Wikipedia
nnwiki
https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside
MediaWiki 1.39.0-wmf.21
first-letter
Filpeikar
Spesial
Diskusjon
Brukar
Brukardiskusjon
Wikipedia
Wikipedia-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Tema
Temadiskusjon
TimedText
TimedText talk
Modul
Moduldiskusjon
Gadget
Gadget talk
Gadget definition
Gadget definition talk
Øystein I av Noreg
0
3276
3395303
3061647
2022-07-24T13:10:14Z
Hakonremoy
63587
Eg fekk ikkje retta faktaboksen, der det står Guttormsdatter». Fint om nokon får endra det til Guttormsdotter.
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks monark
|bilete=Oeystein.jpg
|bilettekst=Byste av kong Øystein som no er i Bergen museum.
|tittel=Konge av Noreg
}}
'''Øystein I Magnusson''' var konge av [[Noreg]] om lag frå [[1103]] til [[1123]]. Han vart fødd om lag 1088 og døydde i [[1123]]. Han var gift med norske [[Ingebjørg Guttormsdotter]]. Øystein Magnusson var son av kong [[Magnus III]] Berrføtt. Øystein Magnusson var konge saman med brørne [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd I Magnusson Jorsalfare]] og [[Olav Magnusson]].
== Sjå òg ==
* [[Norske monarkar]]
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske regentar]]
[[Kategori:Folk frå norrøn tid]]
[[Kategori:Fødde i 1088]]
[[Kategori:Døde i 1123]]
0tb6ly3y0rmjdxf5a74it9ppw8wz1lw
Det osmanske riket
0
3914
3395391
3358107
2022-07-24T19:32:19Z
Ranveig
39
Litt flikk
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks tidlegare land2
|lokalt namn = Det osmanske riket<br />Osmanlı İmparatorluğu<br /><big>دولت عالیه عثمانیه</big><br />''Devlet-i Âliye-yi Osmâniyye''
|tradisjonelt langt namn = Den store osmanske staten
|kortnamn = Det osmanske riket
|kontinent = Afroeurasia
|region = Aust-Europa, Midtausten og Nord-Afrika
|status = Rike
|rike = Det osmanske riket
|styringsform = Keisarimperium
|
|<!--- Opphav og fall, hendingar, år og datoar --->
|
|år start = 1299
|år slutt = 1922/1923
|hending start = Grunnlegging
|hending slutt = [[Oppløysinga av Det osmanske riket]]
|dato slutt =
|
|hending1 = [[Osmansk interregnum|Interregnum]]
|dato hending1 = 1402–1413
|<!--- Flagg --->
|f1 = Seljuqdynastiet
|flagg f1 =
|e1 = Tyrkia
|flagg e1 = Flag of Turkey.svg
|flagg = Ottoman Flag.svg
|flaggtype = Det osmanske flagget
|våpen = Osmanli-nisani.svg
|kart = OttomanEmpireIn1683.png
|karttekst = Grenser i 1683
|
|hovudstad = [[Söğüt]] (1299–1326)<br />[[Bursa i Tyrkia|Bursa]] (1326–1365)<br />[[Edirne]] (1365–1453)<br />[[Istanbul]] (1453–1922)
|nasjonalmotto = '''دولت ابد مدت'''<br />''Devlet-i Ebed-müddet''<br />(«Den evige staten»)
|nasjonalsong =
|språk = [[Osmansk tyrkisk språk|Osmansk tyrkisk]]
|religion = Islam
|valuta = [[Akçe]], [[kuruş]], [[Tyrkisk lira|lira]]
|
|<!--- Titlar og namn på leiarar og nestleiarar --->
|leiar1 = Osman I
|leiar2 = Mehmed VI
|år leiar1 = 1281–1326
|år leiar2 = 1918–22
|tittel leiar = [[Det osmanske dynastiet|Sultanar]]
|nestleiar1 = Alaeddin Pasha
|nestleiar2 = Ahmed Tevfik Pasha
|år nestleiar1 = 1320–31
|år nestleiar2 = 1920–22
|tittel nestleiar = Storvesirar
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1 =1856
|stat innb1 = 35350000
|stat år2 = 1906
|stat innb2 = 20884000
|stat år3 = 1914
|stat innb3 = 18520000
|stat år4 = 1919
|stat innb4 = 14629000
|stat år5 = 1680
|stat innb5 = 5500000
}}
'''Det osmanske riket''', også kalla '''Det ottomanske riket''', var eit enormt, [[oghuz-tyrkarar|tyrkisk]] [[imperium]], grunnlagd av [[Osman I av Det osmanske riket|Osman I]] ved byrjinga av [[1300-talet]] og styrt av [[Det osmanske dynastiet]] fram til [[Tyrkia]] som republikk vart skipa av [[Mustafa Kemal Atatürk]] i [[1923]] etter [[den fyrste verdskrigen]].
Riket var mektigast på [[1500-talet]] under sultan [[Suleiman I av Det osmanske riket|Suleiman den store]]. Det hadde likevel størst utstrekking i [[1683]], då det strekte seg frå [[Wien]] i vest, gjennom [[Midtausten]] og [[Nord-Afrika]], til dagens [[Iran]] og [[Den arabiske halvøya]] i aust. Sjølv om riket var stort, hadde det berre rundt 40 millionar innbyggjarar.
Ein [[sultan]] styrte riket saman med [[diwan]]en, ei regjering sett saman av [[vesir]]ar og leia av [[storvesir]]en. Seinare tok sultanane den muslimske tittelen [[kalif]], det åndelege overhovudet til alle muslimar. I fleire hundreår såg ein på desse sultanane som dei einaste som hadde rett til å erklæra [[jihad|heilag krig]].
== Historie ==
Historia om Det osmanske riket er omfattande og spenner over sju hundreår. Det er mange forskjellige perspektiv; nokre baserer seg berre på den militære delen av historia, krigane som riket var innblanda i, og kva det underla seg og seinare måtte gje frå seg, medan andre peikar på den indre utviklinga. Denne artikkelen prøver å ha eit meir generelt perspektiv.
=== Opphav ===
Det osmanske riket oppstod som ein ''Uç Beyliği'' (ei form for [[adel]]) innanfor Seljukstaten i [[Anatolia]] mot slutten av 1200-talet. Denne staten var sjølv underlagt [[Ilkhanatet]] (ein del av [[Det mongolske riket]]) på den tida. Det er ei utbreidd oppfatning hos historikarar at [[Osman I]] erklærte sjølvstende i [[1299]], men det er vanskeleg å fastsette det nøyaktige tidspunktet.
=== Riket vert grunnlagd (1299-1453) ===
I riket sin vekstfase vart identiteten og karakteren til riket definert, og det sikra seg sin plass i historia under [[Mehmet II]], «erobraren». Det var i denne perioden at den osmanske eliten (kjernen av tyrkarar rundt Osman I) diskuterte korleis ein skulle organisere ein ny stat. Det er viktig å legge vekt på det ekspanderande riket sin geopolitiske situasjon. Det hadde kontakt med og kunne hente erfaringar frå mange forskjellige kulturar. Ut frå kunnskapen sin om tidlegare imperium og sogene deira, var den osmanske eliten av den klare oppfatning at det ikkje var sverdet aleine som kunne bygge og vedlikehalde store imperium.
[[Fil:Gentile Bellini 003.jpg|mini|venstre|Mehmet II, kjend som «erobraren»]]
Den osmanske eliten hadde stor tru på at sverdet måtte styrast av mannen, og ikkje omvendt. Det var viktig å finne sterke og dyktige menn som var villige til å samarbeide for å erobre store delar av [[Europa]], [[Asia]] og [[Afrika]]. Det var òg viktig å organisere og regjere desse erobra områda på ein tilfredsstillande måte, og etablere ein struktur det ville vere vanskeleg å bryte ned seinare. Den osmanske eliten gav prioritet til politiske idear som legitimerte imperiet. Berre med desse ideane var det mogeleg å skape samhald mellom så mange forskjellige folkeslag, kulturar og religionar, og få alle desse til å dra i same retning. Ideen og kulturen som vart skapt i desse tidene var så sterk at det tok 300 år med forfall og katastrofar å bryte ned riket. Under bygginga av dette enorme riket vart det utvilsamt utøva både urett, vald og øydelegging. Men det ville vore urettferdig ikkje å gje godkjenning til den historia som byrja på 700-talet, då tyrkarane byrja å utvandre frå eit [[sarasenarar|sarasenarrike]] i forfall.
Trass i at Det osmanske riket oppstod før [[Osman I]], vert han sett på som grunnleggaren av riket og han var den første høvdingen (''Bey'' på tyrkisk). Han erklærte sjølvstende frå [[Austromarriket]] og skapte ein front mot det, og hans eige rike fekk namn etter han. Tidlegare tyrkiske leiarar sleit med interne konfliktar. [[Osman I]] flytta hovudstaden til [[Bursa]], der han prega [[mynt]] i sitt namn. Som bevis på hans gode ettermæle var uttrykket «måtte han bli like god som Osman» mykje brukt hos tyrkarar, og det vert til dels framleis nytta i dag. [[Mehmet II]] var berre tolv år då han vart [[sultan]], og han vart omtalt som ein «lærd krigar». Hans militære dugleik vart demonstrert ved [[slaget om Konstantinopel]]. Han naut full støtte frå heile riket. Den nytta han til å reorganisere staten sin struktur og militærvesen.
[[Fil:Ottoman_small_animation.gif|mini|Det osmanske riket, 1481–1683]]
=== Veksten (1453-1683) ===
Ein kan dele inn veksten av Det osmanske riket i to periodar. Den første perioden var prega av erobringar og vekst; frå erobringa av [[Konstantinopel]] i [[1453]] til [[Sultan]] Suleiman den store sin bortgang i [[1566]]. Dette var ein periode med store bragder sett med osman-tyrkiske auge. Etter erobringa av Konstantinopel ekspanderte imperiet nordover. [[Slaget ved Kosovo Polje]] var eit gjennombrot for osman-tyrkarane, trass i at den serbiske riddaren [[Miloš Obilić]] klarte å drepe den dåverande sultan [[Murad I|Murat I]]. Sigeren var grunnlaget for ekspansjonen vidare inn i [[Sentral-Europa]]. Sultan [[Selim I av Det osmanske riket|Selim I]] (1512-1520) gjekk mot aust, slo [[Safavidane]] i [[Persia]] under slaget på Chaldiran, og etablerte ein egen [[marine]] i [[Raudehavet]]. Etterfølgjaren hans Suleyman den store skulle auke makt og storleiken til imperiet ytterlegare. Etter å ha tatt [[Beograd]], erobra han [[Ungarn]] i [[1526]], men tapte 16 000 mann i [[Slaget ved Mohács 1526|Slaget ved Mohács]]. Det ungarske kongedømet braut saman etter dette, og [[Huset Habsburg]] overtok dei delane av Ungarn som tyrkarane ikkje tok. Suleyman den store heldt fram mot [[Wien]], men klarte ikkje å ta byen før vinteren kom og tvinga han til retrett. Ikkje lenge etter vart [[fyrstedøme|fyrstedøma]] [[Transylvania]], [[Valakia]] og [[Moldavia]] under Det osmanske riket.
I aust vart [[Bagdad]] erobra frå [[Det persiske riket]] i [[1535]], stadig under leiing av sultan Suleyman den store. Dette førte til at tyrkarane fekk kontroll over store delar av Midtausten. Det osmanske riket gjekk inn i sin gullalder i regjeringstida til Suleiman den Store, òg kjend som Lovgjevaren.
Dei 230 åra med ubroten vekst avslutta med den første omleiringa av [[Wien]] i [[1529]]. Åtaket på Wien var ikkje eit eigentleg erobringsforsøk, men nærast ein reaksjon på Huset Habsburg si innblanding i Ungarn. Dei osmanske styrkane tapte rundt 25 000 mann, medan motparten sitt tap var minimale. Dette førte òg til at nokre av imperiet sine allierte vendte dei ryggen. [[Pave]]n mante no til eit [[krosstog]] mot tyrkarane, etter at han tidlegare hadde inntatt ein relativt passiv haldning. No var Det osmanske riket ikkje lenger berre ein inntrengar og okkupasjonsmakt, men ein varig faktor i europeisk politikk. Det andre [[slaget om Wien]] i 1683, då kongen av [[Polen]], [[Jan III Sobieski]], braut omleiringa til tyrkarane, vart eit vendepunkt i den 300 år lange kampen mellom dei kristne rika i Sentral-Europa og Det osmanske imperiet. Riket gjekk no inn i ein langvarig periode med stagnasjon.
=== Stagnasjonen (1683-1827) ===
[[Fil:Schultz John III Sobieski.jpg|mini|[[Jan III Sobieski]]]]
[[Fil:Kara Mustafa Pasha.jpg|mini|venstre|[[Kara Mustafa]]]]
I denne perioden hadde Det osmanske riket ei rekkje av sultanar som trass i gode føresetnadar ikkje klarte å nå måla sine i same grad som [[Mehmet II]], [[Selim I]] og [[Suleiman I]]. Under denne stagnasjonen vart imperiet svekka av krigar mot [[Persia]], [[Den polsk-litauiske realunionen]], [[Russland]] og [[Det tysk-romerske rike|Austerrike]]. Den russiske ekspansjonen sørover gav opphav til ei rekkje på ti krigar mellom Det russiske imperiet og Det osmanske imperiet på 1600-talet-1800-talet. Det osmanske imperiet viste stor uthald under desse krigane og heldt stand lenge.
Då [[Kara Mustafa]] tapte slaget om [[Wien]] i 1683 mot Jan III Sobieski frå [[Polen]], byrja tilbaketrekkinga frå [[Europa]]. Kara Mustafa fall ikkje i slaget, men vart avretta i Beograd i desember 1683 som følgje av nederlaget. Etter nok eit nederlag i den store tyrkiske krigen i [[1699]] gav Det osmanske riket for første gong frå seg område i [[Karlowitz-traktaten]]. Desse vesentleg ungarske områda hadde vore under Det Osmanske riket sin kontroll i 200 år. Men tyrkarane slo Russland i [[Pruth-felttoget]] i [[1712]], og [[Passarowitz-traktaten]] skapte ein kortvarig fred mellom dei to imperia frå [[1718]] til [[1730]]. Etter dette samla tyrkarane seg til ein kraftinnsats og sigra over Austerrike i [[1736]]. Ved [[Beograd-traktaten]] fekk osmanarane igjen nokre av dei europeiske områda som hadde gått tapt i [[1699]].
Det osmanske riket konsentrerte seg etter kvart om å haldet det dei hadde vunne framfor å ekspandere ytterlegare. Riket byrja å utvikle byane på Balkan, dei ytre postane mot europeisk ekspansjon. Ein byrja å utbetre levekåra for innbyggjarane i riket. Skattetrykket vart redusert, det vart oppretta konsulat, og handel, handverk og industri vart oppmuntra. Tida vart kalla «tulipanæraen» etter eit motiv som vart mykje nytta i dekorativ kunst. Det vitskaplege forspranget som den muslimske verda hadde hatt over Europa, vart innhenta i denne perioden. I stagnasjonsperioden klarte tyrkarane ikkje å halde tritt med utviklinga hos dei europeiske rivalane [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[Austerrike]] og [[Russland]].
Krigar vart tapt og område avstått på [[Balkan]] og i [[Kaukasus]] til fordel for Austerrike og Russland. Område som [[Egypt]] og [[Algerie]] fekk reelt sjølvstende, sjølv om dei i namnet høyrde til riket. Frankrike og Storbritannia fekk auka innverknad i [[Nord-Afrika]]. Under sultan [[Selim III av Det osmanske riket|Selim III]] vart det gjort forsøk på å modernisere systemet. Men mange av reformene som sultanane forsøkte å gjennomføre for å fornye riket vart motarbeida av konservative krefter, både dei religiøse og det no korrupte elitekorpset [[janitsjar]]ane. Janitsjarkorpset vart til slutt utsletta i [[1826]].
=== «Europa sin sjuke mann» (1828-1908) ===
[[Fil:Ottoman-Counsultative-Menagerie.png|mini|''Det konsulære menasjeriet'', ein [[karikatur]]teikning av funksjonærar og samband ved «utanlandskontoret» i Det osmanske riket i 1885. Nasjonane er her framstilte som dyr: Tyrkaren ved skrivebordet har trekk frå ei and, medan papegøyen representerer [[Storbritannia|britane]], apen [[Italia|italienarane]], grisen [[Tyskland|tyskarane]] og bjørnane [[Russland|russarane]].]]
Trass i stagnasjonen hadde Det osmanske riket halde sin posisjon som stormakt heilt fram til 1800-talet, men då byrja oppløysninga av det enorme riket. Samtidig var perioden prega av omfattande moderniseringsforsøk med reorganisering og forandringar i alle delar av riket.
Karikaturen til høgre er frå denne perioden (1885) og viser korleis riket vart oppfatta. Det er ein parodi av ein funksjonær i det osmanske utanlandskontoret (anda). Papegøyen, apen, og grisen (britar, italienarar og tyskarar) som plagar han er vaktarar og omsetjarar (europeiske stormakter). Russarane er i bakgrunnen som bjørnar.
Perioden er kjend som [[Tanzimat]] (tyrkisk for 'reorganisering') og varte frå 1839 til 1876. I denne tida vart hæren kraftig modernisert. På same måte gjekk banksystemet gjennom store reformer. Ei byrjande industrialisering førte til at handverks[[laug]]a fekk konkurranse frå moderne fabrikkar. Økonomisk hadde imperiet problem med å innfri låna det hadde tatt opp i europeiske bankar. Militært hadde det problem med å forsvare seg mot utanlandsk aggresjon og dei balkanske minoritetane sine ønske om lausriving. Frankrike okkuperte Egypt i 1798 og erobra [[Algerie]] i 1830. [[Montenegro]] fekk autonomi i 1798, og [[Serbia]] i 1804. [[Hellas]] frigjorde seg i 1829 etter ein lang [[den greske sjølvstendekrigen|sjølvstendekamp]] med hjelp av utanlandske frivillige og trugslar om intervensjon frå stormaktene si side. Vasallstatane på Balkan oppnådde auka sjølvstende.
Ei viktig endring var at imperiet slutta å gå til krig aleine og etablerte alliansar med europeiske land. Det vart inngått ei rekkje alliansar med land som Frankrike, [[Nederland]], [[Storbritannia]] og [[Russland]]. [[Krimkrigen]] vart utkjempa i allianse med [[Frankrike]], [[Storbritannia]] og [[Kongedømet Sardinia]] for å stanse den russiske frammarsjen, som vestmaktene var uroa for. Dei allierte slo Russland i september 1856.
Av alle idear Det osmanske riket tok imot frå vesten var [[nasjonalisme]]n ein av dei viktigaste [[ideologi]]ane. Osmanarane måtte ikkje berre uroe seg for nasjonalismen innanfor eigne grenser, men òg utanfor. Mange nasjonale minoritetar gjorde opprør i løpet av [[1800-talet]]. Det er vorte sagt at desse opprøra var avgjerande for den politikken som Det osmanske riket måtte ta opp på [[1900-talet]], men årsakene til opprøra er omstridde. Det osmanske riket hevda sjølv at årsakene til dei nasjonalistiske opprøra var interne og at dei vart støtta av krefter som hadde skjulte mål.
Eit opprør i [[Bosnia-Hercegovina]] i 1875 spreidde seg til [[Bulgaria]] og utløyste intervensjon frå [[Austerrike-Ungarn]], [[Serbia]], [[Montenegro]] og [[Russland]]. Russarane marsjerte nesten inn i Istanbul, men vart stansa etter press frå vestmaktene. Fredssluttinga i 1878 etter [[Berlinarkongressen]] førte til at Austerrike-Ungarn tok Bosnia-Hercegovina, medan Serbia, Montenegro, [[Valakia]] og [[Moldovia]] vann fullt sjølvstende. Bulgaria vart skild ut som autonomt fyrstedøme. [[Kypros]] vart overlate til britane til gjengjeld for britisk støtte i krigen mot Russland. Frankrike sikra seg herredømet i [[Tunis]]. Av landvinningane i Europa var berre [[Albania]], [[Novi Pazar]] og [[Thrakia]] tilbake.
Det osmanske riket fekk ein kortvarig periode med konstitusjonelt styre medan konfliktane med indre og ytre fiendar pågjekk. Reformkreftene, kjend som ''Ung-osmanarane'', gjennomførte i 1876 eit militærkupp og tvinga sultan [[Abdul Aziz|Abdülaziz]] til å abdisere til fordel for [[Murad V|Murat V]]. Han var mentalt sjuk og måtte gå av etter få månader, og kuppmakarane tilbaud [[Abdul Hamid II|Abdülhamit II]] (1876-1909) trona mot løfte om å innføre konstitusjonelt monarki, noko han gjorde 23. november 1876. Ei grunnlov (''Kanûn-ı Esâsî'') vart utforma og eit parlament med representantar for alle folkegrupper i imperiet vart kalla saman. Men det første konstitusjonelle styret varte berre i to år, til Abdulhamit oppløyste parlamentet i 1878.
=== Oppløysninga (1908-1922) ===
[[Fil:Ottoman soldiers after the First Balkan War.png|mini|To osmanske soldatar går mot Istanbul etter den osmanske hæren sitt tap i [[den første balkankrigen]].]]
Mot slutten av 1800-åra vart arva etter [[Ung-osmanarane]] tatt opp av ein ny generasjon progressive tyrkarar, no med eit sterkare innslag av tyrkisk nasjonalisme. '''Ungtyrkarane''' (tyrkisk: ''Jöntürkler'') var ein patriotisk organisasjon, offisielt kjend som «Komiteen for eining og framsteg» (tyrkisk: ''İttihat ve Terakki Cemiyeti'', engelsk: ''Committee of Union and Progress''). Leiarane gjorde opprør mot [[Sultan]] [[Abdul Hamid II|Abdülhamit II]] i 1908 og tvinga fram gjeninnføringa av konstitusjonelt styre. Dei hadde regjeringsmakta i Det osmanske riket til slutten av [[den første verdskrigen]] i november 1918.
Oppløysinga av imperiet hadde pågått lenge då [[Kreta]] gjekk tapt i 1898, etter at eit opprør i den greske folkesetnaden førte til at stormaktene greip inn og tvinga fram opprettinga av ein autonom republikk under formell osmansk suverenitet, men med ein gresk prins som president. I 1908 vart øya annektert av Hellas.
I 1908 vart òg Bosnia-Hercegovina formelt annektert av Austerrike-Ungarn, og Bulgaria nytta sjansen til å erklære seg som eit fullt sjølvstendig kongedøme.
[[Italia]] sitt ønske om å skaffe seg eit kolonirike gjorde at landet med støtte frå vestmaktene gjorde invasjon i [[Libya]] i 1911. Den osmanske hæren under general [[Mustafa Kemal Atatürk|Musta Kemal Pasja]] gjorde sterk motstand, men italienarane si overmakt til sjøs førte til at både Libya og øya [[Ródos]] og dei andre [[Dodekanesane]] vart avstått til Italia i 1912.
Det var mykje uro på Balkan før [[den første balkankrigen]] braut ut i 1912. Den osmanske hæren sin styrke på Balkan var stor, og tilsynelatande var den moderne. Men det var berre på overflata, i røynda var han korrupt, dårleg leia, dårleg trent og lite stridsdyktig. Etter opprør i [[Albania]], og oppmuntring av italienarane sin militære framgang, gjekk [[Balkanligaen]] (som bestod av [[Serbia]], [[Montenegro]], [[Hellas]] og [[Bulgaria]]) til åtak på dei ottomanske styrkane i oktober. Albania erklærte sjølvstende 28. november. Det vart inngått våpenkvile 2. desember. Det osmanske riket måtte avstå nesten alle sine gjenverande område i Europa – Albania, [[Kosovo]], [[Novi Pazar]]-regionen, [[Regionen Makedonia|Makedonia]] og det meste av den historiske regionen [[Thrakia]]. Berre eit bruhovud vart tilbake, ei kyststripe frå [[Svartehavet]] til [[Middelhavet]].
Sigerherrane vart likevel ueinige om fordelinga av erobringane, og i [[den andre balkankrigen]] i 1913 gjekk Det osmanske riket saman med dei andre balkanstatane mot Bulgaria og lukkast i å gjenerobre delar av Thrakia, om lag til dei noverande grensene.
I eit siste forsøk på å gjenvinne tidlegare tapte område og utfordre britane sitt herredøme over [[Suezkanalen]] inngjekk den ungtyrkiske krigsministeren [[Enver Pasja]] ein avtale med [[Sentralmaktene]] under [[den første verdskrigen]]. I byrjinga av krigen hadde Det osmanske riket noko framgang. Dei allierte, som no òg omfatta den nyoppretta [[ANZAC]]styrken, tapte i [[Irak]] og forsøket på å erobre [[Gallipoli]]. Britane vart slått tilbake, og nokre av de tapte territoria vart gjenerobra. I [[Kaukasus]] tapte derimot osmanarane store landområde og over 100 000 soldatar. Russarane rykte fram i [[Armenia]] til ei linje frå [[Trabzon]], [[Erzurum]] til [[Van i Tyrkia|Van]]. [[Den russiske revolusjonen]] gav Det osmanske riket ein sjanse til å slå tilbake, men den britiske offensiven i [[Midt-Austen]] vart for mykje. Osmanarane tapte heilt mot slutten av krigen for dei allierte under leiing av general [[Edmund Allenby]], med hjelp av arabiske opprørarar og [[Thomas Edward Lawrence]].
Under den første verdskrigen innleia det ungtyrkiske styret ei massiv forfølging av den store og mektige [[Armenia|armenske]] minoriteten i riket. Konsentrert armensk busetnad fanst i det historiske Armenia i riket sine austlege delar mot [[Kaukasus]], men armenarane utgjorde òg eit stort innslag i byfolkesetnaden i heile riket, der dei var kjend som dyktige handelsmenn. Dei første isolerte massakrane mot armenarar i det austlege [[Anatolia]] vart opptakten til ein statleg organisert utryddingsaksjon, til dels med bakgrunn i frykta for at armenarane skulle gå saman med riket sine kristne fiendar.
I 1915 innførte staten lover retta mot armenarane, og organisasjonen ''Teşkilat-ı Mahsusa'' vart oppretta for å gjennomføre deportasjonar og massedrap over dei neste to åra. Kanskje så mange som 1,5 millionar armenarar vart drepne eller omkom under deportasjonane, som det er brei semje om å omtale som det første [[folkemord]]et på 1900-talet. Talet på døde er derimot usikkert og omstridd, og den [[Tyrkia|tyrkiske]] staten nektar for at det fann stad. Tilsvarande skuldingar om brutalitetar mot dei greske og [[assyrarar|assyriske]] minoritetane er òg retta mot Det osmanske riket.
:''Sjå [[Folkemordet på armenarane]] for meir informasjon.''
Med våpenstillstanden i [[Mudros]] 30. oktober 1918 måtte Det osmanske riket trekke seg tilbake frå alle sine område utanfor Anatolia og godta alliert okkupasjon av hovudstaden Istanbul og byen [[İzmir]] (Smyrna). Som vilkår for fred måtte osmanarane godta ei oppdeling av riket ved [[Sèvres-traktaten]] av 10. august 1920. Ifølge denne skulle Italia og Hellas få overta store delar av Antatolia sin kyst, Armenia sin sjølvstende og heile Midtausten skulle delast mellom Storbritannia og Frankrike.
Dei audmjukande fredsvilkåra, saman med okkupasjonen av Istanbul og İzmir, utløyste ein så sterk reaksjon hos riket sine tyrkiske innbyggjarar at det utløyste eit opprør som førte til Det osmanske riket sitt fall og til opprettinga av republikken [[Tyrkia]] i 1923. Men i mellomtida tok nye nasjonalistiske leiarar makta i det svekka imperiet og starta [[den tyrkiske sjølvstendekrigen]], som skulle kome til å omstøyte dei fleste av avgjerslene i Sèvres-traktaten og jage okkupasjonsstyrkane ut av det tyrkiske kjerneområdet.
[[Fil:Ataturk22.JPG|mini|Mustafa Kemal og Rauf Bey under Sivas-kongressen.]]
Den osmanske regjeringa vart sett på som passiv og mista respekt hos folk. Han vart kritisert for å avgje for store landområde etter krigen. Hellas hadde idear om eit nytt Stor-Hellas og forsøkte med base i det okkuperte İzmir å utvide sitt herredøme langs heile kysten mot [[Egearhavet]] i [[den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922]]. Frankrike okkuperte [[Hatay]] og [[Syria]] og ønska i tillegg delar av Anatolia. Italienarane ville ha den sørlege delen av Anatolia, som dei òg var lova. Britane hadde allereie [[Den arabiske halvøya|Arabia]], [[Palestina]], [[Libanon]], [[Jordan]] og Irak. Den tyrkiske nasjonalismen blussa opp, spesielt næra av frykta for gresk ekspansjon. Ført av Mustafa Kemal, ein tidlegare sigerrik general i den osmanske hæren, slo tyrkarane tilbake. I april 1920 oppretta Kemal Pasja ei revolusjonsregjering med hovudkvarter i [[Ankara]]. Han avgjorde å slå tilbake med militær makt mot okkupasjonen av tyrkiske område. Dei allierte var krigstrøytte og trekte seg raskt tilbake. Det vart halde mange kongressar, mellom anna ein nasjonal kongress i [[Sivas]]. Der vart det avgjort at gresk sjølvstende i [[Aydin]], [[Manisa]] og [[Bahikesir]] var uakseptabelt.
Sultan [[Mehmet VI]] Vahdettin vart den siste sultanen. Han sa frå seg sin verdslege makt den 1. november 1922 og forlét Konstantinopel 17. november om bord på eit britisk krigsskip for å gå i eksil på [[Malta]]. Han døydde i [[Italia]] den 15. mai 1926. Men sultanatet si religiøse leiarstilling som [[kalif]] vart opprettheldt enno i to år under prins [[Abdülmecid II]], fram til republikken avskaffa kalifatet 3. mars 1924.
[[Tyrkia|Republikken Tyrkia]] vart oppretta 29. oktober 1923.
Det osmanske riket omfatta mellom anna fleire [[kurdarar|kurdiske]] fyrstedømme. Likevel fekk tyrkarane eit eige land etter krigen, men ikkje kurdarane. Tyrkarane meinte sjølve at dei hadde gjeve avkall på (meir enn) nok av imperiet sitt som følgje av krigen, og ville ikkje avstå meir land for at [[Kurdistan]] skulle få sitt eige område.
I 1999, etter 76 år, skjenka det tyrkiske [[parlament]]et [[statsborgarskap]] til dei noverande medlemmane av osmanfamilien. Den siste som fekk statsborgarskap var det noverande overhovudet for familien, [[Ertuğrul Osman V]]. Han fekk det i 2004, men flytta ikkje tilbake til [[Tyrkia]]. Han bur for tida på [[Manhattan]] i [[Byen New York|New York]] i [[USA]].
== Staten ==
Det osmanske riket vart administrert ved hjelp av erfarne [[kristne]], [[jødar]] og folk frå andre etniske og religiøse grupper, i motsetnad til andre herskarar, som favoriserte folk av eigen religion og nasjonalitet. Det var eit fornuftig val for ein raskt ekspanderande stat, som trong lokalkjende undersåttar til å styre imperiet. Denne pragmatiske haldninga kom òg til uttrykk ved at riket i byrjinga brukte [[gresk språk]] i sin diplomatiske korrespondanse med framande makter. Sultanane brukte rådgivarar (såkalla ''[[vesir]]ar'') som ofte vart vald blant lojale kristne – grekarar, italienarar og andre. Diplomatar omtalte ofte imperiet som بابِ علی (''Bâb-i-âlî'' «Den store porten» eller «Porten»), som viste til den store slottsporten til det keisarlege [[Topkapı-palasset]], der Sultanen tok i mot utanlandske [[ambassadør]]ar. Andre trur det stammar frå imperiet si plassering og byen Istanbul, som ein slags passasje mellom Europa og Asia, aust og vest. Folk frå vest omtalte ofte Det osmanske riket som ''Det tyrkiske rike'' eller berre ''Tyrkia'', noko som er noko misvisande. Det osmanske riket må ikkje forvekslast med den moderne [[nasjonalstat]]en Tyrkia.
[[Fil:Topkapı - 01.jpg|mini|venstre|Topkapislottet]]
Riket produserte lite varer, bortsett frå osmantyrkiske bønder som produserte matvarer. Det osmanske riket var ikkje økonomisk utnyttande eller oppstått og motivert som dei europeiske kolonirika. Den osmanske regjeringa var opptatt av å verne landet og å sørgje for tryggleik og harmoni. Det er ein del vestlege og kristne som forbinder Det osmanske riket med vald på grunn av riket sine siste år, men dette var heller eit resultat av nasjonsbygging, og ikkje av den osmanske administrasjonen. Elles er Det osmanske riket òg kjend for å vere eit sentrum for forskarar og vitskapsmenn, og det er først på 1700-talet at de vart forbigått av andre europeiske stormakter når det gjeld teknologi og medisin.
=== Sultanar ===
[[Sultan]]en var den offisielle eineherskaren i riket. [[Dynasti]]et vart som oftast kalla ''Osmanli'' eller Huset Osman. Dei første herskarane kalla seg for ''[[bey]]'' og gav med det til kjenne at dei aksepterte Suljek-sultanatet sin forrang og overherredøme, etterfølgjarriket etter Ilkhanat-sultanatet. [[Murad I]] var den første tyrkaren som tok tittelen «[[sultan]]» ([[konge]]). Med erobringa av [[Konstantinopel]] i 1453 var staten på veg til å verte eit mektig rike med Mehmed II som herskar, eller [[padishah]], i Europa ofte omtalt som Stortyrken (den store tyrkar). Frå 1517 og framover var sultanen òg [[Kalif|Kalif av Islam]], og fram til 1922 (eller 1924) var Det osmanske riket synonymt med [[Kalif]]atet, den islamske verdsstaten. Sultanen hadde mange titlar som Herskar av Huset Osman, Sultanane sin Sultan, [[Khan]]ane sin Khan, og frå 1517, Kommandør av dei trufaste og etterfølgjar av [[Muhammed|Profeten]] for Universets Herre, mao. [[kalif]], som teoretisk sett gav han herredøme over alle andre muslimske herskarar i heile verda.
=== Organisasjon ===
Det var ein del endringar i organisasjonen opp igjennom tidene, men det var òg mykje som var konsekvent. Den øvste herskaren var alltid sultanen. Dei utvikla ein avansert organisasjon over tid. Dei hadde ei veldig sentralisert regjering med Sultan som overhovud, men hadde òg ein veldig effektiv kontroll på sine [[provins]]ar og byar. Dei hadde ein klasse som vart kalla ''[[askeri]]'', som inkluderte adelege, militære offiserar og den religiøse klassen ''[[ulema]]''. Middelklassen vart kalla ''[[reaya]]''. Denne klassen hadde ingen allusjonar til religion, det viste i ein meir praktisk forstand at ein ikkje høyrte til askeriklassen. Likevel har klasseskiljet aldri vore like stort i Det osmanske riket som i land som Storbritannia og Russland.
==== Regjeringa ====
Alle avgjersler vart tatt av den imperiale regjeringa. Rikdom og rang var ikkje noko du nødvendigvis arva, men derimot måtte ein gjere seg fortent til det. Militærteneste var eitt viktig element med tanke på steg opp i [[hierarki]]et. Dette viser seg ved at sultantittelen ikkje følgde noko spesifikt mønster, (tittelen gjekk til eldste son eller til eldste bror osv).
==== Den administrative eliten ====
Ministrane (''Nazir''ane) hadde ikkje så mykje påverknad på sultanen som visirane, men kontrollerte ministerium (''Nazereti''). Ministeriet og avdelingane var viktige delar av det osmanske [[byråkrati]]et. Ministeriet gav visirane alt av informasjon som dei kravde. Den viktigaste ministeren var ''Adliye Nazırı'' (justisministeren) som omfatta både den borgarlege retten (''kadis'') og den militære retten (''kadiaskers'' eller ''kaziaskers''), som var den øvste juridiske autoriteten etter ''seyhulislam'' som var den øvste relegiøse leiaren av ''[[ulema]]''. Andre representantar innanfor eitt ministerium var ''Kethüdar'', ein assistent til ministeren som hadde fleire funksjonærar (''kalfas'') under seg. Det var ''kalfaane'' som gjorde alt papirarbeidet.
==== Den militære eliten ====
[[Fil:La_pattuglia_turca.jpg|mini|Janitsjarane på patrulje i Konstantinopel.]]
For kvar militære avdeling var det ein ''nazir'' som hadde den administrative makta. Under han var det ein ''Ağa'' som hadde den høgtidlege kommandoen over avdelinga. Det var òg ei avdeling av palassvaktar (''Zuluflu Baltaci'') som var under kommando av Sverdmeisteren og palassgartnarar (''Bostancı'') som òg hadde ansvaret for sultanen sin luksusbåt. Dei som vart lært i europeisk etikette og språk (for det meste [[Fransk språk|fransk]]) tente som ''yasakçi'', vaktar for utanlandske ambassadørar i Konstantinopel. Ein hadde òg det vidkjende elitekorpset [[janitsjarane]].
==== Den politiske eliten ====
Trass i at sultanen var eineveldig, hadde han mange rådgjevarar og ministarar. Han med størst makt var ''vizeri'', storvisiren, av [[Divan]]. Divan var eitt råd der visirane møtte kvarandre og diskuterte politikken i imperiet. Det var den øvste visiren sin plikt å informere sultanen om rådet si meining. Sultanen tok svært ofte meininga til seg, men han måtte på ingen måte styre seg etter den. Nokre gonger kalla sultanen sjølv inn til møte viss det var noko viktig han måtte informere om, som t.d. ein føreståande krig. Visirane sørgde så for at ordrane hans vart følgde. Talet på visirar i Divan varierte frå tre til sju. Enkelte gonger deltok òg leiaren av Janitsjarane (''ağa'') på møtene.
==== Retten ====
Visirane var den harde kjernen av adelen, trass i at dei hovudsakleg var tenarar for sultanen. I tillegg hadde visirane eigne rådgjevarar (''kahya''). Andre adelege familiar som budde i Konstantinopel vitja ofte retten for festlege høve og seremoniar. Dei geistlege var ein annan prominent del av retten. Muftiane og imamane var alltid til stades ved religiøse seremoniar, noko som det ofte var. ''Müteferrika'' var ein slags klubb for unge adelege menn. Dei var ofte ute på jakt med sultanen.
==== Palasset ====
I palasset var det òg en heil del tenarar som tok mat, drikke og ved til peisane gjennom palasset. Avdelinga til døropnarane (''Kapıcı'') talte mange hundre og var ansvarlege for å opne dører. Den øvste av døropnarane var òg ansvarleg for å eskortere viktige gjester. Ein del lakeiar (''Çikadar'') tente som bodbringarar i palasset og i byen.
==== Osmanhuset ====
Sultanen vart beverta av ein hærskare av tenarar. Han hadde kokkar, tenestemenn til å vedlikehalde skattane og våpna sine, tenarar som følgde han på kampanje, og dei beste av tenarane vart vald til å tene sultanen personleg. Ein som var ansvarleg for garderoben hans, ein til å servere han drikkevarer, ein til å bere våpna hans, ein til å hjelpe han på hesten, ein var ansvarleg for turbanen hans og ein barberar som barberte sultanen kvar dag. Men mange av sultanane er òg kjende for å ha gjeve avkall på luksus sjølv om dei levde i palasset.
==== Harem ====
[[Fil:PatiConcubines.JPG|mini|Haremet i Tokapi-palasset.]]
[[Harem]]et var ein av dei viktigaste delane av Det osmanske hoffet. Det vart styrt av Valide Sultan (eller ''Baş Kadın'') som var mora til sultanen. Ho hadde absolutt makt over haremet og ein utsøkt posisjon i hoffet. Ho ville til tider involvere seg i statspolitikk og svekke makta og posisjonen til sultanen i det som vart kalla Sultanatet av Kvinner. Under sultanen si mor i hierarkiet var ''hasseki sultan'', dronninga og mora til sultanen sin førstefødde son. Sultanen hadde òg tre andre offisielle koner, ''Hasseki Kadın''. Under sultanen sine koner kom hans åtte favorittelskarinner (''ikbalik'' eller ''hassodalik'' direkte omsett 'heldig jente') føre dei «føretrekte» elskarinnene (''gözde'' eller ''gedik''). Neste på rangstigen var elskarinnene til embetsmenn under sultanen. Elevar (''acemi'') eller noviser (''cariye'' eller ''şahgird'') var yngre kvinner som anten venta på å bli gifta bort eller som ikkje var ferdig med haremskulen.
Haremet var under administrasjon av [[evnukk]]ane, som igjen var delt i to kategoriar, svarte og kvite evnukkar. Svarte evnukkar var slavar tatt i [[Afrika]] som serverte og tente haremkvinnene og embetsmennene i haremet som saman med vanlege tenestejenter var av låg rang. Kvite evnukkar var europearar frå Balkan. Dei tenestegjorde som rekruttar til palasskolen, og mista tilgang til haremet frå [[1582]]. Ein viktig person i det osmanske hoffet var sjefen for dei svarte evnukkane (''Kızlar Ağası'' eller ''Harem Ağası''). Han hadde kontroll over haremet og hadde eit nettverk av spionar gjennom dei svarte evnukkane over heile palasset, derfor var han involvert i dei fleste intriger og kunne dermed oppnå ei viss makt over sultanen og/eller vesirane hans og andre embetsmenn av hoffet.
=== Feil av staten ===
Slutten på Det osmanske imperiet var veldig mykje økonomisk relatert. Det er ålment meint at dei ikkje klarte å etablere eitt økonomisk og politisk [[hegemoni]] innanfor sitt eige imperium. Utan økonomisk støtte eller deltaking i sjukehus, bibliotek, nært sagt med alt som hadde med ålmenn trivsel og velferd å gjere, så var dette berre avhengig av sivile investeringar som fekk namnet ''vakif''. Gjennom heile veksten til imperiet gjekk så og sei all handel mellom Europa og [[Asia]] gjennom Det osmanske riket både på land og på sjø. Når dette endra seg på slutten av [[1700-talet]] mista riket eitt av sine viktigaste inntektskjelder. Staten feila òg ved at dei ikkje fornya seg med tanke på at dei ikkje industrialiserte seg noko nemneverdig, men var stort sett avhengig av bønder som ei inntektskjelde. Medan [[Europa]] hadde ei enorm industrialisering i same periode, stod Det osmanske riket i det store og det heile stille.
=== Økonomi ===
Den økonomiske strukturen til Det osmanske riket var definert av geopolitisk struktur. Imperiet stod midt i mellom Vest og Aust, dermed blokkerte dei spanjolane og tvinga dei til å søke ut ein ny rute til [[Orienten]]. Riket heldt same rute som [[Marco Polo]] ein gong brukte. Når [[Christoffer Columbus]] kom til [[Amerika]] var Det osmanske riket på sitt største som ein økonomisk stormakt som spreidde seg over tre kontinent. Det er studiar som viser at det er ein samanheng mellom endra politikk mellom Det osmanske riket og Sentral-Europa og opningar av nye ruter til Austen. Det er òg mogeleg å sjå forfallet av Det osmanske riket ved at landrutene vart mindre viktig. I realiteten stod imperiet fast på sine tradisjonar, medan Sentral-Europa flytta seg framover.
=== Lov og rett ===
Rettssystemet til imperiet var basert på filosofien av lokal rettsvitskap. Lokale rettssystem som ikkje var i konflikt med staten som ein heilskap, vart stort sett latt vere i fred. Det tydde at kristne og andre grupper kunne døme kvarandre etter eigne roller. Det osmanske imperiet hadde tre rettssystem; ein for muslimar styrt av ''kadi'' (dommarar), ein for ikkje-muslimar (utnemnde jødar og kristne hadde sine trusretningar som ansvar) og ein for handel. Retten som vart brukt var avhengig av kva for partar som var involvert. På toppen av dette var Kanun-lova. Desse kategoriane var ikkje eksklusive; muslimsk rett kunne verte brukt for ein handelskonflikt eller internreligiøse saker. Øvst var den islamske retten.
For lovsystem gjaldt [[Kanun]]-lova og [[sharia]]-lova. Det osmanske riket involverte seg ikkje i andre religiøse lovsystem. Sharia utvikla seg frå [[Koranen]] og frå orda til [[Muhammed|profeten Muhammed]], og baserte seg hovudsakleg på Hanafi-tradisjonen. Kanun-lova var ei sekulær lov av sultanen. Det var undervisning av begge på jusskulane som var i [[Bursa]] og [[Konstantinopel]].
Jødar og kristne gjekk ofte til den islamske retten for å få ein meir mektig avgjersle på konfliktar og saker. Kvinner gjekk som regel alltid til den islamske retten då det oftare tok parti for kvinner og gav meir rettferdige erstatningar til dei.
=== Militæret ===
Det første osmanske militæret var ein [[hær]] som var organisert av [[Osman I]]. Den bestod av tyrkiske stammefolk frå [[Anatolia]] seint på [[1400-talet]]. Dette var ryttarar som var utstyrt med enkle våpen som pil og boge og spyd. Dei vart tildelt landområde i okkuperte land som vart kalla ''timars'' og dei vart tildelt tjuvgods eller krigsbytte. Dette var godtgjersle og løn for deltaking i kampanjen. [[Orhan I]] organiserte ein hær som vart betalt løn og ikkje landområde som dei okkuperte. [[Infanteri]]et vart kalla ''yaya'' og [[kavaleri]]et vart kalla ''müsellem''. Det var stort sett utanlandske [[leigesoldat]]ar fordi tyrkarar generelt ikkje godtok overgangen frå ikkje å få tjuvgods og landområde. Desse utanlandske leigesoldatane vart ikkje tvunge eller bede om å konvertere til islam, dei måtte berre lyde den osmanske kommandøren. Under eit bilete av H.G. Dwight av gravferda til mange frivillige osmanske soldatar var teksten:
:''Ein offiser var igjen, han heldt ein enkel tale for dei som grov gravene. Brør, sa han, her er menn av alle nasjonalitetar, tyrkarar, albanarar, grekarar, bulgararar, jødar; men dei døde saman, på same dag, kjempa under same flagg. Mellom oss er det òg menn frå alle nasjonar, både muhammedanarar og kristne; men vi har eitt flagg og vi ber til ein Gud. No kjem eg til å be ei bøn, og når eg ber så skal alle de be òg, på dykkar eige språk og på dykkar måte.''
Den osmanske hæren var på si tid ein av dei mest avanserte og best trente. Dei var mellom anna ein av dei første som tok i bruk [[muskett]]. Dei vidkjende [[janitsjar]]soldatane var ei eliteavdeling som tok seg av vakthaldet rundt sultanen. Men dei var òg kjende for å vere korrupte og vart oppløyst i [[1826]]. Den osmanske hæren leid under janitsjarane sin korrupsjon og i krigane mot Russland mangla hærane moderne våpen og teknologi. Moderniseringa av Det osmanske riket på 1800-talet starta med militæret. Offiserar vart sende på trening i vesteuropeiske land og det vart hyra inn utanlandske ekspertar som skulle utbetre militæret. Teknologi og nye våpen vart kjøpt inn frå [[Tyskland]] og [[Storbritannia]]. Dei fekk eit flyvåpen og marine. Dei lukkast med å modernisere hæren, men det var framleis veldig langt igjen til dei vestlege stormaktene.
== Religion ==
Før tyrkarane konverterte til [[islam]], praktiserte dei ein annan [[Monoteisme|monoetistisk]] religion. Etter den første kontakten deira med arabarane aksepterte ei rekkje tyrkiske stammar islam og forkynna den nye trua si lengre inn i [[Turkistan]]. Prosessen med konvertering var over lenge før Det osmanske riket oppstod. Så tidleg som i [[1453]], etter dei hadde erobra [[Konstantinopel]], gav dei spesielle privilegium til kristne som hadde høyrt til det gamle [[Austromarriket]]. Dei kristne vart undersåttar av Det osmanske riket, men ikkje av muslimsk tru og reglar.
Det osmanske riket gjekk aldri aggressivt til verks for å konvertere individ eller fremme islam hos ikkje-muslimske grupperingar. Staten var det viktigaste målet for Det osmanske riket og samarbeid med alle forskjellige partar var livsviktig viss imperiet skulle vare. I mange hundre år vart Det osmanske riket sett på som ei trygg hamn for jødar og andre som vart forfølgd for trua si.{{manglar kjelde}} Det osmanske riket hadde òg eit veldig fredeleg forhold til [[den ortodokse kyrkja]]. Ho fekk lov til å halde fram dei stadane ho var. Konstantinopel vart endra eksternt for å stå fram som meir tyrkisk. Namnet vart endra til [[Istanbul]], og nokre kyrkjer vart omgjort til [[moské]]ar, inkludert [[Hagia Sofia]], men lite vart øydelagd i kyrkja. Dei tok mellom anna vare på dei kristne mosaikkane som berre vart dekt til. I [[1935]] vart dei igjen tatt fram og Hagia Sofia er i dag eitt museum.
== Sjå òg ==
* [[Osmanske herskarar]]
== Fotnotar ==
{{fotnoteliste}}
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Det osmanske riket|Det osmanske riket]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. september 2017.''
{{refslutt}}
=== Norsk litteratur ===
* [[Finn Fuglestad]]: ''Fra svartedauden til Wienerkongressen: den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv'' Ei europahistorie der utviklinga i det osmanske riket vert samanlikna med utviklinga i det kristne Europa. Cappelen 2004 (1.utg 1999) ISBN 82-02-23857-9
* [[Knut S. Vikør]]: ''Ei verd bygd på islam: oversikt over Midtaustens historie'' Oversikt over 1300 års Midtausten-historie skrive av Noregs fremste spesialistar på islams rettshistorie og historie. Samlaget 2004 (1.utg 1993) ISBN 82-521-6327-0
=== Engelsk litteratur ===
* Cleveland, William L. ''The Ottoman and Safavid Empires: A New Imperial Synthesis'' i ''A History of the Modern Middle East''. s. 37–56. ISBN 0-8133-4048-9.
* Creasy, Sir Edward Shepherd. ''History of the Ottoman Turks: From the beginning of their empire to the present time''. R. Bentley and Son, 1877.
* Finkel, Caroline. ''Osman's Dream: The Story of the Ottoman Empire, 1300–1923''. ISBN 0-7195-5513-2.
* Imber, Colin. ''The Ottoman Empire, 1300–1650: The Structure of Power''. ISBN 0-333-61386-4.
* Jelavich, Barbara. ''History of the Balkans: Eighteenth and Nineteenth Centuries''. ISBN 0-521-25249-0.
* Lybyer, Albert Howe. ''The Government of the Ottoman Empire in the Time of Suleiman the Magnificent''. ISBN 0-404-14681-3.
* Necipoğlu, Gülru. ''Architecture, Ceremonial, and Power: The Topkapi Palace in the Fifteenth and Sixteenth Centuries''. ISBN 0-262-14050-0.
* Artikkelen inneheld omsett tekst frå [[Encyclopædia Britannica]] - 1911 utgåva - som ikkje lenger er verna av opphavsrett.
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.osmanli700.gen.tr/english/engindex.html Osmansk nettside] – Inneheld detaljert informasjon om Det osmansk riket
* [http://www.4dw.net/royalark/Turkey/turkey.htm Royal Ark: Turkey] – Stor side med mykje detaljert informasjon
* [http://www.wsu.edu:8080/~dee/OTTOMAN/OTTOMAN1.HTM World Civilizations: The Ottomans] – Omfattande side som har mykje informasjon om staten og regjeringa.
* [http://www.theottomans.org The Ottomans.org]
* [http://www.ottomansouvenir.com/Capitals/Capitals_of_Ottoman_Empire.htm Hovudstadane i imperiet]
* [http://www.ottomancoins.com Alt om myntane i imperiet]
{{tidlegare utvald|år=2008}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Det osmanske riket| ]]
[[Kategori:Tyrkisk historie|Osmanske riket]]
[[Kategori:Tyrkiske statar]]
[[Kategori:Historiske tyrkiske statar]]
[[Kategori:Historia til det tyrkiske folket]]
[[Kategori:Midtausten]]
[[Kategori:Mellomalderstatar i Anatolia]]
[[Kategori:Fyrste verdskrigen]]
cgl3sudawwgy3gsqzypv1x9fbbxosfc
3395424
3395391
2022-07-25T07:55:27Z
Ranveig
39
/* «Europa sin sjuke mann» (1828-1908) */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks tidlegare land2
|lokalt namn = Det osmanske riket<br />Osmanlı İmparatorluğu<br /><big>دولت عالیه عثمانیه</big><br />''Devlet-i Âliye-yi Osmâniyye''
|tradisjonelt langt namn = Den store osmanske staten
|kortnamn = Det osmanske riket
|kontinent = Afroeurasia
|region = Aust-Europa, Midtausten og Nord-Afrika
|status = Rike
|rike = Det osmanske riket
|styringsform = Keisarimperium
|
|<!--- Opphav og fall, hendingar, år og datoar --->
|
|år start = 1299
|år slutt = 1922/1923
|hending start = Grunnlegging
|hending slutt = [[Oppløysinga av Det osmanske riket]]
|dato slutt =
|
|hending1 = [[Osmansk interregnum|Interregnum]]
|dato hending1 = 1402–1413
|<!--- Flagg --->
|f1 = Seljuqdynastiet
|flagg f1 =
|e1 = Tyrkia
|flagg e1 = Flag of Turkey.svg
|flagg = Ottoman Flag.svg
|flaggtype = Det osmanske flagget
|våpen = Osmanli-nisani.svg
|kart = OttomanEmpireIn1683.png
|karttekst = Grenser i 1683
|
|hovudstad = [[Söğüt]] (1299–1326)<br />[[Bursa i Tyrkia|Bursa]] (1326–1365)<br />[[Edirne]] (1365–1453)<br />[[Istanbul]] (1453–1922)
|nasjonalmotto = '''دولت ابد مدت'''<br />''Devlet-i Ebed-müddet''<br />(«Den evige staten»)
|nasjonalsong =
|språk = [[Osmansk tyrkisk språk|Osmansk tyrkisk]]
|religion = Islam
|valuta = [[Akçe]], [[kuruş]], [[Tyrkisk lira|lira]]
|
|<!--- Titlar og namn på leiarar og nestleiarar --->
|leiar1 = Osman I
|leiar2 = Mehmed VI
|år leiar1 = 1281–1326
|år leiar2 = 1918–22
|tittel leiar = [[Det osmanske dynastiet|Sultanar]]
|nestleiar1 = Alaeddin Pasha
|nestleiar2 = Ahmed Tevfik Pasha
|år nestleiar1 = 1320–31
|år nestleiar2 = 1920–22
|tittel nestleiar = Storvesirar
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1 =1856
|stat innb1 = 35350000
|stat år2 = 1906
|stat innb2 = 20884000
|stat år3 = 1914
|stat innb3 = 18520000
|stat år4 = 1919
|stat innb4 = 14629000
|stat år5 = 1680
|stat innb5 = 5500000
}}
'''Det osmanske riket''', også kalla '''Det ottomanske riket''', var eit enormt, [[oghuz-tyrkarar|tyrkisk]] [[imperium]], grunnlagd av [[Osman I av Det osmanske riket|Osman I]] ved byrjinga av [[1300-talet]] og styrt av [[Det osmanske dynastiet]] fram til [[Tyrkia]] som republikk vart skipa av [[Mustafa Kemal Atatürk]] i [[1923]] etter [[den fyrste verdskrigen]].
Riket var mektigast på [[1500-talet]] under sultan [[Suleiman I av Det osmanske riket|Suleiman den store]]. Det hadde likevel størst utstrekking i [[1683]], då det strekte seg frå [[Wien]] i vest, gjennom [[Midtausten]] og [[Nord-Afrika]], til dagens [[Iran]] og [[Den arabiske halvøya]] i aust. Sjølv om riket var stort, hadde det berre rundt 40 millionar innbyggjarar.
Ein [[sultan]] styrte riket saman med [[diwan]]en, ei regjering sett saman av [[vesir]]ar og leia av [[storvesir]]en. Seinare tok sultanane den muslimske tittelen [[kalif]], det åndelege overhovudet til alle muslimar. I fleire hundreår såg ein på desse sultanane som dei einaste som hadde rett til å erklæra [[jihad|heilag krig]].
== Historie ==
Historia om Det osmanske riket er omfattande og spenner over sju hundreår. Det er mange forskjellige perspektiv; nokre baserer seg berre på den militære delen av historia, krigane som riket var innblanda i, og kva det underla seg og seinare måtte gje frå seg, medan andre peikar på den indre utviklinga. Denne artikkelen prøver å ha eit meir generelt perspektiv.
=== Opphav ===
Det osmanske riket oppstod som ein ''Uç Beyliği'' (ei form for [[adel]]) innanfor Seljukstaten i [[Anatolia]] mot slutten av 1200-talet. Denne staten var sjølv underlagt [[Ilkhanatet]] (ein del av [[Det mongolske riket]]) på den tida. Det er ei utbreidd oppfatning hos historikarar at [[Osman I]] erklærte sjølvstende i [[1299]], men det er vanskeleg å fastsette det nøyaktige tidspunktet.
=== Riket vert grunnlagd (1299-1453) ===
I riket sin vekstfase vart identiteten og karakteren til riket definert, og det sikra seg sin plass i historia under [[Mehmet II]], «erobraren». Det var i denne perioden at den osmanske eliten (kjernen av tyrkarar rundt Osman I) diskuterte korleis ein skulle organisere ein ny stat. Det er viktig å legge vekt på det ekspanderande riket sin geopolitiske situasjon. Det hadde kontakt med og kunne hente erfaringar frå mange forskjellige kulturar. Ut frå kunnskapen sin om tidlegare imperium og sogene deira, var den osmanske eliten av den klare oppfatning at det ikkje var sverdet aleine som kunne bygge og vedlikehalde store imperium.
[[Fil:Gentile Bellini 003.jpg|mini|venstre|Mehmet II, kjend som «erobraren»]]
Den osmanske eliten hadde stor tru på at sverdet måtte styrast av mannen, og ikkje omvendt. Det var viktig å finne sterke og dyktige menn som var villige til å samarbeide for å erobre store delar av [[Europa]], [[Asia]] og [[Afrika]]. Det var òg viktig å organisere og regjere desse erobra områda på ein tilfredsstillande måte, og etablere ein struktur det ville vere vanskeleg å bryte ned seinare. Den osmanske eliten gav prioritet til politiske idear som legitimerte imperiet. Berre med desse ideane var det mogeleg å skape samhald mellom så mange forskjellige folkeslag, kulturar og religionar, og få alle desse til å dra i same retning. Ideen og kulturen som vart skapt i desse tidene var så sterk at det tok 300 år med forfall og katastrofar å bryte ned riket. Under bygginga av dette enorme riket vart det utvilsamt utøva både urett, vald og øydelegging. Men det ville vore urettferdig ikkje å gje godkjenning til den historia som byrja på 700-talet, då tyrkarane byrja å utvandre frå eit [[sarasenarar|sarasenarrike]] i forfall.
Trass i at Det osmanske riket oppstod før [[Osman I]], vert han sett på som grunnleggaren av riket og han var den første høvdingen (''Bey'' på tyrkisk). Han erklærte sjølvstende frå [[Austromarriket]] og skapte ein front mot det, og hans eige rike fekk namn etter han. Tidlegare tyrkiske leiarar sleit med interne konfliktar. [[Osman I]] flytta hovudstaden til [[Bursa]], der han prega [[mynt]] i sitt namn. Som bevis på hans gode ettermæle var uttrykket «måtte han bli like god som Osman» mykje brukt hos tyrkarar, og det vert til dels framleis nytta i dag. [[Mehmet II]] var berre tolv år då han vart [[sultan]], og han vart omtalt som ein «lærd krigar». Hans militære dugleik vart demonstrert ved [[slaget om Konstantinopel]]. Han naut full støtte frå heile riket. Den nytta han til å reorganisere staten sin struktur og militærvesen.
[[Fil:Ottoman_small_animation.gif|mini|Det osmanske riket, 1481–1683]]
=== Veksten (1453-1683) ===
Ein kan dele inn veksten av Det osmanske riket i to periodar. Den første perioden var prega av erobringar og vekst; frå erobringa av [[Konstantinopel]] i [[1453]] til [[Sultan]] Suleiman den store sin bortgang i [[1566]]. Dette var ein periode med store bragder sett med osman-tyrkiske auge. Etter erobringa av Konstantinopel ekspanderte imperiet nordover. [[Slaget ved Kosovo Polje]] var eit gjennombrot for osman-tyrkarane, trass i at den serbiske riddaren [[Miloš Obilić]] klarte å drepe den dåverande sultan [[Murad I|Murat I]]. Sigeren var grunnlaget for ekspansjonen vidare inn i [[Sentral-Europa]]. Sultan [[Selim I av Det osmanske riket|Selim I]] (1512-1520) gjekk mot aust, slo [[Safavidane]] i [[Persia]] under slaget på Chaldiran, og etablerte ein egen [[marine]] i [[Raudehavet]]. Etterfølgjaren hans Suleyman den store skulle auke makt og storleiken til imperiet ytterlegare. Etter å ha tatt [[Beograd]], erobra han [[Ungarn]] i [[1526]], men tapte 16 000 mann i [[Slaget ved Mohács 1526|Slaget ved Mohács]]. Det ungarske kongedømet braut saman etter dette, og [[Huset Habsburg]] overtok dei delane av Ungarn som tyrkarane ikkje tok. Suleyman den store heldt fram mot [[Wien]], men klarte ikkje å ta byen før vinteren kom og tvinga han til retrett. Ikkje lenge etter vart [[fyrstedøme|fyrstedøma]] [[Transylvania]], [[Valakia]] og [[Moldavia]] under Det osmanske riket.
I aust vart [[Bagdad]] erobra frå [[Det persiske riket]] i [[1535]], stadig under leiing av sultan Suleyman den store. Dette førte til at tyrkarane fekk kontroll over store delar av Midtausten. Det osmanske riket gjekk inn i sin gullalder i regjeringstida til Suleiman den Store, òg kjend som Lovgjevaren.
Dei 230 åra med ubroten vekst avslutta med den første omleiringa av [[Wien]] i [[1529]]. Åtaket på Wien var ikkje eit eigentleg erobringsforsøk, men nærast ein reaksjon på Huset Habsburg si innblanding i Ungarn. Dei osmanske styrkane tapte rundt 25 000 mann, medan motparten sitt tap var minimale. Dette førte òg til at nokre av imperiet sine allierte vendte dei ryggen. [[Pave]]n mante no til eit [[krosstog]] mot tyrkarane, etter at han tidlegare hadde inntatt ein relativt passiv haldning. No var Det osmanske riket ikkje lenger berre ein inntrengar og okkupasjonsmakt, men ein varig faktor i europeisk politikk. Det andre [[slaget om Wien]] i 1683, då kongen av [[Polen]], [[Jan III Sobieski]], braut omleiringa til tyrkarane, vart eit vendepunkt i den 300 år lange kampen mellom dei kristne rika i Sentral-Europa og Det osmanske imperiet. Riket gjekk no inn i ein langvarig periode med stagnasjon.
=== Stagnasjonen (1683-1827) ===
[[Fil:Schultz John III Sobieski.jpg|mini|[[Jan III Sobieski]]]]
[[Fil:Kara Mustafa Pasha.jpg|mini|venstre|[[Kara Mustafa]]]]
I denne perioden hadde Det osmanske riket ei rekkje av sultanar som trass i gode føresetnadar ikkje klarte å nå måla sine i same grad som [[Mehmet II]], [[Selim I]] og [[Suleiman I]]. Under denne stagnasjonen vart imperiet svekka av krigar mot [[Persia]], [[Den polsk-litauiske realunionen]], [[Russland]] og [[Det tysk-romerske rike|Austerrike]]. Den russiske ekspansjonen sørover gav opphav til ei rekkje på ti krigar mellom Det russiske imperiet og Det osmanske imperiet på 1600-talet-1800-talet. Det osmanske imperiet viste stor uthald under desse krigane og heldt stand lenge.
Då [[Kara Mustafa]] tapte slaget om [[Wien]] i 1683 mot Jan III Sobieski frå [[Polen]], byrja tilbaketrekkinga frå [[Europa]]. Kara Mustafa fall ikkje i slaget, men vart avretta i Beograd i desember 1683 som følgje av nederlaget. Etter nok eit nederlag i den store tyrkiske krigen i [[1699]] gav Det osmanske riket for første gong frå seg område i [[Karlowitz-traktaten]]. Desse vesentleg ungarske områda hadde vore under Det Osmanske riket sin kontroll i 200 år. Men tyrkarane slo Russland i [[Pruth-felttoget]] i [[1712]], og [[Passarowitz-traktaten]] skapte ein kortvarig fred mellom dei to imperia frå [[1718]] til [[1730]]. Etter dette samla tyrkarane seg til ein kraftinnsats og sigra over Austerrike i [[1736]]. Ved [[Beograd-traktaten]] fekk osmanarane igjen nokre av dei europeiske områda som hadde gått tapt i [[1699]].
Det osmanske riket konsentrerte seg etter kvart om å haldet det dei hadde vunne framfor å ekspandere ytterlegare. Riket byrja å utvikle byane på Balkan, dei ytre postane mot europeisk ekspansjon. Ein byrja å utbetre levekåra for innbyggjarane i riket. Skattetrykket vart redusert, det vart oppretta konsulat, og handel, handverk og industri vart oppmuntra. Tida vart kalla «tulipanæraen» etter eit motiv som vart mykje nytta i dekorativ kunst. Det vitskaplege forspranget som den muslimske verda hadde hatt over Europa, vart innhenta i denne perioden. I stagnasjonsperioden klarte tyrkarane ikkje å halde tritt med utviklinga hos dei europeiske rivalane [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[Austerrike]] og [[Russland]].
Krigar vart tapt og område avstått på [[Balkan]] og i [[Kaukasus]] til fordel for Austerrike og Russland. Område som [[Egypt]] og [[Algerie]] fekk reelt sjølvstende, sjølv om dei i namnet høyrde til riket. Frankrike og Storbritannia fekk auka innverknad i [[Nord-Afrika]]. Under sultan [[Selim III av Det osmanske riket|Selim III]] vart det gjort forsøk på å modernisere systemet. Men mange av reformene som sultanane forsøkte å gjennomføre for å fornye riket vart motarbeida av konservative krefter, både dei religiøse og det no korrupte elitekorpset [[janitsjar]]ane. Janitsjarkorpset vart til slutt utsletta i [[1826]].
=== «Europa sin sjuke mann» (1828-1908) ===
[[Fil:Ottoman-Counsultative-Menagerie.png|mini|''Det konsulære menasjeriet'', ein [[karikatur]]teikning av funksjonærar og samband ved «utanlandskontoret» i Det osmanske riket i 1885. Nasjonane er her framstilte som dyr: Tyrkaren ved skrivebordet har trekk frå ei and, medan papegøyen representerer [[Storbritannia|britane]], apen [[Italia|italienarane]], grisen [[Tyskland|tyskarane]] og bjørnane [[Russland|russarane]].]]
Trass i stagnasjonen hadde Det osmanske riket halde sin posisjon som stormakt heilt fram til 1800-talet, men då byrja oppløysninga av det enorme riket. Samtidig var perioden prega av omfattande moderniseringsforsøk med reorganisering og forandringar i alle delar av riket.
Karikaturen til høgre er frå denne perioden (1885) og viser korleis riket vart oppfatta. Det er ein parodi av ein funksjonær i det osmanske utanlandskontoret (anda). Papegøyen, apen, og grisen (britar, italienarar og tyskarar) som plagar han er vaktarar og omsetjarar (europeiske stormakter). Russarane er i bakgrunnen som bjørnar.
Perioden er kjend som [[Tanzimat]] (tyrkisk for 'reorganisering') og varte frå 1839 til 1876. I denne tida vart hæren kraftig modernisert. På same måte gjekk banksystemet gjennom store reformer. Ei byrjande industrialisering førte til at handverks[[laug]]a fekk konkurranse frå moderne fabrikkar. Økonomisk hadde imperiet problem med å innfri låna det hadde tatt opp i europeiske bankar. Militært hadde det problem med å forsvare seg mot utanlandsk aggresjon og dei balkanske minoritetane sine ønske om lausriving. Frankrike okkuperte Egypt i 1798 og erobra [[Algerie]] i 1830. [[Montenegro]] fekk autonomi i 1798, og [[Serbia]] i 1804. [[Hellas]] frigjorde seg i 1829 etter ein lang [[den greske sjølvstendekrigen|sjølvstendekamp]] med hjelp av utanlandske frivillige og trugslar om intervensjon frå stormaktene si side. Vasallstatane på Balkan oppnådde auka sjølvstende.
Ei viktig endring var at imperiet slutta å gå til krig aleine og etablerte alliansar med europeiske land. Det vart inngått ei rekkje alliansar med land som Frankrike, [[Nederland]], [[Storbritannia]] og [[Russland]]. [[Krimkrigen]] vart utkjempa i allianse med [[Frankrike]], [[Storbritannia]] og [[Kongedømet Sardinia]] for å stanse den russiske frammarsjen, som vestmaktene var uroa for. Dei allierte slo Russland i september 1856.
Av alle idear Det osmanske riket tok imot frå vesten var [[nasjonalisme]]n ein av dei viktigaste [[ideologi]]ane. Osmanarane måtte ikkje berre uroe seg for nasjonalismen innanfor eigne grenser, men òg utanfor. Mange nasjonale minoritetar gjorde opprør i løpet av [[1800-talet]]. Det er vorte sagt at desse opprøra var avgjerande for den politikken som Det osmanske riket måtte ta opp på [[1900-talet]], men årsakene til opprøra er omstridde. Det osmanske riket hevda sjølv at årsakene til dei nasjonalistiske opprøra var interne og at dei vart støtta av krefter som hadde skjulte mål.
Eit opprør i [[Bosnia-Hercegovina]] i 1875 spreidde seg til [[Bulgaria]] og utløyste intervensjon frå [[Austerrike-Ungarn]], [[Serbia]], [[Montenegro]] og [[Russland]]. Russarane marsjerte nesten inn i Istanbul, men vart stansa etter press frå vestmaktene. Fredssluttinga i 1878 etter [[Berlinkongressen]] førte til at Austerrike-Ungarn tok Bosnia-Hercegovina, medan Serbia, Montenegro, [[Valakia]] og [[Moldovia]] vann fullt sjølvstende. Bulgaria vart skild ut som autonomt fyrstedøme. [[Kypros]] vart overlate til britane til gjengjeld for britisk støtte i krigen mot Russland. Frankrike sikra seg herredømet i [[Tunis]]. Av landvinningane i Europa var berre [[Albania]], [[Novi Pazar]] og [[Thrakia]] tilbake.
Det osmanske riket fekk ein kortvarig periode med konstitusjonelt styre medan konfliktane med indre og ytre fiendar pågjekk. Reformkreftene, kjend som ''Ung-osmanarane'', gjennomførte i 1876 eit militærkupp og tvinga sultan [[Abdul Aziz|Abdülaziz]] til å abdisere til fordel for [[Murad V|Murat V]]. Han var mentalt sjuk og måtte gå av etter få månader, og kuppmakarane tilbaud [[Abdul Hamid II|Abdülhamit II]] (1876-1909) trona mot løfte om å innføre konstitusjonelt monarki, noko han gjorde 23. november 1876. Ei grunnlov (''Kanûn-ı Esâsî'') vart utforma og eit parlament med representantar for alle folkegrupper i imperiet vart kalla saman. Men det første konstitusjonelle styret varte berre i to år, til Abdulhamit oppløyste parlamentet i 1878.
=== Oppløysninga (1908-1922) ===
[[Fil:Ottoman soldiers after the First Balkan War.png|mini|To osmanske soldatar går mot Istanbul etter den osmanske hæren sitt tap i [[den første balkankrigen]].]]
Mot slutten av 1800-åra vart arva etter [[Ung-osmanarane]] tatt opp av ein ny generasjon progressive tyrkarar, no med eit sterkare innslag av tyrkisk nasjonalisme. '''Ungtyrkarane''' (tyrkisk: ''Jöntürkler'') var ein patriotisk organisasjon, offisielt kjend som «Komiteen for eining og framsteg» (tyrkisk: ''İttihat ve Terakki Cemiyeti'', engelsk: ''Committee of Union and Progress''). Leiarane gjorde opprør mot [[Sultan]] [[Abdul Hamid II|Abdülhamit II]] i 1908 og tvinga fram gjeninnføringa av konstitusjonelt styre. Dei hadde regjeringsmakta i Det osmanske riket til slutten av [[den første verdskrigen]] i november 1918.
Oppløysinga av imperiet hadde pågått lenge då [[Kreta]] gjekk tapt i 1898, etter at eit opprør i den greske folkesetnaden førte til at stormaktene greip inn og tvinga fram opprettinga av ein autonom republikk under formell osmansk suverenitet, men med ein gresk prins som president. I 1908 vart øya annektert av Hellas.
I 1908 vart òg Bosnia-Hercegovina formelt annektert av Austerrike-Ungarn, og Bulgaria nytta sjansen til å erklære seg som eit fullt sjølvstendig kongedøme.
[[Italia]] sitt ønske om å skaffe seg eit kolonirike gjorde at landet med støtte frå vestmaktene gjorde invasjon i [[Libya]] i 1911. Den osmanske hæren under general [[Mustafa Kemal Atatürk|Musta Kemal Pasja]] gjorde sterk motstand, men italienarane si overmakt til sjøs førte til at både Libya og øya [[Ródos]] og dei andre [[Dodekanesane]] vart avstått til Italia i 1912.
Det var mykje uro på Balkan før [[den første balkankrigen]] braut ut i 1912. Den osmanske hæren sin styrke på Balkan var stor, og tilsynelatande var den moderne. Men det var berre på overflata, i røynda var han korrupt, dårleg leia, dårleg trent og lite stridsdyktig. Etter opprør i [[Albania]], og oppmuntring av italienarane sin militære framgang, gjekk [[Balkanligaen]] (som bestod av [[Serbia]], [[Montenegro]], [[Hellas]] og [[Bulgaria]]) til åtak på dei ottomanske styrkane i oktober. Albania erklærte sjølvstende 28. november. Det vart inngått våpenkvile 2. desember. Det osmanske riket måtte avstå nesten alle sine gjenverande område i Europa – Albania, [[Kosovo]], [[Novi Pazar]]-regionen, [[Regionen Makedonia|Makedonia]] og det meste av den historiske regionen [[Thrakia]]. Berre eit bruhovud vart tilbake, ei kyststripe frå [[Svartehavet]] til [[Middelhavet]].
Sigerherrane vart likevel ueinige om fordelinga av erobringane, og i [[den andre balkankrigen]] i 1913 gjekk Det osmanske riket saman med dei andre balkanstatane mot Bulgaria og lukkast i å gjenerobre delar av Thrakia, om lag til dei noverande grensene.
I eit siste forsøk på å gjenvinne tidlegare tapte område og utfordre britane sitt herredøme over [[Suezkanalen]] inngjekk den ungtyrkiske krigsministeren [[Enver Pasja]] ein avtale med [[Sentralmaktene]] under [[den første verdskrigen]]. I byrjinga av krigen hadde Det osmanske riket noko framgang. Dei allierte, som no òg omfatta den nyoppretta [[ANZAC]]styrken, tapte i [[Irak]] og forsøket på å erobre [[Gallipoli]]. Britane vart slått tilbake, og nokre av de tapte territoria vart gjenerobra. I [[Kaukasus]] tapte derimot osmanarane store landområde og over 100 000 soldatar. Russarane rykte fram i [[Armenia]] til ei linje frå [[Trabzon]], [[Erzurum]] til [[Van i Tyrkia|Van]]. [[Den russiske revolusjonen]] gav Det osmanske riket ein sjanse til å slå tilbake, men den britiske offensiven i [[Midt-Austen]] vart for mykje. Osmanarane tapte heilt mot slutten av krigen for dei allierte under leiing av general [[Edmund Allenby]], med hjelp av arabiske opprørarar og [[Thomas Edward Lawrence]].
Under den første verdskrigen innleia det ungtyrkiske styret ei massiv forfølging av den store og mektige [[Armenia|armenske]] minoriteten i riket. Konsentrert armensk busetnad fanst i det historiske Armenia i riket sine austlege delar mot [[Kaukasus]], men armenarane utgjorde òg eit stort innslag i byfolkesetnaden i heile riket, der dei var kjend som dyktige handelsmenn. Dei første isolerte massakrane mot armenarar i det austlege [[Anatolia]] vart opptakten til ein statleg organisert utryddingsaksjon, til dels med bakgrunn i frykta for at armenarane skulle gå saman med riket sine kristne fiendar.
I 1915 innførte staten lover retta mot armenarane, og organisasjonen ''Teşkilat-ı Mahsusa'' vart oppretta for å gjennomføre deportasjonar og massedrap over dei neste to åra. Kanskje så mange som 1,5 millionar armenarar vart drepne eller omkom under deportasjonane, som det er brei semje om å omtale som det første [[folkemord]]et på 1900-talet. Talet på døde er derimot usikkert og omstridd, og den [[Tyrkia|tyrkiske]] staten nektar for at det fann stad. Tilsvarande skuldingar om brutalitetar mot dei greske og [[assyrarar|assyriske]] minoritetane er òg retta mot Det osmanske riket.
:''Sjå [[Folkemordet på armenarane]] for meir informasjon.''
Med våpenstillstanden i [[Mudros]] 30. oktober 1918 måtte Det osmanske riket trekke seg tilbake frå alle sine område utanfor Anatolia og godta alliert okkupasjon av hovudstaden Istanbul og byen [[İzmir]] (Smyrna). Som vilkår for fred måtte osmanarane godta ei oppdeling av riket ved [[Sèvres-traktaten]] av 10. august 1920. Ifølge denne skulle Italia og Hellas få overta store delar av Antatolia sin kyst, Armenia sin sjølvstende og heile Midtausten skulle delast mellom Storbritannia og Frankrike.
Dei audmjukande fredsvilkåra, saman med okkupasjonen av Istanbul og İzmir, utløyste ein så sterk reaksjon hos riket sine tyrkiske innbyggjarar at det utløyste eit opprør som førte til Det osmanske riket sitt fall og til opprettinga av republikken [[Tyrkia]] i 1923. Men i mellomtida tok nye nasjonalistiske leiarar makta i det svekka imperiet og starta [[den tyrkiske sjølvstendekrigen]], som skulle kome til å omstøyte dei fleste av avgjerslene i Sèvres-traktaten og jage okkupasjonsstyrkane ut av det tyrkiske kjerneområdet.
[[Fil:Ataturk22.JPG|mini|Mustafa Kemal og Rauf Bey under Sivas-kongressen.]]
Den osmanske regjeringa vart sett på som passiv og mista respekt hos folk. Han vart kritisert for å avgje for store landområde etter krigen. Hellas hadde idear om eit nytt Stor-Hellas og forsøkte med base i det okkuperte İzmir å utvide sitt herredøme langs heile kysten mot [[Egearhavet]] i [[den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922]]. Frankrike okkuperte [[Hatay]] og [[Syria]] og ønska i tillegg delar av Anatolia. Italienarane ville ha den sørlege delen av Anatolia, som dei òg var lova. Britane hadde allereie [[Den arabiske halvøya|Arabia]], [[Palestina]], [[Libanon]], [[Jordan]] og Irak. Den tyrkiske nasjonalismen blussa opp, spesielt næra av frykta for gresk ekspansjon. Ført av Mustafa Kemal, ein tidlegare sigerrik general i den osmanske hæren, slo tyrkarane tilbake. I april 1920 oppretta Kemal Pasja ei revolusjonsregjering med hovudkvarter i [[Ankara]]. Han avgjorde å slå tilbake med militær makt mot okkupasjonen av tyrkiske område. Dei allierte var krigstrøytte og trekte seg raskt tilbake. Det vart halde mange kongressar, mellom anna ein nasjonal kongress i [[Sivas]]. Der vart det avgjort at gresk sjølvstende i [[Aydin]], [[Manisa]] og [[Bahikesir]] var uakseptabelt.
Sultan [[Mehmet VI]] Vahdettin vart den siste sultanen. Han sa frå seg sin verdslege makt den 1. november 1922 og forlét Konstantinopel 17. november om bord på eit britisk krigsskip for å gå i eksil på [[Malta]]. Han døydde i [[Italia]] den 15. mai 1926. Men sultanatet si religiøse leiarstilling som [[kalif]] vart opprettheldt enno i to år under prins [[Abdülmecid II]], fram til republikken avskaffa kalifatet 3. mars 1924.
[[Tyrkia|Republikken Tyrkia]] vart oppretta 29. oktober 1923.
Det osmanske riket omfatta mellom anna fleire [[kurdarar|kurdiske]] fyrstedømme. Likevel fekk tyrkarane eit eige land etter krigen, men ikkje kurdarane. Tyrkarane meinte sjølve at dei hadde gjeve avkall på (meir enn) nok av imperiet sitt som følgje av krigen, og ville ikkje avstå meir land for at [[Kurdistan]] skulle få sitt eige område.
I 1999, etter 76 år, skjenka det tyrkiske [[parlament]]et [[statsborgarskap]] til dei noverande medlemmane av osmanfamilien. Den siste som fekk statsborgarskap var det noverande overhovudet for familien, [[Ertuğrul Osman V]]. Han fekk det i 2004, men flytta ikkje tilbake til [[Tyrkia]]. Han bur for tida på [[Manhattan]] i [[Byen New York|New York]] i [[USA]].
== Staten ==
Det osmanske riket vart administrert ved hjelp av erfarne [[kristne]], [[jødar]] og folk frå andre etniske og religiøse grupper, i motsetnad til andre herskarar, som favoriserte folk av eigen religion og nasjonalitet. Det var eit fornuftig val for ein raskt ekspanderande stat, som trong lokalkjende undersåttar til å styre imperiet. Denne pragmatiske haldninga kom òg til uttrykk ved at riket i byrjinga brukte [[gresk språk]] i sin diplomatiske korrespondanse med framande makter. Sultanane brukte rådgivarar (såkalla ''[[vesir]]ar'') som ofte vart vald blant lojale kristne – grekarar, italienarar og andre. Diplomatar omtalte ofte imperiet som بابِ علی (''Bâb-i-âlî'' «Den store porten» eller «Porten»), som viste til den store slottsporten til det keisarlege [[Topkapı-palasset]], der Sultanen tok i mot utanlandske [[ambassadør]]ar. Andre trur det stammar frå imperiet si plassering og byen Istanbul, som ein slags passasje mellom Europa og Asia, aust og vest. Folk frå vest omtalte ofte Det osmanske riket som ''Det tyrkiske rike'' eller berre ''Tyrkia'', noko som er noko misvisande. Det osmanske riket må ikkje forvekslast med den moderne [[nasjonalstat]]en Tyrkia.
[[Fil:Topkapı - 01.jpg|mini|venstre|Topkapislottet]]
Riket produserte lite varer, bortsett frå osmantyrkiske bønder som produserte matvarer. Det osmanske riket var ikkje økonomisk utnyttande eller oppstått og motivert som dei europeiske kolonirika. Den osmanske regjeringa var opptatt av å verne landet og å sørgje for tryggleik og harmoni. Det er ein del vestlege og kristne som forbinder Det osmanske riket med vald på grunn av riket sine siste år, men dette var heller eit resultat av nasjonsbygging, og ikkje av den osmanske administrasjonen. Elles er Det osmanske riket òg kjend for å vere eit sentrum for forskarar og vitskapsmenn, og det er først på 1700-talet at de vart forbigått av andre europeiske stormakter når det gjeld teknologi og medisin.
=== Sultanar ===
[[Sultan]]en var den offisielle eineherskaren i riket. [[Dynasti]]et vart som oftast kalla ''Osmanli'' eller Huset Osman. Dei første herskarane kalla seg for ''[[bey]]'' og gav med det til kjenne at dei aksepterte Suljek-sultanatet sin forrang og overherredøme, etterfølgjarriket etter Ilkhanat-sultanatet. [[Murad I]] var den første tyrkaren som tok tittelen «[[sultan]]» ([[konge]]). Med erobringa av [[Konstantinopel]] i 1453 var staten på veg til å verte eit mektig rike med Mehmed II som herskar, eller [[padishah]], i Europa ofte omtalt som Stortyrken (den store tyrkar). Frå 1517 og framover var sultanen òg [[Kalif|Kalif av Islam]], og fram til 1922 (eller 1924) var Det osmanske riket synonymt med [[Kalif]]atet, den islamske verdsstaten. Sultanen hadde mange titlar som Herskar av Huset Osman, Sultanane sin Sultan, [[Khan]]ane sin Khan, og frå 1517, Kommandør av dei trufaste og etterfølgjar av [[Muhammed|Profeten]] for Universets Herre, mao. [[kalif]], som teoretisk sett gav han herredøme over alle andre muslimske herskarar i heile verda.
=== Organisasjon ===
Det var ein del endringar i organisasjonen opp igjennom tidene, men det var òg mykje som var konsekvent. Den øvste herskaren var alltid sultanen. Dei utvikla ein avansert organisasjon over tid. Dei hadde ei veldig sentralisert regjering med Sultan som overhovud, men hadde òg ein veldig effektiv kontroll på sine [[provins]]ar og byar. Dei hadde ein klasse som vart kalla ''[[askeri]]'', som inkluderte adelege, militære offiserar og den religiøse klassen ''[[ulema]]''. Middelklassen vart kalla ''[[reaya]]''. Denne klassen hadde ingen allusjonar til religion, det viste i ein meir praktisk forstand at ein ikkje høyrte til askeriklassen. Likevel har klasseskiljet aldri vore like stort i Det osmanske riket som i land som Storbritannia og Russland.
==== Regjeringa ====
Alle avgjersler vart tatt av den imperiale regjeringa. Rikdom og rang var ikkje noko du nødvendigvis arva, men derimot måtte ein gjere seg fortent til det. Militærteneste var eitt viktig element med tanke på steg opp i [[hierarki]]et. Dette viser seg ved at sultantittelen ikkje følgde noko spesifikt mønster, (tittelen gjekk til eldste son eller til eldste bror osv).
==== Den administrative eliten ====
Ministrane (''Nazir''ane) hadde ikkje så mykje påverknad på sultanen som visirane, men kontrollerte ministerium (''Nazereti''). Ministeriet og avdelingane var viktige delar av det osmanske [[byråkrati]]et. Ministeriet gav visirane alt av informasjon som dei kravde. Den viktigaste ministeren var ''Adliye Nazırı'' (justisministeren) som omfatta både den borgarlege retten (''kadis'') og den militære retten (''kadiaskers'' eller ''kaziaskers''), som var den øvste juridiske autoriteten etter ''seyhulislam'' som var den øvste relegiøse leiaren av ''[[ulema]]''. Andre representantar innanfor eitt ministerium var ''Kethüdar'', ein assistent til ministeren som hadde fleire funksjonærar (''kalfas'') under seg. Det var ''kalfaane'' som gjorde alt papirarbeidet.
==== Den militære eliten ====
[[Fil:La_pattuglia_turca.jpg|mini|Janitsjarane på patrulje i Konstantinopel.]]
For kvar militære avdeling var det ein ''nazir'' som hadde den administrative makta. Under han var det ein ''Ağa'' som hadde den høgtidlege kommandoen over avdelinga. Det var òg ei avdeling av palassvaktar (''Zuluflu Baltaci'') som var under kommando av Sverdmeisteren og palassgartnarar (''Bostancı'') som òg hadde ansvaret for sultanen sin luksusbåt. Dei som vart lært i europeisk etikette og språk (for det meste [[Fransk språk|fransk]]) tente som ''yasakçi'', vaktar for utanlandske ambassadørar i Konstantinopel. Ein hadde òg det vidkjende elitekorpset [[janitsjarane]].
==== Den politiske eliten ====
Trass i at sultanen var eineveldig, hadde han mange rådgjevarar og ministarar. Han med størst makt var ''vizeri'', storvisiren, av [[Divan]]. Divan var eitt råd der visirane møtte kvarandre og diskuterte politikken i imperiet. Det var den øvste visiren sin plikt å informere sultanen om rådet si meining. Sultanen tok svært ofte meininga til seg, men han måtte på ingen måte styre seg etter den. Nokre gonger kalla sultanen sjølv inn til møte viss det var noko viktig han måtte informere om, som t.d. ein føreståande krig. Visirane sørgde så for at ordrane hans vart følgde. Talet på visirar i Divan varierte frå tre til sju. Enkelte gonger deltok òg leiaren av Janitsjarane (''ağa'') på møtene.
==== Retten ====
Visirane var den harde kjernen av adelen, trass i at dei hovudsakleg var tenarar for sultanen. I tillegg hadde visirane eigne rådgjevarar (''kahya''). Andre adelege familiar som budde i Konstantinopel vitja ofte retten for festlege høve og seremoniar. Dei geistlege var ein annan prominent del av retten. Muftiane og imamane var alltid til stades ved religiøse seremoniar, noko som det ofte var. ''Müteferrika'' var ein slags klubb for unge adelege menn. Dei var ofte ute på jakt med sultanen.
==== Palasset ====
I palasset var det òg en heil del tenarar som tok mat, drikke og ved til peisane gjennom palasset. Avdelinga til døropnarane (''Kapıcı'') talte mange hundre og var ansvarlege for å opne dører. Den øvste av døropnarane var òg ansvarleg for å eskortere viktige gjester. Ein del lakeiar (''Çikadar'') tente som bodbringarar i palasset og i byen.
==== Osmanhuset ====
Sultanen vart beverta av ein hærskare av tenarar. Han hadde kokkar, tenestemenn til å vedlikehalde skattane og våpna sine, tenarar som følgde han på kampanje, og dei beste av tenarane vart vald til å tene sultanen personleg. Ein som var ansvarleg for garderoben hans, ein til å servere han drikkevarer, ein til å bere våpna hans, ein til å hjelpe han på hesten, ein var ansvarleg for turbanen hans og ein barberar som barberte sultanen kvar dag. Men mange av sultanane er òg kjende for å ha gjeve avkall på luksus sjølv om dei levde i palasset.
==== Harem ====
[[Fil:PatiConcubines.JPG|mini|Haremet i Tokapi-palasset.]]
[[Harem]]et var ein av dei viktigaste delane av Det osmanske hoffet. Det vart styrt av Valide Sultan (eller ''Baş Kadın'') som var mora til sultanen. Ho hadde absolutt makt over haremet og ein utsøkt posisjon i hoffet. Ho ville til tider involvere seg i statspolitikk og svekke makta og posisjonen til sultanen i det som vart kalla Sultanatet av Kvinner. Under sultanen si mor i hierarkiet var ''hasseki sultan'', dronninga og mora til sultanen sin førstefødde son. Sultanen hadde òg tre andre offisielle koner, ''Hasseki Kadın''. Under sultanen sine koner kom hans åtte favorittelskarinner (''ikbalik'' eller ''hassodalik'' direkte omsett 'heldig jente') føre dei «føretrekte» elskarinnene (''gözde'' eller ''gedik''). Neste på rangstigen var elskarinnene til embetsmenn under sultanen. Elevar (''acemi'') eller noviser (''cariye'' eller ''şahgird'') var yngre kvinner som anten venta på å bli gifta bort eller som ikkje var ferdig med haremskulen.
Haremet var under administrasjon av [[evnukk]]ane, som igjen var delt i to kategoriar, svarte og kvite evnukkar. Svarte evnukkar var slavar tatt i [[Afrika]] som serverte og tente haremkvinnene og embetsmennene i haremet som saman med vanlege tenestejenter var av låg rang. Kvite evnukkar var europearar frå Balkan. Dei tenestegjorde som rekruttar til palasskolen, og mista tilgang til haremet frå [[1582]]. Ein viktig person i det osmanske hoffet var sjefen for dei svarte evnukkane (''Kızlar Ağası'' eller ''Harem Ağası''). Han hadde kontroll over haremet og hadde eit nettverk av spionar gjennom dei svarte evnukkane over heile palasset, derfor var han involvert i dei fleste intriger og kunne dermed oppnå ei viss makt over sultanen og/eller vesirane hans og andre embetsmenn av hoffet.
=== Feil av staten ===
Slutten på Det osmanske imperiet var veldig mykje økonomisk relatert. Det er ålment meint at dei ikkje klarte å etablere eitt økonomisk og politisk [[hegemoni]] innanfor sitt eige imperium. Utan økonomisk støtte eller deltaking i sjukehus, bibliotek, nært sagt med alt som hadde med ålmenn trivsel og velferd å gjere, så var dette berre avhengig av sivile investeringar som fekk namnet ''vakif''. Gjennom heile veksten til imperiet gjekk så og sei all handel mellom Europa og [[Asia]] gjennom Det osmanske riket både på land og på sjø. Når dette endra seg på slutten av [[1700-talet]] mista riket eitt av sine viktigaste inntektskjelder. Staten feila òg ved at dei ikkje fornya seg med tanke på at dei ikkje industrialiserte seg noko nemneverdig, men var stort sett avhengig av bønder som ei inntektskjelde. Medan [[Europa]] hadde ei enorm industrialisering i same periode, stod Det osmanske riket i det store og det heile stille.
=== Økonomi ===
Den økonomiske strukturen til Det osmanske riket var definert av geopolitisk struktur. Imperiet stod midt i mellom Vest og Aust, dermed blokkerte dei spanjolane og tvinga dei til å søke ut ein ny rute til [[Orienten]]. Riket heldt same rute som [[Marco Polo]] ein gong brukte. Når [[Christoffer Columbus]] kom til [[Amerika]] var Det osmanske riket på sitt største som ein økonomisk stormakt som spreidde seg over tre kontinent. Det er studiar som viser at det er ein samanheng mellom endra politikk mellom Det osmanske riket og Sentral-Europa og opningar av nye ruter til Austen. Det er òg mogeleg å sjå forfallet av Det osmanske riket ved at landrutene vart mindre viktig. I realiteten stod imperiet fast på sine tradisjonar, medan Sentral-Europa flytta seg framover.
=== Lov og rett ===
Rettssystemet til imperiet var basert på filosofien av lokal rettsvitskap. Lokale rettssystem som ikkje var i konflikt med staten som ein heilskap, vart stort sett latt vere i fred. Det tydde at kristne og andre grupper kunne døme kvarandre etter eigne roller. Det osmanske imperiet hadde tre rettssystem; ein for muslimar styrt av ''kadi'' (dommarar), ein for ikkje-muslimar (utnemnde jødar og kristne hadde sine trusretningar som ansvar) og ein for handel. Retten som vart brukt var avhengig av kva for partar som var involvert. På toppen av dette var Kanun-lova. Desse kategoriane var ikkje eksklusive; muslimsk rett kunne verte brukt for ein handelskonflikt eller internreligiøse saker. Øvst var den islamske retten.
For lovsystem gjaldt [[Kanun]]-lova og [[sharia]]-lova. Det osmanske riket involverte seg ikkje i andre religiøse lovsystem. Sharia utvikla seg frå [[Koranen]] og frå orda til [[Muhammed|profeten Muhammed]], og baserte seg hovudsakleg på Hanafi-tradisjonen. Kanun-lova var ei sekulær lov av sultanen. Det var undervisning av begge på jusskulane som var i [[Bursa]] og [[Konstantinopel]].
Jødar og kristne gjekk ofte til den islamske retten for å få ein meir mektig avgjersle på konfliktar og saker. Kvinner gjekk som regel alltid til den islamske retten då det oftare tok parti for kvinner og gav meir rettferdige erstatningar til dei.
=== Militæret ===
Det første osmanske militæret var ein [[hær]] som var organisert av [[Osman I]]. Den bestod av tyrkiske stammefolk frå [[Anatolia]] seint på [[1400-talet]]. Dette var ryttarar som var utstyrt med enkle våpen som pil og boge og spyd. Dei vart tildelt landområde i okkuperte land som vart kalla ''timars'' og dei vart tildelt tjuvgods eller krigsbytte. Dette var godtgjersle og løn for deltaking i kampanjen. [[Orhan I]] organiserte ein hær som vart betalt løn og ikkje landområde som dei okkuperte. [[Infanteri]]et vart kalla ''yaya'' og [[kavaleri]]et vart kalla ''müsellem''. Det var stort sett utanlandske [[leigesoldat]]ar fordi tyrkarar generelt ikkje godtok overgangen frå ikkje å få tjuvgods og landområde. Desse utanlandske leigesoldatane vart ikkje tvunge eller bede om å konvertere til islam, dei måtte berre lyde den osmanske kommandøren. Under eit bilete av H.G. Dwight av gravferda til mange frivillige osmanske soldatar var teksten:
:''Ein offiser var igjen, han heldt ein enkel tale for dei som grov gravene. Brør, sa han, her er menn av alle nasjonalitetar, tyrkarar, albanarar, grekarar, bulgararar, jødar; men dei døde saman, på same dag, kjempa under same flagg. Mellom oss er det òg menn frå alle nasjonar, både muhammedanarar og kristne; men vi har eitt flagg og vi ber til ein Gud. No kjem eg til å be ei bøn, og når eg ber så skal alle de be òg, på dykkar eige språk og på dykkar måte.''
Den osmanske hæren var på si tid ein av dei mest avanserte og best trente. Dei var mellom anna ein av dei første som tok i bruk [[muskett]]. Dei vidkjende [[janitsjar]]soldatane var ei eliteavdeling som tok seg av vakthaldet rundt sultanen. Men dei var òg kjende for å vere korrupte og vart oppløyst i [[1826]]. Den osmanske hæren leid under janitsjarane sin korrupsjon og i krigane mot Russland mangla hærane moderne våpen og teknologi. Moderniseringa av Det osmanske riket på 1800-talet starta med militæret. Offiserar vart sende på trening i vesteuropeiske land og det vart hyra inn utanlandske ekspertar som skulle utbetre militæret. Teknologi og nye våpen vart kjøpt inn frå [[Tyskland]] og [[Storbritannia]]. Dei fekk eit flyvåpen og marine. Dei lukkast med å modernisere hæren, men det var framleis veldig langt igjen til dei vestlege stormaktene.
== Religion ==
Før tyrkarane konverterte til [[islam]], praktiserte dei ein annan [[Monoteisme|monoetistisk]] religion. Etter den første kontakten deira med arabarane aksepterte ei rekkje tyrkiske stammar islam og forkynna den nye trua si lengre inn i [[Turkistan]]. Prosessen med konvertering var over lenge før Det osmanske riket oppstod. Så tidleg som i [[1453]], etter dei hadde erobra [[Konstantinopel]], gav dei spesielle privilegium til kristne som hadde høyrt til det gamle [[Austromarriket]]. Dei kristne vart undersåttar av Det osmanske riket, men ikkje av muslimsk tru og reglar.
Det osmanske riket gjekk aldri aggressivt til verks for å konvertere individ eller fremme islam hos ikkje-muslimske grupperingar. Staten var det viktigaste målet for Det osmanske riket og samarbeid med alle forskjellige partar var livsviktig viss imperiet skulle vare. I mange hundre år vart Det osmanske riket sett på som ei trygg hamn for jødar og andre som vart forfølgd for trua si.{{manglar kjelde}} Det osmanske riket hadde òg eit veldig fredeleg forhold til [[den ortodokse kyrkja]]. Ho fekk lov til å halde fram dei stadane ho var. Konstantinopel vart endra eksternt for å stå fram som meir tyrkisk. Namnet vart endra til [[Istanbul]], og nokre kyrkjer vart omgjort til [[moské]]ar, inkludert [[Hagia Sofia]], men lite vart øydelagd i kyrkja. Dei tok mellom anna vare på dei kristne mosaikkane som berre vart dekt til. I [[1935]] vart dei igjen tatt fram og Hagia Sofia er i dag eitt museum.
== Sjå òg ==
* [[Osmanske herskarar]]
== Fotnotar ==
{{fotnoteliste}}
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Det osmanske riket|Det osmanske riket]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. september 2017.''
{{refslutt}}
=== Norsk litteratur ===
* [[Finn Fuglestad]]: ''Fra svartedauden til Wienerkongressen: den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv'' Ei europahistorie der utviklinga i det osmanske riket vert samanlikna med utviklinga i det kristne Europa. Cappelen 2004 (1.utg 1999) ISBN 82-02-23857-9
* [[Knut S. Vikør]]: ''Ei verd bygd på islam: oversikt over Midtaustens historie'' Oversikt over 1300 års Midtausten-historie skrive av Noregs fremste spesialistar på islams rettshistorie og historie. Samlaget 2004 (1.utg 1993) ISBN 82-521-6327-0
=== Engelsk litteratur ===
* Cleveland, William L. ''The Ottoman and Safavid Empires: A New Imperial Synthesis'' i ''A History of the Modern Middle East''. s. 37–56. ISBN 0-8133-4048-9.
* Creasy, Sir Edward Shepherd. ''History of the Ottoman Turks: From the beginning of their empire to the present time''. R. Bentley and Son, 1877.
* Finkel, Caroline. ''Osman's Dream: The Story of the Ottoman Empire, 1300–1923''. ISBN 0-7195-5513-2.
* Imber, Colin. ''The Ottoman Empire, 1300–1650: The Structure of Power''. ISBN 0-333-61386-4.
* Jelavich, Barbara. ''History of the Balkans: Eighteenth and Nineteenth Centuries''. ISBN 0-521-25249-0.
* Lybyer, Albert Howe. ''The Government of the Ottoman Empire in the Time of Suleiman the Magnificent''. ISBN 0-404-14681-3.
* Necipoğlu, Gülru. ''Architecture, Ceremonial, and Power: The Topkapi Palace in the Fifteenth and Sixteenth Centuries''. ISBN 0-262-14050-0.
* Artikkelen inneheld omsett tekst frå [[Encyclopædia Britannica]] - 1911 utgåva - som ikkje lenger er verna av opphavsrett.
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.osmanli700.gen.tr/english/engindex.html Osmansk nettside] – Inneheld detaljert informasjon om Det osmansk riket
* [http://www.4dw.net/royalark/Turkey/turkey.htm Royal Ark: Turkey] – Stor side med mykje detaljert informasjon
* [http://www.wsu.edu:8080/~dee/OTTOMAN/OTTOMAN1.HTM World Civilizations: The Ottomans] – Omfattande side som har mykje informasjon om staten og regjeringa.
* [http://www.theottomans.org The Ottomans.org]
* [http://www.ottomansouvenir.com/Capitals/Capitals_of_Ottoman_Empire.htm Hovudstadane i imperiet]
* [http://www.ottomancoins.com Alt om myntane i imperiet]
{{tidlegare utvald|år=2008}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Det osmanske riket| ]]
[[Kategori:Tyrkisk historie|Osmanske riket]]
[[Kategori:Tyrkiske statar]]
[[Kategori:Historiske tyrkiske statar]]
[[Kategori:Historia til det tyrkiske folket]]
[[Kategori:Midtausten]]
[[Kategori:Mellomalderstatar i Anatolia]]
[[Kategori:Fyrste verdskrigen]]
cyd2rkkt9z2t70wiq7bu1jr1sy8prc9
NATO
0
7373
3395402
3388427
2022-07-24T22:36:53Z
Kwamikagami
4260
/* Medlemsland */
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks organisasjon
|bilete=Seal of the North Atlantic Treaty Organization.png
}}
'''North Atlantic Treaty Organization''' ('''NATO''', [[fransk]] ''Organisation du traité de l'Atlantique nord'', OTAN) er ein vestleg forsvarsallianse grunnlagd i [[Washington, D.C.]] [[4. april]] [[1949]] av ei rekkje vestlege land som følgje av erfaringane dei hadde gjort under og etter [[den andre verdskrigen]], for å sikre medlemslanda sin fridom og sikkerheit. Medan frykta for tysk revansjelyst rett etter krigen hadde spelt ei viss rolle, endra denne prioriteringa seg raskt etterkvart som [[den kalde krigen]] starta, særleg då [[Koreakrigen]] braut ut, og frykta for eit sovjetisk åtak på vestmaktene vart sentral. Vest-Tyskland vart medlem i 1955, mellom anna for å sikre NATO større industriell vekt i Europa. Kjernen av traktaten er artikkel V, som slår fast at eit åtak på eit NATO-land er eit åtak på heile alliansen.
Som eit svar på NATO, oppretta [[Sovjetunionen]] [[Warszawapakta]]. Åtaket kom aldri, og pakta sin femte artikkel vart fyrst tatt i bruk som fylgje av aksjonane i [[USA]] 11. september 2001. Alliansen har likevel spelt ei uvurderleg rolle for Vest-Europa si sikkerheit under den kalde krigen, og for forsoninga mellom tidlegare motstandarar.
Etter slutten av den kalde krigen og oppløysinga av Warszawapakta har fleire tidlegare medlemer av denne blitt medlemer av NATO i to utvidingsrundar, i 1999, 2004 og 2009<ref>{{Cite web
| title = NATO har fått to nye medlemsland
| work = Aftenposten
| accessdate = 2009-04-01
| url = http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3010501.ece
}}</ref>. NATO omfattar no alle dei tidlegare Warszawapakt-landa utanom Sovjetunionen, dessutan [[Slovenia]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Kroatia]] og [[Albania]].
I 2005 vekka den tyske kanslaren merksemd med å ymte om at NATO burde reformerast.{{treng referanse}} Særleg Tyskland og Frankrike ynskjer ei viktigare rolle for [[EU]] på kostnad av NATO.
Hovudkvarteret til NATO ligg i [[Brussel]].
== Medlemsland ==
[[Fil:NATO members (blue).svg|mini]]
=== Medlemsland som grunnla NATO i 1949 ===
* {{flagg|Belgia|lenke}}
* {{flagg|Canada|lenke}}
* {{flagg|Danmark|lenke}}
* {{flagg|Frankrike|lenke}}
* {{flagg|Island|lenke}}
* {{flagg|Italia|lenke}}
* {{flagg|Luxembourg|lenke}}
* {{flagg|Nederland|lenke}}
* {{flagg|Noreg|lenke}}
* {{flagg|Portugal|lenke}}
* {{flagg|Storbritannia|lenke}}
* {{flagg|USA|lenke}}
=== Medlemsland som vart medlem av NATO under den kalde krigen ===
* {{flagg|Hellas|lenke}} (1952)
* {{flagg|Tyrkia|lenke}} (1952)
* {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} (1955)
* {{flagg|Spania|lenke}} (1982)
=== Tidlegare [[Austblokka|Austblokk-land]] som har vorte medlem av NATO etter den kalde krigen ===
* {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} (1990) - vart automatisk ein del av NATO då [[Den tyske demokratiske republikken|DDR]] gjekk i oppløysing og heile området vart innlemma i [[Tyskland|den tyske forbundsrepublikken]].
* {{flagg|Polen|lenke}} (1999)
* {{flagg|Tsjekkia|lenke}} (1999)
* {{flagg|Ungarn|lenke}} (1999)
* {{flagg|Bulgaria|lenke}} (2004)
* {{flagg|Estland|lenke}} (2004)
* {{flagg|Latvia|lenke}} (2004)
* {{flagg|Litauen|lenke}} (2004)
* {{flagg|Romania|lenke}} (2004)
* {{flagg|Slovakia|lenke}} (2004)
* {{flagg|Slovenia|lenke}} (2004)
* {{flagg|Albania|lenke}} (2009)
* {{flagg|Kroatia|lenke}} (2009)
* {{flagg|Montenegro|lenke}} (2017)
== Kjelder ==
* {{Fotnoteliste|2}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.nato.int/ Nettstaden til NATO]
{{NATO}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:NATO| ]]
[[Kategori:Militærhistorie i 1949]]
[[Kategori:Militæralliansar på 1900-talet]]
[[Kategori:Militæralliansar på 2000-talet]]
[[Kategori:Organisasjonar i den kalde krigen]]
[[Kategori:Organisasjonar i Brussel]]
[[Kategori:Militære einingar og formasjonar skipa i 1949]]
[[Kategori:Skipingar i 1949 i Washington, D.C.]]
[[Kategori:Paraplyorganisasjonar]]
[[Kategori:Antikommunistiske organisasjonar]]
[[Kategori:Avtalar i den kalde krigen]]
[[Kategori:Sovjetisk utanrikspolitikk]]
[[Kategori:Internasjonale militærorganisasjonar]]
[[Kategori:Belgiske militæralliansar]]
[[Kategori:Bulgarske militæralliansar]]
[[Kategori:Kanadiske militæralliansar]]
[[Kategori:Estiske militæralliansar]]
[[Kategori:Franske militæralliansar]]
[[Kategori:Greske militæralliansar]]
[[Kategori:Ungarske militæralliansar]]
[[Kategori:Italienske militæralliansar]]
[[Kategori:Latviske militæralliansar]]
[[Kategori:Litauiske militæralliansar]]
[[Kategori:Luxembourgske militæralliansar]]
[[Kategori:Polske militæralliansar]]
[[Kategori:Portugisiske militæralliansar]]
[[Kategori:Rumenske militæralliansar]]
[[Kategori:Spanske militæralliansar]]
[[Kategori:Tyrkiske militæralliansar]]
[[Kategori:Nederlandske militæralliansar]]
[[Kategori:Britiske militæralliansar]]
[[Kategori:Amerikanske militæralliansar]]
5s7xtc9pmiooitgwoednrv2tifr5k9q
Ungarn
0
9796
3395385
3090019
2022-07-24T18:34:03Z
Sigmundg
835
/* Austerrike-Ungarn */
wikitext
text/x-wiki
{{Fakta om Ungarn}}
'''Ungarn''' er ein [[republikk]] i [[Sentral-Europa]]. Ungarn er eit sletteland omgjeve i ein halvsirkel av fjellrekkja [[Karpatane]]. Landet grensar opp mot [[Austerrike]], [[Slovakia]], [[Ukraina]], [[Romania]], [[Kroatia]], [[Serbia]] og [[Slovenia]]. Det ungarske namnet på landet er «Magyarország» som tyder 'Magyarlandet'. Landet har vore medlem av [[EU]] sidan 1. mai [[2004]].
== Geografi ==
{{detaljar|ungarsk geografi}}
[[Fil:Hungary-CIA WFB Map.png|mini|Kart over Ungarn.]]
=== Topografi ===
Store delar av Ungarn har slettelandskap og dei viktigaste av desse er [[Den vesle ungarske sletta]] i nordvest og [[Den store ungarske sletta]] i aust. I førhistorisk tid låg det ungarske slettelandskapet under vatn. Då vatnet trekte seg attende var det etterlate store avleiringar. Saman med lausjord som seinare har blåse til, utgjer dette jordsmonet eit svært fruktbart område for [[jordbruk]]sproduksjon.
To tredelar av Ungarn er oppdyrka mark. Fyrst og fremst vert [[kveite]] og [[mais]] dyrka, men landet har òg stor produksjon av [[frukt]], [[sukkerroe|sukkerroar]], [[grønsak]]er og [[hamp]]. Ungarn har òg ein omfattande [[vin]]produksjon, mellom anna i dei ungarske vinområda [[Tokaj]] og [[Eger]].
Vinproduksjon skjer stort sett i dei meir kuperte områda av landet i vest og i nord. [[Alpokalja]], som tyder foten av [[Alpane]], ligg mot grensa til [[Austerrike]] i vest. Aust for dette området finn ein [[Dei transdonauske mellomfjella]]. Dei høgaste fjella ligg i nord og er ein del av [[Karpatane]], og her finn ein det høgaste punktet i Ungarn, [[Kékes]] på 1 014 moh. I nord ligg òg [[Dei nordungarske mellomfjella]].
Ungarn er delt i to av to store elvar, [[Donau]] (Duna på ungarsk) og [[Tisza]], som renn i aust. [[Drava]] er ei anna stor elv i sør, som dannar grensa mot [[Kroatia]]. [[Balatonsjøen]] er den største innsjøen i landet og i Sentral-Europa.
[[Budapest]] er den største byen i landet, med over to millionar innbyggjarar. Den gamle bydelen [[Buda]] ligg på den vestre breidda av [[Donau]], og den meir moderne bydelen [[Pest]] på den austre breidda. Byen vart teken av osmanane i tida frå 1541 til 1686. Han vart påført store skadar under [[andre verdskrigen]] og ved opprøret i 1956. [[Debrecen]] er den neststørste byen i Ungarn med sine tohundretusen innbyggjarar.
=== Klima ===
[[Fil:Villany, wine.jpg|mini|Nær Villány i sørlege område]]
Dei store slettene i Ungarn utgjer store delar av [[klima]]et i Ungarn, som ikkje er ulikt det ein kan finne på prærien i [[USA]]. [[Alpane]] i vest hindrar fuktig luft frå [[Atlanterhavet]] å strøyma inn over Ungarn. Dimed har Ungarn større temperaturskilnader mellom sumar og vinter enn ein har lenger vest i Europa.
Sumaren har ofte mykje sol med [[regn|ettermiddagsskurer]] og av og til [[torevêr]]. Tidleg på sumaren har ein torevêr ein av tre dagar. [[Donau]]dalen er ofte litt fuktigare, men ikkje meir enn at det ikkje vert uhugleg. Somme dagar kan det verta svært varmt, særleg i sør og i aust. Slettene turkar fort opp tidleg på hausten, før ein igjen får ein våtare periode og kjøligare vêr frå oktober til desember. Ein kan få lett [[snø]] innimellom om vintrane, men snødekket ligg sjeldan særleg lenge, og eit snøfall smeltar jamnast før det neste kjem. I snitt ligg snøen på bakken 30-40 dagar på eit år, men i år med kaldare vintrar kan talet på snødagar aukast, særleg når den kalde austanvinden frå [[Ukraina]] slår til. [[Bakony]]området og andre høgare punkt har derimot lågare [[temperatur]]ar og større mengder snø når fuktig luft strøymer nordover frå [[Adriahavet]]. Frå april av byrjar dei lågareliggjande områda å varmast opp igjen. [[Budapest]] har ein årleg nedbørsnormal på 614 mm.
== Historie ==
Området som no heiter Ungarn vart i romartida kalla [[Pannonia]]. Etter at [[Romarriket]] fall vart Pannonia, lik mange andre romerske provinsar, overfløymd av andre folkegrupper. Dei fyrste av desse var [[hunarar|hunarane]], som ved hjelp av [[Attila]] skapte det mektige hunarske imperiet. Namnet «Ungarn» er påverka av namnet til det hunske folket, men kjem truleg frå namnet på den tyrkiske Onogur-stamma. Etter at hunarimperiet gjekk i oppløysing rådde [[Tyskland|tyske]] stammer over ulike delar av Ungarn i eit hundreår, før dei vart avløyste av [[avarar|avarane]]. Under avarane si tohundre år lange hersketid byrja innstrøyminga av [[slavisk]]e stammer til Ungarn. [[Moraviarar]], [[Bulgaria|bulgarar]], [[Kroatia|kroatarar]], [[Serbia|serbarar]] og [[Polen|polakkar]] prøvde alle å styrta avararane, men dei heldt makta heilt til [[Karl den store]] dukka opp. Etter Karl den store sin død byrja ei slavisk maktoppbygging i området, og [[Swatopluk]], herskaren av [[Stor-Mähren]] gjorde ein freistnad på å gjera området til ein varig del av det mähriske kongedømet, men då magyarane kom enda desse planane.
=== Árpád sitt land ===
På folkemunne vert det sagt at magyarane sitt land (Ungarn / Magyarország på ungarsk) vart grunnlagd av [[Árpád]], som ved slutten av [[800-talet]] leidde magyarane inn på [[Den pannoniske sletta]]. [[Kongedømet Ungarn]] vart grunnlagt rundt år [[1000]] av Kong St. István den fyrste. Mellom år [[1241]] og [[1242]] vart landet delvist øydelagt av herjande [[mongolar]] (tatarar), leia av [[Batu Khan]] (sjå [[den mongolske invasjonen av Ungarn]])
Under leiing av Árpád-dynastiet vart Ungarn litt etter litt omgjort til eit stort, sjølvstendig kongedøme som skapte ein spesiell sentraleuropeisk kultur med band til dei største vesteuropeiske sivilisasjonane. [[Mátyás Corvinus]] herska over Ungarn frå [[1458]] til [[1460|1490]]. Ungarn vart under renessansen og Corvinus sitt styre til det kunstnariske og kulturelle senteret i Europa. Den ungarske kulturen påverka andre kulturar, til dømes det polsk-[[Litauen|litauiske]] samarbeidet. Saman med Polen og tsjekkiske landområde forma Ungarn «Visegrád-alliansen». I dag finst framleis ein allianse ved det same namnet, med medlemslanda [[Tsjekkia]], [[Slovakia]] og Polen.
=== Austerrike-Ungarn ===
Ungarsk sjølvstende enda med [[Det osmanske riket|osmanane]] sitt inntog på byrjinga av 1500-talet. Dei delane av Ungarn som ikkje vart tekne av osmanarane, vart annekterte av Austerrike (som hadde ungarske kongar på den tida) i vest, og vart sjølvstendige delar av Det [[Transylvania|transylvanske]] samveldet i aust. På slutten av 1600-talet, etter 150 år, tok Austerrike og landet sine [[kristendomen|kristne]] allierte attende det ungarske området frå osmanane.
Etter det siste [[Tyrkia|tyrkiske]] nederlaget byrja kampen mellom Ungarn og kongane av [[Habsburg]], om landet skulle vera ein sjølvstendig nasjon eller ein del av Habsburgsamveldet. Kampen mot den austerrikske totalismen enda i ein fridomskrig mellom 1704 og 1711 leia av den transylvanske [[Ferenc II Rákóczi]]. Rákóczi innsåg at nederlaget nærma seg, så han flydde til Polen, og arbeidde seinare ved det [[Frankrike|franske]] hoffet, før han til sist reiste til Det osmanske riket der han døydde ein naturleg død.
[[Den ungarske revolusjonen i 1848|Revolusjonen og krigen]] frå 1848 til 1849 førte til at slaveriet vart bannlyst, og ungararane fekk borgarrettar. Krigen såg lenge ut til å gå i Ungarn sin favør, men då dei ungarske arméane nærma seg [[Wien]], gjekk [[Russland]], som var ein alliert av Austerrike, inn i austlege delar av landet, og ungararane tapte. Austerrikarane feira denne sigeren ved å skåla i store mengder [[øl]], og på grunn av dette var det i 150 år, frå 1849 til 1999 «forbode» for ungararar å skåle med øl. Trass i at det sjølvpålagde forbodet enda i 1999 vert det framleis sett på som dårleg folkeskikk å skåle med øl i Ungarn.
Takk vere at den fransk-allierte koalisjonen sigra over Austerrike ved [[Solferino]] i [[1859]] og seinare over [[Preussen]] i 1866, vart Ungarn i 1867 ein sjølvstendig del av Austerrike-Ungarn fram til imperiet kollapsa etter [[den fyrste verdskrigen]]. Ungarn skilde seg frå Austerrike den 31. oktober [[1918]].
=== Kommunisme og den andre verdskrigen ===
[[Kommunist]]ane tok over makta i landet i mars [[1919]], og allereie i april kynte [[Béla Kun]] at Ungarn no var den ungarske sovjetrepublikken. Denne regjeringa varte ikkje lenge, ettersom den [[Romania|rumenske]] hæren invaderte landet, og den 6. august 1919 sette ein stoppar for sovjetrepublikken Ungarn. Høgreorienterte militærstyrkar, leia av den tidlegare austerriksk-ungarske admiralen Miklós Horthy gjekk inn i Budapest like etter at dei rumenske styrkane drog bort frå byen, og tok då over makta. I 1920 vart admiral Horthy vald til regent, og på dette viset var Ungarn framleis eit kongedøme, trass i det faktum at det ikkje fanst fleire ungarske kongar. I juni vart [[Trianontraktaten]] underskriven, og dei ungarske grensene vart fastsette. Det ungarske området var no berre ein tredel av det det hadde vore under Stor-Ungarn (Nagy Magyarország) berre nokre år tidlegare. [[Miklós Horthy]] leia landet [[autokrati]]sk i [[mellomkrigstida]]. Den ungarske politikken og kulturen i den perioden var sterkt prega av at både folket og regjeringa ville gjenopprette Stor-Ungarn si ære og landområde, same kva det måtte kosta.
Horthy allierte seg med [[Nazi-Tyskland]] på 1930-talet, i von om å kunna få attende dei territoria Ungarn hadde tapt i den [[fyrste verdskrigen]]. Tyskland gav difor Ungarn område som tidlegare hadde vore ungarske, delar av [[Tsjekkoslovakia]], [[Jugoslavia]] og Romania, og som takk for dette tok Ungarn aktivt del i den andre verdskrigen på tysk side. Meir enn 400 000 ungarske [[jødar]] og titusenar av [[sigøynar]]ar miste livet, men Horthy greidde stogga planane om å deportera alle jødane i Budapest (om lag 200 000 personar) lenge nok til at dei fleste vart redda. Dette var ein av grunnane til at [[Hitler]] såg på Horthy som ein forrædar som berre fylgde nazistane for sitt eige land si vinning, og ikkje på ideologisk grunnlag. Etter at dei allierte invaderte [[Italia]] var det mange diskusjonar om ikkje Ungarn skulle skifte side, så i oktober 1944 bytte Hitler Horthy ut med den ungarske nazikollaboratøren [[Ferenc Szálasi]] og [[Pilkrosspartiet]] hans for å sikra framleis ungarsk stønad i krigen, og «nazismen sine fiendar» i Ungarn fekk hard medfart.
=== Etterkrigstid ===
Etter Nazi-Tyskland sitt fall, vart Ungarn ein [[Sovjetunionen|sovjetisk lydstat]] og vart omgjort til ein kommuniststat etter ein kortare demokratisk periode i 1946-1947. Etter 1948 innførte kommunistleiaren [[Mátyás Rákosi]] ei [[stalinisme|stalinistisk]] leiing, og det no krigsherja Ungarn var nær total kollaps. Dette førte til [[den ungarske revolusjonen i 1956|1956-opprøret]], som kynte at [[Warszawa-traktaten]] var oppløyst frå ungarsk side. Revolusjonen enda med militær intervensjon frå russisk side, men berre etter ei avtale med USA om «nøytralitet» mot at amerikanarane fekk høve til å gjera det same under [[Suez-krisa]]. Denne avtala fekk austeuropearar til å tvila på Truman-doktrinen som hadde lova å stogga all spreiing av kommunisme i verda. På dette viset stogga Sovjet den ungarske revolusjonen med militære midlar, og tusenar vart deporterte. I tillegg vart den reformvenlege kommunistiske statsministeren [[Imre Nagy]] avretta. Frå [[1960-talet|sekstitalet]] til seint på åttitalet gjekk Ungarn under namnet «den gladaste kommunistblokka», under leiing av den kontroversielle kommunistleiaren [[János Kádár]], som innførte eit autokratisk styresett. Seint på åttitalet leia Ungarn arbeidet med å få oppløyst Warszawa-traktaten, og gjekk mot å verta eit fleirpartisk demokrati med ein marknadsorientert økonomi. Etter at Sovjetunionen fall i 1991 fekk Ungarn betre band til Vest-Europa, vart medlem av NATO i 1999 og ein del av Den europeiske unionen den fyrste mai 2004.
== Kultur ==
Ungarn har sidan tidleg i [[mellomalderen]] vorte kalla den vestlege sivilisasjonen sin austlege utpost i [[Europa]]. I samband med aukande autonomi innan det austerrikske keisardømet blømde ein moderne høgkultur opp, og i dag står kaféar i [[Budapest]] og kulturinstitusjonar ikkje til atters for det ein kan finne i [[Wien]].
Mellom elvane [[Donau]] og [[Tisza]] er det ein stor rikdom i [[folkedrakt]]er, folkesongar og folkedansar. Spora av [[balkanisme]] kan ein sjå i blandinga av serbisk, svabisk, slovakisk, rumensk og romsk folkekultur i møte med den ungarske kulturen.
Den ungarske kulturpåverknaden er òg merkbart tilstades i granneprovinsane i grannelanda, som [[Vojvodina]], [[Transsylvania]], sørlege delar av [[Slovakia]] og [[Austerrike]], der ein på mange stader òg finn store ungarske minoritetsgrupper.
Ungarn dyrkar mykje [[paprika]], som vert spegla i matvegen med retter som til dømes [[gulasj]].
==Bakgrunnsstoff==
{{EØS}}
{{NATO}}
{{Schengenlanda}}
{{OECD}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ungarn]]
[[Kategori:Land i Europa]]
[[Kategori:Republikkar]]
[[Kategori:Kystlause land]]
[[Kategori:Schengen-land]]
[[Kategori:NATO-land]]
66almzz0qhulqgwlbkcyndjdyg3060u
3395386
3395385
2022-07-24T18:45:30Z
Ranveig
39
/* Bakgrunnsstoff */ Fylte inn
wikitext
text/x-wiki
{{Fakta om Ungarn}}
'''Ungarn''' er ein [[republikk]] i [[Sentral-Europa]]. Ungarn er eit sletteland omgjeve i ein halvsirkel av fjellrekkja [[Karpatane]]. Landet grensar opp mot [[Austerrike]], [[Slovakia]], [[Ukraina]], [[Romania]], [[Kroatia]], [[Serbia]] og [[Slovenia]]. Det ungarske namnet på landet er «Magyarország» som tyder 'Magyarlandet'. Landet har vore medlem av [[EU]] sidan 1. mai [[2004]].
== Geografi ==
{{detaljar|ungarsk geografi}}
[[Fil:Hungary-CIA WFB Map.png|mini|Kart over Ungarn.]]
=== Topografi ===
Store delar av Ungarn har slettelandskap og dei viktigaste av desse er [[Den vesle ungarske sletta]] i nordvest og [[Den store ungarske sletta]] i aust. I førhistorisk tid låg det ungarske slettelandskapet under vatn. Då vatnet trekte seg attende var det etterlate store avleiringar. Saman med lausjord som seinare har blåse til, utgjer dette jordsmonet eit svært fruktbart område for [[jordbruk]]sproduksjon.
To tredelar av Ungarn er oppdyrka mark. Fyrst og fremst vert [[kveite]] og [[mais]] dyrka, men landet har òg stor produksjon av [[frukt]], [[sukkerroe|sukkerroar]], [[grønsak]]er og [[hamp]]. Ungarn har òg ein omfattande [[vin]]produksjon, mellom anna i dei ungarske vinområda [[Tokaj]] og [[Eger]].
Vinproduksjon skjer stort sett i dei meir kuperte områda av landet i vest og i nord. [[Alpokalja]], som tyder foten av [[Alpane]], ligg mot grensa til [[Austerrike]] i vest. Aust for dette området finn ein [[Dei transdonauske mellomfjella]]. Dei høgaste fjella ligg i nord og er ein del av [[Karpatane]], og her finn ein det høgaste punktet i Ungarn, [[Kékes]] på 1 014 moh. I nord ligg òg [[Dei nordungarske mellomfjella]].
Ungarn er delt i to av to store elvar, [[Donau]] (Duna på ungarsk) og [[Tisza]], som renn i aust. [[Drava]] er ei anna stor elv i sør, som dannar grensa mot [[Kroatia]]. [[Balatonsjøen]] er den største innsjøen i landet og i Sentral-Europa.
[[Budapest]] er den største byen i landet, med over to millionar innbyggjarar. Den gamle bydelen [[Buda]] ligg på den vestre breidda av [[Donau]], og den meir moderne bydelen [[Pest]] på den austre breidda. Byen vart teken av osmanane i tida frå 1541 til 1686. Han vart påført store skadar under [[andre verdskrigen]] og ved opprøret i 1956. [[Debrecen]] er den neststørste byen i Ungarn med sine tohundretusen innbyggjarar.
=== Klima ===
[[Fil:Villany, wine.jpg|mini|Nær Villány i sørlege område]]
Dei store slettene i Ungarn utgjer store delar av [[klima]]et i Ungarn, som ikkje er ulikt det ein kan finne på prærien i [[USA]]. [[Alpane]] i vest hindrar fuktig luft frå [[Atlanterhavet]] å strøyma inn over Ungarn. Dimed har Ungarn større temperaturskilnader mellom sumar og vinter enn ein har lenger vest i Europa.
Sumaren har ofte mykje sol med [[regn|ettermiddagsskurer]] og av og til [[torevêr]]. Tidleg på sumaren har ein torevêr ein av tre dagar. [[Donau]]dalen er ofte litt fuktigare, men ikkje meir enn at det ikkje vert uhugleg. Somme dagar kan det verta svært varmt, særleg i sør og i aust. Slettene turkar fort opp tidleg på hausten, før ein igjen får ein våtare periode og kjøligare vêr frå oktober til desember. Ein kan få lett [[snø]] innimellom om vintrane, men snødekket ligg sjeldan særleg lenge, og eit snøfall smeltar jamnast før det neste kjem. I snitt ligg snøen på bakken 30-40 dagar på eit år, men i år med kaldare vintrar kan talet på snødagar aukast, særleg når den kalde austanvinden frå [[Ukraina]] slår til. [[Bakony]]området og andre høgare punkt har derimot lågare [[temperatur]]ar og større mengder snø når fuktig luft strøymer nordover frå [[Adriahavet]]. Frå april av byrjar dei lågareliggjande områda å varmast opp igjen. [[Budapest]] har ein årleg nedbørsnormal på 614 mm.
== Historie ==
Området som no heiter Ungarn vart i romartida kalla [[Pannonia]]. Etter at [[Romarriket]] fall vart Pannonia, lik mange andre romerske provinsar, overfløymd av andre folkegrupper. Dei fyrste av desse var [[hunarar|hunarane]], som ved hjelp av [[Attila]] skapte det mektige hunarske imperiet. Namnet «Ungarn» er påverka av namnet til det hunske folket, men kjem truleg frå namnet på den tyrkiske Onogur-stamma. Etter at hunarimperiet gjekk i oppløysing rådde [[Tyskland|tyske]] stammer over ulike delar av Ungarn i eit hundreår, før dei vart avløyste av [[avarar|avarane]]. Under avarane si tohundre år lange hersketid byrja innstrøyminga av [[slavisk]]e stammer til Ungarn. [[Moraviarar]], [[Bulgaria|bulgarar]], [[Kroatia|kroatarar]], [[Serbia|serbarar]] og [[Polen|polakkar]] prøvde alle å styrta avararane, men dei heldt makta heilt til [[Karl den store]] dukka opp. Etter Karl den store sin død byrja ei slavisk maktoppbygging i området, og [[Swatopluk]], herskaren av [[Stor-Mähren]] gjorde ein freistnad på å gjera området til ein varig del av det mähriske kongedømet, men då magyarane kom enda desse planane.
=== Árpád sitt land ===
På folkemunne vert det sagt at magyarane sitt land (Ungarn / Magyarország på ungarsk) vart grunnlagd av [[Árpád]], som ved slutten av [[800-talet]] leidde magyarane inn på [[Den pannoniske sletta]]. [[Kongedømet Ungarn]] vart grunnlagt rundt år [[1000]] av Kong St. István den fyrste. Mellom år [[1241]] og [[1242]] vart landet delvist øydelagt av herjande [[mongolar]] (tatarar), leia av [[Batu Khan]] (sjå [[den mongolske invasjonen av Ungarn]])
Under leiing av Árpád-dynastiet vart Ungarn litt etter litt omgjort til eit stort, sjølvstendig kongedøme som skapte ein spesiell sentraleuropeisk kultur med band til dei største vesteuropeiske sivilisasjonane. [[Mátyás Corvinus]] herska over Ungarn frå [[1458]] til [[1460|1490]]. Ungarn vart under renessansen og Corvinus sitt styre til det kunstnariske og kulturelle senteret i Europa. Den ungarske kulturen påverka andre kulturar, til dømes det polsk-[[Litauen|litauiske]] samarbeidet. Saman med Polen og tsjekkiske landområde forma Ungarn «Visegrád-alliansen». I dag finst framleis ein allianse ved det same namnet, med medlemslanda [[Tsjekkia]], [[Slovakia]] og Polen.
=== Austerrike-Ungarn ===
Ungarsk sjølvstende enda med [[Det osmanske riket|osmanane]] sitt inntog på byrjinga av 1500-talet. Dei delane av Ungarn som ikkje vart tekne av osmanarane, vart annekterte av Austerrike (som hadde ungarske kongar på den tida) i vest, og vart sjølvstendige delar av Det [[Transylvania|transylvanske]] samveldet i aust. På slutten av 1600-talet, etter 150 år, tok Austerrike og landet sine [[kristendomen|kristne]] allierte attende det ungarske området frå osmanane.
Etter det siste [[Tyrkia|tyrkiske]] nederlaget byrja kampen mellom Ungarn og kongane av [[Habsburg]], om landet skulle vera ein sjølvstendig nasjon eller ein del av Habsburgsamveldet. Kampen mot den austerrikske totalismen enda i ein fridomskrig mellom 1704 og 1711 leia av den transylvanske [[Ferenc II Rákóczi]]. Rákóczi innsåg at nederlaget nærma seg, så han flydde til Polen, og arbeidde seinare ved det [[Frankrike|franske]] hoffet, før han til sist reiste til Det osmanske riket der han døydde ein naturleg død.
[[Den ungarske revolusjonen i 1848|Revolusjonen og krigen]] frå 1848 til 1849 førte til at slaveriet vart bannlyst, og ungararane fekk borgarrettar. Krigen såg lenge ut til å gå i Ungarn sin favør, men då dei ungarske arméane nærma seg [[Wien]], gjekk [[Russland]], som var ein alliert av Austerrike, inn i austlege delar av landet, og ungararane tapte. Austerrikarane feira denne sigeren ved å skåla i store mengder [[øl]], og på grunn av dette var det i 150 år, frå 1849 til 1999 «forbode» for ungararar å skåle med øl. Trass i at det sjølvpålagde forbodet enda i 1999 vert det framleis sett på som dårleg folkeskikk å skåle med øl i Ungarn.
Takk vere at den fransk-allierte koalisjonen sigra over Austerrike ved [[Solferino]] i [[1859]] og seinare over [[Preussen]] i 1866, vart Ungarn i 1867 ein sjølvstendig del av Austerrike-Ungarn fram til imperiet kollapsa etter [[den fyrste verdskrigen]]. Ungarn skilde seg frå Austerrike den 31. oktober [[1918]].
=== Kommunisme og den andre verdskrigen ===
[[Kommunist]]ane tok over makta i landet i mars [[1919]], og allereie i april kynte [[Béla Kun]] at Ungarn no var den ungarske sovjetrepublikken. Denne regjeringa varte ikkje lenge, ettersom den [[Romania|rumenske]] hæren invaderte landet, og den 6. august 1919 sette ein stoppar for sovjetrepublikken Ungarn. Høgreorienterte militærstyrkar, leia av den tidlegare austerriksk-ungarske admiralen Miklós Horthy gjekk inn i Budapest like etter at dei rumenske styrkane drog bort frå byen, og tok då over makta. I 1920 vart admiral Horthy vald til regent, og på dette viset var Ungarn framleis eit kongedøme, trass i det faktum at det ikkje fanst fleire ungarske kongar. I juni vart [[Trianontraktaten]] underskriven, og dei ungarske grensene vart fastsette. Det ungarske området var no berre ein tredel av det det hadde vore under Stor-Ungarn (Nagy Magyarország) berre nokre år tidlegare. [[Miklós Horthy]] leia landet [[autokrati]]sk i [[mellomkrigstida]]. Den ungarske politikken og kulturen i den perioden var sterkt prega av at både folket og regjeringa ville gjenopprette Stor-Ungarn si ære og landområde, same kva det måtte kosta.
Horthy allierte seg med [[Nazi-Tyskland]] på 1930-talet, i von om å kunna få attende dei territoria Ungarn hadde tapt i den [[fyrste verdskrigen]]. Tyskland gav difor Ungarn område som tidlegare hadde vore ungarske, delar av [[Tsjekkoslovakia]], [[Jugoslavia]] og Romania, og som takk for dette tok Ungarn aktivt del i den andre verdskrigen på tysk side. Meir enn 400 000 ungarske [[jødar]] og titusenar av [[sigøynar]]ar miste livet, men Horthy greidde stogga planane om å deportera alle jødane i Budapest (om lag 200 000 personar) lenge nok til at dei fleste vart redda. Dette var ein av grunnane til at [[Hitler]] såg på Horthy som ein forrædar som berre fylgde nazistane for sitt eige land si vinning, og ikkje på ideologisk grunnlag. Etter at dei allierte invaderte [[Italia]] var det mange diskusjonar om ikkje Ungarn skulle skifte side, så i oktober 1944 bytte Hitler Horthy ut med den ungarske nazikollaboratøren [[Ferenc Szálasi]] og [[Pilkrosspartiet]] hans for å sikra framleis ungarsk stønad i krigen, og «nazismen sine fiendar» i Ungarn fekk hard medfart.
=== Etterkrigstid ===
Etter Nazi-Tyskland sitt fall, vart Ungarn ein [[Sovjetunionen|sovjetisk lydstat]] og vart omgjort til ein kommuniststat etter ein kortare demokratisk periode i 1946-1947. Etter 1948 innførte kommunistleiaren [[Mátyás Rákosi]] ei [[stalinisme|stalinistisk]] leiing, og det no krigsherja Ungarn var nær total kollaps. Dette førte til [[den ungarske revolusjonen i 1956|1956-opprøret]], som kynte at [[Warszawa-traktaten]] var oppløyst frå ungarsk side. Revolusjonen enda med militær intervensjon frå russisk side, men berre etter ei avtale med USA om «nøytralitet» mot at amerikanarane fekk høve til å gjera det same under [[Suez-krisa]]. Denne avtala fekk austeuropearar til å tvila på Truman-doktrinen som hadde lova å stogga all spreiing av kommunisme i verda. På dette viset stogga Sovjet den ungarske revolusjonen med militære midlar, og tusenar vart deporterte. I tillegg vart den reformvenlege kommunistiske statsministeren [[Imre Nagy]] avretta. Frå [[1960-talet|sekstitalet]] til seint på åttitalet gjekk Ungarn under namnet «den gladaste kommunistblokka», under leiing av den kontroversielle kommunistleiaren [[János Kádár]], som innførte eit autokratisk styresett. Seint på åttitalet leia Ungarn arbeidet med å få oppløyst Warszawa-traktaten, og gjekk mot å verta eit fleirpartisk demokrati med ein marknadsorientert økonomi. Etter at Sovjetunionen fall i 1991 fekk Ungarn betre band til Vest-Europa, vart medlem av NATO i 1999 og ein del av Den europeiske unionen den fyrste mai 2004.
== Kultur ==
Ungarn har sidan tidleg i [[mellomalderen]] vorte kalla den vestlege sivilisasjonen sin austlege utpost i [[Europa]]. I samband med aukande autonomi innan det austerrikske keisardømet blømde ein moderne høgkultur opp, og i dag står kaféar i [[Budapest]] og kulturinstitusjonar ikkje til atters for det ein kan finne i [[Wien]].
Mellom elvane [[Donau]] og [[Tisza]] er det ein stor rikdom i [[folkedrakt]]er, folkesongar og folkedansar. Spora av [[balkanisme]] kan ein sjå i blandinga av serbisk, svabisk, slovakisk, rumensk og romsk folkekultur i møte med den ungarske kulturen.
Den ungarske kulturpåverknaden er òg merkbart tilstades i granneprovinsane i grannelanda, som [[Vojvodina]], [[Transsylvania]], sørlege delar av [[Slovakia]] og [[Austerrike]], der ein på mange stader òg finn store ungarske minoritetsgrupper.
Ungarn dyrkar mykje [[paprika]], som vert spegla i matvegen med retter som til dømes [[gulasj]].
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{EØS}}
{{NATO}}
{{Schengenlanda}}
{{OECD}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ungarn]]
[[Kategori:Land i Europa]]
[[Kategori:Republikkar]]
[[Kategori:Kystlause land]]
[[Kategori:Schengen-land]]
[[Kategori:NATO-land]]
6cb4fpgoi67n9zjxtidnxvaxpgahnmq
Tibet
0
11480
3395351
3317746
2022-07-24T15:08:02Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Tibetan Autonomous Areas Map.png|mini|Kart over det historiske Tibet]]
'''Tibet''' er eit område som er styrt av [[Folkerepublikken Kina]]. Hovudstaden i Tibet er byen [[Lhasa]].
Regionen vart invadert av kinesiske styrkar i [[1950]].
På [[tibetansk]] vert området kalla '''Bod''' og av kinesarane '''Xizang'''. Landområdet dekkjer 471.700 km². Området ligg høgt over havet omgjeve av høge fjell. I sør er [[Himalaya]] og elva [[Brahmaputra]]. Gjennomsnittshøgda i landskapet er 4.900 meter over havet. Tibet grensar til dei kinesiske provinsane [[Szechuan]], [[Yunnan]], [[Tsinghai]] og [[Sinkiang Uighur]]. Av andre land grensar Tibet til [[India]] ([[Jammu og Kashmir]]), [[Nepal]], [[Bhutan]] og [[Myanmar]]. Området er rikt på mineral, men økonomien er trass i dette lite utvikla. Området har hatt få vegar, men kinesarane har gjort ein del for å modernisera infrastrukturen.
Sidan [[1959]] har tibetanarar i eksil, leia av den [[Tenzin Gyatso, 14. Dalai Lama|fjortande Dalai Lama]], oppretthalde ei eksilregjering. Regjeringa har sete nord i India. Regjeringa meiner at dei har styringsrett over Tibet, etter dei historiske grensene til Tibet, og ikkje etter grensene til [[den kinesiske provinsen Tibet]].
[[Fil:Lhasa Valley in Tibet.jpg|mini|300px|venstre|Lhasa-dalen i Tibet]]
{{commons|Tibet}}
{{Spire}}
<!-- [[he:טיבט]]-->
<!-- [[ja:チベット]]-->
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tibet]]
[[Kategori:Kina|*]]
[[Kategori:Himalaya]]
[[Kategori:Tidlegare land i Asia]]
9kp0s5v0sgh11tecm2psjguzxqkxgw8
3395353
3395351
2022-07-24T15:10:12Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks}}
[[Fil:Tibetan Autonomous Areas Map.png|mini|Kart over det historiske Tibet]]
'''Tibet''' er eit område som er styrt av [[Folkerepublikken Kina]]. Hovudstaden i Tibet er byen [[Lhasa]].
Regionen vart invadert av kinesiske styrkar i [[1950]].
På [[tibetansk]] vert området kalla '''Bod''' og av kinesarane '''Xizang'''. Landområdet dekkjer {{formatnum:471700}} km². Området ligg høgt over havet omgjeve av høge fjell. I sør er [[Himalaya]] og elva [[Brahmaputra]]. Gjennomsnittshøgda i landskapet er {{formatnum:4900}} meter over havet. Tibet grensar til dei kinesiske provinsane [[Szechuan]], [[Yunnan]], [[Tsinghai]] og [[Sinkiang Uighur]]. Av andre land grensar Tibet til [[India]] ([[Jammu og Kashmir]]), [[Nepal]], [[Bhutan]] og [[Myanmar]]. Området er rikt på mineral, men økonomien er trass i dette lite utvikla. Området har hatt få vegar, men kinesarane har gjort ein del for å modernisera infrastrukturen.
[[Fil:Lhasa Valley in Tibet.jpg|mini|venstre|Lhasa-dalen i Tibet]]
Sidan [[1959]] har tibetanarar i eksil, leia av den [[Tenzin Gyatso, 14. Dalai Lama|fjortande Dalai Lama]], oppretthalde ei eksilregjering. Regjeringa har sete nord i India. Regjeringa meiner at dei har styringsrett over Tibet, etter dei historiske grensene til Tibet, og ikkje etter grensene til [[den kinesiske provinsen Tibet]].
==Bakgrunnsstoff==
{{commons|Tibet}}
{{Spire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tibet]]
[[Kategori:Kina|*]]
[[Kategori:Himalaya]]
[[Kategori:Tidlegare land i Asia]]
i83efqinjh8cvol4832v56nkhksklgn
Baku
0
25454
3395323
3391412
2022-07-24T14:37:57Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|offisielt_namn = Bakı
|bilet_horisont = Baku panorama - March 2012.jpg
|bilettekst = Utsyn over Baku frå Sjahidlarmonumentet. {{foto|Frode H. Korneliussen}}
|kart = Baku City in Azerbaijan 2021.svg
|kartstorleik = 200px
|karttekst = Baku sør på [[Abşeron-halvøya]]
|underinndeling_type = Land
|underinndeling_namn = [[Aserbajdsjan]]
|totalareal = -2130
|innbyggjarar_i_år = 2011
|innbyggjarar_totalt = 2 045 815
|folketettleik = 900
|innbyggjarar_omegn =
|innbyggjarar_urbant =
|latd=41 |latm=01 |lats=52 |latNS=N
|longd=21 |longm=20 |longs=25 |longEW=E
|høgd = -28
|tidssone =
|tidssone_sommar =
|utc_skilnad =
|utc_skilnad_sommar =
|postnummer = +99450
|retningsnummer = 012
|bilnummer =
|nettstad = www.bakucity.az
}}
'''Baku''' ([[aserbajdsjansk]] ''Bakı'') er [[hovudstad]]en og den største byen i [[Aserbajdsjan]]. Han er òg den største hamnebyen i landet og i heile [[Kaukasus]]. Byen ligg på sørsida av [[Absjeronhalvøya]] og består i hovudsak av tre delar: gamlebyen (''İçəri Şəhər''), oljebyen frå tidleg 1900-tal og den [[Sovjetunionen|sovjetiskbygde]] delen av byen. Dei fyrste skriftlege kjeldene nemner byen på [[600-talet]], men byen kan ha vore grunnlagd fleire hundre år før. Byen hadde i 2011 litt over 2 millionar innbyggjarar, medan storbyområdet kring Baku har omkring 3 millionar innbyggjarar.<ref>[http://www.azstat.org/region/az/002.shtml Bakı şəhəri - Azərbaycan Dövlət Statistika Komitəsi]</ref><ref name=pop>{{cite web |url=http://www.azstat.org/statinfo/demoqraphic/en/2_2.shtml |title=Population by economic and administrative regions, urban settlements at the beginning of the 2009 |accessdate=9. august 2010}}</ref>
[[File:Torre de la Doncella, Baku, Azerbaiyán, 2016-09-26, DD 08.jpg|mini|upright|venstre|[[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]] i den [[Gamlebyen i Baku|gamle bydelen i Baku]]]]
[[Gamlebyen i Baku]] i lag med [[Sjirvansjahpalasset]] og [[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]] vart innskriven på [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]] i 2000. I følgje rangeringa til [[Lonely Planet]] er Baku òg av dei ti beste utelivsbyane i verda.<ref name=nl>{{cite web |url=http://www.reuters.com/article/lifestyleMolt/idUSTRE5AC0NE20091113?pageNumber=2&virtualBrandChannel=11617 |title=Travel Picks: Top 10 cities to party the night away |publisher=Reuters
|accessdate=8. august 2010}}</ref>
Baku er delt inn i elleve administrative distrikt (rajon) og 48 bydelar. Av desse finst bydelane på øyane i [[Bakubukta]] og byen [[Neft Daşları]] (Oljeklippene), som er bygd på stylter i [[Kaspihavet]], 60 km frå Baku.
Byen er det økonomiske og kulturelle sentrumet i Aserbajdsjan. Mange store aserbajdsjanske institusjonar har hovudkvartera sine der, som [[State Oil Company of Azerbaijan Republic|SOCAR]], eit av dei 100 største selskapa i verda.<ref>[http://www.turkishweekly.net/columnist/2487/state-oil-company-of-azerbaijan-republic-transition-from-national-to-transnational-company-or-demand-of-time.html State Oil Company of Azerbaijan Republic: Transition from National to Transnational Company or Demand of Time?]</ref> Økonomien i Baku er mykje grunna på [[petroleumsverksemd]]. Heilt sidan [[700-talet]] har det vore kjend at området har rike førekomstar av [[petroleum]].
== Namn ==
[[Fil:Oldbakuu1 (5).jpg|mini|Gamle Baku. Postkort frå 1900.]]
Det er ei brei oppfatning at namnet Baku kjem frå dei gamle [[persisk]]e namna på byen باد-که ''Bād-kube'', som tyder «vind-hamra by», der ''bād'' tyder «vind» og ''kube'' kjem frå verbet کوبی ''kubidan'', «å hamre». Dette viser til at byen ligg ein stad der vinden er kraftig, og byen er nettopp kjend for dei kraftige vinterstormane og den harde vinden.<ref name="Web.archive.org">{{cite web|url=http://iranchamber.com/podium/culture/020920_politicizing_linguistics.php |archiveurl=http://web.archive.org/web/20071013212555/http://iranchamber.com/podium/culture/020920_politicizing_linguistics.php |archivedate=13. oktober 2007|title=Culture & Religion on Podium: Politicizing Linguistics |publisher=Web.archive.org |date= |accessdate=8. august 2010}}</ref> Ein trur òg at namnet syner til ''Baghkuh'', som tyder «Gudefjellet», ''Baga'' (''باغ'' ''bagh'') og ''Kaufa'' (no ''kuh'') som er [[gammalpersisk]]e ord for «gud» og «fjell». Namnet ''Baghkuh'' kan samanliknast med ''[[Baghdad]]'' («Gudgjeven») der ''dād'' er det gammalpersiske ordet for «å gje». [[Arabisk]]e kjelder refererer til byen som ''Baku'', ''Bakukh'', ''Bakuya'' og ''Bakuye'', alle ser ut til å kome frå eit persisk namn.
== Historie ==
Dei første skriftlege kjeldene for Baku daterer seg frå [[det første hundreåret]].<ref>{{cite web|url=http://worldheritage.heindorffhus.dk/frame-AzerbaijanBaku.htm|archiveurl=http://web.archive.org/web/20080102011734/http://worldheritage.heindorffhus.dk/frame-AzerbaijanBaku.htm|archivedate=2008-01-02 |title=Azerbaijan - Walled City of Baku with the Shirvanshah's Palace...|author= |accessdate=23. november 2010}}</ref> Mykje av historia sidan den gong er knytte til forskjellige [[akamenidane|persiske rike]].
Byen vart viktig etter at eit jordskjelv øydela [[Şamaxı|Sjamakhi]] på 1100-talet, då den herskande [[sjirvansjah]], [[Ahsitan I]], valde Baku som den nye hovudstaden sin. I 1501 kringsette [[safavidane|safaviden]] [[Ismail I|sjah Ismail I]] Baku. På denne tida var byen omringa av fleire sterke murar, som vart vaska av sjøen på den eine sida og ei vid grøft på den andre. I 1540 vart Baku igjen erobra av safavidane. I 1604 vart festninga i Baku øydelagd av den iranske sjahen [[Abbas I av Persia|Abbas I]].
[[Fil:Baccu 1734.jpg|mini|Baku i 1734.]]
Den 26. juni 1723, etter ein langvarig omleiring med kanonar, vart Baku overgjeven til russarane. I følgje eit dekret frå [[Peter I av Russland|Peter den store]] var det to regiment (2382 soldatar) i garnisonen i Baku kommandert av prins Barjatjanski, kommandanten i byen. I 1795 vart Baku invadert av [[Mohammad Khan Qajar|Agha Muhammad Khan]] Qajar for at han kunne forsvare seg mot planane til Russland om å underlegge seg det sørlege [[Kaukasus]]. Våren 1796, etter ordre frå [[Katarina II av Russland|Katarina II]], starta soldatane til general Zubov eit stort felttog i Transkaukasus. Baku overgav seg etter det første kravet til Zubov, som hadde sendt 6000 soldatar for å erobre byen. Den 13. juni 1796, segla ein russisk flotilje inn i Bakubukta og ein garnison med russiske soldatar vart sett inn i byen. General [[Pavel Tsitsianov]] vart utpeikt som kommandant. Seinare gav tsar [[Pavel I av Russland|Pavel I]] han ordre om å avslutte felttoget og trekkje attende dei russiske styrkane. I mars 1797 forlet tsar-soldatane Baku, men ein ny tsar, [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]], ønskte på ny å erobre Baku. I 1803 inngjekk Tsitsianov eit kompromiss med khanen i Baku, men avtalen vart raskt annullert. Den 8. februar 1806, då Baku overgav seg, stakk og drap [[Baku-khanatet|Huseyngulu-khanen]] av Baku Tsitsianov ved portane til byen.
I 1813 signerte Russland [[freden i Gulistan]] med Persia, som gjorde at dei fekk Baku og det meste av Kaukasus frå [[Iran]].
=== Oljeutviklinga ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R00738, Baku, Erdöl-Tanks.jpg|mini|Eit oljeraffineri i Baku tidleg på 1900-talet.]]
Den første [[oljebrunn]]en vart mekanisk bort i forstaden [[Bibi-Heybat-moskeen|Bibi-Heybat]] i Baku i 1846, men mange handgravne brunnar eksisterte før dette. Frå [[1400-talet]] vart [[lampeolje]] utvunne frå [[oljebrønn]]ar. Kommersiell utnytting av olja byrja i [[1872]] og i byrjinga av [[1900-talet]] var [[oljefelt]]a i området dei største i verda. Den storskala oljeutvinninga starta i 1872, då russiske styresmakter auksjonerte bort parsellar av oljerikt land rundt Baku til private investorar. I løpet av ein kort periode dukka sveitsiske, britiske, franske, belgiske, tyske, svenske og amerikanske investorar opp i Baku, mellom anna føretaka til [[Robert Nobel|Nobel-brørne]] i lag med familien [[Schuch|von Börtzell-Szuch]] (Carl Knut Börtzell, som òg eigde [[Livadia-palasset]]) og [[familien Rothschild]]. Eit industrielt oljebeltet, betre kjend som Black City, vart oppretta nær Baku. På byrjinga av 1900-talet vart nesten halvparten av den totale oljeproduksjonen i verda, vunne ut i Baku.<ref>{{cite web|url=http://www.window2baku.com/eng/9001history_3.htm |title=Window2Baku.com |publisher=Window2Baku.com |date= |accessdate=23. november 2010}}</ref>
I 1917, etter [[oktoberrevolusjonen]] og midt under [[den første verdskrigen]] og oppbrytinga av [[Det russiske imperiet]], kom Baku under kontrollen til ein av [[26 Baku-kommissærar|Baku-kommune]], som vart leia av bolsjeviken [[Stepan Sjahumjan]]. Han prøvde å utnytte dei indre etniske konfliktane, som alt eksisterte i området, og våren 1918 inspirerte og førte bolsjevikane borgarkrigar i og rundt Baku. Under dei kjende [[marsdagane]], prøvde bolsjevikane og [[Den armenske revolusjonsføderasjonen|dasjnakar]] å få kontroll over gatene i Baku, og stod opp mot ei væpna muslimsk gruppe. Muslimane leid eit knusande nederlag mot den samla styrken til sovjetarane i Baku og fekk så føle villskapen til dasjnakane. Om lag 12 000 aserbajdsjanarar vart ofre for ein massakre utført av radikale armenarar og bolsjevik-soldatar.<ref>F. Kazemzadeh. The Struggle For Transcaucasia: 1917—1921, The New York Philosophical Library, 1951, s. 75</ref><ref>[http://www.sakharov-center.ru/publications/azrus/az_004.htm Майкл СМИТ. Память об утратах и азербайджанское общество]</ref><ref>James Minahan. Miniature empires: a historical dictionary of the newly independent states. Greenwood Publishing Group, 1998. ISBN 0-313-30610-9, 9780313306105</ref><ref>Michael Smith. "Anatomy of Rumor: Murder Scandal, the Musavat Party and Narrative of [[1905 Russian Revolution|the Russian Revolution]] in Baku, 1917-1920", ''Journal of Contemporary History'', Vol 36, No. 2, (Apr. 2001), s. 228</ref>
=== Sovjetiske Baku ===
[[Fil:The tragedy of January 20.jpg|mini|Aserbajdsjansk frimerke til minne om «tragedien 20. januar».]]
Den 28. mai 1918 erklærte den aserbajdsjanske delen av [[Den transkaukasiske demokratiske føderale republikken]] sjølvstende som [[Den aserbajdsjanske demokratiske republikken]] (ADR) i [[Ganja i Aserbajdsjan|Ganja]]. Kort tid etter rykte aserbajdsjanske styrkar, støtta av [[den osmanske islamhæren]] leia av [[Nuri Killigil|Nuru Pasha]] inn mot Baku, og erobra til slutt byen frå ein laust samansett koalisjon av bolsjekvikar, [[sosialist-revlousjonspartiet|eserar]], [[Den armenske revolusjonsføderasjonen|dasjnakar]], [[mensjevik]]ar og britiske styrkar under general [[Lionel Dunsterville]] den 15. september 1918. Tusenvis av armenarar i byen vart massakrerte som hemn for dei tidlegare [[marsdagane]].<ref>Furuz Kazemzadeh, ''Struggle For Transcaucasia (1917 - 1921)'', New York Philosophical Library, 1951, s. 143-144</ref> Baku vart hovudstad i ADR. Den 28. april 1920, invaderte [[den 11. raude armeen]] Baku og gjeninnsette bolsjevikane, og gjorde Baku til hovudstad i [[Den aserbajdsjanske sovjetiske sosialistrepublikken]].
[[Slaget om Stalingrad]] i [[andre verdskrig]] var ein del av [[Tyskland|tysk]] framrykking for å få kontroll over petroleumsressursane ved Baku. Så mange år med oljeverksemd har derimot sett sine spor, og Baku er i dag ein av verdas mest forureina byar, både med omsyn til luft- og vasskvalitet. Mot slutten av [[1900-talet]] var store delar av petroleumsressursane til lands vorte utvunne. Utvinninga går etter kvart meir og meir føre seg til havs, [[offshore]] i [[Kaspihavet]].
Ved byrjinga av 1990, kort tid før [[oppløysinga av Sovjetunionen]], var Baku åstad for store demonstrasjonar for aserbajdsjansk sjølvstende. 19. og 20. januar, då sovjetiske styrkar gjekk inn i byen for å få slutt på opprøret, blei over hundre menneske drepne. Hendingane er kalla «[[Svart januar]]» og minna med ein nasjonal sørgedag 20. januar.
== Geografi ==
Baku ligg på vestkysten av [[Kaspihavet]]. I nærleiken av byen finst fleire [[slamvulkan]]ar (Keyraki, Bogkh-bogkha, [[Lokbatan]] og andre) og [[saltsjø]]ar ([[Boyukshorsjøen|Boyukshor]], Khodasan og fleire).
=== Klima ===
Baku har eit [[temperert klima|temperert]] [[steppeklima]] ([[Köppen si klimaklassifisering]]: BSk) med varme og tørre somrar og kalde og stundom våte vintrar. Men i motsetnad til mange andre byar med dette klimaet, har ikkje Baku ekstremt varme somrar. Dette kjem hovudsakleg av byen ligg eit stykke mot nord og at han ligg på ei halvøy ved kysten av Kaspihavet. Baku og [[Absjeronhalvøya]], som byen ligg på, er den tørraste delen av Aserbajdsjan (her kjem mindre enn 200 mm nedbør i året). Mesteparten av den vesle nedbøren som kjem, kjem utanom sommaren, men ingen av desse månadane er særleg våte. I sovjettida var Baku eit feriemål med mange solskinstimar og eit tørt, friskt klima der sovjetarane kunne nyte strendene eller no forfalne spakompleks. Sidan byen har ei fortid som eit sovjetisk industrisenter står han att som ein av dei mest forureina byane i verda.<ref name="ForbesPollution">{{cite web|url=http://www.forbes.com/2008/02/26/pollution-baku-oil-biz-logistics-cx_tl_0226dirtycities.html |title=The World's Dirtiest Cities |publisher=Forbes.com |author=Tiffany M. Luck |date=2008-02-26 |accessdate=24. november 2010}}</ref>
Samstundes er Baku kjend som ein vindfull stad året gjennom med mange kulingdagar. Den kalde nordavinden ''[[khazri]]'' og den varme sørausten ''[[gilavar]]'' dominerer heile året. Byen er kjend for kraftige vinterstormar og sur vind.<ref name="Web.archive.org"/> ''Khazri''-vinden kan stundom nå 40 m/s (144 km/t), som kan øydeleggje avlingar, tre og tak.<ref>{{cite web|url=http://www.global-ict.mincom.gov.az/aboutazerb.php |title=Global ICT Conference : 25-28. november, 2004 : Baku, Azerbaijan |publisher=Global-ict.mincom.gov.az |date= |accessdate=24. november 2010}}</ref>
Den daglege normaltemperaturen i juli og august er i 26,4 °C og det er særs lite nedbør på denne årstida. Om sommaren sveipar den kjølige ''khazri''-vinden over området regelmessig og bringer temperaturen ned til meir behagelege temperaturar. Vinteren er kald og stundom våt med daglege normaltemperaturar i januar og februar på 4,3 °C.Om vinteren fører ''khazri''-vinden, driven av den kalde polarlufta, temperaturane langs kysten til under null grader og i lag med den kraftige vinden vert det bitande kaldt. Ein får stundom snøfall, men dei er sjeldne og snøen ligg sjeldan lenger enn nokre få dagar.
Den årlege normaltemperaturen i Baku og for heile jorda har berre ein skilnad på 0.1 °C, han er 14,2 °C.<ref>{{cite web|url=http://www.window2baku.com/eng/9000capital.htm |title=Window to Baku |publisher=Window2baku.com |date= |accessdate=24. november 2010}}</ref>
{{Weather box
|width=auto
|location=Baku
|metric first=yes
|single line=yes
|Jan record high C = 20.4
|Feb record high C = 21.8
|Mar record high C = 27.8
|Apr record high C = 27.8
|May record high C = 35.0
|Jun record high C = 40.5
|Jul record high C = 42.7
|Aug record high C = 41.9
|Sep record high C = 39.4
|Oct record high C = 30.1
|Nov record high C = 25.0
|Dec record high C = 26.0
|Jan high C=6.6
|Feb high C=6.3
|Mar high C=9.8
|Apr high C=16.4
|May high C=22.1
|Jun high C=27.3
|Jul high C=30.6
|Aug high C=29.7
|Sep high C=25.6
|Oct high C=19.6
|Nov high C=13.5
|Dec high C=9.7
|year high C=18.1
|Jan mean C=4.4
|Feb mean C=4.2
|Mar mean C=7.0
|Apr mean C=12.9
|May mean C=18.5
|Jun mean C=23.5
|Jul mean C=26.4
|Aug mean C=26.3
|Sep mean C=22.5
|Oct mean C=16.6
|Nov mean C=11.2
|Dec mean C=7.3
|year mean C=15.1
|Jan low C=2.1
|Feb low C=2.0
|Mar low C=4.2
|Apr low C=9.4
|May low C=14.9
|Jun low C=19.7
|Jul low C=22.2
|Aug low C=22.9
|Sep low C=19.4
|Oct low C=13.6
|Nov low C=8.8
|Dec low C=4.8
|year low C=12.0
|Jan record low C = -13.7
|Feb record low C = -8.4
|Mar record low C = -7.0
|Apr record low C = -6.1
|May record low C = 0.2
|Jun record low C = 10.0
|Jul record low C = 11.2
|Aug record low C = 11.9
|Sep record low C = 9.1
|Oct record low C = 1.2
|Nov record low C = -2.8
|Dec record low C = -5.5
|Jan precipitation mm=21
|Feb precipitation mm=20
|Mar precipitation mm=21
|Apr precipitation mm=18
|May precipitation mm=18
|Jun precipitation mm=8
|Jul precipitation mm=2
|Aug precipitation mm=6
|Sep precipitation mm=15
|Oct precipitation mm=25
|Nov precipitation mm=30
|Dec precipitation mm=26
|year precipitation mm=210
|Jan precipitation days=6
|Feb precipitation days=6
|Mar precipitation days=5
|Apr precipitation days=4
|May precipitation days=3
|Jun precipitation days=2
|Jul precipitation days=1
|Aug precipitation days=2
|Sep precipitation days=2
|Oct precipitation days=6
|Nov precipitation days=6
|Dec precipitation days=6
|unit precipitation days=0.1 mm
|unit snow days = 1 cm
|Jan snow days = 4
|Feb snow days = 3
|Mar snow days = 0
|Apr snow days = 0
|May snow days = 0
|Jun snow days = 0
|Jul snow days = 0
|Aug snow days = 0
|Sep snow days = 0
|Oct snow days = 0
|Nov snow days = 0
|Dec snow days = 3
|year snow days =10
|Jan sun=89.9
|Feb sun=89.0
|Mar sun=124.0
|Apr sun=195.0
|May sun=257.3
|Jun sun=294.0
|Jul sun=313.1
|Aug sun=282.1
|Sep sun=222.0
|Oct sun=145.7
|Nov sun=93.0
|Dec sun=102.3
|year sun=2207.4
|source 1=[[World Meteorological Organisation]] (UN),<ref name=" WMO ">{{Cite web |title=World Weather Information Service |url=http://worldweather.wmo.int/007/c00018.htm |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20100318004035/http://worldweather.wmo.int/007/c00018.htm |archive-date=18 March 2010 |access-date=22 March 2010}}</ref> [[Hong Kong Observatory]]<ref>[http://www.weather.gov.hk/wxinfo/climat/world/eng/europe/gr_tu/baku_e.htm "Climatological Information for Baku, Azerbaijan"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120119064926/http://www.weather.gov.hk/wxinfo/climat/world/eng/europe/gr_tu/baku_e.htm |date=19 January 2012 }} – Hong Kong Observatory</ref> <small>for solskinstimar</small>
|date=November 2012
|source 2 = Meoweather (Snowy days)<ref name="Snow">{{Cite web |title=Baku, Azerbaijan |url=http://www.meoweather.com/history/Azerbaijan/na/40.3952778/49.8822222/Baku.html |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20120816004725/http://www.meoweather.com/history/Azerbaijan/na/40.3952778/49.8822222/Baku.html |archive-date=16 August 2012 |access-date=25. februar 2013 |publisher=Meoweather}}</ref> infoclimat.fr (extremes)<ref>{{cite web
| url = https://www.infoclimat.fr/climatologie/normales-records/1991-2020/baku-bine-airport/valeurs/37864.html
|title=Normales et records pour la période 1991-2020 à Baku
| publisher = infoclimat.fr
| access-date = 9. mai 2022}}</ref>
}}
== Styre ==
=== Bydelar ===
I dag er Baku delt inn i 11 ''rajonar'' (administrative bydelar) and 5 byliknande busetnader.<ref>{{cite web|url=http://www.bakupages.com/pages/baku/baku_en.php |title=Baku's History |publisher=Bakupages.com |date=2010-03-19 |accessdate=26. november 2010}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.kishmish.az/content/Baku_e.html |title=Baku's History |publisher=Kishmish.az |date= |accessdate=26. november 2010}}</ref>
{| class="wikitable"
|+ '''Bydelar i Baku'''<ref>[http://www.azstat.org/statinfo/demoqraphic/en/010.shtml#s9 Territories, number, density of population and territorial units by economic and administrative regions of Azerbaijan Republic by January 1, 2009]</ref>
! Bydel<br /> (Rajon)
! Innbyggjarar (2009)
! Areal
|-
| [[Binagadi]]<br />(Binəqədi)
| <center>238 600</center>
| <center>170 km²</center>
|-
| [[Garadagh]]<br />(Qaradağ)
| <center>108 200</center>
| <center>1 080 km²</center>
|-
| [[Khatai]]<br />(Xətai)
| <center>245 200</center>
| <center>30 km²</center>
|-
| [[Khazar]]<br />(Xəzər)
| <center>169 100</center>
| <center>400 km²</center>
|-
| [[Narimanov i Baku|Narimanov]]<br />(Nərimanov)
| <center>161 100</center>
| <center>30 km²</center>
|-
| [[Nasimi]]<br />(Nəsimi)
| <center>208 300</center>
| <center>10 km²</center>
|-
| [[Nizami]]<br />(Nizami)
| <center>178 100</center>
| <center>20 km²</center>
|-
| [[Sabail]]<br />(Səbail)
| <center>90 300</center>
| <center>30 km²</center>
|-
| [[Sabuntsju]]<br />(Sabunçu)
| <center>220 100</center>
| <center>240 km²</center>
|-
| [[Surakhani]]<br />(Suraxanı)
| <center>195 000</center>
| <center>100 km²</center>
|-
| [[Yasamal]]<br />(Yasamal)
| <center>232 100</center>
| <center>20 km²</center>
|}
== Folkesetnad ==
Fram til 1988 budde det mange armenarar, russarar og jødar i Baku, som medverka til eit [[kulturelt mangfald]] og som på forskjellig vis (musikk, litteratur, arkitektur) medverka til historia til Baku. Under [[kommunisme]]n tok sovjetarane tok over mesteparten av dei jødiske eigedomane i Baku og Kuba. Etter at Sovjetunionen kollapsa, gav president [[Heydar Aliyev]] fleire av synagogene og eit jødisk universitet nasjonalisert av sovjetarane tilbake til jødane. Han oppfordra til restaurering av desse bygningane og var godt likt av jødane i Aserbajdsjan. Sju av opphavleg elleve synagoger, inkludert Gilah-synagogen frå 1896 og den store Kruei-synagogen, er så langt renovert.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/Azerbaijan.html |title=JewishVirtualLibrary.org |publisher=JewishVirtualLibrary.org |date=2006-07-10 |accessdate=29. november 2010}}</ref> Den nye [[den aserbajdsjanske grunnlova|aserbajdsjanske grunnlova]] gjev [[religionsfridom]] og hevdar at det ikkje finst noko [[statsreligion]].
I dag er mesteparten av innbyggjarane i Baku etniske aserbajdsjanar (meir enn 90 %). Den store folkeveksten starta på midten av 1800-talet då Baku var ein liten by med kring 7000 innbyggjarar. Folketalet auka igjen frå kring 13 000 i 1860-åra til 112 000 i 1897 og 215 000 i 1913, som då gjorde Baku til den største byen i Kaukasus.<ref>{{cite web|url=http://www.country-data.com/cgi-bin/query/r-946.html |title=Country-data.com |publisher=Country-data.com |date= |accessdate=29. november 2010}}</ref>
Baku har vore ein verdsby ved fleire høve gjennom historia si, som tyder at etniske aserbajdsjanarar ikkje utgjorde mesteparten av folkesetnaden.<ref>Audrey Altstadt, Conflict, Cleavage, and Change in Central Asia and the Caucasus, [[Cambridge University Press]], 1997, s. 112, table 4.1, Ethnic composition of Baku, 1897, 1903,1913</ref> I 2003 hadde Baku i tillegg 153 400 [[internt fordriven person|internt fordrivne personar]] og 93 400 flyktningar.<ref>{{cite web|url=http://www.baku-online.com/ru/baku.htm|archiveurl=http://web.archive.org/web/20070701132551/http://www.baku-online.com/ru/baku.htm|archivedate=2007-07-01|title=Баку|author= |accessdate=29. november 2010}}</ref>
<center>
{| class="wikitable"
|-
! År !! Aserbajdsjanarar !! Russarar !! Armenarar !! Iranarar !! Tyskarar !! Jødar !! Georgiarar !! Totalt
|- style="text-align:center;"
|1897
|40 148
|37 399
|19 060
|9 426
|2 460
|2 341
|971
|111 904
|- style="text-align:center;"
|1903
|44 257
|56 955
|26 151
|11 132
|3 749
|n/a
|n/a
|155 876
|- style="text-align:center;"
|1913
|45 962
|76 288
|41 680
|25 096
|3 274
|9 690
|4 073
|214 672
|}</center>
== Økomoni ==
Hovudnæringa i Baku er [[petroleum]] og eksport av petroleum er den største inntektskjelda til Aserbajdsjan. Ein har kjend til petroleum i området sidan 700-talet. På 900-talet skreiv den arabiske reisande Maurdee om både kvit og svart olje som vart vunne ut naturleg frå Baku.<ref>{{cite web|url=http://www.azer.com/aiweb/categories/magazine/22_folder/22_articles/22_historyofoil.html |title=The History of Oil in Azerbaijan by Natig Aliyev |publisher=Azer.com |date= |accessdate=29. november 2010}}</ref> På 1400-talet vart lampeolje frakte med han frå brunnar på overflata. Den kommersielle utvinninga starta i 1872, og på byrjinga av 1900-talet var [[petroleumsindustrien i Aserbajdsjan|oljefelta i Baku]] dei største i verda. Mot slutten av 1900-talet hadde det meste av petroleumsførekomstane på land gått tom, og ein starta boring til havs. Mot slutten av 1800-talet kom fagarbeidarar og spesialistar til Baku. I 1900 hadde byen meir enn 3000 oljebrunnar, og 2000 av desse produserte olje på industrinivå. Baku var rekna som eit av dei største oljeindustrisentera i verda før [[den andre verdskrigen]]. [[Slaget om Stalingrad]] under krigen vart mellom ein kamp om å få kontroll over oljereservane i Baku. Femti år før slaget stod Baku for halvparten av av den samla oljeproduksjonen i verda. I dag går oljeøkonomien i Baku gjennom ei fornying med utvikling av det massive [[Azeri–Chirag–Guneshli|Azeri-Chirag-Guneshli]]-feltet (Shallow water Gunashli av [[State Oil Company of Azerbaijan Republic|SOCAR]], djupare område av eit konsortium leia av [[BP]]), utviklinga av [[Shah Deniz-feltet]], utvidinga av [[Sangachalterminalen]] og bygginga av [[Baku–Tbilisi–Ceyhan-røyrleidninga|BTC-røyrleidninga]].
Byen er framleis senter for økonomi og handel i landet. Faktisk er byen eit senter for finans, forsikring, eigedom, media og kunst i Aserbajdsjan. Utviklinga av infrastrukturen i området kring, som [[Heydar Aliyev internasjonale flyplass]], bygginga av Baku Business Centre og utviklinga av hamna i Baku har ytterlegare forsterka den økonomiske tydinga til byen.
[[Baku-børsen]] er den største [[børs]]en i Aserbajdsjan og den største i Kaukasus målt etter [[marknadsverdi selskap]].
I følgje [[Bloomberg BusinessWeek]] er Baku rangert som ein av dei dyraste byane i verda, i lag med [[Wien]] og [[Berlin]] i 2009.<ref>{{cite web|url=http://images.businessweek.com/ss/09/06/0615_most_expensive_cities/21.htm |title=World's Most Expensive Cities 2009 |publisher=Images.businessweek.com |date= |accessdate=29. november 2010}}</ref><ref>[http://www.vz.ru/news/2009/6/21/299609.html Назван самый дорогой город СНГ] (russisk)</ref>
=== Turisme ===
[[Fil:Fountain at night in Baku, 2010 (3).jpg|mini|Kveldsbilete frå Azneft-plassen]]
Baku er ein av dei viktigaste turistdestinasjonane i Kaukasus og hotella her tente kring 7 millionar euro i 2009.<ref>{{cite web|url=http://azerbaijan24.com/component/content/article/1-latest-news/224-hotels-in-baku.html |title=Hotels in Baku earned 6,8 million euros last year |publisher=Azerbaijan24.com |date= |accessdate=29. november 2010}}</ref> Turistsektoren er òg viktig for økonomien i byen og gjev inntekter, jobbar og nye føretaksmogelegheiter. Som følgje av dette har mange store [[hotellkjede]]r hotell i byen.
Byen har mange populære turistattraksjonar, som [[Fonteneplassen i Baku|Fonteneplassen]], [[regjeringsbygget i Baku|Regjeringsbygget]], [[Det internasjonale Mugam-senteret i Aserbajdsjan]], [[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]], [[Sjirvansjahpalasset]], Amburan, ''Tusen og ei natt'' og [[Sjikhovstranda|Sjikovstrendene]], [[Yanar Dag]] og [[Oljeklippene]].
Andre turistattraksjonar er handelsstrøket i byen, med butikkar frå kjedebutikkar til kostbare butikkar som [[Gucci]], [[Armani|Emporio Armani]], [[Burberry]], [[Salvatore Ferragamo]], [[Dolce & Gabbana]] og [[Bulgari]]. Byen har fleire kjøpesenter, som Amay Shopping Center, det største kjøpesenteret i Aserbajdsjan under tak.
Mange hotell, frå fem stjerner til økonomipris, har dukka opp overalt for å ta imot dei mange turistane kvart år. Det er mange hotell nær underhaldnings- og forretningsdistrikta i Baku.
Den 2. september 2010 vart den høgaste [[flaggstong]]a i verda reist i Baku då [[Den nasjonale flaggplassen]] vart opna. Rekorden vart stadfesta av [[Guinness rekordbok]].<ref>{{cite web|title=Azerbaijani flag flies on world's tallest flagpole |url=http://news.az/articles/22041 |publisher=news.az |accessdate=29. november 2010}}</ref><ref>{{cite web|title=İşte dünyanın en yüksek bayrak direği |url=http://www.ntvmsnbc.com/id/25128411/ |language=Turkish |publisher=ntvmsnbc.com |accessdate=29. november 2010}}</ref>
== Kultur og daglegliv ==
Byen har mange fasilitetar for mange forskjellige kulturaktivitetar, basert på både ein rik lokal dramatisk eigenproduksjon og frå internasjonalt repertoar. Her finst mange museum, mellom anna for historie og kunst. Mange av dei kulturelle stadane i byen vart feira i 2009 då Baku vart erklært islamsk kulturhovudstad.<ref>{{cite web| url=http://abc.az/eng/news/41154.html| title=Closing ceremony of Cultural Year "Baku- Islamic Culture Capital-2009" conducted in Azerbaijan| author=Azerbaijan Business Center| accessdate=30. november 2010}}</ref>
Av kjende kulturstader i Baku finn ein [[Den aserbajdsjanske nasjonale filharmoniske hallen]], [[Det aserbajdsjanske operaakademiet og balletteateret]]. Den største kinoen er Azerbaijan Cinema.
Av festivalar i byen finn ein Baku internasjonale filmfestival, Baku internasjonale jazzfestival, Novruz-festivalen, ''Gül Bayramı'' (blomsterfestival) og Nasjonalteater-festivalen.<ref>[http://www.news.bakililar.az/news_v_azerbayjane_otmechayut_35946.html В Азербайджане отмечают праздник цветов.] (russisk)</ref><ref>[http://www.zaman.com.tr/haber.do?haberno=982418&title=azerbaycanda-gul-bayrami-ve-aliyevin-dogum-gunu-kutlaniyor Azerbaycan'da Gül Bayramı ve Aliyev'in doğum günü kutlanıyor] (tyrkisk)</ref>
=== Arkitektur ===
{{detaljar|arkitektur i Baku}}
[[Fil:Intersection of Aziz Aliyev Street & Neftchilar Avenue, Baku.jpg|mini|Bygning frå tida under den aserbajdsjanske demokratiske republikken]]
Baku har ein særs varierande arkitektur, frå [[Gamlebyen i Baku|Gamlebyen]] til moderne bygg og den rommelege planløysinga i Baku hamn. Mange av dei mest imponerande byggverka i byen vart bygd under [[Den aserbajdsjanske demokratiske republikken]] då arkitektoniske element frå europeiske stilartar vart kombinert i lag med kvarandre i [[eklektisisme|eklektisk]] stil.<ref>{{cite web|url=http://azer.com/aiweb/categories/magazine/24_folder/24_articles/24_architecture.html |title=Baku's Architecture:A Fusion of East and West |publisher=Azer.com |date= |accessdate=30. desember 2010}}</ref> Baku har derfor ein original og unik utsjånad som gav byen rykte som «Austen sitt Paris».<ref>[http://www.window2baku.com/006development.htm Архитектурное развитие города] (russisk)</ref>
Seinare moderne og postmoderne arkitektur byrja å dukke opp tidleg i 2000-åra. Med den økonomiske utviklinga vart gamle bygg som Atlanthuset rive for å lage plass til bye. Glasdekte bygg har dukka opp rundt over heile byen, mellom anna [[SOCAR Tower]] og Flame Towers.
==== Den historiske kjernen ====
[[Fil:Fortress of Baku, 2010.jpg|mini|Delar av [[Gamlebyen i Baku|Gamlebyen]]]]
{{detaljar|Gamlebyen i Baku|Sjirvansjahpalasset|Jomfrutårnet i Baku}}
Dei fleste murane og tårna, som vart forsterka etter den russiske erobringa i 1806, har overlevd fram til i dag. Denne delen av byen er pittoresk med eit virvar av smale gater og gamle bygningar. Brusteinsgatene ved [[Sjirvansjahpalasset]], to [[karavanserai]]ar, bada og [[Fredagsmoskeen|Jumamoskeen]] (som tidlegare husa [[det aserbajdsjanske nasjonale teppemuseet]], men som i dag er ein [[moske]] igjen). Det ligg eit dusin små moskear i kjernen av gamlebyen, ofte utan at ein kan skilje dei frå nabobygget.
I 2003 vart Gamlebyen innskriven på [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]], etter at delar av bydelen vart øydelagd i eit [[jordskjelvet i Baku i 2000|jordskjelv i november 2000]] på grunn av dårleg bevaring og «tvilsam» restaurering.<ref>{{cite web|url=http://whc.unesco.org/en/list/958 |title=Walled City of Baku with the Shirvanshah's Palace and Maiden Tower - UNESCO World Heritage Centre |publisher=Whc.unesco.org |date= |accessdate=30. desember 2010}}</ref>
=== Parkar og hagar ===
Baku har store grøntområde som anten er bevart av staten eller erklært som grøne sonar. Byen manglar derimot utvikling av grøne område medan økonomien strøymer til byen og massive bustadprosjekt i forstadane.<ref>[http://www.all-pages.com/city_info/3/45/426/4667.html Экология и охрана окружающей среды в Азербайджане] (russisk)</ref>
[[Baku Bulvar]] er ein promenade for gåande som går parallelt til strandpromenaden i Baku. Langs boulevarden ligg eit tivoli, ein [[yachtklubb]] og [[musikalsk fontene]], samt forskjellige statuar og monument. Parken er populær for turar med hundar og [[jogging|joggarar]], og høveleg for turistar.
Andre parkar og hagar er Heydar Aliyev-parken, Samad Vurgun-parken, Narimanov-parken og Fonteneplassen. [[Martyralleen]], tidlegare Kirov-parken, er tileigna minnet til dei som mista livet i [[Nagorno-Karabakh-krigen]] og dei 137 som vart drepne i [[Svart januar]].
=== Natteliv ===
Baku er kjend for eit yrande natteliv og mange klubbar er opne til morgonen eller til og med formiddagen gjennom heile byen. På klubbane med austleg stil har ein ofte [[aserbajdsjansk kjøken]] med lokal musikk, medan dei vestlege klubbane er meir retta mot unge og energiske folk.<ref>{{cite web|url=http://thelandmarkhotel.az/site/?sec=mdata&mid=49&lang=2 |title=About Baku and Azerbaijan |publisher=Thelandmarkhotel.az |date= |accessdate=30. desember 2010}}</ref> Dei fleste [[pub]]ane og barane ligg nær [[Fountain Square]] og er vanlegvis open heile natta.
I Baku finn ein restaurantar frå dei fleste kjøken og høve. Ein finn alt frå luksuriøse og dyre restaurantar til dei meir billege variantane.<ref>{{cite web|author=M |url=http://t-i.ifrance.com/az-food.html |title=Food and Restaurants in Azerbaijan and Baku |publisher=T-i.ifrance.com |date= |accessdate=30. desember 2010}}</ref>
I [[Lonely Planet]] si «1000 Ultimate Experiences», er Baku på åttande plass over dei ti beste nattelivsbyane i verda<ref name=nl/><ref>[http://www.blic.rs/zabava.php?id=120531 Beograd na vrhu liste gradova sa najboljim noćnim provodom] (serbisk)</ref>
=== Musikk og media ===
[[Fil:Stamps of Azerbaijan, 2012-1023.jpg|mini|[[Heydar Aliyev Palace]]]]
Musikkmiljøet i Baku kan sporast attende til antikken og landsbyane i Baku, som generelt vert rekna som opphavet til [[meykhana]] og [[mugham]] i Aserbajdsjan.<ref>[http://www.baki-xeber.com/new/2009/06/22/get=29330 "Meyxana", ya "bədihə" sözü aləmi bir-birinə qatıb] (aserbajdsjansk)</ref><ref>[http://e-library.musigi-dunya.az/sonoteka/son_garabah_text_az3.html QARABAĞ MUĞAM MƏKTƏBİ ] (aserbajdsjansk)</ref>
I nyare år er suksessen til aserbajdsjanske artistar som [[Aysel Teymurzadeh|AySel]], [[Safura Alizadeh|Safura]], [[Elnur Hüseynov]] og [[Arash]] i [[Eurovision]] ført til at musikkmiljøet i Baku har vorte internasjonalt kjend.
2005 var eit landemerke for utviklinga av [[jazz]] i byen, som er heimstad for legendariske jazzmusikarar som [[Vagif Mustafazadeh]], [[Aziza Mustafa Zadeh]], Rafig Babajev og Rain Sultanov.<ref>{{cite web|url=http://azer.com/aiweb/categories/magazine/54_folder/54_articles/54_vmustafazade.html |title=The Emergence of Jazz in Azerbaijan |publisher=Azer.com |date= |accessdate=30. desember 2010}}</ref><ref>{{cite web|author=MediaDesignTech |url=http://jazz.az/ |title=History of Jazz in Azerbaijan |publisher=Jazz.az |date= |accessdate=30. desember 2010}}</ref> Av dei mest kjende årlege festivalane i Baku finn ein [[Baku International Jazz Festival]], der mange av dei største jazzartistane i verda spelar.<ref>{{cite web|url=http://azerbaijan24.com/component/content/article/1-latest-news/241-baku-jazz-festival-azerbaijan-news-2009.html |title=Baku International Jazz Festival has been opened in Azerbaijan |publisher=Azerbaijan24.com |date= |accessdate=30. desember 2010}}</ref><ref>{{cite web|url=http://festival.jazz.az/ |title=Baku International Jazz Festival Official Site |publisher=Festival.jazz.az |date= |accessdate=30. desember 2010}}</ref>
Baku er òg eit blømande internasjonalt [[Mugham]]senter, som ligg på [[Baku Bulvar]].<ref>{{cite web|url=http://portal.unesco.org/en/ev.php-URL_ID=44910&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html |title=The Director-General hails the importance of living traditions at the Mugham Festival in Baku, Azerbaijan |publisher=Portal.unesco.org |date= |accessdate=30. desember 2010}}</ref>
Dei fleste mediaføretaka i Aserbajdsjan (som fjernsyn, avis og radio med [[ANS TV|ANS]], [[Azad Azerbaijan TV]], [[Ictimai TV]] eller [[Lider TV]]) har hovudkvarter i Baku. Filmane ''[[The World Is Not Enough]]'' og ''[[The Diamond Arm]]'' er filma i byen, medan ''[[filmen Amphibian Man|Amphibian Man]]'' inneheld fleire scenar filma i [[Gamlebyen i Baku|Gamlebyen]].
Av radiostasjonane i byen er [[ANS ChM]], ''Ictimai Radio'', ''Radio Antenn'', ''Burc FM'' og ''Lider FM Jazz'' somme av dei viktigaste som konkurrere med internasjonale kanalar. ANS ChM var ein av dei første private og sjølvstendige [[FM radio]]stasjonane i [[Kaukasus]] og [[Sentral-Asia]] då han vart oppretta i mai 1994.<ref name="undp">{{cite web|url = http://www.un-az.org/undp/bulnews44/m5new.php|publisher = [[United Nations Development Programme|UNDP]] ''(via [[BBC Online|BBC Monitoring Service]])''| title = Most Popular Azeri Commercial Broadcaster Taken Off Air | date = 2006-11-25| accessdate=30. desember 2010}}</ref>
Somme av dei viktigaste avisene i Baku, omfattar dagsavisene ''Zaman'' (Tida), ''Bakinskiy Rabochiy'' (Bakuarbeidaren), ''[[avisa Echo|Echo]]'' og den engelskspråklege ''[[Baku Today]]''.
=== Eurovision Song Contest 2012 ===
[[Eurovision Song Contest 2012]] vil vere halden i [[Bakı Kristal Zalı]] i Baku i mai [[2012]], etter at [[Ell & Nikki]] vann [[Eurovision Song Contest 2011]] for [[Aserbajdsjan]].
=== Sport ===
Baku søkte om [[sommar-OL i 2016]], men vart eliminert 4. juni 2008.<ref>{{cite web|url=http://sports.espn.go.com/oly/news/story?id=3425680 |title=ESPN - Chicago among four finalists to host 2016 Olympics - Olympics |publisher=Sports.espn.go.com |date=2008-06-04 |accessdate=30. desember 2010}}</ref> Dei søkte òg om å arrangera [[sommar-OL i 2020]].
Dei tre største fotballklubbane i byen er [[Neftchi Baku PFC|Neftchi Baku]], [[FK Baku]] og [[Inter Baku]] der dei to første spelar på [[Tofik Bakhramov Stadium]]. Neftchi har vunne den aserbajdsjanske serien fem gonger, medan FK Baku og Inter Baku har vunne to gonger kvar. Baku har òg fleire klubbar i den øvste og regionale ligaer, som [[AZAL PFC Baku|AZAL]] og [[MOIK Baku]]. I den aserbajdsjanske basketballligaen er representert med Gala BC Baku, BC Aztop Baku, NTD Devon Baku, som spelar i Palace of Hand Games.<ref>[http://azerisport.com/articles.php?item_id=20091219035128857&sec_id=6 НТД обыграл Бакы] (russisk)</ref>
Førsteklasses sportsarenaer vart bygd for innandørs sport, som Palace of Hand Games og [[Heydar Aliyev sports- og utstillingssenter]]. Her har vorte halde mange meisterskap, som EM og VM i rytmisk sportsdans, EM i bryting, volleyballmeisterskap for kvinner og EM i [[taekwondo]].<ref>[http://www.volleyball.it/redazione/index.php?action=viewArticle&articleId=53144 Cev Cup: Final Four femminile a Baku] (italiensk)</ref><ref>[http://azerisport.com/volleyball/20100303120451115.html Уралочка, Ямамай и ЦЗ. Добро пожаловать в бакинский ад!] (russisk)</ref>
Baku er eit av dei leiande [[sjakk]]sentera i verda og fleire [[stormeister i sjakk|stormeistrar]] som [[Teimour Radjabov]], [[Vugar Gasjimov]], [[Gary Kasparov]], [[Faik Hasanov]] og [[Rauf Mammadov]] kjem her frå. Årleg held byen internasjonale turneringar som Baku Chess Grand Prix, President's Cup, Baku Open og har dei har søkt om sjakk-OL i 2014.<ref>{{cite web|title=Azerbaijan bids to host Chess Olympiad|url=http://news.az/articles/14716|publisher=news.az|accessdate=30. desember 2010}}</ref><ref>{{cite web|title=Chess players from 11 countries to join "Baku Open 2010" |url=http://www.today.az/news/sports/72148.html|publisher=today,az|accessdate=30. desember 2010}}</ref>
== Transport ==
Gjennom historia har transportsystemet i Baku bestått av [[hestesporvogn]], trikkar og [[smalsporjernbane]]. Det er to offisielle [[taxi]]selskap i byen: drosjane med gule stjerner og dei kvite drosjane med blå skilt frå «Azeri Taxis».
=== Flyplassar ===
[[Fil:Международный аэропорт Гейдар Алиев.jpg|mini|[[Heydar Aliyev internasjonale flyplass]]]]
[[Heydar Aliyev internasjonale flyplass]] er den einaste [[trafikkflyplass]]en i Baku. Den nye [[Baku Cargo Terminal]] vart offisielt opna i mars 2005. Han vart bygd for å vere eit stort transportsenter i [[Commonwealth of Independent States|CIS]]-landa og er i dag ein av dei største og mest teknisk avanserte i regionen.<ref>{{cite web|url=http://www.airport-technology.com/projects/baku/ |title=Heydar Aliyev International Airport (BAK/UBBB), Baku, Azerbaijan |publisher=Airport-technology.com |date= |accessdate=4. januar 2011}}</ref>
Det ligg fleire mindre [[militærflypass]]ar nær Bakuk som [[Baku Kala flybase]], som er meint for private fly, [[helikopter]] og charterfly.<ref>[http://az.apa.az/print.php?id=146672 Fevralın 14-ü Azərbaycan Hərbi Hava Qüvvələrinin (HHQ) yaranma günüdür] (aserbajdsjansk)</ref>
=== Skipsfart ===
[[Skipsfart]] er ein særs viktig del av Baku, sidan byen i praksis er omgjeven av [[Kaspihavet]] frå aust. Det går båtruter frå Baku over Kaspihavet til [[Türkmenbaşy]] (tidlegare Krasnovodsk) i [[Turkmenistan]] og til [[Bandar-e Anzali|Bandar Anzali]] og [[Nowshahr|Bandar Nowshar]] i Iran.<ref>{{cite web|url=http://en.trend.az/capital/transport/1641349.html |title=Baku Sea Port expects for passenger trip Anzali-Baku |publisher=En.trend.az |date=2010-02-18 |accessdate=4. januar 2010}}</ref>
Pendlarbåtar og den raske katamaranen ''Seabus'' (''Deniz Avtobusu''), dannar òg ei viktig transportåre mellom byen og [[Absjeron]]halvøya.<ref>{{cite web|url=http://azerbaijan24.com/transport/38-transport-azerbaijan/60-ferryservicebaku.html |title=Ferry Service across Caspian sea |publisher=Azerbaijan24.com |date= |accessdate=4. januar 2010}}</ref>
==== Hamn ====
{{detaljar|Baku internasjonale hamn}}
[[Fil:Portbaku.jpg|mini|Baku hamn]]
Baku hamn vart grunnlagd i 1902 og har sidan den gong vore den største hamna ved Kaspihavet. Han har seks anlegg: lasteterminalen, båtterminalen, oljeterminalen, passasjerterminalen og hamneflåteterminalen. Kapasiteten til hamna er opp mot 15 millionar [[tonn]] våtbulk og opp mot 10 millionar tonn tørrlast.<ref>{{cite web|url=http://www.bakuseaport.az/eng.html|title=Baku Sea Port|publisher= Bakuseaport.az|accessdate=4. januar 2011}}</ref>
Frå april til november er Baku hamn tilgjengeleg for skip som kan segle direkte frå hamner i [[Vest-Europa]] og [[Middelhavet]].
=== Motorvegar ===
Nasjonalvegen [[M-1]] og europavegen {{europaveg|60}} er to hovudvegar mellom Europa og Aserbajdsjan. Motorvegnettverket kring Baku er godt utvikla og vert stadig utvida.
=== Metro ===
{{detaljar|Baku metro}}
Lokal transport omfattar Baku metro, ein [[hurtigtransport]]system som er kjend for sin kunst, [[veggmåleri]], [[mosaikk]]ar og utsmykka [[lysekrone]]r. Baku metro opna i november 1967 og består av 22 stasjonar. 170 millionar menneske har nytta Baku metro frå 2005 til 2010.<ref>{{cite web|url=http://en.apa.az/news.php?id=86101 |title=Baku Metro Chief: "Baku-Sumgait metro line is not planned" |publisher=En.apa.az |date= |accessdate=4. januar 2011}}</ref>
I 2008 annonserte sjefen for Baku metro, Taghi Ahmadov, at det var planlagt å byggje 41 nye stasjonar dei neste 17 åra. Desse vil tene det nye busssystemet, samt den internasjonale flyplassen.<ref>{{cite news|url=http://www.today.az/news/business/48132.html|title=41 new underground stations to be constructed in Azerbaijani capital in the next 17 years|date=10. oktober 2008|work=Today.az|accessdate=4. januar 2011}}</ref>
=== Jernbane ===
[[Kars–Tbilisi–Baku-jerbnanen]], som vil knyte [[Tyrkia]], [[Georgia]] og [[Aserbajdsjan]] saman vart påbyrja i 2007 og skal vere ferdig i 2012. Den ferdige banen vil knyte Baku saman med [[Tbilisi]] inGeorgia, og frå der kan tog gå vidare til [[Akhalkalaki]], og [[Kars]] i [[Tyrkia]].<ref>Railway Gazette International - februar 2009 s54</ref>
== Utdanning ==
Baku har mange universitet, høgskular og yrkesskular. Mange av dei mest prestisjefylte universiteta i Aserbajdsjan ligg i Baku, mellom anna [[Baku nasjonale universitet]], [[Det aserbajdsjanske nasjonale oljeakademiet]], [[Akademiet for offentleg forvaltning i Aserbajdsjan|Akademiet for offentleg forvaltning]], [[Det aserbajdsjanske universitet for medisin]] og [[Det aserbajdsjanske nasjonale vitskapsakademiet]]. Somme av dei største utdanningsinstitusjonane i Baku er [[Det aserbajdsjanske nasjonale universitet for økonomi]], [[Det aserbajdsjanske tekniske universitetet]], [[Det aserbajdsjanske universitetet for arkitektur og bygg]], [[Det aserbajdsjanske universitetet for språk]], [[Baku slaviske universitet]], [[Det aserbajdsjanske turistinstituttet]] og [[Baku musikkakademi]].
Etter Aserbajdsjan fekk sjølvstende, førte fallet til kommunismen til ei utvikling i mange private institusjonar, mellom anna [[Qafqaz universitet]], [[Odlar Yurdu universitet]], [[Khazar universitet]] og [[Det vestlege universitet]].
Offentleg styrte barnehagar og [[grunnskule|grunnskular]] (første til ellevte trinn) vert styrt av lokale avdelingar eller kommunale kontor.
== Kjende folk frå Baku ==
* [[İlham Əliyev]], [[Aserbajdsjan]]s 2. president
* [[Rustam Ibragimbekov|Rustam Ibrahimbeyov]], manusforfattar og vinnar av [[Oscarprisen]]
* [[Vladimir Mensjov]], filmprodusent og vinnar av [[Oscarprisen]]
* [[Larisa Dolina]], russisk popsongar
* [[Garri Dadjan]], målar, ein nasjonal kunstmeister i [[Sovjetunionen]]
* [[Muslim Magomajev]], kjend opera- og popsongar
* [[Vagif Mustafazadeh]], sovjetisk jazzpianist, komponisting Russian oil company [[Lukoil|LUKOIL]]
* [[Murtuza Mukhtarov]], industrileiar innan oljeverksemda og millionær
* [[Lev Nussimbaum]], forfattar
* [[Lev Landau]], fysikar, vinnar av [[Nobelprisen i fysikk]] i 1962.
* [[Vladimir Akopian]], stormeister i sjakk og to gonger OL-vinnar
* [[Vugar Gasjimov]], stormeister i sjakk
* [[Garry Kasparov]], stormeister i sjakk og verdsmeister
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Baku|Baku]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. august og 23. november 2010.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://whc.unesco.org/pg.cfm?cid=31&id_site=958 UNESCO om verdsarva i Baku]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.baku-vision.com/ Info om Baku]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.bakupages.com Baku Pages], informasjon for bakubuar i inn- og utland
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Baku| ]]
[[Kategori:Hovudstader i Asia]]
[[Kategori:Hovudstader i Europa]]
[[Kategori:Byar i Aserbajdsjan]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2011]]
ogml1qiy4rzk8deqzl8xh9jyka9tusg
Sporvogn
0
31436
3395333
3294207
2022-07-24T14:49:19Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Tram_rail.jpg|høgre|mini|Eit sporvognhjul er i prinsippet det same som eit toghjul. Ei skjene for sporvogn som køyrer i gater med bil- eller fotgjengartrafikk er utforma for å kunne leggjast slik at overflata av skjena ligg i plan med gatedekket. Den breie flata øvst til høgre på fotografiet er eigentleg den parten av sporvognsskjena som kan samanliknast med ei [[jarnbane]]skjene. Det er her hjulet ruller, og rilla gjev plass til den flensen som hjulet er utstyrt med på innsida for å halde hjulet på skjena og styre vogna.]]
[[Fil:Biskupcova, smyčka Vápenka, od Loudovy, čistič výhybek.jpg|mini|Reinsking av [[sporvekslar]]ar for trikk som køyrer i gatene. Mykje av mekanismen ligg under gatedekket, anten sporvekslaren er styrt manuelt eller med motor.]]
[[Fil:Trondheim Strassenbahn.jpg|mini|høgre|Gråkallbanen i Trondheim.]]
[[Fil:VW-Cargotram-Dresden.jpg|mini|høgre|[[Volkswagen]] Cargo-Tram i [[Dresden]]. Han fraktar delar til fabrikken Gläserne Manufaktur.]]
[[Fil:Tram SL-95 TRS 050416 044.jpg|mini|høgre|Leddsporvogn i [[Oslo]].]]
[[Fil:Korntrikken i lossesporet ved Bjølsen Valsemølle A-70036 Ub 0013 433.jpg|mini|Den tidlegare [[korntrikken]] i [[Oslo]] fotografert i 1945 på Bjølsen Valsemølle. {{Foto|Oslo byarkiv}}]]
[[Fil:4trams vienna.jpg|mini|Trikkestall i [[Wien]] med trikkar av ulik alder framfor.]]
Ei '''sporvogn''', ofte òg kalla '''trikk''', er ei [[skjene]]gåande og vanlegvis elektrisk drive vogn eller vognsett for [[kollektivtransport]] (og unntaksvis godstransport) i og mellom [[by]]ar. (For køyretøy med gummihjul i spor, sjå [[buss]].)
Det finst reine motorvogner så vel som motorvogner med tilhengar. Moderne sporvogner er ofte leddvogner med eitt eller fleire ledd. [[Kraft]]kjelda er normalt [[elektromotor]]ar som hentar [[straum]] frå leidningar hengde opp over vogna. I [[Bordeaux]] finst eit system som får straum frå ei nedgraven straumskjene. Eit tilsvarande system var i bruk i [[London]] fram til kring 1950. Det finst òg system der sporvognene blir trekte av [[ståltau]] (kabel) i bakken, kalla [[kabelsporvogn]] (som i [[San Francisco]]), eller har [[diesel]]-/[[bensin]]motorar; det siste gjerne i kombinasjon med elektromotorar — sokalla hybridbanar. Dei fyrste sporvognene blei trekte av [[hestar]].
Den fyrste sporvognlina i verda blei starta i [[Baltimore]] i [[Maryland]] i [[USA]] i [[1828]]. Sporvogn var tidlegare eit populært transportmiddel i byar, men talet på sporvognliner i verda gjekk attende etter [[andre verdskrigen]]. Dei siste åra er talet på byar med sporvogn stigande.
Det er vanskeleg å trekkje absolutte skilje mellom sporvogn, [[bybane]], [[t-bane]], [[forstadsbane]], [[duosporvogn]] og [[jarnbane]].
== I Noreg ==
Dei fyrste sporvognene blei tekne i bruk i [[Christiania]] ([[Oslo]]) av [[Kristiania Sporveisselskab]] i [[1875]]{{treng kjelde}}, og vart trekte av hestar. I [[1894]]{{treng kjelde}}, tretten år etter oppfinninga av den elektriske sporvogna, starta selskapet [[A/S Kristiania Elektriske Sporvei]] (''Blåtrikken'') drift med elektriske sporvogner. Hestesporvognsnettet vart lagt om til elektrisk drift mellom [[1899]] og [[1900]], og selskapet vart da på folkemunne kalla ''Grønntrikken''. Då konsesjonen til dei to selskapa gjekk ut i [[1924]], nytta Oslo kommune innløysingsretten sin og slo dei saman til AS Kristiania Sporveier ([[AS Oslo Sporveier]] frå 1925). Kommunen eigde 51 % av aksjane i det nye selskapet. I dag er det [[Kollektivtransportproduksjon AS]] som driv sporvogna i Oslo gjennom dotterselskapet [[Oslo Sporvognsdrift AS]].
I Oslo gjekk det i tida frå 1918 til 1967 føre seg transport av korn med sporvogn frå importkaia for korn på Vippetangen og opp til Bjølsen Valsemølle på Sandaker. I ein periode vart det òg frakta korn til Nedre Foss mølle på Grünerløkka med sporvogn. Desse sporvognene nytta det vanlege sporvegsnettet på strekninga, med sidespor til kaia og møllene. Til å byrje med vart det nytta ombygde personsporvogner til kornfrakta, seinare gråmåla sporvogner som var spesialkonstruert for slik transport. Ein modell av fronten på ei slik spesialbygd kornsporvogn står no utstilt på Grünerløkka stundenthus, som er eit særeige hybelhus innreidd i den høge kornsiloen til den nedlagde Nedre Foss mølle.
[[Trondheim]] fekk sporveg i 1901, då Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei vart skipa og opna liner til Ila og Lademoen.
Den einaste av dei gamle kommersielle sporvognslinene utanfor Oslo som framleis er i drift, er [[Gråkallbanen]] i Trondheim. I [[Bergen]] vart det sett i gang sporvognsdrift 29. juni 1897 av det nyskipa Bergens Elektriske Sporvei, med tre liner i sentrumsområdet. Alle sporvogndrift i byen vart lagt ned i [[1965]], berre ei museumsline på 400 meter er attende under namnet [[Bergens Elektriske Sporvei]]. Men eit moderne sporvognsnett, ''[[Bybanen i Bergen]]'', er no vedteke bygd med sokalla [[bybane]]standard, og den fyrste parsellen på line 1 i dette nye systemet, mellom sentrum og [[Nesttun]], vart sett i drift i 2010; den neste parsellen, forlenginga frå Nesttun til Lagunen (Rådal), i 2013. [[Drammen]] har hatt [[Drammen Elektriske Bane AS|«trikk»]] — men dette var ei lokal nemning for [[trolleybuss]]ane som gjekk i byen i si tid.
Sporvogn blir i Noreg som oftest kalla ''trikk''. Dette namnet skriv seg frå den fyrste tida med elektrisk sporvognsdrift i Oslo, då sporvogna på folkemunne blei kalla «elektrikken», som etter ei tid vart forkorta til «trikken».
== Tidleg historie ==
[[Fil:Gdansk tramwaj konny.jpg|mini|høgre|Hestesporvogn i [[Gdansk]], [[Polen]]]]
Då dei kom på starten av 1900-talet blei sporvognene trekte av hestar.
Dei første sporvognene blei bygde i USA og var ei vidareutvikling av hestevogner som køyrde faste ruter i byane. Dei fyrste sporvognslinene blei skipa i [[Baltimore]] i [[1828]], i [[1832]] i [[Byen New York|New York City]] og i [[1834]] i [[New Orleans]]. I byrjinga låg [[skjene]]ne over gatenivå, noko som førte med seg problem for annan ferdsel. I 1852 blei dei erstatta av rilleskjener (som no), ei oppfinning av [[Alphonse Loubat]]. Den fyrste sporvognlina i [[Frankrike]] blei opna for verdsutstillinga i [[1853]].
[[Fil:Halle ad Saale Strassenbahn.jpg|mini|Historisk tysk sporvogn]]
Ei av dei store føremonene til sporvogna i høve til andre transportmiddel var den låge [[rullemotstand]]en til metallhjul mot stålskjener. Difor kunne ein hest frakta fleire folk med sporvogn enn med kjerre. Det er likevel grenser for kor mange timar ein hest kan arbeida. Han må òg ha stall, stell og fôr, samstundes som han lagar møkk som må fjernast. Ein typisk hest trekte ei sporvogn om lag halvanna mil om dagen og arbeidde i fire–fem timar. For kvar sporvogn måtte selskapa difor ha ti eller fleire hestar. Den siste hestesporvogna i USA var i New York City; ho blei lagd ned i 1914. Ei line trekt av [[muldyr]] i Celaya, [[Mexico]] heldt det gåande til [[1956]]. Av omsyn til turistane er det framleis hestesporvogn i [[Douglas på Isle of Man|Douglas]] på [[Isle of Man]].
Dei store europeiske byane ([[London]], [[Berlin]], [[Paris]] osv.) kom snøgt etter. Sjølv om dei var både raskare og meir komfortable enn bussane, gjorde alle hestane sporvogna dyr å drive. Difor var det eit press for å utvikla mekaniske energikjelder: med [[dampmaskin]]ar i [[1873]] og [[elektrisitet|elektrisk]] drift frå [[1881]] då [[Siemens AG]] viste sitt system på den internasjonale elektrisitetsutstillinga i Paris.
Av di elektrisiteten var både praktisk og billig blei han snøgt tatt i bruk so snart vanskane med produksjon og overføring blei løyste. Den fyrste elektriske sporvognlina blei opna i [[Berlin]] i [[1881]].
=== Dampdrivne sporvogner ===
Dampmaskinar var det fyrste alternativet til hesten. De var hovudsakleg to måtar å løyse dette på. Éin var å setja eit lite lokomotiv til å trekkje ein rad med tilhengjarar, som eit lite tog. Slike sporvognsliner fanst i [[Christchurch]] på [[New Zealand]] og i [[Sydney]] i [[Australia]].
Den andre måten var å montera dampmaskina inn i sporvogna. Ei slik løysing blei teken i bruk i Paris. Ei stor ulempe var at det var lite plass for dampmaskina, slik at vognene ofte fekk for lite kraft.
=== Sporvogner med kabeltrekk ===
Eit anna vis å minske utlegg til personale og dyr var vogner med kabeltrekk. Kabelvognene blei trekte langsetter skjenene av ein endelaus kabel i bakken mellom skjenene. Kabelen går med same fart heile tida og vognene koplar seg til og frå når dei skal starta og stogga. Kabelen blir driven av ein sentral maskin, mens vogner på veg nedforbakke hjelper til å tilføre energi. Den fyrste lina i USA blei oppretta i San Francisco i [[1873]]. Han er framleis i bruk.
Kabelvogner hadde særs høge anleggskostnader grunna eit stort og komplisert system av motorar, kablar, trinsar og kabelgatar. Føraren måtte òg vera både sterk og dyktig. Det største anlegget var i Chicago.
=== Elektriske sporvogner ===
Verdas første elektriske sporvogn starta drifta 16. mai [[1881]] i Lichterfelde ved [[Berlin]]. Ho var konstruert av [[Werner von Siemens]] og var 4,3 meter lang. På ei strekning på 2,5 kilometer kom ho opp i 20 km/h. Motoren var på 3,7 kW (5 PS) og tok straum frå den eine skjena til den andre, som eit modelltog i dag. Dette kunne gje spanande opplevingar for folk og dyr som kryssa gata. Siemens endra sidan til luftleidning.
Sporvogner som tok straum frå luftleidning blei først køyrd i [[Richmond]] i 1888, konstruert av [[Frank J. Sprague]]. Andre tidlege elektriske sporvogner blei køyrd i [[St. Petersburg]], (Fiodor A. Pirotskiy i 1880) og [[Toronto]], ([[John Joseph Wright]] i 1883).
Ikkje uventa blir Siemens rekna som den elektriske sporvognas oppfinnar i Tyskland, mens folk i USA held på Sprague.
== Nyare historie ==
[[Fil:Tram on Bakke bru.jpg|mini|Motorvogn med tilhengjar på Bakke bru i [[Trondheim]] i 1920.]]
=== Dei gylne åra ===
Frå 1900-talet til mellomkrigstida var det ein kraftig auke i talet på sporvognsliner. Sporvogn blei det viktigaste framkomstmiddelet i byar. Rundt [[1910]] var hestetransport borte frå byar i USA, Europa og [[India]]. [[Buss]]en var enno i ei tidleg fase av utviklinga si, bilar berre for dei rike.
=== Eit foreløpig farvel ===
I dei fleste vestlege og asiatiske landa hadde bussen og privatbilismen fortrengd sporvogna mot slutten av [[1950-talet]]. Bussane hadde blitt meir driftssikre, og dei trong mindre anleggskostnader enn sporvogna med skjener og straumforsyning.
[[Fil:OldTram 700.jpg|mini|venstre|Ei britisk sporvogn frå 1925, eit vanleg syn til 50-talet.]]
Dessutan såg mange på vegbygging som eit teikn på framsteg. Til dømes sa den franske presidenten [[Georges Pompidou]] i 1971 at "byen må tilpasse seg bilen". Sporvognslinene blei ikkje lengre moderniserte eller vedlikehaldne, noko som fekk ålmenta til å venda seg mot bussen.
I [[Nord-Amerika]], [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[India]], [[Tyrkia]], [[Spania]] og [[Sør-Afrika]] blei nesten all sporvognsdrift avslutta.
På den andre sida overlevde sprovognslinene i [[Sveits]], [[Tyskland]], [[Kroatia]], [[Polen]], [[Finland]], [[Romania]], [[Austerrike]], [[Italia]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Sverige]], Noreg og [[Japan]]. I [[Frankrike]] og Storbritannia overlevde berre linene i [[Lille]], [[Saint-Etienne]], [[Marseille]] og [[Blackpool]], men kvar plass blei det berre ei line att. Med unntak av det omfattande netet i [[Melbourne]] og ei einsleg line i [[Adelaide]] forsvann sporvogna frå [[Australia]] i denne tida.
=== Ei ny tid for sporvogna ===
På 1970 og -80-talet blei miljøproblema i den vestlege verdas storbyar verre og verre. Ut i frå dette byrja fleire politikarar å sjå på transportpolitikken på nytt. Buss hadde problem med låg kapasitet mens t-bana kravde høge investeringar og ei eigna geografi.
Fordelane med trikken vart dermed meir synlege. På slutten av 1970-talet gjekk ein del regjeringar inn for å byggje nye trikkeliner. I [[Frankrike]] viste [[Nantes]] og [[Grenoble]] vegen når det galdt moderne trikkeliner, og nye system vart tekne i bruk i 1985 og 1988. I 1994 opna [[Strasbourg]] eit trikkesystem med nye britiskbygde trikkar, der målet var å gjere trikken meir moderne.
I mange byar blei òg sporvogna meir populær. Eit døme på dette er [[München]] som i åra før [[Sommar-OL 1972|sumarolympiaden i 1972]] gjekk frå sporvogn til snøggare transport. Då t-banen var ferdig i 1990-åra byrja styresmaktene å fjerne sporvognslinene, dei var no gamle og nedslitne.
Dei møtte no motstand frå ålmenta, kombinasjonen t-bane og sporvogn var effektiv. Nye vogner blei kjøpt inn og i 2003 blei ei ny line planlagd.
Dei siste åra har det blitt oppretta stadig nye sporvognsliner i den vestlege verda.
== Teknisk konstruksjon ==
[[Fil:Nockenfahrschalter_einer_Straßenbahn.jpg|mini|Kontroller frå ei gamal sporvogn]]
I våre dagar er dei aller fleste sporvogner elektrisk drivne med [[likestraum]]smotorar som får ei spenning på mellom 500 og 750 [[volt]]. Den elektriske energien vert tilført via [[Elektrisk pantograf|pantografen]] på taket av sporvogna. Tidlegare fanst det òg system som nytta [[vekselstraum]]. På ei moderne sporvogn koplast motoren om til generator ved bremsing og matar [[Elektrisk energi|energi]] til [[elnett]]et.
Tidlege sporvogner var gjerne smale, korte og toaksla. Det var langsgåande benker og opne plattformer i endene. Bak motorvogna kunne det vere ein eller to tilhengjarar. Det fyrste framsteget var innbygging av plattformene. Etter kvart kom fire-aksla vogner med [[boggi]]-konstruksjon. Vognene blei då lengre og breiare, og setene kunne monterast på tvers.
Det kom òg skilde inn- og utgangsdører (gjennomstraumningsvogner) der [[konduktør]]en fekk fast plass og sete.
På 1980-talet kom mange endringar samstundes; leddvogner med eit eller fleire ledd, låggolvsvogner og på ny vogner som kan køyrast frå båe endar. Nye metodar for regulering av farten gjorde vognene langt meir energieffektive. Tidlegare regulerte ein motoreffekten med å sjalte spenninga gjennom eit system av [[Elektrisk motstand|motstandar]] på taket av vogna. Ein fyra altså bokstaveleg for kråka.
== Sporvogn verda over ==
* [[Sporvognstrafikk i Afrika]]
* [[Sporvognstrafikk i Asia]]
* [[Sporvognstrafikk i Nord-Amerika]]
* [[Sporvognstrafikk i Vest-Europa]]
* [[Sporvognstrafikk i Aust-Europa]]
* [[Sporvognstrafikk i Oseania]]
== Sjå òg ==
* [[Bybane]]
* [[Trolleybuss]]
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.sporveismuseet.no/ Sporveismuseet i Oslo]
* [http://www.lrta.org/ Light Rail Transit Association] (GB)
* [http://lightrail.com/ Light Rail Central] (US/CA)
* [http://www.lightrail.nl/ Light Rail Netherlands] (NL)
* [http://www.xs4all.nl/%7erajvdb/lra/ Light Rail Atlas "Holland's Light Rail-pages for a world audience"] (NL)
* [http://www.lostnewyorkcity.com/buildingphotos/Plate-51-b.html The Cable Building] Broadway Cable car line (US/NY)
* [http://public-transport.net Sporvogn i Europa] (EU, Europe)
* [http://www.wehmingen.de/ Hannoversches Straßenbahn-Museum](DE)
* [http://sporvognsrejser.dk/ Sporvognsrejser]
== Kjelder ==
* [[:en:Tram|Engelsk Wikipedia]]
* [[:de:Straßenbahn|Tysk Wikipedia]]
{{tidlegare utvald|år=2007}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sporvogn| ]]
[[Kategori:Kollektivtransport]]
pii7egi20wsbkhof5eg9c9nzeukabm8
Vipe
0
44897
3395414
3395027
2022-07-25T04:49:39Z
Roarjo
183
/* Hausting av egg */
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Northern Lapwing new.jpg
| bilettekst = {{foto|Andreas Trepte}}
| status_noreg= CR
| status_noreg_kjelde = <ref name=rliste21 />
| bilete2 = Northern Lapwing (Vanellus vanellus) (W1CDR0001471 BD4).ogg
| bilettekst2= Læte }}
'''Vipe''' (''Vanellus vanellus'') er medlem av underfamilien [[Vanellinae]] i [[lofamilien]], og er vanleg hekkefugl gjennom den tempererte [[palearktis]]ke regionen frå [[Storbritannia]] og [[Irland]] i vest og austover mot [[stillehavskysten]] i aust.
Kjenneteikn:
Hannen har ein lang fjørtopp på hovudet, hoa ein litt kortare fjørtopp.
Oversida på fuglen er grønsvart med metallglans, medan undersida er kvit med ein rustbrun under[[gump]].
Andletet er kvit med svarte striper. Kroppslengda er ca. 30 cm, som ein mellomstor [[vadefugl]].
Ho er lett å kjenne igjen medan ho flyg med dei breie, butte vengene sine.
Vipa er ein sterkt [[trekkfugl]] over det meste av det omfattande utbreiingsområdet sitt, og overvintrar lenger sør så langt som til [[Nord-Afrika]], [[Nord-India]] og delar av [[Kina]] og sørlegaste [[Japan]]. Ho trekker hovudsakleg om dagen, ofte i store flokkar. Låglands hekkefuglar i dei vestlegaste områda av [[Europa]] er [[standfugl]]ar. Arten er klassifisert som globalt ''nær truga'', frå 2021 er vipa ført opp i kategorien ''kritisk truga'' på [[norsk nasjonal raudliste]] for artar.<ref name=rliste21/>
Dette er ein vadefugl som hekkar på dyrka mark og andre habitat med lågtveksande vegetasjon. Dei legg typisk 4 egg i eit reir, som kan vere berre ei senking i bakken, og forsvarer reirplassen mot alle inntrengarar med støyande og aggressiv åtferd, til og med mot hestar og storfe. Om vinteren dannar dei enorme flokkar på ope land, spesielt på dyrkbar mark og i mudderområde.
== Taksonomi ==
Vipa vart formelt skildra av [[Carl von Linné]] i 1758 i den tiande utgåva av hans ''[[Systema Naturae]]'' under binomialnamnet ''Tringa vanellus''.<ref name=linne/> Arten er no plassert saman med dei andre vipene i slekta ''Vanellus'' som vart introdusert av den franske zoologen Mathurin Jacques Brisson i 1760.<ref name=bow/><ref name="ioc"/> Det vitskaplege namnet ''Vanellus'' er mellomalderlatin for vipe og stammar frå vannus, ei vifte.<ref name=jobling/><ref name=bow/> Arten er monotypisk, ingen underartar er kjente.<ref name=bow/>
== Skildring ==
Vipa er ein 28–31 cm lang fugl med 82–87 cm vengespenn og ein kroppsmasse på 128–330 gram.<ref name=bow/> Ho har avrunda og uvanleg breie venger og ein karakteristisk fjørtopp. Vipa har relativt korte bein i høve til andre artar i slekta si. Fjørdrakta gjev i hovudsak svart og kvitt inntrykk, men oversida har grønskjær. Hannen har ein lang fjørtopp og ei svart krone, strupe og bryst i kontrast til eit elles kvitt ansikt. Hoa har kortare fjørtopp og er ljosare ved nebbrota og på strupen, og har altso ein mindre kontrastrikt utsjånad. Nærast kroppen har vengen eit tydeleg, breitt, kvitt band, som er lett synleg i flukta. Undergumpen er rustraud.
Båe kjønna får i vinterdrakta i juli-februar ljos strupe og ein gulbrun andletsfarge.<ref name=svensson/>
Dette er ein mykje vokal fugl i hekkesesongen, med konstant rop medan den vanvitige akrobatiske spelflukta blir utført av hannar. Det typiske varsellætet er eit klagande «kvæ-i», «tjææ-ech» eller «veeh-ah».<ref name=haftorn/><ref name=svensson/>
Vipa et i stor grad [[meitemakk]], men ho tek også ein god del [[insekt]] og andre små virvellause dyr som sniglar.<ref name=bow/> I vinterkvarter i Afrika kan dei ete froskar, småfisk og plantematerialar.<ref name=IUCN/><!--
I fjæra finn ho [[kreps]], [[musling]]ar og [[børstemark]] som ho tek. {{kjelde manglar}}-->
Denne arten lever ofte i blanda flokkar med [[heilo]] og [[hettemåsar]], sistnemnde ranar ofte dei to i [[lofamilien]].<ref name=bow/><!--, men gjev samstundes ei grad av vern mot andre predatorar. {{kjelde manglar}}-->
Til liks med heilo kan denne arten òg være nattaktiv og beite om natta, i størst grad om det er månelyst og ikkje for låg bakketemperatur.<ref name=gillings/>
<gallery widths="220px" heights="220px">
Fil:Vanellus vanellus naumann.jpg|Viper, <small>Johann Friedrich Naumann, 1905</small>
Fil:Kiebitzmännchen_Ochsenmoor_3April2022.jpg|Hannfugl i hekkedrakt
Fil:Birds of Sweden 2016 45.jpg|Vipe i flukt
Fil:Vanellus vanellus -Rotterdam Zoo, Netherlands -chick-8a.jpg|Vipeunge
Fil:Kievitsnest (Vanellus vanellus).jpg|Vipereir med egg
Fil:Vanellus vanellus MHNT.jpg|Egg
</gallery>
=== Global utbreiing ===
Vipa hekkar over store delar av [[Europa]]. Vidare i eit breitt belte over sørlege Russland, Kasakhstan, Mongolia, gjennom nordaustre Kina mot [[Peter den store-bukta]] på stillehavskysten og litt nordover frå [[Vladivostok]]. Ho er ein sjeldan hekkefugl på [[Island]]. Overvintringsområda inkluderer [[Vest-Europa]], [[Kanariøyane]], [[Nord-Afrika]] frå [[Marokko]] og austover langs [[Middelhavskysten]], [[Anatolia]], frå [[Midt-Austen]] fragmentert gjennom [[Iran]], nordlege [[India]], [[Nepal]], [[Bhutan]], søraustre Kina, [[Sør-Korea]] og [[Sør-Japan]].
Vipa kan streife langt utanfor normalområdet sitt og er til dømes observert på [[Jan Mayen]] og [[Svalbard]], og i [[Amerika]] nord til [[Alaska]] og sør til [[Karibia]].<ref name=bow/>
=== Forplanting ===
Reiret er lagt i ei grop i bakken, fora med tørt gras, om underlaget er fuktig kan reiret vere bygd meir solid av tørre strå.<ref name=haftorn/>
Hoa rugar på egga medan hannen jagar vekk inntrengjarar, hannen er aggressiv i hekketida.
Egga blir lagde i april – mai og dei blir ruga på opp mot ein månad. Mest vanleg er kullet på 4 egg, men det førekjem òg 2-3 eller 5 egg.
Ungane forlet reiret ganske fort.
Dei blir passa nøye på til dei er 33–40 dagar gamle og flygedyktige.<ref name=bow/>
=== Vipa i Noreg ===
Vipa kan ein sjå i store delar av [[Sør-Noreg]], ho hekkar sjeldan over 1000 [[moh.]]
Frå [[Nordland]] og lenger nord, ser ein ho mest med kysten, men ho hekkar òg sørover [[Passvikdalen]].<ref name="adb"/>
Av alle norske [[vadefugl]]ar er vipa den som ein finn mest nær jordbruk og i landskap med kort gras og myrar.
Dette er område som vipa blir knytt til.
I mars kan ein sjå hannen med eit akrobatiske spel, som er eit teikn på at våren har kome.
Saman med [[tjeld]] og [[stare]] er vipa ein av dei fyrste som kjem tilbake til [[Noreg]] etter at alle [[trekkfugl]]ane reiste til varmare strøk.
<!--På denne tida kan det vere mykje snø, og ho oppheld seg mykje i fjæra.
Etter at snøen er reist kan dei begynne med [[fluktspel]]et sitt og markere territoriet sitt.
I og med at vipa startar hekkinga tidleg, blir mange reir øydelagde av vatn frå snøen. -->
Bestanden i Noreg er i all hovudsak [[trekkfugl]]ar, og trekkjer til atlanterhavskysten frå [[Dei britiske øyane]] i nord til [[Marokko]] i sør. Hausttrekket frå Noreg føregår frå august til slutten av oktober, dei returnerer i mars og april. Fåtalige individ har overvintra i landet, så langt nord som til [[Nordland fylke]].<ref name=haftorn/>
Eit estimat på populasjonen av hekkande viper i Noreg frå 2015 er på 15 000-20 000 individ og minkande.<ref name=rliste21/>
Vipa er fylkesfugl i [[Rogaland fylke]].<ref name=sa/>
== Status og trugsmål ==
[[Fil:Lapwing_incubating_its_eggs_-_1895_-_Reginald_Badham_Lodge.jpg|mini|høgre|''Lapwing Incubating Its Eggs'' — For dette biletet mottok R. B. Lodge i 1895 den første medaljen som nokon gong vart utdelt for naturfotografering frå Royal Photographic Society. Eric Hosking og Harold Lowes stadfesta trua si på at dette var det første fotografiet av ein vill fugl.<ref name =foto/>]]
Vipa er raudlista som ''sårbar'' på den europeiske raudlista, oppdatert i 2022.<ref name=eurl/> Ho er kategorisert som ''nær truga'' globalt.<ref name=IUCN/> I Sverige er statusen ''sårbar'',<ref name=slu/> men i Noreg ''kritisk truga''.<ref name="adb"/>
Storleiken på verdspopulasjonen er mellom 5,5 og 10,5 millionar individ (2012), av dette ca. 3,2-5,2 millionar (2015) i Europa der ein reduksjon av bestanden tok til etter år 1980. Her trur ein reduksjonen ligg på mellom 30 og 50 % over 27 år i Europa. Det meste av europeisk bestand finst i Russland, men [[Nederland]] og [[Latvia]] har òg store bestandar.<ref name=IUCN/>
I tillegg til intensivering av landbruket og endring av arealbruk, bidrar eggsanking og predasjon av reir og ungar til nedgang. Det er kommersiell jakt på vipe i [[Iran]] og per 2003 var det jakt i europeiske land som [[Hellas]], [[Italia]], [[Frankrike]] og [[Spania]].<ref name=IUCN/>
=== Hausting av egg ===
«Plover's eggs» var ein kostbar delikatesse i det viktorianske Europa, nemnt i Evelyn Waugh sin roman ''[[Brideshead Revisite]]'', om det aristokratiske britiske samfunnet i perioden 1920–40.
I Nederland er det ein kulturhistorisk konkurranse om å finne årets første vipeegg. <!--Det er spesielt populært i provinsen [[Friesland]], men det er òg regionale konkurransar. Å sanke vipeegg er forbodne av EU, men Friesland fekk i ein poeriode eit unnatak av kulturhistoriske årsaker. Det frisiske unntaket vart fjerna i 2005 av ein domstol, som slo fast at dei frisiske styremedlemmer ikkje hadde følgt prosedyren på rette viset.
https://web.archive.org/web/20120215225418/http://zoeken.rechtspraak.nl/resultpage.aspx?snelzoeken=true&searchtype=kenmerken&vrije_tekst=rapen+kievitseieren
-->
Frå og med 2006 er det tillate å leite etter vipeegg mellom 1. mars og 9. april, sjølv om hausting av egga no er forbodne. I løpet av det siste hundreåret har det første vipeegget blitt funne tidlegare og tidlegare på året. Etter at egghausting først blei forbode i [[Friesland]], blei påvising av egg vidare avgrensa i 2017 for å unngå uro. Reir kan no berre søkast opp i samband med vern av reirplassar og av godkjent, registrert personell.<ref name=Natuurcompendium/>
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen inneheld omsett tekst frå «[[:en:Northern lapwing|Northern lapwing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. juli 2022''
{{refslutt}}
;Referansar
{{reflist|2|refs=
<ref name=rliste21>Stokke BG, Dale S, Lislevand T, Jacobsen K-O, Strøm H og Solvang R (2021, 24. november). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13178 Fugler: Vurdering av vipe Vanellus vanellus for Norge].'' Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Henta 25. november 2021</ref>
<ref name="adb">{{Kjelde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3654
|tittel = Artsdatabankens artsopplysningar
|henta = 2022-03-12
|utgjevar = Artsdatabanken
|dato = 2022-03-12
}}</ref>
<ref name=sa>{{cite web |url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/JxRoB8/naa-gaar-alarmen-for-vaar-egen-fugl |title=Nå går alarmen for vår egen fugl |last=Sveen |first=Geir |date=15. desember 2021 |access-date=19. juli 2022}}</ref>
<ref name=haftorn>{{ Kjelde bok | forfattar = Haftorn, Svein | utgjeve år = 1971 | tittel = Norges fuglar | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208197 | side = 230}}</ref>
<ref name=jobling>{{cite book | last= Jobling | first= James A | year= 2010| url=https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling |title= The Helm Dictionary of Scientific Bird Names| publisher= Christopher Helm | location = London | isbn = 978-1-4081-2501-4 | page = 145, 195}}</ref>
<ref name="ioc">Gill F, D Donsker & P Rasmussen(red). 2022. ''[https://www.worldbirdnames.org/new/ioc-lists/master-list-2/ IOC World Bird List (v12.1)]''. doi : 10.14344/IOC.ML.12.1 Henta 19. juli 2022</ref>
<ref name=bow>Wiersma, P., G. M. Kirwan, og C. J. Sharpe (2020). ''[https://doi.org/10.2173/bow.norlap.01 Northern Lapwing (Vanellus vanellus)]'', version 1.0. I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.norlap.01</ref>
<ref name=linne>{{cite book |last=Linnaeus |first=Carl |author-link=Carl Linnaeus |year=1758 |title=Systema Naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis |language=Latin |edition=10th |publisher=Laurentii Salvii |location=Holmiae (Stockholm) |volume=1 |page=148 |url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/727055}}</ref>
<ref name=svensson>Svensson, Lars et al (2011). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. Side 146–147, ISBN 9788205418820}}</ref>
<ref name=gillings>{{Cite journal | last = Gillings | first = Simon | author2 = Robert J. Fuller, William J. Sutherland | title =
Diurnal Studies do not Predict Nocturnal Habitat Choice and Site Selection of European Golden-Plovers (Pluvialis Apricaria and Northern Lapwings (Vanellus Vanellus) | journal = The Auk | volume = 122 | issue = 4| pages = 1249–1260 | publisher = Oxford University Press| year = 2005 | url = https://doi.org/10.1093/auk/122.4.1249 | doi = | accessdate = 19. juli 2022}} </ref>
<ref name=IUCN>{{cite iucn |author=BirdLife International |year=2017 |title=''Vanellus vanellus'' |volume=2017 |page=e.T22693949A111044786 |doi=10.2305/IUCN.UK.2017-1.RLTS.T22693949A111044786.en |access-date=15 January 2018}}</ref>
<ref name =foto>Eric Hosking; Harold Lowes (1947), ''Masterpieces of Bird Photography'', William Collins, Sons, s. 9, ASIN B000O8CPQK, [[Wikidata]] [[d:Q108533626|Q108533626]]</ref>
<ref name=eurl>BirdLife International (2022). ''[https://www.birdlife.org/wp-content/uploads/2022/05/BirdLife-European-Red-List-of-Birds-2021.pdf.pdf European Red List of Birds]''. Office for Official Publications of the European Communities, Luxembourg</ref>
<ref name=slu>Artdatabanken, Sveriges lantbruksuniversitet, SLU ''[https://artfakta.se/naturvard/taxon/Vanellus%20vanellus-102952 Artfakta Tofsvipa Vanellus vanellus]'' Rödlistning 2020, henta 19. juli 2022</ref>
<ref name=Natuurcompendium>{{cite news |date=11 March 2021 |title=Vinddatum eerste kievitsei in Friesland |trans-title=Dates of Discovery of the First Plover's Eggs in Friesland |language=nl |publisher=Compendium voor de Leefomgeving |url=https://www.clo.nl/nl1118 |access-date=19. juli 2022}}</ref>
}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Infoboks namn på andre språk
| vidd = 242px
| svensk = Tofsvipa
| svensk lenke =Tofsvipa
| dansk = Vibe
| dansk lenke =Vibe
| engelsk =Lapwing, Northern Lapwing, Peewit, Green Plover
| engelsk lenke =Northern Lapwing
| tysk = Kiebitz
| tysk lenke =Kiebitz (Art)
| fransk =Vanneau huppé
| fransk lenke =Vanneau huppé
| spansk = Avefría, avefría europea
| spansk lenke =Vanellus vanellus
| russisk = Tsjibis (Чибис), pigalitsa (пигалица)
| russisk lenke =Чибис
}}
{{Commons|Vanellus vanellus}}
* European Communities, 2009 ''[https://ec.europa.eu/environment/nature/conservation/wildbirds/hunting/docs/Lapwing%20EU_MP.pdf European Union Management Plan, 2009-2011, Lapwing Vanellus vanellus]'', henta 21. juli 2022
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Lofamilien]]
[[Kategori:Fuglar i Noreg]]
i6p820xoruovfy3b34klzrssbmvzbvv
Atom Heart Mother
0
48922
3395314
3150111
2022-07-24T14:30:27Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Atom Heart Mother
| format = Studioalbum
| artist = [[Pink Floyd]]
| utgjeve = 2. oktober 1970
| innspelt = Mars til august 1970
| studio = [[Abbey Road Studios]] i London
| sjanger = {{hlist|[[Progressiv rock]]<ref name="teamrock">{{cite web | url=http://teamrock.com/feature/2016-09-22/pink-floyd-the-story-behind-atom-heart-mother | title=Pink Floyd: The Story Behind Atom Heart Mother | work=TeamRock | date=22. september 2016 | accessdate=14. mars 2017 | archive-url=https://web.archive.org/web/20170315174620/http://teamrock.com/feature/2016-09-22/pink-floyd-the-story-behind-atom-heart-mother | archive-date=15. mars 2017 | dead-url=no | df=dmy-all }}</ref>|[[eksperimentell rock]]<ref name="teamrock"/>}}
| lengd = 52:06
| selskap = {{hlist|[[Harvest Records|Harvest]]|[[Capitol Records|Capitol]]}}
| produsent = Pink Floyd, [[Norman Smith]] (leiande produsent)
| førre = ''[[Ummagumma]]''
| førre år = 1969
| neste = ''[[Meddle]]''
| neste år = 1971
| ymse = {{Singlar
| namn = Atom Heart Mother
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[Summer '68]]
| singel 1 dato = 10. oktober 1970
}}
}}
'''''Atom Heart Mother''''' er det femte [[studioalbum]]et til det engelske rockebandet [[Pink Floyd]]. Det kom ut på [[Harvest Records|Harvest]] den 2. oktober 1970 i Storbritania og på [[Capitol Records|Capitol]] den 10. oktober 1970 i USA.{{sfn|Povey|2006|p=137}} Det vart innspelt i [[Abbey Road Studios]] i London i England, og var det første albumet deira som gjekk til topps i Storbritannia, medan det nådde 55. plassen i USA. Til slutt selde det til gullplate der.<ref>{{cite journal |url=https://books.google.com/books?id=aA4EAAAAMBAJ&pg=PA119&lpg=PA119&dq=%22atom+heart+mother%22+gold+certification&source=bl&ots=vKAVcgk23R&sig=ZkjR-dc20rZOEZLCWn0d5tzTVb8&hl=en&sa=X&ei=k3tIUMHLDsTX0QXtzYHYBg&ved=0CEQQ6AEwBQ#v=onepage&q=%22atom%20heart%20mother%22%20gold%20certification&f=false |title=Record Research (advertisement) |publisher=magasinet Billboard |date=15. mars 1997 |accessdate=18. juni 2019}}</ref> [[Ron Geesin]], som alt hadde vore ei inspirasjonskjelde og samarbeidd med [[Roger Waters]], medverka på tittelsporet og står oppført som komponist i lag med resten av bandet.
Plateomslaget vart designa av [[Hipgnosis]] og var det første utan noko fotografi av bandet. Dette var ein trend dei fortsette med ut karrieren.
Sjølv om det selde godt då det kom, har bandet, særleg Waters og [[David Gilmour]], vore negative til albumet i nyare år.<ref name=rubbish/><ref name=theword/> Likevel har det vore populært nok til at Gilmour framførte tittelsporet med Geesin i 2008.
==Innspeling==
[[Fil:Roger waters leeds 1970.jpg|left|mini|[[Roger Waters]] på scenen i [[Leeds University]], 28. februar 1970. Ein av dei første konsertframføringane av tittelsporet var på denne konserten.]]
Pink Floyd byrja å arbeide på albumet etter å ha spelt inn sine bidrag til filmen ''[[filmen Zabriskie Point|Zabriskie Point]]'' i Roma, som enda med noko bitterheit. Dei drog attende til London tidleg i 1970 for å øve. Fleire av dei unytta opptaka frå Roma-innspelingane vart nytta til å setje saman nytt materiale under desse øvingane, men somme av desse, som «The Violent Sequence», som seinare vart til «[[Us and Them]]», vart ikkje brukt på ei tid.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}
===Side ein===
[[musikkstykket Atom Heart Mother|Tittelsporet]] til ''Atom Heart Mother'' oppstod frå ei rekkje instrumentalar som bandet hadde komponert under desse øvingane, mellom anna akkordprogresjonen til hovudtemaet, som gitaristen [[David Gilmour]] hadde kalla «Theme from an Imaginary Western»,{{sfn|Schaffner|2005|p=157}}{{sfn|Manning|2006|p=62}} og den tidlegaste dokumenterte framføringa av denne var 17. januar 1970{{sfn|Manning|2006|p=62}} ved [[Hull University]].{{sfn|Povey|2006|p=181}} Bandet følte at konsertframføringane utvikla stykket til ei handterbar form.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Innspelinga av sporet tok til i [[Abbey Road Studios]] i London, og var noko strevsam, sidan det var den førte innspelinga med ein ny 8-sporsopptakar og [[EMI TG12345]] transistorbaserte miksebord (8-spor, 20 mikrofoninngangar) i studio, og som følgje av dette insisterte [[EMI]] på at bandet ikkje fekk lov å kutte opp lydbandet for å redigere stykka saman. Derfor hadde ikkje bandmedlemmane [[Roger Waters]] og [[Nick Mason]] noko anna val enn å spele høvesvis bass og trommer for heile det 23 minuttar lange stykke i ein omgang. Dei andre instrumenta til bandet vart lagt til sidan. Mason hugsa at mangelen på nøyaktig tempo skapte problem for dei seinare.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}
Innan mars hadde dei fullført innspelinga av sporet,{{sfn|Povey|2006|p=121}} men følte det var heller ufokusert og trengde noko anna. Bandet hadde blitt introdusert for [[Ron Geesin]] via turnémanageren til [[The Rolling Stones|Rolling Stones]], [[Sam Cutler]], og var imponert over komposisjonane hans og måten hand handterte lydbandredigering på, særleg Waters og Mason.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Geesin fekk overlevert heile sporet som bandet hadde spelt inn og spurt om å komponere eit orkesterarrangement over dette, medan bandet drog på turné til USA.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Geesin skildra komponeringa og arrangementa som «veldig mykje arbeid. Ingen visste kva dei ønskte, dei kunne ikkje lese notar …»{{sfn|Povey|2006|p=121}} I følgje han kom Gilmour opp med somme melodilinjer, medan dei to og klaverspelaren [[Richard Wright]] arbeidde med den midtre kordelen.{{sfn|Manning|2006|p=62}}{{sfn|Schaffner|2005|p=158}} Då dei skulle spele inn arbeidet hans i juni med EMI Pops Orchestra,<ref name="theword"/> var musikarane som deltok lite nøgd med å måtte spele [[avantgarde]] musikk i staden for klassiske verk og komponert med at delar av stykke var vanskeleg å framføre, sjikanerte dei han under innspelinga. [[John Alldis]] og koret hans song òg på sporet og Alldis hadde erfaring med orkestermusikarar og leia innspelinga i staden for Geesin.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}{{sfn|Manning|2006|p=63}}
Sporet heitte opphavleg «The Amazing Pudding», men i dei opphavlege notane til Geesin stod det «Untitled Epic».{{sfn|Manning|2006|p=62}}{{sfn|Geesin|2013|p=8}} Ein utbetra versjon (med Geesin sine parti) vart framført på [[Bath Festival of Blues and Progressive Music]] den 27. juni.{{sfn|Manning|2006|p=63}}{{sfn|Schaffner|2005|p=163}} Namnet vart endra etter at bandet skulle spele på ein «in concert»-sending for [[BBC Radio 1]] den 16. juli 1970, og trengde ein tittelen som [[John Peel]] kunne annonsere. Geesin peikte på ei utgåve av ''[[Evening Standard]]'', og føreslo at Waters kunne finne ein tittel der. Overskrifta var ''«ATOM HEART MOTHER NAMED»'', ein artikkel om ei kvinne som hadde fått ein atomdriven pacemaker.{{sfn|Blake|2006|p=152}}{{sfn|Schaffner|2005|p=160}} Det vart halde ein gratiskonsert i [[Hyde Park i London|Hyde Park]] i London i juli 1970 arrangert av dei tidlegare Floyd-managerane [[Peter Jenner]] og [[Andrew King]], med Geesin i publikum, som var sjokkert over framføringa.{{sfn|Schaffner|2005|p=163}}{{sfn|Manning|2006|p=63}}{{sfn|Povey|2006|p=134}}
Slik stykket vert presentert på det ferdige albumet er ei utvikling frå dei tidlege instrumentale stykka til Pink Floyd, som «[[musikkstykket A Saucerful of Secrets|A Saucerful of Secrets]]» eller «[[Interstellar Overdrive]]». «Atom Heart Mother» tar opp heile side ein av albumet og var delt inn i seks delar, som kvar hadde sin eigen tittel. Geesin valte å kalle opningsdelen «Father's Shout» etter [[Earl Hines|Earl «Fatha» Hines]], medan andre namn som «Breast Milky» og «Funky Dung» var inspirert av plateomslaget.<ref name="theword"/> Orkesterarrangementa med fullt hornorkester,{{sfn|Schaffner|2005|p=158}} ein [[cello]]{{sfn|Schaffner|2005|p=159}} og det 16 mann store John Alldis-koret,<ref>{{cite web |url=http://www.brain-damage.co.uk/obituaries/john-alldis-atom-heart-mother-choir-conductor-passes.html |title=Obituary – John Alldis |publisher=Brain Damage |date=21. desember 2010 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120401121627/http://www.brain-damage.co.uk/obituaries/john-alldis-atom-heart-mother-choir-conductor-passes.html |archive-date=1. april 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>{{sfn|Schaffner|2005|pp=159–160}} som spelar og syng dei fleste melodilinjene, medan Pink Floyd berre
akkompagnerer,{{sfn|Schaffner|2005|p=158}} var motsett av det som var vanleg i 1960-åra der orkesteret var i bakgrunnen og bandet i framgrunnen.{{sfn|Manning|2006|p=162}}
===Side to===
[[Fil:Expo Pink Floyd - Organ.jpg|mini|right|Innan 1970 hadde [[Richard Wright|Rick Wright]] byrja å bruke eit [[Hammondorgel|Hammond M102-orgel]] fast på scenen, og vert mykje brukt på dette albumet.{{sfn|Mason|2004|p=130}}]]
Konseptet på dette albumet var mykje likt det førre albumet, ''Ummagumma'', sidan det fokuserer på songar av kvart enkeltmedlem på andre halvdel.{{sfn|Manning|2006|p=162}}{{sfn|Schaffner|2005|p=156}} Side to opnar med tre fem minuttar lange songar, ein kvar av dei tre faste låtskrivarane til bandet, og avsluttar med ein suite av lydeffektar, hovudsakleg sett saman av Mason,{{sfn|Manning|2006|p=164}} men tilskriven heile gruppa.{{sfn|Manning|2006|p=162}} Waters bidrog med ei vise kalla «[[If av Pink Floyd|If]]», framført på akustisk gitar.{{sfn|Manning|2006|p=162}}{{sfn|Schaffner|2005|p=162}} Pink Floyd spelte sjeldan denne songen på konsertane, men Waters har spelt han ein del på solokonsertane{{sfn|Schaffner|2005|p=162}} under ''[[Radio K.A.O.S.]]''-turneen meir enn eit tiår seinare. Denne vart etterfølgd av Wright sin «[[Summer '68]]», som òg nyttar blåseinstrument. Denne kom ut på singel i Japan i 1971,<ref>{{cite web |url=http://www.pinkfloyd.com/music/singles.php |title=Pink Floyd – The Official Site – Singles |access-date=18. juni 2019 |archive-url=https://www.webcitation.org/6AQKqhMQk?url=http://www.pinkfloyd.com/music/singles.php |archive-date=18. juni 2019 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> og var det einaste sporet på albumet som ikkje vart framført på konsertane deira. Songen handla visstnok om eit møte mellom Wright og ein [[groupie]] under ein turné, og hadde arbeidstittelen «One Night Stand».{{sfn|Mabbett|2010|p=100}}
I følgje Mason, fekk Gilmour, som hadde skrive få songar på den tida, beskjed om å bli verande i Abbey Road fram til han hadde skrive ein song som passa inn på albumet. Han kom med den viseaktige «[[Fat Old Sun]]»,{{sfn|Manning|2006|p=162}} som han framleis omtaler som ein av dei personlege favorittane sine.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Songen vart spelt fast under konsertane deira i 1970-1971 og vart òg framført av Gilmour på turneen hans i 2006.{{sfn|Mabbett|2010|p=101}}
Det siste sporet, «[[Alan's Psychedelic Breakfast]]», er delt inn i tre delar, kvar med sin eigen, skildrande tittel, i lag med dialog og lydeffektar frå scenearbeidaren Alan Styles som lagar og et frukost medan han pratar.{{sfn|Manning|2006|pp=64,162}} Ideen for stykket kom til då Waters eksperimenterte med rytmen til ein drypande spring,{{sfn|Manning|2006|p=64}} i lag med lydeffektar og prat innspelt av Mason på kjøkenet hans{{sfn|Manning|2006|p=64}} blanda med musikk innspelt i Abbey Road.{{sfn|Povey|2006|p=122}} Ein lett omarbeidd versjon vart framført på scenen 22. desember 1970 i [[Sheffield City Hall]] i Sheffield i England der bandmedlemmane tok pausar mellom stykka for å ete frukost. Den originale LP-versjonen endar med lyden av den drypande springen i ei indre vinylrille som gjekk i det uendelege fram til plata vart stoppa manuelt.{{sfn|Schaffner|2005|p=163}}{{sfn|Mabbett|2010|p=102}}
Den opphavlege frontmannen i Pink Floyd, [[Syd Barrett]], spelte inn albumet sitt ''[[Barrett av Syd Barrett|Barrett]]'' kring same tida som ''Atom Heart Mother'', med assistanse frå Gilmour og Wright. Han vitja stundom det gamle bandet sitt for å sjå kva dei heldt på med.{{sfn|Schaffner|2005|p=159}}
==Plateomslag==
Det originale plateomslaget vart designa av [[Hipgnosis]] og syner ei [[Holstein-frisisk fe|holstein-frisisk]] [[ku]] som står i ei eng utan noko tekst eller hint til kva som er på albumet.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}} Somme seinare utgåver hadde tittelen og artistnamnet på framsida. Dette konseptet var ein reaksjon på at dei vart omtalt som [[psykedelisk rock|psykedelisk]] [[space rock]]. Bandet ønskte å utforske alle typar musikk utan å vere avgrensa av eit særskild image eller spelestil. Dei bad derfor om «noko enkelt» på framsida, som då enda opp med å vere eit bilete av ei ku.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}} [[Storm Thorgerson]] var inspirert av den kjende ku-tapetet til [[Andy Warhol]] og sa at han berre køyrde ut på landsbygda nær [[Potters Bar]] og fotograferte den første kua han såg.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}} Eigaren av kua har identifisert ho som «Lulubelle III».{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}}<ref>{{cite web |url=http://www.virginmedia.com/music/pictures/toptens/best-album-covers-ever.php?ssid=11 |title=Pink Floyd: Atom Heart Mother – The 20 best album covers ever – Pictures – Music |publisher=Virgin Media |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131213182303/http://www.virginmedia.com/music/pictures/toptens/best-album-covers-ever.php?ssid=11 |archive-date=13. desember 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Fleire kyr er avbilda på baksida, igjen utan tekst eller titlar, og på innsida av omslaget. Ein rosa ballong forma som [[jur]]et på ei ku følgde òg albumet som eit ledd i marknadsføringskampanjen til Capitol for bandet i USA.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}}<ref>R. Serge Denisoff, [https://books.google.com/books?id=42Wb1DeDZjcC&pg=PA321&dq=billboard+magazine+october+1971&lr=&cd=16#v=onepage&q=pink%20floyd&f=false Solid gold: the popular record industry] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170214171648/https://books.google.com/books?id=42Wb1DeDZjcC&pg=PA321&dq=billboard+magazine+october+1971&lr=&cd=16#v=onepage&q=pink%20floyd&f=false |date=14. februar 2017 }}, s. 174, Transaction Publishers (1975), {{ISBN|0-87855-586-2}}</ref> Teksten i seinare CD-utgåver inneheldt oppskrifta for eit [[heilsteikt, fylt kamel|tradisjonell beduinsk bryllaupsmåltid]] på eit kort kalla «Breakfast Tips».<ref name=UK94>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/368573 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=[[Discogs]] |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120218073633/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/368573 |archive-date=18. februar 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Oppskrifta var ein fylt kylling inni eit lam, inni ei geit, inni ein kamel, som så skulle grillast. Thorgerson snakka om omslaget i ettertid: «Eg trur kua representerer ein del av humoren til Pink Floyd, som eg syns ofte er undervurdert eller lite omtalt.»<ref name="stormguitarworld">{{cite web |url=http://www.guitarworld.com/interview-designer-storm-thorgerson-reflects-pink-floyd-and-30-years-landmark-album-art?page=0,2 |title=Interview: Designer Storm Thorgerson Reflects on Pink Floyd and 30 Years of Landmark Album Art |publisher=[[Guitar World]] |date=10. august 2011 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120706131246/http://www.guitarworld.com/interview-designer-storm-thorgerson-reflects-pink-floyd-and-30-years-landmark-album-art?page=0,2 |archive-date=6. juli 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
I midten av 1970-åra kom ei piratkopiplater med sjeldne singlar og B-sider kalla ''[[The Dark Side of the Moo]]'' med eit liknande omslag. Som ''Atom Heart Mother'' stod det ingenting på omslaget, men denne gongen var det for å bevare anonymiteten til personen som hadde laga plata.<ref name="heylin">{{cite book |last=Heylin |first=Clinton |title=The Great White Wonders – A History of Rock Bootlegs |publisher=[[Penguin Books]] |year=1994 |page=197 |isbn=0-670-85777-7}}</ref> Plateomslaget til [[The KLF]]-albumet ''[[Chill Out]]'' var òg inspirert av ''Atom Heart Mother''.<ref>{{cite web |first=Stuart |last=Young |url=http://www.libraryofmu.org/display-resource.php?id=229 |title=KLF is Gonna Rock Ya! |publisher=Library of Mu |date= |accessdate=18. juni 2019 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130126091307/http://www.libraryofmu.org/display-resource.php?id=229 |archivedate=26. januar 2013 }}</ref>
==Utgjeving og mottaking==
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|3|5}}<ref>{{AllMusic|class=album|id=r15253|tab=review|selskap=Album review|first=Stephen Thomas|last=Erlewine|accessdate= 14. juni 2019}}</ref>
|kritikk2 = ''[[Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies|Christgau's Record Guide]]''
|kritikk2karakter = D+<ref name="CG81">{{cite book|last=Christgau|first=Robert|year=1981|chapter-url=http://robertchristgau.com/get_artist.php?id=1085&name=Pink+Floyd|chapter=Pink Floyd: ''Atom Heart Mother''|title=Christgau's Record Guide: Rock Albums of the '70s|publisher=[[Ticknor & Fields]]|isbn=089919026X|accessdate=3. oktober 2018}}</ref>
| kritikk3 = ''[[The Daily Telegraph]]''
| kritikk3karakter = {{Rating|2|5}}<ref>{{cite news|last=McCormick|first=Neil|date=20. mai 2014|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/music/8790376/Pink-Floyds-14-studio-albums-rated.html|title=Pink Floyd's 14 studioalbums rated|newspaper=[[The Daily Telegraph]]|location=London|accessdate=11. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20141227153821/http://www.telegraph.co.uk/culture/music/8790376/Pink-Floyds-14-studio-albums-rated.html|archive-date=11. juni 2019|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
| kritikk4 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]''
| kritikk4karakter = {{Rating|3|5}}<ref name="Acclaimed" />
| kritikk5 = ''[[The Great Rock Discography]]''
| kritikk5karakter = 7/10<ref name="Acclaimed">{{Citation | title = Pink Floyd ''Atom Heart Mother'' | url = http://www.acclaimedmusic.net/Current/A2329.htm | publisher = [[Acclaimed Music]] | accessdate = 11. juni 2019 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150922051025/http://www.acclaimedmusic.net/Current/A2329.htm | archive-date = 22. september 2015 | dead-url = no | df = dmy-all }}</ref>
|kritikk6 = ''[[MusicHound|MusicHound Rock]]''
|kritikk6karakter = 2/5<ref>{{cite book | last1 = Graff | first1 = Gary | last2 = Durchholz | first2 = Daniel (eds) | title = MusicHound Rock: The Essential Album Guide | publisher = Visible Ink Press | location = Farmington Hills, MI | year = 1999 |page=872 | isbn = 1-57859-061-2}}
</ref>
| kritikk7 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk7karakter = {{Rating|1|5}}<ref name="RSguide">{{cite web|last=Sheffield|first=Rob|authorlink=Rob Sheffield|url=https://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110217230328/http://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|title=Pink Floyd: Album Guide|work=[[Rolling Stone]]|publisher=[[Jann Wenner|Wenner Media]], [[Fireside Books]]|date=2. november 2004|archivedate=17. februar 2011|accessdate=11. juni 2019}}</ref>
| kritikk8 = [[Sputnikmusic]]
| kritikk8karakter = 3/5<ref>{{cite web |url=https://www.sputnikmusic.com/review/39178/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/ |title=Pink Floyd Atom Heart Mother |last=Tan |first=Irving |publisher=[[Sputnikmusic]] |accessdate=26. august 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150918215312/http://www.sputnikmusic.com/review/39178/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/ |archive-date=18. september 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
| kritikk9= [[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]
| kritikk9karakter= {{Rating|3.5|5}}<ref>{{cite web|url=https://www.loudersound.com/reviews/pink-floyd-atom-heart-mother-album-of-the-week-club-review|title=Pink Floyd: Atom Heart Mother - Album Of The Week Club review|access-date=25. mars 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190325171609/https://www.loudersound.com/reviews/pink-floyd-atom-heart-mother-album-of-the-week-club-review|archive-date=25. mars 2019|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>}}
''Atom Heart Mother'' vart gjeven ut 2. oktober 1970 i Storbritannia og 10. oktober i USA.{{sfn|Povey|2006|p=344}} Det gjekk til topps i Storbritannia<ref name="ukchart">{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/artist/_/pink%20floyd/|title=Pink Floyd – UK Chart History|publisher=[[Official Charts Company]]|accessdate=30. juli 2012|archive-url=https://www.webcitation.org/6HcAxBxbq?url=http://www.officialcharts.com/artist/_/pink%20floyd/|archive-date=24. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> og nådde 55. plassen i USA.<ref name=allmusic>{{cite web |author=Pink Floyd |url=http://www.allmusic.com/artist/pink-floyd-mn0000346336/awards |title=Pink Floyd – Awards |publisher=AllMusic |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130407174948/http://www.allmusic.com/artist/pink-floyd-mn0000346336/awards |archive-date=7. april 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>.
Det kom ut i [[kvadrofonisk]] format i Storbritannia,{{sfn|Manning|2006|p=64}} Tyskland<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2308896 |title=Pink Pink Floyd – Atom Heart Mother (Vinyl, LP, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140105191845/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2308896 |archive-date=5. januar 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> og Australia.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2453129 |title=Pink Pink Floyd – Atom Heart Mother (Vinyl, LP, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140829065221/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2453129 |archive-date=29. august 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Ei ommastra utgåve
kom ut på CD i 1994.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/525928 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130221052450/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/525928 |archive-date=21. februar 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> [[Mobile Fidelity Sound Lab]] gav ut ein 24-karats gull-CD i USA i 1994.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/1584712 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121129214816/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/1584712 |archive-date=29. november 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Som ein del av kampanjen ''[[Why Pink Floyd...?]]'' vart plata ommastra og gjeven ut på ny i 2011.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/3415716 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141110094707/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/3415716 |archive-date=10. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Albumet vart nok ein gong gjeven ut att i 2016 på etiketten Pink Floyd Records.<ref>{{cite press release|title=Pink Floyd Records To Release «Atom Heart Mother», «Meddle» And «Obscured By Clouds» on 23rd September 2016|publisher=Legacy Recordings|date=18. august 2016}}</ref>
Kritikarane har alltid hatt forskjellige reaksjonar til suiten og alle bandmedlemmane har sidan uttrykt seg negativt.{{sfn|Schaffner|2005|p=160}} Gilmour har sagt at albumet «berre var søppel. Me var langt nede på den tida ... eg trur me skrapa botnen av tønna.»<ref name="rubbish">{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=nQ1f7Vasrv8C&pg=PA20&lpg=PA20&source=bl&ots=ZndvXFZk-j&sig=kxOPmB1ANvseUMTxuLSJ2sWuYeY&hl=en&sa=X&ei=UVRHUJTcM8SP0AXckIGICA&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=alan's%20psykedelisk%20breakfast&f=false |title=Guitar World presents Pink Floyd |accessdate=18. juni 2019}}</ref> og «det var ein god idé, men resultatet vart forferdeleg... ''Atom Heart Mother'' høyrest ut som alle mangla gode idear, men me vart mykje betre etter det.»<ref name="mojo2001">{{cite web |url=http://www.pinkfloydfan.net/t1456-david-gilmour-have-pink-floyd.html |title=Have Pink Floyd Split Up? |publisher=Mojo Magazine |date=October 2001 |accessdate=16. august 2010 |archive-url=https://archive.is/20120909210351/http://www.pinkfloydfan.net/t1456-david-gilmour-have-pink-floyd.html |archive-date=9. september 2012 |dead-url=yes |df=dmy-all }}</ref> I eit intervju i 1984 på [[BBC Radio 1]] sa Waters «Om nokon hadde sagt til meg no - ok - her er ein million pund, gå ut og spel ''Atom Heart Mother'', ville eg sagt det var ein jævla spøk.»<ref name="theword">{{cite web |url=http://www.davidgilmour.com/press/2008/july/TheWord_July08.pdf |publisher=The Word |title=Dear Diary |date=July 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101027203212/http://davidgilmour.com/press/2008/july/TheWord_July08.pdf |archive-date=27. oktober 2010 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
I ei melding i 1970 vurderte Alec Dubro i ''[[Rolling Stone]]'' ''Atom Heart Mother'' negativt og skreiv «om Pink Floyd leitar etter nye dimensjonar, så har dei ikkje funne dei her.»<ref>{{Cite news|url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/atom-heart-mother-19701210|title=Atom Heart Mother|last=Dubro|first=Alec|date=10. desember 1970|work=Rolling Stone|access-date=18. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20170721084953/http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/atom-heart-mother-19701210|archive-date=21. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> I ''[[Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies]]'' (1981) sa [[Robert Christgau]] at suiten var lettare å fordøye enn songane på andresida: «Ja, dei let eit anonymt, dels klassisk kor gjere synginga, og ja, dei fekk truleg dei same blåsarane på same stad. Men i det minste har suiten eit par av dei hypnotiske melodiane som gjorde ''Ummagumma'' eit så bra album å sovne til.»<ref name="CG81"/>
== Konsertframføringar ==
Bandet var i starten entusiastiske til å spele heile suiten. Ei tidleg utgåve vart teken opp for fjernsynsstasjonen [[KQED]] i [[San Francisco]] med berre bandet, den 28. april 1970.{{sfn|Povey|2006|p=131}} To store framføringar vart haldne på [[Bath Festival of Blues and Progressive Music]] den 27. juni og «Blackhills Garden Party» i [[Hyde Park i London]] den 18. juli. Ved begge høve hadde dei med seg John Alldis Choir og [[Philip Jones Brass Ensemble]].<ref>{{cite web |url=http://www.pinkfloyd.com/history/timeline_1970.php |title=Timeline : 1970 |publisher=Pink Floyd – The Official Site |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120815051613/http://www.pinkfloyd.com/history/timeline_1970.php |archive-date=15. august 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Seinare tok bandet med seg eit heilt blåseorkester og kor på turné for å framføre dette stykket.{{sfn|Schaffner|2005|p=163}} Men dette førte til at dei tapte pengar på turneen og bandet hadde problem med dei innleigde musikarane som skifta frå konsert til konsert, sidan dei berre tok dei som var tilgjengelege. Mangelen på øving og problem med å få nok mikrofonar til heile koret så ei full framføring var vanskeleg. Gilmour snakka om dette og sa «somme i blåserekkja har vore heilt håplause».{{sfn|Povey|2006|p=122}} I følgje Mason kom bandet til ein konsert i [[Aachen]] i [[Tyskland]], og oppdaga at musikarane hadde gløymt notearka heime, slik at turnémanageren Tony Howard måtte reise attende til London for å hente dei.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}
Eit seinare arrangement utan blåsarar eller kor og kutta ned frå 25 minutt til femten utan «kollasjen» og avslutninga, vart verande i konsertrepertoaret til bandet fram til 1972. Dei første konsertutgåvene av ''[[The Dark Side of the Moon]]'' i [[Brighton]] vart stoppa halvvegs og etter ein pause spelte bandet ''Atom Heart Mother'' i staden for.{{sfn|Povey|2006|p=164}} Siste gongen Pink Floyd framførte verket var 22. mai 1972 på Olympisch Stadion i [[Amsterdam]] i [[Nederland]].{{sfn|Povey|2006|p=168}}
== Ettermæle ==
[[Stanley Kubrick]] ønskte å bruke tittelsporet på albumet i ''[[filmen A Clockwork Orange|A Clockwork Orange]]''.{{sfn|Manning|2006|p=64}} Gruppa avslo, dels fordi Kubrick var usikker på kva delar av musikken han ønskte og kva han ønskte å gjere med dei. Seinare sa Waters «kanskje det var like greit han ikkje brukte det».{{sfn|Povey|2006|p=122}} Uansett er albumet synleg bak disken i platebutikken i filmen.<ref>{{cite web |url=http://www.johncoulthart.com/feuilleton/2006/04/13/alex-in-the-chelsea-drug-store/ |author=John Coulthart |title=Alex in the Chelsea Drug Store |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150705200102/http://www.johncoulthart.com/feuilleton/2006/04/13/alex-in-the-chelsea-drug-store/ |archive-date=18. juni 2019 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
Det amerikanske [[deathgrind]]-bandet [[Cattle Decapitation]] parodierte plateomslaget i 2004 på albumet ''[[Humanure]]''.<ref>{{cite web |url=http://www.amiright.com/album-covers/pink-floyd-atom-heart-mother-parodies/ |title=Atom Heart Mother Album Cover Parodies |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180517185603/http://www.amiright.com/album-covers/pink-floyd-atom-heart-mother-parodies/ |archive-date=17. mai 2018 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
Den 14. og 15. juni 2008 framførte Geesin «Atom Heart Mother» med det italienske hyllestbandet Mun Floyd på tok konsertar under Chelsea Festival.<ref>{{cite web |url=http://www.nme.com/news/pink-floyd/37015 |title=Dave Gilmour to perform 'Atom Heart Mother' with tribute band |author=[[New Musical Express]] |date=2. juni 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121107121553/http://www.nme.com/news/pink-floyd/37015 |archive-date=7. november 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Geesin introduserte det med ein historie og eit slideshow. Med på framføringa var kammerkoret Canticum,<ref>{{cite web |url=http://www.canticum.org.uk/reviews-testimonials.htm |title=Canticum – Testimonials |author=Canticum |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120723075802/http://www.canticum.org.uk/reviews-testimonials.htm |archive-date=23. juli 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> og hornspelar og cellisten Caroline Dale, som har arbeidd med Gilmour. På den andre konserten vart Gilmour med på scenen for framføringa, då stykket vart strekt ut til 30 minuttar.<ref>{{cite web |url=http://www.brain-damage.co.uk/concerts/ron-geesin-atom-heart-mother-cadogan-hall-london-june-14th.html |title=Ron Geesin – Atom Heart Mother, Cadogan Hall, London – June 14th 2008 |author=Brain Damage |date=15. juni 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130617051110/http://www.brain-damage.co.uk/concerts/ron-geesin-atom-heart-mother-cadogan-hall-london-june-14th.html |archive-date=17. juni 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
I 2013 gav Geesin ut boka ''The Flaming Cow'', som dokumenterte opplevinga hans med Pink Floyd, inkludert korleis han såg på skapinga av dette albumet.<ref>{{cite web|url=http://www.rongeesin.com/all-the-latest-news/58-atom-heart-mother-book|title=Ron Geesin – The Flaming Cow (book)|date=9. mai 2013|accessdate=18. juni 2013|author=[[Ron Geesin]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20140612075709/http://www.rongeesin.com/all-the-latest-news/58-atom-heart-mother-book|archive-date=12. juni 2014|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
== Songar ==
=== Atom Heart Mother ===
{{detaljar|Musikkstykket Atom Heart Mother}}
=== If ===
Songen er ei roleg vise av Waters som handlar om sjølvanalyse. Songen vart berre spelt på konsert ein gong, og det var på [[John Peel]] sitt radioprogram 16. juli 1970]] i [[London]]. Waters har derimot spelt songen fleire gangar på soloturnéane sine. <ref>[http://www.floydian.de/index.htm?/dokumente/konzerte_setlists/the_radio_kaos_tour.htm Usual setlist for Radio KAOS shows at a Pink Floyd fan site]</ref>.
Sidan Waters spelte akustisk gitar, spelte Wright bass på dette sporet.
=== Summer ’68 ===
Richard Wright skreiv denne songen som handlar om eit seksuelt møte, truleg med ein kvinneleg tilhengjar, og det vanlege livet etter.<ref>http://www.songfacts.com/detail.php?id=4016</ref>. Den rolege pianointroen står i kontrast til den rike og [[Ennio Morricone]]-liknande trompetsoloen i midten og slutten av songen. Songen hintar òg om at det er keisamt å turnere og eit ønske om å rømme frå alt saman: «My friends are lying in the sun, I wish that I was there...»
=== Fat Old Sun ===
Gilmour spelar alle instrumenta på dette sporet, bortsett frå tangentinstrumenta som er spelt av Wright. Songen vart spelt mykje på konsertar i ein mykje lengre versjon som ofte varte opp mot 15 minutt. I 2006 spelte David Gilmour songen på sine turnéar. Songen kan kanskje best skildrast som ein hymne til landsbygda (som t.d. «[[Ummagumma#Grantchester Meadows|Grantchester Meadows]]») med ein dempa og likevel skarp melodi og tekst.
=== Alan's Psychedelic Breakfast ===
Dette musikkstykket er i hovudsak Pink Floyd som spelar musikk medan scenearbeidaren Alan Stiles snakkar om frukosten han held på å lage og så et, i tillegg til frukostar han har hatt tidlegare. («''Breakfast in Los Angeles. Microbiotic stuff...''»). Det er lange pausar før det første, og mellom alle tre, instrumentalpartia der ein berre høyrer Alan som mumlar og flyttar seg rundt på kjøkenet. Gjennom store delar av stykket kan ein høyre ekkoet av setningar Stiles seier, som t.d. «Microbiotic stuff». Dei tre delane av songen er:
==== Rise and Shine ====
Partiet inneheld piano, orgel, steelgitar og elektrisk gitar gjennom ein [[Leslieforsterkar]].
==== Sunny Side Up ====
Dette partiet vart skriven og framført av David Gilmour aleine på to akustiske gitarar og ein steelgitar. Songen hintar fram mot songen «[[Meddle#A Pillow of Winds|A Pillow of Winds]]» på Meddle året etter.
==== Morning Glory ====
Dette stykket vart framført av heile bandet utanom Roger Waters. Hovudinstrumentet er Wright sitt piano, som er spelt inn tre gonger (ein i venstre, ein i midtre og ein i høgre lydkanal). Partiet har òg ein markant bass, elektrisk gitar, trommer og [[hammondorgel]].
==Innhald==
{{Sporliste
| låtskrivar = ja| overskrift = Side ein
| ekstra kolonne = Solovokal
| total lengd = 23:44
| tittel1 = [[musikkstykket Atom Heart Mother|Atom Heart Mother]]»
*I. «Father's Shout»
*II. «Breast Milky»
*III. «Mother Fore»
*IV. «Funky Dung»
*V. «Mind Your Throats Please»
*VI. «Remergence
| låtskrivar1 = [[Nick Mason]], [[David Gilmour]], [[Roger Waters]],<br/> [[Richard Wright|Rick Wright]], [[Ron Geesin]]
| ekstra1 = ordlaus vokal av [[John Alldis Choir]]
| lengd1 = 23:44
* 2:50
* 2:33
* 4:50
* 5:15
* 2:28
* 5:48
}}
{{Sporliste
| låtskrivar = ja| overskrift = Side to
| ekstra kolonne = Solovokal
| total lengd = 28:22
| tittel1 = [[If av Pink Floyd|If]]
| låtskrivar1 = Waters
| ekstra1 = Waters
| lengd1 = 4:31
| tittel2 = [[Summer '68]]
| låtskrivar2 = Wright
| ekstra2 = Wright
| lengd2 = 5:29
| tittel3 = [[Fat Old Sun]]
| låtskrivar3 = Gilmour
| ekstra3 = Gilmour
| lengd3 = 5:22
| tittel4 = [[Alan's Psychedelic Breakfast]]»
*I. «Rise and Shine»
*II. «Sunny Side Up»
*III. «Morning Glory
| låtskrivar4 = Waters, Mason, Gilmour, Wright
| ekstra4 = Instrumental, tale av Alan Styles
| lengd4 = 13:00
}}
==Medverkande==
Henta frå plateomslaget<ref>{{cite AV media notes |title=Atom Heart Mother |titlelink=Atom Heart Mother |others=[[Pink Floyd]] |type=gatefold |publisher=[[Harvest Records]] |id=SHVL 781}}</ref>
'''Pink Floyd'''
(ingen av instrumenta var oppførte)
*[[Roger Waters]] – [[bassgitar]] {{small|(1-3, 5)}}, [[klassisk gitar]] {{small|(2)}}, solovokal {{small|(2)}}, lydbandeffektar, lydbandkollasjar
*[[David Gilmour]] – [[elektrisk gitar]] {{small|(1, 4-5)}}, [[slidegitar]] {{small|(1-2)}}, [[steelgitar]] {{small|(4-5)}}, [[akustisk gitar]] {{small|(3-5)}}, [[klassisk gitar]] {{small|(3)}}, [[bassgitar]], [[trommer]], [[perkusjon]] {{small|(4)}}<ref>{{cite web |url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=8107 |work=[[The Sun (Storbritannia)|The Sun]] |title=Interview with David Gilmour |date=26. september 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121030093036/http://www.songfacts.com/detail.php?id=8107 |archive-date=13. juni 2019 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, solovokal {{small|(4)}}
*[[Richard Wright|Rick Wright]] – [[Hammondorgel]] {{small|(alle spor)}}, [[piano]] {{small|(1-3, 5)}}, [[Farfisaorgel]] {{small|(1, 4)}}, [[Mellotron]] {{small|(1)}}, solovokal {{small|(3)}}
*[[Nick Mason]] – trommer {{small|(1-3, 5)}}, [[perkusjon]], lydbandeffektar, lydbandkollasjar, lydteknikar {{small|(5)}}
'''Andre medverkande'''
*EMI Pops Orchestra – [[messingblåseinstrument|blåsarar]] og [[orkester]] (ikkje oppført)<ref name="theword"/>
*[[Hafliði Hallgrímsson]] – cello {{small|(1)}} (ikkje oppført){{sfn|Geesin|2013|p=41}}
*[[John Alldis Choir]] – vokal {{small|(1)}}
*Alan Styles – [[røyst]] og [[lydeffekt]]ar {{small|(5)}} (ikkje oppført)
'''Produksjon'''
*[[Ron Geesin]] – orkestrering og med-komponist {{small|(1)}} (ikkje oppført){{sfn|Schaffner|2005|pp=161–2}}
*Peter Bown – lydteknikar
*[[Alan Parsons]] – lydteknikar (feilskrive «Allan Parsons» på det originale omslaget)
*[[James Guthrie]] – 1994 [[lydmastering|ommastering]]
==Salslister==
{|class="wikitable sortable"
|-
! style="width:20em;"|Liste (1970)
!Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book|last=Kent|first=David|authorlink=David Kent (historian)|title=Australian Chart Book 1970–1992|publisher=Australian Chart Book|location=St. Ives, N.S.W.|year=1993|edition=Illustrated|page=233|isbn=0-646-11917-6}}</ref>
|align="center"|30
|-
|{{Albumchart|Canada|39|chartid=3735|artist=Pink Floyd|album=Animals|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|Den danske albumlista ([[Sporlisteen]])<ref>{{cite web |url=http://danskehitlister.dk/?song_id=6335 |title=LP Top 10, 7. desember 1970 |accessdate=30. mars 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160410005445/http://danskehitlister.dk/?song_id=6335 |archive-date=10. april 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
|align="center"|8
|-
|{{albumchart|Nederland|5|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|Den franske albumlista ([[Syndicat National de l'Édition Phonographique|SNEP]])<ref>{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/Album_P.php |title=Le Détail des Albums de chaque Artiste – P |publisher=Infodisch.fr |accessdate=24. april 2013 |language=fransk |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130507235832/http://www.infodisc.fr/Album_P.php |archivedate=7. mai 2013 }}</ref>
|align="center"|4
|-
|{{albumchart|Tyskland4|8|id=6658|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Norway|13|M|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|url=http://norwegiancharts.com/weekchart.asp?cat=a&year=1970&date=197048|title=Norwegian charts portal (48/1970)|work=norwegiancharts.com|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|UK|1|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Billboard200|55|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
! style="width:20em;"|Liste (2011–12)
!Plassering
|-
|{{albumchart|France|66|M|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|url=http://lescharts.com/weekchart.asp?cat=a&year=2011&date=20111001|title=Les charts francais (01/11/2011)|work=lescharts.com|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Spain|79|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Sveits|81|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|}
==Salstrofé==
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=Austria|award=Gull|certyear=1994|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes|relyear=1970}}
{{Certification Table Entry|region=France|award=Gull|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes|relyear=1970|certref=<ref name="SNEP">{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/Certif_Album.php |title=SNEP Certifications |publisher=InfoDisc |accessdate=24. april 2013 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100621054859/http://www.infodisc.fr/Certif_Album.php |archivedate=21. juni 2010 }}</ref>|salesamount=100,000}}
{{Certification Table Entry|region=Germany|award=Gull|certyear=1990|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes|relyear=1970}}
{{Certification Table Entry|region=Italy|award=Platina|relyear=1970|certyear=2018|salesamount=50,000|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=21. mai 2018|note=(since 2009)}}
{{Certification Table Entry |region=United Kingdom |artist=Pink Floyd |title=Atom Heart Mother|award=Gull |type=album |certyear=2013}}
{{Certification Table Entry|region=United States|award=Gull|certyear=1994|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes}}
{{Certification Table Bottom}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Atom Heart Mother|Atom Heart Mother]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. juni 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* {{cite book |last=Blake |first=Mark |title=Comfortably Numb: The Inside Story of Pink Floyd |year=2006 |publisher=De Capo Press |isbn=978-0-306-81752-6 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Geesin |first=Ron|title=The Flaming Cow: The Making of Pink Floyd's Atom Heart Mother|publisher=The History Press|year=2013|isbn=978-0-750-95180-7|ref=harv}}
* {{cite book |last=Mabbett|first=Andy|title=[[Pink Floyd: The Music and the Mystery]] | publisher=Omnibus Press|year=2010|isbn=978-0-857-12418-0|ref=harv}}
* {{cite book |last=Manning |first=Toby |title=The Rough Guide to Pink Floyd |year=2006 |publisher=Rough Guides |location=London |isbn=1-84353-575-0 |edition=1st |ref=harv }}
* {{cite book |last=Mason |first=Nick |title=Inside Out: A Personal History of Pink Floyd |year=2004 |publisher=Widenfeld & Nicolson |isbn=0-297-84387-7 |edition=New |ref=harv}}
* {{cite book |last=Povey |first=Glenn |title=Echoes : The Complete History of Pink Floyd |year=2006 |publisher=Mind Head Publishing |isbn=978-0-9554624-0-5 |edition=New |ref=harv}}
* {{cite book |last=Schaffner |first=Nicholas |title=Saucerful of Secrets: The Pink Floyd Odyssey |year=2005 |publisher=Helter Skelter |location=London |isbn=1-905139-09-8 |edition=New |ref=harv}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Wikiquote|språk=en}}
{{Pink Floyd}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1970]]
[[Kategori:Album produserte av David Gilmour]]
[[Kategori:Album produserte av Nick Mason]]
[[Kategori:Album produserte av Richard Wright]]
[[Kategori:Album produserte av Roger Waters]]
[[Kategori:Plateomslag av Hipgnosis]]
[[Kategori:Plateomslag av Storm Thorgerson]]
[[Kategori:Capitol Records-album]]
[[Kategori:EMI Records-album]]
[[Kategori:Harvest Records-album]]
[[Kategori:Pink Floyd-album]]
[[Kategori:Album spelte inn i Abbey Road Studios]]
s5p4mxq4wzy9fl41vp2i86cjbc358kx
3395327
3395314
2022-07-24T14:44:43Z
Ranveig
39
/* Plateomslag */ +Bilde av ku
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Atom Heart Mother
| format = Studioalbum
| artist = [[Pink Floyd]]
| utgjeve = 2. oktober 1970
| innspelt = Mars til august 1970
| studio = [[Abbey Road Studios]] i London
| sjanger = {{hlist|[[Progressiv rock]]<ref name="teamrock">{{cite web | url=http://teamrock.com/feature/2016-09-22/pink-floyd-the-story-behind-atom-heart-mother | title=Pink Floyd: The Story Behind Atom Heart Mother | work=TeamRock | date=22. september 2016 | accessdate=14. mars 2017 | archive-url=https://web.archive.org/web/20170315174620/http://teamrock.com/feature/2016-09-22/pink-floyd-the-story-behind-atom-heart-mother | archive-date=15. mars 2017 | dead-url=no | df=dmy-all }}</ref>|[[eksperimentell rock]]<ref name="teamrock"/>}}
| lengd = 52:06
| selskap = {{hlist|[[Harvest Records|Harvest]]|[[Capitol Records|Capitol]]}}
| produsent = Pink Floyd, [[Norman Smith]] (leiande produsent)
| førre = ''[[Ummagumma]]''
| førre år = 1969
| neste = ''[[Meddle]]''
| neste år = 1971
| ymse = {{Singlar
| namn = Atom Heart Mother
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[Summer '68]]
| singel 1 dato = 10. oktober 1970
}}
}}
'''''Atom Heart Mother''''' er det femte [[studioalbum]]et til det engelske rockebandet [[Pink Floyd]]. Det kom ut på [[Harvest Records|Harvest]] den 2. oktober 1970 i Storbritania og på [[Capitol Records|Capitol]] den 10. oktober 1970 i USA.{{sfn|Povey|2006|p=137}} Det vart innspelt i [[Abbey Road Studios]] i London i England, og var det første albumet deira som gjekk til topps i Storbritannia, medan det nådde 55. plassen i USA. Til slutt selde det til gullplate der.<ref>{{cite journal |url=https://books.google.com/books?id=aA4EAAAAMBAJ&pg=PA119&lpg=PA119&dq=%22atom+heart+mother%22+gold+certification&source=bl&ots=vKAVcgk23R&sig=ZkjR-dc20rZOEZLCWn0d5tzTVb8&hl=en&sa=X&ei=k3tIUMHLDsTX0QXtzYHYBg&ved=0CEQQ6AEwBQ#v=onepage&q=%22atom%20heart%20mother%22%20gold%20certification&f=false |title=Record Research (advertisement) |publisher=magasinet Billboard |date=15. mars 1997 |accessdate=18. juni 2019}}</ref> [[Ron Geesin]], som alt hadde vore ei inspirasjonskjelde og samarbeidd med [[Roger Waters]], medverka på tittelsporet og står oppført som komponist i lag med resten av bandet.
Plateomslaget vart designa av [[Hipgnosis]] og var det første utan noko fotografi av bandet. Dette var ein trend dei fortsette med ut karrieren.
Sjølv om det selde godt då det kom, har bandet, særleg Waters og [[David Gilmour]], vore negative til albumet i nyare år.<ref name=rubbish/><ref name=theword/> Likevel har det vore populært nok til at Gilmour framførte tittelsporet med Geesin i 2008.
==Innspeling==
[[Fil:Roger waters leeds 1970.jpg|left|mini|[[Roger Waters]] på scenen i [[Leeds University]], 28. februar 1970. Ein av dei første konsertframføringane av tittelsporet var på denne konserten.]]
Pink Floyd byrja å arbeide på albumet etter å ha spelt inn sine bidrag til filmen ''[[filmen Zabriskie Point|Zabriskie Point]]'' i Roma, som enda med noko bitterheit. Dei drog attende til London tidleg i 1970 for å øve. Fleire av dei unytta opptaka frå Roma-innspelingane vart nytta til å setje saman nytt materiale under desse øvingane, men somme av desse, som «The Violent Sequence», som seinare vart til «[[Us and Them]]», vart ikkje brukt på ei tid.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}
===Side ein===
[[musikkstykket Atom Heart Mother|Tittelsporet]] til ''Atom Heart Mother'' oppstod frå ei rekkje instrumentalar som bandet hadde komponert under desse øvingane, mellom anna akkordprogresjonen til hovudtemaet, som gitaristen [[David Gilmour]] hadde kalla «Theme from an Imaginary Western»,{{sfn|Schaffner|2005|p=157}}{{sfn|Manning|2006|p=62}} og den tidlegaste dokumenterte framføringa av denne var 17. januar 1970{{sfn|Manning|2006|p=62}} ved [[Hull University]].{{sfn|Povey|2006|p=181}} Bandet følte at konsertframføringane utvikla stykket til ei handterbar form.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Innspelinga av sporet tok til i [[Abbey Road Studios]] i London, og var noko strevsam, sidan det var den førte innspelinga med ein ny 8-sporsopptakar og [[EMI TG12345]] transistorbaserte miksebord (8-spor, 20 mikrofoninngangar) i studio, og som følgje av dette insisterte [[EMI]] på at bandet ikkje fekk lov å kutte opp lydbandet for å redigere stykka saman. Derfor hadde ikkje bandmedlemmane [[Roger Waters]] og [[Nick Mason]] noko anna val enn å spele høvesvis bass og trommer for heile det 23 minuttar lange stykke i ein omgang. Dei andre instrumenta til bandet vart lagt til sidan. Mason hugsa at mangelen på nøyaktig tempo skapte problem for dei seinare.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}
Innan mars hadde dei fullført innspelinga av sporet,{{sfn|Povey|2006|p=121}} men følte det var heller ufokusert og trengde noko anna. Bandet hadde blitt introdusert for [[Ron Geesin]] via turnémanageren til [[The Rolling Stones|Rolling Stones]], [[Sam Cutler]], og var imponert over komposisjonane hans og måten hand handterte lydbandredigering på, særleg Waters og Mason.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Geesin fekk overlevert heile sporet som bandet hadde spelt inn og spurt om å komponere eit orkesterarrangement over dette, medan bandet drog på turné til USA.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Geesin skildra komponeringa og arrangementa som «veldig mykje arbeid. Ingen visste kva dei ønskte, dei kunne ikkje lese notar …»{{sfn|Povey|2006|p=121}} I følgje han kom Gilmour opp med somme melodilinjer, medan dei to og klaverspelaren [[Richard Wright]] arbeidde med den midtre kordelen.{{sfn|Manning|2006|p=62}}{{sfn|Schaffner|2005|p=158}} Då dei skulle spele inn arbeidet hans i juni med EMI Pops Orchestra,<ref name="theword"/> var musikarane som deltok lite nøgd med å måtte spele [[avantgarde]] musikk i staden for klassiske verk og komponert med at delar av stykke var vanskeleg å framføre, sjikanerte dei han under innspelinga. [[John Alldis]] og koret hans song òg på sporet og Alldis hadde erfaring med orkestermusikarar og leia innspelinga i staden for Geesin.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}{{sfn|Manning|2006|p=63}}
Sporet heitte opphavleg «The Amazing Pudding», men i dei opphavlege notane til Geesin stod det «Untitled Epic».{{sfn|Manning|2006|p=62}}{{sfn|Geesin|2013|p=8}} Ein utbetra versjon (med Geesin sine parti) vart framført på [[Bath Festival of Blues and Progressive Music]] den 27. juni.{{sfn|Manning|2006|p=63}}{{sfn|Schaffner|2005|p=163}} Namnet vart endra etter at bandet skulle spele på ein «in concert»-sending for [[BBC Radio 1]] den 16. juli 1970, og trengde ein tittelen som [[John Peel]] kunne annonsere. Geesin peikte på ei utgåve av ''[[Evening Standard]]'', og føreslo at Waters kunne finne ein tittel der. Overskrifta var ''«ATOM HEART MOTHER NAMED»'', ein artikkel om ei kvinne som hadde fått ein atomdriven pacemaker.{{sfn|Blake|2006|p=152}}{{sfn|Schaffner|2005|p=160}} Det vart halde ein gratiskonsert i [[Hyde Park i London|Hyde Park]] i London i juli 1970 arrangert av dei tidlegare Floyd-managerane [[Peter Jenner]] og [[Andrew King]], med Geesin i publikum, som var sjokkert over framføringa.{{sfn|Schaffner|2005|p=163}}{{sfn|Manning|2006|p=63}}{{sfn|Povey|2006|p=134}}
Slik stykket vert presentert på det ferdige albumet er ei utvikling frå dei tidlege instrumentale stykka til Pink Floyd, som «[[musikkstykket A Saucerful of Secrets|A Saucerful of Secrets]]» eller «[[Interstellar Overdrive]]». «Atom Heart Mother» tar opp heile side ein av albumet og var delt inn i seks delar, som kvar hadde sin eigen tittel. Geesin valte å kalle opningsdelen «Father's Shout» etter [[Earl Hines|Earl «Fatha» Hines]], medan andre namn som «Breast Milky» og «Funky Dung» var inspirert av plateomslaget.<ref name="theword"/> Orkesterarrangementa med fullt hornorkester,{{sfn|Schaffner|2005|p=158}} ein [[cello]]{{sfn|Schaffner|2005|p=159}} og det 16 mann store John Alldis-koret,<ref>{{cite web |url=http://www.brain-damage.co.uk/obituaries/john-alldis-atom-heart-mother-choir-conductor-passes.html |title=Obituary – John Alldis |publisher=Brain Damage |date=21. desember 2010 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120401121627/http://www.brain-damage.co.uk/obituaries/john-alldis-atom-heart-mother-choir-conductor-passes.html |archive-date=1. april 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>{{sfn|Schaffner|2005|pp=159–160}} som spelar og syng dei fleste melodilinjene, medan Pink Floyd berre
akkompagnerer,{{sfn|Schaffner|2005|p=158}} var motsett av det som var vanleg i 1960-åra der orkesteret var i bakgrunnen og bandet i framgrunnen.{{sfn|Manning|2006|p=162}}
===Side to===
[[Fil:Expo Pink Floyd - Organ.jpg|mini|right|Innan 1970 hadde [[Richard Wright|Rick Wright]] byrja å bruke eit [[Hammondorgel|Hammond M102-orgel]] fast på scenen, og vert mykje brukt på dette albumet.{{sfn|Mason|2004|p=130}}]]
Konseptet på dette albumet var mykje likt det førre albumet, ''Ummagumma'', sidan det fokuserer på songar av kvart enkeltmedlem på andre halvdel.{{sfn|Manning|2006|p=162}}{{sfn|Schaffner|2005|p=156}} Side to opnar med tre fem minuttar lange songar, ein kvar av dei tre faste låtskrivarane til bandet, og avsluttar med ein suite av lydeffektar, hovudsakleg sett saman av Mason,{{sfn|Manning|2006|p=164}} men tilskriven heile gruppa.{{sfn|Manning|2006|p=162}} Waters bidrog med ei vise kalla «[[If av Pink Floyd|If]]», framført på akustisk gitar.{{sfn|Manning|2006|p=162}}{{sfn|Schaffner|2005|p=162}} Pink Floyd spelte sjeldan denne songen på konsertane, men Waters har spelt han ein del på solokonsertane{{sfn|Schaffner|2005|p=162}} under ''[[Radio K.A.O.S.]]''-turneen meir enn eit tiår seinare. Denne vart etterfølgd av Wright sin «[[Summer '68]]», som òg nyttar blåseinstrument. Denne kom ut på singel i Japan i 1971,<ref>{{cite web |url=http://www.pinkfloyd.com/music/singles.php |title=Pink Floyd – The Official Site – Singles |access-date=18. juni 2019 |archive-url=https://www.webcitation.org/6AQKqhMQk?url=http://www.pinkfloyd.com/music/singles.php |archive-date=18. juni 2019 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> og var det einaste sporet på albumet som ikkje vart framført på konsertane deira. Songen handla visstnok om eit møte mellom Wright og ein [[groupie]] under ein turné, og hadde arbeidstittelen «One Night Stand».{{sfn|Mabbett|2010|p=100}}
I følgje Mason, fekk Gilmour, som hadde skrive få songar på den tida, beskjed om å bli verande i Abbey Road fram til han hadde skrive ein song som passa inn på albumet. Han kom med den viseaktige «[[Fat Old Sun]]»,{{sfn|Manning|2006|p=162}} som han framleis omtaler som ein av dei personlege favorittane sine.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Songen vart spelt fast under konsertane deira i 1970-1971 og vart òg framført av Gilmour på turneen hans i 2006.{{sfn|Mabbett|2010|p=101}}
Det siste sporet, «[[Alan's Psychedelic Breakfast]]», er delt inn i tre delar, kvar med sin eigen, skildrande tittel, i lag med dialog og lydeffektar frå scenearbeidaren Alan Styles som lagar og et frukost medan han pratar.{{sfn|Manning|2006|pp=64,162}} Ideen for stykket kom til då Waters eksperimenterte med rytmen til ein drypande spring,{{sfn|Manning|2006|p=64}} i lag med lydeffektar og prat innspelt av Mason på kjøkenet hans{{sfn|Manning|2006|p=64}} blanda med musikk innspelt i Abbey Road.{{sfn|Povey|2006|p=122}} Ein lett omarbeidd versjon vart framført på scenen 22. desember 1970 i [[Sheffield City Hall]] i Sheffield i England der bandmedlemmane tok pausar mellom stykka for å ete frukost. Den originale LP-versjonen endar med lyden av den drypande springen i ei indre vinylrille som gjekk i det uendelege fram til plata vart stoppa manuelt.{{sfn|Schaffner|2005|p=163}}{{sfn|Mabbett|2010|p=102}}
Den opphavlege frontmannen i Pink Floyd, [[Syd Barrett]], spelte inn albumet sitt ''[[Barrett av Syd Barrett|Barrett]]'' kring same tida som ''Atom Heart Mother'', med assistanse frå Gilmour og Wright. Han vitja stundom det gamle bandet sitt for å sjå kva dei heldt på med.{{sfn|Schaffner|2005|p=159}}
==Plateomslag==
[[Fil:Holstein cow in Prince Edward Island, 2015.jpg|mini|Ku av same slaget som blei vist på plateomslaget til ''Atom Heart Mother''.]]
Det originale plateomslaget vart designa av [[Hipgnosis]] og syner ei [[Holstein-frisisk fe|holstein-frisisk]] [[ku]] som står i ei eng utan noko tekst eller hint til kva som er på albumet.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}} Somme seinare utgåver hadde tittelen og artistnamnet på framsida. Dette konseptet var ein reaksjon på at dei vart omtalt som [[psykedelisk rock|psykedelisk]] [[space rock]]. Bandet ønskte å utforske alle typar musikk utan å vere avgrensa av eit særskild image eller spelestil. Dei bad derfor om «noko enkelt» på framsida, som då enda opp med å vere eit bilete av ei ku.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}} [[Storm Thorgerson]] var inspirert av den kjende ku-tapetet til [[Andy Warhol]] og sa at han berre køyrde ut på landsbygda nær [[Potters Bar]] og fotograferte den første kua han såg.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}} Eigaren av kua har identifisert ho som «Lulubelle III».{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}}<ref>{{cite web |url=http://www.virginmedia.com/music/pictures/toptens/best-album-covers-ever.php?ssid=11 |title=Pink Floyd: Atom Heart Mother – The 20 best album covers ever – Pictures – Music |publisher=Virgin Media |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131213182303/http://www.virginmedia.com/music/pictures/toptens/best-album-covers-ever.php?ssid=11 |archive-date=13. desember 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Fleire kyr er avbilda på baksida, igjen utan tekst eller titlar, og på innsida av omslaget. Ein rosa ballong forma som [[jur]]et på ei ku følgde òg albumet som eit ledd i marknadsføringskampanjen til Capitol for bandet i USA.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}}<ref>R. Serge Denisoff, [https://books.google.com/books?id=42Wb1DeDZjcC&pg=PA321&dq=billboard+magazine+october+1971&lr=&cd=16#v=onepage&q=pink%20floyd&f=false Solid gold: the popular record industry] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170214171648/https://books.google.com/books?id=42Wb1DeDZjcC&pg=PA321&dq=billboard+magazine+october+1971&lr=&cd=16#v=onepage&q=pink%20floyd&f=false |date=14. februar 2017 }}, s. 174, Transaction Publishers (1975), {{ISBN|0-87855-586-2}}</ref> Teksten i seinare CD-utgåver inneheldt oppskrifta for eit [[heilsteikt, fylt kamel|tradisjonell beduinsk bryllaupsmåltid]] på eit kort kalla «Breakfast Tips».<ref name=UK94>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/368573 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=[[Discogs]] |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120218073633/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/368573 |archive-date=18. februar 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Oppskrifta var ein fylt kylling inni eit lam, inni ei geit, inni ein kamel, som så skulle grillast. Thorgerson snakka om omslaget i ettertid: «Eg trur kua representerer ein del av humoren til Pink Floyd, som eg syns ofte er undervurdert eller lite omtalt.»<ref name="stormguitarworld">{{cite web |url=http://www.guitarworld.com/interview-designer-storm-thorgerson-reflects-pink-floyd-and-30-years-landmark-album-art?page=0,2 |title=Interview: Designer Storm Thorgerson Reflects on Pink Floyd and 30 Years of Landmark Album Art |publisher=[[Guitar World]] |date=10. august 2011 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120706131246/http://www.guitarworld.com/interview-designer-storm-thorgerson-reflects-pink-floyd-and-30-years-landmark-album-art?page=0,2 |archive-date=6. juli 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
I midten av 1970-åra kom ei piratkopiplater med sjeldne singlar og B-sider kalla ''[[The Dark Side of the Moo]]'' med eit liknande omslag. Som ''Atom Heart Mother'' stod det ingenting på omslaget, men denne gongen var det for å bevare anonymiteten til personen som hadde laga plata.<ref name="heylin">{{cite book |last=Heylin |first=Clinton |title=The Great White Wonders – A History of Rock Bootlegs |publisher=[[Penguin Books]] |year=1994 |page=197 |isbn=0-670-85777-7}}</ref> Plateomslaget til [[The KLF]]-albumet ''[[Chill Out]]'' var òg inspirert av ''Atom Heart Mother''.<ref>{{cite web |first=Stuart |last=Young |url=http://www.libraryofmu.org/display-resource.php?id=229 |title=KLF is Gonna Rock Ya! |publisher=Library of Mu |date= |accessdate=18. juni 2019 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130126091307/http://www.libraryofmu.org/display-resource.php?id=229 |archivedate=26. januar 2013 }}</ref>
==Utgjeving og mottaking==
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|3|5}}<ref>{{AllMusic|class=album|id=r15253|tab=review|selskap=Album review|first=Stephen Thomas|last=Erlewine|accessdate= 14. juni 2019}}</ref>
|kritikk2 = ''[[Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies|Christgau's Record Guide]]''
|kritikk2karakter = D+<ref name="CG81">{{cite book|last=Christgau|first=Robert|year=1981|chapter-url=http://robertchristgau.com/get_artist.php?id=1085&name=Pink+Floyd|chapter=Pink Floyd: ''Atom Heart Mother''|title=Christgau's Record Guide: Rock Albums of the '70s|publisher=[[Ticknor & Fields]]|isbn=089919026X|accessdate=3. oktober 2018}}</ref>
| kritikk3 = ''[[The Daily Telegraph]]''
| kritikk3karakter = {{Rating|2|5}}<ref>{{cite news|last=McCormick|first=Neil|date=20. mai 2014|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/music/8790376/Pink-Floyds-14-studio-albums-rated.html|title=Pink Floyd's 14 studioalbums rated|newspaper=[[The Daily Telegraph]]|location=London|accessdate=11. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20141227153821/http://www.telegraph.co.uk/culture/music/8790376/Pink-Floyds-14-studio-albums-rated.html|archive-date=11. juni 2019|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
| kritikk4 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]''
| kritikk4karakter = {{Rating|3|5}}<ref name="Acclaimed" />
| kritikk5 = ''[[The Great Rock Discography]]''
| kritikk5karakter = 7/10<ref name="Acclaimed">{{Citation | title = Pink Floyd ''Atom Heart Mother'' | url = http://www.acclaimedmusic.net/Current/A2329.htm | publisher = [[Acclaimed Music]] | accessdate = 11. juni 2019 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150922051025/http://www.acclaimedmusic.net/Current/A2329.htm | archive-date = 22. september 2015 | dead-url = no | df = dmy-all }}</ref>
|kritikk6 = ''[[MusicHound|MusicHound Rock]]''
|kritikk6karakter = 2/5<ref>{{cite book | last1 = Graff | first1 = Gary | last2 = Durchholz | first2 = Daniel (eds) | title = MusicHound Rock: The Essential Album Guide | publisher = Visible Ink Press | location = Farmington Hills, MI | year = 1999 |page=872 | isbn = 1-57859-061-2}}
</ref>
| kritikk7 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk7karakter = {{Rating|1|5}}<ref name="RSguide">{{cite web|last=Sheffield|first=Rob|authorlink=Rob Sheffield|url=https://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110217230328/http://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|title=Pink Floyd: Album Guide|work=[[Rolling Stone]]|publisher=[[Jann Wenner|Wenner Media]], [[Fireside Books]]|date=2. november 2004|archivedate=17. februar 2011|accessdate=11. juni 2019}}</ref>
| kritikk8 = [[Sputnikmusic]]
| kritikk8karakter = 3/5<ref>{{cite web |url=https://www.sputnikmusic.com/review/39178/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/ |title=Pink Floyd Atom Heart Mother |last=Tan |first=Irving |publisher=[[Sputnikmusic]] |accessdate=26. august 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150918215312/http://www.sputnikmusic.com/review/39178/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/ |archive-date=18. september 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
| kritikk9= [[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]
| kritikk9karakter= {{Rating|3.5|5}}<ref>{{cite web|url=https://www.loudersound.com/reviews/pink-floyd-atom-heart-mother-album-of-the-week-club-review|title=Pink Floyd: Atom Heart Mother - Album Of The Week Club review|access-date=25. mars 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190325171609/https://www.loudersound.com/reviews/pink-floyd-atom-heart-mother-album-of-the-week-club-review|archive-date=25. mars 2019|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>}}
''Atom Heart Mother'' vart gjeven ut 2. oktober 1970 i Storbritannia og 10. oktober i USA.{{sfn|Povey|2006|p=344}} Det gjekk til topps i Storbritannia<ref name="ukchart">{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/artist/_/pink%20floyd/|title=Pink Floyd – UK Chart History|publisher=[[Official Charts Company]]|accessdate=30. juli 2012|archive-url=https://www.webcitation.org/6HcAxBxbq?url=http://www.officialcharts.com/artist/_/pink%20floyd/|archive-date=24. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> og nådde 55. plassen i USA.<ref name=allmusic>{{cite web |author=Pink Floyd |url=http://www.allmusic.com/artist/pink-floyd-mn0000346336/awards |title=Pink Floyd – Awards |publisher=AllMusic |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130407174948/http://www.allmusic.com/artist/pink-floyd-mn0000346336/awards |archive-date=7. april 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>.
Det kom ut i [[kvadrofonisk]] format i Storbritannia,{{sfn|Manning|2006|p=64}} Tyskland<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2308896 |title=Pink Pink Floyd – Atom Heart Mother (Vinyl, LP, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140105191845/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2308896 |archive-date=5. januar 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> og Australia.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2453129 |title=Pink Pink Floyd – Atom Heart Mother (Vinyl, LP, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140829065221/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2453129 |archive-date=29. august 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Ei ommastra utgåve
kom ut på CD i 1994.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/525928 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130221052450/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/525928 |archive-date=21. februar 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> [[Mobile Fidelity Sound Lab]] gav ut ein 24-karats gull-CD i USA i 1994.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/1584712 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121129214816/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/1584712 |archive-date=29. november 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Som ein del av kampanjen ''[[Why Pink Floyd...?]]'' vart plata ommastra og gjeven ut på ny i 2011.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/3415716 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141110094707/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/3415716 |archive-date=10. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Albumet vart nok ein gong gjeven ut att i 2016 på etiketten Pink Floyd Records.<ref>{{cite press release|title=Pink Floyd Records To Release «Atom Heart Mother», «Meddle» And «Obscured By Clouds» on 23rd September 2016|publisher=Legacy Recordings|date=18. august 2016}}</ref>
Kritikarane har alltid hatt forskjellige reaksjonar til suiten og alle bandmedlemmane har sidan uttrykt seg negativt.{{sfn|Schaffner|2005|p=160}} Gilmour har sagt at albumet «berre var søppel. Me var langt nede på den tida ... eg trur me skrapa botnen av tønna.»<ref name="rubbish">{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=nQ1f7Vasrv8C&pg=PA20&lpg=PA20&source=bl&ots=ZndvXFZk-j&sig=kxOPmB1ANvseUMTxuLSJ2sWuYeY&hl=en&sa=X&ei=UVRHUJTcM8SP0AXckIGICA&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=alan's%20psykedelisk%20breakfast&f=false |title=Guitar World presents Pink Floyd |accessdate=18. juni 2019}}</ref> og «det var ein god idé, men resultatet vart forferdeleg... ''Atom Heart Mother'' høyrest ut som alle mangla gode idear, men me vart mykje betre etter det.»<ref name="mojo2001">{{cite web |url=http://www.pinkfloydfan.net/t1456-david-gilmour-have-pink-floyd.html |title=Have Pink Floyd Split Up? |publisher=Mojo Magazine |date=October 2001 |accessdate=16. august 2010 |archive-url=https://archive.is/20120909210351/http://www.pinkfloydfan.net/t1456-david-gilmour-have-pink-floyd.html |archive-date=9. september 2012 |dead-url=yes |df=dmy-all }}</ref> I eit intervju i 1984 på [[BBC Radio 1]] sa Waters «Om nokon hadde sagt til meg no - ok - her er ein million pund, gå ut og spel ''Atom Heart Mother'', ville eg sagt det var ein jævla spøk.»<ref name="theword">{{cite web |url=http://www.davidgilmour.com/press/2008/july/TheWord_July08.pdf |publisher=The Word |title=Dear Diary |date=July 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101027203212/http://davidgilmour.com/press/2008/july/TheWord_July08.pdf |archive-date=27. oktober 2010 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
I ei melding i 1970 vurderte Alec Dubro i ''[[Rolling Stone]]'' ''Atom Heart Mother'' negativt og skreiv «om Pink Floyd leitar etter nye dimensjonar, så har dei ikkje funne dei her.»<ref>{{Cite news|url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/atom-heart-mother-19701210|title=Atom Heart Mother|last=Dubro|first=Alec|date=10. desember 1970|work=Rolling Stone|access-date=18. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20170721084953/http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/atom-heart-mother-19701210|archive-date=21. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> I ''[[Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies]]'' (1981) sa [[Robert Christgau]] at suiten var lettare å fordøye enn songane på andresida: «Ja, dei let eit anonymt, dels klassisk kor gjere synginga, og ja, dei fekk truleg dei same blåsarane på same stad. Men i det minste har suiten eit par av dei hypnotiske melodiane som gjorde ''Ummagumma'' eit så bra album å sovne til.»<ref name="CG81"/>
== Konsertframføringar ==
Bandet var i starten entusiastiske til å spele heile suiten. Ei tidleg utgåve vart teken opp for fjernsynsstasjonen [[KQED]] i [[San Francisco]] med berre bandet, den 28. april 1970.{{sfn|Povey|2006|p=131}} To store framføringar vart haldne på [[Bath Festival of Blues and Progressive Music]] den 27. juni og «Blackhills Garden Party» i [[Hyde Park i London]] den 18. juli. Ved begge høve hadde dei med seg John Alldis Choir og [[Philip Jones Brass Ensemble]].<ref>{{cite web |url=http://www.pinkfloyd.com/history/timeline_1970.php |title=Timeline : 1970 |publisher=Pink Floyd – The Official Site |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120815051613/http://www.pinkfloyd.com/history/timeline_1970.php |archive-date=15. august 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Seinare tok bandet med seg eit heilt blåseorkester og kor på turné for å framføre dette stykket.{{sfn|Schaffner|2005|p=163}} Men dette førte til at dei tapte pengar på turneen og bandet hadde problem med dei innleigde musikarane som skifta frå konsert til konsert, sidan dei berre tok dei som var tilgjengelege. Mangelen på øving og problem med å få nok mikrofonar til heile koret så ei full framføring var vanskeleg. Gilmour snakka om dette og sa «somme i blåserekkja har vore heilt håplause».{{sfn|Povey|2006|p=122}} I følgje Mason kom bandet til ein konsert i [[Aachen]] i [[Tyskland]], og oppdaga at musikarane hadde gløymt notearka heime, slik at turnémanageren Tony Howard måtte reise attende til London for å hente dei.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}
Eit seinare arrangement utan blåsarar eller kor og kutta ned frå 25 minutt til femten utan «kollasjen» og avslutninga, vart verande i konsertrepertoaret til bandet fram til 1972. Dei første konsertutgåvene av ''[[The Dark Side of the Moon]]'' i [[Brighton]] vart stoppa halvvegs og etter ein pause spelte bandet ''Atom Heart Mother'' i staden for.{{sfn|Povey|2006|p=164}} Siste gongen Pink Floyd framførte verket var 22. mai 1972 på Olympisch Stadion i [[Amsterdam]] i [[Nederland]].{{sfn|Povey|2006|p=168}}
== Ettermæle ==
[[Stanley Kubrick]] ønskte å bruke tittelsporet på albumet i ''[[filmen A Clockwork Orange|A Clockwork Orange]]''.{{sfn|Manning|2006|p=64}} Gruppa avslo, dels fordi Kubrick var usikker på kva delar av musikken han ønskte og kva han ønskte å gjere med dei. Seinare sa Waters «kanskje det var like greit han ikkje brukte det».{{sfn|Povey|2006|p=122}} Uansett er albumet synleg bak disken i platebutikken i filmen.<ref>{{cite web |url=http://www.johncoulthart.com/feuilleton/2006/04/13/alex-in-the-chelsea-drug-store/ |author=John Coulthart |title=Alex in the Chelsea Drug Store |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150705200102/http://www.johncoulthart.com/feuilleton/2006/04/13/alex-in-the-chelsea-drug-store/ |archive-date=18. juni 2019 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
Det amerikanske [[deathgrind]]-bandet [[Cattle Decapitation]] parodierte plateomslaget i 2004 på albumet ''[[Humanure]]''.<ref>{{cite web |url=http://www.amiright.com/album-covers/pink-floyd-atom-heart-mother-parodies/ |title=Atom Heart Mother Album Cover Parodies |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180517185603/http://www.amiright.com/album-covers/pink-floyd-atom-heart-mother-parodies/ |archive-date=17. mai 2018 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
Den 14. og 15. juni 2008 framførte Geesin «Atom Heart Mother» med det italienske hyllestbandet Mun Floyd på tok konsertar under Chelsea Festival.<ref>{{cite web |url=http://www.nme.com/news/pink-floyd/37015 |title=Dave Gilmour to perform 'Atom Heart Mother' with tribute band |author=[[New Musical Express]] |date=2. juni 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121107121553/http://www.nme.com/news/pink-floyd/37015 |archive-date=7. november 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Geesin introduserte det med ein historie og eit slideshow. Med på framføringa var kammerkoret Canticum,<ref>{{cite web |url=http://www.canticum.org.uk/reviews-testimonials.htm |title=Canticum – Testimonials |author=Canticum |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120723075802/http://www.canticum.org.uk/reviews-testimonials.htm |archive-date=23. juli 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> og hornspelar og cellisten Caroline Dale, som har arbeidd med Gilmour. På den andre konserten vart Gilmour med på scenen for framføringa, då stykket vart strekt ut til 30 minuttar.<ref>{{cite web |url=http://www.brain-damage.co.uk/concerts/ron-geesin-atom-heart-mother-cadogan-hall-london-june-14th.html |title=Ron Geesin – Atom Heart Mother, Cadogan Hall, London – June 14th 2008 |author=Brain Damage |date=15. juni 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130617051110/http://www.brain-damage.co.uk/concerts/ron-geesin-atom-heart-mother-cadogan-hall-london-june-14th.html |archive-date=17. juni 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
I 2013 gav Geesin ut boka ''The Flaming Cow'', som dokumenterte opplevinga hans med Pink Floyd, inkludert korleis han såg på skapinga av dette albumet.<ref>{{cite web|url=http://www.rongeesin.com/all-the-latest-news/58-atom-heart-mother-book|title=Ron Geesin – The Flaming Cow (book)|date=9. mai 2013|accessdate=18. juni 2013|author=[[Ron Geesin]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20140612075709/http://www.rongeesin.com/all-the-latest-news/58-atom-heart-mother-book|archive-date=12. juni 2014|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
== Songar ==
=== Atom Heart Mother ===
{{detaljar|Musikkstykket Atom Heart Mother}}
=== If ===
Songen er ei roleg vise av Waters som handlar om sjølvanalyse. Songen vart berre spelt på konsert ein gong, og det var på [[John Peel]] sitt radioprogram 16. juli 1970]] i [[London]]. Waters har derimot spelt songen fleire gangar på soloturnéane sine. <ref>[http://www.floydian.de/index.htm?/dokumente/konzerte_setlists/the_radio_kaos_tour.htm Usual setlist for Radio KAOS shows at a Pink Floyd fan site]</ref>.
Sidan Waters spelte akustisk gitar, spelte Wright bass på dette sporet.
=== Summer ’68 ===
Richard Wright skreiv denne songen som handlar om eit seksuelt møte, truleg med ein kvinneleg tilhengjar, og det vanlege livet etter.<ref>http://www.songfacts.com/detail.php?id=4016</ref>. Den rolege pianointroen står i kontrast til den rike og [[Ennio Morricone]]-liknande trompetsoloen i midten og slutten av songen. Songen hintar òg om at det er keisamt å turnere og eit ønske om å rømme frå alt saman: «My friends are lying in the sun, I wish that I was there...»
=== Fat Old Sun ===
Gilmour spelar alle instrumenta på dette sporet, bortsett frå tangentinstrumenta som er spelt av Wright. Songen vart spelt mykje på konsertar i ein mykje lengre versjon som ofte varte opp mot 15 minutt. I 2006 spelte David Gilmour songen på sine turnéar. Songen kan kanskje best skildrast som ein hymne til landsbygda (som t.d. «[[Ummagumma#Grantchester Meadows|Grantchester Meadows]]») med ein dempa og likevel skarp melodi og tekst.
=== Alan's Psychedelic Breakfast ===
Dette musikkstykket er i hovudsak Pink Floyd som spelar musikk medan scenearbeidaren Alan Stiles snakkar om frukosten han held på å lage og så et, i tillegg til frukostar han har hatt tidlegare. («''Breakfast in Los Angeles. Microbiotic stuff...''»). Det er lange pausar før det første, og mellom alle tre, instrumentalpartia der ein berre høyrer Alan som mumlar og flyttar seg rundt på kjøkenet. Gjennom store delar av stykket kan ein høyre ekkoet av setningar Stiles seier, som t.d. «Microbiotic stuff». Dei tre delane av songen er:
==== Rise and Shine ====
Partiet inneheld piano, orgel, steelgitar og elektrisk gitar gjennom ein [[Leslieforsterkar]].
==== Sunny Side Up ====
Dette partiet vart skriven og framført av David Gilmour aleine på to akustiske gitarar og ein steelgitar. Songen hintar fram mot songen «[[Meddle#A Pillow of Winds|A Pillow of Winds]]» på Meddle året etter.
==== Morning Glory ====
Dette stykket vart framført av heile bandet utanom Roger Waters. Hovudinstrumentet er Wright sitt piano, som er spelt inn tre gonger (ein i venstre, ein i midtre og ein i høgre lydkanal). Partiet har òg ein markant bass, elektrisk gitar, trommer og [[hammondorgel]].
==Innhald==
{{Sporliste
| låtskrivar = ja| overskrift = Side ein
| ekstra kolonne = Solovokal
| total lengd = 23:44
| tittel1 = [[musikkstykket Atom Heart Mother|Atom Heart Mother]]»
*I. «Father's Shout»
*II. «Breast Milky»
*III. «Mother Fore»
*IV. «Funky Dung»
*V. «Mind Your Throats Please»
*VI. «Remergence
| låtskrivar1 = [[Nick Mason]], [[David Gilmour]], [[Roger Waters]],<br/> [[Richard Wright|Rick Wright]], [[Ron Geesin]]
| ekstra1 = ordlaus vokal av [[John Alldis Choir]]
| lengd1 = 23:44
* 2:50
* 2:33
* 4:50
* 5:15
* 2:28
* 5:48
}}
{{Sporliste
| låtskrivar = ja| overskrift = Side to
| ekstra kolonne = Solovokal
| total lengd = 28:22
| tittel1 = [[If av Pink Floyd|If]]
| låtskrivar1 = Waters
| ekstra1 = Waters
| lengd1 = 4:31
| tittel2 = [[Summer '68]]
| låtskrivar2 = Wright
| ekstra2 = Wright
| lengd2 = 5:29
| tittel3 = [[Fat Old Sun]]
| låtskrivar3 = Gilmour
| ekstra3 = Gilmour
| lengd3 = 5:22
| tittel4 = [[Alan's Psychedelic Breakfast]]»
*I. «Rise and Shine»
*II. «Sunny Side Up»
*III. «Morning Glory
| låtskrivar4 = Waters, Mason, Gilmour, Wright
| ekstra4 = Instrumental, tale av Alan Styles
| lengd4 = 13:00
}}
==Medverkande==
Henta frå plateomslaget<ref>{{cite AV media notes |title=Atom Heart Mother |titlelink=Atom Heart Mother |others=[[Pink Floyd]] |type=gatefold |publisher=[[Harvest Records]] |id=SHVL 781}}</ref>
'''Pink Floyd'''
(ingen av instrumenta var oppførte)
*[[Roger Waters]] – [[bassgitar]] {{small|(1-3, 5)}}, [[klassisk gitar]] {{small|(2)}}, solovokal {{small|(2)}}, lydbandeffektar, lydbandkollasjar
*[[David Gilmour]] – [[elektrisk gitar]] {{small|(1, 4-5)}}, [[slidegitar]] {{small|(1-2)}}, [[steelgitar]] {{small|(4-5)}}, [[akustisk gitar]] {{small|(3-5)}}, [[klassisk gitar]] {{small|(3)}}, [[bassgitar]], [[trommer]], [[perkusjon]] {{small|(4)}}<ref>{{cite web |url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=8107 |work=[[The Sun (Storbritannia)|The Sun]] |title=Interview with David Gilmour |date=26. september 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121030093036/http://www.songfacts.com/detail.php?id=8107 |archive-date=13. juni 2019 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, solovokal {{small|(4)}}
*[[Richard Wright|Rick Wright]] – [[Hammondorgel]] {{small|(alle spor)}}, [[piano]] {{small|(1-3, 5)}}, [[Farfisaorgel]] {{small|(1, 4)}}, [[Mellotron]] {{small|(1)}}, solovokal {{small|(3)}}
*[[Nick Mason]] – trommer {{small|(1-3, 5)}}, [[perkusjon]], lydbandeffektar, lydbandkollasjar, lydteknikar {{small|(5)}}
'''Andre medverkande'''
*EMI Pops Orchestra – [[messingblåseinstrument|blåsarar]] og [[orkester]] (ikkje oppført)<ref name="theword"/>
*[[Hafliði Hallgrímsson]] – cello {{small|(1)}} (ikkje oppført){{sfn|Geesin|2013|p=41}}
*[[John Alldis Choir]] – vokal {{small|(1)}}
*Alan Styles – [[røyst]] og [[lydeffekt]]ar {{small|(5)}} (ikkje oppført)
'''Produksjon'''
*[[Ron Geesin]] – orkestrering og med-komponist {{small|(1)}} (ikkje oppført){{sfn|Schaffner|2005|pp=161–2}}
*Peter Bown – lydteknikar
*[[Alan Parsons]] – lydteknikar (feilskrive «Allan Parsons» på det originale omslaget)
*[[James Guthrie]] – 1994 [[lydmastering|ommastering]]
==Salslister==
{|class="wikitable sortable"
|-
! style="width:20em;"|Liste (1970)
!Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book|last=Kent|first=David|authorlink=David Kent (historian)|title=Australian Chart Book 1970–1992|publisher=Australian Chart Book|location=St. Ives, N.S.W.|year=1993|edition=Illustrated|page=233|isbn=0-646-11917-6}}</ref>
|align="center"|30
|-
|{{Albumchart|Canada|39|chartid=3735|artist=Pink Floyd|album=Animals|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|Den danske albumlista ([[Sporlisteen]])<ref>{{cite web |url=http://danskehitlister.dk/?song_id=6335 |title=LP Top 10, 7. desember 1970 |accessdate=30. mars 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160410005445/http://danskehitlister.dk/?song_id=6335 |archive-date=10. april 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
|align="center"|8
|-
|{{albumchart|Nederland|5|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|Den franske albumlista ([[Syndicat National de l'Édition Phonographique|SNEP]])<ref>{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/Album_P.php |title=Le Détail des Albums de chaque Artiste – P |publisher=Infodisch.fr |accessdate=24. april 2013 |language=fransk |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130507235832/http://www.infodisc.fr/Album_P.php |archivedate=7. mai 2013 }}</ref>
|align="center"|4
|-
|{{albumchart|Tyskland4|8|id=6658|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Norway|13|M|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|url=http://norwegiancharts.com/weekchart.asp?cat=a&year=1970&date=197048|title=Norwegian charts portal (48/1970)|work=norwegiancharts.com|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|UK|1|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Billboard200|55|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
! style="width:20em;"|Liste (2011–12)
!Plassering
|-
|{{albumchart|France|66|M|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|url=http://lescharts.com/weekchart.asp?cat=a&year=2011&date=20111001|title=Les charts francais (01/11/2011)|work=lescharts.com|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Spain|79|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Sveits|81|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|}
==Salstrofé==
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=Austria|award=Gull|certyear=1994|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes|relyear=1970}}
{{Certification Table Entry|region=France|award=Gull|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes|relyear=1970|certref=<ref name="SNEP">{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/Certif_Album.php |title=SNEP Certifications |publisher=InfoDisc |accessdate=24. april 2013 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100621054859/http://www.infodisc.fr/Certif_Album.php |archivedate=21. juni 2010 }}</ref>|salesamount=100,000}}
{{Certification Table Entry|region=Germany|award=Gull|certyear=1990|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes|relyear=1970}}
{{Certification Table Entry|region=Italy|award=Platina|relyear=1970|certyear=2018|salesamount=50,000|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=21. mai 2018|note=(since 2009)}}
{{Certification Table Entry |region=United Kingdom |artist=Pink Floyd |title=Atom Heart Mother|award=Gull |type=album |certyear=2013}}
{{Certification Table Entry|region=United States|award=Gull|certyear=1994|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes}}
{{Certification Table Bottom}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Atom Heart Mother|Atom Heart Mother]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. juni 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* {{cite book |last=Blake |first=Mark |title=Comfortably Numb: The Inside Story of Pink Floyd |year=2006 |publisher=De Capo Press |isbn=978-0-306-81752-6 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Geesin |first=Ron|title=The Flaming Cow: The Making of Pink Floyd's Atom Heart Mother|publisher=The History Press|year=2013|isbn=978-0-750-95180-7|ref=harv}}
* {{cite book |last=Mabbett|first=Andy|title=[[Pink Floyd: The Music and the Mystery]] | publisher=Omnibus Press|year=2010|isbn=978-0-857-12418-0|ref=harv}}
* {{cite book |last=Manning |first=Toby |title=The Rough Guide to Pink Floyd |year=2006 |publisher=Rough Guides |location=London |isbn=1-84353-575-0 |edition=1st |ref=harv }}
* {{cite book |last=Mason |first=Nick |title=Inside Out: A Personal History of Pink Floyd |year=2004 |publisher=Widenfeld & Nicolson |isbn=0-297-84387-7 |edition=New |ref=harv}}
* {{cite book |last=Povey |first=Glenn |title=Echoes : The Complete History of Pink Floyd |year=2006 |publisher=Mind Head Publishing |isbn=978-0-9554624-0-5 |edition=New |ref=harv}}
* {{cite book |last=Schaffner |first=Nicholas |title=Saucerful of Secrets: The Pink Floyd Odyssey |year=2005 |publisher=Helter Skelter |location=London |isbn=1-905139-09-8 |edition=New |ref=harv}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Wikiquote|språk=en}}
{{Pink Floyd}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1970]]
[[Kategori:Album produserte av David Gilmour]]
[[Kategori:Album produserte av Nick Mason]]
[[Kategori:Album produserte av Richard Wright]]
[[Kategori:Album produserte av Roger Waters]]
[[Kategori:Plateomslag av Hipgnosis]]
[[Kategori:Plateomslag av Storm Thorgerson]]
[[Kategori:Capitol Records-album]]
[[Kategori:EMI Records-album]]
[[Kategori:Harvest Records-album]]
[[Kategori:Pink Floyd-album]]
[[Kategori:Album spelte inn i Abbey Road Studios]]
89p02stgd8bv23hcf67cc66laxbnchu
3395335
3395327
2022-07-24T14:50:33Z
Ranveig
39
la til [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Atom Heart Mother
| format = Studioalbum
| artist = [[Pink Floyd]]
| utgjeve = 2. oktober 1970
| innspelt = Mars til august 1970
| studio = [[Abbey Road Studios]] i London
| sjanger = {{hlist|[[Progressiv rock]]<ref name="teamrock">{{cite web | url=http://teamrock.com/feature/2016-09-22/pink-floyd-the-story-behind-atom-heart-mother | title=Pink Floyd: The Story Behind Atom Heart Mother | work=TeamRock | date=22. september 2016 | accessdate=14. mars 2017 | archive-url=https://web.archive.org/web/20170315174620/http://teamrock.com/feature/2016-09-22/pink-floyd-the-story-behind-atom-heart-mother | archive-date=15. mars 2017 | dead-url=no | df=dmy-all }}</ref>|[[eksperimentell rock]]<ref name="teamrock"/>}}
| lengd = 52:06
| selskap = {{hlist|[[Harvest Records|Harvest]]|[[Capitol Records|Capitol]]}}
| produsent = Pink Floyd, [[Norman Smith]] (leiande produsent)
| førre = ''[[Ummagumma]]''
| førre år = 1969
| neste = ''[[Meddle]]''
| neste år = 1971
| ymse = {{Singlar
| namn = Atom Heart Mother
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[Summer '68]]
| singel 1 dato = 10. oktober 1970
}}
}}
'''''Atom Heart Mother''''' er det femte [[studioalbum]]et til det engelske rockebandet [[Pink Floyd]]. Det kom ut på [[Harvest Records|Harvest]] den 2. oktober 1970 i Storbritania og på [[Capitol Records|Capitol]] den 10. oktober 1970 i USA.{{sfn|Povey|2006|p=137}} Det vart innspelt i [[Abbey Road Studios]] i London i England, og var det første albumet deira som gjekk til topps i Storbritannia, medan det nådde 55. plassen i USA. Til slutt selde det til gullplate der.<ref>{{cite journal |url=https://books.google.com/books?id=aA4EAAAAMBAJ&pg=PA119&lpg=PA119&dq=%22atom+heart+mother%22+gold+certification&source=bl&ots=vKAVcgk23R&sig=ZkjR-dc20rZOEZLCWn0d5tzTVb8&hl=en&sa=X&ei=k3tIUMHLDsTX0QXtzYHYBg&ved=0CEQQ6AEwBQ#v=onepage&q=%22atom%20heart%20mother%22%20gold%20certification&f=false |title=Record Research (advertisement) |publisher=magasinet Billboard |date=15. mars 1997 |accessdate=18. juni 2019}}</ref> [[Ron Geesin]], som alt hadde vore ei inspirasjonskjelde og samarbeidd med [[Roger Waters]], medverka på tittelsporet og står oppført som komponist i lag med resten av bandet.
Plateomslaget vart designa av [[Hipgnosis]] og var det første utan noko fotografi av bandet. Dette var ein trend dei fortsette med ut karrieren.
Sjølv om det selde godt då det kom, har bandet, særleg Waters og [[David Gilmour]], vore negative til albumet i nyare år.<ref name=rubbish/><ref name=theword/> Likevel har det vore populært nok til at Gilmour framførte tittelsporet med Geesin i 2008.
==Innspeling==
[[Fil:Roger waters leeds 1970.jpg|left|mini|[[Roger Waters]] på scenen i [[Leeds University]], 28. februar 1970. Ein av dei første konsertframføringane av tittelsporet var på denne konserten.]]
Pink Floyd byrja å arbeide på albumet etter å ha spelt inn sine bidrag til filmen ''[[filmen Zabriskie Point|Zabriskie Point]]'' i Roma, som enda med noko bitterheit. Dei drog attende til London tidleg i 1970 for å øve. Fleire av dei unytta opptaka frå Roma-innspelingane vart nytta til å setje saman nytt materiale under desse øvingane, men somme av desse, som «The Violent Sequence», som seinare vart til «[[Us and Them]]», vart ikkje brukt på ei tid.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}
===Side ein===
[[musikkstykket Atom Heart Mother|Tittelsporet]] til ''Atom Heart Mother'' oppstod frå ei rekkje instrumentalar som bandet hadde komponert under desse øvingane, mellom anna akkordprogresjonen til hovudtemaet, som gitaristen [[David Gilmour]] hadde kalla «Theme from an Imaginary Western»,{{sfn|Schaffner|2005|p=157}}{{sfn|Manning|2006|p=62}} og den tidlegaste dokumenterte framføringa av denne var 17. januar 1970{{sfn|Manning|2006|p=62}} ved [[Hull University]].{{sfn|Povey|2006|p=181}} Bandet følte at konsertframføringane utvikla stykket til ei handterbar form.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Innspelinga av sporet tok til i [[Abbey Road Studios]] i London, og var noko strevsam, sidan det var den førte innspelinga med ein ny 8-sporsopptakar og [[EMI TG12345]] transistorbaserte miksebord (8-spor, 20 mikrofoninngangar) i studio, og som følgje av dette insisterte [[EMI]] på at bandet ikkje fekk lov å kutte opp lydbandet for å redigere stykka saman. Derfor hadde ikkje bandmedlemmane [[Roger Waters]] og [[Nick Mason]] noko anna val enn å spele høvesvis bass og trommer for heile det 23 minuttar lange stykke i ein omgang. Dei andre instrumenta til bandet vart lagt til sidan. Mason hugsa at mangelen på nøyaktig tempo skapte problem for dei seinare.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}
Innan mars hadde dei fullført innspelinga av sporet,{{sfn|Povey|2006|p=121}} men følte det var heller ufokusert og trengde noko anna. Bandet hadde blitt introdusert for [[Ron Geesin]] via turnémanageren til [[The Rolling Stones|Rolling Stones]], [[Sam Cutler]], og var imponert over komposisjonane hans og måten hand handterte lydbandredigering på, særleg Waters og Mason.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Geesin fekk overlevert heile sporet som bandet hadde spelt inn og spurt om å komponere eit orkesterarrangement over dette, medan bandet drog på turné til USA.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Geesin skildra komponeringa og arrangementa som «veldig mykje arbeid. Ingen visste kva dei ønskte, dei kunne ikkje lese notar …»{{sfn|Povey|2006|p=121}} I følgje han kom Gilmour opp med somme melodilinjer, medan dei to og klaverspelaren [[Richard Wright]] arbeidde med den midtre kordelen.{{sfn|Manning|2006|p=62}}{{sfn|Schaffner|2005|p=158}} Då dei skulle spele inn arbeidet hans i juni med EMI Pops Orchestra,<ref name="theword"/> var musikarane som deltok lite nøgd med å måtte spele [[avantgarde]] musikk i staden for klassiske verk og komponert med at delar av stykke var vanskeleg å framføre, sjikanerte dei han under innspelinga. [[John Alldis]] og koret hans song òg på sporet og Alldis hadde erfaring med orkestermusikarar og leia innspelinga i staden for Geesin.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}{{sfn|Manning|2006|p=63}}
Sporet heitte opphavleg «The Amazing Pudding», men i dei opphavlege notane til Geesin stod det «Untitled Epic».{{sfn|Manning|2006|p=62}}{{sfn|Geesin|2013|p=8}} Ein utbetra versjon (med Geesin sine parti) vart framført på [[Bath Festival of Blues and Progressive Music]] den 27. juni.{{sfn|Manning|2006|p=63}}{{sfn|Schaffner|2005|p=163}} Namnet vart endra etter at bandet skulle spele på ein «in concert»-sending for [[BBC Radio 1]] den 16. juli 1970, og trengde ein tittelen som [[John Peel]] kunne annonsere. Geesin peikte på ei utgåve av ''[[Evening Standard]]'', og føreslo at Waters kunne finne ein tittel der. Overskrifta var ''«ATOM HEART MOTHER NAMED»'', ein artikkel om ei kvinne som hadde fått ein atomdriven pacemaker.{{sfn|Blake|2006|p=152}}{{sfn|Schaffner|2005|p=160}} Det vart halde ein gratiskonsert i [[Hyde Park i London|Hyde Park]] i London i juli 1970 arrangert av dei tidlegare Floyd-managerane [[Peter Jenner]] og [[Andrew King]], med Geesin i publikum, som var sjokkert over framføringa.{{sfn|Schaffner|2005|p=163}}{{sfn|Manning|2006|p=63}}{{sfn|Povey|2006|p=134}}
Slik stykket vert presentert på det ferdige albumet er ei utvikling frå dei tidlege instrumentale stykka til Pink Floyd, som «[[musikkstykket A Saucerful of Secrets|A Saucerful of Secrets]]» eller «[[Interstellar Overdrive]]». «Atom Heart Mother» tar opp heile side ein av albumet og var delt inn i seks delar, som kvar hadde sin eigen tittel. Geesin valte å kalle opningsdelen «Father's Shout» etter [[Earl Hines|Earl «Fatha» Hines]], medan andre namn som «Breast Milky» og «Funky Dung» var inspirert av plateomslaget.<ref name="theword"/> Orkesterarrangementa med fullt hornorkester,{{sfn|Schaffner|2005|p=158}} ein [[cello]]{{sfn|Schaffner|2005|p=159}} og det 16 mann store John Alldis-koret,<ref>{{cite web |url=http://www.brain-damage.co.uk/obituaries/john-alldis-atom-heart-mother-choir-conductor-passes.html |title=Obituary – John Alldis |publisher=Brain Damage |date=21. desember 2010 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120401121627/http://www.brain-damage.co.uk/obituaries/john-alldis-atom-heart-mother-choir-conductor-passes.html |archive-date=1. april 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>{{sfn|Schaffner|2005|pp=159–160}} som spelar og syng dei fleste melodilinjene, medan Pink Floyd berre
akkompagnerer,{{sfn|Schaffner|2005|p=158}} var motsett av det som var vanleg i 1960-åra der orkesteret var i bakgrunnen og bandet i framgrunnen.{{sfn|Manning|2006|p=162}}
===Side to===
[[Fil:Expo Pink Floyd - Organ.jpg|mini|right|Innan 1970 hadde [[Richard Wright|Rick Wright]] byrja å bruke eit [[Hammondorgel|Hammond M102-orgel]] fast på scenen, og vert mykje brukt på dette albumet.{{sfn|Mason|2004|p=130}}]]
Konseptet på dette albumet var mykje likt det førre albumet, ''Ummagumma'', sidan det fokuserer på songar av kvart enkeltmedlem på andre halvdel.{{sfn|Manning|2006|p=162}}{{sfn|Schaffner|2005|p=156}} Side to opnar med tre fem minuttar lange songar, ein kvar av dei tre faste låtskrivarane til bandet, og avsluttar med ein suite av lydeffektar, hovudsakleg sett saman av Mason,{{sfn|Manning|2006|p=164}} men tilskriven heile gruppa.{{sfn|Manning|2006|p=162}} Waters bidrog med ei vise kalla «[[If av Pink Floyd|If]]», framført på akustisk gitar.{{sfn|Manning|2006|p=162}}{{sfn|Schaffner|2005|p=162}} Pink Floyd spelte sjeldan denne songen på konsertane, men Waters har spelt han ein del på solokonsertane{{sfn|Schaffner|2005|p=162}} under ''[[Radio K.A.O.S.]]''-turneen meir enn eit tiår seinare. Denne vart etterfølgd av Wright sin «[[Summer '68]]», som òg nyttar blåseinstrument. Denne kom ut på singel i Japan i 1971,<ref>{{cite web |url=http://www.pinkfloyd.com/music/singles.php |title=Pink Floyd – The Official Site – Singles |access-date=18. juni 2019 |archive-url=https://www.webcitation.org/6AQKqhMQk?url=http://www.pinkfloyd.com/music/singles.php |archive-date=18. juni 2019 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> og var det einaste sporet på albumet som ikkje vart framført på konsertane deira. Songen handla visstnok om eit møte mellom Wright og ein [[groupie]] under ein turné, og hadde arbeidstittelen «One Night Stand».{{sfn|Mabbett|2010|p=100}}
I følgje Mason, fekk Gilmour, som hadde skrive få songar på den tida, beskjed om å bli verande i Abbey Road fram til han hadde skrive ein song som passa inn på albumet. Han kom med den viseaktige «[[Fat Old Sun]]»,{{sfn|Manning|2006|p=162}} som han framleis omtaler som ein av dei personlege favorittane sine.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}} Songen vart spelt fast under konsertane deira i 1970-1971 og vart òg framført av Gilmour på turneen hans i 2006.{{sfn|Mabbett|2010|p=101}}
Det siste sporet, «[[Alan's Psychedelic Breakfast]]», er delt inn i tre delar, kvar med sin eigen, skildrande tittel, i lag med dialog og lydeffektar frå scenearbeidaren Alan Styles som lagar og et frukost medan han pratar.{{sfn|Manning|2006|pp=64,162}} Ideen for stykket kom til då Waters eksperimenterte med rytmen til ein drypande spring,{{sfn|Manning|2006|p=64}} i lag med lydeffektar og prat innspelt av Mason på kjøkenet hans{{sfn|Manning|2006|p=64}} blanda med musikk innspelt i Abbey Road.{{sfn|Povey|2006|p=122}} Ein lett omarbeidd versjon vart framført på scenen 22. desember 1970 i [[Sheffield City Hall]] i Sheffield i England der bandmedlemmane tok pausar mellom stykka for å ete frukost. Den originale LP-versjonen endar med lyden av den drypande springen i ei indre vinylrille som gjekk i det uendelege fram til plata vart stoppa manuelt.{{sfn|Schaffner|2005|p=163}}{{sfn|Mabbett|2010|p=102}}
Den opphavlege frontmannen i Pink Floyd, [[Syd Barrett]], spelte inn albumet sitt ''[[Barrett av Syd Barrett|Barrett]]'' kring same tida som ''Atom Heart Mother'', med assistanse frå Gilmour og Wright. Han vitja stundom det gamle bandet sitt for å sjå kva dei heldt på med.{{sfn|Schaffner|2005|p=159}}
==Plateomslag==
[[Fil:Holstein cow in Prince Edward Island, 2015.jpg|mini|Ku av same slaget som blei vist på plateomslaget til ''Atom Heart Mother''.]]
Det originale plateomslaget vart designa av [[Hipgnosis]] og syner ei [[Holstein-frisisk fe|holstein-frisisk]] [[ku]] som står i ei eng utan noko tekst eller hint til kva som er på albumet.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}} Somme seinare utgåver hadde tittelen og artistnamnet på framsida. Dette konseptet var ein reaksjon på at dei vart omtalt som [[psykedelisk rock|psykedelisk]] [[space rock]]. Bandet ønskte å utforske alle typar musikk utan å vere avgrensa av eit særskild image eller spelestil. Dei bad derfor om «noko enkelt» på framsida, som då enda opp med å vere eit bilete av ei ku.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}} [[Storm Thorgerson]] var inspirert av den kjende ku-tapetet til [[Andy Warhol]] og sa at han berre køyrde ut på landsbygda nær [[Potters Bar]] og fotograferte den første kua han såg.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}} Eigaren av kua har identifisert ho som «Lulubelle III».{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}}<ref>{{cite web |url=http://www.virginmedia.com/music/pictures/toptens/best-album-covers-ever.php?ssid=11 |title=Pink Floyd: Atom Heart Mother – The 20 best album covers ever – Pictures – Music |publisher=Virgin Media |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131213182303/http://www.virginmedia.com/music/pictures/toptens/best-album-covers-ever.php?ssid=11 |archive-date=13. desember 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Fleire kyr er avbilda på baksida, igjen utan tekst eller titlar, og på innsida av omslaget. Ein rosa ballong forma som [[jur]]et på ei ku følgde òg albumet som eit ledd i marknadsføringskampanjen til Capitol for bandet i USA.{{sfn|Manning|2006|p=64}}{{sfn|Schaffner|2005|p=161}}<ref>R. Serge Denisoff, [https://books.google.com/books?id=42Wb1DeDZjcC&pg=PA321&dq=billboard+magazine+october+1971&lr=&cd=16#v=onepage&q=pink%20floyd&f=false Solid gold: the popular record industry] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170214171648/https://books.google.com/books?id=42Wb1DeDZjcC&pg=PA321&dq=billboard+magazine+october+1971&lr=&cd=16#v=onepage&q=pink%20floyd&f=false |date=14. februar 2017 }}, s. 174, Transaction Publishers (1975), {{ISBN|0-87855-586-2}}</ref> Teksten i seinare CD-utgåver inneheldt oppskrifta for eit [[heilsteikt, fylt kamel|tradisjonell beduinsk bryllaupsmåltid]] på eit kort kalla «Breakfast Tips».<ref name=UK94>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/368573 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=[[Discogs]] |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120218073633/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/368573 |archive-date=18. februar 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Oppskrifta var ein fylt kylling inni eit lam, inni ei geit, inni ein kamel, som så skulle grillast. Thorgerson snakka om omslaget i ettertid: «Eg trur kua representerer ein del av humoren til Pink Floyd, som eg syns ofte er undervurdert eller lite omtalt.»<ref name="stormguitarworld">{{cite web |url=http://www.guitarworld.com/interview-designer-storm-thorgerson-reflects-pink-floyd-and-30-years-landmark-album-art?page=0,2 |title=Interview: Designer Storm Thorgerson Reflects on Pink Floyd and 30 Years of Landmark Album Art |publisher=[[Guitar World]] |date=10. august 2011 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120706131246/http://www.guitarworld.com/interview-designer-storm-thorgerson-reflects-pink-floyd-and-30-years-landmark-album-art?page=0,2 |archive-date=6. juli 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
I midten av 1970-åra kom ei piratkopiplater med sjeldne singlar og B-sider kalla ''[[The Dark Side of the Moo]]'' med eit liknande omslag. Som ''Atom Heart Mother'' stod det ingenting på omslaget, men denne gongen var det for å bevare anonymiteten til personen som hadde laga plata.<ref name="heylin">{{cite book |last=Heylin |first=Clinton |title=The Great White Wonders – A History of Rock Bootlegs |publisher=[[Penguin Books]] |year=1994 |page=197 |isbn=0-670-85777-7}}</ref> Plateomslaget til [[The KLF]]-albumet ''[[Chill Out]]'' var òg inspirert av ''Atom Heart Mother''.<ref>{{cite web |first=Stuart |last=Young |url=http://www.libraryofmu.org/display-resource.php?id=229 |title=KLF is Gonna Rock Ya! |publisher=Library of Mu |date= |accessdate=18. juni 2019 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130126091307/http://www.libraryofmu.org/display-resource.php?id=229 |archivedate=26. januar 2013 }}</ref>
==Utgjeving og mottaking==
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|3|5}}<ref>{{AllMusic|class=album|id=r15253|tab=review|selskap=Album review|first=Stephen Thomas|last=Erlewine|accessdate= 14. juni 2019}}</ref>
|kritikk2 = ''[[Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies|Christgau's Record Guide]]''
|kritikk2karakter = D+<ref name="CG81">{{cite book|last=Christgau|first=Robert|year=1981|chapter-url=http://robertchristgau.com/get_artist.php?id=1085&name=Pink+Floyd|chapter=Pink Floyd: ''Atom Heart Mother''|title=Christgau's Record Guide: Rock Albums of the '70s|publisher=[[Ticknor & Fields]]|isbn=089919026X|accessdate=3. oktober 2018}}</ref>
| kritikk3 = ''[[The Daily Telegraph]]''
| kritikk3karakter = {{Rating|2|5}}<ref>{{cite news|last=McCormick|first=Neil|date=20. mai 2014|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/music/8790376/Pink-Floyds-14-studio-albums-rated.html|title=Pink Floyd's 14 studioalbums rated|newspaper=[[The Daily Telegraph]]|location=London|accessdate=11. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20141227153821/http://www.telegraph.co.uk/culture/music/8790376/Pink-Floyds-14-studio-albums-rated.html|archive-date=11. juni 2019|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
| kritikk4 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]''
| kritikk4karakter = {{Rating|3|5}}<ref name="Acclaimed" />
| kritikk5 = ''[[The Great Rock Discography]]''
| kritikk5karakter = 7/10<ref name="Acclaimed">{{Citation | title = Pink Floyd ''Atom Heart Mother'' | url = http://www.acclaimedmusic.net/Current/A2329.htm | publisher = [[Acclaimed Music]] | accessdate = 11. juni 2019 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150922051025/http://www.acclaimedmusic.net/Current/A2329.htm | archive-date = 22. september 2015 | dead-url = no | df = dmy-all }}</ref>
|kritikk6 = ''[[MusicHound|MusicHound Rock]]''
|kritikk6karakter = 2/5<ref>{{cite book | last1 = Graff | first1 = Gary | last2 = Durchholz | first2 = Daniel (eds) | title = MusicHound Rock: The Essential Album Guide | publisher = Visible Ink Press | location = Farmington Hills, MI | year = 1999 |page=872 | isbn = 1-57859-061-2}}
</ref>
| kritikk7 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk7karakter = {{Rating|1|5}}<ref name="RSguide">{{cite web|last=Sheffield|first=Rob|authorlink=Rob Sheffield|url=https://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110217230328/http://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|title=Pink Floyd: Album Guide|work=[[Rolling Stone]]|publisher=[[Jann Wenner|Wenner Media]], [[Fireside Books]]|date=2. november 2004|archivedate=17. februar 2011|accessdate=11. juni 2019}}</ref>
| kritikk8 = [[Sputnikmusic]]
| kritikk8karakter = 3/5<ref>{{cite web |url=https://www.sputnikmusic.com/review/39178/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/ |title=Pink Floyd Atom Heart Mother |last=Tan |first=Irving |publisher=[[Sputnikmusic]] |accessdate=26. august 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150918215312/http://www.sputnikmusic.com/review/39178/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/ |archive-date=18. september 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
| kritikk9= [[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]
| kritikk9karakter= {{Rating|3.5|5}}<ref>{{cite web|url=https://www.loudersound.com/reviews/pink-floyd-atom-heart-mother-album-of-the-week-club-review|title=Pink Floyd: Atom Heart Mother - Album Of The Week Club review|access-date=25. mars 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190325171609/https://www.loudersound.com/reviews/pink-floyd-atom-heart-mother-album-of-the-week-club-review|archive-date=25. mars 2019|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>}}
''Atom Heart Mother'' vart gjeven ut 2. oktober 1970 i Storbritannia og 10. oktober i USA.{{sfn|Povey|2006|p=344}} Det gjekk til topps i Storbritannia<ref name="ukchart">{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/artist/_/pink%20floyd/|title=Pink Floyd – UK Chart History|publisher=[[Official Charts Company]]|accessdate=30. juli 2012|archive-url=https://www.webcitation.org/6HcAxBxbq?url=http://www.officialcharts.com/artist/_/pink%20floyd/|archive-date=24. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> og nådde 55. plassen i USA.<ref name=allmusic>{{cite web |author=Pink Floyd |url=http://www.allmusic.com/artist/pink-floyd-mn0000346336/awards |title=Pink Floyd – Awards |publisher=AllMusic |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130407174948/http://www.allmusic.com/artist/pink-floyd-mn0000346336/awards |archive-date=7. april 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>.
Det kom ut i [[kvadrofonisk]] format i Storbritannia,{{sfn|Manning|2006|p=64}} Tyskland<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2308896 |title=Pink Pink Floyd – Atom Heart Mother (Vinyl, LP, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140105191845/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2308896 |archive-date=5. januar 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> og Australia.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2453129 |title=Pink Pink Floyd – Atom Heart Mother (Vinyl, LP, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140829065221/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/2453129 |archive-date=29. august 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Ei ommastra utgåve
kom ut på CD i 1994.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/525928 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130221052450/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/525928 |archive-date=21. februar 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> [[Mobile Fidelity Sound Lab]] gav ut ein 24-karats gull-CD i USA i 1994.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/1584712 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121129214816/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/1584712 |archive-date=29. november 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Som ein del av kampanjen ''[[Why Pink Floyd...?]]'' vart plata ommastra og gjeven ut på ny i 2011.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/3415716 |title=Pink Floyd – Atom Heart Mother (CD, Album) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141110094707/http://www.discogs.com/Pink-Floyd-Atom-Heart-Mother/release/3415716 |archive-date=10. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Albumet vart nok ein gong gjeven ut att i 2016 på etiketten Pink Floyd Records.<ref>{{cite press release|title=Pink Floyd Records To Release «Atom Heart Mother», «Meddle» And «Obscured By Clouds» on 23rd September 2016|publisher=Legacy Recordings|date=18. august 2016}}</ref>
Kritikarane har alltid hatt forskjellige reaksjonar til suiten og alle bandmedlemmane har sidan uttrykt seg negativt.{{sfn|Schaffner|2005|p=160}} Gilmour har sagt at albumet «berre var søppel. Me var langt nede på den tida ... eg trur me skrapa botnen av tønna.»<ref name="rubbish">{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=nQ1f7Vasrv8C&pg=PA20&lpg=PA20&source=bl&ots=ZndvXFZk-j&sig=kxOPmB1ANvseUMTxuLSJ2sWuYeY&hl=en&sa=X&ei=UVRHUJTcM8SP0AXckIGICA&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=alan's%20psykedelisk%20breakfast&f=false |title=Guitar World presents Pink Floyd |accessdate=18. juni 2019}}</ref> og «det var ein god idé, men resultatet vart forferdeleg... ''Atom Heart Mother'' høyrest ut som alle mangla gode idear, men me vart mykje betre etter det.»<ref name="mojo2001">{{cite web |url=http://www.pinkfloydfan.net/t1456-david-gilmour-have-pink-floyd.html |title=Have Pink Floyd Split Up? |publisher=Mojo Magazine |date=October 2001 |accessdate=16. august 2010 |archive-url=https://archive.is/20120909210351/http://www.pinkfloydfan.net/t1456-david-gilmour-have-pink-floyd.html |archive-date=9. september 2012 |dead-url=yes |df=dmy-all }}</ref> I eit intervju i 1984 på [[BBC Radio 1]] sa Waters «Om nokon hadde sagt til meg no - ok - her er ein million pund, gå ut og spel ''Atom Heart Mother'', ville eg sagt det var ein jævla spøk.»<ref name="theword">{{cite web |url=http://www.davidgilmour.com/press/2008/july/TheWord_July08.pdf |publisher=The Word |title=Dear Diary |date=July 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101027203212/http://davidgilmour.com/press/2008/july/TheWord_July08.pdf |archive-date=27. oktober 2010 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
I ei melding i 1970 vurderte Alec Dubro i ''[[Rolling Stone]]'' ''Atom Heart Mother'' negativt og skreiv «om Pink Floyd leitar etter nye dimensjonar, så har dei ikkje funne dei her.»<ref>{{Cite news|url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/atom-heart-mother-19701210|title=Atom Heart Mother|last=Dubro|first=Alec|date=10. desember 1970|work=Rolling Stone|access-date=18. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20170721084953/http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/atom-heart-mother-19701210|archive-date=21. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> I ''[[Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies]]'' (1981) sa [[Robert Christgau]] at suiten var lettare å fordøye enn songane på andresida: «Ja, dei let eit anonymt, dels klassisk kor gjere synginga, og ja, dei fekk truleg dei same blåsarane på same stad. Men i det minste har suiten eit par av dei hypnotiske melodiane som gjorde ''Ummagumma'' eit så bra album å sovne til.»<ref name="CG81"/>
== Konsertframføringar ==
Bandet var i starten entusiastiske til å spele heile suiten. Ei tidleg utgåve vart teken opp for fjernsynsstasjonen [[KQED]] i [[San Francisco]] med berre bandet, den 28. april 1970.{{sfn|Povey|2006|p=131}} To store framføringar vart haldne på [[Bath Festival of Blues and Progressive Music]] den 27. juni og «Blackhills Garden Party» i [[Hyde Park i London]] den 18. juli. Ved begge høve hadde dei med seg John Alldis Choir og [[Philip Jones Brass Ensemble]].<ref>{{cite web |url=http://www.pinkfloyd.com/history/timeline_1970.php |title=Timeline : 1970 |publisher=Pink Floyd – The Official Site |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120815051613/http://www.pinkfloyd.com/history/timeline_1970.php |archive-date=15. august 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Seinare tok bandet med seg eit heilt blåseorkester og kor på turné for å framføre dette stykket.{{sfn|Schaffner|2005|p=163}} Men dette førte til at dei tapte pengar på turneen og bandet hadde problem med dei innleigde musikarane som skifta frå konsert til konsert, sidan dei berre tok dei som var tilgjengelege. Mangelen på øving og problem med å få nok mikrofonar til heile koret så ei full framføring var vanskeleg. Gilmour snakka om dette og sa «somme i blåserekkja har vore heilt håplause».{{sfn|Povey|2006|p=122}} I følgje Mason kom bandet til ein konsert i [[Aachen]] i [[Tyskland]], og oppdaga at musikarane hadde gløymt notearka heime, slik at turnémanageren Tony Howard måtte reise attende til London for å hente dei.{{sfn|Mason|2004|pp=135–138}}
Eit seinare arrangement utan blåsarar eller kor og kutta ned frå 25 minutt til femten utan «kollasjen» og avslutninga, vart verande i konsertrepertoaret til bandet fram til 1972. Dei første konsertutgåvene av ''[[The Dark Side of the Moon]]'' i [[Brighton]] vart stoppa halvvegs og etter ein pause spelte bandet ''Atom Heart Mother'' i staden for.{{sfn|Povey|2006|p=164}} Siste gongen Pink Floyd framførte verket var 22. mai 1972 på Olympisch Stadion i [[Amsterdam]] i [[Nederland]].{{sfn|Povey|2006|p=168}}
== Ettermæle ==
[[Stanley Kubrick]] ønskte å bruke tittelsporet på albumet i ''[[filmen A Clockwork Orange|A Clockwork Orange]]''.{{sfn|Manning|2006|p=64}} Gruppa avslo, dels fordi Kubrick var usikker på kva delar av musikken han ønskte og kva han ønskte å gjere med dei. Seinare sa Waters «kanskje det var like greit han ikkje brukte det».{{sfn|Povey|2006|p=122}} Uansett er albumet synleg bak disken i platebutikken i filmen.<ref>{{cite web |url=http://www.johncoulthart.com/feuilleton/2006/04/13/alex-in-the-chelsea-drug-store/ |author=John Coulthart |title=Alex in the Chelsea Drug Store |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150705200102/http://www.johncoulthart.com/feuilleton/2006/04/13/alex-in-the-chelsea-drug-store/ |archive-date=18. juni 2019 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
Det amerikanske [[deathgrind]]-bandet [[Cattle Decapitation]] parodierte plateomslaget i 2004 på albumet ''[[Humanure]]''.<ref>{{cite web |url=http://www.amiright.com/album-covers/pink-floyd-atom-heart-mother-parodies/ |title=Atom Heart Mother Album Cover Parodies |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180517185603/http://www.amiright.com/album-covers/pink-floyd-atom-heart-mother-parodies/ |archive-date=17. mai 2018 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
Den 14. og 15. juni 2008 framførte Geesin «Atom Heart Mother» med det italienske hyllestbandet Mun Floyd på tok konsertar under Chelsea Festival.<ref>{{cite web |url=http://www.nme.com/news/pink-floyd/37015 |title=Dave Gilmour to perform 'Atom Heart Mother' with tribute band |author=[[New Musical Express]] |date=2. juni 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121107121553/http://www.nme.com/news/pink-floyd/37015 |archive-date=7. november 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> Geesin introduserte det med ein historie og eit slideshow. Med på framføringa var kammerkoret Canticum,<ref>{{cite web |url=http://www.canticum.org.uk/reviews-testimonials.htm |title=Canticum – Testimonials |author=Canticum |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120723075802/http://www.canticum.org.uk/reviews-testimonials.htm |archive-date=23. juli 2012 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> og hornspelar og cellisten Caroline Dale, som har arbeidd med Gilmour. På den andre konserten vart Gilmour med på scenen for framføringa, då stykket vart strekt ut til 30 minuttar.<ref>{{cite web |url=http://www.brain-damage.co.uk/concerts/ron-geesin-atom-heart-mother-cadogan-hall-london-june-14th.html |title=Ron Geesin – Atom Heart Mother, Cadogan Hall, London – June 14th 2008 |author=Brain Damage |date=15. juni 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130617051110/http://www.brain-damage.co.uk/concerts/ron-geesin-atom-heart-mother-cadogan-hall-london-june-14th.html |archive-date=17. juni 2013 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
I 2013 gav Geesin ut boka ''The Flaming Cow'', som dokumenterte opplevinga hans med Pink Floyd, inkludert korleis han såg på skapinga av dette albumet.<ref>{{cite web|url=http://www.rongeesin.com/all-the-latest-news/58-atom-heart-mother-book|title=Ron Geesin – The Flaming Cow (book)|date=9. mai 2013|accessdate=18. juni 2013|author=[[Ron Geesin]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20140612075709/http://www.rongeesin.com/all-the-latest-news/58-atom-heart-mother-book|archive-date=12. juni 2014|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
== Songar ==
=== Atom Heart Mother ===
{{detaljar|Musikkstykket Atom Heart Mother}}
=== If ===
Songen er ei roleg vise av Waters som handlar om sjølvanalyse. Songen vart berre spelt på konsert ein gong, og det var på [[John Peel]] sitt radioprogram 16. juli 1970]] i [[London]]. Waters har derimot spelt songen fleire gangar på soloturnéane sine. <ref>[http://www.floydian.de/index.htm?/dokumente/konzerte_setlists/the_radio_kaos_tour.htm Usual setlist for Radio KAOS shows at a Pink Floyd fan site]</ref>.
Sidan Waters spelte akustisk gitar, spelte Wright bass på dette sporet.
=== Summer ’68 ===
Richard Wright skreiv denne songen som handlar om eit seksuelt møte, truleg med ein kvinneleg tilhengjar, og det vanlege livet etter.<ref>http://www.songfacts.com/detail.php?id=4016</ref>. Den rolege pianointroen står i kontrast til den rike og [[Ennio Morricone]]-liknande trompetsoloen i midten og slutten av songen. Songen hintar òg om at det er keisamt å turnere og eit ønske om å rømme frå alt saman: «My friends are lying in the sun, I wish that I was there...»
=== Fat Old Sun ===
Gilmour spelar alle instrumenta på dette sporet, bortsett frå tangentinstrumenta som er spelt av Wright. Songen vart spelt mykje på konsertar i ein mykje lengre versjon som ofte varte opp mot 15 minutt. I 2006 spelte David Gilmour songen på sine turnéar. Songen kan kanskje best skildrast som ein hymne til landsbygda (som t.d. «[[Ummagumma#Grantchester Meadows|Grantchester Meadows]]») med ein dempa og likevel skarp melodi og tekst.
=== Alan's Psychedelic Breakfast ===
Dette musikkstykket er i hovudsak Pink Floyd som spelar musikk medan scenearbeidaren Alan Stiles snakkar om frukosten han held på å lage og så et, i tillegg til frukostar han har hatt tidlegare. («''Breakfast in Los Angeles. Microbiotic stuff...''»). Det er lange pausar før det første, og mellom alle tre, instrumentalpartia der ein berre høyrer Alan som mumlar og flyttar seg rundt på kjøkenet. Gjennom store delar av stykket kan ein høyre ekkoet av setningar Stiles seier, som t.d. «Microbiotic stuff». Dei tre delane av songen er:
==== Rise and Shine ====
Partiet inneheld piano, orgel, steelgitar og elektrisk gitar gjennom ein [[Leslieforsterkar]].
==== Sunny Side Up ====
Dette partiet vart skriven og framført av David Gilmour aleine på to akustiske gitarar og ein steelgitar. Songen hintar fram mot songen «[[Meddle#A Pillow of Winds|A Pillow of Winds]]» på Meddle året etter.
==== Morning Glory ====
Dette stykket vart framført av heile bandet utanom Roger Waters. Hovudinstrumentet er Wright sitt piano, som er spelt inn tre gonger (ein i venstre, ein i midtre og ein i høgre lydkanal). Partiet har òg ein markant bass, elektrisk gitar, trommer og [[hammondorgel]].
==Innhald==
{{Sporliste
| låtskrivar = ja| overskrift = Side ein
| ekstra kolonne = Solovokal
| total lengd = 23:44
| tittel1 = [[musikkstykket Atom Heart Mother|Atom Heart Mother]]»
*I. «Father's Shout»
*II. «Breast Milky»
*III. «Mother Fore»
*IV. «Funky Dung»
*V. «Mind Your Throats Please»
*VI. «Remergence
| låtskrivar1 = [[Nick Mason]], [[David Gilmour]], [[Roger Waters]],<br/> [[Richard Wright|Rick Wright]], [[Ron Geesin]]
| ekstra1 = ordlaus vokal av [[John Alldis Choir]]
| lengd1 = 23:44
* 2:50
* 2:33
* 4:50
* 5:15
* 2:28
* 5:48
}}
{{Sporliste
| låtskrivar = ja| overskrift = Side to
| ekstra kolonne = Solovokal
| total lengd = 28:22
| tittel1 = [[If av Pink Floyd|If]]
| låtskrivar1 = Waters
| ekstra1 = Waters
| lengd1 = 4:31
| tittel2 = [[Summer '68]]
| låtskrivar2 = Wright
| ekstra2 = Wright
| lengd2 = 5:29
| tittel3 = [[Fat Old Sun]]
| låtskrivar3 = Gilmour
| ekstra3 = Gilmour
| lengd3 = 5:22
| tittel4 = [[Alan's Psychedelic Breakfast]]»
*I. «Rise and Shine»
*II. «Sunny Side Up»
*III. «Morning Glory
| låtskrivar4 = Waters, Mason, Gilmour, Wright
| ekstra4 = Instrumental, tale av Alan Styles
| lengd4 = 13:00
}}
==Medverkande==
Henta frå plateomslaget<ref>{{cite AV media notes |title=Atom Heart Mother |titlelink=Atom Heart Mother |others=[[Pink Floyd]] |type=gatefold |publisher=[[Harvest Records]] |id=SHVL 781}}</ref>
'''Pink Floyd'''
(ingen av instrumenta var oppførte)
*[[Roger Waters]] – [[bassgitar]] {{small|(1-3, 5)}}, [[klassisk gitar]] {{small|(2)}}, solovokal {{small|(2)}}, lydbandeffektar, lydbandkollasjar
*[[David Gilmour]] – [[elektrisk gitar]] {{small|(1, 4-5)}}, [[slidegitar]] {{small|(1-2)}}, [[steelgitar]] {{small|(4-5)}}, [[akustisk gitar]] {{small|(3-5)}}, [[klassisk gitar]] {{small|(3)}}, [[bassgitar]], [[trommer]], [[perkusjon]] {{small|(4)}}<ref>{{cite web |url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=8107 |work=[[The Sun (Storbritannia)|The Sun]] |title=Interview with David Gilmour |date=26. september 2008 |accessdate=18. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121030093036/http://www.songfacts.com/detail.php?id=8107 |archive-date=13. juni 2019 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, solovokal {{small|(4)}}
*[[Richard Wright|Rick Wright]] – [[Hammondorgel]] {{small|(alle spor)}}, [[piano]] {{small|(1-3, 5)}}, [[Farfisaorgel]] {{small|(1, 4)}}, [[Mellotron]] {{small|(1)}}, solovokal {{small|(3)}}
*[[Nick Mason]] – trommer {{small|(1-3, 5)}}, [[perkusjon]], lydbandeffektar, lydbandkollasjar, lydteknikar {{small|(5)}}
'''Andre medverkande'''
*EMI Pops Orchestra – [[messingblåseinstrument|blåsarar]] og [[orkester]] (ikkje oppført)<ref name="theword"/>
*[[Hafliði Hallgrímsson]] – cello {{small|(1)}} (ikkje oppført){{sfn|Geesin|2013|p=41}}
*[[John Alldis Choir]] – vokal {{small|(1)}}
*Alan Styles – [[røyst]] og [[lydeffekt]]ar {{small|(5)}} (ikkje oppført)
'''Produksjon'''
*[[Ron Geesin]] – orkestrering og med-komponist {{small|(1)}} (ikkje oppført){{sfn|Schaffner|2005|pp=161–2}}
*Peter Bown – lydteknikar
*[[Alan Parsons]] – lydteknikar (feilskrive «Allan Parsons» på det originale omslaget)
*[[James Guthrie]] – 1994 [[lydmastering|ommastering]]
==Salslister==
{|class="wikitable sortable"
|-
! style="width:20em;"|Liste (1970)
!Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book|last=Kent|first=David|authorlink=David Kent (historian)|title=Australian Chart Book 1970–1992|publisher=Australian Chart Book|location=St. Ives, N.S.W.|year=1993|edition=Illustrated|page=233|isbn=0-646-11917-6}}</ref>
|align="center"|30
|-
|{{Albumchart|Canada|39|chartid=3735|artist=Pink Floyd|album=Animals|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|Den danske albumlista ([[Sporlisteen]])<ref>{{cite web |url=http://danskehitlister.dk/?song_id=6335 |title=LP Top 10, 7. desember 1970 |accessdate=30. mars 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160410005445/http://danskehitlister.dk/?song_id=6335 |archive-date=10. april 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>
|align="center"|8
|-
|{{albumchart|Nederland|5|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|Den franske albumlista ([[Syndicat National de l'Édition Phonographique|SNEP]])<ref>{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/Album_P.php |title=Le Détail des Albums de chaque Artiste – P |publisher=Infodisch.fr |accessdate=24. april 2013 |language=fransk |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130507235832/http://www.infodisc.fr/Album_P.php |archivedate=7. mai 2013 }}</ref>
|align="center"|4
|-
|{{albumchart|Tyskland4|8|id=6658|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Norway|13|M|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|url=http://norwegiancharts.com/weekchart.asp?cat=a&year=1970&date=197048|title=Norwegian charts portal (48/1970)|work=norwegiancharts.com|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|UK|1|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Billboard200|55|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
! style="width:20em;"|Liste (2011–12)
!Plassering
|-
|{{albumchart|France|66|M|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|url=http://lescharts.com/weekchart.asp?cat=a&year=2011&date=20111001|title=Les charts francais (01/11/2011)|work=lescharts.com|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Spain|79|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|-
|{{albumchart|Sveits|81|artist=Pink Floyd|album=Atom Heart Mother|accessdate=11. juni 2019}}
|}
==Salstrofé==
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=Austria|award=Gull|certyear=1994|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes|relyear=1970}}
{{Certification Table Entry|region=France|award=Gull|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes|relyear=1970|certref=<ref name="SNEP">{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/Certif_Album.php |title=SNEP Certifications |publisher=InfoDisc |accessdate=24. april 2013 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100621054859/http://www.infodisc.fr/Certif_Album.php |archivedate=21. juni 2010 }}</ref>|salesamount=100,000}}
{{Certification Table Entry|region=Germany|award=Gull|certyear=1990|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes|relyear=1970}}
{{Certification Table Entry|region=Italy|award=Platina|relyear=1970|certyear=2018|salesamount=50,000|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=21. mai 2018|note=(since 2009)}}
{{Certification Table Entry |region=United Kingdom |artist=Pink Floyd |title=Atom Heart Mother|award=Gull |type=album |certyear=2013}}
{{Certification Table Entry|region=United States|award=Gull|certyear=1994|type=album|artist=Pink Floyd|title=Atom Heart Mother|accessdate=24. april 2013|autocat=yes}}
{{Certification Table Bottom}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Atom Heart Mother|Atom Heart Mother]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. juni 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* {{cite book |last=Blake |first=Mark |title=Comfortably Numb: The Inside Story of Pink Floyd |year=2006 |publisher=De Capo Press |isbn=978-0-306-81752-6 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Geesin |first=Ron|title=The Flaming Cow: The Making of Pink Floyd's Atom Heart Mother|publisher=The History Press|year=2013|isbn=978-0-750-95180-7|ref=harv}}
* {{cite book |last=Mabbett|first=Andy|title=[[Pink Floyd: The Music and the Mystery]] | publisher=Omnibus Press|year=2010|isbn=978-0-857-12418-0|ref=harv}}
* {{cite book |last=Manning |first=Toby |title=The Rough Guide to Pink Floyd |year=2006 |publisher=Rough Guides |location=London |isbn=1-84353-575-0 |edition=1st |ref=harv }}
* {{cite book |last=Mason |first=Nick |title=Inside Out: A Personal History of Pink Floyd |year=2004 |publisher=Widenfeld & Nicolson |isbn=0-297-84387-7 |edition=New |ref=harv}}
* {{cite book |last=Povey |first=Glenn |title=Echoes : The Complete History of Pink Floyd |year=2006 |publisher=Mind Head Publishing |isbn=978-0-9554624-0-5 |edition=New |ref=harv}}
* {{cite book |last=Schaffner |first=Nicholas |title=Saucerful of Secrets: The Pink Floyd Odyssey |year=2005 |publisher=Helter Skelter |location=London |isbn=1-905139-09-8 |edition=New |ref=harv}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Wikiquote|språk=en}}
{{Pink Floyd}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1970]]
[[Kategori:Album produserte av David Gilmour]]
[[Kategori:Album produserte av Nick Mason]]
[[Kategori:Album produserte av Richard Wright]]
[[Kategori:Album produserte av Roger Waters]]
[[Kategori:Plateomslag av Hipgnosis]]
[[Kategori:Plateomslag av Storm Thorgerson]]
[[Kategori:Capitol Records-album]]
[[Kategori:EMI Records-album]]
[[Kategori:Harvest Records-album]]
[[Kategori:Pink Floyd-album]]
[[Kategori:Album spelte inn i Abbey Road Studios]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
8ac2nr33t12zuefwu2tokrrtejech5g
The Final Cut
0
49017
3395316
3257420
2022-07-24T14:31:36Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = The Final Cut
| format = Studioalbum
| artist = [[Pink Floyd]]
| utgjeve = 21. mars 1983
| innspelt = Juli til desember 1982
| studio = {{ubl|[[Mayfair Studios]], [[RAK Studios]], [[Olympic Studios]], [[Abbey Road Studios]], [[Eel Pie Studios]], Audio International Studios, and The Billiard Room, London|[[Hookend Manor]], [[Oxfordshire]]<ref name="Schaffner">{{Harvnb|Schaffner|1991|p=240}}</ref><ref name="Blakepp296298" /><ref name="Poveyp237" />}}
| sjanger = [[Kunstrock]]<ref>{{Cite news|url=https://www.rollingstone.com/music/music-album-reviews/the-final-cut-248504/|title=The Final Cut|last=Loder|first=Kurt|date=14. april 1983|work=[[Rolling Stone]]|access-date=18. desember 2018|language=en-US}}</ref>
| lengd = 43:14
| selskap = {{flatlist|
* [[Harvest Records|Harvest]]
* [[Columbia Records|Columbia]]
}}
| produsent = {{flatlist|
* [[Roger Waters]]
* [[James Guthrie]]
* [[Michael Kamen]]
}}
| førre = ''[[A Collection of Great Dance Songs]]''
| førre år = 1981
| neste = ''[[Works av Pink Floyd|Works]]''
| neste år = 1983
| ymse = {{Singlar
| namn = The Final Cut
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[Not Now John]]» / «[[The Hero's Return]]
| singel 1 dato = 3. mai 1983
}}
}}
'''''The Final Cut''''' er det 12. [[studioalbum]]et av det engelske rockebandet [[Pink Floyd]], gjeve ut 21. mars 1983 i Storbritannia og 2. april i USA via [[Harvest Records|Harvest]] og [[Columbia Records]]. Det består av songar som var att etter det førre Pink Floyd-albumet, ''[[The Wall]]'' (1979), i lag med nye songar spelte inn gjennom 1982.
''The Final Cut'' var det siste Pink Floyd-albumet med den opphavlege medlemmen [[Roger Waters]], som slutta i 1985. Det er òg det einaste Pink Floyd-albumet utan den opphavlege medlemmen og klaverspelaren [[Richard Wright]], som Waters sparka under innspelinga av ''The Wall''. Innspelinga var plaga av krangling. Gitaristen [[David Gilmour]] meinte mange av songane ikkje var gode nok, medan Waters skulda han for å ikkje bidra med materiale sjølv. Trommeslagaren [[Nick Mason]] sin bidrag var stort sett avgrensa til lydeffektar.
Waters planla albumet som eit filmmusikkalbum for [[Pink Floyd – The Wall|filmutgåva frå 1982]] av ''The Wall.'' Då [[Falklandskrigen]] braut ut, skreiv han om musikken til eit [[konseptalbum]] og utforska det han rekna som sviket til faren, som døydde under teneste i [[andre verdskrigen]]. Waters song solovokal på alle songane utanom ein, og skreiv alle songane sjølv. Det vart laga ein [[filmen The Final Cut (1983)|kortfilm]] til albumet som kom ut same året.
''The Final Cut'' fekk blanda kritikk då det kom, men har i nyare tid blitt sett i eit betre lys. Det selde òg godt og gjekk til topps i Storbritannia og nådde sjetteplassen i USA. Det har seld over to millionar eksemplar.
==Bakgrunn==
''The Final Cut'' var opphavleg planlagt som eit filmmusikkalbum for filmen ''[[Pink Floyd – The Wall]]'' frå 1982.<ref name="Blakepp294295">{{Harvnb|Blake|2008|pp=294–295}}</ref> Under arbeidstittelen ''Spare Bricks'' skulle det ha ny musikk eller songar som vart spelt inn på nytt for filmen, slik som «[[When the Tigers Broke Free]]». Bassisten, vokaliste og den fremste låtskrivaren [[Roger Waters]] planla òg å spele inn nokre nye songar, som fortsette soga på ''The Wall''.<ref name="Blakepp294295" /><ref name="Masonp264">{{Harvnb|Mason|2005|p=264}}</ref><ref>{{Citation | last = Grein | first = Paul | title = Pink Floyd's Next Album Will Have 'Wall' Tie-In | url = https://books.google.com/books?id=OyQEAAAAMBAJ | publisher = ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' | pages = 11, 44 | dato = 18. september 1982 | accessdate = 10. juli 2019}}</ref>
Då [[Falklandskrigen]] braut ut, endra Waters meining og skreiv om songane. Han såg svaret til [[statsminister i Storbritannia|den britiske statsministeren]] [[Margaret Thatcher]] på invasjonen til [[Argentina]] av øyane som [[kraftpatriotisme|jingoistisk]] og unødvendig, og dediserte det nye albumet, som fekk den mellombelse tittelen ''Requiem for a Post-War Dream''—til faren, Eric Fletcher Waters. Han var [[fenrik]] i 8. [[Royal Fusiliers]] og døydde under andre verdskrigen i [[Aprilia i Lazio|Aprilia]] i Italia den 18. februar 1944.<ref>{{harvnb|Blake|2008|pp=13–14}}; for the Commonwealth War Graves Commission entry on Eric Waters see: {{cite web|title= Casualty Details|publisher= Commonwealth War Graves Commission|url=http://www.cwgc.org/find-war-dead/casualty/2099066/WATERS,%20ERIC%20FLETCHER|accessdate=1. mars 2013}}</ref> Waters sa:
{{quote|''The Final Cut'' var om korleis etter velferdsstaten vart innført me følte at me flytta oss framover i noko som likna eit liberalt land der me alle såg etter kvarandre ... men eg såg alt det bli svindla bort og eg hadde sett at eit nesten Dickens-aktig samfunn kom attende under Margaret Thatcher. Eg kjende då, som no, at den britiske regjeringa burde ha følgd diplomatiske vegar, i staden for å bruke makt i Sør-Atlanteren.<ref name="Blakepp294295"/>}}
Gitaristen [[David Gilmour]] mislikte politiseringa til Waters, og den nye kunstnariske retninga førte til mange harde diskusjonar. Fleire spor som ikkje vart nytta på ''The Wall'', inkludert «[[Your Possible Pasts]]», «[[One of the Few]]», «[[songen The Final Cut|The Final Cut]]» og «[[The Hero's Return]]», hadde blitt sett til side for ''Spare Bricks'', og sjølv om Pink Floyd ofte hadde brukt opp att songar, meinte Gilmour at desse songane ikkje var gode nok for eit nytt album. Han ønskte å skrive nytt materiale, men Waters var tvilande sidan Gilmour i den seinare tida hadde bidrege med lite ny musikk.<ref name="Blakepp294295" /> Gilmour sa:
{{Quote|Eg er absolutt skuldig i å vere lat til tider, og det var augneblink då Roger kunne sei «Vel, kva har du?» Og eg sa, «Vel, eg har ikkje noko akkurat no. Gje meg litt tid å få nokre idear ned på band.» Det er element i alt dette som du år seinare kan sjå attende på og sei «Vel, du hadde eit poeng der.» Men det var ikkje riktig av han å ta med dårlege spor på ''The Final Cut''. Eg sa til Roger, «Om desse songane ikkje var gode nok for ''The Wall'', kvifor er dei gode nok no?»<ref>{{Harvnb|Blake|2008|p=295}}</ref>}}
Tittelen ''The Final Cut'' er ein referanse til [[William Shakespeare]] sitt ''[[skodespelet Julius Cæsar|Julius Cæsar]]'': «This was the most unkindest cut of all».<ref>{{Harvnb|Schaffner|1991|p=238}}</ref> «When the Tigers Broke Free» var blitt gjeven ut på singel 26. juli 1982, med «Bring the Boys Back Home» som B-side,<ref name="Poveyp237">{{Harvnb|Povey|2007|p=237}}</ref> og singelen vart merka med «Teken frå albumet ''The Final Cut''» men kom ikkje med på albumet før CD-utgåva frå 2004.<ref>{{Cite book |publisher=[[Omnibus Press]] |isbn=978-1-84938-370-7 |last=Mabbett |first=Andy |title=Pink Floyd – The Music and the Mystery |location=London |year=2010 }}</ref>
==Konsept==
[[Fil:Argentine POWs guarded by 2 Para.jpg|mini|Britiske [[fallskjermjeger]]ar vaktar argentinske krigsfangar på [[Falklandsøyane]]. Waters sin frustrasjon kring hendingane i Falklandskrigen er tydelege på albumet.]]
''The Final Cut'' er eit antikrigs-[[konseptalbum]] som utforskar det Waters rekna som sviket mot falne britiske tenestemenn - som faren - som ofra livet sitt i anda av etterkrigsdraumen. Denne etterkrigsdraumen var det sigeren deira ville føre til i ei meir fredfull verd,<ref name="Masonp264" /> der leiarane ikkje lenger var like ivrige til å løyse disputtar med krig. Tekstane på albumet er kritiske til Thatcher. Waters rekna politikken og avgjerslene hennar som eit døme på eit slikt svik. Ho vert omtalt som «Maggie» på heile albumet.
Opningssporet «[[The Post War Dream]]», byrjar med ein innspelt annonsering at erstatninga for [[SS «Atlantic Conveyor»|«Atlantic Conveyor»]]'', eit skip som gjekk tapt i Falklandskrigen, kom til å bli bygd i Japan. Teksten refererer til den døde faren til Waters, tapet av britisk skipsindustri til Japan og Margaret Thatcher, før han går vidare til «Your Possible Pasts», ein omskriven versjon av ein song som ikkje kom med på ''The Wall''. I «One of the Few», ein annan avvist song, er skulelæraren frå ''The Wall'' hovudkarakteren, presentert som ein krigshelt som vender attende til det sivile livet. Han klarar ikkje å fortelje om erfaringane sine til kona si, og i «The Hero's Return» vert han pint av tapet av ein i flymannskapet hans. «[[The Gunner's Dream]]» diskuterer etterkrigsdraumen i ei verd fri for tyranni og trugselen om terrorisme (ein referanse til [[Hyde Park- og Regent's Park-bombinga|Hyde Park-bombinga]]). Denne vert etterfølgd av «[[Paranoid Eyes]]» der læraren vert alkoholikar.<ref name="Blakep299">{{Harvnb|Blake|2008|p=299}}</ref><ref>{{Harvnb|Mabbett|1995|pp=91–93}}</ref>
I den andre halvdelen handlar det om forskjellige krigstema. Medan «[[Southampton Dock]]» er ein sørgjesong for krigsheltane som kjem heim og soldatane som dreg ut til ein sannsynleg død,<ref name="Blakep299" /> handlar «[[Not Now John]]» om korleis samfunnet ignorerer politiske og økonomiske problem.<ref>{{Citation | last = DeGagne | first = Mike | title = Not Now John – Song Review | url = {{Allmusic|class=song|id=t1530754|pure_url=yes}} | publisher = allmusic.com | accessdate = 10. juli 2019}}</ref> «Get Your Filthy Hands Off My Desert» handlar om korleis Waters tenkjer om krig og invasjon, og «[[The Fletcher Memorial Home]]» (der tittelen er ein referanse til faren til Waters) omhandlar ein fantasifull bruk av «[[den endelege løysinga]]» for ei samling av politiske leiarar som [[Leonid Brezjnev]], [[Menachem Begin]] og Margaret Thatcher.<ref name="Schaffnerp242">{{Harvnb|Schaffner|1991|p=242}}</ref> Tittelsporet på albumet omhandlar etterverknaden av isolasjonen og den seksuelle undertrykkinga til ein manm, medan han tenkjer på å ta sjølvmord og kjempar med å få kontakt med omverda att. Albumet vert avslutta med «[[Two Suns in the Sunset]]», som skildrar starten på ein [[atomkrig]]: det ultimate resultatet av ei verd besett av krig og kontroll.<ref name="Blakep299" /><ref name="Schaffnerp242" />
==Innspeling==
Den amerikanske komponisten [[Michael Kamen]], som hadde arbeidd på ''The Wall'', var medprodusent og hadde ansvar for orkesterarrangementa, i tillegg til å mekle mellom Waters og Gilmour. Han erstatta òg klaverspelaren [[Richard Wright]], som fekk sparken frå bandet under innspelinga av ''The Wall''.<ref>{{Cite news|url=https://www.nytimes.com/2008/09/16/arts/music/16wright.html|title=Richard Wright, Member of Pink Floyd, Dies at 65|last=Pareles|first=Jon|date=2008-09-15|work=The New York Times|access-date=2018-04-24|language=en-US|issn=0362-4331}}</ref> [[James Guthrie]] var lydteknikar og medprodusent, medan trommespelinga til Mason vart utfylt av [[Ray Cooper]] på perkusjon; og då Mason ikkje klarte å spele dei komplekse taktendringane på «Two Suns in the Sunset», vart han erstatta av [[Andy Newmark]]. Mason meinte òg at dei mange repetisjonane av «Maggie, what have we done» burde vore instrumentale, og ikkje sungne.<ref>{{Harvnb|Schaffner|1991|p=239}}</ref> [[Raphael Ravenscroft]] spelte saksofon. Innspelinga fann stad andre halvdelen av 1982 i åtte forskjellige studio, inkludert heimestudioet til Gilmour i [[Hookend Manor]] og Waters sitt Billiard Room Studios i [[East Sheen]].<ref name="Schaffner" /><ref name="Blakepp296298" /> Dei andre stadane var [[Mayfair Studios]], [[Olympic Studios]], [[Abbey Road Studios]], [[Eel Pie Studios]], Audio International og [[RAK Studios]].<ref name="Poveyp237" />
Kranglinga byrja etter kort tid, og sjølv om Waters og Gilmour først arbeidde saman, og spelte videospelet ''[[Donkey Kong]]'' når dei hadde ledig tid, valde dei til slutt å arbeide kvar for seg. Lydteknikaren [[Andrew Jackson|Andy Jackson]] arbeidde med Waters på vokal og Guthrie arbeidde med Gilmour på gitar. Dei møttest stundom for å diskutere arbeidet dei hadde gjort til då, og sjølv om denne metoden i seg sjølv ikkje var unik, byrja Gilmour å kjenne seg anstrengt, og klarte stundom berre så vidt å halde fatninga. Kamen kjende på presset òg. Waters hadde aldri vore veldig trygg på seg sjølv som vokalist, og ved eit høve, etter fleire forsøk, la Waters merke til at Kamen skreiv i notisblokka si. Han vart rasande og kravde å få sjå kva Kamen gjorde, berre for å sjå at Kamen hadde skrive «I Must Not Fuck Sheep» om att og om att.<ref name="Blakepp296298">{{Harvnb|Blake|2008|pp=296–298}}</ref><ref>{{Harvnb|Mason|2005|p=268}}</ref>
Som tidlegare Pink Floyd-album, vart det nytta lydeffektar på ''The Final Cut'' kombinert med den nyaste lydteknologien. Mason sine bidrag var stort sett berre å spele inn lydeffektar for det eksperimentelle [[Holophonics|Holophonic]]-systemet, ein lydprosesseringsteknikk som vart nytta til å gje ein forsterka tredimensjonal effekt til innspelingane. ''The Final Cut'' var det andre albumet nokon sinne som brukte denne teknologien.<ref name="MabbettVisual">{{Citation|last=Mabbett|first=Andy|author2=Miles, Barry|title=Pink Floyd: The Visual Documentary|publisher=Omnibus Press|year=1994|isbn=0-7119-4109-2}}</ref> Teknikken er nytta på «Get Your Filthy Hands Off My Desert» og skapar ein lyd av ein eksplosjon som omringar lyttaren. Lydeffektar frå tidlegare Floyd-album vart òg nytta: vinden frå ''[[Meddle]]'' vart nytta om att og delar av ''[[The Dark Side of the Moon]]'', ''[[Wish You Were Here]]'', ''[[Animals av Pink Floyd|Animals]]'' og ''[[The Wall]]''.<ref>{{Harvnb|Schaffner|1991|p=241}}</ref>
Etter månader med dårlege forhold og ein endeleg konfrontasjon, vart Gilmour fjerna frå lista som produsent, men vart likevel betalt produsenthonorar.<ref>{{Harvnb|Blake|2008|p=298}}</ref> Waters sa han òg var under mykje press og at han tidleg i produksjonen byrja å tvile på om han nokon gong kom til å spele inn musikk att med Gilmour og Mason. Han kan ha trua med å gje ut albumet som eit soloalbum, men sidan Pink Floyd hadde kontrakt med EMI var dette usannsynleg.<ref name="Blakepp296298" /> Mason heldt seg på avstand og sleit med ekteskapsproblem.<ref name="Masonp273">{{Harvnb|Mason|2005|p=273}}</ref>
I eit intervju i juni 1987 sa Waters:
{{quote|''The Final Cut'' var heilt forferdeleg å lage, sjølv om eg har lytta til det i det siste og likar det ganske mykje. Men eg likar ikkje korleis eg syng på det. Du kan høre den galne spenninga som går gjennom det heile. Om du prøver å uttrykkje noko eller vert hindra frå å gjere det fordi du er så prippen ... Det var ei frykteleg tid. Me krangla som hundar og kattar. Me forstod til slutt - eller aksepterte om du vil - at det ikkje var noko band. Det vart verkeleg kasta i mot oss at me ikkje var noko band og ikkje hadde kome overeins på lang tid. Ikkje sidan 1975 då me laga ''Wish You Were Here''. Sjølv då hadde me store usemjer om korleis albumet skulle setjast saman ... Men å lage ''The Final Cut'' var forferdeleg. Me arbeidde ikkje i lag i det heile. Eg måtte gjere det meste sjølv, i lag med Michael Kamen, medprodusenten min. Det er ein av dei få sakene eg og 'karane' var samde om. Men ingen andre ville gjere noko med det.<ref name="pinkfloydz.com">[http://www.pinkfloydz.com/Int%20June%2087%20Waters.html Roger Waters intervjua av Chris Salewicz, juni 1987].</ref>}}
==Plateomslag==
[[Fil:Grand-Reng JPG02.jpg|mini|Valmuer er eit tema som går att på omslaget.]]
[[Storm Thorgerson]], som var med å skipe [[Hipgnosis]], designerar som hadde laga dei fleste Pink Floyd-omslaga til då, vart ikkje nytta som designer på albumet. I staden gjorde Waters det sjølv, ved hjelp av fotografi som svogeren [[Willie Christie]] hadde teke.<ref name="Masonp273" /> På framsida kan ein sjå ein minnevalmue og fire medaljeband frå andre verdskrigen mot det svarte stoffet på ein jakke eller blazer.
Valmuen går att i designet. På innsida av omslaget er det tre fotografi. Det førte syner ei utstrekt hand som held tre valmuar og i bakgrunnen ein soldat med ryggen til kamera. To andre fotografi syner ein sveisar som arbeider der det japanske flagget er teikna på maska hans og ein atombombeeksplosjon, som refererer til «Two Suns in the Sunset». Teksten er trykte i omslaget. Side ein av vinylplata har eit bilete av ei valmueeng og på side to ligg ein soldat med kniv med andletet ned i valmuene med ein hund ved sidan av seg. På baksida er eit fotografi av ein soldatar om står og held ein filmboks med ein kniv i ryggen.<ref name="Blakep299" /> Dette kan syne til det dårlege forholdet mellom Waters og filmregissøren på ''The Wall'', [[Alan Parker]].<ref name="Schaffnerp242" />
==Utgjeving ==
Albumet kom ut samstundes med ein kortfilm, som òg var kalla ''[[filmen The Final Cut (1983)|The Final Cut]]''. Filmen består av fire songar frå albumet: «The Gunner's Dream», «The Final Cut», «The Fletcher Memorial Home» og «Not Now John».<ref>{{Harvnb|Povey|2007|p=359}}</ref> Han var produsert av Waters og regissert av svogeren Willie Christie, der Waters snakkar med ein psykiater kalla A. Parker-Marshall. [[Alex McAvoy]], som spelte læraren i ''Pink Floyd – The Wall'', er med i kortfilmen.<ref>{{Harvnb|Schaffner|1991|p=244}}</ref>
''The Final Cut'' kom ut i Storbritannia 21. mars 1983 og i USA den 2. april.<ref name="Povey 2007 348–349">{{Harvnb|Povey|2007|pp=348–349}}</ref> Albumet gjekk til topps på den britiske albumlista, som var høgare på lista enn både ''The Dark Side of the Moon'' og ''The Wall''. Albumet selde ikkje like godt i Amerika og nådde sjetteplassen ''[[magasinet Billboard|Billboard]]''-lista.<ref name="Povey 2007 348–349" /> «Not Now John» vart gjeven ut på singel og nådde topp 30 i Storbritannia, men refrenget med «Fuck all that» vart sensurert til «Stuff all that».<ref name="Blakep300" />
''The Final Cut'' kom ut på [[compact disc|CD]] i 1983. Ei ommastra utgåve kom ut på CD i 2004 med ein ekstra song, «When the Tigers Broke Free», som ikkje var gjeven ut før.<ref name="ultratop">{{Citation | title = Pink Floyd – The Final Cut (album) | url = http://www.ultratop.be/en/showitem.asp?interpret=Pink+Floyd&titel=The+Final+Cut&cat=a | publisher = ultratop.be | accessdate = 25. september 2009}}</ref> I 2007 vart ei ommastra utgåve gjeve ut som ein del av plateboksen ''[[Oh, by the Way]]'', innpakka i ei miniatyrutgåve av det originale dobbeltfalsa LP-omslaget.<ref>{{Citation | last = Zuel | first = Bernard | title = One last brick in the wall | url = http://infoweb.newsbank.com/iw-search/we/InfoWeb?p_product=AWNB&p_theme=aggregated5&p_action=doc&p_docid=11E0E4D4026E7B78&p_docnum=2&p_queryname=24 | page = 25 |publisher = ''The Sydney Morning Herald'' hosted at infoweb.newsbank.com | dato = 9. januar 2008 | format = registration required | accessdate = 10. juli 2019}}</ref>
Med over ein million selde eksemplar i USA vart plata sertifisert til platinaplate i mai 1983. Det hadde oppnådd dobbel platinastatus i 1997.<ref>{{Citation|title=US Certifications database |url=https://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=SEARCH |publisher=riaa.com |accessdate=28. mars 2009 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070626050454/http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=SEARCH |archivedate=26. juni 2007 |df= }}</ref> ''The Final Cut'' vart det Pink Floyd-albumet som selde dårlegast i USA og verda sidan ''Meddle''. Gilmour hevda at dette synte at han hadde rett når han sa at materialet var svakt.<ref name="Povey 2007 230">{{Harvnb|Povey|2007|p=230}}</ref> Waters svarte:
{{quote|Det er absolutt latterleg å dømme ei plate berre etter salstala. Om du skal bruke salstala som det einaste kriteriet, så er ''[[Grease: The Original Soundtrak from the Motion Picture|Grease]]'' ei betre plate enn ''[[Graceland av Paul Simon|Graceland]]''. Uansett, eg var i grønsaksbutikken og ei kvinne i førtiåra og pelskåpe kom bort til meg. Ho sa det var den mest rørande plata ho hadde høyrd. Faren hennar hadde òg mista livet i andre verdskrigen. Og eg gjekk attende til bilen med seks kilo poteter og køyrde heim og tenkte at det var godt nok.<ref name="pinkfloydz.com"/>}}
==Mottaking==
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|3|5}}<ref name="Allmusic" />
| kritikk2 = ''[[The Daily Telegraph]]''
| kritikk2karakter = {{Rating|2|5}}<ref>{{Citation|last=McCormick|first=Neil|date=20. mai 2014|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/music/8790376/Pink-Floyds-14-studio-albums-rated.html|title=Pink Floyd's 14 studioalbums rated|newspaper=[[The Daily Telegraph]]|location=London|accessdate=9. juli 2019}}</ref>
| kritikk3 = ''[[Drowned in Sound]]''
| kritikk3karakter = 4/10<ref name="Drowned" />
|kritikk4 = [[MusicHound]]
|kritikk4karakter = 2.5/5{{sfn|Graff|Durchholz|1999|p=872}}
| kritikk5 = ''[[magasinet Paste|Paste]]''
| kritikk5karakter = 7.8/10<ref name="paste">{{cite web |url=http://www.pastemagazine.com/articles/2011/10/pink-floyd-why-pink-floyd-reissue-series.html |title=Assessing a Legacy: ''Why Pink Floyd?'' Reissue Series |last=Deusner |first=Stephen |date=16. oktober 2011 |work=[[magasinet Paste|Paste]] |accessdate=20. juni 2019}}</ref>
| kritikk6 = ''[[Pitchfork Media]]''
| kritikk6karakter = 9.0/10<ref name="Pitchfork">{{Citation|last=Ott |first=Chris |url=http://pitchfork.com/reviews/albums/6308-the-final-cut |title=Pink Floyd ''The Final Cut'' |publisher=[[Pitchfork Media]] |date=3. juni 2004 |accessdate=9. juli 2019 |deadurl=bot: unknown |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141228201243/http://pitchfork.com/reviews/albums/6308-the-final-cut |archivedate=28. desember 2014 |df= }}</ref>
| kritikk7 = [[Robert Christgau]]
| kritikk7karakter = C+<ref>{{cite web|url=http://www.robertchristgau.com/get_artist.php?name=Pink+Floyd |title=Album: Pink Floyd: The Final Cut |first=Robert |last=Christgau |date= |accessdate=10. september 2012}}</ref>
| kritikk8 = ''[[Rolling Stone]]''
| kritikk8karakter = {{Rating|5|5}}<ref>{{Citation|last=Loder|first=Kurt|url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/the-final-cut-19830414|title=The Final Cut|magazine=[[Rolling Stone]]|date=14. april 1983|accessdate=1. april 2016}}</ref>
| kritikk9 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk9karakter = {{Rating|2|5}}<ref>{{Citation|last=Sheffield|first=Rob|authorlink=Rob Sheffield|url=https://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110217230328/http://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|title=Pink Floyd: Album Guide|work=[[Rolling Stone]]|publisher=[[Jann Wenner|Wenner Media]], [[Fireside Books]]|date=2. november 2004|archivedate=17. februar 2011|accessdate=9. juli 2019}}</ref>
}}
''The Final Cut'' fekk blanda kritikk.<ref name="Blakep300">{{Harvnb|Blake|2008|p=300}}</ref> ''[[Melody Maker]]'' såg på det som «ein milepåle i historia om grufulle hendingar»,<ref name="Blakep299" /> og ''[[NME]]''-skribenten Richard Cook skreiv: «Som dei stakkars, fordømde [[Tommy Atkins|Tommies]] som brydde tankane hans, har låtskrivinga til Roger Waters blitt sprengd til helvete ... Waters stoppa med ''The Wall'', og ''The Final Cut'' isolerer og sjonglerer dei same temaa og konseptet utan ny drivkraft.»<ref>{{Citation|last=Cook|first=Richard|title=Over The Wall And Into The Dumper: Pink Floyd's ''The Final Cut''|work=[[NME]]|date=19. mars 1983}}; available at [http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/over-the-wall-and-into-the-dumper-pink-floyds-ithe-final-cuti- Rock's Backpages] (krev brukar)</ref> [[Robert Christgau]] skreiv: «det er trøystande å kome over antikrigsrock som har tyngda av mange år med sjølvmedynk bak seg», og gav albumet karakteren C+.<ref name="Christgau">{{Citation|last=Christgau|first=Robert|authorlink=Robert Christgau|title=Consumer Guide Album|work=[[The Village Voice]]|publisher=robertchristgau.com|year=1983 |url=http://www.robertchristgau.com/get_album.php?id=5685|accessdate=10. juli 2019}}</ref>
''[[Rolling Stone]]'' og [[Kurt Loder]] var meir imponert og skreiv «det er i røynda eit soloalbum av Roger Waters ... ei ypparleg utføring på fleire nivå».<ref name="Blakep299" /><ref name="Loder">{{Citation | last = Loder | first = Kurt | title = Pink Floyd – The Final Cut | url = https://www.rollingstone.com/music/reviews/album/3045/22114 | publisher = rollingstone.com | dato = 14. april 1983 | accessdate = 10. juli 2019}}</ref> Dan Hedges i ''Record'' var òg nøgd og skreiv «På papiret høyrest det banalt og utstudert ut – den slags som har blitt laga til det uendelege av alle frå [[P.F. Sloan]] til [[Paul Kantner]]. For Pink Floyd fungerer det framleis, delvis gjennom underdrivinga og den kløktige musikken og spesialeffektane ... men mest av alt gjennom omsorga Waters har hatt i å plotte ut bileta i dei nakne visjonane sine.»<ref>{{Citation |last=Hedges|first=Dan |title=The Final Cut review|journal=Record|date=June 1983|volume=2 |issue=8|page=24}}</ref>
==Etterverknad==
Utan planar om å turnere med albumet,<ref>{{Harvnb|Mason|2005|p=274}}</ref> byrja Waters og Gilmour i staden på kvar sine soloprosjekt. Gilmour spelte inn og turnerte med ''[[About Face]]'' i 1984, og brukte det til å uttrykkje kjenslene sine om ei rekkje tema frå drapet på [[John Lennon]] til forholdet hans til Waters, som òg la ut på turné med det nye soloalbumet sitt, ''[[The Pros and Cons of Hitch Hiking]]''.<ref>{{Harvnb|Blake|2008|pp=302–309}}</ref> Mason gav ut det andre soloalbumet ''[[Profiles av Nick Mason og Rick Fenn|Profiles]]'', i august 1985.<ref name="Blakepp311313">{{Harvnb|Blake|2008|pp=311–313}}</ref>
Med fare for eit potensielt kostbart søksmål frå plateselskapet og bandmedlemmane,<ref>{{Harvnb|Povey|2007|p=240}}</ref> slutta Waters i 1985. Han meinte at Pink Floyd var «utbrent».<ref>{{Harvnb|Schaffner|1991|pp=262–263}}</ref><ref>{{Citation | last = Jones | first = Peter | title = It's the Final Cut: Pink Floyd to Split Officially | url = https://books.google.com/books?id=9SQEAAAAMBAJ | page = 70 | publisher = ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' | dato = 22. november 1986 | accessdate = 10. juli 2019}}</ref> Han gjekk heilt til [[høgsteretten]] for å hindre at Pink Floyd-namnet kunne brukast igjen.<ref name="Blakepp311313" /> Advokatane hans oppdaga at partnarskapen deira aldri var blitt formelt stadfesta, og Waters vende attende til høgsteretten i eit forsøk på å få lagt ned eit veto mot vidare bruk av bandnamnet. Teamet kring Gilmour svara med å sende ut ei pressemelding om at Pink Floyd kom til å halde fram. Han fortalte ein reporter frå ''[[Sunday Times]]'' at «Roger er ein [[hund i krybba]] og eg kjem til å kjempe mot han».<ref>{{Harvnb|Schaffner|1991|p=271}}</ref>
Waters skreiv til EMI og Columbia om at han meinte å forlate gruppa og bad dei frigje han frå kontrakten. Med ei komande rettssak kutta han bandet til manageren [[Steve O'Rourke]] og tilsette Peter Rudge som sin eigen manager.<ref name="Blakepp311313" /> Han laga seinare filmmusikken til ''[[filmen When the Wind Blows (1986)|When the Wind Blows]]''<ref>{{Harvnb|Schaffner|1991|p=263}}</ref> og spelte inn eit nytt soloalbum, ''[[Radio K.A.O.S.]]''<ref name="Schaffnerpp264266">{{Harvnb|Schaffner|1991|pp=264–266}}</ref>
Fordi Pink Floyd var dels oppløyst og Waters dominerte prosjektet vert ''The Final Cut'' stundom rekna som eit ''[[de facto]]'' soloalbum av Waters.<ref name="Povey 2007 230" /><ref>{{Harvnb|Watkinson|Anderson|2001|p=133}}</ref><ref>{{Harvnb|Mabbett|1995|p=89}}</ref> Den personlege kvaliteten i tekstane omhandlar kampen til Waters med å forlike seg med fortvilinga si kring eit britisk samfunn i endring og tapet av faren under andre verdskrigen. Gitarsoloane til Gilmour på «Your Possible Pasts» og «The Fletcher Memorial Home» er stundom trekt fram som like bra som dei han spelte på ''The Wall''.<ref name="Blakep299" /><ref>{{Harvnb|Schaffner|1991|pp=238–239}}</ref> I nyare tid har meldingane om albumet sett det i lys av at bandet var i ferd med å bli oppløyst. [[Stephen Thomas Erlewine]] skreiv for [[AllMusic]] at «med sitt sinne, vekt på tekst og lydmessige teksturar, er det klårt at dette er albumet slik Waters meinte det skulle vere. Og det er like klårt at Pink Floyd ikkje kunne ha halde fram i denne retninga.»<ref name="Allmusic">{{Citation | last = Erlewine | first = Stephen Thomas | title = The Final Cut – Overview | url = {{Allmusic|class=album|id=r46695|pure_url=yes}} | publisher = allmusic.com | accessdate = 10. juli 2019}}</ref> ''[[Stylus Magazine]]'' skreiv: «Det handlar om å forfølgje noko større sjølv når du har alle pengane du nokon gong kjem til å trengje. Og så anten mislukkast eller lukkast. Det er opp til det å avgjere om denne plata er ein suksess eller fiasko, men eg endar opp med førstnemnde kvar gong.»<ref name="Stylus">{{Citation | last = Burns | first = Todd | title = On Second Thought: Pink Floyd – The Final Cut | url = http://www.stylusmagazine.com/articles/on_second_thought/pink-floyd-the-final-cut.htm | publisher = stylusmagazine.com | dato = 1. september 2003 | accessdate = 10. juli 2019}}</ref> Rachel Mann frå [[The Quietus]] sa «sjølv om det har sine feil er ''The Final Cut'' eit frykteleg bra album» og «har framleis noko nytt å seie».<ref name="Quietus">{{Citation | last = Mann | first = Rachel | title = 30 Years On: Pink Floyd's The Final Cut Revisited | url = http://thequietus.com/articles/12504-pink-floyd-the-final-cut | publisher = The Quietus | dato = 17. juni 2013 | accessdate = 13. juni 2019}}</ref> Mike Diver frå ''[[Drowned in Sound]]'' var mindre sjenerøs: «Det er langt mellom lyspunkta og sjølv på papiret indikerer titlane - som 'The Gunner's Dream' og 'Paranoid Eyes' – ei vanskeleg gjennomlytting.»<ref name="Drowned">{{Citation | last = Diver | first = Mike | title = Pink Floyd: The Final Cut: Remastered | url = http://drownedinsound.com/releases/3671/reviews/9535- | publisher = drownedinsound.com | dato = 1. mai 2004 | accessdate = 10. juli 2019}}</ref>
== Songar ==
=== The Post War Dream ===
Songen opnar med ein bilradio som skiftar mellom forskjellige stasjonar, noko ein kan sjå i kortfilmen for 'The Final Cut'.
:''«...a group of business men announced plans to build a nuclear fallout shelter at Peterborough in Cambridgeshire...»''
:[skiftar kanal]
:''«...three high court judges have cleared the way...»''
:[skiftar kanal]
:''«...It was announced today, that the replacement for the Atlantic Conveyor the container ship lost in the Falklands conflict would be built in Japan, a spokesman for...»''
:[skiftar kanal]
:''«...moving in. They say the third world countries, like Bolivia, which produce the drug are suffering from rising violence...»''
Songen er tre minuttar lang og består av mange lydeffektar, som robåtar og skrik, som er typisk for albumet. Sjølve musikken startar roleg med synthesizerar og vokalen til Waters. Dette glir så over i ein meir høglydt, teatralsk del dominert av elektrisk gitar. I denne delen ropar Waters meir ut teksten enn han gjorde i starten av songen.
=== Your Possible Pasts ===
Songen har aldri blitt framført på konsertar, men teksten frå refrenget er med i [[Pink Floyd The Wall|The Wall-filmen]], i lag med tekst frå «5:11 A.M.- The Moment of Clarity» frå ''[[The Pros and Cons of Hitch Hiking]]'', eit soloalbum av Roger Waters som kom ut året etter. Teksten vert lest opp av hovudrolla , Pink, på toalettet mellom songane «[[Waiting for the Worms]]» og «[[Stop av Pink Floyd|Stop]]».
Songen vart mykje spelt på amerikansk FM-radio då han kom ut og nådde åttande plass på Billboard Mainstream Rock Tracks-lista våren 1983.
=== One of the Few ===
Songen er berre litt over eitt minutt lang og inneheld ei tikkande klokke i bakgrunnen og ein jamn trommerytme.
Det britiske doom death metal-bandet [[Anathema]] har spelt inn songen på samlinga deira ''Resonance'', som òg inneheld ein versjon av songen «[[Goodbye Cruel World]]».
=== The Hero's Return ===
Songen vart opphavleg kalla «Teacher, Teacher» og vart opphavleg spelt inn på Waters sin originale heimelaga demo for ''[[The Wall]]'' i 1978. Han har aldri vorte spelt live av bandet. Ein utvida versjon av songen, med eit ekstra vers, kalla «The Hero's Return (Parts 1 & 2)» vart gjeven ut som B-side til singelen «[[Not Now John]]».
Teksten omhandlar ein krigsveteran som kjem attende til England og kjempar med samvitet sitt på grunn av ting han har gjort og vemmast over korleis ting er i heimlandet. Teksten <blockquote> Sweetheart, sweetheart are you fast asleep? Good.
'Cause that's the only time that I can really speak to you.
</blockquote>
syner skuldkjensla han føler kring eit minne frå krigen.
=== The Gunner's Dream ===
Songen fortel soga om og tankane til ein artillerist medan han fell død om. Songen starta med lyden av «the gunners dying words on the intercom» («dei siste orda til artilleristen på interkomen») nemnd i den førre songen, «The Hero's Return». Medan artilleristen fell gjennom lufta («floating down through the clouds») drøymer han om ei perfekt verd.
Linja «Don't blow holes in bandsmen by remote control» er ein referanse til [[bombinga av Hyde Park og Regent's Park]] i 1982 då [[IRA]] plasserte bomber under ein musikktribune og sprengte orkesteret og sivile i nærleiken.
=== Paranoid Eyes ===
Teksten omhandlar ein mann som prøver å tilpasse seg etter å ha kome heim frå [[andre verdskrigen|krigen]] og prøver å ikkje syne for alle at han er svak. Dette omfattar å ikkje snakke om erfaringane sine, særleg når han vert stilt direkte spørsmål om dei. Teksten uttrykker også frykta veteranen har for evnene til menneske bak «''petrified eyes''» («skrekkslagne augo»). Han vert til slutt alkoholikar etter kvart som han vert eldre, og syner mangel på begeistring for «etterkrigsdraumen» («You believed in their stories / Of fame, fortune, and glory / And now you're lost in a haze / Of alcohol and soft middle-age / The pie in the sky / Turned out to be miles too high / And you hide hide hide / Behind brown and mild eyes»).
=== Get Your Filthy Hands off My Desert ===
Lydeffektar nytta i denne songen vart seinare nytta på soloalbumet til Roger Waters, ''[[Amused to Death]]'' i 1992, mellom dei to delane av songen «Late Home Tonight».
Teksten listar opp fleire av verdsleiarane og konfliktar dei har vore involvert i, mellom anna [[Leonid Brezjnev]] og [[den sovjetiske invasjonen av Afghanistan|invasjonen hans av Afghanistan]], [[Menachem Begin]] og [[invasjonen av Libanon i 1982|åtaket på Beirut]], [[Leopoldo Galtieri]] invaderte [[Falklandsøyane]] og motåtaket til [[Margaret Thatcher]] som utløyste [[Falklandskrigen]].
=== The Fletcher Memorial Home ===
Songen syner frustrasjonen til Waters med leiarane i verda etter andre verdskrigen<ref name="songfacts.com">http://www.songfacts.com/detail.php?id=5155</ref>, og nemner mange verdsleiarar med namn ([[Ronald Reagan]], [[Alexander Haig]], [[Menachem Begin]], [[Margaret Thatcher]], [[Ian Paisley]], [[Leonid Brezjnev]], [[Joseph McCarthy]] og [[Richard Nixon]]), og foreslår at desse ''«colonial wasters of life and limb»'' bør isolerast på ein spesielt [[sjukeheim]]. Han kallar desse leiarane ''«overgrown infants»'' («vaksne spedborn») og ''«incurable tyrants»'' («ubotelege tyrannar») og foreslår at dei ikkje forstår anna enn vald eller sine eigne andlet på fjernsynsskjermen.
I dei siste linjene samlar han alle «tyrannane» i Fletcher Memorial Home og tenkjer seg å utføre «[[den endelege løysinga]]» på dei. Dette knyter songen til det generelle temaet i songen, som endar med «Two Suns in the Sunset» («to soler i solnedgangen»), ein song som skildrar [[atomkrig]] som den endelege lagnaden til menneskeheita.
Namnet ''Fletcher'' i songen er til ære og minne for faren til Waters, Eric Fletcher Waters, som døydde under andre verdskrigen i [[Anzio]].<ref name="songfacts.com"/>
Songen vart framført live av Roger Waters for første gong i 2006. Songen finst òg på samleplate ''[[Echoes: The Best of Pink Floyd]]''.<ref>http://www.cduniverse.com/search/xx/music/pid/2232147/a/Echoes:+The+Best+Of+Pink+Floyd.htm</ref>.
=== Southhampton Dock ===
Songen er spelt av Roger Waters på konsertar i 2000-åra og finst på konsertalbumet og DVDen ''[[In the Flesh av Roger Waters|In the Flesh]]''.
Ein utvida versjon av «[[Outside the Wall]]» nytta i filmen The Wall (under rulleteksten), har eit instrumentalt mellomspel som liknar mellomspelet i denne songen.
=== The Final Cut ===
Som tittelsporet på albumet syner det dei mest intime kjenslene til Waters. Teksten omhandlar etterverknaden for ein mann som har vore isolert og seksuelt undertrykt, og han tenkjer på sjølvmord og kjempar for å nå attende til verda rundt seg. Orkestermotivet liknar det ein kan høyre på «[[Comfortably Numb]]», som òg vart instrumentert av Michael Kamen.
Under videoen kan ein sjå [[Roger Waters]] som syng til ein psykolog ved sidan av gamle filmopptak frå livet på 1930- og 1940-talet. Han inneheld ein kort gitarsolo av [[David Gilmour]].
=== Not Now John ===
{{detaljar|Not Now John}}
=== Two Suns in the Sunset ===
Songen omhandlar dei siste minutta til ein mann før verda går under i [[atomkrig]]. Midtvegs i songen kan ein høyre tekstlinja, ''«the sun is in the east, even though the day is done»'' («sola er i aust, sjølv om dagen er over»), som er ein metafor for eldkula etter ein [[atomeksplosjon]].<ref>{{citebook|title=Echoes: The Complete History of Pink Floyd|author=Glenn Povey|year= 2007|publisher=Mind Head Publishing|isbn=0-9554624-0-1}}</ref>
Studiomusikar [[Andy Newmark]] spelar trommer på songen, fordi [[Nick Mason]] ikkje klarte å spele med dei kompliserte taktendringane. Songen vert spelt i ein uvanleg 5/4-takt.<ref>[http://www.classicrockmagazine.com/news/vintage-pink-floyd-interview-part-1/ Classic Rock Magazine, Vintage Pink Floyd Interview]</ref>
==Innhald==
[[File:2018 Lieder am See - Status Quo - Andy Bown - by 2eight - DSC1540.jpg|thumb|[[Andy Bown]] frå [[Musikkgruppa Status Quo|Status Quo]] medverka på orgel på nokre spor.]]
All solovokal framført av [[Roger Waters]], utanom «[[Not Now John]]» av [[David Gilmour]] og Waters.
{{Sporliste
| alle songar = Roger Waters
| overskrift = Side ein
| tittel1 = [[The Post War Dream]]
| lengd1 = 3:02
| tittel2 = [[Your Possible Pasts]]
| lengd2 = 4:22
| tittel3 = [[One of the Few]]
| lengd3 = 1:23
| tittel4 = [[The Hero's Return]]
| lengd4 = 2:56
| tittel5 = [[The Gunner's Dream]]
| lengd5 = 5:07
| tittel6 = [[Paranoid Eyes]]
| lengd6 = 3:40
| total lengd = 20:30
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side to
| tittel1 = [[Get Your Filthy Hands Off My Desert]]
| lengd1 = 1:19
| tittel2 = [[The Fletcher Memorial Home]]
| lengd2 = 4:11
| tittel3 = [[Southampton Dock]]
| lengd3 = 2:13
| tittel4 = [[songen The Final Cut|The Final Cut]]
| lengd4 = 4:46
| tittel5 = [[Not Now John]]
| lengd5 = 5:01
| tittel6 = [[Two Suns in the Sunset]]
| lengd6 = 5:14
| total lengd = 22:44
}}
{{Sporliste
| overskrift = 2004-utgåva
| tittel1 = The Post War Dream
| lengd1 = 3:00
| tittel2 = Your Possible Pasts
| lengd2 = 4:26
| tittel3 = One of the Few
| lengd3 = 1:11
| tittel4 = [[When the Tigers Broke Free]]
| lengd4 = 3:16
| tittel5 = The Hero's Return
| lengd5 = 2:43
| tittel6 = The Gunner's Dream
| lengd6 = 5:18
| tittel7 = Paranoid Eyes
| lengd7 = 3:41
| tittel8 = Get Your Filthy Hands Off My Desert
| lengd8 = 1:17
| tittel9 = The Fletcher Memorial Home
| lengd9 = 4:12
| tittel10 = Southampton Dock
| lengd10 = 2:10
| tittel11 = The Final Cut
| lengd11 = 4:45
| tittel12 = Not Now John
| lengd12 = 4:56
| tittel13 = Two Suns in the Sunset
| lengd13 = 5:23
| total lengd = 46:18
}}
==Medverkande==
{{col-begin}}
{{col-2}}
'''Pink Floyd'''
*[[Roger Waters]] – [[Solovokalist|solovokal]], [[bassgitar]], [[akustisk gitar]], [[rytmegitar]], [[synthesizer]]s, [[lydband]]effektar
*[[David Gilmour]] – [[sologitar|solo-]] og [[rytmegitar]], [[Solovokalist|felles solovokal]] på «[[Not Now John]]», ekstra korvokal
*[[Nick Mason]] – [[trommer]], [[lydband]]effektar
'''Andre medverkande'''
*[[Michael Kamen]] – [[piano]], [[pumpeorgel|harmonium]]
*[[Andy Bown]] – [[piano]], [[Hammondorgel]]
*[[Ray Cooper]] – [[perkusjon]]
*[[Andy Newmark]] – trommer på «[[Two Suns in the Sunset]]»
*[[Raphael Ravenscroft]] – [[tenorsaksofon]]
*[[Doreen Chanter]] - korvokal på «[[Not Now John]]»
*[[Irene Chanter]] - korvokal på «[[Not Now John]]»
*[[National Philharmonic Orchestra]], dirigert og arrangert av Michael Kamen
{{col-2}}
'''Produksjon'''
*Roger Waters – [[plateprodusent|produsent]], design
*[[James Guthrie]] – produsent, [[lydteknikar]]
*Michael Kamen – produsent
*David Gilmour – produsent (berre på «When the Tigers Broke Free»)
*Andrew Jackson – lydteknikar
*Andy Canelle – assisterande lydteknikar
*Mike Nocito – assisterande lydteknikar
*Jules Bowen – assisterande lydteknikar
*Willie Christie – fotografi
*Artful Dodgers – design
*Zuccarelli Labs ltd – holophonics
*[[Doug Sax]] – [[lydmastering|mastering]]
{{col-end}}
==Salslister og salstrofé==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Salslister===
{|class="wikitable sortable"
|-
! style="width:20em;"|Liste (1983)
!Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book|last=Kent|first=David|authorlink=David Kent (historian)|title=Australian Chart Book 1970–1992|publisher=Australian Chart Book|location=St. Ives, N.S.W.|year=1993|edition=Illustrated|page=233|isbn=0-646-11917-6}}</ref>
|align="center"|3
|-
|{{albumchart|Austria|3|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Canada|2|chartid=6293a|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|France|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Nederland|2|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Tyskland4|1|id=6659|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|New Zealand|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Norway|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|Spanish Albums ([[Productores de Música de España|AFYVE]])<ref>{{cite book|last=Salaverri|first=Fernando|title=Sólo éxitos: año a año, 1959–2002|edition=1st|date=September 2005|publisher=Fundación Autor-SGAE|location=Spain|isbn=84-8048-639-2}}</ref>
|align="center"|2
|-
|{{albumchart|Sweden|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|UK|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Billboard200|6|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
! style="width:20em;"|Liste (2017)
!Plassering
|-
{{album chart|Poland|41|id=1065|accessdate=2. februar 2017}}
|}
{{col-2}}
===Salstrofé===
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=Austria|award=Gull|relyear=1983|certyear=1994|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=9. juli 2019}}
{{Certification Table Entry|region=Germany|award=Gull|relyear=1983|certyear=1990|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=9. juli 2019}}
{{Certification Table Entry|region=Italy|award=Gull|relyear=1983|certyear=2017|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=30. januar 2017}}
{{Certification Table Entry|region=Netherlands|award=Gull|relyear=1983|certyear=1986|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=13. september 2018}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|award=Sølv|relyear=1983|certyear=1983|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=9. juli 2019}}
{{Certification Table Entry|region=United States|award=Platina|number=2|relyear=1983|certyear=1997|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=9. juli 2019}}
{{Certification Table Bottom}}
{{col-end}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Final Cut|The Final Cut]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. juli 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{Citation | last = Blake | first = Mark | authorlink = Mark Blake (writer) | title = Comfortably Numb – The Inside Story of Pink Floyd | publisher = Da Capo Press | year = 2008 | isbn = 0-306-81752-7}}
*{{Citation | last1 = Graff | first1 = Gary | last2 = Durchholz | first2 = Daniel (eds) | title = MusicHound Rock: The Essential Album Guide | publisher = Visible Ink Press | location = Farmington Hills, MI | year = 1999 | isbn = 1-57859-061-2}}
*{{Citation | last = Mason | first = Nick | authorlink = Nick Mason | title = Inside Out – A Personal History of Pink Floyd | publisher = Phoenix | edition = Paperback | editor = Philip Dodd | year = 2005 | isbn = 0-7538-1906-6}}
*{{Citation | last = Mabbett | first = Andy | title = The Complete Guide to the Music of Pink Floyd | publisher = Omnibus Pr | year = 1995 | isbn = 0-7119-4301-X}}
*{{Citation | last = Povey | first = Glenn | title = Echoes | url = https://books.google.com/books?id=qnnl3FnO-B4C | publisher = Mind Head Publishing | year = 2007 | isbn = 0-9554624-0-1 }}
*{{Citation | last = Schaffner | first = Nicholas | title = Saucerful of Secrets | publisher = Sidgwick & Jackson | year = 1991 | edition = 1 | isbn = 0-283-06127-8 }}
*{{Citation | last1 = Watkinson | first1 = Mike | last2 = Anderson | first2 = Pete | title = Crazy Diamond: Syd Barrett & the Dawn of Pink Floyd | url = https://books.google.com/books?id=kPJlLjf4OogC | edition = Illustrated | publisher = Omnibus Press | year = 2001 | isbn = 0-7119-8835-8}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
==Bakgrunnsstoff==
*{{Wikiquote|språk=en}}
{{Pink Floyd}}
{{DEFAULTSORT:Final Cut, The}}
[[Kategori:Pink Floyd-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 1983]]
[[Kategori:Album produserte av James Guthrie]]
[[Kategori:Album produserte av Roger Waters]]
[[Kategori:Capitol Records-album]]
[[Kategori:Columbia Records-album]]
[[Kategori:Konseptalbum]]
[[Kategori:Rockeoperaer]]
[[Kategori:EMI Records-album]]
[[Kategori:Harvest Records-album]]
[[Kategori:Album produserte av Michael Kamen]]
[[Kategori:Album spelte inn i Abbey Road Studios]]
[[Kategori:Album spelte inn i RAK Studios]]
[[Kategori:Engelske politiske musikkalbum]]
[[Kategori:Album spelte inn i heimestudio]]
r874rqxhce0wltckmate4cjzbddezo6
Scary Monsters (and Super Creeps)
0
57863
3395326
3330162
2022-07-24T14:41:44Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Scary Monsters (and Super Creeps)
| format = Studioalbum
| artist = [[David Bowie]]
| utgjeve = 12. september 1980
| innspelt = Februar til april 1980
| studio = {{ubl|[[Power Station studio|Power Station]] (New York City)|[[Dean Street Studios|Good Earth]] (London)}}
| sjanger = {{hlist|[[Kunstrock]]|[[new wave]]|[[post-punk]]}}
| lengd = 45:37
| selskap = [[RCA Records|RCA]]
| produsent = {{hlist|David Bowie|[[Tony Visconti]]}}
| førre = ''[[Lodger]]''
| førre år = 1979
| neste = ''[[The Best of Bowie]]''
| neste år = 1980
| ymse =
{{Singlar
| namn = Scary Monsters<br>(and Super Creeps)
| format = Studio
| singel 1 = [[Ashes to Ashes]]
| singel 1 dato = 1. august 1980
| singel 2 = [[Fashion av David Bowie|Fashion]]» / «[[Scream Like a Baby]]
| singel 2 dato = 24. oktober 1980
| singel 3 = [[songen Scary Monsters (and Super Creeps)|Scary Monsters (and Super Creeps)]]» / «Because You're Young
| singel 3 dato = 2. januar 1981
| singel 4 = [[Up the Hill Backwards]]
| singel 4 dato = March 1981
}}
}}
'''''Scary Monsters (and Super Creeps)''''', eller berre '''''Scary Monsters''''', er det 14. studioalbumet til den engelske musikaren [[David Bowie]], utgjeve 12. september 1980 på [[RCA Records]]. I løpet av dei førre tre åra hadde Bowie oppnådd massiv kunstnarisk suksess med «[[Berlintrilogien]]», som bestod av ''[[Low]]'', ''[[“Heroes”]]'' og ''[[Lodger]]'' (1977–1979). Trilogien hadde derimot ikkje seld så godt. I 1980 var det mange artistar som var inspirerte av Bowie som no selde betre enn han, noko som gjorde at han ønskte å gå for ein meir kommersiell stil på den neste plata hans.
Albumet vart produsert i lag med [[Tony Visconti]] og vart spelt inn mellom februar og april 1980, hovudsakleg i [[Power Station studio|Power Station]] i New York City, med ekstra lydspor i [[Dean Street Studios|Good Earth Studios]] i London. Fleire av musikarane som hadde spelt på føregåande albuma hans var med på innspelingane, i tillegg til gitaristen [[Robert Fripp]] frå [[King Crimson]], som tidlegare hadde spelt på ''“Heroes”'', og gjesteartisten [[Pete Townshend]] frå [[The Who]] på gitar. Musikken består dels av [[kunstrock]], [[new wave]] og [[post-punk]]. I motsetnad til det improvisasjonsbaserte preget på dei føregåande platene, brukte Bowie tid på å skrive musikk og tekst til songane, og fleire vart spelte inn under arbeidstitlar, medan somme songar inneheldt element frå tidlegare songar Bowie ikkje hadde gjeve ut før. Plateomslaget er ein stor collage med Bowie i eit [[Pierrot]]-kostyme, i lag med referansar til tidlegare utgjevingar på baksida.
Den første singelen frå albumet, «[[Ashes to Ashes]]», fortsette soga om karakteren [[Major Tom]] frå «[[Space Oddity]]» og vart marknadsført med ein påkosta [[musikkvideo]]. Då det kom ut fekk ''Scary Monsters'' god kritikk og selde godt. Det gjekk til topps på albumlista i Storbritannia, medan det vart eit comeback for Bowie i USA med ein 12. plass på Billboard-lista. ''Scary Monsters'' vart sidan ofte omtalt av skribentar som «det siste store albumet» til Bowie, og albumet som seinare utgjevingar vart samanlikna med. Det var det siste albumet Bowie gav ut på RCA og markerte det siste samarbeidet mellom Bowie og Visconti på over 20 år. Fleire publikasjonar reknar det som eit av dei beste albuma gjennom tidene. Albumet har kome ut att på ny fleire gonger og vart ommastra i 2017 i høve plateboksen ''[[A New Career in a New Town (1977–1982)]]''.
==Bakgrunn==
Frå 1976 til 1979 spelte Bowie inn det som vart kjend som «[[Berlintrilogien]]», som bestod av ''[[Low]]'', ''[[“Heroes”]]'' (begge 1977) og ''[[Lodger]]'' (1979). Desse vart laga i samarbeid med musikaren [[Brian Eno]] og produsenten [[Tony Visconti]], og trilogien vart særs inspirasjonsrik.<ref>{{cite web|last=Mastropolo|first=Frank|url=http://ultimateclassicrock.com/david-bowie-berlin-trilogy/|title=The History of David Bowie's Berlintrilogien: 'Low,' 'Heroes,' and 'Lodger'|website=[[Ultimate Classic Rock]]|date=18. august 2021|access-date=20. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160329120432/http://ultimateclassicrock.com/david-bowie-berlin-trilogy/|archive-date=20. august 2021|url-status=live}}</ref> ''Low'' vart rekna som ein forløpar til [[post-rock]] og [[post-punk]],<ref>{{cite web|last=Randolph|first=Bjorn|url=http://stylusmagazine.com/articles/staff_top_10/top-ten-albums-on-which-the-sequencing-is-lost-on-cd.htm|title=Top Ten Albums on Which the Sequencing Is Lost on CD – Staff Top 10|website=[[Stylus Magazine]]|date=3. september 2004|access-date=24. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20120510040927/http://stylusmagazine.com/articles/staff_top_10/top-ten-albums-on-which-the-sequencing-is-lost-on-cd.htm|archive-date=24. august 2021|url-status=dead}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.allmusic.com/style/post-punk-ma0000004450?1601836296654|title=Post-Punk Music Genre Overview|publisher=[[AllMusic]]|access-date=4. oktober 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20201004183229/https://www.allmusic.com/style/post-punk-ma0000004450?1601836296654|archive-date=4. oktober 2020|url-status=live}}</ref> og inspirerte artistar som [[Joy Division]] og [[The Human League]],<ref>{{cite web|last=Goldring|first=Susie|url=http://www.bbc.co.uk/music/reviews/qgn8/|title=Review of David Bowie – ''Low''|publisher=[[BBC Music]]|year=2007|access-date=3. oktober 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20181129101012/http://www.bbc.co.uk/music/reviews/qgn8/|archive-date=29. november 2018|url-status=live}}</ref> medan bruken av verdsmusikk på ''Lodger'' skal ha inspirert artistar som [[Talking Heads]] og [[Paul Simon]].{{sfn|Spitz|2009|pp=298–299}}
Sjølv om albuma ofte fekk særs god kritikk, selde trilogien mindre bra.{{sfn|Buckley|1999|p=302}} Salstala til ''Lodger'' vart dels hindra av artistar som var inspirerte av dei tidlegare Berlin-platene, som [[Gary Numan]].{{sfn|Spitz|2009|p=290}}{{sfn|Buckley|2005|pp=309–310}} Numan, som var ein stor fan av Bowie, irriterte på seg fansen til Bowie, som berre såg på han som ein billig kopi. Bowie sjølv kritiserte Numan, som førte til ein mangeårig feide mellom dei to artistane. I følgje biografen David Buckley, førte heidringa til Numan indirekte til at Bowie tok ein meir kommersiell retning for den neste plata si.{{sfn|Buckley|2005|pp=308–314}}
==Innspeling og produksjon==
{{sitat4|Det var til ein viss grad optimise under innspelinga, fordi eg gjekk gjennom nokre av problema mine. Eg var positiv med tanke på framtida, og eg trur eg berre sette med ned for å skrive eit verkeleg omfattande og gjennomarbeidd album.{{sfn|Pegg|2016|p=397}}|kjelde= – David Bowie, 1999|width=20%|align=left|style=padding:8px;}}
I februar 1980 drog Bowie til [[Power Station studio|Power Station]] i New York City for å byrje innspelinga av det neste albumet sitt.{{sfn|Pegg|2016|p=397}} Med seg frå «Berlintrilogien» hadde han Visconti, som raskt fekk vite av Bowie at dette kom til å bli eit meir kommersielt album enn dei føregåande albuma hans.{{sfn|Pegg|2016|p=397}}{{sfn|Buckley|2005|p=314}} Brian Eno vart ikkje med på dette albumet, og enda samarbeidet med Bowie etter ''Lodger'', då han meinte at «Berlintrilogien» vart «vatna ut» av den plata.<ref name="MOJO 60 Years of Bowie">{{cite magazine|last=Gittins|first=Ian|title=Art Decade|magazine=[[magasinet Mojo|Mojo]]|edition=60 Years of Bowie|year=2007|pages=70–73}}</ref> Kjernen av musikarar bestod av [[Dennis Davis]], [[Carlos Alomar]] og [[George Murray]]. Dette var femte og siste Bowie-albumet med denne besetninga, som hadde vore saman sidan ''[[Station to Station]]'' (1976). Berre Alomar fortsette å arbeide med Bowie etter dette.{{sfn|Pegg|2016|p=397}}{{sfn|Buckley|1999|p=270}} Gitaristen [[Adrian Belew]], som spelte på ''Lodger'', fortalte Buckley at han vart førehandsbetalt for å spele på innspelinga og vart overraska då han fann ut at innspelinga skjedde utan han.{{sfn|Buckley|2005|pp=315–316}} I staden for Belew vart [[King Crimson]]-gitaristen [[Robert Fripp]], som spelte på ''“Heroes”'', henta attende, i lag med nykomarane [[Chuck Hammer]], som Bowie henta inn etter å ha høyrd han spele med [[Lou Reed]] året før.{{sfn|Pegg|2016|p=397}} I følgje ''[[NME]]''-redaktørane [[Roy Carr]] og [[Charles Shaar Murray]], la Hammer til fleire teksturlag ved hjelp av [[gitarsynth]] og Fripp tok med seg den same særeigen stilen han hadde brukt på ''“Heroes”''.{{sfn|Carr|Murray|1981|pp=108–114}} Frå ''Station to Station''-innspelingane kom pianisten [[Roy Bittan]] attende, som spelte med [[Bruce Springsteen]] på ''[[The River av Bruce Springsteen|The River]]'' (1980) samstundes i same studioet.{{sfn|Pegg|2016|p=397}}{{sfn|Carr|Murray|1981|pp=108–114}} Visconti hugsa ein augneblink i pauserommet til studioet, der Davis snudde seg mot Springsteen og spurte «Kva band spelar du i?».{{sfn|Pegg|2016|p=397}}
[[Fil:Robert Fripp.jpg|mini|upright=0.9|[[King Crimson]]-gitaristen Robert Fripp kom attende til innspelinga ''(avbilda 2007)'', etter tidlegare å ha spelt på ''“Heroes”''.]]
Dei første innspelingane i Power Station tok to og ei halv veke, i tillegg til ei ekstra veke for ekstra lydspor. På denne tida vart berre «It's No Game (No. 2)» laga heilt ferdig. Dei andre songane var berre instrumentalar.{{sfn|Pegg|2016|p=397}} Under innspelinga føreslo Alomar at dei skulle spele inn ein coverversjon av [[Tom Verlaine]] sin «Kingdom Come». Bowie meinte songen var den klårt beste på det første [[Tom Verlaine av Tom Verlaine|soloalbumet]] til Verlaine og sa «Han passar rett og slett inn i desse spreidde greiene».{{sfn|O'Leary|2019|pp=144–146}} Bowie spurte Verlaine om å spele sologitar på songen. Verlaine takka ja til tilbodet, men då han var i studioet prøvde han ut ei rekkje gitarforsterkarar for å prøve og få «den rette lyden» medan Bowie og Visconti let han vere aleine. Visconti sa «Eg trur ikkje med brukte ein einaste note av spelinga hans, om han i det heile tatt vart spelt inn.» I staden enda Fripp opp med å spele sologitar.{{sfn|O'Leary|2019|pp=144–146}} Ein instrumental kalla «[[Crystal Japan]]» vart spelt inn under innspelinga. Denne var opphavleg tenkt å vere avslutningssporet på albumet, men vart droppa til fordel for ein reprise av «It's No Game». Han vart i staden gjeven ut på singel i Japan, og vart først vist i ein japansk fjernsynsreklame for ''[[shōchū]]''-drykken Crystal Jun Rock i 1980.{{sfn|Pegg|2016|pp=67–68}}{{sfn|O'Leary|2019|p=163}}
I staden for å improvisere tekst og musikk slik Bowie hadde gjort på tidlegare plater, sa Bowie til Visconti at han ønskte å bruke tid på å komponere og utvikle tekstar og melodiar.{{sfn|Buckley|2005|p=316}} Visconti sa «I staden for å skrive ferdige melodiar og tekstar der og då, ønskte David å ta ein lang pause for å tenkje ut alt saman, så me møttest to månader seinare i London.»{{sfn|Pegg|2016|p=397}} Buckley skreiv at Bowie presenterte for Visconti «nokre av dei mest nyskapande melodiane i karrieren hans.»{{sfn|Buckley|2005|p=316}} I følgje biografen [[Nicholas Pegg]] vart noko av den handskrivne teksten utstilt i 2013 på ''[[David Bowie Is]]''-utstillinga.{{sfn|Pegg|2016|pp=397–398}} Mange av songane hadde tidleg i prosessen arbeidstitlar. På ein kassett frå mars 1980 i arkivet til Visconti hadde somme spora namn som «People Are Turning to Gold» (seinare «Ashes to Ashes»), «It Happens Everyday» (seinare «Teenage Wildlife») og «Jamaica» (seinare «Fashion» seint i albumprosessen).{{sfn|Buckley|2005|p=316}} På dette stadiet var i tillegg «Up the Hill Backwards» kjend som «Cameras in Brooklyn» og «Scream Like a Baby» som «I Am a Laser», opphavleg skriven i 1973 og spelt inn av The Astronettes (som bestod av Bowie-samarbeidspartnarane [[Ava Cherry]] og [[Warren Peace|Geoff MacCormack]]) i [[Olympic Studios]] same året.{{sfn|Pegg|2016|pp=234–235, 398}} Pegg skreiv at det var eit spor kalla «Is There Life After Marriage?» som vart spelt inn og ikkje fullført under innspelinga.{{sfn|Pegg|2016|p=133}} Ein instrumental coverversjon av «[[I Feel Free]]» av [[Cream]] vart òg spelt inn og heller ikkje fullført, men vart henta attande i 1993 for ''[[Black Tie White Noise]]''.{{sfn|Pegg|2016|p=120}} I følgje Pegg var teksten på tittelsporet skriven som eit svar på reklamekampanjen til [[Kellogg's]] [[Corn flakes]], som selde produktet med leiketøya «Scary Monsters and Super Heroes».{{sfn|Pegg|2016|p=398}}
Innspelinga fortsette i april 1980 i [[Dean Street Studios|Good Earth Studios]] i London, som var studioet til Visconti på den tida.{{sfn|O'Leary|2019|pp=138–139}} Her vart all vokal spelt inn,{{sfn|Pegg|2016|p=398}} inkludert den japanske snakkinga til skodespelarinna Michi Hirota på «It's No Game (No. 1)».{{sfn|Buckley|2005|pp=322–323}} Ekstra lydspor vart lagt til av Fripp og klaverspelaren [[Andy Clark]], i lag med gjestemusikaren [[Pete Townshend]] frå [[The Who]] på gitar på «Because You're Young».{{sfn|Pegg|2016|p=398}} Townshend, som sleit med fleire personlege problem på den tida, kom til studioet i dårleg humør. Då han spurte dei kva dei ønskte, sa Bowie og Visconti «Pete Townshend-akkordar». Bidraga hans vart til slutt plasserte lågt i miksen.{{sfn|O'Leary|2019|pp=142–144}}
==Musikk og tekst==
{{sitat4|Kring ''Scary Monsters'' vart musikken eg laga særs akseptabel{{nbsp}}... det var definitivt stilen for tidleg i 1980-åra.{{sfn|Pegg|2016|pp=399–400}}|kjelde= – David Bowie, 1990|width=20%|align=right|style=padding:8px;}}
Skribentar har klassifisert ''Scary Monsters'' som [[kunstrock]],<ref>{{cite web|last=DeMain|first=Bill|date=2. september 2020|title=How David Bowie returned to orbit and made Scary Monsters|url=https://www.loudersound.com/features/how-david-bowie-returned-to-orbit-and-made-scary-monsters|access-date=28. august 2021|website=[[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]|archive-date=28. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126035334/https://www.loudersound.com/features/how-david-bowie-returned-to-orbit-and-made-scary-monsters|url-status=live}}</ref> [[new wave]] og post-punk.<ref name="cos">{{cite web|last1=Blackard|first1=Cat|last2=Graves|first2=Wren|last3=Manning|first3=Erin|date=6. januar 2016|title=A Beginner's Guide to David Bowie|url=https://consequence.net/2016/01/a-beginners-guide-to-david-bowie/|access-date=28. august 2021|website=[[Consequence (publication)|Consequence]]|archive-date=28. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210430235452/https://consequence.net/2016/01/a-beginners-guide-to-david-bowie/|url-status=live}}</ref> [[Stephen Thomas Erlewine]] i [[AllMusic]] rekna ''Scary Monsters'' som kulminasjonen av musikken til Bowie i 1970-åra. Han meinte òg at stilen på plata ikkje var «langt unna postpunken tidleg i 1980-åra».<ref name="Allmusic" /> Pegg var samd og skildra plata som «den triumferande kulminasjonen av den stålkalde kunstrockfasen til Bowie og ein viktig døropnar inn i tidleg 1980-tals britisk pop.»{{sfn|Pegg|2016|p=400}} ''[[Consequence of Sound]]'' skildra ''Scary Monsters'' som «eit toppunkt innan [[kunstpop]] som Bowie sine framtidige utgjevingar vert samanlikna med.»<ref>{{cite web|last1=Goble|first1=Blake|last2=Blackard|first2=Cap|last3=Levy|first3=Pat|last4=Phillips|first4=Lior|last5=Sackllah|first5=David|url=https://consequenceofsound.net/2018/01/ranking-dissected-david-bowie/full-post/|title=Ranking: Every David Bowie Album from Worst to Best|website=[[Consequence of Sound]]|date=8. januar 2018|access-date=22. august 2021|archive-date=5. januar 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210105152925/https://consequenceofsound.net/2018/01/ranking-dissected-david-bowie/full-post/|url-status=live}}</ref> Bowie sjølv rekna plata som «sjølve symbolet på [[new wave]]-stilen på den tida.»{{sfn|Pegg|2016|p=400}} [[Roy Carr]] og [[Charles Shaar Murray]] skildra stilen på albumet som barskare - og verdssynet hans meir desperat – enn noko han hadde gjeve ut sidan ''[[Diamond Dogs]]'' (1974).{{sfn|Carr|Murray|1981|pp=108–114}} Biografen Christopher Sandford skreiv at tekstmessig stadfestar ''Scary Monsters'' tema som Bowie hadde utforska fram til då i karrieren, som galskap, framandgjering og «den forløysande krafta til kjærleiken». I dette tilfellet kunne Bowie bringe lyttaren inn i staden for å «fryse dei ute».{{sfn|Sandford|1997|p=203}}
===Side ein===
Albumet opnar med «[[It's No Game#No. 1|It's No Game (No. 1)]]», som har skumle gitarsløyfer og skrikande vokal av Bowie,{{sfn|Pegg|2016|pp=136–137}} som O'Leary meiner likna framføringa til [[John Lennon]] på ''[[John Lennon/Plastic Ono Band|Plastic Ono Band]]'' (1970).{{Sfn|O'Leary|2019|pp=138–142}} Songen er dels basert på ein eldre melodi kalla «Tired of My Life» og har ein teksten lesen av den japanske skodespelarinna Michi Horita, omsett av Hisahi Miura. Horita leverer teksten i det som av Buckley er skildra som ei «macho, samurai-røyst», noko Bowie insisterte på som ein måte «å bryte ned ein særskild type sexistisk haldning til kvinner».{{sfn|Buckley|2005|pp=322–323}}{{sfn|Pegg|2016|pp=136–137}} Teksten på «[[Up the Hill Backwards]]» omhandlar kampen om å møte ei krise.{{sfn|Carr|Murray|1981|p=113}} Bowie feilsiterer [[Thomas Anthony Harris]] i sjølvhjelp-boka ''[[I'm OK – You're OK]]'' frå 1967, som var ein guide om korleis ein kunne berge eit ekteskap.{{sfn|Pegg|2016|pp=295–296}} Carr og Murray såg dette som ein referanse til skilsmissa mellom Bowie og [[Angie Bowie]].{{sfn|Carr|Murray|1981|p=113}} Musikalsk har han ein uvanleg takt og ein [[Bo Diddley]]-inspirert rytme.{{sfn|Doggett|2012|pp=369–370}}{{sfn|Spitz|2009|p=311}} [[songen Scary Monsters (And Super Creeps)|Tittelsporet]] er datert attende til ein song frå 1975 kalla «Running Scared», som Bowie opphavleg spelte for venen [[Iggy Pop]].{{sfn|Pegg|2016|p=234}} Rytmeseksjonen henta inspirasjon frå [[Joy Division]]. Trommespelinga til Davis er blitt samanlikna med [[Stephen Morris]] på «[[She's Lost Control]]».{{sfn|Carr|Murray|1981|pp=112–115}}{{sfn|O'Leary|2019|pp=150–151}} Musikken er kraftig forvrengd med valdsam gitar av Fripp, hamrande trommer av Davis og den handsama vokalen til Bowie med [[Cockney]]-aksent. Teksten følgjer eit klaustrofobisk forhold mellom ei kvinne (datert attende til Berlindagane til Bowie) og ein mann (demonane i Bowie).{{sfn|Pegg|2016|p=234}}{{sfn|Doggett|2012|pp=370–371}}
«[[Ashes to Ashes]]» går attende til karakteren [[Major Tom]] frå Bowie-songen «[[Space Oddity]]» frå 1969. Over ti år seinare vert Major Tom skildra som ein «narkoman», som er blitt tolka som ein parallell til Bowie sin eigen kamp med dopmisbruk gjennom 1970-åra.{{sfn|Pegg|2016|pp=27–30}}{{sfn|O'Leary|2019|pp=155–161}} I 1990 anerkjende Bowie «Ashes to Ashes» som ein konfrontasjon med fortida si: «Du må imøtekome fortida di i deg sjølv. Du må forstå kvifor du gjekk gjennom dei... Du kan ikkje berre ignorere dei for å setje dei ut av tankane dine eller late som om dei ikkje skjedde, eller berre sei: 'Å, eg var annleis då'»{{sfn|Doggett|2012|pp=372–374}} Musikalsk er «Ashes to Ashes» bygt kring eit gitarsynthesizertema av [[Chuck Hammer]], i lag med Andy Clark på synthesiser. Som «Space Oddity» før seg, var songen bygt i ulike stadium, og har ein miks med fleire lag av instrument.{{sfn|O'Leary|2019|pp=155–161}} «[[Fashion av David Bowie|Fashion]]» kan minne om den tidlegare singelen til Bowie, «[[Golden Years]]», med ei blanding av [[funk]] og [[reggae]]. Han utvikla seg ut frå ein reggae-«imitasjon» starta av Clark på syntheziseren hans og med «gitarhyl» av Fripp. Bortsett frå at det er ein dansesong, framkallar songen element av [[fascisme]], med tekstlinjer som «we are the goon squad» og «turn to the left, turn to the right».{{sfn|Pegg|2016|pp=89–91}}{{sfn|O'Leary|2019|pp=161–163}} «Beep beep»-linjene var teken frå ein tidlegare, ikkje-utgjeven song kalla «[[Rupert the Riley]]».{{sfn|Buckley|2005|pp=322–323}}
===Side to===
[[Fil:Pete-Townshend in Austin.jpg|mini|venstre|[[The Who]]-gitaristen [[Pete Townshend]] ''(avbilda i 2008)'' spelte gitar på «Because You're Young».]]
«[[Teenage Wildlife]]» er det lengste sporet på albumet og har ein struktur som liknar på «[["Heroes" av David Bowie|"Heroes"]]», men er utan [[refreng]]. Versa endar berre med at tittelen vert sungen over gitarsoloane til Fripp. Korvokalen kan likne på [[The Ronettes]], medan Roy Bittan speler piano.{{sfn|O'Leary|2019|pp=151–155}}{{sfn|Doggett|2012|pp=377–380}}{{sfn|Pegg|2016|pp=277–278}} Songteksten har blitt vidt tolka. Ei tolking er at dei er eit åtak på imitatorane av Bowie som dukka opp seint i 1970-åra, som [[Gary Numan]], som personleg meinte han var eit mål med songen.{{sfn|Buckley|2005|pp=322–323}} Carr og Murray skreiv at songen er Bowie som reflekterer over dei yngre dagane sine,{{sfn|Carr|Murray|1981|pp=108–114}} medan Pegg reknar det som ein konfrontasjon mot kritikarane som prøvde å hindre Bowie frå å utvikle seg gjennom 1970-åra.{{sfn|Pegg|2016|pp=277–278}} Bowie skreiv sjølv i 2008 at teksten «tek eit kort blikk på livet, ikkje så for langt framover og ikkje føresei dei komande harde slaga».{{sfn|O'Leary|2019|pp=151–155}} Sjølv om «[[Scream Like a Baby]]» var basert på ein song frå første halvdel av 1970-åra kalla «I Am a Laser», med ein samtidig new wave-stil og ein tekst om ustabilitet og [[politisk fange|politisk fengsel]], liknande emna som fanst på ''[[The Man Who Sold the World]]'' (1970).{{sfn|Carr|Murray|1981|pp=108–114}}{{sfn|Pegg|2016|pp=234–235}}{{sfn|O'Leary|2019|pp=147–149}} Bowie spelte inn vokalen sin med [[varispeed]], ein teknikk som gjev ein effekt av «delt personlegdom».{{sfn|Buckley|2005|pp=322–323}}
«Kingdom Come» var den første coversongen hans på eit studioalbum sidan ''Station to Station'',{{sfn|Pegg|2016|pp=146–147}} og er i same stil som originalen til Verlaine,{{sfn|Doggett|2012|pp=381–382}} men totalt sett meir storslått.{{sfn|O'Leary|2019|pp=144–146}} Doggett skildra arrangementet som «ei ulukkeleg kryssing av [[Motown]]-stilen og steriliteten til amerikansk AOR».{{sfn|Doggett|2012|pp=381–382}} Teksten følgjer tema som ein finn att på andre albumspor, som frustrasjon, keisamheit og repetisjon.{{sfn|Doggett|2012|pp=381–382}} Då albumet kom ut dediserte Bowie «Because You're Young» til den då ni år gamle sonen Duncan. Teksten liknar på andre songar på ''Scary Monsters'' der Bowie reflekterer over og kjem med råd til ein yngre generasjon. Bidraga til gjestegitaristen Pete Townshend er plassert lågt i miksen.{{Sfn|Pegg|2016|p=35}}{{sfn|O'Leary|2019|pp=142–144}}{{sfn|Doggett|2012|pp=382–383}} Albumet endar med «[[It's No Game#No. 2|It's No Game (No. 2)]]», som står i sterk kontrast til «No. 1». Han har ein annan tekst og er langt meir roleg og meditativ.{{sfn|Pegg|2016|pp=136–137}} Doggett skriv at der «No. 1» «endar med signal om galskap», sluttar berre «No. 2» «og tappar fargar frå alt kring seg».{{sfn|Doggett|2012|pp=368–369}} På liknande vis som albumet byrjar, sluttar det med lyden av eit lydband som spoler tilbake og speler ut, men denne gongen stoppar det.{{sfn|Pegg|2016|pp=136–137}}{{Sfn|O'Leary|2019|pp=138–142}}
==Plateomslag==
Plateomslaget til ''Scary Monsters'' er ein stor collage av kunstnaren [[Edward Bell]] med Bowie i [[Pierrot]]-kostymet han gjekk med i musikkvideoen til «Ashes to Ashes», i lag med bilete teken av fotografen Brian Duffy. Duffy likte visstnok ikkje det endelege resultatet, sidan han meinte teikningane forringa fotografia hans. Bakssida av omslaget refererer til fire tidlegare album, nemleg «Berlintrilogien» og ''[[Aladdin Sane]]'' i 1973, der sistnemnde var blitt designa og fotografert av Duffy. Bileta frå ''Low'', ''“Heroes”'' og ''Lodger'' — sistnemnde med kroppen til over figuren frå innsidebiletet av omslaget til ''Aladdin Sane'' — stod i små kvitvaska ramer til venstre for sporlista. Bokstaveringa var ei utgåve av bokstaveringa [[Gerald Scarfe]] nytta for [[Pink Floyd]]-albumet ''[[The Wall]]'', som kom til å bli etterlikna på mange albumomsmlag dei neste åra.{{sfn|Buckley|2005|pp=321–322}}{{sfn|Pegg|2016|p=399}} Desse bileta vart ikkje reproduserte for [[Rykodisc]]-utgåva i 1992, men var attende på den ommastra utgåva til [[EMI]]/[[Virgin Records|Virgin]] i 1999. De originale, innrama albumet vart utstilt på ''[[David Bowie Is]]''-utstillinga.<ref>{{cite magazine|last=Sheridan|first=Linda|url=https://www.cityguideny.com/article/David-Bowie-is-Brooklyn-Museum|title=Sound & Vision: 'David Bowie is' Opens at the Brooklyn Museum|magazine=City Guide|date=5. mars 2018|access-date=29. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20181120095925/https://www.cityguideny.com/article/David-Bowie-is-Brooklyn-Museum|archive-date=20. november 2018|url-status=live}}</ref>
==Utgjeving==
Den første singelen, «Ashes to Ashes», vart gjeven ut i forkorta form på [[RCA Records]] den 1. august 1980, med katalognummeret RCA BOW 6 og ''Lodger''-sporet «Move On» som B-side.{{sfn|O'Leary|2019|pp=155, 660}} Det kom ut i tre ulike omslag. Dei første 100 000 eksemplara kom i lag med eit av fire frimerkesett, alle med Bowie i Pierrot-kostymet han hadde i musikkvideoen for songen.{{sfn|Pegg|2016|pp=27–30}} Songen vart markandsført med ein [[musikkvideo]] som med ein kostnad på 250 000 britiske pund på den tida var den dyraste musikkvideoen som var laga.{{sfn|Buckley|2005|pp=316–317}} Videoen var regissert av [[David Mallet]], som regisserte alle musikkvideoane for ''Lodger'',{{sfn|Buckley|2005|pp=304–307}} og syner Bowie i eit Pierot-kostyme designa av den tidlegare samarbeidspartnaren hans, Natasha Korniloff.{{sfn|O'Leary|2019|pp=155–161}} Singelen og videoen vert begge av biografane rekna blant dei aller beste Bowie laga,{{sfn|Buckley|2005|pp=316–317}} og Pegg sa at det sparka i gang [[New Romantic]]-rørsla.{{sfn|Pegg|2016|pp=27–30}} Singelen debuterte på fjerdeplassen på [[UK Singles Chart]] etter at musikkvideoen hadde premiere i BBC-programmet ''[[Top of the Pops]]'',og gjekk så til førsteplassen på lista. Det vart den raskast-seljande singelen til Bowie og skyvde ned [[ABBA]] sin «[[The Winner Takes It All]]». Det var den andre førsteplassen til Bowie i Storbritannia, etter ei nyutgjeving av «Space Oddity».{{sfn|O'Leary|2019|pp=155–161}}{{sfn|Pegg|2016|pp=27–30}}{{sfn|Buckley|2005|pp=316–317}} I USA, der B-sida var «It's No Game (No. 1)», gjekk det ikkje like bra og singelen nådde 79. plassen på ''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'' Top 100-lista og berre 101. plassen på ''Billboard'' [[Bubbling Under the Hot 100]]-lista.{{sfn|Whitburn|2015|p=57}}
''Scary Monsters'' kom ut på RCA den 12. september 1980 med katalognummeret RCA BOW LP 2.{{sfn|Pegg|2016|pp=397, 399}} Han vart marknadsført av RCA med teksten «Often Copied, Never Equalled» (ofte kopiert, aldri like bra) med ein peikefinger til new wave-artistane som Bowie hadde inspirert i løpet av åra.{{sfn|Buckley|2005|p=321}} Albumet vart ein stor suksess og gjekk til topps på [[UK Albums Chart]], det første sidan ''[[Diamond Dogs]]'' (1974), og låg inne på lista i 32 veker,{{sfn|Sandford|1997|p=204}} det lengste sidan ''Aladdin Sane'' (1973).{{sfn|Pegg|2016|p=399}}<ref>{{cite web |title=Scary Monsters and Super Creeps – Official Chart History |url=https://www.officialcharts.com/search/albums/scary-monsters-and-super-creeps/ |website=[[UK Albums Chart]] |publisher=[[Official Charts Company]] |access-date=24. august 2021 |archive-date=9. august 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200809001650/https://www.officialcharts.com/search/albums/scary-monsters-and-super-creeps/ |url-status=live }}</ref> Albumet gjenoppretta òg salstala til Bowie i USA,{{sfn|Carr|Murray|1981|pp=108–114}} nådde 12. plassen på [[Billboard 200|''Billboard'' 200]] og låg inne på lista i 27 veker.<ref>{{cite web |title=''Scary Monsters'' Chart History |url=https://www.billboard.com/music/david-bowie/chart-history/TLP/song/314321 |website=[[magasinet Billboard|Billboard]] |access-date=24. august 2021 |archive-date=16. august 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200712042605/https://www.billboard.com/music/david-bowie/chart-history/TLP/song/314321 |url-status=live }}</ref> Buckley skreiv at med ''Scary Monsters'' oppnådde Bowie «den perfekte balansen» mellom kreativitet og salssuksess.{{sfn|Buckley|2005|p=321}}
Den andre singelen, «Fashion», kom ut i forkorta form den 24. oktober 1980 med katalognummeret RCA BOW 7 og albumsporet «Scream Like a Baby» som B-side.{{sfn|O'Leary|2019|p=660}}{{sfn|Pegg|2016|p=781}} Singelen selde igjen godt og nådde femteplassen i Storbritannia og 70. plassen i USA.{{sfn|Pegg|2016|pp=89–91}} Som den første singelen vart han marknadsført med ein musikkvideo regissert av Mallet. Videoen syner Bowie og musikarane hans som «tyggegummi-tyggjande tøffingar», innimellom klipp av dansarar som øver og New Romantic-fans. Som «Ashes to Ashes» fekk videoen god omtale og ''Record Mirror'' kåra dei begge til dei beste musikkvideoane i 1980.{{sfn|Pegg|2016|pp=89–91}} Tittelsporet kom ut som den tredje singelen, igjen i forkorta utgåve,{{sfn|Pegg|2016|p=234}} den 2. januar 1981, med katalognummeret RCA BOW 8 og albumsporet «Because You're Young» som B-side.{{sfn|Pegg|2016|p=781}} Singelen fortsette den kommersielle suksessen til Bowie i Storbritannia og nådde 20. plassen.{{sfn|O'Leary|2019|p=660}} Den fjerde og siste singelen, «Up the Hill Backwards», kom ut i mars 1981 med katalognummeret RCA BOW 9 og den japanske singelen «Crystal Japan» som B-side.{{sfn|Pegg|2016|p=781}} Han nådde 32. plassen i Storbritannia og gjorde det verst av dei fire singlane.{{sfn|O'Leary|2019|p=660}}
==Mottaking==
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|5|5}}<ref name="Allmusic">{{cite web|last=Erlewine|first=Stephen Thomas|author-link=Stephen Thomas Erlewine|url=http://www.allmusic.com/album/scary-monsters-mw0000251983|title=''Scary Monsters'' – David Bowie|publisher=[[AllMusic]]|access-date=29. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20130328182259/http://www.allmusic.com/album/scary-monsters-mw0000251983|archive-date=28. mars 2013|url-status=live}}</ref>
| kritikk2 = ''[[magasinet Blender|Blender]]''
| kritikk2karakter = {{Rating|5|5}}<ref>{{cite magazine|last=Wolk|first=Douglas|author-link=Douglas Wolk|title=David Bowie: ''Scary Monsters (and Super Creeps)''|magazine=[[magasinet Blender|Blender]]|issue=49|date=July 2006}}</ref>
| kritikk3 = ''[[Chicago Tribune]]''
| kritikk3karakter = {{Rating|3.5|4}}<ref>{{cite news|last=Kot|first=Greg|author-link=Greg Kot|url=https://www.chicagotribune.com/news/ct-xpm-1990-06-10-9002170173-story.html|title=Bowie's Many Faces Are Profiled On Compact Disc|newspaper=[[Chicago Tribune]]|date=10. juni 1990|access-date=22. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160416150839/http://articles.chicagotribune.com/1990-06-10/entertainment/9002170173_1_space-oddity-scary-monsters-ziggy-stardust|archive-date=16. april 2016|url-status=live}}</ref>
| kritikk4 = ''[[Christgau's Record Guide: The '80s|Christgau's Record Guide]]''
| kritikk4karakter = B+{{sfn|Christgau|1990}}
| kritikk5 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]''
| kritikk5karakter = {{Rating|4|5}}{{sfn|Larkin|2011}}
| kritikk6 = ''[[magasinet Q|Q]]''
| kritikk6karakter = {{Rating|5|5}}<ref>{{cite magazine|title=David Bowie: ''Scary Monsters (and Super Creeps)''|magazine=[[magasinet Q|Q]]|issue=158|date=November 1999|pages=140–41}}</ref>
| kritikk7 = ''[[Record Mirror]]''
| kritikk7karakter = {{Rating|5|5|score=7/5 stars}}<ref name="record mirror">{{cite magazine|last=Ludgate|first=Simon|title=Bowie Takes a Bow|magazine=[[Record Mirror]]|date=20. september 1980|page=16}}</ref>
| kritikk8 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk8karakter = {{Rating|4.5|5}}{{sfn|Sheffield|2004|p=[https://archive.org/details/newrollingstonea00brac/page/97 97]}}
| kritikk9 = ''[[Smash Hits]]''
| kritikk9karakter = 9/10<ref>{{cite magazine|last=Hepworth|first=David|author-link=David Hepworth|title=David Bowie: ''Scary Monsters''|magazine=[[Smash Hits]]|volume=2|issue=20|date=2–15. oktober 1980|page=29}}</ref>
| kritikk10 = ''[[magasinet Spin|Spin]]''
| kritikk10karakter = {{Rating|4|5}}<ref name="Spin">{{cite magazine|last=Dolan|first=Jon|url=https://books.google.com/books?id=s5jfV6kXmTEC&pg=PA84|title=How to Buy: David Bowie|magazine=[[magasinet Spin|Spin]]|volume=22|issue=7|date=July 2006|access-date=16. august 2021|page=84|archive-url=https://web.archive.org/web/20171002175230/https://books.google.com/books?id=s5jfV6kXmTEC&lpg=PP1&pg=PA84|archive-date=2. oktober 2017|url-status=live}}</ref>
| kritikk11 = ''[[Spin Alternative Record Guide]]''
| kritikk11karakter = 8/10{{sfn|Sheffield|1995|p=55}}
}}
''Scary Monsters'' fekk særs god omtale av stort sett alle musikkritikarane.{{sfn|Pegg|2016|p=399}} ''[[Record Mirror]]'' gav albumet sju av fem stjerner<ref name="record mirror" /> og kåra Bowie til årets mannlege songar i 1980. Det same gjorde ''[[Daily Mirror]]''.{{sfn|Pegg|2016|p=399}} ''[[Melody Maker]]'' kalla det «eit utruleg imponerande steg inn i 1980-åra»,<ref>{{cite magazine|last=Humphrey|first=Patrick|title=You've Been Around|magazine=[[magasinet Mojo|Mojo]]|edition=60 Years of Bowie|year=2007|page=79}}</ref> medan ''Billboard'' føresåg at det «kom til å bli det mest tilgjengelege og den største salssuksessen til Bowie på mange år».<ref>{{cite news |title=Top Album Picks |journal=[[magasinet Billboard|Billboard]] |date=20. september 1980 |url=https://worldradiohistory.com/Archive-Billboard/80s/1980/BB-1980-09-20.pdf |page=70 |via=worldradiohistory.com |access-date=24. august 2021 |archive-date=7. august 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200807010121/https://worldradiohistory.com/Archive-Billboard/80s/1980/BB-1980-09-20.pdf |url-status=live }}</ref> ''[[NME]]''-skribenten [[Charles Shaar Murray]] gav albumet meir middels omtale: «''Scary Monsters'' er avskoren frå alt håp, men det representerer eit kampsignal. Det er et album som føreset nederlag, men det er skamlaust og utvetydig konfronterande.» Murray kalla det vidare «realisten» si Bowie-plate.<ref>{{cite magazine |last=Murray |first=Charles Shaar |author-link=Charles Shaar Murray |title=David Bowie: ''Scary Monsters'' (RCA) |url=https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/david-bowie-scary-monsters-rca |magazine=[[NME]] |date=20. september 1980 |access-date=14. mars 2021 |via=Rock's Backpages |archive-date=9. august 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200809113749/https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/david-bowie-scary-monsters-rca |url-status=live }}</ref>
I seinare år har albumet framleis fått god kritikk. Jon Dolan i ''[[magasinet Spin|Spin]]'' skriv at sjølv om 1980-åra var eit mindre bra tiår for Bowie kunstnarisk sett, byrja han tiåret sterkt med ''Scary Monsters'', hylla vokalen til Bowie og skildra «Ashes to Ashes» som særskild «nydeleg».<ref name="Spin" /> [[Stephen Thomas Erlewine]] i [[AllMusic]] hyla albumet som kulminasjonen av verka til Bowie i 1970-åra. Han skreiv: «Sjølv om musikken ikkje er langt unna postpunken tidleg i 1980-åra, høyrest det friskt, hipt og moderne ut, som er noko Bowie tapte i løpet av 1980-åra.»<ref name="Allmusic" /> Eduardo Rivadavia i ''Ultimate Classic Rock'' hylla dei kreative riskane som vart teken på plata, og skreiv at det at Bowie valde å bruke tid på tekstane førte til dei beste tekstane og vokalframføringane i heile karrieren hans. Han kalla til slutt albumet ei av dei aller beste i heile karrieren til Bowie.<ref name="UCR">{{cite web |last1=Rivadavia |first1=Eduardo |title=Revisiting David Bowie's 'Scary Monsters (and Super Creeps)' |url=https://ultimateclassicrock.com/david-bowie-scary-monsters-and-super-creeps/ |website=[[Ultimate Classic Rock]] |access-date=24. august 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201020031538/https://ultimateclassicrock.com/david-bowie-scary-monsters-and-super-creeps/ |archive-date=20. oktober 2020 |date=12. september 2015}}</ref> [[Peter Doggett]] skildra ''Scary Monsters'' som ei av dei «mest verdifulle utsegnene» til Bowie og at det «annullerte forventningane til publikum» og gav ei «åtvaring for dei som vågde å følgje i fotefaret hans.»{{sfn|Doggett|2012|p=384}}
Chris Gerard i ''[[PopMatters]]'' skreiv om albumet i samband med plateboksen ''[[A New Career in a New Town (1977–1982)]]'' i 2017 og trekte fram vokalen til Bowie på albumet som blant hans beste, og roste arrangementa og harmoniane på albumet som «forbløffande strålande som lite anna i rock and roll.»<ref name="New Career PopMatters" /> I ein analyse av albumet i høve 40-årsjubileet i 2020 skildra Ryan Leas i ''[[Stereogum]]'' ''Scary Monsters'' som «den mindre nemnte klassikaren i karrieren til Bowie», og komplimenterte korleis Bowie klarte å blande forskjellige periodar i karrieren hans til då til ein kunstnarisk heilskap. Leas konkluderte: «[''Scary Monsters''] var albumet som best fanga alt Bowie handla om - og det vil alltid vere kanalen som alt reiste gjennom, alle hans tidlegare personar bretta inn og førte vidare for resten av livet.<ref name="Stereogum" />
==Etter utgjevinga==
Under innspelinga av ''Scary Monsters'' i februar 1980 møtte Bowie [[Jack Hofsiss]], regissøren for [[Broadway-teater|Broadway]]-skodespelet ''[[skodespelet The Elephant Man|The Elephant Man]]'', og han fekk tilbodet om å spele hovudrolla som [[Joseph Merrick|Joseph «John» Merrick]], betre kjend som Elefantmannen, ein alvorleg deformet engelskmann som vart redda frå eit [[freak show]] av kirurgen [[Frederick Treves, 1st Baronet|Frederick Treves]] i det victorianske England i 1880-åra. Hofsiss såg Bowie i ''[[The Man Who Fell to Earth]]'' (1976) og meinte at han kunne passe i rolla. Bowie tok i mot tilbodet i juni 1980 og gjorde grundige undersøkingar om Merrick som førebuing. Han framstilte Merrick gjennom miming i staden for sminke. Skodespelet hadde premiere i Denver i Colorado den 29. juli 1980 og det gjekk fram til 3. januar 1981. Bowie fekk særs god omtale for rolla.{{sfn|Pegg|2016|pp=662–664}}{{sfn|Buckley|2005|pp=324–325}} Bowie dreiv òg på med andre prosjekt medan skodespelet gjekk, og deltok mellom anna i [[Uli Edel]]-filmen ''[[filmen Christiane F.|Christiane F.]]'' (1981) og filma musikkvideoen for «Fashion» i oktober.{{sfn|Pegg|2016|p=665}}
Den 8. desember 1980 vart venen til Bowie, [[John Lennon]], som han hadde arbeidd med på ''[[Young Americans]]'' (1975),{{sfn|Buckley|2005|pp=215–217}} myrda utafor leilegheita si New York. Det vart seinare oppdaga at mordaren hans, [[Mark David Chapman]], hadde sett ei førestelling av ''The Elephant Man'', og til og med vurdert Bowie som eit mål.{{sfn|Doggett|2012|p=389}} Dødsdallet til Lennon råka Bowie hardt og han nekta å fornye kontrakten for skodespelet lengre enn til januar og avlyste planar om ein konsertturné ''Scary Monsters'' i 1981. Etter dette drog Bowie attende til heimen sin i Sveits og vart tilbaketrekt.{{sfn|Pegg|2016|pp=662–664}}{{sfn|Buckley|2005|p=325}} Likevel fortsette Bowie å arbeide. I juli 1981 samarbeidde han med [[Giorgio Moroder]] for [[Cat People (Putting Out Fire)|temasongen]] til [[Paul Schrader]]-filmen ''[[filmen Cat People (1982)|Cat People]]'' (1982). Under den same innspelinga spelte han inn «[[Under Pressure]]» i lag med rockebandet [[Queen]].{{sfn|Pegg|2016|pp=57, 291–292}}{{sfn|Doggett|2012|pp=389–390}} Han byrja seinare å øve for hovudrolla i BBC-utgåva av [[Bertolt Brecht]]-skodespelet ''[[skodespelet Baal|Baal]]'', regissert av [[Alan Clarke]]. Skodespelet vart spelt inn i august 1981 og sendt i mars 1982. Bowie spelte òg inn ein [[Baal (EP)|EP]] med musikken frå skodespelet, som kom ut på RCA i februar 1982 i samband med sendinga. Premieren av ''Baal'' fekk god omtale og særskild framføringa til Bowie vart trekt fram.{{sfn|Pegg|2016|pp=665–667}} I 1982 spelte Bowie òg i filmane ''[[filmen The Hunger (1983)|The Hunger]]'' og ''[[Merry Christmas, Mr. Lawrence]]'', som begge kom i 1983.{{sfn|Pegg|2016|pp=667–670}}{{sfn|Doggett|2012|p=390}}
Bowie gav ikkje ut eit nytt studioalbum før ''[[Let's Dance av David Bowie|Let's Dance]]'' i 1983. ''Scary Monsters'' vart òg det siste studioalbumet til Bowie for RCA Records, som hadde vore selskapet hans sidan ''[[Hunky Dory]]'' (1971).{{sfn|Sandford|1997|p=81}} Bowie hadde blitt stadig meir misnøgd med selskapet, som han følte «mjølka» katalogen hans.{{sfn|Pegg|2016|pp=400–401}} Bowie ønskte òg at avtalen om sluttvederlag med den gamle manageren hans [[Tony Defries]] frå 1975 skulle gå ut i september 1982.{{sfn|Doggett|2012|p=389}} Sjølv om RCA var villig til å signere ny avtale, signerte Bowie i staden for [[EMI America Records]],{{sfn|Buckley|2005|pp=334–335}} og med ''Let's Dance'', byrja han ein periode med stor kommersiell suksess.{{sfn|Pegg|2016|p=403}}
==Inspirasjon og ettermæle==
[[Fil:Tony Visconti.jpg|mini|venstre|''Scary Monsters'' var siste samarbeidet mellom Bowie og [[Tony Visconti]] ''(avbilda i 2007)'' på over 20 år.]]
Visconti snakka om suksessen til ''Scary Monsters'' og sa «Me kjende at me endeleg oppnådde vårt ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band|Sgt. Pepper]]'', eit mål me hadde hatt sidan ''[[The Man Who Sold the World]]''.»{{sfn|Pegg|2016|p=400}} Visconti sa vidare: «Det er eit av mine absolutte favorittalbum av Bowie.»{{sfn|Trynka|2011|p=355}} Trass i dette vart ''Scary Monsters'' det siste samarbeidet mellom Bowie og Visconti på over 20 år, etter at Bowie valde å la [[Nile Rodgers]] produsere ''Let's Dance''.{{sfn|Pegg|2016|pp=400–401}} Sjølv om Bowie vart ei megastjerne verda over og fekk stor kommersiell suksess dei neste åra, særskild med ''Let's Dance'', meiner mange kommentatorar ''Scary Monsters'' som det «siste store albumet hans»<ref name="Allmusic"/><ref name="Stereogum">{{cite web |last1=Leas |first1=Ryan |title=David Bowie's 'Scary Monsters' at 40: The Hidden Classic of His Career |url=https://www.stereogum.com/2097443/david-bowie-scary-monsters-40th-anniversary/columns/sounding-board/ |website=[[Stereogum]] |access-date=24. august 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201123114902/https://www.stereogum.com/2097443/david-bowie-scary-monsters-40th-anniversary/columns/sounding-board/ |archive-date=23. november 2020 |date=22. august 2021}}</ref> og «standard» for kvart nye album etter dette.{{sfn|Pegg|2016|p=400}} Kritikarroste album som ''[[Outside av David Bowie|Outside]]'' (1995),<ref name=PI93>{{cite news|last=Sullivan|first=Jim|title=New wife, new album keep David Bowie in fine spirits|newspaper=[[The Boston Globe]]|date=12. april 1993}}</ref> ''[[Earthling]]'' (1997),<ref name=RS754>{{cite magazine|last=Kemp|first=Mark|author-link=Mark Kemp|title=David Bowie: ''Earthling''|magazine=[[Rolling Stone]]|issue=754|date=20. februar 1997|pages=65–66|url=https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/sound--fisson-david-bowie-iearthlingi-rca-records-|access-date=1. august 2021|via=Rock's Backpages }}</ref> ''[[Heathen av David Bowie|Heathen]]'' (2002) og ''[[Reality av David Bowie|Reality]]'' (2003) vart omtalte som «det beste albumet sidan ''Scary Monsters''.»<ref name=BBC02>{{cite web|last=Easlea|first=Daryl|url=https://www.bbc.co.uk/music/reviews/jqhj|title=David Bowie ''Reality'' Review|publisher=[[BBC Music]]|date=20. november 2002|access-date=29. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20130523022753/http://www.bbc.co.uk/music/reviews/jqhj|archive-date=23. mai 2013|url-status=live}}</ref> Buckley meinte at «Bowie burde ha klistra eit merke på det neste albumet sitt som sa 'Beste sidan ''Scary Monsters''' og bli ferdig med det».{{sfn|Buckley|2005|p=500}} Biografen Marc Spitz meinte at det var meir rett og kalle albumet Bowie sitt «siste 'unge' album», sidan det var den siste «fullstendig sjølvsikre utsegna» og siste gongen Bowie «leita etter det 'nye' i vår lydverd som kjendest reint ut, i motsetnad til å forråde seg sjølv».{{sfn|Spitz|2009|p=311}}
Bowie-biografane har halde fram å hylle ''Scary Monsters''. Pegg skreiv år seinare at ''Scary Monsters'' høyrdest «like friskt og dynamisk som alltid», og enda «den gyldne rekkja av banebrytande album Bowie gav ut.»{{sfn|Pegg|2016|p=400}} O'Leary var samd og skildra i 2019 albumet som Bowie sitt mest «moderne»-lydande album.{{sfn|O'Leary|2019|pp=138–142}} Spitz var samd i at plata har ein energi som hans seinare «gode» album ikkje har (og nemnde ''Outside'' og ''Heathen'').{{sfn|Spitz|2009|p=311}} Doggett skildra plata som ein av «dei mest verdifulle utsegnene» til Bowie, og overgjekk forventingane til lyttarane sine, medan det samtidig åtvara dei som våga og følgje i fotefaret hans.{{sfn|Doggett|2012|p=384}} Sandford skreiv at med ''Scary Monsters'' fann Bowie «røysta si igjen» etter fleire år med eksperimentering.{{sfn|Sandford|1997|p=203}} I 2011 skreiv [[Paul Trynka]] at «''Scary Monsters'' gnistrar framleis i dag. Den intense, malande rytmen høyrest merkverdig moderne ut... men trass i dei komplekse arrangementa er det mange upåverka, enkle augneblikk.»{{sfn|Trynka|2011|p=353}} Trynka rekna det «tette, tøffe, rock-møter-funk-akkompagnementet» på plata som inspirerande for seinare band som [[Blur]] og [[The Strokes]].{{sfn|Trynka|2011|p=489}}
===Rangeringar===
''Scary Monsters'' har vore med på fleire lister over dei beste albuma gjennom tidene. I 2000 rangerte ''[[magasinet Q|Q]]'' ''Scary Monsters'' på 30. plassen på lista si over dei 100 beste britiske albuma gjennom tidene.<ref>{{cite magazine|title=The 100 Greatest British Albums Ever! – David Bowie: Scary Monsters (and Super Creeps)|magazine=[[magasinet Q|Q]]|issue=165|date=June 2000|page=74}}</ref> I 2002 plasserte ''[[Pitchfork]]'' albumet på 93. plassen på si liste over dei 100 beste albuma frå 1980-åra.<ref>{{cite web|url=https://pitchfork.com/features/lists-and-guides/the-top-100-albums-of-the-1980s/?page=1|title=The Top 100 Albums of the 1980s|website=[[Pitchfork]]|date=21. november 2002|access-date=5. november 2011|page=1|archive-url=https://web.archive.org/web/20111018172233/http://pitchforkmedia.com/features/staff-lists/5882-top-100-albums-of-the-1980s/1/|archive-date=18. oktober 2011|url-status=live}}</ref> I 2012 rangerte ''[[Slant Magazine]]'' albumet på 27. plassen på si liste over dei 100 beste albuma 1980-åra og sa «Bowie tømer eksperimenteringa av Berlintrilogien hans og kanaliserer desse synth-utbroderingane og eksentriske gitar inn i eit av dei merkelegaste popalbuma frå tiåret.»<ref>{{cite web|url=https://www.slantmagazine.com/music/best-albums-of-the-1980s/|title=The 100 Best Albums of the 1980s|website=[[Slant Magazine]]|date=5. mars 2012|access-date=29. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20120325191729/http://www.slantmagazine.com/music/feature/best-albums-of-the-1980s/308/page_8|archive-date=25. mars 2012|url-status=live}}</ref> I 2013 rangerte ''[[NME]]'' albumet på 381. plassen på lista si over dei 500 beste albuma gjennom tidene.<ref>{{cite magazine|url=https://www.nme.com/photos/the-500-greatest-albums-of-all-time-400-301-1426436|title=The 500 Greatest Albums Of All Time: 400–301|magazine=[[NME]]|date=23. oktober 2013|access-date=22. august 2021|archive-date=17. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201015082150/https://www.nme.com/photos/the-500-greatest-albums-of-all-time-400-301-1426436|url-status=live}}</ref> I 2018 plasserte ''Pitchfork'' det på 53. plassen på si reviderte liste over dei 200 beste albuma frå 1980-åra.<ref>{{cite web|url=https://pitchfork.com/features/lists-and-guides/the-200-best-albums-of-the-1980s/?page=8|title=The 200 Best Albums of the 1980s|website=[[Pitchfork]]|date=10. september 2018|access-date=30. august 2021|page=8|archive-url=https://web.archive.org/web/20180911044648/https://pitchfork.com/features/lists-and-guides/the-200-best-albums-of-the-1980s/?page=8|archive-date=11. september 2018|url-status=live}}</ref> I 2020 plasserte ''Rolling Stone'' det på 443. plassen på lista si over dei 500 beste albuma gjennom tidene.<ref name="RS 500 greatest">{{cite magazine|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-albums-of-all-time-1062063/david-bowie-scary-monsters-1062790/|title=The 500 Greatest Albums of All Time|magazine=[[Rolling Stone]]|date=22. september 2020|access-date=24. september 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200924234739/https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-albums-of-all-time-1062063/david-bowie-scary-monsters-1062790/|archive-date=24. september 2020|url-status=dead}}</ref> Basert på ei rekkje profesjonelle rangeringar og lister har samlenettsida [[Acclaimed Music]] plassert albumet på 11. plassen for 1980, 70. plassen for heile 1980-åra og 501. plassen for tidenes beste album..<ref name="Acclaimed Music">{{cite web|last=Franzon|first=Henrik|url=http://www.acclaimedmusic.net/album/A489.htm|title=''Scary Monsters (and Super Creeps)''|publisher=[[Acclaimed Music]]|access-date=21. januar 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210121185222/http://www.acclaimedmusic.net/album/A489.htm|archive-date=21. januar 2021|url-status=live}}</ref>
==Innhald==
Alle songar skrivne av [[David Bowie]], utanom der andre er nemnde.
{{Sporliste
| overskrift = Side ein
| tittel1 = [[It's No Game#No. 1|It's No Game (No. 1)]]
| lyrics1 = Bowie, omsett av Hisahi Miura
| lengd1 = 4:20
| tittel2 = [[Up the Hill Backwards]]
| lengd2 = 3:15
| tittel3 = [[songen Scary Monsters (And Super Creeps)|Scary Monsters (And Super Creeps)]]
| lengd3 = 5:12
| tittel4 = [[Ashes to Ashes]]
| lengd4 = 4:25
| tittel5 = [[Fashion av David Bowie|Fashion]]
| lengd5 = 4:49
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side to
| tittel1 = [[Teenage Wildlife]]
| lengd1 = 6:56
| tittel2 = [[Scream Like a Baby]]
| lengd2 = 3:35
| tittel3 = [[Tom Verlaine av Tom Verlaine|Kingdom Come]]
| låtskrivar3 = [[Tom Verlaine]]
| lengd3 = 3:45
| tittel4 = Because You're Young
| lengd4 = 4:54
| tittel5 = [[It's No Game#No. 2|It's No Game (No. 2)]]
| lengd5 = 4:22
}}
===Nyutgjevingar===
Albumet har kome ut på ny fem gonger på CD. Det vart først gjeve ut på CD på [[RCA Records]] i midten av 1980-åra. Ei ny CD-utgåve kom i 1992 på [[Rykodisc]] og [[EMI]] med fire bonusspor.<ref>{{Cite AV media notes|title=Scary Monsters (and Super Creeps)|others=David Bowie|year=1992|publisher=[[Rykodisc]]|location=US|type=CD liner notes|id=RCD 20147}}</ref> Ei utgåve frå 1999 på [[EMI]]/[[Virgin Records|Virgin]] kom utan bonusspor, men med 24-bits digitalt ommastra lyd.<ref>{{Cite AV media notes|title=Scary Monsters (and Super Creeps)|others=David Bowie|year=1999|publisher=[[EMI]]/[[Virgin Records]]|location=Europe/US|type=CD liner notes|id=7243 521895 0 2}}</ref> Albumet kom ut på ny i 2003 på EMI som ein [[Super Audio CD]], igjen utan bonusspor.<ref>{{Cite AV media notes|title=Scary Monsters (and Super Creeps)|others=David Bowie|year=2003|publisher=EMI|location=UK & Europe|type=SACD liner notes|id=07243 543318 2 4}}</ref> I 2017 vart albumet ommastra for plateboksen ''A New Career in a New Town (1977–1982)'' på [[Parlophone]].<ref>{{cite web|url=http://www.davidbowie.com/news/new-career-new-town-1977-1982-57146|title=A New Career In A New Town (1977–1982)|website=David Bowie Official Website|date=12. juli 2016|access-date=17. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20170713014523/http://www.davidbowie.com/news/new-career-new-town-1977-1982-57146|archive-date=20. august 2021|url-status=dead}}</ref> Det kom ut på CD, vinyl og digitale format, både som ein del av denne samlinga, og som separat album året etter.<ref name="New Career PopMatters">{{cite web |last1=Gerard |first1=Chris |title=Filtered Through the Prism of David Bowie's Quixotic Mind: 'A New Career in a New Town' |url=https://www.popmatters.com/david-bowie-a-new-career-in-a-new-town-19771982-2497172907.html |website=[[PopMatters]] |access-date=24. august 2021 |page=2 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200824021217/https://www.popmatters.com/david-bowie-a-new-career-in-a-new-town-19771982-2497172907.html |archive-date=24. august 2020 |date=12. oktober 2017}}</ref><ref name="New Career RS">{{cite web |last1=Grow |first1=Kory |title=Review: David Bowie's Heroically Experimental Berlin Era Explored in 11-CD Box Set |url=https://www.rollingstone.com/music/music-album-reviews/review-david-bowies-heroically-experimental-berlin-era-explored-in-11-cd-box-set-253410/ |website=Rolling Stone |access-date=24. august 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201112025229/https://www.rollingstone.com/music/music-album-reviews/review-david-bowies-heroically-experimental-berlin-era-explored-in-11-cd-box-set-253410/ |archive-date=12. november 2020 |date=28. september 2017 |url-status=dead }}</ref>
{{Sporliste
| overskrift = Bonusspor på 1992-utgåva
| tittel11 = [[Space Oddity]]
| merknad11 = Singel [[A- og B-side|B-side]], nyinnspelt akustisk versjon, 1979
| lengd11 = 4:47
| tittel12 = [[Panic in Detroit]]
| merknad12 = Nyinnspelt versjon 1979, [[Panic in Detroit#Andre utgåver|ikkje tidlegare utgjeven]]
| lengd12 = 3:00
| tittel13 = [[Crystal Japan]]
| merknad13 = Japansk singel A-side, 1980
| tekst13 = instrumental
| lengd13 = 3:08
| tittel14 = [[Alabama Song]]
| merknad14 = Britisk singel A-side, spelt inn 1978
| tekst14 = [[Bertolt Brecht]], omsett av [[Elisabeth Hauptmann]]
| musikk14 = [[Kurt Weill]]
| lengd14 = 3:51
}}
==Medverkande==
I følgje platenotata og biografen Nicholas Pegg.{{sfn|Pegg|2016|p=397}}<ref name="liner notes">{{Cite AV media notes|title=Scary Monsters (and Super Creeps)|others=David Bowie|year=1980|publisher=RCA Records|location=UK|type=liner notes|id=BOW LP 2}}</ref>
*[[David Bowie]]{{spaced en dash}} vokal, [[synthesiser]], [[mellotron]], [[elektrisk piano]], piano, [[klaverbass|synth-bass]], lydeffektar, korvokal, [[saksofon]]
*[[Dennis Davis]]{{spaced en dash}} trommer
*[[George Murray]]{{spaced en dash}} bass
*[[Carlos Alomar]]{{spaced en dash}} solo- og rytmegitar
*[[Chuck Hammer]]{{spaced en dash}} [[gitarsynthesiser]] <small>(på «Ashes to Ashes» og «Teenage Wildlife»)</small>
*[[Robert Fripp]]{{spaced en dash}} sologitar <small>(på «Fashion», «It's No Game», «Scary Monsters (And Super Creeps)», «Kingdom Come», «Up the Hill Backwards», og «Teenage Wildlife»)</small>
*[[Roy Bittan]]{{spaced en dash}} piano <small>(på «Ashes to Ashes», «Teenage Wildlife», and «Up the Hill Backwards»)</small>
*[[musikaren Andy Clark|Andy Clark]]{{spaced en dash}} synthesiser <small>(på «Fashion», «Scream Like a Baby», «Ashes to Ashes» og «Because You're Young»)</small>
*[[Pete Townshend]]{{spaced en dash}} gitar <small>(på «Because You're Young»)</small>
*[[Tony Visconti]]{{spaced en dash}} [[akustisk gitar]] <small>(på «Scary Monsters (And Super Creeps)» og «Up the Hill Backwards»)</small>, korvokal
*Lynn Maitland{{spaced en dash}} korvokal
*Chris Porter{{spaced en dash}} korvokal
*Michi Hirota{{spaced en dash}} røyst <small>(på «It's No Game (No. 1)»)</small>
;Produksjon
*David Bowie, Tony Visconti{{spaced en dash}} produksjon og lydteknikk
*Larry Alexander, Jeff Hendrickson{{spaced en dash}} assisterande lydteknikar
*[[Peter Mew]], Nigel Reeve{{spaced en dash}} [[lydmastering|mastering]]
==Salslister og salstrofé==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+1980 vekesliste for ''Scary Monsters''
!Liste (1980)
!Plassering
|-
!scope="row"|Australske album ([[Kent Music Report]])<ref name="auchart">{{Cite book|title=Kent Music Report: Australian Chart Book 1970–1992|last=Kent|first=David|author-link=David Kent (historian)|publisher=Australian Chart Book|location=St Ives, NSW|year=1993|isbn=0-646-11917-6}}</ref>
|1
|-
!scope="row"|Austerrikske album ([[Ö3 Austria Top 40|Ö3 Austria]])<ref>{{cite web|title=David Bowie – ''Scary Monsters'' – austriancharts.at|url=http://austriancharts.at/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Scary+Monsters&cat=a|format=ASP|access-date=20. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20111212062040/http://austriancharts.at/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Scary+Monsters&cat=a|archive-date=12. desember 2011|url-status=live}}</ref>
|20
|-
!scope="row"|Belgiske album (Billboard Benelux)<ref>{{cite magazine|url=https://worldradiohistory.com/Archive-All-Music/Billboard/80s/1980/BB-1980-11-01.pdf|title=Hits of the World|magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]]|via=World Radio History|page=84|date=1. november 1980|accessdate=30. august 2021}}</ref>
|3
|-
!scope="row"|Kanadiske album (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref>{{cite magazine|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.0273&type=1&interval=20&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|title=Top Albums/CDs – Volume 34, No. 6|magazine=[[magasinet RPM|RPM]]|format=PHP|date=20. desember 1980|access-date=20. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20140224000524/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.0273&type=1&interval=20&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|archive-date=24. februar 2014|url-status=dead}}</ref>
|9
|-
!scope="row"|Den danske albumlista ([[IFPI]])<ref>{{cite magazine|url=https://worldradiohistory.com/Archive-All-Music/Billboard/80s/1981/BB-1981-03-14.pdf|title=Hits of the World|magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]]|via=World Radio History|page=67|date=14. mars 1981|accessdate=30. august 2021}}</ref>
|4
|-
!scope="row"|Nederlandske album ([[MegaCharts]])<ref>{{cite web|title=dutchcharts.nl David Bowie – ''Scary Monsters''|work=dutchcharts.nl|publisher=[[MegaCharts]]|url=http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Scary+Monsters&cat=a|format=ASP|access-date=20. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20130128094802/http://www.dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Scary+Monsters&cat=a|archive-date=28. januar 2013|url-status=live}}</ref>
|3
|-
!scope="row"|Den franske albumlista ([[SNEP]])<ref>{{cite web|url=http://infodisc.fr/Album_B.php |title=InfoDisc : Tous les Albums classés par Artiste > Choisir Un Artiste Dans la Liste |publisher=infodisc.fr |format=PHP |access-date=20. august 2021 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20111107224423/http://infodisc.fr/Album_B.php |archive-date=7. november 2011 }} ''Note: user must select 'David BOWIE' from drop-down.''</ref>
|1
|-
!scope="row"|Den japanske albumlista ([[Oricon]])<ref name="Jachart">{{cite book|title=Oricon Album Chart Book: Complete Edition 1970–2005|publisher=Oricon Entertainment|location=[[Roppongi]], [[Tokyo]]|year=2006|isbn=4-87131-077-9}}</ref>
|35
|-
!scope="row"|Newzealandske album ([[RIANZ]])<ref>{{cite web|title=charts.nz David Bowie – ''Scary Monsters''|publisher=[[Recording Industry Association of New Zealand]]|url=https://charts.nz/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Scary+Monsters&cat=a|format=ASP|access-date=20. august 2021|archive-date=28. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210430235457/https://charts.nz/search.asp?todo=notfound|url-status=live}}</ref>
|1
|-
!scope="row"|Norske album ([[VG-lista]])<ref>{{cite web|title=norwegiancharts.com David Bowie – ''Scary Monsters''|url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Scary+Monsters&cat=a|format=ASP|access-date=20. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20131017010720/http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Scary+Monsters&cat=a|archive-date=17. oktober 2013|url-status=live}}</ref>
|3
|-
!scope="row"|Spanske album ([[Productores de Música de España|Promusicae]])<ref>{{cite book |last=Salaverri|first=Fernando|title=Sólo éxitos: año a año, 1959–2002|edition=1st |date=September 2005|publisher=Fundación Autor-SGAE|location=Spain|isbn=84-8048-639-2}}</ref>
|26
|-
!scope="row"|Svenske album ([[Sverigetopplistan]])<ref>{{cite web|title=swedishcharts.com David Bowie – ''Scary Monsters''|publisher=[[Sverigetopplistan]]|url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Scary+Monsters&cat=a|format=ASP|access-date=20. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20140112113649/http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Scary+Monsters&cat=a|archive-date=12. januar 2014|url-status=live}}</ref>
|4
|-
{{album chart|UK|1|artist=David Bowie|album=Scary Monsters (and Super Creeps)|rowheader=true|access-date=8. desember 2020}}
|-
{{album chart|Billboard200|12|artist=David Bowie|rowheader=true|access-date=9. desember 2020}}
|-
!scope="row"|West Tyske album ([[Media Control]])<ref>{{cite web| url=http://www.officialcharts.de/album.asp?artist=David+Bowie&title=Scary+Monsters&cat=a&country=de| title=Album Search: David Bowie – ''Scary Monsters''| language=de| publisher=Media Control| format=ASP| access-date=1. august 2021| archive-url=https://web.archive.org/web/20150405192258/http://www.officialcharts.de/album.asp?artist=David+Bowie&title=Scary+Monsters&cat=a&country=de| archive-date=5. april 2015| url-status=live}}</ref>
|8
|}
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+2016 vekesliste for ''Scary Monsters''
!Liste (2016)
!Plassering
|-
{{album chart|Italy|81|artist=David Bowie|album=Scary Monsters (And Super Creeps)|rowheader=true|access-date=20. august 2021}}
|-
{{album chart|Sveits|75|artist=David Bowie|album=Scary Monsters (And Super Creeps)|rowheader=true|access-date=20. august 2021}}
|}
{{col-2}}
===Årslister===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+1980 årsliste for ''Scary Monsters''
!Liste (1980)
!Plassering
|-
!scope="row"|Australske album (Kent Music Report)<ref name="auchart" />
|18
|-
!scope="row"|Kanadiske album (''[[RPM Year-End|RPM]]'')<ref name="CAYearend">{{cite magazine|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.0275&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|title=RPM Top 100 Albums of 1980|magazine=[[magasinet RPM|RPM]]|date=20. desember 1980|access-date=20. august 2021|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304113124/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.0275&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|archive-date=4. mars 2016|df=dmy-all}}</ref>
|54
|-
!scope="row"|Nederlandske album (MegaCharts)<ref>{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/jaaroverzichten.asp?year=1980&cat=a|title=Dutch charts jaaroverzichten 1980|format=ASP|language=nl|access-date=2. april 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304022852/http://dutchcharts.nl/jaaroverzichten.asp?year=1980&cat=a|archive-date=4. mars 2016|url-status=live}}</ref>
|85
|-
|}
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+1981 årsliste for ''Scary Monsters''
!Liste (1981)
!Plassering
|-
!scope="row"|Kanadiske album (''RPM'')<ref>{{cite magazine |url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.4687&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062 |title=Top 100 Albums of 1981 |magazine=RPM |date=26. desember 1981 |access-date=6. desember 2013 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20121020235914/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.4687&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062 |archive-date=20. oktober 2012 |df=dmy-all }}</ref>
|63
|}
===Salstrofé===
{{Certification Table Top|bilettekst=Sales certifications for ''Scary Monsters''}}
{{Certification Table Entry|region=Canada|type=album|title=Scary Monsters|artist=David Bowie|award=Platina|relyear=1980|access-date=20. august 2021}}
{{certification Table Entry|type=album|title=Scary Monsters|artist=Bowie D.|region=France|award=Gull|salesamount=379,000|salesref=<ref name=FRGD>{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/CDCertif_O.php?debut=300 |title=Les Albums Or |publisher=[[SNEP]] |work=infodisc.fr |access-date=31. august 2011 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20120828064820/http://www.infodisc.fr/CDCertif_O.php?debut=300 |archive-date=28. august 2012 }}</ref>|certyear=1980|recent=false}}
{{Certification Table Entry|region=Tyskland|type=album|title=Scary Monsters|artist=David Bowie|nocert=true|relyear=1980|salesamount=70,000|salesref=<ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=YSQEAAAAMBAJ&q=billboard+bowie+70,000&pg=PT97|title=Bowie LP Is German Smash|publisher=Billboard|page=58|date=27. september 1980|access-date=1. november 2019|archive-date=21. april 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210421062235/https://books.google.com/books?id=YSQEAAAAMBAJ&q=billboard+bowie+70,000&pg=PT97|url-status=live}}</ref>}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=album|title=Scary Monsters|artist=David Bowie|award=Platina|relyear=1980|certyear=1981|id=5711-2561-2|access-date=20. august 2021}}
{{Certification Table Bottom | nosales=true}}
{{col-end}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Scary Monsters (and Super Creeps)|Scary Monsters (and Super Creeps)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. august 2021.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book|last=Buckley|first=David|title=Strange Fascination – David Bowie: The Definitive Story|publisher=[[Virgin Books]]|location=London|year=1999|isbn=978-1-85227-784-0}}
*{{cite book|last=Buckley|first=David|title=Strange Fascination – David Bowie: The Definitive Story|publisher=Virgin Books|location=London|year=2005|orig-year=1999|isbn=978-0-7535-1002-5}}
*{{cite book|last1=Carr|first1=Roy|author-link1=Roy Carr|last2=Murray|first2=Charles Shaar|author-link2=Charles Shaar Murray|title=Bowie: An Illustrated Record|publisher=[[Eel Pie Publishing]]|location=London|year=1981|isbn=978-0-380-77966-6}}
*{{cite book|last=Christgau|first=Robert|author-link=Robert Christgau|chapter=David Bowie: Scary Monsters|chapter-url=http://www.robertchristgau.com/get_album.php?id=962|access-date=16. august 2021|title=Christgau's Record Guide: The '80s|title-link=Christgau's Record Guide: The '80s|publisher=[[Pantheon Books]]|location=New York|year=1990|isbn=0-679-73015-X}}
*{{cite book |last=Doggett |first=Peter |author-link=Peter Doggett |year=2012 |title=The Man Who Sold the World: David Bowie and the 1970s |url=https://books.google.com/books?id=e27t-ag4NakC |location=New York City |publisher=[[HarperCollins|HarperCollins Publishers]] |isbn=978-0-06-202466-4 }}
*{{cite book|last=Larkin|first=Colin|author-link=Colin Larkin|chapter=Bowie, David|title=The Encyclopedia of Popular Music|title-link=Encyclopedia of Popular Music|publisher=Omnibus Press|location=London|edition=5th concise|year=2011|isbn=978-0-85712-595-8}}
*{{cite book| last=O'Leary| first=Chris| year=2019| title=Ashes to Ashes: The Songs of David Bowie 1976–2016| location=London |publisher=Repeater| isbn=978-1-912248-30-8 }}
*{{cite book|last=Pegg|first=Nicholas|title=The Complete David Bowie|url=https://books.google.com/books?id=LqFkDQAAQBAJ|publisher=[[Titan Books]]|location=London|edition=revised and updated|year=2016|isbn=978-1-78565-365-0}}
*{{cite book|last=Sandford|first=Christopher|title=Bowie: Loving the Alien|publisher=[[Da Capo Press]]|location=London|year=1997|orig-year=1996|isbn=0-306-80854-4|url=https://archive.org/details/bowielovingalien00sand}}
*{{cite book|last=Sheffield|first=Rob|author-link=Rob Sheffield|title=Spin Alternative Record Guide|title-link=Spin Alternative Record Guide|editor1-last=Weisbard|editor1-first=Eric|editor1-link=Eric Weisbard|editor2-last=Marks|editor2-first=Craig|publisher=[[Vintage Books]]|year=1995|isbn=0-679-75574-8|chapter=David Bowie|pages=55–57}}
*{{cite book|last=Sheffield|first=Rob|editor1-last=Brackett|editor1-first=Nathan|editor1-link=Nathan Brackett|editor2-last=Hoard|editor2-first=Christian|editor2-link=Christian Hoard|chapter=David Bowie|title=The New Rolling Stone Album Guide|title-link=The Rolling Stone Album Guide|publisher=[[Simon & Schuster]]|location=New York|edition=4th|year=2004|isbn=0-7432-0169-8}}
*{{cite book|last=Spitz |first=Marc |author-link1=Marc Spitz |title=[[Bowie: A Biography]] |publisher=[[Crown Publishing Group]] |year=2009 |isbn=978-0-307-71699-6 |location=New York City }}
*{{cite book|last=Trynka |first=Paul |year=2011 |title=David Bowie – Starman: The Definitive Biography |location=New York City|publisher=[[Little, Brown and Company]] |isbn=978-0-316-03225-4}}
*{{cite book |last=Whitburn |first=Joel |date=2015 |title=The Comparison Book |location=Menonomee Falls, Wisconsin |publisher=Record Research Inc. |isbn=978-0-89820-213-7}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
==Bakgrunnsstoff==
*{{Discogs master|type=album|30425|name=Scary Monsters (and Super Creeps)}}
{{RS500-2020|443
| album = Scary Monsters
| artist = David Bowie
| førre album = [[Extraordinary Machine]]
| førre artist = [[Fiona Apple]]
| neste album = [[Beauty Behind the Madness]]
| neste artist = [[The Weeknd]]
}}
{{David Bowie}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:David Bowie-album]]
[[Kategori:Album produserte av Tony Visconti]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 1980]]
[[Kategori:Album produserte av David Bowie]]
[[Kategori:EMI Records-album]]
[[Kategori:RCA Records-album]]
[[Kategori:Rykodisc-album]]
[[Kategori:Virgin Records-album]]
[[Kategori:Parlophone-album]]
[[Kategori:Engelske new wave-album]]
[[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2020| 443]]
fvlb83ctlt04n3mafnfuonxft6v9kcz
Kongskrona
0
92926
3395340
2973787
2022-07-24T14:53:58Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks fjell
| høgd = 1818
| land = Noreg
| område = [[Sunndal kommune|Sunndal]] ([[Møre og Romsdal]])
| fjellkjede = Trollheimen
| primærfaktor = 690
| koordinatar = {{koord|62|41|21.85|N|8|39|25.36|E|vising=tittel,pålinje|type:mountain_region:NO|}}
}}
'''Kongskrona''' er den høgaste av dei to toppane på [[Vinnufjellet]]. Den andre toppen er [[Dronningkrona]]. Toppane ligg like oppfor [[Sunndalsøra]], som ligg i sørvest. I nord ligg [[Innerdalen]]. Med ei høgd på 1818 moh over havet er fjellet den 435. høgaste toppen i Noreg av fjella med ein [[primærfaktor]] på minst 50 meter.
Toppen av fjellet er eigentleg ein [[isbre]] kalla [[Vinnufonna]] eller Vinnubreen.
{{spire|geografi|Møre og Romsdal}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fjell på Nordmøre]]
[[Kategori:Fjell i Sunndal]]
nh6g3yzxiohu7ryq2uy1058uo5d8zn3
Eivindssteinen
0
94328
3395357
3281572
2022-07-24T15:12:18Z
Ranveig
39
/* Sjå òg */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fjell
| namn = Eivindssteinen
| høgd = 1574
| land = Noreg
| område = [[Vinje kommune|Vinje]] ([[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]])
| primærfaktor= 75
}}
''' Eivindssteinen ''' er eit fjell i [[Vinje kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]]. Det har ei høgd på 1574 meter over havet og er det 13. høgaste fjellet i fylket av fjella med [[primærfaktor]] på minst 50 meter.
== Sjå òg ==
* [[Fjell i Telemark]]
{{spire|geografi|Vestfold og Telemark}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fjell i Vinje]]
0agn0d6fdxd3v7w39lneza5by1tslld
Brattefjell
0
94336
3395358
3280758
2022-07-24T15:12:29Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
:''Sjå òg [[Brattfjell i Østfold]].
{{Infoboks fjell
| namn = Brattefjell
Utsikt Brattfjell mot Svinefjell.JPG
| bilettekst = Utsikt mot Svinefjell frå Brattefjell
| høgd = 1540
| land = Noreg
| område = [[Seljord]] ([[Telemark]])
| primærfaktor= 605
}}
''' Brattefjell ''' er eit fjell i [[Seljord kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]]. Det har ei høgd på 1540 meter over havet og er det 23. høgaste fjellet i fylket av fjella med [[primærfaktor]] på minst 50 meter. Fjellet er òg det høgaste i Seljord.
== Sjå òg ==
* [[Fjell i Telemark]]
{{spire|geografi|Vestfold og Telemark}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fjell i Vestfold og Telemark]]
[[Kategori:Geografi i Seljord]]
k0biibknx0dmwcnm7jtk6mb4kfak0t4
3395383
3395358
2022-07-24T16:35:50Z
Bjarkan
59631
wikitext
text/x-wiki
:''Sjå òg [[Brattfjell i Østfold]].
{{Infoboks fjell
| namn = Brattefjell
| bilettekst = Utsikt mot Svinefjell frå Brattefjell
| høgd = 1540
| land = Noreg
| område = [[Seljord]] ([[Telemark]])
| primærfaktor= 605
}}
''' Brattefjell ''' er eit fjell i [[Seljord kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]]. Det har ei høgd på 1540 meter over havet og er det 23. høgaste fjellet i fylket av fjella med [[primærfaktor]] på minst 50 meter. Fjellet er òg det høgaste i Seljord.
== Sjå òg ==
* [[Fjell i Telemark]]
{{spire|geografi|Vestfold og Telemark}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fjell i Vestfold og Telemark]]
[[Kategori:Geografi i Seljord]]
p1ehnq2j4x6ouevhmstsrnqqig3qt3c
3395384
3395383
2022-07-24T18:20:12Z
Ranveig
39
La inn igjen spesifisert bilete pga. bilettekst
wikitext
text/x-wiki
:''Sjå òg [[Brattfjell i Østfold]].
{{Infoboks fjell
| namn = Brattefjell
| bilete = Utsikt Brattfjell mot Svinefjell.JPG
| bilettekst = Utsikt mot Svinefjell frå Brattefjell
| høgd = 1540
| land = Noreg
| område = [[Seljord]] ([[Telemark]])
| primærfaktor= 605
}}
''' Brattefjell ''' er eit fjell i [[Seljord kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]]. Det har ei høgd på 1540 meter over havet og er det 23. høgaste fjellet i fylket av fjella med [[primærfaktor]] på minst 50 meter. Fjellet er òg det høgaste i Seljord.
== Sjå òg ==
* [[Fjell i Telemark]]
{{spire|geografi|Vestfold og Telemark}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fjell i Vestfold og Telemark]]
[[Kategori:Geografi i Seljord]]
4hbdmfxqkcdxjptscalls5ptipli50z
Reductio ad absurdum
0
94838
3395341
2576666
2022-07-24T14:54:15Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
'''Reductio ad absurdum''' ([[latin]] for «reduksjon til det absurde»). Uttrykket kan sporast tilbake til [[gresk]] ''ἡ εις άτοπον απαγωγη'' (''hi eis átopon apagogi''), «reduksjon til det umogelege», vart ofte nytta av [[Aristoteles]]), òg kjend som eit '''apagogisk argument''' eller '''reductio ad impossibile''', er ein type logisk argument der ein tenkjer seg ein påstand for argumenteringa si skuld som så medfører til eit absurd resultat, og så tenkjer ein seg at den opphavlege tanken må ha vore vore galen sidan han førte til dette absurde resultatet. Dette er òg kjend som '''indirekte bevis''' eller '''bevis ved kontradiksjon'''.
I formell logikk vert ''reductio ad absurdum'' brukt når ein formell kontradiksjon kan verte utleidd frå ein premiss og medføre at ein kan konkludere med at premissen er usann. Om ein kontradiksjon er utleidd frå eit sett med premissar, viser dette at minst éin premiss er usann, men at andre metodar må nyttast for å avgjere kva for ein.
==I filosofi og daglegtale ==
Den følgjande samtalen er eit døme på ''reductio ad absurdum'':
:A — ''All tru er av lik validitet og kan derfor ikkje nektast.''
:B — ''Om det er korrekt, vil C ha rett i trua si, sjølv om C trur på noko nesten ingen andre trur på, slik som at [[flat jord|jorda er flat]].''
:A — ''Sant.''
:B — ''Da kan ei tru nektast.''
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Logikk]]
[[Kategori:Bevis]]
[[Kategori:Matematisk terminologi]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]
dvurezbj70gg7y441fs3a3dt2716ob4
535 Montague
0
95205
3395349
2646179
2022-07-24T15:07:53Z
Ranveig
39
/* Kjelder */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Småplanet
| namn=535 Montague
| oppdagar=[[Raymond Smith Dugan|R. S. Dugan]]
| oppdagingsplass=[[Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl|Heidelberg]]
| oppdagingsdato=[[7. mai]] [[1904]]
| alt_namn=1904 OC
| kategori= [[asteroidebeltet|Hovudbeltet]]
| epoke=2454600,5 [[juliansk døgn|JD]] ([[14. mai]] [[2008]])
| store_halvakse=384,394 mill. km (2,570 AE)
| perihel=375,085 mill. km (2,507 AE)
| aphel=393,702 mill. [[kilometer|km]] (2,632 [[astronomisk eining|AE]])
| eksentrisitet=0,024
| omløpsperiode=1504,439 [[døgn|d]] (4,12 [[juliansk år|år]])
| banehelling=6,782°
| oppstigande=84,864°
| perihelargument=69,570°
| snitt_anomali=162,192°
| dimensjonar=74,49 [[kilometer|km]]
| rotasjon=10,248 [[time|t]]
| spektralklasse=[[C-type-asteroide|C]] <small>([[asteroidespektralklassar#Tholen-klassifiseringa|Tholen]])</small>
| abs_mag=9,48
| albedo=0,051}}
'''535 Montague''' er ein [[asteroidebeltet|hovudbelte]][[asteroide]]. Han blei oppdaga den [[7. mai]] [[1904]] av [[Raymond Smith Dugan]] ifrå [[Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl]].
== Kjelder ==
* ''[http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=535 535 Montague - baneparametrar hjå JPL]''
* ''Oppdagarar og oppdagingsplassar i [http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_asteroids_%281-1000%29 Engelsk Wikipedia sine asteroidelister]. Listene baserer seg på [http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/NumberedMPs.html Minor Planet Center - «Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets»]''
{{småplanetnavigatør|534 Nassovia|536 Merapi}}
{{smålekamar i solsystemet}}
[[Kategori:Hovudbelteasteroidar|Montague]]
[[Kategori:Asteroidar|Montague]]
[[Kategori:C-type-asteroidar|Montague]]
iveghm0iag7r3nuzhu24g7b78qcu8d5
Głogów
0
100404
3395445
2809340
2022-07-25T09:59:33Z
Ranveig
39
Malar
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by|bilete=Glogow kosciol Bozego Ciala.jpg}}
'''Głogów''' ([[tysk]] ''Glogau'') er ein [[by]] i sørvest-[[Polen]]. Han hadde ca 71 686 innbyggjarar i [[2004]].
== Historie ==
Dette er ein by i landskapet [[Schlesien]] og ein av dei eldste i landet. På 900-talet bygde den slaviska stammen Djadosjanarane eit fort her av jord, stein og trevirke. Borgbyen som kom til å liggje mellom dei polske og [[Tyskland|tyske]] interessesfærane vart erobra og brend fleire gonger av tyskarane i [[mellomalderen]].
Då Polen var kløyvd i ulike distrikt i åra [[1136]]-[[1330]] gjorde dei schlesiske hertugane seg sjølvstendige frå sine rikspolske frendar og kom under [[Tsjekkia|tsjekkisk]] innverknad. Det tsjekkiske riket kom i sin tur under [[Austerrike|austerriksk]] innverknad. I [[1740]] vart byen og resten av Schlesien erobra av [[Preussen]] og omgjord til ein tysk festningsby. Festningsverka hemma utviklinga av byen og vart tekne bort i [[1902]].
Under [[andre verdskrigen]] gjorde [[nazisme|nazistane]] byen til festningsby på ny. Under ei omlægring på seks veker på slutten av krigen vart 95 % av husa i byen øydelagde.
[[Jaltakonferansen]] i [[1945]] avgjorde at byen atter skulle høyre til Polen, den attverande tyske befolkninga vart utvist og polakkar flytta inn att.
Under krigen utførte tyske nazistar fleire massakrar på [[jødar]] i eit skogsområde nær byen. Mellom [[7. juli|7.]] og [[13. juli]] [[1942]] vart over 2 000 menneske skotne i hel der. Til saman vart over 6 000 jødar drepne i Głogów-skogen mellom 1942 og [[1944]].
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Głogów|Głogów]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. juli 2008.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.glogow.pl/ www.glogow.pl]
{{commons}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Polen]]
tkigq28xtnufioneo30wpwvitk19mt0
3395446
3395445
2022-07-25T10:02:34Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by|bilete=Glogow kosciol Bozego Ciala.jpg}}
'''Głogów''' ([[tysk]] ''Glogau'') er ein [[by]] i Sørvest-[[Polen]]. Han hadde ca. 71 686 innbyggjarar i 2004.
== Historie ==
Dette er ein by i landskapet [[Schlesien]] og ein av dei eldste i landet. På 900-talet bygde den slaviska stammen Djadosjanarane eit fort her av jord, stein og trevirke. Borgbyen som kom til å liggje mellom dei polske og [[Tyskland|tyske]] interessesfærane vart erobra og brend fleire gonger av tyskarane i [[mellomalderen]].
Då Polen var kløyvd i ulike distrikt i åra [[1136]]-[[1330]] gjorde dei schlesiske hertugane seg sjølvstendige frå sine rikspolske frendar og kom under [[Tsjekkia|tsjekkisk]] innverknad. Det tsjekkiske riket kom i sin tur under [[Austerrike|austerriksk]] innverknad. I [[1740]] vart byen og resten av Schlesien erobra av [[Preussen]] og omgjord til ein tysk festningsby. Festningsverka hemma utviklinga av byen og vart tekne bort i [[1902]].
Under [[andre verdskrigen]] gjorde [[nazisme|nazistane]] byen til festningsby på ny. Under ei omlægring på seks veker på slutten av krigen vart 95 % av husa i byen øydelagde.
[[Jaltakonferansen]] i [[1945]] avgjorde at byen atter skulle høyre til Polen, den attverande tyske befolkninga vart utvist og polakkar flytta inn att.
Under krigen utførte tyske nazistar fleire massakrar på [[jødar]] i eit skogsområde nær byen. Mellom 7. og 13. juli [[1942]] vart over 2 000 menneske skotne i hel der. Til saman vart over 6 000 jødar drepne i Głogów-skogen mellom 1942 og 1944.
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Głogów|Głogów]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. juli 2008.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.glogow.pl/ www.glogow.pl]
{{commons}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Polen]]
ola4frr90cq41rq8snq4bm7b5x6ytrw
10cc
0
106494
3395328
3369193
2022-07-24T14:47:23Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = 10cc
| bilete = 10CC - TopPop 1974 2.png
| bilettekst = 10cc i 1974<br>(med klokka frå øvst til venstre): [[Eric Stewart]], [[Kevin Godley]], [[Graham Gouldman]], [[Lol Creme]]
| bakgrunn = gruppe
| opphav = [[Stockport]] i [[Stor-Manchester]] i England
| sjanger = {{Flatlist|
* [[Kunstrock]]<ref name="10cc_reviews">{{cite web|url=http://thequietus.com/articles/10883-10cc-tenology-review|title=The Quietus - Reviews - 10cc|work=The Quietus|accessdate=9. august 2020}}</ref>
* [[kunstpop]]<ref>{{cite web|last1=Stannard|first1=Joseph|title=Are You Normal? 10cc's Graham Gouldman Interviewed|url=http://thequietus.com/articles/05095-10cc-interview-graham-gouldman|website=[[The Quietus]]|date=13. oktober 2010}}</ref>
* [[progressiv pop]]<ref>{{Citation|last1=Breithaupt|first1=Don|last2=Breithaupt|first2=Jeff|title=Night Moves: Pop Music in the Late '70s|url=https://books.google.com/books?id=mw1jAwAAQBAJ|year=2000|publisher=St. Martin's Press|isbn=978-0-312-19821-3|p=71}}</ref>
* {{nowrap|[[softrock]]}}<ref>{{cite web|url=http://www.notinhalloffame.com/rock-and-roll/item/377-435-10cc|title=Not in Hall of Fame - 466. 10cc|work=notinhalloffame.com|accessdate=9. august 2020}}</ref>
}}
| aktive år = 1972–1983; 1991–1995, sidan 1999
| selskap = [[UK Records]], [[Mercury Records]], [[Polydor]]
| nettside =10cc.world
| tilknytta artistar = [[The Magic Lanterns]], [[The Mindbenders]], [[Doctor Father]], [[Hotlegs]], [[Godley & Creme]], [[Wax frå Storbritannia|Wax]]
| medlemmer = [[Graham Gouldman]]<br>[[Paul Burgess]]<br>[[Rick Fenn]]<br>Keith Hayman<br>Iain Hornal
| tidlegare medlemmer = [[Eric Stewart]]<br>[[Lol Creme]]<br>[[Kevin Godley]]<br>[[Stuart Tosh]]<br>[[Tony O'Malley]]<br>[[Duncan Mackay]]<br>[[Vic Emerson]]<br>Steve Piggot<br>[[Gary Wallis]]<br>Mick Wilson<br>[[Mike Stevens]]
}}
'''10cc''' er eit engelsk [[rock]]eband skipa i [[Stockport]] i [[Stor-Manchester]] i 1972. Gruppa bestod opphavleg av fire musikarar – [[Graham Gouldman]], [[Eric Stewart]], [[Kevin Godley]] og [[Lol Creme]] – som hadde skrive og spelt inn musikk i lag sidan 1968. Gruppa bestod av to låtskrivarteam. Stewart og Gouldman var hovudsakleg pop-låtskrivarar, som skapte dei mest tilgjengelege songane deira. Godley og Creme var den meir dominerande halvdelen av 10cc, med [[Kunstpop|kunst-]] og filmatisk-inspirerte songar.<ref>{{cite web|url=http://50connect.co.uk/index.asp?main=http://www.50connect.co.uk/50c/articlepages/entertainment_index.asp?sc%3Dmusic%26aID%3D15566|archiveurl=https://archive.today/20071017093923/http://50connect.co.uk/index.asp?main=http://www.50connect.co.uk/50c/articlepages/entertainment_index.asp%3Fsc=music&aID=15566|title=50 connect.co.uk - The leading website for the over 50's|archivedate=17. oktober 2007|work=50connect.co.uk|accessdate=9. august 2020}}</ref>
Alle medlemmane i 10cc var multi-instrumentalistar, songarar, låtskrivarar og produsentar. Dei fleste av platene deira vart spelt inn i deira eige [[Strawberry Studios]] (North) i [[Stockport]] og Strawberry Studios (South) i [[Dorking]], og Stewart var lydteknikar på dei fleste.
Frå 1972 til 1978 hadde 10cc fem album på rad som gjekk inn på topp 10 på den britiske albumlista: ''[[Sheet Music]]'', ''[[The Original Soundtrack]]'' (1975), ''[[How Dare You!]]'' (1976), ''[[Deceptive Bends]]'' (1977) og ''[[Bloody Tourists]]'' (1978). Dei hadde òg tolv singlar som nådde topp 40 på den britiske singellista, og tre av dei gjekk heilt til topps på lista: «[[Rubber Bullets]]» (1973), «[[I'm Not in Love]]» (1975) og «[[Dreadlock Holiday]]» (1978). «I'm Not in Love» vart det store gjennombrotet deira verda over og er kjend for det nyskapande akkompagnementet. Godley and Creme slutta i bandet i 1976 på grunn av kunstnariske usemjer og [[Godley & Creme|vart ein duo]]. Stewart slutta i bandet i 1995. Sidan 1999 har Gouldman leia ein turnéversjon av 10cc.
==Første samarbeid==
Tre av dei skipande medlemmane i 10cc var barndomsvener i [[Manchester]]-området. Som gutar kjende Godley og Creme kvarandre. Gouldman og Godley gjekk på same ungdomsskule og den felles musikkinteressa deira førte til at dei spelte i lag i det lokale [[Jewish Lads' Brigade]].<ref>Lester, Paul «Heirs to The Beatles: The story of 10cc». The Jewish Chronicle</ref>
===1964–1969: Tidlege band===
Det første samarbeidet deira i studio var i 1964 då bandet til Gouldman, The Whirlwinds, spelte inn Lol Creme-songen «Baby Not Like You», som B-side til den einaste singelen deira, «Look At Me». The Whirlwinds endra så medlemmar og namn og vart The Mockingbirds (med songaren og gitaristen Gouldman, bassisten Bernard Basso og trommeslagaren Kevin Godley, som tidlegare spelte i The Sabres med Creme). The Mockingbirds spelte inn fem singlar i 1965–66 utan noko suksess, før dei vart oppløyst.<ref>{{cite web|url=http://tencc.fan-site.net/ggearly.html |title=Complete Mockingbirds discography at 10cc fan club website |publisher=Tencc.fan-site.net |accessdate=10. august 2010}}</ref> Gitraisten i både The Whirlwinds og The Mockingbirds var Stephen Jacobson, bror til den kjende forfattaren [[Howard Jacobson]].<ref>Egan, Shaun (2004), ''The Guys Who Wrote 'em: Songwriting Geniuses of Rock and Pop'', Askill Publishing, {{ISBN|978-0-9545750-1-4}}, Graham Gouldman.</ref>
I juni 1967 kom Godley og Creme saman att for ein enkel singel («Seeing Things Green» med «Easy Life» på UK CBS) under namnet «The Yellow Bellow Room Boom».<ref>{{cite web|url=http://tencc.fan-site.net/premarma.html#yellowbellow |title=See |publisher=Tencc.fan-site.net |accessdate=9. august 2020}}</ref> I tok 1969 Gouldman dei til ei innspeling for [[Marmalade Records]]. Sjefen her, [[Giorgio Gomelsky]], vart imponert over falsettrøysta til Godley og tilbaud dei ein platekontrakt. I september 1969 spelte Godley & Creme inn nokre grunnleggjande spor i [[Strawberry Studios]], i lag med Stewart på gitar og Gouldman på bass.<ref>{{cite web|url=http://www.the10ccfanclub.com/htm/injection004.htm |title=10cc : A Pure Injection of Pop, chapter 4, by Dave Thompson, |publisher=The10ccfanclub.com |work=[[Goldmine (magazine)|Gullmine]] magazine, 11. april 1997|accessdate=10. august 2010| archiveurl= https://web.archive.org/web/20100803002653/http://www.the10ccfanclub.com/htm/injection004.htm| archivedate= 3. august 2010 <!--Added by DASHBot-->}}</ref> Songen «I'm Beside Myself» med B-sida «Animal Song» kom ut på singel under namnet Frabjoy and Runcible Spoon.
Gomelsky (tidlegare manager for [[The Yardbirds]]) planla å marknadsføre Godley & Creme som ein duo, på liknande vis som [[Simon & Garfunkel]].<ref name="Strawberry">Notat i plateomslaget til ''[[Strawberry Bubblegum]]'', skriven av David Wells, juni 2003</ref> Planar om eit album av Frabjoy and Runcible Spoon mislukkast, då Marmalade gjekk tom for pengar.<ref name="Strawberry" /> Solospor av Godley og Gouldman, begge spelte inn i lag med Stewart og Creme, kom ut på eit samlealbum av Marmalade Records i 1969, ''100 Proof''. Gouldman-songen var «The Late Mr. Late». Eit år seinare kom songen til Godley, «To Fly Away», ut som «Fly Away» på debutalbumet til [[Hotlegs]], ''[[Thinks: School Stinks]]''.
Gouldman hadde blitt kjend som ein hit-låtskrivar og skrive «[[Heart Full of Soul]]», «[[Evil Hearted You]]» og «[[For Your Love]]» for [[The Yardbirds]], «[[Look Through Any Window]]» og «[[Bus Stop]]» for [[The Hollies]] og «[[No Milk Today]]», «East West» og «[[Listen People]]» for [[Herman's Hermits]].
===1965–1968: The Mindbenders===
Samstundes fekk det fjerde, framtidige medlemmet i 10cc smake på popsuksess: gitaristen Eric Stewart var medlem av [[Wayne Fontana and the Mindbenders]], som gjekk heilt til topps i Storbritannia med «[[The Game of Love av Wayne Fontana|The Game of Love]]», og fekk fleire andre hittar i midten av 1960-åra. Då Fontana slutta i bandet i oktober 1965, vart gruppa kjend som berre [[The Mindbenders]], med Stewart som solovokalisten deira. Bandet fekk ein hit med «[[A Groovy Kind of Love]]» (utgjeven desember 1965) og var med i filmen ''[[To Sir, with Love]]'' frå 1967 med «It's Getting Harder All the Time» og «Off and Running.»
I mars 1968 vart Gouldman med Stewart i The Mindbenders, der han erstatta bassisten Bob Lang og spelte på nokre konsertar. Gouldman skreiv to av dei tre siste singlane til bandet, «Schoolgirl» (november 1967) og «Uncle Joe the Ice Cream Man» (august 1968). Desse singlane gjekk ikkje inn på lista og The Mindbenders vart oppløyst etter ein kort turné i England i november.<ref name="Tremlett">{{cite book | author=George Tremlett | title=The 10cc Story | year= 1976 | isbn=978-0-86007-378-9 | publisher=Futura }}</ref>
===1968–1970: Strawberry Studios og tyggegummitida===
Medan The Mindbenders gjekk mot slutten, byrja Stewart å spele inn demoar med nye songar i Inner City Studios, eit studio i Stockport som då var eigd av Peter Tattersall, ein tidlegare turnémanager for [[Billy J. Kramer]] og [[The Dakotas|Dakotas]]. I juli 1968 gjekk Stewart inn som partner i studioet i lag med Tattersall, der han kunne finpusse kunnskapane sine som lydteknikar.<ref>[http://www.ericstewart.uk.com/questions4.htm Eric Stewart comment on his website] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20081207015146/http://www.ericstewart.uk.com/questions4.htm |date=7. desember 2008 }}</ref> I oktober 1968 vart studioet flytta til større lokale og kalla [[Strawberry Studios]], etter [[The Beatles]]-songen «[[Strawberry Fields Forever]]».<ref>[http://www.ericstewart.uk.com/questions9.htm Eric Stewart comment on his website] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20081207015211/http://www.ericstewart.uk.com/questions9.htm |date=7. desember 2008 }}</ref>
I 1969 byrja òg Gouldman å bruke Strawberry til å spele inn demoar av songar han hadde skrive for [[Marmalade]]. Han hadde vorte meir etterspurt som låtskrivar enn som utøvar. Mot slutten av året gjekk han òg inn som økonomisk partner i studioet.<ref name="Strawberry" />
Innan 1969 arbeidde alle dei fire medlemmane i det originale 10cc ofte saman i Strawberry Studios. Kring same tid, kom dei amerikanske [[tyggegummipop]]-låtskrivarane og produsentane [[Jerry Kasenetz]] og [[Jeffry Katz]] frå [[Super K Productions]] til England og tinga Gouldman til å skrive og produsere hyllevare-aktige tyggegummisongar, og mange av dei vart spelte inn i Strawberry Studios, ofte med delar eller alle dei framtidige medlemmane i 10cc.
Blant innspelingane i denne perioden var «Sausalito», som nådde 86. plassen i USA med [[Ohio Express]] då han kom ut i juli 1969. Songen er faktisk sungen av Gouldman og dei tre andre framtidige 10cc-medlemmane speler alle instrumenta.
I desember 1969 gjekk Kasenetz og Katz med på eit forslag av Gouldman om at han berre arbeidde i Strawberry, i staden for å stadig flytte mellom Stockport, London og New York. Gouldman overtydde paret om at desse to minuttar lange bruk-og-kast-songane kunne skrivast, framførast og produserast av han sjølv og dei tre kollegaene hans, Stewart, Godley og Creme, for ein brøkdel av prisen det kosta å leige inn studiomusikarar. Kasenetz og Katz hyrte studioet for dei neste tre månadane.
Kevin Godley sa:<ref>{{cite web|url=http://www.minestrone.org/zigzag44.htm |title=«Zigzag» magazine, January 1975 |publisher=Minestrone.org |accessdate=10. august 2010|archiveurl = https://web.archive.org/web/20080828065835/http://www.minestrone.org/zigzag44.htm |archivedate = 28. august 2008|url-status=dead }}</ref><blockquote>Me laga mange songar på særs kort tid - det var verkeleg som ein maskin. Tjue spor på kring to veker - mykje skikkeleg dårleg - berre drit. Me la om stemmene våre, alt - det sparte dei for mykje pengar. Me song til og med kvinneleg korvokal.</blockquote>
Det tre månadar lange prosjektet førte til ei rekkje av songane som vart gjevne ut under forskjellige bandnamn eigde av Kasenetz-Katz, som «There Ain't No Umbopo» av [[Crazy Elephant]], «When He Comes» av Fighter Squadron og «Come on Plane» av Silver Fleet (alle tre med solovokal av Godley), og «Susan's Tuba» av [[Freddie and the Dreamers]] (som vart ein enorm hit i Frankrike med solovokal av [[Freddie Garrity]], trass i at somme påstår det er Gouldman).<ref name="Strawberry" />
Lol Creme sa: «Singlane kom stadig ut under rare namn, sjølv om dei var spelte inn av oss. Me hadde inga aning om kor mange det var eller kva som skjedde med alle saman.»
Stewart skildra Kasenetz-Katz-avtalen som eit gjennombrot: «Det tillet oss å få ekstra utstyr og lage eit skikkeleg studio. Til å byrje med var dei berre interesserte i låtskrivinga til Graham og då dei høyrde at han hadde eit studio, tenkte dei det var det mest økonomiske for dei å leige studioet hans og la han arbeide der - men dei enda opp med å spele inn songane til Graham og så somme av Kevin og Lol sine songar, og me arbeidde alle i lag.»<ref name="Tremlett" />
===1970–1971: Hotlegs, Doctor Father, The New Wave Band og Festival===
Då den tre månadar lange produksjonsavtalen med Kasenetz-Katz var over, reiste Gouldman attende til New York for å arbeide som fast låtskrivar for [[Super K Productions]] og dei andre tre vart verande att og leikte seg i studio.
Då Gouldman var borte, fortsette Godley, Creme og Stewart å spele inn singlar. Den første, «[[Neanderthal Man]]», kom ut under namnet[[Hotlegs]], og kom til under ein test av trommene på den nye miksepulten til Strawberry Studios,<ref name="Tremlett" /> men då han kom ut på singel på [[Fontana Records]] i juli 1970 klatra han heilt til andreplassen på den britiske singellista og vart ein hit verda over med meir enn to millionar selde eksemplar. På same tid gav trioen ut «Umbopo» under namnet [[Doctor Father]]. Songen, som var ein langsamare, lengre og meir melankolsk versjon av songen tidlegare gjeve ut under namnet Crazy Elephant, gjekk ikkje inn på lista.
Dei gjekk attende til det suksessrike bandnamnet Hotlegs, og tidleg i 1971 spelte Godley, Creme og Stewart inn albumet ''[[Thinks: School Stinks]]'', med «Neanderthal Man». Dei henta så heim att Gouldman for ein kort turné som oppvarmingsband for [[The Moody Blues]], før dei gav ut oppfølgjarsingelen «Lady Sadie» med B-sida «The Loser». Philips omarbeidde soloalbumet deira, fjerna «Neanderthal Man» og la til «Today» som dei så gav ut som albumet ''Song''. Stewart, Creme og Godley gav ut ein annan singel i februar 1971 under nok eit anna namn, The New Wave Band, denne gongen med det tidlegare [[Herman's Hermits]]-medlemmet [[Derek Leckenby|Derek «Lek» Leckenby]] på gitar. Songen, som var ein coverversjon av [[Paul Simon]] sin «[[Cecilia av Simon & Garfunkel|Cecilia]]», var ein av få songar som bandet gav ut som dei ikkje skreiv sjølv. Songen gjekk ikkje inn på singellista.<ref>[http://www.manchesterbeat.com/bands/newwaveband/newwaveband.php «Manchester Beat» website] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20090115060858/http://www.manchesterbeat.com/bands/newwaveband/newwaveband.php |date=15. januar 2009 }}</ref>
Bandet arbeidde òg utafor Strawberry, med [[Dave Berry]], [[Wayne Fontana]], Peter Cowap og [[Herman's Hermits]], og laga originale komposisjonar for forskjellige britiske fotballag. I 1971 produserte og spelte dei på ''Space Hymns'', eit album av [[New Age]]-musikaren [[Ramases]] og i 1972–73 produserte dei og spelte på to album av [[Neil Sedaka]], ''[[Solitaire av Neil Sedaka|Solitaire]]'' og ''[[The Tra-La Days Are Over]]''.
Arbeidet på ''Solitaire'', som vart ein suksess for Sedaka, var nok til at bandet byrja å forstå at dei kunne klare seg på eiga hand. Gouldman — som i 1972 var attende i Strawberry Studios — sa: «Det var suksessen til Neil Sedaka som gjorde det, trur eg. Me hadde berre akseptert alle jobbar me fekk tilbod om og vart ganske frustrerte. Me visste me var verdt meir enn det, men me trengde noko som kunne vise oss det. Me sleit med å tenkje på at me hadde gjort ehile det første albumet med Neil for ein fast sum, når me kunne ha arbeidd på våre eigne songar.»<ref>{{Cite web |url=http://www.minestrone.org/rc_04_84.htm |title=Graham Gouldman interview |work=Record Collector |year=1984 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080625193653/http://www.minestrone.org/rc_04_84.htm |archive-date=25. juni 2008 |url-status=unfit |access-date=2019-12-27}}</ref>}}
Stewart sa avgjersla vart gjort over eit måltid på ein kinarestaurant: «Me spurte oss sjølv om me ikkje burde samle dei kreative talenta våre og prøve å gjere noko med songane som kvar av oss arbeidde med på den tida.»<ref name="Tremlett" />
Som eit firemannsband spelte gruppa inn på ny Hotlegs-songen «Today» med den nye Stewart/Gouldman-songen «Warm Me» og gav han ut på singel under namnet Festival.<ref>{{Cite web |url=https://www.discogs.com/artist/673871-Festival-3|title=Festival|publisher=discogs.com|accessdate=9. august 2020}}</ref> Singelen gjekk ikkje inn på lista og bandet gjekk vidare med Stewart/Gouldman-songen «Waterfall» tidleg i 1972. Stewart gav [[Acetatplate|acetatplata]] til [[Apple Records]]. Han venta i månader før han fekk ei melding om at songen ikkje var kommersiell nok til å gjevast ut på singel.
==1972–1976: Den originale besetninga==
Upåverka av avvisinga til Apple valde gruppa å spele inn nok ein song dei hadde skrive som ei mogeleg B-side til «Waterfall», ein Godley/Creme-song kalla «[[Donna av 10cc|Donna]]». Songen var ein [[Frank Zappa]]-inspirert 50-tals [[doo-wop]]-parodi, ein skarp miks av kommersiell pop og ironi med eit refreng sungen i falsett. Stewart sa: «Me visste me hadde noko. Me kjende berre til ein person som var galen nok til å gje det ut, og det var [[Jonathan King]].» Stewart ringde til King, ein fargerik gründer, produsent og plateartist, som køyrde til Strawberry, høyrde på sporet og «lo så han fall ned» og sa: «Det er strålande, det er ein hit.»<ref name="Tremlett" />
King signerte bandet til selskapet sitt, [[UK Records]], i juli 1972 og kalla dei 10cc. I følgje han sjølv, valde King dette namnet etter ein draum der han stod føre [[Hammersmith Odeon]] i London med eit skilt der det stod «10cc The Best Band in the World». Eit rykte, som er avvist av King<ref>{{cite web|url=http://www.snopes.com/music/artists/10cc.asp |title=Snopes.com, «10cc» |publisher=Snopes.com |accessdate=10. august 2010}}</ref> og Godley,<ref>{{cite web |url=http://rocknrolluniverse.com/rocknrolluniverse_456.htm |title=Interview with Kevin Godley, Rock N Roll Universe online interview, April 2007 |publisher=Rocknrolluniverse.com |accessdate=10. august 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110721225957/http://rocknrolluniverse.com/rocknrolluniverse_456.htm |archive-date=21. juli 2011 |url-status=dead }}</ref> men stadfesta i eit intervju i 1988 med Creme,<ref>{{cite web|url=http://www.minestrone.org/pulse.htm |title=Godley & Creme interviewed in ''Pulse'' magazine, April 1988 |publisher=Minestrone.org |accessdate=10. august 2010|archiveurl = https://web.archive.org/web/20081120165059/http://www.minestrone.org/pulse.htm |archivedate = 20. november 2008|url-status=dead }}</ref> og på nettsida til den noverande besetninga til Gouldmanup,<ref>{{cite web|url=http://www.10cc.world/biography.html |title=Biography section of 10ccworld |publisher=10cc.world |accessdate=10. august 2010}}{{dead link|date=August 2018|bot=medic}}{{cbignore|bot=medic}}</ref> er at bandnamnet representerte mengda [[sæd]] som var meir enn det gjennomsnittlege ein mann ejakulerte, og dermed la vekt på potensen eller dugleiken deira.
«Donna» kom ut som den første 10cc-singelen, og vart vald ut av [[Tony Blackburn]], programleiar i [[BBC Radio 1]], som vekas plate, noko som var med å hjelpe songen inn på topp 30 i Storbritannia. Songen nådde til slutt andreplassen i oktober 1972.
Sjølv om den andre singelen deira, ein liknande 50-talsinspirert song kalla «Johnny Don't Do It», ikkje vart ein stor suksess, vart «[[Rubber Bullets]]», ein fengande, satirisk variant av «[[Jailhouse Rock]]»-konseptet, ein internasjonal hit og vart den første singelen til 10cc som gjekk til topps på den britiske singellista i juni 1973. Dei stadfesta suksessen sin nokre månadar seinare med «[[The Dean and I]]», som nådde tiandeplassen i september. Dei gav ut to singlar, «Headline Hustler» (i USA) og den sjølvspottande songen «The Worst Band in the World» (i Storbritannia) og drog ut på ein britisk turné den 26. august 1973, der dei fekk med seg ein andre trommis, [[Paul Burgess]], før dei drog attende i Strawberry Studios i november for å spele inn resten av den andre plata deira, ''[[Sheet Music]]'' (1974), med mellom andre «The Worst Band in the World» og hittane «[[The Wall Street Shuffle]]» (10. plassen i 1974) og «Silly Love» (24. plassen i 1974). ''Sheet Music'' vart gjennombrotsalbumet deira og albumet låg seks månader inne på den britiske albumlista og bana veg for ein amerikansk turné i februar 1974.
I februar 1975 annonserte bandet vart dei avsluttar kontrakten med [[Jonathan King]] og at dei hadde signert for [[Mercury Records]] for 1 million amerikanske dollar.<ref>{{cite book|author=Dave Thompson|title=The Music Lover's Guide to Record Collecting|url=https://books.google.com/books?id=tVVMAgAAQBAJ&pg=PT465+|year=2002|publisher=Backbeat Books|isbn=978-1-61713-202-5|page=465}}</ref> Drivkrafta for avtalen var ein enkelt song - «[[I'm Not in Love]]». Stewart sa: «På den tida var me framleis på selskapet til Jonathan King, men sleit. Me eigde ikkje nåla i veggen nokon av oss, og me sleit seriøst, og [[Phonogram Inc.|Philips Phonogram]] ønskte ein avtale med oss. Dei ønskte å kjøpe kontrakten til Jonathan. Managerne vår Ric Dixon inviterte dei til å lytte til det me hadde gjort. Ein sjef for A & R-avdelinga, Nigel Grainge, kom opp til Strawberry Studio, høyrde albumet og frika ut. Han sa 'Dette er eit meisterverk, det er ein avtale!' Me fekk i stand ein femårsavtale med dei for fem album og dei betalte oss særs mykje pengar. Det var Grainge sin ide å gje ut 'Life is a Minestrone' som den første singelen og halde attende den store for å gje oss meir levetid for albumet.»<ref name="Wales">{{cite web|url=http://www.the10ccfanclub.com/htm/esiwts.htm |title=Eric Stewart interview, Radio Wales, «I Write the Songs» |publisher=The10ccfanclub.com |accessdate=10. august 2010}}</ref>
I ein dokumentar for [[BBC Four]] kalla ''I'm Not in Love: The Story of 10cc'' i 2015 forklarte Stewart at bandet tre år inn i femårsavtalen med King berre tente 4% av honorara. Creme gjorde det klart at bandet hadde store planar om å signere for [[Richard Branson]] sitt nye [[Virgin Records|Virgin]], der utgjevingane deira i USA skulle ut på [[Atlantic Records|Atlantic]]. Stewart og Creme skulle til å dra på ferie med konene sine (Stewart og Creme er svograr gjennom ekteskap), og hadde late manageren Harvey Lisberg akseptere tilbodet til Branson. Ikkje før dei hadde reist frå landet, kom eit betre tilbod frå Phonogram og det vart akseptert av managerane. Creme sa han kjende seg «skrekkeleg, flau og forferda - det gjer eg framleis i dag».<ref name=story/>
''[[The Original Soundtrack]]'', som alt var klart, kom ut berre nokre veker seinare. Det fekk god kritikk og selde godt med eit plateomslag laga av [[Hipgnosis]] og teikna av musikaren og kunstnaren [[Humphrey Ocean]].<ref>{{cite web|url=http://www.royalacademy.org.uk/academicians/painters/humphrey-ocean-ra,195,AR.html |title=Humphrey Ocean biography at Royal Academy website |publisher=Royalacademy.org.uk |date=22. juni 1951 |accessdate=10. august 2010}}</ref> Det er òg kjend for opningssporet Godley & Creme sin «[[Une Nuit A Paris]] (One Night in Paris)», ein åtte minuttar lang «mini-opera» i fleire partar, som er trudd å ha vore inspirasjon for «[[Bohemian Rhapsody]]» av [[Queen]].<ref name="10cc_reviews" />
[[Fil:Crowd at Knebworth House - Rolling Stones 1976.jpg|mini|venstre|Publikum på 10cc-konsert i [[Knebworth]] - 120 000 personar i 1976]]
Sjølv om han hadde ein usannsynleg tittel (henta frå eit prateshow på radio), vart «[[Life Is a Minestrone]]» (1975) nok ein topp 10-hit i Storbritannia og nådde sjuandeplassen. Den største suksessen deira kom med den draumande «[[I'm Not in Love]]», som gjekk til topps i Storbritannia i juni 1975. Songen vart òg den første suksessen deira i USA og nådde andreplassen der. Songen vart laga som eit samarbeid, bygd kring ein tittel av Stewart, og er kjend for den nyskapande produksjonen, særskild den rike, overdubba korvokalen. Godley sa: «Om eg skulle plukke ut eit spor frå alt me har gjort, så er «I'm Not in Love» favoritten min. Han har noko som ingen av dei andre songane våre har. Han er ikkje smart på ein medviten måte, men seier alt så enkelt på kring seks minutt.» – ''[[NME]]'', februar 1976<ref name="NME Rock 'N' Roll Years 2">{{Citation |first=John |last=Tobler |year=1992 |title=NME Rock 'N' Roll Years |edition=1 |publisher=Reed International Books Ltd |location=London |page=285 |id=CN 5585 }}</ref> På denne tida samarbeidde 10cc òg med [[Justin Hayward]] på singelen «Blue Guitar», og akkompagnerte og produserte innspelinga.
[[Fil:Eric-Stewart 1976.jpg|mini|Eric Stewart på scenen i [[Oslo]], april 1976.]]
Det fjerde albumet til 10cc, ''[[How Dare You!]]'' (1976), med nok eit plateomslag av Hipgnosis, gav to topp 10-hittar i Storbritannia. Den vittige «[[Art for Art's Sake av 10cc|Art for Art's Sake]]» (5. plassen i januar 1976) og «[[I'm Mandy Fly Me|I'm Mandy, Fly Me]]» (6. plassen i april 1976). Men denne gongen var det ein gong så nære og gode forholdet mellom dei fire medlemmane byrja å slå sprekker, og det vart det siste albumet deira med den originale besetninga.
Suksessen til 10cc gjorde at Hotlegs-albumet vart gjeve ut på ny i 1976 med tittelen ''[[You Didn't Like It Because You Didn't Think of It]]'' med to ekstra spor. Tittelsporet var den episke B-sida av «Neanderthal Man», ein seksjon som var blitt omarbeidd som «Fresh Air for My Mama» på albumet ''[[10cc av 10cc|10cc]]''.
==1976: Oppløysing==
Kranglinga toppa seg mellom dei to kreative gruppene i bandet under innspelinga av ''How Dare You'', der kvart par forstod kor langt frå kvarandre ideane deira hadde glidd.<ref name="pop">''Pop Scene – Australia's International Pop Magazine'', issue No 2, Gordon and Gotch, 1977.</ref> I byrjinga av innspelinga for det femte albumet oppstod det enno meir krangling, og Godley og Creme valde å slutte i 10c for å arbeide på eit prosjekt som til slutt utvikla seg til den tredoble LP-plata ''[[Consequences av Godley & Creme|Consequences]]'' (1977), eit sprikande konseptalbum med bidrag frå komikaren [[Peter Cook]] og jazzvokalisten [[Sarah Vaughan]].
Som den første av ei rekkje album av [[Godley & Creme]], byrja ''Consequences'' som ei demonstrasjonsplate for «[[The Gizmo|Gizmotron]]», ein elektrisk gitareffekt dei hadde funne opp. Apparatet, som vart sett over brua på ein elektrisk gitar, bestod av seks små motordrivne hjul som sat fast i små tastar (fire hjul for elektriske bassar). Når ein tast vart trykt ned, sveipa hjulet over gitarstrengen og skapte notar og akkordar med endelaus sustain. Han vart først nytta under innspelinga av ''Sheet Music'' på sporet «Old Wild Men», og apparatet vart designa for å kutte ned på innspelingskostnadane. Ved å nytte det på ein elektrisk gitar med studio effektar, kunne dei effektivt etterlikne strykarar og andre lydar, og på den måten unngå dyre orkesterinnspelingar.
I eit intervju med i 2007 med nettsida ProGGnosis—Progressive Rock & Fusion,<ref>[http://www.proggnosis.com/interview.asp?theInterview=23 ProgGnosis website interview with Kevin Godley, 23. juni 2007] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20071017021830/http://www.proggnosis.com/interview.asp?theInterview=23 |date=17. oktober 2007 }}</ref> forklarte Godley: «Me slutta fordi me ikkje likte det Gouldman og Stewart laga. Me slutta fordi 10cc var blitt trygt og føreseieleg og me kjende oss fanga.»
Men i magasinet ''Uncut'' 10 år tidlegare,<ref>{{cite web|url=http://www.othermachines.org/blint/kev.shtml |title=Kevin Godley interview, «Uncut», 1997 |publisher=Othermachines.org |date=15. desember 1997 |accessdate=10. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080820154425/http://www.othermachines.org/blint/kev.shtml |archivedate=20. august 2008 |df= }}</ref> fortalte han at han var lei seg for at bandet vart oppløyst medan dei sette i gang ''Consequences''-prosjektet: «Me nådd eit viss vegskilje med 10cc og hadde alt brukt tre veker på det som kom til å bli ''Consequences'' ... Greiene me kom opp med hadde ikkje ein heim, me kunne ikkje nytte det i 10cc. Og me var avgrensa på scenen med 10cc ... Me kjende oss som kreative folk som burde gje oss sjølv høvet til å vere så kreative som mogelege og å slutte i bandet verka å vere det rette å gjere den gongen. Uheldigvis var ikkje bande demokratisk eller smart nok på den tida til å gje oss fridomen til å gå og gjere dette prosjektet, og me hamna i den uheldige posisjonen der me måtte slutte for å gjere det. Når eg ser attende så var det ein særs nordleg arbeidsmoral i gruppa, alle for ein og ein for alle. Om me hadde vore litt meir frie i tankegangen med tanke på korleis me arbeidde, kunne bandet som ei kreativ eining ha forstått at det kunne ha vore nyttig og ikkje øydeleggjande om to medlemmar brukte tid på utvikling og så bringe attende det dei hadde lært til gruppa. Uheldigvis vart det ikkje slik.
Våre samtidige kollegaer, som [[Roxy Music]] tillet dette og dei hadde god nytte av det ... Hadde me fått lov å få det ut av systemet vårt og kome attende, kven veit kva som ville skjedd.»
I eit intervju med BBC Radio Wales<ref name="Wales" /> gav Stewart si side av oppløysinga: Det var trist å sjå dei gå. Men me krangla mykje på den tida. Eg trudde dei var galne. Dei berre gjekk bort frå noko som var så stort og suksessrikt. Me hadde stor suksess verda over og eg meinte me slo stort gjennom. Den kollektive dynamitten av desse fire personane, fire personar som alle kunne skrive og syngje ein hit song. I eitt band.
Ja, eg trur det vart klaustrofobisk, på den måten at du prøvde å gjere ting perfekt og du såg på kvarandre og til slutt kjem du fram til at dette forholdet kanskje er litt for tett for meg no, og eg må bort. Dette fann eg ut mykje seinare fordi eg snakkar framleis med Godley og Creme. Lol er jo svogeren min, så eg treff på han, men ein periode der så snakka me ikkje i lag. Eg sa du er galen som forlet dette bandet. Me var på ei slik stigande kurve, og Graham Gouldman og eg lurte på om me skulle bli 5cc? Skal me skrote namnet heilt? Me tenkte det var best å halde fram.»
Stewart sa det var raskt fordelar utan Godley og Creme. «Det vart klart at ting gjekk mykje glattare og atmosfæren vart meir behageleg enn med Lol og Kevin,» sa han.<ref name="pop" />
Godley & Creme oppnådde å bli ein kult-suksess som låtskrivarar og plateartistar, og fekk fleire hittar med ei rekkje nyskapande plater og singlar. Etter å ha finpussa dugleiken sin i like nyskapande musikkvideoar dei laga for singlane sine (til dømes «[[Cry av Godley & Creme|Cry]]» frå 1985) gjekk dei attende til dei biletkunstrøtene sine og vart meir kjende som musikkvideoregissørar i 1980-åra med kritikarroste musikkvideoar for artistar som [[George Harrison]] («[[When We Was Fab]]»), [[musikkgruppa Asia|Asia]] («[[Heat of the Moment av Asia|Heat of the Moment]]», «[[Only Time Will Tell]]») [[The Police]] («[[Every Breath You Take]]»), [[Duran Duran]] («[[Girls on Film]]»), [[Frankie Goes to Hollywood]] («[[Two Tribes]]»), [[Peter Gabriel]] sin duett med [[Kate Bush]] («[[Don't Give Up av Peter Gabriel og Kate Bush|Don't Give Up]]») og [[Herbie Hancock]] («[[Rockit]]»). Dei regisserte òg ein video for Stewart og Gouldman sin «Feel the Love».
==1977–1983: Den andre perioden==
Etter at Godley og Creme forsvann, valde Stewart og Gouldman å halde fram som 10cc, og arbeidde med trommeslagaren [[Paul Burgess]], som fram til då hadde turnerte med dei. Det første albumet som tremannsband var ''[[Deceptive Bends]]'' (1977), kalla opp etter eit skilt i [[Mickleham i Surrey|Mickleham]]-svingane langs[[A24 i England|A24]] mellom [[Leatherhead]] og [[Dorking]] i Surrey. Albumet vart spelt inn i det nye Strawberry South Studio i Dorking i Surrey, og nådde tredjeplassen i Storbritannia og 31. plasseni USA, og gav dei tre nye hitsinglar, «[[The Things We Do for Love]]» (6. plass Storbritannia, 5. plass USA), «Good Morning Judge» (5. plass Storbritannia, 69. plass i USA) og «[[People in Love]]» (40. plass i USA). Stewart sa seinare at han og Gouldman kjende seg rettferdiggjort av suksessen: «Eg var ute etter å bevise at me kunne skrive eit hitalbum utan Kevin og Lol ... det gjorde me!»<ref>{{Cite web |url=http://www.ericstewart.uk.com/questions12.htm |title=Questions and Answers |first=Eric |last=Stewart |author-link=Eric Stewart |work=ericstewart.uk.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20060525074543/http://www.ericstewart.uk.com/questions12.htm |archive-date=2006-05-25 |url-status=dead}}</ref>
I 1977 la 10cc ut på ein internasjonal turné med gitaristen [[Rick Fenn]], klaverspelaren [[Tony O'Malley]] ([[musikkgruppa Kokomo|Kokomo]]) og ein ekstra trommeslagar i [[Stuart Tosh]] (tidlegare [[musikkgruppa Pilot|Pilot]]) og spelte inn eit konsertalbum, «[[Live and Let Live av 10cc|Live and Let Live]]» (1977), der dei blanda hittar med materiale frå dei tre førre albuma.
Fenn, Tosh, Burgess og klaverspelaren [[Duncan Mackay]], som erstatta Tony O'Malley etter turneen, vart no fulltidsmedlemmar i bandet og spelte på ''[[Bloody Tourists]]'' frå 1978, som gav dei ein internasjonal førstplass med den reggae-songen «[[Dreadlock Holiday]]». Både ''Bloody Tourists'' og «Dreadlock Holiday» gjorde det særs godt verda over, men dei andre songane som kom ut på singel vart berre mindre hittar og den andre singelen deira i Storbritannia, «Reds in My Bed», med solovokal av Stuart Tosh, gjekk ikkje inn på lista der.
Bandet fekk eit stort tilbakeslag i januar 1979 då Stewart vart alvorleg skadd i ei bilulukke. På grunn av skadane kunne ikkje Stewart arbeide med musikk og 10cc tok ein pause. Dette førte til at turneen i 1979 vart avlyst, medan dei andre medlemmane i bandet arbeidde på soloprosjekt. Stewart sa seinare til BBC:<ref>{{cite web|url=http://www.the10ccfanclub.com/htm/esiwts.htm |title=Stewart's BBC Radio Wales interview |publisher=The10ccfanclub.com |accessdate=10. august 2010}}</ref>
«Eg var fullstendig utkøyrd. Eg øydela det venstre øyra mitt. Auga mitt vart alvorleg skadd. Eg kunne ikkje gå nær musikk. Eg kunne ikkje gå nær noko høglydt og eg elskar musikk og motorsport. Eg måtte halde meg bort frå dette i lang tid, i eit halvt år. Og momentumet me hadde med denne store maskinen me hadde gåande, sakka sakte men sikkert av. Og musikken endra seg med punken som kom stort inn. [[The Sex Pistols]], [[The Clash]], og artistar som det. Så då eg var klar til å spele igjen, trur eg me hadde missa bussen. Han hadde køyrt frå oss. Og alt me gjorde etter det, nokre drypp her og der, og me kunne turnere i evig tid med hittane våre, men det kjendest ikkje rett, me hadde berre ikkje publikum med oss.»
Gouldman rekna òg tida etter ulukka til Stewart som eit vendepunkt. I 1995 sa han til BBC:<ref name="Hayward">{{cite web |url=http://www.minestrone.org/wellabove.htm |title=Graham Gouldman interviewed by Justin Hayward, BBC2, 1995 |publisher=Minestrone.org |accessdate=10. august 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070312004538/http://www.minestrone.org/wellabove.htm |archivedate=12. mars 2007 |url-status=dead |df=dmy-all }}</ref>
Etter 78 gjekk det nedover med oss. Eg veit ikkje kva det var. Me hadde halde på så lenge, så kanskje me burde ta ein pause då, og ikkje i 83, då me faktisk tok ein pause, eller henta inn nye folk eller noko slikt. Og sjølv når ting gjekk nedover, tenkte me 'Ah, det kjem til å gå bra, ikkje tenkt på det, det går bra'.»
Medan Stewart vart frisk att, spelte Gouldman inn tittelsporet for filmen ''[[filmen Sunburn (1979)|Sunburn]]'' med hjelp frå somme av 10cc-medlemmane, og denne vart ein liten hit i Storbritannia i 1979. Gouldman spelte òg inn [[albumet Animalympics|musikken]] til animasjonsfilmen ''[[Animalympics]]'', som opphavleg var tenkt som eit 10cc-prosjekt. Rick Fenn drog på turné med [[Mike Oldfield]], medan Duncan Mackay spelte på innspelinga av [[Kate Bush]]-album ''[[Never for Ever]]''.
For å fylle gapet mellom 10cc-utgjevingane, var det gjeve ut eit samlealbum seint i 1979, ''[[Greatest Hits 1972–1978]]'', og ein singel med «I'm Not in Love» i lag med «For You and I», som ikkje gjekk inn på lista.
Då Stewart kom attende, spelte han inn [[Girls av Eric Stewart|filmmusikken]] til [[filmen Girls (1980)|''Girls'']], hovudsakleg i lag med Duncan Mackay og andre 10cc-medlemmar som gjesteartistar.
Bandet fekk kontrakt med [[Warner Bros. Records]] og gav ut eit nytt 10cc-album kalla ''[[Look Hear?]]''. Den første singelen «One-Two-Five» gjekk ikkje inn på lista i heimlandet, og albumet selde ikkje så godt som tidlegare 10cc-album. Etter turneen for albumet fortsette Eric Stewart, Graham Gouldman og resten av bandet på forskjellige sideprosjekt.
Gouldman og Stewart valde så å halde fram 10cc som ein duo medan dei andre medlemmane vart studio- og turnémusikarar. Bandet gjekk attende til Mercury og gav ut ''[[Ten Out of 10]]'' (1981) med Fenn og Burgess på ei rekkje spor. Den britiske utgåva av albumet (og dei tilknytte singlane «Les Nouveaux Riches» og «Don't Turn Me Away») gjekk ikkje inn på salslista.
I eit forsøk på å gje ein amerikansk smak til albumet og styrke den kommersielle appellen, inviterte Warner Bros. songaren og låtskrivaren [[Andrew Gold]] til å bidra på ei nordamerikansk utgåve av plata. Gold enda opp som medlåtskrivar og musikar på tre nye spor som kom ut på den nordamerikanske utgåva av ''[[Ten Out of 10]]''. Dette førte til slutt til at Gouldman og Stewart tilbaud Gold fast medlemskap i bandet, men han avslo på grunn av andre plikter. Gouldman innrømde seinare at om Gold hadde vore meir med i bandet, kunne det ha blitt løfta opp tidleg i 1980-åra frå det middelmåtige. Han sa: «Me burde anten å ha prøvd å endre retning, som me ikkje gjorde, eller fått nokon andre inn i bandet, som me nesten gjorde. Albuma var ikkje dårlege, det var alltid integritet, og produksjonsverdiar, men når eg ser attende så syns eg dei var noko tamme.»<ref name="Goldmine10">{{cite web|url=http://www.the10ccfanclub.com/htm/injection004.htm |title=10cc : A Pure Injection of Pop, chapter 10, |author=Dave Thompson |authorlink1=Dave Thompson (author)|work= Goldmine magazine |publisher=The10ccfanclub.com |date=11. april 1997 |accessdate=10. august 2010| archiveurl= https://web.archive.org/web/20100803002653/http://www.the10ccfanclub.com/htm/injection004.htm| archivedate= 3. august 2010 <!--Added by DASHBot-->}}</ref>
Trass i endringane som vart gjort på albumet for den nordamerikanske marknaden, gjekk ikkje ''Ten Out of 10'' inn på lista i USA, og heller ingen av singlane frå plata. Singelen «Don't Turn Me Away» vart ein overraskande hit i Canada og nådde 38. plassen der. Ironisk nok var denne songen med på den originale «mindre kommersielle», britiske utgåva av albumet, og var ''ikkje'' ein av songane som opphavleg var spesifikt lagt til den nordamerikanske utgåva.
Bandet la ut på 10-årsjubileumsturneen sin tidleg i 1982 med Fenn, Burgess og Tosh i lag med Stewart og Gouldman, og den nye klaverspelaren [[Vic Emerson]] frå [[Sad Café]]. Dei gav ut «The Power of Love», skriven i lag med Andrew Gold, på singel, men han gjekk ikkje inn på lista. «Run Away» kom ut på singel i juni 1982 og nådde 50. plassen i Storbritannia. «We've Heard it all Before» (oktober 1982) gjekk ikkje inn på lista. Desse tre singlane kom frå den nordamerikanske utgåva av ''Ten Out of 10'' og var ikkje gjevne ut før i Storbritannia.
Stewart gav òg ut eit soloalbum i 1982, ''[[Frooty Rooties]]'', med Burgess på trommer og Gouldman og Fenn på eitt spor.
10cc la ut på ein britisk turné i mars 1983 samstundes med singelen «24 Hours». Songen kom ut både på 7"- og 10"-singel, med konsertopptak av «Dreadlock Holiday» og «I'm Not in Love» som B-sider. Han gjekk ikkje inn på lista, og det gjorde heller ikkje ein singel til, «Feel The Love (Oomachasaooma)»/«She Gives Me Pain» som kom ut i juli 1983. «Feel The Love (Oomachasaooma)» vart marknadsført med ein tennisbasert musikkvideo, regissert av dei tidlegare 10cc-medlemmane Godley og Creme, som no var godt inn i karrieren som musikkvideopionerar.
Den neste 10cc-albumet ''[[Windows in the Jungle]]'' (oktober 1983) vart spelt inn med fleire erfarne studiomusikarar, som trommeslagarane [[Steve Gadd]], men albumet var dominert av Stewart. Gouldman song berre delvis solovokal på ein song. Det nådde 70. plassen på den britiske albumlista. Bandet turnerte i Storbritannia i oktober, med trommeslagaren Jamie Lane i staden for Paul Burgess (som arbeidde med [[Jethro Tull]]). Dette kom til å bli den siste turneen deira før dei kom saman att åtte år seinare.
==1984–1991: Separate prosjekt==
Etter 1983 tok bandet ein lengre pause då Stewart produserte innspelingar for [[Sad Café]] og Gouldman produserte musikk for [[Ramones]].<ref>The Ramones nemnde 10cc på den Gouldman-produserte songen «It's Not My Place (in the 9 to 5 World)» frå ''[[Pleasant Dreams]]''.</ref> Stewart fortsette samarbeidet med [[Paul McCartney]]. Han hadde alt spelt på ''[[Tug of War av Paul McCartney|Tug of War]]'' i 1982 og ''[[Pipes of Peace]]'' i 1983. I 1984 var han med i videoen for den amerikanske singelen «So Bad» i lag med [[Ringo Starr]] og på filmmusikken til ''[[Give My Regards to Broad Street]]''. Han var så medlåtskrivar på mykje av albumet ''[[Press to Play]]'' (1986), men var kritisk produksjonen på albumet.<ref name=superdeluxeedition>{{cite web |title=Eric Stewart on 10cc, Paul McCartney and his new two-disc Anthology |work=Super Deluxe Edition |date=3. desember 2018 |accessdate=11. august 2020 |url=http://www.superdeluxeedition.com/interview/eric-stewart-on-10cc-paul-mccartney-and-his-new-two-disc-anthology///}}</ref> Han produserte òg albumet ''[[Eyes of a Woman]]'' (1985) av [[Agnetha Fältskog]] frå [[ABBA]].
Gouldman slo seg saman med [[Andrew Gold]] og skipa duoen Common Knowledge, som etter to mislykka singlar endra namnet sitt til [[Wax frå Storbritannia|Wax]]. Av albuma til duoen finn ein ''[[Magnetic Heaven]]'' (1986), ''[[American English]]'' (1987) og ''[[A Hundred Thousand in Fresh Notes]]'' (1989). Duoen fekk noko suksess med mellom anna ein førsteplass på den spanske singellista og den einaste britiske hitten deira, «[[Bridge to Your Heart]]» (1987), som nådde 12. plassen.<ref name="British Hit Singles & Albums">{{cite book
| first= David
| last= Roberts
| year= 2006
| title= British Hit Singles & Albums
| edition= 19th
| publisher= Guinness World Records Limited
| location= London
| isbn= 1-904994-10-5
| page= 593}}</ref> Gouldman sette òg saman og produserte den veldedige singelen «[[You'll Never Walk Alone]]» av [[The Crowd]] til støtte for [[stadionbrannen i Bradford City]]. Han kom ut i 1985 og nådde toppen av den britiske singellista.
Samlealbumet ''[[Changing Faces – The Very Best of 10cc and Godley & Creme]]'' kom ut i 1987 og gav bandet det første hitalbumet deira sidan 1978.
Ein CD-boks med fire plater, ''[[Greatest Songs and More]]'', kom ut i Japan i 1991, der mange av B-sidene deira kom ut på CD for første gongen.
==1991–1995: 10cc sameint==
I 1991 kom dei fire originale medlemmane saman att og spelte inn ''[[...Meanwhile]]'' (1992), eit album produsert av [[Gary Katz]], kjend som produsent for [[Steely Dan]]. Katz vart føreslått av plateselskapet Polydor, som ønskte at 10cc skulle få ein ny suksess i Amerika, og fordi dei hadde ein Steely Dan-liknande stil i 1970-åra. Men albumet var ikkje strengt tatt ei «sameining». Alle songane på albumet var skrivne av Stewart og Gouldman (med unntak av eitt spor skriven av Stewart og [[Paul McCartney]] seint i 1980-åra med noko ekstra materiale frå Gouldman). Creme og Godley var med som gjester på albumet for å fullføre forpliktinga si for Polydor. Begge skulda Polydor eit album då dei gav seg seint i 1980-åra. Godley og Creme song korvokal på fleire spor på albumet. Godley song òg solo på ein song, «The Stars Didn't Show». Plateselskapet marknadsførte det derimot som ei sameining og gjorde det dei kunne for at det skulle verke så genuint som mogeleg, men det hadde liten effekt på salstala.
''...Meanwhile'' gav ingen større hittar, men selde relativt godt i Japan og i Europa. Studiomusikaren [[Jeff Porcaro]] frå [[Toto]] spelte trommer, Freddie Washington bass, [[Michael Landau]] solo- og rytmegitar, og Bashiri Johnson perkusjon på albumet. Andre som deltok på albumet var [[Dr. John]] (Mac Rebennack) på piano, [[David Paich]] (òg frå Toto) på klaverinstrument, [[Andrew Gold]] på gitar og mange andre. ''...Meanwhile'' skal ha vore den siste innspelinga til Porcaro før han døydde av eit hjarteinfarkt. [[Dr. John]] vart tilrådd av produsenten Gary Katz og invitert med på innspelingane.
Gouldman sa i eit intervju i 1995:<ref name="Hayward" /> «Då me endeleg kom saman att for å spele igjen, var det basert på ei marknadsundersøking plateselskapet vårt hadde gjort, som sa at eit nytt 10cc-album kom til å gjere det verkeleg, verkeleg godt. Men historia beviste at det var feil.» Likevel såg både Stewart og Gouldman positivt på albumet. «Me skreiv 22 songar i løpet av tre månadar. Kvar dag kom me opp med nye idear, og dei vart betre og betre, etter vår meining. Og dei høyrdest ut som 10cc-songar igjen.»
Albumet vart følgd av ein turné i 1993, med dei tidlegare medlemmane Rick Fenn og Stuart Tosh i lag med dei nye Steve Piggot (klaverinstrument, synthesiser) og Gary Wallis (trommer, perkusjon). Opptak frå denne turneen kom ut på konsertalbumet og DVD-en ''[[Alive av 10cc|Alive]]''.
I 1995 gav bandet ut ''[[Mirror Mirror av 10cc|Mirror Mirror]]'', produsert av Gouldman, Stewart og [[Adrian Lee]] frå [[Mike + The Mechanics]], og utan Godley og Creme. Trass i at Gouldman i starten var i mot det,<ref name="Inject12">{{cite web|url=http://www.the10ccfanclub.com/htm/injection012.htm |title=10cc: A Pure Injection Of Pop by Dave Thompson, Goldmine magazine, 11 April 1997 |publisher=The10ccfanclub.com |date=11. april 1997 |accessdate=10. august 2010| archiveurl= https://web.archive.org/web/20100801214459/http://www.the10ccfanclub.com/htm/injection012.htm| archivedate= 1. august 2010 <!--Added by DASHBot-->}}</ref> kom ''Mirror Mirror'' ut med ein akustisk versjon av «[[I'm Not in Love]]», som nådde 29. plassen på den britiske singellista. Albumet gjorde det derimot ikkje særskild bra. Gouldman har skildra ''Mirror Mirror'' som «nesten som to halvdelar av eit album», hovudsakleg fordi han og Stewart hadde spelt inn sine partar i forskjellige land. «Eg vil ikkje sei at me førte folk bak lyset, men du kan sei at det ikkje er heilt kva det utgjer seg for å vere, og alle med eit visst vet, som les plateheftet, kan sjå det» sa han til magasinet ''Goldmine''.<ref name="Inject12" /> Måten dei spelte inn albumet på synte at forholdet mellom Stewart og Gouldman var blitt dårlegare: utanom «I'm Not in Love», spelte ikkje Stewart på nokre av spora Gouldman spelte eller song på, medan Gouldman ikkje var med på nokre av Stewart sine spor.
Våren 1995 turnerte bandet i Europa og Japan med ei besetning som bestod av Stewart, Gouldman, Fenn, Tosh, Alan Park (klaverinstrument, synthesiser) og Geoff Dunn (trommer, perkusjon).
Stewart slutta i bandet etter denne turneen og har sidan sagt:<ref name="band dead">[http://www.ericstewart.uk.com/questions4.htm Reply to question by Eric Stewart at his website] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20081207015146/http://www.ericstewart.uk.com/questions4.htm |date=7. desember 2008 }}</ref> «10cc er heilt ferdig i mine auge.» Stewart og Creme har halde kontakten sidan dei er gift med to systrer, men ingen er på talefot med dei tidlegare låtskrivarpartnarane sine.<ref>Lester,Paul (2012). «10cc: It Was A Tragedy We Didn't Stay Together». The Guardian</ref>
==Sidan 1999: Turnebandet 10cc, GG/06==
[[Fil:10cc2010.jpg|mini|10cc i 2010, på det svenske TV-showet ''Bingolotto''.]]
I 1999 sette Gouldman saman ei 10cc-besetning som bestod av han sjølv, Fenn, [[Paul Burgess]] og dei nye Mick Wilson (vokal, gitar) og [[Mike Stevens]] (vokal, klaverinstrument, saksofon, gitar). Denne versjonen spelte den første konserten sin på [[Ronnie Scott's Jazz Club]] i Birmingham og byrja så å turnere fast i 2002. Eit nytt medlem, Keith Hayman (klaverinstrument), byta med Mike Stevens i 2006 og var med bandet fram til 2011.
Bandet gav ut eit konsertalbum og DVD kalla ''Clever Clogs'' i 2008.<ref>{{cite web|url=http://www.the10ccfanclub.com/htm/framsne.htm |title=The Official 10cc Fan Club/Latest News |publisher=The10ccfanclub.com |accessdate=10. august 2010}}</ref>
I høve 40-årsjubileet til bandet, spelte 10cc ein konsert i [[Royal Albert Hall]] den 10. mai 2012. Universal Music gav ut to plateboksar i denne samanhengen. Den første heitte ''Tenology'', og bestod av fire CD-plater og ein DVD.<ref>{{cite web |url=http://www.ericstewart.uk.com/ |title=Comments on Eric Stewart website, June 2012 |publisher=Ericstewart.uk.com |accessdate=9. august 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20010222080952/http://www.ericstewart.uk.com/ |archive-date=22. februar 2001 |url-status=dead |df=dmy-all }}</ref> Den andre heitte ''Classic Album Selection'' med albuma frå ''The Original Soundtrack'' til ''Live and Let Live'' i lag med bonusspor.<ref>{{cite web |url=http://www.superdeluxeedition.com/news/10cc-classic-album-selection-box/|title=10cc / Classic Album Selection box |publisher=superdeluxeedition.com|accessdate=11. august 2020}}</ref>
I desember 2015 sende [[BBC Four]] ein times lang dokumentar kalla ''I'm Not in Love: The Story of 10cc.''<ref name=story>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/b06r14pr|title=I'm Not in Love: The Story of 10cc - BBC Four|publisher=bbc.co.uk|accessdate=11. august 2020}}</ref>
I juli 2017 kom ein plateboks kalla ''Before, During and After: The Story of 10cc''. Denne var på fire plater og bestod av 10cc-songar og innspelingar frå seint i 1960- og tidleg i 1970-åra som bandet spelte inn under ymse namn.
I 2018 vart konsertbesetninga til 10cc endra med Iain Hornal som erstattar for Wilson på vokal.<ref>{{cite web |url=https://10cc.world/biography/iain-hornal|title=Ian Hornal Biography|publisher=10cc.world |accessdate=11. august 2020}}</ref>
==Medverkande==
===Medlemmar===
{{col-begin}}
{{col-2}}
;Noverande medlemmar
* [[Graham Gouldman]] – bassgitar, solo- og korvokal, rytmegitar <small>(1972–1983, 1991–1995, sidan 1999)</small>
* [[Paul Burgess]] – trommer, perkusjon, korvokal <small>(turnémedlem 1973–1976, 1976–1983, sidan 1999)</small>
* [[Rick Fenn]] – solo- og rytmegitar, backing and solovokal, bass, klaverinstrument <small>(1977–1983, 1993–1995, sidan 1999)</small>
* Keith Hayman – klaverinstrument, bassgitar, gitar, korvokal <small>(2006–2011, sidan 2016)</small>
* Iain Hornal – solo- og korvokal, rytmegitar, perkusjon, klaverinstrument <small>(sidan 2018; erstattar 2014–2018)</small>
{{col-2}}
;Tidlegare medlemmar
* [[Eric Stewart]] – gitar, klaverinstrument, vokal <small>(1972–1983, 1991–1995)</small>
* [[Lol Creme]] – gitar, klaverinstrument, vokal <small>(1972–1976, 1991–1992)</small>
* [[Kevin Godley]] – trommer, vokal <small>(1972–1976, 1991–1992)</small>
* [[Stuart Tosh]] – trommer, vokal <small>(1977–1983, 1992–1995)</small>
* [[Tony O'Malley]] – klaverinstrument, vokal <small>(1977–1978)</small>
* [[Duncan Mackay]] – klaverinstrument, vokal <small>(1978–1981)</small>
* [[Vic Emerson]] – klaverinstrument <small>(1981–1983, død 2018)</small><ref>{{cite web|url=https://www.theguardian.com/theguardian/2018/nov/08/vic-emerson-obituary|title=Vic Emerson obituary|first=Guy|last=Mowbray|date=8. november 2018|via=www.theguardian.com}}</ref>
* Steve Piggot – klaverinstrument <small>(1992–1995)</small>
* [[Gary Wallis]] – trommer <small>(1992–1995)</small>
* Mick Wilson – vokal, gitar, perkusjon <small>(1999–2017)</small>
* [[Mike Stevens]] - klaverinstrument, korvokal <small>(1999–2006, 2011–2016)</small>
;Turnémedlemmar
* Jamie Lane – trommer <small>(1983)</small>
* Geoff Dunn – trommer <small>(1995)</small>
* Alan Park – klaverinstrument <small>(1995)</small>
{{col-end}}
===Tidslinje===
{{#tag:timeline|
ImageSize = width:1000 height:auto barincrement:25
PlotArea = left:120 bottom:100 top:10 right:10
Alignbars = justify
DateFormat = dd/mm/yyyy
Period = from:01/07/1972 till:01/01/2020
TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy
Legend = orientation:vertical position:bottom columns:1
ScaleMajor = increment:5 start:1975
ScaleMinor = increment:1 start:1973
Colors =
id:vokal value:red legend:Solo-_og_korvokal
id:guitar1 value:teal legend:Sologitar
id:guitar2 value:brightgreen legend:Rytmegitar
id:keys value:purple legend:Klaverinstrument
id:bass value:blue legend:Bassgitar
id:trommer value:orange legend:Trommer
id:perc value:claret legend:Perkusjon
id:backing value:pink legend:Korvokal
id:studio value:black legend:Studioalbum
id:other value:gray(0.6) legend:Konsertalbum
LineData =
layer:back color:studio width:1
at:15/07/1973
at:28/05/1974
at:11/03/1975
at:15/01/1976
at:15/04/1977
at:15/09/1978
at:28/03/1980
at:27/11/1981
at:15/09/1983
at:11/05/1992
at:15/06/1995
LineData =
layer:back color:other width:1
at:15/10/1977
at:10/09/1975
at:23/07/1993
at:12/05/2008
BarData =
bar:MW text:"Mick Wilson"
bar:IH text:"Iain Hornal"
bar:ES text:"Eric Stewart"
bar:RF text:"Rick Fenn"
bar:LC text:"Lol Creme"
bar:GG text:"Graham Gouldman"
bar:KG text:"Kevin Godley"
bar:PB text:"Paul Burgess"
bar:ST text:"Stuart Tosh"
bar:GW text:"Gary Wallis"
bar:TO text:"Tony O'Malley"
bar:DM text:"Duncan Mackay"
bar:VE text:"Vic Emerson"
bar:SP text:"Steve Piggot"
bar:MS text:"Mike Stevens"
bar:KH text:"Keith Hayman"
PlotData =
bar:ES from:start till:31/10/1983 color:guitar1 width:13
bar:ES from:start till:31/10/1983 color:vokal width:3
bar:ES from:start till:31/10/1983 color:keys width:7
bar:ES from:01/06/1991 till:15/06/1995 color:guitar1 width:13
bar:ES from:01/06/1991 till:15/06/1995 color:vokal width:3
bar:ES from:01/06/1991 till:15/06/1995 color:keys width:7
bar:GG from:start till:31/10/1983 color:bass width:13
bar:GG from:start till:31/10/1983 color:vokal width:3
bar:GG from:start till:31/10/1983 color:guitar2 width:7
bar:GG from:01/06/1991 till:15/06/1995 color:guitar2 width:13
bar:GG from:01/06/1991 till:11/05/1992 color:backing width:3
bar:GG from:11/05/1992 till:15/06/1995 color:bass width:7
bar:GG from:11/05/1992 till:15/06/1995 color:vokal width:3
bar:GG from:01/06/1999 till:end color:bass width:13
bar:GG from:01/06/1999 till:end color:vokal width:3
bar:GG from:01/06/1999 till:end color:guitar2 width:7
bar:LC from:start till:01/03/1976 color:guitar2 width:13
bar:LC from:start till:01/03/1976 color:vokal width:3
bar:LC from:start till:01/03/1976 color:keys width:7
bar:LC from:01/06/1991 till:11/05/1992 color:backing width:13
bar:KG from:start till:01/03/1976 color:trommer width:13
bar:KG from:start till:01/03/1976 color:perc width:7
bar:KG from:start till:01/03/1976 color:vokal width:3
bar:KG from:01/06/1991 till:11/05/1992 color:backing width:13
bar:KG from:01/06/1991 till:11/05/1992 color:vokal width:3
bar:TO from:05/08/1977 till:01/04/1978 color:keys width:13
bar:TO from:05/08/1977 till:01/04/1978 color:vokal width:3
bar:PB from:01/01/1973 till:01/07/1976 color:trommer width:3
bar:PB from:01/07/1976 till:01/01/1983 color:trommer width:13
bar:PB from:01/07/1976 till:01/01/1983 color:perc width:3
bar:PB from:01/01/1982 till:01/01/1983 color:trommer width:13
bar:PB from:01/01/1982 till:01/01/1983 color:perc width:3
bar:PB from:01/06/1999 till:end color:trommer width:13
bar:PB from:01/06/1999 till:end color:perc width:3
bar:RF from:05/08/1977 till:31/10/1983 color:guitar1 width:13
bar:RF from:05/08/1977 till:31/10/1983 color:backing width:3
bar:RF from:01/01/1993 till:15/06/1995 color:guitar1 width:13
bar:RF from:01/01/1993 till:15/06/1995 color:backing width:3
bar:RF from:01/06/1999 till:end color:guitar1 width:13
bar:RF from:01/06/1999 till:end color:backing width:3
bar:ST from:05/08/1977 till:04/04/1981 color:trommer width:13
bar:ST from:05/08/1977 till:04/04/1981 color:vokal width:3
bar:ST from:01/01/1983 till:31/10/1983 color:backing width:3
bar:ST from:01/01/1983 till:31/10/1983 color:trommer width:13
bar:ST from:01/01/1993 till:15/06/1995 color:trommer width:13
bar:ST from:01/01/1993 till:15/06/1995 color:backing width:3
bar:DM from:01/04/1978 till:01/01/1981 color:keys width:13
bar:DM from:01/04/1978 till:01/01/1981 color:Backing width:3
bar:VE from:01/01/1981 till:31/10/1983 color:keys width:13
bar:SP from:01/01/1993 till:01/01/1995 color:keys width:13
bar:GW from:01/01/1993 till:01/01/1995 color:trommer width:13
bar:MW from:01/06/1999 till:01/10/2017 color:vokal width:13
bar:MW from:01/06/1999 till:01/10/2017 color:guitar2 width:3
bar:MS from:01/06/1999 till:01/01/2006 color:keys width:13
bar:MS from:01/06/1999 till:01/01/2006 color:backing width:3
bar:MS from:01/01/2011 till:01/01/2016 color:keys width:13
bar:MS from:01/01/2011 till:01/01/2016 color:backing width:3
bar:IH from:01/01/2018 till:end color:vokal width:13
bar:IH from:01/01/2018 till:end color:guitar2 width:7
bar:IH from:01/01/2018 till:end color:keys width:3
bar:KH from:01/01/2006 till:01/01/2011 color:keys width:13
bar:KH from:01/01/2006 till:01/01/2011 color:backing width:3
bar:KH from:01/01/2016 till:end color:keys width:13
bar:KH from:01/01/2016 till:end color:backing width:3
bar:KH from:01/01/2016 till:end color:bass width:7
}}
==Diskografi==
{{detaljar|diskografien til 10cc}}
* ''[[10cc av 10cc|10cc]]'' (1973)
* ''[[Sheet Music]]'' (1974)
* ''[[The Original Soundtrack]]'' (1975)
* ''[[How Dare You!]]'' (1976)
* ''[[Deceptive Bends]]'' (1977)
* ''[[Bloody Tourists]]'' (1978)
* ''[[Look Hear?]]'' (1980)
* ''[[Ten Out of 10]]'' (1981)
* ''[[Windows in the Jungle]]'' (1983)
* ''[[...Meanwhile]]'' (1992)
* ''[[Mirror Mirror av 10cc|Mirror Mirror]]'' (1995)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:10cc|10cc]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. august 2020.''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Commonscat|10cc}}
* [http://www.10cc.world/ Offisiell nettstad] til det noverande turnébandet
* {{Discogs artist|10cc}}
{{10cc}}
{{Godley & Creme}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:10cc| ]]
[[Kategori:Engelske kunstrockgrupper]]
[[Kategori:Britiske softrockgrupper]]
[[Kategori:Ivor Novello-prisvinnarar]]
[[Kategori:Kunstpopmusikarar]]
ce9rrww77smnf0ignzvqqjxpclgv3je
Årset
0
111219
3395359
2840304
2022-07-24T15:13:01Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks norsk stad
|namn = Årset
|kommune = Ålesund
|fylke = Møre og Romsdal
|tettstadnummer = 6026
|latd=62 |latm=30 |lats=13
|longd=6 |longm=23 |longs=56
|postnummer = 6057 ELLINGSØY
|ferdselsårer = [[Fylkesveg 107 i Møre og Romsdal|Fv107]]
|innbyggjarnemning =
|preposisjon =
}}
'''Årset''' er ein [[tettstad]] i [[Ålesund kommune]] i [[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]] fylke.
Staden har {{beftett|6026}} og ligg ved [[Ellingsøyfjorden]], på sørsida av [[Ellingsøya]].
== Sjå òg ==
* [[Tettstader i Møre og Romsdal]]
== Kjelder ==
{{refopning}}
* [http://www.ssb.no/emner/01/01/20/tettstedkart/fylke15.pdf SSB: «Tettsteder og sentrumssoner. 1. januar 2005. Møre og Romsdal»]
{{refslutt}}
=== Fotnotar ===
{{fotnoteliste}}
{{spire|geografi|Møre og Romsdal}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Geografi i Ålesund]]
[[Kategori:Tettstader i Møre og Romsdal]]
9q0n9jak07j29sef1l8n1wbn7qkerrm
Myklebost i Ålesund
0
111220
3395360
2836516
2022-07-24T15:13:17Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks norsk stad
|namn = Myklebost
|kommune = Ålesund
|fylke = Møre og Romsdal
|tettstadnummer = 6027
|tekstposisjon =
|latd=62 |latm=29 |lats=34
|longd=6 |longm=17 |longs=33
|postnummer = 6057 ELLINGSØY
|ferdselsårer = [[Fylkesveg 107 i Møre og Romsdal|Fv107]]
|innbyggjarnemning =
|preposisjon =
}}
'''Myklebost''' er ein [[tettstad]] i [[Ålesund kommune]] i [[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]] fylke.
Staden har {{beftett|6027}} og ligg på sørsida av [[Ellingsøya]], ved [[Ellingsøyfjorden]].
== Sjå òg ==
* [[Tettstader i Møre og Romsdal]]
== Kjelder ==
{{refopning}}
* [http://www.ssb.no/emner/01/01/20/tettstedkart/fylke15.pdf SSB: «Tettsteder og sentrumssoner. 1. januar 2005. Møre og Romsdal»]
{{refslutt}}
=== Fotnotar ===
{{fotnoteliste}}
{{spire|geografi|Møre og Romsdal}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Geografi i Ålesund]]
[[Kategori:Tettstader i Møre og Romsdal]]
swqh923v500a5m543pl4hpeo5ak3lbk
Voron ved Suda
0
111263
3395361
2548987
2022-07-24T15:13:35Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|elv}}
'''Voron''' ([[russisk]] Ворон) er ei [[elv]] i [[Vologda oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Sudaelva|Suda]] i nedslagsfeltet til [[Volga]].
Ved elva ligg landsbyen [[Kaduj]].
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Ворон (приток Суды)|Ворон (приток Суды)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 23. oktober 2008.''
{{refslutt}}
{{spire|geografi|Russland}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Vologda oblast]]
bnmm5xbolkoh401ebfbpvjxriz7fa7f
Årebetennelse
0
111314
3395332
2379746
2022-07-24T14:48:59Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks sjukdom |
medisinsk namn = flebitt|
bilete = Gray583.png |
vidde= 60px|
DiseasesDB = 13043 |
ICD10 = {{ICD10|I|80||i|80}} |
ICD9 = {{ICD9|451}} |
ICDO = |
OMIM = |
MedlinePlus = |
eMedicineSubj = emerg|
eMedicineTopic = 581 |
eMedicine_mult = {{eMedicine2|emerg|582}} {{eMedicine2|med|3201}} |
MeshNummer = D010689 |
}}
'''Årebetennelse''' eller '''flebitt''' er ein [[betennelse]] i ei [[blodåre]], vanlegvis i føtene. Årsaka kan kome av langsam blodstraum i årene, sørleg ved sengeleie etter [[medisinsk operasjon|operasjonar]] eller dårleg allmenntilstand på grunn av andre sjukdommar. Symptom på årebetennelse er heving og sterke smerter. Årebetennelse vert behandla med [[koagulasjon]]shemmande midlar.
Når årebetennelse fører til at [[blod]]et [[koagulasjon|levrar]] seg ([[trombose]]rar), vanlegvis djupt i årene, vert dette kalla '''[[tromboflebitt]]'''. Desse klumpane med størkna blod kan fraktast til [[lunge]]ne og føre til dødleg [[lungeemboli]].
== Kjelder ==
{{refopning}}
*{{caplex|9341495}}
----
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Phlebitis|Phlebitis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. oktober 2008.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Sjukdommar i sirkulasjonssystemet]]
[[Kategori:Betennelsar]]
[[Kategori:Angiologi]]
h6s3l0zoy2d7pimso2b9vi0fhsarp9q
Øvre Ters
0
111560
3395362
2550502
2022-07-24T15:13:46Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|elv}}
'''Øvre Ters''' ([[russisk]] Верхняя Терсь, ''Verkhnjaja Ters'') er ei [[elv]] i [[Kemerovo oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Tom ved Ob|Tom]] frå høgre. Ho munnar ut i Tom 525 km før munningen hennar.
Elva har utspring i [[Kuznetsk Alatau]].
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Верхняя Терсь (река)|Верхняя Терсь (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 26. oktober 2008.''
{{refslutt}}
{{spire|geografi|Russland}}
[[Kategori:Elvar i Russland]]
[[Kategori:Elvar i Kemerovo oblast]]
dijj569zma08o4pokya203ptklmtstb
Kurilsundet
0
112478
3395363
3002963
2022-07-24T15:14:03Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|sund}}
[[Fil:Demis-Shumshu (Shumushu).png|mini|Kurilsundet til venstre på biletet]]
'''Kurilsundet''' ([[russisk]] первый курильский пролив, ''Pervyj Kurilskij Proliv''), òg kalla ''Det første Kurilsundet'', er eit sund ved {{koord|50.8355556|N|156.5847222|E|vising=tittel,pålinje|}} mellom øya [[Sjumsju]] i [[Kurilane]] og [[Kamtsjatka]] i [[Russland]].
== Sjå òg ==
* [[Det andre Kurilsundet]]
* [[Det fjerde Kurilsundet]]
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kuril Strait|Kuril Strait]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. november 2008.''
{{refslutt}}
{{spire|geografi|Russland}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kurilane]]
[[Kategori:Sund i Russland]]
[[Kategori:Kamtsjatka kraj]]
b665yl4zyhvovm2ww9tm368j2ree32k
Litkesundet
0
112487
3395364
2839017
2022-07-24T15:14:17Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|sund}}
'''Litkesundet''' er eit sund i [[Beringhavet]] utanfor nordvestkysten av [[Kamtsjatka]] i [[Russland]], mellom [[Karaginskijøya]] og fastlandet. Sundet er kalla opp etter utforskaren [[Fjodor Petrovitsj Litke]].
{{spire|geografi|Russland}}
{{koord|59|N|163.4169444|E|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sund i Russland]]
[[Kategori:Kamtsjatka kraj]]
hjomef2w1nyl7y0zidil0t0tf7s1mrn
Det andre Kurilsundet
0
112493
3395365
2516524
2022-07-24T15:14:32Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|sund}}
'''Det andre Kurilsundet''' ([[russisk]] Второй курильский пролив, ''Vtoroj Kurilskij Proliv'') er eit sund ved {{koord|50.7166667|N|156.1666667|E|vising=tittel,pålinje|}} som går mellom øyane [[Paramusjir]] og [[Sjumsju]] i [[Kurilane]] i [[Russland]].
{{spire|geografi|Russland}}
[[Kategori:Kurilane]]
[[Kategori:Sund i Russland]]
cx3kuqeyq8tqhkn06iqbsgb8jfirl8d
Snousundet
0
112495
3395366
2840055
2022-07-24T15:14:53Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|sund}}
'''Snousundet''' er eit sund mellom [[Tsjirpoj]] og Brat Tsjirpojev i [[Russland]]. Kanalen er fylt av skjer og holmar. Han vart kalla opp etter Henry James Snow FRGS (1848-1915), ein [[England|engelskmann]] som jakta i og rundt [[Kurilane]] mellom 1873 og 1896.
{{spire|geografi|Russland}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kurilane]]
[[Kategori:Sund i Russland]]
[[Kategori:Stader kalla opp etter britar]]
k249qol2d97xh2e95y18cdijgc1500y
Uzon
0
112533
3395367
2973706
2022-07-24T15:15:13Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fjell
| namn= Uzon
| bilete=Uzon_caldera.jpg
| bilettekst= Kalderaene Uzon og Gejzernaja. Den bratte vulkanen [[Kronotskij]] og den flate [[Krasjeninnikov]] ligg i horisonten på nordsida av kalderaen.
| høgd= 1617
| land=Russland
| stad=[[Kamtsjatkahalvøya|Kamtsjatka]]
| koordinatar = {{koord|54.50|N|159.97|E|vising=tittel,pålinje|type:mountain}}
| type= [[Kaldera]]
| siste utbrot= 5700 f.Kr. ± 50 år
}}
'''Uzon''' ([[russisk skrift|russisk]] Узон) er ein 9 gangar 12 km stor vulkansk [[kaldera]] aust på [[Kamtsjatkahalvøya]] i [[Russland]]. I lag med Gejzernaja kaldera dannar han det største geotermale feltet på Kamtsjatkahalvøya. Kalderaene oppstod midt i [[pleistocen]] under fleire store utbrot som kasta ut 20–25 km³ [[ignimbritt]] over eit stort område. Dalnysjøen fyller ein [[maar]] frå [[holocen]] nordaust i kalderaen.
== Sjå òg ==
* [[Vulkanar i Russland]]
* [[Vulkanar på Kamtsjatka]]
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Uzon|Uzon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. november 2008.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*** {{VNUM|1=1000-17=}}
{{refslutt}}
{{spire|geografi|Russland}}
[[Kategori:Kamtsjatka kraj]]
[[Kategori:Vulkanar i Russland]]
[[Kategori:Kalderaer i Russland]]
[[Kategori:Kratersjøar]]
8cxy1lxdf78cjcu3a2m5dorv14h7f4o
Vasilijkatedralen
0
112731
3395401
2841721
2022-07-24T20:53:13Z
90sveped
53941
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Saint Basil's Cathedral in Moscow.jpg|mini|Vasilijkatedralen i [[Moskva]].]]
'''Vasilij-katedralen''' (russisk: Собор Василия Блаженного, ''Sobor Vasilija Blazjennogo'') er ei russisk kyrkje som ligg mellom [[Den raude plassen]] og [[Moskvaelva]] i [[Moskva]] i [[Russland]]. Katedralen ligg like ved [[Kreml i Moskva|Kreml]] og er eit av dei mest kjende landemerka i heile Russland. Det offisielle namnet på kyrkja er '''Maria beskyttelseskatedral ved vollgrava''' (russisk Покровский Собор что на Рву, ''Pokrovskij Sobor tsjto na Rvu''). Vasilij-namnet kjem frå ein russisk helgen som levde på 1500-talet. Han vart gravlagd like ved katedralen. I [[1588]] vart det reist eit lite kapell over grava hans, vegg i vegg med katedralen. Etter kvart gjekk folk over til å kalle heile bygningen for Vasilij-katedralen og i dag vert det offisielle namnet berre nytta i formelle samanhengar.
Vasilij-katedralen skil seg frå dei fleste andre kyrkjebygg med dei fargerike utvendige laukkuplane. Innvendig skil ho seg òg frå dei fleste andre kyrkjebygg, og i staden for eit stort kyrkjerom består ho av ein labyrint av tronge gongar med fleire små kapell innimellom. Alt i alt inneheld ho ti kapell, kvar med sin eigen kuppel over, som ein kan sjå frå utsida.
== Historie ==
Kyrkja vart bygd på ordre frå [[Ivan IV av Russland|Ivan den skrekkelege]] som eit minnesmerke over erobringa av [[Kazankhanatet]] i [[1552]]. Tatarene var etterkomarar etter [[mongolinvasjon av Russland|mongolane som erobra Russland]] i [[1240]] og heldt landet okkupert i 250 år. I tillegg hadde dei i lengre tid plaga tsaren med stadige røvertokt. Det midterste av kapellene er vigd Marias beskyttelse. Dette skuldast at sjølve storminga av Kazan skjedde på Maria beskyttelsesdag ([[1. oktober]]). Sju av dei andre kapella er vigd andre helganer som hadde festdag saman med viktige krigshendingar. Det siste kapellet, det vestlegaste, vart vigd Jesu inntog i [[Jerusalem]]. Vasilij-kapellet vart som nemnd lagt til i 1588 og fekk sin egen kuppel. Ein oppdaga etter kvart at vêr og vind trengde inn i kapella og i 1761-84 laga ein derfor eit utvendig galleri tundt andre etasje der dei fleste kapella ligg.
Ei segn fortel at då Ivan den skrekkelege såg den ferdige katedralen så stakk ha ut augo på begge arkitektane, Barma og Postnik Jakovlev, slik at dei aldri igjen skulle kunne lage eit slikt fantastisk byggverk.
Soknepresten, Ioann Vostorgov, vart skoten [[23. august]] [[1919]]. Våren [[1929]] vart kyrkja så nedlagt som fungerande kirke og overført til det historiske museumet. [[Stalin]] hadde planar om å rive ho ned for å skaffe betre plass til militærparader på Den raude plassen, men vart overtalt til å la ho stå. Etter Stalin døydde i [[1953]] vart katedralen totalrestaurert. Dei siste åra har det vorte halde nokre gudstenester her, men ho vert framleis eigd av staten ved det historiske museumet i [[Moskva]].
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons|Saint Basil's Cathedral}}
{{koord|55|45|9|N|37|37|23|E|type:landmark_region:RU|vising=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kyrkjer i Moskva]]
5hdd44b749pzil3bse3lvf9vqsvfu7l
Hydraulikkaggregat
0
112734
3395368
3110137
2022-07-24T15:16:16Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
Eit '''hydraulikkaggregat''' er ei eining som er samansett for å levera olja til eit [[hydraulikk]]anlegg.
Den viktigaste delen av aggregatet er [[hydraulikkpumpe|pumpa]]. Pumpa vert vanlegvis driven av ein [[elektromotor]] eller [[forbrenningsmotor]], og har som oppgåva å setja olja i rørsle. Pumpa hentar då olja frå ein tank som høyrer til aggregatet. Ein har òg vanlegvis eit [[oljefilter|filter]] for å sikra at olja er rein nok og eitt eller fleire [[manometer]] for å kunna lesa av trykket i systemet og ein [[trykkavgrensingsventil]] som ein kan stilla inn maksimaltrykket med. I tillegg kan ein ha andre komponentar eller fleire av dei same komponentane, alt etter behov og storleik.
== Hydraulikktanken ==
Hovudoppgåva til tanken er å lagra olja som ein treng for å driva systemet. Men tanken har fleire oppgåver:
* Kjøla ned olja.
* Kompensera for volumendringar når komponentane i systemet har varierande forbruk.
* Skilja ut luft, vatn og store partiklar ved at olja får liggja i ro ei stund, lufta går opp og vatnet og partiklane sig ned.
* Tanken er ofte fundamentet til aggregatet.
== Filter ==
For å verna komponentar mot slitasje, må olja vera fri for partiklar. Dette oppnår ein ved å ha eit filter mellom tanken og pumpa. Når pumpa syg olja frå tanken, vil då ureiningar verta liggjande att i filteret. For å sjå når filteret må bytast, kan ein bruka ein differansetrykkindikator. Når skilnaden mellom trykket på kvar sida av filteret vert for stor, er det ein indikasjon på at filteret er tett og må bytast.
{{spire|teknologi}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hydraulikk]]
6ozrlunkhxjs9c15s2b4gm7ocdmozu0
Frelsaren Kristus-katedralen
0
112737
3395369
2864011
2022-07-24T15:17:30Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{koord|55|44|40.114|N|37|36|20.855|E|vising=tittel|type:landmark}}
{{infoboks bygning|bilete=Moscow River and Christ the Savior Cathedral.jpg|bilettekst=Frelsaren Kristus-katedralen ved [[Moskvaelva]] i føregrunnen.}}
'''Frelsaren Kristus-katedralen''' ([[russisk]] Хра́м Христа́ Спаси́теля, ''Khram Khrista Spasitelja'') er ein [[katedral]] i [[Moskva]] i [[Russland]]. Ho ligg ved [[Moskvaelva]] og er den høgaste russisk-ortodokse kyrkja i verda.
Katedralen vart innvigd ved kroninga av tsar [[Aleksander III av Russland|Aleksander III]] i 1883. Etter [[Oktoberrevolusjonen]] vart det derimot avgjort at tomta skulle nyttast til eit nytt palass til ære for sovjetarane, og katedralen vart rive. Det vart aldri noko av palasset, og tomta vart i staden nytta til eit symjebasseng.
Like før [[Sovjetunionen]] fall vart det avgjort at katedralen skulle byggast opp att. I 2000 stod den gjenoppbygde katedralen ferdig.
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.xxc.ru/english/index.htm Nettside med detaljar og bygningen og rekonstruksjonen]
{{spire|arkitektur|Russland}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kyrkjer i Moskva]]
bmd1febit0ipst8wbhlvwbm6rdcttz9
3395371
3395369
2022-07-24T15:18:27Z
Ranveig
39
la til [[Kategori:Skipingar i 1883]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
{{koord|55|44|40.114|N|37|36|20.855|E|vising=tittel|type:landmark}}
{{infoboks bygning|bilete=Moscow River and Christ the Savior Cathedral.jpg|bilettekst=Frelsaren Kristus-katedralen ved [[Moskvaelva]] i føregrunnen.}}
'''Frelsaren Kristus-katedralen''' ([[russisk]] Хра́м Христа́ Спаси́теля, ''Khram Khrista Spasitelja'') er ein [[katedral]] i [[Moskva]] i [[Russland]]. Ho ligg ved [[Moskvaelva]] og er den høgaste russisk-ortodokse kyrkja i verda.
Katedralen vart innvigd ved kroninga av tsar [[Aleksander III av Russland|Aleksander III]] i 1883. Etter [[Oktoberrevolusjonen]] vart det derimot avgjort at tomta skulle nyttast til eit nytt palass til ære for sovjetarane, og katedralen vart rive. Det vart aldri noko av palasset, og tomta vart i staden nytta til eit symjebasseng.
Like før [[Sovjetunionen]] fall vart det avgjort at katedralen skulle byggast opp att. I 2000 stod den gjenoppbygde katedralen ferdig.
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.xxc.ru/english/index.htm Nettside med detaljar og bygningen og rekonstruksjonen]
{{spire|arkitektur|Russland}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kyrkjer i Moskva]]
[[Kategori:Skipingar i 1883]]
834jjnug7tpdc2rko6dwm9tv725hi5v
3395373
3395371
2022-07-24T15:22:35Z
Ranveig
39
Galleri
wikitext
text/x-wiki
{{koord|55|44|40.114|N|37|36|20.855|E|vising=tittel|type:landmark}}
{{infoboks bygning|bilete=Moscow River and Christ the Savior Cathedral.jpg|bilettekst=Den gjenoppbygde Frelsaren Kristus-katedralen ved [[Moskvaelva]] i føregrunnen.}}
'''Frelsaren Kristus-katedralen''' ([[russisk]] Хра́м Христа́ Спаси́теля, ''Khram Khrista Spasitelja'') er ein [[katedral]] i [[Moskva]] i [[Russland]]. Ho ligg ved [[Moskvaelva]] og er den høgaste russisk-ortodokse kyrkja i verda.
Katedralen vart innvigd ved kroninga av tsar [[Aleksander III av Russland|Aleksander III]] i 1883. Etter [[Oktoberrevolusjonen]] vart det derimot avgjort at tomta skulle nyttast til eit nytt palass til ære for sovjetarane, og katedralen vart riven. Det vart aldri noko av palasset, og tomta vart i staden nytta til eit symjebasseng.
Like før [[Sovjetunionen]] fall vart det avgjort at katedralen skulle byggast opp att. I 2000 stod den gjenoppbygde katedralen ferdig.
==Galleri==
<gallery>
Moscow in the 1860s on postcard.jpg|Postkort av den opphavlege katedralen frå 1860-åra
1878 Wereschtschagin Altes Moskau anagoria.JPG|Katedralen måla av [[Pjotr Veresjtsjagin]] i 1878
Mej, Albert Ivanovič - Christi-Erlöser-Kathedrale, Moskau (Zeno Fotografie).jpg|Katedralen fotografert av Albert Ivanovič Mej på 1880-talet.
</gallery>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.xxc.ru/english/index.htm Nettside med detaljar og bygningen og rekonstruksjonen]
{{spire|arkitektur|Russland}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kyrkjer i Moskva]]
[[Kategori:Skipingar i 1883]]
i2p22slbfpaw3sysmm68ioen1qs06xd
3395400
3395373
2022-07-24T20:43:49Z
90sveped
53941
wikitext
text/x-wiki
{{koord|55|44|40.114|N|37|36|20.855|E|vising=tittel|type:landmark}}
{{infoboks bygning|bilete=Moscow July 2011-7a.jpg|bilettekst=Den gjenoppbygde Frelsaren Kristus-katedralen.}}
'''Frelsaren Kristus-katedralen''' ([[russisk]] Хра́м Христа́ Спаси́теля, ''Khram Khrista Spasitelja'') er ein [[katedral]] i [[Moskva]] i [[Russland]]. Ho ligg ved [[Moskvaelva]] og er den høgaste russisk-ortodokse kyrkja i verda.
Katedralen vart innvigd ved kroninga av tsar [[Aleksander III av Russland|Aleksander III]] i 1883. Etter [[Oktoberrevolusjonen]] vart det derimot avgjort at tomta skulle nyttast til eit nytt palass til ære for sovjetarane, og katedralen vart riven. Det vart aldri noko av palasset, og tomta vart i staden nytta til eit symjebasseng.
Like før [[Sovjetunionen]] fall vart det avgjort at katedralen skulle byggast opp att. I 2000 stod den gjenoppbygde katedralen ferdig.
==Galleri==
<gallery>
Moscow in the 1860s on postcard.jpg|Postkort av den opphavlege katedralen frå 1860-åra
1878 Wereschtschagin Altes Moskau anagoria.JPG|Katedralen måla av [[Pjotr Veresjtsjagin]] i 1878
Mej, Albert Ivanovič - Christi-Erlöser-Kathedrale, Moskau (Zeno Fotografie).jpg|Katedralen fotografert av Albert Ivanovič Mej på 1880-talet.
Холодный свет при -29 градусах.jpg|Den gjenoppbygde Frelsaren Kristus-katedralen ved [[Moskvaelva]] i føregrunnen i 2017.{{foto|Gabriele Sotgiu}}
</gallery>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.xxc.ru/english/index.htm Nettside med detaljar og bygningen og rekonstruksjonen]
{{spire|arkitektur|Russland}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kyrkjer i Moskva]]
[[Kategori:Skipingar i 1883]]
qrt8luilggafqqziynj1g1zfw909a8m
Oddmund Peder Åkenes
0
112744
3395308
3248534
2022-07-24T13:59:09Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks militær}}
'''Oddmund Peder Åkenes''' ({{datoar}}) var ein norsk [[offiser|sjøoffiser]]. Han tenestegjorde på [[ubåt]] under [[den andre verdskrigen]]. Åkenes var [[kontreadmiral]] og sjef for [[Sjøforsvarskommando Vestlandet]] i perioden 1972–74 og [[generalinspektøren for Sjøforsvaret|generalinspektør for Sjøforsvaret]] i perioden 1974–76. I 1976 vart Åkenes utnemnd til [[viseadmiral]] og [[stabssjef]] i [[Forsvarets overkommando]]. Frå 1978 var han sjef for [[Forsvarets krigshistoriske avdeling]].
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske admiralar]]
[[Kategori:Folk frå Ibestad]]
[[Kategori:Militære frå 1900-talet]]
[[Kategori:Nordmenn frå 1900-talet]]
d8xqin305f2q04onkrc3nv36n6mflwp
RER
0
113399
3395370
2674453
2022-07-24T15:18:06Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:RER-B_MassyV3.jpg|mini|Massy-Verrières stasjon, på nettverkets B-line. RER sin logo ser ein på skiltet til venstre.]]
[[Fil:Paris_RER.svg|mini|Kart over RER-stasjonane.]]
[[Fil:RER_C_Etampes.jpeg|mini|Line C har vogner med to etasjar.]]
'''RER''' ''('''R'''éseau '''E'''xpress '''R'''égional)'' er eit nettverk av lokaltog i [[Paris]]. Nettverket fungerer som eit [[metro]]system, men dekkjer eit større område enn den eigentlege [[Parismetroen]]. RER-toga har færre stasjonar i det sentrale Paris, men fleire forbindingar til metroen både rundt og i sjølve bykjernen. Dei to systema utfyll kvarandre difor på ein effektiv måte.
RER har ei sporlengde på 587 km, og har 257 stasjonar. RER er eigd av [[RATP]] og [[SNCF]].
== Kart ==
[[Fil:Central_RER_network.png|thumb|650px|center|Sentralnettet av RER på ein geografisk korrekt skala]]
[[Fil:Paris RER.svg|thumb|650px|center|Vektorkart av RER-banenettet som syner konturen av [[Île-de-France (region)|Île-de-France]].]]
==Kjelder==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:RER|RER]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 13. november 2008.''
{{refslutt}}
{{transportspire|jarnbane}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jarnbane i Frankrike]]
[[Kategori:Paris]]
s9iza0qji76n0fp7xb2uohtahnimyp4
Luigi de Cristoforis
0
118472
3395426
2531044
2022-07-25T08:16:51Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks vitskapsfolk}}
'''Luigi de Cristoforis''' ({{levde-lua|1798-1862}}) var ein [[Italia|italiensk]] [[oppfinnar]] som i [[1859]] eksperimenterte med ein [[Stempelmotorar med innvendig forbrenning|forbrenningsmotor]] i [[Milano]].<ref>Biffignandi, D., [http://museoauto.it/mambo/index2.php?option=content&task=view&id=206&pop=1&page=0 ''La storia della locomozione - Da Leonardo as Agnelli, passando per Pascal''].</ref>
== Kjelder ==
{{kjeldeliste}}
{{spire|teknologi}}
[[Kategori:Forbrenningsmotoroppfinnarar|de Cristoforis|Luigi]]
[[Kategori:Italienske oppfinnarar]]
mmzlb68yrj5u6zg12jmgky997kzi53g
Edwin Drake
0
118488
3395427
3356981
2022-07-25T08:17:06Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
'''Edwin Laurentine Drake''' ({{datoar}}) var ein [[ingeniør]] frå [[USA]], som vert rekna som den fyrste som bora etter [[olje]]. Dette var i 1858.
{{spire|teknologi}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske ingeniørar|USA]]
[[Kategori:Oljeingeniørar]]
[[Kategori:Folk frå New York]]
[[Kategori:Folk frå Vermont]]
rxcbwefvrvpvom26dj738u01xkdomv4
Babylonia
0
119703
3395428
2807481
2022-07-25T08:17:51Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
'''Babylonia''' var eit oldtidsrike i [[Mesopotamia]] (det moderne [[Irak]]). Hovudstaden var [[Babylon]] som låg ved elva [[Eufrat]], ca. 110 km sør for dagens [[Bagdad]]. Fyrste gong Babylon blir nemnd er på ei tavle som blei skrive på den tida [[Sargon av Akkad]] regjerte, kanskje så tidleg som 2 300 år før Kristus.
{{spire|historie}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Mesopotamia]]
3rlyze7lultps0qhctnqf8dodbefkn2
Farisearar
0
119705
3395429
3164034
2022-07-25T08:18:00Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Christus im Hause des Pharisäers Jacopo Tintoretto.jpg|mini|''Kristus i heimen til farisearen'', målarstykke av [[Jacopo Tintoretto]], etter [[Evangeliet etter Lukas|Luk.]] 7,36<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=LUK&chapter=7&verse=36 Luk. 7,36]</ref>]]
'''Farisearar''' var ei filosofisk grein av [[jødedommen]]. Jødedommen delte seg i fleire [[filosofi]]ske greiner. Blant desse fann ein; farisearar, [[sadukeer]]ar, [[seloter]] og [[esseer]]ar.
Farisearane var skriftlærde. Det som skilde farisearane frå dei andre gruppene var at farisearane trudde på, og levde etter «fedrenes overleveringer», altså den muntlege lova som stamma frå [[Moses]].
I [[kristendommen]] er ofte farisearane vorte sett ned på, på grunn av at Jesus stadig kom i diskusjon med dei. Jesus stod for ei meir praktisk tolking av [[Talmúd]] enn farisearane. [[Det nye testamentet]] fortel om Jesu verop over farisearane,<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=23&verse=13 Matt. 23,13]</ref> medan det er teikna eit meir sympatisk bilete av farisearen [[Nikodemus]] som Jesus hadde ein nattleg samtale med.<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=3&verse=1 Joh. 3,1]</ref>
== Referansar ==
{{fotnoteliste}}
{{religionsspire|historie}}
[[Kategori:Jødedom]]
i2ivb0rwidofq878j0bdh6jz1mtlsgz
Bowser
0
125725
3395430
2578534
2022-07-25T08:19:12Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
'''Bowser''' (クッパ, ''Kuppa'' på japansk), tidlegare kjend som '''Kong Koopa''', er hovudskurken i [[Mario]]-spela frå [[Nintendo]]. Han blei skapt av [[Shigeru Miyamoto]] og opptredde fyrst i [[Nintendo Entertainment System|NES]]-spelet ''[[Super Mario Bros.]]'' som blei utgitt i [[1985]] i [[Japan]] og [[Amerikas forente stater|USA]].
== Utsjånad ==
Bowser sitt utsjånad tar utgangspunkt i ein gigantisk monster [[skjelpadde]] som står på bakbeina. Han har nagleringar rundt armane og skjelettet på ryggen er dekt av piggar. Ein annan karakteristikk er det raude håret og markerte augebrynene, og ikkje minst horna plassert på kvar side av Bowsers hovud.
{{dataspire}}
[[Kategori:Dataspelfigurar]]
3arz2du6gf9bz23uw10iwqpteepr8cs
George Lucas
0
125894
3395431
3224121
2022-07-25T08:19:29Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks skodespelar}}
'''George Lucas''' ({{fødd|14. mai|1944|Lucas, George}}) er ein [[USA|USA-amerikansk]] filmregissør og -produsent. Han er mest kjend for å ha produsert dei seks filmane i [[science fiction]]-serien [[Star Wars]] og filmane om eventyrhelten [[Indiana Jones]]. Lucas er eigar av produksjonsselskapet [[Lucasfilm]] og selskapet [[Industrial Light and Magic]], som leverer spesialeffektar til filmindustrien. Han har vore [[Academy Awards|Oscar]]-nominert fire gonger.
{{spire|film}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske regissørar]]
[[Kategori:Star Wars]]
[[Kategori:Folk frå California]]
nm5w6kyydmcobrxcc64tf67xbbob4wc
Beret
0
140062
3395354
2956264
2022-07-24T15:11:06Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
:''For kvinnenamnet Beret, sjå [[Berit]].''
[[Fil:Bernard Law Montgomery.jpg|mini|upright|Den britiske feltmarskalken [[Bernard Law Montgomery]] med beret blei eit kjent portrett av ein av dei sigrande heltane under [[andre verdskrigen]].]]
'''Beret''' er ei [[filt]][[lue]] som tek utgangspunkt i [[alpelue|alpe-]] eller [[baskarlue|baskarlua]] og er mykje brukt i moderne [[militæruniform]]ar.
<!--
Forløperen til hodeplagget er [[barett]]en, som var særlig populær i den [[Europa|europeiske]] [[klesmote]]n på [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]] og ble benyttet av både kvinner og menn. Baretten ble siden beholdt i flere [[nasjonaldrakt]]er og som arbeidsplagg, blant annet i [[Italia]], [[Spania]] og [[Frankrike]]. Den ble igjen tatt i bruk som uformell fritidslue i et større område fra [[1930-tallet]], i Norge blant annet av studenter og intellektuelle og under navn som [[baskerlue]] og særlig [[alpelue]]. Som [[uniform]]splagg mistet alpelua den vesle «stilken» midt oppå og fikk i Norge etter [[andre verdenskrig]] det amerikanske navnet ''beret''.
[[Fil:Profoss.jpg|thumb|Norsk soldat med olivengrønn beret]]
[[Fil:Austria-GreenBeret.jpg|thumb|Grønn beret i den østerrikske hæren]]
[[Fil:BeretDanishArmy.jpg|thumb|Beret i den danske hæren]]
==Militære beretfarger==
Bereter blir brukt som uniformert hodeplagg i svært mange lands [[forsvar]], både i [[Vesten]] og land som [[Russland]] og [[Pakistan]]. Militære bereter har ofte farge som viser hvor i den militære våpengrenen personen tjenestegjør.
=== I Norge===
====Hæren====
* Kornblå - [[6. divisjon (Norge)|6. divisjon]]
* Khaki - 2. bataljon
* [[Sort]] - [[Kavaleriet]] ([[Panserbataljonen]] og [[Kampeskadronen]].
* [[Umbra]]grønn - [[Finnmark]]avdelinger [[GSV]], [[Jegerkompaniet]], [[Etterretningsbataljonen]].
* [[Smaragd]]grønn - [[Telemark bataljon]]
* Vinrød - [[Forsvarets Spesialkommando|FSK]]/[[Hærens jegerkommando|HJK]]
* Rød - [[Militærpoliti]]
* [[Oliven]]grønn - øvrige personell i Hæren.
====Luftforsvaret====
* Mørkeblå - [[Baseforsvar]]
* Lys blågrå - [[Luftvernartilleri]]et
====Sjøforsvaret====
* Mørkeblå - hele Sjøforsvaret.
**Mørkeblå med grønt merke - [[Marinejegerkommandoen]]
**Mørkeblå med rødt merke - [[Kystjegerkommandoen]]
**Mørkeblå med blått merke - [[Minedykkerkommandoen]]
===I Canada===
*[[Vinrød]] – fallskjermkvalifisert personell i fallskjermavdelinger
*[[Sort]] – panseravdelinger og marineavdelinger
*[[Rød]] – militærpoliti
*[[Grønn]] – andre hæravdelinger (unntatt avdelinger som ikke bruker beret)
*[[Blå]] – flyvåpenavdelinger
*[[Oransje]] – redningsmenn
===I Frankrike===
*[[Sort]] – jegere
*[[Grønn]] – marinejegere, fallskjermjegere i [[Fremmedlegionen]]
*[[Mørkeblå]] – flyjegere
===I Italia===
*[[Vinrød]] – fallskjermjegere
*[[Blå]] – hærens flykorps
*[[Sort]] – andre hæravdelinger
*[[Grønn]] – marinejegere
*[[Gråblå]] – flyvåpenvakter
-->
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Beret|Beret]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. oktober 2009.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commons|beret}}
{{spire|klede|militær}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Hattar]]
[[Kategori:Uniformer]]
e7aqcvg5kme1w7uvrbfy5hq51p7wsn2
Sie werden euch in den Bann tun, BWV 183
0
154924
3395352
2832775
2022-07-24T15:08:43Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks klassisk verk|
|tittel= Sie werden euch in den Bann tun
|nummer=BWV 183
|format=[[Kantate]]
|komponist=[[Johann Sebastian Bach]]
|sjanger= [[Koral]]
|periode = [[Barokkmusikk|Barokken]]
|komponeringsdato=[[1725]]
|første framføring= 13. mai 1725
|publiseringsdato=[[1891]]
|lengd= 12:56
| satsar = 5
}}
'''''Sie werden euch in den Bann tun''''', [[BWV]] 183, er ein kyrkjeleg [[kantate]] komponert av [[Johann Sebastian Bach]].
Han vart komponert i [[Leipzig]] i [[1725]] for sundagen etter [[Maria bodskapsdag]].
Teksten er henta frå [[Evangeliet etter Johannes]] 16: 2 (første sats), [[Paul Gerhardt]] (femte sats) og [[Christiane Mariene von Ziegler]] (sats 2-4)
Koraltemaet er basert på salmen «Helft mir Gotts Güte preisen». Opphavet til denne melodien nytta av Bach er usikkert eller ukjend. Det er mogeleg at anten Wolfgang Figulus (Töpfer), ein of Bach sine føregangarar som Thomaskantor eller Cornelius Freundt (Bonamicus) kan vere komponisten.
== Instrumentering og struktur ==
Stykket er instrumentert for to [[obo d’amore|oboar d’amore]], to [[obo da caccia|oboar da caccia]], [[fiolonsell]] piccolo, to [[fiolin]]ar, [[bratsj]] og [[basso continuo]] for både [[cembalo]] og [[orgel]], samt fire songsolistar ([[sopran]], [[alt]], [[tenor]], [[Basstemme|bass]]) og firedelt [[kor]].
Det består av fem satsar:
# «Sie werden euch in den Bann tun», [[Resitativ]] for bass
# «Ich furchte nicht des Todes Schrecken», [[Arie]] for tenor
# «Ich bin bereit, mein Blut und armes Leben», [[Resitativ]] for alt
# «Hochster Troster, heil'ger Geist», Arie for sopran
# «Du bist ein Geist, der lehret, wie man recht beten soll», [[Koral]]
== Kjelder ==
* {{kjelde www|url=http://www.bach-cantatas.com/BWV183.htm|tittel= Sie werden euch in den Bann tun |utgjevar=Bach-kantater|vitja=19. april 2010}}
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.bach-cantatas.com/Scores/BWV183-V&P.pdf Piano- og songpartitur for BWV 183] på bach-cantatas.com
{{Bach-kantater}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikk i 1725]]
85lynxlry9rfkerxu05uydzx0vzmr45
Erling Stordahl
0
159394
3395393
3235742
2022-07-24T20:26:52Z
Libhye
77517
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
'''Erling Stordahl''' ([[Punktskrift#Fullskrift og kortskrift|fullskrift]] og enkel el. normal [[Punktskrift#Fullskrift og kortskrift|kortskrift]]: ⠠⠑⠗⠇⠊⠝⠛⠀⠠⠎⠞⠕⠗⠙⠁⠓⠇; utvidet kortskrift: ⠠⠱⠇⠊⠝⠛⠀⠠⠴⠕⠗⠙⠁⠓⠇; {{levde|1. august|1923|31. oktober|1994|Stordahl, Erling}}) var ein norsk gardbrukar, musikar og pionér for handikapidrett. Stordahl voks opp på garden Storedal i [[Skjeberg]], der han var odelsgut. Han vart fødd med synsskadar, og vart heilt blind i 13-årsalderen.
Han tok [[examen artium]] i 1943 og organisteksamen i 1947. I tida som fylgde var han gardbrukar og musikar. Stordahl vart noregsmeister i [[trekkspel]] i ungdomen og spelte inn mange songar saman med musikaren [[Gunnar Engedahl]], som også var blind. Dei to reiste på turnéar saman i 20 år, og lét inntektene gå til [[Norges Blindeforbund]]. I 1956 gav Stordahl ut samleplata ''De ti beste slagere''.
== Ridderrennet og Beitostølen Helsesportsenter ==
I 1953 gifte han seg med Anna, og dei bygde huset ''Bamseli'' i [[Beitostølen]] i [[Valdres]] saman, som dei fyrste fastbuande. Her fekk Stordahl idéen om å laga til eit skirenn for blinde, og tanken vart realisert med [[Ridderrennet]] som vart arrangert fyrste gongen i 1964. Kvar blind deltakar delte spor med ein sjåande. Frå då av har rennet vorte arrangert årleg, og samlar hundrevis av deltakarar frå inn- og utland. [[Kong Olav V]] var rennet sin høge beskyttar, [[Dronning Sonja]] har vore til stades i mange år, og rennet har fått mykje PR. Om somrane vert det arrangert eit sykkelløp for blinde, ved namn [[Ridderrittet]].
[[Beitostølen Helsesportsenter]] vart starta opp av Stordahl i 1966, og vart raskt utbygt med pengestønad frå ein Røde Fjær-aksjon av [[Lions Club]]. Stordahl var direktør for senteret frå 1970 til 1993. Stordahl var initiativrik, og arrangerte ride- og botaniseringskurs for ungdom leia av [[Olav Gjærevoll]]. Stordahl laga også verdas fyrste hoppbakke for blinde. I dag har helsesportsenteret utvikla rehabiliterings- og behandlingsopplegg for mange nye typar handikap.
== Storedal Kultursenter ==
I 1957 gav Stordahl ut sjølvbiografien ''Stien over fjellet. En livsskildring''. Same året tok Stordahl over farsgarden i Skjeberg, der [[Magnus Blinde]] vart fødd, ca. i 1117. Då ynskte han å laga eit monument over kong Magnus samt eit kultur- og undervisningssenter for blinde. Senteret vart opna i 1970 av dåverande [[Kong Harald V|kronprins Harald]]. Det finst ein lydskulptur kalla ''Ode til lyset'' utført av [[Arnold Haukeland]] og med musikk av [[Arne Nordheim]], og eit amfiteater der ein m.a. framfører dramaet ''Fra mørke til lys. Kong Magnus den blindes kamp'', skrive av Stordahl sjølv. [[Storedal Kultursenter]] har etter kvart blitt forma til eit kulturanlegg for oppleving av natur og kunst for alle, men særskilt tilrettelagt for synshemma.
== Æresprisar ==
Erling Stordahl mottok ei lang rekkje heidersordenar. I 1975 vart han tildelt [[Peer Gynt-prisen]]. I 1981 mottok han [[Norsk kulturråds ærespris]] for innsatsen han hadde gjort for handikapidrett. I 1966 vart han utnemnd til riddar av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], i 1994 vart han forfremja til kommandør. Same året døydde han den 31. oktober i [[Oslo]], 71 år gamal. Som ein heider for arbeidet sitt for dei funksjonshemma, kunst og kultur vart han gravlagt på Staten si rekning og fekk eigen gravstad på garden Storedal.
I testamentet til Erling og Anna Stordahl stod det at det skulle byggjast eit [[kapell]] på Beitostølen. 31. oktober 2000 vart [[Lyskapellet]] vigsla av biskop [[Rosemarie Köhn]]. [[Erling Stordahls ærespris]] har fått namn etter han.
== Sitat av Erling Stordahl ==
* «Livet er kva tankane dine gjer det til.»
* «Me vandrar alle i myrkret. Somme fordi dei ikkje ser med augo, somme fordi dei ikkje ser med tankane. Dei fleste av oss fordi me ikkje ser kvarandre.»
== Kjelder ==
* [http://nbl.snl.no/Erling_Stordahl Utdjupande artikkel om Stordahl, skriven av Børre Aa. Lund for Norsk Biografisk Leksikon.]
* [http://snl.no/Erling_Stordahl Store Norske Leksikon om Erling Stordahl]
* Wikipedia på bokmål om Stordahl.
* [http://www.storedal.no/page/17768/ Biografi på nettsidene til Storedal Kultursenter.]
* [http://www.bhss.no/default.asp?nid=352&lid=1 Nettsidene til Beitostølen Helsesportsenter.]
* [http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/4380817.html NRK.no: Store Norske: Erling Stordahl.]
* [http://www.valdres.no/no/aktuelt-og-ver/nyheitsarkiv/801-mariann-vestbostad-martinsen-tildelt-erling-stordahls-aerespris-.html Valdres.no: Mariann Vestbøstad Martinsen tildelt Erling Stordahls ærespris.]
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1900-talet]]
[[kategori:Norske trekkspelarar]]
[[kategori:Norske organistar]]
[[kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vinnarar av Norsk kulturråds ærespris]]
[[Kategori:Folk frå Sarpsborg]]
[[Kategori:Norske forfattarar av erindringsbøker]]
[[Kategori:Handikappidrett]]
[[Kategori:Blinde musikarar]]
fkrpbm2p4hrlpoz6elm66xsdba6lfuo
3395394
3395393
2022-07-24T20:27:08Z
Libhye
77517
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
'''Erling Stordahl''' ([[Punktskrift#Fullskrift og kortskrift|fullskrift]] og enkel el. normal [[Punktskrift#Fullskrift og kortskrift|kortskrift]]: ⠠⠑⠗⠇⠊⠝⠛⠀⠠⠎⠞⠕⠗⠙⠁⠓⠇; utvida kortskrift: ⠠⠱⠇⠊⠝⠛⠀⠠⠴⠕⠗⠙⠁⠓⠇; {{levde|1. august|1923|31. oktober|1994|Stordahl, Erling}}) var ein norsk gardbrukar, musikar og pionér for handikapidrett. Stordahl voks opp på garden Storedal i [[Skjeberg]], der han var odelsgut. Han vart fødd med synsskadar, og vart heilt blind i 13-årsalderen.
Han tok [[examen artium]] i 1943 og organisteksamen i 1947. I tida som fylgde var han gardbrukar og musikar. Stordahl vart noregsmeister i [[trekkspel]] i ungdomen og spelte inn mange songar saman med musikaren [[Gunnar Engedahl]], som også var blind. Dei to reiste på turnéar saman i 20 år, og lét inntektene gå til [[Norges Blindeforbund]]. I 1956 gav Stordahl ut samleplata ''De ti beste slagere''.
== Ridderrennet og Beitostølen Helsesportsenter ==
I 1953 gifte han seg med Anna, og dei bygde huset ''Bamseli'' i [[Beitostølen]] i [[Valdres]] saman, som dei fyrste fastbuande. Her fekk Stordahl idéen om å laga til eit skirenn for blinde, og tanken vart realisert med [[Ridderrennet]] som vart arrangert fyrste gongen i 1964. Kvar blind deltakar delte spor med ein sjåande. Frå då av har rennet vorte arrangert årleg, og samlar hundrevis av deltakarar frå inn- og utland. [[Kong Olav V]] var rennet sin høge beskyttar, [[Dronning Sonja]] har vore til stades i mange år, og rennet har fått mykje PR. Om somrane vert det arrangert eit sykkelløp for blinde, ved namn [[Ridderrittet]].
[[Beitostølen Helsesportsenter]] vart starta opp av Stordahl i 1966, og vart raskt utbygt med pengestønad frå ein Røde Fjær-aksjon av [[Lions Club]]. Stordahl var direktør for senteret frå 1970 til 1993. Stordahl var initiativrik, og arrangerte ride- og botaniseringskurs for ungdom leia av [[Olav Gjærevoll]]. Stordahl laga også verdas fyrste hoppbakke for blinde. I dag har helsesportsenteret utvikla rehabiliterings- og behandlingsopplegg for mange nye typar handikap.
== Storedal Kultursenter ==
I 1957 gav Stordahl ut sjølvbiografien ''Stien over fjellet. En livsskildring''. Same året tok Stordahl over farsgarden i Skjeberg, der [[Magnus Blinde]] vart fødd, ca. i 1117. Då ynskte han å laga eit monument over kong Magnus samt eit kultur- og undervisningssenter for blinde. Senteret vart opna i 1970 av dåverande [[Kong Harald V|kronprins Harald]]. Det finst ein lydskulptur kalla ''Ode til lyset'' utført av [[Arnold Haukeland]] og med musikk av [[Arne Nordheim]], og eit amfiteater der ein m.a. framfører dramaet ''Fra mørke til lys. Kong Magnus den blindes kamp'', skrive av Stordahl sjølv. [[Storedal Kultursenter]] har etter kvart blitt forma til eit kulturanlegg for oppleving av natur og kunst for alle, men særskilt tilrettelagt for synshemma.
== Æresprisar ==
Erling Stordahl mottok ei lang rekkje heidersordenar. I 1975 vart han tildelt [[Peer Gynt-prisen]]. I 1981 mottok han [[Norsk kulturråds ærespris]] for innsatsen han hadde gjort for handikapidrett. I 1966 vart han utnemnd til riddar av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], i 1994 vart han forfremja til kommandør. Same året døydde han den 31. oktober i [[Oslo]], 71 år gamal. Som ein heider for arbeidet sitt for dei funksjonshemma, kunst og kultur vart han gravlagt på Staten si rekning og fekk eigen gravstad på garden Storedal.
I testamentet til Erling og Anna Stordahl stod det at det skulle byggjast eit [[kapell]] på Beitostølen. 31. oktober 2000 vart [[Lyskapellet]] vigsla av biskop [[Rosemarie Köhn]]. [[Erling Stordahls ærespris]] har fått namn etter han.
== Sitat av Erling Stordahl ==
* «Livet er kva tankane dine gjer det til.»
* «Me vandrar alle i myrkret. Somme fordi dei ikkje ser med augo, somme fordi dei ikkje ser med tankane. Dei fleste av oss fordi me ikkje ser kvarandre.»
== Kjelder ==
* [http://nbl.snl.no/Erling_Stordahl Utdjupande artikkel om Stordahl, skriven av Børre Aa. Lund for Norsk Biografisk Leksikon.]
* [http://snl.no/Erling_Stordahl Store Norske Leksikon om Erling Stordahl]
* Wikipedia på bokmål om Stordahl.
* [http://www.storedal.no/page/17768/ Biografi på nettsidene til Storedal Kultursenter.]
* [http://www.bhss.no/default.asp?nid=352&lid=1 Nettsidene til Beitostølen Helsesportsenter.]
* [http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/4380817.html NRK.no: Store Norske: Erling Stordahl.]
* [http://www.valdres.no/no/aktuelt-og-ver/nyheitsarkiv/801-mariann-vestbostad-martinsen-tildelt-erling-stordahls-aerespris-.html Valdres.no: Mariann Vestbøstad Martinsen tildelt Erling Stordahls ærespris.]
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1900-talet]]
[[kategori:Norske trekkspelarar]]
[[kategori:Norske organistar]]
[[kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vinnarar av Norsk kulturråds ærespris]]
[[Kategori:Folk frå Sarpsborg]]
[[Kategori:Norske forfattarar av erindringsbøker]]
[[Kategori:Handikappidrett]]
[[Kategori:Blinde musikarar]]
ch5fliv2g29mg3k8g622d1njjrbieni
Loch Kinord
0
162823
3395336
3377136
2022-07-24T14:51:38Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks innsjø
| namn = Loch Kinord
| bilete = Loch Kinord - geograph.org.uk - 7242.jpg
| land = Skottland
| koordinatar = {{koord|57.083|N|2.965|W|type:waterbody_region:GB_source:enwiki-osgb36(N04499)|vising=tittel,pålinje}}
| tilsig = Vat Burn
| utsig = [[River Dee i Aberdeenshire|River Dee]]
}}
'''Loch Kinord''' er ein innsjø i [[Aberdeenshire]] i [[Skottland]] like nord for [[River Dee i Aberdeenshire|River Dee]] og 8 km aust for [[Ballater]].<ref>[http://www.geo.ed.ac.uk/scotgaz/features/featurefirst2021.html Gazetteer for Scotland]</ref> Det ligg fleire småøyar i innsjøen som er dekte av [[bjørk]].<ref>[http://www.geo.ed.ac.uk/scotgaz/features/featurehistory2021.html Gazetteer for Scotland - historie]</ref>
I nærleiken ligg Loch Kinord Hotel.<ref>[http://www.lochkinord.com/ Loch Kinord Hotel]</ref> Området er eit populært turområde med Burn o' Vat i nærleiken.<ref>[http://walking.visitscotland.com/walks/cairngorms/214087 Walking Skottland]</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Loch Kinord|Loch Kinord]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2010.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Innsjøar i Skottland|Kinord]]
[[Kategori:Geografi i Aberdeenshire]]
h44d5ek066a1n2kkl1uoeduzp6rzeqv
Fifth Dimension
0
166867
3395317
3107221
2022-07-24T14:32:00Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Fifth Dimension
| format = Studioalbum
| artist = [[The Byrds]]
| utgjeve = 18. juli 1966
| innspelt = 24. januar til 25. mai 1966
| studio = [[CBS Columbia Square|Columbia Studios]], Hollywood, CA
| sjanger = {{flatlist|
* [[Folkrock]]
* [[psykedelisk rock]]
* {{nowrap|[[ragarock]]}}
}}
| lengd = 29:59
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| produsent = Allen Stanton
| førre = ''[[Turn! Turn! Turn! av The Byrds|Turn! Turn! Turn!]]''
| førre år = 1965
| neste = ''[[Younger Than Yesterday]]''
| neste år = 1967
| ymse = {{Singlar
| namn = Fifth Dimension
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[Eight Miles High]]
| singel 1 dato = 14. mars 1966
| singel 2 = [[5D (Fifth Dimension)]]
| singel 2 dato = 13. juni 1966
| singel 3 = [[Mr. Spaceman]]
| singel 3 dato = 6. september 1966
}}
}}
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|4.5|5}}<ref name="allmusic"/>
|kritikk3 = ''[[magasinet Blender|Blender]]''
|kritikk3karakter = {{Rating|4|5}}<ref name="CDU" />
|kritikk4 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]''
|kritikk4karakter = {{Rating|4|5}}<ref name="Acclaimed">{{cite web|url=http://www.acclaimedmusic.net/Current/A67.htm |title=The Byrds ''Fifth Dimension''|publisher=[[Acclaimed Music]]|accessdate=27. desember 2018}}</ref>
|kritikk5 = ''[[Entertainment Weekly]]''
|kritikk5karakter = B<ref name="CDU" />
|kritikk6 = ''[[Melody Maker]]''
|kritikk6karakter = «Recommended»<ref name="CDU">{{cite web|url=http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=7610108 |title=The Byrds – Fifth Dimension CD Album« > »Product Reviews |publisher=CD Universe/[[Muze]]|accessdate=27. desember 2018}}</ref>
|kritikk7 = [[MusicHound]]
|kritikk7karakter = 3/5<ref name="MH">{{cite book|last1=Graff|first1=Gary|last2=Durchholz|first2=Daniel (eds)|title=MusicHound Rock: The Essential Album Guide|publisher=Visible Ink Press|location=Farmington Hills, MI|year=1999|isbn=1-57859-061-2|page=186}}</ref>
|kritikk8 = ''[[NME]]''
|kritikk8karakter = 8/10<ref name="CDU" />
|kritikk9 = ''[[magasinet Q|Q]]''
|kritikk9karakter = {{Rating|4|5}}<ref name="CDU" />
|kritikk10 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
|kritikk10karakter = {{Rating|4.5|5}}<ref name="RSAlbumGuide">[https://web.archive.org/web/20110510120313/http://www.rollingstone.com/music/artists/the-byrds/albumguide «The Byrds: Album Guide»]. [[Rolling Stone|rollingstone.com]]. Henta 27. desember 2018.</ref>
}}
'''''Fifth Dimension''''' er det tredje albumet til det amerikanske [[folkrock]]bandet [[The Byrds]]. Det kom ut i juli 1966 på [[Columbia Records]].<ref name="allmusic">{{cite web|title=Fifth Dimension review|publisher=[[Allmusic]]|url=http://www.allmusic.com/album/fifth-dimension-r3062|accessdate=17. oktober 2010}}</ref><ref name="timeless6">{{cite book|author=Rogan, Johnny.|pages=541–546|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-95295-401-X}}</ref> Det meste av albumet vart spelt inn etter at den viktigaste låtskrivaren i bandet, [[Gene Clark]] forlet bandet i februar 1966.<ref name="fricke">{{cite book|author=Fricke, David.|year=1996|title=Fifth Dimension (1996 CD liner notes)}}</ref><ref name="hjort">{{cite book|author=Hjort, Christopher.|pages=80–87|year=2008|title=So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965-1973)|publisher=Jawbone Press|isbn=1-90600-215-0}}</ref> I eit forsøk på å kompensere for tapet, skreiv [[Roger McGuinn|Jim McGuinn]] og [[David Crosby]] fleire songar enn dei tidlegare hadde gjort.<ref name="timeless4">{{cite book|author=Rogan, Johnny.|pages=177–186|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-95295-401-X}}</ref> Trass i dette førte tapet av Clark til eit ujamt album som hadde med i alt fire coverversjonar og ein [[instrumental]].<ref name="allmusic"/><ref name="fricke"/> Albumet er det første av The Byrds som ikkje har med nokre songar av [[Bob Dylan]].<ref name="fricke"/>
Albumet nådde 24. plassen på [[Billboard 200|''Billboard'' Top LPs]]-lista i USA og 27. plassen på [[UK Albums Chart]] i Storbritannia.<ref name="whitburn">{{cite book|author=Whitburn, Joel.|page=121|year=2002|title=Top Pop Albums 1955-2001|publisher=Record Research Inc|isbn=0-89820-147-0}}</ref><ref name="brown">{{cite book|author=Brown, Tony.|page=130|year=2000|title=The Complete Book of the British Charts|publisher=Omnibus Press|isbn=0-7119-7670-8}}</ref> To singlar vart gjevne ut før albumet kom ut, «[[Eight Miles High]]» og «[[5D (Fifth Dimension)]]». Desse var begge med på albumet. Seinare vart ein tredje singel gjeven ut for albumet, «[[Mr. Spaceman]]». Då det kom ut vart ''Fifth Dimension'' rekna som det mest eksperimentelle albumet bandet hadde gjeve ut til då, og vert i dag rekna som viktig for starten av sjangeren [[psykedelisk rock]].<ref name="fricke"/><ref name="timeless4"/>
==Bakgrunn==
Den 22. desember 1965, kort tid etter utgjevinga av det andre albumet deira, ''[[Turn! Turn! Turn! av The Byrds|Turn! Turn! Turn!]]'', gjekk The Byrds inn i [[RCA Records|RCA]] Studios i Los Angeles for å spele inn «Eight Miles High» og «[[Why av The Byrds|Why]]», to nye songar dei nettopp hadde skrive.<ref name="timeless">{{cite book|author=Rogan, Johnny.|page=620|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> Begge songane representerte eit kreativt sprang framover for bandet og var viktige i å utvikle musikkstilane psykedelisk rock og [[ragarock]].<ref name="fricke"/><ref name="timeless2">{{cite book|author=Rogan, Johnny.|pages=152–158|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-9529540-1-X}}</ref><ref name="bellman">{{cite book|author=Bellman, Jonathan.|page=351|year=1997|title=The Exotic In Western Music|publisher=Northeastern Publishing|isbn=1-55553-319-1}}</ref> Men bandet hamna i trøbbel med plateselskapet deira, Columbia Records, som nekta å gje ut dei to songane fordi dei ikkje hadde blitt spelt inn i eit studio som høyrde til Columbia.<ref name="timeless2"/> Som følgje av dette måtte bandet spele inn att begge songane i Columbia Studios i Hollywood, og det var desse nyinnspelingane som kom ut på singelen «Eight Miles High» og albumet ''Fifth Dimension''.<ref name="hjort"/><ref name="timeless"/>
Nyinnspelingane av «Eight Miles High» og «Why» vart produserte av Allen Stanton, visedirektøren i Columbia på Vestkysten, som hadde fått jobben etter at Byrds valde å kaste ut den førre produsenten deira, [[Terry Melcher]].<ref name="timeless2"/><ref name="timeless3">{{cite book|author=Rogan, Johnny.|pages=147–150|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> Melcher hadde guida Byrds gjennom innspelingane av dei to første [[folkrock]]albuma deira, med dei internasjonale hittane «[[Mr. Tambourine Man]]» og «[[Turn! Turn! Turn!]]», som begge gjekk til topps på den amerikanske singellista.<ref>{{cite news|title=Terry Melcher obituary|publisher=[[The Times]]|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/comment/obituaries/article394274.ece|accessdate=2009-12-12 | location=London | date=23. november 2004}}</ref><ref>{{cite book|author=Rogan, Johnny.|year=1996|title=Turn! Turn! Turn! (1996 CD liner notes)}}</ref> Men under innspelinga av ''Turn! Turn! Turn!'' hamna Melcher i krangel med manageren deira [[Jim Dickson]], som sjølv hadde ønskje om å produsere Byrds.<ref name="timeless3"/> Ein månad etter det andre albumet deira kom ut, gjekk Dickson til Columbia, med støtte frå The Byrds, og insisterte på at Melcher måtte erstattast.<ref name="timeless3"/> Håpet Dickson hadde om å få produsere bandet sjølv vart knust då plateselskapet valde Allen Stanton som den nye produsenten deira.<ref name="timeless3"/> Denne avgjersla kom av at Columbia hadde reglar om at berre tilsette hos Columbia kunne produsere artistane i stallen deira.<ref name="timeless3"/> Stanton arbeidde som produsent for The Byrds gjennom heile innspelinga av ''Fifth Dimension'', men slutta i Columbia og byrja i [[A&M Records]] kort tid etter albumet kom ut.<ref name="timeless4"/>
Etter nyinnspelinga av «Eight Miles High» i januar 1966 og like før singelen kom ut i mars det året, slutta den viktigaste låtskrivarane i bandet, Gene Clark.<ref name="hjort"/> På den tida var den offisielle soga at Clark slutta av fordi flyskrekken hans hindra han i å utføre pliktene sine i gruppa.<ref name="timeless5">{{cite book|author=Rogan, Johnny.|pages=165–167|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> Men i løpet av åra er det blitt kjend at det var andre faktorar som spelte inn òg, mellom anna at resten av bandet mislikte at han tente meir pengar enn dei, sidan han skreiv fleire songar.<ref name="timeless5"/><ref>{{cite book|author=Einarson, John.|pages=87–88|year=2005|title=Mr. Tambourine Man: The Life and Legacy of The Byrds' Gene Clark|publisher=Backbeat Books|isbn=0-87930-793-5}}</ref> Sjølv om Clark deltok på heile songen «Eight Miles High», vart dei andre ti songane på ''Fifth Dimension'' spelte inn etter han slutta i bandet.<ref name="fricke"/>
==Musikk==
Den utan tvil mest kjende songen på albumet er hitsingelen «Eight Miles High», eit tidleg steg inn i psykedelisk rock.<ref name="allmusic2">{{cite web|title=The Byrds Biography|publisher=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=artist|id=p3810/biography|pure_url=yes}}|accessdate=27. desember 2018}}</ref><ref name="einarson">{{cite book|author=Einarson, John.|pages=82–86|year=2005|title=Mr. Tambourine Man: The Life and Legacy of The Byrds' Gene Clark|publisher=Backbeat Books|isbn=0-87930-793-5}}</ref> Musikalsk var songen ei blanding av [[John Coltrane]]-aktig gitar, framført av [[sologitar]]isten Jim McGuinn—og [[raga]]-basert musikalsk struktur og vokal, inspirert av den indiske musikaren [[Ravi Shankar]].<ref name="einarson"/><ref>{{cite book|author=Lavezzoli, Peter.|pages=155–157|year=2007|title=The Dawn of Indian music in the West|publisher=Continuum International Publishing Group|isbn=0-8264-2819-3}}</ref> Songen var hovudsakleg skriven av Clark i november 1965, medan The Byrds var på turné i USA, og songen vart ein milepåle i overgangen frå folkrock til dei nye musikkformene psykedelia og ragarock.<ref name="einarson"/> Trass i dei mange nyskapande eigenskapane til songen, var det mange radiostasjonar i USA som ikkje spelte songen, fordi dei meinte tittelen var ein referanse til dopmisbruk.<ref>{{cite book|author=Rogan, Johnny.|pages=158–163|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-9529540-1-X}}</ref> Teksten omhandlar den omtrentlege flyhøgda til kommersielle fly og den første turen gruppa hadde til London under den engelske turneen deira i 1965,<ref name="rogan">{{cite book|author=Rogan, Johnny.|year=1996|title=Fifth Dimension (1996 CD liner notes)}}</ref> men både Clark og [[rytmegitar]]isten [[David Crosby]] innrømde seinare at songen i alle fall delvis var inspirert av opplevingar med dop.<ref name="timeless2"/><ref name="einarson"/>
Albumet inneheld songar skrivne av McGuinn, «[[5D (Fifth Dimension)]]» og «[[Mr. Spaceman]]», der den sistnemnde er eit tidleg steg mot [[countryrock]] med delvis seriøse tankar om eksistensen av utanomjordiske vesen.<ref name="rogan"/><ref name="byrdwatcher">{{cite web |title=Fifth Dimension |publisher=ByrdWatcher: A Field Guide to the Byrds of Los Angeles |url=http://ebni.com/byrds/lp5d.html |accessdate=27. desember 2018 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090504212934/http://ebni.com/byrds/lp5d.html |archivedate=2009-05-04 |df= }}</ref> Trass i den ironiske teksten, var både McGuinn og Crosby seriøse med tanke på å kommunisere med utanomjordiske livsformer via radio.<ref name="rogan"/> Særleg McGuinn meinte at om songen vart spelt på radio, så var det mogelegheiter for at utanomjordiske veseen kunne fange opp sendinga og ta kontakt.<ref name="rogan"/> Seinare forstod McGuinn at dette ville ha vore umogeleg sidan AM-radiobølgjer raskt blir spreidd og forsvinn i verdsrommet.<ref name="timeless4"/>
«5D (Fifth Dimension)» var eit abstrakt forsøk på å forklare [[spesiell relativitet|relativitetsteorien]] til [[Albert Einstein|Einstein]], men mange misoppfatta songen som ein song om ein [[LSD]]-[[psykedelisk oppleving|trip]].<ref name="timeless4"/><ref name="byrdwatcher"/> Magasinet ''[[Variety]]'' sette særleg søkelyset på «5D (Fifth Dimension)» kort tid etter han kom ut på singel, og hevda det var ein av ei rekkje nylege songar som inneheldt skjulte dopreferansar i teksten.<ref name="timeless4"/> Dette førte til at somme radiostasjonar i Amerika nekta å spele songen.<ref>{{cite book|author=Hjort, Christopher.|page=97|year=2008|title=So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965-1973)|publisher=Jawbone Press|isbn=1-906002-15-0}}</ref> Orgelet på «5D (Fifth Dimension)» vart spelt av [[Van Dyke Parks]].<ref name="rogan"/>
McGuinn skreiv òg den siste songen på albumet, «2-4-2 Fox Trot (The Lear Jet Song)», som var eit forsøk på å skape ei lydbasert tilnærming til å fly i ein [[Learjet]].<ref name="timeless4"/> Songen var inspirert av venskapen til bandet med flyprodusenten John Lear og tittelen var ein referanse til registreringsnummeret til det personlege jetflyet til Lear, N242FT.<ref name="timeless4"/><ref name="hjort2">{{cite book|author=Hjort, Christopher.|pages=93–95|year=2008|title=So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965-1973)|publisher=Jawbone Press|isbn=1-906002-15-0}}</ref> Songen inneheld mange flylydar, inkludert tale frå [[cockpit]]en før avgang og lyden av ein jetmotor som startar opp.<ref name="hjort2"/> Sjølv om songen kan reknast som noko ein rar sistesong for eit album, slik Byrds hadde gjort på dei to førre albuma, tok både Crosby og McGuinn songen særs seriøst, og hevda det var eit nyskapande forsøk på å bruke mekaniske lydar i ein popsong.<ref name="rogan"/>
Ein av songane Crosby skreiv for albumet, «What's Happening?!?!», byrja hangen hans til å skrive abstrakte songar som stilte uoppløyselege spørsmål- ein trend som fortsette gjennom karrieren hans med [[Crosby, Stills & Nash (and Young)|Crosby, Stills & Nash]] og som soloartist. I eit intervju i 1966 innrømde Crosby at det var ein merkeleg song, og sa «Han stiller spørsmål om kva som skjer her og kven det heile høyrer til og kvifor alt skjer. Eg berre stiller spørsmåla fordi eg verkeleg ikkje veit svara.» Som «Eight Miles High» var songen kraftig inspirert av indisk musikk, med ein [[bordun]] gitar og [[melodi]].<ref name="timeless4"/> «What's Happening?!?!» er òg den første songen Crosby skreiv aleine for The Byrds.<ref name="rogan"/>
Crosby og McGuinn samarbeidde òg på den jazzaktige «I See You», som var nok eit døme på ein abstrakt tekst med raga-inspirert, psykedelisk gitarsolo.<ref name="allmusic"/><ref name="allmusic2"/><ref name="byrdwatcher"/> Forfattaren Johnny Rogan skreiv at «I See You» var ein indikasjon på at The Byrds flytta seg bort frå dei mørke, romantiske songane til Clark, mot songar som utforska psykedeliske tilstandar.<ref name="timeless4"/> Albumet inneheld òg den instrumentale «Captain Soul», som er tilskriven dei fire bandmedlemmane etter at han voks fram frå ein jam i studio basert på [[Lee Dorsey]] sin «Get Out of My Life, Woman», med Clark på [[munnspel]].<ref name="fricke"/><ref name="rogan"/>
Av coverversjonane på ''Fifth Dimension'' finn ein [[Billy Roberts]]-songen «[[Hey Joe|Hey Joe (Where You Gonna Go)]]», som vart mykje spelt av andre artistar òg i 1966, som [[musikkgruppa Love|Love]], [[The Leaves]] og [[The Jimi Hendrix Experience]].<ref name ="rogan"/><ref>{{cite book|author=Stax, Mike.|year=1998|title=Nuggets: Original Artyfacts from the First Psychedelic Era, 1965–1968 (1998 CD box set liner notes)}}</ref> Songen vart introdusert til The Byrds av Crosby, som òg song [[solovokal]] på innspelinga deira.<ref name="rogan"/> Crosby og venen [[Chet Powers|Dino Valenti]] hadde vore viktige i å popularisere songen for musikkmiljøet i Los Angeles.<ref name="timeless4"/><ref name="hjort2"/> Crosby hadde ønskt å spele inn songen med The Byrds heilt sidan bandet vart skipa i 1964, men dei andre medlemmane hadde vore mindre entusiastiske.<ref name="timeless4"/> I 1966 hadde fleire andre L.A.-baserte band fått suksess med «Hey Joe», og Crosby vart sint på resten av bandet som ikkje hadde tru på songen.<ref name="rogan"/> Til slutt gjekk dei andre Byrds-medlemmane med på å la Crosby få spele inn songen for ''Fifth Dimension''.<ref name="rogan"/>
Ein annan coverlåt på albumet, «I Come and Stand at Every Door», er blitt kalla den mest makabre songen til Byrds av forfattaren Johnny Rogan.<ref name="rogan"/> Teksten i songen var basert på eit dikt av [[Nâzım Hikmet]], og fortel soga om eit sju år gammalt barn som vert drepen i [[atombombene over Hiroshima og Nagasaki|atombombeåtaket på Hiroshima]].<ref name="rogan"/> Songen skildrar korleis anda til barnet no vandrar på jorda på leit etter fred i atomalderen.<ref name="allmusic"/><ref name="rogan"/>
To tradisjonelle folkeviser er òg med på albumet, «[[songen John Riley|John Riley]]» og «[[Wild Mountain Thyme]]». Dei vart begge introduserte for bandet av McGuinn, som hadde lært dei via innspelingane til høvesvis [[Joan Baez]] og [[Pete Seeger]].<ref name="timeless4"/> [[Richie Unterberger]] skreiv på Allmusic at både «John Riley» og «Wild Mountain Thyme» er «rein folkrock», og hylla arrangementa.<ref name="allmusic"/>
==Utgjeving og ettermæle==
''Fifth Dimension'' kom ut 18. juli 1966 i USA og 22. september 1966 i Storbritannia.<ref name="timeless6"/> Albumet nådde 24. plassen på ''Billboard'' Top LPs-lista og låg 28 veker på lista, medan det nådde 27. plassen i Storbritannia.<ref name="whitburn"/><ref name="brown"/> Biletet på framsida av omslaget vart teken av det grafiske designbyrået Horn/Griner og var første gongen Byrds nytta ein fargerik, psykedelisk [[mosaikk]]logo.<ref name="byrdwatcher"/><ref name="hjort3">{{cite book|author=Hjort, Christopher.|pages=101–103|year=2008|title=So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965-1973)|publisher=Jawbone Press|isbn=1-906002-15-0}}</ref>
Singelen «Eight Miles High» kom ut 14. mars 1966 i USA og 29. april 1966 i Storbritannia. Han nådde 14. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] og 24. plassen på [[UK Singles Chart]].<ref name="timeless6"/><ref name="brown"/><ref name="whitburn2"/> Den andre singelen, «5D (Fifth Dimension)», kom ut 13. juni 1966 i Amerika og 29. juli 1966 i Storbritannia. Han nådde 44. plassen på ''Billboard'' Hot 100, men gjekk ikkje inn på lista i Storbritannia.<ref name="timeless6"/><ref name="brown"/><ref name="whitburn2"/> Ein tredje singel frå albumet, «Mr. Spaceman», kom ut 6. september 1966 og nådde 36. plassen på ''Billboard'' Hot 100, men gjekk heller ikkje inn på lista i Storbritannia.<ref name="timeless6"/><ref name="whitburn2">{{cite book|author=Whitburn, Joel.|page=130|year=2008|title=Top Pop Singles 1955-2006|publisher=Record Research Inc|isbn=0-89820-172-1}}</ref>
Då ''Fifth Dimension'' kom ut fekk det lunkne meldingar, sjølv om ''[[Hit Parader]]'' skildra det som «det tredje og beste albumet frå The Byrds».<ref name="hjort3"/> ''Hit Parader''-meldinga nemnde òg kontroversane kring dei to første singlane frå albumet og skreiv «Om den venlege radiostasjonen i nabolaget ditt bannlyste 'Eight Miles High' og '5D' kan du høyre på dei her og sjå at det ikkje er noko tvilsamt med desse. Den einaste faren er at du kan bli avhengig av den fengjande musikken.»<ref name="hjort3"/>
[[Jon Landau]] skreiv i ''[[Crawdaddy!]]'' og var mindre entusiastisk om albumet og hevda at dei kunstnarisk feila etter Gene Clark forlet bandet.<ref name="hjort3"/> Landau konkluderte med å sei at albumet «ikkje kan vurderast opp mot standarden som Byrds sette med dei to første og syner at dei burde vurdere å erstatte Gene Clark i staden for å berre fortsetje utan han.»<ref name="hjort3"/> I Storbritannia var magasinet ''[[Disc]]'' òg kritisk og klaga på mangelen på energi: «Byrds er her med sin friske, spanande musikk, men høyrest ut som trøytte, gamle menn som ser attende på lukkelegare dagar. Dette høyrest verkeleg trist ut.»<ref name="hjort3"/>
I nyare år skildra Richie Unterberger for Allmusic ''Fifth Dimension'' som «særs ujamt», og meinte at manglane på albumet hindra det frå «å oppnå verkeleg klassikarstatus».<ref name="allmusic"/> Trass i at det er ujamt vert ''Fifth Dimension'' i dag rekna som eit særs inspirasjonsrikt overgangsalbum som er meir musikalsk eksperimentelt enn dei tidlegare utgjevingane deira.<ref name="fricke"/><ref name="timeless4"/>
Albumet er inkludert i Robert Dimery-boka ''[[1001 Albums You Must Hear Before You Die]]''.<ref>{{cite book|last=Dimery|first=Robert|title=1001 Albums You Must Hear Before You Die: Revised and Updated Edition|year=2010|publisher=Universe|location=|isbn=9780789320896|page=}}</ref>
''Fifth Dimension'' vart nymastra for 20-[[bit]] oppløysing og delvis miksa på nytt for [[Legacy Recordings|Columbia/Legacy]] Byrds-serien.<ref name="remaster">{{cite web|title=The Byrds Remastered Albums 1996 – 2000|publisher=Byrds Flyght|url=http://users.skynet.be/byrdsfollower/remasters1996-2000.htm|accessdate=27. desember 2018}}</ref> Det kom ut i utvida format den 30. april 1996, med seks bonusspor, inkludert RCA-utgåvene av «Why» og «Eight Miles High».<ref name="allmusic"/><ref name="rogan"/> Det siste sporet på den utvida CD-utgåva inneheld òg eit løynd spor med eit radiointervju med McGuinn og Crosby frå 1966.<ref name="hjort4">{{cite book|author=Hjort, Christopher.|page=108|year=2008|title=So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965-1973)|publisher=Jawbone Press|isbn=1-906002-15-0}}</ref> Intervjuet hadde stille pausar mellom svara til gruppa, der folk i radio kunne setje inn sine eigne spørsmål, og gje inntrykk av at dei intervjua The Byrds personleg.<ref name="hjort4"/>
Den 26. april 2005 gav [[Sundazed Records]] ut ei samling med unytta opptak frå ''Fifth Dimension''-innspelingane kalla ''Another Dimension''.<ref>{{cite web|title=Another Dimension review|publisher=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r738085|pure_url=yes}}|accessdate=27. desember 2018}}</ref>
==Innhald==
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| tittel1 = [[5D (Fifth Dimension)]]
| lengd1 = 2:33
| merknad1 = [[Roger McGuinn|Jim McGuinn]]
| tittel2 = [[Wild Mountain Thyme]]
| lengd2 = 2:30
| merknad2 = tradisjonell, arrangert av Jim McGuinn, [[Chris Hillman]], [[Michael Clarke]], [[David Crosby]]
| tittel3 = [[Mr. Spaceman]]
| lengd3 = 2:09
| merknad3 = Jim McGuinn
| tittel4 = I See You
| lengd4 = 2:38
| merknad4 = Jim McGuinn, David Crosby
| tittel5 = What's Happening?!?!
| lengd5 = 2:35
| merknad5 = David Crosby
| tittel6 = I Come and Stand at Every Door
| lengd6 = 3:03
| merknad6 = [[Nâzım Hikmet]]
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| tittel7 = [[Eight Miles High]]
| lengd7 = 3:34
| merknad7 = [[Gene Clark]], Jim McGuinn, David Crosby
| tittel8 = [[Hey Joe|Hey Joe (Where You Gonna Go)]]
| lengd8 = 2:17
| merknad8 = [[Billy Roberts]]
| tittel9 = Captain Soul
| lengd9 = 2:53
| merknad9 = Jim McGuinn, Chris Hillman, Michael Clarke, David Crosby
| tittel10 = John Riley
| lengd10 = 2:57
| merknad10 = tradisjonell, arrangert av Jim McGuinn, Chris Hillman, Michael Clarke, David Crosby
| tittel11 = 2-4-2 Fox Trot (The Lear Jet Song)
| lengd11 = 2:12
| merknad11 = Jim McGuinn
}}
{{sporliste
| alle songar =
| merknad =
| overskrift = Bonusspå på 1996-utgåva
| tittel1 = [[Why av The Byrds|Why]]
| lengd1 = 2:59
| merknad1 = singelutgåve - Jim McGuinn, David Crosby
| tittel2 = [[I Know You Rider|I Know My Rider (I Know You Rider)]]
| lengd2 = 2:43
|merknad2 = trad.arr. Jim McGuinn, Gene Clark, David Crosby
| tittel3 = Psychodrama City
|lengd3 = 3:23
|merknad3= David Crosby
| tittel4 = Eight Miles High
|lengd4= 3:19
|merknad4= RCA-utgåva - Gene Clark, Jim McGuinn, David Crosby)
| tittel5 = Why
|lengd5= 2:40
|merknad5= RCA-utgåva - Jim McGuinn, David Crosby
| tittel6 = John Riley
|lengd6= 16:53
|merknad6= Instrumental - trad. arr Jim McGuinn, Chris Hillman, Michael Clarke, David Crosby
}}
'''Merknad'''
*Den instrumentale versjonen av «John Riley» endar ved 3:10; ved 3:20 byrjar «Byrds Promotional Radio Interview»
==Medverkande==
Frå CD-heftet og ''So You Want To Be A Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965-1973)''.<ref name="fricke"/><ref name="hjort"/><ref name="rogan"/><ref name="hjort2"/><ref name="hjort3"/>
'''The Byrds'''
*[[Roger McGuinn|Jim McGuinn]] – [[sologitar]], [[Synging|vokal]]
*[[David Crosby]] – [[rytmegitar]], vokal
*[[Chris Hillman]] – [[bassgitar|elektrisk bass]], vokal
*[[Michael Clarke]] – [[trommer]]
'''Andre medverkande'''
*[[Gene Clark]] – vokal {{small|(spor: 7, 12, 15, 16)}}; [[tamburin]] {{small|(spor 15)}}; [[munnspel]] {{small|(spor 9)}}
*[[Van Dyke Parks]] – [[orgel]] på spor 1
*Allen Stanton – [[strykarar|stryke]]arrangement {{small|(spor: 2, 10)}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Fifth Dimension (album)|Fifth Dimension (album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. oktober 2010.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{The Byrds}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:The Byrds-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 1966]]
[[Kategori:Columbia Records-album]]
[[Kategori:CBS Records-album]]
[[Kategori:Legacy Recordings-album]]
[[Kategori:Sundazed Records-album]]
qyybjiz0ha764b2tookcyx5ijrkgcm1
Thor Heyerdahl videregående skole
0
176024
3395321
3209802
2022-07-24T14:36:48Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks skule
| type = Offentleg vidaregåande skule
| motto =
| bilete = Bilde 595 (Small).jpg
| grunnlagt = 1824
| fylke = [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]]
| kommune = [[Larvik kommune|Larvik]]
| tettstad = [[Larvik]]
| adresse = Hoffs Gate 6, 3262 Larvik
| rektor = Hallvard Larsen
| klasser =
| elevar = 1650
| tilsette = 300
| eigar = Vestfold fylkeskommune
| nettstad = thvs.vfk.no/
}}
'''Thor Heyerdahl videregående skole''' ligg i [[Larvik]]. Skulen var inndelt i fleire avdelingar rundt om i [[Larvik kommune]], men vart samkjørt frå og med 17. august 2009, da det stod ferdig ein storskule med 11 - av totalt 12 - utdanningsprogram.
Thor Heyerdahl VGS består av tidlegare Farris videregående skole (tidlegare Larvik handelsskole), Gloppe skole (tidlegare Vestfold husflidskole), Kilden vidaregåande skole (tidlegare Larvik yrkesskole) og tidlegare Larvik gymnas. Larvik kommune kjøpte det gamle gymnasbygget og erverva Ahlefeldtsgate 6, 8 og 10 for 30,3 millionar kroner. Kommunen erverva likevel ikkje arealet og bygningane til Farris videregående skole og Gloppe skole.
Skulen er ein av dei største skulane i Noreg med ca. 1600 elevar og 11 studieprogram (alle utanom Naturbruk, som blir tilbydd ved [[Melsom VGS]] i [[Stokke kommune]]) pr. 1. august 2006, berre overgått av ein annan skule i Vestfold, [[Sandefjord videregående skole]] (SVGS). Rektor er Hallvard Larsen.
Thor Heyerdahl VGS har i fleire år hatt eit samarbeid med Larvik Læringssenter, både fagleg og økonomisk, for eksempel om forkurs for minoritetsspråklege elevar det siste skuleåret. Begge organisasjonar er frå før av valde av [[NAFO]] til å vera såkalla Fokus-skular, og arbeider dermed målretta med fleirkulturell opplæring.
Rådgivar for [[minoritet]]sspråklege ved Thor Heyerdahl VGS er Anita Lødrup.
== Storskulen ==
* Thor Heyerdahl VGS i Larvik vart samlokalisert i august 2009, da den nye storskulen i Hoffs gate ved Fram stadion vart teken i bruk.
* Det danske arkitektteamet Schmidt, Hammer & Lassen i samarbeid med SLA landskabsarkitekter vann 24. januar 2006 arkitektkonkurransen med prosjektet «Synergi».
* Heile skuleprosjektet og [[Arena Larvik]] med plass til 4 000 tilskodarar hadde ei budsjettramme på 969 millionar kroner, inkludert 143 millionar for Arena.
* [[AF Synergi]] var hovudentrepenør for bygget. Det var likevel snakk om ein arbeidsfellesskap av ti firma, derav Veidekke hadde hovudenterprisen.
* Bygningskomplekset består av sjølve skulebygningen og idrettsanlegget Arena og har ein samla storleik på 33 802 kvadratmeter.
* Skulebygget består av seks etasjar, er 24 meter høgt og har ei grunnflate på 80 × 80 meter, i tillegg kjem verkstadsavdelingane.
* Arenaen er forbunden med skulebygningen via ei bru frå andre etasje, rommar to handballbaner og har ein tribunekapasitet på 4000 tilskodarar.
* Skulen er lærestad for 1650 elevar og om lag 300 tilsette.
* Namnet er framleis Thor Heyerdahl videregående skole.
* I juni 2007 starta rivinga av dei gamle skulebygningane i Hoffsgate.
* Totalbudsjettet for utsmykkinga var cirka 1,8 millionar kroner på sjølve skulen.
* Ein utsmykkingsjury bestemte i løpet av august 2007 seg for kva for eit utsmykningsforslag han skal gå inn for.
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Thor Heyerdahl videregående skole|Thor Heyerdahl videregående skole]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. februar 2011.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://thvs.vfk.no/ Offisiell nettstad]
{{koord|59|2|59.255|N|10|3|24.260|E|type:landmark|vising=tittel}}
[[Kategori:Vidaregåande skular i Vestfold og Telemark]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Skipingar i 2009]]
nwhdydri0r7ul4m4jmjhz6s6qlvlktn
Northampton
0
189149
3395309
3384161
2022-07-24T14:27:46Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Storbritannia
|bilet_horisont = Northampton Guildhall01.JPG
|bilettekst = [[Northampton Guildhall]], bygd 1861-4, av [[Edward William Godwin|E.W. Godwin]] {{foto|Chris Nyborg}}
|land = England
|region= Northamptonshire
|areal =80.76
|latd= 52|latm=14 |lats=14 |latNS=
|longd= 0|longm=53 |longs=46 |longEW=W
|innbyggjarar_i_år = 2008
|innbyggjarar = 205200
|postnummer = NN1-NN6
|nettside =www.northampton.gov.uk
}}
'''Northampton''' er ein stor kjøpstad og eit [[distrikt i England|administrativt distrikt]] i [[England]]. Han er administrasjonssenter for [[Northamptonshire]]. Byen har like over 200 000 innbyggjarar. Northampton er det høgast folkesette distriktet i England som ikkje er ei [[sameint styresmakt]].
Tradisjonelt har Northampton vore eit sentrum for produksjon av sko og andre lêrvarer. Det er lite igjen av dette, bortsett frå bygningane som kan sjåast langs bakgatene; små skofabrikkar med arbeidarbustader ved sida av. Det er no distribusjon og finans som er dei viktigaste næringsvegane. Blant selskap som har store anlegg i byen finn ein [[Barclaycard]], [[Panasonic]], [[Travis Perkins]], [[The Coca-Cola Company|Coca Cola]], [[Scweppes|Schweppes Beverages Ltd]] og [[Carlsberg]].
Folketalet auka kraftig etter [[1960-åra]], for det mest på grunn av planlagd ekspansjon styrt av [[Commission for New Towns]]. Faktorar som spelar inn er god jernbanesamband til [[London]], og dessutan at motorvegen [[motorvegen M1|M1]] som òg går mot London går rett ved. Både med bil og tog er det omkring halvannan timst reiseveg til hovudstaden. Bustadprisane har òg spelt inn, sidan dei låg langt lågare enn i London, og enno held seg noko lågare.
==Historie==
Det er gjort funn frå [[jernalderen]] i Northamptonområdet. Ein meiner at ein landsby vart grunnlagt der kring [[600-talet]]. Innan [[700-talet]] hadde staden vorte eit administrasjonssenter for [[Mercia]]. Den [[angelsaksarane|pre-normanniske]] byen var nokså liten, og var kjent som ''Hamtun''.
På [[1000-talet]] vart byen viktigare då [[normannerne]] bygde [[bymur]] og eit stort slott. Linja muren følgde er verna i gatenettet (Bridge Street, The Drapery, Bearward Street og Scarletwell Lane). Byen voks raskt. I ''[[Domesday Book]]'' ([[1086]]) er det registrert omkring 1500 innbyggjarar fordelt på 300 hus.
[[Fil:Northampton Market banner.JPG|mini|venstre|Northampton fekk det første chartret sitt og dermed rett til å halde marknader i 1189, noko ein stolt minner om på marknadsplassen. {{foto|Chris Nyborg|2007}}]]
[[Rikard I av England|Rikard Løvehjarte]] gav byen det første chartret til byen i [[1189]]. I [[1215]] vart William Tilly godkjent som den første [[borgarmeister]]en i byen av [[Johan av England|Johan utan land]]. Han beordra òg at det skulle oppnemnast eit råd beståande av «…tolv av dei betre og meir diskrete» borgarane for å assistere Tilly.
Northampton hadde ein av dei største jødiske folkesetnadene i England på [[1200-talet]]. Dei var særleg konsentrert rundt Gold Street. I [[1277]] vart 300 jødar avretta, visstnok for å ha [[myntklipping|klipt mynt]], og resten vart fordrive.
Eit universitet vart oppretta i byen i [[1261]], av akademikarar som hadde flykta frå [[Cambridge]]. Det gjekk bra ei tid, men i [[1265]] vart det oppløyst av [[Henrik III av England|Henrik III]] fordi det utgjorde ein trussel mot [[University of Oxford|Oxford]].
Det første [[slaget ved Northampton (1264)|slaga ved Northampton]] fann stad ved [[Northampton Castle]] i [[1264]]. Styrkane til Henrik IIIs sigra då over [[Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester|Simon de Montfort]]. I [[1460]] stod det andre [[slaget ved Northampton i 1460|slaget ved Northampton]] ved [[Delapre Abbey]]. Dette var eit avgjerande slag under [[Rosekrigane]], og [[Henrik VI av England|Henrik VI]] vart etter slaget teke til fange av [[Huset York|yorkistane]] i byen.
I mai [[1328]] vart [[Edinburgh-Northampton-traktaten|Northamptontraktaten]] signert. [[Edvard III av England]] respekterte med det [[Robert I av Skottland|Robert the Bruce]] som konge av [[Skottland]], og sonen til Robert vart forlova med systera til kongen, Joanna.
Det er verna ei rekkje tunnelar frå mellomalderen i sentrum av byen.
Under [[den engelske borgarkrigen|borgarkrigen]] støtta Northampton [[parlamentarianarane]]. På grunn av dette vart bymurane og slottet seinare riven av [[Karl II av England|Karl II]] som straff. [[Northampton stasjon|Jernbanestasjonen]] står der slottet var, og vart på grunn av det tidlegare kalla ''Northampton Castle stasjon''.
Byen vart øydelagt av brann i [[1516]] og [[1675]]. Etter siste bybrann vart han gjenoppbygd etter ein nøye uttenkt plan. Skoindustrien som byen vart kjent for kom på [[1700-talet]], og vart styrkt under [[Napoleonskrigane]], då det var stor etterspurnad etter soldatstøvlar. [[Daniel Defoe]] skildra byen i ''A tour through the whole island of Great Britain'' som «…den penaste (''handsomest'') byen i heile denne delen av England».
På [[1800-talet]] skaut veksten igjen fart, først på grunn av [[Grand Union Canal]] som nådde byen i [[1815]], og seinare jarnbana. Den første jernbanelinja, opna i [[1845]], var ei grein frå hovudlinja mellom London og [[Birmingham]], som gjekk mellom [[Blisworth]] og [[Peterborough]] via Northampton. Deretter kom ei linje til [[Market Harborough]] i [[1859]] og ei til [[Bedford i England|Bedford]] i [[1872]]. På slutten av [[1870-åra]] vart Northampton Loop anlagt; dette er ein sløyfe i [[West Coast Main Line]] som går inn til Northampton.
Etter [[1850]] byrja byen å vekse utover området som låg innanfor dei gamle bymurane. I [[1800]] var det omkring 7000 innbyggjarar, og hundre år seinare hadde talet vakse til omkring 87 000. Byen fekk i denne perioden eit rykte for politisk radikalisme, spesielt fordi den radikale [[Charles Bradlaugh]] vart vald som parlamentsmedlem for byen fleire gonger.
Etter [[1900]] var veksten lågare, særleg på grunn av stagnasjon i skoindustrien. Det gjekk seint å tiltrekke annan industri for å erstatte dei nedlagde fabrikkane.
I mellomkrigstida var det bustadmangel i Northampton, og fleire nye bustadområde vart oppretta. Distriktsgrensa vart utvida i 1900, og igjen i [[1932]]. Innan [[1961]] hadde folketalet nådd 100 000, og i [[1971]] 130 000. I [[1968]] vart Northampton definert som ein ''New Town''; i motsetnad til dei planlagde byane som vart grunnlagt på denne tida var Northampton ein gammal by, men problematikken i tilhøve til å ta av folkeoverskot i andre område var den same som for dei planlagde byane. Northampton Development Corporation ynskte å doble storleiken til byen, med 230 000 innbyggjarar i [[1981]]. Veksten var langt lågare, med 156 000 innbyggjarar i 1981 som fasit, men ein fekk i dei 20 åra prosjektet pågjekk bygd 20 000 nye bustader, og folketalet voks med 40 000.
Grensene vart igjen endra i [[1974]], då nye område vart lagt til i samband med reforma av lokalstyret i England.
Ved tusenårsskiftet søkte Northampton om status som ''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]''. Det vart ikkje innvilga, og slik status vart for [[Midlands]] i staden gjeve til [[Wolverhampton]].
[[University of Northampton]] fekk full universitetsstatus i [[2005]].
Ifølgje ein kontroversiell rapport er den England tredje vondaste byen, etter [[Leeds]] og [[Bradford]], i tilhøve til kriminalitet der skytevåpen blir brukt<ref>http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/5006852.stm.</ref>
==Idrett==
[[Northampton Town FC]], kalla ''The Cobblers'' («Skomakarane»), spelar i [[Football League One]]. Heimebana deira er [[Sixfields Stadium]].
[[Rugby]]klubben [[Northampton Saints]] spelar i [[Guinness Premiership]], med heimebane på [[Frankkin's Gardens]].
[[Collingtree Golf Club]] var vertskap for [[British Masters]] i [[1995]].
==Kommunikasjon==
Northampton ligg ved kryss 15, 15a og 16 på motorvegen [[motorvegen M1|M1]]. Hovudvegane [[A45 (veg)|A45]] og [[A43 (veg)|A43]] går gjennom byen, medan [[A14 (veg)|A14]] ligg litt nord for Northampton.
[[Northampton stasjon]] ligg på Northampton Loop, ein del av [[West Coast Main Line]]. Det er regelmessige tog til [[London]] og [[Birmingham]], køyrt av [[Silverlink]] (London) og [[Central Trains]] (Birmingham). [[Virgin Trains]] stoppar nokre få gonger dagleg med intercitytog mellom London og Nord-England.
Næraste flyplassen er [[Sywell Aerodrome]]; dei næraste med regulær passasjertrafikk er [[Birmingham International Airport i England|Birmingham International Airport]] og [[London Luton Airport]].
==Attraksjonar==
Den eldste verna bygningen i Northampton er kyrkja [[The Holy Sepulchre i Northampton|The Holy Sepulchre]], som òg er ein av dei største og best verna rundkyrkjene i England. Ho vart bygd i [[1100]] av [[Simon de Senlis, 1. jarl av Northampton]], som nettopp hadde kome heim frå [[første krosstoget]]. Kyrkja er basert på [[Gravkyrkja i Jerusalem|Gravkyrkja]] i [[Jerusalem]].
[[All Saint's Church i Northampton|All Saint's Church]] vart bygd der ei stor normannisk kyrkje, All Hallows, stod inntil ho vart øydelagt i bybrannen i [[1675]]. Berre tårna og krypten vart verna, men alt i [[1680]] stod den nye kyrkja ferdig etter at ein hadde fått donasjonar frå heile England. [[Karl II av England|Karl II]] gav 1000 tonn tømmer.
[[Guildhall i Northampton|Guildhall]] vart bygd i [[1860-åra]] i [[viktoriansk tid|viktoriansk]] [[gotisk stil]]. Han vart utvida i [[1990-åra]]. Hallen står der det gamle rådhuset ein gong stod.
Derngate 78 har interiør designa av [[Charles Rennie Mackintosh]]. Dette er hans einaste større arbeid utanfor [[Skottland]]. Hust er ope for publikum etter avtale.
[[Express Lift Tower]] er eit 127,45 meter høgt tårn bygd for testing av [[heis]]ar i [[1978]]. Selskapet Express Lift vart teke over av [[Otis]] i [[1997]], og tårna har sidan ikkje vore i bruk. Framtida til tårnet er usikkert, men det er eit sterkt lokalt ynskje om å verne det.
Av [[Northampton Castle]] er berre ein gjenoppbygd bakport verna. Slottet var i lang tid eit av dei viktigaste i landet, og parlamentet var samla der ei rekkje gonger. [[Thomas Becket]] var fengsla der, men klarte å rømme. Slottet vart rive etter [[den engelske borgarkrigen|borgarkrigen]].
[[Eleanorkross]]en er éit av berre tre slike krossar som er verna. Det var opphavleg tolv av dei, reist på dei stadene der båra til dronning [[Eleanor av Castilla|Eleanor]] stoppa for natta under ferda frå [[Harby]] til London.
[[Delapre Abbey]] var eit nonnekloster for [[Benediktinerordenen|benediktinarar av Cluny]]. Etter nedlegginga ved [[reformasjonen i England|reformasjonen]] har det vore privatbustad og arkiv for grevskapet. [[Slaget ved Northampton i 1460|Andre slaget ved Northampton]] stod ved klostret.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Northampton|Northampton]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. juli 2011.''
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.northampton.gov.uk Northampton Borough Council]
* [http://www.northamptonshire.gov.uk/ Northamptonshire County Council]
* [http://www.northampton.ac.uk/ University of Northampton]
* [http://www.northamptonwithvision.co.uk Northampton with Vision]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Northamptonshire]]
[[Kategori:Distrikt i East Midlands]]
d4jw7jsf35i4q2zezlg0narem9afzwn
3395378
3395309
2022-07-24T15:27:08Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Storbritannia
|bilet_horisont = Northampton Guildhall01.JPG
|bilettekst = [[Northampton Guildhall]], bygd 1861-4, av [[Edward William Godwin|E.W. Godwin]] {{foto|Chris Nyborg}}
|land = England
|region= Northamptonshire
|areal =80.76
|latd= 52|latm=14 |lats=14 |latNS=
|longd= 0|longm=53 |longs=46 |longEW=W
|innbyggjarar_i_år = 2008
|innbyggjarar = 205200
|postnummer = NN1-NN6
|nettside =www.northampton.gov.uk
}}
'''Northampton''' er ein stor kjøpstad og eit [[distrikt i England|administrativt distrikt]] i [[England]]. Han er administrasjonssenter for [[Northamptonshire]]. Byen har like over 200 000 innbyggjarar. Northampton er det høgast folkesette distriktet i England som ikkje er ei [[sameint styresmakt]].
Tradisjonelt har Northampton vore eit sentrum for produksjon av sko og andre lêrvarer. Det er lite igjen av dette, bortsett frå bygningane som kan sjåast langs bakgatene; små skofabrikkar med arbeidarbustader ved sida av. Det er no distribusjon og finans som er dei viktigaste næringsvegane. Blant selskap som har store anlegg i byen finn ein [[Barclaycard]], [[Panasonic]], [[Travis Perkins]], [[The Coca-Cola Company|Coca Cola]], [[Scweppes|Schweppes Beverages Ltd]] og [[Carlsberg]].
Folketalet auka kraftig etter [[1960-åra]], for det mest på grunn av planlagd ekspansjon styrt av [[Commission for New Towns]]. Faktorar som spelar inn er god jernbanesamband til [[London]], og dessutan at motorvegen [[motorvegen M1|M1]] som òg går mot London går rett ved. Både med bil og tog er det omkring halvannan times reiseveg til hovudstaden. Bustadprisane har òg spelt inn, sidan dei låg langt lågare enn i London, og enno held seg noko lågare.
==Historie==
Det er gjort funn frå [[jernalderen]] i Northamptonområdet. Ein meiner at ein landsby vart grunnlagt der kring [[600-talet]]. Innan [[700-talet]] hadde staden vorte eit administrasjonssenter for [[Mercia]]. Den [[angelsaksarane|pre-normanniske]] byen var nokså liten, og var kjent som ''Hamtun''.
På 1000-talet vart byen viktigare då normannarane bygde [[bymur]] og eit stort slott. Linja muren følgde er verna i gatenettet (Bridge Street, The Drapery, Bearward Street og Scarletwell Lane). Byen voks raskt. I ''[[Domesday Book]]'' frå [[1086]] er det registrert omkring 1500 innbyggjarar fordelt på 300 hus.
[[Fil:Northampton Market banner.JPG|mini|venstre|Northampton fekk det første chartret sitt og dermed rett til å halde marknader i 1189, noko ein stolt minner om på marknadsplassen. {{foto|Chris Nyborg|2007}}]]
[[Rikard I av England|Rikard Løvehjarte]] gav byen det første charteret til byen i [[1189]]. I [[1215]] vart William Tilly godkjend som den første [[borgarmeister]]en i byen av kong [[Johan av England|Johan utan land]]. Kongen gav òg ordre om at det skulle oppnemnast eit råd beståande av «…tolv av dei betre og meir diskrete» borgarane for å assistere Tilly.
Northampton hadde ein av dei største jødiske folkesetnadene i England på 1200-talet. Dei var særleg konsentrert rundt Gold Street. I [[1277]] vart 300 jødar avretta, visstnok for å ha [[myntklipping|klipt mynt]], og resten vart fordrivne.
Det vart oppretta eit universitet i byen i 1261, av akademikarar som hadde flykta frå [[Cambridge]]. Det gjekk bra ei tid, men i 1265 vart det oppløyst av [[Henrik III av England|Henrik III]] fordi det utgjorde ein trussel mot [[University of Oxford|Oxford]].
Det første [[slaget ved Northampton (1264)|slaga ved Northampton]] fann stad ved [[Northampton Castle]] i 1264. Styrkane til Henrik III sigra då over [[Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester|Simon de Montfort]]. I 1460 stod det andre [[slaget ved Northampton i 1460|slaget ved Northampton]] ved [[Delapre Abbey]]. Dette var eit avgjerande slag under [[Rosekrigane]], og [[Henrik VI av England|Henrik VI]] vart etter slaget teke til fange av [[Huset York|yorkistane]] i byen.
I mai 1328 vart [[Edinburgh-Northampton-traktaten|Northamptontraktaten]] signert. [[Edvard III av England]] respekterte med det [[Robert I av Skottland|Robert the Bruce]] som konge av [[Skottland]], og sonen til Robert vart forlova med systera til kongen, Joanna.
Det er verna ei rekkje tunnelar frå mellomalderen i sentrum av byen.
Under [[den engelske borgarkrigen|borgarkrigen]] støtta Northampton [[parlamentarianarane]]. På grunn av dette vart bymurane og slottet seinare riven av [[Karl II av England|Karl II]] som straff. [[Northampton stasjon|Jernbanestasjonen]] står der slottet var, og vart på grunn av det tidlegare kalla ''Northampton Castle stasjon''.
Byen vart øydelagt av brann i [[1516]] og [[1675]]. Etter siste bybrann vart han gjenoppbygd etter ein nøye uttenkt plan. Skoindustrien som byen vart kjent for kom på 1700-talet, og vart styrkt under [[Napoleonskrigane]], då det var stor etterspurnad etter soldatstøvlar. [[Daniel Defoe]] skildra byen i ''A tour through the whole island of Great Britain'' som «…den penaste (''handsomest'') byen i heile denne delen av England».
På [[1800-talet]] skaut veksten igjen fart, først på grunn av [[Grand Union Canal]] som nådde byen i [[1815]], og seinare jarnbana. Den første jernbanelinja, opna i [[1845]], var ei grein frå hovudlinja mellom London og [[Birmingham]], som gjekk mellom [[Blisworth]] og [[Peterborough]] via Northampton. Deretter kom ei linje til [[Market Harborough]] i [[1859]] og ei til [[Bedford i England|Bedford]] i [[1872]]. På slutten av 1870-åra vart Northampton Loop anlagt; dette er ei sløyfe i [[West Coast Main Line]] som går inn til Northampton.
Etter [[1850]] byrja byen å vekse utover området som låg innanfor dei gamle bymurane. I 1800 var det omkring 7000 innbyggjarar, og hundre år seinare hadde talet vakse til omkring 87 000. Byen fekk i denne perioden eit rykte for politisk radikalisme, spesielt fordi den radikale [[Charles Bradlaugh]] vart vald som parlamentsmedlem for byen fleire gonger.
Etter 1900 var veksten lågare, særleg på grunn av stagnasjon i skoindustrien. Det gjekk seint å tiltrekke annan industri for å erstatte dei nedlagde fabrikkane.
I mellomkrigstida var det bustadmangel i Northampton, og fleire nye bustadområde vart oppretta. Distriktsgrensa vart utvida i 1900, og igjen i [[1932]]. Innan [[1961]] hadde folketalet nådd 100 000, og i 1971 130 000. I 1968 vart Northampton definert som ein ''New Town''; i motsetnad til dei planlagde byane som vart grunnlagt på denne tida var Northampton ein gammal by, men problematikken i tilhøve til å ta av folkeoverskot i andre område var den same som for dei planlagde byane. Northampton Development Corporation ynskte å doble storleiken til byen, med 230 000 innbyggjarar i 1981. Veksten var langt lågare, med 156 000 innbyggjarar i 1981 som fasit, men ein fekk i dei 20 åra prosjektet pågjekk bygd 20 000 nye bustader, og folketalet voks med 40 000.
Grensene vart igjen endra i [[1974]], då nye område vart lagt til i samband med reforma av lokalstyret i England.
Ved tusenårsskiftet søkte Northampton om status som ''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]''. Det vart ikkje innvilga, og slik status vart for [[Midlands]] i staden gjeve til [[Wolverhampton]].
[[University of Northampton]] fekk full universitetsstatus i [[2005]].
Ifølgje ein kontroversiell rapport er den England tredje vondaste byen, etter [[Leeds]] og [[Bradford]], i tilhøve til kriminalitet der skytevåpen blir brukt<ref>http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/5006852.stm.</ref>
==Idrett==
[[Northampton Town FC]], kalla ''The Cobblers'' («Skomakarane»), spelar i [[Football League One]]. Heimebana deira er [[Sixfields Stadium]].
[[Rugby]]klubben [[Northampton Saints]] spelar i [[Guinness Premiership]], med heimebane på [[Frankkin's Gardens]].
[[Collingtree Golf Club]] var vertskap for [[British Masters]] i [[1995]].
==Kommunikasjon==
Northampton ligg ved kryss 15, 15a og 16 på motorvegen [[motorvegen M1|M1]]. Hovudvegane [[A45 (veg)|A45]] og [[A43 (veg)|A43]] går gjennom byen, medan [[A14 (veg)|A14]] ligg litt nord for Northampton.
[[Northampton stasjon]] ligg på Northampton Loop, ein del av [[West Coast Main Line]]. Det er regelmessige tog til [[London]] og [[Birmingham]], køyrt av [[Silverlink]] (London) og [[Central Trains]] (Birmingham). [[Virgin Trains]] stoppar nokre få gonger dagleg med intercitytog mellom London og Nord-England.
Næraste flyplassen er [[Sywell Aerodrome]]; dei næraste med regulær passasjertrafikk er [[Birmingham International Airport i England|Birmingham International Airport]] og [[London Luton Airport]].
==Attraksjonar==
Den eldste verna bygningen i Northampton er kyrkja [[The Holy Sepulchre i Northampton|The Holy Sepulchre]], som òg er ein av dei største og best verna rundkyrkjene i England. Ho vart bygd i [[1100]] av [[Simon de Senlis, 1. jarl av Northampton]], som nettopp hadde kome heim frå [[første krosstoget]]. Kyrkja er basert på [[Gravkyrkja i Jerusalem|Gravkyrkja]] i [[Jerusalem]].
[[All Saint's Church i Northampton|All Saint's Church]] vart bygd der ei stor normannisk kyrkje, All Hallows, stod inntil ho vart øydelagt i bybrannen i [[1675]]. Berre tårna og krypten vart verna, men alt i [[1680]] stod den nye kyrkja ferdig etter at ein hadde fått donasjonar frå heile England. [[Karl II av England|Karl II]] gav 1000 tonn tømmer.
[[Guildhall i Northampton|Guildhall]] vart bygd i 1860-åra i [[viktoriansk tid|viktoriansk]] [[gotisk stil]]. Han vart utvida i 1990-åra. Hallen står der det gamle rådhuset ein gong stod.
Derngate 78 har interiør designa av [[Charles Rennie Mackintosh]]. Dette er hans einaste større arbeid utanfor [[Skottland]]. Hust er ope for publikum etter avtale.
[[Express Lift Tower]] er eit 127,45 meter høgt tårn bygd for testing av [[heis]]ar i 1978. Selskapet Express Lift vart teke over av [[Otis]] i 1997, og tårna har sidan ikkje vore i bruk. Framtida til tårnet er usikkert, men det er eit sterkt lokalt ynskje om å verne det.
Av [[Northampton Castle]] er berre ein gjenoppbygd bakport verna. Slottet var i lang tid eit av dei viktigaste i landet, og parlamentet var samla der ei rekkje gonger. [[Thomas Becket]] var fengsla der, men klarte å rømme. Slottet vart rive etter [[den engelske borgarkrigen|borgarkrigen]].
[[Eleanorkross]]en er éit av berre tre slike krossar som er verna. Det var opphavleg tolv av dei, reist på dei stadene der båra til dronning [[Eleanor av Castilla|Eleanor]] stoppa for natta under ferda frå [[Harby]] til London.
[[Delapre Abbey]] var eit nonnekloster for [[Benediktinerordenen|benediktinarar av Cluny]]. Etter nedlegginga ved [[reformasjonen i England|reformasjonen]] har det vore privatbustad og arkiv for grevskapet. [[Slaget ved Northampton i 1460|Andre slaget ved Northampton]] stod ved klostret.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Northampton|Northampton]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. juli 2011.''
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.northampton.gov.uk Northampton Borough Council]
* [http://www.northamptonshire.gov.uk/ Northamptonshire County Council]
* [http://www.northampton.ac.uk/ University of Northampton]
* [http://www.northamptonwithvision.co.uk Northampton with Vision]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Northamptonshire]]
[[Kategori:Distrikt i East Midlands]]
7t2xkh0gowxuxmbqhzra968t6rj9fvc
Vêrrekordar
0
193387
3395452
3280112
2022-07-25T11:43:09Z
Ranveig
39
/* Varmerekordar */ Oppdatert frå en:
wikitext
text/x-wiki
{{opprydding}}
{{treng oppdatering}}
Dette er ei liste over '''vêrrekordar''' ei liste av dei mest ekstreme tilfella av [[vêr]]fenomen innan forskjellige kategoriar. Mange av vêrrekordane er målte under spesifikke forhold, som overflatetemperatur og vindsnøggleik, for at dei skal vere konsistente og kunnast samanliknast over heile verda. Kvar av desse rekordane er verdiar som er offisielt registrerte, og rekordane kan ha vorte overgått før moderne meteorologiske instrument vart oppfunnen, eller i fjerntliggande område utan offisielle [[vêrstasjon]]ar.
==Temperatur==
Standard måling av temperatur er anten 1,2 m eller 2 meter over bakken, og ikkje i direkte sollys (derfor uttrykket x grader «i skuggen»)
===Varme===
====Varmerekordar====
====== Afrika ======
{| class="wikitable sortable"
|-
! Land/region
! Temperatur
! Stad
! Dato
|-
|{{flagg|Algerie}}
| style="{{Weather box/colt|51.3}}"|{{convert|51.3|C|F}}
|[[El Bayadh]] i [[El Bayadh-provinsen]]<br />[[Ouargla]] i [[Ouargla-provinsen]]
|{{Dts|2. september 1979}}<ref name=AlgeriaCC>{{cite web |url=http://unfccc.int/resource/docs/natc/algnc2.pdf |title=Seconde Communication Nationale de L'Algerie Sur Les Changements Climatiques a la CCNUCC |publisher=Ministere de L'Amenagement du Territoire et de L'Environnement |year=2010 |language=fr |page=27 |access-date=23. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170305013850/http://unfccc.int/resource/docs/natc/algnc2.pdf |archive-date=5. mars 2017 |url-status=live }}</ref><br />{{Dts| 5. juli 2018}}<ref name=watts2018>{{cite web |last1=Watts |first1=Jonathan |archive-url=https://web.archive.org/web/20180731151105/https://www.theguardian.com/environment/2018/jul/13/heatwave-sees-record-high-temperatures-set-around-world-this-week |archive-date=31. juli 2018 |url=https://www.theguardian.com/environment/2018/jul/13/heatwave-sees-record-high-temperatures-set-around-world-this-week |title=Heatwave sees record high temperatures around world this week |work=The Guardian|date=13. juli 2018 |access-date=31. juli 2018}}</ref>
|-
|{{flagg|Botswana}}
|style="{{Weather box/colt|44}}"|{{convert|44.0|C|F}}
|[[Maun i Botswana|Maun]]
|{{Dts|7. januar 2016}}<ref>{{cite web| url=http://allafrica.com/stories/201601112526.html| title=Botswana: Heat Wave Breaks Maximum Temperature Records| access-date=24 January 2016| archive-url=https://web.archive.org/web/20160126025029/http://allafrica.com/stories/201601112526.html| archive-date=26. januar 2016| url-status=live}}</ref><ref>{{cite web| url=https://geographic.org/global_weather/weather_data_2.php?month=01&year=2016&id=680320-99999&path=weather_stations/649610_700300_27508/680320-99999.txt&name=Maun&country=Botswana| title=Weather Data: Botswana, Maun, 2016, January| access-date=26. juni 2020}}</ref>
|-
|{{flagg|Burkina Faso}}
|style="{{Weather box/colt|47.2}}"|{{convert|47.2|C|F}}
|[[Dori i Burkina Faso|Dori]]
|{{Dts|1984}}<ref name=burkinaclimatechange>{{cite web |url=http://unfccc.int/resource/docs/napa/bfa01f.pdf |title=Programme D'Action National D'Adaptation a la Variabilite et aux Changements Climatiques (Pana du Burkina Faso) |publisher=Ministere de L'Environnnement et du Cadre de Vie |language=fr |page=11 |access-date=22. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161020102156/http://unfccc.int/resource/docs/napa/bfa01f.pdf |archive-date=20. oktober 2016 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Tsjad}}
|style="{{Weather box/colt|47.6}}"|{{convert|47.6|C|F}}
|[[Faya-Largeau]]
|{{Dts|22. juni 2010}}<ref name="wu">{{cite web|last=Masters|first=Jeff|title=Bolivia ties its all-time heat record|url=http://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/comment.html?entrynum=1701|work=Weather Underground|publisher=Dr. Jeff Masters' WunderBlog|access-date=23. november 2010|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20101124020718/http://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/comment.html?entrynum=1701|archive-date=24. november 2010}}</ref>
|-
|{{flagg|Komorane}}
|style="{{Weather box/colt|36}}"|{{convert|36.0|C|F}}
|[[Prins Said Ibrahim internasjonale lufthamn|Hahaya internasjonale lufthamn]]
|{{Dts|15. november 2017}}<ref name=JeffMasters2017records>{{cite web |last1=Masters |first1=Jeff |url=https://www.wunderground.com/cat6/noaa-earth-had-its-third-warmest-year-record-2017 |title=NOAA: Earth Had Its Third Warmest Year on Record in 2017 |publisher=Wunderground |date=18 January 2018 |access-date=29. april 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180430045703/https://www.wunderground.com/cat6/noaa-earth-had-its-third-warmest-year-record-2017 |archive-date=30. april 2018 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Eswatini|name=Eswatini (Swaziland)}}
|style="{{Weather box/colt|47.4}}"|{{convert|47.4|°C|°F}}
|[[Lavumisa]]
| ?<ref name=swazilandrecords>{{cite web |url=http://resources.bgs.ac.uk/sadcreports/swaziland1991cidagroundwaterresourcesa.pdf |title=Groundwater Resources of Swaziland |publisher=Swaziland Ministry of Natural Resources, Land Use and Energy |page=7 |date=December 1992 |access-date=22. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161023014609/http://resources.bgs.ac.uk/sadcreports/swaziland1991cidagroundwaterresourcesa.pdf |archive-date=23. oktober 2016 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Gambia}}
| style="{{Weather box/colt|49.0}}"|{{convert|49.0|C|F}}
|[[Jenoi]]
|{{Dts|2001}}<ref name=GambiaCC>{{cite web |url=https://unfccc.int/sites/default/files/resource/The%20Gambia%20Third%20National%20Communication.pdf |title=Third National Communication of the Gambia under the UNFCCC |publisher=Ministry of Climate Change environment and Natural Resources |year=2020 |page=4 |access-date=5. november 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210706131146/https://unfccc.int/sites/default/files/resource/The%20Gambia%20Third%20National%20Communication.pdf |archive-date=6. juli 2021 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Ghana}}
|style="{{Weather box/colt|43.8}}"|{{convert|43.8|C|F}}
|[[Navrongo]]
|{{Dts|26. mars 2017}}<ref name=JeffMasters2017records/>
|-
|{{flagg|Guinea}}
|style="{{Weather box/colt|45}}"|{{convert|45.0|C|F}}
|[[Koundara]] i [[regionen Boké]]
|{{Dts|29. mars 2017}}<ref name=JeffMasters2017records/>
|-
|{{flagg|Madagaskar}}
| style="{{Weather box/colt|43.6}}"|{{convert|43.6|C|F}}
|[[Ejeda]] i [[Atsimo-Andrefana]]
|?<ref name=madagascarCC>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20211104151830/https://unfccc.int/resource/docs/natc/mdgnc1.pdf |archive-date=4 November 2021 |url=https://unfccc.int/resource/docs/natc/mdgnc1.pdf |title=Madagascar Initial National Communication |publisher=Le Ministre de l’Environnement, des Eaux et des Forets |year=2019 |language=fr |page=22 |access-date=4. november 2021}}</ref>
|-
|{{flagg|Marokko}} (då det franske protektoratet i Marokko)
|style="{{Weather box/colt|51.7}}"|{{convert|51.7|C|F}}
|[[Agadir]]
|{{Dts|19. august 1940}}<ref>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20211218061954/https://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/morocco-hits-121f-496c-a-national-alltime-heat-record.html |archive-date=18. desember 2021 |url=https://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/morocco-hits-121f-496c-a-national-alltime-heat-record.html|title=Morocco hits 121°F (49.6°C): a national all-time heat record | Category 6™|website=Weather Underground}}</ref>
|-
|{{flagg|Niger}}
|style="{{Weather box/colt|49.5}}"| {{convert|49.5|C|F}}
|[[Diffa]]
|{{Dts|7. september 1978}}<ref name=nigerCC>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20180506213909/https://unfccc.int/files/national_reports/non-annex_i_natcom/submitted_natcom/application/pdf/nernc3.pdf |archive-date=6. mai 2018 |url=https://unfccc.int/files/national_reports/non-annex_i_natcom/submitted_natcom/application/pdf/nernc3.pdf |title=Troisieme Communication Nationale A La Conference Des Parties De La Conventioncadre Des Nations Unies Sur Les Changements Climatiques |publisher=Republique de Niger |page=8 |access-date=6. mai 2018}}</ref>
|-
|{{flagg|Nigeria}}
|style="{{Weather box/colt|46.4}}"|{{convert|46.4|C|F}}
|[[Yola i Nigeria|Yola]]
|{{Dts|3. april 2010}}{{treng kjelde|dato=2022}}
|-
|{{flagg|Réunion}}
|style="{{Weather box/colt|36.9}}"|{{convert|36.9|C|F}}
|[[Le Port i Réunion|Le Port]]
|{{Dts|6. mars 2004}}<ref name=reunionrecords>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20190101020215/http://www.meteofrance.re/climat/description-du-climat |archive-date=1. januar 2019 | url=http://www.meteofrance.re/climat/description-du-climat |title=Climat de la Réunion |publisher=Météo-France |language=fr |access-date=31. desember 2018}}</ref>
|-
|{{flagg|Sør-Afrika}} (då {{flagg|Unionen Sør-Afrika|1912}})
|style="{{Weather box/colt|50}}"|{{convert|50.0|C|F}}
|[[Dunbrody i Eastern Cape|Dunbrody]] i [[Eastern Cape]]
|{{Dts|3. november 1918}}<ref name="saws">{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20170517132011/http://www.weathersa.co.za/learning/climate-questions/39-what-are-the-temperature-rainfall-and-wind-extremes-in-sa |archive-date=17 May 2017 |url=http://www.weathersa.co.za/learning/climate-questions/39-what-are-the-temperature-rainfall-and-wind-extremes-in-sa |title=What are the temperature, rainfall and wind extremes in SA? | publisher=[[South African Weather Service]]|access-date=17 May 2017}}</ref>{{refn |group="note" |A reading of {{convert|50.1|C|F}} in Vioolsdrif on 28 November 2019 was declared invalid by the South African Weather Service.<ref>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20191203153526/http://www.weathersa.co.za/Documents/Corporate/Medrel2Dec2019b%20Vioolsdrif%20temperature.pdf |archive-date=3 December 2019 |url=http://www.weathersa.co.za/Documents/Corporate/Medrel2Dec2019b%20Vioolsdrif%20temperature.pdf |title=VIOOLSDRIF TEMPERATURE ON 28 NOVEMBER 2019 |publisher=South African Weather Service |access-date=3. desember 2019}}</ref>}}
|-
|{{flagg|Sudan}}
|style="{{Weather box/colt|49.7}}"|{{convert|49.7|C|F}}
|[[Dongola]]
|{{Dts|25. juni 2010}}<ref name="wu"/>
|-
|'''''{{flagg|Tunisia}}''''' (då det franske protektoratet Tunisia)
|style="{{Weather box/colt|55}}"|'''''{{convert|55|C|F}}'''''
|'''''[[Kebili]]'''''
|'''''{{Dts|7. juli 1931}}'''''<ref name=bams>{{cite journal|author1=Khalid Ibrahim El Fadli |author2=Randall S. Cerveny |author3=Christopher C. Burt |author4=Philip Eden |author5=David Parker |author6=Manola Brunet |author7=Thomas C. Peterson |author8=Gianpaolo Mordacchini |author9=Vinicio Pelino |author10=Pierre Bessemoulin |author11=José Luis Stella |author12=Fatima Driouech |author13=M.M Abdel wahab |author14=Matthew B. Pace |title=World Meteorological Organization Assessment of the Purported World Record 58°C Temperature Extreme at El Azizia, Libya (13 September 1922)|journal=Bulletin of the American Meteorological Society|year=2012|doi=10.1175/BAMS-D-12-00093.1|volume=94|issue=2 |pages=199–204|bibcode=2013BAMS...94..199E|doi-access=free }}</ref>{{refn |group="note"|According to Christopher Burt, Africa's hottest reliably measured temperature is {{convert|abbr=on|50.7|°C}} at [[Semara]], Western Sahara on 13 July 1961.<ref name="reliably">{{cite web|last=Burt|first=Christopher C.|title=Hottest Reliably Measured Air Temperatures on Earth: PART TWO|url=https://www.wunderground.com/blog/weatherhistorian/hottest-reliably-measured-air-temperatures-on-earth-part-two.html|publisher=Weather Underground|date=19. august 2016|access-date=2. oktober 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20171225035304/https://www.wunderground.com/blog/weatherhistorian/hottest-reliably-measured-air-temperatures-on-earth-part-two.html|archive-date=25. desember 2017|url-status=live}}</ref> This value was surpassed on 5 July 2018 when {{convert|51.3|C|F}} was recorded at [[Ouargla]], Algeria.<ref name=watts2018/>}}
|-
|{{flagg|Vest-Sahara}} (då [[Spansk Sahara]])
|style="{{Weather box/colt|50.7}}"|{{convert|50.7|C|F}}
|[[Semara]]
|{{Dts|13. juli 1961}}<ref name=reliably/>
|-
|{{flagg|Zambia}}
|style="{{Weather box/colt|42.4}}"|{{convert|42.4|C|F}}
|[[Mfuwe]] i [[Eastern Province i Zambia|Eastern Province]]
|{{Dts|13. oktober 2010}}<ref name="wu"/>
|}
====== Antarktis======
{| class="wikitable sortable"
|-
! Region
! Temperatur
! Stad
! Dato
|-
|'''''{{flagg|Antarktis}} (all land/ice south of 60°S)'''''
|style="{{Weather box/colt|19.8}}"|'''''{{convert|19.8|C|F}}'''''
|'''''[[Signy forskingsstasjon ]] på [[Signy Island]]'''''
|'''''{{Dts|30. januar 1982}}<ref>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20211106025041/https://wmo.asu.edu/content/antarctica-highest-temperature |archive-date=6. november 2021 |url=https://wmo.asu.edu/content/antarctica-highest-temperature |title=WMO Region VII (Antarctic: all land/ice south of 60°S): Highest Temperature |access-date=5. november 2021 }}</ref>'''''
|-
|'''''{{flagg|Antarktis}} (fastlandet og tilstøytande øyar)'''''
|style="{{Weather box/colt|18.3}}"|'''''{{convert|18.3|C|F}}'''''
|'''''[[Esperanza-basen]] på [[Trinityhalvøya]]'''''
|'''''{{Dts|6. februar 2020}}<ref name="WMOantarctica">{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20210702170703/https://public.wmo.int/en/media/press-release/wmo-verifies-one-temperature-record-antarctic-continent-and-rejects-another |archive-date=2. juli 2021 |url=https://public.wmo.int/en/media/press-release/wmo-verifies-one-temperature-record-antarctic-continent-and-rejects-another |title=WMO verifies one temperature record for Antarctic continent and rejects another |publisher=World Meteorological Organization |date=1. juli 2021 |access-date=3. juli 2021}}</ref><ref name=Francelino2021>{{cite journal |author1=Márcio Francelino |author2=Carlos Shaefer |author3=Maria de Los Milagros Skansi |author4=Steve Colwell |author5=David Bromwich |author6=Phil Jones |author7=John King |author8=Matthew Lazzara |url=https://journals.ametsoc.org/view/journals/bams/aop/BAMS-D-21-0040.1/BAMS-D-21-0040.1.xml |title=WMO Evaluation of Two Extreme High Temperatures Occurring in February 2020 for the Antarctic Peninsula Region |archive-url=https://web.archive.org/web/20220309072317/https://journals.ametsoc.org/view/journals/bams/102/11/BAMS-D-21-0040.1.xml |archive-date=9 March 2022 |journal=Bulletin of the American Meteorological Society |year=2021 |volume=102 |issue=11 |pages=E2053–E2061 |doi=10.1175/BAMS-D-21-0040.1|bibcode=2021BAMS..102E2053F |s2cid=237816093 }}</ref><ref>{{cite web|url=https://wmo.asu.edu/content/antarctica-highest-temperature-continent |title=WMO Region VII (Antarctica mainland & adjoining islands): Highest Temperature |publisher=World Meteorological Organization |access-date=1. mars 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170302030128/https://wmo.asu.edu/content/antarctica-highest-temperature-continent |archive-date=2 March 2017 |url-status=live }}</ref>{{refn |group="note" |A reading of {{convert|20.75|C|F}} on Seymour Island station operated by the Brazilian Polar science research team on 9 February 2020 was invalidated by the World Meteorological Organization owing to the reading being conducted in non-standard conditions.<ref name=WMOantarctica/><ref name=Francelino2021/>}}'''''
|-
|{{flagg|Antarktis}} ([[Antarktisplatået]] > {{convert|2500|m|ft|0}})
|style="{{Weather box/colt|-7}}"|{{convert|-7.0|C|F}}
| Automated Weather Station D-80 (coordinates: 70°6'S, 134°53'W, elevation: {{convert|2500|m|ft|0}})
|{{Dts|28. desember 1989}}<ref>{{cite web |url=https://wmo.asu.edu/content/antarctica-highest-temperature-plateau |title=WMO Region VII (Antarctica plateau>2500m): Highest Temperature |publisher=World Meteorological Organization |access-date=29. april 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180430113958/https://wmo.asu.edu/content/antarctica-highest-temperature-plateau |archive-date=30. april 2018 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Antarktis}} [[Sørpolen]]
|style="{{Weather box/colt|-12.3}}"|{{convert|-12.3|C|F}}
|[[Amundsen–Scott-stasjonen]]
|{{Dts|25. desember 2011}}<ref name="Antarctic Sun">{{cite web |url=http://antarcticsun.usap.gov/features/contenthandler.cfm?id=2563 |title=Heat wave: South Pole hits record high temperature on Christmas Day |publisher=United States Antarctic Program |date=29. desember 2011 |access-date=1. februar 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120207201853/http://antarcticsun.usap.gov/features/contenthandler.cfm?id=2563 |archive-date=7. februar 2012 |url-status=live }}</ref>
|}
====== Asia ======
{| class="wikitable sortable"
|-
!Land/region
! Temperatur
!Stad
!Dato
|-
|{{flagg|Afghanistan}}
|style="{{Weather box/colt|49.9}}"|{{convert|49.9|C|F}}
|[[Farah i Afghanistan|Farah]]
|{{Dts|August 2009}}<ref name="afghan record">{{Cite book|url=https://www.google.com.au/books/edition/Afghanistan_Constitution_and_Citizenship/pkSbBQAAQBAJ?hl=en&gbpv=1&dq=isbn:9781438778358&printsec=frontcover|title=Afghanistan Constitution and Citizenship Law Handboook – Strategic Information and Basic Laws|last=inc|first=Ibp|date=2013|publisher=Int'l Business Publications|isbn=978-1-4387-7835-8|page=61}}</ref>
|-
|{{flagg|Bangladesh}}
|style="{{Weather box/colt|45.1}}"| {{convert|45.1|C|F}}
|[[Rajshahi]]
|{{Dts|30. mai 1972}}<ref>{{cite web |url=http://asiantribune.com/node/17080 |title=Bangladesh records highest temperature 42.2-degree Celsius in last 14 years |work=Asian Tribune |date=27. april 2009 |access-date=7. november 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150618065730/http://asiantribune.com/node/17080 |archive-date=18. juni 2015 |url-status=dead }}</ref>
|-
|{{flagg|Bhutan}}
|style="{{Weather box/colt|40}}"| {{convert|40.0|C|F}}
|[[Phuentsholing]]
|{{Dts|27. august 1997}}<ref>{{cite news|author1=Passang Norbu|title=The heat has got into the Himalayas|url=http://www.kuenselonline.com/the-heat-has-got-to-the-himalayas/#.VPR-x9KUdA0|access-date=2 March 2015|work=Kuensel|date=14. juni 2013|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402095043/http://www.kuenselonline.com/the-heat-has-got-to-the-himalayas/#.VPR-x9KUdA0|archive-date=2. april 2015}}</ref>
|-
|{{flag|Kambodsja}}
|style="{{Weather box/colt|42.6}}"| {{convert|42.6|C|F}}
|[[Preah Vihear-provinsen|Preah Vihear]]
|{{Dts|15. april 2016}}<ref name="meteofranceasia">{{cite web |url=http://www.meteofrance.fr/actualites/35905150-asie-vague-de-chaleur-exceptionnelle |title=Exceptional Heat Wave 2016 |work=[[Meteo France]] |access-date=29. april 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160428202234/http://www.meteofrance.fr/actualites/35905150-asie-vague-de-chaleur-exceptionnelle |archive-date=28. april 2016 }}</ref>
|-
|{{flagg|Kina}}
|style="{{Weather box/colt|50.5}}"| {{convert|50.5|C|F}}
|[[Erbao Township]], [[Turpan]], [[Xinjiang]]
|{{Dts|10. juli 2017}}<ref>{{cite web|url=https://baijiahao.baidu.com/s?id=1572543886818701&wfr=spider&for=pc|title=50.5℃!全国最高气温问世 未来或将再创新纪录|work=baijiahao.baidu.com|access-date=4 September 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170904105202/https://baijiahao.baidu.com/s?id=1572543886818701&wfr=spider&for=pc|archive-date=4. september 2017|url-status=live}}</ref>
|-
|{{flagg|Hong Kong}}
|style="{{Weather box/colt|39}}"| {{convert|39.0|C|F}}
|[[Hong Kong Wetland Park|Wetland Park]]
|{{Dts|22. august 2017}}<ref name=JeffMasters2017records/>
|-
|{{flagg|India}}
|style="{{Weather box/colt|51}}"| {{convert|51.0|C|F}}
|[[Phalodi]] i [[Rajasthan]]
|{{Dts|19. mai 2016}}<ref>{{cite web|url=http://www.skymetweather.com/content/weather-news-and-analysis/indian-summer-makes-history-phalodi-in-rajasthan-boils-at-51c/|title=Indian summer makes history, Phalodi in Rajasthan boils at 51 °C|work=Skymet Weather|access-date=19 May 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160520115048/http://www.skymetweather.com/content/weather-news-and-analysis/indian-summer-makes-history-phalodi-in-rajasthan-boils-at-51c/|archive-date=20 May 2016|url-status=live}}</ref>
|-
|{{flagg|Indonesia}}
|style="{{Weather box/colt|40.6}}"| {{convert|40.6|C|F}}
|[[Banjarbaru]] i [[Sør-Kalimantan]]
|{{Dts|16. august 1997}}<ref name="CEWS - BMKG">{{cite web|url=https://cews.bmkg.go.id/Informasi_Iklim_Ekstrim/Historis_Kejadian_Iklim_Ekstrim.bmkg|title=Historis Kejadian Iklim Ekstrim|publisher=[[Meteorology, Climatology, and Geophysical Agency|Meteorology, Climatology, and Geophysical Agency of Indonesia (BMKG)]]|date=2011|language=id|archive-url=https://web.archive.org/web/20210502044557/https://cews.bmkg.go.id/Informasi_Iklim_Ekstrim/Historis_Kejadian_Iklim_Ekstrim.bmkg|archive-date=2. mai 2021|access-date=2. mai 2021}}</ref><ref name="Sains Kompas">{{cite news|last=Putri|first=Gloria Setyvani|url=https://sains.kompas.com/read/2019/10/24/190300723/cuaca-panas-masih-9-hari-ini-daftar-hari-terpanas-di-indonesia|title=Cuaca Panas Masih 9 Hari, Ini Daftar Hari Terpanas di Indonesia|publisher=[[Kompas]]|date=24 October 2019|language=id|archive-url=https://web.archive.org/web/20220308101306/https://sains.kompas.com/read/2019/10/24/190300723/cuaca-panas-masih-9-hari-ini-daftar-hari-terpanas-di-indonesia|archive-date=8. mars 2022|access-date=2. mai 2021}}</ref>
|-
|'''''{{flagg|Iran}}'''''
|style="{{Weather box/colt|54}}"| '''''{{convert|54.0|C|F}}'''''
|'''''[[Ahvaz]] Airport (OIAW)'''''
|'''''{{Dts|29. juni 2017}}'''''<ref>{{cite news |url=https://www.independent.co.uk/Weather/iran-ahvaz-hottest-temperature-ever-recorded-world-record-extreme-death-valley-california-a7815771.html |title=Temperatures in Iranian city of Ahvaz hit 129.2F (54C), near hottest on Earth in modern measurements |work=independent|date=30. juni 2017 |access-date=30. juni 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170630170040/http://www.independent.co.uk/Weather/iran-ahvaz-hottest-temperature-ever-recorded-world-record-extreme-death-valley-california-a7815771.html |archive-date=30. juni 2017 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Irak}}
|style="{{Weather box/colt|53.9}}"| {{convert|53.9|C|F}}
|[[Basra]]
|{{Dts|22. juli 2016}}<ref name="Samenow2016">{{cite news|last1=Samenow|first1=Jason|title=Two Middle East locations hit 129 degrees, hottest ever in Eastern Hemisphere, maybe the world|url=https://www.washingtonpost.com/news/capital-weather-gang/wp/2016/07/22/two-middle-east-locations-hit-129-degrees-hottest-ever-in-eastern-hemisphere-maybe-the-world/|newspaper=The Washington Post|date=22. juli 2016|access-date=23. juli 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160723174406/https://www.washingtonpost.com/news/capital-weather-gang/wp/2016/07/22/two-middle-east-locations-hit-129-degrees-hottest-ever-in-eastern-hemisphere-maybe-the-world/|archive-date=23. juli 2016|url-status=live}}</ref><ref name=Tapper2016>{{cite web |last1=Tapper |first1=James |url=https://www.theguardian.com/uk-news/2016/jul/23/think-youre-hot-spare-a-thought-for-kuwait-as-mercury-hits-record-54c |title=Think you're hot? Spare a thought for Kuwait, as mercury hits record 54C |work=The Guardian|date=23. juli 2016 |access-date=22. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161023141648/https://www.theguardian.com/uk-news/2016/jul/23/think-youre-hot-spare-a-thought-for-kuwait-as-mercury-hits-record-54c |archive-date=23. oktober 2016 |url-status=live }}</ref>
|-
|'''''{{flagg|Israel}}''''' (då Mandat-Palestina)
|style="{{Weather box/colt|54}}"| '''''{{convert|54.0|C|F}}'''''
|'''''[[Tirat Zvi]]'''''
|'''''{{Dts|21. juni 1942}}'''''<ref name="ims"/>{{refn |group="note"|The temperature has been reported as {{convert|54.0|C|F}}, however weather historian Christopher Burt argues that the thermograph trace was misread.<ref name="htoe">{{cite web|last=Burt|first=Christopher C.|title=Hottest air temperatures reported on Earth|url=http://www.wunderground.com/blog/weatherhistorian/comment.html?entrynum=3|website=Weather Underground|date=22 October 2010|access-date=7. januar 2014|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20140103200557/http://www.wunderground.com/blog/weatherhistorian/comment.html?entrynum=3|archive-date=3. januar 2014}}</ref>}}
|-
|{{flagg|Japan}}
|style="{{Weather box/colt|41.1}}"| {{convert|41.1|C|F}}
|[[Kumagaya, Saitama|Kumagaya]], [[Saitama Prefecture|Saitama]]<br />[[Hamamatsu]], [[Shizuoka Prefecture|Shizuoka]]
|{{Dts|23. juli 2018}}<ref name=Kumagaya41.1>{{cite news |url=https://www.independent.co.uk/news/world/asia/japan-heatwave-weather-temperatures-latest-updates-deaths-a8459351.html |title=Japan heatwave: Temperature hits new historic record 41.1C, says Japanese weather agency |work=[[The Independent]] |date=2018-07-23 |access-date=15. april 2021}}</ref><ref name="JMA"/> <br />{{Dts|17. august 2020}}<ref name="JMA">{{cite web|url=http://www.data.jma.go.jp/obd/stats/etrn/view/rankall.php?prec_no=&block_no=&year=&month=&day=&view=|title=National Rankings|access-date=9. august 2021|publisher=[[Japan Meteorological Agency]]}}</ref>
|-
|{{flagg|Jordan}}
|style="{{Weather box/colt|50}}"| {{convert|50.0|C|F}}
|Jordan University Agriculture Research Center
|{{Dts|6. september 2002}}<ref name=Jordanrecords>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20161127213759/http://jometeo.gov.jo/%D9%85%D8%B9%D9%84%D9%88%D9%85%D8%A7%D8%AA-%D9%85%D9%86%D8%A7%D8%AE%D9%8A%D8%A9-%D9%88%D8%B2%D8%B1%D8%A7%D8%B9%D9%8A%D8%A9/%D8%A7%D9%84%D9%82%D9%8A%D9%85-%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%AA%D8%B7%D8%B1%D9%81%D8%A9 |archive-date=27. november 2016 |url=http://jometeo.gov.jo/معلومات-مناخية-وزراعية/القيم-المتطرفة |script-title=ar:القيم المتطرفة |publisher=Jordanian Meteorological Department |language=ar |access-date=27. november 2016}}</ref>
|-
|{{flagg|Kasakhstan}}
|style="{{Weather box/colt|49.1}}"| {{convert|49.1|C|F}}
|[[byen Turkistan|Turkistan]]
|?<ref name="KZ">{{cite web|url=https://www.advantour.com/kazakhstan/weather.htm|title=Climate and weather of Kazakhstan|website=Advantour}}</ref>
|-
|{{flagg|Kuwait}}
|style="{{Weather box/colt|53.9}}"| {{convert|53.9|C|F}}
|[[Mitribah]]
|{{Dts|21. juli 2016}}<ref name=WMOJune2019>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20190618130839/https://public.wmo.int/en/media/press-release/wmo-verifies-3rd-and-4th-hottest-temperature-recorded-earth |archive-date=18. juni 2019 |url=https://public.wmo.int/en/media/press-release/wmo-verifies-3rd-and-4th-hottest-temperature-recorded-earth |title=WMO verifies 3rd and 4th hottest temperature recorded on Earth |date=18 June 2019 |publisher=World Meteorological Organization |access-date=18. juni 2019}}</ref>{{refn |group="note"|According to the World Meteorological Organization, the reported temperature is the highest recorded in Asia.<ref name=WMOJune2019/>}}
|-
|{{flagg|Kirgisistan}}
|style="{{Weather box/colt|43.6}}"| {{convert|43.6|C|F}}
|[[Jangy-Jer]]
|{{Dts|Juli 1944}}<ref>{{Cite web |title=National Report |url=http://cbd.minjust.gov.kg/act/view/ru-ru/216567 |access-date=2022-07-19 |website=cbd.minjust.gov.kg}}</ref>
|-
|{{flagg|Laos}}
|style="{{Weather box/colt|42.3}}"| {{convert|42.3|C|F}}
|[[Seno, Laos|Seno]]
|{{Dts|12. april 2016}}<ref name=meteofranceasia/>
|-
|{{flagg|Macau}}
|style="{{Weather box/colt|39}}"| {{convert|39.0|C|F}}
|[[Coloane]]
|{{Dts|22. august 2017}}<ref name=JeffMasters2017records/>
|-
|{{flagg|Malaysia}}
|style="{{Weather box/colt|40.1}}"| {{convert|40.1|C|F}}
|[[Chuping]]
|{{Dts|9. april 1998}}<ref name="climate stats 01">{{cite news| title=General Climate Information| url=http://www.met.gov.my/web/metmalaysia/education/climate/generalclimateinformation| publisher=Malaysia Meteorological Department| access-date=30. juni 2010| archive-url=https://web.archive.org/web/20151116010753/http://www.met.gov.my/web/metmalaysia/education/climate/generalclimateinformation| archive-date=16. november 2015| url-status=dead}}</ref>
|-
|{{flagg|Maldivane}}
|style="{{Weather box/colt|34.9}}"| {{convert|34.9|C|F}}
|[[Hanimaadhoo (Haa Dhaalu Atoll)|Hanimaadhoo]]
|{{Dts|16. april 2016}}<ref name="meteofranceasia"/>
|-
|{{flagg|Mongolia}}
|style="{{Weather box/colt|44}}"| {{convert|44.0|C|F}}
|[[Khongor i Darkhan-Uul|Khongor]], [[Darkhan-Uul-provinsen]]
|{{Dts|24. juli 1999}}<ref name=MARCC>{{cite web |url=http://www.unep.org/pdf/MARCC2009_BOOK.pdf |title=Mongolia: Assessment Report on Climate Change 2009 |publisher=Ministry of Environment, Nature and Tourism, Mongolia |pages=36–37 |date=September 2009 |access-date=23. oktober 2016 |archive-url=http://webarchive.loc.gov/all/20151209053717/http://www.unep.org/pdf/MARCC2009_BOOK.pdf |archive-date=9. desember 2015 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Myanmar|1974}}
|style="{{Weather box/colt|47.2}}"| {{convert|47.2|C|F}}
|[[Myinmu]]
|{{Dts|14. mai 2010}}<ref name=Myint2016>{{cite web |last1=Myint |first1=Yee |url=http://www.mmtimes.com/index.php/national-news/yangon/20063-heat-takes-its-toll.html |title=Heat takes its toll |work=Myanmar Times|date=2. mai 2016 |access-date=23. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161023201418/http://www.mmtimes.com/index.php/national-news/yangon/20063-heat-takes-its-toll.html |archive-date=23. oktober 2016 |url-status=live }}</ref><ref name=Soe2016>{{cite web |last1=Soe |first1=Kyaw |url=http://www.mmtimes.com/index.php/national-news/mandalay-upper-myanmar/19170-warnings-of-strong-el-nino-through-june.html |title=Warnings of strong El Niño through June |work=Myanmar Times|date=25. februar 2016 |access-date=23. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161024085406/http://www.mmtimes.com/index.php/national-news/mandalay-upper-myanmar/19170-warnings-of-strong-el-nino-through-june.html |archive-date=24. oktober 2016 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flaggikon|Nepal}} [[Nepal]]
|style="{{Weather box/colt|46.3}}"| {{convert|46.4|°C|°F}}
|[[Dhangadhi|Ataria]]
|{{Dts|16. juni 1995}}<ref name=NepalCPS2015>{{cite web |url=https://cbs.gov.np/download/5887/ |title=Climatic Extremities in Nepal |work=Compendium of Environmental Statistics Nepal 2015 |publisher=Central Bureau of Statistics |year=2016 |pages=43–44 |access-date=18. desember 2019 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20191219013149/https://cbs.gov.np/download/5887/ |archive-date=19. desember 2019 }}</ref>
|-
|{{flagg|Oman}}
|style="{{Weather box/colt|51.6}}"| {{convert|51.6|C|F}}
|[[Joba i Oman|Joba]]
|{{Dts|16. juni 2021}}<ref name=Thehighesttemperaturesrecorded>{{citation |url=https://twitter.com/OmanMeteorology/status/1405418584550121474| title=The highest temperatures recorded |work=Oman Meteorology |access-date=17. juni 2021}}</ref>
|-
|{{flagg|Pakistan}}
|style="{{Weather box/colt|53.7}}"| {{convert|53.7|C|F}}
|[[Mohenjo-Daro]] og [[Turbat]]
|{{Dts|28. mai 2017}}<ref name=TemperaturesreachrecordhighinPakistan>{{cite news |last1=Vidal |first1=John| last2=Walsh |first2=Declan |url=https://www.theguardian.com/world/2010/jun/01/pakistan-record-temperatures-heatwave| title=Temperatures reach record high in Pakistan |work=The Guardian |date=1. juni 2010 |access-date=15. oktober 2019}}</ref><br />{{Dts|26, mai 2010}}<ref name=WMOJune2019/>
|-
|{{flagg|Filippinane}}
|style="{{Weather box/colt|42.2}}"| {{convert|42.2|C|F}}
|[[Tuguegarao]] i [[Cagayandalen]]
|{{Dts|12. april 1912}}<br />11. mai 1969<ref name=PhilippinesCC>{{cite web |url=http://unfccc.int/resource/docs/natc/phlnc2.pdf |title=Second National Communication to the United Nations Framework Convention on Climate Change |publisher=Government of the Philippines |date=29 December 2014 |page=6 |access-date=24. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170215050754/http://unfccc.int/resource/docs/natc/phlnc2.pdf |archive-date=15. februar 2017 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Qatar}}
|style="{{Weather box/colt|50.4}}"| {{convert|50.4|C|F}}
|[[Doha]]
|{{Dts|14. juli 2010}}<ref name="wu"/>
|-
| {{flagg|Russland}} (Sibir)
|style="{{Weather box/colt|43.2}}"| {{convert|43.2|C|F}}
| [[Tsjita]] i Zabajkalskij kraj
| 5. juni 1898<ref>{{cite web|url=http://www.pogodaiklimat.ru/monitor.php?id=30758|archive-url = https://web.archive.org/web/20180616084444/http://www.pogodaiklimat.ru/monitor.php?id=30758|archive-date = 16 June 2018|title = Погода в Чите - климатический монитор за октябрь 2021 года}}</ref><ref>{{cite web |url=https://geographic.org/global_weather/weather_data.php?month=06&year=1898&id=RSM00030758&path=weather_stations/rs000000000_rzz99999999/RSM00030758.dly&name=Chita&country=Russia |title=Weather Data: Russia, Chita, 1898, June |publisher=geographic.org |access-date=2020-07-04}}</ref>
|-
|{{flagg|Saudi-Arabia}}
|style="{{Weather box/colt|52}}"| {{convert|52.0|C|F}}
|[[Jeddah]]
|{{Dts|22. juni 2010}}<ref>{{cite web|url=http://www.saudigazette.com.sa/index.cfm?method=home.regcon&contentID=2010062476182 |url-status=dead |title=saudigazette|archive-url=https://web.archive.org/web/20150930232945/http://www.saudigazette.com.sa/index.cfm?method=home.regcon&contentID=2010062476182 |archive-date=30. september 2015 }}</ref><ref name="wu"/>
|-
|{{flagg|Singapore}}
|style="{{Weather box/colt|37}}"| {{convert|37.0|C|F}}
|[[Tengah i Singapore|Tengah]]
|{{Dts|17. april 1983}}<ref name=MSSrecords>{{cite web |url=http://www.weather.gov.sg/climate-historical-extremes-temperature |title=Historical Extremes |publisher=[[Meteorological Service Singapore]] |access-date=8 December 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161127224631/http://www.weather.gov.sg/climate-historical-extremes-temperature/ |archive-date=27. november 2016 |url-status=dead }}</ref>
|-
|{{flagg|Sør-Korea}}
|style="{{Weather box/colt|41}}"| {{convert|41.0|C|F}}
|[[Hongcheon]], [[Gangwon-provinsen i Sør-Korea)|Gangwon-provinsen]]
|{{Dts|1. august 2018}}<ref name="news1">{{cite web|url=https://m.news.naver.com/read.nhn?mode=LSD&sid1=103&sid2=248&oid=421&aid=0003514221|title=한반도 폭염 신기원…서울 39.6도·홍천 41.0도 |publisher=[[news1]]|access-date=1. august 2018}}</ref>
|-
|{{flagg|Syria}}
|style="{{Weather box/colt|49.4}}"| {{convert|49.4|C|F}}
|[[Al-Hasakah]]
|{{Dts|30. juli 2000}} <ref name=SyriaCC>{{cite web |url=http://unfccc.int/resource/docs/natc/syrnc1.pdf |title=Initial National Communication of the Syrian Arab Republic |publisher=Ministry of state for Environmental Affairs |pages=18–20 |date=April 2010 |access-date=24. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161024231121/http://unfccc.int/resource/docs/natc/syrnc1.pdf |archive-date=24. oktober 2016 |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite web |title=Ventusky - Weather Forecast Maps |url=https://www.ventusky.com/?p=35.50;39.87;6&l=temperature-2m&t=20000730/1200 |access-date=2022-07-20 |website=www.ventusky.com |language=en}}</ref>
|-
|{{flagg|Taiwan}}
|style="{{Weather box/colt|40.2}}"| {{convert|40.2|C|F}}
|[[Dawu i Taitung|Dawu]], [[Taitung County]]<br /> [[Taitung City]]
|{{Dts|25. juli 2020}}<ref name=Taiwanrecordhigh1>{{cite web |url=https://www.cwb.gov.tw/V8/C/K/Encyclopedia/climate/climate4_list.html#climate4-02 |title=世界最高溫是幾度? 臺灣最高溫是幾度?|date=25. oktober 2021 |publisher=Central Weather Bureau |language=zh |access-date=5 November 2021}}</ref><ref name=Taiwanrecordhigh2>{{cite web |url=https://www.cwb.gov.tw/Data/climate/Statistics/pdf/sort_16.pdf |title=氣象站各月份日最高氣溫排序|publisher=Central Weather Bureau |language=zh |access-date=5 November 2021}}</ref> <br />{{Dts|9. mai 2004}}<ref name=Taiwanrecordhigh1/><ref name=Taiwanrecordhigh2/>
|-
|{{flagg|Tadsjikistan}}
|style="{{Weather box/colt|48}}"| {{convert|48.0|C|F}}
|[[Panji Poyon]]
|?<ref name="Tajik">{{cite web|url=https://www.advantour.com/tajikistan/weather.htm|title=Tajikistan Climate and Weather - Average Temperatures and Precipitation|website=www.advantour.com}}</ref>
|-
|{{flagg|Thailand}}
|style="{{Weather box/colt|44.6}}"| {{convert|44.6|C|F}}
|[[Mae Hong Son]]
|{{Dts|28. april 2016}}<ref name="meteofranceasia"/>
|-
|{{flagg|Tyrkia}}
|style="{{Weather box/colt|49.1}}"| {{convert|49.1|C|F}}
|[[Cizre]] i [[Şırnak-provinsen]]
|{{Dts|20. juli 2021}}<ref name="DMIGM">{{cite web|title=Türkiye'de ve Dünyada Kaydedilen En Düşük ve En Yüksek Değerler|url=https://www.mgm.gov.tr/genel/sss.aspx?s=sicaklikenleri2|access-date=29. november 2021|website=Meteoroloji Genel Müdürlüğü}}</ref>
|-
|{{flagg|Turkmenistan}} (då i Sovjetunionen)
|style="{{Weather box/colt|50.1}}"| {{convert|50.1|C|F}}
|[[Repetek Biosphere State Reserve]], [[Karakum Desert]]
|{{Dts|28. juli 1983}}<ref name=TurmenistanCC>{{cite web |url=http://unfccc.int/resource/docs/natc/tkmnc3.pdf |title=Third National Communication of Turkmenistan Under the United Nations Framework Convention on Climate Change |publisher=Ministry of Nature Protection of Turkmenistan |pages=12–13 |year=2015 |access-date=24 October 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161025032759/http://unfccc.int/resource/docs/natc/tkmnc3.pdf |archive-date=25 October 2016 |url-status=live }}</ref><ref name=TurkmenistanUNCCD>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20161118145252/http://www.unccd-prais.com/Uploads/GetReportPdf/300703d5-c6bc-416b-8aeb-a0fa014a4a8f |archive-date=18 November 2016 |url=http://www.unccd-prais.com/Uploads/GetReportPdf/300703d5-c6bc-416b-8aeb-a0fa014a4a8f |title=Report on implementation of the UNCCD in Turkmenistan |publisher=Ministry of Nature Protection of Turkmenistan |year=2000 |page=7 |access-date=18. november 2016}}</ref>
|-
|{{flagg|Dei sameinte arabiske emirata}}
|style="{{Weather box/colt|52.1}}"| {{convert|52.1|C|F}}
|[[Al Jazeera Border Gate]]
|{{Dts|Juli 2002}}<ref name=Leon>{{cite news |last1=Ponce de Leon |first1=Janice |url=http://gulfnews.com/news/uae/weather/debunking-weather-myths-in-the-uae-1.1877541 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161118143949/http://gulfnews.com/news/uae/weather/debunking-weather-myths-in-the-uae-1.1877541 |archive-date=18 November 2016 |title=Debunking weather myths in the UAE |publisher=Gulf News |date=11 August 2016 |access-date=18 November 2016}}</ref><ref name=UAErecordhigh>{{cite news |last1=Croucher |first1=Martin |url=http://www.thenational.ae/news/uae-news/uae-weather-temperature-soars-to-near-record-level |archive-url=https://web.archive.org/web/20161118144107/http://www.thenational.ae/news/uae-news/uae-weather-temperature-soars-to-near-record-level |archive-date=18 November 2016 |title=UAE weather: Temperature soars to near record level |publisher=The National |date=12. juli 2013 |access-date=18. november 2016}}</ref>
|-
|{{flagg|Vietnam}}
|style="{{Weather box/colt|43.4}}"| {{convert|43.4|C|F}}
|[[Huong Khe distrikt]] i [[Ha Tinh-provinsen]]
|{{Dts|20. april 2019}}<ref name=BAMS2019>{{cite journal |author1=Jessica Blunden |author2=Derek Arndt |url=https://journals.ametsoc.org/view/journals/bams/101/8/2020BAMSStateoftheClimate.xml?tab_body=pdf |title=State of the Climate in 2019 |journal=Bulletin of the American Meteorological Society |year=2020 |volume=101 |issue=8 |pages=Si-S429 |access-date=4 November 2021 |doi=10.1175/2020BAMSStateoftheClimate.1|bibcode=2020BAMS..101S...1. |s2cid=225385099 }}</ref><ref>{{cite news |last1=Cappucci |first1=Matthew |url=https://www.washingtonpost.com/weather/2019/04/22/vietnam-just-observed-its-highest-temperature-ever-recorded-degrees-april/ |archive-url=https://web.archive.org/web/20190505153741/https://www.washingtonpost.com/weather/2019/04/22/vietnam-just-observed-its-highest-temperature-ever-recorded-degrees-april/ |archive-date=5. mai 2019 |title=Vietnam just observed its highest temperature ever recorded: 110 degrees, in April |newspaper=The Washington Post|date=22. april 2019 |access-date=5. mai 2019 |url-status=live }}</ref>
|}
====== Europa ======
{| class="wikitable sortable"
|-
!Land/region
! Temperatur
!Stad
!Dato
|-
|{{flagg|Andorra}}
|style="{{Weather box/colt|39.4}}"| {{convert|39.4|C|F}}
|[[Borda Vidal]]
|{{Dts|28. juni 2019}}<ref>{{Cite web |title=French Station Breaks All-Time Heat Record by Astounding Margin |url=https://www.wunderground.com/cat6/French-Station-Breaks-All-Time-Heat-Record-Astounding-Margin |access-date=2022-07-17 |website=www.wunderground.com |language=en}}</ref>
|-
|{{flagg|Armenia}}
|style="{{Weather box/colt|43.7}}"| {{convert|43.7|C|F}}
|[[Meghri]]<br /> [[Yerevan]]
|{{Dts|1. august 2011}}<ref name=ArmeniaCC>{{cite web |url=http://unfccc.int/resource/docs/natc/armnc3.pdf |title=Republic of Armenia Third National Communication on Climate Change |publisher=Ministry of Nature Protection |year=2015 |page=3 |access-date=23. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161023151613/http://unfccc.int/resource/docs/natc/armnc3.pdf |archive-date=23 October 2016 |url-status=live }}</ref><ref name=Armeniarecordhigh>{{cite web |url=http://hetq.am/eng/news/3377/hottest-day-on-record---437-celsius.html |title=Hottest Day on Record – 43.7 Celsius |publisher=Hetq Online |date=3. august 2011 |access-date=23 October 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161024030647/http://hetq.am/eng/news/3377/hottest-day-on-record---437-celsius.html |archive-date=24. oktober 2016 |url-status=dead }}</ref><br />
{{Dts|12. juli 2018}}<ref name=BAMS2018>{{cite journal |author1=Jessica Blunden |author2=Derek Arndt |url=https://journals.ametsoc.org/view/journals/bams/100/9/2019bamsstateoftheclimate.1.xml |title=State of the Climate in 2018 |journal=Bulletin of the American Meteorological Society |year=2019 |volume=100 |issue=9 |pages=Si-S306 |access-date=4. november 2021 |doi=10.1175/2019BAMSStateoftheClimate.1|s2cid=202481135 }}</ref>
|-
|{{flagg|Austerrike}}
|style="{{Weather box/colt|40.5}}"| {{convert|40.5|C|F}}
|[[Bad Deutsch-Altenburg]]
|{{Dts|8. august 2013}}<ref>{{cite web|url=http://www.zamg.ac.at/cms/de/klima/news/neuer-hitze-rekord-40-5deg-c-in-bad-deutsch-altenburg|title=Neuer Hitze-Rekord: 40,5 °C in Bad Deutsch-Altenburg|publisher=[[Central Institution for Meteorology and Geodynamics|ZAMG]]|access-date=9. august 2013|date=9. august 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20130810211847/http://www.zamg.ac.at/cms/de/klima/news/neuer-hitze-rekord-40-5deg-c-in-bad-deutsch-altenburg|archive-date=10. august 2013|url-status=live}}</ref>
|-
|{{flagg|Aserbajdsjan}}
|style="{{Weather box/colt|46}}"| {{convert|46.0|C|F}}
|[[byen Julfa i Aserbajdsjan|Julfa]] og [[Ordubad]]
|?<ref name=azhydromet>{{cite web |last1=Mahmudov |first1=Rza |archive-url=https://web.archive.org/web/20070524005453/http://www.azhydromet.com/SRIH/Water%20Resurs.html |archive-date=24. mai 2007 |url=http://www.azhydromet.com/SRIH/Water%20Resurs.html |title=Water Resources of the Azerbaijan Republic |publisher=Ministry of Ecology and Natural Resources of Azerbaijan Republic |access-date=27. november 2016}}</ref>
|-
|{{flagg|Belarus}}
|style="{{Weather box/colt|38.9}}"| {{convert|38.9|C|F}}
|[[Gomel]]
|{{Dts|7. august 2010}}<ref name="wu"/>
|-
|{{flagg|Belgia}}
|style="{{Weather box/colt|41.8}}"| {{convert|41.8|C|F}}
|[[Begijnendijk]], [[Flemish Brabant]]{{refn |group="note"|name="EuropeanJuly2019"|Part of the [[July 2019 European heat wave]]}}
|{{Dts|25. juli 2019}}<ref name=Belgium1>{{cite web|url=https://www.vrt.be/vrtnws/nl/2019/07/26/hitte-zo-uitzonderlijk-was-het-gisteren|title=Zo uitzonderlijk was het gisteren: 41,8 graden in Begijnendijk|publisher=VRTNWS|language=nl|access-date=25. juli 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190726083339/https://www.vrt.be/vrtnws/nl/2019/07/26/hitte-zo-uitzonderlijk-was-het-gisteren/|archive-date=26. juli 2019|url-status=live}}</ref>
|-
|{{flagg|Bosnia og Herzegovina}}
|style="{{Weather box/colt|46.2}}"| {{convert|46.2|C|F}}
|[[Mostar]]
|{{Dts|31. juli 1901}}<ref name="Federal Hydrometeorological Institute">{{cite web |url=http://www.fhmzbih.gov.ba/engleski/Mostarstanica.php |title=Federal Hydrometeorological Institute |access-date=28. juli 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161009021245/http://www.fhmzbih.gov.ba/engleski/Mostarstanica.php |archive-date=9. oktober 2016 |url-status=live }}</ref><ref name="meteofrance"/>
|-
|{{flagg|Bulgaria}}
|style="{{Weather box/colt|45.2}}"| {{convert|45.2|C|F}}
|[[Sadovo]] i [[Plovdiv-provinsen]]
|{{Dts|5. august 1916}}<ref name="unfccc">{{cite web |url=http://unfccc.int/resource/docs/natc/bulnc2.pdf |title=Bulgaria Second National Communication |access-date=20 August 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100725113753/http://unfccc.int/resource/docs/natc/bulnc2.pdf |archive-date=25. juli 2010 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Kroatia}} (då i Jugoslavia)
|style="{{Weather box/colt|42.8}}"| {{convert|42.8|C|F}}
|[[Ploče]]
|{{Dts|5. august 1981}}<ref name="cro">{{cite web |url=http://unfccc.int/files/national_reports/annex_i_natcom_/application/pdf/hrv_nc6.pdf#page=23 |title=Croatia Sixth National Communication |access-date=19. juli 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160921082730/http://unfccc.int/files/national_reports/annex_i_natcom_/application/pdf/hrv_nc6.pdf#page=23 |archive-date=21. september 2016 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Kypros}}
|style="{{Weather box/colt|46.2}}"| {{convert|46.2|C|F}}
|[[Nicosia]], Visitor Center Athalassa
|{{Dts|4. september 2020}}<ref>{{cite web|date=7. september 2020|title=Ιστορική θερμοκρασιακή καταγραφή - Καταρρίφθηκε το παγκύπριο ρεκόρ των 45.6 βαθμών Κελσίου|url=https://www.kitasweather.com/forecasts/istoriki-thermokrasiaki-katagrafi-katarrifthike-to-pagkiprio-rekor/|website=Kitasweather}}</ref>
|-
|{{flagg|Tsjekkia}}
|style="{{Weather box/colt|40.4}}"| {{convert|40.4|C|F}}
|[[Dobřichovice]]
|{{Dts|20. august 2012}}<ref name=autogenerated2>{{cite web |url=http://www.atlasceska.cz/ceska-republika/ceska-nej/ |title=Česká republika – Česká nej |publisher=atlasceska.cz |access-date=20. august 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120920045530/http://www.atlasceska.cz/ceska-republika/ceska-nej/ |archive-date=20. september 2012 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Danmark}}
|style="{{Weather box/colt|36.4}}"| {{convert|36.4|C|F}}
|[[Holstebro]] i [[Midtjylland]]
|{{Dts|10. august 1975}}<ref name="dmi">{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20170426034355/http://www.dmi.dk/vejr/arkiver/normaler-og-ekstremer/vejrekstremer-dk/ |archive-date=26. april 2017 |url=http://www.dmi.dk/vejr/arkiver/normaler-og-ekstremer/vejrekstremer-dk/ |title=Vejrekstremer i Danmark |publisher=Danish Meteorological Institute |language=da |access-date=25. april 2017}}</ref>
|-
|{{flagg|Estland}}
|style="{{Weather box/colt|35.6}}"| {{convert|35.6|C|F}}
|[[Võru]]
|{{Dts|11. august 1992}}<ref name=autogenerated3>{{cite web |url=http://www.ilmateenistus.ee/kliima/rekordid/ohutemperatuur/?lang=en |title=Weather records |publisher=Estonian Weather Services |access-date=28. september 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161018103748/http://www.ilmateenistus.ee/kliima/rekordid/ohutemperatuur/?lang=en |archive-date=18. oktober 2016 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Finland}}
|style="{{Weather box/colt|37.2}}"| {{convert|37.2|C|F}}
|[[Joensuu Airport]], [[Liperi]]
|{{Dts|29. juli 2010}}<ref name=fmirecords>{{cite web |url=http://ilmatieteenlaitos.fi/lampotilaennatyksia |title=Lämpötilaennätyksiä |publisher=Finnish Meteorological Institute |language=fi |access-date=3. januar 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171107012937/http://ilmatieteenlaitos.fi/lampotilaennatyksia |archive-date=7. november 2017 |url-status=live }}</ref><ref name="wu"/>
|-
|{{flagg|Frankrike}}
|style="{{Weather box/colt|46}}"| {{convert|46.0|C|F}}
|[[Vérargues]], [[Hérault]]
|{{Dts|28. juni 2019}}<ref name="meteofrance">{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20190721010727/http://www.meteofrance.fr/actualites/74345599-c-est-officiel-on-a-atteint-les-46-c-en-france-en-juin |archive-date=21. juli 2019 |url=http://www.meteofrance.fr/actualites/74345599-c-est-officiel-on-a-atteint-les-46-c-en-france-en-juin |title=C'est officiel : on a atteint les 46 °C en France en juin |publisher=Météo France |language=fr |access-date=19. juli 2019 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Tyskland}}
|style="{{Weather box/colt|41.2}}"| {{convert|41.2|C|F|abbr=}}
|[[Duisburg|Duisburg-Baerl]] og [[Tönisvorst]]{{refn |group="note"|name="EuropeanJuly2019"}}
|{{Dts|25. juli 2019}}<ref>{{cite web |url=https://www.dwd.de/DE/presse/pressemitteilungen/DE/2020/20201217_annulierung_lingen_news.html/ |title=DWD-Stationen Duisburg-Baerl und Tönisvorst jetzt Spitzenreiter mit 41,2 Grad Celsius |website=www.dwd.de |language=de |date=17. desember 2020 |access-date=4. januar 2021}}</ref>
|-
|'''''{{flagg|Hellas}}'''''
|style="{{Weather box/colt|48}}"| '''''{{convert|48.0|C|F}}'''''
|'''''[[Athens]]'''''
|'''''{{Dts|10. juli 1977}}<ref name="WMO">{{cite web|url=https://wmo.asu.edu/content/world-meteorological-organization-global-weather-climate-extremes-archive|title=Global Weather & Climate Extremes|publisher=[[World Meteorological Organisation]]|access-date=2 January 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20130104143844/http://wmo.asu.edu/world-highest-temperature|archive-date=4. januar 2013|url-status=live}}</ref>'''''
|-
|{{flagg|Ungarn}}
|style="{{Weather box/colt|41.9}}"| {{convert|41.9|C|F}}
|[[Kiskunhalas]]
|{{Dts|20. juli 2007}}<ref name="met.hu">{{cite web |url=http://owww.met.hu/eghajlat/Magyarorszag/rekordok/ |title=Website of the Hungarian Meteorological Service |publisher=Met.hu |access-date=7. august 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150701230239/http://owww.met.hu/eghajlat/Magyarorszag/rekordok/ |archive-date=1. juli 2015 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Island}}
|style="{{Weather box/colt|30.5}}"| {{convert|30.5|C|F}}
| Teigarhorn i [[Djúpivogur]]
|{{Dts|22. juni 1939}}<ref name="iceland">Einarsson, Markús. [http://en.vedur.is/media/loftslag/myndasafn/frodleikur/Einarsson.pdf Climate of Iceland] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110724205404/http://en.vedur.is/media/loftslag/myndasafn/frodleikur/Einarsson.pdf |date=24. juli 2011 }} s. 683. Henta 29. april 2009.</ref><ref>[http://www.icelandreview.com/icelandreview/daily_news/?cat_id=16539&ew_0_a_id=309709 Heat Wave Hits Iceland, New Records Set] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090629021152/http://www.icelandreview.com/icelandreview/daily_news/?cat_id=16539&ew_0_a_id=309709 |date=29. juni 2009 }} ''[[Iceland Review]]'' 31. juli 2008. Henta 29. april 2009.</ref>
|-
|{{flagg|Irland}} (då del av Storbritannia})
|style="{{Weather box/colt|33.3}}"| {{convert|33.3|C|F}}
|[[Kilkenny Castle]], [[County Kilkenny]]
|{{Dts|26. juni 1887}}<ref name="Met Éireann">{{cite web |url=http://www.met.ie/climate/temperature.asp |title=Temperature – Climate – Met Éireann – The Irish Meteorological Service Online |publisher=Met.ie |date=2. januar 1979 |access-date=20. august 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110723132113/http://www.met.ie/climate/temperature.asp |archive-date=23. juli 2011 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Italia}}
|style="{{Weather box/colt|47.0}}"| {{convert|47.0|C|F}}
|[[Foggia|Foggia, Apulia]]{{refn |group="note"|Another record, of {{convert|48.5|C|F}} in [[Catenanuova]], [[Sicily]], on 10 August 1999, is disputed and considered dubious. The record of {{convert|48.8|C|F}} in [[Syracuse, Sicily|Syracuse]], also in Sicily, on 11 August 2021, will be analyzed by the WMO.}}
|{{Dts|25. juni 2007}}<ref name=Italy1>{{cite web |url=http://www.meteogiornale.it/notizia/9192-1-battuti-i-record-di-caldo-italia-del-sud-nella-fornace-africana-punte-di-47c |title=BATTUTI I RECORD DI CALDO: Italia del Sud nella fornace africana, punte di +47 °C |publisher=Meteogiornale |date=25. juni 2007 |access-date=8. mai 2014 |language=it |archive-url=https://web.archive.org/web/20140512224114/http://www.meteogiornale.it/notizia/9192-1-battuti-i-record-di-caldo-italia-del-sud-nella-fornace-africana-punte-di-47c |archive-date=12 May 2014 |url-status=live }}</ref><ref name=Italy>{{cite web|url=http://www.centrometeotoscana.it/2012/07/07/il-record-italiano-di-caldo-48-5c/ |title=Il record italiano di caldo: +48.5 °C|publisher=CentroMeteoToscana |date=7. juli 2012 |access-date=8. mai 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140512224554/http://www.centrometeotoscana.it/2012/07/07/il-record-italiano-di-caldo-48-5c/|archive-date=12. mai 2014|language=it}}</ref>
|-
|{{flagg|Latvia}}
|style="{{Weather box/colt|37.8}}"| {{convert|37.8|C|F}}
|[[Ventspils]]
|{{Dts|4. august 2014}}<ref name="meteolv">[https://twitter.com/VSIA_LVGMC/status/496291491539845120 LVGMC Twitter account] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140819204918/https://twitter.com/VSIA_LVGMC/status/496291491539845120 |date=19. august 2014 }}. Latvian Environment, Geology and Meteorology Centre. Henta 4. august 2014. {{in lang|lv}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.diena.lv/latvija/zinas/papildinats-17-24-gaisa-temperatura-latvija-pirmo-reizi-parsniegusi-plus-37-gradus-14065188|title=papildināts (17:24) - Gaisa temperatūra Latvijā pirmo reizi pārsniegusi +37 grādus|date=4. august 2014|publisher=Diena.lv|archive-url=https://web.archive.org/web/20140806193743/http://www.diena.lv/latvija/zinas/papildinats-17-24-gaisa-temperatura-latvija-pirmo-reizi-parsniegusi-plus-37-gradus-14065188|archive-date=6. august 2014|access-date=4. august 2014}} {{in lang|lv}}</ref>
|-
|{{flagg|Liechtenstein}}
|style="{{Weather box/colt|37.4}}"| {{convert|37.4|C|F}}
|[[Ruggell]]
|{{Dts|13. august 2003}}<ref>{{Cite web |title=Wild Weather Around the World {{!}} Weather Extremes |url=https://www.wunderground.com/blog/weatherhistorian/wild-weather-around-the-world.html |access-date=2022-07-18 |website=Weather Underground}}</ref><ref>{{Cite web |title=Germany Breaks its All-Time Heat Record {{!}} Category 6™ |url=https://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/germany-breaks-its-alltime-heat-record.html |access-date=2022-07-18 |website=Weather Underground}}</ref>
|-
|{{flagg|Litauen}}
|style="{{Weather box/colt|37.5}}"| {{convert|37.5|C|F}}
|[[Zarasai]] i [[Utena fylke]]
|{{Dts|30. juli 1994}}<ref name="record lithuania">{{cite web |url=http://www.meteo.lt/lt/web/guest/rekordai |title=(Meteorologiniai rekordai Lietuvoje) |publisher=Lithuanian Hydrometeorological Service |language=lt |access-date=28. september 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161002123054/http://www.meteo.lt/lt/web/guest/rekordai |archive-date=2. oktober 2016 |url-status=dead }}</ref>
|-
|{{flagg|Luxembourg}}
|style="{{Weather box/colt|40.8}}"| {{convert|40.8|C|F|abbr=}}
|[[Steinsel|Steinsel, Luxembourg]]{{refn |group="note"|name="EuropeanJuly2019"}}
|{{Dts|25. juli 2019}}<ref name="record luxembourg">{{cite web|url=https://www.wort.lu/de/lokales/40-8-c-neuer-offizieller-temperaturrekord-in-luxemburg-5d39c099da2cc1784e3488ff|title=40,8 °C: Neuer offizieller Temperaturrekord in Luxemburg|date=25. juli 2019 |publisher=AgriMeteo|language=de|archive-url=https://web.archive.org/web/20190726130556/https://www.wort.lu/de/lokales/40-8-c-neuer-offizieller-temperaturrekord-in-luxemburg-5d39c099da2cc1784e3488ff|archive-date=26. juli 2019|url-status=live|access-date=25. juli 2019}}</ref>
|-
|{{flagg|Malta}}
|style="{{Weather box/colt|43.8}}"| {{convert|43.8|C|F}}
|[[Malta International Airport]]
|{{Dts|9. august 1999}}<ref name="MaltaCC">{{cite web |url=http://unfccc.int/resource/docs/natc/mlt_nc02.pdf |title=The Second Communication of Malta to the United Nations Framework Convention on Climate Xhange |publisher=Ministry of Resources and Rural Affairs |pages=40–41 |date=May 2010 |access-date=24 October 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170305014039/http://unfccc.int/resource/docs/natc/mlt_nc02.pdf |archive-date=5 March 2017 |url-status=live }}</ref><ref name=MaltaNSO>{{cite web |last1= Galdies |first1= Charles |url= https://nso.gov.mt/en/publicatons/Publications_by_Unit/Documents/B3_Environment_Energy_Transport_Agriculture_Statistics/The_Climate_of_Malta.pdf |title= The Climate of Malta: statistics, trends, and analysis 1951–2010 |pages= 6–7 |year= 2011 |publisher= National Statistics Office |access-date= 26. februar 2013 |archive-url= https://web.archive.org/web/20160405203936/http://nso.gov.mt/en/publicatons/Publications_by_Unit/Documents/B3_Environment_Energy_Transport_Agriculture_Statistics/The_Climate_of_Malta.pdf |archive-date= 5. april 2016 |url-status= live }}</ref>
|-
|{{flagg|Moldova}}
|style="{{Weather box/colt|42.4}}"| {{convert|42.4|°C|°F}}
|[[Fălești]]
|{{Dts|7. august 2012}}<ref name=Moldovarecords>{{cite web |title=Recorduri meteorologice în Republica Moldova |url=http://www.meteo.md/newsait/historu/record.htm |publisher=Serviciul Hidrometeorologic de Stat |language=ro |access-date=25. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170320091515/http://www.meteo.md/newsait/historu/record.htm |archive-date=20. mars 2017 |url-status=dead }}</ref>
|-
|{{flagg|Montenegro}}
|style="{{Weather box/colt|44.8}}"| {{convert|44.8|C|F}}
|[[Podgorica]]<br />[[Danilovgrad]]
|{{Dts|16. august 2007}}<br />8. august 2012<ref name="Jeff Masters">{{cite web|last=Masters |first=Jeff |title=2012: Earth's 10th warmest year on record, and warmest with a La Niña |url=http://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/article.html |publisher=Weather Underground |access-date=17. januar 2013 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20130117064246/http://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/article.html |archive-date=17. januar 2013 }}</ref>
|-
|{{flagg|Nederland}}
|style="{{Weather box/colt|40.7}}"| {{convert|40.7|C|F}}
|[[Gilze en Rijen]]{{refn |group="note"|name="EuropeanJuly2019"}}{{refn |group="note"|A disputed record temperature of 42.9 °C (109.2 °F) was measured on 24 July 2019 in [[Deelen]], [[Gelderland]].<ref name=Netherlands>{{cite web |url=https://www.ad.nl/binnenland/het-was-dus-wel-42-9-graden-waar-kwam-die-mysterieuze-hitte-in-deelen-vandaan-br~a07dfb22/ |title=Het was dus wel 42,9 graden, waar kwam die mysterieuze hitte in Deelen vandaan? |publisher=Algemeen Dagblad |date=3 December 2019 |access-date=5 December 2019 |language=nl}}</ref>}}
|{{Dts|25. juli 2019}}<ref>{{cite web|url=https://nos.nl/l/2294980|title='Heel, heel, heel uitzonderlijk': 40+ gemeten in vijf provincies|website=nos.nl}}</ref>
|-
|{{flagg|Nord-Makedonia}}
|style="{{Weather box/colt|45.7}}"| {{convert|45.7|C|F}}
|[[Demir Kapija]] i [[Demir Kapija kommune|Demir Kapija]]
|{{Dts|24. juli 2007}}<ref name=MacedoniaCC>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20161124035513/http://unfccc.int/resource/docs/natc/macnc2.pdf |archive-date=24 November 2016 | url=http://unfccc.int/resource/docs/natc/macnc2.pdf |title=Second National Communication on Climate Change |publisher=Ministry of Environment and Physical Planning |page=24 |date=desember 2008 |access-date=23. november 2016}}</ref>
|-
|{{flagg|Noreg}}
|style="{{Weather box/colt|35.6}}"| {{convert|35.6|°C|°F}}
|[[Nesbyen]] i [[Viken fylke]]
|{{Dts|20. juni 1970}}<ref name="DNMI">{{cite web |url=http://met.no/met/normaler_ekstremer/maneds_rekorder.html |title=Klima |publisher=met.no |access-date=20. august 2010 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20071129225502/http://www.met.no/met/normaler_ekstremer/maneds_rekorder.html |archive-date=29. november 2007 }}</ref>
<!-- DO NOT ADD THE JULY 2019 TIED RECORD... that reading was discarded as unreliable by the Norwegian Meteorological Institute: https://translate.google.com/translate?sl=no&tl=en&u=https%3A%2F%2Ftwitter.com%2FMeteorologene%2Fstatus%2F1155806366767943680 -->
|-
|{{flagg|Polen}}
|style="{{Weather box/colt|40.2}}"| {{convert|40.2|°C|°F}}
|[[Prószków]]{{refn |group="note" |Record measured on [[Weimar Republic|German territory]] at that time: [[Proskau]], [[Landkreis]] [[Opole|Oppeln]], [[Province of Upper Silesia|Oberschlesien]] (now [[Prószków]], [[Opole Voivodeship]]). The record in [[Second Polish Republic|Poland proper]] at that time was attained on the same day by the village of [[Zbiersk]] at 40.0 °C.<ref>{{cite web|url=https://meteomodel.pl/rekordy-temperatury/|title=Polskie Rekordy|website=MeteoModel.pl|date=31. mai 2011|access-date=12. februar 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20190413112050/https://meteomodel.pl/rekordy-temperatury/|archive-date=13. april 2019|url-status=live}}</ref>}}
|{{Dts|29. juli 1921}}<ref name="klimat.geo.uj.edu.pl">{{cite web |url=http://www.klimat.geo.uj.edu.pl/tematyczne/rekordyklimatyczne/polska.htm |title=Rekordy klimatyczne w Polsce |language=pl |publisher=Zakład Klimatologii – [[Uniwersytet Jagielloński]], Kraków |work=Klimat.Geo.UJ.edu.pl |access-date=20. august 2010 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20100529040418/http://www.klimat.geo.uj.edu.pl/tematyczne/rekordyklimatyczne/polska.htm |archive-date=29. mai 2010 }}</ref>
|-
|{{flagg|Portugal}}
|style="{{Weather box/colt|47.4}}"| {{convert|47.4|°C|°F}}
|[[Amareleja]] i [[Beja distrikt|Beja]]
|{{Dts|1. august 2003}}<ref name="meteo1">[https://www.ipma.pt/pt/oclima/extremos.clima/ Extremes] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170621130444/http://www.ipma.pt/pt/oclima/extremos.clima |date=21. juni 2017 }} Instituto Português do Mar e da Atmosfera, IPMA</ref>
|-
|{{flagg|Romania}}
|style="{{Weather box/colt|44.5}}"| {{convert|44.5|°C|°F}}
|[[Ion Sion]] i [[Brăila fylke]]
|{{Dts|10. august 1951}}<ref>[http://www.meteoromania.ro/index.php?id=405 THERMAL EXTREMES] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080909041857/http://www.meteoromania.ro/index.php?id=405 |date=9. september 2008 }} Administratiei Nationale de Meteorologie</ref>
|-
|{{flagg|Russland|}} (i Europa)
|style="{{Weather box/colt|45.4}}"| {{convert|45.4|°C|°F}}
|[[Utta]] i [[Kalmykia]]
|{{Dts|12. juli 2010}}<ref>{{cite web |url=http://pogoda.ru.net/news/5076/ |title=Погода и Климат – В России установлен новый абсолютный температурный максимум |publisher=Pogoda.ru.net |access-date=28. januar 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110716070750/http://www.pogoda.ru.net/news/5076/ |archive-date=16. juli 2011 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|San Marino}}
|style="{{Weather box/colt|40.3}}"| {{convert|40.3|C|F}}
|[[Serravalle i San Marino|Serravalle]]
|{{Dts|3. august 2017}}<br />{{Dts|9. august 2017}}<ref name=JeffMasters2017records/>
|-
|{{flagg|Serbia}}
|style="{{Weather box/colt|44.9}}"| {{convert|44.9|°C|°F}}
|[[Smederevska Palanka]] i [[Podunavlje distrikt|Podunavlje]]
|{{Dts|24. juli 2007}}<ref name="hidmet">{{cite web |url=http://www.hidmet.gov.rs/ciril/meteorologija/klimatologija_temp_rezim.php |title=TEMPERATURE REGIME IN SERBIA, Republic Hydrometeorological Service of Serbia |publisher=Hidmet.gov.rs |access-date=4. september 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120826093713/http://www.hidmet.gov.rs/ciril/meteorologija/klimatologija_temp_rezim.php |archive-date=26. august 2012 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Slovakia}}
|style="{{Weather box/colt|40.3}}"| {{convert|40.3|C|F}}
|[[Hurbanovo]]
|{{Dts|20. juli 2007}}<ref name=slovakrecord>{{cite web |title=Historial Extremes: Review of historical extremes (extreme values) of selected meteorological elements at the territory of Slovak republic |url=http://www.shmu.sk/en/?page=1384 |publisher=Slovak Hydrometeorological Institute |access-date=9. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161014134021/http://www.shmu.sk/en/?page=1384 |archive-date=14. oktober 2016 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Slovenia}}
|style="{{Weather box/colt|40.8}}"| {{convert|40.8|C|F}}
|[[Cerklje ob Krki]]
|{{Dts|8. august 2013}}<ref>{{cite web|title=V Cerkljah ob Krki namerili rekordnih 40,8 stopinje Celzija|url=http://www.24ur.com/novice/slovenija/vroce-bo-temperature-pa-okoli-40-stopinj-celzija.html|publisher=24ur.com|access-date=8. august 2013|language=sl|archive-url=https://web.archive.org/web/20130808152446/http://www.24ur.com/novice/slovenija/vroce-bo-temperature-pa-okoli-40-stopinj-celzija.html|archive-date=8. august 2013|url-status=live}}</ref>
|-
|{{flagg|Spania}}
|style="{{Weather box/colt|47.4}}"| {{convert|47.4|C|F}}
|[[Montoro, Cordoba]] (as Montoro Vega Armijo)
|{{Dts|14. august 2021}}<ref>{{cite web |url=https://aemetblog.es/2021/08/18/la-ola-de-calor-del-puente-de-agosto21-y-los-records-de-temperaturas-en-espana/ |title=La ola de calor del puente de agosto'21 y los récords de temperaturas en España |date=18. august 2021 |publisher=Agencia Estatal de Meteorología |language=es |access-date=4. november 2021}}</ref>
|-
|{{flagg|Sverige}}
|style="{{Weather box/colt|38}}"| {{convert|38.0|C|F}}
|[[Ultuna]] i [[Uppsala]]<br />[[Målilla]] i [[Kalmar]]
|{{Dts|9. juli 1933}}<br />29 June 1947<ref name="SMHI">{{cite web |url=http://www.smhi.se/kunskapsbanken/meteorologi/svenska-temperaturrekord-1.5792 |title=Svenska temperaturrekord |publisher=Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut |access-date=15. august 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170815175701/http://www.smhi.se/kunskapsbanken/meteorologi/svenska-temperaturrekord-1.5792 |archive-date=15. august 2017 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Sveits}}
|style="{{Weather box/colt|41.5}}"| {{convert|41.5|C|F}}
|[[Grono i Sveits|Grono]] i [[Moesa distrikt]]
|{{Dts|11. august 2003}}<ref name="Weather in Switzerland">{{cite web |url=http://www.meteosuisse.admin.ch/home/climat/passe/extremes-climatiques/records-suisse.html |title=Records Suisse |publisher=MeteoSwiss |access-date=25. juli 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160816174245/http://www.meteosuisse.admin.ch/home/climat/passe/extremes-climatiques/records-suisse.html |archive-date=16. august 2016 |url-status=dead }}</ref>
|-
|{{flagg|Ukraina}}
|style="{{Weather box/colt|42}}"| {{convert|42.0|C|F}}
|[[Luhansk]]
|{{Dts|12. august 2010}}<ref name=cgo>{{cite web |url =http://www.cgo.kiev.ua/index.php?dv=klimat-rekords/ |script-title =uk:Кліматичні рекорди |publisher =Central Observatory for Geophysics |language =uk |access-date =4. august 2016 |archive-url =https://web.archive.org/web/20160804044852/http://www.cgo.kiev.ua/index.php?dv=klimat-rekords%2F |archive-date =4. august 2016 |url-status =dead }}</ref><ref name="wu"/>
|-
|{{flagg|Storbritannia}}
|style="{{Weather box/colt|40.3}}"| {{convert|40.3|C|F}}
|[[Coningsby]] i [[Lincolnshire]]
|{{Dts|19. juli 2022}}<ref>{{cite web |url=https://www.bbc.com/news/uk-62217282 |title=UK heatwave sees temperatures above 40C for first time |last1=Andersson |first1=Jasmine|last2=Faulkner |first2=Doug |date= 19. juli 2022 |website=bbc.co.uk |publisher=[[BBC]]|access-date= 19. juli 2022 |quote=}}</ref>
|-
|{{flagg|Vatikanstaten}}
|style="{{Weather box/colt|40.7}}"| {{convert|40.7|C|F}}
|[[Vatikanstaten]]
|{{Dts|2. august 2017}}<ref name=JeffMasters2017records/>
|}
====== Nord-Amerika ======
{| class="wikitable sortable"
|-
!Land/region
! Temperatur
!Stad
!Dato
|-
|{{flagg|Anguilla}}
|style="{{Weather box/colt|34.2}}"| {{convert|34.2|C|F}}
|[[The Valley på Anguilla|The Valley]]
|{{Dts|12. september 2015}}<ref name=wu20151021>{{cite web |last1=Masters |first1=Jeff |url=https://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/sixteen-nationalterritorial-alltime-extreme-heat-records-set-in-2015.html |title=Sixteen National/Territorial All-Time Extreme Heat Records Set in 2015 |publisher=Wunderground |date=27. januar 2016 |access-date=19. juli 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180204182639/https://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/sixteen-nationalterritorial-alltime-extreme-heat-records-set-in-2015.html |archive-date=4. februar 2018 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Antigua og Barbuda}}
|style="{{Weather box/colt|34.9}}"| {{convert|34.9|C|F}}
|[[V. C. Bird International Airport]] i [[St. John's på Antigua and Barbuda|St. John's]]
|{{Dts|12. august 1995}}<ref name=Antiguaclimate>{{cite web |url=http://www.antiguamet.com/Climate/Our_Climate.html |title=Our Climate |publisher=Antigua and Barbuda Meteorological Service |access-date=30. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170305012206/http://www.antiguamet.com/Climate/Our_Climate.html |archive-date=5. mars 2017 |url-status=live }}</ref><ref name=Antiguaclimatedata>{{cite web |url=http://www.antiguamet.com/Climate/STATS/coolidge_dailytemp.html |title=Normal Daily Temperature: TEMPERATURE AT V.C. Bird International Airport |publisher=Antigua and Barbuda Meteorological Service |access-date=30. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161031025855/http://www.antiguamet.com/Climate/STATS/coolidge_dailytemp.html |archive-date=31. oktober 2016 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Dei britiske Jomfruøyane}}
|style="{{Weather box/colt|35}}"| {{convert|35.0|C|F}}
|[[Terrance B. Lettsome International Airport]]
|{{Dts|22. juli 2016}}<ref name=JeffMasters2016records>{{cite web |last1=Masters |first1=Jeff |last2=Henson |first2=Bob |url=https://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/confirmed-2016-the-warmest-year-in-history-of-global-recordkeeping.html |title=Confirmed: 2016 the Warmest Year in History of Global Recordkeeping |publisher=Wunderground |date=18 January 2017 |access-date=7. mai 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180507221643/https://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/confirmed-2016-the-warmest-year-in-history-of-global-recordkeeping.html |archive-date=7. mai 2018 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Canada}}
|style="{{Weather box/colt|49.5}}"| {{convert|49.6|C|F}}
|[[Lytton, British Columbia]]
|{{Dts|29. juni 2021}}<ref name="ECrecord">{{cite tweet|user=ECCCWeatherBC|number=1410017678216024067|date=29 June 2021|title=At 4:20pm, Lytton Climate Station reported 49.5°C, once again, breaking the daily and all-time temperature records for the 3rd straight day. Final numbers and all other temperature records will be posted later this afternoon. #BCStorm}}</ref><ref name=Zeidler2021>{{cite news |last1=Zeidler |first1=Maryse |url=https://www.cbc.ca/news/canada/british-columbia/b-c-heat-wave-shatters-temperature-records-across-the-province-1.6082192 |title=B.C. heat wave shatters Canadian record for highest temperature ever recorded |publisher=CBC News |date=27. juni 2021 |access-date=June 27. juni 2021}}</ref>
|-
|{{flagg|Caymanøyane}}
|style="{{Weather box/colt|34.9}}"| {{convert|34.9|C|F}}
|[[Owen Roberts International Airport]], [[Grand Cayman]]
|{{Dts|21. august 2016}}<ref name=JeffMasters2016records/>
|-
|{{flagg|Cuba}}
|style="{{Weather box/colt|39}}"| {{convert|39.7|C|F}}
|Veguitas ([[Granma-provinsen]])
|{{Dts|12. april 2020}}<ref name=WMO2020>{{cite web |url=https://library.wmo.int/doc_num.php?explnum_id=10618 |title=State of the Global Climate 2020 |publisher=World Meteorological Organization |access-date=5. november 2021}}</ref>
|-
|{{flagg|Dominica}}
|style="{{Weather box/colt|35.5}}"| {{convert|35.5|C|F}}
|[[Canefield Airport]]
|{{Dts|3. oktober 2015}}<ref name=wu20151021/>
|-
|{{flagg|Den dominikanske republikken}}
|style="{{Weather box/colt|43}}"| {{convert|43.0|C|F}}
|[[Mao i Den dominikanske republikken|Mao]]
|{{Dts|31. august 1954}}<ref name=mejia>{{cite web |first1=Mariela |last1=Mejía |url=http://www.diariolibre.com/noticias/2011/01/07/i274915_frio-extremo-calor-agobiante.html |title=Frío extremo, calor agobiante |publisher=Diario Libre |language=es |date=7. januar 2011 |access-date=2. mai 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131104214132/http://www.diariolibre.com/noticias/2011/01/07/i274915_frio-extremo-calor-agobiante.html |archive-date=4. november 2013 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Grønland}}
|style="{{Weather box/colt|30.1}}"| {{convert|30.1|C|F}}
|[[Ivittuut]]
|{{Dts|23. juni 1915}}<ref>{{cite news |url=https://www.washingtonpost.com/news/capital-weather-gang/wp/2016/06/10/greenland-witnessed-its-highest-june-temperature-ever-recorded-on-thursday/ |title=Greenland witnessed its highest June temperature ever recorded on Thursday |newspaper=The Washington Post |date=10. juni 2016 |access-date=22. februar 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190519221038/https://www.washingtonpost.com/news/capital-weather-gang/wp/2016/06/10/greenland-witnessed-its-highest-june-temperature-ever-recorded-on-thursday/ |archive-date=19. mai 2019 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web |url=http://pendientedemigracion.ucm.es/info/cif/station/gr-ivigt.htm |title=Greenland -Dnk- - Ivigtut |publisher=Pendientedemigracion.ucm.es |access-date=22. februar 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160126080156/http://pendientedemigracion.ucm.es/info/cif/station/gr-ivigt.htm |archive-date=26. januar 2016 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web |url=https://www.iceagenow.info/record-lows-since-1937-record-highs/ |title=More record lows since 1937 than record highs |work=Iceagenow.info |date=27. juni 2017 |access-date=22. februar 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181005145353/https://www.iceagenow.info/record-lows-since-1937-record-highs/ |archive-date=5. oktober 2018 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Guatemala}}
|style="{{Weather box/colt|45}}"| {{convert|45.0|C|F}}
|[[Estanzuela]] i [[Zacapa]]
|{{Dts|12. mai 1998}}<ref name="INSIVUMEH"/><ref>{{Cite web |title=Sube la temperatura media |url=https://www.prensalibre.com/guatemala/comunitario/sube-la-temperatura-media/ |access-date=2022-07-19 |language=es-GT}}</ref>
|-
|{{flagg|Martinique}}
|style="{{Weather box/colt|36.5}}"| {{convert|36.5|C|F}}
|[[Saint-Pierre på Martinique|Saint-Pierre]]
|{{Dts|6. oktober 2010}}<ref name=martiniqueclimate>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20190101021428/http://www.meteofrance.gp/documents/3714888/5579049/climat972_2pages.pdf/1bb26ab1-630b-4fd4-9757-9adb5da948a6 |archive-date=1. januar 2019 |url=http://www.meteofrance.gp/documents/3714888/5579049/climat972_2pages.pdf/1bb26ab1-630b-4fd4-9757-9adb5da948a6 |title=Le climat en Martinique |publisher=Météo-France |language=fr |access-date=31. desember 2018}}</ref>
|-
|{{flagg|Mexico}}
|style="{{Weather box/colt|52}}"| {{convert|52.0|C|F}}
|[[Mexicali]]-området
|{{Dts|28. juli 1995}}<ref>{{cite web|url=https://www.wunderground.com/blog/weatherhistorian/early-summer-heat-broils-northern-hemisphere.html|author=Christopher Burt|title=Early Summer Heat Broils Northern Hemisphere|access-date=19. mars 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180319151445/https://www.wunderground.com/blog/weatherhistorian/early-summer-heat-broils-northern-hemisphere.html|archive-date=19. mars 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite journal |last1=García Cueto |first1=O.R. |last2=Santillán Soto |first2=N. |last3=Quintero Núñez |first3=M. |last4=Ojeda Benítez |first4=S. |last5=Velázquez Limón |first5=N. |title=Extreme temperature scenarios in Mexicali, Mexico under climate change conditions |journal=Atmósfera |date=oktober 2013 |volume=26 |issue=4 |pages=509–520 |doi=10.1016/S0187-6236(13)71092-0 |doi-access=free }}</ref>
|-
|{{flagg|Panama}}
|style="{{Weather box/colt|40}}"| {{convert|40.0|C|F}}
|[[San Francisco, Panamá|San Francisco]]
|{{Dts|20. mars 1998}}<ref name=ETESA>{{cite web |url=http://www.hidromet.com.pa/temperaturas_extremas.php?idioma=ing |title=Extreme Temperatures |publisher=Empresa de Transmisión Eléctrica S.A |access-date=30. oktober 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161031151317/http://www.hidromet.com.pa/temperaturas_extremas.php?idioma=ing |archive-date=31. oktober 2016 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Puerto Rico}}
|style="{{Weather box/colt|40}}"| {{convert|104.0|F|C|order=flip}}
|[[Mona Island]]
|{{Dts|2. juli 1996}}<ref name=NWSpuertorico>{{cite web |archive-url=https://web.archive.org/web/20170119141404/http://www.weather.gov/sju/climo_extremes |archive-date=19 January 2017|url=http://www.weather.gov/sju/climo_extremes |title=All Time Extremes for PR and VI |publisher=National Weather Service |access-date=19. januar 2017}}</ref>
|-
|'''''{{flagg|USA}}'''''
|style="{{Weather box/colt|56.7}}"| '''''{{convert|134|F|C|1|order=flip}}'''''
|'''''[[Furnace Creek, California|Furnace Creek]] i [[Death Valley]] i [[California]]'''''
|'''''{{Dts|10. juli 1913}}'''''<ref name="KPBS-report">{{cite web|url=http://www.kpbs.org/news/2013/jul/15/doubts-cloud-death-valleys-100-year-heat-record/|title=Doubts Cloud Death Valley's 100-year Heat Record|date=15. juli 2013|access-date=30. desember 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20131230234054/http://www.kpbs.org/news/2013/jul/15/doubts-cloud-death-valleys-100-year-heat-record/|archive-date=30. desember 2013|url-status=live}}</ref><ref name="WMO-Highest">[http://wmo.asu.edu/world-highest-temperature World: Highest Temperature] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130104143844/http://wmo.asu.edu/world-highest-temperature |date=4. januar 2013 }} [[World Meteorological Organization]]. Henta 13. september 2012.</ref><ref name="Burt"/>
|-
|{{flagg|Dei amerikanske Jomfruøyane}}
|style="{{Weather box/colt|37.2}}"| {{convert|99|F|C|1|order=flip}}
|[[Saint Thomas, U.S. Virgin Islands|Saint Thomas]]<br /> [[Cruz Bay, U.S. Virgin Islands|Cruz Bay]]
|{{Dts|4. august 1994}} og 23. juni 1996<ref name=NWSpuertorico/><br /> 31. juli 1988<ref name=NWSpuertorico/>
|}
====== Oseania ======
{| class="wikitable sortable"
|-
!Land/region
! Temperatur
!Stad
!Dato
|-
|'''''{{flagg|Australia}}'''''
|style="{{Weather box/colt|50.7}}"| '''''{{convert|50.7|C|F}}'''''
|'''''[[Oodnadatta i Sør-Australia]]'''''{{refn |group="note"|On 16 January 1889, a temperature of 53 °C (128 °F) was recorded at [[Cloncurry, Queensland]]. It was measured with a non-standard thermometer, so it is unknown if this reading was valid or not.<ref name="NCDC"/> The reading is not recognised by Australia's [[Bureau of Meteorology]].<ref name="BoMExtremes"/>}}<br />'''''[[Onslow i Vest-Australia]]'''''
|'''''{{Dts|2. januar 1960}}'''''<ref name="NCDC">[http://www.ncdc.noaa.gov/oa/climate/globalextremes.html Global Measured Extremes of Temperature and Precipitation.] {{Webarchive|url=https://archive.today/20120525195312/http://www.ncdc.noaa.gov/oa/climate/globalextremes.html |date=25 May 2012 }} [[National Climatic Data Center]]. Henta 21. juni 2007.</ref><ref name="BoMExtremes">{{cite web | title = Australian Temperature Extremes | publisher = [[Bureau of Meteorology (Australia)|Bureau of Meteorology]] | date = 1. april 2009 | url = http://www.bom.gov.au/climate/extreme/records/national.pdf | access-date = 16 December 2009 | archive-url = https://web.archive.org/web/20101110130846/http://www.bom.gov.au/climate/extreme/records/national.pdf | archive-date = 10 November 2010 | url-status = live }}</ref><ref>{{cite web |url=http://reg.bom.gov.au/announcements/media_releases/highesttemp.shtml |title=50.5 °C – W.A.'s Highest Ever Temperature |publisher=Bureau of Meteorology |date=20 February 1998 |access-date=12 July 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110706121643/http://reg.bom.gov.au/announcements/media_releases/highesttemp.shtml |archive-date=6 July 2011 |url-status=live }}</ref><br />'''''{{Dts|13. januar 2022}}'''''<ref name="Ignatius">{{cite news |title=Australia equals hottest day on record at 50.7C |work=BBC News |date=13 January 2022 |url=https://www.bbc.com/news/world-australia-59977193 |access-date=13 January 2022}}</ref><ref>{{cite web|date=2022-01-13|title=Australia matches its hottest day on record as Western Australia town goes above 50C|url=https://www.theguardian.com/australia-news/2022/jan/13/hottest-day-on-record-in-parts-of-western-australia-as-temperature-reaches-50c|access-date=2022-01-13|website=The Guardian|language=en}}</ref><ref name="ABCOnslow50.7">{{cite web |last1=Birch |first1=Laura |title=Onslow in the Pilbara reaches 50.7C, equalling Australia's hottest day on record |url=https://www.abc.net.au/news/2022-01-13/onslow-in-the-pilbara-equals-australias-hottest-day-on-record/100754082 |website=ABC News |access-date=13. januar 2022 |date=13. januar 2022}}</ref>
|-
|{{flagg|Marshalløyane}}
|style="{{Weather box/colt|35.6}}"| {{convert|35.6|C|F}}
|[[Utirik Atoll]]
|{{Dts|24. august 2016}}<ref name=JeffMasters2016records/>
|-
|{{flagg|New Zealand}}
|style="{{Weather box/colt|42.4}}"| {{convert|42.4|C|F}}
|[[Rangiora]], [[Canterbury, New Zealand|Canterbury]]
|{{Dts|7. februar 1973}}<ref name="record NZ">{{cite web |url=http://www.TeAra.govt.nz/NewZealandInBrief/NaturalEnvironment/3/en |title=Carl Walrond. 'Natural environment', Te Ara – the Encyclopedia of New Zealand, updated 25-Sep-2007 |publisher=Teara.govt.nz |access-date=20 August 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090816033058/http://www.teara.govt.nz/NewZealandInBrief/NaturalEnvironment/3/en |archive-date=16. august 2009 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Palau}}
|style="{{Weather box/colt|35}}"| {{convert|35.0|C|F}}
|[[Koror]]
|{{Dts|22. mars 2018}}<ref name=Palauhigh>{{cite web |last1=Masters |first1=Jeff |url=https://www.wunderground.com/cat6/march-2018-earths-5th-warmest-march-record |title=March 2018: Earth's 5th Warmest March on Record |publisher=Wunderground |date=18. april 2018 |access-date=29. april 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180430050052/https://www.wunderground.com/cat6/march-2018-earths-5th-warmest-march-record |archive-date=30. april 2018 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Samoa}}
|style="{{Weather box/colt|35.3}}"| {{convert|35.3|C|F}}
|[[Asau, Samoa|Asau]]
|{{Dts|24. desember 1968}}<ref name = WBsamoaclimate>
{{cite web |archive-url= https://web.archive.org/web/20161105161301/http://documents.worldbank.org/curated/en/619871468093590816/pdf/E28540EA0v30P10MF000December0202011.pdf |archive-date= 5. november 2016 |url= http://documents.worldbank.org/curated/en/619871468093590816/pdf/E28540EA0v30P10MF000December0202011.pdf |title= Environmental and Social Management Framework for the Samoa Agriculture Competitiveness Enhancement Project |publisher= World Bank |date= 2. desember 2011 |page= 53 |access-date= 5. november 2016}}</ref>
|-
|{{flagg|Solomonøyane}}
|style="{{Weather box/colt|36.1}}"| {{convert|36.1|C|F}}
|[[Honiara]], [[Guadalcanal Province]]
|{{Dts|1. februar 2010}}<ref name="wu"/>
|-
|{{flagg|Tonga}}
|style="{{Weather box/colt|35.5}}"| {{convert|35.5|C|F}}
|[[Niuafoou]]
|{{Dts|1. februar 2016}}<ref name=JeffMasters2016records/>
|-
|{{flagg|Vanuatu}}
|style="{{Weather box/colt|36.2}}"| {{convert|36.2|C|F}}
|[[Lamap Malekula]]
|{{Dts|8. februar 2016}}<ref name=JeffMasters2016records/>
|-
|{{flagg|Wallis og Futuna}}
|style="{{Weather box/colt|35.8}}"| {{convert|35.8|C|F}}
|[[Pointe Vele Airport|Futuna Airport]]
|{{Dts|10. januar 2016}}<ref name=JeffMasters2016records/>
|}
====== Sør-Amerika ======
{| class="wikitable sortable"
|-
!Land/region
! Temperatur
!Stad
!Dato
|-
|'''''{{flagg|Argentina}}'''''
|style="{{Weather box/colt|48.9}}"| '''''{{convert|48.9|C|F}}'''''
|'''''[[Rivadavia i Salta|Rivadavia]] i [[Salta-provinsen]]'''''{{refn |group="note"|According to Christopher Burt, South America's hottest reliably measured temperature is 47.3 °C (117.1 °F) at [[Campo Gallo]], [[Argentina]] on 16 October 1936.<ref name=reliably/> Another record, of {{convert|49.1|C|F}}, registered in [[Villa de María del Río Seco]], [[Córdoba Province, Argentina|Córdoba Province]], on 2 January 1920, is disputed and considered dubious.}}
|'''''{{Dts|11. desember 1905}}'''''<ref name="NCDC"/><ref>{{cite web |url=http://wmo.asu.edu/#continental |title=Continental Weather & Climate Extremes: Based on World Meteorological Organization Defined Regions |publisher=World Meteorological Organization |access-date=17 October 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151002055357/http://wmo.asu.edu/#continental |archive-date=2 October 2015 |url-status=live }}</ref><ref name="meteofa">The record of 49.1 °C (120.4 °F) in [[Villa de María del Río Seco|Villa de María]], [[Córdoba Province, Argentina|Córdoba Province]], Argentina, on 2 January 1920, is disputed and considered dubious{{cite web |url=http://www.smn.gov.ar/?mod=biblioteca&id=94 |title=Servicio Meteorólogico Nacional (Argentina) |access-date=31 March 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150924102942/http://www.smn.gov.ar/?mod=biblioteca&id=94 |archive-date=24. september 2015 |url-status=live }}</ref>
|-
|{{flagg|Bolivia}}
|style="{{Weather box/colt|46.7}}"| {{convert|46.7|C|F}}
|[[Villamontes]] i [[Tarija department]]
|{{Dts|29. oktober 2010}}<ref name="wu"/>{{refn |group="note"|Temperature reached on multiple occasions; this is the most recent.}}
|-
|{{flagg|Brasil}}
|style="{{Weather box/colt|44.8}}"| {{convert|44.8|C|F}}
|[[Nova Maringá]], [[Mato Grosso]]
|{{Dts|4. november 2020}}<br />{{Dts|5. november 2020}}<ref>{{cite web |url=https://www.terra.com.br/noticias/climatempo/brasil-tem-novo-recorde-historico-de-calor,539a60945327d9f61cd981427377c37cuo1khkwn.html |title=Brasil tem novo recorde histórico de calor |date=6. november 2020 |website=www.terra.com.br |publisher=Terra |access-date= 7. november 2020|language=pt|trans-title=Brazil has a new historic heat record}}</ref>
|-
|{{flagg|Chile}}
|style="{{Weather box/colt|44.9}}"| {{convert|44.9|C|F}}
|[[Quillón]], [[Biobio Region]]{{refn |group="note"|This record is disputed because of the [[2017 Chile wildfires|forest fires]] that occurred around the town of Quillón. It is highly probable those fires have influenced this record.}}
|{{Dts|26. januar 2017}}<ref>{{cite web
|url=http://www.biobiochile.cl/noticias/nacional/chile/2017/01/27/en-bio-bio-se-registro-la-temperatura-maxima-de-la-historia-de-chile-449oc-en-quillon.shtml |archive-url=https://web.archive.org/web/20170615134949/http://www.biobiochile.cl/noticias/nacional/chile/2017/01/27/en-bio-bio-se-registro-la-temperatura-maxima-de-la-historia-de-chile-449oc-en-quillon.shtml|archive-date=15. juni 2017|title=En Bío Bío se registró temperatura máxima de la historia de Chile|date=27 January 2017|publisher=Biobiochile.cl|language=es |url-status=live |access-date=19. juni 2017}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.theclinic.cl/2017/01/26/quillon-tuvo-hoy-la-temperatura-mas-alta-la-historia-chile-44-9-grados-la-sombra/|title=Quillón tuvo hoy la temperatura más alta de la historia de Chile: 44.9 grados a la sombra|publisher=[[The Clinic (newspaper)|The Clinic]]|date=26. januar 2017|access-date=15. juni 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170202223457/http://www.theclinic.cl/2017/01/26/quillon-tuvo-hoy-la-temperatura-mas-alta-la-historia-chile-44-9-grados-la-sombra/|archive-date=2. februar 2017|url-status=live}}</ref>
|-
|{{flagg|Colombia}}
|style="{{Weather box/colt|45}}"| {{convert|45.0|C|F}}
|[[Puerto Salgar]] i [[Cundinamarca department|Cundinamarca]]
|{{Dts|29. desember 2015}}<ref>{{cite web |url=http://www.pronosticosyalertas.gov.co/documents/78690/301070/12_IDA_DICIEMBRE_30_2015.pdf/18413b07-7123-42e7-95f3-6f8b92311265?version=1.0 |title=Informe Técnico Diario N°364 |publisher=[[IDEAM]] |date=30. desember 2015 |access-date=15. januar 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160129085236/http://www.pronosticosyalertas.gov.co/documents/78690/301070/12_IDA_DICIEMBRE_30_2015.pdf/18413b07-7123-42e7-95f3-6f8b92311265?version=1.0 |archive-date=29. januar 2016 |url-status=dead }}</ref>
|-
|{{flagg|Fransk Guyana}}
|style="{{Weather box/colt|38}}"| {{convert|38.0|C|F}}
|[[Saint-Laurent-du-Maroni]]
|{{Dts|27. september 2016}}<ref name=JeffMasters2016records/>
|-
|{{flagg|Paraguay}}
|style="{{Weather box/colt|45}}"| {{convert|45.0|C|F}}
|[[Pratts Gill]] i [[Boquerón department]]
|{{Dts|14. november 2009}}<ref>{{cite web|url=http://www.meteorologia.gov.py:9191/historico.html|archive-url=https://archive.today/20121221100002/http://www.meteorologia.gov.py:9191/historico.html|url-status=dead|archive-date=2012-12-21|title=Valores extremos históricos climatológicos de la red de estaciones|date=13. januar 2011}}</ref>
|-
|{{Flagg|Peru}}
|style="{{Weather box/colt|39.8}}"|{{Convert|39.8|C|F}}
|[[Chulucanas]] i [[Piura department]]
[[Lancones distrikt|Lancones]] i Piura
|2013, 2016<ref>{{cite web|last=PERU21|first=NOTICIAS|date=2019-01-26|title=Récords de calor en el norte {{!}} OPINION|url=https://peru21.pe/opinion/records-calor-norte-455686-noticia/|access-date=2022-01-25|website=Peru21|language=es}}</ref>
|-
|{{flagg|Uruguay}}
|style="{{Weather box/colt|44}}"| {{convert|44.0|C|F}}
|[[Paysandú]] i [[Paysandú department]]
[[Florida i Uruguay|Florida]] i [[Florida department]]
|{{Dts|20. januar 1943}}<ref name="uruguayrecordssum">{{cite web |title = Clima del Uruguay |archive-url=https://web.archive.org/web/20161213061537/http://www.rau.edu.uy/uruguay/geografia/Uy_c-info.htm |archive-date=13 December 2016 |url = http://www.rau.edu.uy/uruguay/geografia/Uy_c-info.htm |publisher = Red Académica Uruguaya |language=es |access-date=13. desember 2016}}</ref><ref name="uruguayrecordsraw">{{cite web |title = Boletín meteorológico |url = http://www.rau.edu.uy/uruguay/geografia/records.txt |publisher = Dirección Nacional de Meteorología |language = es |trans-title = Meteorologic records of Uruguay |access-date = 1 October 2010 |archive-url = https://web.archive.org/web/20101206184754/http://www.rau.edu.uy/uruguay/geografia/records.txt |archive-date = 6. desember 2010 |url-status = live }}</ref><br />{{Dts|14. januar 2022}}<ref>{{cite web|last=diaria|first=la|date=2022-01-14|title=Ola de calor: Florida registró un récord histórico de temperatura|url=https://ladiaria.com.uy/politica/articulo/2022/1/ola-de-calor-florida-registro-un-record-historico-de-temperatura/|access-date=2022-01-16|website=la diaria|language=es-UY}}</ref>
|-
|{{flagg|Venezuela}}
|style="{{Weather box/colt|43.6}}"| {{convert|43.6|C|F}}
|[[Santa Ana de Coro]] i [[Falcón]]
||{{Dts|29. april 2015}}<ref name=wu20151021/>
|}
====Andre varmerekordar====
*'''Raskaste temperaturauke:''' 27 °C (49 °F) på to minutt; [[Spearfish i South Dakota]], 1943-01-22.<ref name="Handy Weather Answer Book">{{cite book | last = Lyons | first = Walter A | title = The Handy Weather Answer Book | edition = 2nd | year = 1997 | publisher = Visible Ink press | location = [[Detroit, Michigan]] | isbn = 0-7876-1034-8}}</ref>
*'''Flest dagar på rad med over 100 °F (37.8 °C):''' 160 dagar; [[Marble Bar i Vest-Australia]] frå 31. oktober 1923 til 7. april 1924.<ref name="climateextremes">{{cite web|url=http://www.bom.gov.au/lam/climate/levelthree/c20thc/temp1.htm|title=Marble Bar heatwave, 1923-1924|work=Australian Climate Extremes|publisher=[[Bureau of Meteorology (Australia)|Bureau of Meteorology]]|accessdate=1. september 2011}}</ref>
===Kulde===
====Kulderekordar====
{| class="sortable wikitable" style="text-align:left; font-size:95%"
|-
!class="unsortable"|
!Temperatur
!Stad
!Dato
|- style="background:WhiteSmoke;"
!<big>Antarktis / Verda</big>
| −89.2 °C (−128.6 °F)
| [[Vostokstasjonen]]
| 1983-07-21<ref name="NCDC"/><ref name="Handy Weather Answer Book"/><ref>{{cite journal | author=Budretsky, A.B. | title=New absolute minimum of air temperature | journal=Bulletin of the Soviet Antarctic Expedition |url=http://www.aari.aq/publication/abs_min/abs_min.html| issue=105|year=1984 | location=[[Leningrad]]|publisher=[[Gidrometeoizdat]]|language=Russian }}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Aust-Antarktis
| −82.5 °C (−116.5 °F)
| [[Dome A]]
| July 2005<ref>{{cite web|author=Web Team |url=http://www.aad.gov.au/weather/aws/dome-a/index.html |title=''Australian Antarctic Division'' |publisher=Aad.gov.au |date=2005-09-05 |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Sørpolen
| −82.8 °C (−116.5 °F)
| [[Amundsen-Scott-stasjonen på Sørpolen]]
|<ref>{{cite web|url=http://www.nsf.gov/od/opp/support/southp.jsp |title=''Office of Polar Programs'' |publisher=Nsf.gov |date= |accessdate=2010-08-20}}</ref>
|- style="background:WhiteSmoke;"
!<big>Asia</big>
| −68 °C (−90 °F)
| [[Verkhojansk]] and<br />[[Ojmjakon]], begge i [[Sakha]] i Russland
| 1892-02-07<br />1933-02-06<ref name="NCDC"/>
|-
| style="text-align:center;"| Kina
| −52.3 °C (−62.14 °F)
| [[Mohe fylke]]
| 1969-02-13<ref name="CH">{{cite web|url=http://www.weatherchina.org/ |title=China weather, Weather of China, China weather forecast |publisher=Weatherchina.org |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| India
| −33.9 °C (−27.4 °F)
| [[Ladakh]]
| 1911-03-22<ref name="IMD">[http://www.igu.in/9-3/3usde.pdf Extreme Weather Events] India Meteorological Department</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Iran
| −36 °C (−32.8 °F)
| [[Saqqez]]
| 1969<ref>{{cite web|url=http://www.payvand.com/news/08/feb/1191.html |title=An extremely cold winter in Iran |publisher=Payvand.com |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Irak
| −17.6°C (0.3 °F)
| [[Mosul]], [[Ninawa guvernement]]
| 1911-01-24<ref name="IRQ">[http://docs.lib.noaa.gov/rescue/cd028_pdf/0069C618.pdf Climatological Means for Iraq, Government of Iraq Meteorological Department], NOAA Central Library, Climate Data Imaging Project. Henta 1. september 2011.</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Israel
| −13.7°C (11.6 °F)
| [[Beit Netofa-dalen]]
| 1950-02-07<ref>{{cite web|title=Climate Extremes in Israel|url=http://www.ims.gov.il/IMSEng/CLIMATE/TopClimetIsrael/|publisher=Israel Meteorological Service|accessdate=September 13, 2010}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Japan
| −41.0 °C (−41.8 °F)
| [[Asahikawa]] i [[Hokkaidō]]
| 1902-01-25<ref name="JMA"/>
|-
| style="text-align:center;"| Nepal
| −45.0 °C (−49.0 °F)
| [[Mt. Everest]] i [[Sagarmatha Zone|Sagarmatha]]
| 1999-05-15<ref name="JMA"/>
|-
| style="text-align:center;"| Nord-Korea
| −43.6 °C ( -46.48°F)
| [[Chunggangjin]]
| 1933-01-12<ref>http://user.chollian.net/~jis0523/korea-climate.htm"</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Filippinane
| 2 °C (35.6 °F)
| [[Mount Pulag]], [[Mountain Province]]
| 2011-01<ref>{{cite web|url=http://www.philstar.com/Article.aspx?articleId=647017&publicationSubCategoryId=63 |title=2ºC at Luzon's highest peak |publisher=philstar.com |date= |accessdate=2011-01-11}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Singapore
| 19.4 °C (66.9 °F)
| [[Singapore]]
| 1934-01-31<ref name="climate stats"/>
|-
| style="text-align:center;"| [[Thailand]]
| −1.4 °C (29.48°F)
| [[Sakolnakorn Province|Sakolnakorn]]
| 1974-01-02<ref name="tmd" />
|-
| style="text-align:center;"| Tyrkia
| −46.4 °C (−51.5 °F)
| [[Van]]
| 1990-01-09<ref name="DMIGM"/>
|- style="background:WhiteSmoke;"
!<big>Nord-Amerika</big>
| −66.1 °C (−87 °F)
| [[Nordisen]] i [[Grønland]]
| 1954-01-09<ref name="NCDC"/>
|-
| style="text-align:center;"| Canada
| −63 °C (−81 °F)
| [[Snag i Yukon|Snag]] i [[Yukon]]
| 1947-02-03<ref name="NCDC"/><ref name="Handy Weather Answer Book"/>
|-
| style="text-align:center;"| Mexico
| −32 °C (−25.6 °F)
| [[Santa Barbara i Durango|Santa Barbara]] i [[Durango]]
| 1999<ref>{{cite web|url=http://www.esmas.com/noticierostelevisa/mexico/333284.html |title=El día más frío del ańo :: México |publisher=EsMas.com |date= |accessdate=2010-08-20}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| USA
| −62 °C (−80 °F)
| [[Prospect Creek]] i Alaska
| 1971-01-23<ref name="NCEC">[http://www.ncdc.noaa.gov/oa/climate/monitoring/extremes/ncec.html National Climate Extremes Committee]. [[National Climatic Data Center]]. Retrieved 2009-02-11.</ref>
|- style="background:WhiteSmoke;"
!<big>Europa</big>
| −58.1 °C (−72.6°F)
| Ust' Sjtsjugor i Russland
| 1978-12-31<ref name="WMO"/>
|-
| style="text-align:center;"| Albania
| −27.5 °C (−17.5 °F)
| [[Voskopojë]]
| 1967-01-27
|-
| style="text-align:center;"| Austerrike
| −37.4 °C (−38.6 °F)
| [[Sonnblick]]
| 1905-01-01<ref name="Zentralanstalt für Meteorologie und Geodynamik">{{cite web|url=http://www.zamg.ac.at/klima/wetterrekorde/?ts=1264617961 |title=Wetterrekorde |publisher=ZAMG |date=2008-03-17 |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Kviterussland
| −42.2 °C (−44.0 °F)
| [[Slavnom]], [[Vitsebsk Voblast]]
| 1940-01-17<ref name="pogoda">{{cite web|author=Baglasov Andrey, Belov Alexandr, Sinitsa Valentina, Bychenkov Alexandr |url=http://www.pogoda.by/ |title=Department of Hydrometeorology |publisher=Pogoda.by |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Belgia
|-30.1 °C
| Valley of the [[Lesse]] in [[Rochefort, Belgium|Rochefort]]
|1940-01-20<ref>[http://www.kmi.be/meteo/view/nl/1119603-Januari.html KMI (Belgian Royal Meteorological Institute) site]</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Bulgaria
| −38.3 °C (−37 °F)
| [[Tran i Bulgaria|Tran]]
| 1947-01-25<ref name="unfccc"/>
|-
| style="text-align:center;"| Kroatia
| −35.5 °C (−31.5 °F)
| [[Čakovec]]
| 1929-02-03<ref name=autogenerated1 />
|-
| style="text-align:center;"| Tsjekkia
| −42.2 °C (−44.0 °F)
| [[Litvínovice]]
| 1929-02-11<ref name=autogenerated2 />
|-
| style="text-align:center;"| Danmark
| −31.2 °C (−24.2 °F)
| [[Thisted kommune]] i [[Nord-Danmark]]
| 1982-01-08<ref name="dmi"/>
|-
| style="text-align:center;"| England
| −26.1 °C (−15.0 °F)
| [[Newport i Shropshire]], [[regionen West Midlands|West Midlands]]
| 1992-01-10<ref name="UK Met Office">{{cite web|url=http://www.metoffice.gov.uk/climate/uk/extremes/index.html |title=weather extremes |publisher=Met Office |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Estland
| −43.5 °C (−46.0 °F)
| [[Jõgeva]], [[Jõgeva fylke]]
| 1940-01-17<ref name=autogenerated3 />
|-
| style="text-align:center;"| Finland
| −51.5 °C (−60.7 °F)
| [[Kittilä]] i [[Lapland i Finland|Lapland]]
| 1999-01-28<ref name="Finnish Meteorological Institute">{{cite web|url=http://fmi.fi/saa/tilastot_11.html |title=Ilmatieteen laitos - Sää ja ilmasto - Ilmastotilastot - Lämpötilaennätyksiä - kk |publisher=Fmi.fi |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Frankrike
| −41.0 °C (−41.8 °F)
| [[Mouthe]] i [[Doubs]]
| 1985-01-17<ref name="Méteo France">{{cite web|url=http://comprendre.meteofrance.com/pedagogique/dossiers/phenomenes/les_grands_froids?page_id=2764&document_id=4578&portlet_id=18309 |title=> |publisher=Comprendre.meteofrance.com |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Tyskland
| −45.9 °C (−50.6 °F)
| [[Funtensee]], nasjonalpark [[Berchtesgaden]] i [[Bayern]]
| 2001-12-24<ref name="dwd"/>
|-
| style="text-align:center;"| Hellas
| −27.8 °C (−18.0 °F)
| [[Ptolemaída]]
| 1967-01-27<ref>{{cite web|url=http://www.onlinefx.com/destination-guide-greece |title=OnlineFX destination guide to Greece |publisher=Onlinefx.com |date= |accessdate=2010-08-20}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Ungarn
| −35.0 °C (−31.0 °F)
| [[Miskolc]]
| 1940-02-16<ref name="met.hu"/>
|-
| style="text-align:center;"| Island
| -37.9 ºC
| [[Grímsstaðir]]
| 1918-01-21<ref name="iceland"/>
|-
| style="text-align:center;"| Irland
| −19.1 °C (−2.4 °F)
| [[Markree Castle]], [[County Sligo]]
| 1881-01-16<ref name="Met Éireann" />
|-
| style="text-align:center;"| Italia
| −48.3 °C (−54.9 °F)
| [[Busa Fradusta]] i [[Pale di San Martino]]
| 2010-12-27<ref name="corriere">{{cite web|url=http://www.corriere.it/cronache/11_gennaio_19/freddo-record-previsioni_d43b2822-23d2-11e0-a3c4-00144f02aabc.shtml |title=Record del freddo in Italia: -48,3 gradi}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Latvia
| −43.2 °C (−45.8 °F)
| [[Daugavpils]]
| 1956-02-08<ref name="meteolv"/>
|-
| style="text-align:center;"| Litauen
| −42.9 °C(−45.2 °F)
| [[Utena i Litauen|Utena]], [[Utena fylke]]
| 1956-02-01<ref name="record lithuania" />
|-
| style="text-align:center;"| Makedonia
| −31.5 °C(−24.7 °F)
| [[Berovo]], [[Berovo fylke]]
| 1954-01-27<ref name="meteomk">[http://www.meteo.gov.mk/MeterolKlimaEkstremni.asp?X=1 Extreme] Republic Hydrometeorological Institute</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Nederland
| −27.4 °C (−17.3 °F)
| [[Winterswijk]]
| 1944-01-27<ref name="meteonet1"/>
|-
| style="text-align:center;"| Nord-Irland
| −18.7 °C (-1.7 °F)
| [[Castlederg]], [[County Tyrone]]
| 2010-12-24<ref>{{cite web|url=http://www.metoffice.gov.uk/climate/uk/extremes/index.html |title=Lowest daily minimum temperature records in Northern Ireland |publisher=Met Office Weather Extremes |date=2010-12-24 |accessdate=2011-08-14}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Noreg
| −51.4 °C (−60.5 °F)
| [[Karasjok]], [[Finnmark]]
| 1886-01-01<ref name="DNMI" />
|-
| style="text-align:center;"| Polen
| −41.0 °C (−41.8 °F)
| [[Suwałki]], [[Województwo Warmiński-Mazurskie]]
| 1940-01-11<ref name="infoturist.ro"/>
|-
| style="text-align:center;"| Portugal
| −16.0 °C (3.2 °F)
| [[Penhas da Saúde]], [[Covilhã Municipality]]<br />[[Miranda do Douro]]
| 1945-01-16 and 1954-02-05<ref name="meteopt">{{pt}}{{cite web|url=http://www.freipedro.pt/tb/301299/soc8.htm |title=Terras da Beira - "Reveillon" português sem chuva, mas a bater o dente de frio |date=Retrieved 30 September 2010.}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Romania
| −38.5 °C (−37.3 °F)
| [[Bod, Braşov|Bod]], [[Braşov County]]
| 1942-01-25<ref name="IGiGP UJ">{{cite web|author=infoTURIST |url=http://www.infoturist.ro/romania.html |title=Romania |publisher=Infoturist.ro |date=1942-01-25 |accessdate=2010-08-20}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Skottland
| −27.2 °C (−17.0 °F)
| [[Braemar]], [[Aberdeenshire]],<br />[[Altnaharra]], [[Sutherland]]
| 1895-02-11 and 1982-01-10<br />1995-12-30<ref name="UK Met Office"/>
|-
| style="text-align:center;"| Serbia
| −39.5 °C (−39.1 °F)
| [[Karajukica Bunari]], [[Zlatibor District]]
| 1985-01-13<ref name="hidmet"/>
|-
| style="text-align:center;"| Slovakia
| −41.0 °C (−41.8 °F)
| [[Vigľaš-Pstruša]]
| 1929-02-11<ref name="travel to SLOVAKIA">{{cite web|url=http://www.travel-to-slovakia.biz/rekord/index.htm |title=:: travel to SLOVAKIA |publisher=Travel-to-slovakia.biz |date= |accessdate=2010-08-20}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Slovenia
| −34.5 °C (−30.1 °F)
| [[Babno Polje]]
| 1956-02-15 / 1956-02-16 / 1968-01-13<ref name="ARSO"/>
|-
| style="text-align:center;"| Spania
| −32.0 °C (−25.6 °F)
| [[Estangentosjøen]] i [[Lérida]]
| 1956-02-02<ref name="AEMET">[http://www.aemet.es/documentos/es/divulgacion/resumen_efemerides/Resumen_extremos.pdf Agencia Estatal de Meteorología]</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Sverige
| −53.0 °C (−63.4 °F)
| [[Malgovik]] i [[Västerbotten fylke]]
| 1941-12-13<ref name="SMHI"/>
|-
| style="text-align:center;"| Sveits
| −41.8 °C (−43.2 °F)
| [[La Brévine]]
| 1987-01-12<ref name="Weather in Switzerland"/>
|-
| style="text-align:center;"| Ukraina
| −41.9 °C (−43.4 °F)
| [[Luhansk]]
| 1935-02-08<ref name="segodnya1">{{cite web|url=http://www.segodnya.ua/news/14068460.html |title=Погодные рекорды Украины | Новости Украины | СЕГОДНЯ |publisher=Segodnya.ua |date= |accessdate=2010-08-20}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Wales
| −23.3 °C (−9.9 °F)
| [[Rhayader]] i [[Powys]]
| 1940-01-21<ref name="UK Met Office"/>
|- style="background:WhiteSmoke;"
!<big>Sør-Amerika</big>
| -39 ºC
| [[Valle de los Patos Superior]], [[San Juan-provinsen i Argentina|San Juan]] i [[Argentina]]
| 1972-07-17<ref name="smn">{{es}} {{cite web|url=http://www.smn.gov.ar/?mod=biblioteca&id=94
|title=Datos extremos en el país y en el mundo |date=Retrieved 12 February 2011.}}</ref><ref>Det er ein annan uoffisiell rekord på -40 °C frå [[Pampa Alta Pass]], òg kjend som ''Puesto Viejo'', på grensa melom Argentina og Chile frå 21. juni 2002. (Sjå [http://www.angelfire.com/ma/maxcrc/temp.html Extreme temperatures around the World])</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Bolivia
| -25.7 ºC
| [[Uyuni]] i [[Potosí department]]
| 1946-08-04<ref>[http://docs.lib.noaa.gov/rescue/cd001_pdf/000D682C.pdf Boletín Mensual del Tiempo 1946, Bolivia Servicio Meteorológico], NOAA Central Library, Climate Data Imaging Project. Henta 1. september 2011.</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Brasil
| -14 ºC
| [[Caçador]] i [[staten Santa Catarina|Santa Catarina]]
| 06-1952<ref name="Caçador municipality">{{cite web |title = História de Caçador |url = http://www.clicrbs.com.br/anoticia/jsp/default.jsp?uf=2&local=18§ion=Geral&newsID=a2969554.xml |publisher = A Notícia |language = Portuguese |trans_title = Quarta-feira pode ter recorde de temperatura mínima neste ano em Santa Catarina
|year = 2010 |accessdate = 2010-12-22 |quote = [Caçador has the lowest recorded temperature, officially, in Brazil, of -14 °C in 1952. Another record, unofficial, of -17.8 °C in 1996-06-29, at the summit of [[Morro da Igreja]], [[Urubici]], also in [[Santa Catarina (state)|Santa Catarina]], would give the record to this locality. }}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Chile
| -37 ºC
| [[Coyhaique Alto]], [[Aisén Region|Aisén]]
| 2002-06-21<ref>{{es}} [http://met.dgf.uchile.cl/clima/HTML/BOL_ANT/JUNIO02/junio02.htm Boletines Anteriores, Junio 2002], Sección de Meteorología del Departamento de Geofísica de la Universidad de Chile. Henta 1. september 2011.</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Peru
| -25.2 ºC
| [[Mazo Cruz]], [[Puno Region]]
| 1966-06-30<ref>[http://bvpad.indeci.gob.pe/doc/pdf/esp/doc320/doc320_4b.pdf Programa de Capacitación Para la Estimación del Riesgo], Biblioteca Virtual en Prevención y Atención de Desastres (BVPAD). Henta 1. september 2011.</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Uruguay
| -11 ºC
| [[Melo, Uruguay|Melo]], [[Cerro Largo Department]]
| 1967-06-14<ref name="Uruguay records">{{cite web |title = Boletín meteorológico |url = http://www.rau.edu.uy/uruguay/geografia/records.txt |publisher = Dirección NAcional de Meteorología |language = Spanish |trans_title = Meteorologic records of Uruguay |year = |accessdate = 1. september 2011|quote = }}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Venezuela
| -12 ºC
| [[Piedras Blancas i Venezuela|Piedras Blancas]], [[Merida State]]
| ?<ref name="mherrera"/>
|- style="background:WhiteSmoke;"
!<big>Afrika</big>
| −24 °C (−11 °F)
| [[Ifrane]] i [[Marokko]]
| 1935-02-11<ref name="NCDC"/>
|-
| style="text-align:center;"|Algerie
| −20 °C (−4 °F)
| [[Batna i Algeri|Batna]], [[provinsen Batna]]
| 1945-01-04<ref name="lesotho">[http://docs.lib.noaa.gov/rescue/cd002_pdf/000DDFF7.pdf Bulletin Mensuel 1945, Algérie du Nord, Institut de Météorologie et de Physique du Globe de l’Algérie], NOAA Central Library, Climate Data Imaging Project..</ref>
|- style="background:WhiteSmoke;"°C
| style="text-align:center;"|Lesotho
| −20.4 °C (−4.7 °F)
| [[Letseng diamantgruve|Letseng-la-Draai (Letseng-la-Terae)]], [[Mokhotlong-distriktet]]
| 1967-06-12<ref name="lesotho">http://unfccc.int/resource/docs/natc/lesnc1.pdf Lesotho - National report on climate change</ref>
|- style="background:WhiteSmoke;"°C
| style="text-align:center;"|Sør-Afrika
| −18.6 °C (−1.5 °F)
| [[Buffelsfontein]], nær [[Molteno i Eastern Cape|Molteno]] i [[Eastern Cape]]
| 1996-06-28<ref name="saws">[http://www.weathersa.co.za/web/Content.asp?contentID=81 Details of the temperature, rainfall and wind extremes recorded in SA] South African weather service. 1. september 2011]</ref>
|- style="background:WhiteSmoke;"°C
!<big>Oseania</big>
| −25.6°C (−14.1 °F)
| [[Ranfurly i New Zealand|Ranfurly]] i [[Central Otago]] i [[New Zealand]]
| 1903-07-18<ref name="TVNZ">{{cite web|url=http://tvnz.co.nz/national-news/new-record-zealand-s-coldest-day-4297892 |title=New record for New Zealand's coldest day |publisher=TVNZ |date=2011-07-12 |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| [[Australia]]
| −23 °C (−9.4 °F)
| [[Charlotte Pass i New South Wales]] i Australia
| 1994-06-29<ref name="Australian Bureau of Meteorology">{{cite web|url=http://www.bom.gov.au/climate/averages/tables/cw_071003_All.shtml |title=Climate statistics for Australian locations |publisher=Bom.gov.au |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
|-
| style="text-align:center;"| Hawaii
| −11.1 °C (12 °F)
| [[Mauna Kea Observatory]], [[Hawaii|Hawai{{okina}}i]]
| 1979-05-17<ref name="NCDC"/>
|}
====Andre kulderekordar====
*'''Raskaste temperaturfall:''' 27.2 °C (49 °F) på 15 minutt; [[Rapid City i South Dakota]], 1911-01-10.<ref name="Handy Weather Answer Book"/>
==Nedbør==
*'''Minst per år (lokalt)''': -0.00 mm (-0.00 in/year), ikkje noko nedbør registrert i historisk tid: [[Antofagasta-regionen]] i [[Atacamaørkenen]] i [[Chile]].<ref>{{cite web|url=http://magma.nationalgeographic.com/ngm/0308/feature3/ |title=Atacama Desert @ National Geographic Magazine |publisher=Magma.nationalgeographic.com |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
===Regn===
*'''Mest på eitt minutt''': 31,2 mm; [[Unionville i Maryland|Unionville i Maryland]], USA, 4. juli 1956.<ref name="WMO"/>
*'''Mest på ein time''': 305 mm på 42 minutt. [[Holt i Missouri]], USA, 22. juni 1947.<ref name="WMO"/>
*'''Mest på 12 timar''': 1144 mm; Foc-Foc på [[Réunion]], 8. januar 1966, under den [[tropisk syklon|tropiske syklonen]] Denise.<ref name="WMO"/>
*'''Mest på 24 timar''': 1825 mm; Foc-Foc på Réunion, 7–8. januar 1966 under den tropiske syklonen Denise.<ref name="WMO"/>
*'''Mest på 48 timar''': 2467 mm; Aurère på Réunion, 8–10. januar 1958.<ref name="WMO"/>
*'''Mest på 72 timar''': 3929 mm; Commerson på [[Réunion]], 24–26 februar 2007.<ref name="WMO"/>
*'''Mest på 96 timar''': 4869 mm; Commerson på Réunion, 24–27 februar 2007.<ref name="WMO"/>
*'''Mest på eit år''': 26 470 mm; [[Cherrapunji]] i [[India]], 1860–1861.<ref name="WMO"/>
*'''Høgaste årsmiddelnedbør''': 11 872 mm; [[Mawsynram]] i India.<ref name="WMO"/>
===Snø===
*'''Mest på eitt år''': 31.1 meter; [[Mount Rainier]] i [[Washington]] i USA, 19. februar 1971 til 18. februar 1972.<ref name="Handy Weather Answer Book"/>
*'''Mest på ei årstid (1. juli–30. juni):''' 29,0 meter; [[Mount Baker]], [[Washington]] i USA, 1998 gjennom 1999.<ref name="season snow record">{{cite news| url=http://www.usatoday.com/weather/news/1999/wsnorcrd.htm | work=USA Today | date=1999-08-03 | accessdate=1. september 2011}}</ref>
*'''Største [[snøfnugg]] observert:''' 38 [[centimeter]] i diameter; [[Fort Keogh]] i [[Montana]] i USA, 1887-01-28.<ref name="Handy Weather Answer Book"/>
==Vind==
*'''Høgaste vindsnøggleik målt''': 484[[±]]32 km/h, 3 sekunds-vindkast; observert av ein [[Doppler On Wheels|DOW]] ([[Doppler radar|Doppler]]-radar på hjul) i ein F5 [[tornado]] nær [[Oklahoma City]] i [[Oklahoma]] den 3. mai 1999.<ref name="fastest wind">{{cite web| url = http://cswr.org/dow/DOW.htm| title = Doppler On Wheels| accessdate = 2007-02-18| author=[http://cswr.org/ Center for Severe Weather Research]| year = 2006}}</ref>
*'''Høgaste vindsnøggleik målt med vindmålar:''' 113.2 m/s eller 407 km/h i 3 sekunds-vindkast; ein av fem ekstreme vindkast i løpet av ein fem minuttars periode på [[Barrow Island i Vest-Australia]], den 11. april 1996 under den tropiske syklonen Olivia.<ref>[http://wmo.asu.edu/world-maximum-surface-wind-gust World: Maximum Surface Wind Gust (3-Second)] at the World Meteorological Organization website</ref>
*'''Høgaste vindsnøggleik målt med vindmålar utanom tropiske syklonar:''' 372 km/h, 1-minuttsmiddel; [[Mount Washington i New Hampshire|Mount Washington]] i [[New Hampshire]], 12. april 1934.<ref name="101 earth facts">{{cite web|url=http://www.space.com/scienceastronomy/101_earth_facts_030722-1.html |title=101 Amazing Earth Facts |publisher=SPACE.com |date= |accessdate=1. september 2011|archiveurl=http://web.archive.org/web/20030724182204/http://www.space.com/scienceastronomy/101_earth_facts_030722-1.html|archivedate=2003-07-24}}</ref>
*'''Høgaste døgnmiddelvind:''' 174 km/h; [[Port Martin]] ([[Adélie Land]]) i Antarktis, 24-timarsperiode frå 21. mars 1951 til 22. mars 1951.<ref name="Handy Weather Answer Book"/>
==Tornadoar==
[[Fil:Tri-State Tornado.JPG|mini|Trestatstornadoen innehar mange rekordar, mellom anna lengste kjende torandospor, høgaste vindstyrke og dødelegaste tornado utanfor [[Bangladesh]].]]
===Dødlegast===
*'''Verda''': Om lag 1300 dødsfall; [[Manikganj-distriktet]] i [[Bangladesh]] den 26. april 1989.<ref name="tornado project Bangladesh">{{cite web|url=http://www.tornadoproject.com/alltorns/bangladesh.htm |title=Tornadoes in Bangladesh |publisher=Tornadoproject.com |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
*'''I Nord-Amerika:''' 695 dødsfall ([[Trestatstornadoen]]); [[Missouri]], [[Illinois]] og [[Indiana]] i USA den 18. mars 1925.<ref name="Handy Weather Answer Book"/>
*'''I Europa:''' 600 eller meir ([[Valetta]] på [[Malta]], 23. september 1551 eller 1556 (ulike kjelder)<ref name="TORRO records">{{cite web|url=http://www.torro.org.uk/TORRO/research/whirlextreme.php |title=Research: Tornado Extremes |publisher=TORRO |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
===Utbrot===
*'''Største og mest alvorlege:''' [[Superutbrotet]]: 148 tornadoar oppstod i løpet av 16 timar frå 3. til 4. april 1974. Dei råka 13 statar i USA og [[Ontario]] i Canada, og omfattar 24 [[Fujita-skalaen|F4]] og 6 F5-tornadoar, fleire F5-tornadoar enn noko anna år, fram til [[tornadoane i 2011|2011]].<ref name="Handy Weather Answer Book"/>
==Tropiske syklonar==
===Mest intense===
*'''Mest intense registrert''': 870 [[hPa]]; [[auge i syklon|auget]] på [[tyfonen Tip|supertyfonen Tip]] i Stillehavet den 12. oktober 1979.<ref name="Handy Weather Answer Book"/>
*'''Mest intense på [[den vestlege halvkula]]:''' 882 mb, auget på [[orkanen Wilma]], 19. oktober 2005.<ref name="Wilma TCR">{{cite web|url=http://www.nhc.noaa.gov/pdf/TCR-AL252005_Wilma.pdf |title=Tropical Cyclone Report |format=PDF |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
*'''Mest intense registrert på land:''' 892 mb; Craig's Key, Florida, auget på [[Labor Day-orkanen i 1935|Labor Day-orkanen]], 2. september 1935. <ref name="lowest on land">{{cite web|url=http://extremeweatherguide.com/records.asp |title=Extreme Weather: A Guide and Record Book |publisher=Extremeweatherguide.com |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
==Anna uvêr==
[[Fil:Hailstone.jpg|mini|Bilete av hagl frå Aurora i Nebraska, målt til 47,6 cm i [[omkrins]].]]
===Hagl===
*'''Tyngst:''' 1.0 kg; [[Gopalganj-distriktet i Bangladesh|Gopalganj-distriktet]] i [[Bangladesh]], 1986-04-14.<ref name="weather extremes">{{cite web| url =http://www.wrh.noaa.gov/sgx/research/Guide/weatherextremes.pdf| title =Appendix I – Weather Extremes| publisher =[[National Weather Service]] | location =San Diego, California| archiveurl =http://web.archive.org/web/20080528065516/http://www.wrh.noaa.gov/sgx/research/Guide/weatherextremes.pdf| archivedate =2008-05-28| accessdate =1. september 2011}}</ref>
*'''Største diameter offisielt målt:''' 20 cm i [[diameter]], omkrins på 47,3 cm; [[Vivian i Sør-Dakota]], 23. juli 2010.<ref>{{cite web| url = http://www.crh.noaa.gov/abr/?n=stormdamagetemplate| title = Record Setting Hail Event in Vivian, South Dakota on July 23, 2010| author = NWS| date = 2010-07-30| publisher = National Weather Service| location = [[Aberdeen, South Dakota]]| archiveurl = http://www.webcitation.org/5rhd1coDR| archivedate = 2010-08-03| accessdate = 1. september 2011}}</ref>
*'''Største omkrins offisielt målt:''' 47,6 cm, 18 cm i diameter; [[Aurora i Nebraska]], 22. juni 2003.<ref name="weather extremes"/><ref name="NG Hail">{{cite web|url=http://news.nationalgeographic.com/news/2003/08/0804_030804_largesthailstone.html |title=Largest Hailstone in U.S. History Found |publisher=News.nationalgeographic.com |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
===Lyn===
*'''Lengste lynglimt''': 190 km (dette er omdiskutert) 13. oktober 2001.<ref name="extreme wx records">{{cite journal |last=Cerveny |first=Randall S. |coauthors=Jay Lawrimore, Roger Edwards, and Christopher Landsea |title=Extreme Weather Records. Compilation, Adjudication, and Publication |journal=[[Bulletin of the American Meteorological Society]] |volume=88 |issue=6 |pages=853–860 | date=June, 2007 |url=http://ams.allenpress.com/perlserv/?request=get-abstract&doi=10.1175%2FBAMS-88-6-853 |doi=10.1175/BAMS-88-6-853 |bibcode = 2007BAMS...88..853C }}</ref>
*'''Flest lynnedslag per år''': Meir enn 70 per km² i delar av [[Sentral-Afrika]], særleg i [[Den demokratiske republikken Kongo]].<ref name="NASA lightning">{{cite web|url=http://www.nasa.gov/vision/earth/lookingatearth/intense_storms.html |title=NASA - NASA Satellite Identifies the World's Most Intense Thunderstorms |publisher=Nasa.gov |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref>
==Andre kategoriar==
*'''Høgaste lufttrykk registrert''': 1085.6 hPa; [[Tosontsengel i Khövsgöl|Tosontsengel]], [[Khövsgöl-provinsen]] i [[Mongolia]], 19. desember 2001.<ref name="NOAA highest air pressure">{{cite web|author=Tom Ross & Neal Lott |url=http://www.ncdc.noaa.gov/oa/climate/extremes/2001/december/extremes1201.html |title=NCDC: Climate-Watch, December 2001 |publisher=Ncdc.noaa.gov |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref> Trykket er redusert til trykket ved havnivå, sidan Tosontsengel ligg 1300 meter over havet.
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of weather records|List of weather records]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. september 2011.''
</div>
{{Reflist|3}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.ncdc.noaa.gov/oa/climate/monitoring/extremes/ncec.html National Climate Extremes Committee]
* [http://wmo.asu.edu/ Global Weather & Climate Extremes] (Arizona State University)
[[Kategori:Vêr|Rekordar]]
2ywxeq427ac4uwz69zgvq05x2txw7eo
Tonight av David Bowie
0
196296
3395313
3330951
2022-07-24T14:29:09Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Tonight
| format = [[Studioalbum]]
| artist = [[David Bowie]]
| utgjeve = 24. september 198
| innspelt = Mai og juni 1984
| studio = [[Le Studio]] ([[Morin-Heights]] i Canada)
| sjanger = {{flatlist|
* [[pop]]
* [[blue-eyed soul]]
* [[dansemusikk|dance]]
* [[rock]]
}}
| lengd = 35:47
| selskap = [[EMI America Records|EMI America]]
| produsent = {{flatlist|
* David Bowie
* Derek Bramble
* [[Hugh Padgham]]
}}
| førre = ''[[albumet Love You till Tuesday|Love You till Tuesday]]''
| førre år = 1984
| neste = ''[[Labyrinth av David Bowie|Labyrinth]]''
| neste år = 1986
| ymse =
{{Singlar
| namn = Tonight
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[Blue Jean]]
| singel 1 dato = September 1984
| singel 2 = [[Tonight av Iggy Pop|Tonight]]
| singel 2 dato = November 1984
| singel 3 = [[Loving the Alien]]
| singel 3 dato = Mai 1985
}}
}}
'''''Tonight''''' er det 16. [[studioalbum]]et til den engelske musikaren [[David Bowie]], utgjeve 24. september 1984 på [[EMI America Records]]. Det var oppfølgjaren til den største salssuksessen hans, ''[[Let's Dance av David Bowie|Let's Dance]]'' (1983), og vart skriven og spelt inn i midten av 1984 i [[Le Studio]] i [[Morin-Heights]] i Canada, etter at [[Serious Moonlight-turneen]] var over. Musikken på ''Tonight'' er blitt skildra som [[pop]], [[blue-eyed soul]], [[dansemusikk|dance]] og [[rock]]. Mykje av stilen på albumet er den same som på føregangaren, fordi Bowie prøvde å halde på det nye publikummet han nyleg hadde fått, sjølv om somme songar var inspirert av [[Rhythm and blues|R&B]] og [[reggae]].
Bowie, Derek Bramble og [[Hugh Padgham]] produserte albumet. Mykje av den kreative prosessen til Bowie var den same som han hadde brukt på ''Let's Dance''. Mange av dei same musikarane frå ''Let's Dance'' og Serious Moonlight-turneen spelte på ''Tonight'', med nokre få tillegg. Som føregangaren spelte ikkje Bowie sjølv nokre instrument på ''Tonight'', og kom i staden med hint til musikarane under innspelinga. Bowie hadde få nye idear etter turneen og skreiv berre to nye songar sjølv. Tre songar, inkludert [[Tonight av Iggy Pop|tittelsporet]], var tidlegare [[Iggy Pop]]-songar. Han var til stades på det meste av innspelinga og var medlåtskrivar på fleire spor. [[Tina Turner]] syng på tittelsporet.
Med hjelp frå singlane «[[Blue Jean]]», tittelsporet og «[[Loving the Alien]]», vart ''Tonight'' ein salssuksess og gjekk til topps på [[UK Albums Chart]]. Men det fekk stort sett dårleg kritikk frå kritikarane, og dei fleste merka seg mangelen på kreativitet. Etter at det enste albumet''[[Never Let Me Down]]'' (1987), òg vart slakta i musikkpressa, fortalte Bowie seinare at han var misnøgd med denne perioden, og meinte at ''Tonight'' ikkje var blant det beste han hadde gjort. Bowie turnerte ikkje for å marknadsføre albumet og spelte berre «Loving the Alien» og «Blue Jean» på seinare turnear. Biografane til Bowie og kritikarane reknar generelt ''Tonight'' som eit av dei svakaste albuma hans. Albumet vart ommastra i 2018 som ein del av plateboksen ''[[Loving the Alien (1983–1988)]]''.
==Bakgrunn og utvikling==
[[David Bowie]] gav ut det 15. studioalbumet sitt, ''[[Let's Dance av David Bowie|Let's Dance]]'' i april 1983.{{sfn|O'Leary|2019|p=191}} Det var ein stor kommersiell suksess, og gjorde Bowie til verdsomfattande superstjerne.{{sfn|Pegg|2016|pp=402–403}} Han marknadsførte albumet med [[Serious Moonlight-turneen]] frå mai til desember 1983.{{sfn|Pegg|2016|pp=576–577}} Sjølv om turneen vart ein stor suksess, har Bowie sidan sagt at han hadde blanda kjensler for turneen, og forstod at han ikkje lenger kjende publikummet sitt.{{sfn|Pegg|2016|p=582}} På grunn av stress under Serious Moonlight-turneen, kjende ikkje Bowie seg lenger kreativ. Han sa seinare at han turnering alltid gjorde han blotta for nye idear.{{sfn|Buckley|2005|p=358}} Då turneen var over drog Bowie på ferie til [[Bali]] og [[Java]] med venen sin, songaren [[Iggy Pop]]. Biografen [[Nicholas Pegg]] skreiv at fram til suksessen Bowie fekk med «[[China Girl]]», hadde formuen til Pop gradvis minka sidan 1979 og han var tvungen til å turnere heile tida.{{sfn|Pegg|2016|pp=405–406}} Etter ferien i lag var Bowie lysten på å arbeide med Pop på det neste albumet sitt.{{sfn|Buckley|2005|p=361}} Sjølv om Bowie ikkje kjende seg klar for å spele inn eit nytt album, førte press frå plateselskapet hans til at han drog i studio våren 1984 uførebudd.{{sfn|Buckley|2005|p=358}}
Etter utgjevinga av ''Let's Dance'', sa Bowie at han ønskte at den neste plata hans «gjekk lenger». Han ønskte å utforske [[R&B]], [[funk]] og [[reggae]].{{sfn|O'Leary|2019|pp=201–202}} Bowie inviterte ikkje med seg [[Nile Rodgers]], som var medprodusent på ''Let's Dance'', til å arbeide på den nye plata. Sjølv om Rodgers først var overraska, sa Rodgers seinare at Bowie ønskte å bevise at han kunne skape hittar sjølv, utan ein «kjend hit-skapar».{{sfn|Pegg|2016|p=405}}{{sfn|Buckley|2005|pp=358–359}} Bowie valde i staden Derek Bramble, ein tidlegare bassist i bandet [[Heatwave]] og kort tid før produsent for [[David Grant]] frå bandet [[musikkgruppa Linx|Linx]] i staden for.{{sfn|Pegg|2016|p=405}} «Eg hadde inga aning, han berre leita etter meg,» sa Bramble seinare.{{sfn|O'Leary|2019|pp=201–202}} Som han hadde gjort med Rodgers ''Let's Dance'', tok Bowie med seg Bramble til [[Mountain Studios]] i [[Montreux]] i Sveits, for å spele inn demoar av dei nye songane. Med vekt på reggae var ei gruppe lokale sveitsiske musikarar med på innspelinga av demoane. I følgje biografen Chris O'Leary sa musikarane som var med på innspelinga av demoane til ''Tonight'' at dei var «utrulege», og skildra dei som «funky, rå og full av lovnad».{{sfn|O'Leary|2019|pp=201–202}}
Lydteknikaren på ''Let's Dance'', [[Bob Clearmountain]], vart spurt om å bidra, men kunne ikkje og føreslo [[Hugh Padgham]], som hadde arbeidd med [[XTC]], [[Genesis]], [[Peter Gabriel]], og meir nyleg [[The Police]] som produsent.{{sfn|Buckley|2005|p=359}} Padgham sa seinare at han hadde blanda kjensler om å arbeide utelukkande som lydteknikar, men aksepterte at Bowie ønskte å arbeide slik. Padgham føreslo [[Le Studio]] i [[Morin-Heights]] i Canada,{{sfn|Trynka|2011|p=393}} der han nyleg hadde vore med The Police.{{sfn|Buckley|2005|p=359}}{{sfn|Pegg|2016|p=406}}
==Låtskriving og innspeling==
{{sitat|tekst=Det vart hastverk. ''Prosessen'' var ikkje forhasta. Me tok oss faktisk tid til å spele inn greia. ''Let's Dance'' vart fullført på tre veker, ''Tonight'' tok fem veker eller noko sånt, som for meg er lang tid. Eg likar å arbeide raskt i studio. Det var ikkje mykje låtskriving på det fordi eg kan ikkje skrive når eg er på turné og eg hadde ikkje sett noko saman som eg kunne gje ut. Men eg tenkte på det som ein slags ofseleg forsøk på å lage eit slags ''[[Pin Ups]]''.<ref name=MMReview>{{cite magazine |last=Isler |first=Scott |title=David Bowie Opens Up – A Little |journal=[[Musician]] |issue=106 |date=August 1987 |pages=60–73}}</ref>|kjelde= – Bowie om innspelingsprosessen for ''Tonight''|width=30%|align=right|style=padding:8px;}}
Innspelinga for det nye albumet byrja offisielt i Le Studio i mai 1984, mindre enn fem månader etter Serious Moonlight-turneen.{{sfn|Buckley|2005|p=359}} Bowie kom til innspelinga med åtte av dei ni songane som kom til å kome ut på albumet. Dette overraska samarbeidspartnaren [[Carlos Alomar]], som sa «det var første gongen på dei elleve åra at eg har vore med han fyren at han faktisk hadde med seg noko».<ref name=MM74 /> Alomar, og dei fleste musikarane frå ''Let's Dance'' og turneen, var med på plata, i tillegg til nykomarane Mark Pender, Curtis King og Guy St Onge. Pegg skreiv at bidraga til Onge på [[marimba]] gav albumet «sin mest markante, instrumentale identitet». Saksofonseksjonen vart kalla «The Borneo Horns», slik dei var blitt på den føregåande turneen.{{sfn|Pegg|2016|p=406}} Som ''Let's Dance'', men i motsetnad til alle tidlegare Bowie-album, spelte ikkje Bowie sjølv eit einaste instrument på albumet, og han delegerte nesten alt ansvaret for musikken spelt av musikarane sine, og kom sjølv berre stundom med kommentarar til det dei gjorde.<ref name=MM74 /> Han sa på den tida: «Eg let stort sett alle får gjere som dei ønskte. Eg kom berre inn med songane og ideane og korleis dei skulle spelast, før eg såg på når dei sette alt saman. Det var flott!!»{{sfn|Pegg|2016|p=406}}
[[Fil:Iggy Pop - pinkpop87.jpg|mini|upright=0.7|venstre|Iggy Pop ''(avbilda i 1987)'' var til stades under innspelingane og samarbeidde med Bowie på fleire spor.]]
Iggy Pop var mykje i studio under innspelingane og sa «eg arbeidde mykje på det albumet. Det er langt meir arbeid der enn berre medlåtskrivar på to songar og somme av dei gamle greiene.»<ref name=MM74 /> Bowie sa om samarbeidet: «Me arbeidde ganske likt slike me gjorde på ''[[Lust for Life]]'' og ''[[The Idiot av Iggy Pop|The Idiot]]''. Eg gav han ofte eit par ankerpunkt som han kunne leike med og han tok dei med seg og byrja å assosiere fritt, før eg tok det og sette det saman på ein måte som eg kunne syngje.»{{sfn|Pegg|2016|p=406}} Samarbeide deira resulterte i «Tumble and Twirl» og «Dancing with the Big Boys»,{{sfn|Buckley|2005|p=361}} som vart skriven og spelt inn på åtte timar medan dei egga kvarandre opp. I det som vart skildra som «eit spanande rush», drog Bowie og Pop «i studio med eit par flasker øl og skreik bokstaveleg talt ut alt dei kom på,» sa Padgham. «Og eg berre spelte inn alt saman.»<ref name=MM74 /> I følgje Padgham skreiv dei to mange songar som ikkje kom med på albumet. Han skildra desse songane som «meir til venstre» og «mindre popaktige».{{sfn|Buckley|2005|p=361}}
[[Tina Turner]] syng gjestevokal på albumet i ein duett med Bowie på tittelsporet.{{sfn|O'Leary|2019|pp=71–72}} Unnder innspelinga song Bowie og Turner andlet mot andlet, sjølv om Bowie sidan gjekk attende og spelte inn att det første verset sitt då han fann ut at han ønskte å syngje det i ein høgare oktav.<ref name=MM74 /> Turner hadde nettopp gjeve ut det særs suksessrike comeback-albumet sitt, ''[[Private Dancer]]'', tidlegare på året, der ho hadde spelt inn ein versjon av Bowie-songen «[[1984 av David Bowie|1984]]». Seinare i 2004, sa Turner at Bowie redda karrieren hennar då ho sleit med vald i heimen. I 1983 klarte Bowie å få Turner signert ein ny kontrakt med [[Capitol Records]], som førte til comebacket hennar.{{sfn|Pegg|2016|p=406}}
Innspelinga var problematisk. Padgham sa seinare til biografen David Buckley at Bramble hadde for vane å be om «unødvendige ekstraopptak ». Etter eit vokalopptak, føreslo Bramble eit nytt opptak, medan han og Bowie insisterte på at eitt var nok. Padgham trur at Bramble ikkje var «vant til at nokon kunne syngje inn vokalen på berre eitt forsøk». Alomar sa seinare: «Bramble var ein verkeleg fin fyr, men han visste ingenting om produsering.»{{sfn|Buckley|2005|pp=360–361}} Padgham sa seinare i ein dokumentar på BBC Radio 2 at det var ein «krangel» med Bramble mot sluten av innspelinga, som førte til at han drog og Padgham tok over som produsent.{{sfn|Pegg|2016|p=407}} Padgham hata mange av songane, særskild «Blue Jean» og tittelsporet, som han meinte var «for popaktige», og føretrekte dei «meir søkte» komposisjonane som ikkje kom med på albumet.{{sfn|Buckley|2005|pp=361–362}} Han sa seinare at han angra på at han «ikkje hadde ballar» til å fullføre dei andre songane og sa til Buckley: «Kven er eg som kan sei til Mr. David Bowie om at songane hans sug?»{{sfn|Buckley|2005|p=363}}
==Songar==
Kommentatorar har skildra ''Tonight'' som [[pop]],<ref>{{cite web | url=https://www.allmusic.com/album/never-let-me-down-mw0000189321 | title=''Never Let Me Down'' – David Bowie | publisher=[[AllMusic]] | access-date=25. juni 2015 | last=Erlewine | first=Stephen Thomas | author-link=Stephen Thomas Erlewine | archive-date=24. april 2019 | archive-url=https://web.archive.org/web/20190424115455/https://www.allmusic.com/album/never-let-me-down-mw0000189321 | url-status=live }}</ref><ref name="Grow RS">{{cite web |last1=Grow |first1=Kory |title=Inside David Bowie’s 1984 Pop Detour 'Tonight' |url=https://www.rollingstone.com/music/music-features/inside-david-bowies-1984-pop-detour-tonight-109768/ |website=[[Rolling Stone]] |access-date=5. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201029235808/https://www.rollingstone.com/music/music-features/inside-david-bowies-1984-pop-detour-tonight-109768/ |archive-date=29. oktober 2020 |date=21. september 2016}}</ref> [[blue-eyed soul]], [[dansemusikk]]<ref name="allmusic"/> og [[rock]].<ref>{{cite web | url=http://www.stylusmagazine.com/articles/on_second_thought/david-bowie-tonight.htm | title=On Second Thought: David Bowie – Tonight | work=[[Stylus Magazine]] | date=12. juli 2005 | access-date=25. juni 2015 | author=Inskeep, Thomas | archive-date=24. september 2015 | archive-url=https://web.archive.org/web/20150924111450/http://www.stylusmagazine.com/articles/on_second_thought/david-bowie-tonight.htm | url-status=live }}</ref> Stilen på plata er samanlikna med ''Let's Dance'' og Serious Moonlight-turneen. Bowie gjorde dette med vilje fordi han meinte at den nye fansen han nyleg hadde fått, venta å høyre det same på det nye albumet som dei hadde høyrt før.<ref name=MM74>{{cite magazine |last=Fricke |first=David |title=David Bowie Interview |journal=[[Musician]] |issue=74 |date=December 1984 |pages=46–56}}</ref> Av ni songar på albumet var Bowie den einaste låtskrivaren på berre to songar, «Loving the Alien» og «Blue Jean». To av dei, «Tumble and Twirl» og «Dancing with the Big Boys», var skrivne i lag med Iggy Pop, og dei andre fem songane er coverversjonar, tre opphavleg av Pop: «Don't Look Down», «Tonight» og «Neighborhood Threat».{{sfn|Pegg|2016|p=406}}{{sfn|Buckley|2005|p=363}} Ein coversong var [[The Beach Boys]]-songen «[[God Only Knows]]» frå 1966, som i følgje Pegg stod på lista til Bowie for albumet ''[[Pin Ups]]'' i 1973. Bowie sa «eg trur [''Tonight''] gav meg ein sjanse, som ''Pin Ups'' gjorde nokre år sidan, å spele inn nokre coversongar eg alltid hadde hatt lyst til å gjere.»{{sfn|Pegg|2016|p=406}} Den siste coversongen er [[Jerry Leiber og Mike Stoller]]-sin «[[I Keep Forgettin']]», opphavleg gjort kjend av [[Chuck Jackson]].{{sfn|Buckley|2005|p=363}}{{sfn|O'Leary|2019|p=207}}
===Side ein===
Bowie skildra «Loving the Alien» som særs personleg og følte at han ikkje passa inn med resten av albumet fordi han var så mørk innimellom dei lettare songane. Han sa, «'Alien' kom til fordi eg kjenner at så mykje historie er feil - som ein ser igjen og igjen – og at me baserer så mykje på feil kunnskap.»<ref name=RSMag84>{{cite magazine |last=Murray |first=Charles Shaar |title=Let's Talk, A Conversation with David Bowie |journal=Rolling Stone |issue=433 |date=25. oktober 1984 |pages=14, 18, 74}}</ref> Alomar meinte songen «hadde å gjere med [[Major Tom]]», noko Bowie har avvist. Teksten er religionsbasert og politisk ladd.{{sfn|O'Leary|2019|pp=208–209}} Pegg meinte det var ein flott song, men syns han var tynga ned av «overdriven produksjon». Bowie sa seinare at demoen var langt betre.{{sfn|Pegg|2016|p=176}} Bowie si omarbeiding av «Don't Look Down» er inspirert av reggae. Han hadde prøvd å gjere songen på ulikt vis, som [[jazzrock]], [[marsj]] og [[ska]], men følte ikkje at nokre av dei fungerte.{{sfn|Pegg|2016|p=79}} O'Leary kritiserte versjonen til Bowie og meinte han tar bort all «krafta» i originalversjonen til Pop.{{sfn|O'Leary|2019|pp=205–206}} Buckley syns på den andre sida at versjonen var «superkul».{{sfn|Buckley|2005|p=363}}
[[Fil:Tina turner 21021985 01 350.jpg|mini|upright=0.7|Tina Turner ''(avbilda i 1985)'' er gjestsongar på tittelsporet.]]
Bowie si utgåve av «God Only Knows» omfattar strykarar og saksofon, medan han song vokalen som ein smørsongar. Sjølv om Bowie var defensiv om innspelinga i eit intervju med [[Charles Shaar Murray]] i 1984, både Pegg og O'Leary rekna Bowie si utgåve som «den verste innspelinga han nokon gong gjorde».{{sfn|Pegg|2016|pp=99–100}}{{sfn|O'Leary|2019|pp=211–212}} Buckley kallar han ein av to «nadir» på plata og ei «badetisk tolking».{{sfn|Buckley|2005|p=363}} For tittelsporet fjerna Bowie den talte introduksjonen til Pop og kalla det ei «særeigen greie for Pop som ikkje verka å vere ein del av mitt vokabular.»<ref name=RSMag84 /> Bowie si utgåve, sungen i duett med Tina Turner, er reggae-inspirert. Vokalen hennar er plassert lågt i miksen, som O'Leary meiner «ikkje gjev ho eit inngangspunkt».{{sfn|O'Leary|2019|pp=71–72}} Trass i at versjonen har fått mykje kritikk, likte [[Kurt Loder]] i ''[[Rolling Stone]]'' versjonen til Bowie då han kom ut, og kalla det «ein av dei vakraste spora han nokon gong har spelt inn».{{sfn|Pegg|2016|pp=286–287}}
===Side to===
«Neighborhood Threat» har ein tyngre gitarlyd enn originalen til Pop, sjølv om Pegg meiner Bowie sin versjon manglar «den undergrunnsprega perkusjonen og lydvegg-atmosfæren» originalen hadde.{{sfn|Pegg|2016|p=191}} Han står ut som eit spor Bowie ønskte han ikkje hadde gjort, og han kalla det sjølv seinare «katastrofalt». «Det er ein eg ønskte eg hadde lete liggje, eller i det minste gjort på anna vis. Han vart heilt feil. Han høyrdest så tett og komprimert ut, og det var så kjekt å spele han. Det var feil band å gjere songen med - eit flott band, men det var ikkje heilt rett for den songen.»<ref name=MMReview /> «Blue Jean» har generelt blitt rekna som den beste songen på albumet.{{sfn|Buckley|2005|p=363}}{{sfn|Pegg|2016|pp=45–46}}<ref>{{cite web |last1=Thompson |first1=Dave |title=«Blue Jean» – David Bowie |url=https://www.allmusic.com/song/blue-jean-mt0000515743 |publisher=AllMusic |access-date=5. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190704104144/https://www.allmusic.com/song/blue-jean-mt0000515743 |archive-date=4. juli 2019}}</ref> O'Leary skreiv at han følgjer «''Let's Dance''-formelen», og at han var eit «livleg tilbakeblikk» til 1950- og 1960-åra, særskild artistar som [[Eddie Cochran]].{{sfn|O'Leary|2019|pp=206–207}} Bowie kalla det seinare «sexistisk rock 'n' roll», medan Buckley kalla det ein «fin popsong», men «ganske ordinær etter Bowie sin standard».{{sfn|Buckley|2005|p=363}}
«Tumble and Twirl» fortel om hendingar Bowie og Pop opplevde på ferie på dei indonesiske øyane Bali og Java etter at den førre turneen til Bowie var over.<ref name=MM74 /><ref name=RSMag84 /> Bowie meinte at teksten til Pop var det som stod mest fram på songen. Pegg meinte at musikken kan minne om [[verdsmusikk]], som Bowie hadde utforska på ''[[Lodger]]'' (1979).{{sfn|Pegg|2016|p=289}} Biografane har kritisert Bowie si utgåve av «I Keep Forgettin'»;{{sfn|O'Leary|2019|pp=207–208}}{{sfn|Pegg|2016|p=121}} Buckley kalla han «lite minneverdig».{{sfn|Buckley|2005|p=363}} På den tida sa Bowie «eg har alltid ønska å spele den songen.»{{sfn|Pegg|2016|p=121}} «Dancing with the Big Boys» handlar om den «vesle mannen» som vert knust av «undertrykkande selskap». Teksten var henta frå eit arkiv av unytta tekstar.<ref name=MM74 /> Innspelinga inneheld mange studioeffektar,{{sfn|O'Leary|2019|pp=213–214}} som Pegg meinte peiker fram mot det Bowie utforska på ''[[Never Let Me Down]]'' (1987). Bowie har sagt at det er det «beste dømet» på det han prøvde å oppnå på ''Tonight'':{{sfn|Pegg|2016|p=71}} «Det er ein særskild stil eg leite etter som eg ikkje heilt har funne enno. Eg skal anten klare det på det neste albumet eller gje meg på det. Eg trur eg kom ganske nær på «Dancing with the Big Boys.» ... eg har blitt ganske ''musikalsk'' dei siste par åra – og prøvde skrive musikalsk og utvikle måten folk skreiv på i femtiåra. Eg prøvde å halde meg unna eksperimentering. No syns eg at eg burde ha vore meir eventyrlysten. Og på «Big Boys», braut Iggy og meg bort frå alt det på eitt spor og kom nærare den stilen eg leita etter enn noko anna.»<ref name=RSMag84 />
==Plateomslag og utgjeving==
Mike Haggerty, som designa plateomslaget til ''Let's Dance'' (og gjorde det same for ''Never Let Me Down''), designa plateomslaget.<ref name="CoS Albums">{{cite web |last1=Blackard |first1=Cap |title=Ranking: Every David Bowie Album from Worst to Best |url=https://consequenceofsound.net/2018/01/ranking-dissected-david-bowie/full-post/ |website=[[Consequence of Sound]] |access-date=12. februar 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210105152925/https://consequenceofsound.net/2018/01/ranking-dissected-david-bowie/full-post/ |archive-date=5. januar 2021 |date=8. januar 2018}}</ref> Det syner ein Bowie med blåmåla andlet og håret farga mørkebrunt, mot ein bakgrunn av oljemåla «klattar» og blomar. Pegg og Buckley samanlikna det med arbeidet til [[Gilbert & George]].{{sfn|Pegg|2016|p=407}}{{sfn|Buckley|2005|pp=364–365}} For designet spurte Bowie Haggarty om å skape «noko heroisk», og peikte på eit [[Vladimir Tretchikoff]]-måleri av ei blåmåla kinesisk kvinne.<ref name="CoS Albums" /> Sjølv om ''[[Consequence of Sound]]'' rekna plateomslaget som eit av dei «mest genuint vakre» plateomslaga,<ref name="CoS Albums" /> skreiv Buckley at for første gongen var ikkje eit plateomslag av Bowie nyskapande, og kalla det «satirisk ordinært». [[Paul Du Noyer]] sa seinare: «Om du ser på plateomslaga og måten han er kledd på, ser du ein mann som har lete seg sjølv bli designa av andre i staden for å finne seg sjølv opp på ny, som var det han alltid gjorde.»{{sfn|Buckley|2005|p=365}}
«Blue Jean» kom ut som den første singelen frå albumet tidleg i september 1984{{sfn|Pegg|2016|p=46}}{{sfn|O'Leary|2019|pp=206–207}} med albumsporet «Dancing with the Big Boys» som B-sida.{{sfn|O'Leary|2019|pp=670–680}} Han selde godt og nådde sjetteplassen i Storbritannia og åttandeplassen i USA,{{sfn|Pegg|2016|p=46}} marknadsført av ein 21 minuttar lang kortfilm regissert av [[Julien Temple]]. Videoen var dels inspirert av videoen for [[Michael Jackson]]-songen «[[songen Thriller|Thriller]]». Han fekk tittelen ''[[Jazzin' for Blue Jean]]'' og vart filma i august 1984 med Bowie i fleire roller: som Vic, ein mann med auga for ei jente, og som Screaming' Lord Byron, ei prangande rockestjerne som skal halde ein konsert som gjev mannen høve for eit stemnemøte. Bowie framførte «Blue Jean» som Byron mot slutten av filen. Ein kortare musikkvideo for «Blue Jean» vart filma eit par dagar seinare. Pegg likte videoen for at han viste det komiske talentet til Bowie og ''Jazzin' for Blue Jean'' førte Bowie og Tempel saman for ''[[filmen Absolute Beginners|Absolute Beginners]]'' (1986).{{sfn|Pegg|2016|pp=641–642}}
[[EMI America Records]] gav ut ''Tonight'' den 24. september 1984<ref>{{cite web|url=https://www.davidbowie.com/blog/2018/9/24/tonight-album-is-34-years-old-today|title=Tonight album is 34 years old today|website=David Bowie Official Website|date=24. september 2018|access-date=5. september 2021|archive-date=25. september 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180925142123/https://www.davidbowie.com/blog/2018/9/24/tonight-album-is-34-years-old-today|url-status=live}}</ref>{{sfn|Pegg|2016|p=748}} med katalognummeret EMI America DB 1.{{sfn|Pegg|2016|p=405}} Albumet kom ut bere ni månader etter Serious Moonlight-turneen.{{sfn|Spitz|2009|p=330}} Etter suksessen til ''Let's Dance'', turneen og rolla til Bowie i filmen ''[[Merry Christmas, Mr. Lawrence]]'', fortsette ''Tonight'' den store salssuksessen til Bowie og det gjekk til topps på [[UK Albums Chart]].{{sfn|Pegg|2016|p=407}}{{sfn|Buckley|2005|p=364}} Sjølv om det ikkje var like stor suksess i USA som føregangaren, nådde ''Tonight'' 11. plassen på [[Billboard 200|''Billboard'' 200]].{{sfn|Pegg|2016|p=407}}
Tittelsporet var den andre singelen frå albumet i november 1984 med albumsporet «Tumble and Twirl» som B-side.{{sfn|O'Leary|2019|pp=670–680}} Utan musikkvideo nådde ikkje singelen høgare enn 53. plassen både i Storbritannia og i USA.{{sfn|Pegg|2016|p=287}}{{sfn|O'Leary|2019|pp=670–680}} Ein ny miks av «Loving the Alien» kom ut som den tredje og siste singelen i mai 1985 med ein remiks av «Don't Look Down» som B-side.{{sfn|O'Leary|2019|pp=670–680}} Denne nådde 19. plassen på lista i Storbritannia, trass i ein musikkvideo dels regissert av [[David Mallet]]. Han syner Bowie som framfører songen på ei [[M. C. Escher|Escher]]-aktig kulisse, og er på eit punkt blå i andletet, slik han er på plateomslaget.{{sfn|Pegg|2016|pp=176–177}}
Bowie turnerte ikkje etter ''Tonight'', sjølv om songar frå albumet vart framført på seinare turnear. «Loving the Alien» vart framført på [[Glass Spider-turneen]] i 1987 og [[Reality-turneen]] i 2003-2004.{{sfn|Pegg|2016|pp=176–177}} «Blue Jean» vart framført under Glass Spider-turneen, [[Sound+Vision-turneen]] i 1990 og Reality-turneen.{{sfn|Pegg|2016|p=46}} Bowie framførte òg «Dancing with the Big Boys» på Glass Spider-turneen, og hadde planar om å framføre «Don't Look Down» på denne turneen òg, men denne kom aldri lenger enn til øvingsstadiet.<ref name=MusikarMag>{{cite journal | last=Isler | first=Scott | title=David Bowie Opens Up – A Little | journal=Musician |date=August 1987 | pages=60–73}}</ref>
==Mottaking==
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|2|5}}<ref name="allmusic">{{cite web | url=https://www.allmusic.com/album/tonight-mw0000189205 | title=''Tonight'' – David Bowie | publisher=AllMusic | access-date=5. september 2021 | last=Erlewine | first=Stephen Thomas | archive-date=22. august 2021 | archive-url=https://web.archive.org/web/20201129213141/https://www.allmusic.com/album/tonight-mw0000189205 | url-status=live }}</ref>
|kritikk2 = ''[[Christgau's Record Guide: The '80s|Christgau's Record Guide]]''
|kritikk2karakter = C<ref name="CG">{{cite book|last=Christgau|first=Robert|author-link=Robert Christgau|chapter-url=https://www.robertchristgau.com/get_chap.php?k=B&bk=80|chapter=B|access-date=17. august 2020|title=[[Christgau's Record Guide: The '80s]]|publisher=[[Pantheon Books]]|year=1990|isbn=0-679-73015-X|via=robertchristgau.com|archive-date=10. juli 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200710220824/https://www.robertchristgau.com/get_chap.php?k=B&bk=80|url-status=live}}</ref>
| kritikk3 = [[Encyclopedia of Popular Music]]
| kritikk3karakter = {{Rating|1|5}}<ref>*{{cite book|last=Larkin|first=Colin|author-link=Colin Larkin|chapter=Bowie, David|title=The Encyclopedia of Popular Music|title-link=Encyclopedia of Popular Music|publisher=Omnibus Press|location=London|edition=5th concise|year=2011|isbn=978-0-85712-595-8}}</ref>
| kritikk4 = ''[[MusicHound Rock]]''
| kritikk4karakter = 1/5<ref>{{cite book|last1=Graff|first1=Gary|last2=Durchholz|first2=Daniel (eds)|title=MusicHound Rock: The Essential Album Guide|publisher=Visible Ink Press|location=Farmington Hills, MI|year=1999|isbn=1-57859-061-2|page=[https://archive.org/details/isbn_9781578590612/page/151 151]|url=https://archive.org/details/isbn_9781578590612/page/151}}</ref>
| kritikk5 = ''[[Pitchfork]]''
| kritikk5karakter = 4.3/10<ref name="O'Leary Pitchfork">{{cite web|last=O'Leary|first=Chris|title=David Bowie: ''Loving the Alien''|url=https://pitchfork.com/reviews/albums/david-bowie-loving-the-alien-1983-1988/|work=[[Pitchfork]]|date=5. september 2021|access-date=5. september 2021|archive-date=5. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20181020103111/https://pitchfork.com/reviews/albums/david-bowie-loving-the-alien-1983-1988/|url-status=live}}</ref>
| kritikk6 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk6karakter = {{Rating|1|5}}<ref>{{cite web|url=https://www.rollingstone.com/music/artists/david-bowie/albumguide |title=David Bowie: Album Guide |website=[[Rolling Stone]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20110530073307/http://www.rollingstone.com/music/artists/david-bowie/albumguide |archive-date=30. mai 2011 |access-date=2. september 2021}}</ref>
}}
Då albumet kom ut fekk det nokre positive meldingar.<ref name=MM74Review>{{cite magazine| title=Learning to love the Alien: Bowie haunts a calculated, kaleidoscopic seance |first=Timothy |last=White |magazine=Musician |date=December 1984 |pages=98–99}}</ref> ''[[NME]]'' likte «den svimlande variasjonen i stemning og teknikk» på plata,<ref name="NME Murray">{{cite journal |last1=Murray |first1=Charles Shaar |title=David Bowie: Sermon from the Savoy |url=https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/david-bowie-sermon-from-the-savoy |journal=[[NME]] |date=29. september 1984 |access-date=12. februar 2021 |via=Rock's Backpages |url-access=subscription}}</ref> medan ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' skreiv at «den gamle og framtidige Bowie tar nok ei vending, og sparar den kvasse, lidenskaplege dance-rocken til den andre sida, medan han kastar rampelyset på overraskande beherska balladar og rockesongar i moderat tempo, fylte med draumande rytmar og til og med svulstige strykarar av [[Arif Mardin]]».{{sfn|Pegg|2016|p=407}} Men andre meldarar kritiserte det for mangelen på kreativitet.<ref name=RSMag84 /> ''Rolling Stone'' sa «Dette albumet er bortkasta, og David Bowie veit det.»{{sfn|Pegg|2016|p=407}} Padgham, som var medprodusent på albumet sa òg at det var mindre nyskapande enn andre Bowie album.<ref name=MM74 />
I seinare tid er ''Tonight'' generelt rekna som ei av dei svakaste platene til Bowie. Ein artikkel for ''[[Melody Maker]]'' avskreiv ''Tonight'' som «roten».<ref name=MM90>{{cite magazine| title=Bowie: Boys Keep Swinging |magazine=[[Melody Maker]] |date=24. mars 1990 |pages=24–26}}</ref> [[AllMusic]]-kritikaren [[Stephen Thomas Erlewine]] kalla det «ei av dei svakaste platene Bowie nokon gong spelte inn» og skreiv at «ingen av songane når opp til songane på ''Let's Dance''», sjølv om han gjorde eit unntak for «Blue Jean».<ref name="allmusic"/> ''[[The Rolling Stone Album Guide|The New Rolling Stone Album Guide]]'' skildra ''Tonight'' som «ein dyr kjappis polstra med teite coversongar».<ref>{{cite book|editor1=Nathan Brackett|editor2=Christian Hoard|title=The New Rolling Stone Album Guide|year=2004|page=[https://archive.org/details/newrollingstonea00brac/page/99 99]|publisher=[[Simon & Schuster Ltd]]|isbn=978-0743201698|url=https://archive.org/details/newrollingstonea00brac/page/99}}</ref> [[Alexis Petridis]] i ''[[The Guardian]]'' skreiv i 2016: «''Let’s Dance'' hadde sine augneblink ... ''Tonight'' hadde derimot ingen».<ref>{{cite news | url=https://www.theguardian.com/music/2016/jan/11/david-bowie-man-who-thrilled-the-world-appreciation | title=David Bowie: the man who thrilled the world | work=[[The Guardian]] | location=London | first=Alexis | last=Petridis |author-link=Alexis Petridis | date=2. september 2021 | access-date=5. september 2021 | archive-date=2. januar 2018 | archive-url=https://web.archive.org/web/20180102033438/https://www.theguardian.com/music/2016/jan/11/david-bowie-man-who-thrilled-the-world-appreciation | url-status=live }}</ref> Jeff Giles i ''[[Ultimate Classic Rock]]'' skreiv om ''Tonight'' og ''Never Let Me Down'' og sa «[''Tonight''] var behageleg nok på sitt eige vis, men mangla den kreative gnisten som dreiv fram dei beste platene hans - og det er langt i frå essensielt.»<ref name="UCR">{{cite web |last1=Giles |first1=Jeff |title=Revisiting David Bowie's 'Tonight' and 'Never Let Me Down' |url=https://ultimateclassicrock.com/when-the-wheels-came-off-david-bowie/ |website=[[Ultimate Classic Rock]] |access-date=5. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210113175211/https://ultimateclassicrock.com/when-the-wheels-came-off-david-bowie/ |archive-date=13. januar 2021 |date=6. juni 2014}}</ref>
''[[Stylus Magazine]]'' melde albumet i 2005 som ein del av spalta «On Second Thought» og avslutta med at sjølv om ''Tonight'' ikkje var eit stort album, var det likevel bra: «det er mykje betre enn du skulle tru, eller du kan ha blitt ført til å tru. Bowie har laga nokre skuffande plater, men dette er ikkje ei av dei - og for å vere heilt ærleg, er ikkje ein gong feilskjera hans keisame, fordi, vel det er eit 80-tals Bowie-album, frå eit tiår han var særs inkonsekvent, men heller keisam.»<ref>{{cite web|url=http://www.stylusmagazine.com/articles/on_second_thought/david-bowie-tonight.htm|title=David Bowie – Tonight – On Second Thought – Stylus Magazine|website=www.stylusmagazine.com|access-date=29. mai 2015|archive-date=24. september 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924111450/http://www.stylusmagazine.com/articles/on_second_thought/david-bowie-tonight.htm|url-status=live}}</ref> I 2016 forsvarte [[Yo Zushi]] i ''[[New Statesman]]'' albumet og skreiv «ingen album som byrjar med eit sju minuttar langt meisterverk som 'Loving the Alien' og inneheld ein rockelåt som 'Blue Jean' burde ha fått julinga det har fått». Han hevda at «den fjernsynsspesial-aktige coverversjonen av Beach Boys-songen 'God Only Knows' er like rørande, i sin kalde, nesten [[Bertolt Brecht|Brecht-aktige]] måte, som ''[[Station to Station]]'' sin '[[Wild Is the Wind]]' – det er som å sjå [[Elvis Presley|Elvis]] i [[Las Vegas|[Las] Vegas]] gjennom eit isdekke».<ref>{{cite news | url=http://www.newstatesman.com/culture/music-theatre/2016/01/defence-bad-bowie-why-his-least-acclaimed-album-my-favourite | title=In defence of «bad» Bowie: why his least acclaimed album is my favourite | work=New Statesman | first=Yo | last=Zushi | date=18. januar 2016 | access-date=5. september 2021 | archive-date=7. august 2016 | archive-url=https://web.archive.org/web/20160807035023/http://www.newstatesman.com/culture/music-theatre/2016/01/defence-bad-bowie-why-his-least-acclaimed-album-my-favourite | url-status=live }}</ref> I ei melding av plateboksen ''Loving the Alien (1983–1988)'' meinte Chris Ingalls i ''[[PopMatters]]'' at plata var «brokete», men med «fine augneblink», og omtalte «Loving the Alien» og «Blue Jean», som «særs gode».<ref>{{cite web |last1=Ingalls |first1=Chris |title=Stumbling Into Town Like a Sacred Cow: 'Loving the Alien' Chronicles David Bowie in the '80s |url=https://www.popmatters.com/david-bowie-loving-the-alien-2613407317.html?rebelltitem=1#rebelltitem1 |website=[[PopMatters]] |access-date=5. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210220000045/https://www.popmatters.com/david-bowie-loving-the-alien-2613407317.html?rebelltitem=1 |archive-date=5. september 2021 |date=19. oktober 2018}}</ref>
==Etterverknad==
{{sitat|tekst=[''Tonight''] hadde ikkje noko konsept bak seg, det var berre ei samling songar. Det høyrest litt raska saman ut, og held ikkje så godt saman i det heile tatt... men om du tar ein song ut av albumet og spelar han, så høyrest han ganske bra ut. Men om du spelar dei som eit album fungerer det ikkje, og det er uheldig.{{sfn|Pegg|2016|p=407}}|kjelde = – Bowie om ''Tonight'' i 1987|width=30%|align=left|style=padding:8px;}}
Nesten like etter det kom ut gav Bowie få presseintervju om ''Tonight'', og verka nesten unnskyldande.{{sfn|O'Leary|2019|pp=214–215}} I eit intervju sa han «Nyleg har eg brukt eit ''akseptert ordforråd'', som [[Brian Eno|[Brian] Eno]] ville sagt. Eg kjenner meg stort sett glad for sinnstilstanden min og det fysiske vesenet mitt, og eg reknar med at eg ønskte å sette mitt musikalske vesen i et liknande stabilt og sunt område, men eg er ikkje sikker på at det var veldig klokt å gjere det.»{{sfn|Pegg|2016|p=407}} Han sette i gang ei rekkje ulike prosjekt mot slutten av 1984 og inn i 1985, og starta med samarbeidet med [[Pat Metheny Group]] på «[[This Is Not America]]», for [[albumet The Falcon and the Snowman|filmmusikkalbumet]] for ''[[The Falcon and the Snowman]]'' (1985).{{sfn|O'Leary|2019|pp=214–215}}{{sfn|Buckley|2005|p=365}} Han spelte så [[Live Aid]], samarbeidde med [[Mick Jagger]] på «[[Dancing in the Street]]» og komponerte songar for filmane ''[[filmen Absolute Beginners|Absolute Beginners]]'' (1985) og ''[[filmen Labyrinth (1986)|Labyrinth]]'' (1986), som Bowie òg hadde roller i.{{sfn|Buckley|2005|pp=366–372}}
I tillegg til å anerkjenne at ''Tonight'' ikkje var av dei sterkaste platene hans,<ref name=Details91>{{cite journal |last=Cohen |first=Scott |title=David Bowie Interview |journal=[[Details (magazine)|Details]] |date=September 1991 |pages=86–97}}
</ref> distanserte Bowie seg seinare frå perioden 1984-1987 etter at kritikarane slakta ''Never Let Me Down''.{{sfn|Pegg|2016|p=407}} I 1989, medan han arbeidde med [[Tin Machine]], skildra han både ''Tonight'' og ''Never Let Me Down'' som «bra materiale som vart kokt ned til produktnivå. Eg burde ikkje ha gjort det så ''studio-aktig''. Eg trur det var å kaste bort nokre verkeleg bra songar. Du skulle høyrt demoane frå dei to albuma. Det er natt og dag i samanlikning med det som kom ut. Det er stoff det eg verkeleg irriterer meg over. Når eg høyrer på demoane tenkjer eg 'Korleis var det slik som det?' Du skulle høyrt 'Loving the Alien' på demo. Det er in vedunderleg demo. Eg lover deg!! (ler). Men på albumet er han ikkje så vedunderleg.»<ref name=BKP89>{{cite journal |url=http://www.davidbowie.se/bassman/articles/89/qm.html |title=Boys Keep Swinging |journal=[[magasinet Q|Q]] |date=June 1989 |access-date=24. mai 2017 |archive-date=4. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170831040426/http://www.davidbowie.se/bassman/articles/89/qm.html |url-status=live }}</ref> I 1993 sa han at han var likegyldig til kva han gjorde og at han «let alle fortelje meg kva eg skulle gjere».{{sfn|Pegg|2016|p=407}}
Som Bowie har biografane hans generelt sett på ''Tonight'' særs negativt. Medan Christopher Sandford kalla det eit av dei dårlegaste Bowie-albuma og «hans første alvorlege studiobommert sidan tida kring '[[The Laughing Gnome]]',»{{sfn|Sandford|1997|p=229}} såg O'Leary på det i full forakt: «ein ulasteleg harsk skraphaug der hitsingelen vart putta ned mellom ein haug med coverversjonar». han rekna det «blant dei minst likte nummer-ein-platene i si tid».{{sfn|O'Leary|2019|pp=201–202}} Buckley kalla ''Tonight'' «det næraste Bowie kom ein kunstnarisk katastrofe,»{{sfn|Buckley|2005|p=258}} medan Paul Trynka skreiv at med ''Tonight'' hadde Bowie si kjensle for «risiko» og tilfeldigheit «ebba ut».{{sfn|Trynka|2011|p=395}} Pegg meinte at trass i feila, er ''Tonight'' ei «meir interessant og gjevande» plate enn føregangaren. Han rekna reggae-utgåva til Bowie av «Don't Look Down» og tittelsporet «overraskande bra», og dei to songane Bowie skreiv som sterk låtskriving. Han avslutta med at det var det første Bowie-albumet som «openberra seg etter si tid».{{sfn|Pegg|2016|pp=407–408}} I boka si ''The Man Who Sold the World: David Bowie and the 1970s'', skildra [[Peter Doggett]] ''Tonight'' som «utan inspirasjon», sjølv om han likte «Loving the Alien».{{sfn|Doggett|2012|p=392}}
==Innhald==
{{Sporliste
| overskrift = Side ein
| ekstra kolonne = Opphavleg av
| tittel1 = [[Loving the Alien]]
| låtskrivar1 = [[David Bowie]]
| lengd1 = 7:11
| tittel2 = Don't Look Down
| låtskrivar2 = {{hlist|[[Iggy Pop]]|[[James Williamson]]}}
| ekstra2 = Iggy Pop, frå ''[[New Values]]'', 1979
| lengd2 = 4:11
| tittel3 = [[God Only Knows]]
| låtskrivar3 = {{hlist|[[Brian Wilson]]|[[Tony Asher]]}}
| ekstra3 = [[The Beach Boys]], frå ''[[Pet Sounds]]'', 1966
| lengd3 = 3:08
| tittel4 = [[Tonight av Iggy Pop|Tonight]]
| merknad4 = with [[Tina Turner]]
| låtskrivar4 = {{hlist|Bowie|Pop}}
| ekstra4 = Iggy Pop, frå ''[[Lust for Life]]'', 1977
| lengd4 = 3:46
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side to
| ekstra kolonne = Opphavleg av
| tittel1 = Neighborhood Threat
| låtskrivar1 = {{hlist|Bowie|Pop|[[Ricky Gardiner]]}}
| ekstra1 = Iggy Pop, frå ''Lust for Life'', 1977
| lengd1 = 3:12
| tittel2 = [[Blue Jean]]
| låtskrivar2 = Bowie
| lengd2 = 3:11
| tittel3 = Tumble and Twirl
| låtskrivar3 = {{hlist|Bowie|Pop}}
| lengd3 = 5:00
| tittel4 = [[I Keep Forgettin']]
| låtskrivar4 = {{hlist|[[Jerry Leiber og Mike Stoller|Jerry Leiber • Mike Stoller]]|Gil Garfield}}
| ekstra4 = [[Chuck Jackson]], frå ''Any Day Now'', 1962
| lengd4 = 2:34
| tittel5 = Dancing with the Big Boys
| merknad5 = med Iggy Pop
| låtskrivar5 = {{hlist|Bowie|Pop|[[Carlos Alomar]]}}
| lengd5 = 3:34
| total lengd = 35:47
}}
===Nyutgjevingar===
I 1995 gav [[Virgin Records]] ut albumet på CD med tre bonusspor. Alle av dei var singlar frå filmar Bowie hadde medverka til i åra like etter albumet kom ut.<ref>{{Cite AV media notes|title=Tonight|others=[[David Bowie]]|year=1995|publisher=[[Virgin Records]]|location=UK & Europe|type=liner notes|id=7243 8 40983 2 2}}</ref> [[EMI]] gav ut albumet i 1999 med 24-bits digitalt ommastra lyd og ingen bonusspor.<ref>{{Cite AV media notes|title=Tonight|others=David Bowie|year=1999|publisher=[[EMI]]|location=US & Europe|type=liner notes|id=7243 521897 0 0}}</ref>
I 2018 vart ''Tonight'' ommastra for plateboksen ''[[Loving the Alien (1983–1988)]]'' på [[Parlophone]], med andre plater i boksen som inneheld remiksar og B-sider frå albumet.<ref>{{cite web |url=https://www.davidbowie.com/blog/2018/7/18/david-bowie-loving-the-alien-1983-1988-due-october |title=David Bowie Loving The Alien (1983–1988) due October |publisher=DavidBowie.com |date=18. juli 2018 |access-date=5. september 2021 |archive-date=19. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180719054519/https://www.davidbowie.com/blog/2018/7/18/david-bowie-loving-the-alien-1983-1988-due-october |url-status=live }}</ref> Albumet kom ut på CD og vinyl som ein del av samling og som separat album året etter.<ref>{{cite web |url=https://www.davidbowie.com/blog/2019/1/7/loving-the-alien-break-outs-due-february |title=Loving The Alien break-outs due February |publisher=DavidBowie.com |date=7. januar 2019 |access-date=5. september 2021 |archive-date=13. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190115182033/https://www.davidbowie.com/blog/2019/1/7/loving-the-alien-break-outs-due-february |url-status=live }}</ref>
{{Sporliste
| overskrift = CD: Virgin CDVUS97 (Storbritannia)
| ekstra kolonne = Opphavleg frå
| tittel10 = [[This Is Not America]]
| merknad10 = med [[Pat Metheny Group]]
| låtskrivar10 = {{hlist|Bowie|[[Pat Metheny]]|[[Lyle Mays]]}}
| ekstra10 = ''[[albumet The Falcon and the Snowman|The Falcon and the Snowman]]'', 1985
| lengd10 = 3:51
| tittel11 = [[As The World Falls Down]]
| låtskrivar11 = Bowie
| ekstra11 = ''[[Labyrinth av David Bowie|Labyrinth]]'', 1986
| lengd11 = 4:46
| tittel12 = [[Absolute Beginners av David Bowie|Absolute Beginners]]
| låtskrivar12 = Bowie
| ekstra12 = ''[[albumet Absolute Beginners|Absolute Beginners]]'', 1986
| lengd12 = 8:00
}}
==Medverkande==
Henta frå platenotata til ''Tonight''.<ref name=linernotes>{{cite AV media notes|title=Tonight|others=[[David Bowie]]|year=1984|publisher=[[EMI America Records]]|type=CD booklet}}</ref>
{{col-begin}}
{{col-2}}
*[[David Bowie]] – vokal
*Derek Bramble – gitar; [[gitarsynthesizer]]; bassgitar; [[synthesiser]]; korvokal
*[[Carlos Alomar]] – gitar
*[[Omar Hakim]] – trommer
*[[Carmine Rojas]] – bassgitar
*[[Mark King]] – bassgitar <small>(«Tumble and Twirl») (ikkje oppført)</small>
*Rob Yale – Fairlight CMI <small>(«Loving the Alien», «Tonight», «God Only Knows») (ikkje oppført)</small>
*Guy St. Onge – [[marimba]]
*[[Sammy Figueroa]] – perkusjon
*[[Tina Turner]] – solovokal <small>(«Tonight»)</small>
*[[Iggy Pop]] – korvokal <small>(«Dancing with the Big Boys»)</small>
*[[Robin Clark]] – korvokal
*George Simms – korvokal
*Curtis King – korvokal
*[[Arif Mardin]] – [[strykeinstrument|strykar]]arrangement; synthesiser
*[[Mark Pender]] – [[valthorn]]; [[trompet]]
{{col-2}}
'''The Borneo Horns'''
*[[Stan Harrison|Stanley Harrison]] – [[altsaksofon]]; [[tenorsaksofon]]
*[[Lenny Pickett]] – tenorsaksofon; [[klarinett]]
*Steve Elson – [[barytonsaksofon]]
'''Produksjon'''
*David Bowie – [[plateprodusent]]
*Derek Bramble – produsent
*[[Hugh Padgham]] – produsent, lydteknikar og miksing
{{col-end}}
==Salslister og salstrofé==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+1984-lister for ''Tonight''
!Liste (1984)
!Plassering
|-
!scope="row"|Australske album ([[Kent Music Report]])<ref name="auchart">{{Cite book|title=[[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970–1992]]|last=Kent|first=David|author-link=David Kent (historian)|publisher=Australian Chart Book|location=St Ives, NSW|year=1993|isbn=0-646-11917-6}}</ref>
|4
|-
!scope="row"|Austerrikske album ([[Ö3 Austria Top 40|Ö3 Austria]])<ref name="atchart">{{cite web|title=David Bowie – ''Tonight'' – austriancharts.at|url=http://austriancharts.at/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|format=ASP|language=de|access-date=4. september 2021|archive-date=29. oktober 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20131029061453/http://austriancharts.at/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|url-status=live}}</ref>
|8
|-
!scope="row"|Kanadiske album (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref>{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.9532&type=1&interval=20&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|title=Top Albums/CDs – Volume 41, No. 10|publisher=[[magasinet RPM|RPM]]|format=PHP|date=10. november 1984|access-date=4. september 2021|archive-date=24. februar 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140224000532/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.9532&type=1&interval=20&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|url-status=live}}</ref>
|4
|-
!scope="row"|Nederlandske album ([[MegaCharts]])<ref name="nlchart">{{cite web|title=dutchcharts.nl David Bowie – ''Tonight''|work=dutchcharts.nl|publisher=[[MegaCharts]]|url=http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|format=ASP|access-date=4. september 2021|archive-date=18. oktober 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20141018153148/http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|url-status=live}}</ref>
|1
|-
!scope="row"|Den japanske albumlista ([[Oricon]])<ref name="Jachart">{{cite book|title=Oricon Album Chart Book: Complete Edition 1970–2005|publisher=Oricon Entertainment|location=[[Roppongi]], [[Tokyo]]|year=2006|isbn=4-87131-077-9}}</ref>
|3
|-
!scope="row"|Newzealandske album ([[RIANZ]])<ref name="NZchart">{{cite web|title=charts.nz David Bowie – ''Tonight''|publisher=[[Recording Industry Association of New Zealand]]|url=https://charts.nz/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|format=ASP|access-date=4. september 2021|archive-date=21. mai 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170521024532/http://charts.nz/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|url-status=live}}</ref>
|4
|-
!scope="row"|Norske album ([[VG-lista]])<ref name="norcharts">{{cite web|title=norwegiancharts.com David Bowie – ''Tonight''|url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|format=ASP|access-date=4. september 2021|archive-date=17. oktober 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20131017025039/http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|url-status=live}}</ref>
|3
|-
!scope="row"|Spanske album ([[Productores de Música de España|PROMUSICAE]])<ref>{{cite book |last=Salaverri|first=Fernando|title=Sólo éxitos: año a año, 1959–2002|edition=1st |date=September 2005|publisher=Fundación Autor-SGAE|location=Spain|isbn=84-8048-639-2}}</ref>
|3
|-
!scope="row"|Svenske album ([[Sverigetopplistan]])<ref name="sechart">{{cite web|title=swedishcharts.com David Bowie – ''Tonight''|publisher=[[Sverigetopplistan]]|url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|format=ASP|access-date=4. september 2021|archive-date=11. januar 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140111213255/http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|url-status=live}}</ref>
|4
|-
!scope="row"|Sveitisiske album ([[Swiss Hitparade|Hitparade]])<ref name="chchart">{{cite web|title=David Bowie – ''Tonight'' – hitparade.ch|url=http://hitparade.ch/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|format=ASP|access-date=2. september 2021|archive-date=7. januar 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140107054143/http://www.hitparade.ch/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Tonight&cat=a|url-status=live}}</ref>
|8
|-
{{album chart|UK|1|artist=David Bowie|album=Tonight|rowheader=true|access-date=5. september 2021|refname=«UKchart»}}
|-
{{album chart|Billboard200|11|artist=David Bowie|rowheader=true|access-date=5. september 2021|refname=«Billboard200»}}
|-
!scope="row"|Vesttyske album ([[GfK Entertainment Charts|GfK Entertainment]])<ref name="dechart">{{cite web| url=http://www.officialcharts.de/album.asp?artist=David+Bowie&title=Tonight&cat=a&country=de| title=Album Search: David Bowie – ''Tonight''| language=de| publisher=Media Control| format=ASP| access-date=2. september 2021| archive-date=6. april 2015| archive-url=https://web.archive.org/web/20150406051547/http://www.officialcharts.de/album.asp?artist=David+Bowie&title=Tonight&cat=a&country=de| url-status=live}}</ref>
|8
|}
{{col-2}}
===Årslister===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|+1984-årslister for ''Tonight''
!Liste (1984)
!Plassering
|-
!scope="row"|Australske album (Kent Music Report)<ref name="auchart" />
|58
|-
!scope="row"|Kanadiske album (''[[RPM Year-End]]'')<ref name="CAYearend84">{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.9642&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|title=RPM Top 100 Albums of 1984|publisher=[[magasinet RPM|RPM]]|access-date=12. mars 2012|archive-date=16. april 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150416220954/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.9642&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|url-status=live}}</ref>
|29
|-
|}
===Salstrofé===
{{Certification Table Top|bilettekst=Sales certifications for ''Tonight''}}
{{Certification Table Entry|region=Canada|type=album|title=Tonight|artist=David Bowie|award=Platina|number=2|relyear=1984|certyear=1984|access-date=5. september 2021}}
{{certification Table Entry|type=album|title=Tonight|artist=Bowie D.|region=France|award=Gull|certyear=1985|relyear=1984|recent=false|nosales=true}}
{{Certification Table Entry|region=Japan (Oricon Charts)|nocert=yes|salesamount=153,000|salesref=<ref name="Jachart"/>}}
{{Certification Table Entry|region=New Zealand|type=album|title=Tonight|artist=David Bowie|award=Gull|relyear=1984|id=3135|access-date=10. juni 2019}}
{{certification Table Entry|type=album|title=Tonight|artist=David Bowie|relyear=1984|certyear=1984|region=Spain|award=Gull|certref=<ref name="Spanish certifications 1979-1990">{{cite web|url=http://www.mediafire.com/view/x263f6daopkswo8|title=Solo Exitos 1959–2002 Ano A Ano: Certificados 1979–1990|publisher=Solo Exitos 1959–2002 Ano A Ano|access-date=2. september 2021|archive-date=28. september 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20130928101528/http://www.mediafire.com/view/x263f6daopkswo8|url-status=live}}</ref>}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=album|title=Tonight|artist=David Bowie|award=Gull|relyear=1984|certyear=1984|access-date=5. september 2021}}
{{Certification Table Entry|region=United States|type=album|title=Tonight|artist=David Bowie|award=Platina|relyear=1984|certyear=1984|access-date=5. september 2021}}
{{Certification Table Bottom|nosales=true}}
{{col-end}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tonight (David Bowie album)|Tonight (David Bowie album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. september 2021.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book|last=Buckley|first=David|title=Strange Fascination – David Bowie: The Definitive Story|publisher=Virgin Books|location=London|year=2005|orig-year=1999|isbn=978-0-75351-002-5}}
*{{cite book|last=Doggett |first=Peter |author-link=Peter Doggett |year=2012 |title=The Man Who Sold the World: David Bowie and the 1970s |url=https://books.google.com/books?id=e27t-ag4NakC |location=New York City |publisher=[[HarperCollins|HarperCollins Publishers]] |isbn=978-0-06-202466-4 }}
*{{cite book| last=O'Leary| first=Chris| year=2019| title=Ashes to Ashes: The Songs of David Bowie 1976–2016| location=London |publisher=Repeater| isbn=978-1912248308 }}
*{{cite book|last=Pegg|first=Nicholas|title=The Complete David Bowie|url=https://books.google.com/books?id=LqFkDQAAQBAJ|publisher=[[Titan Books]]|location=London|edition=revised and updated|year=2016|isbn=978-1-78565-365-0}}
*{{cite book|last=Sandford|first=Christopher|title=Bowie: Loving the Alien|publisher=[[Da Capo Press]]|location=London|year=1997|orig-year=1996|isbn=0-306-80854-4|url=https://archive.org/details/bowielovingalien00sand}}
*{{cite book|last=Spitz |first=Marc |author-link1=Marc Spitz |title=[[Bowie: A Biography]] |publisher=[[Crown Publishing Group]] |year=2009 |isbn=978-0-307-71699-6 |location=New York City }}
*{{cite book|last=Trynka |first=Paul |year=2011 |title=David Bowie – Starman: The Definitive Biography |location=New York City|publisher=[[Little, Brown and Company]] |isbn=978-0-31603-225-4}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
==Bakgrunnsstoff==
*{{Discogs master|type=album|49182|name=Tonight}}
{{David Bowie}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1984]]
[[Kategori:David Bowie-album]]
[[Kategori:EMI America Records-album]]
[[Kategori:EMI Records-album]]
[[Kategori:Parlophone-album]]
[[Kategori:Virgin Records-album]]
[[Kategori:Album produserte av David Bowie]]
[[Kategori:Album produserte av Hugh Padgham]]
[[Kategori:Album spelte inn i Le Studio]]
[[Kategori:Blue-eyed soul-album]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Nederland]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Storbritannia]]
qq6043roi9guedkc4okuvjk1b5q0fwp
Terje Bakken
0
197872
3395434
3235614
2022-07-25T09:11:14Z
91.186.72.50
Valfar døde den 17 januar
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{levde|3. september|1978|17. januar|2004|Bakken, Terje}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23 oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville laga musikken heilt sjølv, utan andre sine synspunkt.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
<br />
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Bakken assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Bakken drog på tur ein januarfredag mot hytta si på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han på [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Bakken døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
</div>
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
jnptlj8w87sduc5vacexee0go7rd2e8
3395436
3395434
2022-07-25T09:16:06Z
91.186.72.50
/* Daud */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{levde|3. september|1978|17. januar|2004|Bakken, Terje}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23 oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville laga musikken heilt sjølv, utan andre sine synspunkt.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
<br />
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Bakken assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Bakken drog på tur til fots den lørdag 17 januar mot foreldres hytta på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Familie ble bekymret og leteaksjon startet. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han litt over [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Bakken døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
</div>
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
0mu635to1214ib5ue5i6u6uz5x5xpr0
3395437
3395436
2022-07-25T09:19:01Z
91.186.72.50
/* Biografi */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{levde|3. september|1978|17. januar|2004|Bakken, Terje}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23 oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville virkeligjøre sine egne ideer om å spleise norrøn historie av Sogndal med dramatiske triste guitar riff og infernal skrik.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
<br />
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Bakken assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Bakken drog på tur til fots den lørdag 17 januar mot foreldres hytta på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Familie ble bekymret og leteaksjon startet. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han litt over [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Bakken døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
</div>
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
e011ty4bn3py70xs82dh1tqwqynaots
3395438
3395437
2022-07-25T09:23:13Z
91.186.72.50
/* Biografi */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{levde|3. september|1978|17. januar|2004|Bakken, Terje}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23 oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville virkeligjøre sine egne ideer om å spleise norrøn historie av Sogndal med dramatiske triste guitar riff og infernal skrik.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
<br />
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Bakken assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet, og det var svært vanskelig å gjøre noe i den genre generelt. I tillegg mente Terje at mange eksempler fra såkalt "norsk blackmetal" ble rent kommersielle og lite forbundet med norsk kultur. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Bakken drog på tur til fots den lørdag 17 januar mot foreldres hytta på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Familie ble bekymret og leteaksjon startet. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han litt over [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Bakken døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
</div>
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
jek4p1smlhb19ca4te6lapror8dv1zm
3395441
3395438
2022-07-25T09:24:42Z
91.186.72.50
/* Biografi */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{levde|3. september|1978|17. januar|2004|Bakken, Terje}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23 oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville virkeligjøre sine egne ideer om å spleise norrøn historie av Sogndal med dramatiske triste guitar riff og infernal skrik.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
<br />
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Valfar assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet, og det var svært vanskelig å gjøre noe i den genre generelt. I tillegg mente Terje at mange eksempler fra såkalt "norsk blackmetal" ble rent kommersielle og lite forbundet med norsk kultur. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Valfar drog på tur til fots den lørdag 17 januar mot foreldres hytta på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Familie ble bekymret og leteaksjon startet. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han litt over [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Terje døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
</div>
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
qoy1fd8rvyq14557o6rqjyspu9pq9ug
3395442
3395441
2022-07-25T09:33:09Z
91.186.72.50
/* Biografi */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{levde|3. september|1978|17. januar|2004|Bakken, Terje}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23 oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville virkeligjøre sine egne ideer om å spleise norrøn historie av Sogndal med dramatiske triste guitar riff og infernal skrik.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
<br />
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Valfar assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet, og det var svært vanskelig å gjøre noe i den genre generelt på den tiden. I tillegg mente Terje at mange eksempler fra såkalt "norsk blackmetal" ble rent kommersielle og lite forbundet med norsk kultur. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Valfar drog på tur til fots den lørdag 17 januar mot foreldres hytta på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Familie ble bekymret og leteaksjon startet. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han litt over [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Terje døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
</div>
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
sutbwbxq03hxrqf89axvq29adixk2tp
3395443
3395442
2022-07-25T09:35:03Z
91.186.72.50
/* Biografi */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{levde|3. september|1978|17. januar|2004|Bakken, Terje}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23 oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville virkeligjøre sine egne ideer om å spleise norrøn historie av Sogndal med dramatiske triste guitar riff og infernal skrik.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
<br />
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Valfar assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet, og det var svært vanskelig å gjøre noe i den genre generelt på den tiden. I tillegg mente Terje at mange eksempler fra såkalt "norsk blackmetal" ble rent kommersielle og lite forbundet med norsk kultur. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Valfar drog på tur til fots den torsdagen 14 januar mot foreldres hytta på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Familie ble bekymret og leteaksjon startet. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han litt over [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Terje døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
</div>
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
a4nsqf6g2ix8b3e1aaxxd3q4uze3cro
3395444
3395443
2022-07-25T09:35:41Z
91.186.72.50
14 januar
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{levde|3. september|1978|14 januar|2004|Bakken, Terje}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23 oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville virkeligjøre sine egne ideer om å spleise norrøn historie av Sogndal med dramatiske triste guitar riff og infernal skrik.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
<br />
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Valfar assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet, og det var svært vanskelig å gjøre noe i den genre generelt på den tiden. I tillegg mente Terje at mange eksempler fra såkalt "norsk blackmetal" ble rent kommersielle og lite forbundet med norsk kultur. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Valfar drog på tur til fots den torsdagen 14 januar mot foreldres hytta på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Familie ble bekymret og leteaksjon startet. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han litt over [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Terje døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
</div>
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
epgz68iuy2emllvy98gigweeemu0zjo
3395447
3395444
2022-07-25T10:07:35Z
Ranveig
39
Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/91.186.72.50|91.186.72.50]] ([[User talk:91.186.72.50|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Jeblad (bot)|Jeblad (bot)]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{levde|3. september|1978|15. januar|2004|Bakken, Terje}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23 oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville laga musikken heilt sjølv, utan andre sine synspunkt.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
<br />
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Bakken assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Bakken drog på tur ein januarfredag mot hytta si på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han på [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Bakken døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
</div>
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
10obi9n9s2ispgqs3wrgh1vv4x3hwgu
3395448
3395447
2022-07-25T10:08:55Z
Ranveig
39
Malar
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|namn= Terje Bakken
|bakgrunn = soloartist
|aktive år=1994–2004
|instrument=[[vokal]], [[elektrisk gitar]], [[trekkspel]], [[bassgitar]], [[tangentfjøl]], synthesizer og [[klaviatur]]
|sjanger= {{flatlist|
*Sognametall
*[[svartmetall]]
*[[folk metal]]}}
|yrke={{flatlist|
*Komponist
*låtskrivar
*[[Målfolk|nynorskforkjempar]]}}
|selskap=[[Voices of Wonder]], [[Head Not Found]]
|nettstad= www.windir.no
}}
'''Terje Bakken''' ({{datoar}}) var ein [[Noreg|norsk]] musikant og målmann frå [[Sogndal]], mest kjend frå bandet [[Windir]], eit [[svartmetall]]band som starta fyrst som eit enkeltmannprosjekt. Terje Bakken, som gjekk under artistnamnet «Valfar», song på sognedialekten, «[[sognamål]]». Bakken er blant anna kjend for å blanda inn folkemusikk inn i black metal. Frå og med det tredje albumet, ''[[Albumet 1184|1184]]'', byrja han å syngja på [[engelsk]] for å nå ut til eit større publikum.
== Biografi ==
Terje Bakken byrja frå ung alder å spela trekkspel,<ref name="nummer1">{{kjelde www|url=http://www.youtube.com/watch?v=5qZ6AFQ0C-4 |tittel=Radiointervju frå ''Midt i musikken'' med NRK P2|vitja =23. oktober 2011|utgjevar =NRK P2}}</ref> men etter ei stund var ikkje dette interessant og difor uaktuelt. Han byrja læringa av å spela gitar – elektrisk gitar. Han spelte i nokre svartmetall- og [[Daudmetall|daudmetallband]] tidleg på 90-talet, men fann det ikkje like interessant som resten av bandet. Han ville laga musikken heilt sjølv, utan andre sine synspunkt.<ref name="nummer2">{{kjelde www| url=http://www.windir.no/default.aspx?p=biography&lang=engelsk |tittel=''Windir – The Story So Far''|vitja =24. oktober 2011|utgjevar =windir.no}}</ref>
Bakken hadde alltid vore interessert for [[historie|lokalhistorie]], spesielt [[Kongesogene]] og [[Bygdehistorie|bygdehistoria]] til [[Songdalsfjøra|Songdal]]. Dette påverka musikken hans sterkt. Han gav ut to [[demo]]ar: ''Songariket'' og ''Det Gamle Riket'', begge prega av historieinteressa hans. I bygdebøkene fann han også inspirasjon til melodiane.<ref name="nummer3">{{kjelde www| url=http://www.youtube.com/watch?v=XlBX_pb_efI |tittel=Fjernsynsreportasje, NRK|vitja =22. oktober 2011|utgjevar =[[NRK]]}}</ref>
Hans fyrste studioalbum – ''[[Sóknardalr]]'' – kom ut i [[1997]], og baud ikkje på noko heilt annleis frå demoane. Demoane og ''Sóknardalr'' fekk status hjå [[Undergrunnsmiljø|svartmetallundergrunnen]]. Han fekk platekontrakt i 1996 med selskapet Voices of Wonder. Musikken spelte han heilt sjølv. Studioalbumet selte over 2000 kopiar det året.
Trass den dunkle syngestilen og mørke stemninga, ville ikkje Bakken assosiera seg med [[svartmetall]]. Grunnen til dette var at han meinte den var stereotypisk, og kunne svekka salet. Svartmetallen hadde òg fått mykje negativ omtale i media på 90-talet. Han kalla difor sjangeren sin for «sognametall».
=== Daud ===
Bakken drog på tur ein januarfredag mot hytta si på [[Fagereggi]], men det var stygt vêr den dagen, og han kom aldri fram. Tre dagar etter kom [[leitemannskap]] og [[politi]] og fann han på [[Reppastølen]] i [[Sogndal]]. Bakken døydde truleg av [[hypotermi]], då han vart fanga av snøstormen. Terje Bakken vart gravlagd på [[Stedje kyrkje]] i [[Sogndal kommune|Sogndal]], 27. januar 2004.
== Diskografi ==
=== Demoar ===
*''Sognariket'' (1995)
*''Det Gamle Riket'' (1995)¨
=== Studioalbum ===
*''[[Sóknardalr]]'' (1997)
*''[[Arntor]]'' (1999)
*''[[1184]]'' (2001)
*''[[Likferd]]'' (2003)
=== Samlealbum og hyllester ===
*''[[Valfar, ein Windir]]'' (2004)
== Sjå òg ==
*[[Vreid]]
*[[Feigd]]
*[[Cor Scorpii]]
== Kjelder==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Bakken|Terje Bakken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2011.''
{{refslutt}}
{{fotnotar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Folk frå Sogndal]]
1rwr3o9fseg5ywmpbhj4rx6tiblnej0
Slaget ved Beachy Head i 1690
0
203842
3395325
3169988
2022-07-24T14:40:37Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks militære konfliktar
|konflikt = Slaget ved Beachy Head
|del av = [[niårskrigen]]
|bilete = Battle of Beachy Head 10, July 1690.jpg
|bilettekst = ''Slaget ved Beachy Head''<br> Stålgravering av [[Jean Antoine Théodore de Gudin]].''
|dato = 10. juli 1690
|stad = utanfor [[Beachy Head]] i [[Den engelske kanalen]]<br>{{koord|50.73743|N|0.24768|E|type:event_region:GB_source:enwiki-osgb36(TV587955)}}
|resultat = Avgjerande fransk siger<ref>Lynn: ''The Wars of Louis XIV, 1667–1714,'' s. 83.</ref>
|part1 = {{flagg|Frankrike|kongedøme}}
|part2 = {{flagg|England|kongedøme}}<br>{{flagg|Dei sameinte Nederlanda}}
|kommandant1 = {{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[Anne Hilarion de Tourville|Comte de Tourville]]<br>{{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[François Louis de Rousselet de Châteaurenault|Château-Renault]]<br>{{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[Victor-Marie d'Estrées]]
|kommandant2 = {{flaggikon|England|kongedøme}} [[Arthur Herbert, 1. jarl Torrington|Jarlen av Torrington]]<br>{{flaggikon|Dei sameinte Nederlanda}} [[Cornelis Evertsen d.y.|Cornelis Evertsen]]<br>{{flaggikon|England|kongedøme}} [[Ralph Delaval]]
|styrke1 = 75 skip<ref>Roger, ''The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815,'' s. 145: Dupuy skriv at den franske styrken var 75, Lynn skriv 77 (med 23 [[brannskip]]). Aubrey skriv 76 (med 18 brannskip).</ref>
|styrke2 = 56 skip<ref>Roger, ''The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815,'' s. 145: Lynn skriv ein styrke på 57. Dupuy 59; Aubrey 55.</ref>
|tap1 = Ingen skip tapt
|tap2 = 7-11 skip<ref>Roger, ''The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815,'' s. 146: 1 kapra og 2 søkkte under slaget, i tillegg til 8 i brann av dei allierte seinare for å unngå at dei vart kapra. Aubrey skriv 15 totalt; Dupuy skriv 12 skip tapt. Warnsinck skriv 7 nederlandske skip tapt, medan Lynn skriv 6 skip.</ref>
}}
{{Niårskrigen}}
'''Slaget ved Beachy Head''' (i Frankrike kalla '''Slaget ved Bévéziers''') var eit sjøslag utkjempa 10. juli 1690 under [[niårskrigen]]. Slaget var den største franske taktiske sigeren mot engelskmennene og nederlendarane til sjøs under krigen.<ref>Lynn: ''The Wars of Louis XIV, 1667–1714,'' s. 83</ref> Engelskmennene og nederlendarane tapte omkring 11 skip totalt (kjeldene varierer), medan franskmennene ikkje tapte nokon. Med sigeren fekk franskmennene for ei stund kontroll over [[Den engelske kanalen]], men admiral [[Anne Hilarion de Tourville|Tourville]] klarte ikkje å forfølgje den allierte flåten som kom seg unna opp elva [[Themsen]].
Tourville fekk mykje kritikk for at han ikkje følgde opp suksessen og mista kommandoen. Den engelske admiral [[Arthur Herbert, 1. jarl Torrington|Torrington]] – som hadde råda mot å møte den større franske flåten, vart overkøyrd av [[Maria II av England|dronning Maria]] og ministrane hennar - og vart stilt for krigsrett for handlingane sine under slaget. Sjølv om han vart frifunnen fjerna [[Vilhelm III av England|kong Vilhelm]] han frå tenesta.
==Bakgrunn==
[[Jakob II av England|Kong Jakob II]] dreiv felttog i Irland som det første steget i planane om å ta attende trona som han hadde tapt etter '[[den ærerike revolusjonen]]'. I august 1689 hadde [[Fredrik Schomberg, 1. hertugen av Schomberg|Marskalk Schomberg]] vorte send frå England for å støtte styrkane som var lojale til kong Vilhelm, men armeen hans leid gjennom vinteren 1689-1690 av sjukdom og desertering. Så tidleg som i januar 1690 vart det klart for Vilhelm at han personleg måtte segle til Irland med store forsterkingar for å redde situasjonen.<ref>Aubrey: ''The Defeat of James Stuart's Armada 1692,'' s. 41</ref>
Den allierte hovudflåten under admiral Torrington var stasjonert i [[Den engelske kanalen]]; ein stor del av flåten var i Middelhavet under viseadmiral [[Henry Killigrew]], som [[Daniel Finch, 2. jarlen av Nottingham|Jarlen av Nottingham]], ein av ministrane til Vilhelm og utvald marinerådgjevar, håpte skulle nøytralisere den franske skvadronen i [[Toulon]]. Sir [[Cloudesley Shovell]] vart verande att i [[Irskesjøen]], men skvadronen var for liten til å stoppe franskmennene frå å kontrollere desse farvatna om dei hadde valt dette. Franskmennene valde derimot å ikkje nytte flåten sin til å støtte det irske felttoget og i staden sende [[Ludvig XIV av Frankrike|kong Ludvig XIV]] marinen sin mot Torrington i Kanalen.<ref name=mahanCpt.4>Mahan: ''The Influence of Sea Power on History, 1660–1783''</ref> Sjølv om 6 000 franske soldatar kommandert av [[Antoine Nompar de Caumont|Comte de Lauzun]] vart frakta over til Irland for å støtte Jakob den 17. mars, vendte den franske flåten under [[Anne Hilarion de Tourville|Comte de Tourville]] attende til [[Brest i Frankrike|Brest]] den 1. mai og vart verande inaktiv der gjennom mai og juni medan storflåten vart samla.
Denne pausen til franskmennene gav Vilhelm høvet han trengde. Den 21. juni sette Vilhelm styrkane sine ved [[Chester]] ombord på 280 transportskip, eskortert av berre seks krigsskip kommandert av Shovell.<ref name=mahanCpt.4/> Den 24. juni gjekk Vilhelm i land ved [[Carrickfergus]] med 15 000 mann for det irske felttoget sitt, noko som sjokkerte statthaldaren til Jakob i Irland, [[Richard Talbot, 1. jarlen av Tyrconnel|Jarlen av Tyrconnel]].<ref>Lynn: ''The Wars of Louis XIV, 1667–1714,'' s. 215.</ref>
==Opptakt==
[[Fil:Battle of Beachy Head 1690.PNG|mini|Slaget ved Beachy Head, 10. juli 1690. Tourville hadde vunne ein klar siger, men klarte ikkje å følgje opp suksessen.]]
Etter å ha kom seg unna Killigrew utanfor [[Cadiz]], slo Toulon-skvadronen til [[François Louis de Rousselet de Châteaurenault|Château-Renault]] seg saman med flåten til Tourville den 21. juni.<ref>Aubrey: ''The Defeat of James Stuart's Armada 1692.'' s. 48</ref> Tourville, som no kommanderte den samla Brest- og middelhavsflåten med totalt 75 linjeskip og 23 [[brannskip]], segla den 23. juni til Kanalen. Den 30. juni var franskmennene utanfor [[the Lizard|Lizard]]. Torrington segla frå [[Nore]] overtydd om at franskmennene hadde forsterka flåten<ref name=roger145>Roger: ''The Command of the Ocean,'' s. 145.</ref> – mykje av Royal Navy var andre stader for å verne handelsskipa frå kaperar, og den allierte flåten hadde no berre 56 engelske og nederlandske linjeskip, totalt 4153 kanonar, mot Tourville-flåten sine 4600 kanonar.<ref name="Lynn 1714">Lynn: ''The Wars of Louis XIV, 1667–1714,'' s. 214</ref>
Flåten til Torrington nådde [[Isle of Wight]] og vart møtt av ein nederlandsk skvadron kommandert av [[Cornelis Evertsen d.y.|Cornelis Evertsen]]. Den 5. juli fekk Torrington auge på den franske flåten, og rekna ut at styrken deira var nesten 80 linjeskip. Det var ikkje mogeleg for han å gå vestover å slå seg saman med Shovell og Killigrew, så han annonserte at han ønskte å kome seg unna den franske flåten og dra til [[Doversundet]].<ref name=lynn215>Lynn: ''The Wars of Louis XIV, 1667–1714,'' s. 215</ref>
Med Vilhelm borte tok [[Maria II av England|dronning Maria]] og rådgjevarane hans ei hasteavgjersle om å forsvare landet. [[Thomas Osborne, 1. hertugen av Leeds|Carmarthen]] meinte det var best å gå ut i kamp, og det same gjorde Nottingham og [[Edward Russell, 1. jarlen av Orford|admiral Russell]], som ikkje var overtydd om at franskmennene var så sterke som Torrington hadde rapportert, og meinte at admiralen var pessimistisk.<ref name=roger145/> Då dei to flåtane flytta seg sakte opp kanalen, skreiv Russell utkastet til ordren om kamp.<ref name=aubrey49>Aubrey: ''The Defeat of James Stuart's Armada 1692,'' s. 49</ref> Med signaturen til Nottingham i tillegg nådde ordrane admiralen den 9. juli medan han var utanfor [[Beachy Head]]. Torrington forstod at om han ikkje gjekk i slag ville han vere skuldig i ordrenekt.<ref name=macaulayChptXV>Macaulay: ''The History av England,'' Volume III, Chpt.XV</ref> Torrington kalla saman eit krigsråd med flaggoffiserane sine og konkluderte med at dei ikkje hadde noko anna val enn å følgje ordrane.<ref name="roger145"/>
==Slaget==
Dagen etter, den 10. juli, utanfor [[Beachy Head]] nær [[Eastbourne]] nærma Torrington seg den franske slaglinja. Han plasserte den nederlandske kvite skvadronen med 21 skip - kommandert av [[Cornelis Evertsen den yngre|Cornelis Evertsen]] – fremst. Torrington sjølv var i midten med den raude skvadronen, kommandert av viseadmiral [[Ralph Delaval]], bestod av både engelske og nederlandske skip.
Den franske admiralen delte styrken sin i dei vanlege tre skvadronane. Tourville, ombord på [[«Soleil-Royal» (1670)|«Soleil Royal»]], kommanderte senteret, den kvite skvadronen<ref name="Lynn 1714"/> Den blå skvadronen i den franske spissen var kommandert av [[François Louis de Rousselet de Châteaurenault|Château-Renault]]; [[Victor-Marie d'Estrées]] kommanderte den bakre kvite og blå skvadronen. I kvar flåte var skvadronkommandanten i midten av sine respektive skvadronar, og flaggoffiserane var i midten av sine respektive divisjonar.
[[Fil:Battle of Beachy Head, 10 July 1690.PNG|mini|Den franske flåten på vet nordvestover mot den engelske kysten.]]
Om lag 0800 segla dei allierte med vinden på linje. Linja var strekt ut for å dekkje heile den franske flåten og hindre at dei vart overrumpla på kantane. Den allierte flåten sleit med å kome seg nær nok, og etter å ha teke imot fleire harde treff frå franskmennene avslutta Torrington, som var i undertal, slaget seint på ettermiddagen for å ta fordel av tidvatnet og den minkande vinden. Medan skipa hans sleppte anker, vart franskmennene, som ikkje var årvakne nok, ført bort av tidvasstraumane og hamna utanfor kanonrekkjevidde.<ref name=lynn215/>
Det åtte timar lange slaget vart ein komplett siger for franskmennene, men langt frå avgjerande. Då tidvatnet snudde kl. 2100, heva dei allierte anker att. Tourville følgde etter, men i staden for å gjere ei generell jakt, heldt han strengt slaglinja, reduserte farten til flåten slik at dei langsamaste skipa kunne henge med.<ref name=mahanCpt.4/> Likevel sette Torrington sju hardt skadde nederlandske og eitt engelsk skip i brann for å hindre at dei vart kapra før dei kunne søke tilflukt i Themsen. Så snart han var inne i elva gav han ordre om å fjerne alle navigasjonsbøyer, slik at det ville verte for farleg å følgje etter han.<ref name=macaulayChptXV/>
==Etterverknad==
Nederlaget ved Beachy Head skapte panikk i England. Tourville hadde no kommando over Den engelske kanalen og det verka som at franskmennene samstundes kunne hindre Vilhelm frå å kome attende frå Irland over Irskesjøen og setje i land ein invasjonsstyrke i England.<ref>Churchill: ''A History of the English-Speaking Peoples: Age of Revolution,'' s. 9</ref> I tillegg kom meldingane om den franske sigeren i [[slaget ved Fleurus i 1690|slaget ved Fleurus]] den 1. juli. For å stoppe den trugande invasjonen, vart 6 000 regulære soldatar, i lag med ein hastig organisert milits, førebudd av [[John Churchill, 1. hertugen av Marlborough|Jarlen av Marlborough]] for å forsvare landet.
I denne atmosfæren av paranoia, vart det ingen som såg at tapet kom av at dei var i undertal.<ref name="Roger N.A.M 2006 p.146">Roger N.A.M (2006). ''The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815'', Penguin Group. ISBN 0-141-02690-1, p.146</ref> Nottingham skulda Torrington for landssvik. Nottingham var ivrig etter å legge skulda på nokon, men ingen kritiserte tolkinga hans.<ref name="Roger N.A.M 2006 p.146"/>
Det var derimot nokre gode meldingar for dei allierte. Dagen etter Beachy Head, den 11. juli 1690, klarte Vilhelm å så Ludvig sin allierte, kong Jakob, i [[slaget ved Boyne]] i Irland. Jakob flykta til Frankrike, men forsøka på å få Ludvig til å invadere England vart ikkje teke til etterretning.<ref>Chandler: ''Marlborough as Military Kommandant'' s. 35</ref> [[Jean-Baptiste Colbert de Seignelay|markien av Seignelay]], som hadde etterfølgd faren [[Jean-Baptiste Colbert|Colbert]] som marineminister, hadde ikkje planlagt ein invasjon og hadde ikkje tenkt lenger enn Beachy Head.<ref>Roger: ''The Command of the Ocean,'' s. 147</ref> Tourville ankra opp utanfor [[Le Havre]] for å reparere skipa og setje i land sjuke. Franskmennene mislukkast i å utnytte suksessen sin. Ludvig og Seignelay var rasande og summen av sigeren til Tourville var den symbolske og fåfengte brenninga av den engelske kystbyen [[Teignmouth]] i juli, og han vart fjerna frå kommandoen.<ref>Aubrey: ''The Defeat of James Stuart's Armada 1692,'' s. 55</ref>
Dei engelske skvadronane vart no samla til hovudflåten. Mot slutten av august hadde dei allierte 90 fartøy som patruljerte Kanalen, og franskmennene hadde mista kontrollen over sundet.<ref name=lynn215/> Torrington vart derimot send til [[Tower of London]] i påvente av [[krigsrett]]en i [[Chatham i Kent|Chatham]]. Han vart tiltalt for å ha trekt seg attende og halde seg i bakgrunnen, og ikkje gjort alt han kunne for å øydeleggje fienden og assistere sine eigne og dei nederlandske skipa. Torrington la skulda på dårlege førebuingar og dårleg etteretning, sidan han ikkje hadde fått melding om at Brest-flåten var slått saman med Toulon-flåten. Han meinte òg at dei nederlandske skipa hadde gått for tidleg i kamp, før dei nådde spissen til den franske linja.<ref>Aubrey: ''The Defeat of James Stuart's Armada 1692,'' s. 52</ref> Retten frifant Torrington, noko som gjorde Vilhelm og ministrane hans rasande, medan dei engelske sjømennene var letta. Torrington tok tilbake setet sitt i [[House of Lords]], men Vilhelm nekta å sjå han og avsette han frå tenesta den 12. desember.<ref>Macaulay: ''The History av England,'' Volume III, Chpt.XVI</ref> Torrington vart mellombels erstatta av sir Henry Killigrew, John Ashby og sir [[Richard Haddock]], før desse vart erstatta av admiral Russell som kommandant aleine for den engelske flåten.<ref>Aubrey: ''The Defeat of James Stuart's Armada 1692,'' s. 58</ref>
==Følgjer==
Det knusande nederlaget til England for Frankrike, den dominerande marinemakta, kulminerte i slaget ved Beachy Head i 1990, og vart med på framskynde prosessen der Storbritannia vart gjenoppbygd som ei global makt. England hadde ikkje nok anna val enn å byggje ein mektig marine, men sidan det ikkje var midlar tilgjengeleg, vart det sett opp ein privat institusjon i 1694, [[Bank av England]], for å supplere midlar til kongen. Dei fekk inn 1,2 millionar pund på tolv dag og halvparten av dette vart nytta til å bygge opp att marinen.
Som ein sideeffekt førte den store industrien ein trengde til dette til at økonomien vart omforma, frå jernverka som lagde naglane til jordbruket som brødfødde den mangedobla styrken i Royal Navy. Dette hjelpte det nye [[Storbritannia]] - England og Skottland vart slått saman i 1707 - til å verte velståande og mektig. I lag med makta til marinen gjorde dette Storbritannia til den dominerande verdsmakta seint på 1700-talet og tidleg på 1800-talet, medan Frankrike vart vrande ei dominerande verdsmakt under napoleonstida, særleg på kontinentet.<ref>[http://66.102.9.132/search?q=cache:http://www.bbc.co.uk.news-channel.org/pressoffice/proginfo/tv/2010/wk2/feature_sea.shtml BBC: Empire of the Seas programme]</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Battle of Beachy Head (1690)|Battle of Beachy Head (1690)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. januar 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*Aubrey, Philip (1979). ''The Defeat of James Stuart's Armada 1692.'' Leicester University Press. ISBN 0-7185-1168-9
*Chandler, David G (2003). ''Marlborough as Military Commander.'' Spellmount Ltd. ISBN 1-86227-195-X
*Churchill, Winston (2002). ''A History of the English-Speaking Peoples: Age of Revolution''. Weidenfeld & Nicolson. ISBN 0-304-36393-6
*Dupuy, R. E & Dupuy, T. N (1995). ''The Collins Encyclopaedia of Military History 4th ed.'' HarperCollins Publishers. ISBN 0062700561
*Guizot, Francois s. G. ''A Popular History of France From The Earliest Times, Volume V''. [http://www.gutenberg.org/files/11955/11955-h/11955-h.htm#bilete-68]
*Lynn, John A (2002). ''The French wars 1667–1714: The Sun King at War.'' Osprey Publishing. ISBN 1-84176-361-6
*Lynn, John A (1999). ''The Wars of Louis XIV, 1667–1714.'' Longman. ISBN 0-582-05629-2
*Macauley, Thomas. ''The History Av England: Volume 3.'' [http://yarchive.net/macaulay/history/contents.html]
*Mahan, Alfred Thayer. ''The Influence of Sea Power on History, 1660–1783.'' [http://www.bellum.nu/literature/mahan002.html]
*Roger N.A.M (2006). ''The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815,'' Penguin Group. ISBN 0-141-02690-1
*[[JCM Warnsinck|Warnsinck, JCM]]. ''De vloot van den Konig-Stadhouder 1689-1690 (1934).''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|2}}
{{DEFAULTSORT:Beachy Head 1690, Slaget ved}}
[[Kategori:Sjøslag i niårskrigen]]
[[Kategori:Franske sjøslag]]
[[Kategori:Engelske sjøslag]]
[[Kategori:Sjøslag med Dei sameinte Nederlanda]]
[[Kategori:Konfliktar i 1690]]
dfhenn4jjfuitcmmiwecce8hbuztu5e
Kirchberg i Bern
0
211870
3395344
3372551
2022-07-24T14:55:28Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kommune Sveits
| namn= Kirchberg
| kommunevåpen= CHE Kirchberg BE COA.svg
| språk= tysk
| kanton = kantonen Bern
| isokode = CH-BE
| distrikt= [[Distriktet Emmental|Emmental]]
| latd=47|latm=5|longd=7|longm=35
| postnummer= 3422
| kommunenummer= 0412
| areal= 9.0
| høgd= 505
| innbyggjarar= {{Sveitsisk folketal NC|CH-BE|0412}} | innbyggjarar_i_år = {{Sveitsisk folketal YM|CH-BE}} |popofyear = {{Sveitsisk folketal Y|CH-BE}}
| nettside= www.kirchberg-be.ch
| bilete =2011-04-17 Balonveturo (Foto Dietrich Michael Weidmann) 154.JPG
}}
'''Kirchberg''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[Distriktet Emmental|Emmental]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[Kantonen Bern|Bern]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-BE|0412 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-BE| 0412}}) og eit areal på {{areal| 9}}. Kommunesenteret ligg 505 meter over havet.
Kirchberg omfattar landsbyen Kirchberg, [[bruhovud]] et på høgrebreidda av elva [[Emme]] og grenda Bütikofen.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kirchberg, Bern|Kirchberg, Bern]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. mars 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.kirchberg-be.ch Offisiell nettstad] (tysk)
* {{HDS|249|Kirchberg}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kommunar i Bern]]
2q9epy6nzj5b6wh9n482awnrxn0ub43
Klädesholmen
0
220022
3395348
2828078
2022-07-24T15:07:22Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{koord|57|56|50.586|N|11|32|30.260|E|type:isle|vising=tittel}}
[[Fil:Klädesholmen01.jpg|mini|Klädesholmen]]
'''Klädesholmen''' er ein [[Sverige|svensk]] [[tettstad]] og ei [[øy]] i [[Tjörns kommun]] i [[Västra Götalands län]] i [[Landskap i Sverige|landskapet]] [[Bohuslän]]. I 2005 hadde tettstaden 417 [[innbyggjar]]ar. Klädesholmen består eigentleg av to øyer, Klädesholmen og Koholmen. Dei var tidlegare ''kronoholmar'', der fiskarar hadde rett til å busette seg og drive fiske.
Øya har samband med [[Tjörn]] via ei [[bru]] til [[Bleket]] og har lange tradisjonar innan [[sild]]efiske og [[konservering]].
==Historie==
===Forhistorie===
I ''[[Soga om Håkon Håkonsson]]'' frå 1200-talet vert det sagt at den norske kongen [[Håkon Håkonsson]] grunnla [[Marstrand]] og mange andre øysamfunn i Viken i Bohuslän. Klädesholmen kan godt ha vore eit av desse. Då biskop [[Jens Nielsen]] i [[Oslo stift]], som Klädesholmen høyrte til i 1685, passerte øya i 1594, omtalte han Klädesholmen som eit gamalt [[fiskevær]].
===Sildeperiodene===
[[Fil:Den gamla bron.PNG|200px|mini|Den gamle brua mellom Koholmen og Klädesholmen. Til venstre ser ein det noverande magasinet i Strandgatan 63, og i framgrunnen, ved stranda i Guldsmedsviken, nokre kvinner med tøyvasken sin.]]
Som dei fleste øy- og kystsamfunn opplevde Klädesholmen eit kraftig oppsving under den store sildeperioden (1747–1809). Folkesetnaden auka kraftig i denne perioden, og det var framfor alt sesongarbeidarar på sildesalteria og [[tran]]kokeria som utgjorde veksten. Sildefisket fann stad i vinterhalvåret, og arbeidarane fann seg jobbar i [[jordbruk]]et i lågsesongen. Hamna var fylt med båtar frå fjern og nær som henta salt sild og tran for vidare transport ut i [[Europa]].
I 1808 forsvann silda. Øysamfunnet opplevde krisetider, og folkesetnaden blei redusert til drygt 400 personar i 1830. Oppgangen byrja i 1861 då ein fekk høyre at fanst fisk ([[torsk]] og [[lange]]) ved fiskebanken [[Storeggen]] i Ålesund i Noreg. Dette medførte at mange båtar sette kursen mot Noreg.
Silda kom igjen inn til kysten i perioden 1877–1900, og den omfattande konserveringsindustrien byrja å ta form. Ein bygde store magasin der ein salta sild og konserverte fisk. Folkesetnaden auka igjen, og på slutten av 1800-talet byrja ein òg å bygge bustadhus på Koholmen. I motsetnad til den spontane veksten på Klädesholmen, skjedde utbygginga av Kolholmen i høve til ein byggeplan med 146 tomter.
I 1890 byrja ein å bruke mindre båtar, såkalla [[jekt]]er. Med desse vitja ein dei fleste svenske hamnene. Frå båtane selde ein produkta sine, mellom anna [[klippfisk]] og [[spekesild]].
[[Fil:Sillkonservering.jpg|200px|venstre|mini|Sildekonservering tidleg på 1900-talet.]]
===1900-talet og framover===
Då ein på byrjinga av 1900-talet byrja å lære seg krydring av sild og spekesild, byrja ein å selje gaffelbitar og [[ansjos]]. Folketalet på Klädesholmen kulminerte i midten av [[1920-åra]] med 925 innbyggjarar.
I 1930-åra blei konserveringsindustrien stor, og omkring 1950 fanst det 25 fabrikkar på øya, i tillegg til dei ca. 150 yrkesfiskarane. Sidan 1970 har konserveringa avgrensa seg til sild, men opp gjennom åra har ein òg konservert sardinar, makrell, hummar, reker, kreps, kaviar, erter, gulrøter, fiskebollar og plommer.
Ein avgjerande faktor for at konserveringsindustrien har overlevd, er brua som knyter øya saman med [[Tjörn]], som blei opna i desember 1983. Før det hadde ein vore avhengig av bilferje i 20 år, og før dette berre personbåt.
Tidleg på 2000-talet var det berre tre konserveringsfabrikkar att på øya. Desse fabrikkane utgjer til saman ein stor del av den svenske konserveringsindustrien. Til dømes kjem meir enn halvparten av all [[matjessild]] frå Klädesholmen. For samfunnet tyder dette at Klädesholmen, i motsetnad til andre mindre vestkystsamfunn, har liv og røre året rundt.
==Klädesholmen i dag==
[[Fil:Klädesholmen01.jpg|mini|Utsikft frå Klädesholmen]]
Klädesholmen er framleis eit aktivt samfunn, bygd på næringsliv og turisme. Her har ein skule, bibliotek, misjonshus, ei kyrkje ([[Klädesholmens kyrka]]), museum, stor badeplass med strand, fleire restaurantar og kafear.
Sidan 1975 har ein arrangert «Samhällets dag» på Klädesholmen. Første laurdagen i juni vert det halde arrangement med start på torget og ulike aktivitetar over heile øya. Om lag halvparten av alle bustader på øya er i dag eigd av sommargjester. Om sommaren strøymer det til fleire hundre vitjande, både frå Sverige og utlandet.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Klädesholmen|Klädesholmen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. juli 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
* ''Husen på Holmen'' (2001)
*''[[Nordisk familjebok]]''
* ''[[Nationalencyklopedin]]''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.kladesholmen.com/ Kladesholmen.com (lokal nettstad)]
* [http://www.sandahl.info/kladh.html/ Klädesholmens historie 1590-1900]
* [http://www.sandahl.info/slaktbilder.htm/ Mindre slektsalbum for Klädesholmen]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tjörns kommun]]
[[Kategori:Tettstader i Västra Götalands län]]
[[Kategori:Øyar på den svenske vestkysten]]
cyv7vsnidtaiaigvaktyw7jyiqnejgq
Sunnansjö
0
223124
3395355
2420800
2022-07-24T15:11:31Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{koord|63.635208|19.380999|vising=tittel}}
{{geoboks|busetnad}}
'''Sunnansjö''' er ein liten tettstad i [[Nordmalings kommun]] i [[Västerbottens län]] i Sverige.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Sunnansjö|Sunnansjö]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. august 2012.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Nordmalings kommun]]
[[Kategori:Tettstader i Västerbottens län]]
ck9eekk0wa7s3agtyk7hsd7xdoarjh6
Gümüşhane
0
227336
3395334
3376058
2022-07-24T14:49:39Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|land = Tyrkia
|tidssone=[[Eastern European Time|EET]]
|utc_skilnad=+2
|tidssone_sommartid=[[Eastern European Summer Time|EEST]]
|utc_skilnad_sommartid=+3
|namn = Gümüşhane
|bilete = Gümüşhane Genel.JPG
|bilettekst =
|regiontype=[[Regionar i Tyrkia|Region]]
|region = [[Svartehavsregionen]]
|distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]]
|distrikt = [[provinsen Gümüşhane|Gümüşhane]]
|folketal = 28620
|folketal_i_år = 2010
|folketettleik = auto
|areal = 1789
|høgdenivå = 1227
|kartposisjon = Tyrkia
|kart = Turkey location map.svg
|lat_d = 40
|lat_m = 28
|lat_NS = N
|long_d = 39
|long_m = 29
|long_EW = E
|fritype = [[Postnummer]]
|fri = 29xxx
|fri2 = 29
|fri2type= Bilnummer
|fri1type=Retningsnummer|fri1 = 406
|borgarmeister = Mustafa Canlı
|nettstad = [http://www.gumushane.bel.tr www.gumushane.bel.tr]
}}
'''Gümüşhane''' er ein by og det administrative senteret i [[provinsen Gümüşhane]] i [[Svartehavsregionen]] i [[Tyrkia]]. Byen ligg langs [[Harşit-elva]], 1227 meter over havet, kring 65 km sørvest for [[Trabzon]].Byen har kring 30 000 innbyggjarar.<ref name="die">[http://report.tuik.gov.tr/reports/rwservlet?adnksdb2=&ENVID=adnksdb2Env&report=idari_yapi_09sonrasi.RDF&p_il1=29&p_yil=2010&p_dil=1&desformat=html Statistical Institute]</ref>
==Klima==
Gümüşhane har eit [[fuktig kontinentalklima]] med kalde og snørike vintrar og varme og fuktige somrar. Om sommaren går temperaturen vanlegvis over 30 °C på dagtid, men nettene er gjerne kjølige på grunn av høgda. Vintertemperaturen går gjerne under -10 °C og stundom ned til -30 °C.
<div style="width:70%">{{Vêrboks |stad= Gümüşhane
|Jan varmerekord C= 13.0
|Feb varmerekord C= 18.0
|Mar varmerekord C= 24.0
|Apr varmerekord C= 28.8
|Mai varmerekord C= 32.0
|Jun varmerekord C= 35.7
|Jul varmerekord C= 41.0
|Aug varmerekord C= 40.0
|Sep varmerekord C= 37.0
|Okt varmerekord C= 32.0
|Nov varmerekord C= 22.0
|Des varmerekord C= 19.2
|Jan maks C= 2.5
|Feb maks C= 4.7
|Mar maks C= 9.6
|Apr maks C= 16.0
|Mai maks C= 20.8
|Jun maks C= 24.6
|Jul maks C= 28.1
|Aug maks C= 28.6
|Sep maks C= 25.2
|Okt maks C= 18.8
|Nov maks C= 10.2
|Des maks C= 4.4
|Jan min C= -6.0
|Feb min C= -5.3
|Mar min C= -1.4
|Apr min C= 3.7
|Mai min C= 7.3
|Jun min C= 10.5
|Jul min C= 13.7
|Aug min C= 13.5
|Sep min C= 9.9
|Okt min C= 5.8
|Nov min C= 0.6
|Des min C= -3.4
|Jan kulderekord C= -22.8
|Feb kulderekord C= -25.7
|Mar kulderekord C= -22.6
|Apr kulderekord C= -11.0
|Mai kulderekord C= -2.8
|Jun kulderekord C= 1.8
|Jul kulderekord C= 4.5
|Aug kulderekord C= 4.9
|Sep kulderekord C= -1.0
|Okt kulderekord C= -4.8
|Nov kulderekord C= -15.0
|Des kulderekord C= -21.0
|Jan regndagar= 11.4
|Feb regndagar= 11.2
|Mar regndagar= 13.0
|Apr regndagar= 13.9
|Mai regndagar= 15.8
|Jun regndagar= 10.5
|Jul regndagar= 4.4
|Aug regndagar= 3.9
|Sep regndagar= 5.5
|Okt regndagar= 9.6
|Nov regndagar= 10.3
|Des regndagar= 11.6
|Jan nedbør mm = 33.8
|Feb nedbør mm = 32.7
|Mar nedbør mm = 41.5
|Apr nedbør mm = 61.3
|Mai nedbør mm = 67.6
|Jun nedbør mm = 45.3
|Jul nedbør mm = 12.5
|Aug nedbør mm = 13.1
|Sep nedbør mm = 21.8
|Okt nedbør mm = 47.3
|Nov nedbør mm = 44.8
|Des nedbør mm = 39.3
|Jan sol= 43.4
|Feb sol= 103.6
|Mar sol= 158.1
|Apr sol= 183
|Mai sol= 235.6
|Jun sol= 276
|Jul sol= 313.1
|Aug sol= 306.9
|Sep sol= 243
|Okt sol= 173.6
|Nov sol= 66
|Des sol= 24.8
|kjelde 1= Devlet Meteoroloji İşleri Genel Müdürlüğü<ref>http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/il-ve-ilceler-istatistik.aspx?m=GUMUSHANE</ref>
|date= mars 2011
}}
</div>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Gümüşhane|Gümüşhane]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. august 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.gumushane.gov.tr Offisiell nettstad]
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Gumushane}}
[[Kategori:Busetnader i provinsen Gümüşhane]]
[[Kategori:Byar i Tyrkia]]
n16cdkpdd7wkkmqfuzfs5syplnhpok1
Rudolf Kjellén
0
229559
3395338
3240952
2022-07-24T14:52:42Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
'''Johan Rudolf Kjellén''' ({{levde|13. juni|1864|14. november|1922| Kjellén, Johan}}) var ein [[svensk]] statsvitar og politikar. Han var riksdagsmedlem, fyrst 1905-08 av andrekammeret og så 1911-17 av førstekammeret, dessutan [[professor]] ved [[Göteborg]]s högskola i [[geografi]] og statskunnskap frå 1901 og til sist professor ved [[Uppsala universitet]] frå 1916 til han døydde. Kjellén var forfattar av mange verk om [[statsvitskap]], [[geopolitikk]], geografi og [[historie]]. Han var farbror till [[Alf Kjellén]].
Kjellén var den fyrste som nytta omgrepet geopolitikk. Det vitskaplege arbeidet hans var prega av [[Friedrich Ratzel]] sine tankar. Saman med [[Alexander von Humboldt]], Karl Ritter og Friedrich Ratzel la Kjellén grunnlaget for den tyske geopolitikk som seinare skulle verta forfekta og fremja av generalen Karl Haushofer.
==Liv==
Kjellén var fødd på Torsö i dagens kommune [[Mariestad]], der far hans var prest. Sjølv fullførte han gymnaset i Skara i 1880 og vart same året immatrikulert ved Uppsala universitet. Han fullførte doktorgraden i Uppsala i 1891 og var dosent der åra 1890-93. Frå 1893 underviste han ved Göteborg Universitet, der han var professor i statsvitskap og statistikk frå 1901 til han mottok eit prestisjetungt professorat i [[retorikk]] i Uppsala i 1916.
Kjellén var konservativ politikar og var vald inn i andrekammeret av den svenske Riksdagen 1905-1908 og deretter i fyrstekammeret 1911-17.
Han døydde i Uppsala i 1922.
==Ideverd==
Kjellén studerte under Friedrich Ratzel, og skulle seinare utdjupe omgrepa kring den såkalla organiske staten, og omgrepet geopolitikk.
Dei grunnleggjande ideane sine presenterte Kjellén i 1900 i boka ''Inledning til Sveriges geografi'', ei bok som var basert på foredrag han heldt ved Göteborg Universitet. Verket ''Staten som livsform'', utgjeven i 1916, vert rekna som den viktigaste boka hans om geopolitikk. Ho skisserer fem viktige omgrep som skulle kome til å forme tysk geopolitikk i tida etter [[fyrste verdskrigen]]:
*1. «Reich» var eit territorialt konsept beståande av Raum (Lebensraum ), og strategiske militær form;
*2. «Volk» var ei rasistisk oppfatning av staten;
*3. «Haushalt» var eit kall for autarki basert på land, formulert som ein reaksjon på omskiftingane i internasjonale marknader;
*4. «Gesellschaft» var det sosiale aspektet av eit lands organisasjon og kulturelle appell, Kjellén menneskeleggjorde (antropomorfiserte) mellomstatlege relasjonar meir enn Ratzel hadde gjort, og
*5. «Regierung» var ei form for statsstyre der byråkratiet og hæren ville bidra til å pasifisere og koordinere innbyggjarane.
Kjellén avviste eit syn på staten som om den einast bygde på legalistiske omgrep. Han hevdar at staten og samfunnet ikkje er motsetnader, men snarare ein syntese av dei to elementa. Staten har eit ansvar for lov og orden, men også for framgang i både sosial velferd og i økonomisk velferd.
[[Autarki]] var for Kjellén ei løysing på eit politisk problem, ikkje ein rettvis, økonomisk politikk. Eit land som var avhengig av import ville aldri vere eit uavhengig rike. Det eigne territoriet var for avgrensa og ville gje for intern produksjon.
I føgje Kellén var «Topopolitik», «Physiopolitik» og «Morphopolitik» dei tre eigenskapane til ein stat. Dei to fyrste svarar til «Lage» og «Raum» og tyder høvesvis posisjon og territorium, medan «Morphopolitik» har samband med forma til og tilstanden i ein stat.
===Påverknad frå Kjellén===
Karl Haushofer, som tok etter mange av Kjellén sine idear, var ikkje interessert i den økonomiske politikken i teorien, men argumenterte sterkt for autarki; ein nasjon i stadig kamp ville krevje sjølvforsyning.
==Litteratur==
*Kjellén, Rudolf, Die Grossmaechte der Gegenwart . Leipzig, Berlin, 1914.
*Kjellén, Rudolf, Die politische Probleme des Weltkrieges . Leipzig, 1916.
*Kjellén, Rudolf, Der Staat als Lebensform . Leipzig, 1917.
*Kjellén, Rudolf, Die Grossmaechte vor und nach DEM Weltkriege . Leipzig, Berlin, 1930.
*Mattern, Johannes Geopolitik: Lære of National selvforsyning og Empire. The Johns Hopkins Press, Baltimore: 1942.
*Tunander, Ola. "Svensk-tyske Geopolitikk for et nytt århundre - Rudolf Kjellén er" Staten som en levende organisme ', Review of International Studies , vol. 27, no. 3, 2001.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rudolf Kjellén|Rudolf Kjellén]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. september 2012.''
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Rudolf Kjellén|Rudolf Kjellén]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 12. september 2012.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Svenske politikarar]]
[[Kategori:Svenske vitskapsfolk]]
guuq6qqnl4vhbz1op4vpld00wyy6ovo
Peter Gabriel
0
230223
3395416
3384726
2022-07-25T07:03:37Z
Ranveig
39
Rett.
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
|namn = Peter Gabriel
|bilete = Peter Gabriel Allan Warren.jpg
|bilettekst = Peter Gabriel på 10-årsjubileumsfesten for Wikipedia i [[London]] i januar 2011.
|bakgrunn = soloartist
|verkeleg namn = Peter Brian Gabriel
|fødd = {{fødselsdato og alder|1950|2|13|df=yes}}
|fødestad =[[Chobham i Surrey|Chobham]] i [[Surrey]] i [[England]]
|instrument = [[Synging|Vokal]], [[klaverinstrument]], [[fløyte]], [[trommer]], [[piano]], [[gitar]], [[Bassgitar|bass]], [[munnspel]], [[obo]]
| sjanger = [[Progressiv rock]], [[kunstrock]], [[eksperimentell rock]], [[poprock]], [[verdsmusikk]]
| yrke = [[Musikar]]<br />[[Plateprodusent|Produsent]]<br />[[Menneskeven]]
|aktive år = 1967 til i dag
|selskap=[[Geffen Records|Geffen]] (US & Canada), [[Real World Records|Real World]], [[Virgin Records|Virgin]], [[Charisma Records|Charisma]], [[Atlantic Records|Atlantic]] (US & Canada), [[EMI Records|EMI]] (Brazil)
| tilknytta artistar = [[Genesis]]
| nettstad = www.petergabriel.com
}}
'''Peter Brian Gabriel''' ({{datoar}}) er ein engelsk songar, musikar og låtskrivar som vart kjend som vokalist og fløytist i progrockbandet [[Genesis]].<ref>[http://www.petergabriel.com/features/Peter_Gabriel_Biography/ Peter Gabriel Biography] ''PeterGabriel.com''</ref> Etter at han slutta i Genesis, starta Gabriel ein suksessrik solokarriere. Albumet hans ''[[So av Peter Gabriel|So]]'' frå 1986 er hans bestseljande og den største hitten på albumet, «[[Sledgehammer]]», vann ni [[MTV Awards]] på [[1987 MTV Video Music Awards]] og er den mest spelte musikkvideoen i historia til kanalen.<ref name="Time"/>
I nyare tid har Gabriel fokusert på å produsere og fremje [[verdsmusikk]] og har vore ein pioner innan digitale distribusjonsmetodar for musikk. Han har òg vore involvert i mange humanitære prosjekt. Gabriel har vunne mange musikkprisar gjennom karrieren sin, mellom anna tre [[Brit Awards]], inkludert beste mannlege artist i 1987, seks [[Grammy Awards]], tretten [[MTV Video Music Awards]], og i 2007 vart han æra med eit [[Broadcast Music Incorporated|BMI]]-ikon på den 57. årlege BMI London Awards for hans «inspirasjon for generasjonar av musikarar».<ref>{{cite web|url= http://www.bmi.com/news/entry/535578 |title=Peter Gabriel Receives Top Honor at BMI London Awards|publisher=bmi.com|accessdate=20. september 2012}}</ref><ref name="BritAwards"/><ref>[http://www.grammy.com/nominees/search?artist=peter+gabriel Past Winners: Peter Gabriel] Grammy.com. Henta 20. september 2012</ref> Gabriel fekk òg [[Polar Music Prize]] i 2009, og vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] som medlem av Genesis i 2010.
== Tidleg liv ==
Peter Gabriel vart fødd i [[Chobham i Surrey]] i England.<ref>[http://www.lyricsondemand.com/artistinfo/p/petergabrielprofile.html Peter Gabriel Profile] ''LyricsOnDemand.com''</ref> Faren hans, Ralph Parton Gabriel, var elektrikar og mora Edith Irene Allen,<ref>[http://www.telegraph.co.uk/family/familyhistory/3355127/Family-detective-Peter-Gabriel.html Family detective: Peter Gabriel] ''Telegraph.co.uk''</ref> kom frå ein musikalsk familie og lærte han å spele piano i tidleg alder. Han gjekk på Cable House, ein privatskule i [[Woking i Surrey]], St. Andrews Prep School i Horsell, så [[Charterhouse School]] (Godalming) frå 1963. Han spelte trommer i det første rockebandet sitt, og [[Mike Rutherford]] sa i 1985 at «Pete var - og framleis er, trur eg - ein frustrert trommeslagar».<ref name="Mike on Mike">Neer, Dan (1985). ''Mike on Mike'' [interview LP], Atlantic Recording Corporation.</ref>
== Genesis ==
{{detaljar|Genesis}}
Gabriel starta Genesis i 1967 med skulevenene frå Charterhouse School [[Tony Banks]], [[Anthony Phillips]], [[Mike Rutherford]] og trommeslagar [[Chris Stewart]]. Namnet på bandet vart føreslått av [[Jonathan King]], som produserte det første albumet deira, ''[[From Genesis to Revelation]]''.
Gabriel var påverka av mange kjelder i måten han song på, som [[Family]]-songaren [[Roger Chapman]]. I 1970 spelte han fløyte på [[Cat Stevens]]-albumet ''[[Mona Bone Jakon]]''.
Genesis vart kjend i England og etterkvart òg i Italia, Belgia, Tyskland og andre europeiske land, hovudsakleg på grunn av dei prangande kostyma Gabriel brukte på scenen. Han nytta mange bisarre kostyme og fortalte komiske, draumeaktige soger som introduksjon til kvar song (noko han opphavleg starta med slik at resten av bandet fekk tid til å stemme instrumenta sine mellom songane). Det vart nytta mykje [[ultafiolett lys]] i staden for normale lys med kvite laken bak på scenen, slik at ein berre såg silhuettane av bandmedlemmane med Gabriel sine sjølvlysande kostyme og sminke.
[[Fil:Peter Gabriel The Moonlight Knight (cropped).png|mini|Gabriel som «Britannia», eller «[[Dancing with the Moonlit Knight|The Moonlit Knight]]» 1974]]
Gabriel slutta i Genesis i 1975, noko som sjokkerte fansen og mange lurte på om bandet kunne halde fram. Det hadde byrja å bygge seg opp spaningar mellom medlemmane under innspelinga og turneen for ''[[The Lamb Lies Down on Broadway]]'', eit konseptalbum med konsept av Gabriel. Sjølv om spaninga var stor internt i bandet på denne tida har både Gabriel og dei gjenverande medlemmane i bandet sagt at dei var alle gode vener då Gabriel slutta. Ei av årsakene til at han slutta var at kona hadde vanskar under svangerskapet med det første barnet til Gabriel, Anna-Marie, som vart fødd med sjukdomar. Gabriel valde derfor å heller vere med kona og den sjuke dottera enn å dra på turné.
==Solokarriere==
Den første singelen til Gabriel som soloartist «[[Solsbury Hill av Peter Gabriel|Solsbury Hill]]», vart skriven om tida då han slutta i Genesis. Songen gjekk inn på singellista i USA i 1978<ref>[http://www.songfacts.com/detail.php?id=393 Solsbury Hill by Peter Gabriel] ''Songfacts.com''</ref>, men vart spelt inn i 1976 og kom ut på debutalbumet hans som soloartist i 1977.
Gabriel gav ikkje titlar til dei fire første soloalbuma, som alle vart heitande ''Peter Gabriel'', berre plateomslag (av [[Hipgnosis]]) skil dei. Dei vert vanlegvis anten kalla I, II, III og IV eller det vert referert til plateomslaget som ''[[Peter Gabriel (1977)|Car]]'', ''[[Peter Gabriel (1978)|Scratch]]'' and ''[[Peter Gabriel (1980)|Melt]]'' og ''[[Peter Gabriel (IV Security)|Security]]''. Sistnemnde fekk namnet ''Security'' i USA då Geffen Records kravde dette.
Dei tre neste albuma til Gabriel fekk titlar med berre to bokstavar: ''[[So av Peter Gabriel|So]]'', ''[[Us av Peter Gabriel|Us]]'' og ''[[Up av Peter Gabriel|Up]]''.
=== ''Peter Gabriel''-albuma (1977–1985) ===
[[Fil:Peter gabriel 31081978 02 400.jpg|mini|190px|Gabriel på scenen i august 1978]]
Gabriel spelte inn [[Peter Gabriel (1977)|debutalbumet sitt]] i 1976 og 1977 med produsent [[Bob Ezrin]]. Den første suksessen hans som soloartist kom med singelen «[[Solsbury Hill av Peter Gabriel|Solsbury Hill]]», eit sjølvbiografisk stykke som handlar om tida då han slutta i Genesis. Gabriel arbeidde med gitarist [[Robert Fripp]] som produsent på [[Peter Gabriel (1978)|den andre plata]], i 1978. Dette albumet vart enklare, mørkare og meir eksperimentel, og gav Gabriel god kritikk, men ingen hittar.
Gabriel utvikla ei ny interesse i verdsmusikk (særleg perkusjon), samt nye innspelingsteknikkar og lydeffektar. Interessa for musikkteknologi kom til syne på [[Peter Gabriel (1980)|tredjealbumet]]. Dette var det første albumet der det vart nytta den no kjende «[[portstyrt klang|portstyrte trommelyden]]».<ref>{{cite journal
| title = Classic Tracks: Phil Collins' «In the Air Tonight"| author=Flans, Robyn| url = http://mixonline.com/mag/audio_phil_collins_air/index.html| journal=MixOnline.com| date = 1 May 2005}}</ref> Phil Collins spelte trommer på fleire songar, som opningssongen «Intruder», der denne trommeeffekten vart nytta. Det vart ikkje nytta cymbalar ein einaste stad på albumet og det same gjorde Collins med singelen sin «[[In the Air Tonight]]» og mykje utover i 1980-åra. Albumet gjorde det bra med songar som «[[Games Without Frontiers]]» (#4 U.K, #48 U.S.) og «[[songen Biko|Biko]]».
Vanskelege innspelingar heime hos Gabriel i 1981 og 1982 enda med [[Peter Gabriel (1982)|det fjerde albumet]], der Gabriel produserte det meste sjølv. Det var eit av dei første kommersielle albuma som vart laga utelukkande på digitale lydband (ved hjelp av ein Sony-lastebil), og med ein tidleg, ekstremt kostbar [[Fairlight CMI]], ein samplingsdatamaskin, som alt hadde vorte nytta noko på det førre albumet. Gabriel nytta sampla og dekonstruerte lydar med etniske perkusjonsinstrument og skapte eit radikalt nytt lydbilete. Trass i dei rare lydane, det rare omslaget og ofte forstyrrande tema, selde albumet bra. Det vart det første albumet hans som gav han hitsinglar på Topp 40 i USA med «[[Shock the Monkey]]», i tillegg til songen «[[I Have the Touch]]». Musikkvideoen for «Shock the Monkey», med Gabriel i kvitmåla andlet og ein [[makak]] (ape) i bur, låg på førsteplassen på «MTV» i ni veker. Geffen Records tvinga Gabriel til å gje det fjerde albumet hans namn i USA, ''Security'', for å kunne skilje dei frå dei tre førre albuma.
Alternative versjonar av det tredje og fjerde albumet hans vart òg gjeve ut med tyske tekstar. ''Peter Gabriel'' 3 bestod av dei same innspelingane med ny vokal, medan ''Security'' vart miksa på nytt og fleire av songane var endre noko i forhold til originalane.
Gabriel turnerte lenge etter kvart av albuma sine. Han nytta i starten ingen teatralske effektar, men for den andre turneen hans så barberte heile bandet seg på hovudet. På ''Security'' hadde han igjen starta å nytte teatralske effektar, der han vart heist opp i lufta, nytta lenser og speglar til å forvri andletet sitt og han brukte uvanleg sminke. Opptak frå turneen hans i 1982 vart gjeve ut som det doble konsertalbumet ''[[Plays Live]]''. På somme av konsertane hans sommaren 1983 i USA og Canada varma han opp for [[David Bowie]].
I 1984 deltok han med musikk til [[Alan Parker]]-filmen ''[[filmen Birdy|Birdy]]''.
=== ''So'', ''Passion'' og ''Us'' (1986–1994) ===
Gabriel nådde høgdepunktet i karrieren kommersielt sett med albumet ''[[So av Peter Gabriel|So]]'' i 1986.<ref>[http://www.allmusic.com/album/so-r1956656/review So - Peter Gabriel (review)] Allmusic. Henta 20. september 2012</ref> Albumet gjekk til topps i Storbritannia og Noreg og til andreplassen i USA.<ref name="UKCharts"/><ref name="Billboard"/> Det selde til trippel [[platinaplate]] i Storbritannai og 5x platina i USA.<ref>[http://www.bpi.co.uk/certifiedawards/search.aspx «British album certifications – Peter Gabriel – So"]. [[British Phonographic Industry]]. Enter So in the field Search. Select Title in the field Search by. Select album in the field By Format. Click Go</ref><ref>[http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?artist=%22So%22 «American album certifications – Peter Gabriel – So"]. [[Recording Industry Association of America]]. If necessary, click Advanced, then click Format, then select Album, then click SEARCH</ref> Det var tre store hittar på albumet med «[[Sledgehammer]]», «[[Big Time av Peter Gabriel|Big Time]]» og «[[Don't Give Up av Peter Gabriel og Kate Bush|Don't Give Up]]» — sistnemnde ein duett med [[Kate Bush]].<ref name="UKCharts">Roberts, David (2006). [[British Hit Singles & Albums]]. London: Guinness World Records Limited</ref> «Sledgehammer» gjekk til topps i USA og slo Genesis sin «[[Invisible Touch]]» ned frå førsteplassen.<ref name="Billboard">[[Joel Whitburn|Whitburn, Joel]] (2006). The [[Billboard (magazine)|Billboard]] Book of Top 40 Hits. Billboard Books</ref> ''So'' vart produsert i lag med [[Daniel Lanois]], som då var kjend for arbeidet sitt med [[U2]] og [[Brian Eno]].<ref>[http://www.allmusic.com/album/so-r1956656/credits So - Peter Gabriel (credits)] Allmusic. Henta 21. november 2011</ref> I 1990 rangerte ''[[Rolling Stone]]'' ''So'' på 14. plass på lista si over dei 100 beste albuma i 1980-åra.<ref>The 100 Greatest Albums Of The 80s.
Rolling Stone. Special Issue 1990. Henta 21. november 2011</ref>
Musikkvideoen til «[[Sledgehammer]]» er vorte hylla og var eit samarbeid mellom regissør [[Stephen R. Johnson]], [[Aardman Animations]] og [[Brothers Quay]].<ref name="Time"/> Videoen sette ein ny standard for kunst i musikkvideoindustrien og vann ni [[MTV Video Music Awards]] i 1987, ein rekord som framleis står i 2012.<ref name="Time">[http://www.time.com/time/specials/packages/article/0,28804,2085389_2085392_2085368,00.html Peter Gabriel, 'Sledgehammer' (1986) - The 30 All-TIME Best Music Videos] [[magasinet Time|Time]]. Henta 20. september 2012</ref> «Sledgehammer» er den mest spelte musikkvideoen i historia til [[MTV]] og vart i 1998 kåra til den beste animerte videoen gjennom tidene.<ref name="Time"/><ref>[http://www.outpost-daria.com/ts_top10.html MTV. Top Ten Animated Videos Countdown. June 28, 1998]</ref> Oppfølgjarvideoen for songen «[[Big Time av Peter Gabriel|Big Time]]» var òg banebrytande innan musikkvideoanimasjon og spesialeffektar. Albumet gav Gabriel to [[Brit Awards]] i 1987 for beste mannlege artist og beste britiske musikkvideo for «Sledgehammer».<ref name="BritAwards">[http://www.brits.co.uk/history/shows/1987 The BRITs 1987] Brits.co.uk. Henta 20. september 2012</ref>
I 1989 gav Gabriel ut ''[[Passion: Music for The Last Temptation of Christ|Passion]]'', filmmusikken til [[Martin Scorsese]]-filmen ''[[filmen The Last Temptation of Christ|The Last Temptation of Christ]]''. For dette verket vann han sin første [[Grammy Award]], i kategorien beste New Age, og han vart nominert til ein [[Golden Globe]] for beste filmmusikk.
I 1992 kom albumet ''[[Us av Peter Gabriel|Us]]'' (òg samprodusert i lag med Daniel Lanois), eit album der han utforskar dei personlege problema sine som det mislukka ekteskapet sitt og den veksande avstanden mellom han og den første dottera. Albumet nådde andreplassen i både USA og Storbritannia og hadde dei to hitsinglane «[[Digging in the Dirt]]» og «[[Steam av Peter Gabriel|Steam]]», som kunne minna om «Sledgehammer». Gabriel la ut på ein verdsturné etter albumet. Opptak frå konsertane vart gjevne ut som ''[[Secret World Live]]'' i 1994. Gabriel van tre [[Grammy Awards]] for albumet, mellom anna for beste musikkvideo.
=== ''OVO'', ''Up'', ''Scratch My Back'' og ''New Blood'' (1995 til i dag) ===
Etter fem år utan noko ny musikk, kom Gabriel med ''[[OVO]]'', musikk for [[Millennium Dome Show]] i London i 2000, og ''[[Long Walk Home: Music from the Rabbit-Proof Fence|Long Walk Home]]'', musikk til den australske filmen ''[[filmen Rabbit-Proof Fence|Rabbit-Proof Fence]]'', tidleg i 2002. For sistnemnde vart han nominert til ein [[Golden Globe]] for beste filmmusikk.
I september 2002 gav Gabriel ut albumet ''[[Up av Peter Gabriel|Up]]'', det første studioalbumet hans på ti år. Albumet selde godt, men gav ingen suksessrike singlar. Gabriel la ut på ny verdsturné, mellom anna med dottera Melanie Gabriel på korvokal. To konsert DVDar, ''[[Growing Up Live]]'' (2003) og ''[[Still Growing Up: Live & Unwrapped]]'' (2004) vart gjevne ut frå turneen.
Under opningsseremonien til [[vinter-OL 2006]] i [[Torino]] i Italia, framførte Gabriel [[John Lennon]] sin «[[Imagine]]».
I 2008 medverka Gabriel med musikk til filmen ''[[WALL-E]]'', mellom anna songen «[[Down to Earth av Peter Gabriel|Down to Earth]]», som han fekk Grammy Award for innan beste song skriven for film, fjernsyn og anna visuelle medium. Songen vart òg nominer til [[Golden Globe]] for beste originale song i film og Oscarprisen for beste originale song.
[[Fil:Peter Gabriel 2012 Life Festival.jpg|mini|Gabriel opptrer i 2012.]]
I 2010 gav Gabriel ut ''[[Scratch My Back]]''. Albumet består berre av andre sine songar skrivne av [[David Bowie]], [[Lou Reed]], [[Arcade Fire]], [[Radiohead]], [[Regina Spektor]], [[Neil Young]], og fleire. Konseptet for plata var at Gabriel spelte inn songar frå forskjellige artistar mot at desse sidan skulle spele inn Gabriel sine songar for eit album kalla ''[[I'll Scratch Yours]]''. ''Scratch My Back'' nyttar berre orkester, utan gitarar, trommer eller elektroniske element, som er vanlege på Gabriel sine album. Ein kort turné følgde albumet med fullt orkester og dottera Melanie Gabriel og norske [[Ane Brun]] som korvokalistar.
11. oktober 2011 gav Gabriel ut ''[[New Blood]]'', ei samling av hans tidlegare songar spelt inn med eit orkester. Hausten 2012 la Gabriel ut på Back To Front-turneen der han spelte heile albumet ''[[So av Peter Gabriel|So]]'' for å feire 25-årsjubileumet.<ref>{{cite web|url=http://petergabriel.com/media/article/2668/peter-announces-north-american-tour-back-to-front-to-celebrate-25th-anniversary-of-so/ |title=Peter Announces North American Tour 'Back To Front' To Celebrate 25th Anniversary of 'So' |publisher=petergabriel.com |date= |accessdate=2012-09-16}}</ref>
=== Musikarar og samarbeid ===
Gabriel har som regel halde seg til dei same musikarane på platene sine. Bassisten [[Tony Levin]] har til dømes spelt på alle studioalbuma til Gabriel (utanom ''Scratch My Back'' og noko filmmusikk), og på alle turneane hans. Gitaristen [[David Rhodes]] har spelt gitar med Gabriel sidan 1979. Før ''So'' var det [[Jerry Marotta]] som spelte trommer for Gabriel, medan [[Manu Katché]] spelte på ''So'' og ''Us'', før [[Ged Lynch]] tok over på ''Up''. Gabriel har òg samarbeidd med mange produsentar som Ezrin, Fripp, Lillywhite og Lanois og musikarar som [[Natalie Merchant]], [[Elizabeth Fraser]], [[L. Shankar]], [[Trent Reznor]], [[Youssou N'Dour]], [[Larry Fast]], [[Nusrat Fateh Ali Khan]], [[Sinéad O'Connor]], [[Kate Bush]], [[Ane Brun]], [[Paula Cole]], [[John Giblin]], [[Peter Hammill]], [[Papa Wemba]], [[Manu Katché]], [[Jabu Khanyile|Bayete]], Phil Collins (som trommeslagar) og [[Stewart Copeland]].
Gabriel har samarbeidd med songaren [[Kate Bush]] fleire gonger. Bush song korvokal på «Games Without Frontiers» og «No Self Control» i 1980, og song med Gabriel på «Don't Give Up», som var ein hit i 1986.
Han har òg samarbeidd med [[Laurie Anderson]] på to versjonar av hennar «Excellent Birds».
Gabriel song (i lag med [[Jim Kerr]] på [[Simple Minds]]) på «Everywhere I Go» av [[The Call]]' i 1986. På [[Toni Childs]]-albumet ''[[The Woman's Boat]]'' frå 1994 song Gabriel på songen «I Met a Man». I 1998 song Gabriel på songen «That'll Do» i filmen ''[[Babe: Pig in the City]]'', og vart nominert til ein Oscar. Han song òg, på songen «The Book of Love» av [[The Magnetic Fields]] i ''[[filmen Shall We Dance? (2004)|Shall We Dance?]]''.
Gabriel har òg samarbeidd med [[Robbie Robertson]], [[Tom Robinson]], [[Joni Mitchell]], [[Afro Celt Sound System]], [[musikaren BT|BT]], [[Deep Forest]], [[Angelique Kidjo]] og [[Hot Chip]].
== WOMAD og andre prosjekt ==
Gabriel har vore interessert i [[verdsmusikk]] i mange år. Han har vore drivkrafta bak [[World of Music, Arts and Dance]] (WOMAD). Han skapte [[Real World Studios]] og plateselskap for å skape og distribuere slik musikk av forskjellige artistar, og han har arbeidd for å gjere musikarar som [[Yungchen Lhamo]], [[Nusrat Fateh Ali Khan]] og [[Youssou N'dour]] kjend i Vesten. Han har lenge vore interessert i [[menneskerett]]ar og skapte gruppa Witness,<ref>{{cite web|url=http://www.witness.org |title=See it. Film it. Change it. Using video to open the eyes of the world to human rights violations |publisher=Witness |date= |accessdate=21. september 2012}}</ref> for å lære menneskrettsaktivistar til å bruke video og Internett til å avsløre menneskerettsbrot. I 2006 fekk han for dette arbeidet [[Man of Peace]]-prisen av [[Nobelkomiteen]].
== Diskografi ==
*''[[Peter Gabriel (1977)|Peter Gabriel 1 (Car)]]'' (1977)
*''[[Peter Gabriel (1978)|Peter Gabriel 2 (Scratch)]]'' (1978)
*''[[Peter Gabriel (1980)|Peter Gabriel 3 (Melt)]]'' (1980) / ''[[Ein deutsches Album]]'' (1980)
*''[[Peter Gabriel (1982)|Peter Gabriel 4 (Security)]]'' (1982) / ''[[Deutsches Album]]'' (1982)
*''[[Birdy av Peter Gabriel|Birdy]]'' (1985)
*''[[So av Peter Gabriel|So]]'' (1986)
*''[[Passion: Music for The Last Temptation of Christ|Passion]]'' (1989)
*''[[Us av Peter Gabriel|Us]]'' (1992)
*''[[OVO]]'' (2000)
*''[[Long Walk Home: Music from the Rabbit-Proof Fence|Long Walk Home]]'' (2002)
*''[[Up av Peter Gabriel|Up]]'' (2002)
*''[[Scratch My Back]]'' (2010)
*''[[New Blood]]'' (2011)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Peter Gabriel|Peter Gabriel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. september 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Wikiquote|språk=en}}
*[http://www.petergabriel.com Offisiell nettstad]
{{Peter Gabriel}}
{{Genesis}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Peter Gabriel| ]]
[[Kategori:Engelske songarar]]
[[Kategori:Engelske klaverspelarar]]
[[Kategori:Engelske låtskrivarar]]
[[Kategori:Engelske filmmusikkomponistar]]
[[Kategori:Genesis-medlemmar]]
[[Kategori:Brit Award-vinnarar]]
[[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:Ivor Novello-prisvinnarar]]
[[Kategori:Folk frå Surrey]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
[[Kategori:Engelske rockefløytistar]]
[[Kategori:Britiske velgjerarar]]
[[Kategori:Kunstrockmusikarar]]
[[Kategori:Æresmedlemmar av Royal Academy of Music]]
8846c2ky4dsgqyelel65v9djnq29ltx
Cornwall Island
0
235319
3395331
3381387
2022-07-24T14:48:30Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|øy
| namn = Cornwall Island
| kartlokasjon = Antarktis
| stad = [[Antarktis]]
| lat_d = 62 | lat_m = 20 | lat_s = 33.4 | lat_NS = S
| long_d = 59 | long_m = 42 | long_s = 32.4 | long_EW = W
| regiontype = Øygruppe | region = [[Sør-Shetlandsøyane]]
| areal_eining = ha| areal = 15
| lengd =
| breidde =
| folketal = 0
| fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]]
}}
'''Cornwall Island''' er ei låg isfri øy utanfor nordkysten av [[Robert Island i Sør-Shetlandsøyane|Robert Island]] i [[Sør-Shetlandsøyane]] i [[Antarktis]]. Ho har eit areal på 15 [[hektar]].<ref>L.L. Ivanov. [http://apcbg.org/image023.jpg Antarctic: Livingston Island and Greenwich, Robert, Snow and Smith Islands.] Scale 1:120000 topographic map. Troyan: Manfred Wörner Foundation, 2009. ISBN 978-954-92032-6-4</ref> '''Mónica Rock''' ({{koord|62|20|28.4|S|59|44|27|W|}}) ligg 1,65 km vest for øya. Området vart ofte vitja tidleg på 1800-talet av engelske og amerikanske selfangarar som opererte frå nærliggande [[Clothier Harbour]].
[[Fil:Livingston-Island-Map-2010.jpg|mini|venstre|Topografisk kart over Livingston, Greenwich, Robert, Snow og Smith-øyane.]]
Øya vart namngjeven i 1935 av [[Discovery Investigations]] etter Cornwall House, der [[United Kingdom Hydrographic Office|Admiralty Hydrographic Office]] heldt til på denne tida. Mónica Rock vart kartlagd i 1949-50 av Den chilenske antarktisekspedisjonen og kalla opp etter den eldste dottera til løytnant Venturini, eit ekspedisjonsmedlem.
Cornwall Island ligg 2,8 km nordaust for [[Fort William på Robert Island|Fort William]] på Robert Island, 4,2 km aust for [[Table Island på Sør-Shetlandsøyane|Table Island]], 920 meter sør-sørvest for [[Rogozen Island]] og 2,64 km vest for [[Hammer Point]] på Robert Island.
== Sjå òg ==
* [[Composite Antarctic Gazetteer]]
* [[Antarktiske og subantarktiske øyar#Antarktiske øyar sør for 60 °S|Antarktiske øyar sør for 60 °S]]
* [[Scientific Committee on Antarctic Research|SCAR]]
* [[kravområde i Antarktis]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cornwall Island (Antarctica)|Cornwall Island (Antarctica)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. november 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://data.aad.gov.au/aadc/gaz/scar/ SCAR Composite Antarctic Gazetteer].
{{Sør-Shetlandsøyane}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Øyar ved Robert Island]]
[[Kategori:Stader kalla opp etter bygningar]]
036u4nk4we3djczn0y8k6dzmms7huug
3395347
3395331
2022-07-24T15:05:52Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|øy
| namn = Cornwall Island
| kartlokasjon = Antarktis
| land= Antarktis
| lat_d = 62 | lat_m = 20 | lat_s = 33.4 | lat_NS = S
| long_d = 59 | long_m = 42 | long_s = 32.4 | long_EW = W
| regiontype = Øygruppe | region = [[Sør-Shetlandsøyane]]
| areal_eining = ha| areal = 15
| folketal = 0
| fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]]
}}
'''Cornwall Island''' er ei låg isfri øy utanfor nordkysten av [[Robert Island i Sør-Shetlandsøyane|Robert Island]] i [[Sør-Shetlandsøyane]] i [[Antarktis]]. Ho har eit areal på 15 [[hektar]].<ref>L.L. Ivanov. [http://apcbg.org/image023.jpg Antarctic: Livingston Island and Greenwich, Robert, Snow and Smith Islands.] Scale 1:120000 topographic map. Troyan: Manfred Wörner Foundation, 2009. ISBN 978-954-92032-6-4</ref> '''Mónica Rock''' ({{koord|62|20|28.4|S|59|44|27|W|}}) ligg 1,65 km vest for øya. Området vart ofte vitja tidleg på 1800-talet av engelske og amerikanske selfangarar som opererte frå nærliggande [[Clothier Harbour]].
[[Fil:Livingston-Island-Map-2010.jpg|mini|venstre|Topografisk kart over Livingston, Greenwich, Robert, Snow og Smith-øyane.]]
Øya vart namngjeven i 1935 av [[Discovery Investigations]] etter Cornwall House, der [[United Kingdom Hydrographic Office|Admiralty Hydrographic Office]] heldt til på denne tida. Mónica Rock vart kartlagd i 1949-50 av Den chilenske antarktisekspedisjonen og kalla opp etter den eldste dottera til løytnant Venturini, eit ekspedisjonsmedlem.
Cornwall Island ligg 2,8 km nordaust for [[Fort William på Robert Island|Fort William]] på Robert Island, 4,2 km aust for [[Table Island på Sør-Shetlandsøyane|Table Island]], 920 meter sør-sørvest for [[Rogozen Island]] og 2,64 km vest for [[Hammer Point]] på Robert Island.
== Sjå òg ==
* [[Composite Antarctic Gazetteer]]
* [[Antarktiske og subantarktiske øyar#Antarktiske øyar sør for 60 °S|Antarktiske øyar sør for 60 °S]]
* [[Scientific Committee on Antarctic Research|SCAR]]
* [[Kravområde i Antarktis]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cornwall Island (Antarctica)|Cornwall Island (Antarctica)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. november 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://data.aad.gov.au/aadc/gaz/scar/ SCAR Composite Antarctic Gazetteer].
{{Sør-Shetlandsøyane}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Øyar ved Robert Island]]
[[Kategori:Stader kalla opp etter bygningar]]
4ti31bicubvunrfmbgl2t0le4uem7i0
MS «Melanddrott»
0
241487
3395322
3317699
2022-07-24T14:37:07Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{|{{infoboks skip start}}
{{infoboks skip karriere
| skip flagg={{flagg|Noreg}}
| skipsnamn= MS «Melanddrott»
| skipseigar= [[Alversund og Manger Dampbåtlag]]
| skipsbyggar=[[A/S Stord]] på [[Stord kommune|Stord]]
| verftsnummer=3
| sjøsett = 13. april 1948
| døypt = av fru Fånesen
| overtatt =15. juli 1948
| heimehamn = Bergen
| kjennemerke = LMZR
| ut av teneste=1973
}}
{{Infoboks skip mål
| type = Lokalrutebåt
| tonnasje= 194 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lengd= 38,75 m
| breidd= 6,00 m
| djupgang= 2,80 m
| effekt=520 [[hestekraft|hk]]
| framdrift=Britisk Polar totakts diesel
| fart=12 knop
| passasjerar = 281
}}
{{infoboks skip karriere
| skip flagg={{flagg|Storbritannia}}
| skipsnamn= «Ferry-Boat Inn»
| skipseigar= Mr. Mallion G. Asford
| overdratt = September 1974
| heimehamn = [[Kent]]
| lagnad= Opphogd 1977
}}
|}
'''M/S «Melandrott»''' var ein sjøbuss bygt for [[Alversund og Manger Dampbåtlag]] og levert frå [[A/S Stord]] i 1948.
==Historie==
Skipet vart sjøsett 13. april 1948 og døypt av fru Fånesen. Båten vart klassifisert av Skipskontrollen og kunne ta 281 passasjerar. Systerskipet [[MS «Midthordland»]] vart levert året før frå same verft.
M/S «Melandrott» gjekk inn i ei av dei travlaste rutene til selskapet: [[Bergen]]-[[Frekhaug]]-[[Salhus]]-[[Isdalstø]]-[[Kvamsvåg]] og attende. I tillegg til mange fastbuande var det mykje hyttefolk som reiste frå byen til landet.
I 1951 vart selskapet slått saman med [[Lindås-Masfjorden Dampbåtlag]] til [[Bergen-Nordhordland Trafikklag]]. Skipet heldt fram i same ruta.
Selskapet vart òg nytta til rundturar. Til dømes vart ho i juni 1959 nytta på turar frå Bergen til [[Lysøen]] og Lerøyosen. Turen tok fem turar og kosta berre 5 kr.
Då det vart sett inn ferjer på strekninga [[Steinestø-Knarvik]] og vegane vart utbetra, vart det langt færre passasjerar for dei tradisjonelle rutebåtane, og i august 1973 vart «Melandrott» teke ut av ruta si. Ho vart lagt i opplag i [[Florvåg]]. Hovudmotoren var utsliten og det ville kosta kring ein halv million kroner å få reparert motoren. Styret i selskapet valde derfor å selje båten.
I september 1974 vart ho seld til Mr. Mallion G. Ashford i Kent i England, som tok båten til [[River Midway]] ved [[Rochester]] på sørsida av [[Themsen]]. Her vart ho ombygd til pub- og restaurantskip og fekk namnet «Ferry-Boat Inn». I 1975 var ho flytta til [[Marry Port]] i [[Cumbria]] i [[Irskesjøen]].
Skipet vart hogd opp i 1977.
==Kjelder==
*{{kjelde bok|tittel=Hvor ble båtene av?|forlag=Historiegruppen ved Aker Stord|år=2000|isbn=ISBN 82-95726-0-6|side=21-23}}
{{DEFAULTSORT:Melanddrott}}
[[Kategori:Skip frå 1948]]
[[Kategori:Norske lokalrutebåtar]]
[[Kategori:Båtar frå Vestland]]
[[Kategori:Skip bygde ved Aker Stord]]
[[Kategori:Skip sluttsegla i 1977]]
[[Kategori:AMDL-eigde skip]]
dayrl5hwsqvsl7ni87mpgay4sz226ru
3395324
3395322
2022-07-24T14:39:19Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{|{{infoboks skip start}}
{{infoboks skip karriere
| skip flagg={{flagg|Noreg}}
| skipsnamn= MS «Melanddrott»
| skipseigar= [[Alversund og Manger Dampbåtlag]]
| skipsbyggar=[[A/S Stord]] på [[Stord kommune|Stord]]
| verftsnummer=3
| sjøsett = 13. april 1948
| døypt = av fru Fånesen
| overtatt =15. juli 1948
| heimehamn = Bergen
| kjennemerke = LMZR
| ut av teneste=1973
}}
{{Infoboks skip mål
| type = Lokalrutebåt
| tonnasje= 194 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lengd= 38,75 m
| breidd= 6,00 m
| djupgang= 2,80 m
| effekt=520 [[hestekraft|hk]]
| framdrift=Britisk Polar totakts diesel
| fart=12 knop
| passasjerar = 281
}}
{{infoboks skip karriere
| skip flagg={{flagg|Storbritannia}}
| skipsnamn= «Ferry-Boat Inn»
| skipseigar= Mr. Mallion G. Asford
| overdratt = September 1974
| heimehamn = [[Kent]]
| lagnad= Opphogd 1977
}}
|}
'''M/S «Melandrott»''' var ein sjøbuss bygt for [[Alversund og Manger Dampbåtlag]] og levert frå [[A/S Stord]] i 1948.
==Historie==
Skipet vart sjøsett 13. april 1948 og døypt av fru Fånesen. Båten vart klassifisert av Skipskontrollen og kunne ta 281 passasjerar. Systerskipet [[MS «Midthordland»]] vart levert året før frå same verft.
M/S «Melandrott» gjekk inn i ei av dei travlaste rutene til selskapet: [[Bergen]]-[[Frekhaug]]-[[Salhus]]-[[Isdalstø]]-[[Kvamsvåg]] og attende. I tillegg til mange fastbuande var det mykje hyttefolk som reiste frå byen til landet.
I 1951 vart selskapet slått saman med [[Lindås-Masfjorden Dampbåtlag]] til [[Bergen-Nordhordland Trafikklag]]. Skipet heldt fram i same ruta.
Selskapet vart òg nytta til rundturar. Til dømes vart «Melanddrott» i juni 1959 nytta på turar frå Bergen til [[Lysøen]] og Lerøyosen. Turen tok fem turar og kosta berre 5 kr.
Då det vart sett inn ferjer på strekninga [[Steinestø-Knarvik]] og vegane vart utbetra, vart det langt færre passasjerar for dei tradisjonelle rutebåtane, og i august 1973 vart «Melandrott» teke ut av ruta si. Skipet vart lagt i opplag i [[Florvåg]]. Hovudmotoren var utsliten og det ville kosta kring ein halv million kroner å få reparert motoren. Styret i selskapet valde derfor å selje fartøyet.
I september 1974 vart båten seld til Mr. Mallion G. Ashford i Kent i England, som tok han til [[River Midway]] ved [[Rochester]] på sørsida av [[Themsen]]. Her vart han ombygd til pub- og restaurantskip og fekk namnet «Ferry-Boat Inn». I 1975 var han flytta til [[Marry Port]] i [[Cumbria]] i [[Irskesjøen]].
Skipet vart hogd opp i 1977.
==Kjelder==
{{refopning}}
*{{kjelde bok|tittel=Hvor ble båtene av?|forlag=Historiegruppen ved Aker Stord|år=2000|isbn=82-95726-0-6|side=21-23}}
{{refslutt}}
{{DEFAULTSORT:Melanddrott}}
[[Kategori:Skip frå 1948]]
[[Kategori:Norske lokalrutebåtar]]
[[Kategori:Båtar frå Vestland]]
[[Kategori:Skip bygde ved Aker Stord]]
[[Kategori:Skip sluttsegla i 1977]]
[[Kategori:AMDL-eigde skip]]
k5sa3dbuyq6j7b9cpkjz81rs385fytr
Jiaozuo
0
241724
3395342
2865336
2022-07-24T14:54:54Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|byprefektur}}
[[Fil:ChinaHenanJiaozuo.png|mini|Plasseringa av Jiaozuo-prefekuret i Henan]]
'''Jiaozuo''' ([[kinesisk skrift]] 焦作; [[pinyin]] ''Jiāozuò'') er eit [[byprefektur]] nord i provinsen [[Henan]] i det sentrale [[Kina]]. Byprefekturet, som i nord grensar mot provinsen [[Shanxi]], har eit areal på 4 071 km² og hadde vel 3,5 millionar ibuarar i 2010.
Byprefekturet Jiaozuo omfattar åtte bydistrikt (区 ''qū''), to byfylke (市 ''shì'') og åtte fylke (县 ''xiàn'').
===Næring===
Jiaozuo har fleire smelteverk og ein heil del maskinindustri. Jiaozuo kol[[kraftverk]] frå 2005 er eit av Kinas mest moderne kraftvarmeverk.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jiaozuo|Jiaozuo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. desember 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byprefektur i Henan]]
0lqi4xlxzij7q0eh5x9lj75c2o77rq0
3395345
3395342
2022-07-24T15:04:25Z
Ranveig
39
Flikk, litt meir frå en:
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|byprefektur
|provins=Henan
|bilete=天生桥 - Natural Bridge - 2011.08 - panoramio.jpg|bilettekst=Turistar i Jiazuo|kart=ChinaHenanJiaozuo.png|mini|Plasseringa av Jiaozuo-prefekuret i Henan}}
'''Jiaozuo''' ([[kinesisk skrift]] 焦作; [[pinyin]] ''Jiāozuò'') er eit [[byprefektur]] nord i provinsen [[Henan]] i det sentrale [[Kina]]. Byprefekturet, som i nord grensar mot provinsen [[Shanxi]], ligg ved elva [[Huang He]] og like sør for [[Taihangfjella]].
Jiaozuo har eit areal på 4 071 km² og hadde vel 3,5 millionar ibuarar i 2010. Jiaozuo er ein av kjernebyane til tettstadområdet [[Zhongyuan]] ('den sentrale sletta') og ein regionalt sentral by lang grensa mellom Shanxi og Henan.<ref>{{Cite web|url=http://m.henan.gov.cn/2017/07-22/377516.html|script-title=zh:焦作市城市总体规划(2011~2020年)获国务院批准_河南要闻_河南省人民政府门户网站|publisher=Henan People's Government}}</ref>
Byprefekturet omfattar åtte bydistrikt (区 ''qū''), to byfylke (市 ''shì'') og åtte fylke (县 ''xiàn'').
==Næringsliv==
Jiaozuo har fleire smelteverk og ein heil del maskinindustri. Jiaozuo kol[[kraftverk]] frå 2005 er eit av Kinas mest moderne kraftvarmeverk.
==Transport==
Jiaozuo er det nordlege endepunktet for jernbanen mellom Jiaozuo og [[Liuzhou]], og det sørlege endepunktet for jernbanen mellom Jiaozuo og [[Taiyuan]]. Byen har jernbanesamband til byar som [[Luoyang]], [[Xinxiang]] og [[Nanyang i Henan|Nanyang]] i [[Henan]] og [[Jincheng]] i [[Shanxi]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jiaozuo|Jiaozuo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. desember 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byprefektur i Henan]]
93ml53s5cosmv43z4ok16e13b5khp4w
3395346
3395345
2022-07-24T15:04:52Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|byprefektur
|provins=Henan
|bilete=天生桥 - Natural Bridge - 2011.08 - panoramio.jpg|bilettekst=Turistar i Jiazuo|kart=ChinaHenanJiaozuo.png|mini|Plasseringa av Jiaozuo-prefekuret i Henan}}
'''Jiaozuo''' ([[kinesisk skrift]] 焦作; [[pinyin]] ''Jiāozuò'') er eit [[byprefektur]] nord i provinsen [[Henan]] i det sentrale [[Kina]]. Byprefekturet, som i nord grensar mot provinsen [[Shanxi]], ligg ved elva [[Huang He]] og like sør for [[Taihangfjella]].
Jiaozuo har eit areal på 4 071 km² og hadde vel 3,5 millionar ibuarar i 2010. Jiaozuo er ein av kjernebyane til tettstadområdet [[Zhongyuan]] ('den sentrale sletta') og ein regionalt sentral by lang grensa mellom Shanxi og Henan.<ref>{{Cite web|url=http://m.henan.gov.cn/2017/07-22/377516.html|script-title=zh:焦作市城市总体规划(2011~2020年)获国务院批准_河南要闻_河南省人民政府门户网站|publisher=Henan People's Government}}</ref>
Byprefekturet omfattar åtte bydistrikt (区 ''qū''), to byfylke (市 ''shì'') og åtte fylke (县 ''xiàn'').
==Næringsliv==
Jiaozuo har fleire smelteverk og ein heil del maskinindustri. Jiaozuo kol[[kraftverk]] frå 2005 er eit av Kinas mest moderne kraftvarmeverk.
==Transport==
Jiaozuo er det nordlege endepunktet for jernbanen mellom Jiaozuo og [[Liuzhou]], og det sørlege endepunktet for jernbanen mellom Jiaozuo og [[Taiyuan]]. Byen har jernbanesamband til byar som [[Luoyang]], [[Xinxiang]] og [[Nanyang i Henan|Nanyang]] i [[Henan]] og [[Jincheng]] i [[Shanxi]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jiaozuo|Jiaozuo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. desember 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byprefektur i Henan]]
n21eszxzw4gwh2woxfchodv2p2vaoka
Mount Irving
0
252927
3395337
2671477
2022-07-24T14:52:17Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|fjell
| namn = Mount Irving
| land = Antarktis
| stad = [[Clarence Island i Sør-Shetlandsøyane|Clarence Island]]
| fjellkjede =
| fjellkjede1 =
| høgdenivå = 2300
| høgdenivåmerknad = <ref name="peaklist">[http://peaklist.org/WWlists/ultras/Antarktis.html «Antarktis Ultra-Pominences"] Peaklist.org. Henta 2011-12-09.</ref><ref name="peakbagger">[http://www.peakbagger.com/peak.aspx?pid=11977 «Mount Irving i Antarktis"] on Peakbagger.com. Henta 2011-12-09.</ref>
| primærfaktor = 2300
| kartlokasjon = Antarktis
| fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]]
| lat_d = 61 | lat_m = 17 | lat_NS = S
| long_d = 54 | long_m = 08 | long_EW = W
}}
'''Mount Irving''' er eit [[fjell]] med ei høgd opp mot ca. 2300 moh.<ref name="peaklist"/><ref>[http://data.aad.gov.au/aadc/gaz/scar/display_name.cfm?gaz_id=109478 Mount Irving.] SCAR Composite Antarctic Gazetteer.</ref> som dominerar den sørlege delen av [[Clarence Island i Sør-Shetlandsøyane|Clarence Island]] i [[Sør-Shetlandsøyane]]. Dei tidlege [[selfangst|selfangarane]] kjende utan tvil til dette fjellet i 1820-åra. Det vart namngjeve av [[United Kingdom Antarctic Place-Names Committee]] (UK-APC) etter kontreadmiral sir Edmund George Irving i [[Royal Navy]], som var hydrograf i marinen i 1960-66.
==Sjå òg==
*[[Ultratoppar i Antarktis]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mount Irving|Mount Irving]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. april 2013.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{usgs-gazetteer|name=Mount Irving}}
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
[[Kategori:Fjell på Sør-Shetlandsøyane|Irving]]
[[Kategori:Stader kalla opp etter britar|Irving]]
awh2zhf8i0ku1im0n4d576bsbspdfo6
William Crookes
0
265190
3395356
3232912
2022-07-24T15:11:50Z
Ranveig
39
/* Kjelder */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks vitskapsfolk}}
Sir '''William Crookes''' ({{levde-lua|fødd 17. juni 1832, død 4. april 1919}}) var ein [[England|engelsk]] [[kjemi]]kar og [[fysikk|fysikar]]. Han gjekk på [[Royal College of Chemistry]] i [[London]], og arbeidde med [[spektroskopi]].
Crookes vart utnemnd til medlem av [[Order of Merit]] og var president i [[Royal Society]] 1913–15.
Han undersøkte [[elektrisk utlading|elektriske utladingar]] i glasrøyr med gass under lågt trykk, [[Crookes-røyr]], der han påviste eit mørkt område, [[Crookes-mørkerom]]
Han påviste at det fanst [[helium]] i [[sola]] og i mineralet [[cleveitt]]. Han oppdaga metallet [[thallium]] og separerte [[thorium]] frå [[uran]]. For å verne augo til industriarbeidarar mot intenst lys laga han briller av mørkt glas, og kan derfor reknast som oppfinnar av [[solbrille]]ne. Han var òg sterkt oppteken av [[spiritisme]].
== Prisar (utval) ==
*{{VÅ|1904}} – [[Copleymedaljen]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:William Crookes|William Crookes]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. november 2013.''
*{{kjelde www|etternamn=Holtebekk|fornamn=Trygve|dato=14. februar 2009|tittel=William Crookes|verk=Store norske leksikon|henta=4. november 2013 |url=http://snl.no/William_crookes}}
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Britiske riddarar]]
[[Kategori:Engelske kjemikarar]]
[[Kategori:Engelske fysikarar]]
[[Kategori:Presidentar i Royal Society]]
[[Kategori:Vitskapsfolk frå London]]
[[Kategori:Grunnstoffoppdagarar]]
[[Kategori:Copleymedaljen]]
[[Kategori:Royal Medal]]
[[Kategori:Fysikarar på 1800-talet]]
[[Kategori:Fysikarar på 1900-talet]]
[[Kategori:Kjemikarar på 1800-talet]]
[[Kategori:Kjemikarar på 1900-talet]]
[[Kategori:Thallium]]
d0h46o60xjkwkk11syfwininj9qg5i8
Dome C
0
272101
3395310
2642530
2022-07-24T14:28:27Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|isbre|kategori=iskalott
| namn =
| bilete = AntarcticaDomeCSnow.jpg
| bilettekst = Dome C
| land = Antarktis
| stad = [[Det antarktiske platået]]
| kartlokasjon = Antarktis
| fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]]
| høgdenivå = 3233
|lat_d=75|lat_m=06|lat_NS=S
|long_d=123|long_m=21|long_EW=E
}}
'''Dome C''', òg kalla '''Dome Circe''' eller '''Dome Charlie''' i [[Antarktis]] har ei høgd på 3233 moh og er ein av fleire høgdedrag eller «domar» på [[den antarktiske innlandsisen]]. Dome C ligg ved [[Det antarktiske platået]], 1100 km innover frå den fransk forskingsstasjonen ved [[Dumont d'Urville-stasjonen|Dumont D'Urville]], 1100 km innover frå den australske [[Casey-stasjonen]] og 1200 km innover frå den italiensk Zucchelli-stasjonen ved [[Terra Nova Bay]]. Den russiske [[Vostok-stasjonen]] ligg 560 km unna. På Dome C ligg [[Concordia i Antarktis|Concordia forskingsstasjon]], som vert driven i lag av [[Frankrike]] og [[Italia]].
== Historie ==
I 1970-åra vart det gjort iskjerneboringar på Dome C av ei gruppe forskarar frå fleire nasjonar. Domen vart då kalla Dome Charlie, som er NATO-koden for bokstaven ''C'', av [[U.S. Naval Support Force]] i Antarktis, og skvadronen deira [[VXE-6]], assisterte feltgruppene i området. I januar og november 1975 vart tre [[LC-130 Hercules]]-fly hardt skadde under forsøk på å ta av frå Dome Charlie. I november 1975 og november 1976 oppretta [[U.S. Navy]] feltleirar på Dome Charlie for å berge flya. Flya vart reparerte på staden og tre LC-130 vart flydde til [[McMurdo-basen]] den 26. desember 1975, 14. januar 1976 og 25. desember 1976.
Frå november 1977 til mars 1978 slo ei fransk gruppe på 13 mann seg ned i den eksisterande leiren til amerikanarane. dei følrte inn fleire tonn med utstyr, med hjelp frå VXE-6-flya, og sette i gang med den planlagt isboringa med til 980 m under overflata. Isen vart seinare studert i laboratorium og prøvane viste seg å vere 45 000 til 50 000 år gamle.
I løpet av sommaren 1979 vart leiren busett av amerikanske og franske forskarar under US Antarctic Research Program, sponsa av [[National Science Foundation]]. Det vart utført meteorlogiske og seismiske undersøkingar og djupkjerneboringar. Leiren som hadde opp mot 18 innbyggjarar om sommaren, vart driven og vedlikehalden av fire tilsette i ITT Antarctic Services og ein lege frå US Navy. Då leiren vart stengd ned for sesongen kring januar 1980, var han stort sett intakt, med ein radioisotopdriven vêrstasjon framleis i drift.
I 1992 valde Frankrike å bygje ein ny stasjon på det antarktiske platået. Italia vart seinare med på prosjektet. I 1996 oppretta eit fransk-italiensk lag ein sommarleir på Dome C. Hovudføremålet med leieren var å gje logistisk assistanse for [[EPICA|Det europeiske iskjerneprosjektet i Antarktis (EPICA)]] og bygginga av ein permanent forskingsstasjon. Det nye heilårlege anlegget, [[Concordia-stasjonen]], vart operasjonell i 2005.
[[Advisory Committee on Antarctic Names]] (US-ACAN) reknar «Dome Charlie» som det offisielle namnet, og «Dome C» som meir uformelt.
== Miljø ==
Dome C er ein av dei kaldaste stadane på jorda. Temperaturane går sjeldan over 25 °C på sommaren og kan om vinteren gå under -80 °C. Den årlege middeltemperaturen er -54,5 °C. Fukta er òg låg og det fell særs lite nedbør gjennom året.
Dome C har ikkje dei [[katabatisk vind|katabatiske vindane]] som er typisk for kystområda i [[Antarktis]] fordi det er høgtliggande og ligg relativt langt frå kanten av Det antarktiske platået. Typisk vindstyrke på vinteren er 2,8 m/s.
Dome C ligg på toppen av Det antarktiske platået, den største ørkenen i verda. Det lever ingen dyr eller planter i ein avstand på meir enn nokre få hundre meter inn frå [[Sørishavet]]. Det er likevel observert [[joar]] over stasjonen, 1200 km frå den næraste matkjelda. Ein trur at desse fuglane har lært å krysse kontinentet i staden for å fly kring det.
== Astronomisk observatorium ==
Dome C har særs gode tilhøve for eit astronomisk observatorium. Den klåre lufta over Antarktis gjer at ein kan sjå stjerner, sjølv når sola er opp til 38 °C opp på himmelen. Dette kjem av særs liten [[varmestråling]] frå skyer, særs låg fukt, skyfri himmel det meste av tida, lite [[aerosol]]ar og støv i lufta og ingen [[lysforureining]] anna enn [[polarlys]] og månen. Staden vert vurdert for [[European Southern Observatory|ESO]] sitt [[European Extremely Large Telescope|E-ELT]]-prosjekt (eit teleskop med 30 -60 m spegldiameter). Områda av himmelen som blir dekka er derimot mindre enn lenger nord, sidan nordlege himmellekamar aldri kjem over horisonten.
== Sjå òg ==
* [[Concordia i Antarktis|Concordia-stasjonen]]
* [[Dome A]] (eller [[Dome Argus]])
* [[Valkyrjedomen]] (eller [[Dome Fuji]])
* [[Law Dome]]
* [[EPICA]]
* [[Kuldepolen]]
* [[Den utilgjengelege polen]]
* [[Klima i Antarktis]]
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.gdargaud.net/Antarktis/DomeCFAQ.html Another Dome C FAQ] (Guillaume Dargaud)
* [http://www.gdargaud.net/Antarktis/WinterDC1,html First Winterover at Concordia Station (2005)] blogg av Guillaume Dargaud
* [http://www-luan.unice.fr/~aristidi/hivernage/ 2nd Winterover at Concordia Station (2006)] blogg av Eric Aristidi, LUAN (Laboratoire Universitaire d'Astrophysique de Nice)
* [http://www.concordiastation.org/DOMEC/HTML/concordia.html Offisiell nettstad for Concordia-stasjonen] ''Institut Polaire Français - Paule Emile Victor'' (IPEV) and ''Programma Nazionale di Ricerche in Antartide'' (PNRA)
[[Kategori:Iskalottar i Antarktis]]
[[Kategori:Utpostar i Antarktis]]
[[Kategori:Astronomi i Antarktis]]
[[Kategori:Wilkes Land]]
s6lo55qc8u62daqd5jibszu9e5h89w3
Al-Nasirah i Syria
0
280128
3395343
2644618
2022-07-24T14:55:18Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|landsby
|namn = Al-Nasirah
|andre namn1 = al-Nasreh
|andre namn = <big>الناصرة</big>
| kart = {{posisjonskart|Syria}}
|kartposisjon = Syria
| land = Syria
|regiontype = [[Guvernement i Syria|Guvernement]]
|region = [[Homs guvernement|Homs]]
|distrikttype = [[Distrikt i Syria|Distrikt]]
|distrikt = [[Talkalakh-distriktet|Talkalakh]]
|kommunetype = [[Nahiyah]]
|kommune = Al-Nasirah
|folketal_i_år = 2004
|folketal = 835
|tidssone = [[Eastern European Time|EET]]
|utc_skilnad = +3
|tidssone_DST = [[Eastern European Summer Time|EEST]]
|utc_skilnad_DST = +2
|lat_d=34|lat_m=47|lat_s=16|lat_NS=N
|long_d=36|long_m=17|long_s=9|long_EW=E
}}
'''Al-Nasirah''' ([[arabisk]] <big>الناصرة</big>, òg skrive '''al-Nasreh''') er ein liten by nordvest i [[Syria]] i [[Homs guvernement]], vest for [[Homs]] og like nord for grensa til [[Libanon]]. Av stader i nærleiken finn ein [[Habnamrah]] i nordvest, [[Marmarita]] og [[Ayn al-Bardah]] i vest, [[Zweitina]] i sørvest, [[al-Husn i Syria|al-Husn]] i sør, [[al-Huwash]] og [[al-Mazinah]] i søraust, [[Shin i Syria|Shin]] i aust, [[Muqlus]] i nordaust, [[Hadeih]] og [[Mashta al-Helu]] i nord. I følgje Syrisk statistisk sentralbyrå (CBS), hadde al-Nasirah eit folketal på 835 i 2004. Han er det administrative senteret i al-Nasirah ''[[nahiyah]]'' («underdistrikt») som består av 20 stader med eit samla folketal på 16 678 i 2004.<ref name="CBS">[http://www.cbssyr.org/new%20web%20site/General_census/census_2004/NH/TAB04-16-2004.htm Folketeljing 2004]. Syrisk statistisk sentralbyrå (CBS). Homs guvernement. {{språkikon|arabisk}}</ref> Underdistriktet dekkjr eit område som vert kalla [[Wadi al-Nasara]] («Dalen til dei kristne») Innbyggjarane i byen er hovudsakleg kristne.<ref>Smith, 1841, s. 181.</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Al-Nasirah, Syria|Al-Nasirah, Syria]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. juni 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book|first1=Eli|last1=Smith|first2=Edward|last2=Robinson|title=Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A Journal of Travels in the Year 1838|url=http://books.google.com/books?id=Vt0uAAAAQAAJ&dq=d'Helfaya&source=gbs_navlinks_s|publisher=Crocker and Brewster|volume=3|år=1841}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Nasirah}}
[[Kategori:Busetnader i Talkalakh-distriktet]]
[[Kategori:Byar i Syria]]
94y7n9yakuwp1okfr37vuazxr7m4pw6
Sastamala
0
300157
3395339
3155416
2022-07-24T14:53:22Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by}}
[[Birkaland]], vest i [[Finland]]. Kommunen har i kring 25 000 innbyggarar og dekker eit areal på 1387,6 km², av dette er 96,1 km² vatn.
Kommunen, som er reint finskspråkleg, vart danna i 2009 gjennom samanslåinga av Vammala, Mouhijärvi og Äetsä.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Sastamala|Sastamala]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 23. april 2015.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Finland]]
[[Kategori:Kommunar i Birkaland]]
[[Kategori:Skipingar i 2009]]
sp63ffcecxz95we44exo6xk4g6ltx1w
Blackstar
0
308911
3395318
3394591
2022-07-24T14:33:20Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Blackstar
| omslag = David Bowie – Blackstar.jpg
| format = Studioalbum
| artist = [[David Bowie]]
| utgjeve = 8. januar 2017
| innspelt = Januar til mai 2015
| studio = The Magic Shop og Human Worldwide i New York City
| sjanger ={{ubl|
* [[Kunstrock]]
* [[jazzrock]]
* [[eksperimentell jazz]]
* [[eksperimentell rock]]}}
| lengd = 41:14
| selskap ={{ubl|
* ISO
* [[Columbia Records|Columbia]]
* [[Sony Music|Sony]]}}
| produsent ={{ubl|
* David Bowie
* [[Tony Visconti]]}}
| førre = ''[[Five Years (1969–1973)]]''
| førre år = 2015
| neste = ''[[Who Can I Be Now? (1974–1976)]]''
| neste år = 2016
| artist kronologi2 = Studioalbum av David Bowie
| førre2 = ''[[The Next Day]]''
| førre2 år = 2013
| ymse = {{Singlar
| namn = Blackstar
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[songen Blackstar|Blackstar]]
| singel 1 dato = 19. november 2015
| singel 2 = [[Lazarus av David Bowie|Lazarus]]
| singel 2 dato = 17. desember 2015
| singel 3 = [[I Can't Give Everything Away]]
| singel 3 dato = 6. april 2016
}}
}}
'''''Blackstar''''' (skrive ★)<ref name="bowiename">{{Citation |title=★ Blackstar – CD |publisher=[[David Bowie]] & Artist Arena |url=http://store.davidbowie.com/blackstar/blackstar-cd.html|url-status=dead |quote=★ (pronounced «Blackstar») |archive-url=https://web.archive.org/web/20160228171352/https://store.davidbowie.com/blackstar/blackstar-cd.html|archive-date=28. februar 2016}}</ref> er det 25. og siste studioalbumet til den engelske musikaren [[David Bowie]]. Det kom ut verda over 8. januar 2016, same dagen som 69-årsdagen hans, på selskapet hans ISO, [[Columbia Records]] og [[Sony Music]]. Albumet vart i stor grad spelt inn i løyndom mellom The Magic Shop og Human Worldwide Studios i New York City med den mangeårige medprodusenten til Bowie, [[Tony Visconti]], og ei gruppe lokale jazzmusikarar, som bestod av saksofonisten [[Donny McCaslin]], pianisten [[Jason Lindner]], bassisten [[Tim Lefebvre]] og trommeslagaren [[Mark Guiliana]]. Gitaristen [[Ben Monder]] vart med ensemblet for den siste innspelingsøkta, medan [[James Murphy]] frå [[LCD Soundsystem]] bidrog med perkusjon. Albumet er meir eksperimentelt enn føregangaren ''[[The Next Day]]'', og kombinerte [[kunstrock]] med ulike stilar av [[jazz]].
For albumet fann Bowie inspirasjon frå elektroniske grupper som [[Boards of Canada]] og [[hip hop]]-artistar som [[Kendrick Lamar]] og [[Death Grips]]. Albumet inneheld nyinnspelte versjonar av to songar, «[[Sue (Or in a Season of Crime)]]» og «[['Tis a Pity She Was a Whore]]», som begge opphavleg vart gjevne ut i 2014. Før albumet kom ut kom singlane «[[songen Blackstar|Blackstar]]» og «[[Lazarus av David Bowie|Lazarus]]», som det begge vart laga musikkvideoar til. Plateomslaget, designa av [[Jonathan Barnbrook]], består av ei stor svart stjerne med fem stjernesegment i botnen som stavar ordet Bowie.
To dagar etter albumet kom ut døydde Bowie av [[leverkreft]]. Det var ikkje offentleg kjend at han var sjuk før han døydde. Visconti har fortalt at Bowie meinte at det skulle bli [[svanesong]]en hans og ei «avskjedsgåve» til fansen før han døydde. Då det kom ut vart albumet kritikarrost og ein stor salssuksess. Det toppa albumlistene i mange land etter Bowie døydde og vart det einaste Bowie albumet som nokon gjekk til topps på amerikanske [[Billboard 200|''Billboard'' 200]]. Albumet låg på førsteplassen av [[UK Albums Chart]] i tre veker. Det var det femte bestseljande albumet det året verda over. Det har sidan selt til gull- og platinaplate i høvesvis USA og Storbritannia.
Albumet vann [[Grammyprisen]] for beste alternative musikkalbum, beste lydteknikar av ikkje-klassisk musikk og beste plateomslag, medan tittelsporet vann prisen for beste rockesong og beste rockeframføring. Albumet fekk òg prisen som årets album i under [[Brit Award]] i 2017. Det vart oppført som eit av dei beste albuma i 2016 og seinare for heile 2010-åra i mange publikasjonar. I åra etter Bowie døydde har ''Blackstar'' blitt omtalt som eit av dei beste albuma til Bowie i mange publikasjonar og det vart inkludert i 2018-utgåva av Robert Dimery-boka ''[[1001 Albums You Must Hear Before You Die]]''.
==Bakgrunn og innspeling==
[[David Bowie]] spelte inn ''Blackstar'' medan han var sjuk av [[leverkreft]].<ref name="telegraph-finale"/> Som for det førre albumet hans, ''[[The Next Day]]'' (2013), føregjekk innspelinga i løyndom i The Magic Shop og Human Worldwide Studios i New York City, der Bowie og den mangeårige samarbeidspartnaren [[Tony Visconti]] var produsentar.<ref>{{Cite journal | first=Eric | last=Holland | url=http://hollandude.com/producer-tony-visconti-talks-david-bowie-and-blackstar/ | title=Producer Tony Visconti Talks David Bowie and Blackstar | journal=Hollandude | date=6. januar 2016 | access-date=20. september 2021 | archive-url=https://web.archive.org/web/20160115073625/http://hollandude.com/producer-tony-visconti-talks-david-bowie-and-blackstar/ | archive-date=20. september 2021 | url-status=live }}</ref><ref name="album notes"/> Bowie byrja å skrive og lage demoar for songane på ''Blackstar'' så snart innspelinga for ''The Next Day'' var over. To songar, «[[Sue (Or in a Season of Crime)]]» og «[['Tis a Pity She Was a Whore]]», var gjevne ut tidlegare, men vart spelt inn på ny for ''Blackstar''.<ref name="wsj2016">{{cite web | first=Jim | last=Fusilli | url=https://www.wsj.com/articles/blackstar-review-ziggy-stardust-plays-jazz-1452030425 | title='Blackstar' Review: Ziggy Stardust Plays Jazz | work=[[The Wall Street Journal]] | publisher=[[Dow Jones & Company]] | location=New York City | date=5. januar 2016 | access-date=6. januar 2016 | archive-url=https://web.archive.org/web/20160106081322/http://www.wsj.com/articles/blackstar-review-ziggy-stardust-plays-jazz-1452030425 | archive-date=6. januar 2016 | url-status=live }}</ref> Tittelen på sistnemnde kom frå ''[['Tis Pity She's a Whore]]'', eit skodespel frå 1600-talet av den engelske dramatikaren [[John Ford]].<ref name="inside story">{{cite web|first=Andy|last=Greene|url=https://www.rollingstone.com/music/features/the-inside-story-of-david-bowies-stunning-new-album-blackstar-20151123|title=The Inside Story of David Bowie's Stunning New Album, 'Blackstar'|work=[[Rolling Stone]]|publisher=Wenner Media LLC|location=New York City|date=23. november 2015|access-date=25. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20161222195642/http://www.rollingstone.com/music/features/the-inside-story-of-david-bowies-stunning-new-album-blackstar-20151123|archive-date=22. desember 2016|url-status=live}}</ref> Songen «[[Lazarus av David Bowie|Lazarus]]» vart nytta i [[Off-Broadway]]-musikalen tilBowie, [[musikalen Lazarus|med same namn]].<ref>{{Cite journal | url=http://www.broadwayworld.com/off-broadway/article/David-Bowies-New-Album-BLACKSTAR-Featuring-Lazarus-Track-Out-Today-20160108 | title=David Bowie's New Album ''Blackstar'', Featuring 'Lazarus' Track, Out Today | date=8. januar 2016 | access-date=18. januar 2016 | journal=Broadway World | archive-url=https://web.archive.org/web/20160125232748/http://www.broadwayworld.com/off-broadway/article/David-Bowies-New-Album-BLACKSTAR-Featuring-Lazarus-Track-Out-Today-20160108 | archive-date=25. januar 2016 | url-status=live }}</ref>
[[Fil:Collage of the jazz quintet that played on David Bowie's Blackstar.jpg|mini|upright=1.0|Bandet som spelte på ''Blackstar''.<br/>Øvst: [[Donny McCaslin]], [[Jason Lindner]]<br/>Nedst: [[Tim Lefebvre]], [[Mark Guiliana]]]]
Bowie henta inn ein lokal jazzkvartett frå New York leia av saksofonisten [[Donny McCaslin]], i tillegg til andre musikarar som trommeslagaren [[Mark Guiliana]], pianisten [[Jason Lindner]] og bassisten [[Tim Lefebvre]],<ref name="pitchfork">{{cite web|first=Jimmy|last=King|url=https://pitchfork.com/news/61774-david-bowie-confirms-new-album-blackstar-coming-in-january/|title=David Bowie Confirms New Album Blackstar Coming in January|work=[[Pitchfork]]|publisher=[[Condé Nast]]|location=Chicago, Illinois|date=20. september 2021|access-date=26. oktober 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151027131549/http://pitchfork.com/news/61774-david-bowie-confirms-new-album-blackstar-coming-in-january/|archive-date=27. oktober 2015|url-status=live}}</ref><ref name="NME">{{cite web |first=James |last=Hendicott |url=https://www.nme.com/news/david-bowie/89248 |title=Details of David Bowie's 25th album 'Blackstar' revealed |work=[[NME]] |publisher=[[Time Inc. UK]] |location=London, England |date=20. september 2021 |access-date=25. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151025125007/http://www.nme.com/news/david-bowie/89248 |archive-date=24. august 2021 |url-status=live }}</ref> for å akkompagnere seg på innspelingane.{{sfn|Pegg|2016|pp=471–472}} McCaslin og Guiliana hadde tidlegare spelt på den originale versjonen av «Sue».{{sfn|Pegg|2016|pp=269–271}} Musikarane fekk tilsendt demoar frå Bowie i desember 2014 for å førebu innspelinga på nyåret. Visconti sa til ''Mojo'': «Om me hadde brikt dei tidlegare musikarane hans, hadde dei vore rockefolk som spelte jazz...Å ha jazzfolk som speler rock snur det heile oppned.»{{sfn|Pegg|2016|pp=471–472}} Lefebvre sa seinare at kjemien i bandet gjorde innspelingane mykje enklare. Bowie visste nøyaktig kva han ville ha, så Lefebvre kjende seg spesiell sidan Bowie valde eit band som var ei «eining» og ikkje ei tilfeldig samling av studiomusikarar. Bowie oppfordra òg bandet til å prøve nye ting og eksperimentere med idear. Lindner sa til ''[[Rolling Stone]]'' «Han gav oss fridom til å verkeleg berre spele, på eit vis vere oss sjølve, og om me høyrde noko spesielt, å prøve det ut.»<ref name="RS Lindner interview">{{cite web |last1=Greene |first1=Andy |title=David Bowie Keyboardist Jason Lindner on Making of 'Blackstar' |url=https://www.rollingstone.com/music/music-news/david-bowie-keyboardist-jason-lindner-on-making-of-blackstar-64419/ |website=[[Rolling Stone]] |access-date=25. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210112142634/https://www.rollingstone.com/music/music-news/david-bowie-keyboardist-jason-lindner-on-making-of-blackstar-64419/ |archive-date=12. januar 2021 |date=4. desember 2015 |url-status=dead }}</ref> Visconti gav alltid ros til bandet og sa «Dei kan spele kva som helst på sparket».{{sfn|Pegg|2016|p=472}}
Innspelinga byrja i The Magic Shop den første veka av 2015. Den første dagen i studio møtte Lefebvre og Lindner Bowie, Visconti og lydteknikaren [[Kevin Killen]] for første gongen, før dei gjekk rett til arbeid.{{sfn|Pegg|2016|p=472}} I følgje biografen Nicholas Pegg vart det meste av rytmespora spelte inn på første eller andre forsøk. Spora for både ''Blackstar'' og musikalen ''Lazarus'' vart spelte inn: «Lazarus» og «When I Met You» vart spelte inn 3. januar, etterfølgd av nyinnspelinga av «'Tis a Pity She Was a Whore» to dagar seinare og «No Plan» den 7. januar.{{sfn|Pegg|2016|p=472}} I løpet av veka feira Bowie 68-årsdagen sin. Kona hans [[modellen Iman|Iman]] vitja han i studio og bandet spelte ei avantgarde utgåve av «[[Happy Birthday to You|Happy Birthday]]». Etter innspelingsøktene i januar, skjedde dei vidare innspelingane i blokker. I følgje Pegg, varte dei fire til seks dagar kvar, i den første veka av februar og den tredje veka av mars. Bowie sende demoar på epost til musikarane før kvar økt.{{sfn|Pegg|2016|pp=472–473}} Bandet var visstnok ikkje klar over helseproblema til Bowie - i følgje McCaslin arbeidde bandet med Bowie «i røynda frå 11 til 16 kvar dag», og Lefebvre sa at «det såg aldri ut for oss som at han var sjuk».<ref>{{Cite news | first1=Joe | last1=Coscarelli | first2=Michael | last2=Paulson | url=https://www.nytimes.com/2016/01/12/arts/music/david-bowie-allowed-his-art-to-deliver-a-final-message.html?smid=fb-nytimes&smtyp=cur | title=David Bowie Allowed His Art to Deliver a Final Message | newspaper=[[The New York Times]] | location=New York City | date=10. januar 2016 | access-date=20. september 2021 | archive-url=https://web.archive.org/web/20160115110725/http://www.nytimes.com/2016/01/12/arts/music/david-bowie-allowed-his-art-to-deliver-a-final-message.html?smid=fb-nytimes&smtyp=cur | archive-date=20. september 2021 | url-status=live }}</ref>
[[Fil:Ben Monder 2011.jpg|mini|venstre|upright|[[Ben Monder]] kom inn i bandet for mars-innspelingane som ein ekstra gitarist.]]
[[James Murphy]] frå [[LCD Soundsystem]] var i studio under den andre innspelingsblokka. Arbeidet hans på [[Arcade Fire]] sitt ''[[Reflektor]]'' inspirerte Bowie til å skape ein remiks av «[[Love Is Lost]]» for ''[[The Next Day#The Next Day Extra|The Next Day Extra]]''. Nyinnspelinga av «Sue (Or In a Season of Crime)» fann stad 2. februar (med Murphy på perkusjon), medan «[[Girl Loves Me]]» vart spelt inn ein dag seinare, «Someday» den 4. februar og «[[Dollar Days]]» den 6. februar.{{sfn|Pegg|2016|p=473}} «Dollar Days» vart skapt utan at det fanst ein demo først. McCaslin sa seinare at Bowie ein dag «berre tok opp gitaren ... han hadde denne vesle ideen, og me lærte oss songen der og då i studio.»<ref name="inside story"/> For innspelingane i mars fekk bandet med seg jazzgitaristen [[Ben Monder]], som spelte på den originale innspelinga av «Sue». [[songen Blackstar|Tittelsporet]] vart spelt inn 20. mars, og «[[I Can't Give Everything Away]]» dagen etter, og «Killing a Little Time» og ei nyinnspeling av «Someday» (no kalla «Blaze») den 23. mars. Ekstra lydspor vart spelt inn dagen etter.{{sfn|Pegg|2016|p=473}} Sjølv om Bowie song vokalen live medan bandet spelte i The Magic Shop, drog han og Visconti til Human Worldwide studio i april for å spele inn vokalen hans på ny.{{sfn|Pegg|2016|p=474}} Det meste av vokalen vart spelt inn frå starten av mellom april og mai, sjølv om noko vokal frå The Magic Shop-innspelingane, inkludert delar av «I Can't Give Everything Away» og all vokal for «No Plan» vart verande. Den endelege mastermiksen er tilskriven den engelske lydteknikaren [[Tom Elmhirst]], sjølv om Bowie og Visconti hadde oversyn med miksinga.{{sfn|Pegg|2016|p=474}}
{{clear}}
==Komposisjon og påverknad==
I følgje Visconti prøvde han og Bowie med vilje «å unngå rock'n'roll» då dei lagde albumet. Dei lytta til rapperen [[Kendrick Lamar]] og albumet hans ''[[To Pimp a Butterfly]]'' frå 2015 under innspelinga og omtalte det som ei inspirasjonskjelde.<ref name="guardian2015">{{cite web| url=https://www.theguardian.com/music/2015/nov/24/david-bowie-blackstar-inspired-by-kendrick-lamar-features-lcd-james-murphy| title=New David Bowie album, inspired by Kendrick Lamar, features LCD's James Murphy| work=[[The Guardian]]| publisher=[[Guardian Media Group]]| location=London| date=24. november 2015| access-date=26. september 2021| archive-url=https://web.archive.org/web/20160914142558/http://www.theguardian.com/music/2015/nov/24/david-bowie-blackstar-inspired-by-kendrick-lamar-features-lcd-james-murphy| archive-date=14. september 2016| url-status=live}}</ref> I ein diskusjon om albumet sa Visconti «Me enda ikkje opp med noko slikt, men me elska at Kendrick var så fordomsfri og han gjorde ikkje ei streit hip-hop-plate. Han kastet alt inn der, og det var akkurat det me ønskte å gjere.»{{sfn|Pegg|2016|p=471}} Den elektroniske duoen [[Boards of Canada]] og den eksperimentelle hip hop-trioen [[Death Grips]] er òg blitt omtalte som inspirasjonskjelder.<ref name="guardian2015" /><ref>{{cite web|first=Luke Morgan|last=Britton|url=https://www.nme.com/news/david-bowie/89960|title=David Bowie's new album 'Blackstar' inspired by rap group Death Grips|work=[[NME]]|publisher=[[Time Inc. UK]]|location=London|date=26. november 2015|access-date=23. april 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20160902140841/http://www.nme.com/news/david-bowie/89960|archive-date=2. september 2016|url-status=live}}</ref> I følgje Pegg var eit anna album Bowie lytta til under innspelingane [[D'Angelo]] sitt ''[[Black Messiah av D'Angelo|Black Messiah]]'' (2014), som bestod av ei blanding av soul, jazz og funk som kan minne om det Bowie gjorde på «Sue (Or in a Season of Crime)».{{sfn|Pegg|2016|p=471}}
[[Fil:James Murphy performing in 2016.jpg|mini|upright=0.70|[[James Murphy]] frå [[LCD Soundsystem]] spelte perkusjon på «Sue (Or in a Season of Crime)» og «Girl Loves Me».{{sfn|Pegg|2016|p=471}}]]
Musikken på ''Blackstar'' er blitt skildra som ei blanding av [[kunstrock]],<ref name="CBC music">{{cite web |first=Jesse |last=Kinos-Goodin |url=https://www.cbcmusic.ca/posts/11829/david-bowie-gains-immortality-with-lazarus-the-bol |title=David Bowie gains immortality with Lazarus, the boldest character of his career |publisher=[[Canadian Broadcasting Corporation]] |date=10. januar 2016 |access-date=26. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190214174310/https://www.cbcmusic.ca/posts/11829/david-bowie-gains-immortality-with-lazarus-the-bol |archive-date=14. februar 2019 |url-status=live }}</ref><ref name="Q review"/> [[jazz]],<ref name="Q review"/><ref>{{cite web|first=Neil|last=McCormick|url=https://www.telegraph.co.uk/music/what-to-listen-to/david-bowie-blackstar-first-listen-extraordinary/|title=David Bowie, Blackstar, review: 'extraordinary'|work=[[The Daily Telegraph|The Telegraph]]|publisher=[[Telegraph Media Group]]|location=London|date=8. januar 2016|access-date=23. april 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180424081503/https://www.telegraph.co.uk/music/what-to-listen-to/david-bowie-blackstar-first-listen-extraordinary/|archive-date=24. april 2018|url-status=live}}</ref> [[eksperimentell jazz]],<ref name="Dalton Louder">{{cite web|first=Stephen|last=Dalton|url=http://www.teamrock.com/reviews/2015-11-27/david-bowie-blackstar|title=David Bowie: Blackstar|work=[[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]|publisher=[[Future PLC]]|location=Bath, Somerset|date=27. november 2015|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160106203916/http://www.teamrock.com/reviews/2015-11-27/david-bowie-blackstar|archive-date=6. januar 2016|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|first=Lewis|last=Corner|url=http://www.digitalspy.com/music/news/a779532/david-bowies-new-album-blackstar-was-his-perfect-goodbye/|title=David Bowie's new album Blackstar was his perfect goodbye message to fans|work=[[Digital Spy]]|publisher=[[Hearst Magazines UK]]|location=London|date=10. januar 2016|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160113222947/http://www.digitalspy.com/music/news/a779532/david-bowies-new-album-blackstar-was-his-perfect-goodbye/|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref> [[frijazz]],<ref name="CBC music"/> og [[eksperimentell rock]],<ref name="Rayner Star">{{cite web|first=Ben|last=Rayner|url=https://www.thestar.com/entertainment/music/2016/01/08/david-bowie-aims-high-with-blackstar-review.html|title=David Bowie's Blackstar a nearly perfect goodbye: review|work=[[Toronto Sun]]|publisher=[[Postmedia]]|location=Toronto, Ontario|date=8. januar 2016|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160111182326/http://www.thestar.com/entertainment/music/2016/01/08/david-bowie-aims-high-with-blackstar-review.html|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref> i tillegg til element av [[industriell rock]], [[folkemusikk|folk-pop]] og [[hip hop]].<ref>{{cite web| first=Sam| last=Richards| url=https://www.nme.com/reviews/david-bowie/16363| title=David Bowie – 'Blackstar' Review: The NME Verdict| work=[[NME]]| publisher=[[Time Inc. UK]]| location=London| date=8. januar 2016| access-date=26. september 2021| archive-url=https://web.archive.org/web/20160304235955/http://www.nme.com/reviews/david-bowie/16363| archive-date=4. mars 2016| url-status=live}}</ref> Bryan Wawzenek i ''[[Ultimate Classic Rock]]'' skreiv at det var det mest eksperimentelle albumet hans på mange år.<ref name="Wawzenek UCR" /> Saksofonen var det første instrumentet Bowie lærte å spele. Han lytta mykje til jazz i ungdomstida<ref>{{cite web|title=Archive on 4, David Bowie: Verbatim|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/b06z5pts|website=[[BBC Radio 4]]|date=21. september 2021|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160208010925/http://www.bbc.co.uk/programmes/b06z5pts|archive-date=8. februar 2016|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|first=Tim|last=Jonze|url=https://www.theguardian.com/music/musicblog/2016/jan/11/was-david-bowie-saying-goodbye-on-blackstar?|title=Was David Bowie saying goodbye on Blackstar?|work=[[The Guardian]]|publisher=[[Guardian Media Group]]|location=London|date=10. januar 2016|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20190616180607/https://www.theguardian.com/music/musicblog/2016/jan/11/was-david-bowie-saying-goodbye-on-blackstar|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|first=Leonie|last=Cooper|url=https://www.nme.com/blogs/nme-blogs/how-david-bowie-told-us-he-was-dying-in-the-lazarus-video|title=How David Bowie told us he was dying in the 'Lazarus' video|work=[[NME]]|publisher=[[Time Inc. UK]]|location=London|date=10. januar 2016|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160918214434/http://www.nme.com/blogs/nme-blogs/how-david-bowie-told-us-he-was-dying-in-the-lazarus-video|archive-date=18. september 2016|url-status=live}}</ref> og hadde stundom arbeidd med jazzmusikarar tidlegare. Trommeslagaren [[Joey Baron]] spelte på ''[[Outside av David Bowie|Outside]]'' (1995) og trompetisten [[Lester Bowie]] hadde ein kort solo på «[[Jump They Say]]» (1993).<ref>{{cite web | url=http://www.moderndrummer.com/site/2016/01/david-bowie-a-different-view/#_ | title=David Bowie: A Different View | work=[[Modern Drummer]] | date=20. september 2021 | access-date=25. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200720210450/https://www.moderndrummer.com/2016/01/david-bowie-a-different-view/ |archive-date=20. juli 2020}}</ref>{{sfn|O'Leary|2019|pp=349–350}}}} Tittelsporet inneheld element av [[nu jazz]],<ref>{{cite web | url=http://consequenceofsound.net/2015/11/david-bowie-premieres-new-single-%E2%98%85-along-with-an-epic-short-film-watch/ | title=David Bowie premieres new single «Blackstar» along with an epic short film – watch | work=[[Consequence of Sound]] | date=19. november 2015 | access-date=24. september 2021 | last=Young | first=Alex | archive-url=https://web.archive.org/web/20151121043802/http://consequenceofsound.net/2015/11/david-bowie-premieres-new-single-%E2%98%85-along-with-an-epic-short-film-watch/ | archive-date=24. september 2021 | url-status=live }}</ref> medan han går gjennom ein [[drum and bass]]-aktig rytme, ein [[acid house]]-inspirert del i instrumentalen, ein saksofonsolo og ein [[blues]]-aktig seksjon i lågare tempo.<ref>{{cite web | url=https://www.telegraph.co.uk/music/what-to-listen-to/david-bowies-new-song-blackstar-review-major-tom-is-dead-bowie-l/ | title=David Bowie's new song, Blackstar, review: 'Major Tom is dead. Bowie lives' | work=[[The Daily Telegraph]] | date=20. november 2015 | access-date=23. september 2021 | last=McCormick |first=Neil | archive-url=https://web.archive.org/web/20151128014257/http://www.telegraph.co.uk/music/what-to-listen-to/david-bowies-new-song-blackstar-review-major-tom-is-dead-bowie-l/ | archive-date=23. september 2021 | url-status=live }}</ref><ref>{{cite web | url=https://www.theguardian.com/music/musicblog/2015/nov/19/david-bowie-blackstar-review-as-a-taster-for-the-forthcoming-album-it-works-perfectly | title=David Bowie's Blackstar video: a gift of sound and vision or all-time low? | work=[[The Guardian]] | date=20. november 2015 | access-date=23. september 2021 | last=Petridis |first=Alexis | archive-url=https://web.archive.org/web/20151127215648/http://www.theguardian.com/music/musicblog/2015/nov/19/david-bowie-blackstar-review-as-a-taster-for-the-forthcoming-album-it-works-perfectly | archive-date=27. november 2015 | url-status=live }}</ref> Med ei lengd på ti minutt var et opphavleg to separate melodiar som vart slått saman til eitt enkelt stykke.<ref name="inside story" />{{sfn|Pegg|2016|p=42}} Andy Greene i ''Rolling Stone'' sa om nyinnspelinga av «'Tis a Pity She Was a Whore» var «driven av ein hip hop-rytme og friform-saksofon»,<ref name="inside story"/> i motsetnad til originalen, som av Dalton vart skildra som «ein drivande, brølande, tung elektronisk vegg av lyd.»<ref name="Dalton Louder" /> «Lazarus» er av Pegg skildra som «ein intens, grublande klagesong». Sjølv om somme kritikarar meinte at songen vart langtekkeleg,<ref name="Dalton Louder" /><ref name="Rayner Star" /> meinte Pegg det var ein av «mest lysande augneblikka» på albumet.{{sfn|Pegg|2016|pp=152–153}} Sjølv om den originale versjonen av «Sue (Or in a Season of Crime)» hadde mykje blåseinstrument og eit [[bebop]]-jazz-arrangement, skreiv Stephen Dalton i ''[[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]'' at nyinnspelinga «kjendest skarpare, tettare og tyngre», med [[funkrock]]aktige gitarlinjer og «perkussive gys».<ref name="Dalton Louder" /> «Girl Loves Me» vart framført med synthesiser, «akrobatisk» trommespeling, strykarar og «sprettande» bass.<ref name="Rayner Star" />{{sfn|Pegg|2016|pp=96–97}} «Dollar Days», det sjette sporet, inneheld ein saksofonsolo og eit arrangement som Dalton meinte minna om Bowie på ''[[Young Americans]]'' (1975).<ref name="Dalton Louder" /> Biografen Chris O'Leary meinte «Dollar Days» har «det svulstigaste arrangementet» på albumet.{{sfn|O'Leary|2019|p=644}} På det siste sporet, «I Can't Give Everything Away», speler Bowie ein munnspelsolo liknande den han spelte på den instrumentale «[[A New Career in a New Town]]» på albumet ''[[Low]]'' i 1977.<ref>{{cite web|first=Jude|last=Rogers|author-link=Jude Rogers|url=https://www.theguardian.com/music/2016/jan/21/final-mysteries-david-bowie-blackstar-elvis-crowley-villa-of-ormen|title=The final mysteries of David Bowie's ''Blackstar''—Elvis, Crowley and 'the villa of Ormen'|work=[[The Guardian]]|publisher=[[Guardian Media Group]]|location=London|date=20. september 2021|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160214225541/http://www.theguardian.com/music/2016/jan/21/final-mysteries-david-bowie-blackstar-elvis-crowley-villa-of-ormen|archive-date=14. februar 2016|url-status=live}}</ref>
''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' og [[CNN]] skreiv at tekstane til Bowie verka å ta tak i den foreståande døden hans,<ref name=CNNdeath>{{cite web|last1=Griggs|first1=Brandon|title=David Bowie's haunting final album hints at death|url=http://www.cnn.com/2016/01/11/entertainment/david-bowie-blackstar-lazarus-death-meaning-feat/|publisher=CNN|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160114022707/http://www.cnn.com/2016/01/11/entertainment/david-bowie-blackstar-lazarus-death-meaning-feat|archive-date=14. januar 2016|url-status=live}}</ref><ref name=Billboarddeath>{{cite web|last1=Payne|first1=Chris|title=David Bowie's Final Album 'Blackstar' & 'Lazarus' Video Were Goodbye Notes|url=https://www.billboard.com/articles/columns/rock/6836563/david-bowie-blackstar-goodbye-note-death-lazarus-2016|website=Billboard|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160113202859/http://www.billboard.com/articles/columns/rock/6836563/david-bowie-blackstar-goodbye-note-death-lazarus-2016|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref> og CNN noterte at albumet «avslører ein mann som ser ut til å slite med si eiga døying».<ref name=CNNdeath/> Tittelsporet inneheld tekstlinjene: «Something happened on the day he died / Spirit rose a metre and stepped aside / somebody else took his place, and bravely cried, 'I'm a blackstar, I'm a blackstar'»; Jesse Kinos-Goodin i CBC Music meinte at desse linjene representerte Bowie som reflekterer over livet sitt og hans foreståande død.<ref name="CBC music" /> «Lazarus» inneheld linjene «Look up here, I'm in heaven / I've got scars that can't be seen», som stod på trykk i mange publikasjonar etter Bowie døydde den 10. januar.<ref>{{cite web|url=https://www.bbc.co.uk/news/blogs-the-papers-35288702|title=David Bowie death dominates newspaper headlines|work=BBC News|date=20. september 2021|access-date=25. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160630151144/http://www.bbc.co.uk/news/blogs-the-papers-35288702|archive-date=30. juni 2016|url-status=live}}</ref> «Girl Loves Me» inneheld [[nadsat]], eit oppdikta språk skapt av [[Anthony Burgess]] for romanen ''[[romanen A Clockwork Orange|A Clockwork Orange]]'' i 1962, der det vart nytta ofte.<ref>{{cite web | url=https://www.newyorker.com/culture/culture-desk/%E2%80%AAthe-beautiful-meaninglessness-of-david-bowie | title=The Beautiful Meaninglessness of David Bowie | work=[[The New Yorker]] | date=9. januar 2016 | access-date=27. januar 2016 | last=Greenman |first=Kyle | archive-url=https://web.archive.org/web/20160118013457/http://www.newyorker.com/culture/culture-desk/%e2%80%aathe-beautiful-meaninglessness-of-david-bowie | archive-date=18. januar 2016 | url-status=live }}</ref> Det inneheld òg [[polari]], ein type slang ofte brukt i England av homoseksuelle menn på midten av 1900-talet.<ref name="inside story"/> Refrenget inneheld linja «Where the fuck did Monday go?», som av Pegg vart tolka som den typen desperasjon ein mann som veit at tida er i ferd med å renne ut kunne ha kjent.{{sfn|Pegg|2016|pp=96–97}} «Dollar Days» inneheld teksten «don't believe for just one second I'm forgetting you — I'm trying to, I'm dying to/too», som Pegg og O'Leary skreiv var eit særs mørkt ordspel.{{sfn|O'Leary|2019|p=644}}{{sfn|Pegg|2016|p=78}} «I Can't Give Everything Away» inneheld linjene «Seeing more and feeling less / Saying no but meaning yes / This is all I ever meant / That's the message that I sent», som fekk [[Neil McCormick]] i ''[[The Daily Telegraph]]'' til å tenke på songen som eit punkt der «Bowie høyrest ut som han slit med sitt eige mysterium.»<ref name=telegraph/>
==Plateomslag==
Plateomslaget for ''Blackstar'' vart designa av [[Jonathan Barnbrook]], som òg hadde designa omslaga til ''[[Heathen]]'' (2002), ''[[Reality av David Bowie|Reality]]'' (2003) og ''The Next Day''. Stjerna på omslaget er tilskriven [[NASA]] i CD-heftet.<ref name="album notes" /> Dei fem stjernesegmenta under hovudstjerna skal forme ordet «BOWIE» i stiliserte bokstavar.<ref>{{cite web | url=http://www.creativereview.co.uk/cr-blog/2015/november/bowie-barnbrook-and-blackstar/ | title=Bowie, Barnbrook and the «Blackstar» artwork | date=26. november 2015 | access-date=10. januar 2016 | publisher=Creative Review | archive-url=https://web.archive.org/web/20160111070932/https://www.creativereview.co.uk/cr-blog/2015/november/bowie-barnbrook-and-blackstar/ | archive-date=20. september 2021 | url-status=dead | df=dmy-all }}</ref> På vinylomslaget, i svart, er stjerna skoren ut og syner plata (med ein heilt svart etikett) under. Når plata er fjerna syner det svarte papiret bak utskjeringa eit løynd bilete av eit stjernefelt når omslaget vert heldt opp mot eit lys. Det tok meir enn fire månader før fansen oppdaga denne effekten. Designeren hefta der var mange andre overraskingar skjulte i plateomslaget til LP-utgåva.<ref name="Spice">{{cite web|last1=Spice|first1=Anton|title=How I discovered a secret in Bowie's Blackstar sleeve – and how you can too – The Vinyl Factory|url=https://thevinylfactory.com/news/how-i-discovered-a-secret-in-david-bowie-blackstar/|website=The Vinyl Factory|access-date=26. september 2021|date=5. mai 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20170202071252/http://thevinylfactory.com/news/how-i-discovered-a-secret-in-david-bowie-blackstar/|archive-date=2. februar 2017|url-status=live}}</ref><ref name="Trendell">{{cite web|last1=Trendell|first1=Andrew|title=Fans share more secrets from David Bowie's 'Blackstar' vinyl artwork|url=https://www.nme.com/news/music/fans-share-secrets-found-david-bowies-blackstar-album-artwork-1857821|website=NME|access-date=26. september 2021|date=16. november 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20170607112308/http://www.nme.com/news/music/fans-share-secrets-found-david-bowies-blackstar-album-artwork-1857821|archive-date=26. september 2021|url-status=live}}</ref> Musikkskribentar skreiv at ein «svartstjerne-lesjon,» vanlegvis er noko ein finn i eit bryst, og som indikerer visse typar kreft.<ref>{{cite web| last=Britton| first=Luke Morgan| title=Did David Bowie name 'Blackstar' album after his own cancer lesion?| work=[[NME]]| publisher=[[Time Inc. UK]]| date=20. september 2021| url=https://www.nme.com/news/david-bowie/90741| access-date=26. september 2021| archive-url=https://web.archive.org/web/20160121033148/http://www.nme.com/news/david-bowie/90741| archive-date=20. september 2021| url-status=live}}</ref><ref>{{cite web| last=Vincent| first=Alice| title=Was David Bowie's Blackstar named after a cancer lesion?| work=[[The Daily Telegraph]]| date=20. september 2021| url=https://www.telegraph.co.uk/music/news/was-david-bowies-blackstar-named-after-a-cancer-lesion/| access-date=26. september 2021| archive-url=https://web.archive.org/web/20160116155921/http://www.telegraph.co.uk/music/news/was-david-bowies-blackstar-named-after-a-cancer-lesion/| archive-date=20. september 2021| url-status=live}}</ref> Omslaget er det første og einaste Bowie-omslaget som ikkje har eit bilete av artisten sjølv.{{sfn|Pegg|2016|p=475}} Etter Bowie døydde, frigav Barnbrook designelementa til ''Blackstar'' under ein [[Creative Commons]] NonCommercial-ShareAlike-lisens.<ref>{{Cite web|url=https://www.bowieblackstar.net/|title=★|website=www.bowieblackstar.net|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20190928092215/http://www.bowieblackstar.net/|archive-date=28. september 2019|url-status=live}}</ref>
==Utgjeving==
Tittelsporet på albumet vart gjeven ut som den første singelen frå albumet den 19. november 2015<ref>{{cite web|url=https://www.amazon.com/gp/product/B0184MM29W/|title=Amazon.com: Blackstar: David Bowie: MP3 Downloads|access-date=20. september 2021}}</ref> og brukt som opningsmusikk for fjernsynsserien ''[[The Last Panthers]]''.<ref name="Panthers">{{cite web |url=https://www.nme.com/blogs/nme-blogs/david-bowie-7-things-we-already-know-about-his-2016-album-blackstar |title=David Bowie: 7 Things We Already Know About His 2016 Album 'Blackstar' |access-date=25. september 2021 |work=[[NME]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20151027140051/http://www.nme.com/blogs/nme-blogs/david-bowie-7-things-we-already-know-about-his-2016-album-blackstar |archive-date=27. oktober 2015 |url-status=live }}</ref> Sporet var opphavleg over 11 minuttar langt, men Bowie og Visconti korta han ned til 9:57 då dei fann ut at [[iTunes]] ikkje posta digitale singlar for individuelt sal som var over 10 minuttar lange. Sjølv om Visconti meinte at denne regelen var «fullstendig tullete», insisterte Bowie på å gje songen ut på singel, og ønskte ikkje å ha både ein album- og ein singelversjon, sidan det «vert forvirrande».<ref name="inside story" />{{sfn|Pegg|2016|pp=42–43}} Musikkvideoen for «Blackstar», filma i september 2015 i eit studio i [[Brooklyn]],<ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/music/2016/jan/15/david-bowies-last-days-an-18-month-burst-of-creativity?CMP=Share_iOSApp_Other|title=David Bowie's last days: an 18-month burst of creativity|newspaper=[[The Guardian]]|date=20. september 2021|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160127052115/http://www.theguardian.com/music/2016/jan/15/david-bowies-last-days-an-18-month-burst-of-creativity?CMP=Share_iOSApp_Other|archive-date=27. januar 2016|url-status=live}}</ref> er ein surrealistisk ti minuttar kortfilm regissert av [[Bo Johan Renck|Johan Renck]] (som regisserte ''The Last Panthers''). Han syner ei kvinne med ein hale, spelt av [[Elisa Lasowski]],<ref>{{cite web |url=https://www.latimes.com/fashion/la-ig-fashion-style-actress-elisa-lasowski-20160930-snap-story.html |title=Elisa Lasowski, queen of 'Versailles', talks about history, television and fashion |work=[[Los Angeles Times]] |first=Marcie |last=Medina |access-date=30. september 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190807164926/https://www.latimes.com/fashion/la-ig-fashion-style-actress-elisa-lasowski-20160930-snap-story.html |archive-date=7. august 2019 |url-status=live }}</ref> som oppdagar ein daud astronaut og tar den juvel-besette hovudskallen hans til ein eldgamal utanomjordisk by. Beina til astronauten flyt mot ei solformørking, medan ein krins av kvinner utfører eit ritual med skallen i sentrum av byen.<ref>{{cite web|url=http://noisey.vice.com/blog/david-bowie-blackstar-video-johan-renck-director-interview|title=Behind «Blackstar»: An Interview with Johan Renck, The Director of David Bowie's Ten-minute Short Film|website=[[Noisey]]|last=Joffe|first=Justin|date=19. november 2015|access-date=24. november 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151124073555/http://noisey.vice.com/blog/david-bowie-blackstar-video-johan-renck-director-interview|archive-date=24. november 2015|url-status=live}}</ref> Kortfilmen vann prisen for beste regi under [[MTV Video Music Awards]] i 2016.<ref>{{cite journal | url=http://www.usmagazine.com/celebrity-news/news/david-bowie-receives-four-posthumous-vma-nominations-w430994 | title=David Bowie Receives Four Posthumous 2016 VMA Nominations | date=26. juli 2016 | access-date=26. september 2021 | journal=[[US Weekly]] | first=Megan | last=French | archive-url=https://web.archive.org/web/20160727150757/http://www.usmagazine.com/celebrity-news/news/david-bowie-receives-four-posthumous-vma-nominations-w430994 | archive-date=15. september 2021 | url-status=live }}</ref>
Den andre singelen «Lazarus» kom ut 17. desember 2015 for digital nedlasting, og fekk verdspremiere på [[BBC Radio 6 Music]]-programmet ''[[Steve Lamacq|Steve Lamacq Show]]'' same dagen.<ref>{{cite web|title=David Bowie launches trailer of new single Lazarus|url=https://www.theguardian.com/music/2015/dec/14/david-bowie-new-single-lazarus-black-star?CMP=twt_a-music_b-gdnmusic|website=[[The Guardian]]|access-date=18. desember 2015|date=14. desember 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20160305073122/http://www.theguardian.com/music/2015/dec/14/david-bowie-new-single-lazarus-black-star?CMP=twt_a-music_b-gdnmusic|archive-date=5. mars 2016|url-status=live}}</ref> Musikkvideoen for «Lazarus» vart filma i november 2015 i eit studio i Brooklyn, igjen regissert av Renck,<ref>{{cite web|url=https://www.theguardian.com/music/2016/jan/15/david-bowies-last-days-an-18-month-burst-of-creativity?CMP=Share_iOSApp_Other|title=David Bowie's last days: an 18-month burst of creativity|work=[[The Guardian]]|date=20. september 2021|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160127052115/http://www.theguardian.com/music/2016/jan/15/david-bowies-last-days-an-18-month-burst-of-creativity?CMP=Share_iOSApp_Other|archive-date=27. januar 2016|url-status=live}}</ref> og kom ut 7. januar 2016, dagen før albumet kom ut. Han syner Bowie bandasjert over hovudet med knappar sydd på som auge, liggande på dødsleiet sitt.<ref name="CBC music" /> Videoen vart nominert til tre prisar: Beste regi, beste kinematografi og beste klipp under MTV Video Music Awards i 2016.<ref>{{cite journal | url=http://www.usmagazine.com/celebrity-news/news/david-bowie-receives-four-posthumous-vma-nominations-w430994 | title=David Bowie Receives Four Posthumous 2016 VMA Nominations | date=26. juli 2016 | access-date=26. september 2021 | journal=US Weekly | first=Megan | last=French | archive-url=https://web.archive.org/web/20160727150757/http://www.usmagazine.com/celebrity-news/news/david-bowie-receives-four-posthumous-vma-nominations-w430994 | archive-date=15. september 2021 | url-status=live }}</ref>
''Blackstar'' kom ut 8. januar 2016, same dagen som 69-årsdagen til Bowie, på selskapet hans ISO, [[Columbia Records]] og [[Sony Music]].<ref name="BBC">{{cite web |url=https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-34638413 |title=David Bowie announces new album Blackstar for January release |access-date=25. september 2021 |work=BBC News |archive-url=https://web.archive.org/web/20151026183747/http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-34638413 |archive-date=25. september 2021 |url-status=live }}</ref><ref name="Guardian">{{cite web |url=https://www.theguardian.com/music/2015/oct/26/david-bowie-25th-album-released-january-2016 |title=David Bowie confirms 25th album will be released in January 2016 |access-date=25. september 2021 |work=The Guardian |archive-url=https://web.archive.org/web/20151027012814/http://www.theguardian.com/music/2015/oct/26/david-bowie-25th-album-released-january-2016 |archive-date=27. oktober 2015 |url-status=live }}</ref><ref name="Blackstar">{{cite web|url=http://www.davidbowie.com/news/watch-video-teaser-online-now-55121|title=Watch «Blackstar» video teaser online now|publisher=David Bowie Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20151113154049/http://www.davidbowie.com/news/watch-video-teaser-online-now-55121|archive-date=24. september 2021|url-status=dead|access-date=24. september 2021}}</ref> To dagar seinare, den 10. januar, døydde Bowie av leverkreft. Sjukdomen var blitt halde skjult for ålmenta fram til då. Visconti sa at Bowie planla albumet som sin [[svanesong]] og ei «avskjedsgåve» til fansen før han døydde.<ref name="telegraph-finale">{{cite web|first=Hannah|last=Furness|url=https://www.telegraph.co.uk/news/celebritynews/12092542/Bowies-last-album-was-parting-gift-for-fans-in-carefully-planned-finale.html|title=David Bowie's last release, Lazarus, was 'parting gift' for fans in carefully planned finale|work=[[The Daily Telegraph]]|location=London, England|date=20. september 2021|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160325201617/http://www.telegraph.co.uk/news/celebritynews/12092542/Bowies-last-album-was-parting-gift-for-fans-in-carefully-planned-finale.html|archive-date=25. mars 2016|url-status=live}}</ref> Berre få dagar etter albumet kom ut var nettbutikken [[selskapet Amazon|Amazon.com]] mellombels utseld for både CD- og LP-utgåvene.<ref>{{cite web|url=http://www.fuse.tv/2016/01/bowie-amazon-albums-sold-out-prices|title=Amazon Is Sold Out of Every David Bowie Album (And Accused of Price-Jacking)|work=Fuse|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160115020604/http://www.fuse.tv/2016/01/bowie-amazon-albums-sold-out-prices|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref> Den tredje og siste singelen, «I Can't Give Everything Away», kom ut posthumt den 6. april 2016.<ref>{{cite web |url=http://consequenceofsound.net/2016/04/new-video-for-david-bowies-i-cant-give-everything-away-watch/ |title=David Bowie's longtime artist releases beautiful posthumous video for «I Can't Give Everything Away» |website=[[Consequence of Sound]] |date=6. april 2016 |access-date=6. april 2016 |last=Young |first=Alex |archive-url=https://web.archive.org/web/20160406214938/http://consequenceofsound.net/2016/04/new-video-for-david-bowies-i-cant-give-everything-away-watch/ |archive-date=6. april 2016 |url-status=live }}</ref>
Ein EP, ''[[No Plan (EP)|No Plan]]'', kom ut 8. januar 2017, på det som ville ha vore 70-årsdagen til Bowie.<ref name="noplan">{{cite web|last1=Young|first1=Alex|title=Final David Bowie songs collected on new EP released for his 70th birthday|url=https://consequenceofsound.net/2017/01/final-david-bowie-songs-collected-on-new-ep-released-for-his-70th-birthday/|website=[[Consequence of Sound]]|access-date=20. september 2021|date=8. januar 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170523182154/https://consequenceofsound.net/2017/01/final-david-bowie-songs-collected-on-new-ep-released-for-his-70th-birthday/|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref> Utanom «Lazarus», inneheld EP-en tre songar, «No Plan», «Killing a Little Time» og «When I Met You», som vart spelte inn under innspelinga av ''Blackstar'', men som ikkje kom med på albumet og sidan kom ut på [[albumet Lazarus|albumet]] for musikalen ''Lazarus'' i oktober 2016.<ref name="noplan" /><ref>{{cite web|last1=Kreps|first1=Daniel|title=Watch David Bowie's Mysterious 'No Plan' Video|url=https://www.rollingstone.com/music/news/watch-david-bowies-mysterious-no-plan-video-w459603|website=[[Rolling Stone]]|access-date=20. september 2021|date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20180105233625/https://www.rollingstone.com/music/news/watch-david-bowies-mysterious-no-plan-video-w459603|archive-date=5. januar 2018|url-status=live}}</ref> I 2018 spelte [[Jon Culshaw]] Bowie i BBC-radioteateret ''The Final Take: Bowie in the Studio'', ei oppdikta soge om Bowie som arbeider på albumet og ser attende på livet sitt.<ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/w3cswcd7|work=[[BBC World Service]]|title=The Final Take: Bowie in the Studio|date=1. februar 2018|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20180202124740/http://www.bbc.co.uk/programmes/w3cswcd7|archive-date=2. februar 2018|url-status=live}}</ref>
==Sal==
''Blackstar'' var alt på veg til toppen av [[UK Albums Chart]] før dødsfallet til Bowie vart kjend den 10. januar 2016, i følgje [[Official Charts Company]].<ref>{{cite web|url=http://www.itv.com/news/update/2016-01-11/david-bowie-on-course-for-tenth-uk-chart-topping-album/|title=David Bowie on course for tenth UK chart-topping album|work=ITV News|access-date=2020-07-18|archive-url=https://web.archive.org/web/20160611141502/http://www.itv.com/news/update/2016-01-11/david-bowie-on-course-for-tenth-uk-chart-topping-album/|archive-date=2016-06-11|url-status=live}}</ref> Albumet gjekk rett inn på toppen av lista etter å ha selt 146 000 eksemplar den første veka<ref name="Myers">{{cite web|last1=Myers|first1=Justin|date=29. januar 2016|title=David Bowie matches Elvis Presley's Official Albums Chart record|url=http://www.officialcharts.com/chart-news/david-bowie-matches-elvis-presleys-official-albums-chart-record__13677/|access-date=26. september 2021|publisher=Official Charts|archive-url=https://web.archive.org/web/20161022052658/http://www.officialcharts.com/chart-news/david-bowie-matches-elvis-presleys-official-albums-chart-record__13677/|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref> (ei veke då fire andre Bowie-album gjekk inn på topp 10 og ytterlegare sju andre låg på topp 40. Dette tangerte rekorden til [[Elvis Presley]].<ref>{{cite web|last=Copsey|first=Rob|date=20. september 2021|title=How the loss of David Bowie impacted the UK charts this week|url=http://www.officialcharts.com/chart-news/how-the-loss-of-david-bowie-impacted-the-uk-charts-this-week__13564/|access-date=20. september 2021|publisher=[[Official Charts Company]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20160118082220/http://www.officialcharts.com/chart-news/how-the-loss-of-david-bowie-impacted-the-uk-charts-this-week__13564/|archive-date=18. januar 2016|url-status=live}}</ref> Albumet vart dermed det tiande albumet hans som nådde toppen av albumlista i Storbritannia.<ref>{{cite web|url=https://www.telegraph.co.uk/news/celebritynews/12102279/David-Bowies-final-album-soars-to-number-one-as-ten-of-the-artists-records-hit-the-top-40.html|title=David Bowie's final album soars to number one, as ten of the artist's records hit the top 40|last=Foster|first=Patrick|date=20. september 2021|work=The Daily Telegraph|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20170831083756/http://www.telegraph.co.uk/news/celebritynews/12102279/David-Bowies-final-album-soars-to-number-one-as-ten-of-the-artists-records-hit-the-top-40.html|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref> Albumet låg tre veker på toppen av lista,<ref name="replace himself">{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/chart-news/david-bowie-sees-off-sia-to-replace-himself-at-number-1__13758/|title=David Bowie sees off Sia to replace himself at Number 1|last=Myers|first=Justin|date=10. februar 2016|publisher=Official Charts Company|access-date=10. februar 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160423062835/http://www.officialcharts.com/chart-news/david-bowie-sees-off-sia-to-replace-himself-at-number-1__13758/|archive-date=23. april 2016|url-status=live}}</ref> og gjekk ned til andreplassen bak eit anna Bowie-album, samleplata ''[[Best of Bowie]]'' (2002), som vart det første albumet nokon gong som gjekk til toppen i Storbritannia på grunn av strøyming.<ref name="replace himself"/> I januar 2018 hadde albumet selt 446 000 eksemplar i Storbritannia.<ref name="UK sales"/> Bowie var den bestseljande artisten på vinyl i 2016 i Storbritannia, med fem album på topp 30, inkludert ''Blackstar'' somdet bestseljande albumet på vinyl det året. Det selde dobbelt så mange eksemplar som det bestseljande vinylalbumet frå året før, [[Adele]] sitt ''[[25 av Adele|25]]''.<ref>{{cite web|date=3. januar 2017|title=BPI Official UK Recorded Music Market Report For 2016|url=https://www.bpi.co.uk/home/bpi-official-uk-recorded-music-market-report-for-2016.aspx|access-date=4. januar 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103151816/https://www.bpi.co.uk/home/bpi-official-uk-recorded-music-market-report-for-2016.aspx|archive-date=3. januar 2017|url-status=live}}</ref>
I USA gjekk albumet rett inn på førsteplassen på den amerikanske [[Billboard 200|''Billboard'' 200]]-lista og selde 181 000 eksemplar den første veka.<ref name="BB200" /> Det var den første Bowie-plata som nådde toppen av lista i USA og det beste vekessalet han hadde hatt der.<ref name=first>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/music/2016/jan/18/david-bowie-finally-tops-us-billboard-charts-with-blackstar|title=David Bowie finally tops US Billboard charts with Blackstar|last=France-Presse|first=Agence|date=18. januar 2016|work=[[The Guardian]]|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160206010344/http://www.theguardian.com/music/2016/jan/18/david-bowie-finally-tops-us-billboard-charts-with-blackstar|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web |url=https://www.yahoo.com/music/top-15-albums-2016-slideshow-wp-000902015/photo-p-album-sold-448k-copies-photo-000902665.html |title=The Top-Selling Albums of 2016 |work=Yahoo Music! |first=Paul |last=Grein |date=20. desember 2016 |access-date=26. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170301010656/https://www.yahoo.com/music/top-15-albums-2016-slideshow-wp-000902015/photo-p-album-sold-448k-copies-photo-000902665.html |archive-date=1. mars 2017 |url-status=live }}</ref> Det vart det 14. bestseljande albumet i USA i 2016 med 448 000 selde eksemplar i løpet av året.<ref>{{cite web|url=https://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/6844036/david-bowie-blackstar-album-debuts-no-1-on-billboard-200-charts|title=David Bowie's 'Blackstar' Album Debuts at No. 1 on Billboard 200 Chart|last=Caulfield|first=Keith|date=20. september 2021|work=Billboard|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160117192649/http://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/6844036/david-bowie-blackstar-album-debuts-no-1-on-billboard-200-charts|archive-date=20. september 2021|url-status=live}}</ref> Albumet nådde òg toppen i 24 land, andreplassen i Hellas<ref name="Greekalbumcharts" /> og Mexico,<ref name="Mexicancharts" /> fjerdeplassen i Ungarn,<ref name="Hungarycharts" /> og femteplassen i Japan.<ref name="Japanesecharts" /> Det har sidan selt til gullplate i Tyskland, New Zealand, Portugal, Spania, Sverige og USA, og til platinaplate i Australia, Austerrike, Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Italia, Polen, Sveits og Storbritannia, og dobbelplatina i Nederland. I følgje [[International Federation of the Phonographic Industry]] (IFPI) var albumet det femte mest selde albumet det året verda over.<ref name=fifth>{{Cite news|title=Beyonce's 'Lemonade' Highest-Selling Album Globally in 2016; Drake Lands Top Song: IFPI|work=Billboard|url=https://www.billboard.com/articles/columns/hip-hop/7775037/ifpi-beyonce-lemonade-highest-selling-album-2016-drake-song|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20180518182609/https://www.billboard.com/articles/columns/hip-hop/7775037/ifpi-beyonce-lemonade-highest-selling-album-2016-drake-song|archive-date=18. mai 2018|url-status=live}}</ref> I april 2017 hadde det selt meir enn 1,9 millionar eksemplar.<ref>{{Cite news|last=Rys|first=Dan|date=25. april 2017|title=Beyonce's 'Lemonade' Highest-Selling Album Globally in 2016; Drake Lands Top Song: IFPI|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|publisher=[[Eldridge Industries]]|location=Los Angeles, California|url=https://www.billboard.com/articles/columns/hip-hop/7775037/ifpi-beyonce-lemonade-highest-selling-album-2016-drake-song|access-date=22. februar 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180518182609/https://www.billboard.com/articles/columns/hip-hop/7775037/ifpi-beyonce-lemonade-highest-selling-album-2016-drake-song|archive-date=18. mai 2018|url-status=live}}</ref>
==Mottaking==
{{Platemeldingar
| ADM = 8.4/10<ref>{{cite web |url=http://www.anydecentmusic.com/review/7713/David-Bowie-Blackstar.aspx |title=''Blackstar'' av David Bowie reviews |publisher=[[AnyDecentMusic?]] |access-date=26. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161114094348/http://www.anydecentmusic.com/review/7713/David-Bowie-Blackstar.aspx |archive-date=14. november 2016 |url-status=live }}</ref>
| MC = 87/100<ref name="MC">{{cite web |url=https://www.metacritic.com/music/blackstar/david-bowie |title=Reviews for ''Blackstar'' av David Bowie |publisher=[[Metacritic]] |access-date=27. desember 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151227011333/http://www.metacritic.com/music/blackstar/david-bowie |archive-date=27. desember 2015 |url-status=live }}</ref>
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{rating|5|5}}<ref>{{cite web |url=https://www.allmusic.com/album/blackstar-mw0002894417 |title=''Blackstar'' – David Bowie |publisher=[[AllMusic]] |access-date=16. november 2019 |last=Erlewine |first=Stephen Thomas |author-link=Stephen Thomas Erlewine |archive-url=https://web.archive.org/web/20190424115510/https://www.allmusic.com/album/blackstar-mw0002894417 |archive-date=24. april 2019 |url-status=live }}</ref>
| kritikk2 = ''[[The A.V. Club]]''
| kritikk2karakter = A−<ref name="AV Club review">{{cite web |url=https://www.avclub.com/review/david-bowie-goes-noir-intoxicating-blackstar-230272 |title=David Bowie goes noir with the intoxicating ''Blackstar'' |work=[[The A.V. Club]] |date=8. januar 2016 |access-date=10. januar 2016 |last=Vishnevetsky |first=Ignatiy |author-link=Ignatiy Vishnevetsky |archive-url=https://web.archive.org/web/20160110152747/http://www.avclub.com/review/david-bowie-goes-noir-intoxicating-blackstar-230272 |archive-date=10. januar 2016 |url-status=live }}</ref>
| kritikk3 = ''[[The Daily Telegraph]]''
| kritikk3karakter = {{rating|5|5}}<ref name=telegraph>{{cite news |url=https://www.telegraph.co.uk/music/what-to-listen-to/david-bowie-blackstar-first-listen-extraordinary/ |title=David Bowie, ''Blackstar'', review: 'extraordinary' |work=[[The Daily Telegraph]] |date=8. januar 2016 |access-date=10. januar 2016 |last=McCormick |first=Neil |author-link=Neil McCormick |archive-url=https://web.archive.org/web/20180424081503/https://www.telegraph.co.uk/music/what-to-listen-to/david-bowie-blackstar-first-listen-extraordinary/ |archive-date=24. april 2018 |url-status=live }}</ref>
| kritikk4 = ''[[Entertainment Weekly]]''
| kritikk4karakter = A−<ref name="EW review">{{cite journal |url=https://www.ew.com/article/2016/01/08/david-bowie-blackstar-ew-review |title=David Bowie's ''Blackstar'': EW review |journal=[[Entertainment Weekly]] |date=8. januar 2016 |access-date=26. september 2021 |last=Greenblatt |first=Leah |archive-url=https://web.archive.org/web/20160110213846/http://www.ew.com/article/2016/01/08/david-bowie-blackstar-ew-review |archive-date=10. januar 2016 |url-status=live }}</ref>
| kritikk5 = ''[[The Guardian]]''
| kritikk5karakter = {{rating|4|5}}<ref name="guardian">{{cite news |url=https://www.theguardian.com/music/2016/jan/07/david-bowie-blackstar-review-a-spellbinding-break-with-his-past |title=David Bowie: ''Blackstar'' review – a spellbinding break with his past |work=[[The Guardian]] |date=7. januar 2016 |access-date=26. september 2021 |last=Petridis |first=Alexis |author-link=Alexis Petridis |archive-url=https://web.archive.org/web/20160109234617/http://www.theguardian.com/music/2016/jan/07/david-bowie-blackstar-review-a-spellbinding-break-with-his-past |archive-date=9. januar 2016 |url-status=live }}</ref>
| kritikk6 = ''[[The Independent]]''
| kritikk6karakter = {{Rating|4|5}}<ref name="independent-review">{{cite news |url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/reviews/david-bowies-blackstar-exclusive-first-review-a-bowie-desperate-to-break-with-the-past-a6783456.html |title=David Bowie's ''Blackstar'' – exclusive first review: A Bowie desperate to break with the past |work=[[The Independent]] |date=22. desember 2015 |accessdate=26. september 2021 |last=Gill |first=Andy |archive-url=https://web.archive.org/web/20151226012441/http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/reviews/david-bowies-blackstar-exclusive-first-review-a-bowie-desperate-to-break-with-the-past-a6783456.html |archive-date=26. desember 2015 |url-status=live }}</ref>
| kritikk7 = ''[[NME]]''
| kritikk7karakter = 4/5<ref name="nme">{{cite journal |url=https://www.nme.com/reviews/david-bowie/16363 |title=David Bowie – 'Blackstar' Review: The NME Verdict |journal=[[NME]] |date=8. januar 2016 |access-date=26. september 2021 |last=Richards |first=Sam |archive-url=https://web.archive.org/web/20160304235955/http://www.nme.com/reviews/david-bowie/16363 |archive-date=4. mars 2016}}</ref>
| kritikk8 = ''[[Pitchfork]]''
| kritikk8karakter = 8.5/10<ref name="Pitchfork Review">{{cite web |url=https://pitchfork.com/reviews/albums/21332-blackstar/ |title=David Bowie: ''Blackstar'' Album Review |work=[[Pitchfork]] |date=7. januar 2016 |access-date=26. september 2021 |last=Dombal |first=Ryan |archive-url=https://web.archive.org/web/20160107221552/http://pitchfork.com/reviews/albums/21332-blackstar/ |archive-date=7. januar 2016 |url-status=live }}</ref>
| kritikk9 = ''[[Rolling Stone]]''
| kritikk9karakter = {{Rating|4|5}}<ref name="rollingstone">{{cite journal |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/david-bowie-blackstar-20151223 |title=Blackstar |journal=[[Rolling Stone]] |date=23. desember 2015 |accessdate=26. september 2021 |last=Fricke |first=David |author-link=David Fricke |archive-url=https://web.archive.org/web/20151229023435/http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/david-bowie-blackstar-20151223 |archive-date=29. desember 2015 |url-status=live }}</ref>
| kritikk10 = ''[[magasinet Spin|Spin]]''
| kritikk10karakter = 7/10<ref>{{cite journal |url=http://www.spin.com/2016/01/review-david-bowie-blackstar/ |title=Review: David Bowie Remains the Original Starman on 'Blackstar' |journal=[[magasinet Spin|Spin]] |date=6. januar 2016 |access-date=26. september 2021 |last=Soto |first=Alfred |archive-url=https://web.archive.org/web/20160109233323/http://www.spin.com/2016/01/review-david-bowie-blackstar/ |archive-date=9. januar 2016 |url-status=live }}</ref>
}}
''Blackstar'' vart kritikarrost då det kom. På [[Metacritic]] har albumet ein gjennomsnittleg score på 87 av 100 basert på 43 meldingar.<ref name="MC"/> ''Rolling Stone''-kritikaren [[David Fricke]] kalla ''Blackstar'' «ein rikosjett av teksturell eksentrisitet og tekstar med biletglimt».<ref name="rollingstone"/> Andy Gill i ''[[The Independent]]'' rekna plata som «det meste ekstreme albumet i heile karrieren til Bowie», og skreiv at «''Blackstar'' er så langt borte frå pop som han nokon gong har gått.»<ref name="independent-review"/> [[Jon Pareles]] i ''[[The New York Times]]'' skildra albumet som «samstundes kjensleladd og kryptisk, strukturert og spontant og framfor alt forsettleg, nektar å imøtekomme forventningane til radiostasjonar eller fans».<ref name=NYT>{{cite news |url=https://www.nytimes.com/2016/01/07/arts/music/review-blackstar-david-bowies-emotive-and-cryptic-new-album.html |title=Review: 'Blackstar,' David Bowie's Emotive and Cryptic New Album |work=[[The New York Times]] |date=7. januar 2016 |access-date=26. september 2021 |last=Pareles |first=Jon |author-link=Jon Pareles |archive-url=https://web.archive.org/web/20160109231243/http://www.nytimes.com/2016/01/07/arts/music/review-blackstar-david-bowies-emotive-and-cryptic-new-album.html |archive-date=9. januar 2016 |url-status=live }}</ref> ''The Daily Telegraph''-skribenten Neil McCormick hylla ''Blackstar'' som eit «ekstraordinært» album som «antydar at Bowie, til liks med ein moderne Lazarus i pop, verkeleg er attende frå den andre sida.»<ref name=telegraph/> [[Alexis Petridis]] frå ''[[The Guardian]]'' hylla albumet og kalla det «eit rikt, djupt og merkeleg album som kjennest som om Bowie rører seg uroleg framover, med auga retta fram: posisjonen der han alltid har laga den beste musikken sin.»<ref name="guardian" /> I ei positiv melding for ''[[Exclaim!]]'', skreiv Michael Rancic at ''Blackstar'' er «ei definerande utsegn frå nokon som ikkje er interessert i å leve i fortida, men heller, for første gang på ei stund, ventar på at alle andre skal ta igjen».<ref name="exclaim">{{cite journal |url=http://exclaim.ca/music/article/david_bowie-_blackstar |title=David Bowie – ''Blackstar'' |journal=[[Exclaim!]] |date=7. januar 2016 |access-date=26. september 2021 |last=Rancic |first=Michael |archive-url=https://web.archive.org/web/20160109185124/http://exclaim.ca/music/article/david_bowie-_blackstar |archive-date=9. januar 2016 |url-status=live }}</ref>
I ei melding for ''[[magasinet Q|Q]]'' skreiv Tom Doyle «''Blackstar'' er ei meir konsis utsegn enn ''The Next Day'' og eit langt, langt meir spanande.»<ref name="Q review">{{cite journal |title=David Bowie: «Blackstar» |journal=[[magasinet Q|Q]] |issue=354 |date=January 2016 |last=Doyle |first=Tom}}</ref> ''[[NME]]''-kritikaren Sam Richards skreiv at Bowie hadde opprettheldt hans «formidable rekord med å finne opp seg sjølv på ny» på ein «travel, forvirrande og tidvis vakker plate», og la til at «ein av dei få tryggingane me kan ta frå dette rastlause, hjarterå spennande albumet er at David Bowie er positivt allergisk mot ideen om arverock.»<ref name="nme"/> Chris Gerard i ''[[PopMatters]]'' kalla albumet «eineståande i den unike stilen og stemninga si», og skildra det som «rart og majestetisk hovudmusikk spunne frå månedagdraumar og laga for å glida inn og ut av livet.»<ref name="PopMattersReview">{{cite journal |url=https://www.popmatters.com/review/david-bowie-blackstar/ |title=David Bowie: ''Blackstar''|journal=[[PopMatters]] |date=8. januar 2016 |access-date=26. september 2021 |last=Gerard |first=Chris |archive-url=https://web.archive.org/web/20160110064018/http://www.popmatters.com/review/david-bowie-blackstar/ |archive-date=10. januar 2016 |url-status=live }}</ref> Leah Greenblatt i ''[[Entertainment Weekly]]'' meinte albumet var det beste Bowie hadde laga på mange år. I ei melding publisert før han døydde skreiv Greenblatt at albumet hadde nok tema og bilete til at ville kome til å «truleg dissekere det i dagevis eller til og med vekesvis.»<ref name="EW review" /> I ei melding skriven før Bowie døydde skreiv Ryan Dombal i ''[[Pitchfork]]'': «Denne torturerte udødelegheita er ingen gimmick: Bowie vil leve vidare lenge etter at mannen er død. For augneblinken får han likevel mest mogleg ut av den siste gjenoppvakinga si, og legg til myta medan han framleis kan halde på ho.»<ref name="Pitchfork Review"/> Barry Walters i [[NPR]] skreiv om albumet dagen etter Bowie døydde og meinte at albumet «resonnerer nettopp fordi det favoriserer kjensler framfor meining.» Walters meinte at albumet er «så oppsiktsvekkande» fordi det minner lyttaren på at sjølv om Bowie for lengst har passert toppen, er det nesten som om han aldri forlet han. Han konkluderte med at «sjølv medan han stirra på døden, snudde han påstanden sin frå «[[songen Station to Station|Station to Station]]» frå så mange år sidan: Det er aldri for seint å vere takknemleg.»<ref name="Walters NPR">{{cite web |last1=Walters |first1=Barry |title=Review: David Bowie's 'Blackstar' Is Adventurous To The End |url=https://www.npr.org/sections/therecord/2016/01/11/462660569/review-david-bowies-blackstar-is-adventurous-to-the-end |publisher=[[NPR]] |access-date=26. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200407181941/https://www.npr.org/sections/therecord/2016/01/11/462660569/review-david-bowies-blackstar-is-adventurous-to-the-end |archive-date=7. april 2020 |date=20. september 2021}}</ref> I ''[[The A.V. Club]]'', der albumet vart kåra til det beste i 2016, skreiv Sean O'Neal om ''Blackstar'' som «eit lydmessig eventyrleg album som viser at Bowie alltid var eit skritt føre - der han no vil bli verande for alltid.»<ref name="O'Neal AV Club">{{cite web|last=O'Neal|first=Sean|url=https://www.avclub.com/article/v-clubs-20-best-albums-2016-246644|title=The A.V. Club's 20 best albums of 2016|website=[[The A.V. Club]]|date=4. august 2021|access-date=226. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20161212062316/http://www.avclub.com/article/v-clubs-20-best-albums-2016-246644|archive-date=4. august 2021|url-status=live}}</ref>
Etter Bowie døydde rangerte Bryan Wawzenek i ''Ultimate Classic Rock'' ''Blackstar'' som det 12. beste albumet til Bowie, og skildra det som eit tilbakeblikk på [[Berlintrilogien]] hans. Sjølv om han meinte det ikkje var like «tilgjengeleg» som ''The Next Day'', og han rekna det som ein «flott leier» og «ei passande avslutning på ein av dei mest innverknadsrik karrierane i rocken.»<ref name="Wawzenek UCR">{{cite web |last1=Wawzenek |first1=Bryan |title=David Bowie Albums Ranked Worst to Best |url=https://ultimateclassicrock.com/david-bowie-albums-ranked/ |website=[[Ultimate Classic Rock]] |access-date=17. juli 2020 |date=20. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200529224600/https://ultimateclassicrock.com/david-bowie-albums-ranked/ |archive-date=29. mai 2020 |url-status=live }}</ref> I 2018 rangerte ''[[Consequence of Sound]]'' albumet som det åttande beste til Bowie og skreiv «Dette er ei av dei mest dynamiske utgjevingane til Bowie og ein modig utløysing av ein ny kreativ vind.» Med ros for den eksperimentelle naturen og teksten, konkluderte Lior Phillips at «Det er ei oppsiktsvekkande påminning om at den einaste måten Bowie kan overskrida 49 år med kunst, er ved å lausriva seg frå Superstjerna han hadde vorte og forvandla seg til ein heilt ny ting.»<ref>{{cite web |last1=Phillips |first1=Lior |title=Ranking: Every David Bowie Album from Worst to Best |url=https://consequenceofsound.net/2018/01/ranking-dissected-david-bowie/full-post/ |website=[[Consequence of Sound]] |access-date=17. juli 2020 |date=8. januar 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191110180834/https://consequenceofsound.net/2018/01/ranking-dissected-david-bowie/full-post/ |archive-date=10. november 2019 |url-status=live }}</ref> Albumet vart inkludert i 2018-utgåva av Robert Dimery-boka ''[[1001 Albums You Must Hear Before You Die]]''.<ref>{{cite book|first1=Robert|last1=Dimery|first2=Michael|last2=Lydon|title=1001 Albums You Must Hear Before You Die: Revised and Updated Edition|date=2018|location=London|publisher=[[Cassell (publisher)|Cassell]]|isbn=978-1-78840-080-0}}</ref> ''Pitchfork'' rangerte seinare albumet som eit av dei beste frå 2010-åra og kalla det «eit fantastisk farvel til publikummet hans.»<ref name="Pitchfork 2010s" />
===Lovord===
''Blackstar'' vart kåra til eit av dei beste albuma i 2016 i fleire publikasjonar.<ref name=one>{{cite web|url=https://www.classicrockhistory.com/top-10-david-bowie-albums/|work=Classic Rock History|title=Top 10 David Bowie Albums|date=March 2020|first=Brian|last=Kay|access-date=21. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20200518190351/https://www.classicrockhistory.com/top-10-david-bowie-albums/|archive-date=18. mai 2020}}</ref> Albumet vart nominert til Top Rock Album-prisen under ''Billboard'' Music Awards i 2016,<ref>{{Cite journal | url=http://www.usmagazine.com/celebrity-news/news/david-bowie-receives-four-posthumous-vma-nominations-w430994 | title=David Bowie Receives Four Posthumous 2016 VMA Nominations | date=26. juli 2016 | access-date=26. juli 2016 | first=Megan | last=French | journal=US Weekly | archive-url=https://web.archive.org/web/20160727150757/http://www.usmagazine.com/celebrity-news/news/david-bowie-receives-four-posthumous-vma-nominations-w430994 | archive-date=15. september 2021 | url-status=live }}</ref> men tapte til slutt for ''[[Blurryface]]'' av [[Twenty One Pilots]]. Mot slutten av 2016 dukka ''Blackstar'' opp på mange lister rangert av kritikarar over dei beste albuma det året. I følgje Metacritic var det ingen andre album som fekk høgare score i 2016.<ref>{{cite web|last=Dietz|first=Jason|date=28. november 2016|url=https://www.metacritic.com/feature/critics-pick-top-10-best-albums-of-2016|title=Best of 2016: Music Critic Top Ten Lists|publisher=Metacritic|access-date=11. desember 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20161211031929/http://www.metacritic.com/feature/critics-pick-top-10-best-albums-of-2016|archive-date=11. desember 2016|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|first=Jason|last=Dietz|title=Music Critic Top 10 Lists – Best of 2016|url=https://www.metacritic.com/feature/critics-pick-top-10-best-albums-of-2016?ref=hp|work=[[Metacritic]]|publisher=[[CBS Interactive]]|location=San Francisco, California|date=28. november 2016|access-date=21. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20171101071518/http://www.metacritic.com/feature/critics-pick-top-10-best-albums-of-2016?ref=hp|archive-date=1. november 2017|url-status=live}}</ref> Under [[Grammyprisen]] i 2017 vann albumet prisar for beste alternative musikkalbum, beste plateomslag og beste lydteknikar for ikkje-klassisk musikk.<ref name=":0">{{cite news|url=https://www.latimes.com/entertainment/music/la-et-ms-grammys-2017-nominations-winners-list-20161205-story.html|title=2017 Grammy Awards: Complete List of Nominees|access-date=226. september 2021|newspaper=Los Angeles Times|date=21. desember 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20161222093912/http://www.latimes.com/entertainment/music/la-et-ms-grammys-2017-nominations-winners-list-20161205-story.html|archive-date=226. september 2021|url-status=live}}</ref> I tillegg vann tittelsporet prisen for beste rockesong og beste rockeframføring.<ref name=":0" /> ''Blackstar'' vart seinare vurdert som eit av dei beste albuma frå 2010-åra i fleire publikasjonar, inkludert ''Billboard'',<ref name=bill/> ''Consequence of Sound'',<ref name=CoS/> ''NME'',<ref name=NMEbest/> ''Pitchfork'',<ref name="Pitchfork 2010s"/> ''Rolling Stone'',<ref name=Roll/> ''[[Slant Magazine]]''<ref name=Slant/> og ''[[Stereogum]]''.<ref name=Gum/>
{|class="sortable wikitable plainrowheaders"
|+Prisar for ''Blackstar''
|-
! scope="col" |Publikasjon
! scope="col" |Vurdering
! scope="col" |Plassering
! scope="col" class="unsortable"|{{abbr|Ref.|Referanse}}
|-
! scope="row"| ''{{sort|AV Club|[[The A.V. Club]]}}''
| 20 Best Albums of 2016
| {{centre|1}}
| {{centre|<ref name="O'Neal AV Club" />}}
|-
! scope="row"| ''[[magasinet Billboard|Billboard]]''
| The 100 Greatest Albums of the 2010s
| {{centre|49}}
| {{centre|<ref name=bill>{{cite web |author1=Staff |title=The 100 Greatest Albums of the 2010s: Staff Picks |url=https://www.billboard.com/articles/news/list/8543722/best-albums-of-the-2010s-top-100 |website=[[magasinet Billboard|Billboard]] |access-date=21. september 2021 |date=19. november 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191218234627/https://www.billboard.com/articles/news/list/8543722/best-albums-of-the-2010s-top-100 |archive-date=18. desember 2019 |url-status=live }}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''[[Chicago Tribune]]''
| Top Albums of 2016
| {{centre|10}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = https://www.chicagotribune.com/entertainment/music/kot/sc-ent-1130-best-rock-2016-20161129-column.html/|title = Greg Kot's top albums of 2016|work = [[Chicago Tribune]]|date = 30. november 2016|access-date = 21. september 2021|archive-url = https://web.archive.org/web/20161208144503/http://www.chicagotribune.com/entertainment/music/kot/sc-ent-1130-best-rock-2016-20161129-column.html|archive-date = 8. desember 2016|url-status = live}}</ref>}}
|-
! scope="row" rowspan="2"| ''[[Consequence of Sound]]''
| Top 50 Albums of 2016
| {{centre|3}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = http://consequenceofsound.net/2016/11/top-50-albums-of-2016/6/|title = Top 50 Albums of 2016|work = [[Consequence of Sound]]|date = 28. november 2016|access-date = 28. november 2016|archive-url = https://web.archive.org/web/20161130035638/http://consequenceofsound.net/2016/11/top-50-albums-of-2016/6/|archive-date = 30. november 2016|url-status = live}}</ref>}}
|-
| The 100 Top Albums of the 2010s
| {{centre|17}}
| {{centre|<ref name=CoS>{{cite web |author1=Staff |title=Top 100 Albums of the 2010s |url=https://consequenceofsound.net/2019/12/top-albums-of-the-2010s/full-post/ |website=[[Consequence of Sound]] |access-date=21. september 2021 |date=24. august 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200318053714/https://consequenceofsound.net/2019/12/top-albums-of-the-2010s/full-post/ |archive-date=18. mars 2020 |url-status=live }}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''{{sort|Guardian|[[The Guardian]]}}''
| 100 Best Albums of the 21st Century
| {{centre|24}}
| {{centre|<ref>{{cite web |url=https://www.theguardian.com/music/2019/sep/13/100-best-albums-of-the-21st-century |title=The 100 best albums of the 21st century |work=The Guardian |date=13. september 2019 |access-date=18. september 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190913091456/https://www.theguardian.com/music/2019/sep/13/100-best-albums-of-the-21st-century |archive-date=13. september 2019 |url-status=live }}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''{{sort|Independent|[[The Independent]]}}''
| Best Albums of 2016
| {{centre|17}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/features/best-albums-2016-beyonce-anderson-paak-frank-ocean-leonard-cohen-chance-the-rapper-a7446336.html|title=Best Albums of 2016|work=[[The Independent]]|date=30. november 2016|access-date=1. desember 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20161201014124/http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/features/best-albums-2016-beyonce-anderson-paak-frank-ocean-leonard-cohen-chance-the-rapper-a7446336.html|archive-date=1. desember 2016|url-status=live}}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''[[magasinet Mojo|Mojo]]''
| The Best of 2016
| {{centre|1}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url=https://www.metacritic.com/feature/critics-pick-top-10-best-albums-of-2016?ref=hp|title=Best of 2016: Music Critic Top Ten Lists|access-date=226. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20171101071518/http://www.metacritic.com/feature/critics-pick-top-10-best-albums-of-2016?ref=hp|archive-date=1. november 2017|url-status=live}}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''{{sort|New York Times|[[The New York Times]]}}''
| The Best Albums of 2016
| {{centre|2}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url=https://www.nytimes.com/2016/12/07/arts/music/best-albums.html|title=The Best Albums of 2016|date=7. desember 2016|work=The New York Times|access-date=226. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20161230051525/http://www.nytimes.com/2016/12/07/arts/music/best-albums.html|archive-date=30. desember 2016|url-status=live}}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''[[Newsweek]]''
| Best Albums of 2016
| {{centre|1}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url=http://europe.newsweek.com/best-albums-2016-ranking-529004?rm=eu|title=Our top 10 albums of 2016, featuring Bowie, Beyoncé, Big Thief and more|access-date=226. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20161220113357/http://europe.newsweek.com/best-albums-2016-ranking-529004?rm=eu|archive-date=20. desember 2016|url-status=live}}</ref>}}
|-
! scope="row" rowspan="2"| ''[[NME]]''
| ''NME''{{'}}s Albums of the Year 2016
| {{centre|6}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = https://www.nme.com/list/nme-best-albums-2016-1869261|title = NME's Albums of the Year 2016|work = [[NME (magazine)|NME]]|date = 24. november 2016|access-date = 24. november 2016|archive-url = https://web.archive.org/web/20170723000651/http://www.nme.com/list/nme-best-albums-2016-1869261|archive-date = 23. juli 2017|url-status = live}}</ref>}}
|-
| The Best Albums of The Decade: The 2010s
| {{centre|13}}
| {{centre|<ref name=NMEbest>{{cite web |title=The Best Albums of The Decade: The 2010s |url=https://www.nme.com/features/nme-best-albums-of-the-decade-2010-2019-2580278 |website=[[NME]] |access-date=21. september 2021 |date=29. november 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191211001313/https://www.nme.com/features/nme-best-albums-of-the-decade-2010-2019-2580278 |archive-date=11. desember 2019 |url-status=live }}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''[[magasinet Paste|Paste]]''
| 50 Best Albums of 2016
| {{centre|1}}
| {{centre|<ref>{{cite web |url=https://www.pastemagazine.com/articles/2016/11/the-50-best-albums-of-2016.html |work=[[magasinet Paste|Paste]] |date=30. november 2016 |title=The 50 Best Albums of 2016 |access-date=14. desember 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161201015906/https://www.pastemagazine.com/articles/2016/11/the-50-best-albums-of-2016.html?p=5 |archive-date=1. desember 2016 |url-status=live }}</ref>}}
|-
! scope="row" rowspan="2"| ''[[Pitchfork]]''
| The 50 Best Albums of 2016
| {{centre|4}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = https://pitchfork.com/features/lists-and-guides/9980-the-50-best-albums-of-2016/?page=5|title = The 50 Best Albums of 2016|work = [[Pitchfork]]|date = 13. desember 2016|access-date = 13. desember 2016|archive-url = https://web.archive.org/web/20161213222904/http://pitchfork.com/features/lists-and-guides/9980-the-50-best-albums-of-2016/?page=5|archive-date = 13. desember 2016|url-status = live}}</ref>}}
|-
| The 200 Best Albums of the 2010s
| {{center|37}}
| {{center|<ref name="Pitchfork 2010s">{{cite web |url=https://pitchfork.com/features/lists-and-guides/the-200-best-albums-of-the-2010s/ |title=The 200 Best Albums of the 2010s |work=[[Pitchfork]] |date=8. oktober 2019 |access-date=9. oktober 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181214065629/https://pitchfork.com/features/lists-and-guides/the-50-best-albums-of-2018/?page=5 |archive-date=14. desember 2018 |url-status=live }}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''[[magasinet Q|Q]]''
| ''Q''{{'}}s Top 50 Albums of the Year 2016
| {{centre|1}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = https://m.facebook.com/davidbowie/photos/a.424610777664.193516.30899502664/10153964611732665/?type=3&source=48&__tn__=E |title=Q's Top 50 Albums of the Year 2016 |work= [[magasinet Q|Q]] |date=14. desember 2016 |access-date=14. desember 2016}}</ref>}}
|-
! scope="row" rowspan="3"| ''[[Rolling Stone]]''
| 50 Best Albums of 2016
| {{centre|2}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = https://www.rollingstone.com/music/lists/50-best-albums-of-2016-w451265/david-bowie-blackstar-w451267|title = 50 Best Albums of 2016|work = [[Rolling Stone]]|date = 29. november 2016|access-date = 29. november 2016|archive-url = https://web.archive.org/web/20161129025540/http://www.rollingstone.com/music/lists/50-best-albums-of-2016-w451265/david-bowie-blackstar-w451267|archive-date = 29. november 2016|url-status = live}}</ref>}}
|-
| Readers' Poll: 10 Best Albums of 2016
| {{centre|1}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = https://www.rollingstone.com/music/lists/readers-poll-10-best-albums-of-2016-w454042/iggy-pop-post-pop-depression-w454121|title = Readers' Poll: 10 Best Albums of 2016|work = [[Rolling Stone]]|date = 8. desember 2016|access-date = 8. desember 2016|archive-url = https://web.archive.org/web/20161209130821/http://www.rollingstone.com/music/lists/readers-poll-10-best-albums-of-2016-w454042/iggy-pop-post-pop-depression-w454121|archive-date = 21. september 2021|url-status = live}}</ref>}}
|-
| 100 Best Albums of the 2010s
| {{centre|5}}
| {{centre|<ref name=Roll>{{cite web |author1=Staff |title=100 Best Albums of the 2010s: David Bowie, 'Blackstar' |url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-albums-2010s-ranked-913997/david-bowie-blackstar-album-917424/ |website=[[Rolling Stone]] |access-date=21. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200614001946/https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-albums-2010s-ranked-913997/david-bowie-blackstar-album-917424/ |archive-date=14. juni 2020 |date=3. desember 2019 |url-status=live }}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''{{sort|Skinny|[[The Skinny (magazine)|The Skinny]]}}''
| Top 50 Albums of 2016
| {{centre|7}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = http://www.theskinny.co.uk/music/opinion/albums-of-the-year/top-50-albums-of-2016|title = Top 50 Albums of 2016|work = [[The Skinny (magazine)|The Skinny]]|date = 1. desember 2016|access-date = 1. desember 2016|archive-url = https://web.archive.org/web/20161202122601/http://www.theskinny.co.uk/music/opinion/albums-of-the-year/top-50-albums-of-2016|archive-date = 26. september 2021|url-status = live}}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''[[Slant Magazine]]''
| The 100 Best Albums of the 2010s
| {{centre|39}}
| {{centre|<ref name=Slant>{{cite web |author1=Staff |title=The 100 Best Albums of the 2010s |url=https://www.slantmagazine.com/music/the-100-best-albums-of-the-2010s/4/ |website=[[Slant Magazine]] |access-date=21. september 2021 |date=20. desember 2019}}</ref>}}
|-
! scope="row" rowspan="2"| ''[[Stereogum]]''
| The 50 Best Albums of 2016
| {{centre|5}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = https://www.stereogum.com/featured/the-50-best-albums-of-2016/|title = The 50 Best Albums of 2016|work = [[Stereogum]]|date = 1. desember 2016|access-date = 1. desember 2016|archive-url = https://web.archive.org/web/20161203170433/http://www.stereogum.com/featured/the-50-best-albums-of-2016/|archive-date = 3. desember 2016|url-status = live}}</ref>}}
|-
| The 100 Best Albums of the 2010s
| {{centre|15}}
| {{centre|<ref name=Gum>{{cite web |author1=Staff |title=The 100 Best Albums Of The 2010s |url=https://www.stereogum.com/featured/best-albums-of-the-2010s-list/ |website=[[Stereogum]] |access-date=21. september 2021 |date=4. november 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191106033315/https://www.stereogum.com/featured/best-albums-of-the-2010s-list/ |archive-date=6. november 2019 |url-status=live }}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''[[Uncut]]''
| Top 75 Best Albums of 2016
| {{centre|1}}
| {{centre|<ref>{{cite web|url = http://www.albumoftheyear.org/list/577-uncuts-top-75-albums-of-2016/|title = Uncut's Top 75 Albums of 2016|work = [[Stereogum]]|date = 8. desember 2016|access-date = 14. desember 2016|archive-url = https://web.archive.org/web/20161211043639/http://www.albumoftheyear.org/list/577-uncuts-top-75-albums-of-2016/|archive-date = 11. desember 2016|url-status = live}}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''[[Variance (magazine)|Variance]]''
| 50 Best Albums of 2016
| {{centre|2}}
| {{centre|<ref>{{Cite news|url=http://www.albumoftheyear.org/list/685-the-wires-best-releases-of-2016/|title=50 Best Albums of 2016|newspaper=Variance Magazine {{!}} The Sights + Sounds You Love|access-date=11. desember 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20161216033334/http://www.albumoftheyear.org/list/685-the-wires-best-releases-of-2016/|archive-date=16. desember 2016|url-status=live}}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''{{sort|Village Voice|[[The Village Voice]]}}''
| [[Pazz & Jop|Pazz & Jop Music Critics' Poll]]
| {{centre|1}}
| {{centre|<ref>{{Cite news|url=http://www.villagevoice.com/pazznjop/albums/2016|title=2016 Pazz & Jop Critics' Poll|newspaper=The Village Voice|access-date=221. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20170126062930/http://www.villagevoice.com/pazznjop/albums/2016|archive-date=221. september 2021|url-status=live}}</ref>}}
|-
! scope="row"| ''{{sort|Wire|[[The Wire (magazine)|The Wire]]}}''
| Top 50 Releases of 2016
| {{centre|1}}
| {{centre|<ref>{{Cite magazine |title=Rewind 2016: Releases of the Year 1–50 |date=January 2017 |magazine=[[The Wire (magazine)|The Wire]] |issue=395 |page=30 |location=London |url=https://reader.exacteditions.com/issues/54636/spread/30 |via=[[Exact Editions]] |access-date=2020-07-18 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180711022127/https://reader.exacteditions.com/issues/54636/spread/30 |archive-date=2018-07-11 |url-status=live }}</ref>}}
|-
|}
==Innhald==
{{sporliste
| alle songar = [[David Bowie]], utanom der andre er nemnde
| tittel1 = [[songen Blackstar|Blackstar]]
| lengd1 = 9:57
| tittel2 = [['Tis a Pity She Was a Whore]]
| lengd2 = 4:52
| tittel3 = [[Lazarus av David Bowie|Lazarus]]
| lengd3 = 6:22
| tittel4 = [[Sue (Or in a Season of Crime)]]
| låtskrivar4 = musikk av Bowie, [[Maria Schneider]], Paul Bateman og Bob Bhamra
| lengd4 = 4:40
| tittel5 = [[Girl Loves Me]]
| lengd5 = 4:52
| tittel6 = [[Dollar Days]]
| lengd6 = 4:44
| tittel7 = [[I Can't Give Everything Away]]
| lengd7 = 5:47
| total lengd = 41:14
}}
{{sporliste
| overskrift = Digital bonusmateriale
| tittel8 = Blackstar
| merknad8 = video
| lengd8 = 10:00
| total lengd = 51:14
}}
«Sue (Or in a Season of Crime)» inneheld element frå «Brand New Heavy» av Plastic Soul, skriven av Bateman og Bhamra. Etternamnet på sistnemnde vert feilstava «Bharma» i plateomslaget.<ref name="album notes" />
==Medverkande==
Medverkande i følgje plateomslaget til ''Blackstar''.<ref name="album notes">{{cite AV media notes|title=Blackstar|others=[[David Bowie]]|year=2016|type=album liner notes|publisher=ISO Records|id=88875173862}}</ref>
{{col-begin}}
{{col-2}}
'''Musikarar'''
*[[David Bowie]] – vokal, akustisk gitar, [[Fender-gitar]] {{small|(på «Lazarus»)}}, munnspel {{small|(«I Can't Give Everything Away»)}}, strykararrangement {{small|(«Blackstar»)}}
*[[Donny McCaslin]] – tenorsaksofon, fløyte
*[[Jason Lindner]] – piano, [[Wurlitzer-orgel]], klaverinstrument
*[[Tim Lefebvre]] – bass
*[[Mark Guiliana]] – trommer, perkusjon
*[[Ben Monder]] – gitar
*[[Tony Visconti]] – strykarar {{small|(«Blackstar»)}}
*[[electronicamusikaren James Murphy|James Murphy]] – perkusjon {{small|(«Sue (Or in a Season of Crime)» og «Girl Loves Me»)}}
*Erin Tonkon – korvokal {{small|(«'Tis a Pity She Was a Whore»)}}
{{col-2}}
'''Produksjon'''
*David Bowie – produksjon og miksing
*Tony Visconti – produksjon, miksing, lydteknikar
*[[Tom Elmhirst]] – final master-miksing
*[[Joe LaPorta]] – mastering
*[[Kevin Killen]] – lydteknikar
*Kabir Hermon – assisterande lydteknikar
*Erin Tonkon – assisterande lydteknikar
*Joe Visciano – mikseassistent
'''Kunst'''
*[[Jonathan Barnbrook|Barnbrook]] – albumdesign
*Jimmy King – fotografi
*[[Johan Renck]] – fotografi {{small|(«Dollar Days»-bilete)}}
*[[NASA]] – stjernebilete
{{col-end}}
==Salslister==
{{col begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|+Vekeslister for ''Blackstar''
|-
! scope="col"| Liste (2016)
! scope="col"| Plassering
|-
! scope="row"| Australske album ([[ARIA Charts|ARIA]])<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
! scope="row"| Austerrikske album ([[Ö3 Austerrike Top 40|Ö3 Austerrike]])<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
! scope="row"| Belgiske album ([[Ultratop]] Flandern)<ref name="Hung Medien">{{cite web|url=http://www.ultratop.be/nl/album/4735f/David-Bowie-&9733|title=ultratop.be – David Bowie – Blackstar|publisher=Hung Medien|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160817000921/http://www.ultratop.be/nl/album/4735f/David-Bowie-%269733|archive-date=17. august 2016|url-status=live}}</ref>
| 1
|-
! scope="row"| Belgiske album ([[Ultratop]] Vallonia)<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
{{album chart|BillboardCanada|1|artist=David Bowie|rowheader=true|access-date=23. september 2021|refname=BillboardCanada}}
|-
{{album chart|Croatia|1|artist=David Bowie|rowheader=true|week=6|year=2016|id=1607|access-date=23. september 2021|refname=Croatiacharts}}
|-
!scope="row"|Tsjekkiske ([[IFPI|IFPI Czech Republic]])<ref>{{cite web |url=http://www.ifpicr.cz/hitparada/index.php?a=titul&hitparada=14&titul=154400&sec=8a12a4c860b13813eeb0179187090137 |title=TOP50 Prodejní: BOWIE DAVID – Blackstar |language=cs |publisher=[[International Federation of the Phonographic Industry|IFPI Czech Republic]] |access-date=21. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160311163012/http://www.ifpicr.cz/hitparada/index.php?a=titul&hitparada=14&titul=154400&sec=8a12a4c860b13813eeb0179187090137 |archive-date=11. mars 2016 |url-status=live }}</ref>
|1
|-
! scope="row"| Den danske albumlista ([[Sporlisteen|Hitlisten]])<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
! scope="row"| Nederlandske album ([[MegaCharts]])<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
{{album chart|Finland|1|artist=David Bowie|album=Black Star|rowheader=true|access-date=20. september 2021|refname=Finlandcharts}}
|-
! scope="row"| Den franske albumlista ([[Syndicat National de l'Édition Phonographique|SNEP]])<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
! scope="row"| Tyske album ([[GfK Entertainment Charts|Offizielle Top 100]])<ref name="Germanalbums">{{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/album-details-291679|title=Official German Charts – Official German Charts|language=de|access-date=26. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160317024816/https://www.offiziellecharts.de/album-details-291679|archive-date=1. september 2021|url-status=live}}</ref>
| 1
|-
!scope="row"| Greske album ([[Den greske albumlista|IFPI Greece]])<ref name="Greekalbumcharts">{{cite web|url=http://www.ifpi.gr/charts_en.html |archive-url=https://www.webcitation.org/6meyeJtqB?url=http://www.ifpi.gr/charts_en.html |archive-date=10. desember 2016 |title=Top-75 Albums Sales Chart Week: 7/2016 |publisher=[[IFPI Greece]] |access-date=29. februar 2016 |url-status=dead }}</ref>
| 2
|-
{{album chart|Hungary|4|year=2016|week=2|rowheader=true|access-date=20. september 2021|refname=Hungarycharts}}
|-
{{album chart|Ireland|1|year=2016|week=2|rowheader=true|access-date=20. september 2021|refname=Irelandcharts}}
|-
! scope="row"| Italienske album ([[Federazione Industria Musicale Italiana|FIMI]])<ref name="Italiancharts">{{cite web |url=http://www.fimi.it/classifiche#/category:album/id:2177 |title=FIMI Classifiche |access-date=20. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170806142335/http://www.fimi.it/classifiche#/category:album/id:2177 |archive-date=25. september 2021 |url-status=live }}</ref>
| 1
|-
{{album chart|Oricon|5|date=25. januar 2016|rowheader=true|access-date=27. januar 2016|refname=Japanesecharts}}
|-
!scope="row"|Mexicanske album ([[Asociación Mexicana de Productores de Fonogramas y Videogramas|AMPROFON]])<ref name="Mexicancharts">{{cite web|url=http://www.amprofon.com.mx/top-album.php |title=Top Album – Semanal ( del 15 de Enero al 21 de Enero ) |publisher=Amprofon |access-date=9. februar 2016 |archive-date=6. juli 2016 |language=es |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20160706092328/http://www.amprofon.com.mx/top-album.php }}</ref>
| 2
|-
! scope="row"| Newzealandske album ([[Recorded Music NZ|RMNZ]])<ref name="NewZealandalbums">{{cite web|url=http://nztop40.co.nz/chart/albums?chart=4190|title=NZ Top 40 Albums Chart – The Official New Zealand Music Chart|publisher=[[Recorded Music NZ]]|access-date=20. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20170122121614/http://nztop40.co.nz/chart/albums?chart=4190|archive-date=22. januar 2017|url-status=live}}</ref>
| 1
|-
! scope="row"| Norske album ([[VG-lista]])<ref name="Norwegianalbums">{{cite web|url=http://lista.vg.no/artist/david-bowie/album/blackstar/13713|archive-url=https://web.archive.org/web/20160131044805/http://lista.vg.no/artist/david-bowie/album/blackstar/13713|url-status=dead|archive-date=31. januar 2016|title=VG-lista – David Bowie / Blackstar}}</ref>
| 1
|-
{{album chart|Poland|1|id=1000|rowheader=true|access-date=20. september 2021|refname=Polishcharts}}
|-
! scope="row"| Portugisiske album ([[Associação Fonográfica Portuguesa|AFP]])<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
!scope="row"|Russiske album ([[Russian Music Charts|2M]])<ref>{{cite news|url=https://lenta.ru/news/2016/01/18/david_bowie/|title=Последний альбом Дэвида Боуи возглавил чарты российского iTunes|date=18. januar 2016| access-date=23. september 2021| publisher=Lenta.ru|language=ru}}</ref>
|1
|-
{{album chart|Scotland|1|artist=David Bowie|date=20. september 2021|rowheader=true|access-date=20. september 2021|refname=Scottishcharts}}
|-
! scope="row"| Sørkoreanske album ([[Gaon Album Chart|Gaon]])<ref name="SouthKoreanGaoncharts">{{cite web |url=http://gaonchart.co.kr/main/section/chart/album.gaon?termGbn=week&hitYear=2016&targetTime=03&nationGbn=T |title=2015년 03주차 Album Chart |language=ko |publisher=[[Gaon Music Chart]] |access-date=17. desember 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160201172209/http://gaonchart.co.kr/main/section/chart/album.gaon?termGbn=week&hitYear=2016&targetTime=03&nationGbn=T |archive-date=1. februar 2016 |url-status=live }}</ref>
| 29
|-
! scope="row"| Sørkoreanske album internasjonalt ([[Gaon Album Chart|Gaon]])<ref name="SouthKoreanGaonInternational">{{cite web |url=http://gaonchart.co.kr/main/section/chart/album.gaon?termGbn=week&hitYear=2015&targetTime=50&nationGbn=E |title=2016년 03주차 Album Chart |language=ko |publisher=[[Gaon Music Chart]] |access-date=17. desember 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160329202136/http://www.gaonchart.co.kr/main/section/chart/album.gaon?termGbn=week&hitYear=2015&targetTime=50&nationGbn=E |archive-date=20. september 2021 |url-status=dead }}</ref>
| 2
|-
! scope="row"| Spanske album ([[Productores de Música de España|PROMUSICAE]])<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
! scope="row"| Svenske album ([[Sverigetopplistan]])<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
! scope="row"| Sveitisiske album ([[Swiss Hitparade|Schweizer Hitparade]])<ref name="Hung Medien"/>
| 1
|-
{{album chart|UK2|1|date=20. september 2021|rowheader=true|access-date=20. september 2021|refname=UKalbums}}
|-
!scope="row"|US [[Billboard 200|''Billboard'' 200]]<ref name="BB200">{{cite web | url=https://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/6844036/david-bowie-blackstar-album-debuts-no-1-on-billboard-200-charts | title=David Bowie's 'Blackstar' Album Debuts at No. 1 on Billboard 200 Chart | work=[[magasinet Billboard|Billboard]] | date=20. september 2021 | access-date=20. september 2021 | author=Caulfield, Keith | archive-url=https://web.archive.org/web/20160117192649/http://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/6844036/david-bowie-blackstar-album-debuts-no-1-on-billboard-200-charts | archive-date=20. september 2021 | url-status=live }}</ref>
| 1
|-
{{album chart|BillboardAlternative|1|artist=David Bowie|rowheader=true|access-date=21. september 2021|refname=BillboardAlternative}}
|-
{{album chart|BillboardRock|1|artist=David Bowie|rowheader=true|access-date=21. september 2021|refname=BillboardRock}}
|-
{{album chart|BillboardTastemaker|1|artist=David Bowie|rowheader=true|access-date=21. september 2021|refname=BillboardTastemaker}}
|-
|}
{{col-2}}
===Månadslister===
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|+Månadslister for ''Blackstar''
|-
! scope="col"| Liste (2016)
! scope="col"| Plassering
|-
!scope="row"|Argentinske månadlege album ([[Argentine Chamber of Phonograms and Videograms Producers|CAPIF]])<ref>{{cite web|url=https://www.capif.org.ar/rankings.aspx |title=CAPIF Rankings Mensual |format=Select «January 2016» |publisher=[[Argentine Chamber of Phonograms and Videograms Producers|CAPIF]] |access-date=23. april 2016 |language=es |url-status=dead |archive-url=https://archive.today/20141222151436/https://www.capif.org.ar/ |archive-date=22. desember 2014 }}</ref>
| 2
|-
|}
===Årslister===
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|+Årsliste for 2016 for ''Blackstar''
|-
! scope="col"| Liste (2016)
! scope="col"| Plassering
|-
! scope="row"| Australske album (ARIA)<ref>{{cite web|url=http://www.aria.com.au/pages/aria-charts-end-of-year-charts-top-100-albums-2016.htm|title=ARIA Top 100 Albums 2016|publisher=[[Australian Recording Industry Association]]|access-date=21. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20170106173445/http://www.aria.com.au/pages/aria-charts-end-of-year-charts-top-100-albums-2016.htm|archive-date=2017-01-06|url-status=live}}</ref>
| 8
|-
! scope="row"| Austerrikske album (Ö3 Austerrike)<ref>{{cite web|url=http://oe3.orf.at/charts/stories/2749412/ |title=Ö3 Austerrike Top 40 – Album-Charts 2016 |publisher=oe3.orf.at |access-date=221. september 2021 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20160104162203/http://oe3.orf.at/charts/stories/2749412/ |archive-date=4. januar 2016 }}</ref>
| 6
|-
! scope="row"| Belgiske album (Ultratop Flandern)<ref>{{cite web|url=http://www.ultratop.be/nl/annual.asp?year=2016&cat=a|title=Jaaroverzichten 2016: Albums|publisher=Hung Medien|access-date=221. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121193617/https://www.ultratop.be/nl/annual.asp?year=2016&cat=a|archive-date=21. november 2018|url-status=live}}</ref>
| 3
|-
! scope="row"| Belgiske album (Ultratop Vallonia)<ref>{{cite web|url=http://www.ultratop.be/fr/annual.asp?year=2016&cat=a|title=Rapports Annuels 2016: Albums|publisher=Hung Medien|access-date=221. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20161229152113/http://www.ultratop.be/fr/annual.asp?year=2016&cat=a|archive-date=221. september 2021|url-status=live}}</ref>
| 9
|-
!scope="row"|Kanadiske album (''Billboard'')<ref>{{cite web|title=Top Kanadiske album Year End 2016|url=https://www.billboard.com/charts/year-end/2016/top-canadian-albums|work=Billboard|access-date=25. februar 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20190415215928/https://www.billboard.com/charts/year-end/2016/top-canadian-albums|archive-date=15. april 2019|url-status=live}}</ref>
|37
|-
! scope="row"| Den danske albumlista (Hitlisten)<ref>{{cite web |url=http://hitlisten.nu/top2016.asp |title=ALBUM TOP-100 2016 |work=Hitlisten |language=da |access-date=21. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161230202617/http://hitlisten.nu/top2016.asp |archive-date=30. desember 2016 |url-status=live }}</ref>
| 17
|-
! scope="row"| Nederlandske album (MegaCharts)<ref>{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/jaaroverzichten.asp?year=2016&cat=a|title=Jaaroverzichten – Album 2016|publisher=Hung Medien|access-date=25. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20161223201814/http://dutchcharts.nl/jaaroverzichten.asp?year=2016&cat=a|archive-date=23. desember 2016|url-status=live}}</ref>
| 7
|-
!scope="row"|Den franske albumlista (SNEP)<ref>{{cite web |url=http://www.snepmusique.com/actualites-du-snep/la-production-musicale-francaise-au-top-de-lannee-2016/ |title=Classement des 200 meilleures ventes d'albums de 2016 |language=fr |work=[[Syndicat National de l'Édition Phonographique]] |publisher=snepmusique.fr |access-date=25. februar 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170110221133/http://www.snepmusique.com/actualites-du-snep/la-production-musicale-francaise-au-top-de-lannee-2016/ |archive-date=10. januar 2017 |url-status=live }}</ref>
|27
|-
!scope="row"|Tyske album (Offizielle Top 100)<ref>{{cite web |url=https://www.offiziellecharts.de/charts/album-jahr/for-date-2016 |title=Top 100 Album-Jahrescharts |language=de |work=[[GfK Entertainment]] |publisher=offiziellecharts.de |access-date=25. februar 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170103180118/https://www.offiziellecharts.de/charts/album-jahr/for-date-2016 |archive-date=3. januar 2017 |url-status=live }}</ref>
|17
|-
! scope="row"| Hungarian Albums (MAHASZ)<ref>{{cite web|url=http://zene.slagerlistak.hu/archivum/eves-osszesitett-listak/album_db/2016|title=Összesített album- és válogatáslemez-lista – eladási darabszám alapján – 2016|publisher=Mahasz|access-date=25. februar 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170202052219/http://zene.slagerlistak.hu/archivum/eves-osszesitett-listak/album_db/2016|archive-date=2. februar 2017|url-status=live}}</ref>
| 65
|-
! scope="row"| Italienske album (FIMI)<ref>{{cite web|url=http://www.fimi.it/news/top-of-the-music-fimi-gfk-2016-le-uniche-classifiche-annuali-complete|title=Top of the Music – FIMI/GfK: Le uniche classifiche annuali complete.|publisher=[[Federazione Industria Musicale Italiana]]|language=it|access-date=1. februar 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170112193727/http://www.fimi.it/news/top-of-the-music-fimi-gfk-2016-le-uniche-classifiche-annuali-complete|archive-date=12. januar 2017|url-status=live}}</ref>
| 16
|-
! scope="row"| Den japanske albumlista (Oricon)<ref>{{cite web |url=http://www.oricon.co.jp/rank/ja/y/2016/p/8/ |title=アルバム TOP100 |trans-title=Album Top 100 |publisher=Oricon |language=ja |date=18. desember 2016 |access-date=25. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170219032308/http://www.oricon.co.jp/rank/ja/y/2016/p/8/ |archive-date=19. februar 2017 |url-status=live }}</ref>
| 78
|-
! scope="row"| Mexicanske album (AMPROFON)<ref>{{cite web |url=http://centrodedesarrollodigital.com/amprofonanual/100.php |title=Los más vendidos 2016|access-date=20. september 2021|language=es|publisher=[[Asociación Mexicana de Productores de Fonogramas y Videogramas]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20170118213508/http://centrodedesarrollodigital.com/amprofonanual/100.php|archive-date=20. september 2021}}</ref>
| 94
|-
! scope="row"| Newzealandske album (RMNZ)<ref>{{cite web|url=http://nztop40.co.nz/chart/albums?chart=4311|title=Top Selling Albums of 2016|publisher=[[Recorded Music NZ]]|access-date=25. desember 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20161229123517/http://nztop40.co.nz/chart/albums?chart=4311|archive-date=221. september 2021|url-status=live}}</ref>
| 6
|-
!scope="row"| Polske album (ZPAV)<ref>{{cite web |url=http://bestsellery.zpav.pl/aktualnosci.php?idaktualnosci=1465 |title=W 2016 roku najlepiej sprzedającym się albumem było «Życie po śmierci» O.S.T.R. |year=2016 |access-date=14. januar 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170114213453/http://bestsellery.zpav.pl/aktualnosci.php?idaktualnosci=1465 |archive-date=14. januar 2017 |url-status=live }}</ref>
| 40
|-
! scope="row"|Sørkoreanske album internasjonalt ([[Gaon Album Chart|Gaon]])<ref>{{cite web |url=http://www.gaonchart.co.kr/main/section/chart/album.gaon?termGbn=year&hitYear=2016&targetTime=16&nationGbn=E |title=2016년 Album Chart |language=ko |publisher=[[Gaon Music Chart]] |access-date=25. februar 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170329204821/http://www.gaonchart.co.kr/main/section/chart/album.gaon?termGbn=year&hitYear=2016&targetTime=16&nationGbn=E |archive-date=1. september 2021 |url-status=live }}</ref>
| 39
|-
!scope="row"|Spanske album (PROMUSICAE)<ref>{{cite web|url=http://www.promusicae.es/documents/viewfile/153-top-100-albumes-2016|title=Top 100 Albumes 2016|publisher=[[Productores de Música de España|PROMUSICAE]]|language=es|access-date=25. februar 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170812174104/http://www.promusicae.es/documents/viewfile/153-top-100-albumes-2016|archive-date=2017-08-12|url-status=live}}</ref>
| 23
|-
!scope="row"|Den svenske albumlista<ref>{{Cite web |url=http://www.sverigetopplistan.se/netdata/ghl002.mbr/lista?liid=83&dfom=20160001 |title=Årslista Albums – År 2016 |publisher=[[Swedish Recording Industry Association]] |access-date=25. februar 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170918021855/http://www.sverigetopplistan.se/netdata/ghl002.mbr/lista?liid=83&dfom=20160001 |archive-date=18. september 2017 |url-status=live }}</ref>
|20
|-
! scope="row"| Sveitisiske album (Schweizer Hitparade)<ref>{{cite web|url=http://hitparade.ch/charts/jahreshitparade/2016|title=Schweizer Jahreshitparade Alben 2016 – hitparade.ch|publisher=Hung Medien|access-date=2. januar 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170202065157/http://www.hitparade.ch/charts/jahreshitparade/2016|archive-date=2. februar 2017|url-status=live}}</ref>
| 6
|-
! scope="row"| UK Albums (OCC)<ref name="year-end">{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/chart-news/the-official-top-40-biggest-albums-of-2016__17580/|title=The Official Top 40 Biggest Albums of 2016|publisher=[[Official Charts Company]]|last=White|first=Jack|date=30. desember 2016|access-date=21. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20161230192414/http://www.officialcharts.com/chart-news/the-official-top-40-biggest-albums-of-2016__17580/|archive-date=30. desember 2016|url-status=live}}</ref>
| 6
|-
! scope="row"| US ''Billboard'' 200<ref>{{cite web|url=https://www.billboard.com/charts/year-end/2016/top-billboard-200-albums|title=Top Billboard 200 Albums – Year-End 2016|work=Billboard|access-date=21. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20161208120131/http://www.billboard.com/charts/year-end/2016/top-billboard-200-albums|archive-date=8. desember 2016|url-status=live}}</ref>
| 64
|-
! scope="row"| US [[Rock Albums|''Billboard'' Top Rock Albums]]<ref>{{cite web|url=https://www.billboard.com/charts/year-end/2016/top-rock-albums|title=Top Rock Albums : Dec 31, 2016 {{!}} Billboard Chart Archive|publisher=Billboard|access-date=21. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20170411210853/http://www.billboard.com/charts/year-end/2016/top-rock-albums|archive-date=11. april 2017|url-status=live}}</ref>
| 4
|-
! scope="row"| Verda<ref>{{Cite web |url=https://www.billboard.com/articles/columns/hip-hop/7775037/ifpi-beyonce-lemonade-highest-selling-album-2016-drake-song |title=Top 50 Global Best Selling Albums for 2016 |work=[[magasinet Billboard|Billboard]] |access-date=25. april 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180518182609/https://www.billboard.com/articles/columns/hip-hop/7775037/ifpi-beyonce-lemonade-highest-selling-album-2016-drake-song |archive-date=18. mai 2018 |url-status=live }}</ref>
| 5
|}
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|+Årleg salsliste for 2017 for ''Blackstar''
|-
! scope="col"| Liste (2017)
! scope="col"| Plassering
|-
! scope="row"| Belgiske album (Ultratop Flandern)<ref>{{cite web|url=http://www.ultratop.be/nl/annual.asp?year=2017&cat=a|title=Jaaroverzichten 2017: Albums|language=nl|publisher=Ultratop Flandern|access-date=16. august 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20171222053748/http://www.ultratop.be/nl/annual.asp?year=2017&cat=a|archive-date=22. desember 2017|url-status=live}}</ref>
| 108
|-
! scope="row"| Belgiske album (Ultratop Vallonia)<ref>{{cite web|url=http://www.ultratop.be/fr/annual.asp?year=2017&cat=a|title=Rapports Annuels 2017: Albums|language=fr|publisher=Ultratop Vallonia|access-date=16. august 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20171222053722/http://www.ultratop.be/fr/annual.asp?year=2017&cat=a|archive-date=22. desember 2017|url-status=live}}</ref>
| 182
|}
=== Tiårsliste ===
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
! scope="col"| Liste (2010–19)
! scope="col"| Plassering
|-
! scope="row"| UK Vinyl Albums (OCC)<ref>{{cite web |url=https://www.officialcharts.com/chart-news/official-top-100-biggest-selling-vinyl-albums-of-the-decade__27798/ |title=Official Top 100 biggest selling vinyl albums of the decade |publisher=[[Official Charts Company]]|date=14. desember 2019 |access-date= 5. mars 2021 }}</ref>
| 15
|-
|}
{{col end}}
==Salstrofé==
{{Certification Table Top|bilettekst=Sales certifications for ''Blackstar''}}
{{Certification Table Entry|region=Australia|relyear=2016|certyear=2016|award=Platina|access-date=17. april 2016|type=album}}
{{Certification Table Entry|region=Austria|relyear=2016|certyear=2016|artist=David Bowie|title=Blackstar|award=Platina|type=album|access-date=18. januar 2016}}
{{Certification Table Entry|region=Belgium|relyear=2016|certyear=2016|artist=David Bowie||title=Blackstar|award=Platina|type=album|access-date=18. januar 2016}}
{{Certification Table Entry|region=Canada|relyear=2016|certyear=2016|artist=David Bowie||title=Blackstar|award=Platina|type=album|access-date=20. september 2021}}
{{Certification Table Entry|region=Denmark|relyear=2016|certyear=2017|artist=David Bowie||title=Blackstar|award=Platina|type=album|access-date=19. desember 2017|id=4082}}
{{Certification Table Entry|region=France|relyear=2016|certyear=2016|salesamount=161,900|salesref=<ref>{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/Ventes_Albums_Tout_Temps.php?debut=2750|publisher=InfoDisc|title=Les Meilleures Ventes de CD / Albums «Tout Temps»|language=fr|access-date=5. februar 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20190117013327/http://www.infodisc.fr/Ventes_Albums_Tout_Temps.php?debut=2750|archive-date=17. januar 2019|url-status=live}}</ref>|artist=David Bowie|title=Blackstar|award=Platina|type=album|access-date=18. januar 2016}}
{{Certification Table Entry|region=Germany|relyear=2016|certyear=2016|artist=David Bowie|title=Blackstar|award=Gull|type=album|access-date=18. januar 2016}}
{{Certification Table Entry|region=Italy|relyear=2016|certyear=2016|artist=David Bowie|title=Blackstar|award=Platina|type=album|date=24. september 2021|access-date=25. januar 2016}}
{{Certification Table Entry|region=Netherlands|relyear=2016|relmonth=1|certyear=2016|artist=David Bowie|title=Blackstar|award=Platina|number=2|type=album|access-date=15. august 2018}}
{{Certification Table Entry|region=New Zealand|relyear=2016|certyear=2016|artist=David Bowie|title=Blackstar|award=Gull|type=album|recent=website|id=4193|access-date=29. januar 2016}}
{{Certification Table Entry|region=Poland|type=album|title=Blackstar|artist=David Bowie|award=Platina|relyear=2016|certyear=2018|access-date=31. januar 2018}}
{{Certification Table Entry|region=Portugal|relyear=2016|artist=David Bowie|title=Blackstar|award=Gull|type=album|certref=<ref>{{cite web|url=http://portuguesecharts.com/weekchart.asp?cat=a|archive-url=https://web.archive.org/web/20180421104120/http://portuguesecharts.com/weekchart.asp?cat=a|title=Portuguese Charts – Albums Top 30 – 15/2018|publisher=portuguesecharts.com. Hung Medien|access-date=20. september 2021|archive-date=21. april 2018}}</ref>}}
{{Certification Table Entry|region=Spain|relyear=2016|certyear=2016|artist=David Bowie|title=Blackstar|award=Gull|type=album|access-date=3. februar 2016|id=david-bowie-blackstar}}
{{Certification Table Entry|region=Sweden|relyear=2016|certyear=2016|certweek=4|artist=David Bowie|title=Blackstar|award=Gull|type=album|access-date=17. oktober 2016|recent=artist}}
{{Certification Table Entry|region=Switzerland|relyear=2016|certyear=2018|artist=David Bowie|award=Platina|type=album|access-date=120. september 2021}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|relyear=2016|certyear=2016|artist=David Bowie|award=Platina|type=album|id=13572-2561-2|salesamount=446,000|salesref=<ref name="UK sales">{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/chart-news/david-bowie-5-million-of-the-stars-records-have-been-sold-in-the-uk-since-his-death-two-years-ago__21391/|title=Who would win this year's BRIT Awards if they were decided on sales alone?|last=Myers|first=Justin|date=10. januar 2018|publisher=[[Official Charts Company]]|access-date=10. januar 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180110145214/http://www.officialcharts.com/chart-news/david-bowie-5-million-of-the-stars-records-have-been-sold-in-the-uk-since-his-death-two-years-ago__21391/|archive-date=10. januar 2018|url-status=live}}</ref>|access-date=20. september 2021}}
{{Certification Table Entry|region=United States|type=album|award=Gull|relyear=2016|certyear=2017|artist=David Bowie|title=Blackstar}}
{{Certification Table Summary}}
{{Certification Table Entry|region=Worldwide|nocert=true|salesamount=1,900,000|salesref=<ref name="WW sales">{{cite web|url=http://www.ifpi.org/downloads/GMR2017.pdf |archive-url=https://web.archive.org/web/20170426063757/http://www.ifpi.org/downloads/GMR2017.pdf |url-status=dead |archive-date=26. april 2017 |title=Global Music Report 2017 |publisher=IFPI |date=25. april 2017 |access-date=25. april 2017 }}</ref>}}
{{Certification Table Bottom|streaming=true}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Blackstar (album)|Blackstar (album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. september 2021.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book |last=O'Leary |first=Chris |title=Ashes to Ashes: The Songs of David Bowie 1976–2018 |date=2019 |publisher=Repeater Books |location=London |isbn=978-1-91224-836-0 }}
*{{cite book|last=Pegg |first=Nicholas |title=The Complete David Bowie|url=https://books.google.com/books?id=LqFkDQAAQBAJ |publisher=[[Titan Books]] |location=London |year=2016 |isbn=978-1-78565-365-0 |edition=Revised and Updated }}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{Discogs master|master=939598|name=Blackstar|type=album}}
{{VG-lista
|førre album = [[Purpose av Justin Bieber|Purpose]]
|førre artist =[[Justin Bieber]]
|artist = David Bowie
|lengd = 3 veker
|start = veke 2
|slutt = 4, 2016
|neste album=[[Lioness]]
|neste artist =[[Sivert Høyem]]
}}
{{David Bowie}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 2016]]
[[Kategori:Album produserte av Tony Visconti]]
[[Kategori:Engelske kunstrockalbum]]
[[Kategori:Årets album i Storbritannia]]
[[Kategori:Columbia Records-album]]
[[Kategori:David Bowie-album]]
[[Kategori:Død i musikk]]
[[Kategori:Grammyprisvinnarar]]
[[Kategori:Engelske jazzfusionalbum]]
[[Kategori:RCA Records-album]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Australia]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Austerrike]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Belgia]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Canada]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Kroatia]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Tsjekkia]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Danmark]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Nederland]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Finland]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Frankrike]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Tyskland]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Irland]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Italia]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i New Zealand]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Polen]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Portugal]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Russland]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Skottland]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Spania]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Sveits]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i Storbritannia]]
[[Kategori:Nummer-ein-album i USA]]
3umsc8q00bdqe5diw2vpyc2f90f2v7z
Now You're Gone - The Album
0
328876
3395398
3063031
2022-07-24T20:34:21Z
Eurohunter
22895
/* Lister */
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= Now You're Gone - The Album
|format= Studioalbum
|artist= [[Basshunter]]
|land=
|språk= [[svensk]], [[engelsk]]
|utgjeve= 14. juli 2008
|innspeling=
|sjanger=
|lengd= 55:51
|selskap= [[Dance Nation|Hard2Beat Records]]
|kritikk=
|produsent=
}}
'''''Now You're Gone - The Album''''' er det andre albumet til [[Basshunter]] og vart utgjeve den 14. juli 2008.
== Innhald ==
{|class="wikitable" style="width:320px"
|-
!Nr.
!Tittel
!Lengd
|-
|align="center"|1.
|«[[Now You're Gone]]»<br /><small>(feat. [[Mental Theo|DJ Mental Theo’s Bazzheadz]])</small>
|align="center"|2:30
|-
|align="center"|2.
|«[[All I Ever Wanted]]»
|align="center"|2:58
|-
|align="center"|3.
|«[[Please Don't Go]]»
|align="center"|2:50
|-
|align="center"|4.
|«[[I Miss You]]»
|align="center"|3:47
|-
|align="center"|5.
|«[[Angel in the Night]]»
|align="center"|3:23
|-
|align="center"|6.
|«In Her Eyes»
|align="center"|3:14
|-
|align="center"|7.
|«Love You More»
|align="center"|3:52
|-
|align="center"|8.
|«Camilla»
|align="center"|3:16
|-
|align="center"|9.
|«Dream Girl»
|align="center"|4:28
|-
|align="center"|10.
|«I Can Walk on Water»
|align="center"|3:46
|-
|align="center"|11.
|«Bass Creator»
|align="center"|5:02
|-
|align="center"|12.
|«Russia Privjet»
|align="center"|4:05
|-
!colspan="3"|Bonus tracks
|-
|align="center"|13.
|«[[Boten Anna]]»
|align="center"|3:29
|-
|align="center"|14.
|«[[Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA|DotA]]»
|align="center"|3:22
|-
|align="center"|15.
|«Now You're Gone» <small>([[Fonzerelli]] Edit)</small>
|align="center"|3:15
|-
|align="center"|16.
|«All I Ever Wanted» <small>(Fonzerelli Edit)</small>
|align="center"|2:34
|-
|}
== Lister ==
=== Vekeslister ===
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|-
! scope="col"| Liste (2008/2009)
! scope="col"| Plassering
|-
{{albumchart|UK|1|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|New Zealand|1|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Ireland|2|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|align="left"|USA [[Dance/Electronic Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard">{{Kjelde www |url=https://web.archive.org/web/20100829080504/http://www.billboard.com/album/basshunter/now-you-re-gone/1163035 |tittel=Now You're Gone: The Album -... |utgjevar=''[[Billboard]]''. Prometheus Global Media |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|14
|-
{{albumchart|Austria|17|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Wallonia|31|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Switzerland|32|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Finland|35|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|France|36|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Sweden|38|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Poland|43|artist=Basshunter|album=Now You're Gone - The Album|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|align="left"|USA [[Heatseekers Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard" />
|align="center"|45
|-
|align="left"|Europa [[European Albums]] ([[Billboard]])<ref>{{Kjelde www |url=http://www.reuters.com/article/2008/11/03/chart-enw-euro-albums-idUSN0251384320081103 |tittel= EUROPEAN TOP ALBUMS |utgjevar=''[[Reuters]]''. |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|6
|-
|}
==Kjelder==
<div class="references-small">
''{{fotnoteliste|2}}''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.basshunter.se/ Den offisielle nettstaden til Basshunter]
{{Basshunter}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Basshunter-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 2008]]
3rl7xcbmeyiqttjgza2xikn5v5oddf0
Bass Generation
0
328886
3395395
3063032
2022-07-24T20:28:39Z
Eurohunter
22895
/* Lister */ table
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= Bass Generation
|format= Studioalbum
|artist= [[Basshunter]]
|land=
|språk= [[engelsk]]
|utgjeve= [[25. september]] [[2009]]
|innspeling=
|sjanger=
|lengd=
|selskap= [[Dance Nation|Hard2Beat Records]]
|kritikk=
|produsent=
}}
'''Bass Generation''' er det tredje albumet til [[Basshunter]] og vart utgjeve den 25. september 2009.
== Innhald ==
{|class="wikitable" style="width:320px"
|-
!Nr.
!Tittel
!Lengd
|-
|align="center"|1
|«[[Every Morning]]»
|align="center"|03:19
|-
|align="center"|2
|«[[I Promised Myself]]»
|align="center"|02:38
|-
|align="center"|3
|«Why»
|align="center"|03:12
|-
|align="center"|4
|«I Can't Deny» <small>(feat. Lauren)</small>
|align="center"|04:00
|-
|align="center"|5
|«Don't Walk Away»
|align="center"|03:02
|-
|align="center"|6
|«I Still Love»
|align="center"|03:33
|-
|align="center"|7
|«Day & Night»
|align="center"|02:55
|-
|align="center"|8
|«I Will Learn to Love Again»<br /><small>(feat. [[Stunt]])</small>
|align="center"|03:08
|-
|align="center"|9
|«Far from Home»
|align="center"|04:11
|-
|align="center"|10
|«I Know U Know»
|align="center"|02:46
|-
|align="center"|11
|«On Our Side»
|align="center"|03:55
|-
|align="center"|12
|«Can You»
|align="center"|02:25
|-
|align="center"|13
|«Plane to Spain»
|align="center"|03:43
|-
|align="center"|14.1
|«Every Morning»<br /><small>(Michael Mind Edit)</small>
|align="center"|
|-
|align="center"|14.3
|«Numbers»
|align="center"|03:20
|-
|}
==Lister==
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|+Lister for ''Bass Generation''
! scope="col"| Liste (2009/2010)
! scope="col"| Plassering
|-
{{albumchart|New Zealand|2|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|Sør-Afrika [[Radio Sonder Grense|SA Top 20]] ([[Radio Sonder Grense]])<ref>{{Kjelde www |url=https://web.archive.org/web/20091119004826/http://www.rsg.co.za/musiek_top20.asp |tittel=Snuffel rond op RSG.co.za: |utgjevar= |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|14
|-
|align="left"|USA [[Dance/Electronic Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard">{{Kjelde www |url=https://web.archive.org/web/20091222145257/http://www.billboard.com/album/basshunter/bass-generation/1292663#/web/20091222145257/http://www.billboard.com/album/basshunter/bass-generation/1292663 |tittel=Bass Generation - Basshunter (2009) |utgjevar=''[[Billboard]]''. Prometheus Global Media |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|15
|-
{{albumchart|UK|16|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Ireland|16|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|align="left"|USA [[Heatseekers Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard" />
|align="center"|34
|-
{{albumchart|Denmark|39|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|France|41|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Switzerland|73|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|}
==Kjelder==
<div class="references-small">
''{{fotnoteliste}}''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.basshunter.se/ Den offisielle nettstaden til Basshunter]
{{Basshunter}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Basshunter-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 2009]]
068ioyltaww3if2umevaltzx8xdxs9g
3395397
3395395
2022-07-24T20:33:31Z
Eurohunter
22895
+meldingar
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= Bass Generation
|format= Studioalbum
|artist= [[Basshunter]]
|land=
|språk= [[engelsk]]
|utgjeve= [[25. september]] [[2009]]
|innspeling=
|sjanger=
|lengd=
|selskap= [[Dance Nation|Hard2Beat Records]]
|kritikk=
|produsent=
}}
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|3|5}}<ref>{{Kjelde www | url = https://www.allmusic.com/album/bass-generation-mw0001776448 | title = Basshunter – Bass Generation | website = [[AllMusic]] | author = David Jeffries | access-date = 7 May 2022}}</ref>
}}
'''Bass Generation''' er det tredje albumet til [[Basshunter]] og vart utgjeve den 25. september 2009.
== Innhald ==
{|class="wikitable" style="width:320px"
|-
!Nr.
!Tittel
!Lengd
|-
|align="center"|1
|«[[Every Morning]]»
|align="center"|03:19
|-
|align="center"|2
|«[[I Promised Myself]]»
|align="center"|02:38
|-
|align="center"|3
|«Why»
|align="center"|03:12
|-
|align="center"|4
|«I Can't Deny» <small>(feat. Lauren)</small>
|align="center"|04:00
|-
|align="center"|5
|«Don't Walk Away»
|align="center"|03:02
|-
|align="center"|6
|«I Still Love»
|align="center"|03:33
|-
|align="center"|7
|«Day & Night»
|align="center"|02:55
|-
|align="center"|8
|«I Will Learn to Love Again»<br /><small>(feat. [[Stunt]])</small>
|align="center"|03:08
|-
|align="center"|9
|«Far from Home»
|align="center"|04:11
|-
|align="center"|10
|«I Know U Know»
|align="center"|02:46
|-
|align="center"|11
|«On Our Side»
|align="center"|03:55
|-
|align="center"|12
|«Can You»
|align="center"|02:25
|-
|align="center"|13
|«Plane to Spain»
|align="center"|03:43
|-
|align="center"|14.1
|«Every Morning»<br /><small>(Michael Mind Edit)</small>
|align="center"|
|-
|align="center"|14.3
|«Numbers»
|align="center"|03:20
|-
|}
==Lister==
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|+Lister for ''Bass Generation''
! scope="col"| Liste (2009/2010)
! scope="col"| Plassering
|-
{{albumchart|New Zealand|2|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|Sør-Afrika [[Radio Sonder Grense|SA Top 20]] ([[Radio Sonder Grense]])<ref>{{Kjelde www |url=https://web.archive.org/web/20091119004826/http://www.rsg.co.za/musiek_top20.asp |tittel=Snuffel rond op RSG.co.za: |utgjevar= |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|14
|-
|align="left"|USA [[Dance/Electronic Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard">{{Kjelde www |url=https://web.archive.org/web/20091222145257/http://www.billboard.com/album/basshunter/bass-generation/1292663#/web/20091222145257/http://www.billboard.com/album/basshunter/bass-generation/1292663 |tittel=Bass Generation - Basshunter (2009) |utgjevar=''[[Billboard]]''. Prometheus Global Media |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|15
|-
{{albumchart|UK|16|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Ireland|16|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|align="left"|USA [[Heatseekers Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard" />
|align="center"|34
|-
{{albumchart|Denmark|39|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|France|41|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Switzerland|73|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|}
==Kjelder==
<div class="references-small">
''{{fotnoteliste}}''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.basshunter.se Den offisielle nettstaden til Basshunter]
{{Basshunter}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Basshunter-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 2009]]
rrmn7simkfhsgjjtz8zq993sv816i7h
3395399
3395397
2022-07-24T20:36:58Z
Eurohunter
22895
/* Lister */ +salstrofé
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= Bass Generation
|format= Studioalbum
|artist= [[Basshunter]]
|land=
|språk= [[engelsk]]
|utgjeve= [[25. september]] [[2009]]
|innspeling=
|sjanger=
|lengd=
|selskap= [[Dance Nation|Hard2Beat Records]]
|kritikk=
|produsent=
}}
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|3|5}}<ref>{{Kjelde www | url = https://www.allmusic.com/album/bass-generation-mw0001776448 | title = Basshunter – Bass Generation | website = [[AllMusic]] | author = David Jeffries | access-date = 7 May 2022}}</ref>
}}
'''Bass Generation''' er det tredje albumet til [[Basshunter]] og vart utgjeve den 25. september 2009.
== Innhald ==
{|class="wikitable" style="width:320px"
|-
!Nr.
!Tittel
!Lengd
|-
|align="center"|1
|«[[Every Morning]]»
|align="center"|03:19
|-
|align="center"|2
|«[[I Promised Myself]]»
|align="center"|02:38
|-
|align="center"|3
|«Why»
|align="center"|03:12
|-
|align="center"|4
|«I Can't Deny» <small>(feat. Lauren)</small>
|align="center"|04:00
|-
|align="center"|5
|«Don't Walk Away»
|align="center"|03:02
|-
|align="center"|6
|«I Still Love»
|align="center"|03:33
|-
|align="center"|7
|«Day & Night»
|align="center"|02:55
|-
|align="center"|8
|«I Will Learn to Love Again»<br /><small>(feat. [[Stunt]])</small>
|align="center"|03:08
|-
|align="center"|9
|«Far from Home»
|align="center"|04:11
|-
|align="center"|10
|«I Know U Know»
|align="center"|02:46
|-
|align="center"|11
|«On Our Side»
|align="center"|03:55
|-
|align="center"|12
|«Can You»
|align="center"|02:25
|-
|align="center"|13
|«Plane to Spain»
|align="center"|03:43
|-
|align="center"|14.1
|«Every Morning»<br /><small>(Michael Mind Edit)</small>
|align="center"|
|-
|align="center"|14.3
|«Numbers»
|align="center"|03:20
|-
|}
==Lister==
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|+Lister for ''Bass Generation''
! scope="col"| Liste (2009/2010)
! scope="col"| Plassering
|-
{{albumchart|New Zealand|2|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|Sør-Afrika [[Radio Sonder Grense|SA Top 20]] ([[Radio Sonder Grense]])<ref>{{Kjelde www |url=https://web.archive.org/web/20091119004826/http://www.rsg.co.za/musiek_top20.asp |tittel=Snuffel rond op RSG.co.za: |utgjevar= |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|14
|-
|align="left"|USA [[Dance/Electronic Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard">{{Kjelde www |url=https://web.archive.org/web/20091222145257/http://www.billboard.com/album/basshunter/bass-generation/1292663#/web/20091222145257/http://www.billboard.com/album/basshunter/bass-generation/1292663 |tittel=Bass Generation - Basshunter (2009) |utgjevar=''[[Billboard]]''. Prometheus Global Media |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|15
|-
{{albumchart|UK|16|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Ireland|16|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|align="left"|USA [[Heatseekers Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard" />
|align="center"|34
|-
{{albumchart|Denmark|39|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|France|41|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
{{albumchart|Switzerland|73|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30 September 2016}}
|-
|}
== Salstrofé ==
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|artist=Basshunter|title=Bass Generation|award=Gull|type=album|relyear=2009|certyear=2022|accessdate=24. juli 2022}}
{{Certification Table Bottom}}
==Kjelder==
<div class="references-small">
''{{fotnoteliste}}''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.basshunter.se Den offisielle nettstaden til Basshunter]
{{Basshunter}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Basshunter-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 2009]]
ipmqr9sv5y76hkptyh336eei9xsw1i8
3395425
3395399
2022-07-25T08:15:41Z
Ranveig
39
Ref-flikk
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= Bass Generation
|format= Studioalbum
|artist= [[Basshunter]]
|land=
|språk= [[engelsk]]
|utgjeve= [[25. september]] [[2009]]
|innspeling=
|sjanger=
|lengd=
|selskap= [[Dance Nation|Hard2Beat Records]]
|kritikk=
|produsent=
}}
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|3|5}}<ref>{{citation | url = https://www.allmusic.com/album/bass-generation-mw0001776448 | title = Basshunter – Bass Generation | website = [[AllMusic]] | author = David Jeffries | access-date = 7. mai 2022}}</ref>
}}
'''Bass Generation''' er det tredje albumet til [[Basshunter]] og vart gjeve ut den 25. september 2009.
== Innhald ==
{|class="wikitable" style="width:320px"
|-
!Nr.
!Tittel
!Lengd
|-
|align="center"|1
|«[[Every Morning]]»
|align="center"|03:19
|-
|align="center"|2
|«[[I Promised Myself]]»
|align="center"|02:38
|-
|align="center"|3
|«Why»
|align="center"|03:12
|-
|align="center"|4
|«I Can't Deny» <small>(feat. Lauren)</small>
|align="center"|04:00
|-
|align="center"|5
|«Don't Walk Away»
|align="center"|03:02
|-
|align="center"|6
|«I Still Love»
|align="center"|03:33
|-
|align="center"|7
|«Day & Night»
|align="center"|02:55
|-
|align="center"|8
|«I Will Learn to Love Again»<br /><small>(feat. [[Stunt]])</small>
|align="center"|03:08
|-
|align="center"|9
|«Far from Home»
|align="center"|04:11
|-
|align="center"|10
|«I Know U Know»
|align="center"|02:46
|-
|align="center"|11
|«On Our Side»
|align="center"|03:55
|-
|align="center"|12
|«Can You»
|align="center"|02:25
|-
|align="center"|13
|«Plane to Spain»
|align="center"|03:43
|-
|align="center"|14.1
|«Every Morning»<br /><small>(Michael Mind Edit)</small>
|align="center"|
|-
|align="center"|14.3
|«Numbers»
|align="center"|03:20
|-
|}
==Lister==
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|+Lister for ''Bass Generation''
! scope="col"| Liste (2009/2010)
! scope="col"| Plassering
|-
{{albumchart|New Zealand|2|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30. september 2016}}
|-
|Sør-Afrika [[Radio Sonder Grense|SA Top 20]] ([[Radio Sonder Grense]])<ref>{{Kjelde www |url=https://web.archive.org/web/20091119004826/http://www.rsg.co.za/musiek_top20.asp |tittel=Snuffel rond op RSG.co.za: |utgjevar= |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|14
|-
|align="left"|USA [[Dance/Electronic Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard">{{Kjelde www |url=https://web.archive.org/web/20091222145257/http://www.billboard.com/album/basshunter/bass-generation/1292663#/web/20091222145257/http://www.billboard.com/album/basshunter/bass-generation/1292663 |tittel=Bass Generation - Basshunter (2009) |utgjevar=''[[Billboard]]''. Prometheus Global Media |vitja=27. mars 2016}}</ref>
|align="center"|15
|-
{{albumchart|UK|16|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30. september 2016}}
|-
{{albumchart|Ireland|16|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30. september 2016}}
|-
|align="left"|USA [[Heatseekers Albums]] ([[Billboard]])<ref name="Billboard" />
|align="center"|34
|-
{{albumchart|Denmark|39|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30. september 2016}}
|-
{{albumchart|France|41|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30. september 2016}}
|-
{{albumchart|Switzerland|73|artist=Basshunter|album=Bass Generation|rowheader=true|accessdate=30. september 2016}}
|-
|}
== Salstrofé ==
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|artist=Basshunter|title=Bass Generation|award=Gull|type=album|relyear=2009|certyear=2022|accessdate=24. juli 2022}}
{{Certification Table Bottom}}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.basshunter.se Den offisielle nettstaden til Basshunter]
{{Basshunter}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Basshunter-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 2009]]
74exclb4wf3nsrkx1rh132d0msine4g
Fjernskrivar
0
342185
3395406
3208518
2022-07-25T03:15:15Z
Sigmundg
835
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Siemens T100 Telex.jpg|mini|Fjernskrivar (Siemens T100)]]
'''Fjernskrivar''' er ein [[Elektromekanikk|elektromekanisk]] maskin spm vart brukt til overføring av tekst over [[radio]] eller telelinje. I den vestlege verda mista han aktualitet med innføringa av [[Internett]].
[[Telegraf]]en vart etter kvart avløyst av teleks. Teleksnett vart første gong etablert i [[Tyskland]] i [[1933]] og fekk fotfeste av tyding i [[Noreg]] først etter [[andre verdskrigen]]. Kvart abonnement hadde ein fjernskriver og kunne kommunisera med andre teleksbrukarar. Mottakaren trong ikkje å vera til stades for å motta meldinga.
Det første sivile telekssambandet mellom [[Oslo]] og utlandet vart opna i 1946. Allereie under krigen hadde [[Wehrmacht]] og dei sivile tyske styresmaktene eit teleksnett som dekte landet. Telegrafverket sørgde òg for samband til [[skip]] i utenriksfart, både med telegraf, [[telefon]] og teleks.
I 1988 var det cirka 10 000 teleksabonnentar, medan globalt var cirka 1 500 000 brukarar i over 200 land. Internett har overteke funksjonen til teleks og [[Telenor]] la ned teleksnettet 1. juli 2000.{{Treng kjelde}}
Fono-teleks var ei vidareutvikling av teleksen der ein kunne skriva meldingane ved hjelp av ein ordinær telefon til ein sentral og dermed vidare til teleksnettet og fram til mottakaren. Det er enno høve for samtrafikk mellom [[e-post]] og teleks til eller frå land som enno nyttar teleks.
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fjernskriver|Fjernskriver]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. september 2017.''
{{refslutt}}
{{manglar kjelder}}
[[Kategori:Radioteknologi]]
[[Kategori:Telekommunikasjon]]
4g2jvfx7j2ox4viofdajzldptbq3209
I'm Gonna Love You Too
0
347456
3395311
3384109
2022-07-24T14:28:40Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| tittel =I'm Gonna Love You Too
| artist =[[Buddy Holly]]
| B-side =«Listen to Me»
| utgjeve = 12. september 1957
| format = Singel
| innspeling =1. juli 1957
| sjanger = [[Rockabilly]]
| lengd = 2:17
| selskap =[[Coral Records|Coral]]
| låtskrivar =[[Joe B. Mauldin]], [[Niki Sullivan]], [[Norman Petty]]
| produsent =[[Norman Petty]]
| førre =«Love Me»<br />(1958)
| kronologi = ja
| neste =«[[Rave On]]»<br />(1958)
}}
{{infoboks musikkalbum
| tittel = I'm Gonna Love You Too
| artist = [[Blondie]]
| album = [[Parallel Lines]]
| B-side = Just Go Away <small>(US)</small><br />Fan Mail <small>(Holland)</small>
| utgjeve = September 1978
| format = Singel
| innspelt = 1978
| sjanger = [[Powerpop]], [[new wave]]
| lengd = 2:03
| selskap = [[Chrysalis Records|Chrysalis]] (US)
| låtskrivar = [[Joe B. Mauldin]]<br />[[Niki Sullivan]]<br />[[Norman Petty]]
| produsent = [[Mike Chapman]]
| førre = «[[Picture This]]»<br> (1978)
| kronologi = ja
| neste = «[[Hanging on the Telephone]]»<br> (1978)
}}
«'''I'm Gonna Love You Too'''» er ein song skriven av [[Joe B. Mauldin]], [[Niki Sullivan]] og [[Norman Petty]], og opphavleg spelt inn av [[Buddy Holly]] i 1957.<ref>{{cite web|url=http://buddyholly.pagesperso-orange.fr/page3_2.htm |title=Buddy Holly - The Complete Works - 1957-2 |publisher=Buddyholly.pagesperso-orange.fr |date= |accessdate=10. februar 2018}}</ref> Han vart spelt inn 20 år seinare av det amerikanske [[new wave]]-bandet [[Blondie]] og gjeven ut som den første singelen deira i USA frå albumet ''[[Parallel Lines]]'' i 1978.<ref>{{cite web|author=William Ruhlmann |url=http://www.allmusic.com/album/parallel-lines-mw0000011984 |title=Parallel Lines - Blondie | Songs, Reviews, Credits |publisher=[[AllMusic]] |accessdate=10. februar 2018}}</ref>
==Songhistorie==
Kven som skreiv songen er noko omstridd. [[Jerry Allison]] har sagt at det i røynda var Buddy Holly som skreiv songen. William Ruhlmann<ref>{{cite web|author= |url=http://www.allmusic.com/song/im-gonna-love-you-too-mt0002793698 |title=I'm Gonna Love You Too - Buddy Holly | Song Info |publisher=[[AllMusic]] |date= |accessdate=10. februar 2018}}</ref> skreiv:
<blockquote>Songen er goskriven Joe B. Mauldin, bassisten til Holly; Norman Petty, produsenten hans; og Nikki Sullivan, som stundom spelte rytmegitarist (og som ikkje er med på innspelinga). Det har lenge vore spørsmål om kven som skreiv dei originale songane Holly spelte inn, og Jerry Allison, trommeslagaren hans, har fortalt at «I'm Gonna Love You Too» i røynda hovudsakleg vart skriven av Holly, medan Allison skreiv mellomspelet. Songen har dei same karakteristikkane som «[[That'll Be the Day]]», som òg er skriven av Holly. Det er ein annan livleg song med ein fengande melodi og skrytande tekst som berre er tynt dekkjer til hjartesorg.</blockquote>
Av dei tre som er blitt godskrivne som låtskrivarar spelte Mauldin og Sullivan i bandet til Holly, [[The Crickets]], medan Petty var den første manageren og produsenten til Holly.
Holly tok med songen på det andre albumet hans, ''[[Buddy Holly av Buddy Holly|Buddy Holly]]''.<ref>{{cite web|author=William Ruhlmann |url=http://www.allmusic.com/album/buddy-holly-mw0000198743 |title=Buddy Holly - Buddy Holly | Songs, Reviews, Credits |publisher=[[AllMusic]] |date=1958-02-20 |accessdate=10. februar 2018}}</ref> Han vart gjeven ut på singel på [[Coral Records]], men gjekk ikkje inn på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]].
==Blondie-versjonen==
Den største hitten frå det førre albumet til Blondie, ''[[Plastic Letters]]'', var «[[Denis (Denee)|Denis]]», ein cover av [[Randy & the Rainbows]] sin «Denise» frå 1963, så [[Chrysalis Records]] valde «I'm Gonna Love You Too» som den første singelen frå ''Parallel Lines'' i USA. Dette viste seg å vere eit dårleg val, sidan singelen ikkje gjekk inn på salslista i USA, i motsetnad til dei neste singlane frå albumet, nemleg «[[Hanging on the Telephone]]», «[[Heart of Glass]]» og «[[One Way or Another]]». I Nederland nådde singelen derimot sjetteplassen.<ref name=nld>{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/search.asp?search=blondie&cat=s|title= Dutch Charts > Blondie|publisher=Stichting Nederlandse Top 40|accessdate=11. februar 2018}}</ref> Songen vart sidan gjeven ut på singel i nokre andre land seint i 1979 som den femte eller sjette singelen frå ''Parallel Lines'', etter andre songar var ferdig på salslistene.
===Utgjeving===
;US 7" (CHS 2251)
#«I'm Gonna Love You Too» ([[Joe B. Mauldin]], [[Norman Petty]], [[Niki Sullivan]]) – 2:03
#«Just Go Away» ([[Debbie Harry]]) – 3:21
;Nederland 7" (15729)
#«I'm Gonna Love You Too» ([[Joe B. Mauldin]], [[Norman Petty]], [[Niki Sullivan]]) – 2:03
#«Fan Mail» ([[Jimmy Destri]]) – 2:35
===Salslister===
{| class="wikitable"
|-
!Liste (1978)
!Plassering
|-
|[[Ultratop|Belgia]]<ref name="BEL (FL)">{{cite web | url=http://www.ultratop.be/nl/search.asp?search=blondie&cat=s | title=Discografie Blondie | publisher=Hung Medien | work=''ultratop.be'' | accessdate=11. februar 2018}}</ref>
| style="text-align:center;"|3
|-
|[[NVPI|Nederland]]
| style="text-align:center;"|6
|-
|Finland
| style="text-align:center;"|20
|}
==Andre versjon==
[[Adam Faith]] inkluderte songen på eit album med sitt eige namn i 1961.<ref>{{cite web|title=Adam Faith - Adam Faith (Vinyl, LP) at Discogs|url=https://www.discogs.com/Adam-Faith-Adam-Faith/release/3759436|publisher=Discogs|accessdate=11. februar 2018}}</ref>
Songen vart spelt av [[The Hullaballoos]] i 1964 i ein versjon som nådde 56. plassen på salslista i USA.<ref>{{cite web|author=[[Richie Unterberger]] |url=http://www.allmusic.com/artist/the-hullaballoos-mn0000197867/awards |title=The Hullaballoos | Awards |publisher=[[AllMusic]] |date= |accessdate=10. februar 2018}}</ref>
[[Jimmy Gilmer]] frå [[The Fireballs]] spelte songen i 1965 på albumet ''Buddy's Buddy: Buddy Holly Songs by Jimmy Gilmer''.<ref>{{cite web|title=Jimmy Gilmer - Buddy's Buddy (Buddy Holly Songs By Jimmy Gilmer) (Vinyl, LP, Album) at Discogs|url=https://www.discogs.com/Jimmy-Gilmer-Buddys-Buddy-Buddy-Holly-Songs-By-Jimmy-Gilmer/release/8338426|publisher=Discogs|accessdate=11. februar 2018}}</ref>
Eit konsertopptak av [[13th Floor Elevators]] vart gjeve ut som bonusspor i 2005 på ''[[The Psychedelic Sounds of the 13th Floor Elevators]]'' frå 1966.<ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/release/the-psychedelic-sounds-of-the-13th-floor-elevators-uk-bonus-tracks-mr0000628221 |title=The Psychedelic Sounds of the 13th Floor Elevators [UK Bonus Tracks] - The 13th Floor Elevators | Release Info |publisher=[[AllMusic]] |date=2005-01-25 |accessdate=10. februar 2018}}</ref>
[[Terry Jacks]] spelte òg songen i 1974 på albumet ''Seasons in the Sun'',<ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/seasons-in-the-sun-mw0000860113 |title=Seasons in the Sun - Terry Jacks | Songs, Reviews, Credits |publisher=[[AllMusic]] |date= |accessdate=10. februar 2018}}</ref> og gav han ut på singel. Singelen gjekk ikkje inn på lista i USA, men nådde sjuandeplassen i Canada.
I 2007 vart ein heimevideo av [[Paul McCartney]] som syng ein akustisk versjon av songen sett inn på kronologimenyen til den første plata av DVD-en ''[[The McCartney Years]]''.
[[Denny Laine]], gitarist i [[Wings]] og [[The Moody Blues]], spelte songen på hyllestalbumet sitt ''[[Holly Days]]'' (1977), produsert av Paul McCartney.<ref>{{cite web|author=Dave Thompson |url=http://www.allmusic.com/album/holly-days-mw0000538847 |title=Holly Days - Denny Laine | Songs, Reviews, Credits |publisher=[[AllMusic]] |date= |accessdate=10. februar 2018}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/holly-days-mw0000538847/credits |title=Holly Days - Denny Laine | Credits |publisher=[[AllMusic]] |date= |accessdate=10. februar 2018}}</ref>
I 2012 spelte [[Jenny O.]] songen på hyllestalbumet ''[[Rave on Buddy Holly]]''.<ref>{{cite web|author=[[Stephen Thomas Erlewine]] |url=http://www.allmusic.com/album/rave-on-buddy-holly-mw0002093482 |title=Rave on Buddy Holly - Various Artists | Songs, Reviews, Credits |publisher=[[AllMusic]] |date=2011-06-28 |accessdate=10. februar 2018}}</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:I'm Gonna Love You Too|I'm Gonna Love You Too]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. februar 2018.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Buddy Holly}}
[[Kategori:Songar frå 1957]]
[[Kategori:Singlar frå 1957]]
[[Kategori:Singlar frå 1978]]
[[Kategori:Buddy Holly-songar]]
[[Kategori:Blondie-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Norman Petty]]
[[Kategori:Songar produserte av Mike Chapman]]
[[Kategori:Chrysalis Records-singlar]]
[[Kategori:The 13th Floor Elevators-songar]]
[[Kategori:Terry Jacks-songar]]
[[Kategori:Paul McCartney-songar]]
[[Kategori:Phil Ochs-songar]]
[[Kategori:Hollies-songar]]
[[Kategori:Bobby Vee-songar]]
8w17mihf8w95y1e34roakcht9aq20rq
Canadair North Star
0
356564
3395319
3272258
2022-07-24T14:34:33Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:North Star, Prestwick, 1960 (296187674).jpg|mini
|Canadair North Star på Prestwick]]
'''Canadair North Star''', òg kjend som '''Argonaut''' var eit candisk passasjar- og fraktfly. Det var utvikla på 1940-talet frå [[Douglas DC-4]].<ref name="Flight200744p60">{{cite journal|title=Here and There: Merlin-engined Skymasters|journal=Flight|date=20 July 1944|volume=XLVI|issue=1856| pages=60| url=https://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1944/1944%20-%201466.html| accessdate=29. november 2017}}</ref>
== DC-4 versus North Star ==
Den vesentlege endringa som vart gjort var at [[Radialmotor|stjernemotorane]] vart bytte ut med Rolls-Royce Merlin [[Rekkemotor|rekkjemotorar]] for å kunna oppnå høgare fart. Flyet fekk då òg høgare marsjfart, på 523 km/t.<ref name="Flight">{{cite journal|last1=Pearl|first1=Roy|title=A Visitor's Impressions: Canada's Production and plans for the Future|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1948/1948%20-%200406.html |journal=Flight|date=25. mars 1948|volume= LIII|issue=2048|pages=339–340}}</ref> samanlikna med 365 km/t hjå Douglas DC-4. [[Prototyp]]en flaug fyrste gong den 15. juli [[1946]]. North Star vart vald av fleire selskap, såvel som det canadiske flyvåpenet RCAF. <!--Det beviste sin pålitelighet, men vart kjent og kom noko i miskredit på grunn av den sterke støyen frå Merlimotorene.--> Flyet var i teneste gjennom heile 50-talet til langt ut i 60-åra. Enkelte var enno i drift som reine fraktfly opp til 1980-åra.{{tr}}<ref>[[Airliner World]]</ref>
=== Flytypen i bruk ===
Flyet vart fyrst og fremst brukt i Canada og England, av dei to canadiske selskapa [[Trans-Canada Air Lines]], [[Canadian Pacific Air Lines]] og dessutan det canadiske flyvåpenet. På eksportmarket vart flyet kjøpt av det britiske [[British Overseas Airways Corporation|BOAC]] og [[East African Airways]].{{tr}}
Flyet vart bygd i fleire variantar i tilsaman 71 eksemplar, med og utan trykk-kabin. Det britiske selskapet overtok 20 som hadde trykk-kabin. Som BOAC-fly gjekk dei under namnet «Argonaut».{{tr}}
Det tidlegare danske charterselskapet [[Flying Enterprise]] overtok fem Argonauts frå BOAC]og brukte desse til chartertrafikk til middelhavsdestinasjoner i fem år til selskapet gjekk konkurs i 1965.{{tr}}
== Spesifikasjonar ==
(DC-4-M2 North Star)
=== Dimensjonar ===
* Besetning: 7
* Kapasitet 44 passasjerar eller 5 216 kg. last
* Lengd: 28,89 m
* Vengespenn 35,8 m)
* Høgd 8,38 m
* Vengeflate 135,82 m²
* Vekt, tom: 19 731 kg
* Vekt lasta 33 112 kg
* Motorar: 4× Rolls-Royce Merlin 622 rekkjemotorar, 1 760 [[hk]] kvar
=== Ytingar ===
* Toppfart: 568 km/h
* Marsjfat: 282 knot sitt (325 mph, 523 km/h)
* Rekkjevidd 6 212 km
* Marsjhøgde: 10 970 m
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Canadair North Star|Canadair North Star]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. september 2018.''
{{refslutt}}
{{fotnotar}}
== Bakgrunnsstoff==
* [http://www.rcaf.com/aircraft/transports/northstar/index.php Meir om flytypen]
* [http://www.airliners.net/search/photo.search?aircraft_genericsearch=Canadair%20C-4%2FC-5%2FDC-4M%2FC-54%20North%20Star%2FArgonaut%20(CL-2%2F4%2F5)&distinct_entry=true Foto sitt av flytypen på Airliners net.]
* [http://aviation-safety.net/database/dblist.php?Type=130 22 ulukker med flyet.] [http://aviation-safety.net/database/dblist.php?Type=130 Frå Aviation Safety net´s database]
[[Kategori:Passasjerfly]]
2cre17po5jrupbks67l4zolu9585lpk
So Far av Crosby, Stills, Nash & Young
0
360573
3395320
3382899
2022-07-24T14:35:35Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = So Far
| format = Samlealbum
| artist = [[Crosby, Stills, Nash & Young]]
| utgjeve = 19. august 1974
| innspelt = 1969-1970
| sjanger = [[Folkrock]]
| lengd = 42:36
| selskap = [[Atlantic Records|Atlantic]]
| førre = ''[[4 Way Street]]''
| førre år = 1971
| neste = [[CSN av Crosby, Stills & Nash|CSN]]
| neste år = 1977
}}
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[Allmusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|4.5|5}}<ref>{{cite web |url= http://www.allmusic.com/album/r4840 |title=So Far - Crosby, Stills, Nash & Young | AllMusic |first=Bruce |last=Eder |work=allmusic.com |year=2011 |accessdate=13. januar 2019}}</ref>
| kritikk2 = [[Robert Christgau]]
| kritikk2karakter = B−<ref>{{cite web |url= http://www.robertchristgau.com/get_artist.php?id=1858&name=Crosby%2C+Stills%2C+Nash+%26+Young |title=Robert Christgau: CG: Crosby, Stills, Nash & Young |first=R. |last=Christgau |work=robertchristgau.com |year=2011 |accessdate=13. januar 2019}}</ref>
}}
'''''So Far''''' er eit samlealbum av [[Crosby, Stills, Nash & Young]]. Det nådde toppen av ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' Top Pop Albums-lista, det tredje albumet deira på rad som klarte dette. Det har seld til 6x platinaplate i USA og er det nest bestseljande albumet deira etter ''[[Déjà Vu av Crosby, Stills, Nash & Young|Déjà Vu]]''.
==Innhald==
Albumet inneheld fem av dei seks singlane dei hadde gjeve ut til då, og utelet «[[Marrakesh Express]]». Det var første gongen singelen «[[Ohio av Neil Young|Ohio]]» kom ut på eit album, i tilegg til B-sida «Find the Cost of Freedom». Dei andre fem spora var henta frå dei to studioalbuma deira, ''[[Crosby, Stills & Nash av Crosby, Stills & Nash|Crosby, Stills & Nash]]'' og ''Déjà Vu''.
Dei elleve songane på denne samleplata vart valde ut frå dei berre 22 songane gruppa hadde gjeve ut til då. Graham Nash sa seinare at gruppa var i mot utgjevinga og meinte at det var absurd å basere eit samlealbum på berre to studioalbum og ein singel. Atlantic Records ønskte å utnytte den særs omtalte og etterlengta turneen til Crosby, Stills, Nash & Young i 1974.
Young er berre med på fire av dei elleve songane. Han hadde òg berre vore med på halvparten av songane på ''Déjà Vu''.
Plateomslaget vart måla av venen og kollegaen til gruppa, [[Joni Mitchell]].
==Innhald==
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| ekstra kolonne = Opphav
| tittel1 = Déjà Vu
| låtskrivar1 = [[David Crosby]]
| lengd1 = 4:10
| ekstra1 = ''[[Déjà Vu av Crosby, Stills, Nash & Young|Déjà Vu]]'', 1970
| tittel2 = [[Helplessly Hoping]]
| låtskrivar2 = [[Stephen Stills]]
| lengd2 = 2:38
| ekstra2 = ''[[Crosby, Stills & Nash av Crosby, Stills & Nash|Crosby, Stills & Nash]]'', 1969
| tittel3 = [[Wooden Ships]]
| låtskrivar3 = David Crosby, Stephen Stills, [[Paul Kantner]]
| lengd3 = 5:26
| ekstra3 = ''Crosby, Stills & Nash''
| tittel4 = [[Teach Your Children]]
| låtskrivar4 = [[Graham Nash]]
| lengd4 = 2:53
| ekstra4 = ''Déjà Vu''
| tittel5 = [[Ohio av Crosby, Stills, Nash & Young|Ohio]]
| låtskrivar5 = [[Neil Young]]
| lengd5 = 3:00
| ekstra5 = Singel 1970
| tittel6 = Find the Cost of Freedom
| låtskrivar6 = Stephen Stills
| lengd6 = 2:01
| ekstra6 = [[A-side & B-side|B-side]] til singelen «Ohio»
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| ekstra kolonne = Opphav
| tittel1 = [[Woodstock av Joni Mitchell|Woodstock]]
| låtskrivar1 = [[Joni Mitchell]]
| lengd1 = 3:52
| ekstra1 = ''Déjà Vu''
| tittel2 = [[Our House av Crosby, Stills, Nash & Young|Our House]]
| låtskrivar2 = Graham Nash
| lengd2 = 2:58
| ekstra2 = ''Déjà Vu''
| tittel3 = [[Helpless]]
| låtskrivar3 = Neil Young
| lengd3 = 3:34
| ekstra3 = ''Déjà Vu''
| tittel4 = [[Guinnevere]]
| låtskrivar4 = David Crosby
| lengd4 = 4:38
| ekstra4 = ''Crosby, Stills & Nash''
| tittel5 = [[Suite: Judy Blue Eyes]]
| låtskrivar5 = Stephen Stills
| lengd5 = 7:24
| ekstra5 = ''Crosby, Stills & Nash''
}}
==Medverkande==
* [[David Crosby]] – [[vokal]] <small>alle spor</small>; [[rytmegitar]] <small>på «Déjà Vu», «Wooden Ships», «Ohio» og «Woodstock»</small>; [[akustisk gitar]] <small>på «Guinnevere»</small>
* [[Stephen Stills]] – vokal <small>alle spor utanom «Guinnevere»</small>; [[akustisk gitar|akustisk]] og [[elektrisk gitar]]s <small>alle spor utanom «Our House» og «Guinnevere»</small>; [[piano]] <small>på «Déjà Vu» og «Helpless»</small>; [[orgel]] <small>på «Wooden Ships,» «Woodstock» og «Suite: Judy Blue Eyes»</small>; [[bassgitar|bass]] <small>på «Déjà Vu», «Wooden Ships», «Teach Your Children» og «Suite: Judy Blue Eyes»</small>
* [[Graham Nash]] – vokal <small>alle spor</small>; piano <small>på «Woodstock» og «Our House»</small>; akustisk gitar, [[tamburin]] <small>på «Teach Your Children»</small>
* [[Neil Young]] – vokal <small>på «Ohio», «Find the Cost of Freedom» og «Helpless»</small>; akustisk gitar <small>på «Find the Cost of Freedom» og «Helpless»</small>; elektrisk gitar <small>på «Ohio» og «Woodstock»</small>
===Andre medverkande===
* [[Greg Reeves]] – bass <small>på «Woodstock», «Our House» og «Helpless»</small>
* [[Calvin «Fuzzy» Samuels]] – bass <small>på «Ohio»</small>
* [[Dallas Taylor]] – [[trommer]] <small>på «Déjà Vu», «Wooden Ships», «Woodstock», «Our House», «Helpless» og «Suite: Judy Blue Eyes»</small>; tamburin <small>på «Teach Your Children»</small>
* [[John Barbata|Johnny Barbata]] – trommer <small>på «Ohio»</small>
* [[John Sebastian]] – [[munnspel]] <small>på «Déjà Vu»</small>
* [[Jerry Garcia]] – [[pedalsteelgitar]] på <small>«Teach Your Children»</small>
==Salslister==
{| class="wikitable"
!År
!Liste
!Plassering
|-
|1974
|''Billboard'' 200
|1
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:So Far (album)|So Far (album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. januar 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{CSNY}}
[[Kategori:Crosby, Stills, Nash & Young-album]]
[[Kategori:Samlealbum frå 1974]]
[[Kategori:Atlantic Records-album]]
[[Kategori:Album produserte av Neil Young]]
[[Kategori:Album produserte av Stephen Stills]]
[[Kategori:Album produserte av David Crosby]]
[[Kategori:Album produserte av Graham Nash]]
[[Kategori:Plateomslag av Joni Mitchell]]
6knrwflxsqoeg4cws7b6yjiy09ylnrg
Kategori:Norske gardbrukarar frå 1900-talet
14
361079
3395307
3115981
2022-07-24T13:57:58Z
Ranveig
39
la til [[Kategori:Nordmenn frå 1900-talet]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
[[Kategori:Norske gardbrukarar| 1900-talet]]
[[Kategori:Folk frå 1900-talet etter nasjonalitet]]
[[Kategori:Folk frå 1900-talet etter yrke]]
[[Kategori:Nordmenn frå 1900-talet]]
1gq2jszsbj99rbhyc8lzgr7g8yhq1yj
Live/Dead
0
367195
3395329
3384139
2022-07-24T14:47:33Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Live/Dead
| format = Konsertalbum
| artist = [[Grateful Dead]]
| utgjeve = 10. november 1969
| innspelt = 26. januar – 2. mars 1969
| sjanger = [[Psykedelisk rock]], [[Jam Band|jam rock]]
| lengd = 1:15:07
| selskap = [[Warner Bros.-Seven Arts]]
| produsent = [[Grateful Dead]] <br> Bob Matthews <br> Betty Cantor
| førre = ''[[Aoxomoxoa]]''
| førre år = 1969
| neste = ''[[Workingman's Dead]]''
| neste år = 1970
}}
'''''Live/Dead''''' er det første offisielle [[konsertalbum]]et av rockebandet [[Grateful Dead]]. Det vart spelt inn i løpet av ei rekkje konsertar tidleg i 1969 og gjeven ut seinare same året. Det var det første rockekonsertalbumet som vart spelt inn med ein [[fleirsporsopptakar|16-sporsopptakar]].
I 2005 vart spora «Dark Star», «St. Stephen», «Death Don't Have No Mercy», «Feedback» og «We Bid You Goodnight» utgjevne, i den originale rekkjefølgja og med ein ny miks, på platene som dekka høvesvis konsertane 27. februar 1969 og 2. mars 1969 på ''[[Fillmore West 1969: The Complete Recordings]]''. «Feedback» og «We Bid You Goodnight» kom òg ut på den tredoble plata ''[[Fillmore West 1969]]''.
==Innspeling==
For å dekkje inn gjelda dei hadde opparbeidd seg med plateselskapet med det siste albumet ''[[Aoxomoxoa]]'', og for å oppfylle platekontrakten sin, valde bandet å gje ut eit konsertalbum. Dei ønskte òg å gje ut eit album som betre representerte musikken til bandet, i motsetnad til studioeksperimenta dei hadde gjort på dei førre albuma. Lydmannen til bandet, Owsley «Bear» Stanley, spurte elektroingeniøren [[Alembic Inc|Ron Wickersham]] om å skape ein mikrofonsplittar som sende signala både inn i [[høgtalaranlegg]]et og innspelingseininga, utan at det gjekk utover kvaliteten.<ref name="multiple2">''Phil Lesh: Searching for the Sound'' by Phil Lesh, Little, Brown and Company, 2005, pg. 142.</ref> Songane vart spelte inn med ein Ampex 16-sporsmaskin.<ref name="multiple">''Grateful Dead: The Illustrated Trip''. Jake Woodward, et al. Dorling Kindersley Limited, 2003, pg. 104.</ref>
I motsetnad til dei seinare åra, varierte setlista til the Dead lite i 1969. Dei improviserte medleyen «Dark Star»/«St. Stephen»/«The Eleven» fleire gonger i veka. «Dark Star/St. Stephen» vart henta frå konserten 27. februar 1969 på [[The Fillmore|Fillmore West]]; «The Eleven» og «Turn On Your Love Light» var frå 26. januar 1969 i [[Avalon Ballroom]]; «Death Don't Have No Mercy», «Feedback» og «And We Bid You Goodnight» vart spelte inn 2. mars 1969 i [[The Fillmore|Fillmore West]].
To songar var tidlegare gjevne ut. «St. Stephen» var med på ''[[Aoxomoxoa]]'' og «Dark Star» var gjeven ut som singel. «The Eleven» fekk dette namnet på grunn av den uvanlege 11/8-delstakten.
==Mottaking==
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|4.5|5}}<ref name="AllMusic">{{cite web |first=Lindsay |last=Planer |url=https://www.allmusic.com/album/live-dead-mw0000197509 |title=Live/Dead |website=AllMusic |access-date=30. mai 2019}}</ref>
| kritikk2 = ''[[Rolling Stone]]''
| kritikk2karakter = (positiv)<ref>{{cite journal |last=Kaye |first=Lenny |date=7. februar 1970 |title=Records |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/live-dead-19700207 |journal=[[Rolling Stone]] |volume= |issue=51 |pages=44 |location=San Francisco |publisher=Straight Arrow Publishers, Inc. |accessdate=21. mai 2017 }}</ref>
| kritikk3 = [[Robert Christgau]]
| kritikk3karakter = A+<ref name="Christgau">[http://www.robertchristgau.com/get_artist.php?id=1445&name=Grateful+Dead Grateful Dead]</ref>
}}
Albumet fekk særs gode meldingar av kritikarane og [[Robert Christgau]] skreiv at det «inneheld nokre av dei beste rockeimprovisasjonane som nokon gong er spelt inn»<ref name="Christgau"/> og AllMusic skreiv at «få innspelingar har nokon gong representert essensen av ein artist like oppriktig som Live/Dead».<ref name="AllMusic"/>
===Ettermæle===
Trommeslagaren [[Bill Kreutzmann]] sa «Det var det første konsertalbumet vårt og er framleis eit av våre høgast akta album. Det som gjorde det bra var at det tok dei gode 'du-måtte-vere-der'-versjonane av songar som 'Dark Star' og 'The Eleven' og sette dei i stovene til folk.»<ref name="Deal7">{{cite book |last=Kreutzmann |first=Bill |date=2015 |title=Deal |publisher=St. Martin's Press, New York. Chapter 7 |isbn=978-1-250-03380-2}}</ref>
I 2003 vart albumet rangert på 244. plassen på lista til ''[[Rolling Stone]]'' over dei 500 beste albuma gjennom tidene, og i 2012 var det flytta ned til 247. plassen.<ref>[https://www.rollingstone.com/music/lists/500-greatest-albums-of-all-time-19691231/live-dead-grateful-dead-19691231 500 Greatest Albums: Live/Dead] at rollingstone.com</ref>
==Innhald==
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| ekstra kolonne = Innspelingsdato
| tittel1 = Dark Star
| merknad1 = [[Jerry Garcia|Garcia]], [[Mickey Hart|Hart]], [[Robert Hunter (lyricist)|Hunter]], [[Bill Kreutzmann|Kreutzmann]], [[Phil Lesh|Lesh]], [[Ron «Pigpen» McKernan|McKernan]], [[Bob Weir|Weir]]
| ekstra1 = 27. februar 1969, Fillmore West
| lengd1 = 23:18
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| ekstra kolonne = Innspelingsdato
| tittel2 = St. Stephen
| merknad2 = Garcia, Hunter, Lesh
| ekstra2 = 27. februar 1969, Fillmore West
| lengd2 = 6:31
| tittel3 = The Eleven
| merknad3 = Hunter, Lesh
| ekstra3 = 26. januar 1969, Avalon Ballroom
| lengd3 = 9:18
}}
{{sporliste
| overskrift = Side tre
| ekstra kolonne = Innspelingsdato
| tittel4 = Turn On Your Love Light
| merknad4 = [[Deadric Malone]], Joseph Scott
| ekstra4 = 26. januar 1969, Avalon Ballroom
| lengd4 = 15:05
}}
{{sporliste
| overskrift = Side fire
| ekstra kolonne = Innspelingsdato
| tittel5 = Death Don't Have No Mercy
| merknad5 = [[Reverend Gary Davis]]
| ekstra5 = 2. mars 1969, Fillmore West
| lengd5 = 10:28
| tittel6 = Feedback
| merknad6 = [[Tom Constanten|Constanten]], Garcia, Hart, Kreutzmann, Lesh, McKernan, Weir
| ekstra6 = 2. mars 1969, Fillmore West
| lengd6 = 7:49
| tittel7 = And We Bid You Goodnight
| merknad7 = Traditional, arr. av Grateful Dead
| ekstra7 = 2. mars 1969, Fillmore West
| lengd7 = 0:35
}}
{{sporliste
| overskrift = Bonusspor på 2001/2003-utgåva
| collapsed = ja
| tittel8 = Dark Star (singelversjon)
| merknad8 = Garcia, Hunter
| lengd8 = 2:45
| tittel9 = ''Live/Dead'' radio promo
| lengd9 = 1:01
}}
==Medverkande==
;Grateful Dead
*[[Tom Constanten]] – [[Vox Continental|orgel]]
*[[Jerry Garcia]] – [[elektrisk gitar|gitar]], [[Synging|vokal]]
*[[Mickey Hart]] – [[trommer]], [[perkusjon]]
*[[Bill Kreutzmann]] – trommer, perkusjon
*[[Phil Lesh]] – [[elektrisk bass]], vokal
*[[Ron «Pigpen» McKernan]] – vokal, [[conga]], [[Vox Continental|orgel]] på «Death Don't Have No Mercy»
*[[Bob Weir]] – gitar, vokal
*[[Robert Hunter]] - talte ord på «Dark Star» (singelversjonen)
;Produksjon
*Produsert av Grateful Dead, Bob Matthews, Betty Cantor
*Leiande lydteknikar: Bob Matthews
*Lydteknikar: Betty Cantor
*Rådgjevnade lydteknikarar: [[Owsley Stanley|Owsley]], Ron Wickersham
*Lyd: Bear
*Kunstnarisk leiar: [[Ed Thrasher]]
*Plateomslag: R.D. Thomas
==Salstal og sertifiseringar==
{| border="1" cellspacing="0" cellpadding="2" style="width:250px;"
|-
!align="left"|År
!align="left"|Liste
!align="left"|Plassering
|-
|align="left"|1970
|align="left"|[[Billboard 200]]
|align="left"|64<ref>{{cite web |url=https://www.billboard.com/music/grateful-dead/chart-history/billboard-200 |title=Grateful Dead Chart History – Billboard 200 |website=Billboard |access-date=30. mai 2019}}</ref>
|}
{| border="1" cellspacing="0" cellpadding="2" style="width:250px;"
|-
!align="left"|Sertifisering
!align="left"|Dato
|-
|align="left"|[[Gullalbum]]
|align="left"|24. august 2001<ref>{{cite web|url=https://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=live&artist=grateful%20dead&format=&debutLP=&category=&sex=&releaseDate=&requestNo=&type=&level=&label=&company=&certificationDate=&awardDescription=&catalogNo=&aSex=&rec_id=&charField=&gold=&platinum=&multiPlat=&level2=&certDate=&album=&id=&after=&before=&startMonth=1&endMonth=1&startYear=1958&endYear=2009&sort=Artist&perPage=25|title=RIAA Gold & Platinum database-''Live Dead''|accessdate=28. februar 2009}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Live/Dead|Live/Dead]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. juni 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{RS500|247
| album = Live/Dead
| artist = The Grateful Dead
| førre album = [[The Shape of Jazz to Come]]
| førre artist = [[Ornette the Coleman]]
| neste album = [[Freak Out!]]
| neste artist = [[Frank Zappa and The Mothers of Invention]]
}}
{{GratefulDead}}
{{DEFAULTSORT:Live Dead}}
[[Kategori:Konsertalbum frå 1969]]
[[Kategori:Konsertalbum av Grateful Dead]]
[[Kategori:Konsertalbum frå The Fillmore]]
[[Kategori:Warner Bros. Records-album]]
[[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2012| 247]]
06m9ljuhlz2zts5sdlme44a05ukxf6h
Shogo Yoshikawa
0
368162
3395372
3367539
2022-07-24T15:22:22Z
Makenzis
82836
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballspelar
|namn=Shogo Yoshikawa
|posisjon=Midtbane
|år=2014-2015<br/>2016-<br>2019<br>2020-
|klubbar={{JPN}} [[Zweigen Kanazawa]]<br/>{{JPN}} [[Vanraure Hachinohe]]<br/>{{MNG}} [[Ercjim FC]]<br />{{LTU}} [[FK Banga Gargždai|FK Banga]]
|kampar(mål)= {{0}}? (?)<br>{{0}}? (?)<br>{{0}}? (?)<br>69 (8)
}}
'''Shogo Yoshikawa''' ({{fødd|8. april|1995|Yoshikawa}}) er ein [[Japan|japansk]] [[fotball]]spelar. Han har spela for klubbane [[Zweigen Kanazawa]], [[Vanraure Hachinohe]], [[Ercjim FC]] og litauiske [[FK Banga Gargždai|Banga]].<ref>https://alyga.lt/zaidejas/shogo-yoshikawa</ref>
==Bakgrunnsstoff==
*{{J.League player}}
{{Fotballspire}}
[[Kategori:Japanske fotballspelarar]]
sv4ijnhd47vhppvxsdn5aw7bcdjjfxk
Russiske marinefartøy i aktiv teneste
0
370933
3395407
3395298
2022-07-25T03:16:39Z
89.8.148.1
/* Jagarar */
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]]
[[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]]
Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022.
==Inndeling av flåten==
[[Den russiske marinen]] er delt inn i
*[[Nordflåten]]
*[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]]
*[[Svartehavsflåten]]
*[[Austersjøflåten]]
*[[Den kaspiske flotiljen]]
==Fartøy i teneste==
;Oversyn
{{Div col|colwidth=22em}}
* 1 [[hangarskip]]
* 2 [[slagkryssar]]ar
* 2 [[kryssar]]ar
* 10 [[jagar]]ar
* 11 [[fregatt]]ar
* 81 [[korvett]]ar
* 20 landingsskip for stridsvognar
* 40 [[landingsfartøy]]
* 18 etterretningsskip og andre spesialskip
* 4 patruljesskip
* 56 [[patruljebåt]]ar
* 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar
* 11 ubåtar med ballistiske missil
* 10 ubåtar med styrte missil
* 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar
{{div col end}}
===Hangarskip===
*Kuznetsov-klassen
:*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) -->
</gallery>
===Slagkryssarar===
*Kirov-klassen
:*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref>
:*«Pjotr Velikij»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen
</gallery>
===Kryssarar===
*Slava-klassen
:*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]].
:*«Varjag»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen
</gallery>
===Jagarar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning
|-
| [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status.
|}
===Fregattar===
*Krivak-klassen
:*[[fregatten «Ladny»]]
:*«Pytlivy»
*Neustrasjimyj-klassen
:*«Neustrasjimy» (Неустрашимый). Testing pågår etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref>
:*«Jaroslav Mudry»
*Krivak V-klassen, også kjend som Admiral Grigorovitsj-klassen
:*«Admiral Grigorovitsj»
:*«Admiral Essen»
:*«Admiral Makarov»
*Gepard-klassen
:*«Tatarstan»
:*«Dagestan»
*Admiral Gorshkov-klassen
:*«Admiral Gorsjkov», fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Gorsjkov»
:*[[«Admiral Kasatonov»]], fullt namn «Flåte-admiral Kasatonov»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|«Ladny» frå Krivak-klassen
File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|«Neustrasjimy» frå Neustrasjimy-klassen
File:Адмирал Григорович.jpg|«Admiral Grigorovitsj» frå Admiral Grigorovitsj-klassen
File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|«Dagestan» frå Gepard-klassen
File:Admiral Gorshkov frigate 02.jpg|«Admiral Gorsjkov» frå Admiral Gorshkov-klassen
</gallery>
===Korvettar===
====Grisja-klassen====
:*korvetten «Aleksandrovets»<ref name=GrisjaMain/>
:*«Kholmsk» (russisk «Холмск»), MPK-191
:*«Muromets»
:*«Suzdalets», MPK-118
:*«Kasimov»
:*«Primorsk»
:*«Brest»
:*«Povorino»
:*«Korjejets» («Кореец»)
:*«Ейск»; «Yeysk» (engelsk transkripsjon)
:*«Юнга»; «Yunga» (engelsk transkripsjon); tidl. MPK-203<ref name=GrisjaMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|title=Small anti-submarine ships - Project 1124|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181128210701/http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|archive-date=2018-11-28|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Narjan-Mar» (russisk «Нарьян-Мар»)
:*«Sovjetskaya Gavan» (russisk «Советская Гавань»)
:*MPK-107
:*«Onega»
:*«Metel»
:*MPK-82
:*«Ust-Ilimsk»
:*«Montsjegorsk»
:*«Snezhnogorsk»
====Nanuchka-klasse (NATO-nemning)====
:*«Sjtil» (russisk Штиль)<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|title=Small Missile Ships - Project 1234|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202231350/http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Aysberg» (engelsk transkripsjon, russisk «Айсберг»)
:*«Smertsj», frå fartøyklassen Nanuchka III
:*«Mirazh»
:*«Inej»
:*«Rassvet»
:*«Zyb»
:*«Geyzer»
:*«Moroz»
:*«Passat»
:*«Liven»
:*«Razliv»
====Tarantul-klassen====
:*R-79<ref name=TarantulMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|title=Missile boat - Project 12411|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181112012321/http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|archive-date=2018-11-12|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Stupinets», tidlegare «R-101»
:*«Kuznetsk», tidl. R-129
:*R-257
:*R-47
:*«Burja» (russisk Буря), tidl. R-60<ref name=TarantulMain/>
:*«Gomel», tidl. R-160
:*R-261
:*«Zarechnyy» (engelsk transkripsjon, russisk «Заречный»)
:*«Naberezhnye Chelny» (engelsk transkripsjon, russisk «Набережные челны»)
:*«Ivanovets», tidlegare R-334
:*R-297
:*«Veter», tidlegare R-109
:*R-298
:*«Dimitrovgrad», tidlegare R-291
:*R-11
:*R-14
:*«Morsjansk»
:*R-18
:*R-19
:*R-20
:*R-24
:*«Tsjuvasjija», tidlegare R-2
:*R-29
:*«Sjuja» (russisk «Шуя»), tidlegare R-71
====Parchim-klassen, ei NATO-nemning====
:*«Уренгой»; «Urengoj»
:*«Kazanets»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|archive-date=2018-10-18|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Zelenodolsk»
:*«Aleksin»
:*«Kabardino-Balkaria»
:*«Kalmykija» (russisk Калмыкия)
====Bora-klassen====
:*«Bora»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|title=Air Cushion Missile Ship - Project 1239|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181004124156/http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|archive-date=2018-10-04|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Samum»
====Bujan-klassen====
:*«Astrakhan» (russisk «Астрахань»)
:*«Volgodonsk»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|title=Small Artillery Ships - Project 21630|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20180720165909/http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|archive-date=2018-07-20|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Makhatsjkala» (russisk Махачкала)
====Bujan-M-klassen====
:*«Град Свияжск»; «Grad Sviyazhsk» (engelsk transkripsjon)
:*«Uglitsj» (russisk Углич)
:*«Великий Устюг»; «Velikiy Ustug» (engelsk transkripsjon)
:*«Зелёный Дол»; «Zelenyy Dol» (engelsk transkripsjon)
:*«Serpukhov» (russisk Серпухов)
:*«Вышний Волочёк»; «Vyshniy Volochyok» (engelsk transkripsjon)
:*«Орехово-Зуево»; «Orekhovo-Zuyevo» (engelsk transkripsjon)
====Steregusjtjij-klassen====
:*«Steregusjtjij» (russisk, Стерегущий )
:*«Soobrazitelnyy» (russisk Сообразительный)
:*«Бойкий»; «Boykiy» -(engelsk transkripsjon)
:*«Стойкий»; «Stoykiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Sovershennyy» (russisk Совершенный)
:*«Громкий»; «Gromkiy» (engelsk transkripsjon)
====Gremjasjtjij-klassen====
:*«Gremjasjtjij»
====Karakurt-klassen====
:*«Mytisjtsi» (russisk Мытищи)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:МПК Кореец.JPG|«Korjejets» (russisk Кореец) frå Grisja-klassen
File:Nanuchka-I DN-SC-88-09637.jpg|Ein korvett frå det som NATO kallar Nanuchka-klassen
File:Р-29. Парад ВМФ Владивосток 2008.07.25.JPG|R-29 frå Tarantul-klassen
File:«Калмыкия».jpg|«Kalmykija» frå det som NATO kallar Parchim-klassen
File:Bora Class Missile Corvette Samum.jpg|«Samum» frå Bora-klassen
File:«Волгодонск».jpg|«Volgodonsk» frå Bujan-klassen
File:«Великий Устюг».jpg|Jagaren «Velikij Ustug» frå fartøyklassen Bujan-M
File:Corvette Stoiky in SPB.jpg|«Stojkij» frå Steregusjtjij-klassen
File:Ураган пр. 22800.jpg|«Mytisjtsi» frå Karakurt-klassen
</gallery>
===Amfibiske landingsfartøy===
*Alligator-klassen
:*«Orsk»
:*«Nikolaj Vilkov»
:*«Nikolaj Filtsjenkov»
*[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
:*«Olenegorski Gornjak» (tysk transkripsjon)
:*«Kondopoga»
:*«Александр Отраковский»; «Aleksandr Otrakovskiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Ослябя»; «Oslyabya» (engelsk transkripsjon)
:*«Admiral Nevelskoj»
:*«Minsk»
:*«Kaliningrad»
:* «Георгий Победоносец»; «Georgiy Pobedonosets» (engelsk transkripsjon)
:*«Aleksandr Shabalin»
:*«Tsezar Kunikov»
:*«Novotsjerkassk»
:*«Jamal»
:*«Azov»
:*«Peresvet»
:*«Королёв»; «Korolyov» (engelsk transkripsjon)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]]
:*«Ivan Gren». Testing pågår etter verkstadsopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref>
<gallery class="center" heights="150" widths="200">
Fil:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|alt=«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen)|«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen
Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
Fil:«Иван Грен».jpg|Fartøy frå Ivan Gren-klassen
</gallery>
===Landingsfartøy===
*Zubr-klassen
:*«Evgenij Kotjesjkov»
:*«Mordovija»
*Serna-klassen
:*D-67
:*D-156
:*D-131
:*D-56
:*D-172
:*D-144
:*D-1441
:*D-1442
:*D-107
:*D-809
:*D-810
:*D-199
*Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
:*«Ataman Platov»
:*«Ivan Kartsov»
:*«Denis Davydov» (russisk, «Денис Давыдов»)
:*«Løytnant Rimskij-Korsakov» (russisk Лейтенант Римский-Корсаков)
:*«Underløytnant Lermontov» (russisk Мичман Лермонтов)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
:*D-57
:*D-70
:*D-106
:*D-148
:*D-182
:*D-185
:*D-186
:*D-295
:*D-325
:*D-365
:*D-464
:*D-465
:*D-704
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|Fartøy frå Zubr-klassen
File:«Д-131».jpg|Fartøy frå Serna-klassen
File:«Мичман Лермонтов».jpg|Fartøy frå Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|Fartøy frå [[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
</gallery>
===Etterretningsskip og andre spesialskip===
*Moma-klassen
:*«Kildin»
:*«Ekvator»
*Alpinist-klassen
:*«Syzran»
:*«Zhigulevsk»
*[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning
:*«Fedor Golovin»
:*«Kurily» (russisk Курилы)
:*«Tavrija» (russisk Таврия)
:*«Karelija»
:*«Priazovje» (russisk Приазовье)
:*«Viktor Leonov»
:*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator»
*[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]]
:*«Belomore»
*[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]]
:*«Jurij Ivanov»
:*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс)
*Baklan-klassen
:*KSV-2168
*Marskalk Nedelin-klassen
:*«Marskalk Krylov»
*Prosjekt 22010-klassen
:*«Jantar» (russisk Янтарь)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen
File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen
File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen
File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen
</gallery>
===Patruljeskip===
*Vassili Bykov-klassen
:*«Vassili Bykov» (russisk Василий Быков)
:*«Dmitri Rogatsjov » (russisk Дмитрий Рогачёв)
===Patruljebåtar===
*Gratsjonok-klassen (russisk Грачонок)
:*P-104
:*P-191
:*P-340
:*P-349
:*P-350
:*P-351
:*P-355
:*P-377
:*P-417
:*P-420
:*P-421
:*P-424
:*P-429
:*P-430
:*P-433
:*År 2019 vart eit fartøy sett i teneste i Stillehavsflåten.<ref>{{cite web |url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |title=ЦАМТО / Новости / На противодиверсионном катере Тихоокеанского флота торжественно поднят Андреевский флаг |publisher=Armstrade.org |date= |accessdate=2019-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190115234208/http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |archive-date=2019-01-15 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Raptor-klassen
:*P-271
:*P-274
:*P-275
:*P-276
:*P-281
:*P-282
:*P-288
:*P-334
:*P-415
:*P-425
:*P-712
:*År 2018 vart eit fartøy sett i teneste i Svartehavsflåten.<ref>{{cite web|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|title=На ССЗ "Вымпел" спущен второй специальный катер "Мангуст" для ВМФ России|website=flot.com|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170916182524/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|archive-date=16 September 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
:*PM-15
*Mangust-klassen
:*P-931
:*P-936
*fartøyklassen «Dockstavarvet IC16M»
:*P-569
:*P-570
*fartøyklassen BK-16
:*D-296, i teneste frå 2015.
:*D-297, i teneste frå 2015.
:*Endå eit fartøy vart sett i teneste i 2015
:*To fartøy vart sett i teneste i 2017.
*fartøyklassen BK-18
:*To fartøy vart sette i teneste i 2017.
*Sjmel-klassen (russisk Шмель, 'humle')
:*Ak-209
:*Ak-223
:*Al-201
:*Ak-248
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«П-351».jpg|Fartøy frå Gratsjonok-klassen
File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|Fartøy frå Raptor-klassen
File:АртКатер.jpg|Fartøy frå Sjmel-klassen
</gallery>
===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge ===
*Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 11 i teneste.
*Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 23 i teneste.
*Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 2 i teneste.
*minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 9 i teneste.
*Alexandrit-klassen
:*2 i teneste.
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen
File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen
File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida
File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen
</gallery>
===Ubåtar med ballistiske missil <small>''(SSBN)''</small>===
*[[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] frå [[Ubåtklassen Delta]]
:*«Rjazan», K-44. Fartøyet har namnet sitt etter byen [[Rjazan]].
*[[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*K-51 «Верхотурье»; «Verkhoturye» - transkripsjon til engelsk
:*Tula, K-114
:*«Brjansk», К-117. Det er på skipsverkstad.<ref name="navykorabel2022"/><ref name="KristensenKorda2021">{{cite journal |last1=Kristensen |first1=Hans M. |last2=Korda |first2=Matt |title=Russian nuclear weapons, 2021 |journal=Bulletin of the Atomic Scientists |volume=77 |issue=2 |year=2021 |pages=90–108 |issn=0096-3402 |doi=10.1080/00963402.2021.1885869 |bibcode=2021BuAtS..77b..90K |quote=Two Delta III nuclear submarines (K-223 Podolsk and K-433 Svyatoy Georgiy Pobedonosets) were reportedly decommissioned in early 2018, leaving one Delta III – Ryazan (K-44) – operational with Russia's Pacific Fleet on the Kamchatka Peninsula (Podvig 2018b).|doi-access=free}}</ref>
:*«Karelija», К-18
:*Novomoskovsk, K-407
*[[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
:*«Jurij Dolgorukij», K-535
:*«Alexander Nevskij», K-550
:*«Vladimir Monomakh», K-551
:*«[[Ubåten Knyaz Vladimir|Knyaz Vladimir]]»
:*«[[Ubåten Knyaz Oleg|Knyaz Oleg]]»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:К-433.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Submarine Delta IV class.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
</gallery>
===Ubåtar med styrte missil <small>''(SSGN)''</small>===
*[[Ubåtklassen Oscar|Atomubåt-klassen Oscar]]
:*«Irkutsk»
:*«Tsjeljabinsk» (russisk Челябинск), К-442
:*«Smolensk»
:*«Orel»
:*«Tver»,<ref>{{cite web|url=http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|title=В Санкт-Петербурге состоялось заседание Военного совета ВМФ России, посвященное итогам учебного года : Министерство обороны Российской Федерации|website=function.mil.ru|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170807025340/http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|archive-date=7 August 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> K-456 tidlegare namn «Viljutsjinsk»
:*«Omsk»
:*«Tomsk»
*[[Ubåtklassen Yasen|Atomubåt-klassen Yasen]]
:*«Severodvinsk»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Oscar class submarine 2.JPG|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Oscar|Oscar II-klassen]]
File:АПКР "Северодвинск".jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]]
</gallery>
===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar===
====Atomdrivne ====
*[[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
:*«Pskov»
:*«Nizjnij Novgorod»
*[[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]]
:*«Obninsk», ukjend status<ref name="navykorabel_active_june22"/>
:*«Tambov», på skipsverkstad<ref name="navykorabel_april2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/261343.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.04.2022|date=1 April 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |title=Tambov |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205023400/http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
*[[Ubåtklassen Akula]]
:*«Bratsk»
:*«Pantera», har reserve-status<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |title=K-317 Pantera |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120418225646/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |archive-date=2012-04-18 |url-status=dead}}</ref>
:*«Narval» (kallenamn ''Magadan''), skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref name="auto5">{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |title=K-331 Magadan |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205003529/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
:*«Kuzbass»
:*«Volk», skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel2022"/><ref name="russianrefits2021"/>
:*«Leopard», testing etter verkstadopphold skal pågå i 2022<ref name="russianrefits2021"/><ref name="navykorabel2022"/>
:*«Tigr», skal vera på skipsverkstad til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |title=K-154 Tigr |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120204065238/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |archive-date=2012-02-04 |url-status=dead}}</ref>
:*«Samara», er på skipsverkstad
:*«Vepr»
:*«[[Ubåten Gepard|Gepard]]»
:*«[[Nerpa]]», ukjend status
====Dieseldrivne====
*[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon
:*«Nurlat», , ukjend status
:*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon
:*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status
:*«Vladikavkaz»
:*«Magnitogorsk», ukjend status
:*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon
:*«Lipetsk», ukjend status
:*«Komsomolsk-na-Amure»
:*«Krasnokamensk»
:*«Mogotsja», B-345
:*«Dmitrov»
:*«Kaluga»
:*«Alrosa»
*såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>)
:*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon
:*«Rostov na Donu»
:*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon
:*«Krasnodar»
:*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon
:*«Kolpino»
:*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon
:*«Volkhov»
:*«Magadan»
(«Ufa», vart sjøsett i 2021.)
*[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
:*«Sankt Peterburg»
(«Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref>
<gallery>
File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]
File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]]
File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
</gallery>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]]
File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]]
</gallery>
===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar===
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
:*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste.
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]]
*Sarov-klassen
:*«Sarov», B-90
*eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]»
*[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]]
:*2 i teneste (2010-talet)
*[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]]
:*1 i teneste (2010-talet)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen
</gallery>
===Hjelpefartøy===
;Forsyningsskip
*Belyanka-klassen, ei NATO-nemning
:*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref>
:*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/>
*Sadko-klassen
:*«Aleksandr »
:*«Brykhin» (kyrillisk skrift?)
*Luza-klassen
:*«Alambay»
:*«Barguzin»
:*«Selenga»
*Vala-klassen
:*TNT-11
:*TNT-19
:*TNT-27
:*TNT-29
:*TNT-25
*AMGA/Daugava
:*«Daugava»
*Vytegrales-klassen
:*«Yamal» (kyrillisk skrift?)
*Muna-klassen
:*BTP 94
:*BTP 85
:*BTP 87
:*BTP 89
:*BTP 90
:*BTP 91
*Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning
:*«Pechora» - transkripsjon til engelsk
*Amguema-klassen
:*«Yauza» - transkripsjon til engelsk
*Prosjekt 323A/323B
:*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende.
====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy====
*Prosjekt 23040
:*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937.
:*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049
:klassen har fleire fartøy, tilsaman 22.
*klassen 05360*
:*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk
:*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk
*klassen «El'brus», ei NATO nemning
:*«Alagez»
*klassen Kashtan, ei NATO-nemning
:*SS-750
*Kommuna-klassen
:*«Kommuna»<br />
====Tenderar====
*klassen Pelym (engelsk transkripsjon)
:*klassen har 17 fartøy.
*Bereza-klassen
:*klassen har 16 fartøy.
*Ugra-klassen
:*«Vladimir Yegorov»
:*«Volga»
*Malina-klassen
:*PTB-5
:*PTB-6
:*PTB-7
*Oskol-klassen
:*PM-24
:*PM-148
«prosjekt 304»
:*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PM-64
:*PM-156
:*PM-56
:*PM-73
:*PM-52
:*PM-81
:*PM-75
:*PM-49
:*PM-82
:*PM-5
:*Krasnyy Gorn
:*PM-15
:*PM-30
:*PM-59
:*PM-69
:*PM-86
:*PM-92
:*PM-97
====Taubåtar====
*klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref>
:*SB-45
:*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon)
:*SB-738
:*SB-739
*klassen, «prosjekt 527»
:*«Epron»
:*SS-83
*klassen, «prosjekt 527P»
:*«Altay» (engelsk transkripsjon)
*fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya»
:*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PZhS-209
:*PZhS-279
:*PZhS-96
:*PZhS-219
:*PZhS-282
*fartøyklasse «prosjekt 745»
:*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110
*fartøyklasse «prosjekt 714»
:*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklasse Pamir/Ingul
:*«Pamir »
:*«Mashuk»
:*«Alatau»
:*«Altay» (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen Katun-I
:*7 fartøy er i teneste
*Gryn-klassen (kyrillisk skrift?)
:*8 fartøy er i teneste
*fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat
:*14 fartøy er i teneste
*fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva»
:*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Vikhr-klassen
:*4 fartøy er i teneste
*Sorum-klassen
:*14 fartøy er i teneste
*Neftegaz-klassen
:*«Ilga»
:*«Aleksandr Kortunov»
:*«Kalar»
*fartøyklassen «prosjekt P-5757»
:*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
:*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 90600»
:*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 20180»
:*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка | MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 16609»
:*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref>
==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ====
*fartøyklassen «prosjekt 6404»
:*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor»
:*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?)
:*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?)
:*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*Kaliningradneft'-klassen
:*1 fartøy er i teneste
*Dubna-klassen
:*«Pechenga» (kyrillisk skrift?)
:*«Irkut
*Altay-klassen (kyrillisk skrift?)
:*«Kola»
:*«Ilim»
:*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?)
:*«Prut»
:*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?)
:*«Izhora»
====Støttefartøy for test-fase ====
*fartøyklassen «prosjekt 11982»
:*«Seliger»
====Forskingsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 861»
:*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter''
fartøyklassen «prosjekt 862»
:*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 872»
:*GS-260
:*GS-270
:*GS-272
:*GS-278
:*GS-388
:*GS-392
:*GS-402
:*GS-403
:*GS-44
:*GS-47
:*GS-397
:*GS-399
:*GS-400
:*GS-404
:*GS-405
:*GS-296
:*GS-297
:*GS-301
:*GS-84
:*GS-86
:*GS-87
*fartøyklassen «prosjekt 872E»
:*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt V19910»
:*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
====Treningsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 887»
:*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210
:*Perekop
====Museumsskip====
*[[kryssaren Aurora frå 1903]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Den russiske marinen]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]
bxso3ihauiajm90a3v4o28jyebqbphj
3395408
3395407
2022-07-25T03:38:51Z
89.8.148.1
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_active_Russian_Navy_ships#Frigates
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]]
[[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]]
Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022.
==Inndeling av flåten==
[[Den russiske marinen]] er delt inn i
*[[Nordflåten]]
*[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]]
*[[Svartehavsflåten]]
*[[Austersjøflåten]]
*[[Den kaspiske flotiljen]]
==Fartøy i teneste==
;Oversyn
{{Div col|colwidth=22em}}
* 1 [[hangarskip]]
* 2 [[slagkryssar]]ar
* 2 [[kryssar]]ar
* 10 [[jagar]]ar
* 11 [[fregatt]]ar
* 81 [[korvett]]ar
* 20 landingsskip for stridsvognar
* 40 [[landingsfartøy]]
* 18 etterretningsskip og andre spesialskip
* 4 patruljesskip
* 56 [[patruljebåt]]ar
* 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar
* 11 ubåtar med ballistiske missil
* 10 ubåtar med styrte missil
* 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar
{{div col end}}
===Hangarskip===
*Kuznetsov-klassen
:*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) -->
</gallery>
===Slagkryssarar===
*Kirov-klassen
:*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref>
:*«Pjotr Velikij»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen
</gallery>
===Kryssarar===
*Slava-klassen
:*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]].
:*«Varjag»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen
</gallery>
===Jagarar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning
|-
| [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status.
|}
===Fregattar===
*Krivak-klassen
:*[[fregatten «Ladny»]]
:*«Pytlivy»
*Neustrasjimyj-klassen
:*«Neustrasjimy» (Неустрашимый). Testing pågår etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref>
:*«Jaroslav Mudry»
*Krivak V-klassen, også kjend som Admiral Grigorovitsj-klassen
:*«Admiral Grigorovitsj»
:*«Admiral Essen»
:*«Admiral Makarov»
*
:*«Tatarstan»
:*«Dagestan»
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] ||
|}
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|«Ladny» frå Krivak-klassen
File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|«Neustrasjimy» frå Neustrasjimy-klassen
</gallery>
===Korvettar===
====Grisja-klassen====
:*korvetten «Aleksandrovets»<ref name=GrisjaMain/>
:*«Kholmsk» (russisk «Холмск»), MPK-191
:*«Muromets»
:*«Suzdalets», MPK-118
:*«Kasimov»
:*«Primorsk»
:*«Brest»
:*«Povorino»
:*«Korjejets» («Кореец»)
:*«Ейск»; «Yeysk» (engelsk transkripsjon)
:*«Юнга»; «Yunga» (engelsk transkripsjon); tidl. MPK-203<ref name=GrisjaMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|title=Small anti-submarine ships - Project 1124|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181128210701/http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|archive-date=2018-11-28|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Narjan-Mar» (russisk «Нарьян-Мар»)
:*«Sovjetskaya Gavan» (russisk «Советская Гавань»)
:*MPK-107
:*«Onega»
:*«Metel»
:*MPK-82
:*«Ust-Ilimsk»
:*«Montsjegorsk»
:*«Snezhnogorsk»
====Nanuchka-klasse (NATO-nemning)====
:*«Sjtil» (russisk Штиль)<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|title=Small Missile Ships - Project 1234|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202231350/http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Aysberg» (engelsk transkripsjon, russisk «Айсберг»)
:*«Smertsj», frå fartøyklassen Nanuchka III
:*«Mirazh»
:*«Inej»
:*«Rassvet»
:*«Zyb»
:*«Geyzer»
:*«Moroz»
:*«Passat»
:*«Liven»
:*«Razliv»
====Tarantul-klassen====
:*R-79<ref name=TarantulMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|title=Missile boat - Project 12411|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181112012321/http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|archive-date=2018-11-12|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Stupinets», tidlegare «R-101»
:*«Kuznetsk», tidl. R-129
:*R-257
:*R-47
:*«Burja» (russisk Буря), tidl. R-60<ref name=TarantulMain/>
:*«Gomel», tidl. R-160
:*R-261
:*«Zarechnyy» (engelsk transkripsjon, russisk «Заречный»)
:*«Naberezhnye Chelny» (engelsk transkripsjon, russisk «Набережные челны»)
:*«Ivanovets», tidlegare R-334
:*R-297
:*«Veter», tidlegare R-109
:*R-298
:*«Dimitrovgrad», tidlegare R-291
:*R-11
:*R-14
:*«Morsjansk»
:*R-18
:*R-19
:*R-20
:*R-24
:*«Tsjuvasjija», tidlegare R-2
:*R-29
:*«Sjuja» (russisk «Шуя»), tidlegare R-71
====Parchim-klassen, ei NATO-nemning====
:*«Уренгой»; «Urengoj»
:*«Kazanets»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|archive-date=2018-10-18|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Zelenodolsk»
:*«Aleksin»
:*«Kabardino-Balkaria»
:*«Kalmykija» (russisk Калмыкия)
====Bora-klassen====
:*«Bora»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|title=Air Cushion Missile Ship - Project 1239|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181004124156/http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|archive-date=2018-10-04|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Samum»
====Bujan-klassen====
:*«Astrakhan» (russisk «Астрахань»)
:*«Volgodonsk»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|title=Small Artillery Ships - Project 21630|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20180720165909/http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|archive-date=2018-07-20|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Makhatsjkala» (russisk Махачкала)
====Bujan-M-klassen====
:*«Град Свияжск»; «Grad Sviyazhsk» (engelsk transkripsjon)
:*«Uglitsj» (russisk Углич)
:*«Великий Устюг»; «Velikiy Ustug» (engelsk transkripsjon)
:*«Зелёный Дол»; «Zelenyy Dol» (engelsk transkripsjon)
:*«Serpukhov» (russisk Серпухов)
:*«Вышний Волочёк»; «Vyshniy Volochyok» (engelsk transkripsjon)
:*«Орехово-Зуево»; «Orekhovo-Zuyevo» (engelsk transkripsjon)
====Steregusjtjij-klassen====
:*«Steregusjtjij» (russisk, Стерегущий )
:*«Soobrazitelnyy» (russisk Сообразительный)
:*«Бойкий»; «Boykiy» -(engelsk transkripsjon)
:*«Стойкий»; «Stoykiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Sovershennyy» (russisk Совершенный)
:*«Громкий»; «Gromkiy» (engelsk transkripsjon)
====Gremjasjtjij-klassen====
:*«Gremjasjtjij»
====Karakurt-klassen====
:*«Mytisjtsi» (russisk Мытищи)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:МПК Кореец.JPG|«Korjejets» (russisk Кореец) frå Grisja-klassen
File:Nanuchka-I DN-SC-88-09637.jpg|Ein korvett frå det som NATO kallar Nanuchka-klassen
File:Р-29. Парад ВМФ Владивосток 2008.07.25.JPG|R-29 frå Tarantul-klassen
File:«Калмыкия».jpg|«Kalmykija» frå det som NATO kallar Parchim-klassen
File:Bora Class Missile Corvette Samum.jpg|«Samum» frå Bora-klassen
File:«Волгодонск».jpg|«Volgodonsk» frå Bujan-klassen
File:«Великий Устюг».jpg|Jagaren «Velikij Ustug» frå fartøyklassen Bujan-M
File:Corvette Stoiky in SPB.jpg|«Stojkij» frå Steregusjtjij-klassen
File:Ураган пр. 22800.jpg|«Mytisjtsi» frå Karakurt-klassen
</gallery>
===Amfibiske landingsfartøy===
*Alligator-klassen
:*«Orsk»
:*«Nikolaj Vilkov»
:*«Nikolaj Filtsjenkov»
*[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
:*«Olenegorski Gornjak» (tysk transkripsjon)
:*«Kondopoga»
:*«Александр Отраковский»; «Aleksandr Otrakovskiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Ослябя»; «Oslyabya» (engelsk transkripsjon)
:*«Admiral Nevelskoj»
:*«Minsk»
:*«Kaliningrad»
:* «Георгий Победоносец»; «Georgiy Pobedonosets» (engelsk transkripsjon)
:*«Aleksandr Shabalin»
:*«Tsezar Kunikov»
:*«Novotsjerkassk»
:*«Jamal»
:*«Azov»
:*«Peresvet»
:*«Королёв»; «Korolyov» (engelsk transkripsjon)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]]
:*«Ivan Gren». Testing pågår etter verkstadsopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref>
<gallery class="center" heights="150" widths="200">
Fil:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|alt=«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen)|«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen
Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
Fil:«Иван Грен».jpg|Fartøy frå Ivan Gren-klassen
</gallery>
===Landingsfartøy===
*Zubr-klassen
:*«Evgenij Kotjesjkov»
:*«Mordovija»
*Serna-klassen
:*D-67
:*D-156
:*D-131
:*D-56
:*D-172
:*D-144
:*D-1441
:*D-1442
:*D-107
:*D-809
:*D-810
:*D-199
*Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
:*«Ataman Platov»
:*«Ivan Kartsov»
:*«Denis Davydov» (russisk, «Денис Давыдов»)
:*«Løytnant Rimskij-Korsakov» (russisk Лейтенант Римский-Корсаков)
:*«Underløytnant Lermontov» (russisk Мичман Лермонтов)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
:*D-57
:*D-70
:*D-106
:*D-148
:*D-182
:*D-185
:*D-186
:*D-295
:*D-325
:*D-365
:*D-464
:*D-465
:*D-704
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|Fartøy frå Zubr-klassen
File:«Д-131».jpg|Fartøy frå Serna-klassen
File:«Мичман Лермонтов».jpg|Fartøy frå Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|Fartøy frå [[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
</gallery>
===Etterretningsskip og andre spesialskip===
*Moma-klassen
:*«Kildin»
:*«Ekvator»
*Alpinist-klassen
:*«Syzran»
:*«Zhigulevsk»
*[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning
:*«Fedor Golovin»
:*«Kurily» (russisk Курилы)
:*«Tavrija» (russisk Таврия)
:*«Karelija»
:*«Priazovje» (russisk Приазовье)
:*«Viktor Leonov»
:*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator»
*[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]]
:*«Belomore»
*[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]]
:*«Jurij Ivanov»
:*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс)
*Baklan-klassen
:*KSV-2168
*Marskalk Nedelin-klassen
:*«Marskalk Krylov»
*Prosjekt 22010-klassen
:*«Jantar» (russisk Янтарь)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen
File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen
File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen
File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen
</gallery>
===Patruljeskip===
*Vassili Bykov-klassen
:*«Vassili Bykov» (russisk Василий Быков)
:*«Dmitri Rogatsjov » (russisk Дмитрий Рогачёв)
===Patruljebåtar===
*Gratsjonok-klassen (russisk Грачонок)
:*P-104
:*P-191
:*P-340
:*P-349
:*P-350
:*P-351
:*P-355
:*P-377
:*P-417
:*P-420
:*P-421
:*P-424
:*P-429
:*P-430
:*P-433
:*År 2019 vart eit fartøy sett i teneste i Stillehavsflåten.<ref>{{cite web |url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |title=ЦАМТО / Новости / На противодиверсионном катере Тихоокеанского флота торжественно поднят Андреевский флаг |publisher=Armstrade.org |date= |accessdate=2019-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190115234208/http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |archive-date=2019-01-15 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Raptor-klassen
:*P-271
:*P-274
:*P-275
:*P-276
:*P-281
:*P-282
:*P-288
:*P-334
:*P-415
:*P-425
:*P-712
:*År 2018 vart eit fartøy sett i teneste i Svartehavsflåten.<ref>{{cite web|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|title=На ССЗ "Вымпел" спущен второй специальный катер "Мангуст" для ВМФ России|website=flot.com|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170916182524/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|archive-date=16 September 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
:*PM-15
*Mangust-klassen
:*P-931
:*P-936
*fartøyklassen «Dockstavarvet IC16M»
:*P-569
:*P-570
*fartøyklassen BK-16
:*D-296, i teneste frå 2015.
:*D-297, i teneste frå 2015.
:*Endå eit fartøy vart sett i teneste i 2015
:*To fartøy vart sett i teneste i 2017.
*fartøyklassen BK-18
:*To fartøy vart sette i teneste i 2017.
*Sjmel-klassen (russisk Шмель, 'humle')
:*Ak-209
:*Ak-223
:*Al-201
:*Ak-248
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«П-351».jpg|Fartøy frå Gratsjonok-klassen
File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|Fartøy frå Raptor-klassen
File:АртКатер.jpg|Fartøy frå Sjmel-klassen
</gallery>
===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge ===
*Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 11 i teneste.
*Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 23 i teneste.
*Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 2 i teneste.
*minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 9 i teneste.
*Alexandrit-klassen
:*2 i teneste.
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen
File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen
File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida
File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen
</gallery>
===Ubåtar med ballistiske missil <small>''(SSBN)''</small>===
*[[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] frå [[Ubåtklassen Delta]]
:*«Rjazan», K-44. Fartøyet har namnet sitt etter byen [[Rjazan]].
*[[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*K-51 «Верхотурье»; «Verkhoturye» - transkripsjon til engelsk
:*Tula, K-114
:*«Brjansk», К-117. Det er på skipsverkstad.<ref name="navykorabel2022"/><ref name="KristensenKorda2021">{{cite journal |last1=Kristensen |first1=Hans M. |last2=Korda |first2=Matt |title=Russian nuclear weapons, 2021 |journal=Bulletin of the Atomic Scientists |volume=77 |issue=2 |year=2021 |pages=90–108 |issn=0096-3402 |doi=10.1080/00963402.2021.1885869 |bibcode=2021BuAtS..77b..90K |quote=Two Delta III nuclear submarines (K-223 Podolsk and K-433 Svyatoy Georgiy Pobedonosets) were reportedly decommissioned in early 2018, leaving one Delta III – Ryazan (K-44) – operational with Russia's Pacific Fleet on the Kamchatka Peninsula (Podvig 2018b).|doi-access=free}}</ref>
:*«Karelija», К-18
:*Novomoskovsk, K-407
*[[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
:*«Jurij Dolgorukij», K-535
:*«Alexander Nevskij», K-550
:*«Vladimir Monomakh», K-551
:*«[[Ubåten Knyaz Vladimir|Knyaz Vladimir]]»
:*«[[Ubåten Knyaz Oleg|Knyaz Oleg]]»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:К-433.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Submarine Delta IV class.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
</gallery>
===Ubåtar med styrte missil <small>''(SSGN)''</small>===
*[[Ubåtklassen Oscar|Atomubåt-klassen Oscar]]
:*«Irkutsk»
:*«Tsjeljabinsk» (russisk Челябинск), К-442
:*«Smolensk»
:*«Orel»
:*«Tver»,<ref>{{cite web|url=http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|title=В Санкт-Петербурге состоялось заседание Военного совета ВМФ России, посвященное итогам учебного года : Министерство обороны Российской Федерации|website=function.mil.ru|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170807025340/http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|archive-date=7 August 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> K-456 tidlegare namn «Viljutsjinsk»
:*«Omsk»
:*«Tomsk»
*[[Ubåtklassen Yasen|Atomubåt-klassen Yasen]]
:*«Severodvinsk»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Oscar class submarine 2.JPG|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Oscar|Oscar II-klassen]]
File:АПКР "Северодвинск".jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]]
</gallery>
===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar===
====Atomdrivne ====
*[[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
:*«Pskov»
:*«Nizjnij Novgorod»
*[[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]]
:*«Obninsk», ukjend status<ref name="navykorabel_active_june22"/>
:*«Tambov», på skipsverkstad<ref name="navykorabel_april2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/261343.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.04.2022|date=1 April 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |title=Tambov |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205023400/http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
*[[Ubåtklassen Akula]]
:*«Bratsk»
:*«Pantera», har reserve-status<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |title=K-317 Pantera |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120418225646/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |archive-date=2012-04-18 |url-status=dead}}</ref>
:*«Narval» (kallenamn ''Magadan''), skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref name="auto5">{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |title=K-331 Magadan |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205003529/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
:*«Kuzbass»
:*«Volk», skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel2022"/><ref name="russianrefits2021"/>
:*«Leopard», testing etter verkstadopphold skal pågå i 2022<ref name="russianrefits2021"/><ref name="navykorabel2022"/>
:*«Tigr», skal vera på skipsverkstad til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |title=K-154 Tigr |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120204065238/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |archive-date=2012-02-04 |url-status=dead}}</ref>
:*«Samara», er på skipsverkstad
:*«Vepr»
:*«[[Ubåten Gepard|Gepard]]»
:*«[[Nerpa]]», ukjend status
====Dieseldrivne====
*[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon
:*«Nurlat», , ukjend status
:*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon
:*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status
:*«Vladikavkaz»
:*«Magnitogorsk», ukjend status
:*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon
:*«Lipetsk», ukjend status
:*«Komsomolsk-na-Amure»
:*«Krasnokamensk»
:*«Mogotsja», B-345
:*«Dmitrov»
:*«Kaluga»
:*«Alrosa»
*såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>)
:*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon
:*«Rostov na Donu»
:*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon
:*«Krasnodar»
:*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon
:*«Kolpino»
:*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon
:*«Volkhov»
:*«Magadan»
(«Ufa», vart sjøsett i 2021.)
*[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
:*«Sankt Peterburg»
(«Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref>
<gallery>
File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]
File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]]
File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
</gallery>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]]
File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]]
</gallery>
===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar===
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
:*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste.
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]]
*Sarov-klassen
:*«Sarov», B-90
*eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]»
*[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]]
:*2 i teneste (2010-talet)
*[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]]
:*1 i teneste (2010-talet)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen
</gallery>
===Hjelpefartøy===
;Forsyningsskip
*Belyanka-klassen, ei NATO-nemning
:*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref>
:*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/>
*Sadko-klassen
:*«Aleksandr »
:*«Brykhin» (kyrillisk skrift?)
*Luza-klassen
:*«Alambay»
:*«Barguzin»
:*«Selenga»
*Vala-klassen
:*TNT-11
:*TNT-19
:*TNT-27
:*TNT-29
:*TNT-25
*AMGA/Daugava
:*«Daugava»
*Vytegrales-klassen
:*«Yamal» (kyrillisk skrift?)
*Muna-klassen
:*BTP 94
:*BTP 85
:*BTP 87
:*BTP 89
:*BTP 90
:*BTP 91
*Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning
:*«Pechora» - transkripsjon til engelsk
*Amguema-klassen
:*«Yauza» - transkripsjon til engelsk
*Prosjekt 323A/323B
:*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende.
====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy====
*Prosjekt 23040
:*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937.
:*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049
:klassen har fleire fartøy, tilsaman 22.
*klassen 05360*
:*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk
:*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk
*klassen «El'brus», ei NATO nemning
:*«Alagez»
*klassen Kashtan, ei NATO-nemning
:*SS-750
*Kommuna-klassen
:*«Kommuna»<br />
====Tenderar====
*klassen Pelym (engelsk transkripsjon)
:*klassen har 17 fartøy.
*Bereza-klassen
:*klassen har 16 fartøy.
*Ugra-klassen
:*«Vladimir Yegorov»
:*«Volga»
*Malina-klassen
:*PTB-5
:*PTB-6
:*PTB-7
*Oskol-klassen
:*PM-24
:*PM-148
«prosjekt 304»
:*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PM-64
:*PM-156
:*PM-56
:*PM-73
:*PM-52
:*PM-81
:*PM-75
:*PM-49
:*PM-82
:*PM-5
:*Krasnyy Gorn
:*PM-15
:*PM-30
:*PM-59
:*PM-69
:*PM-86
:*PM-92
:*PM-97
====Taubåtar====
*klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref>
:*SB-45
:*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon)
:*SB-738
:*SB-739
*klassen, «prosjekt 527»
:*«Epron»
:*SS-83
*klassen, «prosjekt 527P»
:*«Altay» (engelsk transkripsjon)
*fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya»
:*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PZhS-209
:*PZhS-279
:*PZhS-96
:*PZhS-219
:*PZhS-282
*fartøyklasse «prosjekt 745»
:*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110
*fartøyklasse «prosjekt 714»
:*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklasse Pamir/Ingul
:*«Pamir »
:*«Mashuk»
:*«Alatau»
:*«Altay» (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen Katun-I
:*7 fartøy er i teneste
*Gryn-klassen (kyrillisk skrift?)
:*8 fartøy er i teneste
*fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat
:*14 fartøy er i teneste
*fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva»
:*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Vikhr-klassen
:*4 fartøy er i teneste
*Sorum-klassen
:*14 fartøy er i teneste
*Neftegaz-klassen
:*«Ilga»
:*«Aleksandr Kortunov»
:*«Kalar»
*fartøyklassen «prosjekt P-5757»
:*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
:*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 90600»
:*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 20180»
:*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка | MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 16609»
:*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref>
==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ====
*fartøyklassen «prosjekt 6404»
:*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor»
:*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?)
:*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?)
:*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*Kaliningradneft'-klassen
:*1 fartøy er i teneste
*Dubna-klassen
:*«Pechenga» (kyrillisk skrift?)
:*«Irkut
*Altay-klassen (kyrillisk skrift?)
:*«Kola»
:*«Ilim»
:*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?)
:*«Prut»
:*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?)
:*«Izhora»
====Støttefartøy for test-fase ====
*fartøyklassen «prosjekt 11982»
:*«Seliger»
====Forskingsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 861»
:*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter''
fartøyklassen «prosjekt 862»
:*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 872»
:*GS-260
:*GS-270
:*GS-272
:*GS-278
:*GS-388
:*GS-392
:*GS-402
:*GS-403
:*GS-44
:*GS-47
:*GS-397
:*GS-399
:*GS-400
:*GS-404
:*GS-405
:*GS-296
:*GS-297
:*GS-301
:*GS-84
:*GS-86
:*GS-87
*fartøyklassen «prosjekt 872E»
:*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt V19910»
:*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
====Treningsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 887»
:*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210
:*Perekop
====Museumsskip====
*[[kryssaren Aurora frå 1903]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Den russiske marinen]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]
o6unwv64j4s5tlx46ccb7pq2fdjh84r
3395409
3395408
2022-07-25T03:49:58Z
89.8.148.1
/* Fregattar */
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]]
[[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]]
Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022.
==Inndeling av flåten==
[[Den russiske marinen]] er delt inn i
*[[Nordflåten]]
*[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]]
*[[Svartehavsflåten]]
*[[Austersjøflåten]]
*[[Den kaspiske flotiljen]]
==Fartøy i teneste==
;Oversyn
{{Div col|colwidth=22em}}
* 1 [[hangarskip]]
* 2 [[slagkryssar]]ar
* 2 [[kryssar]]ar
* 10 [[jagar]]ar
* 11 [[fregatt]]ar
* 81 [[korvett]]ar
* 20 landingsskip for stridsvognar
* 40 [[landingsfartøy]]
* 18 etterretningsskip og andre spesialskip
* 4 patruljesskip
* 56 [[patruljebåt]]ar
* 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar
* 11 ubåtar med ballistiske missil
* 10 ubåtar med styrte missil
* 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar
{{div col end}}
===Hangarskip===
*Kuznetsov-klassen
:*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) -->
</gallery>
===Slagkryssarar===
*Kirov-klassen
:*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref>
:*«Pjotr Velikij»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen
</gallery>
===Kryssarar===
*Slava-klassen
:*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]].
:*«Varjag»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen
</gallery>
===Jagarar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning
|-
| [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status.
|}
===Fregattar===
*Krivak-klassen
:*[[fregatten «Ladny»]]
:*«Pytlivy»
*Neustrasjimyj-klassen
:*«Neustrasjimy» (Неустрашимый). Testing pågår etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref>
:*«Jaroslav Mudry»
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] ||
|}
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|«Ladny» frå Krivak-klassen
File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|«Neustrasjimy» frå Neustrasjimy-klassen
</gallery>
===Korvettar===
====Grisja-klassen====
:*korvetten «Aleksandrovets»<ref name=GrisjaMain/>
:*«Kholmsk» (russisk «Холмск»), MPK-191
:*«Muromets»
:*«Suzdalets», MPK-118
:*«Kasimov»
:*«Primorsk»
:*«Brest»
:*«Povorino»
:*«Korjejets» («Кореец»)
:*«Ейск»; «Yeysk» (engelsk transkripsjon)
:*«Юнга»; «Yunga» (engelsk transkripsjon); tidl. MPK-203<ref name=GrisjaMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|title=Small anti-submarine ships - Project 1124|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181128210701/http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|archive-date=2018-11-28|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Narjan-Mar» (russisk «Нарьян-Мар»)
:*«Sovjetskaya Gavan» (russisk «Советская Гавань»)
:*MPK-107
:*«Onega»
:*«Metel»
:*MPK-82
:*«Ust-Ilimsk»
:*«Montsjegorsk»
:*«Snezhnogorsk»
====Nanuchka-klasse (NATO-nemning)====
:*«Sjtil» (russisk Штиль)<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|title=Small Missile Ships - Project 1234|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202231350/http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Aysberg» (engelsk transkripsjon, russisk «Айсберг»)
:*«Smertsj», frå fartøyklassen Nanuchka III
:*«Mirazh»
:*«Inej»
:*«Rassvet»
:*«Zyb»
:*«Geyzer»
:*«Moroz»
:*«Passat»
:*«Liven»
:*«Razliv»
====Tarantul-klassen====
:*R-79<ref name=TarantulMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|title=Missile boat - Project 12411|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181112012321/http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|archive-date=2018-11-12|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Stupinets», tidlegare «R-101»
:*«Kuznetsk», tidl. R-129
:*R-257
:*R-47
:*«Burja» (russisk Буря), tidl. R-60<ref name=TarantulMain/>
:*«Gomel», tidl. R-160
:*R-261
:*«Zarechnyy» (engelsk transkripsjon, russisk «Заречный»)
:*«Naberezhnye Chelny» (engelsk transkripsjon, russisk «Набережные челны»)
:*«Ivanovets», tidlegare R-334
:*R-297
:*«Veter», tidlegare R-109
:*R-298
:*«Dimitrovgrad», tidlegare R-291
:*R-11
:*R-14
:*«Morsjansk»
:*R-18
:*R-19
:*R-20
:*R-24
:*«Tsjuvasjija», tidlegare R-2
:*R-29
:*«Sjuja» (russisk «Шуя»), tidlegare R-71
====Parchim-klassen, ei NATO-nemning====
:*«Уренгой»; «Urengoj»
:*«Kazanets»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|archive-date=2018-10-18|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Zelenodolsk»
:*«Aleksin»
:*«Kabardino-Balkaria»
:*«Kalmykija» (russisk Калмыкия)
====Bora-klassen====
:*«Bora»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|title=Air Cushion Missile Ship - Project 1239|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181004124156/http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|archive-date=2018-10-04|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Samum»
====Bujan-klassen====
:*«Astrakhan» (russisk «Астрахань»)
:*«Volgodonsk»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|title=Small Artillery Ships - Project 21630|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20180720165909/http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|archive-date=2018-07-20|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Makhatsjkala» (russisk Махачкала)
====Bujan-M-klassen====
:*«Град Свияжск»; «Grad Sviyazhsk» (engelsk transkripsjon)
:*«Uglitsj» (russisk Углич)
:*«Великий Устюг»; «Velikiy Ustug» (engelsk transkripsjon)
:*«Зелёный Дол»; «Zelenyy Dol» (engelsk transkripsjon)
:*«Serpukhov» (russisk Серпухов)
:*«Вышний Волочёк»; «Vyshniy Volochyok» (engelsk transkripsjon)
:*«Орехово-Зуево»; «Orekhovo-Zuyevo» (engelsk transkripsjon)
====Steregusjtjij-klassen====
:*«Steregusjtjij» (russisk, Стерегущий )
:*«Soobrazitelnyy» (russisk Сообразительный)
:*«Бойкий»; «Boykiy» -(engelsk transkripsjon)
:*«Стойкий»; «Stoykiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Sovershennyy» (russisk Совершенный)
:*«Громкий»; «Gromkiy» (engelsk transkripsjon)
====Gremjasjtjij-klassen====
:*«Gremjasjtjij»
====Karakurt-klassen====
:*«Mytisjtsi» (russisk Мытищи)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:МПК Кореец.JPG|«Korjejets» (russisk Кореец) frå Grisja-klassen
File:Nanuchka-I DN-SC-88-09637.jpg|Ein korvett frå det som NATO kallar Nanuchka-klassen
File:Р-29. Парад ВМФ Владивосток 2008.07.25.JPG|R-29 frå Tarantul-klassen
File:«Калмыкия».jpg|«Kalmykija» frå det som NATO kallar Parchim-klassen
File:Bora Class Missile Corvette Samum.jpg|«Samum» frå Bora-klassen
File:«Волгодонск».jpg|«Volgodonsk» frå Bujan-klassen
File:«Великий Устюг».jpg|Jagaren «Velikij Ustug» frå fartøyklassen Bujan-M
File:Corvette Stoiky in SPB.jpg|«Stojkij» frå Steregusjtjij-klassen
File:Ураган пр. 22800.jpg|«Mytisjtsi» frå Karakurt-klassen
</gallery>
===Amfibiske landingsfartøy===
*Alligator-klassen
:*«Orsk»
:*«Nikolaj Vilkov»
:*«Nikolaj Filtsjenkov»
*[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
:*«Olenegorski Gornjak» (tysk transkripsjon)
:*«Kondopoga»
:*«Александр Отраковский»; «Aleksandr Otrakovskiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Ослябя»; «Oslyabya» (engelsk transkripsjon)
:*«Admiral Nevelskoj»
:*«Minsk»
:*«Kaliningrad»
:* «Георгий Победоносец»; «Georgiy Pobedonosets» (engelsk transkripsjon)
:*«Aleksandr Shabalin»
:*«Tsezar Kunikov»
:*«Novotsjerkassk»
:*«Jamal»
:*«Azov»
:*«Peresvet»
:*«Королёв»; «Korolyov» (engelsk transkripsjon)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]]
:*«Ivan Gren». Testing pågår etter verkstadsopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref>
<gallery class="center" heights="150" widths="200">
Fil:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|alt=«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen)|«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen
Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
Fil:«Иван Грен».jpg|Fartøy frå Ivan Gren-klassen
</gallery>
===Landingsfartøy===
*Zubr-klassen
:*«Evgenij Kotjesjkov»
:*«Mordovija»
*Serna-klassen
:*D-67
:*D-156
:*D-131
:*D-56
:*D-172
:*D-144
:*D-1441
:*D-1442
:*D-107
:*D-809
:*D-810
:*D-199
*Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
:*«Ataman Platov»
:*«Ivan Kartsov»
:*«Denis Davydov» (russisk, «Денис Давыдов»)
:*«Løytnant Rimskij-Korsakov» (russisk Лейтенант Римский-Корсаков)
:*«Underløytnant Lermontov» (russisk Мичман Лермонтов)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
:*D-57
:*D-70
:*D-106
:*D-148
:*D-182
:*D-185
:*D-186
:*D-295
:*D-325
:*D-365
:*D-464
:*D-465
:*D-704
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|Fartøy frå Zubr-klassen
File:«Д-131».jpg|Fartøy frå Serna-klassen
File:«Мичман Лермонтов».jpg|Fartøy frå Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|Fartøy frå [[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
</gallery>
===Etterretningsskip og andre spesialskip===
*Moma-klassen
:*«Kildin»
:*«Ekvator»
*Alpinist-klassen
:*«Syzran»
:*«Zhigulevsk»
*[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning
:*«Fedor Golovin»
:*«Kurily» (russisk Курилы)
:*«Tavrija» (russisk Таврия)
:*«Karelija»
:*«Priazovje» (russisk Приазовье)
:*«Viktor Leonov»
:*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator»
*[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]]
:*«Belomore»
*[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]]
:*«Jurij Ivanov»
:*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс)
*Baklan-klassen
:*KSV-2168
*Marskalk Nedelin-klassen
:*«Marskalk Krylov»
*Prosjekt 22010-klassen
:*«Jantar» (russisk Янтарь)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen
File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen
File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen
File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen
</gallery>
===Patruljeskip===
*Vassili Bykov-klassen
:*«Vassili Bykov» (russisk Василий Быков)
:*«Dmitri Rogatsjov » (russisk Дмитрий Рогачёв)
===Patruljebåtar===
*Gratsjonok-klassen (russisk Грачонок)
:*P-104
:*P-191
:*P-340
:*P-349
:*P-350
:*P-351
:*P-355
:*P-377
:*P-417
:*P-420
:*P-421
:*P-424
:*P-429
:*P-430
:*P-433
:*År 2019 vart eit fartøy sett i teneste i Stillehavsflåten.<ref>{{cite web |url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |title=ЦАМТО / Новости / На противодиверсионном катере Тихоокеанского флота торжественно поднят Андреевский флаг |publisher=Armstrade.org |date= |accessdate=2019-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190115234208/http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |archive-date=2019-01-15 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Raptor-klassen
:*P-271
:*P-274
:*P-275
:*P-276
:*P-281
:*P-282
:*P-288
:*P-334
:*P-415
:*P-425
:*P-712
:*År 2018 vart eit fartøy sett i teneste i Svartehavsflåten.<ref>{{cite web|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|title=На ССЗ "Вымпел" спущен второй специальный катер "Мангуст" для ВМФ России|website=flot.com|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170916182524/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|archive-date=16 September 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
:*PM-15
*Mangust-klassen
:*P-931
:*P-936
*fartøyklassen «Dockstavarvet IC16M»
:*P-569
:*P-570
*fartøyklassen BK-16
:*D-296, i teneste frå 2015.
:*D-297, i teneste frå 2015.
:*Endå eit fartøy vart sett i teneste i 2015
:*To fartøy vart sett i teneste i 2017.
*fartøyklassen BK-18
:*To fartøy vart sette i teneste i 2017.
*Sjmel-klassen (russisk Шмель, 'humle')
:*Ak-209
:*Ak-223
:*Al-201
:*Ak-248
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«П-351».jpg|Fartøy frå Gratsjonok-klassen
File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|Fartøy frå Raptor-klassen
File:АртКатер.jpg|Fartøy frå Sjmel-klassen
</gallery>
===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge ===
*Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 11 i teneste.
*Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 23 i teneste.
*Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 2 i teneste.
*minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 9 i teneste.
*Alexandrit-klassen
:*2 i teneste.
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen
File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen
File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida
File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen
</gallery>
===Ubåtar med ballistiske missil <small>''(SSBN)''</small>===
*[[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] frå [[Ubåtklassen Delta]]
:*«Rjazan», K-44. Fartøyet har namnet sitt etter byen [[Rjazan]].
*[[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*K-51 «Верхотурье»; «Verkhoturye» - transkripsjon til engelsk
:*Tula, K-114
:*«Brjansk», К-117. Det er på skipsverkstad.<ref name="navykorabel2022"/><ref name="KristensenKorda2021">{{cite journal |last1=Kristensen |first1=Hans M. |last2=Korda |first2=Matt |title=Russian nuclear weapons, 2021 |journal=Bulletin of the Atomic Scientists |volume=77 |issue=2 |year=2021 |pages=90–108 |issn=0096-3402 |doi=10.1080/00963402.2021.1885869 |bibcode=2021BuAtS..77b..90K |quote=Two Delta III nuclear submarines (K-223 Podolsk and K-433 Svyatoy Georgiy Pobedonosets) were reportedly decommissioned in early 2018, leaving one Delta III – Ryazan (K-44) – operational with Russia's Pacific Fleet on the Kamchatka Peninsula (Podvig 2018b).|doi-access=free}}</ref>
:*«Karelija», К-18
:*Novomoskovsk, K-407
*[[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
:*«Jurij Dolgorukij», K-535
:*«Alexander Nevskij», K-550
:*«Vladimir Monomakh», K-551
:*«[[Ubåten Knyaz Vladimir|Knyaz Vladimir]]»
:*«[[Ubåten Knyaz Oleg|Knyaz Oleg]]»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:К-433.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Submarine Delta IV class.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
</gallery>
===Ubåtar med styrte missil <small>''(SSGN)''</small>===
*[[Ubåtklassen Oscar|Atomubåt-klassen Oscar]]
:*«Irkutsk»
:*«Tsjeljabinsk» (russisk Челябинск), К-442
:*«Smolensk»
:*«Orel»
:*«Tver»,<ref>{{cite web|url=http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|title=В Санкт-Петербурге состоялось заседание Военного совета ВМФ России, посвященное итогам учебного года : Министерство обороны Российской Федерации|website=function.mil.ru|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170807025340/http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|archive-date=7 August 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> K-456 tidlegare namn «Viljutsjinsk»
:*«Omsk»
:*«Tomsk»
*[[Ubåtklassen Yasen|Atomubåt-klassen Yasen]]
:*«Severodvinsk»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Oscar class submarine 2.JPG|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Oscar|Oscar II-klassen]]
File:АПКР "Северодвинск".jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]]
</gallery>
===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar===
====Atomdrivne ====
*[[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
:*«Pskov»
:*«Nizjnij Novgorod»
*[[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]]
:*«Obninsk», ukjend status<ref name="navykorabel_active_june22"/>
:*«Tambov», på skipsverkstad<ref name="navykorabel_april2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/261343.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.04.2022|date=1 April 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |title=Tambov |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205023400/http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
*[[Ubåtklassen Akula]]
:*«Bratsk»
:*«Pantera», har reserve-status<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |title=K-317 Pantera |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120418225646/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |archive-date=2012-04-18 |url-status=dead}}</ref>
:*«Narval» (kallenamn ''Magadan''), skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref name="auto5">{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |title=K-331 Magadan |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205003529/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
:*«Kuzbass»
:*«Volk», skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel2022"/><ref name="russianrefits2021"/>
:*«Leopard», testing etter verkstadopphold skal pågå i 2022<ref name="russianrefits2021"/><ref name="navykorabel2022"/>
:*«Tigr», skal vera på skipsverkstad til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |title=K-154 Tigr |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120204065238/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |archive-date=2012-02-04 |url-status=dead}}</ref>
:*«Samara», er på skipsverkstad
:*«Vepr»
:*«[[Ubåten Gepard|Gepard]]»
:*«[[Nerpa]]», ukjend status
====Dieseldrivne====
*[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon
:*«Nurlat», , ukjend status
:*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon
:*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status
:*«Vladikavkaz»
:*«Magnitogorsk», ukjend status
:*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon
:*«Lipetsk», ukjend status
:*«Komsomolsk-na-Amure»
:*«Krasnokamensk»
:*«Mogotsja», B-345
:*«Dmitrov»
:*«Kaluga»
:*«Alrosa»
*såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>)
:*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon
:*«Rostov na Donu»
:*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon
:*«Krasnodar»
:*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon
:*«Kolpino»
:*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon
:*«Volkhov»
:*«Magadan»
(«Ufa», vart sjøsett i 2021.)
*[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
:*«Sankt Peterburg»
(«Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref>
<gallery>
File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]
File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]]
File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
</gallery>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]]
File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]]
</gallery>
===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar===
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
:*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste.
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]]
*Sarov-klassen
:*«Sarov», B-90
*eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]»
*[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]]
:*2 i teneste (2010-talet)
*[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]]
:*1 i teneste (2010-talet)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen
</gallery>
===Hjelpefartøy===
;Forsyningsskip
*Belyanka-klassen, ei NATO-nemning
:*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref>
:*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/>
*Sadko-klassen
:*«Aleksandr »
:*«Brykhin» (kyrillisk skrift?)
*Luza-klassen
:*«Alambay»
:*«Barguzin»
:*«Selenga»
*Vala-klassen
:*TNT-11
:*TNT-19
:*TNT-27
:*TNT-29
:*TNT-25
*AMGA/Daugava
:*«Daugava»
*Vytegrales-klassen
:*«Yamal» (kyrillisk skrift?)
*Muna-klassen
:*BTP 94
:*BTP 85
:*BTP 87
:*BTP 89
:*BTP 90
:*BTP 91
*Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning
:*«Pechora» - transkripsjon til engelsk
*Amguema-klassen
:*«Yauza» - transkripsjon til engelsk
*Prosjekt 323A/323B
:*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende.
====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy====
*Prosjekt 23040
:*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937.
:*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049
:klassen har fleire fartøy, tilsaman 22.
*klassen 05360*
:*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk
:*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk
*klassen «El'brus», ei NATO nemning
:*«Alagez»
*klassen Kashtan, ei NATO-nemning
:*SS-750
*Kommuna-klassen
:*«Kommuna»<br />
====Tenderar====
*klassen Pelym (engelsk transkripsjon)
:*klassen har 17 fartøy.
*Bereza-klassen
:*klassen har 16 fartøy.
*Ugra-klassen
:*«Vladimir Yegorov»
:*«Volga»
*Malina-klassen
:*PTB-5
:*PTB-6
:*PTB-7
*Oskol-klassen
:*PM-24
:*PM-148
«prosjekt 304»
:*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PM-64
:*PM-156
:*PM-56
:*PM-73
:*PM-52
:*PM-81
:*PM-75
:*PM-49
:*PM-82
:*PM-5
:*Krasnyy Gorn
:*PM-15
:*PM-30
:*PM-59
:*PM-69
:*PM-86
:*PM-92
:*PM-97
====Taubåtar====
*klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref>
:*SB-45
:*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon)
:*SB-738
:*SB-739
*klassen, «prosjekt 527»
:*«Epron»
:*SS-83
*klassen, «prosjekt 527P»
:*«Altay» (engelsk transkripsjon)
*fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya»
:*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PZhS-209
:*PZhS-279
:*PZhS-96
:*PZhS-219
:*PZhS-282
*fartøyklasse «prosjekt 745»
:*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110
*fartøyklasse «prosjekt 714»
:*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklasse Pamir/Ingul
:*«Pamir »
:*«Mashuk»
:*«Alatau»
:*«Altay» (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen Katun-I
:*7 fartøy er i teneste
*Gryn-klassen (kyrillisk skrift?)
:*8 fartøy er i teneste
*fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat
:*14 fartøy er i teneste
*fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva»
:*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Vikhr-klassen
:*4 fartøy er i teneste
*Sorum-klassen
:*14 fartøy er i teneste
*Neftegaz-klassen
:*«Ilga»
:*«Aleksandr Kortunov»
:*«Kalar»
*fartøyklassen «prosjekt P-5757»
:*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
:*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 90600»
:*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 20180»
:*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка | MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 16609»
:*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref>
==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ====
*fartøyklassen «prosjekt 6404»
:*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor»
:*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?)
:*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?)
:*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*Kaliningradneft'-klassen
:*1 fartøy er i teneste
*Dubna-klassen
:*«Pechenga» (kyrillisk skrift?)
:*«Irkut
*Altay-klassen (kyrillisk skrift?)
:*«Kola»
:*«Ilim»
:*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?)
:*«Prut»
:*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?)
:*«Izhora»
====Støttefartøy for test-fase ====
*fartøyklassen «prosjekt 11982»
:*«Seliger»
====Forskingsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 861»
:*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter''
fartøyklassen «prosjekt 862»
:*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 872»
:*GS-260
:*GS-270
:*GS-272
:*GS-278
:*GS-388
:*GS-392
:*GS-402
:*GS-403
:*GS-44
:*GS-47
:*GS-397
:*GS-399
:*GS-400
:*GS-404
:*GS-405
:*GS-296
:*GS-297
:*GS-301
:*GS-84
:*GS-86
:*GS-87
*fartøyklassen «prosjekt 872E»
:*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt V19910»
:*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
====Treningsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 887»
:*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210
:*Perekop
====Museumsskip====
*[[kryssaren Aurora frå 1903]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Den russiske marinen]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]
5qx6ftdx3ukupfa807ctvuipl8hpxqq
3395410
3395409
2022-07-25T03:55:10Z
89.8.148.1
/* Fregattar */
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]]
[[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]]
Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022.
==Inndeling av flåten==
[[Den russiske marinen]] er delt inn i
*[[Nordflåten]]
*[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]]
*[[Svartehavsflåten]]
*[[Austersjøflåten]]
*[[Den kaspiske flotiljen]]
==Fartøy i teneste==
;Oversyn
{{Div col|colwidth=22em}}
* 1 [[hangarskip]]
* 2 [[slagkryssar]]ar
* 2 [[kryssar]]ar
* 10 [[jagar]]ar
* 11 [[fregatt]]ar
* 81 [[korvett]]ar
* 20 landingsskip for stridsvognar
* 40 [[landingsfartøy]]
* 18 etterretningsskip og andre spesialskip
* 4 patruljesskip
* 56 [[patruljebåt]]ar
* 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar
* 11 ubåtar med ballistiske missil
* 10 ubåtar med styrte missil
* 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar
{{div col end}}
===Hangarskip===
*Kuznetsov-klassen
:*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) -->
</gallery>
===Slagkryssarar===
*Kirov-klassen
:*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref>
:*«Pjotr Velikij»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen
</gallery>
===Kryssarar===
*Slava-klassen
:*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]].
:*«Varjag»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen
</gallery>
===Jagarar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning
|-
| [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status.
|}
===Fregattar===
*Krivak-klassen
:*[[fregatten «Ladny»]]
:*«Pytlivy»
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref>
|-
| [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] ||
|}
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|«Ladny» frå Krivak-klassen
</gallery>
===Korvettar===
====Grisja-klassen====
:*korvetten «Aleksandrovets»<ref name=GrisjaMain/>
:*«Kholmsk» (russisk «Холмск»), MPK-191
:*«Muromets»
:*«Suzdalets», MPK-118
:*«Kasimov»
:*«Primorsk»
:*«Brest»
:*«Povorino»
:*«Korjejets» («Кореец»)
:*«Ейск»; «Yeysk» (engelsk transkripsjon)
:*«Юнга»; «Yunga» (engelsk transkripsjon); tidl. MPK-203<ref name=GrisjaMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|title=Small anti-submarine ships - Project 1124|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181128210701/http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|archive-date=2018-11-28|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Narjan-Mar» (russisk «Нарьян-Мар»)
:*«Sovjetskaya Gavan» (russisk «Советская Гавань»)
:*MPK-107
:*«Onega»
:*«Metel»
:*MPK-82
:*«Ust-Ilimsk»
:*«Montsjegorsk»
:*«Snezhnogorsk»
====Nanuchka-klasse (NATO-nemning)====
:*«Sjtil» (russisk Штиль)<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|title=Small Missile Ships - Project 1234|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202231350/http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Aysberg» (engelsk transkripsjon, russisk «Айсберг»)
:*«Smertsj», frå fartøyklassen Nanuchka III
:*«Mirazh»
:*«Inej»
:*«Rassvet»
:*«Zyb»
:*«Geyzer»
:*«Moroz»
:*«Passat»
:*«Liven»
:*«Razliv»
====Tarantul-klassen====
:*R-79<ref name=TarantulMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|title=Missile boat - Project 12411|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181112012321/http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|archive-date=2018-11-12|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Stupinets», tidlegare «R-101»
:*«Kuznetsk», tidl. R-129
:*R-257
:*R-47
:*«Burja» (russisk Буря), tidl. R-60<ref name=TarantulMain/>
:*«Gomel», tidl. R-160
:*R-261
:*«Zarechnyy» (engelsk transkripsjon, russisk «Заречный»)
:*«Naberezhnye Chelny» (engelsk transkripsjon, russisk «Набережные челны»)
:*«Ivanovets», tidlegare R-334
:*R-297
:*«Veter», tidlegare R-109
:*R-298
:*«Dimitrovgrad», tidlegare R-291
:*R-11
:*R-14
:*«Morsjansk»
:*R-18
:*R-19
:*R-20
:*R-24
:*«Tsjuvasjija», tidlegare R-2
:*R-29
:*«Sjuja» (russisk «Шуя»), tidlegare R-71
====Parchim-klassen, ei NATO-nemning====
:*«Уренгой»; «Urengoj»
:*«Kazanets»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|archive-date=2018-10-18|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Zelenodolsk»
:*«Aleksin»
:*«Kabardino-Balkaria»
:*«Kalmykija» (russisk Калмыкия)
====Bora-klassen====
:*«Bora»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|title=Air Cushion Missile Ship - Project 1239|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181004124156/http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|archive-date=2018-10-04|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Samum»
====Bujan-klassen====
:*«Astrakhan» (russisk «Астрахань»)
:*«Volgodonsk»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|title=Small Artillery Ships - Project 21630|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20180720165909/http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|archive-date=2018-07-20|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Makhatsjkala» (russisk Махачкала)
====Bujan-M-klassen====
:*«Град Свияжск»; «Grad Sviyazhsk» (engelsk transkripsjon)
:*«Uglitsj» (russisk Углич)
:*«Великий Устюг»; «Velikiy Ustug» (engelsk transkripsjon)
:*«Зелёный Дол»; «Zelenyy Dol» (engelsk transkripsjon)
:*«Serpukhov» (russisk Серпухов)
:*«Вышний Волочёк»; «Vyshniy Volochyok» (engelsk transkripsjon)
:*«Орехово-Зуево»; «Orekhovo-Zuyevo» (engelsk transkripsjon)
====Steregusjtjij-klassen====
:*«Steregusjtjij» (russisk, Стерегущий )
:*«Soobrazitelnyy» (russisk Сообразительный)
:*«Бойкий»; «Boykiy» -(engelsk transkripsjon)
:*«Стойкий»; «Stoykiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Sovershennyy» (russisk Совершенный)
:*«Громкий»; «Gromkiy» (engelsk transkripsjon)
====Gremjasjtjij-klassen====
:*«Gremjasjtjij»
====Karakurt-klassen====
:*«Mytisjtsi» (russisk Мытищи)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:МПК Кореец.JPG|«Korjejets» (russisk Кореец) frå Grisja-klassen
File:Nanuchka-I DN-SC-88-09637.jpg|Ein korvett frå det som NATO kallar Nanuchka-klassen
File:Р-29. Парад ВМФ Владивосток 2008.07.25.JPG|R-29 frå Tarantul-klassen
File:«Калмыкия».jpg|«Kalmykija» frå det som NATO kallar Parchim-klassen
File:Bora Class Missile Corvette Samum.jpg|«Samum» frå Bora-klassen
File:«Волгодонск».jpg|«Volgodonsk» frå Bujan-klassen
File:«Великий Устюг».jpg|Jagaren «Velikij Ustug» frå fartøyklassen Bujan-M
File:Corvette Stoiky in SPB.jpg|«Stojkij» frå Steregusjtjij-klassen
File:Ураган пр. 22800.jpg|«Mytisjtsi» frå Karakurt-klassen
</gallery>
===Amfibiske landingsfartøy===
*Alligator-klassen
:*«Orsk»
:*«Nikolaj Vilkov»
:*«Nikolaj Filtsjenkov»
*[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
:*«Olenegorski Gornjak» (tysk transkripsjon)
:*«Kondopoga»
:*«Александр Отраковский»; «Aleksandr Otrakovskiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Ослябя»; «Oslyabya» (engelsk transkripsjon)
:*«Admiral Nevelskoj»
:*«Minsk»
:*«Kaliningrad»
:* «Георгий Победоносец»; «Georgiy Pobedonosets» (engelsk transkripsjon)
:*«Aleksandr Shabalin»
:*«Tsezar Kunikov»
:*«Novotsjerkassk»
:*«Jamal»
:*«Azov»
:*«Peresvet»
:*«Королёв»; «Korolyov» (engelsk transkripsjon)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]]
:*«Ivan Gren». Testing pågår etter verkstadsopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref>
<gallery class="center" heights="150" widths="200">
Fil:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|alt=«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen)|«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen
Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
Fil:«Иван Грен».jpg|Fartøy frå Ivan Gren-klassen
</gallery>
===Landingsfartøy===
*Zubr-klassen
:*«Evgenij Kotjesjkov»
:*«Mordovija»
*Serna-klassen
:*D-67
:*D-156
:*D-131
:*D-56
:*D-172
:*D-144
:*D-1441
:*D-1442
:*D-107
:*D-809
:*D-810
:*D-199
*Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
:*«Ataman Platov»
:*«Ivan Kartsov»
:*«Denis Davydov» (russisk, «Денис Давыдов»)
:*«Løytnant Rimskij-Korsakov» (russisk Лейтенант Римский-Корсаков)
:*«Underløytnant Lermontov» (russisk Мичман Лермонтов)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
:*D-57
:*D-70
:*D-106
:*D-148
:*D-182
:*D-185
:*D-186
:*D-295
:*D-325
:*D-365
:*D-464
:*D-465
:*D-704
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|Fartøy frå Zubr-klassen
File:«Д-131».jpg|Fartøy frå Serna-klassen
File:«Мичман Лермонтов».jpg|Fartøy frå Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|Fartøy frå [[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
</gallery>
===Etterretningsskip og andre spesialskip===
*Moma-klassen
:*«Kildin»
:*«Ekvator»
*Alpinist-klassen
:*«Syzran»
:*«Zhigulevsk»
*[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning
:*«Fedor Golovin»
:*«Kurily» (russisk Курилы)
:*«Tavrija» (russisk Таврия)
:*«Karelija»
:*«Priazovje» (russisk Приазовье)
:*«Viktor Leonov»
:*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator»
*[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]]
:*«Belomore»
*[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]]
:*«Jurij Ivanov»
:*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс)
*Baklan-klassen
:*KSV-2168
*Marskalk Nedelin-klassen
:*«Marskalk Krylov»
*Prosjekt 22010-klassen
:*«Jantar» (russisk Янтарь)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen
File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen
File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen
File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen
</gallery>
===Patruljeskip===
*Vassili Bykov-klassen
:*«Vassili Bykov» (russisk Василий Быков)
:*«Dmitri Rogatsjov » (russisk Дмитрий Рогачёв)
===Patruljebåtar===
*Gratsjonok-klassen (russisk Грачонок)
:*P-104
:*P-191
:*P-340
:*P-349
:*P-350
:*P-351
:*P-355
:*P-377
:*P-417
:*P-420
:*P-421
:*P-424
:*P-429
:*P-430
:*P-433
:*År 2019 vart eit fartøy sett i teneste i Stillehavsflåten.<ref>{{cite web |url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |title=ЦАМТО / Новости / На противодиверсионном катере Тихоокеанского флота торжественно поднят Андреевский флаг |publisher=Armstrade.org |date= |accessdate=2019-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190115234208/http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |archive-date=2019-01-15 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Raptor-klassen
:*P-271
:*P-274
:*P-275
:*P-276
:*P-281
:*P-282
:*P-288
:*P-334
:*P-415
:*P-425
:*P-712
:*År 2018 vart eit fartøy sett i teneste i Svartehavsflåten.<ref>{{cite web|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|title=На ССЗ "Вымпел" спущен второй специальный катер "Мангуст" для ВМФ России|website=flot.com|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170916182524/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|archive-date=16 September 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
:*PM-15
*Mangust-klassen
:*P-931
:*P-936
*fartøyklassen «Dockstavarvet IC16M»
:*P-569
:*P-570
*fartøyklassen BK-16
:*D-296, i teneste frå 2015.
:*D-297, i teneste frå 2015.
:*Endå eit fartøy vart sett i teneste i 2015
:*To fartøy vart sett i teneste i 2017.
*fartøyklassen BK-18
:*To fartøy vart sette i teneste i 2017.
*Sjmel-klassen (russisk Шмель, 'humle')
:*Ak-209
:*Ak-223
:*Al-201
:*Ak-248
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«П-351».jpg|Fartøy frå Gratsjonok-klassen
File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|Fartøy frå Raptor-klassen
File:АртКатер.jpg|Fartøy frå Sjmel-klassen
</gallery>
===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge ===
*Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 11 i teneste.
*Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 23 i teneste.
*Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 2 i teneste.
*minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 9 i teneste.
*Alexandrit-klassen
:*2 i teneste.
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen
File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen
File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida
File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen
</gallery>
===Ubåtar med ballistiske missil <small>''(SSBN)''</small>===
*[[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] frå [[Ubåtklassen Delta]]
:*«Rjazan», K-44. Fartøyet har namnet sitt etter byen [[Rjazan]].
*[[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*K-51 «Верхотурье»; «Verkhoturye» - transkripsjon til engelsk
:*Tula, K-114
:*«Brjansk», К-117. Det er på skipsverkstad.<ref name="navykorabel2022"/><ref name="KristensenKorda2021">{{cite journal |last1=Kristensen |first1=Hans M. |last2=Korda |first2=Matt |title=Russian nuclear weapons, 2021 |journal=Bulletin of the Atomic Scientists |volume=77 |issue=2 |year=2021 |pages=90–108 |issn=0096-3402 |doi=10.1080/00963402.2021.1885869 |bibcode=2021BuAtS..77b..90K |quote=Two Delta III nuclear submarines (K-223 Podolsk and K-433 Svyatoy Georgiy Pobedonosets) were reportedly decommissioned in early 2018, leaving one Delta III – Ryazan (K-44) – operational with Russia's Pacific Fleet on the Kamchatka Peninsula (Podvig 2018b).|doi-access=free}}</ref>
:*«Karelija», К-18
:*Novomoskovsk, K-407
*[[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
:*«Jurij Dolgorukij», K-535
:*«Alexander Nevskij», K-550
:*«Vladimir Monomakh», K-551
:*«[[Ubåten Knyaz Vladimir|Knyaz Vladimir]]»
:*«[[Ubåten Knyaz Oleg|Knyaz Oleg]]»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:К-433.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Submarine Delta IV class.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
</gallery>
===Ubåtar med styrte missil <small>''(SSGN)''</small>===
*[[Ubåtklassen Oscar|Atomubåt-klassen Oscar]]
:*«Irkutsk»
:*«Tsjeljabinsk» (russisk Челябинск), К-442
:*«Smolensk»
:*«Orel»
:*«Tver»,<ref>{{cite web|url=http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|title=В Санкт-Петербурге состоялось заседание Военного совета ВМФ России, посвященное итогам учебного года : Министерство обороны Российской Федерации|website=function.mil.ru|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170807025340/http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|archive-date=7 August 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> K-456 tidlegare namn «Viljutsjinsk»
:*«Omsk»
:*«Tomsk»
*[[Ubåtklassen Yasen|Atomubåt-klassen Yasen]]
:*«Severodvinsk»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Oscar class submarine 2.JPG|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Oscar|Oscar II-klassen]]
File:АПКР "Северодвинск".jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]]
</gallery>
===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar===
====Atomdrivne ====
*[[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
:*«Pskov»
:*«Nizjnij Novgorod»
*[[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]]
:*«Obninsk», ukjend status<ref name="navykorabel_active_june22"/>
:*«Tambov», på skipsverkstad<ref name="navykorabel_april2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/261343.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.04.2022|date=1 April 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |title=Tambov |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205023400/http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
*[[Ubåtklassen Akula]]
:*«Bratsk»
:*«Pantera», har reserve-status<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |title=K-317 Pantera |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120418225646/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |archive-date=2012-04-18 |url-status=dead}}</ref>
:*«Narval» (kallenamn ''Magadan''), skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref name="auto5">{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |title=K-331 Magadan |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205003529/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
:*«Kuzbass»
:*«Volk», skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel2022"/><ref name="russianrefits2021"/>
:*«Leopard», testing etter verkstadopphold skal pågå i 2022<ref name="russianrefits2021"/><ref name="navykorabel2022"/>
:*«Tigr», skal vera på skipsverkstad til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |title=K-154 Tigr |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120204065238/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |archive-date=2012-02-04 |url-status=dead}}</ref>
:*«Samara», er på skipsverkstad
:*«Vepr»
:*«[[Ubåten Gepard|Gepard]]»
:*«[[Nerpa]]», ukjend status
====Dieseldrivne====
*[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon
:*«Nurlat», , ukjend status
:*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon
:*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status
:*«Vladikavkaz»
:*«Magnitogorsk», ukjend status
:*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon
:*«Lipetsk», ukjend status
:*«Komsomolsk-na-Amure»
:*«Krasnokamensk»
:*«Mogotsja», B-345
:*«Dmitrov»
:*«Kaluga»
:*«Alrosa»
*såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>)
:*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon
:*«Rostov na Donu»
:*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon
:*«Krasnodar»
:*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon
:*«Kolpino»
:*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon
:*«Volkhov»
:*«Magadan»
(«Ufa», vart sjøsett i 2021.)
*[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
:*«Sankt Peterburg»
(«Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref>
<gallery>
File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]
File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]]
File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
</gallery>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]]
File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]]
</gallery>
===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar===
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
:*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste.
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]]
*Sarov-klassen
:*«Sarov», B-90
*eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]»
*[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]]
:*2 i teneste (2010-talet)
*[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]]
:*1 i teneste (2010-talet)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen
</gallery>
===Hjelpefartøy===
;Forsyningsskip
*Belyanka-klassen, ei NATO-nemning
:*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref>
:*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/>
*Sadko-klassen
:*«Aleksandr »
:*«Brykhin» (kyrillisk skrift?)
*Luza-klassen
:*«Alambay»
:*«Barguzin»
:*«Selenga»
*Vala-klassen
:*TNT-11
:*TNT-19
:*TNT-27
:*TNT-29
:*TNT-25
*AMGA/Daugava
:*«Daugava»
*Vytegrales-klassen
:*«Yamal» (kyrillisk skrift?)
*Muna-klassen
:*BTP 94
:*BTP 85
:*BTP 87
:*BTP 89
:*BTP 90
:*BTP 91
*Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning
:*«Pechora» - transkripsjon til engelsk
*Amguema-klassen
:*«Yauza» - transkripsjon til engelsk
*Prosjekt 323A/323B
:*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende.
====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy====
*Prosjekt 23040
:*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937.
:*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049
:klassen har fleire fartøy, tilsaman 22.
*klassen 05360*
:*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk
:*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk
*klassen «El'brus», ei NATO nemning
:*«Alagez»
*klassen Kashtan, ei NATO-nemning
:*SS-750
*Kommuna-klassen
:*«Kommuna»<br />
====Tenderar====
*klassen Pelym (engelsk transkripsjon)
:*klassen har 17 fartøy.
*Bereza-klassen
:*klassen har 16 fartøy.
*Ugra-klassen
:*«Vladimir Yegorov»
:*«Volga»
*Malina-klassen
:*PTB-5
:*PTB-6
:*PTB-7
*Oskol-klassen
:*PM-24
:*PM-148
«prosjekt 304»
:*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PM-64
:*PM-156
:*PM-56
:*PM-73
:*PM-52
:*PM-81
:*PM-75
:*PM-49
:*PM-82
:*PM-5
:*Krasnyy Gorn
:*PM-15
:*PM-30
:*PM-59
:*PM-69
:*PM-86
:*PM-92
:*PM-97
====Taubåtar====
*klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref>
:*SB-45
:*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon)
:*SB-738
:*SB-739
*klassen, «prosjekt 527»
:*«Epron»
:*SS-83
*klassen, «prosjekt 527P»
:*«Altay» (engelsk transkripsjon)
*fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya»
:*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PZhS-209
:*PZhS-279
:*PZhS-96
:*PZhS-219
:*PZhS-282
*fartøyklasse «prosjekt 745»
:*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110
*fartøyklasse «prosjekt 714»
:*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklasse Pamir/Ingul
:*«Pamir »
:*«Mashuk»
:*«Alatau»
:*«Altay» (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen Katun-I
:*7 fartøy er i teneste
*Gryn-klassen (kyrillisk skrift?)
:*8 fartøy er i teneste
*fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat
:*14 fartøy er i teneste
*fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva»
:*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Vikhr-klassen
:*4 fartøy er i teneste
*Sorum-klassen
:*14 fartøy er i teneste
*Neftegaz-klassen
:*«Ilga»
:*«Aleksandr Kortunov»
:*«Kalar»
*fartøyklassen «prosjekt P-5757»
:*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
:*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 90600»
:*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 20180»
:*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка | MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 16609»
:*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref>
==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ====
*fartøyklassen «prosjekt 6404»
:*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor»
:*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?)
:*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?)
:*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*Kaliningradneft'-klassen
:*1 fartøy er i teneste
*Dubna-klassen
:*«Pechenga» (kyrillisk skrift?)
:*«Irkut
*Altay-klassen (kyrillisk skrift?)
:*«Kola»
:*«Ilim»
:*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?)
:*«Prut»
:*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?)
:*«Izhora»
====Støttefartøy for test-fase ====
*fartøyklassen «prosjekt 11982»
:*«Seliger»
====Forskingsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 861»
:*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter''
fartøyklassen «prosjekt 862»
:*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 872»
:*GS-260
:*GS-270
:*GS-272
:*GS-278
:*GS-388
:*GS-392
:*GS-402
:*GS-403
:*GS-44
:*GS-47
:*GS-397
:*GS-399
:*GS-400
:*GS-404
:*GS-405
:*GS-296
:*GS-297
:*GS-301
:*GS-84
:*GS-86
:*GS-87
*fartøyklassen «prosjekt 872E»
:*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt V19910»
:*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
====Treningsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 887»
:*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210
:*Perekop
====Museumsskip====
*[[kryssaren Aurora frå 1903]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Den russiske marinen]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]
1r3wekhvbwy5wjk45aaav2rt3c943w9
3395411
3395410
2022-07-25T03:59:26Z
89.8.148.1
/* Fregattar */
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]]
[[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]]
Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022.
==Inndeling av flåten==
[[Den russiske marinen]] er delt inn i
*[[Nordflåten]]
*[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]]
*[[Svartehavsflåten]]
*[[Austersjøflåten]]
*[[Den kaspiske flotiljen]]
==Fartøy i teneste==
;Oversyn
{{Div col|colwidth=22em}}
* 1 [[hangarskip]]
* 2 [[slagkryssar]]ar
* 2 [[kryssar]]ar
* 10 [[jagar]]ar
* 11 [[fregatt]]ar
* 81 [[korvett]]ar
* 20 landingsskip for stridsvognar
* 40 [[landingsfartøy]]
* 18 etterretningsskip og andre spesialskip
* 4 patruljesskip
* 56 [[patruljebåt]]ar
* 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar
* 11 ubåtar med ballistiske missil
* 10 ubåtar med styrte missil
* 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar
{{div col end}}
===Hangarskip===
*Kuznetsov-klassen
:*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) -->
</gallery>
===Slagkryssarar===
*Kirov-klassen
:*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref>
:*«Pjotr Velikij»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen
</gallery>
===Kryssarar===
*Slava-klassen
:*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]].
:*«Varjag»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen
</gallery>
===Jagarar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning
|-
| [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status.
|}
===Fregattar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] ||
|-
| [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref>
|-
| [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] ||
|}
===Korvettar===
====Grisja-klassen====
:*korvetten «Aleksandrovets»<ref name=GrisjaMain/>
:*«Kholmsk» (russisk «Холмск»), MPK-191
:*«Muromets»
:*«Suzdalets», MPK-118
:*«Kasimov»
:*«Primorsk»
:*«Brest»
:*«Povorino»
:*«Korjejets» («Кореец»)
:*«Ейск»; «Yeysk» (engelsk transkripsjon)
:*«Юнга»; «Yunga» (engelsk transkripsjon); tidl. MPK-203<ref name=GrisjaMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|title=Small anti-submarine ships - Project 1124|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181128210701/http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|archive-date=2018-11-28|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Narjan-Mar» (russisk «Нарьян-Мар»)
:*«Sovjetskaya Gavan» (russisk «Советская Гавань»)
:*MPK-107
:*«Onega»
:*«Metel»
:*MPK-82
:*«Ust-Ilimsk»
:*«Montsjegorsk»
:*«Snezhnogorsk»
====Nanuchka-klasse (NATO-nemning)====
:*«Sjtil» (russisk Штиль)<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|title=Small Missile Ships - Project 1234|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202231350/http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Aysberg» (engelsk transkripsjon, russisk «Айсберг»)
:*«Smertsj», frå fartøyklassen Nanuchka III
:*«Mirazh»
:*«Inej»
:*«Rassvet»
:*«Zyb»
:*«Geyzer»
:*«Moroz»
:*«Passat»
:*«Liven»
:*«Razliv»
====Tarantul-klassen====
:*R-79<ref name=TarantulMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|title=Missile boat - Project 12411|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181112012321/http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|archive-date=2018-11-12|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Stupinets», tidlegare «R-101»
:*«Kuznetsk», tidl. R-129
:*R-257
:*R-47
:*«Burja» (russisk Буря), tidl. R-60<ref name=TarantulMain/>
:*«Gomel», tidl. R-160
:*R-261
:*«Zarechnyy» (engelsk transkripsjon, russisk «Заречный»)
:*«Naberezhnye Chelny» (engelsk transkripsjon, russisk «Набережные челны»)
:*«Ivanovets», tidlegare R-334
:*R-297
:*«Veter», tidlegare R-109
:*R-298
:*«Dimitrovgrad», tidlegare R-291
:*R-11
:*R-14
:*«Morsjansk»
:*R-18
:*R-19
:*R-20
:*R-24
:*«Tsjuvasjija», tidlegare R-2
:*R-29
:*«Sjuja» (russisk «Шуя»), tidlegare R-71
====Parchim-klassen, ei NATO-nemning====
:*«Уренгой»; «Urengoj»
:*«Kazanets»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|archive-date=2018-10-18|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Zelenodolsk»
:*«Aleksin»
:*«Kabardino-Balkaria»
:*«Kalmykija» (russisk Калмыкия)
====Bora-klassen====
:*«Bora»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|title=Air Cushion Missile Ship - Project 1239|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181004124156/http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|archive-date=2018-10-04|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Samum»
====Bujan-klassen====
:*«Astrakhan» (russisk «Астрахань»)
:*«Volgodonsk»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|title=Small Artillery Ships - Project 21630|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20180720165909/http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|archive-date=2018-07-20|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Makhatsjkala» (russisk Махачкала)
====Bujan-M-klassen====
:*«Град Свияжск»; «Grad Sviyazhsk» (engelsk transkripsjon)
:*«Uglitsj» (russisk Углич)
:*«Великий Устюг»; «Velikiy Ustug» (engelsk transkripsjon)
:*«Зелёный Дол»; «Zelenyy Dol» (engelsk transkripsjon)
:*«Serpukhov» (russisk Серпухов)
:*«Вышний Волочёк»; «Vyshniy Volochyok» (engelsk transkripsjon)
:*«Орехово-Зуево»; «Orekhovo-Zuyevo» (engelsk transkripsjon)
====Steregusjtjij-klassen====
:*«Steregusjtjij» (russisk, Стерегущий )
:*«Soobrazitelnyy» (russisk Сообразительный)
:*«Бойкий»; «Boykiy» -(engelsk transkripsjon)
:*«Стойкий»; «Stoykiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Sovershennyy» (russisk Совершенный)
:*«Громкий»; «Gromkiy» (engelsk transkripsjon)
====Gremjasjtjij-klassen====
:*«Gremjasjtjij»
====Karakurt-klassen====
:*«Mytisjtsi» (russisk Мытищи)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:МПК Кореец.JPG|«Korjejets» (russisk Кореец) frå Grisja-klassen
File:Nanuchka-I DN-SC-88-09637.jpg|Ein korvett frå det som NATO kallar Nanuchka-klassen
File:Р-29. Парад ВМФ Владивосток 2008.07.25.JPG|R-29 frå Tarantul-klassen
File:«Калмыкия».jpg|«Kalmykija» frå det som NATO kallar Parchim-klassen
File:Bora Class Missile Corvette Samum.jpg|«Samum» frå Bora-klassen
File:«Волгодонск».jpg|«Volgodonsk» frå Bujan-klassen
File:«Великий Устюг».jpg|Jagaren «Velikij Ustug» frå fartøyklassen Bujan-M
File:Corvette Stoiky in SPB.jpg|«Stojkij» frå Steregusjtjij-klassen
File:Ураган пр. 22800.jpg|«Mytisjtsi» frå Karakurt-klassen
</gallery>
===Amfibiske landingsfartøy===
*Alligator-klassen
:*«Orsk»
:*«Nikolaj Vilkov»
:*«Nikolaj Filtsjenkov»
*[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
:*«Olenegorski Gornjak» (tysk transkripsjon)
:*«Kondopoga»
:*«Александр Отраковский»; «Aleksandr Otrakovskiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Ослябя»; «Oslyabya» (engelsk transkripsjon)
:*«Admiral Nevelskoj»
:*«Minsk»
:*«Kaliningrad»
:* «Георгий Победоносец»; «Georgiy Pobedonosets» (engelsk transkripsjon)
:*«Aleksandr Shabalin»
:*«Tsezar Kunikov»
:*«Novotsjerkassk»
:*«Jamal»
:*«Azov»
:*«Peresvet»
:*«Королёв»; «Korolyov» (engelsk transkripsjon)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]]
:*«Ivan Gren». Testing pågår etter verkstadsopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref>
<gallery class="center" heights="150" widths="200">
Fil:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|alt=«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen)|«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen
Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
Fil:«Иван Грен».jpg|Fartøy frå Ivan Gren-klassen
</gallery>
===Landingsfartøy===
*Zubr-klassen
:*«Evgenij Kotjesjkov»
:*«Mordovija»
*Serna-klassen
:*D-67
:*D-156
:*D-131
:*D-56
:*D-172
:*D-144
:*D-1441
:*D-1442
:*D-107
:*D-809
:*D-810
:*D-199
*Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
:*«Ataman Platov»
:*«Ivan Kartsov»
:*«Denis Davydov» (russisk, «Денис Давыдов»)
:*«Løytnant Rimskij-Korsakov» (russisk Лейтенант Римский-Корсаков)
:*«Underløytnant Lermontov» (russisk Мичман Лермонтов)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
:*D-57
:*D-70
:*D-106
:*D-148
:*D-182
:*D-185
:*D-186
:*D-295
:*D-325
:*D-365
:*D-464
:*D-465
:*D-704
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|Fartøy frå Zubr-klassen
File:«Д-131».jpg|Fartøy frå Serna-klassen
File:«Мичман Лермонтов».jpg|Fartøy frå Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|Fartøy frå [[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
</gallery>
===Etterretningsskip og andre spesialskip===
*Moma-klassen
:*«Kildin»
:*«Ekvator»
*Alpinist-klassen
:*«Syzran»
:*«Zhigulevsk»
*[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning
:*«Fedor Golovin»
:*«Kurily» (russisk Курилы)
:*«Tavrija» (russisk Таврия)
:*«Karelija»
:*«Priazovje» (russisk Приазовье)
:*«Viktor Leonov»
:*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator»
*[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]]
:*«Belomore»
*[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]]
:*«Jurij Ivanov»
:*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс)
*Baklan-klassen
:*KSV-2168
*Marskalk Nedelin-klassen
:*«Marskalk Krylov»
*Prosjekt 22010-klassen
:*«Jantar» (russisk Янтарь)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen
File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen
File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen
File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen
</gallery>
===Patruljeskip===
*Vassili Bykov-klassen
:*«Vassili Bykov» (russisk Василий Быков)
:*«Dmitri Rogatsjov » (russisk Дмитрий Рогачёв)
===Patruljebåtar===
*Gratsjonok-klassen (russisk Грачонок)
:*P-104
:*P-191
:*P-340
:*P-349
:*P-350
:*P-351
:*P-355
:*P-377
:*P-417
:*P-420
:*P-421
:*P-424
:*P-429
:*P-430
:*P-433
:*År 2019 vart eit fartøy sett i teneste i Stillehavsflåten.<ref>{{cite web |url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |title=ЦАМТО / Новости / На противодиверсионном катере Тихоокеанского флота торжественно поднят Андреевский флаг |publisher=Armstrade.org |date= |accessdate=2019-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190115234208/http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |archive-date=2019-01-15 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Raptor-klassen
:*P-271
:*P-274
:*P-275
:*P-276
:*P-281
:*P-282
:*P-288
:*P-334
:*P-415
:*P-425
:*P-712
:*År 2018 vart eit fartøy sett i teneste i Svartehavsflåten.<ref>{{cite web|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|title=На ССЗ "Вымпел" спущен второй специальный катер "Мангуст" для ВМФ России|website=flot.com|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170916182524/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|archive-date=16 September 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
:*PM-15
*Mangust-klassen
:*P-931
:*P-936
*fartøyklassen «Dockstavarvet IC16M»
:*P-569
:*P-570
*fartøyklassen BK-16
:*D-296, i teneste frå 2015.
:*D-297, i teneste frå 2015.
:*Endå eit fartøy vart sett i teneste i 2015
:*To fartøy vart sett i teneste i 2017.
*fartøyklassen BK-18
:*To fartøy vart sette i teneste i 2017.
*Sjmel-klassen (russisk Шмель, 'humle')
:*Ak-209
:*Ak-223
:*Al-201
:*Ak-248
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«П-351».jpg|Fartøy frå Gratsjonok-klassen
File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|Fartøy frå Raptor-klassen
File:АртКатер.jpg|Fartøy frå Sjmel-klassen
</gallery>
===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge ===
*Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 11 i teneste.
*Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 23 i teneste.
*Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 2 i teneste.
*minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 9 i teneste.
*Alexandrit-klassen
:*2 i teneste.
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen
File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen
File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida
File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen
</gallery>
===Ubåtar med ballistiske missil <small>''(SSBN)''</small>===
*[[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] frå [[Ubåtklassen Delta]]
:*«Rjazan», K-44. Fartøyet har namnet sitt etter byen [[Rjazan]].
*[[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*K-51 «Верхотурье»; «Verkhoturye» - transkripsjon til engelsk
:*Tula, K-114
:*«Brjansk», К-117. Det er på skipsverkstad.<ref name="navykorabel2022"/><ref name="KristensenKorda2021">{{cite journal |last1=Kristensen |first1=Hans M. |last2=Korda |first2=Matt |title=Russian nuclear weapons, 2021 |journal=Bulletin of the Atomic Scientists |volume=77 |issue=2 |year=2021 |pages=90–108 |issn=0096-3402 |doi=10.1080/00963402.2021.1885869 |bibcode=2021BuAtS..77b..90K |quote=Two Delta III nuclear submarines (K-223 Podolsk and K-433 Svyatoy Georgiy Pobedonosets) were reportedly decommissioned in early 2018, leaving one Delta III – Ryazan (K-44) – operational with Russia's Pacific Fleet on the Kamchatka Peninsula (Podvig 2018b).|doi-access=free}}</ref>
:*«Karelija», К-18
:*Novomoskovsk, K-407
*[[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
:*«Jurij Dolgorukij», K-535
:*«Alexander Nevskij», K-550
:*«Vladimir Monomakh», K-551
:*«[[Ubåten Knyaz Vladimir|Knyaz Vladimir]]»
:*«[[Ubåten Knyaz Oleg|Knyaz Oleg]]»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:К-433.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Submarine Delta IV class.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
</gallery>
===Ubåtar med styrte missil <small>''(SSGN)''</small>===
*[[Ubåtklassen Oscar|Atomubåt-klassen Oscar]]
:*«Irkutsk»
:*«Tsjeljabinsk» (russisk Челябинск), К-442
:*«Smolensk»
:*«Orel»
:*«Tver»,<ref>{{cite web|url=http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|title=В Санкт-Петербурге состоялось заседание Военного совета ВМФ России, посвященное итогам учебного года : Министерство обороны Российской Федерации|website=function.mil.ru|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170807025340/http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|archive-date=7 August 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> K-456 tidlegare namn «Viljutsjinsk»
:*«Omsk»
:*«Tomsk»
*[[Ubåtklassen Yasen|Atomubåt-klassen Yasen]]
:*«Severodvinsk»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Oscar class submarine 2.JPG|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Oscar|Oscar II-klassen]]
File:АПКР "Северодвинск".jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]]
</gallery>
===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar===
====Atomdrivne ====
*[[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
:*«Pskov»
:*«Nizjnij Novgorod»
*[[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]]
:*«Obninsk», ukjend status<ref name="navykorabel_active_june22"/>
:*«Tambov», på skipsverkstad<ref name="navykorabel_april2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/261343.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.04.2022|date=1 April 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |title=Tambov |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205023400/http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
*[[Ubåtklassen Akula]]
:*«Bratsk»
:*«Pantera», har reserve-status<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |title=K-317 Pantera |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120418225646/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |archive-date=2012-04-18 |url-status=dead}}</ref>
:*«Narval» (kallenamn ''Magadan''), skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref name="auto5">{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |title=K-331 Magadan |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205003529/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
:*«Kuzbass»
:*«Volk», skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel2022"/><ref name="russianrefits2021"/>
:*«Leopard», testing etter verkstadopphold skal pågå i 2022<ref name="russianrefits2021"/><ref name="navykorabel2022"/>
:*«Tigr», skal vera på skipsverkstad til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |title=K-154 Tigr |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120204065238/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |archive-date=2012-02-04 |url-status=dead}}</ref>
:*«Samara», er på skipsverkstad
:*«Vepr»
:*«[[Ubåten Gepard|Gepard]]»
:*«[[Nerpa]]», ukjend status
====Dieseldrivne====
*[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon
:*«Nurlat», , ukjend status
:*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon
:*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status
:*«Vladikavkaz»
:*«Magnitogorsk», ukjend status
:*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon
:*«Lipetsk», ukjend status
:*«Komsomolsk-na-Amure»
:*«Krasnokamensk»
:*«Mogotsja», B-345
:*«Dmitrov»
:*«Kaluga»
:*«Alrosa»
*såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>)
:*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon
:*«Rostov na Donu»
:*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon
:*«Krasnodar»
:*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon
:*«Kolpino»
:*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon
:*«Volkhov»
:*«Magadan»
(«Ufa», vart sjøsett i 2021.)
*[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
:*«Sankt Peterburg»
(«Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref>
<gallery>
File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]
File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]]
File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
</gallery>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]]
File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]]
</gallery>
===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar===
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
:*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste.
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]]
*Sarov-klassen
:*«Sarov», B-90
*eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]»
*[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]]
:*2 i teneste (2010-talet)
*[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]]
:*1 i teneste (2010-talet)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen
</gallery>
===Hjelpefartøy===
;Forsyningsskip
*Belyanka-klassen, ei NATO-nemning
:*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref>
:*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/>
*Sadko-klassen
:*«Aleksandr »
:*«Brykhin» (kyrillisk skrift?)
*Luza-klassen
:*«Alambay»
:*«Barguzin»
:*«Selenga»
*Vala-klassen
:*TNT-11
:*TNT-19
:*TNT-27
:*TNT-29
:*TNT-25
*AMGA/Daugava
:*«Daugava»
*Vytegrales-klassen
:*«Yamal» (kyrillisk skrift?)
*Muna-klassen
:*BTP 94
:*BTP 85
:*BTP 87
:*BTP 89
:*BTP 90
:*BTP 91
*Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning
:*«Pechora» - transkripsjon til engelsk
*Amguema-klassen
:*«Yauza» - transkripsjon til engelsk
*Prosjekt 323A/323B
:*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende.
====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy====
*Prosjekt 23040
:*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937.
:*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049
:klassen har fleire fartøy, tilsaman 22.
*klassen 05360*
:*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk
:*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk
*klassen «El'brus», ei NATO nemning
:*«Alagez»
*klassen Kashtan, ei NATO-nemning
:*SS-750
*Kommuna-klassen
:*«Kommuna»<br />
====Tenderar====
*klassen Pelym (engelsk transkripsjon)
:*klassen har 17 fartøy.
*Bereza-klassen
:*klassen har 16 fartøy.
*Ugra-klassen
:*«Vladimir Yegorov»
:*«Volga»
*Malina-klassen
:*PTB-5
:*PTB-6
:*PTB-7
*Oskol-klassen
:*PM-24
:*PM-148
«prosjekt 304»
:*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PM-64
:*PM-156
:*PM-56
:*PM-73
:*PM-52
:*PM-81
:*PM-75
:*PM-49
:*PM-82
:*PM-5
:*Krasnyy Gorn
:*PM-15
:*PM-30
:*PM-59
:*PM-69
:*PM-86
:*PM-92
:*PM-97
====Taubåtar====
*klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref>
:*SB-45
:*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon)
:*SB-738
:*SB-739
*klassen, «prosjekt 527»
:*«Epron»
:*SS-83
*klassen, «prosjekt 527P»
:*«Altay» (engelsk transkripsjon)
*fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya»
:*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PZhS-209
:*PZhS-279
:*PZhS-96
:*PZhS-219
:*PZhS-282
*fartøyklasse «prosjekt 745»
:*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110
*fartøyklasse «prosjekt 714»
:*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklasse Pamir/Ingul
:*«Pamir »
:*«Mashuk»
:*«Alatau»
:*«Altay» (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen Katun-I
:*7 fartøy er i teneste
*Gryn-klassen (kyrillisk skrift?)
:*8 fartøy er i teneste
*fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat
:*14 fartøy er i teneste
*fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva»
:*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Vikhr-klassen
:*4 fartøy er i teneste
*Sorum-klassen
:*14 fartøy er i teneste
*Neftegaz-klassen
:*«Ilga»
:*«Aleksandr Kortunov»
:*«Kalar»
*fartøyklassen «prosjekt P-5757»
:*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
:*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 90600»
:*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 20180»
:*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка | MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 16609»
:*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref>
==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ====
*fartøyklassen «prosjekt 6404»
:*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor»
:*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?)
:*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?)
:*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*Kaliningradneft'-klassen
:*1 fartøy er i teneste
*Dubna-klassen
:*«Pechenga» (kyrillisk skrift?)
:*«Irkut
*Altay-klassen (kyrillisk skrift?)
:*«Kola»
:*«Ilim»
:*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?)
:*«Prut»
:*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?)
:*«Izhora»
====Støttefartøy for test-fase ====
*fartøyklassen «prosjekt 11982»
:*«Seliger»
====Forskingsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 861»
:*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter''
fartøyklassen «prosjekt 862»
:*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 872»
:*GS-260
:*GS-270
:*GS-272
:*GS-278
:*GS-388
:*GS-392
:*GS-402
:*GS-403
:*GS-44
:*GS-47
:*GS-397
:*GS-399
:*GS-400
:*GS-404
:*GS-405
:*GS-296
:*GS-297
:*GS-301
:*GS-84
:*GS-86
:*GS-87
*fartøyklassen «prosjekt 872E»
:*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt V19910»
:*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
====Treningsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 887»
:*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210
:*Perekop
====Museumsskip====
*[[kryssaren Aurora frå 1903]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Den russiske marinen]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]
j3b1wdatf3km5hrljdjqxjq8dm1uct4
3395413
3395411
2022-07-25T04:40:56Z
89.8.148.1
/* Fartøy i teneste */
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]]
[[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]]
Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022.
==Inndeling av flåten==
[[Den russiske marinen]] er delt inn i
*[[Nordflåten]]
*[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]]
*[[Svartehavsflåten]]
*[[Austersjøflåten]]
*[[Den kaspiske flotiljen]]
==Fartøy i teneste==
;Oversyn
{{Div col|colwidth=22em}}
* 1 [[hangarskip]]
* 2 [[slagkryssar]]ar
* 2 [[kryssar]]ar
* 10 [[jagar]]ar
* 11 [[fregatt]]ar
* 81 [[korvett]]ar
* 20 landingsskip for stridsvognar
* 40 [[landingsfartøy]]
* 18 etterretningsskip og andre spesialskip
* 4 patruljesskip
* 56 [[patruljebåt]]ar
* 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar
* 11 ubåtar med ballistiske missil
* 10 ubåtar med styrte missil
* 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar
{{div col end}}
===Hangarskip===
*Kuznetsov-klassen
:*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) -->
</gallery>
===Slagkryssarar===
*Kirov-klassen
:*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref>
:*«Pjotr Velikij»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen
</gallery>
===Kryssarar===
*Slava-klassen
:*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]].
:*«Varjag»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen
</gallery>
===Jagarar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning
|-
| [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status.
|}
===Fregattar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] ||
|-
| [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref>
|-
| [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] ||
|}
===Korvettar===
====Grisja-klassen====
:*korvetten «Aleksandrovets»<ref name=GrisjaMain/>
:*«Kholmsk» (russisk «Холмск»), MPK-191
:*«Muromets»
:*«Suzdalets», MPK-118
:*«Kasimov»
:*«Primorsk»
:*«Brest»
:*«Povorino»
:*«Korjejets» («Кореец»)
:*«Ейск»; «Yeysk» (engelsk transkripsjon)
:*«Юнга»; «Yunga» (engelsk transkripsjon); tidl. MPK-203<ref name=GrisjaMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|title=Small anti-submarine ships - Project 1124|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181128210701/http://russianships.info/eng/warships/project_1124.htm|archive-date=2018-11-28|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Narjan-Mar» (russisk «Нарьян-Мар»)
:*«Sovjetskaya Gavan» (russisk «Советская Гавань»)
:*MPK-107
:*«Onega»
:*«Metel»
:*MPK-82
:*«Ust-Ilimsk»
:*«Montsjegorsk»
:*«Snezhnogorsk»
====Nanuchka-klasse (NATO-nemning)====
:*«Sjtil» (russisk Штиль)<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|title=Small Missile Ships - Project 1234|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202231350/http://russianships.info/eng/warships/project_1234.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Aysberg» (engelsk transkripsjon, russisk «Айсберг»)
:*«Smertsj», frå fartøyklassen Nanuchka III
:*«Mirazh»
:*«Inej»
:*«Rassvet»
:*«Zyb»
:*«Geyzer»
:*«Moroz»
:*«Passat»
:*«Liven»
:*«Razliv»
====Tarantul-klassen====
:*R-79<ref name=TarantulMain>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|title=Missile boat - Project 12411|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181112012321/http://russianships.info/eng/warfareboats/project_12411.htm|archive-date=2018-11-12|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Stupinets», tidlegare «R-101»
:*«Kuznetsk», tidl. R-129
:*R-257
:*R-47
:*«Burja» (russisk Буря), tidl. R-60<ref name=TarantulMain/>
:*«Gomel», tidl. R-160
:*R-261
:*«Zarechnyy» (engelsk transkripsjon, russisk «Заречный»)
:*«Naberezhnye Chelny» (engelsk transkripsjon, russisk «Набережные челны»)
:*«Ivanovets», tidlegare R-334
:*R-297
:*«Veter», tidlegare R-109
:*R-298
:*«Dimitrovgrad», tidlegare R-291
:*R-11
:*R-14
:*«Morsjansk»
:*R-18
:*R-19
:*R-20
:*R-24
:*«Tsjuvasjija», tidlegare R-2
:*R-29
:*«Sjuja» (russisk «Шуя»), tidlegare R-71
====Parchim-klassen, ei NATO-nemning====
:*«Уренгой»; «Urengoj»
:*«Kazanets»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm|archive-date=2018-10-18|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Zelenodolsk»
:*«Aleksin»
:*«Kabardino-Balkaria»
:*«Kalmykija» (russisk Калмыкия)
====Bora-klassen====
:*«Bora»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|title=Air Cushion Missile Ship - Project 1239|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181004124156/http://russianships.info/eng/warships/project_1239.htm|archive-date=2018-10-04|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Samum»
====Bujan-klassen====
:*«Astrakhan» (russisk «Астрахань»)
:*«Volgodonsk»<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|title=Small Artillery Ships - Project 21630|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20180720165909/http://russianships.info/eng/warships/project_21630.htm|archive-date=2018-07-20|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Makhatsjkala» (russisk Махачкала)
====Bujan-M-klassen====
:*«Град Свияжск»; «Grad Sviyazhsk» (engelsk transkripsjon)
:*«Uglitsj» (russisk Углич)
:*«Великий Устюг»; «Velikiy Ustug» (engelsk transkripsjon)
:*«Зелёный Дол»; «Zelenyy Dol» (engelsk transkripsjon)
:*«Serpukhov» (russisk Серпухов)
:*«Вышний Волочёк»; «Vyshniy Volochyok» (engelsk transkripsjon)
:*«Орехово-Зуево»; «Orekhovo-Zuyevo» (engelsk transkripsjon)
====Steregusjtjij-klassen====
:*«Steregusjtjij» (russisk, Стерегущий )
:*«Soobrazitelnyy» (russisk Сообразительный)
:*«Бойкий»; «Boykiy» -(engelsk transkripsjon)
:*«Стойкий»; «Stoykiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Sovershennyy» (russisk Совершенный)
:*«Громкий»; «Gromkiy» (engelsk transkripsjon)
====Gremjasjtjij-klassen====
:*«Gremjasjtjij»
====Karakurt-klassen====
:*«Mytisjtsi» (russisk Мытищи)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:МПК Кореец.JPG|«Korjejets» (russisk Кореец) frå Grisja-klassen
File:Nanuchka-I DN-SC-88-09637.jpg|Ein korvett frå det som NATO kallar Nanuchka-klassen
File:Р-29. Парад ВМФ Владивосток 2008.07.25.JPG|R-29 frå Tarantul-klassen
File:«Калмыкия».jpg|«Kalmykija» frå det som NATO kallar Parchim-klassen
File:Bora Class Missile Corvette Samum.jpg|«Samum» frå Bora-klassen
File:«Волгодонск».jpg|«Volgodonsk» frå Bujan-klassen
File:«Великий Устюг».jpg|Jagaren «Velikij Ustug» frå fartøyklassen Bujan-M
File:Corvette Stoiky in SPB.jpg|«Stojkij» frå Steregusjtjij-klassen
File:Ураган пр. 22800.jpg|«Mytisjtsi» frå Karakurt-klassen
</gallery>
===Amfibiske landingsfartøy===
*Alligator-klassen
:*«Orsk»
:*«Nikolaj Vilkov»
:*«Nikolaj Filtsjenkov»
*[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
:*«Olenegorski Gornjak» (tysk transkripsjon)
:*«Kondopoga»
:*«Александр Отраковский»; «Aleksandr Otrakovskiy» (engelsk transkripsjon)
:*«Ослябя»; «Oslyabya» (engelsk transkripsjon)
:*«Admiral Nevelskoj»
:*«Minsk»
:*«Kaliningrad»
:* «Георгий Победоносец»; «Georgiy Pobedonosets» (engelsk transkripsjon)
:*«Aleksandr Shabalin»
:*«Tsezar Kunikov»
:*«Novotsjerkassk»
:*«Jamal»
:*«Azov»
:*«Peresvet»
:*«Королёв»; «Korolyov» (engelsk transkripsjon)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]]
:*«Ivan Gren». Testing pågår etter verkstadsopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref>
<gallery class="center" heights="150" widths="200">
Fil:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|alt=«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen)|«Nikolay Filtsjenkov» (russisk Николай Фильченков) frå Alligator-klassen
Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|[[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]]
Fil:«Иван Грен».jpg|Fartøy frå Ivan Gren-klassen
</gallery>
===Landingsfartøy===
*Zubr-klassen
:*«Evgenij Kotjesjkov»
:*«Mordovija»
*Serna-klassen
:*D-67
:*D-156
:*D-131
:*D-56
:*D-172
:*D-144
:*D-1441
:*D-1442
:*D-107
:*D-809
:*D-810
:*D-199
*Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
:*«Ataman Platov»
:*«Ivan Kartsov»
:*«Denis Davydov» (russisk, «Денис Давыдов»)
:*«Løytnant Rimskij-Korsakov» (russisk Лейтенант Римский-Корсаков)
:*«Underløytnant Lermontov» (russisk Мичман Лермонтов)
*[[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
:*D-57
:*D-70
:*D-106
:*D-148
:*D-182
:*D-185
:*D-186
:*D-295
:*D-325
:*D-365
:*D-464
:*D-465
:*D-704
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|Fartøy frå Zubr-klassen
File:«Д-131».jpg|Fartøy frå Serna-klassen
File:«Мичман Лермонтов».jpg|Fartøy frå Dyugon-klassen (russisk Дюгонь)
File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|Fartøy frå [[Landgangsfartøy-klassen Ondatra|Ondatra-klassen]]
</gallery>
===Etterretningsskip og andre spesialskip===
*Moma-klassen
:*«Kildin»
:*«Ekvator»
*Alpinist-klassen
:*«Syzran»
:*«Zhigulevsk»
*[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning
:*«Fedor Golovin»
:*«Kurily» (russisk Курилы)
:*«Tavrija» (russisk Таврия)
:*«Karelija»
:*«Priazovje» (russisk Приазовье)
:*«Viktor Leonov»
:*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator»
*[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]]
:*«Belomore»
*[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]]
:*«Jurij Ivanov»
:*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс)
*Baklan-klassen
:*KSV-2168
*Marskalk Nedelin-klassen
:*«Marskalk Krylov»
*Prosjekt 22010-klassen
:*«Jantar» (russisk Янтарь)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen
File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen
File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen
File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen
</gallery>
===Patruljeskip===
*Vassili Bykov-klassen
:*«Vassili Bykov» (russisk Василий Быков)
:*«Dmitri Rogatsjov » (russisk Дмитрий Рогачёв)
===Patruljebåtar===
*Gratsjonok-klassen (russisk Грачонок)
:*P-104
:*P-191
:*P-340
:*P-349
:*P-350
:*P-351
:*P-355
:*P-377
:*P-417
:*P-420
:*P-421
:*P-424
:*P-429
:*P-430
:*P-433
:*År 2019 vart eit fartøy sett i teneste i Stillehavsflåten.<ref>{{cite web |url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |title=ЦАМТО / Новости / На противодиверсионном катере Тихоокеанского флота торжественно поднят Андреевский флаг |publisher=Armstrade.org |date= |accessdate=2019-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190115234208/http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2019/0114/105050496/detail.shtml |archive-date=2019-01-15 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Raptor-klassen
:*P-271
:*P-274
:*P-275
:*P-276
:*P-281
:*P-282
:*P-288
:*P-334
:*P-415
:*P-425
:*P-712
:*År 2018 vart eit fartøy sett i teneste i Svartehavsflåten.<ref>{{cite web|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|title=На ССЗ "Вымпел" спущен второй специальный катер "Мангуст" для ВМФ России|website=flot.com|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170916182524/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=152382|archive-date=16 September 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref>
:*PM-15
*Mangust-klassen
:*P-931
:*P-936
*fartøyklassen «Dockstavarvet IC16M»
:*P-569
:*P-570
*fartøyklassen BK-16
:*D-296, i teneste frå 2015.
:*D-297, i teneste frå 2015.
:*Endå eit fartøy vart sett i teneste i 2015
:*To fartøy vart sett i teneste i 2017.
*fartøyklassen BK-18
:*To fartøy vart sette i teneste i 2017.
*Sjmel-klassen (russisk Шмель, 'humle')
:*Ak-209
:*Ak-223
:*Al-201
:*Ak-248
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:«П-351».jpg|Fartøy frå Gratsjonok-klassen
File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|Fartøy frå Raptor-klassen
File:АртКатер.jpg|Fartøy frå Sjmel-klassen
</gallery>
===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge ===
*Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 11 i teneste.
*Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 23 i teneste.
*Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 2 i teneste.
*minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 9 i teneste.
*Alexandrit-klassen
:*2 i teneste.
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen
File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen
File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida
File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen
</gallery>
===Ubåtar med ballistiske missil <small>''(SSBN)''</small>===
*[[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] frå [[Ubåtklassen Delta]]
:*«Rjazan», K-44. Fartøyet har namnet sitt etter byen [[Rjazan]].
*[[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*K-51 «Верхотурье»; «Verkhoturye» - transkripsjon til engelsk
:*Tula, K-114
:*«Brjansk», К-117. Det er på skipsverkstad.<ref name="navykorabel2022"/><ref name="KristensenKorda2021">{{cite journal |last1=Kristensen |first1=Hans M. |last2=Korda |first2=Matt |title=Russian nuclear weapons, 2021 |journal=Bulletin of the Atomic Scientists |volume=77 |issue=2 |year=2021 |pages=90–108 |issn=0096-3402 |doi=10.1080/00963402.2021.1885869 |bibcode=2021BuAtS..77b..90K |quote=Two Delta III nuclear submarines (K-223 Podolsk and K-433 Svyatoy Georgiy Pobedonosets) were reportedly decommissioned in early 2018, leaving one Delta III – Ryazan (K-44) – operational with Russia's Pacific Fleet on the Kamchatka Peninsula (Podvig 2018b).|doi-access=free}}</ref>
:*«Karelija», К-18
:*Novomoskovsk, K-407
*[[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
:*«Jurij Dolgorukij», K-535
:*«Alexander Nevskij», K-550
:*«Vladimir Monomakh», K-551
:*«[[Ubåten Knyaz Vladimir|Knyaz Vladimir]]»
:*«[[Ubåten Knyaz Oleg|Knyaz Oleg]]»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:К-433.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Submarine Delta IV class.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|Ein atomubåt frå [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]]
</gallery>
===Ubåtar med styrte missil <small>''(SSGN)''</small>===
*[[Ubåtklassen Oscar|Atomubåt-klassen Oscar]]
:*«Irkutsk»
:*«Tsjeljabinsk» (russisk Челябинск), К-442
:*«Smolensk»
:*«Orel»
:*«Tver»,<ref>{{cite web|url=http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|title=В Санкт-Петербурге состоялось заседание Военного совета ВМФ России, посвященное итогам учебного года : Министерство обороны Российской Федерации|website=function.mil.ru|accessdate=10 October 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170807025340/http://function.mil.ru/news_page/country/more.htm?id=12104509@egNews|archive-date=7 August 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> K-456 tidlegare namn «Viljutsjinsk»
:*«Omsk»
:*«Tomsk»
*[[Ubåtklassen Yasen|Atomubåt-klassen Yasen]]
:*«Severodvinsk»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Oscar class submarine 2.JPG|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Oscar|Oscar II-klassen]]
File:АПКР "Северодвинск".jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]]
</gallery>
===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar===
====Atomdrivne ====
*[[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
:*«Pskov»
:*«Nizjnij Novgorod»
*[[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]]
:*«Obninsk», ukjend status<ref name="navykorabel_active_june22"/>
:*«Tambov», på skipsverkstad<ref name="navykorabel_april2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/261343.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.04.2022|date=1 April 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |title=Tambov |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205023400/http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
*[[Ubåtklassen Akula]]
:*«Bratsk»
:*«Pantera», har reserve-status<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |title=K-317 Pantera |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120418225646/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-317.htm |archive-date=2012-04-18 |url-status=dead}}</ref>
:*«Narval» (kallenamn ''Magadan''), skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref name="auto5">{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |title=K-331 Magadan |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205003529/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-331.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref>
:*«Kuzbass»
:*«Volk», skal vera på verkstad fram til 2023<ref name="navykorabel2022"/><ref name="russianrefits2021"/>
:*«Leopard», testing etter verkstadopphold skal pågå i 2022<ref name="russianrefits2021"/><ref name="navykorabel2022"/>
:*«Tigr», skal vera på skipsverkstad til 2023<ref name="navykorabel_april2022"/><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |title=K-154 Tigr |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120204065238/http://rusnavy.com/nowadays/strength/k-154.htm |archive-date=2012-02-04 |url-status=dead}}</ref>
:*«Samara», er på skipsverkstad
:*«Vepr»
:*«[[Ubåten Gepard|Gepard]]»
:*«[[Nerpa]]», ukjend status
====Dieseldrivne====
*[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon
:*«Nurlat», , ukjend status
:*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon
:*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status
:*«Vladikavkaz»
:*«Magnitogorsk», ukjend status
:*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon
:*«Lipetsk», ukjend status
:*«Komsomolsk-na-Amure»
:*«Krasnokamensk»
:*«Mogotsja», B-345
:*«Dmitrov»
:*«Kaluga»
:*«Alrosa»
*såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>)
:*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon
:*«Rostov na Donu»
:*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon
:*«Krasnodar»
:*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon
:*«Kolpino»
:*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon
:*«Volkhov»
:*«Magadan»
(«Ufa», vart sjøsett i 2021.)
*[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
:*«Sankt Peterburg»
(«Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref>
<gallery>
File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]
File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]]
File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]]
</gallery>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]]
File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]]
File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]]
</gallery>
===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar===
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
:*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste.
*tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
:*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]]
*Sarov-klassen
:*«Sarov», B-90
*eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]»
*[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]]
:*2 i teneste (2010-talet)
*[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]]
:*1 i teneste (2010-talet)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]]
File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]]
File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen
</gallery>
===Hjelpefartøy===
;Forsyningsskip
*Belyanka-klassen, ei NATO-nemning
:*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref>
:*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/>
*Sadko-klassen
:*«Aleksandr »
:*«Brykhin» (kyrillisk skrift?)
*Luza-klassen
:*«Alambay»
:*«Barguzin»
:*«Selenga»
*Vala-klassen
:*TNT-11
:*TNT-19
:*TNT-27
:*TNT-29
:*TNT-25
*AMGA/Daugava
:*«Daugava»
*Vytegrales-klassen
:*«Yamal» (kyrillisk skrift?)
*Muna-klassen
:*BTP 94
:*BTP 85
:*BTP 87
:*BTP 89
:*BTP 90
:*BTP 91
*Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning
:*«Pechora» - transkripsjon til engelsk
*Amguema-klassen
:*«Yauza» - transkripsjon til engelsk
*Prosjekt 323A/323B
:*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende.
====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy====
*Prosjekt 23040
:*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937.
:*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049
:klassen har fleire fartøy, tilsaman 22.
*klassen 05360*
:*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk
:*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk
:*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk
*klassen «El'brus», ei NATO nemning
:*«Alagez»
*klassen Kashtan, ei NATO-nemning
:*SS-750
*Kommuna-klassen
:*«Kommuna»<br />
====Tenderar====
*klassen Pelym (engelsk transkripsjon)
:*klassen har 17 fartøy.
*Bereza-klassen
:*klassen har 16 fartøy.
*Ugra-klassen
:*«Vladimir Yegorov»
:*«Volga»
*Malina-klassen
:*PTB-5
:*PTB-6
:*PTB-7
*Oskol-klassen
:*PM-24
:*PM-148
«prosjekt 304»
:*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PM-64
:*PM-156
:*PM-56
:*PM-73
:*PM-52
:*PM-81
:*PM-75
:*PM-49
:*PM-82
:*PM-5
:*Krasnyy Gorn
:*PM-15
:*PM-30
:*PM-59
:*PM-69
:*PM-86
:*PM-92
:*PM-97
====Taubåtar====
*klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref>
:*SB-45
:*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon)
:*SB-738
:*SB-739
*klassen, «prosjekt 527»
:*«Epron»
:*SS-83
*klassen, «prosjekt 527P»
:*«Altay» (engelsk transkripsjon)
*fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya»
:*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*PZhS-209
:*PZhS-279
:*PZhS-96
:*PZhS-219
:*PZhS-282
*fartøyklasse «prosjekt 745»
:*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110
*fartøyklasse «prosjekt 714»
:*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklasse Pamir/Ingul
:*«Pamir »
:*«Mashuk»
:*«Alatau»
:*«Altay» (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen Katun-I
:*7 fartøy er i teneste
*Gryn-klassen (kyrillisk skrift?)
:*8 fartøy er i teneste
*fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat
:*14 fartøy er i teneste
*fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva»
:*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref>
*Vikhr-klassen
:*4 fartøy er i teneste
*Sorum-klassen
:*14 fartøy er i teneste
*Neftegaz-klassen
:*«Ilga»
:*«Aleksandr Kortunov»
:*«Kalar»
*fartøyklassen «prosjekt P-5757»
:*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
:*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 90600»
:*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 20180»
:*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка | MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?)
*fartøyklassen «prosjekt 16609»
:*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref>
==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ====
*fartøyklassen «prosjekt 6404»
:*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor»
:*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?)
:*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?)
:*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*Kaliningradneft'-klassen
:*1 fartøy er i teneste
*Dubna-klassen
:*«Pechenga» (kyrillisk skrift?)
:*«Irkut
*Altay-klassen (kyrillisk skrift?)
:*«Kola»
:*«Ilim»
:*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?)
:*«Prut»
:*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?)
:*«Izhora»
====Støttefartøy for test-fase ====
*fartøyklassen «prosjekt 11982»
:*«Seliger»
====Forskingsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 861»
:*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter''
fartøyklassen «prosjekt 862»
:*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt 872»
:*GS-260
:*GS-270
:*GS-272
:*GS-278
:*GS-388
:*GS-392
:*GS-402
:*GS-403
:*GS-44
:*GS-47
:*GS-397
:*GS-399
:*GS-400
:*GS-404
:*GS-405
:*GS-296
:*GS-297
:*GS-301
:*GS-84
:*GS-86
:*GS-87
*fartøyklassen «prosjekt 872E»
:*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*fartøyklassen «prosjekt V19910»
:*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?)
====Treningsskip====
*fartøyklassen «prosjekt 887»
:*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210
:*Perekop
====Museumsskip====
*[[kryssaren Aurora frå 1903]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Den russiske marinen]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]
e1mjptk7ehbwsu1sk1vgm0wfqj1zdh4
Andrew Latimer
0
373117
3395350
3386725
2022-07-24T15:07:58Z
FMSky
110708
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
|bakgrunn = soloartist
|namn = Andy Latimer
|verkeleg namn = Andrew Latimer
|bilete = Camel headlining Saturday night at Ramblin Man 2015 - 19475644974.jpg
|fødd = {{fødselsdato og alder|1949|5|17|df=y}}
|land = [[Guildford]] i [[Surrey]] i England
|sjanger = [[Progressiv rock]]
|selskap = [[MCA Records|MCA]] <br> Camel <br> [[Decca Records|Decca]]
|yrke = Gitarist, songar, låtskrivar, tekstforfattar, fløytespelar, klaverspelar, produsent
|instrument = Gitar, vokal, fløyte, klaverinstrument
|aktive år = Sidan 1964
|tilknytta artistar = [[musikkgruppa Camel|Camel]]
|nettstad = [http://www.camelproductions.com/ CamelProductions.com]
}}
'''Andrew Latimer''' ({{datoar}})<ref>http://www.last.fm/music/Andrew+Latimer</ref><ref>http://www.discogs.com/artist/578998-Andrew-Latimer</ref> er ein engelsk musikar og komponist. Han skipa det [[progressiv rock|progressive rockebandet]] [[musikkgruppa Camel|Camel]] og er det einaste medlemmet som har vore med i bandet sidan det vart skipa i 1971. Han er mest kjend som gitarist og songar, men speler òg fløyte og klaverinstrument.<ref>{{cite web|url=http://www.sweetslyrics.com/bio-Camel.html |title=Archived copy |accessdate=7. november 2019 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110106020223/http://www.sweetslyrics.com/bio-Camel.html |archivedate=6. januar 2011 |df=dmy }}</ref>
== Diskografi ==
=== Studioalbum med Camel ===
* ''1973 [[Camel av Camel|Camel]]''
* ''1974 [[Mirage av Camel|Mirage]]'' (US Billboard nr. 149; 13 veker på lista)
* ''1975 [[The Snow Goose]]'' ([[UK Albums Chart|UK]] nr. 22; 13 veker på lista); sølvplate (US Billboard nr. 162; 5 veker på lista)
* ''1976 [[Moonmadness]]'' (UK nr. 15; 6 veker på lista); sølvplate (US Billboard nr. 118)
* ''1977 [[Rain Dances]]'' (UK nr. 20; 8 veker på lista; US Billboard nr. 136; 5 veker på lista)
* ''1978 [[Breathless av Camel|Breathless]]'' (UK nr. 26; 1 veke på lista; US Billboard nr. 134; 10 veker på lista)
* ''1979 [[I Can See Your House from Here]]'' (UK nr. 45; 3 veker på lista; US Billboard nr. 208)
* ''1981 [[Nude av Camel|Nude]]'' (UK nr. 34; 7 veker på lista)
* ''1982 [[The Single Factor]]'' (UK nr. 57; 5 veker på lista)
* ''1984 [[Stationary Traveller]]'' (UK nr. 57; 4 veker på lista)
* ''1991 [[Dust and Dreams]]''
* ''1996 [[Harbour of Tears]]''
* ''1999 [[Rajaz]]''
* ''2002 [[A Nod and a Wink]]''
* 2013 ''The Snow Goose'' forlenga nyinnspeling
=== Samarbeid ===
* 1971 [[Phil Goodhand-Tait]] '''I Think I'll Write A Song'''
* 1976 [[Michael Chapman]] '''Savage Amusement'''
* 1977 Michael Chapman ''' The Man Who Hated Mornings'''
* 1981 [[Francis Monkman]] '''Dweller on the Threshold'''
* 1983 [[Annabel Etkind]] '''A New Romance'''
* 1983 [[Julia Downes]] '''Let Sleeping Dogs Lie'''
* 1985 [[Hazel O’Connor]] / [[Chris Thompson]] '''Push & Shove'''
* 1987 [[Denis Quinn]] '''Open Secret'''
* 1994 [[Peter Bardens]] '''Big Sky'''
* 1999 [[Colin Bass]] '''An Outcast Of The Islands'''
* 2000 [[Kayak]] '''Close To The Fire'''
* 2010 [[David Minassian]] '''Random Acts of Beauty'''
* 2011 [[Dave Sinclair]] '''Stream'''
* 2014 [[Nathan Mahl]] '''- Justify'''
* 2014 [[Andrew Cresswell Davies]] '''Emergency Love'''
* 2015 [[David Sherrington]] '''The Hero's Journey'''
* 2015 Colin Bass '''At Wild End'''
* 2017 [[Jan Schelhaas]] '''Living On A Little Blue Dot'''
* 2017 Tangent '''Back To The Fender'''
* 2018 Kayak ''' Seventeen'''
* 2018 Dave Sinclair '''Out Of Sinc'''
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Andrew Latimer|Andrew Latimer]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. november 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [https://www.myspace.com/camellatimer Andrew Latimer on MySpace Music]
{{Camel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Camel-medlemmar]]
[[Kategori:Engelske gitaristar]]
[[Kategori:Engelske klaverspelarar]]
[[Kategori:Engelske låtskrivarar]]
[[Kategori:Sologitaristar]]
[[Kategori:Folk frå Guildford]]
[[Kategori:Progressive rockegitaristar]]
hvi9snrft2pd2s71ruoozncta5a8i2k
Focus 11
0
374320
3395396
3184541
2022-07-24T20:31:21Z
Eurohunter
22895
/* Kjelder */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| namn = Focus 11
| format = Studioalbum
| artist = [[Focus]]
| utgjeve = 25. januar 2019
| studio = E-Sound Studios i Weesp, Wedgeview Studios i Nederland
| sjanger = [[Progressiv rock]], [[instrumental rock]], [[jazzfusion]]
| lengd = 52:44
| selskap = In and out of Focus
| produsent = Udo Pannekeet, Geert Scheijgrond, [[Thijs van Leer]]
| førre = ''[[The Focus Family Album]]''
| førre år = 2017
| neste =
| neste år =
}}
'''''Focus 11''''' er det trettande [[studioalbum]]et til den nederlandske [[progressiv rock]]-gruppa [[Focus]].
==Innhald==
{{sporliste
| alle songar = [[Thijs van Leer]], utanom der andre er nemnde.
| tittel1 = Who's Calling
| lengd1 = 5:28
| tittel2 = Heaven
| lengd2 = 4:26
| tittel3 = Theodora Na Na Na
| lengd3 = 4:27
| tittel4 = How Many Miles?
| lengd4 = 4:48
| tittel5 = Mazzel
| lengd5 = 4:23
| tittel6 = Winnie
| lengd6 = 5:13
| tittel7 = Palindrome
| lengd7 = 5:33
| tittel8 = Clair-Obscure
| lengd8 = 3:14
| tittel9 = Mare Nostrum
| merknad9 = Udo Pannekeet
| lengd9 = 5:08
| tittel10 = Final Analysis
| lengd10 = 3:51
| tittel11 = Focus 11
| lengd11 = 6:13
}}
==Medverkande==
* [[Thijs van Leer]] - fløyte, orgel, piano, synthesizer, vokal, produsent
* Menno Gootjes - gitar
* [[Pierre van der Linden]] - trommer
* Udo Pannekeet - bass
;Teknisk
* Udo Pannekeet - lydteknikar, miksing, produsent
* Geert Scheijgrond - lydteknikar, miksing, produsent
* Emile Elsen - lydteknikar
* Andy Jackson - mastering
* [[Roger Dean]] - logo og måleri
* Rens Plaschek - fotografi
==Kjelder==
* {{Allmusic |class=album |id=focus-11-mw0003229202 |label=Focus: ''Focus 11'' > Review |accessdate=15. desember 2019}}
{{Focus}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 2019]]
[[Kategori:Focus-album]]
[[Kategori:Plateomslag av Roger Dean]]
rdnz7j3e3qlj7kjdjxa5rsvfptwoqiy
FK Žalgiris
0
375908
3395374
3358094
2022-07-24T15:23:15Z
Makenzis
82836
/* Spelarstall 2022-sesongen */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FK Žalgiris |
fulltnamn = Futbolo klubas žalgiris |
kallenamn = žalgiriečiai |
grunnlagt = 1968 |
heimebane = LFF stadionas, <br /> Vilnius |
kapasitet = 5 400 |
styreleiar = {{LTU}} Vilma Venslovaitienė |
trenar = {{KAZ}} Vladimiras Čerburinas |
liga = A lyga |
sesong = 2021 |
plassering = 1. plass i [[A lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=_rioave1819h|mønster_ha1=|
venstrearm1=ffffff|kropp1=008800|høgrearm1=ffffff|shorts1=ffffff|sokkar1=ffffff|
mønster_va2=|mønster_k2=_rioave1819h|mønster_ha2=|
venstrearm2=008800|kropp2=008800|høgrearm2=008800|shorts2=008800|sokkar2=008800|
}}
'''Futbolo klubas Žalgiris''' eller '''FK Žalgiris''' er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[A lyga]]. Han spelar heimekampane sine på [[LFF stadionas]] i [[Vilnius]].
== Historie ==
Futbolo klubas FK Žalgiris blei stifta i 1947. Den gongen blei han kalla FK Dinamo Vilnius.
== Namnehistorie ==
*1947 – Dinamo
*1948 – 1961 – Spartakas
*1962 – Žalgiris
*1993 – Žalgiris-EBSW
*1995 – FK Žalgiris
*2009 – VMFD Žalgiris
*2015 – FK Žalgiris
== Merittar ==
* '''[[A lyga]] (9)''': 1991, 1992, 1999, 2013, 2014, 2015, 2016, 2020, 2021
* '''[[LFF taurė]] (13)''': 1991, 1993, 1994, 1997, 2003 (r), 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 (p), 2016 (r), 2018, 2021
* '''[[LFF Supertaurė]] (7)''': 2003, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2020
== Sesongar (2009–2021) ==
=== VMFD Žalgiris (2009–2014) ===
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2009'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito09.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2010|2010]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2010.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2011|2011]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2011.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2012|2012]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2012.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2013|2013]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2014|2014]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#alyga</ref>
|}
=== FK Žalgiris (2015–) ===
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2015|2015]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2016|2016]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2017|2017]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2018|2018]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2019|2019]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2020|2020]]'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2022'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2022.html#alyga</ref>
|-
|}
== Spelarstall 2022-sesongen ==
Per 17. juli 2022.<ref>http://www.fkzalgiris.lt/apie_komanda/sudetis?sezonas=2017</ref>
{{Fs start}}
{{Fs player|no= 1|nat=LTU|pos=GK|name=[[Edvinas Gertmonas]]}}
{{Fs player|no=12|nat=CRO|name=Tomislav Duka|pos=GK}}
|-----
! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" |
|----- bgcolor="#DFEDFD"
{{Fs player|no=13|nat=LTU|name=[[Saulius Mikoliūnas]]|pos=MF}}
{{Fs player|no=17|pos=MF|nat=LTU|name=[[Matas Vareika]]}}
{{Fs player|no=81|nat=LTU|name=[[Meinardas Mikulėnas]]|pos=MF}}
{{Fs player|no=96|nat=LTU|name=[[Gustas Jarusevičius]]|pos=MF}}
{{Fs player|no=99|nat=LTU|name=[[Osvaldas Čipkus]]|pos=MF}}
{{Fs player|no= |pos=MF|nat=LTU|name=[[Mantas Kuklys]]}}
{{Fs player|no=|nat=SRB|name=[[Nemanja Ljubisavljević]]|pos=DF}}
{{Fs player|no=|nat=SRB|name=[[Ivan Tatomirović]]|pos=DF}}
{{Fs player|no=|nat=ITA|pos=MF|name=[[Nicolás Gorobsov]]}}
{{Fs player|no= |nat=FRA|pos=MF|name=[[Fabien Ourega]]}}
{{Fs player|no= |nat=MNE|name=[[Marko Milićković]]|pos=MF}}
{{Fs player|no= |nat=SUI|name=[[Oliver Buff]]|pos=MF}}
{{Fs end}}
== Kjende spelarar ==
* {{LTU}} [[Edgaras Jankauskas]] (1991–1996)
* {{LTU}} [[Aurelijus Skarbalius]] (1992–1994)
* {{LTU}} [[Andrius Skerla]] (1995–1996, 2012–2014)
* {{LTU}} [[Deividas Šemberas]] (1996–1998, 2013–2015)
* {{LTU}} [[Darvydas Šernas]] (2015, 2017)
* {{SRB}} [[Andrija Kaluđerović]] (2016)
* {{LTU}} [[Saulius Mikoliūnas]] (2016–)
* {{ROM}} [[Liviu Antal]] (2017–2020)
== Managerar ==
* {{LTU}} [[Aurelijus Skarbalius]] (2017–2018)<ref>{{Citation|title=Vilniaus „Žalgiris“ ieškodamas trenerio neužtruko – nauju vedliu tapo A. Skarbalius|url=https://www.alfa.lt/straipsnis/50238371/vilniaus-zalgiris-ieskodamas-trenerio-neuztruko-nauju-vedliu-tapo-a-skarbalius|website=alfa.lt|accessdate=2021-05-19|language=lt|first=fkzalgiris lt {{!}}|last=Alfa.lt}}</ref>
* {{LTU}} [[Valdas Urbonas]] (2018–2019)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7325_zalgirio_komandos_vairas_patyrusiam_specialistui.html</ref>
* {{POL}} [[Marek Zub]] (2019)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7563.html</ref><ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7710.html</ref>
* {{POR}} Joao Luis Martins (2019)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7711.html</ref><ref>{{Citation|title=„Žalgiris“ atsisveikino su laikinuoju strategu {{!}} A Lyga {{!}} Aukščiausia Lietuvos futbolo lyga|url=https://alyga.lt/naujiena/zalgiris-atsisveikino-su-laikinuoju-strategu/6392|website=alyga.lt|accessdate=2021-05-19}}</ref>
* {{BLR}} [[Aliaksei Baga]] (2020)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7815.html</ref>
* {{KAZ}} [[Vladimiras Čeburinas]] (2021–)
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://fkzalgiris.lt/ FK Žalgiris Official Site]
* [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/fk-zalgiris-vilnius/1406/ FK Žalgiris] på Soccerway
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Žalgiris}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Vilnius]]
[[Kategori:Skipingar i 1947]]
sgiymn6mr7y8co6quo9279gd1ks3nf1
FK Riteriai
0
375909
3395377
3394266
2022-07-24T15:26:37Z
Makenzis
82836
/* Spelarstall i 2022-sesongen */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FK Riteriai |
fulltnamn = Futbolo klubas Riteriai |
kallenamn = riteriai |
grunnlagt = 2005 |
heimebane = LFF stadionas, <br /> Vilnius |
kapasitet = 5 400 |
styreleiar = {{LTU}} Jan Nevoina |
trenar = {{ESP}} Pablo Villar |
liga = A lyga |
sesong = 2021 |
plassering = 6. plass i [[A lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=|
venstrearm1=ffff00|kropp1=ffff00|høgrearm1=ffff00|shorts1=ffff00|sokkar1=ffff00|
mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=|
venstrearm2=282146|kropp2=282146|høgrearm2=282146|shorts2=282146|sokkar2=282146|
}}
'''Futbolo klubas Riteriai''' er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[A lyga]]. Han spelar heimekampane sine på [[LFF stadionas]] i [[Vilnius]].
== Historie ==
Futbolo klubas FK Riteriai blei stifta i 2005 i [[Trakai]]. Den gongen blei han kalla FK Trakai.
== Namnehistorie ==
* FK Trakai (2005–2018);
* FK Riteriai (2019–...)
== Merittar ==
* Beste ligaresultat: Nr. 2 i [[A lyga]] i 2015, 2016.
== Sesongar ==
=== FK Trakai (til 28. januar 2019) ===
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2010'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]'''
| bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://almis.sritis.lt/ltu10lyga2s.html</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2011'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2011.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2012'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2012.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2013'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2014'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2015'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2016'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2017'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2018'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#alyga</ref>
|}
=== FK Riteriai (frå 28. januar 2019) ===
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2019'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2020'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2022'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2022.html#alyga</ref>
|-
|}
== Spelarstall i 2022-sesongen ==
Per 13. juli 2022.
{{fs start}}
{{fs player|no=88|name=[[Armantas Vitkauskas]]|nat=LTU|pos=GK}}
{{fs player|no=91|name=[[Tomas Čepulis]]|nat=LTU|pos=GK}}
|-----
! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" |
|----- bgcolor="#DFEDFD"
{{fs player|no= 8|name=[[Mindaugas Grigaravičius]]|nat=LTU|pos=MF}}
{{fs player|no=16|name=[[Matas Ramanauskas]]|nat=LTU|pos=MF}}
{{fs player|no=17|name=Povilas Malinauskas|nat=LTU|pos=DF}}
{{fs player|no=19|name=Mantas Leonavičius|nat=LTU|pos=DF}}
{{fs player|no=20|pos=DF|nat=LTU|name=Aleksandras Levšinas}}
{{fs player|no=33|name=Valdemar Borovskij|nat=LTU|pos=DF}}
{{fs player|no=28|name=Rokas Filipavičius|nat=LTU|pos=MF}}
{{fs player|no=39|name=[[Ebuka Onah]]|nat=Nigeria|pos=FW}}
{{fs end}}
== Kjende spelarar ==
* {{LTU}} [[Deividas Česnauskis]] (2014–2018)
* {{RUS}} [[Dinijar Biljaletdinow]] (2017–2018)
== Managerar ==
* {{LTU}} Edgaras Jankauskas (2014)
* {{LTU}} Virmantas Lemežis (2014)
* {{LTU}} Valdas Urbonas (2015 – 2016)
* {{BLR}} Albert Ribak (2016)
* {{UKR}} Serhij Kovaljec (2016 – 2017)
* {{RUS}} Oleg Vasiljenko (2017 – 2018)
* {{LTU}} Virmantas Lemežis (2018)
* {{ESP}} José Antonio Vicuna (2018)
* {{BLR}} Albert Ribak (2018)
* {{LTU}} [[Aurelijus Skarbalius]] (2018 – 2019)<ref>http://www.fkt.lt/7373-2/</ref><ref>http://fkriteriai.lt/2019/07/a-skarbalius-traukiasi-is-riteriu/</ref>
* {{BLR}} Albert Ribak (2019)
* {{LTU}} Mindaugas Čepas (2020)<ref>http://fkriteriai.lt/2020/01/riterius-treniruos-m-cepas/</ref>
* {{POL}} Janusz Niedzviedz (2020)
* {{POR}} Miguel Moreira (2021)<ref>https://alyga.lt/naujiena/issiskyre-riteriu-ir-m-moreiros-keliai/7407</ref>
* {{SVE}} [[Glenn Ståhl]] (januar 2022 mai 2022)<ref>https://alyga.lt/naujiena/riterius-paliko-vyr-treneris-g-stahlis/7654</ref>
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://fkriteriai.lt/ Offisiell nettstad]
* [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/trak-fk/17673/ FK Riteriai] på Soccerway
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Riteriai}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Vilnius]]
[[Kategori:Skipingar i 2005]]
e51lw95yh5hmc2foy9h2z0wdwdcagnm
Vy
0
375912
3395301
3200779
2022-07-24T12:49:09Z
2A02:2121:283:C7FB:5D49:7ED7:3187:5AA9
Rette innhald.
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks firma
| eigar = [[Samferdsledepartementet]]
}}
[[Fil:Vy Bybil.jpg|thumb|Vy GreenMobility]]
'''Vy''', offisielt '''Vygruppen AS''' (stifta [[1. desember]] [[1996]], er eit [[Norge|norsk]] transportkonsern som er heileigd av den norske staten ved [[Samferdsledepartementet]]. Hovudverksemda til føretaket er persontransport med buss,<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/bane-nor-ma-kalles-ved-sitt-rette-navn-norges-statsbaner/465699|tittel=Bane NOR må kalles ved sitt rette navn: Norges Statsbaner|besøksdato=24. mai 2019|forfattere=Erling Sæther|dato=23. mai 2019|forlag=Teknisk ukeblad|sitat=Nettbuss vant mange anbud og er nå det overlegent største busselskapet i Norden med nesten 7.000 ansatte, nesten det doble av antall ansatte i jernbaneselskapet. Faktisk er Vy nå i hovedsak et busselskap som også driver togtjenester.}}</ref> tog og godstrafikk på jernbane, i tillegg til utvikling av mobilitettenester og opplevingsreiser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vy.no/vygruppen/om-oss|tittel=Om oss - vy.no|besøksdato=|forfattere=|dato=|verk=www.vy.no}}</ref> Fargeskjemaet til selskapet er grønt og grått.
==Kjelder==
{{referansar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Vy| ]]
5e6jdoo33ggq57b4er5ppgy6rph7923
3395302
3395301
2022-07-24T12:49:39Z
2A02:2121:283:C7FB:5D49:7ED7:3187:5AA9
Rette innhald.
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks firma
| eigar = [[Samferdsledepartementet]]
}}
[[Fil:Vy Bybil.jpg|thumb|Vy GreenMobility]]
'''Vy''', offisielt '''Vygruppen AS''', er eit [[Norge|norsk]] transportkonsern som er heileigd av den norske staten ved [[Samferdsledepartementet]]. Hovudverksemda til føretaket er persontransport med buss,<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/bane-nor-ma-kalles-ved-sitt-rette-navn-norges-statsbaner/465699|tittel=Bane NOR må kalles ved sitt rette navn: Norges Statsbaner|besøksdato=24. mai 2019|forfattere=Erling Sæther|dato=23. mai 2019|forlag=Teknisk ukeblad|sitat=Nettbuss vant mange anbud og er nå det overlegent største busselskapet i Norden med nesten 7.000 ansatte, nesten det doble av antall ansatte i jernbaneselskapet. Faktisk er Vy nå i hovedsak et busselskap som også driver togtjenester.}}</ref> tog og godstrafikk på jernbane, i tillegg til utvikling av mobilitettenester og opplevingsreiser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vy.no/vygruppen/om-oss|tittel=Om oss - vy.no|besøksdato=|forfattere=|dato=|verk=www.vy.no}}</ref> Fargeskjemaet til selskapet er grønt og grått.
==Kjelder==
{{referansar}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Vy| ]]
0qwjgi8svotjwaml6it3djq5u6gvye5
FK Banga
0
375955
3395375
3367493
2022-07-24T15:23:56Z
Makenzis
82836
/* Spelarstall 2022-sesongen */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FK Banga |
fulltnamn = Futbolo klubas Banga |
kallenamn = tigrai |
grunnlagt = 1966 |
heimebane = Gargždų stadionas, <br /> Gargždai |
kapasitet = 2.300<ref>http://www.fkbanga.lt/stadionas</ref> |
styreleiar = {{LTU}} [[Rimantas Mikalauskas]]<ref>http://www.fkbanga.lt/kontaktai</ref> |
trenar = {{POR}} David Afonso |
liga = A lyga |
sesong = 2021 |
plassering = 7. plass i [[A lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=|
venstrearm1=FF6600|kropp1=FF6600|høgrearm1=FF6600|shorts1=FF6600|sokkar1=FF6600|
mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=|
venstrearm2=000088|kropp2=000088|høgrearm2=000088|shorts2=000088|sokkar2=000088|
}}
'''Futbolo klubas Banga''' eller '''VšĮ „Gargždų futbolas“'''<ref>https://lff.lt/news/9555/apeliacinis-licencijavimo-komitetas-prieme-sprendimus-del-a-lygos-licencijos-pareiskeju-apeliaciju/</ref> er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[A lyga]].
Han spelar heimekampane sine på [[Gargždų stadionas]] i [[Gargždai]].
== Historie ==
Futbolo klubas Banga vart stifta i 1966.
* Beste ligaresultat: Nr. 4 i [[A lyga]] i 2020.
* Finalist av [[LFF taurė]] (3): 2011, 2014, 2019.<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/litocuphist.html</ref>
== Sesongar ==
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2004'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]''' ''(Vakarai)''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://almis.sritis.lt/ltu04lyga2w.html</ref>
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2005'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]''' ''(Vakarai)''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.'''
| <ref>http://almis.sritis.lt/ltu05lyga2w.html</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2006'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''12.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito06.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2007'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito07.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2008'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito08.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2009'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito09.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2010'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2010.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2011'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2011.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2012'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2012.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2013'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2014'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''9.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2015'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2016'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2017'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2018'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2019'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
|
|-
| bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2020'''
| bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''7.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref>
|-
|}
== Spelarstall 2022-sesongen ==
Pr. [[23. juli]] 2022.
{{Fs start}}
{{Fs player|no= ?|nat=LTU|pos=GK|name=}}
{{Fs player|no=55|nat=LTU|pos=GK|name=[[Mantas Bertašius]]}}<ref>http://www.fkbanga.lt/archives/3192</ref>
|-----
! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" |
|----- bgcolor="#DFEDFD"
{{Fs player|no=19|nat=LTU|name=Valdas Antužis|pos=DF}}
|-----
! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" |
|----- bgcolor="#DFEDFD"
{{Fs player|no= 6|nat=LTU|name=Mantas Petrikas|pos=MF}}
{{Fs player|no= 7|nat=LTU|name=[[Dovydas Norvilas]]|pos=MF}}
{{Fs player|no=23|nat=LTU|name=Paulius Lotužys|pos=MF}}
{{Fs player|no=32|nat=LTU|name=[[Robertas Vėževičius]]|pos=MF}}<ref>http://www.fkbanga.lt/archives/3045</ref>
|-----
! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" |
|----- bgcolor="#DFEDFD"
{{Fs player|no= 9|nat=LTU|name=Darius Zubauskas|pos=FW}}
{{Fs player|no=37|nat=LTU|name=Ignas Venckus|pos=FW}}
{{Fs end}}
== Kjende spelarar ==
* {{LIT}} [[Andrius Jokšas]] (1995–1996)
* {{LIT}} [[Arminas Narbekovas]]
* {{LIT}} [[Tomas Tamošauskas]]
* {{LIT}} [[Darius Žutautas]]
* {{LIT}} [[Giedrius Žutautas]]
* {{LIT}} [[Raimondas Žutautas]]
* {{LIT}} [[Vaidas Žutautas]]
== Managerar ==
* {{LIT}} [[Valdas Ivanauskas]] (2008–2009)
* {{LIT}} [[Arminas Narbekovas]] (2010–2013)
* {{LIT}} [[Mindaugas Čepas]], (2013)
* {{RUS}} [[Maksim Tischtschenko]] (2014)
* {{LIT}} [[Vaidas Žutautas]] (2015–2016)
* {{LIT}} [[Tomas Tamošauskas]] (2017–2021)
* {{POR}} [[David Afonso]] (2021–)
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.fkbanga.lt FK Banga Official Site]
* [https://uk.soccerway.com/teams/lithuania/banga-gargzdai/6593/ FK Banga] på Soccerway
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Banga}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Skipingar i 1966]]
gef9v065mch68dkle6lnenbpirul4zh
FC Džiugas
0
375991
3395376
3389685
2022-07-24T15:24:35Z
Makenzis
82836
/* Spelarstall 2022-sesongen */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FC Džiugas |
fulltnamn = Futbolo klubas Džiugas |
kallenamn = žemaičiai |
grunnlagt = 1923 SA Džiugas <br /> 1991 FK Džiugas <br/> 2014 FC Džiugas |
heimebane = Centrinis stadionas, <br /> Telšiai |
kapasitet = 3 000 |
styreleiar = {{LTU}} Martynas Armalis |
trenar = {{LTU}} |
liga = [[A lyga]] (D1) |
sesong = 2021 |
plassering = 8. plass i [[A lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=|
venstrearm1=8C1116|kropp1=8C1116|høgrearm1=8C1116|shorts1=8C1116|sokkar1=8C1116|
mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=|
venstrearm2=000000|kropp2=000000|høgrearm2=000000|shorts2=000000|sokkar2=000000|
}}
'''Futbolo klubas Džiugas''' eller '''FC Džiugas''' er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[A lyga]].
Han spelar heimekampane sine på [[Centrinis stadionas (Telšiai)|Centrinis stadionas]] i [[Telšiai]].
== Historie ==
Futbolo klubas Džiugas blei stifta i 1923.
== Namnehistorie ==
* (1923–1946) – Sporto asociacija „Džiugas“;
* (1991–1994) – FK Džiugas;
* (2014–....) – VšĮ „Telšių futbolo ateitis“ (FC Džiugas)
== Merittar ==
* Beste ligaresultat: Nr. 1 i [[Pirma lyga]] (D2) i 2019.
== Sesongar ==
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Eksterne lenker
|-
| bgcolor="#ffffdd" style="text-align:center;"| '''2014'''
| bgcolor="#ffffdd" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#ffffdd" style="text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]''' ''(Vakarai)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://almis.sritis.lt/ltu14lyga2w.html</ref>
|-
||||||||||
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2015'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''10.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2016'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''7.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2017'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2018'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2019'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2020'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#alyga</ref>
|-
||||||||||
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''8.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2022'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2022.html#alyga</ref>
|-
|}
== Kjende spelarar ==
* {{LTU}} [[Davidas Arlauskis]], ([[2016]]-[[2022]])
* {{LTU}} [[Rokas Stanulevčius]], ([[2020]]-[[2021]])
== Managerar ==
*{{LTU}} Vijūnas Vasiliauskas (2015–2016);
*{{UKR}} Anatolij Čumak (2016);
*{{LTU}} Vijūnas Vasiliauskas (2017–2018);
*{{LTU}} Marius Šluta (2019–2022);<ref>https://www.fcdziugas.lt/pokyciai-treneriu-stabe/</ref>
== Spelarstall 2022-sesongen ==
Per 17. april 2022.
{{Fs start}}
{{Fs player|no=12|pos=GK|nat=LTU|name=}}
{{Fs player|no= |pos=GK|nat=LTU|name=}}
{{Fs player|no= |pos=GK|nat=LTU|name=[[Vincentas Šarkauskas]]}}
|-----
! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" |
|----- bgcolor="#DFEDFD"
{{Fs player|no=9|pos=MF|nat=LTU|name=[[Andrius Lipskis]]}}
{{Fs player|no=13|pos=DF|nat=LTU|name=[[Tomas Rapalavičius]]}}
{{Fs player|no=14|pos=MF|nat=BRA|name=[[Leo Antonio]]}}
{{Fs player|no= 7|pos=MF|nat=LTU|name=[[Martynas Vasiliauskas]]}}
{{Fs player|no= 25|pos=MF|nat=Japan|name=[[Yudai Koike]]}}<ref>http://www.fcdziugas.lt/dziugas-sudare-sutarti-su-legionieriumi/</ref>
{{Fs end}}
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://fcdziugas.lt/ FC Džiugas Official Site]
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Džiugas}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Skipingar i 1923]]
gva5d7dgc9vl8a06pow8filfyq1o5z9
3395392
3395376
2022-07-24T20:00:33Z
Makenzis
82836
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FC Džiugas |
fulltnamn = Futbolo klubas Džiugas |
kallenamn = žemaičiai |
grunnlagt = 1923 SA Džiugas <br /> 1991 FK Džiugas <br/> 2014 FC Džiugas |
heimebane = Centrinis stadionas, <br /> Telšiai |
kapasitet = 3 000 |
styreleiar = {{LTU}} Martynas Armalis |
trenar = {{LTU}} João Prates|
liga = [[A lyga]] (D1) |
sesong = 2021 |
plassering = 8. plass i [[A lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=|
venstrearm1=8C1116|kropp1=8C1116|høgrearm1=8C1116|shorts1=8C1116|sokkar1=8C1116|
mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=|
venstrearm2=000000|kropp2=000000|høgrearm2=000000|shorts2=000000|sokkar2=000000|
}}
'''Futbolo klubas Džiugas''' eller '''FC Džiugas''' er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[A lyga]].
Han spelar heimekampane sine på [[Centrinis stadionas (Telšiai)|Centrinis stadionas]] i [[Telšiai]].
== Historie ==
Futbolo klubas Džiugas blei stifta i 1923.
== Namnehistorie ==
* (1923–1946) – Sporto asociacija „Džiugas“;
* (1991–1994) – FK Džiugas;
* (2014–....) – VšĮ „Telšių futbolo ateitis“ (FC Džiugas)
== Merittar ==
* Beste ligaresultat: Nr. 1 i [[Pirma lyga]] (D2) i 2019.
== Sesongar ==
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Eksterne lenker
|-
| bgcolor="#ffffdd" style="text-align:center;"| '''2014'''
| bgcolor="#ffffdd" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#ffffdd" style="text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]''' ''(Vakarai)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://almis.sritis.lt/ltu14lyga2w.html</ref>
|-
||||||||||
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2015'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''10.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2016'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''7.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2017'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2018'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2019'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2020'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#alyga</ref>
|-
||||||||||
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''8.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2022'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2022.html#alyga</ref>
|-
|}
== Kjende spelarar ==
* {{LTU}} [[Davidas Arlauskis]], ([[2016]]-[[2022]])
* {{LTU}} [[Rokas Stanulevčius]], ([[2020]]-[[2021]])
== Managerar ==
*{{LTU}} Vijūnas Vasiliauskas (2015–2016);
*{{UKR}} Anatolij Čumak (2016);
*{{LTU}} Vijūnas Vasiliauskas (2017–2018);
*{{LTU}} Marius Šluta (2019–2022);<ref>https://www.fcdziugas.lt/pokyciai-treneriu-stabe/</ref>
== Spelarstall 2022-sesongen ==
Per 17. april 2022.
{{Fs start}}
{{Fs player|no=12|pos=GK|nat=LTU|name=}}
{{Fs player|no= |pos=GK|nat=LTU|name=}}
{{Fs player|no= |pos=GK|nat=LTU|name=[[Vincentas Šarkauskas]]}}
|-----
! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" |
|----- bgcolor="#DFEDFD"
{{Fs player|no=9|pos=MF|nat=LTU|name=[[Andrius Lipskis]]}}
{{Fs player|no=13|pos=DF|nat=LTU|name=[[Tomas Rapalavičius]]}}
{{Fs player|no=14|pos=MF|nat=BRA|name=[[Leo Antonio]]}}
{{Fs player|no= 7|pos=MF|nat=LTU|name=[[Martynas Vasiliauskas]]}}
{{Fs player|no= 25|pos=MF|nat=Japan|name=[[Yudai Koike]]}}<ref>http://www.fcdziugas.lt/dziugas-sudare-sutarti-su-legionieriumi/</ref>
{{Fs end}}
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://fcdziugas.lt/ FC Džiugas Official Site]
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Džiugas}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Skipingar i 1923]]
i1fxtc7d9vn2log1dkkmiav977feruq
Juju av Siouxsie and the Banshees
0
381196
3395315
3260347
2022-07-24T14:31:08Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Juju
| format = Studioalbum
| artist = [[Siouxsie and the Banshees]]
| utgjeve = 6. juni 1981
| innspelt = 1981
| studio = Surrey, [[Leatherhead]], [[Surrey]]
| sjanger = {{hlist|[[Post-punk]]|[[gotisk rock]]|[[kunstrock]]}}
| lengd = 41:06
| selskap = [[Polydor Records|Polydor]]<br>[[PVC Records|PVC]] <small>(original US release)</small><br>[[Geffen Records|Geffen]] <small>(1984 US reissue)</small>
| produsent = {{flatlist|
* [[Nigel Gray]]
* Siouxsie and the Banshees
}}
| førre = ''[[Kaleidoscope av Siouxsie and the Banshees|Kaleidoscope]]''
| førre år = 1980
| neste = ''[[A Kiss in the Dreamhouse]]''
| neste år = 1982
| artist kronologi2 = [[Siouxsie Sioux]]
| førre2 = Kaleidoscope
| førre2 år = 1980
| neste2 = [[Wild Things (EP)|Wild Things]]<br />[[The Creatures]]
| neste2 år = 1981
| ymse = {{Singlar
| namn = Juju
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[Spellbound av Siouxsie and the Banshees|Spellbound]]
| singel 1 dato = 22. mai 1981
| singel 2 = [[Arabian Knights av Siouxsie and the Banshees|Arabian Knights]]
| singel 2 dato = 24. juli 1981
}}
}}
'''''Juju''''' er det fjerde [[studioalbum]]et til det engelske [[rock]]ebandet [[Siouxsie and the Banshees]]. Det vart spelt inn i Surrey Sound studio med [[Nigel Gray]] som medprodusent, og kom ut 6. juni 1981 på [[Polydor Records|Polydor]]. Det vart gjeve ut to singlar frå ''Juju'': «[[Spellbound av Siouxsie and the Banshees|Spellbound]]» og «[[Arabian Knights av Siouxsie and the Banshees|Arabian Knights]]».
Albumet selde godt i Storbritannia og fekk god omtale då det kom ut, særskild den uvanlege gitarspelinga til [[John McGeoch]] og vokalen til [[Siouxsie Sioux|Siouxsie]]. Det har stadig vore ein kritikarfavoritt og vert rekna som ein milepåle innan post-punk.
== Bakgrunn==
Etter den noko [[elektronisk musikk|elektroniske]] retninga på det førre albumet deira, ''[[Kaleidoscope av Siouxsie and the Banshees|Kaleidoscope]]'' i 1980, gjekk Siouxsie and the Banshees attende til ein gitarbasert stil på ''Juju'', med McGeoch no som offisielt medlem i bandet. Albumet hadde òg ein intrikat perkusjon av [[musikaren Budgie|Budgie]]. I følgje [[Steven Severin]]: «''Juju'' var første gongen me laga eit «[[konseptalbum]]» basert på mørkare element. Det var ikkje planlagt på førehand, men etter kvart som me skreiv så me definitivt ein raud tråd gjennom songane. Nesten ei forteljing for plata som ein heilskap».{{sfn|Paytress|2003|p=106}}
Albumet vart produsert i lag med Gray i studioet hans, Surrey Sound studio. Her eksperimenterte McGeoch med ein sjeldan brukt gitareffekt kalla [[The Gizmo]] for albumetsporet «Into the Light». The Gizmo vert plassert over brua eller stolen på gitaren og har hjul som dreg over strengane, som gjev ein lyd som liknar på klassiske strykeinstrument.<ref name=Pete>{{cite web |last=Mitchell |first=Pete |url=https://www.youtube.com/watch?v=rAoLW3Mdt4o |title=''Spellbound: The Story of John McGeoch'' |date=February 2008 |work= BBC Radio 2 |publisher=YouTube |accessdate=13. august 2020}}</ref> For «Arabian Knights» transformerte McGeoch ein melodi av Siouxsie, opphavleg i valsetakt, som ho hadde skrive på ein [[Vox Teardrop]]-gitar.<ref name=Pete />
På plateomslaget var det eit bilete av ein afrikansk statue som gruppa fann på [[Horniman Museum]] i [[Forest Hill i London|Forest Hill]].{{sfn|Paytress|2003|p=106}}
== Musikalsk stil ==
''Juju'' er eit post-punk-album, i følgje Allmusic.<ref name="AllMusic"/> Det er òg omtalt som eit «[[kunstrock]]»-album av ''The Guardian'', som kalla dei to singlane frå albumet «popunder».<ref name="Guardian"/> Men ''Juju'' er òg av somme kritikarar rekna som [[gotisk rock]],<ref>{{cite book |last=Blackmore |first=Neil |editor-last=Buckley |editor-first=Peter |year=2003 |title=The Rough Guide to Rock |publisher=Rough Guides |isbn=1843531054 |pages=[https://archive.org/details/roughguidetorock0003unse/page/941 941–942] |url=https://archive.org/details/roughguidetorock0003unse/page/941 }}<br />{{cite book |last=Reynolds |first=Simon |authorlink=Simon Reynolds |year=2005 |title=[[Rip It Up and Start Again: Postpunk 1978–1984]] |publisher=[[Faber and Faber]] |isbn=0571252273}}</ref> sjølv om bandet sjølv nektar for ei slik kategorisering.{{sfn|Paytress|2003|page=106}}
== Utgjeving ==
''Juju'' nådde sjuandeplassen på [[UK Albums Chart]], og låg inne på lista i 17 veker.<ref>{{cite web |url=http://www.officialcharts.com/Artist/17098/SIOUXSIE-AND-THE-BANSHEES |title=Siouxsie & the Banshees [uk charts] |work=[[Official Charts Company|officialcharts.com]] |accessdate=12. august 2020}}</ref>
I august 2018 kom albumet ut på 180-grams vinyl med ommastra lyd.<ref name=repress>{{cite web|url=https://store.udiscovermusic.com/*/*/Join-Hands/5WF70000000 |title=''Join Hands'' Siouxsie and the Banshees Vinyl |publisher=Udiscovermusic |accessdate=13. august 2020}}</ref>
== Mottaking ==
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{rating|4|5}}<ref name="AllMusic">{{cite web |url=http://www.allmusic.com/album/ju-ju-mw0000691224 |title=''Ju Ju'' – Siouxsie and the Banshees |first=Tim |last=DiGravina |work=[[AllMusic]] |publisher=[[AllRovi]] |accessdate=11. mars 2013}}</ref>
| kritikk2 = ''[[NME]]''
| kritikk2karakter = særs positiv<ref name=nme>{{cite work |first=Paul |last=Morley |title= ''Juju'' [album review] |work= NME |date= 27. juni 1981}}</ref>
| kritikk3 = ''[[Sounds]]''
| kritikk3karakter = {{rating|4.5|5}}<ref name="Sounds">{{cite web |last=Page |first=Betty |date=27. juni 1981 |title=Siouxsie & The Banshees: ''Juju'' ****1/2 |magazine=[[Sounds]] |publisher=[[Rock's Backpages]] |url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/siouxsie--the-banshees-ijujui-12- |accessdate=5. juni 2013}} {{subscription required}}</ref>
}}
Då albumet kom ut fekk ''Juju'' god omtale. ''[[Sounds]]'' hylla albumet og skreiv at røysta til Siouxsie «verkar å fått ei ny fylde for melodi med ein rik, mørk glattheit». Forfattaren Betty Page skreiv: «Denne eininga opererer imponerande samanhengande, som om hjernane til dei nyskapande musikarane [gitaristen] McGeoch, [trommeslagaren] Budgie og [bassisten] Severin er perfekt samanvove med Siouxsie». Ho hylla òg McGeoch som «den einaste mannen som kan få ein akustisk gitar til å høyrast illevarslande ut».<ref name="Sounds"/> ''[[NME]]'' rekna «''Juju'', det fjerde palta deira som kanskje det nest beste albumet deira», og kan reknast som «underhaldning av beste kvalitet». Kritikaren [[Paul Morley]] konkluderte med å nemne alle songane: «Høgdepunkt på side ein - 'Spellbound', 'Into the Light', 'Arabian Knights', 'Halloween' og 'Monitor'. Den mest konsistente sida sidan ''[[The Scream av Siouxsie and the Banshees|The Scream]]''. Høgdepunkt på side to – 'Night Shift', 'Sin In My Heart', 'Head Cut' og 'Voodoo Dolly'.»<ref name=nme />
I ei seinare melding skreiv [[AllMusic]]: «Den reine intensiteten på ''Juju'' er truleg ikkje matcha andre stader i katalogen til Siouxsie and the Banshees. Takka vere dei strålande singlane, den nådelause krafta og den forfriskande dynamikken, er ''Juju'' ein [[post-punk]]-klassikar.»<ref name="AllMusic"/>
I 2007 plasserte ''[[The Guardian]]'' ''Juju'' på lista si over «1000 album du må høyre før du døyr» og skreiv «Gjennom mange år har The Banshees vore meistrar i å skape grublande spaning, og spissa varemerket sitt til det hardaste og mørkaste på ''Juju''.»<ref name="Guardian">{{cite web |url=https://www.theguardian.com/music/2007/nov/21/1000tohearbeforeyoudie5 |title=Artists Beginning with S |last=Petridis |first=Alexis |date=21. november 2007 |work=[[The Guardian|guardian.co.uk]] |accessdate=11. mars 2013}}</ref> ''Juju'' vart òg inkludert i boka ''[[1001 Albums You Must Hear Before You Die]]'' av Robert Dimery.<ref>{{cite book |last=Dimery |first=Robert |year=2005 |title=1001 Albums You Must Hear Before You Die |publisher=[[Cassell (publisher)|Cassell Illustrated]]}}</ref>
== Ettermæle ==
I 1995 kalla Cathi Unsworth i ''[[Melody Maker]]'' ''Juju'' «eit av dei viktigaste britiske albuma nokon sinne».<ref>{{cite journal |last=Unsworth |first=Cathi |date=14. januar 1995 |title=Baby, Come Back |magazine=[[Melody Maker]]}}</ref>
Særskild gitarspelinga til McGeoch er trekt fram av kritikarar og musikarar. ''[[magasinet Mojo|Mojo]]'' plasserte han i 2006 på lista si over dei 100 beste gitaristane gjennomt idene for spelinga si på «Spellbound».<ref>{{cite |url=http://www.rocklistmusic.co.uk/mojo.html#guitar |title=Mojo – 100 Greatest Guitarists Of All Time |magazine= [[magasinet Mojo|Mojo]] |date=June 1996 }}</ref> [[Johnny Marr]] frå [[The Smiths]] sa på [[BBC Radio 2]] i februar 2008 at han verdsette spelinga til McGeoch på «Spellbound» særs høgt. Marr kalla det «smart» med «verkeleg god plukking som er særs ulikt rock'n'roll».<ref name=Pete /> I tillegg rangerte Marr i ''[[Uncut]]'' McGeoch som ein av dei ti favorittgitaristane sine for spelinga si på ''Juju'' og ''[[Real Life av Magazine|Real Life]]'' av [[Magazine]].<ref>{{cite journal |last=Marr |first=Johnny |authorlink=Johnny Marr |date=November 2004 |title=Top Ten Guitarists |magazine=[[Uncut]]}}</ref> Eit anna medlem av The Smiths, songaren [[Morrissey]] snakka om «Spellbound» i eit intervju for den amerikanske radiostasjonen [[KROQ-FM]] i 1997: «Nok ein flott singel. Ein hit i England. Men ikkje her, trur eg. Dei var ei av dei beste gruppene seint i 1970- og tidleg i 1980-åra. Siouxsie and the Banshees var glimrande.»<ref>{{cite web |url=http://www.morrissey-solo.com/content/interview/kroq/bladept4.htm |title=Morrissey – KROQ Interview, 7-6-97 (pt. 4/4) |work=morrissey-solo.com |accessdate=11. mars 2013}}</ref>
[[Thom Yorke]], [[Ed O'Brien]] og [[Colin Greenwood]] frå [[Radiohead]], har alle snakka rosande om albumet.<ref>Ryan Dombal. [http://pitchfork.com/features/interview/7489-radiohead/ «Radiohead interview»]. Pitchfork. 28. mars 2008. Henta 14. august 2020.</ref> [[John Frusciante]] i [[Red Hot Chili Peppers]] nemnde albumet som ei av dei store inspirasjonskjeldene hans for ''[[By the Way]]''. Han sa: «John McGeoch er ein gitarist eg ønskte å vere. Han har ein ny, glimrande ide for kvar song. Eg høyrer mykje på platene han spelte inn med Magazine og Siouxsie and the Banshees, ''Juju''».<ref>{{cite news |first=Tore S |last=Borjesson |url=http://www.aftonbladet.se/nojesbladet/musik/article10360246.ab |title=Red Hots verkliga frontman |newspaper=[[Aftonbladet]] |date=23. mars 2003 |accessdate= 2. juli 2015}}</ref> [[Billy Corgan]] i [[The Smashing Pumpkins]] valde ut «Arabian Knights» då han snakka om somme av favorittsongane sine på BBC:<ref>[http://www.bbc.co.uk/programmes/b04tt9td «6 music playlist Billy Corgan»]. BBC.co.uk. Broadcast on 7. desember 2014. Henta 16. august 2020</ref> «Siouxsie and the Banshees klarte å låse opp visse rytmar og kjensler som framleis finst i [[alternativ rock|alt rock]] i dag».<ref>{{cite web|url=http://www.crestfallen.com/2011/10/28/billy-corgan-plays-x-tracks-while-hosting-siriusxm-lithium-station/ |title=Billy Corgan plays X tracks while hosting SiriusXM Lithium station |work=crestfallen.com |date=28. oktober 2011 |accessdate=14. juli 2015 |url-status=bot: unknown |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130831121706/http://www.crestfallen.com/2011/10/28/billy-corgan-plays-x-tracks-while-hosting-siriusxm-lithium-station/ |archivedate=31. august 2013 }}</ref>
==Innhald==
{{sporliste
| overskrift = Side A
| all tekst = [[Siouxsie Sioux]]
| all musikk = Siouxsie and the Banshees (Sioux, [[Steven Severin]], [[musikaren Budgie|Budgie]] og [[John McGeoch]])
| tittel1 = [[Spellbound av Siouxsie and the Banshees|Spellbound]]
| tekst1 = Severin
| lengd1 = 3:20
| tittel2 = Into the Light
| lengd2 = 4:15
| tittel3 = [[Arabian Knights av Siouxsie and the Banshees|Arabian Knights]]
| lengd3 = 3:05
| tittel4 = Halloween
| tekst4 = Severin
| lengd4 = 3:37
| tittel5 = Monitor
| lengd5 = 5:33
}}
{{sporliste
| overskrift = Side B
| tittel1 = Night Shift
| lengd1 = 6:06
| tittel2 = Sin in My Heart
| lengd2 = 3:37
| tittel3 = Head Cut
| lengd3 = 4:22
| tittel4 = Voodoo Dolly
| lengd4 = 7:04
}}
{{sporliste
| collapsed = no
| overskrift = Bonusspor på 2006-utgåva
| tittel10 = Spellbound
| merknad10=12" extended mix
| tekst10 = Severin
| lengd10 = 4:41
| tittel11 = Arabian Knights
| merknad11=12" vocoder mix
| lengd11 = 3:09
| tittel12 = [[Fireworks av Siouxsie and the Banshees|Fireworks]]
| merknad12= Ikkje-utgjeven Nigel Gray-versjon
| tekst12 = Severin
| lengd12 = 4:13
}}
==Medverkande==
'''Siouxsie and the Banshees'''
* [[Siouxsie Sioux]] – vokal, gitar på «Sin in My Heart»
* [[Steven Severin]] – bassgitar
* [[musikaren Budgie|Budgie]] – trommer, perkusjon
* [[John McGeoch]] – gitar
'''Technical'''
* [[Nigel Gray]] – produsent
* Rob O'Connor – design
* Joe Lyons – fotografi
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Juju (Siouxsie and the Banshees album)|Juju (Siouxsie and the Banshees album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. august 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* {{cite book |last=Paytress |first=Mark |year=2003 |title=Siouxsie & the Banshees – The Authorised Biography |publisher=Sanctuary Publishing Limited |isbn=1-86074-375-7 |ref=harv}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|2}}
{{Siouxsie and the Banshees}}
[[Kategori:Siouxsie and the Banshees-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 1981]]
[[Kategori:Polydor Records-album]]
[[Kategori:Geffen Records-album]]
[[Kategori:Album produserte av Nigel Gray]]
ta6zfgbq0y7b41foywjx541k5j7si1c
Tinderbox av Siouxsie and the Banshees
0
381541
3395312
3386292
2022-07-24T14:28:53Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Tinderbox
| format = Studioalbum
| artist = [[Siouxsie and the Banshees]]
| utgjeve = 21. april 1986
| innspelt = Mai og eptember 1985
| studio ={{ubl|
* [[Hansa by the Wall]], Berlin
* Matrix, London}}
| sjanger = [[Alternativ rock]]
| lengd = 38:21
| selskap ={{ubl|
* Wonderland
* [[Polydor Records|Polydor]]}}
| produsent = Siouxsie and the Banshees
| førre = ''[[Hyæna]]''
| førre år = 1984
| neste = ''[[Through the Looking Glass av Siouxsie and the Banshees|Through the Looking Glass]]''
| neste år = 1987
| ymse = {{Singlar
| namn = Tinderbox
| format = Studioalbum
| singel 1 = [[Cities in Dust]]
| singel 1 dato = 18. oktober 1985
| singel 2 = [[Candyman av Siouxsie and the Banshees|Candyman]]
| singel 2 dato = 28. februar 1986
}}
}}
'''''Tinderbox''''' er det sjuande studioalbumet til det engelske [[rock]]ebandet [[Siouxsie and the Banshees]]. Det kom ut 21. april 1986 på Wonderland og [[Polydor Records]] i Storbritannia og [[Geffen Records]] i USA. Det var det første albumet deira med den då nye gitaristen [[John Valentine Carruthers]]. Carruthers hadde tidlegare berre spelt nokre få delar på EP-en ''[[The Thorn (EP)|The Thorn]]'' i 1984. Den første innspelinga for albumet fann stad i [[Hansa by the Wall]] i Berlin i mai 1985.
To av songane vart gjevne ut på singlar mellom slutten av 1985 og tidleg i 1986, «[[Cities in Dust]]» og «[[Candyman av Siouxsie and the Banshees|Candyman]]». ''Tinderbox'' nådde 13. plassen på [[UK Albums Chart]] og 88. plassen på den amerikanske [[Billboard 200|''Billboard'' 200]]-lista.<ref name="UK chart"/><ref name="US chart"/>
==Bakgrunn og utgjeving==
Albumet vart skriven for å framførast på scenen, slik ''[[Juju av Siouxsie and the Banshees|Juju]]'' vart det i 1981 på den påfølgjande turneen. Etter å ha øvd for songarne i månader, drog bandet til Berlin for å spele inn det nye materialet i mai 1985. Den første singelen, «Cities in Dust», var det einaste sporet som berre vart spelt inn i Matrix Studios i London i september. Resten av vokalen vart gjort i [[Associated Independent Recording|Air Studio]] i desember.<ref>{{cite work|author=[[Kris Needs|Needs, Kris]]|title=Bury My Heart at Wounded Knee|url=https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/siouxsie--the-banshees-bury-my-heart-at-wounded-knee|work=[[ZigZag]]|publisher=Rock's Backpages|date=January 1986|accessdate=26. august 2020}}</ref>
I byrjinga av songen «92°» er det ei sampling frå filmen ''[[It Came from Outer Space]]'' frå 1953 med linja «Did you know [...] that more murders are committed at 92 Fahrenheit than any other temperature? I read an article once. Lower temperatures, people are easygoing. Over 92, it's too hot to move. But just 92, people get irritable».<ref>{{cite web |url=https://www.youtube.com/watch?v=T2KUhe6dEBI |title=92 dgr F quote |website=[[YouTube]] |accessdate=3. september 2017}}</ref>
På omslaget kan ein sjå eit bilete av ein [[tornado]], teken av Lucille Handberg nær byen [[Jasper i Minnesota]] den 8. juli 1927.<ref>{{cite web |url=http://www.tornadochaser.net/histphoto.html |title=Tornado History – Historical Tornado Photos |website=TornadoChaser.net |accessdate=27. februar 2009}}</ref><ref name="CD"/> Fotografiet hennar er blitt eit klassisk bilete<ref>{{cite book |last=Lane |first=Frank W. |year=1966 |title=The Elements Rage |edition=1st |publisher=[[David & Charles]] |page=Plate 11 |nopp=y |isbn=0-7153-4012-3 |quote=The classic photograph of a tornado}}</ref> og er tidlegare blitt nytta på plateomslaga til [[Miles Davis]]-albumet ''[[Bitches Brew]]'' (1970) og [[Deep Purple]]-albumet ''[[Stormbringer av Deep Purple|Stormbringer]]'' (1974).
''Tinderbox'' kom ut 21. april 1986. Ei ommastra utgåve kom ut med bonusspor i 2009 med mellom anna ein ikkje tidlegare utgjeven versjon av «[[Song from the Edge of the World]]» og ein song med tekst av [[Steven Severin]] kalla «Starcrossed», spelt inn i mai 1985. [[A- og B-side|B-sidene]] til «Cities in Dust» og «Candyman» vart i starten lagt til som bonusspor på CD-utgåva frå 1986.
I august 2018 kom albumet ut på 180-grams vinyl med ommastra lyd.<ref name=repress>{{cite web|url=https://store.udiscovermusic.com/*/*/Join-Hands/5WF70000000 |title=''Join Hands'' Siouxsie and the Banshees Vinyl |publisher=Udiscovermusic |accessdate=13. august 2020}}</ref>
==Mottaking==
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|4.5|5}}<ref name="AllMusic">{{cite web |last=Clearly |first=David |url=https://www.allmusic.com/album/tinderbox-mw0000650780 |title=Tinderbox – Siouxsie and the Banshees |work=[[AllMusic]] |accessdate=20. august 2012}}</ref>
| kritikk2 = [[BBC]]
| kritikk2karakter = (positiv)<ref>{{cite web|url=https://www.bbc.co.uk/music/reviews/dwgb/|title=Siouxsie & the Banshees Tinderbox Review|author=Easlea, Daryl|date=2009|publisher=[[BBC]]|website=bbc.co.uk}}</ref>
| kritikk3 = [[Los Angeles Times]]
| kritikk3karakter = (positiv)<ref>{{cite web|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1986-05-11-ca-5393-story.html|title=TRADEMARK EXOTICA|author=Atkinson, Terry|date=11. mai 1986|publisher=[[Los Angeles Times]]|website=latimes.com}}</ref>
}}
Albumet fekk god omtale av kritikarane. ''[[Sounds]]'' hylla albumet då det kom ut. Kevin Murphy skreiv «''Tinderbox'' boltrar seg i all majesteten frå ''[[A Kiss in the Dreamhouse|Dreamhouse]]''» og er ei forfriskande side av det forstyrrande perspektivet til The Banshees og gjenskapar dei livlege skuggane i den bleike delen av pop-paletten.»<ref>{{cite magazine |last=Murphy |first=Kevin |title=Pop's Royal Couple? |magazine=[[Sounds]] |date=10. mai 1986}}</ref> [[Jon Savage]] roste albumet i magasinet ''[[magasinet Spin|Spin]]'': «Omfanget, enkelheita og forsikringa gjer dette til ei god samling for The Banshess til å relansere seg i den internasjonale marknaden denne våren. Carruthers passar så bra inn at du ikkje skulle tru han var ny i bandet, og tromminga til Budgie er strålande. Utanom singlane 'Cities in Dust' og 'Candyman' (som forevigar det skumle synet til The Banshees på barndom), gnistrane fyk på den krystallklåre 'Cannons' og den urovekkjande 'Parties Fall'.<ref name="spin">{{cite magazine |last=Savage |first=Jon |url=https://books.google.com/books?id=rOtx9nPM4ncC&pg=PA81 |title=High Priestess |magazine=[[magasinet Spin|Spin]] |date=June 1986 |volume=2 |issue=3 |page=81 |issn=0886-3032 |accessdate=26. august 2020 |via=[[Google Books]]}}</ref> [[Dave Gahan]] i [[Depeche Mode]] omtalte singelen 'Candyman' som «ei flott Banshees-plate».<ref>{{cite magazine |last=Gahan |first=Dave |authorlink=Dave Gahan |url=https://depechemodefile.files.wordpress.com/2011/11/dm-singles1.jpg |title=Singles Reviewed by Dave Gahan of Depeche Mode |magazine=[[Smash Hits]] |date=February 1986 |page=58 |issn=0260-3004 |accessdate=26. august 2020}}<br />{{cite magazine |url=https://i.imgur.com/XeqHYZH.jpg |title=Depeche Mode |magazine=Smash Hits |date=7. mars 1990 |issn=0260-3004 |accessdate=26. august 2020}}</ref>
[[AllMusic]]-skribenten David Cleary gav seinare albumet 4,5 av 5 stjerner og applauderte bandet for «rocketromminga, drivande aggressiv gitar som likevel er full av tekstur, og meisterleg, kraftfull synging. Songane her er intense, faktisk er det ei tilfredsstillande kjensle til den musikalske, uniforme lydveggen her. Det er fleire forsiktige og effektivt produserte grep gjennom heile plata.»<ref name="AllMusic"/> ''[[The Quietus]]'' hylla òg albumet og skreiv: «Ved å flytte fokuset frå gitaren, har Siouxsie & The Banshees skapt ein eigenarta stil. Med fokus på rytme og perkusjon stil har det gamle rockespråket deira blitt fjerna til fordel for ein stil som er heilt deira eigen. På 'Cities in Dust', den første singelen frå ''Tinderbox'', flytta bandet seg inn i meir elektroniske klima etter at Severin nyleg hadde kjøpt ein DX-7-synth og oppdaga nye område å utforske.»<ref>{{cite web |last=Marszalek |first=Julian |url=http://thequietus.com/articles/01467-siouxsie-the-banshees-a-kiss-in-the-dreamhouse-nocturne-hyaena-tinderbox-reissues-album-review |title=Reviews: Siouxsie & The Banshees reissues |website=[[The Quietus]] |date=10. april 2009 |accessdate=25. august 2020}}</ref> ''[[PopMatters]]'' førte albumet opp på lista si over «12 essensielle alternative rockealbum frå 1980-åra», og kalla det «modig og fortryllande».<ref>{{cite web |last=Makowsky |first=Jennifer |url=https://www.popmatters.com/184696-184696-hope-despite-the-times-12-essential-alternative-rock-albums-f-2495629508.html?rebelltpage=2 |title=Hope Despite the Times: 12 Essential Alternative Rock Albums from the 1980s |website=[[PopMatters]] |date=27. august 2014 |accessdate=27. oktober 2015}}</ref>
''Tinderbox'' er seinare blitt hylla av andre musikarar. [[Jean-Benoît Dunckel]] i [[musikkgruppa Air|Air]] valde ''Tinderbox'' på si «5 album for alltid»-lista og sa «Dei spelte så bra i lag. Eg såg dei på konsert og det gløymer eg aldri».<ref>{{cite web |first=Benoit |last=Richard |url=https://www.benzinemag.net/2016/04/11/55-jean-benoit-dunckel/ |title=5+5 = Jean-Benoît Dunckel |website=Benzine |language=fransk |date=11. april 2016 |accessdate=12. august 2020}}</ref> [[Billy Howerdel]] i [[A Perfect Circle]] rangerte albumet blant favorittane hans.<ref>{{cite web |last=D. |first=Spence |url=http://www.ign.com/articles/2008/03/25/ashes-divide-qa |title=Ashes Divide Q&A |website=[[IGN]] |date=25. mars 2008 |accessdate=5. mai 2017}}</ref> Howerdel skildra det som «ei av dei skumlaste platene eg har høyrt. Somme av songane der har ein slik tett atmosfære. Stundom når eg står fast, lyttar eg til det. Det er som dei gongane når du ikkje har noko inspirasjon og du går ut og ser på månen. Slik er den plata for meg.»<ref>{{cite web |last=Beckner |first=Justin |url=https://www.ultimate-guitar.com/news/interviews/billy_howerdel_im_a_big_believer_in_working_for_free_i_did_that_most_of_my_life.html |title=Billy Howerdel: I'm a Big Believer in Working for Free, I Did That Most of My Life |website=[[Ultimate Guitar Archive]] |date=3. mars 2015 |accessdate=30. april 2017}}</ref>
==Innhald==
Alle spora er skrivne av [[Siouxsie and the Banshees]]. Alle tekstar er skrivne av [[Siouxsie Sioux]], utanom der andre er nemnde.
{{Sporliste
| overskrift = Side ein
| tittel1 = [[Candyman av Siouxsie and the Banshees|Candyman]]
| lengd1 = 3:44
| tittel2 = The Sweetest Chill
| lengd2 = 4:07
| tittel3 = This Unrest
| lengd3 = 6:21
| tittel4 = [[Cities in Dust]]
| lengd4 = 3:51
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side to
| total lengd = 38:21
| tittel5 = Cannons
| lengd5 = 3:14
| tittel6 = Party's Fall
| lengd6 = 4:56
| tittel7 = 92°
| lengd7 = 6:02
| tittel8 = Land's End
| lengd8 = 6:06
}}
{{Sporliste
| overskrift = Bonusspor på CD-utgåva frå 1986
| tekst = ja
| total lengd = 61:44
| tittel9 = The Quarterdrawing of the Dog
| lengd9 = 4:59
| tittel10 = An Execution
| lengd10 = 3:50
| tittel11 = Lullaby
| tekst11 = [[Steven Severin]]
| lengd11 = 3:33
| tittel12 = Umbrella
| lengd12 = 4:12
| tittel13 = Cities in Dust
| merknad13 = utvida versjon
| lengd13 = 6:49
}}
{{Sporliste
| overskrift = Bonusspor på CD-utgåva frå 2009<ref>{{cite AV media notes |title=Tinderbox |type=remastered CD liner notes |others=Siouxsie and the Banshees |publisher=Polydor Records, Universal UMC, Wonderland |year=2009 |id=531 489-3}}</ref>
| total lengd = 5:21
| tittel9 = Cities in Dust
| merknad9 = 12″ Eruption mix
| lengd9 = 6:51
| tittel10 = The Sweetest Chill
| merknad10 = [[Chris Kimsey]] 12″ remix
| lengd10 = 5:57
| tittel11 = [[Song from the Edge of the World]]
| merknad11 = [[John Valentine Carruthers|JVC]]-versjonen
| tekst11 = Severin
| lengd11 = 4:05
| tittel12 = Starcrossed
| merknad12 = demo
| tekst12 = Severin
| lengd12 = 4:07
}}
==Medverkande==
Henta frå plateomslaget til ''Tinderbox''.<ref name="CD">{{cite AV media notes |title=Tinderbox |type=CD liner notes |others=[[Siouxsie and the Banshees]] |publisher=Wonderland, [[Polydor Records]] |year=1986 |id=829 145-2}}</ref>
===Siouxsie and the Banshees===
* [[Siouxsie and the Banshees]] – arrangement
* [[Siouxsie Sioux]] – vokal
* [[Steven Severin]] – elektrisk bass, klaverinstrument
* [[musikaren Budgie|Budgie]] – trommer, perkusjon
* [[John Valentine Carruthers]] – gitar, klaverinstrument
===Teknisk===
* Siouxsie and the Banshees – produsent
* [[Steve Churchyard]] – miksing ([[Associated Independent Recording|AIR Studios]], desember 1985)
* Nick Robbins – mikseassistent
* [[Hugh Jones]] – innspeling ([[Hansa Tonstudio|Hansa by the Wall]], mai 1985)
* Julian Standen – innspeling (Matrix, september 1985)
===Design===
* Lucille Handberg – fotografi på framsida
* Joe Lyons – fotografi
==Salslister==
{| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center"
|-
! scope="col"| Liste (1986)
! scope="col"| Plassering
|-
! scope="row"| Australske album ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book |last=Kent |first=David |authorlink=David Kent (historian) |title=Australian Chart Book 1970–1992 |edition=illustrated |location=St Ives, N.S.W. |publisher=Australian Chart Book |year=1993 |page=444 |isbn=0-646-11917-6}}</ref>
| 97
|-
{{album chart|Nederland|51|artist=Siouxsie & The Banshees|album=Tinderbox|rowheader=true|accessdate=26. august 2020}}
|-
! scope="row"| [[European Top 100 Albums|Europeiske album]] (''[[Music & Media]]'')<ref>{{cite magazine |url=https://www.americanradiohistory.com/Archive-Music-and-Media/80s/1986/M&M-1986-05-10.pdf |title=European Hot 100 Albums |magazine=[[Music & Media]] |volume=3 |issue=18 |date=10. mai 1986 |page=17 |oclc=29800226 |accessdate=11. desember 2018 |via=American Radio History}}</ref>
| 50
|-
{{album chart|New Zealand|34|artist=Siouxsie & the Banshees|album=Tinderbox|rowheader=true|accessdate=26. august 2020}}
|-
{{album chart|Sweden|32|artist=Siouxsie & the Banshees|album=Tinderbox|rowheader=true|accessdate=26. august 2020}}
|-
{{album chart|UK2|13|date=19860420|rowheader=true|accessdate=26. august 2020|refname="UK chart"}}
|-
{{album chart|Billboard200|88|artist=Siouxsie the Banshees|rowheader=true|accessdate=26. august 2020|refname="US chart"}}
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tinderbox av Siouxsie and the Banshees|Tinderbox av Siouxsie and the Banshees]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. august 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Siouxsie and the Banshees}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1986]]
[[Kategori:Geffen Records-album]]
[[Kategori:Polydor Records-album]]
[[Kategori:Siouxsie and the Banshees-album]]
n48a02pm7p8wb7jky0xsf3sx6ymxmzd
Earl Scruggs
0
383726
3395330
3384968
2022-07-24T14:47:41Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Earl Scruggs
| bilete = Earl Scruggs 2005.JPG
| bilettekst = Scruggs i 2005
| bakgrunn = instrumentalist
| verkeleg namn = Earl Eugene Scruggs
| fødd = {{fdato|1924|01|06}}
| fødestad = [[Cleveland County i Nord-Carolina]] i USA
| død = {{dødsdato og alder|2012|03|28|1924|01|06}}
| dødsstad = [[Nashville]] i USA
| instrument = {{hlist|[[Banjo|5-strengs banjo]]|[[gitar]]}}
| sjanger = {{hlist|[[Bluegrass]]|[[country]]|[[gospel]]}}
| yrke = Musikar
| aktive år = 1945–2012
| selskap = {{hlist|[[Mercury Records|Mercury]]|[[Columbia Records|Columbia]]|[[Okeh Records|OKeh]]|[[Universal Music Group Nashville#MCA Nashville|MCA Nashville]]}}
| tilknytta artistar = {{hlist|[[Bill Monroe|Bill Monroe and the Blue Grass Boys]]|[[Foggy Mountain Boys|Flatt and Scruggs]]}}
| website = {{URL|earlscruggs.com/}}
}}
'''Earl Eugene Scruggs''' ({{datoar}}) var ein USA-amerikansk musikar som popularsierte tre-fingerstilen på [[banjo]], no kalla «[[Scruggs-stil]]». Denne stilen var med å definere [[bluegrass]]. Trefingerstilen hans var radikalt forskjellig frå den tradisjonelle måten ein femstrengs banjo var blitt spelt på tidlegare. Den nye stilen vart populær og var med å føre banjoen fram som eit soloinstrument, der det tidlegare berre hadde vore eit rytmeinstrument.
Karrieren til Scruggs byrja då han var 21 år gammal, då han vart henta inn i bandet til [[Bill Monroe]], The Blue Grass Boys. Namnet «bluegrass» vart sidan nytta om ein heil sjanger innan countrymusikk. Trass i stor suksess med Monroe, framføringar på [[Grand Ole Opry]] og innspelingar av klassiske hittar som «[[Blue Moon of Kentucky]]», slutta Scruggs i gruppa i 1946 på grunn av den heftige turnéverksemda. Eit anna medlem i gruppa, [[Lester Flatt]], slutta òg og dei to slo seg seinare saman i ei ny gruppe kalla Flatt and Scruggs og The [[Foggy Mountain Boys]]. Banjoinstrumentalen til Scruggs kalla «[[Foggy Mountain Breakdown]]» kom ut i 1949 og vart ein varig hit, og vart populær på ny for ein yngre generasjon då han vart nytta i filmen ''[[filmen Bonnie and Clyde|Bonnie and Clyde]]'' i 1967. Songen vann to [[Grammyprisen|Grammyprisar]] og i 2005 vart han vald ut til Library of Congress sitt [[National Recording Registry]] i USA for bevaring for ettertida.
Flatt and Scruggs førte bluegrass ut til eit større publikum tidleg i 1960-åra med countryhitten «[[The Ballad of Jed Clampett]]» — kjenningsmelodien til situasjonekomedien ''[[The Beverly Hillbillies]]''. Det var den første Scruggs-innspelinga som gjekk til topps på [[Billboard-lista]]. I løpet av 20 år spelte Flatt and Scruggs inn over 50 album og 75 singlar. Duoen vart oppløyst i 1969, hovudsakleg fordi Scruggs ønskte å spele ein meir moderne stil, medan Flatt ønskte å halde fram i den gamle tradisjonen, og meinte den harde bluegrass-fansen ville mislike det. Sjølv om kvar av dei skipa sine nye band, fekk ingen av dei igjen den same suksessen dei hadde hatt.
Scruggs fekk fire Grammyprisar, ein [[Grammy Lifetime Achievement Award]] og [[National Medal of Arts]]. Han vart medlem av [[International Bluegrass Music Hall of Fame]] og fekk ei stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]]. I 1985 vart Flatt and Scruggs innlemma saman i [[Country Music Hall of Fame]] og som duo vart dei plassert på 24. plassen på lista til TV-kanalen [[CMT]] over dei 40 beste mennene i countrymusikken. Scruggs fekk [[National Heritage Fellowship]] av [[National Endowment for the Arts]], den høgaste æresprisen innan folkemusikk og tradisjonell kunst i USA. Fire verk av Scruggs er plassert i [[Grammy Hall of Fame]]. Etter Scruggs døydde i 2012, 88 år gammal, vart [[Cleveland County Courthouse i Shelby|Earl Scruggs Center]] skipa nær fødestaden hans i Shelby i Nord-Carolina.
==Utvald diskografi==
===Tidlege singlar===
Mercury Records-singlar
{{div col}}
*1949 — God Loves His Children / I'm Going to Make Heaven My Home
*1949 —We'll Meet Again Sweetheart / My Cabin in Caroline
*1949 — Baby Blue Eyes / Bouquet in Heaven
*1949 — Down the Road / Why Don't You Tell Me So
*1950 — I'll Never Shed Another Tear / I'm Going To Be In Heaven Sometime
*1950 — No Mother or Dad / [[Foggy Mountain Breakdown]]
*1950 — Is It Too Late Now / So Happy I'll Be
*1950 — My Little Girl In Tennessee / I'll Never Love Another
*1951 — Cora is Gone / That Little Old Country Church House
*1951 — Pain in My Heart / Take Me In A Lifeboat
*1951 — Doin' My Time / Farewell Blues
*1951 — Rollin' In My Sweet Baby's Arms / I'll Just Pretend
Columbia Records-singlar
*1951 — Come Back Darling / I'm Waiting To Hear You Call Me Darling
*1951 — I'm Head Over Heels In Love / We Can't Be Darlings Anymore
*1951 — Jimmie Brown The Newsboy / Somehow Tonight
*1951 — Don't Get Above Your Raising / I've Lost You
*1951 — 'Tis Sweet To Be Remembered / Earl's Breakdown
*1952 — Get In Line Brother / Brother I'm Getting Ready To Go
*1952 — Old Home Town / I'll Stay Around
*1952 — Over The Hills To The Poorhouse
*1952 — I'm Gonna Settle Down / I'm Lonesome and Blue
Mercury Records-singlar
*1952 — Pike County Breakdown / Old Salty Dog Blues
*1952 —Preachin' Prayin' Singin' / Will The Roses Bloom
*1953 — Back to the Cross / God Loves His Children
OKeh Records-singlar
*1953 — Reunion in Heaven / Pray For The Boys
Columbia Records-singlar
*1953 — Why Did You Wander / Thinking About You
*1953 — If I Should Wander Back Tonight / Dear Old Dixie
*1953 — I'm Working On A Road / He Took Your Place
*1953 — I'll Go Stepping Too / Foggy Mountain Chimes
*1954 — Mother Prays Loud in Her Sleep / Be Ready for Tomorrow May Never Come
*1954 — I'd Rather Be Alone / Someone Took My Place With You
*1954 — You're Not A Drop In The Bucket / Foggy Mountain Special
*1954 — 'Till the End of the World Rolls 'Round / Don't This Road Look Rough and Rocky
*1955 — You Can Feel It In Your Soul / Old Fashioned Preacher
*1955 — Before I Met You / I'm Gonna Sleep With One Eye Open
*1955 — Gone Home / Bubbling in My Soul
*1956 — Randy Lynn Rag / On My Mind
*1956 — Joy Bells / Give Mother My Crown
*1956 — What's Good For You / No Doubt About It
*1957 — Six White Horses / Shucking' the Corn
*1957 — Give Me the Flowers While I'm Living / Is There Room For Me
*1957 — Don't Let Your Deal Go Down / Let Those Brown Eyes Smile At Me
*1957 — I Won't Care / I Won't Be Hangin' Around
*1958 — Big Black Train / Crying Alone
*1958 — Heaven / Building On Sand
*1958 — I Don't Care Anymore / Mama's and Daddy's Little Girl
*1959 — A Million Years in Glory / Jesus Savior Pilot Me
*1959 — Cabin on the Hill / Someone You Have Forgotten
*1959 — Crying My Heart Out Over You / Foggy Mountain Rock
*1960 — The Great Historical Bum / All I Want Is You
*1960 — Polka On A Banjo / Shucking the Corn (remake)
*1960 — I Ain't Gonna Work Tomorrow / If I Should Wander Back Tonight
*1961 — Where Will I Shelter My Sheep / Go Home
*1961 — Jimmie Brown The Newsboy / Mother Prays Loud in MY Sleep?
*1962 — Cold Cold Lovin' / Just Ain't
*1962 — Hear the Whistle Blow A Hundred Miles / The Legend of the Johnson
*1962 — [[The Ballad of Jed Clampett]] / Coal Loadin' Johnny
*1963 — Pearl Pearl Pearl / Hard Travelin'
*1964 — My Saro Jane / [[You Are My Flower]]
*1964 — Petticoat Junction / Have You Seen My Dear Companion
*1964 — Workin' It Out / Fireball
*1964 — Little Birdie / Sally Don't You Grieve
*1965 — Father's Table Grace / [[I Still Miss Someone]]
*1965 — Go Home / Ballad of Jed Clampett
*1965 — Gonna Have Myself A Ball / Rock Salt and Nails
*1965 — Memphis / Foggy Mountain Breakdown
*1966 — Green Acres / I Had A Dream (med June Carter)
*1966 — Colours / For Lovin' Me
*1966 — The Last Thing On My Mind / Mama You Been On My Mind
*1967 — It was Only the Wind / Why Can't I Find Myself With You
*1967 — Roust-A-Bout / Nashville Cats
*1967 — The Last Train to Clarksville / California Up Tight Band
*1967 — Theme from Bonnie and Clyde (Foggy Mountain Breakdown) / My Cabin in Caroline
*1967 — Down In The Flood / Foggy Mountain Breakdown (remake)
*1968 — Like A Rolling Stone / I'd Like To Say A Word For Texas
*1968 — I'll Be Your Baby Tonight / Universal Soldier
*1969 — Foggy Mountain Breakdown / Like A Rolling Stone
*1969 — Universal Soldier / Down In The Flood
*1969 — Maggie's Farm / Tonight Will Be Fine
{{div col end}}
===Seinare singlar===
{| class="wikitable"
|-
! rowspan="2"| År
! rowspan="2"| Singel
! colspan="2"| Listeplasseringar
! rowspan="2"| Album
|-
! style="width:50px;"| <small>[[Hot Country Songs|US Country]]</small>
! style="width:50px;"| <small>CAN Country</small>
|-
| 1970
| «Nashville Skyline Rag»
| style="text-align:center;"| 74
| style="text-align:center;"| —
| ''Earl Scruggs: His Family and Friends''
|-
| rowspan="2"| 1979
| «I Sure Could Use the Feeling»
| style="text-align:center;"| 30
| style="text-align:center;"| 41
| rowspan="3"| ''Today & Forever''
|-
| «Play Me No Sad Songs»
| style="text-align:center;"| 82
| style="text-align:center;"| 66
|-
| 1980
| «[[Blue Moon of Kentucky]]»
| style="text-align:center;"| 46
| style="text-align:center;"| —
|-
| rowspan="2"| 1982
| «There Ain't No Country Music on This Jukebox»<br /><small>(med [[Tom T. Hall]])</small>
| style="text-align:center;"| 77
| style="text-align:center;"| —
| rowspan="2"| ''Storyteller and the Banjo Man''
|-
| «[[Song of the South]]» <small>(med Tom T. Hall)</small>
| style="text-align:center;"| 72
| style="text-align:center;"| —
|}
===Gjestesinglar===
{| class="wikitable"
|-
! rowspan="2"| Year
! rowspan="2"| Singel
! rowspan="2"| artist
!| Liste Positions
! rowspan="2"| album
|-
! style="width:50px;"| <small>US Country</small>
|-
| 1998
| «Same Old Train»
| ymse artistar
| style="text-align:center;"| 59
| style="text-align:left;"| ''Tribute to Tradition''
|}
===Musikkvideo===
{| class="wikitable"
|-
! År
! Video
! Regissør
|-
| 1992
| «The Dirt Road» <small>(med [[Sawyer Brown]])</small>
| [[Michael Salomon]]
|-
| 1998
| «Same Old Train» <small>(Various)</small>
| Steve Boyle
|-
| 2001
| «Foggy Mountain Breakdown» <small>(Earl Scruggs and Friends)</small>
| Gerry Wenner
|}
===Album===
{| class="wikitable"
|-
! rowspan="2"| År
! rowspan="2"| Tittel
! colspan="4"| Listeplassering
|-
! style="width:60px;"| <small>[[Billboard charts#Country|US Country]]</small>
! style="width:60px;"| <small>[[Billboard 200|US]]</small>
! style="width:60px;"| <small>[[Top Heatseekers|US Heat]]</small>
! style="width:60px;"| <small>[[Billboard charts#Top Bluegrass Albums|US Bluegrass]]</small>
|-
| 1957
| ''Foggy Mountain Jamboree''
|
|
|
|
|-
| 1959
| ''Lester Flatt and Earl Scruggs with the Foggy Mountain Boys''
|
|
|
|
|-
| 1961
| ''Foggy Mountain Banjo''
|
|
|
|
|-
| rowspan="3"| 1963
| ''I Saw the Light with Some Help from My Friends''
|
|
|
|
|-
| ''The Ballad of Jed Clampett''
|
|
|
|
|-
| ''Flatt and Scruggs at Carnegie Hall''
|
|
|
|
|-
| rowspan="2"| 1964
| ''Flatt and Scruggs Live at Vanderbilt University''
|
|
|
|
|-
| ''The Fabulous Sound of Lester Flatt and Earl Scruggs''
|
|
|
|
|-
| 1965
| ''Town and Country''
|
|
|
|
|-
| 1966
| ''Flatt and Scruggs Greatest Hits''
|
|
|
|
|-
| 1967
| ''[[Strictly Instrumental]]'' <small>(med [[Lester Flatt]] og [[Doc Watson]])</small>
|
|
|
|
|-
| 1967
| ''5 String Banjo Instruction Album''
|
|
|
|
|-
| 1968
| ''The Story of Bonnie and Clyde'' <small>(med [[Lester Flatt]] and the [[Foggy Mountain Boys]])</small><ref>{{cite journal|date=1. juni 1968|journal=Billboard Magazine|publisher=Nielsen Business Media|title=Nashville Scene|volume=80|issue=22|page=43|issn=0006-2510|url=https://books.google.com/books?id=yQoEAAAAMBAJ&pg=PA43|access-date=24. november 2009}}</ref>
|
|
|
|
|-
| 1969
| ''Changin' Times''
|
|
|
|
|-
| rowspan="2"| 1970
| ''Nashville Airplane''
|
|
|
|
|-
| ''20 All-Time Great Recordings''
|
|
|
|
|-
| rowspan="3"| 1972
| ''I Saw the Light with Some Help from My Friends''
|
|
|
|
|-
| ''Earl Scruggs: His Family and Friends''
|
|
|
|
|-
| ''Live at Kansas State''
| style="text-align:center;"| 20
| style="text-align:center;"| 204
|
|
|-
| rowspan="3"| 1973
| ''Rockin' 'Cross the Country''
| style="text-align:center;"| 46
|
|
|
|-
| ''[[Dueling Banjos]]''
|
| style="text-align:center;"| 202
|
|
|-
| ''[[The Earl Scruggs Revue]]''
|
| style="text-align:center;"| 169
|
|
|-
| 1975
| ''Anniversary Special''
|
| style="text-align:center;"| 104
|
|
|-
| rowspan="2"| 1976
| ''The Earl Scruggs Revue 2''
|
| style="text-align:center;"| 161
|
|
|-
| ''Family Portrait''
| style="text-align:center;"| 49
|
|
|
|-
| rowspan="2"| 1977
| ''Live from Austin City Limits''
| style="text-align:center;"| 49
|
|
|
|-
| ''Strike Anywhere''
|
|
|
|
|-
| 1978
| ''Bold & New''
| style="text-align:center;"| 50
|
|
|
|-
| 1979
| ''Today & Forever''
|
|
|
|
|-
| rowspan="2"| 1982
| ''Storyteller and the Banjo Man'' <small>(med [[Tom T. Hall]])</small>
|
|
|
|
|-
| ''Flatt & Scruggs''
|
|
|
|
|-
| 1983
| ''Top of the World''
|
|
|
|
|-
| rowspan="3"| 1984
| ''The Mercury Sessions 1''
|
|
|
|
|-
| ''The Mercury Sessions 2''
|
|
|
|
|-
| ''Superjammin{{'}}''
|
|
|
|
|-
| 1987
| ''The Golden Hits''
|
|
|
|
|-
| 1992
| ''The Complete Mercury Sessions''
|
|
|
|
|-
| 1998
| ''Artist's Choice: The Best Tracks (1970–1980)''
|
|
|
|
|-
| 2001
| ''Earl Scruggs and Friends''
| style="text-align:center;"| 39
|
| style="text-align:center;"| 33
| style="text-align:center;"| 14
|-
| 2002
| ''Classic Bluegrass Live: 1959-1966''
|
|
|
|
|-
| 2003
| ''Three Pickers'' <small>(med [[Doc Watson]] og [[Ricky Skaggs]])</small>
| style="text-align:center;"| 24
| style="text-align:center;"| 179
|
| style="text-align:center;"| 2
|-
| 2004
| ''The Essential Earl Scruggs''
|
|
|
|
|-
| 2005
| ''Live with Donnie Allen and Friends''
|
|
|
|
|-
| 2007
| ''Lifetimes: Lewis, Scruggs, and Long''
|
|
|
|
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Earl Scruggs|Earl Scruggs]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Commonscat}}
* {{offisiell nettstad|http://earlscruggs.com/}}
* [http://www.flatt-and-scruggs.com/ Flatt and Scruggs Preservation Society]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske bluegrassmusikarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske countrybanjospelarar]]
[[Kategori:Countrymusikarar frå Nord-Carolina]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:Grammy Lifetime Achievement Award]]
[[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]]
[[Kategori:National Heritage Fellowship]]
[[Kategori:Folk frå Cleveland County i Nord-Carolina]]
[[Kategori:United States National Medal of Arts]]
[[Kategori:Foggy Mountain Boys-medlemmar]]
pt1vj6koddn04p4j4sg6sg1f6vdyul6
Turban
0
390826
3395422
3392689
2022-07-25T07:35:51Z
Ranveig
39
fjerna [[Kategori:Moglege framsideartiklar]]; la til [[Kategori:Utvalde artiklar 2022]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Villagers from Madhya Pradesh Men 1.jpg|mini|portrett|Mann med turban i Madhya Pradesh.]]
[[Fil:Turbans 1.jpg|mini|Ulike turbantypar skildra i 1888.]]
'''Turban''' (frå [[persisk]] دولبند, ''dulband''; via [[mellomfransk]] ''turbant'') er eit [[hovudplagg]] som har utgangspunkt i å vinda eit langt klede rundt hovudet. Det finst mange variantar, og er tradisjonelt hovudplagg i ei rekkje ulike kulturar.<ref>{{Cite web|title=Turbans Facts, information, pictures {{!}} Encyclopedia.com articles about Turbans|url=http://www.encyclopedia.com/topic/Turbans.aspx|access-date=2016-04-19|website=www.encyclopedia.com}}</ref> Ein finn folkegrupper med framståande turbantradisjonar i [[Sør-Asia]], [[Søraust-Asia]], [[Den arabiske halvøya]], [[Midtausten]], [[Balkan]], [[Kaukasia|Kaukasus]], [[Sentral-Asia]], [[Nord-Afrika]], [[Vest-Afrika]], [[Aust-Afrika]] og blant ein del [[tyrkiske folk]] og [[Askenasar|askenasiske jødar]].
Turbanbruk er utbreidd blant [[sikhar]], både menn og kvinner.<ref>{{Cite web|title=Do Sikh women have to wear a Turban (Dastaar) as well as men? {{!}} Sikh Answers|url=http://www.sikhanswers.com/sikh-articles-of-faith-identity/sikh-women-turban-dastaar/|access-date=2016-04-19|website=www.sikhanswers.com}}</ref><ref>{{Cite web|title=Do Sikh women have to wear a Turban (Dastaar) as well as men? {{!}} Sikh Answers|url=http://www.sikhanswers.com/sikh-articles-of-faith-identity/sikh-women-turban-dastaar/|access-date=2016-04-19|website=www.sikhanswers.com}}</ref> Hovudplagget har også religiøs tyding blant [[Sjiaislam|sjiamuslimar]], som kan sjå på bruken av turban som ein ''sunnah fucadahass'' (stadfesta tradisjon).<ref name="Haddad">{{Cite web|last=Haddad|first=Sh. G. F.|title=The turban tradition in Islam|url=http://www.livingislam.org/k/tti_e.html|access-date=5. august 2013|publisher=Living Islam}}</ref> Turban er også tradisjonelt hovudplagg for lærde [[Sufisme|sufiar]].
Plagget er også blitt brukt av adelege frå ulike bakgrunnar. Vidare har turban vore brukt som klesplagg av kvinner i vesten, dels som del av folkedrakt, dels som moteplagg og dels i samband med behandlingar og hårtap.<ref>{{Cite web|title=Alternative Wig Idea: Cover Hair Loss With a Cute Cap Instead|url=http://breastcancer.about.com/od/Free-Stuff-Cancer/p/Free-Caps-During-Cancer-Treatment.htm|access-date=2016-04-19|website=About.com Health}}</ref>
== Historie ==
Opphavet til turbanen er uklart. Det finst bevis på at dei blei brukte i fleire eldgamle kulturar, som [[Indisk historie|det gamle India]], [[Mesopotamia]], [[Sumer]] og [[Babylonia]].<ref>Ethnic Dress in the United States: A Cultural Encyclopedia, page [https://books.google.com/books?id=tiEvBQAAQBAJ&pg=PA293&dq= 293], Annette Lynch, Mitchell D. Strauss, Rowman & Littlefield</ref><ref>India: The Ancient Past: A History of the Indian Subcontinent from C. 7000 BCE to CE 1200, page [https://books.google.com/books?id=WTaTDAAAQBAJ&pg=PA58&dq= 58], Burjor Avari, Routledge</ref><ref name="Perseus-Tufts">{{Cite web|title=P. Ovidius Naso, Metamorphoses,Book 11, line 146|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D11%3Acard%3D146|access-date=21. januar 2017|website=www.perseus.tufts.edu}}</ref><ref name="GBooks-Norma2">{{cite book|last1=Goldman|first1=Norma|author1-link=Norma Goldman|last2=Nyenhuis|first2=Jacob E.|title=Latin Via Ovid: A First Course|url=https://books.google.com/books?id=fORWW12AoTAC&q=ovid+turban+midas&pg=PA158|publisher=Wayne State University Press|access-date=21 January 2017|language=en|date=1 January 1982|isbn=0814317324}}</ref> Soldatar i den bysantinske hæren fortsette å bruka ein turban kjend som ''phakeolis'' i tida 400–600.<ref name="GBooks-D'Amato2">{{cite book|last1=D'Amato|first1=Raffaele|title=Roman Military Clothing (3): AD 400–640|url=https://books.google.com/books?id=q0J78geiNrYC&q=phakeolis+turban&pg=PA4|publisher=Bloomsbury USA|access-date=21 January 2017|language=en|date=10 August 2005|isbn=9781841768434}}</ref> Bysantinske sivile er avbilda med plagget i greske fresker frå 900-talet i provinsen [[Kappadokia]] i dagens Tyrkia,<ref name="GBooks-Condra2">{{cite book|last1=Condra|first1=Jill|title=The Greenwood Encyclopedia of Clothing Through World History: 1801 to the present|url=https://books.google.com/books?id=q6FI2czFz6MC&q=phakeolis+turban&pg=PA269|publisher=Greenwood Publishing Group|access-date=21. januar 2017|language=en|date=1. januar 2008|isbn=9780313336652}}</ref> og det blei framleis brukt av dei gresktalande etterkomarane deira tidleg på 1900-talet.
I muslimsk tradisjon skal profeten Muhammad ha brukt ein turban som anten var svart eller kvit. Turbantradisjonen etter han er ein kalott med eit klede knytt rundt; dette hovudplagget blei utbreidd i [[den muslimske verda]] og blei særleg brukt av fleire muslimske herskarar og lærde. Ein kunne bruka [[musselin]], [[silke]] eller anna fint tøy til å vikla turbanen.<ref>{{Cite journal|last=Jacobsen|first=Knut A.|last2=Håberg|first2=Kirsten Røvig|date=2021-06-10|title=turban|url=http://snl.no/turban|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref>
Innan [[sikhismen]] som voks fram på 1500-talet er bruk av turban viktig. Sikhar brukte turban til dagleg og i krig. Dei heldt fram med å bruka turban når dei tenestegjorde i militæret i [[Britisk India]], og andre delar av [[Det britiske imperiet]]. Denne bruken har tidvis kome i konflikt med lokale lovar og reglar, men sikhar har i fleire høve vunne løyve til å bruka turban med uniform og liknande.<ref>{{Citation|title=Pagri (Turban): O/Rs, 36th Sikhs, Indian Army|url=https://www.iwm.org.uk/collections/item/object/30100086|website=Imperial War Museums|accessdate=2021-06-17|language=en}}</ref> Turbanbrukande sikhar har likevel ofte blitt utsett for diskriminering på grunn av hovudplagget.<ref>{{Citation|title=Why Sikhs wear a turban and what it means to practice the faith in the United States|url=http://theconversation.com/why-sikhs-wear-a-turban-and-what-it-means-to-practice-the-faith-in-the-united-states-123256|website=The Conversation|accessdate=2021-06-17|language=en|first=Simran Jeet|last=Singh}}</ref> For å spreia informasjon og velvilje til turbanen er det blitt halde turbandagar over heile verda, som [[den norske turbandagen]].<ref>{{Citation|title=Den norske Turbandagen 2016|url=http://kampanje.com/byraguiden/byraer/geelmuyden-kiese/works/den-norske-turbandagen-2016/|website=kampanje.com|accessdate=2021-06-17|language=nb|first=Søket er levert|last=av}}</ref><ref>{{Citation|title=Turbandagen|url=https://religioner.no/aktuelt/turbandagen/|website=Religioner.no|date=2013-04-19|accessdate=2021-06-17|language=nb-NO}}</ref>
<gallery>
Fil:Marble Portrait Bust of a Woman with a Scroll MET DP345057.jpg|Skulptur av bysantinsk kvinne frå 300-talet med phakeolis.
Fil:Chora Church interior March 2008.JPG|Bysantinske [[Theodore Metochites]] frå 1300-talet byr fram ein modell av den renoverte [[Chora Church|Chora-kyrkja]] med ein stripete turban på.
Fil:EmperorSuleiman.jpg|Sultan [[Suleiman I av Det osmanske riket|Suleiman I]] frå 1500-talet med ein stor turban.
Fil:II Selim.jpg|Sultan [[Selim II av Det osmanske riket|Selim II]] frå 1500-talet med den osmanske keisarlege turbanen.
Fil:Babur and Humayun.jpg|[[Stormogul]] [[Babur]] og arvingen hans [[Humayun]] med turbanar på 1500-talet.
Fil:Guru Gobind Singh with followers.jpg|Sikh-guruen Gobind Singh med følgje.
Fil:Aurangzeb in old age 2.jpg|Stormogul [[Aurangzeb]] med pynta turban seint på 1600-talet.
IbrahimBaja.jpg|[[Ibrahim Pasja av Egypt]] på 1800-talet
Afghan Sikh Officers of Hodson's Horse, a cavalry regiment of the British Indian Army.jpeg|Afghanske sikh-offiserar i Den britisk-indiske hæren i 1858.
Fil:Sultan Mohamoud Ali Shire 2.jpg|Den somaliske [[sultan]]en [[Mohamoud Ali Shire]] frå Warsangali-sultanatet med turban i 1905.
Fil:Indian_sikh_soldiers_in_Italian_campaign.jpg|Indiske sikh-soldatar i Italia under andre verdskrigen.
File:International Turban Tying events .jpg|Internasjonal turbandag-markering i 2020.
</gallery>
== Regionale stilar ==
[[Fil:Zosiworld Growing Trends.JPG|mini|portrett|Kenyansk modell med turban i 2015.]]
I dag finst det turbanar i mange former, storleikar og fargar. Turbanbrukarar i [[Nord-Afrika]], [[Afrikas horn]], [[Midtausten]], [[Sentral-Asia]], [[Sør-Asia]] og dei filippinske [[Sulu-øyane]] brukar vanlegvis lange klesstykke som dei viklar om hovudet kvar gong dei tek han på. Klesstykka er vanlegvis under fem meter lange. Nokre forseggjorte sørasiatiske turbanar kan også ha permanent form og vera sydd til eit underlag. Turbanar kan vera svært store eller ganske nøysame i storleik, ut frå region, kultur, religion og høve.
Turban har også vore namnet på ein type hovudplagg brukt av kvinner i vestlege land. Denne typen turban var vanlegast på 1900-talet. Dei er vanlegvis sydde til eit underlag, slik at ein lett kan ta dei på og av.
=== Nord- og Vest-Afrika ===
[[Tuaregar]] og nokre nordlege [[berbarar]], [[saharawiar]], songhaiar, wodaabefolk, [[fulaniar]] og hausaer frå [[Nord-Afrika|Nord-]] og [[Vest-Afrika]] bruker ulike turbantypar. Tuaregar dekkjer ofte fjeset for å halda støv unna. Den tuaregiske turbanen som gjer dette mogleg er kjend som [[tagelmust]], og er ofte blå. Beduinarstammar i Nord-Afrika bruker tidvis brun-beige, kvite eller oransje turbanar.
<gallery>
Turban seller at Festival au Desert near Timbuktu, Mali 2012 cropped.jpg|Turbanseljar ved Festival au Desert nær Timbuktu i 2012.
Nomad (2357513545).jpg|Mann med turban som også dekkjer fjeset i Marokko.
A touareg at the Festival au Desert near Timbuktu, Mali 2012.jpg|Tuaregisk mann med turban som også dekkjer fjeset i Mali i 2012.
</gallery>
=== Aust-Afrika ===
[[Fil:Jewel Tones in the Church of Bet Abba Libanos (3343044262).jpg|mini|Geistleg i den etiopiske ortodokse kyrkja med turban.]]
I Aust-Afrika blir turbanar ofte brukte av muslimske geistlege og av prestar i [[den etiopiske ortodokse kyrkja]]. Hovudplagget har ei lang historie i regionen, og blei ofte brukt av sultanar, vesirar og andre aristokratar og hoffolk. Nokre av desse adelsfolka var dei somaliske sultanane [[Mohamoud Ali Shire]] av Warsangali-sultanatet, Osman Mahamuud av Majeerteen-sultanatet og Yusuf Ali Kenadid og Ali Yusuf Kenadid av Hobyo-sultanatet. Viktige historiske muslimske leiarar som sheik Abadir Umar Ar-Rida har også brukt turban. Hovudplagget blir typisk brukt saman med [[maccawiis]] (sarong) eller jellabiya.
Ved Swahilikysten blei turban mykje brukt av dei [[Oman|omanske]] sultanane av [[Zanzibar]] og følgjet deira.
=== Den arabiske halvøya ===
[[Fil:Music Reflection Exhibition.jpg|mini|Menn med turban ved ei utstilling i Oman i 2016.]]
I dei fleste landa på [[den arabiske halvøya]] er det vanleg å nytta eit einsfarga eller rutete skjerf (kalla ''[[keffiyeh]]'', ''ghutrah'', ''shumagh'' eller ''chefiyah'') på hovudet som vanlegvis ikkje blir rekna som ein turban. Den arabiske ''emamah''-tradisjonen er likevel sterk i [[Oman]], [[Sudan]] og nokre delar av den arabiske halvøya. Den farga turbanen ''ghabanah'' er ein vanleg tradisjonell turban i [[Hijaz]], og er framleis del av drakta til innbyggjarar i byar som [[Mekka]], [[Medina]] og [[Jidda]]. ''Ghabanah'' blir tradisjonelt brukt av handelsmenn og elles blant middelklassen, med unntak av religiøse lærde som har hatt særskilde turbantypar, vanlegvis kvitfarga. Hijazi-turbanar i ulike fasongar blir rekna som arv etter [[Profetar i islam|profeten]] [[Muhammed]], som budde i Mekka og Medina. Det finst fleire typar ''ghabanah'', der den kanskje mest kjende er den gulfarga (halabi) som er laga i [[Aleppo]] og kjenneteikna av ulike innskrifter, og vikla over ein kuppelforma hol taqiyah, tyrkisk [[fess]] eller kalpak. Fargerike turbanar kalla ''masar'' er del av nasjonaldrakta i Oman, og er også vanlege i nokre delar av Sør-Jemen og [[Hadhramaut]]. Ein kvit ''ghutrah'' eller ''shumagh'' er vanleg å vikla i ''hamdaniyah''-stil, noko som også er turbanforma i [[Dei sameinte arabiske emirata]].
=== Afghanistan ===
[[Fil:Flickr_-_The_U.S._Army_-_Turban_presentation.jpg|mini|Afghansk lungee-tildeling]]
Turban eller ''lungee'' er del av nasjonaldrakter i [[Afghanistan]]. Plagget er vanlegare enn mange andre stader i den muslimske verda, og finst i mange ulike stilar og fargar. Søraust i landet har ein laust vikla, store turbanar, medan i [[Kabul]] er plagget vanlegvis mindre og stramare. I tradisjonell afghansk kultur kan ein også ha eit ekstra tøystykke, ein ''patu'', som kan ha praktiske føremål som å ha rundt kroppen mot kulde, sitja på, binda fast eit dyr eller til å bera vatn med seg i. Ulike folkegrupper i Afghanistan bruker ulike typar stoff med ulike mønster, fargar og lengder til turban. Menn frå alle grupper unngår som regel fargesterke turbanar som kan vekka oppsikt, og bruker i staden enkler fargar som kvitt, off white, grått, mørkeblått og svart.
Marineblått er ein farge som særleg er knytt til nihangar blant sikhar og symboliserer krig og teneste, medan svart er knytt til motstand, oransje til offer og martyrdom og kvitt med visdom, alder, død eller fred. I fredstid eller samlingar for fred nyttar ein ofte krigsfargen, blått.
=== Sør-Asia ===
I [[Bangladesh]] er turban kjend som ''pagri'', eller ''fagri'' i Chittagong- og Sylhet-distrikta. Pagri blir brukt av religiøse leiarar og predikantar for [[islam]]. Den vanlegaste fargen er kvit, medan [[Sufisme|sufiar]] gjerne bruker grøne turbanar. Hovudplagget blir også brukt av eldre på landsbygda, og er eit symbol på æra og respekten som tilkjem dei.
==== India ====
[[Fil:Rajput_(Jodhpur)_(8411728143).jpg|mini|Indisk mann med ein turban i paggar-stilen frå [[Rajasthan]].]]
I [[India]] blir turban gjerne kalla ''pagri'', og er eit hovudplagg brukt av menn som blir vikla for hand. Det finst fleire stilar knytte til region og religion, og dei varierer i form, farge og storleik. Nokre døme er ''Mysore-peta, Marathi-pheta'' og ''puneri pagadi''. Pagri er eit symbol på ære og respekt overalt der han er i bruk. Det er vanleg å æra viktige gjestar ved å gje dei ein turban.
Fargar blir ofte valde for å passa til høvet kring bruken. Safran kan til dømes knyttast til [[mot]] eller offer (martyrdom), og kan brukast under folkemøte; kvitt kan knyttast til [[fred]], og er ofte brukt av eldre; og rosa, som er knytt til våren, blir ofte brukt på denne årstida eller i samband med bryllaup.
==== Nepal ====
Turban blir vanlegvis brukt av menn i landlege område i Nepal, og er vanleg blant bønder. Landsbygd-turbanen er kjend som anten ''pagdi'' eller ''pheta''. Alle typar farga klede kan brukast til turban. Historisk pleidde gorkhali-adelsfolk å bruka ein kvit turban kalla ''shirpau'' tildelt av kongen av Nepal. Til dømes blei ''sardar'' Ram Krishna Kunwar gjeven 22 slike hovudplagg av gorkhali-monarken ''maharajadhiraj'' Prithvi Narayan Shah.<ref>{{cite book|last=Hamal|first=Lakshman B.|year=1995|title=Military history of Nepal|publisher=Sharda Pustak Mandir|page=125|oclc=32779233}}</ref>
==== Pakistan ====
I [[Pakistan]] er turbanen utbreidd i bruk, særleg på landsbygda. Han finst i ulike stilar og fargar gjennom heile landet og kan variera etter region, slik at ein til dømes føretrekk svarte og kvite turbanar nord i landet. Den vanlegaste turbanen i Pakistan er kvit og utan merke. Han blir særleg brukt i pashtun-beltet og av eldre og føydalherrar i landlege Punjab og Sindh. Turbanar blir kalla ''pagri'' eller ''pag'' av punjabiarar, medan pashtunar kallar dei ''patkay''.
[[Balutsjar]] er kjende for sine store turbanar som har begge endane hengange ned frå sidene eller laust over brystet. Desse turbanane blir laga av fleire fot lange klede som blir vikla rundt ei hue, og er vanlegvis laga av kvitt klede.
<gallery>
Prince_Malik_Ata.jpg|Malik Ata Muhammad Khan, nawab av Kot Fateh Khan i Pakistan med ein turban laga av eit {{Omrekning|6.4|m|yd}} langt klede.
Bhakti_Thapa.jpg|Nepalaren ''sardar'' Bhakti Thapa, ein adeleg gorkhali med ein aristokratisk kvit ''shirpau''-turban.
Naruka1.jpg|Bryllaupsturban ved eit radjput-bryllaup.
Rajput wedding feast.jpg|Menn med turbanar ved eit radjput-bryllaup.
Dancing Barajatri - Odia Hindu Wedding Ceremony - Kamakhyanagar - Dhenkanal 2018-01-24 7836.JPG|Dansande gjestar med turban ved eit bryllaup i Odisha.
Junagadh, Girnar Hill, pilgrim drinking tea (9710622877).jpg|Pilegrim med turban i Gujarat.
Paag-mithila6.jpg|Paagar frå Mithilalok
</gallery>
=== Søraust-Asia ===
[[Fil:Near Muang Sing, Mien village (6172391009).jpg|mini|portrett|Mien-kvinner i i Laos med turban.]]
I Malaysia er plagget kjent som ''serban'', og blir brukt både av sikhar og visse muslimske leiarar.
I [[Myanmar]] er turban kjend som ''gaung baung'', og finst i fleire regionale stilar.
[[Fil:The history of mankind (1896) (14761621754).jpg|venstre|mini|Toangoar frå Nord-Sumatra. Illustrasjon frå 1896.]]
==== Indonesia ====
På Java blir hovudplagg av turban-typen for menn tradisjonelt kalla ''iket''. Dette tyder bokstaveleg talt å knyta, som er den viktigaste måten å festa kledet til hovudet på. Iketen blir laga med eit kvadratiske eller rektangulært [[Batikk|batikklede]] som er bretta ein gong til ein trekant. Det finst mange ulike måtar å knyta plagget og dermed forma iketen på, og desse kan ofte seia noko om kva sosial stilling brukaren har og kvar han kjem frå. Opphavet til plagget er ukjent, men fleire kjelder peiker på turbanbrukande handelsfolk frå [[Gujarat]] som kom til Indonesia for over 500 år sidan som eit opphav.
På [[Aust-Java]] lagar ein gjerne hovudplagget på den tradisjonelle måten og kallar han ''udeng''. På andre delar av Java har ''iket'' utvikla seg til eit fastsydd plagg som blir kalla ''blangkon'' på Sentral-Java og ''bendo'' på Vest-Java. Batikkledet plagget blir laga av blir gjort stivt gjennom ein prosess av forming, festing til stivt papir og saum. Som ''iket'' finst ''blangkon'' og ''bendo'' i fleire ulike former knytte til opphavsstaden og rangen til brukaren.
=== Filippinane ===
På Filippinane har turban ei lang historie knytt til innfødde austronesiske (malayo-polynesiske) kulturar, og forsterka med kulturell påverknad frå resten av maritime Søraust-Asia (særleg [[Java]], [[Borneo]] og [[Sumatra]]), India, Arabia, Kina og Persia gjennom ulike delar av filippinsk historie.
Den vanlegaste turbanen brukt av muslimske filippinske kvinner blir kalla ''kombong'', og er del av den tradisjonelle [[Hidsjab|hijaben]] til muslimske kvinner i [[Davao]]-området på Mindanao (knytt til maranao, maguindanao og iranunfolk). Kombong blir vikla om hovudet og brukt saman med tudong, eit plagg ein vanlegvis har over brystet eller skulder, men tek over kombongen i samband med bøn, eller når ein vil ha ekstra tilsløring. Ein kvit kombong symboliserer at beraren er ein [[Hadsji|hadsja]] som har utført [[Hadj|valfart]] til [[Mekka]].
For menn er den vanlegaste turbantypen kjend som ''putong'', ''potong'' eller ''pudong''. ''Putong'' blei historisk brukt av menn frå nesten alle dei største folkegruppen i landet, som bisaya, tagalog og ilocano, før midten av 1600-talet, men gjekk tilbake for den vestlege hatten etter at katolisismen kom inn nord i landet og under den påfølgjande koloniseringa under spansk og seinare amerikansk styre. I tida før kolonisering blei ''pudong'' farga i særskilde fargar som stod for den sosiale [[Kaste|kasten]] til beraren. Blått blei berre brukt av adelsklassen maginoo, raud putong blei brukt av krigarklassen maharlika, og andre fargare som gult eller naturfarge blei brukt av høvesvis timawa, frimann/raidarkaste, og alipin, slavekastane.
I dag blir turban først og fremst brukt av muslimske filippinske menn, særleg av imamar og medlemmer av ulamaen (islamske lærde), men han kan også brukast av ikkje-muslimar. Blant muslimar kan putongen fortelja noko om statusen til brukaren. Muslimske menn og imamar som har utført hadj har tradisjonelt byrja å bruka [[keffiyeh]] som putong. Denne har dei vanlegvis kjøpt medan dei var i Saudi-Arabia for å visa at dei er hadsjiar. Denne praksisen har byrja gå tilbake fordi yngre militante jihadistgrupper i sør har brukt keffiyeh for å visa at dei er med i ekstremistiske [[takfiri]]-grupper.
Dei før-koloniske kleda blir også brukt av ikkje-muslimske lumad- og igorot-hovdingar og høgtståande individ i samband med feiringar eller spesifikke ritual. Desse putongane eller turbanane kan vera forseggjort utforma, og kan vera statussymbol for brukaren.
I den sørlege delen av landet, på Sulu-øyane, Tausug og Yakan bruker menn ''pis syabit'', eit dekorert hovudtørkle brukt som turban eller bandana.
På nokre Babuyan-øyar heilt nord i landet bruker overhovudet for eit hushald ein kvit turban, medan yngre menn og gutar ber raud turban etter at dei har fylt 13. Dei tre hovdingane bruker alle gule turbanar. Turbanane blei opphavleg laga av lokalt borkeklede, men er no laga av bomull eller silkestoff frå det filippinske fastlandet. Kledet blir vikla rundt hovudet og enden stappa inn framme.
==== Vietnam ====
I tillegg til ulike hattar blei turbanar også brukt av den vietnamesiske majoritetsgruppa [[Vietnamesarar|kinh]], med nemningane ''khăn vấn'' eller ''khăn đống'' på vietnamesisk. Opphavleg var dei klesstykke som ein vikla om hovudet kvar gong ein brukte dei, men frå 1900-talet av blei dei erstatta av ferdigvikla versjonar ein kunne ta på seg med ein gong. Liknande turbanar blir brukte av nabofolk i Nord-Vietnam og Sør-Kina, som [[Zhuangfolk|zhuang]]-, hmong- og yifolk. Turbanar er også vanleg blant fleire folkegrupper i andre delar av Søraust- og Nodaust-Asia.
=== Vest-Asia ===
[[Fil:Peasant Family of Ramallah 1900-1910.jpg|mini|Bondefamilie i Ramallah i 1900-åra. Mennene har turban.]]
I [[Armenia]] stammar mykje av kulturen og tradisjonane frå [[Midtausten]]. Turban er ikkje vanlege daglegklede, men blir tidvis brukt av menn i seremoniar, som identitetssymbol under feiringar eller høgtider. Før Armenia blei kristent var bruk av turban vanlegare.
[[Kurdarar]] bruker ein turban som dei kallar ''jamadani''. Han blir brukt på mange ulike måtar i ulike delar av Irakisk Kurdistan ut frå den lokale stilen. Barzani-kurdarar er til dømes ein stamme som ber turban i ein farge (som raud og kvit) og stil som er typisk for deira klan. I mesteparten av Sør-Kurdistan blir det brukt eit svart-kvitt mønster for jamadaniar. Dei fleste kurdiske turbanar er danna av eit langt stripete klede kalla ''kolāḡī'' som blir vikla rundt ein konisk hatt; duskane ved enden av kolāḡīen kan henga over ansiktet. I moderne tid bruker mange kurdarar svart-kvite ghutraer (keffiyeh) til å laga turban.
=== Europa ===
[[Fil:Turban_MET_85.68_CP3.jpg|alt=Britisk turban frå ca. 1820|mini|Hovudplagg i «a la turque»-stil frå ca. 1820, påverka og inspirert av interessa for orientalsk kultur, blei populær på 1820-talet.<ref>{{Cite web|title=Turban {{!}} British {{!}} The Met|url=https://www.metmuseum.org/art/collection/search/157012|website=The Met}}</ref>]]
I [[Storbritannia]] har turbanar blitt brukte av kvinner og menn sidan 500-talet, utan at dei nokon gong blei svært utbreidde. Diktaren [[Alexander Pope]] og andre samtidige menn blei tidvis avbilda med turban i måleri og illustrasjonar. Bruken av turban ved mindre formelle høve blant gentlemenn på denne tida spegler at dei hadde kortklipte eller barberte hovud slik at dei kunne bruka dei overdådige [[Parykk|parykkane]] som var på mote i Europa frå rundt 1650 til 1750, og ein turban kunne vera nyttig til å dekka hovudet når ein ikkje brukte parykk.
Ei tid sist på 1700-talet og ved byrjinga av 1800-talet var turban eit moteplagg i Europa, særleg brukt av kvinner.<ref>{{Cite journal|last=Nordbø|first=Børge|date=2021-06-09|title=turban – i norske folkedrakter|url=http://snl.no/turban_-_i_norske_folkedrakter|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref>
==== Hellas ====
På den greske øya [[Kreta]] har menn tradisjonelt brukt ein turban kalla ''sariki''. Namnet kjem frå ''sarık'', det tyrkiske ordet for turban. I dag blir han vanlegvis kalla ''kritiko mandili'' (kretisk tørkle). Plagget er ikkje i vanleg bruk blant yngre folk, men blir mest brukt av eldre menn i avsides fjellandsbyar.
<gallery>
Portrait of a Man in a Turban (Jan van Eyck).jpg|Portrett av ein mann i ein turban (1433) av [[Jan van Eyck]].
KarenChristianeAnker-OB.02259 (cropped).jpg|Den norske adelskvinna [[Karen Wedel-Jarlsberg]], fødd Anker, avbilda med turban på 1800-talet.
Muslim Gypsies from Bosnia, illustration, 1901.jpg|Bosnisk mann med turban. Illustrasjon frå 1901.
</gallery>
=== Fiji ===
Innfødde iTaukei-pretar og høvdingar brukte hovudplagg liknande turban, ''i-sala'', som var laga av ''masi'' (borkeklede).<ref name="Me20042">{{cite book|last=Me|first=Rondo B. B.|title=Fiji Masi: An Ancient Art in the New Millennium|url=https://books.google.com/books?id=itGBAAAAMAAJ|year=2004|publisher=Catherine Spicer and Rondo B.B. Me|location=Burleigh Heads|isbn=978-0-646-43762-0|page=40}}</ref><ref name="CochraneQuanchi20142">{{cite book|editor-last1=Cochrane|editor-first1=Susan|editor-last2=Quanchi|editor-first2=Max|title=Hunting the Collectors: Pacific Collections in Australian Museums, Art Galleries and Archives|url=https://books.google.com/books?id=lOqmBgAAQBAJ|year=2014|publisher=Cambridge Scholars Publishing|location=Cambridge|isbn=978-1-4438-7100-6|page=58}}</ref>
== Religiøs bruk ==
=== Kristendom ===
[[Fil:USAFIS.JPG|høgre|mini|portrett|Kristen ''mukurinu'' (eintalform av ''akurinu'') på Swahilikysten med turban.]]
I nokre orientale ortodokse kyrkjer som [[Koptisk kristendom|den koptiske]]. den etiopiske og [[den syrisk-ortodokse kyrkja]] er turban del av den tradisjonelle prestedrakten. I [[Kenya]] bruker den kristne retninga akurinu turban som eit religiøst hovudplagg. Det offisielle namnet på retninga er The Kenya Foundation Of The Prophets Church eller Holy Ghost Church. Både menn og kvinner ber kvite turbanar.
=== Islam ===
I muslimske kulturar ber ein del menn hovudplagg i turbanstil til minne om profeten [[Muhammed|Muhammad]], som skal ha brukt ein svart eller kvit turban.<ref name="NYT Rubin 15 October 2011">{{Cite news|last=Rubin|first=Alyssa J.|date=15. oktober 2011|title=Afghan Symbol of Identity Is Subject to Search|work=[[New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2011/10/16/world/asia/afghans-are-rattled-by-rule-on-searching-turbans.html|access-date=16 October 2011}}</ref><ref name="Haddad"/><ref name="sunnah">{{Cite web|title=Islamic Dress and Head-dress for men|url=http://sunnah.org/fiqh/islamic_dress.htm|access-date=2014-02-10|publisher=sunnah.org}}</ref><ref name="seekersguidance">{{Cite web|title=SeekersGuidance – Can Anyone Wear a Turban? Are There Styles Specific for Scholars? – Answers|url=http://seekersguidance.org/ans-blog/2009/11/19/can-anyone-wear-a-turban-are-there-styles-specific-for-scholars/|access-date=2014-02-10|publisher=seekersguidance.org}}</ref> Ein kan vikla desse plagga om hovudet på ulike måtar, og dei kan ha ulike namn ut frå region og kultur. Nokre døme er arabisk ''`emãmah'' ({{Ar|عمامة}}, persisk دستار).
I [[sjiaislam]] blir eit svart hovudklede vikla rundt ein liten kvit hatt brukt av alle etterkomarane av Muhammad, kjende som sayyidar, medan lærde og andre utdanna personar bruker kvit turban. Sufiar bruker ofte eit grønt klede rundt ein liten hatt, eller berre eit grønt klede. Medlemmar av rørsla Dawat-e-Islami brukar også grøne turbanar.<ref name="Gugler2">{{Cite journal|last=Gugler|first=Thomas K.|date=22 April 2008|title=Parrots of Paradise - Symbols of the Super-Muslim: Sunnah, Sunnaization and Self-Fashioning in the Islamic Missionary Movements Tablighi Jama'at, Da'wat-e Islami and Sunni Da'wat-e Islami|url=http://crossasia-repository.ub.uni-heidelberg.de/142/|doi=10.11588/xarep.00000142|website=crossasia-repository.ub.uni-heidelberg.de}}</ref> Medlemmar av Sunni Dawate Islami, som braut ut frå Dawat-e-Islami i 1992, bruker kvite turbanar.<ref name="Gugler">{{Cite journal|last=Gugler|first=Thomas K.|date=22. april 2008|title=Parrots of Paradise - Symbols of the Super-Muslim: Sunnah, Sunnaization and Self-Fashioning in the Islamic Missionary Movements Tablighi Jama'at, Da'wat-e Islami and Sunni Da'wat-e Islami|url=http://crossasia-repository.ub.uni-heidelberg.de/142/|doi=10.11588/xarep.00000142}}</ref>
<gallery>
Fil:Statue of Averroes (Córdoba) - BAE09705.jpg|Statue av [[Averroes|Ibn Rushd (Averroes)]], ein muslimsk [[polyhistor]] frå dagens Spania.
Fil:Ralamb-40.jpg|I [[Ottoman Empire|Det osmanske riket]] hadde dei mange etterkomarane etter profeten Muhammad retten til å bruka grøn turban.
Fil:Muslim sheikh, Tbilisi (de Baye).JPG|Georgisk muslimsk imam frå Tbilisi med turban.
Fil:Habib umar with imam zaid shakir.jpg|[[Habib Umar bin Hafiz]] (venstre) frå [[Jemen]] med kvit turban.
Celebrating Mela Chiraghan ("Festival of Lights") a three-day annual festival to mark the death anniversary of Punjabi poet and Sufi saint Shah Hussain.jpg|Mann med forseggjort turban under ''mela tsjiraghan'', høgtida til minne om sufidiktaren sjah Hussain.
Muslims wearing Emamah 1.jpg|Muslimar med ''emamah''-turban
Akhoond 14.jpg|Sjia-studentar i Iran med turban, ein med og ein utan lue under.
</gallery>
=== Jødedom ===
[[Fil:Algerian Jew.jpg|mini|portrett|Algerisk jøde med turban fotografert ca. 1892.]]
Den jødiske øvsteprestene som gjorde teneste i Tabernakelet og Tempelet i Jerusalem brukte eit hovudplagg kalla ''mitznefet'' מִצְנֶפֶת når han gjorde dette. Plagget var truleg ein slags turban, ettersom ord kjem frå ei rot som tyder 'å vikla'.
I [[Tanákh|Den hebraiske Bibelen]] er turbanen brukt av øvstepresten mykje større enn hovudplagga til dei andre prestane, og vikla slik at han lager ei brei flate på toppen som minnar om ein blome. Hovudplagga til prestane danna ei kjegle og blei kalla ''migbahat''.
Prestekrona (hebraisk ''tzitz'' צִיץ, 'blome') blei festa til turbanen med to sett av blå band, eit som gjekk over toppen av hovudet og den andre rundt sidene av hovudet på nivå med øyra. (Andre mosebok 39:31).
Jødar som levde under arabisk styre i mellomalderen, som i muslimsk Spania, brukte turbanar og hovudplagg som likna mykje på dei til dei muslimske naboane sine.
Ein del gifte jødiske kvinner bruker turban for å dekka til håret etter religiøse reglar.
=== Hinduisme ===
[[Fil:Hindistan'ın Özeti.jpg|mini|portrett|venstre|Asket eller heilag mann i India med turban med heilage symbol.]]
Innan hinduismen kan turbanar vera viktige for mange [[radjputar]] og [[gurdjarar]] frå [[Rajasthan]], som er eit særs varmt område. Ein kan også bruka ulike turbantypar i ulike delar av India, i samband med ulike markeringar.
=== Rastafari ===
Medlemmar av Bobo Shanti mansion innan [[Rastafari|rastafarirørsla]] har langt hår og skjegg, og bruker ofte turbanar over håret sitt, som ofte er i dreadlocks. Dei blir ikkje tekne av offentleg.<ref>{{Cite web|title=ROOTS RASTA RUNWAY|url=http://www.jamaica-gleaner.com/gleaner/20040711/ent/ent1.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20081211102956/http://www.jamaica-gleaner.com/gleaner/20040711/ent/ent1.html|archive-date=2008-12-11|access-date=2010-03-03}}</ref><ref>{{Cite web|title=BBC – Religions – Rastafari: Bobo Shanti|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/rastafari/subdivisions/boboshanti.shtml}}</ref>
=== Sikhisme ===
[[Fil:Biggest_Turban_Ever.jpg|mini|Sikh med ein ''darbara singh dumala'']]
Turbanar brukt av [[sikhar]], kjende som ''dastar'' eller ''dumalla'' , kan visa andre at dei representerer sikh-læra, kjærleik til guruen og påbodet om å gjera gode gjerningar.<ref>{{cite book|last=Sidhu|first=Dawinder|title=Civil Rights in Wartime: The Post-9/11 Sikh Experience|year=2009|publisher=Ashgate Publishing, Ltd.|isbn=9781409496915|page=48}}</ref> Både menn og kvinner kan bera turban. Eit anna føremål med plagget kan vera å verna om det lange håret til ein del sikhar, som følgjer eit bod om å ikkje klippa det. Bruk av turban er påbode for alle medlemme av khalsaen (døypte sikhar).<ref>Hoang, Lien. [http://www.nbcnews.com/id/41962756 "Mistaken for Muslims, Sikhs hit by hate crimes"] "NBC News", May 8, 2011</ref>
Turbanar blei tidlegare mest brukt av overklassen, og mange menn i den kulturelle eliten ber framleis turbanar. Dette skiljet mellom turban-berande overklassefolk (sardar) og allmugen blei forsøkt oppheva av [[guru Gobind Singh]], som erklærte kvar einaste sikh slom ein sardar.
[[Fil:Its_relatives_from_sikh_community_weddings.png|mini|Sikh-mann og kvinne med turbanar.]]
Dei vanlegaste turbanfargane brukte av sikhar er blått, kvitt og svart, men andre fargar kan også brukast. Fargen på turbanen kan visa til at ein er knytt til ein viss retning, men ingen av dei vanlegaste fargane er knytte til berre ei gruppe.
Blått og gult er særleg prestisjefylte, og blir ofte brukte ved religiøse høgtider som [[baisakhi]]. Kvite turbanar kan visa til at brukaren lever eit eksemplarisk liv. Blå turban kan stå for at beraren har eit sinn ope som ein blå himmel, utan plass for fordommar. Svart turban kan stå til minne om den britiske forfølginga av sikhane i 1919, og står for audmjuke. Basanti eller gule turbanar er knytte til den revolusjonære rørsla. Rosa turban blir gjerne brukt til familiefeiringar som bryllaup. Grønt står for bønder, oransje og svart er ganske vanlege å bruka ved politiske møte. Ein kan også velja farge etter personleg smak eller kva som passar med resten av klesdrakten. Akali Nihang-sikhar dekorerer turbanane sine med små våpen kalla ''shastar''.<ref>{{Cite web|title=design: The Orange Turban And Their Importance|url=http://testa0.blogspot.ca/2013/06/the-orange-turban-and-their-importance.html|access-date=2016-03-04|website=testa0.blogspot.ca}}</ref><ref>{{Cite web|title=Why Do Sikhs Wear Turbans?|url=http://sikhism.about.com/od/religioustolerance/a/Sikh_Turban.htm|access-date=2016-03-04|website=About.com Religion & Spirituality}}</ref><ref>{{Cite web|title=Significance of color/colour of turban/pug/pag/dastaar/pagri/pagree in Sikhism|url=http://www.sikhwomen.com/turban/Color.htm|access-date=2016-03-04|website=www.sikhwomen.com}}</ref>
<gallery>
Akali_Turban_with_quoits.JPG|Akali-turban i bomull over eit flettverk av tre og gulldekt stål. Frå Lahore på midten av 1800-talet. Ein slik turban kunne brukast til å transportera fleire skarpe [[Tsjakram|tsjakramvåpen]].
Fil:A Sikh Hooper Western 1860s.jpg|Ortodoks sikh-nihang med ''dastar bunga'', 'turban-festning'.
Fil:Gen Bikram Singh.jpg|[[general Bikram Singh|Bikram Singh]], tidlegare leiar for det indiske forsvaret.
Fil:Fauja Singh.jpg|[[Fauja Singh]], hundreårig maratonløpar.
Fil:Diljit Dosanjh at Colors Golden Petal Awards.jpg|[[Diljit Dosanjh]], skodespelar, songar og mediamann.
Fil:Harjit Sajjan February 2016.jpg|[[Harjit Singh Sajjan]], kanadisk forsvarsminister.
Fil:OCdt. Sarabjot Anand, OCdt. Sarbjeet Nijher and OCdt. Saajandeep Sarai represent Royal Military College of Canada at Sikh Remembrance Day 2013.jpg|Sikhiske militære representerer Royal Military College of Canada ved Sikh Remembrance Day 2013
Fil:Sikh woman.jpg|Sikh-kvinne med turban
Fil:Portrait Painting of Mewa Singh.jpg|Mewa Singh, leiaren for Ghadar-rørsla.
</gallery>
==Kjende turbanbrukarar==
[[Fil:Camila_Batmanghelidjh,_April_2008(1).jpg|høgre|mini|Camila Batmanghelidjh med turban.]]
Einskildpersonar kan bli kjende for å bruka turban. Den britiske sosiale entreprenøren [[Camila Batmanghelidjh]] er til dømes kjend for sin fargerike turban.<ref>{{Citation|title=Culture Whisper meets Camila Batmanghelidjh|url=https://www.culturewhisper.com/r/article/preview/628|website=Culture Whisper|accessdate=2021-06-14|language=en}}</ref>
Den [[Colombia|colombianske]] politikaren Piedad Cordoba er kjend for å bruka turbanar eller liknande hovudplagg. Turbanbruken hennar har gjort henne så særmerkt at ho har fått kallenamnet «kvinna med turbanen» i colombiansk kultur.
==Sjå òg==
*[[Skaut]]
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Turban|Turban]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. juni 2021.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Asiatiske klede]]
[[Kategori:Hovudplagg]]
[[Kategori:Ord av persisk opphav]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2022]]
tuov0q5ih3zi5944p6b4ahha7qplolg
FK Šilas
0
396157
3395379
3358092
2022-07-24T15:27:24Z
Makenzis
82836
/* Spelarstall 2022-sesongen */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FK Šilas |
fulltnamn = Futbolo klubas Šilas |
kallenamn = šilai |
grunnlagt = 1940 |
heimebane = Kazlų Rūdos stadionas, <br /> Kazlų Rūda |
kapasitet = 1.500 |
styreleiar = {{LTU}} |
trenar = {{LTU}} |
liga = Pirma lyga |
sesong = 2021 |
plassering = 3. plass i [[Pirma lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=|
venstrearm1=008000|kropp1=008000|høgrearm1=008000|shorts1=008000|sokkar1=008000|
mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=|
venstrearm2=000000|kropp2=000000|høgrearm2=000000|shorts2=000000|sokkar2=000000|
}}
'''Futbolo klubas Šilas''' eller '''FK Šilas'''<ref>https://lff.lt/news/9555/apeliacinis-licencijavimo-komitetas-prieme-sprendimus-del-a-lygos-licencijos-pareiskeju-apeliaciju/</ref> er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[Pirma lyga]].
Han spelar heimekampane sine på [[Kazlų Rūdos miesto stadionas]] i [[Kazlų Rūda]].
== Historie ==
Futbolo klubas Šilas vart stifta i 1940.
* Beste ligaresultat: Nr. 1 i [[Pirma lyga]] i 2016.
== Sesongar ==
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2012'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
|
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2013'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2014'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2015'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2016'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2017'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''10.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2018'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2019'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2020'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
|
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#DEB678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#1lyga</ref>
|-
|}
== Kjende spelarar ==
* {{LIT}} [[Ričardas Beniušis]]
== Managerar ==
* {{LIT}} [[Saulius Vikertas]]
* {{LTU}} [[Gediminas Jarmalavičius]]
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [ Official Site]
* [https://www.facebook.com/fksilas/ Facebook: FK Šilas]
* [http://lietuvosfutbolas.lt/klubai/fk-silas-1094/?cid=9884789 lietuvosfutbolas.lt]
* [https://1lyga.lt/ 1lyga.lt]
* [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/ilas/24182/ Soccerway]
* [https://www.sofascore.com/team/football/fk-silas/72984 Sofascore]
* [https://www.transfermarkt.com/silas-kazlu-ruda/startseite/verein/40089 Transfermarkt]
* [https://globalsportsarchive.com/team/soccer/fk-silas/15832/ Globalsportsarchive]
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Šilas}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Skipingar i 1940]]
tfqvefxgcyu6hj3873arbif4nallvgg
3395380
3395379
2022-07-24T15:27:49Z
Makenzis
82836
/* Bakgrunnsstoff */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FK Šilas |
fulltnamn = Futbolo klubas Šilas |
kallenamn = šilai |
grunnlagt = 1940 |
heimebane = Kazlų Rūdos stadionas, <br /> Kazlų Rūda |
kapasitet = 1.500 |
styreleiar = {{LTU}} |
trenar = {{LTU}} |
liga = Pirma lyga |
sesong = 2021 |
plassering = 3. plass i [[Pirma lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=|
venstrearm1=008000|kropp1=008000|høgrearm1=008000|shorts1=008000|sokkar1=008000|
mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=|
venstrearm2=000000|kropp2=000000|høgrearm2=000000|shorts2=000000|sokkar2=000000|
}}
'''Futbolo klubas Šilas''' eller '''FK Šilas'''<ref>https://lff.lt/news/9555/apeliacinis-licencijavimo-komitetas-prieme-sprendimus-del-a-lygos-licencijos-pareiskeju-apeliaciju/</ref> er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[Pirma lyga]].
Han spelar heimekampane sine på [[Kazlų Rūdos miesto stadionas]] i [[Kazlų Rūda]].
== Historie ==
Futbolo klubas Šilas vart stifta i 1940.
* Beste ligaresultat: Nr. 1 i [[Pirma lyga]] i 2016.
== Sesongar ==
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2012'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
|
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2013'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2014'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2015'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2016'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2017'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''10.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2018'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2019'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2020'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
|
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#DEB678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#1lyga</ref>
|-
|}
== Kjende spelarar ==
* {{LIT}} [[Ričardas Beniušis]]
== Managerar ==
* {{LIT}} [[Saulius Vikertas]]
* {{LTU}} [[Gediminas Jarmalavičius]]
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.facebook.com/fksilas/ Facebook: FK Šilas]
* [http://lietuvosfutbolas.lt/klubai/fk-silas-1094/?cid=9884789 lietuvosfutbolas.lt]
* [https://1lyga.lt/ 1lyga.lt]
* [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/ilas/24182/ Soccerway]
* [https://www.sofascore.com/team/football/fk-silas/72984 Sofascore]
* [https://www.transfermarkt.com/silas-kazlu-ruda/startseite/verein/40089 Transfermarkt]
* [https://globalsportsarchive.com/team/soccer/fk-silas/15832/ Globalsportsarchive]
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Šilas}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Skipingar i 1940]]
ohi0llodyqo245ac4rz21e6z1zd7q3v
3395381
3395380
2022-07-24T15:28:46Z
Makenzis
82836
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FK Šilas |
fulltnamn = Futbolo klubas Šilas |
kallenamn = šilai |
grunnlagt = 1940 |
heimebane = Kazlų Rūdos stadionas, <br /> Kazlų Rūda |
kapasitet = 1.500 |
styreleiar = {{LTU}} |
trenar = {{LTU}} |
liga = Pirma lyga |
sesong = 2021 |
plassering = 3. plass i [[Pirma lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=|
venstrearm1=008000|kropp1=008000|høgrearm1=008000|shorts1=008000|sokkar1=008000|
mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=|
venstrearm2=000000|kropp2=000000|høgrearm2=000000|shorts2=000000|sokkar2=000000|
}}
'''Futbolo klubas Šilas''' eller '''FK Šilas'''<ref>https://lff.lt/news/9555/apeliacinis-licencijavimo-komitetas-prieme-sprendimus-del-a-lygos-licencijos-pareiskeju-apeliaciju/</ref> var ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[Pirma lyga]].
Han spelar heimekampane sine på [[Kazlų Rūdos miesto stadionas]] i [[Kazlų Rūda]].
== Historie ==
Futbolo klubas Šilas vart stifta i 1940.
* Beste ligaresultat: Nr. 1 i [[Pirma lyga]] i 2016.
== Sesongar ==
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2012'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
|
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2013'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2014'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2015'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2016'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2017'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''10.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2018'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2019'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2020'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
|
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#DEB678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#1lyga</ref>
|-
|}
== Kjende spelarar ==
* {{LIT}} [[Ričardas Beniušis]]
== Managerar ==
* {{LIT}} [[Saulius Vikertas]]
* {{LTU}} [[Gediminas Jarmalavičius]]
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.facebook.com/fksilas/ Facebook: FK Šilas]
* [http://lietuvosfutbolas.lt/klubai/fk-silas-1094/?cid=9884789 lietuvosfutbolas.lt]
* [https://1lyga.lt/ 1lyga.lt]
* [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/ilas/24182/ Soccerway]
* [https://www.sofascore.com/team/football/fk-silas/72984 Sofascore]
* [https://www.transfermarkt.com/silas-kazlu-ruda/startseite/verein/40089 Transfermarkt]
* [https://globalsportsarchive.com/team/soccer/fk-silas/15832/ Globalsportsarchive]
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Šilas}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Skipingar i 1940]]
effuabld1d239qzx57kvyl5dw7yhnf1
3395382
3395381
2022-07-24T15:29:08Z
Makenzis
82836
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FK Šilas |
fulltnamn = Futbolo klubas Šilas |
kallenamn = šilai |
grunnlagt = 1940 |
heimebane = Kazlų Rūdos stadionas, <br /> Kazlų Rūda |
kapasitet = 1.500 |
styreleiar = {{LTU}} |
trenar = {{LTU}} |
liga = Pirma lyga |
sesong = 2021 |
plassering = 3. plass i [[Pirma lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=|
venstrearm1=008000|kropp1=008000|høgrearm1=008000|shorts1=008000|sokkar1=008000|
mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=|
venstrearm2=000000|kropp2=000000|høgrearm2=000000|shorts2=000000|sokkar2=000000|
}}
'''Futbolo klubas Šilas''' eller '''FK Šilas'''<ref>https://lff.lt/news/9555/apeliacinis-licencijavimo-komitetas-prieme-sprendimus-del-a-lygos-licencijos-pareiskeju-apeliaciju/</ref> var ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb.
Han spelar heimekampane sine på [[Kazlų Rūdos miesto stadionas]] i [[Kazlų Rūda]].
== Historie ==
Futbolo klubas Šilas vart stifta i 1940.
* Beste ligaresultat: Nr. 1 i [[Pirma lyga]] i 2016.
== Sesongar ==
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2012'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
|
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2013'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2014'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2015'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2016'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2017'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''10.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2018'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2019'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
|
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2020'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''Antra lyga''' ''(Pietūs)''
| bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.'''
|
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#DEB678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#1lyga</ref>
|-
|}
== Kjende spelarar ==
* {{LIT}} [[Ričardas Beniušis]]
== Managerar ==
* {{LIT}} [[Saulius Vikertas]]
* {{LTU}} [[Gediminas Jarmalavičius]]
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.facebook.com/fksilas/ Facebook: FK Šilas]
* [http://lietuvosfutbolas.lt/klubai/fk-silas-1094/?cid=9884789 lietuvosfutbolas.lt]
* [https://1lyga.lt/ 1lyga.lt]
* [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/ilas/24182/ Soccerway]
* [https://www.sofascore.com/team/football/fk-silas/72984 Sofascore]
* [https://www.transfermarkt.com/silas-kazlu-ruda/startseite/verein/40089 Transfermarkt]
* [https://globalsportsarchive.com/team/soccer/fk-silas/15832/ Globalsportsarchive]
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Šilas}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Skipingar i 1940]]
gdbtufdw3mirytoeukbf2rwgtalq95c
Grashopper
0
396358
3395423
3393491
2022-07-25T07:41:07Z
Ranveig
39
Rett.
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
|id =Q83902}}
'''Grashopper''' er ei gruppe [[insekt]] i ordenen [[rettvenger]]. Dei høyrer til [[Biologisk orden|underordenen]] Caelifera. Dei høyrer til det som truleg er den eldste nolevande gruppa av planteetande tyggande insekt som kan førast tilbake til tidleg [[trias]] for rundt 250 millionar år sidan.
Grashopper lever typisk på bakken og bruker dei sterke bakføtene sine til å rømma frå farer gjennom kraftige hopp. Dei er [[Hemimetaboli|hemimetabole]] insekt som ikkje går gjennom [[Holometaboli|komplett metamorfose]]; i staden blir dei klekka frå eit egg som [[Nymfestadiet|nymfer]] som går gjennom fem [[Myting|hamskifte]], der dei blir likare vaksne dyr på kvart stadium. Nokre grashoppeartar kan endra farge og oppførsel og danna svermar dersom dei rette tilhøva er til stades for det.
Grashopper er vanlegvis planteetararar. Nokre få av artane kan bli store skadedyr på korn, grønsaker og beitemark, særleg når dei svermar i milliontal og øydelegg avlingar i store område. Dei vernar seg mot [[predasjon]] ved hjelp av [[kamuflasje]]; om dei blir oppdaga kan mange artar prøva å overraska ein predator med eit sterkt synsinntrykk frå vengene medan dei hopper unna. Vaksne insekt kan flyga eit kort stykke vekk. Andre artar, som ''[[Dactylotum bicolor]],'' har [[Varselfarge|varselfargar]] som skremmer vekk predatorar. Grashopper blir påverka av parasittar og ulike sjukdommar, og det finst mange predatorar for både nymfer og vaksne. Også egga kan angripast av [[Parasittoidisme|parasittoidar]] og predatorar.
Grashopper har hatt eit langvarig forhold til menneske. Grashoppesvermar kan ha øydeleggjande effektar på jordbruk og forårsaka svolt, og er mellom anna nemnde i Bibelen.<ref>{{Cite web|last=Nuwer|first=Rachel|title=A Plague of Locusts Descends Upon the Holy Land, Just in Time for Passover|url=https://www.smithsonianmag.com/science-nature/a-plague-of-locusts-descends-upon-the-holy-land-just-in-time-for-passover-779476/|access-date=2021-05-06|website=Smithsonian Magazine|language=en}}</ref> Også mindre tal av insekta kan vera alvorlege skadedyr. Dei blir elles brukt til mat i nokre land, som Mexico og Indonesia. Grashopper finst også i kunst, litteratur og symbolisme.
== Fylogeni ==
Grashopper høyrer til underordenen Caelifera. Stamtreet til Caelifera, ut frå mitokondrielt ribosom-RNA frå trettito takson i seks av sju superfamiliar, er viste som [[kladogram]]. Gruppene [[Ensifera]] (vortebitarar og sirissar), Caelifera og alle superfamiliane av grashopper bortsett frå Pamphagoidea ser ut til å vera [[Monofyletisk gruppe|monofyletiske grupper]].<ref>{{Cite journal|last=Flook|first=P.K.|last2=Rowell|first2=C.H.F.|date=1997|title=The Phylogeny of the Caelifera (Insecta, Orthoptera) as Deduced from mtrRNA Gene Sequences|journal=Molecular Phylogenetics and Evolution|volume=8|issue=1|pages=89–103|doi=10.1006/mpev.1997.0412|pmid=9242597}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Zhang|first=Hong-Li|last2=Huang|first2=Yuan|last3=Lin|first3=Li-Liang|last4=Wang|first4=Xiao-Yang|last5=Zheng|first5=Zhe-Min|date=2013|title=The phylogeny of the Orthoptera (Insecta) as deduced from mitogenomic gene sequences|journal=Zoological Studies|volume=52|page=37|doi=10.1186/1810-522X-52-37|doi-access=free}}</ref>
{{clade|{{clade
|label1=[[Ensifera]]
|1=[6 superfamiliar] [[File:Gryllus campestris MHNT.jpg|35px]]
|label2=Caelifera
|2={{clade
|1=[[Tridactyloidea]] [[File:Ripipteryx mopana.jpg|50px]]
|2={{clade
|1=[[Tetrigoidea]] [[File:Tetrix bipunctata01 crop.jpg|50px]]
|2={{clade
|1=[[Eumastacidae]] [[File:Genera Insectorum - Eumastax vittata.jpg|80px]]
|2={{clade
|1=[[Proscopiidae]] [[File:Pseudoproscopia spec. - Tiergarten Schönbrunn crop.jpg|50px]]
|2={{clade
|1=[[Pneumoridae]] [[File:Bladder Grasshopper (Bullacris intermedia) (30068047440).jpg |50px]]
|2={{clade
|1=[[Pyrgomorphidae]] [[File:Pyrgomorphidae - Phymateus aegrotus.JPG|50px]]
|2=[[Acrididae]] + [[Pamphagidae]] [[File:Annualreportofag1119021903univ 0052AA2 Figure 1.jpg|50px]]
}}
}}
}}
}}
}}
}}
}}|style=font-size:85%;line-height:85%|label1=[[Orthoptera]]}}
[[Fil:Fossil_grasshoppers_-_Royal_Ontario_Museum_-_DSC00013.JPG|mini|Fossile grashopper ved Royal Ontario Museum]]
Evolusjonært sett skilde Caelifera og Ensifera seg ikkje seinare enn rundt [[Perm-trias-utryddinga|permo-trias-utryddinga]].<ref>{{cite book|author=Zeuner, F.E.|date=1939|title=Fossil Orthoptera Ensifera|publisher=British Museum Natural History|oclc=1514958}}</ref> Dei eldste insekta ein kan seia sikkert tilhøyrer Caeliferan er i dei utdøydde familiane Locustopseidae og Locustavidae frå tidleg trias for rundt 250 millionar år sidan. Gruppa blei diversifisert i løpet av trias, og har omfatta viktige planteetarar sidan. Dei fyrste moderne familiane, som Eumastacidae, Tetrigidae og Tridactylidae, dukka opp i [[krittida]], sjølv om nokre insekt som moglegvis kan høyra til dei to siste av desse gruppene er kjende frå [[tidleg jura]].<ref name="GrimaldiEngel20052">{{cite book|author1=Grimaldi, David|author2=Engel, Michael S.|title=Evolution of the Insects|url=https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&pg=PA210|year=2005|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-82149-0|page=210|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&pg=PA210|archive-date=27 November 2017}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Béthoux|first=Oliver|last2=Ross|first2=A.J.|date=2005|title=Mesacridites Riek, 1954 (Middle Triassic; Australia) transferred from Protorthoptera to Orthoptera: Locustavidae|journal=Journal of Paleontology|volume=79|issue=3|pages=607–610|doi=10.1666/0022-3360(2005)079<0607:mrmatf>2.0.co;2}}</ref> Morfologisk klassifisering er vanskeleg ettersom mange takson har nærma seg ein felles habitattype; nyare taksonomar har fokusert på dei indre genitala, særleg hjå hannar. Denne informasjonen er ikkje tilgjengeleg i fossile funn, og paleontologisk taksonomi byggjer særleg på venemønsteret på bakvengene.<ref name="TOLweb">{{Cite web|last=Rowell, Hugh|last2=Flook, Paul|year=2001|title=Caelifera: Shorthorned Grasshoppers, Locusts and Relatives|url=http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150408064407/http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|archive-date=8 April 2015|access-date=3 April 2015|website=Tree of Life web project}}</ref>
Caelifera omfattar rundt 2 400 slekter og rundt 11 000 kjende artar. Det finst også truleg mange artar som ikkje er vitskapleg klassifiserte, særleg i tropiske fuktige skogar. Caelifera har hovudsakleg ei tropisk utbreiing med færre artar funne i tempererte soner, men dei fleste superfamiliane har representar over heile verda. Dei er nesten utan unntak planteetarar, og er truleg den eldste gruppa tyggande planteetande insekt som framleis finst.<ref name="TOLweb">{{Cite web|last=Rowell, Hugh|last2=Flook, Paul|year=2001|title=Caelifera: Shorthorned Grasshoppers, Locusts and Relatives|url=http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150408064407/http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|archive-date=8 April 2015|access-date=3 April 2015|website=Tree of Life web project}}</ref>
Den mest mangfaldige superfamilien er [[Acridoidea]], som omfattar rundt 8 000 artar. Dei to hovudfamiliane i denne gruppa er Acrididae, som er utbreidde over heile verda, og [[Romaleidae]], som hovudsakleg finst i [[den nye verda]]. Ommexechidae og Tristiridae er frå Sør-Amerika, medan Lentulidae, Lithidiidae og Pamphagidae hovudsakleg finst i Afrika. Pauliniidane er nattaktive og kan symja eller skøyta på vatn, og lentulidane er vengelause.<ref name="GrimaldiEngel20053">{{cite book|author1=Grimaldi, David|author2=Engel, Michael S.|title=Evolution of the Insects|url=https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&pg=PA210|year=2005|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-82149-0|page=210|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&pg=PA210|archive-date=27. november 2017}}</ref> Pneumoridae stammar frå Afrika, særleg sørlege Afrika, og er kjenneteikna av dei oppsvulma abdomena til hannane.<ref name="Donelson">{{Cite journal|last=Donelson|first=Nathan C.|last2=van Staaden|first2=Moira J.|year=2005|title=Alternate tactics in male bladder grasshoppers Bullacris membracioides (Orthoptera: Pneumoridae)|url=http://caspar.bgsu.edu/~mooi/Home/Publications_files/MvS_Behav05.pdf|journal=Behaviour|volume=142|issue=6|pages=761–778|doi=10.1163/1568539054729088|archive-url=https://web.archive.org/web/20161220162119/http://caspar.bgsu.edu/~mooi/Home/Publications_files/MvS_Behav05.pdf|archive-date=20. desember 2016}}</ref>
== Skildring ==
Grashopper har typisk insektkroppsform med hovud, thorax og abdomen. Hovudet blir vanlegvis halde loddrett med ein vinkel mot kroppen, med munnnen på botnen. Hovudet har eit stort par [[fasettauge]] som gjer at dei kan sjå rundt seg, tre enkle auge som kan sjå lys og mørke, og eit par trådaktige [[følehorn]] som sansar berøring og lukt. Dei nedovervende munndelane er tilpassa tygging, og dei har to kjensle-[[palpar]] framfor kjeven.<ref name="Pfadt1to82">Pfadt, 1994. pp. 1–8</ref>
Thorax og abdomen er segmenterte and har ein hard [[kutikula]] laga av overlappande plater av [[kitin]]. Dei tre samanvaksne thorax-segmenta har tre par føter og to par venger. Framvengene, kjende som tegmina, er smale og lêraktige, medan bakvengene er store og membranøse, med vener som gjev dei styrke. Føtene ender i klør som kan brukast til å gripa fast. Bakføtene er særskild kraftfulle med sterk femur. Inne i thorax ligg musklar som styrer vengene og føtene.<ref name="Pfadt1to82">Pfadt, 1994. pp. 1–8</ref>
Abdomenet har elleve segment, der det fyrste har vakse saman med thorax og inneheld [[tympanalorgan]] og høyrslesystemet. Segment to til åtte er ringforma og festa med fleksible membranar. Segment ni til elleve er reduserte i storleik, segment ni har eit par [[Haletråd|haletrådar]] og segment ti og elleve har reproduksjonorganar. Ho-grashopper er vanlegvis [[Kjønnsdimorfisme|større enn hannar]], med korte [[eggleggingsrøyr]].<ref name="Pfadt1to83">Pfadt, 1994. pp. 1–8</ref> Namnet «Caelifera» kjem frå latin og tyder 'meisel-berande', med referanse til forma på eggleggingsrøyra.<ref name="Himmelman20112">{{cite book|last=Himmelman|first=John|title=Cricket Radio|url=https://books.google.com/books?id=qp7Q4Vn9l-oC&pg=PA45|year=2011|publisher=Harvard University Press|isbn=978-0-674-06102-6|page=45|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=qp7Q4Vn9l-oC&pg=PA45|archive-date=27 November 2017}}</ref>
Artane som lagar lydar folk lett kan høyra gjer vanlegvis dette ved å dra nubbar på bakføtene mot sidene av framvengene. Lydane blir hovudsakleg laga av hannar for å lokka til seg hoer, men hjå nokre artar kan også hoer laga lydar.<ref name="AM">{{Cite web|title=Grasshoppers, crickets, katydids and locusts: Order Orthoptera|url=https://australian.museum/learn/animals/insects/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150418022639/http://australianmuseum.net.au/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera|archive-date=18 April 2015|access-date=6 April 2015|publisher=Australian Museum}}</ref>
Grashopper kan minna om [[sirissar]], men dei har fleire skilnader, mellom anna med omsyn på talet på segment i antennene deira og strukturen på egglegginsrøyra, plasseringa av tympanalorganet og måten dei lagar lyda på.<ref name="Guthrie2">{{cite book|author=Guthrie, David Maltby|title=Aims and Methods in Neuroethology|url=https://books.google.com/books?id=MkW8AAAAIAAJ&pg=PA106|year=1987|publisher=Manchester University Press|isbn=978-0-7190-2320-0|page=106|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=MkW8AAAAIAAJ&pg=PA106|archive-date=27 November 2017}}</ref> Ensifera-insekt har antenner som kan vera mykje lengre enn kroppen og har minst 20–24 segment, medan Caelifera-insekt har færre segment og kortare, tjukkare antenner.<ref name="AM">{{Cite web|title=Grasshoppers, crickets, katydids and locusts: Order Orthoptera|url=https://australian.museum/learn/animals/insects/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150418022639/http://australianmuseum.net.au/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera|archive-date=18 April 2015|access-date=6 April 2015|publisher=Australian Museum}}</ref>
== Biologi ==
=== Føde og fordøying ===
[[Fil:Grasshopper_mouth_anatomy.svg|mini|Strukturen til munndelane]]
Dei fleste grashopper et plantemateriale frå fleire ulike kjelder,<ref>{{Cite web|last=Davidowitz, Goggy|title=Grasshoppers|url=http://www.desertmuseum.org/books/nhsd_grasshopper_new.php|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150507144753/http://www.desertmuseum.org/books/nhsd_grasshopper_new.php|archive-date=7 May 2015|access-date=4 May 2015|publisher=Arizona-Sonora Desert Museum}}</ref> men nokre er [[Altetar|altetarar]] som også kan eta dyrevev og avføring. Vanlegvis føretrekk dei å eta ulike typar gras, inkludert mange kornslag som folk dyrkar.<ref>{{Cite journal|last=O'Neill, Kevin M.|last2=Woods, Stephen A.|last3=Streett, Douglas A.|year=1997|title=Grasshopper (Orthoptera: Acrididae) Foraging on Grasshopper Feces: Observational and Rubidium-Labeling Studies|journal=Environmental Entomology|volume=26|issue=6|pages=1224–1231|doi=10.1093/ee/26.6.1224}}</ref> Fordøyingsssystemet er typisk for insekt, med malpighiske røyr som fører inn i midttarmen. Karbohydrat blir hovudsakleg fordøyde i [[Kro i zoologien|kroet]], medan protein blir fordøyde i blindtarmane i midttarmen. Dyra har mykje spytt som stort sett ikkje inneheld enzym, men hjelper til med å flytta mat, og malpighiske sekret i tarmen. Nokre grashopper har [[cellulase]], som kan gjera plantecelleveggar mjukar slik at innhaldet i cellene blir tilgjengeleg for andre fordøyingsenzym.<ref>{{cite book|last=Gilbert|first=Lawrence Irwin|title=Insect Molecular Biology and Biochemistry|url=https://books.google.com/books?id=H9iXwIC_l3cC&pg=PA399|year=2012|publisher=Academic Press|isbn=978-0-12-384747-8|page=399|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=H9iXwIC_l3cC&pg=PA399|archive-date=27 November 2017}}</ref>
=== Sanseorgan ===
[[Fil:Anacridium_aegyptium_-_01.jpg|mini|Egyptisk grashoppe (''Anacridium aegyptium'') sett frå framsida.]]
Grashopper har eit nervesystem som er typisk for insekt, og har fleire eksterne sanseorgan. På sida av hovudet er eit par store [[fasettauge]] som gjev dei eit vidt synsfelt og kan oppdaga rørsle, form, farge og distanse. Dei har også tre enkle [[punktauge]] på panna som kan oppfatta lysintensitet, eit par antenner som kan oppfatta lukt og rørsle, og munndelar som kan oppfatta smak.<ref name="Ruppert2">{{cite book|title=Invertebrate Zoology, 7th edition|last1=Ruppert|first1=Edward E.|last2=Fox|first2=Richard, S.|last3=Barnes|first3=Robert D.|year=2004|publisher=Cengage Learning|isbn=978-81-315-0104-7|pages=735–737}}</ref> Ved framenden av abdomen er det eit par tympanalorgan som oppfattar lyd. Dei har fleire fine hår (setae) som dekkjer heile kroppen og gjer nytte som mekanoreseptorar (rørsle- og vindsensorar). Desse sit tettast på antennene, palpane (del av munnen), og på cerci ved enden av abdomenet.<ref name="Chapman2">Chapman, 2013. pp. 745–755</ref> Det sit særskilde reseptorar (campaniform sensillae) i huda på føtene som oppfattar trykk og endring i kutikula.<ref>Chapman, 2013. p. 163</ref> Dei har indre «kordotonale» sanseorgan som er spesialiserte i å oppfatta stilling og rørsle kring ledda til eksoskjelettet. Reseptorane gjev informasjon til sentralnervesystemwr gjennom kjensleneuron, og dei fleste av desse har cellekroppane sine i periferien i nærleiken av sjølve reseptorstaden.<ref name="Chapman">Chapman, 2013. pp. 745–755</ref>
=== Sirkulasjon og respirasjon ===
Som andre insekt har grashopper eit [[Krinsløpssystemet|ope krinsløpssystem]], og kroppsholene deira er fylte med [[hemolymfe]]. Ein hjarteliknande struktur i den øvre delen av abdomen pumpar væska til hovudet deira, og derfrå siv ho forbi vev og organ på veg tilbake til abdomen. Dette systemet gjer at næring kan sirkulera gjennom kroppen og fører bort avfallsstoff. Andre funksjonar krinsløpsystemet kan ha er sårlækjing, varmeoverføring og å gje hydrostatisk trykk, men det er ikkje del av gassutveksling.<ref>{{Cite web|last=Meyer, John R.|date=8. april 2009|title=Circulatory system|url=https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/circulatory.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003933/https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/circulatory.html|archive-date=3. januar 2017|access-date=12. april 2015|website=General Entomology|publisher=NC State University}}</ref> Respirasjonen blir utført ved hjelp av [[luftrøyr]] som opner seg ved overflata av thorax og abdomen gjennom par av [[spirakel]] med ventilar. Større insekt treng i nokre høve å aktivt ventilera kroppane sine ved å opna nokre spirakel medan andre er lukka. Dei bruke musklar i abdomenet til å utvida og trekka saman kroppen og pump luft gjennom systemet.<ref>{{Cite web|last=Meyer, John R.|date=1 November 2006|title=Insect physiology: Respiratory system|url=https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/respiratory.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003044/https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/respiratory.html|archive-date=3 January 2017|access-date=12 April 2015|website=General Entomology|publisher=NC State University}}</ref>
=== Hopping ===
Ei stor grashoppe kan hoppa rundt ein meter (tjue kroppslengder) utan å bruka vengene; den største akselerasjonen er rundt 20 g.<ref>{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=Performance|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/perform.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150319133858/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/perform.htm|archive-date=19 March 2015|access-date=13 April 2015|publisher=University of St Andrews}}</ref> Grashopper hoppar ved å strekka ut dei store bakføtene sine og pressa mot underlaget (bakken, ei grein, eit grasstrå eller noko anna dei står på ); og reaksjonskrafta sender dei opp i lufta.<ref>{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=How Grasshoppers Jump|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924123105/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/|archive-date=24 September 2015|access-date=3 April 2015|publisher=University of St Andrews}}</ref> Dei hopper av fleire grunnar, som å rømma frå ein predator, å byrja å flyga, eller berre for å forflytta seg. For unnsleppingshopp er det spesielt sterkt press til å ha størst mogleg fart ved avsprang, sidan dette gjev størst mogleg avstand. Dette tyder at føtene må verka mot underlaget både med høg kraft og høg fart. Musklar kan generelt ikkje trekka seg saman med stor styrke og fart samtidig. Grashopper løyser dette problemet ve då bruka ein [[Katapult|katapultmekanisme]] som forsterkar den [[Effekt|mekaniske effekten]] danna av musklane.<ref>{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=Energy and Power|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/power.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20141118101313/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/power.htm|archive-date=18 November 2014|access-date=5 May 2015|publisher=University of St Andrews}}</ref>
Hoppet er ein prosess med tre stadium.<ref>{{Cite journal|last=Burrows|first=M.|year=1995|title=Motor patterns during kicking movements in the locust|journal=Journal of Comparative Physiology A|volume=176|issue=3|pages=289–305|doi=10.1007/BF00219055|pmid=7707268}}</ref> Fyrst bøyer grashoppa den nedre delen av foten (tibia) heilt inn mot den øvre delen (femur) gjennom å aktivera flexor tibiae-musklane. Deretter følgjer ein periode av samkontraksjon der det blir bygd opp kraft i den store penniform-muskelen extensor tibiae, medan tibia blir halden bøygd av den samtidige samantrekkinga til flexor tibiae-muskelen. Extensor-muskelen er mykje sterkare enn flexor-muskelen, men sistnemnde blir hjelp av spesialiseringar i leddet som gjev det ein stor effektiv mekanisk fordel over det fyrstnemnde når tibiaen er heilt bøygd.<ref>{{Cite journal|last=Heitler, W.J.|year=1977|title=The locust jump III. Structural specialisations of the metathoracic tibiae|url=http://jeb.biologists.org/content/jexbio/67/1/29.full.pdf|journal=Journal of Experimental Biology|volume=67|pages=29–36|doi=10.1242/jeb.67.1.29|archive-url=https://web.archive.org/web/20161019094114/http://jeb.biologists.org/content/jexbio/67/1/29.full.pdf|archive-date=19 October 2016}}</ref> Samkontraksjonen kan vara i opptil eit halvt sekund, og i denne perioden blir extensormuskelen forkorta og lagrar elastisk energi ved å endra dei stive kutikula-strukturane i foten.<ref>{{Cite journal|last=Bennet-Clark|first=H.C.|year=1975|title=The energetics of the jump of the locust ''Schistocerca gregaria''|url=http://jeb.biologists.org/content/63/1/53.1.long|journal=The Journal of Experimental Biology|volume=63|issue=1|pages=53–83|doi=10.1242/jeb.63.1.53|pmid=1159370|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003849/http://jeb.biologists.org/content/63/1/53.1.long|archive-date=3. januar 2017}}</ref> Samantrekkinga til extensor-muskelen er ganske sakte, noko som gjer at han kan opparbeida stor kraft (opptil 14 N i ørkengrashoppe) utan å nytta mykje effekt. Det tredje stadiet er avslappinga av flexormuskelen, som slepp tibia laus frå den bøygde stillinga. Den raske utstrekkinga av tibia som følgjer blir hovudsakleg driven av avslappinga i dei elastiske strukturane, heller enn vidare korting av extensor-muskelen. Dermed fungerer kutikula som strikken i ei slynge, eller bogen i ein pil og boge.<ref>{{cite book|author=Biewener, Andrew A.|title=Animal Locomotion|url=https://books.google.com/books?id=yMaN9pk8QJAC&pg=PA172|year=2003|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-850022-3|pages=172–175|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=yMaN9pk8QJAC&pg=PA172|archive-date=27 November 2017}}</ref><ref>{{cite book|last1=Vogel|title=Comparative Biomechanics: Life's Physical World|date=2013|publisher=Princeton University Press|page=312|edition=2nd}}</ref>
=== Lyd ===
[[Fil:Grasshoppers.ogg|mini|Grashoppe-stridulering]]
Hanngrashopper bruker mykje av dagen på å laga lyd ved hjelp av stridulering. Dei er meir aktive under optimale tilhøve og mindre under vanskelege tilhøve. Hoer kan også stridulera, men mykje mindre merkbart enn hannar. Hannar i slutten av nymfestadiet kan tidvis gjera striduleringsrørsler sjølv om dei ikkje kan laga lydar enno, noko som viser kor viktig denne åtferda er. Songen er ei form for kommunikasjon, som kan verka som å uttrykka kjønnsmogen tilstand, sosiale samband og velvere. Sosiale samband er viktige for grashopper på grunn av evna deira til å hoppa eller flyga lange avstandar, og song kan halda dei samla og gje andre peikepinnar mot gode leveområde. Songen kan variera i fraseologi og intensitety, og blir endra om ein rivaliserande hann er til stades, eller om ei hoe er i nærleiken.<ref name="AES">{{Cite journal|last=Brangham, A.N.|year=1960|title=Communication among social insects|url=https://archive.org/stream/bulletinofamateu1920amat#page/n113/mode/2up|journal=Bulletin of the Amateur Entomologists' Society|volume=19|pages=66–68}}</ref> Hjå hanngrashopper i Pneumoridae-familien forsterkar eit forstørra abdomen songen.<ref name="Donelson"/>
=== Livssyklus ===
[[Fil:Grasshoppermetasnodgrass.svg|mini|Seks utviklingsstadium frå nyleg klekka nymfe til vaksen grashoppe med venger.]]
[[Fil:Two_eastern_Lubber_grasshopers_(Romalea_microptera),_mating.jpg|venstre|mini|''Romalea microptera''- grashopper: Hoa (den største) legg egg, medan hannen venter.]]
Hjå dei fleste grashoppeartarr går konfliktar mellom hannar over hoer sjeldan forbi ritualisert oppvising. Det finst nokre unntak som hjå ''Kosciuscola tristis'', der hannar kan slost oppå hoer som plasserer ut egg; dei kan slost med føter, biting, sparking og riding.<ref>{{Cite journal|last=Umbers, K.|last2=Tatarnic, N.|last3=Holwell, G.|last4=Herberstein, M.|year=2012|title=Ferocious Fighting between Male Grasshoppers|journal=PLOS ONE|volume=7|issue=11|page=e49600|bibcode=2012PLoSO...749600U|doi=10.1371/journal.pone.0049600|pmc=3498212|pmid=23166725|doi-access=free}}</ref>
Ei nyleg vaksen hograshoppe har ein periode på rundt ei til to veker før ho legg egg der ho auker i vekt og egga hennar mognar. Etter paring grev hoene i dei fleste artar eit hol med eggleggingsrøyret sitt og legg egg i ein slags belg i bakken i nærleiken av matkjelder, vanlegvis om sommaren. Etter åg ha lagt egga dekker ho holet med jord og lausmateriale.<ref name="Pfadt1to84">Pfadt, 1994. pp. 1–8</ref> Nokre grashopper, som den halv-akvatiske ''Cornops aquaticum'', plasserer belgen direkte inni plantevev.<ref>{{Cite journal|last=Hill, M.P.|last2=Oberholzer, I.G.|year=2000|title=Host specificity of the grasshopper, ''Cornops aquaticum'', a natural enemy of water hyacinth|url=http://www.invasive.org/publications/xsymposium/proceed/05pg349.pdf|journal=Proceedings of the X International Symposium on Biological Control of Weeds|publisher=Montana State University|pages=349–356|archive-url=https://web.archive.org/web/20161220175939/http://www.invasive.org/publications/xsymposium/proceed/05pg349.pdf|archive-date=20 December 2016}}</ref> Egga i belgen er festa saman med skum hjå nokre artar. Etter nokre veker med utvikling går egga til dei fleste artane i tempererte klima inn i [[diapause]], og går gjennom vinteren i dette stadiet. Diapausen blir avbroten av ein passande låg bakketemperatur, og utviklinga byrjar att når bakken kjem over ein bestemt temperatur. Embryoa i belgen klekker som regel nokre få minutt frå kvarandre. Dei mister raskt membranane sine og eksoskjeletta deira hardnar. Nymfene kan då hoppa unna predatorar.<ref name="UW">
Pfadt, 1994. s. 11–16. [http://www.uwyo.edu/entomology/grasshoppers/ghlcycle.htm Diagrams] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150402110127/http://www.uwyo.edu/entomology/grasshoppers/ghlcycle.htm|date=2. april 2015}}
</ref>
Grasshoppers går gjennom [[Hemimetaboli|ufullstendig metamordose]]. Dei går gjennom fleire [[hamskifte]] der dei kvar gong blir større og meir like vaksne dyr, og vengedelane deira blir større i kvart stadium. Talet på hamskifte før dei blir vaksne varierer mellom artar, men er ofte seks. Etter det siste skiftet er vengene store nok til å verka. Den migrerande grashoppa, ''Melanoplus sanguinipes'', er nymfe i 25 til 30 dagar, alt etter kjønn og temperatur, og lever som vaksen i rundt 51 dagar.<ref name="UW"/>
=== Sverming ===
[[Fil:CSIRO_ScienceImage_7007_Plague_locusts_on_the_move.jpg|venstre|mini|Millionar av grashopper i Australia]]
Nokre grashopper i familien Acrididae kan danna store svermar. Svermeåtferd er ein respons på store tal dyr på ein stad. Auka rørslestimulering av bakføtene fører til ein auke i [[serotonin|serotoninnivået]].<ref>{{Cite news|last=Morgan, James|date=29 January 2009|title=Locust swarms 'high' on serotonin|work=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7858996.stm|url-status=live|access-date=31 March 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20131010043157/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7858996.stm|archive-date=10 October 2013}}</ref> Dette gjer at grashoppene endrar farge, et meir og formeirer seg raskare. Endringa av eit enkeltlevnde individ til eit svermande blir starta av fleire kontaktar per minutt i ein kort periode.<ref>{{Cite journal|last=Rogers, Stephen M.|last2=Matheson, Thomas|last3=Despland, Emma|last4=Dodgson, Timothy|last5=Burrows, Malcolm|last6=Simpson, Stephen J.|year=2003|title=Mechanosensory-induced behavioral gregarization in the desert locust ''Schistocerca gregaria''|url=http://jeb.biologists.org/content/jexbio/206/22/3991.full.pdf|journal=[[Journal of Experimental Biology]]|volume=206|issue=22|pages=3991–4002|doi=10.1242/jeb.00648|pmid=14555739|archive-url=https://web.archive.org/web/20160924005950/http://jeb.biologists.org/content/jexbio/206/22/3991.full.pdf|archive-date=24. september 2016|doi-access=free}}</ref>
Etter denne endringa kan tette, nomadiske grupper av ikkje-flygande nymfer under passande tilhøve produsera [[feromon]] som tiltrekk insekta til kvarandre. Ved hjelp av fleire generasjonar i eit enkeltår kan grashoppepopulasjonen byggja seg opp frå mindre lokale gurpper til kjempesvermar av flygande insekt som kan eta all vegetasjon dei kjem over. Den største grashoppesvermen ein har målt blei danna av ''Melanoplus spretus'' (Rocky Mountain locust), som no er utdøydd, i 1875. Svermen var {{Omrekning|1800|mi}} lang og {{Omrekning|110|mi}} brei,<ref>{{Cite news|last=Yoon, Carol Kaesuk|date=23. april 2002|title=Looking Back at the Days of the Locust|work=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2002/04/23/science/looking-back-at-the-days-of-the-locust.html|url-status=live|access-date=31 March 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150403092454/http://www.nytimes.com/2002/04/23/science/looking-back-at-the-days-of-the-locust.html|archive-date=3 April 2015}}</ref> og eit estimat seier at han omfatta 3,5 trillionar grashopper.<ref name="Lockwood2">{{cite book|last=Lockwood|first=Jeffrey A.|title=Locust: the Devastating Rise and Mysterious Disappearance of the Insect that Shaped the American Frontier|year=2004|publisher=Basic Books|isbn=0-7382-0894-9|page=21|edition=1st}}ffol</ref> Ei vaksen ørkengrashoppe (''Schistocerca gregaria)'' kan eta rundt 2 gram plantemateriale kvar dag, så milliardar av insekt i ein stor sverm kan vera svært øydeleggjande og eta alt bladverk, stilkar, blomar, frukter, frø og bork i eit område.<ref name="Capinera11813">Capinera, 2008. s. 1181–1183</ref>
== Predatorar, parasittar og sjukdommar ==
[[Fil:Cottontop_tamarin.JPG|høgre|mini|[[Bomullstopptamarin]] som et ei grashoppe]]
Grashopper kan ha mange ulike typar [[Predasjon|predatorar]] på ulike stadium i livet. Egga blir etne av [[humlefluer]], [[løpebiller]] og [[plasterbiller]]; ungdyr og vaksne blir etne av andre insekt som [[maur]], [[rovfluer]] og gravevepsar, av[[edderkoppar]] og av mange fuglar og små pattedyr.<ref name="Capinera17092">Capinera, 2008. pp. 1709–1710</ref>
Egg og nymfer kan angripast av [[Parasittoidisme|parasittoidar]] som [[spyfluer]], [[kjøtfluer]] og [[snyltefluer]]. Ytre parasittar på nymfer og vaksne dyr er mellom anna midd.<ref name="Capinera17092">Capinera, 2008. pp. 1709–1710</ref> Hograshopper med midd produserer færre egg og får dermed mindre avkom enn individ utan.<ref>{{Cite journal|last=Branson, David H.|year=2003|title=Effects of a parasite mite on life-history variation in two grasshopper species|journal=Evolutionary Ecology Research|volume=5|issue=3|pages=397–409|issn=1522-0613}}</ref>
[[Fil:Unidentified_Phlaeoba,_near_Godean_Street,_Yogyakarta,_2015-03-17.jpg|venstre|mini|Grashoppe med parasittisk midd]]
Grashopperundorm (''Mermis nigrescens'') er ein lang, tynn orm som kan infisera grashopper og leva i krinsløpet til insektet. Vaksne ormar legg egg på plantar og vertsdyra blir infiserte ved å eta blad med egg på.<ref>{{Cite web|last=Capinera, John|year=2014|title=Grasshopper nematode: ''Mermis nigrescens''|url=http://entnemdept.ufl.edu/creatures/beneficial/misc/mermis_nigrescens.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402125638/http://entnemdept.ufl.edu/creatures/beneficial/misc/mermis_nigrescens.htm|archive-date=2 April 2015|access-date=28 March 2015|website=Featured Creatures|publisher=IFAS, University of Florida}}</ref> ''Spinochordodes tellinii'' og ''Paragordius tricuspidatus'' er parasittiske ormar som infiserer grashopper og endrar oppførselen til vertsdyra. Når ormane har nådd det rette utviklingsstadiet sitt blir grashoppa påverka til å hoppa ut i vatn og drukna, slik at parasitten kan fortsetja med det neste stadiet av livssyklusen sin, som føregår i vatn.<ref>{{Cite journal|last=Thomas, F.|last2=Schmidt-Rhaesa, A.|last3=Martin, G.|last4=Manu, C.|last5=Durand, P. Renaud, F.|date=May 2002|title=Do hairworms (Nematomorpha) manipulate the water seeking behaviour of their terrestrial hosts?|journal=[[Journal of Evolutionary Biology]]|volume=15|issue=3|pages=356–361|doi=10.1046/j.1420-9101.2002.00410.x|doi-access=free}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Schmidt-Rhaesa, Andreas|last2=Biron, David G.|last3=Joly, Cécile|last4=Thomas, Frédéric|year=2005|title=Host–parasite relations and seasonal occurrence of ''Paragordius tricuspidatus'' and ''Spinochordodes tellinii'' (Nematomorpha) in Southern France|journal=[[Zoologischer Anzeiger]]|volume=244|issue=1|pages=51–57|doi=10.1016/j.jcz.2005.04.002}}</ref>
[[Fil:CSIRO_ScienceImage_1367_Locusts_attacked_by_the_fungus_Metarhizium.jpg|høgre|mini|Grashopper drepne av soppen ''Metarhizium'', eit miljøvennleg skadedyrmiddel som finst naturleg i verda. CSIRO, 2005<ref>{{Cite web|title=CSIRO ScienceImage 1367 Locusts attacked by the fungus Metarhizium|url=http://www.scienceimage.csiro.au/image/1367|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402172047/http://www.scienceimage.csiro.au/image/1367|archive-date=2 April 2015|access-date=1 April 2015|publisher=CSIRO}}</ref>]]
Grashopper er påverka av sjukdommar forårsaka av av [[bakteriar]], [[virus]], [[sopp]] og [[Protozo|protozoar]]. Bakteriane ''Serratia marcescens'' og ''Pseudomonas aeruginosa'' har begge blitt funne å forårsaka sjukdom hjå grashopper, og det same har soppen ''Beauveria bassiana''. Denne utbreidde soppen er blitt brukt mot ulike skadeinsekt over heile verda, men sjølv om han påverker grashopper er infeksjonen vanlegvis ikkje dødeleg fordi insektet kan liggja i sola til det får ein temperatur som er høgare enn det soppen toler.<ref name="Capinera2">Capinera, 2008. pp. 1229–1230</ref> Sopp-[[Patogen|patogenet]] ''Entomophaga grylli'' kan påverka oppførselen til grashoppeverten sin ved å få han til å klatra til toppen av ein plante og klynga seg til stilken medan han døyr. Dette gjer at soppsporene blir spreidde vidt frå omkring frå kroppen.<ref>{{Cite journal|last=Valovage, W.D.|last2=Nelson, D.R.|year=1990|title=Host Range and Recorded Distribution of ''Entomophaga grylli'' (Zygomycetes: Entomophthorales), a Fungal Pathogen of Grasshoppers (Orthoptera: Acrididae), in North Dakota|journal=Journal of the Kansas Entomological Society|volume=63|issue=3|pages=454–458|jstor=25085205}}</ref>
Soppatogenet ''Metarhizium acridum'' finst i Afrika, Australia og Brasil, der det har forårsaka [[Epizooti|epizootiar]] i grashopper. Det er blitt undersøkt for mogleg bruk som eit mikrobisk insektmiddel mot grashopper.<ref name="Capinera3">Capinera, 2008. pp. 1229–1230</ref> [[Microsporidia|Microsporide]]-soppen ''Nosema locustae'' kan vera dødeleg for grashopper. Han må etast for å ha verknad, og blir brukt i eit åtebasert skadedyrmiddel. Det finst ulike andre microsporidar og protozoar i fordøyingssystemet.<ref name="Capinera">Capinera, 2008. pp. 1229–1230</ref>
=== Vern mot predatorar ===
Grashopper har utvikla ei rekkje metodar for å unngå predasjon, til dømes ved å unngå å bli oppdaga, å flykta om dei blir oppdaga, og i nokre høve å unngå å bli etne om dei blir fanga. Grashopper har ofte [[kamuflasje]] for å unngå oppdaging av predatorar som bruker synet ved jakt; nokre artar kan endra fargane sine til å å passa med omgjevnadane.<ref>Cott, s. 25–26</ref>
Fleire artar, som ''Phyllochoreia ramakrishnai'' (Eumastacoidea), kan bruka detaljert [[mimikry]] for å likna på blad. Proscopiidae kan likna trepinnar både i form og farge.<ref>{{cite book|author=Hogue, C.L.|year=1993|title=Latin American Insects and Entomology|url=https://archive.org/details/bub_gb_3CTf8bnlndwC|publisher=University of California Press|page=[https://archive.org/details/bub_gb_3CTf8bnlndwC/page/n178 167]|isbn=978-0520078499}}</ref> Grashopper har ofte skremmemønster på vengene som kan gje predatoren eit uventa syn av sterke fargar som kan skremma dei lenge nok til å gje grashoppa sjansen til å rømma ved hjelp av hopp og flyging.<ref name="Cott3782">Cott, p. 378</ref>
Nokre artar har sterke varselfargar og i tillegg gift som kan skremma bort predatorar. ''Dictyophorus productus'' (Pyrgomorphidae) er eit tungt insekt med raudt abdomen som ikkje gjer forsøk på å gøyma seg. Ein ''[[Marekatt|Cercopithecus]]''-ape som åt andre grashopper nekta å eta denne arten.<ref>Cott, p. 291</ref> Ein annan art frå Arizona, ''Dactylotum bicolor'' (Acridoidea), har vist seg ved eksperiment med ein naturleg predator, firfisla ''Aspidoscelis inornatus,'' å ha liknande eigenskapar.<ref>{{Cite journal|last=McGovern|first=George M.|last2=Mitchell|first2=Joseph C.|last3=Knisley|first3=C. Barry|date=1984|title=Field Experiments on Prey Selection by the Whiptail Lizard, Cnemidophorus inornatus, in Arizona|journal=Journal of Herpetology|volume=18|issue=3|pages=347–349|doi=10.2307/1564093|jstor=1564093}}</ref><gallery mode="nolines" widths="150">
Fil:Atractomorpha lata, Burdwan, West Bengal, India 27 10 2012.jpg|''[[slekta Atractomorpha|Atractomorpha lata]]'' bruker kamuflasje mot predatorar.
Fil:Titanacris Albipes Vol.jpg|''[[Titanacris albipes]]'' har sterkt farga venger som kan skremma predatorar.
Fil:LeafGrasshopper.jpg|''[[Phyllochoreia|Phyllochoreia ramakrishnai]]'' likner eit grønt blad.
Fil:Dactylotum bicolor.jpg|''[[Dactylotum bicolor]]'' bruker varselfargar mot predatorar.
Fil:Aularches miliaris at Mangunan Orchard, Dlingo, Bantul, Yogyakarta 07.jpg|''[[Aularches miliaris]]'' vernar seg sjølv med giftig skum og åtvarande fargar.<ref>{{cite journal|author=Hingston, R.W.G.|year=1927|title=The liquid-squirting habit of oriental grasshoppers|journal=Transactions of the Entomological Society of London|volume=75|pages=65–69|doi=10.1111/j.1365-2311.1927.tb00060.x}}</ref>
</gallery>
== Grashopper og menneske ==
[[Fil:Grasshopper_detail_in_Rachel_Ruysch_Flowers_in_a_Vase_c_1685.jpg|mini|Detalje av grashoppar på eit bord i [[Rachel Ruysch]] sitt måleri 'Blomar i ein vase' frå ca. 1685. ]]
=== I kunst og media ===
Frå tid til anna blir grashopper avbilda i kunst, som av [[Balthasar van der Ast]] frå den nederlandske gullalderen i [[Stilleben|stillebenmåleriet]] 'Blomar i ein vase med skjel og insekt' frå ca. 1630, no i [[National Gallery i London]], sjølv om insektet avbilda òg kan vera ein siriss.<ref>{{Cite web|title=Flowers in a Vase with Shells and Insects|url=http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/balthasar-van-der-ast-flowers-in-a-vase-with-shells-and-insects|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402092300/http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/balthasar-van-der-ast-flowers-in-a-vase-with-shells-and-insects|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery}}</ref>
[[Rachel Ruysch]] måla eit stilleben av 'Blomar i ein vase' rundt 1685. Bildet viser ein hovudsakleg statisk scene som blir animert av ei «grashoppe på bordet som verker klar til å hoppa», ifølgje gallerikuratoren Betsy Wieseman, med andre virvellause dyr som ein edderkopp, ein maur og to larvar.<ref>{{Cite web|title=Flowers in a Vase|url=http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/rachel-ruysch-flowers-in-a-vase|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402124951/http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/rachel-ruysch-flowers-in-a-vase|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery}}</ref><ref>{{Cite web|date=May 2008|title=The National Gallery Podcast: Episode Nineteen|url=http://www.nationalgallery.org.uk/podcasts/the-national-gallery-podcast-episode-nineteen|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402103240/http://www.nationalgallery.org.uk/podcasts/the-national-gallery-podcast-episode-nineteen|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery|quote=Betsy Wieseman: Well, there are two caterpillars that I can see. I particularly like the one right in the foreground that's just dangling from his thread and looking to land somewhere. It's this wonderful little suggestion of movement. There's a grasshopper on the table that looks about ready to spring to the other side and then nestled up between the rose and the peony is a wonderful spider and an ant on the petals of the rose.}}</ref>
Grashopper kan også opptre på film. Filmen ''Beginning of the End'' frå 1957 viste kjempegrashopper som gjekk til åtak på [[Chicago]].<ref name="Senn20072">{{cite book|author=Senn, Bryan|title=A Year of Fear: A Day-by-Day Guide to 366 Horror Films|url=https://books.google.com/books?id=WJ6vBwAAQBAJ&pg=PA109|year=2007|publisher=McFarland|isbn=978-0-7864-3196-0|page=109|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=WJ6vBwAAQBAJ&pg=PA109|archive-date=27 November 2017}}</ref> I den animerte [[The Walt Disney Company|Disney]]/[[Pixar]]-filmen ''[[A Bug's Life]]'' frå 1998 er antagonistane ei gruppe grashopper, og leiaren deira Hopper er hovudskurken.<ref>{{Cite web|last=Parihar|first=Parth|date=4 January 2014|title=A Bug's Life: Colonial Allegory|url=https://princetonbuffer.princeton.edu/2014/01/04/a-bugs-life-colonial-allegory/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402175749/https://princetonbuffer.princeton.edu/2014/01/04/a-bugs-life-colonial-allegory/|archive-date=2 April 2015|access-date=30 March 2015|publisher=Princeton Buffer}}</ref>
=== Symbolisme ===
[[Fil:Londres_-_Lombard_Street.JPG|venstre|mini|Det forgylla grashoppesymbolet til sir Thomas Gresham i Lombard Street i London frå 1563]]
Grashopper er tidvis blitt brukte som symbol. I den arkaiske tida i Hellas var grashopper eit symbol for [[Polis|polisen]] [[Aten]],<ref name="Roche2005">{{cite book|last1=Roche|first1=Paul|title=Aristophanes: The Complete Plays: A New Translation by Paul Roche|date=2005|publisher=New American Library|isbn=978-0-451-21409-6|page=176}}</ref> kanskje fordi dei var nokre av dei vanlegaste insekta på dei tørre slettene i [[Attikí|Attika]].<ref name="Roche2005"/> Innfødde atenarar brukte ei tid gylne grashoppebrosjer til å symbolisera at dei var av rein atensk avstamming utan nokre utanlandske forfedrar.<ref name="Roche2005"/> Sir Thomas Gresham brukte ei gyllen grashoppe som symbol i [[Lombard Street i London]] frå 1563.{{mrk|Symbolet er eit ordspel på namnet Gresham og 'gras'.<ref name="Hazard">{{cite book |last=Hazard |first=Mary E. |title=Elizabethan Silent Language |url=https://books.google.com/books?id=wtFtcD-u6YoC&pg=PA9 |year=2000 |publisher=University of Nebraska Press |isbn=0-8032-2397-8 |page=9 |quote=research into Elizabethan wordplay reveals the proprietary nature of Gresham's grasshopper. |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=wtFtcD-u6YoC&pg=PA9 |archive-date=27. november 2017}}</ref>}} Denne bygningen var ei tid hovudkvarter for Guardian Royal Exchange, men selskapet valde å ikkje bruka symbolet for ikkje å bli forveksla med skadegjerande grashopper.<ref>{{Cite web|last=Connell, Tim|date=9. januar 1998|title=The City's golden grasshopper|url=https://www.timeshighereducation.com/books/the-citys-golden-grasshopper/163810.article|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20161129085021/https://www.timeshighereducation.com/books/the-citys-golden-grasshopper/163810.article|archive-date=29. november 2016|access-date=31. mars 2015|publisher=Times Higher Education Supplement}}</ref>
=== Som mat ===
[[Fil:Fried_grasshoper.jpg|mini|Steikte grashopper frå Gunung Kidul i Yogyakarta i Indonesia]]
[[Fil:Inago_no_tsukudani_02.jpg|mini| Japanske søte og salte grashopper (''Inago no Tsukudani'')]]
I nokre land blir grashoppers brukte som mat.<ref>{{Cite journal|last=Aman|first=Paul|last2=Frederich|first2=Michel|last3=Uyttenbroeck|first3=Roel|last4=Hatt|first4=Séverin|last5=Malik|first5=Priyanka|last6=Lebecque|first6=Simon|last7=Hamaidia|first7=Malik|last8=Miazek|first8=Krystian|last9=Goffin|first9=Dorothée|year=2016|title=Grasshoppers as a food source? A review|url=http://popups.ulg.ac.be/1780-4507/index.php?id=12974|journal=Biotechnologie, Agronomie, Société et Environnement|volume=20|pages=337–352|issn=1370-6233|archive-url=https://web.archive.org/web/20160531110646/http://popups.ulg.ac.be/1780-4507/index.php?id=12974|archive-date=31 May 2016}}</ref> I Sør-[[Mexico]] et ein grashopper, kalla ''chapulines'', i fleire ulike rettar, til dømes i [[Tortilla|tortillaer]] med chilisaus.<ref name="Kennedy2">{{cite book|author=Kennedy, Diana|title=Oaxaca al Gusto: An Infinite Gastronomy|url=https://books.google.com/books?id=9j3iBQAAQBAJ&pg=PT754|year=2011|publisher=University of Texas Press|isbn=978-0-292-77389-9|page=754|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=9j3iBQAAQBAJ&pg=PT754|archive-date=27 November 2017}}</ref> Ein kan servera grashopper på grillspyd i kinesiske matmarknader, som Donghuamen nattmarknad.<ref>{{Cite web|title=Dōnghuámén Night Market|url=http://www.lonelyplanet.com/china/beijing/restaurants/street-food-hawkers/donghuamen-night-market|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150311091450/http://www.lonelyplanet.com/china/beijing/restaurants/street-food-hawkers/donghuamen-night-market|archive-date=11 March 2015|access-date=5 May 2015|publisher=Lonely Planet|quote=the bustling night market near Wangfujing Dajie is a veritable food zoo: lamb, beef and chicken skewers, corn on the cob, smelly dòufu (tofu), cicadas, grasshoppers, kidneys, quail eggs, snake, squid}}</ref> Steikte grashopper (''walang goreng'') blir etne i Gunung Kidul Regency i Yogyakarta på [[Java]] i Indonesia.<ref>{{Cite web|title=Walang Goreng Khas Gunung Kidul|url=http://umkmjogja.com/product/walang-goreng-khas-gunung-kidul|archive-url=https://web.archive.org/web/20160306121955/https://umkmjogja.com/product/walang-goreng-khas-gunung-kidul|archive-date=6 March 2016|access-date=30 March 2015|publisher=UMKM Jogja|language=id}}</ref> Grashopper er ein populær delikatesse i Uganda, der dei vanlegvis blir etne steikte, typisk i november og mai etter regntida.<ref>{{Cite news|date=2018-12-02|title=The Ugandan love of grasshoppers - and how to harvest them|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-46357020|access-date=2021-11-27}}</ref> I Amerika brann ohlonefolk grasområde for å tvinga grashopper oppi groper der dei kunne samlast for å brukast som mat.<ref name="Margolin2">{{cite book|last1=Margolin|first1=Malcolm|last2=Harney|first2=Michael (illus.)|title=The Ohlone Way: Indian Life in the San Francisco–Monterey Bay Area|url=https://books.google.com/books?id=MjX3oUTYKnAC&pg=PT54|publisher=Heyday|isbn=978-1-59714-219-9|page=54|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=MjX3oUTYKnAC&pg=PT54|archive-date=27 November 2017}}</ref>
Bibelen fortel at [[døyparen Johannes]] åt grashopper og villhonning (gresk ἀκρίδες καὶ μέλι ἄγριον, ''akrídes kaì méli ágrion'') medan han var i villmarka.<ref>{{Bibleverse|Mark|1:6|ASV}}; {{Bibleverse|Matthew|3:4|ASV}}</ref>
I nyare tid har grashopper vore gjenstand for forsking på alternative, sunne og berekraftige proteinkjelder. Grashopper er blitt oppdretta av kommersielle føretak og brukt til næringsprodukt og proteintilskot.
=== Som skadedyr ===
[[Fil:Grasshopper_eating_the_maize_leaf.jpg|venstre|mini|Grashoppe et på eit [[Mais|maisblad]].]]
Grashopper et store mengder planter både som vaksne og under utviklinga si, og kan vera alvorlege skadedyr i tørre landskap og prærieområde. Beite, korn, fôr, grønsaker og andre avlingar kan råkast. Grashopper sit ofte i sola, og trivst i varme tilhøve, så tørke kan stimulera grashoppepopulasjonar til å veksa. Ein enkelt tørkesesong er vanlegvsi ikkje nok til å gje ein stor populasjonsauke, men fleire tørkesesongar på rad kan gjera det, særleg om vintrane imellom er milde slik at store tal nymfer kan overleva. Sjølv om solskin stimulerer vekst, treng ein veksande grashoppepopulajon også nok næring. Dette tyder at sjølv om nedbør er nødvendig for å gje plantevekts, kan forlenga periodar med overskya vêr saktna nymfeutviklinga.<ref name="Capinera17102">Capinera, 2008. pp. 1710–1712</ref>
Grashopper kan lettast hindrast frå å bli skadedyr ved å endra miljøet deira. Skugge frå tre kan hindra dei frå å auka for mykje, og dei kan også hindrast frå å flytta inn på avlingar i vekst ved å fjerna vegetasjon frå brakkland og åkerkantar og hindra tjukk plantevekst ved grøfter og vegkantar. Auka tal på grashopper kan også føra til fleire predatorar, men dette skjer vanlegvis ikkje raskt nok til å påverka populasjonane så mykje. Biologiske kontrollmåtar er blitt undersøkte, og sporar av protozo-parasitten ''Nosema locustae'' can brukast blanda med åte for å kontrollera talet på grashoppes, med større effekt på unge insekt.<ref>{{Cite web|date=October 2000|title=''Nosema Locustae'' (117001) Fact Sheet|url=https://www3.epa.gov/pesticides/chem_search/reg_actions/registration/fs_PC-117001_01-Oct-00.pdf|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160817073223/https://www3.epa.gov/pesticides/chem_search/reg_actions/registration/fs_PC-117001_01-Oct-00.pdf|archive-date=17 August 2016|access-date=6 August 2016|publisher=U.S. Environmental Protection Agency}}</ref> I mindre skala kan produkt frå [[Neem|neemtreet]] vera effektive som ein negativ påverknad mot å eta avlingar og til å avbryta nymfeutvikling. Insekticid kan også brukast, men vaksne grashopper er vanskelege å drepa, ettersom dei flytta inn på åkrar frå miljøet rundt, slik art avlingar raskt kan infiserast att.
Nokre grashoppeartar er skadedyr i [[Ris|rismarker]]. Pløying fører egga opp til overflata der dei kan øydeleggjast av sola eller etast av naturlege predatorar. Nokre egg kan liggja for djupt nede i bakken til å kunna klekka.<ref>{{Cite web|title=Rice grasshopper (Oxya chinensis)|url=http://www.plantwise.org/KnowledgeBank/Datasheet.aspx?dsid=38206|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170525024556/http://www.plantwise.org/KnowledgeBank/Datasheet.aspx?dsid=38206|archive-date=25 May 2017|access-date=16 December 2015|publisher=Plantwise}}</ref>
Landeplager av grashopper kan ha øydeleggjande innverknad på menneske og skapa [[hungersnaud]] og omveltingar. Slike plager er nemnde både i [[Koranen]] og [[Bibelen]]. Grashoppesvermar er også blitt gjevne skulda for [[kolera]]-epidemiar etter at kroppane deira drukna i Middelhavet og rotna på strendene.<ref name="Capinera11812">Capinera, 2008. pp 1181–1183</ref> [[FAO]] og andre organisasjonar overvaker grashoppeaktivitet over heile verda. Skadedyrmiddel brukte i tide kan hindra nomadiske grashopper frå å danna tjukke svermar av vaksne insekt.<ref name="FAO">{{Cite web|title=Control|url=http://www.fao.org/ag/locusts-CCA/en/1013/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150404223501/http://www.fao.org/ag/locusts-CCA/en/1013/|archive-date=4 April 2015|access-date=2 April 2015|website=Locusts in Caucasus and Central Asia|publisher=Food and Agriculture Organization of the United Nations}}</ref> I tillegg til konvensjonell kontroll med kontakt- insectisid<ref name="FAO" /> kan ein også bruka [[biologisk kontroll]] som soppen ''Metarhizium acridum'', som infiserer grashopper spesielt.<ref>{{Cite journal|last=Lomer, C.J.|last2=Bateman, R.P.|last3=Johnson, D.L.|last4=Langewald, J.|last5=Thomas, M.|year=2001|title=Biological Control of Locusts and Grasshoppers|journal=Annual Review of Entomology|volume=46|pages=667–702|doi=10.1146/annurev.ento.46.1.667|pmid=11112183}}</ref>
=== I litteratur ===
[[Fil:Egyptian-snḥm_2.PNG|venstre|mini|Egyptiske hieroglyfar for «snḥm»]]
Det egyptiske ordet for grashoppe blei skrive ''snḥm'' i det hieroglyfiske skriftsystemet med konsonantar. Farao Rames II samanlikna [[Hettittane|hettithæren]] med grashopper: «Dei dekka fjella og dalane, og var som grashopper i talrikdommen sin.»<ref>{{Cite web|last=Dollinger|first=André|date=January 2010|orig-year=2002|title=Insects|url=http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/bestiary/insects.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150401025144/http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/bestiary/insects.htm|archive-date=1 April 2015|access-date=30 March 2015|publisher=Reshafim}}</ref>
Ein av [[Æsops fablar]], seinare gjenfortald av [[Jean de La Fontaine|La Fontaine]], er soga om [[Mauren og grashoppa]]. Mauren arbeide hardt heile sommaren, medan grashoppa leiker. Om vinteren er mauren førebudd, medan grashoppa svelter. [[William Somerset Maugham|Somerset Maugham]] si novelle «The Ant and the Grasshopper» tek for seg symbolismen i fabelen via ei kompleks rameforteljing.<ref>{{Cite journal|last=Sopher|first=H.|date=1994|title=Somerset Maugham's "The Ant and the Grasshopper": The Literary Implications of Its Multilayered Structure|url=https://www.questia.com/read/1G1-15356444/somerset-maugham-s-the-ant-and-the-grasshopper|journal=Studies in Short Fiction|volume=31|issue=1 (Winter 1994)|pages=109–|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402151114/https://www.questia.com/read/1G1-15356444/somerset-maugham-s-the-ant-and-the-grasshopper|archive-date=2. april 2015|access-date=30. mars 2015}}</ref> Ein har også identifisert andre menneskelege laster med åtferda til grashoppa.<ref name="Klein">{{Cite journal|last=Klein|first=Barrett A.|date=2012|title=The Curious Connection Between Insects and Dreams|journal=Insects|volume=3|issue=1|pages=1–17|doi=10.3390/insects3010001|pmc=4553613|pmid=26467945|doi-access=free}}</ref> Ei utru kvinne som «hoppar» frå mann til mann er til dømes omtalt som ei grashoppe i «Poprygunja», ei novelle av [[Anton Tsjekhov|Tsjekhov]] frå 1892,<ref name="Loehlin20102">{{cite book|author=Loehlin, James N.|title=The Cambridge Introduction to Chekhov|url=https://books.google.com/books?id=x0BPgUl8-B8C&pg=PA80|date=2010|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-49352-9|pages=80–83}}</ref> og i Jerry Paris sin film ''The Grasshopper'' frå 1969.<ref>{{Cite web|last=Greenspun|first=Roger|date=28. mai 1970|title=Movie Review: The Grasshopper (1969)|url=https://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE4DC1538EE34BC4051DFB366838B669EDE|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402140742/http://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE4DC1538EE34BC4051DFB366838B669EDE|archive-date=2 April 2015|access-date=1. april 2015|website=The New York Times}}</ref><ref name="www.museumofflight.org aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper">{{Cite web|title=Aeronca L-3B Grasshopper|url=http://www.museumofflight.org/aircraft/aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171123034005/http://www.museumofflight.org/aircraft/aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper|archive-date=23. november 2017|access-date=11. desember 2016|publisher=The Museum of Flight}}</ref>
=== Ingeniørfag ===
«Grasshopper» var eit kallenamn for flya [[Aeronca L-3]] og [[Piper L-4]], som blei brukte under [[andre verdskrigen]]. Namnet skal ha kome frå majorgeneral Innis P. Swift då han såg eit Piper-fly landa og sa at det såg ut som ei hoppande grashoppe.<ref name="www.museumofflight.org aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper"/><ref>{{Cite web|last=Chen, C. Peter|title=L-4 Grasshopper|url=http://ww2db.com/aircraft_spec.php?aircraft_model_id=140|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170525024409/http://ww2db.com/aircraft_spec.php?aircraft_model_id=140|archive-date=25 May 2017|access-date=11 December 2016|website=World War II Database|publisher=Lava Development}}</ref><ref>{{Cite web|title=Piper L-4 Grasshopper Light Observation Aircraft (1941)|url=http://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=332|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170101103311/http://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=332|archive-date=1. januar 2017|access-date=11. desember 2016|publisher=Military Factory}}</ref>
== Merknadar ==
{{Notat}}
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Grasshopper|Grasshopper]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. februar 2022.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Grashopper| ]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
b8wfjabscjp5dzir18zj01zvm6uolju
3395432
3395423
2022-07-25T08:23:42Z
Ranveig
39
Ref-flikk
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
|id =Q83902}}
'''Grashopper''' er ei gruppe [[insekt]] i ordenen [[rettvenger]]. Dei høyrer til [[Biologisk orden|underordenen]] Caelifera. Dei høyrer til det som truleg er den eldste nolevande gruppa av planteetande tyggande insekt som kan førast tilbake til tidleg [[trias]] for rundt 250 millionar år sidan.
Grashopper lever typisk på bakken og bruker dei sterke bakføtene sine til å rømma frå farer gjennom kraftige hopp. Dei er [[Hemimetaboli|hemimetabole]] insekt som ikkje går gjennom [[Holometaboli|komplett metamorfose]]; i staden blir dei klekka frå eit egg som [[Nymfestadiet|nymfer]] som går gjennom fem [[Myting|hamskifte]], der dei blir likare vaksne dyr på kvart stadium. Nokre grashoppeartar kan endra farge og oppførsel og danna svermar dersom dei rette tilhøva er til stades for det.
Grashopper er vanlegvis planteetararar. Nokre få av artane kan bli store skadedyr på korn, grønsaker og beitemark, særleg når dei svermar i milliontal og øydelegg avlingar i store område. Dei vernar seg mot [[predasjon]] ved hjelp av [[kamuflasje]]; om dei blir oppdaga kan mange artar prøva å overraska ein predator med eit sterkt synsinntrykk frå vengene medan dei hopper unna. Vaksne insekt kan flyga eit kort stykke vekk. Andre artar, som ''[[Dactylotum bicolor]],'' har [[Varselfarge|varselfargar]] som skremmer vekk predatorar. Grashopper blir påverka av parasittar og ulike sjukdommar, og det finst mange predatorar for både nymfer og vaksne. Også egga kan angripast av [[Parasittoidisme|parasittoidar]] og predatorar.
Grashopper har hatt eit langvarig forhold til menneske. Grashoppesvermar kan ha øydeleggjande effektar på jordbruk og forårsaka svolt, og er mellom anna nemnde i Bibelen.<ref>{{Cite web|last=Nuwer|first=Rachel|title=A Plague of Locusts Descends Upon the Holy Land, Just in Time for Passover|url=https://www.smithsonianmag.com/science-nature/a-plague-of-locusts-descends-upon-the-holy-land-just-in-time-for-passover-779476/|access-date=2021-05-06|website=Smithsonian Magazine|language=en}}</ref> Også mindre tal av insekta kan vera alvorlege skadedyr. Dei blir elles brukt til mat i nokre land, som Mexico og Indonesia. Grashopper finst også i kunst, litteratur og symbolisme.
== Fylogeni ==
Grashopper høyrer til underordenen Caelifera. Stamtreet til Caelifera, ut frå mitokondrielt ribosom-RNA frå trettito takson i seks av sju superfamiliar, er viste som [[kladogram]]. Gruppene [[Ensifera]] (vortebitarar og sirissar), Caelifera og alle superfamiliane av grashopper bortsett frå Pamphagoidea ser ut til å vera [[Monofyletisk gruppe|monofyletiske grupper]].<ref>{{Cite journal|last=Flook|first=P.K.|last2=Rowell|first2=C.H.F.|date=1997|title=The Phylogeny of the Caelifera (Insecta, Orthoptera) as Deduced from mtrRNA Gene Sequences|journal=Molecular Phylogenetics and Evolution|volume=8|issue=1|pages=89–103|doi=10.1006/mpev.1997.0412|pmid=9242597}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Zhang|first=Hong-Li|last2=Huang|first2=Yuan|last3=Lin|first3=Li-Liang|last4=Wang|first4=Xiao-Yang|last5=Zheng|first5=Zhe-Min|date=2013|title=The phylogeny of the Orthoptera (Insecta) as deduced from mitogenomic gene sequences|journal=Zoological Studies|volume=52|page=37|doi=10.1186/1810-522X-52-37|doi-access=free}}</ref>
{{clade|{{clade
|label1=[[Ensifera]]
|1=[6 superfamiliar] [[File:Gryllus campestris MHNT.jpg|35px]]
|label2=Caelifera
|2={{clade
|1=[[Tridactyloidea]] [[File:Ripipteryx mopana.jpg|50px]]
|2={{clade
|1=[[Tetrigoidea]] [[File:Tetrix bipunctata01 crop.jpg|50px]]
|2={{clade
|1=[[Eumastacidae]] [[File:Genera Insectorum - Eumastax vittata.jpg|80px]]
|2={{clade
|1=[[Proscopiidae]] [[File:Pseudoproscopia spec. - Tiergarten Schönbrunn crop.jpg|50px]]
|2={{clade
|1=[[Pneumoridae]] [[File:Bladder Grasshopper (Bullacris intermedia) (30068047440).jpg |50px]]
|2={{clade
|1=[[Pyrgomorphidae]] [[File:Pyrgomorphidae - Phymateus aegrotus.JPG|50px]]
|2=[[Acrididae]] + [[Pamphagidae]] [[File:Annualreportofag1119021903univ 0052AA2 Figure 1.jpg|50px]]
}}
}}
}}
}}
}}
}}
}}|style=font-size:85%;line-height:85%|label1=[[Orthoptera]]}}
[[Fil:Fossil_grasshoppers_-_Royal_Ontario_Museum_-_DSC00013.JPG|mini|Fossile grashopper ved Royal Ontario Museum]]
Evolusjonært sett skilde Caelifera og Ensifera seg ikkje seinare enn rundt [[Perm-trias-utryddinga|permo-trias-utryddinga]].<ref>{{cite book|author=Zeuner, F.E.|date=1939|title=Fossil Orthoptera Ensifera|publisher=British Museum Natural History|oclc=1514958}}</ref> Dei eldste insekta ein kan seia sikkert tilhøyrer Caeliferan er i dei utdøydde familiane Locustopseidae og Locustavidae frå tidleg trias for rundt 250 millionar år sidan. Gruppa blei diversifisert i løpet av trias, og har omfatta viktige planteetarar sidan. Dei fyrste moderne familiane, som Eumastacidae, Tetrigidae og Tridactylidae, dukka opp i [[krittida]], sjølv om nokre insekt som moglegvis kan høyra til dei to siste av desse gruppene er kjende frå [[tidleg jura]].<ref name="GrimaldiEngel20052">{{cite book|author1=Grimaldi, David|author2=Engel, Michael S.|title=Evolution of the Insects|url=https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&pg=PA210|year=2005|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-82149-0|page=210|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&pg=PA210|archive-date=27 November 2017}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Béthoux|first=Oliver|last2=Ross|first2=A.J.|date=2005|title=Mesacridites Riek, 1954 (Middle Triassic; Australia) transferred from Protorthoptera to Orthoptera: Locustavidae|journal=Journal of Paleontology|volume=79|issue=3|pages=607–610|doi=10.1666/0022-3360(2005)079<0607:mrmatf>2.0.co;2}}</ref> Morfologisk klassifisering er vanskeleg ettersom mange takson har nærma seg ein felles habitattype; nyare taksonomar har fokusert på dei indre genitala, særleg hjå hannar. Denne informasjonen er ikkje tilgjengeleg i fossile funn, og paleontologisk taksonomi byggjer særleg på venemønsteret på bakvengene.<ref name="TOLweb">{{Cite web|last=Rowell, Hugh|last2=Flook, Paul|year=2001|title=Caelifera: Shorthorned Grasshoppers, Locusts and Relatives|url=http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150408064407/http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|archive-date=8 April 2015|access-date=3 April 2015|website=Tree of Life web project}}</ref>
Caelifera omfattar rundt 2 400 slekter og rundt 11 000 kjende artar. Det finst også truleg mange artar som ikkje er vitskapleg klassifiserte, særleg i tropiske fuktige skogar. Caelifera har hovudsakleg ei tropisk utbreiing med færre artar funne i tempererte soner, men dei fleste superfamiliane har representar over heile verda. Dei er nesten utan unntak planteetarar, og er truleg den eldste gruppa tyggande planteetande insekt som framleis finst.<ref name="TOLweb">{{Cite web|last=Rowell, Hugh|last2=Flook, Paul|year=2001|title=Caelifera: Shorthorned Grasshoppers, Locusts and Relatives|url=http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150408064407/http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|archive-date=8 April 2015|access-date=3 April 2015|website=Tree of Life web project}}</ref>
Den mest mangfaldige superfamilien er [[Acridoidea]], som omfattar rundt 8 000 artar. Dei to hovudfamiliane i denne gruppa er Acrididae, som er utbreidde over heile verda, og [[Romaleidae]], som hovudsakleg finst i [[den nye verda]]. Ommexechidae og Tristiridae er frå Sør-Amerika, medan Lentulidae, Lithidiidae og Pamphagidae hovudsakleg finst i Afrika. Pauliniidane er nattaktive og kan symja eller skøyta på vatn, og lentulidane er vengelause.<ref name="GrimaldiEngel20053">{{cite book|author1=Grimaldi, David|author2=Engel, Michael S.|title=Evolution of the Insects|url=https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&pg=PA210|year=2005|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-82149-0|page=210|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&pg=PA210|archive-date=27. november 2017}}</ref> Pneumoridae stammar frå Afrika, særleg sørlege Afrika, og er kjenneteikna av dei oppsvulma abdomena til hannane.<ref name="Donelson">{{Cite journal|last=Donelson|first=Nathan C.|last2=van Staaden|first2=Moira J.|year=2005|title=Alternate tactics in male bladder grasshoppers Bullacris membracioides (Orthoptera: Pneumoridae)|url=http://caspar.bgsu.edu/~mooi/Home/Publications_files/MvS_Behav05.pdf|journal=Behaviour|volume=142|issue=6|pages=761–778|doi=10.1163/1568539054729088|archive-url=https://web.archive.org/web/20161220162119/http://caspar.bgsu.edu/~mooi/Home/Publications_files/MvS_Behav05.pdf|archive-date=20. desember 2016}}</ref>
== Skildring ==
Grashopper har typisk insektkroppsform med hovud, thorax og abdomen. Hovudet blir vanlegvis halde loddrett med ein vinkel mot kroppen, med munnnen på botnen. Hovudet har eit stort par [[fasettauge]] som gjer at dei kan sjå rundt seg, tre enkle auge som kan sjå lys og mørke, og eit par trådaktige [[følehorn]] som sansar berøring og lukt. Dei nedovervende munndelane er tilpassa tygging, og dei har to kjensle-[[palpar]] framfor kjeven.<ref name="Pfadt1to82">Pfadt, 1994. pp. 1–8</ref>
Thorax og abdomen er segmenterte and har ein hard [[kutikula]] laga av overlappande plater av [[kitin]]. Dei tre samanvaksne thorax-segmenta har tre par føter og to par venger. Framvengene, kjende som tegmina, er smale og lêraktige, medan bakvengene er store og membranøse, med vener som gjev dei styrke. Føtene ender i klør som kan brukast til å gripa fast. Bakføtene er særskild kraftfulle med sterk femur. Inne i thorax ligg musklar som styrer vengene og føtene.<ref name="Pfadt1to82">Pfadt, 1994. pp. 1–8</ref>
Abdomenet har elleve segment, der det fyrste har vakse saman med thorax og inneheld [[tympanalorgan]] og høyrslesystemet. Segment to til åtte er ringforma og festa med fleksible membranar. Segment ni til elleve er reduserte i storleik, segment ni har eit par [[Haletråd|haletrådar]] og segment ti og elleve har reproduksjonorganar. Ho-grashopper er vanlegvis [[Kjønnsdimorfisme|større enn hannar]], med korte [[eggleggingsrøyr]].<ref name="Pfadt1to83">Pfadt, 1994. pp. 1–8</ref> Namnet «Caelifera» kjem frå latin og tyder 'meisel-berande', med referanse til forma på eggleggingsrøyra.<ref name="Himmelman20112">{{cite book|last=Himmelman|first=John|title=Cricket Radio|url=https://books.google.com/books?id=qp7Q4Vn9l-oC&pg=PA45|year=2011|publisher=Harvard University Press|isbn=978-0-674-06102-6|page=45|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=qp7Q4Vn9l-oC&pg=PA45|archive-date=27 November 2017}}</ref>
Artane som lagar lydar folk lett kan høyra gjer vanlegvis dette ved å dra nubbar på bakføtene mot sidene av framvengene. Lydane blir hovudsakleg laga av hannar for å lokka til seg hoer, men hjå nokre artar kan også hoer laga lydar.<ref name="AM">{{Cite web|title=Grasshoppers, crickets, katydids and locusts: Order Orthoptera|url=https://australian.museum/learn/animals/insects/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150418022639/http://australianmuseum.net.au/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera|archive-date=18 April 2015|access-date=6 April 2015|publisher=Australian Museum}}</ref>
Grashopper kan minna om [[sirissar]], men dei har fleire skilnader, mellom anna med omsyn på talet på segment i antennene deira og strukturen på egglegginsrøyra, plasseringa av tympanalorganet og måten dei lagar lyda på.<ref name="Guthrie2">{{cite book|author=Guthrie, David Maltby|title=Aims and Methods in Neuroethology|url=https://books.google.com/books?id=MkW8AAAAIAAJ&pg=PA106|year=1987|publisher=Manchester University Press|isbn=978-0-7190-2320-0|page=106|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=MkW8AAAAIAAJ&pg=PA106|archive-date=27 November 2017}}</ref> Ensifera-insekt har antenner som kan vera mykje lengre enn kroppen og har minst 20–24 segment, medan Caelifera-insekt har færre segment og kortare, tjukkare antenner.<ref name="AM">{{Cite web|title=Grasshoppers, crickets, katydids and locusts: Order Orthoptera|url=https://australian.museum/learn/animals/insects/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150418022639/http://australianmuseum.net.au/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera|archive-date=18 April 2015|access-date=6 April 2015|publisher=Australian Museum}}</ref>
== Biologi ==
=== Føde og fordøying ===
[[Fil:Grasshopper_mouth_anatomy.svg|mini|Strukturen til munndelane]]
Dei fleste grashopper et plantemateriale frå fleire ulike kjelder,<ref>{{Cite web|last=Davidowitz, Goggy|title=Grasshoppers|url=http://www.desertmuseum.org/books/nhsd_grasshopper_new.php|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150507144753/http://www.desertmuseum.org/books/nhsd_grasshopper_new.php|archive-date=7 May 2015|access-date=4 May 2015|publisher=Arizona-Sonora Desert Museum}}</ref> men nokre er [[Altetar|altetarar]] som også kan eta dyrevev og avføring. Vanlegvis føretrekk dei å eta ulike typar gras, inkludert mange kornslag som folk dyrkar.<ref>{{Cite journal|last=O'Neill, Kevin M.|last2=Woods, Stephen A.|last3=Streett, Douglas A.|year=1997|title=Grasshopper (Orthoptera: Acrididae) Foraging on Grasshopper Feces: Observational and Rubidium-Labeling Studies|journal=Environmental Entomology|volume=26|issue=6|pages=1224–1231|doi=10.1093/ee/26.6.1224}}</ref> Fordøyingsssystemet er typisk for insekt, med malpighiske røyr som fører inn i midttarmen. Karbohydrat blir hovudsakleg fordøyde i [[Kro i zoologien|kroet]], medan protein blir fordøyde i blindtarmane i midttarmen. Dyra har mykje spytt som stort sett ikkje inneheld enzym, men hjelper til med å flytta mat, og malpighiske sekret i tarmen. Nokre grashopper har [[cellulase]], som kan gjera plantecelleveggar mjukar slik at innhaldet i cellene blir tilgjengeleg for andre fordøyingsenzym.<ref>{{cite book|last=Gilbert|first=Lawrence Irwin|title=Insect Molecular Biology and Biochemistry|url=https://books.google.com/books?id=H9iXwIC_l3cC&pg=PA399|year=2012|publisher=Academic Press|isbn=978-0-12-384747-8|page=399|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=H9iXwIC_l3cC&pg=PA399|archive-date=27 November 2017}}</ref>
=== Sanseorgan ===
[[Fil:Anacridium_aegyptium_-_01.jpg|mini|Egyptisk grashoppe (''Anacridium aegyptium'') sett frå framsida.]]
Grashopper har eit nervesystem som er typisk for insekt, og har fleire eksterne sanseorgan. På sida av hovudet er eit par store [[fasettauge]] som gjev dei eit vidt synsfelt og kan oppdaga rørsle, form, farge og distanse. Dei har også tre enkle [[punktauge]] på panna som kan oppfatta lysintensitet, eit par antenner som kan oppfatta lukt og rørsle, og munndelar som kan oppfatta smak.<ref name="Ruppert2">{{cite book|title=Invertebrate Zoology, 7th edition|last1=Ruppert|first1=Edward E.|last2=Fox|first2=Richard, S.|last3=Barnes|first3=Robert D.|year=2004|publisher=Cengage Learning|isbn=978-81-315-0104-7|pages=735–737}}</ref> Ved framenden av abdomen er det eit par tympanalorgan som oppfattar lyd. Dei har fleire fine hår (setae) som dekkjer heile kroppen og gjer nytte som mekanoreseptorar (rørsle- og vindsensorar). Desse sit tettast på antennene, palpane (del av munnen), og på cerci ved enden av abdomenet.<ref name="Chapman2">Chapman, 2013. pp. 745–755</ref> Det sit særskilde reseptorar (campaniform sensillae) i huda på føtene som oppfattar trykk og endring i kutikula.<ref>Chapman, 2013. p. 163</ref> Dei har indre «kordotonale» sanseorgan som er spesialiserte i å oppfatta stilling og rørsle kring ledda til eksoskjelettet. Reseptorane gjev informasjon til sentralnervesystemwr gjennom kjensleneuron, og dei fleste av desse har cellekroppane sine i periferien i nærleiken av sjølve reseptorstaden.<ref name="Chapman">Chapman, 2013. pp. 745–755</ref>
=== Sirkulasjon og respirasjon ===
Som andre insekt har grashopper eit [[Krinsløpssystemet|ope krinsløpssystem]], og kroppsholene deira er fylte med [[hemolymfe]]. Ein hjarteliknande struktur i den øvre delen av abdomen pumpar væska til hovudet deira, og derfrå siv ho forbi vev og organ på veg tilbake til abdomen. Dette systemet gjer at næring kan sirkulera gjennom kroppen og fører bort avfallsstoff. Andre funksjonar krinsløpsystemet kan ha er sårlækjing, varmeoverføring og å gje hydrostatisk trykk, men det er ikkje del av gassutveksling.<ref>{{Cite web|last=Meyer, John R.|date=8. april 2009|title=Circulatory system|url=https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/circulatory.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003933/https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/circulatory.html|archive-date=3. januar 2017|access-date=12. april 2015|website=General Entomology|publisher=NC State University}}</ref> Respirasjonen blir utført ved hjelp av [[luftrøyr]] som opner seg ved overflata av thorax og abdomen gjennom par av [[spirakel]] med ventilar. Større insekt treng i nokre høve å aktivt ventilera kroppane sine ved å opna nokre spirakel medan andre er lukka. Dei bruke musklar i abdomenet til å utvida og trekka saman kroppen og pump luft gjennom systemet.<ref>{{Cite web|last=Meyer, John R.|date=1 November 2006|title=Insect physiology: Respiratory system|url=https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/respiratory.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003044/https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/respiratory.html|archive-date=3 January 2017|access-date=12 April 2015|website=General Entomology|publisher=NC State University}}</ref>
=== Hopping ===
Ei stor grashoppe kan hoppa rundt ein meter (tjue kroppslengder) utan å bruka vengene; den største akselerasjonen er rundt 20 g.<ref>{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=Performance|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/perform.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150319133858/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/perform.htm|archive-date=19 March 2015|access-date=13 April 2015|publisher=University of St Andrews}}</ref> Grashopper hoppar ved å strekka ut dei store bakføtene sine og pressa mot underlaget (bakken, ei grein, eit grasstrå eller noko anna dei står på ); og reaksjonskrafta sender dei opp i lufta.<ref>{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=How Grasshoppers Jump|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924123105/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/|archive-date=24 September 2015|access-date=3 April 2015|publisher=University of St Andrews}}</ref> Dei hopper av fleire grunnar, som å rømma frå ein predator, å byrja å flyga, eller berre for å forflytta seg. For unnsleppingshopp er det spesielt sterkt press til å ha størst mogleg fart ved avsprang, sidan dette gjev størst mogleg avstand. Dette tyder at føtene må verka mot underlaget både med høg kraft og høg fart. Musklar kan generelt ikkje trekka seg saman med stor styrke og fart samtidig. Grashopper løyser dette problemet ve då bruka ein [[Katapult|katapultmekanisme]] som forsterkar den [[Effekt|mekaniske effekten]] danna av musklane.<ref>{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=Energy and Power|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/power.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20141118101313/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/power.htm|archive-date=18 November 2014|access-date=5 May 2015|publisher=University of St Andrews}}</ref>
Hoppet er ein prosess med tre stadium.<ref>{{Cite journal|last=Burrows|first=M.|year=1995|title=Motor patterns during kicking movements in the locust|journal=Journal of Comparative Physiology A|volume=176|issue=3|pages=289–305|doi=10.1007/BF00219055|pmid=7707268}}</ref> Fyrst bøyer grashoppa den nedre delen av foten (tibia) heilt inn mot den øvre delen (femur) gjennom å aktivera flexor tibiae-musklane. Deretter følgjer ein periode av samkontraksjon der det blir bygd opp kraft i den store penniform-muskelen extensor tibiae, medan tibia blir halden bøygd av den samtidige samantrekkinga til flexor tibiae-muskelen. Extensor-muskelen er mykje sterkare enn flexor-muskelen, men sistnemnde blir hjelp av spesialiseringar i leddet som gjev det ein stor effektiv mekanisk fordel over det fyrstnemnde når tibiaen er heilt bøygd.<ref>{{Cite journal|last=Heitler, W.J.|year=1977|title=The locust jump III. Structural specialisations of the metathoracic tibiae|url=http://jeb.biologists.org/content/jexbio/67/1/29.full.pdf|journal=Journal of Experimental Biology|volume=67|pages=29–36|doi=10.1242/jeb.67.1.29|archive-url=https://web.archive.org/web/20161019094114/http://jeb.biologists.org/content/jexbio/67/1/29.full.pdf|archive-date=19 October 2016}}</ref> Samkontraksjonen kan vara i opptil eit halvt sekund, og i denne perioden blir extensormuskelen forkorta og lagrar elastisk energi ved å endra dei stive kutikula-strukturane i foten.<ref>{{Cite journal|last=Bennet-Clark|first=H.C.|year=1975|title=The energetics of the jump of the locust ''Schistocerca gregaria''|url=http://jeb.biologists.org/content/63/1/53.1.long|journal=The Journal of Experimental Biology|volume=63|issue=1|pages=53–83|doi=10.1242/jeb.63.1.53|pmid=1159370|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003849/http://jeb.biologists.org/content/63/1/53.1.long|archive-date=3. januar 2017}}</ref> Samantrekkinga til extensor-muskelen er ganske sakte, noko som gjer at han kan opparbeida stor kraft (opptil 14 N i ørkengrashoppe) utan å nytta mykje effekt. Det tredje stadiet er avslappinga av flexormuskelen, som slepp tibia laus frå den bøygde stillinga. Den raske utstrekkinga av tibia som følgjer blir hovudsakleg driven av avslappinga i dei elastiske strukturane, heller enn vidare korting av extensor-muskelen. Dermed fungerer kutikula som strikken i ei slynge, eller bogen i ein pil og boge.<ref>{{cite book|author=Biewener, Andrew A.|title=Animal Locomotion|url=https://books.google.com/books?id=yMaN9pk8QJAC&pg=PA172|year=2003|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-850022-3|pages=172–175|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=yMaN9pk8QJAC&pg=PA172|archive-date=27 November 2017}}</ref><ref>{{cite book|last1=Vogel|title=Comparative Biomechanics: Life's Physical World|date=2013|publisher=Princeton University Press|page=312|edition=2nd}}</ref>
=== Lyd ===
[[Fil:Grasshoppers.ogg|mini|Grashoppe-stridulering]]
Hanngrashopper bruker mykje av dagen på å laga lyd ved hjelp av stridulering. Dei er meir aktive under optimale tilhøve og mindre under vanskelege tilhøve. Hoer kan også stridulera, men mykje mindre merkbart enn hannar. Hannar i slutten av nymfestadiet kan tidvis gjera striduleringsrørsler sjølv om dei ikkje kan laga lydar enno, noko som viser kor viktig denne åtferda er. Songen er ei form for kommunikasjon, som kan verka som å uttrykka kjønnsmogen tilstand, sosiale samband og velvere. Sosiale samband er viktige for grashopper på grunn av evna deira til å hoppa eller flyga lange avstandar, og song kan halda dei samla og gje andre peikepinnar mot gode leveområde. Songen kan variera i fraseologi og intensitety, og blir endra om ein rivaliserande hann er til stades, eller om ei hoe er i nærleiken.<ref name="AES">{{Cite journal|last=Brangham, A.N.|year=1960|title=Communication among social insects|url=https://archive.org/stream/bulletinofamateu1920amat#page/n113/mode/2up|journal=Bulletin of the Amateur Entomologists' Society|volume=19|pages=66–68}}</ref> Hjå hanngrashopper i Pneumoridae-familien forsterkar eit forstørra abdomen songen.<ref name="Donelson"/>
=== Livssyklus ===
[[Fil:Grasshoppermetasnodgrass.svg|mini|Seks utviklingsstadium frå nyleg klekka nymfe til vaksen grashoppe med venger.]]
[[Fil:Two_eastern_Lubber_grasshopers_(Romalea_microptera),_mating.jpg|venstre|mini|''Romalea microptera''- grashopper: Hoa (den største) legg egg, medan hannen venter.]]
Hjå dei fleste grashoppeartarr går konfliktar mellom hannar over hoer sjeldan forbi ritualisert oppvising. Det finst nokre unntak som hjå ''Kosciuscola tristis'', der hannar kan slost oppå hoer som plasserer ut egg; dei kan slost med føter, biting, sparking og riding.<ref>{{Cite journal|last=Umbers, K.|last2=Tatarnic, N.|last3=Holwell, G.|last4=Herberstein, M.|year=2012|title=Ferocious Fighting between Male Grasshoppers|journal=PLOS ONE|volume=7|issue=11|page=e49600|bibcode=2012PLoSO...749600U|doi=10.1371/journal.pone.0049600|pmc=3498212|pmid=23166725|doi-access=free}}</ref>
Ei nyleg vaksen hograshoppe har ein periode på rundt ei til to veker før ho legg egg der ho auker i vekt og egga hennar mognar. Etter paring grev hoene i dei fleste artar eit hol med eggleggingsrøyret sitt og legg egg i ein slags belg i bakken i nærleiken av matkjelder, vanlegvis om sommaren. Etter åg ha lagt egga dekker ho holet med jord og lausmateriale.<ref name="Pfadt1to84">Pfadt, 1994. pp. 1–8</ref> Nokre grashopper, som den halv-akvatiske ''Cornops aquaticum'', plasserer belgen direkte inni plantevev.<ref>{{Cite journal|last=Hill, M.P.|last2=Oberholzer, I.G.|year=2000|title=Host specificity of the grasshopper, ''Cornops aquaticum'', a natural enemy of water hyacinth|url=http://www.invasive.org/publications/xsymposium/proceed/05pg349.pdf|journal=Proceedings of the X International Symposium on Biological Control of Weeds|publisher=Montana State University|pages=349–356|archive-url=https://web.archive.org/web/20161220175939/http://www.invasive.org/publications/xsymposium/proceed/05pg349.pdf|archive-date=20 December 2016}}</ref> Egga i belgen er festa saman med skum hjå nokre artar. Etter nokre veker med utvikling går egga til dei fleste artane i tempererte klima inn i [[diapause]], og går gjennom vinteren i dette stadiet. Diapausen blir avbroten av ein passande låg bakketemperatur, og utviklinga byrjar att når bakken kjem over ein bestemt temperatur. Embryoa i belgen klekker som regel nokre få minutt frå kvarandre. Dei mister raskt membranane sine og eksoskjeletta deira hardnar. Nymfene kan då hoppa unna predatorar.<ref name="UW">
Pfadt, 1994. s. 11–16. [http://www.uwyo.edu/entomology/grasshoppers/ghlcycle.htm Diagrams] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150402110127/http://www.uwyo.edu/entomology/grasshoppers/ghlcycle.htm|date=2. april 2015}}
</ref>
Grasshoppers går gjennom [[Hemimetaboli|ufullstendig metamordose]]. Dei går gjennom fleire [[hamskifte]] der dei kvar gong blir større og meir like vaksne dyr, og vengedelane deira blir større i kvart stadium. Talet på hamskifte før dei blir vaksne varierer mellom artar, men er ofte seks. Etter det siste skiftet er vengene store nok til å verka. Den migrerande grashoppa, ''Melanoplus sanguinipes'', er nymfe i 25 til 30 dagar, alt etter kjønn og temperatur, og lever som vaksen i rundt 51 dagar.<ref name="UW"/>
=== Sverming ===
[[Fil:CSIRO_ScienceImage_7007_Plague_locusts_on_the_move.jpg|venstre|mini|Millionar av grashopper i Australia]]
Nokre grashopper i familien Acrididae kan danna store svermar. Svermeåtferd er ein respons på store tal dyr på ein stad. Auka rørslestimulering av bakføtene fører til ein auke i [[serotonin|serotoninnivået]].<ref>{{Cite news|author=Morgan, James|date=29. januar 2009|title=Locust swarms 'high' on serotonin|work=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7858996.stm|url-status=live|access-date=31. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20131010043157/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7858996.stm|archive-date=10 October 2013}}</ref> Dette gjer at grashoppene endrar farge, et meir og formeirer seg raskare. Endringa av eit enkeltlevnde individ til eit svermande blir starta av fleire kontaktar per minutt i ein kort periode.<ref>{{Cite journal|last=Rogers, Stephen M.|last2=Matheson, Thomas|last3=Despland, Emma|last4=Dodgson, Timothy|last5=Burrows, Malcolm|last6=Simpson, Stephen J.|year=2003|title=Mechanosensory-induced behavioral gregarization in the desert locust ''Schistocerca gregaria''|url=http://jeb.biologists.org/content/jexbio/206/22/3991.full.pdf|journal=[[Journal of Experimental Biology]]|volume=206|issue=22|pages=3991–4002|doi=10.1242/jeb.00648|pmid=14555739|archive-url=https://web.archive.org/web/20160924005950/http://jeb.biologists.org/content/jexbio/206/22/3991.full.pdf|archive-date=24. september 2016|doi-access=free}}</ref>
Etter denne endringa kan tette, nomadiske grupper av ikkje-flygande nymfer under passande tilhøve produsera [[feromon]] som tiltrekk insekta til kvarandre. Ved hjelp av fleire generasjonar i eit enkeltår kan grashoppepopulasjonen byggja seg opp frå mindre lokale gurpper til kjempesvermar av flygande insekt som kan eta all vegetasjon dei kjem over. Den største grashoppesvermen ein har målt blei danna av ''Melanoplus spretus'' (Rocky Mountain locust), som no er utdøydd, i 1875. Svermen var {{Omrekning|1800|mi}} lang og {{Omrekning|110|mi}} brei,<ref>{{Cite news|author=Yoon, Carol Kaesuk|date=23. april 2002|title=Looking Back at the Days of the Locust|work=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2002/04/23/science/looking-back-at-the-days-of-the-locust.html|url-status=live|access-date=31 March 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150403092454/http://www.nytimes.com/2002/04/23/science/looking-back-at-the-days-of-the-locust.html|archive-date=3 April 2015}}</ref> og eit estimat seier at han omfatta 3,5 trillionar grashopper.<ref name="Lockwood2">{{cite book|last=Lockwood|first=Jeffrey A.|title=Locust: the Devastating Rise and Mysterious Disappearance of the Insect that Shaped the American Frontier|year=2004|publisher=Basic Books|isbn=0-7382-0894-9|page=21|edition=1st}}ffol</ref> Ei vaksen ørkengrashoppe (''Schistocerca gregaria)'' kan eta rundt 2 gram plantemateriale kvar dag, så milliardar av insekt i ein stor sverm kan vera svært øydeleggjande og eta alt bladverk, stilkar, blomar, frukter, frø og bork i eit område.<ref name="Capinera11813">Capinera, 2008. s. 1181–1183</ref>
== Predatorar, parasittar og sjukdommar ==
[[Fil:Cottontop_tamarin.JPG|høgre|mini|[[Bomullstopptamarin]] som et ei grashoppe]]
Grashopper kan ha mange ulike typar [[Predasjon|predatorar]] på ulike stadium i livet. Egga blir etne av [[humlefluer]], [[løpebiller]] og [[plasterbiller]]; ungdyr og vaksne blir etne av andre insekt som [[maur]], [[rovfluer]] og gravevepsar, av[[edderkoppar]] og av mange fuglar og små pattedyr.<ref name="Capinera17092">Capinera, 2008. pp. 1709–1710</ref>
Egg og nymfer kan angripast av [[Parasittoidisme|parasittoidar]] som [[spyfluer]], [[kjøtfluer]] og [[snyltefluer]]. Ytre parasittar på nymfer og vaksne dyr er mellom anna midd.<ref name="Capinera17092">Capinera, 2008. pp. 1709–1710</ref> Hograshopper med midd produserer færre egg og får dermed mindre avkom enn individ utan.<ref>{{Cite journal|last=Branson, David H.|year=2003|title=Effects of a parasite mite on life-history variation in two grasshopper species|journal=Evolutionary Ecology Research|volume=5|issue=3|pages=397–409|issn=1522-0613}}</ref>
[[Fil:Unidentified_Phlaeoba,_near_Godean_Street,_Yogyakarta,_2015-03-17.jpg|venstre|mini|Grashoppe med parasittisk midd]]
Grashopperundorm (''Mermis nigrescens'') er ein lang, tynn orm som kan infisera grashopper og leva i krinsløpet til insektet. Vaksne ormar legg egg på plantar og vertsdyra blir infiserte ved å eta blad med egg på.<ref>{{Cite web|author=Capinera, John|year=2014|title=Grasshopper nematode: ''Mermis nigrescens''|url=http://entnemdept.ufl.edu/creatures/beneficial/misc/mermis_nigrescens.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402125638/http://entnemdept.ufl.edu/creatures/beneficial/misc/mermis_nigrescens.htm|archive-date=2 April 2015|access-date=28 March 2015|website=Featured Creatures|publisher=IFAS, University of Florida}}</ref> ''Spinochordodes tellinii'' og ''Paragordius tricuspidatus'' er parasittiske ormar som infiserer grashopper og endrar oppførselen til vertsdyra. Når ormane har nådd det rette utviklingsstadiet sitt blir grashoppa påverka til å hoppa ut i vatn og drukna, slik at parasitten kan fortsetja med det neste stadiet av livssyklusen sin, som føregår i vatn.<ref>{{Cite journal|author=Thomas, F.|last2=Schmidt-Rhaesa, A.|last3=Martin, G.|last4=Manu, C.|last5=Durand, P. Renaud, F.|date=May 2002|title=Do hairworms (Nematomorpha) manipulate the water seeking behaviour of their terrestrial hosts?|journal=[[Journal of Evolutionary Biology]]|volume=15|issue=3|pages=356–361|doi=10.1046/j.1420-9101.2002.00410.x|doi-access=free}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Schmidt-Rhaesa, Andreas|last2=Biron, David G.|last3=Joly, Cécile|last4=Thomas, Frédéric|year=2005|title=Host–parasite relations and seasonal occurrence of ''Paragordius tricuspidatus'' and ''Spinochordodes tellinii'' (Nematomorpha) in Southern France|journal=[[Zoologischer Anzeiger]]|volume=244|issue=1|pages=51–57|doi=10.1016/j.jcz.2005.04.002}}</ref>
[[Fil:CSIRO_ScienceImage_1367_Locusts_attacked_by_the_fungus_Metarhizium.jpg|høgre|mini|Grashopper drepne av soppen ''Metarhizium'', eit miljøvennleg skadedyrmiddel som finst naturleg i verda. CSIRO, 2005<ref>{{Cite web|title=CSIRO ScienceImage 1367 Locusts attacked by the fungus Metarhizium|url=http://www.scienceimage.csiro.au/image/1367|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402172047/http://www.scienceimage.csiro.au/image/1367|archive-date=2 April 2015|access-date=1 April 2015|publisher=CSIRO}}</ref>]]
Grashopper er påverka av sjukdommar forårsaka av av [[bakteriar]], [[virus]], [[sopp]] og [[Protozo|protozoar]]. Bakteriane ''Serratia marcescens'' og ''Pseudomonas aeruginosa'' har begge blitt funne å forårsaka sjukdom hjå grashopper, og det same har soppen ''Beauveria bassiana''. Denne utbreidde soppen er blitt brukt mot ulike skadeinsekt over heile verda, men sjølv om han påverker grashopper er infeksjonen vanlegvis ikkje dødeleg fordi insektet kan liggja i sola til det får ein temperatur som er høgare enn det soppen toler.<ref name="Capinera2">Capinera, 2008. pp. 1229–1230</ref> Sopp-[[Patogen|patogenet]] ''Entomophaga grylli'' kan påverka oppførselen til grashoppeverten sin ved å få han til å klatra til toppen av ein plante og klynga seg til stilken medan han døyr. Dette gjer at soppsporene blir spreidde vidt frå omkring frå kroppen.<ref>{{Cite journal|author=Valovage, W.D.|author2=Nelson, D.R.|year=1990|title=Host Range and Recorded Distribution of ''Entomophaga grylli'' (Zygomycetes: Entomophthorales), a Fungal Pathogen of Grasshoppers (Orthoptera: Acrididae), in North Dakota|journal=Journal of the Kansas Entomological Society|volume=63|issue=3|pages=454–458|jstor=25085205}}</ref>
Soppatogenet ''Metarhizium acridum'' finst i Afrika, Australia og Brasil, der det har forårsaka [[Epizooti|epizootiar]] i grashopper. Det er blitt undersøkt for mogleg bruk som eit mikrobisk insektmiddel mot grashopper.<ref name="Capinera3">Capinera, 2008. pp. 1229–1230</ref> [[Microsporidia|Microsporide]]-soppen ''Nosema locustae'' kan vera dødeleg for grashopper. Han må etast for å ha verknad, og blir brukt i eit åtebasert skadedyrmiddel. Det finst ulike andre microsporidar og protozoar i fordøyingssystemet.<ref name="Capinera">Capinera, 2008. pp. 1229–1230</ref>
=== Vern mot predatorar ===
Grashopper har utvikla ei rekkje metodar for å unngå predasjon, til dømes ved å unngå å bli oppdaga, å flykta om dei blir oppdaga, og i nokre høve å unngå å bli etne om dei blir fanga. Grashopper har ofte [[kamuflasje]] for å unngå oppdaging av predatorar som bruker synet ved jakt; nokre artar kan endra fargane sine til å å passa med omgjevnadane.<ref>Cott, s. 25–26</ref>
Fleire artar, som ''Phyllochoreia ramakrishnai'' (Eumastacoidea), kan bruka detaljert [[mimikry]] for å likna på blad. Proscopiidae kan likna trepinnar både i form og farge.<ref>{{cite book|author=Hogue, C.L.|year=1993|title=Latin American Insects and Entomology|url=https://archive.org/details/bub_gb_3CTf8bnlndwC|publisher=University of California Press|page=[https://archive.org/details/bub_gb_3CTf8bnlndwC/page/n178 167]|isbn=978-0520078499}}</ref> Grashopper har ofte skremmemønster på vengene som kan gje predatoren eit uventa syn av sterke fargar som kan skremma dei lenge nok til å gje grashoppa sjansen til å rømma ved hjelp av hopp og flyging.<ref name="Cott3782">Cott, p. 378</ref>
Nokre artar har sterke varselfargar og i tillegg gift som kan skremma bort predatorar. ''Dictyophorus productus'' (Pyrgomorphidae) er eit tungt insekt med raudt abdomen som ikkje gjer forsøk på å gøyma seg. Ein ''[[Marekatt|Cercopithecus]]''-ape som åt andre grashopper nekta å eta denne arten.<ref>Cott, p. 291</ref> Ein annan art frå Arizona, ''Dactylotum bicolor'' (Acridoidea), har vist seg ved eksperiment med ein naturleg predator, firfisla ''Aspidoscelis inornatus,'' å ha liknande eigenskapar.<ref>{{Cite journal|last=McGovern|first=George M.|last2=Mitchell|first2=Joseph C.|last3=Knisley|first3=C. Barry|date=1984|title=Field Experiments on Prey Selection by the Whiptail Lizard, Cnemidophorus inornatus, in Arizona|journal=Journal of Herpetology|volume=18|issue=3|pages=347–349|doi=10.2307/1564093|jstor=1564093}}</ref><gallery mode="nolines" widths="150">
Fil:Atractomorpha lata, Burdwan, West Bengal, India 27 10 2012.jpg|''[[slekta Atractomorpha|Atractomorpha lata]]'' bruker kamuflasje mot predatorar.
Fil:Titanacris Albipes Vol.jpg|''[[Titanacris albipes]]'' har sterkt farga venger som kan skremma predatorar.
Fil:LeafGrasshopper.jpg|''[[Phyllochoreia|Phyllochoreia ramakrishnai]]'' likner eit grønt blad.
Fil:Dactylotum bicolor.jpg|''[[Dactylotum bicolor]]'' bruker varselfargar mot predatorar.
Fil:Aularches miliaris at Mangunan Orchard, Dlingo, Bantul, Yogyakarta 07.jpg|''[[Aularches miliaris]]'' vernar seg sjølv med giftig skum og åtvarande fargar.<ref>{{cite journal|author=Hingston, R.W.G.|year=1927|title=The liquid-squirting habit of oriental grasshoppers|journal=Transactions of the Entomological Society of London|volume=75|pages=65–69|doi=10.1111/j.1365-2311.1927.tb00060.x}}</ref>
</gallery>
== Grashopper og menneske ==
[[Fil:Grasshopper_detail_in_Rachel_Ruysch_Flowers_in_a_Vase_c_1685.jpg|mini|Detalje av grashoppar på eit bord i [[Rachel Ruysch]] sitt måleri 'Blomar i ein vase' frå ca. 1685. ]]
=== I kunst og media ===
Frå tid til anna blir grashopper avbilda i kunst, som av [[Balthasar van der Ast]] frå den nederlandske gullalderen i [[Stilleben|stillebenmåleriet]] 'Blomar i ein vase med skjel og insekt' frå ca. 1630, no i [[National Gallery i London]], sjølv om insektet avbilda òg kan vera ein siriss.<ref>{{Cite web|title=Flowers in a Vase with Shells and Insects|url=http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/balthasar-van-der-ast-flowers-in-a-vase-with-shells-and-insects|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402092300/http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/balthasar-van-der-ast-flowers-in-a-vase-with-shells-and-insects|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery}}</ref>
[[Rachel Ruysch]] måla eit stilleben av 'Blomar i ein vase' rundt 1685. Bildet viser ein hovudsakleg statisk scene som blir animert av ei «grashoppe på bordet som verker klar til å hoppa», ifølgje gallerikuratoren Betsy Wieseman, med andre virvellause dyr som ein edderkopp, ein maur og to larvar.<ref>{{Cite web|title=Flowers in a Vase|url=http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/rachel-ruysch-flowers-in-a-vase|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402124951/http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/rachel-ruysch-flowers-in-a-vase|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery}}</ref><ref>{{Cite web|date=May 2008|title=The National Gallery Podcast: Episode Nineteen|url=http://www.nationalgallery.org.uk/podcasts/the-national-gallery-podcast-episode-nineteen|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402103240/http://www.nationalgallery.org.uk/podcasts/the-national-gallery-podcast-episode-nineteen|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery|quote=Betsy Wieseman: Well, there are two caterpillars that I can see. I particularly like the one right in the foreground that's just dangling from his thread and looking to land somewhere. It's this wonderful little suggestion of movement. There's a grasshopper on the table that looks about ready to spring to the other side and then nestled up between the rose and the peony is a wonderful spider and an ant on the petals of the rose.}}</ref>
Grashopper kan også opptre på film. Filmen ''Beginning of the End'' frå 1957 viste kjempegrashopper som gjekk til åtak på [[Chicago]].<ref name="Senn20072">{{cite book|author=Senn, Bryan|title=A Year of Fear: A Day-by-Day Guide to 366 Horror Films|url=https://books.google.com/books?id=WJ6vBwAAQBAJ&pg=PA109|year=2007|publisher=McFarland|isbn=978-0-7864-3196-0|page=109|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=WJ6vBwAAQBAJ&pg=PA109|archive-date=27 November 2017}}</ref> I den animerte [[The Walt Disney Company|Disney]]/[[Pixar]]-filmen ''[[A Bug's Life]]'' frå 1998 er antagonistane ei gruppe grashopper, og leiaren deira Hopper er hovudskurken.<ref>{{Cite web|last=Parihar|first=Parth|date=4 January 2014|title=A Bug's Life: Colonial Allegory|url=https://princetonbuffer.princeton.edu/2014/01/04/a-bugs-life-colonial-allegory/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402175749/https://princetonbuffer.princeton.edu/2014/01/04/a-bugs-life-colonial-allegory/|archive-date=2 April 2015|access-date=30 March 2015|publisher=Princeton Buffer}}</ref>
=== Symbolisme ===
[[Fil:Londres_-_Lombard_Street.JPG|venstre|mini|Det forgylla grashoppesymbolet til sir Thomas Gresham i Lombard Street i London frå 1563]]
Grashopper er tidvis blitt brukte som symbol. I den arkaiske tida i Hellas var grashopper eit symbol for [[Polis|polisen]] [[Aten]],<ref name="Roche2005">{{cite book|last1=Roche|first1=Paul|title=Aristophanes: The Complete Plays: A New Translation by Paul Roche|date=2005|publisher=New American Library|isbn=978-0-451-21409-6|page=176}}</ref> kanskje fordi dei var nokre av dei vanlegaste insekta på dei tørre slettene i [[Attikí|Attika]].<ref name="Roche2005"/> Innfødde atenarar brukte ei tid gylne grashoppebrosjer til å symbolisera at dei var av rein atensk avstamming utan nokre utanlandske forfedrar.<ref name="Roche2005"/> Sir Thomas Gresham brukte ei gyllen grashoppe som symbol i [[Lombard Street i London]] frå 1563.{{mrk|Symbolet er eit ordspel på namnet Gresham og 'gras'.<ref name="Hazard">{{cite book |last=Hazard |first=Mary E. |title=Elizabethan Silent Language |url=https://books.google.com/books?id=wtFtcD-u6YoC&pg=PA9 |year=2000 |publisher=University of Nebraska Press |isbn=0-8032-2397-8 |page=9 |quote=research into Elizabethan wordplay reveals the proprietary nature of Gresham's grasshopper. |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=wtFtcD-u6YoC&pg=PA9 |archive-date=27. november 2017}}</ref>}} Denne bygningen var ei tid hovudkvarter for Guardian Royal Exchange, men selskapet valde å ikkje bruka symbolet for ikkje å bli forveksla med skadegjerande grashopper.<ref>{{Cite web|last=Connell, Tim|date=9. januar 1998|title=The City's golden grasshopper|url=https://www.timeshighereducation.com/books/the-citys-golden-grasshopper/163810.article|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20161129085021/https://www.timeshighereducation.com/books/the-citys-golden-grasshopper/163810.article|archive-date=29. november 2016|access-date=31. mars 2015|publisher=Times Higher Education Supplement}}</ref>
=== Som mat ===
[[Fil:Fried_grasshoper.jpg|mini|Steikte grashopper frå Gunung Kidul i Yogyakarta i Indonesia]]
[[Fil:Inago_no_tsukudani_02.jpg|mini| Japanske søte og salte grashopper (''Inago no Tsukudani'')]]
I nokre land blir grashoppers brukte som mat.<ref>{{Cite journal|last=Aman|first=Paul|last2=Frederich|first2=Michel|last3=Uyttenbroeck|first3=Roel|last4=Hatt|first4=Séverin|last5=Malik|first5=Priyanka|last6=Lebecque|first6=Simon|last7=Hamaidia|first7=Malik|last8=Miazek|first8=Krystian|last9=Goffin|first9=Dorothée|year=2016|title=Grasshoppers as a food source? A review|url=http://popups.ulg.ac.be/1780-4507/index.php?id=12974|journal=Biotechnologie, Agronomie, Société et Environnement|volume=20|pages=337–352|issn=1370-6233|archive-url=https://web.archive.org/web/20160531110646/http://popups.ulg.ac.be/1780-4507/index.php?id=12974|archive-date=31 May 2016}}</ref> I Sør-[[Mexico]] et ein grashopper, kalla ''chapulines'', i fleire ulike rettar, til dømes i [[Tortilla|tortillaer]] med chilisaus.<ref name="Kennedy2">{{cite book|author=Kennedy, Diana|title=Oaxaca al Gusto: An Infinite Gastronomy|url=https://books.google.com/books?id=9j3iBQAAQBAJ&pg=PT754|year=2011|publisher=University of Texas Press|isbn=978-0-292-77389-9|page=754|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=9j3iBQAAQBAJ&pg=PT754|archive-date=27 November 2017}}</ref> Ein kan servera grashopper på grillspyd i kinesiske matmarknader, som Donghuamen nattmarknad.<ref>{{Cite web|title=Dōnghuámén Night Market|url=http://www.lonelyplanet.com/china/beijing/restaurants/street-food-hawkers/donghuamen-night-market|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150311091450/http://www.lonelyplanet.com/china/beijing/restaurants/street-food-hawkers/donghuamen-night-market|archive-date=11 March 2015|access-date=5 May 2015|publisher=Lonely Planet|quote=the bustling night market near Wangfujing Dajie is a veritable food zoo: lamb, beef and chicken skewers, corn on the cob, smelly dòufu (tofu), cicadas, grasshoppers, kidneys, quail eggs, snake, squid}}</ref> Steikte grashopper (''walang goreng'') blir etne i Gunung Kidul Regency i Yogyakarta på [[Java]] i Indonesia.<ref>{{Cite web|title=Walang Goreng Khas Gunung Kidul|url=http://umkmjogja.com/product/walang-goreng-khas-gunung-kidul|archive-url=https://web.archive.org/web/20160306121955/https://umkmjogja.com/product/walang-goreng-khas-gunung-kidul|archive-date=6 March 2016|access-date=30 March 2015|publisher=UMKM Jogja|language=id}}</ref> Grashopper er ein populær delikatesse i Uganda, der dei vanlegvis blir etne steikte, typisk i november og mai etter regntida.<ref>{{Cite news|date=2018-12-02|title=The Ugandan love of grasshoppers - and how to harvest them|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-46357020|access-date=2021-11-27}}</ref> I Amerika brann ohlonefolk grasområde for å tvinga grashopper oppi groper der dei kunne samlast for å brukast som mat.<ref name="Margolin2">{{cite book|last1=Margolin|first1=Malcolm|last2=Harney|first2=Michael (illus.)|title=The Ohlone Way: Indian Life in the San Francisco–Monterey Bay Area|url=https://books.google.com/books?id=MjX3oUTYKnAC&pg=PT54|publisher=Heyday|isbn=978-1-59714-219-9|page=54|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=MjX3oUTYKnAC&pg=PT54|archive-date=27 November 2017}}</ref>
Bibelen fortel at [[døyparen Johannes]] åt grashopper og villhonning (gresk ἀκρίδες καὶ μέλι ἄγριον, ''akrídes kaì méli ágrion'') medan han var i villmarka.<ref>{{Bibleverse|Mark|1:6|ASV}}; {{Bibleverse|Matthew|3:4|ASV}}</ref>
I nyare tid har grashopper vore gjenstand for forsking på alternative, sunne og berekraftige proteinkjelder. Grashopper er blitt oppdretta av kommersielle føretak og brukt til næringsprodukt og proteintilskot.
=== Som skadedyr ===
[[Fil:Grasshopper_eating_the_maize_leaf.jpg|venstre|mini|Grashoppe et på eit [[Mais|maisblad]].]]
Grashopper et store mengder planter både som vaksne og under utviklinga si, og kan vera alvorlege skadedyr i tørre landskap og prærieområde. Beite, korn, fôr, grønsaker og andre avlingar kan råkast. Grashopper sit ofte i sola, og trivst i varme tilhøve, så tørke kan stimulera grashoppepopulasjonar til å veksa. Ein enkelt tørkesesong er vanlegvsi ikkje nok til å gje ein stor populasjonsauke, men fleire tørkesesongar på rad kan gjera det, særleg om vintrane imellom er milde slik at store tal nymfer kan overleva. Sjølv om solskin stimulerer vekst, treng ein veksande grashoppepopulajon også nok næring. Dette tyder at sjølv om nedbør er nødvendig for å gje plantevekts, kan forlenga periodar med overskya vêr saktna nymfeutviklinga.<ref name="Capinera17102">Capinera, 2008. pp. 1710–1712</ref>
Grashopper kan lettast hindrast frå å bli skadedyr ved å endra miljøet deira. Skugge frå tre kan hindra dei frå å auka for mykje, og dei kan også hindrast frå å flytta inn på avlingar i vekst ved å fjerna vegetasjon frå brakkland og åkerkantar og hindra tjukk plantevekst ved grøfter og vegkantar. Auka tal på grashopper kan også føra til fleire predatorar, men dette skjer vanlegvis ikkje raskt nok til å påverka populasjonane så mykje. Biologiske kontrollmåtar er blitt undersøkte, og sporar av protozo-parasitten ''Nosema locustae'' can brukast blanda med åte for å kontrollera talet på grashoppes, med større effekt på unge insekt.<ref>{{Cite web|date=October 2000|title=''Nosema Locustae'' (117001) Fact Sheet|url=https://www3.epa.gov/pesticides/chem_search/reg_actions/registration/fs_PC-117001_01-Oct-00.pdf|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160817073223/https://www3.epa.gov/pesticides/chem_search/reg_actions/registration/fs_PC-117001_01-Oct-00.pdf|archive-date=17 August 2016|access-date=6 August 2016|publisher=U.S. Environmental Protection Agency}}</ref> I mindre skala kan produkt frå [[Neem|neemtreet]] vera effektive som ein negativ påverknad mot å eta avlingar og til å avbryta nymfeutvikling. Insekticid kan også brukast, men vaksne grashopper er vanskelege å drepa, ettersom dei flytta inn på åkrar frå miljøet rundt, slik art avlingar raskt kan infiserast att.
Nokre grashoppeartar er skadedyr i [[Ris|rismarker]]. Pløying fører egga opp til overflata der dei kan øydeleggjast av sola eller etast av naturlege predatorar. Nokre egg kan liggja for djupt nede i bakken til å kunna klekka.<ref>{{Cite web|title=Rice grasshopper (Oxya chinensis)|url=http://www.plantwise.org/KnowledgeBank/Datasheet.aspx?dsid=38206|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170525024556/http://www.plantwise.org/KnowledgeBank/Datasheet.aspx?dsid=38206|archive-date=25 May 2017|access-date=16 December 2015|publisher=Plantwise}}</ref>
Landeplager av grashopper kan ha øydeleggjande innverknad på menneske og skapa [[hungersnaud]] og omveltingar. Slike plager er nemnde både i [[Koranen]] og [[Bibelen]]. Grashoppesvermar er også blitt gjevne skulda for [[kolera]]-epidemiar etter at kroppane deira drukna i Middelhavet og rotna på strendene.<ref name="Capinera11812">Capinera, 2008. pp 1181–1183</ref> [[FAO]] og andre organisasjonar overvaker grashoppeaktivitet over heile verda. Skadedyrmiddel brukte i tide kan hindra nomadiske grashopper frå å danna tjukke svermar av vaksne insekt.<ref name="FAO">{{Cite web|title=Control|url=http://www.fao.org/ag/locusts-CCA/en/1013/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150404223501/http://www.fao.org/ag/locusts-CCA/en/1013/|archive-date=4 April 2015|access-date=2 April 2015|website=Locusts in Caucasus and Central Asia|publisher=Food and Agriculture Organization of the United Nations}}</ref> I tillegg til konvensjonell kontroll med kontakt- insectisid<ref name="FAO" /> kan ein også bruka [[biologisk kontroll]] som soppen ''Metarhizium acridum'', som infiserer grashopper spesielt.<ref>{{Cite journal|author=Lomer, C.J.|author2=Bateman, R.P.|author3=Johnson, D.L.|author4=Langewald, J.|author5=Thomas, M.|year=2001|title=Biological Control of Locusts and Grasshoppers|journal=Annual Review of Entomology|volume=46|pages=667–702|doi=10.1146/annurev.ento.46.1.667|pmid=11112183}}</ref>
=== I litteratur ===
[[Fil:Egyptian-snḥm_2.PNG|venstre|mini|Egyptiske hieroglyfar for «snḥm»]]
Det egyptiske ordet for grashoppe blei skrive ''snḥm'' i det hieroglyfiske skriftsystemet med konsonantar. Farao Rames II samanlikna [[Hettittane|hettithæren]] med grashopper: «Dei dekka fjella og dalane, og var som grashopper i talrikdommen sin.»<ref>{{Cite web|last=Dollinger|first=André|date=January 2010|orig-year=2002|title=Insects|url=http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/bestiary/insects.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150401025144/http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/bestiary/insects.htm|archive-date=1 April 2015|access-date=30 March 2015|publisher=Reshafim}}</ref>
Ein av [[Æsops fablar]], seinare gjenfortald av [[Jean de La Fontaine|La Fontaine]], er soga om [[Mauren og grashoppa]]. Mauren arbeide hardt heile sommaren, medan grashoppa leiker. Om vinteren er mauren førebudd, medan grashoppa svelter. [[William Somerset Maugham|Somerset Maugham]] si novelle «The Ant and the Grasshopper» tek for seg symbolismen i fabelen via ei kompleks rameforteljing.<ref>{{Cite journal|last=Sopher|first=H.|date=1994|title=Somerset Maugham's "The Ant and the Grasshopper": The Literary Implications of Its Multilayered Structure|url=https://www.questia.com/read/1G1-15356444/somerset-maugham-s-the-ant-and-the-grasshopper|journal=Studies in Short Fiction|volume=31|issue=1 (Winter 1994)|pages=109–|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402151114/https://www.questia.com/read/1G1-15356444/somerset-maugham-s-the-ant-and-the-grasshopper|archive-date=2. april 2015|access-date=30. mars 2015}}</ref> Ein har også identifisert andre menneskelege laster med åtferda til grashoppa.<ref name="Klein">{{Cite journal|last=Klein|first=Barrett A.|date=2012|title=The Curious Connection Between Insects and Dreams|journal=Insects|volume=3|issue=1|pages=1–17|doi=10.3390/insects3010001|pmc=4553613|pmid=26467945|doi-access=free}}</ref> Ei utru kvinne som «hoppar» frå mann til mann er til dømes omtalt som ei grashoppe i «Poprygunja», ei novelle av [[Anton Tsjekhov|Tsjekhov]] frå 1892,<ref name="Loehlin20102">{{cite book|author=Loehlin, James N.|title=The Cambridge Introduction to Chekhov|url=https://books.google.com/books?id=x0BPgUl8-B8C&pg=PA80|date=2010|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-49352-9|pages=80–83}}</ref> og i Jerry Paris sin film ''The Grasshopper'' frå 1969.<ref>{{Cite web|last=Greenspun|first=Roger|date=28. mai 1970|title=Movie Review: The Grasshopper (1969)|url=https://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE4DC1538EE34BC4051DFB366838B669EDE|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402140742/http://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE4DC1538EE34BC4051DFB366838B669EDE|archive-date=2 April 2015|access-date=1. april 2015|website=The New York Times}}</ref><ref name="www.museumofflight.org aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper">{{Cite web|title=Aeronca L-3B Grasshopper|url=http://www.museumofflight.org/aircraft/aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171123034005/http://www.museumofflight.org/aircraft/aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper|archive-date=23. november 2017|access-date=11. desember 2016|publisher=The Museum of Flight}}</ref>
=== Ingeniørfag ===
«Grasshopper» var eit kallenamn for flya [[Aeronca L-3]] og [[Piper L-4]], som blei brukte under [[andre verdskrigen]]. Namnet skal ha kome frå majorgeneral Innis P. Swift då han såg eit Piper-fly landa og sa at det såg ut som ei hoppande grashoppe.<ref name="www.museumofflight.org aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper"/><ref>{{Cite web|author=Chen, C. Peter|title=L-4 Grasshopper|url=http://ww2db.com/aircraft_spec.php?aircraft_model_id=140|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170525024409/http://ww2db.com/aircraft_spec.php?aircraft_model_id=140|archive-date=25 May 2017|access-date=11 December 2016|website=World War II Database|publisher=Lava Development}}</ref><ref>{{Cite web|title=Piper L-4 Grasshopper Light Observation Aircraft (1941)|url=http://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=332|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170101103311/http://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=332|archive-date=1. januar 2017|access-date=11. desember 2016|publisher=Military Factory}}</ref>
== Merknadar ==
{{Notat}}
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Grasshopper|Grasshopper]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. februar 2022.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Grashopper| ]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
q0r2k2rs3osu2jamjwcg0rijjkj7cm3
Dyneflangre
0
397151
3395433
3394285
2022-07-25T09:10:47Z
TU-nor
12071
Oppdatert namn
wikitext
text/x-wiki
{{Taksoboks-pluss
| status = lc
| status_noreg = en
| filnamn =
| biletstorleik = 240 px
| bilettekst =
| rike = [[Plantar|Planteriket]]
| klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]]
| orden = [[Aspargesordenen]]
| familie = [[Orkidéfamilien]]
| slekt l = [[Epipactis]]
| art = [[Epipactis helleborine|E. helleborine]]
| vitskapleg namn = Epipactis helleborine ''ssp.'' neerlandica
| klassifisert av = (Verm.) Buttler
| habitat=[[sanddyne]]
| utbreiing=[[Eurasia]]}}
'''Dyneflangre''' (''Epipactis helleborine'' asp. ''neerlandica'') eller '''jærflangre''' er ei [[Planter|plante]] i [[flangreslekta]] ''Epipactis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/>
== Systematikk ==
Dyneflangre, tidlegare kalla jærflangre, er ein underart av [[breiflangre]], med eit noko tettare aks enn [[nominatunderart]]en [[skogbreiflangre]] (ssp. ''helleborine'') og med blada litt tettare inntil stengelen.<ref name="adb-tre"/>
==Utbreiing==
Dyneflangre er knytta til [[sanddyne]]landskap, og finst berre i landa rundt Nordsjøen. I Noreg finn vi han i dynetrauga bak strendene på Jæren.<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderiga]] 2021 er underarten klassifisert som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/>
Arten finst òg i Danmark. I den danske Naturbasen er det oppgitt to varietetar:
*''Epipactis helleborine'' ssp. ''neerlandica'' var. ''neerlandica'' (LC) (dansk namn: «hollandsk hullæbe»)<ref name="adb-dk"/>
*''Epipactis helleborine'' ssp. ''neerlandica'' var. ''renzii'' (NT) (dansk namn: «skagen-hullæbe»)<ref name="adb-dk2"/>
På dei britiske øyane er dyneflangre rapportert frå Wales, men er så langt ikkje endeleg stadfesta, og står i den britiske raudlista på venteliste (WL).<ref name="Neerlandica"/><ref name="GB Red List"/>
== Referansar ==
{{refopning}}
<references>
<ref name="adb">{{Kilde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99511
|tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar dyneflangre
|besøksdato = 2022-03-04
|utgiver = Artsdatabanken
}}</ref>
<ref name="adb-tre">{{Kilde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/_/99511
|tittel = Artsdatabanken: Namnetre dyneflangre
|besøksdato = 2022-03-04
|utgiver = Artsdatabanken
}}</ref>
<ref name="adb-rl">{{Kilde www
|url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15949
|tittel = Raudlista: Jærflangre
|besøksdato = 2022-03-04
|utgiver = Artsdatabanken
|dato = 2021-11-24
}}</ref>
<ref name="adb-kart">{{Kilde www
|url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/421806,7626175/2.9866666666666672/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132886%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D
|tittel = Artskart: Dyneflangre, registrerte funn etter 2010
|besøksdato = 2022-03-04
|utgiver = Artsdatabanken
}}</ref>
<ref name="adb-dk">{{Kilde www
|url = https://www.naturbasen.dk/art/5829/hollandsk-hullaebe
|tittel = Naturbasen: Hollandsk Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''neerlandica'' var. ''neerlandica''
|besøksdato = 2022-03-07
|utgiver = Naturbasen
}}</ref>
<ref name="adb-dk2">{{Kilde www
|url = https://www.naturbasen.dk/art/5830/skagen-hullaebe
|tittel = Naturbasen: Skagen-Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''neerlandica'' var. ''renzii''
|besøksdato = 2022-03-07
|utgiver = Naturbasen
}}</ref>
<ref name="GB Red List">{{Kjelde www
|url = https://bsbi.org/download/17380/
|tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021)
|utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland
|dato = 2021
|vitja = 9. mars 2022
}}</ref>
<ref name="Neerlandica">{{Artikkelkjelde
| forfattar = Leslie Lewis mfl.
| utgjevingsår= 2009
| tittel = An update on the orchid flora at Kenfig National Nature Reserve
| publikasjon = BSBI News
| bind = 110
| nummer = January
| side = 7–11
| url = https://archive.bsbi.org.uk/BSBINews110.pdf
}}</ref>
</references>
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{Artslenkjer}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Orkidear i Noreg]]
[[Kategori:Orkidear i Danmark]]
[[Kategori:Orkidear i Storbritannia]]
a00c21uxhgq7w5ezkp202fczioxr0y3
Hurrem Sultan
0
399979
3395387
3394929
2022-07-24T19:00:48Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks adeleg
|bilete=Khourrem.jpg
|bilettekst=Oljemåleri av Hurrem Sultan frå 1500-talet med påskrifta ''Rosa Solymanni Vxor'' (Rosa, kona til Süleyman)
}}
'''Hurrem Sultan''' (ca. 1502–15. april 1558), også kjend som '''Roxelana''', var fyrstekona til den osmanske sultanen [[Suleiman I av Det osmanske riket|Suleiman den store]]. Ho blei ei av dei mektigaste kvinnene i [[osmansk historie]], og var ein framståande og kontroversiell person i tida kjend som [[kvinnesultanatet]].
Hurrem Sultan var fødd i [[Rutenia]] (då ein austleg del av Kongeriket Polen, no i [[Ukraina]]) som dotter av ein [[Ortodoks kristendom|ortodoks prest]]. Ho blei teken til fange av [[krimtatarar]] under eit slaveraid og kom etterkvart til [[Istanbul]], hovudstaden i [[Det osmanske riket]]. Ho blei del av haremet til sultanen, og steig gjennom gradene til å bli favoritten til sultan Suleiman. I eit brot med osmansk tradisjon gifta han seg med Hurrem, slik at ho fekk status som kona hans; tidlegare hadde sultanar berre gifta seg med frie adelskvinner. Ho blei den fyrste kona til ein sultan som fekk tittelen Haseki Sultan. Hurrem levde resten av livet i hoffet til sultanen. Ho fekk seks barn med han, mellom dei den seinare sultanen [[Selim II av Det osmanske riket|Selim II]]. Ho var farmor til [[Murad III av Det osmanske riket|Murad III]].
Hurrem fekk etterkvart mykje makt og påverka politikken i [[det osmanske riket]]. Gjennom ektemannen fekk ho ei aktiv rolle i statsstyringa. Ho var truleg rådgjevar for sultanen, skreiv diplomatiske brev til kong [[Zygmunt II August|Sigismund II Augustus]] av Poland (styrte 1548–1572) og støtta større offentlege byggeprosjekt (mellom anna [[Haseki Sultan-komplekset]] og [[Hurrem Sultan-badet ved Hagia Sophia|Hurrem Sultan-badet]]). Ho døydde i [[Istanbul]] i 1558, og blei gravlagd i eit mausoleum i [[Süleymaniye-moskeen|Süleymaniye-moské]]-komplekset.
== Namn ==
Fødenamnet til Hurrem er ukjent. Leslie P. Peirce har skrive at det kan ha vore anten ''Anastasia'' eller ''Aleksandra Lisowska''. Blant osmanarane var ho hovudsakleg kjend som Haseki Hurrem Sultan eller Hurrem Haseki Sultan. ''Hurrem'' eller ''Khorram'' (persisk skrift خرم) tyder 'den gladlynte' på persisk.
Den [[osmantyrkisk]]e forma er خُرّم سلطان, romanisert Ḫurrem Sulṭān. På moderne [[tyrkisk]] blir namnet skrive Hürrem Sultan og uttalt [hyɾˈɾæm suɫˈtan].
Samtidige europeiske ambassadørar kalla henne la Rossa, la Rosa og Roxelana, med tydinga 'rutenarinna' eller 'den russiske kvinna',<ref name="Appearance2">{{Cite book|authors=Charles Thornton Forster, Francis Henry Blackburne Daniell|title=The Turkish Letters of Ogier Ghiselin de Busbecq|publisher=Louisiana State University Press|year=1881|location=London|at=note 1 s. 111-112|url=https://books.google.com/books?id=6GMuAQAAIAAJ&pg=PA111}}</ref> for det påståtte rutenske opphavet hennar.
== Opphav ==
[[Fil:Statue of Roksolana in downtown Rohatyn.JPG|mini|Statue av Roksolana i Rohatyn.]]
Kjelder tyder på at Hurrem Sultan opphavleg var frå [[Rutenia]], som då var del av [[Krona til det polske kongeriket|den polske krona]].<ref name="OEWWH2">{{Cite encyclopedia|publisher=Oxford University Press|editor=Bonnie G. Smith|title=Hürrem, Sultan|encyclopedia=The Oxford Encyclopedia of Women in World History|access-date=29 May 2017|date=2008|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195148909.001.0001/acref-9780195148909-e-472|isbn=9780195148909}}</ref> Ho skal ha blitt fødd i [[Rohatyn]] 68 km søraust for byen Lwów ([[Lviv]])<ref name="Abbot">{{Cite book|last=Abbott|first=Elizabeth|url=https://books.google.com/books?id=_BXNakNnZ7AC&q=Mistresses:+A+History+of+the+Other+Woman+Roxelana+Orthodox+priest&pg=PT39|title=Mistresses: A History of the Other Woman|date=1 September 2011|publisher=Overlook|isbn=978-1-59020-876-2}}</ref> i noverande [[Ukraina]]. Ifølgje kjelder frå slutten av 1500-talet og tidleg 1600-tal, til dømes den polske diktaren [[Samuel Twardowski]] (døydde 1661), som forska på emnet i Tyrkia, skal Hurrem ha vore dotter av ein mann med etternamnet Lisovsky som var ein ortodoks prest av rutensk opphav.<ref name="Abbot"/><ref name="speech">"The Speech of Ibrahim at the Coronation of Maximilian II", Thomas Conley, ''Rhetorica: A Journal of the History of Rhetoric'', Vol. 20, No. 3 (Summer 2002), 266.</ref><ref name="karpat">Kemal H. Karpat, ''Studies on Ottoman Social and Political History: Selected Articles and Essays'', (Brill, 2002), 756.</ref> Morsmålet hennar var [[rutensk]], forløparen til moderne [[ukrainsk]].<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=iRE-ybv0SLkC&q=roxelana+ruthenian+language&pg=PA3|title=Roxolana in European Literature, History and Culture|first=Galina I.|last=Yermolenko|date=13. februar 2010|publisher=Ashgate Publishing, Ltd.|via=Google Books|isbn=9781409403746}}</ref>
I løpet av [[Selim I av Det osmanske riket|Selim I]] si regjeringstid,<ref>{{Cite web|last=Baltacı|first=Cahit|title=Hürrem Sultan|url=https://islamansiklopedisi.org.tr/hurrem-sultan|access-date=22. april 2021|website=[[İslâm Ansiklopedisi]]}}</ref> det vil seia ein gong mellom 1512 og 1520, kidnappa [[krimtatarar]] henne under eit av slaveraida sine i Aust-Europa. Tatarane kan fyrst ha ført henne til byen [[Feodosia|Kaffa]] (no [[Feodosia]]) på [[Krimhalvøya]], eit viktig senter for den omanske slavehandelen, før ho blei teken til Istanbul.<ref name="speech"/><ref name="karpat"/> I Istanbul valde [[Validesultan|validen]] [[Hafsa Sultan]] henne ut som gåve for sonen sin, Suleiman. Hurrem blei seinare Haseki Sultan eller «favorittkonkubine» i det osmanske sultanharemet.<ref name="OEWWH3">{{Cite encyclopedia|publisher=Oxford University Press|editor=Bonnie G. Smith|title=Hürrem, Sultan|encyclopedia=The Oxford Encyclopedia of Women in World History|access-date=29 May 2017|date=2008|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195148909.001.0001/acref-9780195148909-e-472|isbn=9780195148909}}</ref> Michalo Lituanus skreiv på 1500-talet at «den mest elska kona av den noverande tyrkiske keisaren – mora til den fyrste [sonen] som vil styra etter han, blei kidnappa frå vårt land.»{{mrk|Tittelen på denne boka er ''[[De moribus tartarorum, lituanorum et moscorum]]'' eller 'Om skikkane til tatarane, litaurane og moskovittane'.}}<ref name=":1">{{Cite journal|last=Yermolenko|first=Galina|date=April 2005|title=Roxolana: 'The Greatest Empresse of the East'|journal=The Muslim World|volume=95|issue=2|pages=231–248|doi=10.1111/j.1478-1913.2005.00088.x}}</ref>
Shaykh Qutb al-Din al-Nahrawali, ein religiøs figur frå Mekka som vitja Istanbul seint i 1557, skreiv i memoara sine at Hurrem Sultan var av rutensk opphav. Ho hadde vore ein tenar i hushaldet til Hançerli Fatma Sultan, dottera til Şehzade Mahmud som var son av sultan [[Bayezid II av Det osmanske riket|Bayezid II]]. Ho blei gjeven til Suleiman då han framleis var ein prins.<ref name="ibn2">{{cite book|first1=Muḥammad ibn Aḥmad|last1=Nahrawālī|first2=Richard|last2=Blackburn|title=Journey to the Sublime Porte: the Arabic memoir of a Sharifian agent's diplomatic mission to the Ottoman Imperial Court in the era of Suleyman the Magnificent; the relevant text from Quṭb al-Dīn al-Nahrawālī's al-Fawāʼid al-sanīyah fī al-riḥlah al-Madanīyah wa al-Rūmīyah|publisher=Orient-Institut|year=2005|pages=200, 201 and n. 546|isbn=978-3-899-13441-4}}</ref>
== Tilhøve til Suleiman ==
[[Fil:Semailname 47b.jpg|mini|Avbilding av Suleiman den store som ung.]]
Roxelana eller Hurrem Sultan kom truleg inn i haremet då ho var rundt sytten år gammal. Det nøyaktige året ho kom inn i haremet er ikkje kjent, men forskarar trur at ho blei konkubina til Suleiman omlag på same tid som han blei sultan, i 1520.<ref name="levin">{{Cite book|publisher=Greenwood Press|isbn=978-0-313-30659-4|last=Levin|first=Carole|title=Extraordinary women of the Medieval and Renaissance world: a biographical dictionary|location=Westport, Conn. [u.a.|date=2011|url=https://archive.org/details/extraordinarywom00levi}}</ref>
Hurrem si eineståande opphøging frå haremsslave til å bli den ektevigde kona til Suleiman og dronning av det osmanske riket vekte sjalusi og mishag ikkje berre frå rivalane hennar i haremet, men også frå befolkninga generelt. Ho blei snart den mest framtredande partnaren til Suleiman, ved sida av [[Mahidevran]] (òg kjend som Gülbahar). Medan dei eksakte datoane for fødslane til barna hennar er omstridd, er det akademisk semje om at fødslane til dei fem barna hennar - Şehzade Mehmed, Mihrimah Sultan, Şehzade Abdullah, sultan Selim II og Şehzade Bayezid - skjedde i løpet av kort tid dei neste fire til fem åra.<ref name="levin"/>{{rp|130}} Det siste barnet til Suleiman og Hurrem, Şehzade Cihangir, blei fødd med [[pukkelrygg]], men på den tida hadde Hurrem fødd mange nok funksjonsfriske søner til å sikra framtida til [[det osmanske dynastiet]].<ref name="levin"/>{{Rp|131}}
Det gode humøret og leikne temperamentet hennar gav henne tilnamnet Hurrem, frå persisk ''Khorram'', 'den gladlynte'. I det keisarlege [[Harem|haremet]] i Istanbul blei Hurrem ein rival av Mahidevran, og påverknaden hennar på sultanen blei snart mykje omtalt. Hurrem fekk lov til å føda meir enn ein son i eit sterkt brot mot det tidlegare haremprinsippet om «éi konkubinemor — éin son,» som var meint å hindra både at mora fekk for stor påverknad over sultan og at heilbrør slost om trona.<ref name=":1">{{Cite journal|last=Yermolenko|first=Galina|date=April 2005|title=Roxolana: 'The Greatest Empresse of the East'|journal=The Muslim World|volume=95|issue=2|pages=231–248|doi=10.1111/j.1478-1913.2005.00088.x}}</ref> Hurrem kom til å føda dei fleste av barna til Suleiman. I 1521 fekk ho sin fyrste son, [[Şehzade Mehmed|Mehmed]], som døydde i 1543. Ho fekk så fire søner til, og øydela dermed Mahidevran sin status som mor til sultanen sin einaste son.<ref name="encycloapedia">{{Cite web|title=Ottoman Empire History Encyclopedia - Letter H - Ottoman Turkish history with pictures - Learn Turkish|url=http://www.practicalturkish.com/encyclopedia-h.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20080601083526/http://www.practicalturkish.com/encyclopedia-h.html|archive-date=1 June 2008|access-date=25 May 2013|website=www.practicalturkish.com}}</ref> Mor til Suleiman, [[Hafsa Sultan]], klarte delvis å undertrykka rivaliseringa mellom dei to kvinnene.<ref>Selçuk Aksin Somel: ''Historical Dictionary of the Ottoman Empire'', Oxford, 2003, {{ISBN|0-8108-4332-3}}, s. 123</ref> Ifølgje ein rapport frå [[Bernardo Navagero]] førte den bitre kivinga mellom dei to til at det braut ut ein slostkamp der Mahidevran slo til Hurrem, noko som gjorde Suleiman arg.{{Sfn|Peirce|1993}} Ifølgje den tyrkiske historikaren Necdet Sakaoğlu var ikkje desse påstandane sanne. Etter at sultanmora Hafsa Sultan døydde i 1534 auka Hurrem innverknaden sin i palasset, og ho tok over styret over haremet.
Hurrem blei den einaste partneren til herskaren og fekk tittelen «haseki», som tyder 'favoritten'. Då Suleiman frigjorde henne og gifta seg med henne blei ho «[[haseki sultan]]». Å leggja «sultan» til namnet eller tittelen til ei kvinne indikerte at ho var ein del av dynastiet.<ref>{{Cite book|last=Pierce|first=Leslie|title=Hürrem Sultan|publisher=Türkiye İş Bankası Kültür Yayınları|year=2017|isbn=978-605-295-916-9|location=İstanbul|pages=5}}</ref>
I 1533 eller 1534 (nøyaktig dato er ukjend)<ref name=":1">{{Cite journal|last=Yermolenko|first=Galina|date=April 2005|title=Roxolana: 'The Greatest Empresse of the East'|journal=The Muslim World|volume=95|issue=2|pages=231–248|doi=10.1111/j.1478-1913.2005.00088.x}}</ref> gifta Suleiman seg med Hurrem i ein storslått formell seremoni. Aldri før hadde ein tidlegare slave blitt opphøgd til statusen som den ektevigde maken til ein sultan, og hendinga overraska observatørar i palasset og byen.<ref name=Mansel/> Etter vigselen verserte ein ide om at sultanen hadde avgrensa sin eigen autonomi og blei dominert og kontrollert av kona si.{{Sfn|Peirce|1993}}
Det var berre mogleg for Hurrem å gifta seg med Suleiman etter at Hafsa Sultan hadde døydd. Dette var ikkje nødvendigvis fordi Hafsa Sultan var sterkt imot giftarmålet, men fordi det ikkje var lov for ei konkubine å stiga over [[valide sultan]] (dronningmora) i rang.<ref>{{Cite book|last=Pierce|first=Leslie|title=Hürrem Sultan|publisher=Türkiye İş Bankası Kültür Yayınları|year=2017|isbn=978-605-295-916-9|location=Istanbul|pages=13}}</ref> Hurrem blei også den fyrste sultanmaken til å få tittelen ''haseki sultan''.{{Sfn|Peirce|1993}} Denne tittelen var i bruk i over eit hundreår, og spegla den store makta til keisarane sine koner, dei fleste av dei tidlegare slavar, ved det osmanske hoffet. Tittelen gav dei høgare rang enn osmanske prinsesser, og gjorde dei jamhøge med keisarinner i Europa. I dette høvet braut ikkje berre Suleiman med tidlegare skikk, men byrja ein ny tradisjon for framtidige osmanske sultanar: Å gifta seg i ein formell seremoni og gje konene sine betydeleg innverknad på hoffet, særleg når det gjaldt arvefølgje. I det osmanske samfunnet spelte mødrer også ei viktig rolle i utdanninga av sønene sine og i utviklinga av karrierane deira.{{Sfn|Peirce|1993}} Hurrem fekk ei løn på 2 000 [[akçe]] per dag, noko som gjorde henne til ei av dei best betalte hasekiane.<ref name=":1" />
Etter at mor til Suleiman døydde i 1534 blei Hurrem den mest pålitelege nyheitskjelda hans. I eit av breva sine til Suleiman informerer ho han om situasjonen kring pesten i hovudstaden. Ho skriv: «Min kjæraste sultan! Om du spør om Istanbul, lir byen framleis av pesten, men han er likevel ikkje som den førre. Om Gud vil, kjem han til å forsvinna så snart du kjem tilbake til byen. Forfedrane våre sa at pesten forsvinn når trea feller blada om hausten.»<ref name="ottoman.ahya.net">{{Cite web|title=Hürrem Sultan: A beloved wife or master manipulator? {{!}} Ottoman History|url=https://ottoman.ahya.net/node/259|access-date=2021-04-26|website=ottoman.ahya.net}}</ref>
Seinare blei Hurrem den fyrste kvinna som blei verande ved hoffet til sultanen heile livet. I den osmanske keisarlege familietradisjonen skulle maken til ein sultan berre bli verande i haremet til sonen hennar blei myndig, når han var rundt 16 eller 17 år. Då blei han send bort frå hovudstaden for å styra ein fjerntliggande provins, og mora hans følgde med han. Denne tradisjonen blei kalla ''sancak beyliği''. Konene ville aldri venda tilbake til Istanbul dersom ikkje sønene deira kom på trona. I strid med denne eldgamle skikken blei Hurrem verande i Istanbul, sjølv etter at sønene hennar drog vekk for å styra dei avsidesliggande provinsane av imperiet.
[[Fil:Hunername 231b-232.jpg|mini|Miniatyrmåleri av Topkapı frå ''[[Hünername]]'' frå 1584.]]
I tillegg flytta ho ut av haremet i det gamle palasset (''Eski Saray'') og flytta permanent inn i [[Topkapı]]-palasset etter at ein brann øydela det gamle haremet. Nokre kjelder seier at ho ikkje flytta til Topkapı på grunn av brannen, men som eit resultat av ekteskapet sitt med Suleiman. Uansett var dette nok eit betydeleg brot frå etablerte skikkar, sidan sultan [[Mehmed II av Det osmanske riket|Mehmed erobraren]] spesifikt hadde utskrive eit dekret om at ingen kvinner skulle få opphalda seg i den same bygningen der ein dreiv med regjeringssaker.{{Rp|131}} Etter at Hürrem flytta inn i Topkapı blei det kjent som Det nye palasset (''saray-ı jedid'').{{Sfn|Peirce|1993}}
Ho skreiv mange kjærleiksbrev til Suleiman medan han var borte på felttog. I eit av breva sine skreiv ho:
«Etter at eg har lagt hovudet mitt mot bakken og kyssa jorda som dei velsigna føtene dine trør på, min sultan, sola og rikdommen til nasjonen min, viss du spør om meg, tenaren din som brunnen av det sterke saknet av deg, er eg som ein som har fått levra [tilsvarande hjartet] steikt; som har fått bringa øydelagd; som har auge fylte med tårer, som ikkje lenger kan skilja mellom natt og dag; som har falle i lengselshavet; desperat, galen av kjærleik til deg, i ei verre stilling enn den til Ferhat og Majnun, brenn denne lidenskapelege kjærleiken til deg, slaven din, fordi eg er blitt skild frå deg. Som ein nattergal, med endelause sukk og rop om hjelp, er eg i ein slik ein tilstand fordi eg er borte frå deg. Eg vil be til Gud om å ikkje gje denne smerta sjølv til fiendane dine. Min kjæraste sultan! Sidan det har gått ein og ein halv månad sidan sist eg høyrde frå deg, veit Gud at eg har gråte natt og dag og venta på at du skulle komma heim. Medan eg gret utan å vita kva eg skulle gjera, let den einaste Guden meg motta gode nyheiter frå deg. Då eg høyrde nyheitene, veit Gud, blei eg levande igjen sidan eg hadde døydd medan eg venta på deg.»<ref name="ottoman.ahya.net">{{Cite web|title=Hürrem Sultan: A beloved wife or master manipulator? {{!}} Ottoman History|url=https://ottoman.ahya.net/node/259|access-date=2021-04-26|website=ottoman.ahya.net}}</ref>
Under pennenamnet sitt Muhibbi skreiv sultan Suleiman dette diktet for Hurrem Sultan:
<poem>
«Trone av mitt einsame avlukke, min rikdom, min kjærleik, mitt månelys.
Min mest oppriktige venn, min fortrulege, mitt tilvære, min sultan, min einaste kjærleik.
Den venaste av dei vene...Min vår, min gladsynte kjærleik, min dag, min kjæraste, leande lauv...
Mine plantar, min søte, mi rose, den einaste som ikkje gjev meg mishag i denne verda...
Mitt Istanbul, mitt Caraman, jorda i mitt Anatolia
Mitt Badakhshan, mitt Baghdad og Khorasan
Mi kvinne med det vene håret, min kjærleik med dei skrå bryna, min kjærleik med auge fulle av ugagn...
Eg vil alltid lovprisa deg i min song
Eg, elskande med det plaga hjartet, Muhibbi med auge fulle av tårer, eg er lukkeleg.»<ref>{{Cite web|title=A Message For The Sultan - Sample Activity (Women in World History Curriculum)|url=http://www.womeninworldhistory.com/sample-10.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20070608080458/http://www.womeninworldhistory.com/sample-10.html|archive-date=June 8, 2007|website=www.womeninworldhistory.com}}</ref></poem>
== Statlege saker ==
[[Fil:Roxelana_Rohatyn_Jul_2008151.JPG|mini|Nærbilde av statuen av Roxolana (Nastia Lisovska) i Rohatyn i Ukraina.]]
Hurrem sultan er kjend som den fyrste kvinna i osmansk historie som tok for seg statssaker. Takka vera intelligensen sin fungerte ho som Suleiman sin sjefrådgjevar i statssaker, og ser ut til å ha hatt innverknad på både utanrikspolitikk og diplomati. Ho følgde ofte med han som politisk rådgjevar. Ho prenta seglet sitt og såg på rådsmøta gjennom eit nettingvindauge. Med mange andre revolusjonære endringar som desse, hadde ho innleidd ein epoke i det osmanske riket kalla «Kvinnestyret». Hurrem sin innverknad på Suleiman var så betydeleg at det gjekk rykte i det osmanske hoffet om at sultanen var blitt forheksa.
Innverknaden hennar på Suleiman gjorde henne til ei av dei mektigaste kvinnene i osmansk historie og i verda på den tida. Sjølv som ho berre var ein ektefelle var makta hennar samanliknbar med den mektigaste kvinna i det keisarlege haremet, som etter tradisjonen var mora til sultanen eller ''valide sultan''. Av denne grunnen har ho vore ein kontroversiell skikkelse i osmansk historie - med påstandar om å at ho plotta mot og manipulerte dei politiske rivalane sine.
=== Kontroversar ===
Hurrem sin innverknad i statssaker gjorde henne ikkje berre til ei av dei mest innverknadsrike kvinnene, men også til ein kontroversiell figur i osmansk historie, særleg på grunn av rivaliseringa hennar med Mahidevran og sonen Şehzade Mustafa, og storvesirane Pargalı Ibrahim Pasha og Kara Ahmed Pasha.
Hurrem og Mahidevran hadde til saman fødd seks ''şehzade'' (prinsar) for sultanen. Fire av dei levde forbi 1550-åra: Mehmed, Selim, Bayezid, og Cihangir. Av desse var sonen til Mahidevran, Mustafa, den eldste, og var før barna til Hurrem i arverekka. Etter tradisjonen ville ein ny sultan som kom til makta gje ordre om å drepa alle brørne sine for å sikra at det ikkje fann stad nokon kamp om makta. Denne skikken blei kalla ''kardeş katliamı'', bokstaveleg «brør-massakre».<ref>{{Cite book|publisher=Eren|isbn=978-975-7622-65-9|last=Akman|first=Mehmet|title=Osmanlı devletinde kardeş katli|date=1 January 1997}}</ref>
Mustafa blei støtta av Ibrahim Pasha, som blei storvesiren til Suleiman i 1523. Hurrem har vanlegvis blitt halden i det minste delvis ansvarleg for intrigane kring utnemninga av ein etterfølgjar.{{Rp|132}} Sjølv om ho var ektefellen til Suleiman, hadde ho ikkje noka offisiell rolle. Dette hindra likevel ikkje Hurrem i å ha stor politisk innverknad. Sidan imperiet fram til [[Ahmed I av Det osmanske riket|Ahmed I]] si regjeringstid (1603–1617) ikkje hadde noko formelt middel for å nominera ein etterfølgjar, innebar arvefølgjer vanlegvis døden til konkurrerande prinsar for å hindra sivil uro og opprør. I forsøket på å unngå avrettinga av sønene sine, brukte Hurrem innverknaden sin til å eliminera dei som støtta Mustafa si tiltreding til trona.<ref name="Mansel">{{cite book|last=Mansel|first=Phillip|author-link=Phillip Mansel|title=Constantinople : City of the World's Desire, 1453–1924|year=1998|publisher=[[St. Martin's Griffin]]|location=New York|isbn=978-0-312-18708-8|pages=84}}</ref>
Ibrahim Pasha var ein dyktig leiar i hæren til Suleiman, men fall til slutt i unåde, fyrste under eit felttog mot det persiske safavidiske imperiet under den osmansk-safavidiske krigen (1532–55), då han gav seg sjølv ein tittel som inkluderte ordet «sultan». Det oppstod ein annan konflikt då Ibrahim og den tidlegare mentoren hans, İskender Çelebi, fleire gongar kom i konflikt om militær leiing og stillingar under safavidekrigen. Alt dette starta ein serie hendingar som kulminerte med at Ibrahim blei avretta i 1536 på ordre frå Suleiman. Ein går ut frå at innverknad frå Hurrem bidrog til Suleiman si avgjerd. Etter å ha hatt tre andre storvesirar på åtte år valde Suleiman ein svigerson av Hurrem, Damat Rüstem Pasha, som var gift med Mihrimah, til å bli storvesir. Forskarar har lurt på om Hurrem sin allianse med Mihrimah Sultan og Rüstem Pasha bidrog til å sikra trona for ein av Hurrem sine søner.{{Rp|132}}
Mange år seinare, mot slutten av den lange regjeringstida til Suleiman, blei rivaliseringa mellom sønene hans tydeleg. Mustafa blei seinare skulda for å ha forårsaka uro. Under kampanjen mot safavidane i Persia i 1553, på grunn av frykt for opprør, gav Suleiman ordre om at Mustafa skulle avrettast. Ifølgje ei kjelde blei han avretta same året, skulda for å ha planlagt å avsetja faren; det er verken blitt bevist eller motbevist at han var skuldig i forræderiet han vart skulda for.<ref name="leslie2">Peirce, 55.</ref> Det gjekk òg rykte om at Hurrem Sultan konspirerte mot Mustafa ved hjelp av dottera og svigersonen Rustem Pasha; dei ønskte å framstilla Mustafa som ein forrædar som i all løyndom hadde kontakt med sjahen av Iran. Etter ordre frå Hurrem Sultan hadde Rustem Pasha gravert seglet til Mustafa og sendt eit brev som tilsynelatande var diktert av han og sendt til Shah Tahmasb I, og sendte deretter Shah sitt svar til Suleiman. Etter at Mustafa døydde mista Mahidevran statusen sin i palasset som mor til arvingen, og flytta til [[Bursa]]. Ho levde likevel ikkje dei siste åra sine i fattigdom, ettersom stesonen hennar, Selim II, som blei sultan i 1566, gav henne ei overdådig lønn. Rehabiliteringa hennar var blitt mogleg etter at Hurrem døydde i 1558. Cihangir, den yngste sonen til Hurrem, skal ha døydd av sorg nokre månader etter nyheita om drapet på halvbroren sin.<ref name="Mansel892">Mansel, 89.</ref>
Sjølv om historiene om Hurrem si rolle i avrettingane av Ibrahim, Mustafa og Kara Ahmed er svært utbreidde, er ingen av dei baserte på førstehandskjelder. Alle andre skildringar av Hurrem, som startar med kommentarar frå osmanske historikarar frå 1500- og 1600-talet, så vel som av europeiske diplomatar, observatørar og reisande, er andrehands- og spekulative i natur. Fordi ingen av desse menneska – verken osmanarar eller utanlandske besøkande – hadde tilgang til den indre sirkelen av det keisarlege haremet, som var omgitt av fleire murar, stolte dei i stor grad på vitnesbyrd frå tenarane eller hoffmennene eller på den folkelege sladderen i Istanbul. Sjølv rapportane frå dei venetianske ambassadørane (''baili'') ved hoffet til Suleiman, den mest omfattande og objektive vestlege førstehandskjelda om Hurrem til dags dato, var ofte fylt med forfattarane sine eigne tolkingar av haremsrykta. Dei fleste andre vestlege kjelder frå 1500-talet om Hurrem, som blir sett på som svært autoritative i dag — som ''Turcicae epistolae'' ('Dei tyrkiske breva') til [[Ogier Ghiselin de Busbecq|Ogier de Busbecq]], emissæren til [[Det tysk-romerske riket|den tyske keisaren]] [[Ferdinand I av Det tysk-romerske riket|Ferdinand I]] til Porte mellom 1554 og 1562; omtalen av drapet på Şehzade Mustafa av Nicholas de Moffan; dei historiske krønikene om Tyrkia av [[Paolo Giovio]]; og reiseskildringa til Luidgi Bassano, som bygde på det han var blitt fortald.<ref name=":1">{{Cite journal|last=Yermolenko|first=Galina|date=April 2005|title=Roxolana: 'The Greatest Empresse of the East'|journal=The Muslim World|volume=95|issue=2|pages=231–248|doi=10.1111/j.1478-1913.2005.00088.x}}</ref>
=== Utanrikspolitikk ===
[[Fil:Letter_of_Roxelane_to_Sigismond_Auguste_complementing_him_for_his_accession_to_the_throne_1549.jpg|mini|222x222pk|Brev frå Hurrem Sultan til [[Zygmunt II August|Sigismund II Augustus]], som gratulerer han med å ha stige på den polske trona i 1549.]]
Hurrem var rådgjevar for Suleiman i statssaker, og ser også ut til å ha hatt innverknad på utanrikspolitikk og internasjonal politikk. To av breva hennar til kong Sigismund II Augustus av Polen (regjerte 1548–1572) har overlevd, og i løpet av levetida hennar hadde det osmanske riket generelt fredelege forhold til den polske staten i ein polsk-osmansk allianse.
I det fyrste korte brevet sitt til Sigismund II uttrykker Hurrem si største glede og gratulasjonar til den nye kongen i samband med at han kom til den polske trona etter at faren [[Sigismund I av Polen|Sigismund I den gamle]] døydde i 1548. Det var òg eit segl på baksida av brevet. For fyrste og einaste gong i historia til det osmanske riket utveksla ein kvinneleg sultan brev med ein konge. Etter dette var det ingen slike utvekslingar, sjølv om etterfølgjarane til Nurbanu Sultan og Safiye Sultan utveksla brev med dronningar. Hurrem Sultan ber også kongen om å stola på utsendingen hennar Hassan Ağa, som hadde med seg ei munnleg melding frå henne. I det andre brevet sitt til Sigismund Augustus, skrive som svar på brevet hans, uttrykker Hurrem i superlative termar gleda si over å høyra at kongen er ved god helse og at han sender forsikringar om oppriktig vennlegheit og samband til sultan Suleiman den storslåtte. Ho siterer òg sultanen som skal ha sagt: «Med den gamle kongen var vi som brør, og om det gleder den Allmiskunnsame Gud, vil vi med denne kongen vera som far og son.» Saman med dette brevet sende Hurrem Sigismund II i gåve to par linskjorter og bukser, nokre belte, seks lommetørklede og eit handklede, med eit løfte om å senda ei spesiell linkåpe i framtida.
Det er grunnar til å tru at desse to breva var meir enn berre diplomatiske gestar, og at Suleiman sine tilvisingar til bror- eller farskjensler ikkje berre var ei politisk vending. Breva viser òg Hurrem sine sterke ønske om å etablera personleg kontakt med kongen. I brevet sitt frå 1551 til Sigismund II om ambassaden til Piotr Opaliński, skreiv Suleiman at ambassadøren hadde sett «Søstera di og kona mi.» Enten denne setninga viser til ein varm vennskap mellom den polske kongen og osmanske Haseki, eller om det antydar eit nærare forhold, peikar grada av intimiteten mellom dei definitivt til ei spesiell kopling mellom dei to statane på den tida.<ref name=":1">{{Cite journal|last=Yermolenko|first=Galina|date=April 2005|title=Roxolana: 'The Greatest Empresse of the East'|journal=The Muslim World|volume=95|issue=2|pages=231–248|doi=10.1111/j.1478-1913.2005.00088.x}}</ref>
== Velgjering ==
[[Fil:Endowment Charter ('Waqfiyya') of Haseki Hürrem Sultan (TIEM 2192).jpg|mini|Opprettingsdokumentet (waqfiyya) av Hürrem Sultan-moskéen, madrasaen og imaret (suppekjøkken) i Jerusalem frå 1556-1557.]]
I tillegg til den politisk styringa engasjerte Hurrem seg i fleire store offentlege byggearbeid, frå [[Mekka]] til [[Jerusalem|Jerusalem (Al-Quds)]], kanskje med kalifen [[Harun al-Rashid]] si kone [[Zubaidah bint Ja`far|Zubaida]] sine arbeid som modell. Nokre av dei fyrste byggverka hennar var ein [[moské]], to koranskular (''[[Madrasa|madrassa]]''), ei fontene, eit sjukehus for kvinner i nærleiken av kvinneslavemarknaden (''Avret Pazary'') i Istanbul ([[Haseki Sultan-komplekset]]). Dette var det fyrste komplekset bygd i Istanbul av [[Mimar Sinan]] i hans nye stilling som øvste keisararkitekt. Ho fekk også bygd moskékompleks i [[Edirne|Adrianopol]] og [[Ankara]]. Ho fekk laga eit badehus, [[Hagia Sophia Hurrem Sultan badehus|Hurrem Sultan badehus]], for vitjande til [[Hagia Sofia|Hagia Sophia]] like ved.<ref>{{Cite web|title=Historical Architectural Texture|url=http://www.ayasofyahamami.com/historical_architectural_texture|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20151120004038/http://www.ayasofyahamami.com/historical_architectural_texture|archive-date=20 November 2015|access-date=19 November 2015|publisher=Ayasofya Hürrem Sultan Hamamı}}</ref> I Jerusalem grunnla ho i 1552 [[Haseki Sultan Imaret]], eit offentleg suppekjøkken for å gje mat til fattige,<ref>Peri, Oded.</ref> som skal ha gjeve mat til minst 500 folk to gonger til dagen.<ref>Singer, Amy.</ref> Ho bygde også eit offentleg suppekjøkken i Mekka.<ref name=":1">{{Cite journal|last=Yermolenko|first=Galina|date=April 2005|title=Roxolana: 'The Greatest Empresse of the East'|journal=The Muslim World|volume=95|issue=2|pages=231–248|doi=10.1111/j.1478-1913.2005.00088.x}}</ref>
Ho hadde ein ''[[Tittelen kira|kira]]'' som var sekretær og mellomledd for henne. Kven dette var er ikkje kjent. Det kan ha vore [[Strongilah]],<ref>Minna Rozen: A History of the Jewish Community in Istanbul, The Formative Years, 1453 – 1566 (2002).</ref> som hadde vore kira for mor til Suleiman, eller [[Esther Handali]].
<gallery>
Mimar Sinan 1556 Hurrem Sultan Hamami.jpg|Hurrem Sultan-badet ved Hagia Sophia, bygd i 1556
Haseki_complex_1358.jpg|Haseki Sultan-komplekset
HassekiSultanImaret3.JPG|Haseki Sultan suppekjøkken i Jerusalem
</gallery>
== Død ==
[[Fil:Mausoleum_of_Roxelana_02.jpg|høgre|mini|Türben ''(''mausoleet'')'' til Hurrem Sultan ved Süleymaniyemoskeen i Fatih i Istanbul.]]
Hurrem døydde 15. april 1558 og blei gravlag i eit kuppelmausoleum (''[[türbe]]'') som var dekorert med fine [[İznik|Iznik]]-fliser som synte paradishagen, kanskje ei tilvising til det smilande og glade lynnet hennar.<ref>{{cite book|author=Öztuna, Yılmaz|title=Şehzade Mustafa|year=1978|publisher=Ötüken Yayınevi|location=İstanbul|isbn=9754371415}}</ref> Mausoleet hennar ligg like ved det til Suleiman, ein separat og meir alvarsam kuppelstruktur, ved torget til [[Süleymaniye-moskeen]].
== Personlegdom ==
Samtidige av Hurrem skildrar henne som ei kvinne som var slåande vakker, og ulik alle andre på grunn av det raude håret sitt.<ref name="talhami2712">Talhami, Ghada.</ref> Hurrem var òg intelligent, og hadde ein behageleg personlegdom. Kjærleik hennar for poesi blir rekna som ei av årsakene til at ho blei favorisert av Suleiman, som var ein stor beundrar av poesi.<ref name="talhami2713">Talhami, Ghada.</ref>
Hurrem er kjend for å ha vore svært gavmild mot dei fattige. Ho bygde mange moskear, skular, badehus og kvilestader for pilegrimar som reiste til den heilage byen Mekka. Det største filantropiske verket ennar var Den store waqfen i Al Quds, eit stort suppekjøkken i Jerusalem som gav mat til fattige.
== Ettermæle ==
[[Fil:Stamp of Ukraine s148.jpg|mini|Roxelana på eit ukrainsk frimerke frå 1997]]
Hurrem Haseki Sultan, eller Roxelana, er velkjend både i det moderne Tyrkia og i Vesten, og har vore gjenstand for fleire kunstnariske verk. I 1561, tre år etter ar ho døydde, skreiv den franske forfattaren Gabriel Bounin ein tragedie med tittelen ''La Soltane''.<ref name="Tilley2">''The Literature of the French Renaissance'' av [[Arthur Augustus Tilley]], s. 87 {{cite book|url=https://books.google.com/books?id=UEzBBwwzjXkC&pg=PA87|title=The Literature of the French Renaissance|access-date=1 July 2015|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20140920175440/http://books.google.com/books?id=UEzBBwwzjXkC&pg=PA87|archive-date=20 September 2014|isbn=9780559890888|last1=Tilley|first1=Arthur Augustus|date=December 2008}}</ref> Denne tragedien var den fyrste gongen osmanarane blei viste på scenen i Frankrike.<ref>''The Penny cyclopædia of the Society for the Diffusion of Useful Knowledge'' s. 418 {{cite book|url=https://books.google.com/books?id=7KsrAAAAYAAJ&pg=PA418|title=Penny Cyclopaedia of the Society for the Diffusion of Useful Knowledge|access-date=1 July 2015|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20140920183331/http://books.google.com/books?id=7KsrAAAAYAAJ&pg=PA418|archive-date=20 September 2014|year=1838}}</ref> Ho inspirerte måleri, musikalske verk (som symfoni nr. 64 av [[Joseph Haydn]]), ein opera av Denys Sitsjynsky, ein ballett, skodespel og fleire romanar, hovudsakleg på russisk og ukrainsk, men også på engelsk, fransk, tysk og polsk.
I tidlegmoderne Spania opptrer ho eller blir vist til i verk av [[Francisco de Quevedo|Quevedo]] og andre forfattarar, i tillegg til i fleire skodespel av [[Lope de Vega]]. I eit skodespel med tittelen 'Den heilage ligaren' opptrer [[Tizian]] i det venezianske senatet der han seier at han nett har vitja sultanen, og viser fram måleriet sitt av Sultana Rossa eller Roxelana.<ref>[[Frederick A. de Armas]] "The Allure of the Oriental Other: Titian's Rossa Sultana and Lope de Vega's La santa Liga," Brave New Words.</ref>
I 2007 opna muslimar i den ukrainske hamnebyen [[Mariupol]] ein moské til ære for Roxelana.<ref>{{Cite web|title=Religious Information Service of Ukraine|url=http://www.risu.org.ua/eng/news/article;18370/|url-status=dead|archive-url=https://archive.today/20121222210031/http://www.risu.org.ua/eng/news/article;18370/|archive-date=22 December 2012}}</ref>
I ein miniserie for fjernsyn frå 2003, ''Hürrem Sultan'', blei ho spelt av den tyrkiske skodespelaren og songaren [[Gülben Ergen]]. I tv-serien ''Muhteşem Yüzyıl'' frå 2011–2014 blei Hurrem Sultan spelt av den tyrkisk-tyske skodespelaren [[Meriem Sahra Userli|Meryem Uzerli]] frå fyrste til tredje sesong. I den siste sesongen blei ho spelt av den tyrkiske skodespelaren [[Vahide Perçin]].
I 2019 blei ein omtale av Hurrem Sultan som russisk fjerna frå informasjonpanelet nær grava hennar ved Süleymaniyemoskeen i Istanbul på oppmoding frå den ukrainske ambassaden i Tyrkia.<ref>{{Cite web|date=26 January 2019|title=Reference to Roxelana's Russian origin removed from label near her tomb in Istanbul at Ukraine's request|url=https://en.interfax.com.ua/news/general/561610.html|access-date=28 January 2019|website=Interfax-Ukraine|language=en}}</ref>
== Bilettradisjon ==
Sjølv om ingen mannlege europeiske kunstnarar hadde tilgang til Hurrem i haremet hennar, blei det laga mange renessansemåleri av den kjende sultaninna. Forskarar er samde om at europeiske kunstnarar skapte ein visuell identitet for osmanske kvinner som for det meste var innbilt. Kunstnarane [[Tizian]], [[Melchior Lorck|Melchior Lorich]] og [[Sebald Beham]] hadde alle innverknad på å skapa ein visuell representasjon av Roxelana. Bilde av førstekona la vekt på venleiken og rikdommen hennar, og ho blir alltid vist med forseggjorte hovudplagg.
Den venezianske målaren Tizian skal ha måla Hurrem Sultan i 1550. Han vitja aldri Istanbul, og må anten ha førestilt seg henne eller ha hatt ei skisse av henne. I eit brev til kong [[Filip II av Spania]] seier målaren at han har send han ein kopi av ''Dronninga av Persia'' i 1552. [[Ringling Museum]] i Sarasota i Florida kjøpte originalvekret eller ein kopi rundt 1930.<ref>Harold Edwin Wethey ''The Paintings of Titian: The Portraits'', Phaidon, 1971, s. 275.</ref> Tizian sitt måleri av Roxelana er svært likt portrettet hans av dottera hennar, [[Mihrimah Sultan, dotter av Suleiman I|Mihrimah Sultan]].
<gallery class="center">
Mathio_Pagani_001.jpg|Anon., utgjeven av Matteo Pagani, ''Portrett av Roxelana'', 1540–50. Innskrifta skildrar henne som «den venaste kona og favoritten til den store tyrkarherskaren, kalla la Rossa.»
Fil:Haseki Huerrem Sultan Roxelane.jpg|Portrett av Hurrem Sultan frå 1700-talet, ved Topkapı-palasset
Fil:Attributed to French School, 17th century - Rosa, Consort of Suleiman, Emperor of the Turks^ - RCIN 406152 - Royal Collection.jpg|Portrett av Roxelana i British Royal Collection frå ca. 1600–70
Fil:Haseki Hürrem Sultan (Roxelana).jpg|Måleri av Hurrem Sultan av ein elev av Tizian, 1500-talet
Fil:Anton Hickel 001.JPG|Roxelana og Süleyman av den tyske barokkmålaren [[Anton Hickel]] (1780)
Fil:Sultan Roxelana.jpg|Gravering av [[Johann Theodor de Bry]] (1596)
Fil:Rossa, Wife of Suleiman the Magnificent.jpg|Hurrem Sultan måla i olje på tre frå 1500-talet
</gallery>
== Barn ==
[[Fil:II Selim.jpg|mini|Sonen til Hurrem Sultan og Suleiman, Selim II, avbilda med raudt hår.]]
Hurrem fekk fem soner og ei dotter med Suleiman:
* Şehzade Mehmed (1522, Topkapı i Istanbul–6. november 1543, Manisapalasset i Manisa, gravlagd i Şehzademoskeen i Istanbul). Den fyrste sonen til Hurrem. Mehmed styrte over Manisa frå 1541 til han døydde.
* [[Mihrimah Sultan, dotter av Suleiman I|Mihrimah Sultan]] (1523, Topkapı–25. januar 1578, gravlagd i Suleiman I-mausoleet i Süleymaniyemoskeen). Den einaste dottera til Hurrem. Ho blei gift med [[Rüstem Pasha]], den seinare storvesiren, 26. november 1539.
* Şehzade Abdullah (1523/1524, Topkapı–1526, Topkapı, gravlagd i Yavuz Selim-moskeen)<ref>Uzunçarşılı, İsmail Hakkı; Karal, Enver Ziya (1975).</ref>
* [[Selim II av Det osmanske riket|Selim II]] (30. mai 1524, Topkapı–12./15. desember 1574, Topkapı, gravlagd i Selim II-mausoleet i Hagia Sofia. Han var guvernør av Manisa etter at Mehmed døydde, og blei seinare guvernør av Konya. Han blei sultan 7. september 1566.
* Şehzade Bayezid (1525, Topkapı–drepen 25. september 1561, Qazvin i Safavideriket, gravlagd i Melik-i Acem Türbe i [[Sivas]]). Han var guvernør av Kütahya og seinare Amasya.
* Şehzade Cihangir (9. desember 1531, Topkapı–27. november 1553, [[Konya]], gravlagd i Şehzademoskeen i Istanbul)
==Merknadar==
{{Merknadar}}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hurrem Sultan|Hurrem Sultan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. juli 2022.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Døde i 1558]]
[[Kategori:Fødde i 1500-åra]]
[[Kategori:Artiklar med tekst på tyrkisk]]
btmk68cakoft2nkmp9x6rx7fw8p27vx
Ingebjørg Guttormsdotter
0
400012
3395304
2022-07-24T13:50:57Z
Ranveig
39
Frå no:
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks adeleg
|føregangar=[[Margret Fredskolla]]
|tittel=Dronning av Noreg
|periode=1103-1123
|etterfylgjar=[[Malmfrid Mstislavsdatter]]
}}
'''Ingebjørg Guttormsdatter''' (ca. 1100) var ei norsk [[dronning]] som var gift med kong [[Øystein Magnusson|Øystein I Magnusson]]. Ingebjørg var frå Steig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Far hennar, Guttorm, var son av [[Tore på Steig]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Bjørkvik, Halvard|tittel=Tore Tordsson|url=https://nbl.snl.no/Tore_Tordsson|utgiver=Norsk biografisk leksikon|dato=13. februar 2009|besøksdato=2016-09-23}}</ref> Ho er éi av to norskfødde dronningar frå denne perioden.<ref>Steinar Imsen. Våre dronninger. Grøndahl og Dreyer, 1991. ISBN 82-09-10678-3</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ingebjørg Guttormsdotter|Ingebjørg Guttormsdotter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. juli 2022.''
{{refslutt}}
== Litteratur ==
*{{Kilde bok
| ref=
| forfatter= Nils Petter Thuesen
| utgivelsesår= 1991
| tittel= Norges dronninger gjennom tusen år
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Tiden Norsk Forlag
| side=31
| isbn=82-10034-58-8
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088#&struct=DIV186
}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Nordmenn frå norrøn tid]]
[[Kategori:Norske dronningar]]
[[Kategori:Nordmenn frå mellomalderen]]
[[Kategori:Nordmenn frå 1100-talet]]
[[Kategori:Døde på 1100-talet]]
abyoajpmj7vb1twukrba9raudev5c0h
Kategori:Nordmenn frå 1900-talet
14
400013
3395305
2022-07-24T13:54:46Z
Ranveig
39
Oppretta sida med «[[Kategori:Nordmenn etter historisk tidsrom|1900]] [[Kategori:Folk frå 1900-talet]]»
wikitext
text/x-wiki
[[Kategori:Nordmenn etter historisk tidsrom|1900]]
[[Kategori:Folk frå 1900-talet]]
rfak4f6tlu0dl30n52y84geybf8541o
3395306
3395305
2022-07-24T13:55:35Z
Ranveig
39
fjerna [[Kategori:Folk frå 1900-talet]]; la til [[Kategori:Folk frå 1900-talet etter nasjonalitet]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
[[Kategori:Nordmenn etter historisk tidsrom|1900]]
[[Kategori:Folk frå 1900-talet etter nasjonalitet]]
2oiurhydx6q4be44o3bn3rqroghl4pe
Selim II av Det osmanske riket
0
400014
3395388
2022-07-24T19:08:51Z
Ranveig
39
Kort frå no:, litt til frå Britannica
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks monark
|tittel=Sultan av Det osmanske riket
|føregangar=[[Suleiman I]]
|etterfølgjar=[[Murad III]]
|regjeringstid=1566-1574
}}
'''Selim II''' ({{levde-lua|fødd 28. mai 1524, død ca. 12. desember 1574}}) var [[sultan]] av [[Det osmanske riket]] frå [[1566]] til han døydde i 1574. Han hadde tilnamnet '''Sari''', 'den blonde'. I motsetnad til faren, [[Suleiman den store]], var Selim II rekna som drikkfeldig og uinteressert i politikk. Det var under Selim II at Det osmanske riket tapte [[slaget ved Lepanto]]. Ettermælet hans seier blant anna at han ikkje kunne kontrollera [[janitsjar]]ane sine, og at konene i [[harem]]et hans kontrollerte han. Det osmanske riket udner han var likevel mektig, og det var fred i Europa og Asia i store delar av tida. Storvesiren og svigersonen hans Mehmed Sokollu stod for mykje av styret hans.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Selim-II Selim II] i ''Encyclopedia Britannica''</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Selim II|Selim II]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. juli 2022.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Osmanske sultanar]]
gcasyskis0dnc0evu2ffidbpkykmhfn
3395390
3395388
2022-07-24T19:20:54Z
Ranveig
39
Litt meir frå en:
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks monark
|bilete=Sultan Selim II (reigned 1566-1574) LACMA M.85.237.37.jpg
|tittel=Sultan av Det osmanske riket
|føregangar=[[Suleiman I av Det osmanske riket|Suleiman I]]
|etterfølgjar=[[Murad III av Det osmanske riket|Murad III]]
|regjeringstid=1566-1574
}}
'''Selim II''' ({{levde-lua|fødd 28. mai 1524, død ca. 12. desember 1574}}) var [[sultan]] av [[Det osmanske riket]] frå [[1566]] til han døydde i 1574. Han hadde tilnamnet '''Sari''', 'den blonde'.
Selim var son av [[Suleiman den store]] og [[Hurrem Sultan]]. Han hadde vore rekna som ein lite truleg kandidat til trona før fleire av brørne hans døydde: Broren Mehmed døydde av kopar, halvbroeren Mustafa blei kvelt på ordre frå faren, Cihangir døydde av kroniske helseplager, og Bayezid blei drepen på ordre frå faren etter eit opprør mot Selim.
I motsetnad til faren var Selim II rekna som drikkfeldig og uinteressert i politikk. Det var under Selim II at Det osmanske riket tapte [[slaget ved Lepanto]]. Ettermælet hans seier blant anna at han ikkje kunne kontrollera [[janitsjar]]ane sine, og at konene i [[harem]]et hans kontrollerte han. Det osmanske riket udner han var likevel mektig, og det var fred i Europa og Asia i store delar av tida. Storvesiren og svigersonen hans Mehmed Sokollu stod for mykje av styret hans.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Selim-II Selim II] i ''Encyclopedia Britannica''</ref>
Selim tok [[Nurbanu Sultan]] som [[konkubine]] i [[Konya]] i 1545. Ho blei seinare opphøgd til [[haseki sultan]], og var mor til etterfølgjaren hans, [[Murad III av Det osmanske riket|Murad III]].
Selim døydde i 1574 og blei gravlagd i [[Hagia Sophia]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Selim II|Selim II]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. juli 2022.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Osmanske sultanar]]
jhg892k3la8wbu4gacfb65kapw95yix
Selim II
0
400015
3395389
2022-07-24T19:09:40Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Selim II av Det osmanske riket]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Selim II av Det osmanske riket]]
gbom0ipxg8vhvrlpi2ajbkturret6i8
Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 32, 2022
4
400016
3395403
2022-07-24T23:19:52Z
Orland
485
Oppretta sida med «{{forsidebilde|PNUMA logo.png|Rapporten er utgitt av UNEP, FNs miljøprogram.|:no:Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services}} '''''[[:no:Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services|Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]''''' (''Global rapport om verdens naturtilstand'') er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs mil…»
wikitext
text/x-wiki
{{forsidebilde|PNUMA logo.png|Rapporten er utgitt av UNEP, FNs miljøprogram.|:no:Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services}}
'''''[[:no:Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services|Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]''''' (''Global rapport om verdens naturtilstand'') er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt 25 % av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse.
Det som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.
Rapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. ''[[:no:Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services|► Les mer her.]]''
lseogelimurshjj2vdaqiwcprbb4c90
Wikipedia:Utvald dansk artikkel/Veke 32, 2022
4
400017
3395404
2022-07-24T23:31:52Z
Orland
485
Oppretta sida med «{{Forside billede|Treaty of Versailles, English version.jpg|Forsiden af den engelske udgave af Versailles-freden.|:da:Versailles-freden}} '''[[:da:Versailles-freden|Versailles-freden]]''' blev underskrevet den 28. juni 1919 af Frankrig, Storbritannien, USA og deres allierede på den ene side og Tyskland på den anden side som afslutning på første verdenskrig. Fredsaftalen forpligtede Tyskland til at afskaffe almindelig værnepligt og kun have en begrænset hær. Des…»
wikitext
text/x-wiki
{{Forside billede|Treaty of Versailles, English version.jpg|Forsiden af den engelske udgave af Versailles-freden.|:da:Versailles-freden}}
'''[[:da:Versailles-freden|Versailles-freden]]''' blev underskrevet den 28. juni 1919 af Frankrig, Storbritannien, USA og deres allierede på den ene side og Tyskland på den anden side som afslutning på første verdenskrig.
Fredsaftalen forpligtede Tyskland til at afskaffe almindelig værnepligt og kun have en begrænset hær. Desuden blev Tyskland pålagt en enorm krigsskadeerstatning, da det af Versailles-freden fremgik, at Tyskland alene bar ansvaret for krigen. Blandt traktatens 440 punkter var følgende: Tyskland måtte afgive Alsace-Lorraine til Frankrig samt andre områder til flere nabolande, i alt 13,5 % af sit territorium i 1914 og omkring syv millioner indbyggere. Desuden måtte landet afstå alle oversøiske kolonier.
Grundtanken bag aftalen var den amerikanske præsident Woodrow Wilsons ideer om nationers ret til selvbestemmelse. Derfor blev mange grænsedragninger foretaget på baggrund af folkeafstemninger som i Sønderjylland.
Resultatet var, at Versailles-freden blev anset for at være hård og uretfærdig i Tyskland og USA, mens Frankrig mente, at den var for mild. Versailles-traktaten spillede en vigtig rolle for det tidlige nationalsocialistiske parti og er en af de vigtigste årsager til udbruddet af anden verdenskrig. {{mere|Versailles-freden}}
luxeo1gr56ei6yawunq9vvdrmz7h9zm
Diskusjon:Russiske marinefartøy i aktiv teneste
1
400018
3395405
2022-07-25T03:11:11Z
89.8.148.1
/* Namn på fartøya */ ny bolk
wikitext
text/x-wiki
== Namn på fartøya ==
Ei av listene over namn er flytta ut av artikkelen. Sjå avsnittet ''Jagarar'', og sjå gjerne korleis den finske artikkelen har gjort ting.
*Jagarar
:*[[«Vise-admiral Kulakov»]]
:*[[«Marskalk Shaposjnikov»]]
:*[[«Admiral Tributs»]]
:*[[«Severomorsk»]]
:*[[«Admiral Vinogradov»]]
:*[[«Admiral Levtsjenko»]]
:*[[«Admiral Pantelejev»]]
:*[[«Admiral Tsjabanenko»]]
*Sovremennyj-klassen
:*[[«Nastoitsjivy»]] (russisk Настойчивый)
:*[[«Admiral Usjakov»]] (russisk Адмирал Ушаков), tidlegare «Besstrasjnyj». [[Spesial:Bidrag/89.8.148.1|89.8.148.1]] 25. juli 2022 kl. 05:11 (CEST)
8y8qjgsh7rj6fg0h4b212d9mjznanii
3395412
3395405
2022-07-25T04:07:25Z
89.8.148.1
/* Namn på fartøya */
wikitext
text/x-wiki
== Namn på fartøya ==
Ei av listene over namn er flytta ut av artikkelen. Sjå avsnittet ''Jagarar'', og sjå gjerne korleis den finske artikkelen har gjort ting.
*Jagarar
:*[[«Vise-admiral Kulakov»]]
:*[[«Marskalk Shaposjnikov»]]
:*[[«Admiral Tributs»]]
:*[[«Severomorsk»]]
:*[[«Admiral Vinogradov»]]
:*[[«Admiral Levtsjenko»]]
:*[[«Admiral Pantelejev»]]
:*[[«Admiral Tsjabanenko»]]
*Sovremennyj-klassen
:*[[«Nastoitsjivy»]] (russisk Настойчивый)
:*[[«Admiral Usjakov»]] (russisk Адмирал Ушаков), tidlegare «Besstrasjnyj». [[Spesial:Bidrag/89.8.148.1|89.8.148.1]] 25. juli 2022 kl. 05:11 (CEST)
*Fregattar
:*Krivak-klassen
::*[[«Ladny»]]
::*[[«Pytlivy»]]
*Neustrasjimyj-klassen
:*[[«Neustrasjimy»]] (Неустрашимый). Testing pågår etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref>
:*[[«Jaroslav Mudry»]]
*Krivak V-klassen, også kjend som Admiral Grigorovitsj-klassen
:*[[«Admiral Grigorovitsj»]]
:*[[«Admiral Essen»]]
:*[[«Admiral Makarov»]]
*Gepard-klassen
:*[[«Tatarstan»]]
:*[[«Dagestan»]]. [[Spesial:Bidrag/89.8.148.1|89.8.148.1]] 25. juli 2022 kl. 06:06 (CEST)
*Admiral Gorshkov-klassen
:*[[«Admiral Gorsjkov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Gorsjkov»
:*[[«Admiral Kasatonov»]], fullt namn «Flåte-admiral Kasatonov». [[Spesial:Bidrag/89.8.148.1|89.8.148.1]] 25. juli 2022 kl. 06:06 (CEST)
d0loyjawlv7h8bpop36lk2321vpgt3n
Wikipedia:Utvald artikkel/Veke 33, 2022
4
400019
3395415
2022-07-25T07:00:20Z
Ranveig
39
Oppretta sida med «{{framside bilete|Young grasshopper on grass stalk02.jpg|Ung grashoppe|:nn:Grashopper}} '''[[:nn:Grashopper|Grashopper]]''' er ei gruppe insekt i ordenen rettvenger. Dei høyrer til underordenen Caelifera. Dei høyrer til det som truleg er den eldste nolevande gruppa av planteetande tyggande insekt som kan førast tilbake til tidleg trias for rundt 250 millionar år sidan. Grashopper lever typisk på bakken og bruker dei sterke bakføtene sine til å rømma frå fare…»
wikitext
text/x-wiki
{{framside bilete|Young grasshopper on grass stalk02.jpg|Ung grashoppe|:nn:Grashopper}}
'''[[:nn:Grashopper|Grashopper]]''' er ei gruppe insekt i ordenen rettvenger. Dei høyrer til underordenen Caelifera. Dei høyrer til det som truleg er den eldste nolevande gruppa av planteetande tyggande insekt som kan førast tilbake til tidleg trias for rundt 250 millionar år sidan.
Grashopper lever typisk på bakken og bruker dei sterke bakføtene sine til å rømma frå farer gjennom kraftige hopp. Dei er hemimetabole insekt som ikkje går gjennom komplett metamorfose; i staden blir dei klekka frå eit egg som nymfer som går gjennom fem hamskifte, der dei blir likare vaksne dyr på kvart stadium. Nokre grashoppeartar kan endra farge og oppførsel og danna svermar dersom dei rette tilhøva er til stades for det. ''[[:nn:Fjernkopling|Les meir …]]''
sf8ew9fpd124et7wtahbl067ebti5pt
Turbandagen
0
400020
3395417
2022-07-25T07:30:13Z
Ranveig
39
Oppretta sida med «[[Fil:International Turban Tying events .jpg|mini|Internasjonal turbandag-markering i 2020.]] '''Turbandagen''' er ei markering av det å bruka [[turban]] som kan finn stad på ulike datoar. Han går ut på å fremja og forklara bruken av turban blant [[sikhar]], og kan til dømes markerast ved at ein lager turban for folk som vil prøva. Markeringa kan også gå ut på å informera om sikhisme og turbanbruk, ulike aktivitetar og servering av mat.<ref name=Aono/> Den…»
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:International Turban Tying events .jpg|mini|Internasjonal turbandag-markering i 2020.]]
'''Turbandagen''' er ei markering av det å bruka [[turban]] som kan finn stad på ulike datoar. Han går ut på å fremja og forklara bruken av turban blant [[sikhar]], og kan til dømes markerast ved at ein lager turban for folk som vil prøva. Markeringa kan også gå ut på å informera om sikhisme og turbanbruk, ulike aktivitetar og servering av mat.<ref name=Aono/>
Den internasjonale turbandagen blei fremja i 2004 av ein indisk sikhorganisasjon, etter åtak mot turbanbrukande sikhar av folk som assosierte turban med terrorisme og etter at Frankrike la ned forbod mot bruk av religiøs klesdrakt. Dagen blei lagt til 13. april ved byrjijnga av sikh-høgtida [[baisakhi]].<ref>http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/south_asia/3620749.stm</ref>
I 2022 innførte den kanadiske delstaden Manitoba turbandagen gjennom Turban Day Act.<ref>https://indianexpress.com/article/explained/explained-the-significance-of-a-province-in-canada-celebrating-april-13-as-turban-day-7967627/</ref>
Den norske turbandagen finn stad 23. april.<ref>{{Citation|title=Den norske Turbandagen 2016|url=http://kampanje.com/byraguiden/byraer/geelmuyden-kiese/works/den-norske-turbandagen-2016/|website=kampanje.com|accessdate=2021-06-17|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Turbandagen|url=https://religioner.no/aktuelt/turbandagen/|website=Religioner.no|date=2013-04-19|accessdate=2021-06-17|language=nb-NO}}</ref>
Han er blitt halden i Oslo sidan 2010.<ref name=Aono>https://www.ao.no/lordag-gar-den-norske-turbandagen-av-stabelen-lise-klaveness-far-arets-oslo-turban/s/5-128-295865</ref>
I Danmark er dagen blitt halden i september.<ref>https://www.religion.dk/turbandagen-skal-skabe-dialog-og-forstaelse</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Internasjonale dagar]]
[[Kategori:Sikhisme]]
im5s8od36b3osek4qnz6soo3sdq6opx
3395418
3395417
2022-07-25T07:30:29Z
Ranveig
39
Ranveig flytte sida [[Den norske turbandagen]] til [[Turbandagen]]
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:International Turban Tying events .jpg|mini|Internasjonal turbandag-markering i 2020.]]
'''Turbandagen''' er ei markering av det å bruka [[turban]] som kan finn stad på ulike datoar. Han går ut på å fremja og forklara bruken av turban blant [[sikhar]], og kan til dømes markerast ved at ein lager turban for folk som vil prøva. Markeringa kan også gå ut på å informera om sikhisme og turbanbruk, ulike aktivitetar og servering av mat.<ref name=Aono/>
Den internasjonale turbandagen blei fremja i 2004 av ein indisk sikhorganisasjon, etter åtak mot turbanbrukande sikhar av folk som assosierte turban med terrorisme og etter at Frankrike la ned forbod mot bruk av religiøs klesdrakt. Dagen blei lagt til 13. april ved byrjijnga av sikh-høgtida [[baisakhi]].<ref>http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/south_asia/3620749.stm</ref>
I 2022 innførte den kanadiske delstaden Manitoba turbandagen gjennom Turban Day Act.<ref>https://indianexpress.com/article/explained/explained-the-significance-of-a-province-in-canada-celebrating-april-13-as-turban-day-7967627/</ref>
Den norske turbandagen finn stad 23. april.<ref>{{Citation|title=Den norske Turbandagen 2016|url=http://kampanje.com/byraguiden/byraer/geelmuyden-kiese/works/den-norske-turbandagen-2016/|website=kampanje.com|accessdate=2021-06-17|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Turbandagen|url=https://religioner.no/aktuelt/turbandagen/|website=Religioner.no|date=2013-04-19|accessdate=2021-06-17|language=nb-NO}}</ref>
Han er blitt halden i Oslo sidan 2010.<ref name=Aono>https://www.ao.no/lordag-gar-den-norske-turbandagen-av-stabelen-lise-klaveness-far-arets-oslo-turban/s/5-128-295865</ref>
I Danmark er dagen blitt halden i september.<ref>https://www.religion.dk/turbandagen-skal-skabe-dialog-og-forstaelse</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Internasjonale dagar]]
[[Kategori:Sikhisme]]
im5s8od36b3osek4qnz6soo3sdq6opx
3395420
3395418
2022-07-25T07:31:48Z
Ranveig
39
Ref-flikk
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:International Turban Tying events .jpg|mini|Internasjonal turbandag-markering i 2020.]]
'''Turbandagen''' er ei markering av det å bruka [[turban]] som kan finn stad på ulike datoar. Han går ut på å fremja og forklara bruken av turban blant [[sikhar]], og kan til dømes markerast ved at ein lager turban for folk som vil prøva. Markeringa kan også gå ut på å informera om sikhisme og turbanbruk, ulike aktivitetar og servering av mat.<ref name=Aono/>
Den internasjonale turbandagen blei fremja i 2004 av ein indisk sikhorganisasjon, etter åtak mot turbanbrukande sikhar av folk som assosierte turban med terrorisme og etter at Frankrike la ned forbod mot bruk av religiøs klesdrakt. Dagen blei lagt til 13. april ved byrjinga av sikh-høgtida [[baisakhi]].<ref>{{Cite journal|date=2004-04-12|title=Sikhs urged to support Turban Day|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/3620749.stm|language=en-GB}}</ref>
I 2022 innførte den kanadiske delstaden Manitoba turbandagen gjennom Turban Day Act.<ref>{{Citation|title=Explained: Why did a province in Canada pass the Turban Day Act?|url=https://indianexpress.com/article/explained/explained-the-significance-of-a-province-in-canada-celebrating-april-13-as-turban-day-7967627/|website=The Indian Express|date=2022-06-13|accessdate=2022-07-25|language=en}}</ref>
Den norske turbandagen finn stad 23. april.<ref>{{Citation|title=Den norske Turbandagen 2016|url=http://kampanje.com/byraguiden/byraer/geelmuyden-kiese/works/den-norske-turbandagen-2016/|website=kampanje.com|accessdate=2021-06-17|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Turbandagen|url=https://religioner.no/aktuelt/turbandagen/|website=Religioner.no|date=2013-04-19|accessdate=2021-06-17|language=nb-NO}}</ref>
Han er blitt halden i Oslo sidan 2010.<ref name="Aono">{{Citation|title=Lørdag går Den norske turbandagen av stabelen – Lise Klaveness får årets «Oslo-turban»|url=https://www.ao.no/5-128-295865|website=Avisa Oslo|date=2022-04-22|accessdate=2022-07-25|language=no|first=Tiril|last=Hartvin}}</ref>
I Danmark er dagen blitt halden i september.<ref>{{Citation|title=Unge sikhere: Turbandagen skal skabe dialog og forståelse|url=https://www.religion.dk/turbandagen-skal-skabe-dialog-og-forstaelse|website=Religion.dk|date=2019-09-11|accessdate=2022-07-25|language=da|first=Af Marie|last=Hoffmann}}</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Internasjonale dagar]]
[[Kategori:Sikhisme]]
psxw57ehk8f13oev2b27659zi29mcfc
3395421
3395420
2022-07-25T07:33:35Z
Ranveig
39
Bakgrunnsstoff
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:International Turban Tying events .jpg|mini|Internasjonal turbandag-markering i 2020.]]
'''Turbandagen''' er ei markering av det å bruka [[turban]] som kan finn stad på ulike datoar. Han går ut på å fremja og forklara bruken av turban blant [[sikhar]], og kan til dømes markerast ved at ein lager turban for folk som vil prøva. Markeringa kan også gå ut på å informera om sikhisme og turbanbruk, ulike aktivitetar og servering av mat.<ref name=Aono/>
Den internasjonale turbandagen blei fremja i 2004 av ein indisk sikhorganisasjon, etter åtak mot turbanbrukande sikhar av folk som assosierte turban med terrorisme og etter at Frankrike la ned forbod mot bruk av religiøs klesdrakt. Dagen blei lagt til 13. april ved byrjinga av sikh-høgtida [[baisakhi]].<ref>{{Cite journal|date=2004-04-12|title=Sikhs urged to support Turban Day|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/3620749.stm|language=en-GB}}</ref>
I 2022 innførte den kanadiske delstaden Manitoba turbandagen gjennom Turban Day Act.<ref>{{Citation|title=Explained: Why did a province in Canada pass the Turban Day Act?|url=https://indianexpress.com/article/explained/explained-the-significance-of-a-province-in-canada-celebrating-april-13-as-turban-day-7967627/|website=The Indian Express|date=2022-06-13|accessdate=2022-07-25|language=en}}</ref>
Den norske turbandagen finn stad 23. april.<ref>{{Citation|title=Den norske Turbandagen 2016|url=http://kampanje.com/byraguiden/byraer/geelmuyden-kiese/works/den-norske-turbandagen-2016/|website=kampanje.com|accessdate=2021-06-17|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Turbandagen|url=https://religioner.no/aktuelt/turbandagen/|website=Religioner.no|date=2013-04-19|accessdate=2021-06-17|language=nb-NO}}</ref>
Han er blitt halden i Oslo sidan 2010.<ref name="Aono">{{Citation|title=Lørdag går Den norske turbandagen av stabelen – Lise Klaveness får årets «Oslo-turban»|url=https://www.ao.no/5-128-295865|website=Avisa Oslo|date=2022-04-22|accessdate=2022-07-25|language=no|first=Tiril|last=Hartvin}}</ref>
I Danmark er dagen blitt halden i september.<ref>{{Citation|title=Unge sikhere: Turbandagen skal skabe dialog og forståelse|url=https://www.religion.dk/turbandagen-skal-skabe-dialog-og-forstaelse|website=Religion.dk|date=2019-09-11|accessdate=2022-07-25|language=da|first=Af Marie|last=Hoffmann}}</ref>
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
*[https://www.sikhiwiki.org/index.php/International_Turban_Day International Turban Day] ved sikhiwiki.org
*[https://www.turbandagen.com/ Turbandagen.com]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Internasjonale dagar]]
[[Kategori:Sikhisme]]
724sps3dv1x6e5x8gucacr86gr7csd1
Den norske turbandagen
0
400021
3395419
2022-07-25T07:30:29Z
Ranveig
39
Ranveig flytte sida [[Den norske turbandagen]] til [[Turbandagen]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Turbandagen]]
n2rlgfzklllgyg63fnpwk3ii0dz57zj
Mal:Weather box/colt
10
400022
3395435
2022-07-25T09:12:48Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Mal:Vêrboks/colt]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Mal:Vêrboks/colt]]
cmvg3p8p61qg2rpu438l7jn1gxua7tf
Dactylotum bicolor
0
400024
3395449
2022-07-25T10:10:02Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1096532258|Dactylotum bicolor]]»
wikitext
text/x-wiki
'''''Dactylotum bicolor''''' er ein [[Grashopper|grasshoppeart]] i [[Biologisk familie|familien]] [[Acrididae]] som har [[Varselfarge|varselfargar]]. Han stammar frå USA, Canada og Nord-Mexico, og er kjend som ''rainbow grasshopper, painted grasshopper'' og ''barber pole grasshopper'' på engelsk. Arten blei [[Artsskildring|fyrst skildra]] av den tyske entomologen [[Toussaint de Charpentier]] n 1843.
== Skildring ==
''Dactylotum bicolor'' blir gjennomsnittleg rundt {{Omrekning|20|mm|1}} lang for hannar og {{Omrekning|35|mm|1}} for hoer. Grashoppa er hovudsakleg svart, med særmerkte raudlege og gulaktige merke, lysegrøn [[prothorax]] (framdel av kroppen) og lysegrøne vengeputer. Tibiaen på bakfoten har seks til åtte pigar. Arten utviklar ikkje venger, og kan ikkje flyga.<ref name="Parker">{{Cite journal|last=Parker, Matthew A.|year=1982|title=Thermoregulation by Diurnal Movement in the Barberpole Grasshopper (''Dactylotum bicolor'')|journal=American Midland Naturalist|volume=107|issue=2|pages=228–237|doi=10.2307/2425373|jstor=2425373}}</ref><ref name="BugGuide">{{Cite web|date=2009-08-08|title=''Dactylotum bicolor'' – Rainbow Grasshopper|url=http://bugguide.net/node/view/31526|access-date=2015-04-01|publisher=BugGuide}}</ref>
Ein har identifisert tre underartar:<ref>{{Cite web|title=''Dactylotum bicolor''|url=http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2011/search/all/key/dactylotum+bicolor/match/1|website=[[Catalogue of Life]]: 2011 Annual Checklist|publisher=Species 2000 & ITIS}}</ref>
* ''D. b. bicolor'' – Nord-Texas, New Mexico og Mexico
* ''D. b. pictum'' – Den nordlege og austlege delen av utbreiingsområdet
* ''D. b. variegatum'' – Sørlege Arizona og den vestlege delen av utbreiingsområdet
Fargen variere gjennom utbreiingsområdet. ''D. b. pictum'' er svart med lite raudt, ''D. b. variegatum'' har særskilde raude merke, og ''D. b. bicolor'' har eit lilla- eller fiolettaktig skin på ein svart bakgrunnsfarge.<ref name="Roberts">{{Cite journal|last=Roberts, H. Radclyffe|year=1947|title=Revision of the Mexican Melanoplini (Orthoptera: Acrididae: Cyrtacanthacridinae) Part I|journal=Proceedings of the Academy of Natural Sciences of Philadelphia|volume=99|pages=201–230|jstor=4064372}}</ref>
Før ein oppdaga arten ''[[Dichroplus silveiraguidoi]]'' i Uruguay i 1956, var ''Dactylotum bicolor'' arten med det lågast kjende talet på [[kromosom]] blant grasshoppeartar, med sytten [[Sentromer|sentrome]] kromosom.<ref>{{Cite journal|last=Saez, Francisco A.|year=1957|title=An Extreme Karyotype in an Orthopteran Insect|journal=The American Naturalist|volume=91|issue=859|pages=259–264|doi=10.1086/281984|jstor=2458897}}</ref>
== Utbreiing og habitat ==
Arten heldt til på kortgrasprærie, ørkengrasland, område med tynn vegetasjon og alfalfaåkrar<ref name="BugGuide">{{Cite web|date=2009-08-08|title=''Dactylotum bicolor'' – Rainbow Grasshopper|url=http://bugguide.net/node/view/31526|access-date=2015-04-01|publisher=BugGuide}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="true">[http://bugguide.net/node/view/31526 "''Dactylotum bicolor'' – Rainbow Grasshopper"]. BugGuide. 2009-08-08<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">2015-04-01</span></span>.</cite></ref> i vestdelen av [[Great Plains]] i USA (og Sør-Canada), sørover til Arizona, New Mexico, Texas og inn i Nord-Mexico.<ref name="Parker">{{Cite journal|last=Parker, Matthew A.|year=1982|title=Thermoregulation by Diurnal Movement in the Barberpole Grasshopper (''Dactylotum bicolor'')|journal=American Midland Naturalist|volume=107|issue=2|pages=228–237|doi=10.2307/2425373|jstor=2425373}}<cite class="citation journal cs1" data-ve-ignore="true" id="CITEREFParker,_Matthew_A.1982">Parker, Matthew A. (1982). "Thermoregulation by Diurnal Movement in the Barberpole Grasshopper (''Dactylotum bicolor'')". ''American Midland Naturalist''. '''107''' (2): 228–237. [[Digital object identifier|doi]]:[[doi:10.2307/2425373|10.2307/2425373]]. [[JSTOR]] [//www.jstor.org/stable/2425373 2425373].</cite></ref>
== Biologi ==
Grashoppa legg egg i mjuk jord i fleire omgangar, omlag hundre egg kvar gong. Desse egga overvintrar og klekkar seint om våren og tidleg på sommaren, og vaksne insekt opptrer frå september til oktober. Dei har ein enkelt generasjon kvart år.<ref name="BugGuide">{{Cite web|date=2009-08-08|title=''Dactylotum bicolor'' – Rainbow Grasshopper|url=http://bugguide.net/node/view/31526|access-date=2015-04-01|publisher=BugGuide}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="true">[http://bugguide.net/node/view/31526 "''Dactylotum bicolor'' – Rainbow Grasshopper"]. BugGuide. 2009-08-08<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">2015-04-01</span></span>.</cite></ref>
Vaksne grashopper er polyfage og kan eta mange ulike planteratar. Nymfer lever berre av ''[[Baccharis wrightii]]'' (engelsk ''Wright's false willow'') i Arizona og New Mexico. Ein har obserbert at nymfene orienterer seg i høve til sola i posisjonar rundt busken for [[termoregulering]], eller å halda kroppstemperaturen passeleg. Om morgognen og kvelden beiter dei nær bakken i full sol, men midt på dagen flyttar dei seg til det skuggefulle senteret av busken. Om natta sit dei i dei øvrer greinene, men dette kan vera mest for å unngå predatorar på bakken.<ref name="Parker">{{Cite journal|last=Parker, Matthew A.|year=1982|title=Thermoregulation by Diurnal Movement in the Barberpole Grasshopper (''Dactylotum bicolor'')|journal=American Midland Naturalist|volume=107|issue=2|pages=228–237|doi=10.2307/2425373|jstor=2425373}}<cite class="citation journal cs1" data-ve-ignore="true" id="CITEREFParker,_Matthew_A.1982">Parker, Matthew A. (1982). "Thermoregulation by Diurnal Movement in the Barberpole Grasshopper (''Dactylotum bicolor'')". ''American Midland Naturalist''. '''107''' (2): 228–237. [[Digital object identifier|doi]]:[[doi:10.2307/2425373|10.2307/2425373]]. [[JSTOR]] [//www.jstor.org/stable/2425373 2425373].</cite></ref>
Fargane til insekta blei viste å fungera som [[Varselfarge|varselfargar]] i eit eksperiment kring predasjon frå firfislearten ''Aspidoscelis inornatus.'' Dei sterkt farga grashoppene var mindre attraktive for firfislene som føde enn svakare farga ''[[Trimerotropis]]-''artar av liknande storleik, sjølv om firfislene ikkje kjende til arten ''Dactylotum bicolor'' frå før, sidan arten ikkje finst i det naturlege habitatet deira. Firfislene kan tidlegare ha kome over anna bytte med varselfargar som breiteger ([[Pentatomidae]]), teger i [[Lygaeoidea]] eller [[maurvepsar]] ([[Mutillidae]]).<ref name="McGovern">{{Cite journal|last=McGovern|first=George M.|last2=Mitchell|first2=Joseph C.|last3=Knisley|first3=C. Barry|date=1984|title=Field Experiments on Prey Selection by the Whiptail Lizard, ''Cnemidophorus inornatus'', in Arizona|journal=Journal of Herpetology|volume=18|issue=3|pages=347–349|doi=10.2307/1564093|jstor=1564093}}</ref> Fuglar vil heller ikkje eta grashoppa.<ref name="Roberts">{{Cite journal|last=Roberts, H. Radclyffe|year=1947|title=Revision of the Mexican Melanoplini (Orthoptera: Acrididae: Cyrtacanthacridinae) Part I|journal=Proceedings of the Academy of Natural Sciences of Philadelphia|volume=99|pages=201–230|jstor=4064372}}<cite class="citation journal cs1" data-ve-ignore="true" id="CITEREFRoberts,_H._Radclyffe1947">Roberts, H. Radclyffe (1947). "Revision of the Mexican Melanoplini (Orthoptera: Acrididae: Cyrtacanthacridinae) Part I". ''Proceedings of the Academy of Natural Sciences of Philadelphia''. '''99''': 201–230. [[JSTOR]] [//www.jstor.org/stable/4064372 4064372].</cite></ref>
== Kjelder ==
{{Fotnoteliste}}
[[Kategori:Grashopper]]
[[Kategori:Insekt i USA]]
[[Kategori:Insekt i Canada]]
[[Kategori:Insekte i Mexico]]
7ayrg6awzued1rzkynfvh1dpfyx9yk2
3395450
3395449
2022-07-25T10:12:59Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
}}
'''''Dactylotum bicolor''''' er ein [[Grashopper|grasshoppeart]] i [[Biologisk familie|familien]] [[Acrididae]] som har [[Varselfarge|varselfargar]]. Han stammar frå USA, Canada og Nord-Mexico, og er kjend som ''rainbow grasshopper, painted grasshopper'' og ''barber pole grasshopper'' på engelsk. Arten blei [[Artsskildring|fyrst skildra]] av den tyske entomologen [[Toussaint de Charpentier]] n 1843.
== Skildring ==
''Dactylotum bicolor'' blir gjennomsnittleg rundt {{Omrekning|20|mm|1}} lang for hannar og {{Omrekning|35|mm|1}} for hoer. Grashoppa er hovudsakleg svart, med særmerkte raudlege og gulaktige merke, lysegrøn [[prothorax]] (framdel av kroppen) og lysegrøne vengeputer. Tibiaen på bakfoten har seks til åtte pigar. Arten utviklar ikkje venger, og kan ikkje flyga.<ref name="Parker">{{Cite journal|last=Parker, Matthew A.|year=1982|title=Thermoregulation by Diurnal Movement in the Barberpole Grasshopper (''Dactylotum bicolor'')|journal=American Midland Naturalist|volume=107|issue=2|pages=228–237|doi=10.2307/2425373|jstor=2425373}}</ref><ref name="BugGuide">{{Cite web|date=2009-08-08|title=''Dactylotum bicolor'' – Rainbow Grasshopper|url=http://bugguide.net/node/view/31526|access-date=2015-04-01|publisher=BugGuide}}</ref>
Ein har identifisert tre underartar:<ref>{{Cite web|title=''Dactylotum bicolor''|url=http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2011/search/all/key/dactylotum+bicolor/match/1|website=[[Catalogue of Life]]: 2011 Annual Checklist|publisher=Species 2000 & ITIS}}</ref>
* ''D. b. bicolor'' – Nord-Texas, New Mexico og Mexico
* ''D. b. pictum'' – Den nordlege og austlege delen av utbreiingsområdet
* ''D. b. variegatum'' – Sørlege Arizona og den vestlege delen av utbreiingsområdet
Fargen variere gjennom utbreiingsområdet. ''D. b. pictum'' er svart med lite raudt, ''D. b. variegatum'' har særskilde raude merke, og ''D. b. bicolor'' har eit lilla- eller fiolettaktig skin på ein svart bakgrunnsfarge.<ref name="Roberts">{{Cite journal|last=Roberts, H. Radclyffe|year=1947|title=Revision of the Mexican Melanoplini (Orthoptera: Acrididae: Cyrtacanthacridinae) Part I|journal=Proceedings of the Academy of Natural Sciences of Philadelphia|volume=99|pages=201–230|jstor=4064372}}</ref>
Før ein oppdaga arten ''[[Dichroplus silveiraguidoi]]'' i Uruguay i 1956, var ''Dactylotum bicolor'' arten med det lågast kjende talet på [[kromosom]] blant grasshoppeartar, med sytten [[Sentromer|sentrome]] kromosom.<ref>{{Cite journal|last=Saez, Francisco A.|year=1957|title=An Extreme Karyotype in an Orthopteran Insect|journal=The American Naturalist|volume=91|issue=859|pages=259–264|doi=10.1086/281984|jstor=2458897}}</ref>
== Utbreiing og habitat ==
Arten heldt til på kortgrasprærie, ørkengrasland, område med tynn vegetasjon og alfalfaåkrar<ref name="BugGuide"/> i vestdelen av [[Great Plains]] i USA (og Sør-Canada), sørover til Arizona, New Mexico, Texas og inn i Nord-Mexico.<ref name="Parker"/>
== Biologi ==
Grashoppa legg egg i mjuk jord i fleire omgangar, omlag hundre egg kvar gong. Desse egga overvintrar og klekkar seint om våren og tidleg på sommaren, og vaksne insekt opptrer frå september til oktober. Dei har ein enkelt generasjon kvart år.<ref name="BugGuide"/>
Vaksne grashopper er polyfage og kan eta mange ulike planteratar. Nymfer lever berre av ''[[Baccharis wrightii]]'' (engelsk ''Wright's false willow'') i Arizona og New Mexico. Ein har obserbert at nymfene orienterer seg i høve til sola i posisjonar rundt busken for [[termoregulering]], eller å halda kroppstemperaturen passeleg. Om morgonen og kvelden beiter dei nær bakken i full sol, men midt på dagen flyttar dei seg til det skuggefulle senteret av busken. Om natta sit dei i dei øvrer greinene, men dette kan vera mest for å unngå predatorar på bakken.<ref name="Parker"/>
Fargane til insekta blei viste å fungera som [[Varselfarge|varselfargar]] i eit eksperiment kring predasjon frå firfislearten ''Aspidoscelis inornatus.'' Dei sterkt farga grashoppene var mindre attraktive for firfislene som føde enn svakare farga ''[[Trimerotropis]]-''artar av liknande storleik, sjølv om firfislene ikkje kjende til arten ''Dactylotum bicolor'' frå før, sidan arten ikkje finst i det naturlege habitatet deira. Firfislene kan tidlegare ha kome over anna bytte med varselfargar som breiteger ([[Pentatomidae]]), teger i [[Lygaeoidea]] eller [[maurvepsar]] ([[Mutillidae]]).<ref name="McGovern">{{Cite journal|last=McGovern|first=George M.|last2=Mitchell|first2=Joseph C.|last3=Knisley|first3=C. Barry|date=1984|title=Field Experiments on Prey Selection by the Whiptail Lizard, ''Cnemidophorus inornatus'', in Arizona|journal=Journal of Herpetology|volume=18|issue=3|pages=347–349|doi=10.2307/1564093|jstor=1564093}}</ref> Fuglar vil heller ikkje eta grashoppa.<ref name="Roberts"/>
== Kjelder ==
{{Fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dactylotum bicolor|Dactylotum bicolor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. juli 2022.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Grashopper]]
[[Kategori:Insekt i USA]]
[[Kategori:Insekt i Canada]]
[[Kategori:Insekt i Mexico]]
6jze4td5je5ki8ct0tw0efp1j3r5aa7
3395451
3395450
2022-07-25T10:13:25Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
}}
'''''Dactylotum bicolor''''' er ein [[Grashopper|grasshoppeart]] i [[Biologisk familie|familien]] [[Acrididae]] som har [[Varselfarge|varselfargar]]. Han stammar frå USA, Canada og Nord-Mexico, og er kjend som ''rainbow grasshopper, painted grasshopper'' og ''barber pole grasshopper'' på engelsk. Arten blei [[Artsskildring|fyrst skildra]] av den tyske entomologen [[Toussaint de Charpentier]] i 1843.
== Skildring ==
''Dactylotum bicolor'' blir gjennomsnittleg rundt 20 mm lang for hannar og 35 mm for hoer. Grashoppa er hovudsakleg svart, med særmerkte raudlege og gulaktige merke, lysegrøn [[prothorax]] (framdel av kroppen) og lysegrøne vengeputer. Tibiaen på bakfoten har seks til åtte pigar. Arten utviklar ikkje venger, og kan ikkje flyga.<ref name="Parker">{{Cite journal|last=Parker, Matthew A.|year=1982|title=Thermoregulation by Diurnal Movement in the Barberpole Grasshopper (''Dactylotum bicolor'')|journal=American Midland Naturalist|volume=107|issue=2|pages=228–237|doi=10.2307/2425373|jstor=2425373}}</ref><ref name="BugGuide">{{Cite web|date=2009-08-08|title=''Dactylotum bicolor'' – Rainbow Grasshopper|url=http://bugguide.net/node/view/31526|access-date=2015-04-01|publisher=BugGuide}}</ref>
Ein har identifisert tre underartar:<ref>{{Cite web|title=''Dactylotum bicolor''|url=http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2011/search/all/key/dactylotum+bicolor/match/1|website=[[Catalogue of Life]]: 2011 Annual Checklist|publisher=Species 2000 & ITIS}}</ref>
* ''D. b. bicolor'' – Nord-Texas, New Mexico og Mexico
* ''D. b. pictum'' – Den nordlege og austlege delen av utbreiingsområdet
* ''D. b. variegatum'' – Sørlege Arizona og den vestlege delen av utbreiingsområdet
Fargen variere gjennom utbreiingsområdet. ''D. b. pictum'' er svart med lite raudt, ''D. b. variegatum'' har særskilde raude merke, og ''D. b. bicolor'' har eit lilla- eller fiolettaktig skin på ein svart bakgrunnsfarge.<ref name="Roberts">{{Cite journal|last=Roberts, H. Radclyffe|year=1947|title=Revision of the Mexican Melanoplini (Orthoptera: Acrididae: Cyrtacanthacridinae) Part I|journal=Proceedings of the Academy of Natural Sciences of Philadelphia|volume=99|pages=201–230|jstor=4064372}}</ref>
Før ein oppdaga arten ''[[Dichroplus silveiraguidoi]]'' i Uruguay i 1956, var ''Dactylotum bicolor'' arten med det lågast kjende talet på [[kromosom]] blant grasshoppeartar, med sytten [[Sentromer|sentrome]] kromosom.<ref>{{Cite journal|last=Saez, Francisco A.|year=1957|title=An Extreme Karyotype in an Orthopteran Insect|journal=The American Naturalist|volume=91|issue=859|pages=259–264|doi=10.1086/281984|jstor=2458897}}</ref>
== Utbreiing og habitat ==
Arten heldt til på kortgrasprærie, ørkengrasland, område med tynn vegetasjon og alfalfaåkrar<ref name="BugGuide"/> i vestdelen av [[Great Plains]] i USA (og Sør-Canada), sørover til Arizona, New Mexico, Texas og inn i Nord-Mexico.<ref name="Parker"/>
== Biologi ==
Grashoppa legg egg i mjuk jord i fleire omgangar, omlag hundre egg kvar gong. Desse egga overvintrar og klekkar seint om våren og tidleg på sommaren, og vaksne insekt opptrer frå september til oktober. Dei har ein enkelt generasjon kvart år.<ref name="BugGuide"/>
Vaksne grashopper er polyfage og kan eta mange ulike planteratar. Nymfer lever berre av ''[[Baccharis wrightii]]'' (engelsk ''Wright's false willow'') i Arizona og New Mexico. Ein har obserbert at nymfene orienterer seg i høve til sola i posisjonar rundt busken for [[termoregulering]], eller å halda kroppstemperaturen passeleg. Om morgonen og kvelden beiter dei nær bakken i full sol, men midt på dagen flyttar dei seg til det skuggefulle senteret av busken. Om natta sit dei i dei øvrer greinene, men dette kan vera mest for å unngå predatorar på bakken.<ref name="Parker"/>
Fargane til insekta blei viste å fungera som [[Varselfarge|varselfargar]] i eit eksperiment kring predasjon frå firfislearten ''Aspidoscelis inornatus.'' Dei sterkt farga grashoppene var mindre attraktive for firfislene som føde enn svakare farga ''[[Trimerotropis]]-''artar av liknande storleik, sjølv om firfislene ikkje kjende til arten ''Dactylotum bicolor'' frå før, sidan arten ikkje finst i det naturlege habitatet deira. Firfislene kan tidlegare ha kome over anna bytte med varselfargar som breiteger ([[Pentatomidae]]), teger i [[Lygaeoidea]] eller [[maurvepsar]] ([[Mutillidae]]).<ref name="McGovern">{{Cite journal|last=McGovern|first=George M.|last2=Mitchell|first2=Joseph C.|last3=Knisley|first3=C. Barry|date=1984|title=Field Experiments on Prey Selection by the Whiptail Lizard, ''Cnemidophorus inornatus'', in Arizona|journal=Journal of Herpetology|volume=18|issue=3|pages=347–349|doi=10.2307/1564093|jstor=1564093}}</ref> Fuglar vil heller ikkje eta grashoppa.<ref name="Roberts"/>
== Kjelder ==
{{Fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dactylotum bicolor|Dactylotum bicolor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. juli 2022.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Grashopper]]
[[Kategori:Insekt i USA]]
[[Kategori:Insekt i Canada]]
[[Kategori:Insekt i Mexico]]
hgt9yig1y6qkz0e89n40vn96982snka