Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.39.0-wmf.22 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Gadget Gadget talk Gadget definition Gadget definition talk 0 2689 3396580 3369211 2022-08-01T18:06:47Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks regionar i Skottland | namn = Shetland<br />Sealtainn | bilete = Flag of Shetland.svg | biletstorleik = 100px | kart = Wfm shetland no map.png | areal = 1466 | administrasjonsstad = [[Lerwick]] | folketal år = 2008 | folketal = 22000 }} [[Fil:Shetland 1.00851W 60.32053N.jpg|mini|Satellittbilde av Shetlandsøyane. Kjelde: [[NASA]].]] [[Fil:Shetland pony moult1.jpg|mini|Dei hardføre [[shetlandsponni]]ane får lengre hår om [[vinter]]en.]] '''Shetlandsøyane''' er ei øygruppe på 32 øyar nord for [[Skottland]]. Øyane kan verta omtala berre som «Shetland» eller «Zetland», det norrøne namnet var '''Hjaltland'''. Shetlandsøyane ligg mellom [[Orknøyane]] og [[Færøyane]], med eit samla areal på 1466 km². Det administrative senteret er [[Lerwick]] (som er ein engelsk versjon av det gamle namnet Leirvik), som ligg på hovudøya [[Shetland Mainland]] med [[ferje]]samband til Orknøyane og Skottland. Shetland er òg ein av 32 [[regionar i Skottland|regionar]] i Skottland og eit tidlegare [[tradisjonelle grevskap i Skottland|grevskap]]. == Geografi og naturtilhøve == [[Fil:Klippen bei Eshaness2 5834.JPG|thumb|Berg ved Eshaness i nordlege Mainland]] Shetland strekkjer seg frå 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordlegaste øya [[Unst]] ligg på line med [[Anchorage]] i [[Alaska]], [[Bergen]], [[St. Petersburg]] i [[Russland]] og den sørlege delen av [[Grønland]]. Frå hovudstaden Lerwick er det kortare avstand til [[polarsirkel]]en enn til hovudstaden i Storbritannia, [[London]]. Det er òg kortare veg til jarnbana i Bergen enn jarnbana i Aberdeen. Frå nord til sør på Shetland er det 150 km og frå aust til vest er det 75 km. Kystlina er på 1450 km. === Landskap === Sentrale og vestlege [[Mainland i Shetland|Mainland]] er prega av [[sund]], [[innsjø]]ar og tradisjonelle smågardar. Langs kysten ligg landsbyane Whiteness, Weisdale, Aith og Walls. I denne delen av Shetland ligg Tingwalldalen som i den norske perioden var sete for eit årleg parlament kalla Allting, som vart halde på Lawting Holm i innsjøen Tingwall Loch. Kystlina nord på Mainland er prega av takkete, svarte berg, steinhaugar, skjer og [[blåsehol]]. Den smale halvøya som strekkjer seg 40 km sør frå [[Lerwick]] er kjend som sørlege Mainland. Landskapet er prega av sjøfuglkoloniar, og området har ein stor konsentrasjon av arkeologiske funnstader. Øya [[Yell]] er prega av forblåsne heiar. [[Unst]] er den nordlegaste folkesette øya i [[Dei britiske øyane]] og har store berg, [[lynghei|lyngheiar]] og ferskvassjøar, og ein subarktisk steinørken. [[Hermaness]] naturreservat ligg på denne øya. [[Fetlar]] er kjend som Shetlands hage. Namnet kjem truleg frå [[norrønt]] og tyder ''Fettland'' på grunn av dei fruktbare beita og det gode, dyrkbare landet. Øya [[Noss]], som ligg på austsida av [[Bressay]], er eit nasjonalt naturreservat og har store sjøfuglkoloniar om sumrane. [[Foula]], som tyder fugleøya på norrønt, har vorte utpeikt som eit særskild verneområde for fuglar og har den største samlinga av [[storjo]] i verda. Berga på Foula er dei høgaste på Shetland med høgder på opp til 360 meter. Den mest fjerntliggjande av Shetlandsøyane, [[Fair Isle]], (Fridarey - Fredsøya) er kjend for sine strikkeprodukt og for sine store sjøfuglkoloniar med sjeldne trekkfuglar kvar vår og haust. Landskapet på [[Out Skerries]] er sprokne berg, steinhaugar, bukter og strender. [[Papa Stour]] ligg vest for Mainland og har same landskap som [[Out Skerries]]. [[Whalsay]] (Kvaløya) var eit fiskarsentrum før, og er det framleis. Det har budd menneske her i meir enn 4000 år, og det er mange viktige restar etter dei spreidde over øya, inkludert "Standing Stones" ([[Megalittisk monument|megalittiske monument]]). === Øyar === [[Fil:Wfm shetland no map.png|mini|Kart over Shetland]] Øygruppa har omkring 100 øyar og holmar, der berre 15 er busette og ''Mainland'' den mest folkerike. {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | ;Andre busette øyar i hovudøygruppa: * [[Bressay]] * [[Bruray]] * [[Burra]] * [[Fetlar]] * [[Foula]] * [[Muckle Roe]] * [[Papa Stour]] * [[Trondra]] * [[Vaila]] * [[Unst]] * [[Whalsay]] * [[Yell]]. | valign="top" nowrap | ;Busette øyar utanfor hovudøygruppa * [[Fair Isle]] * [[Out Skerries]] ([[Housay]] og [[Bruray]]) ;Nokre folketomme øyar: * [[Balta]] * [[Gruney]] * [[Lamba]] * [[Mousa]] * [[Muckle Flugga]] * [[Noss]] * [[Ve Skerries]] * [[Vementry]] |} === Klima === [[Fil:Tombolo St Ninians 5940.JPG|mini|Sand[[tombolo]] mellom Mainland og St. Ninian's Isle]] Shetland har eit [[maritimt klima|temperert atlanterhavsklima]], som medfører at sumrane i regelen er [[yr]]e, lyse og kjølige. Dei mest solfylte månadene er perioden frå april til august, og har på det meste 19 timar med sollys i løpet av eit døger. Vintrane er mørke og milde, og talet på soltimar per dag er under seks. Normal årleg nedbør er 1037 mm, som er halvparten av [[Fort William i Skottland|Fort William]] på vestkysten av Skottland. 3/4 av nedbøren kjem om vinteren. Den turraste perioden er frå april til august, og [[skodde]] er vanleg på austkysten av Mainland om sumaren. {| {{prettytable}} |Gjennomsnittstemperatur i kaldaste månad<ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/climate/ Shetlands turistbyrå], 8. november 2006 </ref> |4,9&nbsp;°C (februar) |- |Gjennomsnittstemperatur i varmaste månad |14&nbsp;°C (august) |- |Dagar i året med kuldegrader |33 dagar |- |Årleg nedbør |1037 mm |- |Dagar i året med snøfall |70 dagar |- |Nedbørdøger i året |269 døgn |} '''Klimatabell for Lerwick''': {| {{prettytable}} ! Måned !! Jan !!Feb !!Mar !!Apr !!Mai !!Jun !!Jul !!Aug !!Sep !!Okt !!Nov !!Des !!År |- | Maks. temperatur °C || 4 || 4 || 6 || 9 || 12 || 13 || 15 || 15 || 12 || 10 || 7 || 5 || 9,3 |- | Min. temperatur °C || 1 || 0 || 1 || 3 || 5 || 7 || 9 || 9 || 7 || 5 || 2 || 1 || 4,1 |- | Soltimar per dag || 1 || 2 || 3 || 4 || 5 || 6 || 6 || 5 || 4 || 2 || 1 || 0 || 3,2 |- |Regndøger per månad || 22 || 19 || 16 || 15 || 14 || 15 || 16 || 17 || 18 || 20 || 23 || 21 || 216 |- | Havtemperatur °C || 5 || 5 || 5 || 6 || 7 || 9 || 11 || 12 || 11 || 10 || 8 || 6 || 8 |} === Flora === [[Fil:Myrull.jpg|mini|Myrull.]] Landskapet på Shetland er prega av [[tamsau|sauer]] som beiter og få [[tre]]. Plantelivet på Shetland er prega av arktisk-alpine planter, villblomar, [[bladmoser|bladmosar]] og [[lav]]. Landskapet på nordlege Mainland og Unst er prega av fjellmark, der vegetasjonen er sparsam og dominert av stein. Plantene som veks her er jamnast arktiske og nokre er stadeigne, slik som [[Cerastium nigrescens|''Cerastium nigrescens'' var. ''nigrescens'']]. Rundt halvparten av Shetland er dekt av [[torv]], nokre stader opp til over ein meter tjukk. Desse områda er jamnast [[våtmark]] og manglar næringsstoff, slik at berre eit fåtal planteartar har vekstgrunnlag. Døme på slike planter er [[myrull]], [[rome]], [[blåfjør]] og [[tepperot]]. === Fauna === Shetland har nokre av dei største fuglekoloniane i Nord-Atlanteren og over ein million fuglar frå 21 sjøfuglartar hekkar i øygruppa kvar sumar. Dei fleste held til i store koloniar på [[Hermaness]], [[Foula]], [[Mousa]], [[Noss]], [[Sumburgh Head]] og [[Fair Isle]]. Nokre av fuglane er [[havsule]] (54&nbsp;000), [[lomvi]] (175&nbsp;000), [[lundefugl]] (200&nbsp;000), [[havhest]] (360&nbsp;000), [[stormsvale]], [[vipe]] og [[gjerdesmett]]. Mange arktiske fuglar overvintrar på Shetland, mellom anna [[songsvane]] og [[islom]]. [[Fil:Fulmarus glacialis 1 2.jpg|mini|Havhesten er den mest vanlege fuglen på Shetland.]] Det er store koloniar av havsule, lundefugl og andre [[alke]]fuglar på Noss og Hermaness og nokre mindre på Foula og Fair Isle. Mange av den aggressive fuglen [[storjo]] og eit mindre tal av [[tjuvjo]] hekkar på Hermaness og Foula. Setnaden av [[raudnebbterne]] har i dei seinare åra gått ned, men når fuglane kjem, reknar øybuarane det som eit signal om at sumaren er komen. Andre vanlege fuglar er [[måse]], [[ærfugl]] og [[skarv]], men desse setnadene er små i høve til havhestsetnaden på 360&nbsp;000. [[Stormsvale]] hekkar i store koloniar på Mousa. Etter at hekkesesongen er avslutta, vert fuglekoloniane tomme, [[terne]]ne dreg sørover, medan alkene og svalene dreg til havs. Sjøfuglsetnaden har i dei seinare åra auka både i talet på individ og talet på artar, som til dømes havsule, havhest, storjo og alkefuglar. Nokre arter har likevel gått attende, som til dømes terner og [[krykkje]]. Alle landpattedyra på Shetland er introduserte av mennesket. Ein reknar med at [[oter]], [[Småskogmus|skogmus]] og [[husmus]] kom til øyane med dei fyrste norske busetjarane. Alle andre landpattedyr, utanom [[brunrotte]] er innført i løpet av dei siste hundreåra. [[Kval]] er eit vanleg syn langs kysten med [[nise]] som den mest vanlege arten. Større kvalar ser ein ved ytterkanten av [[Kontinentalsokkel|kontinentalsokkelen]] og desse kan koma inn mot land om sumaren, særleg ved [[Sumburgh Head]]. Dei mest vanlege artane av større kvalar er [[vågekval]] og [[knølkval]] som fylgjer straumen av makrell og sild. Delfinar av typen [[kvitskjeving]] (''Lagenorhynchus acutus''), [[kvitnos]] (''Lagenorhynchus albirostris''), [[arrdelfin|rissodelfin]] (''Grampus griseus'') er ofte sett langs austkysten, samt at fleire flokkar av [[spekkhoggar]]ar har fast tilhald rundt øygruppa. [[Fil:Seehund2cele4.jpg|mini|Steinkobbe er eit av tre pattedyr som føder på Shetland.]] Otrane held for det meste til på folketomme stader og setnaden utgjer 800 individ. Strendene på Shetland og dei skjerma sunda er tilfluktsstader for både [[havert|gråsel]] og [[steinkobbe]]. Selsetnaden er på 3500 gråsel og 6200 steinkobbe. Dei største koloniane for steinkobbe er på Mousa og utanfor Lerwick, medan gråselen held til på folketomme øyar der den største kolonien er på [[Ve Skerries]]. Saman med [[nise]]r er selane dei einaste [[pattedyr|sjøpattedyra]] som føder på Shetland. I tillegg har Shetland den største setnaden av [[oter]] i Storbritannia, der dei fleste held til på [[Yell]]. Shetland har fleire stadeigne og sjeldne rasar, slik som [[shetlandsponni]], [[shetlandsku]], [[shetlandsgås]], [[shetlandsand]] og [[shetlandssau]]. Setnaden av shetlandssau utgjer over 330&nbsp;000 og finst i 50 fargevariasjonar. [[Sølvkre|Sølvfisk]] finst langs kysten, spesielt ved dei mange skipsvraka ved Shetland. I tillegg er det [[klassiske delfinar|delfinar]] og [[spekkhoggar]]ar langs kysten, spesielt på sørspissen av [[Mainland i Shetland|Mainland]]. == Folkesetnad == [[Fil:Shetland ponies ca 1900.jpg|mini|To damer med [[shetlandsponni]]. Biletet er teke i 1900 på Shetland]] Shetland hadde ein folkesetnad før [[piktarar|piktarane]] kom til øyane, men det er lite ein veit om denne folkegruppa. Historiske, arkeologiske og lingvistiske tilhøve og stadnamn indikerer ein sterk norrøn kulturell dominans på øyane i vikingtida <ref>Jones G. (1984) A History of the Vikings Oxford University, Forlag: Oxford.</ref>. Det er ukjent om piktarane vart tekne opp i den norrøne folkesetnaden eller drivne bort. Nokre få stadnamn kan ha piktarisk opphav, men dette er omstridd. Fleire genetiske undersøkingar er gjorde på dagens folkesetnad for å søkja å finna opphavet deira. Øyfolket har tilnærma identiske delar av skandinaviske mannlege og kvinnelege genar (44%), noko som tyder på at øyane vart folkesett av både skandinaviske menn og kvinner. Desse funna gjeld òg for Orknøyane og den nordlege og vestlege kysten i Skottland. Stader på dei britiske øyane som ligg lenger frå Skandinavia enn Shetland og Orknøyane viser teikn til å vera koloniserte av skandinaviske menn som stifta familie med lokale kvinner.<ref>[http://www.nature.com/hdy/journal/v95/n2/full/6800661a.html#bib14 Artikkel i Nature: Genetic evidence for a family-based Scandinavian settlement of Shetland and Orkney during the Viking periods]</ref> Etter at Shetland vart overført til Skottland emigrerte tusenvis av skotske familiar til øyane på 1500- og 1600-talet. Kontakt med tyskarar og nederlendarar gjennom fiskehandelen førte til ein mindre immigrasjon frå desse landa. [[Den andre verdskrigen]] og funn av [[olje]] har òg ført til auke i folketalet på grunn av immigrasjon.<ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/people/ Visit Shetland si side om folkesetnaden]</ref> === Folketalsutvikling === Folkeveksten på Shetland har i tidlegare tider vorte påverka av dødsfall på sjøen og [[epidemi]]ar. [[Kopper]] råka øygruppa hardt på 1600- og 1700-talet. Men etter at [[vaksine]]ring vart utbreidd etter 1760, auka folketalet til 40&nbsp;000 i 1861. Folkeauken førte til mangel på mat og mange unge menn drog ut for å tenestgjera i den britiske handelsflåten. 100 år seinare var folkesetnaden på øyane meir enn halvert. Folketalsnedgangen skuldast at mange av dei mannlege innbyggjarane på Shetland omkom i [[torpedo|torpederte]] handelsfartøy under dei to verdskrigane og at mange utvandra på 1920- og 1930-talet. Det er no fleire med shetlandsk bakgrunn som bur i Canada, Australia og New Zealand enn på Shetland. {| class="sortable wikitable" border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 88%;" !Distrikt||Folkesetnad 1961||Folkesetnad 1971||Folkesetnad 1981||Folkesetnad 1991 ||Folkesetnad 2001 |- |[[Bound Skerry]] (& [[Gruney|Grunay]])||3||3||0||0||0 |- |[[Bressay]]||269||248||334||352||384 |- |[[Bruray]]||34||35||33||27||26 |- |[[Burra|East Burra]]||92||64||78||72||66 |- |[[Fair Isle]]||64||65||58||67||69 |- |[[Fetlar]]||127||88||101||90||86 |- |[[Foula]]||54||33||39||40||31 |- |[[Housay]]||71||63||49||58||50 |- |[[Mainland i Shetlandsøyane|Mainland]]||13&nbsp;282||12&nbsp;944||17&nbsp;722||17&nbsp;562||17&nbsp;550 |- |[[Muckle Flugga]]||3||3||0||0||0 |- |[[Muckle Roe]]||103||94||99||115||104 |- |[[Noss]]||0||3||0||0||0 |- |[[Papa Stour]]||55||24||33||33||25 |- |[[Trondra]]||20||17||93||117||133 |- |[[Unst]]||1&nbsp;148||1&nbsp;124||1&nbsp;140||1&nbsp;055||720 |- |[[Vaila]]||9||5||0||1||2 |- |[[Burra|West Burra]]||561||501||767||817||753 |- |[[Whalsay]]||764||870||1031||1041||1034 |- |[[Yell]]||1155||1143||1191||1075||957 |- |Totalt||17&nbsp;814||17&nbsp;327||22&nbsp;768||22&nbsp;522||21&nbsp;990 |} <small>Kjelde: [http://www.scottishislands.org.uk/Population.html Scottishislands.org.uk], 18. november 2006</small> === Busetnadsmønster === På den austlege delen av hovudøya [[Mainland i Shetlandsøyane|Mainland]] ligg den einaste byen i øygruppa, [[Lerwick]]. Åtte kilometer vest for Lerwick ligg den gamle hovudstaden på Shetland, [[Scalloway]], som er dominert av det gamle slottet med same namn. Fem kilometer sør for Scalloway ligg fiskarlandsbyen [[Hamnavoe]]. På den vestlege delen av Mainland ligg tettstadene [[Walls]], [[Sandness]], [[Sandwick]], [[Aith]] og [[Emilie Marie Nereng|Voe]]. På den nordaustlege delen av Mainland ligg tettstaden [[Vidlin]]. På øya Unst ligg tettstadene [[Haroldswick]], [[Baltasound]] og [[Uyeasound]]. == Samfunn == === Lokalstyre === Shetland vert administrert av [[Shetland Islands Council]] (SIC), som mellom anna har ansvaret for miljø, vegar, sosialtenester, renovasjon, brannvesen og hamnevesen. SIC har rett til å krevja inn [[council tax]]. SIC har 22 folkevalde. Dagens råd er sett saman av 19 menn og 3 kvinner. Shetland vart frå 2007 delt opp i sju valkrinsar, mot tidlegare 22. Hovudøygruppa er delt inn i fire valkrinsar (Nord-, Sør-, Vest og Aust-Shetland) der alle har tre mandat kvar, i tillegg er hovudstaden delt inn i to valkrinsar med totalt sju mandat. Den siste valkrinsen er øyane som ikkje ligg i hovudøygruppa, denne har òg tre mandat. Kostnadene til SIC, som omfattar alle kostnadene til offentlege tenester på Shetland, var for året 2005/2006 [[Britisk pund|£]] 182 millionar. Inntektene frå avgifter, council tax og overføringar frå [[Scottish Executive]] utgjorde £ 130 millionar. Skilnaden på £ 52 millionar vart dekt opp av avkasting og overføringar frå ulike oljefond på Shetland. Dei største kostnadene er knytt til utdanning, sosial- og omsorgstenester, vegar og transport og drift av oljeterminalhamna i [[Sullom Voe]]. 31. mars 2006 var oljefondet til Shetland på £ 292 millionar, tilsvarande £ 13&nbsp;000 per innbyggjar (163&nbsp;000 kroner per innbyggjar). Den økonomiske retningslina til rådet er at fondet aldri skal koma under £ 250 millionar. Oljeinntektene har m.a. ført til at mange lokalsamfunn på øyane har nye og velutstyrte "leisure centers", dvs bygg med symjebasseng, lokale for scenekunst og andre aktivitetar. === Rettsvesen === [[Fil:Md apr2004 4.jpg|mini|Side frå Magnus Lagabøte si landslov. Eksemplar frå ca.1590. Med løyve frå [[Riksarkivet]].]] Det er meir enn 500 år sidan Orknøyane og Shetland vart overførte frå norsk til skotsk herredøme, men øyane er framleis prega av ei norrøn [[Odelsrett|odelslovgjeving]], [[Udal law]], som kan førast heilt attende til 1200-talet eller før <ref>Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Informasjonsblad nr. 1 side 4, utgjeven i mars 2003</ref>. Historisk forsking har vist at Udal law har opphavet sitt i sedvanar og rettsreglar som kan førast tilbake til [[Gulatingslova]] og den norske kongen [[Magnus Lagabøte]] si landslov frå 1200-talet. Først i [[1611]] vart Udal law for det meste avskaffa og skift ut med den skotske lovgjevnaden. Dei norrøne lovene som regulerte eigedomsretten til jord har etterlate seg spor heilt opp til våre dagar, mellom anna ved at eigedomsretten til strandlina og strandsona er regulert annleis på Orknøyane og Shetland enn i resten av Storbritannia. I Storbritannia gjeld prinsippet om at området mellom høg- og lågvatn høyrer til staten eller krona, men tidleg på 1900-talet slo den skotske høgsteretten fast at i Shetland høyrer dette området til den tilgrensande grunneigaren <ref>Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Informasjonsblad nr. 1 side 4, utgjeve i mars 2003</ref>. På midten av 1970-talet skulle oljeselskapet [[Occidental Petroleum]] byggja ei oljerøyrleidning til [[Flotta]] og hadde betalt for rettane til bygging av oljerøyrleidninga til [[The Crown Estate|Crown Estate]]. Grunneigarane tok saka til retten og vann denne med vising til Udal law <ref>[http://thescotsman.scotsman.com/s2.cfm?id=220792003/ The Scotsman: Norse Landing]</ref>. Den norrøne lovgjevnaden vart siste gong trekt opp til skotsk høgsterett i 1990, etter ein strid om eigedomsretten til havbotn i samband med den voksande oppdrettsnæringa. I denne saka tapte oppdrettsnæringa, då høgsteretten meinte at den skotske suvereniteten i dette tilfellet hadde førerang føre Udal Law. Eigaren av [[Forewick Holm]], Stuart Hill, hevdar at Skottland aldri har hatt formell rett til å ta over øyane og innføra skotsk lov. Han har difor erklært holmen sin for sjølvstendig for å setja fokus på dette kravet. Skotsk lov, som i dag er lova på Shetland, er eit system med røter både i oldtida og i romersk lov, og kombinerer eigenskapar frå ei borgarlov som vert datert tilbake til [[Corpus Juris Civilis]] og ei ålmenn lov som har kjelder i [[mellomalderen]]. Vilkåra for [[Acts of Union 1707|Unionstraktaten med England i 1707]] garanterte framleis eksistens av eit separat lovsystem i Skottland. Skotsk lovverk har tre former for domstolar: sivile, kriminal- og heraldiske domstolar. I dei sivile domstolane er høgsteretten (''High Court of Justiciary'') den øvste og avgjerande kriminaldomstolen. Fylkesdomstolen (''Sheriff Court'') er hovuddomstolen for sivile og kriminelle rettstvistar. Det er 60 av desse over heile landet og på Shetland er denne lokalisert i Lerwick. Distriktsdomstolar vart introduserte i [[1975]] for mindre lovbrot. Den heraldiske domstolen (''Court of the Lord Lyon'') regulerer heraldiske spørsmål i Skottland. === Samferdsel === [[Fil:Loganair Islander at Fair Isle.jpg|mini|Fly frå Loganair på Fair Isle, ei øy midtvegs mellom Orknøyane og Shetland]] [[Northlink Ferries]] opererer eit ferjesamband frå [[Lerwick]] til [[Aberdeen]] på det skotske fastlandet. Hovudflyplassen på Shetland ligg ved [[Sumburgh Head|Sumburgh]], 40 km sør for Lerwick. [[Loganair]] flyg under [[British Airways]] til det britiske fastlandet sju gonger dagleg. Destinasjonane er Kirkwall, Aberdeen, [[Inverness]], [[Glasgow]] og [[Edinburgh]]. I sumarmånadene er det òg flygingar til [[London]] (Stansted) og [[Færøyane ]]med det færøyske flyselskapet [[Atlantic Airways]]. Tidlegare hadde [[Widerøe]] ei sumarrute frå Bergen, men ho er lagd ned (2007). Loganair flyg òg til øyar i øygruppa frå Tingwall flyplass 11 km vest for Lerwick. Destinasjonane er Fair Isle, Foula og Out Skerries. === Utdanning === På Shetland er det i dag totalt 34 skular, av desse er to [[vidaregåande skule|vidaregåande skular]], sju [[ungdomsskule|ungdomsskular]] og 25 [[barneskule|barneskular]]. På skulane må elevane bruka skuleuniform og varme måltid vert serverte. Born av foreldre som er økonomisk vanskelegstilte kan søkja om å få gratis skuleklede og -mat <ref>[http://www.shetland.gov.uk/education/SchoolMeals.asp Shetland Islands Counsil si side om utdanning]</ref>. I tillegg har alle born mellom tre og fire år krav på førskuleplass. Førskulen er finansiert av dei lokale styresmaktene og er jamnast sam-lokaliserte med anten ein barne- eller ungdomsskule. Skuleetaten fekk i 2001 støtte av [[Den europeiske unionen|EU]] for å starta eit prosjekt saman med Utdanningsdepartementet i [[Bremen]], ([[Tyskland]]), Institutt for utdanning i [[Trieste]] ([[Italia]]) og [[Ovieda]]-universitetet i [[Spania]]. COSPRAS-prosjektet tar sikte på å få foreldra til å erobra ei meir aktiv rolle for å få til eit betre undervisningstilbod <ref>[http://www.shetland.gov.uk/education/cospras/default.asp Shetland Islands Councils side om COSPRAS-prosjektet]</ref>. Hamnavoe barneskule var den fyrste forsøksskulen som starta opp med den nye undervisningsplanen i september 2004 og han deltok i prosjektet i tre år <ref>[http://www.hamnavoe.shetland.sch.uk/ Hamnavoe barneskule si heimeside]</ref>. === Media === Shetland har to lokalaviser, ''Shetland News'' og ''Shetland Times''. Shetland Times vart skipa i 1872 og kjem ut kvar fredag med eit opplag på 11&nbsp;273. Shetland News vert berre publisert på internett og vart lansert i 1996. Shetland har òg to lokale radiostasjonar, ''Radio Shetland'' og ''SIBC''. Radio Shetland høyrer til [[BBC]] og SIBC er ein lokalt ått radiokanal som starta opp 26. november 1987. === Språk === [[Fil:Faroe stamp 047 europe (jakob jakobsen).jpg|mini|[[Jakob Jakobsen]] var ein [[Færøyane|færøysk]] språkforskar og sentral i å dokumentere [[Norn]]]] Det tydelegaste sporet etter norsk kultur på Shetland er språket. Nesten alle stadnamn som framleis er i bruk kan sporast attende til [[gammalnorsk|gamalnorsk]]<ref>Julian Richards, ''Vikingblod'' (2002), side 236, Hermon Forlag, ISBN 82-302-0016-5 </ref>. Folket på øyane snakka lenge sin eigen versjon av norrønt, [[norn]]. Språket overlevde fram til 1700-talet i ein modifisert form, då det vart trengt bort av innflyttarar frå Skottland. Norn vart snakka på Shetland i hundrevis av år, men det er ikkje mange skriftlege dokument på norrønt som vi kan vita heilt sikkert er skrivne på Shetland. Difor er norn litt vanskeleg å utforska og skilja frå andre former av norrønt. Norn er no eit utdøydd språk, men shetlandsk, dvs den shetlandske varianten av skotsk, inneheld framleis mange ord frå norrønt. I tillegg er låglandsskotsk og engelsk vanlege talemål på øyane i dag. Døme på [[Fader vår]] på norn frå Shetland: :''Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit. '' :''La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde '' :''i vrildin sinda er i chimeri. '' :''Gav vus dagh u dagloght brau. '' :''Forgive sindor wara '' :''sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus. '' :''Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu. '' :''For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen. '' ==== Korleis Hjaltland vart til Shetland ==== [[Fil:1796 Hilt.JPG|thumb|left|Detalj av eit hjalt.]] Det opphavlege namnet for Shetland var Hjaltland. Namnet er eit samanlikningsnamn, forma på øygruppa minner om eit ''hjalt'', handtaket på eit [[sverd]] eller tverrstanga mellom handtaket og sjølve sverdet. Først gjekk ''ja'' over til ''je'' som i norrønt hjalpa, no hjelpa. Så vart lydsambandet ''hj-'' uttalt ''sj-''. Jamfør at ordet hjå (bokmål: «hos») vert uttalt ''sjå'' i nokre dialektar og at [[Hjerkinn]] i [[Dovre kommune|Dovre i Gudbrandsdalen]] heiter Sjerkjinn. Til sist fall ''l''-en bort føre ''t''-en <ref>[http://www.xn--sprkrdet-c0ac.no/Leik/Ord_4/Stadnamn_paa_-a,_hjalt,_Leirv/ Språkrådet: Stadnamn på -a, hjalt, Leirvik, vin i stadnamn]</ref>. === Flagg === [[Fil:Shetland Flag.jpg|mini|Shetlands flagg]] Roy Grönneberg stifta den lokale avdelinga av SNP ([[Scottish National Party]]) i 1966 og var aktiv i kampen for auka [[autonomi]] for Shetland. I 1969 utforma han flagget til Shetland saman med Bill Adams, for å markera 500-årsdagen for overføringa av Shetland frå Noreg til Skottland <ref>[http://www.crwflags.com/fotw/flags/gb-shetl.html Flags of the World si side om flagget til Shetland]</ref>. Bakgrunnen for utforminga til flagget var ynsket om å syna at Shetland har vore ein del av Noreg i 500 år og ein del av Skottland i 500 år. Fargane åt flagget er identiske med [[det skotske flagg]], men utforminga er som ein [[nordisk krossflagg|nordisk kross]]. Flagget åt Shetland er identisk med det tidlegare [[det islandske flagget|uoffisielle flagget til Island]] (hvítbláinn), som vart nytta av islandske nasjonalistar frå 1890-åra til tida omkring den fyrste verdskrigen. I 1975 vart dei to lokale styresmaktene på Shetland, Lerwick Town Council og Zetland County Council, slegne saman til Shetland Islands Council. Grönneberg ynskte at flaggframlegget hans skulle verta det offisielle flagget til Shetland, men vann ikkje fram. Heller ikkje ei folke-røysting i 1985 førte fram. Flagget vart godkjent som offisielt flagg av [[Lord Lyon King of Arms|Lord Lyon]] i «The heraldic authority of Skottland» i byrjinga av 2005. == Næringsliv == [[Fil:Maquereaux etal.jpg|mini|85% av fangsten (67&nbsp;000 tonn) på Shetland er [[sild]] og [[makrell]] og utgjer 52% av fangstverdien. [[Hyse]], [[atlanterhavstorsk|torsk]] og [[breiflabb]] oppnår høgare prisar og utgjer resten av fangstverdien, sjølv om desse fiskesortane utgjer 15% av fangsten. På bilete: makrell.]] På grunn av klimaet har Shetland ikkje vore sjølvberga med jordbruksvarer, og handel med den råvara øyane har mykje av, fisk, har vore der til alle tider. Etter tilbakegangen til vikingane kom fire hundreår der Shetland selde den salta fisken sin til omverda via [[Hansaen|hansakjøp-mennene]] i [[Bergen]], [[Bremen]], [[Lübeck]] og [[Hamburg]]. Kvar sumar fram til den økonomiske krisa på slutten av 1600-talet henta hanseatane ut skip lasta med salta [[atlanterhavstorsk|torsk]] og [[lange]] og tilførte øybuarane kontantar, [[korn]], [[klede]], [[øl]] og andre varer i byte. <ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/history/ Visit Shetland si historieside] </ref> Før 1971 var næringslivet heilt dominert av dei naturlege, fornybare ressursane til Shetland. Dei viktigaste næringane var fiske og fiskeindustri, småbruk og sauehald, tekstilindustri og husflid, med strikking som dominerande yrke. Kombinasjonsnæringar har ein særs sterk posisjon og vanlegvis er småbruk kjernen i yrkeskombinasjonar. Somme kan ha opptil fire til fem ulike inntektskjelder. <ref>[http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ytre+miljo/Miljo/Omr%C3%A5destudier/Barentshavet+sor+1988/Samfunn/Shetland+og+oljevirksomheten140.htm Oljedirektoratet - Shetland og oljeverksemda]</ref> [[Fil:04 North Sea oil rig May 1975.jpg|mini|venstre|Oljeplattform i Nordsjøen]] På same tid som det vart funne olje og gass på norsk sokkel, fann ein òg dette aust for Shetland. Austshetlandsbassenget er eit av dei største oljefelta i Europa og olja herifrå vert send til oljeterminalen i [[Sullom Voe]] (norrønt: ''Solheimvágr''). Sullom Voe-terminalen opna i 1978 og er den største oljeeksporthamna i Storbritannia med eit volum på 25 millionar tonn årleg. Skatteinntektene frå oljeverksemda har ført til auka satsing på sosial velferd, kunst, sport, miljøtiltak og vidare økonomisk utvikling. Tre firedelar av arbeidsstyrken på øygruppa arbeider i sørvissektoren. Men sjølv om olje utgjer 15% av økonomien til øygruppa, £ 116 millionar årleg, så genererer fiskeindustrien dobbelt så store inntekter og sysselsetter tre gonger så mange <ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/economy/ Visit Shetland si økonomiside]</ref>. Hovudnæringsvegane i dag er jordbruk, [[akvakultur]], [[fiske]] og [[petroleum]]sverksemd. Jordbruket er knytt til saueavl og dyrking av [[havre]] og [[kornsorten bygg|bygg]]. Næringslivet er lite variert og det er til dømes ikkje skipsverft eller skipsbyggeri på øygruppa. For større reparasjonar må fiskeflåten gå anten til det britiske fastlandet, Noreg, eller til kontinentet. Berre 10% av fangsten frå felta utanfor Shetland vert teken opp av shetlendarar. <ref>[http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ytre+miljo/Miljo/Omr%C3%A5destudier/Barentshavet+sor+1988/Samfunn/Shetland+og+oljevirksomheten140.htm Oljedirektoratet - Shetland og oljeverksemda]</ref> Frå 1980-talet har arbeidsløysa vore under fem prosent,ho var i 2004 to prosent, men prissvingingane i marknaden for [[oppdrettslaks]] og [[kvitkval|kvitfisk]] fanga av [[trålar]]ar fører til svingingar i arbeidsløysa frå sesong til sesong. == Historie == Shetland har vore busett sidan 3000 f.Kr. Folkesetnaden levde av kveg- og landbruk og bygde [[Megalittisk monument|megalittiske monument]]. Omkring år 297 e.Kr. fortel romerske skrifter om det keltiske folket [[piktarar]], som på 800-talet vart drive bort av [[vikingane]]. På slutten av 800-åra endra [[vikingane]] fokus frå plyndring til kolonisering. Endringa skuldast at Noreg byrja å verta overfolka etter målestokken på den tida og tilgjenget til ledige naturressursar og dyrkbar jord minka. [[Vikingskip|Skipa deira]] frakta no i tillegg nybyggjarar og naudsynt utstyr for å byrja på nytt ein annan stad. Vikingane drog til [[Orknøyane]], Hjaltland, [[Island]] og [[Grønland]] og seinare òg til [[Vinland]]. Hjaltland (Shetland) vart kolonisert av norske vikingar på slutten av 800-talet og nybyggjarane slo seg ned der med eigne lover og språk. Språket utvikla seg til det vestnordiske språket [[norn]], eit språk som døydde ut fyrst på [[1800-talet]]. Etter at [[Harald Hårfagre]] hadde samla Noreg til eitt rike, flydde mange av motstandarane hans og nokre av dei slo seg ned på Orknøyane og Hjaltland. Med desse øyane som basar, dreiv dei plyndringstokt mot Skottland og Noreg. Dette resulterte i at Harald Hårfagre samla ein stor flåte og rundt år [[875]] kom flåten hans til det som i dag er den vesle tettstaden [[Haroldswick]] på øya [[Unst]] og annekterte både Orknøyane og Hjaltland. [[Fil:HakonTheOldAndSkule-Flateyjarbok.jpg|mini|Etter å ha forsvart Hebridane, døyr Håkon IV Håkonsson i Kirkwall same år. <br /><small>Bilete frå [[Flateyjarbók]]</small>]] === Strid med Noreg === I [[1194]] då kong [[Sverre Sigurdsson]] var konge i Noreg og [[Harald Maddadsson]] var jarl over Orknøyane og Shetland, samla lendmannen Hallkjell Jonsson og svogeren til jarlen, Olav, ein hærstyrke som vart kalla [[øyskjeggane]] (''eyjarskeggjar'') på Orknøyane og sigla mot Noreg. Opprøret vart slege ned og Sverre tok jarldømet over Shetland frå Harald jarl og la det direkte under den norske trona. Makta til jarldømet var kraftig svekt og det vart dimed trekt nærare under skotsk påverknad. Skottland låg knappe 16 km unna Orknøyane og Harald Maddadsson kjempa for å halda på sjølvstendet sitt. === Auka skotsk interesse === Då [[Aleksander III av Skottland]] fylte 21 år i [[1262]] og vart myndig, kynte han at han hadde ynske om å halda fram politikken andsynes dei vestlege og nordlege øyane som far hans hadde byrja, men som hadde stogga då han døydde 13 år tidlegare. Han sende eit formelt krav til den mektige norske kongen [[Håkon Håkonsson]]. At Håkon døydde i 1263 hindra vidare norsk ekspansjon i Skottland. Kong [[Magnus Lagabøte]] braut med ekspansjonspolitikken til far sin. Han innleidde fredstingingar med kong Aleksander. Ved [[Perthtraktaten]] i [[1266]] oppgav kong Magnus dei mest fjerntliggjande norske områda og gav frå seg øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] og Sudreyar ([[Hebridane]]) til Skottland for 4000 mark sterling og mot ei årleg avgift på 100 mark (som skottane snart lét vera å betala). Som motytingar vart det norske herredømet over Orknøyane og Hjaltland respektert av Skottland. Magnus ville ha fred med Skottland for å kunna oppfylla krav i ein ny handelstraktat med England. I 1223 kravde engelskmennene at Noreg slutta fred med Skottland. I 1269 vart avtala utvida til gjensidig frihandel. [[Fil:Christian 1 of Denmark.jpg|mini|[[Kristian I av Danmark-Noreg|Kong Kristian I]] pantsette øyane som betaling av medgift.]] I [[1397]] vart Noreg ein del av [[Kalmarunionen]]. Etter kvart kom Noreg under dansk overherredøme. Kong [[Kristian I av Danmark-Noreg|Kristian I]] var i pengenaud og då dotter hans, Margaret, i [[1468]] vart trulova med [[Jakob III av Skottland]] trong han pengar til betaling av [[medgift]]. Utan at det norske riksrådet visste om det, inngjekk han 8. september 1468 ein kontrakt med skottekongen om pantsetjing av [[Orknøyane]] for 50 000 rhinske gylden og 28. mai året etter Shetland for 8000 rhinske gylden. For å vera på den sikre sida sytte han for ein klausul om innløysingshøve for framtidige norske kongar. Fleire kongar av [[Danmark-Noreg|dobbeltriket]] prøvde på 1600- og 1700-talet fånyttes å innløysa øyane, men vart kvar gong avvist. === Hansatida === Etter vikingtida kom fire hundreår der Shetland selde varene sine til omverda via [[Hansaen]] i Bergen, [[Bremen]], [[Lübeck]] og [[Hamburg]]. Hanseatane henta ut skip lasta med salta [[atlanterhavstorsk|torsk]] og [[lange]] og tilførte øybuarane kontantar, [[korn]], [[klede]], [[øl]] og andre varer i byte. Denne handelen varte fram til [[Acts of Union 1707|unionsavtalen mellom Skottland og England i 1707]] då hansaen ikkje lenger fekk løyve til å handla med Shetland. Som fylgje av utestenginga av hanseatane gjekk Shetland inn i ein økonomisk depresjon, då skottane og dei lokale kjøpmennene ikkje var like dyktige i saltfiskhandel. For dei sjølvstendige bøndene på Shetland førte den økonomiske depresjonen til at dei kom inn i ein negativ spiral. === Den andre verdskrigen === Under [[den andre verdskrigen]] vart ei norsk marineavdeling med tilnamnet [[Shetlandsgjengen]] etablert av [[Special Operations Executive|SOE]], Norwegian Section, hausten [[1940]] med base i [[Scalloway]] på Shetland, for operasjonar mot [[Noreg]]. På Shetland hadde det etter kvart samla seg kring 30 fiskeskøyter som norske flyktningar hadde sigla over. Ein del av desse skøytene vart no leigde og norske fiskarar vart verva som friviljug mannskap. Shetlandsgjengen sigla i løynde oppdrag mellom Noreg og Shetland og frakta [[Kompani Linge|Linge-karar]], [[etterretning]]sfolk, [[flyktning]]ar, instruktørar for motstandsrørsla og militære forsytingar. I alt gjorde Shetlandsgjengen over 200 turar, der den mest kjende personen [[Leif Andreas Larsen]] (Shetlands-Larsen) var skipper for 52 av turane <ref>[http://www.kulturnett.no/hordaland/kulturminner/kulturminne.jsp?id=T8461534&lang=no_NO Kulturnett Hordaland om Shetlands-Larsen]</ref>. === Shetland i dag === I same tidsperiode som det vart funne olje og gass på norsk sokkel, fann ein òg dette utanfor Shetland. Austshetlandsbassenget er eit av dei største oljefelta i Europa og olja som vert vunnen ut her vert send til oljeterminalen i [[Sullom Voe]] (norrønt: ''Solheimavagr''). Sullom Voe-terminalen opna i 1978 og er den største oljeeksporthamna i Storbritannia med eit volum på 25 millionar tonn årleg. Shetland har ein unik folkerettsleg situasjon i og med historia som pantsett frå Noreg og teken opp i det skotske territoriet, som no er ein del av Storbritannia. Mange har stilt spørsmål ved kva rettsstilling øyane skal ha under krona og det britiske statsstyret, men den fyrste som verkeleg har sett saka på kartet, er Stuart Hill. Han erklærte 21. juni 2008 den vesle [[Forewick Holm]] ved Papa Stour for sjølvstendig <ref>http://www.forvik.com/</ref>, ved å visa til den spesielle og uavklarte statusen til øyane. To år seinare, 21. juni 2010, erklærte han og eit tjuetals sympatisørar heile Shetland for sjølvstendig <ref>http://www.sovereignshetland.com/index.htm</ref>. == Kjelder == {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Shetland|Shetland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. mars 2010.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.shetland.gov.uk/ Shetland Islands Council] * [http://visit.shetland.org Visit.Shetland.org - offisiell turistside] * [http://www.shetland.org Shetland.org] * [http://www.shetland.gov.uk/council/documents/sins2005.pdf Statistikk frå Shetland] (pdf-fil) * [http://www.wirhoose.co.uk/ Shetland dialekt] * [http://www.shetlink.com/ Shetlink] * [http://www.undiscoveredscotland.co.uk/areashet/index.html Undiscovered Scotland - Shetlandsøyane] * [http://www.shetlandscenes.co.uk/ Shetland Scenes] * [http://www.originart.eu/oa/frame.html Virtuell rundtur på Shetland] * [http://www.shetlopedia.com Shetlopedia.com - The Shetland Encyclopedia] * [http://www.shetlanddictionary.com/ ShetlandDictionary.com] * {{wikivoyage|Shetland}} {{Shetland}} {{Regionar i Skottland}} {{Dei britiske øyane}} {{Øyar i Skottland}} {{Tidlegare norske område}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Shetlandsøyane| ]] [[Kategori:Øyar i Skottland]] [[Kategori:Northern Isles]] [[Kategori:Tradisjonelle grevskap i Skottland]] [[Kategori:Tidlegare norske kronkoloniar]] [[Kategori:Statthaldarskap i Skottland]] [[Kategori:Stadnamn av norrønt opphav i Skottland]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2010]] 405yg8a5px4t1e8seq7z2kiddu8tymf 3396584 3396580 2022-08-01T18:10:01Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks regionar i Skottland | namn = Shetland<br />Sealtainn | bilete = Flag of Shetland.svg | biletstorleik = 100px | kart = Wfm shetland no map.png | areal = 1466 | administrasjonsstad = [[Lerwick]] | folketal år = 2008 | folketal = 22000 }} [[Fil:Shetland 1.00851W 60.32053N.jpg|mini|Satellittbilde av Shetlandsøyane. Kjelde: [[NASA]].]] [[Fil:Shetland pony moult1.jpg|mini|Dei hardføre [[shetlandsponni]]ane får lengre hår om [[vinter]]en.]] '''Shetlandsøyane''' er ei øygruppe på 32 øyar nord for [[Skottland]]. Øyane kan verta omtala berre som «Shetland» eller «Zetland», det norrøne namnet var '''Hjaltland'''. Shetlandsøyane ligg mellom [[Orknøyane]] og [[Færøyane]], med eit samla areal på 1466 km². Det administrative senteret er [[Lerwick]] (som er ein engelsk versjon av det gamle namnet Leirvik), som ligg på hovudøya [[Shetland Mainland]] med [[ferje]]samband til Orknøyane og Skottland. Shetland er òg ein av 32 [[regionar i Skottland|regionar]] i Skottland og eit tidlegare [[tradisjonelle grevskap i Skottland|grevskap]]. == Geografi og naturtilhøve == [[Fil:Klippen bei Eshaness2 5834.JPG|thumb|Berg ved Eshaness i nordlege Mainland]] Shetland strekkjer seg frå 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordlegaste øya [[Unst]] ligg på line med [[Anchorage]] i [[Alaska]], [[Bergen]], [[St. Petersburg]] i [[Russland]] og den sørlege delen av [[Grønland]]. Frå hovudstaden Lerwick er det kortare avstand til [[polarsirkel]]en enn til hovudstaden i Storbritannia, [[London]]. Det er òg kortare veg til jarnbana i Bergen enn jarnbana i Aberdeen. Frå nord til sør på Shetland er det 150 km og frå aust til vest er det 75 km. Kystlina er på 1450 km. === Landskap === Sentrale og vestlege [[Mainland i Shetland|Mainland]] er prega av [[sund]], [[innsjø]]ar og tradisjonelle smågardar. Langs kysten ligg landsbyane Whiteness, Weisdale, Aith og Walls. I denne delen av Shetland ligg Tingwalldalen som i den norske perioden var sete for eit årleg parlament kalla Allting, som vart halde på Lawting Holm i innsjøen Tingwall Loch. Kystlina nord på Mainland er prega av takkete, svarte berg, steinhaugar, skjer og [[blåsehol]]. Den smale halvøya som strekkjer seg 40 km sør frå [[Lerwick]] er kjend som sørlege Mainland. Landskapet er prega av sjøfuglkoloniar, og området har ein stor konsentrasjon av arkeologiske funnstader. Øya [[Yell]] er prega av forblåsne heiar. [[Unst]] er den nordlegaste folkesette øya i [[Dei britiske øyane]] og har store berg, [[lynghei|lyngheiar]] og ferskvassjøar, og ein subarktisk steinørken. [[Hermaness]] naturreservat ligg på denne øya. [[Fetlar]] er kjend som Shetlands hage. Namnet kjem truleg frå [[norrønt]] og tyder ''Fettland'' på grunn av dei fruktbare beita og det gode, dyrkbare landet. Øya [[Noss]], som ligg på austsida av [[Bressay]], er eit nasjonalt naturreservat og har store sjøfuglkoloniar om sumrane. [[Foula]], som tyder fugleøya på norrønt, har vorte utpeikt som eit særskild verneområde for fuglar og har den største samlinga av [[storjo]] i verda. Berga på Foula er dei høgaste på Shetland med høgder på opp til 360 meter. Den mest fjerntliggjande av Shetlandsøyane, [[Fair Isle]], (Fridarey - Fredsøya) er kjend for sine strikkeprodukt og for sine store sjøfuglkoloniar med sjeldne trekkfuglar kvar vår og haust. Landskapet på [[Out Skerries]] er sprokne berg, steinhaugar, bukter og strender. [[Papa Stour]] ligg vest for Mainland og har same landskap som [[Out Skerries]]. [[Whalsay]] (Kvaløya) var eit fiskarsentrum før, og er det framleis. Det har budd menneske her i meir enn 4000 år, og det er mange viktige restar etter dei spreidde over øya, inkludert "Standing Stones" ([[Megalittisk monument|megalittiske monument]]). === Øyar === [[Fil:Wfm shetland no map.png|mini|Kart over Shetland]] Øygruppa har omkring 100 øyar og holmar, der berre 15 er busette og ''Mainland'' den mest folkerike. {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | ;Andre busette øyar i hovudøygruppa: * [[Bressay]] * [[Bruray]] * [[Burra]] * [[Fetlar]] * [[Foula]] * [[Muckle Roe]] * [[Papa Stour]] * [[Trondra]] * [[Vaila]] * [[Unst]] * [[Whalsay]] * [[Yell]]. | valign="top" nowrap | ;Busette øyar utanfor hovudøygruppa * [[Fair Isle]] * [[Out Skerries]] ([[Housay]] og [[Bruray]]) ;Nokre folketomme øyar: * [[Balta]] * [[Gruney]] * [[Lamba]] * [[Mousa]] * [[Muckle Flugga]] * [[Noss]] * [[Ve Skerries]] * [[Vementry]] |} === Klima === [[Fil:Tombolo St Ninians 5940.JPG|mini|Sand[[tombolo]] mellom Mainland og St. Ninian's Isle]] Shetland har eit [[maritimt klima|temperert atlanterhavsklima]], som medfører at sumrane i regelen er [[yr]]e, lyse og kjølige. Dei mest solfylte månadene er perioden frå april til august, og har på det meste 19 timar med sollys i løpet av eit døger. Vintrane er mørke og milde, og talet på soltimar per dag er under seks. Normal årleg nedbør er 1037 mm, som er halvparten av [[Fort William i Skottland|Fort William]] på vestkysten av Skottland. 3/4 av nedbøren kjem om vinteren. Den turraste perioden er frå april til august, og [[skodde]] er vanleg på austkysten av Mainland om sumaren. {| {{prettytable}} |Gjennomsnittstemperatur i kaldaste månad<ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/climate/ Shetlands turistbyrå], 8. november 2006 </ref> |4,9&nbsp;°C (februar) |- |Gjennomsnittstemperatur i varmaste månad |14&nbsp;°C (august) |- |Dagar i året med kuldegrader |33 dagar |- |Årleg nedbør |1037 mm |- |Dagar i året med snøfall |70 dagar |- |Nedbørdøger i året |269 døgn |} '''Klimatabell for Lerwick''': {| {{prettytable}} ! Måned !! Jan !!Feb !!Mar !!Apr !!Mai !!Jun !!Jul !!Aug !!Sep !!Okt !!Nov !!Des !!År |- | Maks. temperatur °C || 4 || 4 || 6 || 9 || 12 || 13 || 15 || 15 || 12 || 10 || 7 || 5 || 9,3 |- | Min. temperatur °C || 1 || 0 || 1 || 3 || 5 || 7 || 9 || 9 || 7 || 5 || 2 || 1 || 4,1 |- | Soltimar per dag || 1 || 2 || 3 || 4 || 5 || 6 || 6 || 5 || 4 || 2 || 1 || 0 || 3,2 |- |Regndøger per månad || 22 || 19 || 16 || 15 || 14 || 15 || 16 || 17 || 18 || 20 || 23 || 21 || 216 |- | Havtemperatur °C || 5 || 5 || 5 || 6 || 7 || 9 || 11 || 12 || 11 || 10 || 8 || 6 || 8 |} === Flora === [[Fil:Myrull.jpg|mini|Myrull.]] Landskapet på Shetland er prega av [[tamsau|sauer]] som beiter og få [[tre]]. Plantelivet på Shetland er prega av arktisk-alpine planter, villblomar, [[bladmoser|bladmosar]] og [[lav]]. Landskapet på nordlege Mainland og Unst er prega av fjellmark, der vegetasjonen er sparsam og dominert av stein. Plantene som veks her er jamnast arktiske og nokre er stadeigne, slik som [[Cerastium nigrescens|''Cerastium nigrescens'' var. ''nigrescens'']]. Rundt halvparten av Shetland er dekt av [[torv]], nokre stader opp til over ein meter tjukk. Desse områda er jamnast [[våtmark]] og manglar næringsstoff, slik at berre eit fåtal planteartar har vekstgrunnlag. Døme på slike planter er [[myrull]], [[rome]], [[blåfjør]] og [[tepperot]]. === Fauna === Shetland har nokre av dei største fuglekoloniane i Nord-Atlanteren og over ein million fuglar frå 21 sjøfuglartar hekkar i øygruppa kvar sumar. Dei fleste held til i store koloniar på [[Hermaness]], [[Foula]], [[Mousa]], [[Noss]], [[Sumburgh Head]] og [[Fair Isle]]. Nokre av fuglane er [[havsule]] (54&nbsp;000), [[lomvi]] (175&nbsp;000), [[lundefugl]] (200&nbsp;000), [[havhest]] (360&nbsp;000), [[stormsvale]], [[vipe]] og [[gjerdesmett]]. Mange arktiske fuglar overvintrar på Shetland, mellom anna [[songsvane]] og [[islom]]. [[Fil:Fulmarus glacialis 1 2.jpg|mini|Havhesten er den mest vanlege fuglen på Shetland.]] Det er store koloniar av havsule, lundefugl og andre [[alke]]fuglar på Noss og Hermaness og nokre mindre på Foula og Fair Isle. Mange av den aggressive fuglen [[storjo]] og eit mindre tal av [[tjuvjo]] hekkar på Hermaness og Foula. Setnaden av [[raudnebbterne]] har i dei seinare åra gått ned, men når fuglane kjem, reknar øybuarane det som eit signal om at sumaren er komen. Andre vanlege fuglar er [[måse]], [[ærfugl]] og [[skarv]], men desse setnadene er små i høve til havhestsetnaden på 360&nbsp;000. [[Stormsvale]] hekkar i store koloniar på Mousa. Etter at hekkesesongen er avslutta, vert fuglekoloniane tomme, [[terne]]ne dreg sørover, medan alkene og svalene dreg til havs. Sjøfuglsetnaden har i dei seinare åra auka både i talet på individ og talet på artar, som til dømes havsule, havhest, storjo og alkefuglar. Nokre arter har likevel gått attende, som til dømes terner og [[krykkje]]. Alle landpattedyra på Shetland er introduserte av mennesket. Ein reknar med at [[oter]], [[Småskogmus|skogmus]] og [[husmus]] kom til øyane med dei fyrste norske busetjarane. Alle andre landpattedyr, utanom [[brunrotte]] er innført i løpet av dei siste hundreåra. [[Kval]] er eit vanleg syn langs kysten med [[nise]] som den mest vanlege arten. Større kvalar ser ein ved ytterkanten av [[Kontinentalsokkel|kontinentalsokkelen]] og desse kan koma inn mot land om sumaren, særleg ved [[Sumburgh Head]]. Dei mest vanlege artane av større kvalar er [[vågekval]] og [[knølkval]] som fylgjer straumen av makrell og sild. Delfinar av typen [[kvitskjeving]] (''Lagenorhynchus acutus''), [[kvitnos]] (''Lagenorhynchus albirostris''), [[arrdelfin|rissodelfin]] (''Grampus griseus'') er ofte sett langs austkysten, samt at fleire flokkar av [[spekkhoggar]]ar har fast tilhald rundt øygruppa. [[Fil:Seehund2cele4.jpg|mini|Steinkobbe er eit av tre pattedyr som føder på Shetland.]] Otrane held for det meste til på folketomme stader og setnaden utgjer 800 individ. Strendene på Shetland og dei skjerma sunda er tilfluktsstader for både [[havert|gråsel]] og [[steinkobbe]]. Selsetnaden er på 3500 gråsel og 6200 steinkobbe. Dei største koloniane for steinkobbe er på Mousa og utanfor Lerwick, medan gråselen held til på folketomme øyar der den største kolonien er på [[Ve Skerries]]. Saman med [[nise]]r er selane dei einaste [[pattedyr|sjøpattedyra]] som føder på Shetland. I tillegg har Shetland den største setnaden av [[oter]] i Storbritannia, der dei fleste held til på [[Yell]]. Shetland har fleire stadeigne og sjeldne rasar, slik som [[shetlandsponni]], [[shetlandsku]], [[shetlandsgås]], [[shetlandsand]] og [[shetlandssau]]. Setnaden av shetlandssau utgjer over 330&nbsp;000 og finst i 50 fargevariasjonar. [[Sølvkre|Sølvfisk]] finst langs kysten, spesielt ved dei mange skipsvraka ved Shetland. I tillegg er det [[klassiske delfinar|delfinar]] og [[spekkhoggar]]ar langs kysten, spesielt på sørspissen av [[Mainland i Shetland|Mainland]]. == Folkesetnad == [[Fil:Shetland ponies ca 1900.jpg|mini|To damer med [[shetlandsponni]]. Biletet er teke i 1900 på Shetland]] Shetland hadde ein folkesetnad før [[piktarar|piktarane]] kom til øyane, men det er lite ein veit om denne folkegruppa. Historiske, arkeologiske og lingvistiske tilhøve og stadnamn indikerer ein sterk norrøn kulturell dominans på øyane i vikingtida <ref>Jones G. (1984) A History of the Vikings Oxford University, Forlag: Oxford.</ref>. Det er ukjent om piktarane vart tekne opp i den norrøne folkesetnaden eller drivne bort. Nokre få stadnamn kan ha piktarisk opphav, men dette er omstridd. Fleire genetiske undersøkingar er gjorde på dagens folkesetnad for å søkja å finna opphavet deira. Øyfolket har tilnærma identiske delar av skandinaviske mannlege og kvinnelege genar (44%), noko som tyder på at øyane vart folkesett av både skandinaviske menn og kvinner. Desse funna gjeld òg for Orknøyane og den nordlege og vestlege kysten i Skottland. Stader på dei britiske øyane som ligg lenger frå Skandinavia enn Shetland og Orknøyane viser teikn til å vera koloniserte av skandinaviske menn som stifta familie med lokale kvinner.<ref>[http://www.nature.com/hdy/journal/v95/n2/full/6800661a.html#bib14 Artikkel i Nature: Genetic evidence for a family-based Scandinavian settlement of Shetland and Orkney during the Viking periods]</ref> Etter at Shetland vart overført til Skottland emigrerte tusenvis av skotske familiar til øyane på 1500- og 1600-talet. Kontakt med tyskarar og nederlendarar gjennom fiskehandelen førte til ein mindre immigrasjon frå desse landa. [[Den andre verdskrigen]] og funn av [[olje]] har òg ført til auke i folketalet på grunn av immigrasjon.<ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/people/ Visit Shetland si side om folkesetnaden]</ref> === Folketalsutvikling === Folkeveksten på Shetland har i tidlegare tider vorte påverka av dødsfall på sjøen og [[epidemi]]ar. [[Kopper]] råka øygruppa hardt på 1600- og 1700-talet. Men etter at [[vaksine]]ring vart utbreidd etter 1760, auka folketalet til 40&nbsp;000 i 1861. Folkeauken førte til mangel på mat og mange unge menn drog ut for å tenestgjera i den britiske handelsflåten. 100 år seinare var folkesetnaden på øyane meir enn halvert. Folketalsnedgangen skuldast at mange av dei mannlege innbyggjarane på Shetland omkom i [[torpedo|torpederte]] handelsfartøy under dei to verdskrigane og at mange utvandra på 1920- og 1930-talet. Det er no fleire med shetlandsk bakgrunn som bur i Canada, Australia og New Zealand enn på Shetland. {| class="sortable wikitable" border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 88%;" !Distrikt||Folkesetnad 1961||Folkesetnad 1971||Folkesetnad 1981||Folkesetnad 1991 ||Folkesetnad 2001 |- |[[Bound Skerry]] (& [[Gruney|Grunay]])||3||3||0||0||0 |- |[[Bressay]]||269||248||334||352||384 |- |[[Bruray]]||34||35||33||27||26 |- |[[Burra|East Burra]]||92||64||78||72||66 |- |[[Fair Isle]]||64||65||58||67||69 |- |[[Fetlar]]||127||88||101||90||86 |- |[[Foula]]||54||33||39||40||31 |- |[[Housay]]||71||63||49||58||50 |- |[[Mainland i Shetlandsøyane|Mainland]]||13&nbsp;282||12&nbsp;944||17&nbsp;722||17&nbsp;562||17&nbsp;550 |- |[[Muckle Flugga]]||3||3||0||0||0 |- |[[Muckle Roe]]||103||94||99||115||104 |- |[[Noss]]||0||3||0||0||0 |- |[[Papa Stour]]||55||24||33||33||25 |- |[[Trondra]]||20||17||93||117||133 |- |[[Unst]]||1&nbsp;148||1&nbsp;124||1&nbsp;140||1&nbsp;055||720 |- |[[Vaila]]||9||5||0||1||2 |- |[[Burra|West Burra]]||561||501||767||817||753 |- |[[Whalsay]]||764||870||1031||1041||1034 |- |[[Yell]]||1155||1143||1191||1075||957 |- |Totalt||17&nbsp;814||17&nbsp;327||22&nbsp;768||22&nbsp;522||21&nbsp;990 |} <small>Kjelde: [http://www.scottishislands.org.uk/Population.html Scottishislands.org.uk], 18. november 2006</small> === Busetnadsmønster === På den austlege delen av hovudøya [[Mainland i Shetlandsøyane|Mainland]] ligg den einaste byen i øygruppa, [[Lerwick]]. Åtte kilometer vest for Lerwick ligg den gamle hovudstaden på Shetland, [[Scalloway]], som er dominert av det gamle slottet med same namn. Fem kilometer sør for Scalloway ligg fiskarlandsbyen [[Hamnavoe]]. På den vestlege delen av Mainland ligg tettstadene [[Walls]], [[Sandness]], [[Sandwick]], [[Aith]] og [[Emilie Marie Nereng|Voe]]. På den nordaustlege delen av Mainland ligg tettstaden [[Vidlin]]. På øya Unst ligg tettstadene [[Haroldswick]], [[Baltasound]] og [[Uyeasound]]. == Samfunn == === Lokalstyre === Shetland vert administrert av [[Shetland Islands Council]] (SIC), som mellom anna har ansvaret for miljø, vegar, sosialtenester, renovasjon, brannvesen og hamnevesen. SIC har rett til å krevja inn [[council tax]]. SIC har 22 folkevalde. Dagens råd er sett saman av 19 menn og 3 kvinner. Shetland vart frå 2007 delt opp i sju valkrinsar, mot tidlegare 22. Hovudøygruppa er delt inn i fire valkrinsar (Nord-, Sør-, Vest og Aust-Shetland) der alle har tre mandat kvar, i tillegg er hovudstaden delt inn i to valkrinsar med totalt sju mandat. Den siste valkrinsen er øyane som ikkje ligg i hovudøygruppa, denne har òg tre mandat. Kostnadene til SIC, som omfattar alle kostnadene til offentlege tenester på Shetland, var for året 2005/2006 [[Britisk pund|£]] 182 millionar. Inntektene frå avgifter, council tax og overføringar frå [[Scottish Executive]] utgjorde £ 130 millionar. Skilnaden på £ 52 millionar vart dekt opp av avkasting og overføringar frå ulike oljefond på Shetland. Dei største kostnadene er knytt til utdanning, sosial- og omsorgstenester, vegar og transport og drift av oljeterminalhamna i [[Sullom Voe]]. 31. mars 2006 var oljefondet til Shetland på £ 292 millionar, tilsvarande £ 13&nbsp;000 per innbyggjar (163&nbsp;000 kroner per innbyggjar). Den økonomiske retningslina til rådet er at fondet aldri skal koma under £ 250 millionar. Oljeinntektene har m.a. ført til at mange lokalsamfunn på øyane har nye og velutstyrte "leisure centers", dvs bygg med symjebasseng, lokale for scenekunst og andre aktivitetar. === Rettsvesen === [[Fil:Md apr2004 4.jpg|mini|Side frå Magnus Lagabøte si landslov. Eksemplar frå ca.1590. Med løyve frå [[Riksarkivet]].]] Det er meir enn 500 år sidan Orknøyane og Shetland vart overførte frå norsk til skotsk herredøme, men øyane er framleis prega av ei norrøn [[Odelsrett|odelslovgjeving]], [[Udal law]], som kan førast heilt attende til 1200-talet eller før <ref>Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Informasjonsblad nr. 1 side 4, utgjeven i mars 2003</ref>. Historisk forsking har vist at Udal law har opphavet sitt i sedvanar og rettsreglar som kan førast tilbake til [[Gulatingslova]] og den norske kongen [[Magnus Lagabøte]] si landslov frå 1200-talet. Først i [[1611]] vart Udal law for det meste avskaffa og skift ut med den skotske lovgjevnaden. Dei norrøne lovene som regulerte eigedomsretten til jord har etterlate seg spor heilt opp til våre dagar, mellom anna ved at eigedomsretten til strandlina og strandsona er regulert annleis på Orknøyane og Shetland enn i resten av Storbritannia. I Storbritannia gjeld prinsippet om at området mellom høg- og lågvatn høyrer til staten eller krona, men tidleg på 1900-talet slo den skotske høgsteretten fast at i Shetland høyrer dette området til den tilgrensande grunneigaren <ref>Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Informasjonsblad nr. 1 side 4, utgjeve i mars 2003</ref>. På midten av 1970-talet skulle oljeselskapet [[Occidental Petroleum]] byggja ei oljerøyrleidning til [[Flotta]] og hadde betalt for rettane til bygging av oljerøyrleidninga til [[The Crown Estate|Crown Estate]]. Grunneigarane tok saka til retten og vann denne med vising til Udal law <ref>[http://thescotsman.scotsman.com/s2.cfm?id=220792003/ The Scotsman: Norse Landing]</ref>. Den norrøne lovgjevnaden vart siste gong trekt opp til skotsk høgsterett i 1990, etter ein strid om eigedomsretten til havbotn i samband med den voksande oppdrettsnæringa. I denne saka tapte oppdrettsnæringa, då høgsteretten meinte at den skotske suvereniteten i dette tilfellet hadde førerang føre Udal Law. Eigaren av [[Forewick Holm]], Stuart Hill, hevdar at Skottland aldri har hatt formell rett til å ta over øyane og innføra skotsk lov. Han har difor erklært holmen sin for sjølvstendig for å setja fokus på dette kravet. Skotsk lov, som i dag er lova på Shetland, er eit system med røter både i oldtida og i romersk lov, og kombinerer eigenskapar frå ei borgarlov som vert datert tilbake til [[Corpus Juris Civilis]] og ei ålmenn lov som har kjelder i [[mellomalderen]]. Vilkåra for [[Acts of Union 1707|Unionstraktaten med England i 1707]] garanterte framleis eksistens av eit separat lovsystem i Skottland. Skotsk lovverk har tre former for domstolar: sivile, kriminal- og heraldiske domstolar. I dei sivile domstolane er høgsteretten (''High Court of Justiciary'') den øvste og avgjerande kriminaldomstolen. Fylkesdomstolen (''Sheriff Court'') er hovuddomstolen for sivile og kriminelle rettstvistar. Det er 60 av desse over heile landet og på Shetland er denne lokalisert i Lerwick. Distriktsdomstolar vart introduserte i [[1975]] for mindre lovbrot. Den heraldiske domstolen (''Court of the Lord Lyon'') regulerer heraldiske spørsmål i Skottland. === Samferdsel === [[Fil:Loganair Islander at Fair Isle.jpg|mini|Fly frå Loganair på Fair Isle, ei øy midtvegs mellom Orknøyane og Shetland]] [[Northlink Ferries]] opererer eit ferjesamband frå [[Lerwick]] til [[Aberdeen]] på det skotske fastlandet. Hovudflyplassen på Shetland ligg ved [[Sumburgh Head|Sumburgh]], 40 km sør for Lerwick. [[Loganair]] flyg under [[British Airways]] til det britiske fastlandet sju gonger dagleg. Destinasjonane er Kirkwall, Aberdeen, [[Inverness]], [[Glasgow]] og [[Edinburgh]]. I sumarmånadene er det òg flygingar til [[London]] (Stansted) og [[Færøyane ]]med det færøyske flyselskapet [[Atlantic Airways]]. Tidlegare hadde [[Widerøe]] ei sumarrute frå Bergen, men ho er lagd ned (2007). Loganair flyg òg til øyar i øygruppa frå Tingwall flyplass 11 km vest for Lerwick. Destinasjonane er Fair Isle, Foula og Out Skerries. === Utdanning === På Shetland er det i dag totalt 34 skular, av desse er to [[vidaregåande skule|vidaregåande skular]], sju [[ungdomsskule|ungdomsskular]] og 25 [[barneskule|barneskular]]. På skulane må elevane bruka skuleuniform og varme måltid vert serverte. Born av foreldre som er økonomisk vanskelegstilte kan søkja om å få gratis skuleklede og -mat <ref>[http://www.shetland.gov.uk/education/SchoolMeals.asp Shetland Islands Counsil si side om utdanning]</ref>. I tillegg har alle born mellom tre og fire år krav på førskuleplass. Førskulen er finansiert av dei lokale styresmaktene og er jamnast sam-lokaliserte med anten ein barne- eller ungdomsskule. Skuleetaten fekk i 2001 støtte av [[Den europeiske unionen|EU]] for å starta eit prosjekt saman med Utdanningsdepartementet i [[Bremen]], ([[Tyskland]]), Institutt for utdanning i [[Trieste]] ([[Italia]]) og [[Ovieda]]-universitetet i [[Spania]]. COSPRAS-prosjektet tar sikte på å få foreldra til å erobra ei meir aktiv rolle for å få til eit betre undervisningstilbod <ref>[http://www.shetland.gov.uk/education/cospras/default.asp Shetland Islands Councils side om COSPRAS-prosjektet]</ref>. Hamnavoe barneskule var den fyrste forsøksskulen som starta opp med den nye undervisningsplanen i september 2004 og han deltok i prosjektet i tre år <ref>[http://www.hamnavoe.shetland.sch.uk/ Hamnavoe barneskule si heimeside]</ref>. === Media === Shetland har to lokalaviser, ''Shetland News'' og ''Shetland Times''. Shetland Times vart skipa i 1872 og kjem ut kvar fredag med eit opplag på 11&nbsp;273. Shetland News vert berre publisert på internett og vart lansert i 1996. Shetland har òg to lokale radiostasjonar, ''Radio Shetland'' og ''SIBC''. Radio Shetland høyrer til [[BBC]] og SIBC er ein lokalt ått radiokanal som starta opp 26. november 1987. === Språk === [[Fil:Faroe stamp 047 europe (jakob jakobsen).jpg|mini|[[Jakob Jakobsen]] var ein [[Færøyane|færøysk]] språkforskar og sentral i å dokumentere [[Norn]]]] Det tydelegaste sporet etter norsk kultur på Shetland er språket. Nesten alle stadnamn som framleis er i bruk kan sporast attende til [[gammalnorsk|gamalnorsk]]<ref>Julian Richards, ''Vikingblod'' (2002), side 236, Hermon Forlag, ISBN 82-302-0016-5 </ref>. Folket på øyane snakka lenge sin eigen versjon av norrønt, [[norn]]. Språket overlevde fram til 1700-talet i ein modifisert form, då det vart trengt bort av innflyttarar frå Skottland. Norn vart snakka på Shetland i hundrevis av år, men det er ikkje mange skriftlege dokument på norrønt som vi kan vita heilt sikkert er skrivne på Shetland. Difor er norn litt vanskeleg å utforska og skilja frå andre former av norrønt. Norn er no eit utdøydd språk, men shetlandsk, dvs den shetlandske varianten av skotsk, inneheld framleis mange ord frå norrønt. I tillegg er låglandsskotsk og engelsk vanlege talemål på øyane i dag. Døme på [[Fader vår]] på norn frå Shetland: :''Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit. '' :''La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde '' :''i vrildin sinda er i chimeri. '' :''Gav vus dagh u dagloght brau. '' :''Forgive sindor wara '' :''sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus. '' :''Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu. '' :''For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen. '' ==== Korleis Hjaltland vart til Shetland ==== [[Fil:1796 Hilt.JPG|thumb|left|Detalj av eit hjalt.]] Det opphavlege namnet for Shetland var Hjaltland. Namnet er eit samanlikningsnamn, forma på øygruppa minner om eit ''hjalt'', handtaket på eit [[sverd]] eller tverrstanga mellom handtaket og sjølve sverdet. Først gjekk ''ja'' over til ''je'' som i norrønt hjalpa, no hjelpa. Så vart lydsambandet ''hj-'' uttalt ''sj-''. Jamfør at ordet hjå (bokmål: «hos») vert uttalt ''sjå'' i nokre dialektar og at [[Hjerkinn]] i [[Dovre kommune|Dovre i Gudbrandsdalen]] heiter Sjerkjinn. Til sist fall ''l''-en bort føre ''t''-en <ref>[http://www.xn--sprkrdet-c0ac.no/Leik/Ord_4/Stadnamn_paa_-a,_hjalt,_Leirv/ Språkrådet: Stadnamn på -a, hjalt, Leirvik, vin i stadnamn]</ref>. === Flagg === [[Fil:Shetland Flag.jpg|mini|Shetlands flagg]] Roy Grönneberg stifta den lokale avdelinga av SNP ([[Scottish National Party]]) i 1966 og var aktiv i kampen for auka [[autonomi]] for Shetland. I 1969 utforma han flagget til Shetland saman med Bill Adams, for å markera 500-årsdagen for overføringa av Shetland frå Noreg til Skottland <ref>[http://www.crwflags.com/fotw/flags/gb-shetl.html Flags of the World si side om flagget til Shetland]</ref>. Bakgrunnen for utforminga til flagget var ynsket om å syna at Shetland har vore ein del av Noreg i 500 år og ein del av Skottland i 500 år. Fargane åt flagget er identiske med [[det skotske flagg]], men utforminga er som ein [[nordisk krossflagg|nordisk kross]]. Flagget åt Shetland er identisk med det tidlegare [[det islandske flagget|uoffisielle flagget til Island]] (hvítbláinn), som vart nytta av islandske nasjonalistar frå 1890-åra til tida omkring den fyrste verdskrigen. I 1975 vart dei to lokale styresmaktene på Shetland, Lerwick Town Council og Zetland County Council, slegne saman til Shetland Islands Council. Grönneberg ynskte at flaggframlegget hans skulle verta det offisielle flagget til Shetland, men vann ikkje fram. Heller ikkje ei folke-røysting i 1985 førte fram. Flagget vart godkjent som offisielt flagg av [[Lord Lyon King of Arms|Lord Lyon]] i «The heraldic authority of Skottland» i byrjinga av 2005. == Næringsliv == [[Fil:Maquereaux etal.jpg|mini|85% av fangsten (67&nbsp;000 tonn) på Shetland er [[sild]] og [[makrell]] og utgjer 52% av fangstverdien. [[Hyse]], [[atlanterhavstorsk|torsk]] og [[breiflabb]] oppnår høgare prisar og utgjer resten av fangstverdien, sjølv om desse fiskesortane utgjer 15% av fangsten. På bilete: makrell.]] På grunn av klimaet har Shetland ikkje vore sjølvberga med jordbruksvarer, og handel med den råvara øyane har mykje av, fisk, har vore der til alle tider. Etter tilbakegangen til vikingane kom fire hundreår der Shetland selde den salta fisken sin til omverda via [[Hansaen|hansakjøp-mennene]] i [[Bergen]], [[Bremen]], [[Lübeck]] og [[Hamburg]]. Kvar sumar fram til den økonomiske krisa på slutten av 1600-talet henta hanseatane ut skip lasta med salta [[atlanterhavstorsk|torsk]] og [[lange]] og tilførte øybuarane kontantar, [[korn]], [[klede]], [[øl]] og andre varer i byte. <ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/history/ Visit Shetland si historieside] </ref> Før 1971 var næringslivet heilt dominert av dei naturlege, fornybare ressursane til Shetland. Dei viktigaste næringane var fiske og fiskeindustri, småbruk og sauehald, tekstilindustri og husflid, med strikking som dominerande yrke. Kombinasjonsnæringar har ein særs sterk posisjon og vanlegvis er småbruk kjernen i yrkeskombinasjonar. Somme kan ha opptil fire til fem ulike inntektskjelder. <ref>[http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ytre+miljo/Miljo/Omr%C3%A5destudier/Barentshavet+sor+1988/Samfunn/Shetland+og+oljevirksomheten140.htm Oljedirektoratet - Shetland og oljeverksemda]</ref> [[Fil:04 North Sea oil rig May 1975.jpg|mini|venstre|Oljeplattform i Nordsjøen]] På same tid som det vart funne olje og gass på norsk sokkel, fann ein òg dette aust for Shetland. Austshetlandsbassenget er eit av dei største oljefelta i Europa og olja herifrå vert send til oljeterminalen i [[Sullom Voe]] (norrønt: ''Solheimvágr''). Sullom Voe-terminalen opna i 1978 og er den største oljeeksporthamna i Storbritannia med eit volum på 25 millionar tonn årleg. Skatteinntektene frå oljeverksemda har ført til auka satsing på sosial velferd, kunst, sport, miljøtiltak og vidare økonomisk utvikling. Tre firedelar av arbeidsstyrken på øygruppa arbeider i sørvissektoren. Men sjølv om olje utgjer 15% av økonomien til øygruppa, £ 116 millionar årleg, så genererer fiskeindustrien dobbelt så store inntekter og sysselsetter tre gonger så mange <ref>[http://www.visitshetland.com/about-shetland/economy/ Visit Shetland si økonomiside]</ref>. Hovudnæringsvegane i dag er jordbruk, [[akvakultur]], [[fiske]] og [[petroleum]]sverksemd. Jordbruket er knytt til saueavl og dyrking av [[havre]] og [[kornsorten bygg|bygg]]. Næringslivet er lite variert og det er til dømes ikkje skipsverft eller skipsbyggeri på øygruppa. For større reparasjonar må fiskeflåten gå anten til det britiske fastlandet, Noreg, eller til kontinentet. Berre 10% av fangsten frå felta utanfor Shetland vert teken opp av shetlendarar. <ref>[http://www.npd.no/Norsk/Emner/Ytre+miljo/Miljo/Omr%C3%A5destudier/Barentshavet+sor+1988/Samfunn/Shetland+og+oljevirksomheten140.htm Oljedirektoratet - Shetland og oljeverksemda]</ref> Frå 1980-talet har arbeidsløysa vore under fem prosent,ho var i 2004 to prosent, men prissvingingane i marknaden for [[oppdrettslaks]] og [[kvitkval|kvitfisk]] fanga av [[trålar]]ar fører til svingingar i arbeidsløysa frå sesong til sesong. == Historie == Shetland har vore busett sidan 3000 f.Kr. Folkesetnaden levde av kveg- og landbruk og bygde [[Megalittisk monument|megalittiske monument]]. Omkring år 297 e.Kr. fortel romerske skrifter om det keltiske folket [[piktarar]], som på 800-talet vart drive bort av [[vikingane]]. På slutten av 800-åra endra [[vikingane]] fokus frå plyndring til kolonisering. Endringa skuldast at Noreg byrja å verta overfolka etter målestokken på den tida og tilgjenget til ledige naturressursar og dyrkbar jord minka. [[Vikingskip|Skipa deira]] frakta no i tillegg nybyggjarar og naudsynt utstyr for å byrja på nytt ein annan stad. Vikingane drog til [[Orknøyane]], Hjaltland, [[Island]] og [[Grønland]] og seinare òg til [[Vinland]]. Hjaltland (Shetland) vart kolonisert av norske vikingar på slutten av 800-talet og nybyggjarane slo seg ned der med eigne lover og språk. Språket utvikla seg til det vestnordiske språket [[norn]], eit språk som døydde ut fyrst på [[1800-talet]]. Etter at [[Harald Hårfagre]] hadde samla Noreg til eitt rike, flydde mange av motstandarane hans og nokre av dei slo seg ned på Orknøyane og Hjaltland. Med desse øyane som basar, dreiv dei plyndringstokt mot Skottland og Noreg. Dette resulterte i at Harald Hårfagre samla ein stor flåte og rundt år [[875]] kom flåten hans til det som i dag er den vesle tettstaden [[Haroldswick]] på øya [[Unst]] og annekterte både Orknøyane og Hjaltland. [[Fil:HakonTheOldAndSkule-Flateyjarbok.jpg|mini|Etter å ha forsvart Hebridane, døyr Håkon IV Håkonsson i Kirkwall same år. <br /><small>Bilete frå [[Flateyjarbók]]</small>]] === Strid med Noreg === I [[1194]] då kong [[Sverre Sigurdsson]] var konge i Noreg og [[Harald Maddadsson]] var jarl over Orknøyane og Shetland, samla lendmannen Hallkjell Jonsson og svogeren til jarlen, Olav, ein hærstyrke som vart kalla [[øyskjeggane]] (''eyjarskeggjar'') på Orknøyane og sigla mot Noreg. Opprøret vart slege ned og Sverre tok jarldømet over Shetland frå Harald jarl og la det direkte under den norske trona. Makta til jarldømet var kraftig svekt og det vart dimed trekt nærare under skotsk påverknad. Skottland låg knappe 16 km unna Orknøyane og Harald Maddadsson kjempa for å halda på sjølvstendet sitt. === Auka skotsk interesse === Då [[Aleksander III av Skottland]] fylte 21 år i [[1262]] og vart myndig, kynte han at han hadde ynske om å halda fram politikken andsynes dei vestlege og nordlege øyane som far hans hadde byrja, men som hadde stogga då han døydde 13 år tidlegare. Han sende eit formelt krav til den mektige norske kongen [[Håkon Håkonsson]]. At Håkon døydde i 1263 hindra vidare norsk ekspansjon i Skottland. Kong [[Magnus Lagabøte]] braut med ekspansjonspolitikken til far sin. Han innleidde fredstingingar med kong Aleksander. Ved [[Perthtraktaten]] i [[1266]] oppgav kong Magnus dei mest fjerntliggjande norske områda og gav frå seg øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] og Sudreyar ([[Hebridane]]) til Skottland for 4000 mark sterling og mot ei årleg avgift på 100 mark (som skottane snart lét vera å betala). Som motytingar vart det norske herredømet over Orknøyane og Hjaltland respektert av Skottland. Magnus ville ha fred med Skottland for å kunna oppfylla krav i ein ny handelstraktat med England. I 1223 kravde engelskmennene at Noreg slutta fred med Skottland. I 1269 vart avtala utvida til gjensidig frihandel. [[Fil:Christian 1 of Denmark.jpg|mini|[[Kristian I av Danmark-Noreg|Kong Kristian I]] pantsette øyane som betaling av medgift.]] I [[1397]] vart Noreg ein del av [[Kalmarunionen]]. Etter kvart kom Noreg under dansk overherredøme. Kong [[Kristian I av Danmark-Noreg|Kristian I]] var i pengenaud og då dotter hans, Margaret, i [[1468]] vart trulova med [[Jakob III av Skottland]] trong han pengar til betaling av [[medgift]]. Utan at det norske riksrådet visste om det, inngjekk han 8. september 1468 ein kontrakt med skottekongen om pantsetjing av [[Orknøyane]] for 50 000 rhinske gylden og 28. mai året etter Shetland for 8000 rhinske gylden. For å vera på den sikre sida sytte han for ein klausul om innløysingshøve for framtidige norske kongar. Fleire kongar av [[Danmark-Noreg|dobbeltriket]] prøvde på 1600- og 1700-talet fånyttes å innløysa øyane, men vart kvar gong avvist. === Hansatida === Etter vikingtida kom fire hundreår der Shetland selde varene sine til omverda via [[Hansaen]] i Bergen, [[Bremen]], [[Lübeck]] og [[Hamburg]]. Hanseatane henta ut skip lasta med salta [[atlanterhavstorsk|torsk]] og [[lange]] og tilførte øybuarane kontantar, [[korn]], [[klede]], [[øl]] og andre varer i byte. Denne handelen varte fram til [[Acts of Union 1707|unionsavtalen mellom Skottland og England i 1707]] då hansaen ikkje lenger fekk løyve til å handla med Shetland. Som fylgje av utestenginga av hanseatane gjekk Shetland inn i ein økonomisk depresjon, då skottane og dei lokale kjøpmennene ikkje var like dyktige i saltfiskhandel. For dei sjølvstendige bøndene på Shetland førte den økonomiske depresjonen til at dei kom inn i ein negativ spiral. === Den andre verdskrigen === Under [[den andre verdskrigen]] vart ei norsk marineavdeling med tilnamnet [[Shetlandsgjengen]] etablert av [[Special Operations Executive|SOE]], Norwegian Section, hausten [[1940]] med base i [[Scalloway]] på Shetland, for operasjonar mot [[Noreg]]. På Shetland hadde det etter kvart samla seg kring 30 fiskeskøyter som norske flyktningar hadde sigla over. Ein del av desse skøytene vart no leigde og norske fiskarar vart verva som friviljug mannskap. Shetlandsgjengen sigla i løynde oppdrag mellom Noreg og Shetland og frakta [[Kompani Linge|Linge-karar]], [[etterretning]]sfolk, [[flyktning]]ar, instruktørar for motstandsrørsla og militære forsytingar. I alt gjorde Shetlandsgjengen over 200 turar, der den mest kjende personen [[Leif Andreas Larsen]] (Shetlands-Larsen) var skipper for 52 av turane <ref>[http://www.kulturnett.no/hordaland/kulturminner/kulturminne.jsp?id=T8461534&lang=no_NO Kulturnett Hordaland om Shetlands-Larsen]</ref>. === Shetland i dag === I same tidsperiode som det vart funne olje og gass på norsk sokkel, fann ein òg dette utanfor Shetland. Austshetlandsbassenget er eit av dei største oljefelta i Europa og olja som vert vunnen ut her vert send til oljeterminalen i [[Sullom Voe]] (norrønt: ''Solheimavagr''). Sullom Voe-terminalen opna i 1978 og er den største oljeeksporthamna i Storbritannia med eit volum på 25 millionar tonn årleg. Shetland har ein unik folkerettsleg situasjon i og med historia som pantsett frå Noreg og teken opp i det skotske territoriet, som no er ein del av Storbritannia. Mange har stilt spørsmål ved kva rettsstilling øyane skal ha under krona og det britiske statsstyret, men den fyrste som verkeleg har sett saka på kartet, er Stuart Hill. Han erklærte 21. juni 2008 den vesle [[Forewick Holm]] ved Papa Stour for sjølvstendig <ref>http://www.forvik.com/</ref>, ved å visa til den spesielle og uavklarte statusen til øyane. To år seinare, 21. juni 2010, erklærte han og eit tjuetals sympatisørar heile Shetland for sjølvstendig <ref>http://www.sovereignshetland.com/index.htm</ref>. == Kjelder == {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Shetland|Shetland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. mars 2010.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{wikivoyage|Shetland}} * [http://www.shetland.gov.uk/ Shetland Islands Council] * [http://visit.shetland.org Visit.Shetland.org - offisiell turistside] * [http://www.shetland.org Shetland.org] * [http://www.shetland.gov.uk/council/documents/sins2005.pdf Statistikk frå Shetland] (pdf-fil) * [http://www.wirhoose.co.uk/ Shetland dialekt] * [http://www.shetlink.com/ Shetlink] * [http://www.undiscoveredscotland.co.uk/areashet/index.html Undiscovered Scotland - Shetlandsøyane] * [http://www.shetlandscenes.co.uk/ Shetland Scenes] * [http://www.originart.eu/oa/frame.html Virtuell rundtur på Shetland] * [http://www.shetlopedia.com Shetlopedia.com - The Shetland Encyclopedia] * [http://www.shetlanddictionary.com/ ShetlandDictionary.com] {{Shetland}} {{Regionar i Skottland}} {{Dei britiske øyane}} {{Øyar i Skottland}} {{Tidlegare norske område}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Shetlandsøyane| ]] [[Kategori:Øyar i Skottland]] [[Kategori:Northern Isles]] [[Kategori:Tradisjonelle grevskap i Skottland]] [[Kategori:Tidlegare norske kronkoloniar]] [[Kategori:Statthaldarskap i Skottland]] [[Kategori:Stadnamn av norrønt opphav i Skottland]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2010]] e6chf8pjlc2l0dszhmadnumyr61rqia 0 4936 3396696 3369615 2022-08-02T11:19:30Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Nordiske-flag.jpg|mini|Flagga til dei nordiske landa. F.v.: det [[Det finske flagget|finske]], [[det islandske flagget|islandske]], [[det norske flagget|norske]], [[det svenske flagget|svenske]] og [[det danske flagget|danske]] flagget.]] [[Fil:Location Nordic Council.svg|mini|Norden, inkludert [[Svalbard]] i mørkeblått. Grønland i lyseblått]] '''Norden''' eller '''norderlanda''' er nemninga på dei nord-europeiske landa [[Noreg]], [[Sverige]], [[Danmark]], [[Finland]] og [[Island]]. Ein reknar vanlegvis også med dei sjølvstyrte områda [[Færøyane]], [[Grønland]] og [[Åland]] i somme høve. Sidan dei fleste [[Same|samane]] bur i nordiske land, er dei òg ei viktig folkegruppe i området. Til saman bur det rundt 27 millionar menneske i Norden. Dei nordiske landa har mange felles trekk, såleis har dei blant anna nærskylde [[språk]], med unntak av fleirtalsmålet i Finland (og Grønland), og til ei viss grad Island. Dei er alle parlamentariske [[demokrati]], og har alle utvikla ein [[velferdsstat]] som skal sikre innbyggjarane mot sosial naud. Dei nordiske landa samarbeider i det rådgivande organet [[Nordisk Råd]]. I [[1948]] blei det forsøkt å få i stand eit skandinavisk forsvarsforbund, men dette lukkast ikkje på grunn av at sterke krefter i Danmark og Noreg heller ville slutte seg til dei vestlege stormaktene i [[NATO]]. Sidan [[1949]] har Island, Noreg og Danmark vore medlemmer i NATO, mens Sverige og Finland har vore alliansefrie land. Heller ikkje i høve til [[EU]] har dei nordiske landa stått saman, da Danmark, Sverige og Finland har valt å gå inn, mens Island og Noreg har valt å ikkje bli medlemmer av EU. Trass i desse ulike internasjonale organisasjonstilknytingane, er det svært mykje praktisk samarbeid mellom dei nordiske landa, og innbyggjarane føler seg nært knytte til kvarandre, ikkje minst når dei treffest i andre delar av verda. Under [[Kalmarunionen]] frå [[1397]] til [[1523]] var heile Norden samla i eit tronfellesskap som sameinte dei tre kongedøma Danmark, Noreg (med Island, Grønland og Færøyene), og Sverige (med Finland). Motsett «Norden» omfattar omgrepet [[Skandinavia]] vanlegvis berre dei tre landa Noreg, Danmark og Sverige, slik omgrepet blir bruka på norsk. == Land == * {{flagg|Danmark}} * {{flagg|Finland}} * {{flagg|Island}} * {{flagg|Noreg}} * {{flagg|Sverige}} === Sjølvstyrte område === * {{flagg|Færøyane|lenke}} ([[Danmark]]) * {{flagg|Grønland|lenke}} ([[Danmark]]) * {{flagg|Åland|lenke}} ([[Finland]]) == Sjå òg == * [[Skandinaviske språk]] {{manglar kjelder}} {{Norden}} {{Kommunar i Norden}} [[Kategori:Norden| ]] cp4bycrkowasr76mcqupobv71x385yc 0 6242 3396567 3298280 2022-08-01T17:48:03Z 2A02:C7E:5471:6B00:1091:D6D:7FEA:CF9C /* Hardingar og hardingfele */ Vølte opp i formatering wikitext text/x-wiki [[Fil:Hardanger.png|mini|Hardanger]] [[Fil:Adolph Tidemand & Hans Gude - Bridal Procession on the Hardangerfjord - Google Art Project.jpg|mini|Måleriet «[[Brudeferd i Hardanger]]» er eit viktig verk i norsk [[nasjonalromantikk]], måla i 1848 av [[Adolph Tidemand|Tidemand]] og [[Hans Gude|Gude]].]] [[Fil:View_of_trolltunga.jpg|mini|[[Trolltunga]] ved [[Tyssedal]] i [[Odda kommune]].]] [[Fil:Hardanger_Folgefonna-Gletscher_10.JPG|mini|[[Folgefonna]], den tredje største isbreen i Noreg.]] '''Hardanger''' er eit landskap langsmed og omkring [[Hardangerfjorden]] i [[Vestland fylke]]. Området strekkjer seg frå kommunane [[Ullensvang kommune|Ullensvang]] og [[Kvam herad|Kvam]] i vest og følgjer fjorden heilt inn til tettstaden [[Eidfjord]] i aust og sørover langs [[Sørfjorden i Hardanger|Sørfjorden]] til [[Odda]], i tillegg til dei omliggjande fjelltraktene som mellom anna femner [[Kvamskogen]] og delar av [[Hardangervidda]] og [[Folgefonna]], den tredje største isbreen i Noreg. Hardanger omfattar kommunane [[Kvam herad|Kvam]], [[Ulvik herad|Ulvik]], [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] og [[Ullensvang herad|Ullensvang]], i tillegg til dei sørlege delane av [[Voss herad]] (tidlegare [[Granvin herad]]). I tillegg kan delar av [[Kvinnherad kommune]] verta rekna med i Hardanger. Sidan bløminga av den norske [[nasjonalromantikken]] har Hardanger vore kjend som ein av dei vakraste og mest rotekte delane av landet. Måleriet ''[[Brudeferd i Hardanger]]'' frå 1848 av [[Adolph Tidemand|Tidemand]] og [[Hans Gude|Gude]] har i ettertida blitt ståande som det viktigaste frå den nasjonalromantiske perioden på 1800-talet. Landskapet har trekt til seg både norske og utanlandske [[turist]]ar. [[Frukt]]bløminga om våren er vidt kjend. [[Hardangerbunaden]] er brukt både lokalt og i resten av landet. Hardanger er særleg kjend for lange og smale [[fjord]]ar med eit mildt [[klima]] som er særleg gunstig for [[fruktdyrking]]. Andre typar [[jordbruk]] og [[båtbygging]] har lenge vore næringsvegar i området, medan [[tungindustri]]en er blitt den viktigaste levevegen i [[industristad]]ane [[Odda]], [[Tyssedal]] og [[Ålvik]] i nyare tid. ==Historie== Fram til 2020 omfatta Hardanger, kommunane [[Jondal kommune|Jondal]], [[Kvam herad|Kvam]], [[Voss herad|Voss]], [[Ulvik herad|Ulvik]], [[Eidfjord kommune|Eidfjord]], [[Ullensvang herad|Ullensvang]] og [[Odda kommune|Odda]]. == Kommunikasjon == [[Riksveg 13]] går frå sør til nord gjennom Hardanger med ferjesamband over [[Eidfjorden]] frå [[Bruravik-Brimnes|Brimnes]] til [[Bruravik-Brimnes|Bruravik]]. [[Riksveg 7]] over [[Hardangervidda]] fylgjer [[Sysendalen]] ned til dei imponerande veganleggena i [[Måbødalen]] med [[Vøringsfossen]]. Til sist kjem ein ned til [[tettstaden Eidfjord]]. Riksveg 7/[[Fylkesveg 7]] mellom [[Halne]] på Hardangervidda og [[Tokagjelet]] vest for [[Norheimsund]], har status som [[nasjonal turistveg]]. I 50 år gjekk det an å reisa med tog til Hardanger. [[Hardangerbana]] var ein 27,5 km lang elektrisk [[jarnbane]] som gjekk frå [[Bergensbanen]] og [[Voss]] til Granvin stasjon ved [[Granvinsfjorden]]. Bana vart opna i [[1934]]. Persontrafikken vart nedlagd i [[1985]], godstrafikken i [[1989]]. == Hardingar og hardingfele == Ein person som kjem frå Hardanger vert gjerne kalla for ein «harding». Namnet «[[hardingfele]]» eller «hardangerfele» skal koma av at [[fele]]typen fyrst vart bygd i Hardanger. Namnet Hardanger tyder 'hordane sin fjord'''. ''Namnet hordane kjem av folkenamnet ''horðar'' på [[norrønt]]''.'' == Sjå òg == * [[Hardanger Folkeblad]], ei avis som kjem ut i Odda. * [[Hardangerjøkulen]], ein [[isbre]] * [[Hardangerbrua]], ei [[bru]] som skal byggjast i Hardanger * [[Hardangersaum]], ein type [[saum]] eller måte å [[sying|sy]] på * [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]], eit tidlegare transportselskap. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.hardanger.museum.no/ Hardanger folkemuseum] Regionmuseum for herada i Hardanger * [http://www.hardangerfjord.com/ Reisemål Hardangerfjord] * [http://www.turistveg.no/modules/module_123/templates/fp.asp?iCategoryId=33&vt=fp&iTVID=19&iInfoId=50&lang=nor Nasjonal turistveg Hardanger] * [http://www.hardangermusikkfest.no/ Musikkfestivalen Hardanger musikkfest] * [http://www.tusenarssted.no/07_no.html Hardanger - tusenårsstaden i Hordaland] * [http://www.hardanger.fhs.no/ Hardanger Folkehøgskule på Lofthus] * [http://www.hardangerbrua.no Bruprosjektet Hardangerbrua] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hardanger| ]] [[Kategori:Hordaland fylke]] [[Kategori:Landskap i Noreg]] bm0gbcpw8oqaufh3yf7zq9tqh7efzxc 3396568 3396567 2022-08-01T17:52:17Z Ranveig 39 /* Hardingar og hardingfele */ wikitext text/x-wiki [[Fil:Hardanger.png|mini|Hardanger]] [[Fil:Adolph Tidemand & Hans Gude - Bridal Procession on the Hardangerfjord - Google Art Project.jpg|mini|Måleriet «[[Brudeferd i Hardanger]]» er eit viktig verk i norsk [[nasjonalromantikk]], måla i 1848 av [[Adolph Tidemand|Tidemand]] og [[Hans Gude|Gude]].]] [[Fil:View_of_trolltunga.jpg|mini|[[Trolltunga]] ved [[Tyssedal]] i [[Odda kommune]].]] [[Fil:Hardanger_Folgefonna-Gletscher_10.JPG|mini|[[Folgefonna]], den tredje største isbreen i Noreg.]] '''Hardanger''' er eit landskap langsmed og omkring [[Hardangerfjorden]] i [[Vestland fylke]]. Området strekkjer seg frå kommunane [[Ullensvang kommune|Ullensvang]] og [[Kvam herad|Kvam]] i vest og følgjer fjorden heilt inn til tettstaden [[Eidfjord]] i aust og sørover langs [[Sørfjorden i Hardanger|Sørfjorden]] til [[Odda]], i tillegg til dei omliggjande fjelltraktene som mellom anna femner [[Kvamskogen]] og delar av [[Hardangervidda]] og [[Folgefonna]], den tredje største isbreen i Noreg. Hardanger omfattar kommunane [[Kvam herad|Kvam]], [[Ulvik herad|Ulvik]], [[Eidfjord kommune|Eidfjord]] og [[Ullensvang herad|Ullensvang]], i tillegg til dei sørlege delane av [[Voss herad]] (tidlegare [[Granvin herad]]). I tillegg kan delar av [[Kvinnherad kommune]] verta rekna med i Hardanger. Sidan bløminga av den norske [[nasjonalromantikken]] har Hardanger vore kjend som ein av dei vakraste og mest rotekte delane av landet. Måleriet ''[[Brudeferd i Hardanger]]'' frå 1848 av [[Adolph Tidemand|Tidemand]] og [[Hans Gude|Gude]] har i ettertida blitt ståande som det viktigaste frå den nasjonalromantiske perioden på 1800-talet. Landskapet har trekt til seg både norske og utanlandske [[turist]]ar. [[Frukt]]bløminga om våren er vidt kjend. [[Hardangerbunaden]] er brukt både lokalt og i resten av landet. Hardanger er særleg kjend for lange og smale [[fjord]]ar med eit mildt [[klima]] som er særleg gunstig for [[fruktdyrking]]. Andre typar [[jordbruk]] og [[båtbygging]] har lenge vore næringsvegar i området, medan [[tungindustri]]en er blitt den viktigaste levevegen i [[industristad]]ane [[Odda]], [[Tyssedal]] og [[Ålvik]] i nyare tid. ==Historie== Fram til 2020 omfatta Hardanger, kommunane [[Jondal kommune|Jondal]], [[Kvam herad|Kvam]], [[Voss herad|Voss]], [[Ulvik herad|Ulvik]], [[Eidfjord kommune|Eidfjord]], [[Ullensvang herad|Ullensvang]] og [[Odda kommune|Odda]]. == Kommunikasjon == [[Riksveg 13]] går frå sør til nord gjennom Hardanger med ferjesamband over [[Eidfjorden]] frå [[Bruravik-Brimnes|Brimnes]] til [[Bruravik-Brimnes|Bruravik]]. [[Riksveg 7]] over [[Hardangervidda]] fylgjer [[Sysendalen]] ned til dei imponerande veganleggena i [[Måbødalen]] med [[Vøringsfossen]]. Til sist kjem ein ned til [[tettstaden Eidfjord]]. Riksveg 7/[[Fylkesveg 7]] mellom [[Halne]] på Hardangervidda og [[Tokagjelet]] vest for [[Norheimsund]], har status som [[nasjonal turistveg]]. I 50 år gjekk det an å reisa med tog til Hardanger. [[Hardangerbana]] var ein 27,5 km lang elektrisk [[jarnbane]] som gjekk frå [[Bergensbanen]] og [[Voss]] til Granvin stasjon ved [[Granvinsfjorden]]. Bana vart opna i [[1934]]. Persontrafikken vart nedlagd i [[1985]], godstrafikken i [[1989]]. == Hardingar og hardingfele == Ein person som kjem frå Hardanger vert gjerne kalla for ein «harding». Namnet «[[hardingfele]]» eller «hardangerfele» skal koma av at [[fele]]typen fyrst vart bygd i Hardanger. Namnet Hardanger tyder 'hordane sin fjord'. Namnet «hordane» kjem av folkenamnet ''horðar'' på [[norrønt]]. == Sjå òg == * [[Hardanger Folkeblad]], ei avis som kjem ut i Odda. * [[Hardangerjøkulen]], ein [[isbre]] * [[Hardangerbrua]], ei [[bru]] som skal byggjast i Hardanger * [[Hardangersaum]], ein type [[saum]] eller måte å [[sying|sy]] på * [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]], eit tidlegare transportselskap. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.hardanger.museum.no/ Hardanger folkemuseum] Regionmuseum for herada i Hardanger * [http://www.hardangerfjord.com/ Reisemål Hardangerfjord] * [http://www.turistveg.no/modules/module_123/templates/fp.asp?iCategoryId=33&vt=fp&iTVID=19&iInfoId=50&lang=nor Nasjonal turistveg Hardanger] * [http://www.hardangermusikkfest.no/ Musikkfestivalen Hardanger musikkfest] * [http://www.tusenarssted.no/07_no.html Hardanger - tusenårsstaden i Hordaland] * [http://www.hardanger.fhs.no/ Hardanger Folkehøgskule på Lofthus] * [http://www.hardangerbrua.no Bruprosjektet Hardangerbrua] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hardanger| ]] [[Kategori:Hordaland fylke]] [[Kategori:Landskap i Noreg]] jz86ymmqi3ue1775lfr6w6nqxivn38g 0 11278 3396581 3369203 2022-08-01T18:07:29Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{om|||namnet Jordan}} {{Fakta om Jordan}} '''Jordan''' ([[arabisk]] الأردن, ''al-Urdun''), offisielt '''Det [[hashimittisk]]e kongedømet Jordan''' ([[arabisk]] المملكة الأردنية الهاشمية, ''al-Mamlakah al-Urdunīyah al-Hāshimīyah'') er eit [[arabarar|arabisk]] kongedøme i [[Vest-Asia]], ved austbreidda av [[Jordanelva]]. Det strekkjer seg inn i den historiske regionen [[Palestina]]. Jordan grensa til [[Saudi-Arabia]] i sør og aust, [[Irak]] i nordaust, [[Syria]] i nord, og [[Vestbreidda]], [[Daudehavet]] og [[Israel]] i vest. Kongedømet oppstod i samband med at [[Vest-Asia]] vart delt mellom [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] etter [[fyrste verdskrigen]]. I 1946 vart Jordan ein sjølvstendig, suveren stat, offisielt kalla Det hashimittiske kongedømet Transjordan. Etter at [[Vestbreidda]] vart erobra under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]], tok Abdullah I tittelen [[kongar i Jordan|konge av Jordan]] og Palestina. Namnet på staten vart endra til Det hashimittiske kongedømet Jordan den 1. desember 1948.<ref name="books.google.be">[[Howard Sachar]], ''[http://books.google.be/books?id=0X4BAAAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=inauthor:%22Howard+M.+Sachar%22&hl=fr&sa=X&ei=vYXXUqOTDqjE7AbPzIDABQ&ved=0CEEQ6AEwAg#v=onepage&q=%22arabarar%20hashimittiske%20Kingdom%20of%20Jordan%22&f=false An Israeli history: From the Rise of Zionism to Our Time]'', Random House LLC, 31. juli 2013.</ref> Sjølv om Jordan er eit [[konstitusjonelt monarki]], har kongen vid [[utøvande makt|utøvande]] og [[lovgjevingsmakt|lovgjevande]] makt. Jordan er klassifisert som eit land med «middels menneskeleg livskvalitet»<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/data/trends/ |title=Regional and National Trends in the Human Development Index 1980–2011 |publisher=United Nations Development Programme |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> av [[Human Development Report]] frå 2011, og ein [[vekstmarknad]] med den tredje friaste økonomien i Vest-Asia og Nord-Afrika (32. friaste i verda).<ref name="heritage.org">{{cite web |url=http://www.heritage.org/index/ranking |title=Country Rankings: World & Global Economy Rankings on Economic Freedom |publisher=Heritage.org |date=2012-10-31 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan har ein økonomi i det «øvre sjiktet av middels».<ref name="data.worldbank.org">{{cite web |url=http://data.worldbank.org/about/country-classifications/country-and-lending-groups |title=Country and Lending Groups |publisher=Data.worldbank.org |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan har hatt «høgare status» hos [[Den europeiske unionen]] sidan desember 2010,<ref>{{cite web |url=https://web.archive.org/web/20110220083621/http://www.jordantimes.com/?news=31315 |title=Jordan obtains 'advanced status' with EU |publisher=Jordan Times |date=27. oktober 2010 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> og er medlem av [[Euro-Middelhavet frihandelsområde]]. Landet var òg med å starte [[Den arabiske ligaen]] og [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]] (OIC). == Historie == [[Fil:Jerash16-Forum(js).jpg|mini|venstre|Den [[Romarriket|romerske]] ovale piazzaen i oldtidsbyen [[Jerash]].]] I antikken var dagens Jordan heimstad for fleire [[semittisk]]e og [[kanaanittisk]]-talande kongedøme, som kongedøma [[Edom]], [[Moab]], [[Ammon]], [[Det sameinte Kongedømet Israel|Israel]] og [[amalekittane]]. Til forskjellige tider av historia har regionen og nasjonane her vore underlagt mektige, utanlandske rike som [[Det akkadiske riket]] (2335-2193 fvt.), [[Det gamle Egypt]] (1400- til 1200-talet fvt.), [[Det hittitiske riket]] (1300- og 1200-talet fvt.), [[Det mellom-assyriske riket]] (1365-1020 fvt.), [[Det ny-assyriske riket]] (911-605 fvt.), [[Det ny-babylonske riket]] (604-539 fvt.) og [[akkamenidane]] (539-332 fvt.) og innimellom [[israelittane]]. [[Mesha-stelen]] skildra stordomen til kongane av Moab og sigrane deira over israelittane og andre nasjonar. Kongedøma Ammon og Moab er nemnde på oldtidskart, i skriftlege kjelder frå Det nære Austen, gamle [[den gresk-romerske verda|gresk-romersk]] lekamar, og kristne og jødiske religiøse skrifter.<ref>{{cite web|url=http://www.bibleplaces.com/edom.htm |title=Edom |publisher=BiblePlaces.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> ===Transjordan i oldtida=== På grunn av den strategiske plasseringa midt i den gamle verda, vart [[Transjordan]] kontrollert av oldtidsrika til [[Akkamenidane|persarane]] og seinare [[greske makedonarar|makedonske]] [[grekarar]], som vart den dominerande makta i regionen, etter erobringane til [[Aleksander den store]]. Det fall seinare under det hellenistisk [[Selevkideriket]] frå nord og [[partia]]narane frå aust. Det [[arameisk]]-talande [[nabatearar|Nabateiske kongedømet]] var ein av dei mest framtredande statane i regionen i midten av antikken, etter at selevkidane mista kontroll over regionen i 168 fvt. Nabatearane var mest truleg eit folk som var ei blanding av [[aramearar]], kanaanittar og arabarar, som tidleg vart påverka av hellenistisk og partiansk kultur, og skapte eit unikt sivilisert samfunn, som vandra langs vegane i ørkenane. Dei kontrollerte regionale og internasjonale handelsruter i den gamle verda då dei dominerte eit stort område sørvest for [[Den fruktbare halvmånen]], som omfatta heile det moderne Jordan i tillegg til den sørlege delen av [[Syria]] i nord og den nordlege delen av [[Den arabiske halvøya]] i sør. [[Nabatearane]] utvikla eit [[Det nabateiske alfabetet|alfabtet]], ein etterkomar etter [[det arameiske alfabetet]], som vart ført vidare til danning av [[arabisk skriftsystem]] på 300-talet evt..<ref>http://www.omniglot.com/writing/nabataean.htm.</ref> Språket deira var opphavleg [[arameisk]] (eit [[vestsemittisk]] språk), men vart blanda med [[sørsemittisk]] [[arabisk]] då arabiske stammer flytta inn i Nabatea på 200- og 300-talet evt.<ref>Basalt, Første hundreåret evt. Funnen i Sia i Hauran, Sør-Syria.</ref> Det fungerte som eit mellomledd mellom [[arameisk]] og [[klassisk arabisk]], der sistnemnde utvikla seg til [[Moderne standard arabisk|moderne arabisk]]. Nabatearane vart i stor grad erobra av [[det hashemoneiske dynastiet|hashmoneiske]] herskarar i [[Judea]] og mange av dei tvang innbyggjarane til å konvertere til [[jødedom]] seint på 100-talet fvt. Men nabatearane klarte å oppretthalde eit slags delvis sjølvstendig kongedøme, som dekte det meste av dagens Jordan og lenger aust, før dei vart teken av styrkane til [[Herodes]] og omsider annektert av [[Romarriket]] i 106 evt. Utanom [[Petra i Jordan|Petra]], klarte romarane å halde dei fleste av oldtidsbyane i Transjordan velståande, og dei hadde eit slags sjølvstyre som bystat under ein paraply av alliansen [[Dekapolis]]. Den nabateiske sivilisasjon etterlet mange storslåtte [[arkeologi]]ske stader som Petra, som i dag vert rekna som eit av [[dei sju nye underverka]] i tillegg til at han er ein [[verdsarvstad]]. Etter at Romarriket oppretta [[Syria i Romarriket|Syria]], vart landet ein del av [[det herodiske kongedømet|det judeiske vasallkongedømet til Herodes]], og seinare [[Judea i Romarriket|provinsen Judea]]. Då [[jødisk-romerske krigar|dei jødiske opprøra]] vart stoppa, vart austbreidda av Transjordan ein del av provinsen [[Syria Palaestina]], medan dei austlege ørkenane hama under [[partia]]nsk kontroll og seinare dei [[sassanidane|persiske sassanidane]]. Av dei delvis sjølvstendige bystatane i Transjordan som fall under Dekapolis finn ein [[Gerasa]] ([[Jerash]]), Filadelfia ([[Amman]]), [[Rafana]] ([[Abila i Dekapolis|Abila]]), [[Dion i Jordan|Dion]] ([[Capitolias]]), [[Umm Qais|Gadara]] (Umm Qais), og [[Pella i Jordan|Pella]] ([[Irbid]]). Då Austromarriket var på hell, kom Transjordan under det kristne arabiske kongedømet til [[ghassanidane]], som var alliert med Bysants. Den [[Austromarriket|bysantinske]] staden [[Umm ar-Rasas]] er ein verdsarvstad. ===Mellomalderen til fyrste verdskrigen=== Sidan Transjordan ligg nær [[Damaskus]], låg det på 600-talet midt i hjartet av [[Kalifat|det arabiske islamriket]] og nytte derfor godt av fleire hundreår med stabilitet og velstand, som var med på å prege den noverande arabisk-islamske identiteten. Forskjellige dynasti styrte kalifata som [[Rashidunriket]], [[omajadane]] og [[abbasidane]]. Fleire kjelder syner til at abbasidane oppstod i Transjordan-området, før dei tok over riket til omajadane. Etter at [[abbasidane]] mista makta, vart området styrt av fleire stridande makter som [[mongolane]], [[krossfararane]], [[ajjubidane]] og [[mamelukkane]] fram til det vart ein del av [[Det osmanske riket]] i 1516.<ref>{{cite web |url=http://www.kinghussein.gov.jo/his_ottoman.html |title=Jordan – History – The Ottoman Empire |publisher=The Royal Hashemite Court |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Omajade-kalifane bygde fleire landlege gods som [[Qasr Mshatta]], [[Qasr al Hallabat]], [[Qasr Kharana]], [[Qasr Tuba]] og [[Qasr Amra]]. Av borger som vart bygde seinare i mellomalderen finn ein mellom anna [[Ajloun]], [[Al Karak]] og [[Qasr Azraq]] og desse var i bruk av ajjubidane, krossfarane og mamelukkane. På 1000-talet gjekk Transjordan inn i ei ustabil tid og vart ei slagmark for krosstoga, som enda med å bli slått av ajjubidane. Jordan leid òg av fleire mongolske åtak som vart stogga av mamelukkane. I 1516 vart Transjordan ein del av [[Det osmanske riket]] og vart verande så fram til 1918, då den hashimittiske armeen under [[arabaropprør|det store arabiske opprøret]] tok over, og sikra dagens Jordan med hjelp og støtte frå lokale stammer i Transjordan. [[Fil:Arab Revolt.jpg|mini|Kavarli i det arabiske opprøret - stammer frå Jordan og Arabia, kring 1918.]] [[Fil:Circassian horsemanship during Sir Herbert Samuel's second visit to Transjordan.jpg|mini|[[Adygear|Adygeisk]] ([[tsjerkessarar|tsjerkessisk]]) [[ridekunst]] i [[emiratet Transjordan|Transjordan]], april 1921.]] Under [[fyrste verdskrigen]] kjempa stammer i Transjordan, i lag med andre stammer i regionane [[Hijaz]], [[Tihamah]] og [[Levanten]], i lag med den arabiske hæren under det store arabiske opprøret. Opprøret vart starta av [[hashimittane]] og leia av [[Sherif Hussein]] frå [[Mekka]] mot Det osmanske riket. Det fekk støtte frå [[dei allierte i fyrste verdskrigen]]. Historia om opprøret vart skriven av [[T.E. Lawrence]] som ung [[den britiske hæren|britisk]] offiser, fungerte som ein kontaktperson under opprøret. Han publiserte soga si i London i 1922 under tittelen ''[[Seven Pillars of Wisdom]]'',<ref>{{cite book |title=Seven Pillars of Wisdom |author=T.&nbsp;E.&nbsp;Lawrence |år=1922 |place=Storbritannia}}</ref> som danna grunnlag for den ikoniske filmen ''[[Lawrence of Arabia]]''. Det store arabiske opprøret vart ein suksess og dei fleste territoria i Hijaz og Levanten fekk sjølvstende, inkludert regionen aust for Jordan. Men det klarte ikkje å bli internasjonalt anerkjend som ein sjølvstendig stat, hovudsakleg på grunn av den hemmelege [[Sykes–Picot-avtalen|Sykes–Picot-avtalen frå 1916]] og [[Balfour-erklæringa frå 1917]]. Dette vart av hashimittane og arabarane sett på som eit brot på tidlegare avtalar med britane, inkludert [[McMahon–Hussein-korrespondansen]] i 1915, der britane sa seg villig til å anerkjenne sjølvstende til ein arabisk stat i Hijaz og Levanten. Ein kom likevel til eit kompromiss då [[emiratet Transjordan]] vart skapt, styrt av hashimittane. ===Det britiske Transjordan-mandatet=== I september 1922 anerkjende [[Folkeforbundet]] [[emiratet Transjordan|Transjordan]] som ein stat under [[Palestinamandatet|Det britiske mandatet]] og [[Transjordan memorandum]], og ekskluderte territoria aust for [[Jordanelva]] frå alle forskrifter i mandatet som omhandla jødisk busetnad.<ref>''League of Nations Official Journal'', Nov. 1922, s. 1188–1189, 1390–1391.</ref> The Permanent Court of International Justice og International Court of Arbitration oppretta eit råd i Folkeforbundet som i 1925 avgjorde at det skulle opprettast både ein jødisk og ein arabisk stat i mandatområdet Palestina, og Transjordan skulle opprettast som ein ny stat etter [[Det osmanske riket]] slik det var definert i folkeretten.<ref>Marjorie M. Whiteman, Digest of International Law, vol. 1, U.S. State Department (Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, 1963) s. 650–652</ref> Landet vart verande under britisk tilsyn fram til 1946. [[Fil:Arar.jpg|mini|upright|venstre|[[Mustafa Wahbi al-Tal|Arar]] (1897–1949), jordansk diktar.]] Dei hashimittiske leiarane stod overfor mange vanskar då dei tok makta i regionen. Den mest alvorlege trugselen for stillinga til [[Abdullah I av Jordan|Emir Abdullah]] i Transjordan var stadige [[Ikhwan-raid i Transjordan|Wahhabi-åtak]] frå Najd og inn i sørlege område av territoriet hans.<ref name=modernjordan104>{{cite book |author=Kamal S. Salibi |title=The Modern History of Jordan |url=http://books.google.com/books?id=7zdi2sCuIh8C&pg=PA104 |accessdate=1. oktober 2015 |date=1998-12-15 |publisher=I.B.Tauris |isbn=978-1-86064-331-6 |page=104}}</ref> Emiren klarte ikkje å stoppe desse raida utan støtte, så britane opprettheldt ein militærbase, med ein liten [[Royal Air Force|RAF]]-styrke, ved Marka, nær [[Amman]].<ref name=modernjordan104/> Den britiske styrken hjelpte òg emiren (og sidan [[Adwan-opprøret|sultan Adwan]]) å stoppe lokale opprørarar ved [[Kura-opprøret|Kura]] i 1921 og 1923.<ref name=modernjordan104/> ===Sjølvstende=== Den 25. mai 1946 godkjende Dei sameinte nasjonane slutten av [[Palestinamandatet|Det britiske mandatet]] og anerkjende Transjordan som eit sjølvstendig, suverent kongedøme. Parlamentet i Transjordan erklærte [[Abdullah I av Jordan|kong Abdullah]] som den første kongen sin. Namnet vart endra frå Transjordan til Jordan i 1948.<ref name="books.google.be"/> I følgje statsministeren Tewfik Abul Huda på den tida, vart namnet på kongedømet endra i 1946.<ref>{{cite book | author = Muhammad Khalil | year = 1962 | publisher = Khayats | place = Beirut | pages = 53–54 | title = The arabarar States and the Den arabiske ligaen: a Documentary Record}} translating the Official Gazette, No. 984.</ref> Etter [[den arabisk-israelske krigen i 1948|krigen med Israel i 1948]] [[Jordansk okkupasjon av Vestbreidda|okkuperte]] Jordan Vestbreidda og den 24. april 1950 annekterte Jordan formelt desse områda, noko som vart rekna som ulovleg og ugyldig av [[Den arabiske ligaen]]. Dette var eit ledd i ein «Stor-Syria-planen» til Jordan der dei ønskte å utvide områda sine,<ref name="Aruri1972">{{cite book |author=Naseer Hasan Aruri |title=Jordan: a study in political development (1921–1965) |url=http://books.google.com/books?id=GVaG4WGKj9MC&pg=PA90 |accessdate=1. oktober 2015 |år=1972 |publisher=Springer |isbn=978-90-247-1217-5 |page=90}}</ref> og som svar kravde Saudi-Arabia, Libanon, Syria og Egypt at Jordan skulle kastast ut av Den arabiske ligaen.<ref name="CommitteeAmerica1951">{{cite book |author1=American Jewish Committee |author2=Jewish Publication Society of America |title=American Jewish year book |url=http://books.google.com/books?id=MbYSAAAAIAAJ |accessdate=21. desember 2010 |år=1951 |publisher=American Jewish Committee |pages=405–6.}}</ref><ref name="Affairs1950">{{cite book |author=Council for Mideastern Affairs |title=Midtaustenern affairs |url=http://books.google.com/books?id=E1PVAAAAMAAJ |accessdate=21. desember 2010 |år=1950 |publisher=Council for Mideastern Affairs |page=206.}}</ref> Eit forslag om å kaste ut Jordan frå ligaen vart hindra av dissenterande stemmer frå Jemen og Irak.<ref name=autogenerated2>{{cite book |author=Naseer Hasan Aruri |title=Jordan: a study in political development (1921–1965) |url=http://books.google.com/books?id=GVaG4WGKj9MC&pg=PA90 |accessdate=1. oktober 2015 |år=1972 |publisher=Springer |isbn=978-90-247-1217-5 |page=90 }}</ref> Den 12. juni 1950 erklærte Den arabiske ligaen at annekteringa var mellombels, eit praktisk tiltak og det at Jordan heldt området som ein «forvaltar» fram til ei framtidig avgjersle kom på bordet.<ref>{{cite book |author=Martin Sicker |title=The Midtausten i Twentieth Century |url=http://books.google.com/books?id=gHfw0Mv_uFUC&pg=PA187 |accessdate=26. januar 2013 |år=2001 |publisher=Greenwood Publishing Group |isbn=978-0-275-96893-9 |page=187}}</ref><ref>{{cite book |author=Hasan Afif El-Hasan |title=Israel Or Palestine? Is the Two-state Solution Already Dead?: A Political and Military History of the Palestinian-Israeli Conflict |url=http://books.google.com/books?id=CjuzDY-WBr8C&pg=PA64 |accessdate=26. januar 2013 |date=15. september 2010 |publisher=Algora Publishing |isbn=978-0-87586-793-9 |page=64}}</ref> Den 20. juli 1951, då han drog frå [[al-Aqsa-moskéen]] i [[Jerusalem]], vart Abdullah I myrda av Mustafa Ashu, ein palestinsk militant frå [[Heilag krig-armeen|al-Jihad al-Muqaddas]]. Årsaka til attentatet var visstnok maktkampen om al-Husseini sin kontroll over Palestina, som Abdullah&nbsp;I hadde erklært var ein del av det hashimittiske kongedømet. Sjølv om [[Amin al-Husseini]], den tidlegare [[stormuftien i Jerusalem]], ikkje var direkte delaktig i attentatet, var Musa al-Husseini ein av seks som vart avretta av jordanske styresmakter etter attentatet. Den 27. juli 1953 annonserte kong [[Hussein av Jordan]] at [[Aust-Jerusalem]] var «hovudstaden i det hashimittiske kongedømet» og skulle bli ein «viktig og udeleleg del» av Jordan.<ref name="Gilbert1996">{{cite book |author=Martin Gilbert |title=Jerusalem i Twentieth Century |url=http://books.google.com/books?id=hOYUAQAAIAAJ |accessdate=1. oktober 2015 |date=12. september 1996 |publisher=J. Wiley & Sons |isbn=978-0-471-16308-4 |page=254}}</ref> I 1957 avslutta Jordan [[den engelsk-jordanske avtalen]], eit år etter at kongen fjerna britane som tente i den jordanske hæren. Dette gjorde at Jordan fekk full suvernitet som ein fulstendig, sjølvstendig nasjon. [[Fil:HabisAlMajali&WasfiAlTall.jpg|mini|venstre|Feltmarskalk [[Habis Al-Majali]] og tidlegare statsminister [[Wasfi Al-Tal]].]] I juni 1967, etter å ha signert ei militær pakt med Egypt månaden før, gjekk Jordan i lag med Egypt, Syria og Irak inn i [[seksdagarskrigen]] mot [[Israel]]. Han enda med israelsk siger og Israel erobra [[Vestbreidda]]. Etter krigen følgde ei rekkj opprør og mange palestinske paramilitære element (''[[palestinsk fedayeen|fedayeen]]'') i Jordan. Desse særeigne, væpna, militære gruppene var i ferd med å bli ein «stat i staten», og truga Jordan sin rettsregel. Styrkane til kong Hussein vendte seg mot ''fedayeen'' og det braut open kamp i juni 1970. Slaget der palestinske krigarar frå forskjellige grupper i [[Palestinsk frigjeringsorganisasjon]] (PLO) vart kasta ut av Jordan vert ofte kalla [[Svart september i Jordan|Svart september]]. Dei kraftigaste kampane skjedde nord i Jordan og Amman, då ein syrisk stridsvognstyrke invaderte det nordlege Jordan for å støtte ''fedayeen'', men dei trekte seg raskt attende. [[Hussein av Jordan|Kong Hussein]] bad så USA og Storbritannia å gå inn mot Syria. Israel utførte fleire skinnåtak frå lufta mot syriske troppar etter amerikanarane hadde bede dei om det. Kort tid etter gav den syriske presidenten [[Nureddin al-Atassi]] om ei rask tilbaketrekking frå jordansk jord.<ref>{{cite news |url=http://www.cnn.com/2007/POLITICS/11/28/nixon.papers/index.html |work=CNN |accessdate=27. september 2014 |title=Jordan asked Nixon to attack Syria, declassified papers show |date=28. november 2007}}</ref><ref name="HistorieCentral">{{cite web |url=http://www.historycentral.com/mideast/BlkSept.html |title=Black September |publisher=History Central |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Innan 22. september, møttest arabiske utanriksministrar i Kairo og arrangerte ein våpenkvile som byrja dagen etter. Sporadiske valdshandlingar fortsette likevel fram til dei jordanske styrkane, leia av [[Habis Al-Majali]], klarte å drive ut ''fedayeen'' i juli 1971 med hjelp av irakiske styrkar.<ref name="Jazeera">{{cite web |url=http://www.aljazeera.net/NR/exeres/F8CB417C-1AB0-47B7-9F7D-7Efvt.FB6D2FC5 |title=القيادة العامة الفلسطينية كما يراها أحمد جبريل ح8 |language=arabisk |publisher=Aljazeera.net |date=2004-05-23 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> I 1973 gjekk styrkar frå Den arabiske ligaen til åtak på Israel i [[Jom kippúr-krigen]] og kampane skjedde langs våpenkvilelinja frå 1967 langs [[Jordanelva]]. Jordan sendte ein brigade til Syria for å angripe israelske styrkar på syrisk land, men gjekk ikkje til åtak mot israelske styrkar frå jordansk territorium. Under [[Rabat-konferansen]] i 1974 var Jordan no i ein tryggare posisjon om å gå med på, i lag med resten av Den arabiske ligaen, at PLO var den «einaste legitime representanten for palestinarane», og sa dermed frå seg Jordan si rolle som representant på Vestbreidda. Amman-avtalen 11. februar 1985 erklærte at PLO og Jordan skulle prøve å få til eit føreslått forbund mellom staten Jordan og ein palestinsk stat.<ref>{{cite web |url=http://www.nybooks.com/articles/4746#fn1 |title=An Intervju with Yasser Arafat, Volume 34, Number 10, 11. juni 1987 |publisher=New York Review of Books |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> I 1988 oppløyste Hussein det jordanske parlamentet og sa frå seg alle jordanske krav på Vestbreidda. PLO overtok ansvaret som den provisoriske regjeringa i Palestina og ein sjølvstendig start vart erklært.<ref>{{cite web |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/306128/Jordan/ |title=» Renouncing claims to Vestbreidda |publisher=Britannica.com |date=1978-06-15 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> [[Fil:Hussein Clinton Rabin.jpg|mini|Eit handtrykk mellom [[Hussein I av Jordan]] og [[Yitzhak Rabin]], i lag med [[Bill Clinton]], etter å ha signert [[den israelsk-jordanske fredsavtalen]], 26. oktober 1994.]] I 1991 gjekk Jordan med på å delta i direkte fredsforhandlingar med Israel på [[Madrid-konferansen]], med USA og Sovjetunionen som meklarar. Avtalen avslutta fiendskapen med Israel og erklæringa som vart signert tredde i kraft den 25. juli 1994. Som følgje av dette vart [[den israelsk-jordanske fredsavtalen]] signert den 26. oktober 1994. Kong Hussein vart seinare æra då biletet hans dukka opp på israelske frimerke, for å ære det gode tilhøvet han oppretta med naboen sin. Etter at fredsavtalen vart signert, bidrog ikkje USA berre med hundrevis av millionar dollar i årleg bistand til Jordan, men let òg landet opprette ein frihandelssone der varer dei produserte kunne eksporterast til USA utan å betale den vanlege importtollen, så lenge ein prosentdel av materiala som vart brukte, var kjøpt i Israel. Den siste store alvorlege hendinga i forholdet mellom Jordan og Israel, skjedde i september 1997, då israelske agentar skal ha kome seg inn i Jordan med hjelp av kanadiske pass og forgifta [[Khaled Meshal]], ein leiar for [[Hamas]]. Israel gav motgift mot at dusinvis av politiske fangar, inkludert [[Sheikh Ahmed Yassin]], vart sleppte fri. [[Fil:King Abdullah II & Queen Rania of Jordan in WashingtonDC, 2007March06.jpg|mini|Kong Abdullah II vitjar Washington, D.C. med dronning Rania, 6. mars 2007.]] Då faren Hussein døydde, vart Abdullah konge den 7. februar 1999. Hussein hadde nyleg kalla han kronprins den 24. januar, og erstatta bror til Hussein [[prins Hassan av Jordan|Hassan]], som var kronprins i mange år. Abdullah er kalla opp etter kong Abdullah I, oldefaren hans og grunnleggjaren av dagens Jordan.<ref>{{cite web |url=http://www.kingabdullah.jo/index.php/en_US/pages/view/id/148.html |title=Profile |publisher=King Abdullah II Offisiell nettstad |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Økonomien til Jordan har betra seg kraftig etter Abdullah tok over trona i 1999. Han har fått æra for å auke investeringa i utlandet, betra forholda mellom offentlege og private føretak og danna grunnlaget for [[Akaba]] sin frihandelssone og den blømande [[informasjons- og kommunikasjonsteknologi]]-sektoren (IKT) i Jordan. Han har òg oppretta fem andre økonomiske spesialsoner: [[Irbid]], [[Ajloun]], [[Mafraq]], [[Ma'an]] og [[Daudehavet]]. Som følgje av desse reformene, har den økonomiske veksten til Jordan dobla seg til 6 % i året under styret til kong Abdullah, samanlikna med siste halvdel av 1990-åra.<ref>{{cite web |url=http://www.imf.org/external/np/ms/2006/112806.htm |title=Jordan—Concluding Statement for the 2006 Article IV Consultation and Fourth Post-Program Monitoring Discussions |publisher=International Monetary Fund |date=2006-11-28 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Fleire land i Vesten og rundt [[Persiabukta]] har stadig investert meir i landet.<ref>{{cite web |url=http://www.mop.gov.jo/pages.php?menu_id=241&local_type=0&local_id=0&local_details=0&local_details1=0 |title=Trade and Investment |publisher=Ministry of Planning and International Cooperation |date=2006-09-11 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Han forhandla òg ein frihandelsavtale med USA, som var den tredje frihandelsavtalen til USA og den første med eit arabisk land.<ref>{{cite web |url=http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2001/09/20010928-12.html |title=Overview: U.S.-Jordan Free Trade Agreement |publisher=White House Office of the Press Secretary |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Då parlamentet var suspendert mellom 2001 og 2003, såg ein omfanget av makta til kong Abdullah II, då han vedtok 110 midlertidige lover. To av desse lovene omhandla val og vart kritisert for å ha ein effekt som redusert makta til parlamentet.<ref>{{cite journal |last=Parker |first=C. |work=Elections in the Middle East: what do they mean |title=Transformation without transition: electoral politics, network ties, and the persistence of the shadow state in Jordan |series=Cairo Papers in Social Sciences |date=Spring–Summer 2002 |volume=25 |issue= ½ |page=148 |location=Kairo}}</ref><ref>{{cite web |title=Better Governance for Development in the Middle East and North Africa: Enhancing Inclusiveness and Accountability |url=http://www-wds.worldbank.org/servlet/WDSContentServer/WDSP/IB/2003/11/06/000090341_20031106135835/Rendered/PDF/271460PAPER0Be1ance0for0development.pdf |publisher=World Bank |page=44 |år=2003}}</ref> I 2005 uttrykte kong Abdullah at han hadde intensjonar om å gjere Jordan til eit demokratisk land.<ref>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4213699.stm |title=Jordan edging towards democracy |publisher=BBC News |date=2005-01-27 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Så lang har den demokratiske utviklinga vore avgrensa, og monarkiet har framleis det meste av makta, medan dei allierte av monarkiet dominerer parlamentet. Det vart halde val i november 2010. I februar 2011 erstatta kong Abdullah statsministeren sin og danna ein nasjonal dialogkommisjon med reformmandat, etter uro i landet og regionen. Kongen bad den nye statsministeren om «ta raske, konkrete og praktiske steg for å starte ein genuin politisk reformprosess», «å styrke demokratiet» og gje jordanarane «det verdige livet dei fortente.»<ref>{{cite news |last=Derhally |first=Massoud A |url=http://www.bloomberg.com/news/2011-02-01/jordan-s-prime-minister-rifai-resigns-king-asks-bakhit-to-form-government.html |title=Jordan's King Abdullah Replaces Prie Minister |publisher=Bloomberg |date=1. oktober 2015 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Kongen bad om «augneblikkleg revidering» av lovene som styrte politikk og offentleg fridom.<ref>{{cite web |url=http://apnews.myway.com//article/20110201/D9L410G00.html |title=Jordan's king fires Cabinet amid protests |publisher=Apnews.myway.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Dei første rapportane indikerer at dette har starta langsamt og at fleire «fundamentale rettar» framleis ikkje er på plass.<ref>{{cite web |author=Christoph Wilcke |url=http://www.hrw.org/en/news/2011/03/08/jordan-measure-reform |title=Jordan: A Measure of Reform |publisher=Human Rights Watch |date=2011-03-08 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> == Geografi == {{detaljar|jordansk geografi}} [[Fil:AqabaVueDeLaMer.JPG|mini|[[Akababukta]] er kalla opp etter den historiske hamnebyen [[Akaba]].]] Jordan ligg i Asia mellom breiddegradene [[29. nordlege breiddegrad|29°]] og [[34. nordlege breiddegrad|34° N]], og lengdegradene [[35. austlege lengdegrad|35°]] og [[40. austlege lengdegrad|40° E]] (eit lite område ligg vest for 35°). Det består av eit tørt platå i aust, som får vatn av oasar og periodiske elvar, med eit høgland i vest med dyrkbar mark og eviggrøn middelhavsskog . [[Jordandalen]] ved [[Jordanelva]] skil Jordan frå Israel og Dei palestinsk territoria. Det høgaste punktet i landet er [[Jabal Umm al Dami]] på 1854 meter over havet. Toppen er ofte dekt av snø. Det lågaste punktet er [[Daudehavet]], 420 meter under havnivå. Jorda er ein del av regionen som vert rekna som «vogga til [[sivilisasjon]]en» i [[Levanten]] og [[Den fruktbare halvmånen]]. Av store byar finn ein hovudstaden [[Amman]] og [[Salt i Jordan|Salt]] i vest, [[Irbid]], [[Jerash]] og [[Zarqa]] i nordvest og [[Madaba]], [[Al Karak|Karak]] og [[Akaba]] i sørvest. Av store byar aust i landet finne in oasebyen [[Azraq]] og [[Ruwaished]]. == Klima == Sjølv om Jordan ligg mindre enn 150&nbsp;km får [[Middelhavet]] har landet eit [[tørt klima]]. Berre dei vestlege åssidene får noko særleg nedbør, enkelte stader så mykje som 800&nbsp;mm i året, men enkelte [[regn]]byger streifar innom dei austlege [[ørken]]områda eit par gongar kvar vinter. Som i nabolandet [[Israel]], kan dei nordvestlege høgdedraga få episodar med [[snø]]fall om vinteren. Sommaren er solrik og tørr over heile landet, og ubønnhørleg varme kan spreie seg vestover frå ørkenområda med ein vind kalla ''[[khamsin]]''. [[Amman]] har ein årleg nedbørsnormal på 278&nbsp;mm, men berre 10 av desse kjem i mai og oktober, og ingenting frå juni til september. Både temperaturen og fukta aukar når ein nærmar seg [[raudehavskysten]]. Her finn ein område som ligg meir enn 350 m under havnivå. Langs kystlinja, og i [[Riftdalen]], som går nordover frå Raudehavet og sørover til [[Al Aqabah]], kan sommarvarmen vere brutal. Temperaturen går sjeldan under 26&nbsp;°C med høg [[relativ fukt]] om natta. Dagtemperaturen ligg normalt over 35&nbsp;°C, men kan godt gå over 45&nbsp;°C i juli og august. Dalen kan òg få høge temperaturar om vinteren, men som regel er det meir behageleg her då. == Politikk og styre == Sjølv om Jordan er eit [[konstitusjonelt monarki]], har kongen stor utøvande og lovgjevande makt. Han tener som [[statsoverhovud]] og [[øvstkommanderande]] og vel sjølv den utøvande greina som består av [[statsminister i Jordan|statsminister]], [[regjeringa i Jordan|regjeringa]] og [[guvernement i Jordan|regionale guvernørar]].<ref name="freedom-2013">{{cite web |url=http://freedomhouse.org/report/freedom-world/2013/jordan |title=Jordan |publisher=[[Freedom House]] |work=[[Freedom i World]] 2013 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref><ref name=index2012>{{cite web |url=https://www.eiu.com/public/topical_report.aspx?campaignid=DemocracyIndex12 |title=Democracy index 2012: Democracy at a standstill |publisher=Economist Intelligence Unit |date=11. oktober 2015 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Den noverande monarken er [[Abdullah II av Jordan|Abdullah II]]. [[Parlamentet i Jordan]] består av [[tokammersystem|to kammer]]: [[representanthuset i Jordan|Representanthuset]] (''Majlis an-Nuwāb'') og [[Senatet i Jordan|Senatet]] (''Majlis al-'Aayan''). Dei 150 medlemmane i huset vert demokratisk vald frå 12 valkrinsar, men dei 75 medlemmane av Senatet vert direkte utpeikte av kongen.<ref>{{cite web |title=Q&A: Jordan election |url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-21143037 |publisher=BBC News |date=22. januar 2013}}</ref> Kvinneandelen i representanthuset er 15 seter. 108 seter vert valde frå valkrinsane, medan dei gjenverande 27 setene vert valde gjennom ein proporsjonal representasjon av landomfattande partilister. [[Abdullah II av Jordan|Kong Abdullah II]] overtok etter far sin Hussein, då han døydde i februar 1999. Abdullah stadfesta raskt [[den israelsk-jordanske fredsavtalen]] og tilhøvet til USA. Det første året han hadde makta fokuserte han på økonomiske reformer. Jordan har fleire parti. Dei forskjellige politiske partia har mindre enn ein femtedel av setene, medan resten går til sjølvstendige politikarar.<ref>{{cite news |title=As beleaguered as ever |url=http://www.economist.com/node/21564595 |publisher=The Economist |date=2012-10-13}}</ref> Ein ny lov i juli 2012 plasserte dei politiske partia under domsmakta til [[innanriksdepartement]]et og forbaud parti basert på religion.<ref>{{cite web |title=Countries at the Crossroads: Jordan |url=http://www.freedomhouse.org/report/countries-crossroads/2012/jordan#_edn15 |publisher=Freedom House |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Det siste jordanske parlamentsvalet vart halde den 23. januar 2013. På grunn av tidlegare valjuks, har kritikarar av styresmaktene avvist vala som noko kosmetisk. [[Det muslimske brorskapet i Jordan|Det muslimske brorskapet]] og protestnettverket kalla [[Hirak i Jordan|Hirak]] boikotta valet.<ref>{{cite news |title=As Elections Near, Protesters in Jordan Increasingly Turn Anger Toward the King |url=http://www.nytimes.com/2013/01/22/world/middleeast/as-elections-near-protesters-in-jordan-increasingly-turn-anger-toward-the-king.html?ref=middleeast |publisher=The New York Times |date=23. februar 2015}}</ref> ===Rett=== [[Fil:Female police officer in Amman.JPG|mini|Ei politikvinne i [[Amman]].]] Det jordanske rettsystemet kjem frå [[sjaria]] og ein [[osmansk rett|osmansk]]-[[egyptisk rett|egyptisk]] form av [[napoleonsk lov]]. Han har òg blitt påverka av stammetradisjonar.<ref name=women-jordan>{{cite web |last=Husseini |first=Rana |title=Jordan |url=http://www.freedomhouse.org/sites/default/files/inline_images/Jordan.pdf |work=Women’s Rights i Middle East and North Africa: Progress Amid Resistance |publisher=Freedom House |page=3 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Den høgaste domstolane er [[kassasjonsrett i Jordan|Kassasjonsretten]], etterfølgd av [[Ankerett i Jordan|Ankeretten]].<ref name=women-jordan/> Dei lågare domstolane er delte inn i sivile domstolar og sjariadomstolar. Sivile domstolar har domsmakt over kriminalsaker og sivile saker, medan sjariadomstolane har domsmakt over personleg status for muslimar, inkludert ekteskap, skilsmisse og arv. Parallelle domstolar tar seg av slike saker for ikkje-muslimar.<ref name=women-jordan/> Sjaria-domstolane har òg domsmakt over saker som omhandlar dei islamske ''[[waqf]]''-ane. I saker som der partane kjem frå forskjellige religionar, har dei vanlege domstolane domsmakta.<ref name="kinghussein.gov.jo">{{cite web |author=Business Optimization Consultants B.O.C. |url=http://www.kinghussein.gov.jo/government4.html#The%20Judicial%20Branch |title=Jordan – Government – The Judicial Branch |publisher=Kinghussein.gov.jo |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> [[Den jordanske grunnlova]] vart godteken den 11. januar 1952 og har blitt endra mange gonger. [[Rettshandheving i Jordan]] er rangert på 24. plass i verda, og fjerdeplass i Midtausten, i høve pålitelege polititenester i rapporten til Global Competitiveness Report. Jordan er òg rangert på 13. plass i verda og 3. plass i Midtausten i forhold til førebygging av organisert kriminalitet, noko som gjer det til eit av dei tryggaste landa i verda.<ref name="jordaninvestment.com">{{cite web |url=http://www.jordaninvestment.com/JordanataGlance/SecurityPoliticalStability/tabid/72/language/en-US/Default.aspx |title=Security & Political Stability |publisher=Jordaninvestment.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> ===Utanrikspolitikk=== Jordan følgjer ein pro-vestleg utanrikspolitikk og har tette band til USA og Storbritannia. Desse forholda vart øydelagde då Jordan heldt seg nøytral og opprettheldt samband med Irak under den første [[Gulfkrigen]]. Etter Gulfkrigen, har Jordan i stor grad gjenoppretta forholda til vestlege land gjennom å delta i fredsprosessar i Sørvest-Asia og styrke SN-sanksjonane mot Irak. Sambandet mellom Jordan og land kring Persiabukta har betra seg kraftig etter kong Hussein døydde i 1999. Jordan er ein nøkkelalliert for USA og Storbritannia, og i lag med Egypt dei einaste to [[den arabiske verda|arabiske nasjonane]] som har signert fredsavtalar med Israel.<ref>{{cite news |title=Peace first, normalcy with Israel later: Egypt |newspaper=Al arabarariya News Channel |date=17. august 2009 |url=http://www.alarabiya.net/articles/2009/08/17/82112.html |accessdate=1. oktober 2015}}</ref><ref>{{cite news |title=Mideast peace drive gets two-prong boost |newspaper=Hurriyet Daily News and Economic Review |date=18. august 2009 |url=http://www.hurriyetdailynews.com/n.php?n=mideast-peace-drive-gets-two-prong-boost-2009-08-18 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan er ein del av Den europeiske unionen sitt [[Europeisk naboskapspolitikk]] (ENP) med mål om bringe EU og nabolanda tettare. ===Forsvar=== [[Fil:Jordanarmyissa.jpg|mini|Jordanske soldatar i ein militærparade i Amman.]] Det jordanske forsvaret har sterk støtte frå USA, Storbritannia og Frankrike. Dette kjem av den kritiske plasseringa mellom Israel, Vestbreidda, Syria, Irak og Saudi-Arabia, i tillegg til at det ligg nær Libanon og Egypt. Utviklinga av [[Royal Special Forces|spesialoperasjonsstyrkar]] har vore særleg viktig, som har auka evna til at styrkane kan reagere raskt til trugslar mot nasjonal tryggleik, i tillegg til at dei trener opp spesialstyrkar frå regionen og utafor.<ref>{{cite web |url=http://www.globalresearch.ca/jordan-says-it-trained-2-500-afghan-special-forces/19149 |title=Jordan Says It Trained 2&nbsp;500 Afghan Special Forces |publisher=Globalresearch.ca |date=13. mai 2010 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5ijjb8xn57wfIS3SSG1it64ydGeZg |title=AFP: Jordan trained 2&nbsp;500 Afghan special forces: minister |publisher=Google |date=12. mai 2010 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Kring 50&nbsp;000 jordanske soldatar arbeider med Dei sameinte nasjonane i [[fredsbevaring|fredsbevarande]] oppdrag over heile verda. Desse soldatane yt alt frå Desse soldatane medverkar med alt frå militært forsvar, opplæring av lokalt politi, medisinsk hjelp, og veldedigheit. Jordan er rangert på tredjeplass internasjonalt når det gjeld å ta del i fredsbevarande SN-oppdrag.<ref>{{cite web|url=https://web.archive.org/web/20120119005828/http://www.zawya.com/story.cfm/sidZAWYA20110426042611/Jordan_working_to_achieve_comprehensive_reform_in_all_fields |title=Bakhit highlighted that Jordan ranks third internasjonalt in taking part in UN peacekeeping missions. |publisher=Zawya.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan har sendt fleire feltsjukehus til konfliktområde og område som er råka av naturkatastrofar verda over, som i [[Irak]], Vestbreidda, [[Libanon]], Afghanistan, [[Haiti]], Indonesia, Kongo, [[Liberia]], Etiopia, [[Eritrea]], Sierra Leone og Pakistan. Dei jordanske feltsjukehusa gav hjelp til meir enn ein million menneske i Irak, kring ein million på Vestbreidda og 55&nbsp;000 i Libanon. I følgje forsvaret er det jordanske fredsbevarande styrkar i Asia, Afrika, Europa og Latin-Amerika. Feltsjukehuset til den jordanske hæren i [[Afghanistan]] har sidan 2002 gjeve assistanse til kring 750&nbsp;000 personar og har i stor grad redusert lidinga til folk i desse områda der sjukehuset opererer. For somme oppdrag vart det sagt at den jordanske kontingenten var den nest største.<ref>{{cite web |url=https://web.archive.org/web/20120314164444/http://www.jordanembassyus.org/09262007004.htm |title=Jordanian peacekeepers earn country good reputation |publisher=Jordanembassyus.org |date=24. september 2015 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan har òg gjeve omfattande opplæring av tryggingsstyrkar i Irak,<ref>{{cite web |url=http://www.strategypage.com/htmw/htsf/articles/20060514.aspx |title=Special Operations: jordanskes Train Iraki Commandoes |publisher=Strategypage.com |date=14. mai 2006 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> [[Dei palestinske territoria]],<ref>{{cite web|url=https://web.archive.org/web/20120314164528/http://www.jordanembassyus.org/06252004001.htm |title=Jordan ready to train palestinarar — King |publisher= |date= |accessdate=1. oktober 2014}}</ref> og [[Golfrådet|GCC]].<ref>{{cite web |url=http://www.menewsline.com/article-4380-Jordan-Trains-GCC-States.aspx |title=Jordan Trains GCC States |publisher=MiddleEastNewsline |date=27. september 2014 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> ===Administrativ inndeling=== {{detaljar|guvernement i Jordan}} Jordan er delt inn i 12 provinsar kjend som [[guvernement i Jordan|guvernement]], som igjen er delt inn i 54 departement eller distrikt kalla ''[[Nahiaar i Jordan|nawahi]]''. {| border="0" cellpadding="3" ! Nr. !! Guvernement !! Adm. by !! </tr> | || || |rowspan="13" style="width:330px;vertical-align:middle;text-align:center;"| [[Fil:Jordan, administrative divisions - Nmbrs - colored.svg|mini|270px|Guvernement i Jordan.]] |- | 1 || [[Irbid guvernement|Irbid]] || [[Irbid]] </tr> | 2 || [[Ajloun guvernement|Ajloun]] || [[Ajloun]] </tr> | 3 || [[Jerash guvernement|Jerash]] || [[Jerash]] </tr> | 4 || [[Mafraq guvernement|Mafraq]] || [[Mafraq]] </tr> | 5 || [[Balqa guvernement|Balqa]] || [[Salt i Jordan|Salt]] </tr> | 6 || [[Amman guvernement|Amman]] || [[Amman]] </tr> | 7 || [[Zarqa guvernement|Zarqa]] || [[Zarqa]] </tr> | 8 || [[Madaba guvernement|Madaba]] || [[Madaba]] </tr> | 9 || [[Karak guvernement|Karak]] || [[Al Karak]] </tr> | 10 || [[Tafilah guvernement|Tafilah]] || [[Tafilah]] </tr> | 11 || [[Ma'an guvernement|Ma'an]] || [[Ma'an]] </tr> | 12 || [[Akaba guvernement|Akaba]] || [[Akaba]] </tr> |} ===Menneskerettar=== På den arabiske demokrati-indeksen frå Arab Reform Initiative, vart Jordan rangert øvst av 15 arabiske land ut frå demokratiske reformer.<ref>{{cite web |url=http://www1.voanews.com/english/news/middle-east/Report-Card-on-Democratic-Reforms-in-arabarar-World-Issued-89461557.html |title=Report Card on Democratic Reforms in arabarar World Issued |publisher=Voice of America (VOANews.com) |date=29. mars 2010 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Sivil fridom og politiske rettar gav høvesvis skåren 5 og 6 i rapporten til Freedom House, der 1 er mest fri og 7 er minst fri. Dette gav Jordan status som «ikkje fri».<ref>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=22&country=8064&year=2011 |title=Freedon i World: Country Report for Jordan |publisher=Freedom House |date=8. oktober 2014 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan vart rangert føre seks, bak fire og same som åtte land i Midtausten og Nord-Afrika. Jordan vart rangert som det sjette av 19 land i Midtausten og Nord-Afrika og 50. av 178 land verda over i 2010 når det gjeld [[CPI|Corruption Perceptions Index]] (CPI) gjeve ut av [[Transparency International]].<ref>{{cite web|url=http://www.transparency.org/policy_research/surveys_indices/cpi/2010/results |title=Corruption Perceptions Index 2010 Results |publisher=Transparency International |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan sin skår i 2010 var 4,7 på ein skala frå 0 (svært korrupt) til 10 (svært rein). Jordan ratifiserte [[SN-konvensjonen mot korrupsjon]] (UNCAC) i februar 2005<ref>{{cite web|url=http://www.unodc.org/unodc/en/treaties/CAC/signatories.html |title=Signatories to the Dei sameinte nasjonane Convention against Corruption |publisher=Dei sameinte nasjonane Office on Drugs and Crime |date=2011-05-01 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> og har vore ein regional leiar i tiltak for å fremje UNCAC og motarbeide korrupsjon.<ref name="jordaninvestment.com"/> == Økonomi == [[Fil:Jordan Export Treemap.jpg|mini|Grafisk skildring av vareksporten til Jordan i 28 fargekoda kategoriar.]] Jordan er av [[Verdsbanken]] klassifisert som eit land i «øvre middelsjiktet» når det kjem til økonomi. Økonomien har vokse med i snitt 4,3 % per år sidan 2005.<ref name=oecd-jord/> Kring 13 % av innbyggjarane lever på mindre enn US$&nbsp;3 kvar dag.<ref name=oecd-jord/> BNP per innbyggjar steig med 351 % i 1970-åra, og minka med 30 % i 1980-åra, før det steig med 36 % i 1990-åra.<ref>{{cite web |url=https://web.archive.org/web/20100213054226/http://earthtrends.wri.org/text/economics-business/variabel-638.html |title=BNP per capita |publisher=Wayback.archive.org |date=2010-02-13 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan har ein frihandelsavtale med [[Tyrkia]].<ref>{{cite web |url=http://www.zawya.com/story.cfm/sidZAWYA20101028044403 |title=Jordan and Turkey strengthening historical bonds |publisher=Zawya |date=2010-10-28 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan har òg ein høgare status hos EU.<ref>{{cite web |url=http://www.jordantimes.com/?news=31315 |title=Jordan obtains 'advanced status' with EU |publisher=Jordan Times |accessdate=1. oktober 2015 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110220083621/http://www.jordantimes.com/?news=31315 |archivedate=2011-02-20}}</ref> Den jordanske økonomien er basert på mangelfull tilgang på vatn, olje og andre naturressursar. Andre utfordringar er høgt budsjettunderskot, høg uteståande offentleg gjeld, høge nivå av fattigdom og arbeidsløyse.<ref name=oecd-jord/> Arbeidsløysa i 2012 var nominelt kring 13 %, men er av mange analytikarar rekna for å vere ein fjerdedel av arbeidsaktive.<ref name=congresser/> For ungdomar er arbeidsløysa nesten 30 %.<ref name=congresser/> Jordan har få naturressursar og ein liten industribase.<ref name=congresser/> Korrupsjon er eit særleg problem og brune av ''[[wasta]]'' er omfattande.<ref name=congresser/> Jordan lid òg av [[forskarflukt]] av dei mest talentfulle arbeidarane.<ref name=congresser/> Bidrag frå jordanarar som arbeider i utlandet er ei stor kjelde for utanlandsk valuta.<ref name=britdem/> På grunn av langsam innanlandsk vekst, høge energi og næringssubsidiar og ein oppblåst arbeidsstyrke i offentleg sektor, har Jordan vanlegvis årlege budsjettunderskot. Desse vert delvis motverka av internasjonal bistand.<ref name=congresser/> Økonomien til Jordan er relativt mangfaldig.<ref name=britdem/> Handel og finans står i lag for nær ein tredjedel av BNP; samferdsle og kommunikasjon, elektrisitetsverk og anleggsverksemd for ein femtedel, og gruveverksemd og produksjon står for nesten det same.<ref name=britdem/> Trass i planar om å auke privat sektor, er staten den dominerande krafta i jordansk økonomi.<ref name=britdem>{{cite web |title=Jordan : Demographic trends |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/306128/Jordan/23346/Demographic-trends#toc23347 |publisher=Britannica Online Encyclopedia |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Regjeringa tilset mellom ein tredjedel og to tredjedelar av alle arbeidstakarar.<ref name=congresser/> I 2000 vart Jordan med i [[Verdas handelsorganisasjon]] og signerte ein frihandelsavtale med USA. I 2001 signerte Jordan ein assosieringsavtale med Den europeiske unionen.<ref name=efjordan>{{cite web |title=Jordan Economy |url=http://www.heritage.org/index/country/jordan |publisher=Heritage Foundation |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Netto [[official development assistance]] til Jordan i 2009 var i alt USD 761 millionar.<ref name=oecd-jord>{{cite web |title=Jordan |url=http://www.oecd.org/dac/aideffectiveness/Jordan%203.pdf |publisher=OECD}}</ref> [[Den store nedgangen]] og uroa skapt av [[den arabiske våren]] har hemma veksten i det jordanske bruttonasjonalproduktet, påverka eksportbaserte sektorar, anleggsverksemd og turisme. Talet på turistar har falle kraftig sidan 2011, og råka ei viktig inntektskjelde og arbeidsplassar.<ref name=ftharsh>{{cite web |title=Harsh blow to Jordanian economy |url=http://www.ft.com/cms/s/0/7c904b80-a1a8-11e0-b9f9-00144feabdc0.html#axzz2Ii3L4rS7 |publisher=FT.com |date=June 28, 2011}}</ref> I eit forsøk på å roe misnøya i landet, lovde regjeringa i 2011 å halde energi- og matprisane kunstig låge, medan dei auka løn og pensjon i offentleg sektor.<ref name=ftharsh/> Den jordanske økonomien har òg blitt råka av ei rekkje åtak på [[Arabisk gassrøyrleidningar|naturgassrøyrleidningar]] i Egypt, noko som har gjort at dei må erstatte gassen med dyrare tungolje for å generere elektrisitet. Ein måtte ha $500&nbsp;millionar for å dekke drivstoffmangelen.<ref name=ftharsh/> I august 2012 gjekk [[Det internasjonale pengefondet]] med på å gje Jordan eit treårig lån på to milliardar dollar. Som ein del av avtalen var det venta at Jordan skulle kutte ned på utgiftene.<ref name=congresser/> I november 2012 kutta rejgeringa ned på subsidiar på brensel,<ref name=oxbiz/> og auka prisen. Som følgje av dette braut det ut store demonstrasjonar over heile landet, og prisauken vart fjerna.<ref name=congresser>{{cite web |last=Sharp |first=Jeremy M. |title=Jordan: Background and US Relations |url=http://fpc.state.gov/documents/organization/199396.pdf |publisher=Congressional Research Service |pages=7–8 |date=2012-10-03}}</ref> Utanlandsgjelda til Jordan var i 2012 på 22 milliardar dollar, noko som er 72 % av BNP.<ref name=oxbiz>{{cite web |title=Jordan: Year in Review 2012 |url=http://www.oxfordbusinessgroup.com/economic_updates/jordan-year-review-2012 |publisher=Oxford Business Group |date=2012-12-20}}</ref> Den offisielle valutaen i Jordan er [[jordansk dinar]].<ref>{{cite web |title=Exchange Rate Fluctuations |url=http://www.pmu.gov.jo/FinanceExcahngeratefulc.htm |publisher=Programme Management Unit |archiveurl=https://web.archive.org/web/20040719135641/http://www.pmu.gov.jo/FinanceExcahngeratefulc.htm |archivedate=2004-07-19}}</ref> ===Naturressursar=== [[Fil:Aqaba Railway Corporation BW 1.JPG|mini|Eit fosfat-tog ved Ram stasjon.]] [[fosforitt|Fosfat]]gruver i sør har gjort Jordan til ein av dei største produsentane og eksportørane av dette mineralet i verda.<ref>{{cite web |url=http://www.jordanphosphate.com/Content/PC/PageContent.aspx?ItemID=2 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080519092525/http://jordanphosphate.com/Content/PC/PageContent.aspx?ItemID=2 |archivedate=2008-05-19 |title=Jordan Phosphate Mines Co |publisher=Jordanphosphate.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.sulphuric-acid.com/Sulphuric-Acid-on-the-Web/Acid%20Plants/Jordan%20Phosphate%20-%20Akaba.htm |title=Jordan Phosphate – Akaba |publisher=Sulphuric-acid.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref><ref>{{cite web |last=Azhar |first=Muhammad |title=Phosphate Exports By Jordan |url=http://www.highbeam.com/doc/1G1-72118642.html |publisher=Arabic Studies Quarterly and HighBeam Research |date=September 22, 2000}}</ref><ref>{{cite web |url=https://web.archive.org/web/20030501230037/http://www.jordanembassyus.org/new/aboutjordan/er5.shtml |title=Embassy of Jordan (Washington, D.C.) |publisher=Jordanembassyus.org |accessdate=1. oktober 2015}}</ref><ref>{{cite web |url=http://countrystudies.us/jordan/50.htm |title=Jordan – Natural Resources |publisher=Countrystudies.us |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Fosfata vart først oppdaga av Amin Kamel Kawar i 1935 ved [[Russeifa]].<ref>[http://www.kawar.com/content/amin-k-kawar Amin K. Kawar Biography]</ref> Det er planlagt fire atomkraftverk, som etter planen skal lever elektrisitet frå 2019.<ref>{{cite web |url=http://www.petra.gov.jo/Public_News/Nws_NewsDetails.aspx?Site_Id=1&lang=2&NewsID=43782&CatID=13&Type=Home&GType=1 |title=Jordan to produce Uranium by 2013, says minister |publisher=Jordan News Agency |date=21. september 2011 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan har søkt godkjenning hos USA for å produsere [[kjernebrensel]] frå [[uran]]et sitt sidan 2010. I følgje ''[[Ha'aretz]]'' var svaret til USA det same som Israel gav, og begge avslo ønsket til Jordan.<ref>{{cite web |last=Bar |first=Zvi |url=http://www.haaretz.com/print-edition/features/who-s-afraid-of-the-jordanian-atom-1.300485 |title=Who's Afraid of the Jordanian Atom? |publisher=Ha'aretz |date=2010-07-07 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Det vart oppdaga naturgass i Jordan i 1987. Den estimerte storleiken på reservane som vart oppdaga er kring 230 mrd. kubikkfot, som er ganske lite samanlikna med dei arabiske nabolanda. Risha-feltet i den austlege ørkenen nær grensa til Irak, produserer nesten 30 millionar kubikkfot gass per dag, som vert sendt til eit nærliggande gasskraftverk og produserr nesten 10% av elektrisitetsbehovet til Jordan.<ref>{{cite web |url=http://www.mafhoum.com/press3/105E12.htm |title=Jordan |publisher=Mafhoum.com |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Sjølv om landet ikkje har kommersielle førekomstar av råolje, har Jordan ein av dei rikaste førekomstane av oljeskifer i verda, og det er store mengder som kan kommersielt utvinnast i sentrale og nordlege regionar, vest i landet. Denne oljeskiferen ligg under 60 % av landarealet til Jordan.<ref>{{cite news |url=http://www.economist.com/news/special-report/21580630-even-rich-arab-countries-cannot-squander-their-resources-indefinitely-haves-and |title=Økonomien: The haves and the have-nots |publisher=Economist.com |date=2013-07-13 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Fuktinnhaldet og oska i skiferen er ganske låg, og den samla varmeverdien er 7,5 megajoule/kg, og innhaldet av salvar når 9 % av vekta av det organiske innhaldet.<ref>Arab Petroleum Research Centre, 2003, Jordan, in Arab oil & gas directory 2003: Paris, Frankrike, Arab Petroleum Research Centre, s.&nbsp;191–206.</ref> Ein overgang til kraftverk basert på oljeskifer kan redusere energikostnadane i Jordan med minst 40-50 %, i følgje National Electric Power Company.<ref>{{cite news |url=http://www.jordantimes.com/?news=19601 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120326123629/http://archive.jordantimes.com/?news=19601 |archivedate=2012-03-26 |title=Oil shale ventures to create thousands of jobs |newspaper=[[The Jordan Times]] |date=30. august 2009 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> ===Turisme=== [[Fil:Petra Jordan BW 21.JPG|mini|venstre|[[Petra i Jordan|Petra]], eit av [[dei nye sju underverka]].]] Turisme står for kring 10-12% av BNP i 2006. I 2001 var det åtte millionar vitjande i Jordan. Resultatet var turistinntekter for 3,4 mrd. dollar, og 4,4 mrd. dollar om ein inkluderer medisinske turistar.<ref>{{cite web |url=http://chambermag.com/en/details.asp?t=05&yearmonthid=33&idno=25 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121028220138/http://chambermag.com/en/details.asp?t=05&yearmonthid=33&idno=25 |archivedate=2012-10-28 |title=Periodical Islamic Chamber Of Commerce & Industry Magazine |publisher=Chambermag.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan kan tilby alt frå historiske og kulturelle stader i verdsklasse som [[Petra i Jordan|Petra]] og [[Jerash]] til moderne underhaldning i byområda, hovudsakleg i [[Amman]]. I tillegg er det badestader ved [[Akaba]] og [[Daudehavet]]. Økoturistar har mange naturreservat å velje mellom, som [[Dana naturreservat]]. Religiøse turistar vitjar [[Nebo]], døypestaden og mosaikkbyen [[Madaba]]. Jordan har nattklubbar, diskotek og barar i Amman, Irbid, Akaba og mange 4 og 5 stjerners hotell. I tillegg er det strandklubbar ved Daudehavet og Akaba. Jordan var vertskap for Petra Prana Festival i 2007 som feira at Petra var blitt eit av dei nye sju underverka i verda. [[Fil:Baptism Site.jpg|mini|Utgravde ruinar av [[Bethabara]] i Jordan, der ein trur [[Johannes døyparen]] heldt til.]] [[Naturreservat i Jordan]] er mellom anna [[Dana biosfærereservat]], [[Azraq våtmarksreservat]], [[Shaumari dyrereservat]] og [[Wadi Mujib|Mujib naturreservat]]. ====Medisinsk turisme==== Jordan har vore ein destinasjon for [[medisinsk turisme]] i Midtausten sidan 1970-åra. 250&nbsp;000 pasientar frå 102 land fekk behandling i Jordan i 2010, samanlikna med 190&nbsp;000 i 2007, og dette førte med seg inntekte på over 1 mrd. dollar. Det er den fremste medisinske turistdestinasjonen i regionen i følgje [[Verdsbanken]] og den femte i heile verda.<ref>{{cite web |author=Health Turisme Destinations says: |url=http://medicalturismeguide.com/2009/04/07/jordan-top-medical-tourism-destination-in-the-arab-world/ |title=Jordan: Top Medical Tourism Destination in the Arab World |publisher=medicalturismeguide.com |date=123. februar 2015 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref><ref>{{cite web |last=Associated |first=The |url=http://www.haaretz.com/news/jordan-launches-medical-tourism-advertising-campaign-in-u-s-1.279922 |title=Jordan launches medical tourisme advertising campaign in U.S. |publisher=Ha'aretz |accessdate=1. oktober 2015}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.medicalturismeco.com/jordan-hospitals/medical-tourism-jordan.php |title=Medical Tourism Jordan – Jordan Health Travel – Jordan Medical Tourism |publisher=Medicalturismeco.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> ===Samferdsle=== [[Fil:Royaljord.a310-300.f-odvi.750pix.jpg|mini|Eit Royal Jordanian [[Airbus A310-300]].]] Som eit transittland for varer og tenester til [[Dei palestinske territoria]] og [[Irak]], har Jordan ein godt utvikla infrastruktur for transport. Jordan er rangert på 35. plass i verda når det kjem til infrastruktur, eit av dei høgaste av utviklingslanda, i følgje World Economic Forum's Index of Economic Competitiveness.<ref name="www3.weforum.org">{{cite web |url=http://www3.weforum.org/docs/WEF_GlobalCompetitivenessReport_2010-11.pdf |title=The Global Competitiveness Report 2010–2011 |publisher=World Economic Forum |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> I 2006 vart [[hamna i Akaba]] rangert som den beste containerhamna i Midtausten av ''[[Lloyd's List]]''.<ref>{{cite web |author=ASC Staff |url=http://www.arabiansupplychain.com/article-76-top-10-middle-east-ports/4/#.UNdNYLRVjR0 |title=Top 10 Middle East Ports |publisher=ArabianSupplyChain.com |date=2006-10-31 |accessdate=1. oktober 2014}}</ref> Jordan har tre kommersielle flyplassar, som alle har internasjonale flyruter. To ligg i [[Amman]] og den tredje i [[Akaba]]. Den største flyplassen i landet, som er knutepunkt for det [[nasjonalt flyselskap|nasjonale flyselskapet]] [[Royal Jordanian]], er [[Queen Alia internasjonale lufthamn]] i Amman. [[Amman sivile flyplass]] var hovudflyplassen i landet før han vart erstatta av Queen Alia, men har framleis fleire regionale ruter. [[King Hussein internasjonale lufthamn]] tener Akaba med samband til Amman og fleire regionale og internasjonale byar. == Demografi == [[Fil:Jordan pop.png|mini|200px|Graf som syner folketalet i Jordan, 1960–2005]] Transjordan hadde eit folketal på 200&nbsp;000 i 1920, 225&nbsp;000 i 1922 go 400&nbsp;000 i 1948.<ref name="embassy">{{cite web |url=http://www.jordanembassy.org.au/about-jordan/jordans-state-building-and-the-palestinian-problem/ |title=Jordan’s State Building and the Palestinian Problem |publisher=Jordanembassy.org.au |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Nesten halvparten av folkesetnaden i 1922 (kring 103&nbsp;000) var [[nomade|nomadar]].<ref name="embassy"/> Jordan hadde to byar med meir enn 10&nbsp;000 innbyggjarar i 1946: Amman (65&nbsp;754) og Salt (14&nbsp;479).<ref name="embassy"/> Etter inntoget av [[palestinsk flyktning|palestinske flyktning]]ar, auka folketalet i Amman til 108&nbsp;412 i 1952, og både Irbid og Zarqa meir enn dobla folketal sine frå mindre enn 10&nbsp;000 kvar til meir enn høvesvis 23&nbsp;000 og 28&nbsp;000.<ref name="embassy"/> Jordansk statistikkdepartement estimerte i 2011 at folketalet var 6&nbsp;249&nbsp;000.<ref name=popest2011>{{cite web |title=Population of the Kingdom by Sex I følgje the 1952, 1961, 1979 and 1994 Censuses, and Estimated Population for Some Selected Years (In 000) |url=http://www.dos.gov.jo/dos_home_e/main/ehsaat/alsokan/2011/2-1.pdf |publisher=Department of Statistics- Jordan}}</ref> I 2009 var folketalet i Jordan noko over 6&nbsp;300&nbsp;000. Det var 946&nbsp;000 hushaldningar i Jordan i 2004 med i snitt 5,3 personar/hushaldning.<ref>{{cite web |url=http://www.dos.gov.jo/census2004/page1.htm |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070112050410/http://www.dos.gov.jo/census2004/page1.htm |archivedate=2007-01-12 |title=النتائج الاولية للتعداد |publisher=Dos.gov.jo |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Ein studie publisert av [[Luigi Luca Cavalli-Sforza]] avdekte at dei jordanske genane er nærare [[assyrarane]] enn alle andre nasjonar i Vest-Asia.<ref name="Luigi Luca Cavalli-Sforza, Paolo Menozzi, Alberto Piazza">{{cite book |author1=Luigi Luca Cavalli-Sforza |author2=Paolo Menozzi |author3=Alberto Piazza |title=The Historie and Geografi of Human Genes |url=http://books.google.com/books?id=FrwNcwKaUKoC |år=1994 |publisher=Princeton University Press |isbn=978-0-691-08750-4}}</ref> ===Språk=== Det offisielle språket er [[moderne standardarabisk]], eit skriftspråk som ein lærer på skulen. Morsmålet til dei fleste jordanarar er dialektar av [[jordansk arabisk]], ein ikkje-standardisert versjon av arabisk med påverknad frå engelsk, fransk og tyrkisk. Engelsk har ingen offisiell status, men vart snakka kring store delar av landet og er i røynda språket som vart nytta innan handel og bankverksemd. Nesten alle leksjonar på universitetsnivå vert haldne på engelsk. [[Russisk]], [[tsjerkessisk]], [[armensk]], [[tagalog]], [[tamilsk]] og [[tsjetsjensk]] vert òg talt i somme miljø over det meste av landet. Media i Jordan dreier seg ofte om engelsk, og mange britiske og amerikanske program og filmar vert vist på lokalt fjernsyn og kinoar. [[Egyptisk arabisk]] er særs populært og mange [[Egyptisk film|egyptiske filmar]] vert viste på kinoar over heile landet. Det statseigde ''Jordan TV'' syner program og nyhende på arabisk, engelsk og fransk. ''Radio Jordan'' har program på standardarabisk, jordanske dialektar (uformelt), engelsk og fransk. For engelskspråklege filmar på kino er det omsetjingar både på fransk og standardarabisk. ===Religion=== [[Fil:Abu Darweesh Mosque.jpg|mini|Abu Darweesh-moskeen]] Islam er offisiell religion og kring 92 % av folkesetnaden er muslimar. [[Sunni]]ar utgjer størstedelen, medan [[livssynsnøytrale muslimar]] utgjer den nest største gruppa med 29 %.<ref>[http://www.pewforum.org/2012/08/09/the-worlds-muslims-unity-and-diversity-1-religious-affiliation/#identity Chapter 1: Religious Affiliation] retrieved 4. september 2013.</ref> Det finst eit fåtal [[Ahmadiyya|ahmadi]]-muslimar.<ref>{{cite web| url=https://www.alislam.org/library/history/ahmadiyya/56.html | title=Propagation of Islam | publisher=Al Islam|author=Sheikh Kurshid Ahmad |accessdate=2. mai 2014}}</ref> Jordan har lover som fremjer religionsfridom, men desse vernar ikkje alle minoritetsgruppene. Muslimar som konverterer til ein annan religion vert ofte sosialt og rettsleg diskriminert.<ref>{{cite book |last=Meral |first=Ziya |title=No Place to Call Home |år=2008 |publisher=Christian Solidarity Worldwide |location=Surrey, UK}}</ref> I følgje [[Legatum Prosperity Index]] går 46,2 % av jordanarane ofte til religiøse tenester i 2006.<ref name=legatumworship>{{cite web |title=Variables – Attended a place of worship in past week? (% yes) |url=http://webapi.prosperity.com/download/data/variabels.xlsx |publisher=Legatum Institute}}</ref> Jordan har ein kristen minoritet. Kristne utgjorde opp mot 30 % av den jordanske folkesetnaden i 1950.<ref name=lat>{{cite news |first=Jeffrey |last=Fleishman |title=For Christian enclave in Jordan, tribal lands are sacred |url=http://articles.latimes.com/2009/may/10/world/fg-tribal-catholic10 |work=Los Angeles Times |date=10. mai 2009 |accessdate=10. mai 2009}}</ref> Tradisjonelt har kristne hatt to postar i regjeringa. Den høgaste politiske stillinga ein kristen kan ha er visestatsminister under Marwan Muasher. Ein jordansk kristen kan derimot aldri bli statsminister eller kommandere væpna styrkar, men det finst kristne med høge stillingar i militæret og spesialstyrkane. Kristne har òg stor innverknad i media. I tillegg har kristne ni reserverte sete av 150 sete i Parlamentet.<ref>http://www.europeanforum.net/country/jordan</ref> Kristne arabarar, godt hjelpt av vestleg-orientert utdanning og ofte gode språkkunnskapar, dominerer forretningar. Ein studie i 1987 av ein vestleg ambassade synte at nesten halvparten av dei leiande forretningsfamiliane i Jordan er kristne, og hovudsakleg palestinske kristne.<ref>http://www.nytimes.com/1987/01/07/world/jordan-s-christian-arabs-a-small-minority-play-a-major-role.html</ref> Andre religiøse minoritetar i Jordan er [[drusarar]] og [[bahai]]ar. Drusarane høyrer hovudsakleg til i den austlege oasebyen [[Azraq]], somme landsbyar langs den syriske grensa og byen [[Zarqa]], medan landsbyen Adassiyeh ved grensa til [[Jordandalen]] har eit bahaisamfunn. == Kultur == [[Fil:Mansaf1 cropped.jpg|mini|venstre|[[Mansaf]], nasjonalretten i Jordan.<ref>{{cite web |author=Business Optimization Consultants B.O.C. |url=http://www.kinghussein.gov.jo/facts3.html |title=Jordan – Jordanian Cuisine |publisher=Kinghussein.gov.jo |accessdate=1. oktober 2015}}</ref>]] Sjølv om religion og tradisjon spelar ei viktig rolle i dagens moderne jordanske samfunn, så lever jordanarane relativt sekulært og vert i stadig større grad åverka av globalisering. Jordan vert rekna som eit av dei mest verdsvante landa i den arabiske verda.<ref>{{cite web |url=http://www.rt.com/news/media-jordan-breaking-taboos/ |title=Westernized media in Jordan breaking old taboos – RT |publisher=rt.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> 67 % av jordansk ungdom reknar seg sjølv som liberale, det nest høgaste i den arabiske verda, etter Libanon.<ref>{{cite web |url=http://www.arabyouthsurvey.com/2010/files/AYS2010_Top_10_Findings_Top_5_Findings_2011.pdf |title=Third Annual ASDA’A Burson-Marsteller Arab Youth Survey |publisher=ASDA’A Burson-Marsteller |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> I følgje Centre for Strategic Studies, støttar 52 % av jordanarane ein sekulær stat, der religionsutøving vert rekna som ei privatsak som må skiljast frå sosialt og politisk liv, 6 % av nøytrale til ein sekulær stat, medan 42% føretrekte at religion var ein del av det sosiale og politiske livet.<ref>{{cite web |url=http://www.al-monitor.com/pulse/culture/2012/09/jordan-muslim-brotherhood-islamists-salafists-sufis.html |title=How Jordan's Islamists Came to Dominate Society: An Evolution |publisher=Al-Monitor |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> ===Kunst=== [[Jordan nasjonalgalleri]] er eit stort moderne kunstmuseum som ligg i Amman i Jordan. ===Populærkultur=== Jordan importerer det meste av musikken, filmane og andre former for underhaldning frå andre land, og særleg andre arabiske land som [[Libanon]] og [[Egypt]] i tillegg til Vesten, hovudsakleg USA. Men det har i aukande grad òg kome til songar, musikk, kunst, film og fjernsyn frå heimlandet, sjølv om dei er i stort undertal i forholdet til det som vert importert frå utlandet. Jordansk musikk er i utvikling med mange nye musikarar og artistar, som no er populære i Midtausten, som songarane [[Toni Qattan]] og Hani Metwasi. ===Media=== Jordan er rangert som 141 av 196 land verda over når det gjeld fri presse, og har status som «ikkje fritt».<ref name="Freedom House">{{cite web |url=http://freedomhouse.org/images/File/fop/2011/FOTP2011GlobalRegionalTables.pdf |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110515162314/http://freedomhouse.org/images/File/fop/2011/FOTP2011GlobalRegionalTables.pdf |archivedate=2011-05-15 |title=Freedom of the Press 2011-Regional Tables |publisher=Freedom House |date=2. mai 2011 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan har likevel den femte mest frie pressa av 19 land i Midtausten og Nord-Afrika. På pressefridomsindeksen til [[Reporters Without Borders]] var Jordan rangert som 120 av 178 land, og som nummer fem av 20 land i Midtausten og Nord-Afrika. Jordan fekk ein skår på 37 på ein skala frå 0 (mest fri) til 105 (minst fri).<ref>{{cite web |url=http://en.rsf.org/press-freedom-index-2010&nbsp;1034.html |title=Press Freedom Index 2010 |publisher=Reporters Without Borders |date=2010-10-28 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> == Helse == Jordan er stolt av helsevesenet sitt, som er eit av dei beste i regionen.<ref name="autogenerated1">{{cite web |url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-14631981 |title=BBC News - Jordan profile - Overview |publisher=bbc.co.uk |date=2012-11-18 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> I følgje regjeringa brukte staten 7,5 % av bruttonasjonalproduktet på helse i 2002, medan internasjonale helseorganisasjonar meiner talet er høgare, kring 9,3 % av BNP. [[The World Factbook|CIA World Factbook]] estimerer at forventa levealder i Jordan er 80,18 år, det nest høgaste i regionen etter Israel.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html?countryName=Jordan&countryCode=jo&regionCode=mde&rank=29#jo |title=Life Expectancy ranks |publisher=CIA World Factbook |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> WHO har eit langt lågare tal, berre 73,0 år for 2011.<ref name=cps-who>{{cite web |title=Country statistical profiles |url=http://applications.emro.who.int/docs/RD_Annual_Report_2011_country_statistics_EN_14587.pdf |publisher=WHO |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Det var 203 legar per 100&nbsp;000 innbyggjarar i 2000–2004.<ref name="hdr.undp.org">{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_20072008_EN_Indicator_tables.pdf |title=Human Development Report 2007/2008 |publisher= |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Helsevesenet i landet er delt mellom offentlege og private institusjonar. I den offentlege sektoren driv Helsedepartementet 1&nbsp;245 primære helsesenter og 27 sjukehus, som står for 37 av alle sjukehussengene i landet. Det militære Royal Medical Services driv 11 sjukehus og står for 24 % av alle sengene, og [[Jordan universitetssjukehus]] står for 3 % av alle sengene i landet. Privat sektor står for dei resterande 36 % av sjukehussengene, fordelt på 56 sjukehus.<ref name=cp>{{cite web |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Jordan.pdf |title=Jordan country profile |format=PDF |date= |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> 70 % av folkesetnaden har medisinsk forsikring.<ref name="ReferenceB">{{cite web |url=http://www.jordaninvestment.com/default.aspx?tabid=76&language=en-US# |title=People & Talent |publisher=Jordaninvestment.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Vatn og sanitæranlegg, som i 1950 berre var tilgjengeleg for 10&nbsp;% av folkesetnaden, når i dag 99&nbsp;% av jordanarane.<ref>{{cite web|author=Business Optimization Consultants B.O.C. |url=http://www.kinghussein.gov.jo/resources4.html |title=Jordan – Human Resources – A Healthy Population |publisher=Kinghussein.gov.jo |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> == Utdanning == [[Fil:Medical Halls (Jordan University of Science and Technology).jpg|mini|Medisinsk institutt JUST ved [[King Abdullah universitetssjukehus|KAUH]].]] Lese- og skrivekunna for vaksne var i 2013 97 %.<ref name=unescolit>{{cite web |title=National adult literacy rates (15+), youth literacy rates (15-24) and elderly literacy rates (65+) |url=http://stats.uis.unesco.org/unesco/TableViewer/tableView.aspx?ReportId=210 |publisher=UNESCO Institute for Statistics |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Det jordanske utdanningssystemet består av ein toårig syklus med førskuleutdanning, ti år med obligatorisk grunnutdanning, og to år med vidaregåande akademisk eller fagleg utdanning, før studentane må ha ein ''[[Tawjihi]]''.<ref>{{cite web |url=http://jordan.usaid.gov/sectors.cfm?inSector=17 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060425145512/http://jordan.usaid.gov/sectors.cfm?inSector=17 |archivedate=2006-04-25 |title=USAID/ Jordan- Education |publisher=Jordan.usaid.gov |date=12. juni 2006 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> UNESCO rangerte utdanningssystemet i Jordan på 18. plass av 94 nasjonar for å gje likestilling mellom kjønna innan utdanning.<ref>{{cite web |url=http://www.english.globalarabnetwork.com/200910213278/Culture/education-system-in-jordan-scoring-well.html |title=Education system in Jordan scoring well |publisher=[[Global Arab Network]] |date=21. oktober 2009 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> 20,5 % av dei totale utgiftene til staten går med til utdanning, samanlikna med 2,5 % i [[Tyrkia]] og 3,86 % i [[Syria]].<ref>{{cite web |url=http://www.nationmaster.com/time.php?stat=edu_pub_spe_on_edu_tot_of_gdp-education-public-spending-total-gdp&country=sy-syria |title=Time Series > Education > Public spending on education, total > % of BNP > Syria |publisher=NationMaster |accessdate=1. oktober 2015}}</ref><ref name="ReferenceC">{{cite web |url=http://www.jordaninvestment.com/JordanataGlance/PeopleTalent/tabid/76/language/en-US/Default.aspx |title=People & Talent |publisher=Jordaninvestment.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Det finst 2&nbsp;000 forskarar per million innbyggjar, samanlikna med 5&nbsp;000 forskarar per million for landa øvst på lista.<ref>{{cite web |author=Nature |url=http://www.nature.com/nature/journal/v444/n7115/full/444026a.html |title=: Islam and Science: The data gap : Article |publisher=Nature |date=2. november 2006 |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> I følgje the Global Innovation Index 2011 har Jordan den tredje mest innovative økonomien i Midtausten, bak [[Qatar]] og [[Dei sameinte arabiske emirata]]. Jordan har 10 offentlege universitet, 16 private universitet og 54 kommunale høgskular, av dette er 14 offentlege, 24 private og resten tilknytt [[det jordanske forsvaret]], sivilforsvarsdepartementet, helsedepartementet og UNRWA.<ref>{{cite web |url=http://www.ameinfo.com/225199.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100301103617/http://www.ameinfo.com/225199.html |archivedate=2010-03-01 |title=Jordan raises admission scores for private universities |publisher=AMEinfo.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Over 200&nbsp;000 jordanske studentar vert innrullert på universiteta kvart år. I tillegg søker 20&nbsp;000 jordanarar høgare utdanning utanlands, hovudsakleg i USA og Storbritannia.<ref>{{cite web |url=http://www.jordaninvestment.com/IndustrySectors/InformationCommunicationTechnologySector/tabid/89/language/en-US/Default.aspx |title=ICT |publisher=Jordaninvestment.com |accessdate=1. oktober 2015}}</ref> Jordan har fleire internasjonale universitet, som [[Det tysk-jordanske universitet]], [[Columbia universitet]], [[NYIT]], [[DePaul universitet]] og [[American University of Madaba]]. I følgje [[Webometrics Ranking of World Universities]], er det øvst rangerte universiteta i landet [[Jordan universitet]] (1&nbsp;507. plass i verda), [[Yarmouk universitet]] (2&nbsp;165. plass) og [[Jordan vitskaplege og teknologiske universitet]] (2&nbsp;335. plass).<ref>{{cite web |title=Jordan |url=http://www.webometrics.info/en/aw/Jordan|publisher=Ranking Web of Universities |accessdate=9. juli 2014}}</ref> Når det gjeld Internett bidreg Jordan med meir innhald enn noko anna arabisk land, 75 % av alt arabisk innhald på nett.<ref>{{cite web |url=http://www.moe.gov.jo/en/NewsDetails.aspx?NewsID=29 |title=75% of online Arabian content originates in Jordan |publisher=Jordanembassyus.org |date=30. september 2014 |accessdate=1. oktober 2014}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jordan|Jordan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. oktober 2015.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Jordan}} {{Wikiatlas|Jordan}} {{Wikivoyage}} * [http://www.jordan.gov.jo/wps/portal Den jordanske regjeringa] * [http://www.arabisch.tv/sender/jordan.shtml Jordan nasjonale fjernsynskanal (live)] * [http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-14631981 Jordan] på [[BBC News]] * [http://www.ifs.du.edu/ifs/frm_CountryProfile.aspx?Country=JO Key Development Forecasts for Jordan] from [[International Futures]]. {{Vest-Asia}} {{Midtausten}} {{Land ved Raudehavet}} {{Den arabiske ligaen}} {{Organisasjonen for islamsk samarbeid}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jordan| ]] [[Kategori:Medlemsland i Den arabiske ligaen]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Land i Vest-Asia]] [[Kategori:Den fruktbare halvmånen]] [[Kategori:Levanten]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Land i Det nære austen]] [[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]] [[Kategori:Skipingar i 1946]] [[Kategori:1946 i Jordan]] [[Kategori:Den sørlege Levanten]] [[Kategori:Tidlegare britiske koloniar]] 7mkrx4lllla0h5gepnym6e0yaubcigg 0 12737 3396540 3358435 2022-08-01T14:31:48Z Ranveig 39 Flikk, litt meir frå no: wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''2022''' ([[romartal]] MMXXII) er eit [[normalår]] som byrjar på ein laurdag i [[den gregorianske kalenderen]]. Året er erklært som internasjonalt år for handverkar-fiskeri og [[akvakultur]]<ref>{{Cite web|url=https://undocs.org/A/RES/72/72|title=International Year of Artisanal Fisheries and Aquaculture|website=United Nations|access-date= 15. februar 2020}}</ref> og internasjonalt år for [[glas]] av SN.<ref>{{Cite web|url=https://undocs.org/A/RES/75/279|title=International Year of Glass|website=United Nations|access-date=17. juli 2021}}</ref> == Hendingar == === Utlandet === * 4.-20. februar: Tilskipinga av [[vinter-OL 2022]], dei 24. olympiske vinterleikane, i Beijing..<ref>{{Cite web|title=2022 Olympics - Next Winter Olympic Games {{!}} Beijing 2022|url=https://www.olympic.org/beijing-2022|date=28. mai 2020|website=International Olympic Committee|access-date= 29. mai 2020}}</ref> * 24. februar: [[Russland]] invaderte [[Ukraina]].<ref>{{Cite web|title=Russian President Vladimir Putin announces military assault against Ukraine in surprise speech|url=https://www.msn.com/en-us/news/world/russian-president-vladimir-putin-announces-military-assault-against-ukraine-in-surprise-speech/ar-AAUebpI|access-date=24. februar 2022|website=MSN|language=en-US}}</ref> <!-- === Noreg === == Fødde == --> == Døde == * 6. januar: [[Sidney Poitier]], bahamansk-amerikansk skodespelar, aktivist og ambassadør<ref>{{Cite web|url=https://www.irishmirror.ie/showbiz/celebrity-news/breaking-sir-sidney-poitier-dead-25884555|title=Beloved actor Sir Sidney Poitier tragically dies aged 94|date= 7. januar 2022|website=Irish Mirror|access-date= 7. februar 2022}}</ref> * 9 januar: [[Toshiki Kaifu]], tidlegare statsminister av Japan<ref>{{Cite news|url=https://mainichi.jp/english/articles/20220114/p2g/00m/0na/020000c|title=Ex-Japan PM Kaifu, who dispatched SDF to Persian Gulf, dies at 91|date= 14. januar 2022|access-date= 7. februar 2022|newspaper=[[Mainichi Daily News]]}}</ref> * 11. januar: [[Ernest Shonekan]], tidlegare leiar av Nigeria<ref>{{Cite web|url=https://thestreetjournal.org/former-nigerian-leader-ernest-shonekan-dies-at-85/|title=Former Nigerian leader Ernest Shonekan dies at 85|website=Thestreetjournal.org|date=January 11, 2022|access-date=February 7, 2022}}</ref> * 12. januar: [[Ronnie Spector]], amerikansk songar<ref>{{Cite web|url=https://apnews.com/article/ronnie-spector-dead-84c905db02a01ffa43a6052c3ce66920|title=Ronnie Spector, '60s icon who sang 'Be My Baby,' dies at 78|date= 12. januar 2022|website=Associated Press|access-date= 7. februar 2022}}</ref> * 16. januar: [[Ibrahim Boubacar Keïta]], tidlegare president og statsminister av Mali<ref>{{Cite web|url=https://www.reuters.com/world/africa/malis-ousted-president-ibrahim-boubacar-keita-has-died-says-former-justice-2022-01-16/|title=Mali's ousted president Keita dies at 76|first=Tiemoko|last=Diallo|date= 17. januar 2022|access-date=7. februar 2022|website=Reuters.com}}</ref> * 2. februar: [[Monica Vitti]], italiensk skodespelar<ref>{{Cite web|url=https://www.repubblica.it/spettacoli/cinema/2022/02/02/news/monica_vitti-249574730/|title=È morta Monica Vitti, talento smisurato del cinema italiano|date= 2. februar 2022|website=la Repubblica|access-date=7. februar 2022|language=it}}</ref> *10. februar: Sir [[Manuel Esquivel]], tidlegare statsminister av Belize<ref>[https://www.breakingbelizenews.com/2022/02/10/former-prime-minister-right-honourable-sir-manuel-esquivel-passes/ Former Prime Minister Right Honourable Sir Manuel Esquivel passes]</ref> * 22. februar: [[Mark Lanegan]], amerikansk musikar og forfattar<ref>{{cite magazine |last1=Grow |first1=Kory |title=Mark Lanegan, Grunge Pioneer and Screaming Trees Singer, Dead at 57 |url=https://www.rollingstone.com/music/music-news/mark-lanegan-screaming-trees-dead-obituary-1311045/ |magazine=Rolling Stone |date=22. februar 2022 |access-date=22. februar 2022}}</ref> * [[23. mars]]: [[Madeleine Albright]], USA-amerikansk politikar * [[8. juli]]: [[José Eduardo dos Santos]], tidlegare president i Angola ** [[Shinzo Abe]], tidlegare statsminister i Japan (attentat) ==Kjelder== {{reflist}} {{2000-talet}} fqwtlxdc1oo128senu65ctdz8iyat19 10 12885 3396589 3247511 2022-08-01T21:46:10Z Jarash 4492 new president wikitext text/x-wiki <div align=right>{{rediger|Mal:Fakta om Albania}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = Republika e Shqipërisë| norsk_namn = Albania| adjektiv = albansk| adjektiv2 = bilete_riksvåpen = Coat of arms of Albania.svg| bilete_flagg = Flag of Albania.svg| bilete_kart = LocationAlbania.svg| nasjonale_motto = | nasjonaldag = [[28. november]]| nasjonalsong = [[Hymni i Flamurit]] (Salmen for flagget)| hovudstad = [[Tirana]]| offisielle_språk = [[Albansk]]| styresett = [[Demokrati]]sk [[republikk]]| leiar_titlar = [[President]] <br> [[Statsminister]]| leiar_namn = Bajram Begaj <br> [[Edi Rama]]| sjølvstende_type = Sjølvstende| sjølvstende_hendingar = frå [[Det osmanske riket]] | sjølvstende_datoar = [[28. november]] [[1912]]| engelsk namn = Albania| flatevidd_andel_vatn = 4,8 %| valuta = [[Lek]] à 100 [[qindarka]]| tidssone = [[UTC]] +2| internasjonal_telefonkode = 355| nasjonale_toppdomene = .al| }} <noinclude> [[Kategori:Geografiske infoboksar etter land|Albania]] [[Kategori:Albanske malar]] </noinclude> su1iksegttdh7k2w9upjurod3crfwqf 3 15241 3396539 3396135 2022-08-01T13:49:25Z Trondtr 221 /* Samisk kultur */ wikitext text/x-wiki <!-- {| class="wikitable" style=" font-size:small; float:right;" !Arkiv: [[Brukardiskusjon:Trondtr/2005|2005]] -[[Brukardiskusjon:Trondtr/2006|2006]] -[[Brukardiskusjon:Trondtr/2007|2007]] -[[Brukardiskusjon:Trondtr/2008|2008]] -[[Brukardiskusjon:Trondtr/2009|2009]] |} --> <!-- kategoriliste først av praktiske grunnar --> <table border=0 cellspacing=0 cellpadding=0 align=right> <tr><td>{{brukar nn}}</td></tr> <tr><td>{{brukar nb}}</td></tr> <tr><td>{{brukar fi-3}}</td></tr> <tr><td>{{brukar en-3}}</td></tr> <tr><td>{{brukar se-2}}</td></tr> <tr><td>{{brukar de-2}}</td></tr> <tr><td>{{brukar ru-1}}</td></tr> <tr><td>{{brukar nl-1}}</td></tr> <tr><td>{{brukar is-1}}</td></tr> <tr><td>{{brukar fo-1}}</td></tr> <tr><td>{{brukar fr-1}}</td></tr> <tr><td>{{brukar et-1}}</td></tr> <tr><td>{{brukar smn-1}}</td></tr> </table> == Velkomsten == === Velkommen === Hei og velkomen til Nynorsk Wikipedia! [[Brukar:Jhs|Jorunn]] 21. mai 2005 kl. 1404 (UTC) :Velkommen Trond. [[Brukardiskusjon:BjarteSorensen|Spør]] gjerne om du lurer på noko! [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 22. mai 2005 kl. 1325 (UTC) Takk for det! Er det her denne diskusjonen går føre seg? [[Brukar:Trondtr|Trond]]. Velkommen frå meg òg! :-) Fint å få meir kjøt på beina i avdelinga vår for [[uralske språk]]. Eit lite tips: Du kan forresten laga automatisk signatur med datering på diskusjonssider ved å skrive fire bølgjestrekar &mdash; slik: <nowiki>~~~~</nowiki> Beste helsing, [[Brukar:Olve|Olve]] 22. mai 2005 kl. 2038 (UTC) Ein sein velkomst frå meg òg. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 25. mai 2005 kl. 1755 (UTC) Eg prøver på ein slik signatur til slutt her. Men før det: Korleis får eg laga ein slik språk-boks (namn, område, talarar, språkfamilie, ISO/SIL-kode osb). [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] 22. mai 2005 kl. 2045 (UTC) :Det klassiske tipset er å ta ein kikk på ein annan språkartikkel, trykk «rediger», kopier informasjonen (språkboksen byrjar med '''''<nowiki>{{Infoboks_språk|namn=</nowiki>''''' og endar med '''''<nowiki>}}</nowiki>'''''), lim det inn i den nye artikkelen og rediger opplysningene der. Sjekk om du får det til å virke ved å trykke på «Førehandsvis». Du kan au ta ein kikk på malen [[Mal:Infoboks språk]] for å se kva slags variablar du kan nytte. Håpar dette er til hjelp. --{{Brukar:Kristaga/sign}} 22. mai 2005 kl. 2238 (UTC) ::Ser du fikk til [[sørsamisk språk]]. Men du gjorde det litt tungvint, det er mye enklare å bare bruke den eksisterande malen. Ta ein kikk på håssen sørsamisk ser ut nå (eg satte opplysningene dine i malen, du kan jo t.d. bruke «historikk»-knappen og sammenlikne, eller bare sjå direkte i koden ved å trykke «rediger»), så skjønner du sikkert alt. Og bare spør viss du står fast! --{{Brukar:Kristaga/sign}} 23. mai 2005 kl. 2344 (UTC) :::Takk for kommentarane! Ja, det å bruke den eksisterande malen var uten tvil enklare. Eg held fram med resten av dei uralske språka etter kvart. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] 25. mai 2005 kl. 1536 (UTC) ===Ros=== Du har skrive mange dugelege artiklar, men [[stadieveksling]] er eit under! Det var ein teknisk artikkel eg kunne forstå, sjølv med hovudverk (før eg byrja å lesa, altså - andre gonger kjem gjerne verken etterpå). -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 26. mai 2005 kl. 1807 (UTC) === Fullstendige setningar og kategoriar er viktig! === Hei Trond, mykje fint du gjer her!!! :-D Men det er eit par ting som er viktige å hugse på: # Alle artiklar skal begynna med ei fullsetning. # Alle artiklar skal ha minst éin kategori &mdash; t.d. [[:Kategori:Lingvistikk]], [[:Kategori:Morfologi]] osv. # Alle artiklar som er på berre ei setning eller to skal merkast som <nowiki>{{spire}}</nowiki>. Om du passar på alltid å følgje desse tre reglane, så vil småartiklane du lagar vera mykje lettare å arbeide vidare med for alle saman. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 29. mai 2005 kl. 2013 (UTC) : Ok, tre svært gode råd her, takk skal du ha. Eg skal følgje dei. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] 29. mai 2005 kl. 2016 (UTC) Her er eg att.. :] Når det gjeld kategoriar, så er det første kolonet ( [[:Kategori...) berre med når ein skal setje inn kategorinamnet som eksempel i sjølve teksten. Når ein kategoriserer ei side, skal det ikkje vera kolon føre ordet kategori. Elles er det lurt om du hugsar på å unngå telegrafstil (ingen utelatne subjekt, unngå parentesar anna enn som direkte ordforklaring eller i samband med datering). Alle setningane skal vera så fullstendige som muleg. Sjå endringane eg har gjort i artikkelen [[Anders Porsanger]] som eksempel. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 29. mai 2005 kl. 2044 (UTC) Ordna litt på første ordet i artikkelen [[bøyingsklasse]] og skreiv ei full innleiingssetning. Har ikkje styrt noko særleg med morfologi dei siste åra og gjorde dette kjapt og lettvint. Slik det står no er det litt smør på flesk, men eg reknar med at du kan sortere dette slik du tykkjer det er best ut frå heilsetningsskrivestilen vi har her. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 30. mai 2005 kl. 0518 (UTC) Hei, her er eg att... Beklagar at eg masar, men artiklar her ''skal'' altså begynna med ''ei fullstendig setning''. Eksempel: Du skreiv nettopp: '''substantiv''', ein av dei tre sentrale ordklassene (dei to andre er [[verb]] og [[adjektiv]]. Dette er ikkje ei fullstendig setning. Det kan t.d. skrivast om slik: Eit '''substantiv''' er eit omgrep for eit ord frå ein av dei tre mest sentrale ordklassene [...] Vi lyt begynna med stor bokstav, subjektet (helst oppslagsordet) bør innleiast med artikkel (så vi ser grammatisk kjønn), vi lyt ha predikat/verbal osv. Beklagar som sagt maset, du gjer jo utruleg mykje fint her. Men det er berre så dumt når bidraga frå ein så ressurssterk brukar som du er lyt gåast over for slike basisting... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 30. mai 2005 kl. 2306 (UTC) : Du (eller andre) treng ikkje beklage mas, det beklagelege er jo heller at det trengst. I dette tilfellet er det lett å gløyme heilsetningen, m.a. fordi eg er van med ein annan leksikontradisjon, den der omsynet til plass er viktigare enn omsynet til heile setningar. Dermed følest det "rett" for meg å skrive slik eg gjorde (dessutan hadde eg ei ferdig liste med artiklar som eg skulle lime inn). Elles sett eg pris på at folk går over bidraga til kvarandre (sjølv om det beste jo hadde vore at dei hadde vore rett skrive frå starten av). Eit område der eg har problem er inndelinga i kategoriar: Kva kategoriar skal vi bruke, t.d. i dette tilfellet: Er substantiv lingvistikk og ordklasse? Eller er det grammatikk og ordklassa? Skal språkforskarar vere berre språkforskarar, eller skal dei også vere norske språkforskarar? (I dag er dei berre danske). Og når det er meir enn ein kategori, skal dei stå over kvarandre, frå vid til trong? Kor står metadiskusjonane? [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] 31. mai 2005 kl. 0948 (UTC) === Kven er du? :-) === Hadde forresten vore fint om du kan seie nokre ord på [[Brukar:Trondtr|brukarsida di]] om kven du er. Det er relativt vanleg her på nn: å gjera det. <small>(Sjå t.d. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]], [[Brukar:Gunnernett|Gunvald]], [[Brukar:Dittaeva|Guttorm]], [[Brukar:Olve|Olve]], [[Brukar:Ranveig|Ranveig]]...)</small> Blir både litt meir personleg og fagleg meir truverdig på det viset &mdash; og det er tydeleg at du kan mykje, så da hadde det vore ''ekstra'' bra for [[Nynorsk Wikipedia]] òg om folk ser kven du er og gjerne kva fagleg ballast du har. (For dét har du no definitivt &mdash; anten du har komme til kunnskapen på fagleg institusjonelt vis eller på andre måtar...!) Men det er sjølvsagt ingen tvang: Vil du vera anonym, så er det no sjølvsagt lov det òg.) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 29. mai 2005 kl. 2024 (UTC) :Aha! Tenkte nok kanskje det var du, ja... Gratulerer med doktorgraden sidan sist! :-D [[Brukar:Olve|Olve]] 30. mai 2005 kl. 0501 (UTC) :: Takk skal du ha. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] 30. mai 2005 kl. 0513 (UTC). == Arkiv == {| class="wikitable" style="font-size:small;" !Arkiv over tidlegare diskusjonar på diskusjonssida mi: [[Brukardiskusjon:Trondtr/2005|2005]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2006|2006]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2007|2007]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2008|2008]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2009|2009]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2010|2010]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2011|2011]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2012|2012]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2013|2013]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2014|2014]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2015|2015]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2016|2016]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2017|2017]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2018|2018]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2019|2019]] · [[Brukardiskusjon:Trondtr/2020|2020]] |} == Nyhetsbrev nr. 19 fra Wikimedia Norge == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nn" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]] Godt nytt jubileumsår og gratulerer med 20 år med kunnskapsdugnad! 15. januar 2001 blei Wikipedia på engelsk lansert. Temaet for 20-årsmarkeringa er å feire menneska bakom Wikipedia. Alle de som på ein eller annan måte har bidrege til at vi no kan feire 20 år med fri kunnskap. På grunn av koronasituasjonen kan vi dessverre ikkje invitere til nokon fysisk feiring no, men vi vonar at vi kan invitere til eit jubileumsarrangement i løpet av året. ;[https://wikimedia.no/wikipedia-20 Send ein gratulasjon] :Vi har laga [https://wikimedia.no/wikipedia-20 ei gratulasjonsside] der alle kan sende ein gratulasjon til Wikipedia. Vi vonar det kan bli ei fin side som synar kvifor Wikipedia framleis er like viktig, eller kanskje enda viktigare, enn for 20 år sida. Send inn ditt grutaljonskort! ;[[w:no:Wikipedia:Wikitreff|Wikitreff]] :Neste wikitreff er 27. januar. Da deltek Karl Wettin frå Wikimedia Sverige, og skal snakke om prosjektet [[m:Wikispeech|Wikispeech]]. Dette er eit spennande åpen kjeldekode-prosjekt som handlar om brukargenerert stemmesyntetisering. Det har òg bruksområde langt utanfor Wikimedia-prosjekta. Forslag til tema for seinare wikitreff er hjarteleg velkomne nederst på wikitreffsida! ;Arrangement å sjå fram til i 2021 * Årsmøtet for Wikimedia Noreg blir 6. mars. Møtet blir digitalt i år òg. Meir informasjon kjem. * Vi planlegg eit virtuelt administratortreff for administratorane på Wikipedia-utgåvene på bokmål og nynorsk, truleg i mars. Viss du er interessert i bidra til organiseringa av det kan du ta kontakt med [[Special:EmailUser/Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald]]. * Arctic Art+Feminism: Vi vil organisere fire skriveverkstadar i løpet av 2021, med kvinnelege kunstnarar og urfolkskunst som tema. Meir informasjon kjem. * [[m:WikiGap|WikiGap]]: Viss smittesituasjonen tillèt det blir det WikiGap-arrangement på Den svenske ambassaden i Oslo. Vi vonar å sjå dykk der. Årets tema er kvinnelege aktivistar frå Sør-Amerika. * [[m:Arctic Knot Conference 2021|Arctic Knot]]: I juni arrangerer vi for fyrste gong språkkonferansen Arctic Knot. Det er ei vidareføring av konferanseserien Celtic Knot. Meir informasjon kjem snart! ;Nytt medlemssystem :Vi tek i bruk eit nytt medlemssystem. Kva tydar det for deg? Minst mogleg, vonar vi. Men for oss vil det føre til betre oppfylging av medlemmane. I neste uke sender vi eit nyhendebrev med m.a. informasjon om medlemskontingent for 2021. Den kan ein betale via AvtaleGiro eller Vipps. Viss du allereie har betalt medlemsavgifta for 2021 kan du sjå bort frå denne informasjonen. ;[https://wikimedia.qualtrics.com/jfe/form/SV_e5s72QFWkLzUm8t Spørjeundersøking frå Wikimedia Foundation] :Wikimedia Foundation ønskjer svar på denne undersøkinga frå Wikimedia-medlemmar frå heile verda. Wikimedia Foundation har laga ei norsk omsetjing av undersøkinga. Ein kan ta undersøkinga anonymt utan å dele epostadresse, men merk at ein da ikkje bør lukke nettlesaren før ein er ferdig med undersøkinga. Har du allereie betalt medlemsavgifta for 2021? Viss ikkje kan du registrere deg som enno medlem [https://www.wikimedia.no/verta-medlem/ på denne sida]. <small>Dette nyhetsbrevet blir posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]] • [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 15. januar 2021 kl. 15:11 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=20554051 --> Eg oversette artikkelen [[Instrumentalis]] frå bokmål. Finsk og samisk er nemnt i artikkelen; kanskje du kan sjå etter om det som står der er fornuftig/rett? [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 18. mars 2021 kl. 05:28 (CET) :Fint! Eg skal sjå på det. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 18. mars 2021 kl. 14:07 (CET). == Instrumentalis == Eg oversette artikkelen [[Instrumentalis]] frå bokmål. Finsk og samisk er nemnt i artikkelen; kanskje du kan sjå etter om det som står der er fornuftig/rett? [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 18. mars 2021 kl. 05:29 (CET) :Ok, eg tok ein titt, og endra ein del (primært knytt til skilje form/funksjon og struktureringa av artikkelen. Det som sto om finsk og lulesamisk ver for så vidt greit, men dei to språka er meir ulikeenn det originalartikkelen gav inntrykk av. No endra. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 19. mars 2021 kl. 00:13 (CET). == Omsette artiklar == Hei, eg har gått gjennom dei fleste av artiklane du omsette i helga. Det meste er bra, men det blir ein del rare feil eller manglar med maskinomsetting. Dei manglar malar som [[Mal:Datoar|Datoar]], som legg inn rette datoar og kategoriar for fødsels- og eventuell dødsdato, og sorterer på etternamn. Ein infoboks og/eller [[Mal:Autoritetsdata|Autoritetsdata]] kan også gje nyttig informasjon og kategorisering. Desse malane kan du leggja inn medan du omset, eller ved gjennomgang etterpå. Når eg såg på wikiteksten la eg også merke til ein del rare lenkjer og halvomsetjingar, som at eit "Historisk institutt" lenkja til "Historie" og at "Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab" var blitt omsett til "Det ''Kongelege'' Norske Videnskabers Selskab". Titlar på bøker var fine i bibliografiar, men i minst eitt tilfelle var dei omsette frå bokmål til nynorsk i brødteksten. Håper dette kan vera til hjelp! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:24 (CET) :Takk skal du ha! Eit par av poenga dine var eg ikkje klår over, andre var nyttige påminningar. Eg skal sjå på malane og legge dei til i etterarbeidet. For ivrig maskinomsetjing ryddar eg opp i når eg ser det, men ting glipp, ja. Wikilenkjing til "Historie" (delar av namn) har eg rett og slett ikkje hatt fantasi til å kontrollere for, det skal eg gjere. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:39 (CET). ::Av og til blir ei lenkje for eit ord flytta til neste gongen ordet opptrer. Tidlegare har også lenkja til eit årstal blitt flytta til neste, ulike årstal. Eg anar ikkje kvifor, men svaret er kanskje berre "rusk." --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 23. mars 2021 kl. 17:51 (CET) == Nyhetsbrev nr. 20 fra Wikimedia Norge == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nb" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nb.svg|160px|right|Wikimedia Norge]] Her følger siste nytt fra Wikimedia Norge! ;Årsmøte :Årets årsmøte ble avholdt 6. mars 2021, [[wmno:Årsmøte 2021/Protokoll|protokollen er tilgjengelig her]]. Det ble blant annet vedtatt å inkludere sørsamisk, lulesamisk og kvensk navn på organisasjonen. Det betyr at vi nå har 6 likeverdige navn: Wikimedia Norge (bokmål), Wikimedia Noreg (nynorsk), Wikimedia Norga (nordsamisk), Wikimedia Vuodna (lulesamisk), Wikimedia Nöörje (sørsamisk) og Wikimedia Norja (kvensk). ;Nytt styre :Hogne Neteland gikk ut av styret etter mange år, vi takker for god innsats! Sigrun Espe fortsetter det gode arbeidet som styreleder. Styret har fått med to nye styremedlemmer: :* Fredrik Ljone, Bergen. Styremedlem, valgt for perioden 2021–2023. Ljone er opptatt av deling av kunnskap, åpne data og rettssikkerhet. Han er initiativtaker for å gjøre jussen mer tilgjengelig for alle gjennom jusleksikon.no og rettspraksis.no-aksjonen. :* Stian Amadeus Antonsen, Oslo. Varamedlem, valgt for perioden 2021–2022. Antonsen har bred erfaring fra ulike sivilsamfunnsorganisasjoner og jobber til daglig som politisk rådgiver i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Han er opptatt av mangfold og inkludering og ønsker at alle skal delta i kunnskapsproduksjon og spredning. :Velkommen skal de være! ;Arctic Knot :24.–25. juni organiserer Wikimedia Norge den digitale språkkonferansen ''[[m:Special:MyLanguage/Arctic Knot Conference 2021|Arctic Knot Wikimedia Language Conference]]''. :Wikipedia er en hjørnestein i den digitale tidsalderen, men informasjonen man finner er ikke likt representert på tvers av språk. Wikimedia-bevegelsen er i ferd med å implementere sin 2030-strategi mens UNESCO jobber med ''[https://en.unesco.org/news/upcoming-decade-indigenous-languages-2022-2032-focus-indigenous-language-users-human-rights International Decade of Indigenous Languages]'' (IDIL), som begynner i 2022. IDIL viser til potensialet i teknologi for å støtte og bevare urfolksspråk. Disse to milepælene lager en ramme for konferansen hvor vi skal diskutere språkmangfold på Wikimedia-prosjektene, og hvordan bygge gode språkmiljø for urfolks- og underrepresenterte språkbrukere. :Arctic Knot er for alle wikipedianere og wikimedianere som er interessert i urfolksspråk og underrepresenterte språk, og også for organisasjoner, kultur- og utdanningsinstitusjoner som jobber i dette feltet. Fokuset i år er spesielt på de samiske språkene. Har du spørsmål knyttet til dette kan du kontakte Jon Harald Søby på jhsoby@wikimedia.no. ;Admintreff :Lørdag 20. mars ble det avholdt [[w:no:Wikipedia:Wikitreff#Admintreff 20. mars|treff for administratorer]] på de norskspråklige Wikimedia-prosjektene. Det var 10 deltakere, hvorav én er administrator på Wiktionary på norsk, og de resterende er administratorer på Wikipedia på bokmål. Treffet ble initiert av Wikimedia Norge etter at Wikipedia-brukere hadde tatt til orde for det på Torget. :På treffet var det en gjennomgang av «skjulte» eller lite kjente administratorverktøy, blant annet massesletting, nye blokkeringsmuligheter og patruljeringsverktøy. Det var også stor enighet om at det er et behov for å oppdatere og sentralisere retningslinjene. ;Wikimedia Enterprise :Med det nye prosjektet ''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Enterprise|Wikimedia Enterprise]]'' jobber Wikimedia Foundation med en løsning for samarbeid med kommersielle aktører som for eksempel Google og Amazon. Mange store kommersielle aktører bruker allerede innhold fra Wikimedia, men uten noen formell avtale eller økonomisk kompensasjon. Med Wikimedia Enterprise bygges en tjeneste som skal gi bedre brukeropplevelser av Wikimedia-innhold utover Wikimedia-plattformene, og som samtidig er økonomisk selvbærende. :I følge [https://www.wired.com/story/wikipedia-finally-asking-big-tech-to-pay-up/ en artikkel i ''Wired''] ønsker Wikimedia Foundation å synliggjøre den frivillige innsatsen som har bygd Wikipedia og stimulere de store gigantene til også å gi mer tilbake til det frivillige samfunnet. ;Wikipedia 20 år :Kunnskaps-og integreringsminister Guri Melby har [https://www.wikimedia.no/2021/03/26/gratulasjonshilsenen-fra-kunnskaps-og-integreringsministeren/ sendt en hilsen] til alle wikipedianere i anledning 20-årsjubileet! Ta gjerne en titt på den. Husk du også fortsatt kan [https://www.wikimedia.no/wikipedia-20/ sende en gratulasjon]! Har du allerede betalt medlemsavgift for 2021? Hvis ikke kan du registrere deg som fortsatt medlem [https://www.wikimedia.no/bli-medlem/ på denne siden]. <small>Dette nyhetsbrevet postes av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|en bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gi tilbakemelding]] • [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 20. april 2021 kl. 16:40 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=20554051 --> == Nyhetsbrev nr. 21 fra Wikimedia Norge == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nn" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]] Hei, her kjem siste nytt frå Wikimedia Noreg! ;[[m:Special:MyLanguage/Arctic Knot Conference 2021|Arctic Knot]] :24.–25. juni skjer det endeleg. Språkkonferansen Arctic Knot er i gang! Konferansen er digital, og vi vonar de synest programmet er interessant! Det blir spanande paneldiskusjonar, og høve til å bli kjend med prosjekt som Abstract Wikipedia og Wikikjelda. :Heile programmet ligg no [[m:Special:MyLanguage/Arctic Knot Conference 2021/Program|på Meta-sida]]̩ og du kan òg lese om konferansen [https://www.wikimedia.no/2021/05/21/registering-arctic-knot/ på bloggen vår]. :[[m:Special:MyLanguage/Arctic Knot Conference 2021/Register|Registreringa]] er open, og det er sjølvsagt gratis å melde seg på. :Ein kan registrere seg heilt fram til konferansen startar, men viss du ynskjer å vere med på workshoppen som heiter ''[[m:Arctic Knot Conference 2021/Submissions/Unlocking the potential of digital language archives|Unlocking the potential of digital language archives]]'' er det viktig å registrere seg innan 20. juni for å få høve til å søke i arkivet [https://www.soas.ac.uk/elar/ Endangered Languages Archive] (ELAR) undervegs. :Elles er det eit variert og veldig spanande program, og vi trur alle vil finne noko interessant i dette programmet. :Har du lyst til å bidra på Arctic Knot som frivillig? Vi sett stor pris på alt engasjement! :Kanskje du kan tenke deg å vere med på å teste plattformen vi skal nytte i forkant? Eller har du spørsmål du ynskjer skal bli tatt opp i paneldebatten? Kanksje du vil bidra med underholding av noko slag? Ta kontakt på [mailto:arcticknot@wikimedia.no arcticknot@wikimedia.no]! ;[[w:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens konkurranse 2021-06|Månadens konkurranse]] på Wikipedia :Temaet for månadens konkurranse i juni er kunstnarar. Endringar på artiklar om alle kunstnarar vil gje poeng i konkurransen, men vi vonar mange av dykk vil skrive om samiske kunstnarar og andre urfolkskunstnarar på Wikipedia. ;[[wmania:Wikimania|Wikimania]] :I år er Wikimania digitalt, noko som gjer det mogleg for endå fleire å vere med. Temaet er 20 år med Wikipedia, og er difor ei tid for å feire kva Wikimedia-rørsla har oppnådd, og sjå tilbake på reisa hit. Det er no mogleg å [[wmania:2021:Submissions|sende inn bidrag]]. Har du ein idé til eit bidrag, men er ikkje sikker på vinkling så ta gjerne kontakt. Vi kan hjelpe med idémyldring og eventuelt andre praktiske saker! ;[[w:no:Wikipedia:Wikitreff|Wikitreff]] :No er det ikkje lenge til ein kan organisere fysiske wikitreff igjen. Nokon er allereie i gang med planlegginga! Det er veldig fint om fleire får høve til å vere med på wikitreff. Wikimedia Noreg kan hjelpe til økonomisk om du ønsker å organisere eit der du bur! :Vi kjem til å halde fram med å organisere wikitreff, ulike workshoppar og admintreff med (u)jamne mellomrom, både digitalt og fysisk. Viss du har temaforslag så kan du tipse Jon Harald ([[Special:EmailUser/Jon Harald Søby (WMNO)|jhsoby@wikimedia.no]])! Har du allereie betalt medlemsavgifta for 2021? Viss ikkje kan du registrere deg som enno medlem [https://www.wikimedia.no/nn/stott-oss-2/ på denne sida]. <small>Dette nyhendebrevet blir posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]] • [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby]] 28. mai 2021 kl. 14:40 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=20554051 --> == Nyhetsbrev nr. 22 fra Wikimedia Norge == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nn" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]] Hei, her kjem siste nytt frå Wikimedia Noreg! ;Arctic Knot – ein stor suksess : Det siste vi gjorde før sommarferien var å gjennomføre [[m:Arctic Knot Conference 2021|Arctic Knot-konferansen]]. Vi har brukt store delar av 2021 på å førebu oss, og gjennomførte to bra dagar med mykje engasjement. Dei fleste videoane frå konferansen er tilgjengelige i [https://www.youtube.com/playlist?list=PL_9CNBgZUOT-oHAcyrHIYog9TOBsqhm_m denne spelelista] på YouTube. ;13.–17. august: Wikimania :I morgon startar [[wmania:|Wikimania]], og siste frist for å [[wmania:2021:Register|melde seg på]] er rundt midnatt i kveld. Wikimania går over 5 dagar, og [[wmania:2021:Program|programmet]] er tilpassa fleire tidssoner, det vil seie at noko skjer på dagtid og noko på kveldstid. Det er veldig mange spanande innslag! :Wikimedia Noreg deltek med [[wmania:2021:Submissions/A future Wikimedia Language Diversity hub|ein workshop]]. Workshoppen har som mål å jobbe vidare med ideen om å skape eit Wikimedia-nav for urfolksspråk og andre underrepresenterte språk. Alle er velkomne til å delta. ;Neste wikitreff: 25. august :Haustens første [[w:no:Wikipedia:Wikitreff|wikitreff]] handlar om [[m:Abstract Wikipedia|Abstract Wikipedia]]. Vi sjår på presentasjonen til Denny Vrandečić frå Arctic Knot-konferansen saman, og diskuterer undervegs/etterpå. Wikitreffet finn stad på [https://wikitreff.wikimedia.no/ Google Meet], og byrjar kl. 17.00. Enkelt forklart er Abstract Wikipedia eit vis å skrive artiklar som funksjonar, så dei kan vere uavhengige av språk. ;Verdas urfolksdag :9. august vert verdas urfolksdag markert. I det høvet skreiv vi [https://diff.wikimedia.org/2021/08/09/indigenous-peoples-and-the-wikimedia-movement-three-takeaways-from-the-arctic-knot-wikimedia-language-conference/ eit blogginnlegg] basert på nokon av presentasjonane frå Arctic Knot. ;Wikipedia 20 år :Vi har fått videohelsingar til 20-årsmarkeringa for Wikipedia frå statsrådar og sametingspresidenten. Du kan [https://www.youtube.com/watch?v=EgMH4OnGX6c sjå videoane her]. Helsingane er til alle dei som har bidrege på Wikipedia i løpet av dei 20 åra det har eksistert – takk for innsatsen! :Bokmålswikipedia fyller 20 år i november. På wikitreffet i november markerer vi det; meir informasjon kjem. Har du allereie betalt medlemsavgifta for 2021? Viss ikkje kan du registrere deg som enno medlem [https://www.wikimedia.no/nn/stott-oss-2/ på denne sida]. <small>Dette nyhetsbrevet blir posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]]&nbsp;• [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 12. august 2021 kl. 15:59 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=21511353 --> == Nyhetsbrev nr. 22 fra Wikimedia Norge == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nn" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]] Hei, her kjem siste nytt frå Wikimedia Noreg! ;Arctic Knot – ein stor suksess : Det siste vi gjorde før sommarferien var å gjennomføre [[m:Arctic Knot Conference 2021|Arctic Knot-konferansen]]. Vi har brukt store delar av 2021 på å førebu oss, og gjennomførte to bra dagar med mykje engasjement. Dei fleste videoane frå konferansen er tilgjengelige i [https://www.youtube.com/playlist?list=PL_9CNBgZUOT-oHAcyrHIYog9TOBsqhm_m denne spelelista] på YouTube. ;13.–17. august: Wikimania :I morgon startar [[wmania:|Wikimania]], og siste frist for å [[wmania:2021:Register|melde seg på]] er rundt midnatt i kveld. Wikimania går over 5 dagar, og [[wmania:2021:Program|programmet]] er tilpassa fleire tidssoner, det vil seie at noko skjer på dagtid og noko på kveldstid. Det er veldig mange spanande innslag! :Wikimedia Noreg deltek med [[wmania:2021:Submissions/A future Wikimedia Language Diversity hub|ein workshop]]. Workshoppen har som mål å jobbe vidare med ideen om å skape eit Wikimedia-nav for urfolksspråk og andre underrepresenterte språk. Alle er velkomne til å delta. ;Neste wikitreff: 25. august :Haustens første [[w:no:Wikipedia:Wikitreff|wikitreff]] handlar om [[m:Abstract Wikipedia|Abstract Wikipedia]]. Vi sjår på presentasjonen til Denny Vrandečić frå Arctic Knot-konferansen saman, og diskuterer undervegs/etterpå. Wikitreffet finn stad på [https://wikitreff.wikimedia.no/ Google Meet], og byrjar kl. 17.00. Enkelt forklart er Abstract Wikipedia eit vis å skrive artiklar som funksjonar, så dei kan vere uavhengige av språk. ;Verdas urfolksdag :9. august vert verdas urfolksdag markert. I det høvet skreiv vi [https://diff.wikimedia.org/2021/08/09/indigenous-peoples-and-the-wikimedia-movement-three-takeaways-from-the-arctic-knot-wikimedia-language-conference/ eit blogginnlegg] basert på nokon av presentasjonane frå Arctic Knot. ;Wikipedia 20 år :Vi har fått videohelsingar til 20-årsmarkeringa for Wikipedia frå statsrådar og sametingspresidenten. Du kan [https://www.youtube.com/watch?v=EgMH4OnGX6c sjå videoane her]. Helsingane er til alle dei som har bidrege på Wikipedia i løpet av dei 20 åra det har eksistert – takk for innsatsen! :Bokmålswikipedia fyller 20 år i november. På wikitreffet i november markerer vi det; meir informasjon kjem. Har du allereie betalt medlemsavgifta for 2021? Viss ikkje kan du registrere deg som enno medlem [https://www.wikimedia.no/nn/stott-oss-2/ på denne sida]. <small>Dette nyhetsbrevet blir posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]]&nbsp;• [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 13. august 2021 kl. 12:50 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=21511353 --> == Nyhetsbrev nr. 23 fra Wikimedia Norge == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nn" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]] Hei, her kjem siste nytt frå Wikimedia Noreg! ;Wikipedia på bokmål nærmar seg 20 år! :Wikipedia på bokmål fyller 20 år 26. november, og det vert markert på wikitreffet 1. desember. Det vert digitalt wikitreff med kviss og god stemning. Vil du motta ei 20-års-t-skjorte? Send adresse og storleik (S–XL) til wikimedia@wikimedia.no! :[https://www.wikimedia.no/events/event/digitalt-wikitreff/ Her finn du meir informasjon om wikitreffet.] ;Giellavahkku og samisk arbeid :Kanskje har du stussa litt over at det har vore så mykje samisk over alt i sosiale medium i det siste? Årsaka er samisk språkveke, Giellavahkku, som har som føremål å synleggjera samiske språk. Samisk språk, kultur og historie er ein viktig del av kunnskapsmangfaldet. Vi har samla alt arbeidet vi gjer med samiske språk i [https://www.wikimedia.no/2021/10/25/giellavahkku-samisk-sprakuke/ denne bloggposten]. :[[w:nn:Lappekodisillen|Lappekodisillen]] kom heim denne månaden, og er no lagra i Samisk arkiv i Kautokeino, etter ein lengre prosess. Lappekodisillen er enno eit gjeldande regelverk for grensene i nord. Den vert òg snart tilgjengelig i digital form på Wikimedia Commons. ;Skeivt kulturår 2022 :Gjennom heile 2022 vert skeivt kulturår markert. I det høvet har vi lasta opp [[c:Category:Interview videos by Skeivt arkiv|139 livsminneintervju frå Skeivt Arkiv]] til Wikimedia Commons. Vi har fleire prosjekt under planlegging til neste år. :– Det at skeive sine røynsler, historie og kultur ikkje vert representert på nett, er ein kvit flekk i vår felles historie, seier Heidi Rohde Rafto, fungerande fagleg leiar i Skeivt arkiv. Ho legg at til skeiv historie ikkje berre er historia til homofile, lesbiske, bifile, tranpersonar, interkjønn og andre skeive – men det er òg historia til samfunnet som heilskap. :Ved å engasjera oss i skeivt kulturår håpar vi å fylla inn desse kvite flekkene i den felles historia vår. Og vi gjer dette frå eit mangfaldsperspektiv – det handlar ikkje berre om kjønn og seksualitet, men annleisskap og dei menneska som har stått på for endring. ;Language Diversity Hub :Kunnskapsmangfald gjeld ikkje berre i Noreg – gjennom internasjonalt samarbeid håpar vi å etablera ein samlingsplass for alle som arbeider med urfolks- og underrepresenterte språk. I dette prosjektet har vi med oss fleire som var med på Arctic Knot-konferansen i sommar. Du kan lesa meir om det [[m:Wikimedia Language Diversity/Hub|på denne sida]]. ;Retriever :Det er snart tid for ny utdeling av Retriever-tilgjenge. Frå 15. november kan du setja deg opp på lista. Det vert sendt ut ei påminning på [[w:no:Wikipedia:Torget|Torget]] og [[w:nn:Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] når den opnar. :Wikimedia Sverige har fått ei god avtale med Retriever i Sverige. Dei har mange tilgjenge, og vil gjerne dela dem med friviljuge i Noreg òg. Det er berre svensk media som er tilgjengelege i den ordninga. Skriv dykk opp på [[w:sv:Wikipediadiskussion:Wikipediabiblioteket|denne lista på svensk Wikipedia]] om de er interessert i svensk Retriever. ;Wikistipend :No har samfunnet opna opp att, og det er moglegheiter for å reise og treffe folk igjen! Det er mange aktivitetar ein kan søke om [[wmno:Spesial:Mitt språk/Wikistipend|wikistipend]] til. Alle bidragsytarar til dei ulike Wikimedia-prosjekta kan søke om eit stipend. Maks søkesum er kr. 8 000,-. Stipendet skal nyttast til å gjennomføre aktivitetar som stør opp om eitt eller fleire av Wikimedia-prosjekta, og søknadsfristen er 20. november. Har du allereie betalt medlemsavgifta for 2021? Viss ikkje kan du registrere deg som enno medlem [https://www.wikimedia.no/nn/stott-oss-2/ på denne sida]. <small>Dette nyhendebrevet vert posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]] • [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 3. november 2021 kl. 16:16 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=21511353 --> == How we will see unregistered users == <div lang="nb" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> <section begin=content/> Hei! Du mottar denne beskjeden fordi du er administrator på en Wikimedia-wiki. Når noen redigerer en Wikimedia-wiki uten å være logga inn viser vi i dag IP-adressen deres. Som du kanskje allerede veit, vil vi ikke lenger kunne gjøre dette i framtida. Denne avgjørelsen er tatt av Wikimedia Foundations juridiske avdeling fordi normer og bestemmelser rundt personvern online har endra seg. I stedet for IP-adresser vil vi vise en maskert identitet. Som administrator '''vil du fortsatt ha tilgang til IP-adressene'''. Det vil også komme en ny brukerrettighet for de som trenger å se hele IP-adressa til uregistrerte brukere for å bekjempe hærverk, trakassering og spam uten å være administrator. Patruljører vil også se deler av IP-adressa uten denne brukerrettigheten. Vi jobber også med å utvikle [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation/Improving tools|bedre verktøy]] for å hjelpe til med dette. Hvis du ikke har sett dette før kan du [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|lese mer på Meta]]. Hvis du ikke vil gå glipp av tekniske endringer på Wikimedia-wikiene kan du [[m:Global message delivery/Targets/Tech ambassadors|abonnere]] på [[m:Tech/News|det ukentlige tekniske nyhetsbrevet]]. Vi har [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation#IP Masking Implementation Approaches (FAQ)|to forslag]] til hvordan denne identiteten kan fungere. '''Vi ønsker tilbakemelding''' på hvilket forslag du syns funker best for deg og din wiki, nå og i framtida. Du kan [[m:Talk:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|komme med tilbakemeldinger på diskusjonssida]] på et hvilket som helst språk. Forslagene ble posta i oktober, og vi vil konkludere diskusjonen etter 17. januar. Tusen takk. /[[m:User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]<section end=content/> </div> 4. januar 2022 kl. 19:18 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/Target_lists/Admins2022(6)&oldid=22532666 --> == Nyhetsbrev nr. 24 fra Wikimedia Norge == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nn" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]] Hei, her kjem siste nytt frå Wikimedia Noreg! ;Flest besøk på Wikipedia på engelsk :Tala for besøk på nettleksikon i Noreg i 2021 vart nyleg delt på [[w:no:Spesial:Permanent lenke/22229937#Besøkstal på nettleksikon frå Noreg for 2021|Torget]]. Ikkje overraskande er det Wikipedia som er mest besøkt. Den engelskspråklege versjonen ligg noko over Wikipedia på bokmål+nynorsk, med høvesvis 348 millionar og 325 millionar besøk. Til samanlikning har neste på lista, Store Norske Leksikon, 112 millionar sidevisningar. Talen til tala er klar: Wikipedia er staden folk flest går til når dei skal finna ut av noko. :Det er òg nok ei påminning om at innsatsen de aktive wikipedianarane gjer er utruleg viktig. Vi håper desse tala er motiverande for både erfarne og nye bidragsytarar. :Takk til [[w:no:Bruker:H@r@ld|H@r@ld]] som delte denne informasjonen med oss. ;Botkøyringsworkshop :Søndag 27. februar kl. 12.00–16.00 inviterer vi til [[w:no:Wikipedia:Wikitreff#Botkjøringsworkshop 27. februar|botkøyringsworkshop]]! Der skal vi gå gjennom korleis ein set opp og køyrer det vanlegaste botrammeverket, [[mw:Manual:Pywikibot|Pywikibot]], på [[wikitech:PAWS|PAWS]], med gjennomgang av nokon av dei vanlegaste standardskripta i Pywikibot. :Maks ti deltakarar! Meld deg på på [[w:no:Wikipedia:Wikitreff#Botkjøringsworkshop 27. februar|wikitreffsida]] eller via e-post til [[Special:EmailUser/Jon Harald Søby (WMNO)|jhsoby@wikimedia.no]]. ;Skeivt kulturår: panelsamtale i Bergen :Torsdag 24. mars inviterer Wikimedia Noreg og [[w:no:Skeivt arkiv|Skeivt arkiv]] til ein [https://www.litthusbergen.no/arrangement/hva-er-skeivt-skeivt-kulturaar-2022-i-arkivene-og-paa-wikipedia panelsamtale på Litteraturhuset i Bergen]. Temaet for samtalen er korleis arkiv, museum og Wikipedia kan synleggjere og formidle skeiv historie, kunst og kultur. I panelsamtalen undersøker vi korleis vi nyttar notidas merkelappar på fortida. Ein felles forståing av kva skeiv historie er, vil bidrege til at vi saman, i arkiv- og kunstsamlinger og på Wikipedia, kan synleggjere skeiv historie. :Arrangementet er ein del av markeringa av Skeivt kulturår 2022. ;Wikitreff og årsmøte i Bergen :Wikimedia Noreg inviterer på pizza og eit glas på [https://www.villaparadiso.no/restauranter/bergen Villa Paradiso Ole Bull] 25. mars kl. 18.30. Påmelding på [[w:no:Wikipedia:Wikitreff#Wikitreff i Bergen 25. mars|wikitreffsida]] eller på e-post til [mailto:wikimedia@wikimedia.no wikimedia@wikimedia.no]. ;Dagen etter, 26. mars frå 12–14 inviterer vi til '''[[wmno:Årsmøte 2022|årsmøte i Wikimedia Noreg]]'''. Det skjer på [https://www.litthusbergen.no/ Litteraturhuset i Bergen]. Alle medlemmar er hjarteleg velkomne. Det vil bli tilrettelagt for strøyming av årsmøtet, og mogleik for å røyste digitalt. :Aktive bidragsytarar kan få reisestønad. Send ein e-post til [[Special:EmailUser/Astrid Carlsen (WMNO)|astrid@wikimedia.no]] for å be om reisestønad. ;Hugs kontingent før årsmøtet! :Endeleg kan du bruke Vipps til å etablere fast årleg betaling av medlemskap! Vi har [https://www.wikimedia.no/stott-oss/ oppdatert heimesida], og håper enda fleire vil bruke fast betaling. Viss du vil bruke avtalegiro er det fortsatt mogleg. :Hugs at du må ha betalt kontingenten for 2022 for å ha røysterett ved årsmøtet. <small>Dette nyhendebrevet vert posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]] • [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 3. februar 2022 kl. 16:03 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=22660426 --> == [[Lill Tove Fredriksen]] == Kanske du har lust och tid att skriva en norsk version av [[:de:Lill Tove Fredriksen]]? --[[Brukar:Rießler|M.Rießler]] ([[Brukardiskusjon:Rießler|diskusjon]]) 9. februar 2022 kl. 11:20 (CET) == [[Samisk kultur]] == Hei Trond, kunne du tenkt deg å omsetja [[:fi:Saamelainen kulttuuri]] til oss ein gong du har tid? Finsk ser ut til å vera det einaste språket som har ein artikkel om dette, så det kunne vore ei god byrjing. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. april 2022 kl. 09:46 (CEST) :Det skal eg gjere. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 14. april 2022 kl. 11:18 (CEST). iwabq9xmj7vuv0tx8jmz35jtr3lwbhj 0 15910 3396577 3369188 2022-08-01T18:05:02Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks | filnamn=Familia Lalli cropped.jpg|bilettekst=Ulike menneske | rike l = [[Animalia]] | rekkje l = [[Chordata]] | klasse l= [[Mammalia]] | orden l = [[Primates]] | overfamilie l = Hominoidea | familie l = Hominidae | slekt l = [[Homo]] | art = Homo sapiens | vitskapleg namn = Homo sapiens sapiens | klassifisert av = L | klassifisert år=1758 }} '''Mennesket''' ('''Homo sapiens''') er ein art av [[menneskeapane]] som går oppreist på to bein. Det har ein velutvikla [[hjerne]] som mogleggjer [[språk]]bruk, [[abstrakt]] tenking og sjølvforståing. Desse eigenskapane gjer at [[art]]en bruker [[reiskap]]ar i større utstrekning enn nokon annan. Menneska finst på alle [[kontinent]]a og har tilpassa seg eit vidt omfang av omgjevnader. Det finst i dag over seks [[milliard]]ar [[folketal|menneske i verda]], fleire enn noko anna [[pattedyr]]. Kva som skil menneska frå andre [[dyr]] har oppteke forskarar og filosofar i tusenvis av år. Ulike karakteristikkar er føreslått, som at dei bruker [[reiskap]]ar, har [[medkjensle]] og høg [[intelligens]], tek seg av [[sjukepleie|sjuke og funksjonshemma]], bruker [[språk]] og [[klede]], har utvikla [[jordbruk]], [[vitskap]] og [[religion]], er glade i [[kunst]] og [[underhaldning]]. Nokre av desse eigenskapane finst hos andre dyr, men er ikkje så uttalte som hos menneske-arten.{{kjelde manglar}} Studiet av mennesket og menneskesamfunnet skjer innanfor alle akademiske retningar, både i [[humanbiologi]], [[medisin]], [[psykologi]], [[antropologi]], [[økonomi]], [[sosiologi]] og [[lingvistikk]], for å nemna eit lite utval. Dei eldste fossila ein kjenner til av tidlege ''H. sapiens'' vart funne i [[Jebel Irhoud]] i Marokko. Dei er daterte til 315&nbsp;000 år sidan.<ref name="EA-20190320">{{cite news |author=University of Huddersfield |title=Researchers shed new light on the origins of modern humans – The work, published in Nature, confirms a dispersal of Homo sapiens from southern to eastern Africa immediately preceded the out-of-Africa migration |url=https://www.eurekalert.org/pub_releases/2019-03/uoh-nrs032019.php |date=20. mars 2019 |work=[[EurekAlert!]] |access-date=23. mars 2019 |author-link=University of Huddersfield }}</ref><ref name="SR-20190318">{{cite journal | vauthors = Rito T, Vieira D, Silva M, Conde-Sousa E, Pereira L, Mellars P, Richards MB, Soares P | display-authors = 6 | title = A dispersal of Homo sapiens from southern to eastern Africa immediately preceded the out-of-Africa migration | journal = Scientific Reports | volume = 9 | issue = 1 | pages = 4728 | date = mars 2019 | pmid = 30894612 | pmc = 6426877 | doi = 10.1038/s41598-019-41176-3 | bibcode = 2019NatSR...9.4728R }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.inverse.com/article/39908-ancient-human-evolution-science|title=Everything We Learned in One Year About Thousands of Years of Human Evolution|last=Sloat|first=Sarah|date=2018-01-04|website=Inverse|archiveurl=https://web.archive.org/web/20180126012411/https://www.inverse.com/article/39908-ancient-human-evolution-science|archivedate=2018-01-26|url-status=live|access-date=|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite journal |author1=Antón, Susan C. |author2=Swisher III, Carl C. |year=2004 |title=Early Dispersals of homo from Africa |url= |journal=Annual Review of Anthropology |volume=33 |issue= |pages=271–96 |doi=10.1146/annurev.anthro.33.070203.144024}}</ref><ref>{{cite journal |author=Trinkaus Erik |year=2005 |title=Early Modern Humans |url= |journal=Annual Review of Anthropology |volume=34 |issue= |pages=207–30 |doi=10.1146/annurev.anthro.34.030905.154913}}</ref> == Skildring == [[Fil:Woodstock redmond hair.JPG|mini|Menneske søkjer gjerne saman i grupper.]] {{detaljar|Menneskekroppen}} Menneska går oppreist på to bakbein og nyttar heile [[hæl]]en. Høgda varierer, men ligg vanlegvis mellom 145–180 cm for kvinner og 165–195 cm for menn. Vekt kan variera endå meir mellom individ, ettersom menneske lett utviklar [[feitt]]lager av ekstra føde. «Normalt» vektområde kan seiast å vera 40–100 kg. Samanlikna med andre [[primata]]r har menneska større [[hjerne]]. Han er typisk 1&nbsp;400 [[cm³]], dobbelt så stor som hjå [[gorilla]]er og [[sjimpansar]]. Menneska skil seg òg frå slektningane sine ved å ha kortare [[arm]]ar og ved å ha utvikla ein motståande og roterande [[tommel]] som opnar for [[finmotorikk]]. [[Tå|Tærne]] er derimot lite førlege, og blir mest brukte til å halda balansen. Menneske har lite [[hår]] samanlikna med dei andre primatane. Tett hårvekst finn ein berre visse stader på kroppen, som oppå [[hovud]]et, under armane og i [[skrittet]], men det finst likevel spreidde [[hårsekk]]ar over heile kroppen. Medan den vanlegaste hårfargen blant menneske er [[svart]] finst det òg mange andre fargar som går frå nesten [[kvit]]t til [[brun]]t eller [[raud]]t/oransje. Den hovudsakleg nakne [[hud]]a kan gå frå å vera nesten fargelaus, noko som gjev ein [[rosa]] let ettersom [[blod]] viser gjennom, til mørkt [[brun]]. [[Pigment]]a som fargar huda blir kalla [[melanin]], og vernar mot [[UV-stråling]]. Hud som blir utsett for mykje [[sollys]] utviklar meir melanin, og blir brunare. == Livssyklus == [[Unge|Ungar]] blir normalt fødde etter [[svangerskap]] på 38 [[veke]]r. Dei er hjelpelause ved [[barnefødsel|fødselen]], og treng [[oppseding|omsorg og opplæring]] i fleire år. I [[alderdom]]men, som også kan vera lang, treng menneske ofte liknande hjelp og omsorg. [[Pubertet|Kjønnsmogninga]] skjer normalt ved tolv til femten års alder, men særleg gutar kan halde fram med å veksa fram til tjueårsalderen. Menn er teoretisk [[fruktbar]]e heile livet, medan kvinner går gjennom ein [[overgangsalder]] som gjer at dei ikkje kan unnfanga lenger når dei er om lag femti. Kor lenge folk lever kjem an på ytre tilhøve. I område der menneske har god tilgang på mat og helsestell er forventa levealder rundt 80, noko lågare for menn og noko høgare for kvinner. I land og tidsrom prega av svolt og sjukdom er levealderen lågare, typisk litt over 30 år. Under gode tilhøve kan menneske bli opptil eitt hundre og tjue år gamle, med [[Jeanne Calment|122 år og 164 dagar]] som den høgaste målte levealderen til no. == Levesett == [[Fil:Young monks of Drepung.jpg|mini|Unge [[tibet]]anske gutar følgjer sin [[buddhist]]iske kultur.]] Menneske lever som regel i små grupper, ofte ei form for [[familie]], som igjen kan vera del av eit større [[samfunn]]. Gruppene [[sosialisering|sosialiserer]] dei yngre menneska og [[samarbeid]]er om å klara seg. Det er vanleg å spesialisera seg til ulike oppgåver eller [[yrke]] innanfor gruppa eller samfunnet. === Kultur === Ei gruppe vil ha fleire [[tradisjon]]ar for korleis ein lever og underheld seg sjølve. ''[[Kultur]]'' er eit samleomgrep for desse. Til dømes vil alle grupper ha visse levereglar og [[tabu]]. Bryt ein med desse kan ein blir utestengd eller straffa med [[fangenskap]], [[vald]] eller [[drap]]. === Konflikt === Grupper av menneske har ofte ei kjensle av å høyra til som kan gjera at dei går saman mot ei anna gruppe. Konfliktar mellom ulike grupper kan føra til mindre [[slåsting]] eller [[krig]]ar. == Utvikling == I følgje genetisk og antropologisk forsking utvikla menneska seg i [[Afrika]] <ref>Ørmen, T., ''Historien om oss — menneskets biologiske utvikling'', Humanist forlag, 2010.</ref> for mellom 100 og 200&nbsp;000 år sidan. Frå Afrika spreidde dei seg vidare utover i [[Eurasia]] og deretter [[Oseania]] og [[Amerika]]. == Genetikk == Menneske har [[diploid]]e celler som kvar inneheld to sett av 23 [[kromosom]], eitt frå kvar av foreldra. 22 av setta inneheld nært identiske, [[homologe]] kromosom, medan det 23. paret er kjønnskarakteriserande: Kvinner har to [[X-kromosom]], medan menn har eitt [[X-kromosom]] og eit [[Y-kromosom]]. ==Galleri== <gallery widths="150px" heights="190px" perrow="4"> Fil:Dad on the stile aged 90.jpg|Eldre mann Fil:Gloeden,_Wilhelm_von_(1856-1931)_-_n._1404.jpg|Naken [[mann]] Fil:Frau-2.jpg|Naken [[kvinne]] Fil:Cassatt Mary The Young Mother (Mother Berthe holding her baby) c. 1900.jpg|Mor med barn, måla av [[Mary Cassatt]] ca. 1900. File:Human.svg|Skisse av mann og kvinne </gallery>< === Kjelder === {{fotnoteliste}} {{refstart}} * [http://www.hf.faa.gov/Webtraining/HFModel/Variance/anthropometrics2.htm hf.faa.gov] – oversyn over typisk høgd for amerikanske menn og kvinner ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hman|Hman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. februar 2006.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Homo sapiens}} {{Wikispecies|Homo sapiens}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Menneske| ]] [[Kategori:Hominidar]] 79dorjvikfvf8h5mph4oua5nut47xwv 3396579 3396577 2022-08-01T18:06:09Z Ranveig 39 /* Kjelder */ wikitext text/x-wiki {{Taksoboks | filnamn=Familia Lalli cropped.jpg|bilettekst=Ulike menneske | rike l = [[Animalia]] | rekkje l = [[Chordata]] | klasse l= [[Mammalia]] | orden l = [[Primates]] | overfamilie l = Hominoidea | familie l = Hominidae | slekt l = [[Homo]] | art = Homo sapiens | vitskapleg namn = Homo sapiens sapiens | klassifisert av = L | klassifisert år=1758 }} '''Mennesket''' ('''Homo sapiens''') er ein art av [[menneskeapane]] som går oppreist på to bein. Det har ein velutvikla [[hjerne]] som mogleggjer [[språk]]bruk, [[abstrakt]] tenking og sjølvforståing. Desse eigenskapane gjer at [[art]]en bruker [[reiskap]]ar i større utstrekning enn nokon annan. Menneska finst på alle [[kontinent]]a og har tilpassa seg eit vidt omfang av omgjevnader. Det finst i dag over seks [[milliard]]ar [[folketal|menneske i verda]], fleire enn noko anna [[pattedyr]]. Kva som skil menneska frå andre [[dyr]] har oppteke forskarar og filosofar i tusenvis av år. Ulike karakteristikkar er føreslått, som at dei bruker [[reiskap]]ar, har [[medkjensle]] og høg [[intelligens]], tek seg av [[sjukepleie|sjuke og funksjonshemma]], bruker [[språk]] og [[klede]], har utvikla [[jordbruk]], [[vitskap]] og [[religion]], er glade i [[kunst]] og [[underhaldning]]. Nokre av desse eigenskapane finst hos andre dyr, men er ikkje så uttalte som hos menneske-arten.{{kjelde manglar}} Studiet av mennesket og menneskesamfunnet skjer innanfor alle akademiske retningar, både i [[humanbiologi]], [[medisin]], [[psykologi]], [[antropologi]], [[økonomi]], [[sosiologi]] og [[lingvistikk]], for å nemna eit lite utval. Dei eldste fossila ein kjenner til av tidlege ''H. sapiens'' vart funne i [[Jebel Irhoud]] i Marokko. Dei er daterte til 315&nbsp;000 år sidan.<ref name="EA-20190320">{{cite news |author=University of Huddersfield |title=Researchers shed new light on the origins of modern humans – The work, published in Nature, confirms a dispersal of Homo sapiens from southern to eastern Africa immediately preceded the out-of-Africa migration |url=https://www.eurekalert.org/pub_releases/2019-03/uoh-nrs032019.php |date=20. mars 2019 |work=[[EurekAlert!]] |access-date=23. mars 2019 |author-link=University of Huddersfield }}</ref><ref name="SR-20190318">{{cite journal | vauthors = Rito T, Vieira D, Silva M, Conde-Sousa E, Pereira L, Mellars P, Richards MB, Soares P | display-authors = 6 | title = A dispersal of Homo sapiens from southern to eastern Africa immediately preceded the out-of-Africa migration | journal = Scientific Reports | volume = 9 | issue = 1 | pages = 4728 | date = mars 2019 | pmid = 30894612 | pmc = 6426877 | doi = 10.1038/s41598-019-41176-3 | bibcode = 2019NatSR...9.4728R }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.inverse.com/article/39908-ancient-human-evolution-science|title=Everything We Learned in One Year About Thousands of Years of Human Evolution|last=Sloat|first=Sarah|date=2018-01-04|website=Inverse|archiveurl=https://web.archive.org/web/20180126012411/https://www.inverse.com/article/39908-ancient-human-evolution-science|archivedate=2018-01-26|url-status=live|access-date=|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite journal |author1=Antón, Susan C. |author2=Swisher III, Carl C. |year=2004 |title=Early Dispersals of homo from Africa |url= |journal=Annual Review of Anthropology |volume=33 |issue= |pages=271–96 |doi=10.1146/annurev.anthro.33.070203.144024}}</ref><ref>{{cite journal |author=Trinkaus Erik |year=2005 |title=Early Modern Humans |url= |journal=Annual Review of Anthropology |volume=34 |issue= |pages=207–30 |doi=10.1146/annurev.anthro.34.030905.154913}}</ref> == Skildring == [[Fil:Woodstock redmond hair.JPG|mini|Menneske søkjer gjerne saman i grupper.]] {{detaljar|Menneskekroppen}} Menneska går oppreist på to bakbein og nyttar heile [[hæl]]en. Høgda varierer, men ligg vanlegvis mellom 145–180 cm for kvinner og 165–195 cm for menn. Vekt kan variera endå meir mellom individ, ettersom menneske lett utviklar [[feitt]]lager av ekstra føde. «Normalt» vektområde kan seiast å vera 40–100 kg. Samanlikna med andre [[primata]]r har menneska større [[hjerne]]. Han er typisk 1&nbsp;400 [[cm³]], dobbelt så stor som hjå [[gorilla]]er og [[sjimpansar]]. Menneska skil seg òg frå slektningane sine ved å ha kortare [[arm]]ar og ved å ha utvikla ein motståande og roterande [[tommel]] som opnar for [[finmotorikk]]. [[Tå|Tærne]] er derimot lite førlege, og blir mest brukte til å halda balansen. Menneske har lite [[hår]] samanlikna med dei andre primatane. Tett hårvekst finn ein berre visse stader på kroppen, som oppå [[hovud]]et, under armane og i [[skrittet]], men det finst likevel spreidde [[hårsekk]]ar over heile kroppen. Medan den vanlegaste hårfargen blant menneske er [[svart]] finst det òg mange andre fargar som går frå nesten [[kvit]]t til [[brun]]t eller [[raud]]t/oransje. Den hovudsakleg nakne [[hud]]a kan gå frå å vera nesten fargelaus, noko som gjev ein [[rosa]] let ettersom [[blod]] viser gjennom, til mørkt [[brun]]. [[Pigment]]a som fargar huda blir kalla [[melanin]], og vernar mot [[UV-stråling]]. Hud som blir utsett for mykje [[sollys]] utviklar meir melanin, og blir brunare. == Livssyklus == [[Unge|Ungar]] blir normalt fødde etter [[svangerskap]] på 38 [[veke]]r. Dei er hjelpelause ved [[barnefødsel|fødselen]], og treng [[oppseding|omsorg og opplæring]] i fleire år. I [[alderdom]]men, som også kan vera lang, treng menneske ofte liknande hjelp og omsorg. [[Pubertet|Kjønnsmogninga]] skjer normalt ved tolv til femten års alder, men særleg gutar kan halde fram med å veksa fram til tjueårsalderen. Menn er teoretisk [[fruktbar]]e heile livet, medan kvinner går gjennom ein [[overgangsalder]] som gjer at dei ikkje kan unnfanga lenger når dei er om lag femti. Kor lenge folk lever kjem an på ytre tilhøve. I område der menneske har god tilgang på mat og helsestell er forventa levealder rundt 80, noko lågare for menn og noko høgare for kvinner. I land og tidsrom prega av svolt og sjukdom er levealderen lågare, typisk litt over 30 år. Under gode tilhøve kan menneske bli opptil eitt hundre og tjue år gamle, med [[Jeanne Calment|122 år og 164 dagar]] som den høgaste målte levealderen til no. == Levesett == [[Fil:Young monks of Drepung.jpg|mini|Unge [[tibet]]anske gutar følgjer sin [[buddhist]]iske kultur.]] Menneske lever som regel i små grupper, ofte ei form for [[familie]], som igjen kan vera del av eit større [[samfunn]]. Gruppene [[sosialisering|sosialiserer]] dei yngre menneska og [[samarbeid]]er om å klara seg. Det er vanleg å spesialisera seg til ulike oppgåver eller [[yrke]] innanfor gruppa eller samfunnet. === Kultur === Ei gruppe vil ha fleire [[tradisjon]]ar for korleis ein lever og underheld seg sjølve. ''[[Kultur]]'' er eit samleomgrep for desse. Til dømes vil alle grupper ha visse levereglar og [[tabu]]. Bryt ein med desse kan ein blir utestengd eller straffa med [[fangenskap]], [[vald]] eller [[drap]]. === Konflikt === Grupper av menneske har ofte ei kjensle av å høyra til som kan gjera at dei går saman mot ei anna gruppe. Konfliktar mellom ulike grupper kan føra til mindre [[slåsting]] eller [[krig]]ar. == Utvikling == I følgje genetisk og antropologisk forsking utvikla menneska seg i [[Afrika]] <ref>Ørmen, T., ''Historien om oss — menneskets biologiske utvikling'', Humanist forlag, 2010.</ref> for mellom 100 og 200&nbsp;000 år sidan. Frå Afrika spreidde dei seg vidare utover i [[Eurasia]] og deretter [[Oseania]] og [[Amerika]]. == Genetikk == Menneske har [[diploid]]e celler som kvar inneheld to sett av 23 [[kromosom]], eitt frå kvar av foreldra. 22 av setta inneheld nært identiske, [[homologe]] kromosom, medan det 23. paret er kjønnskarakteriserande: Kvinner har to [[X-kromosom]], medan menn har eitt [[X-kromosom]] og eit [[Y-kromosom]]. ==Galleri== <gallery widths="150px" heights="190px" perrow="4"> Fil:Dad on the stile aged 90.jpg|Eldre mann Fil:Gloeden,_Wilhelm_von_(1856-1931)_-_n._1404.jpg|Naken [[mann]] Fil:Frau-2.jpg|Naken [[kvinne]] Fil:Cassatt Mary The Young Mother (Mother Berthe holding her baby) c. 1900.jpg|Mor med barn, måla av [[Mary Cassatt]] ca. 1900. File:Human.svg|Skisse av mann og kvinne </gallery> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refstart}} * [http://www.hf.faa.gov/Webtraining/HFModel/Variance/anthropometrics2.htm hf.faa.gov] – oversyn over typisk høgd for amerikanske menn og kvinner ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hman|Hman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. februar 2006.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Homo sapiens}} {{Wikispecies|Homo sapiens}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Menneske| ]] [[Kategori:Hominidar]] o6of1ik59el3m31xb1wcotog04j7wzq 0 19558 3396576 3369217 2022-08-01T18:04:11Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki :''For songen av same namn, sjå [[songen Barcelona]]'' {{Infoboks by |land=Spania |offisielt_namn = Barcelona |kallenamn = Ciutat Comtal ('Grevebyen'), Barna, BCN |bilet_horisont = Barcelona - monuments.jpg |bilet_flagg = Flag of Barcelona.svg |bilet_byvåpen = Escut de Barcelona.svg |underinndeling_type=Region<br/>Provins |underinndeling_namn= Catalonia<br/>[[Provinsen Barcelona|Barcelona]] |leiar_tittel =Borgarmeister |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = 10-åra fvt. |totalareal = 101.4 |areal_omegn = 636 |innbyggjarar_i_år = 2008 |innbyggjarar_totalt = 1615908 |innbyggjarar_omegn =3186461 |latd=41 |latm=23 |lats= |longd=2 |longm=11 |longs= |longEW=E |høgd = 12 |nettstad = http://www.bcn.cat }} '''Barcelona ''' er regionshovudstaden og den største byen i [[autonome regionar i Spania|den autonome regionen]] [[Catalonia]] og den nest største byen i [[Spania]] med om lag 1,6 millionar innbyggjarar. Han er den tiande største byen i [[Den europeiske unionen]] og byområdet er det sjette største i EU med 4,2 millionar innbyggjarar.<ref>[http://www.demographia.com/db-worldua.pdf Demographia: World Urban Areas]</ref> 4,9 millionar<ref>[[SN]] – Department of Economic and Social Affairs: [http://www.un.org/esa/population/publications/wup2007/2007WUP_Highlights_web.pdf World Urbanization Prospects (2007 revision)], Table A.12</ref><ref>[[Organization for Economic Cooperation og Development]]: ''[http://books.google.com/books?id=kBsfY-Pe2Q4C Competitive Cities in the Global Economy]'', OECD Territorial Reviews, (OECD Publishing, 2006), Table 1.1</ref><ref name="metropolit1">[http://www.idescat.net/territ/BasicTerr?TC=5&V0=4&V3=863&V4=435&ALLINFO=TRUE&PARENT=1&CTX=B&V1=1&VOK=Confirmar Àmbit Metropolità. Sèrie temporal] (catalan)</ref> bur i [[Barcelona storbyområde]]. Dei tilstøytande byane og kommunane vert kalla Área Metropolitana de Barcelona (''AMB'') og har 3,2 millionar innbyggjarar. Barcelona ligg ved kysten av [[Middelhavet]] mellom munningane til elvane [[Llobregat]] og [[Besòs]]. Han grensar i vest til fjellkjeda [[Serra de Collserola]] (512 moh). Barcelona vert rekna som ein [[verdsby]] på grunn av [[finans]], [[handel]], [[media]], [[underhaldning]], [[kunst]] og [[internasjonal handel]].<ref name=GAWC>{{cite web |url=http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2008t.html |title=The World According to GaWC 2008 |publisher=Globalization and World Cities Study Group and Network, [[Loughborough University]] |accessdate=3 March 2009}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.lboro.ac.uk/gawc/citylist.html |title=Inventory of World Cities |publisher=Globalization og World Cities (GaWC) Study Group and Network |accessdate=4. oktober 2009}}</ref> Barcelona er eit størt økonomisk senter og ein av dei viktigaste hamnene ved Middelhavet i Europa. [[Barcelona lufthamn]] er den nest største i Spania etter [[Barajas lufthamn|Madrid-Barajas lufthamn]] (handsamar om lag 30 millionar passasjerar årleg). Han vart grunnlagd som ein romarby og vart sete for grevane av Barcelona. Etter at grevskapet vart slått saman med [[Kongedømet Aragón]] var han ein av dei viktigaste byane i [[kongemakta Aragón]]. Byen har fleire gonger vore omleira gjennom historia og Barcelona er i dag eit viktig kultursenter og ein stor turistdestiasjon med ei rik [[kulturarv]]. Her finst kjende byggverk av [[Antoni Gaudí]] og [[Lluís Domènech i Montaner]] som er innskrive på [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]]. Byen var òg vertsby for [[sommar-OL 1992]] Som hovudstad i [[Catalonia]] er Barcelona sete for dei katalanske styresmaktene, kjend som [[Generalitat de Catalunya]]. == Namn == Namnet ''Barcelona'' kjem frå det levantin-iberiske namnet ''Barkeno'', som er funne i ein myntinskripsjon skrive med [[Det iberiske alfabetet|iberisk skrift]]: [[Fil:Barkeno.png|34px|Barkeno skrive med det levantin-iberiske alfabetet]].<ref>''Emerita: Revista de Lingüística y Filología clasica'' 11 (1943), s. 468</ref> I [[gresk]]e kjelder er byen omtalt som ''Βαρκινών'';<ref>[[Klaudios Ptolemaios]], ii. 6. §&nbsp;8</ref> og i [[latin]]ske kjelder som ''Barcino'', ''Barcelo''<ref>[[Avienus]] ''Or. Mar.''</ref> og ''Barceno''.<ref>[[Itinerarium Antonini|Itin. Ant.]]</ref> I [[mellomalderen]] var byen til ulike tider kjend som ''Barcinona'', ''Barçalona'', ''Barchelona'' og ''Barchenona''. == Symbol == Byvåpenet til Barcelona stammer frå mellomalderen og dukka opp første gong i 1329, med hovudsakleg same utforming som det har i dag.<ref>[http://www.scgenealogia.org/articles/escutbarcelona.htm «L'escut de Barcelona»] ved Societat Catalana de Genealogia</ref> Våpenskjoldet er delt inn i fire delar, med [[georgskross]]en, som er raud på kvit bakgrunn, øvst til venstre og nedst til høgre og grevesymbolet, som består av fire raude striper på gul eller forgylt bakgrunn, øvst til høgre og nedst til venstre. Grevesymbolet er det same som har gjeve opphav til flagget [[senyera]] og går igjen i våpna og flagga til fleire område som tidlegare var ein del av [[kongemakta Aragón]]. Over våpenskjoldet er det ei krone, som symboliserer herredømet til kongamakta Aragón over byen. Under [[Franco]]-regimet vart våpenet endra til å berre to raude striper i grevesymbolet; først i 2004 vart det opphavlege våpenskjoldet igjen offisielt. Flagget stammar direkte frå våpenet og har same komposisjon, men utan krona. == Historie == Det finst to segner om grunnlegginga av Barcelona. Den eine går ut på at byen til sogehelten [[Herakles]] 400&nbsp;år før [[Roma]] vart grunnlagd med namnet Βαρκινών. Den andre segna går ut på at byen vart grunnlagd av den [[Kartago|kartagiske]] [[Hamilcar Barca]], far til [[Hannibal]], som kalla byen ''Barcino'' etter familien sin på 200-talet fvt.<ref>Oros. vii. 143; Miñano, ''Diccion.'' vol.&nbsp;i. s.&nbsp;391; Auson. ''Epist.'' xxiv. 68, 69, ''Punica Barcino''.</ref> Om lag [[-15|15&nbsp;fvt.]] tok [[Romarriket|romarane]] over byen som ein ''[[castra|castrum]]'' (romersk militærleir) rundt ''Mons Taber'', ein liten ås nær det noverande rådhuset ([[Plaça de Sant Jaume]]). Under romarane var han ein koloni med etternamnet ''Faventia'',<ref>[[Plinius den eldre|Plin.]] iii. 3. s.&nbsp;4</ref> eller ''Colonia Faventia Julia Augusta Pia Barcino''<ref>Inscr. ap. Gruter, s. 426, nos. 5, 6.</ref> eller ''Colonia Julia Augusta Faventia Paterna Barcino''. [[Mela]]<ref>ii. 6</ref> nemner byen som ein av fleire småbyar i distriktet i skuggen av nabobyen ''[[Tarragona|Tarraco]]'' (dagens [[Tarragona]]). Frå seinare historikarar ser ein at byen gradvis vart rikare og viktigare.<ref>Avien. ''Ora Maritima.'' 520: «Et Barcilonum amoena sedes ditium.»</ref> Byen prega sine eigne myntar. Det finst fleire romerske ruinar under [[Plaça del Rei]], inngangen til bymuseumet ([[Museu d'Història de la Ciutat]]) og den typiske romerske rutenettet er framleis synleg i dag i det historiske senteret, ''[[Barri Gòtic]]'' («Det gotiske kvarteret»). Det finst restar av dei romerske murane i domkyrkja.<ref>{{cite web|url=http://www.bluffton.edu/~sullivanm/Spania/barcelona/walls/walls.html |title=Roman walls, Barcelona |publisher=Bluffton.edu |date= |accessdate=2009-05-05}}</ref> Domkyrkja, som i dag er kjend som basilikaen ''La Seu'' er sagt å vere bygd i 343. Byen vart erobra av [[vestgotarane]] tidleg på [[400-talet]], av [[maurarane]] tidleg på [[700-talet]], erobra i 801 av son til [[Karl den store]], [[Ludvig I av Det tysk-romerske riket|Ludvig]], som gjorde Barcelona til sete i det karolingiske [[Marca Hispanica]], ein [[buffersone]] styrt av grevane av Barcelona. [[Fil:Braun Barcelona UBHD.jpg|mini|Teikning av Barcelona frå 1500-talet.]] Grevane av Barcelona vart gradvis meir sjølvstendig og utvida området sitt til heile Catalonia. I [[1137]] vart [[Kongedømet Aragón|Aragón]] og grevane av Barcelona slått saman i ein familieunion<ref name="bisson_31">{{cite book | title = The medieval Crown of Aragon. A short story | chapter = II. The age of the Early Count-Kings (1137-1213) (The Principate of Ramon Berenguer IV 1137-1162) | year = 1986 | editor = Clarendon Press - Oxford | author = T.N. Bisson | page = 31 | isbn = 0-19-820236-9}}</ref><ref>{{cite web | url = http://libro.uca.edu/aarhms/newsletters/AAHRMSFall07text.pdf | title = Els impostos indirectes en el regne de Mallorca. | author = Cateura Benàsser, Pau|format=PDF}} El tal dels Temps, 14. (Palma de) Mallorca: El tal, 1996. ISBN 84-96019-28-4. s. 127.</ref> då [[Ramon Berenguer IV av Barcelona|Ramon Berenguer IV]] og [[Petronila av Aragon|Petronilla av Aragon]] gifta seg. Titlane deira vart slått saman til ein då sonen deira [[Alfonso II av Aragón]] tok over trona i [[1162]]. Dette området vart seinare kjend som [[kongemakta Aragón]], som erobra fleire oversjøiske område og styrte store delar av det vestlege Middelhavet med område i [[Napoli]] og [[Sicilia]], og til område så langt bort som [[Aten]] på 1200-talet. Denne samanslåinga markerte starten på nedgangen til Barcelona. På slutten av 1300-talet vart folkesetnaden kraftig tynna ut som følgje av [[svartedauden]], men det var likevel i denne perioden at store delar av den såkalla [[Barri Gòtic|gotiske bydelen]] vart bygd. Nedgangen starta på 1500-talet med opp- og nedgangstider og dette heldt fram i de påfølgjande hundreåra. Spenningane på grunn av unionen med [[kongemakta Castilla]], som vart oppretta gjennom ekteskapet mellom [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]], nådde eitt av sine høgdepunkt med [[det katalanske opprøret]] frå [[1640]] til [[1651]] og seinare med [[den spanske arvefølgjekrigen]] frå 1706 til 1714, som førte til at Catalonia mista alle sine egne institusjonar. Okkupasjonen av Barcelona av fransk-spanske tropper fann stad 11. september 1714 og frå og med denne dagen styrte [[Filip V av Spania]] Catalonia. Den økonomiske oppgangen som starta på slutten av 1700-talet og [[industrialisering]]a på 1800-talet, gjorde at Barcelona på nytt vart eit viktig politisk, økonomisk og kulturelt sentrum. Bymurane vart rive og i 1897 vart seks tilgrensande kommunar innlemma i byen, noko som gjorde at Barcelona voks. Den urbane vekst følgde i hovudsak byplanen for den nye bydelen [[Eixample]], som vart utarbeida av [[Ildefons Cerdà]]. I [[Verdsutstillinga i Barcelona 1888|1888]] og [[Verdsutstillinga i Barcelona 1929|1929]] arrangerte Barcelona [[verdsutstilling]]ar. Desse vart òg særs viktige for byutviklinga, sidan ein i forkant av begge utstillingane ombygde og moderniserte delar av byen. Rundt hundreårsskiftet oppstod den såkalla katalanske ''[[renaixença]]'' (renessansen). Samtidig opplevde Barcelona ei arkitektonisk fornying gjennom [[Katalansk modernisme|den katalanske modernismen]], ein variant av [[art nouveau]], som skulle setje eit varig preg på byen. Den mest kjente eksponenten for dette er [[Antoni Gaudí]]. I [[1883]] starta han konstruksjonen av katedralen [[Sagrada Familia]]. På slutten av 1800-talet og byrjinga av 1900-talet var [[anarkist]]ar aktive i byen og i [[1909]] fann den såkalla ''Setmana Tràgica'' («Den tragiske veka») stad; ein arbeidaroppstand mot tvangsutskriving til krigen i [[Marokko]] førte til ei veke med anarkistisk vald og nedbrenning av kyrkjer. Byrjinga av 1900-talet var prega av både ein ny økonomisk vekst og dei nye politiske ideologiane hos folkesetnaden. Styresmaktene starta bygginga av både [[Metroen i Barcelona metro|metroen]] og [[Port de Barcelona|hamna]]. Framgangen stoppa derimot opp da [[den spanske borgarkrigen]] starta. I tillegg til at regjeringa i Catalonia kjempa for [[Den andre spanske republikken|republikken]], var Barcelona òg prega av interne opprør og slagsmål som ikkje ein gong regjeringa i republikken kunne kontrollere. Barcelona vart bomba ved fleire høve og troppane til [[Franco]] tropper nådde byen i slutten av januar [[1939]]. Diktatoren fordelte makta i byen, noko som førte til ei ukontrollert utvikling med stor innflytting frå resten av Spania, særleg frå sør. Under diktaturet var [[Katalansk|det katalanske språket]] forbode og den katalanske kulturen vart undertrykt. Etter Franco døydde i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet skjedde det ei ny bløming av katalansk kultur både i Barcelona og i resten av Catalonia og det vart på nytt starta opp kulturelle og urbanistiske prosjekt. Byen arrangerte mellom anna eit vellukka [[Sommar-OL 1992|sommar-OL]] i 1992 og [[Forum for kultur 2004|Forum for kultur]] i 2004. Barcelona har dei siste tiåra gjennomgått ein kraftig fornyingsprosess og har samstundes vorte eit av dei mest populære turistmåla i Europa. == Geografi == [[Fil:Barcelona ISS009-E-9987.jpg|mini|Satellittbilete av Barcelona {{byline|Earth Observations Laboratory, Johnson Space Center, NASA, 3. juni 2004}}]] Barcelona ligg ved nordaustkysten av [[Den iberiske halvøya]], ved [[Middelhavet]], på eit platå som er om lag 5&nbsp;km breitt og som er avgrensa av fjellkjeda [[Collserola]] i nordvest, elva [[Llobregat]] i sørvest og elva [[Besòs]] i nord. Dette platået er på 170&nbsp;km² og sjølve byen opptar 101&nbsp;km².<ref name="guies_estadistiques">[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/inf/guies/bcn.pdf Guies Estadístiques. Barcelona en Xifres. Novembre 2006.]</ref> Byen ligg 160&nbsp;km sør for [[Pyreneane]] og den katalanske grensa til [[Frankrike]]. Fjellkjeda [[Collserola]] ligg nordvest for byen. Den høgaste toppen her er [[Tibidabo]], på 512 meter over havet.<ref>[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/pdf/capitol%2001-2008.pdf Statistikk frå Barcelona sitt bystyre]</ref> Barcelona er full av små åsar og høgdedrag. Dei fleste av dei er busette, slik som Carmel (267 moh.), Putxet (181 moh.) og Rovira (261 moh.). Høgdedraget [[Montjuïc]] ligg søraust i byen. Barcelona grensar til kommunane [[Santa Coloma de Gramenet]] og [[Sant Adrià de Besòs]] i nord, [[L'Hospitalet de Llobregat]] og [[Esplugues de Llobregat]] i sør, [[Middelhavet]] i aust og [[Montcada i Reixac]] og [[Sant Cugat del Vallès]] i vest. === Klima === Barcelona har [[middelhavsklima]], med milde, fuktige vintrar og varme, tørre somrar. Januar og februar er dei kaldaste månadane, med ein normal temperatur på rundt 10&nbsp;°C. Juli og august er dei varmaste månadane. Då ligg temperaturen normalt kring 25&nbsp;°C. Den høgaste temperaturen som er målt på målestasjonen ved [[El Prat de Llobregat]], er 37,3&nbsp;°C den 13. august 2003 og den kulderekorden er –7,2&nbsp;°C frå 16. januar 1985. I sjølve Barcelona er den høgaste registrerte temperaturen 38,6&nbsp;°C i 2003.<ref>[http://web.archive.org/20090317093202/www.geocities.com/jgiro2002/estiu2003.html Grup dels Sis: 2003: Un Estiu Infernal]</ref> Ved målestasjonen på Tibidabo har ein målt ein temperatur på 39,8&nbsp;°C.<ref>[http://web.archive.org/20090924092002/www.geocities.com/jgiro2002/clima.html Grup dels Sis: Climatologia de Catalunya]</ref> == Demografi == [[Fil:Poblacion-Barcelona-ciudad-1900-2005 (cropped).png|venstre|mini|220px|Den demografiske utviklinga i Barcelona 1900–2005, ifølgje data frå INE]] Ifølgje bystyret i Barcelona var innbyggjartalet 1. januar 2007 på 1&nbsp;595&nbsp;110 innbyggjarar.<ref name="demografi">[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/pdf/capitol%2002-2008.pdf – Demografisk statistikk frå bystyret i Barcelona]</ref> Folketettleiken i byen var på 15&nbsp;825 innbyggjarar per km² i 2007<ref name="demografi" /> Distriktet med høgast folketettleik var [[Eixample]], med 35&nbsp;082 innbyggjarar per km². Lågast folketettleik hadde [[Sarrià-Sant Gervasi]], med 7&nbsp;017 innbyggjarar per km².<ref name="demografi" /> Gjennomsnittsalderen i Barcelona er på 45 år.<ref name="demografi" /> Forventa levealder i 2005 var 83,9 år for kvinner og 77,0 år for menn.<ref name="demografi" /> Ifølgje dei same tala hadde 15,4 % av folkesetnaden (245&nbsp;999 personar) utanlandsk statsborgarskap. Denne delen er over tre gonger så stor som i 2001, då han var på 3,9 %. 18 % av innbyggjarane i Barcelona er fødde i utlandet, medan berre 60,3 % er fødde i Catalonia.<ref name="demografi" /> Størsteparten av innbyggjarane med utanlandsk statsborgarskap kjem frå (i rekkefølgje) [[Ecuador]], [[Italia]], [[Bolivia]], [[Peru]], [[Marokko]], [[Pakistan]], [[Colombia]], [[Kina]] og [[Frankrike]].<ref name="demografi" /> 98&nbsp;028 innbyggjarar er frå [[Sør-Amerika]], 70&nbsp;217 frå [[Europa]] utanom Spania, 38&nbsp;624 frå [[Asia]], 20&nbsp;292 frå Nord- og Mellom-Amerika, 18&nbsp;414 frå [[Afrika]] (dei fleste frå Nord-Afrika) og 271 frå [[Oseania]]<ref name="demografi" /> 95 % av folketalet forstår [[katalansk]], 74,6 % kan snakke det, 75 % kan lese det og 47,1 % kan skrive det. Dei aller fleste av innbyggjarane høyrer til [[den katolske kyrkja]] (208 kyrkjer). Men det er òg andre trusretningar representert, mellom anna [[Den evangelisk-lutherske kyrkje|evangelistar]], [[Jehovas vitne]] og [[Buddhismen|buddhistar]].<ref>[http://w3.bcn.es/ab/asia/equipament/controller/0,2317,1653_71890_3,00.html?accio=cerca&tema=0040101016&tema_nom=Religion&tema_tit=0 Ajuntament de Barcelona: Religión]</ref> I 1900 hadde Barcelona 533&nbsp;000 innbyggjarar. Folketalet voks jamt, men seint fram til [[1950]]. På 1950- og 1960-talet skjedde det ei stor arbeidsinnvandringsbølgje. I 1979 hadde folketalet i Barcelona kome opp i 1&nbsp;906&nbsp;998. Det fall på 1080- og 1990-talet, fordi mange søkte høgare livskvalitet ved å flytte ut i forstadane. Ei anna årsak til utflyttinga var den store veksten i bustadprisane. Etter å ha nådd botn av bølgjedalen i 2000 med 1&nbsp;496&nbsp;266 innbyggjarar, starta folketalet å auke igjen då unge menneske starta å flytte tilbake til byen. På grunn av dette har bustadprisane stige igjen.<ref>[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/cap02/C0201010.htm Ajuntament de Barcelona: Estadística: Evolució de la població. 1900-2005]</ref> == Politikk == [[Fil:Casa generalitat web.jpg|mini|[[Palau de la Generalitat]] ved [[Plaça de Sant Jaume]]. {{foto|Jan Harenburg}}]] I Barcelona er det fire forskjellige politiske administrasjonar, på kvart sitt nivå og med ulike ansvarsområde: # ''Den spanske statsadministrasjonen'' tar hand om oppgåver som har å gjere med tryggleik, lov og rett, drift av hamna og flyplassen, [[RENFE]]-toga, med meir. I 2006 vart det nasjonale politiet skifta ut med det katalanske politiet, [[Mossos d'Esquadra]]. Den spanske regjeringa har ein delegasjon i Barcelona, som han utnemner direkte. # ''[[Generalitat de Catalunya]]'', den autonome regjeringa til Catalonia, har mange ansvarsområde når det gjeld styring av byen. Desse inkluderer utdanning, sosiale saker, samferdsel, økonomi, handel og meir. La Generalitat er òg ansvarleg for bygging av offentlege institusjonar som sjukehus, skular, universitet og gamleheimar. Barcelona er hovudstaden i Catalonia og alle institusjonane og organa til La Generalitat held til her. Det katalanske parlamentet ligg i [[Parc de la Ciutadella]], medan [[Palau de la Generalitat]] (det katalanske regjeringsbygget) ligg ved [[Plaça de Sant Jaume]]. Den katalanske regjeringa vert vald kvart fjerde år. # ''Provinstinget til Barcelona'' er det organet som har færrast ansvarsområde i byen. Dei er ansvarlege for forvaltninga av parken i [[Collserola]] og nokre andre parkar og offentlege bygningar i byen. Dei har òg ansvaret for enkelte museum og fleire offentlege bibliotek. # ''Bystyret i Barcelona'' er organet med flest oppgåver. Det har ansvaret for byplanlegging, transport, skatteinnkrevjing, tryggleik, og forvaltning av offentlege vegar og hager. Byrådet er òg ansvarleg for bygging av barnehagar, idrettsanlegg, bibliotek og liknande. Det held til i [[Rådhuset i Barcelona|rådhuset]] ved [[Plaça de Sant Jaume]]. Representantane i rådet vert vald kvart fjerde år. Makta til byrådet er fordelt på to nivå, eitt for heile byen og eitt for kvart enkelt [[Distrikt i Barcelona|distrikt]]. Den sitjande ordføraren er [[Ada Colau]] (2018). Tidlegare borgarmeistrar er mellom anna [[Xavier Trias]] og [[Jordi Hereu]]. === Distrikt og bydelar === Barcelona er delt inn i 10 distrikt. Kvart distrikt fungerer som ei politisk eining, noko som hjelper til med å desentralisere politikken i byen. Representantane i distriktstinga vert vald ut i frå kor mange stemmer partia får i dei enkelte distrikta ved lokalvalet. Det vil sei at eitt parti kan få fleirtal i bystyret, medan andre partier får makta i enkelte distrikt. Den territoriske inndelinga av distrikta samsvarar med gamle historiske inndelingar av byen. Dei fleste distrikta var sjølvstendige område som vart innlemma i byen på 1800- og 1900-talet og har framleis sin eigen personlegdom. [[Fil:MapaBCN Distritos01.jpg|240px|right|mini|Distrikta i Barcelona]] Dei ti distrikta i Barcelona er:<ref>[http://www.bcn.cat/estadistica/catala/dades/anuari/cap01/C0101030.htm Superfície dels districtes i barris]</ref> * '''[[Ciutat Vella]]'''. Det historiske sentrumet i byen. Distriktet samsvarar med det gamle territoriet til Barcelona. Det omfattar bydelane [[El Raval]], [[Barri Gòtic]], [[Barceloneta]] og [[La Ribera]]. * '''[[Eixample]]'''. Omfattar bydelane El Fort Pienc, La Sagrada Familia, La Dreta de l'Eixample, L'Antiga Esquerra de l'Eixample, La Nova Esquerra de l'Eixample og Sant Antoni. * '''[[Sants-Montjuïc]]'''. Omfattar bydelane El Poble Sec - Parc de Montjuïc, La Marina del Prat Vermell - Zona Franca, La Marina de Port, La Font de la Guatlla, Hostafrancs, La Bordeta, Sants - Badal og Sants. * '''[[Les Corts]]'''. Omfattar bydelane Les Corts, La Maternitat i San Ramon og Pedralbes. * '''[[Sarrià-Sant Gervasi]]'''. Omfattar bydelane Vallvidrera, el Tibidabo i Les Planes, Sarrià, Les Tres Torres, Sant Gervasi - La Bonanova, Sant Gervasi - Galvany og El Putxet i el Farró. * '''[[Gràcia]]'''. Omfattar bydelane Vallcarca i els Penitents, El Coll, La Salut, La Vila de Gràcia og El Camp d'en Grassot i Gràcia Nova. * '''[[Horta-Guinardó]]'''. Omfattar bydelane El Baix Guinardó, Can Baró, El Guinardó, La Font d'en Fargues, El Carmel, La Teixonera, Sant Genís dels Agudells, Montbau, La Vall d'Hebrón, La Clota og Horta. * '''[[Nou Barris]]'''. Omfattar bydelane Vilapicina i la Torre Llobeta, Porta, El Turó de la Peira, Can Peguera, La Guineueta, Canyelles, Les Roquetes, Verdun, La Prosperitat, La Trinitat Nova, Torre Baró, Ciutat Meridiana og Vallbona. * '''[[Sant Andreu]]'''. Omfattar bydelane La Trinitat Vella, Baró de Viver, El Bon Pastor, Sant Andreu, La Sagrera, El Congrés i els Indians og Navas. * '''[[Sant Martí]]'''. Omfattar bydelane El Camp de l'Arpa del Clot, El Clot, El Parc i la Llacuna del Poblenou, La Vila Olímpica del Poblenou, El Poblenou, Diagonal Mar i el Front Marítim del Poblenou, El Besòs i el Maresme, Provençals del Poblenou, Sant Martí de Provençals og La Vernada i la Pau. == Økonomi == [[Fil:050529 Barcelona 130.jpg|mini|Bygningen til banken La Caixa i gata [[Avinguda Diagonal|Diagonal]]. {{foto|Sergi Larripa}}]] Barcelona har lenge vore ein industriby. Det vart bygd mange fabrikkar dei siste hundreåra. I dag har fabrikkane vorte omplassert til utkanten av byen, noko som har gjort det mogeleg å gjere om dei tidlegare fabrikkstrøka til moderne bustad- og serviceområde. Dei viktigaste industrielle sektorane for økonomien i Barcelona er tekstil- og bilindustri, kjemisk, farmasøytisk og elektronisk industri. Når det gjeld tenester er det logistikk, trykking og informatikk som er dei viktigaste sektorane i byen. Økonomien har betra seg i 2006 med 3,5 %, noko som var den største auken på fem år, i følgje handelsdepartementet i Barcelona.<ref name="economia2006">[http://www.bcn.es/publicacions/b_economia/be60.pdf Barcelona Economia nr. 60 (2006)]</ref> I 2007 var auken på rundt 3,0 %.<ref>[http://www.bcn.es/publicacions/b_economia/be63.pdf Barcelona Economia nr. 63 (2007)]</ref> [[Fira de Barcelona|La Fira]], varemessa i Barcelona, organiserer talrike utstillingar og er av dei viktigaste messene i Europa. Kvart år vert ho vitja av over 3,5 millionar menneske.<ref>[http://www.barcelona-home.com/int/congresos.asp?theme=general Artikkel hos Barcelona-Home]</ref><ref>[http://barcelona.indymedia.org/newswire/display_any/90378 Artikkel hos Indymedia Barcelona]</ref> Då utvidingane av området stod ferdig i 2009, vart La Fira det nest største messeområdet i Europa.<ref>[http://www.Spania.info/TourSpania/Reportajes/0/Espana+a+la+vanguardia+en+ferias.htm?SubSys=BsnFai&språk=ES Spania.info: Negocios – Ferias]</ref> Byen har òg mange kongresslokal, som vert nytta året rundt til nasjonale og internasjonale samkomer. Hamna i Barcelona har i løpet av dei siste åra vorte den viktigaste i [[Middelhavet]] når det gjeld mengda varer som vert transportert. Ho er òg den viktigaste hamna i Middelhavet for cruisebåtar. [[Barcelona internasjonale flyplass|Flyplassen]], som i 2006 hadde eit passasjertal på 30 millionar,<ref name="aena">[http://www14.aena.es/csee/ccurl/Anyo%202006.pdf AENA – Passasjerar ved spanske flyplassar]</ref> er den nest viktigaste i Spania. Dei siste åra har Barcelona klart å få bukt med så å sei all arbeidsløyse og har dermed overvunne problema med utflyttinga av industrien og den store innvandringa frå Latin-Amerika, Afrika, Asia og Aust-Europa.<ref>[http://www.20minutos.es/noticia/62070/0/paro/Catalunya/Barcelona/ Artikkel hos 20 minutos]</ref> === Turisme === Turisme har utvikla seg til å verte ein av dei hovudnæringane i byen, særleg etter at dei arrangerte dei [[Sommar-OL 1992|Olympiske leikane i 1992]]. Barcelona er for tida eit av dei mest populære reisemåla i Europa, og har gått forbi Paris når det gjeld talet på vitjande, og ligg berre bak London og New York på verdsbasis. Dessutan er det den byen i Europa som har hatt størst auke i talet på turistar dei siste åra. I 2005 vitja over 5 millionar turistar byen, 11 % fleire enn i 2004.<ref name="economia2006" /> Hotella registrerte meir ein 11 millionar overnattingar i 2005, 8 prosent meir enn året før.<ref name="economia2006" /> 60 % av dei 5 millionane kom til byen for å vere nokre feriedagar der, resten kom på grunn av forretningar eller internasjonale kongressar.<ref name="economia2006" /> I 2006 hadde hotella i Barcelona plass til meir enn 50&nbsp;000 personar, dobbelt så mange som i 1996.<ref name="economia2006" /> I tillegg til dei utanlandske turistane som vart registrert ved hotella i Barcelona, var det òg mange turistar som overnatta andre stader i [[Catalonia]] som vitja byen. Catalonia vart vitja av heile 13,5 millionar turistar i 2005.<ref name="economia2006" /> Til desse tala må ein òg legge til alle dei tusen turistar som kom frå resten av [[Spania]]. == Attraksjonar == === Sentrum === [[Fil:Barcellona ramblas 2004 09.jpg|mini|[[La Rambla]]]] [[Plaça de Catalunya]] er det naturlege midtpunktet i Barcelona. Ved denne store plassen møter dei mange viktigaste gatene i byen kvarandre. Den aller mest kjente av dei, [[La Rambla]], går nedover mot hamna til [[Columbusmonumentet i Barcelona|Columbus-monumentet]], ei høg søyle med ein statue av [[Christofer Columbus]] på toppen. La Rambla har alltid eit yrande folkeliv og massevis av gateartistar, kunstnarar, menneskelege statuar og seljarar. Det er òg bodar der det vert seld blomar, kjæledyr og fuglar, og eit godt utval restaurantar og butikkar. Langs la Rambla er det fleire kjende attraksjonar, som drikkefontena [[Font de Canaletes]], [[Palau de la Virreina]], marknaden [[la Boqueria]] og teateret [[Liceu]]. Sidegatene til la Rambla byr òg på interessante opplevingar. På sørvestsida av La Rambla ligg bydelen [[El Raval]], som er kjend for den fleirkulturelle atmosfæren på grunn av dei mange innvandrarane som bur der. Den gotiske bydelen, [[Barri Gòtic]], ligg rett nordaust for la Rambla. Barri Gòtic er den eldste delen av byen og er populær blant turistar på grunn av dei smale gatene og bygninger både frå mellomalderen og den romerske kolonitida. Bydelen er òg det administrative og religiøse sentrumet i Barcelona. Her ligg den gotiske katedralen, kjent som [[Katedralen i Barcelona|La Seu]] og [[Plaça de Sant Jaume]], der regjeringa til Catalonia ([[Generalitat de Catalunya]]) og byrådet i Barcelona ([[Ajuntament de Barcelona]]) held til. [[Plaça Reial]], ein palmefylt plass omringa av gamle bygningar, som er kjent for dei mange restaurantane, barane og utestadene, ligg òg i den gotiske bydelen. Det same gjer fleire museum, med [[Museu Picasso|Picasso-museet]] og [[Museu d'Història de la Ciutat|Det byhistoriske museet]] som dei mest vitjae. Andre stader i Barri Gòtic som er populære blant turistar, er kyrkjene [[Santa Maria del Mar]] og [[Santa Maria del Pi]], fleire plassar og tronge gater. === Montjuïc og Plaça d'Espanya === [[Fil:Magische fontein bcn.JPG|venstre|mini|[[Plaça d'Espanya]]]] [[Montjuïc]] er ein ås med ein forholdsvis flat topp som ligg ovanfor hamna sør for sentrum av byen. På denne åsen har vore fleire festningar og den siste av dei, [[Castell de Montjuïc]], ligg der framleis. På Montjuïc finn ein dessutan mange av arenaene som vart nytta under [[Sommar-OL 1992|OL 1992]], mellom anna olympiastadionet [[Estadi Olímpic Lluís Companys]], symjeareanaen og det spektakulære [[telekommunikasjonstårnet på Montjuïc|telekommunikasjonstårnet]]. På åsen ligg òg [[Jardí Botànic de Barcelona|Den botaniske hagen i Barcelona]], [[Fundació Joan Miró]] og [[Poble Espanyol]]. Frå hamna går det ein kabelbane opp til Montjuïc. Ved foten av åsen, på motsett side av hamna, ligg [[Plaça d'Espanya]]. Området rundt plassen var sentrum for [[Verdsutstillinga i Barcelona 1929|verdsutstillinga i 1929]]. I dag vert området mellom anna nytta til den store messa [[Fira de Barcelona]]. Ved Plaça d'Espanya ligg den ærverdige bygningen som rommar [[Museu Nacional d'Art de Catalunya|Det nasjonale kunstmuseet i Catalonia]]. Ved trappene opp til museet er det fleire fontener som vert nytta til spektakulære lys- og lydshow fleire dagar i veka, kjend som [[Font Màgica]]. === Strender og hamneområde === [[Fil:050529 Barcelona 060 edited.jpg|mini|[[Platja de la Barceloneta]], med [[Hotel Arts]], [[Torre Mapfre]] og «Peix» i bakgrunnen. {{byline|Sergi Larripa}}]] Takka vere ombygginga av kystområda som starta i [[1992]], har Barcelona i dag sju strender med ei samla lengd på rundt 4,6 kilometer. Strendene er veldig sentrale og ligg få minutt frå sentrum av byen. Fram til slutten av [[1980-talet]] var dei både skitne og forureina, men held i dag høg standard og er veldig populære blant både turistar og fastbuande. Nærast sentrum ligg dei to strendene [[Platja de Sant Sebastià]] og [[Platja de la Barceloneta]]. Mellom desse strendene og dei fire andre ligg [[Port Olímpic]] («Den olympiske hamna»), med sine barar, restaurantar og fortøyingsplassar for luksusbåtar. Her ligg òg dei to høgaste bygningane i Barcelona, [[Hotel Arts]] og [[Torre Mapfre]], og den kjende bronseskulpturen «Peix» av [[Frank Gehry]]. På den andre sida av Port Olímpic ligg dei fem øvrige strendene på rekke og rad. Desse er [[Platja Nova Icària]], [[Platja de Bogatell]], [[Platja de la Mar Bella]], [[Platja de la Nova Mar Bella]] og [[Platja de Llevant]]. Den nyaste av dei, Platja de Llevant, opna sommaren 2006.<ref>[http://www.bcn.cat/platges/en/platges_localitzacio_llevant.html Ajuntament de Barcelona: Llevant]</ref> Der Platja del Bogatell møter Platja de la Mar Bella er det eit lite nudistområde. Det finst òg fleire flotte strender både nordaust og sørvest for byen. Særleg kjend er feriebyen [[Sitges]], som ligg rundt 35&nbsp;km sørvest for Barcelona. === Parkar === Barcelona har til saman 68 parkar, inndelt i 12 historiske parkar, 5 tematiske (botaniske) parkar, 45 byparkar og 6 skogsparkar.<ref>[http://www.bcn.es/parcsijardins/cat/parcs/pa_mapa.htm Parcs i Jardins > Els Parcs > Els Parcs de Barcelona]</ref> Parkane utgjer kring 10 % av det totale arealet i byen.<ref name="guies_estadistiques" /> Det tyder 18,1 m² parkareal per innbyggjar. Den mest kjende parken i Barcelona er nok [[Parc Güell]], som ligg nord i byen og som er utforma av [[Antoni Gaudí]]. Han har fleire bisarre bygningar og skulpturar i den særeigne stilen til Gaudí og han har òg gode turstiar. I Parc Güell ligg mellom anna [[Sala de les Cent Columnes]], med ein lang porselensbenk på taket. Ein annan kjend park er [[Parc del Laberint d'Horta]], som har ein stor hagelabyrint. Den største parken i byen er parken på [[Montjuïc]], som er på 203 hektar.<ref name="guies_estadistiques" /> Deretter følgjer [[Parc de la Ciutadella]], der mellom anna parlamentsbygningen til [[Catalonia]] er, [[Parc Zoològic de Barcelona|dyrehagen]] og fleire museum. Den tredje største parken er [[Parc Guinardó]]. Ein del av Parc de [[Collserola]] ligg òg innanfor bygrensene. == Kultur == === Arkitektur === [[Fil:Sagradafamilia-overview.jpg|mini|right|[[Sagrada Familia]]]] [[Barri Gòtic]], den gotiske bydelen, har som namnet tilseier, mange bygningar i [[gotisk stil]]. Basilikaen [[Santa Maria del Mar]] vert rekna som sjølve juvelen innan katalansk gotisk arkitektur på grunn av den reine stilen. Fleire andre framtredande bygningar, som katedralen [[Katedralen i Barcelona|La Seu]], er òg opphavleg bygd i gotisk stil. Ein stor del av bygningane i Barri Gòtic stammar frå [[mellomalderen]] og nokre heilt tilbake til dei første busetnadane til [[romarane]] i byen. Restar av den romerske bymuren står framleis. På midten av 1800-talet vart byen utvida og byplanleggaren [[Ildefons Cerdà]] stod for det meste av utviklinga i denne perioden. Hans kvadratiske gatemønster med store bygningsblokker går igjen i heile det som i dag er bydelen [[Eixample]]. [[Katalansk modernisme|Den katalanske modernismen]] (kjend som [[art nouveau]] eller [[jugendstil]] i resten av Europa) utvikla seg frå 1880-talet til 1910-talet og etterlet seg viktige spor i Barcelona. [[Katalansk modernisme|Modernisten]] [[Antoni Gaudí]] er kanskje den personen som har sett aller mest preg på Barcelona. Rundt om i heile byen kan ein finne bygningar som er teikna av denne kontroversielle, men populære, arkitekten. Det mest kjende byggverket hans, katedralen [[Sagrada Familia]], vart starta i 1882 og er enno ikkje ferdig. Han er foreløpig venta å stå ferdig i [[2026]]. Sju av verkene til Gaudí står på [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]]. Desse er Sagrada Familia (fødselsfasaden og krypten), [[Parc Güell]], [[Palau Güell]], [[Casa Milà]] (''la Pedrera''), [[Casa Vicens]], [[Casa Batlló]] og [[Colonia Güell-krypta|krypta i Colonia Güell]]. To av bygningane til ein annan viktig modernismearkitekt, [[Lluís Domènech i Montaner]], er òg ein del av verdsarva: [[Palau de la Música Catalana]] og [[Hospital de Sant Pau]]. I [[Passeig de Gràcia]] ligg bygningsblokka med kallenamnet [[Illa de la Discòrdia]], som inneheld bygningar av dei tre store modernistiske arkitektene Gaudí, Domènech og [[Josep Puig i Cadafalch]]. [[Fil:050529 Barcelona 135.jpg|mini|[[Museu Nacional d'Art de Catalunya]] ved [[Plaça d'Espanya]] {{foto|Sergi Larripa}}]] Barcelona har mange museum. [[Museu Nacional d'Art de Catalunya]] (Catalonias nasjonale kunstmuseum) ved [[Plaça d'Espanya]] har ein av dei viktigaste samlingane i verda av romansk kunst, medan [[Museu d'Art Contemporani de Barcelona]] (Barcelonas museum for moderne kunst) i El Raval fokuserer på katalansk og spansk kunst frå etter 1945. [[Museu Picasso|Picasso-museet]], [[Fundació Joan Miró]] og [[Fundació Antoni Tàpies]] har viktige samlingar av desse tre spanske biletkunstnarane, [[Pablo Picasso]], [[Joan Miró]] og [[Antoni Tàpies]]. Av dei mest populære musea i byen er [[Museu del FC Barcelona]], som ligg i [[Camp Nou]] og [[Museu de la Xocolata]] (sjokolademuseet). Det vitskaplege museet [[CosmoCaixa Barcelona|CosmoCaixa]] ligg ved foten av Tibidabo og vart kåra til [[årets museum i Europa]] i 2006.<ref>{{kjelde www | url=http://www.europeanmuseumforum.eu/winners.asp | tittel=European Museum Forum – The Winners | besøksdato = 15. september 2009}}</ref> Museum som tar føre seg historie og arkeologi, er mellom anna [[Museu d'Història de Catalunya]] (Catalonias historie), [[Museu d'Història de la Ciutat]] (byhistorie), [[Museu Marítim]] (sjøfartsmuseet) og [[Museu d'Arqueologia de Catalunya]] (Catalonias arkeologiske museum). === Musikk og scenekunst === Dei mest kjente teaterscenane i Barcelona er [[Teatre Nacional de Catalunya]], [[Teatre Lliure]] og [[Teatre Grec]]. I distrikta [[Eixample]] og [[Ciutat Vella]] er det fleire mindre teater. Av scenene for musikk er det verdt å trekke fram den verdskjente operaen [[Liceu|Gran Teatre del Liceu]], som ligg ved La Rambla og konserthallen [[Palau de la Música Catalana]]. [[Symfoniorkester]]et [[Orquestra Simfònica de Barcelona i Nacional de Catalunya]] (OBC) held konsertar i det relativt nye [[l'Auditori]]. Store artistar på turné held vanlegvis konsertane sine i [[Palau Sant Jordi]]. Idrettsstadiona [[Camp Nou]] og [[Estadi Olímpic Lluís Companys]] vert òg stundom nytta til konserter. Det er fleire årlege popfestivalar i byen, mellom anna [[Sónar]], [[Primavera Sound Festival]] og [[Festival Grec]]. === Media === Barcelona har fleire lokale tv-kanalar, mellom anna [[Barcelona TV]] (eigd av byrådet) og [[8TV i Catalonia|8TV]] (eigd av ''Godó-gruppa''). Hovudkvarteret til [[Televisió de Catalunya]], som eig seks katalanske kanalar, ligg i [[Sant Joan Despí]], i storbyområdet til Barcelona. Det er òg fleire lokale radiostasjonar for Barcelona og Catalonia. ''[[El Periódico de Catalunya]]'' (som har både ei katalansk og ei spansk utgåve) og ''[[La Vanguardia]]'' er dei to største avisene i Barcelona. Dei to største sportsavisene er ''[[avisa Sport|Sport]]'' og ''[[El Mundo Deportivo]]''. Nyhende frå byen vert òg dekte av fleire mindre publikasjonar, mellom anna ''[[avisa Metro|Metro]]'' og ''[[20 minutos]]'', i tillegg til landsdekkjande aviser med eigne seksjonar for Barcelona, som ''[[El Mundo]]'' og ''[[El País]]''. === Idrett === Barcelona har lange idrettstradisjonar og arrangerte eit vellukka [[Sommar-OL 1992|sommar-OL i 1992]] og fleire kampar i [[VM i fotball 1982|fotball-VM 1982]]. Byen var òg vert for [[VM i symjing 2003|symje-VM 2003]] og har arrangert [[Eurobasket]] to gonger. [[FC Barcelona]] er ein idrettsklubb som er mest kjend for fotballaget sitt, eit av dei største i [[Europa]]. I [[2006]] og [[2009]] vann dei både [[Primera División|den spanske ligaen]] og [[UEFA Champions League]]. FC Barcelona har òg lag i den spanske basketballigaen (Winterthur FCB), handballigaen (FC Barcelona-Cifec) og rulleskøyteligaen. Fotballaget spelar heimekampane sine på [[Camp Nou]], de største fotballstadionet i Europa. Basketballaget spelar i [[Palau Blaugrana]], som ligg rett overfor Camp Nou. Dei har òg amatørlag i fleire andre idrettar. Klubben har òg eit museum, som er det nest mest vitja museet i Catalonia. [[RCD Espanyol]] er det andre fotballaget i byen som spelar i den øvste divisjonen. Dei vann [[Copa del Rey]] i [[2006]] og vart tapande finalist i [[2007]]. [[CE Europa]], [[Gramenet UEA]], [[CF Badalona]] og [[UE Sant Andreu]] er andre fotballklubbar frå Barcelona og områda rundt. [[Joventut Badalona]] er ein annan kjent basketklubb. Barcelona har to fotballstadion som er rangert som femstjerners av [[UEFA]]: FC Barcelonas Camp Nou og [[Estadi Olímpic Lluís Companys]]. Den sistnemnde vart nytta under [[sommar-OL 1992]] og fungerer no som heimebane for RCD Espanyol. Camp Nou ligg i området [[Les Corts]], medan Estadi Olímpic Lluís Companys ligg på høgda [[Montjuïc]]. Open Seat Godó, ei 50 år gamal tennisturnering, vert årleg arrangert av Reial Club de Tenis Barcelona. Fleire populære gateløp vert arrangert i Barcelona: Cursa del Corte Inglés (med rundt 60&nbsp;000 deltakarar kvart år), Cursa de la Mercè, Cursa Jean Bouin, Milla Sagrada Familia og San Silvestre. Kvart år ved juletider vert det òg halde ein symjekonkurranse ved hamna. Nær Barcelona, i [[Montmeló]], ligg [[Circuit de Catalunya]], der Spania Grand Prix i [[Formel 1]] og Catalonia Grand Prix (motorsykkel) vert arrangert kvart år. Barcelona har òg vorte ein veldig populær by blant [[Skateboard|rullebrettkjørarar]], noko som har ført til ei lov mot rullebrett. === Shopping og uteliv === Den mest kommersielle delen av byen er midt i det historiske sentrumet: i gatene Portaferrisa, Pelayo, La Rambla, Portál del Ángel og plassen Plaça de Catalunya lever dei små butikkane saman med dei store kjøpesentra. Litt nord for Plaça de Catalunya, i [[Passeig de Gràcia]], [[Rambla de Catalunya]] og [[Avinguda Diagonal]], ligg butikkar med dei kjente internasjonale merka og skinn og smykke. I bydelen Borne er det butikkar med moderne design. I bydelen Gràcia og spesielt i gatene Travesseria de Gràcia og Gran de Gràcia finst det mange små og individuelle butikkar som er billigare enn dei store kjedebutikkane langs Avinguda Diagonal og Passeig de Gràcia. Barcelona er kjend for eit energisk uteliv og dette har medverka til den store turistflaumen. Eit av hovudområda for utestader er mellom [[El Raval]] på den eine sida av la Rambla og [[Barri Gòtic]] på den andre sida. Dette inkluderer mellom anna området rundt [[Plaça Reial]]. Det er mange turistar og utlendingar på desse stadane og eit mindretal av personar frå Barcelona. Mange nattklubbar er sentrert i bydelen [[Eixample]]. Andre ligg ved [[Poble Espanyol]] på [[Montjuïc]], i komplekset [[Maremàgnum]] i enden av la Rambla og [[Port Olímpic]]. Ved Port Olímpic er det mange barar og dansestader og fleire større diskotek. Desse stadane har vorte obligatoriske utestader å vitje for utlendingar i Barcelona. Dei mest populære utestadene i ein høgare prisklasse ligg i [[Sant Gervasi]] og [[Tibidabo]]. == Transport == === Flyplassar === Hovudflyplassen i Barcelona er [[Barcelona internasjonale flyplass|El Prat]], som ligg i [[El Prat de Llobregat]], rundt 10&nbsp;km frå Barcelona. Det er den nest største flyplassen i Spania og den største flyplassen ved [[middelhavskysten]]. Han er hovudbase for [[Vueling Airlines]] og er òg viktig for dei større selskapa [[Air Europa]] og [[Iberia]]. Dei fleste flygingane går til andre europeiske destinasjonar, men nokre selskap flyr òg til [[Asia]] og [[USA]]. Ein av dei tre terminalane er sett av til det som vert kalla ei «luftbru», som knyter saman Barcelona og [[Madrid]] med konstante flygingar kvart time. Denne flystrekninga var i 2006 den travlaste i verda.<ref>[http://www.atwonline.com/news/other.html?issueDate=9%2F19%2F2006 ATW Daily News]</ref> Flyplassen er knytt til byen med motorveg, bussar og tog. I 2006 hadde flyplassen 30&nbsp;008&nbsp;152 passasjerar.<ref name="aena" /> [[Girona-Costa Brava lufthamn]] vert særleg nytta av lågprisselskap som [[Ryanair]] og ligg i [[Girona]], rundt 90&nbsp;km nord for Barcelona. Det same gjeld [[Reus lufthamn]], som ligg 77&nbsp;km sør for Barcelona i byen [[Reus]]. [[Sabadell lufthamn]], som ligg i byen [[Sabadell]] nær Barcelona, har ingen kommersielle flygingar, men tillet flytrafikk og vert mellom anna nytta til pilottrening og private flygingar. === Hamner === [[Fil:Port of Barcelona building.jpg|mini|Bygningen til hamnevesenet i Barcelona ved [[Port Vell]]]] [[Port de Barcelona]] («Barcelona hamn») har ei historie som strekkjer seg 2000 år tilbake i tid. Den er i dag den viktigaste hamna ved Middelhavet for frakt av passasjerar og gods. Hamna vert administrert av hamnestyresmaktene i Barcelona. Ho har eit areal på 7,86&nbsp;km² og er delt inn i tre område: [[Port Vell]] («Den gamle hamna»), den kommersielle hamna og logistikkhamna. Hamna er for tida under utviding og vil bli dobbelt så stor. Dette vert gjort ved å flytte munningen til elva [[Llobregat]] to kilometer sørover.<ref>[http://www.apb.es/en/WELCOME Port de Barcelona]</ref> I Port Vell-området ligg òg [[Maremàgnum]]-komplekset, kinoar og [[Akvariet i Barcelona]]. Port Vell vert nytta som småbåthamn. [[Port Olímpic]] og Port de Sant Adrià er to andre småbåthamner i byen. === Vegar og motorvegar === Barcelona ligg mellom to store motorvegar: Ronda de Dalt, som går langs fjella og Ronda del Litoral, som går langs kysten. Desse motorvegane har fleire avkjøringar inn til byen. Ei av hovudgjennomfartsårene i byen er [[Avinguda Diagonal]], som kryssar byen på skrå. Ein annan er [[Avinguda Meridiana]], som går frå [[Parc de la Ciutadella]] til den store rundkøyringa ved [[Plaça de les Glòries]], der han møter Avinguda Diagonal og [[Gran Via de les Corts Catalanes]], som kryssar byen frå nord til sør. === Offentleg transport === [[Fil:Barcelona Tram 01.jpg|mini|Ein av trikkane i Barcelona, [[Trambaix]]]] [[Fil:050529_Barcelona_107b.jpg|mini|Taxi i Barcelona {{foto|Sergi Larripa}}]] [[Fil:Metro Barcelona train type 3000.jpg|mini|[[Barcelona Metro|Metroen i Barcelona]]]] Barcelona har eit stort nettverk av offentleg transport som mellom anna består av [[metro]], [[buss]]ar, [[trikk]]ar og fleire fjellbanar og kabelbanar. [[Barcelona metro]] består av ni linjer og er ein viktig del av den offentlege transporten. Han vart opna i 1924 og dei fleste linjene vert administrert i dag av [[Transports Metropolitans de Barcelona]] (TMB). TMB administrerer òg dei to trikkenettverka i byen, kjent som [[Trambaix]] og [[Trambesòs]], bussrutene på dagtid, og turistbussane. Selskapet [[Transports Ciutat Comtal]] har ansvaret for nattbussane Nitbus og flybussane. Andre selskap har bussruter som knyter byen saman med forstadane. [[Funicular de Montjuïc]] er ein fjellbane som går opp til Montjuïc-høgda. Det går òg to fjellbanar opp til Tibidabo. Barcelona har to kabelbanar: ein som går opp til Montjuïc og ein annan som går over hamna, mellom dei to tårna [[Torre Jaume I]] og [[Torre Sant Sebastià]]. Barcelona er eit knutepunkt for [[RENFE]], det statlege spanske jernbanenettet og den viktigaste stasjonen for utanbystrafikk er [[Barcelona Sants]] stasjon. [[Høgsnøggleikstog]]et [[AVE]] vart i 2007 forlenga til Barcelona og går til både [[Madrid]] og [[Sevilla]]. [[Rodalies Barcelona|Renfe rodalies]] og [[Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya]] (FGC) driv lokal- og regiontog i Barcelona. [[Estació del Nord]], ein tidlegare togstasjon, vart renovert i samband med dei olympiske leikane i 1992 og fungerer no som terminal for langdistanse- og regionalbusser. [[Taxi]]ar i Barcelona er styrt av Institut Metropolità del Taxi. Det er over 10&nbsp;000 taxiar i byen. Dei fleste lisensane har private sjåførar.<ref>[http://bcnweb2.bcn.es:8885/taxi/infocorp/informacio.html L'Administració i la gestió del Taxi de Barcelona]</ref> Lakkert i svart og gult er dei lette å få auge på. 22. mars 2007<ref>[http://www.bicing.com/noticias/detalle_noticia.php?TU5fTk9USUNJQVM%3D&Ng%3D%3D&MQ%3D%3D Bicing: Noticies: Data d'inici 22 de març a les 14:00 h. Pots realitzar l'alta al servei a partir del dia 16/03/07.]</ref> starta byrådet i Barcelona «Bicing»-tilbodet. Har ein eit Bicing-kort, kan ein ta ein sykkel frå alle dei 100 stasjonane rundt om i byen, bruke den kor ein vil innanfor byområdet og sette han frå seg ved ein annan stasjon.<ref>[http://www.bicing.com/modulos/modulos.php?TU5fSU5GT1JNQUNJT04%3D&NA%3D%3D&Nw%3D%3D Bicing: Què és Bicing?]</ref> Tilbodet har vorte ein suksess og hadde 50&nbsp;000 registrerte brukarar etter berre tre månader.<ref>[http://www.bicing.com/noticias/detalle_noticia.php?TU5fTk9USUNJQVM%3D&Ng%3D%3D&MzA%3D Bicing: Notícies: EL BICING JA TÉ MÉS DE 50.000 ABONATS.]</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Barcelona|Barcelona]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 4. oktober 2009 og [[:nb:Barcelona|Barcelona]] frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} den 5. oktober 2009. ** ''Dei oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Barcelona}} * {{offisiell nettstad}} * [http://www.bcn.cat/english/ihome.htm Engelsk nettstad] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Barcelona| ]] [[Kategori:Byar i Catalonia]] [[Kategori:Vertsbyar for sommar-OL]] [[Kategori:Spanske hamnebyar ved Middelhavet]] [[Kategori:Fønikiske koloniar i Spania]] [[Kategori:Romerske stader i Spania]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i første hundreåret fvt.]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2017]] 7bdbys4djaejiuo59u4jvpco43lhirp 3396666 3396576 2022-08-02T11:05:25Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki :''For songen av same namn, sjå [[songen Barcelona]]'' {{Infoboks by |land=Spania |offisielt_namn = Barcelona |kallenamn = Ciutat Comtal ('Grevebyen'), Barna, BCN |bilet_horisont = Barcelona - monuments.jpg |bilet_flagg = Flag of Barcelona.svg |bilet_byvåpen = Escut de Barcelona.svg |underinndeling_type=Region<br/>Provins |underinndeling_namn= Catalonia<br/>[[Provinsen Barcelona|Barcelona]] |leiar_tittel =Borgarmeister |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = 10-åra fvt. |totalareal = 101.4 |areal_omegn = 636 |innbyggjarar_i_år = 2008 |innbyggjarar_totalt = 1615908 |innbyggjarar_omegn =3186461 |latd=41 |latm=23 |lats= |longd=2 |longm=11 |longs= |longEW=E |høgd = 12 |nettstad = http://www.bcn.cat }} '''Barcelona ''' er regionshovudstaden og den største byen i [[autonome regionar i Spania|den autonome regionen]] [[Catalonia]] og den nest største byen i [[Spania]] med om lag 1,6 millionar innbyggjarar. Han er den tiande største byen i [[Den europeiske unionen]] og byområdet er det sjette største i EU med 4,2 millionar innbyggjarar.<ref>[http://www.demographia.com/db-worldua.pdf Demographia: World Urban Areas]</ref> 4,9 millionar<ref>[[SN]] – Department of Economic and Social Affairs: [http://www.un.org/esa/population/publications/wup2007/2007WUP_Highlights_web.pdf World Urbanization Prospects (2007 revision)], Table A.12</ref><ref>[[Organization for Economic Cooperation og Development]]: ''[http://books.google.com/books?id=kBsfY-Pe2Q4C Competitive Cities in the Global Economy]'', OECD Territorial Reviews, (OECD Publishing, 2006), Table 1.1</ref><ref name="metropolit1">[http://www.idescat.net/territ/BasicTerr?TC=5&V0=4&V3=863&V4=435&ALLINFO=TRUE&PARENT=1&CTX=B&V1=1&VOK=Confirmar Àmbit Metropolità. Sèrie temporal] (catalan)</ref> bur i [[Barcelona storbyområde]]. Dei tilstøytande byane og kommunane vert kalla Área Metropolitana de Barcelona (''AMB'') og har 3,2 millionar innbyggjarar. Barcelona ligg ved kysten av [[Middelhavet]] mellom munningane til elvane [[Llobregat]] og [[Besòs]]. Han grensar i vest til fjellkjeda [[Serra de Collserola]] (512 moh). Barcelona vert rekna som ein [[verdsby]] på grunn av [[finans]], [[handel]], [[media]], [[underhaldning]], [[kunst]] og [[internasjonal handel]].<ref name=GAWC>{{cite web |url=http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2008t.html |title=The World According to GaWC 2008 |publisher=Globalization and World Cities Study Group and Network, [[Loughborough University]] |accessdate=3 March 2009}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.lboro.ac.uk/gawc/citylist.html |title=Inventory of World Cities |publisher=Globalization og World Cities (GaWC) Study Group and Network |accessdate=4. oktober 2009}}</ref> Barcelona er eit størt økonomisk senter og ein av dei viktigaste hamnene ved Middelhavet i Europa. [[Barcelona lufthamn]] er den nest største i Spania etter [[Barajas lufthamn|Madrid-Barajas lufthamn]] (handsamar om lag 30 millionar passasjerar årleg). Han vart grunnlagd som ein romarby og vart sete for grevane av Barcelona. Etter at grevskapet vart slått saman med [[Kongedømet Aragón]] var han ein av dei viktigaste byane i [[kongemakta Aragón]]. Byen har fleire gonger vore omleira gjennom historia og Barcelona er i dag eit viktig kultursenter og ein stor turistdestiasjon med ei rik [[kulturarv]]. Her finst kjende byggverk av [[Antoni Gaudí]] og [[Lluís Domènech i Montaner]] som er innskrive på [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]]. Byen var òg vertsby for [[sommar-OL 1992]] Som hovudstad i [[Catalonia]] er Barcelona sete for dei katalanske styresmaktene, kjend som [[Generalitat de Catalunya]]. == Namn == Namnet ''Barcelona'' kjem frå det levantin-iberiske namnet ''Barkeno'', som er funne i ein myntinskripsjon skrive med [[Det iberiske alfabetet|iberisk skrift]]: [[Fil:Barkeno.png|34px|Barkeno skrive med det levantin-iberiske alfabetet]].<ref>''Emerita: Revista de Lingüística y Filología clasica'' 11 (1943), s. 468</ref> I [[gresk]]e kjelder er byen omtalt som ''Βαρκινών'';<ref>[[Klaudios Ptolemaios]], ii. 6. §&nbsp;8</ref> og i [[latin]]ske kjelder som ''Barcino'', ''Barcelo''<ref>[[Avienus]] ''Or. Mar.''</ref> og ''Barceno''.<ref>[[Itinerarium Antonini|Itin. Ant.]]</ref> I [[mellomalderen]] var byen til ulike tider kjend som ''Barcinona'', ''Barçalona'', ''Barchelona'' og ''Barchenona''. == Symbol == Byvåpenet til Barcelona stammer frå mellomalderen og dukka opp første gong i 1329, med hovudsakleg same utforming som det har i dag.<ref>[http://www.scgenealogia.org/articles/escutbarcelona.htm «L'escut de Barcelona»] ved Societat Catalana de Genealogia</ref> Våpenskjoldet er delt inn i fire delar, med [[georgskross]]en, som er raud på kvit bakgrunn, øvst til venstre og nedst til høgre og grevesymbolet, som består av fire raude striper på gul eller forgylt bakgrunn, øvst til høgre og nedst til venstre. Grevesymbolet er det same som har gjeve opphav til flagget [[senyera]] og går igjen i våpna og flagga til fleire område som tidlegare var ein del av [[kongemakta Aragón]]. Over våpenskjoldet er det ei krone, som symboliserer herredømet til kongamakta Aragón over byen. Under [[Franco]]-regimet vart våpenet endra til å berre to raude striper i grevesymbolet; først i 2004 vart det opphavlege våpenskjoldet igjen offisielt. Flagget stammar direkte frå våpenet og har same komposisjon, men utan krona. == Historie == Det finst to segner om grunnlegginga av Barcelona. Den eine går ut på at byen til sogehelten [[Herakles]] 400&nbsp;år før [[Roma]] vart grunnlagd med namnet Βαρκινών. Den andre segna går ut på at byen vart grunnlagd av den [[Kartago|kartagiske]] [[Hamilcar Barca]], far til [[Hannibal]], som kalla byen ''Barcino'' etter familien sin på 200-talet fvt.<ref>Oros. vii. 143; Miñano, ''Diccion.'' vol.&nbsp;i. s.&nbsp;391; Auson. ''Epist.'' xxiv. 68, 69, ''Punica Barcino''.</ref> Om lag [[-15|15&nbsp;fvt.]] tok [[Romarriket|romarane]] over byen som ein ''[[castra|castrum]]'' (romersk militærleir) rundt ''Mons Taber'', ein liten ås nær det noverande rådhuset ([[Plaça de Sant Jaume]]). Under romarane var han ein koloni med etternamnet ''Faventia'',<ref>[[Plinius den eldre|Plin.]] iii. 3. s.&nbsp;4</ref> eller ''Colonia Faventia Julia Augusta Pia Barcino''<ref>Inscr. ap. Gruter, s. 426, nos. 5, 6.</ref> eller ''Colonia Julia Augusta Faventia Paterna Barcino''. [[Mela]]<ref>ii. 6</ref> nemner byen som ein av fleire småbyar i distriktet i skuggen av nabobyen ''[[Tarragona|Tarraco]]'' (dagens [[Tarragona]]). Frå seinare historikarar ser ein at byen gradvis vart rikare og viktigare.<ref>Avien. ''Ora Maritima.'' 520: «Et Barcilonum amoena sedes ditium.»</ref> Byen prega sine eigne myntar. Det finst fleire romerske ruinar under [[Plaça del Rei]], inngangen til bymuseumet ([[Museu d'Història de la Ciutat]]) og den typiske romerske rutenettet er framleis synleg i dag i det historiske senteret, ''[[Barri Gòtic]]'' («Det gotiske kvarteret»). Det finst restar av dei romerske murane i domkyrkja.<ref>{{cite web|url=http://www.bluffton.edu/~sullivanm/Spania/barcelona/walls/walls.html |title=Roman walls, Barcelona |publisher=Bluffton.edu |date= |accessdate=2009-05-05}}</ref> Domkyrkja, som i dag er kjend som basilikaen ''La Seu'' er sagt å vere bygd i 343. Byen vart erobra av [[vestgotarane]] tidleg på [[400-talet]], av [[maurarane]] tidleg på [[700-talet]], erobra i 801 av son til [[Karl den store]], [[Ludvig I av Det tysk-romerske riket|Ludvig]], som gjorde Barcelona til sete i det karolingiske [[Marca Hispanica]], ein [[buffersone]] styrt av grevane av Barcelona. [[Fil:Braun Barcelona UBHD.jpg|mini|Teikning av Barcelona frå 1500-talet.]] Grevane av Barcelona vart gradvis meir sjølvstendig og utvida området sitt til heile Catalonia. I [[1137]] vart [[Kongedømet Aragón|Aragón]] og grevane av Barcelona slått saman i ein familieunion<ref name="bisson_31">{{cite book | title = The medieval Crown of Aragon. A short story | chapter = II. The age of the Early Count-Kings (1137-1213) (The Principate of Ramon Berenguer IV 1137-1162) | year = 1986 | editor = Clarendon Press - Oxford | author = T.N. Bisson | page = 31 | isbn = 0-19-820236-9}}</ref><ref>{{cite web | url = http://libro.uca.edu/aarhms/newsletters/AAHRMSFall07text.pdf | title = Els impostos indirectes en el regne de Mallorca. | author = Cateura Benàsser, Pau|format=PDF}} El tal dels Temps, 14. (Palma de) Mallorca: El tal, 1996. ISBN 84-96019-28-4. s. 127.</ref> då [[Ramon Berenguer IV av Barcelona|Ramon Berenguer IV]] og [[Petronila av Aragon|Petronilla av Aragon]] gifta seg. Titlane deira vart slått saman til ein då sonen deira [[Alfonso II av Aragón]] tok over trona i [[1162]]. Dette området vart seinare kjend som [[kongemakta Aragón]], som erobra fleire oversjøiske område og styrte store delar av det vestlege Middelhavet med område i [[Napoli]] og [[Sicilia]], og til område så langt bort som [[Aten]] på 1200-talet. Denne samanslåinga markerte starten på nedgangen til Barcelona. På slutten av 1300-talet vart folkesetnaden kraftig tynna ut som følgje av [[svartedauden]], men det var likevel i denne perioden at store delar av den såkalla [[Barri Gòtic|gotiske bydelen]] vart bygd. Nedgangen starta på 1500-talet med opp- og nedgangstider og dette heldt fram i de påfølgjande hundreåra. Spenningane på grunn av unionen med [[kongemakta Castilla]], som vart oppretta gjennom ekteskapet mellom [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]], nådde eitt av sine høgdepunkt med [[det katalanske opprøret]] frå [[1640]] til [[1651]] og seinare med [[den spanske arvefølgjekrigen]] frå 1706 til 1714, som førte til at Catalonia mista alle sine egne institusjonar. Okkupasjonen av Barcelona av fransk-spanske tropper fann stad 11. september 1714 og frå og med denne dagen styrte [[Filip V av Spania]] Catalonia. Den økonomiske oppgangen som starta på slutten av 1700-talet og [[industrialisering]]a på 1800-talet, gjorde at Barcelona på nytt vart eit viktig politisk, økonomisk og kulturelt sentrum. Bymurane vart rive og i 1897 vart seks tilgrensande kommunar innlemma i byen, noko som gjorde at Barcelona voks. Den urbane vekst følgde i hovudsak byplanen for den nye bydelen [[Eixample]], som vart utarbeida av [[Ildefons Cerdà]]. I [[Verdsutstillinga i Barcelona 1888|1888]] og [[Verdsutstillinga i Barcelona 1929|1929]] arrangerte Barcelona [[verdsutstilling]]ar. Desse vart òg særs viktige for byutviklinga, sidan ein i forkant av begge utstillingane ombygde og moderniserte delar av byen. Rundt hundreårsskiftet oppstod den såkalla katalanske ''[[renaixença]]'' (renessansen). Samtidig opplevde Barcelona ei arkitektonisk fornying gjennom [[Katalansk modernisme|den katalanske modernismen]], ein variant av [[art nouveau]], som skulle setje eit varig preg på byen. Den mest kjente eksponenten for dette er [[Antoni Gaudí]]. I [[1883]] starta han konstruksjonen av katedralen [[Sagrada Familia]]. På slutten av 1800-talet og byrjinga av 1900-talet var [[anarkist]]ar aktive i byen og i [[1909]] fann den såkalla ''Setmana Tràgica'' («Den tragiske veka») stad; ein arbeidaroppstand mot tvangsutskriving til krigen i [[Marokko]] førte til ei veke med anarkistisk vald og nedbrenning av kyrkjer. Byrjinga av 1900-talet var prega av både ein ny økonomisk vekst og dei nye politiske ideologiane hos folkesetnaden. Styresmaktene starta bygginga av både [[Metroen i Barcelona metro|metroen]] og [[Port de Barcelona|hamna]]. Framgangen stoppa derimot opp da [[den spanske borgarkrigen]] starta. I tillegg til at regjeringa i Catalonia kjempa for [[Den andre spanske republikken|republikken]], var Barcelona òg prega av interne opprør og slagsmål som ikkje ein gong regjeringa i republikken kunne kontrollere. Barcelona vart bomba ved fleire høve og troppane til [[Franco]] tropper nådde byen i slutten av januar [[1939]]. Diktatoren fordelte makta i byen, noko som førte til ei ukontrollert utvikling med stor innflytting frå resten av Spania, særleg frå sør. Under diktaturet var [[Katalansk|det katalanske språket]] forbode og den katalanske kulturen vart undertrykt. Etter Franco døydde i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet skjedde det ei ny bløming av katalansk kultur både i Barcelona og i resten av Catalonia og det vart på nytt starta opp kulturelle og urbanistiske prosjekt. Byen arrangerte mellom anna eit vellukka [[Sommar-OL 1992|sommar-OL]] i 1992 og [[Forum for kultur 2004|Forum for kultur]] i 2004. Barcelona har dei siste tiåra gjennomgått ein kraftig fornyingsprosess og har samstundes vorte eit av dei mest populære turistmåla i Europa. == Geografi == [[Fil:Barcelona ISS009-E-9987.jpg|mini|Satellittbilete av Barcelona {{byline|Earth Observations Laboratory, Johnson Space Center, NASA, 3. juni 2004}}]] Barcelona ligg ved nordaustkysten av [[Den iberiske halvøya]], ved [[Middelhavet]], på eit platå som er om lag 5&nbsp;km breitt og som er avgrensa av fjellkjeda [[Collserola]] i nordvest, elva [[Llobregat]] i sørvest og elva [[Besòs]] i nord. Dette platået er på 170&nbsp;km² og sjølve byen opptar 101&nbsp;km².<ref name="guies_estadistiques">[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/inf/guies/bcn.pdf Guies Estadístiques. Barcelona en Xifres. Novembre 2006.]</ref> Byen ligg 160&nbsp;km sør for [[Pyreneane]] og den katalanske grensa til [[Frankrike]]. Fjellkjeda [[Collserola]] ligg nordvest for byen. Den høgaste toppen her er [[Tibidabo]], på 512 meter over havet.<ref>[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/pdf/capitol%2001-2008.pdf Statistikk frå Barcelona sitt bystyre]</ref> Barcelona er full av små åsar og høgdedrag. Dei fleste av dei er busette, slik som Carmel (267 moh.), Putxet (181 moh.) og Rovira (261 moh.). Høgdedraget [[Montjuïc]] ligg søraust i byen. Barcelona grensar til kommunane [[Santa Coloma de Gramenet]] og [[Sant Adrià de Besòs]] i nord, [[L'Hospitalet de Llobregat]] og [[Esplugues de Llobregat]] i sør, [[Middelhavet]] i aust og [[Montcada i Reixac]] og [[Sant Cugat del Vallès]] i vest. === Klima === Barcelona har [[middelhavsklima]], med milde, fuktige vintrar og varme, tørre somrar. Januar og februar er dei kaldaste månadane, med ein normal temperatur på rundt 10&nbsp;°C. Juli og august er dei varmaste månadane. Då ligg temperaturen normalt kring 25&nbsp;°C. Den høgaste temperaturen som er målt på målestasjonen ved [[El Prat de Llobregat]], er 37,3&nbsp;°C den 13. august 2003 og den kulderekorden er –7,2&nbsp;°C frå 16. januar 1985. I sjølve Barcelona er den høgaste registrerte temperaturen 38,6&nbsp;°C i 2003.<ref>[http://web.archive.org/20090317093202/www.geocities.com/jgiro2002/estiu2003.html Grup dels Sis: 2003: Un Estiu Infernal]</ref> Ved målestasjonen på Tibidabo har ein målt ein temperatur på 39,8&nbsp;°C.<ref>[http://web.archive.org/20090924092002/www.geocities.com/jgiro2002/clima.html Grup dels Sis: Climatologia de Catalunya]</ref> == Demografi == [[Fil:Poblacion-Barcelona-ciudad-1900-2005 (cropped).png|venstre|mini|220px|Den demografiske utviklinga i Barcelona 1900–2005, ifølgje data frå INE]] Ifølgje bystyret i Barcelona var innbyggjartalet 1. januar 2007 på 1&nbsp;595&nbsp;110 innbyggjarar.<ref name="demografi">[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/pdf/capitol%2002-2008.pdf – Demografisk statistikk frå bystyret i Barcelona]</ref> Folketettleiken i byen var på 15&nbsp;825 innbyggjarar per km² i 2007<ref name="demografi" /> Distriktet med høgast folketettleik var [[Eixample]], med 35&nbsp;082 innbyggjarar per km². Lågast folketettleik hadde [[Sarrià-Sant Gervasi]], med 7&nbsp;017 innbyggjarar per km².<ref name="demografi" /> Gjennomsnittsalderen i Barcelona er på 45 år.<ref name="demografi" /> Forventa levealder i 2005 var 83,9 år for kvinner og 77,0 år for menn.<ref name="demografi" /> Ifølgje dei same tala hadde 15,4 % av folkesetnaden (245&nbsp;999 personar) utanlandsk statsborgarskap. Denne delen er over tre gonger så stor som i 2001, då han var på 3,9 %. 18 % av innbyggjarane i Barcelona er fødde i utlandet, medan berre 60,3 % er fødde i Catalonia.<ref name="demografi" /> Størsteparten av innbyggjarane med utanlandsk statsborgarskap kjem frå (i rekkefølgje) [[Ecuador]], [[Italia]], [[Bolivia]], [[Peru]], [[Marokko]], [[Pakistan]], [[Colombia]], [[Kina]] og [[Frankrike]].<ref name="demografi" /> 98&nbsp;028 innbyggjarar er frå [[Sør-Amerika]], 70&nbsp;217 frå [[Europa]] utanom Spania, 38&nbsp;624 frå [[Asia]], 20&nbsp;292 frå Nord- og Mellom-Amerika, 18&nbsp;414 frå [[Afrika]] (dei fleste frå Nord-Afrika) og 271 frå [[Oseania]]<ref name="demografi" /> 95 % av folketalet forstår [[katalansk]], 74,6 % kan snakke det, 75 % kan lese det og 47,1 % kan skrive det. Dei aller fleste av innbyggjarane høyrer til [[den katolske kyrkja]] (208 kyrkjer). Men det er òg andre trusretningar representert, mellom anna [[Den evangelisk-lutherske kyrkje|evangelistar]], [[Jehovas vitne]] og [[Buddhismen|buddhistar]].<ref>[http://w3.bcn.es/ab/asia/equipament/controller/0,2317,1653_71890_3,00.html?accio=cerca&tema=0040101016&tema_nom=Religion&tema_tit=0 Ajuntament de Barcelona: Religión]</ref> I 1900 hadde Barcelona 533&nbsp;000 innbyggjarar. Folketalet voks jamt, men seint fram til [[1950]]. På 1950- og 1960-talet skjedde det ei stor arbeidsinnvandringsbølgje. I 1979 hadde folketalet i Barcelona kome opp i 1&nbsp;906&nbsp;998. Det fall på 1080- og 1990-talet, fordi mange søkte høgare livskvalitet ved å flytte ut i forstadane. Ei anna årsak til utflyttinga var den store veksten i bustadprisane. Etter å ha nådd botn av bølgjedalen i 2000 med 1&nbsp;496&nbsp;266 innbyggjarar, starta folketalet å auke igjen då unge menneske starta å flytte tilbake til byen. På grunn av dette har bustadprisane stige igjen.<ref>[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/cap02/C0201010.htm Ajuntament de Barcelona: Estadística: Evolució de la població. 1900-2005]</ref> == Politikk == [[Fil:Casa generalitat web.jpg|mini|[[Palau de la Generalitat]] ved [[Plaça de Sant Jaume]]. {{foto|Jan Harenburg}}]] I Barcelona er det fire forskjellige politiske administrasjonar, på kvart sitt nivå og med ulike ansvarsområde: # ''Den spanske statsadministrasjonen'' tar hand om oppgåver som har å gjere med tryggleik, lov og rett, drift av hamna og flyplassen, [[RENFE]]-toga, med meir. I 2006 vart det nasjonale politiet skifta ut med det katalanske politiet, [[Mossos d'Esquadra]]. Den spanske regjeringa har ein delegasjon i Barcelona, som han utnemner direkte. # ''[[Generalitat de Catalunya]]'', den autonome regjeringa til Catalonia, har mange ansvarsområde når det gjeld styring av byen. Desse inkluderer utdanning, sosiale saker, samferdsel, økonomi, handel og meir. La Generalitat er òg ansvarleg for bygging av offentlege institusjonar som sjukehus, skular, universitet og gamleheimar. Barcelona er hovudstaden i Catalonia og alle institusjonane og organa til La Generalitat held til her. Det katalanske parlamentet ligg i [[Parc de la Ciutadella]], medan [[Palau de la Generalitat]] (det katalanske regjeringsbygget) ligg ved [[Plaça de Sant Jaume]]. Den katalanske regjeringa vert vald kvart fjerde år. # ''Provinstinget til Barcelona'' er det organet som har færrast ansvarsområde i byen. Dei er ansvarlege for forvaltninga av parken i [[Collserola]] og nokre andre parkar og offentlege bygningar i byen. Dei har òg ansvaret for enkelte museum og fleire offentlege bibliotek. # ''Bystyret i Barcelona'' er organet med flest oppgåver. Det har ansvaret for byplanlegging, transport, skatteinnkrevjing, tryggleik, og forvaltning av offentlege vegar og hager. Byrådet er òg ansvarleg for bygging av barnehagar, idrettsanlegg, bibliotek og liknande. Det held til i [[Rådhuset i Barcelona|rådhuset]] ved [[Plaça de Sant Jaume]]. Representantane i rådet vert vald kvart fjerde år. Makta til byrådet er fordelt på to nivå, eitt for heile byen og eitt for kvart enkelt [[Distrikt i Barcelona|distrikt]]. Den sitjande ordføraren er [[Ada Colau]] (2018). Tidlegare borgarmeistrar er mellom anna [[Xavier Trias]] og [[Jordi Hereu]]. === Distrikt og bydelar === Barcelona er delt inn i 10 distrikt. Kvart distrikt fungerer som ei politisk eining, noko som hjelper til med å desentralisere politikken i byen. Representantane i distriktstinga vert vald ut i frå kor mange stemmer partia får i dei enkelte distrikta ved lokalvalet. Det vil sei at eitt parti kan få fleirtal i bystyret, medan andre partier får makta i enkelte distrikt. Den territoriske inndelinga av distrikta samsvarar med gamle historiske inndelingar av byen. Dei fleste distrikta var sjølvstendige område som vart innlemma i byen på 1800- og 1900-talet og har framleis sin eigen personlegdom. [[Fil:MapaBCN Distritos01.jpg|240px|right|mini|Distrikta i Barcelona]] Dei ti distrikta i Barcelona er:<ref>[http://www.bcn.cat/estadistica/catala/dades/anuari/cap01/C0101030.htm Superfície dels districtes i barris]</ref> * '''[[Ciutat Vella]]'''. Det historiske sentrumet i byen. Distriktet samsvarar med det gamle territoriet til Barcelona. Det omfattar bydelane [[El Raval]], [[Barri Gòtic]], [[Barceloneta]] og [[La Ribera]]. * '''[[Eixample]]'''. Omfattar bydelane El Fort Pienc, La Sagrada Familia, La Dreta de l'Eixample, L'Antiga Esquerra de l'Eixample, La Nova Esquerra de l'Eixample og Sant Antoni. * '''[[Sants-Montjuïc]]'''. Omfattar bydelane El Poble Sec - Parc de Montjuïc, La Marina del Prat Vermell - Zona Franca, La Marina de Port, La Font de la Guatlla, Hostafrancs, La Bordeta, Sants - Badal og Sants. * '''[[Les Corts]]'''. Omfattar bydelane Les Corts, La Maternitat i San Ramon og Pedralbes. * '''[[Sarrià-Sant Gervasi]]'''. Omfattar bydelane Vallvidrera, el Tibidabo i Les Planes, Sarrià, Les Tres Torres, Sant Gervasi - La Bonanova, Sant Gervasi - Galvany og El Putxet i el Farró. * '''[[Gràcia]]'''. Omfattar bydelane Vallcarca i els Penitents, El Coll, La Salut, La Vila de Gràcia og El Camp d'en Grassot i Gràcia Nova. * '''[[Horta-Guinardó]]'''. Omfattar bydelane El Baix Guinardó, Can Baró, El Guinardó, La Font d'en Fargues, El Carmel, La Teixonera, Sant Genís dels Agudells, Montbau, La Vall d'Hebrón, La Clota og Horta. * '''[[Nou Barris]]'''. Omfattar bydelane Vilapicina i la Torre Llobeta, Porta, El Turó de la Peira, Can Peguera, La Guineueta, Canyelles, Les Roquetes, Verdun, La Prosperitat, La Trinitat Nova, Torre Baró, Ciutat Meridiana og Vallbona. * '''[[Sant Andreu]]'''. Omfattar bydelane La Trinitat Vella, Baró de Viver, El Bon Pastor, Sant Andreu, La Sagrera, El Congrés i els Indians og Navas. * '''[[Sant Martí]]'''. Omfattar bydelane El Camp de l'Arpa del Clot, El Clot, El Parc i la Llacuna del Poblenou, La Vila Olímpica del Poblenou, El Poblenou, Diagonal Mar i el Front Marítim del Poblenou, El Besòs i el Maresme, Provençals del Poblenou, Sant Martí de Provençals og La Vernada i la Pau. == Økonomi == [[Fil:050529 Barcelona 130.jpg|mini|Bygningen til banken La Caixa i gata [[Avinguda Diagonal|Diagonal]]. {{foto|Sergi Larripa}}]] Barcelona har lenge vore ein industriby. Det vart bygd mange fabrikkar dei siste hundreåra. I dag har fabrikkane vorte omplassert til utkanten av byen, noko som har gjort det mogeleg å gjere om dei tidlegare fabrikkstrøka til moderne bustad- og serviceområde. Dei viktigaste industrielle sektorane for økonomien i Barcelona er tekstil- og bilindustri, kjemisk, farmasøytisk og elektronisk industri. Når det gjeld tenester er det logistikk, trykking og informatikk som er dei viktigaste sektorane i byen. Økonomien har betra seg i 2006 med 3,5 %, noko som var den største auken på fem år, i følgje handelsdepartementet i Barcelona.<ref name="economia2006">[http://www.bcn.es/publicacions/b_economia/be60.pdf Barcelona Economia nr. 60 (2006)]</ref> I 2007 var auken på rundt 3,0 %.<ref>[http://www.bcn.es/publicacions/b_economia/be63.pdf Barcelona Economia nr. 63 (2007)]</ref> [[Fira de Barcelona|La Fira]], varemessa i Barcelona, organiserer talrike utstillingar og er av dei viktigaste messene i Europa. Kvart år vert ho vitja av over 3,5 millionar menneske.<ref>[http://www.barcelona-home.com/int/congresos.asp?theme=general Artikkel hos Barcelona-Home]</ref><ref>[http://barcelona.indymedia.org/newswire/display_any/90378 Artikkel hos Indymedia Barcelona]</ref> Då utvidingane av området stod ferdig i 2009, vart La Fira det nest største messeområdet i Europa.<ref>[http://www.Spania.info/TourSpania/Reportajes/0/Espana+a+la+vanguardia+en+ferias.htm?SubSys=BsnFai&språk=ES Spania.info: Negocios – Ferias]</ref> Byen har òg mange kongresslokal, som vert nytta året rundt til nasjonale og internasjonale samkomer. Hamna i Barcelona har i løpet av dei siste åra vorte den viktigaste i [[Middelhavet]] når det gjeld mengda varer som vert transportert. Ho er òg den viktigaste hamna i Middelhavet for cruisebåtar. [[Barcelona internasjonale flyplass|Flyplassen]], som i 2006 hadde eit passasjertal på 30 millionar,<ref name="aena">[http://www14.aena.es/csee/ccurl/Anyo%202006.pdf AENA – Passasjerar ved spanske flyplassar]</ref> er den nest viktigaste i Spania. Dei siste åra har Barcelona klart å få bukt med så å sei all arbeidsløyse og har dermed overvunne problema med utflyttinga av industrien og den store innvandringa frå Latin-Amerika, Afrika, Asia og Aust-Europa.<ref>[http://www.20minutos.es/noticia/62070/0/paro/Catalunya/Barcelona/ Artikkel hos 20 minutos]</ref> === Turisme === Turisme har utvikla seg til å verte ein av dei hovudnæringane i byen, særleg etter at dei arrangerte dei [[Sommar-OL 1992|Olympiske leikane i 1992]]. Barcelona er for tida eit av dei mest populære reisemåla i Europa, og har gått forbi Paris når det gjeld talet på vitjande, og ligg berre bak London og New York på verdsbasis. Dessutan er det den byen i Europa som har hatt størst auke i talet på turistar dei siste åra. I 2005 vitja over 5 millionar turistar byen, 11 % fleire enn i 2004.<ref name="economia2006" /> Hotella registrerte meir ein 11 millionar overnattingar i 2005, 8 prosent meir enn året før.<ref name="economia2006" /> 60 % av dei 5 millionane kom til byen for å vere nokre feriedagar der, resten kom på grunn av forretningar eller internasjonale kongressar.<ref name="economia2006" /> I 2006 hadde hotella i Barcelona plass til meir enn 50&nbsp;000 personar, dobbelt så mange som i 1996.<ref name="economia2006" /> I tillegg til dei utanlandske turistane som vart registrert ved hotella i Barcelona, var det òg mange turistar som overnatta andre stader i [[Catalonia]] som vitja byen. Catalonia vart vitja av heile 13,5 millionar turistar i 2005.<ref name="economia2006" /> Til desse tala må ein òg legge til alle dei tusen turistar som kom frå resten av [[Spania]]. == Attraksjonar == === Sentrum === [[Fil:Barcellona ramblas 2004 09.jpg|mini|[[La Rambla]]]] [[Plaça de Catalunya]] er det naturlege midtpunktet i Barcelona. Ved denne store plassen møter dei mange viktigaste gatene i byen kvarandre. Den aller mest kjente av dei, [[La Rambla]], går nedover mot hamna til [[Columbusmonumentet i Barcelona|Columbus-monumentet]], ei høg søyle med ein statue av [[Christofer Columbus]] på toppen. La Rambla har alltid eit yrande folkeliv og massevis av gateartistar, kunstnarar, menneskelege statuar og seljarar. Det er òg bodar der det vert seld blomar, kjæledyr og fuglar, og eit godt utval restaurantar og butikkar. Langs la Rambla er det fleire kjende attraksjonar, som drikkefontena [[Font de Canaletes]], [[Palau de la Virreina]], marknaden [[la Boqueria]] og teateret [[Liceu]]. Sidegatene til la Rambla byr òg på interessante opplevingar. På sørvestsida av La Rambla ligg bydelen [[El Raval]], som er kjend for den fleirkulturelle atmosfæren på grunn av dei mange innvandrarane som bur der. Den gotiske bydelen, [[Barri Gòtic]], ligg rett nordaust for la Rambla. Barri Gòtic er den eldste delen av byen og er populær blant turistar på grunn av dei smale gatene og bygninger både frå mellomalderen og den romerske kolonitida. Bydelen er òg det administrative og religiøse sentrumet i Barcelona. Her ligg den gotiske katedralen, kjent som [[Katedralen i Barcelona|La Seu]] og [[Plaça de Sant Jaume]], der regjeringa til Catalonia ([[Generalitat de Catalunya]]) og byrådet i Barcelona ([[Ajuntament de Barcelona]]) held til. [[Plaça Reial]], ein palmefylt plass omringa av gamle bygningar, som er kjent for dei mange restaurantane, barane og utestadene, ligg òg i den gotiske bydelen. Det same gjer fleire museum, med [[Museu Picasso|Picasso-museet]] og [[Museu d'Història de la Ciutat|Det byhistoriske museet]] som dei mest vitjae. Andre stader i Barri Gòtic som er populære blant turistar, er kyrkjene [[Santa Maria del Mar]] og [[Santa Maria del Pi]], fleire plassar og tronge gater. === Montjuïc og Plaça d'Espanya === [[Fil:Magische fontein bcn.JPG|venstre|mini|[[Plaça d'Espanya]]]] [[Montjuïc]] er ein ås med ein forholdsvis flat topp som ligg ovanfor hamna sør for sentrum av byen. På denne åsen har vore fleire festningar og den siste av dei, [[Castell de Montjuïc]], ligg der framleis. På Montjuïc finn ein dessutan mange av arenaene som vart nytta under [[Sommar-OL 1992|OL 1992]], mellom anna olympiastadionet [[Estadi Olímpic Lluís Companys]], symjeareanaen og det spektakulære [[telekommunikasjonstårnet på Montjuïc|telekommunikasjonstårnet]]. På åsen ligg òg [[Jardí Botànic de Barcelona|Den botaniske hagen i Barcelona]], [[Fundació Joan Miró]] og [[Poble Espanyol]]. Frå hamna går det ein kabelbane opp til Montjuïc. Ved foten av åsen, på motsett side av hamna, ligg [[Plaça d'Espanya]]. Området rundt plassen var sentrum for [[Verdsutstillinga i Barcelona 1929|verdsutstillinga i 1929]]. I dag vert området mellom anna nytta til den store messa [[Fira de Barcelona]]. Ved Plaça d'Espanya ligg den ærverdige bygningen som rommar [[Museu Nacional d'Art de Catalunya|Det nasjonale kunstmuseet i Catalonia]]. Ved trappene opp til museet er det fleire fontener som vert nytta til spektakulære lys- og lydshow fleire dagar i veka, kjend som [[Font Màgica]]. === Strender og hamneområde === [[Fil:050529 Barcelona 060 edited.jpg|mini|[[Platja de la Barceloneta]], med [[Hotel Arts]], [[Torre Mapfre]] og «Peix» i bakgrunnen. {{byline|Sergi Larripa}}]] Takka vere ombygginga av kystområda som starta i [[1992]], har Barcelona i dag sju strender med ei samla lengd på rundt 4,6 kilometer. Strendene er veldig sentrale og ligg få minutt frå sentrum av byen. Fram til slutten av [[1980-talet]] var dei både skitne og forureina, men held i dag høg standard og er veldig populære blant både turistar og fastbuande. Nærast sentrum ligg dei to strendene [[Platja de Sant Sebastià]] og [[Platja de la Barceloneta]]. Mellom desse strendene og dei fire andre ligg [[Port Olímpic]] («Den olympiske hamna»), med sine barar, restaurantar og fortøyingsplassar for luksusbåtar. Her ligg òg dei to høgaste bygningane i Barcelona, [[Hotel Arts]] og [[Torre Mapfre]], og den kjende bronseskulpturen «Peix» av [[Frank Gehry]]. På den andre sida av Port Olímpic ligg dei fem øvrige strendene på rekke og rad. Desse er [[Platja Nova Icària]], [[Platja de Bogatell]], [[Platja de la Mar Bella]], [[Platja de la Nova Mar Bella]] og [[Platja de Llevant]]. Den nyaste av dei, Platja de Llevant, opna sommaren 2006.<ref>[http://www.bcn.cat/platges/en/platges_localitzacio_llevant.html Ajuntament de Barcelona: Llevant]</ref> Der Platja del Bogatell møter Platja de la Mar Bella er det eit lite nudistområde. Det finst òg fleire flotte strender både nordaust og sørvest for byen. Særleg kjend er feriebyen [[Sitges]], som ligg rundt 35&nbsp;km sørvest for Barcelona. === Parkar === Barcelona har til saman 68 parkar, inndelt i 12 historiske parkar, 5 tematiske (botaniske) parkar, 45 byparkar og 6 skogsparkar.<ref>[http://www.bcn.es/parcsijardins/cat/parcs/pa_mapa.htm Parcs i Jardins > Els Parcs > Els Parcs de Barcelona]</ref> Parkane utgjer kring 10 % av det totale arealet i byen.<ref name="guies_estadistiques" /> Det tyder 18,1 m² parkareal per innbyggjar. Den mest kjende parken i Barcelona er nok [[Parc Güell]], som ligg nord i byen og som er utforma av [[Antoni Gaudí]]. Han har fleire bisarre bygningar og skulpturar i den særeigne stilen til Gaudí og han har òg gode turstiar. I Parc Güell ligg mellom anna [[Sala de les Cent Columnes]], med ein lang porselensbenk på taket. Ein annan kjend park er [[Parc del Laberint d'Horta]], som har ein stor hagelabyrint. Den største parken i byen er parken på [[Montjuïc]], som er på 203 hektar.<ref name="guies_estadistiques" /> Deretter følgjer [[Parc de la Ciutadella]], der mellom anna parlamentsbygningen til [[Catalonia]] er, [[Parc Zoològic de Barcelona|dyrehagen]] og fleire museum. Den tredje største parken er [[Parc Guinardó]]. Ein del av Parc de [[Collserola]] ligg òg innanfor bygrensene. == Kultur == === Arkitektur === [[Fil:Sagradafamilia-overview.jpg|mini|right|[[Sagrada Familia]]]] [[Barri Gòtic]], den gotiske bydelen, har som namnet tilseier, mange bygningar i [[gotisk stil]]. Basilikaen [[Santa Maria del Mar]] vert rekna som sjølve juvelen innan katalansk gotisk arkitektur på grunn av den reine stilen. Fleire andre framtredande bygningar, som katedralen [[Katedralen i Barcelona|La Seu]], er òg opphavleg bygd i gotisk stil. Ein stor del av bygningane i Barri Gòtic stammar frå [[mellomalderen]] og nokre heilt tilbake til dei første busetnadane til [[romarane]] i byen. Restar av den romerske bymuren står framleis. På midten av 1800-talet vart byen utvida og byplanleggaren [[Ildefons Cerdà]] stod for det meste av utviklinga i denne perioden. Hans kvadratiske gatemønster med store bygningsblokker går igjen i heile det som i dag er bydelen [[Eixample]]. [[Katalansk modernisme|Den katalanske modernismen]] (kjend som [[art nouveau]] eller [[jugendstil]] i resten av Europa) utvikla seg frå 1880-talet til 1910-talet og etterlet seg viktige spor i Barcelona. [[Katalansk modernisme|Modernisten]] [[Antoni Gaudí]] er kanskje den personen som har sett aller mest preg på Barcelona. Rundt om i heile byen kan ein finne bygningar som er teikna av denne kontroversielle, men populære, arkitekten. Det mest kjende byggverket hans, katedralen [[Sagrada Familia]], vart starta i 1882 og er enno ikkje ferdig. Han er foreløpig venta å stå ferdig i [[2026]]. Sju av verkene til Gaudí står på [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]]. Desse er Sagrada Familia (fødselsfasaden og krypten), [[Parc Güell]], [[Palau Güell]], [[Casa Milà]] (''la Pedrera''), [[Casa Vicens]], [[Casa Batlló]] og [[Colonia Güell-krypta|krypta i Colonia Güell]]. To av bygningane til ein annan viktig modernismearkitekt, [[Lluís Domènech i Montaner]], er òg ein del av verdsarva: [[Palau de la Música Catalana]] og [[Hospital de Sant Pau]]. I [[Passeig de Gràcia]] ligg bygningsblokka med kallenamnet [[Illa de la Discòrdia]], som inneheld bygningar av dei tre store modernistiske arkitektene Gaudí, Domènech og [[Josep Puig i Cadafalch]]. [[Fil:050529 Barcelona 135.jpg|mini|[[Museu Nacional d'Art de Catalunya]] ved [[Plaça d'Espanya]] {{foto|Sergi Larripa}}]] Barcelona har mange museum. [[Museu Nacional d'Art de Catalunya]] (Catalonias nasjonale kunstmuseum) ved [[Plaça d'Espanya]] har ein av dei viktigaste samlingane i verda av romansk kunst, medan [[Museu d'Art Contemporani de Barcelona]] (Barcelonas museum for moderne kunst) i El Raval fokuserer på katalansk og spansk kunst frå etter 1945. [[Museu Picasso|Picasso-museet]], [[Fundació Joan Miró]] og [[Fundació Antoni Tàpies]] har viktige samlingar av desse tre spanske biletkunstnarane, [[Pablo Picasso]], [[Joan Miró]] og [[Antoni Tàpies]]. Av dei mest populære musea i byen er [[Museu del FC Barcelona]], som ligg i [[Camp Nou]] og [[Museu de la Xocolata]] (sjokolademuseet). Det vitskaplege museet [[CosmoCaixa Barcelona|CosmoCaixa]] ligg ved foten av Tibidabo og vart kåra til [[årets museum i Europa]] i 2006.<ref>{{kjelde www | url=http://www.europeanmuseumforum.eu/winners.asp | tittel=European Museum Forum – The Winners | besøksdato = 15. september 2009}}</ref> Museum som tar føre seg historie og arkeologi, er mellom anna [[Museu d'Història de Catalunya]] (Catalonias historie), [[Museu d'Història de la Ciutat]] (byhistorie), [[Museu Marítim]] (sjøfartsmuseet) og [[Museu d'Arqueologia de Catalunya]] (Catalonias arkeologiske museum). === Musikk og scenekunst === Dei mest kjente teaterscenane i Barcelona er [[Teatre Nacional de Catalunya]], [[Teatre Lliure]] og [[Teatre Grec]]. I distrikta [[Eixample]] og [[Ciutat Vella]] er det fleire mindre teater. Av scenene for musikk er det verdt å trekke fram den verdskjente operaen [[Liceu|Gran Teatre del Liceu]], som ligg ved La Rambla og konserthallen [[Palau de la Música Catalana]]. [[Symfoniorkester]]et [[Orquestra Simfònica de Barcelona i Nacional de Catalunya]] (OBC) held konsertar i det relativt nye [[l'Auditori]]. Store artistar på turné held vanlegvis konsertane sine i [[Palau Sant Jordi]]. Idrettsstadiona [[Camp Nou]] og [[Estadi Olímpic Lluís Companys]] vert òg stundom nytta til konserter. Det er fleire årlege popfestivalar i byen, mellom anna [[Sónar]], [[Primavera Sound Festival]] og [[Festival Grec]]. === Media === Barcelona har fleire lokale tv-kanalar, mellom anna [[Barcelona TV]] (eigd av byrådet) og [[8TV i Catalonia|8TV]] (eigd av ''Godó-gruppa''). Hovudkvarteret til [[Televisió de Catalunya]], som eig seks katalanske kanalar, ligg i [[Sant Joan Despí]], i storbyområdet til Barcelona. Det er òg fleire lokale radiostasjonar for Barcelona og Catalonia. ''[[El Periódico de Catalunya]]'' (som har både ei katalansk og ei spansk utgåve) og ''[[La Vanguardia]]'' er dei to største avisene i Barcelona. Dei to største sportsavisene er ''[[avisa Sport|Sport]]'' og ''[[El Mundo Deportivo]]''. Nyhende frå byen vert òg dekte av fleire mindre publikasjonar, mellom anna ''[[avisa Metro|Metro]]'' og ''[[20 minutos]]'', i tillegg til landsdekkjande aviser med eigne seksjonar for Barcelona, som ''[[El Mundo]]'' og ''[[El País]]''. === Idrett === Barcelona har lange idrettstradisjonar og arrangerte eit vellukka [[Sommar-OL 1992|sommar-OL i 1992]] og fleire kampar i [[VM i fotball 1982|fotball-VM 1982]]. Byen var òg vert for [[VM i symjing 2003|symje-VM 2003]] og har arrangert [[Eurobasket]] to gonger. [[FC Barcelona]] er ein idrettsklubb som er mest kjend for fotballaget sitt, eit av dei største i [[Europa]]. I [[2006]] og [[2009]] vann dei både [[Primera División|den spanske ligaen]] og [[UEFA Champions League]]. FC Barcelona har òg lag i den spanske basketballigaen (Winterthur FCB), handballigaen (FC Barcelona-Cifec) og rulleskøyteligaen. Fotballaget spelar heimekampane sine på [[Camp Nou]], de største fotballstadionet i Europa. Basketballaget spelar i [[Palau Blaugrana]], som ligg rett overfor Camp Nou. Dei har òg amatørlag i fleire andre idrettar. Klubben har òg eit museum, som er det nest mest vitja museet i Catalonia. [[RCD Espanyol]] er det andre fotballaget i byen som spelar i den øvste divisjonen. Dei vann [[Copa del Rey]] i [[2006]] og vart tapande finalist i [[2007]]. [[CE Europa]], [[Gramenet UEA]], [[CF Badalona]] og [[UE Sant Andreu]] er andre fotballklubbar frå Barcelona og områda rundt. [[Joventut Badalona]] er ein annan kjent basketklubb. Barcelona har to fotballstadion som er rangert som femstjerners av [[UEFA]]: FC Barcelonas Camp Nou og [[Estadi Olímpic Lluís Companys]]. Den sistnemnde vart nytta under [[sommar-OL 1992]] og fungerer no som heimebane for RCD Espanyol. Camp Nou ligg i området [[Les Corts]], medan Estadi Olímpic Lluís Companys ligg på høgda [[Montjuïc]]. Open Seat Godó, ei 50 år gamal tennisturnering, vert årleg arrangert av Reial Club de Tenis Barcelona. Fleire populære gateløp vert arrangert i Barcelona: Cursa del Corte Inglés (med rundt 60&nbsp;000 deltakarar kvart år), Cursa de la Mercè, Cursa Jean Bouin, Milla Sagrada Familia og San Silvestre. Kvart år ved juletider vert det òg halde ein symjekonkurranse ved hamna. Nær Barcelona, i [[Montmeló]], ligg [[Circuit de Catalunya]], der Spania Grand Prix i [[Formel 1]] og Catalonia Grand Prix (motorsykkel) vert arrangert kvart år. Barcelona har òg vorte ein veldig populær by blant [[Skateboard|rullebrettkjørarar]], noko som har ført til ei lov mot rullebrett. === Shopping og uteliv === Den mest kommersielle delen av byen er midt i det historiske sentrumet: i gatene Portaferrisa, Pelayo, La Rambla, Portál del Ángel og plassen Plaça de Catalunya lever dei små butikkane saman med dei store kjøpesentra. Litt nord for Plaça de Catalunya, i [[Passeig de Gràcia]], [[Rambla de Catalunya]] og [[Avinguda Diagonal]], ligg butikkar med dei kjente internasjonale merka og skinn og smykke. I bydelen Borne er det butikkar med moderne design. I bydelen Gràcia og spesielt i gatene Travesseria de Gràcia og Gran de Gràcia finst det mange små og individuelle butikkar som er billigare enn dei store kjedebutikkane langs Avinguda Diagonal og Passeig de Gràcia. Barcelona er kjend for eit energisk uteliv og dette har medverka til den store turistflaumen. Eit av hovudområda for utestader er mellom [[El Raval]] på den eine sida av la Rambla og [[Barri Gòtic]] på den andre sida. Dette inkluderer mellom anna området rundt [[Plaça Reial]]. Det er mange turistar og utlendingar på desse stadane og eit mindretal av personar frå Barcelona. Mange nattklubbar er sentrert i bydelen [[Eixample]]. Andre ligg ved [[Poble Espanyol]] på [[Montjuïc]], i komplekset [[Maremàgnum]] i enden av la Rambla og [[Port Olímpic]]. Ved Port Olímpic er det mange barar og dansestader og fleire større diskotek. Desse stadane har vorte obligatoriske utestader å vitje for utlendingar i Barcelona. Dei mest populære utestadene i ein høgare prisklasse ligg i [[Sant Gervasi]] og [[Tibidabo]]. == Transport == === Flyplassar === Hovudflyplassen i Barcelona er [[Barcelona internasjonale flyplass|El Prat]], som ligg i [[El Prat de Llobregat]], rundt 10&nbsp;km frå Barcelona. Det er den nest største flyplassen i Spania og den største flyplassen ved [[middelhavskysten]]. Han er hovudbase for [[Vueling Airlines]] og er òg viktig for dei større selskapa [[Air Europa]] og [[Iberia]]. Dei fleste flygingane går til andre europeiske destinasjonar, men nokre selskap flyr òg til [[Asia]] og [[USA]]. Ein av dei tre terminalane er sett av til det som vert kalla ei «luftbru», som knyter saman Barcelona og [[Madrid]] med konstante flygingar kvart time. Denne flystrekninga var i 2006 den travlaste i verda.<ref>[http://www.atwonline.com/news/other.html?issueDate=9%2F19%2F2006 ATW Daily News]</ref> Flyplassen er knytt til byen med motorveg, bussar og tog. I 2006 hadde flyplassen 30&nbsp;008&nbsp;152 passasjerar.<ref name="aena" /> [[Girona-Costa Brava lufthamn]] vert særleg nytta av lågprisselskap som [[Ryanair]] og ligg i [[Girona]], rundt 90&nbsp;km nord for Barcelona. Det same gjeld [[Reus lufthamn]], som ligg 77&nbsp;km sør for Barcelona i byen [[Reus]]. [[Sabadell lufthamn]], som ligg i byen [[Sabadell]] nær Barcelona, har ingen kommersielle flygingar, men tillet flytrafikk og vert mellom anna nytta til pilottrening og private flygingar. === Hamner === [[Fil:Port of Barcelona building.jpg|mini|Bygningen til hamnevesenet i Barcelona ved [[Port Vell]]]] [[Port de Barcelona]] («Barcelona hamn») har ei historie som strekkjer seg 2000 år tilbake i tid. Den er i dag den viktigaste hamna ved Middelhavet for frakt av passasjerar og gods. Hamna vert administrert av hamnestyresmaktene i Barcelona. Ho har eit areal på 7,86&nbsp;km² og er delt inn i tre område: [[Port Vell]] («Den gamle hamna»), den kommersielle hamna og logistikkhamna. Hamna er for tida under utviding og vil bli dobbelt så stor. Dette vert gjort ved å flytte munningen til elva [[Llobregat]] to kilometer sørover.<ref>[http://www.apb.es/en/WELCOME Port de Barcelona]</ref> I Port Vell-området ligg òg [[Maremàgnum]]-komplekset, kinoar og [[Akvariet i Barcelona]]. Port Vell vert nytta som småbåthamn. [[Port Olímpic]] og Port de Sant Adrià er to andre småbåthamner i byen. === Vegar og motorvegar === Barcelona ligg mellom to store motorvegar: Ronda de Dalt, som går langs fjella og Ronda del Litoral, som går langs kysten. Desse motorvegane har fleire avkjøringar inn til byen. Ei av hovudgjennomfartsårene i byen er [[Avinguda Diagonal]], som kryssar byen på skrå. Ein annan er [[Avinguda Meridiana]], som går frå [[Parc de la Ciutadella]] til den store rundkøyringa ved [[Plaça de les Glòries]], der han møter Avinguda Diagonal og [[Gran Via de les Corts Catalanes]], som kryssar byen frå nord til sør. === Offentleg transport === [[Fil:Barcelona Tram 01.jpg|mini|Ein av trikkane i Barcelona, [[Trambaix]]]] [[Fil:050529_Barcelona_107b.jpg|mini|Taxi i Barcelona {{foto|Sergi Larripa}}]] [[Fil:Metro Barcelona train type 3000.jpg|mini|[[Barcelona Metro|Metroen i Barcelona]]]] Barcelona har eit stort nettverk av offentleg transport som mellom anna består av [[metro]], [[buss]]ar, [[trikk]]ar og fleire fjellbanar og kabelbanar. [[Barcelona metro]] består av ni linjer og er ein viktig del av den offentlege transporten. Han vart opna i 1924 og dei fleste linjene vert administrert i dag av [[Transports Metropolitans de Barcelona]] (TMB). TMB administrerer òg dei to trikkenettverka i byen, kjent som [[Trambaix]] og [[Trambesòs]], bussrutene på dagtid, og turistbussane. Selskapet [[Transports Ciutat Comtal]] har ansvaret for nattbussane Nitbus og flybussane. Andre selskap har bussruter som knyter byen saman med forstadane. [[Funicular de Montjuïc]] er ein fjellbane som går opp til Montjuïc-høgda. Det går òg to fjellbanar opp til Tibidabo. Barcelona har to kabelbanar: ein som går opp til Montjuïc og ein annan som går over hamna, mellom dei to tårna [[Torre Jaume I]] og [[Torre Sant Sebastià]]. Barcelona er eit knutepunkt for [[RENFE]], det statlege spanske jernbanenettet og den viktigaste stasjonen for utanbystrafikk er [[Barcelona Sants]] stasjon. [[Høgsnøggleikstog]]et [[AVE]] vart i 2007 forlenga til Barcelona og går til både [[Madrid]] og [[Sevilla]]. [[Rodalies Barcelona|Renfe rodalies]] og [[Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya]] (FGC) driv lokal- og regiontog i Barcelona. [[Estació del Nord]], ein tidlegare togstasjon, vart renovert i samband med dei olympiske leikane i 1992 og fungerer no som terminal for langdistanse- og regionalbusser. [[Taxi]]ar i Barcelona er styrt av Institut Metropolità del Taxi. Det er over 10&nbsp;000 taxiar i byen. Dei fleste lisensane har private sjåførar.<ref>[http://bcnweb2.bcn.es:8885/taxi/infocorp/informacio.html L'Administració i la gestió del Taxi de Barcelona]</ref> Lakkert i svart og gult er dei lette å få auge på. 22. mars 2007<ref>[http://www.bicing.com/noticias/detalle_noticia.php?TU5fTk9USUNJQVM%3D&Ng%3D%3D&MQ%3D%3D Bicing: Noticies: Data d'inici 22 de març a les 14:00 h. Pots realitzar l'alta al servei a partir del dia 16/03/07.]</ref> starta byrådet i Barcelona «Bicing»-tilbodet. Har ein eit Bicing-kort, kan ein ta ein sykkel frå alle dei 100 stasjonane rundt om i byen, bruke den kor ein vil innanfor byområdet og sette han frå seg ved ein annan stasjon.<ref>[http://www.bicing.com/modulos/modulos.php?TU5fSU5GT1JNQUNJT04%3D&NA%3D%3D&Nw%3D%3D Bicing: Què és Bicing?]</ref> Tilbodet har vorte ein suksess og hadde 50&nbsp;000 registrerte brukarar etter berre tre månader.<ref>[http://www.bicing.com/noticias/detalle_noticia.php?TU5fTk9USUNJQVM%3D&Ng%3D%3D&MzA%3D Bicing: Notícies: EL BICING JA TÉ MÉS DE 50.000 ABONATS.]</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Barcelona|Barcelona]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 4. oktober 2009 og [[:nb:Barcelona|Barcelona]] frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} den 5. oktober 2009.'' ** ''Dei oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Barcelona}} * {{offisiell nettstad}} * [http://www.bcn.cat/english/ihome.htm Engelsk nettstad] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Barcelona| ]] [[Kategori:Byar i Catalonia]] [[Kategori:Vertsbyar for sommar-OL]] [[Kategori:Spanske hamnebyar ved Middelhavet]] [[Kategori:Fønikiske koloniar i Spania]] [[Kategori:Romerske stader i Spania]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i første hundreåret fvt.]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2017]] m1iv39f3wahf15nzzfajorvng0is3ce 0 24504 3396674 2891474 2022-08-02T11:09:35Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Stjernebilete| namn = Reven | latin = Vulpecula | kort = Vul | genitiv = Vulpeculae | symbologi = Namngitt av [[Johannes Hevelius|Hevelius]] | RA = 20 | dek = 25 | totalareal = 268 | arealfylgje = 55 | tal-stjerner = 0 | stjernenamn = Alfa vulpeculae (α Vul) | stjernemagnitude = 4,44 | meteorsverm = &nbsp; | tilgrensande = * [[Svana]] * [[Lyra]] * [[stjernebiletet Herkules|Herkules]] * [[Pila]] * [[Delfinen]] * [[stjernebiletet Pegasus|Pegasus]] | breiddmaks = 90 | breiddmin = 55 | kommentarar =}} '''Reven''' (frå [[latin]] ''Vulpecula'') er eit lyssvakt [[stjernebilete|stjernebilde]] på den nordlege [[himmelkvelvinga|himmelhalvkula]]. Det vart identifisert på 1600-talet og ligg midt i [[Sommartrekanten]] (ein [[asterisme i astronomi|asterisme]] som består av dei lyssterke stjernene [[Deneb]], [[stjerna Vega|Vega]] og [[Altair]]). ==Kjende objekt== [[Fil:VulpeculaCC.jpg|mini|venstre|Stjernebiletet Reven slik det er for det nakne auga.]] ===Stjerner=== Det er ingen stjerner som er meir lyssterk enn 4. storleiksgrad i dette stjernebiletet. Den mest lyssterke stjerna er [[Alfa Vulpeculae|α Vulpeculae]] med [[tilsynelatande storleik|magnitude]] 4,44^m. Ho er ei [[raud kjempe]] som ligg 297 [[lysår]]. Stjerna er ei [[dobbeltstjerne]] som kan skiljast frå kvarandre i ein kikkert. Stjerna har det tradisjonelle namnet Anser. I 1967 vart den første [[pulsar]]en, [[PSR B1919+21]], oppdaga i Reven av [[Antony Hewish]] og [[Jocelyn Bell]] i [[Cambridge i England|Cambridge]]. Medan dei leitte etter [[scintillasjon]] for radiosignal i [[kvasar]]ar, observerte dei pulsar som gjentok seg med ein periode på 1,3373 [[sekund]].<ref name="hewish">{{cite journal | last = Hewish | first = A. | authorlink = Antony Hewish | author2 = Bell, S. J. | author3 = Pilkington, J.D.H. | author4 = Scott, P.F. | author5 = Collins, R. A. | title = Observation of a Rapidly Pulsating Radio Source | journal = [[Nature (journal)|Nature]] | volume = 217 | issue =5130 | pages = 709–713 | year = 1968 | url = http://www.nature.com/nature/journal/v217/n5130/abs/217709a0.html | doi =10.1038/217709a0 | id = | accessdate = 2007-07-06 | bibcode=1968Natur.217..709H }}</ref> Dei utelukka at signalet kunne kome frå jorda, sidan tida det tok for lekamen til å dukke opp att var [[sidereal dag]] og ikkje ein [[soldag]]. Anomalien vart til slutt identifisert som ei raskt roterande [[nøytronstjerne]]. Femten år seinare vart den første [[millisekund-pulsar]], [[PSR B1937+21]], oppdaga i Reven, berre nokre få grader på himmelen frå PSR B1919+21.<ref name="backer">{{cite journal | author = D. Backer et al. | authorlink = Donald C. Backer | title = A millisekund pulsar | journal = Nature | volume = 3,0 | pages = 315–318 | year = 1982 | url = http://www.nature.com/nature/journal/v300/n5893/abs/300615a0.html | doi = 10.1038/300615a0 | issue=5893 | bibcode=1982Natur.300..615B}}</ref> I Reven ligg [[HD 189733 b]], ein av dei nærmaste [[eksoplanet]]ane. I 2014 vart det rapportert at det vart funne kjemisk signal etter vassdamp i atmosfæren til denne planeten. Sjølv om atmosfæretemperaturen på HD 189733b er over 1&nbsp;000&nbsp;°C og det derfor ikkje er mogeleg å bu der, aukar dette sjansen for å finne vatn på andre meir jordliknande planetar i framtida. ===Djupromsobjekt=== [[Fil:M27 - Dumbbell Nebula.jpg|mini|Manualtåka]] To kjende [[djupromsobjekt]] ligg i Reven. [[Manualtåka]] (M27), er ei stor, lys [[planetarisk tåke]] som vart oppdaga av den franske astronomen [[Charles Messier]] i 1764 som ein av dei første av sitt slag. Han er synleg i ein [[kikkert]] på stader med mørk himmel, som ei svakt skinande skive kring 6 [[bogeminutt]] i diameter. [[Brocchihopen]] (Collinder 399) er ein [[asterisme i astronomi|asterisme]] ein tridlegare trudde var ein [[open hop]]. Denne vert òg kalla «Kleshengjaren» på grunn av mønsteret til stjernene gjennom ein kikkert eller lite teleskop. [[NGC 7052]] er ein [[spiralgalakse]] i Reven som ligg 214 million lysår frå jorda. Det er eit [[supermassivt svart hòl]] med ein masse på 300 millionar solmassar i kjernen. Kring galaksen ligg ei skive med støv, som ein trur er restane av ein mindre galakse som vart [[galaktisk samanslåing|slått saman]] med NGC 7052. Ein kan sjå jettar som stråler ut frå galaksen og han har ei særs kraftig [[radiospektrum|radiostråling]]. Dette tyder at han vert klassifisert som ein [[radiogalakse]].<ref>{{cite book |title = 3,0 Astronomical Objects: A Visual Reference to the Universe |last1=Wilkins |first1=Jamie |last2=Dunn |first2 = Robert |publisher = Firefly Books |år = 2006 |accessdate = 9. juli 2016 |edition = 1st |location=Buffalo, New York |isbn = 978-1-55407-175-3}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vulpecula|Vulpecula]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * Ian Ridpath and Wil Tirion (2007). ''Stars and Planets Guide'', Collins, London. ISBN 978-0-00-725120-9. Princeton University Press, Princeton. ISBN 978-0-691-13556-4. {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commons|Reven}} *[http://www.allthesky.com/constellations/vulpecula/ The Deep Photographic Guide to the Constellation: Reven] *[http://www.ianridpath.com/startales/vulpecula.htm Star Tales - Reven] *[http://www.constellation-guide.com/constellation-list/vulpecula-constellation/ Reven på Constellation Guide] {{Stjerner i Reven}} {{Dei 88 stjernebileta}} {{Himmel|20|00|00|+|25|00|00|10}} [[Kategori:Reven| ]] [[Kategori:Stjernebilete]] [[Kategori:Nordlege stjernebilete]] 82xzr4uhjnk1x4q3fgt44rgnzarawx0 0 28648 3396543 3360847 2022-08-01T14:35:09Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Teeri.jpg | bilettekst = Orrhøne | status_noreg = lc | status_noreg_kjelde = <ref name="adbr" /> }} '''Orrfugl''' (''Tetrao tetrix'') er ein [[fugl]]eart av [[skogshøns]].<ref name="adb" /> == Kjenneteikn == Det er stor skilnad på høna og hanen. Høna er brunspragla. Hanen er nærmast svart med blåskinnande fjør på brystet. Halen er lyreforma, og det kvite vengjespelet er lett å kjenne igjen under flukt. Hanen veg mellom 1 og 1,5&nbsp;kg og er om lag 53&nbsp;cm lang. [[Fil:Tétras lyre MHNT.jpg|mini|venstre|Orrfuglegg.]] {{Infoboks namn på andre språk | namn = Orrfugl, orre | norrønt = Orri | nordsamisk =Hurri | nordsamisk lenke =Hurri | svensk = Orre | svensk lenke =Orre | dansk = Urfugl | dansk lenke =Urfugl | engelsk = Black Grouse | engelsk lenke =Black Grouse | tysk = Birkhuhn | tysk lenke =Birkhuhn | fransk = Tétras lyre | fransk lenke =Tétras lyre | spansk =Gallo lira | spansk lenke =Tetrao tetrix | russisk = Teterev (Тетерев), teterev-kosatsj (тетерев-косач) | russisk lenke =Тетерев-косач }} == Forplanting == Orrhanespelet (orrleiken) er innleiinga til forplantinga. Den er tidleg på våren og skjer på islagte vatn og opne myrar. På linje med [[storfugl]]en er orrfuglen [[polygam]]. Parringa skjer på spelplassen i mai. Høna legg 8-9 egg i eit reir på bakken og ho ruger dei ut på 25-27 dagar. == Forvekslingsart == Orrfugl kan vanskeleg forvekslast med andre fuglar, men hofuglen kan likne på røya ([[storfugl]]hoa). == Åtferd == Kulla held saman heile sommaren. Utover [[haust]]en er dei meir spreidd. Vinterstid går dei ofte saman igjen i små flokkar og då beitande i bjørkeskogen. Ved kraftig snøver går dei ofte i dokk, slik som [[rype]]ne. == Utbreiing == Orrfuglen held til i skogsområde i heile landet, men sjeldan i Finnmark. Orrfuglen likar seg helst i litt meir opent lende enn [[storfugl]]en. Lyngrabbar og og myrparti trivst dei god i. I barmarksessongen er bær viktigaste føde, om vinteren tar dei opp mot bjørkeskoggrensa for å beite på skota. == Jakt == Orrfuglen er [[jakt]]bar og kjent for godt kjøtt. Årleg vert det felt om lag 30&nbsp;000 orrfugl i Noreg. == Galleri == <gallery> Fil:Black Grouse Nationalpark Bayerischer Wald.jpg|Orrhane med sine typiske lyreforma halefjør Fil:Hamar komm.svg|[[Hamar]] har ein stilisert orrhane i sitt [[kommunevåpen]] </gallery> == Kjelder == ;Referansar {{reflist|refs= <ref name="adb">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/4077 |tittel = Artsdatabankens artsopplysningar |henta = 2022-03-14 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2022-03-14 }}</ref> <ref name="adbr">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31889 |tittel = Fugler: Vurdering av orrfugl Lyrurus tetrix for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. |forfattar = Stokke BG |forfattar2 = Dale S |forfattar3 = Jacobsen K-O |forfattar4 = Lislevand T |forfattar5 = Solvang R |forfattar6 = Strøm H |henta = 2022-03-14 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Tetrao tetrix}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skogshøns]] [[Kategori:Jakt]] [[Kategori:Fuglar i Noreg]] ck31y2ie0xhpi1dme5rd0brh1pqhlkb 2 35078 3396598 3396435 2022-08-02T00:52:40Z Sigmundg 835 wikitext text/x-wiki <table style="float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px"> <tr><td>{{Wikipedantar opphaveleg frå Aure}} <tr><td>{{Linux-wikipedantar}}</tr></td> <tr><td>{{Kubuntu-wikipedantar}}</tr></td> <tr><th>[[Wikipedia:Babel]]</th></tr> <tr><td>{{Brukar nn}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar is-1}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar sv-3}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar da-3}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar en-4}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar fr-3}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar de-2}}</td></tr> <!-- <tr><td>{{Brukar nds-1}}</td></tr> --> <tr><td>{{Brukar bk-0}}</td></tr> </table> <!--[[fil:DynElement.PNG|250px|venstre]] --> Brukar&nbsp; [[Fil:Runic letter sowilo variant.svg|10px]] | [[Fil:Runic letter gebo.svg|10px]] [[Fil:Runic letter mannaz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter uruz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter naudiz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter dagaz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter gebo.svg|10px]] &nbsp; ([[Fil:2D59.png|25px]][[Fil:2D49.png|25px]][[Fil:2D33.png|25px]][[Fil:2D4E.png|25px]][[Fil:2D53.png|25px]][[Fil:2D4F.png|25px]][[Fil:2D37.png|25px]][[Fil:2D33.png|25px]]):</br> * er interessert i [[teknologi]] * er medlem av [[The Audio Engineering Society|AES]], [[Institute of Electrical and Electronics Engineers|IEEE]], [[Noregs mållag]], [[Astronomer mot orddeling|AMO]] og [[allmugen]] * er tilhengar av [[Open standard|opne standardar]] * nyttar for det meste [[fri programvare]] * går inn for at [[Noreg]] skal verta [[republikk]] * går inn for at [[Noreg]] skal verta medlem av [[Den europeiske unionen]] * er, <s>med unnatak av [[Dansk|språket]]</s>, nøgd med §100 i [[Den norske grunnlova]] (teksten finst no på [[Nynorsk|norsk]]) * føretrekkjer [[Barokkmusikk|musikk]] oppteken under naturlege akustiske tilhøve * likar [[Middelhavsklima|finver]] betre enn [[skodde]] og [[regn]] * har vore på toppen av [[Istinden]], men ikkje på [[månen]] * meiner at gamle [[Stempelmotorar med innvendig forbrenning|motorar]] er ein del av [[kulturarv]]en * er for gamal til å finna hugnad i [[SMS-språk]], men for ung til å ha vore men i [[krimkrigen]] <br /><br /> [[fil:Foldfjorden.jpg|500px|venstre]] [[da:Bruger:Sigmundg]] [[de:Benutzer:Sigmundg]] [[en:User:Sigmundg]] [[es:Usuario:Sigmundg]] [[fo:Brúkari:Sigmundg]] [[fr:Utilisateur:Sigmundg]] [[is:Notandi:Sigmundg]] [[it:Utente:Sigmundg]] [[la:Usor:Sigmundg]] [[nds:Bruker:Sigmundg]] [[nl:Gebruiker:Sigmundg]] [[no:Bruker:Sigmundg]] [[ru:Участник:Сигмундг]] [[sv:Användare:Sigmundg]] [[Kategori:Wikipedantar frå Møre og Romsdal|Sigmundg]] to190ipnczay9cvezgf730sw0hk8v4y 0 36152 3396542 3360148 2022-08-01T14:34:07Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{om|mårdyret|fiskereiskapen|oterfjøl}} {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja |bilete= Fischotter, Lutra Lutra.JPG |bilettekst=Europeisk oter ''[[Lutra lutra]]'' |status_noreg=lc | status_noreg_kjelde = <ref name="adbr" /> }} '''Oter''' eller '''europeisk oter''' (''Lutra lutra'') er eit dyr som lever delvis i vatn, delvis på land. Det er eit [[rovdyr]] i [[mårfamilien]]. Globalt finst fleire oterartar langs kystane av den nordlege halvkula. Verdifull pels og skotpremiar sette oterbestanden i fare og i 1982 vart oteren totalfreda. I dag ser den norske oterbestanden ut til å vere i framgang, særleg frå Møre og nordover.<ref name="adb" /> Oteren sin diett består i hovudsak av fisk, men òg krepsdyr, amfibiar, fuglar, smågnagarar og haredyr vert etne. Oteren er glad i oppdrettslaks og kjem ofte i konflikt med fiskeoppdrettarar. == Raudlistevurdering == Ei nedgradering av oter til livskraftig kan føra til eit auka jakttrykk på arten. Dette har beviseleg ført til ein kraftig bestandsnedgang i det førre århundre. Intensivering av fiskeoppdrett vil truleg føra til ein auke i legal og illegal avlivning og tilfeldig drukning av otere. Påkøyringar kan påverka små bestandar negativt. Nye og gamle miljøgifter vil òg kunna påverka bestanden, særleg populasjonen i innlandet. For å følgja utviklinga av bestanden er det nødvendig å fortsetja overvakinga som [[NINA]] utfører. Analysering av døde oterar for miljøgifter vil truleg kunna gi svar på korleis desse påverkar oterbestanden. '''Konklusjon:''' Oteren blir vurdert av [[Artsdatabanken]] som livskraftig LC frå 2021. {{namn på andre språk | namn = Oter | norrønt = Otr | svensk = Utter | svensk lenke =Utter | dansk = Odder | dansk lenke =Odder (dyr) | engelsk = Otter, European Otter, Eurasian otter, Eurasian river otter, common otter | engelsk lenke =European Otter | tysk = Fischotter | tysk lenke =Fischotter | fransk = Loutre, loutre d'Europe, loutre commune | fransk lenke =Loutre d'Europe | spansk =Nutria, nutria europea, nutria paleártica | spansk lenke =Lutra lutra | russisk = Vydra (Выдра), poresjnja (порешня) | russisk lenke =Выдра }} == Fotnotar == {{reflist|refs= <ref name="adb">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48068 |tittel = Artsdatabankens artsopplysningar |henta = 2022-03-10 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2022-03-10 }}</ref> <ref name="adbr">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3729 |tittel = Pattedyr: Vurdering av oter Lutra lutra for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. |forfattar = Eldegard K |forfattar2 = Syvertsen PO |forfattar3 = Bjørge A |forfattar4 = Kovacs K |forfattar5 = Støen O-G |forfattar6 = van der Kooij J |henta = 2022-03-10 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.zoologi.no/fakta/oter.htm Faktaark om oter] - frå [[Norsk Zoologisk Foreining]] * [http://nidaros.nina.no/Oter/artsfakta.htm Artsfakta om oter] - frå [[NINA]] {{Pattedyr i Noreg}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mårdyrfamilien]] [[Kategori:Pattedyr i Noreg]] jhw9ndp5fqt2jes9n5l8zgdg2griscg 0 38514 3396661 3233508 2022-08-02T09:39:33Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Carl Anton Larsen''' ({{levde|7. august|1860|8. desember|1924|Larsen, Carl Anton}}) var ein norsk [[kvalfangst|kvalfangar]], sørhavsfarar og [[oppdagar]] frå Østre Halsen utanfor [[Larvik]]. [[Fil:Grytviken-1914.jpg|mini|venstre|Grytviken i 1914]] Larsen grunnla [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane|Sør-Georgia]] den 16. november 1904 som ein [[kvalfangst]]stasjon for selskapet sitt Compañía Argentina de Pesca (Argentinas fiskekompani). Selskapet vart ein stor økonomisk suksess i starten, men vart nedlagd i 1966 på grunn av at det var lite kval att. == Antarktis == Larsen oppdaga i tida 1892—1894 øyar og landområde i [[Antarktis]] og var kaptein på båten [[DS «Antarctic» (1871)|«Antartic»]] på [[Otto Nordenskiöld]] sin [[den svenske antarktisekspedisjonen|forskingsekspedisjon]] til Antarktis. Der overvintra Nordenskiöld saman med sine fire forskarar på øya [[Snow Hill Island]]. [[Larsenisen]] i det nordvestlege [[Weddellhavet]], like ved austkysten av Antarktishalvøya er oppkalla etter Carl A. Larsen. Han sigla langs denne kysten i 1893. Området er 86&nbsp;000 km², unnateke ein del øyar som er dekte av isen. Han har òg fått [[Larsen Nunatak]] kalla opp etter seg. ==Kjelder== * [http://www.hvalfangstmuseet.no/Default.asp?cat=76&id=415 Etableringen i Grytviken] på http://www.hvalfangstmuseet.no * [http://www.jamescairdsociety.com/southgeorgia.php Sout Georgia News] på http://www.jamescairdsociety.com * [http://www.falklands.gov.fk/pb/sg/grytviken.htm Grytviken Centenary], ''[[South Georgia Philatelic Society]]'', Desember [[2004]] * [http://www.bjerrang.no/aq/ ANTARCTIC QUEST] * [http://www.mclaren.gs/gallery_2.htm The whaling stations of Grytviken, Leith Harbour, and Stromness Harbour] * [http://nbl.snl.no/C_A_Larsen Fødsels- og dødsdato frå NBL-artikkel om Larsen, skriven av Bjørn L. Basberg.] {{autoritetsdata}} [[kategori:Folk frå Larvik]] [[Kategori:Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]] [[Kategori:Norske oppdagarar]] [[Kategori:Norske antarktisfararar]] [[Kategori:Norske kvalfangarar]] 1d52j701xnhoc85k68qu7dykxtibm3c 3 42571 3396556 3395476 2022-08-01T16:43:56Z MediaWiki message delivery 54038 /* Wikidata weekly summary #531 */ ny bolk wikitext text/x-wiki Tidlegare diskusjonar er flytta til [[Brukardiskusjon:Frokor/Arkiv]]. ---- == Artikkelen Klimapådrag == Hei Frokor, for mange år siden skrev du artikkelen [[Klimapådrag]], og nå mange år etter, har jeg oversatt den til bokmål (den ligger fortsatt i sandkassen min). I den forbindelse har jeg noen spørsmål. For det første er vel informasjonen i avsnittet '''Skypådrag''' ikke helt riktig lenger? Ser at læreboken som er benyttet som kilde er fra 1994. I artikkelen [[:no:Tilbakekoblingsmekanisme|Tilbakekoblingsmekanisme]] som jeg har skrevet har jeg benyttet nyere kilder, først og fremst klimapanelets Femte hovedrapport.</br> Noen av avsnittene er ikke dekket med referanser, kan du huske om den oppgitte læreboken er brukt som kilde for alt? Da kan jeg lete videre i den.</br> En annen ting er at selve termen klimapådrag er definert ganske eksakt på norsk: [http://www.termwiki.sprakradet.no/wiki/Klimap%C3%A5driv Språkrådet], men paradoksalt nok finner ikke klimapanelet noen grunn til å sette opp en definisjon i sin [https://archive.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_AnnexIII_FINAL.pdf Gloassary]. Ordet er brukt bare en gang i denne setningen "Available observations of the climate system are ‘assimilated’ into the model. Initialization is a complex process that is limited by available observations, observational errors and, depending on the procedure used, may be affected by uncertainty in the history of ''climate forcing''" (min kursivering). Derfor har jeg begynt å lure på disponeringen av stoffet. Det som står i din artikkel [[Klimapådrag]] vil naturlig dekkes i artikkelen Tilbakekoblingsmekanisme. Dette viser muligens den store utfordringen som oppstår med å bestemme hvordan stoffet skal disponeres og doseres ut i de forskjellige artiklene.</br> Tror ikke du at når jeg skal lage en ny versjon på bokmål Wikipedia må forsøke å dekke alle feltene som språkrådet nevner: ytre klimapådriv, naturlig klimapådriv, menneskeskapt klimapådriv og strålingspådriv? Det har jo du forsåvidt også gjort, men jeg tenker at en må nevne disse og forklare at de utgjør forskjellige kategorier. Blir takknemlig for dine tanker rundt dette! Med vennlig hilsen [[Brukar:Frankemann|Frankemann]] ([[Brukardiskusjon:Frankemann|diskusjon]]) 19. januar 2019 kl. 17:01 (CET) ([[:no:Bruker:Frankemann|Frankemann]]) :Hei. Ser ut som du har fått ein fin artikkel på bokmål! Artikkelen eg skreiv inneheld nok utdatert informasjon, særleg tala for kor mykje kvar prosess bidreg med. Prinsippa vil vere dei same. Kva referansar eg har brukt hugsar eg ikkje, sidan det er over ti år sidan. Eg er heilt enig i at felta som språkrådet nevner er lurt å forklare i artikkelen. :Slik eg ser det så er ikkje ''klimapådriv/klimapådrag'' det same som ''tilbakekoblingsmekanisme'', sjølv om desse i klimasamanheng heng tett saman. Eg kjem ikkje på nokre klimapådrag som ikkje fører til ein tilbakekoblingsmekanisme på jorda, men i prinsippet treng dei ikkje gjere det. F.eks. ville eksterne klimapådrag (knytta til sola, banen rundt sola, hellinga av planeten etc.) sannsynligvis ført til andre (eller ingen) tilbakekoblingsprosessar på Mars. Så pådraga vert på ein måte overordna, og så kjem tilbakekoblingsmekanismen som ein konsekvens som enten forsterkar eller svekkar pådraget. Eg trur derfor det ville ha vore meir nøyaktig å kalla artikkelen ''klimapådrag''. :Eg trur kanskje det mest riktige hadde vært å hatt ein artikkel om ''tilbakekoblingsmekanismar'' generelt, sidan det kan gjelde mange forskjellige ting, til og med innan samfunnsfag, og så nevne mellom anna kort nevne dei fysiske og klimatiske mekanismane der, og så hatt ein artikkel om ''klimapådrag/klimapådriv'' der ein forklarar pådraga og tilbakekoblingsmekanismane. Eventuelt ein separat artikkel om ''klimatiske tilbakekoblingsmekanismar'', men det naturlege er nok å diskutere desse i lag i same artikkel. :Håpar det gav svar på spørsmåla dine. :) --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 21. januar 2019 kl. 12:39 (CET) ::Takker for utførlig forklaring, [[Brukar:Frokor|Frokor]]! Jeg har rett og slett spesialisert meg på dette, så jeg kommer nok til å bruke litt tid på å finne en autorativ definisjon. Enig med dine tanker om dette. Og ja, når jeg kommer så langt skulle jeg likt å oversatt den engelske artikkelen [[:en:Feedback|Feedback]], og de artiklene som tilhører kategorien. Vennlig hilsen --[[Brukar:Frankemann|Frankemann]] ([[Brukardiskusjon:Frankemann|diskusjon]]) 21. januar 2019 kl. 18:20 (CET) ([[:no:Bruker:Frankemann|Frankemann]]) :::Hei igjen Frokor, jeg har nå opprettet artikkelen [[:no:Klimapådriv|Klimapådriv]] på bokmål. Trodde først jeg ikke skulle greie å finne forskjellen mellom [[:no:Strålingspådriv|strålingspådriv]] og klimapådriv, men så kom jeg over noen gode artikler som forklarte dette ganske greit. Men legg merke til at engelsk WP ikke gjør noen forskjell, noe min kunnskap nå tilsier er feil. :::I letingen etter stoff til artikkelen oppdaget jeg at en viss Sigbjørn Grønås har skrevet en flott bok på norsk om temaet (se litteraturlisten). Den kan danne en god kilde til å forbedre artikler jeg tidligere har skrevet som [[Klimaendring]], [[:no:Tilbakekoblingsmekanisme|Tilbakekoblingsmekanisme]], [[Atmosfære]] og noen andre. :::Om du har kommentarer til artikkelen [[:no:Klimapådriv|Klimapådriv]], så skrive gjerne (kort) på diskusjonsiden. Jeg valgte f.eks. litt andre eksempler på tilbakekoblingsmekanismer. :::Og en annen ting; [[:nn:Klimapådrag|Klimapådrag]] har pekere til andre språks artikler som ikke har med temaet å gjøre. Vennlig hilsen --[[Brukar:Frankemann|Frankemann]] ([[Brukardiskusjon:Frankemann|diskusjon]]) 29. januar 2019 kl. 20:07 (CET) ([[:no:Bruker:Frankemann|Frankemann]]) ::::Hei, syns det ser veldig bra ut. Fin artikkel! Sigbjørn Grønås var forelesaren min då eg studerte meteorologi og har lært meg mykje. Ein veldig klok mann. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 30. januar 2019 kl. 17:55 (CET) == Eksterne lenkjer og fjell i Sveits == Hei, eg ser at ein del artiklar om sveitsiske fjell som du sette om frå engelsk har ei lenkje til <code>jo-albis.ch</code> under bakgrunnsstoff (t.d. [[Pointe d'Otemma]]). No ser denne nettstaden ut til å handla om tannlækjartenester, so lenkjene til han bør fjernast eller bytast ut (anten med [https://web.archive.org/web/20110706234738/http://www.jo-albis.ch/index.php?menu_id=7&name=Piz+Lagalb arkiverte] lenkjer eller andre nettstader). Har du nokre tankar kring kva som er best? --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 8. mars 2019 kl. 08:34 (CET) :Sært. Det er vel like greit å berre fjerne dei tenkjer eg. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 8. mars 2019 kl. 20:39 (CET) == Takk for artikkelen om [[Sue Draheim]] == Takk for artikkelen om [[Sue Draheim]]. I was pleasantly surprised to see a Norwegian version on the article on Draheim. She is my sister and I had written the Arabic and Polish versions. By the way, our father's mother came from a small village near Ålesund. My sister also played on the Hardanger fiddle for a while, although she did not record any of that work. Anyway, thanks again for including her in the Norwegian Wikipedia!--[[Brukar:Akhooha|Akhooha]] ([[Brukardiskusjon:Akhooha|diskusjon]]) 6. mai 2019 kl. 22:56 (CEST) :You're welcome! --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 7. mai 2019 kl. 14:56 (CEST) == fullengdar-vinyl (LP-plate). Hva bør bokmål-artikkelen lenke til? == [[LP-plate]].<br> ''fullengder''[https://p3.no/musikk/tag/plater/][https://www.vg.no/rampelys/i/OMLwk/vg-kaarer-aarets-beste-norske-plater] (ein fullengdar?)<br> [[full-lengde vinylplate]] som oppslagsord?<br> [[fullengdar]] (vinylplate)?<br> LP-plate som oppslagsord? Tja, dette leksikonet er ikke primært for folk som også levde på 1980-talet.<br> <small>Viss man spør en og en 16-årig jente på et kjøpesenter, vil majoriteten vite hva en LP-plate er? Har du noen tanker om dette? Mvh [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 21. mai 2019 kl. 05:32 (CEST)</small> ::Eg ville kalla det berre [[LP]] eller [[LP-plate]] --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 21. mai 2019 kl. 17:44 (CEST) == Mulig hjelp med nominasjonsprosess for Drivhuseffekt == Hei Frokor, for noen år siden skrev du artikkelen [[Drivhuseffekt]] på nynorsk WP. Nå har jeg skrievet en stor gjennomarbeidet artikkel på bokmål: [[:no:Drivhuseffekt|Drivhuseffekt]]. Godt mulig at den for tiden den nyeste og mest oppdaterte versjonen på hele WP. Mange leser denne, rundt 30 i gjennomsnitt per dag og over 100 på en god dag. Har du tid til å se over og være med på kandidatprosess er det meget hyggelig. Du kan slippe korrekturlesning, det er det forhåpentligvis andre som bidrar med. Vennlig hilsen --[[Brukar:Frankemann|Frankemann]] ([[Brukardiskusjon:Frankemann|diskusjon]]) 29. juni 2019 kl. 12:59 (CEST) :Ein veldig bra og solid artikkel! Eg skreiv nokre kommentarar, mest som utfyllande informasjon om enkelte ting om du vil ta det med. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 29. juni 2019 kl. 15:35 (CEST) == Takk for god hjelp med [[:no:Drivhuseffekt|Drivhuseffekt]] == [[Fil:718star.png|venstre|40px]] Artikkelen om [[:no:Drivhuseffekt|Drivhuseffekt]], som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som utmerket artikkel på bokmål. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh [[Brukar:Løken|Løken]] ([[Brukardiskusjon:Løken|diskusjon]]) 16. juli 2019 kl. 19:11 (CEST) :[[File:Pint of beer barnstar.jpg|venstre|80px]] Denne fine stjernen med øl får du som takk for kommentering på artikkelen om [[:no:Drivhuseffekt|Drivhuseffekt]]. Spørre meg gjerne en annen gang om det er noe du ønsker korrekturlest eller kommentert. Vennlig hilsen --[[Brukar:Frankemann|Frankemann]] ([[Brukardiskusjon:Frankemann|diskusjon]]) 16. juli 2019 kl. 22:28 (CEST) ::Takk for det, begge to :) --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 16. juli 2019 kl. 23:10 (CEST) == Mulig bidrag til kandidatprosessen for Tilbakekoblingsmekanisme (klima)? == Hei [[Brukar:Frokor|Frokor]], jeg har lagt ned mye arbeid i artikkelen [[:no:Tilbakekoblingsmekanisme (klima)|Tilbakekoblingsmekanisme (klima)]]. Nå er den oppe som kandidat for UA-status. Om du kunne lese over den og se om du har noen kommentarer hadde det vært kjærkomment. Vennlig hilsen --[[Brukar:Frankemann|Frankemann]] ([[Brukardiskusjon:Frankemann|diskusjon]]) 10. oktober 2019 kl. 17:38 (CEST) == interessante emne == Mye interessant som du skriv om gamle seilskip [[o.s.v.]]. (Bergen hadde en [[reperbane]], rundt [[Fjøsangervegen]] var det kanskje.) Eg trur at det vil komme en dag kor eg kan bidra litt om seilskip eller næringsliv kring seilskipa. For øvrig har Bergens eldste [[skjenkestad]] tilknyting fleire hundre år tilbake til seilskutetida. Mulig at jeg starter en stubb om "[[Altona-skjenkestaden]]" i Bergen, når ein slapp wikipedia-dag kommer. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 15. mai 2020 kl. 16:07 (CEST) :Eit lite bidrag om seilskutar, kan ein seie: (omdirigering) [[Onedin-linja (tv-serie frå 1970-talet)]]. [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 21. juni 2020 kl. 05:02 (CEST) == Merge request == Hi. I've noticed that you've created [[Aktaşsjøen]] and [[Kartsakhi]] back in 2012. But these two articles are on the same topic. Could you please merge them? Thanks in advance.--[[Brukar:BSRF|BSRF]] ([[Brukardiskusjon:BSRF|diskusjon]]) 16. mai 2020 kl. 19:32 (CEST) == Visste du at ... == *[[Bob Dylan]] aldri har hatt ein låt som "nummer 1 hit" på USA-amerikanske lister, før år 2020:<br>"[[Murder Most Foul]]". Rekorden har kanskje med strømming å gjere.<br>(Forside-stoff, tja det er mye som er slappt i korona-tida, kan ein kanskje seie.) [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 20. juni 2020 kl. 18:30 (CEST) **Skreiv akkurat artikkelen om den nye plata hans, og skulle til å lagre artikkelen då eg såg meldinga di :) Billboard har ørten forskjellige lister og det ser ut til at lista songen toppa var digitalt nedlasta rockesongar. Den gjævaste lista er Hot 100, og der ser han ikkje ut til å ha kome inn denne gongen. Uansett artig og imponerande av ein mann som fyller 80 neste år. Det må òg vere den lengste songen som har lagt på nummer 1. Songen er nesten 17 minuttar lang fylt til randen med kulturelle referansar. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 21. juni 2020 kl. 02:14 (CEST) *Visste du at ...<br>"Bob Dylan '''hadde eit "nummer 1 album" i USA i 1974, men at ei 2020-låt blei nummer 1 i ei mindre gjev kategori'''".<br>(Viss dette er skrivd riktig, da kunne noko sånt vore på forsida til Wikipedia.<br><br>Du gjer for øvrig et viktig arbeid_ for nynorsk; når ein nett-søker kjente låter, så vil man relativt ofte "finne låta på nynorsk" - og ofte takket være din innsats med å starte artiklar.<br>Ein kunne kanskje tru at nynorsk å sterkere enn nokon gang. At nynorsk-wiki står sterkere enn noen gang, er minst like riktig å påstå (for å si det litt folkelig eller unyansert). Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 21. juni 2020 kl. 04:53 (CEST) **Takk for det! Eg la songen til i Visste-du-att-arkivet, men framsida plukkar tilfeldig ut fakta frå denne sida, så han dukkar ikkje nødvendigvis opp der med det første. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 21. juni 2020 kl. 11:05 (CEST) == ikkje Langesund Mek., men ... == viss du husker den "grasfordelaren" - kva nå liksom det skulle vere - blant dei norske bøndene som kan sin bransje best:<br>Har du nokon gang hørt om det tilhøyrande verkstedet - produsenten (av det landbruks-[[jippo]]et (?) eller den landbruks-greia) - i andre samanhang_r? Trur du at kanskje '''verkstedet''' er wiki-notabelt? (I så fall kommer eg til å "vurdere sterkt", å starte ein artikkel.) Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 5. august 2020 kl. 17:44 (CEST) :Eg forstår ikkje kva du meiner her. Kva verkstad? --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 5. august 2020 kl. 20:38 (CEST) ::[[Førde mekaniske industri]], som for øvrig er nemnd i ein artikkel (om ein ikkje-wikiNotabel norsk oppfinning), på nn.wiki. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 6. august 2020 kl. 01:42 (CEST) == Stolpe-sol == I så fall er det du som lyt skriva han. Er dette noko som Wikipedia treng ein artikkel om? https://www.nrk.no/innlandet/merkelig-lysfenomen-pa-himmelen-kalles-solstolpe-eller-solsoyle-1.15329028 I så fall er det du som veit noko om dette fenomenet og lyt skriva han. :Me har ein kort artikkel om dette alt, [[solsøyle]]. Me har ein del artiklar om [[:Kategori:Optiske fenomen i atmosfæren|optiske fenomen i atmosfæren]]. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 15. januar 2021 kl. 21:08 (CET) ::Der var det ein artikkel ja. Eg har no laga omdirigering frå stolpe-sol til solsøyle, for det er nok fleire enn eg som ikkje kjenner så godt til terminologien på dette området. [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 16. januar 2021 kl. 11:52 (CET) ' == Flaggdata == Hei! Kan du gjere slik at landdatamalen syner fleire flagg enn kva han gjer no. Det eg sikter til handlar om variantane. Og kan du òg få ein kode rundt variantane. Sjekk korleis den engelske malen for land visdata ser ut og også korleis flaggdata ser ut. Kan du også leggja til flagg, flaggikon og TemplateData Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 19. mars 2021 kl. 23:16 (CET) == Landdata == Hei! Kan du gjera det slik at landdatamalane syner fleire flagg enn kva dei gjer no. Sjekk land visdata på engelsk og sjå kva dei har gjort der. Kan du fiksa på landdatamalane til Canada, USA, Sør-Afrika, Iran, Irak osv. Kan du òg leggja til flagg, flaggikon og TemplateData på flaggdata-malen. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 20. mars 2021 kl. 11:58 (CET) :Hei. Malen kan per no handtere 30 flagg, mens den engelske kan handtere 40. Ber du om å utvide dette til 40 flagg? Elles er fleire flagg relativt enkelt å legge til sjølv. Du må gjere to endringar. :Til dømes, for flagget som Canada brukte frå 1868, så er følgjande to parametrar lagt til i malen: ::''| var2 = 1868 '' ::''| flagg alias-1868 = Canadian Red Ensign (1868–1921).svg'' :Det vil sei, skal du legge til fleire flagg for Canada og sidan dei første 17 variable er brukt, så blir det ::''| var18 = NYTT-NAMN '' ::''| flagg alias-NYTT-NAMN = NYTT FLAGG.svg'' :--[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 28. mars 2021 kl. 14:49 (CEST) == Landdata == Hei! [[Brukar:Frokor|Frokor]]. Eg meinte sjølvsagt fleire variantar med flagg ja. Ein kan ha minimum 40 variantar også. Eg trur at både landdata og land visdata-malane treng ei oppfrisking. Sjekk dei engelske malane for meir informasjon. Det er jo ei stund sidan att noko vart gjort der. Muligens to år sida eller noko der omkring. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 29. mars 2021 kl. 13:18 (CEST) :Dei to grunnmalane du nemner er meir eller mindre identisk til dei engelske versjonane. Om du tenker på dei land-spesifikke malane (t.d. [[Mal:Landdata Frankrike]], så kan dei oppdaterast på måten som er skildra over. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 29. mars 2021 kl. 22:50 (CEST) ::Hei! Det er nok dei land-spesifikke malane ja. Grunnmalane behøver kanskje ei oppfrisking. Med TemplateData, flagg og flaggikon og maldokumentasjon. Det gjeld både Landdata og Land visdata. Sjekk malane på engelsk og deretter kan du gjere meir. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/62.73.207.204|62.73.207.204]] 30. mars 2021 kl. 11:44 (CEST) == Flaggmalar for kystvakt, marinesoldatar og militærvesen == Hei! Er det mogleg for deg å leggja til flaggmalar for kystvakt, marinesoldatar og militærvesen?. Dette er noe av det viktigaste landa særskilt har. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/62.73.207.204|62.73.207.204]] 30. mars 2021 kl. 12:32 (CEST) == Fotballflagg == Hei! Er det mogleg for deg å gjera det slik at fotballflaggmalen kan ha parametarar som namn, storleik, variant, altlenkje, altvar og suffiks. Sjekk den engelske malen og sjå kva du finn der. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/62.73.207.204|62.73.207.204]] 1. april 2021 kl. 14:15 (CEST) :Det er no mogeleg å ha variant og storleik på fotballflagg. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 1. april 2021 kl. 17:24 (CEST) ::Hei! Når eg meinte suffiks så tenkte eg på adjektivet det. Til dømes det tyske herrelandslaget i fotball eller det italienske osv. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/62.73.207.204|62.73.207.204]] 1. april 2021 kl. 19:44 (CEST) :::Malen nytta opphavleg adjektiv, men dette var blitt endra i ein av hjelpemalane, slik at det viser til namnet [[Tyskland sitt landslag i fotball]]. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 1. april 2021 kl. 20:30 (CEST) ::Hei! Er det mogleg når eg leggjer til namn at det poppar opp ved sida av til dømes Vest-Tyskland når eg skriv Tyskland. Eller når eg skriv variant på Peru stat av den poppar opp der. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/62.73.207.204|62.73.207.204]] 1. april 2021 kl. 19:59 (CEST) :::Ja du skriv det berre slik: <nowiki>{{fotballflagg|Tyskland|1975|Vest-Tyskland}}</nowiki> eller slik: <nowiki>{{fotballflagg|Tyskland|3=Vest-Tyskland}}</nowiki> == Flagglenkje == Hei! Er det mogleg å leggja til ein mal for flagglenkje/kjerne slik som ein har på norsk Wikipedia. Sjekk den og sjå kva du får til. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/62.73.207.204|62.73.207.204]] 1. april 2021 kl. 14:28 (CEST) :Kvifor? Resultatet med [[Mal:Flaggland]] blir det same. Om det er fleire variantar du er ute etter, så har eg skildra over korleis ein må legge desse til. Dei må leggast til på kvar enkelt mal, ein for ein, flagg for flagg. Det er altfor mange å gå gjennom å oppdatere dei sånn utan vidare. Då er det betre at du følgjer oppskrifta over og legg dei til sjølv etter behov. Det same gjeld kystvakt, marine osv. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 1. april 2021 kl. 20:30 (CEST) == Perus fotballflagg == Hei! Er det mogleg å gjera slik at Perus fotballflagg visar stat når eg skriv inn variant=stat til dømes. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/62.73.207.204|62.73.207.204]] 1. april 2021 kl. 21:57 (CEST) :Det finst alt. Du treng ikkje skrive variant = stat, berre <nowiki>{{fotballflagg|Peru|stat}}</nowiki>. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 2. april 2021 kl. 01:10 (CEST) == Fotballflagg == Hei! Eg ser at det er to malar for fotballflagg. Er det ikkje nok med ein mal. Desse malane skal nyttast som hjelpemalar i tilfelle ein treng dei. Eg trur at det er nok med ein mal for fotballflagg i staden for to. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/62.73.207.204|62.73.207.204]] 2. april 2021 kl. 11:29 (CEST) == Landdata == Hallo! Har du moglegheit til å leggja til 40 variantar på landdatamalane?. Til no har det vore 30 variantar. Kan du sjå kva du kan få til. Sjekk den engelske malen og sjå kva du finn der. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 3. april 2021 kl. 14:36 (CEST) :Ja, det er lagt til. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 3. april 2021 kl. 16:39 (CEST) == Maldokumentasjon == Hei! Er det mogleg for deg å gjera det slik at dokumentasjonsmalen for landdata syner det same som den norske malen. Både med føremål, bruk og døme som har samanlikning med og utan flagg. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 3. april 2021 kl. 18:42 (CEST) == Flagglenkje == Hei! Kan du leggja til flagglenkje på malen land visdata. Då vil landets flagg komma opp automatisk nedanunder flaggvarianter. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 4. april 2021 kl. 17:39 (CEST) == Landdata == Hei! Kan du skrive etikett i landdatamalen dette er eit ord som dekkjer mykje meir område enn kva merke gjer. Sjekk landdatamalen og skriv inn etikett i staden for merke. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 4. april 2021 kl. 21:43 (CEST) == Landdata Marokko == Hei! Kan dykk leggja til flaggvariantar for Marokko heilt frå 870 til 1666?. Og flaggvariantane til Thailand frå 1767 til 1916?. Flaggvariantane til Kuwait frå 1844 til 1961. Flaggvariantane til New Zealand i 1834 og marine varianten frå 1941, dei fire flaggvariantane til Ny Caledonia. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 11. april 2021 kl. 11:54 (CEST) == Landdata Taiwan == Hei! Kan du leggja til flaggvariantar på landdatamalen til Taiwan både det sivile flagget, flagget medan landet var japansk koloni og også marine, hær og luftforsvar. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 11. april 2021 kl. 12:10 (CEST) == Landdata Nicaragua == Hei! Kan dykk leggja til flaggvariantar på landdatamalen til Nicaragua frå 1839 til 1971. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 11. april 2021 kl. 12:15 (CEST) == Landdata Eritrea == Hei! Kan du leggja til flaggvariantar for Eritrea både fra 1952 og 1993?. Mvh Sondre --[[Spesial:Bidrag/80.212.169.236|80.212.169.236]] 11. april 2021 kl. 16:43 (CEST) :Under eit av innlegga over står det forklart korleis du kan legge til desse sjølv. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 24. april 2021 kl. 11:14 (CEST) == Kategorisering av landdatamalar == Hei! Er det mogleg for deg å kategorisera landdatamalane slik at dei kan visast uavhengig av kvarandre. Sjekk dei engelske kategoriane og sjå kva du finn der. Eg siktar til landdatamalar etter entitetar, land, geografiske regionar, mikronasjonar, regjeringar, internasjonale organisasjonar, dels anerkjende statar, historiske land, historiske entitetar, byar, kontinentar osv. == Hei == Hei, endre artikkelen [[Qaem Shahr]] Som har artikler på 35 andre språk og lenke den til wiki-dataelementet. Takk [[Brukar:Viera iran|Viera iran]] ([[Brukardiskusjon:Viera iran|diskusjon]]) 22. juli 2021 kl. 00:49 (CEST) == Kastevind == Eg finn ingen artikkel om kastevind; av den typen ein ofte har i fjordane. Kanskje artikkelen finst under eit anna namn? --[[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 1. august 2021 kl. 08:06 (CEST) :Det finst ein kort artikkel om [[vindkast]] eller [[gust]], som ikkje seier all verda, men prinsippa er dei same. Turbulens skapt av terrenget i denne samanhengen. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 2. august 2021 kl. 00:54 (CEST) ::Der var han ja, Eg laga ei omdirigering frå «Kastevind» til «Gust». --[[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 2. august 2021 kl. 07:08 (CEST) == Articles to create or improve == Hi. Here are some articles to create or complete : [[Elton John]], [[Diskografien til Elton John]], [[Olivia Newton-John]], her singles and albums (see [[Mal:Olivia Newton-John]] and [[Mal:Olivia Newton-John-singlar]]). Let me know. Kind regards. --- [[Brukar:Hypuxylun|Hyuxylun]] ([[Brukardiskusjon:Hypuxylun|diskusjon]]) 26. september 2021 kl. 00:24 (CEST) == Translation request == Hello. Can you translate and upload the article [[:no:Aserbajdsjanere]] in Nynorsk Wikipedia? Yours sincerely, [[Brukar:Multituberculata|Multituberculata]] ([[Brukardiskusjon:Multituberculata|diskusjon]]) 2. november 2021 kl. 09:36 (CET) == Translation == Hello Frokor, I would like to add to the article [[Kegelstatt-trioen ]] in nn.WP. You can find the addition here in german and on bokmål : [[Brukardiskusjon:Gisbert_K/Sandbox]] . Could you transfer this text in nynorsk? That would be great!--[[Brukar:Gisbert K|Gisbert K]] ([[Brukardiskusjon:Gisbert K|diskusjon]]) 14. april 2022 kl. 12:04 (CEST) :Added. Happy to help! --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 15. april 2022 kl. 00:10 (CEST) == Wikidata weekly summary #529 == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> [[File:Wikidata-logo-en.svg|150px|right]] <div style="margin-top:10px; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;">''Here's your quick overview of what has been happening around Wikidata over the last week.''</div> <div style="-moz-column-count:2; -webkit-column-count:2; column-count:2; -webkit-column-width: 400px; -moz-column-width: 400px; column-width: 400px;"> * '''Discussions''' ** New request for comments: *** [[:d:Wikidata:Requests for comment/Gender neutral labels for occupations and positions in French|Gender neutral labels for occupations and positions in French]] * '''[[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Events|Events]]''' ** Upcoming *** The next Wikidata+Wikibase office hours will take place on Wednesday, July 27th 2022 at 17:00 UTC (18:00 Berlin time) in the [https://t.me/joinchat/IeCRo0j5Uag1qR4Tk8Ftsg Wikidata Telegram group]. ''The Wikidata and Wikibase office hours are online events where the development team presents what they have been working on over the past quarter, and the community is welcome to ask questions and discuss important issues related to the development of Wikidata and Wikibase.'' *** Next Linked Data for Libraries [[Wikidata:WikiProject_LD4_Wikidata_Affinity_Group/Wikidata_Working_Hours/Wikidata_Working_Hour_Summer-Fall_Project_2022/2022-July-18_Wikidata_Working_Hour|Wikidata Working Hour July 18, 2022]]: Working with diverse children's book metadata. The second Wikidata Working Hour in the series will cover reconciliation in OpenRefine, so we can identify which authors from our spreadsheet of children's book metadata already exist and/or need to be created in Wikidata. You are, as always, welcome to bring your own data to work on. [https://www.wikidata.org/wiki/Wikidata:WikiProject_LD4_Wikidata_Affinity_Group/Wikidata_Working_Hours/Wikidata_Working_Hour_Summer-Fall_Project_2022/2022-July-18_Wikidata_Working_Hour Event page] *** [https://lists.wikimedia.org/hyperkitty/list/wiki-research-l@lists.wikimedia.org/thread/2UVESG4FRYOP5QENHFPA556H2UC5E5VG/ Assessing the Quality of Sources in Wikidata Across Languages] - Wikimedia Research Showcase, Wednesday, July 20, at 9:30 AM PST/16:30 UTC *** [https://twitter.com/wikimediatech/status/1547256861237268482 Mark your calendars for the Wikimania Hackathon!] The free, online, public event will take place from 16- 22 UTC August 12 and 12-17 UTC August 13, and include a final showcase on August 14. ** Ongoing *** Weekly Lexemes Challenge #50, [https://dicare.toolforge.org/lexemes/challenge.php?id=50 Lexical categories] ** Past *** 2022 LD4 Conference on Linked data. ([https://www.youtube.com/watch?v=phyyNRsnU3k&list=PLx2ZluWEZtIAu6Plb-rY2lILjUj6zRa9l replay on YouTube]) * '''[[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Press coverage|Press, articles, blog posts, videos]]''' ** Blogs *** [https://theconversation.com/the-barassi-line-a-globally-unique-divider-splitting-australias-footy-fans-185132 The Barassi Line: a globally unique divider splitting Australia’s footy fans] *** [https://medium.com/metadata-learning-unlearning/words-matter-reconciling-museum-metadata-with-wikidata-61a75898bffb Words Matter: Reconciling museum metadata with Wikidata] *** [https://wikiedu.org/blog/2022/07/14/leveraging-wikidata-for-wikipedia/ Leveraging Wikidata for Wikipedia] *** [https://diff.wikimedia.org/2022/06/30/my-glamorous-introduction-into-the-wikiverse/ My GLAMorous introduction into the Wikiverse] ** Papers *** [https://arxiv.org/pdf/2207.00143.pdf Enriching Wikidata with Linked Open Data] ** Videos *** Lexemes in Wikidata structured lexicographical data for everyone (by [[d:User:LydiaPintscher|Lydia Pintscher]]) - [https://www.youtube.com/watch?v=7pgXqRXqaZs YouTube] *** Want a not-scary and low-key introduction to some of the more advanced behind-the-scenes topics around Wikidata? Check out the videos from the [[m:Wikipedia Weekly Network/Live Wikidata Editing|Wikidata Live Editing sessions]] by [[d:User:Ainali|Jan Ainali]], [[d:User:Abbe98|Albin Larsson]]. *** The videos of the [[d:Wikidata:Events/Data_Quality_Days_2022|Data Quality Days 2022]] have been published and you can find them [https://www.youtube.com/playlist?list=PLduaHBu_3ejOLDumECxmDIKg_rDSe2uy3 in this playlist] or linked from the schedule. *** Placing a scientific article on Wikidata (in Portuguese) - [https://www.youtube.com/watch?v=n3WFADJTKJk YouTube] *** Teaching Wikidata Editing Practices (in Chinese) - [https://www.youtube.com/watch?v=91q6aMPqZz4 YouTube] ** Threads *** OpenSexism has created the [https://twitter.com/OpenSexism/status/1458841564818513926 Wednesday Index]: each wednesday, it show gender diversity in Wikipedia articles. Gender diversity is computed using a SPARQL query. * '''Tool of the week''' ** [https://tools-static.wmflabs.org/entityschema-generator/ EntitySchema Generator] - is a GUI to help create simple EntitySchemas for Wikidata. ** [[d:User:Jean-Frédéric/ExLudo.js|User:Jean-Frédéric/ExLudo.js]] - is a userscript that adds links expansions and mods on item pages for video games. * '''Other Noteworthy Stuff''' ** Job openings: *** AFLIA: [https://web.aflia.net/job-opening-wikidata-course-manager-facilitator/ Wikidata Course Manager/Facilitator] *** WMF: [https://boards.greenhouse.io/wikimedia/jobs/4388769?gh_src=dcc251241us Senior Program Officer, Libraries at Wikimedia Foundation] ** There is a [https://t.me/+Qc23Jlay6f4wOGQ0 new Telegram group for OpenRefine users]. * '''Did you know?''' <!-- NEW PROPERTIES DO NOT REMOVE --> ** Newest [[d:Special:ListProperties|properties]]: *** General datatypes: none *** External identifiers: [[:d:Property:P10863|Springer Nature article ID]], [[:d:Property:P10864|Bibale ID]], [[:d:Property:P10865|WW2 Thesaurus Camp List ID]], [[:d:Property:P10866|IRIS UNIMOL author ID]], [[:d:Property:P10867|MUSE publisher ID]], [[:d:Property:P10868|France bleu journalist ID]], [[:d:Property:P10869|HATVP organisation ID]], [[:d:Property:P10870|Accademia dei Georgofili author ID]] <!-- END NEW PROPERTIES --> <!-- NEW PROPOSALS DO NOT REMOVE --> ** New [[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Property proposal|property proposals]] to review: *** General datatypes: [[:d:Wikidata:Property proposal/Grammatical number|Grammatical number]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Error-report URL or e-mail|Error-report URL or e-mail]], [[:d:Wikidata:Property proposal/grade separated roadways at junction|grade separated roadways at junction]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Gauss notation|Gauss notation]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Crossing number|Crossing number]], [[:d:Wikidata:Property proposal/URL for presentation/slide|URL for presentation/slide]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Dictionnaire Favereau|Dictionnaire Favereau]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Depicts lexeme form|Depicts lexeme form]] *** External identifiers: [[:d:Wikidata:Property proposal/Mapping Museums ID|Mapping Museums ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/GIE gas storage id|GIE gas storage id]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Microsoft KLID|Microsoft KLID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/PTS+ season ID|PTS+ season ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/RailScot company ID|RailScot company ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/RailScot location ID|RailScot location ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/SABRE wiki ID|SABRE wiki ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Scottish Buildings at Risk ID|Scottish Buildings at Risk ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/PBDB ID|PBDB ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Pad.ma video ID|Pad.ma video ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Pad.ma person ID|Pad.ma person ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Naturbasen species ID|Naturbasen species ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/kód dílu části obce|kód dílu části obce]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Base Budé person ID|Base Budé person ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Bilbaopedia ID|Bilbaopedia ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Disney+ Hotstar ID|Disney+ Hotstar ID]] <!-- END NEW PROPOSALS --> ** Query examples: *** [https://w.wiki/5Sws List of recent heatwaves] ([https://twitter.com/WikidataThreads/status/1547688117489938435 source]) *** [https://w.wiki/5S66 Most recent information leaks according to Wikidata] ([https://twitter.com/WikidataThreads/status/1546734310761308160 source]) *** [https://w.wiki/5RwC Cause] and [https://w.wiki/5RwD mode of death] of ex-prime ministers ([https://twitter.com/theklaneh/status/1546513798814654464 source]) *** [https://w.wiki/5TVL Brazilian writers born in a city with less than 20000 inhabitants] ([https://twitter.com/lubianat/status/1548309266544570369 source]) *** [https://w.wiki/5U5B Lexical categories sorted by number of languages using them in Wikidata lexemes] ([https://twitter.com/envlh/status/1549003817383075842 source]) *** [https://w.wiki/5U5J People playing rugby union by number of Wikipages] ([https://twitter.com/belett/status/1548979202061471746 source]) ** Newest database reports: *** [[Wikidata:WikiProject Music/Albums ranked by number of sitelinks|Albums ranked by number of sitelinks]] * '''Development''' ** Lexicographical data: *** [https://lists.wikimedia.org/hyperkitty/list/wikidata@lists.wikimedia.org/thread/TQTZXSMFRV47GDBKEYPN2PQF45JRJL6W/ The new Lexeme creation page is available for testing] *** Fixed an issue where the grammatical form of a Lexeme was rendered as `[object Object]` ([[phab:T239208]]) This also solves similar issues in other places. ** REST API: Continued working on the API route to replace or remove a statement of an Item ** We are making Wikibase resolve redirects when showing Item labels and descriptions in a lot more places; notably, this includes the wbsearchentities API. ([[phab:T312223]]) ** Mismatch Finder: We are discussing options for how to improve its handling of dates, specifically calendar model and precision. ** EntitySchemas: We are trying to figure out how to best technically go about implementing some of the most-needed features for version 2. [[phab:maniphest/query/4RotIcw5oINo/#R|You can see all open tickets related to Wikidata here]]. If you want to help, you can also have a look at [https://phabricator.wikimedia.org/project/board/71/query/zfiRgTnZF7zu/?filter=zfiRgTnZF7zu&order=priority the tasks needing a volunteer]. * '''Monthly Tasks''' ** Add labels, in your own language(s), for the new properties listed above. ** Comment on property proposals: [[d:Wikidata:Property proposal/Overview|all open proposals]] ** Contribute to a [[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Showcase items|Showcase item]]. ** Help [[d:Special:LanguageStats|translate]] or proofread the interface and documentation pages, in your own language! ** [[d:User:Pasleim/projectmerge|Help merge identical items]] across Wikimedia projects. ** Help [[d:Wikidata:Status updates/Next|write the next summary!]] </div> <div style="margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;">'''[[:d:Special:MyLanguage/Wikidata:Status updates/2022 07 18|Read the full report]]''' · [[m:Global message delivery/Targets/Wikidata|Unsubscribe]] · [[:d:User:Mohammed Sadat (WMDE)|Mohammed Sadat (WMDE)]] 18. juli 2022 kl. 16:42 (CEST) </div> </div> <!-- Melding send av Brukar:Mohammed Sadat (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/Wikidata&oldid=23529446 --> == Wikidata weekly summary #530 == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> [[File:Wikidata-logo-en.svg|150px|right]] <div style="margin-top:10px; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;">''Here's your quick overview of what has been happening around Wikidata over the last week.''</div> <div style="-moz-column-count:2; -webkit-column-count:2; column-count:2; -webkit-column-width: 400px; -moz-column-width: 400px; column-width: 400px;"> * '''Discussions''' ** New requests for permissions/Bot: *** [[d:Wikidata:Requests for permissions/Bot/PangolinBot 1|PangolinBot 1]]. Task/s: Automatically adds author information to Wikidata scholarly articles (items where [[:d:Property:P31|instance of (P31)]] = [[d:Q13442814|scholarly article (Q13442814)]]) that have missing author information. Currently works for articles with the following references: [[:d:Property:P698|PubMed ID (P698)]], [[:d:Property:P932|PMCID (P932)]], [[:d:Property:P6179|Dimensions Publication ID (P6179)]], [[:d:Property:P819|ADS bibcode (P819)]]. Part of Outreachy Round 24. *** [[d:Wikidata:Requests for permissions/Bot/BboberBot|BboberBot]]. Task/s: The "robot" will browse the latest VIAF Dump, select the lines with a Idref (P269) and a Qitem, and add a P269 when it doesn't already exist in Wikidata. *** [[d:Wikidata:Requests for permissions/Bot/ADSBot English Paper|ADSBot English Paper]]. Task/s: Importing scholarly articles from ADS database to Wikidata, by creating Wikidata Item of a scholarly article (optionally author items) and adding statements and statements-related properties to the item. Part of Outreachy Round 24. *** [[d:Wikidata:Requests for permissions/Bot/ADSBot English Statement|ADSBot English Statement]]. Task/s: Adding missing statements and statement-related properties to existing scholarly articles on Wikidata from the ADS database. Part of Outreachy Round 24. ** New request for comments: *** [[d:Wikidata:Requests for comment/Documented and featured SPARQL queries|Documented and featured SPARQL queries]] * '''[[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Events|Events]]''' ** Upcoming: *** The next Wikidata+Wikibase office hours will take place on Wednesday, July 27th 2022 at 17:00 UTC (18:00 Berlin time) in the [https://t.me/joinchat/IeCRo0j5Uag1qR4Tk8Ftsg Wikidata Telegram group]. ''The Wikidata and Wikibase office hours are online events where the development team presents what they have been working on over the past quarter, and the community is welcome to ask questions and discuss important issues related to the development of Wikidata and Wikibase.'' *** [Small wiki toolkits] [Upcoming bots & scripts workshop. "How to maintain bots" is coming up on [https://lists.wikimedia.org/hyperkitty/list/wikidata@lists.wikimedia.org/thread/BEENRNTJPGHLJ2MXQI6XTQDVEJR7KYHM/ Friday, July 29th, 16:00 UTC] *** Next Linked Data for Libraries [[Wikidata: WikiProject LD4 Wikidata Affinity Group|LD4 Wikidata Affinity Group]] call July 26, 2022: Clair Kronk, Crystal Clements, and Alex Jung will be providing an update to Wikidata/gender discussions from the February 8 call with a focus on pronouns. Clair will introduce us to LGBTdb, a Wikibase instance created for and by LGBTQIA+ people from which we draw insight in Wikidata-related discussions. We also hope to discuss current pain points and share action items for future collaboration. Input from community members who are familiar with lexicographical data would be greatly appreciated. [https://docs.google.com/document/d/1fHqlQ9l0nriMkrZRFW7Wd1k53DZsvgxstzyxlhgbDq0/edit?usp=sharing Agenda] *** [https://twitter.com/wikidataid/status/1550011035112710144 Wikimedia Indonesia Wikidata meetup. 1300 WIB, July 30, 2022]. ** Ongoing: *** Weekly Lexemes Challenge #51, [https://dicare.toolforge.org/lexemes/challenge.php?id=51 Plants] * '''[[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Press coverage|Press, articles, blog posts, videos]]''' ** Papers *** [[d:Q113181609|The Lay of the Land: Data Visualizations of the Language Data and Domains of Wikidata (Q113181609)]] ** Videos *** Wikibase Ecosystem taking Wikidata further, by [[d:User:LydiaPintscher|Lydia Pintscher]] - [https://www.youtube.com/watch?v=gl83YPGva7s YouTube] *** Teaching Wikidata Editing Practices II (in Chinese) - [https://www.youtube.com/watch?v=fh6xXXdq5Uw YouTube] * '''Tool of the week''' ** [[d:User:Magnus Manske/referee.js|User:Magnus Manske/referee.js]] - is a userscript that automatically checks external IDs and URLs of a Wikidata item as potential references, and adds them with a single click. * '''Other Noteworthy Stuff''' ** [[Wikidata:Development plan|Wikidata and Wikibase 2022 development plan]] has been updated to include activity estimates for the third quarter (Q3). ** Fellowship: [https://medium.com/wanadata-africa/wikipedian-in-residence-wir-fellowships-to-help-fight-climate-denialism-in-africa-1380dd849ad7 Wikipedian-in-Residence (WiR) fellowships to improve climate info in African languages on Wikipedia and Wikidata.] ** [[d:phab:T66503|T66503]]: It is now possible to import dates from templates to Wikidata using Pywikibot's <code>[[mw:Manual:Pywikibot/harvest template.py|harvest_template.py]]</code> script. ** Number of wikidata-powered infoboxes on Commons now [[:c:Category:Uses of Wikidata Infobox|exceeds 4 million]] ** [https://openrefine.org/ OpenRefine 3.6.0] was released. It adds support for [[commons:Commons:OpenRefine|editing structured data on Wikimedia Commons]], features more configurable statement deduplication during upload, as well as the ability to delete statements. Head to the [https://github.com/OpenRefine/OpenRefine/releases/tag/3.6.0 release page] for a changelog and download links. * '''Did you know?''' <!-- NEW PROPERTIES DO NOT REMOVE --> ** Newest [[d:Special:ListProperties|properties]]: *** General datatypes: none *** External identifiers: [[:d:Property:P10870|Accademia dei Georgofili author ID]], [[:d:Property:P10871|Delaware Division of Corporations file number]], [[:d:Property:P10872|Palmares Cultural Foundation process number]], [[:d:Property:P10873|Mapping Museums ID]], [[:d:Property:P10874|gov.uk person ID]], [[:d:Property:P10875|Kazakhstan.travel tourist spot ID]], [[:d:Property:P10876|CVX vaccine code]], [[:d:Property:P10877|Applied Ecology Resources document ID]], [[:d:Property:P10878|ClimateCultures Directory ID]], [[:d:Property:P10879|Hamburger Professorinnen- und Professorenkatalog ID]], [[:d:Property:P10880|Catalogus Professorum (TU Berlin) person ID]], [[:d:Property:P10881|Kieler Gelehrtenverzeichnis ID]], [[:d:Property:P10882|Met constituent ID]], [[:d:Property:P10883|The Encyclopedia of Fantasy ID]] <!-- END NEW PROPERTIES --> <!-- NEW PROPOSALS DO NOT REMOVE --> ** New [[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Property proposal|property proposals]] to review: *** General datatypes: [[:d:Wikidata:Property proposal/chirality|chirality]], [[:d:Wikidata:Property proposal/UAE Street Code|UAE Street Code]], [[:d:Wikidata:Property proposal/field of this award|field of this award]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Anghami album ID|Anghami album ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Model image|Model image]], [[:d:Wikidata:Property proposal/fishery for|fishery for]] *** External identifiers: [[:d:Wikidata:Property proposal/Bilbaopedia ID|Bilbaopedia ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Disney+ Hotstar ID|Disney+ Hotstar ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/IndExs Exsiccata ID|IndExs Exsiccata ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Objekt-ID für Kulturgut in Liechtenstein|Objekt-ID für Kulturgut in Liechtenstein]], [[:d:Wikidata:Property proposal/AIPD member ID|AIPD member ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/SecondHandSongs release ID|SecondHandSongs release ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Walther, Initia carminum ID|Walther, Initia carminum ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Initia carminum Latinorum ID|Initia carminum Latinorum ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Repertorium hymnologicum ID|Repertorium hymnologicum ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/national-football-teams.com coach ID|national-football-teams.com coach ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/playmakerstats.com stadium ID|playmakerstats.com stadium ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/sambafoot team ID|sambafoot team ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/lila linked latin uri|lila linked latin uri]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Archivio della ceramica person ID|Archivio della ceramica person ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/TUBITAK Sosyal Bilimler Ansiklopedisi ID|TUBITAK Sosyal Bilimler Ansiklopedisi ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/elibrary.ru journal ID|elibrary.ru journal ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/IRIS private universities (1) IDs|IRIS private universities (1) IDs]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Arabic Ontology Lemma ID|Arabic Ontology Lemma ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Merchbar electronic dance music artist ID|Merchbar electronic dance music artist ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/JioSaavn album ID|JioSaavn album ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/JioSaavn Artist ID|JioSaavn Artist ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Revised Mandarin Chinese Dictionary ID|Revised Mandarin Chinese Dictionary ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/AEDA subject keyword ID|AEDA subject keyword ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/AEDA geographic keyword ID|AEDA geographic keyword ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/AEDA taxonomic keyword ID|AEDA taxonomic keyword ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Rare Plant Fact Sheets ID|Rare Plant Fact Sheets ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/100.histrf.ru ID|100.histrf.ru ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/elibrary.ru publisher ID|elibrary.ru publisher ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Livelib.ru publisher ID|Livelib.ru publisher ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/YAPPY profile ID|YAPPY profile ID]] <!-- END NEW PROPOSALS --> ** Query examples: *** [https://w.wiki/5UxU Map of driverless rapid transit railway lines worldwide] *** [https://w.wiki/5V7o An example of finding problematic references] *** [https://w.wiki/5Vvw Papers by University of Leeds researchers that might have figures suitable for Wikimedia Commons (with a CC-BY or CC-BY-SA licence, with full text online)] *** [https://w.wiki/5Udf People born on rivers] ([https://twitter.com/MagnusManske/status/1549684778579935235 source]) *** [https://w.wiki/5VLM Humans with "native language" "German"] * '''Development''' ** Lexicographical data: We went over all the feedback we received for teh testing of the new Special:NewLexeme page and started addressing it and fixing the uncovered issues. One issue already fixed is a bug that prevented it from working on mobile view. ([[phab:T313116]]) ** Mismatch Finder: investigated how we can make it work for mismatches in qualifiers instead of the main statement ([[phab:T313467]]) ** REST API: Continued working on making it possible to replace and remove a statement of an Item ** We enabled the profile parameter to the wbsearchentities API on Test Wikidata ([[phab:T307869]]) ** We continued making Wikibase resolve redirects when showing Item labels and descriptions in more places ([[phab:T312223]]) [[phab:maniphest/query/4RotIcw5oINo/#R|You can see all open tickets related to Wikidata here]]. If you want to help, you can also have a look at [https://phabricator.wikimedia.org/project/board/71/query/zfiRgTnZF7zu/?filter=zfiRgTnZF7zu&order=priority the tasks needing a volunteer]. * '''Monthly Tasks''' ** Add labels, in your own language(s), for the new properties listed above. ** Comment on property proposals: [[d:Wikidata:Property proposal/Overview|all open proposals]] ** Contribute to a [[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Showcase items|Showcase item]]. ** Help [[d:Special:LanguageStats|translate]] or proofread the interface and documentation pages, in your own language! ** [[d:User:Pasleim/projectmerge|Help merge identical items]] across Wikimedia projects. ** Help [[d:Wikidata:Status updates/Next|write the next summary!]] </div> <div style="margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;">'''[[:d:Special:MyLanguage/Wikidata:Status updates/2022 07 25|Read the full report]]''' · [[m:Global message delivery/Targets/Wikidata|Unsubscribe]] · [[:d:User:Mohammed Sadat (WMDE)|Mohammed Sadat (WMDE)]] 25. juli 2022 kl. 19:24 (CEST) </div> </div> <!-- Melding send av Brukar:Mohammed Sadat (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/Wikidata&oldid=23558880 --> == Wikidata weekly summary #531 == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> [[File:Wikidata-logo-en.svg|150px|right]] <div style="margin-top:10px; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;">''Here's your quick overview of what has been happening around Wikidata over the last week.''</div> <div style="-moz-column-count:2; -webkit-column-count:2; column-count:2; -webkit-column-width: 400px; -moz-column-width: 400px; column-width: 400px;"> * '''Discussions''' ** New requests for permissions/Bot: *** [[d:Wikidata:Requests for permissions/Bot/William Avery Bot 8|William Avery Bot 8]]. '''Task/s:''' Set qualifiers on [[:d:Property:P734|family name (P734)]] to standardised values, as discussed at [[d:Wikidata_talk:WikiProject_Names#Qualifiers_for_given_names_and_surnames_-_establish_a_guideline|Wikidata talk:WikiProject Names|Qualifiers for given names and surnames - establish a guideline]], and requested at [[d:Wikidata:Bot_requests#Request_to_replace_qualifiers_(2022-07-17)|Request to replace qualifiers (2022-07-17)]]. *** [[d:Wikidata:Requests for permissions/Bot/EnvlhBot 4|EnvlhBot 4]]. '''Task/s:''' import forms for French verbs on [[d:Wikidata:Lexicographical data|lexemes]]. * '''[[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Events|Events]]''' ** Upcoming: *** [https://twitter.com/wikimediatech/status/1547256861237268482 Mark your calendars for the Wikimania Hackathon!] The free, online, public event will take place from 16- 22 UTC August 12 and 12-17 UTC August 13, and include a final showcase on August 14. *** [https://lists.wikimedia.org/hyperkitty/list/wikidata@lists.wikimedia.org/thread/4Q3W3SH23QKWMLLATPEIKYLOGEYZE2KU/ Talk to the Search Platform / Query Service Team. Date: Wednesday, August 3rd, 2022 Time: 15:00-16:00 UTC / 08:00-09:00 PDT / 11:00-12:00 EDT / 16:00-17:00 WAT / 17:00-18:00 CEST] *** Wikidata Birthday is taking place in October 2022, and together we are celebrating 10 amazing years of Wikidata with decentralized community events! Discover more [[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Tenth_Birthday|Wikidata:Tenth Birthday]] -- organize an event and [[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Tenth_Birthday/Run_an_event|get funding]] ** Ongoing *** Weekly Lexemes Challenge #52, [https://dicare.toolforge.org/lexemes/challenge.php?id=52 Software] ** Past: *** Wikidata/Wikibase office hours logs ([[d:Wikidata:Events/IRC office hour 2022-07-27|2022-07-27]]) * '''[[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Press coverage|Press, articles, blog posts, videos]]''' ** Blogs *** [https://observablehq.com/@pac02/good-articles-in-wikipedia-in-french Insights about good articles in Wikipedia in French] This Observable's notebook uses SPARQL queries to get insights about good articles. *** [https://observablehq.com/@pac02/tour-de-france-femmes Tour de France Femmes] : Notebook exploring data from Tour de France Femmes using Wikidata. *** [https://blog.library.si.edu/blog/2022/07/28/smithsonian-libraries-and-archives-wikidata-smithsonian-research-online/#.YuacmXVByV5 Smithsonian Libraries and Archives & Wikidata: Smithsonian Research Online] *** [https://wikimedia.org.au/wiki/Populating_Wikipedia:_New_tool_integrating_Australian_Census_data Populating Wikipedia: New tool integrating Australian Census data] *** [http://magnusmanske.de/wordpress/?p=668 Quickstatements User Evaluation of Statements and Terms, or QUEST] *** [https://w.wiki/5WmF Place of birth and death of people with Peruvian citizenship] ([https://twitter.com/WikidataPeru/status/1552925098067329025 source]) *** [https://www.theverge.com/2022/7/29/23283701/wikipediate-notable-people-ranking-map-search-scroll-zoom This interactive map highlights the most notable person from your hometown] *** [https://tjukanovt.github.io/notable-people Map of notable people] based on [https://www.nature.com/articles/s41597-022-01369-4 A cross-verified database of notable people, 3500BC-2018AD] which is based on Wikidata. Made by [https://mobile.twitter.com/tjukanov Topi Tjukanov] *** [[:w:Wikipedia:Wikipedia Signpost/2022-08-01/In focus|Wikidata insights from a handy little tool]] in [[:d:Wikipedia:Wikipedia Signpost|The Signpost]] ** Videos *** The process of standardizing OpenStreetMap and Wikidata data - an example in the village of Xiliu (in Chinese) - [https://www.youtube.com/watch?v=LhVqRIp3gDY YouTube] *** Wikidata – An attempt to analyse Wikidata Query - [https://www.youtube.com/watch?v=fDBoHoKgsEE YouTube] *** Wikimedia Commons and Wikidata: why and how? - [https://www.youtube.com/watch?v=dw1QEXUa370 YouTube] *** WikiProject Scholia - Brazilian Bioinformatics (in Portuguese) - [https://www.youtube.com/watch?v=Dsboib8fmaA YouTube] *** Connecting an academic organization to Wikidata (Python script) (in Portuguese) - [https://www.youtube.com/watch?v=yvEs0IsKSKg YouTube] *** SPARQL queries on trains (stations and lines), cartography (in French) by [[User:VIGNERON|VIGNERON]] and [[User:Auregann|Auregann]] - [https://www.youtube.com/watch?v=Ezr2aJtKC-w YouTube] * '''Tool of the week''' ** [https://observablehq.com/@pac02/gender-diversity-inspector?collection=@pac02/wikipedia-tools Gender diversity inspector] is a new tool to inspect gender diversity in Wikipedia articles based on SPARQL and Wikidata. * '''Other Noteworthy Stuff''' ** [[:d:Template:Generic queries for authors|Template:Generic queries for authors]] has now generic queries about narrative locations (P840) of works written by an author. * '''Did you know?''' <!-- NEW PROPERTIES DO NOT REMOVE --> ** Newest [[d:Special:ListProperties|properties]]: *** General datatypes: [[:d:Property:P10888|contains the statistical territorial entity]], [[:d:Property:P10893|recordist]], [[:d:Property:P10894|spoken by]] *** External identifiers: [[:d:Property:P10872|Palmares Cultural Foundation process number]], [[:d:Property:P10873|Mapping Museums ID]], [[:d:Property:P10874|gov.uk person ID]], [[:d:Property:P10875|Kazakhstan.travel tourist spot ID]], [[:d:Property:P10876|CVX vaccine code]], [[:d:Property:P10877|Applied Ecology Resources document ID]], [[:d:Property:P10878|ClimateCultures Directory ID]], [[:d:Property:P10879|Hamburger Professorinnen- und Professorenkatalog ID]], [[:d:Property:P10880|Catalogus Professorum (TU Berlin) person ID]], [[:d:Property:P10881|Kieler Gelehrtenverzeichnis ID]], [[:d:Property:P10882|Met Constituent ID]], [[:d:Property:P10883|The Encyclopedia of Fantasy ID]], [[:d:Property:P10884|Gitee username]], [[:d:Property:P10885|Anghami artist ID]], [[:d:Property:P10886|Austria-Forum person ID]], [[:d:Property:P10887|Base Budé person ID]], [[:d:Property:P10889|Israeli Company Number]], [[:d:Property:P10890|PM20 ware ID]], [[:d:Property:P10891|pad.ma person ID]], [[:d:Property:P10892|Bioconductor project]], [[:d:Property:P10895|Broadway World person ID]], [[:d:Property:P10896|pad.ma video ID]], [[:d:Property:P10897|ORKG ID]], [[:d:Property:P10898|International Baccalaureate school ID]], [[:d:Property:P10899|Prophy author ID]], [[:d:Property:P10900|Telmore Musik artist ID]], [[:d:Property:P10902|FirstCycling rider ID]] <!-- END NEW PROPERTIES --> <!-- NEW PROPOSALS DO NOT REMOVE --> ** New [[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Property proposal|property proposals]] to review: *** General datatypes: [[:d:Wikidata:Property proposal/chirality|chirality]], [[:d:Wikidata:Property proposal/UAE Street Code|UAE Street Code]], [[:d:Wikidata:Property proposal/field of this award|field of this award]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Anghami album ID|Anghami album ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Model image|Model image]], [[:d:Wikidata:Property proposal/fishery for|fishery for]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Matrix space|Matrix space]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Tribe|Tribe]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Prisoner's camp number|Prisoner's camp number]], [[:d:Wikidata:Property proposal/field of this item|field of this item]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Linkinfo ID|Linkinfo ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Zhihu question ID|Zhihu question ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Baidu Tieba name|Baidu Tieba name]] *** External identifiers: [[:d:Wikidata:Property proposal/IndExs Exsiccata ID|IndExs Exsiccata ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Objekt-ID für Kulturgut in Liechtenstein|Objekt-ID für Kulturgut in Liechtenstein]], [[:d:Wikidata:Property proposal/AIPD member ID|AIPD member ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/SecondHandSongs release ID|SecondHandSongs release ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Walther, Initia carminum ID|Walther, Initia carminum ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Initia carminum Latinorum ID|Initia carminum Latinorum ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Repertorium hymnologicum ID|Repertorium hymnologicum ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/national-football-teams.com coach ID|national-football-teams.com coach ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/playmakerstats.com stadium ID|playmakerstats.com stadium ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/sambafoot team ID|sambafoot team ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/lila linked latin uri|lila linked latin uri]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Archivio della ceramica person ID|Archivio della ceramica person ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/TUBITAK Sosyal Bilimler Ansiklopedisi ID|TUBITAK Sosyal Bilimler Ansiklopedisi ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/elibrary.ru journal ID|elibrary.ru journal ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/IRIS private universities (1) IDs|IRIS private universities (1) IDs]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Arabic Ontology Lemma ID|Arabic Ontology Lemma ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Merchbar electronic dance music artist ID|Merchbar electronic dance music artist ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/JioSaavn album ID|JioSaavn album ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/JioSaavn artist ID|JioSaavn artist ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Revised Mandarin Chinese Dictionary ID|Revised Mandarin Chinese Dictionary ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/AEDA subject keyword ID|AEDA subject keyword ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/AEDA geographic keyword ID|AEDA geographic keyword ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/AEDA taxonomic keyword ID|AEDA taxonomic keyword ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Rare Plant Fact Sheets ID|Rare Plant Fact Sheets ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/100.histrf.ru ID|100.histrf.ru ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/elibrary.ru publisher ID|elibrary.ru publisher ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Livelib.ru publisher ID|Livelib.ru publisher ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/YAPPY profile ID|YAPPY profile ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Galleria Recta author ID|Galleria Recta author ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Business Online ID|Business Online ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Real Time IDs|Real Time IDs]], [[:d:Wikidata:Property proposal/The Devil's Porridge Museum Worker Database|The Devil's Porridge Museum Worker Database]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Artistic Gymnastics Federation of Russia ID|Artistic Gymnastics Federation of Russia ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Bobsleigh Federation of Russia ID|Bobsleigh Federation of Russia ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Russian Luge Federation ID|Russian Luge Federation ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Handball Federation of Russia ID|Handball Federation of Russia ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Russian Volleyball Federation ID|Russian Volleyball Federation ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/All-Russian Swimming Federation ID|All-Russian Swimming Federation ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Scinapse Author ID|Scinapse Author ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Russian Paralympic Committee athlete ID|Russian Paralympic Committee athlete ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/National Olympic Committee of the Republic of Kazakhstan ID|National Olympic Committee of the Republic of Kazakhstan ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/National Olympic Committee of Azerbaijan ID|National Olympic Committee of Azerbaijan ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Belgian Olympic Committee ID|Belgian Olympic Committee ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Olympic Federation of Ireland ID|Olympic Federation of Ireland ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Russian Football Union player ID|Russian Football Union player ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/All-Russian Sambo Federation ID|All-Russian Sambo Federation ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Dictionnaire Favereau (fr)|Dictionnaire Favereau (fr)]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Serbian Olympic Committee athlete ID (New)|Serbian Olympic Committee athlete ID (New)]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Singapore National Olympic Council athlete ID|Singapore National Olympic Council athlete ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/NOCNSF athlete ID|NOCNSF athlete ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/numéro d'inscription au Registre national des marques|numéro d'inscription au Registre national des marques]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Modstand person ID|Modstand person ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Danacode|Danacode]], [[:d:Wikidata:Property proposal/British Paralympic Association athlete ID|British Paralympic Association athlete ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Canadian Paralympic Committee athlete ID|Canadian Paralympic Committee athlete ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Paralympics Australia athlete ID|Paralympics Australia athlete ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/Paralympics New Zealand athlete ID|Paralympics New Zealand athlete ID]], [[:d:Wikidata:Property proposal/ILAMDIR ID|ILAMDIR ID]] <!-- END NEW PROPOSALS --> ** Query examples: *** [https://w.wiki/5XCk Grammatical features used on forms of French lexemes] ([https://twitter.com/envlh/status/1553668952399675392 source]) *** [https://w.wiki/5WpF Most notable people] (by sitelinks) ([https://twitter.com/MagnusManske/status/1553020452469104640 source]) *** [https://w.wiki/5WWp List of draughts] ([https://twitter.com/WikidataThreads/status/1552542642684190720 source)] *** [https://w.wiki/5Gfa Map of NZ graduates based on coordinates of employer] ([https://twitter.com/SiobhanLeachman/status/1552477015852617728 source]) * '''Development''' ** [Significant change] [https://lists.wikimedia.org/hyperkitty/list/wikidata@lists.wikimedia.org/thread/IN7FPRLU2QA2MVXUEEQ2WTILR4GIOPM3/ New search profile parameter in Wikidata’s wbsearchentities API module] ** REST API: *** [https://lists.wikimedia.org/hyperkitty/list/wikidata@lists.wikimedia.org/thread/26Q4RUTPFN2SWZWOEA3TXBH5MCPHLEBU/ You can now check out the current development state of the upcoming REST API] *** We are continuing work on the API route to remove and replace statements, focusing on error handling and corner cases. ** Lexicographical data: We are addressing the feedback from the first release of the new Special:NewLexeme page. ** Continuing work on allowing redirects and the target article as independent sitelinks if a redirect badge is used ([[phab:T313896]]) [[phab:maniphest/query/4RotIcw5oINo/#R|You can see all open tickets related to Wikidata here]]. If you want to help, you can also have a look at [https://phabricator.wikimedia.org/project/board/71/query/zfiRgTnZF7zu/?filter=zfiRgTnZF7zu&order=priority the tasks needing a volunteer]. * '''Monthly Tasks''' ** Add labels, in your own language(s), for the new properties listed above. ** Comment on property proposals: [[d:Wikidata:Property proposal/Overview|all open proposals]] ** Contribute to a [[d:Special:MyLanguage/Wikidata:Showcase items|Showcase item]]. ** Help [[d:Special:LanguageStats|translate]] or proofread the interface and documentation pages, in your own language! ** [[d:User:Pasleim/projectmerge|Help merge identical items]] across Wikimedia projects. ** Remove the {{Q|Q1062083}} value for property {{P|31}}. See the [https://w.wiki/5WWb list] and the discussion in the project chat [[:d:Wikidata:Project_chat#Should_milliardaire_(Q1062083)_be_used_as_a_value_of_nature_de_l'%C3%A9l%C3%A9ment_(P31)?|Should billionaire (Q1062083) be used as a value of instance of (P31)?]] ** Help [[d:Wikidata:Status updates/Next|write the next summary!]] </div> <div style="margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;">'''[[:d:Special:MyLanguage/Wikidata:Status updates/2022 08 01|Read the full report]]''' · [[m:Global message delivery/Targets/Wikidata|Unsubscribe]] · [[:d:User:Mohammed Sadat (WMDE)|Mohammed Sadat (WMDE)]] 1. august 2022 kl. 18:43 (CEST) </div> </div> <!-- Melding send av Brukar:Mohammed Sadat (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/Wikidata&oldid=23614914 --> k0qln6kml8wimddr65z9vu9kkakb8m7 0 49637 3396536 3177901 2022-08-01T12:36:14Z Luckich 121975 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist| |namn=Kino <br /> <small>Кино</small> |bilete= |land=[[Russland]] |periode=[[1981]]-[[1990]] |sjanger=[[Rock]], [[New Wave]], [[Russisk rock]], [[alternativ rock]], [[post-punk]] |medlemmer=[[Viktor Tsoj]] (død)<br />[[Jurij Kasparjan]]<br />[[Igor Tikhomirov]]<br />[[Georgij Gurjanov]] |selskap=MOROZ Records }} '''Kino''' ([[Russisk språk|Russisk]]: Кино) var eit russisk rockeband leidd av [[Viktor Tsoj]], og var eit av dei største russiske musikkgruppene i Sovjetunionen på 1980-talet. Dei fleste songane til Kino var skrive av Viktor Tsoj, og tekstane hans var enkle, men vert rekna som gode. Ideen om fridom og demokrati går litt igjen (ein song vart kalla «Anarki»), men i det store og heile var ikkje bandet så veldig politisk, og dei fleste songane handlar om liv, død og kjærleik. Dagleglivet var òg ein del av Kino sine songar (til dømes har dei ein song som handlar om [[elektritsjka]], toget som går i undergrunnane i Russland). Musikken til Kino har ofte blitt samanlikna med engelskspråklege band frå same tida som [[The Smiths]], [[The Cure]], [[Depeche Mode]] og [[Joy Division]]. Sannsynlegvis hadde desse banda direkte påverknad på Kino. I tillegg var Kino påverka av russiske songarar som [[Vladimir Vysotskij]]. == Soge == Bandet vart danna sommaren 1981 i Leningrad i [[Sovjetunionen]] (i dag [[St. Petersburg]] i [[Russland]]) som eit [[punkrock]]-band kalla ''Garin i giperboloidy'' (etter ein roman av [[Aleksej Nikolaevitsj Tolstoj]] kalla ''Giperboloid inzhenera Garina'') av Tsoj, [[Aleksej Rybin]] og [[Oleg Valinskij]]. Eit år seinare skifta bandet namn til ''Kino'' (som tyder det same på norsk som på russisk, men vert uttalt utan kj-lyd). Sidan [[rock]] vart rekna for å vere «anti-sovjetisk», spelte berre Kino, som andre rockeband, i halvvegs undergrunnsklubbar og i leilegheitene til musikarar (såkalla ''[[kvartirniks]]''). Sommaren [[1982]] kom Kino sitt første album, ''[[Musikkalbumet 45|45]]'' (som var lengda på albumet i minutt). Plata vart spelt inn i lag med musikarar frå bandet [[Musikkgruppa Akvarium|Akvarium]], og vart sakte distribuert gjennom undergrunnskanalar og bandet vart litt kjend. Bandet slo først gjennom med albumet ''[[Notsj]]'' (Natt) i 1986, og seks songar frå plata vart gjeve ut på samleplata ''Red Wave: 4 Underground Bands from the USSR'' i USA i 1986. Som følgje av at [[Perestroika]] opna opp for blant anna rockemusikk, kom Kino ut av undergrunnen, og i 1988 gav dei ut albumet ''[[Gruppa Krovi]]'' (Blodtype) i lag med filmen ''Igla'' (Nåla), som hadde Tsoj i rolle. Bandet vart på denne tida svært populært. [[Fil:Tsoi Wall 02.JPG|mini|Tsoj-vegg i ei gate i Moskva]] Dei neste to åra gav bandet ut eit anna album og spelte fleire konsertar i Sovjetunionen og utanlands føre store publikum. Den siste konserten bandet spela var på Olympiastadion i [[Moskva]] i 1990. Etter denne konserten reiste Tsoj til [[Riga]] for å spele inn vokal til det neste arbeidet deira. På veg heim til St. Petersburg [[14. august]] [[1990]] kolliderte Tsoj med ein buss. Bilen vart totalt øydelagt, og Tsoj omkom. Bandet med vokalinnspelinga overlevde utruleg nok, og resten av bandet spelte inn reste av albumet, som kom ut i 1990 utan tittel. Det vert derimot ofte kalla [[Tsjiornyj Albom]] (Det Svarte Albumet), fordi det har eit heilt svart omslag. Bandet var så ekstremt populært i Sovjetunionen at ein kunne sjå orda «{{lang|ru|Цой жив!}}» (russisk for ''Tsoj lever!'') og «{{lang|ru|КИНО}}» på kvar ein vegg over heile landet. Å skrive desse orda vart nesten som eit rituale til minne om Tsoj blant tilhengjarane til bandet, og sjølv i dag kan ein sjå desse orda som ein del av grafittien rundt om i byane. == Medlem == * [[Viktor Tsoj]] ({{lang|ru|Виктор Цой}}) – vokal og gitar * [[Jurij Kasparjan]] ({{lang|ru|Юрий Каспарян}}) – gitar * [[Igor Tikhomirov]] ({{lang|ru|Игорь Тихомиров}}) – bass * [[Georgij Gurjanov]] ({{lang|ru|Георгий Гурьянов}}) – trommer == Diskografi == === Studioalbum === {| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" |[[1982]] |''[[Musikkalbumet 45|45]]'' |- |[[1984]] |''[[Natsjalnik Kamtsjatki]]'' (Meisteren av Kamtsjatka) |- |[[1985]] |''[[Eto Ne Ljubov]]'' (Dette er ikkje kjærleik) |- |[[1986]] |''[[Notsj]]'' (Natt) |- |[[1988]] |''[[Gruppa Krovi]]'' (Blodtype) |- |[[1989]] |''[[Zvezda Po Imeni Solntse]]'' (Ei stjerne kalla Sola) |- |[[1990]] |''[[Tsjornyj Albom]]'' (Det svarte albumet) |- |} === Samleplater og demoar === {| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" |[[1982]] |''Neizvestnyje Pesni Viktora Tsoj'' (Ukjende songar av Viktor Tsoi) |- |[[1983]] |''[[Musikkalbumet 46|46]]'' |- |[[1986]] |''[[Red Wave]]'' |- |[[1989]] |''[[Poslednij Geroj]]'' (Den siste helten) |- |[[2000]] |''Istorija Etogo Mira'' (Soga om denne verda) |- |[[2002]] |''Kino v Kino'' (Kino på kino) |- |[[2002]] |''Poslednije Zapisi'' (Dei siste innspelingane) |- |} === Konsertalbum === {| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" |[[1985]] |''Kontsert v Rok-Klube'' (Konsert på Rok-Klube) |- |[[1987]] |''Kontsert v Dubne'' (Konsert i Dubne) |- |[[1988]] |''Akustitsjeskij Kontsert'' (Den akustiske konserten) |- |} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.mirkino.net/ Мир КИНО (KINO si verd), ei fanside for Tsoj med frie mp3ar, på russisk og engelsk] * [http://www.kinoman.net/ Kinoman, ei Tsoj/Kino fanside på russisk] * [http://boshetunmay.com/distort/kino/frames.html Boshetunmai, ei Tsoj/Kino fanside på engelsk] * [http://www.imdb.com/title/tt0097561/ ''Igla'' på IMDB] * [http://musicbrainz.org/show/artist/?artistid=162611&ex=461829&short=1&compact=0#al461829 Kino på MusicBrainz] * [http://www.kinoproby.com KINOPROBY: Heimesida til eit tributband frå Portland, Maine i USA] * [http://www.russmus.net/bands-kino.htm Russisk musikk på nettet: Kino, enkelte tekstar oversett til engelsk] * [http://www.kino-mania.ru/ Kinomania - ei fanside] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Russiske rockegrupper]] [[Kategori:Russisk rock]] [[Kategori:New Wave-grupper]] [[Kategori:Musikkgrupper frå 1980-talet]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1981]] [[Kategori:Rockegruppa Kino]] [[Kategori:Musikkgrupper frå St. Petersburg]] [[Kategori:Musikkgrupper oppløyste i 1990]] djtif39b8rb06hrrnz7fzjc3efokozn 10 50477 3396631 3073951 2022-08-02T07:09:32Z Ranveig 39 La inn aut. kart. wikitext text/x-wiki {{infoboks |tittelstil=text-align:center;background: lightsteelblue; |overskriftstil=text-align:center;background: lightsteelblue; |tittel={{{namn|{{SIDENAMN}}}}} |bilete={{{bilete|{{{filnamn|{{#invoke:WikidataIB|getValue|P18|rank=best|fetchwikidata=ALL|onlysourced=no|noicon=true}}}}}}}} |biletstorleik={{{biletstorleik|}}} |bilettekst={{{bilettekst|}}} |felt5=Land |data5={{{land|}}} |felt8=Fylke |data8={{{fylke|}}} |felt10=Kommune |data10={{{kommune|}}} |felt12=Stad |data12={{{stad|}}} |felt16=Funksjon |data16={{{funksjon|}}} |felt20=Oppretta |data20={{{oppretta|}}} |felt30=[[Geografiske koordinatar|Koordinatar]] |data30={{{koordinatar|}}} |overskrift31={{#if:{{{høgde|}}}{{{form|}}}{{{byggjemateriale|}}}|Fyrtårn}} |felt33=Høgd |data33={{{høgd|{{{høgde|}}}}}} |felt35=Form |data35={{{form|}}} |felt37=Byggjemateriale |data37={{{byggjemateriale|}}} |felt39=Tåkesignal |data39={{{tåkesignal|}}} |overskrift41={{#if:{{{lyskarakter|}}}{{{lysstyrke|}}}{{{lyshøgde|}}}{{{lysvidde|}}}|Fyrlys}} |felt42=[[Fyr#lyskarakter|Lyskarakter]] |data42={{{lyskarakter|}}} |felt44=Lysstyrke |data44={{#if:{{{lysstyrke|}}}|{{{lysstyrke|}}} [[candela|cd]]}} |felt46=Lyshøgd |data46={{#if:{{{lyshøgd|}}}{{{lyshøgde|}}}|{{{lyshøgd|{{{lyshøgde|}}}}}} [[meter over havet|moh]]}} |felt48=Lysvidde |data48={{#if:{{{lysvidde|}}}|{{{lysvidde|}}} [[nautisk mil|nm]]}} |overskrift51= {{#if:{{{eigar|}}}{{{nedlagt|}}}{{{automatisert|}}}{{{avfolka|}}}{{{vernestatus|}}}|Status}} |felt53=Eigar |data53={{{eigar|}}} |felt55=Nedlagt |data55={{{nedlagt|{{{nedlagd|}}}}}} |felt57=Automatisert |data57={{{automatisert|}}} |felt59=Avfolka |data59={{{avfolka|}}} |felt60=Vernestatus |data60={{{vernestatus|}}} |overskrift61={{#invoke:Mapframe|infoboxLocation|zoom={{{zoom|12}}}|width=290|vis={{{viskart|ja}}}}} |under=<small>{{{merknad|}}}</small> }} <noinclude> For bruk i artiklar om fyr For å bruka malen kan du kopiere det som står nedanfor og fylle inn etter er lik-teikna. Dersom du ikkje vil ha med eit felt i artikkelen treng du ikkje ta det med. <pre><nowiki> {{Infoboks fyr| |namn = |filnamn= |biletstorleik= |bilettekst= |fylke= |kommune= |funksjon= |oppretta= |koordinatar={{koord|G|M|S|N/S|G|M|S|E/W|vising=pålinje,tittel|type:landmark}} |høgde= |form= |byggjemateriale= |tåkesignal = |lyskarakter= |lysstyrke= |lyshøgde= |lysvidde= |eigar= |nedlagt= |automatisert= |avfolka= |vernestatus= }} </nowiki></pre> <noinclude> [[Kategori:Infoboksar|Fyr]] [[Kategori:Fyrmalar]] </noinclude> rkmnwt2dtb1u37bbsxq0aluiejjx8c7 0 51041 3396704 2675455 2022-08-02T11:24:26Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Reinbeitedistrikt''' er i norsk [[reindriftsforvalting]] eit geografisk område der reindriftsutøvarar kan drive [[reindrift]]. Kvart av dei seks reinbeiteområde reinbeiteområda i landet er delt inn i fleire reinbeitedistrikt. I kvart reinbeitedistrikt oppretta etter § 2 i reindriftslova, skal det vere eit distriktsstyre valt av og blant dei aktive reindriftsutøvarane i distriktet. Samtidig med valet av medlemmer til distriktsstyret skal det avgjerast kven som skal vere leiar og nestleiar. Distriktsstyret fører liste over reineigarane i distriktet og talet på [[reinsdyr|rein]]. Styret skal sjå til at reindrifta i distriktet skjer i samsvar med gjeldande lover og forskrifter og kan påby eller setje i verk samling, merking, skilling og teljing av rein dersom reineigarane ikkje blir samde og sjølv gjennomfører slike tiltak. Leiaren i distriktsstyret representerer reinbeitedistriktet sine interesser og kan bl.a. inngå forlik, saksøke og verte saksøkt på vegner av reineigarane i saker som gjeld dei alle. Kvart reinbeitedistrikt kan vere delt inn i fleire driftseiningar. Driftseiningane har løyve til å beite med eit visst tal rein innanfor distriktet sitt beiteland. {{samar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Reindrift]] 6m2vy3e8c3j0klqn6apjig7xka6xx46 0 62414 3396572 3368570 2022-08-01T17:59:32Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks militære konfliktar |konflikt=Slaget ved Poltava |del av=[[den store nordiske krigen]] |bilete=Marten's Poltava.jpg |bilettekst=''Slaget ved Poltava'' av [[Denis Martens den yngre]], målt 1726 |dato=8. juli 1709 |stad=[[Poltava]] ([[Ukraina]]) |resultat=Avgjerande russisk siger |part1={{flaggikon|Sverige|1562}} [[Det svenske imperiet]]<ref name=combatants>Det var òg grupper av [[Dnepr-kosakkar]].</ref> |part2={{flaggikon|Russland|tsardømet}} [[Det russiske tsardømet]]<ref name=combatants/> |kommandant1= [[Carl Gustaf Rehnskiöld]] |kommandant2=Tsar [[Peter I av Russland]] |styrke1='''Den samla svenske armeen:'''<br />22&nbsp;100 svenskar<ref name="Svenska slag">{{cite book |title=Svenska slagfält |last=Ericson |first=Lars (ed) |year=2003 |page=297 |publisher=Wahlström & Widstrand |location= |language=svensk|isbn=91-46-21087-3 |oclc=}}</ref><ref>Om lag 2&nbsp;000 sjuke og skadde soldatar stod i Pusjkarivka-leiren</ref><br />&nbsp;&nbsp;ca- 11&nbsp;800 kavaleristar<br />&nbsp;&nbsp;ca. 9&nbsp;300 infanteristar<br />ca. 1&nbsp;000 polske (Vallack) husarar<br />3&nbsp;000–7&nbsp;000 kosakkar<ref>Det eksakte talet på [[Ivan Masepa]] sine kosakkar er ukjend, men vert vanlegvis sagt å vere frå 3&nbsp;000 til 7&nbsp;000. Dei var stasjonerte i Pusjkarivka-leiren og deltok ikkje i slaget.</ref><ref name="SovietArchivesArmies">[http://war1960.narod.ru/nwtime/Poltava_sostav.html О составе русской и шведской армий в Полтавском сражении]</ref><br />34 kanonar ---- Totalt: opp mot 30&nbsp;000<ref name="Svenska slag"/><ref>[http://books.google.com/books?id=r8YKAAAAIAAJ&pg=PA38 ''Istorīia Petra Velikago''], av Nikolai Alekseevich Polevoi, 1843, s. 38</ref><ref>Russiske kjelder siterer den fanga feltmarskalk Rehnskiöld som sa at den samla armeen før slaget bestod av opp mot 30&nbsp;000 mann.</ref> ---- '''Deltok i slaget:'''<br />ca 8&nbsp;200 infantri<br />ca 7&nbsp;800 kavaleri<br />ca 1&nbsp;000 husarar<br />4 kanonar<br /><br /> ---- '''Omleira Poltava:'''<br>1100 infanteristar<br>200 kavaleristar |styrke2='''Den samla russiske armeen:'''<br />ca 37&nbsp;000 infanteri<br />&nbsp;&nbsp;(87 bataljonar)<br />23&nbsp;700 kavaleri <br />&nbsp;&nbsp;(27 regiment<br />&nbsp;&nbsp; og 5 skvadronar)<br />102 kanonar<br />3&nbsp;000 [[kalmykar]] kom til mot slutten av slaget ---- Totalt: ca. 60&nbsp;000<ref name="SovietArchivesArmies"/> ---- '''Deltok i slaget:'''<br />25&nbsp;000 infanteristar<br />9&nbsp;000 dragonar<br />&nbsp;&nbsp;og kosakkar ---- '''Garnisonen i Poltava:'''<br>4&nbsp;200 infanteristar, 2&nbsp;000 kosakkar, 28 kanonar |tap1= ''Svenske kjelder:'' 6&nbsp;900 drepne og skadde, 2&nbsp;800 tekne til fange.<ref>[[Peter Englund]]: ''Poltava'', s.215. Atlantis 1988. ISBN 91-7486-834-9.</ref><ref name="kuvaya">Christer Kuvaja: ''Karolinska krigare 1660–1721'', s.192. Schildts Förlags AB 2008. ISBN 978-951-50-1823-6.</ref><ref>{{cite journal| author = Derek Wilson| dato = 9. mars 2009| title = Poltava : the Battle that Changed the World| journal =[[History Today]]| volume =59 | issue =3| pages =23–29| publisher =| location =London| issn =}}</ref> <br>''Russiske kjelder:'' 9&nbsp;234 drepne, 2&nbsp;864-2&nbsp;977 tekne til fange.<ref name="SovietArchivesPoltava">[http://battles.h1.ru/poltava.shtml Битва под Полтавой]</ref><ref name=EncofUkraine>[http://www.encyclopediaofukraine.com/pages/P/O/PoltavaBattleof.htm Encyclopedia of Ukraine]</ref><ref>[http://books.google.com/books?id=BFVtcbTYRkMC&pg=PA355 ''Istorīia Petra Velikago''], s. 355</ref> |tap2=1&nbsp;345 drepne<br>3&nbsp;290 skadde.<ref name="kuvaya" /><ref name=EncofUkraine /> }} {{Den store nordiske krigen}} '''Slaget ved Poltava''' den 8. juli 1709 var eit avgjerande slag som [[Peter I av Russland]] vann over [[Karl XII av Sverige]] og eit av dei mest kjende slaga i [[den store nordiske krigen]]. Slaget vert rekna som byrjinga på slutten for [[Sverige]] som [[stormakt]], medan [[Det russiske imperiet]] tok denne plassen i [[Nord-Europa]]. Slaget var òg starten på [[Russland]] som stormakt og slutten på ambisjonane [[Ukraina]] hadde som sjølvstendig nasjon. == Opptakt == Svenskane hadde tidleg i krigen vunne i [[København]] og [[slaget ved Narva i 1700|slaget ved Narva]] i 1700, som slo både [[Danmark]] og [[Russland]] mellombels ut av krigen. Karl XII klarte derimot ikkje å gjere slutt på krigen, og det tok seks år før han vart ferdig med striden mot [[August den sterke|August II]] av [[Sachsen]]-[[Polen]]. I løpet av denne tida hadde [[Peter den store]] reformert militæret sitt og gjort det moderne, hovudsakleg basert på infanteri trent i lineære taktikkar og moderne skytevåpen. Han vann så ein stor propagandasiger då han grunnla byen [[St. Petersburg]] på svensk område, ikkje i [[Livland]]. For å gjere slutt på krigen gav Karl ordre om [[Karl XII-invasjonen av Russland|eit siste åtak]] på dei russiske kjerneområda med eit mogeleg åtak på [[Moskva]] frå basen hans i Polen. Den svenske armeen på nesten 44&nbsp;000 mann forlet [[Sachsen]] den 22. august 1707 og marsjerte sakte austover. Då dei nådde [[Wisła]] venta dei til isen hadde lagt seg og kryssa ikkje før 30. desember. Dei gjekk då gjennom det fiendtlege området [[Masuria]] og tok [[Hrodna|Grodno]] den 28. januar 1708 etter at russarane hadde forlate byen utan kamp. Samstundes fann eit stort opprør med [[don-kosakkar]] stad sør i Russland, kjend som [[Bulavin-opprøret]]. Mytteriet vart delvis stoppa av styrkane til [[Det kosakkiske hetmanatat]] leia av [[jetman]] [[Ivan Masepa]]. Svenskane heldt fram til området kring [[Smarkhon|Smorgon]] og [[Minsk]] der armeen slo vinterleir. Vest i Polen vart 8&nbsp;000 dragonar under generalmajor von Krassow verande att.<ref>Christer Kuvaja: ''Karolinska krigare 1660–1721'', s.179. Schildts Förlags AB 2008. ISBN 978-951-50-1823-6.</ref> Den svenske armeen, som var råka av sjukdom i løpet av vinteren, forlet leiren sin tidleg i juni 1708 og marsjerte mot [[Smolensk]]. I løpet av våren hadde general [[Adam Ludwig Lewenhaupt|Lewenhaupt]] i [[Kurland]] fått ordre om å samle forsyningar og marsjere med armeen sin på om lag 12&nbsp;000 mann for å møte armeen til Karl, men han forlet ikkje [[Jelgava|Mitau]] ør seint i juni og nådde ikkje styrken til Karl før den 11. oktober.<ref>Christer Kuvaja: ''Karolinska krigare 1660–1721'', s.180–185. Schildts Förlags AB 2008. ISBN 978-951-50-1823-6.</ref> Ved eit tidspunkt var dei berre 130&nbsp;km frå kvarandre, men Karl gav opp fordi han trengde forsyningar og snudde sørover til [[Ukraina]] på leit etter korn og betre vêr. I følgje den russiske historia, hadde dei ukrainske styrkane, kommandert av den kosakkiske hetmanen [[Ivan Masepa]], vore i diskusjonar med Karl i lengre tid og vart no offisielt alliert med svenskane for å vinne sjølvstende frå Russland. Det finst derimot ingen direkte bevis eller dokument som viser at det var innleiande forhandlingar mellom Masepa og Karl. Masepa hadde derimot sendt dei fleste av kosakkane sine til Kviterussland og Vest-Ukraina for å hindre den polske styrken, og at Karl vendte å snu inn i Ukraina var i følgje Khrusjevskij, uventa for Masepa. Planen hans var at Karl skulle rykke fram mot Moskva slik at han kunne skape sitt eige opprør i Ukraina. Då styrkane til Karl gjekk mot Ukraina, sendte Peter sine reservestyrkar i Moskva ut for å avskjere dei ved [[Starodub]] og bad Masepa om å gje han forsterkingar. Lewenhaupt følgde sørovar og vart angripe då han kryssa ei elv nær ein liten landsby som gav namn til [[slaget ved Lesnaya]]. Styrken hans møtte det russiske åtaket, men vart overraska over at den russiske armeen verkeleg gav dei kamp. Lewenhaupt såg at han var i ferd med å tape, og valde å slå seg saman med Karl i all hast. Han forlet derfor kanonar, kveg og det meste av maten, noko som dreiv soldatane til [[mytteri]]. Dei stal all alkoholen, soldatane vart fulle og Lewenhaupt vart tvungen til å forlate om lag 1&nbsp;000 fulle menn i skogane. Då han endeleg nådde Karl ut på vinteren, hadde han berre 6&nbsp;000 mann utan forsyningar att. Masepa var nølande og samla [[Starsjyna]]-rpdet for å avgjere kva dei skulle gjere vidare. Rådet godtok forhandlingar med Karl. Han forlet dei siste kosakkiske reservestyrkane i [[Baturyn]] og flytta til [[Desna]] for forhandlingar med Karl. Då Peter høyrde dette, sendte han [[Aleksandr Mensjikov]] til Baturyn og raserte byen utan nåde. Undertrykkinga spreidde seg gjennom [[Det kosakkiske hetmanatet]] og i sinne deserterte Masepa til svenskane for å tvinge Ukraina inn under Polen, forsyne [[Union i Brest|Unia]] og drive [[ortodoksi|ortodoksen]] ut av Ukraina. Tsaren sendte ut påbod til strasjyna og inviterte dei il [[Hlukhiv]]. I Hlukhiv vart Masepa avsett som hetman, og erstatta av oberst [[Ivan Skoropadskij]]. Ut på våren flytta Karl på seg att, men armeen var no redusert til ein tredjedel på grunn av svelt, frostskadar og andre vêrrelaterte sjukdomar. Det våte vêret hadde òg redusert krutforsyninga til armeen, kanonane var no i praksis ute av drift på grunn av ammunisjonsmangel. Det første Karl gjorde var å kringsette festninga i [[Poltava]] ved [[Vorskla]] i Ukraina. Peter hadde alt samla saman ein stor styrke for å verne byen og no kom han raskt etter. Den 27. juni fekk Karl melding om at ein stor styrke med [[kalmykar]] kom til å slå seg saman med Peter og kutte alle forsyningane til den svenske armeen. [[Zaporozjia-kosakkar]] som til ein viss grad var imot Masepa valde etter noko nøling å slå seg saman med Maseba og Karl. Styrkar frå Moskva fekk hjelp av kosakkar frå Halahan og dei øydela militærbasen til Zaporozjia-kosakkaen slik at dei svenske soldatane ikkje hadde sjans til å få tak i forsyningar. == Slaget == Då slaget starta hadde Karl om lag 14&nbsp;000 mann, medan Peter kommanderte om lag 45&nbsp;000. Karl hadde derimot vore ute for dårlege odds tidlegare, men ekspertisen hans kunne ikkje nyttast under sjølve slaget, fordi han hadde vorte skadd under omleiringa den 17. juni, då han vart treft i foten under ein inspeksjon av ein svensk utpost ved breidda av Vorskla. Han måtte gje kommandoen over til feltmarskalk [[Carl Gustav Rehnskiöld]] og general [[Adam Ludwig Lewenhaupt]]. Dette var uheldig sidan dei to generalane hadde forskjellige personlegdomar. Meldinga om denne endringar vart ikkje kommunisert vidare til underordna offiserar då slaget vart planlagt. I tillegg klarte russarane å svekke kosakkane som hadde vald å slå seg saman med svenskane. Den russiske armeen okkuperte og øydela Zaporozjia-hæren med hjelp av Galagan, ein tidlegare kosakk-offiser. Slaget starta før daggry kl. 0345 den 28. juni (svensk kalender) då svenskane på modig vis rykte fram mot den russiske linja. Først starta slaget på tradisjonelt vis, der dei betre trente svenskane pressa mot dei russiske [[redutt]]ane, og kom seg forbi eit par russiske reduttar det første kvarteret. Svenskane såg ut til å ha eit overtak, men dette vart raskt jamna ut. Ved daggry, kring 0430, var vêret uvanleg varmt og fuktig og ein kunne ikkje sjå sola frå kanonrøyk og musketteld. Det svenske infanteriet, kommandert av general Lewenhaupt, prøvde å angripe russarane i den befesta leiren deira like nord for Poltava. Men det svenske åtaket vakla raskt, delvis fordi infanteriet hadde fått ordre om å trekkje seg attende og organisere seg på ny. For å gjere vondt verre, hadde ikkje den eine svenske avdelinga, kommandert av general Roos, fått beskjed om den generelle planen og vart isolert bak dei russiske reduttane då ei rekkje på om lag 4000 russiske soldatar tok tilbake dei befesta stillinga og fanga Roos og dei 2600 mennene hans rundt kl. 0615. Med tap på over 1000 mann og lite ammunisjon att, vart Roos tvungen til å overgje seg kl. 0930. Kl. 0830 hadde det meste av den svenske armeen flytta nordover for å angripe den russiske leiren, men dei venta på at Roos skulle kome attende, og var ikkje klar over nederlaget hans. Tida gjekk og det russiske infanteriet, leia av Peter sjølv, flytta ut av leiren og danna to slaglinjer mot svenskane med støtte frå kanoneld frå leiren sin. Kl. 0945 gav Lewenhaupt ordre til den svenske linja om å flytte framover mot dei 20&nbsp;000 russiske infanteristane. Dei rykte fram og russarane opna eld mot dei med kanonane og skapte ein eldstorm av granatar. Då svenskane var 100 meter frå den russiske linja, sikta russarane og opna eld med muskettane sine. Då dei var 30 meter frå den russiske linja, fyrte svenskane av ein salve og angreip med muskettar og spydmenn, og pressa faktisk russarane tilbake mot leiren, trass i store tap. Svenskane var like ved å bryte gjennom og trengde kavaleriet til general Cruetz, men uheldigvis for svenskane så var det uorganisert. Den russiske linja var lengre enn den svenske linja og den russiske høgreflanken, leia av Mensjikov, tok raskt flanken til det svenske infanteriet. Fleire regiment vart omringa i eit klassisk [[slaget ved Cannae|Cannae]]-aktig slag då det russiske kavaleriet til Bauer sverma rundt den svenske armeen og gjekk til åtak bakfrå. Cruetz og kavaleriet klarte å kjøpe infanteriet tid til å kome seg unna. Fleire eininga gjekk til åtak på den russiske spydspissen, trass ia t dei danna kvadrat. Svenskane hadde no ikkje lenger organiserte einingar til å stå imot verken infanteriet eller kavaleriet til russarane. Små grupper med fotsoldatar klarte å bryte gjennom å rømme sørover, medan dei fleste andre vart overvelda og oversigra. Karl såg nederlaget til armeen sin frå ei båre i bakenden, og gav ordre til armeen om å trekkje attende kl. 1100. Rundt kl. 1200 var slaget over då det russiske kavaleriet reinska slagmarka for etterliggjarar og vendte attende til si eiga linje. Karl samla saman restane av soldatane sine og trekte sørover same dag, og forlet omleiringa av Poltava. Rehnskiöld vart tekne til fange. Lewenhaupt førte dei overlevande svenskane og nokre kosakk-styrkar til [[Dnepr]], men vart forfølgd av det russiske kavaleriet og 3000 kalmykar og måtte [[overgjevinga ved Perevolotsjna|overgje seg tre dagar seinare ved Perevolotsjna]], den 1. juli. == Etterverknad== [[Fil:Mazepa2.JPG|mini|[[Karl XII av Sverige|Karl XII]] og [[Ivan Masepa]] ved [[Dnepr]] etter Poltava av [[Gustaf Cederström]].]] [[Fil:Church at Battelfield near Poltava.jpg|mini|Ortodoks kyrkje på slagmarka]] Det vart teken fleire tusen fangar, og mange av dei vart sett i arbeid for å byggje den nye byen St. Petersburg. Karl og Masepa klarte å rømme med om lag 1500 mann til [[Bender]] i [[fyrstedømet Moldova|Moldova]], som då var kontrollert av [[Det osmanske riket]]. Karl var fem år i eksil der før han klarte å kome seg attende til Sverige. ==Populærkultur== Slaget vart skildra i den monumentale svenske filmen ''Karl XII'' frå 1925 med [[Gösta Ekman]] som kong Karl XII og den russiske skodespelaren Nicolai de Severskij som Peter I.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0015969/ The Internet Movie Database]</ref> I nyare tid er slaget skildra i 2007 i den russiske filmen ''[[The Sovereign's Servant]]'' (russisk Слуга Государев), ''Sluga Gosudarev'').<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0476695/ The Internet Movie Database]</ref> Soga om slaget vert der fortalt frå synspunktet til ein døyande soldat og er relatert i [[Al Stewart]]-songen «The Coldest Winter in Memory». ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Battle of Poltava|Battle of Poltava]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. november 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ** G. Adlerfelt, ''The Military History of Karl XII, King of Sweden, Written by the Express Order of His Majesty''. London, 3 vols, 1740. ** [[Mykhailo Hrushevskyi]], ''Illustrated History of Ukraine''. Donetsk, 2003. ISBN 9665485717 ** [[Peter Englund]], ''The Battle That Shook Europa: Poltava and the Birth of the Russian Empire''. London, 1992, 288 sider. ISBN 1860648479 ** Angus Konstam, ''Poltava 1709, Russia Comes of Age''. Osprey Campaign Series #34. Osprey Publishing, 1994, 96 sider. ISBN 1855324164 ** Robert K. Massie, ''Peter The Great: His Life and Times'' Ballantine Books; 1981. 932 sider, ISBN 0345298063 : ISBN 978-0345298065 {{refslutt}} {{reflist}} == Sjå òg == *[[Overgjevinga i Perevolotsjna]] *[[Slaget ved Lesnaja]] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.euronet.nl/users/sota/haggman.html Sequel to Poltava: Diplomacy to contain Russia1709-1714] av Bertil Haggman * [http://www.encyclopediaofukraine.com/pages/P/O/PoltavaBattleof.htm Slaget ved Poltava] i Encyclopedia of Ukraine {{koord|49|34.47|N|34|34.12|E|region:UA_type:city|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Slaget ved Poltava}} [[Kategori:Slag i den store nordiske krigen|Poltava]] [[Kategori:Konfliktar i 1709]] [[Kategori:Russiske slag|Poltava]] [[Kategori:Svenske slag|Poltava]] [[Kategori:Ukrainske slag|Poltava]] 43i0fhh7meom9ezsbq17dqe9d9n1nml 0 62605 3396570 3371302 2022-08-01T17:57:13Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |namn =Vaila |bilete =Muckle Flaes and Vaila from Culswick.jpg |bilettekst =Vaila sett frå Culswick på [[Shetland Mainland|Mainland]]<br />''(Foto: Anne Burgess)'' |kartposisjon = {{kartposisjon|Skottland|lat_grad=60.20|lon_grad=-1.58|flyt=center|karttekst=}} |stad =Nord-Atlanteren |koordinatar={{koord|60|12|N|1|35|W|vising=pålinje,tittel|type:island}} |øygruppe = [[Shetlandsøyane]] |areal =3,27 |høgaste punkt =East Ward |høgd =95 |land =Skottland |land administrativ inndeling tittel=[[Regionar i Skottland|Region]] |land administrativ inndeling =[[Shetlandsøyane]] |folketal =2 <ref>Haswell-Smith, Hamish. (2004) ''The Scottish Islands''. Edinburgh. Canongate.</ref><ref>[http://www.ordnancesurvey.co.uk/ Ordnance Survey]</ref> |folketal år =2001 |folketettleik =0,6 }} '''Vaila''' er ei lita øy i [[Shetlandsøyane]] i [[Skottland]]. Ho ligg i sundet Vaila Sound, sørom Westland på [[Shetland Mainland]]. Øya har eit areal på om lag 3 km². I 2001 hadde Vaila to innbyggarar. På øya ligg eit gammalt utsiktstårn kalla Mucklaberry Castle og Vaila Hall frå 1895. Det er ein organisk driven sauegard på øya. Vaila er kjend for bestanden av [[nordhare]] (''Lepus timidus'') som lever på øya. == Utviklinga av folketalet på Vaila == {| {{fin tabell}} |- !År !! Folketal !! |- | 1961|| 9 |- | 1971|| 5 |- | 1981|| 0 |- | 1991|| 1 |- | 2001|| 2 |} ==Kjelder== {{refstart}} *Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Vaila|Vaila]]» henta frå [[:en:Main page|Wikipedia på engelsk]] 26. mai 2007. {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.scottishislands.org.uk/Population.html scottishislands.org.uk] * [http://www.geo.ed.ac.uk/scotgaz/features/featurefirst1421.html «Vaila» på nettstaden til University of Edinburgh] {{Shetland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Shetlandsøyane]] 6wd54j6q6svrk4ag04y6f7v5h0v4aak 0 63472 3396654 2889996 2022-08-02T09:19:16Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Noahs_Ark.jpg|mini|250px|Noas ark, måla av [[Edward Hicks]] i 1846.]] '''Noahs ark''' var i følgje tradisjonen den båten som [[Noah]] bygde etter Guds anvisningar, og som redda Noa og familien hans frå [[syndfloda]]. Ordet «ark» har vi via [[norrønt]] ''ǫrk'' frå [[latin]] ''arca'' som tyder «kiste». == Bibelens ark == {{sitat|tekst=«Sjå, eg vil gjera ei pakt med dykk og med etterkomarane dykkar, og med kvart eit livande liv som hjå dykk er, både fuglar og fe og alle dei ville dyr som er hjå dykk, alle som gjekk ut or arki, alt som liver på jordi:<br />Ei pakt vil eg gjera med dykk, og aldri meir skal alt livande tynast i flaumen, og aldri meir skal det koma ei flod som legg jordi i øyde.|opphav=[[Fyrste Mosebok]], 9.9-11 ([[Studentmaallaget si bibelumsetjing]], 1921)}} I [[Fyrste mosebok]] står forteljinga om Noah og arka i kapitlane 6, 7, 8 og 9. Først får vi høyre at Gud angra på at han hadde skapt menneska, sidan hjarto deira var fylte av så mykje vondskap, og han ville rydja ut av jorda menneska som han hadde skapt. Men Noah fann nåde hjå Herren, og han fekk bod om å byggje ei ark av [[sypress]]tre; tre hundre [[alen|alner]] lang, femti alner brei og tretti alner høg. Med i arka skulle han ta med seg kona si og sønene og sønekonene sine; vidare eitt par av alle slag [[fuglar]] og alle slag [[fe]] og alle slag [[krypdyr]] på marka, og eit lager av alt som kunne brukast til mat, så dei kunne berge livet. Så fløymde vatnet over jorda i førti dagar. Det steig og lyfte arka, så ho flaut opp frå jorda, medan alt vatnet fløymde over alt landet og rydja ut alt liv som hadde livpust i nasen. Berre Noah og dei som var med han i arka, vart att. [[Fil:Noah's Ark on Mount Ararat by Simon de Myle.jpg|mini|Noahs ark på Araratfjellet. Måleri av Simon de Myle frå 1517.]] Etter at arka hadde stranda, og dyr og menneske hadde forlate arka, gjorde [[Gud]] ei pakt med dyr og menneske, [[Regnbogepakta]]. I følgje [[Bibelen]] støytte arka på grunn på fjellet [[Ararat]] ([[Fyrste Mosebok]] kap. 8 vers 4). Aust i Tyrkia er det eit 5256 meter høgt fjell med dette namnet, og det har vore mange ekspedisjonar til fjellområdet for å leite etter restar av arka. == Arka i Koranen == [[Koranen]] fortel om Noah og arka i kapittel 11, versa 27-51. Noah vart send som ein [[profet]], men folket høyrde ikkje på han. Då baud [[Gud]] han å lage ei ark for augo hans, etter hans inspirasjon, slik at dei som gjorde urett kunne druknast. Når Gud lét vatnet fløyme over jorda, fekk Noah bod om å ta om bord eitt par av alt, familien sin og dei som trudde. Og Noah sa: «Stig om bord! I Guds namn er ferd og landkjenning.» Arka stranda på fjellet [[El-Dsjudi]], og Noah kunne gå frå borde med Guds fred og velsigning over seg og det folket som var med han. == Mytar bak forteljingane i skriftene == Forteljingar om ein stor flaum finst i ulike variantar i mange av kulturane i verda. Forteljinga om Noah er ein versjon av ein oversvømmingsmyte med opphav i [[Mesopotamia]], kjend i tida mellom 2500 og 2000 f. Kr.: Mytane har det til felles at ein gudesend [[syndflod]] øydelegg verda, men at ein rettskaffen mann overlever katastrofen med familien sin, slik at verda vert folkesett på nytt etter at flaumen har trekt seg attende. I det [[babylon]]ske [[Gilgamesj-eposet]] overlever Utnapishtim flaumen ved å byggje eit skip som strandar på fjellet [[Nisir]]. Utnapishtim opnar vindauget på skipet og sender ut ei [[due]], ei [[svale]] og ein [[ramn]] for å undersøkje området. Vel ute av skipet ofrar han slik at gudane vert blidgjorte, og dei vert samde om at i framtida skal menneska verte straffa, men ikkje utrydda, om dei oppfører seg ondt. Til slutt vert Utnapishtim velsigna og løna med evig liv. Likskapen mellom forteljingane i Gilgamesj-eposet og 1. Mos. 6-9 er slåande. [[Fil:Flanell-Noa1a.JPG|mini|Forteljinga om Noahs ark er rekna blant kjerneforteljingane i kristen oppseding, her illustrert med [[flanellograf]]]] == Kjelder == * Opplysningar om fjellet Ararat frå dansk wikipedia. * ''[[Koranen]]'' i norsk omsetjing av Einar Berg, [[Universitetsforlaget]] 1989. * J.R. Porter (oms. av Finn B. Larsen): ''Illustrert nøkkel til Bibelen'', [[Grøndahl Dreyer]] 1996. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoS5786fLMI4v1weZvWQE/l+HK3p3t+8yuq7IZnoswonl 1. Mos. kap 6], [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoaF4V10kc+KA51aHUidsk1fTAnbmgcn7/GM7KXAhtQit 7], [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJof2VPDnr0uCA/AJdD9SVQ7KRelzR25CuGr0Ric7/dx/o 8] og [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoZL8eep+gHWupj0YsP9zIS6n1DIn3kXzL+ErZH5AKjsh 9], om Noah og arka * [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=ark&nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j Ark i Nynorskordboka] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Det gamle testamentet]] [[Kategori:Koranen]] [[Kategori:Mytologiske båtar]] g0rhmcwby5gvkfnadhxx0niw5xvzryb 0 65493 3396671 2538644 2022-08-02T11:07:25Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Seismikk''' eller '''refleksjonsseismikk''' er ein [[geofysikk|geofysisk]] måte å undersøkja undergrunnen på. Resultatet er eit «kart» som viser dei [[geologi]]ske strukturane. Oljebransjen er den største kjøparen av seismikk fordi seismikk er eit godt verktøy for å leite etter [[Råolje|olje]] og [[naturgass|gass]]. Metoden går ut på at ein sender ei [[trykkbølgje]] (frå ein [[luftkanon]], [[dynamitt]] eller ein kraftig [[Mekanisk vibrator|vibrator]]) ned i jorda. På grunn av impedansemisstilpaning (sjå [[akustisk impedans]]) vert trykkbølgja delvis reflektert når ho kjem til ei geologisk grense. Det reflekterte signalet når overflata etter nokre sekund. Kor lang tid det tek signalet brukar på å nå ned til den geologiske grensa og attende til overflata er avhengig av kor djupt den geologiske grensa ligg og forplantingafarten til signalet. Med moderne teknologi kan ein lage tredimensjonale kart over undergrunnen. Seismikk blir ofte delt inn i to delar. Landseismikk og marin seismikk. Landseismikk er veldig arbeidsintensivt, ofte er det 200 mann involvert i dette og det tek lang tid å kartleggje eit område. Lange kablar (som mottakarar av signalet reflekterast i) må fraktast (berast) og tråkkast ned i jorda. Deretter grev ein eit hol og fyllar det med [[dynamitt]]. Seinare flyttar ein heile opplegget t.d. 20 meter der ein grev eit nytt hol og operasjonen held fram. Dette er mykje brukt i «oljeland» som t.d. landa i [[Midtausten]]. [[Fil:Ramform_sovereign.jpg|mini|Ramform Sovereign til kai i Stavanger, mars 2008.]] I marin seismikk blir det slept ein eller fleire lange kablar, såkalla streamarar, bak båten, og dessutan luftkanoner, såkalla «gun arrays». Typisk kan slike streamarar vere frå 4000 til 10000 meter lange. Streamarane blir gjerne slept på ei djupne kring 6 til 9 meter. Djupna på streamerane blir kontrollert med dykkeplan på kablane, såkalla «birds». Eit seismikkskip vil slepe desse kablane i rundt farten til 8 [[Kilometer per time|km/t]], og leier inn mange, små følgjeskip som sørgjer for å halde fiskefartøy og andre skip unna slepet. Rundt rekna kvart 10. sekund vil det bli sloppe ut luft under høgt trykk, eit såkalla skot, som dannar ei [[sjokkbølgje]] som forplantar seg gjennom vatnet og ned i havbotn. Ekkoet av denne sjokkbølgja blir teke opp ved hjelp av streamerane. Ved hjelp av avansert signalhandsaming ombord og seinare datahandsaming på land får ein detaljerte kart over geologien på havbotn. Med marin seismikk kartlegg ein eit område tilsvarande det landseismikk nyttar eit døgn på i løpet av 2 minutt. == Nytte av seismikkbileta == Eldre og mindre seismikkskip slepar få (2-5) streamerar for produksjon av [[todimensjonal]]e seismikkbilete, medan trenden i industrien er større skip med fleire (inntil 16) streamerar som produserer [[tredimensjonal]]e bilete. Tredimensjonale tenester er dyrare men meir etterspurte gjennom å auke styrken i den geologiske analysen. Det er ulike marknader og nisjar for to- og tredimensjonale tenester, der todimensjonale seismikkskip er konkurransedyktige i mindre kjøpesterke marknader og i grunnare farvatn. Verdsrekorden i mengder slepte streamerar er 17 stk, sett av seismikkskipet «Ramform Sovereign», ått av [[PGS]]. Dette vart gjort på [[Gullfaksfeltet]] i mai 2008. Det er to ting ein kan sjå på seismikken som oljegeologane er interessert i. Der det er høve for at olja blir samla opp (feller), og kva for ruter olja flyttar seg etter at han er danna (migrasjonsvegar). Ein kan skyte seismikk i eit område utan at ein planlegg å bore brønnar der. == Miljøpåverknader == Som anna menneskeleg aktivitet, kan seismiske undersøkingar påverke det naturlege miljøet, og både [[petroleumsindustrien]] og [[miljøorganisasjon]]ar er med på forsking for å undersøke desse effektane. === Landseismikk === På land kan gjennomføring av ei seismisk undersøking krevje bygging av vegar for transport av utstyr og personell, og vegetasjonen må ryddast bort for utplassering av utstyret. Dersom undersøkinga er i eit relativt lite utvikla område, kan det innebere monaleg uro og øydelegging av habitat og mange regjeringar krev at seismikkselskapa følgjer strenge reglar for miljøvern. Til dømes kan det vere forbod mot bruk dynamitt som ei seismisk kjelde. Med nøye planlegging, kan ein i stor grad redusere miljøbelastninga frå ei landseismikkundersøking. Teknologien ved innsamling av seismiske data tillèt dei seismiske linjene til å avvike rundt naturlege hindringar, eller å utnytte eksisterande vegar og stiar som ikkje er rettlinja. Bruk av moderne instrument for posisjonsmålingar reduserer kvalitetstap når seismiske linjer buktar seg mellom trea i undersøkingsområdet. === Marinseismikk === Den største miljømessige otten for marine seismiske undersøkingar er potensialet av støy i samband med høgenergi seismiske kjelder som påverkar dyrelivet. [[Sjøpattedyr]], spesielt [[kvalar]] inkludert [[niser]] og [[delfinar]], da desse pattedyra brukar lyd til å kommunisere,<ref>{{cite book |title= Marine Mammals and Noise|last= Richardson|first= W. John||year= 1995|publisher= Academic Press|location= |isbn= 978-0-12-588441-9|page= |pages= 1|url= |accessdate=}}</ref> inkludert [[infralyd]] og nokre gonger [[ultralyd]].<ref name="ken">Kenchington, T.J. (2000). [http://www.anp.gov.br/brnd/round9/round9/guias_R9/sismica_R9/Bibliografia/Kenchington%201999%20-%20seismic%20and%20fish%20behaviour%20georges%20bank.pdf Impacts of Seismic Surveys on Fish Behaviour and Fisheries Catch Rates on Georges Bank.] Report prepared for Norigs 2000 for submission to the Georges Bank Review Panel, Halifax, Nova Scotia - 28 January 1999.</ref> Kraftig støy over lang tid kan valde fysiske skadar, som til dømes høyrsletap, medan lågare støynivå kan føre til mellombels redusert høyrsel, utydeleggjere lydar som er avgjerande for marint liv.<ref>{{cite journal |author= Gausland, I.|year= 2000|title= Impact of seismic surveys on marine life|journal= The Leading Edge|volume= |issue= |pages= 904|publisher= SEG|doi= |pmid= |pmc= |url= http://www.anp.gov.br/brasil-rounds/round9/round9/guias_R9/sismica_R9/Bibliografia/Gausland%202000%20-%20Impact%20of%20seismic%20surveys%20on%20marine%20life.PDF|accessdate= 11. august 2012}}</ref> Ein studie har vist<ref>{{cite journal |author= McCauley, R.D. ''et al''|year= 2000|title= Marine seismic surveys: A study of environmental implications|journal= APPEA|volume= |issue= |pages= 692–708|publisher= |doi= |pmid= |pmc= |url= http://www.anp.gov.br/meio/guias/sismica/biblio/McCauleye2000.PDF|accessdate= 11. august 2012}}</ref> at knølkval som migrerer vil halde ein minimum avstand på 3 kilometer til eit seismiske fartøy i aktivitet, medan kvilande knølkvalflokkar med hodyr synte å vere meir kjenslevare og kravde ein avstand på 7–12&nbsp;km. Omvendt fann studien at knølkvalhannar blei trekt mot ein luftkanon, åtferda blei trudd å vere grunna i ei forveksling med lågfrekvente lydar som oppstår naturleg når hannar hoppar eller slår halen i havoverflata. Også havskjelpadder, fisk og blekksprut har alle vist åtferd med alarmering og å unngå nærvære av ei seismisk kjelde som nærmar seg. Det er vanskeleg å vurdere rapportar om effekt av seismisk støy på marint dyreliv fordi metodar og måleeiningar ofte er mangelfullt dokumenterte. I ei felles fråsegn frå International Association of Geophysical Contractors (IAGC) og International Association of Oil and Gas Producers (OGP) argumenterer dei for at støyen skapt av marine seismiske undersøkingar kan samanliknast med naturlege kjelder til seismisk støy.<ref>Scientific Surveys and Marine Mammals - Joint OGP/IAGC Position Paper, December 2008 - http://www.ogp.org.uk/pubs/358.pdf</ref> === Verknader for fiskeria === Fram til 1999 var det funne berre to vitskapelege og publiserte undersøkingar om eventuelle verknader som seismiske undersøkingar påfører [[fiskeri]]a. Desse to undersøkingane viste at støy frå seismiske kjelder påverka fiskefangst monaleg innanfor eit par kilometer frå skipet. I nokre fall kan fangst av [[hyse]] og [[torsk]] bli redusert over større avstandar frå der seismikkinnsamlinga pågår.<ref name="ken"/> Også [[Havforskingsinstituttet]] meiner at seismikkinnsamling kan føre til fangstreduksjon utan at fisken vert skadd, og at fisk er kjenslevare for og blir uroa av seismisk støy under gytinga.<ref>{{Cite web | title = Havforskningsinstituttet - Temasider om seismikk | accessdate = 11. august 2012 | url = http://www.imr.no/temasider/redskap_og_teknologi/seismikk/nb-no }}</ref> I ei undersøking gjort for [[Oljedirektoratet]] utanfor [[Vesterålen]] i 2009 synte det seg at fiskefangstar både auka og minka under påverknad frå seismisk luftkanonskyting. Ein meinte at grunnen til auka fangst var at fisken blei skremt og dermed lettare blei tatt av fiskereiskap på veg ut av området.<ref>Løkkeborg, S et al, (2010) [http://www.imr.no/filarkiv/2010/03/fh_2-2010.pdf/nb-no Effekter av seismiske undersøkelser på fiskefordeling og fangstrater for garn og line i Vesterålen sommeren 2009] Henta 11. august 2012</ref> == Utvikling av tenesteleverandørar == Nokre av pionerane som leverte tenester innanfor geofysikk og seismikk for oljeleiting var baserte i [[Nord-Amerika]] og i [[Tyskland]] og starta kommersiell verksemd frå 1920. Norske selskap kom med frå 1972. Refleksjonar og refraksjonar av seismiske bølgjer på geologiske grenseflater i jorda blei først observerte på opptak frå seismiske bølgjer generert av jordskjelv. Basismodellen av det djupaste indre av jorda er basert på observasjonar av jordskjelvgenererte seismiske bølgjer overført gjennom det indre av jorda (t.d. Mohorovičić, 1910).<ref>Grusic, V., and Orlic, M., Early Observations of Rotor Clouds by Andrija Mohorovičić, Bulletin of the American Meteorlogical Society, May 2007, pp. 693-700, accessed 4 January 2010: [http://www.croatianhistory.net/etf/orlic.pdf]</ref> Bruken av menneskegenererte seismiske bølgjer for å kartlegge detaljar om geologien gjennom dei øvste få kilometer frå jordskorpa følgde kort tid etterpå, og har utvikla seg hovudsakleg på grunn av kommersiell verksemd, særleg som tenester for petroleumsindustrien. Den kanadiske oppfinnaren Reginald Fessenden var den første til å kome på å bruke reflekterte seismiske bølgjer til å antyde geologi. Arbeidet hans gjekk i utgangspunktet på overføring av akustiske bølgjer gjennom vatn, motivert av å utvikle eit sonarsystem for å oppdage isfjell etter at [[Titanic]] gjekk ned i 1912. Han arbeidde òg på metodar for å oppdage [[ubåt]]ar under [[den første verdskrigen]]. I 1914 søkte han første patentet på ein seismisk leitemetode, og fekk det i 1917. På grunn av krigen, var han ute av stand til å følgje opp ideen. Samtidig utvikla den tyske gruvelandmålaren Ludger Mintrop, ein mekanisk seismograf i 1914 som han med hell nytta til å oppdage [[Dome|saltdoma]] i Tyskland. Han søkte om tysk patent i 1919 som blei gjeve i 1926. I 1921 grunnla han selskapet Seismos som blei hyra inn for å gjennomføre seismiske undersøkingar i [[Texas]] og [[Mexico]], noko som resulterer i det første drivverdige funn av [[råolje]] ved hjelp av den seismiske metoden i 1924.<ref>Sheriff, R. E., and Geldart, L. P., 1995, Exploration Seismology, Second Edition, Cambridge University Press, pp. 3-6.</ref><ref>[http://www.prakla-seismos.de/History.html Geschichte der PRAKLA - SEISMOS]</ref> På sjølvstendig grunnlag oppdaga John Clarence Karcher seismiske refleksjonar medan han arbeidde for United States Bureau of Standards, no [[National Institute of Standards and Technology]], på metodar for å nytte lyd til å oppdage artilleri. I diskusjonar med kollegaer utvikla han ideen om at desse refleksjonane kunne hjelpe til i leiting etter [[petroleum]]. Saman med fleire andre, mange knytt til [[University of Oklahoma]], hjelpte Karcher til å danne Geological Engineering Company, skipa i Oklahoma i april 1920. Selskapet gjekk snart under grunna eit fall i oljeprisen. I 1925 hadde oljeprisen komme opp igjen, og Karcher sytte for å skipe Geophysical Research Corporation (GRC) som ein del av oljeselskapet [[Amerada Hess]]. I 1930 forlét Karcher GRC og hjelpte til med å grunnleggje Geophysical Service Incorporated (GSI). GSI var ein av de mest suksessrike seismiske tenesteleverandørane i over 50 år og var morselskap til [[Texas Instruments]]. Ein tilsett i GSI forlét selskapet i 1933 og skipa [[Western Geophysical]]. Etter fleire fusjonar og oppkjøp, er arven frå GSI og Western Geophysical, saman med fleire banebrytande selskap som norske [[GECO]], tyske Seismos og Prakla, no samla i det seismiske leverandørselskapet [[WesternGeco]], frå 2005 eit dotterselskap av [[Schlumberger]]. Mange andre verksemder som bruker refleksjonsseismikk i hydrokarbonleiting, [[hydrologi]], ingeniørstudiar og andre program er blitt skipa dei siste tiåra. Store nyare tenesteselskap utanom WesternGeco er i dag CGGVeritas, ION Geophysical, [[Petroleum Geo-Services]] og [[Fugro]]. Dei fleste store oljeselskapa har òg intern forsking på seismiske metodar og handsamar innsamla seismiske data ved hjelp av eiget personell og eigenutvikla teknologi. Refleksjonsseismikk har òg funne bruksmåtar i ikkje-kommersiell forsking ved akademiske og statlege miljø verda over. === Utvikling av tenester i Noreg === I Noreg har det grodd opp fleire store og små selskap som har produsert tenester både innan innsamling, datahandsaming og tolking med sal av tenester til styresmakter og oljeselskap. Grovt sett har det vore to større utviklingar med internasjonal kommersiell suksess, og eit av desse selskapa, [[PGS]], har framleis hovudkontor i Noreg og er i dag eit av verdas tre største selskap av slike tenester basert på marin datainnsamling.<ref>referansen kjem</ref> Slike selskap var drivne fram i landet basert på gjenbruk av kompetanse frå norske miljø av [[shipping]] med tilhøyrande marin teknologi, frå kompetanse på [[bergteknikk]], samt frå politisk stimulans av utviklinga av [[petroleumsverksemda i Noreg]], frå år 1972 og frametter.<ref>Norges teknisk-naturvietnskapelige universitet [http://www.ntnu.no/aktuelt/skapende/oljegass Artikkel: Olje og gass - Har gjort Norge søkkrik] Henta 11. august 2012</ref> '''PGS'''<br /> Selskapet [[A/S Geoteam]] (1951) blei kjøpt opp av nye eigarar og var grunnlaget for skipinga av [[Petroleum Geo-Services]], PGS, i 1991.<ref>Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, ''[http://www.ableksikon.no/Petroleum_Geo-Services_ASA artikkel Petroleum_Geo-Services_ASA]'' Henta 11. august 2012</ref> PGS opererer i dag i ein global marknad<ref>[http://www.pgs.com/en/Data_Library/ nettsida 'PGD Data library' hos pgs.com henta 11. august 2012]</ref> og leverer geofysiske og andre tenester til oljeselskap og styresmakter. '''GECO'''<br /> Geophysical Company of Norway, [[GECO]], vart skipa i 1972 av menneske frå [[Det Norske Veritas]] og Geoteam. I 1977 vart det fusjonert med [[Statex]], ått av [[Statoil]] og [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Selskapet utvikla seg til å bli verdas nest største selskap innan marin seismikk fram til 1985, og har frå 1986 vore gjennom fleire overtakingar innan det blei ein del av [[WesternGeco]] frå år 2000, framleis med verksemd i Noreg.<ref>Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, ''[http://www.ableksikon.no/Geophysical_Company_of_Norway_AS artikkel Geophysical_Company_of_Norway_AS]'' Henta 11. august 2012</ref> '''Andre leverandørar'''<br /> [[TGS-NOPEC Geophysical Company]] er eit anna selskap som opererer frå Noreg.<ref>Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, ''[http://www.ableksikon.no/TGS-NOPEC_Geophysical_Company_ASA artikkel TGS-NOPEC Geophysical Company ASA]'' Henta 11. august 2012</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Seismikk|Seismikk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. september 2010 og på «[[:en:Reflection seismology|Reflection seismology]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},'' {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste|colwidth=30em}} [[Kategori:Digital signalhandsaming]] [[Kategori:Akustikk]] [[Kategori:Petroleumsgeologi]] [[Kategori:Seismologiske målingar]] kiwf2dr03c9wj03t134t6x88x01c6ih 0 66015 3396651 3051432 2022-08-02T09:14:51Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Gray72-en.svg|thumb|Ei forenkla skisse av celler i beinmergen]] [[Fil:Eusthenopteron_BW.jpg|thumb|Beinmerg kan moglegvis stamme frå den førhistoriske [[kjøtfinnefisk]]en ''Eusthenopteron''<ref name="Sanchez2014"/>]] '''Beinmerg''' eller '''knokkelmerg''' (av [[latin|lat.]] ''medulla ossium'') er det fleksible [[cellevev|vevet]] på innsida av [[knokkel|knoklar]]. Hjå [[menneske]] vert [[raud blodlekam|raude blodlekamar]] produsert av beinmergskjerner i [[epifyse|hovudet av lange knoklar]] i ein prosess kjent som [[hematopoese]]. Beinmerg utgjer omkring 4% av den totale kroppsmassen i menneske; eit vakse menneske som veg 65 kilogram har omkring 2,6 kilogram beinmerg. Den hematopoetiske komponenten av beinmerg lagar omkring 500 milliardar blodlekamar kvar dag, som brukar [[kretsløpssystem|beinmergsblodkara]] som ei kanalisering for den systemiske sirkulasjonen i kroppen.<ref>{{cite doi|10.1089/ten.teb.2009.0352}}</ref> Beinmerg er òg ein nøkkelkomponent i [[lymfesystem]]et, og lagar [[lymfocytt]]ane som støttar [[immunsystem]]et i kroppen.<ref name=AllOnHealthLymph>[http://allonhealth.com/health-news/par-lymphatic-system.htm The Lymphatic System]. Allonhealth.com. Henta 5. desember 2011.</ref> [[Beinmergstransplantasjon]] kan utførast for å behandle alvorlege sjukdommar i beinmergen, inkludert kreftformer som til dømes [[leukemi]]. [[Stamcelle]]r frå beinmergen har òg vorte omdanna til funksjonelle [[nervecelle]]r,<ref name=Antibody2013>{{cite web|url=http://www.sciencedaily.com/releases/2013/04/130422154756.htm|title=Antibody Transforms Stem Cells Directly Into Brain Cells|publisher=Science Daily|date=22. april 2013|accessdate=24. april 2013}}</ref> og kan potensielt brukast for å behandle sjukdommar som til dømes [[inflammatorisk tarmsjukdom]].<ref name="wakehealth.edu">{{cite web|url=http://www.wakehealth.edu/News-Releases/2013/Research_Supports_Promise_of_Cell_Therapy_for_Bowel_Disease.htm|title=Research Supports Promise of Cell Therapy for Bowel Disease|publisher=[[Wake Forest Baptist Medical Center]]|date=28. februar 2013|accessdate=5. mars 2013}}</ref> Beinmerg finst i mange [[ryggbeinsdyr]] forutanom menneske. Dei fyrste fossile prova har ein funne i ''[[Eusthenopteron]]'', ein [[kjøtfinnefisk]] som levde i [[Devontida]] omkring 370 millionar år sidan, og som har nært slektskap til tidlege [[tetrapodar|firfotingar]].<ref name=Sanchez2014>Sanchez S, Tafforeau P and Ahlberg P E (2014) [http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/281/1782/20140299 "The humerus of Eusthenopteron: a puzzling organization presaging the establishment of tetrapod limb bone marrow"] ''Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences'', '''281''' (1782): 20140299</ref> == Struktur == === Typar === [[Fil:619_Red_and_Yellow_Bone_Marrow.jpg|thumb|Ein lårbeinsepifyse med [[korteks]] av [[kompakt knokkelvev]] og [[medulla]] av [[trakulært knokkelvev]]. Raud beinmerg og ein sentral del av gul beinmerg er synleg.]] Dei to typane av beinmerg er «raud beinmerg» ([[latin]]: ''medulla ossium rubra''), som i hovudsak er samansett av [[hematopoese|hematopoetisk]] cellevev, og «gul beinmerg» (''medulla ossium flava''), som i hovudsak er samansett av [[adipocytt|feittceller]]. [[Raud blodlekam|Raude blodlekamar]], [[blodplate]]r og dei fleste [[kvit blodlekam|kvite blodlekamar]] oppstår i den raude beinmergen. Både den raude og kvite beinmergen inneheld mange blodårer og kapillærar. Etter fødselen er all beinmergen raud. Med alderen vert den i aukande grad omdanna til gul beinmerg; berre halvparten av beinmergen hjå vaksne er raud. Raud beinmerg finst i hovudsak i [[flat knokkel|flate knoklar]], som til dømes [[bekken]]et, [[brystbein]]et, [[hovudskalle]]n, [[ribbein]]a, [[ryggvirvel|ryggvirvlane]] og [[skulderblad]]a, og i det [[spongiosa|svampaktige]] materialet i [[epifysen]] av [[lang knokkel|lange knoklar]] (røyrknoklar) som til dømes [[lårbein]]et og [[overarmsbein]]et. Gul beinmerg finst i [[beinmergshole|beinmergshola]] (''cavitas medullaris''), den hòle innsida i midtpartiet av lange knoklar. Ved alvorleg blodtap kan kroppen omdanne gul beinmerg attende til raud beinmerg for å auke produksjonen av blodlekamar. === Stroma === [[Stroma]] i beinmergen omfamnar alt cellevev som ikkje har direkte roller i primærfunksjonen til beinmergen, nemleg [[hematopoese]]. Gul beinmerg utgjer hovudmassen av stroma i beinmergen, i tillegg til mindre konsentrasjonar av stromale celler i den raude beinmergen. Sjølv om stroma ikkje er like involvert i hematopoese som [[parenkym|parenkymal]] raud beinmerg, så dannar den likevel eit hematopoetisk mikromiljø som fasiliterar hematopoese av parenkymale celler. Dei genererer mellom anna [[kolonistimulerande faktor]]ar, som har ei monaleg innverknad på hematopoese. Celletypar som utgjer stroma i beinmergen inkluderer: * [[fibroblast]]ar ([[retikulært bindevev]]) * [[makrofag]]ar, som i hovudsak deltek i produksjonen av raude blodlekamar ved å forsyne [[jern]] i produksjonen av [[hemoglobin]]. * [[adipocytt]]ar * [[osteoblast]]ar * [[osteoklast]]ar * [[endotelcelle]]r, som formar [[sinusoid]]ar. Dei stammar frå [[endotelial stamcelle|endoteliale stamceller]], som òg finst i beinmergen.<ref name=ruben>{{cite book|title=Rubin's Pathology: Clinicopathologic Foundations of Medicine|author=Raphael Rubin and David S. Strayer|page=90|year=2007|publisher=Lippincott Williams &amp; Wilkins|isbn=0-7817-9516-8|url=http://books.google.co.uk/books/about/Rubin_s_Pathology.html?id=kD9VZ267wDEC&redir_esc=y}}</ref> === Cellekomponentar === [[File:Bone marrow WBC.JPG|thumb|230px|Hematopoetiske prekursorceller: [[promyelocytt]] i midten og to [[metamyelocytt]]ar attåt frå eit beinmergsaspirat.]] {|class="wikitable" |+ Cellekomponentar i [[parenkym]]al raud beinmerg<ref>[http://www.msd.com.mx/secure/ebooks/WintrobesClinicalHematology/sid4266054.html Appendix A:IV] in ''Wintrobe's clinical hematology'' (9th edition). Philadelphia: Lea & Febiger (1993).</ref> |- ! Gruppe !! Celletype !! Gjennomsnittleg<br> fraksjon !! [[Referanseområde]] |- |rowspan=11| [[Myelopoese|Myelopoetiske]] <br>celler || [[Myeloblast]]ar || 0.9% || 0.2-1.5 |- | [[Promyelocytt]]ar || 3.3% || 2.1-4.1 |- | [[Myelocytt|Nøytrofile myelocytt]]ar || 12.7% || 8.2-15.7 |- | [[Myelocytt|Eosinofile myelocyttar]] || 0.8% || 0.2-1.3 |- | [[Metamyelocytt|Nøytrofile metamyelocyttar]] || 15.9% || 9.6-24.6 |- | [[Metamyelocytt|Eosinofile metamyelocyttar]] || 1.2% || 0.4-2.2 |- | [[engelsk|en]]: ''Neutrophilic band cells'' || 12.4% || 9.5-15.3 |- | en: ''Eosinophilic band cells'' || 0.9% || 0.2-2.4 |- | [[Nøytrofil granulocytt|Segmenterte nøytrofilar]] || 7.4% || 6.0-12.0 |- | [[Eosinofil granulocytt|Segmenterte eosinofilar]] || 0.5% || 0.0-1.3 |- | [[Basofil granulocytt|Segmenterte basofilar]] og [[mastcelle]]r || 0.1% || 0.0-0.2 |- |rowspan=4| [[Erytropoese|Erytropoetiske]] <br>celler || [[Proerytroblast]]ar || 0.6% || 0.2-1.3 |- | [[Normoblast|Basofile normoblastar]] || 1.4% || 0.5-2.4 |- | [[Normoblast|Polykromatiske normoblastar]] || 21.6% || 17.9-29.2 |- | [[Normoblast|Ortokromatiske normoblastar]] || 2.0% || 0.4-4.6 |- |rowspan=5| Andre <br>celletypar || [[Megakarocytt]]ar || < 0.1% || 0.0-0.4 |- | [[Plasmacelle]]r || 1.3% || 0.4-3.9 |- | [[Retikulær celle|Retikulære celler]] || 0.3% || 0.0-0.9 |- | [[Lymfocytt]]ar || 16.2% || 11.1-23.2 |- | [[Monocytt]]ar || 0.3% || 0.0-0.8 |} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bone marrow|Bone marrow]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. desember 2014.'' :''<small>Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{reflist}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skjelettsystemet]] [[Kategori:Det endokrine systemet]] [[Kategori:Lymfesystemet]] [[Kategori:Stamceller]] [[Kategori:Hematopoese]] j3tagdnlwovr0bgzs9uqwvoanohjuls 3396665 3396651 2022-08-02T11:05:06Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Gray72-en.svg|thumb|Ei forenkla skisse av celler i beinmergen]] [[Fil:Eusthenopteron_BW.jpg|thumb|Beinmerg kan moglegvis stamme frå den førhistoriske [[kjøtfinnefisk]]en ''Eusthenopteron''<ref name="Sanchez2014"/>]] '''Beinmerg''' eller '''knokkelmerg''' (av [[latin|lat.]] ''medulla ossium'') er det fleksible [[cellevev|vevet]] på innsida av [[knokkel|knoklar]]. Hjå [[menneske]] vert [[raud blodlekam|raude blodlekamar]] produsert av beinmergskjerner i [[epifyse|hovudet av lange knoklar]] i ein prosess kjent som [[hematopoese]]. Beinmerg utgjer omkring 4% av den totale kroppsmassen i menneske; eit vakse menneske som veg 65 kilogram har omkring 2,6 kilogram beinmerg. Den hematopoetiske komponenten av beinmerg lagar omkring 500 milliardar blodlekamar kvar dag, som brukar [[kretsløpssystem|beinmergsblodkara]] som ei kanalisering for den systemiske sirkulasjonen i kroppen.<ref>{{cite doi|10.1089/ten.teb.2009.0352}}</ref> Beinmerg er òg ein nøkkelkomponent i [[lymfesystem]]et, og lagar [[lymfocytt]]ane som støttar [[immunsystem]]et i kroppen.<ref name=AllOnHealthLymph>[http://allonhealth.com/health-news/par-lymphatic-system.htm The Lymphatic System]. Allonhealth.com. Henta 5. desember 2011.</ref> [[Beinmergstransplantasjon]] kan utførast for å behandle alvorlege sjukdommar i beinmergen, inkludert kreftformer som til dømes [[leukemi]]. [[Stamcelle]]r frå beinmergen har òg vorte omdanna til funksjonelle [[nervecelle]]r,<ref name=Antibody2013>{{cite web|url=http://www.sciencedaily.com/releases/2013/04/130422154756.htm|title=Antibody Transforms Stem Cells Directly Into Brain Cells|publisher=Science Daily|date=22. april 2013|accessdate=24. april 2013}}</ref> og kan potensielt brukast for å behandle sjukdommar som til dømes [[inflammatorisk tarmsjukdom]].<ref name="wakehealth.edu">{{cite web|url=http://www.wakehealth.edu/News-Releases/2013/Research_Supports_Promise_of_Cell_Therapy_for_Bowel_Disease.htm|title=Research Supports Promise of Cell Therapy for Bowel Disease|publisher=[[Wake Forest Baptist Medical Center]]|date=28. februar 2013|accessdate=5. mars 2013}}</ref> Beinmerg finst i mange [[ryggbeinsdyr]] forutanom menneske. Dei fyrste fossile prova har ein funne i ''[[Eusthenopteron]]'', ein [[kjøtfinnefisk]] som levde i [[Devontida]] omkring 370 millionar år sidan, og som har nært slektskap til tidlege [[tetrapodar|firfotingar]].<ref name=Sanchez2014>Sanchez S, Tafforeau P and Ahlberg P E (2014) [http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/281/1782/20140299 "The humerus of Eusthenopteron: a puzzling organization presaging the establishment of tetrapod limb bone marrow"] ''Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences'', '''281''' (1782): 20140299</ref> == Struktur == === Typar === [[Fil:619_Red_and_Yellow_Bone_Marrow.jpg|thumb|Ein lårbeinsepifyse med [[korteks]] av [[kompakt knokkelvev]] og [[medulla]] av [[trakulært knokkelvev]]. Raud beinmerg og ein sentral del av gul beinmerg er synleg.]] Dei to typane av beinmerg er «raud beinmerg» ([[latin]]: ''medulla ossium rubra''), som i hovudsak er samansett av [[hematopoese|hematopoetisk]] cellevev, og «gul beinmerg» (''medulla ossium flava''), som i hovudsak er samansett av [[adipocytt|feittceller]]. [[Raud blodlekam|Raude blodlekamar]], [[blodplate]]r og dei fleste [[kvit blodlekam|kvite blodlekamar]] oppstår i den raude beinmergen. Både den raude og kvite beinmergen inneheld mange blodårer og kapillærar. Etter fødselen er all beinmergen raud. Med alderen vert den i aukande grad omdanna til gul beinmerg; berre halvparten av beinmergen hjå vaksne er raud. Raud beinmerg finst i hovudsak i [[flat knokkel|flate knoklar]], som til dømes [[bekken]]et, [[brystbein]]et, [[hovudskalle]]n, [[ribbein]]a, [[ryggvirvel|ryggvirvlane]] og [[skulderblad]]a, og i det [[spongiosa|svampaktige]] materialet i [[epifysen]] av [[lang knokkel|lange knoklar]] (røyrknoklar) som til dømes [[lårbein]]et og [[overarmsbein]]et. Gul beinmerg finst i [[beinmergshole|beinmergshola]] (''cavitas medullaris''), den hòle innsida i midtpartiet av lange knoklar. Ved alvorleg blodtap kan kroppen omdanne gul beinmerg attende til raud beinmerg for å auke produksjonen av blodlekamar. === Stroma === [[Stroma]] i beinmergen omfamnar alt cellevev som ikkje har direkte roller i primærfunksjonen til beinmergen, nemleg [[hematopoese]]. Gul beinmerg utgjer hovudmassen av stroma i beinmergen, i tillegg til mindre konsentrasjonar av stromale celler i den raude beinmergen. Sjølv om stroma ikkje er like involvert i hematopoese som [[parenkym|parenkymal]] raud beinmerg, så dannar den likevel eit hematopoetisk mikromiljø som fasiliterar hematopoese av parenkymale celler. Dei genererer mellom anna [[kolonistimulerande faktor]]ar, som har ei monaleg innverknad på hematopoese. Celletypar som utgjer stroma i beinmergen inkluderer: * [[fibroblast]]ar ([[retikulært bindevev]]) * [[makrofag]]ar, som i hovudsak deltek i produksjonen av raude blodlekamar ved å forsyne [[jern]] i produksjonen av [[hemoglobin]]. * [[adipocytt]]ar * [[osteoblast]]ar * [[osteoklast]]ar * [[endotelcelle]]r, som formar [[sinusoid]]ar. Dei stammar frå [[endotelial stamcelle|endoteliale stamceller]], som òg finst i beinmergen.<ref name=ruben>{{cite book|title=Rubin's Pathology: Clinicopathologic Foundations of Medicine|author=Raphael Rubin and David S. Strayer|page=90|year=2007|publisher=Lippincott Williams &amp; Wilkins|isbn=0-7817-9516-8|url=http://books.google.co.uk/books/about/Rubin_s_Pathology.html?id=kD9VZ267wDEC&redir_esc=y}}</ref> === Cellekomponentar === [[File:Bone marrow WBC.JPG|thumb|230px|Hematopoetiske prekursorceller: [[promyelocytt]] i midten og to [[metamyelocytt]]ar attåt frå eit beinmergsaspirat.]] {|class="wikitable" |+ Cellekomponentar i [[parenkym]]al raud beinmerg<ref>[http://www.msd.com.mx/secure/ebooks/WintrobesClinicalHematology/sid4266054.html Appendix A:IV] in ''Wintrobe's clinical hematology'' (9th edition). Philadelphia: Lea & Febiger (1993).</ref> |- ! Gruppe !! Celletype !! Gjennomsnittleg<br> fraksjon !! [[Referanseområde]] |- |rowspan=11| [[Myelopoese|Myelopoetiske]] <br>celler || [[Myeloblast]]ar || 0.9% || 0.2-1.5 |- | [[Promyelocytt]]ar || 3.3% || 2.1-4.1 |- | [[Myelocytt|Nøytrofile myelocytt]]ar || 12.7% || 8.2-15.7 |- | [[Myelocytt|Eosinofile myelocyttar]] || 0.8% || 0.2-1.3 |- | [[Metamyelocytt|Nøytrofile metamyelocyttar]] || 15.9% || 9.6-24.6 |- | [[Metamyelocytt|Eosinofile metamyelocyttar]] || 1.2% || 0.4-2.2 |- | [[engelsk|en]]: ''Neutrophilic band cells'' || 12.4% || 9.5-15.3 |- | en: ''Eosinophilic band cells'' || 0.9% || 0.2-2.4 |- | [[Nøytrofil granulocytt|Segmenterte nøytrofilar]] || 7.4% || 6.0-12.0 |- | [[Eosinofil granulocytt|Segmenterte eosinofilar]] || 0.5% || 0.0-1.3 |- | [[Basofil granulocytt|Segmenterte basofilar]] og [[mastcelle]]r || 0.1% || 0.0-0.2 |- |rowspan=4| [[Erytropoese|Erytropoetiske]] <br>celler || [[Proerytroblast]]ar || 0.6% || 0.2-1.3 |- | [[Normoblast|Basofile normoblastar]] || 1.4% || 0.5-2.4 |- | [[Normoblast|Polykromatiske normoblastar]] || 21.6% || 17.9-29.2 |- | [[Normoblast|Ortokromatiske normoblastar]] || 2.0% || 0.4-4.6 |- |rowspan=5| Andre <br>celletypar || [[Megakarocytt]]ar || < 0.1% || 0.0-0.4 |- | [[Plasmacelle]]r || 1.3% || 0.4-3.9 |- | [[Retikulær celle|Retikulære celler]] || 0.3% || 0.0-0.9 |- | [[Lymfocytt]]ar || 16.2% || 11.1-23.2 |- | [[Monocytt]]ar || 0.3% || 0.0-0.8 |} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bone marrow|Bone marrow]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. desember 2014.'' :''Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{reflist}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skjelettsystemet]] [[Kategori:Det endokrine systemet]] [[Kategori:Lymfesystemet]] [[Kategori:Stamceller]] [[Kategori:Hematopoese]] joifj4xqkggre1ipfzyu9eqaia3gg5t 0 67381 3396569 2676548 2022-08-01T17:55:52Z Ranveig 39 +Ref. o.a. wikitext text/x-wiki [[File:Norvegia phonetic alphabet.svg|thumb]] '''Norvegia''' er eit [[lydskrift]]system som blei utvikla av [[fonetikk|fonetikaren]] [[Johan Storm]] (1836&ndash;1920).<ref name=":0">{{Cite journal|last=Bolstad|first=Erik|date=2021-05-12|title=Norvegia – lydskrift|url=http://snl.no/Norvegia_-_lydskrift|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Norvegia blir framleis noko brukt innan [[nordistikk]] ved norske universitet.<ref name=":0" /> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Litteratur == * Sigurd Kolsrud (1950): ''Norsk ljodskrift'' * Johan Storm (1884): ''Norsk Lydskrift med Omrids av Fonetiken''. Norvegia I, s. 19&ndash;132 * Johan Storm (1908): ''Norsk Lydskrift med Omrids av Fonetiken: Andet Afsnit''. Norvegia I. s. 133&ndash;179 {{SORTERINGSNYKEL:Norvegia}} [[Kategori:Fonetikk]] [[Kategori:Nordistikk]] dn0o40spwqhvra0cauyq8h9j17j9nco 0 69353 3396538 3396403 2022-08-01T13:09:31Z Ranveig 39 Folketal med ref. frå no: wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy}} '''Tromsøya''' ([[nordsamisk]] ''Romssasuolu'') er ei [[øy]] i sundet mellom fastlandet og [[Kvaløya]] i [[Tromsø kommune]] i [[Troms og Finnmark fylke|Troms og Finnmark]]. Tromsø sentrum ligg aust på øya, og store delar av folkesetnaden i [[by]]en bur spreidd kringom på øya. [[Tromsø lufthamn]] Langnes ligg på vestsida, og øya er knytt til [[Tromsdalen]] på fastlandet med [[Tromsøbrua]] og [[Tromsøysundtunnelen]] og til Kvaløya med [[Sandnessundbrua]]. Øya er på 22,39 km&sup2; og kring 10 km lang frå nord til sør. Høgaste punkt er Varden, 159 [[moh.]], nord på øya. Midt oppe på øya ligg innsjøen [[Prestvannet]], som vart demma opp i 1867. Det er område med [[skog]] langs høgdedraget som går i nord-sørretning. Både [[Universitetet i Tromsø]], [[Universitetssykehuset Nord-Norge]] og [[Tromsø Museum]] har tilhald på den austlege delen av øya. == Folkesetnad == Tromsøya er den folkerikaste øya i Noreg, etter å ha passert [[Hinnøya]]. Ho hadde 38 980 innbyggjarar 1. januar 2017,<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/#relatert-tabell-4/ SSB]</ref> fordelt på fem statistiske delområde: * Tromsø {{formatnum:6784}} * Sommerlyst {{formatnum:7283}} * Nordre Tromsøya {{formatnum:7477}} * Mortensnes {{formatnum:9046}} * Søndre Tromsøya {{formatnum:5498}} Delområdet Tromsø består av sentrum og området rundt. Sommerlyst og Mortensnes omfattar vestsida av øya. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonscat|Tromsøya}} * [http://maps.google.com/?ll=69.665201,18.969269&spn=0.151281,0.635834&t=h Satellittbilete av Tromsøya (Google)] [[Fil:Tromsø, Norway.jpg|thumb|800px|center|Tromsøya]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Tromsø]] 5tgbd0ceoagjb1clwvxszdc4nx3tct6 0 70093 3396695 3348265 2022-08-02T11:19:17Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Geoboks|type=by |namn = Boston |motto = Sicut patribus sit Deus nobis |bilete = Stuart Street, Boston MA.jpg |biletstorleik = |bilettekst = |bilete flagg = Flag of Boston.svg |flaggstorlek = |bilete symbol = Seal of Boston.svg |våpenstorleik = | delstat = Massachusetts | fylke = Suffolk County |borgarmeister = Thomas M. Menino (D) |etablert_tittel = Grunnlagd |grunnlagd = [[17. september]] [[1630]] |areal_kjelder = | areal = 232,1 |landareal = |vassareal = |areal_urbant = |areal_omegn = |innbyggjarar_i_år = |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar = 617594 (2010) | folketettleik = 4924 |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd= |latm= |lats= |longd= |longm= |longs= |høgd = |tidssone = Eastern UTC-5 |tidssone_sommar = Eastern UTC-4 |utc_skilnad = |utc_skilnad_sommar = |postnummer = |retningsnummer = |nettstad = http://www.cityofboston.gov |merknadar = }} '''Boston''' er hovudstaden og den største byen i delstaten [[Massachusetts]] i [[USA]]. Boston er òg den største byen i regionen [[New England]] og er derfor ofte sett på som ein slags hovudstad i New England. Byen er ein av dei eldste og mest velståande i USA, med ein økonomi basert på utdanning, helsestell, finans og høgteknologi. Boston har nærare 620 000 innbyggarar. Saman med mellom anna kommunane [[Cambridge i Massachusetts|Cambridge]] og [[Newton i Massachusetts|Newton]] dannar Boston eit samanhengande byområde med nærmare 5 millionar innbyggarar. Byen blei grunnlagt [[17. september]] [[1630]] og er oppkalla etter [[Boston i England]]. Boston har spelt ei sentral rolle i historia til USA. Frigjeringskrigen frå Storbritannia starta her gjennom [[Boston Tea Party]]. Boston er mellom dei fremste både når det gjeld kultur og utdanning og har ei rekke kjente institusjonar på desse områda. Boston blir styrt av ein [[borgarmeister]] og eit [[City Council]]. Borgarmeisteren, som er den dominerande styresmakta, blir vald for ein periode på fire år. Bystyret blir valt for ein periode på to år. == Kjende utdanningsinstitusjonar == * [[Boston College]] * [[Boston University]] * [[Northeastern University]] * [[New England Conservatory]] * [[Berklee College of Music]] == Kultur == Boston har ei rekke kjente kulturinstitusjonar * [[Boston Symphony Orchestra]] * [[Boston Pops Orchestra]] * [[Boston Ballet]] * [[Museum of Fine Arts]] * [[Museum of Science]] * [[New England Aquarium]] == Sport == * [[Boston Celtics]] (Basket) * [[Boston Red Sox]] (baseball) * [[Boston Bruins]] (ishockey) * [[Boston Marathon]] ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Massachusetts]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1630]] [[Kategori:Boston]] 115uy4hzyrgewfw1w3dgh3cpwfblmda 0 97213 3396535 3046003 2022-08-01T12:14:25Z Ranveig 39 Tok ut sletta bilde wikitext text/x-wiki '''Hubba Bubba''' er ein type veldig mjuk [[tyggegummi|bobletyggegummi]] som opphavleg vart produsert av [[Wm. Wrigley Jr. Company]] i [[1979]], men som no vert produsert i fleire land rundt i verda. Hubba Bubba finst i mange [[smak]]ar, blant anna [[eple]], [[appelsin]], [[cola]], [[jordbær]] og [[lakris]]. Hubba Bubba vert seld i [[kiosk]]ar og i [[daglegvare]]butikkar. I ein pakke er det fem tyggegummiar. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hubba Bubba|Hubba Bubba]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. mai 2008.'' {{refslutt}} [[Kategori:Godteri]] [[Kategori:Tyggegummi]] ivkomn8i8j8fnjn0wcq7cx7s2i4rqzg 0 109610 3396597 3318853 2022-08-01T23:59:03Z Flums 3676 Oppdatert bilde. wikitext text/x-wiki {{om|fyret|fjellet|Ryvingen i Dronning Maud Land}} {{Infoboks fyr| |filnamn=Ryvingen fyr1.jpg |bilettekst=Ryvingen fyr.<br />Foto: Philip Gabrielsen |fylke= [[Agder fylke|Agder]] |kommune= [[Lindesnes kommune|Lindesnes]] |funksjon=Kystfyr |oppretta=1867 |koordinatar={{koord|57|58.0660|N|7|29.4151|E|vising=pålinje,tittel|type:landmark}} |høgde=22,5 |form=Raudt tårn med eitt kvitt belte |byggjemateriale=[[Støypejern]] |lyskarakter=4 lysglimt vart 40. sek. |lysstyrke= |lyshøgde=52,0 |lysvidde= 19,5 |eigar=Staten |automatisert=2002 |avfolka=2002 |vernestatus=Freda etter lov om kulturminne }} '''Ryvingen fyrstasjon''' er det sørlegaste fyret i Noreg og ligg i [[Lindesnes kommune]] på øya [[Låven i Mandal|Låven]]<ref group=f>Dette er omdiskutert, ''Ryvingen'' er eit populært namn på øya, nokre meiner Låven er namnet på berget på øya.</ref>Første fyr vart reist i [[1867]], så eit nytt fyr i 1897. Dette siste står i dag og er 22,5 meter høyt. Fyret har vore automatisert sidan 2002. {{Kartposisjon|Vest-Agder|tekst = |lat_grad = 57|lat_min = 58|lat_sek = 3|lon_grad=7|lon_min = 29|lon_sek = 49|karttekst =Plasseringa til {{SIDENAMN}}|flyt= left|breidde=150}} == Historie == === Byrjinga === Ein aukande handelstrafikk med gode vilkår på midten av 1800-talet skapte fundament for auka satsing på tryggleik til havs. I 1865 vart det føreslått bygging av fyr sør for [[Mandal]] og to år seinare stod det første fyret klart. Det første lyset - kvitt med raudt blink kvart heile minutt - vart tent 20. oktober, ved hjelp av ein oljebrenner med veike og skorstein i glas. Konstruksjonen var enkel, ei hytte i tre bar fyrlykta på taket. I dei tidlege dagane var fyret bemanna av fyrvaktaren og delar av familien hans, om han hadde nokon. Ein fyrbøtar var òg nødvendig for drifta og vart truleg leigd inn av fyrvaktaren sjølv med dei midlane han fekk for å drive fyret. Natt til den 23. mars 1887 forliste 27 [[kvalfangst|kvalfangarar]] frå kvalfangstskipet «Vardöhus» utanfor fyret. === Oppgraderingar === Aukande skipstrafikk kom til å stille krav om betre fyrlykt og innan 1897 vart det avgjort at eit [[fyr]] i støypejern skulle byggast der det gamle trefyret stod. Dei teknologiske framskritta som var gjort hadde på kort tid vorte mange og Ryvingen vart høgt prioritert. Oppslutning om fyret førte til at det vart det første med elektrisk lys og blant de første med såkalla [[lynblinkapparat]]. Ein dampmaskin vart installert i fyret som produserte elektrisitet til lyset, med stor kolforbrenning. Då det først vart tent 25. august 1897, var fyret det nest sterkaste fyrlyset i verda, med blink på 34 millionar ''normallys'' (303&nbsp;000 ''hefnerlys'', om lag 272&nbsp;000 [[candela]]). Lyset som står i dag er langt svakare. Reaksjonane på det sterke lyset let ikkje vente på seg og fiskarar frå [[Skagerrak]]skysten er sagt å ha klaga til [[Stortinget]] om tilhøva, som dei meinte ville skremme bort fugl og fisk. I avisa Lindesnes frå dei dagane er det skrive: :::''De blaalige, skarpe lysglimt viser sig omtrent som lyn og lyser ind på husvæggene i Mandal og flimrer langt ind over fjeldene.Taageluren, som for en tid siden blev prøvet, skræmte folk adskilligt, nogle troede det var oksebrøl, os forekom lyden at ligne løvens brøl.'' Mange menneske måtte søke husvære ute på øya når arbeidsmengda tok til og fleire vart tilsett. Heile familiar levde ofte på øya, gjerne med guvernanter til å passe barn som skulle få undervisning, anten i [[Mandal]] by eller som fann stad på fyret. På det meste skal det ha budd 34-36 menneske på Ryvingen, med sosiale hierarki der fyrmeisteren, som gjerne var fintfolk, stod øvst. Til dels fruktbare jordlappar og husdyr var òg å finne ute på øya, med fordeling som bar preg av sosial status gjennom ansiennitet o.l. === Verdskrigane === Den [[første verdskrigen]] førte til mangel på kol, som igjen førte til innskjerpingar ved ei rekkje fyr. På kalde vinternetter kunne forbruket av kol for oppvarming av dampkjelane komme opp i 900 kg, forståeleg nok vart denne praksisen umogeleg då prisene steig. Frå 1917 fram til 1921 vart det ikkje brukt elektrisitet ved fyret, og ein nytta istaden oljelampar. Etter dette tok ein i bruk gass, som vart praksis ein del tiår framover. Ikkje relatert til dette er hendinga der eit russisk skip gjekk på land like i nærleiken på vinterstid; mannskapet kom seg til fyrtårnet og redda seg. Under den [[den andre verdskrigen]] kom denne delen av Noreg raskt under okkupasjon og fyrtårnet vart teke i bruk av den tyske okkupasjonsmakta. Fyret var som regel aldri slått på utan at melding hadde vorte gjeve frå hamnesjefen i [[Kristiansand]], då som oftast i dei tilfelle tyske konvoiar skulle forbi. Fyret var bemanna av 20 [[Tyskland|tyske]] soldatar i løpet av krigen. 14. februar 1943 kom det til skotveksling ved Ryvingen fyr. Det skal ha pågått frå klokka 23:00 til nærare 00:20. Nokre kjelder hevdar dette var eit forsøk på eit alliert raid mot ein [[radar]] som hadde vorte sett opp på øya (som ikkje vart teken ned før mange tiår seinare). Ein annan teori hevder det var to lokale fiskebåtar brukt til transport som, utan å ha meldt i frå til den tyske kommandoen, hadde nærma seg fyret to gonger, delvis på grunn av ei misforståing. Det kom ikkje til personskade under denne hendinga. === Automatisering === Ved omlegging til rein elektrisk drift i 1957 mista fyret noko av lyskrafta si, men var framleis rekna som særs kraftig. Bemanninga heldt fram etter krigen, men etter omlegginga vart stasjonen til eit tørnfyr - det vil si at fyrvaktaren ikkje bemannar fyret heile tida, men har veker på og veker av fyret. Telegrafstasjonane vart bytt ut på 1970-talet i favør av [[VHF]]-radiolinje og i 1988 vart ein straumkabel lagt til øya som gjorde hovudaggregatet berre vart reserve. I 2002 mista Ryvingen fyrbemanninga si og det er no automatisert. == Sjå òg == * [[Fyr i Noreg]] * [[Fyrstasjonar i drift i Noreg]] == Fotnotar == {{fotnoteliste|group=f}} == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ryvingen fyrstasjon|Ryvingen fyrstasjon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. oktober 2008.'' </div> === Andre kjelder === * {{kjelde www|url=http://www.kystverket.no/arch/_img/9719183.pdf|tittel=Norsk fyrliste 2008|utgjevar=Kystverket}} * {{kjelde www|url=http://www.fyr.no/fyra/ryvingen/ryvingen.html|utgjevar=Norsk Fyrhistorisk Forening|tittel=Ryvingen fyrstasjon}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Ryvingen fyr}} * {{kulturminne|86964}} * [http://www.ryvingenfyr.no/ Lokal heimeside] * [http://www.norgesdokumentasjon.no/fyr.php?mode=vis&id=3 Norgesdokumentasjonen si side om fyret] * [http://www.noding.com/la8ak/k49.htm Kjentmannshistorie om fyret] * [http://www.noding.com/la8ak/k43.htm Teori som sår tvil om teorien om alliert åtak på fyret] * [http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter.php?PHPSESSID=cb9a43d654bdb2015da54a10cdf5143d Norgesdokumentasjonen om tysk aktivitet] {{Fyr i Agder}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyr i Lindesnes]] [[Kategori:Freda bygg i Agder]] [[Kategori:Kulturminne i Lindesnes]] gw4dyy35pbco0n5n7mrtz8yhxxt9e4d 3396632 3396597 2022-08-02T07:09:55Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{om|fyret|fjellet|Ryvingen i Dronning Maud Land}} {{Infoboks fyr| |filnamn=Ryvingen fyr1.jpg |fylke= [[Agder fylke|Agder]] |kommune= [[Lindesnes kommune|Lindesnes]] |funksjon=Kystfyr |oppretta=1867 |koordinatar={{koord|57|58.0660|N|7|29.4151|E|vising=pålinje,tittel|type:landmark}} |høgde=22,5 |form=Raudt tårn med eitt kvitt belte |byggjemateriale=[[Støypejern]] |lyskarakter=4 lysglimt vart 40. sek. |lysstyrke= |lyshøgde=52,0 |lysvidde= 19,5 |eigar=Staten |automatisert=2002 |avfolka=2002 |vernestatus=Freda etter lov om kulturminne }} '''Ryvingen fyrstasjon''' er det sørlegaste fyret i Noreg og ligg i [[Lindesnes kommune]] på øya [[Låven i Mandal|Låven]]<ref group=f>Dette er omdiskutert, ''Ryvingen'' er eit populært namn på øya, nokre meiner Låven er namnet på berget på øya.</ref>Første fyr vart reist i [[1867]], så eit nytt fyr i 1897. Dette siste står i dag og er 22,5 meter høyt. Fyret har vore automatisert sidan 2002. == Historie == === Byrjinga === Ein aukande handelstrafikk med gode vilkår på midten av 1800-talet skapte fundament for auka satsing på tryggleik til havs. I 1865 vart det føreslått bygging av fyr sør for [[Mandal]] og to år seinare stod det første fyret klart. Det første lyset - kvitt med raudt blink kvart heile minutt - vart tent 20. oktober, ved hjelp av ein oljebrenner med veike og skorstein i glas. Konstruksjonen var enkel, ei hytte i tre bar fyrlykta på taket. I dei tidlege dagane var fyret bemanna av fyrvaktaren og delar av familien hans, om han hadde nokon. Ein fyrbøtar var òg nødvendig for drifta og vart truleg leigd inn av fyrvaktaren sjølv med dei midlane han fekk for å drive fyret. Natt til den 23. mars 1887 forliste 27 [[kvalfangst|kvalfangarar]] frå kvalfangstskipet «Vardöhus» utanfor fyret. === Oppgraderingar === Aukande skipstrafikk kom til å stille krav om betre fyrlykt og innan 1897 vart det avgjort at eit [[fyr]] i støypejern skulle byggast der det gamle trefyret stod. Dei teknologiske framskritta som var gjort hadde på kort tid vorte mange og Ryvingen vart høgt prioritert. Oppslutning om fyret førte til at det vart det første med elektrisk lys og blant de første med såkalla [[lynblinkapparat]]. Ein dampmaskin vart installert i fyret som produserte elektrisitet til lyset, med stor kolforbrenning. Då det først vart tent 25. august 1897, var fyret det nest sterkaste fyrlyset i verda, med blink på 34 millionar ''normallys'' (303&nbsp;000 ''hefnerlys'', om lag 272&nbsp;000 [[candela]]). Lyset som står i dag er langt svakare. Reaksjonane på det sterke lyset let ikkje vente på seg og fiskarar frå [[Skagerrak]]skysten er sagt å ha klaga til [[Stortinget]] om tilhøva, som dei meinte ville skremme bort fugl og fisk. I avisa Lindesnes frå dei dagane er det skrive: :::''De blaalige, skarpe lysglimt viser sig omtrent som lyn og lyser ind på husvæggene i Mandal og flimrer langt ind over fjeldene.Taageluren, som for en tid siden blev prøvet, skræmte folk adskilligt, nogle troede det var oksebrøl, os forekom lyden at ligne løvens brøl.'' Mange menneske måtte søke husvære ute på øya når arbeidsmengda tok til og fleire vart tilsett. Heile familiar levde ofte på øya, gjerne med guvernanter til å passe barn som skulle få undervisning, anten i [[Mandal]] by eller som fann stad på fyret. På det meste skal det ha budd 34-36 menneske på Ryvingen, med sosiale hierarki der fyrmeisteren, som gjerne var fintfolk, stod øvst. Til dels fruktbare jordlappar og husdyr var òg å finne ute på øya, med fordeling som bar preg av sosial status gjennom ansiennitet o.l. === Verdskrigane === Den [[første verdskrigen]] førte til mangel på kol, som igjen førte til innskjerpingar ved ei rekkje fyr. På kalde vinternetter kunne forbruket av kol for oppvarming av dampkjelane komme opp i 900 kg, forståeleg nok vart denne praksisen umogeleg då prisene steig. Frå 1917 fram til 1921 vart det ikkje brukt elektrisitet ved fyret, og ein nytta istaden oljelampar. Etter dette tok ein i bruk gass, som vart praksis ein del tiår framover. Ikkje relatert til dette er hendinga der eit russisk skip gjekk på land like i nærleiken på vinterstid; mannskapet kom seg til fyrtårnet og redda seg. Under den [[den andre verdskrigen]] kom denne delen av Noreg raskt under okkupasjon og fyrtårnet vart teke i bruk av den tyske okkupasjonsmakta. Fyret var som regel aldri slått på utan at melding hadde vorte gjeve frå hamnesjefen i [[Kristiansand]], då som oftast i dei tilfelle tyske konvoiar skulle forbi. Fyret var bemanna av 20 [[Tyskland|tyske]] soldatar i løpet av krigen. 14. februar 1943 kom det til skotveksling ved Ryvingen fyr. Det skal ha pågått frå klokka 23:00 til nærare 00:20. Nokre kjelder hevdar dette var eit forsøk på eit alliert raid mot ein [[radar]] som hadde vorte sett opp på øya (som ikkje vart teken ned før mange tiår seinare). Ein annan teori hevder det var to lokale fiskebåtar brukt til transport som, utan å ha meldt i frå til den tyske kommandoen, hadde nærma seg fyret to gonger, delvis på grunn av ei misforståing. Det kom ikkje til personskade under denne hendinga. === Automatisering === [[Fil:Ryvingen.jpg|mini|Utsikt til Ryvingen fyr og skjera ved sett frå Uranienborg i [[Mandal]].]] Ved omlegging til rein elektrisk drift i 1957 mista fyret noko av lyskrafta si, men var framleis rekna som særs kraftig. Bemanninga heldt fram etter krigen, men etter omlegginga vart stasjonen til eit tørnfyr - det vil seie at fyrvaktaren ikkje bemannar fyret heile tida, men har veker på og veker av fyret. Telegrafstasjonane vart bytt ut på 1970-talet i favør av [[VHF]]-radiolinje og i 1988 vart ein straumkabel lagt til øya som gjorde hovudaggregatet berre vart reserve. I 2002 mista Ryvingen fyrbemanninga si og det er no automatisert. == Sjå òg == * [[Fyr i Noreg]] * [[Fyrstasjonar i drift i Noreg]] == Fotnotar == {{fotnoteliste|group=f}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ryvingen fyrstasjon|Ryvingen fyrstasjon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. oktober 2008.'' {{refslutt}} === Andre kjelder === * {{kjelde www|url=http://www.kystverket.no/arch/_img/9719183.pdf|tittel=Norsk fyrliste 2008|utgjevar=Kystverket}} * {{kjelde www|url=http://www.fyr.no/fyra/ryvingen/ryvingen.html|utgjevar=Norsk Fyrhistorisk Forening|tittel=Ryvingen fyrstasjon}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Ryvingen fyr}} * {{kulturminne|86964}} * [http://www.ryvingenfyr.no/ Lokal heimeside] * [http://www.norgesdokumentasjon.no/fyr.php?mode=vis&id=3 Norgesdokumentasjonen si side om fyret] * [http://www.noding.com/la8ak/k49.htm Kjentmannshistorie om fyret] * [http://www.noding.com/la8ak/k43.htm Teori som sår tvil om teorien om alliert åtak på fyret] * [http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter.php?PHPSESSID=cb9a43d654bdb2015da54a10cdf5143d Norgesdokumentasjonen om tysk aktivitet] {{Fyr i Agder}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyr i Lindesnes]] [[Kategori:Freda bygg i Agder]] [[Kategori:Kulturminne i Lindesnes]] lqrkvgj0xyldxlb710r61ek6e7a6sre 0 109894 3396553 3200878 2022-08-01T16:29:37Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki :''For brettspelet med same namn, sjå [[brettspelet Ticket To Ride]]''. {{Infoboks singel | tittel = Ticket to Ride | format = Singel | artist = [[The Beatles]] | album = [[albumet Help!|Help!]] | B-side = [[Yes It Is]] | utgjeve = {{plainlist| *9. april 1965 (UK) *19. april 1965 (US) }} | innspeling = 15. februar 1965, [[Abbey Road Studios|EMI]], London | sjanger = [[Powerpop]],{{sfn|McKinney|2003|p=398}} [[jangle pop]],<ref>{{cite book|author=Andrew Grant Jackson|title=1965: The Most Revolutionary Year in Music|url=https://books.google.com/books?id=-QI3BAAAQBAJ&pg=PR16|date=3. februar 2015|publisher=Thomas Dunne Books|isbn=9781250059628|page=16}}</ref> [[folk rock]]<ref>{{cite book|title=Icons of Rock|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-33845-8|pages=170–}}</ref> | lengd = 3:10 | selskap = [[Parlophone]] (UK), [[Capitol Records|Capitol]] (US) | låtskrivar = [[Lennon–McCartney]] | produsent = [[George Martin]] | artist kronologi = Britisk [[The Beatles]] | kronologi = ja | førre = [[I Feel Fine]]<br>(1964) | neste = [[Help!]]<br>(1965) | artist kronologi2 = Amerikansk [[The Beatles]] | kronologi2 = ja | førre2 = [[Eight Days a Week]]<br>(1965) | neste2 = [[Help!]]<br>(1965) }} «'''Ticket to Ride'''» er ein song av [[The Beatles]] frå albumet ''[[albumet Help!|Help!]]'' i [[1965]]. Han vart spelt inn 15. februar 1965 ved [[Abbey Road Studios]] og gjeve ut to månader seinare. Musikkmagasinet [[Rolling Stone]] plasserte songen på 384. plass over dei 500 største songane gjennom tidene. Songen vart hovudsakleg skrive av [[John Lennon]] (og tilskriven [[Lennon/McCartney]]) og kva [[Paul McCartney]] medverka med er omstridd. Lennon sa at McCartney innverknad var avgrensa til korleis [[Ringo Starr]] spelte trommer.<ref name="sheff196">{{kjelde bok ||forfattar =David Sheff |tittel=All We Are Saying: The Last Major Interview with John Lennon and Yoko Ono |utgjeve=2000 |side =196 |forlag =St. Martin's Press |stad=New York |isbn=0-312-25464-4}}</ref> McCartney hevdar derimot at dei nærast skreiv han i lag.<ref name="miles193">{{kjelde bok |forfattar =Barry Miles |tittel=Paul McCartney: Many Years From Now |utgjeve=1997 |side =193 |forlag =Henry Holt & Company |stad=New York |isbn=0-8050-5249-6}}</ref> Lennon sa at då songen skiftar tempo i slutten (med teksten «My baby don't care») var ein av favorittdelane hans av songen.<ref name="sheff196"/> Dette var òg den første songen til Beatles der McCartney spelte sologitar. == Utgjeving == «Ticket to Ride» vart gjeve ut på singel 9. april 1965 (19. april i USA) med «Yes It Is» som B-side. Han nådde toppen av singellista både i USA, Storbritannia og Noreg. I Noreg låg han fire veker på førsteplassen og i alt 14 veker inne på Topp 10. == Ettermæle == {{sitat|tekst=She's got a ticket to ride,<br /> She's got a ticket to ri - hi - hide,<br /> She's got a ticket to ride, but she don't care.|opphav=[[John Lennon]]|vidde=250px}} Både Richie Unterberger i [[Allmusic]] og forfattar Ian MacDonald skildrar «Ticket to Ride» som ein viktig milepåle i den musikalske utviklinga til the Beatles. Rytmen er hardare og tyngre enn på tidlegare Beatles-songar.<ref name="amg-tickettoride">{{kjelde www |forfattar =Richie Unterberger |url=http://www.allmusic.com/song/t2762408 |tittel=Melding av «Ticket to Ride» |utgjevar =[[Allmusic]] |vitja =11. oktober 2008}}</ref> MacDonald skildra han som psykologisk djupare enn noko anna The Beatles hadde gjort før og ekstraordinær for si tid.<ref name="macdonald2p142-144">{{kjelde bok |forfattar =Ian MacDonald |tittel=Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties |utgjeve=2005 |side =142-144 |utgåve=2. rev.|forlag =Pimlico (Rand) |stad=London |isbn=1-844-13828-3}}</ref> Etter at Beatles vart oppløyst uttalte Lennon at dette var den første [[heavy metal]]-songen nokon gong med eintonig basslinje, repeterande trommer og tunge gitarlinjer.<ref name="sheff196"/> ==Medverkande== I følgje Ian MacDonald:{{sfn|MacDonald|2005|p=142}} *[[John Lennon]] &ndash; vokal, [[rytmegitar]] *[[Paul McCartney]] &ndash; harmonivokal, [[bassgitar]], [[sologitar]] *[[George Harrison]] &ndash; sologitar (12-strengs),{{sfn|Everett|2001|p=282}} rytmegitar *[[Ringo Starr]] &ndash; [[trommer]], [[tamburin]], klapping == Andre versjonar == * [[The Carpenters|Carpenters]] i 1969. Nådde 54. plass på amerikanske ''[[Billboard]]'' [[Hot 100]] * [[Vanilla Fudge]] i 1967. * [[Hüsker Dü]] på konsertar. * [[The Fifth Dimension]] i 1967. ==Salslister== ===The Beatles version=== {|class="wikitable" |- ! style="text-align:center"|Liste (1965) ! style="text-align:center;"|Plassering |- {{singlechart|Austria|8|artist=The Beatles|song=Ticket to Ride|accessdate=11. mars 2018}} |- {{singlechart|Flanders|10|artist=The Beatles|song=Ticket to Ride|accessdate=11. mars 2018}} |- {{singlechart|Canadatopsingles|1|artist=The Beatles|song=Ticket to Ride|chartid=5728 }} |- {{singlechart|Dutch100|1|artist=The Beatles|song=Ticket to Ride|accessdate=11. mars 2018}} |- |{{singlechart|Ireland2|1|artist=The Beatles|song=Ticket to Ride|refname=IrishSingles|accessdate=11. mars 2018}} |- {{singlechart|Norway|1|artist=The Beatles|song=Ticket to Ride|accessdate=11. mars 2018}} |- {{singlechart|UKsinglesbyname|1|artist=Beatles|song=Ticket to Ride|accessdate=11. mars 2018|refname=UKSingles}} |- {{singlechart|Billboardhot100|1|artist=The Beatles|song=Ticket to Ride}} |- |US [[Cash Box (magazine)|''Cash Box'' Top 100 Singles]]<ref>{{cite book| first=Frank| last=Hoffmann| year=1983| title=The Cash Box Singles Charts, 1950-1981| publisher=The Scarecrow Press, Inc| location=Metuchen, NJ & London| page= 32–34}}</ref> |align="center"|1 |- |Vest-Tyskland - [[Media Contro]]-lista<ref>{{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/charts|title=Offizielle Deutsche Charts|format=Enter "Beatles" in the search box|publisher=[[GfK Entertainment Charts]]|language=tysk|accessdate=11. mars 2018}}</ref> |align="center"|2 |} ===The Carpenters-versjonen=== {|class="wikitable" |- ! style="text-align:center"|Liste (1969) ! style="text-align:center;"|Plassering |- {{singlechart|Billboardhot100|54|artist=Carpenters|song=Ticket to Ride}} |- {{singlechart|Billboardadultcontemporary|19|artist=Carpenters|song=Ticket to Ride}} |- |} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ticket to Ride|Ticket to Ride]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. oktober 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} ---- * {{cite book| last=Everett| first=Walter| title=The Beatles as Musicians: The Quarry Men through Rubber Soul| year=2001| publisher=Oxford University Press| location=New York, NY| isbn=0-19-514105-9| ref=harv}} * {{cite book|last=Everett|first=Walter |title=The Foundations of Rock: From "Blue Suede Shoes" to "Suite: Judy Blue Eyes"|year=2009| publisher=Oxford University Press| location=New York, NY| isbn=978-0-19-531024-5| ref=harv}} * {{cite book |last=MacDonald |first=Ian |year=2005 |authorlink=Ian MacDonald |title=Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties |edition=Second Revised |publisher=Pimlico (Rand) |location=London |isbn=1-84413-828-3 |ref=harv}} {{refslutt}} {{startboks}} {{Verv|Føregjengar=«[[Poupée de cire, poupée de son]]»<br />[[France Gall]]|Kva=Toppen av [[VG-lista]]<br />[[The Beatles]]|Startår=4 veker, veke 17|Sluttår=20 [[1965]]|Etterfylgjar=«[[King of the Road]]»<br />[[Roger Miller]]}} {{sluttboks}} {{RS500|394 |song = Ticket to Ride |førre song = [[Ohio av Crosby, Stills, Nash & Young|Ohio]] |førre artist = [[Crosby, Stills, Nash and Young]] | artist = [[The Beatles]] | neste song = [[Whipping Post]] | neste artist = [[The Allman Brothers Band]]}} {{Beatles-singlar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:The Beatles-songar]] [[Kategori:Songar frå 1965]] [[Kategori:Singlar frå 1965]] [[Kategori:Singlar frå 1969]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]] [[Kategori:Songar på toppen av VG-lista]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Irland]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Canada]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Nederland]] [[Kategori:Parlophone-singlar]] [[Kategori:Songar produserte av George Martin]] [[Kategori:Songar skrivne av Lennon–McCartney]] [[Kategori:A&M Records-singlar]] [[Kategori:Capitol Records-singlar]] [[Kategori:Songar om prostitusjon]] [[Kategori:The Carpenters-songar]] [[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 394]] 9od3qj3qrozqw8zo5o8z901zl1s00d4 0 112503 3396656 3097673 2022-08-02T09:26:43Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|sund}} [[Fil:Проливы Курильских островов Юг.png|mini|Kart over Kurilane med Vriessundet avmerkt (пр.Фриза).]] '''Vriessundet''' eller '''Miyabelinja''' er eit sund mellom dei to største øyane i [[Kurilane]]. Det ligg mellom nordaustsida av [[Iturup]] og sørvestsida av [[Urup]], og knyt [[Okhotskhavet]] i vest til det opne [[Stillehavet]] i aust. Sundet er 42 km breitt. Sundet er kalla opp etter den [[nederland]]ske utforskaren [[Maarten Gerritsz Vries]], den første kjende europearen som utforska området i [[1643]].<ref>[http://www.sakhalin.ru/Engl/Region/book/17th_18th.htm sakhalin.ru]</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vries Strait|Vries Strait]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. november 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * [http://www.traveljournals.net/explore/Russland/map/m4256560/vries_strait.html Plassering] {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{koord|45|30|20|N|149|10|36|E|vising=tittel|type:waterbody}} {{spire|geografi|Russland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sund i Russland]] [[Kategori:Kurilane]] 5zbx9ygua8cfkp42q1sbyj1g1oiqafs 10 113549 3396610 2952200 2022-08-02T03:42:47Z Orange-kun 21882 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Khanty-Mansia |tittel = Byar i [[Khanty-Mansia]] |over = Administrativt senter: [[Khanty-Mansijsk]] |biletevenstre = |bilete = [[Fil:Flag of Yugra.svg|40px|Flagget til Khanty-Mansi Autonomous Okrug]] |liste1 = [[Belojarskij]]{{•}} [[Jugorsk]]{{•}} [[Kogalym]]{{•}} [[Langepas]]{{•}} [[Ljantor]]{{•}} [[Megion]]{{•}} [[Neftejugansk]]{{•}} [[Nizjnevartovsk]]{{•}} [[Njagan]]{{•}} [[Pokatsji]]{{•}} [[Pyt-Jakh]]{{•}} [[Raduzjnyj i Khanty-Mansia|Raduzjnyj]]{{•}} [[Sovetskij i Khanty-Mansia|Sovetskij]]{{•}} [[Surgut]]{{•}} [[Uraj]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Khanty-Mansia]]</includeonly> <noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Khanty-Mansia]] </noinclude> rygazt5s43ww3b4e201ncrqzabdsz61 0 115150 3396607 2863621 2022-08-02T03:33:45Z Orange-kun 21882 svg wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | offisielt_namn = Surgut | russisk namn = Сургут | bilet_horisont =Surgut (004).jpg | bilettekst = | bilet_byvåpen = Coat of Arms of Surgut.svg | bilet_flagg = Flag of Surgut.svg | føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia | kartposisjon2 = | borgarmeister = Aleksander Sidorov | etablert_tittel = Grunnlagd <br />Bystatus | etablert_dato = [[1594]]<br />[[1965]] | totalareal = 210 | innbyggjarar_i_år = 2008 | innbyggjarar_totalt = 296600 | latd = 61 |latm = 15 | longd = 73 |longm = 26 | høgd = 40 | utc_skilnad = +5 | postnummer = 628400–628426 | retningsnummer = (+7)3462 | bilnummer = | nettside = www.admsurgut.ru }} '''Surgut''' ([[russisk språk|russisk]] Сургу́т) er den største byen i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]]. Han ligg ved elva [[Ob]], rundt 250&km aust for [[Khanty-Mansijsk]]. I 2008 hadde han tett opp under 300&nbsp;000 innbyggjarar. Namnet på byen kjem i følgje ei segn av dei khantiske orda «sur» (fisk) og «gut» (hol, grop). == Historie == [[Fil:Surgut railway station.jpg|mini|venstre|Jernbanestasjonen i Surgut]] Surgut er ein av dei eldste byane i [[Sibir]]. Han vart grunnlagt i 1594 etter ordre frå [[tsar]] [[Fjodor I av Russland|Fjodor I]]. Urbaniseringa av Surgut fann stad på 1960-talet, då han vart eit senter for olje- og gassproduksjon. [[25. juni]] 1965 fekk [[urbanliknande busetnad|arbeidsbusetnaden]] Surgut bystatus. == Økonomi og næringsliv == Økonomien i Surgut er knytt til oljeproduksjon og handsaming av [[naturgass]]. Dei største verksemdene er oljeselskapet ''[[Surgutneftegaz]]'' (ofte berre kalla Surgut) og ''Surgutgazprom'' (ei avdeling av [[Gazprom]]). Kraftverka GRES-1 og GRES-2 produserer over 7200 megawatt og forsyner mesteparten av regionen med relativt billig elektrisitet. == Transport == [[Surgut lufthamn]] ligg 10 km nord for byen og har ruter til [[Moskva]], [[Dubai]], [[Sankt Petersburg]], [[Irkutsk]] og fleire andre byar. Jernbanen [[Tjumen]]–[[Novyj Urengoj]] går gjennom byen. [[Surgutbrua]] over Ob er den lengste eittårns [[skråkabelbru]]a i verda. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.surgut.wsnet.ru Informasjonsportal for Surgut] (russisk) == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Surgut|Surgut]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. november 2008.'' </div> {{Byar i Khanty-Mansia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1594]] sr61bk3vjsz7v26qjf65rl0mumaw3lu 0 115230 3396608 2950696 2022-08-02T03:34:17Z Orange-kun 21882 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | offisielt_namn = Nizjnevartovsk | russisk namn = Нижневартовск | bilet_horisont = | bilettekst =Rozjdestva-kyrkja i Nizjnevartovsk | bilet_byvåpen = Coat of Arms of Nizhnevartovsk.svg | bilet_flagg = Flag of Nizhnevartovsk.svg | føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia | kartposisjon2 = | borgarmeister = Boris Khokhrjakov | etablert_tittel = Grunnlagd <br />Bystatus | etablert_dato = [[1909]]<br />[[1972]] | totalareal = 267 | innbyggjarar_i_år = 2007 | innbyggjarar_totalt = 242000 | latd = 60 |latm = 57 | longd = 76 |longm = 33 | høgd = 45 | utc_skilnad = + 5 | postnummer = 628600–628624 | retningsnummer = (+7)3466 | bilnummer = | nettside = www.n-vartovsk.ru }} '''Nizjnevartovsk''' ([[russisk skrift|russisk]] Нижнева́ртовск) er den nest største byen i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]]. Han ligg på høgre sida (nordsida) av elva [[Ob]], rundt 400&nbsp;km aust for [[Khanty-Mansijsk]]. I 2007 hadde han om lag 240&nbsp;000 innbyggjarar. Byen vart grunnlagt i 1909, men utviklinga til storby skaut først fart på 1960-talet, etter oppdaginga av [[Samotlor-feltet|oljefeltet Samotlor]], som er det største i Russland. Han fekk bystatus i 1972. Nizjnevartovsk er eit senter for den vestsibirske oljeregionen og er ein av dei rikaste byane i Russland. [[Nizjnevartovsk lufthamn]], 4 km vest for byen, er av dei travlaste i heile Sibir. Om vinteren kan temperaturen falle til &minus;50&nbsp;°C og innbyggjarane byggjer fleire isparkar med skulpturar i snø og is, pg leikeområde for barna. Om sommaren stig temperaturen til +35&nbsp;°C. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Nizhnevartovsk}} {{Byar i Khanty-Mansia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1909]] sl38gzfhpzigcqq2b1hlo9m0j2lual5 3396609 3396608 2022-08-02T03:40:52Z Orange-kun 21882 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | offisielt_namn = Nizjnevartovsk | russisk namn = Нижневартовск | bilet_horisont = | bilettekst =Rozjdestva-kyrkja i Nizjnevartovsk | bilet_byvåpen = Coat of Arms of Nizhnevartovsk (Khanty-Mansia).svg | bilet_flagg = Flag of Nizhnevartovsk (Khanty-Mansia).svg | føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia | kartposisjon2 = | borgarmeister = Boris Khokhrjakov | etablert_tittel = Grunnlagd <br />Bystatus | etablert_dato = [[1909]]<br />[[1972]] | totalareal = 267 | innbyggjarar_i_år = 2007 | innbyggjarar_totalt = 242000 | latd = 60 |latm = 57 | longd = 76 |longm = 33 | høgd = 45 | utc_skilnad = + 5 | postnummer = 628600–628624 | retningsnummer = (+7)3466 | bilnummer = | nettside = www.n-vartovsk.ru }} '''Nizjnevartovsk''' ([[russisk skrift|russisk]] Нижнева́ртовск) er den nest største byen i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]]. Han ligg på høgre sida (nordsida) av elva [[Ob]], rundt 400&nbsp;km aust for [[Khanty-Mansijsk]]. I 2007 hadde han om lag 240&nbsp;000 innbyggjarar. Byen vart grunnlagt i 1909, men utviklinga til storby skaut først fart på 1960-talet, etter oppdaginga av [[Samotlor-feltet|oljefeltet Samotlor]], som er det største i Russland. Han fekk bystatus i 1972. Nizjnevartovsk er eit senter for den vestsibirske oljeregionen og er ein av dei rikaste byane i Russland. [[Nizjnevartovsk lufthamn]], 4 km vest for byen, er av dei travlaste i heile Sibir. Om vinteren kan temperaturen falle til &minus;50&nbsp;°C og innbyggjarane byggjer fleire isparkar med skulpturar i snø og is, pg leikeområde for barna. Om sommaren stig temperaturen til +35&nbsp;°C. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Nizhnevartovsk}} {{Byar i Khanty-Mansia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1909]] lcxt2nme4kd26z8957q0uqvzdi9uhth 0 115599 3396649 2926384 2022-08-02T09:12:19Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Yersinia pestis''''' er ein [[bakterie]] i familien [[enterobakteriar]]. Han held til i mage, blod- og lymfesystema til [[vertsdyr]].<ref name=issg/> ''Y. pestis'' smittar pattedyr og finst særleg hos [[smågnagar]]ar. Han kan spreie seg til menneske gjennom [[loppe]]r og gjev [[pest]]. Pest har gjeve opphav til store dødstal ved fleire kjente [[epidemi]]ar i historisk tid (utan medisinsk tilsyn har pest høg [[letalitet]]), som til dømes [[Svartedauden]], som tok livet av mellom ein tredel og halvparten av folkesetnaden i [[Europa]]. Mellom 1987 og 2001 blei det rapportert 36&nbsp;876 tilfelle av pest til [[World Health Organisation|WHO]], av desse døyde 2&nbsp;847.<ref>Michael B Prentice og Lila Rahalison, «Plague», ''Lancet'' 369 (2007): 1196-207.</ref> Slekta ''Yersinia'' er ein [[Gram-negativ]] [[kokkebakterie]], og som andre enterobakteriar har den eit [[Gjæring|gjæringsstoffskifte]]. ''Yersinia pestis'' produserer eit [[fagocytose|antifagocytisk]] slim. == Historie == ''Y. pestis'' blei oppdaga i [[1894]] av den sveitsisk-franske [[lege]]n og [[bakteriologi|bakteriologen]] [[Alexandre Yersin]] i samband med ein [[epidemi]] i [[Hong Kong]]. == Behandling == ''Y. pestis'' er særs sensitiv overfor [[antibiotika]], t.d. [[streptomycin]] og [[kloramfenikol]]. == Kjelder == {{refstart|liste= <ref name=issg>[http://www.issg.org/database/species/ecology.asp?si=450 Yersinia pestis (micro-organism)], ''Global Invasive Species Database'', issg.org</ref> }} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.bacteriamuseum.org/species/ypestis.shtml Yersinia pestis]. Virtual Museum of Bacteria. [[Kategori:Bakteriar]] [[Kategori:Pest]] [[Kategori:Bakteriesjukdommar]] [[Kategori:Bakteriar med sekvenserte genom]] hfyr5zjj0ejo4k4zqchjwcjdlrjzwj2 0 119340 3396613 2815782 2022-08-02T03:45:00Z Orange-kun 21882 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | offisielt_namn= Neftejugansk | russisk namn = Нефтеюганск | bilet_byvåpen= Coat of Arms of Nefteyugansk (Khanty-Mansia).png | bilet_flagg = Flag of Nefteyugansk (Khanty-Mansia).png | bilet_flagg = | latd = 61 | latm= 06 | lats= 00 | longd = 72 | longm= 36 | longs= 00 | føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia | borgarmeister= Sergei Burov | etablert_tittel = Grunnlagd<br />Bystatus | etablert_dato = 1961<br />1967 | totalareal = 154 | høgd= 40 | innbyggjarar_totalt= 114700 | innbyggjarar_i_år= 2007 | utc_skilnad = +5 | retningsnummer = (+7)3463 | postnummer = 628300–628312 | nettside= www.admugansk.ru }} '''Neftejugansk''' ([[russisk språk|russisk]] Нефтеюга́нск) er ein by i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]] med om lag 115&nbsp;000 innbyggjarar (2007). Han ligg ved ei forgrening av elva [[Ob]], 50&nbsp;km sørvest for [[Surgut]] og 200&nbsp;km aust for [[Khanty-Mansijsk]]. Namnet på byen kjem frå det russiske ''nefte'', som tyder «olje» og ''jugansk'', som er avleidd av eit khantisk namn på ei lita elv nær byen. == Historie == Byen vart grunnlagt i [[1967]], etter at det vart oppdaga eit oljefelt i 1961. Den viktigaste og einaste store verksemda i byen er ''Juganskneftegaz'', som vart grunnlagd i februar 1966. Økonomien til byen er framleis [[petroleum]]sbasert og han var eit viktig senter for det russiske oljeselskapet ''[[YUKOS]]'', som eigde ''Juganskneftegaz''. På grunn av låge lønningar i YUKOS' var byen mindre velståande enn Surgut og mange prøver å flytte til Surgut for å arbeide for eit anna kjent russisk oljeselskap, ''[[Surgutneftegaz]]''. Det er derimot ikkje lett på grunn av store skilnader i bustadprisane i Neftejugansk og Surgut. I juni 1998 vart borgarmeisteren i Neftejugansk, [[Vladimir Petukhov]], skoten og drepen og ein Yukos-tilsett vart siktet for drapet. Petukhov var ein av kritikarane av Yukos. 20. september vart viseborgarmeisteren i byen, Dmitrij Jegortsev, angripe med kniv og skadd. Ein annan viseborgarmeister, [[Igor Gribanov]], døydde i ein brann i heimen sin i 2006. Frå januar 2005 høyrer ''Juganskneftegaz'' til det statlege oljeselskapet ''[[Rosneft]]''. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Neftejugansk|Neftejugansk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. januar 2009.'' </div> {{Byar i Khanty-Mansia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1967]] q5rp0dph8cm5f3edzcg14bks7e0nv3k 3396614 3396613 2022-08-02T03:45:51Z Orange-kun 21882 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | offisielt_namn= Neftejugansk | russisk namn = Нефтеюганск | bilet_byvåpen= Coat of Arms of Nefteyugansk (Khanty-Mansia).png | bilet_flagg = Flag of Nefteyugansk (Khanty-Mansia).png | latd = 61 | latm= 06 | lats= 00 | longd = 72 | longm= 36 | longs= 00 | føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia | borgarmeister= Sergei Burov | etablert_tittel = Grunnlagd<br />Bystatus | etablert_dato = 1961<br />1967 | totalareal = 154 | høgd= 40 | innbyggjarar_totalt= 114700 | innbyggjarar_i_år= 2007 | utc_skilnad = +5 | retningsnummer = (+7)3463 | postnummer = 628300–628312 | nettside= www.admugansk.ru }} '''Neftejugansk''' ([[russisk språk|russisk]] Нефтеюга́нск) er ein by i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]] med om lag 115&nbsp;000 innbyggjarar (2007). Han ligg ved ei forgrening av elva [[Ob]], 50&nbsp;km sørvest for [[Surgut]] og 200&nbsp;km aust for [[Khanty-Mansijsk]]. Namnet på byen kjem frå det russiske ''nefte'', som tyder «olje» og ''jugansk'', som er avleidd av eit khantisk namn på ei lita elv nær byen. == Historie == Byen vart grunnlagt i [[1967]], etter at det vart oppdaga eit oljefelt i 1961. Den viktigaste og einaste store verksemda i byen er ''Juganskneftegaz'', som vart grunnlagd i februar 1966. Økonomien til byen er framleis [[petroleum]]sbasert og han var eit viktig senter for det russiske oljeselskapet ''[[YUKOS]]'', som eigde ''Juganskneftegaz''. På grunn av låge lønningar i YUKOS' var byen mindre velståande enn Surgut og mange prøver å flytte til Surgut for å arbeide for eit anna kjent russisk oljeselskap, ''[[Surgutneftegaz]]''. Det er derimot ikkje lett på grunn av store skilnader i bustadprisane i Neftejugansk og Surgut. I juni 1998 vart borgarmeisteren i Neftejugansk, [[Vladimir Petukhov]], skoten og drepen og ein Yukos-tilsett vart siktet for drapet. Petukhov var ein av kritikarane av Yukos. 20. september vart viseborgarmeisteren i byen, Dmitrij Jegortsev, angripe med kniv og skadd. Ein annan viseborgarmeister, [[Igor Gribanov]], døydde i ein brann i heimen sin i 2006. Frå januar 2005 høyrer ''Juganskneftegaz'' til det statlege oljeselskapet ''[[Rosneft]]''. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Neftejugansk|Neftejugansk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. januar 2009.'' </div> {{Byar i Khanty-Mansia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1967]] dxjiw9ev1sya8s56nto7b7pfasep0jp 3396641 3396614 2022-08-02T07:36:22Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | offisielt_namn= Neftejugansk | russisk namn = Нефтеюганск | bilet_byvåpen= Coat of Arms of Nefteyugansk (Khanty-Mansia).png | bilet_flagg = Flag of Nefteyugansk (Khanty-Mansia).png | latd = 61 | latm= 06 | lats= 00 | longd = 72 | longm= 36 | longs= 00 | føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia | borgarmeister= Sergei Burov | etablert_tittel = Grunnlagd<br />Bystatus | etablert_dato = 1961<br />1967 | totalareal = 154 | høgd= 40 | innbyggjarar_totalt= 114700 | innbyggjarar_i_år= 2007 | utc_skilnad = +5 | retningsnummer = (+7)3463 | postnummer = 628300–628312 | nettside= www.admugansk.ru }} '''Neftejugansk''' ([[russisk skrift|russisk]] Нефтеюга́нск) er ein by i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]] med om lag 115&nbsp;000 innbyggjarar (2007). Han ligg ved ei forgrening av elva [[Ob]], 50&nbsp;km sørvest for [[Surgut]] og 200&nbsp;km aust for [[Khanty-Mansijsk]]. Namnet på byen kjem frå det russiske ''nefte'', som tyder 'olje', og ''jugansk'', som er avleidd av eit [[khantisk]] namn på ei lita elv nær byen. == Historie == Byen vart grunnlagt i [[1967]], etter at det vart oppdaga eit oljefelt i 1961. Den viktigaste og einaste store verksemda i byen er Juganskneftegaz, som vart grunnlagd i februar 1966. Økonomien til byen er framleis [[petroleum]]sbasert og han var eit viktig senter for det russiske oljeselskapet [[YUKOS]], som eigde Juganskneftegaz. På grunn av låge lønningar i YUKOS' var byen mindre velståande enn Surgut og mange prøver å flytte til Surgut for å arbeide for eit anna kjent russisk oljeselskap, [[Surgutneftegaz]]. Det er derimot ikkje lett på grunn av store skilnader i bustadprisane i Neftejugansk og Surgut. I juni 1998 vart borgarmeisteren i Neftejugansk, [[Vladimir Petukhov]], skoten og drepen og ein Yukos-tilsett vart siktet for drapet. Petukhov var ein av kritikarane av Yukos. 20. september vart viseborgarmeisteren i byen, Dmitrij Jegortsev, angripen med kniv og skadd. Ein annan viseborgarmeister, [[Igor Gribanov]], døydde i ein brann i heimen sin i 2006. Frå januar 2005 høyrer Juganskneftegaz til det statlege oljeselskapet [[Rosneft]]. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Neftejugansk|Neftejugansk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. januar 2009.'' {{refslutt}} {{Byar i Khanty-Mansia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1967]] 0o3kteeqaho22pwue0xpms269pp2scg 0 122403 3396606 2864044 2022-08-02T03:32:46Z Orange-kun 21882 svg wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | russisk namn = Югорск | bilet_flagg = Flag of Yugorsk.svg | latd = 61|latm = 19|lats = 00 | longd = 63|longm = 21|longs = 00 | føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia | utc_skilnad =+5 | etablert_tittel = Grunnlagd <br />Bystatus | etablert_dato = 1962<br />1992 | totalareal = 152.18 | innbyggjarar_totalt = 32423 | innbyggjarar_i_år = 2008 | retningsnummer = +7 34675 | nettside = www.ugorsk.ru }} '''Jugorsk''' ([[russisk språk|russisk]] Югорск) er ein by i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]] med om lag 30&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg rundt 420&nbsp;kilometer vest for [[Khanty-Mansijsk]]. Mesteparten av folkesetnaden er [[russarar]], men det finst òg [[ukrainarar]], [[tatarar]] og dei innfødde [[khanty]] og [[mansi]]-folka. == Historie == Busetnaden ''Komsomolskij'' (russisk Комсомольский) vart bygd i 1963 i samband med utbygging av [[tømmer]]- og [[naturgass]]-industriane i området. Busetnaden voks etter kvart som gassfelta i vest-Sibir vart utbygd og produksjonsselskapet [[Tjumentransgas]] vart bygd opp. I mars 1959 starta bygginga av jernbanen Ivdel &ndash; Priobje. Rundt same tid starta utbygginga av skogane på [[taiga]]en i området. Busetnaden fekk bystatus i 1992 og namnet på byen vart samstundes endra til Jugorsk. Namnet kjem av «Jugra» eller «Jugoria», som er namnet på landet til khanty og mansi-folka. == Økonomi og næringsliv == ''[[Tjumentransgas]]'' (eigd av ''[[Gazprom]]'') er den viktigaste arbeidsgjevaren i byen, med over 7&nbsp;000 tilsette i Jugorsk. For tida (2008) kjem 90% av inntektene i byen frå verksemdene til ''Tjumentransgas''. Ei anna viktig verksemd er ''Jugorskles'', som driv med hogst og handsaming av tømmer, samt møbelproduksjon. Jordbruksbedrifta JSC ''Jugorskoje'', som er spesialisert innan kvegavl og fjørfe har òg verksemder i Jugorsk. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.ugorsk.ru/ Offisiell nettstad for Jugorsk] {{Byar i Khanty-Mansia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1962]] 0awyh4tml2y0l7j6nmmsadq0wrzoq33 3396629 3396606 2022-08-02T07:02:41Z Ranveig 39 Geoboks, fmt. wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|lokalt namn = Югорск | flagg = Flag of Yugorsk.svg | latd = 61|latm = 19|lats = 00 | longd = 63|longm = 21|longs = 00 | region = Khanty-Mansia | utc_skilnad =+5 | etablert_tittel = Grunnlagd <br />Bystatus | grunnlagd= 1962 | bystatus=1992 | areal = 152.18 | folketal= 32423 | folketal_dato = 2008 | retningsnummer = +7 34675 | nettside = www.ugorsk.ru }} '''Jugorsk''' ([[russisk skrift|russisk]] Югорск) er ein by i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]] med om lag 30&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg rundt 420&nbsp;kilometer vest for [[Khanty-Mansijsk]]. Mesteparten av folkesetnaden er [[russarar]], men det finst òg [[ukrainarar]], [[tatarar]] og dei innfødde [[khanty]] og [[mansi]]-folka. == Historie == Busetnaden ''Komsomolskij'' (russisk Комсомольский) vart bygd i 1963 i samband med utbygging av [[tømmer]]- og [[naturgass]]-industriane i området. Busetnaden voks etter kvart som gassfelta i vest-Sibir vart utbygd og produksjonsselskapet [[Tjumentransgas]] vart bygd opp. I mars 1959 starta bygginga av jernbanen Ivdel &ndash; Priobje. Rundt same tid starta utbygginga av skogane på [[taiga]]en i området. Busetnaden fekk bystatus i 1992 og namnet på byen vart samstundes endra til Jugorsk. Namnet kjem av «Jugra» eller «Jugoria», som er namnet på landet til khanty og mansi-folka. == Økonomi og næringsliv == [[Tjumentransgas]] (eigd av [[Gazprom]]) er den viktigaste arbeidsgjevaren i byen, med over 7&nbsp;000 tilsette i Jugorsk. For tida (2008) kjem 90% av inntektene i byen frå verksemdene til Tjumentransgas. Ei anna viktig verksemd er Jugorskles, som driv med hogst og handsaming av tømmer, samt møbelproduksjon. Jordbruksbedrifta JSC Jugorskoje, som er spesialisert innan kvegavl og fjørfe, har òg verksemder i Jugorsk. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.ugorsk.ru/ Offisiell nettstad for Jugorsk] {{Byar i Khanty-Mansia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1962]] c8r0bynf73w3u59dz09h0dt3pd1dk6j 0 122406 3396611 3394723 2022-08-02T03:43:38Z Orange-kun 21882 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | russisk namn = Лангепас | bilet_byvåpen = Coat of Arms of Langepas.svg | bilet_flagg = Flag of Langepas.svg | latd = 61|latm = 15|lats = 00 | longd = 75|longm = 10|longs = 00 | føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia | utc_skilnad =+5 | etablert_tittel = Grunnlagd<br />Bystatus | etablert_dato = 1980<br />1985 | totalareal = 48.08 | innbyggjarar_totalt = 41843 | innbyggjarar_i_år = 2008 | retningsnummer = +7 34669 }} '''Langepas''' ([[russisk språk|russisk]] Лангепас) er ein by i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]] med om lag 40&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg ved elva Kajukovskaja, som er ei grein av elva [[Ob]], 350&nbsp;km aust for [[Khanty-Mansijsk]]. Langepas tyder «ekornelva» på [[khantisk]]. Busetnaden fekk bystatus i 1985. Økonomien i byen er basert på utvinning av olje og gass. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.admlangepas.ru/ Offisielt nettsted for Langepas administrasjon] (russisk) {{Byar i Khanty-Mansia}} {{spire|geografi|Russland}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1980]] bj1hyelqeb6o8k5sduficmwhb17h0tb 0 122417 3396612 3394731 2022-08-02T03:44:13Z Orange-kun 21882 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | russisk namn = Урай | bilet_byvåpen = Coat of Arms of Uray.svg | bilet_flagg = Flag of Uray.svg | latd = 60|latm = 08|lats = 00 | longd = 64|longm = 47|longs = 00 | føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia | utc_skilnad =+5 | etablert_tittel = Grunnlagd<br />Bystatus | etablert_dato = 1922<br />1965 | totalareal = 545.05 | innbyggjarar_totalt = 43043 | innbyggjarar_i_år = 2008 | retningsnummer = +7 34676 | nettside = www.uray.ru }} '''Uraj''' ([[russisk skrift|russisk]] Ура́й) er ein by i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]] med om lag 45&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg ved elva [[Konda]], rundt 250&nbsp;km sørvest for [[Khanty-Mansijsk]]. == Historie == Uraj vart grunnlagd i 1922 av busetjarar frå sentrale område av Russland. Etter at det vart funne olje i området i 1960, vart staden ein busetnad for oljearbeidarar. Han fekk bystatus i 1965. == Økonomi og industri == Uraj er det organisatoriske senter for oljeutvinningsregionen. I 1960 vart det første oljefeltet i Sibir (Sjaimskojefeltet) opna her. Uraj er startpunktet for oljerøyrleidningen [[Sjaim]]&ndash;[[Tjumen]]. Oljeanlegget TPP ''Urajneftegaz'' OOO «[[LUKoil]]- Zapadnaja Sibir» ligg i Uraj. Av andre industriar i Uraj er næringsmiddelindustri og husbygging. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.mojgorod.ru/hmao/uraj/ Uraj på MojGorod] (russisk) {{Byar i Khanty-Mansia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1922]] im2nmvc58jd55lp91der60ttm8r4i4y 0 127695 3396544 3071536 2022-08-01T14:37:02Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Tongariro River<br/>Tongariro-elva |bilete = Tongariro River (16).JPG |bilettekst = Eit stykke av Tongariro River |utspring = [[Tongariro National Park]] |munning = [[Tauposjøen]] |land = New Zealand |lengd = 604 |høgd_munning = 356 }} '''Tongariro-elva''' er ei [[elv]] på [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]] på [[New Zealand]]. Ho spring ut frå det sentrale platået på Nordøya, der ho får tilsig frå talrike sideelver, som til dømes Whitikau, Poutu og Mangamawhitiwhiti. Desse renn ned frå [[ås]]ane omkring og frå fjell som [[Mount Ruapehu]]. Elva snor seg så nordetter, gjennom busetnaden [[Turangi]], før ho renn ut i [[Tauposjøen]] via ei rekkje elvemunningar. Minimum [[vassføring]] i den nedre delen av Tongariro River varierer frå omkring 16 [[kubikkmeter|m³]]/[[sekund|s]] (målt oppe i elva ved Poutu Intake)<ref>{{cite web|url=http://www.hydro.genesisenergy.co.nz/Tongariro_River_at_Poutu.asp|publisher=[[Genesis Power Limited|Genesis Energy]]|title=Poutu Intake}}</ref> til 21 m³/s (målt nede i elva ved Major Jones Pool).<ref>{{cite web|url=http://www.hydro.genesisenergy.co.nz/Tongariro_River_at_Turangi.asp|publisher=[[Genesis Power Limited|Genesis Energy]]|title=Tongariro River at Turangi}}</ref> Desse voluma kan auka betydeleg under [[nedbør]] i omliggjande fjell og åsar. == Sportsfiske == Tongariro-elva er den fiskerikaste elva på [[New Zealand]],<ref>{{cite web | url=http://www.doc.govt.nz/templates/page.aspx?id=34616 | publisher=[[Department of Conservation (New Zealand)]] | title=Taupo Fishery | date=Oktober 2006 }}</ref> og dreg til seg sportsfiskarar frå heile verda, som kjem til Tongariro for å fiska etter [[regnbogeaure]] og [[aure]], som kjem opp elva frå innsjøen i dei kjølige vintermånadane for å gyta. Om lag 75% av auren i Tongariro er regnbogeaure, og 25&nbsp;% er aure. Tongariro er rekna som ei av dei beste elvene i verda for aurefiske, mykje òg for at ho er lett tilgjengeleg. Riksvegen ''State Highway 1'' følgjer elva fleire kilometer og gjev fiskarar lett tilkomst til dei talrike fiskehølane og stryka. Liksom mange elver på New Zealand, er Tongariro statseigd, ingen privatperson har eigarskap til noka strekning i elva. Ved å løysa [[fiskekort]] (Taupo Fishing Licence), kan kven som helst fiska i elva. Derfor er det ikkje uvanleg å sjå lokalfolk fiska side ved side med oversjøiske fiskarar eller kjende personar (dei sistnemnde oftast saman med guide). [[Høl]]ane i Tongariro-elva er vanlegvis kalla opp etter historiske personar som har fiska i elva (Major Jones Pool, Duchess Pool), eller den geografiske plasseringa deira (Birch Pool, Fence Pool, Redhut Pool). [[Flaum]]ar har ført til store endringar i utsjånad og storleik på mange av desse hølane (som i 2004 då Breakaway Pool vart heilt borte etter at elveløpet vart endra), medan andre, som Major Jones Pool, har halde seg relativt uendra gjennom dei siste 50 åra. Populære fiskemåtar i elva er mellom anna nymfefiske og [[våtfluge|våt-]] og [[tørrfluge]]fiske. Ein særskild teknikk for [[flugefiske]] som liknar einhandskast, kalla ''«Tongariro roll cast»'',<ref>{{cite web|url=http://www.sexyloops.com/articles/tongarirorollcast.shtml| title=The Tongariro Roll Cast}}</ref> vart utvikla i denne elva. Namnet<ref>{{cite web|url=http://www.newzealandfishing.com/new-zealand-fishing/tongariro-roll-cast.htm| title=New Zealand Fly fishing-Tongariro Roll Cast video}}</ref> vart gjeve av Herb Spannagl som såg teknikken brukt i Tongariro, og som meinte han var tilstrekkeleg ulik andre kasteteknikkar til å få sitt eige namn. Tongariro roll cast vert brukt for å kasta ut eit flugesnøre på stader der det er hindringar bak fiskaren som ikkje let han bruka tradisjonelle kasteteknikkar. == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.riverbirches.co.nz/rivercam.php / Tongariro River webkamera] * [http://www.doc.govt.nz/templates/page.aspx?id=34616 Kart over Tongariro River] * [http://www.tongariroriver.co.nz/ Talsmenn for Tongariro River] * [http://www.hydro.genesisenergy.co.nz/Tongariro_River_at_Turangi.asp Hydrologisk informasjon om Major Jones pool] * {{Kjelde bok | forfattar= L. Harper | forfattar2= T. Mudd | forfattar3= P.Whitfield | forfattar4= D. Hall | utgjeve= September 2006 | tittel= The Rough Guide to New Zealand | stad= New York, London, Delhi | forlag= Rough Guides | side= 375 | isbn= 1-84353-679-X | kommentar= Om the Tongariro Power Scheme | url= http://www.roughguides.com }} {{koord|38|56|17.00|S|175|46|51.70|E|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Waikato]] [[Kategori:Elver på New Zealand]] cwd4art8y8511nr1v9pmplxo7vwi0u0 0 127960 3396547 3031065 2022-08-01T14:41:12Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = A Bigger Bang | format = Studioalbum | artist = [[The Rolling Stones]] | utgjeve = 6. september 2005 | innspeling = november 2004, 7–9. mars, 6–28. juni 2005 | Studio = Frankrike, Vestindia og [[Henson Recording Studios]] i [[Los Angeles]]; miksa i [[Village Recorders]] i Los Angeles | sjanger = [[Hardrock]], [[bluesrock]], [[garasjerock]], [[punkblues]] | lengd = 64:23 | selskap = [[Virgin Records|Virgin]], [[Rolling Stones Records|Rolling Stones]] | produsent = [[Don Was]] og [[Jagger/Richards|The Glimmer Twins]] med Matt Clifford («Streets of Love») | førre = ''[[Bridges to Babylon]]''<br />(1997) | kronologi = ja | neste = ''[[Blue & Lonesome av The Rolling Stones|Blue & Lonesome]]''<br />(2016) {{Singlar | namn = A Bigger Bang | format = Studioalbum | Singel 1 = [[Streets of Love]] | Singel 1 dato = 22. august 2005 | Singel 2 = [[Rain Fall Down]] | Singel 2 dato = 5. desember 2005 | Singel 3 = [[Biggest Mistake]] | Singel 3 dato = 21. august 2006 }} }} {{Platemeldingar | MC = 73/100<ref name="MC">{{cite web |url=http://www.metacritic.com/music/a-bigger-bang/the-rolling-stones |title=''A Bigger Bang'' Reviews, Ratings, Credits, and More |work=[[Metacritic]] |accessdate=30. mars 2018}}</ref> | kritikk1 = [[AllMusic]] | kritikk1karakter = {{Rating|4|5}}<ref name="AM">{{cite web |url=http://www.allmusic.com/album/a-bigger-bang-mw0000408720 |title=''A Bigger Bang'' – The Rolling Stones: Songs, Reviews, Credits, Awards |last=Erlewine |first=Stephen Thomas |authorlink=Stephen Thomas Erlewine |work=[[AllMusic]] |publisher=[[Rovi Corporation]] |accessdate=30. mars 2018}}</ref> | kritikk2 = ''[[The A.V. Club]]'' | kritikk2karakter = positiv<ref name="AV">{{cite web |url=http://www.avclub.com/articles/the-rolling-stones-a-bigger-bang,9940/ |title=The Rolling Stones: ''A Bigger Bang'' &#124; Music &#124; MusicalWork Review |last=Phipps |first=Keith |date=14. september 2005 |work=[[The A.V. Club]] |accessdate=30. mars 2018}}</ref> | kritikk3 = [[Canoe.ca]] | kritikk3karakter = {{Rating|3.5|5}}<ref name="Canoe">{{cite web |url=http://jam.canoe.ca/Music/Artists/R/Rolling_Stones/AlbumReviews/2005/09/01/1196902.html |title=CANOE – Jam! Music – Artists – Album Review: ''A Bigger Bang'' |last=Sterdan |first=Darryl |date=1. september 2005 |work=[[Jam!|jam.canoe.ca]] |accessdate=30. mars 2018}}</ref> | kritikk4 = ''[[Entertainment Weekly]]'' | kritikk4karakter = B–<ref name="EW">{{cite web |url=http://www.ew.com/ew/article/0,,1100693,00.html |title=''A Bigger Bang'' Review &#124; Music Reviews and News |last=Browne |first=David |authorlink=David Browne (journalist)|date=5. september 2005 |work=[[Entertainment Weekly]] |accessdate=30. mars 2018}}</ref> | kritikk5 = ''[[NME]]'' | kritikk5karakter = {{rating|3|5}}<ref>{{cite web |url=http://www.nme.com/reviews/the-rolling-stones/7763 |title=''NME'' Album Reviews – The Rolling Stones: ''A Bigger Bang'' |last=Martin |first=Dan |date=19. september 2005 |work=[[NME]] |accessdate=30. mars 2018}}</ref> | kritikk6 = [[PopMatters]] | kritikk6karakter = 5/10<ref name="PM">{{cite web |url=http://www.popmatters.com/pm/review/rollingstones-bigger2 |title=The Rolling Stones: ''A Bigger Bang'' |last=Shymanik |first=Steve |last2=MacNeil |first2=Jason |date=12. september 2005 |work=[[PopMatters]] |accessdate=30. mars 2018}}</ref> | kritikk7 = [[Robert Christgau]] | kritikk7karakter = A–<ref>{{cite web |url=http://www.robertchristgau.com/get_artist.php?name=The+Rolling+Stones |title=CG: The Rolling Stones |last=Christgau |first=Robert |work=Robert Christgau |accessdate=30. mars 2018}}</ref> | kritikk8 = ''[[Rolling Stone]]'' | kritikk8karakter = {{Rating|4.5|5}}<ref>{{cite web |url=https://www.rollingstone.com/reviews/album/7590942/review/7600360/abiggerbang |title=''A Bigger Bang'': The Rolling Stones: Review |last=Light |first=Alan |authorlink=Alan Light |date=22. september 2005 |work=[[Rolling Stone]] |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090421003622/http://www.rollingstone.com/reviews/album/7590942/review/7600360/abiggerbang |archivedate=21. april 2009}}</ref> | kritikk9 = [[Stylus Magazine]] | kritikk9karakter = B<ref name="SM">{{cite web|url=http://www.stylusmagazine.com/reviews/the-rolling-stones/a-bigger-bang.htm |title=The Rolling Stones – ''A Bigger Bang'' – Review |last=Soto |first=Alfred |date=9. september 2005 |work=[[Stylus Magazine]] |accessdate=30. mars 2018 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120509182704/http://stylusmagazine.com/reviews/the-rolling-stones/a-bigger-bang.htm |archivedate=9. mai 2012 }}</ref> }} '''''A Bigger Bang''''' er det 22. studioalbumet til [[The Rolling Stones]]. Det var ein oppfølgjar til ''[[Bridges to Babylon]]'' 1997, og begge desse, samt ''[[Voodoo Lounge]]'' frå 1994, vart produsert av [[Don Was]] og [[The Glimmer Twins]]. == Historie == ''A Bigger Bang'' vart stort sett spelt inn heime hos [[Mick Jagger]] i [[Frankrike]], på liknande måte som ''[[Exile on Main St.]]'' vart spelt inn i heimen til [[Keith Richards]] i same land i 1971. Jagger og Richards arbeidde òg på albumet i 2004 med produsent [[Don Was]] i heimen til Jagger i [[Karibia]]. Charlie Watts slo seg seinare med etter å ha vorte operert for [[strupekreft]]. [[Darryl Jones]] spelte bass og [[Chuck Leavell]] spelte piano på fire spor. Albumet har ein enklare stil ala ''[[Some Girls]]'', med hardare og meir moderne. Mange av songane vart spelt inn med kjernen i bandet, Richards, Jagger og Watts. [[Ronnie Wood]] var ikkje med på desse innspelingane og spelte berre på ti av seksten spor. Dei første rapportane om albumet fortalte at the Stones hadde gått «tilbake til røtene sine» med minimal instrumentering, grov miks og tøff blues og garagerock ala kontemporære grupper som [[The White Stripes]] og [[The Black Keys]], noko som viste at the Stones framleis var i kontakt med moderne trendar i rockemusikken. Albumet fekk god kritikk og vart erklært det beste Rolling Stones-albumet sidan ''[[Tattoo You]]'' i 1981. Dei fleste albuma til the Stones sidan ''[[Steel Wheels]]'' i 1989 har derimot fått liknande merknad, og fleire meiner at the Stones enno ikkje har laga eit album dei siste 30 åra som har vore opp mot det beste dei kan. Den første singelen frå albumet var «[[Streets of Love]]» og nådde 15. plass på den britiske singellista, medan ''A Bigger Bang'' gjekk inn på andreplass i Storbritannia og i Noreg, og tredjeplass i USA. Som dei første Stones-albuma sidan ''[[Tattoo You]]'' selde det ikkje all verda og singlane vart heller ikkje store hittar. I 2006 hadde albumet likevel seld 2,4 millionar eksemplar.<ref>[http://www.shareholder.com/visitors/dynamicdoc/document.cfm?CompanyID=EMIL&documentID=1232&PIN=569682107&resizeThree=no&NumOfPages=104&Scale=100&Page=3&interface=]. ''EMI Annual Report''. 31. mars 2006</ref> I august 2005 la the [[Rolling Stones]] ut på A Bigger Bang Tour for å støtte opp om albumet. Det vart halde 90 konsertar i Nord-Amerika, samtlege av dei utselde. Turneen strekte seg inn i 2007 og Europa. Under turneen fall [[Keith Richards]] ned frå eit tre på [[Fiji]] og dei måtte ta ein pause i turneringa. Turneen enda i august 2007 på [[O2 Arena]] i [[London]]. Albumet er det første der Jagger òg spelar bass på nokre spor. Dette kom av at Ronnie Wood ikkje medverka like mykje som tidlegare. Sjølv før singlane kom ut vart ''A Bigger Bang'' kjend for songen «[[Sweet Neo Con]]», som var kritisk til både [[George W. Bush|President George W Bush]] og amerikansk politikk generelt.<ref>[http://www.msnbc.msn.com/id/8852125/site/newsweek/ «Satisfaction Guaranteed»]. ''Newsweek''. 14. aug. 2005.</ref> == Innhald == {{sporliste | alle songar = Mick Jagger og Keith Richards | tittel1 = [[Rough Justice]] | lengd1 = 3:13 | tittel2 = Let Me Down Slow | lengd2 = 4:15 | tittel3 = It Won't Take Long | lengd3 = 3:54 | tittel4 = [[Rain Fall Down]] | lengd4 = 4:54 | tittel5 = [[Streets of Love]] | lengd5 = 5:10 | tittel6 = Back of My Hand | lengd6 = 3:33 | tittel7 = She Saw Me Coming | lengd7 = 3:12 | tittel8 = [[Biggest Mistake]] | lengd8 = 4:06 | tittel9 = This Place Is Empty | lengd9 = 3:17 | tittel10 = Oh No, Not You Again | lengd10 = 3:47 | tittel11 = Dangerous Beauty | lengd11 = 3:48 | tittel12 = Laugh, I Nearly Died | lengd12 = 4:54 | tittel13 = [[Sweet Neo Con]] | lengd13 = 4:34 | tittel14 = Look What the Cat Dragged In | lengd14 = 3:58 | tittel15 = Driving Too Fast | lengd15 = 3:57 | tittel16 = Infamy | lengd16 = 3:48 }} Deluxe-utgåva av albumet inneheldt to spor til på ein DVD, «Under the Radar» (4:34) og «Don't Wanna Go Home» (3:33). ==Medverkande== {{div col||35em}} ;The Rolling Stones *[[Mick Jagger]] – [[bassgitar|bass]] (6, 7, 11, 13, 14), [[gitar]] (1-5, 8, 10-16), [[munnspel]] (6, 13), klaverinstrument (4, 12, 13, 16), perkusjon (6, 7, 12, 15, 16), produksjon (alle spor), [[slidegitar]] (6, 9), vibrafon (4), vokal (alle spor) *[[Keith Richards]] – bass (9, 10, 16), gitar (alle spor), klaverinstrument (16), piano (9), produksjon (alle spor), vokal (2, 3, 7-9, 16) *[[Charlie Watts]] – trommer (alle spor) *[[Ronnie Wood]] – gitar (3-5, 7, 12, 14, 15), slidegitar (1, 2) ;Andre medverkande *[[Lenny Castro]] – [[perkusjon]] (14) *[[Blondie Chaplin]] – [[singing|vokal]] (7, 16) *Matt Clifford – [[klaverinstrument]] (4, 5), [[orgel]] (5), [[piano]] (5), [[plateprodusent|produksjon]] (5), [[musikkprogrammering|programmering]] (5), [[strykarar|strykearrangement]] (5), [[vibrafon]] (4, 5) *[[Darryl Jones]] – bass (1-5, 8, 10, 12, 14, 15) *[[Chuck Leavell]] – orgel (3, 5, 8), piano (1, 5, 15) ;Teknisk *J.D. Andrew – redigering (alle spor), [[lydteknikar]] (alle spor) *Andy Brohard – lydteknikar (1) *Ryan Castle – lydteknikar (1) *Pierre de Beauport – [[gitarteknikar]] (alle spor), lydteknikar (alle spor) *Tony King – plateomslag *Nick Knight – fotografi *[[Stephen Marcussen]] – [[mastering]] (alle spor) *Michael Nash – plateomslag *Dean Nelson – lydteknikar (2, 3, 5-11, 15) *[[Jack Joseph Puig]] – [[lydmiksing]] (2, 3, 5-11, 15) *Stewart Whitmore – redigering (alle spor) *[[Dave Sardy]] – lydmiksing (1) *Krish Sharma – lydmiksing (4, 6, 12-14, 16) *German Villacorta – lydmiksing (4, 6, 12-14, 16) *[[Don Was]] – produksjon (alle spor) {{div col end}} ==Salslister== {{col-begin}} {{col-2}} ===Vekeslister=== {|class="wikitable plainrowheaders sortable" border="1" !scope="col"|Albumliste (2005) !scope="col"|Plassering |- {{albumchart|Australia|4|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Austria|1|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Flandern|3|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Vallonia|4|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|BillboardCanada|1|artist=The Rolling Stones|artistid=5556|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Danmark2|1|week=37|year=2005|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Nederland|1|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- |European Albums (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref>{{cite web |url=http://www.billboard.com/#/charts/european-albums?chartDate=2005-09-24 |title=European Albums – Week of 24. september 2005 |work=[[magasinet Billboard|billboard.com]] |accessdate=30. mars 2018}}</ref> |style="text-align:center;"|1 |- {{albumchart|Finland|4|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|France|3|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Tyskland3|1|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- |Greske album ([[IFPI Greece|IFPI]])<ref>{{cite web |url=http://www.ifpi.gr/chart01.htm |title=Ελληνικό Chart |work=[[IFPI Greece|ifpi.gr]] |language=gresk|archiveurl=https://web.archive.org/web/20051014224827/http://www.ifpi.gr/chart01.htm |archivedate=14. oktober 2005 }}</ref> |style="text-align:center;"|1 |- |Ungarske album ([[Association of Hungarian Record Companies|MAHASZ]])<ref>{{cite web |url=http://mahasz.hu/?menu=slagerlistak&menu2=archivum&lista=top40&ev=2005&het=36&submit_=Keres%C3%A9s |title=Archivum: Top 40 Album |work=[[Association of Hungarian Record Companies|MAHASZ]] |language=ungarsk |accessdate=30. mars 2018}}</ref> |style="text-align:center;"|10 |- {{albumchart|Ireland|18|year=2005|week=36|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Italy|1|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|New Zealand|2|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Norway|2|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Poland|2|id=276|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Portugal|5|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Spain|2|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Sweden|1|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Sveits|1|artist=The Rolling Stones|album=A Bigger Bang|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|UK2|2|artist=The Rolling Stones|date=2005-09-17|accessdate=30. mars 2018}} |- {{albumchart|Billboard200|3|artist=The Rolling Stones|artistid=5556|accessdate=30. mars 2018}} |- |} {{col-2}} ===Singlar=== {| class="wikitable" border="1" !scope="col"|År !scope="col"|Singel !scope="col"|Liste !scope="col"|Plassering |- | 2005 | «Rough Justice» | Mainstream Rock Tracks<ref>{{cite web |url=http://modernrock.com/charts/rock_chart_2005.htm |title=Top 400 Modern Rock songs |work=Modernrock.com |accessdate=30. mars 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110718131019/http://modernrock.com/charts/rock_chart_2005.htm |archivedate=18. juli 2011 |deadurl=yes |df=dmy-all }}</ref> |align="center"| 25 |- | 2005 | «Streets of Love»/«Rough Justice» | UK Top 75 Singles <ref>{{cite web|url=http://www.polyhex.net/music/miscpdfs/UKTop752005.pdf |title=UK Top 75 singles, 2005 |work=polyhex.net |accessdate=30. mars 2018|deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120331154339/http://www.polyhex.net/music/miscpdfs/UKTop752005.pdf |archivedate=31. mars 2012 }}</ref> |align="center"| 15 |- | 2005 | «Oh No, Not You Again» | Mainstream Rock Tracks |align="center"| 34 |- | 2005 | «Rain Fall Down» | UK Top 75 Singles |align="center"| 33 |- | 2006 | «Rain Fall Down» | Hot Dance Singles/Club Play |align="center"| 21 |- | 2006 | «Biggest Mistake» | UK Top 75 Singles <ref>{{cite web|url=http://www.polyhex.net/music/miscpdfs/UKTop752006.pdf |title=UK Top 75 singles, 2006 |work=polyhex.net |accessdate=30. mars 2018|deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120331154420/http://www.polyhex.net/music/miscpdfs/UKTop752006.pdf |archivedate=31. mars 2012 }}</ref> |align="center"| 51 |- |} {{col-end}} ==Salstrofé== {{Certification Table Top}} {{Certification Table Entry|region=Argentina|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Platina|relyear=2005|certref=<ref>{{Cite web |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070927004417/http://www.capif.org.ar/Default.asp?AnoFiltro=2006&CO=5&CODOP=ESOP&ACCION=+Buscar+ |url=http://www.capif.org.ar/Default.asp?AnoFiltro=2006&CO=5&CODOP=ESOP&ACCION=+Buscar+ |archivedate=27. september 2007 |language=spansk |work=[[Argentine Chamber of Phonograms and Videograms Producers|capif.org.ar]] |title=Discos de Oro y Platino – 2006 |accessdate=30. mars 2018}}</ref>}} {{Certification Table Entry|region=Austria|type=album|title=A Bigger Bang|artist=Rolling Stones|award=Gull|relyear=2005|relmonth=09|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Entry|region=Canada|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Platina|relyear=2005|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Entry|region=Denmark|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Gull|relyear=2005|recent=false|certyear=2006|id=37|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Entry|region=France|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Gull|certyear=2005|certmonth=10|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Entry|region=Germany|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Platina|relyear=2005}} {{Certification Table Entry|region=Greece|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Gull|relyear=2005|id=20060118112815|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Entry|region=Japan|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Gull|relyear=2005}} {{Certification Table Entry|region=New Zealand|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Gull|id=1509|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Entry|region=Poland|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Gull|relyear=2005|relmonth=09|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Entry|region=Switzerland|type=album|title=A Bigger Bang|artist=Rolling Stones|award=Gull|relyear=2005|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=album|title=A Bigger Bang|artist=Rolling Stones|award=Gull|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Entry|region=United States|type=album|title=A Bigger Bang|artist=Rolling Stones|award=Platina}} {{Certification Table Summary}} {{Certification Table Entry|region=Europe|type=album|title=A Bigger Bang|artist=The Rolling Stones|award=Platina|certyear=2006|accessdate=30. mars 2018}} {{Certification Table Bottom}} == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:A Bigger Bang|A Bigger Bang]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. mars 2009.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste|3}} {{The Rolling Stones}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Bigger Bang, A}} [[Kategori:Musikkalbum frå 2005]] [[Kategori:Rolling Stones-album]] [[Kategori:Album produserte av Don Was]] [[Kategori:Album produserte av The Glimmer Twins]] [[Kategori:Virgin Records-album]] [[Kategori:Album spelte inn i A&M Studios]] [[Kategori:Nummer-ein-album i Austerrike]] [[Kategori:Nummer-ein-album i Canada]] [[Kategori:Nummer-ein-album i Danmark]] [[Kategori:Nummer-ein-album i Nederland]] [[Kategori:Nummer-ein-album i Tyskland]] [[Kategori:Nummer-ein-album i Hellas]] [[Kategori:Nummer-ein-album i Italia]] [[Kategori:Nummer-ein-album i Sverige]] [[Kategori:Nummer-ein-album i Sveits]] hi85ueghabdesvfciavbqm4of1ggy51 0 128263 3396566 3074449 2022-08-01T17:11:34Z Ranveig 39 Fmt. wikitext text/x-wiki {{Infoboks svensk kommune |bilete=Älvdalens bibliotek.jpg |kommunevåpen=Älvdalen vapen.svg |län=[[Dalarnas län]] |landskap=[[Dalarna]] |adminsenter=[[Älvdalen]] |areal=7&nbsp;189.45 |landareal=6&nbsp;917.28 |vassareal=272.17 |folketal=7&nbsp;362 |tettleik=1 |nummer=2039 |internettside=[http://www.alvdalen.se/ www.alvdalen.se] |kart=Älvdalen Municipality in Dalarna County.png }} '''Älvdalens kommun''' er ein [[kommune]] i [[Dalarnas län]] i [[Sverige]]. Kommunen grensar til to andre kommunar i Dalarnas län. Desse er [[Mora kommun]] i sør og aust og [[Malung-Sälens kommun]] i sørvest og vest. I tillegg grensar han til [[Härjedalens kommun]] i [[Jämtlands län]] i nord og kommunane [[Trysil kommune|Trysil]] og [[Engerdal kommune|Engerdal]] i [[Noreg]] i vest. Administrasjonssenteret i kommunen er [[Älvdalen]], som ligg 35 km nordvest for [[Mora]]. Det er mange fjell over 1000 [[moh.]] nord i kommunen, og det høgaste, [[Storvätteshågna]] i [[Långfjället]] er på 1204 moh. [[Österdalälven]] renn gjennom kommunen frå nordvest til søraust. Landskapet i Älvdalens kommun har eit stort innslag av [[myrmark]]. Næringslivet er dominert av jord- og skogbruk, samt [[turisme]], mellom anna til vintersportsstadene [[Idre]] og [[Grövelsjön]]. == Administrativ historikk == Den fyrste riksomfattande [[Kommunereformer i Sverige|kommuneinndelingsreforma i 1952]] påverka ikkje området. Ved den andre, i [[1971]], vart Älvdalen slått saman med [[Särna landskommun|Särna]] og [[Idre landskommun|Idre]] til ein ny kommune med namnet Älvdalens kommun. == Kommunevåpenet == [[Blasonering]]: ''På sølvbakgrunn, eit raudt fjell med tre avrunda toppar med ein armbrøst på, og øvst ei blå bølgje med ein ljå på''.<ref>«''I fält av silver ett rött treberg, belagt med ett armborst, och däröver en av en vågskura bildad blå ginstam, belagd med en lie av silver.''».</ref> Våpenet vart fastsett for «gamle» Älvdalens kommun i [[1946]]. Også Särna og Idre hadde våpen ved samanslåinga i 1971, og det gjekk heilt til [[1991]] før det noverande våpenet til Älvdalen vart registrert i [[Patent- och registreringsverket]]. == Tettstader == Det er åtte [[tettstad]]er i Älvdalens kommun. Tettstadene i tabellen er ordna etter innbyggjartal per 31. desember 2005. Administrasjonssenteret er utheva. {| class="wikitable" ! Nr. !! Tettstad !! Folketal |- | 1. || '''[[Älvdalen]]''' || align=right |1 812 |- | 2. || [[Idre]] || align=right |769 |- | 3. || [[Särna]] || align=right |768 |- | 4. || [[Rot i Dalarna|Rot]] || align=right |684 |- | 5. || [[Västermyckeläng]] || align=right |303 |- | 6. || [[Evertsberg]] || align=right |285 |- | 7. || [[Åsen i Dalarna|Åsen]] || align=right |262 |- | 8. || [[Brunnsberg]] || align=right |220 |} == Kjelder == {{refopning}} * Artikkelen var opphavleg basert på ei omsetjing av «[[:sv:Älvdalens kommun|Älvdalens kommun]]» på [[:sv:|Wikipedia på svensk]]. * «[http://snl.no/%C3%84lvdalen Älvdalen]» på [[Store Norske Leksikon]]. {{refslutt}} == Fotnotar == {{fotnoteliste}} {{Dalarnas län}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Älvdalens kommun| ]] [[Kategori:Kommunar i Dalarnas län]] 5n0brup2tef0xw2i32am2zqveclk28d 0 130636 3396557 2518619 2022-08-01T16:44:15Z Ranveig 39 Fmt. wikitext text/x-wiki '''Estarar''' (estisk {{lang|et|eestlased}}, tidlegare {{lang|et|maarahvas}}) er ei [[folkegruppe]] som talar [[estisk]], eit av dei [[austersjøfinske språk]]a som mellom anna omfattar finsk. Dei fleste estarar, oppunder éin million, bur i det [[Baltikum|baltiske]] landet [[Estland]]. == Historie == Estland blei folkesett mot slutten av [[istida]], for om lag ti tusen år sidan då [[den baltiske issjøen]] smelta. Me kan ikkje vita kva språk dei første innbyggjarane snakka, men for fem tusen år sidan budde talarar av språk som seinare utvikla seg til estisk i området. Estarane er dermed ei av dei europeiske folkegruppene som har vore lengst busett på éin stad.<ref>[http://books.google.com/books?id=rWB3Bv3vuyMC&printsec=frontcover&source=gbs_summary_r&cad=0#PPA141,M1 Unrepresented Nations and peoples organization By Mary Kate Simmons; p141] ISBN 978-90-411-0223-2; Engelsk Wikipedia oppgav Virpi Laitinena et al (2002), ''Y-Chromosomal Diversity Suggests that Baltic Males Share Common Finno-Ugric-Speaking Forefathers'', Human Heredity, pages 68-78, [http://content.karger.com/ProdukteDB/produkte.asp?Aktion=ShowPDF&ArtikelNr=57985&Ausgabe=228324&ProduktNr=224250&filename=57985.pdf]</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Estonians|Estonians]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. april 2009.'' * {{snl|estere/folk_i_Estland|estere – folk i Estland}} {{refslutt}} === Fotnotar === {{fotnoteliste}} {{spire|samfunn|Estland}} [[Kategori:Europeiske folkegrupper]] [[Kategori:Estarar| ]] jqw1oyv00gy466w7nveyxtsyfv56tfg 0 134744 3396675 2973730 2022-08-02T11:09:56Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks fjell | namn = Næremstindane | bilete =Naeremstindane.JPG | bilettekst =Næremstindane sett frå sør | høgd = 1164 | land = Noreg | område = [[Vestnes kommune|Vestnes]] ([[Møre og Romsdal]]) | fjellkjede = Halvøya mellom Romsdalsfjorden<br/>og Storfjorden | primærfaktor= ca. 625 }} '''Næremstindane''', er eit 1164 m høgt fjell sørvest for [[Tresfjord]]en i [[Vestnes kommune]]. Toppen kan nåast nordfrå, men også rett opp den bratte fjellsida frå Kjersemdalen søraust for fjellet. {{spire|geografi|Møre og Romsdal}} [[Kategori:Fjell i Romsdal]] [[Kategori:Vestnesfjella]] tky09o97xmvtx51iigdhp9orniqy21e 0 134956 3396676 2973954 2022-08-02T11:10:08Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Harbour of Runavík, Faroe Islands.JPG|thumb|Tettstaden Runavík]] '''NSÍ Runavík''' ('''Nes Sóknar Ítrottarfelag''') er ein [[fotball]]klubb frå tettstaden [[Runavík]] på øya [[Eysturoy]] på [[Færøyene]]. Klubben blei skipa i [[1957]] og speler heimekampane sine på [[Runavík Stadion]]. {{spire|fotball}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Færøyske fotballag]] [[Kategori:Eysturoy]] [[Kategori:Skipingar i 1957]] i0s9lva7zhzgs5zvydr2dfhrd6t30fh 0 135904 3396677 2824154 2022-08-02T11:10:13Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Windows 2.0''' var eit [[operativmiljø]] utgjeve av Microsoft i 1987 som erstatta føregangaren [[Windows 1.0]]. Mindre enn eit år etter, kom Windows 2.1 i to utgåver som var spesialtilpassa [[prossesor]]en dei var meint å køyre på, anten [[Intel 80286]] eller [[Intel 80386]]. I 1989 kom Windows 2.11 ut med mindre endringar i minnehandteringa. I mai 1990 kom etterfylgjaren [[Windows 3.0]]. {{Microsoft Windows}} {{dataspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Microsoft Windows]] kmp5q1g1o1md26g740nxl9k6e25qssf 0 137093 3396564 3208849 2022-08-01T17:08:33Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{om|||Wairoa River}} {{geoboks|elv|namn=Wairoa|andre namn=Wairoa River |bilete=Wairoa River near Te Reinga Falls 03.jpg |land=New Zealand |region=[[Hawke's Bay]] |kart=NZ-Wairoa R(HB).png }} '''Wairoa River''' renn sørover i 65 [[kilometer|km]] frå innlandet innan for austkysten til [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]] på [[New Zealand]], vest [[Gisborne på New Zealand|Gisborne]], før ho renn ut i den nordlege delen av [[Hawke Bay]] ved byen [[Wairoa]]. Elva har eit stort nedslagsområde som òg omfattar [[innsjø]]en [[Lake Waikaremoana]]. Ei av dei største tilførslene er elva [[Waiau River i Hawke's Bay|Waiau River]]. ==Kjelder== {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Wairoa River, Hawke's Bay|Wairoa River, Hawke's Bay]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. august 2009.'' {{refslutt}} {{Spire|geografi|New Zealand}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hawke's Bay]] [[Kategori:Elver på New Zealand]] or1iu8775cxmj29e2373zhrzdut8brk 3396565 3396564 2022-08-01T17:09:47Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{om|||Wairoa River}} {{geoboks|elv|namn=Wairoa|andre namn=Wairoa River |bilete=Wairoa River near Te Reinga Falls 03.jpg |land=New Zealand |region=[[Hawke's Bay]] |kart=NZ-Wairoa R(HB).png }} '''Wairoa River''' renn sørover i 65 [[kilometer|km]] frå innlandet innan for austkysten til [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]] på [[New Zealand]], vest for [[Gisborne på New Zealand|Gisborne]], før ho renn ut i den nordlege delen av [[Hawke Bay]] ved byen [[Wairoa]]. Elva har eit stort nedslagsområde som òg omfattar [[innsjø]]en [[Lake Waikaremoana]]. Ei av dei største tilførslene hennar er [[Waiauelva i Hawke's Bay|Waiauelva]]. ==Kjelder== {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Wairoa River, Hawke's Bay|Wairoa River, Hawke's Bay]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. august 2009.'' {{refslutt}} {{Spire|geografi|New Zealand}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hawke's Bay]] [[Kategori:Elver på New Zealand]] qjicsr4czt8gomee9winp1l6777vffu 0 138885 3396678 2619212 2022-08-02T11:10:40Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Kapteinløytnant''' er ein [[offiser]] i [[Sjøforsvaret]] med grad mellom [[løytnant]] og [[orlogskaptein]]. {| border ="1" align="center" |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Løytnant]] | width ="30%" align ="center" | '''Hæren og Luftforsvaret'''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Major]] |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Løytnant]] | width ="30%" align ="center" | '''Sjøforsvaret'''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Orlogskaptein]] |} {{militærspire}} {{Militære grader}} [[Kategori:Militære gradar]] 6tyjg30ni7owpu326r9ytejm4h26glb 0 138933 3396679 2667064 2022-08-02T11:10:50Z Ranveig 39 /* Sjå også */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Furer''' var ei tidlegare [[Noreg|norsk]] [[underoffiser]]sgrad til [[1930]]. Den var plassert mellom [[kommandersersjant]] og [[sersjant]]. ==Sjå også== * [[Norske militære gradar]] {{militærspire}} [[Kategori:Militære gradar]] [[Kategori:Norske militærgradar]] tv02cvntc8plxytvbp91ybril2qjhi1 0 139278 3396680 2532552 2022-08-02T11:11:15Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:METAXA 12 stars.JPG|thumb|Metaxa 12*]] '''Metaxa''' ([[gresk]] '''Μεταξά''') er ein [[Hellas|gresk]] [[likør]] funnen opp av [[Spyros Metaxas|Spyros (Spiridon) Metaxas]] (gresk Σπύρος (Σπυρίδων) Μεταξάς) i 1888. Metaxa er ei blanding av [[brandy]] og [[vin]]. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Metaxa|Metaxa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 26. september 2009.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.metaxa.com/ Offisiell nettstad] {{matspire}} [[Kategori:Gresk brennevin]] [[Kategori:Urtelikørar]] 6ve6v3ct5r8x3j666q9b3r3xc56dxf6 0 140480 3396681 3233315 2022-08-02T11:11:32Z Ranveig 39 /* Kjelder */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} {{Elektromagnetisme}} '''Michael Faraday''' ({{levde|22. september|1791|25. august|1867|Farad}}) var ein engelsk kjemikar og fysikar. Han var ein svært god eksperimantell forskar, og er mest kjend for å ha oppdaga elektromagnetisk [[induksjon]] i [[1831]] og lovene for [[elektrolyse]] i [[1833]]. Faraday har fått ei måleining oppkalla etter seg, nemleg [[Farad]], som er SI-eininga for elektrisk [[kapasitans]]. == Kjelder == * [http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9310018 caplex.no - Faraday, Michael] {{spire|fysikk|elektronikk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Michael Faraday| ]] [[Kategori:Eksperimentelle fysikarar]] [[Kategori:Optiske fysikarar]] [[Kategori:Engelske kjemikarar]] [[Kategori:Engelske oppfinnarar]] [[Kategori:Engelske fysikarar]] [[Kategori:Medlemmar av Royal Society]] [[Kategori:Folk tilknytte elektrisitet]] [[Kategori:Medlemmar av Det franske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Medlemmar av Det kongelege svenske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Æresmedlemmar av St. Petersburg vitskapsakademi]] [[Kategori:Copleymedaljen]] [[Kategori:Æreslegionen]] [[Kategori:Royal Medal]] [[Kategori:Fysikarar på 1800-talet]] 0ip3lbmiftznq2a5qh7dtegkve8hfz4 3396682 3396681 2022-08-02T11:12:09Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} {{Elektromagnetisme}} '''Michael Faraday''' ({{levde|22. september|1791|25. august|1867|Faraday, Michael}}) var ein engelsk kjemikar og fysikar. Han var ein svært god eksperimantell forskar, og er mest kjend for å ha oppdaga elektromagnetisk [[induksjon]] i [[1831]] og lovene for [[elektrolyse]] i [[1833]]. Faraday har fått ei måleining oppkalla etter seg, nemleg [[Farad]], som er SI-eininga for elektrisk [[kapasitans]]. == Kjelder == * <!--http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9310018--> Faraday, Michael i caplex.no {{spire|fysikk|elektronikk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Michael Faraday| ]] [[Kategori:Eksperimentelle fysikarar]] [[Kategori:Optiske fysikarar]] [[Kategori:Engelske kjemikarar]] [[Kategori:Engelske oppfinnarar]] [[Kategori:Engelske fysikarar]] [[Kategori:Medlemmar av Royal Society]] [[Kategori:Folk tilknytte elektrisitet]] [[Kategori:Medlemmar av Det franske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Medlemmar av Det kongelege svenske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Æresmedlemmar av St. Petersburg vitskapsakademi]] [[Kategori:Copleymedaljen]] [[Kategori:Æreslegionen]] [[Kategori:Royal Medal]] [[Kategori:Fysikarar på 1800-talet]] ga75ynm6ldlbs8qz3qo5nm5rzee54fp 0 140944 3396573 3369151 2022-08-01T18:00:39Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{om|målarteknikkar|meir om kunststilar|målarkunst}} [[Fil:Jan Brueghel (I), Hendrick van Balen (I) and Gerard Seghers - Allegory of Sight and Smell.jpg|400px|mini|'Allegory av syn og lukt' av [[Jan Brueghel den eldre]]. Dette oljemåleriet frå 1500-talet avbilder fleire andre måleri.]] '''Måleri''' er ei form for [[biletkunst]] laga ved hjelp av [[måling]] på ein flate. Ein kan til dømes måla på [[papir]], [[lerret]], tak eller veggar som [[takmåleri|tak-]] eller [[veggmåleri]], eller på andre flater. Ei rekkje ulike stoff kan brukast til å måla med, til dømes [[Oljemåleri|oljemåling]], [[vassfarge]] eller [[akryl]]. Flyttbare måleri blir ofte [[ramme|ramma inn]] og plasserte på veggar som [[dekorasjon]]. Dei kan visast fram i heimar, offentlege bygg, [[galleri]] eller [[museum]]. Faste måleri kan brukast til utsmykking av ein bygning. == Måleritypar == === Måleflate === [[Fil:Illusionsmalerei Volker Wunderlich.JPG|mini|Tak- og veggmåleri ved eit [[symjebasseng]].]] Ein kan bruka [[vegg]]ar, [[tak]] eller sjeldnare [[golv]] som ferdige flater til å måla på. [[Holemåleri]] er døme på måleri laga inni holer sidan førhistorisk tid. Innan seinare målarkunst skil ein mellom [[veggmåleri]] laga på våt (''al fresco'') eller tørr (''al secco'') [[mur]]. Nyare former for veggkunst er til dømes [[graffiti]] laga med [[spraymåling]]. [[Staffeli]]måleri er laga på mindre stykke som ein kan flytta på. Materiale kan vera [[papir]], [[pergament]], [[lerret]], [[trevirke|tre]], bein, metall, porselen eller anna. ===Måling=== [[Fil:Dolceacqua43 - Artista locale mentre dipinge un acquarello.jpg|mini|Akvarellar blir typisk laga på [[papp]] eller [[papir]].]] [[Måling]] er danna av [[pigment]] blanda med bindemiddel og eventuelt fortynnar. Kva type måling ein bruker påverkar korleis ein kan måla gjennom [[løysingseven]], [[viskositet]], tørketid og kva [[farge]]r ein kan oppnå. [[Tempera]] er hurtigtørkande måling der pigmentet er blanda med eit [[bindemiddel]] som [[egg]]eplomme. Målinga stivnar og kan vara ved i fleire hundre år etter at ho har tørka. [[Voksmåleri]] er ein annan gammal teknikk der ein blandar pigment med ein oppvarma [[voks]], som [[bivoks]]. [[Oljemåleri|Oljemåling]] er utbreidd brukt til måleri. Denne målinga lager ein ved å blanda pigment med ei olje som tørker seg hard i luft. I europeisk tradisjon har dette særleg vore [[linjole]]. [[Akvarell]]måleri blir laga med gjennomsiktige vassfargar på papir. Ein annan vassbasert målingstype er [[gouache]], der ein bruker dekkande vassfargar og [[pastell]] med fargekrit. [[Blekk]] er eit anna flytande fargestoff som kan brukast til måling. [[Akrylfarge]] er ein nyare målingstype der pigmentet er blanda med ein [[akrylpolymer]]. [[Spraymåling]] er ein annan moderne målingstype der målinga er oppbevart i ei sprayflaske og kan sleppast jamnt ut. ===Form=== [[Miniatyr]]maleri er laga i lite format og gjerne utført på pergament, papir, porselen eller [[elfenbein]]. ==Måleri== <gallery widths="180px" heights="180px" perrow="3"> Fil:Sesshu Landscape (Okayama).jpg|Japansk [[blekkmåleri]] av [[Sesshu]] frå 1400-talet. Fil:Northern Lights. Study from North Norway (Anna Boberg) - Nationalmuseum - 21310.tif|[[Polarlys]], [[Anna Boberg]] Fil:Mindons.jpg|[[Abstrakt]] akrylmåleri. </gallery> ==Sjå og== *[[Målarkunst]] ==Kjelder== {{refopning}} *[https://snl.no/maleri «Maleri»] (31. august 2009), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 24. november 2014. ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Maleri|Maleri]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 14. desember 2009.'' *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Painting|Painting]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. november 2014.'' {{refslutt}} {{spire|kunst}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Måleri| ]] [[kategori:kunstverk]] 3hbygsmnsm73ii2a3y6mwqrikzx60se 0 147950 3396646 2867438 2022-08-02T08:11:11Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |namn =St Mary's |bilete =Hugh Town.jpg |bilettekst =Hugh Town |kart = St_Marys_Island.png |stad =[[Atlanterhavet]] |koordinatar={{koord|49.9136|-6.2919|vising=pålinje,tittel|type:island}} |øygruppe = [[Scillyøyane]] |land =England |land administrativ inndeling tittel=Grevskap |land administrativ inndeling =[[Cornwall]] |folketal =1666 |folketal år =2001 }} '''St. Mary's''' ([[kornisk]] ''Ennor'') er den største øya i [[Scillyøyane]] i [[England]]. Hovudbyen [[Hugh Town]] (kornisk ''Tre Huw)'' vart seld til innbyggjarane av den britiske krona i 1949. Resten av øya høyrer til Cornwall. Andre busetnader på øya er Old Town, Porthloo, Holy Vale, Maypole, Rocky Hill og Telegraph. Det ligg ein flyplass på øya. Det har vore ein redningsbåtstasjon på St Mary's sidan 1837. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:St Mary's, Isles of Scilly|St Mary's, Isles of Scilly]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. januar 2010.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Scillyøyane]] mfxff3ykd39rn8qwfu8ce0mtsfw6hba 0 149377 3396531 3356045 2022-08-01T12:01:50Z Ranveig 39 Geoboks wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |offisielt_namn = Zaria |stat = Kaduna |folketal_dato= 2007 |folketal= 1018827 }} '''Zaria''' er ein stor by i [[delstaten Kaduna|Kaduna]] nord i [[Nigeria]]. Han vart tidlegare kalla Zazzau, og var ein av dei opphavlege sju bystatane i [[kongedømet Hausa]]. Byen har like over ein million innbyggjarar. == Historie== Zaria, tidlegare kalla Zazzau, var òg hovudstad i Hausa-kongedømet Zazzau.<ref name="britannica">{{cite web | url=http://www.britannica.com/eb/article-9078266/Zaria | title="The Britannica Encyclopedia|accessdate=13. februar 2010}}</ref> Det har derimot budd folk her lenge før Zazzau oppstod. Seint i 1490-åra kom islam til Zaria via systerbyane [[byen Kano|Kano]] og [[Katsina]]. Med islam blømde handelen mellom byane då handelsmenn førte kamelcaravanar fylte med salt i byte for slavar og korn.<ref name="britannica"/> Mellom 1400- og 1500-talett vart kongedømet ein vasallstat under [[Songhai-riket]]. I 1805 vart det erobra av [[Fula-folket|Fulani]] under [[Fulani Jihad]]. Britiske styrkar leia av [[Frederick Lugard]] tok byen i 1901. [[Fil:Ahmadu bello university senate.jpg|mini|Senatsbygningen til Ahmadu Bello universitet i Zaria, det nest største universitet i Afrika.]] == Geografi== Den gamle delen av byen var omgjeven av murar, men desse har i dag stort sett kollapsa. I gamlebyen og bydelen Tudun Wada har folk stort sett budd i tradisjonelle leirhus. Zaria har bydelane Samaru, Tudun Wada, Sabon Gari, Zaria-City, PZ, Kongo, GRA-Zaria, Hanwa og Shikka ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zaria|Zaria]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. februar 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * Smith, M. G. (Michael Garfield). Government in [[Zazzau]] 1800-1950 {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nigeria]] 6t6tl83l5k9ceb8i94xqsnpg6yrzip7 0 157062 3396683 2807713 2022-08-02T11:12:54Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:FR-WW1-1915-French-plans.png|thumb|Plans de l'Action française 1915]] '''Ligue d'Action française''' var ei [[Frankrike|fransk]] [[rojalisme|rojalistisk]], [[konservativ]] politisk rørsla som vart skipa i [[1898]]. Fleire leiande franske intellektuelle på [[politisk høgre|høgre fløy]] slutta seg til rørsla. Mellom dei mest aktive var [[Lemaître]], [[Charles Maurras]] og [[Léon Daudet]]. Dei gjekk inn for ein [[nasjonalistisk]] politikk og kravde antiparlamentarisk [[monarki]] og ei [[korporativisme|korporativ]] styreform. '''Action française''' var òg namnet på eit tidsskrift som gruppa gav ut. Ved frigjeringa av Frankrike i [[1944]] vart tidsskriftet forbode og organisasjonen oppløyst. == Kjelder == * [http://snl.no/Action_fran%C3%A7aise snl.no] {{spire|politikk|Frankrike}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fransk politikk]] [[Kategori:Skipingar i 1898]] 8alphxn2y67gp9tv3h3em5ls9zphxrg 10 157774 3396593 3014856 2022-08-01T21:51:26Z Tholme 16119 use listclass = hlist in navbox as per [[en:WP:HLIST]] wikitext text/x-wiki {{Navboks |namn = Riksvegar |innholdsklasse = hlist |navbar=plain |tittel = Norske [[riksveg]]ar |tittelstil=background:#E5E4E2 |gruppestil = background:#E5E4E2 |gruppe1 = [[Europaveg]]ar |liste1 = * [[Europaveg 6 i Noreg|E 6]] * [[Europaveg 8 i Noreg|E 8]] * [[Europaveg 10 i Noreg|E 10]] * [[Europaveg 12 i Noreg|E 12]] * [[Europaveg 14 i Noreg|E 14]] * [[Europaveg 16 i Noreg|E 16]] * [[Europaveg 18 i Noreg|E 18]] * [[Europaveg 39 i Noreg|E 39]] * [[Europaveg 45 i Noreg|E 45]] * [[Europaveg 69|E 69]] * [[Europaveg 75 i Noreg|E 75]] * [[Europaveg 105 i Noreg|E105]] * [[Europaveg 134|E 134]] * [[Europaveg 136|E136]] |gruppe2 = Hovudvegar |liste2 = * [[Riksveg 2|2]] * [[Riksveg 3|3]] * [[Riksveg 4|4]] * [[Riksveg 5|5]] * [[Riksveg 7|7]] * [[Riksveg 9|9]] * [[Riksveg 13|13]] * [[Riksveg 15|15]] * [[Riksveg 19|19]] * [[Riksveg 22|22]] * [[Riksveg 23|23]] * [[Riksveg 25|25]] * [[Riksveg 35|35]] * [[Riksveg 36|36]] * [[Riksveg 41|41]] * [[Riksveg 52|52]] * [[Riksveg 55|55]] * [[Riksveg 70|70]] * [[Riksveg 73|73]] * [[Riksveg 77|77]] * [[Riksveg 80|80]] * [[Riksveg 83|83]] * [[Riksveg 85|85]] * [[Riksveg 92|92]] * [[Riksveg 93|93]] * [[Riksveg 94|94]] * [[Riksveg 111|111]] * [[Riksveg 150|150]] * [[Riksveg 159|159]] * [[Riksveg 162|162]] * [[Riksveg 163|163]] * [[Riksveg 555|555]] * [[Riksveg 651|651]] * [[Riksveg 827|827]] |gruppe3 = Sambandsvegar |liste3 = * [[Riksveg 12|12]] * [[Riksveg 21|21]] * [[Riksveg 40|40]] * [[Riksveg 42|42]] * [[Riksveg 44|44]] * [[Riksveg 110|110]] * [[Riksveg 120|120]] * [[Riksveg 191|191]] * [[Riksveg 282|282]] * [[Riksveg 354|354]] * [[Riksveg 451|451]] * [[Riksveg 509|509]] * [[Riksveg 580|580]] * [[Riksveg 658|658]] * [[Riksveg 681|681]] * [[Riksveg 706|706]] * [[Riksveg 833|833]] * [[Riksveg 853|853]] * [[Riksveg 862|862]] * [[Riksveg 881|881]] * [[Riksveg 887|887]] * [[Riksveg 892|892]] }}<noinclude>{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}}</noinclude> 73lhqi4vq0orm2c2jgsjg5g21cs64sh 0 158164 3396592 3395097 2022-08-01T21:49:18Z Tholme 16119 Rullar attende versjon 3395095 av [[Special:Contributions/Andreasv|Andreasv]] ([[User talk:Andreasv|diskusjon]]) Endra mal slik at den tillet både {{{lengd|}}} og {{{lengde|}}} wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | logo = [[Fil:Riksvei_E_39.svg|x75px|Vegnummerskilt riksveg E 39]] | bilete = | kart = {{Alternativbilete2|[Alternativt kart]| {{Standardbilete|Stamveier Norge.svg|E39 gjennom Noreg|Loc E39 Norway.svg}} {{Alternativbilete|Map E39 (Norway).svg|E39 gjennom fylka}}}} | lengd = 1330 km | motorveg = 19 km | ferjer = 8 | strekning = [[Trondheim]] – [[Kristiansand]] | tilstøytande = {{riksveg|E6}} {{riksveg|E16}} {{riksveg|E18}} {{riksveg|E134}} {{riksveg|E136}}<br />{{riksveg|5}} {{riksveg|13}} {{riksveg|15}} {{riksveg|44}} {{riksveg|70}} {{riksveg|509}} {{riksveg|510}} {{riksveg|555}} {{riksveg|580}} | status = [[riksveg]] | kvalitet = | bomvegar = 13 | comcat = E39 }} '''Europaveg 39 i Noreg''' (''E39'', òg kalla ''Kyststamvegen'') er ein [[Noreg|norsk]] [[stamveg]] som går mellom [[Trondheim]] og [[Kristiansand]]. Vegen er del av [[europaveg 39]]. Vegen startar i nord ved [[Klettkrysset]] der han møter [[europaveg 6]], frå [[Klett]] går han vestover gjennom [[Møre og Romsdal]], [[Sogn og Fjordane]], [[Hordaland]] og [[Rogaland]] til han endar i [[Kristiansand]]. Europaveg 39 har åtte ferjeoverfartar i Noreg. Heile traseen er som følgjer: [[Klettkrysset|Klett]] - [[Orkanger]] - [[Vinjeøra]] - [[Liabø]] - [[Halsa]] {{Ferje}} [[Kanestraum]] - [[Krifast]] - [[Batnfjordsøra]] - [[Molde]] {{Ferje}} [[Vestnes]] - [[Sjøholt]] - [[Spjelkavik]] ([[Ålesund]]) - [[Solavågsbygda|Solavågen]] {{Ferje}} [[Festøya]] - [[Ørsta]] - [[Volda]] {{Ferje}} [[Folkestad]] - [[Nordfjordeid]] - [[Anda i Gloppen|Anda]] {{Ferje}} [[Lote]] - [[Sandane]] - [[Førde]] - [[Lavik]] {{Ferje}} [[Ytre Oppedal]] - [[Instefjord]] - [[Knarvik]] - [[Bergen]] - [[Os i Hordaland|Os]] - [[Halhjem]] {{ferje}} [[Sandvikvåg]] - [[Stord]] - [[Leirvik]] - [[Sveio]] - [[Aksdal]] - [[Bokn]] - [[Arsvågen]] {{Ferje}} [[Mortavika]] - [[Rennesøy]] - [[Randaberg]] - [[Stavanger]] - [[Sandnes]] - [[Vikeså]] - [[Helleland]] - [[Flekkefjord]] - [[Lyngdal]] - [[Mandal]] - [[Kristiansand]]. == Historikk == Strekninga Trondheim – Ålesund – Bergen – Stavanger – Kristiansand vart skilta ''E39'' i [[2000]]. Strekninga Kristiansund – Ålesund – Bergen – Stavanger var før ''riksveg 1'' og strekninga Stavanger – Kristiansand var [[E18]]. Før 1992 var strekninga Ålesund – Bergen – Stavanger skilta ''riksveg 14''. I [[1992]] då vegen var Riksveg 1, opna [[Krifast]], to bruer og ein undersjøisk tunnel erstatta to ferjer. Same år opna [[Rennfast]] nær Stavanger, inkludert to tunnelar på til saman 10,5&nbsp;km. I [[1994]] opna [[Nordhordlandsbrua]], erstatta ei ferje. I [[2001]] vart [[Trekantsambandet]] i Hordaland opna. Det består av ein undersjøisk tunnel og to [[hengebru]]er som knyt Bømlo og Stord med fastlandet i Sveio. Den [[30. juni]] [[2005]] vart [[motortrafikkveg]]en mellom Melhus og Orkdal opna, med ei lengd på 22&nbsp;km. Den gamle strekninga vart nedgradert til [[fylkesveg]] og har er {{fylkesveg|6642}}. I [[2006]] opna ny veg [[E39 Lyngdal-Flekkefjord|Flekkefjord-Lyngdal]], 10&nbsp;km kortare enn før. == Større ombyggingsplanar == === Vedtekne prosjekt === * [[Fil:Rogaland våpen.svg|20px|Rogaland]] {{Motorveg-start}} Fire-felts motorveg mellom [[Stangeland]] og [[Sandved]] i Sandnes (utreia og endeleg vedteke, ferdig [[2010]]){{utgår|2010|09|01}}. * [[Fil:Agder våpen.svg|20px|Agder]] {{Motortrafikkveg-start}} Ny motortrafikkveg vest for Vigeland i [[Lindesnes kommune|Lindesnes]], klar [[2010]]{{utgår|2011|01|01}}. * [[Fil:Trøndelag våpen.svg|20px|Trøndelag]] [[Fil:Møre_og_Romsdal_våpen.svg|20px|Møre og Romsdal]] 15&nbsp;km ny E39 frå Staurset til Renndalen i [[Hemne]] og [[Halsa]]. Opnar oktober [[2010]]. * [[Fil:Møre_og_Romsdal_våpen.svg|20px|Møre og Romsdal]] {{tunnel}} Tunnel gjennom Gjemnesaksla (705 m) og 3,9&nbsp;km ny veg. Byggestart haust 2009, ferdig desember 2010.{{utgår|2010|12|01 }}. * [[Fil:Hordaland_våpen.svg|20px|Hordaland]] {{tunnel}} I [[2009]] startar bygginga av ein ny tunnel - Eikåstunnelen som opnar i [[2011]] for trafikk. Denne vil seinare ikkje vere på {{riksveg|E39}} på grunn av Nyborg-Klauvaneset. * [[Fil:Møre_og_Romsdal_våpen.svg|20px|Møre og Romsdal]] [[Fil:Sogn og Fjordane våpen.svg|20px|Sogn og Fjordane]] Ferjefri veg {{riksveg|E39}} [[Volda]]-[[Austefjorden (Volda)|Austefjord]]-[[Grodås]] og vidare langs dagens {{fylkesveg|60}} [[Grodås]]-[[Stryn]]-[[Byrkjelo]] i Sogn og Fjordane fylke, eventuelt med ny bro over [[Nordfjord (fjord)|Nordfjord]] ved [[Anda i Gloppen|Anda]] i [[Gloppen kommune]]. Strekninga er planlagt opna omkring [[2012]]{{utgår|2012|01|01}}. * [[Fil:Sogn og Fjordane våpen.svg|20px|Sogn og Fjordane]] {{tunnel}} Ny veg med tunnel ved Torvund i [[Høyanger]], klar [[2012]]. * [[Fil:Hordaland_våpen.svg|20px|Hordaland]] {{Motorveg-start}} Fire-felts [[motorveg]] [[Svegatjørn-Rådal|mellom Os og Bergen]]. * [[Fil:Hordaland_våpen.svg|20px|Hordaland]] {{Motorveg-start}} Fire-felts [[motorveg]] frå [[Åsane]] til [[Nordhordlandsbrua]]. [[Nyborg-Klauvaneset]] startar opp bygginga i [[2014]], og står dermed ferdig i [[2017]]. === Prosjekt under planlegging === * [[Fil:Rogaland våpen.svg|20px|Rogaland]] {{Motorveg-start}} Ny tunnel under [[Boknafjorden]], kalla [[Rogfast]]. Den vert eventuelt ca 24&nbsp;km lang og 350&nbsp;m dyp, og den klart lengste undersjøiske vegtunnel i verda. * [[Fil:Rogaland våpen.svg|20px|Rogaland]] {{Motorveg-start}} Motorveg frå Kannik til Smiene i Stavanger (under utreiing).{{utgår|20110701}} * [[Fil:Hordaland_våpen.svg|20px|Hordaland]] Ny veg mellom [[Bergen]] og [[Stord]], kalla [[Hordfast]]. Denne er det tre alternativ til, som enno ikkje er klargjort. * [[Fil:Rogaland våpen.svg|20px|Rogaland]] {{Motorveg-start}} Motorveg mellom [[Sandved]] og [[Hove i Sandnes|Hove]] i Sandnes, med ny [[Kvelluren bru]] (reguleringsplan). * [[Fil:Sogn og Fjordane våpen.svg|20px|Sogn og Fjordane]] Bru over Nordfjorden mellom Anda og Lote. Ingen dato, ikkje før 2020.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.2219557 Brua kostar to milliardar]</ref> * [[Fil:Møre_og_Romsdal_våpen.svg|20px|Sogn og Fjordane]] Tunnel under [[Romsdalsfjorden]] ved [[Molde]] eller ved [[Midsund]]. sjå [[Møreaksen]]. Ingen dato, ikkje før 2020. * [[Fil:Møre_og_Romsdal_våpen.svg|20px|Møre og Romsdal]] [[Fil:Sogn og Fjordane våpen.svg|20px|Sogn og Fjordane]] [[Fil:Hordaland_våpen.svg|20px|Hordaland]] [[Fil:Rogaland våpen.svg|20px|Rogaland]] På lang sikt finst det planer på å bygge om alle ferjesamband på {{riksveg|E39}} unntatt [[Skagerrak]] med bru eller tunnel. 54,7&nbsp;km av {{riksveg|E39}} består av motorvegar og motortrafikkvegar, men talet vil meir enn doble seg dei neste ti åra. == Kommunar og knutepunkt == === {{VL-fylke|Trøndelag}} === {{VL-kommune|Trondheim|Rv}} * {{rundkøyring}} {{riksveg|E6}} {{fylkesveg|707}} [[Klettkrysset]] * {{bru}} [[Udduvoll bru]] {{VL-kommune|Melhus|Rv}} :{{Motortrafikkveg-start}} [[Motortrafikkveg]] Øysand – Thamshamn/Orkanger * {{Vegkryss-tofeltsveg||Reitbakken}} {{fylkesveg|6606}} til {{fylkesveg|6612}} Melhus sentrum * {{Avgift}} Bomstasjon [[Øysand]] * {{Vegkryss-tofeltsveg||Øysandkrysset}} → {{fylkesveg|6642}} til Thamshamn {{VL-kommune|Skaun|Rv||Brekkt.}} * {{Tunnel}} [[Brekktunnelen]] (1201 m) * {{Tunnel}} [[Buviktunnelen]] (140 m) [[Fil:Skaun roads.jpg|mini|[[riksveg 709|Fylkesveg 737]] kryssar under E39 ved [[Børsa]]]] * {{bru}} [[Saltnesbrua]] (210 m) * {{Vegkryss-tofeltsveg||Buvikkrysset}} {{fylkesveg|6646}} til {{fylkesveg|6642}} [[Buvika]] og til {{fylkesveg|708}} Aunet * {{bru}} [[Hammersbrua]] (180 m) * {{Tunnel}} [[Mannsfjelltunnelen]] (1726 m) * {{Tunnel}} [[Svalnestunnelen]] (722 m) * {{Tunnel}} [[Nausttunnelen]] (278 m) * {{bru}} [[Rossvollbrua]] (110 m) * {{Vegkryss-tofeltsveg||Børskrysset}} {{fylkesveg|709}} {{fylkesveg|6648}} til {{fylkesveg|6642}} [[Børsa]] * {{Tunnel}} [[Viggjatunnelen]] (2711 m) * {{bru}} [[Kallfossbrua]] (140 m) * {{Tunnel}} [[Storsandtunnelen]] (3653 m) [[Fil:Vinjeøra.JPG|mini|[[Vinjeøra]], E39 med bru over Fjelna til venstre]] {{VL-kommune|Orkdal|Rv}} * {{Avgift}} Bomstasjon [[Thamshamn]] * {{Vegkryss-tofeltsveg||Thamshamnkrysset}} {{fylkesveg|6642}} (berre frå nord/aust) * {{Vegkryss-tofeltsveg||Thamshamnkrysset}} {{Motortrafikkveg-slutt}} {{fylkesveg|6642}} (mot nord/aust), frå/mot sør/vest) * {{fylkesveg|65}} [[Orkanger]] * {{fylkesveg|6482}} frå Gjølmesli til {{fylkesveg|65}} Forve bru * {{fylkesveg|6478}} frå Gjølme til Orkanger hamn * {{fylkesveg|710}} [[Gjølme]] * {{fylkesveg|6480}} frå Snausen til {{fylkesveg|6484}} Ødynhaug * {{tunnel}} Harangstunnelen (785 m) * {{fylkesveg|714}} Stokkhaugen * {{fylkesveg|6484}} frå Høgkjølen til {{fylkesveg|65}} [[Fannrem]] {{VL-kommune|Hemne|Rv}} * {{fylkesveg|680}} [[Stormyra i Hemne|Stormyra]] * [[Vinjeøra]] * {{bru}} Fjelna === {{VL-fylke|Møre og Romsdal}} === [[Fil:Halsa.jpg|mini|Ferjeleiet på [[Halsa]]]] [[Fil:Bergsoysundbrua-gjemnes-norway.JPG|mini|[[Bergsøysundbrua]]]] {{VL-kommune|Halsa|Rv}} * {{fylkesveg|354||Møre og Romsdal}} frå Leirvika rundt [[Valsøyfjorden]] til Hestnes * {{bru}} [[Valsøybrua]] * {{fylkesveg|354||Møre og Romsdal}} Hestnes * {{fylkesveg|682}} [[Hennset]] * {{fylkesveg|352||Møre og Romsdal}} frå Taknes langs stranda til Liabøen (14,0&nbsp;km) * {{fylkesveg|352||Møre og Romsdal}} [[Liabø]]en * {{fylkesveg|65}} [[Betna]] * {{fylkesveg|350||Møre og Romsdal}} frå Åsletta til Korsneset (9,4&nbsp;km) * {{fylkesveg|351||Møre og Romsdal}} frå Halsanausta til Innreitan (3,2&nbsp;km) * {{ferje}} Ferje frå [[Halsanaustan]] (20 min, 2 turar/time) {{VL-kommune|Tingvoll|Rv}} * til [[Kanestraum]] {{v-namn|Straumsnesvegen}} * {{fylkesveg|298||Møre og Romsdal}} frå Kanestraum langs stranda til Beiteråsen (22,4&nbsp;km) * {{fylkesveg|298||Møre og Romsdal}} Beiteråsen * {{riksveg|70}} [[Øydegard]], vidare felles trasé til Kråkneset {{v-namn|Tingvollvegen}} * {{bru}} [[Straumsundbrua]] (412 m) * {{fylkesveg|296||Møre og Romsdal}} frå Arnvikbukta langs stranda til Hagen (13,0&nbsp;km) * {{fylkesveg|296||Møre og Romsdal}} Hagen * {{bru}} [[Bergsøysundbrua]] (931 m), frå [[Aspøya i Tingvoll|Aspøya]] {{VL-kommune|Gjemnes|Rv||Gjemnes}} {{v-namn|Tingvollvegen}} [[Fil:Gjemnessundbrua2-Norway.jpg|mini|[[Gjemnessundbrua]]]] * til [[Bergsøya (Gjemnes)|Bergsøya]] * {{fylkesveg|285||Møre og Romsdal}} frå Leitet rundt Bergsøya til Hamna (7,4&nbsp;km) * {{fylkesveg|285||Møre og Romsdal}} Hamna * {{rundkøyring}} {{riksveg|70}} [[Kråkneset]], {{Avgift}} [[Bompengefinansierte vegar i Noreg|bomstasjon Krifast]] {{v-namn|Nordmørsvegen}} * {{bru}} [[Gjemnessundbrua]] (1257 m) * {{fylkesveg|279||Møre og Romsdal}} frå Hognes via Svanvika til {{fylkesveg|64}} Eide * {{tunnel}} Tunnel gjennom Gjemnesaksla (705 m) * {{fylkesveg|286||Møre og Romsdal}} frå Astad til Bjerkeset (8,2&nbsp;km) * {{fylkesveg|666}} frå [[Batnfjordsøra]] via [[Torvikbukt]], [[Angvik]], til {{fylkesveg|62}} [[Tiltereide]] * {{fylkesveg|286||Møre og Romsdal}} Bjerkeset {{VL-kommune|Molde|Rv}} {{v-namn|Batnfjordvegen}} [[Fil:Molde.jpg|mini|Molde, ferja har nettopp lagt til]] * {{fylkesveg|62}} [[Gujorda]] * {{fylkesveg|64}} [[Årø]], vidare felles trasé til Lergrovik * Arm til {{Lufthamn|[[Molde lufthamn, Årø]]}} (0,2&nbsp;km) * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|64}} [[Lergrovik]], [[Fannefjordstunnelen]] til [[Åndalsnes]] * {{fylkesveg|404||Møre og Romsdal}} frå Kviltorp til {{fylkesveg|405||Møre og Romsdal}} Øvre Berg (0,9&nbsp;km) * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|662}} [[Moldegard]]svegen * {{fylkesveg|400||Møre og Romsdal}} Fannestrandvegen frå Grandfjøra til {{fylkesveg|662}} Reknes * {{ferje}} Ferje frå [[Molde]] (35 min, 2 turar/time) {{VL-kommune|Vestnes|Rv}} * {{ferje}} til [[Furneset]] {{v-namn|Furnesvegen}} * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|661}} [[Vestnes]] {{v-namn|Stokkelandsvegen}} * {{bru}} Vestnesbrua (120 m) * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|160||Møre og Romsdal}} frå Helland til {{fylkesveg|661}} Flatekrysset (5,5&nbsp;km) {{v-namn}} * {{Tunnel}} Hellandtunnelen (overbygg) (150 m) * {{Tunnel}} Remmemtunnelen (overbygg) (59 m) * {{riksveg|E136}} fra Remmem til {{riksveg|E6}} [[Dombås]] i [[Dovre]], felles trasé til Spjelkavik * {{fylkesveg|163||Møre og Romsdal}} frå [[Brastad i Vestnes|Brastad]] til {{riksveg|E136}} Vikebukt {{VL-kommune|Ørskog|Rv}} [[Fil:Sjoholt2-Norway-HH.jpg|mini|[[Ørskog]] og [[Sjøholt]]]] * {{fylkesveg|103||Møre og Romsdal}} frå Gjerde til {{fylkesveg|650}} Giskemo (1,5&nbsp;km) * {{fylkesveg|650}} [[Sjøholt]] * {{fylkesveg|104||Møre og Romsdal}} frå Sjøholt til {{fylkesveg|661}} Skodjevåg i [[Skodje]] (8,5&nbsp;km) {{VL-kommune|Skodje|Rv}} * {{fylkesveg|661}} [[Solnør]] * {{fylkesveg|656}} [[Valle i Skodje|Valle]] * {{fylkesveg|661}} [[Digernes]] * {{fylkesveg|111||Møre og Romsdal}} frå Brusdal til {{riksveg|E136}} [[Spjelkavik]] i [[Ålesund]] {{VL-kommune|Ålesund|Rv}} [[Fil:E39-E136 utanför Ålesund.JPG|mini|{{riksveg|E39}} utanfor [[Ålesund]]]] * {{vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|110||Møre og Romsdal}} Ytterolen, {{fylkesveg|398||Møre og Romsdal}} Lerstadvegen til {{riksveg|E136}} Lerstad * {{rundkøyring}} {{riksveg|E136}} [[Breivika]]/[[Spjelkavik]], {{fylkesveg|392||Møre og Romsdal}} til {{fylkesveg|398||Møre og Romsdal}} Lerstadvegen (0,2&nbsp;km) * {{Tunnel}} [[Moatunnelen]] (560 m) * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|391||Møre og Romsdal}} Nedrevollbrua frå Nedregarden til [[Blindheim i Ålesund|Blindheim]] (2,6&nbsp;km), {{fylkesveg|396||Møre og Romsdal}} til {{riksveg|E136}} Åsestranda * {{Tunnel}} [[Blindheimstunnelen]] (839 m) * {{vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|60}} {{fylkesveg|391||Møre og Romsdal}} [[Blindheim i Ålesund|Blindheim]] * {{vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|397||Møre og Romsdal}} Tørlevegen frå Skytterholm til Humla (3,7&nbsp;km) * {{bru}} [[Vegsundbrua]] {{VL-kommune|Sula|Rv}} * {{fylkesveg|61}} [[Solevågseid]] * {{ferje}} Ferje frå [[Solavågsbygda|Solavågen]] (20 min, 2-3 turar/time) {{VL-kommune|Ørsta|Rv}} * til [[Festøya]] * {{fylkesveg|5914}} via {{ferje}} ferje frå Festøya til {{fylkesveg|60}} Vik * {{fylkesveg |5912}} frå Festøya til Store-Standal (15,7&nbsp;km) * {{fylkesveg|5910}} frå Romestrand via Erdalen til Melbøen (5,6&nbsp;km) * [[Barstadvik]]a * {{fylkesveg|5910}} Melbøen * [[Masdal]] * [[Nordre Vartdal]] * {{fylkesveg|5908}} frå Nordre Vartdal til [[Årskog i Vartdal|Årskog]] * {{fylkesveg|5906}} frå Sætre til Kvia * [[Vartdal]] * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|655}} [[Ørsta]] * {{fylkesveg|5902}} Melsvegen frå Ose til {{fylkesveg|655}} Indre-Åm (5,2&nbsp;km) * {{fylkesveg|5896}} Ytrehovdevegen frå Rystene til Ekset (21,7&nbsp;km) * {{fylkesveg|5898}} Torvmyrane til {{Lufthamn|[[Ørsta/Volda lufthamn, Hovden]]}} (0,3&nbsp;km) {{VL-kommune|Volda|Rv}} {{v-namn|Ørstavegen}} {{v-tunnel|Furenetunnelen|47}} {{v-kryss|type=rund|[[Furene]]|{{fylkesveg|653}}|Eiksundvegen|via {{tunnel}} [[Eiksundsambandet]] mot {{fylkesveg|61}} i [[Ulstein]]}} {{v-kryss|Ekset|{{fylkesveg|5896}}|Berknesvegen|mot Rystene i [[Ørsta]]}} {{v-kryss||{{riksveg|651}}|Stigedalsvegen|mot {{ferje}} [[Ferjesambandet Volda–Folkestad|Volda–Folkestad]] → {{riksveg|E39}} {{riksveg|15}} i [[Eid]]}} {{v-namn|Sjøgata}} {{v-namn|Hamnegata}} {{v-namn|Holmen}} {{v-bru|Kvennabakkbrua|Øyraelva|34}} {{v-namn|Elvegata}} {{v-kryss|type=rund|Sjukehuskrysset|{{fylkesveg|5894}}Vikebygdvegen mot {{fylkesveg|655}} Brautaset i [[Ørsta]]|lengde=8,2 km}} {{v-namn|Austefjordvegen}} {{v-bru|Mylnebrua|Øyraelva|34}} {{v-tunnel|[[Rotsethorntunnelen]]|4026|arm= {{v-tunnel|Tunnelarm Grevsneset i Rotsethorntunnelen|271}} {{v-rad|{{rundkøyring}} endepunkt Greifsneset}} }} {{v-tunnel|[[Hjartåbergtunnelen]]|3504}} {{v-rasteplass|Hjartåbergtunnelen|wc=ja}} {{v-kryss|Hunneset|kommunal veg|Aldalsvegen|til {{fylkesveg|655}} Vatne i [[Ørsta]]|lengde=10,5 km}} {{v-tunnel|[[Årsettunnelen]]|273}} {{v-rasteplass|Aurstadelva}} {{v-kryss|Geitvik|Kommunal veg 651|Fyrdsvegen|til {{fylkesveg|651}} Fyrde}} {{v-namn|[[Kvivsvegen]]}} {{v-tunnel|[[Fyrdsbergtunnelen]]|1185}} {{v-kryss|Fyrdsberget|{{fylkesveg|651}}|Fyrdsvegen|mot {{riksveg|651}} Straumshamn}} {{v-tunnel|[[Damfosstunnelen]]|218}} {{v-kryss|Eidsvatnet|Kommunal veg|Månanesvegen|til {{fylkesveg|41||Møre og Romsdal}} {{fylkesveg|42||Møre og Romsdal}} Kalvatn}} {{v-tunnel|[[Eidsnakktunnelen]]|1631}} {{v-kryss|Kalvatn|{{fylkesveg|5892}}|Bueidsvegen|til Viddal i [[Volda]] |veg2={{v-veg|{{fylkesveg|41||Møre og Romsdal}}|Osdalsvegen|til {{fylkesveg|42||Møre og Romsdal}} Kalvatn}}}} {{v-tunnel|[[Kvivstunnelen]]|6578}}<noinclude> {{v-bru|Kvivsbrua/Storelvbrua|[[Horndøla]]|144|komm=<ref name=Kvivsvegen>[http://www.vegvesen.no/_attachment/375798/binary/642329 E39 Kvivsvegen – knyter folk saman] – Statens vegvesen.</ref><ref>Omtalt som «Storelvabrua» reguleringsplanen, «Kvivsbrua» er foreslått som alternativ (''Fjordingen'', 22. februar 2012, s.13).</ref>}} {{v-kryss|Lønsøyane|{{fylkesveg|60}}|Hornindalsvegen |til {{riksveg|E39}} i [[Ålesund]], erstatta av E39 til Hola/Kjøs bru}} {{v-kryss|'''[[Grodås]]'''|{{fylkesveg|664||Sogn og Fjordane}}|Ytrehornsvegen|til [[Otterdal]]}} {{v-tunnel|[[Kjøshammartunnelen]]|813}} {{v-rasteplass|Kongsvik}} {{v-rasteplass|Kjøs}} {{v-kryss|Hola/Kjøs bru|{{riksveg|15}}|Nordfjordvegen|mot {{fylkesveg|60}} i [[Stryn]] → {{riksveg|E6}} [[Otta]] i [[Sel]], felles trasé til Nordfjordeid i [[Eid]] ''(E39 svinger i krysset)''}} {{v-rasteplass|Kjøs bru}} === {{VL-fylke|Vestland}} === {{VL-kommune|Eid|Rv}} {{v-tunnel|[[Kongenestunnelen]]|1118}} {{v-tunnel|[[Breisvortunnelen]]|1382}} {{v-tunnel|[[Marajøltunnelen]]|855}} {{v-tunnel|[[Lisjejøltunnelen]]|219}} {{v-rasteplass|Furneset}} {{v-kryss|Nor|{{fylkesveg|663||Sogn og Fjordane}}||til Skipenes}} {{v-rasteplass|Nor bru}} {{v-bru|Nor bru|Eidselva|27}} {{v-kryss|Fossebakken|{{fylkesveg|664||Sogn og Fjordane}}||til Navelsaker}} {{v-kryss|Hjelle bru|{{riksveg|651}}||mot {{ferje}} [[Ferjesambandet Volda–Folkestad|Folkestad–Volda]] i [[Volda]], ny og gammel trasé møtes}} * {{rundkøyring}} {{riksveg|15}} [[Nordfjordeid]] * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|662||Sogn og Fjordane}} Rådhusvegen frå Nordfjordeid til Torheim [[Fil:Nordfjorden.jpg|mini|Anda-Lote over [[fjorden Nordfjord|Nordfjorden]]<br />{{byline|C. Hill}}]] * {{fylkesveg|663||Sogn og Fjordane}} frå Skipenes til {{riksveg|15}} Nor (5,3&nbsp;km) * {{Tunnel}} [[Lotetunnelen]] (2857 m) * {{fylkesveg|698||Sogn og Fjordane}} frå Lote til Hennebygda * {{ferje}} Ferje frå [[Lote]] (10 min, 1-2 turar/time) {{VL-kommune|Gloppen|Rv}} * til [[Anda i Gloppen|Anda]] [[Fil:Vereide - Archaeological grave site.jpg|mini|''[[Vereide]] - rekonstruksjon av gravrøys ved E39''<br />{{byline|C. Hill, 2007}}]] * {{fylkesveg|699||Sogn og Fjordane}} frå Hjelmeset til {{Lufthamn|[[Sandane lufthamn, Anda]]}} (0,4&nbsp;km) * {{fylkesveg|700||Sogn og Fjordane}} frå Andenes til {{fylkesveg|615}} [[Sandane]] (8,2&nbsp;km) ** {{attraksjon}} [[Vereide kyrkje]] * Kv76 frå [[Vereide]] til Ryssfjæra ** Kommunal veg til {{fylkesveg|700||Sogn og Fjordane}} * Kv74 frå [[Austrheim i Gloppen|Austrheim]] til Solheim ** Austrheimsbakken til {{fylkesveg|700||Sogn og Fjordane}} * {{fylkesveg|615}} [[Sandane]] * {{attraksjon}} [[Eidsfossen]] * {{fylkesveg|696||Sogn og Fjordane}} frå Vassenden til {{fylkesveg|615}} Storebru (5,6&nbsp;km) * {{Tunnel}} [[Breimsfjelltunnelene]] II og I (867 og 170 m) * {{fylkesveg|692||Sogn og Fjordane}} frå Hetle bru til {{fylkesveg|60}} Øvreset (4,2&nbsp;km) * {{fylkesveg|694||Sogn og Fjordane}} frå [[Reed]] til Årdal * {{fylkesveg|695||Sogn og Fjordane}} Jordanger ** {{attraksjon}} [[Norsk Fjordhestgard]] * {{fylkesveg|60}} [[Byrkjelo]] * {{fylkesveg|695||Sogn og Fjordane}} frå Teita til {{fylkesveg|694||Sogn og Fjordane}} Seime bru {{VL-kommune|Jølster|Rv}} * {{fylkesveg|453||Sogn og Fjordane}} frå Klakegg til Fonn (13,8&nbsp;km) * {{rundkøyring}} {{riksveg|5}} [[Skei i Jølster|Skei]], felles trasé mot sør til Førde, mot aust via [[Sogndal]] til [[Lærdal]] * {{fylkesveg|454||Sogn og Fjordane}} frå Ålhus til Indrebø og tilbake (5,7&nbsp;km) * {{fylkesveg|454||Sogn og Fjordane}} Ålhus * {{fylkesveg|451||Sogn og Fjordane}} frå Vassenden via {{bru}} [[Kjøsnesbrua]] til {{riksveg|5}} Kjøsnes (22,6&nbsp;km) {{VL-kommune|Førde|Rv}} * {{fylkesveg|13}} [[Moskog]] * {{fylkesveg|482||Sogn og Fjordane}} frå Sunde til Masdal (7,0&nbsp;km) * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|484||Sogn og Fjordane}} frå Krohnborg til Vie <!-- det er vel en rundkøyring til i detteområdet --> * {{rundkøyring}} {{riksveg|5}} [[Førde]] * {{fylkesveg|609}} [[Førde]] {{VL-kommune|Gaular|Rv}} [[Fil:Viksdalsvatnet-Norway.jpg|mini|Viksdalsvatnet i Gaular sett frå [[Riksveg 610|Rv610]] langs sørsida av vatnet. Gardane [[Nes i Viksdalen|Nes]] og [[Hatlestad i Viksdalen|Hatlestad]] ligg på andre sidan av vatnet. {{Byline|Peter John Acklam}}]] [[Fil:Vadheim.jpg|mini|I [[Vadheim]] møtes {{riksveg|E39}} og {{fylkesveg|55}}.]] * {{fylkesveg|57}} [[Espeland i Gaular|Espeland]] * {{fylkesveg|610}} [[Sande i Sunnfjord|Sande]], felles trasé til Steien * {{fylkesveg|610}} [[Steien]] {{VL-kommune|Høyanger|Rv||Bogst.}} [[Fil:Oppedal.JPG|mini|Oppedal ferjekai i [[Høyanger]].]] * {{fylkesveg|55}} [[Vadheim]] * {{fylkesveg|93||Sogn og Fjordane}} frå Vadheim til {{fylkesveg|57}} Nautsund i [[Fjaler]] * {{Tunnel}} [[Bogstunnelen]] (3&nbsp;482 m) {{Veg under planlegging| * {{tunnel}} Ny veg med tunnel ved Torvund, klar 2012}} * [[Lavik]] * {{fylkesveg|607}} til [[Leirvik i Hyllestad|Leirvik]] * {{ferje}} Ferje frå [[Lavik]] (20 min, 1-2 turar/time) {{VL-kommune|Gulen|Rv}} * til [[Ytre Oppedal]] ([[Lavik-Oppedal|artikkel om ferjesambandet]]) * {{fylkesveg|8||Sogn og Fjordane}} frå Ytre Oppedal til {{fylkesveg|92||Sogn og Fjordane}} Hest i [[Høyanger]] * {{Tunnel}} [[Skrikebergtunnelen]] (1&nbsp;508 m) * Sætre * [[Asseim|Asheim]] * {{fylkesveg|1||Sogn og Fjordane}} frå Instefjord til {{fylkesveg|57}} [[Rutledal]] * {{fylkesveg|5||Sogn og Fjordane}} frå Kringla til fylkesgrensen ved Geirevatnet (1,5&nbsp;km) → {{fylkesveg|379||Hordaland}} ([[Hordaland]]) til {{fylkesveg|570}} Mollandseid i [[Masfjorden]] * {{Tunnel}} [[Jernfjelltunnelen]] (2&nbsp;391 m) {{VL-kommune|Masfjorden|Rv}} * {{bru}} Hopsdalen (ca. 170 m) * {{Tunnel}} [[Sandviktunnelen]] (394 m) * [[Haugsvær]], kommunal veg til {{fylkesveg|379||Hordaland}} Solheim * Trodal * {{Tunnel}} [[Trodaltunnelen]] (848 m) * {{Tunnel}} [[Matrebergtunnelen]] (1&nbsp;352 m) * {{bru}} Matreselva (ca. 60 m) * {{fylkesveg|381||Hordaland}} frå Seten til fylkesgrensa ved Stordalsvatnet (15,2&nbsp;km) → {{fylkesveg|92||Sogn og Fjordane}} ([[Sogn og Fjordane]]) vidare via Hest og Bjordal til Ortnevik, {{stenging}} vinterstenging mellom Seten og Hest * {{fylkesveg|382||Hordaland}} frå Matre Kraft til [[Matre i Masfjorden|Matre]] → {{fylkesveg|383||Hordaland}} * {{Tunnel}} [[Lille-Matretunnelen]] (65 m) * {{Tunnel}} [[Masfjordtunnelen]] (4&nbsp;110 m) * Kommunal veg frå Fjon til Haugsdal → {{fylkesveg|383||Hordaland}} {{VL-kommune|Lindås|Rv||Nipet.}} {{Veg under planlegging| Forbedra veg mellom Romarheim og Eikefet, tidspunkt for byggestart ikkje planlagt **Romarheim **Eikefet }} * {{Tunnel}} [[Nipetunnelen]] (988 m) * {{fylkesveg|569}} [[Flotane]] * {{Tunnel}} [[Litle-Urdalstunnelen]] (438 m) * {{Tunnel}} [[Vikesundtunnelen]] (316 m) * {{Tunnel}} [[Vikanestunnelen]] (264 m) * {{Tunnel}} [[Mitnestunnelen]] (181 m) * {{Tunnel}} [[Utnestunnelen]] (263 m) * {{Tunnel}} [[Lille Eikefettunnelen]] (428 m) * {{Tunnel}} [[Eikefettunnelen]] (4910 m) * {{fylkesveg|570}} [[Odnåstjørni]] * {{Tunnel}} [[Bjørsviktunnelen]] (844 m) * {{fylkesveg|393||Hordaland}} frå Eidetræ til Eikanger, {{fylkesveg|394||Hordaland}} til Nesbø (11,8&nbsp;km) * {{fylkesveg|395||Hordaland}} frå Bjørndal til Hindenes * {{fylkesveg|397||Hordaland}} frå Eikanger til Sævråsvåg [[Fil:Hagelsundbrua.JPG|mini|[[Hagelsundbrua]] sett frå [[Isdalstø]]. Hagelsundbrua knyt kommunane Lindås og Meland og er hovudvegen frå Lindås kommune langs [[E39]] til Bergen. I bakgrunnen kan ein sjå [[Nordhordlandsbrua]] der E39 held fram mot Bergen. {{foto|Anders Larsen}}]] [[Fil:Nordhordlandsbrua 2009 2.JPG|mini|[[Nordhordlandsbrua]] knyt [[Nordhordland]] tettare saman med Bergen, og er den lengste brua på E39.]] * {{fylkesveg|393||Hordaland}} Eikanger * {{Tunnel}} [[Sauåstunnelen]] (223 m) * {{Tunnel}} [[Hjelmåstunnelen]] (289 m) * {{fylkesveg|391||Hordaland}} Hjelmås * {{Tunnel}} [[Apaltunnelen]] (153 m) * {{fylkesveg|391||Hordaland}} Hellesvågen * {{fylkesveg|391||Hordaland}} frå Leknes til {{fylkesveg|389||Hordaland}} Vaet * {{Tunnel}} [[Mundalsbergtunnelen]] (1&nbsp;085 m) * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|57}} [[Knarvik]] * {{bru}} [[Hagelsundbrua]] (623 m) {{VL-kommune|Meland|Rv||Nordhordlandsb.}} * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|564}} [[Flatøy]] <!--*{{Avgift}} Bomstasjon [[Nordhordlandsbrua]] (midlertidig(?) nedlagt)--> * {{bru}} [[Nordhordlandsbrua]] (1614 m) {{VL-kommune|Bergen|Rv}} [[Fil:Ulriken view of Bergen Norway 2009 4.JPG|mini|[[Bergen]]]] {{Veg under planlegging| :{{Motorveg-start}} Nordhordlandsbrua – Åsane planlagt (ny trasé) (6,8 km), tidspunkt for byggestart ikkje planlagt * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} Klauvaneset {{fylkesveg|243||Hordaland}} Tellevikvegen frå Tellevik til {{fylkesveg|564}} [[Salhus]] (1,8 km) * {{tunnel}} [[Nyborgtunnelen]] (4,3 km) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} [[Nyborg i Bergen|Nyborg]] * {{rundkøyring}} {{riksveg|E16}} Nyborg, felles trasé til [[Nygårdstangen]] :{{Motorveg-slutt}} Nyborg}} ;&nbsp; <small>Steinestøvegen</small> * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|243||Hordaland}} [[Tellevikvegen]] frå [[Tellevik]] til {{fylkesveg|564}} [[Salhus]] (1,8&nbsp;km) * {{Tunnel}} [[Hordviktunnelen]] (795 m) * {{fylkesveg|269||Hordaland}} frå Langemyrane til Steinestø kai (1,4&nbsp;km) * {{fylkesveg|567}} [[Haukås]] {{Veg under bygging| **{{Vegkryss-tofeltsveg||}} Eikås * {{tunnel}}[[Eikåstunnelen]] (byrjar 2010 - ferdig 2011) **{{rundkøyring}} {{riksveg|E16}} [[Vågsbotn]], felles trasé til Nygårdstangen }} * {{rundkøyring}} {{riksveg|E16}} [[Vågsbotn]], felles trasé til Nygårdstangen, {{fylkesveg|267||Hordaland}} til Biskopshamn <span id="Glaskart."><small>Åsanevegen</small></span> * {{fylkesveg|564}} [[Forvasshaugen]], [[Åsane]] {{fylkesveg|267||Hordaland}} Åsamyrane {{veg under planlegging| * Endepunkt planlagt motorveg }} :{{Motorveg-start}} [[Motorveg]] Åsane – Eidsvåg * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} Åsane Senter/{{fylkesveg|240||Hordaland}} [[Hesthaugvegen]] til {{fylkesveg|564}} Salhusvegen/{{fylkesveg|267||Hordaland}} [[Åsamyrane]] * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|267||Hordaland}} Åsamyrane/{{fylkesveg|241||Hordaland}} Tertnesvegen til Kvernavika og til {{fylkesveg|240||Hordaland}} Hesthaugvegen (avkøyring berre mot nord, påkøyring berre mot sør) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|267||Hordaland}} Åsamyrane * {{Tunnel}} [[Glaskartunnelen]] (592 m) * {{Tunnel}} [[Selviktunnelen]] (124 m) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|267||Hordaland}} [[Eidsvågsveien]]/[[Ervikveien]] * {{Motorveg-slutt}} {{Tunnel}} [[Eidsvågtunnelen]] (854 m) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|267||Hordaland}} [[Helleveien]] til Vågsbotn * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} [[Nyhamnsveien]] [[Gamle Bergen]] * {{Avgift}} Bomstasjon [[Sandviken]] i sørleg retning * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|585}} [[Sandviken]] (inga avkøyring i nordgåande retning) * {{Tunnel}} [[Fløyfjellstunnelen]] (to løp, 3195 og 3825 m) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{riksveg|E16}} {{Riksveg|555}} [[Nygårdstangen]] <small>Fjøsangervegen</small> {{Veg under planlegging| :{{Motorveg-start}} Danmarks plass - Fjøsanger planlagt (særs usikkert prosjekt) * {{tunnel}} [[Mindetunnelen]] (2,7 km) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} [[Arnatunnelen]] (8 km) :{{Motorveg-slutt}} Fjøsanger}} ;&nbsp; * {{Avgift}} Bomstasjon [[Solheimsviken]] i nordleg retning * {{fylkesveg|256||Hordaland}} [[Nygårdsgaten]] via {{Avgift}} Bomstasjon i nordleg retning til Strømgaten * {{fylkesveg|582}} [[Danmarksplass]], felles trasé cirka 200 meter, {{fylkesveg|255||Hordaland}} [[Ibsens gate i Bergen|Ibsens gate]] til {{fylkesveg|585}} Haukelandsvegen (1,5&nbsp;km) [[Fil:E39SouthOfGamlehaugen.jpg|mini|[[Fritz C. Riebers veg]], mot [[Nordåsvatnet]].]] [[Fil:MF Bergensfjord.JPG|mini|[[MF «Bergensfjord»]] i trafikk mellom Halhjem og Sandvikvåg]] * {{fylkesveg|582}} [[Bjørnsons gate]] * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|253||Hordaland}} [[Minde allé]] til {{fylkesveg|582}} [[Storetveitveien]] (0,5&nbsp;km) * {{rundkøyring}} Arm [[Conrad Mohrs vei]]/[[Kanalveien]] (0,2&nbsp;km) * {{Avgift}} Bomstasjon [[Fjøsangerveien]] i nordleg retning <small>[[Fritz C. Riebers veg]]</small> {{veg under planlegging| * Endepunkt planlagt motorveg }} * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|556}} [[Fjøsanger]], {{fylkesveg|189||Hordaland}} [[Statsminister Michelsens veg]] til {{fylkesveg|582}} [[Paradis i Bergen|Paradis]] (1,4&nbsp;km) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|580}} {{Riksveg|580}} [[Hop]] → til {{lufthamn|[[Bergen lufthamn, Flesland]]}} (E39 tar av frå hovudleden), felles trasé med riksveg 580 til Nesttun. {{Veg under planlegging| :{{Motorveg-start}} Rådal (Bergen) – Svegatjørn (Os) (13 km) planlagt, tidspunkt for byggestart ikkje planlagt * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{Riksveg|580}} [[Nordås]] → til [[Lagunen Storsenter]] (E39 tar av frå [[Fritz C. Riebers veg]], felles trasé med riksveg 580 til Søråstunnelen.) * {{tunnel}} Søråstunnelen * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{Riksveg|580}} Rådalskrysset → til {{lufthamn|[[Bergen lufthamn, Flesland]].}} <small>Lysevegen</small> * {{tunnel}} Stendafjelltunnelen (3,1 km) * [[Hamre]] * {{bru}} Hamrebrua (120 m) * {{tunnel}} Lysehorntunnelen (6,6 km) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} Endelausmarka → til [[Lyse kloster]] * {{tunnel}} Skogafjelltunnelen (1,4 km) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} Svegatjørn {{fylkesveg|552}} til [[Osøyro]] :{{Motorveg-slutt}} Svegatjørn}} ;&nbsp; * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|582}} [[Troldhaugvegen]] * {{Tunnel}} [[Hopstunnelen]] (758 m) * {{Tunnel}} [[Nesttuntunnelen]] (603 m) * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|580}} [[Hardangervegen]], [[Nesttun]] * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|582}} [[Lundhaugvegen]], Nesttun, felles trasé cirka 200 meter * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|582}} [[Fanavegen]], {{fylkesveg|181||Hordaland}} [[Apeltunvegen]] til [[Smørås]] (2,9&nbsp;km) <small>Osvegen</small> * {{fylkesveg|184||Hordaland}} [[Elvensvegen]] til [[Midttun]] * {{fylkesveg|167||Hordaland}} [[Hamrevegen]] til {{fylkesveg|546}} Fana kyrkje * {{fylkesveg|165||Hordaland}} [[Bontveitvegen]] frå [[Kaland i Bergen|Kaland]] til [[Bontveit]] (9,6&nbsp;km) * {{fylkesveg|164||Hordaland}} [[Hausdalsvegen]] frå [[Kalandseid]] til [[Haugsdal]] (10,1&nbsp;km) {{VL-kommune|Os i Hordaland|Rv|Os}} <small>Byvegen</small> [[Fil:Uføretunnelen.JPG|mini|[[Uføretunnelen]]]] * [[Søfteland]] * {{fylkesveg|160||Hordaland}} Ulvenvegen frå Ulven til Lønnevågen * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|552}} Ulven * {{rundkøyring}} Arm til {{fylkesveg|160||Hordaland}} Myrketjørna (46 m) {{veg under planlegging| * Endepunkt planlagt motorveg }} * {{bru}} Mobergsbrua (234 m) * {{tunnel}} Liafjellstunnelen (340 m) * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|552}} Moberg * {{fylkesveg|158||Hordaland}} Lepsøyvegen frå Lekven til Røttingen * Moberg * {{fylkesveg|49}} [[Halhjem]] {{ferje}} ferje til Våge * {{ferje}} Ferje frå [[Halhjem]] (55 min, 2 turar/time) {{Veg under planlegging| **{{Motorveg-start}} Ny veg med tunnelar og bruer mellom [[Bergen]] og [[Stord]]. Denne er det to alternativ til, som enno ikkje er klargjort, tidspunkt for byggestart ikkje planlagt. **{{tunnel}} {{bru}} [[Hordfast]]}} {{VL-kommune|Fitjar|Rv||Uføret.}} * til [[Sandvikvåg]] ([[Halhjem-Sandvikvåg|artikkel om ferjen]]) * {{fylkesveg|546}} [[Sandvikvåg]] {{ferje}} [[Husavik-Sandvikvåg|ferje til Husavik]] * {{fylkesveg|545}} [[Sandvikvåg]] {{VL-kommune|Stord|Rv||Stordab.}} * {{fylkesveg|49}} [[Jektevik]] {{ferje}} ferje til Hodnanes * {{Tunnel}} [[Uføretunnelen]] (610 m) * {{fylkesveg|61||Hordaland}} Rommetveitvegen frå Førland til {{fylkesveg|544}} Ominggard * {{fylkesveg|58||Hordaland}} Vestlivegen frå Ådland til {{fylkesveg|61||Hordaland}} Haga (1,6&nbsp;km) * {{fylkesveg|544}} [[Kattatveit]] * {{fylkesveg|67||Hordaland}} Gruvevegen frå Lønning via [[Litlabø]] til {{fylkesveg|545}} [[Sagvåg]] (6,3&nbsp;km) * {{fylkesveg|544}} [[Tveita i Stord|Tveita]], felles trasé til Skjersholmane * {{fylkesveg|59||Hordaland}} frå Tveita til Eldøyane (3,0&nbsp;km) [[Fil:StordBridge.jpg|mini|[[Stordabrua]]]] [[Fil:Bømlafjordtunnelen.jpg|mini|[[Bømlafjordtunnelen]]]] * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|545}} Meatjørna → til {{lufthamn|[[Stord lufthamn, Sørstokken]]}} * Arm frå Meatjørna til Skjersholmane (2,7&nbsp;km) ** {{fylkesveg|544}} via {{ferje}} ferje til Ranavik i [[Kvinnherad]] ** {{fylkesveg|62||Hordaland}} via {{ferje}} ferje til Sydnes i [[Kvinnherad]] * {{Tunnel}} [[Digernestunnelen]] (142 m) * {{bru}} [[Stordabrua]] (1076 m) * {{Avgift}} Bomstasjon [[Trekantsambandet]] (sørover) * {{Vegkryss-tofeltsveg||}}{{fylkesveg|542}} [[Føyno]] * {{Avgift}} Bomstasjon [[Trekantsambandet]] (nordover) * {{Tunnel}} [[Bømlafjordtunnelen]] (7&nbsp;888 m, 262,5 muh.) {{VL-kommune|Sveio|Rv}} * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|9||Hordaland}} frå Dalshovda til Tittelsnes * {{fylkesveg|8||Hordaland}} frå Vihovda til Viken (5,3&nbsp;km) * {{fylkesveg|8||Hordaland}} Viken * {{fylkesveg|1||Hordaland}} frå [[Førde i Sveio|Førde]] til {{fylkesveg|47}} Våga * {{fylkesveg|6||Hordaland}} frå Rød til {{fylkesveg|47}} Krossleitet * {{fylkesveg|47}} [[Bjelland i Sveio|Bjelland]] * {{fylkesveg|5||Hordaland}} frå Krossgott til {{fylkesveg|1||Hordaland}} Våga (2,4&nbsp;km) * {{Tunnel}} [[Fjontunnelen]] (194 m) * {{fylkesveg|1||Hordaland}} Fjon * {{fylkesveg|1||Hordaland}} Raudkleiv === {{VL-fylke|Rogaland}} === {{VL-kommune|Tysvær|Rv}} * {{Avgift}} Bomstasjon [[Lilland]] * {{vegkryss-tofeltsveg||}} {{riksveg|E134}} [[Våg]], felles trasé til Aksdal * {{fylkesveg|515}} [[Grinde]] * {{rundkøyring}} {{riksveg|E134}} [[Aksdal]] * {{fylkesveg|780||Rogaland}} frå Krabbatveit til Kårstø vest * {{fylkesveg|774||Rogaland}} frå Odland til Vikjo (7,6&nbsp;km) * {{bru}} [[Mjåsundbrua i Tysvær|Mjåsundbrua]] (ca. 190 m) [[Fil:Ognasundbrua.JPG|mini|[[Ognasundbrua]]]] [[Fil:Boknasundbrua4.jpg|mini|[[Boknasundbrua]]]] * {{fylkesveg|780||Rogaland}} Slåttevik * {{fylkesveg|798||Rogaland}} frå Eikje til Kårstø aust * {{vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|780||Rogaland}} Susort * {{bru}} [[Frekasundbrua]] (ca. 300 m) {{VL-kommune|Bokn|Rv}} * {{bru}} [[Ognasundbrua]] (420 m) * {{Tunnel}} [[Håklepptunnelen]] (608 m) * {{fylkesveg|897||Rogaland}} frå Boknasund bru til Våga * {{bru}} [[Boknasundbrua]] (385 m) * {{fylkesveg|890||Rogaland}} frå Knarholmkrysset til Føresvik * {{ferje}} Ferje frå [[Arsvågen]] (25 min, 2 turar/time) {{Veg under planlegging| **{{Motorveg-start}} Ny tunnel under [[Boknafjorden]]. **{{tunnel}} [[Rogfast]] (24 000 m, 350 muh.)}} {{VL-kommune|Rennesøy|Rv||Mastrafjordt.}} * til [[Mortavika]] * {{fylkesveg|573||Rogaland}} Sørbø * {{fylkesveg|519}} [[Nordbø]] [[Fil:Byfjordtunnelen.jpg|mini|[[Byfjordtunnelen]]]] * {{vegkryss-tofeltsveg||}}{{fylkesveg|573||Rogaland}} Bergekrossen, {{fylkesveg|574||Rogaland}} til [[Riksveg 519|Fv575]] austhusvik * {{Tunnel}} [[Mastrafjordtunnelen]] (4&nbsp;424 m, 133 muh.) * {{fylkesveg|561||Rogaland}} frå Askje til {{attraksjon}} [[Utstein kloster]] * {{bru}} [[Askjesundet bru]] (170 m) * {{fylkesveg|441||Rogaland}} frå [[Sokn i Rogaland|Sokn]] til [[Austre Åmøy]] i [[Stavanger]] * {{Tunnel}} [[Byfjordtunnelen]] (5&nbsp;875 m, 223 muh.) {{VL-kommune|Randaberg|Rv}} * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|521}} [[Harestad]], {{fylkesveg|481||Rogaland}} Harestadvegen til {{fylkesveg|480||Rogaland}} Idrettshuset (1,2&nbsp;km) * {{fylkesveg|410||Rogaland}} Grødemvegen frå Grødem til {{fylkesveg|413||Rogaland}} Finnestad * {{fylkesveg|479||Rogaland}} Ryggvegen frå Rygg til {{fylkesveg|410||Rogaland}} Grødem (0,4&nbsp;km) * {{fylkesveg|413||Rogaland}} Finnestadgeilen frå Grødem til {{avgift}} Tasta {{VL-kommune|Stavanger|Rv}} * {{fylkesveg|480||Rogaland}} Randabergvegen frå Høye til Tungevika i [[Randaberg]] (7,0&nbsp;km) <small>Randabergvegen</small> * {{fylkesveg|409||Rogaland}} Kvernevikvegen frå Tastatorget til {{riksveg|509}} [[Sunde]]krossen * {{Avgift}} Bomstasjon [[Tastatorget]] (Sørover) * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|413||Rogaland}} Eskelandsvegen, Tasta <small>Ytre Ringveg Vest</small> * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|446||Rogaland}} Randabergvegen frå Nedre Tasta til {{fylkesveg|509}} Stavanger Sykehus * {{Tunnel}} [[Byhaugtunnelen]] (638 m) * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|415||Rogaland}} Nedre Stokkaveg * {{fylkesveg|416||Rogaland}} Øvre Stokkaveg til {{fylkesveg|415||Rogaland}} Stokkavegen (0,7&nbsp;km) * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|417||Rogaland}} Adjunkt Hauglands Gate til {{fylkesveg|415||Rogaland}} Gustav Vigelands Vei (1,3&nbsp;km) * {{rundkøyring}} {{riksveg|509}}/{{fylkesveg|509}} Tjensvollkrysset <small>Henrik Ibsens gate</small> * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|402||Rogaland}} Ullandhaugvegen frå Mosvangen til {{riksveg|509}} Madlakrossen og → {{turistkontor}} Stavanger <small>Ullandhaugvegen</small> * {{rundkøyring}} {{riksveg|E39}} <span id="Auglendshøgden t.">Arm (1,3&nbsp;km)</span> ** {{rundkøyring}} {{fylkesveg|44}} [[Bekkefaret (Stavanger)|Bekkefaret]] ** {{Motorveg-start}} [[Motorveg]] Schancheholen – Kannik ** {{Motorveg-slutt}} {{rundkøyring}} {{fylkesveg|509}} Kannik → {{turistkontor}} Stavanger :{{Motorveg-start}} [[Motorveg]] Schancheholen – Stangeland <small>Motorvegen</small> * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{riksveg|E39|N}} tek av frå hovudtrasé (berre nordgåande) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|393||Rogaland}} Auglendsvegen * {{Tunnel}} [[Auglendshøgden tunnel]] (359 m) * {{bru}} Hinna bru * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{Riksveg|510}} → {{lufthamn|[[Stavanger lufthamn, Sola]]}}, {{riksveg|44}} Diagonalen → {{fylkesveg|44}} * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} [[Jåttå]], Næringsvegen * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} [[Forus]], {{fylkesveg|443||Rogaland}} Forusbeen {{VL-kommune|Sandnes|Rv}} <small>''Utan namn''</small> * {{Avgift}} [[Stokka (Sandnes)|Stokka]] (Nordover) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} [[Lura]] Nord, {{fylkesveg|349||Rogaland}} [[Løwenstrasse (Sandnes)|Løwenstrasse]] → {{fylkesveg|44}} [[Forussletta (Sandnes)|Forussletta]] (aust), {{lufthamn|[[Stavanger lufthamn, Sola]]}} (vest) * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|44}} Stavangervegen → {{turistkontor}} [[Kvadrat (kjøpesenter)|Kvadrat]] * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{riksveg|44}}, {{fylkesveg|509}} → {{lufthamn|[[Stavanger lufthamn, Sola]]}} [[Smeaheia]] (berre sørgåande) * {{bru}} Smeaheia Vest bru :{{Motortrafikkveg-start}} [[Motortrafikkveg]] Stangeland – Myra {{Veg under bygging| * {{Motorveg-start}} Utviding av tofelts motortrafikkveg til motorveg på strekninga Stangeland – Sandved. Oppstart 2009, opnar 2010{{utgår|2010|07|01}}}} * {{Vegkryss-fleirfeltsveg||}} {{fylkesveg|509|S}} [[Stangeland]] → {{turistkontor}} Sandnes sentrum, {{fylkesveg|509|N}} → {{lufthamn|[[Stavanger lufthamn, Sola]]}} og {{riksveg|44}} * {{bru}} [[Skeiene|Skeiane bru]] * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|325||Rogaland}} [[Sandved]] * {{bru}} [[Kvelluren bru]] (352 m) * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{Riksveg|13}} [[Hove]] * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} Brattebø, {{fylkesveg|334||Rogaland}} Håbafjellvegen frå Brattebø til {{fylkesveg|44}} [[Sandnes sentrum stasjon]] * {{Motortrafikkveg-slutt}} Myra * [[Fylkesveg 333 (Rogaland)|Fv333 Espelandvegen]] frå Bråstein via {{Attraksjon}} [[Rogaland Arboret]] til {{fylkesveg|315||Rogaland}} [[Sviland]] (4,1&nbsp;km) * {{Avgift}} [[Bråstein]] (Nordover) * {{Info}} [[Stavanger/Sandnes]] (berre nordgående) * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|220||Rogaland}} Figgjo nord * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|220||Rogaland}} Figgenvegen frå [[Figgjo]] til {{fylkesveg|505}} Håbakken i [[Klepp]] {{VL-kommune|Gjesdal|Rv}} <small>Sandnesvegen</small> * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{Attraksjon}} [[Kongeparken]], [[Opstad]] * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|290||Rogaland}} Ole Nielsens Vei frå Skokk bru til {{fylkesveg|506}} Ålgard sør * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|506}} [[Ålgard]] → {{turistkontor}} Gjesdal * {{fylkesveg|45}} [[Vaulekrossen]] <small>''Utan namn''</small> [[Fil:Runaskaret.jpg|mini|Runaskaret]] * {{fylkesveg|286||Rogaland}} frå Vaula bru til Bjellandshei * {{fylkesveg|201||Rogaland}} frå Bollestad til {{fylkesveg|505}} [[Undheim]] i [[Time kommune|Time]] (17,6&nbsp;km) * {{fylkesveg|111||Rogaland}} frå Søyland til Birkeland i [[Bjerkreim]] {{VL-kommune|Bjerkreim|Rv}} * {{fylkesveg|504}} [[Bue i Bjerkreim|Bue]] * Runaskaret {{info}} det høgaste punktet på strekninga, 265 moh * {{fylkesveg|503}} [[Vikeså]] * {{fylkesveg|102||Rogaland}} frå Vikeså til Røysland * {{fylkesveg|121||Rogaland}} frå Geitreim til {{fylkesveg|110||Rogaland}} Bjerkreim * {{fylkesveg|121||Rogaland}} Byrkjemo * {{fylkesveg|110||Rogaland}} frå Bjerkreim til Urdalen * {{fylkesveg|51||Rogaland}} frå Bjerkreim til {{fylkesveg|44}} Tengs i [[Eigersund]] * {{fylkesveg|108||Rogaland}} frå Sakså til Vinningland (3,3&nbsp;km) {{VL-kommune|Eigersund|Rv}} * {{Tunnel}} [[Bryningslandstunnelen]] (227 m) * {{riksveg|42}} [[Krossmoen]] * {{fylkesveg|42}} [[Helleland]] * {{fylkesveg|32||Rogaland}} frå Helleland til {{fylkesveg|501}} Eia i [[Sokndal]] * {{fylkesveg|75||Rogaland}} frå Årrestad til {{fylkesveg|42}} Terland (5,0&nbsp;km) {{VL-kommune|Lund i Rogaland|Rv|Lund}} * {{fylkesveg|14||Rogaland}} frå Refsland til Bjørnemo (2,7&nbsp;km) * {{fylkesveg|12||Rogaland}} frå Ualand til Byrkjemo * {{fylkesveg|16||Rogaland}} [[Heskestad]] * {{Tunnel}} [[Heskestadtunnelen]] III (308 m) * {{fylkesveg|501}} [[Eide i Lund|Eide]] * {{fylkesveg|3||Rogaland}} frå Råse bru til fylkesgrensen → Fv985 ([[Aust-Agder]]) → {{fylkesveg|42}} Bjørnestad i [[Sirdal]] * {{fylkesveg|1||Rogaland}} frå Haukland til {{fylkesveg|44}} Åmot i [[Sokndal]] * {{fylkesveg|3||Rogaland}} Skjerpe * {{fylkesveg|3||Rogaland}} [[Moi]] * {{fylkesveg|15||Rogaland}} frå Hamrebakken til [[Moi stasjon]] (2,3&nbsp;km) * {{Tunnel}} [[Tronviktunnelen]] (202 m) *{{attraksjon}} [[Tronåsen|Tronåsvegen]] frå Tronvik til {{fylkesveg|946||Vest-Agder}} Skogen i [[Flekkefjord]] * {{Tunnel}} [[Lundevatntunnelen]] (80 m) === {{VL-fylke|Agder}} === {{VL-kommune|Flekkefjord|Rv}} * {{Tunnel}} [[Djupedalstunnelen]] (161 m) * {{Tunnel}} [[Gjeilenetunnelen]] (297 m) * {{Tunnel}} [[Siratunnelen]] (358 m) * {{fylkesveg|467}} [[Skjeggestad i Flekkefjord|Skjeggestad]] * {{Tunnel}} [[Skjeggestadtunnelen]] (585 m) * {{fylkesveg|953||Vest-Agder}} frå Eide til {{fylkesveg|44}} Trolldalen (9,7&nbsp;km) * {{Tunnel}} [[Eietunnelen]] (68 m) * {{Tunnel}} [[Lavolltunnelen]] (373 m) * {{fylkesveg|466}} {{fylkesveg|953||Vest-Agder}} [[Flikka]] * {{fylkesveg|953||Vest-Agder}} [[Loga]] * {{Tunnel}} [[Logatunnelen]] (833 m) * {{Tunnel}} [[Drangeidtunnelen]] (767 m) * {{Tunnel}} [[Austadtunnelen]] (1040 m) * {{vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|44}} [[Trolldalen i Flekkefjord|Trolldalen]] * {{fylkesveg|929||Vest-Agder}} frå Nuland til Rødland (6,3&nbsp;km) * {{Tunnel}} [[Gaupåstunnelen]] (309 m) {{VL-kommune|Kvinesdal|Rv||Fosselandst.}} * {{Tunnel}} [[Fosselandstunnelen]] (612 m) * {{Tunnel}} [[Svindlandstunnelen]] (350 m) * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|804||Vest-Agder}} frå [[Svindland]] til Hangelandsvika * {{Tunnel}} [[Lindelandstunnelen]] (250 m) * {{bru}} [[Birkeland bru]] (264 m) [[Fil:Fedafjordbridge2(Jarvin).jpg|mini|400px|[[Fedafjorden bru]]]] * {{bru}} [[Refsti bru]] (257 m) * {{Tunnel}} [[Fedaheitunnelen]] (1434 m) ** {{Vegkryss-tofeltsveg||}} Arm til Hangelandsvika, inne i tunnelen, felles trasé med {{fylkesveg|465}} til Opofte *** {{rundkøyring}} {{fylkesveg|465}} {{fylkesveg|804||Vest-Agder}} Hangelandsvika * {{bru}} [[Fedafjorden bru]] (566 m) * {{Tunnel}} [[Teistedalstunnelen]] (1925 m) * {{Vegkryss-tofeltsveg||}} {{fylkesveg|465}} [[Opofte]] * {{Tunnel}} [[Opoftetunnelen]] (130 m) * {{Tunnel}} [[Vatlandstunnelen]] (3184 m) {{VL-kommune|Lyngdal|Rv}} * {{fylkesveg|551||Vest-Agder}} Tjomsland * {{Tunnel}} [[Handelandtunnelen]] (190 m) <!--*Gammel trasé ** [[Feda]] ** {{Tunnel}} [[Breiviktunnelen]] (48 m) ** {{tunnel}} [[Lerviktunnelen]] (778 m) ** {{Tunnel}} [[Kleventunnelen]] (206 m) ** {{fylkesveg|465}} [[Kvinesdal]] ** {{fylkesveg|461}} [[Førland]]--> * {{fylkesveg|461}} [[Handeland]] * {{Avgift}} Bomstasjon [[Røysgardsletta]] * {{Tunnel}} [[Åtlandstunnelen]] (360 m) * {{fylkesveg|464}} [[Møska bru]] * {{fylkesveg|43}} [[Lyngdal]], Kirkevegen * {{fylkesveg|43}} Lyngdal, Fibovegen * {{fylkesveg|554||Vest-Agder}} frå Optedal til {{fylkesveg|43}} Moi (13,8&nbsp;km) * {{fylkesveg|575||Vest-Agder}} frå Optedal til {{fylkesveg|553||Vest-Agder}} Fokvelland (3,5&nbsp;km) {{VL-kommune|Lindesnes kommune|Rv|Lindesnes}} {{Veg under planlegging| * Ny motortrafikkveg vest for Vigeland , klar 2010{{utgår|2010|08|01}}}} * {{fylkesveg|402||Vest-Agder}} frå [[Vigeland]] til {{fylkesveg|460}} Tryland * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|460}} [[Valle kyrkje i Vest-Agder|Valle kyrkje]], {{fylkesveg|407||Vest-Agder}} til Tjøm (6,0&nbsp;km) * {{fylkesveg|408||Vest-Agder}} frå Trædal til Skogsfjord (6,6&nbsp;km) * {{fylkesveg|430||Vest-Agder}} frå Fasseland til Støle (3,6&nbsp;km) {{VL-kommune|Mandal|Rv||Kirkeheit.}} * Arm Ramsetroa (0,3&nbsp;km) * {{fylkesveg|202||Vest-Agder}} Hogganvikvegen frå Reibakken til {{fylkesveg|201||Vest-Agder}} Fridtjof Nansens Vei * {{fylkesveg|408||Vest-Agder}} Skogsfjord * {{fylkesveg|205||Vest-Agder}} Halsevegen frå Hald til {{fylkesveg|458}} Malmøy * {{Tunnel}} [[Kirkeheitunnelen]] (849 m) * {{bru}} [[Skarvøybroene|Vestre Skarvøy bro]] * Arm til Marnavegen (0,3&nbsp;km) ** {{fylkesveg|201||Vest-Agder}} Skarvøy, til sentrum og til Øyslebø i [[Marnardal]] * {{bru}} [[Skarvøybroene|Østre Skarvøy bru]] * {{fylkesveg|458}} [[Skinnsnes]] * {{fylkesveg|455}} [[Ime]] * {{fylkesveg|203||Vest-Agder}} Tregdevegen frå Ime til {{fylkesveg|204||Vest-Agder}} Dugan * {{fylkesveg|233||Vest-Agder}} Aurebekkvegen frå Storåker til Aurebekk (1,2&nbsp;km) * {{fylkesveg|204||Vest-Agder}} Skolevegen frå Valand til {{fylkesveg|455}} Lindland * {{fylkesveg|204||Vest-Agder}} Harkmarksvegen frå Monen til Lunde * {{bru}} Røyrsundbroa (14 m) * {{fylkesveg|459}} [[Døle bru]] {{VL-kommune|Søgne|Rv}} * {{fylkesveg|151||Vest-Agder}} frå Try til Kjerr (5,6&nbsp;km) * {{fylkesveg|155||Vest-Agder}} frå Holmen til {{fylkesveg|114||Vest-Agder}} Lonelia (4,6&nbsp;km) * {{fylkesveg|114||Vest-Agder}} frå Knibe til Brennåsen * Arm til {{fylkesveg|204||Vest-Agder}} [[Lunde i Søgne|Lunde]] (44 m) * {{fylkesveg|456}} [[Tangvall]] {{VL-kommune|Songdalen|Rv}} * {{rundkøyring}} {{fylkesveg|114||Vest-Agder}} Brennåsen * {{fylkesveg|461}} [[Brennåsen]] {{VL-kommune|Kristiansand|Rv||Hannevikt.}} * {{Vegkryss-tofeltsveg||Rigetjønnvegen}} * {{rundkøyring}} Hellemyrbakken * {{fylkesveg|456}} {{Vegkryss-tofeltsveg||}} [[Hannevika]] * {{Tunnel}} [[Hanneviktunnelen]] (299 m) (berre vestleg retning) * {{Vegkryss-tofeltsveg||Vestervegen}} * {{Avgift}} Bomstasjon [[Falconbridge]] * {{riksveg|E18}} {{Vegkryss-tofeltsveg||[[Vesterbrua]]}} (berre mot/frå vest) (E39 forlater hovudvegen) * {{Tunnel}} [[Vestervegtunnelen]] (221 m) (berre vestleg retning) * {{rundkøyring}} {{riksveg|E18}} Vestervegen, {{fylkesveg|30||Vest-Agder}} Møllevatnsvegen frå Bellevue til {{riksveg|9}} Setesdalsvegen (1,8&nbsp;km) * Kristiansand ferjehamn * {{riksgrense}} {{ferje}} Ferje frå Kristiansand til [[Hirtshals]] i [[Danmark]] ([[Color Line]], 3 t 15 min, 2 turar/dag. == Sjå òg == * [[Europaveg 39 i Danmark]] * [[Europaveg 39]] == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Europavei 39 (Norge)|Europavei 39 (Norge)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. mai 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://geoweb.no/vegbok/docs/ruter/route002.pdf NAFs Vegbok: Kristiansand – Stavanger – Bergen] «Kyst-Europavegen» vegrute [[Europaveg 39|E39]]: ''Gamle E18 er omklassifisert til E39, og går langs kysten helt til Klett sør for Trondheim.'' * [http://geoweb.no/vegbok/docs/ruter/route026.pdf NAFs Vegbok: Stavanger – Haugesund – Sveio] vegrute [[Europaveg 39|E39]] – [[Riksveg 521|R521]] – [[Riksveg 47|R47]]: ''Et kysteventyr til Ryvarden og Sveio – midt i leio.'' * [http://geoweb.no/vegbok/docs/ruter/route075.pdf NAFs Vegbok: Trondheim – Surnadal – Kristiansund] vegrute [[Europaveg 6|E6]] – [[Europaveg 39|E39]] – [[Riksveg 65|R65]] – [[Europaveg 39|E39]]: ''Vestover via Orkdalen, Rindalen og Surnadal til Nordmøre.'' * [http://geoweb.no/vegbok/docs/ruter/route075.pdf NAFs Vegbok: Trondheim – Surnadal – Kristiansund] vegrute [[Europaveg 6|E6]] – [[Europaveg 39|E39]] – [[Riksveg 65|R65]] – [[Europaveg 39|E39]]: ''Vestover via Orkdalen, Rindalen og Surnadal til Nordmøre.'' * [http://geoweb.no/vegbok/docs/ruter/route038.pdf NAFs Vegbok: Bergen – Kristiansund – Trondheim] vegrute [[Europaveg 39|E39]]: ''Gamle RV1, Kystriksvegen, går frå Kristiansand til Trondheim og har Europaveg-status. E39 tilsvarer den gamle kystriksvegen, RV1, og er vidareført til Kristiansund og Klett på E6 like sør for Trondheim.'' {{Trafikkinformasjon|Ev|39}} * [http://www.toppomania.info/vegstatus.php?liste=nyeveger&vegtype=Europaveg&vegnummer=39 Info om vegprosjekter] * [http://www.orkdalsvegen.no/ orkdalsvegen.no - Ny veg Klett - Bårdshaug] * [http://www.vegdekke.no/norge/prosjekter/samferdsel/veg/article3086.ece Veidekke, OPS E39 Lyngdal - Flekkefjord] * [http://www.google.no/search?q=kvivsvegen+OR+kvivsvegen/ Ny veg Volda-Grodås] * [http://www.google.no/search?q=Halsa+Kanestraum Ferjeinfo Halsa-Kanestraum] * [http://www.google.no/search?q=Molde+Furneset Ferjeinfo Molde-Furneset] * [http://www.google.no/search?q=Solavågen+Festøya Ferjeinfo Solavågen-Festøya] * [http://www.google.no/search?q=Volda+Folkestad Ferjeinfo Volda-Folkestad] * [http://www.google.no/search?q=Lote+Anda Ferjeinfo Lote-Anda] * [http://www.google.no/search?q=Lavik+Oppedal Ferjeinfo Lavik-Oppedal] * [http://www.google.no/search?q=Halhjem+Sandvikvåg Ferjeinfo Halhjem-Sandvikvåg] * [http://www.google.no/search?q=Arsvågen+Mortavika Ferjeinfo Arsvågen-Mortavika] * [http://www.google.no/search?q=Kristiansand+Hirtshals Ferjeinfo Kristiansand-Hirtshals] * [http://www.fjord1.no/ Fjord1, alle ferjer unntatt Volda-Folkestad] * [http://www.tide.no/ Tide ferjer] * [http://www.rogtraf.no/ Stavangerske ferjer] * [http://www.colorline.no/ Color Line] {{riksvegar}} {{DEFAULTSORT:E039}} [[Kategori:Europaveg 39| ]] [[Kategori:Europavegar]] [[Kategori:Riksvegar]] [[Kategori:Vegar i Trøndelag]] [[Kategori:Vegar i Trondheim]] [[Kategori:Vegar i Melhus]] [[Kategori:Vegar i Skaun]] [[Kategori:Vegar i Orkland]] [[Kategori:Vegar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Tingvoll]] [[Kategori:Vegar i Gjemnes]] [[Kategori:Vegar i Molde]] [[Kategori:Vegar i Vestnes]] [[Kategori:Vegar i Ålesund]] [[Kategori:Vegar i Sula]] [[Kategori:Vegar i Ørsta]] [[Kategori:Vegar i Volda]] [[Kategori:Vegar i Vestland]] [[Kategori:Vegar i Stad]] [[Kategori:Vegar i Gloppen]] [[Kategori:Vegar i Sunnfjord]] [[Kategori:Vegar i Høyanger]] [[Kategori:Vegar i Gulen]] [[Kategori:Vegar i Masfjorden]] [[Kategori:Vegar i Alver]] [[Kategori:Vegar i Bergen]] [[Kategori:Vegar i Bjørnafjorden]] [[Kategori:Vegar i Fitjar]] [[Kategori:Vegar i Stord]] [[Kategori:Vegar i Sveio]] [[Kategori:Vegar i Rogaland]] [[Kategori:Vegar i Tysvær]] [[Kategori:Vegar i Bokn]] [[Kategori:Vegar i Rennesøy]] [[Kategori:Vegar i Randaberg]] [[Kategori:Vegar i Stavanger]] [[Kategori:Vegar i Sandnes]] [[Kategori:Vegar i Gjesdal]] [[Kategori:Vegar i Bjerkreim]] [[Kategori:Vegar i Eigersund]] [[Kategori:Vegar i Lund]] [[Kategori:Vegar i Agder]] [[Kategori:Vegar i Flekkefjord]] [[Kategori:Vegar i Kvinesdal]] [[Kategori:Vegar i Lyngdal]] [[Kategori:Vegar i Lindesnes]] [[Kategori:Vegar i Kristiansand]] [[Kategori:Bomvegar i Noreg]] [[Kategori:Vegar i Heim]] 1sa5e7qen5pnu1ptds8lx9juhmdmowv 0 160397 3396655 3186682 2022-08-02T09:25:45Z Ranveig 39 Malar wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Greplyng''' (''Kalmia procumbens'') er ei plante i [[lyngfamilien]]. Arten er den einaste i si slekt og har ei [[sirkumpolar utbreiing]] på [[den nordlege halvkula]]. [[Fil:Greplyng.jpg|mini|Nærbilde av greplyngblom. {{foto|Øystein H. Brekke}}]] Greplyngen veks på turre rabbar til fjells og er tilpassa desse stadane med sin krypande veksemåte i flate tuer. Han vert berre om lag 2 cm høg. Blada er motsette, stive og harde med nedbøygd kant, og kvite på undersida. Blomsterskaft og begerblad er mørkraude, kronblada lysraude. Greplyngen finst vanleg i alle fjellområde i [[Noreg]]. I [[Jotunheimen]] er han funnen opp til 1920 m. Greplyngen blømer kring juli i høge fjell, tidlegare i lågare fjell. ==Galleri== <gallery mode="nolines" widths="270" heights="150"> Loiseleuria-procumbens-7737.jpg|Greplyng i Sørfold i Noreg. Loiseleuria procumbens.jpg|Greplyng i Austerrike Kalmia procumbens upernavik 2007-06-26 1.jpg|Greplyng frå Grønland. </gallery> ==Kjelder== {{refstart}} *Johannes Lid: ''Norsk-svensk-finsk flora''. Det Norske Samlaget, 1985. {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Krypljung|Krypljung]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 19. juni 2010.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjellflora]] [[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]] [[Kategori:Lyngfamilien]] [[Kategori:Planteliv i Nord-Europa]] [[Kategori:Planteliv i Nord-Amerika]] [[Kategori:Planteliv i Alpane]] [[Kategori:Plantar på Island]] [[Kategori:Plantar på Grønland]] [[Kategori:Plantar i Russland]] [[Kategori:Subarktisk planteliv]] a24qx07ya1qor5nzmahi9fy6cesva1o 0 160442 3396657 3298519 2022-08-02T09:33:27Z Ranveig 39 Flikk wikitext text/x-wiki {{Infoboks redningsskøyte | namn = RS 7 «Bergen» | stasjon = | status = Forlis | leverandør = Rasmus Rolfsen | verft = Nyhavns Værft, Bergen | konstruktør = Colin Archer og Oluf Joachim Hilmar | byggjeår = 1895 | byggjepris = 9986,26 kroner | finansiering = Ti bergensarar gav kvar kr 1000 | oppkallaetter = Bergen | lengde = 14,05 meter | mannskap = 4 | tenestestart = 1895 | tenesteslutt = 1907 | livberga = 133 | fartøyberga = 35 | fartøyassistert = 224 }} '''RS 7 «Bergen»''' var ei [[norske redningsskøyter|redningsskøyte]] som vart bygd av Rasmus Rolfsen ved [[Nyhavns Verft]] i [[Bergen]]. Ho vart sjøsett i juli 1895. RS «Bergen» vart nummer 7 i skøyteregisteret til [[Redningsselskapet]] då [[RS «Frithjof»]] vart stroken . RS «Bergen» vart bygd med utgangspunkt i [[Colin Archer]] sine redningsskøyteteikningar. Skipsbyggarmeister Oluf Joachim Hilmar gjorde ein del endringar i konstruksjonen. Det er usikkert kor stor del av konstruksjonen Hilmar gjorde, om det var nyteikning eller modifisering av Colin Archer sitt arbeid. RS «Bergen» kosta 9986,26 kroner. Ho vart finansiert ved at ti bergensarar gav 1000 kroner kvar. Skøyta vart for det meste stasjonert i Vesterålen og Lofoten. RS «Bergen» forliste i ein orkan i januar 1907. Etter at ho hadde mist riggen natt til 23. januar vart ho kasta gjennom fleire grunnbrot. Ho enda på eit skjer utanfor Stave på Andøya. Mannskapet vart redda av fire menn som tok seg ut til havaristen i open båt under svært vanskelege forhold. Redningsmennene vart heidra med [[Medaljen for edel dåd]] for denne redningsbragda. Dei fekk òg gåver frå Redningsselskapet. Vraket av RS «Bergen» vart kjøpt av to fangstmenn som ville setje henne i stand. Men før dei fekk gjort noko med henne vart ho totalvrak då ho vart kasta på land i ein ny storm. Den utvendige jarnkjølen vart liggande i fjøra til han var plassert på ein sokkel utanfor ungdomshuset på Stave, til minne om forliset og redninga. I dei tolv åra RS «Bergen» kryssa på fiskefelta redda ho 133 personar frå ein sikker daude. Ho redda 35 fartøy. 224 fartøy fekk assistanse. Mannskapet på RS «Bergen» vart heidra med [[Emile Robins belønning]] for krysningssesongen 1905 - 1906. == Kjelder == {{refopning}} * Bjørn Foss: ''Fra seil til vannjet. Historien om redningsskøytene'' Norsk Maritimt Forlag 2002 {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.vesteraalen.info/andoy_2021_rs_bergen.htm Meir om forliset] ved vesteraalen.info {{SORTERINGSNYKEL:Bergen}} [[Kategori:Norske redningsskøyter]] [[Kategori:Skip frå 1895]] [[Kategori:Forlis i 1907]] [[Kategori:Forlis i Nordland]] [[Kategori:Skip kalla opp etter norske stader]] dezycby86se4dhbhcavywi2ypcmqom5 3396658 3396657 2022-08-02T09:33:55Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks redningsskøyte | namn = RS 7 «Bergen» | stasjon = | status = Forlis | leverandør = Rasmus Rolfsen | verft = Nyhavns Værft, Bergen | konstruktør = Colin Archer og Oluf Joachim Hilmar | byggjeår = 1895 | byggjepris = 9986,26 kroner | finansiering = Ti bergensarar gav kvar kr 1000 | oppkallaetter = Bergen | lengde = 14,05 meter | mannskap = 4 | tenestestart = 1895 | tenesteslutt = 1907 | livberga = 133 | fartøyberga = 35 | fartøyassistert = 224 }} '''RS 7 «Bergen»''' var ei [[norske redningsskøyter|redningsskøyte]] som vart bygd av Rasmus Rolfsen ved [[Nyhavns Verft]] i [[Bergen]]. Ho vart sjøsett i juli 1895. RS «Bergen» vart nummer 7 i skøyteregisteret til [[Redningsselskapet]] då [[RS «Frithjof»]] vart stroken . RS «Bergen» vart bygd med utgangspunkt i [[Colin Archer]] sine redningsskøyteteikningar. Skipsbyggarmeister Oluf Joachim Hilmar gjorde ein del endringar i konstruksjonen. Det er usikkert kor stor del av konstruksjonen Hilmar gjorde, om det var nyteikning eller modifisering av Colin Archer sitt arbeid. RS «Bergen» kosta 9986,26 kroner. Ho vart finansiert ved at ti bergensarar gav 1000 kroner kvar. Skøyta vart for det meste stasjonert i Vesterålen og Lofoten. RS «Bergen» forliste i ein orkan i januar 1907. Etter at ho hadde mist riggen natt til 23. januar vart ho kasta gjennom fleire grunnbrot. Ho enda på eit skjer utanfor Stave på Andøya. Mannskapet vart redda av fire menn som tok seg ut til havaristen i open båt under svært vanskelege forhold. Redningsmennene vart heidra med [[Medaljen for edel dåd]] for denne redningsbragda. Dei fekk òg gåver frå Redningsselskapet. Vraket av RS «Bergen» vart kjøpt av to fangstmenn som ville setje henne i stand. Men før dei fekk gjort noko med henne vart ho totalvrak då ho vart kasta på land i ein ny storm. Den utvendige jarnkjølen vart liggande i fjøra til han var plassert på ein sokkel utanfor ungdomshuset på Stave, til minne om forliset og redninga. I dei tolv åra RS «Bergen» kryssa på fiskefelta redda ho 133 personar frå ein sikker daude. Ho redda 35 fartøy. 224 fartøy fekk assistanse. Mannskapet på RS «Bergen» vart heidra med [[Emile Robins belønning]] for kryssingssesongen 1905-1906. == Kjelder == {{refopning}} * Bjørn Foss: ''Fra seil til vannjet. Historien om redningsskøytene'' Norsk Maritimt Forlag 2002 {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.vesteraalen.info/andoy_2021_rs_bergen.htm Meir om forliset] ved vesteraalen.info {{SORTERINGSNYKEL:Bergen}} [[Kategori:Norske redningsskøyter]] [[Kategori:Skip frå 1895]] [[Kategori:Forlis i 1907]] [[Kategori:Forlis i Nordland]] [[Kategori:Skip kalla opp etter norske stader]] 1k90rkqvx2pgw8xidfo70s9ddpks3t1 0 160735 3396684 2983187 2022-08-02T11:13:00Z Ranveig 39 /* Kjelder */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Gray904.png|mini|Det ytre øyret hos menneske med latinske namn på delane]] '''Det ytre øyret''' består av ''[[øyremusling|aurikkelen]]'' (sjølve [[øyre]]t), den ytre øyregangen (lat. ''meatus acusticus externus'') og det ytre laget av [[trommehinne|trommehinna]] (lat. ''membrana tympani''). [[Fil:CMM MexicanWolf.jpg|mini|venstre|[[Rovpattedyr]] har auriklar som er støtta opp av [[brusk]] og som kan vendast etter lyden. Hos mange [[tamhund]]ar er denne eigenskapen [[avl]]a bort.]] [[Fil:Synotus barbastellus ras.jpg|mini|venstre|[[Flaggermus]]a [[breiøyre]] er kjenneteikna av sine breie auriklar.]] == Anatomi og fysiologi == '''[[Aurikkelen]]''' (lat. ''concha auricularis'') består av følgjande delar: * [[Øyreflipp]]en (lat. ''lobulus'') * [[Helix|Den ytre øyrekrumminga]] (lat. ''helix'') * [[Antihelix|Den indre øyrekrumminga]] (lat. ''anti-helix'') * [[Tragus|Brusktapp føre øyregangen]] (lat. ''tragus'') * [[Antitragus|Brusktapp på nedre del av indre øyrekrumminga]] (lat. ''anti-tragus'') '''Den ytre øyregangen''' er normalt hårkledd, og her vert det produsert [[øyrevoks]] (lat. ''cerumen'') med antimikrobielle eigenskapar. Han vert produsert inst i gangen, og vandrar så utover. '''Trommehinna''' sørgjer for å danne ein fysisk barriere mellom det ytre og [[mellomøyre]]t. I tillegg har han som funksjon å overføre lydbølgjene frå den ytre øyregangen til [[øyrebeinskjeda]] (øyreknoklane) i mellomøret. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ytre øre|Ytre øre]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. juni 2010.'' {{refslutt}} {{Anatomispire}} [[Kategori:Øyret]] 00oeeua5drigg5kyvcpd9wom34x9acb 0 162637 3396642 2488451 2022-08-02T07:42:07Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skip | namn = SS «Skomvær» | byggherre = J. C. & G. Knudsen i Porsgrunn | verft =Laxevaags Maskin- og Jernskibsbyggeri i Bergen | sjøsett = 23. april 1890 | lagnad = Opphoggen 1924 | tonnasje = 1775 | daudvekt = 2640 | lengd = 76 | mannskap = 23 }} '''SS «Skomvær»''' er den største seglskuta, og den første som vart bygd i [[stål]], i Noreg. Tidlagare vart jarnskip bygde av [[støypejarn]]plater. Til «Skomvær» vart det brukt plater med kontrollert [[karbon]]innhald. SS «Skomvær» vart bygd hjå [[Laxevaags Maskin- og Jernskibsbyggeri]] i Bergen for reiarlaget [[J. C. & G. Knudsen]] i [[Porsgrunn]]. Skipet vart teikna av [[Randulf Hansen]]. Konstruksjonn hans vart noko endra av skipreiar [[Gunnar Knudsen]], slik at lastekapasiteten vart auka med 50 tonn. Sjøsettinga var 23. april 1890. «Skomvær» vart rigga som [[bark]], og hadde 23 manns besetning. Skuta fekk namn etter [[Skomvær fyr]]. I 1915 var «Skomvær» seld til [[O.C. Axelsen]] i [[Flekkefjord]]. Og i 1917 vidare til [[S.O. Stray]] i [[Kristiansand]], største seglskutereiarlaget i Noreg. Etter å ha hamna i opplag i 1922 vart ho opphoggen i 1924. SS «Skomvær» har i ettertid vorte kjend gjennom visa «Skomværvalsen» av [[Erik Bye]] og [[Bjarne Amdahl]]. Seglskuta har og gjeve namn til [[norske redningsskøyter|redningsskøytene]] [[RS «Skomvær II»|«Skomvær II»]] og [[RS «Skomvær III»|«Skomvær III»]]. ==Kjelder== *Jon Winge: ''Norske skip''. Oslo 2006 [[Kategori:Norske seglskip]] [[Kategori:Stålskip]] [[Kategori:Skipingar i 1890]] [[Kategori:Nedleggingar i 1924]] [[Kategori:Skip kalla opp etter norske stader]] lq0pfltskw6rd0pyw16chhxujqssk4h 0 163264 3396670 3276226 2022-08-02T11:06:56Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Rhyacornis fuliginosa -Hong Kong -male-8.jpg | bilettekst = [[Blyraudstjert]], ''Rhyacornis fuliginosa'' }} '''Raudstjertar''' er ei samling av [[sporvefuglar]] med 'raudstjert' i artsnamnet i [[Biologisk slekt|slektene]] ''[[Phoenicurus]]'', ''Chaimarrornis'' og ''Rhyacornis''. Dei har utbreiing i [[«den gamle verda»]]. ''Phoenicurus'' er sjølve raudstjertslekta med arten [[raudstjert]], ''Phoenicurus phoenicurus'', og ti andre artar. Dei to slektene ''Chaimarrornis'' og ''Rhyacornis'' er mykje nærskylde og har vore kalla vassraudstjertar, [[engelsk]] 'water-redstarts'. Det har vore framlegg om å slå saman desse tre slektene til ei gruppe med 14 artar, men det er ikkje eit akseptert [[takson]].<ref>{{Cite book | publisher = Lynx edicions | isbn = 8487334725 | volume = 10 | last = Hoyo | first = Josep del | author2 = Andrew Elliott | author3 = Jordi Sargatal | author4 = José Cabot | title = [[Handbook of the Birds of the World]] | location = Barcelona | date = 1992 }}</ref> Karakteristisk for mange i denne gruppa er lang, raud stjert og dirrande rørsler med stjerten. Desse fuglane er insektetarar og søkjer føda langs bakken. Dei nordlege artane er [[trekkfuglar]]. Det har ikkje vore semje om kva familie denne gruppa høyrer til. Tidlegare var det vanleg å rekne dei i [[trastefamilien]], i dag mest vanleg i [[flugesnapparfamilien]], Muscicapidae, underfamilie [[Saxicolinae]]. Saxicolinae samlar i tillegg fleire [[kladar]] av buskskvettar og slekta ''[[Oenanthe]]'', steinskvettar. Endå ein art i flugesnapparfamilien ber fellesnamnet 'raudstjert'. Det er arten [[vifteraudstjert]], ''Hodgsonius phaenicuroides'', men han er ikkje nært knytt til dei andre raudstjertane innan denne gruppa og sannsynlegvis heller ikkje til underfamilien Saxicolinae. == Artslista == Slektene ''Phoenicurus'', ''Chaimarrornis'' og ''Rhyacornis'' i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.4 frå desember 2009<ref name="clements">Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood. 2009. ''[http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/Clements%206.4.xls/view The Clements checklist of birds of the world: Version 6.4]'' Lest 14. august 2010</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''.<ref name="nof2008">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. ''Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler.'' [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)]</ref> * ''[[Phoenicurus]]'' ** [[Alashanraudstjert]], ''Phoenicurus alaschanicus'' ** [[Altairaudstjert]], ''Phoenicurus erythronotus'' ** [[Blåkroneraudstjert]], ''Phoenicurus caeruleocephala'' ** [[Svartraudstjert]], ''Phoenicurus ochruros'' ** [[Raudstjert]], ''Phoenicurus phoenicurus'' ** [[Kinaraudstjert]], ''Phoenicurus hodgsoni'' ** [[Kvitstruperaudstjert]], ''Phoenicurus schisticeps'' ** [[Auroraraudstjert]], ''Phoenicurus auroreus'' ** [[Diademraudstjert]], ''Phoenicurus moussieri'' ** [[Kvitvengraudstjert]], ''Phoenicurus erythrogastrus'' ** [[Blåhovudraudstjert]], ''Phoenicurus frontalis'' * ''Chaimarrornis'' ** [[Straumraudstjert]], ''Chaimarrornis leucocephalus'' * ''Rhyacornis'' ** [[Blyraudstjert]], ''Rhyacornis fuliginosa'' ** [[Kaskaderaudstjert]], ''Rhyacornis bicolor'' == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Rödstjärtar|Rödstjärtar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 27. august 2010'' {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} [[Kategori:Flugesnapparfamilien]] 56m28bpn067dd59uo79d4izqzsmabwv 0 163746 3396673 2854769 2022-08-02T11:08:41Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{opprydding}} {{språkvask}} '''Spesifikk gravitet''' eller '''Relativ tettleik''',<ref name=specificgravity1>{{cite book| last = Dana| first = Edward Salisbury |title = A text-book of mineralogy: with an extended treatise on crystallography... |publisher = John Wiley and Sons| date = 1922| location = New York, London(Chapman Hall) |pages = 195–200, 316 |url = http://books.google.com/?id=rCwaAAAAYAAJ&pg=PA156| isbn =}}</ref><ref name=specificgravity2>{{cite book |last = Schetz| first = Joseph A.| author2 = Allen E. Fuhs |title = Fundamentals of fluid mechanics| publisher =Wiley, John & Sons, Incorporated |date =1999-02-05|pages = 111,142,144,147,109,155,157,160,175 |url =http://books.google.com/?id=YCSSolzuu9IC&pg=PP1|isbn =0471348562}}</ref> er høvet mellom [[tettleik]]en (masse av eit einingsvolum) av eit stoff til tettleiken av eit referansemateriale. Spesifikk gravitet tyder ofte relativ tettleik med omsyn til vatn. Dersom eit stoff sin spesfikke gravitet er mindre enn 1 då er stoffet mindre tett enn referansen; dersom den er eksakt 1 så er tettleikane like dvs. like volum har same masse. Dersom referansematerialet er vatn så vil eit stoff med spesifikk gravitet mindre enn 1 flyte i vatnet. T.d. vil ein bit is med spesifikk gravitet på om lag 0,9 flyte. Eit stoff med spesifikk gravitet større enn ein vil søkke. Temperatur og trykk må spesifiserast for både prøve og referanse. Trykket er nesten alltid 1 [[atm]] som er lik 101.325 kPa. Dersom det ikkje er det, er det meir vanleg å spesifiere tettleiken direkte. Temperaturen til både prøve og referanse varierer frå industri til industri. Britiske bryggeriar nyttar spesifikk gravitet som spesifisert ovanfor multiplisert med 1000.<ref name=briggs>Hough, J.S., Briggs, D.E., Stevens, R and Young, T.W. Malting and Brewing Science, Vol. II Hopped Wort and Beer, Chapman and Hall, London, 1991, p. 881</ref> Spesifikk gravitet er til vanleg nytta i industrien som ein enkel måte å få informasjon om konsentrasjonen av løysingar av ulike material som saltløysingar, sukkerløysingar (syrups, juices, honeys, brewers [[wort]], [[must]], osv.) og syrer. ==Grunnformel== Spesifikk gravitet (SG) eller Relativ tettleik (RD) er ein [[dimensjonlaus eigenskap]] sidan det er høvet mellom anten tettleikar eller vekter :<math> SG = \frac{\rho_\mathrm{stoff}}{\rho_\mathrm{referanse}}\, </math> der ''SG'' er spesifikk gravitet, ''ρ_stoff'' er tettleiken av stoffet eller væska som skal målast og ''ρ_referanse'' er tettleiken til referansen. (Etter konvensjonen nyttar ein den greske bokstaven ''ρ'', [[Rho (letter)|rho]], om tettleiken.) Subskripta indikerer referansematerialet: SG_{stoff/referanse}, som tyder "Spesifikk gravitet av eit ''stoff'' med omsyn til ''referanse''". Dersom referansen ikkje er spesielt nemnd er det normalt rekna med at det er [[vatn]] ved 4&nbsp;°[[Celsius|C]] (eller, meir presist, 3.98&nbsp;°[[Celsius|C]], som er temperaturen der vatn har sin maksimale tettleik). I [[SI-systemet|SI]]-einingar, er tettleiken av vatn (tilnærma) 1000&nbsp;[[Kilogram|kg]]/[[Kubikkmeter|m³]] eller 1&nbsp;[[Gram|g]]/[[Kubikkcentimeter|cm³]], som gjer bruk av spesifikk gravitet utrekningar spesielt lett: tettleiken av eit objekt trengst berre å dividerast med 1000 eller 1 avhengig av eininga. ===Gassar=== Den spesifikke graviteten av gassar er ofte målt med omsyn til tørr [[luft]] ved 20&nbsp;°C og 1 [[atm]] absolutt trykk (101.325 kPa) som har ein tettleik på 1.205&nbsp;kg/m³. Spesifikk gravitet med omsyn til luft kan ein finne ved :<math>\mbox{SG} = \frac{\rho_\mathrm{gass}}{\rho_{\mathrm{luft}}} \approx \frac{M_\mathrm{gass}}{M_{\mathrm{luft}}}</math> der ''M'' er den [[molar masse|molare massen]] og tilnærma-lik-teiknet er nytta av di likheita gjeld berre dersom 1 [[Mol (unit)|mol]] av gassen og 1&nbsp;mol av luft opptar same volum ved ein gitt temperatur og trykk dvs. dei er begge [[Ideell gass|ideelle gassar]]. Ideell gassoppførsel er normalt berre sett ved låge trykk. For eksempel, eit mol av ein ideell gass har eit volum på 22.414 [[liter|l]] ved 0&nbsp;°C og 1 [[atm]]osfere medan [[karbondioksid]] har eit molært volum på 22.259 [[liter|l]] ved dei same tilhøva. ==Bruk== Spesifikk gravitet kan nyttast til å kvantifisere [[oppdrift]]a av eit stoff i ei [[væske]] eller finne tettleiken av eit ukjent stoff frå den kjente tettleiken av eit anna. Spesifikk gravitet er ofte nytta av [[Geologi|geologar]] og av [[mineralogi|mineralogar]] for å finne [[mineral]]innhaldet i ein stein eller ei prøve. [[Gemologi|Gemologar]] nyttar SG som ei hjelp til å identifisere [[edelstein]]ar. Vatn er føretrekt som referanse sidan målingane er lette å gjere i felten (sjå nedanfor om døme på målemetodar). Ein viktig bruk av spesifikk gravitet-målingar i industrien er å finne konsentrasjonen av stoff i ei vassløysingar og desse finn ein i tabellar av SG vs konsentrasjon av stoff. Det er ekstra viktig at ein nyttar den korrekte forma for SG. For eksempel i bryggeriindustrien [[Plato scale|Plato tabellen]], som lister sukrosekonsentrasjon i vekt vs sann SG, var opphavleg (20&nbsp;°C/4&nbsp;°C)<ref>ASBC Methods of Analysis Preface to Table 1: Extract in Wort and Beer, American Society of Brewing Chemists, St Paul, 2009</ref> som er basert på målingar av tettleiken av sukroseløysingar laga ved laboratorietemperatur (20&nbsp;°C), men referert til tettleiken av vatn ved 4&nbsp;°C som er veldig nær temperaturen der vatn har sin maximale tettleik, ''ρ''({{chem|H|2|O}}), lik 0.999972&nbsp;g/cm³ (or 62.43&nbsp;lb_m·ft⁻³). Det [[American Society of Brewing Chemists|ASBC]] sin tabell<ref>ASBC Methods of Analysis ''op. cit.'' Table 1: Extract in Wort and Beer</ref> er i bruk i Nord-America i dag medan det er utleidd frå den opphavlege Plato tabellen er for apparent spesifikk gravitetsmålingar ved (20&nbsp;°C/20&nbsp;°C) på IPTS-68 skalaen der tettleiken av vatn er 0.9982071&nbsp;g/cm³. I sukker, sukra drikker, honning, frukt juice og relatert industriar sukrosekonsentrasjonar i vekt er tatt frå dete arbeidet<ref name=briggs/> som nyttar SG (17.5&nbsp;°C/17.5&nbsp;°C). Eit anna døme er Britiske SG einingar er basert på referanse og prøvetemperaturar ved 60&nbsp;°F og e såleis (15.56&nbsp;°C/15.56&nbsp;°C).<ref name=briggs/> ==Målingar== Spesifikk gravitet kan bli rekna ut direkte ved å måle tettleiken av ei prøve og dele det med (den kjente) tettleiken til referansestofet. Tettleiken av prøve er ganske enkelt massen delt på volumet. Sjølv om massen er lett å måle, er volumet av eit uregulær forma objekt vanskeleg å fastsette. Ein metode er å legge prøva i ein vassfylt [[graduated sylinder]] og les sv der mykje vatn det fortrenger. Alternativt kan kontaineren bli fylt til kanten brim, prøva senka ned i vatnet, og overflodsvolumet blir målt. [[Surface tension|Overflatespenning]]a av vatn kan halde på betydelege mengder vatn og dermed hindre overflodding, som er spesielt problematisk for små prøver. På grunn av dette er det ønskeleg å nytte ein vassglass med så liten open som mogleg. For kvart grunnstoff, tettleiken, ''ρ'', er gitt ved :<math>\rho = \frac{\text{Masse}}{\text{Volum}} = \frac{\text{Deflection} \times \frac{\text{Spring Constant}}{\text{Gravity}}}{\text{Displacement}_\mathrm{Water Line} \times \text{Area}_\mathrm{Cylinder}}\, </math> Når desse tettleikane er dividert, referansar til fjærkonstant, gravitet og tverrsnittsarealet kanselerer og ein får :<math> SG=\frac{\rho_\mathrm{object}}{\rho_\mathrm{ref}} = \frac{\frac{\text{Deflection}_\mathrm{Obj.}}{\text{Displacement}_\mathrm{Obj.}}}{\frac{\text{Deflection}_\mathrm{Ref.}}{\text{Displacement}_\mathrm{Ref.}}} = \frac{\frac{3\ \mathrm{in}}{20\ \mathrm{mm}}}{\frac{5\ \mathrm{in}}{34\ \mathrm{mm}}}=\frac{3\ \mathrm{in} \times 34\ \mathrm{mm}}{5\ \mathrm{in} \times 20\ \mathrm{mm}} = 1.02\, </math> Spesifikk gravitet er lettare og kan hende meir nøyaktig målt utan å måle volumet. Ved å nytte ei fjærvekt, kan prøva veiast først i luft og så i vatn. Spesifikk gravitet med omsyn til vatn kan så bli rekna ut ved hjelp av følgjande likning: :<math> SG = \frac{W_\mathrm{luft}}{W_\mathrm{luft} - W_\mathrm{vatn}}\, </math> der :''W''_luft er vekta av prøva i luft (målt i [[pound-force|pounds-force]], [[newton (unit)|newton]] eller ei anna krafteining) :''W''_vatn er vekta av prøva i vatn (målt i dei same einingane). Denne teknikken kan ikkje så lett nyttast til å måle tettleikar mindre enn 1, av di prøva då vil flyte. ''W''_vatn blir ein negativ kvantitet som representerer krafta ein treng for å halde prøva under vatn. Ein annan praktisk metode nyttar tre målingar. Prøva blir veigd tørr. Så blir ein kontainer fylt til kanten med vatn veigd, og veigd om att med prøva nedsenka etter at overskottsvatnet har rent over kanten og blitt fjerna. Ved å trekke frå den siste målinga frå summen av dei to første får ein vekta av overskottsvatnet. Den spesifikke graviteten er vekta av den tørre prøva dividert på vekta av overskottsvatnet. Denne metoden er brukbar for vekter som ikkje lett kan innehalde eit nedsenka prøve og tillet òg målingar av prøver som er mindre tette enn vatn. ==Eksempel== Stoff med ein spesifikk gravitet på 1 er nøytrale med omsyn til å vere flytande i vatn. Dei med SG større enn ein er tattare enn vatn. Dersom ein ser bort frå effekten av overflatespenninga vil dei synke i vatn. Dei med SG mindre enn ein er mindre tette enn vatn og dei vil flyte. *[[Balsatre]] har ein spesifikk gravitet på 0.2, slik at balsatre er 0.2 times (dvs. ein femdel) gongar så tett som vatn og vil flyte. *[[Etanol]] har ein spesifikk gravitet på 0.78, slik at etanol er 0.78 times (dvs. tre firedel til fore femdel) gongar så tett som vatn. *[[Aluminium]] har ein spesifikk gravitet på 2.7, slik at aluminium er 2.7 gongar så tett som vatn. *[[Bly]] har ein spesifikk gravitet på 11.35, slik at bly er 11.35 gongar så tett som vatn. *[[Kvikksølv]] har ein spesifikk gravitet på 13.56, slik at kvikksølv er 13.56 gongar så tett som vatn. *[[Gull]] har ein spesifikk gravitet på 19.3, slik at gull er 19.3 gongar så tett som vatn. (Enkleltprøver kan variere slik at tala ovanfor kan variere litt frå prøve til prøve.) ==Sjå òg== {{kol-start|3}} *[[API gravity]] *[[Baumé scale]] *[[Buoyancy]] *[[Fluidmekanik]] *[[Gravitet (beer)]] *[[Hydrometer]] *[[Jolly balance]] *[[Plato scale]] {{kol-slutt}} ==Litteratur== *''Fundamentals of Fluid Mechanics'' Wiley, B.R. Munson, D.F. Young & T.H. Okishi *''Introduction to Fluid Mechanics'', 4. utg., Wiley, SI Version, R.W. Fox & A.T. McDonald *''Thermodynamics: An Engineering Approach'' Second Edition, McGraw-Hill, International Edition, Y.A. Cengel & M.A. Boles *{{cite book |last=Munson |first=B.R.|author2=D.F. Young |author3= T.H. Okishi |title=Fundamentals of Fluid Mechanics |year=2001 |publisher=Wiley|edition = 4th|isbn=978-0471442509}} *{{cite book |last=Fox |first=R.W.|author2=McDonald, A.T. |title=Introduction to Fluid Mechanics |year=2003 |publisher=Wiley|edition = 4. |isbn=0471202312}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.reade.com/Particle_Briefings/spec_gra2.html Specific Gravity Weights Of Materials] *[http://www.saltwaterfish.com/vb/showthread.php?t=49255 Description of specific gravity] *[http://www.wagnermeters.com/specificgravity.php List of wood specific gravity resources] *[http://www.giantbatteryco.com/GLOSSARY/Specific.Gravity-Industrial.Batteries.html Specific gravity - Lead acid traction / forklift batteries] ==Referansar== <references/> {{Laboratory equipment}} {{Mineralidentifisering}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Relative Density}} [[Kategori:Density]] [[Kategori:Introductory physics]] [[Kategori:Fundamental physics concepts]] [[Kategori:Physical quantities]] [[ko:비중]] [[he:משקל סגולי]] [[fi:Ominaispaino]] [[ta:நீர் ஒப்படர்த்தி]] [[th:ความถ่วงจำเพาะ]] jsuuoel3wtsxxugbwn90i1spcq2xobb 0 164660 3396697 3223136 2022-08-02T11:19:43Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Arne L. Haugen''' ({{fødd|25. juli|1939|Haugen, Arne L.|fødestad = i [[Meldal kommune|Meldal]]}}) er ein norsk politikar frå [[Det norske Arbeidarpartiet|Arbeidarpartiet]]. Han var ordførar i Meldal kommune i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]] frå 1979 til 2005, noko som gjer han til ein av dei som har sete lengst som ordførar i Noreg. Haugen vart vald som vararepresentant til [[Stortinget]] frå Sør-Trøndelag i [[stortingsvalet 2005|2005]], og møtte fast mens [[Trond Giske]] var i regjering. Haugen har skogbruksutdanning, og dreiv eigen gard inntil han vart politikar på heiltid. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ARLH Stortinget - Biografi] {{stortingsrep 2009-2013}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2005-2009]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]] [[Kategori:Ap-ordførarar i Sør-Trøndelag]] [[Kategori:Ordførarar i Meldal]] 6l3kzwzo0ginxqynvt5ea41jnkrvz56 0 164758 3396702 3216386 2022-08-02T11:23:46Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Ivar Kristiansen''' ({{fødd|18. august|1956|Kristiansen, Ivar|fødestad = i [[Hadsel kommune|Hadsel]]}}) er ein norsk politikar frå [[Høgre]]. Han har sete på [[Stortinget]] for [[Nordland fylke]] sidan [[stortingsvalet 1997|1997]], og er frå [[stortingsvalet 2009|2009]] medlem i [[Stortingets utanriks- og forsvarskomité]]. Han er Høgres talsperson for forsvar- og tryggingspolitikk, utanrikspolitikk, [[den tredje verda]], internasjonalt arbeid, [[Europa]] og [[EU]]. Han har tidlegare vore energipolitisk talsperson, og har markert seg som ein klar tilhengjar av olje- og gassutvinning langs Nordlandskysten. == Karrière == Kristiansen vart fødd i Hadsel i Nordland, som son av småbrukar Kåre Kristiansen (1916–1988) og Erna Annie Johnsen (1916–1993). Han har eksamen frå vidaregåande skule frå 1975, tilleggsutdanning frå Nordland distriktshøgskole frå 1980, i tillegg til diverse kurs frå [[Mediebedriftenes Landsforening|Norske Avisers Landsforening]]. Han var marknadssjef i Næring i Nord 1987–1993, jobba i Salten Assuranse 1994–1995, og salssjef i [[Nordlandsposten]] 1994–1997. Kristiansen var fylkessekretær i Nordland Høgre 1980–1987. Medlem av [[Bodø]] formannskap 1987–1995, og leiar i bystyregruppa til Høgre og Bodø fellesborgarlege gruppe 1988–1995. Han var fylkesvaraordførar i Nordland frå 1995 til han vart vald inn på på Stortinget i 1997. == Stortingskomitea *2009–2013 medlem i [[Stortingets utanriks- og forsvarskomité|Utanriks- og forsvarskomiteen]] *2008–2009 1. nestleiar i [[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomiteen]] *2005–2008 medlem i [[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomiteen]] *2005–2009 medlem i [[Stortingets valkomité|Valkomiteen]] *2001–2005 2. nestleiar i [[Stortingets næringskomité|Næringskomiteen]] *2001–2005 medlem i [[Stortingets fullmaktskomité|Fullmaktskomiteen]] *2001–2005 medlem i [[Stortingets valkomité|Valkomiteen]] *1997–2001 medlem i [[Stortingets næringskomité|Næringskomiteen]] == Bakgrunnsstoff == *[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=IVK Ivar Kristiansen] hos Stortinget *[http://www.hoyre.no/personer/ivar_kristiansen Ivar Kristiansen] hos Høgre *[http://www.tv2nyhetene.no/valg09/velgerguiden/fylke/nordland/h/ivar-kristiansen/ Ivar Kristiansen] hos TV 2 {{Stortingsrep 2009-2013}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nordland]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2005-2009]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2001-2005]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1997-2001]] [[Kategori:Folk frå Hadsel]] 5n1ipkyv39j2m42pkytes2la9k5rc80 0 174146 3396596 3263434 2022-08-01T23:53:43Z Aboubacarkhoraa 110993 #WPWP wikitext text/x-wiki {{geoboks|by}} [[Fil:Guinea.png|mini|Kart over Guinea med Conakry i vest]] '''Conakry''' er hovudstaden og den mest folkerike byen i det vestafrikanske landet [[Guinea]]. Byen er ein hamneby ved [[Atlanterhavet]]. Han ligg på øya Tombo, og på halvøya Kaloum. Talet på innbyggarar vart i 2009 estimert til 1&nbsp;548&nbsp;500.<ref>http://www.citypopulation.de/Guinea.html</ref>. Conakry er det administrative og økonomiske sentrum i landet. Drifta av hamna utgjer ein viktig sektor i byen sin økonomi. == Styre == Conakry er delt opp i fem kommunar, kvar leia av ein borgarmeister. Til saman dannar dei fem kommunane regionen Conakry. Frå sørvest er dette Kaloum (sentrum), Dixinn (inkludert Universitetet i Conakry og mange ambassadar), Ratoma, Matam og Matoto, der Gbessia lufthamn ligg. == Økonomi == Conakry er både det økonomiske og kommunikasjonsmessige senteret i Guinea. Næringsverksemda er i stor grad knytt til utskiping av varer produsert i landet. Jarnbanen frå aust i Guinea transporterer [[aluminiumoksid]] frå gruvene der, store mengder [[banan]] og andre matvarer, samt varer til byggjebransjen. I gjennomsnitt tener ein person frå Conakry om lag $45 i månaden. === Infrastruktur === Utkopling av straum og vatn har sidan 2000 dagleg råka innbyggjarane i Conakry. Regjering og kraftselskap skuldar tørken i februar 2001 for den samtidige mangelen på elektrisk kraft til hovudstaden, medan gammalt maskineri skal vere forklaring på den vedvarande mangelen på elektrisitet. Kritikarar av regjeringa har derimot vist til vanstyre, korrupsjon, og at den franske partneren trekte seg ut av kraftselskapet i 2002. Større delar av byen har ikkje trafikklys i kvelds- og nattetimane. Folkeleg misnøye med forsyningssituasjonen i Conakry, knytt saman med anti-regjering-protestar, streikar, og valdsferd frå president [[Lansana Conté]] sitt styre, utvikla seg til gatekampar i byen. Valden var på det kraftigaste og nådde ein topp med generalstreiken i januar-februar 2007. Meir enn hundre menneske vart drepne då hæren slo ned protestane. == Klima == Conakry har eit [[monsun|tropisk monsunklima]], ifylgje [[Köppen si klimaklassifisering]]. Byen har si [[regntid]] og si [[tørketid]]. Til liks med størstedelen av [[Vest-Afrika]] er tørketida i Conakry mellom desember og april påverka av [[harmattan]]. Desse månadene fell det såleis lite [[nedbør]] over byen. Derimot har Conakry uvanleg mykje nedbør i regntida, til skilnad frå mange delar av Vest-Afrika. Til saman fell det årleg nær 4&nbsp;300 mm nedbør over byen. == Historie == [[Fil:Konakry-Vue générale.jpg|mini|Conakry i 1912]] [[Fil:Mamadi Doumbouya au Stade Général Lansana Conté de Nongo 24.jpg|mini]] Ei legende seier bynamnet er ei samanfatting av namnet ''Cona'', ein vinbryggar hos [[baga]]folket, og ordet ''nakiri'', som på [[sosso]] betyr 'den andre sida'.<ref name="Historie">[http://www.guineeconakry.info/index.php?main=14&sub=0&db=1 ''Histoire de Conakry'']</ref> Conakry vart opphavleg bygt på øya Tombo og spreidde seg over til Kaloumhalvøya, ei 36 km lang landtunge som er 200 meter brei. I 1885 hadde landsbyane Conakry og Boubinet berre 500 innbyggarar. To år seinare, 1887, overlet britane øya til Frankrike. Franskmennene grunnla byen Conakry som i 1904 vart hovudstad i Fransk Guinea. Byen blomstra opp som eksporthamn, særleg etter han fekk jarnbanesamband med Kankan. Dette opna opp for utskiping i stor skala av jordnøtter frå innlandet. Folketalet auka frå 50&nbsp;000 innbyggarar i 1958 til 600&nbsp;000 i år 1980 og vidare til dagens om lag 1,5 millionar.<ref name="Manning">Patrick Manning. Francophone Sub-Saharan Africa, 1880-1995, Cambridge (1998)</ref> Infrastrukturen i Conakry har heile tida vore prega av den lokale [[topografi]]en, samt den relative isolasjonen frå fastlandet. Byen er plassert på staden, då det var til fordel for kolonimaktene.<ref name="World Bank">For the urban infrastructure and its history, see [http://www.worldbank.org/urban/forum2002/docs/diallo-pres.pdf. M. Dian DIALLO. Street Addressing And Basic Services In Conakry, Guinea]. Presented at the Urban Forum/ [[World Bank]] - Washington, D.C. - 2–4 April 2002.</ref> I 1970 gjorde Det afrikanske partiet for sjølvstende til Guinea og Kapp Verde (PAIGC) i grannelandet Portugisisk Guinea (dagens [[Guinea-Bissau]]) opprør mot det [[det portugisiske imperiet|portugisiske kolonistyret]]. Opprøret råka Guinea òg, då 350 portugisiske soldatar og guineanske [[dissident]]ar gjekk i land nær Conakry, angreip byen og sette fri 26 portugisiske [[krigsfange|krigsfangar]] som vart haldne av PAIGC. Til sist gjorde dei portugisiske styrkane retrett, etter dei hadde mislukkast med å styrte regjeringa.<ref name="Time">{{Tidningsref | titel = Cloudy Days in Conakry| url = http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,877145,00.html| tidning = Time| datum = 1970-12-07}}</ref> == Kjelder == {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Conakry|Conakry]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. januar 2011.'' * ''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Conakry|Conakry]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 26. januar 2011.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hovudstader i Afrika]] h7eypfazyc1iqmuy9rneocynybwocec 3396619 3396596 2022-08-02T06:25:42Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/Aboubacarkhoraa|Aboubacarkhoraa]] ([[User talk:Aboubacarkhoraa|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|by}} [[Fil:Guinea.png|mini|Kart over Guinea med Conakry i vest]] '''Conakry''' er hovudstaden og den mest folkerike byen i det vestafrikanske landet [[Guinea]]. Byen er ein hamneby ved [[Atlanterhavet]]. Han ligg på øya Tombo, og på halvøya Kaloum. Talet på innbyggarar vart i 2009 estimert til 1&nbsp;548&nbsp;500.<ref>http://www.citypopulation.de/Guinea.html</ref>. Conakry er det administrative og økonomiske sentrum i landet. Drifta av hamna utgjer ein viktig sektor i byen sin økonomi. == Styre == Conakry er delt opp i fem kommunar, kvar leia av ein borgarmeister. Til saman dannar dei fem kommunane regionen Conakry. Frå sørvest er dette Kaloum (sentrum), Dixinn (inkludert Universitetet i Conakry og mange ambassadar), Ratoma, Matam og Matoto, der Gbessia lufthamn ligg. == Økonomi == Conakry er både det økonomiske og kommunikasjonsmessige senteret i Guinea. Næringsverksemda er i stor grad knytt til utskiping av varer produsert i landet. Jarnbanen frå aust i Guinea transporterer [[aluminiumoksid]] frå gruvene der, store mengder [[banan]] og andre matvarer, samt varer til byggjebransjen. I gjennomsnitt tener ein person frå Conakry om lag $45 i månaden. === Infrastruktur === Utkopling av straum og vatn har sidan 2000 dagleg råka innbyggjarane i Conakry. Regjering og kraftselskap skuldar tørken i februar 2001 for den samtidige mangelen på elektrisk kraft til hovudstaden, medan gammalt maskineri skal vere forklaring på den vedvarande mangelen på elektrisitet. Kritikarar av regjeringa har derimot vist til vanstyre, korrupsjon, og at den franske partneren trekte seg ut av kraftselskapet i 2002. Større delar av byen har ikkje trafikklys i kvelds- og nattetimane. Folkeleg misnøye med forsyningssituasjonen i Conakry, knytt saman med anti-regjering-protestar, streikar, og valdsferd frå president [[Lansana Conté]] sitt styre, utvikla seg til gatekampar i byen. Valden var på det kraftigaste og nådde ein topp med generalstreiken i januar-februar 2007. Meir enn hundre menneske vart drepne då hæren slo ned protestane. == Klima == Conakry har eit [[monsun|tropisk monsunklima]], ifylgje [[Köppen si klimaklassifisering]]. Byen har si [[regntid]] og si [[tørketid]]. Til liks med størstedelen av [[Vest-Afrika]] er tørketida i Conakry mellom desember og april påverka av [[harmattan]]. Desse månadene fell det såleis lite [[nedbør]] over byen. Derimot har Conakry uvanleg mykje nedbør i regntida, til skilnad frå mange delar av Vest-Afrika. Til saman fell det årleg nær 4&nbsp;300 mm nedbør over byen. == Historie == [[Fil:Konakry-Vue générale.jpg|mini|Conakry i 1912]] Ei legende seier bynamnet er ei samanfatting av namnet ''Cona'', ein vinbryggar hos [[baga]]folket, og ordet ''nakiri'', som på [[sosso]] betyr 'den andre sida'.<ref name="Historie">[http://www.guineeconakry.info/index.php?main=14&sub=0&db=1 ''Histoire de Conakry'']</ref> Conakry vart opphavleg bygt på øya Tombo og spreidde seg over til Kaloumhalvøya, ei 36 km lang landtunge som er 200 meter brei. I 1885 hadde landsbyane Conakry og Boubinet berre 500 innbyggarar. To år seinare, 1887, overlet britane øya til Frankrike. Franskmennene grunnla byen Conakry som i 1904 vart hovudstad i Fransk Guinea. Byen blomstra opp som eksporthamn, særleg etter han fekk jarnbanesamband med Kankan. Dette opna opp for utskiping i stor skala av jordnøtter frå innlandet. Folketalet auka frå 50&nbsp;000 innbyggarar i 1958 til 600&nbsp;000 i år 1980 og vidare til dagens om lag 1,5 millionar.<ref name="Manning">Patrick Manning. Francophone Sub-Saharan Africa, 1880-1995, Cambridge (1998)</ref> Infrastrukturen i Conakry har heile tida vore prega av den lokale [[topografi]]en, samt den relative isolasjonen frå fastlandet. Byen er plassert på staden, då det var til fordel for kolonimaktene.<ref name="World Bank">For the urban infrastructure and its history, see [http://www.worldbank.org/urban/forum2002/docs/diallo-pres.pdf. M. Dian DIALLO. Street Addressing And Basic Services In Conakry, Guinea]. Presented at the Urban Forum/ [[World Bank]] - Washington, D.C. - 2–4 April 2002.</ref> I 1970 gjorde Det afrikanske partiet for sjølvstende til Guinea og Kapp Verde (PAIGC) i grannelandet Portugisisk Guinea (dagens [[Guinea-Bissau]]) opprør mot det [[det portugisiske imperiet|portugisiske kolonistyret]]. Opprøret råka Guinea òg, då 350 portugisiske soldatar og guineanske [[dissident]]ar gjekk i land nær Conakry, angreip byen og sette fri 26 portugisiske [[krigsfange|krigsfangar]] som vart haldne av PAIGC. Til sist gjorde dei portugisiske styrkane retrett, etter dei hadde mislukkast med å styrte regjeringa.<ref name="Time">{{Tidningsref | titel = Cloudy Days in Conakry| url = http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,877145,00.html| tidning = Time| datum = 1970-12-07}}</ref> == Kjelder == {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Conakry|Conakry]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. januar 2011.'' * ''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Conakry|Conakry]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 26. januar 2011.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hovudstader i Afrika]] ne5hwuulmp5rqetlwiwfwfolrhxoqdr 0 176237 3396587 3023105 2022-08-01T20:57:48Z SkuwiK 121981 Oppdatering : Infoboks, Skilnadar frå Ubuntu, Utgåver ; /* Utgåver */ #FA8072=Salmon, #87CEEB=SkyBlue (Farge) wikitext text/x-wiki {{Infoboks OS | logo = | skjermbilete = [[Fil:Kubuntu 22.04 Desktop en.png|280px]] | biletetekst = kubuntu 22.04 (en) | skapar = | utviklar = | utgjeve = [[8. april]] [[2005]] | sisteVersjon = 22.04 LTS | sisteVersjonUtgjeven = [[21. april]] [[2022]] | sisteBeta = | sisteBetaUtgjeven = | brukargrensesnitt = [[KDE]] | plattform = i386, AMD64, PowerPC, [[IA-64]], UltraSPARC | familie = [[Unix]] | type = [[Arbeidsstasjon]]/[[personleg datamaskin]] | kjerne_type = [[Linux]] | lisens = [[GNU General Public License]] | nettside = [http://www.kubuntu.org www.kubuntu.org] | nedlastingslenkje =[[https://kubuntu.org/getkubuntu/]] }} '''Kubuntu''' er ein versjon av [[Linux-distribusjon]]en [[Ubuntu Linux|Ubuntu]], som nyttar [[skrivebordsmiljø]]et [[KDE]]. == Skilnadar frå Ubuntu == Den største skilnaden frå Ubuntu er at Kubuntu nyttar KDE skrivebordsmiljø. Det er òg nokre skilnadar i kva programvare som er installert, men mykje av dette kan endrast ved å installera eller avinstallera tilleggsprogramvare. {| class="wikitable" style="width:24%;font-size:85%;float:right; margin-right:1.5em" |- ! Farge ! Tyding |- | style="background-color:#A0E75A;" | Grøn | Begge |- | style="background-color:#fab372;" | Orange | Ubuntu standard |- | style="background-color:#87CEEB;" | Blå | Kubuntu standard |} {| class="wikitable" |- ! Programvare ! Ubuntu ! Kubuntu |- | Kjerne | colspan="2" style="background-color:#A0E75A; text-align:center;" | [[Linux]] |- | [[Vindaugesystem]] | colspan="2" style="background-color:#A0E75A; text-align:center;" | X.Org Server / [[Wayland]] |- | [[Vindaugehandsamar]] | style="background-color:#fab372; text-align:center;" | Mutter | style="background-color:#87CEEB; text-align:center;" | [[KWin]] |- | [[Skrivebordsmiljø]] | style="background-color:#fab372; text-align:center;" | [[GNOME]] | style="background-color:#87CEEB; text-align:center;" | [[KDE]] [[Plasma skrivebordsmiljø|Plasma]] |- | [[Klassebibliotek]] | style="background-color:#fab372; text-align:center;" | [[GTK]] | style="background-color:#87CEEB; text-align:center;" | [[Qt]] |- | [[Linux-audio-infrastruktur|Lydhandsaming]] | colspan="2" style="background-color:#A0E75A; text-align:center;" | [[ALSA]], [[PulseAudio]], [[JACK]] |- | [[Multimedia]] | colspan="2" style="background-color:#A0E75A; text-align:center;" | [[GStreamer]] |- | [[Nettlesar]] | colspan="2" style="background-color:#A0E75A; text-align:center;" | [[Firefox]] |- | [[Kontorpakke]] | colspan="2" style="background-color:#A0E75A; text-align:center;" | [[LibreOffice]] |- | [[e-mail]] og [[PIM]] | colspan="2" style="background-color:#A0E75A; text-align:center;" | [[Thunderbird]] |} == Utgåver == {| class="wikitable" style="width:24%;font-size:85%;float:right; margin-right:1.5em" |- ! Farge ! Tyding |- | style="background-color:Salmon;" | Raud | Utgåver som ikkje lenger vert vedlikehaldne |- | style="background-color:#f0e68c;" | Gul | Utgåver som framleis vert vedlikehaldne |- | style="background-color:#A0E75A;" | Grøn | Siste utgåve |- | style="background-color:SkyBlue;" | Blå | Framtidige utgåver |} Kubuntu fyljer same namn og versjonnumerering som Ubuntu, der kvar utgåve har eit kodenamn og eit versjonsnummer (tufta på året og månaden utgåve vart innført). Dei fleste utgåvene vert vedlikehaldne i 18 månadar, men langvedlikehaldsversjonar, merkte med LTS (Long Term Support), vert vedlikehaldne i 3 år for [[arbeidsstasjon]]ar og 5 år for [[Tenarmaskin|tenar]]ar. {| class="wikitable" style="font-size:85%;width:100%;margin-right:0.5em" ! Versjon !! Utgjevingsdato !! Kodenamn !! Vedlikehalden til !! Kommentarar |---- |[http://old-releases.ubuntu.com/releases/kubuntu/5.04/ 5.04] |2005-04-08. |Hoary&nbsp;Hedgehog |style="background-color:Salmon;"|2006-10-31 |Fyrsteutgåva, med KDE 3.4 og fleire KDE-program. Nokre av desse, som til dømes [[Amarok]], [[Kaffeine]], [[Gwenview]] og [[K3b]], var ikkje ein del av den offisielle KDE-utgåva. Utgåva inkluderte [[programoppdateringshandsamar]]en [[Kynaptic]], som var kompatibel med [[Kickstart]]. |---- |[http://old-releases.ubuntu.com/releases/kubuntu/5.10/ 5.10] |2005-10-13<ref>[https://lists.ubuntu.com/archives/ubuntu-announce/2005-October/000038.html ''Announcing the Ubuntu 5.10 release''], lists.ubuntu.com. (vitja 105-2012)</ref><ref>[http://www.ubuntu.com/download/releasenotes/510 ''5.10 Release Notes''], ubuntu.com. (vitja 105-2012)</ref> |Breezy&nbsp;Badger |style="background-color:Salmon;"|2007-04-13 |KDE 3.4.3 nytta konfigurasjonsverktøyet ''Guidance'' og programoppdateringshandsamaren [[Adept]] nytta «debtags», som hadde ein brukbar søkefunksjon. Andre nyheiter var KDE Bluetooth, ein grafisk boot-skjerm med progresjonsstripe (USplash), OEM installasjonsstøtte og så vidare. |---- |[http://releases.ubuntu.com/kubuntu/6.06.1/ 6.06&nbsp;LTS] |2006-06-01. |Dapper Drake |style="background-color:Salmon;"|2009-06 |Langvedlikehaldsversjonar ('''LTS'''), med Ubiquity installeringsverktøy, Adept mellingssystem, X Display konfigurasjonsverktøy og forbetra støtte for asiatiske språk, etc. |---- |[http://old-releases.ubuntu.com/releases/kubuntu/6.10/ 6.10] |2006-10-26 |Edgy Eft |style="background-color:Salmon;"|2008-04 |KDE 3.5.5. Denne utgåva var utstyrt med [[Digikam]] fotohamdsaming of tilgangsprofilar med støtte for funksjonshemma brukarar. Det var endringar i systeminnstillingane, [[effektkontroll]]en, nettverk og støtte for bærbare maskinar. Ei anna oppdatering var automatisk feilrapportering og oppstart. |---- |[http://releases.ubuntu.com/kubuntu/7.04/ 7.04] |2007-04-19<ref>[https://wiki.ubuntu.com/FeistyFawn ''FeistyFawn''], ubuntu.com. (vitja 105-2012)</ref> |Feisty Fawn |style="background-color:Salmon;"|2008-10 |KDE 3.5.6, Migrasjonsassistent, [[Kernel-based Virtual Machine|KVM]], ny [[codec]]/[[drivar]]-installasjon, Systemkonfigurasjonen var del i to katagoriar: general og advansert. Det var betre støtte for [[Hewlett-Packard]] skrivarhandsaming, K[[NetworkManager]], støtte for [[Wi-Fi Protected Access|WPA]]. Det var eit forbetra hjelpesystem, organisert etter emne, støtte for [[OEM]]-oppdatering. Utgåva hadde ikkje offisiell støtte for [[PowerPC]]. |---- |[http://releases.ubuntu.com/kubuntu/7.10/ 7.10] |2007-10-18. |Gutsy&nbsp;Gibbon |style="background-color:Salmon;"|2009-04-18 |Ny bakgrunnsgrafikk, [[Strigi]] og [[Dolphin]] ([[filhandsamar]], [[Qt]]-utgåve av grafikkinstallasjonsverkøytet GDebi. Det vart innført ein drivarhandsamar. |---- |[http://releases.ubuntu.com/kubuntu/8.04/ 8.04&nbsp;] |2008-04-24<ref>[https://wiki.ubuntu.com/HardyReleaseSchedule ''HardyReleaseSchedule''], ubuntu.com. (vitja 105-2012)</ref> |Hardy&nbsp;Heron |style="background-color:Salmon;"|2009-10. |På grunn av at ein gjekk frå KDE 3 til KDE 4 var det to versjonar av 7.10, ein med KDE 3.5 og ein med [[KDE 4.0]]. Kubuntu Hardy var difor ikkje ei LTS-utgåve [https://wiki.kubuntu.org/HardyHeron/RC/Kubuntu]. Denne versjonen tol sikte på å vera meir kompatibel med Ubuntu, som nyttar [[GNOME]] skrivebordsmiljø.<ref>[https://wiki.kubuntu.org/KubuntuHardyCatchup Kubuntu Hardy Catchup – Ubuntu Wiki], wiki.kubuntu.org (vitja 10/5-2012)</ref>. Mellom desse endreingane var [[KDE Display Manager|KDM]], automatisk skrivardeteksjon og ein [[Qt]]-basert dialog for skrivarkonfigurasjon, og enklare codekinstallasjon i [[Kaffeine]]. I denne versjonen vart [[muspeikar]]en automatisk gripen tak i og slepp når operativsystemet kjøyrde i [[VMware]]. |---- |[http://www.kubuntu.org/news/8.10-release 8.10] |2008-10-30 |Intrepid&nbsp;Ibex | style="background-color:Salmon;"|2010-04-30 | Denne versjonen hadde [[Linux-kjernen|Linux-kjerne]] v. 2.6.27, [[X.Org Server|Xserver]] 1.5 og KDE 4.1.2, med [[KWin]], som standard skrivebordmiljø, [[Adept]] 3 pakkehandsamingsverktøy, KNetworkManager 0.7. |---- |[http://www.kubuntu.org/news/9.04-release 9.04] | 2009-04-23 | Jaunty Jackalope | style="background-color:Salmon;"|2010-10 | Denne versjonen hadde [[Linux-kjernen|Linux-kjerne]] v. 2.6.28, [[X.Org Server|Xserver]] 1.6, KDE 4.2.2 som standard skrivebordmiljø, [[KPackageKit]] i staden for Adept<ref>[http://web.mornfall.net/blog/farewell__44___adept.html ''Farewell, Adept''], web.mornfall.net (vitja 10/5-2012)</ref> og [[ext4]] [[filsystem]]<ref>[https://wiki.kubuntu.org/JauntyJackalope/Alpha5/Kubuntu ''Kubuntu''], wiki.kubuntu.org (vitja 10/5-2012)</ref>. Det var ikkje-offisiell støtte for [[PowerPC]] <ref>[http://www.kubuntu.org/news/9.04-release ''Kubuntu 9.04 Out in the Wild''], kubuntu.org (vitja 10/5-2012)</ref> |---- | [http://www.kubuntu.org/news/9.10-release 9.10] | 2009-10-29 | Karmic Koala | style="background-color:Salmon;"|2011-04-28 | Nytta [[Linux-kjernen|Linux-kjerne]] 2.6.31, [[GNU GRUB|GRUB]] 2, og KDE 4.3.2 [[skrivebordsmiljø]]. |---- | [http://www.kubuntu.org/news/10.04-lts-release 10.04 LTS] | 2010-04-29 | Lucid Lynx | style="background-color:Salmon;"|2013-04 | '''LTS'''-utgåve. Nytta [[Linux kernel|Kernel]] 2.6.32, KDE 4.4.2 skrivebordsmiljø, KPackageKit 0.5.4 og Firefox [[nettlesar]]. |---- | [http://www.kubuntu.org/news/10.10-release 10.10] | 2010-10-10 | Maverick Meerkat | style="background-color:Salmon;"|2012-04 | Nytta KDE 4.5, snøggare innlogging, [[Kpackagekit]], oppdatert innstallerings og ei ny oppdatert [[Blåtann]]. Standard nettlesar var endra til [[Rekonq]]. [[PulseAudio]] [[audiotenar]]. |---- | [http://www.kubuntu.org/news/11.04-release 11.04] | 2011-04-28 | Natty Narwhal | style="background-color:Salmon;"|2012-10 | Nytta [[Linux-kjernen|Linux.kjerne]] v. 2.6.38KDE SC 4.6, [[GStreamer]] for [[Phonon]]. |---- | [http://www.kubuntu.org/news/11.10-release 11.10] | 2011-10-13 | Oneiric Ocelot | style="background-color:Salmon;"|2013-04 | Nytta [[Linux-kjernen|Linux.kjerne]] v. 3.0.3, KDE SC 4.7 skrivebirdsystem, [[OpenGL]] ES, Muon Software Centre, [[Kdepim]] 4.7.2<ref>[https://wiki.kubuntu.org/OneiricOcelot/ReleaseNotes?action=show&redirect=OneiricOcelot%2FTechnicalOverview#Kubuntu ''ReleaseNotes''], wiki.kubuntu.org (vitja 10/-2012)</ref> |---- | [http://www.kubuntu.org/news/12.04-release 12.04 LTS] | 2012-04-26 | Precise Pangolin | style="background-color:Salmon;"|2017-04 | Den 3. Kubuntu-utgåva med langtidsstøtte ('''LTS'''). KDE SC 4.8 Kernel 3.2.0. |---- | [http://www.kubuntu.org/news/12.10-release 12.10] | 2012-10-18 | Quantal Quetzal | style="background-color:Salmon;"|2014-04 | LibreOffice 3.6.2.2., Rekonq 1.1, KDE SC 4.9.2 |---- | [http://www.kubuntu.org/news/13.04-release 13.04] | 2013-04-25 | Raring Ringtail | style="background-color:Salmon;"|2014-01 <ref>Sneddon, J.E., [http://www.omgubuntu.co.uk/2013/03/ubuntu-to-halve-support-window-for-regular-releases ''Support period for ‘regular’ Ubuntu releases halved''], omgubuntu.co.uk, 20/3-2013.</ref> | KDE SC 4.10, Muon Suite 2, LibreOffice 4, Optional Homerun launcher, innbygd MTP-støtte |---- | [http://www.kubuntu.org/news/12.10-release 13.10] | 2013-10-17 | Saucy Salamander | style="background-color:Salmon;"|2014-06 | KDE SC 4.11.2, LibreOffice 4.1.2 rc3 |---- | [http://www.kubuntu.org/news/kubuntu-14.04 14.04 LTS] | 2014-04-17 | Trusty Tahr | style="background-color:Salmon;"|2019-04 | LTS-utgåve. KDE SC 4.13.0, LibreOffice 4.2.3.3, Standard nettlesar endra attende til Firefox |---- | [http://www.kubuntu.org/news/14.10-release 14.10] | 2014-10-23 | Utopic Unicorn | style="background-color:Salmon;"|2015-06 | KDE SC 4.14, KDE Plasma 5 (teknisk test) |---- | [http://www.kubuntu.org/news/kubuntu-15.04 15.04] | 2015-04-23 | Vivid Vervet | style="background-color:Salmon;"|2015-12 | KDE Plasma 5.2.2 |---- | [http://www.kubuntu.org/news/kubuntu-15-10/ 15.10] | 2015-10-22 | Wily Werewolf | style="background-color:Salmon;"|2016-06 | KDE Plasma 5.4, Firefox 41.0, LibreOffice 5.0 |---- | [https://wiki.ubuntu.com/XenialXerus/ReleaseNotes/Kubuntu 16.04 LTS] | 2016-04-21 | Xenial Xerus | style="background-color:Salmon;"|2019-04 | KDE Plasma 5.5, Firefox 45, LibreOffice 5.1 |---- | [http://www.kubuntu.org/news/kubuntu-16-10/ 16.10] | 2016-10-13 | Yakkety Yak | style="background-color:Salmon;"|2017-06 | Linux-kjerne 4.8, KDE Plasma 5.7.5, KDE Applications 16.04.3, KDE Frameworks 5.26.0, Firefox 49, LibreOffice 5.2 |---- | [https://wiki.ubuntu.com/XenialXerus/ReleaseNotes/Kubuntu 17.04] | 2017-04-13 | Zesty Zapus | style="background-color:Salmon;"|2018-01 | Linux-kjerne 4.10, KDE Plasma 5.9, KDE Applications 16.04.3, KDE Frameworks 5.26.0, Firefox 52, LibreOffice 5.3 |---- | [https://kubuntu.org/news/kubuntu-17-10-artful-aardvark-is-released/ 17.10] | 2017-10-19 | Artful Aardvark | style="background-color:Salmon;"|2018-07 | KDE Plasma 5.10, KDE Applications 17.04.3, KDE Frameworks 5.38, LibreOffice 5.4.1, Firefox 56, Linux Kernel 4.13 |---- | [https://kubuntu.org/event/bionic-release-kubuntu-18-04-lts/ 18.04 LTS] | 2018-04-26 | Bionic Beaver | style="background-color:Salmon;"|2021-04 | KDE Plasma 5.12 LTS |- |[https://kubuntu.org/news/kubuntu-18-10-is-released-today/ 18.10] |2018-10-18 |Cosmic&nbsp;Cuttlefish | style="background-color:Salmon;"|2019-07 | |- |[https://kubuntu.org/news/kubuntu-19-04-is-released-today/ 19.04] |2019-04-18 |Disco Dingo | style="background-color:Salmon;"|2020-01 | |- |[https://kubuntu.org/news/kubuntu-19-10-is-released-today/ 19.10] |2019-10-17 |Eoan Ermine | style="background-color:Salmon;"|2020-07 | |- |[https://kubuntu.org/news/kubuntu-20-04-lts-has-been-released/ 20.04 LTS] |2020-04-23 |Focal Fossa |style="background-color:#f0e68c;"|2023-04 | |- |[https://kubuntu.org/news/kubuntu-20-10-groovy-gorilla-released/ 20.10] |2020-10-22 |Groovy Gorilla | style="background-color:Salmon;"|2021-07 | |- |[https://kubuntu.org/news/kubuntu-21-04-hirsute-hippo-released/ 21.04] |2021-04-22 |Hirsute Hippo | style="background-color:Salmon;"|2022-01 | |- |[https://kubuntu.org/news/kubuntu-21-10-impish-indri-released/ 21.10] |2021-10-15 |Impish Indri | style="background-color:Salmon;"|2022-07 | |- |[https://kubuntu.org/news/kubuntu-22-04-lts-released/ 22.04 LTS] |2022-04-21 |Jammy Jellyfish |style="background-color:#A0E75A;"| 2025-04 | |- |22.10 |2022-10-20 |Kinetic Kudu |style="background-color:SkyBlue;"| 2023-07 | |} == Referansar == {{kjeldeliste}} {{Linuxdistro}} <!-- interwiki (no, sv, da first; then others alphabetically by name --> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Linuxdistribusjonar]] [[Kategori:Fri programvare]] [[Kategori:Open kjeldekode]] [[Kategori:Nynorsk programvare]] pjbuk2kqjkxn2wgv6rxj4mkvxwmbqp6 0 182077 3396703 3327574 2022-08-02T11:23:58Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = TVC 15 | format = Singel | artist = [[David Bowie]] | album = [[Station to Station]] | B-side = We Are the Dead | utgjeve = 30. april 1976 | innspelt = September og november 1975 | studio = [[Cherokee Studios|Cherokee]] og [[Record Plant]], Los Angeles | sjanger = {{flatlist| * [[Kunstrock]]<ref>{{cite book |last=Woodstra |first=Christopher |date=2008 |title=All Music Guide Required Listening : Classic Rock |publisher=Backbeat |page=24 |isbn=978-0879309176}}</ref> }} | lengd = 5:33 (album)<br>3:43 (singel) | selskap = [[RCA Records|RCA]] | låtskrivar = David Bowie | produsent = {{flatlist| * David Bowie * [[Harry Maslin]] }} | førre = «[[Golden Years]]» | førre år = 1976 | neste = «[[Stay av David Bowie|Stay]]» | neste år = 1976 }} «'''TVC 15'''» er ein song skriven og spelt inn av den engelske musikaren [[David Bowie]] og gjeven ut i 1976 på albumet hans ''[[Station to Station]]''. Songen var inspirert av ein episode der [[Iggy Pop]], under ein dopinfluert periode heime hos Bowie, hallusinerte og trudde at fjernsynet hadde ete kjærasten hans.{{sfn|Pegg|2004|p=223}} Bowie utvikla ei soge om eit holografisk fjernsyn, TVC 15. Etter at kjærasten kraup inn i fjernsynet og forsvann, ønskjer han å krype inn sjølv for å finne ho.{{sfn|Buckley|2000|p=274}} Songen er blitt kalla «upassande munter» og «den særaste hyllesten til [[The Yardbirds]] ein kan tenkje seg».{{sfn|Carr|Murray|1981|pp=78–80}} Kritikaren [[Robert Christgau]] skildra songen som ei «uimotståeleg» blanding av [[Lou Reed]], [[disco]] og [[Huey Smith]].<ref name="CG81">{{cite book|chapter=David Bowie: Station to Station|chapter-url=http://www.robertchristgau.com/get_album.php?id=958|last=Christgau|first=Robert|year=1981|title=Christgau's Record Guide: Rock Albums of the '70s|publisher=[[Ticknor & Fields]]|isbn=0-89919-026-X|url-access=registration|url=https://archive.org/details/christgausrecord00robe_1}}</ref> Han vart vald ut som den andre singelen frå albumet i Storbritannia, der han nådde 33. plassen. Då Bowie ikkje lunne spele på showet ''[[Top of the Pops]]'' for å marknadsføre singelen, vart det nytta ei bisarr tolking av dansetruppen [[Ruby Flipper]]. B-sida «We Are the Dead» var henta frå det tidlegare albumet ''[[Diamond Dogs]]''. Songen nådde 64. plassen på ''Billboard''-lista i USA og topp 20 i Sverige. I Amerika vart «[[Stay av David Bowie|Stay]]» vald ut som den andre singelen frå albumet. ==Innhald== Alle songar skrivne av David Bowie.<ref name="single liner notes">{{Cite AV media notes|title=''«TVC 15»''|others=[[David Bowie]]|year=1976|publisher=[[RCA Records|RCA Victor]]|location=UK|type=Single liner notes|id=RCA 2682}}</ref> # «TVC 15» – 3:43 # «[[We Are the Dead]]» – 4:58 ==Medverkande== * '''Produsentar''': ** [[Harry Maslin]] ** [[David Bowie]] * '''Musikarar''': ** [[David Bowie]]: solovokal, [[saksofon]] ** [[Warren Peace]]: perkusjon, korvokal ** [[Carlos Alomar]], [[Earl Slick]]: elektrisk gitar ** [[George Murray]]: bass ** [[Dennis Davis]]: trommer ** [[Roy Bittan]]: piano ==Konsertversjonar== * Eit konsertopptak frå 23. mars 1976 kom ut på ''[[Live Nassau Coliseum '76]]'', som vart gjeven ut i 2010 på nyutgjevingar av ''[[Station to Station]]'', og i 2016 i plateboksen ''[[Who Can I Be Now? (1974–1976)]]'',<ref name="who can I be now">{{cite AV media notes|title=Who Can I Be Now? (1974–1976)|others=[[David Bowie]]|year=2016|publisher=[[Parlophone]]|location=UK, Europe & US|type=Box set booklet|id=0190295989842}}</ref> og til slutt som eit sjølvstendig album i 2017. * Opptak frå [[Isolar II-turneen|«Heroes»-turneen i 1978]] er komen ut på ''[[Stage av David Bowie|Stage]]'' (1978) og''[[Welcome to the Blackout (Live London ’78)|Welcome to the Blackout]]'' (2018). * Den 14. desember 1979 framførte Bowie «TVC 15» som musikalsk gjest på ''[[Saturday Night Live]]'', akkompagnert av [[Klaus Nomi]] og Joey Arias. * Bowie song songen på [[Live Aid]]-konsertane i juli 1985. Denne var langt raskare og meir livleg enn originalen. ==Andre utgjevingar== * Songen finst på fleire samleplater: ** ''[[The Best of Bowie]]'' (1980) ** ''[[Fame and Fashion]]'' (1984) ** ''[[Sound and Vision-boksen|Sound and Vision]]''-boksen (1989) ** ''[[Bowie: The Singles 1969-1993]]'' (1993) ** ''[[The Singles Collection av David Bowie|The Singles Collection]]'' (1993) ** ''[[Best of Bowie]]'' (2002) * Singelversjonen finst på ''[[The Best of 1974/1979]]''. * Ein versjon som er kortare enn singelversjonen finst på ''[[albumet Christiane F.|Christiane F. soundtrack]]''. * Songen vart gjeven ut som ei biletplate i RCA ''Life Time''-settet. ==Andre versjonar== * [[Comateens]] – ''Comateens'' * [[The Wannadies]] - ''Only Bowie'' (1995) ==Salslister== {|class="wikitable sortable" |- !Liste (1976) ! style="text-align:center;"|Plassering |- |align="left"|Den franske singellista |align="center"|53 |- {{Singlechart|Sweden|18|artist=David Bowie|song=TVC 15|access-date=31. juli 2021}} |- {{Singlechart|UKsinglesbyname|33|artist=David Bowie|song=TVC 15|artistid=19138|access-date=31. juli 2021}} |- {{Singlechart|Billboardhot100|64|artist=David Bowie|song=TVC15|artistid=19138|access-date=31. juli 2021}} |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:TVC 15|TVC 15]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. august 2021.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book |last=Buckley |first=David |year=2000 |orig-year=1999 |title=Strange Fascination – David Bowie: The Definitive Story |location=London |publisher=Virgin |isbn=0-7535-0457-X }} *{{cite book|last1=Carr |first1=Roy|author-link1=Roy Carr |last2=Murray |first2=Charles Shaar| author-link2=Charles Shaar Murray |year=1981 |title=Bowie: An Illustrated Record |publisher=Eel Pie Pub |isbn=978-0-38077-966-6}} *{{cite book |last=Pegg |first=Nicholas |author-link=Nicholas Pegg |year=2004 |orig-year=2000 |title=The Complete David Bowie |location=London |publisher=Reynolds & Hearn |isbn=1-903111-73-0}} {{refslutt}} {{fotnoteliste|2}} {{David Bowie-singlar}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Tvc15}} [[Kategori:Singlar frå 1976]] [[Kategori:David Bowie-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av David Bowie]] [[Kategori:Songar produserte av David Bowie]] [[Kategori:Songar produserte av Harry Maslin]] [[Kategori:Songar om fjernsyn]] 6qjw3afojzw9sml16dhbe90i37pqz9t 0 196318 3396639 2407893 2022-08-02T07:17:01Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fyr| |namn = Port Nollothvuurtoring |stad= [[Diamantkus]] i [[Port Nolloth]] i [[Sør-Afrika]] |oppretta= [[1909]] }} '''Port Nollothvuurtoring''' er eit fyr ved [[Atlanterhavet]] ved [[Diamantkus]] i [[Port Nolloth]] i [[Sør-Afrika]]. Fyret vart bygd i 1909 og består av eit trekanta stålskjelettårn med eit svart– og kvitstripa trekanta dagmerke. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Port Nollothfyr|Port Nollothfyr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. september 2011.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyr i Sør-Afrika]] ga5k6v75iz0pgyqxyhz62nhtpyz54pt 0 196320 3396640 2407896 2022-08-02T07:17:41Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fyr| |namn = Hondeklipbaaivuurtoring |stad= [[Hondeklipbaai]] i [[Sør-Afrika]] |oppretta= [[1956]] }} '''Hondeklipbaaivuurtoring''' er eit fyr ved [[Atlanterhavet]] ved nordenden av bukta [[Hondeklipbaai]] i [[Sør-Afrika]]. Tårnet som står i dag vart bygd i 1956 og består av eit metalltårn med eit stort kvitt og raudt stripa diamantforma dagmerke. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hondeklip Bay fyr|Hondeklip Bay fyr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. september 2011.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyr i Sør-Afrika]] kyzzfyfhe5siu8eewbdfxn39mlk66pe 0 196322 3396637 2407904 2022-08-02T07:15:25Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fyr| |namn = Doringbaaivuurtoring |stad= [[Doringbaai]] i [[Sør-Afrika]] |oppretta= [[1963]] |høgde= 24 |byggjemateriale= Betong }} '''Doringbaaivuurtoring''' er eit fyr ved [[Atlanterhavet]] ved [[Doringbaai]] i [[Sør-Afrika]]. Fyret som står i dag vart bygd i 1963 etter at det originale fyret vart øydelagt under ein vindstorm. Det er eit 24 meter høgt betongtårn med in lanterne og balkong som er kvitmåla med ei svart stripe.<ref>[http://www.unc.edu/~rowlett/lighthouse/ The Lighthouse Directory] {{Wayback|url=http://www.unc.edu/~rowlett/lighthouse/ |date=20131109071756 }}, [http://www.unc.edu/~rowlett/lighthouse/zaf.htm fyr i Sør-Afrika], Besøkt den 22. desember 2006</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Doring Bay fyr|Doring Bay fyr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. september 2011.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyr i Sør-Afrika]] jkl9f3r9euaat2re4zi4sya9ym2wzf8 0 196323 3396638 2407909 2022-08-02T07:16:11Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fyr| |namn = Stompneuspuntvuurtoring |stad= [[Sør-Afrika]] |oppretta= [[1920]] |koordinatar= |høgde= 26 |byggjemateriale= Treverk }} '''Stompneuspuntvuurtoring''' er eit fyr ved det nordlegaste punktet av Kapp St. Martins-halvøya ved den vestlege innsiglinga til St. Helena Bay i [[Sør-Afrika]]. Det 26 meter høge tårnet vart bygd i 1920. Fyret er bygd i treverk og har pyramideform. Det er kvitmåla med ein grøn lanternekuppel. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Stompneus Point fyr|Stompneus Point fyr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. september 2011.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyr i Sør-Afrika]] kf69gnvhim5oj6n1fl7rcprlamt72j3 0 199671 3396672 3274645 2022-08-02T11:07:40Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Merops ornatus - Centenary Lakes.jpg | bilettekst = Bilete frå [[Cairns]], [[Queensland]], Australia{{foto|JJ Harrison}} }} '''Regnbogebietar''', ''Merops ornatus'', er ein nær-sporvefugl i [[bietarfamilien]] Meropidae. Dette er den einaste bietararten som lever i [[Australia]]. Han er ein [[flyttfugl]] som vandrar nordover om vinteren. == Skildring == [[Fil:Rainbowbeeeater.jpg|mini|høgre|Regnbogebietar i flukt{{foto|Brett Donald}}]] Regnbogebietar er ein briljant farga art som blir 19–24&nbsp;cm, maksimalt 28&nbsp;cm, i lengd, inkludert dei langstrakte halefjørene. Øvre rygg og vengdekkfjører er grøne i farga, og den nedre delen av ryggen og dekkfjørene under stjerten er lys blå. Undersida av vengene og handsvingfjørene er raude med svart på tippen, og halen er svart til djupt fiolett. Regnbogebietarar har to sentrale halefjør som er mykje lengre enn dei andre halefjørene, og lengst på hannfuglane. Krona på hovudet, buken, brystet og halsen er bleik gulaktig i farga, og han har ei svart smekke og ei svart augestripe. Han har raud [[Regnbogehinne|iris]]. Nebbet er kraftig nedbøygd. == Utbreiing og habitat == Regnbogebietar er ein vanleg art i utbreiingsområdet, sommarstid kan han bli observert i skogsområde i mesteparten av det sørlege Australia unntatt [[Tasmania]]. Dei [[Trekkfugl|trekkjer]] nordover til nordlege Australia, [[Ny-Guinea]], og nokre av dei sørlege øyane i [[Indonesia]] om vinteren. Dei vel habitat i opne skogsområde, ved strender, sanddyner, klipper, mangrove, og dei vitjar ofte parkar og hagar.<ref name="pizzey">{{Cite book|title=Field Guide to the Birds of Australia |last=Pizzey |first=Graham |author2=Knight, Frank |year=1997 |publisher=HarperCollinsPublishers |location=Sydney, Australia |isbn=0-207-18013-X |page=308}}</ref><ref>{{cite book|last=Peter|first=Trusler|title=Birds of Australian gardens|publisher=Littlehampton Book Services Ltd}}</ref> == Åtferd == Som andre artar av bietarar, er regnbogebietarar sosiale fuglar. Utanom hekkesesongen kviler dei saman i store flokkar i tett undervegetasjon eller i store tre. Hekkesesongen er før og etter [[regntid]]a i nord, og frå november til januar i sør. Ein trur regnbogebietarar dannar par for livet. Hoa grev ut hòlet til reirplassen, ho balanserer på vengene og føtene, grev samstundes med nebbet, og skyver ut laus jordmasse bakover med føtene. Hoa kan grave rundt 7 til 8&nbsp;cm ned kvar dag. Hannen bringer føde av insekt til hoa medan ho grev. Tunnelen inn til reirhòlet er særs trong, og fuglane trykkjer kroppen så hardt mot tunnelveggene at kroppen fungerer som eit stempel som pumpar frisk luft og pressar ut gammal luft når dei passerer gjennom tunnelen. Regnbogebietarar har òg vore kjente for å dele tunnelane med andre bietarar og nokre gonger òg med fuglar av andre artar. Hoa legg mellom 3 og 7 skinande kvite egg, som blir ruga i omtrent 24 dagar før klekking. Begge foreldra syter for mat til ungane som blir flygedyktige etter ca. 30 dagar. [[Agapadde]]r er kjente for å ta bietarungar.<ref>{{cite journal|doi=10.1016/j.biocon.2004.01.025|author=Boland, C. R. J.|year=2004|journal=Biological Conservation|volume=120|issue=1|pages=53–62|title=Introduced cane toads Bufo marinus are active nest predators and competitors of rainbow bee-eaters Merops ornatus: observational and experimental evidence}}</ref> Regnbogebietarar beitar mest på [[insekt]] i flukt, men som namnet ymtar om føretrekkjer dei [[bie]]r. Regnbogebietarar vil alltid speide etter flygande insekt, og kan oppdage eit potensielt måltid opptil 150 meter unna. I det bietaren har oppdaga eit insekt vil han stupe ned frå greina der han sit, fangar insektet og flyg tilbake til greina. Bietaren vil då slå bytet mot greina for å avlive det. Sjølv om regnbogebietarar er immune mot stikk av bier og kvefs, vil dei fjerne stikkbrodden frå insektet ved å gni det mot greina, samstundes som dei lèt att auga for å unngå å giftsprut. Bietarar kan ete fleire hundre bier om dagen, og kan gjere skade for birøktarar, men skaden er generelt balansert med rolla dei har i å halde bestanden av skadeinsektartar som grashopper og [[stikkekvefs]] under kontroll. == Kjelder == {{refopning}} * ''Første versjon av denne artikkelen byggjer på «[[:en:Rainbow Bee-eater|Rainbow Bee-eater]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. november 2011.'' * [http://birdsinbackyards.net/species/Merops-ornatus Faktaside hos Birds in backyard - Birds Australia] henta 13. november 2011 {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://ibc.lynxeds.com/species/rainbow-bee-eater-merops-ornatus Videoar, bilete og lydopptak av regnbogebietar] hos Internet Bird Collection [[Kategori:Bietarfamilien]] [[Kategori:Fuglar i den australske regionen]] c85b8kla4fnlot2jord0ijenkg66hre 0 201703 3396669 2610719 2022-08-02T11:06:21Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks militære konfliktar |bilete=Newfoundland1744.jpg |bilettekst=Utdrag frå kart frå 1744 som syner det søraustlege Newfoundland |konflikt=Raidet på Newfoundland |del av=[[Dronning Anne-krigen]] |dato=August &ndash; oktober 1702 |stad=[[øya Newfoundland|Newfoundland]] |resultat=Engelsk siger |part2={{flagg|England}} |part1={{flagg|Frankrike|kongedøme}} |kommandant2=[[John Leake]] |kommandant1=[[Sébastien Le Gouès, Sieur de Sourdeval]]<br>[[Philippe Pastour de Costebelle]] }} {{Dronning Anne-krigen}} '''Raidet på Newfoundland''' var eit tokt leia av [[kongedømet England|engelske]] kaptein [[John Leake]] mellom august og oktober 1702 med dei [[Fransk kolonisering av Amerika|franske kolonibusetnadane]] på øyane [[øya Newfoundland|Newfoundland]] og [[Saint-Pierre i Saint Pierre og Miquelon|Saint Pierre]] som mål. Raidet skjedde i starten av [[Dronning Anne-krigen]], som den nordamerikanske krigsskodeplassen av [[den spanske arvefølgjekrigen]] stundom vert kalla. Flåten til Leake gjekk mot dei franske busetnadane på sørkysten av Newfoundland, øydela [[fiskevær]] og anna infrastruktur. Dei kapra fiske- og handelsskip, og øydela det meste av busetnaden på Saint Pierre. Før han vendte attende til England, tok Leake fleire skip frå ein fransk handelskonvoi på veg mot Europa. Meir enn 50 skip vart kapra totalt, og seks periodiske busetnadane vart øydelagde. Den sterkt befesta franske basen i [[Placentia i Newfoundland and Labrador|Plaisance]] vart ikkje angripen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Newfoundland expedition (1702)|Newfoundland expedition (1702)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. desember 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: *{{cite book|title=Lives of the British admirals: containing also a new and accurate naval history, from the earliest periods, Volume 3|last=Campbell|first=John|author2=Berkenhout, John|author3= Yorke, Henry Redhead|publisher=C. J. Barrinton|year=1812|oclc=156196463|location=London|url=http://books.google.com/books?id=WiVEAAAAYAAJ&printsec=frontcover}}'' {{refslutt}} {{koord|47.08733|-54.6698|vising=tittel|conflict=yes}} [[Kategori:Konfliktar i 1702]] [[Kategori:Sjøslag i den spanske arvefølgjekrigen|Newfoundland 1702]] [[Kategori:Engelske sjøslag|Newfoundland 1702]] [[Kategori:Franske sjøslag|Newfoundland 1702]] [[Kategori:Historia til Newfoundland og Labrador]] [[Kategori:Ny-Frankrike]] [[Kategori:1702 i Canada]] 7f00kiakl3r3xkuq91luc6y4s1jq7f8 0 201706 3396668 3272917 2022-08-02T11:06:05Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks militære konfliktar |bilete=DeerfieldRaid1704.jpg |bilettekst=Illustrasjon som syner raidet, publisert 1900 |konflikt=Raid på Deerfield |del av=[[Dronning Anne-krigen]] |dato=29. februar 1704 |stad=[[Deerfield i Massachusetts|Deerfield]] i [[provinsen Massachusetts Bay]] |resultat=Fransk og indiansk siger |part2={{flagg|Frankrike|kongedøme|namn=Franske}} kolonistar<br>[[Abenaki]]<br>[[Irokesarføderasjonen]]<br>[[Wyandot]]<br>[[Pocumtuc]]<br>[[Pennacook]] |part1={{flagg|England|namn=Engelske}} kolonistar |kommandant2=[[Jean-Baptiste Hertel de Rouville]]<br>[[Wattanummon]] |kommandant1=Jonathan Wells |styrke2=240 indianarar<br>48 franskmenn |styrke1=20 militssoldatar<ref name=HS98>Haefeli and Sweeney, s. 98</ref><br>70 bymilitssoldatar<ref name=M215>Melvoin, s. 215</ref> |tap2=rapportar varierer; 10–40 drepne<ref name=HS123>Haefeli and Sweeney, s. 123</ref> |tap1=Raidet: 56 drepne 112 fanga<ref name=M221>Melvoin, s. 221</ref><ref name=HS115>Haefeli and Sweeney, s. 115</ref><br> Turen tilbake: 20 fangar drepne eller døde<ref name=HS123b>Haefeli and Sweeney, s. 125</ref> }} {{Dronning Anne-krigen}} '''Raidet på Deerfield''' skjedde under [[Dronning Anne-krigen]] den 29. februar 1704, då [[Frankrike|franske]] og [[Indianarar|indianske]] styrkar kommandert av [[Jean-Baptiste Hertel de Rouville]] gjekk til åtak på den [[England|engelske]] busetnaden i [[Deerfield i Massachusetts]] like før daggry, brende delar av byen og tok livet av 56 innbyggjarar. Franskmennene som organiserte raidet tok med seg fleire forskjellige indianargrupper, mellom andre om lag 300 [[pocumtuc]]-indianarar som ein gong budde i Deerfield-området. Sidan det var så mange med i raidet, klarte dei ikkje å snike seg umerka mot byen, som var omgjeven av ein [[palisade]]. Forsvararane i nokre av dei forskansa husa i landsbyen klarte å halde fienden borte fram til ein fekk forsterkarar og dei trekte seg attende. Det vart teken meir enn 100 fangar, og om lag 40 % av husa i landsbyen vart øydelagde. Raidet har vorte udødleggjort som ein del av den tidlegare amerikanske grensesoga, hovudsakleg på grunn av attforteljing frå ein av fangane, fader John Williams. Han og familien hans vart tvungen til å gjere den lange reisa over landet til [[Canada i Ny-Frankrike|Canada]]. Den yngste dottera hans [[Eunice Williams|Eunice]] vart adoptert av ein [[Mohawk-nasjonen|Mohawk]]-familie, og ho vart assimilert og gifta seg med ein mohawk-mann. Soga til Williams, ''The Redeemed Captive'', vart publisert i 1707 og vart særs populær i koloniane. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Raid on Deerfield|Raid on Deerfield]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. desember 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book|last=Haefeli|first=Evan|author2=Sweeney, Kevin|title=Captors and Captives: The 1704 French and Indian Raid on Deerfield|publisher=University of Massachusetts Press|location=Amherst, MA|year=2003|isbn=9781558495036|oclc=493973598}} *{{cite book|last=Melvoin|first=Richard|title=New England Outpost: War and Society in Colonial Deerfield|publisher=W. W. Norton|location=New York|year=1989|isbn=9780393026009|oclc=17260551}} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{koord|42.548569|-72.607105|vising=tittel|namn=Raidet på Deerfield}} {{DEFAULTSORT:Raidet på Deerfield}} [[Kategori:Konfliktar i 1704]] [[Kategori:Historia til Massachusetts]] [[Kategori:Slag i den spanske arvefølgjekrigen|Deerfield]] [[Kategori:Engelske slag|Deerfield]] [[Kategori:Franske slag|Deerfield]] [[Kategori:Indianske massakrar|Deerfield 1704]] [[Kategori:Ny-Frankrike]] [[Kategori:1704 i Dei tretten koloniane]] do44qmxgaw82nn5lub1rfyc2n2quqe6 0 208682 3396685 2413198 2022-08-02T11:13:16Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks Eurovision Song Contest song| |flaggikon= {{flaggikon|Irland i Eurovision Song Contest}} |tittel= «Waterline» |år= 2012 |land= [[Republikken Irland|Irland]] |artist= [[John Grimes]] og [[Edward Grimes]] |alias= [[Jedward]] |språk= [[Engelsk]] |komponist= [[Nick Jarl]] og [[Sharon Vaughn]] |låtskrivar= [[Nick Jarl]] og [[Sharon Vaughn]] |semifinaleplass= 6 |semifinalepoeng= 92 |finaleplass= 19 |finalepoeng= 46 |land2= Irland |førre= «[[Lipstick]]»<br>(2011) |neste= }} '''«Waterline»''' er det irske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2012]], framført av [[Jedward]]. Teksten er skriven på engelsk. ==Eurosong 2012== Songen vann [[Irland i Eurovision Song Contest 2012|Eurosong 2012]] med 114 poeng og fekk difor representere Irland i Eurovision Song Contest 2012. Det vart dimed det andre året på rad at Jedward fekk representere Irland, førre gong var i [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] med songen «[[Lipstick]]». ==Eurovision Song Contest 2012== «Waterline» starta som den siste songen i den fyrste semifinalen den 22. mai 2012, men gjekk vidare til finalen. Her enda han på 19. plass med 46 poeng. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Waterline (song)|Waterline (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. februar 2012.'' *''Poengsum er henta frå eurovision.tv den 27. mai 2012.'' {{refslutt}} {{Eurovision In Concert 2012}} {{Eurovision Song Contest 2012}} [[Kategori:Songar frå 2012]] [[Kategori:Irske songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2012-songar]] [[Kategori:Irske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege songar]] tqyy0qut5pe6eybngsrl4hck7y83fjd 0 213457 3396636 3174997 2022-08-02T07:13:34Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fyr| | namn=Svenska Högarna | filnamn =Heidenstamfyr.jpg | bilettekst = | stad = Svenska Högarna, [[Stockholms skjergard]] i [[Sverige]] |oppretta=1874 |koordinatar={{koord|59|26|N|19|30|E|vising=pålinje,tittel|type:landmark}} |høgde=18 |form=Ramme i jern, forma som ei kjegle |byggjemateriale=[[Jern]] |lysstyrke=Blink kvart 15. sekund |lyshøgde=31 |lysvidde= 15 | automatisert= 1966 }} '''Svenska Högarna''' er ei lita øygruppe og eit [[fyr]] aust for [[Möja]] i [[Stockholms skjergard]] i [[Sverige]]. Fyret ligg på den største av øyane, Storön, og er et einaste fyret i skjergarden med den klassiske jernforma teikna av arkitekt [[Nils Gustaf von Heidenstam]]. Før fyret vart bygd hadde det stått eit [[dagmerke]] med svarte og kvite striper å øya, og denne står i dag på øya [[Storkläppen]] i [[Östergötland]]. Svenska Högarna fyr vart tent 1874 med ein [[rapsolje]]lampe. I 1887 vart det sett inn ein [[parafin]] lampe og i 1966 vart fyret elektrifisert. I 1986 vart det sett opp [[solcelle]]r for å gje fyret straum. Det står ein vêrstasjon på øya. Sidan 1994 har fyret vorte eigd av Edward Sjöbloms stiftelse. Alle øyane er ein del av eit [[naturreservat]]. På øyane er det to [[jettegryte]]r. Det er ikkje lett å gå i land på dei to øyane, og vêret må vere roleg for at båtane trygt kan legge til. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Svenska Högarna|Svenska Högarna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. april 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite rowlett|swe5a|accessdate=23. februar 2009}} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Svenska Hogarna}} [[Kategori:Fyr i Sverige]] [[Kategori:Øyar i Stockholm]] s3mdx7u8xp38gszo9yz4vubnnmcpmox 0 215607 3396582 3367919 2022-08-01T18:08:34Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki '''Engelsk i Eurovision Song Contest''' gjev oversyn over bruken av det [[engelsk]]e språket i [[Eurovision Song Contest]]. Den fyrste gongen ein song med engelsk språk vart framført i Eurovision Song Contest var i 1957 då [[Storbritannia]] debuterte med «[[All]]» av [[Patricia Bredin]]. Sidan den gong har 47 land delteke med til saman 534 ulike bidrag som har vorte framført heilt eller delvis på engelsk; 57 frå Storbritannia, 48 frå Irland, 25 frå Malta, 20 frå Sverige, 18 frå Noreg og Nederland, 16 frå Tyskland samt Vest-Tyskland, 15 frå Danmark, 14 frå Finland, Belgia, Israel og Island, 13 frå Romania, Russland, Litauen og Hellas, tolv frå Latvia og Ukraina, elleve frå Austerrike, Estland, Tyrkia og Kviterussland, ti frå Sveits, ni frå Slovenia, Polen og Moldova, åtte frå Kypros og Armenia, sju frå Kroatia, Makedonia, Bosnia-Hercegovina, Spania, Albania, Georgia og Aserbajdsjan, seks frå Bulgaria og Ungarn, fem frå Italia, fire frå Frankrike og Portugal, tre frå Andorra og San Marino, to frå Luxembourg, Tsjekkia, Montenegro og Slovakia og eitt frå Monaco. 28 bidrag har vunne tevlinga; Sju gonger frå Irland, fem frå Storbritannia, tre frå Sverige, to frå Danmark og eitt frå Nederland, Sveits, Israel, Estland, Latvia, Tyrkia, Ukraina, Hellas, Finland, Russland, Noreg, Tyskland og Aserbajdsjan. Berre seks av landa som har delteke i tevlinga har ikkje brukt engelsk språk i eitt eller fleire av sine bidrag. Desse landa er Jugoslavia, Serbia, Serbia og Montenegro og Marokko. Av landa som kan delta er engelsk offentleg språk i Storbritannia, Irland og på Malta. ==Bidrag== * I 1993 vart ikkje arrangert nokon semifinale, men ein kvalifikasjonsrunde kalla Kvalifikacija za Millstreet der Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Estland, Ungarn, Romania, Slovenia og Slovakia tevla om dei tre siste finaleplassane og ein debut i tevlinga. * I 1996 vart det arrangert ein kvalifikasjonsrunde der alle landa, unntatt vertslandet Noreg, deltok. Dei nasjonale juryane gjekk gjennom alle bidraga og valde bort seks bidrag som ikkje fekk delta i tevlinga. Kvalifikasjonsrunden vart ikkje kringkasta på fjernsyn eller radio. {{legend|gold|Vinnar}} {{legend|silver|Andreplass}} {{legend|#cc9966|Tredjeplass}} {{legend|navajowhite|Kvalifisert til finalen}} {{legend|#FE8080|Sisteplass}} {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| # !! rowspan=2| År !! rowspan=2 width=17%| Land !! rowspan=2 width=15%| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Andre språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Plass !! Poeng !! Plass !! Poeng |- | align=center| 001 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1957|1957]] || {{flaggESC|Storbritannia|1957}} || [[Patricia Bredin]] || «[[All]]» || || 7 || 6 || colspan=2 rowspan=93 {{N/A|Ingen semifinale}} |- | align=center| 002 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1957|1957]] || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1957}} || [[Margot Hielscher]] || «[[Telefon, Telefon]]» || [[Tysk]], [[fransk]],<br>[[italiensk]] og [[spansk]] || 4 || 8 |- bgcolor=silver | align=center| 003 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1959|1959]] || {{flaggESC|Storbritannia|1959}} || [[Pearl Carr & Teddy Johnson]] || «[[Sing, Little Birdie]]» || || 2 || 16 |- bgcolor=silver | align=center| 004 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1960|1960]] || {{flaggESC|Storbritannia|1960}} || [[Bryan Johnson]] || «[[Looking High, High, High]]» || || 2 || 25 |- bgcolor=silver | align=center| 005 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1961|1961]] || {{flaggESC|Storbritannia|1961}} || [[The Allisons]] || «[[Are You Sure?]]» || || 2 || 24 |- | align=center| 006 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1962|1962]] || {{flaggESC|Storbritannia|1962}} || [[Ronnie Carroll]] || «[[Ring-A-Ding Girl]]» || || 4 || 10 |- | align=center| 007 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] || {{flaggESC|Storbritannia|1963}} || [[Ronnie Carroll]] || «[[Say Wonderful Things]]» || || 4 || 28 |- | align=center| 008 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] || {{flaggESC|Austerrike|1962}} || [[Carmela Corren]] || «[[Vielleicht geschieht ein Wunder]]» || [[Tysk]] || 7 || 16 |- bgcolor=silver | align=center| 009 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1964|1964]] || {{flaggESC|Storbritannia|1964}} || [[Matt Monro]] || «[[I Love the Little Things]]» || || 2 || 17 |- bgcolor=silver | align=center| 010 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1965|1965]] || {{flaggESC|Storbritannia|1965}} || [[Kathy Kirby]] || «[[I Belong]]» || || 2 || 26 |- | align=center| 011 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1965|1965]] || {{flaggESC|Irland|1965}} || [[Butch Moore]] || «[[Walking the Streets in the Rain]]» || || 6 || 11 |- | align=center| 012 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1966|1966]] || {{flaggESC|Irland|1966}} || [[Dickie Rock]] || «[[Come Back to Stay]]» || || 4 || 14 |- | align=center| 013 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1966|1966]] || {{flaggESC|Storbritannia|1966}} || [[Kenneth McKellar]] || «[[A Man Without Love]]» || || 9 || 8 |- bgcolor=gold | align=center| 014 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1967|1967]] || {{flaggESC|Storbritannia|1967}} || [[Sandie Shaw]] || «[[Puppet on a String]]» || || 1 || 47 |- bgcolor=silver | align=center| 015 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1967|1967]] || {{flaggESC|Irland|1967}} || [[Sean Dunphy]] || «[[If I Could Choose]]» || || 2 || 22 |- bgcolor=silver | align=center| 016 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1968|1968]] || {{flaggESC|Storbritannia|1968}} || [[Cliff Richard]] || «[[Congratulations]]» || || 2 || 28 |- | align=center| 017 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1968|1968]] || {{flaggESC|Irland|1968}} || [[Pat McGeegan]] || «[[Chance of a Lifetime]]» || || 4 || 18 |- | align=center| 018 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1969|1969]] || {{flaggESC|Irland|1969}} || [[Muriel Day]] || «[[The Wages of Love]]» || || 7 || 10 |- bgcolor=gold | align=center| 019 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1969|1969]] || {{flaggESC|Storbritannia|1969}} || [[Lulu]] || «[[Boom Bang-a-Bang]]» || || 1 || 18 |- bgcolor=silver | align=center| 020 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1970|1970]] || {{flaggESC|Storbritannia|1970}} || [[Mary Hopkin]] || «[[Knock, Knock Who's There?]]» || || 2 || 26 |- bgcolor=gold | align=center| 021 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1970|1970]] || {{flaggESC|Irland|1970}} || [[Dana Rosemary Scallon|Dana]] || «[[All Kinds of Everything]]» || || 1 || 32 |- | align=center| 022 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1971|1971]] || {{flaggESC|Storbritannia|1971}} || [[Clodagh Rodgers]] || «[[Jack In The Box]]» || || 4 || 98 |- | align=center| 023 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1971|1971]] || {{flaggESC|Irland|1971}} || [[Angela Farrell]] || «[[One Day Love]]» || || 11 || 79 |- bgcolor=silver | align=center| 024 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1972|1972]] || {{flaggESC|Storbritannia|1972}} || [[The New Seekers]] || «[[Beg, Steal or Borrow]]» || || 2 || 114 |- | align=center| 025 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1972|1972]] || {{flaggESC|Malta|1972}} || [[The New Seekers]] || «[[Beg, Steal or Borrow]]» || [[Maltesisk]], [[tysk]],<br>[[spansk]] og [[italiensk]] || 2 || 114 |- | align=center| 026 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] || {{flaggESC|Finland|1973}} || [[Marion Rung]] || «[[Tom Tom Tom]]» || || 6 || 93 |- | align=center| 027 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] || {{flaggESC|Belgia|1973}} || [[Nicole & Hugo]] || «[[Baby, Baby]]» || [[Tysk]], [[spansk]]<br>og [[fransk]] || 17 || 58 |- | align=center| 028 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] || {{flaggESC|Noreg|1973}} || [[Bendik Singers]] || «[[It's Just a Game]]» || [[Fransk]], [[spansk]],<br>[[italiensk]], [[nederlandsk]],<br>[[tysk]], [[irsk]], [[hebraisk]],<br>[[serbokroatisk]], [[finsk]],<br>[[svensk]] og [[norsk]] || 7 || 89 |- | align=center| 029 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] || {{flaggESC|Sverige|1973}} || [[Musikkgruppa Malta|Nova]] og [[The Dolls]] || «[[You're Summer]]» || || 5 || 94 |- | align=center| 030 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] || {{flaggESC|Irland|1973}} || [[Maxi]] || «[[Do I Dream]]» || || 10 || 80 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 030 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] || {{flaggESC|Storbritannia|1973}} || [[Cliff Richard]] || «[[Power to All Our Friends]]» || || 3 || 123 |- | align=center| 031 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || {{flaggESC|Finland|1974}} || [[Carita Holmström]] || «[[Keep Me Warm]]» || || 13 || 4 |- | align=center| 032 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || {{flaggESC|Storbritannia|1974}} || [[Olivia Newton-John]] || «[[Long Live Love]]» || || 4 || 14 |- | align=center| 033 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || {{flaggESC|Noreg|1974}} || [[Anne-Karine Strøm]] og [[Bendik Singers]] || «[[The First Day of Love]]» || || 14 || 3 |- bgcolor=gold | align=center| 034 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || {{flaggESC|Sverige|1974}} || [[ABBA]] || «[[Waterloo]]» || || 1 || 24 |- | align=center| 035 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || {{flaggESC|Luxembourg|1974}} || [[Ireen Sheer]] || «[[Bye Bye I Love You]]» || [[Fransk]] || 4 || 14 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 036 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || {{flaggESC|Nederland|1974}} || [[Mouth & MacNeal]] || «[[I See a Star]]» || || 3 || 15 |- | align=center| 037 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || {{flaggESC|Irland|1974}} || [[Tina Reynolds]] || «[[Cross Your Heart]]» || || 7 || 11 |- bgcolor=gold | align=center| 038 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggESC|Nederland|1975}} || [[Teach-In]] || «[[Ding-A-Dong]]» || || 1 || 152 |- | align=center| 039 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggESC|Irland|1975}} || [[The Swarbriggs]] || «[[That's What Friends Are For]]» || || 9 || 68 |- | align=center| 040 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1975}} || [[Joy Fleming]] || «[[Ein Lied kann eine Brücke sein]]» || [[Tysk]] || 17 || 15 |- | align=center| 041 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggESC|Noreg|1975}} || [[Ellen Nikolaysen]] || «[[Touch My Life (With Summer)]]» || || 18 || 11 |- bgcolor=silver | align=center| 042 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggESC|Storbritannia|1975}} || [[The Shadows]] || «[[Let Me Be The One]]» || || 2 || 138 |- | align=center| 043 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggESC|Malta|1975}} || [[Renato Micallef|Renato]] || «[[Singing This Song]]» || || 12 || 32 |- | align=center| 044 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggESC|Belgia|1975}} || [[Ann Christy]] || «[[Gelukkig zijn]]» || [[Nederlandsk]] || 15 || 17 |- | align=center| 045 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggESC|Finland|1975}} || [[Pihasoittajat]] || «[[Old Man Fiddle]]» || || 7 || 74 |- | align=center| 046 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || {{flaggESC|Sverige|1975}} || [[Lasse Berghagen]] || «[[Jennie, Jennie]]» || || 8 || 72 |- bgcolor=gold | align=center| 047 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || {{flaggESC|Storbritannia|1976}} || [[Brotherhood of Man]] || «[[Save Your Kisses for Me]]» || || 1 || 164 |- | align=center| 048 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || {{flaggESC|Sveits|1976}} || [[Peter, Sue & Marc]] || «[[Djambo, Djambo]]» || || 4 || 91 |- | align=center| 049 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || {{flaggESC|Irland|1976}} || [[Red Hurley]] || «[[When]]» || || 10 || 54 |- | align=center| 050 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || {{flaggESC|Nederland|1976}} || [[Sandra Reemer]] || «[[The Party's Over]]» || || 9 || 56 |- | align=center| 051 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || {{flaggESC|Noreg|1976}} || [[Anne-Karine Strøm]] || «[[Mata Hari]]» || || 18 || 7 |- | align=center| 052 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || {{flaggESC|Finland|1976}} || [[Fredi]] og [[Ystävät]] || «[[Pump-Pump]]» || || 11 || 44 |- | align=center| 053 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || {{flaggESC|Italia|1976}} || [[Albano Carrisi|Al Bano]] og [[Romina Power]] || «[[We'll Live It All Again]]» || [[Italiensk]] || 7 || 69 |- | align=center| 054 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || {{flaggESC|Austerrike|1976}} || [[Waterloo & Robinson]] || «[[My Little World]]» || || 5 || 80 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 055 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] || {{flaggESC|Irland|1977}} || [[The Swarbriggs|The Swarbriggs Plus Two]] || «[[It's Nice to Be in Love Again]]» || || 3 || 119 |- | align=center| 056 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1977}} || [[Silver Convention]] || «[[Telegram av Silver Convention|Telegram]]» || || 8 || 56 |- bgcolor=silver | align=center| 057 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] || {{flaggESC|Storbritannia|1977}} || [[Lynsey De Paul]] og [[Mike Moran]] || «[[Rock Bottom av Lynsey De Paul og Mike Moran|Rock Bottom]]» || || 2 || 122 |- | align=center| 058 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] || {{flaggESC|Belgia|1977}} || [[Dream Express]] || «[[A Million in One, Two, Three]]» || || 7 || 69 |- | align=center| 059 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] || {{flaggESC|Irland|1978}} || [[Colm Wilkinson|Colm C.T. Wilkinson]] || «[[Born to Sing]]» || || 5 || 86 |- | align=center| 060 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] || {{flaggESC|Storbritannia|1978}} || [[Co-Co]] || «[[The Bad Old Days]]» || || 11 || 61 |- | align=center| 061 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] || {{flaggESC|Austerrike|1978}} || [[Springtime]] || «[[Mrs. Caroline Robinson]]» || [[Tysk]] || 15 || 14 |- | align=center| 062 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] || {{flaggESC|Irland|1979}} || [[Cathal Dunne]] || «[[Happy Man]]» || || 5 || 80 |- | align=center| 063 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] || {{flaggESC|Storbritannia|1979}} || [[Black Lace]] || «[[Mary Ann]]» || || 7 || 73 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 064 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] || {{flaggESC|Storbritannia|1980}} || [[Prima Donna]] || «[[Love Enough for Two]]» || || 3 || 106 |- bgcolor=gold | align=center| 065 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] || {{flaggESC|Irland|1980}} || [[Johnny Logan]] || «[[What's Another Year]]» || || 1 || 143 |- | align=center| 066 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] || {{flaggESC|Irland|1981}} || [[Sheeba]] || «[[Horoscopes]]» || || 5 || 105 |- bgcolor=gold | align=center| 067 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] || {{flaggESC|Storbritannia|1981}} || [[Bucks Fizz]] || «[[Making Your Mind Up]]» || || 1 || 136 |- | align=center| 068 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] || {{flaggESC|Storbritannia|1982}} || [[Bardo]] || «[[One Step Further]]» || || 7 || 076 |- | align=center| 069 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] || {{flaggESC|Irland|1982}} || [[The Duskeys]] || «[[Here Today Gone Tomorrow]]» || || 11 || 49 |- | align=center| 070 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] || {{flaggESC|Storbritannia|1983}} || [[Sweet Dreams]] || «[[I'm Never Giving Up]]» || || 6 || 79 |- | align=center| 071 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1984|1984]] || {{flaggESC|Storbritannia|1984}} || [[Belle & the Devotions]] || «[[Love Games]]» || || 7 || 63 |- | align=center| 072 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] || {{flaggESC|Irland|1985}} || [[Maria Christian]] || «[[Wait Until the Weekend Comes]]» || || 6 || 91 |- | align=center| 073 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] || {{flaggESC|Storbritannia|1985}} || [[Aeone|Vikki]] || «[[Love Is]]» || || 4 || 100 |- | align=center| 074 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] || {{flaggESC|Luxembourg|1985}} || [[Annemieke Verdoorn|Margo]], [[Franck Olivier]], [[Diane Solomon]], [[Ireen Sheer]], [[Chris Roberts]] og [[Malcolm Roberts]] || «[[Children, Kinder, Enfants]]» || [[Fransk]] og [[tysk]] || 13 || 37 |- | align=center| 075 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1986|1986]] || {{flaggESC|Storbritannia|1986}} || [[Ryder]] || «[[Runner in the Night]]» || || 7 || 72 |- | align=center| 076 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1986|1986]] || {{flaggESC|Irland|1986}} || [[Luv Bug]] || «[[You Can Count On Me]]» || || 4 || 96 |- | align=center| 077 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] || {{flaggESC|Storbritannia|1987}} || [[Richard Peebles|Rikki]] || «[[Only the Light]]» || || 13 || 47 |- bgcolor=gold | align=center| 078 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] || {{flaggESC|Irland|1987}} || [[Johnny Logan]] || «[[Hold Me Now]]» || || 1 || 172 |- bgcolor=silver | align=center| 079 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] || {{flaggESC|Storbritannia|1988}} || [[Scott Fitzgerald]] || «[[Go av Scott Fitzgerald|Go]]» || || 2 || 136 |- | align=center| 080 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] || {{flaggESC|Irland|1988}} || [[Jump The Gun]] || «[[Take Him Home]]» || || 8 || 79 |- | align=center| 081 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1989|1989]] || {{flaggESC|Irland|1989}} || [[Kiev Connolly]] og [[The Missing Passengers]] || «[[The Real Me av Kiev Connolly og The Missing Passengers|The Real Me]]» || || 18 || 21 |- bgcolor=silver | align=center| 082 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1989|1989]] || {{flaggESC|Storbritannia|1989}} || [[Live Report]] || «[[Why Do I Always Get it Wrong?]]» || || 2 || 130 |- | align=center| 083 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] || {{flaggESC|Storbritannia|1990}} || [[Artisten Emma|Emma]] || «[[Give a Little Love Back to the World]]» || || 6 || 87 |- bgcolor=silver | align=center| 084 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] || {{flaggESC|Frankrike|1990}} || [[Joëlle Ursull]] || «[[White and Black Blues]]» || [[Engelsk]] || 2 || 132 |- bgcolor=silver | align=center| 085 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] || {{flaggESC|Irland|1990}} || [[Liam Reilly]] || «[[Somewhere In Europe]]» || || 2 || 132 |- | align=center| 086 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || {{flaggESC|Malta|1991}} || [[Georgina Abela|Georgina]] og [[Paul Giordimaina]] || «[[Could It Be]]» || || 6 || 106 |- | align=center| 087 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || {{flaggESC|Irland|1991}} || [[Kim Jackson]] || «[[Could It Be That I'm In Love]]» || || 10 || 47 |- | align=center| 088 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || {{flaggESC|Storbritannia|1991}} || [[Samantha Janus]] || «[[A Message to Your Heart]]» || || 10 || 47 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 089 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || {{flaggESC|Malta|1992}} || [[Mary Spiteri]] || «[[Little Child]]» || || 3 || 123 |- | align=center| 090 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || {{flaggESC|Sveits|1992}} || [[Daisy Auvray]] || «[[Mister Music Man]]» || [[Engelsk]] || 15 || 32 |- bgcolor=silver | align=center| 091 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || {{flaggESC|Storbritannia|1992}} || [[Michael Ball]] || «[[One Step Out of Time]]» || || 2 || 139 |- bgcolor=gold | align=center| 092 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || {{flaggESC|Irland|1992}} || [[Linda Martin]] || «[[Why Me?]]» || || 1 || 155 |- | align=center| 093 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || {{flaggESC|Kroatia|1993}} || [[Musikkgruppa Put|Put]] || «[[Don't Ever Cry]]» || [[Kroatisk]] || 15 || 31 || bgcolor=#cc9966| 3{{note|A|a}} || bgcolor=#cc9966| 51{{note|A|a}} |- | align=center| 094 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || {{flaggESC|Malta|1993}} || [[William Mangion]] || «[[This Time]]» || || 8 || 69 || colspan=2 {{N/A|Kvalifikacija za Millstreet}} |- | align=center bgcolor=gold| 095 || align=center bgcolor=gold| [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || bgcolor=gold| {{flaggESC|Irland|1993}} || bgcolor=gold| [[Niamh Kavanagh]] || bgcolor=gold| «[[In Your Eyes av Niamh Kavanagh|In Your Eyes]]» || bgcolor=gold| || bgcolor=gold| 1 || bgcolor=gold| 187 || colspan=2 {{N/A|Vertsland}} |- | align=center bgcolor=silver| 096 || align=center bgcolor=silver| [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || bgcolor=silver| {{flaggESC|Storbritannia|1993}} || bgcolor=silver| [[Sonia]] || bgcolor=silver| «[[Better The Devil You Know]]» || bgcolor=silver| || bgcolor=silver| 2 || bgcolor=silver| 164 || rowspan=2 colspan=2 {{N/A|Kvalifikacija za Millstreet}} |- | align=center| 097 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || {{flaggESC|Israel|1993}} || [[Sarah'le Sharon]] og [[The Shiru Group]] || «[[Shiru]]» || [[Hebraisk]] || 24 || 4 |- | align=center bgcolor=gold| 098 || align=center bgcolor=gold| [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] || bgcolor=gold| {{flaggESC|Irland|1994}} || bgcolor=gold| [[Paul Harrington]] og [[Charlie McGettigan]] || bgcolor=gold| «[[Rock 'n' Roll Kids]]» || bgcolor=gold| || bgcolor=gold| 1 || bgcolor=gold| 226 || colspan=2 rowspan=6 {{N/A|Ingen semifinale}} |- | align=center| 099 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] || {{flaggESC|Storbritannia|1994}} || [[Frances Ruffelle]] || «[[We Will Be Free (Lonely Symphony)]]» || || 10 || 63 |- | align=center| 100 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] || {{flaggESC|Malta|1994}} || [[Chris and Moira]] || «[[More than Love]]» || || 5 || 94 |- | align=center| 101 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] || {{flaggESC|Irland|1995}} || [[Eddie Friel]] || «[[Dreamin]]» || || 14 || 44 |- | align=center| 102 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] || {{flaggESC|Storbritannia|1995}} || [[Love City Groove]] || «[[Love City Groove av Love City Groove|Love City Groove]]» || || 10 || 76 |- | align=center| 103 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] || {{flaggESC|Malta|1995}} || [[Mike Spiteri]] || «[[Keep Me In Mind]]» || || 10 || 76 |- | align=center bgcolor=gold| 104 || align=center bgcolor=gold| [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] || bgcolor=gold| {{flaggESC|Irland|1996}} || bgcolor=gold| [[Eimear Quinn]] || bgcolor=gold| «[[The Voice av Eimear Quinn|The Voice]]» || bgcolor=gold| || bgcolor=gold| 1 || bgcolor=gold| 162 || bgcolor=silver| 2{{note|B|b}} || bgcolor=silver| 198{{note|B|b}} |- | align=center| 105 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] || {{flaggESC|Malta|1996}} || [[Miriam Christine]] || «[[In A Woman's Heart]]» || || 10 || 68 || 4{{note|B|b}} || 138{{note|B|b}} |- | align=center| 106 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] || {{flaggESC|Storbritannia|1996}} || [[Gina G]] || «[[Ooh Aah... Just a Little Bit]]» || || 8 || 77 || bgcolor=#cc9966| 3{{note|B|b}} || bgcolor=#cc9966| 153{{note|B|b}} |- | align=center| 107 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] || {{flaggESC|Austerrike|1997}} || [[Bettina Soriat]] || «[[One Step]]» || [[Tysk]] || 21 || 12 || colspan=2 rowspan=97 {{N/A|Ingen semifinale}} |- bgcolor=silver | align=center| 108 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] || {{flaggESC|Irland|1997}} || [[Marc Roberts]] || «[[Mysterious Woman]]» || || 2 || 157 |- | align=center| 109 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] || {{flaggESC|Malta|1997}} || [[Debbie Scerri]] || «[[Let Me Fly]]» || || 9 || 66 |- bgcolor=gold | align=center| 110 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] || {{flaggESC|Storbritannia|1997}} || [[Katrina & The Waves]] || «[[Love Shine a Light]]» || || 1 || 227 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 111 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || {{flaggESC|Malta|1998}} || [[Chiara Siracusa|Chiara]] || «[[The One That I Love]]» || || 3 || 166 |- | align=center| 112 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || {{flaggESC|Irland|1998}} || [[Dawn Martin]] || «[[Is Always Over Now?]]» || || 9 || 64 |- bgcolor=silver | align=center| 113 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || {{flaggESC|Storbritannia|1998}} || [[Imaani]] || «[[Where Are You?]]» || || 2 || 167 |- | align=center| 114 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Belgia|1999}} || [[Vanessa Chinitor]] || «[[Like the Wind]]» || || 12 || 38 |- | align=center| 115 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Storbritannia|1999}} || [[Precious]] || «[[Say It Again]]» || || 12 || 38 |- | align=center| 116 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Slovenia|1999}} || [[Darja Švajger]] || «[[For a Thousand Years]]» || || 11 || 50 |- | align=center| 117 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Noreg|1999}} || [[Stig van Eijk]] || «[[Living My Life Without You]]» || || 14 || 35 |- | align=center| 118 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Danmark|1999}} || [[Trine Jepsen]] og [[Michael Teschl]] || «[[This Time I Mean It]]» || || 8 || 71 |- | align=center| 119 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Nederland|1999}} || [[Marlayne]] || «[[One Good Reason]]» || || 8 || 71 |- bgcolor=silver | align=center| 120 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Island|1999}} || [[Selma Björnsdóttir|Selma]] || «[[All Out of Luck]]» || || 2 || 146 |- bgcolor=gold | align=center| 121 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Sverige|1999}} || [[Charlotte Perrelli|Charlotte Nilsson]] || «[[Take Me to Your Heaven]]» || || 1 || 163 |- | align=center| 122 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Irland|1999}} || [[The Mullans]] || «[[When You Need Me]]» || || 17 || 18 |- | align=center| 123 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Austerrike|1999}} || [[Bobbie Singer]] || «[[Reflection]]» || || 10 || 65 |- | align=center| 124 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Israel|1999}} || [[Eden]] || «[[Yom Huledet (Happy Birthday)]]» || [[Hebraisk]] || 5 || 93 |- | align=center| 125 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Malta|1999}} || [[Times Three]] || «[[Believe 'n Peace]]» || || 15 || 32 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 126 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Tyskland|1999}} || [[Sürpriz]] || «[[Reise nach Jerusalem – Kudüs'e seyahat]]» || [[Tysk]], [[tyrkisk]]<br>og [[hebraisk]] || 3 || 140 |- | align=center| 127 || align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || {{flaggESC|Estland|1999}} || [[Evelin Samuel]] og [[Imbi Rätsep|Camille]] || «[[Diamond of Night]]» || || 6 || 90 |- | align=center| 128 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Nederland|2000}} || [[Linda Wagenmakers]] || «[[No Goodbyes]]» || || 13 || 40 |- | align=center| 129 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Storbritannia|2000}} || [[Nicki French]] || «[[Don't Play That Song Again]]» || || 16 || 28 |- | align=center| 130 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Estland|2000}} || [[Eda-Ines Etti|Ines]] || «[[Once in a Lifetime]]» || || 4 || 98 |- | align=center| 131 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Romania|2000}} || [[Musikkgruppa Taxi|Taxi]] || «[[The Moon]]» || || 17 || 25 |- | align=center| 132 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Malta|2000}} || [[Claudette Pace]] || «[[Desire]]» || [[Maltesisk]] || 8 || 73 |- | align=center| 133 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Noreg|2000}} || [[Charmed]] || «[[My Heart Goes Boom]]» || || 11 || 57 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 134 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Russland|2000}} || [[Alsou]] || «[[Solo av Alsou|Solo]]» || || 2 || 155 |- | align=center| 135 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Island|2000}} || [[August & Telma]] || «[[Tell Me!]]» || || 12 || 45 |- bgcolor=gold | align=center| 136 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Danmark|2000}} || [[Olsen Brothers]] || «[[Fly on the Wings of Love]]» || || 1 || 195 |- | align=center| 137 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Sverige|2000}} || [[Roger Pontare]] || «[[When Spirits Are Calling My Name]]» || || 7 || 88 |- | align=center| 138 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Makedonia|2000}} || [[Musikkgruppa XXL|XXL]] || «[[100% te ljubam]]» || [[Makedonsk]] || 15 || 29 |- | align=center| 139 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Finland|2000}} || [[Nina Åström]] || «[[A Little Bit]]» || || 18 || 18 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 140 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Latvia|2000}} || [[Brainstorm]] || «[[My Star]]» || || 3 || 136 |- | align=center| 141 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Tyrkia|2000}} || [[Pınar Ayhan]] og [[The SOS]] || «[[Yorgunum Anla]]» || [[Tyrkisk]] || 10 || 59 |- | align=center| 142 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Irland|2000}} || [[Eamonn Toal]] || «[[Millennium of Love]]» || || 6 || 92 |- | align=center| 143 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || {{flaggESC|Austerrike|2000}} || [[The Rounder Girls]] || «[[All To You]]» || || 14 || 34 |- | align=center| 144 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Nederland|2001}} || [[Michelle Courtens|Michelle]] || «[[Out On My Own]]» || || 18 || 16 |- | align=center| 145 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Island|2001}} || [[Two Tricky]] || «[[Angel av Two Tricky|Angel]]» || || 22 || 3 |- | align=center| 146 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2001}} || [[Nino Pršeš]] || «[[Hano]]» || [[Bosnisk]] || 14 || 29 |- | align=center| 147 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Noreg|2001}} || [[Haldor Lægreid]] || «[[On My Own]]» || || 22 || 3 |- | align=center| 148 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Russland|2001}} || [[Mumiy Troll]] || «[[Lady Alpine Blue]]» || || 12 || 37 |- | align=center| 149 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Sverige|2001}} || [[Friends]] || «[[Listen To Your Heartbeat]]» || || 5 || 100 |- | align=center| 150 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Litauen|2001}} || [[SKAMP]] || «[[You Got Style]]» || [[Litauisk]] || 13 || 35 |- | align=center| 151 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Latvia|2001}} || [[Arnis Mednis]] || «[[Too Much]]» || || 18 || 16 |- | align=center| 152 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Kroatia|2001}} || [[Vanna]] || «[[Strings of My Heart]]» || || 10 || 42 |- | align=center| 153 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Irland|2001}} || [[Gary O'Shaughnessy]] || «[[Without Your Love av Gary O'Shaughnessy|Without Your Love]]» || || 21 || 6 |- | align=center| 154 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Frankrike|2001}} || [[Natasha St-Pier]] || «[[Je n'ai que mon âme]]» || [[Fransk]] || 4 || 142 |- | align=center| 155 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Tyrkia|2001}} || [[Sedat Yüce]] || «[[Sevgiliye Son]]» || [[Tyrkisk]] || 11 || 41 |- | align=center| 156 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Storbritannia|2001}} || [[Lindsay Dracass]] || «[[No Dream Impossible]]» || || 15 || 28 |- | align=center| 157 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Slovenia|2001}} || [[Nuša Derenda]] || «[[Energy]]» || || 7 || 70 |- | align=center| 158 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Polen|2001}} || [[Andrzej Piaseczny|Piasek]] || «[[2 Long]]» || || 20 || 11 |- | align=center| 159 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Tyskland|2001}} || [[Artisten Michelle|Michelle]] || «[[Wer Liebe lebt]]» || [[Tysk]] || 8 || 66 |- bgcolor=gold | align=center| 160 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Estland|2001}} || [[Tanel Padar]], [[Dave Benton]] og [[Soul Militia|2XL]] || «[[Everybody]]» || || 1 || 198 |- | align=center| 161 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Malta|2001}} || [[Fabrizio Faniello]] || «[[Another Summer Night]]» || || 9 || 48 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 162 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Hellas|2001}} || [[Antique]] || «[[(I Would) Die for You]]» || [[Gresk]] || 3 || 147 |- bgcolor=silver | align=center| 163 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Danmark|2001}} || [[Rollo & King]] || «[[Never Ever Let You Go]]» || || 2 || 177 |- | align=center| 164 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Kypros|2002}} || [[Musikkgruppa One|One]] || «[[Gimme]]» || || 6 || 85 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 165 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Storbritannia|2002}} || [[Jessica Garlick]] || «[[Come Back]]» || || 3 || 111 |- | align=center| 166 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Austerrike|2002}} || [[Manuel Ortega]] || «[[Say A Word]]» || || 18 || 26 |- | align=center| 167 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Hellas|2002}} || [[Mikhális Rakintzís]] || «[[S.A.G.A.P.O.]]» || || 17 || 27 |- | align=center| 168 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Spania|2002}} || [[Rosa López|Rosa]] || «[[Europe's Living a Celebration]]» || [[Spansk]] || 7 || 81 |- | align=center| 169 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Kroatia|2002}} || [[Vesna Pisarović]] || «[[Everything I Want]]» || || 11 || 44 |- | align=center| 170 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Russland|2002}} || [[Premyer-Ministr]] || «[[Northern Girl]]» || || 10 || 55 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 171 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Estland|2002}} || [[Sahlene]] || «[[Runaway]]» || || 3 || 111 |- | align=center| 172 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Israel|2002}} || [[Sarit Hadad]] || «[[Nadlik Beyakhad Ner (Light a Candle)]]» || [[Hebraisk]] || 12 || 37 |- | align=center| 173 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Sverige|2002}} || [[Afro-dite]] || «[[Never Let It Go]]» || || 8 || 72 |- | align=center| 174 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Finland|2002}} || [[Laura Voutilainen]] || «[[Addicted To You]]» || || 20 || 24 |- | align=center| 175 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Danmark|2002}} || [[Malene Mortensen|Malene]] || «[[Tell Me Who You Are]]» || || 24 || 7 |- | align=center| 176 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2002}} || [[Maja Tatić]] || «[[Na jastuku za dvoje]]» || [[Serbisk]] || 13 || 33 |- | align=center| 177 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Belgia|2002}} || [[Sergio & The Ladies]] || «[[Sister]]» || || 13 || 33 |- | align=center| 178 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Tyskland|2002}} || [[Corinna May]] || «[[I Can't Live Without Music]]» || || 21 || 17 |- | align=center| 179 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Tyrkia|2002}} || [[Buket Bengisu & Group Safir]] || «[[Leylaklar Soldu Kalbinde]]» || [[Tyrkisk]] || 16 || 29 |- bgcolor=silver | align=center| 180 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Malta|2002}} || [[Ira Losco]] || «[[7th Wonder]]» || || 2 || 164 |- | align=center| 181 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Romania|2002}} || [[Monica Anghel]] og [[Marcel Pavel]] || «[[Tell Me Why]]» || || 9 || 71 |- bgcolor=gold | align=center| 182 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Latvia|2002}} || [[Marie N]] || «[[I Wanna]]» || || 1 || 176 |- | align=center| 183 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Litauen|2002}} || [[Aivaras]] || «[[Happy You]]» || || 23 || 12 |- | align=center| 184 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Island|2003}} || [[Birgitta Haukdal]] || «[[Open Your Heart]]» || || 8 || 81 |- | align=center| 185 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Irland|2003}} || [[Mickey Joe Harte]] || «[[We've Got the World]]» || || 11 || 53 |- bgcolor=gold | align=center| 186 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Tyrkia|2003}} || [[Sertab Erener]] || «[[Everyway That I Can]]» || || 1 || 167 |- | align=center| 187 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Malta|2003}} || [[Lynn Chircop]] || «[[To Dream Again]]» || || 25 || 4 |- | align=center| 188 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2003}} || [[Mija Martina]] || «[[Ne brini]]» || || 16 || 27 |- | align=center| 189 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Portugal|2003}} || [[Rita Guerra]] || «[[Deixa-me sonhar]]» || [[Portugal]] || 22 || 13 |- | align=center| 190 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Kroatia|2003}} || [[Claudia Beni]] || «[[Više nisam tvoja]]» || [[Kroatisk]] || 15 || 29 |- | align=center| 191 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Kypros|2003}} || [[Stélios Konstantás]] || «[[Feeling Alive]]» || || 20 || 15 |- | align=center| 192 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Tyskland|2003}} || [[Lou]] || «[[Let's Get Happy]]» || || 11 || 53 |- | align=center| 193 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Israel|2003}} || [[Lior Narkis]] || «[[Words for Love]]» || [[Hebraisk]] || 19 || 17 |- | align=center| 194 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Nederland|2003}} || [[Esther Hart]] || «[[One More Night]]» || || 13 || 45 |- | align=center| 195 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Storbritannia|2003}} || [[Jemini]] || «[[Cry Baby]]» || || 26 || 0 |- | align=center| 196 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Ukraina|2003}} || [[Oleksandr Ponomaryov]] || «[[Hasta la Vista]]» || || 14 || 30 |- | align=center| 197 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Hellas|2003}} || [[Mando]] || «[[Never Let You Go]]» || || 17 || 25 |- | align=center| 198 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Noreg|2003}} || [[Jostein Hasselgård]] || «[[I'm Not Afraid To Move On]]» || || 4 || 123 |- | align=center| 199 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Latvia|2003}} || [[F.L.Y.]] || «[[Hello From Mars]]» || || 24 || 5 |- | align=center| 200 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Estland|2003}} || [[Ruffus]] || «[[Eighties Coming Back]]» || || 21 || 14 |- | align=center| 201 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Romania|2003}} || [[Nicoleta Alexandru|Nicola]] || «[[Don't Break My Heart]]» || || 10 || 73 |- | align=center| 202 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Sverige|2003}} || [[Fame]] || «[[Give Me Your Love]]» || || 5 || 107 |- | align=center| 203 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || {{flaggESC|Slovenia|2003}} || [[Karmen Stavec]] || «[[Nanana]]» || || 23 || 7 |- | align=center| 204 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Finland|2004}} || [[Jari Sillanpää]] || «[[Takes 2 to Tango]]» || || colspan=2 rowspan=4 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 14 || 51 |- | align=center| 205 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Kviterussland|2004}} || [[Aleksandra and Konstantin]] || «[[My Galileo]]» || || 19 || 10 |- | align=center| 206 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Sveits|2004}} || [[Piero & The Musicstars]] || «[[Celebrate av Piero & The Musicstars|Celebrate]]» || || 22 || 0 |- | align=center| 207 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Israel|2004}} || [[David D'Or]] || «[[Leha'amin]]» || [[Hebraisk]] || 11 || 57 |- | align=center| 208 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Malta|2004}} || [[Julie and Ludwig]] || «[[On Again... Off Again]]» || || 12 || 50 || 8 || 74 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 209 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Hellas|2004}} || [[Sákis Rouvás]] || «[[Shake It]]» || || 3 || 252 || 3 || 238 |- bgcolor=gold | align=center| 210 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Ukraina|2004}} || [[Ruslana]] || «[[Wild Dances]]» || [[Ukrainsk]] || 1 || 280 || bgcolor=silver| 2 || bgcolor=silver| 256 |- | align=center| 211 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Litauen|2004}} || [[Linas and Simona]] || «[[What's Happened To Your Love?]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 16 || 26 |- | align=center| 212 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Albania|2004}} || [[Anjeza Shahini]] || «[[The Image of You]]» || || 7 || 106 || 4 || 167 |- | align=center| 213 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Kypros|2004}} || [[Lisa Andreas]] || «[[Stronger Every Minute]]» || || 5 || 170 || 5 || 149 |- | align=center| 214 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Makedonia|2004}} || [[Toše Proeski]] || «[[Life]]» || || 14 || 47 || 10 || 71 |- | align=center| 215 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Slovenia|2004}} || [[Platin]] || «[[Stay Forever]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 21 || 5 |- | align=center| 216 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Kroatia|2004}} || [[Ivan Mikulić]] || «[[You Are The Only One]]» || || 12 || 50 || 9 || 72 |- | align=center| 217 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Danmark|2004}} || [[Thomas Thordarson]] || «[[Shame on You]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 13 || 56 |- | align=center| 218 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2004}} || [[Deen]] || «[[In the Disco]]» || || 9 || 91 || 7 || 133 |- | align=center| 219 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Nederland|2004}} || [[Re-Union]] || «[[Without You av Re-Union|Without You]]» || || 20 || 11 || 6 || 146 |- bgcolor=fe8080 | align=center| 220 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Noreg|2004}} || [[Knut Anders Sørum]] || «[[High]]» || || 24 || 3 || colspan=2 {{N/A|Topp 10 året før}} |- | align=center| 221 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Tyskland|2004}} || [[Maximilian Mutzke|Max]] || «[[Can't Wait Until Tonight]]» || [[Tyrkisk]] || 8 || 93|| colspan=2 {{N/A|Dei fire store}} |- | align=center| 222 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Belgia|2004}} || [[Xandee]] || «[[1 Life]]» || || align=center| 007 || align=center| 22 || colspan=2 rowspan=5 {{N/A|Topp 10 året før}} |- | align=center| 223 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Russland|2004}} || [[Julia Savicheva]] || «[[Believe Me]]» || || align=center| 067 || align=center| 11 |- | align=center| 224 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Island|2004}} || [[Jón Jósep Snæbjörnsson|Jónsi]] || «[[Heaven]]» || || align=center| 016 || align=center| 19 |- | align=center| 225 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Irland|2004}} || [[Chris Doran]] || «[[If My World Stopped Turning]]» || || align=center| 007 || align=center| 22 |- | align=center| 226 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Polen|2004}} || [[Blue Café]] || «[[Love Song]]» || [[Spansk]] || align=center| 027 || align=center| 17 |- | align=center| 227 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Storbritannia|2004}} || [[James Fox]] || «[[Hold On to Our Love]]» || || align=center| 029 || align=center| 16 || colspan=2 {{N/A|Dei fire store}} |- | align=center| 228 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Tyrkia|2004}} || [[Athena]] || «[[For Real]]» || || align=center| 195 || align=center| 04 || colspan=2 {{N/A|Vertsland / topp 10 året før}} |- | align=center| 229 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Romania|2004}} || [[Sanda Ladoși|Sanda]] || «[[I Admit]]» || || align=center| 018 || align=center| 18 || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Topp 10 året før}} |- | align=center| 230 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Sverige|2004}} || [[Lena Philipsson]] || «[[Det gör ont|It Hurts]]» || || align=center| 170 || align=center| 05 |- | align=center| 232 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Austerrike|2005}} || [[Global Kryner]] || «[[Y así]]» || [[Spansk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 030 || align=center| 21 |- | align=center| 233 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Litauen|2005}} || [[Laura and The Lovers]] || «[[Little by Little av Laura and The Lovers|Little by Little]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 017 || align=center| 25 |- | align=center| 234 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Portugal|2005}} || [[Musikkgruppa 2B|2B]] || «[[Amar av 2B|Amar]]» || [[Portugisisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 051 || align=center| 17 |- | align=center| 235 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Moldova|2005}} || [[Zdob şi Zdub]] || «[[Boonika Bate Toba]]» || [[Rumensk]] || align=center| 148 || align=center| 06 || align=center bgcolor=silver| 207 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 236 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Latvia|2005}} || [[Walters and Kazha]] || «[[The War is not Over]]» || || align=center| 153 || align=center| 05 || align=center| 085 || align=center| 10 |- | align=center| 237 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Israel|2005}} || [[Shiri Maimon]] || «[[Hasheket Shenish'ar]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 154 || align=center| 04 || align=center| 158 || align=center| 07 |- | align=center| 238 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Kviterussland|2005}} || [[Angelica Agurbash]] || «[[Love me Tonight av Angelica Agurbash|Love me Tonight]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 067 || align=center| 13 |- | align=center| 239 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Nederland|2005}} || [[Glennis Grace]] || «[[My Impossible Dream]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 053 || align=center| 14 |- | align=center| 240 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Island|2005}} || [[Selma Björnsdóttir|Selma]] || «[[If I Had Your Love]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 052 || align=center| 16 |- | align=center| 241 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Estland|2005}} || [[Suntribe]] || «[[Let's Get Loud av Suntribe|Let's Get Loud]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 031 || align=center| 20 |- | align=center| 242 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Noreg|2005}} || [[Wig Wam]] || «[[In My Dreams av Wig Wam|In My Dreams]]» || || align=center| 125 || align=center| 09 || align=center| 164 || align=center| 06 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 243 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Romania|2005}} || [[Luminiţa Anghel]] and Sistem || «[[Let Me Try]]» || || align=center| 158 || align=center| 03 || align=center bgcolor=gold| 235 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 244 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Finland|2005}} || [[Geir Rönning]] || «[[Why?]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 050 || align=center| 18 |- | align=center| 245 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Makedonia|2005}} || [[Martin Vučić]] || «[[Make My Day av Martin Vučić|Make My Day]]» || || align=center| 052 || align=center| 17 || align=center| 097 || align=center| 09 |- | align=center| 246 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Sveits|2005}} || [[Vanilla Ninja]] || «[[Cool Vibes]]» || || align=center| 128 || align=center| 08 || align=center| 114 || align=center| 08 |- | align=center| 247 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Bulgaria|2005}} || [[Musikkgruppa Kaffe|Kaffe]] || «[[Lorraine]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 049 || align=center| 19 |- | align=center| 248 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Irland|2005}} || [[Donna and Joe]] || «[[Love?]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 053 || align=center| 14 |- | align=center| 249 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Danmark|2005}} || [[Jakob Sveistrup]] || «[[Talking to You]]» || || align=center| 125 || align=center| 09 || align=center bgcolor=#cc9966| 185 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 250 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Storbritannia|2005}} || [[Javine]] || «[[Touch My Fire]]» || || align=center| 018 || align=center| 22 || align=center| X || align=center| X |- | align=center bgcolor=silver| 251 || align=center bgcolor=silver| [[Eurovision Song Contest 200|200]] || bgcolor=silver| {{flaggESC|Malta|200}} || bgcolor=silver| [[Chiara Siracusa|Chiara]] || bgcolor=silver| «[[Angel av Chiara|Angel]]» || bgcolor=silver| || align=center bgcolor=silver| 192 || align=center bgcolor=silver| 02 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 252 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Albania|2005}} || [[Ledina Çelo]] || «[[Tomorrow I Go]]» || || align=center| 053 || align=center| 16 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 253 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Kypros|2005}} || [[Konstantínos Khristofórou]] || «[[Ela Ela (Come Baby)]]» || || align=center| 046 || align=center| 18 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 254 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Sverige|2005}} || [[Martin Stenmarck]] || «[[Las Vegas av Martin Stenmarck|Las Vegas]]» || || align=center| 030 || align=center| 19 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 255 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Ukraina|2005}} || [[GreenJolly]] || «[[Razom nas bahato]]» || [[Ukrainsk]] || align=center| 030 || align=center| 19 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 256 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Tyskland|2005}} || [[Gracia Baur]] || «[[Run & Hide]]» || || align=center| 004 || align=center| 24 || align=center| X || align=center| X |- | align=center bgcolor=gold| 257 || align=center bgcolor=gold| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || bgcolor=gold| {{flaggESC|Hellas|2005}} || bgcolor=gold| [[Élena Paparízou]] || bgcolor=gold| «[[My Number One]]» || bgcolor=gold| || align=center bgcolor=gold| 230 || align=center bgcolor=gold| 01 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 258 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Russland|2005}} || [[Natalla Padolskaja]] || «[[Nobody Hurt No One]]» || || align=center| 057 || align=center| 15 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 259 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2005}} || [[Feminnem]] || «[[Call Me]]» || || align=center| 079 || align=center| 14 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 260 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Armenia|2006}} || [[Artisten André|André]] || «[[Without Your Love av André|Without Your Love]]» || || align=center| 129 || align=center| 08 || align=center| 150 || align=center| 06 |- | align=center| 261 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Bulgaria|2006}} || [[Mariana Popova]] || «[[Let Me Cry]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 037 || align=center| 17 |- | align=center| 262 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Slovenia|2006}} || [[Anžej Dežan]] || «[[Mr Nobody]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 049 || align=center| 16 |- | align=center| 263 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Kviterussland|2006}} || [[Polina Smolova]] || «[[Mum]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 010 || align=center| 22 |- | align=center| 264 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Belgia|2006}} || [[Kate Ryan]] || «[[Je t'adore]]» || [[Fransk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 069 || align=center| 12 |- | align=center| 265 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Irland|2006}} || [[Brian Kennedy]] || «[[Every Song Is a Cry for Love]]» || || align=center| 093 || align=center| 10 || align=center| 079 || align=center| 09 |- | align=center| 266 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Kypros|2006}} || [[Annét Artáni]] || «[[Why Angels Cry]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 057 || align=center| 15 |- | align=center| 267 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Makedonia|2006}} || [[Elena Risteska]] || «[[Ninanajna]]» || [[Makedonsk]] || align=center| 056 || align=center| 12 || align=center| 076 || align=center| 10 |- | align=center| 268 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Polen|2006}} || [[Ich Troje]] feat. [[Real McCoy]] || «[[Follow My Heart]]» || [[Polsk]], [[spansk]],<br>[[tysk]] og [[russisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 070 || align=center| 11 |- bgcolor=silver | align=center| 269 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Russland|2006}} || [[Dima Bilan]] || «[[Never Let You Go]]» || || align=center| 248 || align=center| 02 || align=center bgcolor=#cc9966| 217 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 270 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Tyrkia|2006}} || [[Sibel Tüzün]] || «[[Süper Star]]» || || align=center| 091 || align=center| 11 || align=center| 091 || align=center| 08 |- | align=center| 271 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Ukraina|2006}} || [[Tina Karol]] || «[[Show Me Your Love]]» || || align=center| 145 || align=center| 07 || align=center| 146 || align=center| 07 |- bgcolor=gold | align=center| 272 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Finland|2006}} || [[Lordi]] || «[[Hard Rock Hallelujah]]» || || align=center| 292 || align=center| 01 || align=center| 292 || align=center| 01 |- | align=center| 273 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Nederland|2006}} || [[Treble]] || «[[Amambanda]]» || [[Kunstig språk|Kunstig]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 022 || align=center| 20 |- | align=center| 274 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Litauen|2006}} || [[LT United]] || «[[We Are the Winners]]» || [[Fransk]] || align=center| 162 || align=center| 06 || align=center| 163 || align=center| 05 |- | align=center| 275 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Portugal|2006}} || [[Nonstop]] || «[[Coisas de nada]]» || [[Portugisisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 026 || align=center| 19 |- | align=center| 276 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Sverige|2006}} || [[Carola Häggkvist|Carola]] || «[[Evighet av Carola|Invincible]]» || || align=center| 170 || align=center| 05 || align=center| 214 || align=center| 04 |- | align=center| 277 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Estland|2006}} || [[Sandra Oxenryd]] || «[[Through My Window]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 028 || align=center| 18 |- | align=center| 278 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Island|2006}} || [[Silvía Nótt|Silvía Night]] || «[[Til hamingju Ísland|Congratulations]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 062 || align=center| 13 |- | align=center| 279 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Sveits|2006}} || [[six4one]] || «[[If We All Give a Little]]» || || align=center| 030 || align=center| 16 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 280 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Moldova|2006}} || [[Arsenium]] feat. [[Natalia Gordienko]] || «[[Loca]]» || || align=center| 022 || align=center| 20 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 281 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Israel|2006}} || [[Eddie Butler]] || «[[Together We Are One]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 004 || align=center| 23 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 282 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Latvia|2006}} || [[Vocal Group Cosmos]] || «[[I Hear Your Heart]]» || || align=center| 030 || align=center| 17 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 283 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Malta|2006}} || [[Fabrizio Faniello]] || «[[I Do]]» || || align=center| 001 || align=center| 24 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 284 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Tyskland|2006}} || [[Texas Lightning]] || «[[No No Never]]» || || align=center| 036 || align=center| 14 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 285 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Danmark|2006}} || [[Sidsel Ben Semmane]] || «[[Twist of Love]]» || || align=center| 026 || align=center| 18 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 286 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Romania|2006}} || [[Mihai Trăistariu]] || «[[Tornero]]» || [[Italiensk]] || align=center| 172 || align=center| 04 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 287 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Storbritannia|2006}} || [[Daz Sampson]] || «[[Teenage Life]]» || || align=center| 025 || align=center| 19 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 288 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || {{flaggESC|Hellas|2006}} || [[Ànna Víssi]] || «[[Everything]]» || || align=center| 128 || align=center| 09 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 289 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Bulgaria|2007}} || [[Elitsa Todorova]] & [[Stoyan Yankoulov]] || «[[Water]]» || [[Bulgarsk]] || align=center| 157 || align=center| 05 || align=center| 146 || align=center| 06 |- | align=center| 290 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Israel|2007}} || [[Teapacks]] || «[[Push the Button]]» || [[Fransk]] og [[hebraisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 017 || align=center| 24 |- | align=center| 291 || align=center| [[Eurovision Song Contest 200|2007]] || {{flaggESC|Kviterussland|2007}} || [[Dmitry Koldun|Koldun]] || «[[Work Your Magic]]» || || align=center| 145 || align=center| 06 || align=center| 176 || align=center| 04 |- | align=center| 292 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Island|2007}} || [[Eiríkur Hauksson]] || «[[Ég les í lófa þínum|Valentine Lost]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 077 || align=center| 13 |- | align=center| 293 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Georgia|2007}} || [[Sopho Khalvashi|Sopho]] || «[[Visionary Dream]]» || || align=center| 097 || align=center| 12 || align=center| 123 || align=center| 08 |- | align=center| 294 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Sveits|2007}} || [[DJ Bobo]] || «[[Vampires Are Alive]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 040 || align=center| 20 |- | align=center| 295 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Moldova|2007}} || [[Natalia Barbu]] || «[[Fight av Natalia Barbu|Fight]]» || || align=center| 109 || align=center| 10 || align=center| 091 || align=center| 10 |- | align=center| 296 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Nederland|2007}} || [[Edsilia Rombley]] || «[[On Top of the World]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 038 || align=center| 21 |- | align=center| 297 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Albania|2007}} || [[Frederik Ndoci]] || «[[Hear My Plea]]» || [[Albansk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 049 || align=center| 17 |- | align=center| 298 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Danmark|2007}} || [[DQ]] || «[[Drama Queen]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 045 || align=center| 19 |- | align=center| 299 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Kroatia|2007}} || [[Dragonfly]] feat. [[Dado Topić]] || «[[Vjerujem u ljubav]]» || [[Kroatisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 054 || align=center| 16 |- | align=center| 300 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Polen|2007}} || [[The Jet Set]] || «[[Time To Party]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 075 || align=center| 14 |- | align=center| 301 || align=center| [[Eurovision Song Contest 200|2007]] || {{flaggESC|Portugal|2007}} || [[Sabrina]] || «[[Dança comigo]]» || [[Portugisisk]], [[spansk]]<br>og [[fransk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 088 || align=center| 11 |- | align=center| 302 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Makedonia|2007}} || [[Karolina Gočeva|Karolina]] || «[[Mojot svet]]» || [[Makedonsk]] || align=center| 073 || align=center| 14 || align=center| 097 || align=center| 09 |- | align=center| 303 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Noreg|2007}} || [[Guri Schanke]] || «[[Ven a bailar conmigo]]» || [[Spansk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 048 || align=center| 18 |- | align=center| 304 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Malta|2007}} || [[Olivia Lewis]] || «[[Vertigo]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 015 || align=center| 25 |- | align=center| 305 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Andorra|2007}} || [[Anonymous]] || «[[Salvem el món]]» || [[Katalansk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 080 || align=center| 12 |- | align=center| 306 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Ungarn|2007}} || [[Magdi Rúzsa]] || «[[Unsubstantial Blues]]» || || align=center| 128 || align=center| 09 || align=center bgcolor=silver| 224 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 307 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Estland|2007}} || [[Gerli Padar]] || «[[Partners in Crime]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 033 || align=center| 22 |- | align=center| 308 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Belgia|2007}} || [[The KMG's]] || «[[Love Power]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 014 || align=center| 26 |- | align=center| 309 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Tyrkia|2007}} || [[Kenan Doğulu]] || «[[Shake It Up Şekerim]]» || || align=center| 163 || align=center| 04 || align=center bgcolor=#cc9966| 197 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 310 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Austerrike|2007}} || [[Eric Papilaya]] || «[[Get a Life - Get Alive]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 004 || align=center| 27 |- | align=center| 311 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Spania|2007}} || [[D'NASH]] || «[[I Love You Mi Vida]]» || [[Spansk]] || align=center| 043 || align=center| 20 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 312 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Irland|2007}} || [[Dervish]] || «[[They Can't Stop The Spring]]» || || align=center| 005 || align=center| 24 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 313 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Finland|2007}} || [[Hanna Pakarinen|Hanna]] || «[[Leave Me Alone]]» || || align=center| 053 || align=center| 17 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 314 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Litauen|2007}} || [[4Fun]] || «[[Love or Leave]]» || || align=center| 028 || align=center| 21 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 315 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Hellas|2007}} || [[Sarbel]] || «[[Yássou María]]» || [[Gresk]] || align=center| 139 || align=center| 07 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 316 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Sverige|2007}} || [[The Ark]] || «[[The Worrying Kind]]» || || align=center| 051 || align=center| 18 || align=center| X || align=center| X |- | align=center bgcolor=#cc9966| 317 || align=center bgcolor=#cc9966| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || bgcolor=#cc9966| {{flaggESC|Russland|2007}} || bgcolor=#cc9966| [[Serebro]] || bgcolor=#cc9966| «[[Song Number 1|Song #1]]» || bgcolor=#cc9966| || align=center bgcolor=#cc9966| 207 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 318 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Tyskland|2007}} || [[Roger Cicero]] || «[[Frauen regier'n die Welt]]» || [[Tysk]] || align=center| 049 || align=center| 19 || align=center| X || align=center| X |- | align=center bgcolor=silver| 319 || align=center bgcolor=silver| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || bgcolor=silver| {{flaggESC|Ukraina|2007}} || bgcolor=silver| [[Verka Serduchka]] || bgcolor=silver| «[[Dancing Lasha Tumbai]]» || bgcolor=silver| [[Ukrainsk]], [[russisk]]<br>og [[tysk]] || align=center bgcolor=silver| 235 || align=center bgcolor=silver| 02 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 320 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Storbritannia|2007}} || [[Scooch]] || «[[Flying the Flag (For You)]]» || || align=center| 019 || align=center| 22 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 321 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Romania|2007}} || [[Todomondo]] || «[[Liubi, Liubi, I Love You]]» || [[Italiensk]], [[spansk]],<br>[[russisk]], [[fransk]]<br>og [[rumensk]] || align=center| 084 || align=center| 13 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 322 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggESC|Armenia|2007}} || [[Hayko]] || «[[Anytime You Need]]» || [[Armensk]] || align=center| 138 || align=center| 08 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 323 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Israel|2008}} || [[Boaz Ma'uda]] || «[[Ke'ilu Kan|The Fire in Your Eyes]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 124 || align=center| 09 || align=center| 104 || align=center| 05 |- | align=center| 324 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Moldova|2008}} || [[Geta Burlacu]] || «[[A Century of Love]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 036 || align=center| 12 |- | align=center| 325 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2008}} || [[Elnur Hüseynov|Elnur]] & [[Samir Cavadzadə|Samir]] || «[[Day After Day av Elnur & Samir|Day After Day]]» || || align=center| 132 || align=center| 08 || align=center| 096 || align=center| 06 |- | align=center| 326 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Noreg|2008}} || [[Maria Mittet|Maria Haukaas Storeng]] || «[[Hold On Be Strong]]» || || align=center| 182 || align=center| 05 || align=center| 106 || align=center| 04 |- | align=center| 327 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Polen|2008}} || [[Isis Gee]] || «[[For Life]]» || || align=center| 014 || align=center| 24 || align=center| 048 || align=center| 10 |- | align=center| 328 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Irland|2008}} || [[Dustin the Turkey]] || «[[Irelande Douze Pointe]]» || [[Fransk]], [[tysk]],<br>[[italiensk]] og [[spansk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 022 || align=center| 15 |- | align=center| 329 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Andorra|2008}} || [[Gisela]] || «[[Casanova av Gisela|Casanova]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 022 || align=center| 16 |- | align=center| 330 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Armenia|2008}} || [[Sirusho]] || «[[Qélé, Qélé]]» || [[Armensk]] || align=center| 199 || align=center| 04 || align=center bgcolor=silver| 139 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 331 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Nederland|2008}} || [[Hind]] || «[[Your Heart Belongs to Me]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 027 || align=center| 13 |- bgcolor=gold | align=center| 332 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Russland|2008}} || [[Dima Bilan]] || «[[Believe av Dima Bilan|Believe]]» || || align=center| 272 || align=center| 01 || align=center bgcolor=#cc9966| 135 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 333 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Hellas|2008}} || [[Kalomíra Saránti|Kalomíra]] || «[[Secret Combination]]» || || align=center| 218 || align=center| 03 || align=center bgcolor=gold| 156 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 334 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Island|2008}} || [[Eurobandið|Euroband]] || «[[Fullkomið líf|This Is My Life]]» || || align=center| 064 || align=center| 14 || align=center| 068 || align=center| 08 |- | align=center| 335 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Sverige|2008}} || [[Charlotte Perrelli]] || «[[Hero av Charlotte Perrelli|Hero]]» || || align=center| 047 || align=center| 18 || align=center| 054 || align=center| 12 |- bgcolor=silver | align=center| 336 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Ukraina|2008}} || [[Ani Lorak]] || «[[Shady Lady]]» || || align=center| 230 || align=center| 02 || align=center bgcolor=gold| 152 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 337 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Litauen|2008}} || [[Jeronimas Milius]] || «[[Nomads in the Night]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 030 || align=center| 16 |- | align=center| 338 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Tsjekkia|2008}} || [[Tereza Kerndlová]] || «[[Have Some Fun]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 009 || align=center| 18 |- | align=center| 339 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Kviterussland|2008}} || [[Ruslan Alekhno]] || «[[Hasta la Vista]]» || [[Spansk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 0 || align=center| 0 |- | align=center| 340 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Latvia|2008}} || [[Pirates of the Sea]] || «[[Wolves of the Sea]]» || || align=center| 083 || align=center| 12 || align=center| 086 || align=center| 06 |- | align=center| 341 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Bulgaria|2008}} || [[Deep Zone]] & [[Balthazar]] || «[[DJ, Take Me Away]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 056 || align=center| 11 |- | align=center| 342 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Danmark|2008}} || [[Simon Mathew]] || «[[All Night Long]]» || || align=center| 060 || align=center| 15 || align=center bgcolor=#cc9966| 112 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 343 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Georgia|2008}} || [[Diana Gurtskaya]] || «[[Peace Will Come]]» || || align=center| 083 || align=center| 11 || align=center| 107 || align=center| 05 |- | align=center| 344 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Ungarn|2008}} || [[Csézy]] || «[[Candlelight]]» || [[Ungarsk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 006 || align=center| 19 |- | align=center| 345 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Malta|2008}} || [[Morena]] || «[[Vodka av Morena|Vodka]]» || [[Russisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 038 || align=center| 14 |- | align=center| 346 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Makedonia|2008}} || [[Tamara Todevska]], [[Vrčak]] & [[Adrian Gaxha|Adrian]] || «[[Let Me Love You]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 064 || align=center| 10 |- | align=center| 347 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Storbritannia|2008}} || [[Andy Abraham]] || «[[Even If]]» || || align=center| 014 || align=center| 25 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 348 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Tyskland|2008}} || [[No Angels]] || «[[Disappear]]» || || align=center| 014 || align=center| 23 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 349 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Frankrike|2008}} || [[Sébastien Tellier]] || «[[Divine]]» || [[Fransk]] || align=center| 047 || align=center| 19 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 350 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || {{flaggESC|Spania|2008}} || [[Rodolfo Chikilicuatre]] || «[[Baila el Chiki-chiki]]» || [[Spansk]] || align=center| 055 || align=center| 16 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 351 || align=center| [[Eurovision Song Contest 200|2009]] || {{flaggESC|Montenegro|2009}} || [[Andrea Demirović]] || «[[Just Get Out of My Life]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 044 || align=center| 11 |- | align=center| 352 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Tsjekkia|2009}} || [[Gipsy.cz]] || «[[Aven Romale]]» || [[Romanés]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 000 || align=center| 18 |- | align=center| 353 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Belgia|2009}} || [[Patrick Ouchène]] || «[[Copycat]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 001 || align=center| 17 |- | align=center| 354 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Kviterussland|2009}} || [[Petr Elfimov]] || «[[Eyes That Never Lie]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 025 || align=center| 13 |- | align=center| 355 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Sverige|2009}} || [[Malena Ernman]] || «[[La voix]]» || [[Fransk]] || align=center| 033 || align=center| 21 || align=center| 105 || align=center| 04 |- | align=center| 356 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Armenia|2009}} || [[Inga & Anush]] || «[[Jan Jan]]» || [[Armensk]] || align=center| 092 || align=center| 10 || align=center| 099 || align=center| 05 |- | align=center| 357 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Andorra|2009}} || [[Susanne Georgi]] || «[[La teva decisió (Get a Life)]]» || [[Katalansk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 008 || align=center| 15 |- | align=center| 358 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Sveits|2009}} || [[Lovebugs]] || «[[The Highest Heights]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 015 || align=center| 14 |- | align=center| 359 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Tyrkia|2009}} || [[Hadise]] || «[[Düm Tek Tek]]» || || align=center| 177 || align=center| 04 || align=center bgcolor=silver| 172 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 360 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Israel|2009}} || [[Achinoam Nini|Noa]] & [[Mira Awad]] || «[[There Must Be Another Way]]» || [[Hebraisk]] og [[arabisk]] || align=center| 053 || align=center| 16 || align=center| 075 || align=center| 07 |- | align=center| 361 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Bulgaria|2009}} || [[Krassimir Avramov]] || «[[Illusion av Krassimir Avramov|Illusion]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 007 || align=center| 16 |- bgcolor=silver | align=center| 362 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Island|2009}} || [[Jóhanna Guðrún Jónsdóttir|Yohanna]] || «[[Is It True?]]» || || align=center| 218 || align=center| 02 || align=center bgcolor=gold| 174 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 363 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Romania|2009}} || [[Elena Gheorghe|Elena]] || «[[The Balkan Girls]]» || || align=center| 040 || align=center| 19 || align=center| 067 || align=center| 09 |- | align=center| 364 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Finland|2009}} || [[Waldo's People]] || «[[Lose Control]]» || || align=center| 022 || align=center| 25 || align=center| 042 || align=center| 12 |- | align=center| 365 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Malta|2009}} || [[Chiara Siracusa|Chiara]] || «[[What If We]]» || || align=center| 031 || align=center| 22 || align=center| 086 || align=center| 06 |- | align=center| 366 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Irland|2009}} || [[Sinéad Mulvey]] & [[Black Daisy]] || «[[Et Cetera]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 052 || align=center| 11 |- | align=center| 367 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Polen|2009}} || [[Lidia Kopania]] || «[[I Don't Wanna Leave]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 043 || align=center| 12 |- bgcolor=gold | align=center| 368 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Noreg|2009}} || [[Alexander Rybak]] || «[[Fairytale av Alexander Rybak|Fairytale]]» || || align=center| 387 || align=center| 01 || align=center| 201 || align=center| 01 |- | align=center| 369 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Kypros|2009}} || [[Khristína Metaxá]] || «[[Firefly]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 032 || align=center| 14 |- | align=center| 370 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Danmark|2009}} || [[Niels Brinck]] || «[[Believe Again]]» || || align=center| 074 || align=center| 13 || align=center| 068 || align=center| 08 |- | align=center| 371 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Slovenia|2009}} || [[Quartissimo]] feat. [[Martina Majerle|Martina]] || «[[Love Symphony]]» || [[Slovensk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 014 || align=center| 16 |- | align=center| 372 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Ungarn|2009}} || [[Zoli Ádok]] || «[[Dance with Me av Zoli Ádok|Dance with Me]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 016 || align=center| 15 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 373 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2009}} || [[Aysel Teymurzadə|AySel]] & [[Arash]] || «[[Always]]» || || align=center| 207 || align=center| 03 || align=center bgcolor=silver| 180 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 374 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Hellas|2009}} || [[Sákis Rouvás]] || «[[This Is Our Night]]» || || align=center| 120 || align=center| 07 || align=center| 110 || align=center| 04 |- | align=center| 375 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Litauen|2009}} || [[Sasha Son]] || «[[Love av Sasha Son|Love]]» || [[Russisk]] || align=center| 023 || align=center| 23 || align=center| 066 || align=center| 09 |- | align=center| 376 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Moldova|2009}} || [[Nelly Ciobanu]] || «[[Hora din Moldova]]» || [[Rumensk]] || align=center| 069 || align=center| 14 || align=center| 106 || align=center| 05 |- | align=center| 377 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Albania|2009}} || [[Kejsi Tola]] || «[[Carry Me in Your Dreams]]» || || align=center| 048 || align=center| 17 || align=center| 073 || align=center| 07 |- | align=center| 378 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Ukraina|2009}} || [[Svetlana Loboda]] || «[[Be My Valentine! (Anti-Crisis Girl)|Be My Valentine]]» || || align=center| 076 || align=center| 12 || align=center| 080 || align=center| 06 |- | align=center| 379 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Nederland|2009}} || [[The Toppers]] || «[[Shine av The Toppers|Shine]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 011 || align=center| 17 |- | align=center| 380 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Tyskland|2009}} || [[Alex Swings Oscar Sings!]] || «[[Miss Kiss Kiss Bang]]» || || align=center| 035 || align=center| 20 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 381 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Storbritannia|2009}} || [[Jade Ewen]] || «[[It's My Time]]» || || align=center| 173 || align=center| 05 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 382 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || {{flaggESC|Spania|2009}} || [[Soraya Arnelas]] || «[[La noche es para mí]]» || [[Spansk]] || align=center| 023 || align=center| 24 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 383 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Moldova|2010}} || [[SunStroke Project]] & [[Olia Tira]] || «[[Run Away]]» || || align=center| 027 || align=center| 22 || align=center| 052 || align=center| 10 |- | align=center| 384 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Russland|2010}} || [[Peter Nalitch]] and Friends || «[[Lost and Forgotten]]» || || align=center| 090 || align=center| 11 || align=center| 074 || align=center| 07 |- | align=center| 385 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Estland|2010}} || [[Malcolm Lincoln]] & [[Manpower 4]] || «[[Siren]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 039 || align=center| 14 |- | align=center| 386 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Latvia|2010}} || [[Aija Andrejeva|Aisha]] || «[[What For?]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 011 || align=center| 17 |- | align=center| 387 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2010}} || [[Vukašin Brajić]] || «[[Thunder and Lightning]]» || || align=center| 051 || align=center| 17 || align=center| 059 || align=center| 08 |- | align=center| 388 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Polen|2010}} || [[Marcin Mroziński]] || «[[Legenda]]» || [[Polsk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 044 || align=center| 13 |- | align=center| 389 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Belgia|2010}} || [[Tom Dice]] || «[[Me and My Guitar av Tom Dice|Me and My Guitar]]» || || align=center| 143 || align=center| 06 || align=center bgcolor=gold| 167 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 390 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Malta|2010}} || [[Thea Garrett]] || «[[My Dream]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 045 || align=center| 12 |- | align=center| 391 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Albania|2010}} || [[Juliana Pasha]] || «[[Nuk mundem pa ty|It's All About You]]» || || align=center| 062 || align=center| 16 || align=center| 076 || align=center| 06 |- | align=center| 392 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Kviterussland|2010}} || [[3+2]] feat. [[Robert Wells]] || «[[Butterflies av 3+2 feat. Robert Wells|Butterflies]]» || || align=center| 018 || align=center| 24 || align=center| 059 || align=center| 09 |- | align=center| 393 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Island|2010}} || [[Hera Björk]] || «[[Je ne sais quoi]]» || [[Fransk]] || align=center| 041 || align=center| 19 || align=center bgcolor=#cc9966| 123 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 394 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Litauen|2010}} || [[InCulto]] || «[[Eastern European Funk]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 044 || align=center| 12 |- | align=center| 395 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Armenia|2010}} || [[Eva Rivas]] || «[[Apricot Stone]]» || || align=center| 141 || align=center| 07 || align=center| 083 || align=center| 06 |- | align=center| 396 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Danmark|2010}} || [[Christina Chanée|Chanée]] & [[Tomas N'evergreen|N'evergreen]] || «[[In a Moment Like This]]» || || align=center| 149 || align=center| 04 || align=center| 101 || align=center| 05 |- | align=center| 397 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Sverige|2010}} || [[Anna Bergendahl]] || «[[This Is My Life av Anna Bergendahl|This Is My Life]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 062 || align=center| 11 |- | align=center| 398 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2010}} || [[Səfurə Əlizadə|Səfurə]] || «[[Drip Drop]]» || || align=center| 145 || align=center| 05 || align=center bgcolor=silver| 113 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 399 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Ukraina|2010}} || [[Alyosha]] || «[[Sweet People]]» || || align=center| 108 || align=center| 10 || align=center| 077 || align=center| 07 |- | align=center bgcolor=#cc9966| 400 || align=center bgcolor=#cc9966| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || bgcolor=#cc9966| {{flaggESC|Romania|2010}} || bgcolor=#cc9966| [[Paula Seling]] & [[Ovidiu Cernăuțeanu|Ovi]] || bgcolor=#cc9966| «[[Playing with Fire]]» || bgcolor=#cc9966| || align=center bgcolor=#cc9966| 162 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 || align=center| 104 || align=center| 04 |- | align=center| 401 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Irland|2010}} || [[Niamh Kavanagh]] || «[[It's for You av Niamh Kavanagh|It's for You]]» || || align=center| 025 || align=center| 23 || align=center| 067 || align=center| 09 |- | align=center| 402 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Bulgaria|2010}} || [[Miroslav Kostadinov|Miro]] || «[[Angel si ti]]» || [[Bulgarsk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 019 || align=center| 15 |- | align=center| 403 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Kypros|2010}} || [[Jon Lilygreen]] and [[The Islanders]] || «[[Life Looks Better in Spring]]» || || align=center| 027 || align=center| 21 || align=center| 067 || align=center| 10 |- | align=center| 404 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Georgia|2010}} || [[Sofia Nizharadze]] || «[[Shine av Sofia Nizharadze|Shine]]» || || align=center| 136 || align=center| 09 || align=center bgcolor=#cc9966| 106 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- bgcolor=silver | align=center| 405 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Tyrkia|2010}} || [[maNga]] || «[[We Could Be the Same]]» || || align=center| 170 || align=center| 02 || align=center bgcolor=gold| 118 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 406 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Noreg|2010}} || [[Didrik Solli-Tangen]] || «[[My Heart Is Yours]]» || || align=center| 035 || align=center| 20 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 407 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || {{flaggESC|Storbritannia|2010}} || [[Josh Dubovie]] || «[[That Sounds Good to Me]]» || || align=center| 010 || align=center| 25 || align=center| X || align=center| X |- | align=center bgcolor=gold| 408 || align=center bgcolor=gold| [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || bgcolor=gold| {{flaggESC|Tyskland|2010}} || bgcolor=gold| [[Lena Meyer-Landrut|Lena]] || bgcolor=gold| «[[Satellite]]» || bgcolor=gold| || align=center bgcolor=gold| 246 || align=center bgcolor=gold| 01 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 409 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Noreg|2011}} || [[Stella Mwangi]] || «[[Haba Haba]]» || [[Swahili]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 030 || align=center| 17 |- | align=center| 410 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Albania|2011}} || [[Aurela Gaçe]] || «[[Feel the Passion]]» || Albansk || align=center| X || align=center| X || align=center| 047 || align=center| 14 |- | align=center| 411 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Armenia|2011}} || [[Emmy]] || «[[Boom Boom]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 054 || align=center| 12 |- | align=center| 412 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Tyrkia|2011}} || [[Yüksek Sadakat]] || «[[Live It Up av Yüksek Sadakat|Live It Up]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 047 || align=center| 13 |- | align=center| 413 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Russland|2011}} || [[Aleksej Vorobjov]] || «[[Get You]]» || [[Russisk]] || align=center| 077 || align=center| 16 || align=center| 064 || align=center| 09 |- | align=center| 414 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Sveits|2011}} || [[Anna Rossinelli]] || «[[In Love for a While]]» || || align=center| 019 || align=center| 25 || align=center| 055 || align=center| 10 |- | align=center| 415 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Georgia|2011}} || [[ƎLDRINE]] || «[[One More Day av ƎLDRINE|One More Day]]» || || align=center| 110 || align=center| 09 || align=center| 074 || align=center| 06 |- | align=center| 416 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Finland|2011}} || [[Paradise Oskar]] || «[[Da Da Dam]]» || || align=center| 057 || align=center| 21 || align=center bgcolor=#cc9966| 103 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 417 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Malta|2011}} || [[Glen Vella]] || «[[One Life av Glen Vella|One Life]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 054 || align=center| 11 |- | align=center| 418 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|San Marino|2011}} || [[Artisten Senit|Senit]] || «[[Stand By]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 034 || align=center| 16 |- | align=center| 419 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Kroatia|2011}} || [[Daria Kinzer|Daria]] || «[[Celebrate av Daria|Celebrate]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 041 || align=center| 15 |- | align=center| 420 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Island|2011}} || [[Sigurjón's Friends|Sjonni's Friends]] || «[[Coming Home]]» || || align=center| 061 || align=center| 20 || align=center| 110 || align=center| 04 |- | align=center| 421 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Ungarn|2011}} || [[Kati Wolf]] || «[[What About My Dreams?]]» || [[Ungarsk]] || align=center| 053 || align=center| 22 || align=center| 072 || align=center| 07 |- | align=center| 422 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Litauen|2011}} || [[Evelina Sašenko]] || «[[C'est ma vie]]» || [[Fransk]] og<br>[[amerikansk teiknspråk]] || align=center| 063 || align=center| 19 || align=center| 081 || align=center| 05 |- bgcolor=gold | align=center| 423 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2011}} || [[Ell & Nikki]] || «[[Running Scared]]» || || align=center| 221 || align=center| 01 || align=center bgcolor=silver| 112 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 424 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Hellas|2011}} || [[Loúkas Jórkas]] feat. [[Stereo Mike]] || «[[Watch My Dance]]» || [[Gresk]] || align=center| 120 || align=center| 07 || align=center bgcolor=gold| 133 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 425 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2011}} || [[Dino Merlin]] || «[[Love in Rewind]]» || [[Bosnisk]] || align=center| 125 || align=center| 06 || align=center| 109 || align=center| 05 |- | align=center| 426 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Austerrike|2011}} || [[Nadine Beiler]] || «[[The Secret Is Love]]» || || align=center| 064 || align=center| 18 || align=center| 069 || align=center| 07 |- | align=center| 427 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Nederland|2011}} || [[3JS]] || «[[Never Alone]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 013 || align=center| 19 |- | align=center| 428 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Belgia|2011}} || [[Witloof Bay]] || «[[Whit Love Baby]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 053 || align=center| 11 |- | align=center| 429 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Slovakia|2011}} || [[TWiiNS]] || «[[I'm Still Alive]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 048 || align=center| 13 |- | align=center| 430 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Ukraina|2011}} || [[Mika Newton]] || «[[Angel av Mika Newton|Angel]]» || || align=center| 159 || align=center| 04 || align=center| 081 || align=center| 06 |- | align=center| 431 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Moldova|2011}} || [[Zdob şi Zdub]] || «[[So Lucky]]» || || align=center| 097 || align=center| 12 || align=center| 054 || align=center| 10 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 432 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Sverige|2011}} || [[Eric Saade]] || «[[Popular]]» || || align=center| 185 || align=center| 03 || align=center bgcolor=gold| 155 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 433 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Makedonia|2011}} || [[Vlatko Ilievski]] || «[[Rusinka]]» || [[Makedonsk]] og [[russisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 036 || align=center| 16 |- | align=center| 434 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Israel|2011}} || [[Dana International]] || «[[Ding Dong]]» || [[Hebraisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 038 || align=center| 15 |- | align=center| 435 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Slovenia|2011}} || [[Maja Keuc]] || «[[No One]]» || || align=center| 096 || align=center| 13 || align=center bgcolor=#cc9966| 112 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 436 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Romania|2011}} || [[Hotel FM]] || «[[Change]]» || || align=center| 077 || align=center| 17 || align=center| 111 || align=center| 04 |- | align=center| 437 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Estland|2011}} || [[Getter Jaani]] || «[[Rockefeller Street]]» || || align=center| 044 || align=center| 24 || align=center| 060 || align=center| 09 |- | align=center| 438 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Kviterussland|2011}} || [[Anastasia Vinnikova]] || «[[I Love Belarus]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 045 || align=center| 14 |- | align=center| 439 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Latvia|2011}} || [[Musiqq]] || «[[Angel in Disguise]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 025 || align=center| 17 |- | align=center| 440 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Danmark|2011}} || [[A Friend in London]] || «[[New Tomorrow]]» || || align=center| 134 || align=center| 05 || align=center bgcolor=silver| 135 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 441 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Irland|2011}} || [[Jedward]] || «[[Lipstick]]» || || align=center| 119 || align=center| 08 || align=center| 068 || align=center| 08 |- | align=center bgcolor=silver| 442 || align=center bgcolor=silver| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || bgcolor=silver| {{flaggESC|Italia|2011}} || bgcolor=silver| [[Raphael Gualazzi]] || bgcolor=silver| «[[Follia d'amore|Madness of Love]]» || bgcolor=silver| [[Italiensk]] || align=center bgcolor=silver| 189 || align=center bgcolor=silver| 02 || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 443 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Storbritannia|2011}} || [[Blue]] || «[[I Can]]» || || align=center| 100 || align=center| 11 |- | align=center| 444 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggESC|Tyskland|2011}} || [[Lena Meyer-Landrut|Lena]] || «[[Taken by a Stranger]]» || || align=center| 107 || align=center| 10 || colspan=2 {{N/A|Vertsland / dei fem store}} |- | align=center| 445 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Montenegro|2012}} || [[Rambo Amadeus]] || «[[Euro Neuro]]» || [[Montenegrinsk]] og [[tysk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 020 || align=center| 15 |- | align=center| 446 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Island|2012}} || [[Greta Salóme Stefánsdóttir|Greta Salóme]] & [[Jón Jósep Snæbjörnsson|Jónsi]] || «[[Mundu eftir mér|Never Forget]]» || || align=center| 046 || align=center| 20 || align=center| 075 || align=center| 08 |- | align=center| 447 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Hellas|2012}} || [[Elefthería Eleftheríou]] || «[[Aphrodisiac]]» || || align=center| 064 || align=center| 17 || align=center| 116 || align=center| 04 |- | align=center| 448 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Latvia|2012}} || [[Anmary]] || «[[Beautiful Song]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 017 || align=center| 16 |- | align=center| 449 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Albania|2012}} || [[Rona Nishliu]] || «[[Suus]]» || [[Latin]] || align=center| 146 || align=center| 05 || align=center bgcolor=silver| 146 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 450 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Romania|2012}} || [[Mandinga]] || «[[Zaleilah]]» || [[Spansk]] || align=center| 071 || align=center| 12 || align=center bgcolor=#cc9966| 120 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 451 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Sveits|2012}} || [[Sinplus]] || «[[Unbreakable]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 045 || align=center| 11 |- | align=center| 452 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Belgia|2012}} || [[Laura van den Bruel|Iris]] || «[[Would You?]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 016 || align=center| 17 |- | align=center| 453 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Israel|2012}} || [[Izabo]] || «[[Time av Izabo|Time]]» || [[Hebraisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 033 || align=center| 13 |- | align=center| 454 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|San Marino|2012}} || [[Valentina Monetta]] || «[[The Social Network Song (OH OH - Uh - OH OH)]]» || [[Italiensk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 031 || align=center| 14 |- | align=center| 455 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Kypros|2012}} || [[Ívi Adámou]] || «[[La La Love]]» || || align=center| 065 || align=center| 16 || align=center| 091 || align=center| 07 |- | align=center| 456 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Danmark|2012}} || [[Soluna Samay]] || «[[Should've Known Better]]» || [[Arabisk]] || align=center| 021 || align=center| 23 || align=center| 063 || align=center| 09 |- bgcolor=silver | align=center| 457 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Russland|2012}} || [[Buranovskije Babusjki]] || «[[Party for Everybody]]» || [[Udmurtisk]] || align=center| 259 || align=center| 02 || align=center bgcolor=gold| 152 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 458 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Ungarn|2012}} || [[Compact Disco]] || «[[Sound of Our Hearts]]» || || align=center| 019 || align=center| 24 || align=center| 052 || align=center| 10 |- | align=center| 459 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Moldova|2012}} || [[Pasha Parfeni]] || «[[Lăutar]]» || [[Rumensk]] || align=center| 081 || align=center| 11 || align=center| 100 || align=center| 05 |- | align=center| 460 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Irland|2012}} || [[Jedward]] || «[[Waterline]]» || || align=center| 046 || align=center| 19 || align=center| 092 || align=center| 06 |- | align=center| 461 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Nederland|2012}} || [[Joan Franka]] || «[[You and Me av Joan Franka|You and Me]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 035 || align=center| 15 |- | align=center| 462 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Malta|2012}} || [[Kurt Calleja]] || «[[This Is the Night]]» || || align=center| 041 || align=center| 21 || align=center| 070 || align=center| 07 |- | align=center| 463 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Kviterussland|2012}} || [[Litesound]] || «[[We Are the Heroes]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 035 || align=center| 16 |- | align=center| 464 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Ukraina|2012}} || [[Gaitana]] || «[[Be My Guest]]» || || align=center| 065 || align=center| 15 || align=center| 064 || align=center| 08 |- | align=center| 465 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Bulgaria|2012}} || [[Sofi Marinova]] || «[[Love Unlimited]]» || [[Bulgarsk]], [[arabisk]],<br>[[romanés]], [[serbokroatisk]],<br>[[gresk]], [[italiensk]],<br>[[fransk]], [[aserbajdsjansk]],<br>[[spansk]] og [[tyrkisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 045 || align=center| 11 |- bgcolor=gold | align=center| 466 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Sverige|2012}} || [[Loreen]] || «[[Euphoria av Loreen|Euphoria]]» || || align=center| 372 || align=center| 01 || align=center| 181 || align=center| 01 |- | align=center| 467 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Georgia|2012}} || [[Anri Jokhadze]] || «[[I'm a Joker]]» || [[Georgisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 036 || align=center| 14 |- | align=center| 468 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Tyrkia|2012}} || [[Can Bonomo]] || «[[Love Me Back]]» || || align=center| 112 || align=center| 07 || align=center| 080 || align=center| 05 |- | align=center| 469 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Slovakia|2012}} || [[Max Jason Mai]] || «[[Don't Close Your Eyes]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 022 || align=center| 18 |- | align=center| 470 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Noreg|2012}} || [[Tooji]] || «[[Stay av Tooji|Stay]]» || || align=center| 007 || align=center| 26 || align=center| 045 || align=center| 10 |- | align=center| 471 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Litauen|2012}} || [[Donny Montell]] || «[[Love Is Blind]]» || || align=center| 070 || align=center| 14 || align=center bgcolor=#cc9966| 104 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 472 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Storbritannia|2012}} || [[Engelbert Humperdinck]] || «[[Love Will Set You Free]]» || || align=center| 012 || align=center| 25 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 473 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Frankrike|2012}} || [[Anggun]] || «[[Echo (You and I)]]» || [[Fransk]] || align=center| 021 || align=center| 22 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 474 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Italia|2012}} || [[Nina Zilli]] || «[[L'amore è femmina|L'amore è femmina (Out of Love)]]» || || align=center| 101 || align=center| 09 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 475 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2012}} || [[Səbinə Babayeva]] || «[[When the Music Dies]]» || || align=center| 150 || align=center| 04 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 476 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggESC|Tyskland|2012}} || [[Roman Lob]] || «[[Standing Still]]» || || align=center| 110 || align=center| 08 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 477 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Austerrike|2013}} || [[Natália Kelly]] || «[[Shine av Natália Kelly|Shine]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 027 || align=center| 14 |- | align=center| 478 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Slovenia|2013}} || [Hannah Mancini|Hannah[]] || «[[Straight Into Love]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 08 || align=center| 16 |- bgcolor=gold | align=center| 479 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Danmark|2013}} || [[Emmelie de Forest]] || «[[Only Teardrops]]» || || align=center| 281 || align=center| 01 || align=center| 167 || align=center| 01 |- | align=center| 480 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Russland|2013}} || [[Dina Garipova]] || «[[What If]]» || || align=center| 174 || align=center| 05 || align=center bgcolor=silver| 156 || align=center bgcolor=silver| 02 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 481 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Ukraina|2013}} || [[Zlata Ognevitsj]] || «[[Gravity av Zlata Ognevitsj|Gravity]]» || || align=center| 214 || align=center| 03 || align=center| 140 || align=center| 03 |- | align=center| 482 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Nederland|2013}} || [[Anouk]] || «[[Birds av Anouk|Birds]]» || || align=center| 114 || align=center| 09 || align=center| 075 || align=center| 06 |- | align=center| 483 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Litauen|2013}} || [[Andrius Pojavis]] || «[[Something av Andrius Pojavis|Something]]» || || align=center| 017 || align=center| 22 || align=center| 053 || align=center| 09 |- | align=center| 484 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Kviterussland|2013}} || [[Alena Lanskaja]] || «[[Solayoh]]» || || align=center| 048 || align=center| 16 || align=center| 064 || align=center| 07 |- | align=center| 485 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Irland|2013}} || [[Ryan Dolan]] || «[[Only Love Survives]]» || || align=center| 003 || align=center| 26 || align=center| 054 || align=center| 08 |- | align=center| 486 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Belgia|2013}} || [[Roberto Bellarosa]] || «[[Love Kills]]» || || align=center| 071 || align=center| 12 || align=center| 075 || align=center| 05 |- | align=center| 487 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Latvia|2013}} || [[PeR]] || «[[Here We Go av PeR|Here We Go]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 013 || align=center| 17 |- bgcolor=silver | align=center| 488 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2013}} || [[Fərid Məmmədov]] || «[[Hold Me av Fərid Məmmədov|Hold Me]]» || || align=center| 234 || align=center| 02 || align=center bgcolor=gold| 139 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| 489 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Finland|2013}} || [[Krista Siegfrids]] || «[[Marry Me]]» || || align=center| 013 || align=center| 24 || align=center| 064 || align=center| 09 |- | align=center| 490 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Malta|2013}} || [[Gianluca Bezzina|Gianluca]] || «[[Tomorrow av Gianluca|Tomorrow]]» || || align=center| 120 || align=center| 08 || align=center| 118 || align=center| 04 |- | align=center| 491 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Hellas|2013}} || [[Koza Mostra]] feat. [[Agáthonas Iakovídi]] || «[[Alcohol Is Free]]» || [[Gresk]] || align=center| 152 || align=center| 06 || align=center bgcolor=silver| 121 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 492 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Armenia|2013}} || [[Dorians]] || «[[Lonely Planet]]» || || align=center| 041 || align=center| 18 || align=center| 069 || align=center| 07 |- | align=center| 493 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Noreg|2013}} || [[Margaret Berger]] || «[[I Feed You My Love]]» || || align=center| 191 || align=center| 04 || align=center bgcolor=#cc9966| 120 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| 494 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Georgia|2013}} || [[Nodi Tatishvili]] & [[Sophie Gelovani]] || «[[Waterfall av Nodi Tatishvili & Sophie Gelovani|Waterfall]]» || || align=center| 050 || align=center| 15 || align=center| 063 || align=center| 10 |- | align=center| 495 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Sveits|2013}} || [[Heilsarmee|Takasa]] || «[[You and Me av Heilsarmee|You and Me]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 041 || align=center| 13 |- | align=center| 496 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Romania|2013}} || [[Florin Cezar Ouatu|Cezar]] || «[[It's My Life av Cezar|It's My Life]]» || || align=center| 065 || align=center| 13 || align=center| 083 || align=center| 05 |- | align=center| 497 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Spania|2013}} || [[El Sueño de Morfeo|ESDM]] || «[[Contigo hasta el final]]» || [[Spansk]] || align=center| 008 || align=center| 25 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 498 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Tyskland|2013}} || [[Cascada]] || «[[Glorious av Cascada|Glorious]]» || || align=center| 018 || align=center| 21 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 599 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Storbritannia|2013}} || [[Bonnie Tyler]] || «[[Believe in Me]]» || || align=center| 023 || align=center| 19 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 500 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || {{flaggESC|Sverige|2013}} || [[Robin Stjernberg]] || «[[You av Robin Stjernberg|You]]» || || align=center| 062 || align=center| 14 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| 501 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Armenia|2014}} || [[Aram MP3]] || «[[Not Alone av Aram MP3|Not Alone]]» || || align=center| 174 || align=center| 04 || align=center| 121 || align=center| 04 |- | align=center| 502 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Latvia|2014}} || [[Aarzemnieki]] || «[[Cake to Bake]]» || [[Latvisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 033 || align=center| 13 |- | align=center| 503 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Estland|2014}} || [[Tanja Mihhailova|Tanja]] || «[[Amazing av Tanja|Amazing]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 036 || align=center| 12 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 504 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Sverige|2014}} || [[Sanna Nielsen]] || «[[Undo]]» || || align=center| 218 || align=center| 03 || align=center bgcolor=silver| 131 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| 505 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Island|2014}} || [[Pollapönk]] || «[[Enga fordóma|No Prejudice]]» || || align=center| 058 || align=center| 15 || align=center| 061 || align=center| 08 |- | align=center| 506 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Albania|2014}} || [[Hersiana Matmuja|Hersi]] || «[[Zemërimi i një natë|One Night's Anger]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 022 || align=center| 15 |- | align=center| 507 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Russland|2014}} || [[Tolmatsjovy-systrene]] || «[[Shine av Tolmatsjovy-systrene|Shine]]» || || align=center| 089 || align=center| 07 || align=center| 063 || align=center| 06 |- | align=center| 508 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2014}} || [[Dilarə Kazımova]] || «[[Start a Fire]]» || || align=center| 033 || align=center| 22 || align=center| 057 || align=center| 09 |- | align=center| 509 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Ukraina|2014}} || [[Marija Jaremtjuk]] || «[[Tick-Tock]]» || || align=center| 113 || align=center| 06 || align=center| 118 || align=center| 05 |- | align=center| 510 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Belgia|2014}} || [[Axel Hirsoux]] || «[[Mother]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 028 || align=center| 14 |- | align=center| 511 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Moldova|2014}} || [[Cristina Scarlat]] || «[[Wild Soul]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 013 || align=center| 16 |- | align=center| 512 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|San Marino|2014}} || [[Valentina Monetta]] || «[[Maybe av Valentina Monetta|Maybe]]» || || align=center| 014 || align=center| 24 || align=center| 040 || align=center| 10 |- bgcolor=silver | align=center| 513 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Nederland|2014}} || [[The Common Linnets]] || «[[Calm After the Storm]]» || || align=center| 2 || align=center| 238 || align=center bgcolor=gold| 1 || align=center bgcolor=gold| 150 |- | align=center| 514 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Ungarn|2014}} || [[András Kállay-Saunders]] || «[[Running]]» || || align=center| 5 || align=center| 143 || align=center bgcolor=#cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 127 |- | align=center| 515 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Malta|2014}} || [[Firelight]] || «[[Coming Home av Firelight|Coming Home]]» || || align=center| 23 || align=center| 32 || align=center bgcolor=navajowhite| 9 || align=center bgcolor=navajowhite| 63 |- | align=center| 516 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Israel|2014}} || [[Mei Finegold]] || «[[Same Heart]]» || [[Hebraisk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 14 || align=center| 19 |- | align=center| 517 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Noreg|2014}} || [[Carl Espen Thorbjørnsen|Carl Espen]] || «[[Silent Storm]]» || || align=center| 8 || align=center| 88 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 77 |- | align=center| 518 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Georgia|2014}} || [[The Shin]] & [[Mariko]] || «[[Three Minutes to Earth]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center bgcolor=fe8080| 15 || align=center bgcolor=fe8080| 15 |- | align=center| 519 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Polen|2014}} || [[Donatan]] & [[Cleo]] || «[[My Słowianie]]» || [[Polsk]] || align=center| 14 || align=center| 62 || align=center bgcolor=navajowhite| 8 || align=center bgcolor=navajowhite| 70 |- bgcolor=gold | align=center| 520 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Austerrike|2014}} || [[Conchita Wurst]] || «[[Rise Like a Phoenix]]» || || align=center| 1 || align=center| 290 || align=center| 1 || align=center| 169 |- | align=center| 521 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Litauen|2014}} || [[Vilija Matačiūnaitė]] || «[[Attention]]» || || align=center| X || align=center| X || align=center| 11 || align=center| 36 |- | align=center| 522 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Finland|2014}} || [[Softengine]] || «[[Something Better]]» || || align=center| 11 || align=center| 72 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 97 |- | align=center| 523 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Irland|2014}} || [[Can-Linn]] feat. [[Kasey Smith]] || «[[Heartbeat av Can-Linn feat. Kasey Smith|Heartbeat]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 12 || align=center| 35 |- | align=center| 524 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Kviterussland|2014}} || [[TEO]] || «[[Cheesecake]]» || || align=center| 16 || align=center| 43 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 87 |- | align=center| 525 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Makedonia|2014}} || [[Tijana Dapčević|Tijana]] || «[[To the Sky]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 13 || align=center| 33 |- | align=center| 526 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Sveits|2014}} || [[SEBalter]] || «[[Hunter of Stars]]» || || align=center| 13 || align=center| 64 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 92 |- | align=center| 527 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Hellas|2014}} || [[Freaky Fortune]] feat. [[RiskyKidd]] || «[[Rise Up av Freaky Fortune feat. RiskyKidd|Rise Up]]» || || align=center| 20 || align=center| 35 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 74 |- | align=center| 528 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Slovenia|2014}} || [[Tinkara Kovač]] || «[[Spet/Round and Round|Round and Round]]» || [[Slovensk]] || align=center| 25 || align=center| 9 || align=center bgcolor=navajowhite| 10 || align=center bgcolor=navajowhite| 52 |- | align=center| 529 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Romania|2014}} || [[Paula Seling]] & [[Ovidiu Cernăuțeanu|Ovi]] || «[[Miracle]]» || || align=center| 12 || align=center | 72 || align=center bgcolor=silver| 2 || align=center bgcolor=silver| 125 |- | align=center| 530 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Tyskland|2014}} || [[Elaiza]] || «[[Is It Right]]» || || align=center| 18 || align=center| 39 || colspan=2 rowspan=4 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center bgcolor=#FE8080| 531 || align=center bgcolor=#FE8080| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || bgcolor=#FE8080| {{flaggESC|Frankrike|2014}} || bgcolor=#FE8080| [[TWIN TWIN]] || bgcolor=#FE8080| «[[Moustache]]» ||bgcolor=#FE8080| [[Fransk]] og [[spansk]] || align=center bgcolor=#FE8080| 26 || align=center bgcolor=#FE8080| 2 |- | align=center| 532 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Italia|2014}} || [[Emma Marrone|Emma]] || «[[La mia città]]» || [[Italiensk]] || align=center| 21 || align=center| 33 |- | align=center| 533 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Spania|2014}} || [[Ruth Lorenzo]] || «[[Dancing in the Rain]]» || [[Spansk]] || align=center| 10 || align=center| 74 |- | align=center| 534 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Danmark|2014}} || [[Basim]] || «[[Cliche Love Song]]» || || align=center| 9 || align=center| 74 || colspan=2 {{N/A|Vertsland}} |- | align=center| 535 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || {{flaggESC|Storbritannia|2014}} || [[Molly Smitten-Downes|Molly]] || «[[Children of the Universe]]» || || align=center| 17 || align=center| 40 || colspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 536 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Moldova|2015}} || [[Eduard Romanyuta]] || «[[I Want Your Love]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 11 || 41 |- | align=center| 537 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Armenia|2015}} || [[Genealogy]] || «[[Face The Shadow]]» || || 16 || 34 || bgcolor=navajowhite| 7 || bgcolor=navajowhite| 77 |- | align=center| 538 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Belgia|2015}} || [[Loïc Nottet]] || «[[Rhythm Inside"]]» || || 4 || | 217 || bgcolor=silver| 2 || bgcolor=silver| 149 |- | align=center| 539 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Nederland|2015}} || [[Trijntje Oosterhuis]] || «[[Walk Along]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 14 || 33 |- | align=center| 540 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Hellas|2015}} || [[María Élena Kiriákou]] || «[[One Last Breath]]» || || 19 || 23 || bgcolor=navajowhite| 6 || bgcolor=navajowhite| 81 |- | align=center| 541 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Estland|2015}} || [[Elina Born]] & [[Stig Rästa]] || «[[Goodbye to Yesterday]]» || || 7 || 106 || bgcolor=cc9966| 3 || bgcolor=cc9966| 105 |- | align=center| 542 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Makedonia|2015}} || [[Daniel Kajmakoski]] || «[[Lisja esenski|Autumn Leaves]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 15 || 28 |- | align=center| 543 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Serbia|2015}} || [[Bojana Stamenov]] || «[[Ceo svet je moj|Beauty Never Lies]]» || || 10 || 53 || bgcolor=navajowhite| 9 || bgcolor=navajowhite| 63 |- | align=center| 544 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Ungarn|2015}} || [[Boggie]] || «[[Wars for Nothing]]» || || 20 || 19 || bgcolor=navajowhite| 8 || bgcolor=navajowhite| 67 |- | align=center| 545 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Kviterussland|2015}} || [[Uzari]] & [[Maimuna]] || «[[Time av Uzari & Maimuna|Time]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 12 || 39 |- bgcolor=silver | align=center| 546 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Russland|2015}} || [[Polina Gagarina]] || «[[A Million Voices]]» || || 2 || 303 || bgcolor=gold| 1 || bgcolor=gold| 182 |- | align=center| 547 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Danmark|2015}} || [[Anti Social Media]] || «[[The Way You Are]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 13 || 33 |- | align=center| 548 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Albania|2015}} || [[Elhaida Dani]] || «[[I'm Alive]]» || || 17 || 34 || bgcolor=navajowhite| 10 || bgcolor=navajowhite| 62 |- | align=center| 549 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Romania|2015}} || [[Voltaj]] || «[[De la capăt (All over Again)]]» || [[Rumensk]] || 15 || 35 || bgcolor=navajowhite| 5 || bgcolor=navajowhite| 89 |- | align=center| 550 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Georgia|2015}} || [[Nina Sublatti]] || «[[Warrior av Nina Sublatti|Warrior]]» || || 11 || 51 || bgcolor=navajowhite| 4 || 98 |- | align=center| 551 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Litauen|2015}} || [[Monika Linkytė]] & [[Vaidas Baumila]] || «[[This Time]]» || || 18 || 30 || bgcolor=navajowhite| 7 || bgcolor=navajowhite| 67 |- | align=center| 552 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Irland|2015}} || [[Molly Sterling]] || «[[Playing with Numbers]]» || || colspan=2 rowspan=3 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 12 || 35 |- | align=center| 553 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|San Marino|2015}} || [[Michele Perniola]] & [[Anita Simoncini]] || «[[Chain of Lights]]» || || 16 || 11 |- | align=center| 554 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Malta|2015}} || [[Amber Bondin|Amber]] || «[[Warrior av Amber|Warrior]]» || || 11 || 43 |- | align=center| 555 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Noreg|2015}} || [[Kjetil Mørland|Mørland]] & [[Debrah Scarlett]] || «[[A Monster Like Me]]» || || 8 || 102 || bgcolor=navajowhite| 4 || bgcolor=navajowhite| 123 |- | align=center| 556 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Tsjekkia|2015}} || [[Marta Jandová]] & [[Václav Noid Bárta]] || «[[Hope Never Dies]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 13 || 33 |- | align=center| 557 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Israel|2015}} || [[Nadav Guedj]] || «[[Golden Boy]]» || || 9 || 97 || bgcolor=cc9966| 3 || bgcolor=cc9966| 151 |- | align=center| 558 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Latvia|2015}} || [[Aminata]] || «[[Love Injected]]» || || 6 || 186 || bgcolor=silver| 2 || bgcolor=silver| 155 |- | align=center| 559 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2015}} || [[Elnur Hüseynov]] || «[[Hour of the Wolf]]» || || 12 || 49 || bgcolor=navajowhite| 10 || bgcolor=navajowhite| 53 |- | align=center| 560 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Island|2015}} || [[María Ólafs]] || «[[Lítil skref|Unbroken]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || 15 || 14 |- bgcolor=gold | align=center| 561 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Sverige|2015}} || [[Måns Zelmerlöw]] || «[[Heroes]]» || || 1 || 365 || 1 || 217 |- | align=center| 562 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Sveits|2015}} || [[Mélanie René]] || «[[Time to Shine]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || bgcolor=fe8080| 17 || bgcolor=fe8080| 4 |- | align=center| 563 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Kypros|2015}} || [[Jánnis Karagiánnis]] || «[[One Thing I Should Have Done]]» || || 22 || 11 || bgcolor=navajowhite| 6 || bgcolor=navajowhite| 87 |- | align=center| 564 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Slovenia|2015}} || [[Maraaya]] || «[[Here for You]]» || || 14 || 39 || bgcolor=navajowhite| 5 || bgcolor=navajowhite| 92 |- | align=center| 565 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Polen|2015}} || [[Monika Kuszyńska]] || «[[In the Name of Love]]» || || 23 || 10 || bgcolor=navajowhite| 8 || bgcolor=navajowhite| 57 |- | align=center| 566 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Storbritannia|2015}} || [[Electro Velvet]] || «[[Still in Love with You]]» || || 24 || 5 || colspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 568 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Australia|2015}} || [[Guy Sebastian]] || «[[Tonight Again]]» || || 5 || 196 || colspan=2 {{N/A|Direktekvalifisert}} |- | align=center| 567 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Austerrike|2015}} || [[The Makemakes]] || «[[I Am Yours]]» || || 26 || 0 || colspan=2 {{N/A|Vertsland}} |- bgcolor=fe8080 | align=center| 568 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || {{flaggESC|Tyskland|2015}} || [[Ann Sophie]] || «[[Black Smoke]]» || || 27 || 0 || colspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 569 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Finland|2016}} || [[Sandhja]] || «[[Sing It Away]]» || || colspan=2 rowspan=3 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 15 || align=center| 51 |- | align=center| 570 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Hellas|2016}} || [[Gruppa Argo|Argo]] || «[[Utopian Land av Argo|Utopian Land]]» || [[Gresk]] || align=center| 16 || align=center| 44 |- | align=center| 571 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Moldova|2016}} || [[Lidia Isac]] || «[[Falling Stars]]» || || align=center| 17 || align=center| 33 |- | align=center| 572 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Ungarn|2016}} || [[Gábor Alfréd Fehérvári|Freddie]] || «[[Pioneer av Freddie|Pioneer]]» || || align=center| 19 || align=center| 108 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 197 |- | align=center| 573 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Kroatia|2016}} || [[Nina Kraljić]] || «[[Lighthouse av Nina Kraljić|Lighthouse]]» || || align=center| 23 || align=center| 73 || align=center bgcolor=navajowhite| 10 || align=center bgcolor=navajowhite| 133 |- | align=center| 574 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Nederland|2016}} || [[Douwe Bob]] || «[[Slow Down av Douwe Bob|Slow Down]]» || || align=center| 11 || align=center| 153 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 197 |- | align=center| 575 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Armenia|2016}} || [[Iveta Mukutsjan]] || «[[LoveWave]]» || || align=center| 7 || align=center| 249 || align=center bgcolor=silver| 2 || align=center bgcolor=silver| 243 |- | align=center| 576 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|San Marino|2016}} || [[Serhat]] || «[[I Didn't Know]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 12 || align=center| 68 |- bgcolor=cc9966 | align=center| 577 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Russland|2016}} || [[Sergej Lazarev]] || «[[You Are the Only One av Sergej Lazarev|You Are the Only One]]» || || align=center| 3 || align=center| 491 || align=center bgcolor=gold| 1 || align=center bgcolor=gold| 342 |- | align=center| 578 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Tsjekkia|2016}} || [[Gabriela Gunčíková]] || «[[I Stand av Gabriela Gunčíková|I Stand]]» || || align=center| 25 || align=center| 41 || align=center bgcolor=navajowhite| 9 || align=center bgcolor=navajowhite| 161 |- | align=center| 579 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Kypros|2016}} || [[Minus One]] || «[[Alter Ego av Minus One|Alter Ego]]» || || align=center| 21 || align=center| 96 || align=center bgcolor=navajowhite| 8 || align=center bgcolor=navajowhite| 164 |- | align=center| 580 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Estland|2016}} || [[Jüri Pootsmann]] || «[[Play av Jüri Pootsmann|Play]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center bgcolor=fe8080| 18 || align=center bgcolor=fe8080| 24 |- | align=center| 581 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2016}} || [[Samra Rahimli|Samra]] || «[[Miracle av Samra Rahimli|Miracle]]» || || align=center| 17 || align=center| 117 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 185 |- | align=center| 582 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Montenegro|2016}} || [[Gruppa Highway|Highway]] || «[[The Real Thing av Highway|The Real Thing]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 13 || align=center| 60 |- | align=center| 583 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Island|2016}} || [[Gréta Salóme Stefánsdóttir|Gréta Salóme]] || «[[Hear Them Calling]]» || || align=center| 14 || align=center| 51 |- | align=center| 584 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Malta|2016}} || [[Ira Losco]] || «[[Walk on Water av Ira Losco|Walk on Water]]» || || align=center| 12 || align=center| 153 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 209 |- | align=center| 585 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Latvia|2016}} || [[Justs Sirmais|Justs]] || «[[Heartbeat av Justs Sirmais|Heartbeat]]» || || align=center| 15 || align=center| 132 || align=center bgcolor=navajowhite| 8 || align=center bgcolor=navajowhite| 132 |- | align=center| 586 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Polen|2016}} || [[Michał Szpak]] || «[[Color of Your Life]]» || || align=center| 8 || align=center| 229 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 151 |- | align=center| 587 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Sveits|2016}} || [[Artisten Rykka|Rykka]] || «[[The Last of Our Kind]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center bgcolor=fe8080| 18 || align=center bgcolor=fe8080| 28 |- | align=center| 588 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Israel|2016}} || [[Hovi Star]] || «[[Made of Stars]]» || || align=center| 14 || align=center| 135 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 147 |- | align=center| 589 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Kviterussland|2016}} || [[Aljaksandr Ivanow|Ivan]] || «[[Help You Fly]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 12 || align=center| 84 |- | align=center| 590 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Serbia|2016}} || [[Sanja Vučić|Sanja Vučić ZAA]] || «[[Goodbye (Shelter)]]» || || align=center| 18 || align=center| 115 || align=center bgcolor=navajowhite| 10 || align=center bgcolor=navajowhite| 105 |- | align=center| 591 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Irland|2016}} || [[Nicky Byrne]] || «[[Sunlight av Nicky Byrne|Sunlight]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 15 || align=center| 46 |- | align=center| 592 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Litauen|2016}} || [[Donny Montell]] || «[[I've Been Waiting for This Night]]» || || align=center| 9 || align=center| 200 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 222 |- bgcolor=silver | align=center| 593 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Australia|2016}} || [[Dami Im]] || «[[Sound of Silence av Dami Im|Sound of Silence]]» || || align=center| 2 || align=center| 511 || align=center bgcolor=gold| 1 || align=center bgcolor=gold| 222 |- | align=center| 594 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Slovenia|2016}} || [[ManuElla]] || «[[Blue and Red]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 14 || align=center| 57 |- | align=center| 595 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Bulgaria|2016}} || [[Poli Genova]] || «[[If Love Was a Crime]]» || [[Bulgarsk]] || align=center| 4 || align=center| 307 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 220 |- | align=center| 596 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Danmark|2016}} || [[Lighthouse X]] || «[[Soldiers of Love av Lighthouse X|Soldiers of Love]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 17 || align=center| 34 |- bgcolor=gold | align=center| 597 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Ukraina|2016}} || [[Jamala]] || «[[1944 av Jamala|1944]]» || [[Krimtatarisk]] || align=center| 1 || align=center| 534 || align=center bgcolor=silver| 2 || align=center bgcolor=silver| 220 |- | align=center| 598 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Noreg|2016}} || [[Agnete Johnsen|Agnete]] || «[[Icebreaker]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 13 || align=center| 63 |- | align=center| 599 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Georgia|2016}} || [[Nika Kotsjarov]] og [[Young Georgian Lolitaz]] || «[[Midnight Gold]]» || || align=center| 20 || align=center| 104 || align=center bgcolor=navajowhite| 9 || align=center bgcolor=navajowhite| 123 |- | align=center| 600 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Albania|2016}} || [[Eneda Tarifa]] || «[[Përrallë|Fairytale]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 16 || align=center| 45 |- | align=center| 601 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Belgia|2016}} || [[Laura Tesoro]] || «[[What's the Pressure]]» || || align=center| 10 || align=center| 181 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 274 |- | align=center| 602 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Italia|2016}} || [[Francesca Michielin]] || «[[Nessun grado di separazione|No Degree of Separation]]» || [[Italiensk]] || align=center| 16 || align=center| 124 || colspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 603 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Sverige|2016}} || [[Frans Jeppsson Wall|Frans]] || «[[If I Were Sorry]]» || || align=center| 5 || align=center| 261 || colspan=2 {{N/A|Vertsland}} |- bgcolor=fe8080 | align=center| 604 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Tyskland|2016}} || [[Jamie-Lee Kriewitz|Jamie-Lee]] || «[[Ghost av Jamie-Lee Kriewitz|Ghost]]» || || align=center| 26 || align=center| 11 || colspan=2 rowspan=4 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 605 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Frankrike|2016}} || [[Amir Haddad|Amir]] || «[[J'ai cherché]]» || [[Fransk]] || align=center| 6 || align=center| 257 |- | align=center| 606 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Spania|2016}} || [[Barei]] || «[[Say Yay!]]» || || align=center| 22 || align=center| 77 |- | align=center| 606 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || {{flaggESC|Storbritannia|2016}} || [[Joe and Jake]] || «[[You're Not Alone av Joe and Jake|You're Not Alone]]» || || align=center| 24 || align=center| 62 |- | align=center| 607 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Sverige|2017}} || [[Robin Bengtsson]] || «[[I Can't Go On]]» || || align=center| 5 || align=center| 344 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 227 |- | align=center| 608 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Georgia|2017}} || [[Tamara Gatsjetsjiladse]] || «[[Keep the Faith]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 11 || align=center| 99 |- | align=center| 609 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Australia|2017}} || [[Isaiah Firebrace]] || «[[Don't Come Easy]]» || || align=center| 9 || align=center| 173 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 160 |- | align=center| 610 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Albania|2017}} || [[Lindita Halimi|Lindita]] || «[[Botë|World]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 14 || align=center| 76 |- | align=center| 611 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Belgia|2017}} || [[Blanche]] || «[[City Lights av Blanche|City Lights]]» || || align=center| 4 || align=center| 363 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 165 |- | align=center| 612 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Montenegro|2017}} || [[Slavko Kalezić]] || «[[Space av Slavko Kalezić|Space]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 16 || align=center| 56 |- | align=center| 613 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Finland|2017}} || [[Norma John]] || «[[Blackbird av Norma John|Blackbird]]» || || align=center| 12 || align=center| 92 |- | align=center| 614 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2017}} || [[Diana Hajiyeva|Dihaj]] || «[[Skeletons av Dihaj|Skeletons]]» || || align=center| 14 || align=center| 120 || align=center bgcolor=navajowhite| 8 || align=center bgcolor=navajowhite| 150 |- | align=center| 615 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Hellas|2017}} || [[Dimitra Papadea|Demy]] || «[[This Is Love av Demy|This Is Love]]» || || align=center| 19 || align=center| 77 || align=center bgcolor=navajowhite| 10 || align=center bgcolor=navajowhite| 115 |- | align=center| 616 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Polen|2017}} || [[Kasia Moś]] || «[[Flashlight av Kasia Moś|Flashlight]]» || || align=center| 22 || align=center| 64 || align=center bgcolor=navajowhite| 9 || align=center bgcolor=navajowhite| 119 |- bgcolor=cc9966 | align=center| 617 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Moldova|2017}} || [[Sunstroke Project]] || «[[Hey, Mamma!]]» || || align=center| 3 || align=center| 374 || align=center bgcolor=silver| 2 || align=center bgcolor=silver| 291 |- | align=center| 618 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Island|2017}} || [[Svala Björgvinsdóttir|Svala]] || «[[Paper av Svala|Svala]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 15 || align=center| 60 |- | align=center| 619 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Tsjekkia|2017}} || [[Martina Bárta]] || «[[My Turn av Martina Bárta|My Turn]]» || || align=center| 13 || align=center| 83 |- | align=center| 620 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Kypros|2017}} || [[Hovig]] || «[[Gravity av Hovig|Gravity]]» || || align=center| 21 || align=center| 68 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 164 |- | align=center| 621 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Armenia|2017}} || [[Artsvik]] || «[[Fly with Me av Artsvik|Fly with Me]]» || || align=center| 18 || align=center| 79 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 152 |- | align=center| 622 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Slovenia|2017}} || [[Omar Naber]] || «[[On My Way av Omar Naber|On My Way]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 17 || align=center| 36 |- | align=center| 623 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Latvia|2017}} || [[Triana Park]] || «[[Line av Triana Park|Line]]» || || align=center bgcolor=fe8080| 18 || align=center bgcolor=fe8080| 21 |- | align=center| 624 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Serbia|2017}} || [[Tijana Bogićević]] || «[[In Too Deep av Tijana Bogićević|In Too Deep]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 11 || align=center| 98 |- | align=center| 625 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Austerrike|2017}} || [[Nathan Trent]] || «[[Running on Air av Nathan Trent|Running on Air]]» || || align=center| 16 || align=center| 93 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 147 |- | align=center| 626 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Makedonia|2017}} || [[Jana Burčeska]] || «[[Dance Alone av Jana Burčeska|Dance Alone]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 15 || align=center| 69 |- | align=center| 627 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Malta|2017}} || [[Claudia Faniello]] || «[[Breathlessly]]» || || align=center| 16 || align=center| 55 |- | align=center| 628 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Romania|2017}} || [[Ilinca Băcilă|Ilinca]] med [[Alex Florea]]|| «[[Yodel It!]]» || || align=center| 7 || align=center| 282 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 174 |- | align=center| 629 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Nederland|2017}} || [[O'G3NE]] || «[[Lights and Shadows av O'G3NE|Lights and Shadows]]» || || align=center| 11 || align=center| 150 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 200 |- | align=center| 630 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Danmark|2017}} || [[Anja Nissen]] || «[[Where I Am av Anja Nissen|Where I Am]]» || || align=center| 20 || align=center| 77 || align=center bgcolor=navajowhite| 10 || align=center bgcolor=navajowhite| 101 |- | align=center| 631 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Irland|2017}} || [[Brendan Murray]] || «[[Dying to Try]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 13 || align=center| 86 |- | align=center| 632 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|San Marino|2017}} || [[Valentina Monetta]] og [[Jimmie Wilson]] || «[[Spirit of the Night]]» || || align=center bgcolor=fe8080| 18 || align=center bgcolor=fe8080| 1 |- | align=center| 633 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Kroatia|2017}} || [[Jacques Houdek]] || «[[My Friend av Jacques Houdek|My Friend]]» || [[Italiensk]] || align=center| 13 || align=center| 128 || align=center bgcolor=navajowhite| 8 || align=center bgcolor=navajowhite| 141 |- | align=center| 634 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Noreg|2017}} || [[JOWST]] || «[[Grab the Moment]]» || || align=center| 10 || align=center| 158 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 189 |- | align=center| 635 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Sveits|2017}} || [[Timebelle]] || «[[Apollo av Timebelle|Apollo]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 12 || align=center| 97 |- bgcolor=silver | align=center| 636 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Bulgaria|2017}} || [[Kristian Kostov]] || «[[Beautiful Mess]]» || || align=center| 2 || align=center| 615 || align=center bgcolor=gold| 1 || align=center bgcolor=gold| 403 |- | align=center| 637 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Litauen|2017}} || [[Fusedmarc]] || «[[Rain of Revolution]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 17 || align=center| 42 |- | align=center| 638 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Estland|2017}} || [[Koit Toome]] og [[Laura Põldvere|Laura]] || «[[Verona av Koit Toome og Laura|Verona]]» || || align=center| 14 || align=center| 85 |- | align=center| 639 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Israel|2017}} || [[Imri Ziv|IMRI]] || «[[I Feel Alive]]» || || align=center| 23 || align=center| 39 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 207 |- bgcolor=fe8080 | align=center| 640 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Spania|2017}} || [[Manel Navarro]] || «[[Do It for Your Lover]]» || [[Spansk]] || align=center| 26 || align=center| 5 || colspan=2 rowspan=3 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 641 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Storbritannia|2017}} || [[Lucie Jones]] || «[[Never Give Up on You]]» || || align=center| 15 || align=center| 111 |- | align=center| 642 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Tyskland|2017}} || [[Levina]] || «[[Perfect Life av Levina|Perfect Life]]» || || align=center| 25 || align=center| 6 |- | align=center| 643 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Ukraina|2017}} || [[O.Torvald]] || «[[Time av O.Torvald|Time]]» || || align=center| 24 || align=center| 36 || colspan=2 {{N/A|Vertsland}} |- | align=center| 644 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || {{flaggESC|Frankrike|2017}} || [[Alexandra Maquet|Alma]] || «[[Requiem av Alma|Requiem]]» || [[Fransk]] || align=center| 12 || align=center| 135 || colspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 645 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2018}} || [[Aisel Mammadova|Aisel]] || «[[X My Heart av Aisel Mammadova|X My Heart]]» || || colspan=2 rowspan=3 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 11 || align=center| 94 |- | align=center| 646 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Island|2018}} || [[Ari Ólafsson]] || «[[Our Choice av Ari Ólafsson|Our Choice]]» || || align=center bgcolor=fe8080| 19 || align=center bgcolor=fe8080| 15 |- | align=center| 647 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Belgia|2018}} || [[Laura Groeseneken|Sennek]] || «[[A Matter of Time]]» || || align=center| 12 || align=center| 91 |- | align=center| 648 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Tsjekkia|2018}} || [[Mikolas Josef]] || «[[Lie to Me]]» || || align=center| 6 || align=center| 281 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 232 |- | align=center| 649 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Litauen|2018}} || [[Ieva Zasimauskaitė]] || «[[When We're Old]]» || [[Litauisk]] || align=center| 12 || align=center| 181 || align=center bgcolor=navajowhite| 9 || align=center bgcolor=navajowhite| 119 |- bgcolor=gold | align=center| 650 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Israel|2018}} || [[Netta Barzilai]] || «[[Toy av Netta Barzilai|Toy]]» || [[Hebraisk]] og [[japansk]] || align=center| 1 || align=center| 529 || align=center| 1 || align=center| 283 |- | align=center| 651 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Kviterussland|2018}} || [[Alekseev]] || «[[Forever av Alekseev|Forever]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 16 || align=center| 65 |- | align=center| 652 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Bulgaria|2018}} || [[Equinox]] || «[[Bones av Equinox|Bones]]» || || align=center| 14 || align=center| 166 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 177 |- | align=center| 653 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Makedonia|2018}} || [[Eye Cue]] || «[[Lost and Found av Eye Cue|Lost and Found]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 18 || align=center| 24 |- | align=center| 654 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Kroatia|2018}} || [[Franka Batelić]] || «[[Crazy av Franka Batelić|Crazy]]» || || align=center| 17 || align=center| 63 |- bgcolor=cc9966 | align=center| 655 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Austerrike|2018}} || [[Cesár Sampson]] || «[[Nobody But You]]» || || align=center| 3 || align=center| 342 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 234 |- | align=center| 656 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Finland|2018}} || [[Saara Aalto]] || «[[Monsters av Saara Aalto|Monsters]]» || || align=center| 25 || align=center| 46 || align=center bgcolor=navajowhite| 10 || align=center bgcolor=navajowhite| 108 |- | align=center| 657 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Sveits|2018}} || [[Zibbz]] || «[[Stones av Zibbz|Stones]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 13 || align=center| 86 |- | align=center| 658 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Irland|2018}} || [[Ryan O'Shaughnessy]] || «[[Together av Ryan O'Shaughnessy|Together]]» || || align=center| 16 || align=center| 136 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 179 |- bgcolor=silver | align=center| 659 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Kypros|2018}} || [[Eléni Fouréira]] || «[[Fuego av Eléni Fouréira|Fuego]]» || [[Spansk]] || align=center| 2 || align=center| 436 || align=center| 2 || align=center| 262 |- | align=center| 660 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Noreg|2018}} || [[Alexander Rybak]] || «[[That's How You Write a Song]]» || || align=center| 15 || align=center| 144 || align=center bgcolor=gold| 1 || align=center bgcolor=gold| 266 |- | align=center| 661 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Romania|2018}} || [[The Humans]] || «[[Goodbye av The Humans|Goodbye]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 11 || align=center| 107 |- | align=center| 662 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|San Marino|2018}} || [[Jessika Muscat|Jessika]] med [[Jenifer Brening]] || «[[Who We Are av Jessika Muscat|Who We Are]]» || || align=center| 17 || align=center| 28 |- | align=center| 663 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Danmark|2018}} || [[Jonas Flodager Rasmussen|Rasmussen]] || «[[Higher Ground av Rasmussen|Higher Ground]]» || || align=center| 9 || align=center| 226 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 204 |- | align=center| 664 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Russland|2018}} || [[Julija Samojlova]] || «[[I Won't Break]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 13 || align=center| 86 |- | align=center| 665 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Moldova|2018}} || [[DoReDoS]] || «[[My Lucky Day]]» || || align=center| 10 || align=center| 209 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 235 |- | align=center| 666 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Nederland|2018}} || [[Willem Bijkerk|Waylon]] || «[[Outlaw in 'Em]]» || || align=center| 18 || align=center| 121 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 174 |- | align=center| 667 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Australia|2018}} || [[Jessica Mauboy]] || «[[We Got Love]]» || || align=center| 20 || align=center| 99 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 212 |- | align=center| 668 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Polen|2018}} || [[Gromee]] med [[Lukas Meijer]] || «[[Light Me Up]]» || || colspan=2 rowspan=3 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 14 || align=center| 81 |- | align=center| 669 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Malta|2018}} || [[Christabelle Borg|Christabelle]] || «[[Taboo av Christabelle|Taboo]]» || || align=center| 13 || align=center| 101 |- | align=center| 670 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Latvia|2018}} || [[Laura Rizzotto]] || «[[Funny Girl av Laura Rizzotto|Funny Girl]]» || || align=center| 12 || align=center| 106 |- | align=center| 671 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Sverige|2018}} || [[Benjamin Ingrosso]] || «[[Dance You Off]]» || || align=center| 7 || align=center| 274 || align=center bgcolor=silver| 2 || align=center bgcolor=silver| 254 |- | align=center| 672 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Ukraina|2018}} || [[Mélovin]] || «[[Under the Ladder]]» || || align=center| 17 || align=center| 130 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 179 |- | align=center| 673 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Storbritannia|2018}} || [[SuRie]] || «[[Storm av SuRie|Storm]]» || || align=center| 24 || align=center| 48 || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 674 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || {{flaggESC|Tyskland|2018}} || [[Artisten Michael Schulte|Michael Schulte]] || «[[You Let Me Walk Alone]]» || || align=center| 4 || align=center| 340 |- | align=center| 675 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Kypros|2019}} || [[Tamta]] || «[[Replay av Tamta|Replay]]» || || align=center| 13 || align=center| 109 || align=center bgcolor=navajowhite| 9 || align=center bgcolor=navajowhite| 149 |- | align=center| 676 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Montenegro|2019}} || [[D mol]] || «[[Heaven av D mol|Heaven]]» || || colspan=2 rowspan=3 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 16 || align=center| 46 |- | align=center| 677 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Finland|2019}} || [[Darude]] med [[Sebastian Rejman]] || «[[Look Away av Darude med Sebastian Rejman|Look Away]]» || || align=center bgcolor=fe8080| 17 || align=center bgcolor=fe8080| 23 |- | align=center| 678 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Polen|2019}} || [[Tulia]] || «[[Pali się|Fire of Love (Pali się)]]» || [[Polsk]] || align=center| 11 || align=center| 120 |- | align=center| 679 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Tsjekkia|2019}} || [[Lake Malawi]] || «[[Friend of a Friend]]» || || align=center| 11 || align=center| 157 || align=center bgcolor=silver| 2 || align=center bgcolor=silver| 242 |- | align=center| 680 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Kviterussland|2019}} || [[Zinaida Kupryjanovitsj|ZENA]] || «[[Like It av ZENA|Like It]]» || || align=center| 24 || align=center| 31 || align=center bgcolor=navajowhite| 10 || align=center bgcolor=navajowhite| 122 |- | align=center| 681 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Serbia|2019}} || [[Nevena Božović]] || «[[Kruna]]» || [[Serbisk]] || align=center| 18 || align=center| 89 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 156 |- | align=center| 682 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Belgia|2019}} || [[Eliot Vassamillet|Eliot]] || «[[Wake Up av Eliot Vassamillet|Wake Up]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 13 || align=center| 70 |- | align=center| 683 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Australia|2019}} || [[Kate Miller-Heidke]] || «[[Zero Gravity]]» || || align=center| 9 || align=center| 284 || align=center bgcolor=gold| 1 || align=center bgcolor=gold| 261 |- | align=center| 684 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Estland|2019}} || [[Victor Crone]] || «[[Storm av Victor Crone|Storm]]» || || align=center| 20 || align=center| 76 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 198 |- | align=center| 685 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Hellas|2019}} || [[Katerine Duska]] || «[[Better Love]]» || || align=center| 21 || align=center| 74 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 185 |- | align=center| 686 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|San Marino|2019}} || [[Serhat]] || «[[Say Na Na Na]]» || [[Tyrkisk]] || align=center| 19 || align=center| 77 || align=center bgcolor=navajowhite| 8 || align=center bgcolor=navajowhite| 150 |- | align=center| 687 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Armenia|2019}} || [[Srbuhi Sargsyan|Srbuk]] || «[[Walking Out]]» || || colspan=2 rowspan=3 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 16 || align=center| 49 |- | align=center| 688 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Irland|2019}} || [[Sarah McTernan]] || «[[22 av Sarah McTernan|22]]» || || align=center bgcolor=fe8080| 18 || align=center bgcolor=fe8080| 16 |- | align=center| 689 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Moldova|2019}} || [[Anna Odobescu]] || «[[Stay av Anna Odobescu|Stay]]» || || align=center| 12 || align=center| 85 |- | align=center| 690 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Sveits|2019}} || [[Luca Hänni]] || «[[She Got Me]]» || || align=center| 4 || align=center| 364 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 232 |- | align=center| 691 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Latvia|2019}} || [[Gruppa Carousel|Carousel]] || «[[That Night av Carousel|That Night]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 15 || align=center| 50 |- | align=center| 692 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Romania|2019}} || [[Ester Peony]] || «[[On a Sunday]]» || || align=center| 13 || align=center| 71 |- | align=center| 693 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Danmark|2019}} || [[Leonora Colmor Jepsen|Leonora]] || «[[Love Is Forever]]» || [[Fransk]], [[dansk]] og [[tysk]] || align=center| 12 || align=center| 120 || align=center bgcolor=navajowhite| 10 || align=center bgcolor=navajowhite| 94 |- | align=center| 694 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Sverige|2019}} || [[John Lundvik]] || «[[Too Late for Love]]» || || align=center| 5 || align=center| 334 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 238 |- | align=center| 695 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Austerrike|2019}} || [[Gabriella Horn|PÆNDA]] || «[[Limits av Pænda|Limits]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 17 || align=center| 21 |- | align=center| 696 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Kroatia|2019}} || [[Roko Blažević]] || «[[The Dream av Roko Blažević|The Dream]]» || [[Kroatisk]] || align=center| 14 || align=center| 64 |- | align=center| 697 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Malta|2019}} || [[Michela Pace]] || «[[Chameleon av Michela Pace|Chameleon]]» || || align=center| 14 || align=center| 107 || align=center bgcolor=navajowhite| 8 || align=center bgcolor=navajowhite| 157 |- | align=center| 698 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Litauen|2019}} || [[Jurijus Veklenko|Jurijus]] || «[[Run with the Lions]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 11 || align=center| 93 |- bgcolor=cc9966 | align=center| 699 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Russland|2019}} || [[Sergej Lazarev]] || «[[Scream av Sergej Lazarev|Scream]]» || || align=center| 3 || align=center| 370 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 217 |- | align=center| 700 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Noreg|2019}} || [[KEiiNO]] || «[[Spirit in the Sky]]» || [[Nordsamisk]] || align=center| 6 || align=center| 331 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 210 |- bgcolor=gold | align=center| 701 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Nederland|2019}} || [[Duncan Laurence]] || «[[Arcade av Duncan Laurence|Arcade]]» || || align=center| 1 || align=center| 498 || align=center| 1 || align=center| 280 |- | align=center| 702 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Nord-Makedonia|2019}} || [[Tamara Todevska]] || «[[Proud av Tamara Todevska|Proud]]» || || align=center| 7 || align=center| 305 || align=center bgcolor=silver| 2 || align=center bgcolor=silver| 239 |- | align=center| 703 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2019}} || [[Çingiz Mustafayev|Chingiz]] || «[[Truth av Chingiz|Truth]]» || || align=center| 8 || align=center| 302 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 224 |- | align=center| 704 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Tyskland|2019}} || [[S!sters]] || «[[Sister av S!sters|Sister]]» || || align=center| 24 || align=center| 25 || colspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 705 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Israel|2019}} || [[Kobi Marimi]] || «[[Home av Kobi Marimi|Home]]» || || align=center| 23 || align=center| 35 || colspan=2 {{N/A|Vertsland}} |- bgcolor=fe8080 | align=center| 706 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Storbritannia|2019}} || [[Michael Rice]] || «[[Bigger Than Us]]» || || align=center| 26 || align=center| 11 || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 707 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || {{flaggESC|Frankrike|2019}} || [[Bilal Hassani]] || «[[Roi av Bilal Hassani|Roi]]» || || align=center| 16 || align=center| 105 |- | align=center| 708 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Litauen|2021}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» || || align=center| 8 || align=center| 220 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 203 |- | align=center| 709 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Slovenia|2021}} || [[Ana Soklič]] || «[[Amen av Ana Soklič|Amen]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 13 || align=center| 44 |- | align=center| 710 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Russland|2021}} || [[Manizja Sangin|Manizja]] || «[[Russian Woman]]» || [[Russisk]] || align=center| 9 || align=center| 204 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 225 |- | align=center| 711 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Sverige|2021}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» || || align=center| 14 || align=center| 109 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 142 |- | align=center| 712 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Australia|2021}} || [[Montaigne]] || «[[Technicolour]]» || || colspan=2 rowspan=3 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 14 || align=center| 28 |- | align=center| 713 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Nord-Makedonia}} || [[Vasil Garvanliev]] || «[[Here I Stand av Vasil Garvanliev|Here I Stand]]» || || align=center| 15 || align=center| 23 |- | align=center| 714 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Irland|2021}} || [[Lesley Roy]] || «[[Maps av Lesley Roy|Maps]]» || || align=center bgcolor=fe8080| 16 || align=center bgcolor=fe8080| 20 |- | align=center| 715 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Kypros|2021}} || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagkrinoú|El Diablo]]» || [[Spansk]] || align=center| 16 || align=center| 94 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 170 |- | align=center| 716 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Noreg|2021}} || [[TIX]] || «[[Ut av mørket|Fallen Angel]]» || || align=center| 18 || align=center| 75 || align=center bgcolor=navajowhite| 10 || align=center bgcolor=navajowhite| 115 |- | align=center| 717 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Kroatia|2021}} || [[Albina Grčić]] || «[[Tick-Tock av Albina Grčić|Tick-Tock]]» || [[Kroatisk]] || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 11 || align=center| 110 |- | align=center| 718 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Belgia|2021}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || || align=center| 19 || align=center| 74 || align=center bgcolor=navajowhite| 9 || align=center bgcolor=navajowhite| 117 |- | align=center| 719 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Israel|2021}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 17 || align=center| 93 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 192 |- | align=center| 720 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Romania|2021}} || [[Artisten Roxen|Roxen]] || «[[Amnesia av Roxen|Amnesia]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 12 || align=center| 85 |- | align=center| 721 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2021}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || [[Aserbajdsjansk]] || align=center| 20 || align=center| 65 || align=center bgcolor=navajowhite| 8 || align=center bgcolor=navajowhite| 138 |- | align=center| 722 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Malta|2021}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» || [[Fransk]] || align=center| 7 || align=center| 255 || align=center bgcolor=gold| 1 || align=center bgcolor=gold| 325 |- | align=center| 723 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|San Marino|2021}} || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» || || align=center| 22 || align=center| 50 || align=center bgcolor=navajowhite| 9 || align=center bgcolor=navajowhite| 118 |- | align=center| 724 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Estland|2021}} || [[Uku Suviste]] || «[[The Lucky One av Uku Suviste|The Lucky One]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 13 || align=center| 58 |- | align=center| 725 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Tsjekkia|2021}} || [[Benny Cristo]] || «[[Omaga]]» || [[Tsjekkisk]] || align=center| 15 || align=center| 23 |- | align=center| 726 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Hellas|2021}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || || align=center| 10 || align=center| 170 || align=center bgcolor=navajowhite| 6 || align=center bgcolor=navajowhite| 184 |- | align=center| 727 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Austerrike|2021}} || [[Vincent Bueno]] || «[[Amen av Vincent Bueno|Amen]]» || || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 12 || align=center| 66 |- | align=center| 728 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Polen|2021}} || [[Rafał Brzozowski|Rafał]] || «[[The Ride av Rafał Brzozowski|The Ride]]» || || align=center| 14 || align=center| 35 |- | align=center| 729 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Moldova|2021}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» || || align=center| 13 || align=center| 115 || align=center bgcolor=navajowhite| 7 || align=center bgcolor=navajowhite| 179 |- | align=center| 730 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Island|2021}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» || || align=center| 4 || align=center| 378 || align=center bgcolor=silver| 2 || align=center bgcolor=silver| 288 |- | align=center| 731 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Georgia|2021}} || [[Tornike Kipiani]] || «[[You av Tornike Kipiani|You]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 16 || align=center| 16 |- | align=center| 732 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Portugal|2021}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» || || align=center| 12 || align=center| 153 || align=center bgcolor=navajowhite| 4 || align=center bgcolor=navajowhite| 239 |- | align=center| 733 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Bulgaria|2021}} || [[Viktorija Georgijeva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» || || align=center| 11 || align=center| 170 || align=center bgcolor=cc9966| 3 || align=center bgcolor=cc9966| 250 |- | align=center| 734 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Finland|2021}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» || || align=center| 6 || align=center| 301 || align=center bgcolor=navajowhite| 5 || align=center bgcolor=navajowhite| 234 |- | align=center| 735 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Latvia|2021}} || [[Samanta Tīna]] || «[[The Moon Is Rising]]» || || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center bgcolor=fe8080| 17 || align=center bgcolor=fe8080| 14 |- bgcolor=fe8080 | align=center| 736 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Storbritannia|2021}} || [[James Newman]] || «[[Embers av James Newman|Embers]]» || || align=center| 26 || align=center| 0 || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Dei fem store}} |- | align=center| 737 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Tyskland|2021}} || [[Jendrik Sigwart|Jendrik]] || «[[I Don’t Feel Hate‎]]» || [[Tysk]] || align=center| 25 || align=center| 3 |- | align=center| 738 || align=center| [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || {{flaggESC|Nederland|2021}} || [[Jeangu Macrooy]] || «[[Birth of a New Age]]» || [[Srnan tongo]] || align=center| 24 || align=center| 11 || colspan=2 {{N/A|Vertsland}} |- |} <small>'''NOTAT''':</small><br/> {{refopning}} :{{note|a|a.}} Resultata frå kvalifikasjonsrunden ''[[Eurovision Song Contest 1993|Kvalifikacija za Millstreet]]'' i 1993, der sju austeuropeiske land tevla om ein plass i tevlinga same år, vert ikkje rekna som ein del av dei offisielle resultata i ''Eurovision Song Contest''. :{{note|b|b.}} Resultata frå kvalifikasjonsrunden i 1996 vert ikkje rekna som ein del av dei offisielle resultata i ''Eurovision Song Contest''. Alle land deltok, utanom vertslandet Noreg. Tevlinga vart ikkje kringkasta på fjernsyn eller radio. {{refslutt}} == Sjå òg == * [[Engelsk i Junior Eurovision Song Contest]] ==Kjelder== * Informasjon om dei ulike bidraga er henta frå Engelsk Wikipedia. ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} {{Språk i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Språk i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Engelsk språk]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar| ]] fe1sfma1vkvzpkpzke28sbds6imrr6v 0 217697 3396545 3066383 2022-08-01T14:38:28Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki [[Fil:Cirsium discolor (3254496380).jpg|mini|Tistelen ''Cirsium discolor'' er ei toårig plante.]] Ei '''toårig plante''' eller '''bienn''' er ei [[urt]]eaktig plante som nyttar to år på å fullføre livssyklusen, frå [[frø]] til frø. Det første året dannar ei slik plante [[lauv|blad]], [[rot|røter]] og eventuelt [[stengel|stenglar]]. Det vanlegaste er at planta dannar ein bladrosett og gjerne ei rot for opplagsnæring. Den toårige planta vil så danne stenglar, [[blom]]ar og frø i det andre året. Ofte vil slike planter trenge ein kuldeperiode ([[vernalisering]]) før dei kan danne blomestengel. [[Økologi|Økologisk]] ligg forklaringa på denne livsstrategien i at planta må overleve ein periode der det er ugunstig eller umogleg å [[reproduksjon|reprodusere]]. Som oftast er denne perioden vinteren. Plantene samlar dermed næring i den første sesongen, går så inn i ein kvileperiode og startar ikkje ny vekst før det har vore ein kuldeperiode på ei viss lengd. Nokre planter er obligate (av obligatorisk) toårige, dvs. at dei alltid blomstrar i sitt andre år. Nokre planter som ofte blir kalla toårige er likevel eigentleg fakultativt (dvs. valfritt) toårige, det vil seie at dei kan blomstre i sitt andre år, men kan òg overleve som rosett i fleire år dersom ikkje planta har klart å samle nok næring. Dei fakultativt toårige plantene må ha nådd ein terskelverdi for storleik før blomsterstengelen kan starte veksten. Sams for alle toårige er at dei normalt døyr etter reproduksjon, det vil seie at dei er [[Semelparitet og iteroparitet|semelpare]]. Nokre toårige planter er [[revebjølle]], [[filtkongslys]] og [[tårnurt]]. Ein god del grønsaker er avla fram frå toårige planteartar, til dømes [[kvitkål]], [[kålrot]], [[gulrot]] og [[sellerirot]]. Det menneska nytter til mat er dermed lagringsorgana som plantene ville brukt til å danne blomestengel i neste vekstsesong. Nokre gonger vil plante gjennomføre den toårige syklusen på eit år. Ein snakkar då om at planta går i stokk. ==Sjå òg== * [[Eittårig plante]] * [[Fleirårig plante]] * [[Staude]] == Kjelder == *{{Kjelde bok | forfattar = Begon, M. | forfattar2= C.R. Townsend | forfattar3= J.L. Harper | utgjeve = 2005 | tittel = Ecology: From Individuals to Ecosystems | utgåve = 4 | stad = Oxford | forlag = Wiley-Blackwell | isbn = 978-1-4051-1117-1 }} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat|Biennials}} [[Kategori:Botanikk]] a5l96l53rxtb2kd1mzx0a1z1jpx67p9 0 230091 3396700 3373625 2022-08-02T11:22:19Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = The Very Best of Jethro Tull | format = Samlealbum | gruppe = [[Jethro Tull]] | utgjeve = 14. mai 2001 <small>([[Storbritannia|UK]])</small> | innspeling = 1968 - 2001 | sjanger = [[Progressiv rock]], [[progressiv folk]], [[hardrock]] | lengd = 78:00 | selskap = [[Chrysalis Records|Chrysalis]] | produsent = [[Ian Anderson]] | førre = ''[[Live at the House of Blues av Jethro Tull|Live at the House of Blues]]''<br />(1999) | kronologi = ja | neste = ''[[Living with the Past]]''<br />(2002) | | kritikk = *[[Allmusic]] {{Rating|3|5}}<ref>{{Allmusic|class=album|id=r536605|first=Dave|last=Sleger}}</ref> }} '''''The Very Best of Jethro Tull''''' er eit samlealbum av [[Jethro Tull]] frå 2001. Det inneheld nokre av dei største hittane til bandet frå 1969 og fram til albumet kom ut. Songane var valde ut av [[Ian Anderson]] sjølv, som godkjende nødvendige kutt i songane for å få plass til alle, til dømes på «Heavy Horses». ==Innhald== {{sporliste | alle songar = [[Ian Anderson]], bortsett frå der anna er nemnd | tittel1 = Living in the Past | lengd1 = 3:39 | tittel2 = [[songen Aqualung|Aqualung]] | lengd2 = 6:35 | merknad2 = Anderson, [[Jennie Franks|Jennie Anderson]] | tittel3 = Sweet Dream | lengd3 = 4:02 | tittel4 = [[Songs from the Wood|The Whistler]] | lengd4 = 3:28 | tittel5 = [[Bungle in the Jungle]] | lengd5 = 3:35 | tittel6 = The Witch's Promise | lengd6 = 3:49 | tittel7 = [[Locomotive Breath]] | lengd7 = 4:24 | tittel8 = [[Crest of a Knave|Steel Monkey]] | lengd8 = 3:36 | tittel9 = [[Thick as a Brick]] | lengd9 = 3:00 | merknad9 = edit | tittel10 = [[Stand Up av Jethro Tull|Bourée]] | lengd10 = 3:44 | merknad10 = Anderson, [[Johann Sebastian Bach]] | tittel11 = [[Too Old to Rock 'n' Roll: Too Young to Die!|Too Old to Rock 'n' Roll: Too Young to Die]] | lengd11 = 3:54 | merknad11 = singelversjon | tittel12 = [[Living in the Past av Jethro Tull|Life is a Long Song]] | lengd12 = 3:16 | tittel13 = [[Songs from the Wood]] | lengd13 = 4:51 | tittel14 = [[Stand Up av Jethro Tull|A New Day Yesterday]] | lengd14 = 4:08 | tittel15 = [[Heavy Horses]] | lengd15 = 3:19 | merknad15 = edit | tittel16 = [[The Broadsword and the Beast|Broadsword]] | lengd16 = 4:59 | tittel17 = [[Roots to Branches]] | lengd17 = 5:11 | tittel18 = [[This Was|A Song for Jeffrey]] | lengd18 = 3:17 | tittel19 = [[Minstrel in the Gallery]] | lengd19 = 3:49 | merknad19 = singelversjon; Anderson, [[Martin Barre]] | tittel20 = [[The Broadsword and the Beast|Cheerio]] | lengd20 = 1:10 }} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Very Best of Jethro Tull|The Very Best of Jethro Tull]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.collecting-tull.com/Albums/TheVeryBestOf.html ''The Very Best of Jethro Tull''] på Collecting Tull {{Jethro Tull}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Very Best Of Jethro Tull, The}} [[Kategori:Samlealbum av Jethro Tull]] [[Kategori:Samlealbum frå 2001]] fdnbgtksel2bmkor27aj12co4i0mh9h 0 233292 3396660 3197451 2022-08-02T09:38:14Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | name = Seymour Island | kartlokasjon =Antarktis | stad = [[Antarktis]] | lat_d = 64 | lat_m = 14 | lat_s = 0 | lat_NS = S | long_d = 56 | long_m = 37 | long_s = 0 | long_EW = W | folketal = 0 | land = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | regiontype = Øygruppe | region = [[James Ross Island|James Ross-øyane]] }} '''Seymour Island''' er ei øy i ei rekkje på 16 store øyar kring tuppen av [[Graham Land]] i [[Den antarktiske halvøya]]. Graham Land ligg nærmare Sør-Amerika enn nokon annan del av [[Antarktis]].<ref>[http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=41768 ESA Science & Technology: Graham Land<!-- Bot generated title -->]</ref> Ho ligg i den delen av øyrekkja som ligg på vestsida av halvøya. Ho ligg like nord for [[Snow Hill Island]] og like aust for den større [[James Ross Island]], og den mindre naboøya [[Vega Island]]. Seymour Island vert stundom kalla '''Marambio Island''' eller '''Seymour-Marambio Island''', etter den argentinske basen som ligg her. ==Historie== Nordspissen av Seymourøya vart observert i 1843 av ein britisk ekspedisjon leia av [[James Clark Ross]], som gav spissen namnet Cape Seymour etter kontreadmiral George Francis Seymour. I 1892 konstaterte nordmannen [[Carl Anton Larsen]] at det dreidde seg om ei øy. Delar av den [[den svenske antarktisekspedisjonen]] 1901–03 leia av [[Otto Nordenskjöld]] vart tvinga til å overvintre her i 1902. Heile ekspedisjonen berga seg frå Seymour Island i 1903, inkludert C.A. Larsen som var kaptein på det forliste ekspedisjonsskipet [[DS «Antarctic» (1871)|«Antarctic»]]. Den 29. desember 1969 opna Argentina den permanente forskingsstasjonen Base Antártica Marambio. == Base Antárctica Marambio == {{detaljar|Marambio-basen}} '''Marambio-basen''' ligg på øya og er den viktigaste [[Argentina|argentinske]] basen i [[Antarktis]]. Her vert drive ein flyplass ([[ICAO]]: SAWB ) for fly med landingshjul året rundt.<ref>[https://www.comnap.aq/facilities Antarktis facilities] – comnap.aq</ref> Om vinteren har basen i snitt eit mannskap på 55, men om sommaren kan det vere opp til 180 personar her.<ref>[http://www.fuerzaaerea.mil.ar/mision/base_marambio.html official page]</ref> ==Klima== Middeltemperaturen på Seymour Island er ved Base Antárctica Marambio målt til 1 °C om sommaren og −21 °C om vinteren. Vinterstid fører derimot sterk vind til ein [[følt temperatur]] på −60 °C. ==Paleontologi== Bergartane på Seymour Island er stort sett frå [[sein krittid]] til [[eocen]]. I november 1882 gjekk den norske kapteinen [[Carl Anton Larsen]] i land her med skipet sitt [[«Jason»]]. Her fann han [[fossil]] av utdøydde dyr og mange paleontologar har vitja øya sidan. == Sjå òg == * [[Composite Antarctic Gazetteer]] * [[Antarktiske og subantarktiske øyar#Antarktiske øyar sør for 60 °S|Antarktiske øyar sør for 60 °S]] * [[Scientific Committee on Antarctic Research|SCAR]] * [[kravområde i Antarktis]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Seymour Island|Seymour Island]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Antarktisekspedisjonar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i James Ross-øyane]] [[Kategori:Paleontologiske stader i Antarktis]] [[Kategori:Argentinsk Antarktis]] [[Kategori:Britisk Antarktis]] [[Kategori:Chilensk Antarktis]] [[Kategori:Stader i Antarktis kalla opp etter britar]] ajwywqlb8r7ptqwqrvyg6t6viuhamlm 0 237821 3396701 3327375 2022-08-02T11:23:36Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Handball-EM for kvinner 2012''' vart arrangert frå 4. til 16. desember 2012 i [[Serbia]]. Arrangementet vart opphavleg tildelt [[Nederland]].<ref>[http://www.hoofddorpsecourant.nl/page/Lokaal/Regionaal/Sport/Handbal-Europees-kampioenschap.267517.news Europees kampioenschap handbal voor vrouwen 2012 in Nederland]</ref><ref>[http://www.gelderlander.nl/sport/handbal/3781613/EK-handbal-2012-naar-Nederland.ece EK handbal 2012 naar Nederland]</ref>, men det nederlandske handballforbundet sa frå seg arrangementet 4. juni 2012<ref name="Netherlands out">{{citeweb|url=http://www.eurohandball.com/article/15068|title=EHF EURO 2012 official statement|date=2012-06-04|work=eurohandball.com}}</ref> Serbia vart vald av [[International Handball Federation|IHF]] som ny vertsnasjon 18. juni 2012.<ref name="Serbia to host">{{citeweb|url=http://www.eurohandball.com/article/15108|title=Serbia to host Women’s EHF EURO 2012|date=2012-06-18|work=eurohandball.com}}</ref> ==Arenaer== {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- ![[Novi Sad]] ![[Vršac]] ![[Niš]] ![[Beograd]] |- | [[SPENS]] <br />Kapasitet: 8&nbsp;000<ref>[http://www.ehf-euro.com/index.php?id=2315 EHF-spesifikasjon for SPENS-hallen i Novi Sad]</ref> | [[Millenniumhallen]] <br />Kapasitet: 4&nbsp;058<ref>[http://www.ehf-euro.com/index.php?id=2313 EHF-spesifikasjon for Millenniumhallen i Vršac]</ref> | [[Čair Sportssenter]] <br />Kapasitet: 4&nbsp;000<ref>[http://www.ehf-euro.com/index.php?id=2311 EHF-spesifikasjon for Čair Sportssenter i Niš]</ref> | [[Beograd Arena]]<br />Kapasitet: 19&nbsp;982<ref>[http://www.ehf-euro.com/index.php?id=2307 EHF-spesifikasjon for Beograd Arena i Beograd]</ref> |- | [[Fil:Spens.jpg|x100px]] | [[Fil:Vrsac, Centar Milenjum.jpg|x100px]] | [[Fil:Sportska hala Čair.JPG|x100px]] | [[Fil:Arena 2.JPG|x100px]] |} ==Kvalifiserte nasjonar== {| class="wikitable" ! width=50%|Nasjon !! width=50%|Kvalifisert som |- |{{handballflagg|kv=1|Noreg}} || Regjerande meistrar |- |{{handballflagg|kv=1|Kroatia}} || Vinnar av kvalifiseringsgruppe 6 |- |{{handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} ||2. plass i kvalifiseringsgruppe 5 |- |{{handballflagg|kv=1|Sverige}} || Vinnar av kvalifiseringsgruppe 5 |- |{{handballflagg|kv=1|Tyskland}} || Vinnar av kvalifiseringsgruppe 1 |- |{{handballflagg|kv=1|Ungarn}} || 2. plass i kvalifiseringsgruppe 1 |- |{{handballflagg|kv=1|Romania}} || Vinnar av kvalifiseringsgruppe 2 |- |{{handballflagg|kv=1|Serbia}} || 2. plass i kvalifiseringsgruppe 2 |- |{{handballflagg|kv=1|Frankrike}} || Vinnar av kvalifiseringsgruppe 4 |- |{{handballflagg|kv=1|Danmark}} || 2. plass i kvalifiseringsgruppe 6 |- |{{handballflagg|kv=1|Spania}} || 2. plass i kvalifiseringsgruppe 7 |- |{{handballflagg|kv=1|Ukraina}} || Vinnar av kvalifiseringsgruppe 7 |- |{{handballflagg|kv=1|Makedonia}} || 2. plass i kvalifiseringsgruppe 4 |- |{{handballflagg|kv=1|Montenegro}} || Vinnar av kvalifiseringsgruppe 3 |- |{{handballflagg|kv=1|Russland}} || 2. plass i kvalifiseringsgruppe 3 |- |{{handballflagg|kv=1|Island}} || Tildelt plassen av IHF |} == Innleiande runde == === Gruppe A === {{Serietabell start}} {{Serietabell|1| {{handballflagg|kv=1|Noreg}} |3|3|0|0|67|62|6|farge=avans }} {{Serietabell|2| {{handballflagg|kv=1|Serbia}} |3|2|0|1|79|75|4|farge=avans }} {{Serietabell|3| {{handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} |3|1|0|2|68|71|2|farge=avans }} {{Serietabell|4| {{handballflagg|kv=1|Ukraina}} |3|0|0|3|62|68|0| }} {{Serietabell slutt}}<noinclude> {{Handballresultat |dato = 4. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Ukraina}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} |resultat = 22&ndash;25 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 4. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Serbia}} |resultat = 28&ndash;26 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 6. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Ukraina}} |resultat = 25&ndash;23 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 6. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tsjekkia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Noreg}} |resultat = 19&ndash;21 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 8. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Ukraina}} |resultat = 18&ndash;17 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} |resultat = 28&ndash;24 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- === Gruppe B === {{Serietabell start}} {{Serietabell|1| {{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |3|2|0|1|80|61|4|farge=avans }} {{Serietabell|2| {{handballflagg|kv=1|Danmark}} |3|2|0|1|91|84|4|farge=avans }} {{Serietabell|3| {{handballflagg|kv=1|Sverige}} |3|2|0|1|70|65|4|farge=avans }} {{Serietabell|4| {{handballflagg|kv=1|Makedonia}} |3|0|0|3|61|92|0| }} {{Serietabell slutt}}<noinclude> {{Handballresultat |dato = 4. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Makedonia}} |resultat = 29&ndash;16 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Čair Sportssenter, [[Niš]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 4. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Sverige}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Danmark}} |resultat = 27&ndash;26 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Čair Sportssenter, [[Niš]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 6. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Makedonia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Sverige}} |resultat = 15&ndash;26 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Čair Sportssenter, [[Niš]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 6. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Danmark}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |resultat = 28&ndash;27 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Čair Sportssenter, [[Niš]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 8. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Sverige}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |resultat = 17&ndash;24 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Čair Sportssenter, [[Niš]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 8. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Danmark}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Makedonia}} |resultat = 37&ndash;30 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Čair Sportssenter, [[Niš]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- === Gruppe C === {{Serietabell start}} {{Serietabell|1| {{handballflagg|kv=1|Spania}} |3|2|0|1|79|73|4|farge=avans }} {{Serietabell|2| {{handballflagg|kv=1|Ungarn}} |3|2|0|1|83|80|4|farge=avans }} {{Serietabell|3| {{handballflagg|kv=1|Tyskland}} |3|1|0|2|58|63|2|farge=avans }} {{Serietabell|4| {{handballflagg|kv=1|Kroatia}} |3|1|0|2|65|69|2| }} {{Serietabell slutt}}<noinclude> {{Handballresultat |dato = 4. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Spania}} |resultat = 20&ndash;23 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 4. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kroatia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Ungarn}} |resultat = 28&ndash;27 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 5. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Spania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Kroatia}} |resultat = 25&ndash;21 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 5. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Ungarn}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tyskland}} |resultat = 24&ndash;21 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 7. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Ungarn}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Spania}} |resultat = 32&ndash;31 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 7. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Kroatia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Tyskland}} |resultat = 16&ndash;17 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- === Gruppe D === {{Serietabell start}} {{Serietabell|1| {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |3|3|0|0|79|63|6|farge=avans }} {{Serietabell|2| {{handballflagg|kv=1|Russland}} |3|1|1|1|78|72|3|farge=avans }} {{Serietabell|3| {{handballflagg|kv=1|Romania}} |3|1|1|1|63|63|3|farge=avans }} {{Serietabell|4| {{handballflagg|kv=1|Island}} |3|0|0|3|56|78|0| }} {{Serietabell slutt}}<noinclude> {{Handballresultat |dato = 4. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Montenegro}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Island}} |resultat = 26&ndash;16 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Millenniumhallen, [[Vršac]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 4. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Romania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Russland}} |resultat = 21&ndash;21 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Millenniumhallen, [[Vršac]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 5. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Russland}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |resultat = 27&ndash;30 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Millenniumhallen, [[Vršac]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 5. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Island}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Romania}} |resultat = 19&ndash;22 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Millenniumhallen, [[Vršac]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 7. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Russland}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Island}} |resultat = 30&ndash;21 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Millenniumhallen, [[Vršac]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 7. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Romania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |resultat = 20&ndash;23 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Millenniumhallen, [[Vršac]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- == Mellomrunden == === Gruppe I === {{Serietabell start}} {{Serietabell|1| {{handballflagg|kv=1|Noreg}} |5|4|0|1|140|124|8|farge=avans }} {{Serietabell|2| {{handballflagg|kv=1|Serbia}} |5|3|1|1|124|118|7|farge=avans }} {{Serietabell|3| {{handballflagg|kv=1|Danmark}} |5|3|0|2|148|146|6|farge=playoff }} {{Serietabell|4| {{handballflagg|kv=1|Sverige}} |5|2|1|2|127|127|5| }} {{Serietabell|5| {{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |5|2|0|3|111|115|4| }} {{Serietabell|6| {{handballflagg|kv=1|Tsjekkia}} |5|0|0|5|121|141|0| }} {{Serietabell slutt}}<noinclude> {{Handballresultat |dato = 10. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tsjekkia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Danmark}} |resultat = 30&ndash;33 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 10. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |resultat = 30&ndash;19 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 10. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Sverige}} |resultat = 23&ndash;23 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 11. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tsjekkia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |resultat = 22&ndash;24 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 11. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Sverige}} |resultat = 28&ndash;25 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 11. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Danmark}} |resultat = 29&ndash;26 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 13. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tsjekkia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Sverige}} |resultat = 26&ndash;35 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 13. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Frankrike}} |resultat = 18&ndash;17 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 13. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Danmark}} |resultat = 33&ndash;35 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- === Gruppe II === {{Serietabell start}} {{Serietabell|1| {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |5|4|0|1|128|123|8|farge=avans }} {{Serietabell|2| {{handballflagg|kv=1|Ungarn}} |5|3|0|2|132|130|6|farge=avans }} {{Serietabell|3| {{handballflagg|kv=1|Russland}} |5|1|3|1|130|127|5|farge=playoff }} {{Serietabell|4| {{handballflagg|kv=1|Tyskland}} |5|2|1|2|119|116|5| }} {{Serietabell|5| {{handballflagg|kv=1|Romania}} |5|1|1|3|114|120|3| }} {{Serietabell|6| {{handballflagg|kv=1|Spania}} |5|1|1|3|128|135|3| }} {{Serietabell slutt}}<noinclude> {{Handballresultat |dato = 9. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Spania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Romania}} |resultat = 26&ndash;31 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Ungarn}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |resultat = 26&ndash;28 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 9. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Russland}} |resultat = 26&ndash;26 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 11. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Spania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Russland}} |resultat = 25&ndash;25 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 11. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |resultat = 27&ndash;20 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 11. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Ungarn}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Romania}} |resultat = 25&ndash;19 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 13. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Spania}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |resultat = 23&ndash;27 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 13. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Romania}} |resultat = 25&ndash;23 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} {{Handballresultat |dato = 13. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Ungarn}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Russland}} |resultat = 25&ndash;31 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = SPENS, [[Novi Sad]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- == Sluttspelet == === Kamp om 5.-plass === {{Handballresultat |dato = 15. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Danmark}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Russland}} |resultat = 26&ndash;31 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} === Semifinalar === {{Handballresultat |dato = 15. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Ungarn}} |resultat = 30&ndash;19 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ---- {{Handballresultat |dato = 15. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Serbia}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |resultat = 26&ndash;27 |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} === Bronsefinale === {{Handballresultat |dato = 17. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Ungarn}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Serbia}} |resultat = 41&ndash;38 (e.e.o) |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} === Finale === {{Handballresultat |dato = 17. desember 2012 |tid = |lag1 = {{handballflagg-h|kv=1|Noreg}} |lag2 = {{handballflagg|kv=1|Montenegro}} |resultat = 31&ndash;34 (e.e.o) |halvtid = |mål1 = |mål2 = |arena = Kombank Arena, [[Beograd]] |publikum = |dommar = |rapport = |2min1 = |gult1 = |raudt1 = |2min2 = |gult2 = |raudt2 = }} ==Referansar== {{Referanser}} == Bakgrunnsstoff == *{{Offisiell|http://www.ehf-euro.com/Women-s-EHF-EURO-2012.2813.0.html}} *[http://www.eurohandball.com/ech/women/2012/round/1/Final+Tournament EHFs hjemmesider] {{EM i handball}} [[Kategori:Handball-EM 2012 for kvinner| ]] 55qfm884earqjgfj1mq3yn9ob8cew8v 0 238643 3396686 2718469 2022-08-02T11:13:42Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum| |tittel= «On Top of the World» |format= Singel |gruppe= [[Pernilla Wahlgren]], [[Hanna Hedlund]] og [[Jenny Silver]] |album = [[Albumet Melodifestivalen 2013|Melodifestivalen 2013]] |land= [[Sverige]] |låtskrivar= [[Peter Boström]] og [[Thomas G:son]] }} '''«On Top of the World»''' (engelsk for 'På toppen av verda') var eit av bidraga i [[Melodifestivalen 2013]], framført av [[Pernilla Wahlgren]], [[Hanna Hedlund]] og [[Jenny Silver]]. Songen er skriven av [[Peter Boström]] og [[Thomas G:son]]. 19. november 2012 vart det kjend at Wahlgren, Hedlund og Silver ville delta med «On Top of the World» i den andre semifinalen i [[Melodifestivalen 2013]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.svt.se/melodifestivalen/de-tavlar-i-melodifestivalen-2013-har-ar-alla-artister|tittel=De tävlar i Melodifestivalen 2013 – här är alla artister|utgjevar=[[Sveriges Television]]|dato=26. november 2012|vitja=1. desember 2012|language=svensk}}</ref> ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} {{Songar i Melodifestivalen 2013}} [[Kategori:Melodifestivalen 2013-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Peter Boström]] [[Kategori:Songar skrivne av Thomas G:son]] 1kmdv0c6wvr8nrxiubzxyhmq67g0g26 0 241456 3396690 2610625 2022-08-02T11:16:35Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks Eurovision Song Contest song| |flaggikonESC = {{flaggikonESC|Albania|2013}} |tittel = «Identitet» |år = 2013 |bilete = ESC2013 - Albania 05.jpg |land = [[Albania]] |artist = [[Adrian Lulgjuraj]] og [[Bledar Sejko]] |språk = [[Albansk]] |komponist = Bledar Sejko |låtskrivar = Bledar Sejko |land2 = Albania |førre = «[[Suus]]»<br>(2012) |neste = «[[Zemërimi i një natë]]»<br>(2014) }} '''«Identitet»''' (albansk for ''[[Identitet]]'') er det albanske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2013]] i [[Malmö]] i [[Sverige]], framført på albansk av [[Adrian Lulgjuraj]] og [[Bledar Sejko]]. Songen er skriven av Bledar Sejko. ==Festivali i Këngës në RTSH 51== I [[Festivali i Këngës në RTSH 51]], den albanske uttakinga til Eurovision Song Contest 2013, vann songen finalen med 67 poeng. ==Eurovision Song Contest 2013== ===Semifinale 2=== Songen vil starte som nummer 14, etter [[Noreg]] med «[[I Feed You My Love]]» av [[Margaret Berger]] og før [[Georgia]] med «[[Waterfall av Sopho Gelovani og Nodiko Tatishvili|Waterfall]]» av [[Nodiko Tatishvili]] og [[Sopho Gelovani]]. ==Kjelder== * {{kjelde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=1793|tittel=Eurovision Song Contest 2013|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=29. mars 2013|språk=engelsk}} * {{kjelde www|url=http://www.esctoday.com/40507/adrian-lulgjuraj-bledar-sejko-to-represent-albania-in-malmo/|tittel=Adrian Lulgjuraj & Bledar Sejko to represent Albania in Malmö|utgjevar=ESCToday|dato=23. desember 2012|vitja=23. desember 2012|språk=engelsk}} {{Songar i Eurovision Song Contest 2013}} {{Albanske songar i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 2013-songar]] [[Kategori:Albanske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Albanskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] jkdcnig40hdyirnm5sxl9wxmm6lhkqw 0 241691 3396662 3317652 2022-08-02T09:59:19Z Ranveig 39 Flikk wikitext text/x-wiki {|{{infoboks skip start}} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MS «Aure» | skipseigar= [[Møre og Romsdal Fylkesbåtar]] | skipsbyggar=[[A/S Stord]] i [[Stord kommune]] | verftsnummer=9 | sjøsett = 19. mai 1950 | døypt = av fru Steffensen | levert =Desember 1950 | kjennemerke = LAEB | i teneste=1950 | rute = [[Kristiansund]]-[[Trondheim]] | kallenamn = Nattbussen | ut av teneste=1962 }} {{Infoboks skip mål | type = Kystrutebåt | tonnasje= 523,63 [[Bruttoregistertonn|brt]] | lengd= 49,12 m | breidd= 7,65 m | djupgang= 3,35 m | effekt=900 [[hestekraft|hk]] | framdrift=Totakts, 6-syl. dieselmotor frå Crossley | fart=14 knop | passasjerar = 300 }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MS «Trøndelag» | skipseigar= [[Sør-Trøndelag fylke]], sidan Staten | i teneste = 1962-1989 }} {{Infoboks skip mål | skipstype = Skuleskip | overskrift=etter ombygging i 1962-1966 | tonnasje=557 BRT | framdrift = 4-taktars, 8-sylindra dieselmotor</br>Atlas - Mak Maschinenbau, Kiel | effekt = 1100 hk | fart = 12 knop }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MS «Trøndelag» | skipseigar= [[Sør-Trøndelag fylke]], sidan Staten | i teneste = 1962-1989 | heimehamn = Trondheim }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MS «Vikingfjord» | skipseigar= Simon Møkster | i teneste = 1989-1996 | heimehamn = Stavanger }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MS «Galtesund» | skipseigar= Mørland og Karlsen | i teneste = 1996-2003 | heimehamn = Arendal }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Finland}} | skipsnamn= MS «Mathilda»</br> MS «Mercator» }} |} '''MS «Aure»''' er eit kombinert passasjer- og lasteskip ([[kystruteskip]]) som vart bygd på [[A/S Stord]] i 1950 for [[Møre og Romsdal Fylkesbåtar]]. Det kunne ta 350 passasjerar og store mengder gods. ==Historie== Skipet vart sjøsett 19. mai 1950 og vart døypt av fru Steffensen. Båten vart klassifisert av [[Det Norske Veritas]] med sertifikat for 300 passasjerar. Undervasskroget vart utforma av ingeniør Ing. Myrholdt og hadde ei særs gunstig form,<ref>{{kjelde bok|tittel=Hvor ble båtene av?|forlag=Historiegruppen ved Aker Stord|år=2000|isbn=8299572606|side=26-27}}</ref> som vart patentert. Overbygget var laga i sjøvassbestandig [[aluminium]]. Båten vart levert frå Stord i desember 1950 og sett inn i ruta mellom [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med 20 anløp under vegs med gods og passasjerar. Denne ruta vart kalla «Nattbussen», og Aure gjekk i denne ruta i 12 år. Sidan trafikkmønsteret endra seg med auka landtransport og bilferjer, gjekk «Aure» i opplag i januar 1962. I mars 1962 vart «Aure» kjøpt av [[Sør-Trøndelag fylke]] for å nyttast som [[skuleskip]] for [[sjømannsskulen i Trondheim]]. I samband med overtakinga vart overbygget utvida til 557 BRT. I 1964 vart skipet kjøpt av staten ved [[Kyrkje- og Undervisningsdepartementet]] og fekk no namnet '''MS «Trøndelag»'''. I 1966 fekk skipet ny motor og vart vidare ombygd og ominnreidd for å tene som instrumentfartøy og opplæring av sjøaspirantar i samarbeid med sjøaspirantskulen i Trondheim. Etter ombygginga var skipet 920 BRT. I september 1974 vart skipet kjøpt av Simon Møkster i [[Stavanger]] og fekk då namnet '''MS «Vikingfjord»'''. Det vart då brukt som losjiskip i samband med oljeverksemd. Det var etter dette omdøypt som treningsskip MS «Gann». Det vart dokksett på [[Skude Verft]] i juni 1992 etter å ha lagt i opplag på [[Steinsøy]] i lang tid. I 1996 vart det kjøpt av Mørland og Karlsen i [[Arendal]] og fekk no namnet '''MS «Galtesund»'''. Dei nytta skipet til barnevernsarbeid for ungdom mellom 15 og 19 år der den teoretiske og praktiske undervisninga føregjekk ombord på skipet. I 2004 vart skipet seld til Finland og skifta namn til «Mathilda» og sidan «Mercator». I vinteropplag vinteren 2009 sokk det ved kai i [[Loviisa]] i Finland. Det sokk derimot ikkje djupare enn at ein kunne pumpe vatn ut for å få det flytande att.<ref>{{kjelde www|url=http://www.fosna-folket.no/incoming/article71172.ece|tittel=M/S Aure sokk ved kai i Finland |forfattar=Paul Aage Hegvik|utgjevar=[[Fosna-Folket]]|vitja=28. desember 2012|dato=22. mars 2009}}</ref> I mai 2011 blei skipet slept til Tallinn for å bli skrota.<ref>{{kjelde www|url=http://www.loviisansanomat.net/print.php?id=4883|tittel=Vikingfjord lähti Sahaniemestä viimeiselle matkalleen |forfattar=Arto Henriksson|utgjevar=[[Loviisan Sanomat]]|vitja=11. januar 2015|dato=3. mai 2011}} (på finsk)</ref> ==Kjelder== *{{kjelde bok|tittel=Hvor ble båtene av?|forlag=Historiegruppen ved Aker Stord|år=2000|isbn=8299572606|side=26-27}} {{fotnoteliste}} {{DEFAULTSORT:Aure}} [[Kategori:Norske kystrutebåtar]] [[Kategori:Norske skuleskip]] [[Kategori:Båtar frå Vestland]] [[Kategori:MRF-eigde fartøy]] [[Kategori:Skip frå 1950]] [[Kategori:Skip bygde ved Aker Stord]] [[Kategori:1950 i Noreg]] [[Kategori:Skip kalla opp etter norske stader]] lbdmjjwhwqpspoa8hcomx7a9bfbkcrl 0 241984 3396687 2884101 2022-08-02T11:14:44Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks Eurovision Song Contest song| |flaggikonESC = {{flaggikonESC|Litauen|2006}} |tittel = «We Are the Winners» |år = 2006 |land = [[Litauen]] |artist = [[Andrius Mamontovas]], [[Marijonas Mikutavičius]], [[Viktoras Diawara]], [[Saulius Urbonavičius]], [[Arnoldas Lukošius]] og [[Eimantas Belickas]] |alias = [[LT United]] |språk = [[Engelsk]] og [[fransk]] |komponist = [[Andrius Mamontovas]] og [[Saulius Urbonavičius]] |låtskrivar = [[Andrius Mamontovas]] og [[Viktoras Diawara]] |semifinalepoeng = 163 |semifinaleplass = 5 |finalepoeng = 162 |finaleplass = 6 |land2 = Litauen |førre = «[[Little by Little]]»<br>(2005) |neste = «[[Love or Leave]]»<br>(2007) }} '''«We Are the Winners»''' (engelsk for ''Me er vinnarane'') var det litauiske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2006]], framført på engelsk og fransk av [[LT United]]. Songen er skriven av [[Andrius Mamontovas]], [[Saulius Urbonavičius]] og [[Viktoras Diawara]]. Songen minner tematisk om «[[We Are the Champions]]» av [[Queen]] og i refrenget syng dei mellom anna «Me er vinnarane av [[Eurovision Song Contest|Eurovision]]/Me, me er! [...] Så, du må røyste, røyste, røyste på vinnarane!». Under [[VM i fotball 2006|verdsmeisterskapen i fotball]] i 2006 framførte gruppa songen med ny tekst. 13. juni 2006 framførte [[Robbie Williams]] songen under eit show i [[Belgia]].<ref>{{kjelde www|url=http://whatson.delfi.lt/news/music/article.php?id=9876345|tittel=R.Williamsas dainavo „We are the winners“|utgjevar=Delfi Pramogos|språk=litauisk|vitja=2. januar 2013}}</ref> ==Eurovision Song Contest 2006== «We Are the Winners» er éin av få songar i Eurovision Song Contest som har vorte bua på.<ref>{{kjelde www|url=http://www.slate.com/id/2141944/|tittel=America, Meet the Eurovision Song Contest|utgjevar=Slate|vitja=2. januar 2013}}</ref> ===Semifinalen=== Sidan Litauen ikkje kvalifiserte seg til finalen i 2005 vart songen fyrst framført i semifinalen. Songen starta som nummer 18, etter [[Nederland]] med «[[Amambanda]]» av [[Treble]] og før [[Portugal]] med «[[Coisas de nada]]» av [[Musikkgruppa Nonstop|Nonstop]]. Litauen fekk til saman 163 poeng og enda på femteplass av totalt 23 bidrag. Bidraget gjekk dimed vidare til finalen. {| class=wikitable width=69% |- !width=20%|12 poeng !width=20%|10 poeng !width=20%|8 poeng !width=20%|7 poeng !width=20%|6 poeng |- | valign="top" | {{flaggESC|Irland|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Polen|2006}}<br> {{flaggESC|Latvia|2006}}<br> {{flaggESC|Storbritannia|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Finland|2006}}<br> {{flaggESC|Estland|2006}}<br> {{flaggESC|Island|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Belgia|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Bulgaria|2006}}<br> {{flaggESC|Slovenia|2006}}<br> {{flaggESC|Kviterussland|2006}}<br> {{flaggESC|Moldova|2006}} |- !width=20%|5 poeng !width=20%|4 poeng !width=20%|3 poeng !width=20%|2 poeng !width=20%|1 poeng |- | valign="top" | {{flaggESC|Andorra|2006}}<br> {{flaggESC|Ukraina|2006}}<br> {{flaggESC|Nederland|2006}}<br> {{flaggESC|Portugal|2006}}<br> {{flaggESC|Kroatia|2006}}<br> {{flaggESC|Noreg|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Kypros|2006}}<br> {{flaggESC|Monaco|2006}}<br> {{flaggESC|Makedonia|2006}}<br> {{flaggESC|Russland|2006}}<br> {{flaggESC|Sverige|2006}}<br> {{flaggESC|Danmark|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Romania|2006}}<br> {{flaggESC|Serbia og Montenegro|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Tyrkia|2006}}<br> {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Tyskland|2006}}<br> {{flaggESC|Hellas|2006}} |} ===Finalen=== Songen starta som nummer 14 i finalen, etter [[Bosnia-Hercegovina]] med «[[Lejla]]» av [[Hari Mata Hari]] og før [[Storbritannia]] med «[[Teenage Life]]» av [[Daz Sampson]]. Litauen fekk til saman 162 poeng og enda på sjetteplass av totalt 24 bidrag. Litauen vart dimed direktekvalifisert til finalen i 2007. Etter finalen song vinnargruppa [[Lordi]] refrenget til «We Are the Winners» då dei ankom pressekonferansen.<ref>{{kjelde www|url=http://www.esctoday.com/6205/lordi_at_winners_press_conference/|tittel=Lordi at winner's press conference|utgjevar=ESCToday|vitja=2. januar 2013|språk=engelsk}}</ref> {| class=wikitable width=69% |- !width=20%|12 poeng !width=20%|10 poeng !width=20%|8 poeng !width=20%|7 poeng !width=20%|6 poeng |- | valign="top" | {{flaggESC|Irland|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Latvia|2006}}<br> {{flaggESC|Storbritannia|2006}}<br> {{flaggESC|Island|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Finland|2006}}<br> {{flaggESC|Estland|2006}}<br> {{flaggESC|Polen|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Danmark|2006}}<br> {{flaggESC|Andorra|2006}}<br> {{flaggESC|Monaco|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Kroatia|2006}}<br> {{flaggESC|Nederland|2006}}<br> {{flaggESC|Kviterussland|2006}} |- !width=20%|5 poeng !width=20%|4 poeng !width=20%|3 poeng !width=20%|2 poeng !width=20%|1 poeng |- | valign="top" | {{flaggESC|Noreg|2006}}<br> {{flaggESC|Ukraina|2996}} | valign="top" | {{flaggESC|Moldova|2006}}<br> {{flaggESC|Spania|2006}}<br> {{flaggESC|Hellas|2006}}<br> {{flaggESC|Portugal|2006}}<br> {{flaggESC|Belgia|2006}}<br> {{flaggESC|Kypros|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Israel|2006}}<br> {{flaggESC|Makedonia|2006}}<br> {{flaggESC|Sverige|2006}}<br> {{flaggESC|Slovenia|2006}}<br> {{flaggESC|Serbia og Montenegro|2006}} | valign="top" | | valign="top" | {{flaggESC|Malta|2006}}<br> {{flaggESC|Tyskland|2006}}<br> {{flaggESC|Bulgaria|2006}} |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:We Are the Winners|We Are the Winners]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2013.'' {{refslutt}} ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} {{Litauiske songar i Eurovision Song Contest}} {{Songar i Eurovision Song Contest 2006}} [[Kategori:Litauiske songar]] [[Kategori:Engelskspråklege songar]] [[Kategori:Franskspråklege songar]] [[Kategori:Fleirspråklege songar]] [[Kategori:Litauiske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2006-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Franskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Fleirspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Songar om Eurovision Song Contest]] 093xa5lqbw8nm51a8yufxc0a4gx9lm7 3396688 3396687 2022-08-02T11:15:21Z Ranveig 39 −[[Kategori:Litauiske songar]]; −[[Kategori:Engelskspråklege songar]]; −[[Kategori:Franskspråklege songar]]; −[[Kategori:Fleirspråklege songar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{infoboks Eurovision Song Contest song| |flaggikonESC = {{flaggikonESC|Litauen|2006}} |tittel = «We Are the Winners» |år = 2006 |land = [[Litauen]] |artist = [[Andrius Mamontovas]], [[Marijonas Mikutavičius]], [[Viktoras Diawara]], [[Saulius Urbonavičius]], [[Arnoldas Lukošius]] og [[Eimantas Belickas]] |alias = [[LT United]] |språk = [[Engelsk]] og [[fransk]] |komponist = [[Andrius Mamontovas]] og [[Saulius Urbonavičius]] |låtskrivar = [[Andrius Mamontovas]] og [[Viktoras Diawara]] |semifinalepoeng = 163 |semifinaleplass = 5 |finalepoeng = 162 |finaleplass = 6 |land2 = Litauen |førre = «[[Little by Little]]»<br>(2005) |neste = «[[Love or Leave]]»<br>(2007) }} '''«We Are the Winners»''' (engelsk for ''Me er vinnarane'') var det litauiske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2006]], framført på engelsk og fransk av [[LT United]]. Songen er skriven av [[Andrius Mamontovas]], [[Saulius Urbonavičius]] og [[Viktoras Diawara]]. Songen minner tematisk om «[[We Are the Champions]]» av [[Queen]] og i refrenget syng dei mellom anna «Me er vinnarane av [[Eurovision Song Contest|Eurovision]]/Me, me er! [...] Så, du må røyste, røyste, røyste på vinnarane!». Under [[VM i fotball 2006|verdsmeisterskapen i fotball]] i 2006 framførte gruppa songen med ny tekst. 13. juni 2006 framførte [[Robbie Williams]] songen under eit show i [[Belgia]].<ref>{{kjelde www|url=http://whatson.delfi.lt/news/music/article.php?id=9876345|tittel=R.Williamsas dainavo „We are the winners“|utgjevar=Delfi Pramogos|språk=litauisk|vitja=2. januar 2013}}</ref> ==Eurovision Song Contest 2006== «We Are the Winners» er éin av få songar i Eurovision Song Contest som har vorte bua på.<ref>{{kjelde www|url=http://www.slate.com/id/2141944/|tittel=America, Meet the Eurovision Song Contest|utgjevar=Slate|vitja=2. januar 2013}}</ref> ===Semifinalen=== Sidan Litauen ikkje kvalifiserte seg til finalen i 2005 vart songen fyrst framført i semifinalen. Songen starta som nummer 18, etter [[Nederland]] med «[[Amambanda]]» av [[Treble]] og før [[Portugal]] med «[[Coisas de nada]]» av [[Musikkgruppa Nonstop|Nonstop]]. Litauen fekk til saman 163 poeng og enda på femteplass av totalt 23 bidrag. Bidraget gjekk dimed vidare til finalen. {| class=wikitable width=69% |- !width=20%|12 poeng !width=20%|10 poeng !width=20%|8 poeng !width=20%|7 poeng !width=20%|6 poeng |- | valign="top" | {{flaggESC|Irland|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Polen|2006}}<br> {{flaggESC|Latvia|2006}}<br> {{flaggESC|Storbritannia|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Finland|2006}}<br> {{flaggESC|Estland|2006}}<br> {{flaggESC|Island|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Belgia|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Bulgaria|2006}}<br> {{flaggESC|Slovenia|2006}}<br> {{flaggESC|Kviterussland|2006}}<br> {{flaggESC|Moldova|2006}} |- !width=20%|5 poeng !width=20%|4 poeng !width=20%|3 poeng !width=20%|2 poeng !width=20%|1 poeng |- | valign="top" | {{flaggESC|Andorra|2006}}<br> {{flaggESC|Ukraina|2006}}<br> {{flaggESC|Nederland|2006}}<br> {{flaggESC|Portugal|2006}}<br> {{flaggESC|Kroatia|2006}}<br> {{flaggESC|Noreg|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Kypros|2006}}<br> {{flaggESC|Monaco|2006}}<br> {{flaggESC|Makedonia|2006}}<br> {{flaggESC|Russland|2006}}<br> {{flaggESC|Sverige|2006}}<br> {{flaggESC|Danmark|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Romania|2006}}<br> {{flaggESC|Serbia og Montenegro|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Tyrkia|2006}}<br> {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Tyskland|2006}}<br> {{flaggESC|Hellas|2006}} |} ===Finalen=== Songen starta som nummer 14 i finalen, etter [[Bosnia-Hercegovina]] med «[[Lejla]]» av [[Hari Mata Hari]] og før [[Storbritannia]] med «[[Teenage Life]]» av [[Daz Sampson]]. Litauen fekk til saman 162 poeng og enda på sjetteplass av totalt 24 bidrag. Litauen vart dimed direktekvalifisert til finalen i 2007. Etter finalen song vinnargruppa [[Lordi]] refrenget til «We Are the Winners» då dei ankom pressekonferansen.<ref>{{kjelde www|url=http://www.esctoday.com/6205/lordi_at_winners_press_conference/|tittel=Lordi at winner's press conference|utgjevar=ESCToday|vitja=2. januar 2013|språk=engelsk}}</ref> {| class=wikitable width=69% |- !width=20%|12 poeng !width=20%|10 poeng !width=20%|8 poeng !width=20%|7 poeng !width=20%|6 poeng |- | valign="top" | {{flaggESC|Irland|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Latvia|2006}}<br> {{flaggESC|Storbritannia|2006}}<br> {{flaggESC|Island|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Finland|2006}}<br> {{flaggESC|Estland|2006}}<br> {{flaggESC|Polen|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Danmark|2006}}<br> {{flaggESC|Andorra|2006}}<br> {{flaggESC|Monaco|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Kroatia|2006}}<br> {{flaggESC|Nederland|2006}}<br> {{flaggESC|Kviterussland|2006}} |- !width=20%|5 poeng !width=20%|4 poeng !width=20%|3 poeng !width=20%|2 poeng !width=20%|1 poeng |- | valign="top" | {{flaggESC|Noreg|2006}}<br> {{flaggESC|Ukraina|2996}} | valign="top" | {{flaggESC|Moldova|2006}}<br> {{flaggESC|Spania|2006}}<br> {{flaggESC|Hellas|2006}}<br> {{flaggESC|Portugal|2006}}<br> {{flaggESC|Belgia|2006}}<br> {{flaggESC|Kypros|2006}} | valign="top" | {{flaggESC|Israel|2006}}<br> {{flaggESC|Makedonia|2006}}<br> {{flaggESC|Sverige|2006}}<br> {{flaggESC|Slovenia|2006}}<br> {{flaggESC|Serbia og Montenegro|2006}} | valign="top" | | valign="top" | {{flaggESC|Malta|2006}}<br> {{flaggESC|Tyskland|2006}}<br> {{flaggESC|Bulgaria|2006}} |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:We Are the Winners|We Are the Winners]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2013.'' {{refslutt}} ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} [[Kategori:Litauiske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2006-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Franskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Fleirspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Songar om Eurovision Song Contest]] lhfm9a9yljul7bi4hvi6r63m854cu8h 0 243591 3396705 2805698 2022-08-02T11:32:52Z Mashkawat.ahsan 80475 Video #WPWP wikitext text/x-wiki {{Infoboks språk |land={{flagg|Indonesia|lenke}} |distrikt=[[Bali]], [[Java]] og [[Lombok]] |talarar=3&nbsp;900&nbsp;000 (2001)<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ban Ethnologue]</ref> |familycolor=austronesisk |slekt=[[Austronesiske språk|Austronesisk]] |slekt2=[[Malayopolynesiske språk|Malayopolynesisk]] |slekt3=Bali-sasak-språk |slekt4='''Balinesisk''' |abc=[[Det latinske alfabetet]] eller [[det balinesiske alfabetet]] |iso2=ban |iso3=ban}} '''Balinesisk''' er eit [[malayopolynesiske språk|malayopolynesisk språk]] som blir tala av rundt 3,9&nbsp;millioner menneske på [[Bali]], [[Java]] og [[Lombok]] i [[Indonesia]]. De fleste balinesisktalande snakkar også [[indonesisk]]. [[File:WIKITONGUES - Ni Luh speaking Balinese.webm|thumb|250px|Balinesisk]] == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Balinesisk|Balinesisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. januar 2013.'' </div> {{fotnotar}} {{spire|språk|Indonesia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Malayopolynesiske språk]] [[Kategori:Einskildspråk]] q1ym32wwt49pqtpqmskvlqy8cwjqktw 0 243617 3396691 3200107 2022-08-02T11:16:59Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks Eurovision nasjonal song| |flaggikonESC = {{flaggikonESC|Noreg|2013}} |tittel = «Alone» |uttaking = Melodi Grand Prix 2013 |bilete = |land = [[Noreg]] |artist = [[Tomas Arnesen]], [[Kenneth Åkesson]], [[Andre Aaslie]], [[Ole Karlsen]], [[Kjell Åge Karlsen]] og [[Emil Solli-Tangen]] |alias = [[Gromth]] og [[Emil Solli-Tangen]] |medverkande = |språk = [[Engelsk]] |komponist = |låtskrivar = [[Emil Solli-Tangen]] og [[Sven Atle Kopperud]] |plass = '''Semifinale 1:''' 1<br>'''Finalen:''' Ukjend }} '''«Alone»''' (engelsk for ''Åleine'') er ein song av den norske [[svartmetall]]-gruppa [[Gromth]] og den norske operasongaren [[Emil Solli-Tangen]]. Songen er skriven av [[Emil Solli-Tangen]] og [[Sven Atle Kopperud]]. Songen deltok i [[Melodi Grand Prix 2013]], den [[Noreg i Eurovision Song Contest 2013|norske]] uttakinga til [[Eurovision Song Contest 2013]] i [[Malmö]] i [[Sverige]], og vart framført på engelsk av Gromth og Emil Solli-Tangen. Bidraget vann den fyrste semifinalen og gjekk vidare til finalen. Kva for plassering bidraget fekk i finalen er ikkje kjend, men det fekk ikkje representere Noreg. == Kjelder == * {{kjelde www|url=http://nrk.no/multimedia/1.10869294|tittel=Melodi Grand Prix 2013|utgjevar=[[Norsk rikskringkasting]]|vitja=31. januar 2013|språk=norsk}} {{Songar i Melodi Grand Prix 2013}} [[Kategori:Melodi Grand Prix 2013-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Melodi Grand Prix-songar]] 2mebq7gtj5uxm6q2mbrdbvae2vze4xh 0 248625 3396698 3367865 2022-08-02T11:20:51Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks Eurovision Song Contest song| |flaggikonESC = {{flaggikonESC|Aserbajdsjan|2013}} |tittel = «Hold Me» |år = 2013 |bilete = ESC2013 - Azerbaijan 10.jpg |land = [[Aserbajdsjan]] |artist = [[Fərid Məmmədov]] |alias = |språk = [[Engelsk]] |komponist = [[Dimítris Kontópoulos]] |låtskrivar = [[John Ballard]] og [[Ralph Charlie al-Fahel]] |semifinalepoeng = |semifinaleplass = |finalepoeng = |finaleplass = |land2 = Aserbajdsjan |førre = «[[When the Music Dies]]»<br>(2012) |neste = }} '''«Hold Me»''' (engelsk for 'Hald meg') var det aserbajdsjanske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2013]] i [[Malmö]] i [[Sverige]], framført på engelsk av [[Fərid Məmmədov]]. Songen er skriven av [[Dimítris Kontópoulos]], [[John Ballard]] og [[Ralph Charlie al-Fahel]]. ==Milli Seçim Turu 2013== 79 artistar deltok i til saman åtte ulike semifinalar i [[Milli Seçim Turu 2013]], der dei song ulike songar. Éin deltakar gjekk vidare frå kvar av dei seks fyrste semifinalane, medan to gjekk vidare frå dei to siste. Məmmədov vart fyrst vald ut til å delta i den sjette semifinalen. Då han gjekk vidare til finalen deltok han med «Hold Me». Vinnaren vart vald ut av ein jury og gjennom telefonrøysting. ===Finalen=== Songen starta som nummer ni, etter «[[Lovely King]]» av [[Ravana Aliyeva]] og før «[[Sleazy Mo]]» av [[Aysel Babayeva]]. Bidraget vann og får representere Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest 2013. ==Eurovision Song Contest 2013== Sidan berre [[Frankrike]], [[Italia]], [[Spania]], [[Storbritannia]] og [[Tyskland]], kalla [[dei fem store]], og vertslandet [[Sverige]] er direktekvalifisert til finalen må kvart land kvalifisere seg i éin av dei to semifinalane. Aserbajdsjan vart vald ut til å delta i den andre semifinalen 16. mai 2013 i [[Malmö Arena]]. ===Semifinale 2=== Songen vil starte som nummer fire, etter [[Republikken Makedonia|Makedonia]] med «[[Pred da se razdeni]]» av [[Esma Redžepova|Esma]] og [[Vlatko Lozanoski|Lozano]] og før [[Finland]] med «[[Marry Me av Krista Siegfrids|Marry Me]]» av [[Krista Siegfrids]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hold Me (Farid Mammadov song)|Hold Me (Farid Mammadov song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. mars 2013.'' {{refslutt}} * {{kjelde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=1793|tittel=Eurovision Song Contest 2013|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=29. mars 2013|språk=engelsk}} {{Songar i Eurovision Song Contest 2013}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 2013-songar]] [[Kategori:Aserbajdsjanske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Marcel Bezençon Awards-vinnarar]] j3nq5pyygs5a9084sob41lqajkywqxy 0 257889 3396648 2889815 2022-08-02T09:10:10Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Michelson Interferometer.jpg|mini|Eit Michelsons interferometer for bruk på eit [[optisk plate]].]] '''Michelsons interferometer''' er eit [[interferometer]] der ein lysstråle blir delt i to innbyrdes, loddrette strålar ved at ljoset dels slepp igjennom, dels blir reflektert frå ei planparallell skive. Det vert i dag nytta til måling av [[vinkeldiameter]]en for [[stjerne]]r, og [[vinkelavstand]]en mellom komponentar av [[spektroskopisk dobbeltstjerne|spektroskopiske dobbeltstjerner]]. Det vart funnen opp av [[Albert Abraham Michelson]]. Michelson og [[Edward Morley]] brukte dette interferometeret i det kjende [[Michelson-Morley-eksperimentet]] (1887)<ref name=Michelson1887>{{cite journal|author=Albert Michelson, Edward Morley|year=1887|title=On the Relative Motion of the Earth and the Luminiferous Ether|journal=American Journal of Science|volume=34|issue=203|pages=333–345|url=https://secure.wikimedia.org/wikisource/en/wiki/Index:On_the_Relative_Motion_of_the_Earth_and_the_Luminiferous_Ether.djvu}}</ref> i eit mislukka forsøk på å demonstrere effekten av den hypotetiske «etervinden» til [[lysfarten]]. Eksperimentet deira gjorde at det ikkje fanst støtte i eksperimenta for [[eter]]en og vart etter kvart ein inspirasjon for [[spesiell relativitet]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Michelson interferometer|Michelson interferometer]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. mai 2013.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{citation|url=http://snl.no/Michelsons_interferometer%2Fastronomi.|title=Michelsons Interferometer: astronomi|date=14. februar 2009|work=Store norske leksikon|accessdate=13. august 2014}} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonscat|Michelson interferometer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Interferometer]] 4fhzw9frk4lcb59jtmclzcflwvgjjhi 0 267217 3396694 2604727 2022-08-02T11:18:35Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{slett|utdatert om eit uviktig verk}} {{infoboks musikkalbum| |tittel= «Pressure» |format= Singel |gruppe= [[TBD]] |land= [[Latvia]] |språk= [[Engelsk]] |utgjeve= 2014 |låtskrivar= [[Žanna Berezina]] }} '''«Pressure»''' (engelsk for ''Trykk'') er ein song som vil verte gjeven ut i 2014.{{utgår|2014}} Sidan 2. desember 2013 har songen vore tilgjengeleg på Internett, framført av ein ukjend songar. Songen er skriven av [[Žanna Berezina]]. «Pressure» var eit av bidraga i [[Dziesma 2014]], den latviske uttakinga til [[Eurovision Song Contest 2014]] i [[København]] i [[Danmark]]. ==Kjleder== * {{kjelde www|url=http://www.ltv.lv/lv/eirovizija/sadaljas/dziesmas/|tittel=Konkursantu dziesmas|utgjevar=[[Latvijas Televīzija]]|språk=latvisk|vitja=9. desember 2013}} * {{kjelde www|url=http://www.ltv.lv/lv/eirovizija/sadaljas/jaunumi/izveletas-24-eiroviizijas-dziesmu-konkursa-nacionalas-a.a338/|tittel=Izvēlētas 24 Eirovīzijas dziesmu konkursa nacionālās atlases dziesmas|utgjevar=[[Latvijas Televīzija]]|språk=latvisk|dato=2. desember 2013|vitja=9. desember 2013}} * {{kjelde www|url=http://www.esctoday.com/71597/latvia-24-dziesma-entries-announced/|tittel=Latvia: 24 Dziesma entries announced|utgjevar=ESCToday|språk=engelsk|dato=2. desember 2013|vitja=9. desember 2013|forfattar=Sanjay (Sergio) Jiandani}} {{Songar i Dziesma 2014}} [[Kategori:Songar frå 2014]] [[Kategori:Latviske songar]] [[Kategori:Dziesma 2014-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Žanna Berezina]] [[Kategori:Engelskspråklege songar]] iibwmdceo0fymvvv631few6112pwkjo 0 272390 3396574 3369165 2022-08-01T18:02:11Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks kunstnar}} [[Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Self-Portrait Presented To M. Sage (1886).jpg|mini|''Sjølvportrett'', 1886]] '''William Adolphe Bouguereau''' ({{levde|30. november|1825|19. august|1905|Bouguereau, William }}) var ein [[Frankrike|fransk]] [[Akademisk kunst|akademisk]] målar og tradisjonalist. I hans realistiske sjangermåleri nytta han seg av [[mytologi]]ske tema med moderne tolkingar av klassiske emne, med særleg vekt på kvinnekroppen. Bouguereau var fødd i ein handelsfamilie i [[La Rochelle]]. I ungdomsåra fekk han gjennom ein onkel interesse for [[religion]] og [[gresk mytologi]]. Særleg vart Bouguereau fascinert av den greske mytologien, og fekk etterkvart overtalt faren om å la han verte kunstmålar. Booguereau laga måleri over ulike tema, frå storslåtte mytologiske komposisjonar til meir naturalistiske avbildingar av fattige kvinner og barn. Han laga minst 822 ferdige måleri. Målarstilen hans forandra seg svært lite gjennom livet. Bouguereau fekk mykje merksemd og var ein populær målar, særleg i Frankrike og [[USA]]. Han mottok talrike prisar og fekk mykje heider, og selde bilete til høge prisar. Ettersom han var den vesentlegaste salong-målaren i sin generasjon, vart han håna av den [[impresjonisme|impresjonistiske]] [[avantgarde]]n. <gallery widths="150px" heights="200px" perrow="4"> File:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Italian Girl Drawing Water (1871).jpg|''Italiensk kvinne'', 1871 Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Homer and his Guide (1874).jpg| ''Homer og fylgjesveinen hans'', 1874 File:L'Aurore by William-Adolphe Bouguereau - BMA.jpg|''Aurora, [[dagning]]'' File:William-Adolphe Bouguereau The Virgin With Angels.jpg|''[[Vår frue]] og [[englar]] </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:William Bouguereau|William Bouguereau]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. januar 2014.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Franske målarar]] [[Kategori:Målarar frå 1800-talet]] t5cs664dbggolcr1aoaco06hig4hnda 3396667 3396574 2022-08-02T11:05:39Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks kunstnar}} [[Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Self-Portrait Presented To M. Sage (1886).jpg|mini|''Sjølvportrett'', 1886]] '''William Adolphe Bouguereau''' ({{levde|30. november|1825|19. august|1905|Bouguereau, William }}) var ein [[Frankrike|fransk]] [[Akademisk kunst|akademisk]] målar og tradisjonalist. I hans realistiske sjangermåleri nytta han seg av [[mytologi]]ske tema med moderne tolkingar av klassiske emne, med særleg vekt på kvinnekroppen. Bouguereau var fødd i ein handelsfamilie i [[La Rochelle]]. I ungdomsåra fekk han gjennom ein onkel interesse for [[religion]] og [[gresk mytologi]]. Særleg vart Bouguereau fascinert av den greske mytologien, og fekk etterkvart overtalt faren om å la han verte kunstmålar. Booguereau laga måleri over ulike tema, frå storslåtte mytologiske komposisjonar til meir naturalistiske avbildingar av fattige kvinner og barn. Han laga minst 822 ferdige måleri. Målarstilen hans forandra seg svært lite gjennom livet. Bouguereau fekk mykje merksemd og var ein populær målar, særleg i Frankrike og [[USA]]. Han mottok talrike prisar og fekk mykje heider, og selde bilete til høge prisar. Ettersom han var den vesentlegaste salong-målaren i sin generasjon, vart han håna av den [[impresjonisme|impresjonistiske]] [[avantgarde]]n. <gallery widths="150px" heights="200px" perrow="4"> File:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Italian Girl Drawing Water (1871).jpg|''Italiensk kvinne'', 1871 Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Homer and his Guide (1874).jpg| ''Homer og fylgjesveinen hans'', 1874 File:L'Aurore by William-Adolphe Bouguereau - BMA.jpg|''Aurora, [[dagning]]'' File:William-Adolphe Bouguereau The Virgin With Angels.jpg|''[[Vår frue]] og [[englar]]'' </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:William Bouguereau|William Bouguereau]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. januar 2014.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Franske målarar]] [[Kategori:Målarar frå 1800-talet]] tmgheisyqusr4fqyj91bc9ktdgjz18g 0 275221 3396578 3369186 2022-08-01T18:05:26Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Heinrich Louis Theodor Gurlitt''' ({{levde|8. mars|1812|19. september|1897|Gurlitt}}) var ein [[Danmark|dansk]]-[[Tyskland|tysk]] målar som er best kjend for sine mange motiv frå ulike europeiske landskap. ==Liv og gjerning== [[Fil:Gurlitt Louis Wasserfall Museumsberg Flensburg Hans-Christansen-Haus.JPG|mini|''Norsk foss'', 1835]] Gurlitt var son til ein fabrikkeigar i [[Altona]], som på den tid vart styrt av den danske kongen. Frå Siegfried Bendixen sitt atelier i [[Hamburg]], der han fekk sin fyrste kunstutdanning, kom han i 1832 til Kunstakademiet i [[København]] og vart elev i modellklassa. Allereie året etter vann han ein sølvmedalje, og byrja stille ut arbeida sine. Gurlitt fekk godt sal på bileta sine, så med danske kameratar la han kvart år ut på lange sommarturar til ulike reisemål. Såleis fann han flust med motiv til måleria sine, mellom anna var han ein tur i [[Noreg]]. Med eigne midlar heldt han 1836–37 hus i [[München]] og budde 1837-39 i Nord-[[Italia]]. Etter heimkomsten til København vart han 1840 medlem av Kunstakademiet med måleriet ''Egn ved Silkeborg''. Gurlitt arbeidde i Danmark til 1843. Med ein tysk attest reiste han då til [[Düsseldorf]], og fór vidare til [[Italia]] og vart der verande til 1847. Sidan budde han i [[Tyskland]] og [[Austerrike]], noko som botna i at Gurlitt støtta [[Slesvig]]-[[holstein]]arane i samband med [[Den første slesvigske krigen]] (1848-51). Måleria hans vart endåtil fjerna frå plassane sine i Det kongelige Billedgalleri. I hans seinare år vart han utstilt i København einast to gongar: 1862 og 1876. I Italia tileigna Gurlitt seg ideane til dei tyske målarane som budde i Italia, saman med oppfatninga om ein «italiensk koloritt». Kunstverka hans fjerna seg meir og meir frå den framstillingsmåten som hadde gjort bileta hans ettertrakta i [[Danmark]]. Han døydde i Naunhof ved [[Leipzig]]. ==Måleri== <gallery widths="180px" heights="180px" perrow="4"> Louis Gurlitt - Hjelle in Valders, Tile Fjord.jpg| ''Hjelle i Valders, Tile Fjord'', 1835 Louis Gurlitt - Blick auf die Bucht von Palermo.jpg| ''Utsyn over Palermobukta'', 1850 Louis Gurlitt - Italienischen Landschaft mit Häusern und Olivenbäumen.jpg|''Italiensk [[landskap]]'' Louis Gurlitt - Sommerspiret.jpg|''Sommerspiret'', [[Møns klint]] </gallery> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:dk:Louis Gurlitt|Louis Gurlitt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|dk}}, den 25. februar 2014.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danske målarar]] [[Kategori:Tyske målarar]] [[Kategori:Landskapsmålarar]] [[Kategori:Den danske gullalderen]] [[Kategori:Folk frå Hamburg]] kmc0drj94cbog190fccqaoe7aof335m 0 278019 3396699 2972715 2022-08-02T11:21:07Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1859-1861''' er ei oversikt over representantane til Stortinget 1859-1861. Lista syner alle som vart valt til [[Stortinget]]. Totalt var det 117 representantar frå 44 valkrinsar; 67 representantar frå 17 landkrinsar (amt) og 50 representantar frå 27 bykrinsar. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Olai Pedersen Wiig]] | |- |Amtmand [[Carl Sibbern]] | |- |Gaardbruker [[Lars Anderssen Humlekjær]] | |- |Sogneprest [[Haagen Ludvig Bergh]] | |} ===Akershus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Overretssakfører [[Johan Sverdrup]] | |- |Gaardbruker [[Jakob Hanssen Holstad]] | |- |Gaardbruker [[Ole Kristensen Valstad]] | |- |Gaardbruker [[Hans Grimelund]] | |} ===Hedemarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Underretsprokurator [[Mikael Kildal]] | |- |Gaardbruker [[Torsten Pederssen Trøften]] | |- |Gaardbruker [[Nils Hoel]] | |- |Sorenskriver [[Sivert Strøm]] | |} ===Christians Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Ole Larsson Hammerstad]] | |- |Gaardbruker [[Kristian Gundersson Fougner]] | |- |Kirkesanger [[Ole Brandt]] | |- |Gaardbruker [[Anders Thomas Jørstad Lysgaard]] | |} ===Buskeruds Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Klokker [[Nils Hilsen]] | |- |Gaardbruker [[Kristian Nilssen Hervik]] | |- |Gaardbruker [[Olaus Olsen Færden]] | |- |Gaardbruker [[Morten Ludvig Sundt]] | |} ===Jarlsberg og Laurvigs Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sogneprest [[Georg Prahl Harbitz]] | |- |Skibsbygger [[Niels Christensen Gjelstad]] | |- |Gaardbruker, lensmand [[Ole Henningsen Holtan]] | |- |Gaardbruker [[Jakob Olsen Skjerven]] | |} ===Bratsberg Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Amtmand [[Hans Jørgen Christian Aall]] | |- |Gaardbruker, lensmand [[Åsmund Larsson Grave]] | |- |Gaardbruker, lensmand [[Nils Simonsen]] | |- |Lensmand, gaardbruker [[Sveinung Bjørnsson Lofthus]] | |} ===Nedenæs og Robygdelagets Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kirkesanger og lærer. Lensmand [[Nils Nilsen Enge]] | |- |Gaardbruker [[Halvor Torjusson Skjerkholt]] | |- |Gaardbruker [[Halvor Olsson Stamsøy]] | |} ===Lister og Mandals Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Søren Pedersen Jaabæk]] | |- |Kirkesanger og lærer, gaardbruker [[Aanen Olsen Bergsager]] | |- |Gaardbruker [[Hans Rolfsen]] | |- |Lærer [[Simon Pedersson Lie]] | |} ===Stavanger Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker, kirkesanger, lærer [[Ole Gabriel Gabrielsen Ueland]] | |- |Gaardbruker, veiispektør, lensmand [[Ingebret Svennsson Mossige]] | |- |Gaardbruker [[Ole Thorsen]] | |- |Sorenskriverfuldmægtig [[Thomas Henrik Hammer]] | |} ===Søndre Bergenhuus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Johannes Olsson Veset]] | |- |Gaardbruker [[Johannes Johannesson Aga]] | |- |Lærer og kirkesanger, gaardbruker [[Erik Arnesson Riisnæs]] | |- |Sogneprest [[Hans Jenssen Krog]] | |} ===Nordre Bergenhuus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sogneprest [[Hans Jensen Blom]] | |- |Sogneprest [[Harald U. Sverdrup|Harald Ulrik Sverdrup]] | |- |Gaardbruker [[Erik Martinusson Løken]] | |- |Gaardbruker [[Kristoffer Svanø]] | |} ===Romsdals Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker, boktrykker [[Mauritz Andreas Rasmussen Aarflot]] | |- |Lærer og kirkesanger [[Jørgen Olafsen]] | |- |Gaardbruker, postaapner, kirkesanger og lærer [[Jon Larsson Håven]] | |- |Overretssakfører [[Ludvig Daae]] | |} ===Søndre Trondhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Johan Richard Krogness]] | |- |Gaardbruker [[Henrik Hornemann]] | |- |Lærer [[Nicolai Ulstad]] | |- |Hytteskriver [[Carl Edvard Aas]] | |} ===Nordre Trondhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Lærer og kirkesanger [[Peter Andreas Sæther]] | |- |Gaardbruker, lærer [[Ole Welde]] | |- |Lærer, kommunekasserer [[Johannes Tørrissen Worum]] | |- |Gaardbruker [[Anders Henriksson Sandstad]] | |} ===Nordlands Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Lensmand, gaardbruker [[Hans Kjelsberg]] | |- |Omgangsskolelærer, kirkesanger, postaapner [[Sivert Nielsen]] | |- |Kirkesanger og lærer [[Johan Augustinussen]] | |- |Foged [[Eiler Prytz]] | |} ===Finmarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Foged og sorenskriver [[Jens Holmboe]] | |- |Gaardbruker [[Andreas Stoltenberg]] | |- |Lensmand [[Karl Gylche]] | |- |Sogneprest [[Jørres Hansen]] | |} ==Bykrinsar== ===Frederikshald=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sagbrukseier og trælasthandler [[Andreas Wiel]] | |- |Trælasthandler og skogeier, vicekonsul [[Thomas Andersen Stang]] | |} ===Sarpsborg=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Baker [[Hans Peder Johansen Hafslund]] | |} ===Frederiksstad=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Underretssakfører [[Ove Engelsen Ramm]] | |} ===Moss og Drøbak=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand, trælasthandler, skibsreder [[Frederik J. Holst]] | |- |Læge [[Andreas Henrik Heiberg]] | |} ===Christiania, Hønefos og Kongsvinger=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Professor [[Anton Martin Schweigaard]] | |- |Statsråd [[Frederik Stang]] | |- |Assessor [[Ulrik Motzfeldt]] | |- |Generalpostdirektør [[Ketil Motzfeldt]] | |} ===Lillehammer og Hamar=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Rektor [[Ulrik Lange]] | |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand, trælasthandler, skibsreder, fabrikeier [[Jacob Borch]] | |- |Overretssakfører [[John Collett Falsen]] | |- |Handelsmand [[Johan Jørgen Schwartz]] | |- |Sorenskriver [[John Elieson]] | |} ===Kongsberg=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Adjunkt [[Wilhelm Saxild]] | |- |Sogneprest [[Søren Thorne]] | |} ===Holmestrand=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged [[Wilhelm Nielsen]] | |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Johan Dietrichs]] | |} ===Laurvik og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Grosserer og fabrikeier [[Christian Christiansen]] | |- |Arbeidsbestyrer [[Peter Krag]] | |} ===Brevik=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Skibs-, vare-, og vekselmægler [[Anders Evensen]] | |} ===Porsgrund=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand [[Peter Boyesen]] | |} ===Skien=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged [[Christian C. Paus]] | |- |Adjunkt [[Hans Severin Arentz]] | |} ===Kragerøe=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kateket og førstelærer [[Henry Emil Fearnley]] | |} ===Østerrisør=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Overretssakfører, forfatter [[Rolf Olsen]] | |} ===Arendal og Grimstad=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand [[Morten Smith-Petersen]] | |- |Kjøbmand [[Wilhelm Foss]] | |} ===Christiansand=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Biskop [[Jacob von der Lippe]] | |- |Toldinspektør [[Claus Christian Olrog]] | |- |Handelsfuldmægtig, sparebankdirektør [[Svend Olaus Stray]] | |} ===Flekkefjord=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Nils Børresen]] | |} ===Stavanger=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Lodsoldermand og havnefogd [[Thomas Natvig]] | |- |Underretssakfører [[Nils Fredrik Severin Tambs]] | |- |Snekkermester, forstander [[Hans Myhre]] | |- |Kjøbmand [[Andreas Høy]] | |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Stiftamtmand [[Jens Schydtz]] | |- |Rektor [[Hans Holmboe]] | |- |Kjøbmand, lærer [[Adolph Prante]] | |- |Skibsreder og kjøbmand [[Morten Andreas Rosendahl]] | |} ===Aalesund=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged [[Hilmar Strøm]] | |} ===Molde=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Toldkasserer [[Johan Horn]] | |} ===Christiansund=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sogneprest [[Jens Schaanning]] | |} ===Trondhjem og Levanger=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Hnadelsmand [[Einar Gram]] | |- |Handelsmand [[Hans Peter Jenssen (1797–1868)|Hans Peter Jenssen]] | |- |Maaler og vraker [[Johan P. Bye]] | |- |Kjøbmand [[Ole Andreas Krogness]] | |} ===Tromsøe=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Overlærer [[Johannes Wilhelm Christian Steen]] | |} ===Hammerfest og Vadsøe=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand, post- og dampskipekspeditør [[Iver Christian Rostad]] | |} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1859-1861| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1859-1861]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1859-1861]] egr0grf980mnjuaffphn8kfoo67lw1h 0 280305 3396692 2645198 2022-08-02T11:17:30Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum| |tittel= «Livet har en sjanse» |format= Singel |gruppe= [[Hilde Heltberg]] |album = [[Noe vi deler]] |land= [[Noreg]] |språk= [[Norsk]] |utgjeve= 1985 |lengd= 02:51 |selskap= [[Studio B]] |låtskrivar= [[Hilde Heltberg]] og [[Stein T. Gulbrandsen]] }} '''«Livet har en sjanse»''' er ein song av [[Hilde Heltberg]], gjeven ut i 1985 på LP-en ''[[Noe vi deler]]''.<ref name=noevideler>{{kjelde www|url=https://www.rockipedia.no/utgivelser/noe_vi_deler-7769/|tittel=Noe vi deler (1985)|vitja=13. juni 2014|språk=norsk|utgjevar=Rockipedia}}</ref> Songen er skriven av Hilde Heltberg og [[Stein T. Gulbrandsen]].<ref name=noevideler/> ==Eurovision== ===Melodi Grand Prix 1985=== «Livet har en sjanse» deltok i [[Melodi Grand Prix 1985]], den norske uttakinga til [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]]. Songen vart framført på norsk av Hilde Heltberg, og enda på sjetteplass med 49 poeng.<ref>{{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|språk=engelsk|vitja=13. juni 2014|utgjevar=esc-history.com}}</ref> ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} [[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]] [[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]] [[Kategori:Hilde Heltberg-songar]] hrpx8t8qoki6cbj6qiblmy22nkb35re 0 282629 3396689 2652788 2022-08-02T11:15:54Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum| |tittel= «Storbyjungel» |format= Singel |gruppe= [[Magne Høiland]] |land= [[Noreg]] |språk= [[Norsk]] |utgjeve= 1977 }} '''«Storbyjungel»''' er ein singel av [[Magne Høiland]], gjeven ut i 1977. «Storbyjungel» deltok i [[Melodi Grand Prix 1977]], den norske uttakinga til [[Eurovision Song Contest 1977]] i [[London]] i [[Storbritannia]]. Songen vart framført på norsk av Magne Høiland i semifinalen «Sørlandet», som omfatta [[Rogaland fylke|Rogaland]], [[Vest-Agder fylke|Vest-Agder]] og [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]]. Det er ikkje kjend kva for plassering og poengsum bidraget fekk, men det gjekk ikkje vidare til finalen.<ref name=eschistory1>{{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1977&order=ItemNr|tittel=Norway 1977|språk=engelsk|vitja=30. juli 2014|utgjevar=esc-history.com}}</ref><ref>{{kjelde www|url=http://natfinals.50webs.com/70s_80s/Norway1977SF.html|tittel=NORWEGIAN SEMI-FINALS 1977|vitja=30. juli 2014|språk=engelsk|utgjevar=natfinals.50webs.com}}</ref> ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} {{Songar i Melodi Grand Prix 1977}} [[Kategori:Norskspråklege songar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 1977-songar]] [[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]] [[Kategori:Magne Høiland-songar]] 2ihwnlg9k360yhzw6iyldugusvjg3fu 0 284078 3396548 3030219 2022-08-01T14:43:13Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv|kategori=foss | namn = Baatarafossen | bilete = Baatara gorge.JPG | type = Stupfoss | høgd = 90-100 | stad = [[Tannourine]] |lat_d = 34| lat_m = 10.406 | lat_NS =N | long_d = 35 | long_m = 52.222| long_EW = E |land = Libanon |kartposisjon = Libanon | kart = {{posisjonskart|Libanon}} }} '''Baatarafossen''' er ein [[foss]] i [[Tannourine]] i [[Libanon]].<ref>[http://listphobia.com/2010/01/12/10-most-beautiful-waterfalls-of-the-world/ 10 Most Beautiful Waterfalls of the World | Listphobia]</ref> Fossen fell 255 meter ned i Baatara-gryta, ei kalksteinsgrotte<ref>{{cite web |url=http://www.tourism-lebanon.com/Balaalebanon.asp |title=Balaa Pothole Libanon |publisher=Tourism Libanon |accessdate=16. august 2014}}</ref> langs [[Libanon fjellsti]].<ref>{{cite web |url=http://pdf.usaid.gov/pdf_docs/PDACL667.pdf |title=The Libanon Mountain Trail Project |date=10. juni 2008 |publisher=[[USA Agency for International Development]] |accessdate=16. august 2014}}</ref> Han vart oppdaga i 1952 av den franske grotteforskaren [[Henri Coiffait]],<ref>{{cite web |url=http://www.kuriositas.com/2011/08/baatara-gorge-waterfall-that-drops-into.html|title=Baatara Gorge – the Waterfall that Drops into a Cave|accessdate=16. august 2011}}</ref> og fossen og slukholet vart kartlagd i 1980-åra av [[Spéléo club du Liban]].<ref>{{cite web |url=http://www.heatheronhertravels.com/baatara-pothole-tannourine-lebanon/ |title=Baatara Pothole |date=13. mars 2010 |work= |publisher=Heather Travels |accessdate=16. august 2014}}</ref> Grotta er òg kalla «Tre bruer-grotta».<ref>{{cite book |author=Paul Courbon|author2= Claude Chabert ||author3=Peter Bosted |author4=Karen Lindsley |title=Atlas of the Great Caves of the World |år=1989 |publisher=Cave Books |page=131 |quote= | url=http://books.google.com/books?id=3Ap_AAAAMAAJ&q=baatara&dq=baatara&hl=en&ei=K-s8TLf3FMaqlAeIzY3oAg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDIQ6AEwAzgU |isbn=978-0-939748-21-1 }}</ref> Når ein reiser frå [[Laklouk i Libanon|Laklouk]] til [[Tannourine]] passerer ein landsbyen [[Balaa i Libanon|Balaa]] og «Tre bruer-kløfta» fem minuttar inn i dalen der ein ser tre naturleg bruer. Under vårsmeltinga fell ein 90-100 meter høg foss ned bak desse tre bruene og så ned eit 250 meter høgt hol. Ein test med farga vatn frå 1988 synte at vatnet kom opp at ved kjelda i Dalleh i [[Mgharet al-Ghaouaghir]].<ref>{{cite web |author=Dr. Hani Abdul-Nour |url=http://www.discoverlebanon.com/en/panoramic_views/north/al_batroun/baatura_bridges_chasm.php |title=Ballouh Baatura, or The Three Bridges Chasm in Balaa |accessdate=16. august 2014 |publisher=DiscoverLibanon.com }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.lebanvision.com/tannourine.htm |title=La région de Tannourine |accessdate=16. august 2014 |quote=De ses 240 mètres de hauteur ... C’est le plus impressionnant des trois, surtout que durant la saison de fonte des neiges, une cascade d’eau s’y forme, tombant en chute libre sur 90 mètres. |publisher=LibanVision |language=fr}}</ref><ref>{{cite book |author=Terry Carter|author2= Lara Dunston|author3=Andrew Humphreys |title=Syria & Lebanon |år=2004 |publisher=Lonely Planet |pages=291 |url=http://books.google.com/books?id=Gh8ZrZRKaRwC&pg=PA291&hl=en&ei=qxtKTJ_ULcH-8Abuo400&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=10&ved=0CFEQ6AEwCTge#v=onepage&q&f=false |isbn=978-1-86450-333-3 }}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Baatara gorge waterfall|Baatara gorge waterfall]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. august 2014.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.panoramio.com/photo/22052450 Balaafossen] - bilete *[http://www.zphoto.fr/gouffre_de_balaa-liban_photo337025.html Gouffre de Balaa] - bilete {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fossar i Libanon]] [[Kategori:Turistmål i Libanon]] kvai68txmoey6clxuzrccptba5rytrq 0 287688 3396583 3367732 2022-08-01T18:09:19Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|kategori=storbyområde |namn=Haifa storbyområde |bilete=Sunrise at Haifa Bay.jpg |bilettekst=[[Haifa]] er den tredje største byen i Israel og sentrum i Haifa storbyområde. |land = Israel | by = Haifa | by1 = Kiryat Bialik | by2 = Kiryat Yam | by3 = Kiryat Motzkin| by4 = Kiryat Ata | by5 = Tirat Carmel | by6 = Nesher |by7 = Tamra |by8 = Karmiel|by9 = Nahariya|by10=Akko |distrikttype = [[Distrikt i Israel|Distrikt]] |distrikt = Haifa distrikt |kartposisjon = Israel | kart = {{posisjonskart|Israel}} | folketal = 1021000 | folketal_i_år = 2009 | folketettleik = auto | areal = 1037 |lat_d=32|lat_m=48|lat_s=45.77|lat_NS=N |long_d=34|long_m=59|long_s=56.93|long_EW=E }} '''Haifa storbyområde''' ([[hebraisk]] מטרופולין חיפה) er eit [[storbyområde]] som omfattar område frå både [[Haifa distrikt|Haifa]] og [[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]]-distrikta i [[Israel]]. Det ligg langs [[Den israelske kystsletta|den israelske middelhavskysten]]. Haifa storbyområde er det nest største storbyområdet i Israel, med ein estimert folkesetnad på over 1 million. [[Fil:Krayot.jpg|mini|venstre|[[Krayot]]]] [[Fil:Areal view of Nahariya.jpg|mini|venstre|[[Nahariya]]]] [[Fil:Karmiel.jpg|mini|venstre|[[Karmiel]]]] == Storbyringar == [[Israelsk statistisk sentralbyrå]] har delt Haifa storbyområde inn i tre: {|class="wikitable" |+<big>'''Storbyringar i Haifa storbyområde'''</big><ref>{{cite web | url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st02_16.pdf |format=PDF| title=Localities, Population, and Density | accessdate=5. oktober 2014}}</ref> |- !bgcolor="efefef" rowspan="2"| '''Storbyring''' !bgcolor="efefef" rowspan="2"| '''Stad''' !bgcolor="efefef" colspan="4"| '''Folketal (2009)''' !bgcolor="efefef" rowspan="2"| '''Folketettleik (per km²)''' !bgcolor="efefef" rowspan="2"| '''Årleg folkevekst''' |- !bgcolor="efefef"| Total !bgcolor="efefef"| [[israelske jødar|jødar]] og andre¹ !bgcolor="efefef"| Av dette: [[israelske jødar|jødar]] !bgcolor="efefef"| [[arabiske borgarar i Israel|arabarar]] |- | <big>Kjernen</big>² | <big>1</big> | <big>264&nbsp;800</big> | <big>237&nbsp;800</big> | <big>214&nbsp;200</big> | <big>27&nbsp;100</big> | <big>3&nbsp;838.2</big> | <big>0.0%</big> |- | <big>Den indre ringen</big>³ | <big>30</big> | <big>271&nbsp;200</big> | <big>241&nbsp;700</big> | <big>224&nbsp;500</big> | <big>29&nbsp;500</big> | <big>1&nbsp;046.8</big> | <big>0.5%</big> |- | Den nordlege delen | 3 | 112&nbsp;400 | 112&nbsp;300 | 101&nbsp;900 | 100 | 5&nbsp;591.7 | -0.2% |- | Den austlege delen | 16 | 84&nbsp;000 | 80&nbsp;100 | 76&nbsp;000 | 4&nbsp;000 | 1&nbsp;014.9 | 1.0% |- | Den sørlege delen | 11 | 74&nbsp;800 | 49&nbsp;300 | 46&nbsp;700 | 25&nbsp;500 | 481.4 | 1.0% |- | <big>Den ytre ringen</big>⁴ | <big>98</big> | <big>484&nbsp;900</big> | <big>240&nbsp;100</big> | <big>223&nbsp;000</big> | <big>244&nbsp;900</big> | <big>678.8</big> | <big>1.8%</big> |- | Den nordlege delen | 57 | 362&nbsp;800 | 147&nbsp;300 | 134&nbsp;500 | 215&nbsp;600 | 948.1 | 1.6% |- | Den austlege delen | 23 | 82&nbsp;300 | 64&nbsp;300 | 60&nbsp;800 | 18&nbsp;000 | 534.5 | 1.7% |- | Den sørlege delen | 18 | 39&nbsp;800 | 28&nbsp;500 | 27&nbsp;800 | 11&nbsp;300 | 224.0 | 3.7% |- | <big>'''Total'''</big> | <big>'''129'''</big> | <big>'''1&nbsp;021&nbsp;000'''</big> | <big>'''719&nbsp;500'''</big> | <big>'''661&nbsp;700'''</big> | <big>'''301&nbsp;500'''</big> | <big>'''984.5'''</big> | <big>'''1.0%'''</big> |} {{refopning}} ;'''Merknader''' * ¹ Folkesetnaden av «jødar og andre» omfattar [[israelske jødar|jødar]], ikkje-arabiske [[kristne]] og dei som ikkje er klassifiserte av religion. * ² Kjernen omfattar byen [[Haifa]]. * ³ Den indre ringen består av [[Haifa distrikt]] og omfattar byane [[Kiryat Bialik]], [[Kiryat Yam]], [[Kiryat Motzkin]], [[Kiryat Ata]], [[Tirat Carmel]] og [[Nesher]], i tillegg til fleire mindre byar (lokale kommunar). * ⁴ Den ytre ringen omfattar byane [[Tamra]], [[Karmiel]] og [[Nahariya]], i tillegg til mange mindre byar (lokale kommunar). {{refslutt}} == Panorama == [[Fil:Panorama Haifa.jpg|mini|800px|center|Panorama av Haifa storbyområde teken frå [[Bahá'í-senteret]] på [[Karmelberget]].]] ==Sjå òg== *[[Byar i Israel]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Haifa metropolitan area|Haifa metropolitan area]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. oktober 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Haifa distrikt}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Haifa Metropolitan Area}} [[Kategori:Regionar i Israel]] [[Kategori:Haifa]] [[Kategori:Storbyområde i Israel]] [[Kategori:Geografi i Haifa distrikt]] hbxj459g79qgihabx2slelnx8j94pye 0 292844 3396586 3393297 2022-08-01T19:54:24Z Welkend 114569 logo wikitext text/x-wiki [[File:Fidesz 2015.svg|mini|]] '''Fidesz - Ungarsk borgarunionen''' (ungarsk: Fidesz – Magyar Polgári Szövetség) er eit nasjonalkonservativt og kristelegdemokratisk parti i [[Ungarn]], skipa 30. mars 1988. Partileiaren [[Viktor Orbán]] er sidan 2010 statsminister i Ungarn. Partiet sat i regjeringsposisjon 1998-2002. Etter to tapte val oppnådde Fidesz ved valet i 2010 heile 52,3 prosent av røystene og heile 263 mandat (av 386) i parlamentet (Országgyűlés). Fidesz har dermed to tredjedels majoritet i parlamentet og kan såleis på eiga hand endre konstitusjonen for landet. Fidesz var frå byrjinga eit liberalt ungdomsparti, tilslutta den liberale internasjonalen. Frå 1994 la partiet seg på ei meir konservativ linje. I dag er Fidesz medlem av Europeisk folkepartiet (EPP). ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Fidesz - Ungerska medborgarunionen|Fidesz - Ungerska medborgarunionen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 15. januar 2015.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ungarske politiske parti]] [[Kategori:Nasjonalkonservative parti]] [[Kategori:Nasjonalistiske parti]] [[Kategori:Høgreparti]] [[Kategori:Skipingar i 1988]] gjw5b4okyl6muk7aelyq1yt3xij3isr 0 293487 3396650 2688748 2022-08-02T09:13:52Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Chlamydia trachomatis''''' er ein [[bakterie]]art i gruppa [[chlamydiae]], som er obligate intracellulære [[parasitt]]ar. Ulike se av bakterien kan forårsaka genital [[klamydia]]-infeksjon, [[lymfogranuloma inguinale]] eller [[trakom]], ein augeinfeksjon som kan føra til [[blinde]]. ''C. trachomatis'' er ein særs liten bakterie, med ein diameter på ca. 500&nbsp;[[nanometer|nm]]. Dette gjer at han ikkje er stort større enn eit [[virus]]. ''C. trachomatis'' er ein [[gram-negativ bakterie]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Chlamydia trachomatis|Chlamydia trachomatis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:|Chlamydia trachomatis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 25. januar 2015.'' *Langeland, Tor. [https://sml.snl.no/Chlamydia «Chlamydia»] (21. august 2014), ''Store medisinske leksikon''. *{{cite web |author = J.P. Euzéby |url=http://www.bacterio.cict.fr/c/chlamydia.html |title=Chlamydia |accessdate=2008-09-11 |work=List of Prokaryotic names with Standing in Nomenclature }} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.gpnotebook.co.uk/simplepage.cfm?ID=342556674 Chlamydia trachomatis] – GP Notebook * [http://www.chlamydiae.com Chlamydiae.com] *{{cite web |title=Chlamydia trachomatis |work=NCBI Taxonomy Browser |url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/Taxonomy/Browser/wwwtax.cgi?mode=Info&id=813 |id=813}} {{spire|biologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Chlamydiae]] [[Kategori:Gram-negative bakteriar]] 2mkivxi9od442r8pgtivpuvnxjr4yjs 0 293670 3396693 3199860 2022-08-02T11:17:43Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum| |tittel= «A Monster Like Me» |format= Singel |gruppe= [[Kjetil Mørland|Mørland]] & [[Debrah Scarlett]] |land= [[Noreg]] |språk= [[Engelsk]] |låtskrivar= [[Kjetil Mørland]] }} '''«A Monster Like Me»''' er ein song av [[Kjetil Mørland|Mørland]] & [[Debrah Scarlett]].<ref name=nrkpresentasjon>{{kjelde www|url=http://nrk.no/mgp/morland-_-debrah-scarlett-1.12155467|tittel=Mørland & Debrah Scarlett|vitja=29. januar 2015|dato=21. januar 2015|utgjevar=[[Norsk rikskringkasting]]}}</ref> Songen er skriven av [[Kjetil Mørland]].<ref name=nrkpresentasjon/> 21. januar 2015 vart ein del av songen offentleggjort av [[Norsk rikskringkasting]] i ein presentasjonsvideo på 15 sekundar, laga i samband med Melodi Grand Prix 2015.<ref name=nrkpresentasjon/> ==Eurovision== ===Melodi Grand Prix 2015=== 21. januar 2015 vart «A Monster Like Me» presentert som eit av bidraga i [[Melodi Grand Prix 2015]], den norske uttakinga til [[Eurovision Song Contest 2015]] i [[Wien]] i [[Austerrike]].<ref name=nrkpresentasjon/> Songen vart framført på engelsk av Mørland og Debrah Scarlett med [[Kringkastingsorkesteret]].<ref name=nrkpresentasjon/><ref name=kork>{{kjelde www|url=http://escnorge.net/mgp/kork-i-mgp|tittel=Fra Abba til MGP 2015: Anders Eljas leder GP-KORK.|vitja=26. februar 2015|dato=25. februar 2015|utgjevar=escNorge}}</ref> Bidraget vart mellom dei fire beste i finalen, og gjekk vidare til gullfinalen der det vann.<ref name=mgpresultat>{{kjelde www|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=mrland_and_debrah_scarlett_take_the_norwegian_flag_to_vienna|tittel=Mørland & Debrah Scarlett take the Norwegian flag to Vienna!|vitja=18. mars 2015|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|språk=engelsk|forfattar=Simon Storvik-Green}}</ref> ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} {{Songar i Melodi Grand Prix 2015}} [[Kategori:Melodi Grand Prix 2015-songar]] [[Kategori:Kjetil Mørland-songar]] [[Kategori:Debrah Scarlett-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Kjetil Mørland]] [[Kategori:Engelskspråklege Melodi Grand Prix-songar]] [[Kategori:Norske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2015-songar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix-vinnarsongar]] 21vbqn55mmg3n3mbuwh9rlidvr38h9s 0 296814 3396647 3396510 2022-08-02T09:09:22Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Needles and Pins | artist = [[Jackie DeShannon]] | album = [[Breakin' It Up on The Beatles Tour!]] | utgjeve = 11. april 1963 | format = Singel | sjanger = [[Rock]], [[Beatmusikk|beat]] | selskap = [[Liberty Records|Liberty]] F-55563 | låtskrivar = [[Jack Nitzsche]], [[Sonny Bono]] }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = Needles and Pins | artist = [[The Searchers]] | album = It's The Searchers | B-side = «Saturday Night Out» | utgjeve = 7. januar 1964 (UK) | format = Singel | sjanger = [[Merseybeat]], [[britisk rock and roll]] | lengd = 2:14 | selskap = [[Pye Records|Pye]] 7N15594 (UK)<ref name="500 Number One Hits"/><br/>[[Kapp Records|Kapp]] 577 (USA) | produsent = [[Tony Hatch]]<ref name="500 Number One Hits">{{cite book| first= Jo| last= Rice| year= 1982| title= The Guinness Book of 500 Number One Hits| edition= 1st| publisher= Guinness Superlatives Ltd | location= Enfield, Middlesex| page= 76| isbn= 0-85112-250-7}}</ref> | førre = «Sweet Nothins»<br />(1963) | kronologi = ja | neste = «[[Don't Throw Your Love Away]]»<br />(1964) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = Needles and Pins | artist = [[Smokie]] | album = [[Bright Lights & Back Alleys]] | utgjeve = 1977 | B-side = «No-One Could Ever Love You More» (Noreg) | format = Singel | sjanger = [[Rock]] | lengd = 2:47 | selskap = [[RAK Records|RAK]] | produsent = [[Nicky Chinn]], [[Mike Chapman]] | førre = «It's Your Life»<br />(1977) | kronologi = ja | neste = «[[For a Few Dollars More]]»<br />(1978) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = Needles and Pins | artist = [[Ramones]] | album = [[Road to Ruin av Ramones|Road to Ruin]] | utgjeve = 1978 | innspeling = 1978 | sjanger = [[Punkrock]] | lengd = 2:21 | selskap = [[Sire Records|Sire]] | produsent = [[Tommy Ramone]], [[Ed Stasium]] | førre = «Don't Come Close»<br />(1978) | kronologi = ja | neste = «[[I Wanna Be Sedated]]»<br />(1979) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = Needles and Pins | artist = [[Tom Petty and the Heartbreakers]] og [[Stevie Nicks]] | album = ''[[Pack Up the Plantation: Live!]]'' | utgjeve = 30. desember 1985 | format = Singel | sjanger = [[Rock]] | lengd = 2:23 | selskap = [[MCA Records|MCA]] | førre = «[[Make It Better (Forget About Me)]]»<br />(1985) | kronologi = ja | neste = «[[Refugee av Tom Petty & the Heartbreakers|Refugee (Live)]]»<br />(1986) }} «'''Needles and Pins'''» er ein [[song]] skriven av [[Jack Nitzsche]] og [[Sonny Bono]]. I sjølvbiografien skriv Bono at han song i lag med gitarspelinga til Nitzsche, og skapte både melodien og teksten ved hjelp av akkordane.<ref>Sonny Bono, ''And the Beat Goes On'' (New York: Pocket Books, 1991).</ref> Songen vart først spelt inn av [[Jackie DeShannon]]. Andre hitversjonar av songen vart spelte inn av [[The Searchers]], [[Cher]], [[Tom Petty and the Heartbreakers]] med [[Stevie Nicks]], [[Willie DeVille]], [[Gary Lewis & the Playboys]], [[Smokie]], [[the Turtles]], [[Ultima Thule frå Sverige|Ultima Thule]] og [[Ramones]]. Han vart ein stor hit som gjekk heilt til topps i Frankrike då han vart sungen på fransk av [[Petula Clark]] kalla «La Nuit N'en finit Plus». ==Jackie DeShannon-versjonen (1963)== Songen vart først spelt inn av [[Jackie DeShannon]] i 1963. I USA nådde han 84. plassen på ''Billboard'' Hot 100 i mai det året.<ref>''Joel Whitburn's Top Pop Singlar 1955-1990'', Record Research, Inc., Menomonee Falls WI, 1991</ref> Sjølv om han berre vart ein mindre hit i USA, toppa DeShannon-versjonen singellista i Canada i 1963. {| class="wikitable" |- ! Liste (1963) ! Plassering |- | Kanadiske [[CHUM Chart|CHUM]]-lista | style="text-align:center;"| 1 |- | U.S. ''Billboard'' Hot 100 | style="text-align:center;"| 84 |} ==The Searchers-versjonen (1964)== [[The Searchers]] høyrte den britiske artisten [[Cliff Bennett]] spele «Needles and Pins» på ein klubb i [[Hamburg]], og ønskte raskt å spele han inn sjølv.<ref>{{Citation|title=1,000 UK Number One Hits|url=https://books.google.co.uk/books?id=BwwLBaH9488C&lpg=PT248&ots=SW0IjIrDg9&dq=%22needles%20and%20pins%22%20hamburg&pg=PT248#v=onepage&q=%22needles%20and%20pins%22%20hamburg&f=false|publisher=Omnibus Press|date=2010-05-26|accessdate=2022-08-01|isbn=978-0-85712-360-2|language=en|first=Jon|last=Kutner|first2=Spencer|last2=Leigh}}</ref> Singelen vart gjeven ut på [[Pye Records]] i januar 1964.<ref name="500 Number One Hits"/> Han gjekk heilt til topps i Storbritannia,<ref name="500 Number One Hits"/> [[Irland]] og [[Sør-Afrika]] og nådde 13. plassen på ''Billboard'' Hot 100-lista i [[USA]]. Kort tid etter, i april 1964, kom «Needles and Pins» med på det neste albumet til The Searchers, ''[[It's the Searchers]]''. Ein kan høyre knirkinga frå basstrommepedalen gjennom heile innspelinga, særleg i starten av songen. {| class="wikitable sortable" |- !Liste (1964) !Plassering |- |[[Kent Music Report|Australia Kent Music Report]] | style="text-align:center;"|2 |- |[[Syndicat National de l'Édition Phonographique|Frankrike]] | style="text-align:center;"|29 |- |[[Media Control Charts|Tyskland]]<ref name="german">{{cite web|url=http://www.musicline.de/de/chartverfolgung_summary/title/SEARCHERS%2C+THE/Needles+And+Pins/single|title=Chartverfolgung > The Searchers > Needles and Pins|date=1984-04-19|publisher=[[Media Control Charts]]. Musicline.de|accessdate=12. mars 2015|language=tysk}}</ref> | style="text-align:center;"|8 |- |[[Irish Singles Chart]]<ref name="irish">{{cite web|url=http://www.irishcharts.ie/search/placement?page=2|title=The Irish Charts – All There Is To Know|date=1984-01-22|publisher=[[Irish Recorded Music Association]]. Irishcharts.com|accessdate=13. mars 2015}}</ref> | style="text-align:center;"|1 |- |[[Sverigetopplistan|Sverige]] | style="text-align:center;"|5 |- |[[UK Singles Chart]]<ref>{{cite web|url=http://archive.is/20120722130945/http://www.chartstats.com/release.php?release=3434 |title=ChartArchive - The Searchers - Needles And Pins |publisher=Archive.is |date= |accessdate=13. mars 2015}}</ref> | style="text-align:center;"|1 |- |US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] | style="text-align:center;"|13 |- |[[VG-lista|Noreg]]<ref>{{cite web|author=Steffen Hung |url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=The+Searchers&titel=Needles+And+Pins&cat=s |title=The Searchers - Needles And Pins |publisher=norwegiancharts.com |date= |accessdate=13. mars 2015}}</ref> | style="text-align:center;"|8 |- |Sør-Afrika | style="text-align:center;"|1 |} ==Smokie-versjonen (1977)== I 1977 spelte det engelske rockebandet [[Smokie]] inn songen som ein rockeballade for albumet ''[[Bright Lights and Back Alleys]]'', og fekk ein hit i Europa med songen. Songen gjekk til topps i fleire europeiske land. ==Ramones-versjonen (1978)== The Ramones spelte inn «Needles and Pins» i 1978 på album ''[[Road to Ruin av Ramones|Road to Ruin]]''. ==Tom Petty and the Heartbreakers-versjonen (1985)== [[Tom Petty and the Heartbreakers]] gav ut det første konsertalbumet sitt i 1985, ''[[Pack Up the Plantation: Live!]]'', der songaren frå [[Fleetwood Mac]], [[Stevie Nicks]] song på «Needles and Pins» med Tom Petty i the Forum i [[Los Angeles]] i [[California]]. {| class="wikitable sortable" |- !Liste (1985) !Plassering |- |U.S. [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] | style="text-align:center;"|37 |- |U.S. ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks|Album Rock Tracks]] | style="text-align:center;"|17 |- |Kanadiske ''RPM'' Top Singles | style="text-align:center;"|85 |} ==Genesis-referanse== Songen vert referert i [[Genesis]]-songen «Broadway Melody of 1974» frå albumet ''[[The Lamb Lies Down on Broadway]]''. Teksten går slik: «And as the song and dance begins, the children play at home with needles...Needles and pins» der linja «Needles and pins» vert sungen med dei originale tonane frå songen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Needles and Pins (song)|Needles and Pins (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. mars 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * ''Joel Whitburn's Top Pop Singlar 1955-1990'' Record Research, Inc., Menomonee Falls WI, 1990 ISBN 0-89820-089-X {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{The Searchers}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Singlar frå 1963]] [[Kategori:Singlar frå 1964]] [[Kategori:Jackie DeShannon-songar]] [[Kategori:The Searchers-songar]] [[Kategori:Cher-songar]] [[Kategori:Smokie-songar]] [[Kategori:Ramones-songar]] [[Kategori:Tom Petty-songar]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Irland]] [[Kategori:Songar skrivne av Sonny Bono]] [[Kategori:Liberty Records-singlar]] [[Kategori:Pye Records-singlar]] [[Kategori:MCA Records-singlar]] [[Kategori:Songar frå 1963]] [[Kategori:Songar skrivne av Jack Nitzsche]] [[Kategori:Songar produserte av Ed Stasium]] [[Kategori:Songar produserte av Mike Chapman]] [[Kategori:Songar produserte av Tony Hatch]] [[Kategori:Songar produserte av Tommy Ramone]] [[Kategori:Del Shannon-songar]] [[Kategori:Dag Spantell-songar]] [[Kategori:Paul Weller-songar]] [[Kategori:The Ventures-songar]] [[Kategori:James Last-songar]] hyztplka8if26vhdgybsl09xe3ip76x 0 309801 3396652 2792292 2022-08-02T09:15:12Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Skruegeit''' eller '''markor''' (''Capra falconeri''; [[pasjto]] {{lang|ps|مرغومی}} ''marǧūmi''; [[persisk]]/[[urdu]] {{nastaliq|مارخور}}) er ein stor [[Capra|villgeitart]] som lever i nordaustlege [[Afghanistan]], nordlege og sentrale [[Pakistan]], [[Kashmir]], sørlege [[Tadsjikistan]] og sørlege [[Usbekistan]].<ref name = MSW3>{{citation|author=Grubb, P. |year=2005|contribution=Order Artiodactyla|editor= Wilson, D.E.; Reeder, D.M. |title=Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference|edition=3rd |publisher=Johns Hopkins University Press|url=http://www.bucknell.edu/msw3/browse.asp?id=14200772|p=701|ISBN= 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494}}</ref> Skruegeit er [[nasjonaldyr]]et til Pakistan. Arten var rekna som [[nær truga]] av [[IUCN]] fram til 2015, då han blei omkategorisert til den mindre alvorlege [[nær truga]] etter at tala på ville dyr voks. ==Skildring== Skruegeita har ei skuldehøgd på 65-115 cm, den største maksimumshøgda på ein art i slekta ''Capra''. Hannar er noko større enn hoer. Lengda ligg på 132-186 cm og vekta på 32-110 kg.<ref name="fact"/> [[Sibirsteinbukk]]ar kan bli både lengre og tyngre.<ref>{{cite journal|author=Fedosenko, A.K. og Blank, D.A.|year=2001|url=http://www.science.smith.edu/departments/Biology/VHAYSSEN/msi/pdf/675_Capra_sibirica.pdf |title=Capra sibirica|journal= Mammalian Species |volume=675|pages=1–13|doi=10.1644/1545-1410(2001)675<0001:CS>2.0.CO;2}}</ref> Dyra har lange spiralsnodde horn. Hannar har opptil 160 cm lange horn medan hoene har horn på opptil 25 cm.<ref name=fact>[http://www.ultimateungulate.com/Artiodactyla/Capra_falconeri.html '&#39;Capra falconeri'&#39; Markhor, An Ultimate Ungulate fact sheet]. Ultimateungulate.com. Retrieved on 2011-07-10.</ref> Pelsfargen er lysebrun til svart. Berre bukken har lang man, «pelsbukser» og kraftige fargeteikningar.<ref name=SNL/> ==Levevis== Skruegeit lever i skog ved foten av fjellparti.<ref name=SNL/> Dyra held helst til i krattskog med artar som [[eik]] (''[[Quercus ilex]]''), [[furu]] (''[[Pinus gerardiana]]'') og [[einer]] (''[[Juniperus macropoda]]'').<ref name=iucn/> Vaksne geiter og ungane deira lever i flokkar på rundt ni dyr. Bukkar lever som regel åleine. Paringstida er om vinteren. Då slost hannar mot kvarandre ved å stanga og vikla horna sine smaan for deretter å prøva å kasta einannan i bakken. [[Fostertid]]a er 135–170 days. Geitene får vanlegvis ein eller to ungar, men kan ein sjeldan gong få tre. Tidleg på året kan hannar og hoer leva i same området, på opne grassletter og lier i skogen. Om sommaren blir hannane verande i skogen medan hoene gjerne klatrar til høgare berg.<ref name="sterndale"/> Skruegeit er [[dagaktiv]] med mest aktivitet tidleg om morgonen og seint på ettermiddagen. Om våren og sommaren et dei mest gras, og om vinteren et dei meir lauv frå tre, tidvis ved å stå på bakbeina for å nå høge greiner. Varsellyden til geitene minner mykje om mekringa til tamgeit.<ref name="fact"/> ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=SNL>{{citation|contribution=Skruegeit|date=15. februar 2009|title= Store norske leksikon|url= https://snl.no/skruegeit}}</ref> <ref name="sterndale">[http://www.gutenberg.org/files/19550/19550-h/19550-h.htm '&#39;NATURAL HISTORY OF THE MAMMALIA OF INDIA AND CEYLON'&#39; by Robert A. Sterndale, published by CALCUTTA: THACKER, SPINK, AND CO., BOMBAY: THACKER AND CO., LIMITED., LONDON: W. THACKER AND CO. 1884]. Gutenberg.org (2006-10-16). Retrieved on 2011-07-10.</ref> }} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Markhor|Markhor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. januar 2016.'' {{refslutt}} {{spire|dyr}} [[Kategori:Geiteantiloper]] [[Kategori:Dyr i Afghanistan]] [[Kategori:Dyr i India]] [[Kategori:Dyr i Pakistan]] [[Kategori:Dyr i Tadsjikistan]] [[Kategori:Dyr i Usbekistan]] [[Kategori:Pakistanske nasjonalsymbol]] 81nqt9y4lz1crkpuxh9uy5fkzlubzji 3396653 3396652 2022-08-02T09:18:17Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja | status = NT | status_kjelde=<ref name=iucn>{{IUCN2008|assessors=Valdez, R.|year=2008|id=3787|title=Capra falconeri|downloaded=5 April 2009}} </ref> | bilete=Markhor Schraubenziege Capra falconeri Zoo Augsburg-02.jpg | bilettekst=Hann | bilete2=Capra falconeri at the Columbus Zoo-2011 07 11 IMG 0786.JPG | bilettekst2=Hogeit med avkom. }} '''Skruegeit''' eller '''markor''' (''Capra falconeri''; [[pasjto]] {{lang|ps|مرغومی}} ''marǧūmi''; [[persisk]]/[[urdu]] {{nastaliq|مارخور}}) er ein stor [[Capra|villgeitart]] som lever i nordaustlege [[Afghanistan]], nordlege og sentrale [[Pakistan]], [[Kashmir]], sørlege [[Tadsjikistan]] og sørlege [[Usbekistan]].<ref name = MSW3>{{citation|author=Grubb, P. |year=2005|contribution=Order Artiodactyla|editor= Wilson, D.E.; Reeder, D.M. |title=Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference|edition=3rd |publisher=Johns Hopkins University Press|url=http://www.bucknell.edu/msw3/browse.asp?id=14200772|p=701|ISBN= 978-0-8018-8221-0| OCLC=62265494}}</ref> Skruegeit er [[nasjonaldyr]]et til Pakistan. Arten var rekna som [[nær truga]] av [[IUCN]] fram til 2015, då han blei omkategorisert til den mindre alvorlege [[nær truga]] etter at tala på ville dyr voks. ==Skildring== Skruegeita har ei skulderhøgd på 65-115 cm, den største maksimumshøgda på ein art i slekta ''Capra''. Hannar er noko større enn hoer. Lengda ligg på 132-186 cm og vekta på 32-110 kg.<ref name="fact"/> [[Sibirsteinbukk]]ar kan bli både lengre og tyngre.<ref>{{cite journal|author=Fedosenko, A.K. og Blank, D.A.|year=2001|url=http://www.science.smith.edu/departments/Biology/VHAYSSEN/msi/pdf/675_Capra_sibirica.pdf |title=Capra sibirica|journal= Mammalian Species |volume=675|pages=1–13|doi=10.1644/1545-1410(2001)675<0001:CS>2.0.CO;2}}</ref> Dyra har lange spiralsnodde horn. Hannar har opptil 160 cm lange horn medan hoene har horn på opptil 25 cm.<ref name=fact>[http://www.ultimateungulate.com/Artiodactyla/Capra_falconeri.html '&#39;Capra falconeri'&#39; Markhor, An Ultimate Ungulate fact sheet]. Ultimateungulate.com. Retrieved on 2011-07-10.</ref> Pelsfargen er lysebrun til svart. Berre bukken har lang man, «pelsbukser» og kraftige fargeteikningar.<ref name=SNL/> ==Levevis== Skruegeit lever i skog ved foten av fjellparti.<ref name=SNL/> Dyra held helst til i krattskog med artar som [[eik]] (''[[Quercus ilex]]''), [[furu]] (''[[Pinus gerardiana]]'') og [[einer]] (''[[Juniperus macropoda]]'').<ref name=iucn/> Vaksne geiter og ungane deira lever i flokkar på rundt ni dyr. Bukkar lever som regel åleine. Paringstida er om vinteren. Då slost hannar mot kvarandre ved å stanga og vikla horna sine smaan for deretter å prøva å kasta einannan i bakken. [[Fostertid]]a er 135–170 days. Geitene får vanlegvis ein eller to ungar, men kan ein sjeldan gong få tre. Tidleg på året kan hannar og hoer leva i same området, på opne grassletter og lier i skogen. Om sommaren blir hannane verande i skogen medan hoene gjerne klatrar til høgare berg.<ref name="sterndale"/> Skruegeit er [[dagaktiv]] med mest aktivitet tidleg om morgonen og seint på ettermiddagen. Om våren og sommaren et dei mest gras, og om vinteren et dei meir lauv frå tre, tidvis ved å stå på bakbeina for å nå høge greiner. Varsellyden til geitene minner mykje om mekringa til tamgeit.<ref name="fact"/> ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=SNL>{{citation|contribution=Skruegeit|date=15. februar 2009|title= Store norske leksikon|url= https://snl.no/skruegeit}}</ref> <ref name="sterndale">[http://www.gutenberg.org/files/19550/19550-h/19550-h.htm '&#39;NATURAL HISTORY OF THE MAMMALIA OF INDIA AND CEYLON'&#39; by Robert A. Sterndale, published by CALCUTTA: THACKER, SPINK, AND CO., BOMBAY: THACKER AND CO., LIMITED., LONDON: W. THACKER AND CO. 1884]. Gutenberg.org (2006-10-16). Retrieved on 2011-07-10.</ref> }} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Markhor|Markhor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. januar 2016.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Geiteantiloper]] [[Kategori:Dyr i Afghanistan]] [[Kategori:Dyr i India]] [[Kategori:Dyr i Pakistan]] [[Kategori:Dyr i Tadsjikistan]] [[Kategori:Dyr i Usbekistan]] [[Kategori:Pakistanske nasjonalsymbol]] eepc51167slxksuqxy84ko2n0a7iedp 0 310546 3396571 3370393 2022-08-01T17:58:24Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks dataspel | tittel = Journey | bilete = Journey-logo.png | utviklar = [[Thatgamecompany]] <br /> Tricky Pixels ([[PS4]]) | utgjevar = [[Sony Computer Entertainment]] | direktør = [[Jenova Chen]] | regissør = [[Jenova Chen]] | produsent = [[Robin Hunicke]] | designere = Nicholas Clark, Bryan Singh, Chris Bell | kunstner = Matt Nava, Aaron Jessie | komponist = [[Austin Wintory]] | motor = [[PhyreEngine]]<ref name="spillmotor"/> | plattform = [[PlayStation 3]], [[PlayStation 4]] | utgjeve = '''PlayStation 3'''<ref name="PS3USA"/><ref>{{Kilde www|tittel = Journey|url = http://www.eurogamer.net/games/journey|verk = [[Eurogamer]]|besøksdato = 2015-12-06|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20150908013714/http://www.eurogamer.net/games/journey|arkivdato =2015-09-08| språk = engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Journey U.S. Release Date Announced|url = http://www.g4tv.com/thefeed/blog/post/720883/journey-us-release-date-announced/|verk = [[G4 (TV-kanal)|G4TV]]|besøksdato = 2015-12-06|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20151030123427/http://www.g4tv.com/thefeed/blog/post/720883/journey-us-release-date-announced/|arkivdato =2015-10-30|språk = engelsk}}</ref><br /> {{Spellansering|NA=[[13. mars]] [[2012]]|EU=[[14. mars]] [[2012]]|JP=[[15. mars]] [[2012]]|}}'''PlayStation 4'''<ref>{{Kilde www|tittel = Experience Journey, Out Today on PlayStation 4|url = http://blog.us.playstation.com/2015/07/21/experience-journey-out-today-on-playstation-4/|verk = [[PlayStation Blog]]|besøksdato = 2015-12-06|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20150810083810/http://blog.us.playstation.com/2015/07/21/experience-journey-out-today-on-playstation-4/|arkivdato =2015-08-10|språk = engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Journey PS4 release date confirmed|url = https://www.vg247.com/2015/07/06/journey-ps4-release-date-leaks/|verk = [[VG247]]|besøksdato = 2015-12-06|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20150908075318/http://www.vg247.com/2015/07/06/journey-ps4-release-date-leaks/|arkivdato =2015-09-08|språk = engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = PS4 version Journey release on July 23 in Japan|url = http://www.senpaigamer.com/sony-playstation/ps4-version-journey-release-july-23-japan-07082015-0834|verk = Senpai Gamer 先輩|besøksdato = 2015-12-06|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20150709154541/http://www.senpaigamer.com/sony-playstation/ps4-version-journey-release-july-23-japan-07082015-0834|arkivdato =2015-07-09|språk = engelsk}}</ref><br />{{Spellansering|NA=[[21. juli]] [[2015]]|EU=[[21. juli]] [[2015]]|JP=23. juli 2015}} | sjanger = [[Indie]], [[Eventyrspel|eventyr]] | modus = [[Fleirspelar]] via [[internett]]<ref name=":23" /> | aldersgrense = [[PEGI]]: 7 år<ref>{{Kilde www|tittel = PEGI Pan European Game Information - Advanced Search|url = http://www.pegi.info/en/index/global_id/505/?searchString=Journey&agecategories=&genre=&organisations=&platforms=&countries=11&submit=Search#searchresults|verk = [[PEGI]]|besøksdato = 2015-12-06|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20150716203222/http://www.pegi.info/en/index/global_id/505/?searchString=Journey&agecategories=&genre=&organisations=&platforms=&countries=11&submit=Search|arkivdato = 2015-07-16|språk = engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Journey™|url = https://www.playstation.com/en-gb/games/journey-ps4/|verk = [[PlayStation]]|besøksdato = 2015-12-06|språk = engelsk|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20150905111101/https://www.playstation.com/en-gb/games/journey-ps4/|arkivdato = 2015-09-05}}</ref><br /> [[ESRB]]: E<ref name="ESRB"/> }} {{DISPLAYTITLE:''Journey''}} '''''Journey''''' er eit [[Dataspel|eventyrdataspel]] frå 2012. Spelet vart utvikla av [[indie]]selskapet [[Thatgamecompany]] for [[PlayStation 3]]. I spelet kontrollerer spelaren ein [[Avatar i kommunikasjon|avatar]], som er ute i ein stor [[ørken]] på ei reise mot eit fjell i horisonten. Denne reisa er det spelet går ut på og skildrar. På reisa møter ein andre spelarar som ein hjelper og får hjelp av. I spelet er det umogleg å vera til hindring for andre, og for andre å vera til hindring for ein. I motsetnad til andre spel der fleire spelarar kan møta kvarandre i spelet, er det ikkje lagt opp til det på same måten i dette spelet; den einaste måten å kommunisera på er ved hjelp av ein musikktone ein kan variera utan særleg presisjon. Ein får heller ikkje vita kven ein har spelt med før spelet er slutt. I tillegg til andre spelarar finst det òg andre vennlege og fiendtlege skapningar i spelet. Spelet er heilt utan dialog, og dei einaste gongene det er noko tekst er i byrjinga og slutten. Handlinga i spelet er designa rundt [[Joseph Campbell]] sin narrative teori om ferda til helten, kalla ''monomyte''. Musikken i ''Journey'' er dynamisk og tett knytt saman med resten av spelet. Han reagerer på det spelaren gjer, og forsterkar dermed effekten av handlinga i spelet. Komponisten [[Austin Wintory]] jobba tett saman med dei andre utviklarane av spelet for å oppnå dette. Musikken vart gjeve ut som eige album, først digitalt og seinare fysisk, etter suksessen til spelet. Albumet med musikken vart òg veldig populært, og kom blant anna på topp 10-lista på [[iTunes]] i meir enn 20 land. Spelet vart opphavleg gjeve ut for [[PlayStation 3]] og seinare [[PlayStation 4]]. Det vart lansert 13. mars 2012 på [[PlayStation Network]] for PlayStation 3, medan PlayStation 4-versjonen vart gjort tilgjengeleg 21. juli 2015. Seinare vart òg ein «Collector's edition» av spelet sloppe ut for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noko meir innhald enn versjonen frå PlayStation Network. I løpet av den første veka etter lanseringa på PlayStation 3, vart det det raskaste seljande dataspelet i [[Nord-Amerika]] og [[Europa]]. Denne rekorden er enno ikkje slått (2015). ''Journey'' fekk nokre av dei beste spelkritikkane i 2012, og fleire kritikarar peikte på spelet sitt visuelle uttrykk og musikk, som vart vurdert som eit heilskapleg kunstverk. Dei roste òg kjensla av kameratskap som utvikla seg mellom spelarar. ''Journey'' har vunne fleire prisar, blant anna fleire for årets spel i 2012. Lydsporet til spelet vart òg nominert til [[Grammy Award|Grammy]] i 2013 i kategorien «Best Score Soundtrack for Visual Media», men vann ikkje prisen. == Spelet == [[Fil:Journey_-_Symbols.svg|mini|Symbol som vert vist ulike stadar i spelet.]] I ''Journey'' tek spelaren rollen som ein kappekledd avatar i ein ørken. Etter ei introduksjonsscene vert spelaren vist avataren sitjande i sanden med eit stort fjell i horisonten.<ref name=":0">[http://wayback.archive.org/web/20120604071853/http://www.gameinformer.com/games/journey/b/ps3/archive/2012/03/01/journey-review-beauty-trumps-complexity.aspx «Journey PS3 Review – Beauty Trumps Complexity»].</ref> Vegen til fjellet er delt opp i fleire etappar, og er for det meste lineær, det vil seia at spelaren ikkje tek mange val under reisa, men heller berre følgjer vegen som er lagt føre seg. Avataren kan gå fritt gjennom spelet og er ikkje påkravd å gjera noko bestemt.<ref name=":1">[http://web.archive.org/web/20120313162159/http://www.gamespot.com/journey/reviews/journey-review-6363693 «Journey Review - GameSpot.com»]. </ref> Avataren kan hovudsakleg gjera tre ting: gå, hoppe, og spela ein musikktone; lengda og tonen på denne musikktonen varierer avhengig av kor lenge spelaren held inne knappen på kontrollaren.<ref name=":2">[http://wayback.archive.org/web/20121105205328/http://www.ign.com/articles/2012/03/01/journey-review «Journey Review - IGN»].</ref> Instruksjonane for kontrollane vert viste i starten av spelet, og utanom heilt i starten og i rulletekstene på slutten, vert det ikkje formidla eit einaste ord, korkje i tekst eller lydar.<ref name=":0"/> Den spelbare avataren har eit langt skjerf, som lèt han fly og flyta i eit lite bel medan han hoppar. Flyging og flyting brukar opp ladninga til skjerfet, som vert vist på symbola til skjerfet.<ref name=":3">[http://wayback.archive.org/web/20121016084039/http://www.eurogamer.net/articles/2012-03-01-journey-review «Journey Review»]. </ref> Skjerfet vert lengre dersom avataren plukkar opp gloande symbol som er spreidd gjennom etappane, som gjer at avataren kan fly og flyta lengre. Den spelbare avataren har ingen synlege armar.<ref name=":2"/> Det finst andre vennlegsinna skapningar i spelet laga av same stoff som kappa til spelaren og hovudplagget hans. Avataren kan påverka desse skapningane, ved blant anna å få dei til å laga bruer, eller hjelpa avataren. Dei hjelper òg avataren ved å la dei gå frå ein etappe til den neste og ved å gje dei høve til å nå område som elles ville vore umoglege å nå. På vegen møter avataren både desse vennlege skapningane som hjelper avataren, og i seinare etappar fiendtlege skapningar laga av stein, som riv av avataren sitt skjerf viss dei oppdagar han.<ref name=":1"/> I kvar etappe kan avataren møta andre avatarar spelt av andre spelarar, og når to avatarar går mot kvarandre, lader dei opp skjerfa til kvarandre. Spelarane kan berre kommunisera seg imellom ved bruk av musikktonar. Spelarar kan hjelpa kvarandre, men kan ikkje hindra kvarandre, og det er ikkje naudsynt å treffa andre spelarar for å koma til slutten av spelet.<ref name=":1"/> Når to spelarar vert ferdige med ein etappe samstundes, kjem dei inn i neste etappe saman, med mindre dei vert kopla saman med andre spelarar som òg vart ferdige samtidig. Sjølv om alle avatarar ser relativt like ut, utan klåre kjenneteikn, så kan avatarar skiljast frå kvarandre ved hjelp av eit unikt symbol som vert vist i lufta over dei når dei spelar musikktonen sin. Symbolet for å skilje avatarar frå kvarandre er òg meir subtilt vist på kappane deira.<ref name=":4">[http://wayback.archive.org/web/20120627213526/http://www.edge-online.com/reviews/journey-review «Journey review»]. </ref> Spelet tek rundt to til tre timar å fullføra.<ref name=":1"/> == Handling == [[Fil:80_-_Machu_Picchu_-_Juin_2009_-_edit.2.jpg|mini|Ruinbyen [[Machu Picchu]] er eit døme på ein tidleg sivilisasjon som spelutviklera har brukt det som bakgrunn for spelet. ]] Handlinga i ''Journey''vert fortalt utan ord, og består av ei ferd. Spelaren sin avatar byrjar reisa på ei sanddyne i ein ørken. I horisonten er det eit fjell med ein stor gloande kløft på toppen. Kort tid etter at reisa har starta vert spelaren sin avatar gjeven eit skjerf av eit glødande symbol. Dette skjerfet lèt spelaren fly korte avstandar, avhengig av kor langt skjerfet er. I starten av reisa, medan ein er på veg mot fjellet, finn ein restar etter ein blomstrande [[sivilisasjon]], som har vore erodert av sanden over tid. I ruinane er det område med steinar der avataren kviler. I desse områda får avataren eit syn, der ein ser ein kvitkledd (i motsetnad til spelaren sin raudbrune avatar) avatar som er mykje høgare og større enn spelaren sin. Denne kvite avataren viser spelaren vegger med det som ser ut som ei tidslinje over høgdepunktet til den tidlegare sivilisasjonen, og fallet hans. Denne tidslinja gjenspeglar ferda til avatarene. I dei seinare delene av reisa møter avataren fiendtlege robotliknande skapningar, som er ute etter skjerfet til avataren, og tek ein del av dette om ein vert oppdaga av ein av skapningane. Avataren held fram på reisa inn mot ein ruinby ved foten av fjellet, før han kjem fram til fjellet og byrjar å stiga opp det. Avataren slit med å klatra fordi det vert kaldare, djup snø og mykje vind. Medan toppen av fjellet enno er langt unna, fell avataren og kollapsar i snøen. Seks av dei kvitkledde avatarene viser seg og gjev avataren ny energi, noko som lèt avataren ignorera alle tidlegare hindringar, og dermed nå toppen av fjellet og fullføra spelet. Etter dette vert rulletekstene og namna på andre spelarar ein har møtt på reisa i spelet vist . Bak rulletekstene ser ein eit stjerneskot, på veg frå toppen av fjellet tilbake til der spelaren startar. Etter å ha sett dei andre spelarane sine namn, vert det mogleg å spela spelet på nytt. == Utvikling == [[Fil:Jenova_Chen_-_2007.jpg|alt=An Asian man in a dark shirt seated at a desk and looking right with his wrist held to his chin|thumb|224x224px|[[Jenova Chen]], som utvikla spelet, ynskte å få spelarane til å samarbeida.]] ''Journey'' var det siste av tre spel som vart laga i ei avtale mellom [[Thatgamecompany]] og [[Sony]], der dei to føregåande var ''[[Flow (dataspel)|Flow]]'' og ''[[Flower (dataspel)|Flower.]]'' Utviklinga byrja i 2009, kort tid etter lanseringa av ''Flower.'' Spelet vart skapt av 18 personar som i hovudsak hadde delteke i utviklinga av ''Flower.''<ref name=":5">[http://wayback.archive.org/web/20130116030356/http://thatgamecompany.com/games/journey/ «thatgamecompany | TGC » Journey»]. ''thatgamecompany'' <small class="tekst-graa">'''(engelsk)'''</small>. </ref> Spelet vart utvikla med [[PhyreEngine]], Sony sin spelmotor, som eit grunnlag.<ref name="spillmotor">[http://web.archive.org/web/20151003154206/http://blog.us.playstation.com/2013/03/27/game-developers-phyreengine-3-5-arrives-today-for-ps3-ps4-ps-vita/ «Game Developers: PhyreEngine 3.5 Arrives Today for PS3, PS4, PS Vita»]. </ref> Då arbeidet byrja, forventa Sony at spelet skulle ha vore ferdig i løpet av eitt år, men det tok tre år før arbeidet var over.<ref name=":6">[http://www.webcitation.org/6ECA1g4RB «How thatgamecompany Struggled to Save Journey - IGN»]. </ref> Thatgamecompany visste at det var urealistisk å utvikla spelet i løpet av eitt år.<ref name=":7">[http://wayback.archive.org/web/20121109024225/http://www.gamasutra.com/view/news/175966/What_went_wrong_during_the_making_of_Journey.php «What went wrong during the making of Journey»]. </ref> Utviklinga tok lengre tid enn Sony forventa på grunn av samarbeidsproblem i Thatgamecompany, der staben i løpet av arbeidet vart utvida frå sju til 18 personar.<ref name=":5"/><ref name=":6"/><ref name=":7"/> På slutten av det andre året, då kontrakten med Sony hadde laupt ut, var spelet enno ikkje ferdig og kontrakten med Sony vart difor forlengt med eitt år.<ref name=":8">[http://www.webcitation.org/6EJ0zikLI «Journey took thatgamecompany into bankruptcy»]. </ref> Mangelen på tid og pengar var ein stressfaktor. Jenova Chen, som leia utviklinga av spelet, sa i 2013 at firmaet hadde vore nær konkurs i dei siste månadene i utviklingsprosessen, og at fleire tilsette ikkje hadde fått løn på grunn av dette.<ref name=":8"/> Thatgamecompany hadde difor ein tvinga pause medan firmaet venta på betalinga for ''Journey''.<ref>[http://web.archive.org/web/20130705175712/http://www.edge-online.com/features/why-thatgamecompany-nearly-fell-apart-after-releasing-journey-and-whats-next-for-the-studio «Why Thatgamecompany nearly fell apart after releasing Journey – and what's next for the studio | Features | Edge Online»]. </ref> === Design === Intensjonen til spelet var å få spelaren til å føla seg liten og overveldast over omgivnadene. <ref name=":9">{{Kilde www|url = http://au.gamespot.com/journey/previews/journey-impressions-6266636/|tittel = Journey Impressions|besøksdato = 2015-12-06|forfattere = Kevin VanOrd|dato = 2010-07-17|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20130205031008/http://au.gamespot.com/journey/previews/journey-impressions-6266636/|arkivdato = 2013-02-05|dødlenke = yes|verk = [[Gamespot]]|språk = engelsk}}</ref> Ideen for spelet var, i følgje Chen, å skapa eit spel som ikkje berre hadde «den typiske «kjemp mot/drep/overvinn» mentaliteten som dei fleste dataspel har».<ref name=":10">[http://wayback.archive.org/web/20121003015527/http://www.videogamer.com/ps3/journey/preview-2895.html «Journey Hands-on Preview for PS3 - VideoGamer.com»]. </ref> Dei utvikla først eit prototypespel under namnet ''Dragon'', der spelarar skulle prøva å dra dreg vekk frå andre spelarar, men dei fann ut av at spelarane ignorerte kvarandre, og heller fokuserte på sine eigne mål.<ref name=":10"/> Utviklarane la vekt på ein minimalistiske design; dei prøvde å fjerna alle spelelement som kunne vera i konflikt med kvarandre, slik at spelet vekte dei tilsikta kjenslene hos spelaren.<ref name=":11">[http://wayback.archive.org/web/20121109031654/http://www.gamasutra.com/view/feature/170547/a_personal_journey_jenova_chens_.php «A Personal Journey: Jenova Chen's Goals for Games»]. </ref> Minimalismen skulle få spelet til å kjennast intuitivt for spelaren, uansett om spelaren var ein erfaren spelar av videospel eller ikkje hadde spelt i det heile. Dermed kunne spelarane utforska spelet slik dei ynskte utan direkte instruksjonar. Fleirspelar-komponenten til ''Journey'' vart designa for å fremme samarbeid mellom spelarar, men utan å tvinga det fram, og utan å tillata konkurranse.<ref name=":11"/> Han vart designa for å få spelarane til å stola på kvarandre, ved å få dei til å samarbeida og utforska saman, i staden for å snakka saman eller slåst med kvarandre.<ref name=":9"/> Planen var «å skapa eit spel der folk følte at dei stolte på kvarandre, og såg den positive sida og menneskelegheita i kvarandre».<ref name=":11"/> Utviklaren meinte at for mange spelelement, slik som fleire mål eller oppgåver, ville vatna ut opplevinga og få spelaren til å fokusera på dei ekstra måla i staden for dei andre spelarane.<ref name=":11"/> Dei meinte òg at å ha tekst- eller røysta-kommunikasjon eller å visa brukarnamnet til spelaren ville øydeleggja opplevinga.<ref>[http://wayback.archive.org/web/20130112231541/http://gamasutra.com/view/news/164714/GDC_2012_How_Journey_was_designed_to_facilitate_friendship.php «GDC 2012: How Journey was designed to facilitate friendship»]. </ref> Heile historia i spelet følgjer [[Joseph Campbell]] sitt [[monomyte]]-konsept, òg kjent som ''the hero's journey''.<ref>[http://wayback.archive.org/web/20130112231445/http://gamasutra.com/view/news/163143/InDepth_Journeys_rare_and_magical_success.php «In-Depth: Journey 's rare and magical success»]. </ref> I Jenova Chens D.I.C.E.-tale, sa han at tre av dei 25 som testa spelet gret då dei fullførte det.<ref name=":8"/> === Lansering === Spelet vart først lansert 13. mars 2012 på PlayStation Network i USA.<ref name="PS3USA">[http://web.archive.org/web/20150825110329/http://www.ign.com/games/journey-thatgamecompany/ps3-867592 «Journey (PlayStation 3)»]. </ref><ref>[http://wayback.archive.org/web/20120410225428/http://blog.us.playstation.com/2011/09/27/your-journey-begins-spring-2012/ «Your Journey Begins Spring 2012»]. </ref> Ein «Collector's Edition» av spelet for PlayStation 3 vart gjeven ut 28. august 2012. I tillegg til spelet, har denne versjonen òg med dei tidlegare spela ''Flow'' og ''Flower'', kommentarar frå utviklarane, kunst, galleri og musikk frå alle tre spela og nokre andre minispel. 30. september 2015 vart ein «Collector's Edition» gjeven ut for PlayStation 4, med same innhald som PlayStation 3-versjonen.<ref>[http://wayback.archive.org/web/20121016084031/http://www.eurogamer.net/articles/2012-06-25-journey-collectors-edition-innards-confirmed «Journey Collector's Edition innards confirmed»]. </ref><ref>[http://web.archive.org/web/20151005224448/http://blog.eu.playstation.com/2015/09/30/journey-collectors-edition-arrives-on-ps4-today/ «Journey Collector’s Edition arrives on PS4 today»]. </ref> I september 2012 lanserte Thatgamecompany og Sony ei bok med namnet ''The Art of Journey'', laga av designleiaren til spelet Matt Nava, med deler av kunsten til spelet.<ref>[http://wayback.archive.org/web/20121016033102/http://blog.us.playstation.com/2012/08/27/the-art-of-journey-releases-in-september/ «The Art of Journey Releases in September»]. </ref> == Musikk == Musikken til spelet vart komponert av [[Austin Wintory]], som òg komponerte musikken til ''[[dataspelet Flow|Flow.]]'' Wintory samarbeidde tett med hovudlyddesignaren for spelet, Steve Johnson, og resten av utviklarane. Dei freista å knyta musikken opp til resten av spelet, slik at han passa både til handlingane til spelarane og lydeffektane og gav ei kjensle av «å utfolda seg i sanntid».<ref name=":12">[http://wayback.archive.org/web/20120922154805/http://www.thesixthaxis.com/2012/03/15/interview-journey-composer-austin-wintory/ «Interview: Composer Austin Wintory On Journey»]. </ref> Johnson meinte at å ha kort musikk som berre spela om og om igjen utan samhandling med spelaren ville vera «eit tapt høve», og han ville laga musikk som gjekk saman med spelaren og styrkte atmosfæren til spelet. Jenova Chen møtte Wintory i byrjinga av utviklinga, og dei snakka om kva spelet skulle vera. Wintory byrja difor å laga musikken og same natt vart han ferdig med spelet første song, «Nasence». Han heldt fram å jobba med musikken i dei neste tre åra, eksperimenterte og forkasta mange ider.<ref name=":13">[http://wayback.archive.org/web/20120418102513/http://penny-arcade.com/report/editorial-article/musical-dna-how-austin-wintory-wrote-the-song-that-helped-create-journey «The PA Report - Musical DNA: how Austin Wintory wrote the song that helped create Journey»] <small class="tekst-graa">'''(engelsk)'''</small>. </ref> I motsetnad til andre spel, der dei ulike songane har ulike tema i tilhøve til kven og der ein er, valde Wintory å basera alle songane på same tema for spelaren og reisa. Wintory skildra musikken som «Ein stor cellokonsert der du er solospelaren og resten av instrumenta representerer verda rundt deg».<ref name=":12"/><ref name=":14">[http://wayback.archive.org/web/20120902224704/http://indiegames.com/2012/02/sound_in_journey_thatgamecompany.html «IndieGames.com - The Weblog Q&A: Sound in Thatgamecompany's Journey»]. </ref> Sjølv om kunsten til spelet og musikken er basert på fleire kulturar, prøvde Wintory å fjerna openberre kulturelle referansar for å få musikken til å «høyrast så universal og kulturlaus som mogleg».<ref name=":12"/> Tina Guo er cellisten på lydsporet. Ho er ein nær ven av Wintory og framførte songen «Woven Variations» med han, ein åtte minutt lang orkesterversjon av ''Journeys'' lydspor.<ref name=":14"/> Alle songane i lydsporet vart spelt inn med fullt orkester.<ref name=":13"/> === Utgjeve som album === Lydsporet vart gjeve ut som album 10. april 2012 på [[iTunes]] og PlayStation Network.<ref name=":15">[http://wayback.archive.org/web/20121011090848/http://thatgamecompany.com/general/journey-soundtrack-now-available/ «thatgamecompany | TGC » News » Journey Soundtrack Now Available»]. ''thatgamecompany'' <small class="tekst-graa">'''(engelsk)'''</small>. </ref> Albumet er ei samling av nokre av dei viktigaste delane til lydsporet, sett opp av Wintory slik at dei kan stå åleine utan konteksten frå spelet.<ref name=":12"/> Albumet har 18 spor og er nesten ein time langt.<ref name=":16">{{Kilde www|tittel = Journey, by Austin Wintory|url = https://austinwintory.bandcamp.com/album/journey|forfatter = [[Austin Wintory|Wintory, Austin]]|besøksdato = 2015-12-06|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20150905133052/https://austinwintory.bandcamp.com/album/journey|arkivdato = 2015-09-05|språk = engelsk}}</ref> Lisbeth Scott syng den siste songen i albumet, «I Was Born for This», på fleire språk, blant anna [[fransk]], [[gammalgresk]], [[gammalengelsk]], [[japansk]] og [[latin]].<ref name=":15"/><ref>{{Kilde www|tittel = Austin Wintory: JOURNEY CDs!!!!!!|url = http://austinwintory.fanbridge.com/campaigns/show.php?id=914771&sid=192451830|besøksdato = 2015-12-06|arkiv_url = http://web.archive.org/web/20151206171108/http://austinwintory.fanbridge.com/campaigns/show.php?id=914771&sid=192451830|arkivdato = 2015-12-06|forfatter= [[Austin Wintory|Wintory, Austin]]|språk = engelsk}}</ref> Etter at albumet vart gjeve ut, kom det på topp 10-lista på iTunes i meir enn 20 land.<ref>{{Kilde www|tittel = Are video game soundtracks the new concept albums?|url = http://www.theguardian.com/technology/gamesblog/2012/may/28/video-game-soundtracks-concept-albums|verk = [[The Guardian]]|besøksdato = 2015-12-06|fornavn = Keith|etternavn = Stuart|arkiv_url = http://wayback.archive.org/web/20120623162522/http://www.guardian.co.uk/technology/gamesblog/2012/may/28/video-game-soundtracks-concept-albums|arkivdato = 2012-06-23|språk = engelsk}}</ref> Det kom òg på 116. plass på [[Billboard 200|Billboard Hot 200]], med over 4000 selt i løpet av den første veka, den nest høgaste plasseringa eit dataspelmusikkalbum har hatt.<ref>[http://wayback.archive.org/web/20120625135455/http://www.billboard.biz/bbbiz/industry/record-labels/chart-moves-newsies-cast-album-debuts-mtv-1006824352.story «Chart Moves: 'Newsies' Cast Album Debuts, 'MTV Unplugged' Returns, and a Video Game Soundtrack Sizzles»]. </ref> Lydsporet vart òg lansert som eit fysisk album av Sumthing Else Music Works 9. oktober 2012.<ref>[http://web.archive.org/web/20121204103739/http://www.gamasutra.com/view/pressreleases/179112/SUMTHING_ELSE_MUSIC_WORKS_RELEASES_JOURNEYtrade_OFFICIALGAME_SOUNDTRACK.php «Gamasutra - Press Releases - SUMTHING ELSE MUSIC WORKS RELEASES JOURNEY™ OFFICIAL GAME SOUNDTRACK»]. </ref> I 2012 lanserte Wintory eit album som berre var tilgjengeleg for nedlasting. Albumet fekk namnet ''Journey Bonus Bundle'', som har nokre variasjonar av songar frå både ''Journey'' og ''Flow.''<ref>{{Kilde www|tittel = Journey Bonus Bundle, by Austin Wintory|url = http://austinwintory.bandcamp.com/album/journey-bonus-bundle|forfatter = [[Austin Wintory|Wintory, Austin]]|besøksdato = 2015-12-06|arkiv_url = http://www.webcitation.org/6BtIiIgEQ|arkivdato = 2012-11-03|språk = engelsk}}</ref> Lydsporet vart gjeve ut på Bandcamp 19. juni 2013. 1. mai 2014, vart det gjeve ut eit album med [[piano]]versjonar av eit utval av songane frå ''Journey'' med namnet ''Transfiguration'' på [[VGMO]], både som ei digital og fysisk utgåve.<ref name=":16"/><ref>[https://web.archive.org/web/20141020030450/http://www.vgmonline.net/transfiguration/ «VGMO -Video Game Music Online- » Transfiguration»]. </ref> Ein vinylversjon av albumet vart gjeven ut i april 2015.<ref>[http://web.archive.org/web/20150526235417/http://www.gameinformer.com/b/news/archive/2015/04/22/journey-39-s-soundtrack-getting-a-fancy-vinyl-release.aspx «Journey's Soundtrack Getting A Fancy Vinyl Release»]. </ref><ref>[http://web.archive.org/web/20150910103416/http://store.iam8bit.com/collections/journey «Journey»]. ''iam8bit'' <small class="tekst-graa">'''(engelsk)'''</small>. </ref> == Mottaking == ''Journey'' fekk gode kritikkar og hadde stor suksess i fleire land, hovudsakleg i Nord-Amerika, Europa og Japan. Etter at spelet vart gjeve ut, vart det det raskaste seljande spelet på [[PlayStation Store]] nokon sinne både i Nord-Amerika og i Europa.<ref>[http://wayback.archive.org/web/20120629100535/http://blog.eu.playstation.com/2012/03/29/journey-breaks-psn-sales-records/ «Journey Breaks PSN Sales Records»]. </ref> === Meldingar === ''Journey'' fekk mykje god omtale frå kritikarar, som roste det for både lyden og det visuelle i spelet, i tillegg til kjenslene som vart vekt hos spelarar av å spela med ein framand i spelet. Spelet fekk prisen «Best Overall Game Award» frå [[IGN]] i 2012. Ryan Clements frå IGN meinte at spelet var det venaste frå si tid.<ref name=":2"/> Jane Douglas frå [[GameSpot]] sa det var «relentlessly beautiful» og roste den visuelle variasjonen i spelverda, og korleis sanden i spelet vart vist; Matt Millar frå ''[[Game Informer]]'' var samd i dette.<ref name=":0"/><ref name=":1"/> Musikken til spelet vart òg rost, Millar skildra musikken som storslege, rørande og dynamisk.<ref name=":0"/><ref name=":1"/> Fleire kritikarar var spesielt nøgde med den emosjonelle opplevinga av spelet, spesielt når dei spelte saman med andre spelarar. Christian Donlan frå ''[[Eurogamer]]'' skildra spelet som nærast religiøst, men peikte ikkje på nokon spesifikk religion. Han sa òg at når ein spelar det med ein annan spelar, så er ikkje spelet lenger berre metaforar, men heller ei [[Pilegrim|pilegrimferd.]]<ref name=":3"/> Ein meldar hos ''[[Edge]]'' meinte at den emosjonelle kurva si spelet treffer med tidvis overraskande kraft, medan Patrick Shaw frå ''[[Wired]]'' sa at spelet vekt mange kjensler, blant anna forundring, frykt og tristheit. Millar fortalde at han fekk gåsehud dei tre gongene han spelte spelet, og at han tenkte på spelet i fleire veker etter at han spelte det.<ref name=":4"/><ref name=":18">[http://wayback.archive.org/web/20120620121057/http://www.wired.com/gamelife/2012/03/journey-playstation-3-review «Review: Mesmerizing Journey Weaves a Wordless Game Story»].</ref> Joel Gregory frå ''[[PlayStation Official Magazine]]'' likte at handlinga til spelet var open for tolkinga til spelaren.<ref name=":17">[http://web.archive.org/web/20120902054808/http://www.officialplaystationmagazine.co.uk/review/journey-ps3-review/ «Journey PS3 review | Official PlayStation Magazine»]. </ref> Spelet har vorte kritisert for lengda og tempoet i spelet. Clements trudde at ikkje alle spelarar ville like eit spel med eit tempo som er like melankolsk som det ''Journey'' har, noko Edge-meldinga òg meinte.<ref name=":2"/><ref name=":4"/> Millar meinte at mangelen på komplekse spelelement i ''Journey'' var skuffande, medan Shaw var skuffa over at spelet berre var eit par timar langt; Douglas derimot syntest at lengda på spelet var perfekt.<ref name=":0"/><ref name=":1"/><ref name=":18"/> Millar konkluderte med at spelet kunne samanliknast med ein musikkkonsert, god film eller bok, medan Clements konkluderte med at det å spela gjennom ''Journey'' ville hugsast i fleire år.<ref name=":0"/><ref name=":18"/> ''[[Gamereactor]]'' gav spelet 10 av 10, sidan dei meinte at spelet var ein perfekt kombinasjon av kunst, interaksjon og underhaldning, og at spelet ikkje vert spelt, men heller opplevd. I ''Gamereactor'' si melding sa dei òg at Thatgamecompany hadde fått til det dei ville: å pressa grensene til kva ein meiner dataspel kan vera, i tillegg til å vera banebrytande og innoverande.<ref name=":19">[http://web.archive.org/web/20150927101502/http://www.gamereactor.no/anmeldelser/135141/Journey/ «Gamereactor Norge»]. </ref> [[Spill.no]] gav spelet prisen for årets tristaste spel i 2012 og terningkast fem. Meldinga frå Spill.no, roste spelet for å vera annleis samanlikna med andre dataspel, men meinte òg at spelet hadde ein «bodskap om livet som noko einsamt, monotont, mållaust og trist». Skribenten fann at bodskapane til spelet var verd å ta med seg frå spelet og ut i den verkelege verda.<ref name="spill.no">[http://web.archive.org/web/20150403161011/http://www.spill.no/default.aspx?section=artikkel&id=2596 «Journey.]</ref> === Prisar === Ved 2011 Electronic Entertainment Expo, før spelet vart lansert, vann spelet prisar for beste nedlastbare spel frå [[1UP.com]], [[GameSpy]], og [[Gametrailers]].<ref name=":5"/> Etter lanseringa fekk spelet gode kritikkar og fleire prisar ved årsskiftet. Ved den 16. årlege D.I.C.E. Awards, vann ''Journey'' åtte prisar, viktigast var at det vann prisen for årets spel, men spelet fekk òg fleire prisar for å vera framifrå innan design, fleirspelareigenskapar, lydar og musikk. Spelet vart òg nominert til ytterlegare tre prisar, blant anna for beste nedlastbare spel og beste spelhandling.<ref>[http://www.webcitation.org/6ECAL7w6s «Academy of Interactive Arts & Sciences 16th Annual D.I.C.E. Awards Finalists»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6EHa7JbaS «FOR IMMEDIATE RELEASE JOURNEY REACHES THE TOP WITH EIGHT AWARDSINCLUDING GAME OF THE YEAR,AT 16 THE ANNUAL D.I.C.E. AWARDS»]. </ref> ''Journey'' vart vald som årets beste spel i 2012 og fekk fleire andre prisar frå [[IGN]] og [[GameSpot]].<ref>[http://www.webcitation.org/6DDSJZK01 «Best Overall Game - Best of 2012»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6DDSQJcc4 «GameSpot's Best Games of 2012 Overall Game of the Year»]. </ref> Lydsporte til spelet vart nominert for [[Grammy Award|Grammy-prisen]] for «Best Score Soundtrack for Visual Media» i 2013, og vart dermed det første dataspelet-lydsporet som har vore nominert i den kategorien, men plata vann ikkje.<ref>[http://www.webcitation.org/6DDSb9XKt «Historic Grammy Nomination Is a Big Win for Videogame Music»]. </ref> I tillegg vart spelet nominert i kategoriane for beste spelmusikk og beste grafikk hos IGN, og vart kåra til beste PlayStation Network-spel av GameSpot.<ref>[http://www.webcitation.org/6DDT8HKdY «Best Overall Music - Best of 2012»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6DDT5eKMm «Best Overall Graphics - Best of 2012»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6DDSmhLM4 «Platform Awards PSN Game of the Year»]. </ref> Ved [[Spike Video Game Awards]] vann ''Journey'' prisen for beste PlayStation 3-spel, beste indiespel, beste spelmusikk, og vart nominert til årets spel, beste nedlastbare spel, beste spelgrafikk, og beste song i eit spel for songen «I Was Born For This».<ref>[http://www.webcitation.org/6DDUJep36 «Best PS3 game»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6DDUOjaYV «Best independent game»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6DDUTFmii «Best musical score»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6DDUFTjvM «Game of the year»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6DDUWbfeE «Best downloadable game»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6DDUadWHA «Best graphics»]. </ref><ref>[http://www.webcitation.org/6DDUfP5IY «Best song in a game»]. </ref> Spelet fekk ein [[Annie Award]] i 2013 for videospelanimasjon.<ref>[http://www.webcitation.org/6EKzsT1qH «'Journey' Nabs The Annie Award For Video Game Animation»]. </ref> I mars 2013 vant spelet seks prisar ved [[Game Developers Choice Awards]]: for beste lydar i eit spel, beste visuelle effektar i eit spel, beste nedlastbare spel, prisen for innovasjon og årets spel.<ref>[http://web.archive.org/web/20150403002252/http://variety.com/2013/digital/games/gdc-awards-journey-game-of-the-year-1200330095/ «GDC Awards 'Journey' Game of the Year»]. </ref> Spelet vann fem prisar ved 2013 [[British Academy of Film and Television Arts]], prisane var for kunstnerisk oppnåing, speldesign, fleirspelereigenskapar og musikken i spelet.<ref>[http://web.archive.org/web/20140430023913/http://news.sky.com/story/1060629/journey-ends-with-five-video-game-baftas «Journey Ends With Five Video Game Baftas»]. </ref> Spelet vart òg nominert til prisane for beste spel, spelinnovasjon og beste spelhandling.<ref>[http://www.webcitation.org/6ENbKJZ5Q «Journey, The Walking Dead lead 2013 BAFTA Awards nominations»]. </ref> ''Journey'' vann òg prisen for årets plattformspel under [[Gullstikka]] 2013.<ref name=":20">[http://web.archive.org/web/20140913234141/http://www.kinomagasinet.no/artikkel/420/Gullstikka-2013-Her-er-vinnerlisten «Gullstikka 2013: Her er vinnerlisten»]. </ref> == Kjelder == {{refopning|3}} <references> <ref name=":17">[http://web.archive.org/web/20120902054808/http://www.officialplaystationmagazine.co.uk/review/journey-ps3-review/ «Journey PS3 review | Official PlayStation Magazine»]. </ref> <ref name=":19">[http://web.archive.org/web/20150927101502/http://www.gamereactor.no/anmeldelser/135141/Journey/ «Gamereactor Norge»]. </ref> <ref name=":20">[http://web.archive.org/web/20140913234141/http://www.kinomagasinet.no/artikkel/420/Gullstikka-2013-Her-er-vinnerlisten «Gullstikka 2013: Her er vinnerlisten»]. </ref> <ref name=":23">[http://www.1up.com/previews/journey-online-game-played-online «Journey: How It's An Online Game That Need Not Be Played Online»]. ''1UP.com'' <small class="tekst-graa">'''(engelsk)'''</small>. </ref> <ref name="ESRB">[http://web.archive.org/web/20150317010112/http://www.metacritic.com/game/playstation-3/journey/details «Journey»]. </ref> <ref name="PS3USA">[http://web.archive.org/web/20150825110329/http://www.ign.com/games/journey-thatgamecompany/ps3-867592 «Journey (PlayStation 3)»]. </ref> <ref name="spill.no">[http://web.archive.org/web/20150403161011/http://www.spill.no/default.aspx?section=artikkel&id=2596 «Journey.]</ref> <ref name="spillmotor">[http://web.archive.org/web/20151003154206/http://blog.us.playstation.com/2013/03/27/game-developers-phyreengine-3-5-arrives-today-for-ps3-ps4-ps-vita/ «Game Developers: PhyreEngine 3.5 Arrives Today for PS3, PS4, PS Vita»]. </ref> <!--- <ref name=":24">[http://www.webcitation.org/6dlkOv99e «Journey Review»]. </ref> <ref name=":21">[http://web.archive.org/web/20151214161542/http://www.gametrailers.com/videos/view/video-game-awards-2012/104959-Journey-Review «Journey Review»]. </ref> <ref name=":22">[http://web.archive.org/web/20151206174954/http://www.gamespot.com/reviews/journey-ps4-review/1900-6416195/ «Journey (PS4) Review»]. </ref> <ref name="Bryne">Snorre Bryne (1. mars 2012). </ref> <ref name="Håkonsen">Rune Håkonsen (1. mars 2012). </ref> <ref name="Kjørmo">Marius Kjørmo (1. mars 2012). </ref> <ref name="VG">[http://web.archive.org/web/20151228000847/http://www.vg.no/rampelys/spill/spillanmeldelser/spillanmeldelse-journey/a/10061352/ «Spillanmeldelse: «Journey»»]. </ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commons}} * [http://thatgamecompany.com/games/journey/ Offisell nettstad] * [http://journey.wikia.com/wiki/Journey_Wiki Journey Wiki] * [http://www.imdb.com/Name?tt1821474 ''Journey''] på [[IMDB]] * [http://www.mobygames.com/game/Journey ''Journey''] hos [[MobyGames]] * [http://www.gamefaqs.com/997885 ''Journey''] hos [[GameFAQs]] * [https://www.youtube.com/watch?v=qGcXI_BaR2Y Musikken til spelet med tekstkommentar] av Austin Wintory * [https://www.youtube.com/watch?v=8g_bqnuOvRw Spelet si siste song ''I Was Born For This'' med tekst og omsetjing til engelsk] * [https://www.youtube.com/watch?v=bkL94nKSd2M Gjennomspeling av ''Journey''], 1 time 17 minutt lang, frå [[YouTube|Youtube]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:PlayStation 3-spel]] [[Kategori:PlayStation 4-spel]] [[Kategori:Dataspel frå 2012]] ti2b08ur3aqj83av4jnv57kj4tcfad8 10 342600 3396590 3192744 2022-08-01T21:46:45Z Tholme 16119 {{{lengde|}}} wikitext text/x-wiki {{#if:{{{1|}}}|{{#switch:{{{1|}}}|Kv=[[Kommunal veg|{{#if:{{{2|}}}|Kv|Kommunal veg}}]] |Pv=[[Privat veg|{{#if:{{{2|}}}|Pv|Privat veg}}]] |Sv=[[Skogsbilveg|{{#if:{{{2|}}}|Sv|Skogsbilveg}}]] |#default={{{1}}}}}&nbsp;}}{{#if:{{{1|}}}{{{2|}}}{{{3|}}}|{{#if:{{{2|}}}|<span class="Vturist Vveinavn">{{{2}}}&nbsp;|<span class="Vturist Vveinavn VutenNavn">{{#switch:{{padleft:|2|{{{1|}}}}}|Kv=|Pv=|Sv=|#default=''Utan namn''&nbsp;}}}}</span>{{{3|}}}{{#if:{{{lengd|{{{lengde|}}}}}}|&nbsp;<span class="Vturist">({{nowrap|{{{lengd|{{{lengde|}}}}}}}})</span>}}}}{{#if:{{{arm|}}}|<tr><td><table><tr><td class="Vunderarm"></td><td>{{{arm|}}}</td></tr></table></td></tr>}}<noinclude> Dokumentasjon: :Ingen parameter er påkrevet :Hjelpemal for {{tl|V-kryss}} og {{tl|V-rundkjøring}} *Parameter 1: veinummer *Parameter 2: navn (manglende parameter gir <span class="Vveinavn">''Uten navn''</span>) *Parameter 3: målsted *Parameter lengde: veiens lengde [[Kategori:Vegmalar]] </noinclude> 85p1rt9lyimhxr2oq2psx9h9jvfrvvd 10 342601 3396591 3192755 2022-08-01T21:47:03Z Tholme 16119 {{{lengde|}}} wikitext text/x-wiki <table {{#ifeq:{{{vis|}}}|alltid||{{#switch:{{padright:|2|{{{2|Ko}}}}}|Ko|Kv||=class="Vlokal"}}}} style="border-collapse:collapse;"> <tr> <td colspan="2" style="padding:0; white-space:nowrap;"> <li {{#if:{{{km|}}}|title="{{{km}}} km}} style="margin-right:.2em;"> {{#if:{{{km|}}}|<span class="Vkm">{{{km}}}</span>}} {{#switch:{{padright:|2|{{{type|}}}}} |Fl|fl=[[Fil:AB-AS.svg|13px|Veikryss {{{nr|utan nummer}}}]] |Ly|ly=[[Fil:Lyskryss2.svg|7px|Lyskryss]] |Ru|ru=[[Fil:Norwegian-road-sign-406.0.svg|18px|Rundkjøring]] |To|to=[[Fil:AB-AZ.svg|13px|Veikryss {{{nr|utan nummer}}}]] |#default=<span style="display:none;">&nbsp;</span>}} </li> </td> <td style="padding:0;" valign="bottom"> <table style="border-collapse:collapse;"> <tr> <td style="padding:0;"> <table style="border-collapse:collapse;"> <tr> <td style="padding:0;">{{#switch:{{padright:|2|{{{type|}}}}}|Fl|fl|To|to=<span class="Vkryssnummer">{{{nr|}}}</span>&nbsp;{{{1|}}}|{{v-veg|{{{2|}}}|{{{3|}}}|{{#if:{{{1|}}}|frå {{{1|stad}}}&nbsp;}}{{{4|}}}|lengd={{{lengd|{{{lengde|}}}}}}}}}} </td> </tr>{{#if:{{{veg2|}}}|<tr><td style="padding:0;">{{{veg2}}}}}</td></tr>{{#if:{{{veg3|}}}|<tr><td style="padding:0;">{{{veg3}}}}}</td></tr>{{#if:{{{veg4|}}}|<tr><td style="padding:0;">{{{veg4}}}}}</td></tr>{{#if:{{{veg5|}}}|<tr><td style="padding:0;">{{{veg5}}}}}</td></tr> </table> </td> <td>{{{komm|}}} </td> </tr> </table> </td> </tr>{{#if:{{{arm|}}}| <tr> <td class="Varm"> </td> <td colspan="2">{{{arm}}} </td> </tr>}} </table><noinclude> Dokumentasjon: :Ingen parameter er påkrevet *Parameter 1: navn på krysset *Parameter 2: vei nummer sidevei 1 *Parameter 3: navn på sidevei 1, dersom den ikke angis blir teksten <span class="Vveinavn">''Utan namn''</span> vist *Parameter 4: målsted på sidevei 1 *Parameter lengde: lengde på sidevei 1 *Parameter veg2: <nowiki>{{v-vei|<nummer>|<navn>|<mål>|lengde=<lengde>}}</nowiki> for veg nummer 2 frå krysset *Parameter veg3: <nowiki>{{v-veg...}}</nowiki> for veg nummer 3 *Parameter veg4: <nowiki>{{v-veg...}}</nowiki> for veg nummer 4 *Parameter vis: alltid - malen blir alltid vist i hovedartikkelen, uten parameter vis, eller andre verdier - malen blir vist avhengig av veiklasse *Parameter arm: en eller flere maler som representerer en veiarm *Parameter km: avstand frå endepunkt [[Kategori:Vegmalar]] </noinclude> 49du6igqsqsdo8uc0jealwjyztwcq4e 0 349895 3396604 3040953 2022-08-02T03:02:03Z 89.8.72.237 https://en.wikipedia.org/wiki/Konsul-class_submersible wikitext text/x-wiki '''Konsul-klassen''' eller '''Konsul-klasse prosjekt 16811''' er ein klasse [[djupvassfartøy]] frå [[den russiske marinen]] <!--på 25 tonns dødvekt -->som har vore testa ned til 6000 meter djupn.<ref name="GS">{{cite news |publisher=GlobalSecurity.org |url=https://www.globalsecurity.org/military/world/russia/22010.htm |title=Project 22010 Kruys / Yantar Oceanographic research vessel |archive-url=https://archive.is/20160613135421/http://www.globalsecurity.org/military/world/russia/22010.htm |archive-date=13. juni 2016 |deadurl=yes |df= }}</ref>. Fartøyklassen har to ubåtar. ==Referansar== <references/> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Konsul-class submersible|Konsul-class submersible]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. april 2018.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Russiske marinefartøy]] [[Kategori:Djupvassfartøy]] [[Kategori:Fartøyklasser]] hba8c34i9ewfsawk5399oj4arg29251 3396620 3396604 2022-08-02T06:48:10Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki '''Konsul-klassen''' eller '''prosjekt 16811''' er ein klasse [[djupvassfartøy]] frå [[den russiske marinen]] som har vore testa ned til 6000 meter djupn.<ref name="GS">{{cite news |publisher=GlobalSecurity.org |url=https://www.globalsecurity.org/military/world/russia/22010.htm |title=Project 22010 Kruys / Yantar Oceanographic research vessel |archive-url=https://archive.is/20160613135421/http://www.globalsecurity.org/military/world/russia/22010.htm |archive-date=13. juni 2016 |deadurl=yes |df= }}</ref>. Fartøyklassen har to ubåtar, AS-37 «Rus» og AS-39 «Konsul». ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Konsul-class submersible|Konsul-class submersible]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. april 2018.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Russiske marinefartøy]] [[Kategori:Djupvassfartøy]] [[Kategori:Fartøyklasser]] jalw5zyyzn554lwdqxn7vryh0sp1rwb 3396621 3396620 2022-08-02T06:48:22Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Konsul-klasse djupvassfartøy]] til [[Konsul-klassen]] wikitext text/x-wiki '''Konsul-klassen''' eller '''prosjekt 16811''' er ein klasse [[djupvassfartøy]] frå [[den russiske marinen]] som har vore testa ned til 6000 meter djupn.<ref name="GS">{{cite news |publisher=GlobalSecurity.org |url=https://www.globalsecurity.org/military/world/russia/22010.htm |title=Project 22010 Kruys / Yantar Oceanographic research vessel |archive-url=https://archive.is/20160613135421/http://www.globalsecurity.org/military/world/russia/22010.htm |archive-date=13. juni 2016 |deadurl=yes |df= }}</ref>. Fartøyklassen har to ubåtar, AS-37 «Rus» og AS-39 «Konsul». ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Konsul-class submersible|Konsul-class submersible]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. april 2018.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Russiske marinefartøy]] [[Kategori:Djupvassfartøy]] [[Kategori:Fartøyklasser]] jalw5zyyzn554lwdqxn7vryh0sp1rwb 0 350677 3396594 3395925 2022-08-01T22:02:04Z 89.8.72.237 wikitext text/x-wiki [[Fil:Graney_class_SSN.svg|mini|Illustrasjon av ein ubåt i ubåtklassen Yasen]] [[Fil:К-560_«Северодвинск».jpg|mini|Ubåten «Severodvinsk» frå ubåtklassen Yasen, ved kai]] '''Severodvinsk-klassen'''<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/GG3Leq/taper-terreng-mot-russiske-ubaatar. [[Aftenposten]]. Vitja 2. august 2022</ref> er ein russisk fartøyklasse av [[kjernekraft]]drivne [[ubåt]]ar, såkalla [[atomubåt]]ar. «Graney» er [[NATO-kallenamn]]et på klassen.<ref>http://www.military-today.com/navy/graney_class.htm. Vitja 1. august 2022</ref> På russisk blir han kalla Проект 885 «Ясень», ''Projekt 885 Jasen'' ('Prosjekt 885 ask') eller Prosjekt 885M.<ref>{{cite news|title=Russian Navy prioritizes construction of nuclear submarines|url=http://en.rian.ru/russia/20080725/114927762.html|accessdate=1. januar 2011|newspaper=RIA Novosti|date=25. juli 2008}}</ref><ref>{{cite web|last1=Blank|first1=Stephen J.|title=The Russian Military Today and Tomorrow: Essays in Memory of Mary Fitzgerald|url=http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/PUB997.pdf|publisher=[[Strategic Studies Institute]] (SSI) {{!}} [[U.S. Army War College]]|accessdate=1. januar 2011|first2=Richard |last2=Weitz|page=349|date=juli 2010}}</ref><ref>{{cite web|last=Maerli|first=Morten Bremer|title=Components of Naval Nuclear Fuel Transparency|url=http://www.nato.int/acad/fellow/99-01/maerli.pdf|accessdate=1. januar 2011}}</ref> Han blir somme tider også kalla ''Severodvinsk-klassen'' eller ''Yasen-klassen''.{{tr}} Fartøya er bestykka med inntil 40 [[Kalibr-missil]] og 10 torpedorøyr med inntil 30 [[torpedo]]ar.{{tr}} Russland har planar om å bygga rundt 10 slike ubåtar.<ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |title=Russia to build ten Yasen-class subs |publisher=Rusnavy.com |date=22. august 2011 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111014172752/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |archive-date=14. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> ==Einingar== *«Severodvinsk», ferdig i 2010<ref name="en.rian.ru">{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |title=Russia to float out new nuclear submarine after delay &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=15. juni 2010 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111125070008/http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |archive-date=25. november 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |author=07.09.2010 |url=http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |title=Новые фото с церемонии вывода АПК "Северодвинск" из стапельного цеха |publisher=Flot.com |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111008044848/http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |archive-date=8. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, i teneste frå 2013 ;Prosjekt 885M *«Kazan», ferdig i 2017<ref>{{cite web|url=https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|title=Атомную подлодку "Казань" спустили на воду|date=31. mars 2017|publisher=|access-date=31. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170331100641/https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|archive-date=31. mars 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Novosibirsk», bygginga starta i 2013<ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|title=Севмаш заложит АПЛ "Новосибирск" ко Дню ВМФ|website=flotprom.ru|access-date=27 June 2013|archive-url=https://www.webcitation.org/6HkRWpuMI?url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|archive-date=29. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Krasnojarsk», bygginga starta i 2014<ref name="itar-tass">{{cite web |url=http://en.itar-tass.com/russia/742490 |title=Russia’s Sevmash shipyards lays down three new submarines |publisher=TASS |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141120110250/http://en.itar-tass.com/russia/742490 |archive-date=20. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |title=Russia’s Sevmash shipyard lays down 5th Borey class SSBN and 4th Yasen class SSN |publisher=navyrecognition.com |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160114053859/http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |archive-date=14. januar 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> *«Arkhangelsk», bygginga starta i 2015<ref>{{cite news |url=http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |title=Минобороны РФ: пятую АПЛ проекта "Ясень" заложат на "Севмаше" 19 марта |language=ru|publisher=RIA |date=6. februar 2015 |accessdate=6. februar 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150206232957/http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |archive-date=6. februar 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web|url=http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|title=Заложена атомная подводная лодка "Архангельск"|first=|last=bmpd|date=20. mars 2015|publisher=|access-date=20. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20160117120732/http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|archive-date=17. januar 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Perm», bygginga starta i 2016<ref>{{Cite news|title=Шестая атомная подлодка проекта "Ясень" заложена на Севмаше|url=http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|publisher=[[Russian News Agency TASS|TASS]]|language=ru|date=2016-07-29|accessdate=2016-07-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20160801221643/http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|archive-date=1. august 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Uljanovsk», bygginga starta i 2017<ref>{{cite web|url=https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|title=Russia'a 7th Yasen-Class Attack Submarine to Be Laid Down in July 2017|first=|last=Sputnik|website=sputniknews.com|access-date=17. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170728201719/https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|archive-date=28. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|title=На "Севмаше" заложили последний "Ясень"|website=ФлотПром|access-date=28. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170729002256/http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|archive-date=29. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> ==Sjå òg== *[[Atomubåtar i teneste]] *[[Ubåtklassar i teneste]] *[[Liste over atomubåtar]] *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yasen-class submarine|Yasen-class submarine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. juli 2019.'' {{refslutt}} {{SORTERINGSNYKEL:Yasen}} [[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]] [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] qdlo8nt5a2g6reoxo3gz0ou9d81buas 3396599 3396594 2022-08-02T02:07:52Z 89.8.72.237 wikitext text/x-wiki [[Fil:Graney_class_SSN.svg|mini|Illustrasjon av ein ubåt i ubåtklassen Yasen]] [[Fil:К-560_«Северодвинск».jpg|mini|Ubåten «Severodvinsk» frå ubåtklassen Yasen, ved kai]] '''Severodvinsk-klassen'''<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/GG3Leq/taper-terreng-mot-russiske-ubaatar. [[Aftenposten]]. Vitja 2. august 2022</ref> er ein russisk fartøyklasse av [[kjernekraft]]drivne [[ubåt]]ar, såkalla [[atomubåt]]ar. «Graney» er [[NATO-kallenamn]]et på klassen.<ref>http://www.military-today.com/navy/graney_class.htm. Vitja 1. august 2022</ref> På russisk blir han kalla Проект 885 «Ясень», ''Projekt 885 '''Jasen''''' ('Prosjekt 885 [[ask]]') eller Prosjekt 885M.<ref>{{cite news|title=Russian Navy prioritizes construction of nuclear submarines|url=http://en.rian.ru/russia/20080725/114927762.html|accessdate=1. januar 2011|newspaper=RIA Novosti|date=25. juli 2008}}</ref><ref>{{cite web|last1=Blank|first1=Stephen J.|title=The Russian Military Today and Tomorrow: Essays in Memory of Mary Fitzgerald|url=http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/PUB997.pdf|publisher=[[Strategic Studies Institute]] (SSI) {{!}} [[U.S. Army War College]]|accessdate=1. januar 2011|first2=Richard |last2=Weitz|page=349|date=juli 2010}}</ref><ref>{{cite web|last=Maerli|first=Morten Bremer|title=Components of Naval Nuclear Fuel Transparency|url=http://www.nato.int/acad/fellow/99-01/maerli.pdf|accessdate=1. januar 2011}}</ref> Han blir somme tider også kalla («Jasen-klassen» eller) ''Yasen-klassen'' (engelsk transkripsjon). Fartøya er bestykka med inntil 40 [[Kalibr-missil]] og 10 torpedorøyr med inntil 30 [[torpedo]]ar.{{tr}} Russland har planar om å bygga rundt 10 slike ubåtar.<ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |title=Russia to build ten Yasen-class subs |publisher=Rusnavy.com |date=22. august 2011 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111014172752/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |archive-date=14. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> ==Einingar== *«Severodvinsk», ferdig i 2010<ref name="en.rian.ru">{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |title=Russia to float out new nuclear submarine after delay &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=15. juni 2010 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111125070008/http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |archive-date=25. november 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |author=07.09.2010 |url=http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |title=Новые фото с церемонии вывода АПК "Северодвинск" из стапельного цеха |publisher=Flot.com |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111008044848/http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |archive-date=8. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, i teneste frå 2013 ;Prosjekt 885M *«Kazan», ferdig i 2017<ref>{{cite web|url=https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|title=Атомную подлодку "Казань" спустили на воду|date=31. mars 2017|publisher=|access-date=31. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170331100641/https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|archive-date=31. mars 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Novosibirsk», bygginga starta i 2013<ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|title=Севмаш заложит АПЛ "Новосибирск" ко Дню ВМФ|website=flotprom.ru|access-date=27 June 2013|archive-url=https://www.webcitation.org/6HkRWpuMI?url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|archive-date=29. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Krasnojarsk», bygginga starta i 2014<ref name="itar-tass">{{cite web |url=http://en.itar-tass.com/russia/742490 |title=Russia’s Sevmash shipyards lays down three new submarines |publisher=TASS |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141120110250/http://en.itar-tass.com/russia/742490 |archive-date=20. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |title=Russia’s Sevmash shipyard lays down 5th Borey class SSBN and 4th Yasen class SSN |publisher=navyrecognition.com |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160114053859/http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |archive-date=14. januar 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> *«Arkhangelsk», bygginga starta i 2015<ref>{{cite news |url=http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |title=Минобороны РФ: пятую АПЛ проекта "Ясень" заложат на "Севмаше" 19 марта |language=ru|publisher=RIA |date=6. februar 2015 |accessdate=6. februar 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150206232957/http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |archive-date=6. februar 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web|url=http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|title=Заложена атомная подводная лодка "Архангельск"|first=|last=bmpd|date=20. mars 2015|publisher=|access-date=20. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20160117120732/http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|archive-date=17. januar 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Perm», bygginga starta i 2016<ref>{{Cite news|title=Шестая атомная подлодка проекта "Ясень" заложена на Севмаше|url=http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|publisher=[[Russian News Agency TASS|TASS]]|language=ru|date=2016-07-29|accessdate=2016-07-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20160801221643/http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|archive-date=1. august 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Uljanovsk», bygginga starta i 2017<ref>{{cite web|url=https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|title=Russia'a 7th Yasen-Class Attack Submarine to Be Laid Down in July 2017|first=|last=Sputnik|website=sputniknews.com|access-date=17. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170728201719/https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|archive-date=28. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|title=На "Севмаше" заложили последний "Ясень"|website=ФлотПром|access-date=28. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170729002256/http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|archive-date=29. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> ==Sjå òg== *[[Atomubåtar i teneste]] *[[Ubåtklassar i teneste]] *[[Liste over atomubåtar]] *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yasen-class submarine|Yasen-class submarine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. juli 2019.'' {{refslutt}} {{SORTERINGSNYKEL:Yasen}} [[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]] [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] s6a7b71zv6jbaffdzmndpk3lv6at1f6 3396623 3396599 2022-08-02T06:57:03Z Ranveig 39 Flikk wikitext text/x-wiki [[Fil:Graney_class_SSN.svg|mini|Illustrasjon av ein ubåt i ubåtklassen Yasen]] [[Fil:К-560_«Северодвинск».jpg|mini|Ubåten «Severodvinsk» frå ubåtklassen Yasen, ved kai]] '''Severodvinsk-klassen''' (prosjekt 885/885M Jasen) er ein russisk skipsklasse av [[atomubåt]]ar med [[kryssarmissil]]. Den fyrste ubåten i klassen, «Severodvinsk» (K 560), høyrer til prosjekt 885. Dei påfølgjande ubåtane er litt endra og høyrer til prosjekt 885M.<ref>{{citation|url=https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:6818/20-00131.pdf|page=35, 331|title=Russiske kjernefysiske styrker|series=FFI-rapport|author=Steinar Høibråten|author2=Halvor Kippe|number=20/00131|date=20. august 2020}}</ref> «Graney» er eit [[NATO-kallenamn]] på klassen.<ref>[http://www.military-today.com/navy/graney_class.htm Graney class], military-today.com. Vitja 1. august 2022</ref> På russisk blir han kalla Проект 885 «Ясень», ''Projekt 885 Jasen'' ('Prosjekt 885 [[ask]]') eller Prosjekt 885M.<ref>{{cite news|title=Russian Navy prioritizes construction of nuclear submarines|url=http://en.rian.ru/russia/20080725/114927762.html|accessdate=1. januar 2011|newspaper=RIA Novosti|date=25. juli 2008}}</ref><ref>{{cite web|last1=Blank|first1=Stephen J.|title=The Russian Military Today and Tomorrow: Essays in Memory of Mary Fitzgerald|url=http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/PUB997.pdf|publisher=[[Strategic Studies Institute]] (SSI) {{!}} [[U.S. Army War College]]|accessdate=1. januar 2011|first2=Richard |last2=Weitz|page=349|date=juli 2010}}</ref><ref>{{cite web|last=Maerli|first=Morten Bremer|title=Components of Naval Nuclear Fuel Transparency|url=http://www.nato.int/acad/fellow/99-01/maerli.pdf|accessdate=1. januar 2011}}</ref> Han blir somme tider også kalla ''Yasen-klassen'' etter engelsk transkripsjon. Russland har planar om å bygga rundt 10 slike ubåtar.<ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |title=Russia to build ten Yasen-class subs |publisher=Rusnavy.com |date=22. august 2011 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111014172752/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |archive-date=14. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> ==Einingar== *«Severodvinsk», ferdig i 2010<ref name="en.rian.ru">{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |title=Russia to float out new nuclear submarine after delay &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=15. juni 2010 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111125070008/http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |archive-date=25. november 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |author=07.09.2010 |url=http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |title=Новые фото с церемонии вывода АПК "Северодвинск" из стапельного цеха |publisher=Flot.com |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111008044848/http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |archive-date=8. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, i teneste frå 2013 ;Prosjekt 885M *«Kazan», ferdig i 2017<ref>{{cite web|url=https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|title=Атомную подлодку "Казань" спустили на воду|date=31. mars 2017|publisher=|access-date=31. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170331100641/https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|archive-date=31. mars 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Novosibirsk», bygginga starta i 2013<ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|title=Севмаш заложит АПЛ "Новосибирск" ко Дню ВМФ|website=flotprom.ru|access-date=27 June 2013|archive-url=https://www.webcitation.org/6HkRWpuMI?url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|archive-date=29. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Krasnojarsk», bygginga starta i 2014<ref name="itar-tass">{{cite web |url=http://en.itar-tass.com/russia/742490 |title=Russia’s Sevmash shipyards lays down three new submarines |publisher=TASS |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141120110250/http://en.itar-tass.com/russia/742490 |archive-date=20. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |title=Russia’s Sevmash shipyard lays down 5th Borey class SSBN and 4th Yasen class SSN |publisher=navyrecognition.com |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160114053859/http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |archive-date=14. januar 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> *«Arkhangelsk», bygginga starta i 2015<ref>{{cite news |url=http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |title=Минобороны РФ: пятую АПЛ проекта "Ясень" заложат на "Севмаше" 19 марта |language=ru|publisher=RIA |date=6. februar 2015 |accessdate=6. februar 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150206232957/http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |archive-date=6. februar 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web|url=http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|title=Заложена атомная подводная лодка "Архангельск"|first=|last=bmpd|date=20. mars 2015|publisher=|access-date=20. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20160117120732/http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|archive-date=17. januar 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Perm», bygginga starta i 2016<ref>{{Cite news|title=Шестая атомная подлодка проекта "Ясень" заложена на Севмаше|url=http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|publisher=[[Russian News Agency TASS|TASS]]|language=ru|date=2016-07-29|accessdate=2016-07-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20160801221643/http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|archive-date=1. august 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Uljanovsk», bygginga starta i 2017<ref>{{cite web|url=https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|title=Russia'a 7th Yasen-Class Attack Submarine to Be Laid Down in July 2017|first=|last=Sputnik|website=sputniknews.com|access-date=17. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170728201719/https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|archive-date=28. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|title=На "Севмаше" заложили последний "Ясень"|website=ФлотПром|access-date=28. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170729002256/http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|archive-date=29. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> ==Sjå òg== *[[Atomubåtar i teneste]] *[[Ubåtklassar i teneste]] *[[Liste over atomubåtar]] *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yasen-class submarine|Yasen-class submarine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. juli 2019.'' {{refslutt}} {{SORTERINGSNYKEL:Yasen}} [[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]] [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] d7c7yffgb7d6enau8zcz72nd8bnix49 3396624 3396623 2022-08-02T06:57:29Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Ubåtklassen Yasen]] til [[Severodvinsk-klassen]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Graney_class_SSN.svg|mini|Illustrasjon av ein ubåt i ubåtklassen Yasen]] [[Fil:К-560_«Северодвинск».jpg|mini|Ubåten «Severodvinsk» frå ubåtklassen Yasen, ved kai]] '''Severodvinsk-klassen''' (prosjekt 885/885M Jasen) er ein russisk skipsklasse av [[atomubåt]]ar med [[kryssarmissil]]. Den fyrste ubåten i klassen, «Severodvinsk» (K 560), høyrer til prosjekt 885. Dei påfølgjande ubåtane er litt endra og høyrer til prosjekt 885M.<ref>{{citation|url=https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:6818/20-00131.pdf|page=35, 331|title=Russiske kjernefysiske styrker|series=FFI-rapport|author=Steinar Høibråten|author2=Halvor Kippe|number=20/00131|date=20. august 2020}}</ref> «Graney» er eit [[NATO-kallenamn]] på klassen.<ref>[http://www.military-today.com/navy/graney_class.htm Graney class], military-today.com. Vitja 1. august 2022</ref> På russisk blir han kalla Проект 885 «Ясень», ''Projekt 885 Jasen'' ('Prosjekt 885 [[ask]]') eller Prosjekt 885M.<ref>{{cite news|title=Russian Navy prioritizes construction of nuclear submarines|url=http://en.rian.ru/russia/20080725/114927762.html|accessdate=1. januar 2011|newspaper=RIA Novosti|date=25. juli 2008}}</ref><ref>{{cite web|last1=Blank|first1=Stephen J.|title=The Russian Military Today and Tomorrow: Essays in Memory of Mary Fitzgerald|url=http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/PUB997.pdf|publisher=[[Strategic Studies Institute]] (SSI) {{!}} [[U.S. Army War College]]|accessdate=1. januar 2011|first2=Richard |last2=Weitz|page=349|date=juli 2010}}</ref><ref>{{cite web|last=Maerli|first=Morten Bremer|title=Components of Naval Nuclear Fuel Transparency|url=http://www.nato.int/acad/fellow/99-01/maerli.pdf|accessdate=1. januar 2011}}</ref> Han blir somme tider også kalla ''Yasen-klassen'' etter engelsk transkripsjon. Russland har planar om å bygga rundt 10 slike ubåtar.<ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |title=Russia to build ten Yasen-class subs |publisher=Rusnavy.com |date=22. august 2011 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111014172752/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |archive-date=14. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> ==Einingar== *«Severodvinsk», ferdig i 2010<ref name="en.rian.ru">{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |title=Russia to float out new nuclear submarine after delay &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=15. juni 2010 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111125070008/http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |archive-date=25. november 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |author=07.09.2010 |url=http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |title=Новые фото с церемонии вывода АПК "Северодвинск" из стапельного цеха |publisher=Flot.com |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111008044848/http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |archive-date=8. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, i teneste frå 2013 ;Prosjekt 885M *«Kazan», ferdig i 2017<ref>{{cite web|url=https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|title=Атомную подлодку "Казань" спустили на воду|date=31. mars 2017|publisher=|access-date=31. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170331100641/https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|archive-date=31. mars 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Novosibirsk», bygginga starta i 2013<ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|title=Севмаш заложит АПЛ "Новосибирск" ко Дню ВМФ|website=flotprom.ru|access-date=27 June 2013|archive-url=https://www.webcitation.org/6HkRWpuMI?url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|archive-date=29. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Krasnojarsk», bygginga starta i 2014<ref name="itar-tass">{{cite web |url=http://en.itar-tass.com/russia/742490 |title=Russia’s Sevmash shipyards lays down three new submarines |publisher=TASS |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141120110250/http://en.itar-tass.com/russia/742490 |archive-date=20. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |title=Russia’s Sevmash shipyard lays down 5th Borey class SSBN and 4th Yasen class SSN |publisher=navyrecognition.com |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160114053859/http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |archive-date=14. januar 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> *«Arkhangelsk», bygginga starta i 2015<ref>{{cite news |url=http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |title=Минобороны РФ: пятую АПЛ проекта "Ясень" заложат на "Севмаше" 19 марта |language=ru|publisher=RIA |date=6. februar 2015 |accessdate=6. februar 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150206232957/http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |archive-date=6. februar 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web|url=http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|title=Заложена атомная подводная лодка "Архангельск"|first=|last=bmpd|date=20. mars 2015|publisher=|access-date=20. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20160117120732/http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|archive-date=17. januar 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Perm», bygginga starta i 2016<ref>{{Cite news|title=Шестая атомная подлодка проекта "Ясень" заложена на Севмаше|url=http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|publisher=[[Russian News Agency TASS|TASS]]|language=ru|date=2016-07-29|accessdate=2016-07-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20160801221643/http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|archive-date=1. august 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Uljanovsk», bygginga starta i 2017<ref>{{cite web|url=https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|title=Russia'a 7th Yasen-Class Attack Submarine to Be Laid Down in July 2017|first=|last=Sputnik|website=sputniknews.com|access-date=17. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170728201719/https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|archive-date=28. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|title=На "Севмаше" заложили последний "Ясень"|website=ФлотПром|access-date=28. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170729002256/http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|archive-date=29. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> ==Sjå òg== *[[Atomubåtar i teneste]] *[[Ubåtklassar i teneste]] *[[Liste over atomubåtar]] *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yasen-class submarine|Yasen-class submarine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. juli 2019.'' {{refslutt}} {{SORTERINGSNYKEL:Yasen}} [[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]] [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] d7c7yffgb7d6enau8zcz72nd8bnix49 3396628 3396624 2022-08-02T06:59:47Z Ranveig 39 Bilettekst wikitext text/x-wiki [[Fil:Graney_class_SSN.svg|mini|Illustrasjon av ein ubåt i Severodvinsk-klassen]] [[Fil:К-560_«Северодвинск».jpg|mini|Ubåten «Severodvinsk» ved kai]] '''Severodvinsk-klassen''' (prosjekt 885/885M Jasen) er ein russisk skipsklasse av [[atomubåt]]ar med [[kryssarmissil]]. Den fyrste ubåten i klassen, «Severodvinsk» (K 560), høyrer til prosjekt 885. Dei påfølgjande ubåtane er litt endra og høyrer til prosjekt 885M.<ref>{{citation|url=https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:6818/20-00131.pdf|page=35, 331|title=Russiske kjernefysiske styrker|series=FFI-rapport|author=Steinar Høibråten|author2=Halvor Kippe|number=20/00131|date=20. august 2020}}</ref> «Graney» er eit [[NATO-kallenamn]] på klassen.<ref>[http://www.military-today.com/navy/graney_class.htm Graney class], military-today.com. Vitja 1. august 2022</ref> På russisk blir han kalla Проект 885 «Ясень», ''Projekt 885 Jasen'' ('Prosjekt 885 [[ask]]') eller Prosjekt 885M.<ref>{{cite news|title=Russian Navy prioritizes construction of nuclear submarines|url=http://en.rian.ru/russia/20080725/114927762.html|accessdate=1. januar 2011|newspaper=RIA Novosti|date=25. juli 2008}}</ref><ref>{{cite web|last1=Blank|first1=Stephen J.|title=The Russian Military Today and Tomorrow: Essays in Memory of Mary Fitzgerald|url=http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/PUB997.pdf|publisher=[[Strategic Studies Institute]] (SSI) {{!}} [[U.S. Army War College]]|accessdate=1. januar 2011|first2=Richard |last2=Weitz|page=349|date=juli 2010}}</ref><ref>{{cite web|last=Maerli|first=Morten Bremer|title=Components of Naval Nuclear Fuel Transparency|url=http://www.nato.int/acad/fellow/99-01/maerli.pdf|accessdate=1. januar 2011}}</ref> Han blir somme tider også kalla ''Yasen-klassen'' etter engelsk transkripsjon. Russland har planar om å bygga rundt 10 slike ubåtar.<ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |title=Russia to build ten Yasen-class subs |publisher=Rusnavy.com |date=22. august 2011 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111014172752/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |archive-date=14. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> ==Einingar== *«Severodvinsk», ferdig i 2010<ref name="en.rian.ru">{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |title=Russia to float out new nuclear submarine after delay &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=15. juni 2010 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111125070008/http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |archive-date=25. november 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |author=07.09.2010 |url=http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |title=Новые фото с церемонии вывода АПК "Северодвинск" из стапельного цеха |publisher=Flot.com |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111008044848/http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |archive-date=8. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, i teneste frå 2013 ;Prosjekt 885M *«Kazan», ferdig i 2017<ref>{{cite web|url=https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|title=Атомную подлодку "Казань" спустили на воду|date=31. mars 2017|publisher=|access-date=31. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170331100641/https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|archive-date=31. mars 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Novosibirsk», bygginga starta i 2013<ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|title=Севмаш заложит АПЛ "Новосибирск" ко Дню ВМФ|website=flotprom.ru|access-date=27 June 2013|archive-url=https://www.webcitation.org/6HkRWpuMI?url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|archive-date=29. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Krasnojarsk», bygginga starta i 2014<ref name="itar-tass">{{cite web |url=http://en.itar-tass.com/russia/742490 |title=Russia’s Sevmash shipyards lays down three new submarines |publisher=TASS |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141120110250/http://en.itar-tass.com/russia/742490 |archive-date=20. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |title=Russia’s Sevmash shipyard lays down 5th Borey class SSBN and 4th Yasen class SSN |publisher=navyrecognition.com |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160114053859/http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |archive-date=14. januar 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> *«Arkhangelsk», bygginga starta i 2015<ref>{{cite news |url=http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |title=Минобороны РФ: пятую АПЛ проекта "Ясень" заложат на "Севмаше" 19 марта |language=ru|publisher=RIA |date=6. februar 2015 |accessdate=6. februar 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150206232957/http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |archive-date=6. februar 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web|url=http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|title=Заложена атомная подводная лодка "Архангельск"|first=|last=bmpd|date=20. mars 2015|publisher=|access-date=20. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20160117120732/http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|archive-date=17. januar 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Perm», bygginga starta i 2016<ref>{{Cite news|title=Шестая атомная подлодка проекта "Ясень" заложена на Севмаше|url=http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|publisher=[[Russian News Agency TASS|TASS]]|language=ru|date=2016-07-29|accessdate=2016-07-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20160801221643/http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|archive-date=1. august 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Uljanovsk», bygginga starta i 2017<ref>{{cite web|url=https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|title=Russia'a 7th Yasen-Class Attack Submarine to Be Laid Down in July 2017|first=|last=Sputnik|website=sputniknews.com|access-date=17. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170728201719/https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|archive-date=28. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|title=На "Севмаше" заложили последний "Ясень"|website=ФлотПром|access-date=28. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170729002256/http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|archive-date=29. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> ==Sjå òg== *[[Atomubåtar i teneste]] *[[Ubåtklassar i teneste]] *[[Liste over atomubåtar]] *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yasen-class submarine|Yasen-class submarine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. juli 2019.'' {{refslutt}} {{SORTERINGSNYKEL:Yasen}} [[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]] [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] jwvgv0b657m7amtt0wqhfra8osu9mc3 0 353418 3396585 3382011 2022-08-01T18:10:42Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum| | tittel = Blues from Laurel Canyon | format = [[Studioalbum]] | artist = [[John Mayall]] | utgjeve = November 1968 | innspelt = 26–28. august 1968 | studio = [[Decca Studios]], [[London]] | sjanger = [[Elektrisk blues]] | lengd = 47:59 | selskap = [[Image:Flag of the United Kingdom.svg|22px|UK]] [[Decca Records|Decca]] <br />[[Image:Flag of the United States.svg|22px|USA]] [[London Records|London]] | produsent = [[Mike Vernon]], John Mayall | førre = ''[[Bare Wires]]'' | førre år = 1968 | neste = ''[[The Turning Point av John Mayall|The Turning Point]]'' | neste år = 1969 }} {{Platemeldingar | kritikk1 = [[Allmusic]] | kritikk1karakter = {{Rating|4.5|5}} <ref>{{Allmusic|class=album|id=r12576|first=Ben|last=Davies}}</ref> }} '''''Blues from Laurel Canyon''''' er eit studioalbum frå 1968 av [[John Mayall]] med britisk [[blues]]musikk. Det var det første albumet hans etter at bandet hans [[Bluesbreakers]] vart oppløyst i mai 1968.<ref name="Hjort">Christopher Hjort, ''Strange Brew : Eric Clapton & the British Blues Boom, 1965-1970'', Jawbone Press, 2007, 352 pp. {{ISBN|978-1-906002-00-8}}</ref> Det var òg det siste albumet hans for [[Decca Records|Decca]] før han flytta til [[Polydor]]. John Mayall syng og spelar munnspel, orgel og gitar på albumet. Andre musikarar er ein ung [[Mick Taylor]] (gitar), [[Colin Allen]] (trommer) og [[Stephen Thompson]] (bass). Gitaristen [[Peter Green]] er med på sporet «First Time Alone». Lydteknikar var Derek Varnals. All songane på albumet var skrivne av Mayall. Tittelen på albumet kjem frå [[Laurel Canyon i Los Angeles|Laurel Canyon]] i [[California]] USA (i [[Los Angeles]]-området) der John Mayall budde frå 1969 til 1979. Plata dokumenterer eit besøk han hadde der før han flytta til USA på meir permanent basis. Området vart føretrekt av mange musikarar på den tida. Albumet vart spelt inn i [[Decca Studios]] i [[West Hampstead]] i [[London]] i [[England]] mellom 26. og 28. august 1968, og kom ut på Decca. Albumet var nyskapande for si tid, særleg innafor blues. Det første sporet opnar med eit jetfly som landar og glir over i ein drivande rytme. Det var ingen synlege skilje mellom songane på vinylalbumet. Songane glir over i det neste sporet, andre stoppar på ein akkord før neste spor umiddelbart byrjar. Det vert nytta [[tabla]]trommer. Den siste songen er ein lang song som flyttar seg inn i ein lang gitarsolo med Mayall på [[Hammondorgel]] og glir over i ein uakkompagnert gitar som spelar dei same tonane om att og om att, medan songen tonar ut. Tekstane er sjølvbiografisk og syner til dels til personar Mayall møtte på reisa si, som [[Frank Zappa]] og [[Moon Unit Zappa]] (på «2401»), bandet [[Canned Heat]] (på «The Bear») og den kjende groupien [[Catherine James]] (på «Miss James»). Ei nymastra og utvida utgåve av albumet kom ut i Storbritannia i august 2007. ==Innhald== Alle songane skrivne av John Mayall. ===Original tracks=== {{sporliste | overskrift = Side ein | tittel1 = Vacation | lengd1 = 2:47 | tittel2 = Walking on Sunset | lengd2 = 2:50 | tittel3 = Laurel Canyon Home | lengd3 = 4:33 | tittel4 = 2401 | lengd4 = 3:42 | tittel5 = Ready to Ride | lengd5 = 3:32 | tittel6 = Medicine Man | lengd6 = 2:43 | tittel7 = Somebody's Acting Like a Child | lengd7 = 3:27 }} {{sporliste | overskrift = Side to | tittel8 = The Bear | lengd8 = 4:40 | tittel9 = Miss James | lengd9 = 2:30 | tittel10 = First Time Alone | lengd10 = 4:49 | tittel11 = Long Gone Midnight | lengd11 = 3:27 | tittel12 = Fly Tomorrow | lengd12 = 8:59 }} {{sporliste | overskrift = Bonusspor på CD-utgåva frå 2007 | tittel13 = 2401 | lengd13 = 3:56 | merknad13 = singelversjonen | tittel14 = Wish You Were Mine | lengd14 = 8:36 | merknad14 = Live '68, tidlegare på ''Primal Solos'' }} ==Medverkande== * [[John Mayall]] – [[gitar]], [[munnspel]], [[klaverinstrument]], [[vokal]] * [[Mick Taylor]] – gitar, [[pedalsteelgitar]] * [[Colin Allen]] – [[trommer]], [[tabla]] * Steve Thompson – [[bassgitar]] * [[Peter Green]] – gitar på «First Time Alone» ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Blues from Laurel Canyon|Blues from Laurel Canyon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. juni 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} {{JMBluesbreakers}} [[Kategori:Musikkalbum frå 1968]] [[Kategori:John Mayall-album]] [[Kategori:Decca Records-album]] [[Kategori:London Records-album]] [[Kategori:Album produserte av John Mayall]] [[Kategori:Album produserte av Mike Vernon]] f3wttxwa3ylhce95jow2ivkyx67ri3j 0 358090 3396554 3232637 2022-08-01T16:32:17Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{infoboks militær}} ''' Pierre Charles L'Enfant''', kalla seg sjølv på engelsk ''Peter L'Enfant'' ({{levde-lua|2. august 1754-14. juni 1825}}) var ein fransk-amerikansk [[militæringeniør]]. Han var [[offiser]] i [[George Washington]] sine [[Ingeniørstyrkar|ingeniørtroppar]], og er kjend som opphavsmannen til planen for gatenettet i [[Washington, D.C.]] Han verka også som [[arkitekt]], og omarbeidde [[Federal Hall]] i [[New York by|New York]] til [[den første kongressen i USA]].<ref>(1) {{kjelde www|tittel=With Americans of Past and Present Days|url=https://books.google.com/books?id=u2MUAAAAYAAJ&pg=PA154#v=onepage&q&f=false |forfattar=Jean Jules Jusserand|side=154-155|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170326075844/https://books.google.com/books?id=u2MUAAAAYAAJ&pg=PA154 |arkivdato=26. mars 2017 }}<br>(2) {{CathEncy|wstitle=Pierre-Charles L'Enfant}}<br>(3) {{cite web|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170208015821/https://www.nps.gov/feha/learn/hc.htm|archivedate=2017-02-08|url=https://www.nps.gov/feha/learn/hc.htm|title=History & Culture|work=Federal Hall National Memorial, New York|publisher=[[National Park Service]]: [[United States Department of the Interior]]|accessdate=25. mars 2017}}</ref> ==Kjelder== {{Refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Pierre Charles L&#39;Enfant|Pierre Charles L&#39;Enfant]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. oktober 2018.'' ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pierre Charles L&#39;Enfant|Pierre Charles L&#39;Enfant]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. mai 2019.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Amerikanske arkitektar]] [[Kategori:Folk frå den amerikanske sjølvstendekrigen]] 2dshohkv26ifkd1064csnj1qlhf28wy 0 369766 3396588 3150792 2022-08-01T21:09:42Z Funke 22649 utsyn wikitext text/x-wiki [[Fil:Aigen-Schlägl von Süden.jpg|mini|Utsyn over Aigen-Schlägl]] '''Aigen-Schlägl''' er ein kommune (Marktgemeinde) i [[Distriktet Rohrbach]] i forbundslandet [[Oberösterreich]] i [[Austerrike]]. Kommunen har ei flatevidd på 45,9 km² og i kring 3&nbsp;200 ibuarar. Kommunesenteret Aigen im Mühlkreis ligg 596 meter over havet i eit dalføre omgjeve av låge åsryggar. Langrennaren [[Christian Hoffmann]] er frå Aigen im Mühlkeis. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Aigen-Schlägl|Aigen-Schlägl]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 23. juni 2019.'' </div> [[Kategori:Kommunar i Oberösterreich]] poqszq7w6hkcf8nvl9n0hbubbme0q3v 3396630 3396588 2022-08-02T07:03:43Z Ranveig 39 Malar wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune}} '''Aigen-Schlägl''' er ein kommune (Marktgemeinde) i [[Distriktet Rohrbach]] i forbundslandet [[Oberösterreich]] i [[Austerrike]]. Kommunen har ei flatevidd på 45,9 km² og i kring 3&nbsp;200 ibuarar. Kommunesenteret Aigen im Mühlkreis ligg 596 meter over havet i eit dalføre omgjeve av låge åsryggar. Langrennaren [[Christian Hoffmann]] er frå Aigen im Mühlkeis. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Aigen-Schlägl|Aigen-Schlägl]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 23. juni 2019.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Oberösterreich]] 5ajqfd1tfhauf5rbu4yp3hdflig6r71 1 370257 3396595 3154170 2022-08-01T22:06:33Z 89.8.72.237 /* Artikkel-tittel, på norsk: "ubåtklassen Ask"? Transkripsjon til engelsk, Yasen */ wikitext text/x-wiki == Artikkel-tittel, på norsk: "ubåtklassen Ask"? Transkripsjon til engelsk, Yasen == artikkelen kan like godt hete "ubåtklassen Yasen", mener jeg.<br> "Jasen" og "Yasen" er like lite norsk, kan man si. Og<br> "Yasen" er kanskje mest utbredt internasjonalt.<br> <br> Det er kanskje ikke bra at det blir babelsk surr, fra '''første bokstav'''.<br> <br> Et annet argument kanskje, for "[[Yasen]]" er det "norske" ordet i [[Ubåtklassen Typhoon|ubåtklassen '''Typhoon''']], som<br> [https://snl.no/tyfon Store norske leksikon kaller] '''"taifun"''' og '''"tyfon"'''. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 13. juli 2019 kl. 22:12 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 00:36 (CEST) :Ja. Me bør nok anten bruka heile det russiske namnet transkribert til norsk, Projekt 885 Jasen (eller som Tysk Wikipedia gjer, berre Projekt 885), eller gå for NATO-namnet på klassen som då bruker engelsk transkripsjon. Det verker rettast å bruka russisk namn når dette er kjend, men om andre namn er innarbeidde på norsk kan me bruka dei òg. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 10:29 (CEST)<br> [[Ubåtklassen Yasen]], om jeg forstår rett. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 12:09 (CEST) *Yasen-klassen er ikkje ei NATO-nemning. [[Severodvinsk-klassen]] er ikkje tittelen, men jeg mener at Severodvinsk-klassen bør være tittelen. [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 00:06 (CEST) == Flikk av språket == *"... er ein atomdriven angrepsubåt eller ".<br>'''Kommentar''': Ubåtklassen er ikkje "ein ubåt", men klassen består av fleire ubåtar. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 19:29 (CEST) pirt4rqxo03cqfgff104a3qfxxbnz2c 3396600 3396595 2022-08-02T02:31:11Z 89.8.72.237 /* Artikkel-tittel, på norsk: "ubåtklassen Ask"? Transkripsjon til engelsk, Yasen */ wikitext text/x-wiki == Artikkel-tittel, på norsk: "ubåtklassen Ask"? Transkripsjon til engelsk, Yasen == artikkelen kan like godt hete "ubåtklassen Yasen", mener jeg.<br> "Jasen" og "Yasen" er like lite norsk, kan man si. Og<br> "Yasen" er kanskje mest utbredt internasjonalt.<br> <br> Det er kanskje ikke bra at det blir babelsk surr, fra '''første bokstav'''.<br> <br> Et annet argument kanskje, for "[[Yasen]]" er det "norske" ordet i [[Ubåtklassen Typhoon|ubåtklassen '''Typhoon''']], som<br> [https://snl.no/tyfon Store norske leksikon kaller] '''"taifun"''' og '''"tyfon"'''. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 13. juli 2019 kl. 22:12 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 00:36 (CEST) :Ja. Me bør nok anten bruka heile det russiske namnet transkribert til norsk, Projekt 885 Jasen (eller som Tysk Wikipedia gjer, berre Projekt 885), eller gå for NATO-namnet på klassen som då bruker engelsk transkripsjon. Det verker rettast å bruka russisk namn når dette er kjend, men om andre namn er innarbeidde på norsk kan me bruka dei òg. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 10:29 (CEST)<br> [[Ubåtklassen Yasen]], om jeg forstår rett. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 12:09 (CEST) *Yasen-klassen er ikkje ei NATO-nemning. [[Severodvinsk-klassen]] er ikkje tittelen, men jeg mener at Severodvinsk-klassen bør være tittelen. [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 00:06 (CEST) *'''Graney''' er ei NATO-nemning, men det namnet blir lite brukt av norsk media.--''Projekt 885 Jasen'', er ein tungvint tittel som kanskje ikke klinger godt på norsk.--Yasen-klassen blir mye (mest?) brukt av norsk media.--Vi trenger kanskje ikkje tvihalde på akkurat denne engelsk-'''transkripsjonen''' Yasen, sjølv om det finnst mange engelsk-transkripsjonar som er greie i andre samanhangr.--Viss valg av tittel skulle stått mellom ''Projekt 885 Jasen'' og Severodvinsk-klassen, så føler eg at sistnemnde er greit. (Mange veit litt om kva Severodvinsk (by) er, men nesten ingen veit kva ein "Jasen" er for noko.) [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 04:30 (CEST) == Flikk av språket == *"... er ein atomdriven angrepsubåt eller ".<br>'''Kommentar''': Ubåtklassen er ikkje "ein ubåt", men klassen består av fleire ubåtar. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 19:29 (CEST) dabt44hqvidu5ftm0baviilxkc64o17 3396601 3396600 2022-08-02T02:34:37Z 89.8.72.237 /* Flikk av språket */ Svar wikitext text/x-wiki == Artikkel-tittel, på norsk: "ubåtklassen Ask"? Transkripsjon til engelsk, Yasen == artikkelen kan like godt hete "ubåtklassen Yasen", mener jeg.<br> "Jasen" og "Yasen" er like lite norsk, kan man si. Og<br> "Yasen" er kanskje mest utbredt internasjonalt.<br> <br> Det er kanskje ikke bra at det blir babelsk surr, fra '''første bokstav'''.<br> <br> Et annet argument kanskje, for "[[Yasen]]" er det "norske" ordet i [[Ubåtklassen Typhoon|ubåtklassen '''Typhoon''']], som<br> [https://snl.no/tyfon Store norske leksikon kaller] '''"taifun"''' og '''"tyfon"'''. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 13. juli 2019 kl. 22:12 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 00:36 (CEST) :Ja. Me bør nok anten bruka heile det russiske namnet transkribert til norsk, Projekt 885 Jasen (eller som Tysk Wikipedia gjer, berre Projekt 885), eller gå for NATO-namnet på klassen som då bruker engelsk transkripsjon. Det verker rettast å bruka russisk namn når dette er kjend, men om andre namn er innarbeidde på norsk kan me bruka dei òg. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 10:29 (CEST)<br> [[Ubåtklassen Yasen]], om jeg forstår rett. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 12:09 (CEST) *Yasen-klassen er ikkje ei NATO-nemning. [[Severodvinsk-klassen]] er ikkje tittelen, men jeg mener at Severodvinsk-klassen bør være tittelen. [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 00:06 (CEST) *'''Graney''' er ei NATO-nemning, men det namnet blir lite brukt av norsk media.--''Projekt 885 Jasen'', er ein tungvint tittel som kanskje ikke klinger godt på norsk.--Yasen-klassen blir mye (mest?) brukt av norsk media.--Vi trenger kanskje ikkje tvihalde på akkurat denne engelsk-'''transkripsjonen''' Yasen, sjølv om det finnst mange engelsk-transkripsjonar som er greie i andre samanhangr.--Viss valg av tittel skulle stått mellom ''Projekt 885 Jasen'' og Severodvinsk-klassen, så føler eg at sistnemnde er greit. (Mange veit litt om kva Severodvinsk (by) er, men nesten ingen veit kva ein "Jasen" er for noko.) [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 04:30 (CEST) == Flikk av språket == *"... er ein atomdriven angrepsubåt eller ".<br>'''Kommentar''': Ubåtklassen er ikkje "ein ubåt", men klassen består av fleire ubåtar. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 19:29 (CEST) *:Saka er allereie løyst. [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 04:34 (CEST) 3tw4rlc70w9n6aeb55xoii42zj63ys2 3396602 3396601 2022-08-02T02:35:38Z 89.8.72.237 /* Flikk av språket */ wikitext text/x-wiki == Artikkel-tittel, på norsk: "ubåtklassen Ask"? Transkripsjon til engelsk, Yasen == artikkelen kan like godt hete "ubåtklassen Yasen", mener jeg.<br> "Jasen" og "Yasen" er like lite norsk, kan man si. Og<br> "Yasen" er kanskje mest utbredt internasjonalt.<br> <br> Det er kanskje ikke bra at det blir babelsk surr, fra '''første bokstav'''.<br> <br> Et annet argument kanskje, for "[[Yasen]]" er det "norske" ordet i [[Ubåtklassen Typhoon|ubåtklassen '''Typhoon''']], som<br> [https://snl.no/tyfon Store norske leksikon kaller] '''"taifun"''' og '''"tyfon"'''. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 13. juli 2019 kl. 22:12 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 00:36 (CEST) :Ja. Me bør nok anten bruka heile det russiske namnet transkribert til norsk, Projekt 885 Jasen (eller som Tysk Wikipedia gjer, berre Projekt 885), eller gå for NATO-namnet på klassen som då bruker engelsk transkripsjon. Det verker rettast å bruka russisk namn når dette er kjend, men om andre namn er innarbeidde på norsk kan me bruka dei òg. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 10:29 (CEST)<br> [[Ubåtklassen Yasen]], om jeg forstår rett. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 12:09 (CEST) *Yasen-klassen er ikkje ei NATO-nemning. [[Severodvinsk-klassen]] er ikkje tittelen, men jeg mener at Severodvinsk-klassen bør være tittelen. [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 00:06 (CEST) *'''Graney''' er ei NATO-nemning, men det namnet blir lite brukt av norsk media.--''Projekt 885 Jasen'', er ein tungvint tittel som kanskje ikke klinger godt på norsk.--Yasen-klassen blir mye (mest?) brukt av norsk media.--Vi trenger kanskje ikkje tvihalde på akkurat denne engelsk-'''transkripsjonen''' Yasen, sjølv om det finnst mange engelsk-transkripsjonar som er greie i andre samanhangr.--Viss valg av tittel skulle stått mellom ''Projekt 885 Jasen'' og Severodvinsk-klassen, så føler eg at sistnemnde er greit. (Mange veit litt om kva Severodvinsk (by) er, men nesten ingen veit kva ein "Jasen" er for noko.) [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 04:30 (CEST) == Flikk av språket == *"... er ein atomdriven angrepsubåt eller ".<br>'''Kommentar''': Ubåtklassen er ikkje "ein ubåt", men klassen består av fleire ubåtar. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 19:29 (CEST) *:Saka har seinare blitt løyst. [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 04:34 (CEST) jr1mfusp99o4wt7mm5qhk6355be95gb 3396626 3396602 2022-08-02T06:57:30Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Diskusjon:Ubåtklassen Yasen]] til [[Diskusjon:Severodvinsk-klassen]] wikitext text/x-wiki == Artikkel-tittel, på norsk: "ubåtklassen Ask"? Transkripsjon til engelsk, Yasen == artikkelen kan like godt hete "ubåtklassen Yasen", mener jeg.<br> "Jasen" og "Yasen" er like lite norsk, kan man si. Og<br> "Yasen" er kanskje mest utbredt internasjonalt.<br> <br> Det er kanskje ikke bra at det blir babelsk surr, fra '''første bokstav'''.<br> <br> Et annet argument kanskje, for "[[Yasen]]" er det "norske" ordet i [[Ubåtklassen Typhoon|ubåtklassen '''Typhoon''']], som<br> [https://snl.no/tyfon Store norske leksikon kaller] '''"taifun"''' og '''"tyfon"'''. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 13. juli 2019 kl. 22:12 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 00:36 (CEST) :Ja. Me bør nok anten bruka heile det russiske namnet transkribert til norsk, Projekt 885 Jasen (eller som Tysk Wikipedia gjer, berre Projekt 885), eller gå for NATO-namnet på klassen som då bruker engelsk transkripsjon. Det verker rettast å bruka russisk namn når dette er kjend, men om andre namn er innarbeidde på norsk kan me bruka dei òg. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 10:29 (CEST)<br> [[Ubåtklassen Yasen]], om jeg forstår rett. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 12:09 (CEST) *Yasen-klassen er ikkje ei NATO-nemning. [[Severodvinsk-klassen]] er ikkje tittelen, men jeg mener at Severodvinsk-klassen bør være tittelen. [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 00:06 (CEST) *'''Graney''' er ei NATO-nemning, men det namnet blir lite brukt av norsk media.--''Projekt 885 Jasen'', er ein tungvint tittel som kanskje ikke klinger godt på norsk.--Yasen-klassen blir mye (mest?) brukt av norsk media.--Vi trenger kanskje ikkje tvihalde på akkurat denne engelsk-'''transkripsjonen''' Yasen, sjølv om det finnst mange engelsk-transkripsjonar som er greie i andre samanhangr.--Viss valg av tittel skulle stått mellom ''Projekt 885 Jasen'' og Severodvinsk-klassen, så føler eg at sistnemnde er greit. (Mange veit litt om kva Severodvinsk (by) er, men nesten ingen veit kva ein "Jasen" er for noko.) [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 04:30 (CEST) == Flikk av språket == *"... er ein atomdriven angrepsubåt eller ".<br>'''Kommentar''': Ubåtklassen er ikkje "ein ubåt", men klassen består av fleire ubåtar. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 19:29 (CEST) *:Saka har seinare blitt løyst. [[Spesial:Bidrag/89.8.72.237|89.8.72.237]] 2. august 2022 kl. 04:34 (CEST) jr1mfusp99o4wt7mm5qhk6355be95gb 0 370933 3396615 3396371 2022-08-02T03:48:34Z 89.8.72.237 /* Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar */ wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br/>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad. Ein annan jagar har ukjend status. ''Udaloy-klasse'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || I 2018 var eit av fartøya framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Moma-klassen]] || 2 || [[Fil:SSV-416_"Jupiter"_1.jpg|200px]] || |} *Alpinist-klassen, 2 fartøy *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} *[[Dockstavarvet IC16M-klassen]], dei 12 fartøya er av IC16MII-typen. Biletet som følgjar vis ein annan type frå samme klasse, IC16MIII-typen, i teneste for Polen: <gallery> File:SG-213 border patrol boat, Gdynia, 20090705.jpg </gallery> ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Natya-klassen]] (NATO-nemning)<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> || 7 || [[File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|200px]] || |} *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Endå ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Sierra II-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]]) || 2 || [[File:Sierra_class_SSN.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status. |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera han frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne (også kalla ''konvensjonelle ubåtar'')==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] || 11 || [[File:Submarine Kilo class.jpg|200px]] || Fire ubåtar har ukjend status. |- | [[Ubåtklassen Kilo|forbetra Kilo-klasse]] || 9 || [[File:«Ростов-на-Дону».jpg|200px]] ||<ref name="russianships1">{{cite web |url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm |title=Large submarines - Project 877, 636 |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm |archive-date=2018-12-02 |url-status=live}}</ref> Endå ein ubåt vart sjøsett i 2021. |- | [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] || 1 || [[File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|200px]] || Endå ein ubåt har komme frå skipsverftet. Testing pågjekk i desember 2021 før han skulle i teneste.<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22. januar 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23. februar 2014 |url-status=live}}</ref> |} ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | Bygt om frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] || 1 || [[File:Delta Stretch class SSN.svg|200px]] || Ubåten er [[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. |- | Bygt om frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 1 || [[File:Delta IV Stretch class SSN.svg|200px]] || Ubåten er [[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] |- | [[Sarov-klassen]] || 1 || [[File:Sarov class SS.svg|200px]] || Ubåten er [[«Sarov», B-90]]. Lengda er 98 m. |- | [[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen, ei NATO-nemning) || 2 || [[File:Uniform_pr1910_color.svg|200px]] || Ubåtane vart omtalt som aktive, så seint som 2016.<ref>{{cite web |url=http://www.hisutton.com/Project%201910%20UNIFORM%20Class.html |title=Project 1910 Uniform class |first=H.I.|last=Sutton |date=14 July 2016 |website=Covert Shores}}</ref> |} *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]], 2 ubåtar i teneste *[[Konsul-klasse djupvassfartøy|Konsul-klasse djupvassfartøy]], 2 fartøy i teneste ===Hjelpefartøy=== ====Forsyningsfartøy==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vytegrales-klassen]] (engelsk transkripsjon) || 1 || [[File:Yamal on collision.jpg|200px]] || <ref>{{cite web |url=http://russianships.info/razvedka/596.htm |title=Поисково-спасательные корабли прокта 596П |trans-title=Search and rescue ships of Project 596P |website=Russianships.info |language=ru |access-date=2019-10-07}}</ref> [[Logistikk]]-fartøy. |- | [[Muna-klassen]] (NATO-nemning) || 6 || [[File:«Перея́слав» A512.jpg|200px]] || Har i oppgåve frakte ammunisjon langs kyststrekningar. Biletet viser eit fartøy i ukrainsk teneste. Då det var i sovjetisk teneste var fartøyet i Muna-klassen. |- | [[AMGA/Daugava]] || 1 || [[File:Транспорт вооружений Даугава.jpg|200px]] || Lastefartøy for ballistiske missil |- | [[Dubnyak-klassen]] || 2 || [[File:«ВТР-79».jpg|200px]] || Lastefartøy for ammunisjon |- | [[Prosjekt 20180]] || 1 || [[File:Supply ship Academic Kovalev goes to sea trials 03.jpg|200px]] || Lastefartøy for ammunisjon.<ref>{{Cite web |url=https://www.offshore-energy.biz/zvezdochka-shipyard-to-start-construction-of-russian-navy-new-transport-ship/ |title=Zvezdochka Shipyard to Start Construction of Russian Navy New Transport Ship |date=2011-11-18 |website=Offshore Energy |language=en-US |access-date=2020-04-16}}</ref> Namn på fartøy: «Akademik Kovalyov», engelsk transkripsjon («Академик Ковалёв») |- | [[Elbrus-klassen]] || 2 || [[Fil:Logistic_support_vessel_Vsevolod_Bobrov.jpg|200px]] || [[Longvinik-klassen]] er eit anna namn. Det andre skipet kom i teneste i 2021.<ref>{{Cite web|url=https://tass.ru/armiya-i-opk/12076339|title=Судостроительный завод "Северная верфь" передал ВМФ судно "Всеволод Бобров"|website=ТАСС}}</ref> |} *Luza-klassen, 3 tankfartøy for brennstoff for missil *Vala-klassen, 2 tankfartøy for spesialavfall *Amguema-klassen, 1 logistikk-fartøy for polare strøk *Yuniy Partizan-klassen (NATO-nemning), 1 logistikk-fartøy *[[Prosjekt 1807]], eitt fartøy for frakt av våpen ====Redningsfartøy/hjelpefartøy for undervassfartøy==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | einskild-fartøy || 1 || [[File:Kommuna_rescue_ship_2008_G2.jpg|200px]] || Bergingsfartøyet er «Kommuna». |- | [[Kashtan-klassen]] (NATO-nemning) || 1 || [[File:KIL-158 2012 G2.jpg|200px]] || |} *«[[23040-prosjektet]]», 24 fartøy *[[05360-prosjektet]], 4 fartøy *[[El'brus-klassen]], 1 fartøy ====Tenderar==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Pelym-klassen]] (NATO-nemning) || 17 || [[File:Корабли - panoramio (18).jpg|200px]] || Desse [[tender]]ane (ein type hjelpefartøy) driv med avmagnetisering (''degaussing/deperming'') av andre fartøy. |} *[[Malina-klassen]], 3 fartøy *[[Oskol-klassen]], 2 fartøy *«[[304-prosjektet]]», 19 fartøy ====Taubåtar==== *527-prosjektet, 1 fartøy *fartøyklassen Okhtenskiy/Goliat, 3 fartøy *fartøyklassen Pamir/Ingul, 3 fartøy *5757-prosjektet, 2 fartøy<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *745-prosjektet,<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> 16 fartøy *745 MB-prosjektet, 1 fartøy *745 MBS-prosjektet, 1 fartøy *563-prosjektet, 4 fartøy *[[Neftegaz-klassen]], 1 fartøy, 1 fartøy *714-prosjektet,<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> 7 fartøy *[[Sliva-klassen]], 3 fartøy, også kalla 712-prosjektet<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref><ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *22870-prosjektet,<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> 5 fartøy *02980-prosjektet, 4 fartøy *90600-prosjektet,<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="flotprom.ru"/><ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> 12 fartøy *16609-prosjektet,<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref><ref name="rusnavy1"/><ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> 15 fartøy *23470-prosjektet, 2 fartøy *[[Katun I-klassen]], 6 fartøy, også kalla «prosjekt 1893 Plamya»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *Gryn-klassen :*8 fartøy er i teneste *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste ==== Forsyningsskip som leverer fossilt drivstoff==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Boris Tsjilikin-klassen]] || 3 || [[File:Large_ocean_tanker_"Dnestr"_in_1993.JPEG|200px]] || Havgåande tankar som kan losse drivstoff mens fartøyet framleis siglar. Fartøyklassen vert også kalla «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» eller ''Boris Chilikin Class''. Det første fartøyet var «Борис Чиликин». |- | [[Uda-klassen]] || 2 || [[File:A starboard bow view of the Russian Uda-class replenishment oiler SHEKSNA.jpg|200px]] || Havgåande tanker. |- | [[Altay-klassen]] || 4 || [[File:Tanker ALTAI (russ.) (Kiel 54.712).jpg|200px]] || |- | [[Dubna-klassen]] || 3 || [[File:Medium ocean tanker "Pechenga" in 1994.JPEG|200px]] || Fartøya er «Dubna», «Petsjenga» (russisk Печенга) og «Irkut». |- | [[Kaliningradneft-klassen]] || 3 || [[File:Soviet replenishment tanker Argun, 1990.JPEG|200px]] || |} *fartøyklassen «prosjekt 6404», eitt fartøy<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *[[Dora-klassen]], eitt fartøy ====Støttefartøy for test-fase ==== *[[11982-prosjektet]], 3 fartøy inkludert «Seliger» ====Sjømålingsfartøy==== *860-prosjektet, 1 fartøy *861-prosjektet,<ref name="autogenerated2">{{cite web |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551 |title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии |trans-title=Russian ship "Smetlivy" left the coast of Syria |date=21 May 2012 |website=Flot.com |language=ru |access-date=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551 |archive-date=2014-02-21 |url-status=live}}</ref> 13 fartøy *852-prosjektet, 1 fartøy *862-prosjektet, <ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> 12 fartøy *865-prosjektet, 2 fartøy *872-prosjektet, 21 hydrografi-skip *872E-prosjektet, 1 skip<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *V19910-prosjektet, 1 skip<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> *[[23370Г-prosjektet]], 3 båtar, skrog har [[katamaran]]-form *[[20180-prosjektet]], fartøyet er «Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (engelsk transkripsjon) og taubåten/redningsfartøyet brukast under testinga av [[Undervassfartøyet Poseidon|Poseidon]] (ei «undervass-drone»). *[[20183-prosjektet]], 1 fartøy *[[02670-prosjektet]], 1 fartøy *[[19910-prosjektet]], 1 fartøy *[[19920-prosjektet]], 10 fartøy *[[23040G-prosjektet]], 5 fartøy ====Isbrytarar==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[97-prosjektet]] || 4 || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] || [[Isbrytar]]ar, diesel-elektriske |- | [[21180-prosjektet]] || 1 || [[File:«Илья_Муромец».jpg|200px]] || Isbrytaren «Ilya Muromets» (engelsk transkripsjon) er dieselelektrisk |} ====Hospitalskip==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ob-klassen]] || 3 || [[File:2012-09-14 Севастополь. Плавучий госпиталь "Енисей" (3).jpg|200px]] || [[Hospitalskip]]a er [[«Yenisey»]] (engelsk transkripsjon), [[«Svir»]] og [[«Irtysh»]] (engelsk transkripsjon). |} ====Treningsskip==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Smolnyy-klassen]] (engelsk transkripsjon, russisk Смольный) || 2 || [[File:Russian Navy 310 Perekop MOD 45164814.jpg|200px]] || Også kalla 887-prosjektet |} ====Museumsskip==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[File:Cruiser_Aurora.jpg|200px]] || Kryssaren «[[kryssaren Aurora frå 1903|Aurora]]» er frå 1903. |} ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy etter prosjektnummer]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 3ng8z9fjl7r39sdurbbisdj6wyf3vwv 0 371463 3396605 3163775 2022-08-02T03:26:05Z Wie146 121997 change with correct picture wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja|bilete=Manihot esculenta - Tapioca - Cassava at Periya (10).jpg}} '''Maniok''' (''Manihot esculenta'') eller ''kassava'' er ein buskvekst i [[vortemjølkfamilien]] som blir dyrka som matplante. Arten kjem opphavleg frå [[Sør-Amerika]], men er blitt svært populær i andre tropiske område.<ref name="SNL">{{Cite journal|date=2018-02-20|title=maniok|url=http://snl.no/maniok|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> I dag er [[Nigeria]] den største produsenten i verda. ==Ordsoge== Ordet «maniok» er avleidd frå [[tupi]]ordet ''manioka'' eller eit nærskyld ord i andre [[tupianske språk]].<ref>{{Citation|title=manioc|work=Oxford English Dictionary|accessdate=2019-08-29|language=en|url=https://www.oed.com/view/Entry/113517}}</ref> Nemninga kassava eller ''cassava'', kjem frå det karibiske språket [[taino]] (''caçábi, casávi, cazábbi'' eller ''cassáve'').<ref>{{Citation|title=cassava|work=Oxford English Dictionary|accessdate=2019-08-29|language=en|url=https://www.oed.com/view/Entry/28479}}</ref> Ei anna nemning på planten er ''yuca'' eller ''yucca'', frå [[karibspråk]].<ref>{{Citation|title=yucca {{!}} yuca, n.|work=Oxford English Dictionary|accessdate=2019-08-29|language=en|url=https://www.oed.com/view/Entry/232521}}</ref> [[Fil:Embrapa news sp of cassava (José Cruz ABr) 25jan2008.jpg|mini|venstre|Maniokstenglar med røter]] ==Skildring== Planten blir som regel rundt 2 meter høg. Han har handflika blad.<ref name="SNL" /> Rotknollene veg rundt 2 kg, men kan bli opptil 10 kg. Dei er avlange og har korkaktig, brunt skal og lyst og saftig fruktkjøt som inneheld maniokstive, brasiliansk arrowrot. ==Bruk== Ein dyrkar maniok på store jorde omtrent som [[potet]]. Planten kan formeirast ved å ta [[Stikling|stiklingar]].<ref name="SNL" /> Heile planten inneheld det giftige [[Glykosid|glykosidet]] [[linamarin]], som ein kan øydeleggja gjennom [[koking]], [[damping]] eller [[steiking]]. Ein kan også foredla rotknollen i stivefabrikkar og bruka produktet til brød og anna bakverk, eller til framstilling av [[tapioka]] (uekte sagogryn). Kassava kan brukast i ulike rettar som [[suppe]], [[stuing]] og grautaktige rettar som [[ugali]] og [[fufu]]. Mange stader er rota [[basiskost]]. I ein del område der maniokplanten veks blir også blada brukte i kosthaldet. Desse inneheld 30–40 % protein i tørrstoffet, medan røtene berre inneheld rundt 0,5 %.<ref name="SNL" /> Oppmale til mjøl utan vidare foredling blir maniok òg brukt til [[dyrefôr]].<ref name="SNL" /> == Kjelder == {{referansar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vortemjølkfamilien]] [[Kategori:Kulturplantar frå Sør-Amerika]] [[Kategori:Tropiske grønsaker]] [[Kategori:Tupianske ord og uttrykk]] qx9krw6wbp0i4h9gjz9gr15ay0fd1ls 0 383890 3396559 3278219 2022-08-01T16:54:21Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks kunstnar}} '''Gunvor Nervold Antonsen''' ({{fødd-lua|1974 i Oslo}}) er ein norsk biletkunstnar med utdanning frå Kunsthøgskulen i Bergen i 2001 og Kunsthochschule Berlin-Weissensee i 1998. Nervold Antonsen arbeider med ulike materiale og sameinar tekstilmontasje, treskulptur, måleri og historiske objekt i materielle og romlege komposisjonar. I 2019 var ho ein av dei nominerte til Lorck Schives Kunstpris ved Trondheim kunstmuseum. Til utstillinga følgde boka ''Vi er margen'', som kom ut på forlaget H//O//F, som var hennar skjønnlitterære debut. Ho er kjøpt inn av fleire private og offentlege institusjonar, og har gjort utsmykking for KORO. Gunvor Nervold Antonsen har engasjert seg fagpolitisk gjennom verv i [[Norske Billedkunstnere]] og [[Norske Tekstilkunstnere]]. Som styreleiar i Norske Tekstilkunstnere frå 2006 til 2009 var ho med å etablera SOFT galleri i Oslo. Nervold Antonsen bur og arbeider i [[Rollag kommune|Rollag]] i Numedal, der ho driv Barnas kunstverksted,<ref>{{Kilde www|url=https://www.instagram.com/barnaskunstverkstedrollag/|tittel=barnaskunstverksted (@barnaskunstverkstedrollag) • Instagram-bilder og -videoer|besøksdato=2018-09-16|språk=nb|verk=www.instagram.com}}</ref> som har støtte frå Norsk Kulturråd. == Utstillingar i utval == Separatutstillingar; ''Vi er margen'', Lorck Schives Kunstpris, Trondheim Kunstmuseum (2019-2020), Kompendium, Kunstnarforbundet (2018), ''For all tid uforanderlig'', House of Foundation, Moss (2017); ''Hybridenes poesi'', Textilmuseet, Borås, Sverige (2016); ''Spring Burial'', Kunstnarforbundet<ref>{{Kilde www|url=https://kunstnerforbundet.no/kunstnere/455-Gunvor-Nervold-Antonsen|tittel=Kunstnerforbundet|besøksdato=2018-09-14|språk=nb|verk=Kunstnerforbundet}}</ref>, Oslo (2013); ''Tidlige bilder'', Akershus Kunstsenter (2013); ''Polyfonisk stillstand'', SOFT galleri<ref>{{Kilde www|url=http://www.tekstilkunst.org/soft/utstilling/gunvor_nervold_antonsen|tittel=SOFT galleri // Norske Tekstilkunstnere –|besøksdato=2018-09-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180914204951/http://www.tekstilkunst.org/soft/utstilling/gunvor_nervold_antonsen|arkivdato=2018-09-14|død-lenke=ja|verk=www.tekstilkunst.org}}</ref>, Oslo (2011); ''MALEREI''.<ref>{{Kilde www|url=https://trondheimkunstmuseum.no/lorck-schive-kunstpris|tittel=Lorck Schive Kunstpris 2019 - Trondheim kunstmuseum|besøksdato=2019-11-26|språk=no|verk=trondheimkunstmuseum.no}}</ref> ''STICKEREI'', [[Hå gamle prestegard|Hå Gamle Prestegård]] (2010). Gruppeutstillingar; ''Hvorfor bøye seg så dypt?,'' Kunsthall Grenland (2018); ''Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger.|url=https://vimeo.com/254840461|dato=2018-02-08|fornavn=Kunsthall|etternavn=Stavanger|besøksdato=2018-09-14}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kunstnerforbundet.no/utstillinger/269|tittel=Kunstnerforbundet|besøksdato=2018-09-14|språk=nb|verk=Kunstnerforbundet}}</ref>, Kunstnerforbundet, Oslo (2017), Stavanger Kunsthall (2018); ''Present''<ref>{{Kilde www|url=https://bomuldsfabriken.no/bomuld_program/present-utstilling/|tittel=PRESENT|besøksdato=2018-09-14|språk=en-US|verk=bomuldsfabriken.no}}</ref>, Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal (2017); ''Wildlife Skulpturpark'', Nesodden (2017-2020); ''Norsk Skulpturbiennale'', [[Vigeland-museet]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.skulpturbiennale.no/norsk-skulpturbiennale-2015.html|tittel=Norsk Skulpturbiennale 2015|besøksdato=2018-09-14|verk=N O R S K    S K U L P T U R B I E N N A L E}}</ref>, Oslo (2016); ''Tusen tråder'', Lillehammer Kunstmuseum<ref>{{Kilde www|url=https://lillehammerartmuseum.com/utstilling/tusen-trader-en-historiefortelling-i-tekstil-23-november-2013-1-juni-2014/|tittel=Lillehammer Kunstmuseum {{!}} » TUSEN TRÅDER – en historiefortelling i tekstil //23. november 2013 – 1. juni 2014|besøksdato=2018-09-14|språk=nb-NO|verk=lillehammerartmuseum.com}}</ref> (2014), og ''Høstutstillingen''<ref>{{Kilde www|url=https://www.hostutstillingen.no/2017/gunvor-nervold-antonsen/|tittel=Gunvor Nervold Antonsen – Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen|besøksdato=2018-09-14|språk=no-nb|verk=Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen}}</ref>, Statens Kunstutstilling, [[Kunstnernes Hus|Kunstnernes Hus,]] Oslo (2017, 2011, 2010). == Prisar og utmerkingar == The Nordic Award in Textiles, Stiftelsen Fokus Borås, Sverige, 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nordicawardintextiles.se/pristagare/|tittel=PRISTAGARE.|besøksdato=2018-09-14|forfattere=|dato=|språk=sv-SE|verk=www.nordicawardintextiles.se|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Gunvor Nervold Antonsen er vinner av The Nordic Award in Textiles 2015|avis=Norske Kunsthåndverkere|url=https://norskekunsthandverkere.no/aktuelt/gunvor-nervold-antonsen-er-vinner-av-nordic-award-textiles-2015|besøksdato=2018-09-14|dato=2015-11-12|språk=nb}}</ref> Norske Kunstforeningers debutantpris, Høstutstillingen 2010, for verket Barovessjan.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kunstforeninger.no/prosjekter/debutantprisen/|tittel=Norske Kunstforeningers debutantpris — Norske Kunstforeninger|besøksdato=2018-09-14|språk=no|verk=Norske Kunstforeninger}}</ref> == Bibliografi == * ''Selvportrett uten briller (2011).'' Katalog utgitt av Norske Kunstforeninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kunstforeninger.no/prosjekter/gunvor-nervold-antonsen-selvportrett-uten-briller/|tittel=Gunvor Nervold Antonsen – Selvportrett uten briller — Norske Kunstforeninger|besøksdato=2018-09-14|språk=no|verk=Norske Kunstforeninger}}</ref> Tekst av Line Ulekleiv. ISBN 978-82-90515-27-5 * ''Spring Burial (2013), Poems for my Poets I,II'' (2012/2013). Kataloger med tekster av Line Ulekleiv. Design av Anne Grethe Thoresen/Multipress forlag. * ''Reisen'' (2017). Boksamarbeid med forfatter Hans Petter Blad. Foto av Christina Leithe Hansen. Design av Aslak Gurholt (Yokoland). H//O//F Forlag. ISBN 978-82-93317-64-7 * ''Tidlige bilder'' (2017). Billedkatalog med tekst av forfatter [[Mirjam Kristensen]]. Design av Anne Grethe Thoresen/Multipress forlag ISBN 978-82-92224-27-4 * ''Kompendium'' (2018). Publikasjon med tekster av Line Ulekleiv, Ann Jäderlund, Hans Petter Blad, [[Rolf Theil]], Even Tråen, Maria Berg Reinertsen og Gunvor Nervold Antonsen. Foto av Heidi Nikolaisen. Design av Aslak Gurholt (Yokoland). H//O//F Forlag. ISBN 978-82-93317-84-5 * ''Vi er margen'' (2019). Dikt av Nervold Antonsen, essay av Jonas Bals og fotografier av Heidi Nikolaisen. H//O//F Forlag. ISBN: 9788293317975 == Innkjøp == Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design<ref>{{Citation|title=⁓ Innkjøpsfondet ⁓|url=http://www.innkjopsfondet.no/innkjop/kunsthandverker/antonsen_gunvor_nervold|website=www.innkjopsfondet.no|accessdate=2020-10-28}}</ref>, KODE Kunstmuseene i Bergen, Norges Bank, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Utenriksdepartementet, Norsk Kulturråd, Kunst på arbeidsplassen<ref>{{Kilde www|url=https://kpa.no/utstillinger/301|tittel=Kunst på Arbeidsplassen|besøksdato=2018-09-14|språk=nb|verk=Kunst på Arbeidsplassen}}</ref>, Textilmuseet, Borås, Abecita Konstmuseums samlingar, Østfold fylkeskommune/Galleri F15, Nordland fylkeskommune, NorgesGruppen, Finanstilsynet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.<ref>{{Citation|title=Doxa [tre]|url=https://digitaltmuseum.no/021048621975/doxa-tre|website=digitaltmuseum.no|accessdate=2020-10-28|language=nn}}</ref> == Kjelder == {{refopning}} <references /> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gunvor Nervold Antonsen|Gunvor Nervold Antonsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. oktober 2020.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://gunvornervoldantonsen.com/ Offisiell nettstad] * [https://kunstnerforbundet.no/kunstnere/455-Gunvor-Nervold-Antonsen Kunstnerforbundet] * [https://vimeo.com/254840461 Video performance; Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger, 2017] * [https://vimeo.com/137237927 Video presentasjon; The Nordic Award In Textiles 2015] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kunstnarar frå Oslo]] [[Kategori:Kunstnarar frå 2000-talet]] pcfh1vz9njwogqm6cxw9avtyvpm1adw 0 383937 3396549 3283581 2022-08-01T14:44:13Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist| |verkeleg namn= Тетяна Михайлівна Решетняк, Tetjana Mykhajlivna Resjetnjak |bakgrunn = soloartist |bilete= Tayanna 2018.jpg |aktive år= 2006–i dag }} '''Tayanna''' ({{fødd|?|1984|fødestad=i [[Tsjernivtsi]]|Тетяна Михайлівна Решетняк}}) er ein ukrainsk songar, skodespelar og komponist.<ref>{{cite web|url=https://kino-teatr.ua/uk/person/reshetnyak-tatyana-12460.phtml|title=Тетяна Решетняк|language=uk|work=kino-teatr.ua|accessdate=23. februar 2019}}</ref> ==Diskografi== * TAYANNA. Портреты (2016) * Тримай мене (2017) ==Kjelder== {{referansar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Tsjernivtsi]] [[Kategori:Ukrainske songarar]] p788el0w7dhi2fz0uq5js6jcavmegz0 0 387712 3396552 3296174 2022-08-01T16:17:38Z 88.90.158.56 Lagt til litt mer info (bl annet alder) og justert en typo. wikitext text/x-wiki '''Ivan Vindheim''' (1971) er ein norsk næringslivsleiar. Han tok over som CEO i lakseoppdrettselskapet [[Mowi]] i 2019 etter å ha jobba som CFO sidan 2012. Tidlegare jobba han 5 år i Lerøy Seafood Group som CFO.<ref>{{Citation|title=Ivan Vindheim - MOWI - Faroes|url=https://mowi.com/fo/?corporate_members=ivan-vindheim|website=mowi.com|accessdate=2021-02-18}}</ref> Ivan Vindheim er utdanna siviløkonom/MBA, statsautorisert revisor og AFA fra NHH i Bergen. ==Kjelder== {{referansar}} [[Kategori:Norske forretningsfolk]] dixwr34k8xh3nvdzuhwf357ftmigklg 0 391590 3396664 3322132 2022-08-02T10:38:00Z CommonsDelinker 1379 [[:commons:User:Orgullobot/commands|Bot]]: Erstattar Grandville.jpg med Jean_Ignace_Isidore_Gérard_Grandville.jpg wikitext text/x-wiki {{infoboks kunstnar|bilete=Jean Ignace Isidore Gérard Grandville.jpg|bilettekst=Portrett av Grandville av Émile Lassalle (1840)}} '''Jean Ignace Isidore Gérard''' ({{datoar}}), vanlegvis kjend under psevdonyma '''Jean-Jacques''', '''J. J. Grandville''' eller berre '''Grandville''', var ein fransk karikaturteiknar. == Liv og virke == [[Fil:Jean Ignace Isidore Gérard (called J. J. Grandville) - La Caricature; Les Ombres Portees, No. 5 - Google Art Project.jpg|mini|venstre|''Les Ombres Portees'', nr. 5 i ''La Caricature''.]] [[Fil:Grandville-large.gif|høgre|mini|portrett|Illustrasjon av Grandville frå ''Un Autre Monde'']] Han var fødd i [[Nancy]] nordaust i Frankrike, i ein kunstnarisk og teatralsk familie. Namnet «Grandville» var det profesjonelle scenenamnet til besteforeldra. Grandville fekk den første opplæringa si i teikning frå faren, som var miniatyrmålar. Då han var tjueein år gammal flytta han til Paris, og gav like etterpå ei samling litografi med tittelen ''Les Tribulations de la petite proprieté''. Han følgde opp med ''Les Plaisirs de tout âge'' og ''La Sibylle des salons'' (1827); men verket som gjorde han kjend var ''Les Métamorphoses du jour'' (1828–29), ein serie på sytti scenar der individ med kroppane til menneske og ansikta til dyr er laga for å spela ein menneskeleg komedie. Desse teikningane er merkverdige for den ekstraordinære evna kunstnaren har til å visamenneskelege eigenskapar i ansiktstrekka til dyr. [[Fil:Grandville_leLoup_Et_Le_Chien.jpg|venstre|mini|Grandville sine «metamorfosar» hadde stor innverknad på fantastiske illustrasjonar.]] [[Fil:Grandville(Seven_of_Wands2).jpg|venstre|mini|''Scènes de la vie privée et publique des animaux'' brukt som tarotkort.]] Suksessen til dette verket førte at han blei gjeven oppdrag frå ulike blad, som ''La Silhouette'', ''L'Artiste'', ''La Caricature'' og ''[[Le Charivari]]''. Dei politiske karikaturane hans som er kjenneteikna av ein frodi [[Satire|satirisk humor]] blei vidt populære. Etter gjeninnføringa av før-sensur av karikaturar i 1835, vigde Grandville seg nesten utelukkande til bokillustrasjonar. Han laga illustrasjonar til ulike standardverk, som songane til Béranger, fablane til [[Jean de La Fontaine|La Fontaine]], ''[[Don Quijote|Don Quixote]]'', ''[[Gulliver's Travels]]'' og ''[[Robinson Crusoe]]''. Han fortsette også å gje ut ulike samlingar av [[Litografi|lithografi]], mellom anna ''La Vie privée et publique des animaux'',<ref name="animaux2">{{cite book|title=Scènes de la vie privée et publique des animaux. Vignettes par Grandville. Études de moeurs contemporaines par De Balzac [et al.] [Publiées sous la direction de P.J. Stahl]|year=1840–41|publisher=Paris Marescq|url=https://archive.org/details/scnesdelaviepr00stah}}[http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/btv1b86002022 vol.1] and [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/btv1b8600203g vol.2] of original edition</ref> ''Les Cent Proverbes'', ''Un Autre Monde<ref name="unautremonde2">{{cite book|author=J.J. Grandville|title=Un autre monde|publisher=H. Fournier, Paris|year=1844|url=https://www.flickr.com/photos/bjacques/sets/72157622452294268}}</ref>'' og ''Les Fleurs animées''. Sjølv om designa til Grandville nokre gangar er unaturlege og absurde, uttrykker dei vanlegvis ein skarp analyse av karakter og ein oppfinnsam fantasi. Humoren hans er alltid temperert og finpussa av følsamheit for kjensler og ein nøktern omtanke. Grandville lei i aukande grad av alvorlege psykiske problem og døydde 17. mars 1847. Han er gravlagt i Cimetière Nord i Saint-Mandé like utanfor Paris. == Ettermæle == [[Fil:Grandville_Les_Mystères_de_l'infini_3.jpg|høgre|mini|''Sjonglør av univers'' frå ''Un Autre Monde'']] Ein av dei største prestasjonane til Grandville, i ei tid då fransk trykkteknologi var i rask utvikling, var ''Les Fleurs Animées'', ein serie bilde som både er poetiske og satiriske. Dei kanskje mest originale bidraga hans til den illustrerte bokforma var ''Un Autre Monde'', som nærmer seg rein [[surrealisme]] før denne retninga fanst. Leiande medlemmar av surrealist-rørsla, som [[André Breton]] og [[Georges Bataille]], rekna Grandville som ein viktig forløpar og inspirasjon for rørsla. Stilen og humoren hans var ein tydeleg innverknad på [[John Tenniel]] og ulike teiknarar for bladet ''[[Punch]]''. Det britiske rockebandet [[Queen]] brukte delar av kunsten hans til albumet sitt ''[[Innuendo av Queen|Innuendo]]'' frå 1991, og til dei flest singlane frå albumet: [[Songen Innuendo|Tittelsporet]], «[[I'm Going Slightly Mad]]», «[[These Are the Days of Our Lives|These Are the Days of Our Lives]]» og «[[The Show Must Go On av Queen|The Show Must Go On]]». Singelen «[[Headlong]]» har også ein figur laga av Grandville på baksida av omslaget. Det amerikanske [[Grunge|grungebandet]] [[Alice in Chains]] brukte også bilde av Grandville til albumet ''Alice in Chains'' frå 1995. Den grafiske romanen ''Grandville'' av Bryan Talbot var sterkt inspirert av illustrasjonane til Grandville. Kunsten til Grandville er mykje brukt i dataspelet ''Aviary Attorney'', som finn stad under ein fiktiv versjon av [[Februarrevolusjonen|februararrevolusjonen i 1848]]. == Galleri == <gallery> Fil:Grandville"Une promenade dans le ciel".gif|«Une promenade dans le ciel», ''[[Le Magasin pittoresque]]'' (1847). Fil:1832 digestion 280.jpg|«Digestion du Budjet travail administratif, politique, moral et surtout économique», ''[[La Caricature (1830–1843)|La Caricature]]'' Fil:Grandville_Cent_Proverbes_F.png|«Cent Proverbes/Les Proverbes vengés» Fil:Granville_1803-47.jpg|Illustrasjon til «[[Reven og kråka|Le corbeau et le renard]]» Fil:L` ordre regne a Varsovie 1831.PNG|''Orden kviler i Warsawa'', satire over nedtrykking av [[Novemberoppreisten]] </gallery> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jean Ignace Isidore Gérard Grandville|Jean Ignace Isidore Gérard Grandville]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. juli 2021.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book |last=Appelbaum |first=Stanley |title=Bizarreries & fantasies of Grandville |orig-year=1974 |year=1987 |publisher=[[Dover Publications|Dover]] (reprint) |isbn=0-486-22991-2 |quote=266 illustrations from ''Un autre mode'' and ''Les animaux''. }} {{Refend}} *{{EB1911 |wstitle=Gérard, Jean Ignace Isidore |volume=11 |page=765}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Cite web|title=J. J. Grandville|url=http://www.gutenberg.org/ebooks/search/?query=grandville|website=gutenberg.org}} (<small>free, available files : html, epub, kindle, text.)</small> * Works by or about Jean Ignace Isidore Gérard Grandville at Internet Archive * J. J. Grandville at Library of Congress Authorities, with 96 catalogue records * {{Cite web|last=Mainardi|first=Patricia|title=Grandville, Visions, and Dreams|url=https://publicdomainreview.org/2018/09/26/grandville-visions-and-dreams/|website=Public Domain Review}} [[Kategori:Franske teikneserieskaparar]] [[Kategori:Franske karikaturteiknarar]] [[Kategori:Franske illustratørar]] [[Kategori:Folk frå Nancy]] [[Kategori:Døde i 1847]] [[Kategori:Fødde i 1803]] m0leivgv9aoxxs8gi0zbr42gw2dl0t0 0 392654 3396575 3369384 2022-08-01T18:03:24Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bok|tittel=Eventyret om Petter Kanin}} '''''The Tale of Peter Rabbit''''' er ei [[Barnelitteratur|barnebok]] skriven og illustrert av [[Beatrix Potter]] og gjeven ut i 1901. Boka fortel soga om den livlege og ulydige [[kanin]]en [[Peter Rabbit]] som lurer seg inn i, og blir jaga rundt, grønsakhagen til Mr. McGregor. Han kjem seg unna og vendar heim til mora, som får han i seng. Soga blei skriven for fem år gamle Noel Moore, sonen til Potter si tidlegare guvernante Annie Carter Moore, i 1893. Ho blei revidert og trykt av Potter sjølv i 1901 etter å ha blitt avvist av fleire forlag. I 1902 gav [[Frederick Warne & Co.]] ut boka, som blei ein suksess. I åra som følgde kom det ut ei rekkje nye utgåver. Boka er blitt omsett til 36 språk,<ref name="MackeyP33">{{Harvard|Mackey|2002|p=33}}</ref> og med sal av 45 millionar eksemplar er ho ei av dei bestseljande bøkene i historia.<ref>Worker's Press</ref> Sidan utgjevinga har boka vore knytt til mange ulike produkt for barn og vaksne, som leiker, dekketøy, mat, klede og filmar. Potter var ein av dei fyrste til å introdusera slike produkt då ho tok patent på ei Peter Rabbit-dokke i 1903, og følgde opp ganske snart med eit brettspel. Peter Rabbit er blitt verande populær blant barn i over eit hundreår, og booka er blitt gjeven ut i nye utgåver og forteljinga tolka i fjernsyn og film. Boka blei omsett til norsk som ''Eventyret om Petter Kanin'' av Oddmund Ljone i 1972.<ref>{{Citation|title=Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201005|website=www.nb.no|accessdate=2021-09-01}}</ref> == Handling == [[Fil:PeterRabbit8.jpg|venstre|mini|Peter et grønsakene til Mr. McGregor]] [[Fil:PeterRabbit15.jpg|mini|høgre|Mr. McGregor prøver å fanga Peter]] Soga tek for seg ein familie [[Antropomorfisme|antropomorf]] kaninar. Kaninmora, som er [[enkje]], åtvarer dei fire barna sine Flopsy, Mopsy, Cottontail, og Peter (den elste) om å ikkje gå inn i grønsakhagen til Mr. McGregor, fordi kona hans ein gong steikte far deira i ein [[pai]] etter at han gjekk inn dit. Trillingane Flopsy, Mopsy og Cottontail gjer som mora seier, og går i staden langs vegen for å plukka [[bjørnebær]]. Men Peter er ulydig og lurer seg inn i hagen for å eta [[grønsak]]er. Peter et meir enn han burde, og får vondt i magen. Han går på leit etter litt [[persille]] for å bli betre, men blir sett avMr. McGregor. Han mister jakka og skorne sine medan han prøver å flykta. Han gøymer seg i ei vasskanne i eit skjul, men må rømma att når Mr. McGregor finn han, og går seg heilt vill. Etter å snika seg forbi ein [[katt]] ser Peter porten han kom inn i hagen gjennom og spring mot han. Han blir sett og jaga av Mr. McGregor att, men klarer å kravla ut under porten. Peter kjem heim, men føler seg dårleg, og blir sendt i seng av mor si. Mora lurer på kleda hans er blitt av, og er irritert fordi dette er andre gongen på to veker at Peter har mista jakke og skor. Ho forstår at han er blitt sjuk av å ha ete i hagen til Mr McGregor. For å kurera mageverken hans gjev Mrs. Rabbit Peter [[kamillete]] i ei teskei. Småsystrene Flopsy, Mopsy og Cottontail får ein god kveldsmat med mjølk, brød og bjørnebær. Mr. McGregor bruker kleda Peter mista til [[fugleskremsel]]et sitt. ==Utgjevingsprosessen== Soga var inspirert av eit kjæledyr Potter hadde hatt tidlegare, som ho kalla Peter Piper.<ref name="MackeyP35">{{Harvard|Mackey|2002|p=35}}</ref> På 1890-talet sendte Potter illustrerte sogebrev til barna til den tidlegare [[Guvernante|guvernanta]] si, Annie Moore. I 1900 føreslo Moore at Potter kunne gje sogene ut som bøker. Potter likte ideen, og lånte breva, som familien Moore hadde teke god vare på. Ho valde ut eit brev frå september 1893 ho hadde skrive til fem år gamle Noel om ein kanin som heitte Peter. Ifølgje Potter-biografen Linda Lear var soga i det opphavlege brevet for kort, så Potter «la til litt tekst og laga nye svart-kvite illustrasjonar [...] og gjorde det meir spennande. Desse endringane saktna forteljinga, la til intrige, og gav ei større kjensle av at tida gjekk. Så kopierte ho forteljinga inn i ei skrivebok med stive permar, og måla eit farga tittelblad av Mrs Rabbit som gjev Peter kamillete».<ref name="LearP142">{{Harvard|Lear|2007|p=142}}</ref> [[Fil:1901_First_Edition_of_Peter_Rabbit.jpg|mini|Tittelsida til den privat utgjevne utgåva frå 1901]] Potter kalla boka si ''The Tale of Peter Rabbit and Mr. McGregor's Garden'' og sende henne til fleire forlag, men fekk henne i retur, også frå Frederick Warne & Co., som tidlegare hadde hatt noko interesse for kunsten hennar. Nokre forleggjarar ønskte ei kortare bok, andre ville ha ei som var lengre. Dei fleste ville også ha fargeillustrasjonar, som nyleg var blitt rimelege og populære.<ref name="LearP143">{{Harvard|Lear|2007|p=143}}</ref> Avslaga var frustrerande for Potter, som visste nøyaktig korleis ho ville ha boka, og kor mykje ho skulle kosta.<ref name="LearP1143-144">{{Harvard|Lear|2007}}</ref> Ho hadde nytta mykje av formatet og stilen til [[Helen Bannerman]] si populære bok ''[[Little Black Sambo]]''. Potter bestemte seg for å gje ut boka på eiga hand, og 16. desember 1901 var dei fyrste 250 eksemplara av den privat trykte ''The Tale of Peter Rabbit'' klare til å sendast til familie og vennar.<ref name="LearP145">{{Harvard|Lear|2007|p=145}}</ref> I 1901 sendte ein familieven av Potter, [[kannik]] [[Hardwicke Rawnsley]], ein versjon av soga i sine eigne formanande vers i lag med Potter sine illustrasjonar og ein del av det reviderte manuskriptet hennar til Frederick Warne & Co.<ref name="LearP145-146">{{Harvard|Lear|2007|pp=145–146}}</ref> Warne avslo denne versjonen, men bad om å få sjå heile det reviderte manuskriptet til Potter. Warne meinte boka hadde vore betre med farga illustrasjonar, men Potter meinte at kanin-brunt og grønt ikkje var gode fargar for kolorerte bilde. Warne avslo boka, men opna for ei mogleg framtidig utgjeving.<ref name="LearP146">{{Harvard|Lear|2007}}</ref> Warne meinte fargeillustrasjonar gjennom heile boka ville vera betre, og føreslo å redusera talet på illustrasjonar frå 42 til 32.<ref name="LearP146"/> Sjølv om Potter fyrst var imot tanken på fargeillustrasjonar, gjekk ho etterkvart med på ideen og sendte Warne fleire fargeillustrasjonar, i lag med den privat trykte utgåva av boka. Warne sendte desse til barnebokillustratøren [[Leonard Leslie Brooke]] , som var imponert. Dette fall saman med eit kraftig oppsving i marknaden for små biletbøker.<ref name="LearP147">{{Harvard|Lear|2007|p=147}}</ref> Det fyrste opplaget blei selt ut, mellom anna til [[Sherlock Holmes]]-skaparen [[Arthur Conan Doyle]], som fekk tak i ei bok til barna sine. Etter at det fyrste private oppplaget på 250 eksemplar var selt ut, blei det laga eit nytt med 200.<ref name="LearP150">{{Harvard|Lear|2007|p=150}}</ref> I eit av eksemplara skreiv ho at hennar eigen kanin Peter var død.<ref name="LearP149">{{Harvard|Lear|2007|p=149}}</ref> Potter og Warne blei til slutt einige om eit fyrste opplag på 5000.<ref name="LearP148">{{Harvard|Lear|2007|p=148}}</ref> Dei skreiv endeleg avtale i juni 1902.<ref name="LearP149">{{Harvard|Lear|2007|p=149}}</ref> Potter var tett involvert i utgjevinga, og laga nye illustrasjonar der det var nødvendig, og småendringar i teksten og teiknsetjinga. Tekst og illustrasjonar blei sende til trykkaren Edmund Evans for [[Xylografi|xylografi-gravering]], og ho gjekk gjennom prøvetrykka. Fyrsteopplaget av boka var blitt selt ut før utgjevingsdatoen i oktober 1902, og det blei raskt trykt nye. Ved slutten av året var det trykt 28 000 eksemplar av ''The Tale of Peter Rabbit''. Eit år etter den fyrste kommersielle utgjevinga var det trykka 56 470 eksemplar.<ref name="LearP152">{{Harvard|Lear|2007|p=152}}</ref> == Film == I 1938, kort tid etter suksessfilmen ''[[Snow White and the Seven Dwarfs]]'', blei [[Walt Disney]] interessert i å laga ein animasjonsfilm som bygde på ''The Tale of Peter Rabbit''. I eit brev til ein venn skreiv Potter at ho var imot planane til Disne, fordi "eg har ikkje så mykje håp for resultatet. Dei føreslår å bruka teiknefilmfigurar; det verkar som om ei rad figurar kan klemmast saman til å gje eit inntrykk av rørsle. Eg trur ikkje bilda ville bli tilfredsstillande ... eg bryr meg ikkje særleg mykje med det!"<ref>{{Cite journal|last=Laws, Emma|year=2007|title=Showing 'What a Woman Has Done': The Beatrix Potter Collections at the V&A|journal=Art Libraries Journal|volume=32|issue=1|pages=25–30|doi=10.1017/S0307472200014826|issn=0307-4722}}</ref> I 1935 blei forteljinga laust fortolka i ein kortfilm av ''[[Merrie Melodies]]'', ''Country Boy''. Soga er ein del endra frå den til Potter, til dømes er etternamnet Rabbit endra til Cottontail, og Peter har to brør i staden for tre systrer. I 1971 var Peter Rabbit ein figur i ballettfilmen ''The Tales of Beatrix Potter''. Seint i 1991 sendte [[Home Box Office|HBO]] ei animert musikalsk fortolking, ''The Tale of Peter Rabbit'', med Carol Burnett som forteljar.<ref name="The Tale of Peter Rabbit">{{Cite web|title=The Tale of Peter Rabbit|url=http://www.tcm.com/tcmdb/title/477043/Tale-of-Peter-Rabbit-The/full-credits.html|access-date=October 9, 2016|website=[[Turner Classic Movies]]|publisher=[[Turner Broadcasting System]] ([[Time Warner]])|location=[[Atlanta]]}}</ref> I 1992 blei det laga ein ny animasjon for [[BBC]], ''The World of Peter Rabbit and Friends'', i lag med ''The Tale of Benjamin Bunny''. Peter Rabbit blei mykje omtalt i ein film om Beatrix Potter frå 2006, ''Miss Potter''. I desember 2012 blei ein ny CGI-animert barne-TV-serie, ''Peter Rabbit'', send på Nickelodeon, og heile serien byrja å sendast i februar 2013.<ref name="People Magazine">{{Cite web|date=12. desember 2012|title=Nickelodeon Premieres Peter Rabbit with Holiday Special|url=http://celebritybabies.people.com/2012/12/13/nickelodeon-premieres-peter-rabbit-with-holiday-special/|access-date=8. februar 2013|website=People Magazine}}</ref><ref name="PRNewswire">{{Cite web|date=7. februar 2013|title=Adventure Abounds in Peter Rabbit, Nickelodeon's New Animated Preschool Series Premiering Tuesday, Feb. 19, At 12&nbsp;pm (ET/PT)|url=https://www.prnewswire.com/news-releases/adventure-abounds-in-peter-rabbit-nickelodeons-new-animated-preschool-series-premiering-tuesday-feb-19-at-12-pm-etpt-190258311.html|access-date=22. oktober 2018|website=PR Newswire}}</ref> I februar 2018 kom det ut ein [[Tredimensjonal film|3D]] live-action/CGI-animert spelefilm, ''Peter Rabbit'', regissert av Will Gluck. James Corden, Daisy Ridley, Margot Robbie og Elizabeth Debicki var stemmeskodespelarar, medan live action-rollene blei spelte av [[Domhnall Gleeson]], Rose Byrne og Sam Neill.<ref>{{Cite web|last=Schaffstall|first=Katherine|date=9 February 2018|title='Peter Rabbit': Meet the Voices Behind the Animated Characters|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/peter-rabbit-cast-meet-famous-voice-actors-1046661/item/james-corden-peter-rabbit-peter-rabbit-meet-voices-behind-animated-character-1046660|access-date=15 May 2019|website=[[The Hollywood Reporter]]}}</ref> I 2021 kom det ut ein oppfølgjar. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} * {{Citation |last=Hallinan |first=Camilla |year=2002 |title=The Ultimate Peter Rabbit: A Visual Guide to the World of Beatrix Potter |location=London (et al.) |publisher=[[Dorling Kindersley]] |isbn=0-7894-8538-9}} * {{citation |last=Lear |first=Linda |year=2007 |title=Beatrix Potter: A Life in Nature |location=New York |publisher=St. Martin's Press |isbn=978-0-312-36934-7 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/isbn_9780312369347 }} * {{citation |last=Mackey |first=Margaret |year=2002 |title=Beatrix Potter's Peter Rabbit: A Children's Classic at 100 |location=Lanham, MD: The Scarecrow Press, Inc. |isbn=0-8108-4197-5 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/beatrixpotterspe0000unse }} * {{citation |last=Mackey |first=Margaret |year=1998 |title=The Case of Peter Rabbit |location=London |publisher=Routledge |isbn=0-8153-3094-4}} * {{citation |last=Ross |first=Ramon Royal |year=1996 |title=Storyteller: The Classic That Heralded America's Storytelling Revival |publisher=August House |isbn=978-0-87483-451-2 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/storytellerclass0000ross }} * {{citation |last=Waller |first=Philip |year=2006 |title=Writers, Readers, and Reputations |location=Oxford |publisher=Oxford University Press |isbn=0-19-820677-1 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/writersreadersre0000wall }} * {{citation |url=http://www.prnewswire.co.uk/cgi/news/release?id=105175 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170815030713/http://www.prnewswire.co.uk/news-releases/workers-press-acknowledge-frederick-warnes-intellectual-property-rights-154549675.html|date=July 10, 2003 |title=Worker's Press acknowledge Frederick Warne's intellectual property rights |website=Prnewswire.co.uk|publisher=Frederick Warne and Co. |location=London |archive-date=15. august 2017 |access-date=2009-08-31}} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Tale of Peter Rabbit|The Tale of Peter Rabbit]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. august 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *''The Tale of Peter Rabbit'' [https://www.gutenberg.org/ebooks/12702 Audio Book] at [[Project Gutenberg]] *''The Tale of Peter Rabbit'' [https://www.linkgua-books.com/#!lecture/1454/The+Tale+of+Peter+Rabbit+by+Beatrix+Potter Semantic ebook] at Linkgua Books *''The Tale of Peter Rabbit'' [https://digital.lib.uiowa.edu/islandora/object/ui:31858028732463 Digital Book] at [[The University of Iowa]] Libraries. Replaced([[Adobe Flash|Flash]]) version (July 2020) * [http://www.peterrabbit.com World of Peter Rabbit]: A website maintained by Potter's first publisher Frederick Warne & Co. {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Peter Rabbit}} [[Kategori:Bøker frå 1901]] [[Kategori:Britiske barnebøker]] [[Kategori:Beatrix Potter]] [[Kategori:Kaninar og harar i kulturen]] 2tv1gf9v1btfsoai57fygzpbeoov312 0 393525 3396561 3334319 2022-08-01T16:58:20Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki [[Fil:Exposition_du_Saint_Sacrement_à_la_Cathédrale_Notre_Dame_de_Strasbourg.jpg|mini|Utstilling av Det heilage altersakramentet i domkyrkja Notre-Dame-de-Strasbourg.]] [[Fil:Fronleichnamsprozession_Bamberg.jpg|mini|Prosesjon i høve Kristi lekamsfest i [[Bamberg]] i 2007]] '''Kristi lekamsfest''', eller '''Corpus Christi''', forkorting for '''Sollemnitas Sanctissimi Corporis et Sanguinis Christi''' («høgtida for [[Jesus|Kristi]] lekam og blod») , tidlegare ''Festum Sanctissimi Corporis Christi'' («høgtida for Kristi lekam» eller «høgtida for den heilage lekamen») er ei katolsk høgtid som feirar det som i den [[Den katolske kyrkja|katolske]] læra er Kristi tilstadevere i [[Nattverd|den heilage eukaristien]], gjennom læra om [[Transsubstansiasjon|transsubstansiasjonen]].<ref>{{Cite web|title=Calendarium Romanum generale: Maius|url=http://www.binetti.ru/collectio/liturgia/missale_files/crg5.htm}}</ref> Høgtida byrja som ei lokal feiring, og blei utvida til heile kyrkja ved ein pavebulle i 1264 <ref>{{cite book|author=Robert E. Alexander|author2=John A. Elliott|url=https://books.google.it/books?id=YkBFDwAAQBAJ&pg=PT43&lpg=PT43|title=Livio Orazio Valentini: An Artist's Spiritual Odyssey|page=43|language=en|publisher=University of South Carolina Press|date=1. april 2018|isbn=9781611178999|oclc=1019855530|archive-url=https://archive.today/20190621173710/https://books.google.it/books?id=YkBFDwAAQBAJ&pg=PT43&lpg=PT43&dq=bolsena%2B2013%2Bjubilee%2Bvatican.va&source=bl&ots=f_YsOQHm8a&sig=ACfU3U1SQCYZoFwEb7xP06OzugqFD_rKww&hl=it&sa=X&ved=2ahUKEwjr29PnifviAhWM16QKHcyLCg0Q6AEwB3oECAkQAQ%23v=onepage&q=bolsena%2B2013%2Bjubilee%2Bvatican.va&f=false|archive-date=21. juni 2019|url-status=live|access-date=21. juni 2019}}</ref><ref>{{Cite web nb|url=https://www.catholicnewsagency.com/news/italys-orvieto-miracle-inspires-thousands-during-jubilee|title=Italy's Orvieto miracle inspires thousands during jubilee|date=7. oktober 2013|location=Rome|archiveurl=https://archive.today/20131007131726/http://www.catholicnewsagency.com/news/italys-orvieto-miracle-inspires-thousands-during-jubilee/|archivedate=7. oktober 2013|accessdate=21. juni 2019}}</ref> ==Markering== === Prosesjonar === Eit vanleg innslag i katolske samanhengar i tillegg til sjølve den liturgiske kyrkjefeiringa er ein folkeleg prosesjon med den konsekrerte hostien i monstrans og gjerne under ein baldakin gjennom gater og vegar ved kyrkjelyden. Denne prosesjonen på Kristi lekamsfest kom litt seinare til enn sjølve festen. Mellom 1275 og 1278 blei den første prosesjonen halden i stiftet St. Gereon i [[Köln]]. Under [[Asparges|aspargesprosesjonen]] blei sakramentet bore i spissen for prosesjonen mellom relikvia. Kannikane i St. Gereon utbreidde denne stadig meir vanlege skikken på Kristi lekamsfest. Etter [[Tridentinarkonsilet]] blei prosesjonen ein demonstrasjon av katolsk trosiver.<ref name="legemsfest">[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/legeme Kristi legemsfest], katolsk.no, 19. mars 2001, oppdatert 14. juni 2017, lest 7. juni 2020.</ref> I [[Det tredje riket|Tyskland under nasjonalsosialismen]] blei kristilekamsprosesjonar av mange sett på som ein trusdemonstrasjon mot [[Nazisme|det nasjonalsosialistiske verdsynet]] og diktaturet.<ref>http://www.swr.de/contra/-/id=7612/nid=7612/did=6415764/11jkdd2/index.html {{daud lenkje}}</ref><ref>{{Cite web| |title=Ein Haus voll Glorie schauet...|journal=Siegburger Blätter|url=http://www.blattwelt.de/siegburger_blaetter/nr_21.pdf|format=PDF; 418 kB}}</ref> I Köln blei deltakinga til slutta skulegrupper i kristilegemsprosesjonar forboden frå og med 1936, sidan nasjonalsosialistane såg på det som ein provokasjon.<ref>Franz Schnellbächer: ''Schüler der Anstalt von 1933 bis 1941.'' I: Städtisches Hölderlin-Gymnasium, Köln (80)-Mülheim (utg.): ''75 Jahre Städtisches Hölderlin-Gymnasium Köln-Mülheim.'' Köln 1987, s.&nbsp;74–82, her s.&nbsp;80&nbsp;f.</ref> === Utbreiing === Høgtida blir vanlegvis feira seksti dagar etter påske (første torsdag etter [[Treeiningssundag]]), medan mange stader, særleg i land der [[Den katolske kyrkja]] er ei minoritetskyrkje som i Noreg, blir dagen feira den følgjande sundagen. I land med stor katolsk folkesetnad er dagen ein offentleg fridag, blant anna i [[Brasil]], [[Bolivia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Colombia]], [[Den dominikanske republikken]], [[Haiti]], [[Kroatia]], [[Liechtenstein]], [[Panama]], [[Peru]], [[Polen]], [[San Marino]], delar av [[Spania]] og [[Sveits]], [[Grenada]], [[Saint Lucia]], [[Trinidad og Tobago]], deler av [[Tyskland]], [[Austerrike]] og [[Aust-Timor]]. Kristi lekamsfest blir òg feira i [[Gammalkatolikkar|den gammalkatolske kyrkja]], den liberalkatolske kyrkja og blant nokre ortodokse kristne som følgjer ein vestleg rituell tradisjon. [[Dei katolske austkyrkjene]], som er del av den katolske kyrkja og dermed har den same underliggjande teologi som grunngjev treeiningsfesten, har ikkje feiringa i sin kalender. Nokre av dei feirar henne likevel. Dagen er òg i [[Kyrkjeåret|den liturgiske kalenderen]] til nokre [[Den anglikanske kyrkja|anglikanske]] kyrkjer, særleg [[Den engelske kyrkja]].<ref>[https://www.churchofengland.org/prayer-and-worship/worship-texts-and-resources/common-worship/churchs-year/festivals/day-thanksgiving-institution-holy-communion-corpus-christi#block-cofe-content The Church of England: Festivals]</ref> [[Martin Luther]] gjekk ut mot prosesjonar med dei konsekrerte nattverdselementa. Festen var likevel med i lutherske liturgiske kalendrar fram til rundt år 1600.<ref>[[Frank Senn]]: Christian Liturgy: Catholic and Evangelical, Fortress Press, 1997. s. 344. {{ISBN|0-8006-2726-1}}</ref> ==Sjå òg== *[[Corpus Christi]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kristi legemsfest|Kristi legemsfest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. oktober 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * Guido Fuchs: ''Fronleichnam.'' ''Ein Fest in Bewegung.'' Pustet, Regensburg 2006, ISBN 3-7917-1992-0. * Jean Bertholet: ''Histoire de l'institution de la Fête-Dieu'', Liège, 1746. * Marie-Nicolas Bouillet et Alexis Chassang (red.), «Fête-Dieu», i Dictionnaire universel d’histoire et de géographie, 1878 * Fondation Anne-Gabrielle et Nicola-V. Bretz-Heritier :''Fête-Dieu à Savièse, histoire d'une communauté solidaire fidèle à ses valeurs et à ses traditions" Éditions de la Chevignine, CH-1965 Savièse, 2008, {{ISBN|978-2-9700615-0-2}}'' * AA.VV., ''Studi Eucaristici.'' ''Atti della Settimana internazionale di Alti Studi teologici e storici'', Torino, Tipografia Fratelli Scaravaglio & C., 1966. * J.A. Weisheipl, "L’Ufficio del Corpus Domini redatto ad Orvieto da san Tommaso d’Aquino (testi da J.A. Weisheipl e J.-P. Torrell)", i ''Tommaso D’Aquino.'' ''Vita, pensiero, opere, Milano'', Jaca Book, 1988, s. 182-190. * Maurizio Magnani: ''Spiegare i miracoli.'' ''Interpretazione critica di prodigi e guarigioni miracolose'', Bari, Edizioni Dedalo, 2005, ISBN 88-220-6279-5. ;Omtale ved katolsk.no: * [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/legeme Festen for Kristi legeme og blod]. Omtale med bakgrunn frå 2017. * [http://www.katolsk.no/nyheter/2013/05/verdensvid-tilbedelse-pa-kristi-legemsfest Verdensvid tilbedelse på Kristi Legemsfest] frå 29. mai 2013 [[Kategori:Den anglikanske kyrkja]] [[Kategori:Katolisisme]] [[Kategori:Kristne høgtider]] 55d47048csfazk32g35nb9resofocqk 3396562 3396561 2022-08-01T16:59:23Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Exposition_du_Saint_Sacrement_à_la_Cathédrale_Notre_Dame_de_Strasbourg.jpg|mini|Utstilling av Det heilage altersakramentet i domkyrkja Notre-Dame-de-Strasbourg.]] [[Fil:Fronleichnamsprozession_Bamberg.jpg|mini|Prosesjon i høve Kristi lekamsfest i [[Bamberg]] i 2007]] '''Kristi lekamsfest''', eller '''Corpus Christi''', forkorting for '''Sollemnitas Sanctissimi Corporis et Sanguinis Christi''' («høgtida for [[Jesus|Kristi]] lekam og blod»), tidlegare ''Festum Sanctissimi Corporis Christi'' («høgtida for Kristi lekam» eller «høgtida for den heilage lekamen») er ei katolsk høgtid som feirar det som i den [[Den katolske kyrkja|katolske]] læra er Kristi tilstadevere i [[Nattverd|den heilage eukaristien]], gjennom læra om [[Transsubstansiasjon|transsubstansiasjonen]].<ref>{{Cite web|title=Calendarium Romanum generale: Maius|url=http://www.binetti.ru/collectio/liturgia/missale_files/crg5.htm}}</ref> Høgtida byrja som ei lokal feiring, og blei utvida til heile kyrkja ved ein pavebulle i 1264 <ref>{{cite book|author=Robert E. Alexander|author2=John A. Elliott|url=https://books.google.it/books?id=YkBFDwAAQBAJ&pg=PT43&lpg=PT43|title=Livio Orazio Valentini: An Artist's Spiritual Odyssey|page=43|language=en|publisher=University of South Carolina Press|date=1. april 2018|isbn=9781611178999|oclc=1019855530|archive-url=https://archive.today/20190621173710/https://books.google.it/books?id=YkBFDwAAQBAJ&pg=PT43&lpg=PT43&dq=bolsena%2B2013%2Bjubilee%2Bvatican.va&source=bl&ots=f_YsOQHm8a&sig=ACfU3U1SQCYZoFwEb7xP06OzugqFD_rKww&hl=it&sa=X&ved=2ahUKEwjr29PnifviAhWM16QKHcyLCg0Q6AEwB3oECAkQAQ%23v=onepage&q=bolsena%2B2013%2Bjubilee%2Bvatican.va&f=false|archive-date=21. juni 2019|url-status=live|access-date=21. juni 2019}}</ref><ref>{{Cite web nb|url=https://www.catholicnewsagency.com/news/italys-orvieto-miracle-inspires-thousands-during-jubilee|title=Italy's Orvieto miracle inspires thousands during jubilee|date=7. oktober 2013|location=Rome|archiveurl=https://archive.today/20131007131726/http://www.catholicnewsagency.com/news/italys-orvieto-miracle-inspires-thousands-during-jubilee/|archivedate=7. oktober 2013|accessdate=21. juni 2019}}</ref> ==Markering== === Prosesjonar === Eit vanleg innslag i katolske samanhengar i tillegg til sjølve den liturgiske kyrkjefeiringa er ein folkeleg prosesjon med den konsekrerte hostien i monstrans og gjerne under ein baldakin gjennom gater og vegar ved kyrkjelyden. Denne prosesjonen på Kristi lekamsfest kom litt seinare til enn sjølve festen. Mellom 1275 og 1278 blei den første prosesjonen halden i stiftet St. Gereon i [[Köln]]. Under [[Asparges|aspargesprosesjonen]] blei sakramentet bore i spissen for prosesjonen mellom relikvia. Kannikane i St. Gereon utbreidde denne stadig meir vanlege skikken på Kristi lekamsfest. Etter [[Tridentinarkonsilet]] blei prosesjonen ein demonstrasjon av katolsk trosiver.<ref name="legemsfest">[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/legeme Kristi legemsfest], katolsk.no, 19. mars 2001, oppdatert 14. juni 2017, lest 7. juni 2020.</ref> I [[Det tredje riket|Tyskland under nasjonalsosialismen]] blei kristilekamsprosesjonar av mange sett på som ein trusdemonstrasjon mot [[Nazisme|det nasjonalsosialistiske verdsynet]] og diktaturet.<ref>http://www.swr.de/contra/-/id=7612/nid=7612/did=6415764/11jkdd2/index.html {{daud lenkje}}</ref><ref>{{Cite web| |title=Ein Haus voll Glorie schauet...|journal=Siegburger Blätter|url=http://www.blattwelt.de/siegburger_blaetter/nr_21.pdf|format=PDF; 418 kB}}</ref> I Köln blei deltakinga til slutta skulegrupper i kristilegemsprosesjonar forboden frå og med 1936, sidan nasjonalsosialistane såg på det som ein provokasjon.<ref>Franz Schnellbächer: ''Schüler der Anstalt von 1933 bis 1941.'' I: Städtisches Hölderlin-Gymnasium, Köln (80)-Mülheim (utg.): ''75 Jahre Städtisches Hölderlin-Gymnasium Köln-Mülheim.'' Köln 1987, s.&nbsp;74–82, her s.&nbsp;80&nbsp;f.</ref> === Utbreiing === Høgtida blir vanlegvis feira seksti dagar etter påske (første torsdag etter [[Treeiningssundag]]), medan mange stader, særleg i land der [[Den katolske kyrkja]] er ei minoritetskyrkje som i Noreg, blir dagen feira den følgjande sundagen. I land med stor katolsk folkesetnad er dagen ein offentleg fridag, blant anna i [[Brasil]], [[Bolivia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Colombia]], [[Den dominikanske republikken]], [[Haiti]], [[Kroatia]], [[Liechtenstein]], [[Panama]], [[Peru]], [[Polen]], [[San Marino]], delar av [[Spania]] og [[Sveits]], [[Grenada]], [[Saint Lucia]], [[Trinidad og Tobago]], deler av [[Tyskland]], [[Austerrike]] og [[Aust-Timor]]. Kristi lekamsfest blir òg feira i [[Gammalkatolikkar|den gammalkatolske kyrkja]], den liberalkatolske kyrkja og blant nokre ortodokse kristne som følgjer ein vestleg rituell tradisjon. [[Dei katolske austkyrkjene]], som er del av den katolske kyrkja og dermed har den same underliggjande teologi som grunngjev treeiningsfesten, har ikkje feiringa i sin kalender. Nokre av dei feirar henne likevel. Dagen er òg i [[Kyrkjeåret|den liturgiske kalenderen]] til nokre [[Den anglikanske kyrkja|anglikanske]] kyrkjer, særleg [[Den engelske kyrkja]].<ref>[https://www.churchofengland.org/prayer-and-worship/worship-texts-and-resources/common-worship/churchs-year/festivals/day-thanksgiving-institution-holy-communion-corpus-christi#block-cofe-content The Church of England: Festivals]</ref> [[Martin Luther]] gjekk ut mot prosesjonar med dei konsekrerte nattverdselementa. Festen var likevel med i lutherske liturgiske kalendrar fram til rundt år 1600.<ref>[[Frank Senn]]: Christian Liturgy: Catholic and Evangelical, Fortress Press, 1997. s. 344. {{ISBN|0-8006-2726-1}}</ref> ==Sjå òg== *[[Corpus Christi]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kristi legemsfest|Kristi legemsfest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. oktober 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * Guido Fuchs: ''Fronleichnam.'' ''Ein Fest in Bewegung.'' Pustet, Regensburg 2006, ISBN 3-7917-1992-0. * Jean Bertholet: ''Histoire de l'institution de la Fête-Dieu'', Liège, 1746. * Marie-Nicolas Bouillet et Alexis Chassang (red.), «Fête-Dieu», i Dictionnaire universel d’histoire et de géographie, 1878 * Fondation Anne-Gabrielle et Nicola-V. Bretz-Heritier :''Fête-Dieu à Savièse, histoire d'une communauté solidaire fidèle à ses valeurs et à ses traditions" Éditions de la Chevignine, CH-1965 Savièse, 2008, {{ISBN|978-2-9700615-0-2}}'' * AA.VV., ''Studi Eucaristici.'' ''Atti della Settimana internazionale di Alti Studi teologici e storici'', Torino, Tipografia Fratelli Scaravaglio & C., 1966. * J.A. Weisheipl, "L’Ufficio del Corpus Domini redatto ad Orvieto da san Tommaso d’Aquino (testi da J.A. Weisheipl e J.-P. Torrell)", i ''Tommaso D’Aquino.'' ''Vita, pensiero, opere, Milano'', Jaca Book, 1988, s. 182-190. * Maurizio Magnani: ''Spiegare i miracoli.'' ''Interpretazione critica di prodigi e guarigioni miracolose'', Bari, Edizioni Dedalo, 2005, ISBN 88-220-6279-5. ;Omtale ved katolsk.no: * [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/legeme Festen for Kristi legeme og blod]. Omtale med bakgrunn frå 2017. * [http://www.katolsk.no/nyheter/2013/05/verdensvid-tilbedelse-pa-kristi-legemsfest Verdensvid tilbedelse på Kristi Legemsfest] frå 29. mai 2013 [[Kategori:Den anglikanske kyrkja]] [[Kategori:Katolisisme]] [[Kategori:Kristne høgtider]] 642kwr7km7jkuvcyxux4aew7cy9r42i 0 393648 3396541 3335195 2022-08-01T14:32:40Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''José Eduardo dos Santos'''{{mrk|Uttalt {{IPA|ʒuˈzɛ eˈðwaɾðu dus ˈsɐ̃tuʃ}} }} {{datoar}})<ref name=Scare>W. Martin James and Susan Herlin Broadhead, ''Historical Dictionary of Angola'' (2004), Scarecrow Press, s. 145.</ref> var ein [[Angola|angolansk]] politikar som var president i landet frå 1979 til 2017. Som president var José Eduardo dos Santos også leiar for [[den angolanske hæren]] (FAA) og partileiar for [[MPLA]], partiet som hadde styrt Angola sidan landet fekk sjølvstende i 1975.<ref>{{cite web|title=Introduction ::Angola|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/angola/}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== {{reflist}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Angolanske politikarar]] [[Kategori:Angolanske presidentar]] [[Kategori:Folk frå Luanda]] 9xyrjaah7v7adq6vr0miswvn9i4d2lm 0 394672 3396534 3343242 2022-08-01T12:12:14Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist}} '''Courtney Love''' (fødd '''Courtney Michelle Harrison''', {{datoar}}) er ein [[USA|amerikansk]] [[Vokalist|songar]], [[gitarist]], [[skodespelar]] og modell. Love er enka etter [[Kurt Cobain]], frontmannen i [[Musikkgruppa Nirvana|Nirvana]]. Dei fekk dottera Frances Bean Cobain saman. == Musikkarriere == Courtney Love var vokalist i [[Faith No More]] ein kort periode på starten av 1980-talet. Samtidig var ho med i [[Sugar Baby Doll]] saman med [[Kat Bjelland]] og [[Jennifer Finch]]. Seinare var ho med å danna banda [[Babes in Toyland]], også saman med Bjelland. Courtney danna sidan [[bandet Hole]] i 1989, som offisielt vart oppløyst i 2002. No er ho solo-artist. I starten av karrieren lykkast Courtney Love meir som skodespelar, og spelte mellom anna i ''Sid & Nancy'' (film om [[Sid Vicious]] og Nancy Spungen) i 1986. Courtney Love er kjent som ein trendsetjar og har fått æra for stilen «kinderwhore». Det er blitt diskutert om ho har stole ideen frå Kat Bjelland, eller om det er omvendt. == Diskografi == === Album === ==== Hole ==== * The First Session 4-Track (1989) * Pretty on the Inside (1991) * Live Through This (1994) * My Body, the Hand Grenade (1997) * Celebrity Skin (1998) * Nobody's Daughter (2010) ==== Solo ==== * America's Sweetheart (2004) === Singlar og EP-er === ==== Hole ==== * Dicknail (1991) * Retard Girl (1991) * Teenage Whore (1991) * Beautiful Son (1993) * Miss World (1994) * Doll Part sin (1995) * Violet (1995) * Softer, Softest (1995) * Ask for It (EP) (1995) * Gold Dust Woman (1996) * The First Session (EP) (1997) * Celebrity Skin (1998) * Malibu (1998) * Awful (EP) (1999) * Be a Ein (2000) * Skinny Little Bitch (2010) ==== Solo ==== * Hald on to Me (2004) * Mono (2004) == Filmar == * Sid and Nancy (1986) * Straight to Hell (1987) * Tapeheads (1988) * 1991: The Year Punk Broke (1992; dokumentar) * Basquiat (1996) * Feeling Minnesota (1996) * Larry Flynt &ndash; skandalenes mann (1996) * Not Bad for a Girl (1996; dokumentar) * Off the Menu: The Last Days of Chasen's (1997; dokumentar) * Kurt & Courtney (1998) (dokumentar) * 200 Cigarettes (1999) * Man on the Moon (1999) * Beat (2000) * Bounce: Behind the Velvet Rope (2000; dokumentar) * Julie Johnson (2001) * Last Party 2000 (2001; dokumentar) * Trapped (2002) * Mayor of the Sunset Strip (2003; dokumentar) * (This Is Known as) The Blues Scale (2004; dokumentar) * Miss June (2005) == Kjelder == {{refbetre|dato=2022}} {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Courtney Love|Courtney Love]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 12. november 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunsstoff == {{Imdb namn}} {{Commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Grungemusikarar]] [[Kategori:Folk frå San Francisco]] [[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:USA-amerikanske modellar]] [[Kategori:USA-amerikanske gitaristar]] k5zs60wytxgbbghkue3c7bi6lhvumnk 0 396634 3396546 3356951 2022-08-01T14:40:00Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|bilete=Brikama Nyambai Road.jpg|zoom=9}} '''Brikama''' er den nest største byen i [[Gambia]]. Han er hovudby i regionen Westernen Division og ligg cirka 35 km sør for hovudstaden i landet [[Banjul]]. Til Banjul internasjonale lufthamn er det cirka 6 km. I 2006 var Brikama rekna for å ha cirka 80 726 innbyggarar. Ved folketeljinga i 2003 hadde byen 57 556 innbyggarar.<ref name="Columbia Brikama">{{Webbref|url=http://www.columbia.edu/~msj42/Western%20Division.htm|titel=Western Division|verk=The Atlas of the Gambia|utgivare=Columbia University|språk=engelsk|hämtdatum=1. februar 2015}}</ref> Brikama er kjend for [[treskjering]], og er òg eit sentrum for [[musikk]] i Gambia. ==Galleri== <gallery> 316665074_34a80dfc88_o.jpg|Marknad i Brikama. Brikama-market-gambia-teleaire.jpg|Utskjeringa av [[djembe]]trommer </gallery> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Brikama|Brikama]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 16. februar 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Gambia]] nvlbfeaf3pqaok4596bh1y92rgltitc 0 400073 3396550 3396507 2022-08-01T16:02:38Z 89.8.117.226 https://en.wikipedia.org/wiki/Muravey-class_patrol_boat wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 59== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971 || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (Sjå også Prosjekt 1154.0 - fregattar som er i teneste.) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |} ==Prosjektnummer over 60== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]], ei anna nemning, var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== *Prosjekt 159, [[Petya-klassen|Petya-klassen]] (engelsk transkripsjon) fregattar *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== *Prosjekt 204, [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> Serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 9afh3iensciqt02zinteygubsrn2cc3 3396551 3396550 2022-08-01T16:09:45Z 89.8.117.226 /* Prosjektnummer over 150 */ wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 59== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971 || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (Sjå også Prosjekt 1154.0 - fregattar som er i teneste.) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |} ==Prosjektnummer over 60== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]], ei anna nemning, var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== *Prosjekt 204, [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> Serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] njgfc483ric95en22h2trhk51mvseq4 3396555 3396551 2022-08-01T16:40:06Z 89.8.117.226 /* Prosjektnummer over 60 */ wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 59== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971 || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (Sjå også Prosjekt 1154.0 - fregattar som er i teneste.) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |} ==Prosjektnummer over 60== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== *Prosjekt 204, [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> Serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] naqv85tq2qeh09y39bh076b92k6lx1a 3396558 3396555 2022-08-01T16:50:12Z 89.8.117.226 /* Prosjektnummer 1 til 59 */ wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 59== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971 || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |} ==Prosjektnummer over 60== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== *Prosjekt 204, [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> Serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] dm2w47ik7g4g5umwryutw3f9jk5f08y 3396560 3396558 2022-08-01T16:56:32Z 89.8.117.226 /* Prosjektnummer 1 til 59 */ wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 59== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |} ==Prosjektnummer over 60== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== *Prosjekt 204, [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> Serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 4gzs2ni92ddt0rn0swvb5p74k93b2g1 3396563 3396560 2022-08-01T17:02:48Z 89.8.117.226 /* Prosjektnummer over 200 */ wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 59== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |} ==Prosjektnummer over 60== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]] |} *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> Serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] dm4lp3k6safs21pui6xlhyvxxmb7f94 3396603 3396563 2022-08-02T02:49:51Z 89.8.72.237 https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_active_Russian_Navy_ships wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 59== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |} ==Prosjektnummer over 60== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]] |} *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> Serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] g9dptpzs88ptzdoeizoypfxxt1b1edh 3396616 3396603 2022-08-02T03:53:32Z 89.8.72.237 /* Referansar */ wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 59== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |} ==Prosjektnummer over 60== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]] |} *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> Serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 5rwqy99k8y9whcgnzwuwnv6uyxti299 3396617 3396616 2022-08-02T04:04:03Z 89.8.72.237 Prosjektnummer over 50 wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]] |} *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> Serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] bm33namhn2k2uxu9lh6o4l9oc4gmtrx 3396618 3396617 2022-08-02T04:27:31Z 89.8.72.237 /* Prosjektnummer over 1000 */ wikitext text/x-wiki '''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg |200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar *Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt *Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar *Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker) ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]] |} *Prosjekt 205M Tsunami, [[Osa-klassen|Osa-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar ==Prosjektnummer over 300== *Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt *Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy *Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== *Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar *Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klasse ubåt *Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine *Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste. *Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste. *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste. *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste. *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste. *864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste *Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste *885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar *Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== *Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] eq9xjvc8gn4h4fccabgw1hvj2dik37v 0 400090 3396532 3396518 2022-08-01T12:08:12Z Ranveig 39 Fmt. wikitext text/x-wiki [[Fil:Portrett av Arne og Hulda Garborg med sønnen, Arne Olaus "Tuften" Fjørtoft Garborg - no-nb digifoto 20150430 00001 blds 03749.jpg|mini|Familien Garborg i Stavanger sommaren 1892.]] '''''Et frit forhold''''' er tittelen på [[Hulda Garborg|Hulda Garborgs]] debutroman, utgitt av [[Mons Litleré]] i 1892. Boka er [[Naturalismen|naturalistisk]] og nyanserer effekten av [[Kristianiabohemen|kristianiabohemens]] bodskap om «fri kjærleik». Hovudpersonen, frøken Halvorsen, arbeider som butikkjomfru i [[Oslo|Kristiania]] og innleiar eit forhold til sjefen sin. Resultatet er auka materiell velstand, men at ingen av dei blir noko særleg lukkelege. I tråd med naturalismens lære skjer ei moralsk forderving hos begge partar som følgje av økonomiske vanskelegheitar. Då boka kom ut var Hulda Garborg 30 år. Året før hadde ho hjelpt mannen sin, [[Arne Garborg|Arne]], med å skriva romanen ''[[Hjaa ho mor]]''. Denne var delvis basert på oppveksten og hennar eigne erfaringar som butikkjomfru, og skulle bli ein internasjonal suksess. Våren og sommaren 1892 var familien i Stavanger for at Arne skulle skriva ferdig romanen ''[[Romanen Fred|Fred]]''. Arne leigde seg eit rom på Orre for å få arbeidsro, medan Hulda og sonen deira, [[Arne Olaus Fjørtoft Garborg|Tuften]], budde hos Arne sin bror på Sanddal ved Stavanger. Ho nytta ventetida til å skriva det som skulle bli ''Et frit Forhold''. Arne såg at kona hadde skrive «ei merkjeleg god bok» og sendte manuset til forleggaren sin. Litleré fekk manuset anonymt, men gav straks beskjed om at han ville gje det ut viss han berre fekk vita kven som hadde skrive det. Boka fekk lite merksemd, men blei begynnelsen på ein omfattande forfattarskap som til slutt talte rundt 40 titlar. Allereie i 1895 skreiv ho suksessen [[Rasjonelt fjøsstell]], og ho blei snart ein av landets mest populære dramatikarar. == Bakgrunnsstoff == * {{ Kjelde bok | forfattar = Garborg, Hulda | utgjeve år = 1993 | tittel =Et frit forhold | isbn = 8243000267 | forlag = Spartacus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070307090 }} i5agjx9ge1d6tjig4w0iskz1oxfypxf 3396533 3396532 2022-08-01T12:08:44Z Ranveig 39 +[[Kategori:Hulda Garborg]]; +[[Kategori:Bøker frå 1892]]; +[[Kategori:Norske bøker]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Portrett av Arne og Hulda Garborg med sønnen, Arne Olaus "Tuften" Fjørtoft Garborg - no-nb digifoto 20150430 00001 blds 03749.jpg|mini|Familien Garborg i Stavanger sommaren 1892.]] '''''Et frit forhold''''' er tittelen på [[Hulda Garborg|Hulda Garborgs]] debutroman, utgitt av [[Mons Litleré]] i 1892. Boka er [[Naturalismen|naturalistisk]] og nyanserer effekten av [[Kristianiabohemen|kristianiabohemens]] bodskap om «fri kjærleik». Hovudpersonen, frøken Halvorsen, arbeider som butikkjomfru i [[Oslo|Kristiania]] og innleiar eit forhold til sjefen sin. Resultatet er auka materiell velstand, men at ingen av dei blir noko særleg lukkelege. I tråd med naturalismens lære skjer ei moralsk forderving hos begge partar som følgje av økonomiske vanskelegheitar. Då boka kom ut var Hulda Garborg 30 år. Året før hadde ho hjelpt mannen sin, [[Arne Garborg|Arne]], med å skriva romanen ''[[Hjaa ho mor]]''. Denne var delvis basert på oppveksten og hennar eigne erfaringar som butikkjomfru, og skulle bli ein internasjonal suksess. Våren og sommaren 1892 var familien i Stavanger for at Arne skulle skriva ferdig romanen ''[[Romanen Fred|Fred]]''. Arne leigde seg eit rom på Orre for å få arbeidsro, medan Hulda og sonen deira, [[Arne Olaus Fjørtoft Garborg|Tuften]], budde hos Arne sin bror på Sanddal ved Stavanger. Ho nytta ventetida til å skriva det som skulle bli ''Et frit Forhold''. Arne såg at kona hadde skrive «ei merkjeleg god bok» og sendte manuset til forleggaren sin. Litleré fekk manuset anonymt, men gav straks beskjed om at han ville gje det ut viss han berre fekk vita kven som hadde skrive det. Boka fekk lite merksemd, men blei begynnelsen på ein omfattande forfattarskap som til slutt talte rundt 40 titlar. Allereie i 1895 skreiv ho suksessen [[Rasjonelt fjøsstell]], og ho blei snart ein av landets mest populære dramatikarar. == Bakgrunnsstoff == * {{ Kjelde bok | forfattar = Garborg, Hulda | utgjeve år = 1993 | tittel =Et frit forhold | isbn = 8243000267 | forlag = Spartacus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070307090 }} [[Kategori:Hulda Garborg]] [[Kategori:Bøker frå 1892]] [[Kategori:Norske bøker]] 4nbvmhzubh9a8ld2fbuvq8d3v9vt6w6 3396537 3396533 2022-08-01T13:01:29Z Oerjanjohansen 32305 wikitext text/x-wiki [[Fil:Portrett av Arne og Hulda Garborg med sønnen, Arne Olaus "Tuften" Fjørtoft Garborg - no-nb digifoto 20150430 00001 blds 03749.jpg|mini|Familien Garborg i Stavanger sommaren 1892.]] '''''Et frit forhold''''' er tittelen på [[Hulda Garborg|Hulda Garborgs]] debutroman, utgitt av [[Mons Litleré]] i 1892. Boka er [[Naturalismen|naturalistisk]] og nyanserer effekten av [[Kristianiabohemen|kristianiabohemens]] bodskap om «fri kjærleik». Hovudpersonen, frøken Halvorsen, arbeider som butikkjomfru i [[Oslo|Kristiania]] og innleiar eit forhold til sjefen sin. Resultatet er auka materiell velstand, men at ingen av dei blir noko særleg lukkelege. I tråd med naturalismens lære skjer ei moralsk forderving hos begge partar som følgje av økonomiske vanskelegheitar. Då boka kom ut var Hulda Garborg 30 år. Året før hadde ho hjelpt mannen sin, [[Arne Garborg|Arne]], med å skriva romanen ''[[Hjaa ho mor]]''. Denne var delvis basert på oppveksten og hennar eigne erfaringar som butikkjomfru, og skulle bli ein internasjonal suksess. Våren og sommaren 1892 var familien i Stavanger for at Arne skulle skriva ferdig romanen ''[[Romanen Fred|Fred]]''. Han leigde seg eit rom på [[Orre]] for å få arbeidsro, medan Hulda og sonen deira, [[Arne Olaus Fjørtoft Garborg|Tuften]], budde hos Arne sin bror på Sanddal ved Stavanger. Ho nytta ventetida til å skriva det som skulle bli ''Et frit Forhold''. Arne såg at kona hadde skrive «ei merkjeleg god bok» og sendte manuset til forleggaren sin. Litleré fekk manuset anonymt, men gav straks beskjed om at han ville gje det ut viss han berre fekk vita kven som hadde skrive det. Boka fekk lite merksemd, men blei begynnelsen på ein omfattande forfattarskap som til slutt talte rundt 40 titlar. Allereie i 1895 skreiv ho suksessen [[Rasjonelt fjøsstell]], og ho blei snart ein av landets mest populære dramatikarar. == Bakgrunnsstoff == * {{ Kjelde bok | forfattar = Garborg, Hulda | utgjeve år = 1993 | tittel =Et frit forhold | isbn = 8243000267 | forlag = Spartacus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070307090 }} [[Kategori:Hulda Garborg]] [[Kategori:Bøker frå 1892]] [[Kategori:Norske bøker]] laz0xdif8gbodapipmpxvffy8a476b1 0 400091 3396622 2022-08-02T06:48:22Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Konsul-klasse djupvassfartøy]] til [[Konsul-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Konsul-klassen]] apckn5l5vzd3sh6iwhr5zv8e24k8eom 0 400092 3396625 2022-08-02T06:57:30Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Ubåtklassen Yasen]] til [[Severodvinsk-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Severodvinsk-klassen]] 2swuxkkesofqb0tud351uqn1v2ugkm7 1 400093 3396627 2022-08-02T06:57:30Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Diskusjon:Ubåtklassen Yasen]] til [[Diskusjon:Severodvinsk-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Diskusjon:Severodvinsk-klassen]] j0hlf6j8xkwlpsenyxe77y9ay0kwpwc 10 400094 3396633 2022-08-02T07:12:35Z Ranveig 39 Frå en: wikitext text/x-wiki {{cite web | url = {{#switch: {{{1}}} |pr|jam|ven|doomsday|watch=https://www.ibiblio.org/lighthouse/{{trim|{{{1}}}}}.html |sparkplugs|earlyiron|oldstylebrick|octagonals|oldest=https://www.ibiblio.org/lighthouse/types/{{trim|{{{1}}}}}.html |earlyintegral=https://www.ibiblio.org/lighthouse/types/earlyintegral.htm |buttressed=https://www.ibiblio.org/lighthouse/types/Canada/buttressed.htm |#default=https://www.ibiblio.org/lighthouse/{{trim|{{{1}}}}}.htm}} | work = {{#ifeq:{{{1}}}|index||The Lighthouse Directory}} | last = Rowlett | first = Russ | publisher = {{#ifeq:{{{link|}}} | no |University of North Carolina at Chapel Hill | [[University of North Carolina at Chapel Hill]]}} | access-date = {{{access-date|{{{accessdate|}}}}}} | date = {{{date|}}} | ref = {{{ref|}}} | archive-url = {{{archive-url|}}} | archive-date = {{{archive-date|}}} | url-status = {{{url-status|}}} | no-tracking = {{{no-tracking|{{{template doc demo|}}}}}} | title = {{#switch: {{{1}}} <!-- Starting with general pages --> | tallest = The Tallest Lighthouses | nvi = Navassa Island Lighthouse | phl-esp = Spanish Lighthouses of the Philippines | storm_warning_towers = Coastal Warning Display Towers | doomsday = The Doomsday List | watch = The Watch List of Threatened Lighthouses | can_watch = The Canadian Watch List of Threatened Lighthouses | index = The Lighthouse Directory | windward = Windward Point Light (Faro Punta Barloventa), Guantánamo | n = Navassa Island Lighthouse | sparkplugs = Sparkplug Lighthouses, 1871–1926 | earlyintegral = The Oldest Integral Lighthouses | earlyiron = Tall Towers of Iron, 1844–1881 | oldstylebrick = Old Style Brick Lighthouses, 1820–1849 | octagonals = Early Federal Octagonals, 1792–1817 | oldest = The Oldest U.S. Towers, 1764–1791 | buttressed = Canadian Flying Buttress Lighthouses | Lighthouses of {{#switch: {{{1}}} <!-- General form --> | ct = the United States: Connecticut | de = the United States: Delaware | me = the United States: Eastern Maine | me2 = the United States: Southern Maine | md = the United States: Maryland | ma = the United States: Northern Massachusetts | ma2 = the United States: Southeast Massachusetts | nh = the United States: New Hampshire | nj = the United States: New Jersey | nydn = the United States: Downstate New York | nyup = the United States: Upstate New York | pa = the United States: Northwestern Pennsylvania | pase = the United States: Southeastern Pennsylvania | ri = Rhode Island | vt = the United States: Vermont | al = the United States: Alabama | fl = the United States: Eastern Florida and the Keys | flw = the United States: Western Florida | ga = the United States: Georgia | la = Louisiana | ms = the United States: Mississippi | nc = the United States: North Carolina | sc = the United States: South Carolina | tx = Texas | va = the United States: Virginia | il = the United States: Illinois | in = the United States: Indiana | mo = Missouri and Iowa | ky = Kentucky and Tennessee | miel = the United States: Michigan's Eastern Lower Peninsula | miwl = the United States: Michigan's Western Lower Peninsula | miup = the United States: Michigan's Eastern Upper Peninsula | miwu = the United States: Michigan's Western Lower Peninsula | mn = the United States: Minnesota | oh = the United States: Ohio | ok = Oklahoma | wi = the United States: Eastern Wisconsin | wi2 = the United States: Northern Wisconsin | ak = Alaska | az = the United States: Arizona | ca = the United States: Northern California | ca2 = the United States: Central and Southern California | gu = Guam | hi = the United States: Hawaii | umi = U.S. Pacific Remote Islands | mnp = the Northern Mariana Islands | or = the United States: Oregon | wa = the United States: Washington | pr = Puerto Rico | vi = the U.S. Virgin Islands | grl = Greenland | nb1 = Canada: Northern New Brunswick | nb = Canada: Southern New Brunswick | lab = Canada: Labrador and Belle Isle | nfln = Canada: Northern Newfoundland | nfle = Canada: Southeastern Newfoundland | nflw = Canada: Southwestern Newfoundland | ns2 = Canada: Cape Breton Island, Nova Scotia | ns3 = Canada: Eastern Nova Scotia | ns1 = Canada: Northwestern Nova Scotia | ns4 = Canada: Southern Nova Scotia | ns5 = Canada: Western Nova Scotia | pei = Canada: Eastern Prince Edward Island | peiw = Canada: Western Prince Edward Island | spm = Saint Pierre and Miquelon | ab = Canada: Alberta | bcn = Canada: Northern British Columbia | bc = Canada: Southern British Columbia | mb = Canada: Manitoba | nwt = Canada: Northwest Territories | nvt = Canada: Nunavut and Northern Québec | ongb = Central Ontario (Georgian Bay Area) | onse1 = Southern Ontario (Lake Ontario) | onse = Southeastern Ontario | onso = Canada: Southwestern Ontario | onnw = Canada: Western Ontario | onlh = Canada: West Central Ontario (Lake Huron Area) | qcc = Canada: Central Québec | qce = Canada: Eastern Québec | qcn = Canada: Northeastern Québec (Côte-Nord) | qcs = Canada: Southern Québec | qcsw = Canada: Southwestern Québec (Montérégie) | qcw = Canada: Western Québec | sk = Canada: Saskatchewan | aia = Anguilla | atg = Antigua and Barbuda | aru = Aruba | ave = Aves Island | bhs = the Bahamas | brb = Barbados | bmu = Bermuda | bon = Bonaire | cay = the Cayman Islands | cub = Cuba | cur = Curaçao | dom = the Dominican Republic | grd = Grenada | glp = Guadeloupe | hti = Haiti | jam = Jamaica | mtq = Martinique | sab = Saba and Sint Eustatius | cosap = San Andrés and Providencia | blm = Saint-Barthélemy | kna = St. Kitts and Nevis | lca = Saint Lucia | maf = Saint Martin | vct = St. Vincent and the Grenadines | tto = Trinidad and Tobago | tca = the Turks and Caicos Islands | veni = Venezuela: Caribbean Islands | blz = Belize | cri = Costa Rica | cric = Costa Rica: Caribbean Coast | slv = El Salvador | gtm = Guatemala: Caribbean Coast | gtmp = Guatemala: Pacific Coast | hnd = Honduras | baje = Mexico: Eastern Baja California | baj = Mexico: Northwestern Baja California | bajs = Mexico: Southwestern Baja California | mxqr = Mexico: Caribbean Coast (Quintana Roo) | mxg = Mexico: Central Gulf Coast | mxtm = Mexico: Northern Gulf Coast | mxy = Mexico: Southern Gulf Coast | mxnw = Mexico: Northwest Coast | mxs = Mexico: South Coast | mxw = Mexico: West Coast | wmx = Mexico: Northwest Coast | nic = Nicaragua | nicc = Nicaragua Caribbean Coast | pan = Northern Panamá | pans = Southern Panamá | ata = Antarctica | arg = Northern Argentina | arg2 = Southern Argentina | argtf = Argentina: Tierra del Fuego | shn = Saint Helena, Ascension and Tristan da Cunha | bol = Bolivia | brno = Northern Brazil | brne = Northeastern Brazil | brba = Brazil: Bahia | brse = Southeastern Brazil | bra = Southern Brazil | bris = Brazil: Atlantic Islands | chln = Central and Northern Chile | chls = Southern Chile | chlp = Chile: Pacific Islands | col = Northern Colombia | colw = Western Colombia | ecu = Ecuador | ecug = Ecuador: Galápagos | flk = Falkland Islands | guf = French Guiana | guy = Guyana | pru = Southern Perú | prun = Northern Perú | sur = Suriname | uru = Uruguay | vene = Eastern Venezuela | venw = Western Venezuela | asm = American Samoa | clp = Clipperton Island | cok = the Cook Islands | fji = Fiji | pyf = French Polynesia | kir = Kiribati | fsm = Micronesia | ncl = New Caledonia | nz = New Zealand: North Island | nzs = New Zealand: South Island | niu = Niue | plw = Palau | png = Papua New Guinea | phlbh = the Philippines: Bohol and Siquijor | phlce = the Philippines: Cebu | phllt = the Philippines: Leyte and Biliran | phln = the Philippines: Northeast Luzon and Batanes | phlnw = the Philippines: Northwest Luzon | phlb = the Philippines: Southeast Luzon and Catanduanes | phl = the Philippines: Southwest Luzon | phlrm = the Philippines: Romblon and Marinduque | phlmb = the Philippines: Masbate | phlm = the Philippines: Northern Mindanao | phlms = the Philippines: Southern Mindanao | phlmr = the Philippines: Mindoro | phlng = the Philippines: Negros | phlsw = the Philippines: Palawan | phlwv = the Philippines: Panay and Guimaras | phle = the Philippines: Samar | phlz = the Philippines: Zamboanga and Sulu | wsm = Samoa | slb = the Solomon Islands | ton = Tonga | vut = Vanuatu | wlf = Wallis and Futuna | csi = Australia: Coral Sea Islands Territory | nsw = Australia: Northern New South Wales | nsws = Australia: Southern New South Wales | nfk = Australia: Norfolk Island | nt = Australia: Northern Territory | qld = Australia: Southern Queensland | qldn = Australia: Far North Queensland | qldc = Australia: Northern and Central Queensland | sa = Australia: South Australia | tas = Australia: Tasmania | vic = Australia: Victoria | wau = Australia: Western Australia | iot = the British Indian Ocean Territory | vgb = British Virgin Islands | dma = Dominica | com = the Union of the Comoros | atf = the French Southern and Antarctic Lands | mdg = Madagascar | reu = Réunion | mus = Mauritius | myt = Mayotte | syc = Seychelles | dzae = Eastern Algeria | dza = Western Algeria | ago = Angola | ben = Benin | cmr = Cameroon | cpv = Cape Verde | cod = the Democratic Republic of the Congo | cog = the Republic of the Congo | civ = Côte d'Ivoire (Ivory Coast) | dji = Djibouti | eri = Eritrea | egy = Egypt | egys = Egypt: Red Sea | gnq = Equatorial Guinea | gab = Gabon | gmb = The Gambia | gha = Ghana | gin = Guinea | gnb = Guinea-Bissau | ken = Kenya | lby = Libya | lbr = Liberia | mrt = Mauritania | mar = Morocco: Atlantic Coast | marn = Morocco: Mediterranean Coast | esh = Morocco: Western Sahara | moz = Mozambique | nam = Namibia | ngr = Nigeria | stp = São Tomé and Príncipe | sen = Senegal | sle = Sierra Leone | som = Somalia | sml = Somaliland | zaf2 = Eastern South Africa | zaf = Western South Africa | sdn = Sudan | tza = Tanzania | tgo = Togo | tun = Tunisia | enge = Eastern England | engne = Northeastern England | engnw = Northwest England | engs = Southern England | engse = Southeastern England | engsw = Southwest England (Devon and Cornwall) | engw = Western England | ggy = Guernsey | irle = Eastern Ireland (Leinster) | irlsw = Southwestern Ireland (Munster) | irlw = Western Ireland (Ulster and Connacht) | man = the Isle of Man | jey = Jersey | nirl = Northern Ireland | scte = Eastern Scotland | sctw = Scotland: Argyll and Bute | sctnw = Scotland: Highlands | ork = Scotland: Orkney | sht = Scotland: Shetland | sctse = Southeastern Scotland | sctsw = Southwestern Scotland | heb = Scotland: Western Isles | cym = Wales | gir = France: Aquitaine | fns = France: Northern Finistère | fns2 = Brittany: Southern Finistère | brt = France: Brittany's North Coast | mbh = France: Morbihan | bsc2 = France: Charente-Maritime | cor = Corsica | riv = France: Côte d'Azur (French Riviera) | bsc = France: Loire-Atlantique | fras = France: Languedoc-Roussillon | frbr = France: Bouches-du-Rhône (Marseille Area) | mco = Monaco | fran2 = France: Haute-Normandie (Eastern Normandy) | fran3 = France: Basse-Normandie (Western Normandy) | fran = France: North Coast | che = Switzerland | bsc1 = France: La Vendée | nd = New Caledonia | gib = Gibraltar | azo = Portugal: Azores | mdr = Portugal: Madeira | prtn = Northern Portugal | prt = Southern Portugal | adl = Spain: Eastern Andalusia | adlw = Spain: Western Andalusia | esn = Spain: Asturias and Cantabria | blc = Spain: Balearic Islands | esek = Spain: Basque Country (Euskadi) | cnr = Spain: Canary Islands | cat = Catalonia | ceu = Spain: Ceuta | esg = Spain: Northern Galicia | esg2 = Spain: Western Galicia | mla = Spain: Melilla | espe = Spain: Valencia and Murcia | itasw2 = Calabria and Basilicata | itasw = Italy: Campania and Lazio | itae = Italy: Eastern | itane = Italy: Venice and Trieste | italg = Italy: Lago di Garda | itanw = Italy: Liguria | mlt = Malta | itase = Italy: Puglia | itase2 = Italy: Southern Puglia | sarn = Italy: Northern Sardinia (Sardegna) | sar = Italy: Southern Sardinia (Sardegna) | sic = Italy: Eastern Sicily | sic2 = Italy: Western Sicily | itanw2 = Italy: Tuscany | alb = Albania | bih = Bosnia and Herzegovina | bgr = Bulgaria | hrv1 = Northern Croatia | hrv2 = Central Croatia | hrv3 = Southern Croatia | cypn = Northern Cyprus | cyp = the Republic of Cyprus | grce = Greece: Aegean Islands | grck = Greece: Crete | grci = Greece: Ionian Islands | grcw = Northern Greece | grca = Southern Greece | mne = Montenegro | rou = Romania | rusk = Russia: Caspian Sea | russ = Russia: Eastern Black Sea | rusvd = Russia: Volga and Don | srb = Serbia | svn = Slovenia | crm = Russia: Crimea (Krym) <!-- This is what the source website writes. --> | tur4 = European Turkey | ukr1 = Ukraine: Mykolaiv Area | ukr2 = Russia: Crimea (Krym) | ukr = Ukraine: Odessa Area | ukr3 = Ukraine: Sea of Azov | aut = Austria | bel = Belgium | est3 = Eastern Estonia | est2 = Northern Estonia | est1 = Northwestern Estonia | est = Southwestern Estonia | fin1 = Southern Finland: Hamina to Porvoo | fin1a = Southern Finland: Uusimaa (Helsinki Region) | fin1b = Southwest Finland | ala = the Åland Islands | fin2 = Western Finland | fin3 = Northern Finland | fin4 = Finland: Lakes | deu1a = Germany: Borkum to Wilhelmshaven | deu1b = Germany: Bremerhaven | deu1c = Germany: Bremen | deu1d = Germany: Cuxhaven and Stade | deu2a = Germany: Hamburg Area | deu2b = Germany: North Frisia | deu3 = Germany: Flensburg to Lübeck | deu4 = Germany: Northeast Coast (Mecklenburg-Vorpommern) | deu5 = Germany: the Bodensee | lva = Latvia | ltu = Lithuania | nln = Northern Netherlands | nls = Southern Netherlands | pol2 = Poland: Baltic Coast | pol1 = Poland: Świnoujście and the Odra | kgd = Russia: Kaliningrad | ruswi = Russia: Ingria | rusw = Russia: St. Petersburg Area | rusv = Russia: Vyborg Area | rusl = Russia: Lake Ladoga | ruso = Russia: Lake Onega | rusm = Russia: Murmansk Area | rusn = Russia: Southern White Sea | ruspch = Russia: Pechenga Area | rusn1 = Russia: Arkhangel'sk | rusn2 = Russia: Eastern White Sea | rusnn = Russia: Nenetsia | ruskp = Russia: Kola Peninsula | rusz = Russia: Novaya Zemlya | dnkb = Denmark: Bornholm | dnkh = Denmark: Copenhagen | dnk1a = Denmark: Northeast Jylland | dnk3 = Denmark: Fyn and Langeland | dnk2 = Denmark: Southeast Jylland | dnke = Denmark: Sjælland Region | dnk1 = Denmark: West Coast | fro = the Faroes | islse = East and South Iceland | isln = Northern Iceland | islw = Western Iceland | norse = Norway: Østfold (Fredrikstad Area) | noros = Norway: Oslo Area (Akershus and Oslo) | norlm = Norway: Lake Mjøsa | norso = Norway: West Oslofjord | nortl = Norway: Telemark (Skien Area) | nors1 = Norway: Aust-Agder (Arendal Area) | nors2 = Norway: Vest-Agder (Kristiansand Area) | norsw2 = Norway: Southern Rogaland (Eigersund Area) | norsw1 = Norway: Central Rogaland (Stavanger Area) | norsw = Norway: Haugesund Area (Northern Rogaland) | norw = Norway: Leirvik Area (Southern Hordaland) | norw1 = Norway: Bergen Area (Northern Hordaland) | norw1a = Norway: Sognefjord Area | norw1b = Norway: Sunnfjord (Florø Area) | norw1c = Norway: Nordfjord | norw2 = Norway: Sunnmøre (Ålesund Area) | norw2a = Norway: Romsdal (Molde Area) | norw3 = Norway: Nordmøre (Kristiansund Area) | nornw = Norway: Hitra and Frøya | nornw1 = Norway: Trondheim Area | nornw1a = Norway: Central Trøndelag | nornw2 = Norway: Northern Trøndelag | nornw3 = Norway: Southern Helgeland | nornw4 = Norway: Central Helgeland | nornw5 = Norway: Northern Helgeland | norno = Norway: Bodø Area | nornvk = Norway: Narvik Area | norno1 = Norway: Inner Lofoten | norno1a = Norway: Outer Lofoten | norno2 = Norway: Vesterålen | norno3 = Norway: Southern Troms | norno3t = Norway: Tromsø Area | norno3n = Norway: Northern Troms | norno4 = Norway: Hammerfest Area | norno5 = Norway: Vadsø Area | svb = Norway: Svalbard | swe1 = Sweden: Tanum Area (Northern Bohuslän) | swe1a = Sweden: Uddevalla Area (Central Bohuslän) | swe2 = Sweden: Göteborg Area | swev = Sweden: Lake Vänern | swevt = Sweden: Lake Vättern and the Göta Canal | swe3 = Sweden: Halland | swe3a = Sweden: Scania (Helsingborg-Malmö Area) | swe3b = Sweden: Blekinge (Karlskrona Area) | swe4 = Sweden: Kalmar | sweo = Sweden: Öland | sweg = Sweden: Gotland | swe4a = Sweden: Nyköping Area | swe5 = Sweden: Nynäshamn Area | swe5a = Sweden: Stockholm Area | swem = Sweden: Lake Mälaren | swe6 = Sweden: Southern Bothnia | swe6a = Sweden: Västernorrland | swe7 = Sweden: Northern Bothnia | swe8 = Sweden: Northern Bothnia | abk = Abkhazia | aze = Azerbaijan | geo = Georgia (Sakartvelo) | isr = Israel | kaz = Kazakhstan | lbn = Lebanon | syr = Syria | tur1 = Northern Turkey | tur2 = Northwestern Turkey | tur2a = Southwestern Turkey – Kısılada (Kısıl Adalar) | tur3 = Southern Turkey | tkm = Turkmenistan | bgd = Bangladesh | are = the Gulf States and Iran | irn = Iran | qat = Qatar | jor = Jordan | kwt = Kuwait | bhr = Bahrain | omn = Oman | pak = Pakistan | pse = Palestine: Gaza | sau = Saudi Arabia | lka = Sri Lanka | yem = Yemen | amn = India: Andaman and Nicobar Islands | inde = India: West Bengal, Orissa, and Andhra Pradesh | indnw = India: Southern Gujarat, Daman and Diu | indw = India: Goa and Maharashtra | indk = India: Western Gujarat | indsw = India: Kerala and Karnataka | lak = Lakshadweep (Laccadive, Amindivi, and Minicoy Islands) | indse = India: Tamil Nadu and Puducherry | brn = Brunei | kmh = Cambodia | mdv = Maldives | mhl = Marshall Islands | mye = Malaysia: Sarawak | mysb = Malaysia: Labuan and Sabah | myw = West Malayasia East Coast | myw1 = West Malaysia South Coast | myw2 = West Malaysia West Coast | mmr = Myanmar (Burma) | sgp = Singapore | spr = the Spratly Islands | tha = Thailand | tls = Timor Leste (East Timor) | vnm = Northern Vietnam | vnms = Southern Vietnam | idba = Indonesia: Bali | idbb = Indonesia: Bangka-Belitung Islands | idsus = Indonesia: Southern Sumatra | idne = Indonesia: Eastern Sundas | idja = Indonesia: Java | idjae = Indonesia: Eastern Java | idka = Indonesia: Kalimantan (Borneo) | idml = Indonesia: Maluku | idn = Indonesia: Nusa Tenggara (Lesser Sunda Islands) | idpa = Indonesia: Papua | idri = Indonesia: Riau Islands | idsl = Indonesia: Sulawesi (Celebes) | idsu = Indonesia: Sumatra | mat = Matsu and Kinmen | twn1 = Taiwan: Northern | twn1e = Taiwan: Eastern | twn2 = Taiwan: Southeastern | twnp = Taiwan: Penghu Islands | chnp = China: Xisha (Paracel Islands) | hkg = China: Hong Kong | mac = China: Macau | chn1 = China: Liaoning | chn1a = China: Southwestern Liáoníng | chn2 = China: Hebei and Tianjin | chn2y = China: Yāntái Area (Northern Shāndōng) | chn3 = China: Northern Shandong | chn3a = China: Southern Shandong | chn4 = China: Jiangsu and Shanghai | chn4sh = China: Shanghai | chn5a = China: Shengsi and Qiqu Islands, Zhejiang | chn5b = China: Daishan Islands, Zhejiang | chn5c = China: Zhoushan Island Area, Zhejiang | chn5d = China: Southeastern Zhoushan Islands, Zhejiang | chn5 = China: Hangzhou Bay and Zhenhai Area, Zhejiang | chn5e = China: Xiangshan Area, Zhejiang | chn6 = China: Central Zhejiang (Taizhou) | chn6a = China: Southern Zhejiang (Wenzhou) | chn7 = China: Northern Fujian | chn7a = China: Fúzhōu, Fújiàn | chn7p = China: Píngtán Area, Fújiàn | chn8 = China: Southern Fujian | chn8a = China: Xiàmén, Fújiàn | chn8b = China: Southern Fújiàn | chn8q = China: Quánzhōu, Fújiàn | chn9 = China: Eastern Guangdong | chn10 = China: Western Guangdong | chn10a = China: Zhànjiāng, Guǎngdōng | chn11 = Guangxi | chn12 = Hainan | ruskk = Russia: Khabarovsk Region | kur = Russia: Kuril Islands | rusb = Russia: Lake Baikal | rusp = Russia: Vladivostok Area | rusne = Russia: Northern Pacific Coast | sak = Sakhalin | rusa = Russia: Siberian Arctic | prk = North Korea | prkw = North Korea: Western | kor1 = South Korea: Sokcho Area (Northern Gangwon) | kor1a = South Korea: Gangneung Area (Southern Gangwon) | korud = South Korea: Ulleungdo and Dokdo | kor1b = South Korea: Uljin Area (North Gyeongsang) | kor1b2 = South Korea: Homigot | kor1c = South Korea: Ulsan | kor1d = South Korea: Northern Busan | kor2 = South Korea: Southern Busan | kor2a = South Korea: Masan and Geoje Area | kor2b = South Korea: Tongyeong and Namhae Area | kor2c = South Korea: Sacheon and Namhae | kor2ge = South Korea: Geoje | kor2go = South Korea: Goseeong Bay | kor3 = South Korea: Yeosu | kor3a = South Korea: Goheung Area | kor3s = South Korea: Samsan Island | kor4 = Korea: Jeju (Cheju) | kor4b = Korea: Seogwipo City (Southern Jeju) | kor4c = Korea: Chuja Islands | kor4j = South Korea: Jindo | kor5 = South Korea: Mokpo Area | kor5b = South Korea: Boryeong (Daecheon) Area | kor5g = South Korea: Gunsan | kor5h = South Korea: Heuksan Islands | kor5m = South Korea: Mokpo Area | kor6 = South Korea: Incheon Area | kor7 = South Korea: Danjin and Pyeongtaek | kor8 = South Korea: South Onjin Islands | kor9 = South Korea: Incheaon | jphk1 = Japan: Northern Hokkaidō | jphk1a = Japan: Northern Hokkaidō | jphk2 = Japan: Southern Hokkaidō | jphk3 = Japan: Western Hokkaidō | jprr = Japan: Rishiri and Rebun, Hokkaido | jphn1 = Japan: Northeastern Honshū | jphn1a = Japan: Miyagi | jphn2 = Japan: Eastern Honshū (Ibaraki and Chiba) | jphn2a = Japan: Tōkyō Area | jphn2b = Japan: Eastern Shizuoka | jphn3 = Japan: Nagoya (Aichi Prefecture) | jphn3a = Japan: Mie and Wakayama | jphn3b = Japan: Southern Wakayama Prefecture | jphn3ab = Japan: Southern Mie Prefecture | jphn3c = Japan: Northern Wakayama Prefecture | jphn4 = Japan: Ōsaka Area | jphn4b = Japan: Awaji Shima | jphn5 = Japan: Okayama and Hiroshima | jphn5a = Japan: Yamaguchi | jphn5b = Japan: Western Yamaguchi | jphn6 = Japan: Shimane | jphn6a = Japan: Southwestern Honshū | jphn7 = Japan: Western Honshū | jphn8 = Japan: Northern Honshū | jphn8a = Japan: Akita | jphn9 = Japan: Aomori | izu = Japan: Izu and Ogasawara Islands | jpky3 = Japan: Nagasaki Area | jpky1 = Japan: Northeastern Kyūshū | jpky4 = Japan: Northwestern Kyūshū | jpky4a = Japan: Fukuoka Area | jpky2 = Japan: Southern Kyūshū | jpky2b = Japan: Nagasaki Area | jpns = Japan: Okinawa | jpst = Japan: Ōsumi and Amami Islands | jpsh2 = Japan: Northwestern Shikoku | jpsh2a = Japan: Matsuyama Area (Central Ehime) | jpsh1 = Japan: Southeastern Shikoku | jpts = Japan: Tsushima | jpky1b = Japan: Kagoshima Area | <includeonly>{{error-small|1=invalid page designation; see documentation for Template:Cite rowlett}}</includeonly> }} }} }}<!--error check-->{{main other|{{#switch:{{{1}}}|vgb |tallest |nvi |phl-esp |storm_warning_towers |doomsday |watch |can_watch |index |windward |n |ct |de |me |me2 |md |ma |ma2 |nh |nj |nydn |nyup |pa |pase |ri |vt |al |fl |flw |ga |la |ms |nc |sc |tx |va |il |in |mo |ky |miel |miwl |miup |miwu |mn |oh |ok |wi |wi2 |ak |az |ca |ca2 |gu |hi |umi |mnp |or |wa |pr |vi |grl |nb1 |nb |nfln |lab |nflw |nfle |ns2 |ns3 |ns1 |ns4 |ns5 |pei |peiw |spm |ab |bcn |sk |bc |mb |nvt |nwt |ongb |onse1 |onso |onse |onnw |onlh |qcc |qcn |qcs |qcsw |qce |qcw |aia |atg |aru |ave |bhs |brb |bmu |bon |cay |cub |cur |dom |grd |glp |hti |jam |mtq |sab |cosap |blm |kna |lca |maf |vct |tto |tca |veni |blz |cri |cric |slv |gtm |gtmp |hnd |baje |baj |bajs |mxqr |mxg |mxtm | mxw | mxnw |wmx |mxs |mxy |nic |nicc |pan |pans |ata |arg |arg2 |argtf |shn |bol |brno |brne |brba |brse |bra |bris |chln |chls |chlp |col |colw |ecu |ecug |flk |guf |guy |pru |prun |sur |uru |vene |venw |asm |clp |cok |fji |pyf |kir |fsm |ncl |nz |nzs |niu |plw |png |phlbh |phlce |phllt |phln |phlnw |phlb |phl |phlrm |phlmb |phlm |phlms |phlmr |phlng |phlsw |phlwv |phle |phlz |wsm |slb |ton |vut |wlf |csi |nsw |nsws |nfk |nt |qld |qldn |qldc |sa |tas |vic |wau |iot |com |atf |dma |mdg |reu |mus |myt |syc |dzae |dza |ago |ben |cmr |cpv |cod |cog |civ |dji |eri |egy |egys |gnq |gab |gmb |gha |gin |gnb |ken |lby |lbr |mrt |mar |marn |esh |moz |nam |ngr |stp |sen |sle |som |sml |zaf2 |zaf |sdn |tza |tgo |tun |enge |engne |engnw |engs |engse |engsw |engw |ggy |irle |irlsw |irlw |man |jey |nirl |scte |sctw |sctnw |ork |sht |sctse |sctsw |heb |cym |gir |fns |fns2 |brt |mbh |bsc2 |cor |riv |bsc |fras |frbr |mco |fran2 |fran3 |fran |che |bsc1 |gib |nd |azo |mdr |prtn |prt |adl |adlw |esn |blc |esek |cnr |cat |ceu |esg |esg2 |mla |espe |itasw2 |itasw |italg |itanw |mlt |itase |itase2 |sarn |sar |sic |sic2 |itanw2 |itae |itane |alb |bih |bgr |hrv1 |hrv2 |hrv3 |cypn |cyp |grce |grck |grci |grcw |grca |mne |rou |rusk |russ |rusvd |srb |svn |crm |tur4 |ukr1 |ukr2 |ukr |ukr3 |aut |bel |est3 |est2 |est1 |est |fin1 |fin1a | fin1b |ala |fin2 |fin3 |fin4 |deu1a |deu1b |deu1c |deu1d |deu2a |deu2b |deu3 |deu4 |deu5 |lva |ltu |nln |nls |pol2 |pol1 |kgd |ruswi |rusw |rusv |rusl |ruso |rusm |rusn |ruspch |rusn1 |rusn2 |rusnn |ruskp |rusz |dnkb |dnkh |dnk1a |dnk3 |dnk2 |dnke |dnk1 |fro |islse |isln |islw |norse |norso |nors1 |nors2 |norsw1 |norsw2 |norsw |norw |norw1 |norw1a |norw1b |norw1c |norw2 |norw2a |norw3 |nornw |nornw1 |nornw1a |nornw2 |nornw3 |nornw4 |nornw5 |norno |norno1 |norno1a |norno2 |norno3 |norno3t |norno3n |norno4 |norno5 |nornvk |noros |nortl |norlm |svb |swe1 |swe1a |swe2 |swev |swevt |swe3 |swe3a |swe3b |swe4 |sweo |sweg |swe4a |swe5 |swe5a |swem |swe6 |swe6a |swe7 |swe8 |abk |aze |geo |isr |kaz |lbn |syr |tur1 |tur2 |tur2a |tur3 |tkm |bgd |are |irn |qat |jor |kwt |bhr |omn |pak |pse |sau |lka |yem |amn |inde |indnw |indw |indk |indsw |lak |indse |brn |kmh |mye |mdv |mhl |mysb |myw |myw1 |myw2 |mmr |sgp |spr |tha |tls |vnm |vnms |idba |idbb |idsus |idja |idjae |idne |idka |idml |idn |idpa |idri |idsl |idsu |mat |twn1 |twn1e |twn2 |twnp |chnp |hkg |mac |chn1 |chn1a |chn2 |chn2y |chn3 |chn3a |chn4 |chn4sh |chn5a |chn5b |chn5c |chn5d |chn5 |chn5e |chn6 |chn6a |chn7 |chn7a |chn7p |chn8 |chn8a |chn8b |chn8q |chn9 |chn10 |chn10a |chn11 |chn12 |ruskk |kur |rusb |rusp |rusne |sak |rusa |prk |prkw |kor1 |kor1a |korud |kor1b |kor1b2 |kor1c |kor1d |kor2 |kor2a |kor2b |kor2c |kor2ge |kor2go |kor3 |kor3a |kor3s |kor4 |kor4b |kor4c |kor4j |kor5 |kor5b |kor5g |kor5h |kor5m |kor6 |kor7 |kor8 |kor9 |izu |jphk1 |jphk1a |jphk2 |jphk3 |jphn1 |jphn1a |jphn2 |jphn2a |jphn2b |jphn3 |jphn3a |jphn3b |jphn3ab |jphn3c |jphn4 |jphn4b |jphn5 |jphn5a |jphn5b |jphn6 |jphn6a |jphn7 |jphn8 |jphn8a |jphn9 |jpky1 |jpky1b |jpky2 |jpky2b |jpky3 |jpky4 |jpky4a |jpns |jprr |jpst |jpsh1 |jpsh2 |jpsh2a |jpts |sparkplugs |earlyiron |oldstylebrick |octagonals |oldest |earlyintegral |buttressed=|[[Category:Articles using Cite rowlett template with invalid page designation]]}}}}<noinclude> {{documentation}} </noinclude> ndzzdqtv1fkzam3d5mkbhqqqm21m2xi 3396634 3396633 2022-08-02T07:12:51Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Mal:Cite rowlett]] til [[Mal:Cite Rowlett]] wikitext text/x-wiki {{cite web | url = {{#switch: {{{1}}} |pr|jam|ven|doomsday|watch=https://www.ibiblio.org/lighthouse/{{trim|{{{1}}}}}.html |sparkplugs|earlyiron|oldstylebrick|octagonals|oldest=https://www.ibiblio.org/lighthouse/types/{{trim|{{{1}}}}}.html |earlyintegral=https://www.ibiblio.org/lighthouse/types/earlyintegral.htm |buttressed=https://www.ibiblio.org/lighthouse/types/Canada/buttressed.htm |#default=https://www.ibiblio.org/lighthouse/{{trim|{{{1}}}}}.htm}} | work = {{#ifeq:{{{1}}}|index||The Lighthouse Directory}} | last = Rowlett | first = Russ | publisher = {{#ifeq:{{{link|}}} | no |University of North Carolina at Chapel Hill | [[University of North Carolina at Chapel Hill]]}} | access-date = {{{access-date|{{{accessdate|}}}}}} | date = {{{date|}}} | ref = {{{ref|}}} | archive-url = {{{archive-url|}}} | archive-date = {{{archive-date|}}} | url-status = {{{url-status|}}} | no-tracking = {{{no-tracking|{{{template doc demo|}}}}}} | title = {{#switch: {{{1}}} <!-- Starting with general pages --> | tallest = The Tallest Lighthouses | nvi = Navassa Island Lighthouse | phl-esp = Spanish Lighthouses of the Philippines | storm_warning_towers = Coastal Warning Display Towers | doomsday = The Doomsday List | watch = The Watch List of Threatened Lighthouses | can_watch = The Canadian Watch List of Threatened Lighthouses | index = The Lighthouse Directory | windward = Windward Point Light (Faro Punta Barloventa), Guantánamo | n = Navassa Island Lighthouse | sparkplugs = Sparkplug Lighthouses, 1871–1926 | earlyintegral = The Oldest Integral Lighthouses | earlyiron = Tall Towers of Iron, 1844–1881 | oldstylebrick = Old Style Brick Lighthouses, 1820–1849 | octagonals = Early Federal Octagonals, 1792–1817 | oldest = The Oldest U.S. Towers, 1764–1791 | buttressed = Canadian Flying Buttress Lighthouses | Lighthouses of {{#switch: {{{1}}} <!-- General form --> | ct = the United States: Connecticut | de = the United States: Delaware | me = the United States: Eastern Maine | me2 = the United States: Southern Maine | md = the United States: Maryland | ma = the United States: Northern Massachusetts | ma2 = the United States: Southeast Massachusetts | nh = the United States: New Hampshire | nj = the United States: New Jersey | nydn = the United States: Downstate New York | nyup = the United States: Upstate New York | pa = the United States: Northwestern Pennsylvania | pase = the United States: Southeastern Pennsylvania | ri = Rhode Island | vt = the United States: Vermont | al = the United States: Alabama | fl = the United States: Eastern Florida and the Keys | flw = the United States: Western Florida | ga = the United States: Georgia | la = Louisiana | ms = the United States: Mississippi | nc = the United States: North Carolina | sc = the United States: South Carolina | tx = Texas | va = the United States: Virginia | il = the United States: Illinois | in = the United States: Indiana | mo = Missouri and Iowa | ky = Kentucky and Tennessee | miel = the United States: Michigan's Eastern Lower Peninsula | miwl = the United States: Michigan's Western Lower Peninsula | miup = the United States: Michigan's Eastern Upper Peninsula | miwu = the United States: Michigan's Western Lower Peninsula | mn = the United States: Minnesota | oh = the United States: Ohio | ok = Oklahoma | wi = the United States: Eastern Wisconsin | wi2 = the United States: Northern Wisconsin | ak = Alaska | az = the United States: Arizona | ca = the United States: Northern California | ca2 = the United States: Central and Southern California | gu = Guam | hi = the United States: Hawaii | umi = U.S. Pacific Remote Islands | mnp = the Northern Mariana Islands | or = the United States: Oregon | wa = the United States: Washington | pr = Puerto Rico | vi = the U.S. Virgin Islands | grl = Greenland | nb1 = Canada: Northern New Brunswick | nb = Canada: Southern New Brunswick | lab = Canada: Labrador and Belle Isle | nfln = Canada: Northern Newfoundland | nfle = Canada: Southeastern Newfoundland | nflw = Canada: Southwestern Newfoundland | ns2 = Canada: Cape Breton Island, Nova Scotia | ns3 = Canada: Eastern Nova Scotia | ns1 = Canada: Northwestern Nova Scotia | ns4 = Canada: Southern Nova Scotia | ns5 = Canada: Western Nova Scotia | pei = Canada: Eastern Prince Edward Island | peiw = Canada: Western Prince Edward Island | spm = Saint Pierre and Miquelon | ab = Canada: Alberta | bcn = Canada: Northern British Columbia | bc = Canada: Southern British Columbia | mb = Canada: Manitoba | nwt = Canada: Northwest Territories | nvt = Canada: Nunavut and Northern Québec | ongb = Central Ontario (Georgian Bay Area) | onse1 = Southern Ontario (Lake Ontario) | onse = Southeastern Ontario | onso = Canada: Southwestern Ontario | onnw = Canada: Western Ontario | onlh = Canada: West Central Ontario (Lake Huron Area) | qcc = Canada: Central Québec | qce = Canada: Eastern Québec | qcn = Canada: Northeastern Québec (Côte-Nord) | qcs = Canada: Southern Québec | qcsw = Canada: Southwestern Québec (Montérégie) | qcw = Canada: Western Québec | sk = Canada: Saskatchewan | aia = Anguilla | atg = Antigua and Barbuda | aru = Aruba | ave = Aves Island | bhs = the Bahamas | brb = Barbados | bmu = Bermuda | bon = Bonaire | cay = the Cayman Islands | cub = Cuba | cur = Curaçao | dom = the Dominican Republic | grd = Grenada | glp = Guadeloupe | hti = Haiti | jam = Jamaica | mtq = Martinique | sab = Saba and Sint Eustatius | cosap = San Andrés and Providencia | blm = Saint-Barthélemy | kna = St. Kitts and Nevis | lca = Saint Lucia | maf = Saint Martin | vct = St. Vincent and the Grenadines | tto = Trinidad and Tobago | tca = the Turks and Caicos Islands | veni = Venezuela: Caribbean Islands | blz = Belize | cri = Costa Rica | cric = Costa Rica: Caribbean Coast | slv = El Salvador | gtm = Guatemala: Caribbean Coast | gtmp = Guatemala: Pacific Coast | hnd = Honduras | baje = Mexico: Eastern Baja California | baj = Mexico: Northwestern Baja California | bajs = Mexico: Southwestern Baja California | mxqr = Mexico: Caribbean Coast (Quintana Roo) | mxg = Mexico: Central Gulf Coast | mxtm = Mexico: Northern Gulf Coast | mxy = Mexico: Southern Gulf Coast | mxnw = Mexico: Northwest Coast | mxs = Mexico: South Coast | mxw = Mexico: West Coast | wmx = Mexico: Northwest Coast | nic = Nicaragua | nicc = Nicaragua Caribbean Coast | pan = Northern Panamá | pans = Southern Panamá | ata = Antarctica | arg = Northern Argentina | arg2 = Southern Argentina | argtf = Argentina: Tierra del Fuego | shn = Saint Helena, Ascension and Tristan da Cunha | bol = Bolivia | brno = Northern Brazil | brne = Northeastern Brazil | brba = Brazil: Bahia | brse = Southeastern Brazil | bra = Southern Brazil | bris = Brazil: Atlantic Islands | chln = Central and Northern Chile | chls = Southern Chile | chlp = Chile: Pacific Islands | col = Northern Colombia | colw = Western Colombia | ecu = Ecuador | ecug = Ecuador: Galápagos | flk = Falkland Islands | guf = French Guiana | guy = Guyana | pru = Southern Perú | prun = Northern Perú | sur = Suriname | uru = Uruguay | vene = Eastern Venezuela | venw = Western Venezuela | asm = American Samoa | clp = Clipperton Island | cok = the Cook Islands | fji = Fiji | pyf = French Polynesia | kir = Kiribati | fsm = Micronesia | ncl = New Caledonia | nz = New Zealand: North Island | nzs = New Zealand: South Island | niu = Niue | plw = Palau | png = Papua New Guinea | phlbh = the Philippines: Bohol and Siquijor | phlce = the Philippines: Cebu | phllt = the Philippines: Leyte and Biliran | phln = the Philippines: Northeast Luzon and Batanes | phlnw = the Philippines: Northwest Luzon | phlb = the Philippines: Southeast Luzon and Catanduanes | phl = the Philippines: Southwest Luzon | phlrm = the Philippines: Romblon and Marinduque | phlmb = the Philippines: Masbate | phlm = the Philippines: Northern Mindanao | phlms = the Philippines: Southern Mindanao | phlmr = the Philippines: Mindoro | phlng = the Philippines: Negros | phlsw = the Philippines: Palawan | phlwv = the Philippines: Panay and Guimaras | phle = the Philippines: Samar | phlz = the Philippines: Zamboanga and Sulu | wsm = Samoa | slb = the Solomon Islands | ton = Tonga | vut = Vanuatu | wlf = Wallis and Futuna | csi = Australia: Coral Sea Islands Territory | nsw = Australia: Northern New South Wales | nsws = Australia: Southern New South Wales | nfk = Australia: Norfolk Island | nt = Australia: Northern Territory | qld = Australia: Southern Queensland | qldn = Australia: Far North Queensland | qldc = Australia: Northern and Central Queensland | sa = Australia: South Australia | tas = Australia: Tasmania | vic = Australia: Victoria | wau = Australia: Western Australia | iot = the British Indian Ocean Territory | vgb = British Virgin Islands | dma = Dominica | com = the Union of the Comoros | atf = the French Southern and Antarctic Lands | mdg = Madagascar | reu = Réunion | mus = Mauritius | myt = Mayotte | syc = Seychelles | dzae = Eastern Algeria | dza = Western Algeria | ago = Angola | ben = Benin | cmr = Cameroon | cpv = Cape Verde | cod = the Democratic Republic of the Congo | cog = the Republic of the Congo | civ = Côte d'Ivoire (Ivory Coast) | dji = Djibouti | eri = Eritrea | egy = Egypt | egys = Egypt: Red Sea | gnq = Equatorial Guinea | gab = Gabon | gmb = The Gambia | gha = Ghana | gin = Guinea | gnb = Guinea-Bissau | ken = Kenya | lby = Libya | lbr = Liberia | mrt = Mauritania | mar = Morocco: Atlantic Coast | marn = Morocco: Mediterranean Coast | esh = Morocco: Western Sahara | moz = Mozambique | nam = Namibia | ngr = Nigeria | stp = São Tomé and Príncipe | sen = Senegal | sle = Sierra Leone | som = Somalia | sml = Somaliland | zaf2 = Eastern South Africa | zaf = Western South Africa | sdn = Sudan | tza = Tanzania | tgo = Togo | tun = Tunisia | enge = Eastern England | engne = Northeastern England | engnw = Northwest England | engs = Southern England | engse = Southeastern England | engsw = Southwest England (Devon and Cornwall) | engw = Western England | ggy = Guernsey | irle = Eastern Ireland (Leinster) | irlsw = Southwestern Ireland (Munster) | irlw = Western Ireland (Ulster and Connacht) | man = the Isle of Man | jey = Jersey | nirl = Northern Ireland | scte = Eastern Scotland | sctw = Scotland: Argyll and Bute | sctnw = Scotland: Highlands | ork = Scotland: Orkney | sht = Scotland: Shetland | sctse = Southeastern Scotland | sctsw = Southwestern Scotland | heb = Scotland: Western Isles | cym = Wales | gir = France: Aquitaine | fns = France: Northern Finistère | fns2 = Brittany: Southern Finistère | brt = France: Brittany's North Coast | mbh = France: Morbihan | bsc2 = France: Charente-Maritime | cor = Corsica | riv = France: Côte d'Azur (French Riviera) | bsc = France: Loire-Atlantique | fras = France: Languedoc-Roussillon | frbr = France: Bouches-du-Rhône (Marseille Area) | mco = Monaco | fran2 = France: Haute-Normandie (Eastern Normandy) | fran3 = France: Basse-Normandie (Western Normandy) | fran = France: North Coast | che = Switzerland | bsc1 = France: La Vendée | nd = New Caledonia | gib = Gibraltar | azo = Portugal: Azores | mdr = Portugal: Madeira | prtn = Northern Portugal | prt = Southern Portugal | adl = Spain: Eastern Andalusia | adlw = Spain: Western Andalusia | esn = Spain: Asturias and Cantabria | blc = Spain: Balearic Islands | esek = Spain: Basque Country (Euskadi) | cnr = Spain: Canary Islands | cat = Catalonia | ceu = Spain: Ceuta | esg = Spain: Northern Galicia | esg2 = Spain: Western Galicia | mla = Spain: Melilla | espe = Spain: Valencia and Murcia | itasw2 = Calabria and Basilicata | itasw = Italy: Campania and Lazio | itae = Italy: Eastern | itane = Italy: Venice and Trieste | italg = Italy: Lago di Garda | itanw = Italy: Liguria | mlt = Malta | itase = Italy: Puglia | itase2 = Italy: Southern Puglia | sarn = Italy: Northern Sardinia (Sardegna) | sar = Italy: Southern Sardinia (Sardegna) | sic = Italy: Eastern Sicily | sic2 = Italy: Western Sicily | itanw2 = Italy: Tuscany | alb = Albania | bih = Bosnia and Herzegovina | bgr = Bulgaria | hrv1 = Northern Croatia | hrv2 = Central Croatia | hrv3 = Southern Croatia | cypn = Northern Cyprus | cyp = the Republic of Cyprus | grce = Greece: Aegean Islands | grck = Greece: Crete | grci = Greece: Ionian Islands | grcw = Northern Greece | grca = Southern Greece | mne = Montenegro | rou = Romania | rusk = Russia: Caspian Sea | russ = Russia: Eastern Black Sea | rusvd = Russia: Volga and Don | srb = Serbia | svn = Slovenia | crm = Russia: Crimea (Krym) <!-- This is what the source website writes. --> | tur4 = European Turkey | ukr1 = Ukraine: Mykolaiv Area | ukr2 = Russia: Crimea (Krym) | ukr = Ukraine: Odessa Area | ukr3 = Ukraine: Sea of Azov | aut = Austria | bel = Belgium | est3 = Eastern Estonia | est2 = Northern Estonia | est1 = Northwestern Estonia | est = Southwestern Estonia | fin1 = Southern Finland: Hamina to Porvoo | fin1a = Southern Finland: Uusimaa (Helsinki Region) | fin1b = Southwest Finland | ala = the Åland Islands | fin2 = Western Finland | fin3 = Northern Finland | fin4 = Finland: Lakes | deu1a = Germany: Borkum to Wilhelmshaven | deu1b = Germany: Bremerhaven | deu1c = Germany: Bremen | deu1d = Germany: Cuxhaven and Stade | deu2a = Germany: Hamburg Area | deu2b = Germany: North Frisia | deu3 = Germany: Flensburg to Lübeck | deu4 = Germany: Northeast Coast (Mecklenburg-Vorpommern) | deu5 = Germany: the Bodensee | lva = Latvia | ltu = Lithuania | nln = Northern Netherlands | nls = Southern Netherlands | pol2 = Poland: Baltic Coast | pol1 = Poland: Świnoujście and the Odra | kgd = Russia: Kaliningrad | ruswi = Russia: Ingria | rusw = Russia: St. Petersburg Area | rusv = Russia: Vyborg Area | rusl = Russia: Lake Ladoga | ruso = Russia: Lake Onega | rusm = Russia: Murmansk Area | rusn = Russia: Southern White Sea | ruspch = Russia: Pechenga Area | rusn1 = Russia: Arkhangel'sk | rusn2 = Russia: Eastern White Sea | rusnn = Russia: Nenetsia | ruskp = Russia: Kola Peninsula | rusz = Russia: Novaya Zemlya | dnkb = Denmark: Bornholm | dnkh = Denmark: Copenhagen | dnk1a = Denmark: Northeast Jylland | dnk3 = Denmark: Fyn and Langeland | dnk2 = Denmark: Southeast Jylland | dnke = Denmark: Sjælland Region | dnk1 = Denmark: West Coast | fro = the Faroes | islse = East and South Iceland | isln = Northern Iceland | islw = Western Iceland | norse = Norway: Østfold (Fredrikstad Area) | noros = Norway: Oslo Area (Akershus and Oslo) | norlm = Norway: Lake Mjøsa | norso = Norway: West Oslofjord | nortl = Norway: Telemark (Skien Area) | nors1 = Norway: Aust-Agder (Arendal Area) | nors2 = Norway: Vest-Agder (Kristiansand Area) | norsw2 = Norway: Southern Rogaland (Eigersund Area) | norsw1 = Norway: Central Rogaland (Stavanger Area) | norsw = Norway: Haugesund Area (Northern Rogaland) | norw = Norway: Leirvik Area (Southern Hordaland) | norw1 = Norway: Bergen Area (Northern Hordaland) | norw1a = Norway: Sognefjord Area | norw1b = Norway: Sunnfjord (Florø Area) | norw1c = Norway: Nordfjord | norw2 = Norway: Sunnmøre (Ålesund Area) | norw2a = Norway: Romsdal (Molde Area) | norw3 = Norway: Nordmøre (Kristiansund Area) | nornw = Norway: Hitra and Frøya | nornw1 = Norway: Trondheim Area | nornw1a = Norway: Central Trøndelag | nornw2 = Norway: Northern Trøndelag | nornw3 = Norway: Southern Helgeland | nornw4 = Norway: Central Helgeland | nornw5 = Norway: Northern Helgeland | norno = Norway: Bodø Area | nornvk = Norway: Narvik Area | norno1 = Norway: Inner Lofoten | norno1a = Norway: Outer Lofoten | norno2 = Norway: Vesterålen | norno3 = Norway: Southern Troms | norno3t = Norway: Tromsø Area | norno3n = Norway: Northern Troms | norno4 = Norway: Hammerfest Area | norno5 = Norway: Vadsø Area | svb = Norway: Svalbard | swe1 = Sweden: Tanum Area (Northern Bohuslän) | swe1a = Sweden: Uddevalla Area (Central Bohuslän) | swe2 = Sweden: Göteborg Area | swev = Sweden: Lake Vänern | swevt = Sweden: Lake Vättern and the Göta Canal | swe3 = Sweden: Halland | swe3a = Sweden: Scania (Helsingborg-Malmö Area) | swe3b = Sweden: Blekinge (Karlskrona Area) | swe4 = Sweden: Kalmar | sweo = Sweden: Öland | sweg = Sweden: Gotland | swe4a = Sweden: Nyköping Area | swe5 = Sweden: Nynäshamn Area | swe5a = Sweden: Stockholm Area | swem = Sweden: Lake Mälaren | swe6 = Sweden: Southern Bothnia | swe6a = Sweden: Västernorrland | swe7 = Sweden: Northern Bothnia | swe8 = Sweden: Northern Bothnia | abk = Abkhazia | aze = Azerbaijan | geo = Georgia (Sakartvelo) | isr = Israel | kaz = Kazakhstan | lbn = Lebanon | syr = Syria | tur1 = Northern Turkey | tur2 = Northwestern Turkey | tur2a = Southwestern Turkey – Kısılada (Kısıl Adalar) | tur3 = Southern Turkey | tkm = Turkmenistan | bgd = Bangladesh | are = the Gulf States and Iran | irn = Iran | qat = Qatar | jor = Jordan | kwt = Kuwait | bhr = Bahrain | omn = Oman | pak = Pakistan | pse = Palestine: Gaza | sau = Saudi Arabia | lka = Sri Lanka | yem = Yemen | amn = India: Andaman and Nicobar Islands | inde = India: West Bengal, Orissa, and Andhra Pradesh | indnw = India: Southern Gujarat, Daman and Diu | indw = India: Goa and Maharashtra | indk = India: Western Gujarat | indsw = India: Kerala and Karnataka | lak = Lakshadweep (Laccadive, Amindivi, and Minicoy Islands) | indse = India: Tamil Nadu and Puducherry | brn = Brunei | kmh = Cambodia | mdv = Maldives | mhl = Marshall Islands | mye = Malaysia: Sarawak | mysb = Malaysia: Labuan and Sabah | myw = West Malayasia East Coast | myw1 = West Malaysia South Coast | myw2 = West Malaysia West Coast | mmr = Myanmar (Burma) | sgp = Singapore | spr = the Spratly Islands | tha = Thailand | tls = Timor Leste (East Timor) | vnm = Northern Vietnam | vnms = Southern Vietnam | idba = Indonesia: Bali | idbb = Indonesia: Bangka-Belitung Islands | idsus = Indonesia: Southern Sumatra | idne = Indonesia: Eastern Sundas | idja = Indonesia: Java | idjae = Indonesia: Eastern Java | idka = Indonesia: Kalimantan (Borneo) | idml = Indonesia: Maluku | idn = Indonesia: Nusa Tenggara (Lesser Sunda Islands) | idpa = Indonesia: Papua | idri = Indonesia: Riau Islands | idsl = Indonesia: Sulawesi (Celebes) | idsu = Indonesia: Sumatra | mat = Matsu and Kinmen | twn1 = Taiwan: Northern | twn1e = Taiwan: Eastern | twn2 = Taiwan: Southeastern | twnp = Taiwan: Penghu Islands | chnp = China: Xisha (Paracel Islands) | hkg = China: Hong Kong | mac = China: Macau | chn1 = China: Liaoning | chn1a = China: Southwestern Liáoníng | chn2 = China: Hebei and Tianjin | chn2y = China: Yāntái Area (Northern Shāndōng) | chn3 = China: Northern Shandong | chn3a = China: Southern Shandong | chn4 = China: Jiangsu and Shanghai | chn4sh = China: Shanghai | chn5a = China: Shengsi and Qiqu Islands, Zhejiang | chn5b = China: Daishan Islands, Zhejiang | chn5c = China: Zhoushan Island Area, Zhejiang | chn5d = China: Southeastern Zhoushan Islands, Zhejiang | chn5 = China: Hangzhou Bay and Zhenhai Area, Zhejiang | chn5e = China: Xiangshan Area, Zhejiang | chn6 = China: Central Zhejiang (Taizhou) | chn6a = China: Southern Zhejiang (Wenzhou) | chn7 = China: Northern Fujian | chn7a = China: Fúzhōu, Fújiàn | chn7p = China: Píngtán Area, Fújiàn | chn8 = China: Southern Fujian | chn8a = China: Xiàmén, Fújiàn | chn8b = China: Southern Fújiàn | chn8q = China: Quánzhōu, Fújiàn | chn9 = China: Eastern Guangdong | chn10 = China: Western Guangdong | chn10a = China: Zhànjiāng, Guǎngdōng | chn11 = Guangxi | chn12 = Hainan | ruskk = Russia: Khabarovsk Region | kur = Russia: Kuril Islands | rusb = Russia: Lake Baikal | rusp = Russia: Vladivostok Area | rusne = Russia: Northern Pacific Coast | sak = Sakhalin | rusa = Russia: Siberian Arctic | prk = North Korea | prkw = North Korea: Western | kor1 = South Korea: Sokcho Area (Northern Gangwon) | kor1a = South Korea: Gangneung Area (Southern Gangwon) | korud = South Korea: Ulleungdo and Dokdo | kor1b = South Korea: Uljin Area (North Gyeongsang) | kor1b2 = South Korea: Homigot | kor1c = South Korea: Ulsan | kor1d = South Korea: Northern Busan | kor2 = South Korea: Southern Busan | kor2a = South Korea: Masan and Geoje Area | kor2b = South Korea: Tongyeong and Namhae Area | kor2c = South Korea: Sacheon and Namhae | kor2ge = South Korea: Geoje | kor2go = South Korea: Goseeong Bay | kor3 = South Korea: Yeosu | kor3a = South Korea: Goheung Area | kor3s = South Korea: Samsan Island | kor4 = Korea: Jeju (Cheju) | kor4b = Korea: Seogwipo City (Southern Jeju) | kor4c = Korea: Chuja Islands | kor4j = South Korea: Jindo | kor5 = South Korea: Mokpo Area | kor5b = South Korea: Boryeong (Daecheon) Area | kor5g = South Korea: Gunsan | kor5h = South Korea: Heuksan Islands | kor5m = South Korea: Mokpo Area | kor6 = South Korea: Incheon Area | kor7 = South Korea: Danjin and Pyeongtaek | kor8 = South Korea: South Onjin Islands | kor9 = South Korea: Incheaon | jphk1 = Japan: Northern Hokkaidō | jphk1a = Japan: Northern Hokkaidō | jphk2 = Japan: Southern Hokkaidō | jphk3 = Japan: Western Hokkaidō | jprr = Japan: Rishiri and Rebun, Hokkaido | jphn1 = Japan: Northeastern Honshū | jphn1a = Japan: Miyagi | jphn2 = Japan: Eastern Honshū (Ibaraki and Chiba) | jphn2a = Japan: Tōkyō Area | jphn2b = Japan: Eastern Shizuoka | jphn3 = Japan: Nagoya (Aichi Prefecture) | jphn3a = Japan: Mie and Wakayama | jphn3b = Japan: Southern Wakayama Prefecture | jphn3ab = Japan: Southern Mie Prefecture | jphn3c = Japan: Northern Wakayama Prefecture | jphn4 = Japan: Ōsaka Area | jphn4b = Japan: Awaji Shima | jphn5 = Japan: Okayama and Hiroshima | jphn5a = Japan: Yamaguchi | jphn5b = Japan: Western Yamaguchi | jphn6 = Japan: Shimane | jphn6a = Japan: Southwestern Honshū | jphn7 = Japan: Western Honshū | jphn8 = Japan: Northern Honshū | jphn8a = Japan: Akita | jphn9 = Japan: Aomori | izu = Japan: Izu and Ogasawara Islands | jpky3 = Japan: Nagasaki Area | jpky1 = Japan: Northeastern Kyūshū | jpky4 = Japan: Northwestern Kyūshū | jpky4a = Japan: Fukuoka Area | jpky2 = Japan: Southern Kyūshū | jpky2b = Japan: Nagasaki Area | jpns = Japan: Okinawa | jpst = Japan: Ōsumi and Amami Islands | jpsh2 = Japan: Northwestern Shikoku | jpsh2a = Japan: Matsuyama Area (Central Ehime) | jpsh1 = Japan: Southeastern Shikoku | jpts = Japan: Tsushima | jpky1b = Japan: Kagoshima Area | <includeonly>{{error-small|1=invalid page designation; see documentation for Template:Cite rowlett}}</includeonly> }} }} }}<!--error check-->{{main other|{{#switch:{{{1}}}|vgb |tallest |nvi |phl-esp |storm_warning_towers |doomsday |watch |can_watch |index |windward |n |ct |de |me |me2 |md |ma |ma2 |nh |nj |nydn |nyup |pa |pase |ri |vt |al |fl |flw |ga |la |ms |nc |sc |tx |va |il |in |mo |ky |miel |miwl |miup |miwu |mn |oh |ok |wi |wi2 |ak |az |ca |ca2 |gu |hi |umi |mnp |or |wa |pr |vi |grl |nb1 |nb |nfln |lab |nflw |nfle |ns2 |ns3 |ns1 |ns4 |ns5 |pei |peiw |spm |ab |bcn |sk |bc |mb |nvt |nwt |ongb |onse1 |onso |onse |onnw |onlh |qcc |qcn |qcs |qcsw |qce |qcw |aia |atg |aru |ave |bhs |brb |bmu |bon |cay |cub |cur |dom |grd |glp |hti |jam |mtq |sab |cosap |blm |kna |lca |maf |vct |tto |tca |veni |blz |cri |cric |slv |gtm |gtmp |hnd |baje |baj |bajs |mxqr |mxg |mxtm | mxw | mxnw |wmx |mxs |mxy |nic |nicc |pan |pans |ata |arg |arg2 |argtf |shn |bol |brno |brne |brba |brse |bra |bris |chln |chls |chlp |col |colw |ecu |ecug |flk |guf |guy |pru |prun |sur |uru |vene |venw |asm |clp |cok |fji |pyf |kir |fsm |ncl |nz |nzs |niu |plw |png |phlbh |phlce |phllt |phln |phlnw |phlb |phl |phlrm |phlmb |phlm |phlms |phlmr |phlng |phlsw |phlwv |phle |phlz |wsm |slb |ton |vut |wlf |csi |nsw |nsws |nfk |nt |qld |qldn |qldc |sa |tas |vic |wau |iot |com |atf |dma |mdg |reu |mus |myt |syc |dzae |dza |ago |ben |cmr |cpv |cod |cog |civ |dji |eri |egy |egys |gnq |gab |gmb |gha |gin |gnb |ken |lby |lbr |mrt |mar |marn |esh |moz |nam |ngr |stp |sen |sle |som |sml |zaf2 |zaf |sdn |tza |tgo |tun |enge |engne |engnw |engs |engse |engsw |engw |ggy |irle |irlsw |irlw |man |jey |nirl |scte |sctw |sctnw |ork |sht |sctse |sctsw |heb |cym |gir |fns |fns2 |brt |mbh |bsc2 |cor |riv |bsc |fras |frbr |mco |fran2 |fran3 |fran |che |bsc1 |gib |nd |azo |mdr |prtn |prt |adl |adlw |esn |blc |esek |cnr |cat |ceu |esg |esg2 |mla |espe |itasw2 |itasw |italg |itanw |mlt |itase |itase2 |sarn |sar |sic |sic2 |itanw2 |itae |itane |alb |bih |bgr |hrv1 |hrv2 |hrv3 |cypn |cyp |grce |grck |grci |grcw |grca |mne |rou |rusk |russ |rusvd |srb |svn |crm |tur4 |ukr1 |ukr2 |ukr |ukr3 |aut |bel |est3 |est2 |est1 |est |fin1 |fin1a | fin1b |ala |fin2 |fin3 |fin4 |deu1a |deu1b |deu1c |deu1d |deu2a |deu2b |deu3 |deu4 |deu5 |lva |ltu |nln |nls |pol2 |pol1 |kgd |ruswi |rusw |rusv |rusl |ruso |rusm |rusn |ruspch |rusn1 |rusn2 |rusnn |ruskp |rusz |dnkb |dnkh |dnk1a |dnk3 |dnk2 |dnke |dnk1 |fro |islse |isln |islw |norse |norso |nors1 |nors2 |norsw1 |norsw2 |norsw |norw |norw1 |norw1a |norw1b |norw1c |norw2 |norw2a |norw3 |nornw |nornw1 |nornw1a |nornw2 |nornw3 |nornw4 |nornw5 |norno |norno1 |norno1a |norno2 |norno3 |norno3t |norno3n |norno4 |norno5 |nornvk |noros |nortl |norlm |svb |swe1 |swe1a |swe2 |swev |swevt |swe3 |swe3a |swe3b |swe4 |sweo |sweg |swe4a |swe5 |swe5a |swem |swe6 |swe6a |swe7 |swe8 |abk |aze |geo |isr |kaz |lbn |syr |tur1 |tur2 |tur2a |tur3 |tkm |bgd |are |irn |qat |jor |kwt |bhr |omn |pak |pse |sau |lka |yem |amn |inde |indnw |indw |indk |indsw |lak |indse |brn |kmh |mye |mdv |mhl |mysb |myw |myw1 |myw2 |mmr |sgp |spr |tha |tls |vnm |vnms |idba |idbb |idsus |idja |idjae |idne |idka |idml |idn |idpa |idri |idsl |idsu |mat |twn1 |twn1e |twn2 |twnp |chnp |hkg |mac |chn1 |chn1a |chn2 |chn2y |chn3 |chn3a |chn4 |chn4sh |chn5a |chn5b |chn5c |chn5d |chn5 |chn5e |chn6 |chn6a |chn7 |chn7a |chn7p |chn8 |chn8a |chn8b |chn8q |chn9 |chn10 |chn10a |chn11 |chn12 |ruskk |kur |rusb |rusp |rusne |sak |rusa |prk |prkw |kor1 |kor1a |korud |kor1b |kor1b2 |kor1c |kor1d |kor2 |kor2a |kor2b |kor2c |kor2ge |kor2go |kor3 |kor3a |kor3s |kor4 |kor4b |kor4c |kor4j |kor5 |kor5b |kor5g |kor5h |kor5m |kor6 |kor7 |kor8 |kor9 |izu |jphk1 |jphk1a |jphk2 |jphk3 |jphn1 |jphn1a |jphn2 |jphn2a |jphn2b |jphn3 |jphn3a |jphn3b |jphn3ab |jphn3c |jphn4 |jphn4b |jphn5 |jphn5a |jphn5b |jphn6 |jphn6a |jphn7 |jphn8 |jphn8a |jphn9 |jpky1 |jpky1b |jpky2 |jpky2b |jpky3 |jpky4 |jpky4a |jpns |jprr |jpst |jpsh1 |jpsh2 |jpsh2a |jpts |sparkplugs |earlyiron |oldstylebrick |octagonals |oldest |earlyintegral |buttressed=|[[Category:Articles using Cite rowlett template with invalid page designation]]}}}}<noinclude> {{documentation}} </noinclude> ndzzdqtv1fkzam3d5mkbhqqqm21m2xi 10 400095 3396635 2022-08-02T07:12:51Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Mal:Cite rowlett]] til [[Mal:Cite Rowlett]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Mal:Cite Rowlett]] pq0dgywxicpodwsamedax07sb07keq6 14 400096 3396643 2022-08-02T07:43:03Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Skip kalla opp etter stader|Noreg]] [[Kategori:Norske stadnamn]]» wikitext text/x-wiki [[Kategori:Skip kalla opp etter stader|Noreg]] [[Kategori:Norske stadnamn]] k0whnmk9rme12pez5yydxzeh1sdctgb 14 400097 3396644 2022-08-02T07:43:36Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Skipsnamn|Stader]] [[Kategori:Oppkallingar etter stader]]» wikitext text/x-wiki [[Kategori:Skipsnamn|Stader]] [[Kategori:Oppkallingar etter stader]] 21an6nm60cn17zhpvjgmqyaiw3y87d9 0 400098 3396645 2022-08-02T08:10:21Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[St Mary's i Scillyøyane]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[St Mary's i Scillyøyane]] pvodtyi9fhcinffvh742oz61y62rw73 0 400099 3396659 2022-08-02T09:34:57Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Seymour Island]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Seymour Island]] 8cr3bvq2lbkghvvx7qui5pq4ibug7zp 0 400100 3396663 2022-08-02T10:14:05Z Ranveig 39 Frå no: wikitext text/x-wiki '''Flåteliste for MRF''' er ei komplett opplisting av fartøy eigde av [[Møre og Romsdal Fylkesbåtar]] (tidlegare Møre Fylkes Ruteselskap) i perioden 1920–2001. Fartøy som berre var innleigde er ikkje tatt med. Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) var eit fylkesreiarlag som blei oppretta i 1920 ved å kjøpe opp mange lokale reiarlag. I 1947 blei namnet endret til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Reiarlaget dreiv hovudsakleg med rutetrafikk og ferjeruter i Møre og Romsdal, men hadde også ruter utanfor fylket. I 2001 fusjonerte selskapet med [[Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane]] (FSF) og danna [[Fjord1]]. [[Fil:DS Statsraad Riddervold in Lurvika, Aure.jpg|thumb|[[DS «Statsraad Riddervold» (1877)|DS «Statsraad Riddervold»]] bygd i 1877]] [[Fil:DS Geiranger leaving Aalesund.jpg|thumb|[[DS «Geiranger» (1885)]] forlater Ålesund i 1928. {{Foto|Anders Beer Wilse}}]] [[Fil:DS Rauma in 1931.jpg|thumb|[[DS «Rauma» (1889)|DS «Rauma»]] bygd i 1889. {{Foto|Anders Beer Wilse}}]] [[Fil:DS Jotunheim and Moeringen in Aalesund.jpg|thumb|[[DS «Jotunheim» (1890)]] og DS «Møringen» (1901) i Ålesund, 1902. Begge blei overtatt av MFR i 1920. {{Foto|Anders Beer Wilse}}]] [[Fil:DS Moerejarl in 1928.jpg|thumb|[[DS «Mørejarl» (1909)|DS «Mørejarl»]] bygd i 1909. Skipet tilhøyrde MRF i perioden 1925 til 1951. {{Foto|Anders Beer Wilse}}]] [[Fil:DS Driva in 1928.jpg|thumb|[[DS «Driva» (1909)|DS «Driva»]] bygd i 1909. Dette skipet deltok i [[gulltransporten]] under andre verdskrigen. {{Foto|Anders Beer Wilse}}]] [[Fil:MF Geiranger (1937).jpg|thumb|[[MF «Geiranger» (1937)|MF «Geiranger»]] bygd i 1937. {{Foto|Anders Beer Wilse}}]] [[Fil:Nørvøy Web.JPG|thumb|[[MF «Nørvøy»]] bygd i 1967. {{Foto|Sondre Kristoffer Mo}}]] [[Fil:Fjordgar(1967).jpg|thumb|MF «Fjordgar» - tidligere [[MF «Torulf»]] bygd i 1967 {{Foto|Harald Sætre}}]] [[Fil:MF Sekken forlater Molde.jpg|thumb|MF «Sekken» - tidligere MF «Hareid» - bygd i 1973.]] [[Fil:MF Veøy 01.jpg|thumb|[[MF «Veøy»]] bygd i 1974. {{Foto|Alfred Diem}}]] [[Fil:MF Geiranger.JPG|thumb|MF «Geiranger» bygd i 1979. {{Foto|Frokor}}]] [[Fil:MF Eiksund.jpg|thumb|MF «Eiksund» bygd i 1970, kjøpt av MRF 1986. {{Foto|Sondre Kristoffer Mo}}]] [[Fil:MF Solskjel forlater Mordalsvaagen.jpg|thumb|MF «Solskjel» bygd i 1981.]] [[Fil:MF Rauma.jpg|thumb|MF «Rauma» bygd i 1988. {{Foto|Ernst Vikne}}]] [[Fil:MS Lauparen i Molde.jpg|thumb|Hurtigbåten MS «Lauparen» (ex. «Hjørungavåg», «Mørejarl») bygd i 1983.]] [[Fil:MF Tresfjord paa Moldefjorden.jpg|thumb|MF «Tresfjord» bygd i 1991 var MRFs største fartøy. Her fotografert i Molde.]] [[Fil:MS Grip i Molde.jpg|thumb|Hurtigbåten MS «Grip» bygd i 2000.]] [[Fil:Glutra 2002.jpg|thumb|[[MF «Glutra»]] bygd i 2001 er Norges første gassdrevne ferge.]] {| class="wikitable sortable" style="text-align: left;" |+ |- ! Nr. !! Namn !! Byggeår !! Tidsrom !! Type !! Tonnasje !! class="unsortable"| Ref. |- | align="right"|1 | <span style="display:none">Geiranger (1885)</span>[[DS «Geiranger» (1885)|DS «Geiranger» (1) / «Ivar Aasen» (1)]]<ref name="Geiranger">Omdøypt «Ivar Aasen» i 1937</ref> | align ="center"|1885 | 1920 - 1955 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|201}} [[Bruttoregistertonn|brt]] | <ref name=SDS>Overtatt frå [[Søndmøre Dampskibsselskab]]</ref> |- | align="right"|1 | <span style="display:none">Ivar Aasen (1885)</span>[[DS «Geiranger» (1885)|DS «Ivar Aasen» (1) (ex. «Geiranger»)]]<ref name="Geiranger"/> | align ="center"|1885 | 1920 - 1955 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|201}} [[Bruttoregistertonn|brt]] | <ref name=SDS>Overtatt frå [[Søndmøre Dampskibsselskab]]</ref> |- | align="right"|2 | <span style="display:none">Romsdal (1889)</span>[[DS «Romsdal» (1889)|DS «Romsdal» (1) / «Fjørtoft» (1)]]<ref name="Romsdal">Omdøpt «Fjørtoft» i 1948</ref> | align ="center"|1889 | 1920 - 1955 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|138}} brt | <ref name=SDS/> |- | align="right"|2 | <span style="display:none">Fjørtoft (1889)</span>[[DS «Romsdal» (1889)|DS «Fjørtoft» (1) (ex. «Romsdal»)]]<ref name="Romsdal"/> | align ="center"|1889 | 1920 - 1955 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|138}} brt | <ref name=SDS/> |- | align="right"|3 | <span style="display:none">Jotunheim (1890)</span>[[DS «Jotunheim» (1890)|DS «Jotunheim» (1)]] | align ="center"|1890 | 1920 - 1955 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|293}} brt | <ref name=SDS/><ref>Ommålt til 342 brt i 1922</ref> |- | align="right"|4 | <span style="display:none">Hjørundfjord (1895)</span>DS «Hjørundfjord» (1) | align ="center"|1895 | 1920 - 1952 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|100}} brt | <ref name=SDS/> |- | align="right"|5 | <span style="display:none">Aure (1909)</span>MS «Aure» (1) | align ="center"|1909 | 1920 - 1949 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|34}} brt | <ref name=SDS/> |- | align="right"|6 | <span style="display:none">Nordalsfjord (1914)</span>[[DS «Nordalsfjord» (1914)|DS «Nordalsfjord» (1)]] | align ="center"|1914 | 1920 - 1955 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|295}} brt | <ref name=SDS/> |- | align="right"|7 | <span style="display:none">Ternen (1892)</span>DS «Ternen» | align ="center"|1892 | 1920 - 1950 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|58}} brt | <ref>Overtatt frå Nordre Søndmør Dampskibsselskab</ref> |- | align="right"|8 | <span style="display:none">Erik Jarl (1889)</span>[[DS «Erik Jarl» (1889)|DS «Erik Jarl»]] | align ="center"|1889 | 1920 - 1951 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|213}} brt | <ref name=VDS>Overtatt frå Voldens Dampskibsselskab</ref> |- | align="right"|9 | <span style="display:none">Møringen (1889)</span>DS «Møringen» (1) | align ="center"|1901 | 1920 - 1958 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|100}} brt | <ref name=VDS/> |- | align="right"|10 | <span style="display:none">Framstig (1889)</span>[[MS «Framstig» (1914)|MS «Framstig»]] | align ="center"|1914 | 1920 - 1954 | Lokalrutebåt | align="right"|{{sorterbar|38}} brt | <ref>Overtatt frå Ørstens Dampskibsselskab</ref> |- | align="right"|11 | <span style="display:none">Fix (1907)</span>MB «Fix» | align ="center"|1907 | 1920 - 1949 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|8}} [[Bruttoregistertonn|brt]] | <ref name=SM>Overtatt fra Sunnmøre Meieri</ref> |- | align="right"|12 | <span style="display:none">Fri (1909)</span>MK «Fri» | align ="center"|1909 | 1920 - 1930 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|}} brt | <ref name=SM/> |- | align="right"|13 | <span style="display:none">Sira (1909)</span>MS «Sira» / «Erholm»<ref name="Erholm">Omdøpt «Erholm» i 1952</ref> | align ="center"|1909 | 1920 - 1959 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|45}} brt | <ref name=SM/> |- | align="right"|13 | <span style="display:none">Erholm (1909)</span>MS «Erholm» (ex. «Sira»)<ref name="Erholm"/> | align ="center"|1909 | 1920 - 1959 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|45}} brt | <ref name=SM/> |- | align="right"|14 | <span style="display:none">Ragnvald (1909)</span>MK «Ragnvald» | align ="center"|1909 | 1920 - 1927 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|}} brt | <ref name=SM/> |- | align="right"|15 | <span style="display:none">Erling (1913)</span>MK «Erling» | align ="center"|1913 | 1920 - 1933 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|}} brt | <ref name=SM/> |- | align="right"|16 | <span style="display:none">Frøy (1914)</span>MK «Frøy» | align ="center"|1914 | 1920 - 1933 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|}} brt | <ref name=SM/> |- | align="right"|17 | <span style="display:none">Trygg VI (1914)</span>MK «Trygg VI»<ref>Forliste på Valderøyfjorden i 1925</ref> | align ="center"|1914 | 1920 - 1925 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|}} brt | <ref name=SM/> |- | align="right"|18 | <span style="display:none">Frigg II (1916)</span>MK / MF «Frigg II» | align ="center"|1916 | 1920 - 1969 | Lokalbåt<ref>Ombygd til bilferje i 1938. Ny tonnasje: 73 brt</ref> | align="right"|{{sorterbar|44}} brt | <ref name=SM/> |- | align="right"|19 | <span style="display:none">Nordfjord (1865)</span>[[DS «Nordfjord» (1865)|DS «Nordfjord»]] | align ="center"|1865 | 1920 - 1947 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|220}} brt | <ref name=RDS>Overtatt frå [[Romsdals Dampskibsselskab]]</ref> |- | align="right"|20 | <span style="display:none">Rauma (1889)</span>[[DS «Rauma» (1889)|DS / MS «Rauma» (1)]]<ref>Ombygd til motorskip i 1950</ref> | align ="center"|1889 | 1920 - 1963 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|120}} brt | <ref name=RDS/> |- | align="right"|21 | <span style="display:none">Eira (1896)</span>[[DS «Eira» (1896)|DS «Eira» (1)]] | align ="center"|1896 | 1920 - 1954 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|132}} brt | <ref name=RDS/> |- | align="right"|22 | <span style="display:none">Ganger Rolf (1876)</span>DS «Ganger Rolf» | align ="center"|1876 | 1920 - 1949 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|121}} brt | <ref name=NDS>Overtatt frå [[Nordmør Dampskibsselskab]]</ref> |- | align="right"|23 | <span style="display:none">Statsraad Riddervold (1877)</span>[[DS «Statsraad Riddervold» (1877)|DS «Statsraad Riddervold»]] | align ="center"|1877 | 1920 - 1949 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|201}} brt | <ref name=NDS/> |- | align="right"|24 | <span style="display:none">Hankø (1890)</span>DS «Hankø» | align ="center"|1890 | 1920 - 1951 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|242}} brt | <ref name=NDS/> |- | align="right"|25 | <span style="display:none">Nordmøre (1890)</span>DS «Nordmøre» (1) | align ="center"|1890 | 1920 - 1951 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|177}} brt | <ref name=NDS/> |- | align="right"|26 | <span style="display:none">Tourist (1896)</span>DS «Tourist» | align ="center"|1896 | 1920 - 1941 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|54}} brt | <ref name=NDS/> |- | align="right"|27 | <span style="display:none">Øren (1906)</span>DS «Øren» | align ="center"|1906 | 1920 - 1945 | Fraktebåt | align="right"|{{sorterbar|21}} brt | <ref name=NDS/> |- | align="right"|28 | <span style="display:none">Driva (1909)</span>[[DS «Driva» (1909)|DS «Driva» (1)]] | align ="center"|1909 | 1920 - 1956 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|325}} brt | <ref name=NDS/> |- | align="right"|29 | <span style="display:none">Solskjel (1908)</span>DS «Solskjel» (1) | align ="center"|1908 | 1920 - 1958 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|108}} brt | <ref name=MSDS>Overtatt frå Møre Skjærgaards Dampskibsselskab</ref> |- | align="right"|30 | <span style="display:none">Smøla (1913)</span>DS «Smølen» / «Smøla» (1)<ref>Omdøpt «Smøla» i 1931</ref> | align ="center"|1913 | 1920 - 1943 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|180}} brt | <ref name=MSDS/> |- | align="right"|31 | <span style="display:none">Kvernes (1906)</span>[[DS «Kværnes» (1906)|DS «Kværnes» (1)]] | align ="center"|1906 | 1920 - 1959 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|133}} brt | <ref name=KGDS>Overtatt frå Kværnes og Grip Dampskibsselskab</ref> |- | align="right"|32 | <span style="display:none">Grip (1914)</span>MK «Grip» (1) | align ="center"|1914 | 1920 - 1964 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|138}} brt | <ref name=KGDS/><ref>Ombygd 1952. Ommålt til 64 brt</ref> |- | align="right"|33 | <span style="display:none">Tresfjord (1920)</span>MK «Tresfjord» (1) | align ="center"|1920 | 1920 - 1956 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|33}} brt | <ref>Overtatt frå Brødrene Legernæs, Tresfjord/Molde</ref> |- | align="right"|34 | <span style="display:none">Rollo (1908)</span>MS «Rollo» | align ="center"|1908 | 1920 - 1954 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|40}} brt | |- | align="right"|35 | <span style="display:none">Sykkylvsfjord (1917)</span>MS «Sykkylvsfjord» (1) | align ="center"|1917 | 1920 - 1951 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|82}} brt | |- | align="right"|36 | <span style="display:none">Farmand I (1919)</span>MK «Farmand I» | align ="center"|1919 | 1920 - 1966 | Lokalbåt<ref>Ombygd til bilferge i 1937</ref> | align="right"|{{sorterbar|44}} brt | <ref>Overtatt frå Vatne og Otterøy Ruteselskap</ref> |- | align="right"|37 | <span style="display:none">Rovdehorn (1919)</span>[[MK «Rovdehorn» (1919)|MK «Rovdehorn» (1)]] | align ="center"|1919 | 1921 - 1944 | Lokalbåt | align="right"|{{sorterbar|38}} brt | |- | align="right"|38 | <span style="display:none">Sunnmøre (1920)</span>MS «Sunnmøre» (1) | align ="center"|1920 | 1922 - 1943 | Godsruteskip | align="right"|{{sorterbar|157}} brt | |- | align="right"|39 | <span style="display:none">Bilfergen (1921)</span>MF «Bilfergen» | align ="center"|1921 | 1923 - 1960 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|34}} brt | <ref>Ombygd i 1934</ref> |- | align="right"|40 | <span style="display:none">Mørejarl (1909)</span>[[DS «Mørejarl» (1909)|DS «Mørejarl» (1)]] | align ="center"|1909 | 1925 - 1951 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|753}} brt | |- | align="right"|41 | <span style="display:none">Grei (1895)</span>[[DS «Grei» (1895)|DS «Grei»]] | align ="center"|1895 | 1931 - 1948 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|58}} brt | |- | align="right"|42 | <span style="display:none">Raana (1931)</span>MF «Raana» (1) | align ="center"|1931 | 1938 - 1957 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|29}} brt | |- | align="right"|43 | <span style="display:none">Sunnmøre (1938)</span>MS «Sunnmøre» (2) | align ="center"|1938 | 1947 - 1962 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|218}} brt | |- | align="right"|44 | <span style="display:none">Klungnes (1943)</span>MS «Klungnes» | align ="center"|1943 | 1948 - 1961 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|179}} brt | |- | align="right"|45 | <span style="display:none">Geiranger (1937)</span>[[MF «Geiranger» (1937)|MF «Geiranger» (2)]] | align ="center"|1937 | 1948 - 1966 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|242}} brt | |- | align="right"|46 | <span style="display:none">Julsund (1917)</span>MF «Julsund» | align ="center"|1917 | 1948 - 1973 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|77}} brt | |- | align="right"|47 | <span style="display:none">Valldal (1944)</span>MF «Valldal» (1) | align ="center"|1944 | 1948 - 1963 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|329}} brt | <ref>Tidlegare amerikansk minesveipar nr. 2167</ref> |- | align="right"|48 | <span style="display:none">Stordal (1946)</span>MS «Stordal» (1) | align ="center"|1946 | 1949 - 1962 | Godsrutebåt | align="right"|{{sorterbar|153}} brt | |- | align="right"|49 | <span style="display:none">Hjørungavåg (1949)</span>MS «Hjørungavaag» (1) | align ="center"|1949 | 1949 - 1963 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|395}} brt | |- | align="right"|50 | <span style="display:none">Gjemnes (1949)</span>MF «Gjemnes» (1) | align ="center"|1949 | 1949 - 1978 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|184}} brt | |- | align="right"|51 | <span style="display:none">Lauparen (1950)</span>MF «Lauparen» (1) | align ="center"|1950 | 1950 - 1977 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|183}} [[Bruttoregistertonn|brt]] | |- | align="right"|52 | <span style="display:none">Saudehorn (1948)</span>MS «Saudehorn» | align ="center"|1948 | 1948 - 1969 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|69}} brt | |- | align="right"|53 | <span style="display:none">Aure (1950)</span>[[MS «Aure»|MS «Aure» (2)]] | align ="center"|1950 | 1950 - 1962 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|523}} brt | |- | align="right"|54 | <span style="display:none">Romsdal (1950)</span>MS «Romsdal» (2) | align ="center"|1950 | 1950 - 1962 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|512}} brt | |- | align="right"|55 | <span style="display:none">Haram (1952)</span>MS «Haram» (1) / «Fjørtoft» (2)<ref name="Haram">Omdøpt «Fjørtoft» i 1965</ref> | align ="center"|1952 | 1952 - 1965 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|264}} brt | |- | align="right"|55 | <span style="display:none">Fjørtoft (1952)</span>MS «Fjørtoft» (2) (ex. «Haram»)<ref name="Haram"/> | align ="center"|1952 | 1952 - 1965 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|264}} brt | |- | align="right"|56 | <span style="display:none">Bolsøy (1952)</span>MS «Bolsøy» (1) | align ="center"|1952 | 1952 - 1973 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|119}} brt | |- | align="right"|57 | <span style="display:none">Nordmøre (1952)</span>MS «Nordmøre» (2) | align ="center"|1952 | 1952 - 1960 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|119}} brt | |- | align="right"|58 | <span style="display:none">Averøy (1954)</span>MF «Averøy» | align ="center"|1954 | 1954 - 1993 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|222}} brt | |- | align="right"|59 | <span style="display:none">Eira (1955)</span>MF «Eira» (2) | align ="center"|1955 | 1955 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|223}} brt | <ref>Ombygd i 1982</ref> |- | align="right"|60 | <span style="display:none">Gaute (1932)</span>MF «Gaute» | align ="center"|1932 | 1955 - 1968 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|96}} brt | <ref>Ombygd i 1957</ref> |- | align="right"|61 | <span style="display:none">Gisle (1956)</span>MF «Gisle» | align ="center"|1956 | 1956 - 1986 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|226}} brt | |- | align="right"|62 | <span style="display:none">Glutra (1956)</span>MF «Glutra» (1) | align ="center"|1956 | 1956 - 1993 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|262}} brt | |- | align="right"|63 | <span style="display:none">Mørejarl (1953)</span>MS «Mørejarl» (2) | align ="center"|1953 | 1956 - 1965 | Godsruteskip | align="right"|{{sorterbar|295}} brt | |- | align="right"|64 | <span style="display:none">Raana (1957)</span>MF «Raana» (2) | align ="center"|1957 | 1957 - 1985 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|166}} brt | |- | align="right"|65 | <span style="display:none">Rovdehorn (1958)</span>MF «Rovdehorn» (2) | align ="center"|1958 | 1958 - 1983 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|95}} brt | |- | align="right"|66 | <span style="display:none">Smøla (1959)</span>MF «Smøla» (2) | align ="center"|1959 | 1959 - 1967 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|400}} brt | |- | align="right"|67 | <span style="display:none">Hjørundfjord (1961)</span>MF «Hjørundfjord» (2) | align ="center"|1961 | 1961 - 1990 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|178}} brt | |- | align="right"|68 | <span style="display:none">Istra (1961)</span>MF «Istra» | align ="center"|1961 | 1961 - 1992 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|195}} brt | |- | align="right"|69 | <span style="display:none">Nordalsfjord (1961)</span>MF «Nordalsfjord» (2) | align ="center"|1961 | 1961 - 1992 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|160}} brt | |- | align="right"|70 | <span style="display:none">Nordmøre (1961)</span>MF «Nordmøre» (3) | align ="center"|1961 | 1961 - 1987 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|169}} brt | |- | align="right"|71 | <span style="display:none">Rjånes (1936)</span>MF «Rjånes» | align ="center"|1936 | 1962 - 1966 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|35}} brt | |- | align="right"|72 | <span style="display:none">Årvik (1954)</span>MF «Årvik» | align ="center"|1954 | 1962 - 1975 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|103}} brt | |- | align="right"|73 | <span style="display:none">Fausa (1958)</span>MF «Fausa» | align ="center"|1958 | 1962 - 1982 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|100}} brt | |- | align="right"|74 | <span style="display:none">Volda (1959)</span>[[MF «Mardøla»|MF «Volda»]] / «Mardøla»<ref name="Volda">Omdøpt «Mardøla» i 1974 og satt i rute på Eikesdalsvannet</ref> | align ="center"|1959 | 1962 - 1991 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|100}} brt | |- | align="right"|74 | <span style="display:none">Mardøla (1959)</span>[[MF «Mardøla»]] (ex. «Volda»)<ref name="Volda"/> | align ="center"|1959 | 1962 - 1991 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|100}} brt | |- | align="right"|75 | <span style="display:none">Voldingen (1961)</span>MF «Voldingen» | align ="center"|1961 | 1962 - 1990 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|166}} brt | |- | align="right"|76 | <span style="display:none">Fannebru (1956)</span>MF «Fannebru» | align ="center"|1956 | 1962 - 1984 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|152}} brt | |- | align="right"|77 | <span style="display:none">Svorka (1950)</span>MF «Svorka» | align ="center"|1950 | 1962 - 1976 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|119}} brt | |- | align="right"|78 | <span style="display:none">Møringen (1962)</span>MF «Møringen» (2) | align ="center"|1962 | 1962 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|525}} brt | |- | align="right"|79 | <span style="display:none">Romsdal (1962)</span>MF «Romsdal» / «Voksa» (2)<ref name="Voksa">Omdøpt «Voksa» i 1988</ref> | align ="center"|1962 | 1962 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|384}} brt | |- | align="right"|79 | <span style="display:none">Voksa (1988)</span>MF «Voksa» (2) (ex. «Romsdal»)<ref name="Voksa"/> | align ="center"|1962 | 1962 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|384}} brt | |- | align="right"|80 | <span style="display:none">Sunnmøre (1957)</span>MS «Sunnmøre» (3) | align ="center"|1957 | 1962 - 1970 | Godsruteskip | align="right"|{{sorterbar|299}} brt | |- | align="right"|81 | <span style="display:none">Driva (1963)</span>MF «Driva» (2) | align ="center"|1963 | 1963 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|400}} brt | |- | align="right"|82 | <span style="display:none">Solskjel (1963)</span>MF «Solskjel» (2) | align ="center"|1963 | 1963 - 1981 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|94}} brt | |- | align="right"|83 | <span style="display:none">Jotunheim (1960)</span>MS «Jotunheim» (2) | align ="center"|1960 | 1963 - 2001 | Lokalruteskip | align="right"|{{sorterbar|499}} brt | |- | align="right"|84 | <span style="display:none">Rinna (1964)</span>MF «Rinna» (1) | align ="center"|1964 | 1964 - 1982 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|94}} brt | |- | align="right"|85 | <span style="display:none">Ørsta (1964)</span>[[MF «Ørsta»]] | align ="center"|1964 | 1964 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|339}} brt | |- | align="right"|86 | <span style="display:none">Aure (1965)</span>MF «Aure» (3) | align ="center"|1965 | 1965 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|331}} brt | |- | align="right"|87 | <span style="display:none">Haram (1965)</span>MF «Haram» (2) | align ="center"|1965 | 1965 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|349}} brt | |- | align="right"|88 | <span style="display:none">Vista (1965)</span>MF «Vista» | align ="center"|1965 | 1965 - 1993 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|189}} brt | |- | align="right"|89 | <span style="display:none">Voksa (1965)</span>MF «Voksa» (1) | align ="center"|1965 | 1965 - 1987 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|122}} brt | |- | align="right"|90 | <span style="display:none">Jønshorn (1957)</span>MF «Jønshorn» | align ="center"|1957 | 1964 - 1987 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|163}} brt | |- | align="right"|91 | <span style="display:none">Øyferja (1958)</span>MF «Øyferja» / «Syvde»<ref name="Syvde">Omdøpt «Syvde» i 1972</ref> | align ="center"|1958 | 1965 - 1984 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|166}} brt | |- | align="right"|91 | <span style="display:none">Syvde (1958)</span>MF «Syvde» (ex. «Øyferja»)<ref name="Syvde"/> | align ="center"|1958 | 1965 - 1984 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|166}} brt | |- | align="right"|92 | <span style="display:none">Trygge (1938)</span>MF «Trygge» | align ="center"|1938 | 1965 - 1966 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|136}} brt | <ref>Innleid fra Statens vegvesen 1938 - 1965</ref> |- | align="right"|93 | <span style="display:none">Veøy (1942)</span>MF «Veøy» (1) | align ="center"|1942 | 1965 - 1977 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|112}} brt | |- | align="right"|94 | <span style="display:none">Kvanne-Røkkum II (1937)</span>MF «Kvanne-Røkkum II» | align ="center"|1937 | 1965 - 1967 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|43}} brt | |- | align="right"|95 | <span style="display:none">Lahela I (1937)</span>MF «Lahela I» | align ="center"|1937 | 1965 - 1973 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|53}} brt | |- | align="right"|96 | <span style="display:none">Grip (1967)</span>MF «Grip» (2) | align ="center"|1967 | 1967 - 1996 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|190}} brt | |- | align="right"|97 | <span style="display:none">Nørvøy (1967)</span>[[MF «Nørvøy»]] | align ="center"|1967 | 1967 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|275}} brt | |- | align="right"|98 | <span style="display:none">Linge (1967)</span>MF «Linge» | align ="center"|1967 | 1967 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|265}} brt | |- | align="right"|99 | <span style="display:none">Valsøy (1957)</span>MF «Valsøy» | align ="center"|1957 | 1957 - 1979 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|100}} brt | |- | align="right"|100 | <span style="display:none">Rauma (1968)</span>MF «Rauma» (2) | align ="center"|1968 | 1968-1988 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|674}} brt | |- | align="right"|101 | <span style="display:none">Goma (1968)</span>MF «Goma» | align ="center"|1968 | 1968 - 2001 | Bilferge | align="right"|{{sorterbar|339}} brt | |- | align="right"|102 | <span style="display:none">Smøla (1968)</span>MF «Smøla» (3) | align ="center"|1968 | 1968 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|417}} brt | |- | align="right"|103 | <span style="display:none">Halsa (1969)</span>MF «Halsa» (1) | align ="center"|1969 | 1969 - 1990 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|257}} brt | |- | align="right"|104 | <span style="display:none">Mørejarl (1970)</span>MS «Mørejarl» (3) | align ="center"|1970 | 1970 - 2001 | Kystruteskip | align="right"|{{sorterbar|499}} brt | |- | align="right"|105 | <span style="display:none">Valldal (1970)</span>MF «Valldal» (2) | align ="center"|1970 | 1970 - 2000 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|275}} brt | |- | align="right"|106 | <span style="display:none">Eikesdal (1959)</span>MF «Eikesdal» | align ="center"|1959 | 1970 - 1974 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|60}} brt | |- | align="right"|107 | <span style="display:none">Hjørungavåg (1971)</span>MF «Hjørungavåg» (2) / «Bolsøy» (2)<ref name="Bolsøy">Omdøpt «Bolsøy» i 1983</ref> | align ="center"|1971 | 1971 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|989}} brt | |- | align="right"|107 | <span style="display:none">Bolsøy (1971)</span>MF «Bolsøy» (2) (ex. «Hjørungavåg»)<ref name="Bolsøy"/> | align ="center"|1971 | 1971 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|989}} brt | |- | align="right"|108 | <span style="display:none">Tingvoll (1972)</span>[[MF «Tingvoll»]] | align ="center"|1972 | 1972 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|496}} brt | |- | align="right"|109 | <span style="display:none">Herøyfjord (1956)</span>MF «Herøyfjord» | align ="center"|1956 | 1973 - 1979 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|99}} brt | |- | align="right"|110 | <span style="display:none">Folkestad (1973)</span>MF «Folkestad» | align ="center"|1973 | 1973 - 1996 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|263}} brt | |- | align="right"|111 | <span style="display:none">Harøy (1973)</span>MF «Harøy» | align ="center"|1973 | 1973 - 1988 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|170}} brt | |- | align="right"|112 | <span style="display:none">Hareid (1973)</span>[[MF «Hareid»]]<ref>Omdøpt «Sekken» i 2008</ref> | align ="center"|1973 | 1973 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|263}} brt | |- | align="right"|113 | <span style="display:none">Storfjord (1973)</span>MS «Storfjord» | align ="center"|1973 | 1973 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|479}} brt | |- | align="right"|114 | <span style="display:none">Veøy (1974)</span>[[MF «Veøy»]] (2) | align ="center"|1974 | 1974 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|1137}} brt | |- | align="right"|115 | <span style="display:none">Sunnmøre (1958)</span>MS «Sunnmøre» (4) | align ="center"|1963 | 1975 - 1983 | Godsruteskip | align="right"|{{sorterbar|1340}} brt | |- | align="right"|116 | <span style="display:none">Sykkylvsfjord (1975)</span>[[MF «Sykkylvsfjord» (1975)|MF «Sykkylvsfjord»]] (2) | align ="center"|1975 | 1975 - 2001 | Bilferje | align="right" |{{sorterbar|639}} brt | |- | align="right"|117 | <span style="display:none">Hessa (1962)</span>MF «Hessa» | align ="center"|1962 | 1975 - 1991 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|396}} brt | |- | align="right"|118 | <span style="display:none">Kvernes (1976)</span>[[MF «Kvernes»]] (2) | align ="center"|1976 | 1976 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|521}} brt | |- | align="right"|119 | <span style="display:none">Torulf (1967)</span>[[MF «Torulf»]] | align ="center"|1967 | 1976 - 1989 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|140}} brt | |- | align="right"|120 | <span style="display:none">Solnør (1977)</span>MF «Solnør» | align ="center"|1977 | 1977 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|526}} brt | |- | align="right"|121 | <span style="display:none">Tustna (1977)</span>MF «Tustna» | align ="center"|1977 | 1977 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|677}} brt | |- | align="right"|122 | <span style="display:none">Aukra (1978)</span>[[MF «Aukra»]] | align ="center"|1978 | 1978 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|573}} brt | |- | align="right"|123 | <span style="display:none">Stordal (1978)</span>MF «Stordal» (2) | align ="center"|1978 | 1978 - 1989 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|484}} brt | |- | align="right"|124 | <span style="display:none">Geiranger (1979)</span>MF «Geiranger» (3) | align ="center"|1979 | 1979 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|565}} brt | |- | align="right"|125 | <span style="display:none">Gjemnes (1979)</span>MF «Gjemnes» (2) | align ="center"|1979 | 1979 - 1993 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|488}} brt | |- | align="right"|126 | <span style="display:none">Solskjel (1981)</span>MF «Solskjel» (3) | align ="center"|1981 | 1981 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|565}} brt | |- | align="right"|127 | <span style="display:none">Edøy (1949)</span>MF «Edøy»<ref>Ex. «Gjemnes» (1)</ref> | align ="center"|1949 | 1981 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|184}} brt | |- | align="right"|128 | <span style="display:none">Hjørungavåg (1983)</span>MS «Hjørungavåg» (3)/«Mørejarl» (4)/«Lauparen» (3) | align ="center"|1983 | 1983 - 1998 | Hurtigbåt | align="right"|{{sorterbar|277}} brt | |- | align="right"|128 | <span style="display:none">Mørejarl (1983)</span>MS «Mørejarl» (4) (Ex. «Hjørungavåg» (3)) | align ="center"|1983 | 1983 - 1998 | Hurtigbåt | align="right"|{{sorterbar|277}} brt | |- | align="right"|128 | <span style="display:none">Lauparen(1983)</span>MS «Lauparen» (3) (Ex «Mørejarl» (4)) | align ="center"|1983 | 1983 - 1998 | Hurtigbåt | align="right"|{{sorterbar|277}} brt | |- | align="right"|129 | <span style="display:none">Brandal (1983)</span>MF «Brandal» | align ="center"|1983 | 1983 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|1132}} brt | |- | align="right"|130 | <span style="display:none">Sunnmøre (1984)</span>MS «Sunnmøre» (5) | align ="center"|1984 | 1985 - 2001 | Godsruteskip | align="right"|{{sorterbar|2706}} brt | |- | align="right"|131 | <span style="display:none">Eiksund (1979)</span>[[MF «Eiksund»]] | align ="center"|1979 | 1986 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|416}} brt | |- | align="right"|132 | <span style="display:none">Rinna (1969)</span>MF «Rinna» (2) | align ="center"|1969 | 1986 - 2000 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|485}} brt | |- | align="right"|133 | <span style="display:none">Rauma (1988)</span>[[MF «Rauma» (1988)|MF «Rauma»]] (3) | align ="center"|1988 | 1988 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|1393}} brt | |- | align="right"|134 | <span style="display:none">Romsdal (1988)</span>MF «Romsdal» (3) | align ="center"|1988 | 1988 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|1401}} brt | |- | align="right"|135 | <span style="display:none">Fjørtoft (1988)</span>MS «Fjørtoft» (3) | align ="center"|1988 | 1988 - 2001 | Hurtigbåt | align="right"|{{sorterbar|166}} brt | |- | align="right"|136 | <span style="display:none">Nordmøre (1978)</span>[[MF «Nordmøre» (1978)|MF «Nordmøre»]] (4) | align ="center"|1978 | 1989 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|773}} brt | |- | align="right"|137 | <span style="display:none">Tresfjord (1991)</span>[[MF Tresfjord|MF «Tresfjord»]] (2) | align ="center"|1991 | 1991 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|3423}} brt | |- | align="right"|138 | <span style="display:none">Lauparen (1990)</span>MS «Lauparen» (2) | align ="center"|1990 | 1992 - 2001 | Hurtigbåt | align="right"|{{sorterbar|214}} brt | |- | align="right"|139 | <span style="display:none">Sulafjell (1972)</span>MS «Sulafjell» | align ="center"|1961 | 1992 - 2001 | Passasjerbåt | align="right"|{{sorterbar|164}} brt | |- | align="right"|140 | <span style="display:none">Halsa (1978)</span>[[MF «Halsa»]] (2) | align ="center"|1978 | 1993 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|415}} brt | |- | align="right"|141 | <span style="display:none">Bjørnsund (1979)</span>[[MF «Trondheim» (1979)|MF «Bjørnsund»]] | align ="center"|1979 | 1993 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|773}} brt | |- | align="right"|142 | <span style="display:none">Midøy (1968)</span>[[MF «Midøy»]] | align ="center"|1968 | 1993 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|197}} brt | |- | align="right"|143 | <span style="display:none">Stordal (1979)</span>MF «Stordal» (3) | align ="center"|1979 | 1993 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|760}} brt | |- | align="right"|144 | <span style="display:none">Romsdalsfjord (1987)</span>MS «Romsdalsfjord» | align ="center"|1987 | 1994 - 2001 | Hurtigbåt | align="right"|{{sorterbar|64}} brt | |- | align="right"|145 | <span style="display:none">Hjørungavåg (1998)</span>MS «Hjørungavåg» (4) | align ="center"|1998 | 1998 - 2001 | Hurtigbåt | align="right"|brt | |- | align="right"|146 | <span style="display:none">Ivar Aasen (1998)</span>[[MF «Ivar Aasen»]] (2) | align ="center"|1998 | 1998 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|1614}} brt | |- | align="right"|147 | <span style="display:none">Glutra (2000)</span>[[MF «Glutra»]] (2) | align ="center"|2000 | 2000 - 2001 | Bilferje | align="right"|{{sorterbar|1651}} brt | |- | align="right"|148 | <span style="display:none">Grip (2000)</span>MS «Grip» | align ="center"|2000 | 2000 - 2001 | Hurtigbåt | align="right"|brt | |- | align="right"|149 | <span style="display:none">Mørejarl (2001)</span>MS «Mørejarl» (5) | align ="center"|2001 | 2001 - 2001 | Hurtigbåt | align="right"|brt | |} == Fotnotar == {{fotnoteliste}} == Kjelder == * Arne Inge Torvik: ''Om samferdsel i Møre og Romsdal – Del II: Samfunn og ferdsel''. Utgitt av Møre og Romsdal Fylkesbåtar 2000. ISBN 82-7955-020-8 {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Flåteliste for MRF|Flåteliste for MRF]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. august 2022.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:MRF}} [[Kategori:Sjøfart i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Norske skip]] e323b7nbgcay3s15wihdvnz5nglpv2p