Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.39.0-wmf.23 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Gadget Gadget talk Gadget definition Gadget definition talk J.R.R. Tolkien 0 5181 3396906 3243303 2022-08-03T15:59:17Z Ranveig 39 /* Språk */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''John Ronald Reuel Tolkien''' ({{levde|3. januar|1892|2. september|1973|Tolkien, JRR}}) var ein [[Storbritannia|britisk]] filolog ved Universitetet i [[Oxford]], frå 1925 til 1945 tilsett som professor i [[angelsaksisk]], og frå 1945 til 1959 som professor i [[engelsk språk]] og [[litteratur]]. Han er likevel mest kjend for forfattarskapen sin, og vert i dag rekna som skaparen av moderne [[fantastisk litteratur]], som sidan hans tid har vorte ein umåteleg populær sjanger over heile verda. == Forfattarskap == Dei best kjende Tolkien-bøkene er ''[[The Hobbit]]'' (''Hobbiten''), ''[[The Lord of the Rings]]'' (''Ringdrotten'') og ''[[The Silmarillion]]'' (''Silmarillion''), som til saman skildrar, med enorm detaljrikdom, ei tenkt verd kalla ''[[Middle-earth]]''. [[Lingvistikk|Lingvisten]] Tolkien fann opp eigne språk til den mytiske verda si, han dikta opp ei eiga verdshistorie, og han teikna kart over fantastiske rike der menneske og menneskeliknande skapningar som [[alv]]ar, [[dverg i mytologien|dvergar]] og [[hobbit]]ar lever side om side i [[mellomalder]]aktige samfunn. For alvane sine laga han eit fullstendig språk, som er vel dokumentert. Tolkien hadde studert [[mytologi]]. Han såg på gamle mytar og gudelære først og fremst som [[kultur]]berarar, og han var imponert over mellom anna [[Norrøn gudelære|den norrøne gudetrua]]. Trass i inngåande kjennskap til ''[[Beowulf]]'' og [[Kong Arthur]]-mytane, syntest Tolkien at [[Storbritannia]] mangla ein eigen mytologi, og han sette seg difor føre å skapa ein. Som ingrediensar i mytologien sin brukte han mellom anna norrøne namn frå ''[[Den eldre Edda|Edda]]'' og historier frå det finske nasjonaldiktverket ''[[Kalevala]]''. Verda i bøkene, Middle-earth, er kalla opp etter [[Midgard]], som var heimen til menneska i [[norrøn mytologi]]. I likskap med forfattarskapet til [[C. S. Lewis]], som Tolkien var venn med, finst det mykje poesi i dei fantastiske bøkene til Tolkien, og han skreiv òg mykje lyrikk. == Fenomenet Tolkien == Då ''Hobbiten'' først vart gitt ut, var det få som venta at ein skulle selja mange kopiar. Salet tok likevel av, og då ''Ringenes Herre'' kom ut om lag femten år seinare var det mange som hadde venta på henne. Populariteten voks heller enn å avta. [[Hippi]]ane på 70-talet dyrka Tolkien som ein [[guru]], og interessa for skaparverket fekk eit nytt oppsving då filmskaparen [[Peter Jackson]] laga ein filmtrilogi av ''Ringenes Herre'' i 2001-2003. Ein heil sjanger, [[fantasy]], er vaksen opp inspirert av Tolkien sitt Midgard og kampen mellom det gode og det vonde. Medan dei fleste litteraturkritikarar ikkje kan finna noko særleg av verdi i bøkene hans, har Tolkien fått tittelen «hundreårets forfattar» i fleire lesarkåringar. == Biografi == John Ronald vart fødd i [[Bloemfontein]] i [[Oranjefristaten]] (i dag ein del av [[Sør-Afrika]]), men tre år gammal flytta han med mora og broren til [[England]]. Før faren kunne fara etter dei døydde han, og Tolkien voks dermed opp farlaus. Mesteparten av barndommen budde han i og nær [[Birmingham]] i England, mellom anna i landsbyen [[Sarehole]]. Han gjekk på [[King Edward's School]], [[St. Phillip's Grammar School]] og vann eit stipend til [[Exeter College]] i [[Oxford]] der han tok til å studere i 1911. Til protestar frå resten av familien og svigerfamilien konverterte mora [[Mabel Tolkien]] til [[Den katolske kyrkja|katolisismen]]. I 1904, då John Ronald var tolv år gammal, døydde ho av [[diabetes]]. Tolkien meinte mora sin sjukdom og død dels kom av dei problema ho fekk med familien og omgivnadene som følgje av at ho konverterte, og han såg ho mesta som ein [[martyr]] for katolisismen, noko som kom til å få stor innverknad på hans eiga religiøse tru. Trua var ein viktig faktor i livet hans, og vart ein av berebjelkane i forholdet hans til [[C. S. Lewis]] (forfattar av bl.a. [[Narnia]]-serien). Samtalar med Tolkien var ein av dei utløysande faktorane som gjorde at Lewis etter ein periode med religiøs tvil sa seg å vera ein [[kristendom|kristen]]. Som foreldrelaus vart Tolkien oppfostra av dader [[Francis Morgan]] ved [[Birmingham Oratory]]. Han budde ein periode på eit slags pensjonat i [[Birmingham]] der han møtte og vart forelska i [[Edith Bratt]] (som seinare vart modell for [[Lúthien]], ei alveprinsesse i ''[[Silmarillion]]''). Forholdet mellom John Ronald og Edith vart hindra av at Tolkien si verje, fader Francis, forbaud at dei møttest. Etter at Tolkien vart myndig, tok han opp att kontakten, og dei vart gifte i 1916. Under [[første verdskrigen]] slutta Tolkien seg til [[den britiske hæren]] etter å ha avslutta universitetsutdanninga si med eksamen med beste karakter i engelsk språk og litteratur. Han var i [[Lancashire Fusiliers]], den mest dekorerte britiske eininga under krigen. Under krigen opplevde han dei grufulle hendingane og døden i skyttargravene bl.a. i [[slaget ved Somme]], og mista dei fleste av vennene sine frå skoledagane i Birmingham. Sjølv hamna han til slutt på militærsjukehus fordi han leid av [[skyttargravsfeber]], noko som kanskje redda livet hans. Mens han låg på sjukehus og prøvde å komma seg etter sjukdommen, begynte han å skrive ein syklus av [[mytologi]]sk inspirerte forteljingar under samletittelen ''The Book of Lost Tales''. Forteljingane var dels pastisjar på myter han kjende og likte (f.eks. er forteljinga om [[Túrin Turambar]] ei omarbeiding av forteljinga om [[Kullervo]] i Kalevala). Ein samnemnar eller ei ramme for syklusen skulle vera ei tilknyting til England. Mange meiner at det å skrive [[fantastisk litteratur]] var ein måte å flykte frå den harde røynda i det tjuande hundreåret, med fabrikkar, maskinpistolar og bomber. Etter krigen fekk Tolkien ei stilling ved ''[[The Oxford English Dictionary]]'', ei av dei høgst akta ordbøkene i verda. I 1920 fekk han ei lektorstilling i [[engelsk språk]] ved Universitetet i [[Leeds]], men han flytta tilbake til Oxford i 1925 då han fekk eit [[professorat]] i gammalengelsk (anglosaksisk). I 1945 bytte han til eit professorat i engelsk språk ved [[Merton College]] i Oxford, ei stilling han hadde til han pensjonerte seg i 1959. Gravert på gravsteinen på [[Wolvercote kyrkjegard]] i [[Oxford]], der både han og kona er gravlagde, står det «[[Beren]] og [[Lúthien]]». Ei hyllest til ei av dei største kjærleiksforteljingane frå [[Midgard i Tolkien-verda|Midgard]]. Etter Tolkiens død kom au verket ''Silmarillion'' ut. Dette var ei bok Tolkien sjølv ikkje hadde vorte ferdig med, ho vart fullført av son hans. == Språk == [[Filologi]], studiet av språk, var Tolkien sin første akademiske kjærleik, og interessa hans for [[lingvistikk]] inspirerte han til å finne opp femten [[kunstige språk]]. Dei to mest berømte er dei to [[alviske språk]]a frå ''[[Ringdrotten]]'': [[quenya]] og [[sindarin]]. Han utvikla seinare ein heil [[kosmogoni]] og ei [[historie]] for Midgard, som bakgrunn. Tolkien hadde taleferdigheiter i eit dusin europeiske språk, frå [[gammalengelsk]] og [[gælisk]] til [[fransk]] og [[spansk]], i tillegg til erfaring med andre [[germanske språk]]. Personleg syntest han lydane i det [[Finsk|finske språket]] var dei vakraste. Populariteten bøkene hans oppnådde, har hatt ein liten, men stabil effekt på bruken av språk i [[fantastisk litteratur]], spesielt i bruken av forma ''dwarves'' i staden for ''dwarfs'' og ''elvish'' i staden for ''elfin'' på [[engelsk]]. == Sjå au == * [[Quenya]] * [[Sindarin]] * [[Tengwar]] == Kjelder == * Bokmålswikipediaen [http://no.wikipedia.org/wiki/J.R.R._Tolkien] == Bakgrunnsstoff == {{commons|J. R. R. Tolkien}} * [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Tolkien,%20J.R.R.%22&page=0 Digitaliserte bøker av J.R.R. Tolkien] hjå Nasjonalbiblioteket * {{Kjelde bok | forfattar= Humphrey Carpenter | utgjeve= 2000 | tittel= J.R.R. Tolkien : en biografi | stad= Oslo | forlag= Tiden | isbn=8210045334 | kommentar= omsett av Per Malde | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022604073 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fantasy-forfattarar]] [[Kategori:J.R.R. Tolkien| ]] [[Kategori:Språkskaparar]] [[Kategori:Filologar]] [[Kategori:Britiske forfattarar]] 6ihouwki50zqdk773mctn1txgsx4fdy Terry Pratchett 0 9748 3396885 3234183 2022-08-03T13:58:02Z HallvardLid 11851 retta lenkje wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Terry Pratchett | bilete = 10.12.12TerryPratchettByLuigiNovi1.jpg | biletstorleik = 200px | bilettekst = Terry Pratchett i 2012 | psevdonym = Pterry | fødd = | fødestad = [[Beaconsfield]], [[Buckinghamshire]], [[England]] | levde = | dødsstad = | yrke = Forfattar, journalist | nasjonalitet = [[Storbritannia|Britisk]] | periode = | sjanger = [[Fantasy]], [[komedie]] | tema = | rørsle = | debut = | ektemake = | partnar = | born= | forhold = | påverknad = | påverka = | signatur = | nettside = | footnotes = }} '''Terence David John Pratchett''', ({{levde|28. april|1948|fødestad= i [[Beaconsfield]] i [[Buckinghamshire]] i [[England]]|12. mars|2015|Pratchett, Terry}}) best kjend under forfattarnamnet '''Terry Pratchett''' eller '''Pterry''', var ein engelsk [[fantasy]]- og [[science fiction]]-forfattar. Han var best kjend for ''[[Discworld]]-serien'' (''Skiveverdenen'' på bokmål). I tillegg til denne har han skrive ei rekkje fantasy-bøker for born. Pratchett skreiv over 70 bøker i løpet av karrieren sin. <ref> [http://www.nrk.no/kultur/bok/terry-pratchett-er-dod-1.12256650 Nordbø, Nina: Nrk.no, 12.03.15: Terry Pratchett er død. Vitja 16.03.15] </ref> == Biografi == Terry Pratchett publiserte sitt første verk som trettenåring i 1961, då novella «The Hades Business» vart prenta i skuleavisa på skulen hans. Seinare vart novella prenta om att i ''Science Fantasy Magazine'' i 1963, og det fekk han 14 pund for. Den neste teksten han fekk prenta var «Night Dweller» i ''New Worlds Magazine'' (nummer 156) i november 1965. Etter at Pratchett slutta på skulen i 1965 fekk han seg jobb som lokal [[journalist]] for ''the Bucks Free Press''. Om det har han seinare sagt at ''«eg byrja å arbeide om morgonen og såg den første brødteksten min tre timar seinare; «bratt lærekurve» tydde noko den gongen.»'' Etter det gjekk han vidare til ei rekke regionale aviser i Sørvest-England. Medan han arbeidde som journalist, vart han tilfeldigvis send for å intervjue ein mann som heitte [[Peter Bander van Duren]]. Van Duren sat i leiinga i det vesle forlaget [[Colin Smythe Ltd]] og skulle intervjuast om ei bok selskapet nyleg hadde sloppe på marknaden. Pratchett nemnde at han hadde skrive ein roman, ''The Carpet People''. I 1971 trykte forlaget boka hans. I 1980 fekk Pratchett stillinga som presseansvarleg for straumselskapet [[CEGB]] i eit område dekt av atomkraftverk. I ettertid har han kommentert at han hadde enormt god timing, reint karrieremessig, når han skaffa seg ein slik jobb like etter den store atomkraftverk-ulukka på [[Three Mile Island]] i [[USA]]. Då han såg at han tente nok pengar til å leve av å skrive bøker, sa han opp jobben i CEGB i 1987. Frå då av produserte han so mykje som to romanar årleg. Statistikk har vist at eitt prosent av alle skjønnlitterære bøker selde i [[Storbritannia]] var skrivne av Pratchett. Dette var før den enorme suksessen til [[J.K. Rowling]] med [[Harry Potter]]. I 1998 vart Pratchett tildelt ordenen ''Officer of the [[Order of the British Empire]]'' ([[OBE]], Offiser av den britiske imperieordenen) for sine tenester innan litteratur. «Eg mistenkjer at mine «tenester innan litteraturen» må vere å prøve å la vere å skrive litteratur», var den lett [[sarkasme|sarkastiske]] kommentaren hans etter utdelinga. Fleire universitet har utnemnt han til æresdoktor i litteratur. Pratchett har ei dotter, [[Rhianna Pratchett]] (fødd 1976), som òg er fantasyforfattar og journalist. I 2007 fekk Terry Pratchett diagnosen [[Alzheimers sjukdom]]. Då han fekk sjukdommen, vart han uroleg for at han ikkje skulle rekkje å gje ut den siste boka i Discworld-serien. Boka kom likevel ut i 2013. Han døydde heime med familien rundt seg nesten to år seinare. <ref> [http://www.nrk.no/kultur/bok/terry-pratchett-er-dod-1.12256650 Nordbø, Nina: Nrk.no, 12.03.15: Terry Pratchett er død. Vitja 16.03.15] </ref> == Discworld == [[Discworld]]-serien er eit humoristisk fantasyverk på til saman 40 bøker som parodierer alt mellom himmel og jord i den verkelege verda. Den fyrste boka, «The Colour of Magic», kom ut i 1983, og den siste, «Raising Steam», i 2013. <ref> [http://www.nrk.no/kultur/bok/terry-pratchett-er-dod-1.12256650 Nordbø, Nina: Nrk.no, 12.03.15: Terry Pratchett er død. Vitja 16.03.15] </ref> ''The Discworld'' er ein pizzaforma planet som vert balansert på ryggen av fire enorme elefantar, som igjen traskar rundt og rundt på ryggen på den enorme skilpadda [[A'Tuin]], som sym gjennom universet. Gjennom Discworld-serien har Pratchett parodiert ei enorm vidd av tema; t.d. [[scifi]]- og [[fantasy]]figurar, filmar av [[Ingmar Bergman]], [[Australia]], [[filmskaping]], [[rock]], [[religion]] (i massevis), [[filosofi]], [[monarki]], og så bortetter i det uendelege. Stilen er særs sarkastisk og munnrapp. Saman med [[Ian Stewart]] og [[Jack Cohen]] har Pratchett òg skrive bøker om oppbygginga av verda i Discworld-serien. == Fotnotar == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Fantasy-forfattarar]] [[Kategori:Science fiction-forfattarar]] 8f2clgrmxjiw51x5cpf5ad4l866p650 3396886 3396885 2022-08-03T13:59:01Z HallvardLid 11851 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Terry Pratchett | bilete = 10.12.12TerryPratchettByLuigiNovi1.jpg | biletstorleik = 200px | bilettekst = Terry Pratchett i 2012 | psevdonym = Pterry | fødd = | fødestad = [[Beaconsfield]], [[Buckinghamshire]], [[England]] | levde = | dødsstad = | yrke = Forfattar, journalist | nasjonalitet = [[Storbritannia|Britisk]] | periode = | sjanger = [[Fantasy]], [[komedie]] | tema = | rørsle = | debut = | ektemake = | partnar = | born= | forhold = | påverknad = | påverka = | signatur = | nettside = | footnotes = }} '''Terence David John Pratchett''', ({{levde|28. april|1948|fødestad= i [[Beaconsfield]] i [[Buckinghamshire]] i [[England]]|12. mars|2015|Pratchett, Terry}}) best kjend under forfattarnamnet '''Terry Pratchett''' eller '''Pterry''', var ein engelsk [[fantasy]]- og [[science fiction]]-forfattar. Han var best kjend for ''[[Discworld]]-serien'' (''Skiveverdenen'' på bokmål). I tillegg til denne har han skrive ei rekkje fantasy-bøker for born. Pratchett skreiv over 70 bøker i løpet av karrieren sin. <ref> [http://www.nrk.no/kultur/bok/terry-pratchett-er-dod-1.12256650 Nordbø, Nina: Nrk.no, 12.03.15: Terry Pratchett er død. Vitja 16.03.15] </ref> == Biografi == Terry Pratchett publiserte sitt første verk som trettenåring i 1961, då novella «The Hades Business» vart prenta i skuleavisa på skulen hans. Seinare vart novella prenta om att i ''Science Fantasy Magazine'' i 1963, og det fekk han 14 pund for. Den neste teksten han fekk prenta var «Night Dweller» i ''New Worlds Magazine'' (nummer 156) i november 1965. Etter at Pratchett slutta på skulen i 1965 fekk han seg jobb som lokal [[journalist]] for ''the Bucks Free Press''. Om det har han seinare sagt at ''«eg byrja å arbeide om morgonen og såg den første brødteksten min tre timar seinare; «bratt lærekurve» tydde noko den gongen.»'' Etter det gjekk han vidare til ei rekke regionale aviser i Sørvest-England. Medan han arbeidde som journalist, vart han tilfeldigvis send for å intervjue ein mann som heitte [[Peter Bander van Duren]]. Van Duren sat i leiinga i det vesle forlaget [[Colin Smythe Ltd]] og skulle intervjuast om ei bok selskapet nyleg hadde sloppe på marknaden. Pratchett nemnde at han hadde skrive ein roman, ''The Carpet People''. I 1971 trykte forlaget boka hans. I 1980 fekk Pratchett stillinga som presseansvarleg for straumselskapet [[CEGB]] i eit område dekt av atomkraftverk. I ettertid har han kommentert at han hadde enormt god timing, reint karrieremessig, når han skaffa seg ein slik jobb like etter den store atomkraftverk-ulukka på [[Three Mile Island]] i [[USA]]. Då han såg at han tente nok pengar til å leve av å skrive bøker, sa han opp jobben i CEGB i 1987. Frå då av produserte han so mykje som to romanar årleg. Statistikk har vist at eitt prosent av alle skjønnlitterære bøker selde i [[Storbritannia]] var skrivne av Pratchett. Dette var før den enorme suksessen til [[J.K. Rowling]] med [[Harry Potter]]. I 1998 vart Pratchett tildelt ordenen ''Officer of the [[Order of the British Empire]]'' (OBE, Offiser av den britiske imperieordenen) for sine tenester innan litteratur. «Eg mistenkjer at mine «tenester innan litteraturen» må vere å prøve å la vere å skrive litteratur», var den lett [[sarkasme|sarkastiske]] kommentaren hans etter utdelinga. Fleire universitet har utnemnt han til æresdoktor i litteratur. Pratchett har ei dotter, [[Rhianna Pratchett]] (fødd 1976), som òg er fantasyforfattar og journalist. I 2007 fekk Terry Pratchett diagnosen [[Alzheimers sjukdom]]. Då han fekk sjukdommen, vart han uroleg for at han ikkje skulle rekkje å gje ut den siste boka i Discworld-serien. Boka kom likevel ut i 2013. Han døydde heime med familien rundt seg nesten to år seinare. <ref> [http://www.nrk.no/kultur/bok/terry-pratchett-er-dod-1.12256650 Nordbø, Nina: Nrk.no, 12.03.15: Terry Pratchett er død. Vitja 16.03.15] </ref> == Discworld == [[Discworld]]-serien er eit humoristisk fantasyverk på til saman 40 bøker som parodierer alt mellom himmel og jord i den verkelege verda. Den fyrste boka, «The Colour of Magic», kom ut i 1983, og den siste, «Raising Steam», i 2013. <ref> [http://www.nrk.no/kultur/bok/terry-pratchett-er-dod-1.12256650 Nordbø, Nina: Nrk.no, 12.03.15: Terry Pratchett er død. Vitja 16.03.15] </ref> ''The Discworld'' er ein pizzaforma planet som vert balansert på ryggen av fire enorme elefantar, som igjen traskar rundt og rundt på ryggen på den enorme skilpadda [[A'Tuin]], som sym gjennom universet. Gjennom Discworld-serien har Pratchett parodiert ei enorm vidd av tema; t.d. [[scifi]]- og [[fantasy]]figurar, filmar av [[Ingmar Bergman]], [[Australia]], [[filmskaping]], [[rock]], [[religion]] (i massevis), [[filosofi]], [[monarki]], og så bortetter i det uendelege. Stilen er særs sarkastisk og munnrapp. Saman med [[Ian Stewart]] og [[Jack Cohen]] har Pratchett òg skrive bøker om oppbygginga av verda i Discworld-serien. == Fotnotar == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Fantasy-forfattarar]] [[Kategori:Science fiction-forfattarar]] moblbtojsi84xcro71ix9sme06zbi8x 3396902 3396886 2022-08-03T15:57:25Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Terry Pratchett | bilete = 10.12.12TerryPratchettByLuigiNovi1.jpg | biletstorleik = 200px | bilettekst = Terry Pratchett i 2012 | psevdonym = Pterry | fødestad = [[Beaconsfield]], [[Buckinghamshire]], [[England]] | yrke = Forfattar, journalist | nasjonalitet = [[Storbritannia|Britisk]] | sjanger = [[Fantasy]], [[komedie]] }} '''Terence David John Pratchett''', ({{levde|28. april|1948|fødestad= i [[Beaconsfield]] i [[Buckinghamshire]] i [[England]]|12. mars|2015|Pratchett, Terry}}) best kjend under forfattarnamnet '''Terry Pratchett''' eller '''Pterry''', var ein engelsk [[fantasy]]- og [[science fiction]]-forfattar. Han var best kjend for ''[[Discworld]]-serien'' (''Skiveverdenen'' på bokmål). I tillegg til denne har han skrive ei rekkje fantasy-bøker for born. Pratchett skreiv over 70 bøker i løpet av karrieren sin.<ref name="nrk.no">{{kjelde www|url=http://www.nrk.no/kultur/bok/terry-pratchett-er-dod-1.12256650 |forfattar=Nordbø, Nina|utgjevar= Nrk.no|dato=12.03.2015|tittel= Terry Pratchett er død|vitja=16.03.2015}}</ref> == Biografi == Terry Pratchett publiserte sitt første verk som trettenåring i 1961, då novella «The Hades Business» vart prenta i skuleavisa på skulen hans. Seinare vart novella prenta om att i ''Science Fantasy Magazine'' i 1963, og det fekk han 14 pund for. Den neste teksten han fekk prenta var «Night Dweller» i ''New Worlds Magazine'' (nummer 156) i november 1965. Etter at Pratchett slutta på skulen i 1965 fekk han seg jobb som lokal [[journalist]] for ''the Bucks Free Press''. Om det har han seinare sagt at ''«eg byrja å arbeide om morgonen og såg den første brødteksten min tre timar seinare; «bratt lærekurve» tydde noko den gongen.»'' Etter det gjekk han vidare til ei rekke regionale aviser i Sørvest-England. Medan han arbeidde som journalist, vart han tilfeldigvis send for å intervjue ein mann som heitte [[Peter Bander van Duren]]. Van Duren sat i leiinga i det vesle forlaget [[Colin Smythe Ltd]] og skulle intervjuast om ei bok selskapet nyleg hadde sloppe på marknaden. Pratchett nemnde at han hadde skrive ein roman, ''The Carpet People''. I 1971 trykte forlaget boka hans. I 1980 fekk Pratchett stillinga som presseansvarleg for straumselskapet [[CEGB]] i eit område dekt av atomkraftverk. I ettertid har han kommentert at han hadde enormt god timing, reint karrieremessig, når han skaffa seg ein slik jobb like etter den store atomkraftverk-ulukka på [[Three Mile Island]] i [[USA]]. Då han såg at han tente nok pengar til å leve av å skrive bøker, sa han opp jobben i CEGB i 1987. Frå då av produserte han so mykje som to romanar årleg. Statistikk har vist at eitt prosent av alle skjønnlitterære bøker selde i [[Storbritannia]] var skrivne av Pratchett. Dette var før den enorme suksessen til [[J.K. Rowling]] med [[Harry Potter]]. I 1998 vart Pratchett tildelt ordenen ''Officer of the [[Order of the British Empire]]'' (OBE, Offiser av den britiske imperieordenen) for sine tenester innan litteratur. «Eg mistenkjer at mine «tenester innan litteraturen» må vere å prøve å la vere å skrive litteratur», var den lett [[sarkasme|sarkastiske]] kommentaren hans etter utdelinga. Fleire universitet har utnemnt han til æresdoktor i litteratur. Pratchett har ei dotter, [[Rhianna Pratchett]] (fødd 1976), som òg er fantasyforfattar og journalist. I 2007 fekk Terry Pratchett diagnosen [[Alzheimers sjukdom]]. Då han fekk sjukdommen, vart han uroleg for at han ikkje skulle rekkje å gje ut den siste boka i Discworld-serien. Boka kom likevel ut i 2013. Han døydde heime med familien rundt seg nesten to år seinare.<ref name="nrk.no"/> == Discworld == [[Discworld]]-serien er eit humoristisk fantasyverk på til saman 40 bøker som parodierer alt mellom himmel og jord i den verkelege verda. Den fyrste boka, «The Colour of Magic», kom ut i 1983, og den siste, «Raising Steam», i 2013.<ref name="nrk.no"/> ''The Discworld'' er ein pizzaforma planet som vert balansert på ryggen av fire enorme elefantar, som igjen traskar rundt og rundt på ryggen på den enorme skilpadda [[A'Tuin]], som sym gjennom universet. Gjennom Discworld-serien har Pratchett parodiert ei enorm vidd av tema; t.d. [[scifi]]- og [[fantasy]]figurar, filmar av [[Ingmar Bergman]], [[Australia]], [[filmskaping]], [[rock]], [[religion]] (i massevis), [[filosofi]], [[monarki]], og så bortetter i det uendelege. Stilen er særs sarkastisk og munnrapp. Saman med [[Ian Stewart]] og [[Jack Cohen]] har Pratchett òg skrive bøker om oppbygginga av verda i Discworld-serien. == Fotnotar == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Fantasy-forfattarar]] [[Kategori:Science fiction-forfattarar]] hci6p9zexi75tzekh25aiwg6ivrqebv Brukar:Olve Utne/Kjellaren/Nynorsk Wikipedia 2 12131 3396972 3366533 2022-08-04T07:58:08Z Ranveig 39 <nowiki> wikitext text/x-wiki == Nynorsk brukargrensesnitt == Hei Olve. Veit du om nokon (du?) som jobbar med å oversettje brukargrensesnittet til nynorsk? I tilfelle kven og evt. kvar?--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 11:42, 7 Sep 2004 (UTC) :---- :Hei Dittaeva, Eg har ei ferdig LanguageNn.php-fil &#8212; treng berre admin/sysop-status (eller eventuelle andre løysingar) for opplasting. --[[User:Olve|Olve]] 15:53, 7 Sep 2004 (UTC) ::Kjempefint at du har gjort dette, eg har nemleg bruk for det til andre prosjekt. Det er vanleg praksis å leggja det ut på Meta-Wikimedia. Kan du leggja den ut på [[:m:LanguageNn.php]] slik at eg kan sjå gjennom den? Seier ikkje at eg vil finna noko, men det kunne jo vera bra at fleire såg gjennom den. Du kan jo skriva ei lita notis her, og eg kan anonsere det ein stad på no.wikipedia. Andre sider som er relaterte til språkfila er: [[:m:Locales_for_the_Wikimedia_projects]] og [[:m:Language.php]], men dei er ikkje så bra vedlikeholdt. ::Når me er nøgde (kan jo vera me er nøgde med ein gong), trur eg det må ein utviklar til for å hjelpa oss, men det kan vera ein admin kan gjera det også. Utviklarane kan ein best få hjelp av gjennom mailinglista, eller IRC. Så lenge eg er mot eksistensen av nn.wikipedia, vil eg ikkje vera behjelpeleg med akkurat det...trur eg..... Det er også [[:m:Requests_for_languageXX.php_update|ei eiga side]] for å få lagt inn slike filer, men den er visst ignorert. ::Føreslår ellers at du ber om å bli admin på nn.wikipedia dersom du vil ha makta som følgjer med. Det kan du gjera [[:m:Requests_for_permissions|her]]. Eg kjem til å støtta sjølve nominasjonen dersom det skulle vera nødvendig.--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 21:04, 7 Sep 2004 (UTC) :::Hei igjen, &amp; Takk for tips om opplasting &#8212; har gjort dette no. Gjorde unna heile greia på ein par-tre timar for eit par dagar sidan, så eg reknar med at det er ein feil eller ti der &#8212; og mykje potensiale for finflikk. God jakt! :-) :::Når det gjeld di støtte for at eg evt. blir admin her, så set eg stor pris på det. Elles er det nok lurt å vera eit par personar i den rolla på lengre sikt (for sunn maktfordeling og kontinuitet) &#8212; så eg håpar at eg ikkje ville vera åleine om dette. Eg vil sjølvsagt støtte deg i tillegg eller i staden om du finn ut at du vil vera med på prosjektet framover og ikkje har noko imot litt makt... &#8212; [[User:Olve|Olve]] 03:45, 8 Sep 2004 (UTC) === Nynorsk logo === '''Røysting for den nye logoen finn du på [[Wikipedia:Community Portal]].''' [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 10:34, 20 Sep 2004 (UTC) Eg har lagt inn eit forslag til ny logo for nn her: [[http://meta.wikimedia.org/wiki/Wikipedia_in_other_languages Wikipedia in other languages]] &#8212; sjå mellom &laquo;Nederlands&raquo; og &laquo;Norsk&raquo;. Set pris på tilbakemelding om namn. &laquo;Det frie leksikonet&raquo; er mitt utgangsforslag. Eit anna alternativ er &laquo;Den frie allkunneboka&raquo;. Kva tykkjer de? Er de elles nøgde med logoen? I så fall vil eg be om opplasting snart. Beste helsing, Olve -- [[User:Olve|Olve]] 07:54, 13 Sep 2004 (UTC) :Ja alle desse er gode løysingar. "Leksikon" er vel det mest brukte ordet desse dagar, men er jo dessverre òg det ordet med færrast røter i norsk. "Allkunnebok" høyrest fint ut og seier alt, men eg trur aldri eg har nytta det i talemålet mitt (Midtre Ryfylke), heller kjenner eg ingen som ville ha nytta det (ikkje at det treng stoppa oss frå å bruka det). Kva med "oppslagsverk"? Det frie oppslagsverket. [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 12:03, 13 Sep 2004 (UTC) :Flott, du får verkjeleg gjort ting! Som Bjarte kommenterar så er "Allkunnebok" sjølvforklarande så eg meiner eigentleg at det ikkje treng vera i bruk, problemet er berre at dette ikkje er ei "bok". "Oppslagsverk" likar eg eigentleg best ettersom leksikon eigentleg er litt meir begrensande enn det wikipedia treng vera (det blir ikkje assosiert med innhaldet i ein flora t.d.). Såg ellers at teksten ikkje er glatta ut (anti-aliased), det trengst. ---- Då me ikkje har blitt einige om noko her så ba eg [[:en:User:Node_ue]] om å laga ein logo med forslaget eg lika best. Han var i full gang med mange andre, veit ikkje kva som kjem ut av det, men eg reknar med at han lastar det opp på meta.--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 21:15, 19 Sep 2004 (UTC) == Kvifor eigen nynorsk wikipedia? == Kvifor kan de ikkje bruka den norske wikipediaen til å skriva nynorske artiklar? Dette er betre fordi den norske: * får meir trafikk * har fleire brukarar som kan ** overvake endringar/forhindre vandalisering ** redigere artiklane ** oppretthalde NPOV Kva er poenget med å splitte det norske wikipedia-miljøet på denne måten? Når eg får tid kjem eg til å ta dette opp på den felles mailinglista til Wikipedia, men det ville vera fint om du/de kom med innspel på kvifor dette er ein betre måte å fremja Wikipedia sine mål på. --[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 11:42, 7 Sep 2004 (UTC) :---- :Eg legg gjerne ut artiklar på begge stadene &#8212; slik eg har gjort, og òg har tenkt å fortsetje med &#8212; og eg gler meg til å sjå ei integrert løysing i framtida. Det burde vera mogleg å få til eit brukargrensesnitt som inkluderer val av målform på no.wiki &#8212; men slik er det ikkje no. :Eg trur òg det er viktig å arbeide for ei løysing der det er mogleg å leite opp spesifikk informasjon på eiga målform &#8212; til dømes for nynorske skulekrinsar (ei viktig målgruppe...?). Dette burde det òg vera mogleg å få til på no.wikipedia ein gong i framtida. :Personleg kjenner eg meg noko irritert over kravet om &laquo;hensyn til flertallet&raquo; (les: konservativt bokmål) på no.wikipedia, og eg finn det enklare å skrive på nn.wikipedia. ''Enklare å skrive'' vil òg seie ''meir arbeid utført''. Og det skulle vera ein smal sak for deg, for meg eller for nokon annan å kopiere innhaldet over til no.wikipedia i original eller modifisert form etter kvart som det trengst. :Når det gjeld Wikipedia sine mål, så er vel måla å demokratisere leksikonprosessen med omsyn til redaksjon, tilgjenge og språk vel tekne vare på med å utvikle og bruke nn.wikipedia &#8212; òg...? :--[[User:Olve|Olve]] 15:53, 7 Sep 2004 (UTC) ::Eg vil no karakterisera måla du har sett opp som "delmål", og hovudmålet som størst, breidast, fritt og NPOV (sånn ca.). Nei, eg trur ikkje bruk av nn.wikipedia fremjar NPOV fordi det er så få brukarar her (deg), artiklar her vil jo få mykje mindre oppmerkasamheit, og dermed bli mindre redigert. Det er ikkje ein smal sak å kopiere, det er eigentleg ikkje tillete, fordi historien til ein artikkel ikkje blir bevart, og ja GFDL lisensen blir broten i veldig stro grad både ved kopiering av bilete mellom dei ulike wikipediane, oversettjing, og flytting av deler av artiklar, det er jo eit idiotisk dobbeltarbeid. Eg ser poenget med at det kan vera nyttig med same artikkel på begge målformer, og eg trur kanskje ein eige nynorsk wikipedia vil involvera fleire nynorskbrukarar, så det er godt mogleg eg snur i denne saka, i tilfelle så burde du ta ein titt [[Wikimedia_press_releases/One_million_Wikipedia_articles|her]] og laga ein nynorsk versjon. Så tek me kontakt med Dag og Tid og får inn ein artikkel om kor fantastisk dette er og no har nynorskfolket ein kjempesjanse, nynorsk wikipediaen har nettopp byrja! Eg skal sova på dette, akkurat no er eg eigentleg mot nn, me får sjå. Ellers er &laquo;hensyn til flertallet&raquo; ute av retningslinjene på no.wikipedia no, og er eigentleg "fleirtalet", konservativt bokmål? Dersom det ikkje er slik, så bør det ikkje tolkast slik og då får ein heller ta konfliktene som kjem...--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 21:04, 7 Sep 2004 (UTC) :::Eg kjenner ikkje GFDL-lisensen så utruleg nøye, men eg lurte berre på på kva måte vert han broten ved kopiering? [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 03:14, 11 Sep 2004 (UTC) ::::Slik eg hugsar det så krev lisensen at ein oppgir kven som er dei 5 viktigste forfattarane, ved klipp-og-lim kopiering vert dette som oftast ignorert, sjølv om det kan gjerast på ein forhaldsvis provisorisk og ofte veldig tungvindt måte (redigeringskommentar, diskusjonside, notat i artikkelen).--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 18:07, 15 Sep 2004 (UTC) :::Tja... Eg har tenkt litt meir over saker og ting òg... Eg trur, som du og føreslår, at det er mogleg å verve fleire nynorskfolk til å arbeide direkte på eit nynorskprosjekt enn å (tilsynelatande?) forsvinne i mengda på no.wikipedia. Det er òg lettare å skrive godt nynorsk i ein generell nynorsksamanheng enn i ein generell bokmålssamanheng. Trur absolutt vi kan auke det totale talet nynorskwikipedianarar til meir enn dei noverande tre aktive på dette viset. OG eg trur òg at dei som blir hekta på nn.wikipedia er mykje lettare å dra med inn i no.wikipedia. :::nn.wikipedia kan vera ein grei &laquo;språklab&raquo; å ty til &#8212; og vi burde truleg profilere nn.wikipedia som eit delprosjekt av no.wikipedia &#8212; for samarbeid heller enn fiendskap. (Men sunn konkurranse kan sjølvsagt vera ein motiverande faktor.) :::Når det gjeld kontakting av [[Dag og Tid]], så høyrest det ut som ein god idé &#8212; men kanskje helst om minst eit par veker når det er litt meir kjøt på beinet og vi alle får tenkt litt meir over kva vi vil og kva vi trur er lurast på lang sikt. :::Eg vonar sjølvsagt at du og Bjarte og kven som elles måtte vera interesserte vil vera med og skrive litt i mellomtida &#8212; for å prøve ut konseptet og for å kjenne etter om det kjennest rett å gjera det på dette viset. :::Når det gjeld antalet skribentar kontra oppmerksamheit, er eg ikkje så bekymra for det. Eg er einaste skribent på [http://utne.nvg.org/j/ Hassafon], og emnet der er temmeleg smalt, ''og'' det meste er på nynorsk (med litt engelsk og hebraisk her og der) &#8212; men det er likevel eit jamnt innsig på over 140 sidelastingar per dag i arbeidsveka. :::--[[User:Olve|Olve]] 03:45, 8 Sep 2004 (UTC) ::::Eg er med! Me får heller håpa at ei tettare integrering mellom prosjekta kjem etterkvart. Du har nok også rett i at me treng litt kjøt her. Grunnen til at eg tenkte på å gjera det no var pressemeldinga som er planlagd sendt den 15., det kan difor bli litt oppmerksamheit i forbindelse med den uansett. Eg plar for det meste driva med formatering, stavefeil og justeringar, så eg vil nok bidra noko sårleg med nytt stoff på generelle artiklar, men eg har planar om å få til ein mest mogleg komplett brukarmanual. Eg skal gå gjennom fila seinare.--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 14:19, 8 Sep 2004 (UTC) ::::Eg er òg med. Eg tykkjer òg at det hadde vore suverent med éin norsk wikipedia som omfattar begge målformer, men som de seier er ikkje dette akkurat tilfellet ennå, og kjem nok sikkert ikkje til å vera det med det same. Kanskje ein WikiCommons kjem til å endra ting i framtida, men enn så lenge trur eg nok :nn er ein god stad å boltra seg, betre enn eit dårleg kompromiss på :no. Til sjuande og sist er det jo ein fordel for :no òg, ettersom me poster begge stader. Eg er vel litt redd for at det blir surmuling på :no; "korfor skal me måtta ha dei nynorskartiklane når ''dei'' ikkje godtek bokmål?" eller noko i den retningen. Når det gjeld argument for korfor me burde ha ein eigen wikipedia så vart vel mange av desse allereie sett fram på diskusjonen på :no (særskilt i nokre av dei første kommentarane sidan eg "oppretta" :nn. Eg tykkjer setninga på framsida til :nn seier mykje: Samhald gjev styrke og mangfald gjev rikdom! (Var det deg Olve?). <span style="color:#993333;font-style:italic">(Ja. -Olve)</span> ::::For ulike private grunnar kjem eg dessverre ikkje til å vera så utruleg aktiv nokon stad for ei stund framover, men eg skal prøva å ta att det tapte om eit par månadar (men eg har ein artikkel oversett frå :en om kinesisk språk på gang som er mest ferdig). Eg følgjer likevel nøye med kva som skjer. Ser fram til vidare framsteg (framsteg som i fridom, ikkje som i [[Framstegspartiet]]). [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 03:14, 11 Sep 2004 (UTC) :::: Det blir litt slik kunstig målstrid over dette. Problemet slik eg ser det er den logiske språkoppbygginga til Wikipedia. Her blir målføre rekna som eige språk. Hadde ein heller kunne sagt at norsk er norsk og norsk består av nynorsk og bokmål. Ikkje alle artiklar er oversatt til begge målføre... Ein bør kunne velgje eit språk/målføre. Dersom ein artikkel ikkje finst på nynorsk - ja, då får ein bokmålversjonen. --[[Brukar:Bep|Bep]] 23. jan 2005 kl. 1724 (UTC) ::::Nynorsk er ikkje eit målføre, men ei målform. Det finst gode argument for å hevde at det er eit eige språk og, fordi det byggjer på dei norske målføra, mens bokmål som målform delvis byggjer på dansk skriftmålstradisjon. Når bokmål til dømes enno ikkje etter så mange år klarer å bestemme seg for om det skal ha to eller tre kjønn, viser det dei skriftspråklege røtene i dansk veldig klart. Dessverre er det heller ikkje slik at målstriden er kunstig. Når dei noverande styresmaktene først avskaffar tilnærmingslinja i norsk språkpolitikk, og så kjem med det eine åtaket etter det andre på likestillinga av nynorsken, så betyr det at målstriden er igang att, med maktspråket konservativt bokmål på offensiven mot radikalt (fornorska) bokmål og nynorsk. Så lenge diskrimineringa finst (og nett no aukar ho) er målstriden der, anten vi vil eller ikkje. Spørsmålet er berre om vi skal forsvare oss eller la oss overkjøre av makta. Eg trur og håpar nynorsk wikipedia nettleksikon kan bli ein nyttig reiskap og ei støtte for dei ca 600.000 som brukar nynorsk som hovudmål her i landet, og dessutan for dei mange som (framleis) lærer nynorsk som sidemål. Begge delar er viktig for at nynorsken skal overleve og kanskje ein gong i framtida bli det fleirtalsspråket han fortener å vere. --[[Brukar:Erling|Erling]] 23. jan 2005 kl. 1904 (UTC) === Admin-status? === Eg har [http://meta.wikimedia.org/wiki/Requests_for_permissions søkt om admin status] for nn:wiki no. Om nokon er ueinig i dette, så sei ifrå så snart som mogleg. -- [[User:Olve|Olve]] 01:59, 12 Sep 2004 (UTC) :'''Oppdatering''': sysop- og byråkratstatus er i orden no. -- [[User:Olve|Olve]] 13:30, 12 Sep 2004 (UTC) :Flott! Takk for all innsatsen Olve! Kanskje eg vaknar til nynorsk brukargrensesnitt ein morgon i nær framtid, og kanskje til eitt brukargrensesnitt for alle wikipediane ein annan vakker morgon! Eg har òg søkt om admin/byråkratstatus, sjølv om eg kom på nå at det kan vel eigentlig ''du'' gje meg :P![[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 13:42, 12 Sep 2004 (UTC) ::Hei Bjarte, Sysop-delen min er i orden, såvidt eg kan sjå, men eg fekk feilmelding når eg prøvde å endre medlemsstatusen din &#8212; ser ut til at byråkrat-delen ikkje er aktiv enno... :-( Skal prøve att seinare... Når det gjeld brukargrensesnittet, så sjå gjerne innom sida [[http://meta.wikimedia.org/w/wiki.phtml?title=LanguageNn.php LanguageNn.php]] med tilhøyrande [[http://meta.wikimedia.org/wiki/Talk:LanguageNn.php diskusjon]]. Gler meg elles til å sjå kinesisk-artikkelen din! :-) -- [[User:Olve|Olve]] 13:57, 12 Sep 2004 (UTC) == Teknikarane talar == Frå wikipedia-l mailinglista: <pre> Message: 5 Date: Thu, 09 Sep 2004 11:36:44 -0700 From: Brion Vibber <brion@pobox.com> Subject: Re: [Wikipedia-l] One Chinese Wikipedia To: wikipedia-l@Wikimedia.org Message-ID: <4140A2BC.8030008@pobox.com> Content-Type: text/plain; charset="us-ascii" Andrew Lih wrote: > I'm not sure why zh-tw was created recently. I can count at least > three times before where we've requested it not be established so that > ZH would work towards a traditional-simplified solution. There's a bug in the new wiki creation script which allows zh-tw, zh-cn, nn, and perhaps other language codes which are defined but had been intended as aliases to be automatically created as separate wikis. Such accidentally created wikis are not supported and may get closed down when noticed and someone gets around to backing up their content. -- brion vibber (brion (AT) pobox.com) </pre> Eg trur eg skal konsentrere meg om språkfila mi inntil vidare. Dersom du vil skrive ei utgreiing til dei så trengs det for å få ei avklaring på om nn for bli eller ikkje... Eg er kanskje litt medskuldig i at nn er på den lista, veit ikkje heilt. Dette kan kanskje vera med på å få ei betre språkløysing i programvaren, grensesnitt-språk ser allereie ut til at det kjem med i neste versjon. --[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 23:18, 10 Sep 2004 (UTC) :Hei Dittaeva, eg har sett i gang ein diskusjon om dette på wikipedia-l no. -- [[User:Olve|Olve]] ::Ja eg har sett det, det var ei veldig bra utgreiing, som skulle vore lenka til ein stad. Trur nok ikkje brion har lest den sidan han ikkje har svart. Uansett, reknar eg med at Angela ikkje ville gjeve dykk sysop status dersom det var usikkert kva som skulle skje med nn, så den saka er nok ute av verda. == Kontakt == Olve, det hadde vore hyggeleg å ta seg ein prat på telefon. Kanskje du kan senda meg telefonnummer i e-mail og kva tid det passar best å ringja i så fall. [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 12:24, 13 Sep 2004 (UTC) ==Bureaucrat== Hello Olve, you are now a bureaucrat. You can make sysops using the [[Special:makesysop]] page. There are instructions on using this at [[m:Bureaucrat]]. If you have any problems, let me know on my [http://en.wikipedia.org/wiki/User_talk:Angela talk page at en], or leave a note on [[m:Requests for permissions]]. Please could you deal with the request below which I have moved from meta. Good luck. [[User:Angela|Angela]] 13:45, 14 Sep 2004 (UTC) I'd also like to request admin/bureaucrat status on nn.wikipedia.org [http://nn.wikipedia.org/user:BjarteSorensen]. Participant and co-initiator of nn.wikipedia.org, as well as user on [http://no.wikipedia.org/user:BjarteSorensen NO] and [http://en.wikipedia.org/user:BjarteSorensen EN]. Cheers. [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 13:31, 12 Sep 2004 (UTC) ==Gale med søkverkendet (funksjon)== Det ser ut til søkjingi ikkje verkar, ikkje hjå meg i det minste--[[User:129.241.135.177|129.241.135.177]] 16:21, 15 Sep 2004 (UTC) :Dette er eit generelt problem med Wikipedia for tida &#8212; skjer både på nn og no, og andre stader òg, så vidt eg hugser. Trur det har noko med sprengde nettenarar å gjera. Vi får håpe at dei oppdaterer maskinene sine snart... :] -- [[User:Olve|Olve]] 16:50, 15 Sep 2004 (UTC) == logo == Hi Olve, as you can probably see the dimensions for the new logo are messed up, and the globe is way too high and the top is cut off. This is the case with all the logos I created recently and now I have to go around and fix them all. Most of the wikipedias with new logos haven't protected them yet (a bad thing), so I could just write over Wiki.png; however you protected it (which is good). Can you replace wiki.png with the fixed version? [[Image:Nn-wiki-logo.png]] --[[User:Node ue|Node ue]] 05:39, 24 Sep 2004 (UTC) Oops! It seems like you guys already fixed it yourselves! Sorry! :) Hei Olve, står til? Eg sendte deg ein e-mail nett no. [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 07:40, 24 Sep 2004 (UTC) == grensesnittet == Har lagt til denne kommentaren på meta.wikipedia: :Jau då! Heilt einig! Eg hadde noko klart på sundag som virka, men så skulle eg fiksa noko meir, osb. og slik som den er virkar ikkje fila for nye installasjonar. Det er mogleg at ein utviklar kan bruke den på den eksisterande nn.wikipedia, men grunnen til at eg ikkje har bede om opplasting enno er altså at verken den som er her, eller ein 1.3.6/7 tilpassa versjon fungerar ved installering. Eg trudde verkjeleg eg hadde fått det til, og kan verkjeleg ikkje skjønna kva som er problemet, men eg kjem til å fortsettje i morgon, og reknar med at det blir i orden då. --[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 21:48, 19 Oct 2004 (UTC) === Fil klar for opplasting, SIDETAL === PS! Dersom du ikkje allereie har fått det med deg allereie (kanskje det var du som brukte 1000 stemmer?) så er omsetjinga klar, og eg har bede om opplasting [http://bugzilla.wikipedia.org/show_bug.cgi?id=748 her]. Eg skal prøva å få med meg dei siste endringane dine før nokon tar tak i "buggen". Når det gjeld forslaget ditt om å byta TALARTIKLAR med TALSIDER så er eg ikkje heilt sikker på dette fordi det ikkje er så presist. Ein wiki kan ha mange fleire sider enn "innhaldssider" (altså artiklar), berre sider som er i hovudnamnerommet og har ei viss lengd og inneheld ei viss mengd lenker kvalifiserer som "innhaldsider". Kva med INNHALDSIDETAL? :Hei Dittaeva, Fantastisk! :-D Det var ikkje eg som brukte 1000 stemmar, nei. Men eg skal stemme så snart registreringa mi der er i orden. Når det gjeld forslaget om INNHALDSIDETAL, så likar eg dette &#8212; men sidan strukturen ikkje er (innhald)+(side+tal), men (innhald+side)+(tal), bør det vera ein -s- inni der: (innhald+s+side)+(tal) > INNHALDSSIDETAL, sidan innhaldsside er analogt med innhaldsliste og ikkje *innhaldliste. Eit tal for antal innhaldslister bør tilsvarande vera innhaldslistetal heller enn *innhaldlistetal. Grammatisk småplukk dette, eg innrømmer gjerne det. Hovudsaken er: Det er fantastisk at omsetjinga er i hamn, og at vi snart kan ha eit ''ekte'' nynorsk oppslagsverk oppe! :-D -- [[User:Olve|Olve]] 23:49, 20 Oct 2004 (UTC) ::Eg var klar over grammatikken der, men hengde meg opp i at det skulle vera så kort og enkelt som mogleg. Etter at eg prøvde å bruka det no, ser eg at det var heilt tullete og henga seg opp i ein S i den samanhengen, det vil jo vera mest naturleg for dei fleste å skriva det grammatisk rett når dei er klar over kva ei "innhaldsside" er. Har difor endra det på meta, men her på nn. er det altså den grammatiske feile forma som ligg inne, kanskje kan me leggja til den grammatisk rette ved neste oppgradering.--[[Brukar:Dittaeva|Dittaeva]] 23. okt 2004 kl. 22:01 (UTC) :Bra gjort Dittaeva! [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 00:10, 21 Oct 2004 (UTC) == avklaring seminar == Hei Olve! Det ser ut til at det blir eg som reiser til [[Wikipedia:Nynorsk innhald på Internett|Nynorsk innhald på Internett konferansen]]. Sender du e-post til nynorsk kultursenter om det, og ber om at eg får eit innlegg gjerne på fredag? Eg kan også sende den sjølv, men tenkte det kanskje er best om dei har éin kontaktperson.--[[Brukar:Dittaeva|[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]]]] 29. okt 2004 kl. 17:43 (UTC) :Det er greitt ja. Eg skal sende dei ein e-post, med CC åt deg. Når det gjeld det praktiske i samband med reise og opphald, så er det nok greitt at du har direkte kontakt med dei...? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 29. okt 2004 kl. 18:34 (UTC) ::Jaudå reise og opphald skal eg ta meg av. Ikkje noko problem. --[[Brukar:Dittaeva|[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]]]] 29. okt 2004 kl. 21:41 (UTC) == Noen betraktninger om norske Wikipedier == Hei, Dette hadde jeg gjerne skrevet i en e-post, men det er helt umulig å finne e-postadresse til noen av de hovedansvarlige bak nynorsk Wikipedia. Hvorfor gjør dere det så vanskelig? Jeg skulle hovedsakelig uttrykke ønske om at dere bidrar til et felles no.wikipedia, det frie oppslagsverket (et bedre navn enn den frie encyklopedi, selv for en bokmålbruker som meg) i stedet for å utvikle eget leksikon kun på nynorsk. Argumentene er ikke nye, men kanskje er det verdt å gjenta dem: dere har publisert hittil 1000 artikler og no.wikipedia.org inneholder 10.000 artikler. Bra, men uansett kan man ikke snakke om leksikon under 50.000 artikler (Caplex har 64.000 og mitt franskspråklig ettbindsleksikon har 71.000 artikler, mens encyclopedia.com har 57.000 artikler). Det vil derfor være en fordel både for bokmål- og nynorsk-folk at dere samarbeider. Her er et lite utvalg av artikler som jeg sammenlignet på nn.wikipedia.org og på no.wikipedia.org: [[Ivar Aasen]], [[Voss]], [[Dag og Tid]], [[Olav Duun]], [[Tromsø]] og [[Arne Garborg]]. De to første er best på den nynorske versjonen, Tromsø og "Dag og Tid" er best på bokmål (merkelig nok finnes det ikke artikkel om Dag og Tid på nn.wikipedia.org), Olav Duun er kjent verken på nynorsk eller bokmål, og Arne Garborg er bra - på nynorsk - på begge steder. For meg som bokmål-bruker som ikke har noe mot nynorsk (jeg har vært fast abonnent til "Dag og Tid" i mange år) er det en fordel med et felles leksikon, som samler det beste på hvert språk. Det er lite sannsynlig at jeg vil gå til nn.wikipedia.org, hvis jeg ikke finner det jeg leter etter på no.wikipedia.org, i hvert fall så lenge den nynorske versjonen kun har 10% innhold av den fellesnorske wikipedia. Dere står fritt til å slette dette innlegget, gjerne etter å ha diskutert det jeg tar opp internt! Best helsing frå Tromsø<br> Claude Rouget<br> rouget (a) start.no :Kjære Claude, :Hyggelig å høre at du liker navnet vårt! :Nynorsk wikipedia har eksistert bare siden 31. juli i år og har vært i aktiv bruk bare siden ca 1. september. Det er derfor fint å se at din mini-undersøkelse viser at vi allerede er bedre på 2 av 6 artikler og jevngod i den tredje! :Om du sjekker [http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_statistics Wikipedias offisielle statistikk] vi du se at Nynorsk wikipedia utmerker seg særdeles positivt i sin tidlige utvikling. :Når det gjelder tilgjengelighet per e-post, så er ikke vi her på Nynorsk wikipedia noe verre enn andre wikipediaer, såvidt jeg kan forstå. :Hvorfor kan vi ikke samarbeide med det felles [http://no.wikipedi.org no-wikipedia], spør du. Men det gjør vi jo! Etterhvert som vi har gode artikler som no-wikipediaen mangler, så legger vi dem inn der! På vår [[Hovudside|hovedside]] står det en eksplisitt oppfordring til bidragsyterne om å skrive på begge! Selv er jeg aktiv på begge disse (og på den svenska också, förstås), og jeg vet at det samme er tilfelle for de fleste av våre aktive brukere. Mange av oss er også aktive på et eller flere andre språk, inkludert engelsk. :Skulle vi følge din logikk her, burde vi kanskje gå over til bare å arbeide på det engelske, siden dette utvilsomt er det som best oppfyller kriteriene til et solid oppslagsverk per dags dato? :Mange av oss mener at det ville være naturlig å ha ett wikipedia for alle skandinaviske språk, med parallelle artikler og valgfritt språk for brukergrensesnitt. Dessverre er ikke wiki-teknologien klar for dette ennå. I mellomtiden mener vi at det er god bruk av vår tid å bidra til å utvikle hvert av de fire skandinaviske offisielle skriftspråkene hver for seg, slik at en fremtidig integrering kan være så rik med hensyn til innhold som overhodet mulig. :En viktig del av leksikografisk såvel som encyklopedisk arbeide er arbeidet med god språkbruk. Dette arbeidet er, slik teknologien er nå, mye enklere å gjennomføre i et separat, all-nynorsk materiale enn i et materiale der eneste måte en målrettet kan gå gjennom nynorske artikler er å lese hver eneste artikkel som finnes (og det vil si over 10000 artikler i no-wikipediaen). Vi anser dermed nynorsk-wikipediaen som en stor forbedring til beste for alle parter. :En stor del av grunnen til at arbeidet med Nynorsk wikipedia er så viktig er at det allerede finnes et bokmålsleksikon på Internett, men ikke noe nynorskleksikon. Dette er et misforhold med stor konsekvenser for allmennopplysningen, og det er derfor helt avgjørende at et nynorsk leksikon blir gjort tilgjengelig for bruk &#8212; for eksempel for skoleelever med nynorsk som språk for deres internettarbeide i forbindelse med skoleprosjekter. :Til slutt vil jeg nevne en viktig faktor til: Rekruttering. Det er stort sett slik at de som allerede er rekruttert ender opp med å arbeide på flere wikipediaer. Ved å ha et eget nynorsk-wikipedia kan vi rekruttere mange skribenter som i utgangspunktet ikke var interesserte i å arbeide med det som i all praktisk henseende ser ut som et rent bokmåls-wikipedia. Etter at Nynorsk wikipedia kom på banen har noen av disse begynt å skrive her, og arbeidet deres er tilgjengelig for bruk på andre wikipediaer &#8212; inkludert det fellesnorske. :Takk for at du skrev og delte dine bekymringer. Jeg håper med dette å ha bidratt til å oppklare noen av dine spørsmål. Jeg vil også benytte denne anledningen til å oppfordre deg til å bidra med kompetanse på Nynorsk wikipedia og/eller på [http://no.wikipedia.org no.wikipedia.org] Med vennlig hilsen, Olve Utne :Takk for ditt engasjement i nynorskwikipediaen, Claude! :Jeg kan også skrive under på Olves innlegg i denne debatten, og jeg deler hans glede over at vi i det hele tatt kunne måle opp mot den fellesnorske wikipediaen allerede etter 2 måneder med aktiv bruk (av ca. 10-15 brukere). Som Olve sier, tror jeg ikke at nynorskwikipediaen kommer til å være et hinder i utviklingen av det fellesnorske, tvert i mot er målet at det totale produktet blir bedre, på lang sikt. :Jeg kunne også tenke meg å kommentere på det med antall artikler; jeg er helt enig i at før vi har rundt muligens 50 000-60 000 artikler i et nokså bredt spektrum av fagemner kan verken det fellesnorske eller det på bare nynorsk være å regne som veldig vidtomfattende oppslagsverk etter min mening. Men jeg tror det er viktig å se langt fram i tiden, ikke bare de neste få månedene. Wikipedia på alle språk har kommet for å bli, og kanskje om noen '''år''' er de norske (og andre skandinaviske) wikipediaene blitt så utviklet at de kan måle seg (og utkonkurrere) kommersielle online oppslagsverk. :Jeg forstår heller ikkje helt hva du mener om at epostadressene våre er utilgjengelige. Mange av oss har skrevet epostadressene våre inn i brukerinnstillingene, og hvis du trykker på "Send e-post åt denne brukaren" kan du senda epost direkte til oss. Uansett er vel brukerenes diskusjonssider en mye bedre plass å holde en debatt? Da er det åpent for alle å se, tenke, lære og bidra. :Hjertelig hilsen [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 31. okt 2004 kl. 01:45 (UTC) :PS: Selv om jeg har bidratt med en del til oppstarten av nynorskwikipediaen, vil jeg understreke at jeg ikke ser på meg selv som hovudansvarlig mer enn noen av de andre, vi deler alle ansvar og vi bidrar alle etter evne og tid og er alle viktige parter i fremdriften. Jeg vet ikke om det er fordi det finnes en forskjellig mentalitet på den fellesnorske wikien, men kanskje det faktum at bare 12 av 918 brukere er sysoper er en refleksjon av dette (8 av våre 53 brukere har sysopstatus). Du også er svært velkommen til å bidra til wikipediaen vår! Du trenger ikke å skrive nynorsk for mange av oppgavene våre. En ting som alle kan være med på er å hjelpe med samordningen, som for eksempel interwiki-lenker der det trengst og lignende. All hjelp er velkommen! ==no.wiki== Hei, jeg har lagt inn ett forslag på [[:no:wikipedia:vannposten|no.wiki/vannposten]] angående bokmål/nynorsk. Dette er et forsøk fra min side å bligjøre alle parter. Debattkulturen får komme ettervært. La det inn her, siden det virker som du er "hovedmannen", eller "den mystiske bakmannen" om du ønsker det :P, her. mvh. [[Brukar:Profoss|Profoss]] 9. nov 2004 kl. 03:11 (UTC) :Vet ikke hvor mange ganger jeg skal behøve å tilbakedrive den påstanden... At jeg fortvilet prøver å få Wolfram til å oppvise minimal folkeskikk o.a. betyr faktisk ikke at jeg har tatt initiativ til dette! Personlig er jeg faktisk ikke så overvettes opptatt av om no: ligger på no:, nb:, no-bm, nb-no, nob, eller hva det nå enn skulle være. Derimot synes jeg det er mening i å arbeide mot godt skandinavisk samarbeide OG at langvarig ukultur ang. konflikt&laquo;løsning&raquo; på no: bør tas oppgjør med &#8212; gjerne (eller helst) på no:. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 9. nov 2004 kl. 05:25 (UTC) ::'''Mea culpa!''' ::For å gjenta det eg skreiv i mitt (einaste) innlegg på [[:no:wikipedia:vannposten|no.wiki/vannposten]] om bokmål/nynorsk: '''Olve''' hadde ikkje noko som helst med mitt framlegg til "nb:"-Wikipedia å gjera! ::--[[Brukar:Verdlanco|VerdLanco]] 9. nov 2004 kl. 09:13 (UTC) == Framandfraa forslag felage == Hei Olve. Det var kjekt aa lesa mailinglista daa det ser ut som om me kan ha ei loeysing. Takk for tida di! Det er viktig at me faar dette rett no, og ikkje maa diskutera det om nokre aar daa kanskje baae har blitt store. Det med at no: lenkjer kan verta redirekta til nb: er eg heilt med paa, det ser ut til aa verka kjempefint. Daa slepp me problemet med no: i interwiki-lenkjer og, og dei kan rettast likevel paa lang sikt. Eg stoettar deg fullt og heilt i alt du seier, og tykkjer det er fint aa sjaa at Profoss er med paa det og. Eg skulle gjerne hjulpe deg med aa leggja dette forslaget ut paa no: men eg har ikkje norsk tastatur for tida. Kanskje du (eller nokon andre) kan setja det om og leggja det paa rett stad paa vassposten? Det hastar vel ikkje eigentleg. Vonar du har det fint elles! Eg kosar meg i New Zealand, det er flott natur og saers groent her (om enn litt kaldare enn Sydney). [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 15. nov 2004 kl. 08:15 (UTC) :Glad du likar det! :) Eigentleg er det vel elles stort sett berre ei oppsummering av argumenta åt dei to-tre frontane i denne &laquo;striden&raquo;. Trur det er ei løysing som kan kjennast nokolunde rettferdig og realistisk for alle partar &#8212; og dermed truleg ei hjelp til å få arbeidsro for både bokmåls- og nynorskprosjektet. Så kan vi ta tak i problema som elles måtte finnast uavhengig av dette. Elles vil eg helst vente ein dags tid for å sjå om nokon kjem med sterke motargument og/eller motforestillingar føre eg begynner å kringkaste dette som eit endeleg forslag. :Det ser elles ut til at vi kliv høgre på statistikken her: Vi har gått forbi fleire av dei wikipediaene som låg ovom oss på statistikken for eit par veker sidan &#8212; nemlig sanskrit, kurdisk og frisisk, og vi ligg berre 17 artiklar attom arabisk, 23 artiklar attom asturiansk og 24 artiklar attom litauisk! :-D Tatarisk låg lengre ned på lista for eit par veker sidan, men dei arbeider visst som galne og er allereie oppe i over 3000 artiklar! Dermed har vi rykka opp to plassar og manglar berre 25 artiklar på å rykke opp tre til og havne på 45. plass! :) :Elles så får du no redigere med måte og passe på å nyte ferien din på New Zealand. Du får helse fjordane der frå meg &#8212; eg saknar synet av ein retteleg fjord her på flatlendte Long Island... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 15. nov 2004 kl. 08:56 (UTC) Eg stemmer i med Bjarte. Her er [[Sognefjorden]] så vilter i dag at ein blir råda til å halda seg inne. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. nov 2004 kl. 10:12 (UTC) == Redigér? == Det hadde vore fint om du kunne lagt inn ein kommentar på [[Diskusjon:Hovudside#"Redigér"]]. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 13. jan 2005 kl. 21:19 (UTC) ==Bokmål i det finska Wikipedia (Ja, vi elsker dette landet)== Hei! Jeg kjenner till problematikken mellom nynorsk og bokmål. Jeg er ikke mot eller for ingen av dem, men som et stridsspørsmål bør det bli her i NoWiki og NnWiki. Jeg vil ikke at striden deres sprer seg til finska Wikipedia. Hovedgrunnen til at jeg endrete tilbake lenken til ''no'' er at ''nb'' omdirigerer til ''no''. Og det står på hovedside i ''no'' at "bidragsytere kan skrive på alle norske målformer (bokmål, riksmål og nynorsk)". --[[Brukar:130.232.129.242|130.232.129.242]] 2. mar 2005 kl. 0906 (UTC) [[:fi:Käyttäjä:Samulili]] I den grad det har vært strid mellom nn: og no:/nb:, ser denne ut til hovedsaklig (eller helt) å være over nå. Mange av brukerne på disse to wikipediaene, inkludert Wolfram (byråkrat på no:/nb:) og undertegnede (byråkrat på nn:) skriver på begge to. Det stemmer at man i prinsippet kan skrive på nynorsk på no:/nb:, men dette er en fase som i praksis er på vei ut: Den nynorske skriveaktiviteten er nå i all hovedsak konsentrert til nn:; no:/nb: har alltid hatt et 100% bokmål brukergrensesnitt, og de anerkjennes i stadig økende grad som "bokmålswikipediaen" (i videre betydning, inkludert den uoffisielle skriftnormalen riksmål). En praksis som ser ut til å spre seg gjennom Andre Engels på nl: (han har skrevet om dette på wikipedia-l) er at linker til no: beholdes i denne form når det ikke finnes noen nynorskartikkel ennå, men forandres til nb: når det finnes én artikkel på hver Wikipedia. Dette er en politikk som i praksis medfører mer presis informasjon &#8212; til beste for alle parter. Mitt inntrykk er at det norsk wikipediamiljøet som helhet er betraktelig styrket gjennom opprettelsen av to separate og tett samarbeidende wikipediaer med hvert sitt språklige spesialfelt. «Bokmålswikipediaen» har vokst vesentlig siden «nynorskwikipediaen» ble opprettet sist sommer; vi har fått med mange nye skribenter som ikke i utgangspunktet var interessert i det de hadde inntrykk av at var «bokmålswikipediaen», og skrivearbeidet disse og andre gjør er til direkte fordel ''også for «bokmålswikipediaen» gjennom at de er lettere å oversette til bokmål enn artikler på dansk, svensk eller engelsk. Det må understrekes at «Nynorsk Wikipedia» (Norsk (nynorsk)) ''ikke'' er «mot» «Norsk Wikipedia» (Norsk (bokmål)). Vi er tvert imot svært opptatt av et tettest mulig samarbeide mellom de 4 skandinaviske skriftspråkene, ''inkludert'', og ''med hovedvekt på'', no:/nb:, og vi har følgelig blant annet lagt opp til en politikk der vi legger interwikilenkene nb:/sv:/da: øverst for å gjøre navigasjonen mellom disse så lett som mulig. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 2. mar 2005 kl. 1009 (UTC) :Det som du sier høres fornuftig ut men det er lite vanskelig. Jeg tror at dere må selv forandre alle lenker fra ''no:'' til ''nb:'' når dere gjør nye artikler på nynorsk. --[[Brukar:130.232.129.242|130.232.129.242]] 9. mar 2005 kl. 1914 (UTC) == Noen kommentarer == "The term "Standard Norwegian" (quoted by Andre Engels from a message from Wolfram to him) is a bit of a stretch: There is in fact (as already mentioned above) no single "Standard Norwegian", but *two*: Bokmål (including subsets like Riksmål, moderat bokmål and radikalt bokmål; and, to some extent, Samnorsk) and Nynorsk (including subsets like Høgnorsk, Midlandsnormal, Austlandsk, etc.)" :Riksmålsbevegelsen bruker navnet "Standard Norwegian" på engelsk for å betegne det språket som omfatter bokmål og riksmål. Jeg synes at dette språket også har rett til et navn. "Nynorsk" inneholder allerede ordet norsk, og kan dermed anses som navnet på et språk, i motsetning til "riksmål" og "bokmål". Fakta i saken er at bokmål/riksmålsskriftspråket var der først, og nynorsken dukket opp senere. Dermed kan jeg ikke se hva som skulle være galt i å bruke "Norsk" og "Nynorsk". Ingen benekter med det at også nynorsk er et norsk språk. :Bokmål betyr dessuten, velvillig oversatt, omtrent "Standard Norwegian". Det inneholder ikke ordet norsk fordi det ble introdusert av myndighetene (ikke språkbrukerne) bare for å skille språket fra nynorsk i en intern norsk kontekst. Som internasjonalt navn på det norske hovedspråket er det derimot lite egnet. :Du har tidligere hevdet at riksmål er en form for bokmål. Dette gir ingen mening, siden bokmål ble oppfunnet etter riksmålet. Det er egentlig omvendt: Bokmålet er en variant av riksmålet, men riksmålet kan ikke være en variant av noe som ikke fantes da riksmålet oppstod. "Meanwhile, the use of a currently secondary interwiki code (nb:) is the only way to ensure logical interwiki links from Norsk (nynorsk) to Norsk (bokmål), and no matter how Wolfram feels about that, his argument that no:/nb: should decide their own name has as a consequence that nn: should decide how to build interwiki links on their own project." :Jeg har ingenting imot at dere bruker nb: her, og er forsåvidt enig i at det er mest praktisk i en nn-kontekst, men jeg synes ikke det er riktig at dere forteller Engels at han skal bruke nb: på alle andre wikipediaer uten videre. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 0219 (UTC) ::Du skrev: «Fakta i saken er at bokmål/riksmålsskriftspråket var der først, og nynorsken dukket opp senere.» Jeg er ikke helt enig i dette: Riksmaal som reelt ulikt språk (el. målform) fra dansk fantes ikke før rettskrivingsreformen i 1907. Da hadde landsmaalet som separat språk (el. målform) eksistert i et halvt århundre. Men jeg synes i og for seg ikke at først eller sist er så viktig i denne sammenhengen. Hovedpoenget er at vi snakker om to offisielt likestilte hovedvarianter av norsk (med hver sine delnormaler og ikke-offisielle men mer eller mindre utbredte varianter). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 4. mar 2005 kl. 2056 (UTC) :::Den første norske språknormeringen der man gikk litt bort fra dansk fant sted omtrent midt på 1800-tallet, lenge før 1907. At språket helt eller delvis var identisk med dansk er ikke viktig. Det ble kalt "norsk" i Norge og var det eneste skriftspråket i landet. Det språket som nå er bokmål og riksmål har vært det viktigste skriftspråket i Norge sammenhengende i rundt 500 år, og har gjennomgått en gradvis utvikling. :::Jeg synes også det er mer interessant å snakke om språk som eksisterer, enn hva som er "offisielle" språk. Svensk er ikke offisielt språk i Sverige, og ikke underlagt noen "offisiell" normering. Også norsk historie har vist at språk er noe som eksisterer uavhengig av statlige direktiver. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 2108 (UTC) En annen ting er at dette er en debatt som hører hjemme på de norske wikipediaene, og jeg ser ingen grunn til å føre den på den engelskspråklige epostlisten. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 0232 (UTC) ::Om riksmålsbevegelsen alene bestemmer at «deres» norsk er «standard» er et indre anliggende med ærlig og redelig politisk agenda. Anvendt i en generell sammenheng står dette derimot frem som mer polemisk enn det som nødvendig er. Det finnes mer enn nok skyts i høgnorskbevegelsen om hvor forkvaklet og halvdansk (uffda! :-) ) riksmål (og bokmål og nynorsk osv.) er. Men dette er ikke dermed noe som bør brukes i en mer generell debatt &#8212; ikke sant? :) Kan forresten nevne at ordet «bokmaal» frem til tidlig på 1900-tallet var brukt om landsmaal i motsetning til dialekt. et av dine argumenter er at 91% eller 92% av bokutgivelsene i Norge for tiden er på bokmål/riksmål. Ville det ikke da være særlig treffende å bruke betegnelsen «Norsk bokmål» (uten parentes)...? Denne kunne da stå i motsetning til «Nynorsk». På no:s hovedside ville det fremdeles være rikelig anledning til å presisere at «Norsk bokmål» inkluderer riksmål &#8212; som du selv nettopp påpekte til Profoss (svært løst gjengitt her) er en så nærbeslektet språkform at skillet mellom dem nærmest er hovedsaklig teoretisk... Det stemmer forsåvidt at betegnelsen bokmål i betydningen ikke-nynorsk er nyere enn navnet riksmål. Men det vil være mye lettere for no: å markedsføre seg som «bokmålswikipedia» enn som «riksmålswikipedia», tror jeg. Dette er da også den erfaring riksmålsfolk har gjort seg i felten: Om en skulle holde målformavstemning mellom nynorsk og riksmål, så ville det nok være flere nynorskkretser her i landet enn når disse presenteres som nynorsk eller bokmål. Pragmatisme skal man da ikke kimse av &#8212; eller...? :) ::Når det gjelder meldingen til Andre Engels, så var det min forståelse at det først og fremst er på nn: at nb:-linkene (og ikke minst skanwiki-sorteringen) bør brukes fremfor no:-linker. Mitt inntrykk var at han kom opp med tanken om å skille mellom enkel no-interwiki og dobbel nb:/nn:-interwiki på egenhånd. (Mulig jeg tar feil der &#8212; har ikke så god tid til å sjekke kildene akkurat nå.) Og dét hørtes nå ut som en konstruktiv idé i utgangspunktet. ::Når det gjelder hvilke/n målform/er som kan/skal brukes på no:, så er jeg enig i at dette først og fremst er en sak for no: (og ikke nn:, for den saks skyld). Siden nn: og no: har mange av de samme brukerne, så er det selvsagt noe mer sammensatt, men det er fremdeles en avgjørelse som hører hjemme på no:, og som etter mitt personlige syn primært bør søkes å løses til det beste for bokmål/riksmål lokalt der, og sekundært for optimalt samarbeide med nynorsk her. ::Interwikispråknavn er et noe forskjellig problem der, tror jeg, siden dette angår det internasjonale wikipediamiljøet i større grad. Men om dette også kan løses lokalt på et vis som gjør at «begge» lokale parter kan konsentrere seg om de viktige spørsmålene (innhold, uttrykkskvalitet og ivaretagelse av et best mulig arbeidsmiljø innad og utad), så er selvfølgelig ingenting bedre enn det...! :-) MVH, [[Brukar:Olve|Olve]] 4. mar 2005 kl. 0546 (UTC) :::Hensikten med bruken av begrepet "Standard Norwegian" var ikke å polemisere, men fordi jeg mener det er et naturlig engelsk navn på bokmåls-/riksmålsspråket. Tanken er som nevnt at såvel "bokmål" som "riksmål" best kan oversettes som "standardspråk", og jeg skrev "Standard Norwegian" netopp for å unngå bare "Norwegian". Det må være i orden at jeg bruker et ord jeg mener er beskrivende i en debatt, istedenfor å måtte skrive "bokmål/riksmål", navn jeg mener kun er relevante i en intern norsk sammenheng. :::Som du selv påpeker, har "bokmål" også blitt brukt om nynorsk. Det er jo minst like diskriminerende å kalle bokmål for bokmål sett fra et nynorsksynspunkt, ettersom nynorsk er like mye bokmål som bokmål/riksmål. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 1650 (UTC) ::::Ja, det stemmer jo at bokmål også har en nynorskhistorie. Og det finnes logisk (pedantisk) sett to norske ‘riksmål’ (de offisielle målformene bokmål og nynorsk (!)). Men navnet «bokmål» er nå engang i offisiell bruk, og en bør da kunne være litt pragmatisk også. :) Det konvensjonelle (og selvsagt dypt frustrerende) navnet på bokmål/riksmål på engelsk er Dano-Norwegian. Litt av en hengemyr, i grunnen... :( Siden termen «Dano-Norwegian» kan oppfattes som urettferdig av mange, har tendensen vært å unngå denne de siste årene. Språkrådet (som jeg er enig med i noen ting, men ikke i alle) anbefaler derfor termene Norwegian Nynorsk og Norwegian Bokmål. Siden dette også kan oppleves som urettferdig av noen, ble det i en diskusjon på interwiki-l for en tid siden vedtatt å kalle både bokmål (vidt definert) og nynorsk (vidt definert) «Norsk», med «bokmål/nynorsk» kun som kvalifiserende parentes. Jeg vet at du ikke er så glad i disse parentesformene, men det er såvidt jeg kan skjønne det pragmatisk sett mest «universelt spiselige» alternativet; ikke helt ulikt «English (US)», «English (UK)» «English (NZ)» bortsett fra den større språklige avstanden mellom de norske hovedvariantene. Et annet alternativ som eventuelt kunne vurderes, er «Norsk (BM)». -- [[Brukar:Olve|Olve]] 4. mar 2005 kl. 2043 (UTC) :::::Personlig har jeg ingenting imot begrepet Dano-Norwegian (jeg er glad i det danske språket, som jeg både skriver og taler flytende), men jeg er usikker på om det er noen konvensjonell betegnelse. Jeg har oppfattet at den først og fremst brukes av nynorskfolk. :::::Når det gjelder hva man skal kalle bokmål (en statlig rettskrivningsnormal) som sådan har jeg ikke noe problem med "Norsk (bokmål)". Men det stiller seg altså annerledes med ''språket'' som omfatter rettskrivningsnormalene bokmål og riksmål. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 2118 (UTC) == Kvar ligg plakaten? == Hei igjen. Eg lurte berre på kor plakaten du laga ligg lagra. [[:meta:User talk:Elian|Elian ønskjer]] å samla slikt materiale på meta. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 28. mar 2005 kl. 0203 (UTC) Det er lenkje til plakaten frå [[Wikipedia:Brukarportal]]. Sjølve fila ligg på [[Fil:Nynorsk wikipedia promo v5.pdf]]. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. mar 2005 kl. 0211 (UTC) :Fint. Takk. Det ligg no ei lenkje til denne på [[:meta:Promotion]]. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 28. mar 2005 kl. 0423 (UTC) == «Misbruk av tillit»? == Ang. din kommentar "Om no: vil beholde no: som domene, så er ikke misbruk av tillit veien å gå.". Formuleringen brukt i pressemeldingen var kopiert fra tidligere pressemeldinger og jeg tror ikke noen et sekund tenkte på at de misbrukte noens tillit. Forøvrig viser jeg til ditt eget fredsforslag som fikk bred tilslutning, hvor det gikk spesifikt frem at no: kan bruke det navnet vi ønsker i vår profilering. Dette er jo først og fremst et praktisk spørsmål: Skal vi nå frem med et budskap kan vi ikke ta med hele måldebatten i en kortfattet pressemelding som egentlig handler om noe helt annet, og de som vil lese om måldebatten og forholdet mellom no: og nn: kan gjøre det når de slår opp på Wikipedia. Jeg håper du innser at med din endring av teksten vil sjansen for at noen omtaler begivenheten bli mindre. Domenespørsmålet er heller neppe noe som angår nynorskwikipediaen. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 01:33 (UTC) :Kvifor i all verda skulle ei retting av ei uencyklopedisk utsegn gjere sjansen mindre for at nokon nemner høvet?? Ville du ha omtale av at Wikipedia sender ut pressemeldingar med unøyaktig informasjon? --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 12. juli 2005 kl. 02:02 (UTC) [[Fil:Nynorsk Wikipedia promo.jpg|thumb|180px|right|Promoplakat for [[Nynorsk Wikipedia]]. En trenger ikke å fortie sine naboer for å få et slagkraftig budskap.]] :Ja, Wolfram: Det går en hårfin linje mellom forglemmelse og fortielse. Og her sier du altså i rimelig rene ord at en sann versjon («den største av de to norske utgavene») er dårligere enn en usann versjon («den norske utgaven»). Du kaller en inkluderende, ærlig og redelig linje (som var en vesentlig del av Bokmålswikipediaens del av avtalen) et praktisk spørsmål som etter din logikk kan (eller til og med bør) utelates når det gjelder. Når det gjelder hva Bokmålswikipediaen vil kalle seg, så har jeg ikke sett noen beslutningsprosess der ennå. At Bokmålswikipediaen skulle ha noen enerett på domenenavnet no er, som både du og jeg vet, vås. Domenespørsmålet angår i høyeste grad Nynorsk Wikipedia, ettersom det ikke er en språkkode, men en landskode (jfr. «da» (landet Danmark) og «dk» (språket dansk); «se» (landet Sverige) og «sv» (språket svensk)...). ''Tillit'' er nettopp det det begynner å bli syltynt med når du forsvarer fortielse og forvrengning fordi du altså synes at resultatet blir litt mer salgbart. :Om du mener det er så vanvittig vanskelig å lage et slagkraftig budskap uten å ty til usannheter («den norske utgaven»), så ta gjerne en titt på Nynorsk Wikipedias promoplakat. Den nevner både bokmål, svensk og dansk uten at den blir traurig og uinteressant av den grunn. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 12. juli 2005 kl. 04:05 (UTC) ::Nynorsk Wikipedia er i en helt annen situasjon enn no.wikipedia, fordi den har et enkelt og greit navn som allerede inneholder «norsk». Som det står på forsiden er vi «norsk wikipedia på bokmål og riksmål». Men å bruke en slik formulering i en pressemelding vil virke veldig krøkkete overfor offentligheten. Også «den største av de to norske utgavene» vil trolig forvirre mange. Det er min mening at nynorsk wikipedia også vil være tjent med at det er enkelt og greit for publikum å finne frem til Wikipedia, og ikke minst at Wikipedia oppnår omtale i pressen. De som kommer til no: vil se lenken til nn: som noe av det første. ::Vi har forsøkt å føre en inkluderende linje, men jeg mener bestemt at hensynet til Wikipedia som helhet også må tas i betraktning og at det ikke er naturlig at nynorskhensyn skal gå foran i alt hva vi foretar oss på no:. Som nynorskentusiast er det sikkert lett å se et nynorskaspekt ved de fleste saker i samfunnet, men ærlig talt var nynorsk ikke noe jeg hadde i tankene i forbindelse med pressemeldingen, og jeg kan ikke se at nynorsk på noen vesentlig måte blir skadelidende. ::Angående domenet er det et domene som disponeres av no.wikipedia.org, og det er opp til den Wikipediaens brukere hva vi vil bruke det til. Jeg foreslår at dette emnet nå får ligge. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 15:19 (UTC) :::Vi kan la emnet ligge så lenge no:/nb: opptrer redelig. Å presentere det som «den norske utgaven» er absolutt ''ikke'' redelig. Jeg kan se at «en av de to norske utgavene» kan være språklig sett litt mindre slagkraftig. Men hva da med å rett og slett skrive «bokmålsutgaven» i stedet for «den norske utgaven»...? Dette er språklig sett kortere (og dermed mer slagktaftig) og det er minst like presist. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 12. juli 2005 kl. 17:56 (UTC) ::::«Bokmål» er et sekundært navn som bare refererer til en rettskrivningsnormal, språket er norsk og vi er først og fremst en norsk Wikipedia. Vi kan heller ikke diskriminere en av våre egne vedtatte målformer (riksmål) for å ikke diskriminere en målform brukt på en annen Wikipedia. Det burde særlig de som kjemper for nynorskens rettigheter være oppmerksom på. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 18:26 (UTC) :::::# Hvor stor prosentandel av brukerne på no:/nb: mener at «bokmål» ikke er dekkende for wikpediaens språkform? Mitt bestemte inntrykk er at det er en par&ndash;tre personer, og i første rekke du, som holder på at «riksmål» skal være en høyprofilert betegnelse brukt i denne sammenhengen. :::::# Hvordan er riksmål signifikant forskjellig fra konservativt bokmål? :::::# Ditt argument at «språket er norsk og vi er først og fremst en norsk Wikipedia» er akkurat like brukbart for herværende Wikipedia, og dermed ubrukbart som argument for forskjellsbehandling av de to wikipediaene vi snakker om. [[Brukar:Olve|Olve]] 12. juli 2005 kl. 19:11 (UTC) ::::::Riksmål er en målform som er mer utbredt enn nynorsk og har sin soleklare rett til å bli hørt og tatt hensyn til i minst samme grad som nynorsk. Forskjellene mellom riksmål og bokmål er mindre signifikante, men de er der og du kan begynne med å lese Cowards ''Riksmålsgrammatikk'' og ''Riksmålsordlisten'', eller sogar ta fatt på ''Norsk Riksmålsordbok''. Å ignorere riksmål er en dårlig strategi hvis man ønsker forståelse for eget minoritetsspråk. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 21:31 (UTC) ::::Hvis du kan gjøre det tankeeksperiment å snu på situasjonen, Wolfram, hva hadde du sagt da? Når det gjelder domenet www.wikipedia.no vil jeg påstå at det er eieren Daniel Mikkelsen hos Copyleft som disponerer det, ikke oss som holder til på no.wikipedia.org. Hva han ønsker å gjøre med det får være hans sak, men jeg har nå skrevet en e-post til han (og til [http://mail.wikipedia.org/mailman/listinfo/wikino-l wikino-l] og spurt han om den saken. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 12. juli 2005 kl. 20:49 (UTC) :::::Jeg har overhodet ikke noe problem med å snu på situasjonen: Hvis nynorsk hadde vært brukt av 90-92 % av befolkningen i Norge burde nynorsk vært på no:, Bjarte, med en tydelig lenke til den andre wikipediaen slik vi idag har til nn:. :::::Domenet wikipedia.no er stilt til disposisjon for no.wikipedia.org og ble registrert i forståelse med Jimbo og oss på no-wikipediaen for å unngå at uredelige personer kapret det. Jeg tviler på at Mikkelsen har noen intensjon om å være dommer i konflikten mellom no: og nn: [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 21:26 (UTC) :::::::Når det gjelder snuing av situasjonen: Et klart flertall av Norges befolkning har et talespråk som ligger nærmere nynorsk enn bokmål &mdash; samtidig som et klart flertall skriver bokmål heller enn nynorsk. Selv om mange som skriver bokmål bruker former som også kan brukes på riksmål, så er det mitt bestemte inntrykk at et klart flertall av disse identifiserer seg med bokmål snarere enn med riksmål. Du og et par andre insisterer på at riksmål ''må'' være med i navnet på Bokmålswikipediaen. Under avstemningen om interwikinavn var det et tydelig flertall som ikke ønsket ordet riksmål i interwikinavnet. Det er saktens mer å skrive, men jeg tror ikke at diskusjonen med deg er verdt strevet når du ikke engang klarer å innse at rettferdighet betyr ''likebehandling'' &mdash; ikke forfordeling av «majoriteten» (her definert på selektivt grunnlag). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 12. juli 2005 kl. 21:52 (UTC) ::::::::At to objekter skal ''like''behandles forutsetter at de faktisk er ''like''. Her ville det bety at 50 % av befolkningen bruker nynorsk og 50 % bokmål/riksmål. Dette er jo ikke tilfelle. Spekulasjoner om hva folks talespråk ligger nærmest synes jeg blir temmelig perifert. Derimot har vi i Norge et absolutt dominerende skriftspråk, som brukes i 92 % av alle publikasjoner. Å likebehandle det språket som brukes av 9 av 10 med det som brukes av 1 av 10 er diskriminering av majoritetsspråket og er ikke ''rettferdighet''. Hele poenget er at rene nynorskinteresser ikke kan fremmes på en slik måte at det går utover majoritetsspråket og dermed i alvorlig grad Wikipedia som helhet (som f.eks. de siste fremstøtene mot vår bruk av domenet wikipedia.no) [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 23:15 (UTC) :::::::::Hvordan i alle dager blir Bokmålswikipediaen diskriminert?!? Ved å møte motbør når den blir markedsført ved ''løgn''...?!? (Retorisk spørsmål.) :::::::::Om nynorsk hadde hatt posisjonen som det mest brukte skriftspråket i Norge, så hadde det fremdeles vært feil å legge det på landsdomenet no:. Wikipedia er nemlig ikke ment som et ''nasjonalistisk'' prosjekt (fri og bevare!), men som et ''kunnskapsprosjekt'' i ulike ''språklige'' utgaver. Derfor ligger da også svensk på språkkoden sv: og dansk på språkkoden da:. :::::::::Men nå foreslår jeg at du gir oss litt arbeidsro her, Wolfram. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 13. juli 2005 kl. 01:01 (UTC) ::::::::::Kjære deg, Olve, det var du som startet denne diskusjonen (på no:). Hvis du er beredt til å la den hvile er jeg såre fornøyd. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 13. juli 2005 kl. 01:29 (UTC) ::::::::::::Wolfram: Jeg rettet en stygg feil. Du forsvarte feilen og gav tydelig uttrykk for at PR er viktigere enn sanndruelighet. Denne diskusjonen har vært en interessant erfaring. Men nok er nok. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 13. juli 2005 kl. 02:23 (UTC) :::::::::::::Olve, her har du grunnen til at jeg flykta fra bokmålswikipediaen. [[Brukar:Ekko|Ekko]] 14. juli 2005 kl. 19:42 (UTC) ::::::::::::::Klar over det, ja... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 14. juli 2005 kl. 20:32 (UTC) :::::::::::::::Og kva som gjorde at eg etter å ha lese litt på begge blei så oppgitt over kva eg så på no.wiki at eg starta å skrive her. Passa bra au, eg har alltid leita etter ein grunn til å få litt skrivetrening i nynorsk. --{{Brukar:Kristaga/sign}} 14. juli 2005 kl. 21:09 (UTC) ---- == Demokrati == Hei! Bare en liten tanke sånn midt i luften her. Mener å ha hørt noen definere demokratiets bærekraft som majoritetens evne til å legge bånd på egen makt og beskytte minoritetsinteresser. Majoritetens rett er ikke nødvendigvis proporsjonal med majoritetens størrelse. Bare til ettertanke. God natt! Hilsen [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|<small>(Snakk)</small>]] 13. juli 2005 kl. 00:00 (UTC) :Godt sagt. God natt til deg òg! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 13. juli 2005 kl. 01:05 (UTC) == Norske aviser == Hei Olve! Eg ser du har jobba litt med [[Strilen]] og [[Avisa Nordhordland]]. Det som eg har lurt litt på, var om det ikkje kunne ha vore ein ide å vidare skille <nowiki>[[Kategori:Norske aviser]]</nowiki> opp i lokale aviser og riksaviser om dette var mogleg? --[[Brukar:Anders|Anders]] 10. august 2005 kl. 06:41 (UTC) == Fjerna interwiki lenker == Hei, eg fjerna interwikilenkene dine att. Trudde eg skulle få leggja inn ein kommentar, men det var ikkje mogleg så difor legg eg den her. Interwiki lenker fungerar ikkje på diskusjonssider, eg reknar med at intensjonen din var at dei skulle dukke opp til venstre slik som på vanlege artiklar.--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 14:00, 29 Sep 2004 (UTC) == Re: Velkommen == Takk for det!-- [[User:Vadakkan|Vadakkan]] == Vekas artikkel == Hei, eg har berre tatt initiativ og veld nokre artiklar kvar veke som eg tykte ikkje var for tynne, og som hadde bilete. Vonar du tykkjer dei har vore greie nok. Viss du vil ha ein annan enn den no er det ennå tid å endra det. (Eg gløymer lett månad og språk med liten bokstav på norsk!). :Hei [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]], artiklane er greie dei! :-) Skal seie frå om eg skulle komma på nokon glup idé, men tykkjer no elles at du gjer ein temmeleg god jobb der som eg ikkje har sett noko poeng i å blande meg borti... (Eg kjem sjølvsagt gjerne med forslag om du skulle sleppe opp for idéar eller bli lei av veljinga.) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 25. okt 2004 kl. 07:04 (UTC) == artikkel 1000 == huff da, eg trudde du hadde logga deg av, elles hadde eg latt deg få artikkel nummer 1000 med [[Karnatisk musikk]]. Det er jo noko meir eksotisk enn [[Sauda]], og litt meir utfyllande ... Kanskje det likevel var passande å la denne artikkelen få nummer tusen og ei(n) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 27. okt 2004 kl. 02:08 (UTC) :Artikkel 1001 passar bra for [[karnatisk musikk]] det... ;-) (Eg angrar (sjølvsagt) elles litt på at eg ikkje skreiv om ''alf laylah walaylah'' (1001 natt) i staden.) Har forresten skrive åt deg på diskusjonssida di òg. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 27. okt 2004 kl. 02:27 (UTC) == Translation of the week == Currently we have started a project on meta.wikipedia to get an article translated in as many wikipedias as possible every week. The article will be about a subject that usually gets rarely translated and has a lot of links to other subjects. Currently we have no-one to translate in your language. If someone is interested to participate please see: [[:meta:Translation of the week]] You can also submit articles from your own languages there that you think deserve translation, but have a small chance of it. The articles must not be to short and not to long and have lots of links to possible other articles! [[:en:user:Waerth]] :Eg melder meg på der - men andre kan sjølvsagt òg vera med og omsetja. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 8. nov 2004 kl. 20:59 (UTC) ::Fint! :-) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 8. nov 2004 kl. 21:30 (UTC) == Selje i Nordfjord? == Hei Ser du har flytta Selje over til Selje i Nordfjord. Dette ser merkeleg ut. det er fysrte gongen eg har sett dette. Det er i alle fall ikkje den vanlege måten å omtale denne kommuna på (i oppslagsverk eller andre stadar). Så vidt eg veit finst det berre èi Selje kommune. Det er mogeleg du veit om ein annan plass som heiter Selje, men eg meiner at den då vil vere så lite kjend at det ikkje vil vere fare for mistydingar...Føreslår difor at det vert endra til den originale formuleringa. :No er eg ikkje ''heilt'' sikker på kva det her er snakk om, men [[Selje]] er vel også eit [[tre]]? Kanskje de heller skulle opprette ei "fleirtydingsside" (disambiguation page) av [[Selje]], der de listar opp moglege tydingar og peikarar til dei rette stadene? Eg tykkjer eigentleg at både treet og kommunen har lik rett på [[Selje]], og i slike tilfeller er nok ei fleirtydingsside det beste alternativet. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 8. nov 2004 kl. 15:49 (UTC) ::Einig. Hadde tenkt å gjera dette, men gløymde steg to i farten... Skal gjera det no om ikkje nokon allereie har gjort det. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 8. nov 2004 kl. 18:25 (UTC) Slike sider blir i dag kalla for "peikarside", kva med å omdøypa det til "fleirtydingsside", dei fleste sider har jo peikarar.--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 8. nov 2004 kl. 18:37 (UTC) :Har irritert meg noko over at det er så vanskeleg å hugse namnet (eller dei skiftande namna) på denne malen. eg har ofte tenkt at disambig hadde vore lettare å hugse... Fleirtydingsside kunne vera brukande. Eller kanskje rett og slett Fleirtyding eller Fleirtydig? Det lyt vera lett å hugse, trur eg! :) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 8. nov 2004 kl. 19:42 (UTC) ::Eg tok feil, kan ikkje finna noko "peikarside", men fant "Sider med fleirtydige titlar" som eg har gjort om til "fleirtydingsside". Då står det att å laga [[Mal:fleirtyding]].--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. nov 2004 kl. 10:02 (UTC) Når me er inne på språk i brukarmiljøet, kva med å endra "del" til "bolk"? Ordet blir brukt av 'sectionedit' systemmeldinga som blir brukt i overskrifta når du redigerer ein seksjon/del/bolk av ei side slik som [http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Brukardiskusjon:Olve&action=edit&section=23 eg gjer no]. Eg tykkjer bolk er betre fordi ei side kan vera delt opp i mange deler og det gjer at det deler seg heilt her oppe i den todelte delen av kroppen min;)--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. nov 2004 kl. 10:02 (UTC) :Bolk er bra! :) Fleirtyding er òg greitt! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 15. nov 2004 kl. 10:11 (UTC) == Redigeringssamandrag == Hei Olve! Eg tykkjer eg kjenner deg godt nok no til å "klaga" litt, eller komma med eit forslag: Eg ville settja veldig stor pris på om du som største bidragsytar og førebilete for andre '''alltid legg inn noko i feltet for redigeringssamandrag'''. Det står litt om dette på [[:en:Wikipedia:Edit summary]], men det eg tykkjer er det største argumentet er at det gjer historikken til ei side '''mykje''' meir nyttig.--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 18. nov 2004 kl. 11:16 (UTC) :Skal prøve å hugse på det... :) Prøver å få dette prosjektet over den kritiske grensa med innhald og grovstruktur så fort som muleg, og da blir det nok stundom litt korte svingar på metasida av prosessen. (Det blir litt tungvint når ein skal leggja inn kategorien "Kommunar i Nordland" på 20-30 sider...) Skal no prøve å ta meg saman likevel! :) Gjev meg for ei stund no... Vi sn@kkast! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 18. nov 2004 kl. 11:28 (UTC) ::Dersom du likevel har [[:Kategori:Kommunar i Nordland]] inne i lim-inn-minnet kan du berre Ctrl-V-a han inn i samandraget òg. Det kvilar fingrane og burde vera forståeleg for dei fleste. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 18. nov 2004 kl. 18:51 (UTC) ::Tok ein titt på brukarbidragslista di Olve og du fortener vel eigentleg skryt, det var dei siste 50-100 redigeringane eg reagerte på, ellers stemmer eg i med Ranveig. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 18. nov 2004 kl. 20:35 (UTC) == Ønskjer deg òg ein god ferie :) (Og alle andre på nn!) == Ja, ein pust i bakken har eg òg teke. Gnisten ser ut til å ha tent bålet, så å seia ja, så det brenn godt her takka vere ein del ''eld''sjeler. Sjølv har eg blant anna studert ein del til eksamen i norsk helselovgivning og trygdemedisin som eg skal ta i Trondheim i byrjinga av Januar. Så du skal altså feira jul i Sambandsstatane, ja. Det var nettopp ein liten reportasje på NRK Søndagsrevyen om korleis mesteparten av julepynten i USA (og sikkert her) vert laga i Kina no, sjølv om det står God Bless America på han. Gud velsigna Sambandsstatane og resten av verda, og ha ein fin ferie! Hjarteleg helsing [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 20. des 2004 kl. 13:18 (UTC) == Wellcome :) == Thank you for your greeting! I've asked you about little thing on my [[Brukardiskusjon:Chepry|brukardiskusjon]]. --[[Brukar:Chepry|Chepry]] 3. jan 2005 kl. 09:45 (UTC) == Norsk (nynorsk) ambassadør == Hei Olve! Eg har sett deg og meg opp som ambassadørar for Norsk (nynorsk) Wikipedia på [[:m:Wikimedia Embassy|meta]], håpar det er greit. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 20. feb 2005 kl. 2137 (UTC) :Ja, det er da greitt for meg. Kva tykkjer andre om dette? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20. feb 2005 kl. 2214 (UTC) :Det er eigentleg ikkje nokon begrensingar for kor mange ambassadørar me kan ha (trur eg), men eg trur eigentleg [[Wikipedia:Ambassaden]] er viktigare (å byggja ut) enn ambassadørane. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 20. feb 2005 kl. 2236 (UTC) == Kvifor ikkje omdirigere? == Er det nokon spesiell grunn til at du brukar REDIRECT i staden for OMDIRIGER? Eg berre lurar? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 4. mar 2005 kl. 1233 (UTC) Nei, berre at eg redigerer svært aktivt på minst fem-seks språk og gjerne vil ha litt plass att i hjernen til å skrive noko fornuftig... ;-) Tykkjer at skjulte meldingar som desse er like greie anten dei er slik eller slik språkleg sett, og «redirect» verkar bra over alt. Så da blir det til at eg «tek ein spansk ein» og engelskar litt kring meg der vanlege brukarar ikkje plagast med det... :] -- [[Brukar:Olve|Olve]] 4. mar 2005 kl. 1248 (UTC) :OK. Det forstår eg godt. :-) --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 4. mar 2005 kl. 1255 (UTC) == Blokkering utan gjenteken sabotasje == Eg ser du har blokkert ein anonym brukar att. Så lenge det er snakk om eit enkelt tilfelle av sabotasje tykkjer eg ikkje du skal gjera dette, fordi: # Det har hendt før at sabotasje/tull har blitt retta opp att av sabotøren, dette kan han ikkje dersom han er blokkert (eg har vel ikkje særleg tru på at akkurat denne fyren ville gjort det, men...) # Det er godt mogleg at blokkering er meir "motiverande" for sabotøren enn å ikkje blokkere, og når sabotasjen ikkje blir gjenteken er det godt mogleg at blokkeringa rett og slett ikkje har nokon som helst effekt. # Fleire innternett-tilbydarar brukar [[NAT]]-liknande system som gjer at mange brukarar har same internettadressa, med ei blokkering vil det gå ut over dei også. # Eg ser helst at blokkeringsloggen vår er så kort som mogleg ;-) Dersom sabotasjen gjentek seg derimot... ---[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 7. mar 2005 kl. 2031 (UTC) Delvis einig, men ikkje heilt...: #Sabotasje i form av eitt tulleord i éin vanleg artikkel er ikkje grunnlag nok for blokkering. #Sabotasje av hovudordet på forsida er ein heilt annan sak. #Tidsavgrensa blokkering av éi IP-adresse inneber ein svært låg risiko for at nokon annan får problem. #Blokkeringsloggen inneheld éi einaste blokkering. Eg er derimot villig til å ha t.d. 6-timarsblokkering i staden for 24 timar. Eller kanskje til og med berre to timar... Hovudsaken er å gjera det klart for sabotøren og andre at vi følgjer med og at vi er glade for konstruktive innlegg og kontante mot usakleg tull. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 7. mar 2005 kl. 2127 (UTC) No treng ein vel ikkje blokkera for å vera kontant. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 25. apr 2005 kl. 1130 (UTC) == Har du sletterett på commons? == Kunne du sletta http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Metropolis-1926-change-of-workers.png for meg? --{{Brukar:Kristaga/sign}} 31. mar 2005 kl. 0231 (UTC) :Nei, eg har berre vanleg brukarstatus der... Det er berre her på nn: og på no:/nb: eg er med på admin-jobben. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 31. mar 2005 kl. 0238 (UTC) ::OK. Eg har markert bildet for hurtigsletting. Så får vi sjå kva som skjer. Men nå må eg leggje meg! God natt! --{{Brukar:Kristaga/sign}} 31. mar 2005 kl. 0253 (UTC) == Årstalssider == Ville berre nemne at du godt kan kopiere innhaldet på [[Mal:Årstal]] og bruka det som utgangspunkt for årstalssider. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 5. apr 2005 kl. 0826 (UTC) Aha!!! :-D Takk for tipset! :-) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 5. apr 2005 kl. 0828 (UTC) Hmm. Det ser ut til at årstalssidene er det som gjer at me har ei slik auke i artikkeltal for tida. Kva er det som gjer at dei tel, når dei ikkje har telt før? Kan det vere på grunn av spire- og årstalsmalane, eller kanskje listepunktet under overskriftene? Kunne du eksperimentert litt og sjå kva det er? [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. apr 2005 kl. 2325 (UTC) :::Eg trur det er interwikilenkjene... Elles så har dei mange slike sider utan konkrete data enno på no:/nb: og andre stader; dette er ein nødvendig del av ekspansjonen til eit verkeleg leksikon, så vi treng ikkje å føle at det er «ufortent». Eg har elles tenkt å gje meg med denne innleggjinga snart no &#8212; trur eg skal stoppe etter [[1230-åra]], og så fortsetje att når vi har passert dei 5000. Men da står sjølvsagt det store arbeidet med å fylle på med data att. :-) Eg har planer om å pøse på med datoar og år frå [[jødedommen]], [[sikhismen]], [[musikkhistorie|musikkhistoria]] og ymse anna når eg får tid. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 5. apr 2005 kl. 2335 (UTC) ::::Du gjer forresten ein flott jobb, Olve! Takk for at du tek på deg dette slitsame arbeidet. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. apr 2005 kl. 2337 (UTC) ::::::Mnja... Eg gjer det no delvis fordi tomme årstals-lenkjer får meg til å sjå raudt... ;-) [[Brukar:Olve|Olve]] 5. apr 2005 kl. 2339 (UTC) :Når det er sagt, er nok det nett grunnen til at til dømes den [[:sk:|slovakiske]] har vokse så veldig i det siste (sjå [[Wikipedia:Samfunnshuset|samfunnshuset]]). Sjå til dømes [http://sk.wikipedia.org/w/index.php?title=1159&action=history artikkelhistoria til 1159] eller andre år i middelalderen. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. apr 2005 kl. 2328 (UTC) ::Nå eksperimenterte eg litt sjølv. Og det ser ut til at sjølv med berre overskrifter og interwikiar, så tel artikkelen. Noko i teljingsalgoritmen må ha vorte endra. Ikkje noko me kan gjera med det ... [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. apr 2005 kl. 2332 (UTC) :::Det er nok interwikilenkjene slik som Olve skriv, og då treng det ikkje vera noko endring i forhold til før, for før vart det ikkje lagt inn interwikilenkjer på årstalssidene. Men dokumentert trur eg ikkje det er. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 6. apr 2005 kl. 1016 (UTC) :::: Så dersom me legg inn årstals-sider fram til år 600.000 med interwikilenkjer, blir me då størst? Ein fin jobb for ein robot :-) --[[Brukar:Bep|Bep]] 6. apr 2005 kl. 1621 (UTC) == klipp, lim > slett, flytt, er ikkje løysinga (trur eg) == Hei Olve, som du sikkert ser så har eg attoppretta ein del av historikken åt ei av sidene du sletta for å gjera plass for flytting osb. Eg tykkjer ikkje dette er ei optimal løysing, ettersom det betyr at to historikkar vert lagt delvis saman. Eg lurar difor på om du kanskje har gjort litt feil. Slik eg forstår det så omdirigerte [[Desteapta-te, române]] og [[Kde domov muj]] til dei korrekte språkformene ([[Deşteaptă-te, române!]] og [[Kde domov můj]]) før slettinga og [[Brukar:83.108.112.252]] sine endringar, og det var slik det skulle vera. Så kom [[Brukar:83.108.112.252]] som ikkje kan flytta artiklar sidan han/ho ikkje er logga inn og snudde om på situasjonen slik at den vart feil ifølge korrekt språkform-regelen ved hjelp av klipp og lim. Løysinga di var å sletta heile artikkelen med historikk under den korrekte forma slik at du kunne flytte artikkelen som stod under fornorska/forenkla språkform. Resultatet er at eine historikken vert gjøymd for alle andre enn oss administratorar. Slik eg ser det skulle løysinga di heller vore å tilbakerulla endringane gjort av Brukar:83.108.112.252. Har du noko mot at eg slettar, flyttar og attopprettar slik at det blir slik eg tykkjer det burde vore gjort (2 fullstendige historikkar, men korrekt artikkel under korrekt språkform, og omdirigering frå fornorska/forenkla språkform)? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 18. apr 2005 kl. 1751 (UTC) :Dette har du 100 % rett i &mdash; eg såg den første atteropprettinga di og slo meg for panna... :] Eg skulle ha gjort det slik, ja. Eg har sjølvsagt ikkje noko imot at du rettar opp denne flausa mi om du har tid! :] -- [[Brukar:Olve|Olve]] 18. apr 2005 kl. 1758 (UTC) ::Eg har prövd å retta opp i det no, men det er fint om du sjekkar sidene no og ser om det er rette versjonen eg har enda opp med. For å sjå historikken slik den er no er det mogleg du må velja ein versjon av historikken som du ikkje har sett på før slik som [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Kde_domov_m%C5%AFj&action=history&limit=500&offset=0 Kde domov můj], [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Kde_domov_muj&action=history&limit=500&offset=0 Kde domov muj], [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=De%C5%9Fteapt%C4%83-te%2C_rom%C3%A2ne%21&action=history&limit=500&offset=0 Deşteaptă-te, române!], [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Desteapta-te%2C_rom%C3%A2ne&action=history&limit=500&offset=0 Desteapta-te, române]. Håpar også at historikken for dei to Desteapta-teane er rett. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 18. apr 2005 kl. 2023 (UTC) == Plakat == Som du ser har eg oppretta [[Wikipedia:Marknadsføring]] og endra ein del på filskildringssidene til dei plakatrelaterte filene du har lasta opp. Dette gjorde eg fordi eg vart litt frustrert når eg ikke fann nokon skikkeleg måte å få redigert plakaten eller sjå historikken, no når eg har bruk for fila. Tanken min er at me brukar: * [[Wikipedia:Nynorsk Wikipedia promo]] til å redigere/utarbeide teksten (er klar over at dette ikkje treng passa med formatet i OpenOffice.org, men då fungerer det som forslag). * [[:Fil:Nynorsk Wikipedia promo.sxw]] til å oppbevare originalfila. Når ein ny versjon er klar skal den lastast opp under same namnet slik at ein har ein stad for alle versjonane. * [[Fildiskusjon:Nynorsk Wikipedia promo.sxw]] til diskutere utforming av plakaten. * [[:Fil:Nynorsk Wikipedia promo.pdf]] til å oppbevare [[PDF]]-versjonen. Når ein ny versjon er klar skal den lastast opp under same namnet slik at ein har ein stad for alle versjonane. * [[:Fil:Nynorsk Wikipedia promo.jpg]] til å oppbevare [[PDF]]-versjonen. Når ein ny versjon er klar skal den lastast opp under same namnet slik at ein har ein stad for alle versjonane. Eg tykkjer eigentleg JPG-versjonen bør vera så stor og bra at den kan brukast til utskrift for dei som ev. skulle ha problem med PDF, ein vil jo uansett bruka mini-funksjonen når ein skal bruka fila til å visa plakaten på web. Det hadde vore fint om du kunne lasta opp din siste versjon til desse sidene? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 25. apr 2005 kl. 1130 (UTC) Eg bør nemna at eg ikkje får kopiert frå PDF-versjonen av dokumentet (det ser ut til å kopiera binærversjonen eller noko slikt, har ikkje prøvd med noko anna enn [[Adobe Reader]]. OpenOffice.org-versjonen er altså det eg etterlyser mest her, resten kan eg eigentleg ordna sjølv. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. apr 2005 kl. 1507 (UTC) == Resten av 500-talet == Eg ville berre seie i frå om at eg tar med Norge og Utlandet på resten av 500-talet (7 sider), sidan eg har gjort det på dei andre 500-tals sidene. Etterpå det brukar eg berre Hendingar.<br> [[Brukar:Eirik|Eirik]] 3. mai 2005 kl. 1614 (UTC) == Kvifor? == Anar du kvifor somme artiklar ligg inne fleire gongar i <nowiki>[[Kategori:Olympiske leikar?]]</nowiki> <br> [[Brukar:Eirik|Eirik]] 8. mai 2005 kl. 1229 (UTC) :Det er visst nok eit insekt i programvaren som forhåpentlegvis er utrydda når neste versjon vert lagt inn på wikipedia-tenaren. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 8. mai 2005 kl. 1727 (UTC) == Riksvåpen == Er alle riksvåpen frie? [[Brukar:Eirik|Eirik]] 12. mai 2005 kl. 1320 (UTC) :Eg hugsar at det var ein diskusjon om dette, men kan ikkje finne han att i farten... :( [[Brukar:Olve|Olve]] 12. mai 2005 kl. 1851 (UTC) :: Riksvåpen er ikkje frie utan vidare, men du vil finna dei fleste på [[:Commons:|Commons]] trur eg. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 12. mai 2005 kl. 2025 (UTC) ::: Ja, det er vel omlag den konklusjonen eg meiner å hugse òg. Kjem du i hug kvar det var vi diskuterte dette, Guttorm? [[Brukar:Olve|Olve]] 12. mai 2005 kl. 2103 (UTC) ::::Kanskje det var kommunevåpen me diskuterte? Dei kom me fram til var frie. Men for riksvåpen gjeld regelen i landet dei tilhøyrer, og den er ikkje lett å finna. Mange våpen er derfor blitt sletta eller er i ferd med å bli det på Commons, dessverre. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 12. mai 2005 kl. 2213 (UTC) :::::For kommunevåpen kom vi kun fram til at dei er frie til bruk i eit prosjekt som Wikipedia, ikkje på generelt grunnlag. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 13. mai 2005 kl. 0711 (UTC) == Brukarspråkmalar == Hei! Desse brukarspråkmalane var kjekke. Kan henda du er på veg allereie, men gidd du leggja dei inn på ei passande underside av [[Wikipedia:Mal]] så eg ikkje gløymer dei? --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|<small>(Snakk)</small>]] 13. mai 2005 kl. 2240 (UTC) == Babel på en.wikipedia.org == Kunne du tenke deg å redigere nynorskrubrikkene i [[Wikipedia:Babel]] på en.wikipedia.org? Jeg kan legge det inn på flatt nynorsk, men jeg synes det beste ville vært om det ble gjort ordentlig. [[User:Leifern]] :Leifern, for å få ein vanleg brukarkonto, må du trykkja på lenkja oppe til høgre i skjermbiletet ([http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Spesial:Userlogin&returnto=Spesial:Userlogout lag ny brukarkonto/logg inn] og registrere namnet ditt (Leifern om du vil) med passord]). [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 15. mai 2005 kl. 2214 (UTC) ==Takk== Tusen takk for hjelpa! {{mono|1==D}} [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 19. mai 2005 kl. 0554 (UTC) == Kræsj!? == Er det berre hjå meg det er noko gale med hovudsida? Eg ser hovudsida slik:Menyen er kræsja med sjølve sida slik at det vert dobbel tekst. Viss dette er tilfelle hjå deg òg, veit du kva som er gale? --[[Brukar:Eirik|Eirik]] 25. mai 2005 kl. 1119 (UTC) :Ser fint ut her. Truleg berre litt serverhikke. Om du går til ei anna side, går tilbake att og klikkar på atteroppfrisk/refresh/reload eller kva det måtte heite i nettlsaren din, så burde det ordne seg ganske snart. :) [[Brukar:Olve|Olve]] 25. mai 2005 kl. 1126 (UTC) == Nok ein takk == Takk for tålmodig rettleiing og raske rettingar! --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 3. jun 2005 kl. 1439 (UTC) ==Follow the blue rabbit== You have a mail there : http://commons.wikimedia.org/wiki/User_talk:Olve [[Brukar:82.226.197.187|82.226.197.187]] 8. jun 2005 kl. 1748 (UTC) == Ny syntaks kjem ikkje til å tolka "character entities" == Hei Olve! [[:en:User:Lee Daniel Crocker|Lee Daniel Crocker]] (LDC) har lagt ut første kladd for ny syntaks til MediaWiki på [http://www.piclab.com/lee/index.php/Wiki_syntax_examples]. I framlegget går det fram såvidt eg kan skjøna frå [http://mail.wikipedia.org/pipermail/wikitech-l/2005-June/030183.html Dori] at html "charachter entities" slik som <nowiki>&</nowiki>nbsp<nowiki>;</nowiki> ikkje kjem til å fungera. Sjølv tykkjer eg dette er bra, eg kan ikkje heilt skjøna formålet med bruken av dei og trur dei er vanskelege for nybyrjarar å skjøna, men såvidt eg forstår så meinar du at det er forskjell på eit vanleg mellomrom og <nowiki>&</nowiki>nbsp<nowiki>;</nowiki> og at det er difor du brukar det. LDC blir sikkert glad for litt tilbakemelding om kvifor "character entities" bør brukast entan til [[e-post]]-adress hans (lee AT piclab DOT com), [http://www.piclab.com/lee/index.php/Talk:Wiki_syntax_examples diskusjonssida åt framlegget], eller på [http://mail.wikipedia.org/mailman/listinfo/wikitech-l wikitech-l]. (Og eg lurar også på det:)--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 11. jun 2005 kl. 1721 (UTC) :Nedst på [http://www.piclab.com/lee/index.php/Wiki_syntax_examples sida åt framlegget] står dette: ::''HTML character entities like <nowiki>&</nowiki>amp<nowiki>;</nowiki> (&amp;) and <nowiki>&</nowiki>#x20<nowiki>;</nowiki> &#x20; are ignored by the parser, so they can be used,...etc'' :Såvidt eg kan skjøne betyr dette at det vil fungere akkurat som før. Parseren ignorerar desse karakterane og berre sender dei vidare, akkurat som idag. Det er attpåtil grunngjeve. Tolkinga i eposten du referarar skiljer seg heller ikkje ut i frå dette, såvidt eg kan sjå. Dori ser ut til å ynskje at dei '''ikkje''' skal ignorerast, men heller tolkast og kanskje òg fjernast. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 11. jun 2005 kl. 1816 (UTC) : OK, eg leste berre e-posten, ikkje sida:] De får sjå på denne vesle meldinga som ei lita nyhende om syntaks. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 11. jun 2005 kl. 1848 (UTC) :nbsp ER ulik vanleg mellomrom. Så vidt eg skjønar står nbsp for "non-breaking space character", og skilnaden er den at dersom den er på enden av ei line, får ein likevel ikkje lineskift der. Dette kan vera nyttig dersom ein til dømes ønskjer å skilja einarane frå tusenarane. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 11. jun 2005 kl. 2257 (UTC) :: Javel, det visste sikkert LDC, men ikkje eg! Hadde eg visst korleis eg skal skriva "HTML character entities" på nynorsk, så hadde eg skrive ein artikkel om [[nbsp]] med det same. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 11. jun 2005 kl. 2310 (UTC) :::Ja, &amp;nbsp; er nyttig som tusenskilje (son Bjarte nemnte) eller mellom eit tal og eit prosentteikn &ndash; i slike fall skal det vera mellomrom på norsk, men det skal aldri vera lineskift ved dette mellomrommet... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 11. jun 2005 kl. 2325 (UTC) == Galleri == Desse galleria dine er jo rettleg ei lyst for augo, verkjeleg noko å visa fram etterkvart! Etterkvart kan me kanskje leggja inn lenkjer til lydklipp i kommentarane også! --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. jun 2005 kl. 1349 (UTC) == Omdirigeringar == Hei Olve! Eg har lagt merke til at du er særs flittig på omdirigeringssider. Det er godt at me har mange omdiringeringssider der det trengst, men av og til lurer eg på om du ikkje gjer meir arbeid enn du eigentleg treng? Eg tykkjer eigentleg at det berre er nødvendig med ei omdirigeringsside dersom det kunne tenkjast at nokon kom til å i det heile teke nokon gong leita etter ein artikkel med dét namnet her. Sannsynet for at nokon kjem til å skriva Чернівці inn i søkefeltet her på nn når dei leitar etter Tsjernivtsi er minimal skulle ein tru? [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 21. jun 2005 kl. 0544 (UTC) :Ein annan ting eg tenkte å spørja om, og som ligg i same leia, er omdirigeringane dine frå andre skandinaviske språk. Ser du på dette som eit ledd i skanwikifiseringa? Det er kanskje noko me kunne ta ein debatt om, men eg er langt frå sikker på om eg er samd at det er verd strevet. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 21. jun 2005 kl. 0547 (UTC) ::Av eiga erfaring veit eg at det hender rett som det er at eg veit namnet på ein by e.a. på originalspråket, men ikkje på «offisiell norsk». Mange ord lånte frå språk med andre alfabet kan stavast på over ti ulike måtar på norsk. (Og det er utan openberre stavefeil...!) Tilsvarande gjeld sjølvsagt på andre språk òg. Det hender ofte at eg slår opp på både seks og sju potensielle oppslagsformer før eg finn artiklar eg leitar etter på engelsk. Dette hendte t.d. da eg leita etter artikkelen som svarar til [[Tisj‘á beáb]] her på nn:. Frå den interne søkjemotoren på heimesida mi og frå nettstatistikken veit eg kor mange ulike former folk søkjer etter i praksis på mine «private» sider. Og både på nn: og no:/nb: har eg gjennom korrektur sett kor mange ulike oppfatningar (rett eller ikkje) aktive brukarar har om kva som er «rett» nynorsk eller bokmål. ::På ein del område er vi den definitivt mest spesialiserte Wikipediaen i Skandinavia. Dette gjeld område som ikkje-kristne religionar, astronomi, politikk (særleg på venstresida m.a. på grunn av Erling) og mykje anna. På desse områda meiner eg at det kan vera kjekt (men sjølvsagt ikkje absolutt påkravd) å gjera det lett for andre skandinavar å finne fram. I mange fall har vi òg ein annan redaksjonell profil og tildels ulik tilnærming. Sjå t.d. artiklane om andre verdskrigen her og på no:. I slike fall er det nyttig at folk som søkjer på bokmålsformer i Google kan finne artiklane våre. ::Kvar tilvisingsside genererer eit potensielt treff på søk i Google. Ved å ha oppslagsformer (inkludert tilvisingsformer) på alle variantar av nynorsk, og i emne der vi er «ekstra eineståande» sikrar vi eit høgast muleg tal treff frå folk som er interesserte i emna dei søkjer på. Dermed er vi på god veg til å verve fleire skribentar. ::Det er relativt lite ekstraarbeid med å laga slike tilvisingar. Det er berre å gå tilbake i nettlesaren og leggje inn andre former i den URL-en som sluttar med ...edit og redigere inn den alternative oppslagsforma. Eg vil ikkje på nokon måte «tvinge» nokon dom helst til å gjera liknande lenkjearbeid. Men eg trur altså at denne relativt litle arbeidsinnsatsen &mdash; som eg gjerne gjer når eg sit og tenkjer etter andre ting å skrive lengre artiklar om &mdash; har viktige nok resultat og slit lite nok på nettenarane til at det er verdt arbeidet. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 21. jun 2005 kl. 1045 (UTC) == Oppdatert LanguageNn.php == I dag tidleg laga eg ein patch til LanguageNn.php med dei siste oppdateringane dine som eg la ut på bugzilla. Adressa til buggen på bugzilla ligg på brukardiskusjonen min. Eg ser at du har vore inne og bede om å få tinga fiksa på den gamle buggen. Fint om du kunne gå inn på den gamle og referera til den nye, samtidig som du ev. stemmer på den nye. Helsing Guttorm == Copyright == Berre eit lite spørsmål: Kan brukaren på [[:en:|en:]] som har laga [[:en:Image:Rockpaperscissorschart.jpg|denne fila]] ha copyright på ho, sidan han har brukt PD/GFDL-bilete og "sett saman"? Viss han har copyright på det burde det iallefall ikkje liggje på en: i det heile. Eg lurer på dette, sidan eg hadde tenkt å omsette teksten på biletet til nynorsk ([[Stein, saks, papir]] er Vekas omsetjing denne veka) og laste det opp her, før eg såg at han hadde copyright på det. -- [[Brukar:Eirik|Eirik]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]]]] 27. jun 2005 kl. 0950 (UTC) :Eg stussar litt på dette òg. Men sidan brukaren som laga det spesifikt motseier seg bruk av biletet utanom Wikipedia er det problematisk for oss å taka det i bruk her. No er dette biletet ikkje så overvettes vakkert heller, så det skulle vera ei smal sak å setja saman eit betre bilete når du likevel har tenkt å omsetje teksten... :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 27. jun 2005 kl. 1549 (UTC) Kan du ta ein kikk på http://nn.wikipedia.org/wiki/Fildiskusjon:Arbeidarpartiet_partileiar.jpg [[Brukar:Hogne|Hogne]] 27. jun 2005 kl. 1942 (UTC) == &laquo;Verdsdelske land&raquo;? == Heisann! Vi hadde jo ein liten ryddeaksjon i går. No la eg merke til at det står &laquo;Land i Asia&raquo; osv. Burde vel stått &laquo;Asiatiske land&raquo; òg, sidan det står &laquo;Asiatiske byar&raquo;? Eg er i så fall med på ryddeaksjon ein annan dag, men akkurat no skal eg leggje meg... Vart så trøytt i morges, sjø. ;) --[[Brukar:Erlend|Erlend]] 7. juli 2005 21:25 (UTC) :Halloen :-) Ja, no vart eg litt i tvil òg... Synest eigentleg at [[:Kategori:Øyar i Europa]], [[:Kategori:Byar i Europa]] og [[:Kategori:Land i Europa]] kling vel så bra som [[:Kategori:Europeiske øyar]], [[:Kategori:Europeiske byar]] og [[:Kategori:Europeiske land]]... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 7. juli 2005 21:30 (UTC) :Godnatt, forresten. |-) [[Brukar:Olve|Olve]] 7. juli 2005 21:31 (UTC) ::M-m. Eg er forsåvidt einig i at &laquo;i verdsdel&raquo;-forma nok er best... Iallfall når eg uttalar det. Så viss det ikkje spolerer noko tidlegare vedtak for mykje, er eg for å endre til det. Men uansett er det viktigaste at ein er konsekvent i høve til ulike geografiske uttrykk (byar, øyar, land)! Jaja, da må vi gå inn i ein del av by-kategoriane att. :) God natt! :e) --[[Brukar:Erlend|Erlend]] 7. juli 2005 21:39 (UTC) :: Einig med Erlend at me bør vera konsekvente. Eg tykkjer me bør halda oss til &laquo;i verdsdel&raquo;-forma slik at det passar til &laquo;i land&raquo;. Det var pga. bruken av &laquo;i land&raquo; at eg brukte [[:kategori:øyer i Europa]] på [[Irland]] (visste ikkje at ''øyar'' er hovudform), eg sjekka ikkje kva som var brukt før for øyer. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 8. juli 2005 09:21 (UTC) :::Ja, det var da eg såg kategorisetjinga di at eg begynte å fundere på dette... Namnet [[:Kategori:Øyar i Europa]] kling mykje meir logisk, synest eg. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 8. juli 2005 19:02 (UTC) Eg trur ikkje eg har lest gjennom heile diskusjonen som førte fram til "land i verdsdel", så det er mogleg eg repeterar noko no: Grunnen til at eg føretrekk denne måten å skriva det på er at det er mindre potensiale for krangel, det er tydlegare. Eg kan t.d. tenka meg krangel om [[Tyrkia]] er eit europeisk elle asiatisk land, men det er neppe nokon som er ueinige i at det er eit land i både Asia og Europa. I Aust-europa kan ein tenkje seg mykje krangel om grenser, tyske byar i Dannmark, Polen, osb. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 9. juli 2005 11:53 (UTC) == Sauer på Runde == Eg berre lurer på kvifor du har lasta opp biletet med eit uvenleg tal fremst i filnamnet? Eg hadde forstått om det hadde vore originalfilnamnet, men det er det jo ikkje. Fann forresten ut at same fotografen har fleire bilete frå Runde tilgjengeleg på same staden. Reknar med å laste dei opp og nytte dei i næraste framtid. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 9. juli 2005 kl. 20:15 (UTC) :Eg lasta opp biletet med namnet det hadde da eg lasta det ned.... :] Kor venleg eller uvenleg talet er har eg ikkje noka meining om. ;-) Men sauene ser no svært venlege ut, da! Det er elles fint at du vil laste opp fleire bilete (til Commons, håpar eg &mdash; til glede for alle!)! :-D [[Brukar:Olve|Olve]] 9. juli 2005 kl. 20:23 (UTC) == Promoplakat-tekst == Eg kunne godt tenkt meg å bruka noko av teksten i promoplakaten til pressemeldinga om 10 000 artiklar, i tilleg til at eg ev. kunne tenkt meg å gjera endringar. Problemet er som før at teksten ikkje let seg kopiera (for meg, i det minste). Kunne du tenkt deg å leggja den ut på [[Wikipedia:Nynorsk Wikipedia promo]]? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 19. juli 2005 kl. 20:03 (UTC) :.odt verkar visst stadig ikkje.... Skal prøve å få det til likevel &mdash; truleg i morgon. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20. juli 2005 kl. 03:04 (UTC) :: No tenkte eg i første omgang på at du kunne kopiera teksten inn på den nemde sida, men ei fil er jo endå betre :-) --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 20. juli 2005 kl. 07:10 (UTC) :: Kva med å sende meg [[fil]]a per [[e-post]]? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 25. juli 2005 kl. 12:33 (UTC) Apropos promoplakat (unnskyld halvvegs off-topic); viss det er greit for andre å gjere endringar (har du frigjeve den under t.d. GFDL?), kan du legge ut kjeldefila? Eg kunne tenkt meg å gjere små endringar (lage målnøytral overskrift (men behalde resten av teksta på nynorsk), skrive nokre «lokale» artikkeleksemplar for å pirre nysgjerrigheita til folk meir, etc.), og så henge den opp på biblioteket, fylkeshusa og andre lokale tumleplassar for intellektuelle. ;-) &ndash; [[Brukar:Pladask|Pladask]] 25. juli 2005 kl. 13:25 (UTC) (Eg har forresten sendt deg e-postadressa mi.) ::::E-postadressa di verka ikkje da eg prøvde å sende deg e-post akkurat no. [[Brukar:Olve|Olve]] 25. juli 2005 kl. 21:41 (UTC) :No sit eg (endeleg) og redigerer på plakaten og gjer klart til ny opplasting. Eg har nedgradert filversjonen til .sxw og driv akkurat og oppdaterer statistikken. Opplasting av fila i sxw- og pdf-format skulle vera unnagjort i løpet av den neste halvtimen, trur eg. :-) Redigering og lokal tilpassing er sjølvsagt greitt. Berre pass på å unngå skrivefeil eller inkonsekvent språk, sidan vi er best tent med at folk har eit mest muleg solid inntrykk av [[Nynorsk Wikipedia]] (og Wikipedia generelt, sjølvsagt). Eg tek meir enn gjerne jobben med ei kjapp korrekturlesing med utgangspunkt i den modifiserte sxw-fila. Adressa mi er utne AT nvg.org. (Men send ikkje Microsoft Word-filer &mdash; slike likar eg ikkje å opne pga. virusrisiko.) [[Brukar:Olve|Olve]] 25. juli 2005 kl. 20:54 (UTC) :Oppdatering unnagjort og filer opplasta! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 25. juli 2005 kl. 21:32 (UTC) == Namn på landskapskategoriane == Eg såg diverre for seint at kategori:Setesdal vart ein dobbeltgjengarkategori, det finnest allereide ein Kategori:Setesdalen. Me kan vel ikkje ha begge så det må sanerast og slåast samen. Dei fleste andre landskapskategoriane med 'dal' i er i bestemt form; (Dalane), Gudbrandsdalen, Østerdalen og Stjørdalen, men Namdal og Romsdal er i ubestemt form. Og av dei er det for meg berre Namdal som like så godt kunne ha vore i den andre forma, Namdalen. For meg kan også Setesdal/en-kategorien like godt heite Setesdal som Setesdalen. På en.wikipedia heiter kategorien Setesdal, i Store Norske Leksikon heiter artikkelen Setesdal, i Caplex heiter artikkelen Setesdal, men ingen av dei er på nynorsk. Kva skal kategoriane heite: *Setesdal eller Setesdalen *Numedal eller Numedalen *Hallingdal eller Hallingdalen *Gauldal eller Gauldalen *Orkdal eller Orkdalen (det er allereide en kategori Orkdal for Orkdal kommune) *Namdal eller Namdalen (det er allereie ein kategori Namdal med underkategori Ytre Namdal) *Stjørdal eller Stjørdalen (det er allereide ein kategori Stjørdal for Stjørdal kommune, og ein kategori Stjørdalen for landskapet.) *Glåmdal eller Glåmdalen? Og er alle desse landskap på linje med for eksempel Vesterålen og Nordmøre? Engelsk Wikipedia, kategorien Landscapes of Norway: http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Landscapes_of_Norway --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 20. juli 2005 kl. 17:11 (UTC) ::Tja... [[Romsdal]] som fogderinamn i motsetnad til [[Romsdalen]] som dalnamn er greitt, trur eg. Når det gjeld dei andre, så er eg i tvil om kva som er best, men heller nok mot dalføret [[Orkdalen]], landskapet [[Orkdal]] og kommunen [[Orkdal kommune]]. Kanskje burde vi halde på ubunden form i landskapsnamn, med bunden form for dalføreartiklar og «xyz kommune» for kommunar med denne typen fleirtydige namn...(?) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 21. juli 2005 kl. 06:35 (UTC) == wikinews == Jeg var innom Wikinews-siden på meta og [http://meta.wikimedia.org/wiki/Wikinews/Start_a_new_edition#Scandinavian_.28sv.2C_da_and_no.2C_incl._nb_and_nn.29 din kommentar] fra mai. Har det skjedd noe i denne saken siden dengang? Kravet for å starte en ny Wikinews er jo 5 underskrifter. Det hadde vært fryktelig spennende med et slikt skandinavisk samarbeidsprosjekt. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 21. juli 2005 kl. 06:24 (UTC) :Ja, det hadde vært fint om det lot seg gjøre... :) Jeg har så smått begynt å gi opp, men om noen skulle greie å puste liv i diskusjonen og greie å få opprettet dette svært overmodne prosjektet, så hadde det vært fint! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 21. juli 2005 kl. 06:28 (UTC) == interwikies == I have submited a code patch to the mediawiki [http://bugzilla.wikimedia.org/show_bug.cgi?id=2867 bug2867] to organize interwikies dynamically per site's configuration language file. Vote for it, and/or promote it any other way :) --[[Brukar:Yurik|Yurik]] 24. juli 2005 kl. 02:27 (UTC) :Great! :-D [[Brukar:Olve|Olve]] 24. juli 2005 kl. 03:02 (UTC) == Logo == Sholem aleykhem, I was just wondering what happened to your logo at nn? abi gezunt. --[[Brukar:Node ue|Node ue]] (please respond [[:haw:User talk:Node ue|here]]) == Gratulerer == Hei Olve! Gratulerer med artikkel nummer 10 000! Dette var gildt. Kanskje me må få til noko med [[Wikipedia:Marknadsføring/Nynorsk Wikipedia passerer 10 000 artiklar]] no! Har du lyst å snakka på telefonen eller skype, det har vore ei stund no. :) Send meg ein e-mail med telefonnummer. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 7. august 2005 kl. 06:53 (UTC) :Ja, no er vi endeleg femsifra! Det er temmeleg seint her og eg bør vel komma meg til sengs så snart som råd (men litt meir etterarbeid står att (gjesp))... Men vi kan gjerne ta ein prat i morgon &mdash; helst mellom 14:00 og 22:00 lokal tid her i Austlege Junaiten, men om dette passar dårleg med sydneytida, så kan du gjerne føreslå ei anna tid. Eg skal sende deg ein e-post med telefonnummeret hit. Vi lyt elles arbeide med pressemeldinga no ja &mdash; hadde vore fint å ha ho klar til måndagsmorgonen norsk tid. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 7. august 2005 kl. 07:04 (UTC) :Vel blåst! No må du leggja deg! :) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 7. august 2005 kl. 09:18 (UTC) == Oppdatering av LanguageNn.php == Som eg har skrive på [[Wikipedia:samfunnshuset|samfunnshuset]] så planlegg eg å lasta opp oppdatering til LanguageNn.php om ikkje så lenge. Sidan det er to ulike versjonar av [[MediaWiki]] som skal oppdaterast (1.5 og CVS HEAD), legg eg inn nye omsetjingar i to omgangar. Første omgang er ferdig, andre omgang tenkte eg å byrja etter at du har sett gjennom første omgang. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 22. august 2005 kl. 09:23 (UTC) :Ser fint ut dette. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 22. august 2005 kl. 17:19 (UTC) : Flott. Er no ferdig med andre omgang. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 23. august 2005 kl. 10:51 (UTC) :: Ser bra ut dette òg. :-) Einaste tingen eg lurar litt på er «'loginreqlink' => 'logge inn',»: Veit du kva samanheng dette står i? Om det er ei lenkje som blir ståande åleine, er det truleg betre å ha imperativen «logg inn». Men om det er ei lenkje som blir sett inn i forklarande tekst, så er infinitiven «logge inn» bra. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 23. august 2005 kl. 17:16 (UTC) == Logoen til Herøynytt == Eg er litt i tvil om logoen til Herøynytt, som vart opplasta av Alekspe kan nyttast, kva seier du? {{Brukar:Eirik/sign}} 28. august 2005 kl. 08:46 (UTC) :Einig med deg. Trur nok at han berre kan brukast om det lèt seg gjera å få eit skriftleg løyve frå avisleiinga om at dei frigjev han etter ein av dei kompatible lisensane &mdash; i praksis PD, GNU-FDL (GFDL) eller CC. Tvilar på at dette lèt seg gjera, men prøv gjerne om du (el. nokon andre) vil. I mellomtida er nok denne logoen å sjå som ufri. :] [[Brukar:Olve|Olve]] 28. august 2005 kl. 09:08 (UTC) ::Vil berre påpeike at eg trur at [[Brukar:Alekspe]] er redaktøren i [[Herøynytt]]. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 29. august 2005 kl. 07:13 (UTC) :::Kan godt hende det. Men om dette biletet skal bli ståande må rette vedkommande (t.d. han/ho, med andre ord) merke biletet med ein kompatibel lisens. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 29. august 2005 kl. 07:16 (UTC) == Skandium == Ja, det er bra at nokon følgjer med når andre har tåkedottar i augo etter språksprik... :-) --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|<small>(Snakk)</small>]] 3. september 2005 kl. 03:54 (UTC) == Fonetisk staving og doble omdirigeringar == Sit her og ser litt på [[Spesial:DoubleRedirects|doble omdirigeringar]]. Der er det mellom anna mange, mange som viser til jødiske omgrep med mange rare teikn. Eg er ikkje viss på om det er så bra å gjera det ''så'' nøyaktig i titlar. H med prikk under er til dømes ikkje ein bokstav eg kjenner, og så vidt eg veit ikkje ein norsk bokstav i det heile. Kanskje det er like greit å stava orda på norskare vis, så kan den rette uttalen koma i fonetisk skrift i artikkelen? Eg har i alle fall lete dei doble omdirigeringane stå til me får avklart dette. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 28. sep. 2005 kl. 11:32 (UTC) :Nja... &#7716; er no i og for seg ingen ''engelsk'' bokstav heller, for den saks skuld. Like fullt er det ein vedteken standard i samband med m.a. ''[[Encyclopedia Judaica]]'' og [[konservativ jødedom|den konservative rørsla av amerikansk jødedom]] at ein i leksikon, fagartiklar og (den engelske teksten av) [[siddúr|bønebøker]] brukar denne h-en med prikk under i kombinasjon med ikkje-vitskaplege transkripsjonar som ''sh'' &mdash; t.d. «she&#7717;itah». Det er vel elles ikkje noko unorskare å skrive eit punktum under ''h'' enn å skrive eit punktum under ''e''...? ;-) I mange norske ordlister finn ein oppslagsord som t.d. «bibliotẹk» eller «avịs». Eg har ordna opp i omdirigeringane for no. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. sep. 2005 kl. 16:45 (UTC) ::Sjølv om prikkane blir brukt til å markera trykk blir vel ikkje «bibliotẹk» ein rett norsk stavemåte? Eg trudde me var blitt einige om å bruka norsk rettskriving i oppslagsord. ::Elles er ikkje engelsk eit språk me bør etterapa når det gjeld ordlån -- det er jo eit sant virvar av latinske, greske, latinskgreske for ikkje å snakka om gresklatinske bøyingar, med litt hebraisk og italiensk innimellom. Derfor synest eg ikkje at til dømes «[[askenasim]]», som er vanskeleg å bøya på norsk og umogleg å forstå for den som ikkje allereie kjenner ordet, er noka god erstatting for «[[askenasiske jødar]]», særleg ikkje i kategoriar. Men eg har ikkje tenkt å skriva så mykje om jødedom, så eg skal ikkje leggja meg for mykje opp i namngjevinga. Bare litt. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 28. sep. 2005 kl. 17:20 (UTC) : Men kva er så det [[norsk alfabet|norske alfabetet]] og kva er det som er [[norsk rettskriving]]? Eg òg reagerar litt slik som Ranveig, men ikkje avgrensa til jødiske emne. Eg trur me alle er einige i at me berre brukar bokstavar frå det [[det latinske alfabetet|latinske]]/norske alfabetet i titlar/oppføringsord (eller?). Då er spørsmålet om me skal begrensa oss til nokre få [[aksentteikn]], til dømes dei som er brukt i [[nynorskordboka]]? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. sep. 2005 kl. 12:58 (UTC) ::[[Språkrådet]] tilrår m.a. skrivemåtane Palagruža, Plzeň, Poznań, Přibram, Priština, Reyðarfjörður, Rättvik og Þistilfjörður. Eg ser ikkje nokon grunn til at vi skal vera «gjerrigare» her... :) Eller er ikkje Språkrådet si norske rettskriving god nok...? ;-) [[Brukar:Olve|Olve]] 30. sep. 2005 kl. 02:37 (UTC) :::Særnamn er éin ting, samnamn noko ganske anna. Framlegget til Guttorm synest eg er ei god retningsline for alt anna enn særnamn. Poenget med aksentteikn er at dei skal hjelp på uttalen, ikkje gjera ordet vanskelegare å lesa. Dette gjeld sjølvsagt ikkje bare jødiske omgrep -- eg synest heller ikkje me skal skriva tamilske retroflekse l-ar med prikk under, for kven i alle dagar veit kva det tyder? :::Me er vel alt blitt einige om å halda oss til «hovudformer» i artikkeltitlar og kategorinamn. Dessverre verker det ikkje som Nynorskordboka kan hjelpa oss med namn på jødiske omgrep -- det einaste eg finn, er at dei ser ut til å meina at rette stavemåten for den jødiske kviledagen er «[[sabbat]]». Altså fornorsking der me ikkje driv med namn. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 30. sep. 2005 kl. 06:39 (UTC) == Rullar attende tomromsendringar og liten skrift == Hei Olve! Eg rullar attende tomromsendringane dine på utvald artikkel-malane. Når du tok vekk tomromma, tok du òg vekk nokre viktige <nowiki></div></nowiki>-taggar som lett kan rota til ting for folk med vevlesarar som tolkar ting strengt. Dessutan trur eg dei tomromma er viktige for presentasjonen i det heile teke. Eg har kommentert litt om kva eg meiner på [[Diskusjon:Hovudside]], òg når det gjeld det med lita skrift. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 30. okt. 2005 kl. 08:11 (UTC) == Nytt møte med ABM-utvikling == Hei Olve! Du burde ta ein titt på dette: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#Nytt_m.C3.B8te_med_ABM-utvikling.2C_konkretisering Du har jo ofte snakka om det å verta betalt for utvikling av artiklar osb. :) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 3. nov. 2005 kl. 02:45 (UTC) ==Skanwiki/Interwiki== No har vi ein ny robot som øydelegg skanwiki/interwiki, sjå [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Grevinnen_og_hovmesteren&diff=92363&oldid=80798]. Kva skal vi gjere med dette? :I og med [[Wikipedia:Interwiki|at skan- og interwikireglane her er endra]], så er det ikkje så ille kva Zwobot gjer. Om nokon kan gå etter med litt etterrakster, så hadde det vore fint. Kort sagt, så kan taggane ::<nowiki><!-- skanwiki --> <!-- interwiki --></nowiki> :erstattast med enkelttaggen ::<nowiki><!-- interwiki (no,sv,da first; then other languages alphabetically by name) --></nowiki> :-- [[Brukar:Olve|Olve]] 18. des. 2005 kl. 09:30 (UTC) == Re: Velkommen! == Takk for hyggeleg velkomstmelding! Det kjem nok fleire artiklar frå meg med tider og stunder... -- [[User:Zapf|Zapf]] == Om retting av artiklar ([[Epost]]) == ''Kjapp kommentar:'' Eg har ikkje tenkt å gjere om endringar, sidan du faktisk retta ein heil del feil i artikkelen ;-) Men eg må likevel påpeike for framtida at ord som '''stader'''/'''stadar''', '''det her'''/'''dette''', '''mogeleg'''/'''mogleg''' og '''utover'''/'''ut over''' alle er å finne i ordboka, og difor fullt brukbare i Nn.wiki - difor ikkje naudsynt å endre. Men som sagt; du retta opp i ein del ting som trengdes å rettast òg (ikkje óg - veit ikkje kvar eg tek det frå :-)) {{Brukar:Kurtber/sign}} 27. des. 2005 kl. 17:34 (UTC) :Hmm... Du har jammen rett &mdash; ''mogeleg'' er visst lovleg! :] Når det gjeld ''det her'', så står rettnok både ''det'' og ''her'' i ''[Nynorskordboka]]'', men eg er likevel ikkje overtydd om at det er godt skriftspråk å skrive ''det her'' i staden for ''dette''. ''Ut over'' og ''utover'' kan ha litt ulik tyding. ''Stadar'' er teknisk sett «lovleg» som sideform, men det skjer no litt i augo, da. Når dét er det einaste eg reagerer på i sjølve artikkelteksten, så lèt eg det stå, men når det er andre ting å taka fatt på, så brukar eg å endre dette òg, sidan det ''i dei spesifikke falla'' ofte er snakk om at folk ikkje kan nynorskgrammatikken sin heller enn at dei har gjort eit bevisst val. Men kanskje var eg litt for ivrig i dette fallet...? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. des. 2005 kl. 00:01 (UTC) ::Eg trur ''mogeleg'' er ei meir ''klassisk'' form enn ''mogleg'' (for alt det har å seia...), og stilistikken i ''det her'' andsynes ''dette'' er vondt å døma om. Hugsa at ''dette'' ikkje gjev rom åt å skilja mellom ''det her'' og ''det der'' (anna ein skriv ''dette her'' og ''dette der'' og då er ein like langt komen). I og med at mange målføre ikkje har ordet ''dette'' i det heile, men slikt som ''det her'' eller ''herre'' eller ''heranne'' (skal skrivast ''herne'' trur eg) i staden, trur eg ikkje einsretting er vegen å fara her. Eg for min del vil slå eit slag for skifterikdomen i dette stykket, og tykkjer ein gjerne må nytta ut dei ulike seiemåtane som er, og gjerne endåtil om kvarandre. --[[Brukar:Berre ei sleggje|Berre ei sleggje]] 28. des. 2005 kl. 01:49 (UTC) :::Apropos det(te) {her|der}: Dialekten på delar av Nordmøre skil mellom ''ne/te/se'' (this/these) og ''na/ta/sa'' (that/those). Noko å tenkje på? (Kunne t.d. bruke denne/dette/desse og denna/detta/dessa på det viset...) ''Herne/herre/herane'' er eit bra ord og kling godt &mdash; tykkjer eg. Elles er det no god hevd for å skilje mellom «dette» og «det der» &mdash; og i det sistnemnte fallet heller «det huset der» (betre skriftnorsk stil, meiner eg) enn «det der huset» (utprega munnleg stil, meiner eg). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. des. 2005 kl. 02:07 (UTC) ::::Det var parallelt i Vestfold, skilnad mellom ''dæn henne'', ''de' hærre'', ''de' tanne'', ''dæn/de' dærre'' osv. Eg har ikkje heilt oversikt, kun gamle folk nyttar dette nå. Det einaste eg brukar er ''den henne''/''de' hærre''. Men det er noe med det at ein kan ta/holde på det eine, men ikkje det andre. Eller er det at ein kan telje det eine, men ikkje det andre? Er ikkje viss. --{{Brukar:Kristaga/sign}} 28. des. 2005 kl. 04:09 (UTC) :::::-Problematisk for ein [[Sunnfjordsmål|sunnfjording]], som til vanleg seier ''dinna'', ''ditta'', ''dissa'' (og ''det der''/''det her'') å gå over til å konsekvent skrive ''dette'' til vanleg. Eg tykkjer ikkje særleg om forma (i og med at det ikkje fell meg naturleg å bruke ho).. Er denna, detta og dessa lovlege former? :::::-Når det gjeld ''stadar'' vs. ''stader'' tykkjer eg vi må respektere sideformene like mykje som hovudformene i artikkeltekstar; i alle fall sidan forma ''stadar'' vart nytta konsekvent gjennom heile teksten. (PS: Eg lovar aldri å skrive e-post utan bindestrek igjen! ;-) :::::-Det er óg eit heilt anna spørsmål om det er særleg ''"nynorsk"'' å reindyrke ein ''betre skriftnorsk stil'' i motsetnad til ein ''utprega munnleg stil''... {{Brukar:Kurtber/sign}} 30. des. 2005 kl. 10:56 (UTC) == Omgrepet fvt. == Dette spørsmålet kjem pga. at eg er litt nyskjerrig... Ser at i nokon artiklar så er forkortinga ''fvt.'' nytta. Reknar med dette står for ''før vår tid'' (= f.Kr)? Er dette er dette eit innarbeidd omgrep, eller eit .nn-påfunn? No veit eg ikkje kven som er evt. opphavsperson til dette, men du har nytta forkortinga i artikkelen om [[sumerisk språk]], så kanskje du har svar på spørsmålet mitt... :-) Og forresten, det er vel ikkje alle som set nullpunktet i tidsrekninga til å vere same staden, så tydinga av ''vår tid'' vil vel variere... -- Kunnskapssøkande-[[Brukar:Roger|Roger]] 27. des. 2005 kl. 23:48 (UTC) : Det er etablert (men ikkje på nokon mσte einerådande som meir nøytral fagterm både på norsk, svensk og dansk, ja. Særleg bruka i samband med religionshistorie og filosofihistorie. Blir oftast tolka som ‘før(e) vår tidsrekning’, men òg som ‘føre den vestlege tidsrekninga’. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. des. 2005 kl. 00:01 (UTC) == Takk for retting av presentasjonen min == Takk, Olve, for rettinga av googleheimesidepeikaren min! :-)<br/> --[[Brukar:Verdlanco|Verdlanco]]\[[Brukardiskusjon:Verdlanco|<sup style="color:green;">ordskifte</sup>]] 27. februar 2006 kl. 08:45 (UTC) ==Melding frå [[Brukar:EdvardA]]== JA. men eg har LOV å legge inn på bilde som teknaren/fotografen har skrive/tatt. ==Melding frå [[Brukar:Nicolaym]]== Eg har og fått LOV og legge inn bileter frå www.fjellatlas.no som svein hjelmeset har teke. == Peikarar til artiklar på andre wikiar == Eg ser du endra kjelde-peikaren på [[cystisk fibrose]]. Du har sikkert rett, men kvifor? Og har dei ikkje den kjende norske osten [http://www.tine.no/page?id=160 Ski Queen] der borte? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 6. april 2006 kl. 06:41 (UTC) :Ja, gudbrandsdalsost har eg da sett her. Men det lyt no helst ekte geitost til, da... :] Når det gjeld kjeldeformat, så skal det alltid vera «doble haker» kring artikkelnamn og ''kursiv'' ved bok-, avis- og tidsskriftnamn. (Leksikon og større religiøse verk (Bibelen, Tanákh, Talmúd, Koranen osv.) står gjernbe utan spesiell formatering.) Interwikiinternlenkje eller absolutt URL er det ikkje nødvendigvis så farleg med, men i rettleiinga som Jorunn henta frå engelsk var det tilrådd å gjera det slik. Lenkje ved [[:en:|Engelsk Wikipedia]] er praktisk i seg sjølv, men i tillegg er dette ein måte å unngå rein [[djuplenking]] på. Trøytte helsingar frå Junaiten -- [[Brukar:Olve|Olve]] 6. april 2006 kl. 07:34 (UTC) ==' eller ’== Kva er rett av ' og ’? Sjølv har eg pleidd å bruke ', men eg såg du brukte ’ på [[Sam’s Strip]]. I denne artikkelen på en: brukar dei ' i artikkelnamnet. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 26. april 2006 kl. 19:34 (UTC) : Minutteiknet ' er rett i samband med geografiske posisjonar. Bruk av denne «apostrofen» i satden for den korrekte apostrofen (’) er ein skrivemaskinkonvensjon som er sterkt frårådd i typografisk samanheng. (Om du tek utskrift, så blir skilnaden mellom dei to apostrofane ganske tydeleg...) Dermed blir det rettast å skrive «[[Sam’s Strip]]». MEN: Sidan mange ikkje veit dette, så er det svært viktig å ha omdirigeringar frå skrivemaskinapostrofen òg, slik at folk finn artiklane. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 26. april 2006 kl. 19:39 (UTC) ::Vil det seie at t.d. det fyrste ordet i artikkelen [[bahai]] òg er feilstava? --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 26. april 2006 kl. 20:00 (UTC) ::Ja. (Det vil seie &mdash; som skrivemaskintekst er formateringa grei, men ikkje som utgjeven artikkel eller del av bok.) Eg var no elles òg blant dei slappe på dette feltet tidlegare. Eller, rettare sagt, eg trudde ikkje at det var noko særleg håp for profesjonelle standardar enno på den tida. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 26. april 2006 kl. 20:05 (UTC) :::Kva trykkjer ein på på tastaturet for å få fram dette teiknet, då? --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 26. april 2006 kl. 20:28 (UTC) ::::Det er avhengig av plattform, operativsystem, språkversjon og tastaturoppsett. Om du brukar Windows, så kan du halde ned <tt>Alt</tt>-tasten og trykkje <tt>0146</tt> på taltastaturet til høgre. Slepp så <tt>alt</tt>-tasten att, og du har skrive ein ’. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 26. april 2006 kl. 20:37 (UTC) == Liv Mildrid Gjernes == Takk for oversettelse av [[Liv Mildrid Gjernes]] --[[Brukar:Profero|Profero]] 27. april 2006 kl. 08:48 (UTC) ==Film- og boktitlar== Eg ser Ranveig ein gong flytta «Filmen Troll-elgen» til «[[Troll-elgen (1927)]]». Eg meiner årstal bak tittelen berre bør brukast når det er fleire filmar som har same namn. Når ein film har same namn som boka han er basert på, meiner eg han bør ligge på «Filmen <namn>» og boka på «<namn>». Dersom det er laga fleire filmatiseringar av ei bok med same namn, meiner eg dei bør ligge på «Filmen <namn> (<årstal>)». Eg meiner òg forma «<namn> (<årstal>)» berre bør brukast dersom filmen ikkje er basert på noka bok. Kva er rett? --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 2. mai 2006 kl. 17:16 (UTC) :Sidan ho gjorde dette har mykje politikk vorte endra her på nn:. Det er nok berre å endre til [[filmen Troll-elgen]]. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 2. mai 2006 kl. 18:17 (UTC) ==SøbyBot== Hei! Jeg lurer på om du kan endre navn på botten min, [[Brukar:SøbyBot]] til JhsBot… Jeg får ikke UTF-8 til å virke, og dermed får jeg ikke logga inn… Eller blir JhsBot litt dumt er iom at dere har [[Brukar:Jhs]] som ikke er meg? [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 3. juni 2006 kl. 11:01 (UTC) :Ja, JhsBot kan kanskje vera litt problematisk. SobyBot eller SoebyBot kunne kanskje gå an? Eller: Om du spør [[brukar:Jhs|Jhs her]] og ho synest at JhsBot er greitt, så kan no JhsBot gå an òg. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 3. juni 2006 kl. 15:19 (UTC) :Eit anna problem er forresten at om du ikkje får til å bruke UTF-8, så kan det bli rot med artikkelnamn og interwikilenkjer òg. Eller er dette berre eit problem for innlogginga? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 3. juni 2006 kl. 15:20 (UTC) ::Det er bare ledeteksta det er problemer med &ndash; alt annet går fint. Får tenke ut et annet navn. Kommer tilbake i morgen… {{mono|;-)}} [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 3. juni 2006 kl. 19:46 (UTC) :::Jobot! Hmm, nei, eg har visst fått barnespråk på hjernen. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 3. juni 2006 kl. 20:14 (UTC) ::::Hehe. Jobot var faktisk ikke så gærent. Kan godt ta det, jeg. {{mono|1==)}} [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 4. juni 2006 kl. 10:41 (UTC) :::::[[Brukar:Jobot]] er no oppretta og robotpresentasjonssida flytt frå [[Brukar:SøbyBot]]. Bja bjukajnamn, det! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 5. juni 2006 kl. 03:49 (UTC) Forresten, noko "heilt" anna, kvifor forsvinn ikkje botane sine endringar på siste endringar når ein klikkar på linken for det? For no når dei interwikiar så mykje, mistar ein jo heilt oversikta over resten... [[Brukar:Roger|Roger]] 4. juni 2006 kl. 10:52 (UTC) :Berre dei bottane som er ''registrerte som bottar'' blir skjulte. :-( [[Brukar:Olve|Olve]] 5. juni 2006 kl. 03:50 (UTC) :: Ja, men var ikkje det eit "krav" i bot-reglane? Meinar å ha hugse å lese det ein stad... Burde iaf. gjerast om det er lett og ikkje får nokon andre konsekvensar? -- [[Brukar:Roger|Roger]] 5. juni 2006 kl. 04:17 (UTC) Ein annan bot som gjer mykje rart og fyller opp «Siste endringar» er [[Brukar:Thijs!bot]]. Er det mogleg å få flagga denne som bot på eit eller anna vis? -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 24. juni 2006 kl. 12:27 (UTC) : Er det ikkje slik at ein [[wikipedia:byråkrat]] kan registrera botar, eller må ein kontakta ein utviklar? --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 24. juni 2006 kl. 20:37 (UTC) ::Du gjorde meg nysgjerrig no, så no fann eg nettopp ut at det kan gjerast lokalt...! This!bot er herved registrert. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 24. juni 2006 kl. 21:09 (UTC) :::Det var det eg såg ymt om på brukarsida til thijsbotten òg. Fint at det ikkje bare var laust snakk... -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 25. juni 2006 kl. 11:18 (UTC) :Nå er Jobot i gang! Kan du gi botflag til den også, mens du «er i gang»? {{mono|1==)}} [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 1. juli 2006 kl. 12:34 (UTC) ::Gjort. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 2. juli 2006 kl. 05:24 (UTC) == Tustna == Ein ip-brukar har skrive ymse om emne knytt til [[Tustna]] på bokmål. [Spesial:Contributions&target=85.93.245.37] Kan du ta ein kikk på det, og sjå om det er verdt i omsetja det? Kan du elles sjå på [[Wikipedia:Robotar]], og vurdera å gje bot-status til fleire av robotane? På førehand takk for hjelpa. Med helsing frå --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 16:01, 17 august 2006 (UTC) :Har det temmeleg travelt akkurat no. Har fått jobbtilbod i [[Tingvoll Kulturskole]] og lyt flytte dit så fort eg kan. (Og dét er ikkje så lett [[sinusitt|slik biholene mine er akkurat no]]. Langtidsplanlegging for flytting av familie og hushald (inkludert kjæledyr) er òg noko hektisk. Trur elles vi burde ha ein byråkrat til, ettersom både Bjarte og eg er mindre til stades enn ideelt er for tida. Gunvald og Ranveig er to gode namn... Andre forslag? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 22:16, 19 august 2006 (UTC) ::Gratulerar med jobb! Båe to er vel gode kandidatar? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 22:44, 19 august 2006 (UTC) :::Takk for det! :-) Båten går den 6. ... Tok meg ei botstatussettingsøkt akkurat no, forresten. :) Om nokon er ueinig i nokon av «vedtaka», så er det berre å seie frå. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 02:56, 22 august 2006 (UTC) ::: Fine greier, det ser tilsynelatande ut til at dei fleste botane greier seg fint. Lukke til med ny jobb, kulturskolen har fått seg ein kunnskapsrik medarbeidar! Elles så heiter eg Gunleiv, og ikkje Gunvald ... Når Ranveig kjem attende frå ferie, kan me spørja henne om ho har lyst til å vera byråkrat. --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 06:51, 22 august 2006 (UTC) ::::Ooops &mdash; beklagar namnerotet, Gunleiv... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 23:05, 23 august 2006 (UTC) :::::Eg er bare innom som snarast, men kan godt tenke meg å bli byråkrat. Kanskje opptakskravet til byråkratrekkene skal vera at ein blir feilnamna av Olve? Eg er sjølv blitt til Ragnhild ein gong. Men er du nokon gong blitt tiltalt som Olive, Olve? Gratulerer og lukke til med jobb og flytting! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 08:52, 28 august 2006 (UTC) ::::::Reknar med at dette er 100&nbsp;% ukontroversielt, så eg vil setja statusen din til byråkrat no. Den mest utrulege feilskrivinga av namnet mitt var truleg Aalme Ypne. Men Uten Olve, Uwe Urtner og Ove Utvik var no heller ikkje så verst da... Her i Junaiten er det elles vanlegast at dei forvrengjer fornamnet mitt til Ulve. Men sidan eg ikkje har oppgjeve feil namn på meg sjølv på Wikipedia enno, så er eg kanskje ikkje kvalifisert til å vera byråkrat her...? :-P [[Brukar:Olve|Olve]] 15:52, 28 august 2006 (UTC) :::::::Jo, dei feilskrivingane var såpass imponerande at du får få særskilt løyve. Takk for oppgraderinga, no får eg sjå kva slags spennande ting eg kan gjera. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 14:24, 11 september 2006 (UTC) ==Brukernavnskifte== hei Olve, kan du endre mitt brukernavn til Kph slik jeg heter på no:? [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 16:48, 27 august 2006 (UTC) :Herved gjort. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:03, 27 august 2006 (UTC) ::Takk skal du ha. Synd det ikke gikk i riktig retning med kors-avstemningen på de.wp, jeg så ikke avstemningen før nå. [[Brukar:Kph|Kph]] 19:39, 27 august 2006 (UTC) == Refleks Leksikon == Godt å sjå at nokon listar opp dei raude lenkjene, men har me ikkje (den sjeldan brukte) [[Wikipedia:Artiklar vi bør ha|Artiklar vi bør ha]]? Forresten, vert ikkje dette litt copyvio? --[[Brukar:Anders|Anders]] 21:49, 27 september 2006 (UTC) :Nei, ei tilrettelagt liste over artiklar skal ikkje vera i strid med noko punkt av andsverkslov og liknande så vidt eg kjenner til. Poenget med lista er å ha eit nokolunde objektivt ,ål på korleis det går med prosjektet vårt. På lengre sikt bør vi ha ei liknande liste for [[Norsk Allkunnebok]], forresten. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 21:54, 27 september 2006 (UTC) ::Hmm, så leksikonet er over tredve år gamalt, då so. Vurderte på om eg skulle smugle med meg "Store norske" frå jobben imorgon, men då slepp eg heldigvis det, eller? :) Elles har jo Meta ''"List of articles every Wikipedia should have"'', nokon (vert vel meg det då) kunne jo oppdatert [[Wikipedia:Artiklar vi bør ha|lista vår]] så den ikkje ser så "slankjen" ut. Men no reiser eg vekk nokre dager, så det blir ikkje med det fyrste med mindre andre melder seg. --[[Brukar:Anders|Anders]] 22:25, 27 september 2006 (UTC) :::Ja, Store Norske er eg meir i tvil om i så måte... <s>[[Brukar:85.93.255.157|85.93.255.157]]</s> [[Brukar:Olve|Olve]] 23:36, 27 september 2006 (UTC) ==Bileta dine== Hei. Kan du gå over bileta dine som er lasta opp her på nn: og leggje de inn på commons:. Sjå evt etter om du har større versjonar av nokre av bileta. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 15:33, 8 oktober 2006 (UTC) :Skal til med det så snart eg får tid. Har akkurat fått sett opp nettsamband her på [[Tustna]] (der eg er i helgene). Scanneren er visst ikkje i stand... :( [[Brukar:Olve|Olve]] 16:17, 10 oktober 2006 (UTC) ::Finst det breidband i Tustna og Aure? [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 11:42, 12 oktober 2006 (UTC) :::JA! :-D [[Brukar:Olve|Olve]] 12:01, 12 oktober 2006 (UTC) == Deltaking på maskinomsetjingsprosjekt? == Hei! Eg ser at du deltok i diskusjonen om bruk av [[Nyno]] som maskinomsetjingsprogram for nynorsk wikipedia. No er det like før vi får eit program å arbeide med frå [[Nynodata]], og dermed samlar eg folk til prosjektarbeid. Eg inviterer dykk som deltok i diskusjonen (og alle andre og!!) til å bli med. Vegen må bli til mens vi går, men planskisser står på den nyoppretta [[Wikipedia:Wikiprosjekt_Maskinomsetjing_frå_bokmål|prosjektsida]]. Eg håpar du kan bli med, og finne noko å bidra med. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] 18:25, 12 oktober 2006 (UTC). == Bot-problem == Tenkte eg skulle vera flink og flagga [[Brukar:Agtbot]] som robot. Men [[Spesial:Makebot]] finn han ikkje (og ingen andre brukarar heller). Kan du sjå om det verker for deg? -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 18:42, 16 oktober 2006 (UTC) :Hmmm.... Verkar ikkje her heller, nei... Merkeleg! [[Brukar:Olve|Olve]] 19:27, 16 oktober 2006 (UTC) == Finare unicode-tabell == Det ser bra ut, ja. Takk skal du ha! Diskusjonssida di er litt vel lang, forresten. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 18. apr 2005 kl. 2259 (UTC) == Commons er lurt == Jau, jau. Men; ''norgesglas'', det må da vera lokal interesse? Eg lastar mest alle bilete opp på Commons, men då synest eg óg at eg må kategorisera dei osb. Mykje arbeide, så for ein gongs skuld tok eg ein kjapp ein. Men, du har jo rett. Eg skal ikkje røyka og leggja meg seint heller. ;-) --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 23. sep. 2005 kl. 18:48 (UTC) :Eg er litt uroleg over dette at du ikkje vil leggje deg seint. Tyder det at du vil skrive mindre på Wikipedia...? Nåja. Frå spøk til alvor (eller var det til Halvor? til revolver?) Trur det meste som blir skrive her på Nynorsk Wikipedia er aktuelt stoff for [[:no:|Bokmålswikipediaen]] òg. Og [[:da:|Dansk Wikipedia]], [[:sv:|Svenska Wikipedia]], [[:fo:|Føroysk Wikipedia]] og [[:is:|&Iacute;slenska Wikipedia]] for den saks skuld. Kort sagt: Fint jobba & stå på! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 25. sep. 2005 kl. 03:20 (UTC) == Imponert ! == Eg såg nett på brukarsida di, Olve, og den er verkeleg imponerande. Du har utruleg mange emne du har kunnskapar om, og mange fag du har arbeidd med. Ser også du har gjort mykje for å få nynorsk Wikipedia i gang. Dette er noko å vera stolt av ! --[[Brukar:Wikarth|Wikarth]] 23:09, 23 oktober 2006 (UTC) :Prøver no så godt eg kan da, veit du. :-) Men det er det no mange andre som gjer òg! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20:21, 18 november 2006 (CET) == Olve-mantraet == Eit godt sanskritmantra som rosar [[ॐ]]dirigering. {| cellspacing="5" |- | भज देष्टृपत्त्रानि || ''bhadja desjtrapatrani'' || Ros omdirigeringssider |- | भोज देष्टृपत्त्रानि || ''bhodja desjtrapatrani'' || Bruk omdirigeringssider |- | भव देष्टृपत्त्रानि || ''bhava desjtrapatrani'' || Vert omdirigeringssider |- | इति वेदं || ''iti vedam'' || Dette er vitskap |- | इति चित्तिः॥ || ''iti tsjittim'' || Dette er visdom |- | ॥ओल्वेमंत्रम् संपूर्णम्॥ || ''olvemantram sampurnam'' || Her sluttar olvemantraet |} -- [[Brukar:Vadakkan|Arvind]] 18:02, 28 oktober 2006 (UTC) == [[Wikipedia:Refleks Leksikon/A]] == Hei, beklagar at eg dreg dette oppatt, men har du planar om å leggje ut resten av alfabetet etter kvart? Eg tykkde A-en var interessang å samanlikne mot artiklane på no. med. Hadde vore eit mektig verktøy dette her. --[[Brukar:Anders|Anders]] 10:30, 22 november 2006 (CET) :Ja, får eg tid, så blir det no... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 11:09, 22 november 2006 (CET) ::Ja, det er no inga hast, akkurat. Er mykje raudt på A enno (spørs om noko er blåa ut, men det skal eg sjå å få ordne) --[[Brukar:Anders|Anders]] 11:11, 22 november 2006 (CET) ==Karriere== Det er lov å skriva karrieren. Ikkje karriera. [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=karriere&nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&ordbok=nynorsk&s=n&alfabet=n&renset=j] Så du har litt opprettingsarbeid (etter deg sjølv) å gjera. Ædda bædda. --[[Brukar:Tannkrem|Tannkrem]] 00:22, 2 desember 2006 (CET) :Ja, det har du sanneleg heilt rett i... (Æææææææhhhh!!!!!) Da får eg begynna på oppryddinga, da. :] [[Brukar:Olve|Olve]] 00:27, 2 desember 2006 (CET) ==Pinnekjøt eller pinnekjøt== Kva meinte du med [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Pinnekj%C3%B8t&diff=236762&oldid=132354 denne endringa]? Det er jo akkurat det same som står før og etter eller. :) --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 00:13, 10 desember 2006 (CET) :Opplysning om skrivemåte. Når ordet kan skrivast på meir enn ein måte på normalnynorsk, så er dette greitt å få fram her. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 00:16, 10 desember 2006 (CET) :Ah. Eg meinte å ha med to t-ar andre gongen. :] [[Brukar:Olve|Olve]] 00:16, 10 desember 2006 (CET) == Khaled Hosseini == Kvifor denne endringa: http://nn.wikipedia.org/wiki/Khaled_Hosseini? Det er av allmenn interesse når og om Hosseini kjem ut med ny bok. [[Rhet]] :Boka er allereie omtala i artikkelen &mdash; på originaltittel, slik standarden er. Boka har òg, som du veit, allereie ein eigen artikkel der teksten du la inn ligg allereie. Det er fint om du kan utvide artikkelen, men da er det best om du kan skrive litt meir om forfattaren heller enn å duplisere artikkelinnhald og taka bort relevant informasjon som at boka er omsett til bokmål osv. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 16:33, 15 desember 2006 (CET) Det er her tale om to bøker, [[The Kite Runner]] og [[Dreaming In Titanic City]]. Du slettar bok nr to. [[Brukar:Rhet|Rhet]] 16:41, 15 desember 2006 (CET) :[http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Khaled_Hosseini&diff=239702&oldid=239682 Nei]. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 17:24, 15 desember 2006 (CET) ::Nei, det var '''eg''' som sletta opplysinga om ei ikkje utgjeve bok. det var tidlegare, 9. desember. Rett nok er dette av allmen interesse, men etter mi meining høyrer ikkje mogelege framtidige hendingar heime i eit leksikon. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 17:28, 15 desember 2006 (CET) :::Ah. Nei, det har du heilt rett i &mdash; vi skriv helst om det nokon ''har'' gjort. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 17:33, 15 desember 2006 (CET) <small>Kopiert til [[Diskusjon:Khaled Hosseini]]</small> ==alternativ c, "vet ikke"== Kan denne brukast i avstemningar? Laga den nsjølv nett no i paint; med utg.pkt i dei andre. [[image:180px-Symbol_maybe_vote.png|thumb|center]] :Kan godt hende det...(?) :-) No er det no ikkje berre eg som rår over slikt &mdash; du kan gjerne lodde stemninga med dei andre òg. Lagar du eit forslag til mal, så vil det no elles vise seg kor populært det blir. Kanskje tek det heilt av, kanskje blir eit anna alternativ meir populært i staden. Slik er det her på Wikipedia &mdash; ein slags intellektuell frimarknad, kunne vi kanskje seie... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 22:14, 13 januar 2007 (CET) ::gjerne det, stem om den kan brukast.Hvor legger man opp slike avstemningar? Hvis ja, må dykkar nok forbetre den litt, eller fortelle meg åssen eg gjør for å få den liten... den kan sikkert tegnes litt penare også, dette var eit full-fart-utkast i paint. MEn moro om forslaget går igjennom då! :P ::apropos det, hvordan får man streker over bokstavar, som over e-en i kafe, ide osv? --[[Brukar:Kobolt-kavaleriet|Kobolt-kavaleriet]] 22:17, 13 januar 2007 (CET) ==opphavsrett og slikt== Duu, den artikkelen eg skriv no, hentar eg mykje opplysningar frå ignatowitz prosseskjemi. (STOR lærebok) Det står jo at det ikkje er lov å kopiere utan i samsvar med og bla bla, betyr det bare å legge i kopimaskinen, eller også å skrive nokre små avsnitt ordrett av? Eg passar på å ikkje skrive heilt ordrett av; men det må nødvendigvis bli gankse likt, siden det nettopp er faktaopplysningar om tinga... eg meinar, det er vel ikkje naudsynt å skrive setningange lange og tunge så ein ikkje kan kjenne dei igjen frå boka? Eg skriv jo ikkje 100 % ordrett av, men kanksje 60%... om du skjønar kva eg meiner? --[[Brukar:Kobolt-kavaleriet|Kobolt-kavaleriet]] 22:44, 13 januar 2007 (CET) == Minor javascript problem == Hello! I am [[en:ReyBrujo|ReyBrujo]] from the English Wikipedia. I just noticed a small bug while browsing this Wikipedia at http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=-&action=raw&smaxage=0&gen=js line 115: 113 // ============================================================ 114 // BEGIN Dynamic Navigation Bars // 115 set up the words in your language 116 var NavigationBarHide = 'Klapp saman'; 117 var NavigationBarShow = 'Rull opp'; 118 // set up max count of Navigation Bars on page, Note that line 115 should begin with // because it is a comment. If you could inform about this to the right place to fix it, I would appreciate it. Thank you! -- [[Brukar:ReyBrujo|ReyBrujo]] 05:34, 14 januar 2007 (CET) :Thanks for telling us! It has been fixed (at [[MediaWiki:Monobook.js]]) --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 13:03, 14 januar 2007 (CET) ::Thanks for that. There is another minor problem: at line 128: 127 var NavFrame = document.getElementById("NavFrame" + indexNavigationBar); 128 if (!NavFrame || !NavToggle) { return false; } ::Since the line is not inside a function, I am getting a error at the "return false" statement. Maybe you could change the evaluation to ''if (NavFrame && NavToogle) {'' and put what follows inside, that way you would not need a return there. I would do it myself, but since I cannot explain myself in a edit summary :-) Thanks for any help you can give! -- [[Brukar:ReyBrujo|ReyBrujo]] 23:47, 19 januar 2007 (CET) :::Hmm. There is a problem here: Nobody on this wiki (as far as I know) "speak" Java. So I can substitute blindly, but won't know if I'm doing something wrong. In addition, I don't even know if this script is used anywhere. Anyone? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 15:22, 20 januar 2007 (CET) ::[[:Brukar:Verdlanco|Verdlanco]] har kanskje peiling på dette. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16:27, 20 januar 2007 (CET) ==Diskusjon om statsstipendiat== Noen borte hos oss mente at vi burde foreslå at en wikipedist burde bli statsstipendiat, og at dette burde være en nynorskmann. Jeg tillot meg å nevne ditt navn i den diskusjonen, men jeg er slett ikke sikker på om det når det kommer til stykket vil være aktuelt for oss – eller deg – å gjøre dette [http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#.C3.98kt_synlighet.2C_betydning_.3D_mer_ressurser.3F] Lenge siden jeg har sett deg på bokmålssiden forresten. Håper alt er bra med deg. Beste hilsen, [[Brukar:Kph|Kph]] 21:25, 8 februar 2007 (CET) :Takk for tilliten! :-D Hektiske tider her &mdash; driver og prøver å finne arbeid som er mer kompatibelt med noenlunde oppegående hjerne og mindre oppegående kropp. Var på NAV-møte i morges, faktisk... Ideen høres interessant ut, men vil trolig fungere best i en litt modifisert utgave &mdash; om f.eks. de norske wikipediaene støtter en kandidat, som i sin tur framhever Wikipedia som en av sine hoveduttrykksmåter osv. Skal komme tilbake til dette litt senere. Vi snakkes! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 17:35, 9 februar 2007 (CET) ==Wikipedia på norrønt== Det har vært snakk om opprettelse av en slik i noen år, vet du noe om hva status i saken er? [[Brukar:Kph|Kph]] 20:57, 19 april 2007 (CEST) :Nei, jeg har ikke hørt noe om det på en del måneder heller... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 21:58, 19 april 2007 (CEST) == Vegardsol== Hei! den artikkelen du snakka med meg om er no ferdig :) sjekk den ut [[Wulfila]] == Romsdal og Møre== Når du set Romsdalen og Møre og Romsdal i '''utheva''' skrift, vert det vel i meste laget med lokalpatriotisme? Eg har lært mykje formatering av deg, og har sans for at Wikipediaen må få eit standardisert format og oppsett, men her er ikkje eg med lenger..... Eg forslår at du kikker på [[Nonsfjellet]] ein gong til! - [[Brukar:Knut|Knut]] 19:17, 25 april 2007 (CEST) :Ingen fare, det var berre ei kommuneutheving eg eksperimenterte med, og så gløymte eg å ta ut att nokre apostrofar... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 20:47, 25 april 2007 (CEST) :Skulle eg no forresten vore lokalpatriotisk, så hadde eg no vel teke med '''''[[Nordland fylke]]''''' òg &mdash; besteforeldra mine på farssida er/var begge frå [[Innstranda i Bodø|Innstranda]]... :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 20:54, 25 april 2007 (CEST) ::Rekna nesten med at du hadde perspektiv ut over Nordmøre og Romsdal, så språkmektig som du er. Kan du forresten seie noko om omsetjinga til [[diskusjon:Sulamitt|rekkjedansen]] frå hebraisk? - [[Brukar:Knut|Knut]] 21:22, 25 april 2007 (CEST) :::Har lagt inn ein kommentar der no. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 01:29, 26 april 2007 (CEST) :Takk for interessant lesnad. Og så ser eg at du samstundes har vore involvert i ein annan dans, men no har sagt takk for dansen. Eg feller ingen tårer av den grunn. Får du frigitt ulite meir tid til nn:, vil det på sikt tene både nn: og bm/no:, vi kunne gjerne vore noko meir jambyrdige - i dei to ''leirane''. - [[Brukar:Knut|Knut]] 23:18, 26 april 2007 (CEST) :: Takk for tilliten! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:20, 26 april 2007 (CEST) ==Hva skjedde?== Du har slettet brukersiden din og trukket deg som administrator på no. Hva har skjedd her? Jeg setter stor pris på deg og synes det er veldig leit. [[Brukar:Kph|Kph]] 17:57, 26 april 2007 (CEST) :Det ble for slitsomt med den litt for aggressivt implementerte politiske korrektheten og uannonserte, umerkede hurtigslettinger av deler av bl.a. mitt arbeide. Merket at jeg begynte å bli forbannet, og da er det på tide å ta seg en lang pause &mdash; blir ikke noe morsomt lenger på det viset. Ellers skal du ha takk for tillitserklæringen. :) Jeg har også lært å sette stor pris på dine redigeringer &mdash; særlig det siste året. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:01, 26 april 2007 (CEST) Jeg ser det handler om kategorien jøder. Jeg synes det var uryddig å foreslå den slettet når det var en diskusjon på gang og har sagt at den bør beholdes i slettediskusjonen. Jeg håper du kan komme tilbake, kanskje etter en pause. [[Brukar:Kph|Kph]] 18:05, 26 april 2007 (CEST) :Kanskje. :) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:31, 26 april 2007 (CEST) :Det jeg særlig reagerte på var forresten hele metoden Ctande brukte &mdash; også ''før'' han snikstartet slettesidediskusjonen. Kategoriene det var snakk om var ikke engang slettingsmerket...! Slikt blir bare for dumt. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 18:35, 26 april 2007 (CEST) ::Glad for å sjå kommentaren du skreiv 18:31, er det håp er det liv... :) Eg såg ikkje kva som gjekk føre før det var over og du hadde takka for deg, håpar dette ikkje vert ditt siste bidrag på nb: Eg er ellers også ein av dei som er "politisk korrekte" med tanke på å unngå å bokstaveleg talt kategorisere folk som jødar eller pinsevenar (som eg sjølv var med på å diskutere i går), men er samd i at det ikkje var heldig å ha diskusjonen på slettesida og tinget samstundes. Lukke til med nye redigeringar på nn:, og håpar å sjå deg attende på no: med tida. [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 19:10, 26 april 2007 (CEST) :::Tja, det er no forskjell på den religiøse retninga pinsevener og folkegruppa/folkegruppene jødar. Ein parallell til pinsevenkategorien blir om ein skal ha ein eigen kategori «Rekonstruksjonistiske jødar» som inneheld «kven som helst som hører til ei rekonstruksjonistisk meinigheit». Vi er nok begge einige i at dette ville bli for dumt. :-) Likeleis blir det feil å ha kategorien «Læstadianarar» med tilfeldige meinigheitsmedlemmer i. Derimot kan ein kategori «Samar» der ein har underkategoriar som «Samiske forfattarar», «Samiske språkforskarar» og «Læstadiansk kristendom» (der den sistnemnde kategorien sjølvsagt berre inneheld folk som er kjende for læstadiansk arbeid) utan at dette treng å få preg av noka meir krenkjande eller irrelevant båssetjing enn tilsvarande båssetjing av folkegrupper som ''har'' ein armé og ein marineflåte... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 19:30, 26 april 2007 (CEST) ::::Ser at Ctande no har lagt ein kommentar på bokmålslettesida som ia lle fall var noko oppklarande for meg. MVH [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 19:48, 26 april 2007 (CEST) :::::Saken var, i motsetnad til kva han prøver å hevde, langt ifrå ferdigdiskutert da han la ut sletteordren sin til «avstemning» (som han sa eigentleg var opp- og avgjort allereie). Sjå gjerne òg Jeblad sin svært betimelege kommentar... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20:07, 26 april 2007 (CEST) ::::::Jeg var overrasket over å se slettingsforslaget ettersom det virket som dere begynte å nærmere dere i diskusjonen på Tinget. Debatten startet litt skarpt, men så virket det som dere begynte forsones. Mulig slettingsforslaget kom vel raskt og var derfor frustrerende, og den påfølgende utblåsningen og beskjeden om takk-og-farvel således kan forklares, men det hele er likevel trist. Det er mange forskjellige hyggelige og rare mennesker på begge Wikipediene, og vi trenger ikke sette NN og NO opp mot hverandre. Jeg forsøkte med en lignende oppfordring på Tinget, og håper at vi alle tar det til oss, uansett hva vi mener om det som skjedde. --[[Brukar:85.165.72.78|85.165.72.78]] 23:58, 26 april 2007 (CEST) [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Finn_Bjørklid Finn_Bjørklid] :::::::Løsningen på tinget var etter mitt syn en dårlig løsning. Da han så på toppen av det hele gikk bak min rygg (intensjonelt eller ikke) og laget slettesak med nærmest tvangsdiktert løsning, så var det mer enn nok. Med denslags metoder får «kompromisset» heller ryke og reise. Og nå ser det likevel ut til at det er sjanser for at vi får det samme faglig holdbare systemet som både engelsk og nynorsk har, siden slettedebatten ikke gikk så knirkefritt som Ctande satset på. [[Brukar:Olve|Olve]] 00:23, 27 april 2007 (CEST) == Nygamal brukerkonto == Då er [[brukar:finnrind]] (igjen) oppretta med eit tryggare passord, og [[Brukar:FinnrindGl]] tømt for innhald. Den gamle kontoen kan no slettast. Takk for god hjelp! MVH Finn Rindahl == Ein takk == Takk for at du støttar meg på Tinget, var nær å rive av meg det nyklipte håret no. Synd du gjev deg på Bokmålswikipediaen, men då får me vel betre tid på å gjere Nynorsk Wiki større og betre? mvh --[[Brukar:Anders|Anders]] 14:49, 28 april 2007 (CEST) ::Dei kan vera urimeleg tverre der, veit du... Her var det forresten ingen som ville deg noko vondt den gongen. Sjå gjerne på [[Den aronittiske velsigninga]] og diskusjonssida, så ser du at du fekk ein god del gjennomslag for ting du føreslo. (Fullstendig gjennomslag får no ingen her i verda &mdash; verken du eller eg... :-) ). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 14:58, 28 april 2007 (CEST) :::Eg veit det, eg har diverre ikkje vorte meir frista til å opprettje konto der for å sei det slik. Eg tok ein lite kikk på diskusjonen, eg er i stuss om noko bør fjernast der og, det verkar berre halvfornuftig prat. Kva trur du? --[[Brukar:Anders|Anders]] 11:57, 29 april 2007 (CEST) ::::Godt spørsmål... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 03:34, 30 april 2007 (CEST) :Tolkar eg innlegget ditt rett når eg lurer på om det skal tyde at du er på veg tilbake, Anders? Det håpar eg verkeleg at eg gjer. I alle fall er det flott at du og Olve legg feiden bak dykk. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 14:53, 28 april 2007 (CEST) ::Ja, men eg før prøve ikkje være like hyperaktiv, særleg i diskusjonar. [[Brukar:Anders|Anders]] 11:57, 29 april 2007 (CEST) ::Eg må nesten ty til Skrifta: det er større glede over han som kjem attende, enn over dei som blei! =:-) --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 16:40, 28 april 2007 (CEST) :::Hmm, eg frykta at nokon ville koma med den :) --[[Brukar:Anders|Anders]] 11:57, 29 april 2007 (CEST) == Innstillingar, overvakingsliste == Noko heilt anna enn dette bibelske: Nokon bør oversetje siste lina "add pages I move" er ny norsk men ikke nynorsk ;-) Såg ellers dette med stor/liten bokstav (gjorde samme tabba på Andre mosebok men det såg eg sjølv...) - er det anleis her enn på bokmål?? [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 21:56, 28 april 2007 (CEST) :Ser det betre ut no? Når det gjeld småbokstavar i kategorialfabetisering, så trur eg det er det same her og på bokmål, men eg er ikkje heilt sikker. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 22:02, 28 april 2007 (CEST) ::Det såg betre ut ja. Verre er det med [[Fyrste mosebok]], "lenkjer hit" viser at det meste går over "Første mosebok" som omdirigering, sjøv om eg (trur eg) har endra malen. Dette skjønnar eg ikkje... [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 22:22, 28 april 2007 (CEST) :::Dette blir ikkje oppdatert før kvar sidene blir redigerte. Men det går seg til med tida. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:28, 28 april 2007 (CEST) ::::Godt godt, verkar betre no i alle fall. Lenka [[Den hebraiske bibelen]] i [[Det gamle testamentet]], skulle den peike til noko anna enn Tanakh? Dette er ditt fagfelt og ikkje mitt, men eg undrar meg på om ikkje den lenke vil verte raud ''in aeternam''?? (Det verste med å skrive nynorsk er at jeg nok konsekvent bruker de mest ivaraasenarkaiskeformene som finnes, jeg er ellers mer samnorsking (selv om det slaget ble tapt for lenge siden)frust.anm.) :-) [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 23:38, 28 april 2007 (CEST) :::::Ideelt sett skulle [[Den hebraiske bibelen]] vore ein nøytral oppsummeringsartikkel som så peikte vidare til [[Tenákh]] og [[Det gamle testamentet]] &mdash; men eg veit ikkje om dette er noko vi treng å bruke tid på (enno?), så vi kunne ha ei omdirigering foreløpig &mdash; og da kanskje til Tenákh? (Eller rettare sagt Tanákh, sidan dette er ei vanlegare form på norsk). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 23:42, 28 april 2007 (CEST) ::::::Poenget mitt var meir at den ikkje burde lenkast i samme setning som t*n*kh før den eventuelt vart oppretta. Artikkelen tnkh (vi treng jo strengt tatt ikkje vokalisering på hebraisk, gjer vi vel), innleier jo med ''det jødiske namnet på den hebraiske bibelen'' (eller noko liknande). Det ser berre så trist ut med ei unødvendig rød lenke øverst i ein ellers grei artikkel. [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 23:47, 28 april 2007 (CEST) :::::::Nja &mdash; for dei av oss som faktisk uttalar hebraisken, så blr dt ltt tngt md brr knsnntr nr v skv nrsk... :-p [[JHVH|Éin artikkel]] står rettnok i ei særstilling her, sidan dette namnet faktisk ikkje ''blir'' uttala. Og bortsett frå at vokalane neppe var A og E, åleine, så veit vi ikkje heilt sikkert korleis det vart uttala. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 00:59, 29 april 2007 (CEST) == Evangeliet etter Johannes == [[fil:Cafe GFDL.jpg|thumb|kaffe...]] Fælt så mykje styr med denne kaffegjesten... Eg kan tydelegvis ikkje flytta artikkel over omdirigering. [[Johannesevangeliet]] bør vere [[Evangeliet etter Johannes]], jfr. bibelsselskapets omsettingar og dei andre evangelia. [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 00:21, 29 april 2007 (CEST) [[:mal:NT]] lot seg ikkje omsette slik heilt uten vidare. Omsett eller slett, alt ettersom innhaldet kan brukast eller ikkje, eg kjem ikkje lenger. Eg seier som Arnold S. "Eg rullar attende" (mi omsetjing). [[:no:bruker:Gisle]] og eg har ein konkurranse om kven som kan skrive flest korte NT stubbar, når vi er ferdige skal eg omsette dei til nynorsk. Det er ikkje eit løfte, det er ein trussel. No må eg over på en: for å krangle med nokre irar om kva kongedøma deira eigentlig heitte på 500-talet, lev vel, beste helsing [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 00:55, 29 april 2007 (CEST) :Ser da ut som det er på god veg, dette... :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 01:06, 29 april 2007 (CEST) ::Irane har lært og vil ikkje sloss... Eg kom på utgangspunktet for malen, og henta inn dei engelske grunnmalane. No må eg berre finne ut korleis vi får inn bilete... [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 01:09, 29 april 2007 (CEST) :::Blir neppe eit problem med det første, men ein umedviten bidragsyter vil kanskje stusse på at [[:mal:GT]] ikkje ligg under [[:malkategori:religionsmalar]]. Er den ein omdirigering til ''tnkh'' eller (eg forstå eigentlig ikkje det du skreiv sist hos Ekko, ville berre ikkje vise kor dum eg var med å spørre...)[[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 01:38, 29 april 2007 (CEST) ::::No har eg kategorisert omdirigeringssida, slik at begge står oppført på religionsmalkategorisida. Går du til http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Mal:GT&redirect=no og klikkar på «rediger», så ser du kva eg gjorde. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 01:44, 29 april 2007 (CEST) :::::Det heiter ikkje «rediger» men «endre», dette er nynorsk wikipedia! [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 01:56, 29 april 2007 (CEST) ::::::Beklager så meget, det skal nok <s>ikke</s> gjenta seg... ;-) [[Brukar:Olve|Olve]] 01:58, 29 april 2007 (CEST) :::::::Du må nok sjå på [[Laila Riksaasen Dahl|lille Laila]] òg. Ellers vennleg av deg og merka med '''u'''viktig endring etter at du har måtte rette eit ord i kvar setning... :-(<br> :::::::[[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 02:12, 2 mai 2007 (CEST) ==Gullstjerner == Kan du få inn denne malen: <nowiki> [[Fil:Chocolate.jpg|thumb|right|Eg gjev deg med dette nokre [[sjokolade|sjokoladebitar]] som takk for utrøytteleg arbeide med å få [[Wikipedia:Kategoriar|orden]] i kaos. Nyt dei med helsa og stå på! :-) ~~~~)]] </nowiki> --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 09:04, 1 mai 2007 (CEST) == fotografen, ikkje motivet == Tja.... Om du vil, kan eg laste opp nokre bilete der eg har vore både fotograf og skuggen I motivet, eventuelt speilbiletet/gjenskinet... :-D --[[Brukar:Anders|Anders]] 23:57, 4 mai 2007 (CEST) [[Image:Jani hartikainen kups mikko innanen fc haka.jpg|thumb|right|Apropos mantra... ;-p [[Brukar:Olve|Olve]] 01:13, 5 mai 2007 (CEST)]] :Har du dokumentasjon på at biletet var tatt i fjor ? - [[Brukar:Knut|Knut]] 00:04, 5 mai 2007 (CEST) ::Nei, biletet vart tatt eit år seinare, i dag faktisk, retta på det i lisensen på commons og i artikkelen. Må ha gått surr i datoen. Takk at du sa frå [[Brukar:Anders|Anders]] 00:16, 5 mai 2007 (CEST) :::Nåja, eg trur deg ikkje. Vel er det varmt på vestlandet, men juni er det ikkje. Og filomtalen på commons lyg ikkje, biletet tok du i går ettermiddag - med eit Canon DIGITAL IXUS 60 - [[Brukar:Knut|Knut]] 00:21, 5 mai 2007 (CEST) ::::Heh, her har det vore sol og skyfritt i 3 dagar, slå den du. Og vel veit eg at det er eit Canon Digital Ixus 60 eg har. Det står jo på fronten på kameraet mitt det... [[Brukar:Anders|Anders]] 00:40, 5 mai 2007 (CEST) :::::Og les du i displayet bakpå kameraet, ser du at det er mai, ikkje juni - slik du har skrive på [[Lindås kyrkje]]. :) --[[Brukar:Knut|Knut]] 00:42, 5 mai 2007 (CEST) ::::::Eg attenderulla det, feilen var året, ikkje månaden. [[Brukar:Anders|Anders]] 00:56, 5 mai 2007 (CEST) :::::::Det var ei dårleg løysing, men no har meteorologen og eg reparert attenderullinga - dersom det er sant, då, som Commons seier, at du tok biletet i går ettermiddag klokka 17.51. Men har du fått solstikk, bør du leggje deg no, det gjer i allefall eg. - [[Brukar:Knut|Knut]] 01:03, 5 mai 2007 (CEST) [[fil:Picture 14.jpg|mini|''Har brukar:Anders fått solstikk i varmen? Reiknar det alltid i Bergen? Og kvar har han fått tak i bileta han hevdar er sine eigne verk? Lyt han heretter stille seg sjølv opp ved sida av motiva han hevdar å ta bilete av?Og kven er det som eigentleg har teke bilete av kyrkja på wikipedia saman med med den same kyrkja i kameraet? Kven eig webkameraet, og kvifor er det så dårleg oppløysing på det?Er dette nok eit foto brukar:Anders har stole?Døm sjølve...]] :::::::: Jau dette vart mykje unødig surr, eg har vore på wikipedia sidan '05 og aldri har nokon følt noka behov for å hevde eg ikkje tek mine eigne bilete. Har framleis vanskar med å tru du verkleg meinte det. Og om Frokor kjem meg i forkjøpet med å rette opp, er det berre bra. [[Brukar:Anders|Anders]] 01:34, 5 mai 2007 (CEST) :::::::::Hei Anders. I tilfelle du misforstod: ''Eg'' trudde i allefall ikkje eit sekund at du ikkje var fotografen. Da eg sette inn «Foto: ...», var det sjølvsagt for å nettopp presisere dette. Det ''Knut'' driv med her er nok heller å drive litt ap med ''meg'' fordi eg meinte at det var viktigast å fastslå kva som var ''sant eller ikkje sant'' og ''dokumenterbart eller ikkje dokumenterbart'' i Kvarmeartikkelen enn korleis setninga såg ut. (Eg kan vera litt plagsam på det viset. :-p ) Trur ingen er ute etter deg, Anders... :-] [[Brukar:Olve|Olve]] 01:46, 5 mai 2007 (CEST) ::::::::::Ja, eg veit Knut skjemtar, det sa eg jo at eg meinte han gjorde. Ser du biletet ovanfor og sjekkar mot det eg [[:fil:Lindås kyrkje.JPG|lasta opp]] ser du kanskje at eg også skjemtar litt... [[Brukar:Anders|Anders]] 02:21, 5 mai 2007 (CEST) ::::::::::: :-D [[Brukar:Olve|Olve]] 02:31, 5 mai 2007 (CEST) == Bot flag == Hello Everybody! Can you please accept my bot on your Wikipedia. I intend to run the bot to support and maintain the interwiki links to ar.wikipedia. Thanks.--[[Brukar:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] 17:27, 6 mai 2007 (CEST) :We'll be happy to &mdash; but I'll wait until you've had a few bot edits, so that we see that all is OK with the language order, etc. Have fun! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:59, 6 mai 2007 (CEST) :You'll find some information about the local sorting order on [[Wikipedia:Ambassaden]], BTW. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 19:01, 6 mai 2007 (CEST) ::Do you allow me to start without BOT flag. Thanks Olve.--[[Brukar:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] 19:15, 6 mai 2007 (CEST) :::Yes. If you could do a limited bot run (e.g., some 10&ndash;20 articles) now, then I will see pretty quickly how it works. Then, if everything is OK, I'll flag your bot & you can let it loose. :-) If any issues turn up, then we'll resolve those, and then I'll flag it afterwards. Sound OK? :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 20:29, 6 mai 2007 (CEST) :::Ok. Thanks Olve. --[[Brukar:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] 12:34, 7 mai 2007 (CEST) Eg føreslår også å gje [[Brukar:EDUCA33E]] og [[Brukar:Hxhbot]] botflagg. Begge desse ser ut til å fylgje reglane våre for rekkjefølgja på interwikilenkjene. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 17:00, 8 mai 2007 (CEST) :Skulle nett til å foreslå det same, det er ein tredje bot [[brukar:VolkovBot]], men han endrar nb tilbake til no så eg veit ikkje om det er noko problem? [[Brukar:Anders|Anders]] 17:09, 8 mai 2007 (CEST) ::Slik det er no, så spelar ikkje det noka rolle for kva brukarane ser, så eg trur ikkje at det er så farleg. Skulle ting endre seg seinare, så er det jo lett å kjøre ein bott eller tre og konvertere alle no-ar til nb att. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 21:57, 8 mai 2007 (CEST) ::Eit problem med [[Brukar:EDUCA33E]] er at det ikkje finst kontaktinfo der, forresten. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 21:59, 8 mai 2007 (CEST) :::Det er sikkert same person som [[:en:User:EDUCA33E]]. Ein person frå den slovenske Wikipediaen har òg spurt han om botten på diskusjonssida hans, ser eg. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 22:55, 8 mai 2007 (CEST) ::::Er nok truleg det, ja. :-) Eg er eigentleg litt utmatta her eg sit &mdash; har vore ein lang og slitsam dag... Kanskje du kunne ha overskot til å stikke innom ei av dei aktive diskusjonssidene hans og be han om å identifisere seg på nn, slik at vi kan gje honom/henne botstatus? :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:01, 8 mai 2007 (CEST) :::::Har eg forstått rett no, vil han plutseleg bruke [[Brukar:Le Pied-bot|Le Pied-bot]]‎ istaden no... --[[Brukar:Anders|Anders]] 00:15, 9 mai 2007 (CEST) ::::::Hmm... H*n lyt no lata boten botte litt først, så vi ser at han oppfører seg rett. :) Eg har ikkje sett bot-status for EDUCA33E, forresten, sidan eg venta på å få avklara situasjonen. (Takk til Eirik for innsatsen der.) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 00:20, 9 mai 2007 (CEST) ::::::::Nei eg kom på det - i ettertid - at eg hadde dumma meg ut, eg strauk det ut det som ikkje stemde. Eg tviler likevell på at eg er skikka som admin. Eg får tenkja ei stund til... [[Brukar:Anders|Anders]] 00:36, 9 mai 2007 (CEST) ::::::::: :-p [[Brukar:Olve|Olve]] 00:38, 9 mai 2007 (CEST) ::::::::Men poenget var og er det same uansett om det var den eine boten, eller den andre. Dei forureina sista endringar, særleg når dei holdt på i lag. Mange wikiar har reglar mot lause botar utan band, især den engelske (som kanskje er den strengaste då). [[Brukar:Anders|Anders]] 10:17, 9 mai 2007 (CEST) :::Fiksa. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 23:08, 8 mai 2007 (CEST) Sorry I understand nothing. I request the bot flag for my bot account : [[User:Le Pied-bot]], [[Wikipedia-diskusjon:Robotar#Le_Pied-bot|here]]. I will edit on this account for bot purpose. Cordialy, [[Brukar:EDUCA33E|EDUCA33E]] 00:33, 9 mai 2007 (CEST) See your discussion page and [[Wikipedia-diskusjon:Robotar#Le_Pied-bot]]. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 00:35, 9 mai 2007 (CEST) == Two issues == I'd like to get my username [[User:Cool Cat]] renamed to [[User:White Cat]] I'd like my bot [[User:Datamaskin]] to have a bot flag. The bot deals with interwiki links, double redirects, and commons delinking. --<small> [[User:White Cat|Cat]]</small> <sup>[[User talk:White Cat|chi?]]</sup> 16:16, 30 august 2007 (CEST) :Hello, Olve is not active at the moment, so youre best to apply for a bot flag at the discussionpage to [[Wikipedia:Robotar]]. [[Brukar:Anders|Anders]] 17:53, 30 august 2007 (CEST) Well &mdash; I am not ''totally'' inactive... :) &nbsp; I have renamed your user account. As for the bot, we need to see what it does with a few pages before it can get a bot flag. If you let it run a limited job of, say, five or ten regular content pages first, then we can see that it works properly. Once that is done and all important issues (if any) are resolved, I’ll be happy to flag the bot. You should always be able to reach me [mailto:olve.utne@gmail.com by e-mail] if I don’t reply here on Wikipedia. Good luck! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:52, 30 august 2007 (CEST) :I have let it preform 5 edits. Is this enough? --<small> [[User:White Cat|Cat]]</small> <sup>[[User talk:White Cat|chi?]]</sup> 22:26, 31 august 2007 (CEST) ::Looks pretty good to me. Gotta like a bot that fixes double redirects!!! Seems like you have the interwiki order right too (no(<s>mn</s> <u>nb</u>), sv, da first, then others alphabetically by name). I’ll flag it now. Enjoy! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 22:41, 31 august 2007 (CEST) :::mn? ;) --[[Brukar:Anders|Anders]] 01:07, 1 september 2007 (CEST) ::::YaaAAAAAAWWn... |-] [[Brukar:Olve|Olve]] 02:13, 1 september 2007 (CEST) == [[Spesial:DoubleRedirects]] == The bot cant fix the leftovers. These are self redirects and should be either deleted or fixed in some other way. --<small> [[User:White Cat|Cat]]</small> <sup>[[User talk:White Cat|chi?]]</sup> 23:03, 31 august 2007 (CEST) :OK &mdash; I fixed the rest of them manually now. Good job! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:33, 4 september 2007 (CEST) == Bilete ( left? Right! Right? Left!) == Er det nokon fastlagde retningslinjar for plassering av bilete på nn: Er det som på nb: at dei i utgangspunktet skal leggjast inn berre med "mini", og at venstreplassering eller annan storleik berre unntaksvis skal nyttast? Sjå t.d. [[Sundøybrua]] [[Brukar:Finnrind|Finn Rindahl]] 21:00, 10 september 2007 (CEST) :Eg personleg pleier å sette bileta slik at sida ser best mogeleg ut. T.d. i tilfelle der det er så mange bilete at om ein plasserar alle til høgre, så kjem dei lenger ned enn teksten i artikkelen, så nyttar eg "venstre" eit par stader. Ofte vert det slik om ein har ein lang infoboks og eit par bilete i ein artikkel. :Ein annan ting, som eg syns er ei plage, er at om ein nyttar Explorer (som eg stundom må og som jo mange nyttar) så vert det ofte store sprang i teksten og store tomme felt (igjen særleg i tilfelle med infoboksar). I slike tilfelle pleier eg óg stundom å nytte "venstre" for å komprimere sida litt i Explorer. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 23:12, 10 september 2007 (CEST) ::Sluttar meg i hovudtrekk til Frokor her. Grunnreglane er sunn fornuft og rimeleg fleksibilitet... :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:15, 10 september 2007 (CEST) :::Så hovudskilnaden frå bokmål vert at vi skriv venstre og høgre i staden for left og wrong. Store bilete kan så vidt eg forstår gje trøbbel for dei som ikkje har så raske nettliner, så parolen er mini format. Dei som vil sjå detaljar i biletet, forstørrar det lett ved å klikke på det. Men sunn fornuft og fleksibilitet opnar for unntak. Om Sundøybruartikkelen ser finast ut slik han nett no ser ut på nn eller nb skal ikkje eg seie noko om, begge utgåvene er like lesevennlege, og det må vere det viktigaste. -[[Brukar:Knut|Knut]] 23:42, 10 september 2007 (CEST) ::::Ein annan fin ting med å nytte «mini», i staden for å låse størrelsen, er at lesaren sjølv kan stille inn kva størrelse «mini» skal vera i sine eigne innstillingar. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 06:28, 11 september 2007 (CEST) :::::Godt godt, skulle berre sjekke at det ikkje var vesentleg skilnad i praksis her og på bokmålwikien. Ettersom eg svikta mine forsett om å skrive her håpar eg eg kan bidra litt med bilete, finn rett som det er bilete på commons som har vore feilkategorisert og difor ikkje nytta i nokre av prosjekta. :::::Sunn fornuft og rimelig fleksibilitet er eit godt prinsipp for det meste av det vi held på med, sjølv det rett ofte vert gløymd... [[:nb:Wikipedia:Administratorer/kandidater| :-(]]. Eg er oppe til vurdering som administrator på Commons [http://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Administrators/Requests_and_votes/Finnrind], om det går bra håpar eg å kunne vere til hjelp for nynorskfolket òg. Apropos det, så er [[:commons:MediaWiki:Monobook.js/nn]] og [[:commons:MediaWiki:Mypreferences/nn]] er no omsatt slik at de som har nynorsk språkinnstilling på commons har dei ekstra billedknappane og ingen engelsk tekst igjen i toppmenyane. Det skulle kanskje vore nevnt på samfunnshuset, men det ser jo ut som om alle les denne sida òg ;) [[Brukar:Finnrind|Finn Rindahl]] 14:30, 11 september 2007 (CEST) :::::::Alle les brukarsida til Olve sidan ingen lit på at han les ho sjølv. Elles er det ikkje for seint med dei artiklane du lova. Men bileta dine er gode, dei òg. -16:46, 11 september 2007 (CEST)[[Brukar:Knut|Knut]] 16:46, 11 september 2007 (CEST) == Renaming my bot == Hi, I request [{{fullurl:Special:Renameuser|reason=User%20request&oldusername=OsamaKBOT&newusername=OKBot}} rename] my bot [[User:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] to '''OKBot''' as other wikis, if you do, please [{{fullurl:ar:User talk:OsamaK|action=edit&section=new}} notice me]. Thanks--[[User:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] 19:16, 24 november 2007 (CET) :Done. :-) [[User:Olve|Olve]] 21:46, 24 november 2007 (CET) == Omsetjing av grensesnittet== «Ukategorisert» eller «ikkje kategorisert»? Eg ser at me nyttar begge formene. --[[Brukar:Anders|Anders]] 20:26, 4 desember 2007 (CET) :Hmmm.... «Ukategorisert» er kanskje greiast i dei fleste samanhengane der ordet er bruka adjektivisk og substantivet det står til står rett etterpå: ''Det finst 90 ukategoriserte kategoriar.'' Derimot kling det best med ikkje kategorisert der adjektivet er bruka i predikativ stilling: ''Denne kategorien er ikkje kategorisert.'' -- [[Brukar:Olve|Olve]] 00:15, 5 desember 2007 (CET) == lmo.wiki == Please look at [http://lmo.wikipedia.org/wiki/User_talk:Olve this] --[[Spesial:Contributions/84.222.79.25|84.222.79.25]] 18:48, 7 desember 2007 (CET) ==Last warning== Hi Olve. Last warning? I don´t understand. Please written in German (Deutsch). *Um was gehts? Was meinnst du damit? Ich habe dich nicht verstanden. Thanks, --[[Brukar:Asteraki|Asteraki]] 13:07, 12 desember 2007 (CET) :Since your main base according to your [[brukar:Asteraki|user page here]] is [[:en:User:Asteraki]], I take the liberty of replying in a language I know better. On [[:en:User:Asteraki]] you make it very clear that your English is as good as your German (both level 3). Also, you make it equally clear there that your one mission on Wikipedia is to promote Greece and the understanding of Makedonia as an entirely Greek entity. Those factors are OK ''as long as you agree to follow the basic rules of conduct''. A couple really important ones of those are: :* Participate in discussions &mdash; even if you think you are right and someone else wrong. :* Make sure you understand enough of the language here that you know what you are editing. :The latter was probably the main problem when you added Greek to the list of the most frequently spoken immigrant languages in Norway. Nobody here has anything against Greek. It just isn’t one of the most spoken immigrant languages in Norway. :The reasons why «Gresk Makedonia» is to be put first in the article about the Greek region of Makedonia are that that reflects both common Norwegian usage and the name of the article. :If you learn a bit of Norwegian, you can help us with many useful edits about [[Hellas|Greece]] and related subjects, and that will be appreciated a lot. Meanwhile, please remember that participating in the discussions is considered very important here. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 13:53, 12 desember 2007 (CET) ::Thanks for your comment. Bye. --[[Brukar:Asteraki|Asteraki]] 16:38, 12 desember 2007 (CET) ==Nynorsk link from Simple== Hello, I hope you understand English; I do not speak neither of the 2 Norwegian languages. Anyway, I have added the link to Nynorsk (nn:) on the SimpleWikis template links page. Could I ask you do the same for the respective page in the Nynorsk WP, if it is not done yet? Thanks. --[[Brukar:Eptalon|Eptalon]] 22:54, 15 desember 2007 (CET) ([[simple:User:Eptalon|Eptalon from SimpleEnglish Wikipedia]]) :I added it! Olve, please talk to me if I placed it wrong. --[[Brukar:Anders|Anders]] 23:32, 15 desember 2007 (CET) ::Looks good. :-) I added it to the :nn: Main Page too. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 00:32, 16 desember 2007 (CET) == Eg berre lurer == Eg lurer på to av rettingene du har gjort på [[Shishi middelskule]]. Du vel å lage wikilenkjer for årstal av låg viktigheit. På den engelske wikipediaen er trenda no å fjerne desse av di slike wikilenkjer ikkje har noko eigentleg syfte. Du endrar òg &ndash; til &amp;ndash;. Er no det særleg lurt? __~~ :# Wikilenkjer ved årstal er no så langt måten det har vore vanleg å gjera det på her. Eg har ikkje noko sterkt syn på saka. Om ein bør ha færre slike lenkjer kan sjølvsagt gjerne diskuterast &mdash; men da får vi vel ta diskusjonen her heller enn automatisk å gjera som Engelsk Wikipedia...– :# Bindestrek med mellomrom før og etter som frå&ndash;til-strek mellom årstal er ikkje rett typografi. Det blir ein vurderingssak om ein skal skrive koden eller setje inn spesialteiknet direkte. Mi erfaring er at redigeringsarbeidet blir mykje lettare ved at frå&ndash;til-streken (den korte tankestreken) visest skikkeleg i kodinga. :-- [[Brukar:Olve|Olve]] 12:56, 1 januar 2008 (CET) ::Takk for retting av til dels grove feil i [[Chennai]] (og applaus for å ha funne ut at V. Anand er derfrå!). Men eg er ikkje einig i rettinga av – til ndash. Koden gjer redigeringsteksten vanskelegare for den jamne lesaren. Når me har dette teiknet under redigeringsboksen, må me vel kunne bruka det? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 13:33, 5 januar 2008 (CET) :::Godt poeng. Men...: Var det frå–til-strek der allereie? Han ser (meir eller mindre?) identisk ut med bindestreken i redigeringsvindauga mine, dessverre. :-( [[Brukar:Olve|Olve]] 16:49, 5 januar 2008 (CET) :::Når det gjeld V. Anand sin fødeby, så var det no ikkje ''så'' vanskeleg å finne det ut &mdash; det står no i parentesen med fødselsdata i aller første setninga i den tamilske artikkelen... :) At den tamilske artikkelen var staden å leite, seier seg sjølv når namnet står oppført med tamilsk form i artikkelen vår. Elles oppdaga eg etterpå at opplysningane finst i den engelske artikkelen òg &mdash; men berre i infoboksen og ikkje i brødteksten... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 16:54, 5 januar 2008 (CET) == God seinkveld == Ville berre gjere merksam på at Alexbot har [[Wikipedia-diskusjon:Robotar|bede]] om robotbotflagg. Den køyrer pywiki, så det skulle vel gå greitt... --[[Brukar:Anders|Anders]] 02:12, 26 desember 2007 (CET) == Endring av brukarnamn. == Hei Skulle gjerne ha endra bukarnamnet mitt, til mitt verkelege namn. endring: Tusen takk :D Beste helsing Kjell Førde == Sortering av islandske navn == Hei. Er det vanlig å sortere islendinger på fornavn i norske alfabetsike lister? Jeg ville forventet å finne personen under etternavnet, siden det er slik vi alfabetiserer i Norge. Eksempel fra bokmålswikipedia: <br \> &gt; Revisjonshistorikk for «Ólafía Jóhannesdóttir» <br \> &gt; 2006-12-02T23:08:47 Olve (Diskusjon | bidrag) (Tok ut feilalfabetisering. Islandske navn sorteres etter fornavn.) <br \> &gt; <br \> &gt; Kategori:Nordmenn|Olafia Johannesdottir mvh. [[Brukar:PeterFisk|PeterFisk]] 08:37, 27 januar 2008 (CET) :Ja. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 10:19, 27 januar 2008 (CET) ::Olve har sikkert rett, sjølv om han ikkje dokumenterer svaret. Men det har òg vore vanleg å sortere moderne islendingar etter etternamn. Kunnskapsforlagets ''Store norske leksikon'' (1979) har [[Johann Sigurjónsson]] på S, ''Cappelens musikkleksikon'' (1980) hat [[Leifur Thórarinsson]] på T; det har óg ''Musikken og vi'' (1983). - - [[Brukar:Knut|Knut]] 10:51, 27 januar 2008 (CET) :::::Vi bør vel forresten leggje lista litt høgare og ha artikkelen «[[Leifur Þórarinsson]]» med korrekt skrivemåte... ;-p [[Brukar:Olve|Olve]] 16:42, 27 januar 2008 (CET) :::Dokumentasjon av svaret: :::Spangen, Inger Cathrine: ''Katalogiseringsregler etter AACR 2 i praksis : en samling eksempler med kommentarer.'' Oslo : Norsk bibliotekforening, 1983. ISBN 82-990932-3-6 (sjå eksempel 158 og 194) :::-- [[Brukar:Olve|Olve]] 11:25, 27 januar 2008 (CET) ::::Rekna med at eg skulle greie å lokke fram ei kjelde. For kjelder bør vi ha : ) - [[Brukar:Knut|Knut]] 14:01, 27 januar 2008 (CET) Apropos islandske etternamn: Det finst nokre få av dei &mdash; slik som [[Halldór Kiljan Laxness|Laxness]] &mdash; men ''dei fleste islendingane har faktisk ikkje etternamn'', berre farsnamn eller evt. morsnamn. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 11:27, 27 januar 2008 (CET) :Om farsnamn og adressenamn er ''etternamn'' kan ein [[Diskusjon:Slektsnamn|diskutere]]; sjølv bruker eg ikkje ordet etternamn synonymnt med [[slektsnamn]]. Historisk har vi ikkje så svært lang tradisjon for å bruke sen-namn som slektsnamn i Noreg heller, rundt 100 år i bygdekulturen. Vi alfabetiserer vel oldeforeldra våre på same islandske måten, om dei ikkje hrukte slektsnamn? - - [[Brukar:Knut|Knut]] 14:01, 27 januar 2008 (CET) ::Men gardsnamn då? Når tok ein dei i bruk og når forsvann dei? I mi eiga slekt seg eg at dei skifta namn etter gardane kvar gong dei flytta, annan kvar generasjon omtrent. Sist gong var det farfaren min. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 16:24, 27 januar 2008 (CET) :::Sitat ''Knophs oversikt over Norges rett'': «Så sent som ved begynnelsen av dette århundre var det ikke særlig vanlig at befolkningen i landdistriktene hadde slektsnavn. --- farens fornavn med avstamningsendelse som tilnavn. -- gårdsnavnet ble brukt som tilnavn, -- vekslet med bostedet. --- navnelov av 9. feb. 1923 ble gitt for å rydde opp --- hver person fikk et fast slektsnavn --.» Faste slektsnamn vart altså lovpålagt i 1923. Men enno kan du lovleg skifte etternamn om du bur på ein gard som heiter noko anna enn etternamnet ditt, sjå punkt 8 her [http://www.lovdata.no/all/tl-20020607-019-002.html#4]. - - [[Brukar:Knut|Knut]] 17:23, 27 januar 2008 (CET) == Ambassaden == Eg trudde eg hadde gjort ambassaden meir tilgjengeleg då eg omdirigerte [[Wikipedia:Embassy]] til [[Wikipedia:Ambassaden]]. Likevel viste det seg at på Wikipedia:Ambassaden var det ei lenkje til noko som heitte Wikipedia:Embassy. Kva kan det vera godt for? --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]] [[Brukardiskusjon:Harald Khan|<span style="color:red">Ճ</span>]] 11:03, 2 februar 2008 (CET) :Fiksa. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 12:48, 2 februar 2008 (CET) == Username change & SP Block request == Hi there, <br /> first of all, sorry for writing to you in English... <br /> I'm [[:m:User:M7|M7]], a Steward for the Wikimedia Foundation wikies and I've got a problem with an Italian user who has somehow tried to impersonate me on some projects. I'm therefore asking for you to kindly settle this problem for me. * [[User:M7]] is *not* my account, it is misleading and can confuse this wiki's users, I'm asking for it to be renamed and blocked * [[User:M7it]] is my temp account, I own the password for this account and I'd also like that it is renamed to [[User:M7]] * A confirmation edit for you is signed on my own user talk page on meta. Thank you in advance, --[[Brukar:M7it|M7it]] 17:27, 18 februar 2008 (CET) :Done. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 18:22, 18 februar 2008 (CET) ::Thank you again. --[[Brukar:M7|M7]] 22:51, 18 februar 2008 (CET) == Brukarnamnskifte == I samband med SUL, kan du skifte brukarnamnet mitt til AndersL? [[Brukar:Anders|Anders]] 29. mai 2008 kl. 12:24 (CEST) :Eg prøvde, men fekk opp den raude meldinga «Kan ikkje endre namn på brukaren Anders lokalt fordi brukarnamnet er ein del av systemet med samanslåtte kontoar.» Er «Anders» slått saman allereie? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 29. mai 2008 kl. 14:28 (CEST) ::Uff.. Eg meiner eg fikkje følgde prosedyren fullt ut, men det ser slik ut. Eg kom inn på arabisk wp iallefall. Men eg kjem ikkje inn på en no og ein del andre. Det var liksom meininga at alle brukarkontoande eg har (3 forskjellige) på diverse wp skulle verte lik den engelske, men no har eg vist laga pannekakerøre igjen... [[Brukar:Anders|Anders]] 29. mai 2008 kl. 15:18 (CEST) :::Du kan kanskje også skulda på den andre Anders-en som sperrer deg ute... --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 29. mai 2008 kl. 18:19 (CEST) :::Kva er (og kva gjer) SUL? -[[Brukar:Knut|Knut]] 29. mai 2008 kl. 15:56 (CEST) ::::Kortversjonen er at du ikkje treng å registrera deg på nytt når skal logga på ein Wikipedia du ikkje har vore på før; la oss seia til dømes [[:ga:|ga-wiki]]. Kontoen din blir oppretta automatisk om du tastar inn rett passord og brukarnamn. Meir informasjon, på engelsk, kan finnast [[m:Help:Unified login|her]] (du har vel kanskje allereie lest om det i samfunnshuset). --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]] [[Brukardiskusjon:Harald Khan|<span style="color:red">Ճ</span>]] 29. mai 2008 kl. 16:49 (CEST) :::::Der står det jammen også ein notis om kva ein skal og ikkje skal gjera for å få éin enkelt konto, mellom anna endra brukarnamna før ein tek til. Anders kan be om å få SUL-en sin sletta på [http://meta.wikimedia.org/wiki/SR/SUL meta]. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 29. mai 2008 kl. 18:19 (CEST) Eg forsøkte å opprette konto på meta, men det fekk eg ikkje til, eg fekk vite at brukarnamnet mitt var opptatt (sjølv om eg ikkje finn nokon Knut der). Eg forsøkte å lese rettleiinga, men eg er for svak i engelsk. Kan nokon - gjerne på samfunnshuset eller annan høveleg stad - gje kortfatta informasjon om korleis vi skal gå fram for å registrere oss på fleire wikier? MÅ vi skifte brukarnamn uansett? Er nokon av 'våre' administrator eller hjelpesmann på meta? - [[Brukar:Knut|Knut]] 29. mai 2008 kl. 23:07 (CEST) :Det er nokre andre Knutar rundt omkring, sjå: :*http://toolserver.org/~vvv/sulutil.php?user=Knut :*http://toolserver.org/~luxo/contributions/contributions.php?user=Knut&lang= :Du treng ikkje konto på meta for å slå saman kontoar, det burde vere tilgjengeleg frå [[Spesial:MergeAccount]] (diverre ikkje omsett) her på nn. :Viss det er fleire med same brukarnamnet må anten nokon/nokre endre brukarnamnet sitt, eller så kan ikkje ein få ha det brukarnamnet på alle wikiane. Eg trur det er fyrstemann til mølla som gjeld for å få retten til namnet på wikiar der det ikkje alt er ein brukarkkonto med det ynskte namnet. :Så om du vil ha brukarnamnet Knut på alle wikiar må du få dei andre Knutane til å gje opp namnet sitt (dei ulike wikiane kan ha ulike reglar om korleis dette skal foregå), og få byråkratar på dei wikiane det gjeld til å endre namn på dei brukarkontoane, og så slå saman kontoane. Viss du vel å endre brukarnamn (til noko ingen andre alt har teke einkvan stad) kan du gje beskjed til byråkratar på dei wikiane der du vil ha namnet på kontoen din endra, og så slå kontoane saman. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 30. mai 2008 kl. 00:44 (CEST) ::Eg treng ikkje eitt brukarnamn på alle wikier, men på dei eg brukar. no, nn, sv og commons er ein god start. Men eg trudde eg måtte ha konto på meta for å få til felles innlogging. - [[Brukar:Knut|Knut]] 30. mai 2008 kl. 07:39 (CEST) ===Ny Olve=== Eg reknar med at det er du som har oppretta den nye [[Brukar:Olve]]-kontoen som vart oppretta i kveld //(Brukaropprettingslogg); 21:26 . . Olve (Diskusjon | bidrag) Ny brukar // - men sidan namnet ditt er for godt til å misbrukast, spør eg for å vere sikker. -[[Brukar:Knut|Knut]] 3. juni 2008 kl. 21:40 (CEST) :Nei, det var ikkje meg, nei. Burde kanskje sperrast? -- [[Brukar:Olve Utne|Olve Utne]] 4. juni 2008 kl. 02:59 (CEST) ::Ja. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 4. juni 2008 kl. 10:33 (CEST) :::I so fall burde vel dette vera ei retningslina? --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]] [[Brukardiskusjon:Harald Khan|<span style="color:red">Ճ</span>]] 4. juni 2008 kl. 10:34 (CEST) ::::Ja, det burde det også. ::::Det ligg mange, mange Brukar:Olve-signaturar rundt om på diskusjonssider, og brukarsida [[Brukar:Olve]] omdirigerer til [[Brukar:Olve Utne]]. Det er eigna til skape full forvirring om nokon annan no skal ha brukarnamnet Olve her. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 4. juni 2008 kl. 10:42 (CEST) == Renaming of account on fr.wp == You account "Olve" has been renamed as [[:fr:Utilisateur:Olve Utne]]. Regards, [[Brukar:Blinking Spirit|Blinking Spirit]] 30. mai 2008 kl. 21:40 (CEST) :Merci beaucoup. :-) [[Brukar:Olve Utne|Olve Utne]] 31. mai 2008 kl. 00:16 (CEST) == Request for removal of access == I hereby request the removal of my own bureaucrat and sysop access on Nynorsk Wikipedia. -- [[Brukar:Olve Utne|Olve Utne]] 30. juli 2008 kl. 13:22 (CEST) t4ol67zk0178cuifle0dltp7ptmuan5 3396981 3396972 2022-08-04T08:06:27Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki == Nynorsk brukargrensesnitt == Hei Olve. Veit du om nokon (du?) som jobbar med å oversettje brukargrensesnittet til nynorsk? I tilfelle kven og evt. kvar?--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 11:42, 7 Sep 2004 (UTC) :---- :Hei Dittaeva, Eg har ei ferdig LanguageNn.php-fil &#8212; treng berre admin/sysop-status (eller eventuelle andre løysingar) for opplasting. --[[User:Olve|Olve]] 15:53, 7 Sep 2004 (UTC) ::Kjempefint at du har gjort dette, eg har nemleg bruk for det til andre prosjekt. Det er vanleg praksis å leggja det ut på Meta-Wikimedia. Kan du leggja den ut på [[:m:LanguageNn.php]] slik at eg kan sjå gjennom den? Seier ikkje at eg vil finna noko, men det kunne jo vera bra at fleire såg gjennom den. Du kan jo skriva ei lita notis her, og eg kan anonsere det ein stad på no.wikipedia. Andre sider som er relaterte til språkfila er: [[:m:Locales_for_the_Wikimedia_projects]] og [[:m:Language.php]], men dei er ikkje så bra vedlikeholdt. ::Når me er nøgde (kan jo vera me er nøgde med ein gong), trur eg det må ein utviklar til for å hjelpa oss, men det kan vera ein admin kan gjera det også. Utviklarane kan ein best få hjelp av gjennom mailinglista, eller IRC. Så lenge eg er mot eksistensen av nn.wikipedia, vil eg ikkje vera behjelpeleg med akkurat det...trur eg..... Det er også [[:m:Requests_for_languageXX.php_update|ei eiga side]] for å få lagt inn slike filer, men den er visst ignorert. ::Føreslår ellers at du ber om å bli admin på nn.wikipedia dersom du vil ha makta som følgjer med. Det kan du gjera [[:m:Requests_for_permissions|her]]. Eg kjem til å støtta sjølve nominasjonen dersom det skulle vera nødvendig.--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 21:04, 7 Sep 2004 (UTC) :::Hei igjen, &amp; Takk for tips om opplasting &#8212; har gjort dette no. Gjorde unna heile greia på ein par-tre timar for eit par dagar sidan, så eg reknar med at det er ein feil eller ti der &#8212; og mykje potensiale for finflikk. God jakt! :-) :::Når det gjeld di støtte for at eg evt. blir admin her, så set eg stor pris på det. Elles er det nok lurt å vera eit par personar i den rolla på lengre sikt (for sunn maktfordeling og kontinuitet) &#8212; så eg håpar at eg ikkje ville vera åleine om dette. Eg vil sjølvsagt støtte deg i tillegg eller i staden om du finn ut at du vil vera med på prosjektet framover og ikkje har noko imot litt makt... &#8212; [[User:Olve|Olve]] 03:45, 8 Sep 2004 (UTC) === Nynorsk logo === '''Røysting for den nye logoen finn du på [[Wikipedia:Community Portal]].''' [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 10:34, 20 Sep 2004 (UTC) Eg har lagt inn eit forslag til ny logo for nn her: [[http://meta.wikimedia.org/wiki/Wikipedia_in_other_languages Wikipedia in other languages]] &#8212; sjå mellom &laquo;Nederlands&raquo; og &laquo;Norsk&raquo;. Set pris på tilbakemelding om namn. &laquo;Det frie leksikonet&raquo; er mitt utgangsforslag. Eit anna alternativ er &laquo;Den frie allkunneboka&raquo;. Kva tykkjer de? Er de elles nøgde med logoen? I så fall vil eg be om opplasting snart. Beste helsing, Olve -- [[User:Olve|Olve]] 07:54, 13 Sep 2004 (UTC) :Ja alle desse er gode løysingar. "Leksikon" er vel det mest brukte ordet desse dagar, men er jo dessverre òg det ordet med færrast røter i norsk. "Allkunnebok" høyrest fint ut og seier alt, men eg trur aldri eg har nytta det i talemålet mitt (Midtre Ryfylke), heller kjenner eg ingen som ville ha nytta det (ikkje at det treng stoppa oss frå å bruka det). Kva med "oppslagsverk"? Det frie oppslagsverket. [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 12:03, 13 Sep 2004 (UTC) :Flott, du får verkjeleg gjort ting! Som Bjarte kommenterar så er "Allkunnebok" sjølvforklarande så eg meiner eigentleg at det ikkje treng vera i bruk, problemet er berre at dette ikkje er ei "bok". "Oppslagsverk" likar eg eigentleg best ettersom leksikon eigentleg er litt meir begrensande enn det wikipedia treng vera (det blir ikkje assosiert med innhaldet i ein flora t.d.). Såg ellers at teksten ikkje er glatta ut (anti-aliased), det trengst. ---- Då me ikkje har blitt einige om noko her så ba eg [[:en:User:Node_ue]] om å laga ein logo med forslaget eg lika best. Han var i full gang med mange andre, veit ikkje kva som kjem ut av det, men eg reknar med at han lastar det opp på meta.--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 21:15, 19 Sep 2004 (UTC) == Kvifor eigen nynorsk wikipedia? == Kvifor kan de ikkje bruka den norske wikipediaen til å skriva nynorske artiklar? Dette er betre fordi den norske: * får meir trafikk * har fleire brukarar som kan ** overvake endringar/forhindre vandalisering ** redigere artiklane ** oppretthalde NPOV Kva er poenget med å splitte det norske wikipedia-miljøet på denne måten? Når eg får tid kjem eg til å ta dette opp på den felles mailinglista til Wikipedia, men det ville vera fint om du/de kom med innspel på kvifor dette er ein betre måte å fremja Wikipedia sine mål på. --[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 11:42, 7 Sep 2004 (UTC) :---- :Eg legg gjerne ut artiklar på begge stadene &#8212; slik eg har gjort, og òg har tenkt å fortsetje med &#8212; og eg gler meg til å sjå ei integrert løysing i framtida. Det burde vera mogleg å få til eit brukargrensesnitt som inkluderer val av målform på no.wiki &#8212; men slik er det ikkje no. :Eg trur òg det er viktig å arbeide for ei løysing der det er mogleg å leite opp spesifikk informasjon på eiga målform &#8212; til dømes for nynorske skulekrinsar (ei viktig målgruppe...?). Dette burde det òg vera mogleg å få til på no.wikipedia ein gong i framtida. :Personleg kjenner eg meg noko irritert over kravet om &laquo;hensyn til flertallet&raquo; (les: konservativt bokmål) på no.wikipedia, og eg finn det enklare å skrive på nn.wikipedia. ''Enklare å skrive'' vil òg seie ''meir arbeid utført''. Og det skulle vera ein smal sak for deg, for meg eller for nokon annan å kopiere innhaldet over til no.wikipedia i original eller modifisert form etter kvart som det trengst. :Når det gjeld Wikipedia sine mål, så er vel måla å demokratisere leksikonprosessen med omsyn til redaksjon, tilgjenge og språk vel tekne vare på med å utvikle og bruke nn.wikipedia &#8212; òg...? :--[[User:Olve|Olve]] 15:53, 7 Sep 2004 (UTC) ::Eg vil no karakterisera måla du har sett opp som "delmål", og hovudmålet som størst, breidast, fritt og NPOV (sånn ca.). Nei, eg trur ikkje bruk av nn.wikipedia fremjar NPOV fordi det er så få brukarar her (deg), artiklar her vil jo få mykje mindre oppmerkasamheit, og dermed bli mindre redigert. Det er ikkje ein smal sak å kopiere, det er eigentleg ikkje tillete, fordi historien til ein artikkel ikkje blir bevart, og ja GFDL lisensen blir broten i veldig stro grad både ved kopiering av bilete mellom dei ulike wikipediane, oversettjing, og flytting av deler av artiklar, det er jo eit idiotisk dobbeltarbeid. Eg ser poenget med at det kan vera nyttig med same artikkel på begge målformer, og eg trur kanskje ein eige nynorsk wikipedia vil involvera fleire nynorskbrukarar, så det er godt mogleg eg snur i denne saka, i tilfelle så burde du ta ein titt [[Wikimedia_press_releases/One_million_Wikipedia_articles|her]] og laga ein nynorsk versjon. Så tek me kontakt med Dag og Tid og får inn ein artikkel om kor fantastisk dette er og no har nynorskfolket ein kjempesjanse, nynorsk wikipediaen har nettopp byrja! Eg skal sova på dette, akkurat no er eg eigentleg mot nn, me får sjå. Ellers er &laquo;hensyn til flertallet&raquo; ute av retningslinjene på no.wikipedia no, og er eigentleg "fleirtalet", konservativt bokmål? Dersom det ikkje er slik, så bør det ikkje tolkast slik og då får ein heller ta konfliktene som kjem...--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 21:04, 7 Sep 2004 (UTC) :::Eg kjenner ikkje GFDL-lisensen så utruleg nøye, men eg lurte berre på på kva måte vert han broten ved kopiering? [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 03:14, 11 Sep 2004 (UTC) ::::Slik eg hugsar det så krev lisensen at ein oppgir kven som er dei 5 viktigste forfattarane, ved klipp-og-lim kopiering vert dette som oftast ignorert, sjølv om det kan gjerast på ein forhaldsvis provisorisk og ofte veldig tungvindt måte (redigeringskommentar, diskusjonside, notat i artikkelen).--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 18:07, 15 Sep 2004 (UTC) :::Tja... Eg har tenkt litt meir over saker og ting òg... Eg trur, som du og føreslår, at det er mogleg å verve fleire nynorskfolk til å arbeide direkte på eit nynorskprosjekt enn å (tilsynelatande?) forsvinne i mengda på no.wikipedia. Det er òg lettare å skrive godt nynorsk i ein generell nynorsksamanheng enn i ein generell bokmålssamanheng. Trur absolutt vi kan auke det totale talet nynorskwikipedianarar til meir enn dei noverande tre aktive på dette viset. OG eg trur òg at dei som blir hekta på nn.wikipedia er mykje lettare å dra med inn i no.wikipedia. :::nn.wikipedia kan vera ein grei &laquo;språklab&raquo; å ty til &#8212; og vi burde truleg profilere nn.wikipedia som eit delprosjekt av no.wikipedia &#8212; for samarbeid heller enn fiendskap. (Men sunn konkurranse kan sjølvsagt vera ein motiverande faktor.) :::Når det gjeld kontakting av [[Dag og Tid]], så høyrest det ut som ein god idé &#8212; men kanskje helst om minst eit par veker når det er litt meir kjøt på beinet og vi alle får tenkt litt meir over kva vi vil og kva vi trur er lurast på lang sikt. :::Eg vonar sjølvsagt at du og Bjarte og kven som elles måtte vera interesserte vil vera med og skrive litt i mellomtida &#8212; for å prøve ut konseptet og for å kjenne etter om det kjennest rett å gjera det på dette viset. :::Når det gjeld antalet skribentar kontra oppmerksamheit, er eg ikkje så bekymra for det. Eg er einaste skribent på [http://utne.nvg.org/j/ Hassafon], og emnet der er temmeleg smalt, ''og'' det meste er på nynorsk (med litt engelsk og hebraisk her og der) &#8212; men det er likevel eit jamnt innsig på over 140 sidelastingar per dag i arbeidsveka. :::--[[User:Olve|Olve]] 03:45, 8 Sep 2004 (UTC) ::::Eg er med! Me får heller håpa at ei tettare integrering mellom prosjekta kjem etterkvart. Du har nok også rett i at me treng litt kjøt her. Grunnen til at eg tenkte på å gjera det no var pressemeldinga som er planlagd sendt den 15., det kan difor bli litt oppmerksamheit i forbindelse med den uansett. Eg plar for det meste driva med formatering, stavefeil og justeringar, så eg vil nok bidra noko sårleg med nytt stoff på generelle artiklar, men eg har planar om å få til ein mest mogleg komplett brukarmanual. Eg skal gå gjennom fila seinare.--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 14:19, 8 Sep 2004 (UTC) ::::Eg er òg med. Eg tykkjer òg at det hadde vore suverent med éin norsk wikipedia som omfattar begge målformer, men som de seier er ikkje dette akkurat tilfellet ennå, og kjem nok sikkert ikkje til å vera det med det same. Kanskje ein WikiCommons kjem til å endra ting i framtida, men enn så lenge trur eg nok :nn er ein god stad å boltra seg, betre enn eit dårleg kompromiss på :no. Til sjuande og sist er det jo ein fordel for :no òg, ettersom me poster begge stader. Eg er vel litt redd for at det blir surmuling på :no; "korfor skal me måtta ha dei nynorskartiklane når ''dei'' ikkje godtek bokmål?" eller noko i den retningen. Når det gjeld argument for korfor me burde ha ein eigen wikipedia så vart vel mange av desse allereie sett fram på diskusjonen på :no (særskilt i nokre av dei første kommentarane sidan eg "oppretta" :nn. Eg tykkjer setninga på framsida til :nn seier mykje: Samhald gjev styrke og mangfald gjev rikdom! (Var det deg Olve?). <span style="color:#993333;font-style:italic">(Ja. -Olve)</span> ::::For ulike private grunnar kjem eg dessverre ikkje til å vera så utruleg aktiv nokon stad for ei stund framover, men eg skal prøva å ta att det tapte om eit par månadar (men eg har ein artikkel oversett frå :en om kinesisk språk på gang som er mest ferdig). Eg følgjer likevel nøye med kva som skjer. Ser fram til vidare framsteg (framsteg som i fridom, ikkje som i [[Framstegspartiet]]). [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 03:14, 11 Sep 2004 (UTC) :::: Det blir litt slik kunstig målstrid over dette. Problemet slik eg ser det er den logiske språkoppbygginga til Wikipedia. Her blir målføre rekna som eige språk. Hadde ein heller kunne sagt at norsk er norsk og norsk består av nynorsk og bokmål. Ikkje alle artiklar er oversatt til begge målføre... Ein bør kunne velgje eit språk/målføre. Dersom ein artikkel ikkje finst på nynorsk - ja, då får ein bokmålversjonen. --[[Brukar:Bep|Bep]] 23. jan 2005 kl. 1724 (UTC) ::::Nynorsk er ikkje eit målføre, men ei målform. Det finst gode argument for å hevde at det er eit eige språk og, fordi det byggjer på dei norske målføra, mens bokmål som målform delvis byggjer på dansk skriftmålstradisjon. Når bokmål til dømes enno ikkje etter så mange år klarer å bestemme seg for om det skal ha to eller tre kjønn, viser det dei skriftspråklege røtene i dansk veldig klart. Dessverre er det heller ikkje slik at målstriden er kunstig. Når dei noverande styresmaktene først avskaffar tilnærmingslinja i norsk språkpolitikk, og så kjem med det eine åtaket etter det andre på likestillinga av nynorsken, så betyr det at målstriden er igang att, med maktspråket konservativt bokmål på offensiven mot radikalt (fornorska) bokmål og nynorsk. Så lenge diskrimineringa finst (og nett no aukar ho) er målstriden der, anten vi vil eller ikkje. Spørsmålet er berre om vi skal forsvare oss eller la oss overkjøre av makta. Eg trur og håpar nynorsk wikipedia nettleksikon kan bli ein nyttig reiskap og ei støtte for dei ca 600.000 som brukar nynorsk som hovudmål her i landet, og dessutan for dei mange som (framleis) lærer nynorsk som sidemål. Begge delar er viktig for at nynorsken skal overleve og kanskje ein gong i framtida bli det fleirtalsspråket han fortener å vere. --[[Brukar:Erling|Erling]] 23. jan 2005 kl. 1904 (UTC) === Admin-status? === Eg har [http://meta.wikimedia.org/wiki/Requests_for_permissions søkt om admin status] for nn:wiki no. Om nokon er ueinig i dette, så sei ifrå så snart som mogleg. -- [[User:Olve|Olve]] 01:59, 12 Sep 2004 (UTC) :'''Oppdatering''': sysop- og byråkratstatus er i orden no. -- [[User:Olve|Olve]] 13:30, 12 Sep 2004 (UTC) :Flott! Takk for all innsatsen Olve! Kanskje eg vaknar til nynorsk brukargrensesnitt ein morgon i nær framtid, og kanskje til eitt brukargrensesnitt for alle wikipediane ein annan vakker morgon! Eg har òg søkt om admin/byråkratstatus, sjølv om eg kom på nå at det kan vel eigentlig ''du'' gje meg :P![[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 13:42, 12 Sep 2004 (UTC) ::Hei Bjarte, Sysop-delen min er i orden, såvidt eg kan sjå, men eg fekk feilmelding når eg prøvde å endre medlemsstatusen din &#8212; ser ut til at byråkrat-delen ikkje er aktiv enno... :-( Skal prøve att seinare... Når det gjeld brukargrensesnittet, så sjå gjerne innom sida [[http://meta.wikimedia.org/w/wiki.phtml?title=LanguageNn.php LanguageNn.php]] med tilhøyrande [[http://meta.wikimedia.org/wiki/Talk:LanguageNn.php diskusjon]]. Gler meg elles til å sjå kinesisk-artikkelen din! :-) -- [[User:Olve|Olve]] 13:57, 12 Sep 2004 (UTC) == Teknikarane talar == Frå wikipedia-l mailinglista: <pre> Message: 5 Date: Thu, 09 Sep 2004 11:36:44 -0700 From: Brion Vibber <brion@pobox.com> Subject: Re: [Wikipedia-l] One Chinese Wikipedia To: wikipedia-l@Wikimedia.org Message-ID: <4140A2BC.8030008@pobox.com> Content-Type: text/plain; charset="us-ascii" Andrew Lih wrote: > I'm not sure why zh-tw was created recently. I can count at least > three times before where we've requested it not be established so that > ZH would work towards a traditional-simplified solution. There's a bug in the new wiki creation script which allows zh-tw, zh-cn, nn, and perhaps other language codes which are defined but had been intended as aliases to be automatically created as separate wikis. Such accidentally created wikis are not supported and may get closed down when noticed and someone gets around to backing up their content. -- brion vibber (brion (AT) pobox.com) </pre> Eg trur eg skal konsentrere meg om språkfila mi inntil vidare. Dersom du vil skrive ei utgreiing til dei så trengs det for å få ei avklaring på om nn for bli eller ikkje... Eg er kanskje litt medskuldig i at nn er på den lista, veit ikkje heilt. Dette kan kanskje vera med på å få ei betre språkløysing i programvaren, grensesnitt-språk ser allereie ut til at det kjem med i neste versjon. --[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 23:18, 10 Sep 2004 (UTC) :Hei Dittaeva, eg har sett i gang ein diskusjon om dette på wikipedia-l no. -- [[User:Olve|Olve]] ::Ja eg har sett det, det var ei veldig bra utgreiing, som skulle vore lenka til ein stad. Trur nok ikkje brion har lest den sidan han ikkje har svart. Uansett, reknar eg med at Angela ikkje ville gjeve dykk sysop status dersom det var usikkert kva som skulle skje med nn, så den saka er nok ute av verda. == Kontakt == Olve, det hadde vore hyggeleg å ta seg ein prat på telefon. Kanskje du kan senda meg telefonnummer i e-mail og kva tid det passar best å ringja i så fall. [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 12:24, 13 Sep 2004 (UTC) ==Bureaucrat== Hello Olve, you are now a bureaucrat. You can make sysops using the [[Special:makesysop]] page. There are instructions on using this at [[m:Bureaucrat]]. If you have any problems, let me know on my [http://en.wikipedia.org/wiki/User_talk:Angela talk page at en], or leave a note on [[m:Requests for permissions]]. Please could you deal with the request below which I have moved from meta. Good luck. [[User:Angela|Angela]] 13:45, 14 Sep 2004 (UTC) I'd also like to request admin/bureaucrat status on nn.wikipedia.org [http://nn.wikipedia.org/user:BjarteSorensen]. Participant and co-initiator of nn.wikipedia.org, as well as user on [http://no.wikipedia.org/user:BjarteSorensen NO] and [http://en.wikipedia.org/user:BjarteSorensen EN]. Cheers. [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 13:31, 12 Sep 2004 (UTC) ==Gale med søkverkendet (funksjon)== Det ser ut til søkjingi ikkje verkar, ikkje hjå meg i det minste--[[User:129.241.135.177|129.241.135.177]] 16:21, 15 Sep 2004 (UTC) :Dette er eit generelt problem med Wikipedia for tida &#8212; skjer både på nn og no, og andre stader òg, så vidt eg hugser. Trur det har noko med sprengde nettenarar å gjera. Vi får håpe at dei oppdaterer maskinene sine snart... :] -- [[User:Olve|Olve]] 16:50, 15 Sep 2004 (UTC) == logo == Hi Olve, as you can probably see the dimensions for the new logo are messed up, and the globe is way too high and the top is cut off. This is the case with all the logos I created recently and now I have to go around and fix them all. Most of the wikipedias with new logos haven't protected them yet (a bad thing), so I could just write over Wiki.png; however you protected it (which is good). Can you replace wiki.png with the fixed version? [[Image:Nn-wiki-logo.png]] --[[User:Node ue|Node ue]] 05:39, 24 Sep 2004 (UTC) Oops! It seems like you guys already fixed it yourselves! Sorry! :) Hei Olve, står til? Eg sendte deg ein e-mail nett no. [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 07:40, 24 Sep 2004 (UTC) == grensesnittet == Har lagt til denne kommentaren på meta.wikipedia: :Jau då! Heilt einig! Eg hadde noko klart på sundag som virka, men så skulle eg fiksa noko meir, osb. og slik som den er virkar ikkje fila for nye installasjonar. Det er mogleg at ein utviklar kan bruke den på den eksisterande nn.wikipedia, men grunnen til at eg ikkje har bede om opplasting enno er altså at verken den som er her, eller ein 1.3.6/7 tilpassa versjon fungerar ved installering. Eg trudde verkjeleg eg hadde fått det til, og kan verkjeleg ikkje skjønna kva som er problemet, men eg kjem til å fortsettje i morgon, og reknar med at det blir i orden då. --[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 21:48, 19 Oct 2004 (UTC) === Fil klar for opplasting, SIDETAL === PS! Dersom du ikkje allereie har fått det med deg allereie (kanskje det var du som brukte 1000 stemmer?) så er omsetjinga klar, og eg har bede om opplasting [http://bugzilla.wikipedia.org/show_bug.cgi?id=748 her]. Eg skal prøva å få med meg dei siste endringane dine før nokon tar tak i "buggen". Når det gjeld forslaget ditt om å byta TALARTIKLAR med TALSIDER så er eg ikkje heilt sikker på dette fordi det ikkje er så presist. Ein wiki kan ha mange fleire sider enn "innhaldssider" (altså artiklar), berre sider som er i hovudnamnerommet og har ei viss lengd og inneheld ei viss mengd lenker kvalifiserer som "innhaldsider". Kva med INNHALDSIDETAL? :Hei Dittaeva, Fantastisk! :-D Det var ikkje eg som brukte 1000 stemmar, nei. Men eg skal stemme så snart registreringa mi der er i orden. Når det gjeld forslaget om INNHALDSIDETAL, så likar eg dette &#8212; men sidan strukturen ikkje er (innhald)+(side+tal), men (innhald+side)+(tal), bør det vera ein -s- inni der: (innhald+s+side)+(tal) > INNHALDSSIDETAL, sidan innhaldsside er analogt med innhaldsliste og ikkje *innhaldliste. Eit tal for antal innhaldslister bør tilsvarande vera innhaldslistetal heller enn *innhaldlistetal. Grammatisk småplukk dette, eg innrømmer gjerne det. Hovudsaken er: Det er fantastisk at omsetjinga er i hamn, og at vi snart kan ha eit ''ekte'' nynorsk oppslagsverk oppe! :-D -- [[User:Olve|Olve]] 23:49, 20 Oct 2004 (UTC) ::Eg var klar over grammatikken der, men hengde meg opp i at det skulle vera så kort og enkelt som mogleg. Etter at eg prøvde å bruka det no, ser eg at det var heilt tullete og henga seg opp i ein S i den samanhengen, det vil jo vera mest naturleg for dei fleste å skriva det grammatisk rett når dei er klar over kva ei "innhaldsside" er. Har difor endra det på meta, men her på nn. er det altså den grammatiske feile forma som ligg inne, kanskje kan me leggja til den grammatisk rette ved neste oppgradering.--[[Brukar:Dittaeva|Dittaeva]] 23. okt 2004 kl. 22:01 (UTC) :Bra gjort Dittaeva! [[User:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] 00:10, 21 Oct 2004 (UTC) == avklaring seminar == Hei Olve! Det ser ut til at det blir eg som reiser til [[Wikipedia:Nynorsk innhald på Internett|Nynorsk innhald på Internett konferansen]]. Sender du e-post til nynorsk kultursenter om det, og ber om at eg får eit innlegg gjerne på fredag? Eg kan også sende den sjølv, men tenkte det kanskje er best om dei har éin kontaktperson.--[[Brukar:Dittaeva|[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]]]] 29. okt 2004 kl. 17:43 (UTC) :Det er greitt ja. Eg skal sende dei ein e-post, med CC åt deg. Når det gjeld det praktiske i samband med reise og opphald, så er det nok greitt at du har direkte kontakt med dei...? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 29. okt 2004 kl. 18:34 (UTC) ::Jaudå reise og opphald skal eg ta meg av. Ikkje noko problem. --[[Brukar:Dittaeva|[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]]]] 29. okt 2004 kl. 21:41 (UTC) == Noen betraktninger om norske Wikipedier == Hei, Dette hadde jeg gjerne skrevet i en e-post, men det er helt umulig å finne e-postadresse til noen av de hovedansvarlige bak nynorsk Wikipedia. Hvorfor gjør dere det så vanskelig? Jeg skulle hovedsakelig uttrykke ønske om at dere bidrar til et felles no.wikipedia, det frie oppslagsverket (et bedre navn enn den frie encyklopedi, selv for en bokmålbruker som meg) i stedet for å utvikle eget leksikon kun på nynorsk. Argumentene er ikke nye, men kanskje er det verdt å gjenta dem: dere har publisert hittil 1000 artikler og no.wikipedia.org inneholder 10.000 artikler. Bra, men uansett kan man ikke snakke om leksikon under 50.000 artikler (Caplex har 64.000 og mitt franskspråklig ettbindsleksikon har 71.000 artikler, mens encyclopedia.com har 57.000 artikler). Det vil derfor være en fordel både for bokmål- og nynorsk-folk at dere samarbeider. Her er et lite utvalg av artikler som jeg sammenlignet på nn.wikipedia.org og på no.wikipedia.org: [[Ivar Aasen]], [[Voss]], [[Dag og Tid]], [[Olav Duun]], [[Tromsø]] og [[Arne Garborg]]. De to første er best på den nynorske versjonen, Tromsø og "Dag og Tid" er best på bokmål (merkelig nok finnes det ikke artikkel om Dag og Tid på nn.wikipedia.org), Olav Duun er kjent verken på nynorsk eller bokmål, og Arne Garborg er bra - på nynorsk - på begge steder. For meg som bokmål-bruker som ikke har noe mot nynorsk (jeg har vært fast abonnent til "Dag og Tid" i mange år) er det en fordel med et felles leksikon, som samler det beste på hvert språk. Det er lite sannsynlig at jeg vil gå til nn.wikipedia.org, hvis jeg ikke finner det jeg leter etter på no.wikipedia.org, i hvert fall så lenge den nynorske versjonen kun har 10% innhold av den fellesnorske wikipedia. Dere står fritt til å slette dette innlegget, gjerne etter å ha diskutert det jeg tar opp internt! Best helsing frå Tromsø<br> Claude Rouget<br> rouget (a) start.no :Kjære Claude, :Hyggelig å høre at du liker navnet vårt! :Nynorsk wikipedia har eksistert bare siden 31. juli i år og har vært i aktiv bruk bare siden ca 1. september. Det er derfor fint å se at din mini-undersøkelse viser at vi allerede er bedre på 2 av 6 artikler og jevngod i den tredje! :Om du sjekker [http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_statistics Wikipedias offisielle statistikk] vi du se at Nynorsk wikipedia utmerker seg særdeles positivt i sin tidlige utvikling. :Når det gjelder tilgjengelighet per e-post, så er ikke vi her på Nynorsk wikipedia noe verre enn andre wikipediaer, såvidt jeg kan forstå. :Hvorfor kan vi ikke samarbeide med det felles [http://no.wikipedi.org no-wikipedia], spør du. Men det gjør vi jo! Etterhvert som vi har gode artikler som no-wikipediaen mangler, så legger vi dem inn der! På vår [[Hovudside|hovedside]] står det en eksplisitt oppfordring til bidragsyterne om å skrive på begge! Selv er jeg aktiv på begge disse (og på den svenska också, förstås), og jeg vet at det samme er tilfelle for de fleste av våre aktive brukere. Mange av oss er også aktive på et eller flere andre språk, inkludert engelsk. :Skulle vi følge din logikk her, burde vi kanskje gå over til bare å arbeide på det engelske, siden dette utvilsomt er det som best oppfyller kriteriene til et solid oppslagsverk per dags dato? :Mange av oss mener at det ville være naturlig å ha ett wikipedia for alle skandinaviske språk, med parallelle artikler og valgfritt språk for brukergrensesnitt. Dessverre er ikke wiki-teknologien klar for dette ennå. I mellomtiden mener vi at det er god bruk av vår tid å bidra til å utvikle hvert av de fire skandinaviske offisielle skriftspråkene hver for seg, slik at en fremtidig integrering kan være så rik med hensyn til innhold som overhodet mulig. :En viktig del av leksikografisk såvel som encyklopedisk arbeide er arbeidet med god språkbruk. Dette arbeidet er, slik teknologien er nå, mye enklere å gjennomføre i et separat, all-nynorsk materiale enn i et materiale der eneste måte en målrettet kan gå gjennom nynorske artikler er å lese hver eneste artikkel som finnes (og det vil si over 10000 artikler i no-wikipediaen). Vi anser dermed nynorsk-wikipediaen som en stor forbedring til beste for alle parter. :En stor del av grunnen til at arbeidet med Nynorsk wikipedia er så viktig er at det allerede finnes et bokmålsleksikon på Internett, men ikke noe nynorskleksikon. Dette er et misforhold med stor konsekvenser for allmennopplysningen, og det er derfor helt avgjørende at et nynorsk leksikon blir gjort tilgjengelig for bruk &#8212; for eksempel for skoleelever med nynorsk som språk for deres internettarbeide i forbindelse med skoleprosjekter. :Til slutt vil jeg nevne en viktig faktor til: Rekruttering. Det er stort sett slik at de som allerede er rekruttert ender opp med å arbeide på flere wikipediaer. Ved å ha et eget nynorsk-wikipedia kan vi rekruttere mange skribenter som i utgangspunktet ikke var interesserte i å arbeide med det som i all praktisk henseende ser ut som et rent bokmåls-wikipedia. Etter at Nynorsk wikipedia kom på banen har noen av disse begynt å skrive her, og arbeidet deres er tilgjengelig for bruk på andre wikipediaer &#8212; inkludert det fellesnorske. :Takk for at du skrev og delte dine bekymringer. Jeg håper med dette å ha bidratt til å oppklare noen av dine spørsmål. Jeg vil også benytte denne anledningen til å oppfordre deg til å bidra med kompetanse på Nynorsk wikipedia og/eller på [http://no.wikipedia.org no.wikipedia.org] Med vennlig hilsen, Olve Utne :Takk for ditt engasjement i nynorskwikipediaen, Claude! :Jeg kan også skrive under på Olves innlegg i denne debatten, og jeg deler hans glede over at vi i det hele tatt kunne måle opp mot den fellesnorske wikipediaen allerede etter 2 måneder med aktiv bruk (av ca. 10-15 brukere). Som Olve sier, tror jeg ikke at nynorskwikipediaen kommer til å være et hinder i utviklingen av det fellesnorske, tvert i mot er målet at det totale produktet blir bedre, på lang sikt. :Jeg kunne også tenke meg å kommentere på det med antall artikler; jeg er helt enig i at før vi har rundt muligens 50 000-60 000 artikler i et nokså bredt spektrum av fagemner kan verken det fellesnorske eller det på bare nynorsk være å regne som veldig vidtomfattende oppslagsverk etter min mening. Men jeg tror det er viktig å se langt fram i tiden, ikke bare de neste få månedene. Wikipedia på alle språk har kommet for å bli, og kanskje om noen '''år''' er de norske (og andre skandinaviske) wikipediaene blitt så utviklet at de kan måle seg (og utkonkurrere) kommersielle online oppslagsverk. :Jeg forstår heller ikkje helt hva du mener om at epostadressene våre er utilgjengelige. Mange av oss har skrevet epostadressene våre inn i brukerinnstillingene, og hvis du trykker på "Send e-post åt denne brukaren" kan du senda epost direkte til oss. Uansett er vel brukerenes diskusjonssider en mye bedre plass å holde en debatt? Da er det åpent for alle å se, tenke, lære og bidra. :Hjertelig hilsen [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 31. okt 2004 kl. 01:45 (UTC) :PS: Selv om jeg har bidratt med en del til oppstarten av nynorskwikipediaen, vil jeg understreke at jeg ikke ser på meg selv som hovudansvarlig mer enn noen av de andre, vi deler alle ansvar og vi bidrar alle etter evne og tid og er alle viktige parter i fremdriften. Jeg vet ikke om det er fordi det finnes en forskjellig mentalitet på den fellesnorske wikien, men kanskje det faktum at bare 12 av 918 brukere er sysoper er en refleksjon av dette (8 av våre 53 brukere har sysopstatus). Du også er svært velkommen til å bidra til wikipediaen vår! Du trenger ikke å skrive nynorsk for mange av oppgavene våre. En ting som alle kan være med på er å hjelpe med samordningen, som for eksempel interwiki-lenker der det trengst og lignende. All hjelp er velkommen! ==no.wiki== Hei, jeg har lagt inn ett forslag på [[:no:wikipedia:vannposten|no.wiki/vannposten]] angående bokmål/nynorsk. Dette er et forsøk fra min side å bligjøre alle parter. Debattkulturen får komme ettervært. La det inn her, siden det virker som du er "hovedmannen", eller "den mystiske bakmannen" om du ønsker det :P, her. mvh. [[Brukar:Profoss|Profoss]] 9. nov 2004 kl. 03:11 (UTC) :Vet ikke hvor mange ganger jeg skal behøve å tilbakedrive den påstanden... At jeg fortvilet prøver å få Wolfram til å oppvise minimal folkeskikk o.a. betyr faktisk ikke at jeg har tatt initiativ til dette! Personlig er jeg faktisk ikke så overvettes opptatt av om no: ligger på no:, nb:, no-bm, nb-no, nob, eller hva det nå enn skulle være. Derimot synes jeg det er mening i å arbeide mot godt skandinavisk samarbeide OG at langvarig ukultur ang. konflikt&laquo;løsning&raquo; på no: bør tas oppgjør med &#8212; gjerne (eller helst) på no:. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 9. nov 2004 kl. 05:25 (UTC) ::'''Mea culpa!''' ::For å gjenta det eg skreiv i mitt (einaste) innlegg på [[:no:wikipedia:vannposten|no.wiki/vannposten]] om bokmål/nynorsk: '''Olve''' hadde ikkje noko som helst med mitt framlegg til "nb:"-Wikipedia å gjera! ::--[[Brukar:Verdlanco|VerdLanco]] 9. nov 2004 kl. 09:13 (UTC) == Framandfraa forslag felage == Hei Olve. Det var kjekt aa lesa mailinglista daa det ser ut som om me kan ha ei loeysing. Takk for tida di! Det er viktig at me faar dette rett no, og ikkje maa diskutera det om nokre aar daa kanskje baae har blitt store. Det med at no: lenkjer kan verta redirekta til nb: er eg heilt med paa, det ser ut til aa verka kjempefint. Daa slepp me problemet med no: i interwiki-lenkjer og, og dei kan rettast likevel paa lang sikt. Eg stoettar deg fullt og heilt i alt du seier, og tykkjer det er fint aa sjaa at Profoss er med paa det og. Eg skulle gjerne hjulpe deg med aa leggja dette forslaget ut paa no: men eg har ikkje norsk tastatur for tida. Kanskje du (eller nokon andre) kan setja det om og leggja det paa rett stad paa vassposten? Det hastar vel ikkje eigentleg. Vonar du har det fint elles! Eg kosar meg i New Zealand, det er flott natur og saers groent her (om enn litt kaldare enn Sydney). [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 15. nov 2004 kl. 08:15 (UTC) :Glad du likar det! :) Eigentleg er det vel elles stort sett berre ei oppsummering av argumenta åt dei to-tre frontane i denne &laquo;striden&raquo;. Trur det er ei løysing som kan kjennast nokolunde rettferdig og realistisk for alle partar &#8212; og dermed truleg ei hjelp til å få arbeidsro for både bokmåls- og nynorskprosjektet. Så kan vi ta tak i problema som elles måtte finnast uavhengig av dette. Elles vil eg helst vente ein dags tid for å sjå om nokon kjem med sterke motargument og/eller motforestillingar føre eg begynner å kringkaste dette som eit endeleg forslag. :Det ser elles ut til at vi kliv høgre på statistikken her: Vi har gått forbi fleire av dei wikipediaene som låg ovom oss på statistikken for eit par veker sidan &#8212; nemlig sanskrit, kurdisk og frisisk, og vi ligg berre 17 artiklar attom arabisk, 23 artiklar attom asturiansk og 24 artiklar attom litauisk! :-D Tatarisk låg lengre ned på lista for eit par veker sidan, men dei arbeider visst som galne og er allereie oppe i over 3000 artiklar! Dermed har vi rykka opp to plassar og manglar berre 25 artiklar på å rykke opp tre til og havne på 45. plass! :) :Elles så får du no redigere med måte og passe på å nyte ferien din på New Zealand. Du får helse fjordane der frå meg &#8212; eg saknar synet av ein retteleg fjord her på flatlendte Long Island... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 15. nov 2004 kl. 08:56 (UTC) Eg stemmer i med Bjarte. Her er [[Sognefjorden]] så vilter i dag at ein blir råda til å halda seg inne. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. nov 2004 kl. 10:12 (UTC) == Redigér? == Det hadde vore fint om du kunne lagt inn ein kommentar på [[Diskusjon:Hovudside#"Redigér"]]. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 13. jan 2005 kl. 21:19 (UTC) ==Bokmål i det finska Wikipedia (Ja, vi elsker dette landet)== Hei! Jeg kjenner till problematikken mellom nynorsk og bokmål. Jeg er ikke mot eller for ingen av dem, men som et stridsspørsmål bør det bli her i NoWiki og NnWiki. Jeg vil ikke at striden deres sprer seg til finska Wikipedia. Hovedgrunnen til at jeg endrete tilbake lenken til ''no'' er at ''nb'' omdirigerer til ''no''. Og det står på hovedside i ''no'' at "bidragsytere kan skrive på alle norske målformer (bokmål, riksmål og nynorsk)". --[[Brukar:130.232.129.242|130.232.129.242]] 2. mar 2005 kl. 0906 (UTC) [[:fi:Käyttäjä:Samulili]] I den grad det har vært strid mellom nn: og no:/nb:, ser denne ut til hovedsaklig (eller helt) å være over nå. Mange av brukerne på disse to wikipediaene, inkludert Wolfram (byråkrat på no:/nb:) og undertegnede (byråkrat på nn:) skriver på begge to. Det stemmer at man i prinsippet kan skrive på nynorsk på no:/nb:, men dette er en fase som i praksis er på vei ut: Den nynorske skriveaktiviteten er nå i all hovedsak konsentrert til nn:; no:/nb: har alltid hatt et 100% bokmål brukergrensesnitt, og de anerkjennes i stadig økende grad som "bokmålswikipediaen" (i videre betydning, inkludert den uoffisielle skriftnormalen riksmål). En praksis som ser ut til å spre seg gjennom Andre Engels på nl: (han har skrevet om dette på wikipedia-l) er at linker til no: beholdes i denne form når det ikke finnes noen nynorskartikkel ennå, men forandres til nb: når det finnes én artikkel på hver Wikipedia. Dette er en politikk som i praksis medfører mer presis informasjon &#8212; til beste for alle parter. Mitt inntrykk er at det norsk wikipediamiljøet som helhet er betraktelig styrket gjennom opprettelsen av to separate og tett samarbeidende wikipediaer med hvert sitt språklige spesialfelt. «Bokmålswikipediaen» har vokst vesentlig siden «nynorskwikipediaen» ble opprettet sist sommer; vi har fått med mange nye skribenter som ikke i utgangspunktet var interessert i det de hadde inntrykk av at var «bokmålswikipediaen», og skrivearbeidet disse og andre gjør er til direkte fordel ''også for «bokmålswikipediaen» gjennom at de er lettere å oversette til bokmål enn artikler på dansk, svensk eller engelsk. Det må understrekes at «Nynorsk Wikipedia» (Norsk (nynorsk)) ''ikke'' er «mot» «Norsk Wikipedia» (Norsk (bokmål)). Vi er tvert imot svært opptatt av et tettest mulig samarbeide mellom de 4 skandinaviske skriftspråkene, ''inkludert'', og ''med hovedvekt på'', no:/nb:, og vi har følgelig blant annet lagt opp til en politikk der vi legger interwikilenkene nb:/sv:/da: øverst for å gjøre navigasjonen mellom disse så lett som mulig. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 2. mar 2005 kl. 1009 (UTC) :Det som du sier høres fornuftig ut men det er lite vanskelig. Jeg tror at dere må selv forandre alle lenker fra ''no:'' til ''nb:'' når dere gjør nye artikler på nynorsk. --[[Brukar:130.232.129.242|130.232.129.242]] 9. mar 2005 kl. 1914 (UTC) == Noen kommentarer == "The term "Standard Norwegian" (quoted by Andre Engels from a message from Wolfram to him) is a bit of a stretch: There is in fact (as already mentioned above) no single "Standard Norwegian", but *two*: Bokmål (including subsets like Riksmål, moderat bokmål and radikalt bokmål; and, to some extent, Samnorsk) and Nynorsk (including subsets like Høgnorsk, Midlandsnormal, Austlandsk, etc.)" :Riksmålsbevegelsen bruker navnet "Standard Norwegian" på engelsk for å betegne det språket som omfatter bokmål og riksmål. Jeg synes at dette språket også har rett til et navn. "Nynorsk" inneholder allerede ordet norsk, og kan dermed anses som navnet på et språk, i motsetning til "riksmål" og "bokmål". Fakta i saken er at bokmål/riksmålsskriftspråket var der først, og nynorsken dukket opp senere. Dermed kan jeg ikke se hva som skulle være galt i å bruke "Norsk" og "Nynorsk". Ingen benekter med det at også nynorsk er et norsk språk. :Bokmål betyr dessuten, velvillig oversatt, omtrent "Standard Norwegian". Det inneholder ikke ordet norsk fordi det ble introdusert av myndighetene (ikke språkbrukerne) bare for å skille språket fra nynorsk i en intern norsk kontekst. Som internasjonalt navn på det norske hovedspråket er det derimot lite egnet. :Du har tidligere hevdet at riksmål er en form for bokmål. Dette gir ingen mening, siden bokmål ble oppfunnet etter riksmålet. Det er egentlig omvendt: Bokmålet er en variant av riksmålet, men riksmålet kan ikke være en variant av noe som ikke fantes da riksmålet oppstod. "Meanwhile, the use of a currently secondary interwiki code (nb:) is the only way to ensure logical interwiki links from Norsk (nynorsk) to Norsk (bokmål), and no matter how Wolfram feels about that, his argument that no:/nb: should decide their own name has as a consequence that nn: should decide how to build interwiki links on their own project." :Jeg har ingenting imot at dere bruker nb: her, og er forsåvidt enig i at det er mest praktisk i en nn-kontekst, men jeg synes ikke det er riktig at dere forteller Engels at han skal bruke nb: på alle andre wikipediaer uten videre. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 0219 (UTC) ::Du skrev: «Fakta i saken er at bokmål/riksmålsskriftspråket var der først, og nynorsken dukket opp senere.» Jeg er ikke helt enig i dette: Riksmaal som reelt ulikt språk (el. målform) fra dansk fantes ikke før rettskrivingsreformen i 1907. Da hadde landsmaalet som separat språk (el. målform) eksistert i et halvt århundre. Men jeg synes i og for seg ikke at først eller sist er så viktig i denne sammenhengen. Hovedpoenget er at vi snakker om to offisielt likestilte hovedvarianter av norsk (med hver sine delnormaler og ikke-offisielle men mer eller mindre utbredte varianter). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 4. mar 2005 kl. 2056 (UTC) :::Den første norske språknormeringen der man gikk litt bort fra dansk fant sted omtrent midt på 1800-tallet, lenge før 1907. At språket helt eller delvis var identisk med dansk er ikke viktig. Det ble kalt "norsk" i Norge og var det eneste skriftspråket i landet. Det språket som nå er bokmål og riksmål har vært det viktigste skriftspråket i Norge sammenhengende i rundt 500 år, og har gjennomgått en gradvis utvikling. :::Jeg synes også det er mer interessant å snakke om språk som eksisterer, enn hva som er "offisielle" språk. Svensk er ikke offisielt språk i Sverige, og ikke underlagt noen "offisiell" normering. Også norsk historie har vist at språk er noe som eksisterer uavhengig av statlige direktiver. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 2108 (UTC) En annen ting er at dette er en debatt som hører hjemme på de norske wikipediaene, og jeg ser ingen grunn til å føre den på den engelskspråklige epostlisten. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 0232 (UTC) ::Om riksmålsbevegelsen alene bestemmer at «deres» norsk er «standard» er et indre anliggende med ærlig og redelig politisk agenda. Anvendt i en generell sammenheng står dette derimot frem som mer polemisk enn det som nødvendig er. Det finnes mer enn nok skyts i høgnorskbevegelsen om hvor forkvaklet og halvdansk (uffda! :-) ) riksmål (og bokmål og nynorsk osv.) er. Men dette er ikke dermed noe som bør brukes i en mer generell debatt &#8212; ikke sant? :) Kan forresten nevne at ordet «bokmaal» frem til tidlig på 1900-tallet var brukt om landsmaal i motsetning til dialekt. et av dine argumenter er at 91% eller 92% av bokutgivelsene i Norge for tiden er på bokmål/riksmål. Ville det ikke da være særlig treffende å bruke betegnelsen «Norsk bokmål» (uten parentes)...? Denne kunne da stå i motsetning til «Nynorsk». På no:s hovedside ville det fremdeles være rikelig anledning til å presisere at «Norsk bokmål» inkluderer riksmål &#8212; som du selv nettopp påpekte til Profoss (svært løst gjengitt her) er en så nærbeslektet språkform at skillet mellom dem nærmest er hovedsaklig teoretisk... Det stemmer forsåvidt at betegnelsen bokmål i betydningen ikke-nynorsk er nyere enn navnet riksmål. Men det vil være mye lettere for no: å markedsføre seg som «bokmålswikipedia» enn som «riksmålswikipedia», tror jeg. Dette er da også den erfaring riksmålsfolk har gjort seg i felten: Om en skulle holde målformavstemning mellom nynorsk og riksmål, så ville det nok være flere nynorskkretser her i landet enn når disse presenteres som nynorsk eller bokmål. Pragmatisme skal man da ikke kimse av &#8212; eller...? :) ::Når det gjelder meldingen til Andre Engels, så var det min forståelse at det først og fremst er på nn: at nb:-linkene (og ikke minst skanwiki-sorteringen) bør brukes fremfor no:-linker. Mitt inntrykk var at han kom opp med tanken om å skille mellom enkel no-interwiki og dobbel nb:/nn:-interwiki på egenhånd. (Mulig jeg tar feil der &#8212; har ikke så god tid til å sjekke kildene akkurat nå.) Og dét hørtes nå ut som en konstruktiv idé i utgangspunktet. ::Når det gjelder hvilke/n målform/er som kan/skal brukes på no:, så er jeg enig i at dette først og fremst er en sak for no: (og ikke nn:, for den saks skyld). Siden nn: og no: har mange av de samme brukerne, så er det selvsagt noe mer sammensatt, men det er fremdeles en avgjørelse som hører hjemme på no:, og som etter mitt personlige syn primært bør søkes å løses til det beste for bokmål/riksmål lokalt der, og sekundært for optimalt samarbeide med nynorsk her. ::Interwikispråknavn er et noe forskjellig problem der, tror jeg, siden dette angår det internasjonale wikipediamiljøet i større grad. Men om dette også kan løses lokalt på et vis som gjør at «begge» lokale parter kan konsentrere seg om de viktige spørsmålene (innhold, uttrykkskvalitet og ivaretagelse av et best mulig arbeidsmiljø innad og utad), så er selvfølgelig ingenting bedre enn det...! :-) MVH, [[Brukar:Olve|Olve]] 4. mar 2005 kl. 0546 (UTC) :::Hensikten med bruken av begrepet "Standard Norwegian" var ikke å polemisere, men fordi jeg mener det er et naturlig engelsk navn på bokmåls-/riksmålsspråket. Tanken er som nevnt at såvel "bokmål" som "riksmål" best kan oversettes som "standardspråk", og jeg skrev "Standard Norwegian" netopp for å unngå bare "Norwegian". Det må være i orden at jeg bruker et ord jeg mener er beskrivende i en debatt, istedenfor å måtte skrive "bokmål/riksmål", navn jeg mener kun er relevante i en intern norsk sammenheng. :::Som du selv påpeker, har "bokmål" også blitt brukt om nynorsk. Det er jo minst like diskriminerende å kalle bokmål for bokmål sett fra et nynorsksynspunkt, ettersom nynorsk er like mye bokmål som bokmål/riksmål. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 1650 (UTC) ::::Ja, det stemmer jo at bokmål også har en nynorskhistorie. Og det finnes logisk (pedantisk) sett to norske ‘riksmål’ (de offisielle målformene bokmål og nynorsk (!)). Men navnet «bokmål» er nå engang i offisiell bruk, og en bør da kunne være litt pragmatisk også. :) Det konvensjonelle (og selvsagt dypt frustrerende) navnet på bokmål/riksmål på engelsk er Dano-Norwegian. Litt av en hengemyr, i grunnen... :( Siden termen «Dano-Norwegian» kan oppfattes som urettferdig av mange, har tendensen vært å unngå denne de siste årene. Språkrådet (som jeg er enig med i noen ting, men ikke i alle) anbefaler derfor termene Norwegian Nynorsk og Norwegian Bokmål. Siden dette også kan oppleves som urettferdig av noen, ble det i en diskusjon på interwiki-l for en tid siden vedtatt å kalle både bokmål (vidt definert) og nynorsk (vidt definert) «Norsk», med «bokmål/nynorsk» kun som kvalifiserende parentes. Jeg vet at du ikke er så glad i disse parentesformene, men det er såvidt jeg kan skjønne det pragmatisk sett mest «universelt spiselige» alternativet; ikke helt ulikt «English (US)», «English (UK)» «English (NZ)» bortsett fra den større språklige avstanden mellom de norske hovedvariantene. Et annet alternativ som eventuelt kunne vurderes, er «Norsk (BM)». -- [[Brukar:Olve|Olve]] 4. mar 2005 kl. 2043 (UTC) :::::Personlig har jeg ingenting imot begrepet Dano-Norwegian (jeg er glad i det danske språket, som jeg både skriver og taler flytende), men jeg er usikker på om det er noen konvensjonell betegnelse. Jeg har oppfattet at den først og fremst brukes av nynorskfolk. :::::Når det gjelder hva man skal kalle bokmål (en statlig rettskrivningsnormal) som sådan har jeg ikke noe problem med "Norsk (bokmål)". Men det stiller seg altså annerledes med ''språket'' som omfatter rettskrivningsnormalene bokmål og riksmål. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 4. mar 2005 kl. 2118 (UTC) == Kvar ligg plakaten? == Hei igjen. Eg lurte berre på kor plakaten du laga ligg lagra. [[:meta:User talk:Elian|Elian ønskjer]] å samla slikt materiale på meta. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 28. mar 2005 kl. 0203 (UTC) Det er lenkje til plakaten frå [[Wikipedia:Brukarportal]]. Sjølve fila ligg på [[Fil:Nynorsk wikipedia promo v5.pdf]]. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. mar 2005 kl. 0211 (UTC) :Fint. Takk. Det ligg no ei lenkje til denne på [[:meta:Promotion]]. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 28. mar 2005 kl. 0423 (UTC) == «Misbruk av tillit»? == Ang. din kommentar "Om no: vil beholde no: som domene, så er ikke misbruk av tillit veien å gå.". Formuleringen brukt i pressemeldingen var kopiert fra tidligere pressemeldinger og jeg tror ikke noen et sekund tenkte på at de misbrukte noens tillit. Forøvrig viser jeg til ditt eget fredsforslag som fikk bred tilslutning, hvor det gikk spesifikt frem at no: kan bruke det navnet vi ønsker i vår profilering. Dette er jo først og fremst et praktisk spørsmål: Skal vi nå frem med et budskap kan vi ikke ta med hele måldebatten i en kortfattet pressemelding som egentlig handler om noe helt annet, og de som vil lese om måldebatten og forholdet mellom no: og nn: kan gjøre det når de slår opp på Wikipedia. Jeg håper du innser at med din endring av teksten vil sjansen for at noen omtaler begivenheten bli mindre. Domenespørsmålet er heller neppe noe som angår nynorskwikipediaen. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 01:33 (UTC) :Kvifor i all verda skulle ei retting av ei uencyklopedisk utsegn gjere sjansen mindre for at nokon nemner høvet?? Ville du ha omtale av at Wikipedia sender ut pressemeldingar med unøyaktig informasjon? --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 12. juli 2005 kl. 02:02 (UTC) [[Fil:Nynorsk Wikipedia promo.jpg|thumb|180px|right|Promoplakat for [[Nynorsk Wikipedia]]. En trenger ikke å fortie sine naboer for å få et slagkraftig budskap.]] :Ja, Wolfram: Det går en hårfin linje mellom forglemmelse og fortielse. Og her sier du altså i rimelig rene ord at en sann versjon («den største av de to norske utgavene») er dårligere enn en usann versjon («den norske utgaven»). Du kaller en inkluderende, ærlig og redelig linje (som var en vesentlig del av Bokmålswikipediaens del av avtalen) et praktisk spørsmål som etter din logikk kan (eller til og med bør) utelates når det gjelder. Når det gjelder hva Bokmålswikipediaen vil kalle seg, så har jeg ikke sett noen beslutningsprosess der ennå. At Bokmålswikipediaen skulle ha noen enerett på domenenavnet no er, som både du og jeg vet, vås. Domenespørsmålet angår i høyeste grad Nynorsk Wikipedia, ettersom det ikke er en språkkode, men en landskode (jfr. «da» (landet Danmark) og «dk» (språket dansk); «se» (landet Sverige) og «sv» (språket svensk)...). ''Tillit'' er nettopp det det begynner å bli syltynt med når du forsvarer fortielse og forvrengning fordi du altså synes at resultatet blir litt mer salgbart. :Om du mener det er så vanvittig vanskelig å lage et slagkraftig budskap uten å ty til usannheter («den norske utgaven»), så ta gjerne en titt på Nynorsk Wikipedias promoplakat. Den nevner både bokmål, svensk og dansk uten at den blir traurig og uinteressant av den grunn. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 12. juli 2005 kl. 04:05 (UTC) ::Nynorsk Wikipedia er i en helt annen situasjon enn no.wikipedia, fordi den har et enkelt og greit navn som allerede inneholder «norsk». Som det står på forsiden er vi «norsk wikipedia på bokmål og riksmål». Men å bruke en slik formulering i en pressemelding vil virke veldig krøkkete overfor offentligheten. Også «den største av de to norske utgavene» vil trolig forvirre mange. Det er min mening at nynorsk wikipedia også vil være tjent med at det er enkelt og greit for publikum å finne frem til Wikipedia, og ikke minst at Wikipedia oppnår omtale i pressen. De som kommer til no: vil se lenken til nn: som noe av det første. ::Vi har forsøkt å føre en inkluderende linje, men jeg mener bestemt at hensynet til Wikipedia som helhet også må tas i betraktning og at det ikke er naturlig at nynorskhensyn skal gå foran i alt hva vi foretar oss på no:. Som nynorskentusiast er det sikkert lett å se et nynorskaspekt ved de fleste saker i samfunnet, men ærlig talt var nynorsk ikke noe jeg hadde i tankene i forbindelse med pressemeldingen, og jeg kan ikke se at nynorsk på noen vesentlig måte blir skadelidende. ::Angående domenet er det et domene som disponeres av no.wikipedia.org, og det er opp til den Wikipediaens brukere hva vi vil bruke det til. Jeg foreslår at dette emnet nå får ligge. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 15:19 (UTC) :::Vi kan la emnet ligge så lenge no:/nb: opptrer redelig. Å presentere det som «den norske utgaven» er absolutt ''ikke'' redelig. Jeg kan se at «en av de to norske utgavene» kan være språklig sett litt mindre slagkraftig. Men hva da med å rett og slett skrive «bokmålsutgaven» i stedet for «den norske utgaven»...? Dette er språklig sett kortere (og dermed mer slagktaftig) og det er minst like presist. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 12. juli 2005 kl. 17:56 (UTC) ::::«Bokmål» er et sekundært navn som bare refererer til en rettskrivningsnormal, språket er norsk og vi er først og fremst en norsk Wikipedia. Vi kan heller ikke diskriminere en av våre egne vedtatte målformer (riksmål) for å ikke diskriminere en målform brukt på en annen Wikipedia. Det burde særlig de som kjemper for nynorskens rettigheter være oppmerksom på. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 18:26 (UTC) :::::# Hvor stor prosentandel av brukerne på no:/nb: mener at «bokmål» ikke er dekkende for wikpediaens språkform? Mitt bestemte inntrykk er at det er en par&ndash;tre personer, og i første rekke du, som holder på at «riksmål» skal være en høyprofilert betegnelse brukt i denne sammenhengen. :::::# Hvordan er riksmål signifikant forskjellig fra konservativt bokmål? :::::# Ditt argument at «språket er norsk og vi er først og fremst en norsk Wikipedia» er akkurat like brukbart for herværende Wikipedia, og dermed ubrukbart som argument for forskjellsbehandling av de to wikipediaene vi snakker om. [[Brukar:Olve|Olve]] 12. juli 2005 kl. 19:11 (UTC) ::::::Riksmål er en målform som er mer utbredt enn nynorsk og har sin soleklare rett til å bli hørt og tatt hensyn til i minst samme grad som nynorsk. Forskjellene mellom riksmål og bokmål er mindre signifikante, men de er der og du kan begynne med å lese Cowards ''Riksmålsgrammatikk'' og ''Riksmålsordlisten'', eller sogar ta fatt på ''Norsk Riksmålsordbok''. Å ignorere riksmål er en dårlig strategi hvis man ønsker forståelse for eget minoritetsspråk. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 21:31 (UTC) ::::Hvis du kan gjøre det tankeeksperiment å snu på situasjonen, Wolfram, hva hadde du sagt da? Når det gjelder domenet www.wikipedia.no vil jeg påstå at det er eieren Daniel Mikkelsen hos Copyleft som disponerer det, ikke oss som holder til på no.wikipedia.org. Hva han ønsker å gjøre med det får være hans sak, men jeg har nå skrevet en e-post til han (og til [http://mail.wikipedia.org/mailman/listinfo/wikino-l wikino-l] og spurt han om den saken. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 12. juli 2005 kl. 20:49 (UTC) :::::Jeg har overhodet ikke noe problem med å snu på situasjonen: Hvis nynorsk hadde vært brukt av 90-92 % av befolkningen i Norge burde nynorsk vært på no:, Bjarte, med en tydelig lenke til den andre wikipediaen slik vi idag har til nn:. :::::Domenet wikipedia.no er stilt til disposisjon for no.wikipedia.org og ble registrert i forståelse med Jimbo og oss på no-wikipediaen for å unngå at uredelige personer kapret det. Jeg tviler på at Mikkelsen har noen intensjon om å være dommer i konflikten mellom no: og nn: [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 21:26 (UTC) :::::::Når det gjelder snuing av situasjonen: Et klart flertall av Norges befolkning har et talespråk som ligger nærmere nynorsk enn bokmål &mdash; samtidig som et klart flertall skriver bokmål heller enn nynorsk. Selv om mange som skriver bokmål bruker former som også kan brukes på riksmål, så er det mitt bestemte inntrykk at et klart flertall av disse identifiserer seg med bokmål snarere enn med riksmål. Du og et par andre insisterer på at riksmål ''må'' være med i navnet på Bokmålswikipediaen. Under avstemningen om interwikinavn var det et tydelig flertall som ikke ønsket ordet riksmål i interwikinavnet. Det er saktens mer å skrive, men jeg tror ikke at diskusjonen med deg er verdt strevet når du ikke engang klarer å innse at rettferdighet betyr ''likebehandling'' &mdash; ikke forfordeling av «majoriteten» (her definert på selektivt grunnlag). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 12. juli 2005 kl. 21:52 (UTC) ::::::::At to objekter skal ''like''behandles forutsetter at de faktisk er ''like''. Her ville det bety at 50 % av befolkningen bruker nynorsk og 50 % bokmål/riksmål. Dette er jo ikke tilfelle. Spekulasjoner om hva folks talespråk ligger nærmest synes jeg blir temmelig perifert. Derimot har vi i Norge et absolutt dominerende skriftspråk, som brukes i 92 % av alle publikasjoner. Å likebehandle det språket som brukes av 9 av 10 med det som brukes av 1 av 10 er diskriminering av majoritetsspråket og er ikke ''rettferdighet''. Hele poenget er at rene nynorskinteresser ikke kan fremmes på en slik måte at det går utover majoritetsspråket og dermed i alvorlig grad Wikipedia som helhet (som f.eks. de siste fremstøtene mot vår bruk av domenet wikipedia.no) [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 12. juli 2005 kl. 23:15 (UTC) :::::::::Hvordan i alle dager blir Bokmålswikipediaen diskriminert?!? Ved å møte motbør når den blir markedsført ved ''løgn''...?!? (Retorisk spørsmål.) :::::::::Om nynorsk hadde hatt posisjonen som det mest brukte skriftspråket i Norge, så hadde det fremdeles vært feil å legge det på landsdomenet no:. Wikipedia er nemlig ikke ment som et ''nasjonalistisk'' prosjekt (fri og bevare!), men som et ''kunnskapsprosjekt'' i ulike ''språklige'' utgaver. Derfor ligger da også svensk på språkkoden sv: og dansk på språkkoden da:. :::::::::Men nå foreslår jeg at du gir oss litt arbeidsro her, Wolfram. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 13. juli 2005 kl. 01:01 (UTC) ::::::::::Kjære deg, Olve, det var du som startet denne diskusjonen (på no:). Hvis du er beredt til å la den hvile er jeg såre fornøyd. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 13. juli 2005 kl. 01:29 (UTC) ::::::::::::Wolfram: Jeg rettet en stygg feil. Du forsvarte feilen og gav tydelig uttrykk for at PR er viktigere enn sanndruelighet. Denne diskusjonen har vært en interessant erfaring. Men nok er nok. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 13. juli 2005 kl. 02:23 (UTC) :::::::::::::Olve, her har du grunnen til at jeg flykta fra bokmålswikipediaen. [[Brukar:Ekko|Ekko]] 14. juli 2005 kl. 19:42 (UTC) ::::::::::::::Klar over det, ja... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 14. juli 2005 kl. 20:32 (UTC) :::::::::::::::Og kva som gjorde at eg etter å ha lese litt på begge blei så oppgitt over kva eg så på no.wiki at eg starta å skrive her. Passa bra au, eg har alltid leita etter ein grunn til å få litt skrivetrening i nynorsk. --{{Brukar:Kristaga/sign}} 14. juli 2005 kl. 21:09 (UTC) ---- == Demokrati == Hei! Bare en liten tanke sånn midt i luften her. Mener å ha hørt noen definere demokratiets bærekraft som majoritetens evne til å legge bånd på egen makt og beskytte minoritetsinteresser. Majoritetens rett er ikke nødvendigvis proporsjonal med majoritetens størrelse. Bare til ettertanke. God natt! Hilsen [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|<small>(Snakk)</small>]] 13. juli 2005 kl. 00:00 (UTC) :Godt sagt. God natt til deg òg! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 13. juli 2005 kl. 01:05 (UTC) == Norske aviser == Hei Olve! Eg ser du har jobba litt med [[Strilen]] og [[Avisa Nordhordland]]. Det som eg har lurt litt på, var om det ikkje kunne ha vore ein ide å vidare skille <nowiki>[[Kategori:Norske aviser]]</nowiki> opp i lokale aviser og riksaviser om dette var mogleg? --[[Brukar:Anders|Anders]] 10. august 2005 kl. 06:41 (UTC) == Fjerna interwiki lenker == Hei, eg fjerna interwikilenkene dine att. Trudde eg skulle få leggja inn ein kommentar, men det var ikkje mogleg så difor legg eg den her. Interwiki lenker fungerar ikkje på diskusjonssider, eg reknar med at intensjonen din var at dei skulle dukke opp til venstre slik som på vanlege artiklar.--[[User:Dittaeva|Dittaeva]] 14:00, 29 Sep 2004 (UTC) == Re: Velkommen == Takk for det!-- [[User:Vadakkan|Vadakkan]] == Vekas artikkel == Hei, eg har berre tatt initiativ og veld nokre artiklar kvar veke som eg tykte ikkje var for tynne, og som hadde bilete. Vonar du tykkjer dei har vore greie nok. Viss du vil ha ein annan enn den no er det ennå tid å endra det. (Eg gløymer lett månad og språk med liten bokstav på norsk!). :Hei [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]], artiklane er greie dei! :-) Skal seie frå om eg skulle komma på nokon glup idé, men tykkjer no elles at du gjer ein temmeleg god jobb der som eg ikkje har sett noko poeng i å blande meg borti... (Eg kjem sjølvsagt gjerne med forslag om du skulle sleppe opp for idéar eller bli lei av veljinga.) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 25. okt 2004 kl. 07:04 (UTC) == artikkel 1000 == huff da, eg trudde du hadde logga deg av, elles hadde eg latt deg få artikkel nummer 1000 med [[Karnatisk musikk]]. Det er jo noko meir eksotisk enn [[Sauda]], og litt meir utfyllande ... Kanskje det likevel var passande å la denne artikkelen få nummer tusen og ei(n) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 27. okt 2004 kl. 02:08 (UTC) :Artikkel 1001 passar bra for [[karnatisk musikk]] det... ;-) (Eg angrar (sjølvsagt) elles litt på at eg ikkje skreiv om ''alf laylah walaylah'' (1001 natt) i staden.) Har forresten skrive åt deg på diskusjonssida di òg. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 27. okt 2004 kl. 02:27 (UTC) == Translation of the week == Currently we have started a project on meta.wikipedia to get an article translated in as many wikipedias as possible every week. The article will be about a subject that usually gets rarely translated and has a lot of links to other subjects. Currently we have no-one to translate in your language. If someone is interested to participate please see: [[:meta:Translation of the week]] You can also submit articles from your own languages there that you think deserve translation, but have a small chance of it. The articles must not be to short and not to long and have lots of links to possible other articles! [[:en:user:Waerth]] :Eg melder meg på der - men andre kan sjølvsagt òg vera med og omsetja. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 8. nov 2004 kl. 20:59 (UTC) ::Fint! :-) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 8. nov 2004 kl. 21:30 (UTC) == Selje i Nordfjord? == Hei Ser du har flytta Selje over til Selje i Nordfjord. Dette ser merkeleg ut. det er fysrte gongen eg har sett dette. Det er i alle fall ikkje den vanlege måten å omtale denne kommuna på (i oppslagsverk eller andre stadar). Så vidt eg veit finst det berre èi Selje kommune. Det er mogeleg du veit om ein annan plass som heiter Selje, men eg meiner at den då vil vere så lite kjend at det ikkje vil vere fare for mistydingar...Føreslår difor at det vert endra til den originale formuleringa. :No er eg ikkje ''heilt'' sikker på kva det her er snakk om, men [[Selje]] er vel også eit [[tre]]? Kanskje de heller skulle opprette ei "fleirtydingsside" (disambiguation page) av [[Selje]], der de listar opp moglege tydingar og peikarar til dei rette stadene? Eg tykkjer eigentleg at både treet og kommunen har lik rett på [[Selje]], og i slike tilfeller er nok ei fleirtydingsside det beste alternativet. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 8. nov 2004 kl. 15:49 (UTC) ::Einig. Hadde tenkt å gjera dette, men gløymde steg to i farten... Skal gjera det no om ikkje nokon allereie har gjort det. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 8. nov 2004 kl. 18:25 (UTC) Slike sider blir i dag kalla for "peikarside", kva med å omdøypa det til "fleirtydingsside", dei fleste sider har jo peikarar.--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 8. nov 2004 kl. 18:37 (UTC) :Har irritert meg noko over at det er så vanskeleg å hugse namnet (eller dei skiftande namna) på denne malen. eg har ofte tenkt at disambig hadde vore lettare å hugse... Fleirtydingsside kunne vera brukande. Eller kanskje rett og slett Fleirtyding eller Fleirtydig? Det lyt vera lett å hugse, trur eg! :) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 8. nov 2004 kl. 19:42 (UTC) ::Eg tok feil, kan ikkje finna noko "peikarside", men fant "Sider med fleirtydige titlar" som eg har gjort om til "fleirtydingsside". Då står det att å laga [[Mal:fleirtyding]].--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. nov 2004 kl. 10:02 (UTC) Når me er inne på språk i brukarmiljøet, kva med å endra "del" til "bolk"? Ordet blir brukt av 'sectionedit' systemmeldinga som blir brukt i overskrifta når du redigerer ein seksjon/del/bolk av ei side slik som [http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Brukardiskusjon:Olve&action=edit&section=23 eg gjer no]. Eg tykkjer bolk er betre fordi ei side kan vera delt opp i mange deler og det gjer at det deler seg heilt her oppe i den todelte delen av kroppen min;)--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. nov 2004 kl. 10:02 (UTC) :Bolk er bra! :) Fleirtyding er òg greitt! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 15. nov 2004 kl. 10:11 (UTC) == Redigeringssamandrag == Hei Olve! Eg tykkjer eg kjenner deg godt nok no til å "klaga" litt, eller komma med eit forslag: Eg ville settja veldig stor pris på om du som største bidragsytar og førebilete for andre '''alltid legg inn noko i feltet for redigeringssamandrag'''. Det står litt om dette på [[:en:Wikipedia:Edit summary]], men det eg tykkjer er det største argumentet er at det gjer historikken til ei side '''mykje''' meir nyttig.--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 18. nov 2004 kl. 11:16 (UTC) :Skal prøve å hugse på det... :) Prøver å få dette prosjektet over den kritiske grensa med innhald og grovstruktur så fort som muleg, og da blir det nok stundom litt korte svingar på metasida av prosessen. (Det blir litt tungvint når ein skal leggja inn kategorien "Kommunar i Nordland" på 20-30 sider...) Skal no prøve å ta meg saman likevel! :) Gjev meg for ei stund no... Vi sn@kkast! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 18. nov 2004 kl. 11:28 (UTC) ::Dersom du likevel har [[:Kategori:Kommunar i Nordland]] inne i lim-inn-minnet kan du berre Ctrl-V-a han inn i samandraget òg. Det kvilar fingrane og burde vera forståeleg for dei fleste. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 18. nov 2004 kl. 18:51 (UTC) ::Tok ein titt på brukarbidragslista di Olve og du fortener vel eigentleg skryt, det var dei siste 50-100 redigeringane eg reagerte på, ellers stemmer eg i med Ranveig. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 18. nov 2004 kl. 20:35 (UTC) == Ønskjer deg òg ein god ferie :) (Og alle andre på nn!) == Ja, ein pust i bakken har eg òg teke. Gnisten ser ut til å ha tent bålet, så å seia ja, så det brenn godt her takka vere ein del ''eld''sjeler. Sjølv har eg blant anna studert ein del til eksamen i norsk helselovgivning og trygdemedisin som eg skal ta i Trondheim i byrjinga av Januar. Så du skal altså feira jul i Sambandsstatane, ja. Det var nettopp ein liten reportasje på NRK Søndagsrevyen om korleis mesteparten av julepynten i USA (og sikkert her) vert laga i Kina no, sjølv om det står God Bless America på han. Gud velsigna Sambandsstatane og resten av verda, og ha ein fin ferie! Hjarteleg helsing [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 20. des 2004 kl. 13:18 (UTC) == Wellcome :) == Thank you for your greeting! I've asked you about little thing on my [[Brukardiskusjon:Chepry|brukardiskusjon]]. --[[Brukar:Chepry|Chepry]] 3. jan 2005 kl. 09:45 (UTC) == Norsk (nynorsk) ambassadør == Hei Olve! Eg har sett deg og meg opp som ambassadørar for Norsk (nynorsk) Wikipedia på [[:m:Wikimedia Embassy|meta]], håpar det er greit. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 20. feb 2005 kl. 2137 (UTC) :Ja, det er da greitt for meg. Kva tykkjer andre om dette? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20. feb 2005 kl. 2214 (UTC) :Det er eigentleg ikkje nokon begrensingar for kor mange ambassadørar me kan ha (trur eg), men eg trur eigentleg [[Wikipedia:Ambassaden]] er viktigare (å byggja ut) enn ambassadørane. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 20. feb 2005 kl. 2236 (UTC) == Kvifor ikkje omdirigere? == Er det nokon spesiell grunn til at du brukar REDIRECT i staden for OMDIRIGER? Eg berre lurar? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 4. mar 2005 kl. 1233 (UTC) Nei, berre at eg redigerer svært aktivt på minst fem-seks språk og gjerne vil ha litt plass att i hjernen til å skrive noko fornuftig... ;-) Tykkjer at skjulte meldingar som desse er like greie anten dei er slik eller slik språkleg sett, og «redirect» verkar bra over alt. Så da blir det til at eg «tek ein spansk ein» og engelskar litt kring meg der vanlege brukarar ikkje plagast med det... :] -- [[Brukar:Olve|Olve]] 4. mar 2005 kl. 1248 (UTC) :OK. Det forstår eg godt. :-) --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 4. mar 2005 kl. 1255 (UTC) == Blokkering utan gjenteken sabotasje == Eg ser du har blokkert ein anonym brukar att. Så lenge det er snakk om eit enkelt tilfelle av sabotasje tykkjer eg ikkje du skal gjera dette, fordi: # Det har hendt før at sabotasje/tull har blitt retta opp att av sabotøren, dette kan han ikkje dersom han er blokkert (eg har vel ikkje særleg tru på at akkurat denne fyren ville gjort det, men...) # Det er godt mogleg at blokkering er meir "motiverande" for sabotøren enn å ikkje blokkere, og når sabotasjen ikkje blir gjenteken er det godt mogleg at blokkeringa rett og slett ikkje har nokon som helst effekt. # Fleire innternett-tilbydarar brukar [[NAT]]-liknande system som gjer at mange brukarar har same internettadressa, med ei blokkering vil det gå ut over dei også. # Eg ser helst at blokkeringsloggen vår er så kort som mogleg ;-) Dersom sabotasjen gjentek seg derimot... ---[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 7. mar 2005 kl. 2031 (UTC) Delvis einig, men ikkje heilt...: #Sabotasje i form av eitt tulleord i éin vanleg artikkel er ikkje grunnlag nok for blokkering. #Sabotasje av hovudordet på forsida er ein heilt annan sak. #Tidsavgrensa blokkering av éi IP-adresse inneber ein svært låg risiko for at nokon annan får problem. #Blokkeringsloggen inneheld éi einaste blokkering. Eg er derimot villig til å ha t.d. 6-timarsblokkering i staden for 24 timar. Eller kanskje til og med berre to timar... Hovudsaken er å gjera det klart for sabotøren og andre at vi følgjer med og at vi er glade for konstruktive innlegg og kontante mot usakleg tull. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 7. mar 2005 kl. 2127 (UTC) No treng ein vel ikkje blokkera for å vera kontant. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 25. apr 2005 kl. 1130 (UTC) == Har du sletterett på commons? == Kunne du sletta http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Metropolis-1926-change-of-workers.png for meg? --{{Brukar:Kristaga/sign}} 31. mar 2005 kl. 0231 (UTC) :Nei, eg har berre vanleg brukarstatus der... Det er berre her på nn: og på no:/nb: eg er med på admin-jobben. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 31. mar 2005 kl. 0238 (UTC) ::OK. Eg har markert bildet for hurtigsletting. Så får vi sjå kva som skjer. Men nå må eg leggje meg! God natt! --{{Brukar:Kristaga/sign}} 31. mar 2005 kl. 0253 (UTC) == Årstalssider == Ville berre nemne at du godt kan kopiere innhaldet på [[Mal:Årstal]] og bruka det som utgangspunkt for årstalssider. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 5. apr 2005 kl. 0826 (UTC) Aha!!! :-D Takk for tipset! :-) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 5. apr 2005 kl. 0828 (UTC) Hmm. Det ser ut til at årstalssidene er det som gjer at me har ei slik auke i artikkeltal for tida. Kva er det som gjer at dei tel, når dei ikkje har telt før? Kan det vere på grunn av spire- og årstalsmalane, eller kanskje listepunktet under overskriftene? Kunne du eksperimentert litt og sjå kva det er? [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. apr 2005 kl. 2325 (UTC) :::Eg trur det er interwikilenkjene... Elles så har dei mange slike sider utan konkrete data enno på no:/nb: og andre stader; dette er ein nødvendig del av ekspansjonen til eit verkeleg leksikon, så vi treng ikkje å føle at det er «ufortent». Eg har elles tenkt å gje meg med denne innleggjinga snart no &#8212; trur eg skal stoppe etter [[1230-åra]], og så fortsetje att når vi har passert dei 5000. Men da står sjølvsagt det store arbeidet med å fylle på med data att. :-) Eg har planer om å pøse på med datoar og år frå [[jødedommen]], [[sikhismen]], [[musikkhistorie|musikkhistoria]] og ymse anna når eg får tid. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 5. apr 2005 kl. 2335 (UTC) ::::Du gjer forresten ein flott jobb, Olve! Takk for at du tek på deg dette slitsame arbeidet. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. apr 2005 kl. 2337 (UTC) ::::::Mnja... Eg gjer det no delvis fordi tomme årstals-lenkjer får meg til å sjå raudt... ;-) [[Brukar:Olve|Olve]] 5. apr 2005 kl. 2339 (UTC) :Når det er sagt, er nok det nett grunnen til at til dømes den [[:sk:|slovakiske]] har vokse så veldig i det siste (sjå [[Wikipedia:Samfunnshuset|samfunnshuset]]). Sjå til dømes [http://sk.wikipedia.org/w/index.php?title=1159&action=history artikkelhistoria til 1159] eller andre år i middelalderen. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. apr 2005 kl. 2328 (UTC) ::Nå eksperimenterte eg litt sjølv. Og det ser ut til at sjølv med berre overskrifter og interwikiar, så tel artikkelen. Noko i teljingsalgoritmen må ha vorte endra. Ikkje noko me kan gjera med det ... [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. apr 2005 kl. 2332 (UTC) :::Det er nok interwikilenkjene slik som Olve skriv, og då treng det ikkje vera noko endring i forhold til før, for før vart det ikkje lagt inn interwikilenkjer på årstalssidene. Men dokumentert trur eg ikkje det er. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 6. apr 2005 kl. 1016 (UTC) :::: Så dersom me legg inn årstals-sider fram til år 600.000 med interwikilenkjer, blir me då størst? Ein fin jobb for ein robot :-) --[[Brukar:Bep|Bep]] 6. apr 2005 kl. 1621 (UTC) == klipp, lim > slett, flytt, er ikkje løysinga (trur eg) == Hei Olve, som du sikkert ser så har eg attoppretta ein del av historikken åt ei av sidene du sletta for å gjera plass for flytting osb. Eg tykkjer ikkje dette er ei optimal løysing, ettersom det betyr at to historikkar vert lagt delvis saman. Eg lurar difor på om du kanskje har gjort litt feil. Slik eg forstår det så omdirigerte [[Desteapta-te, române]] og [[Kde domov muj]] til dei korrekte språkformene ([[Deşteaptă-te, române!]] og [[Kde domov můj]]) før slettinga og [[Brukar:83.108.112.252]] sine endringar, og det var slik det skulle vera. Så kom [[Brukar:83.108.112.252]] som ikkje kan flytta artiklar sidan han/ho ikkje er logga inn og snudde om på situasjonen slik at den vart feil ifølge korrekt språkform-regelen ved hjelp av klipp og lim. Løysinga di var å sletta heile artikkelen med historikk under den korrekte forma slik at du kunne flytte artikkelen som stod under fornorska/forenkla språkform. Resultatet er at eine historikken vert gjøymd for alle andre enn oss administratorar. Slik eg ser det skulle løysinga di heller vore å tilbakerulla endringane gjort av Brukar:83.108.112.252. Har du noko mot at eg slettar, flyttar og attopprettar slik at det blir slik eg tykkjer det burde vore gjort (2 fullstendige historikkar, men korrekt artikkel under korrekt språkform, og omdirigering frå fornorska/forenkla språkform)? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 18. apr 2005 kl. 1751 (UTC) :Dette har du 100 % rett i &mdash; eg såg den første atteropprettinga di og slo meg for panna... :] Eg skulle ha gjort det slik, ja. Eg har sjølvsagt ikkje noko imot at du rettar opp denne flausa mi om du har tid! :] -- [[Brukar:Olve|Olve]] 18. apr 2005 kl. 1758 (UTC) ::Eg har prövd å retta opp i det no, men det er fint om du sjekkar sidene no og ser om det er rette versjonen eg har enda opp med. For å sjå historikken slik den er no er det mogleg du må velja ein versjon av historikken som du ikkje har sett på før slik som [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Kde_domov_m%C5%AFj&action=history&limit=500&offset=0 Kde domov můj], [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Kde_domov_muj&action=history&limit=500&offset=0 Kde domov muj], [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=De%C5%9Fteapt%C4%83-te%2C_rom%C3%A2ne%21&action=history&limit=500&offset=0 Deşteaptă-te, române!], [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Desteapta-te%2C_rom%C3%A2ne&action=history&limit=500&offset=0 Desteapta-te, române]. Håpar også at historikken for dei to Desteapta-teane er rett. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 18. apr 2005 kl. 2023 (UTC) == Plakat == Som du ser har eg oppretta [[Wikipedia:Marknadsføring]] og endra ein del på filskildringssidene til dei plakatrelaterte filene du har lasta opp. Dette gjorde eg fordi eg vart litt frustrert når eg ikke fann nokon skikkeleg måte å få redigert plakaten eller sjå historikken, no når eg har bruk for fila. Tanken min er at me brukar: * [[Wikipedia:Nynorsk Wikipedia promo]] til å redigere/utarbeide teksten (er klar over at dette ikkje treng passa med formatet i OpenOffice.org, men då fungerer det som forslag). * [[:Fil:Nynorsk Wikipedia promo.sxw]] til å oppbevare originalfila. Når ein ny versjon er klar skal den lastast opp under same namnet slik at ein har ein stad for alle versjonane. * [[Fildiskusjon:Nynorsk Wikipedia promo.sxw]] til diskutere utforming av plakaten. * [[:Fil:Nynorsk Wikipedia promo.pdf]] til å oppbevare [[PDF]]-versjonen. Når ein ny versjon er klar skal den lastast opp under same namnet slik at ein har ein stad for alle versjonane. * [[:Fil:Nynorsk Wikipedia promo.jpg]] til å oppbevare [[PDF]]-versjonen. Når ein ny versjon er klar skal den lastast opp under same namnet slik at ein har ein stad for alle versjonane. Eg tykkjer eigentleg JPG-versjonen bør vera så stor og bra at den kan brukast til utskrift for dei som ev. skulle ha problem med PDF, ein vil jo uansett bruka mini-funksjonen når ein skal bruka fila til å visa plakaten på web. Det hadde vore fint om du kunne lasta opp din siste versjon til desse sidene? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 25. apr 2005 kl. 1130 (UTC) Eg bør nemna at eg ikkje får kopiert frå PDF-versjonen av dokumentet (det ser ut til å kopiera binærversjonen eller noko slikt, har ikkje prøvd med noko anna enn [[Adobe Reader]]. OpenOffice.org-versjonen er altså det eg etterlyser mest her, resten kan eg eigentleg ordna sjølv. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. apr 2005 kl. 1507 (UTC) == Resten av 500-talet == Eg ville berre seie i frå om at eg tar med Norge og Utlandet på resten av 500-talet (7 sider), sidan eg har gjort det på dei andre 500-tals sidene. Etterpå det brukar eg berre Hendingar.<br> [[Brukar:Eirik|Eirik]] 3. mai 2005 kl. 1614 (UTC) == Kvifor? == Anar du kvifor somme artiklar ligg inne fleire gongar i <nowiki>[[Kategori:Olympiske leikar?]]</nowiki> <br> [[Brukar:Eirik|Eirik]] 8. mai 2005 kl. 1229 (UTC) :Det er visst nok eit insekt i programvaren som forhåpentlegvis er utrydda når neste versjon vert lagt inn på wikipedia-tenaren. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 8. mai 2005 kl. 1727 (UTC) == Riksvåpen == Er alle riksvåpen frie? [[Brukar:Eirik|Eirik]] 12. mai 2005 kl. 1320 (UTC) :Eg hugsar at det var ein diskusjon om dette, men kan ikkje finne han att i farten... :( [[Brukar:Olve|Olve]] 12. mai 2005 kl. 1851 (UTC) :: Riksvåpen er ikkje frie utan vidare, men du vil finna dei fleste på [[:Commons:|Commons]] trur eg. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 12. mai 2005 kl. 2025 (UTC) ::: Ja, det er vel omlag den konklusjonen eg meiner å hugse òg. Kjem du i hug kvar det var vi diskuterte dette, Guttorm? [[Brukar:Olve|Olve]] 12. mai 2005 kl. 2103 (UTC) ::::Kanskje det var kommunevåpen me diskuterte? Dei kom me fram til var frie. Men for riksvåpen gjeld regelen i landet dei tilhøyrer, og den er ikkje lett å finna. Mange våpen er derfor blitt sletta eller er i ferd med å bli det på Commons, dessverre. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 12. mai 2005 kl. 2213 (UTC) :::::For kommunevåpen kom vi kun fram til at dei er frie til bruk i eit prosjekt som Wikipedia, ikkje på generelt grunnlag. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 13. mai 2005 kl. 0711 (UTC) == Brukarspråkmalar == Hei! Desse brukarspråkmalane var kjekke. Kan henda du er på veg allereie, men gidd du leggja dei inn på ei passande underside av [[Wikipedia:Mal]] så eg ikkje gløymer dei? --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|<small>(Snakk)</small>]] 13. mai 2005 kl. 2240 (UTC) == Babel på en.wikipedia.org == Kunne du tenke deg å redigere nynorskrubrikkene i [[Wikipedia:Babel]] på en.wikipedia.org? Jeg kan legge det inn på flatt nynorsk, men jeg synes det beste ville vært om det ble gjort ordentlig. [[User:Leifern]] :Leifern, for å få ein vanleg brukarkonto, må du trykkja på lenkja oppe til høgre i skjermbiletet ([http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Spesial:Userlogin&returnto=Spesial:Userlogout lag ny brukarkonto/logg inn] og registrere namnet ditt (Leifern om du vil) med passord]). [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 15. mai 2005 kl. 2214 (UTC) ==Takk== Tusen takk for hjelpa! {{mono|1==D}} [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 19. mai 2005 kl. 0554 (UTC) == Kræsj!? == Er det berre hjå meg det er noko gale med hovudsida? Eg ser hovudsida slik:Menyen er kræsja med sjølve sida slik at det vert dobbel tekst. Viss dette er tilfelle hjå deg òg, veit du kva som er gale? --[[Brukar:Eirik|Eirik]] 25. mai 2005 kl. 1119 (UTC) :Ser fint ut her. Truleg berre litt serverhikke. Om du går til ei anna side, går tilbake att og klikkar på atteroppfrisk/refresh/reload eller kva det måtte heite i nettlsaren din, så burde det ordne seg ganske snart. :) [[Brukar:Olve|Olve]] 25. mai 2005 kl. 1126 (UTC) == Nok ein takk == Takk for tålmodig rettleiing og raske rettingar! --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 3. jun 2005 kl. 1439 (UTC) ==Follow the blue rabbit== You have a mail there : http://commons.wikimedia.org/wiki/User_talk:Olve [[Brukar:82.226.197.187|82.226.197.187]] 8. jun 2005 kl. 1748 (UTC) == Ny syntaks kjem ikkje til å tolka "character entities" == Hei Olve! [[:en:User:Lee Daniel Crocker|Lee Daniel Crocker]] (LDC) har lagt ut første kladd for ny syntaks til MediaWiki på [http://www.piclab.com/lee/index.php/Wiki_syntax_examples]. I framlegget går det fram såvidt eg kan skjøna frå [http://mail.wikipedia.org/pipermail/wikitech-l/2005-June/030183.html Dori] at html "charachter entities" slik som <nowiki>&</nowiki>nbsp<nowiki>;</nowiki> ikkje kjem til å fungera. Sjølv tykkjer eg dette er bra, eg kan ikkje heilt skjøna formålet med bruken av dei og trur dei er vanskelege for nybyrjarar å skjøna, men såvidt eg forstår så meinar du at det er forskjell på eit vanleg mellomrom og <nowiki>&</nowiki>nbsp<nowiki>;</nowiki> og at det er difor du brukar det. LDC blir sikkert glad for litt tilbakemelding om kvifor "character entities" bør brukast entan til [[e-post]]-adress hans (lee AT piclab DOT com), [http://www.piclab.com/lee/index.php/Talk:Wiki_syntax_examples diskusjonssida åt framlegget], eller på [http://mail.wikipedia.org/mailman/listinfo/wikitech-l wikitech-l]. (Og eg lurar også på det:)--[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 11. jun 2005 kl. 1721 (UTC) :Nedst på [http://www.piclab.com/lee/index.php/Wiki_syntax_examples sida åt framlegget] står dette: ::''HTML character entities like <nowiki>&</nowiki>amp<nowiki>;</nowiki> (&amp;) and <nowiki>&</nowiki>#x20<nowiki>;</nowiki> &#x20; are ignored by the parser, so they can be used,...etc'' :Såvidt eg kan skjøne betyr dette at det vil fungere akkurat som før. Parseren ignorerar desse karakterane og berre sender dei vidare, akkurat som idag. Det er attpåtil grunngjeve. Tolkinga i eposten du referarar skiljer seg heller ikkje ut i frå dette, såvidt eg kan sjå. Dori ser ut til å ynskje at dei '''ikkje''' skal ignorerast, men heller tolkast og kanskje òg fjernast. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 11. jun 2005 kl. 1816 (UTC) : OK, eg leste berre e-posten, ikkje sida:] De får sjå på denne vesle meldinga som ei lita nyhende om syntaks. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 11. jun 2005 kl. 1848 (UTC) :nbsp ER ulik vanleg mellomrom. Så vidt eg skjønar står nbsp for "non-breaking space character", og skilnaden er den at dersom den er på enden av ei line, får ein likevel ikkje lineskift der. Dette kan vera nyttig dersom ein til dømes ønskjer å skilja einarane frå tusenarane. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 11. jun 2005 kl. 2257 (UTC) :: Javel, det visste sikkert LDC, men ikkje eg! Hadde eg visst korleis eg skal skriva "HTML character entities" på nynorsk, så hadde eg skrive ein artikkel om [[nbsp]] med det same. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 11. jun 2005 kl. 2310 (UTC) :::Ja, &amp;nbsp; er nyttig som tusenskilje (son Bjarte nemnte) eller mellom eit tal og eit prosentteikn &ndash; i slike fall skal det vera mellomrom på norsk, men det skal aldri vera lineskift ved dette mellomrommet... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 11. jun 2005 kl. 2325 (UTC) == Galleri == Desse galleria dine er jo rettleg ei lyst for augo, verkjeleg noko å visa fram etterkvart! Etterkvart kan me kanskje leggja inn lenkjer til lydklipp i kommentarane også! --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. jun 2005 kl. 1349 (UTC) == Omdirigeringar == Hei Olve! Eg har lagt merke til at du er særs flittig på omdirigeringssider. Det er godt at me har mange omdiringeringssider der det trengst, men av og til lurer eg på om du ikkje gjer meir arbeid enn du eigentleg treng? Eg tykkjer eigentleg at det berre er nødvendig med ei omdirigeringsside dersom det kunne tenkjast at nokon kom til å i det heile teke nokon gong leita etter ein artikkel med dét namnet her. Sannsynet for at nokon kjem til å skriva Чернівці inn i søkefeltet her på nn når dei leitar etter Tsjernivtsi er minimal skulle ein tru? [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 21. jun 2005 kl. 0544 (UTC) :Ein annan ting eg tenkte å spørja om, og som ligg i same leia, er omdirigeringane dine frå andre skandinaviske språk. Ser du på dette som eit ledd i skanwikifiseringa? Det er kanskje noko me kunne ta ein debatt om, men eg er langt frå sikker på om eg er samd at det er verd strevet. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 21. jun 2005 kl. 0547 (UTC) ::Av eiga erfaring veit eg at det hender rett som det er at eg veit namnet på ein by e.a. på originalspråket, men ikkje på «offisiell norsk». Mange ord lånte frå språk med andre alfabet kan stavast på over ti ulike måtar på norsk. (Og det er utan openberre stavefeil...!) Tilsvarande gjeld sjølvsagt på andre språk òg. Det hender ofte at eg slår opp på både seks og sju potensielle oppslagsformer før eg finn artiklar eg leitar etter på engelsk. Dette hendte t.d. da eg leita etter artikkelen som svarar til [[Tisj‘á beáb]] her på nn:. Frå den interne søkjemotoren på heimesida mi og frå nettstatistikken veit eg kor mange ulike former folk søkjer etter i praksis på mine «private» sider. Og både på nn: og no:/nb: har eg gjennom korrektur sett kor mange ulike oppfatningar (rett eller ikkje) aktive brukarar har om kva som er «rett» nynorsk eller bokmål. ::På ein del område er vi den definitivt mest spesialiserte Wikipediaen i Skandinavia. Dette gjeld område som ikkje-kristne religionar, astronomi, politikk (særleg på venstresida m.a. på grunn av Erling) og mykje anna. På desse områda meiner eg at det kan vera kjekt (men sjølvsagt ikkje absolutt påkravd) å gjera det lett for andre skandinavar å finne fram. I mange fall har vi òg ein annan redaksjonell profil og tildels ulik tilnærming. Sjå t.d. artiklane om andre verdskrigen her og på no:. I slike fall er det nyttig at folk som søkjer på bokmålsformer i Google kan finne artiklane våre. ::Kvar tilvisingsside genererer eit potensielt treff på søk i Google. Ved å ha oppslagsformer (inkludert tilvisingsformer) på alle variantar av nynorsk, og i emne der vi er «ekstra eineståande» sikrar vi eit høgast muleg tal treff frå folk som er interesserte i emna dei søkjer på. Dermed er vi på god veg til å verve fleire skribentar. ::Det er relativt lite ekstraarbeid med å laga slike tilvisingar. Det er berre å gå tilbake i nettlesaren og leggje inn andre former i den URL-en som sluttar med ...edit og redigere inn den alternative oppslagsforma. Eg vil ikkje på nokon måte «tvinge» nokon dom helst til å gjera liknande lenkjearbeid. Men eg trur altså at denne relativt litle arbeidsinnsatsen &mdash; som eg gjerne gjer når eg sit og tenkjer etter andre ting å skrive lengre artiklar om &mdash; har viktige nok resultat og slit lite nok på nettenarane til at det er verdt arbeidet. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 21. jun 2005 kl. 1045 (UTC) == Oppdatert LanguageNn.php == I dag tidleg laga eg ein patch til LanguageNn.php med dei siste oppdateringane dine som eg la ut på bugzilla. Adressa til buggen på bugzilla ligg på brukardiskusjonen min. Eg ser at du har vore inne og bede om å få tinga fiksa på den gamle buggen. Fint om du kunne gå inn på den gamle og referera til den nye, samtidig som du ev. stemmer på den nye. Helsing Guttorm == Copyright == Berre eit lite spørsmål: Kan brukaren på [[:en:|en:]] som har laga [[:en:Image:Rockpaperscissorschart.jpg|denne fila]] ha copyright på ho, sidan han har brukt PD/GFDL-bilete og "sett saman"? Viss han har copyright på det burde det iallefall ikkje liggje på en: i det heile. Eg lurer på dette, sidan eg hadde tenkt å omsette teksten på biletet til nynorsk ([[Stein, saks, papir]] er Vekas omsetjing denne veka) og laste det opp her, før eg såg at han hadde copyright på det. -- [[Brukar:Eirik|Eirik]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]]]] 27. jun 2005 kl. 0950 (UTC) :Eg stussar litt på dette òg. Men sidan brukaren som laga det spesifikt motseier seg bruk av biletet utanom Wikipedia er det problematisk for oss å taka det i bruk her. No er dette biletet ikkje så overvettes vakkert heller, så det skulle vera ei smal sak å setja saman eit betre bilete når du likevel har tenkt å omsetje teksten... :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 27. jun 2005 kl. 1549 (UTC) Kan du ta ein kikk på http://nn.wikipedia.org/wiki/Fildiskusjon:Arbeidarpartiet_partileiar.jpg [[Brukar:Hogne|Hogne]] 27. jun 2005 kl. 1942 (UTC) == &laquo;Verdsdelske land&raquo;? == Heisann! Vi hadde jo ein liten ryddeaksjon i går. No la eg merke til at det står &laquo;Land i Asia&raquo; osv. Burde vel stått &laquo;Asiatiske land&raquo; òg, sidan det står &laquo;Asiatiske byar&raquo;? Eg er i så fall med på ryddeaksjon ein annan dag, men akkurat no skal eg leggje meg... Vart så trøytt i morges, sjø. ;) --[[Brukar:Erlend|Erlend]] 7. juli 2005 21:25 (UTC) :Halloen :-) Ja, no vart eg litt i tvil òg... Synest eigentleg at [[:Kategori:Øyar i Europa]], [[:Kategori:Byar i Europa]] og [[:Kategori:Land i Europa]] kling vel så bra som [[:Kategori:Europeiske øyar]], [[:Kategori:Europeiske byar]] og [[:Kategori:Europeiske land]]... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 7. juli 2005 21:30 (UTC) :Godnatt, forresten. |-) [[Brukar:Olve|Olve]] 7. juli 2005 21:31 (UTC) ::M-m. Eg er forsåvidt einig i at &laquo;i verdsdel&raquo;-forma nok er best... Iallfall når eg uttalar det. Så viss det ikkje spolerer noko tidlegare vedtak for mykje, er eg for å endre til det. Men uansett er det viktigaste at ein er konsekvent i høve til ulike geografiske uttrykk (byar, øyar, land)! Jaja, da må vi gå inn i ein del av by-kategoriane att. :) God natt! :e) --[[Brukar:Erlend|Erlend]] 7. juli 2005 21:39 (UTC) :: Einig med Erlend at me bør vera konsekvente. Eg tykkjer me bør halda oss til &laquo;i verdsdel&raquo;-forma slik at det passar til &laquo;i land&raquo;. Det var pga. bruken av &laquo;i land&raquo; at eg brukte [[:kategori:øyer i Europa]] på [[Irland]] (visste ikkje at ''øyar'' er hovudform), eg sjekka ikkje kva som var brukt før for øyer. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 8. juli 2005 09:21 (UTC) :::Ja, det var da eg såg kategorisetjinga di at eg begynte å fundere på dette... Namnet [[:Kategori:Øyar i Europa]] kling mykje meir logisk, synest eg. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 8. juli 2005 19:02 (UTC) Eg trur ikkje eg har lest gjennom heile diskusjonen som førte fram til "land i verdsdel", så det er mogleg eg repeterar noko no: Grunnen til at eg føretrekk denne måten å skriva det på er at det er mindre potensiale for krangel, det er tydlegare. Eg kan t.d. tenka meg krangel om [[Tyrkia]] er eit europeisk elle asiatisk land, men det er neppe nokon som er ueinige i at det er eit land i både Asia og Europa. I Aust-europa kan ein tenkje seg mykje krangel om grenser, tyske byar i Dannmark, Polen, osb. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 9. juli 2005 11:53 (UTC) == Sauer på Runde == Eg berre lurer på kvifor du har lasta opp biletet med eit uvenleg tal fremst i filnamnet? Eg hadde forstått om det hadde vore originalfilnamnet, men det er det jo ikkje. Fann forresten ut at same fotografen har fleire bilete frå Runde tilgjengeleg på same staden. Reknar med å laste dei opp og nytte dei i næraste framtid. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 9. juli 2005 kl. 20:15 (UTC) :Eg lasta opp biletet med namnet det hadde da eg lasta det ned.... :] Kor venleg eller uvenleg talet er har eg ikkje noka meining om. ;-) Men sauene ser no svært venlege ut, da! Det er elles fint at du vil laste opp fleire bilete (til Commons, håpar eg &mdash; til glede for alle!)! :-D [[Brukar:Olve|Olve]] 9. juli 2005 kl. 20:23 (UTC) == Promoplakat-tekst == Eg kunne godt tenkt meg å bruka noko av teksten i promoplakaten til pressemeldinga om 10 000 artiklar, i tilleg til at eg ev. kunne tenkt meg å gjera endringar. Problemet er som før at teksten ikkje let seg kopiera (for meg, i det minste). Kunne du tenkt deg å leggja den ut på [[Wikipedia:Nynorsk Wikipedia promo]]? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 19. juli 2005 kl. 20:03 (UTC) :.odt verkar visst stadig ikkje.... Skal prøve å få det til likevel &mdash; truleg i morgon. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20. juli 2005 kl. 03:04 (UTC) :: No tenkte eg i første omgang på at du kunne kopiera teksten inn på den nemde sida, men ei fil er jo endå betre :-) --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 20. juli 2005 kl. 07:10 (UTC) :: Kva med å sende meg [[fil]]a per [[e-post]]? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 25. juli 2005 kl. 12:33 (UTC) Apropos promoplakat (unnskyld halvvegs off-topic); viss det er greit for andre å gjere endringar (har du frigjeve den under t.d. GFDL?), kan du legge ut kjeldefila? Eg kunne tenkt meg å gjere små endringar (lage målnøytral overskrift (men behalde resten av teksta på nynorsk), skrive nokre «lokale» artikkeleksemplar for å pirre nysgjerrigheita til folk meir, etc.), og så henge den opp på biblioteket, fylkeshusa og andre lokale tumleplassar for intellektuelle. ;-) &ndash; [[Brukar:Pladask|Pladask]] 25. juli 2005 kl. 13:25 (UTC) (Eg har forresten sendt deg e-postadressa mi.) ::::E-postadressa di verka ikkje da eg prøvde å sende deg e-post akkurat no. [[Brukar:Olve|Olve]] 25. juli 2005 kl. 21:41 (UTC) :No sit eg (endeleg) og redigerer på plakaten og gjer klart til ny opplasting. Eg har nedgradert filversjonen til .sxw og driv akkurat og oppdaterer statistikken. Opplasting av fila i sxw- og pdf-format skulle vera unnagjort i løpet av den neste halvtimen, trur eg. :-) Redigering og lokal tilpassing er sjølvsagt greitt. Berre pass på å unngå skrivefeil eller inkonsekvent språk, sidan vi er best tent med at folk har eit mest muleg solid inntrykk av [[Nynorsk Wikipedia]] (og Wikipedia generelt, sjølvsagt). Eg tek meir enn gjerne jobben med ei kjapp korrekturlesing med utgangspunkt i den modifiserte sxw-fila. Adressa mi er utne AT nvg.org. (Men send ikkje Microsoft Word-filer &mdash; slike likar eg ikkje å opne pga. virusrisiko.) [[Brukar:Olve|Olve]] 25. juli 2005 kl. 20:54 (UTC) :Oppdatering unnagjort og filer opplasta! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 25. juli 2005 kl. 21:32 (UTC) == Namn på landskapskategoriane == Eg såg diverre for seint at kategori:Setesdal vart ein dobbeltgjengarkategori, det finnest allereide ein Kategori:Setesdalen. Me kan vel ikkje ha begge så det må sanerast og slåast samen. Dei fleste andre landskapskategoriane med 'dal' i er i bestemt form; (Dalane), Gudbrandsdalen, Østerdalen og Stjørdalen, men Namdal og Romsdal er i ubestemt form. Og av dei er det for meg berre Namdal som like så godt kunne ha vore i den andre forma, Namdalen. For meg kan også Setesdal/en-kategorien like godt heite Setesdal som Setesdalen. På en.wikipedia heiter kategorien Setesdal, i Store Norske Leksikon heiter artikkelen Setesdal, i Caplex heiter artikkelen Setesdal, men ingen av dei er på nynorsk. Kva skal kategoriane heite: *Setesdal eller Setesdalen *Numedal eller Numedalen *Hallingdal eller Hallingdalen *Gauldal eller Gauldalen *Orkdal eller Orkdalen (det er allereide en kategori Orkdal for Orkdal kommune) *Namdal eller Namdalen (det er allereie ein kategori Namdal med underkategori Ytre Namdal) *Stjørdal eller Stjørdalen (det er allereide ein kategori Stjørdal for Stjørdal kommune, og ein kategori Stjørdalen for landskapet.) *Glåmdal eller Glåmdalen? Og er alle desse landskap på linje med for eksempel Vesterålen og Nordmøre? Engelsk Wikipedia, kategorien Landscapes of Norway: http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Landscapes_of_Norway --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 20. juli 2005 kl. 17:11 (UTC) ::Tja... [[Romsdal]] som fogderinamn i motsetnad til [[Romsdalen]] som dalnamn er greitt, trur eg. Når det gjeld dei andre, så er eg i tvil om kva som er best, men heller nok mot dalføret [[Orkdalen]], landskapet [[Orkdal]] og kommunen [[Orkdal kommune]]. Kanskje burde vi halde på ubunden form i landskapsnamn, med bunden form for dalføreartiklar og «xyz kommune» for kommunar med denne typen fleirtydige namn...(?) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 21. juli 2005 kl. 06:35 (UTC) == wikinews == Jeg var innom Wikinews-siden på meta og [http://meta.wikimedia.org/wiki/Wikinews/Start_a_new_edition#Scandinavian_.28sv.2C_da_and_no.2C_incl._nb_and_nn.29 din kommentar] fra mai. Har det skjedd noe i denne saken siden dengang? Kravet for å starte en ny Wikinews er jo 5 underskrifter. Det hadde vært fryktelig spennende med et slikt skandinavisk samarbeidsprosjekt. [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 21. juli 2005 kl. 06:24 (UTC) :Ja, det hadde vært fint om det lot seg gjøre... :) Jeg har så smått begynt å gi opp, men om noen skulle greie å puste liv i diskusjonen og greie å få opprettet dette svært overmodne prosjektet, så hadde det vært fint! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 21. juli 2005 kl. 06:28 (UTC) == interwikies == I have submited a code patch to the mediawiki [http://bugzilla.wikimedia.org/show_bug.cgi?id=2867 bug2867] to organize interwikies dynamically per site's configuration language file. Vote for it, and/or promote it any other way :) --[[Brukar:Yurik|Yurik]] 24. juli 2005 kl. 02:27 (UTC) :Great! :-D [[Brukar:Olve|Olve]] 24. juli 2005 kl. 03:02 (UTC) == Logo == Sholem aleykhem, I was just wondering what happened to your logo at nn? abi gezunt. --[[Brukar:Node ue|Node ue]] (please respond [[:haw:User talk:Node ue|here]]) == Gratulerer == Hei Olve! Gratulerer med artikkel nummer 10 000! Dette var gildt. Kanskje me må få til noko med [[Wikipedia:Marknadsføring/Nynorsk Wikipedia passerer 10 000 artiklar]] no! Har du lyst å snakka på telefonen eller skype, det har vore ei stund no. :) Send meg ein e-mail med telefonnummer. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 7. august 2005 kl. 06:53 (UTC) :Ja, no er vi endeleg femsifra! Det er temmeleg seint her og eg bør vel komma meg til sengs så snart som råd (men litt meir etterarbeid står att (gjesp))... Men vi kan gjerne ta ein prat i morgon &mdash; helst mellom 14:00 og 22:00 lokal tid her i Austlege Junaiten, men om dette passar dårleg med sydneytida, så kan du gjerne føreslå ei anna tid. Eg skal sende deg ein e-post med telefonnummeret hit. Vi lyt elles arbeide med pressemeldinga no ja &mdash; hadde vore fint å ha ho klar til måndagsmorgonen norsk tid. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 7. august 2005 kl. 07:04 (UTC) :Vel blåst! No må du leggja deg! :) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 7. august 2005 kl. 09:18 (UTC) == Oppdatering av LanguageNn.php == Som eg har skrive på [[Wikipedia:samfunnshuset|samfunnshuset]] så planlegg eg å lasta opp oppdatering til LanguageNn.php om ikkje så lenge. Sidan det er to ulike versjonar av [[MediaWiki]] som skal oppdaterast (1.5 og CVS HEAD), legg eg inn nye omsetjingar i to omgangar. Første omgang er ferdig, andre omgang tenkte eg å byrja etter at du har sett gjennom første omgang. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 22. august 2005 kl. 09:23 (UTC) :Ser fint ut dette. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 22. august 2005 kl. 17:19 (UTC) : Flott. Er no ferdig med andre omgang. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 23. august 2005 kl. 10:51 (UTC) :: Ser bra ut dette òg. :-) Einaste tingen eg lurar litt på er «'loginreqlink' => 'logge inn',»: Veit du kva samanheng dette står i? Om det er ei lenkje som blir ståande åleine, er det truleg betre å ha imperativen «logg inn». Men om det er ei lenkje som blir sett inn i forklarande tekst, så er infinitiven «logge inn» bra. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 23. august 2005 kl. 17:16 (UTC) == Logoen til Herøynytt == Eg er litt i tvil om logoen til Herøynytt, som vart opplasta av Alekspe kan nyttast, kva seier du? {{Brukar:Eirik/sign}} 28. august 2005 kl. 08:46 (UTC) :Einig med deg. Trur nok at han berre kan brukast om det lèt seg gjera å få eit skriftleg løyve frå avisleiinga om at dei frigjev han etter ein av dei kompatible lisensane &mdash; i praksis PD, GNU-FDL (GFDL) eller CC. Tvilar på at dette lèt seg gjera, men prøv gjerne om du (el. nokon andre) vil. I mellomtida er nok denne logoen å sjå som ufri. :] [[Brukar:Olve|Olve]] 28. august 2005 kl. 09:08 (UTC) ::Vil berre påpeike at eg trur at [[Brukar:Alekspe]] er redaktøren i [[Herøynytt]]. -- [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 29. august 2005 kl. 07:13 (UTC) :::Kan godt hende det. Men om dette biletet skal bli ståande må rette vedkommande (t.d. han/ho, med andre ord) merke biletet med ein kompatibel lisens. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 29. august 2005 kl. 07:16 (UTC) == Skandium == Ja, det er bra at nokon følgjer med når andre har tåkedottar i augo etter språksprik... :-) --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|<small>(Snakk)</small>]] 3. september 2005 kl. 03:54 (UTC) == Fonetisk staving og doble omdirigeringar == Sit her og ser litt på [[Spesial:DoubleRedirects|doble omdirigeringar]]. Der er det mellom anna mange, mange som viser til jødiske omgrep med mange rare teikn. Eg er ikkje viss på om det er så bra å gjera det ''så'' nøyaktig i titlar. H med prikk under er til dømes ikkje ein bokstav eg kjenner, og så vidt eg veit ikkje ein norsk bokstav i det heile. Kanskje det er like greit å stava orda på norskare vis, så kan den rette uttalen koma i fonetisk skrift i artikkelen? Eg har i alle fall lete dei doble omdirigeringane stå til me får avklart dette. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 28. sep. 2005 kl. 11:32 (UTC) :Nja... &#7716; er no i og for seg ingen ''engelsk'' bokstav heller, for den saks skuld. Like fullt er det ein vedteken standard i samband med m.a. ''[[Encyclopedia Judaica]]'' og [[konservativ jødedom|den konservative rørsla av amerikansk jødedom]] at ein i leksikon, fagartiklar og (den engelske teksten av) [[siddúr|bønebøker]] brukar denne h-en med prikk under i kombinasjon med ikkje-vitskaplege transkripsjonar som ''sh'' &mdash; t.d. «she&#7717;itah». Det er vel elles ikkje noko unorskare å skrive eit punktum under ''h'' enn å skrive eit punktum under ''e''...? ;-) I mange norske ordlister finn ein oppslagsord som t.d. «bibliotẹk» eller «avịs». Eg har ordna opp i omdirigeringane for no. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. sep. 2005 kl. 16:45 (UTC) ::Sjølv om prikkane blir brukt til å markera trykk blir vel ikkje «bibliotẹk» ein rett norsk stavemåte? Eg trudde me var blitt einige om å bruka norsk rettskriving i oppslagsord. ::Elles er ikkje engelsk eit språk me bør etterapa når det gjeld ordlån -- det er jo eit sant virvar av latinske, greske, latinskgreske for ikkje å snakka om gresklatinske bøyingar, med litt hebraisk og italiensk innimellom. Derfor synest eg ikkje at til dømes «[[askenasim]]», som er vanskeleg å bøya på norsk og umogleg å forstå for den som ikkje allereie kjenner ordet, er noka god erstatting for «[[askenasiske jødar]]», særleg ikkje i kategoriar. Men eg har ikkje tenkt å skriva så mykje om jødedom, så eg skal ikkje leggja meg for mykje opp i namngjevinga. Bare litt. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 28. sep. 2005 kl. 17:20 (UTC) : Men kva er så det [[norsk alfabet|norske alfabetet]] og kva er det som er [[norsk rettskriving]]? Eg òg reagerar litt slik som Ranveig, men ikkje avgrensa til jødiske emne. Eg trur me alle er einige i at me berre brukar bokstavar frå det [[det latinske alfabetet|latinske]]/norske alfabetet i titlar/oppføringsord (eller?). Då er spørsmålet om me skal begrensa oss til nokre få [[aksentteikn]], til dømes dei som er brukt i [[nynorskordboka]]? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. sep. 2005 kl. 12:58 (UTC) ::[[Språkrådet]] tilrår m.a. skrivemåtane Palagruža, Plzeň, Poznań, Přibram, Priština, Reyðarfjörður, Rättvik og Þistilfjörður. Eg ser ikkje nokon grunn til at vi skal vera «gjerrigare» her... :) Eller er ikkje Språkrådet si norske rettskriving god nok...? ;-) [[Brukar:Olve|Olve]] 30. sep. 2005 kl. 02:37 (UTC) :::Særnamn er éin ting, samnamn noko ganske anna. Framlegget til Guttorm synest eg er ei god retningsline for alt anna enn særnamn. Poenget med aksentteikn er at dei skal hjelp på uttalen, ikkje gjera ordet vanskelegare å lesa. Dette gjeld sjølvsagt ikkje bare jødiske omgrep -- eg synest heller ikkje me skal skriva tamilske retroflekse l-ar med prikk under, for kven i alle dagar veit kva det tyder? :::Me er vel alt blitt einige om å halda oss til «hovudformer» i artikkeltitlar og kategorinamn. Dessverre verker det ikkje som Nynorskordboka kan hjelpa oss med namn på jødiske omgrep -- det einaste eg finn, er at dei ser ut til å meina at rette stavemåten for den jødiske kviledagen er «[[sabbat]]». Altså fornorsking der me ikkje driv med namn. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 30. sep. 2005 kl. 06:39 (UTC) == Rullar attende tomromsendringar og liten skrift == Hei Olve! Eg rullar attende tomromsendringane dine på utvald artikkel-malane. Når du tok vekk tomromma, tok du òg vekk nokre viktige <nowiki></div></nowiki>-taggar som lett kan rota til ting for folk med vevlesarar som tolkar ting strengt. Dessutan trur eg dei tomromma er viktige for presentasjonen i det heile teke. Eg har kommentert litt om kva eg meiner på [[Diskusjon:Hovudside]], òg når det gjeld det med lita skrift. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 30. okt. 2005 kl. 08:11 (UTC) == Nytt møte med ABM-utvikling == Hei Olve! Du burde ta ein titt på dette: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#Nytt_m.C3.B8te_med_ABM-utvikling.2C_konkretisering Du har jo ofte snakka om det å verta betalt for utvikling av artiklar osb. :) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 3. nov. 2005 kl. 02:45 (UTC) ==Skanwiki/Interwiki== No har vi ein ny robot som øydelegg skanwiki/interwiki, sjå [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Grevinnen_og_hovmesteren&diff=92363&oldid=80798]. Kva skal vi gjere med dette? :I og med [[Wikipedia:Interwiki|at skan- og interwikireglane her er endra]], så er det ikkje så ille kva Zwobot gjer. Om nokon kan gå etter med litt etterrakster, så hadde det vore fint. Kort sagt, så kan taggane ::<nowiki><!-- skanwiki --> <!-- interwiki --></nowiki> :erstattast med enkelttaggen ::<nowiki><!-- interwiki (no,sv,da first; then other languages alphabetically by name) --></nowiki> :-- [[Brukar:Olve|Olve]] 18. des. 2005 kl. 09:30 (UTC) == Re: Velkommen! == Takk for hyggeleg velkomstmelding! Det kjem nok fleire artiklar frå meg med tider og stunder... -- [[User:Zapf|Zapf]] == Om retting av artiklar ([[Epost]]) == ''Kjapp kommentar:'' Eg har ikkje tenkt å gjere om endringar, sidan du faktisk retta ein heil del feil i artikkelen ;-) Men eg må likevel påpeike for framtida at ord som '''stader'''/'''stadar''', '''det her'''/'''dette''', '''mogeleg'''/'''mogleg''' og '''utover'''/'''ut over''' alle er å finne i ordboka, og difor fullt brukbare i Nn.wiki - difor ikkje naudsynt å endre. Men som sagt; du retta opp i ein del ting som trengdes å rettast òg (ikkje óg - veit ikkje kvar eg tek det frå :-)) {{Brukar:Kurtber/sign}} 27. des. 2005 kl. 17:34 (UTC) :Hmm... Du har jammen rett &mdash; ''mogeleg'' er visst lovleg! :] Når det gjeld ''det her'', så står rettnok både ''det'' og ''her'' i ''[Nynorskordboka]]'', men eg er likevel ikkje overtydd om at det er godt skriftspråk å skrive ''det her'' i staden for ''dette''. ''Ut over'' og ''utover'' kan ha litt ulik tyding. ''Stadar'' er teknisk sett «lovleg» som sideform, men det skjer no litt i augo, da. Når dét er det einaste eg reagerer på i sjølve artikkelteksten, så lèt eg det stå, men når det er andre ting å taka fatt på, så brukar eg å endre dette òg, sidan det ''i dei spesifikke falla'' ofte er snakk om at folk ikkje kan nynorskgrammatikken sin heller enn at dei har gjort eit bevisst val. Men kanskje var eg litt for ivrig i dette fallet...? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. des. 2005 kl. 00:01 (UTC) ::Eg trur ''mogeleg'' er ei meir ''klassisk'' form enn ''mogleg'' (for alt det har å seia...), og stilistikken i ''det her'' andsynes ''dette'' er vondt å døma om. Hugsa at ''dette'' ikkje gjev rom åt å skilja mellom ''det her'' og ''det der'' (anna ein skriv ''dette her'' og ''dette der'' og då er ein like langt komen). I og med at mange målføre ikkje har ordet ''dette'' i det heile, men slikt som ''det her'' eller ''herre'' eller ''heranne'' (skal skrivast ''herne'' trur eg) i staden, trur eg ikkje einsretting er vegen å fara her. Eg for min del vil slå eit slag for skifterikdomen i dette stykket, og tykkjer ein gjerne må nytta ut dei ulike seiemåtane som er, og gjerne endåtil om kvarandre. --[[Brukar:Berre ei sleggje|Berre ei sleggje]] 28. des. 2005 kl. 01:49 (UTC) :::Apropos det(te) {her|der}: Dialekten på delar av Nordmøre skil mellom ''ne/te/se'' (this/these) og ''na/ta/sa'' (that/those). Noko å tenkje på? (Kunne t.d. bruke denne/dette/desse og denna/detta/dessa på det viset...) ''Herne/herre/herane'' er eit bra ord og kling godt &mdash; tykkjer eg. Elles er det no god hevd for å skilje mellom «dette» og «det der» &mdash; og i det sistnemnte fallet heller «det huset der» (betre skriftnorsk stil, meiner eg) enn «det der huset» (utprega munnleg stil, meiner eg). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. des. 2005 kl. 02:07 (UTC) ::::Det var parallelt i Vestfold, skilnad mellom ''dæn henne'', ''de' hærre'', ''de' tanne'', ''dæn/de' dærre'' osv. Eg har ikkje heilt oversikt, kun gamle folk nyttar dette nå. Det einaste eg brukar er ''den henne''/''de' hærre''. Men det er noe med det at ein kan ta/holde på det eine, men ikkje det andre. Eller er det at ein kan telje det eine, men ikkje det andre? Er ikkje viss. --{{Brukar:Kristaga/sign}} 28. des. 2005 kl. 04:09 (UTC) :::::-Problematisk for ein [[Sunnfjordsmål|sunnfjording]], som til vanleg seier ''dinna'', ''ditta'', ''dissa'' (og ''det der''/''det her'') å gå over til å konsekvent skrive ''dette'' til vanleg. Eg tykkjer ikkje særleg om forma (i og med at det ikkje fell meg naturleg å bruke ho).. Er denna, detta og dessa lovlege former? :::::-Når det gjeld ''stadar'' vs. ''stader'' tykkjer eg vi må respektere sideformene like mykje som hovudformene i artikkeltekstar; i alle fall sidan forma ''stadar'' vart nytta konsekvent gjennom heile teksten. (PS: Eg lovar aldri å skrive e-post utan bindestrek igjen! ;-) :::::-Det er óg eit heilt anna spørsmål om det er særleg ''"nynorsk"'' å reindyrke ein ''betre skriftnorsk stil'' i motsetnad til ein ''utprega munnleg stil''... {{Brukar:Kurtber/sign}} 30. des. 2005 kl. 10:56 (UTC) == Omgrepet fvt. == Dette spørsmålet kjem pga. at eg er litt nyskjerrig... Ser at i nokon artiklar så er forkortinga ''fvt.'' nytta. Reknar med dette står for ''før vår tid'' (= f.Kr)? Er dette er dette eit innarbeidd omgrep, eller eit .nn-påfunn? No veit eg ikkje kven som er evt. opphavsperson til dette, men du har nytta forkortinga i artikkelen om [[sumerisk språk]], så kanskje du har svar på spørsmålet mitt... :-) Og forresten, det er vel ikkje alle som set nullpunktet i tidsrekninga til å vere same staden, så tydinga av ''vår tid'' vil vel variere... -- Kunnskapssøkande-[[Brukar:Roger|Roger]] 27. des. 2005 kl. 23:48 (UTC) : Det er etablert (men ikkje på nokon mσte einerådande som meir nøytral fagterm både på norsk, svensk og dansk, ja. Særleg bruka i samband med religionshistorie og filosofihistorie. Blir oftast tolka som ‘før(e) vår tidsrekning’, men òg som ‘føre den vestlege tidsrekninga’. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 28. des. 2005 kl. 00:01 (UTC) == Takk for retting av presentasjonen min == Takk, Olve, for rettinga av googleheimesidepeikaren min! :-)<br/> --[[Brukar:Verdlanco|Verdlanco]]\[[Brukardiskusjon:Verdlanco|<sup style="color:green;">ordskifte</sup>]] 27. februar 2006 kl. 08:45 (UTC) ==Melding frå [[Brukar:EdvardA]]== JA. men eg har LOV å legge inn på bilde som teknaren/fotografen har skrive/tatt. ==Melding frå [[Brukar:Nicolaym]]== Eg har og fått LOV og legge inn bileter frå www.fjellatlas.no som svein hjelmeset har teke. == Peikarar til artiklar på andre wikiar == Eg ser du endra kjelde-peikaren på [[cystisk fibrose]]. Du har sikkert rett, men kvifor? Og har dei ikkje den kjende norske osten [http://www.tine.no/page?id=160 Ski Queen] der borte? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 6. april 2006 kl. 06:41 (UTC) :Ja, gudbrandsdalsost har eg da sett her. Men det lyt no helst ekte geitost til, da... :] Når det gjeld kjeldeformat, så skal det alltid vera «doble haker» kring artikkelnamn og ''kursiv'' ved bok-, avis- og tidsskriftnamn. (Leksikon og større religiøse verk (Bibelen, Tanákh, Talmúd, Koranen osv.) står gjernbe utan spesiell formatering.) Interwikiinternlenkje eller absolutt URL er det ikkje nødvendigvis så farleg med, men i rettleiinga som Jorunn henta frå engelsk var det tilrådd å gjera det slik. Lenkje ved [[:en:|Engelsk Wikipedia]] er praktisk i seg sjølv, men i tillegg er dette ein måte å unngå rein [[djuplenking]] på. Trøytte helsingar frå Junaiten -- [[Brukar:Olve|Olve]] 6. april 2006 kl. 07:34 (UTC) ==' eller ’== Kva er rett av ' og ’? Sjølv har eg pleidd å bruke ', men eg såg du brukte ’ på [[Sam’s Strip]]. I denne artikkelen på en: brukar dei ' i artikkelnamnet. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 26. april 2006 kl. 19:34 (UTC) : Minutteiknet ' er rett i samband med geografiske posisjonar. Bruk av denne «apostrofen» i satden for den korrekte apostrofen (’) er ein skrivemaskinkonvensjon som er sterkt frårådd i typografisk samanheng. (Om du tek utskrift, så blir skilnaden mellom dei to apostrofane ganske tydeleg...) Dermed blir det rettast å skrive «[[Sam’s Strip]]». MEN: Sidan mange ikkje veit dette, så er det svært viktig å ha omdirigeringar frå skrivemaskinapostrofen òg, slik at folk finn artiklane. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 26. april 2006 kl. 19:39 (UTC) ::Vil det seie at t.d. det fyrste ordet i artikkelen [[bahai]] òg er feilstava? --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 26. april 2006 kl. 20:00 (UTC) ::Ja. (Det vil seie &mdash; som skrivemaskintekst er formateringa grei, men ikkje som utgjeven artikkel eller del av bok.) Eg var no elles òg blant dei slappe på dette feltet tidlegare. Eller, rettare sagt, eg trudde ikkje at det var noko særleg håp for profesjonelle standardar enno på den tida. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 26. april 2006 kl. 20:05 (UTC) :::Kva trykkjer ein på på tastaturet for å få fram dette teiknet, då? --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 26. april 2006 kl. 20:28 (UTC) ::::Det er avhengig av plattform, operativsystem, språkversjon og tastaturoppsett. Om du brukar Windows, så kan du halde ned <tt>Alt</tt>-tasten og trykkje <tt>0146</tt> på taltastaturet til høgre. Slepp så <tt>alt</tt>-tasten att, og du har skrive ein ’. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 26. april 2006 kl. 20:37 (UTC) == Liv Mildrid Gjernes == Takk for oversettelse av [[Liv Mildrid Gjernes]] --[[Brukar:Profero|Profero]] 27. april 2006 kl. 08:48 (UTC) ==Film- og boktitlar== Eg ser Ranveig ein gong flytta «Filmen Troll-elgen» til «[[Troll-elgen (1927)]]». Eg meiner årstal bak tittelen berre bør brukast når det er fleire filmar som har same namn. Når ein film har same namn som boka han er basert på, meiner eg han bør ligge på «Filmen <namn>» og boka på «<namn>». Dersom det er laga fleire filmatiseringar av ei bok med same namn, meiner eg dei bør ligge på «Filmen <namn> (<årstal>)». Eg meiner òg forma «<namn> (<årstal>)» berre bør brukast dersom filmen ikkje er basert på noka bok. Kva er rett? --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 2. mai 2006 kl. 17:16 (UTC) :Sidan ho gjorde dette har mykje politikk vorte endra her på nn:. Det er nok berre å endre til [[filmen Troll-elgen]]. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 2. mai 2006 kl. 18:17 (UTC) ==SøbyBot== Hei! Jeg lurer på om du kan endre navn på botten min, [[Brukar:SøbyBot]] til JhsBot… Jeg får ikke UTF-8 til å virke, og dermed får jeg ikke logga inn… Eller blir JhsBot litt dumt er iom at dere har [[Brukar:Jhs]] som ikke er meg? [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 3. juni 2006 kl. 11:01 (UTC) :Ja, JhsBot kan kanskje vera litt problematisk. SobyBot eller SoebyBot kunne kanskje gå an? Eller: Om du spør [[brukar:Jhs|Jhs her]] og ho synest at JhsBot er greitt, så kan no JhsBot gå an òg. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 3. juni 2006 kl. 15:19 (UTC) :Eit anna problem er forresten at om du ikkje får til å bruke UTF-8, så kan det bli rot med artikkelnamn og interwikilenkjer òg. Eller er dette berre eit problem for innlogginga? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 3. juni 2006 kl. 15:20 (UTC) ::Det er bare ledeteksta det er problemer med &ndash; alt annet går fint. Får tenke ut et annet navn. Kommer tilbake i morgen… {{mono|;-)}} [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 3. juni 2006 kl. 19:46 (UTC) :::Jobot! Hmm, nei, eg har visst fått barnespråk på hjernen. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 3. juni 2006 kl. 20:14 (UTC) ::::Hehe. Jobot var faktisk ikke så gærent. Kan godt ta det, jeg. {{mono|1==)}} [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 4. juni 2006 kl. 10:41 (UTC) :::::[[Brukar:Jobot]] er no oppretta og robotpresentasjonssida flytt frå [[Brukar:SøbyBot]]. Bja bjukajnamn, det! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 5. juni 2006 kl. 03:49 (UTC) Forresten, noko "heilt" anna, kvifor forsvinn ikkje botane sine endringar på siste endringar når ein klikkar på linken for det? For no når dei interwikiar så mykje, mistar ein jo heilt oversikta over resten... [[Brukar:Roger|Roger]] 4. juni 2006 kl. 10:52 (UTC) :Berre dei bottane som er ''registrerte som bottar'' blir skjulte. :-( [[Brukar:Olve|Olve]] 5. juni 2006 kl. 03:50 (UTC) :: Ja, men var ikkje det eit "krav" i bot-reglane? Meinar å ha hugse å lese det ein stad... Burde iaf. gjerast om det er lett og ikkje får nokon andre konsekvensar? -- [[Brukar:Roger|Roger]] 5. juni 2006 kl. 04:17 (UTC) Ein annan bot som gjer mykje rart og fyller opp «Siste endringar» er [[Brukar:Thijs!bot]]. Er det mogleg å få flagga denne som bot på eit eller anna vis? -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 24. juni 2006 kl. 12:27 (UTC) : Er det ikkje slik at ein [[wikipedia:byråkrat]] kan registrera botar, eller må ein kontakta ein utviklar? --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 24. juni 2006 kl. 20:37 (UTC) ::Du gjorde meg nysgjerrig no, så no fann eg nettopp ut at det kan gjerast lokalt...! This!bot er herved registrert. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 24. juni 2006 kl. 21:09 (UTC) :::Det var det eg såg ymt om på brukarsida til thijsbotten òg. Fint at det ikkje bare var laust snakk... -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 25. juni 2006 kl. 11:18 (UTC) :Nå er Jobot i gang! Kan du gi botflag til den også, mens du «er i gang»? {{mono|1==)}} [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 1. juli 2006 kl. 12:34 (UTC) ::Gjort. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 2. juli 2006 kl. 05:24 (UTC) == Tustna == Ein ip-brukar har skrive ymse om emne knytt til [[Tustna]] på bokmål. [Spesial:Contributions&target=85.93.245.37] Kan du ta ein kikk på det, og sjå om det er verdt i omsetja det? Kan du elles sjå på [[Wikipedia:Robotar]], og vurdera å gje bot-status til fleire av robotane? På førehand takk for hjelpa. Med helsing frå --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 16:01, 17 august 2006 (UTC) :Har det temmeleg travelt akkurat no. Har fått jobbtilbod i [[Tingvoll Kulturskole]] og lyt flytte dit så fort eg kan. (Og dét er ikkje så lett [[sinusitt|slik biholene mine er akkurat no]]. Langtidsplanlegging for flytting av familie og hushald (inkludert kjæledyr) er òg noko hektisk. Trur elles vi burde ha ein byråkrat til, ettersom både Bjarte og eg er mindre til stades enn ideelt er for tida. Gunvald og Ranveig er to gode namn... Andre forslag? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 22:16, 19 august 2006 (UTC) ::Gratulerar med jobb! Båe to er vel gode kandidatar? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 22:44, 19 august 2006 (UTC) :::Takk for det! :-) Båten går den 6. ... Tok meg ei botstatussettingsøkt akkurat no, forresten. :) Om nokon er ueinig i nokon av «vedtaka», så er det berre å seie frå. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 02:56, 22 august 2006 (UTC) ::: Fine greier, det ser tilsynelatande ut til at dei fleste botane greier seg fint. Lukke til med ny jobb, kulturskolen har fått seg ein kunnskapsrik medarbeidar! Elles så heiter eg Gunleiv, og ikkje Gunvald ... Når Ranveig kjem attende frå ferie, kan me spørja henne om ho har lyst til å vera byråkrat. --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 06:51, 22 august 2006 (UTC) ::::Ooops &mdash; beklagar namnerotet, Gunleiv... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 23:05, 23 august 2006 (UTC) :::::Eg er bare innom som snarast, men kan godt tenke meg å bli byråkrat. Kanskje opptakskravet til byråkratrekkene skal vera at ein blir feilnamna av Olve? Eg er sjølv blitt til Ragnhild ein gong. Men er du nokon gong blitt tiltalt som Olive, Olve? Gratulerer og lukke til med jobb og flytting! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 08:52, 28 august 2006 (UTC) ::::::Reknar med at dette er 100&nbsp;% ukontroversielt, så eg vil setja statusen din til byråkrat no. Den mest utrulege feilskrivinga av namnet mitt var truleg Aalme Ypne. Men Uten Olve, Uwe Urtner og Ove Utvik var no heller ikkje så verst da... Her i Junaiten er det elles vanlegast at dei forvrengjer fornamnet mitt til Ulve. Men sidan eg ikkje har oppgjeve feil namn på meg sjølv på Wikipedia enno, så er eg kanskje ikkje kvalifisert til å vera byråkrat her...? :-P [[Brukar:Olve|Olve]] 15:52, 28 august 2006 (UTC) :::::::Jo, dei feilskrivingane var såpass imponerande at du får få særskilt løyve. Takk for oppgraderinga, no får eg sjå kva slags spennande ting eg kan gjera. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 14:24, 11 september 2006 (UTC) ==Brukernavnskifte== hei Olve, kan du endre mitt brukernavn til Kph slik jeg heter på no:? [[Brukar:Wolfram|Wolfram]] 16:48, 27 august 2006 (UTC) :Herved gjort. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:03, 27 august 2006 (UTC) ::Takk skal du ha. Synd det ikke gikk i riktig retning med kors-avstemningen på de.wp, jeg så ikke avstemningen før nå. [[Brukar:Kph|Kph]] 19:39, 27 august 2006 (UTC) == Refleks Leksikon == Godt å sjå at nokon listar opp dei raude lenkjene, men har me ikkje (den sjeldan brukte) [[Wikipedia:Artiklar vi bør ha|Artiklar vi bør ha]]? Forresten, vert ikkje dette litt copyvio? --[[Brukar:Anders|Anders]] 21:49, 27 september 2006 (UTC) :Nei, ei tilrettelagt liste over artiklar skal ikkje vera i strid med noko punkt av andsverkslov og liknande så vidt eg kjenner til. Poenget med lista er å ha eit nokolunde objektivt ,ål på korleis det går med prosjektet vårt. På lengre sikt bør vi ha ei liknande liste for [[Norsk Allkunnebok]], forresten. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 21:54, 27 september 2006 (UTC) ::Hmm, så leksikonet er over tredve år gamalt, då so. Vurderte på om eg skulle smugle med meg "Store norske" frå jobben imorgon, men då slepp eg heldigvis det, eller? :) Elles har jo Meta ''"List of articles every Wikipedia should have"'', nokon (vert vel meg det då) kunne jo oppdatert [[Wikipedia:Artiklar vi bør ha|lista vår]] så den ikkje ser så "slankjen" ut. Men no reiser eg vekk nokre dager, så det blir ikkje med det fyrste med mindre andre melder seg. --[[Brukar:Anders|Anders]] 22:25, 27 september 2006 (UTC) :::Ja, Store Norske er eg meir i tvil om i så måte... <s>[[Brukar:85.93.255.157|85.93.255.157]]</s> [[Brukar:Olve|Olve]] 23:36, 27 september 2006 (UTC) ==Bileta dine== Hei. Kan du gå over bileta dine som er lasta opp her på nn: og leggje de inn på commons:. Sjå evt etter om du har større versjonar av nokre av bileta. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 15:33, 8 oktober 2006 (UTC) :Skal til med det så snart eg får tid. Har akkurat fått sett opp nettsamband her på [[Tustna]] (der eg er i helgene). Scanneren er visst ikkje i stand... :( [[Brukar:Olve|Olve]] 16:17, 10 oktober 2006 (UTC) ::Finst det breidband i Tustna og Aure? [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 11:42, 12 oktober 2006 (UTC) :::JA! :-D [[Brukar:Olve|Olve]] 12:01, 12 oktober 2006 (UTC) == Deltaking på maskinomsetjingsprosjekt? == Hei! Eg ser at du deltok i diskusjonen om bruk av [[Nyno]] som maskinomsetjingsprogram for nynorsk wikipedia. No er det like før vi får eit program å arbeide med frå [[Nynodata]], og dermed samlar eg folk til prosjektarbeid. Eg inviterer dykk som deltok i diskusjonen (og alle andre og!!) til å bli med. Vegen må bli til mens vi går, men planskisser står på den nyoppretta [[Wikipedia:Wikiprosjekt_Maskinomsetjing_frå_bokmål|prosjektsida]]. Eg håpar du kan bli med, og finne noko å bidra med. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] 18:25, 12 oktober 2006 (UTC). == Bot-problem == Tenkte eg skulle vera flink og flagga [[Brukar:Agtbot]] som robot. Men [[Spesial:Makebot]] finn han ikkje (og ingen andre brukarar heller). Kan du sjå om det verker for deg? -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 18:42, 16 oktober 2006 (UTC) :Hmmm.... Verkar ikkje her heller, nei... Merkeleg! [[Brukar:Olve|Olve]] 19:27, 16 oktober 2006 (UTC) == Finare unicode-tabell == Det ser bra ut, ja. Takk skal du ha! Diskusjonssida di er litt vel lang, forresten. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 18. apr 2005 kl. 2259 (UTC) == Commons er lurt == Jau, jau. Men; ''norgesglas'', det må da vera lokal interesse? Eg lastar mest alle bilete opp på Commons, men då synest eg óg at eg må kategorisera dei osb. Mykje arbeide, så for ein gongs skuld tok eg ein kjapp ein. Men, du har jo rett. Eg skal ikkje røyka og leggja meg seint heller. ;-) --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 23. sep. 2005 kl. 18:48 (UTC) :Eg er litt uroleg over dette at du ikkje vil leggje deg seint. Tyder det at du vil skrive mindre på Wikipedia...? Nåja. Frå spøk til alvor (eller var det til Halvor? til revolver?) Trur det meste som blir skrive her på Nynorsk Wikipedia er aktuelt stoff for [[:no:|Bokmålswikipediaen]] òg. Og [[:da:|Dansk Wikipedia]], [[:sv:|Svenska Wikipedia]], [[:fo:|Føroysk Wikipedia]] og [[:is:|&Iacute;slenska Wikipedia]] for den saks skuld. Kort sagt: Fint jobba & stå på! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 25. sep. 2005 kl. 03:20 (UTC) == Imponert ! == Eg såg nett på brukarsida di, Olve, og den er verkeleg imponerande. Du har utruleg mange emne du har kunnskapar om, og mange fag du har arbeidd med. Ser også du har gjort mykje for å få nynorsk Wikipedia i gang. Dette er noko å vera stolt av ! --[[Brukar:Wikarth|Wikarth]] 23:09, 23 oktober 2006 (UTC) :Prøver no så godt eg kan da, veit du. :-) Men det er det no mange andre som gjer òg! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20:21, 18 november 2006 (CET) == Olve-mantraet == Eit godt sanskritmantra som rosar [[ॐ]]dirigering. {| cellspacing="5" |- | भज देष्टृपत्त्रानि || ''bhadja desjtrapatrani'' || Ros omdirigeringssider |- | भोज देष्टृपत्त्रानि || ''bhodja desjtrapatrani'' || Bruk omdirigeringssider |- | भव देष्टृपत्त्रानि || ''bhava desjtrapatrani'' || Vert omdirigeringssider |- | इति वेदं || ''iti vedam'' || Dette er vitskap |- | इति चित्तिः॥ || ''iti tsjittim'' || Dette er visdom |- | ॥ओल्वेमंत्रम् संपूर्णम्॥ || ''olvemantram sampurnam'' || Her sluttar olvemantraet |} -- [[Brukar:Vadakkan|Arvind]] 18:02, 28 oktober 2006 (UTC) == [[Wikipedia:Refleks Leksikon/A]] == Hei, beklagar at eg dreg dette oppatt, men har du planar om å leggje ut resten av alfabetet etter kvart? Eg tykkde A-en var interessang å samanlikne mot artiklane på no. med. Hadde vore eit mektig verktøy dette her. --[[Brukar:Anders|Anders]] 10:30, 22 november 2006 (CET) :Ja, får eg tid, så blir det no... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 11:09, 22 november 2006 (CET) ::Ja, det er no inga hast, akkurat. Er mykje raudt på A enno (spørs om noko er blåa ut, men det skal eg sjå å få ordne) --[[Brukar:Anders|Anders]] 11:11, 22 november 2006 (CET) ==Karriere== Det er lov å skriva karrieren. Ikkje karriera. [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=karriere&nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&ordbok=nynorsk&s=n&alfabet=n&renset=j] Så du har litt opprettingsarbeid (etter deg sjølv) å gjera. Ædda bædda. --[[Brukar:Tannkrem|Tannkrem]] 00:22, 2 desember 2006 (CET) :Ja, det har du sanneleg heilt rett i... (Æææææææhhhh!!!!!) Da får eg begynna på oppryddinga, da. :] [[Brukar:Olve|Olve]] 00:27, 2 desember 2006 (CET) ==Pinnekjøt eller pinnekjøt== Kva meinte du med [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Pinnekj%C3%B8t&diff=236762&oldid=132354 denne endringa]? Det er jo akkurat det same som står før og etter eller. :) --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 00:13, 10 desember 2006 (CET) :Opplysning om skrivemåte. Når ordet kan skrivast på meir enn ein måte på normalnynorsk, så er dette greitt å få fram her. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 00:16, 10 desember 2006 (CET) :Ah. Eg meinte å ha med to t-ar andre gongen. :] [[Brukar:Olve|Olve]] 00:16, 10 desember 2006 (CET) == Khaled Hosseini == Kvifor denne endringa: http://nn.wikipedia.org/wiki/Khaled_Hosseini? Det er av allmenn interesse når og om Hosseini kjem ut med ny bok. [[Rhet]] :Boka er allereie omtala i artikkelen &mdash; på originaltittel, slik standarden er. Boka har òg, som du veit, allereie ein eigen artikkel der teksten du la inn ligg allereie. Det er fint om du kan utvide artikkelen, men da er det best om du kan skrive litt meir om forfattaren heller enn å duplisere artikkelinnhald og taka bort relevant informasjon som at boka er omsett til bokmål osv. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 16:33, 15 desember 2006 (CET) Det er her tale om to bøker, [[The Kite Runner]] og [[Dreaming In Titanic City]]. Du slettar bok nr to. [[Brukar:Rhet|Rhet]] 16:41, 15 desember 2006 (CET) :[http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Khaled_Hosseini&diff=239702&oldid=239682 Nei]. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 17:24, 15 desember 2006 (CET) ::Nei, det var '''eg''' som sletta opplysinga om ei ikkje utgjeve bok. det var tidlegare, 9. desember. Rett nok er dette av allmen interesse, men etter mi meining høyrer ikkje mogelege framtidige hendingar heime i eit leksikon. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 17:28, 15 desember 2006 (CET) :::Ah. Nei, det har du heilt rett i &mdash; vi skriv helst om det nokon ''har'' gjort. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 17:33, 15 desember 2006 (CET) <small>Kopiert til [[Diskusjon:Khaled Hosseini]]</small> ==alternativ c, "vet ikke"== Kan denne brukast i avstemningar? Laga den nsjølv nett no i paint; med utg.pkt i dei andre. [[image:180px-Symbol_maybe_vote.png|thumb|center]] :Kan godt hende det...(?) :-) No er det no ikkje berre eg som rår over slikt &mdash; du kan gjerne lodde stemninga med dei andre òg. Lagar du eit forslag til mal, så vil det no elles vise seg kor populært det blir. Kanskje tek det heilt av, kanskje blir eit anna alternativ meir populært i staden. Slik er det her på Wikipedia &mdash; ein slags intellektuell frimarknad, kunne vi kanskje seie... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 22:14, 13 januar 2007 (CET) ::gjerne det, stem om den kan brukast.Hvor legger man opp slike avstemningar? Hvis ja, må dykkar nok forbetre den litt, eller fortelle meg åssen eg gjør for å få den liten... den kan sikkert tegnes litt penare også, dette var eit full-fart-utkast i paint. MEn moro om forslaget går igjennom då! :P ::apropos det, hvordan får man streker over bokstavar, som over e-en i kafe, ide osv? --[[Brukar:Kobolt-kavaleriet|Kobolt-kavaleriet]] 22:17, 13 januar 2007 (CET) ==opphavsrett og slikt== Duu, den artikkelen eg skriv no, hentar eg mykje opplysningar frå ignatowitz prosseskjemi. (STOR lærebok) Det står jo at det ikkje er lov å kopiere utan i samsvar med og bla bla, betyr det bare å legge i kopimaskinen, eller også å skrive nokre små avsnitt ordrett av? Eg passar på å ikkje skrive heilt ordrett av; men det må nødvendigvis bli gankse likt, siden det nettopp er faktaopplysningar om tinga... eg meinar, det er vel ikkje naudsynt å skrive setningange lange og tunge så ein ikkje kan kjenne dei igjen frå boka? Eg skriv jo ikkje 100 % ordrett av, men kanksje 60%... om du skjønar kva eg meiner? --[[Brukar:Kobolt-kavaleriet|Kobolt-kavaleriet]] 22:44, 13 januar 2007 (CET) == Minor javascript problem == Hello! I am [[en:ReyBrujo|ReyBrujo]] from the English Wikipedia. I just noticed a small bug while browsing this Wikipedia at http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=-&action=raw&smaxage=0&gen=js line 115: 113 // ============================================================ 114 // BEGIN Dynamic Navigation Bars // 115 set up the words in your language 116 var NavigationBarHide = 'Klapp saman'; 117 var NavigationBarShow = 'Rull opp'; 118 // set up max count of Navigation Bars on page, Note that line 115 should begin with // because it is a comment. If you could inform about this to the right place to fix it, I would appreciate it. Thank you! -- [[Brukar:ReyBrujo|ReyBrujo]] 05:34, 14 januar 2007 (CET) :Thanks for telling us! It has been fixed (at [[MediaWiki:Monobook.js]]) --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 13:03, 14 januar 2007 (CET) ::Thanks for that. There is another minor problem: at line 128: 127 var NavFrame = document.getElementById("NavFrame" + indexNavigationBar); 128 if (!NavFrame || !NavToggle) { return false; } ::Since the line is not inside a function, I am getting a error at the "return false" statement. Maybe you could change the evaluation to ''if (NavFrame && NavToogle) {'' and put what follows inside, that way you would not need a return there. I would do it myself, but since I cannot explain myself in a edit summary :-) Thanks for any help you can give! -- [[Brukar:ReyBrujo|ReyBrujo]] 23:47, 19 januar 2007 (CET) :::Hmm. There is a problem here: Nobody on this wiki (as far as I know) "speak" Java. So I can substitute blindly, but won't know if I'm doing something wrong. In addition, I don't even know if this script is used anywhere. Anyone? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 15:22, 20 januar 2007 (CET) ::[[:Brukar:Verdlanco|Verdlanco]] har kanskje peiling på dette. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16:27, 20 januar 2007 (CET) ==Diskusjon om statsstipendiat== Noen borte hos oss mente at vi burde foreslå at en wikipedist burde bli statsstipendiat, og at dette burde være en nynorskmann. Jeg tillot meg å nevne ditt navn i den diskusjonen, men jeg er slett ikke sikker på om det når det kommer til stykket vil være aktuelt for oss – eller deg – å gjøre dette [http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#.C3.98kt_synlighet.2C_betydning_.3D_mer_ressurser.3F] Lenge siden jeg har sett deg på bokmålssiden forresten. Håper alt er bra med deg. Beste hilsen, [[Brukar:Kph|Kph]] 21:25, 8 februar 2007 (CET) :Takk for tilliten! :-D Hektiske tider her &mdash; driver og prøver å finne arbeid som er mer kompatibelt med noenlunde oppegående hjerne og mindre oppegående kropp. Var på NAV-møte i morges, faktisk... Ideen høres interessant ut, men vil trolig fungere best i en litt modifisert utgave &mdash; om f.eks. de norske wikipediaene støtter en kandidat, som i sin tur framhever Wikipedia som en av sine hoveduttrykksmåter osv. Skal komme tilbake til dette litt senere. Vi snakkes! -- [[Brukar:Olve|Olve]] 17:35, 9 februar 2007 (CET) ==Wikipedia på norrønt== Det har vært snakk om opprettelse av en slik i noen år, vet du noe om hva status i saken er? [[Brukar:Kph|Kph]] 20:57, 19 april 2007 (CEST) :Nei, jeg har ikke hørt noe om det på en del måneder heller... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 21:58, 19 april 2007 (CEST) == Vegardsol== Hei! den artikkelen du snakka med meg om er no ferdig :) sjekk den ut [[Wulfila]] == Romsdal og Møre== Når du set Romsdalen og Møre og Romsdal i '''utheva''' skrift, vert det vel i meste laget med lokalpatriotisme? Eg har lært mykje formatering av deg, og har sans for at Wikipediaen må få eit standardisert format og oppsett, men her er ikkje eg med lenger..... Eg forslår at du kikker på [[Nonsfjellet]] ein gong til! - [[Brukar:Knut|Knut]] 19:17, 25 april 2007 (CEST) :Ingen fare, det var berre ei kommuneutheving eg eksperimenterte med, og så gløymte eg å ta ut att nokre apostrofar... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 20:47, 25 april 2007 (CEST) :Skulle eg no forresten vore lokalpatriotisk, så hadde eg no vel teke med '''''[[Nordland fylke]]''''' òg &mdash; besteforeldra mine på farssida er/var begge frå [[Innstranda i Bodø|Innstranda]]... :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 20:54, 25 april 2007 (CEST) ::Rekna nesten med at du hadde perspektiv ut over Nordmøre og Romsdal, så språkmektig som du er. Kan du forresten seie noko om omsetjinga til [[diskusjon:Sulamitt|rekkjedansen]] frå hebraisk? - [[Brukar:Knut|Knut]] 21:22, 25 april 2007 (CEST) :::Har lagt inn ein kommentar der no. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 01:29, 26 april 2007 (CEST) :Takk for interessant lesnad. Og så ser eg at du samstundes har vore involvert i ein annan dans, men no har sagt takk for dansen. Eg feller ingen tårer av den grunn. Får du frigitt ulite meir tid til nn:, vil det på sikt tene både nn: og bm/no:, vi kunne gjerne vore noko meir jambyrdige - i dei to ''leirane''. - [[Brukar:Knut|Knut]] 23:18, 26 april 2007 (CEST) :: Takk for tilliten! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:20, 26 april 2007 (CEST) ==Hva skjedde?== Du har slettet brukersiden din og trukket deg som administrator på no. Hva har skjedd her? Jeg setter stor pris på deg og synes det er veldig leit. [[Brukar:Kph|Kph]] 17:57, 26 april 2007 (CEST) :Det ble for slitsomt med den litt for aggressivt implementerte politiske korrektheten og uannonserte, umerkede hurtigslettinger av deler av bl.a. mitt arbeide. Merket at jeg begynte å bli forbannet, og da er det på tide å ta seg en lang pause &mdash; blir ikke noe morsomt lenger på det viset. Ellers skal du ha takk for tillitserklæringen. :) Jeg har også lært å sette stor pris på dine redigeringer &mdash; særlig det siste året. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:01, 26 april 2007 (CEST) Jeg ser det handler om kategorien jøder. Jeg synes det var uryddig å foreslå den slettet når det var en diskusjon på gang og har sagt at den bør beholdes i slettediskusjonen. Jeg håper du kan komme tilbake, kanskje etter en pause. [[Brukar:Kph|Kph]] 18:05, 26 april 2007 (CEST) :Kanskje. :) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:31, 26 april 2007 (CEST) :Det jeg særlig reagerte på var forresten hele metoden Ctande brukte &mdash; også ''før'' han snikstartet slettesidediskusjonen. Kategoriene det var snakk om var ikke engang slettingsmerket...! Slikt blir bare for dumt. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 18:35, 26 april 2007 (CEST) ::Glad for å sjå kommentaren du skreiv 18:31, er det håp er det liv... :) Eg såg ikkje kva som gjekk føre før det var over og du hadde takka for deg, håpar dette ikkje vert ditt siste bidrag på nb: Eg er ellers også ein av dei som er "politisk korrekte" med tanke på å unngå å bokstaveleg talt kategorisere folk som jødar eller pinsevenar (som eg sjølv var med på å diskutere i går), men er samd i at det ikkje var heldig å ha diskusjonen på slettesida og tinget samstundes. Lukke til med nye redigeringar på nn:, og håpar å sjå deg attende på no: med tida. [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 19:10, 26 april 2007 (CEST) :::Tja, det er no forskjell på den religiøse retninga pinsevener og folkegruppa/folkegruppene jødar. Ein parallell til pinsevenkategorien blir om ein skal ha ein eigen kategori «Rekonstruksjonistiske jødar» som inneheld «kven som helst som hører til ei rekonstruksjonistisk meinigheit». Vi er nok begge einige i at dette ville bli for dumt. :-) Likeleis blir det feil å ha kategorien «Læstadianarar» med tilfeldige meinigheitsmedlemmer i. Derimot kan ein kategori «Samar» der ein har underkategoriar som «Samiske forfattarar», «Samiske språkforskarar» og «Læstadiansk kristendom» (der den sistnemnde kategorien sjølvsagt berre inneheld folk som er kjende for læstadiansk arbeid) utan at dette treng å få preg av noka meir krenkjande eller irrelevant båssetjing enn tilsvarande båssetjing av folkegrupper som ''har'' ein armé og ein marineflåte... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 19:30, 26 april 2007 (CEST) ::::Ser at Ctande no har lagt ein kommentar på bokmålslettesida som ia lle fall var noko oppklarande for meg. MVH [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 19:48, 26 april 2007 (CEST) :::::Saken var, i motsetnad til kva han prøver å hevde, langt ifrå ferdigdiskutert da han la ut sletteordren sin til «avstemning» (som han sa eigentleg var opp- og avgjort allereie). Sjå gjerne òg Jeblad sin svært betimelege kommentar... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20:07, 26 april 2007 (CEST) ::::::Jeg var overrasket over å se slettingsforslaget ettersom det virket som dere begynte å nærmere dere i diskusjonen på Tinget. Debatten startet litt skarpt, men så virket det som dere begynte forsones. Mulig slettingsforslaget kom vel raskt og var derfor frustrerende, og den påfølgende utblåsningen og beskjeden om takk-og-farvel således kan forklares, men det hele er likevel trist. Det er mange forskjellige hyggelige og rare mennesker på begge Wikipediene, og vi trenger ikke sette NN og NO opp mot hverandre. Jeg forsøkte med en lignende oppfordring på Tinget, og håper at vi alle tar det til oss, uansett hva vi mener om det som skjedde. --[[Brukar:85.165.72.78|85.165.72.78]] 23:58, 26 april 2007 (CEST) [http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Finn_Bjørklid Finn_Bjørklid] :::::::Løsningen på tinget var etter mitt syn en dårlig løsning. Da han så på toppen av det hele gikk bak min rygg (intensjonelt eller ikke) og laget slettesak med nærmest tvangsdiktert løsning, så var det mer enn nok. Med denslags metoder får «kompromisset» heller ryke og reise. Og nå ser det likevel ut til at det er sjanser for at vi får det samme faglig holdbare systemet som både engelsk og nynorsk har, siden slettedebatten ikke gikk så knirkefritt som Ctande satset på. [[Brukar:Olve|Olve]] 00:23, 27 april 2007 (CEST) == Nygamal brukerkonto == Då er [[brukar:finnrind]] (igjen) oppretta med eit tryggare passord, og [[Brukar:FinnrindGl]] tømt for innhald. Den gamle kontoen kan no slettast. Takk for god hjelp! MVH Finn Rindahl == Ein takk == Takk for at du støttar meg på Tinget, var nær å rive av meg det nyklipte håret no. Synd du gjev deg på Bokmålswikipediaen, men då får me vel betre tid på å gjere Nynorsk Wiki større og betre? mvh --[[Brukar:Anders|Anders]] 14:49, 28 april 2007 (CEST) ::Dei kan vera urimeleg tverre der, veit du... Her var det forresten ingen som ville deg noko vondt den gongen. Sjå gjerne på [[Den aronittiske velsigninga]] og diskusjonssida, så ser du at du fekk ein god del gjennomslag for ting du føreslo. (Fullstendig gjennomslag får no ingen her i verda &mdash; verken du eller eg... :-) ). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 14:58, 28 april 2007 (CEST) :::Eg veit det, eg har diverre ikkje vorte meir frista til å opprettje konto der for å sei det slik. Eg tok ein lite kikk på diskusjonen, eg er i stuss om noko bør fjernast der og, det verkar berre halvfornuftig prat. Kva trur du? --[[Brukar:Anders|Anders]] 11:57, 29 april 2007 (CEST) ::::Godt spørsmål... -- [[Brukar:Olve|Olve]] 03:34, 30 april 2007 (CEST) :Tolkar eg innlegget ditt rett når eg lurer på om det skal tyde at du er på veg tilbake, Anders? Det håpar eg verkeleg at eg gjer. I alle fall er det flott at du og Olve legg feiden bak dykk. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 14:53, 28 april 2007 (CEST) ::Ja, men eg før prøve ikkje være like hyperaktiv, særleg i diskusjonar. [[Brukar:Anders|Anders]] 11:57, 29 april 2007 (CEST) ::Eg må nesten ty til Skrifta: det er større glede over han som kjem attende, enn over dei som blei! =:-) --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 16:40, 28 april 2007 (CEST) :::Hmm, eg frykta at nokon ville koma med den :) --[[Brukar:Anders|Anders]] 11:57, 29 april 2007 (CEST) == Innstillingar, overvakingsliste == Noko heilt anna enn dette bibelske: Nokon bør oversetje siste lina "add pages I move" er ny norsk men ikke nynorsk ;-) Såg ellers dette med stor/liten bokstav (gjorde samme tabba på Andre mosebok men det såg eg sjølv...) - er det anleis her enn på bokmål?? [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 21:56, 28 april 2007 (CEST) :Ser det betre ut no? Når det gjeld småbokstavar i kategorialfabetisering, så trur eg det er det same her og på bokmål, men eg er ikkje heilt sikker. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 22:02, 28 april 2007 (CEST) ::Det såg betre ut ja. Verre er det med [[Fyrste mosebok]], "lenkjer hit" viser at det meste går over "Første mosebok" som omdirigering, sjøv om eg (trur eg) har endra malen. Dette skjønnar eg ikkje... [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 22:22, 28 april 2007 (CEST) :::Dette blir ikkje oppdatert før kvar sidene blir redigerte. Men det går seg til med tida. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:28, 28 april 2007 (CEST) ::::Godt godt, verkar betre no i alle fall. Lenka [[Den hebraiske bibelen]] i [[Det gamle testamentet]], skulle den peike til noko anna enn Tanakh? Dette er ditt fagfelt og ikkje mitt, men eg undrar meg på om ikkje den lenke vil verte raud ''in aeternam''?? (Det verste med å skrive nynorsk er at jeg nok konsekvent bruker de mest ivaraasenarkaiskeformene som finnes, jeg er ellers mer samnorsking (selv om det slaget ble tapt for lenge siden)frust.anm.) :-) [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 23:38, 28 april 2007 (CEST) :::::Ideelt sett skulle [[Den hebraiske bibelen]] vore ein nøytral oppsummeringsartikkel som så peikte vidare til [[Tenákh]] og [[Det gamle testamentet]] &mdash; men eg veit ikkje om dette er noko vi treng å bruke tid på (enno?), så vi kunne ha ei omdirigering foreløpig &mdash; og da kanskje til Tenákh? (Eller rettare sagt Tanákh, sidan dette er ei vanlegare form på norsk). -- [[Brukar:Olve|Olve]] 23:42, 28 april 2007 (CEST) ::::::Poenget mitt var meir at den ikkje burde lenkast i samme setning som t*n*kh før den eventuelt vart oppretta. Artikkelen tnkh (vi treng jo strengt tatt ikkje vokalisering på hebraisk, gjer vi vel), innleier jo med ''det jødiske namnet på den hebraiske bibelen'' (eller noko liknande). Det ser berre så trist ut med ei unødvendig rød lenke øverst i ein ellers grei artikkel. [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 23:47, 28 april 2007 (CEST) :::::::Nja &mdash; for dei av oss som faktisk uttalar hebraisken, så blr dt ltt tngt md brr knsnntr nr v skv nrsk... :-p [[JHVH|Éin artikkel]] står rettnok i ei særstilling her, sidan dette namnet faktisk ikkje ''blir'' uttala. Og bortsett frå at vokalane neppe var A og E, åleine, så veit vi ikkje heilt sikkert korleis det vart uttala. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 00:59, 29 april 2007 (CEST) == Evangeliet etter Johannes == [[fil:Cafe GFDL.jpg|thumb|kaffe...]] Fælt så mykje styr med denne kaffegjesten... Eg kan tydelegvis ikkje flytta artikkel over omdirigering. [[Johannesevangeliet]] bør vere [[Evangeliet etter Johannes]], jfr. bibelsselskapets omsettingar og dei andre evangelia. [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 00:21, 29 april 2007 (CEST) [[:mal:NT]] lot seg ikkje omsette slik heilt uten vidare. Omsett eller slett, alt ettersom innhaldet kan brukast eller ikkje, eg kjem ikkje lenger. Eg seier som Arnold S. "Eg rullar attende" (mi omsetjing). [[:no:bruker:Gisle]] og eg har ein konkurranse om kven som kan skrive flest korte NT stubbar, når vi er ferdige skal eg omsette dei til nynorsk. Det er ikkje eit løfte, det er ein trussel. No må eg over på en: for å krangle med nokre irar om kva kongedøma deira eigentlig heitte på 500-talet, lev vel, beste helsing [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 00:55, 29 april 2007 (CEST) :Ser da ut som det er på god veg, dette... :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 01:06, 29 april 2007 (CEST) ::Irane har lært og vil ikkje sloss... Eg kom på utgangspunktet for malen, og henta inn dei engelske grunnmalane. No må eg berre finne ut korleis vi får inn bilete... [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 01:09, 29 april 2007 (CEST) :::Blir neppe eit problem med det første, men ein umedviten bidragsyter vil kanskje stusse på at [[:mal:GT]] ikkje ligg under [[:malkategori:religionsmalar]]. Er den ein omdirigering til ''tnkh'' eller (eg forstå eigentlig ikkje det du skreiv sist hos Ekko, ville berre ikkje vise kor dum eg var med å spørre...)[[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 01:38, 29 april 2007 (CEST) ::::No har eg kategorisert omdirigeringssida, slik at begge står oppført på religionsmalkategorisida. Går du til http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Mal:GT&redirect=no og klikkar på «rediger», så ser du kva eg gjorde. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 01:44, 29 april 2007 (CEST) :::::Det heiter ikkje «rediger» men «endre», dette er nynorsk wikipedia! [[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 01:56, 29 april 2007 (CEST) ::::::Beklager så meget, det skal nok <s>ikke</s> gjenta seg... ;-) [[Brukar:Olve|Olve]] 01:58, 29 april 2007 (CEST) :::::::Du må nok sjå på [[Laila Riksaasen Dahl|lille Laila]] òg. Ellers vennleg av deg og merka med '''u'''viktig endring etter at du har måtte rette eit ord i kvar setning... :-(<br> :::::::[[Brukar:Finnrind|Finnrind]] 02:12, 2 mai 2007 (CEST) ==Gullstjerner == Kan du få inn denne malen: <nowiki> [[Fil:Chocolate.jpg|thumb|right|Eg gjev deg med dette nokre [[sjokolade|sjokoladebitar]] som takk for utrøytteleg arbeide med å få [[Wikipedia:Kategoriar|orden]] i kaos. Nyt dei med helsa og stå på! :-) ~~~~)]] </nowiki> --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 09:04, 1 mai 2007 (CEST) == fotografen, ikkje motivet == Tja.... Om du vil, kan eg laste opp nokre bilete der eg har vore både fotograf og skuggen I motivet, eventuelt speilbiletet/gjenskinet... :-D --[[Brukar:Anders|Anders]] 23:57, 4 mai 2007 (CEST) [[Image:Jani hartikainen kups mikko innanen fc haka.jpg|thumb|right|Apropos mantra... ;-p [[Brukar:Olve|Olve]] 01:13, 5 mai 2007 (CEST)]] :Har du dokumentasjon på at biletet var tatt i fjor ? - [[Brukar:Knut|Knut]] 00:04, 5 mai 2007 (CEST) ::Nei, biletet vart tatt eit år seinare, i dag faktisk, retta på det i lisensen på commons og i artikkelen. Må ha gått surr i datoen. Takk at du sa frå [[Brukar:Anders|Anders]] 00:16, 5 mai 2007 (CEST) :::Nåja, eg trur deg ikkje. Vel er det varmt på vestlandet, men juni er det ikkje. Og filomtalen på commons lyg ikkje, biletet tok du i går ettermiddag - med eit Canon DIGITAL IXUS 60 - [[Brukar:Knut|Knut]] 00:21, 5 mai 2007 (CEST) ::::Heh, her har det vore sol og skyfritt i 3 dagar, slå den du. Og vel veit eg at det er eit Canon Digital Ixus 60 eg har. Det står jo på fronten på kameraet mitt det... [[Brukar:Anders|Anders]] 00:40, 5 mai 2007 (CEST) :::::Og les du i displayet bakpå kameraet, ser du at det er mai, ikkje juni - slik du har skrive på [[Lindås kyrkje]]. :) --[[Brukar:Knut|Knut]] 00:42, 5 mai 2007 (CEST) ::::::Eg attenderulla det, feilen var året, ikkje månaden. [[Brukar:Anders|Anders]] 00:56, 5 mai 2007 (CEST) :::::::Det var ei dårleg løysing, men no har meteorologen og eg reparert attenderullinga - dersom det er sant, då, som Commons seier, at du tok biletet i går ettermiddag klokka 17.51. Men har du fått solstikk, bør du leggje deg no, det gjer i allefall eg. - [[Brukar:Knut|Knut]] 01:03, 5 mai 2007 (CEST) [[fil:Picture 14.jpg|mini|Har brukar:Anders fått solstikk i varmen? Reiknar det alltid i Bergen? Og kvar har han fått tak i bileta han hevdar er sine eigne verk? Lyt han heretter stille seg sjølv opp ved sida av motiva han hevdar å ta bilete av?Og kven er det som eigentleg har teke bilete av kyrkja på wikipedia saman med med den same kyrkja i kameraet? Kven eig webkameraet, og kvifor er det så dårleg oppløysing på det?Er dette nok eit foto brukar:Anders har stole?Døm sjølve...]] :::::::: Jau dette vart mykje unødig surr, eg har vore på wikipedia sidan '05 og aldri har nokon følt noka behov for å hevde eg ikkje tek mine eigne bilete. Har framleis vanskar med å tru du verkleg meinte det. Og om Frokor kjem meg i forkjøpet med å rette opp, er det berre bra. [[Brukar:Anders|Anders]] 01:34, 5 mai 2007 (CEST) :::::::::Hei Anders. I tilfelle du misforstod: ''Eg'' trudde i allefall ikkje eit sekund at du ikkje var fotografen. Da eg sette inn «Foto: ...», var det sjølvsagt for å nettopp presisere dette. Det ''Knut'' driv med her er nok heller å drive litt ap med ''meg'' fordi eg meinte at det var viktigast å fastslå kva som var ''sant eller ikkje sant'' og ''dokumenterbart eller ikkje dokumenterbart'' i Kvarmeartikkelen enn korleis setninga såg ut. (Eg kan vera litt plagsam på det viset. :-p ) Trur ingen er ute etter deg, Anders... :-] [[Brukar:Olve|Olve]] 01:46, 5 mai 2007 (CEST) ::::::::::Ja, eg veit Knut skjemtar, det sa eg jo at eg meinte han gjorde. Ser du biletet ovanfor og sjekkar mot det eg [[:fil:Lindås kyrkje.JPG|lasta opp]] ser du kanskje at eg også skjemtar litt... [[Brukar:Anders|Anders]] 02:21, 5 mai 2007 (CEST) ::::::::::: :-D [[Brukar:Olve|Olve]] 02:31, 5 mai 2007 (CEST) == Bot flag == Hello Everybody! Can you please accept my bot on your Wikipedia. I intend to run the bot to support and maintain the interwiki links to ar.wikipedia. Thanks.--[[Brukar:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] 17:27, 6 mai 2007 (CEST) :We'll be happy to &mdash; but I'll wait until you've had a few bot edits, so that we see that all is OK with the language order, etc. Have fun! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:59, 6 mai 2007 (CEST) :You'll find some information about the local sorting order on [[Wikipedia:Ambassaden]], BTW. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 19:01, 6 mai 2007 (CEST) ::Do you allow me to start without BOT flag. Thanks Olve.--[[Brukar:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] 19:15, 6 mai 2007 (CEST) :::Yes. If you could do a limited bot run (e.g., some 10&ndash;20 articles) now, then I will see pretty quickly how it works. Then, if everything is OK, I'll flag your bot & you can let it loose. :-) If any issues turn up, then we'll resolve those, and then I'll flag it afterwards. Sound OK? :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 20:29, 6 mai 2007 (CEST) :::Ok. Thanks Olve. --[[Brukar:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] 12:34, 7 mai 2007 (CEST) Eg føreslår også å gje [[Brukar:EDUCA33E]] og [[Brukar:Hxhbot]] botflagg. Begge desse ser ut til å fylgje reglane våre for rekkjefølgja på interwikilenkjene. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 17:00, 8 mai 2007 (CEST) :Skulle nett til å foreslå det same, det er ein tredje bot [[brukar:VolkovBot]], men han endrar nb tilbake til no så eg veit ikkje om det er noko problem? [[Brukar:Anders|Anders]] 17:09, 8 mai 2007 (CEST) ::Slik det er no, så spelar ikkje det noka rolle for kva brukarane ser, så eg trur ikkje at det er så farleg. Skulle ting endre seg seinare, så er det jo lett å kjøre ein bott eller tre og konvertere alle no-ar til nb att. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 21:57, 8 mai 2007 (CEST) ::Eit problem med [[Brukar:EDUCA33E]] er at det ikkje finst kontaktinfo der, forresten. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 21:59, 8 mai 2007 (CEST) :::Det er sikkert same person som [[:en:User:EDUCA33E]]. Ein person frå den slovenske Wikipediaen har òg spurt han om botten på diskusjonssida hans, ser eg. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 22:55, 8 mai 2007 (CEST) ::::Er nok truleg det, ja. :-) Eg er eigentleg litt utmatta her eg sit &mdash; har vore ein lang og slitsam dag... Kanskje du kunne ha overskot til å stikke innom ei av dei aktive diskusjonssidene hans og be han om å identifisere seg på nn, slik at vi kan gje honom/henne botstatus? :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:01, 8 mai 2007 (CEST) :::::Har eg forstått rett no, vil han plutseleg bruke [[Brukar:Le Pied-bot|Le Pied-bot]]‎ istaden no... --[[Brukar:Anders|Anders]] 00:15, 9 mai 2007 (CEST) ::::::Hmm... H*n lyt no lata boten botte litt først, så vi ser at han oppfører seg rett. :) Eg har ikkje sett bot-status for EDUCA33E, forresten, sidan eg venta på å få avklara situasjonen. (Takk til Eirik for innsatsen der.) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 00:20, 9 mai 2007 (CEST) ::::::::Nei eg kom på det - i ettertid - at eg hadde dumma meg ut, eg strauk det ut det som ikkje stemde. Eg tviler likevell på at eg er skikka som admin. Eg får tenkja ei stund til... [[Brukar:Anders|Anders]] 00:36, 9 mai 2007 (CEST) ::::::::: :-p [[Brukar:Olve|Olve]] 00:38, 9 mai 2007 (CEST) ::::::::Men poenget var og er det same uansett om det var den eine boten, eller den andre. Dei forureina sista endringar, særleg når dei holdt på i lag. Mange wikiar har reglar mot lause botar utan band, især den engelske (som kanskje er den strengaste då). [[Brukar:Anders|Anders]] 10:17, 9 mai 2007 (CEST) :::Fiksa. --[[Brukar:Eirik|<b style="font-size: 80%; font-family:Georgia">EIRIK</b>]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|<sup style="color:orange;">diskusjon</sup>]] 23:08, 8 mai 2007 (CEST) Sorry I understand nothing. I request the bot flag for my bot account : [[User:Le Pied-bot]], [[Wikipedia-diskusjon:Robotar#Le_Pied-bot|here]]. I will edit on this account for bot purpose. Cordialy, [[Brukar:EDUCA33E|EDUCA33E]] 00:33, 9 mai 2007 (CEST) See your discussion page and [[Wikipedia-diskusjon:Robotar#Le_Pied-bot]]. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 00:35, 9 mai 2007 (CEST) == Two issues == I'd like to get my username [[User:Cool Cat]] renamed to [[User:White Cat]] I'd like my bot [[User:Datamaskin]] to have a bot flag. The bot deals with interwiki links, double redirects, and commons delinking. --<small> [[User:White Cat|Cat]]</small> <sup>[[User talk:White Cat|chi?]]</sup> 16:16, 30 august 2007 (CEST) :Hello, Olve is not active at the moment, so youre best to apply for a bot flag at the discussionpage to [[Wikipedia:Robotar]]. [[Brukar:Anders|Anders]] 17:53, 30 august 2007 (CEST) Well &mdash; I am not ''totally'' inactive... :) &nbsp; I have renamed your user account. As for the bot, we need to see what it does with a few pages before it can get a bot flag. If you let it run a limited job of, say, five or ten regular content pages first, then we can see that it works properly. Once that is done and all important issues (if any) are resolved, I’ll be happy to flag the bot. You should always be able to reach me [mailto:olve.utne@gmail.com by e-mail] if I don’t reply here on Wikipedia. Good luck! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 18:52, 30 august 2007 (CEST) :I have let it preform 5 edits. Is this enough? --<small> [[User:White Cat|Cat]]</small> <sup>[[User talk:White Cat|chi?]]</sup> 22:26, 31 august 2007 (CEST) ::Looks pretty good to me. Gotta like a bot that fixes double redirects!!! Seems like you have the interwiki order right too (no(<s>mn</s> <u>nb</u>), sv, da first, then others alphabetically by name). I’ll flag it now. Enjoy! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 22:41, 31 august 2007 (CEST) :::mn? ;) --[[Brukar:Anders|Anders]] 01:07, 1 september 2007 (CEST) ::::YaaAAAAAAWWn... |-] [[Brukar:Olve|Olve]] 02:13, 1 september 2007 (CEST) == [[Spesial:DoubleRedirects]] == The bot cant fix the leftovers. These are self redirects and should be either deleted or fixed in some other way. --<small> [[User:White Cat|Cat]]</small> <sup>[[User talk:White Cat|chi?]]</sup> 23:03, 31 august 2007 (CEST) :OK &mdash; I fixed the rest of them manually now. Good job! :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:33, 4 september 2007 (CEST) == Bilete ( left? Right! Right? Left!) == Er det nokon fastlagde retningslinjar for plassering av bilete på nn: Er det som på nb: at dei i utgangspunktet skal leggjast inn berre med "mini", og at venstreplassering eller annan storleik berre unntaksvis skal nyttast? Sjå t.d. [[Sundøybrua]] [[Brukar:Finnrind|Finn Rindahl]] 21:00, 10 september 2007 (CEST) :Eg personleg pleier å sette bileta slik at sida ser best mogeleg ut. T.d. i tilfelle der det er så mange bilete at om ein plasserar alle til høgre, så kjem dei lenger ned enn teksten i artikkelen, så nyttar eg "venstre" eit par stader. Ofte vert det slik om ein har ein lang infoboks og eit par bilete i ein artikkel. :Ein annan ting, som eg syns er ei plage, er at om ein nyttar Explorer (som eg stundom må og som jo mange nyttar) så vert det ofte store sprang i teksten og store tomme felt (igjen særleg i tilfelle med infoboksar). I slike tilfelle pleier eg óg stundom å nytte "venstre" for å komprimere sida litt i Explorer. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 23:12, 10 september 2007 (CEST) ::Sluttar meg i hovudtrekk til Frokor her. Grunnreglane er sunn fornuft og rimeleg fleksibilitet... :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 23:15, 10 september 2007 (CEST) :::Så hovudskilnaden frå bokmål vert at vi skriv venstre og høgre i staden for left og wrong. Store bilete kan så vidt eg forstår gje trøbbel for dei som ikkje har så raske nettliner, så parolen er mini format. Dei som vil sjå detaljar i biletet, forstørrar det lett ved å klikke på det. Men sunn fornuft og fleksibilitet opnar for unntak. Om Sundøybruartikkelen ser finast ut slik han nett no ser ut på nn eller nb skal ikkje eg seie noko om, begge utgåvene er like lesevennlege, og det må vere det viktigaste. -[[Brukar:Knut|Knut]] 23:42, 10 september 2007 (CEST) ::::Ein annan fin ting med å nytte «mini», i staden for å låse størrelsen, er at lesaren sjølv kan stille inn kva størrelse «mini» skal vera i sine eigne innstillingar. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 06:28, 11 september 2007 (CEST) :::::Godt godt, skulle berre sjekke at det ikkje var vesentleg skilnad i praksis her og på bokmålwikien. Ettersom eg svikta mine forsett om å skrive her håpar eg eg kan bidra litt med bilete, finn rett som det er bilete på commons som har vore feilkategorisert og difor ikkje nytta i nokre av prosjekta. :::::Sunn fornuft og rimelig fleksibilitet er eit godt prinsipp for det meste av det vi held på med, sjølv det rett ofte vert gløymd... [[:nb:Wikipedia:Administratorer/kandidater| :-(]]. Eg er oppe til vurdering som administrator på Commons [http://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Administrators/Requests_and_votes/Finnrind], om det går bra håpar eg å kunne vere til hjelp for nynorskfolket òg. Apropos det, så er [[:commons:MediaWiki:Monobook.js/nn]] og [[:commons:MediaWiki:Mypreferences/nn]] er no omsatt slik at de som har nynorsk språkinnstilling på commons har dei ekstra billedknappane og ingen engelsk tekst igjen i toppmenyane. Det skulle kanskje vore nevnt på samfunnshuset, men det ser jo ut som om alle les denne sida òg ;) [[Brukar:Finnrind|Finn Rindahl]] 14:30, 11 september 2007 (CEST) :::::::Alle les brukarsida til Olve sidan ingen lit på at han les ho sjølv. Elles er det ikkje for seint med dei artiklane du lova. Men bileta dine er gode, dei òg. -16:46, 11 september 2007 (CEST)[[Brukar:Knut|Knut]] 16:46, 11 september 2007 (CEST) == Renaming my bot == Hi, I request [{{fullurl:Special:Renameuser|reason=User%20request&oldusername=OsamaKBOT&newusername=OKBot}} rename] my bot [[User:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] to '''OKBot''' as other wikis, if you do, please [{{fullurl:ar:User talk:OsamaK|action=edit&section=new}} notice me]. Thanks--[[User:OsamaKBOT|OsamaKBOT]] 19:16, 24 november 2007 (CET) :Done. :-) [[User:Olve|Olve]] 21:46, 24 november 2007 (CET) == Omsetjing av grensesnittet== «Ukategorisert» eller «ikkje kategorisert»? Eg ser at me nyttar begge formene. --[[Brukar:Anders|Anders]] 20:26, 4 desember 2007 (CET) :Hmmm.... «Ukategorisert» er kanskje greiast i dei fleste samanhengane der ordet er bruka adjektivisk og substantivet det står til står rett etterpå: ''Det finst 90 ukategoriserte kategoriar.'' Derimot kling det best med ikkje kategorisert der adjektivet er bruka i predikativ stilling: ''Denne kategorien er ikkje kategorisert.'' -- [[Brukar:Olve|Olve]] 00:15, 5 desember 2007 (CET) == lmo.wiki == Please look at [http://lmo.wikipedia.org/wiki/User_talk:Olve this] --[[Spesial:Contributions/84.222.79.25|84.222.79.25]] 18:48, 7 desember 2007 (CET) ==Last warning== Hi Olve. Last warning? I don´t understand. Please written in German (Deutsch). *Um was gehts? Was meinnst du damit? Ich habe dich nicht verstanden. Thanks, --[[Brukar:Asteraki|Asteraki]] 13:07, 12 desember 2007 (CET) :Since your main base according to your [[brukar:Asteraki|user page here]] is [[:en:User:Asteraki]], I take the liberty of replying in a language I know better. On [[:en:User:Asteraki]] you make it very clear that your English is as good as your German (both level 3). Also, you make it equally clear there that your one mission on Wikipedia is to promote Greece and the understanding of Makedonia as an entirely Greek entity. Those factors are OK ''as long as you agree to follow the basic rules of conduct''. A couple really important ones of those are: :* Participate in discussions &mdash; even if you think you are right and someone else wrong. :* Make sure you understand enough of the language here that you know what you are editing. :The latter was probably the main problem when you added Greek to the list of the most frequently spoken immigrant languages in Norway. Nobody here has anything against Greek. It just isn’t one of the most spoken immigrant languages in Norway. :The reasons why «Gresk Makedonia» is to be put first in the article about the Greek region of Makedonia are that that reflects both common Norwegian usage and the name of the article. :If you learn a bit of Norwegian, you can help us with many useful edits about [[Hellas|Greece]] and related subjects, and that will be appreciated a lot. Meanwhile, please remember that participating in the discussions is considered very important here. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 13:53, 12 desember 2007 (CET) ::Thanks for your comment. Bye. --[[Brukar:Asteraki|Asteraki]] 16:38, 12 desember 2007 (CET) ==Nynorsk link from Simple== Hello, I hope you understand English; I do not speak neither of the 2 Norwegian languages. Anyway, I have added the link to Nynorsk (nn:) on the SimpleWikis template links page. Could I ask you do the same for the respective page in the Nynorsk WP, if it is not done yet? Thanks. --[[Brukar:Eptalon|Eptalon]] 22:54, 15 desember 2007 (CET) ([[simple:User:Eptalon|Eptalon from SimpleEnglish Wikipedia]]) :I added it! Olve, please talk to me if I placed it wrong. --[[Brukar:Anders|Anders]] 23:32, 15 desember 2007 (CET) ::Looks good. :-) I added it to the :nn: Main Page too. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 00:32, 16 desember 2007 (CET) == Eg berre lurer == Eg lurer på to av rettingene du har gjort på [[Shishi middelskule]]. Du vel å lage wikilenkjer for årstal av låg viktigheit. På den engelske wikipediaen er trenda no å fjerne desse av di slike wikilenkjer ikkje har noko eigentleg syfte. Du endrar òg &ndash; til &amp;ndash;. Er no det særleg lurt? __~~ :# Wikilenkjer ved årstal er no så langt måten det har vore vanleg å gjera det på her. Eg har ikkje noko sterkt syn på saka. Om ein bør ha færre slike lenkjer kan sjølvsagt gjerne diskuterast &mdash; men da får vi vel ta diskusjonen her heller enn automatisk å gjera som Engelsk Wikipedia...– :# Bindestrek med mellomrom før og etter som frå&ndash;til-strek mellom årstal er ikkje rett typografi. Det blir ein vurderingssak om ein skal skrive koden eller setje inn spesialteiknet direkte. Mi erfaring er at redigeringsarbeidet blir mykje lettare ved at frå&ndash;til-streken (den korte tankestreken) visest skikkeleg i kodinga. :-- [[Brukar:Olve|Olve]] 12:56, 1 januar 2008 (CET) ::Takk for retting av til dels grove feil i [[Chennai]] (og applaus for å ha funne ut at V. Anand er derfrå!). Men eg er ikkje einig i rettinga av – til ndash. Koden gjer redigeringsteksten vanskelegare for den jamne lesaren. Når me har dette teiknet under redigeringsboksen, må me vel kunne bruka det? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 13:33, 5 januar 2008 (CET) :::Godt poeng. Men...: Var det frå–til-strek der allereie? Han ser (meir eller mindre?) identisk ut med bindestreken i redigeringsvindauga mine, dessverre. :-( [[Brukar:Olve|Olve]] 16:49, 5 januar 2008 (CET) :::Når det gjeld V. Anand sin fødeby, så var det no ikkje ''så'' vanskeleg å finne det ut &mdash; det står no i parentesen med fødselsdata i aller første setninga i den tamilske artikkelen... :) At den tamilske artikkelen var staden å leite, seier seg sjølv når namnet står oppført med tamilsk form i artikkelen vår. Elles oppdaga eg etterpå at opplysningane finst i den engelske artikkelen òg &mdash; men berre i infoboksen og ikkje i brødteksten... :] [[Brukar:Olve|Olve]] 16:54, 5 januar 2008 (CET) == God seinkveld == Ville berre gjere merksam på at Alexbot har [[Wikipedia-diskusjon:Robotar|bede]] om robotbotflagg. Den køyrer pywiki, så det skulle vel gå greitt... --[[Brukar:Anders|Anders]] 02:12, 26 desember 2007 (CET) == Endring av brukarnamn. == Hei Skulle gjerne ha endra bukarnamnet mitt, til mitt verkelege namn. endring: Tusen takk :D Beste helsing Kjell Førde == Sortering av islandske navn == Hei. Er det vanlig å sortere islendinger på fornavn i norske alfabetsike lister? Jeg ville forventet å finne personen under etternavnet, siden det er slik vi alfabetiserer i Norge. Eksempel fra bokmålswikipedia: <br \> &gt; Revisjonshistorikk for «Ólafía Jóhannesdóttir» <br \> &gt; 2006-12-02T23:08:47 Olve (Diskusjon | bidrag) (Tok ut feilalfabetisering. Islandske navn sorteres etter fornavn.) <br \> &gt; <br \> &gt; Kategori:Nordmenn|Olafia Johannesdottir mvh. [[Brukar:PeterFisk|PeterFisk]] 08:37, 27 januar 2008 (CET) :Ja. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 10:19, 27 januar 2008 (CET) ::Olve har sikkert rett, sjølv om han ikkje dokumenterer svaret. Men det har òg vore vanleg å sortere moderne islendingar etter etternamn. Kunnskapsforlagets ''Store norske leksikon'' (1979) har [[Johann Sigurjónsson]] på S, ''Cappelens musikkleksikon'' (1980) hat [[Leifur Thórarinsson]] på T; det har óg ''Musikken og vi'' (1983). - - [[Brukar:Knut|Knut]] 10:51, 27 januar 2008 (CET) :::::Vi bør vel forresten leggje lista litt høgare og ha artikkelen «[[Leifur Þórarinsson]]» med korrekt skrivemåte... ;-p [[Brukar:Olve|Olve]] 16:42, 27 januar 2008 (CET) :::Dokumentasjon av svaret: :::Spangen, Inger Cathrine: ''Katalogiseringsregler etter AACR 2 i praksis : en samling eksempler med kommentarer.'' Oslo : Norsk bibliotekforening, 1983. ISBN 82-990932-3-6 (sjå eksempel 158 og 194) :::-- [[Brukar:Olve|Olve]] 11:25, 27 januar 2008 (CET) ::::Rekna med at eg skulle greie å lokke fram ei kjelde. For kjelder bør vi ha : ) - [[Brukar:Knut|Knut]] 14:01, 27 januar 2008 (CET) Apropos islandske etternamn: Det finst nokre få av dei &mdash; slik som [[Halldór Kiljan Laxness|Laxness]] &mdash; men ''dei fleste islendingane har faktisk ikkje etternamn'', berre farsnamn eller evt. morsnamn. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 11:27, 27 januar 2008 (CET) :Om farsnamn og adressenamn er ''etternamn'' kan ein [[Diskusjon:Slektsnamn|diskutere]]; sjølv bruker eg ikkje ordet etternamn synonymnt med [[slektsnamn]]. Historisk har vi ikkje så svært lang tradisjon for å bruke sen-namn som slektsnamn i Noreg heller, rundt 100 år i bygdekulturen. Vi alfabetiserer vel oldeforeldra våre på same islandske måten, om dei ikkje hrukte slektsnamn? - - [[Brukar:Knut|Knut]] 14:01, 27 januar 2008 (CET) ::Men gardsnamn då? Når tok ein dei i bruk og når forsvann dei? I mi eiga slekt seg eg at dei skifta namn etter gardane kvar gong dei flytta, annan kvar generasjon omtrent. Sist gong var det farfaren min. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 16:24, 27 januar 2008 (CET) :::Sitat ''Knophs oversikt over Norges rett'': «Så sent som ved begynnelsen av dette århundre var det ikke særlig vanlig at befolkningen i landdistriktene hadde slektsnavn. --- farens fornavn med avstamningsendelse som tilnavn. -- gårdsnavnet ble brukt som tilnavn, -- vekslet med bostedet. --- navnelov av 9. feb. 1923 ble gitt for å rydde opp --- hver person fikk et fast slektsnavn --.» Faste slektsnamn vart altså lovpålagt i 1923. Men enno kan du lovleg skifte etternamn om du bur på ein gard som heiter noko anna enn etternamnet ditt, sjå punkt 8 her [http://www.lovdata.no/all/tl-20020607-019-002.html#4]. - - [[Brukar:Knut|Knut]] 17:23, 27 januar 2008 (CET) == Ambassaden == Eg trudde eg hadde gjort ambassaden meir tilgjengeleg då eg omdirigerte [[Wikipedia:Embassy]] til [[Wikipedia:Ambassaden]]. Likevel viste det seg at på Wikipedia:Ambassaden var det ei lenkje til noko som heitte Wikipedia:Embassy. Kva kan det vera godt for? --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]] [[Brukardiskusjon:Harald Khan|<span style="color:red">Ճ</span>]] 11:03, 2 februar 2008 (CET) :Fiksa. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 12:48, 2 februar 2008 (CET) == Username change & SP Block request == Hi there, <br /> first of all, sorry for writing to you in English... <br /> I'm [[:m:User:M7|M7]], a Steward for the Wikimedia Foundation wikies and I've got a problem with an Italian user who has somehow tried to impersonate me on some projects. I'm therefore asking for you to kindly settle this problem for me. * [[User:M7]] is *not* my account, it is misleading and can confuse this wiki's users, I'm asking for it to be renamed and blocked * [[User:M7it]] is my temp account, I own the password for this account and I'd also like that it is renamed to [[User:M7]] * A confirmation edit for you is signed on my own user talk page on meta. Thank you in advance, --[[Brukar:M7it|M7it]] 17:27, 18 februar 2008 (CET) :Done. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 18:22, 18 februar 2008 (CET) ::Thank you again. --[[Brukar:M7|M7]] 22:51, 18 februar 2008 (CET) == Brukarnamnskifte == I samband med SUL, kan du skifte brukarnamnet mitt til AndersL? [[Brukar:Anders|Anders]] 29. mai 2008 kl. 12:24 (CEST) :Eg prøvde, men fekk opp den raude meldinga «Kan ikkje endre namn på brukaren Anders lokalt fordi brukarnamnet er ein del av systemet med samanslåtte kontoar.» Er «Anders» slått saman allereie? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 29. mai 2008 kl. 14:28 (CEST) ::Uff.. Eg meiner eg fikkje følgde prosedyren fullt ut, men det ser slik ut. Eg kom inn på arabisk wp iallefall. Men eg kjem ikkje inn på en no og ein del andre. Det var liksom meininga at alle brukarkontoande eg har (3 forskjellige) på diverse wp skulle verte lik den engelske, men no har eg vist laga pannekakerøre igjen... [[Brukar:Anders|Anders]] 29. mai 2008 kl. 15:18 (CEST) :::Du kan kanskje også skulda på den andre Anders-en som sperrer deg ute... --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 29. mai 2008 kl. 18:19 (CEST) :::Kva er (og kva gjer) SUL? -[[Brukar:Knut|Knut]] 29. mai 2008 kl. 15:56 (CEST) ::::Kortversjonen er at du ikkje treng å registrera deg på nytt når skal logga på ein Wikipedia du ikkje har vore på før; la oss seia til dømes [[:ga:|ga-wiki]]. Kontoen din blir oppretta automatisk om du tastar inn rett passord og brukarnamn. Meir informasjon, på engelsk, kan finnast [[m:Help:Unified login|her]] (du har vel kanskje allereie lest om det i samfunnshuset). --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]] [[Brukardiskusjon:Harald Khan|<span style="color:red">Ճ</span>]] 29. mai 2008 kl. 16:49 (CEST) :::::Der står det jammen også ein notis om kva ein skal og ikkje skal gjera for å få éin enkelt konto, mellom anna endra brukarnamna før ein tek til. Anders kan be om å få SUL-en sin sletta på [http://meta.wikimedia.org/wiki/SR/SUL meta]. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 29. mai 2008 kl. 18:19 (CEST) Eg forsøkte å opprette konto på meta, men det fekk eg ikkje til, eg fekk vite at brukarnamnet mitt var opptatt (sjølv om eg ikkje finn nokon Knut der). Eg forsøkte å lese rettleiinga, men eg er for svak i engelsk. Kan nokon - gjerne på samfunnshuset eller annan høveleg stad - gje kortfatta informasjon om korleis vi skal gå fram for å registrere oss på fleire wikier? MÅ vi skifte brukarnamn uansett? Er nokon av 'våre' administrator eller hjelpesmann på meta? - [[Brukar:Knut|Knut]] 29. mai 2008 kl. 23:07 (CEST) :Det er nokre andre Knutar rundt omkring, sjå: :*http://toolserver.org/~vvv/sulutil.php?user=Knut :*http://toolserver.org/~luxo/contributions/contributions.php?user=Knut&lang= :Du treng ikkje konto på meta for å slå saman kontoar, det burde vere tilgjengeleg frå [[Spesial:MergeAccount]] (diverre ikkje omsett) her på nn. :Viss det er fleire med same brukarnamnet må anten nokon/nokre endre brukarnamnet sitt, eller så kan ikkje ein få ha det brukarnamnet på alle wikiane. Eg trur det er fyrstemann til mølla som gjeld for å få retten til namnet på wikiar der det ikkje alt er ein brukarkkonto med det ynskte namnet. :Så om du vil ha brukarnamnet Knut på alle wikiar må du få dei andre Knutane til å gje opp namnet sitt (dei ulike wikiane kan ha ulike reglar om korleis dette skal foregå), og få byråkratar på dei wikiane det gjeld til å endre namn på dei brukarkontoane, og så slå saman kontoane. Viss du vel å endre brukarnamn (til noko ingen andre alt har teke einkvan stad) kan du gje beskjed til byråkratar på dei wikiane der du vil ha namnet på kontoen din endra, og så slå kontoane saman. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 30. mai 2008 kl. 00:44 (CEST) ::Eg treng ikkje eitt brukarnamn på alle wikier, men på dei eg brukar. no, nn, sv og commons er ein god start. Men eg trudde eg måtte ha konto på meta for å få til felles innlogging. - [[Brukar:Knut|Knut]] 30. mai 2008 kl. 07:39 (CEST) ===Ny Olve=== Eg reknar med at det er du som har oppretta den nye [[Brukar:Olve]]-kontoen som vart oppretta i kveld //(Brukaropprettingslogg); 21:26 . . Olve (Diskusjon | bidrag) Ny brukar // - men sidan namnet ditt er for godt til å misbrukast, spør eg for å vere sikker. -[[Brukar:Knut|Knut]] 3. juni 2008 kl. 21:40 (CEST) :Nei, det var ikkje meg, nei. Burde kanskje sperrast? -- [[Brukar:Olve Utne|Olve Utne]] 4. juni 2008 kl. 02:59 (CEST) ::Ja. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 4. juni 2008 kl. 10:33 (CEST) :::I so fall burde vel dette vera ei retningslina? --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]] [[Brukardiskusjon:Harald Khan|<span style="color:red">Ճ</span>]] 4. juni 2008 kl. 10:34 (CEST) ::::Ja, det burde det også. ::::Det ligg mange, mange Brukar:Olve-signaturar rundt om på diskusjonssider, og brukarsida [[Brukar:Olve]] omdirigerer til [[Brukar:Olve Utne]]. Det er eigna til skape full forvirring om nokon annan no skal ha brukarnamnet Olve her. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 4. juni 2008 kl. 10:42 (CEST) == Renaming of account on fr.wp == You account "Olve" has been renamed as [[:fr:Utilisateur:Olve Utne]]. Regards, [[Brukar:Blinking Spirit|Blinking Spirit]] 30. mai 2008 kl. 21:40 (CEST) :Merci beaucoup. :-) [[Brukar:Olve Utne|Olve Utne]] 31. mai 2008 kl. 00:16 (CEST) == Request for removal of access == I hereby request the removal of my own bureaucrat and sysop access on Nynorsk Wikipedia. -- [[Brukar:Olve Utne|Olve Utne]] 30. juli 2008 kl. 13:22 (CEST) 8gldd371ys86g737hohpb6rtk8ghkox Robert Burns 0 14508 3396898 3233628 2022-08-03T15:51:01Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Robert Burns''' ({{levde|25. januar|1759|21. juli|1796|Burns}}) var ein [[Skottland|skotsk]] [[lyrikk|lyrikar]]. Mest kjend er han for dikta som er skrivne på [[skotsk]]. Han skreiv òg dikt på skotskfarga engelsk og på standard [[engelsk]]. Robert Burns vart fødd i [[Alloway]] i [[Ayrshire]] i ein fattig familie og døydde i [[Dumfries]]. Han måtte vere med på gardsarbeid tidleg, og frå han var 12-13 år gamal, arbeidde han som ein vaksen kar. Sidan far til Robert Burns var oppteken av å gje borna ei god, kristen oppseding, fekk han lese- og skriveopplæring av ein privatlærar. Burns er særleg hugsa for diktet «[[Auld Lang Syne]]». Fødselsdagen hans vert feira som ein uoffisiell skotsk [[nasjonaldag]], «[[Burns Night]]». [[Johannes Gjerdåker]] har omsett mange av Burns sine dikt til [[nynorsk]]. Det same har [[Hartvig Kiran]] og [[Olav Nygard]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.robertburns.org/ www.robertburns.org] * [http://www.nls.uk/burns/index.htm Robert Burns] ved [[National Library of Scotland]] == Nokre omsetjingar til nynorsk == *{{Bok | utgjeve= 1966 | tittel= Dikt i utval | stad=Oslo | forlag=H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) | isbn= | id= | kommentar=Ved Hartvig Kiran | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708075 }} *{{Bok | utgjeve= 1978 | tittel=Min elsk er lik ei raud raud ros | stad=Stabekk | forlag=Den norske bokklubben | isbn=8252502792 | id= | kommentar=Ved Hartvig Kiran | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100106225 }} *{{Bok | utgjeve= 1996 | tittel= Dikt og songar | stad=Oslo | forlag=Samlaget | isbn=9788252145335 | id= | kommentar=Ved Johannes Gjerdåker | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061600077 }} *{{Bok | utgjeve= 1998 | tittel= Dikt og songar : andre samling | stad=Oslo | forlag=Samlaget | isbn=9788252152647 | id= | kommentar=Ved Johannes Gjerdåker | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030303042 }} {{spire|litteratur|Skottland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skotske diktarar]] [[Kategori:Robert Burns| ]] 51i91fcg0cqjcq1w1ixytwvywvtc7p2 Bjørnepassaren 0 24340 3396974 3070381 2022-08-04T07:59:44Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Stjernebilete| namn = Bjørnepassaren | latin = Bootes | kort = Boo | genitiv = Boötis | symbologi = eigentleg oksedrivaren (frå [[Odysseen]]) | RA = 15 | dek = +30 | totalareal = 907 | arealfylgje = 13 | tal-stjerner = 3 | stjernenamn = [[Arcturus]] (α Boo) | stjernemagnitude = −0,04 | meteorsverm = * [[Januar-bootidane]] * [[Juni-bootidane]] * [[Kvadrantidane]] | tilgrensande = * [[Jakthundane]] * [[Berenikes hår]] * [[Den nordlege krona]] * [[Draken]] * [[stjernebiletet Herkules|Herkules]] * [[Slangen]] * [[Jomfrua]] * [[Den store bjørnen]] | breiddmaks = 90 | breiddmin = 50 | kommentarar =}} '''Bjørnepassaren''' (frå [[latin]] ''Bootes'') er eit [[stjernebilete|stjernebilde]] på den nordlege [[himmelkvelvinga|himmelhalvkula]]. Det er eit av dei 48 stjernebileta som vart skildra av astronomen [[Klaudios Ptolemaios]] på 100-talet og er i dag eit av dei 88 moderne stjernebileta. Det inneheld den fjerde [[lyssterke stjerner|mest lyssterke]] stjerna på nattehimmelen, den oransje [[Arcturus]]. Bjørnepassaren har mange andre lyssterke stjerner, mellom anna åtte som er over 4. storleiksklasse og ytterlegare 21 som er over 5. storleiksklasse, i alt 29 stjerner som er lett synlege for det nakne auga. == Karakteristikk == Bjørnepassaren er eit stjernebilete som grensar til [[Jomfrua]] i sør, [[Berenikes hår]] og [[Jakthundane]] i vest, [[Den store bjørnen]] i nordvest, [[Draken]] i nordaust og [[Herkules]], [[Den nordlege krona]] og [[Slangen]] i aust. Dei offisielle grensene til stjernebiletet vart teikna av [[Eugène Joseph Delporte|Eugène Delporte]] i 1930 og er definert som ein polygon med 16 segment. Bjørnepassaren dekkjer 907 kvadratgrader og [[kulminasjon|kulminerer]] ved midnatt kring 2. mai, og er det 13. største biletet etter areal.{{sfn|Bakich|1995|p=150}} == Kjende objekt == [[Fil:BootesCC.jpg|mini|venstre|Stjernebiletet Bjørnepassaren slik det er for det nakne auga.]] === Stjerner === I verket ''[[Uranometria]]'' gav [[Johann Bayer]] greske bokstavar frå Alfa til Omega og så A til K for dei 35 mest markante stjernene i stjernebiletet, som astronomar sidan har delt vidare inn. Ny erog den same stjerna som Psi Herculis.{{sfn|Wagman|2003|pp=55–57}} [[John Flamsteed]] gav nummer til 54 stjerner i stjernebiletet.{{sfn|Wagman|2003|p=355–56}} 36,7 [[lysår]] frå jorda ligg [[Arcturus]] eller Alfa Boötis, som er den mest lyssterke stjerna i biletet og den fjerde mest lyssterke på himmelen med ein [[tilsynelatande storleik]] på −0,05{{sfn|SIMBAD Alfa Boötis}}. Det er òg den mest lyssterke stjerna nord for [[himmelekvator]], like bak [[stjerna Vega|Vega]] og [[Capella]].{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}}{{sfn|Moore|Tirion|1997|pp=132–133}} Namnet kjem frå gresk og tyder nettopp «bjørnepassaren». Ei [[oransje kjempe]] med [[spektralklasse]] K1.5III,{{sfn|SIMBAD Alfa Boötis}} og Arcturus er ei aldrande stjerne som har nytta opp alt hydrogen i kjernen, blitt avkjølt og utvida seg til ein diameter som er 27 gonger så stor som sola,{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} eller kring 32 million kilometer.{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} Sjølv om massen er kring den same som sola,{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} skin Arcturus kring 133 gonger så sterkt som sola.{{sfn|Kaler Arcturus}} I nærleiken ligg [[Eta Boötis]], eller Muphrid. Ho har storleiksklasse 2,68 og ligg 37 lysår unna med spektralklasse G0IV,{{sfn|SIMBAD Eta Boötis}} som indikerer at ho har nytta opp hydrogenet i kjrnene og byrja å utvide seg og avkjølast. Ho er ni gonger så lyssterk som sola og har ein diameter som er 2,7 gonger så stor. Analysar av spekteret syner at ho er ei [[spektroskopisk dobbeltstjerne]].{{sfn|Kaler Muphrid}} Muphrid og Arcturus ligg berre 3,3 lysår frå kvarandre. Sett frå Arcturus har Muphrid ein tilsynelatande storleiksklasse på -2,5, medan Arcturus har ein tilsynelatande storleiksklasse på -4.5 frå Muphrid.{{sfn|Schaaf|2008|p=136}} Beta Boötis eller Nekkar er ei [[gul kjempe]] med storleiksklasse 3,5 og spektralklasse G8IIIa.{{sfn|SIMBAD Beta Boötis}} Som Arcturus har ho blitt avkjølt og utvida seg bort frå [[hovudserien]]. Ho var truleg ei blåkvit [[hovudseriestjerne klasse B]].{{sfn|Kaler Nekkar}} Stjerna ligg 219 lysår unna{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} og har ein luminositet på 58 L<sub>☉</sub>.{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} 86 lysår unna ligg [[Gamma Boötis]] eller Seginus, som er ei kvit kjempestjerne med spektralklasse A7III,{{sfn|SIMBAD Gamma Boötis}} med ein luminositet 34 gonger og diameter 3,5 gonger sola.{{sfn|Kaler Seginus}} Ho er ein [[Delta Scuti-variabel]], og storleiksklassen varierer mellom 3,02 og 3,07 kvar 7. time.{{sfn|AAVSO Gamma Boötis}} [[Delta Boötis]] er ei vid dobbeltstjerne der den primære stjerna har storleiksklasse 3,5 og sekundærstjerna storleiksklasse 7,8. Primærstjerna er ei gul kjempe som har blitt avkjølt og utvia seg til 10,4 gonger diameteren til sola.{{sfn|Kaler Delta Boötis}} Ho har spektralklasse G8IV og ligg kring 121 lysår unna,{{sfn|SIMBAD Delta Boötis}} medan den sekundære er ei gul hovudseriestjerne med spektralklasse G0V.{{sfn|SIMBAD BD+33 2562}} Dei to nyttar kring 120&nbsp;000 år på å omlaupet rundt kvarandre.{{sfn|Kaler Delta Boötis}} [[My Boötis]], eller [[Alkalurops]], er ei trippelstjerne som er populær hos amatørastronomar. Ho har ein samla storleiksklasse på 4,3 og ligg 121 lysår unna. Primærstjerna verkar å ha storleiksklasse 4,3 og er blåkvit. Sekundærstjerna verkar å ha storleiksklasse 6,5, men er i røynda ei tett dobbeltstjerne i seg sjølv med ein primær med storleiksklasse 7,0 og ei sekundærstjerne med storleiksklasse 7,6. Sekundærstjerna og den tredje stjerna har ei omlaupstid 260 år.{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} Primærstjerna har ein absolutt storleiksklasse på 2,6 og har spektralklasse F0.{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} Sekundærstjerna og tredjestjerna er skilde av 2 bogesekund. Den primære og den sekundære er skilde av 109,1 bogesekund med ein vinkel på 1,1 grader.{{sfn|Thompson|Thompson|2007|p=106}} [[Ny Boötis]] er ei optisk dobbeltstjerne. Primærstjerna er ei oransje kjempe med storleiksklasse 5,0 og den sekundære er ei kvit stjerne med storleiksklasse 5,0. Primærstjerna ligg 870 lysår unna og den sekundære 430 lysår. [[Epsilon Boötis]], òg kalla ''Izar'' eller ''Pulcherrima'', er ei tett trippelstjerne og den mest markante dobbeltstjerna i Bjørnepassaren. Primærstjerna er ei gul-{{sfn|Thompson|Thompson|2007|p=105}} eller oransje kjempestjerne med storleiksklasse 2,5, og den sekundære har storleiksklasse 4,6 og er ei blå [[hovudseriestjerne]],{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} medan den tredje har storleiksklasse 12,0.{{sfn|Thompson|Thompson|2007|p=105}} Systemet ligg 210 lysår unna. For det nakne auga har Izar ein storleiksklasse på 2,37.{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} I nærleiken ligg [[Rho Boötis|Rho]] og [[Sigma Boötis]].{{sfn|Wagman|2003|p=503}} Rho er ei oransje kjempe med spektralklasse K3III som ligg kring 160 lysår frå jorda.{{sfn|SIMBAD Rho Boötis}} Ho er noko variable, og varierer med 0,003 av ein storleiksklasse, frå eit snitt på 3,57.{{sfn|AAVSO Rho Boötis}} Sigma, er ei [[hovudseriestjerne klasse F|gulkvit hovudseriestjerne]] med spektralklasse F3V, og ein trur ho varierer i lysstyrke frå 4,45 til 4,49.{{sfn|AAVSO Rho Boötis}} Ho ligg kring 52 lysår unna.{{sfn|SIMBAD Sigma Boötis}} ''Al Aulād al Dhiʼbah'' (hyenekvalpane på arabisk) er namnet på [[Theta Boötis|Theta]], [[Iota Boötis|Iota]], [[Kappa Boötis|Kappa]] og [[Lambda Boötis]] og er ei lita gruppe stjerner heilt nord i stjernebiletet. Med storleiksklasse 4,05 har [[Theta Boötis]] ein spektralklasse på F7 og ein absolutt storleiksklasse på 3,8. [[Iota Boötis]] er ei trippelstjerne der den primære har storleiksklasse 4,8 og spektralklasse A7,{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} ei sekundærstjerne med storleiksklasse 7,5,{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} og ei tredje stjerne med storleiksklasse 12,6.{{sfn|Thompson|Thompson|2007|p=105}} Primærstjerna ligg 97 lysår unna.{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} [[Kappa Boötis]] er ei anna vid dobbeltstjerne. Primærstjerna ligg 155 lysår unna og har ein storleiksklasse på 4,5. Sekundærstjerna ligg 196 lysår unna og har ein storleiksklasse på 6,6.{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} Primærstjerna har spektralklasse A7 og verkar kvit, medan den sekundære er blåaktig.{{sfn|Thompson|Thompson|2007|p=105}} [[Lambda Boötis]] har tilsynelatande storleiksklasse 4,18 og er ei [[Ap- og Bp-stjerner|klasse A0p-stjerne]],{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}}, og er prototypen på ein klasse kjemiske sære stjerner Med tilsynelatande storleiksklasse 4,06 har [[Ypsilon Boötis]] spektralklasse K5 og ein absolutt storleiksklasse på −0,3. Meir lyssvak med storleiksklasse 4,54 er [[Phi Boötis]], med spektralklasse K2 og ein absolutt storleiksklasse på −0,1. Enno litt meir lyssvak med storleiksklasse 4,60 er [[O Boötis]], som har spektralklasse K0. O Boötis har ein absolutt storleiksklasse på 0,2. [[Xi Boötis]] er ei kvadruppelstjerne. Primærstjerna er ei gul stjerne med storleiksklasse 4,7 og den sekundære er ei oransje stjerne med storleiksklasse 6.8. Systemet ligg 22 lysår unna og har ei omlaupstid of 150 år.{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} Den tredje stjerna har storleiksklasse 12,6, medan den fjerde har storleiksklasse 13,6.{{sfn|Thompson|Thompson|2007|p=105}} [[Pi Boötis]] er ei tett trippelstjerne. Primærstjerna er ei blåkvit stjerne med storleiksklasse 4,9, den sekundære er ei blåkvit stjerne med storleiksklasse 5,8,{{sfn|Ridpath|2001|pp=88–89}} og den tredje ei stjerne med storleiksklasse 10,4.{{sfn|Thompson|Thompson|2007|p=105}} [[Zeta Boötis]] er ei trippelstjerne som består av ei [[dobbeltstjerne]] og ei [[dobbeltstjerne|optisk]] tredjestjerne. Paret ligg 205 lysår frå jorda og har ein periode på 123,3 år med storleiksklassar 4,5 og 4,6. To av dei meir lyssterke [[Mira-variabel|Mira-variable]] stjernene i stjernebiletet er [[R Boötis|R]] og [[S Boötis]]. Begge er raud kjemper som varierer stort i storleiksklasse, høvesvis frå 6,2 til 13,1 over 223,4 dagar,{{sfn|Pasachoff|2000|pp=199–200}}{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} og 7,8 til 13,8 over ein periode på 270,7 dagar.{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} To andre raude kjemper, [[V Boötis|V]] og [[W Boötis]] er [[halvregulær variabel stjerne|variable stjerner]] som varierer i storleiksklasse frå høvesvis 7,0 til 12,0 over ein periode på 258 dagar, og storleiksklasse 4,7 til 5,4 over 450 dagar.{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} [[BL Boötis]] er prototypen på ein klasse pulserande, varieble stjerner.{{sfn|North|2004|p=123}} Desse stjernene liknar noko på [[kefeide|kefeidar]], men har ikkje det same forhodlet mellom periode og luminositet.{{sfn|Good|2003|p=61}} [[T Boötis]] var ein [[nova]] som var observert i april 1860 med ein storleiksklasse på 9,7. Ho har aldri blitt observert igjen.{{sfn|Moore|Tirion|1997|pp=132–133}} Ein har oppdaga [[eksoplanet]]ar kring ti stjerner i Bjørnepassaren fram til 2012. [[Tau Boötis]] har ein stor planet, som vart oppdaga i 1999. Stjerna har storleiksklasse 4,5 og klasse F7V, og ligg 15,6 [[parsec]] frå jorda. Ho har ein masse som er 1,3 gonger solmassen og ein radius som er 1,331 gonger solradien. Ho har ei følgjestjerne, [[GJ527B]], i bane kring 240 [[astronomisk eining|AU]]. [[Tau Boötis b]] er den einaste planeten ein kjenner til i systemet, i ein banse på 0,046 AU kvar 3,31 dagar. Planeten har ein masse på 5,95 [[jupitermasse|jupitermassar]].{{sfn|Eksoplanet Encyclopedia Tau Boo b}} Dette gjer han til ein [[varm jupiter]].{{sfn|Rodler|Lopez-Morales|Ribas|2012}} [[HAT-P-4 b]] er òg ein varm jupiter, som går i bane kring ei særleg metallrik stjerne med låg tettleik.{{sfn|Kovács et al.|2007}} Han vart oppdaga i 2007 og har ein masse på 0,68 jupitermassar og ein radius på 1,27 jupiterradiar. Ho nyttar 3,05 dagar på eit omlaup rundt stjerna, i ein avstand på 0,04 AU. [[HAT-P-4]], som er stjerna i systemet, er ei klasse F-stjerne med storleiksklasse 11,2, 310 parsec frå jorda. Ho er større enn sola, med ein masse på 1,26 solmassar og ein radius på 1,59 solradiar.{{sfn|Eksoplanet Encyclopedia HAT-P-4 b}} [[Fil:Hd128311.png|mini|Utviklinga til HD 128311-systemet over tid.]] Bjørnepassaren har òg to planetsystem med fleire planetar. [[HD 128311]] er ei stjerne med to planetar, [[HD 128311 b]] og [[HD 128311 c]], oppdaga i høvesvis 2002 og 2005.{{sfn|Eksoplanet Encyclopedia HD 128311 b}}{{sfn|Eksoplanet Encyclopedia HD 128311 c}} HD 128311 b er den minste planeten med ein masse på 2,18 jupitermassar. Han ligg nesten like langt frå stjerna si som jorda gjer, men har ei lengre omlaupstid på 448,6 dagar.{{sfn|Eksoplanet Encyclopedia HD 128311 b}} Den større planeten, HD 128311 c, har ein masse på 3,21 jupitermassar og brukar 919 dagar på eit omlaup, 1,76 AU frå stjerna si.{{sfn|Eksoplanet Encyclopedia HD 128311 c}} [[HD 132563]] er ei trippelstjerne med ein planet, [[HD 132563B b]], oppdaga i 2011. Ho har ein masse som er 1,49 jupitermassar og går i bane 2,52 AU frå stjerna si med ein periode på 1544 dagar.{{sfn|Eksoplanet Encyclopedia HD 132563B b}} Banen er noko elliptisk. HD 132563B b er ein av få planetar ein har funne i trippelstjernesystem, men går berre i bane rundt den eine stjerna i systemet. [[WASP-14 b]] er ein av dei mest massive eksoplanetane ein kjenner til,{{sfn|Joshi et al.|2009}} med ein masse på 7,341 jupitermassar og ein radius på 1,281 jupiterradiar. Han går i bane 0,036 AU frå stjerna si med ein periode på 2,24 dagar.{{sfn|Eksoplanet Encyclopedia WASP-14 b}} WASP-14 b har ein tettleik på 4,6 gram per kubikkcentimeter. === Djupromsobjekt === Bjørnepassaren ligg i ein del av himmelen som peikar borot frå planet til [[Mjølkevegen]], og har derfor ingen opne hopar eller stjernetåker. I staden finst her ein lyssterk [[kulehop]] og mange lyssvake [[galakse|galaksar]].{{sfn|Thompson|Thompson|2007|p=102}} Kulehopen [[NGC 5466]] har ein samla storleiksklasse på 9,1 og ein diameter på 11 bogeminutt.{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} Det er ein særs laus kulehop med relativt få stjerner. Bjørnepassaren har to lyssterke galaksar. [[NGC 5248]] ([[Caldwell-katalogen|Caldwell]] 45) er ein [[Hubble-serien|klasse Sc-galakse]] (ein variant av ein [[spiralgalakse]]) med storleiksklasse 10,2. Han måler 6,5 x 4,9 bogeminutt.{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} Han ligg 50 million lysår frå jorda og høyrer til [[Virgo-hopen]] av galaksar.{{sfn|Niksch|Block|2004}} [[NGC 5676]] er ein annan klasse Sc-galakse med storleiksklasse 10,9. Han måler 3,9 gonger 2,0 bogeminutt.{{sfn|Moore|2000|pp=341–342}} Andre galaksar er [[NGC 5008]], [[NGC 5548]], [[NGC 5653]], [[NGC 5778]], [[NGC 5886]], og [[NGC 5888]]. [[NGC 5698]] er ein stavspiralgalakse kjend for ein supernova i 2005, [[SN 2005bc]], som nådde storleiksklassen 15,3. Med ein diameter på meir enn 250 millionar lysår er [[Bjørnepassartomrommet]], eit stort tomrom utan galaksar. Dette vart oppdaga av [[Robert Kirshner]] og teamet hans i 1981, 700 million lysår frå jorda.{{sfnRef|Schilling|2011|p=179}} Bakom dette og innafor grensene til stjernebiletet, ligg to [[superhop]]ar kring 800 millionar og 1 milliard lysår unna. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Boötes|Boötes]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. juli 2016.'' ---- *{{cite web|url=http://www.aavso.org/vsots_delsct|title=Delta Scuti and the Delta Scuti Variables|last=Templeton|first=Matthew |date=16. juli 2010|work=Variable Star of the Season|publisher=AAVSO (American Association of Variable Star Observers)|accessdate=21. august 2015|ref={{sfnRef|AAVSO Delta Scuti Variables}} }} *{{cite web|url=http://www.aavso.org/vsx/index.php?view=detail.top&oid=4507|title=Gamma Boötis |author =Watson, Christopher |date=4. januar 2010 |work=AAVSO Website|publisher=American Association of Variable Star Observers|accessdate=5. august 2014 | ref = {{sfnRef|AAVSO Gamma Boötis}} }} *{{cite web|url=http://www.aavso.org/vsx/index.php?view=detail.top&oid=45321|title=NSV 6697 |author =Watson, Christopher |date=3. mai 2013 |work=AAVSO Website|publisher=American Association of Variable Star Observers|accessdate=8. august 2014 | ref = {{sfnRef|AAVSO Rho Boötis}} }} *{{cite web|url=http://www.aavso.org/vsx/index.php?view=detail.top&oid=45341|title=NSV 6717 |author =Watson, Christopher |date=18. januar 2010 |work=AAVSO Website|publisher=American Association of Variable Star Observers|accessdate=8. august 2014 | ref = {{sfnRef|AAVSO Sigma Boötis}} }} *{{cite web|url=http://www.aavso.org/vsx/index.php?view=detail.top&oid=4357|title=ZZ Boötis |author =Watson, Christopher |date=4. januar 2010 |work=AAVSO Website|publisher=American Association of Variable Star Observers|accessdate=5. august 2014 | ref = {{sfnRef|AAVSO ZZ Boötis}} }} * {{cite doi |10.1051/0004-6361:20077314 }} * {{cite book | last = Bakich | first = Michael E. | year = 1995 | title = The Cambridge Guide to the Stjernebilete | publisher = Cambridge University Press | isbn = 978-0-521-44921-2 | ref = harv }} * {{cite journal | url = http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0019103509004552 | title = A meteoroid stream survey using the Canadian Meteor Orbit Radar: II: Identification of minor showers using a 3D wavelet transform | journal = Icarus | last1 = Brown | first1 = P. | last2 = Wong | first2 = D.K. | last3 = Weryk | first3 = R.J. | last4 = Wiegert | first4 = P. | volume = 207 | issue = 1 | date = Mai 2010 | pages = 66–81 | accessdate = 7. september 2012 | ref = harv |bibcode = 2010Icar..207...66B |doi = 10.1016/j.icarus.2009.11.015 }} * {{cite journal | journal = Planetary Systems in the Universe: Observation, Formation, and Evolution | publisher = ASP Conference Series | date = 8 desember 2000 | title = τ Boo b: Not so bright, but just as heavy | first1 = Andrew | last1 = Collier Cameron | first2 = Keith | last2 = Horne | first3 = David | last3 = James | first4 = Alan | last4 = Penny | first5 = Meir | last5 = Semel | ref = {{sfnRef|Cameron et al. 2000}} }} * {{cite journal | journal = Astronomi & Astrophysics | volume = 533 | pages = A90 | date = 7. september 2011 | title = A kjempeplanet in the triple system HD 132563 | doi = 10.1051/0004-6361/201117191 | ref = {{sfnRef|Desidera et al.|2011}} | first1 = S. | last1 = Desidera | first2 = E. | last2 = Carolo | first3 = R. | last3 = Gratton | first4 = A.F. | last4 = Martinez Fiorenzano | first5 = M. | last5 = Endl | first6 = D. | last6 = Mesa | first7 = M. | last7 = Barbieri | first8 = M. | last8 = Bonavita | first9 = M. | last10 = Claudi | first10 = R.U. | last11 = Cosentino | first11 = R. | last12 = Marzari | first12 = F. | last13 = Scuderi | first13 = S. | last9 = Cecconi | others = Claudi, R. U.; Cosentino, R.; Marzari, F.; and Scuderi, S. |arxiv = 1107.0918 |bibcode = 2011A&A...533A..90D }} * {{cite web | title = Tau Boo b | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 5. juli 2012 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/tau_boo_b/ | accessdate = 31. august 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia Tau Boo b}} }} * {{cite web | title = HD 128311 b | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 4. januar 2011 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/hd_128311_b/ | accessdate = 4. september 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia HD 128311 b}} }} * {{cite web | title = HD 128311 c | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 4. juni 2016 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/hd_128311_c/ | accessdate = 4. september 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia HD 128311 c}} }} * {{cite web | title = WASP-23 b | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 24. mars 2011 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/wasp-23_b/ | accessdate = 4. september 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia WASP-23 b}} }} * {{cite web | title = HD 131496 b | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 2. september 2011 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/hd_131496_b/ | accessdate = 4. september 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia HD 131496 b}} }} * {{cite web | title = HD 132406 b | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 31. oktober 2007 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/hd_132406_b/ | accessdate = 5. september 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia HD 132406}} }} * {{cite web | title = HD 132563B b | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 14. juni 2016 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/hd_132563b_b/ | accessdate = 5. september 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia HD 132563B b}} }} * {{cite web | title = HD 136418 b | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 19. mars 2010 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/hd_136418_b/ | accessdate = 5. september 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia HD 136418 b}} }} * {{cite web | title = HAT-P-4 b | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 5. april 2012 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/hat-p-4_b/ | accessdate = 5. september 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia HAT-P-4 b}} }} * {{cite web | title = WASP-14 b | publisher = Paris-observatoriet | work = The Extrasolar Planets Encyclopedia | date = 8. april 2012 | url = http://eksoplanet.eu/catalog/wasp-14_b/v | accessdate = 5. september 2012 | ref = {{sfnRef|Eksoplanet Encyclopedia WASP-14 b}} }} * {{cite book | last = Good | first = Gerry A. | year = 2003 | title = Observing Variable Stars | publisher = Springer | isbn = 978-1-85233-498-7 | ref = harv }} * {{cite web | url = http://www.cbat.eps.harvard.edu/iau/cbet/001100/CBET001142.txt | title = Thirteen New Meteor Showers Recognized | work = Electronic Telegram No. 1142 | publisher = Central Bureau for Astronomical Telegrams, IAU | date = 17. november 2007 | accessdate = 9. september 2012 | last = Green | first = Daniel W. E. | ref = harv }} * {{cite web | url = http://www.ta3.sk/IAUC22DB/MDC2007/Roje/pojedynczy_obiekt.php?kodstrumienia=00138&colecimy=0 | title = Alfa Bootids | publisher = IAU | work = Meteor Shower Sentral | date = 5. september 2012 | accessdate = 9. september 2012 | ref = {{sfnRef|IAU Alfa Bootids}} }} * {{cite web | url = http://www.ta3.sk/IAUC22DB/MDC2007/Roje/pojedynczy_obiekt.php?kodstrumienia=00332&colecimy=3 | title = Bootid-Coronae Borealid Complex | publisher = IAU | work = Meteor Shower Sentral | date = 5. september 2012 | accessdate = 9. september 2012 | ref = {{sfnRef|IAU Bootid-Coronae Borealid Complex}} }} * {{cite web | url = http://www.ta3.sk/IAUC22DB/MDC2007/Roje/pojedynczy_obiekt.php?kodstrumienia=00104&colecimy=0 | title = Gamma Bootids | publisher = IAU | work = Meteor Shower Sentral | date = 5. september 2012 | accessdate = 9. september 2012 | ref = {{sfnRef|IAU Gamma Bootids}} }} * {{cite web | url = http://www.ta3.sk/IAUC22DB/MDC2007/Roje/pojedynczy_obiekt.php?kodstrumienia=00322&colecimy=0 | title = Lambda Bootids | publisher = IAU | work = Meteor Shower Sentral | date = 5. september 2012 | accessdate = 9. september 2012 | ref = {{sfnRef|IAU Lambda Bootids}} }} * {{cite web | url = http://www.ta3.sk/IAUC22DB/MDC2007/Roje/pojedynczy_obiekt.php?kodstrumienia=00432&colecimy=0 | title = Ny Bootids | publisher = IAU | work = Meteor Shower Sentral | date = 5. september 2012 | accessdate = 9. september 2012 | ref = {{sfnRef|IAU Ny Bootids}} }} * {{cite web | url = http://www.ta3.sk/IAUC22DB/MDC2007/Roje/pojedynczy_obiekt.php?kodstrumienia=00273&colecimy=0 | title = Phi Bootids | publisher = IAU | work = Meteor Shower Sentral | date = 5. september 2012 | accessdate = 9. september 2012 | ref = {{sfnRef|IAU Phi Bootids}} }} * {{cite web | url = http://www.ta3.sk/IAUC22DB/MDC2007/Roje/pojedynczy_obiekt.php?kodstrumienia=00393&colecimy=0 | title = Rho Bootids | publisher = IAU | work = Meteor Shower Sentral | date = 5. september 2012 | accessdate = 7. september 2012 | ref = {{sfnRef|IAU Rho Bootids}} }} * {{cite book | last = Jenniskens | first = Peter | year = 2006 | title = Meteor Showers and their Parent Comets | publisher = Cambridge University Press | isbn = 978-0-521-85349-1 | ref = harv }} * {{cite journal | last = Jenniskens | first = Peter |date=September 2012 | title = Mapping Meteoroid Orbits: New Meteor Showers Discovered | journal = Sky & Telescope | page = 24 | ref = {{sfnRef|Jenniskens|2012}} }} * {{cite journal | journal = [[Monthly Notices of the Royal Astronomical Society]] | volume = 392 | issue = 4 | pages = 1532–1538 | title = WASP-14b: 7,3 MJ transiting planet in an eccentric orbit | date = February 2009 | ref = {{sfnRef|Joshi et al.|2009}} | first1 = Y. C. |last1 = Joshi |first2 = D. |last2 = Pollacco |first3 = A. |last3 = Collier Cameron |first4 = I. |last4 = Skillen |first5 = E. |last5 = Simpson |first6 = I. |last6 = Steele |first7 = R. A. |last7 = Street |first8 = H. C. |last8 = Stempels |first9 = D. J. |last9 = Christian | last10 = Hebb | first10 = L. | last11 = Bouchy | first11 = F. | last12 = Gibson | first12 = N. P. | last13 = Hébrard | first13 = G. | last14 = Keenan | first14 = F. P. | last15 = Loeillet | first15 = B. | last16 = Meaburn | first16 = J. | last17 = Moutou | first17 = C. | last18 = Smalley | first18 = B. | last19 = Todd | first19 = I. | last20 = West | first20 = R. G. | last21 = Anderson | first21 = D. R. | last22 = Bentley | first22 = S. | last23 = Enoch | first23 = B. | last24 = Haswell | first24 = C. A. | last25 = Hellier | first25 = C. | last26 = Horne | first26 = K. | last27 = Irwin | first27 = J. | last28 = Lister | first28 = T. A. | last29 = McDonald | first29 = I. | last30 = Maxted | first30 = P. |others = L. Hebb, F. Bouchy, N. P. Gibson, G. Hébrard, F. P. Keenan, B. Loeillet, J. Meaburn, C. Moutou, B. Smalley, I. Todd, R. G. West, D. R. Anderson, S. Bentley, B. Enoch, C. A. Haswell, C. Hellier, K. Horne, J. Irwin, T. A. Lister, I. McDonald, P. Maxted, M. Mayor, A. J. Norton, N. Parley, C. Perrier, F. Pont, D. Queloz, R. Ryans, A. M. S. Smith, S. Udry, P. J. Wheatley, D. M. Wilson |arxiv = 0806.1478 |bibcode = 2009MNRAS.392.1532J |doi = 10.1111/j.1365-2966.2008.14178.x | display-authors = 8 }} * {{cite web | last = Kaler | first = Jim | title = Arcturus | work = Stars | publisher = University of Illinois | url = http://stars.astro.illinois.edu/sow/arcturus.html | accessdate = 6. august 2014 | ref = {{sfnRef|Kaler Arcturus}} }} * {{cite web | last = Kaler | first = Jim | title = Delta Boötis | work = Stars | publisher = University of Illinois | url = http://stars.astro.illinois.edu/sow/deltaboo.html | accessdate = 10. august 2014 | ref = {{sfnRef|Kaler Delta Boötis}} }} * {{cite web | last = Kaler | first = Jim | title = Muphrid | work = Stars | publisher = University of Illinois | url = http://stars.astro.illinois.edu/sow/muphrid.html | accessdate = 7. august 2014 | ref = {{sfnRef|Kaler Muphrid}} }} * {{cite web | last = Kaler | first = Jim | title = Nekkar | work = Stars | publisher = University of Illinois | url = http://stars.astro.illinois.edu/sow/nekkar.html | accessdate = 6. august 2014 | ref = {{sfnRef|Kaler Nekkar}} }} * {{cite web | last = Kaler | first = Jim | title = Seginus | work = Stars | publisher = University of Illinois | url = http://stars.astro.illinois.edu/sow/seginus.html | accessdate = 8. august 2014 | ref = {{sfnRef|Kaler Seginus}} }} * {{cite book | ref = harv | title = A Complete Manual of Amateur Astronomi: Tools and Techniques for Astronomical Observations | last1 = Koed | first1 = Thomas L. | last2 = Sherrod | first2 = P. Clay | publisher = Courier Dover Publications | year = 2003 | isbn = 9780486428208 }} * {{cite journal | journal = The Astrophysical Journal | volume = 670 | date = 20. november 2007 | title = HAT-P-4b: A Metal-rich Low-Density Transiting Hot Jupiter | accessdate = 5. september 2012 | url = http://iopscience.iop.org/1538-4357/670/1/L41/fulltext/ | ref = {{sfnRef|Kovács et al.|2007}} | first1 = G. | last1 = Kovács | first2 = G. Á. | last2 = Bakos | first3 = G. | last3 = Torres | first4 = A. | last4 = Sozzetti | first5 = D. W. | last5 = Latham | first6 = R. W. | last6 = Noyes | first7 = R. P. | last7 = Butler | first8 = G. W. | last8 = Marcy | first9 = D. A. | last9 = Fischer | others = Fernández, J. M.; Esquerdo, G.; Sasselov, D. D.; Stefanik, R. P.; Pál, A.; Lázár, J.; Papp, I.; Sári, P. | display-authors = 9 }} * {{cite book | last = Levy | first = David H. | year = 2008 | title = David Levy's Guide to Observing Meteor Showers | publisher = Cambridge University Press | isbn = 978-0-521-69691-3 | ref = harv }} * {{cite web | url = http://www.amsmeteors.org/2012/01/2012-meteor-shower-list/ | title = 2012 Meteor Shower List | last = Lunsford | first = Robert | publisher = American Meteor Society | date = 16. januar 2012 | accessdate = 7. september 2012 | ref = {{sfnRef|AMS 2012 List}} }} * {{cite web | url = http://www.amsmeteors.org/2012/06/meteor-activity-outlook-for-june-23-29-2012/ | title = Meteor Activity Outlook for June 23-29 2012 | last = Lunsford | first = Robert | publisher = American Meteor Society | date = 21. juni 2012 | accessdate = 7. september 2012 | ref = {{sfnRef|AMS June 23}} }} * {{cite book | last1 = Moore | first1 = Patrick | last2 = Tirion | first2 = Wil | year = 1997 | title = Cambridge Guide to Stars and Planets | edition = 2nd | publisher = Cambridge University Press | isbn = 978-0-521-58582-8 | ref = harv }} * {{cite book | last = Mandelbaum | first = Allen; translator | year = 1990 | title = The Odyssey of Homer | publisher = Bantam Dell | location = New York City | isbn = 978-0-553-21399-7 | ref = harv }} * {{cite book | last = Moore | first = Patrick | year = 2000 | title = The Data Book of Astronomi | publisher = Institute of Physics Publishing | isbn = 978-0-7503-0620-1 | ref = harv }} * {{cite book | last = North | first = Gerald | year = 2004 | title = Observing Variable Stars, Novae, and Supernovae | publisher = Cambridge University Press | isbn = 978-0-521-82047-9 | ref = harv }} * {{cite web | last1 = Niksch | first1 = Dale | last2 = Block | first2 = Adam | date = 16. mai 2004 | title = Best of AOP: NGC 5248 | publisher = NOAO | url = http://www.noao.edu/outreach/aop/observers/n5248.html | ref = harv }} * {{cite book | last = Pasachoff | first = Jay M. | year = 2000 | title = Stars and Planets | edition = 4th | publisher = Houghton Mifflin | isbn = 978-0-395-93431-9 | ref = harv }} * {{cite web | last = Polakis | first = Tom | date = 3. mars 2009 | title = Boötes and Den nordlege krona | work = Astronomi Magazine | url = http://www.astronomi.com/asy/default.aspx?c=a&id=7615 | accessdate = 13. august 2012 | ref = harv }} * {{cite journal| title =The klasse F eclipsing binaries ZZ Bootis, CW Eridani, and BK Pegasi |author = Popper, D. M. | journal=Astronomical Journal |issn= 0004-6256 | volume= 88 |year= 1983 |pages= 1242-56 |doi= 10.1086/113415 |bibcode=1983AJ.....88.1242P | ref = {{sfnRef|Popper 1983}} }} * {{cite book | last = Ridpath | first = Ian | year = 2001 | title = Stars and Planets Guide | publisher = Princeton University Press | isbn = 978-0-691-08913-3 | ref = harv }} * {{cite book | last1 = Ridpath | first1 = Ian | last2 = Tirion | first2 = Wil | year = 2007 | title = Stars and Planets Guide | edition = 4th | publisher = Princeton University Press | isbn = 978-0-691-13556-4 | ref = harv }} * {{cite web | url = http://www.ianridpath.com/startales/bootes.htm | last = Ridpath | first = Ian | title = Boötes | work = Star Tales | accessdate = 10. september 2012 | ref = {{sfnRef|Star Tales Boötes}} }} * {{cite web | url = http://ianridpath.com/startales/monsmaenalus.htm | last = Ridpath | first = Ian | title = Mons Maenalus | work = Star Tales | accessdate = 21. september 2012 | ref = {{sfnRef|Star Tales Mons Maenalus}} }} * {{cite web | url = http://ianridpath.com/startales/quadrans.htm | last = Ridpath | first = Ian | title = Quadrans Muralis | work = Star Tales | accessdate = 21. september 2012 | ref = {{sfnRef|Star Tales Quadrans Muralis}} }} * {{cite journal | last1 = Rodler | first1 = F. | last2 = Lopez-Morales | first2 = M. | last3 = Ribas | first3 = I. | date = 126. mai 2016 | title = Weighing the non-transiting hot Jupiter τ Boo b | journal = The Astrophysical Journal Letters | volume = 753 | number = 1 | url = http://iopscience.iop.org/2041-8205/753/1/L25/ | ref = harv }} * {{cite journal | last = Russell | first = Henry Norris |date=October 1922 | title = The new international symbols for stjernebiletets | journal = Popular Astronomi | volume = 30 | page = 469 | bibcode = 1922PA.....30..469R | ref = harv }} * {{cite book | last = Schilling | first = Govert | year = 2011 | title = Atlas of Astronomical Discoveries | publisher = Springer Science & Business Media | location = New York, New York | isbn = 9781441978110 | ref = {{sfnRef|Schilling|2011}} }} *{{cite book | first=Fred | last=Schaaf | year=2008 | title=The Brightest Stars: Discovering the Universe Through the Sky's Most Brilliant Stars | publisher=John Wiley and Sons|location=Hoboken, New Jersey | isbn=978-0-471-70410-2 | ref = harv }} * {{cite web | title = Alfa Boötis - Red Giant Branch Star | work = SIMBAD Astronomical Database | publisher = Centre de Données astronomiques de Strasbourg | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=HD+124897 | accessdate = 6. august 2014 | ref = {{sfnRef|SIMBAD Alfa Boötis}} }} * {{cite web | title = Eta Boötis - Spectroscopic Binary | work = SIMBAD Astronomical Database | publisher = Centre de Données astronomiques de Strasbourg | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=HD+121370 | accessdate = 7. august 2014 | ref = {{sfnRef|SIMBAD Eta Boötis}} }} * {{cite web | title = Beta Boötis - Flare Star | work = SIMBAD Astronomical Database | publisher = Centre de Données astronomiques de Strasbourg | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=HD+124897 | accessdate = 6. august 2014 | ref = {{sfnRef|SIMBAD Beta Boötis}} }} * {{cite web | title = Delta Boötis - Star in double system | work = SIMBAD Astronomical Database | publisher = Centre de Données astronomiques de Strasbourg | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=HD+135722 | accessdate = 10. august 2014 | ref = {{sfnRef|SIMBAD Delta Boötis}} }} * {{cite web | title = BD+33 2562 - Star in double system | work = SIMBAD Astronomical Database | publisher = Centre de Données astronomiques de Strasbourg | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=BD+33 2562 | accessdate = 10. august 2014 | ref = {{sfnRef|SIMBAD BD+33 2562}} }} * {{cite web | title = Gamma Boötis - Variabel stjerne of Delta Scuti type | work = SIMBAD Astronomical Database | publisher = Centre de Données astronomiques de Strasbourg | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=HD+127762 | accessdate = 8. august 2014 | ref = {{sfnRef|SIMBAD Gamma Boötis}} }} * {{cite web | title = Rho Boötis - Variabel stjerne | work = SIMBAD Astronomical Database | publisher = Centre de Données astronomiques de Strasbourg | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=HD+127665 | accessdate = 8. august 2014 | ref = {{sfnRef|SIMBAD Rho Boötis}} }} * {{cite web | title = Sigma Boötis - Variabel stjerne | work = SIMBAD Astronomical Database | publisher = Centre de Données astronomiques de Strasbourg | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=HD+128167 | accessdate = 8. august 2014 | ref = {{sfnRef|SIMBAD Sigma Boötis}} }} * {{cite web | title = NGC 5008 | work = SIMBAD | publisher = [[Centre de données astronomiques de Strasbourg]] | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=ngc+5008&NbIdent=1&Radius=2&Radius.unit=arcmin&submit=submit+id | accessdate = 31. august 2012 | ref = {{sfnRef|SIMBAD NGC 5008}} }} * {{cite web | title = NGC 5548 | work = SIMBAD | publisher = [[Centre de données astronomiques de Strasbourg]] | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=ngc+5548&NbIdent=1&Radius=2&Radius.unit=arcmin&submit=submit+id | accessdate = 31. august 2012 | ref = {{sfnRef|SIMBAD NGC 5548}} }} * {{cite web | title = NGC 5778 | work = SIMBAD | publisher = [[Centre de données astronomiques de Strasbourg]] | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=ngc+5778&NbIdent=1&Radius=2&Radius.unit=arcmin&submit=submit+id | accessdate = 31. august 2012 | ref = {{sfnRef|SIMBAD NGC 5778}} }} * {{cite web | title = NGC 5653 | work = SIMBAD | publisher = [[Centre de données astronomiques de Strasbourg]] | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=ngc+5653&NbIdent=1&Radius=2&Radius.unit=arcmin&submit=submit+id | accessdate = 31. august 2012 | ref = {{sfnRef|SIMBAD NGC 5653}} }} * {{cite web | title = NGC 5825 | work = SIMBAD | publisher = [[Centre de données astronomiques de Strasbourg]] | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=ngc+5825&NbIdent=1&Radius=2&Radius.unit=arcmin&submit=submit+id | accessdate = 31. august 2012 | ref = {{sfnRef|SIMBAD NGC 5825}} }} * {{cite web | title = NGC 5886 | work = SIMBAD | publisher = [[Centre de données astronomiques de Strasbourg]] | accessdate = 31. august 2012 | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=ngc+5886&NbIdent=1&Radius=2&Radius.unit=arcmin&submit=submit+id | ref = {{sfnRef|SIMBAD NGC 5886}} }} * {{cite web | title = NGC 5888 | work = SIMBAD | publisher = [[Centre de données astronomiques de Strasbourg]] | accessdate = 31. august 2012 | url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=ngc+5888&NbIdent=1&Radius=2&Radius.unit=arcmin&submit=submit+id | ref = {{sfnRef|SIMBAD NGC 5888}} }} * {{cite journal | title = Meteor streams of asteroidal origin | last1 = Štohl | first1 = J. | last2 = Porubčan | first2 = V. | journal = Meteoroids and their parent bodies, Proceedings of the International Astronomical Symposium | pages = 41 | date = 6. juli 1993 | bibcode = 1993mtpb.conf...41S | ref = harv }} * {{cite book | last1 = Thompson | first1 = Robert Bruce | last2 = Thompson | first2 = Barbara Fritchman | year = 2007 | title = Illustrated Guide to Astronomical Wonders | publisher = O'Reilly Books | isbn = 978-0-596-52685-6 | ref = harv }} * {{cite book | last = Wagman | first = Morton | year = 2003 | title = Lost Stars: Lost, Missing and Troublesome Stars from the Catalogues of Johannes Bayer, Nicholas Louis de Lacaille, John Flamsteed, and Sundry Others | publisher = The McDonald & Woodward Publishing Company | location = Blacksburg, [[Virginia|VA]] | isbn = 978-0-939923-78-6 | ref = harv }} * {{cite book | last = White | first = Gavin | year = 2008 | title = Babylonian Star-lore | publisher = Solaria Publications | ref = harv }} * {{cite journal | last1 = Walker | first1 = G. A. H. | last2 = Croll | first2 = B. | last3 = Matthews | first3 = J. M. | last4 = Kuschnig | first4 = R. | last5 = Huber | first5 = D. | last6 = Weiss | first6 = W. W. | last7 = Shkolnik | first7 = E. | last8 = Rucinski | first8 = S. M. | last9 = Guenther | first9 = D. B. | others = Moffat, A. F. J.; Sasselov, D. | date = 11. juni 2016 | title = MOST detects variability on τ Bootis A possibly induced by its planetary companion | journal = Astronomi & Astrophysics | accessdate = 31. august 2012 | url = http://www.aanda.org/index.php?option=com_article&access=standard&Itemid=129&url=/articles/aa/full/2008/17/aa8952-07/aa8952-07.html | ref = {{sfnRef|Walker et al.|2008}} | display-authors = 9 }} * {{cite web | title = Boötes, stjernebilete boundary | work = The Stjernebilete | publisher = International Astronomical Union | url = http://www.iau.org/public/constellations/#boo | accessdate = 3. juli 2012 | ref = {{sfnRef|IAU, ''The Stjernebilete'', Boötes}} }} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Boötes}} * [http://www.allthesky.com/constellations/bootes/ The Deep Photographic Guide to the Constellation: Bootes] * [http://www.sky-map.org/?ra=14.708070616074996&de=31.19825554370019&zoom=2&locale=EN&show_grid=1&show_stjernebilete_lines=1&show_stjernebilete_boundaries=1&show_const_namns=0&show_galaksar=1 '''WIKISKY.ORG''': Boötes] * [http://www.constellation-guide.com/constellation-list/bootes-constellation/ Bjørnepassaren på Constellation Guide] {{Stjerner i Bjørnepassaren}} {{Dei 88 stjernebileta}} {{Himmel|15|00|00|+|30|00|00|10}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bjørnepassaren| ]] [[Kategori:Stjernebilete]] [[Kategori:Nordlege stjernebilete]] [[Kategori:Stjernebilete oppførte av Ptolemaios]] l30bj8yle5955fn5vhesktw1vus2pzm Bjørkefink 0 35045 3396992 3360778 2022-08-04T08:12:47Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Pinson Du Nord Male (172871551).jpeg | bilettekst = Hannfugl i hekkedrakt<br />[[Fil:Fringilla montifringilla.ogg|Songen til bjørkefink|mini]] | kart = Fringilla montifringilla map_cropped.svg | karttekst = <div align="left";>Omtrentleg geografisk utbreiing {{legend|#5f8dd3|Overvintringsområde}}{{legend|#ff6600|Hekkeområde}}{{legend|#7137c8|Året rundt}}</div> | status_noreg =lc | status_noreg_kjelde = <ref name="adbr" /> }} '''Bjørkefink''' (''Fringilla montifringilla'') er ein [[fink]] som hekkar i skogar nord i [[Eurasia]], og overvintrar sørlegare område av Eurasia frå [[Dei britiske øyane]] til [[Japan]]. Han er ein vanleg hekkefugl i det meste av [[Noreg]] og kan dessutan overvintre i kystområda av landet.<ref name="adb" /> Dens vitskaplege artsnamnet ''montifringilla'' refererer til det latinske 'mons', 'montis', som betyr «fjell» og 'fringilla', som betyr «fink».<ref name=job/> Rundt i Noreg har mange lokale namn vore brukt på denne fuglearten, mellom anna ''bergfink'', ''fjellfink'', ''kvæker'', ''tvittaspikje'' og ''oårsføggel''.<ref name="haftorn"/> == Skildring == [[Fil:Fringilla_montifringilla_2_(Marek_Szczepanek).jpg|mini|venstre|Vinterdrakt, hoa til venstre, hannen til høgre{{foto|Marek Szczepanek}}]] Bjørkefinken liknar [[bokfink]]en, men skil seg ut frå han i alle drakter med den kvite [[overgump]]en sin, og med at bjørkefinken har eit oransje-farga bryst i varierande grad. Han måler 14-16 centimeter og veg 17-30 gram, tilsvarande storleik og form som bokfinken.<ref name="gyldendals"/><ref name="clement"/> Hannen i sommardrakt har skinnande blåsvart hovud og rygg, rustgult bryst, ein stor rustgul skulderflekk og to kvitgule vengeband. Om hausten og vinteren er hovudet og ryggen brunaktige, med ein kvit nakkeflekk. Hofuglen liknar hannen i vinterdrakt, og kan forvekslast med hofugl av bokfink, men har kvit overgump og to mørke langsgåande render på hovudet. Ungfuglen liknar hofuglen. Bjørkfinken sine fjørdrakter kan variere ganske vidt om vinteren og våren fordi fjørene delvis blir slitne ut, til dømes på hovud og kappe, noko som får hekkedrakta til å visast gradvis og individa når ulik framdrift i denne prosessen. Om vinteren er det koniske nebbet strågult med svart spiss hos begge kjønn, medan ein vaksen hann i sommardrakt har svart nebb.<ref name="gyldendals"/> [[Fuglesong|Songen]] er ganske ensformig og øyde, og minner om ein lang, gjennomtrengande summande tone, òg skildra som ei fjern sirkelsag som sagar eit vedstykke. Lokkelætet er karakteristisk og har ein nasal kvakrande karakter.<ref name="gyldendals"/> Bjørkfinken lever av frø, bær og insekt. Om vinteren og tidleg vår beitar dei på bakken, om sommaren i låge tre og buskar.<ref name="clement"/> === Utbreiing og trekk === Bjørkefinkar har eit stort hekkeområde i fjellbjørkskog i [[Fennoskandia]], og vidare austover gjennom taigaen i Asia, til [[Kamtsjatkahalvøya]] ved stillehavskysten i aust. Dette er ein distinkt [[trekkfugl]], men det er eit lite tal i kystområda av Noreg som er [[standfugl]]ar eller lever som streiffuglar om vinteren.<ref name="BLI"/> Overvintringsområde er i sørlegare område av Eurasia frå [[Dei britiske øyane]] til [[Japan]], inkludert Sør-Sverige og Danmark. Han kan dessutan trekke til Nordvest-Afrika. Austlege bestandar til Tyrkia og Himalaya, i austlege Kina og Japan.<ref name="BLI"/> Somme fuglar dukkar opp i Alaska under trekket. Bjørkefinkar kan opptre som streiffuglar utanom hekketida og blir observerte sporadisk så fjernt som i Nord-Amerika. Både i vår- og hausttrekket, og vinterstid, kan bjørkefinkar samlast i store flokkar, vinteren 2019-2020 talde ein meir enn 45&nbsp;000 bjørkefinkar på ein overnattingsplass i [[Nygårdsparken]] i Bergen.<ref name="ntb"/> === Hekking === Bjørkefinken rugar i [[bjørkebeltet]] og høgareliggande [[barskog]], nord for Dovre også i låglandet, uregelmessig låglandshekking sørover. Han hekkar nordover til bjørkeskoggrensa i Finnmark. Der har han reir i tre, som liknar bokfinken sitt, men litt større; hofuglen byggjer reiret av mose, strå, hår og forar det med fine strå, planteull og fjører. Dei 5-7 egga liknar bokfinken sine, grå eller brungrøne, ein sjeldan gong lyseblå, med brune og svartbrune flekkar. === Status og trugsmål === Arten har eit stort utbreiingsområde og ein stor bestand, men blir trudd å vere på retur i tal, men ikkje sterkt nok til at han kan vurderast som truga. IUCN kategoriserer derfor arten som levedyktig (LC). Hekkepopulasjonen i Europa er estimert til 15,4-24 millionar par. Det blir anslått at Europa utgjer omtrent ein fjerdedel av utbreiingsområdet til arten, så verdsbestanden kan førebels estimerast til 121-192 millionar vaksne individ.<ref name="BLI"/> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Fjellfink|Fjellfink]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 28. april 2021.'' {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|refs= <ref name=job>{{cite book | last= Jobling | first= James A | year= 2010| title= The Helm Dictionary of Scientific Bird Names | publisher= Christopher Helm | location = London | isbn = 978-1-4081-2501-4 | page = 250}}</ref> <ref name="haftorn">{{Kjelde bok | forfattar = Haftorn, Svein | utgjeve år = 1971 | tittel = Norges fugler | forlag = Universitetsforlaget | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208197?page=821&searchText=Bj%C3%B8rkefink| side = 752}}</ref> <ref name="gyldendals">Svensson, Lars et al (2011). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820.</ref> <ref name="clement">Clement, P. og V. Arkhipov (2020). Brambling (Fringilla montifringilla), version 1.0. I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.brambl.01 Betalingsteneste</ref> <ref name="BLI">[[BirdLife International]] (2016) Species factsheet: ''[http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/brambling-fringilla-montifringilla/text Fringilla montifringilla]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 29. april 2016</ref> <!-- <ref name="sr">{{Kilde www|utgiver=Sveriges radio, P2-fågeln|forfatter=|utgivelsesdato=26. januar 2009|tittel=Bergfink (Fringilla montifringilla)|url=https://sverigesradio.se/artikel/2592278|besøksdato=28. april 2021|kommentar=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071012015601/https://web.archive.org/web/20210428042645/https://sverigesradio.se/artikel/2592278|arkivdato=28. april 2021|død-lenke=ja}}</ref> <ref name="nof">{{Cite web | title = Norsk ornitologisk forening - Norske fugler - Bjørkefink - ''Fringilla montifringilla'' (Frå Norsk Fugleatlas 1994) | accessdate = 28. april 2021 | url = http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11997 }}</ref> --> <ref name="ntb">{{Cite web | title = Norsk Ornitologisk Forening via NTB, Hagefugltelling viser stabilt med fugl i sør og økning i nord, 2. februar 2020 | accessdate = 28. april 2021 | url = https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/hagefugltelling-viser-stabilt-med-fugl-i-sor-og-okning-i-nord?publisherId=89614&releaseId=17878917 }}</ref> <ref name="adb">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/4252 |tittel = Artsdatabankens artsopplysningar |henta = 2022-03-14 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2022-03-14 }}</ref> <ref name="adbr">{{Kjelde www |url = https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32038 |tittel = Fugler: Vurdering av bjørkefink Fringilla montifringilla for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. |forfattar = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H |henta = 2022-03-14 |utgjevar = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Fringilla montifringilla}} *{{Cite web | title = Norsk ornitologisk forening - Norske fugler - Bjørkefink - ''Fringilla montifringilla'' (Frå Norsk Fugleatlas 1994) | accessdate = 28. april 2021 | url = http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11997 }} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Finkefamilien]] [[Kategori:Fuglar i Noreg]] l8kja1dizofpcrmyjqvdy5i8jsjyn3a Det kvite huset i Washington, D.C. 0 36736 3396895 2859238 2022-08-03T15:30:12Z Ranveig 39 Infoboks wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Det kvite huset''' ([[engelsk]] ''White House'') er [[presidentar i USA|presidenten]] i [[USA]] sin [[embetsbustad]], og viktigaste arbeidsstad. Namnet vert nokre gonger nytta om presidenten sitt [[kanselli]] (administrasjon). Det kvite huset ligg i nordvest i [[Washington D.C.]], på gateadressa 1600 Pennsylvania Avenue. Bygging av huset vart vedteke i [[1790]] og president [[George Washington]] og byplanleggjaren [[Pierre L'Enfant]] valde byggjestaden saman. [[Arkitekt]]en vart vald i ein konkurranse med [[James Hoban]] som vinnar, og [[grunnstein]]en vart lagd den [[13. oktober]] [[1792]]. James Hoban si formgjeving av [[hus]]et tok utgangspunkt i [[Leinster House]], eit [[slott]] i [[Dublin]]. Slottet er seinare vorte hovudsete for [[parlamentet i den irske republikken]]. Namnet det kvite huset vart først nytta av president [[Theodore Roosevelt]] i [[1901]]. Første gong ein president budde i huset var i [[1800]]. I [[1814]], under [[1812-krigen]], brann huset så berre ytterveggane stod att, men huset vart atterreist og veggane vart måla [[kvit]]e for å dekkja over merka etter [[brann]]en. [[Fil:Nixon_leaving_whitehouse.jpg|mini|venstre|President [[Richard Nixon]] måtte i [[1974]] gå av etter [[Watergate-skandalen]]. Biletet syner presidentparet medan dei går mot [[helikopter]]et på [[plen]]en utanfor det kvite huset]] Frå 1949 til 1952 vart hust renovert av [[Harry S. Truman]]. Ein stor del av bygningsverket «Det kvite huset» er i dag under jorda. Komplekset inkluderer: * 132 rom * 35 baderom * 6 etasjar * 412 dører * 147 vindauge * 28 eldstader * 8 trapper * 3 heisar * ein tennisbane * ein bowlingbane * ein kinosal * ein løpebane * eit symjebasseng == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.whitehouse.gov WhiteHouse.gov, offisiell nettstad] * [http://www.dcphototour.com/WashingtonDCLandmarkPhotoTour/WhiteHouse.shtml White House Photo Collections] Fotografisamling {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Washington, D.C.]] [[Kategori:Det kvite huset| ]] [[Kategori:Embetsbustader]] 4651v9q1dt662y5qw861tzdem5vj952 Romeo og Julie 0 36878 3396896 3344821 2022-08-03T15:50:28Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{språkvask}} [[Fil:Romeo and juliet brown.jpg|mini|''Romeo and Juliet'' måla av [[Ford Madox Brown]]]] '''Romeo og Julie''' ([[engelsk]] ''Romeo and Juliet'') er eit [[tragedie]]skodespel skrive av [[William Shakespeare]], og er eit av dei best kjende [[skodespel]]a hans. Stykket handlar om det kanskje best kjente kjærleiksparet i verdslitteraturen og er kjent som eit meisterverk av både den akademiske eliten og det breie publikum. == Om Romeo og Julie == === Dikting eller sanning? === Det har vore spekulert over om Romeo og Julie er basert på historiske personar frå byen Verona. Dei to viktigaste kjeldene til Shakespeare då han skreiv skodespelet, var [[Arthur Brooke]] sin høgsong frå 1562 og [[Matteo Bandellos]]' novelle frå 1554. Arthur Brooke skreiv sjølv i innleiinga av høgsongen om Romeo og Julie var eit resultat av diktarleg fantasi. Men ein samtidig av Shakespeare, Girolamo della Corte som var krønikeforfattar for byen Verona, var overtydd om at Romeo og Julie var historiske personar og sette tidspunktet då denne hendinga skjedde til året 1303 ut frå Matteo Bandellos novelle som igjen var baserte på [[Luigi då Porto]]s forteljing om Romeo og Julie som har likskapstrekk med dei andre Romeo og Julie-skriftene. Dette året var då Romeo og Julie døydde, etter Corte, og nemnde òg dei viktigaste husa som blir nemnte i historiene. Men det har vist seg at Corte har teke feil sidan Romeo og Julie er ein litterær konstruksjon og at Corte uttalte dette for å auke ryet til heimbyen. Corte tok likevel ikkje heilt feil. Familenamna Montague og Capulet var baserte på dei italienske namna Montecchi og Cappelleti som blir nemnt i Portos kjelde og òg i [[Dante Alighieri]]s «[[Den guddommelege komedie]]» frå byrjinga av 1300-talet. Men i motsetning til historiene, er desse namna namn på politiske parti som representerte nokre av dei konkurrerande politiske retningane på 1200- og 1300-talet i Nord- og Mellom-Italia. Men korleis desse blei til familienamn, skuldast at mange har feiltolka det eine verset i «Den guddommelege komedien» sidan Dante ikkje nemner at desse to namna var namn på to politiske parti. Dermed er historia om Romeo og Julie basert på feiltolking og diktarleg fridom. === Skodespelet med mange ulike syn på kjærleik === I skodespelet «Romeo og Julie», opptrer mange ulike syn på kjærleik som kjem til uttrykk gjennom mange sentrale hovudpersonar. Gjennom Romeo, får ein innblikk i to kjærleiksformar. Den eine er forelskelsen som han viser til Rosalind og kjærleiken til Julie som blir samanlikna med [[Petrarca]]s. kjærleik til Laura. I kontrast til dette, finn ein Gregorios og Samson (to Capulet tenarar) som ser på kvinna som eit reint sexobjekt for mannleg erobringstrong. Andre former for kjærleikssyn er Mercutios ironiske reduksjon av kjærleik til sex, Julies ammejordnære fantasi om kjønnslivet og broder Lorenzos som deler paret sitt syn der han framhevar at det er naudsynt å utvise forsiktig moderasjon i kjærleikslivet. == Handling == Skodespelet startar med Romeo Montegue er djupt ulykkeleg forelska i ei kvinne (Rosalind), men ho blir gløymt når han ser Julie Capulet for første gong. Dette er kjærleik ved første blikk som kunne ha utvikla seg positivt dersom det ikkje var for at dei høyrde til kvar sin av dei to rivaliserande familiane i byen [[Verona]]. Dei bestemmer seg for å gifte seg i løynd i håp om å klare å sameine og forsone familiane saman og får støtte av sin einaste allierte (broder Lorenzo). Dei klarer dette, på eit vis. == Tolking == Den mest kjend og kanskje den lettaste tolkinga av skodespelet er at William Shakespeare ville vise det galne med blodhemn og tvangsekteskap berre for vinne økonomiske og politiske fordeler. Han meinte nok at det var feil å ikkje bry seg om meiningane til ekteparet og tankar rundt ekteskapet som har blitt inngått. Shakespeare var sannsynleg ein tilhengjar av at ekteskap skal berre inngåast dersom ein mann og ei kvinne har kjensler for kvarandre, utan at familien deira skal vinne noko økonomiske og politiske fordelar. For å vise denne meininga, bruker han feiden mellom familien Montague og Capulert der sonen og dottera frå kvar familie forelska i kvarandre gifter seg i løynd og at denne ramma fører til dauden til paret og at ulykke blir påført dei to familiane. Men andre ord tvang fører berre til ulykke uansett om tanken rundt dette var å oppnå noko anna. == I Skandinavia== I [[Danmark]] vart skodespelet framført så tidleg som 1828, ved [[Det Kgl.Teater]].<ref>{{Citation|title=William Shakespeare {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|url=http://denstoredanske.dk/Gyldendals_Teaterleksikon/England,_Irland,_Australien_og_New_Zealand/William_Shakespeare|language=da|accessdate=2018-12-30|website=denstoredanske.dk}}</ref> I [[Noreg]] blei skodespelet utgjeve første gong i 1930 på [[Some]] i [[Gunnar Reiss-Andersen]] si omsetting. Skodespelet har blitt både omsett og gjendikta fleire gonger. Av dei mest kjende er [[André Bjerke]] si utgåve på riksmål og [[Edvard Hoem]] si på nynorsk. == Shakespeare sine kjelder til Romeo og Julie == * ''[[Hero and Leander]]'', gresk myte. * ''[[Pyramus and Thisbe]]'', romersk myte. * ''[[Floris and Blancheflour]]'' (1160). * ''[[Tristan og Isolde]]'' (1235). * [[Masuccio Salernitano]]: ''[[Mariotto and Gianozza of Siena]]'' (1476). * [[Matteo Bandello]]: ''[[Giuletta e. Romeo]]'' (1554). * [[Arthur Brooke]]: ''[[The Tragicall History of Romeus and Juliet]]'' (1562). == Roller == * Escalus, fyrste av Verona * Paris, ein ung adelsmann, slektning av fyrsten * Montague, overhovud for familien Montegue * Capulet, overhovud for familien Capulet * Ein gammal mann av Capulet-slekta * Romeo, son av Montague * Mercutio, slektning av fyrsten og venn av Romeo * Benvolio, brorson av Montague og venn av Romeo * Tybalt, brorson av fru Capulet * Bror Lorenzo, ein fransiskanarmunk * Bror Johannes, ein fransiskanarmunk * Baltasar, tenar for Romeo * Samson, ein tenar for Capulet * Gregorio, ein tenar for Capulet * Peter, tenar for Capulet, hjelper amma til Julie * Abraham, tenar for Montague * Ein apotekar * Fru Montague * Fru Capulet * Julie, dotter av Capulet * Amma til Julie Borgarar i Verona, slektningar av begge hus, maskeradegjester, vaktmenn og tenarar. == Film == * [[George Cukor]]: ''Romeo and Juliet'' 1936. [[Leslie Howard]] som Romeo og [[Norma Shearer]] som Julie. * [[Renato Castellani]] :''Romeo and Juliet'' 1954. [[Laurence Harvey]] som Romeo og [[Susan Shentall]] som Julie. * [[Franco Zeffirelli]]: ''Romeo and Juliet'' (1968). [[Leonard Whiting]] som Romeo og [[Olivia Hussey]] som Julie. * [[Baz Luhrmann]]: ''Romeo + Juliet'' (1996). [[Leonardo DiCaprio]] som Romeo og [[Claire Danes]] som Julie. == Kjelder == {{refstart}} ---- *Denne artikkelen byggjer på ei omsetjinga av [[:nb:Romeo og Julie|«Romeo og Julie»]] frå Wikipedia på bokmål den 25. juni 2007 {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *[[Kristian Smidt]] ''et al''. [https://snl.no/Romeo_og_Julie Romeo og Julie] i Store norske leksikon. *{{Kjelde bok | forfattar= William Shakespeare | utgjeve= 2000 | tittel= Romeo og Julie | stad= Oslo | forlag= Oktober | isbn=8270949108 | kommentar= Omsett av Edvard Hoem | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708063 }} *{{Kjelde bok | forfattar= William Shakespeare | utgjeve= 1934 | tittel= Romeo og Julia | stad= Oslo | forlag= Det norske Samlaget | kommentar= Omsett av Henrik Rytter | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041104103 }} {{wikisource|språk=en|Romeo and Juliet (Shakespeare)|Romeo and Juliet (Shakespeare)}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske skodespel]] [[Kategori:William Shakespeare]] mvmuzdxgzcw0war5jmzqwg868awjo7p Klarinett 0 38504 3396928 3183532 2022-08-04T01:34:08Z Gisbert K 100413 wikitext text/x-wiki {{infoboks instrument}} '''Klarinett''' er eit [[musikkinstrument]] i [[treblåseinstrument|treblåsarfamilien]]. Namnet kjem av [[italiensk språk|italiensk]] ''clarino'' som tydar [[trompet]], og [[suffiks]]et ''-et'' som tydar ''liten'', fordi dei første klarinettane hadde ein lyd som likna trompeten. Klarinettar kjem i mange variantar, men når ein seier klarinett meiner ein vanlegvis sopranklarinett. Det finst òg lokale variantar, som til dømes [[meråkerklarinett]]en. Klarinettar vert laga av spesielle treslag eller, om det gjeld billige modellar, komposittmaterial og plastikk. Lyden vert generert av ei flis (røyrblad) som vibrerer når ein blæs. Klarinetten har eit stort omfang, nesten fire oktavar. Dynamisk kan ein klarinett spele svakare enn dei fleste andre instrument. Ein person som speler klarinett vert kalla klarinettist. Nokre døme på kjende klarinettistar er [[Benny Goodman]], [[Artie Shaw]], [[Sabine Meyer]], [[Martin Fröst]], [[Michael Collins (klarinettist)|Michael Collins]] og [[Hans Christian Bræin]]. ==Galleri== [[Fil:Leitner+Kraus 420ol.jpg|800px|mini|center|Klarinett i B laga av buksbom]] {{spire|musikk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Treblåseinstrument]] [[Kategori:Klarinettar| ]] p8jc6lydhf8sdysk3xqj2ix2yazrbtf Det norske herrelandslaget i fotball 0 42669 3396917 3280107 2022-08-03T16:32:18Z 90sveped 53941 wikitext text/x-wiki {{Infoboks landslag | lag = Noreg | kallenamn= Løvene | forbund = [[Noregs Fotballforbund]] | overnasjonalt forbund = [[UEFA]] | trenar = [[Ståle Solbakken]] | lagkaptein = [[Martin Ødegaard]] | kampar = [[John Arne Riise]] (110) | mål = [[Jørgen Juve]] (33) | heimebane = [[Ullevaal Stadion]] | supportarklubb = [[supporterklubben Oljeberget|Oljeberget]] | mønster_va1= _left | mønster_k1= _nor20h | mønster_ha1= _right | mønster_sh1 = _norw18h | mønster_so1 = _whiteline | venstrearm1= FFFFFF | kropp1= FFFFFF | høgrearm1= FFFFFF | shorts1= 040B26 | sokkar1= FFFFFF | mønster_va2= _nor20a | mønster_k2= _nor20a | mønster_ha2= _nor20a | mønster_sh2 = _nikewhite | mønster_so2 = _navyline | venstrearm2= FFFFFF | kropp2= FFFFFF | høgrearm2= FFFFFF | shorts2= 040B26 | sokkar2= FFFFFF | deltakingar i olympiske leikar = 5 | deltakingar = | deltakingar i verdsmeisterskap = 3 | første gong i verdsmeisterskap = [[VM i fotball 1938|1938]] | verdsmeisterskap resultat = Åttedelsfinale i [[VM i fotball 1998|1998]] | deltakingar i regionale meisterskap = 1 | regionalt meisterskap namn = [[EM i fotball]] | første gang i regionalt meisterskap = [[EM i fotball 2000]] | regionalt meisterskap resultat = Gruppespelet i [[EM i fotball 2000]] }} '''Det norske herrelandslaget i fotball''' vert leia av den tidlegare fotballspelaren [[Ståle Solbakken]]. [[Åge Hareide]] trekte seg som landslagstrenar 8. desember 2008, etter å ha leia laget sidan han tok over etter trenarlaget til [[Nils Johan Semb]] i 2004. Dei fremste merittane er deltakinga i [[fotball-VM|VM-sluttspela]] i [[VM i fotball 1938|1938]], [[VM i fotball 1994|1994]] og [[VM i fotball 1998|1998]], i tillegg til Europameisterskapen i [[EM i fotball 2000|2000]] – og [[Bronselaget]] frå 1936. Av dei mest kjende enkeltkampane er sigeren over Brasil i 1998-VM og sigrane over England i VM-kvalifiseringskampane i 1981 og 1993. == Historie == [[Fotball]]en kom til [[Noreg]] frå [[Storbritannia]] på [[1880-talet]], og vart raskt ein populær sport både blant dei aktive og publikum. Den første fotballklubben i Noreg, [[Christiania Footballclub]] vart stifta i 1885. Fleire klubbar kom til, og det oppstod etterkvart eit behov for å få organisert fotballen i Noreg. På initiativ frå [[Fotballklubben Lyn|Ski- og Fotballklubben Lyn]] vart [[Noregs Fotballforbund|Norsk Fodboldforbund]] stifta i 1902. Same år fekk NFF ansvaret for å organisere [[NM i fotball for herrar|Noregsmeisterskapen i fotball]], og i 1908 fekk NFF invitasjon frå det svensken fotballforbundet om å spele ein landskamp. I høve NFFs 100 årsjubileum i 2002 opna [[Fotballmuseet]] på [[Ullevaal Stadion]]. Her kan ein oppleve norsk fotball si historie og gjenoppleve dei store augneblunkane. ===1910-talet: Den spede byrjinga=== [[Fil:Football at the 1912 Summer Olympics - Norway squad.jpg|mini|Det norske landslaget under [[sommar-OL 1912]] i [[Stockholm]].]] :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1908–1915|norske landskampar 1908–1915]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1915–1920|norske landskampar 1915–1920]] Noregs første landskampen vart spelt [[12. juli]] [[1908]]. {{f|svenske|Sverige}} spelte òg den første landskampen sin nokosinne denne julidagen i [[Göteborg]]. Ni av spelarane på det norske laget kom frå Oslo-klubben [[Mercantile]], som hadde vorte noregsmeistrar året før. Den historiske kampen byrja veldig bra for det norske laget. [[Minotti Bøhn]] sette inn dei første måla til kampen rett frå avspark, utan at nokre av dei svenske spelarane hadde vore borti ballen. Deretter gjekk det dårlegare. Det hjelpte lite at Bøhn sette inn endå eit mål, og at [[Hans Endrerud]] òg teikna seg på scoringslista. Då kampen var over hadde svenskane vunne 11-3. Det gjekk to år til neste gong eit norsk landslag vart sett saman. Òg denne gongen var det svenskane som var motstandar, og denne gongen vart kampen spelt på Gamle Frogner i [[Oslo|Kristiania]]. Det var derimot svenskane som vann denne gongen òg, 4-0 vart sluttresultatet. [[Tormod Kjeldsen]] frå [[Larvik Turn]] debuterte i denne kampen, 15 år og 11 månader gammal, og er enno tideneS yngste med det norske flagget på brystet.<ref>[http://www.nrk.no/spora/fotball/1.7312238 – Eg er veldig overraska]</ref> To strake tap vart det òg i 1912, då Noreg deltok i [[sommar-OL 1912|OL i Stockholm]]. Motstandarar var {{f|danske|Danmark}} og [[Det austerrikske herrelandslag i fotball|Austerrike]]. I det heile teke er perioden mellom 1908 og 1917 eit sørgjeleg kapittel i norsk landslagshistorie. I denne perioden vann ikkje Noreg ein einaste kamp, og botnen vart nådd 7. oktober 1917 då Noreg tapte heile 12-0 for Danmark – det største tapet til Noreg nokosinne. ===1920-talet: Teikn til betring=== [[Fil:Norway national football team 1921.jpg|mini|Det norske landslaget i 1921. {{foto|[[Anders Beer Wilse]]}}]] :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1920–1925|norske landskampar 1920–1925]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1925–1930|norske landskampar 1925–1930]] Våren [[1918]] kom svenske [[Birger Möller]] til Kristiania, og tok fatt på den nye jobben sin som norsk landslagstrenar. Det blir sagt at Möller var ein god inspirator, og brukte mykje tid på samspel, teknikk og terping på detaljar. Dette skulle snart gje resultat. Etter å ha spelt 27 kampar utan ein einaste siger, kom vendepunktet for det norske landslaget [[16. juni]] 1918. Berre eit drygt halvår etter fadesen i [[København]] tok Noreg sin aller første siger då dei vann 3-1 over Danmark. Nokre månader seinare vart det òg siger over Sverige, og året etter vart svenskane feia av banen med 5-1 i Göteborg – Noregs første bortesiger. Den største største stjerna til Noreg i denne perioden var Odd-spissen [[Einar Gundersen|Einar «Jeja» Gundersen]], som skåra til saman 26 landslagsmål mellom 1917 og 1928. Andre profilar var lagkaptein [[fotballspelaren Gunnar Andersen|Gunnar Andersen]] (Lyn), [[Per Skou]] (Lyn og [[Odd Grenland|Odd]]) og [[Asbjørn Halvorsen]] ([[Sarpsborg FK|Sarpsborg]]). Desse spelarane utgjorde stamma i det norske laget som deltok i [[sommar-OL 1920|OL i Antwerpen]] i 1920, der Noreg tok sin til no største skalp. Få hadde rekna at Noreg hadde noko sjanse i opningskampen mot {{f|engelske|England}}. Rett nok var det engelske laget eit amatørlag, men dei vart uansett rekna som store favorittar – ikkje berre til å slå Noreg, men til å vinne heile turneringa. Det blir sagt at Gunnar Andersen var den første som viste at engelskmennene slett ikkje var overmenneske, ved å drible av opptil tre-fire engelskmenn om gongen. Sjølvtilliten smitta over på dei andre norske spelarane, og då kampen var over hadde Noreg vunne 3-1 etter to scoringar av «Jeja» Gundersen og eitt mål av [[Einar Wilhelms]]. Som løn for den sensasjonelle sigeren fekk Noreg møte {{f|Tsjekkoslovakia}} i neste runde. Den kampen tapte Noreg 4-0. Noreg tok nokre fleire skalper i åra som følgde. Dei vann 2-0 over {{f|franske|Frankrike}} i [[Paris]] i 1923, og tok òg nokre fleire sigrar mot svenskane. På siste halvdelen av 1920-talet var derimot landslaget tilbake i kvardagen. Mellom 1924 og 1928 vann Noreg berre fire landskampar – samtlege mot {{f|finske|Finland}}. I 1929 og på byrjinga av 1930-talet byrja den svake trenden igjen å snu, mykje takka vere keeper [[Henry Johansen|Henry «Tippen» Johansen]] og målkongen [[Jørgen Juve]], som begge nokre år seinare skulle bli med på det som kanskje den dagen i dag enno er dei største augneblunkane i norsk landslagsfotball. 23. juni 1929 vart det siger med 5-2 over Danmark i København – Noregs første bortesiger over Danmark. ===1930-talet: Bronsealderen=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1930–1935|norske landskampar 1930–1935]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1935–1940|norske landskampar 1935–1940]] I 1933 debuterte [[Reidar Kvammen]] på det norske landslaget. To år seinare fekk [[Arne Brustad]] debuten sin, og i 1934 returnerte den tidlegare landslagsspelaren [[Asbjørn Halvorsen]] til Noreg etter tolv år i tysk fotball. Desse hendingane markerer byrjinga på «bronsealderen» i norsk fotball. Då Halvorsen returnerte frå Tysklandsopphaldet sitt vart han tilsett som generalsekretær i NFF. Han vart dermed formann i landslaget sin uttakskomité, og fungerte òg som landslagstrenar. På denne tida hadde landslagstrenaren berre ansvar for å trene spelarane, medan alt som hadde med laguttak vart gjort av uttakskomitéen. Den kombinerte rolla gjorde derimot at Halvorsen vart Noregs første «moderne» landslagssjef. Sjølv om Noreg hadde hatt ganske gode resultat i åra før [[sommar-OL 1936|Berlin-OL]] (mellom dei sigrar over [[Det austerrikske herrelandslaget i fotball|Austerrike]] og {{f|ungarske|Ungarn}}) var det få som trudde laget kunne hevde seg blant dei beste i OL-turneringa. Den første kampen gav ein oppskriftsmessig siger mot {{f|Tyrkia}}. Neste motstandar var vertsnasjonen {{f|tyske|Tyskland}}, som hadde slått {{f|Luxembourg}} 9-0 i sin første kamp. Det blir at sagt dei norske leiarane allereie hadde planlagt heimereise to dagar etter Tysklandskampen. Dei planane måtte i så fall endrast. Med [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[Joseph Goebbels|Goebbels]] som tilskodarar vann Noreg fullt fortent 2-0 over Tyskland. Begge måla vart skåra av [[Magnar Isaksen]]. Tyskarane var slått ut, og Noreg var klare for semifinale mot {{f|Italia}}. Semifinalen vart jamspelt, men det var italienarane som trekte det lengste strået. Sluttresultatet vart 2-1 etter ekstraomgangar, og Arne Brustad skåra det norske målet. Brustad vart òg den store spelaren i bronsefinalen mot {{f|polske|Polen}}, der Noreg vann 3-2, og sikra seg bronsemedaljane. Brustad skåra alle dei tre norske måla, og vart framheva som ein av dei beste spelarane i turneringa av både norsk og utanlandsk presse. [[Bronselaget]] var fødd. [[Fil:Bronselaget_1936.jpg|mini|300px|'''Bronselaget frå 1936'''<br /><br />'''Bak frå venstre:''' [[Arne Brustad|Brustad]], [[Magnar Isaksen|Isaksen]], [[Reidar Kvammen|Kvammen]], [[Fritjof Ulleberg|Ulleberg]], [[Rolf Holmberg|Holmberg]], [[Alf Martinsen|Martinsen]], [[Odd Frantzen|Frantzen]], [[Jørgen Juve|Juve]]. <br />'''Føre frå venstre:''' [[Nils Eriksen|Eriksen]], [[Henry Johansen|Johansen]], [[Øivind Holmsen|Holmsen]].]] To år seinare deltok Noreg i [[VM i fotball 1938|fotball-VM]]. Noreg hadde kvalifisert seg etter å ha slått {{f|irske|Irland}} 6-5 samanlagt over to kampar. Reidar Kvammen skåra to mål i begge kampane. I sluttspelet, som vart arrangert i [[Frankrike]] og vart spelt i cupformat, vart Noreg trekt mot dei regjerande verdsmeistrane Italia. Kampen, som vart spelt i [[Marseille]], var særs jamspelt og spennande. Italia tok ei tidleg leiing, men Noreg utlikna sju minutt før slutt då Brustad dribla seg gjennom heile det italienske forsvaret og sette ballen i mål. Nokre minutt seinare trudde alle at Brustad hadde skåra sitt andre, men dette målet vart særs tvilsamt annullert for offside. ''«Korleis dommaren kunne annullere dette flotte målet står for tilskodarane enno som ein gåte»'', skreiv [[Dagbladet]] i referatet sitt. Dermed vart det nok ein gong ekstraomgangar, der Italia gjekk sigrande ut etter ei scoring av [[Silvio Piola]]. Akkurat som i OL to år tidlegare tapte Noreg for Italia etter ekstraomgangar, og akkurat som i Berlin-OL gjekk Italia til topps i heile turneringa. Brustad fekk eit plaster på såret då han nokre månader seinare vart teke ut på Europalaget som møtte {{f|engelske|England}} på Wembley. 22. oktober 1939 tapte Noreg 4-1 for Danmark i [[København]]. Det skulle vise seg å bli den siste landskampen til Noreg på nesten seks år. ===1940-talet: Gjenoppbygging=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1945–1950|norske landskampar 1945–1950]]. Då tyskarane invaderte Noreg vart det slutten på praktisk talt all organisert fotball i landet som følgje av idrettsboikotten. Fleire av heltane frå 1936, mellom dei Reidar Kvammen og Asbjørn Halvorsen, hamna i [[konsentrasjonsleir]]. Det lange opphaldet sette naturleg nok norsk fotball eit langt skritt tilbake, noko som skulle bli ettertrykkeleg klart 21. oktober 1945, då Noreg møtte Sverige i Stockholm. Nesten alle dei gamle heltane var med då Noreg møtte Sverige for første gongen på over seks år. Det norske laget inkluderte Brustad, [[Øivind Holmsen]] og [[Alf Martinsen|Alf «Kaka» Martinsen]], som alle hadde vore med på Bronselaget, i tillegg til [[Kristian Henriksen]], [[Knut Brynildsen]] og [[Rolf Johannessen]], som var med på VM-laget i 1938. Seks år er derimot lang tid i fotball, og svenskane, som ikkje hadde vore med i [[Andre verdskrig|krigen]], hadde eit storlag på gang. Sluttresultatet vart 10-0 til Sverige. Då svenskane skåra det niande målet sitt skal Henriksen ha sagt ''«No satsær vi på uavgjort, guttær»'' til lagkameratane. Bronsealderen i norsk fotball var definitivt over. Det skulle derimot kome nye spelarar utover på slutten av 1940-talet. To av dei største profilane var [[Gunnar Thoresen]] og [[Thorbjørn Svenssen|Thorbjørn «Klippen» Svenssen]]. I tillegg hadde bronsehelten Reidar Kvammen enno litt å bidra med på banen. Nokre storsigrar vart det òg. I 1946 vart {{f|finske|Finland}} feia av banen med 12-0, og to år seinare vann Noreg 11-0 mot {{f|USA-amerikanske|USA}} i ein kamp der [[Odd Wang Sørensen]] skåra fem mål – noko som enno er norsk rekord for mengder mål i éin og same landskamp. I 1949 debuterte ein 18 år gammal [[indreløpar]] frå [[Ørn Horten|Ørn]] ved namn [[Per Bredesen]]. Han skåra i debuten og fekk strålande kritikkar. Noreg hadde fått ei ny stjerne, og ved inngangen til 1950-talet snakka ein om at Noreg hadde eit nytt storlag på gang. Di verre vart unge Bredesen eit kortvarig kjennskap for landslagspublikummet. I [[1952]] reiste Bredesen til Italia, og signerte proffkontrakt for [[SS Lazio|Lazio]] – og ifølgje dei då sjølvpålagte amatørreglane vart han dermed utelukka frå vidare landslagsspel. I ein alder der dei fleste andre nasjonane i Europa hadde innført profesjonell fotball, stod det gamle amatøridealet enno høgt i kurs her heime. ===1950-talet: Middelmåtig=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1950–1955|norske landskampar 1950–1955]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1955–1960|norske landskampar 1955–1960]] Det var langt mellom sigrane for det norske landslaget på 1950-talet, og dei få kampane Noreg klarte å vinne var stort sett mot Finland og {{f|islandske|Island}}. Rett nok klarte Noreg å dra i land ein sensasjonell 2-1-siger over Ungarn i [[1957]] – og det attpåtil i ein VM-kvalifiseringskamp, men elles var det langt mellom høgdepunkta. I returkampen mot Ungarn vart forresten Noreg sendt heim med 0-5 i kofferten. Blant lyspunkta heldt forsvarsklippen Thorbjørn Svenssen stand gjennom heile tiåret, og då han avslutta landslagskarrieren sin i 1962 hadde han spelt utrulege 104 landskampar – 93 av dei som kaptein. Saman med engelske [[Billy Wright (1924)|Billy Wright]] var han den einaste spelaren i verda som hadde passert 100 landskampar på dette tidspunktet. Ein annan norsk profil på denne tida var [[Harald Hennum]], som med sine 25 mål er den mestskårande spelaren på landslaget etter krigen. Det er derimot liten tvil om at Noreg kunne trengt ein speler som Per Bredesen, men amatørreglementet gjaldt enno, sjølv om det i 1960 vart oppmjukna slik at den heimvendte proffen [[Ragnar Nikolay Larsen|Ragnar Larsen]] igjen fekk lov å spele med flagget på brystet. Botnen vart nådd i [[1959]] då Noreg avslutta året med fire strake tap og 22 baklengsmål. Sjølv Island vart det tap for dette året. ===1960-talet: Skippertak=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1960–1965|norske landskampar 1960–1965]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1965–1970|norske landskampar 1965–1970]] Etter den sørgjelege avslutninga året før, vart austerrikske [[Willi Kment]] henta inn som ny trenar i [[1960]]. Seinare same år debuterte ein ung [[bergen]]sar som var døypt [[Roald Jensen]], betre kjend under kallenamnet «Kniksen», på landslaget. Den spedbygde tenåringen dribla seg forbi alt og alle, og med eitt hadde Noreg funne ein ny stjernespelar – og ny optimisme. Eit anna stortalent, [[Viking FK|Viking]] sin [[Olav Nilsen]] debuterte eit par år seinare. Landslaget fekk glede av «Kniksen» i fire år, før han, akkurat som Per Bredesen før han, vart proff i utlandet, og dermed vart uaktuell for vidare landslagsspel. Det var lite betring å spore i resultatkolonnen, men av og til greidde Noreg å presterte eit sjokkresultat. I 1961 vann ikkje landslaget ein einaste kamp. I 1962, derimot, vart det siger over både {{f|nederlandske|Nederland}} og Sverige. I det heile var 1960-talet ein periode der Noreg enno tilhøyrde det nedre sjiktet i europeisk fotball, men ved einskilde høve klarte å slå dei store gutane. Eit døme på dette var den høgst overraskande 4-3-sigeren {{f|skotske|Skottland}} i Bergen. Ein kom derimot brutalt ned på jorda igjen seinare same år då Noreg tapte 9-0 for {{f|polske|Polen}}. Eit av Noregs mest oppsiktsvekkande resultat på 1960-talet var sigeren over {{f|Jugoslavia}} i ein [[fotball-VM|VM]]-kvalifiseringskamp i [[1965]]. Jugoslavia hadde spelt [[fotball-EM|EM]]-finale nokre år tidlegare, men måtte reise heim frå [[Ullevaal Stadion|Ullevaal]] med 0-3 i kofferten, etter scoringar av [[Finn Seemann]], Olav Nilsen og den nye stjernespelaren frå nord, [[Harald Berg]]. Noreg spelte òg jamt {{f|franske|Frankrike}} i denne kvalifiseringa, men det vart til slutt to knipne tap for franskmennene. Dette var uansett det næraste Noreg hadde kome eit sluttspel sidan stordomstida på 1930-talet. Noreg møtte Frankrike på nytt i kvalifiseringa til [[VM i fotball 1970|VM i 1970]]. I heimekampen tapte Noreg oppskriftsmessig 1-3, men i bortekampen gjorde landslaget eit nytt skippertak og sjokkerte det franske heimepublikummet med å vinne 1-0. [[Odd Iversen]] skåra det einaste målet i kampen. Det kan elles nemnast at [[Fredrikstad FK|Fredrikstad]]-stopparen [[fotballspelaren Roar Johansen|Roar Johansen]] spelte 54 landskampar på rad mellom 1960 og [[1967]], noko som er rekord. Sjølv ikkje Thorbjørn Svenssen kan vise til ei slik rekkje. Ein annan kuriositet var at keeper [[Kjell Kaspersen]] skåra på straffespark i sigeren over {{f|Thailand}} i 1965, og er dermed han einaste målvakta som har skåra for det norske landslaget. ===1970-talet: Meir av det same=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1970–1975|norske landskampar 1970–1975]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1975–1980|norske landskampar 1975–1980]] I 1969 vart den sjølvpålagte [[amatørparagraf]]en til NFF oppheva. Dermed kunne utanlandsproffar som «Kniksen» og Finn Seemann igjen ta på seg landslagstrøya, og Harald Berg og Odd Iversen kunne reise ut med god samvit, utan at det øydela høva deira for vidare landslagsspel. Resultatmessig var det enno lite betring å spore som følgje av regelendringa. Faktisk vart resultatet til landslaget på første halvdelen av 1970-talet om mogleg enno dårlegare. Under kvalifiseringa til [[EM i fotball 1972|EM i 1972]] tok Noreg eitt poeng på seks kampar, og i 1972 tapte Noreg 9-0 for Nederland i ein VM-kvalifiseringskamp. Året etter gjekk Noreg på eit kanskje enno meir audmjukande nederlag då dei tapte for {{f|Luxembourg}}. Det var derimot nokre lyspunkt å spore. Først og fremst gjennom vår nye stjernespeler [[Tom Lund]], som debuterte i [[1971]]. «Tommy» var ein fantastisk speler, og blir av mange rekna som den beste norske spelaren nokosinne – men sjølv ikkje han klarte å bere laget på eigahand, og Noreg enda som regel heilt sist i sine kvalifiseringsgrupper til VM og EM. På siste halvdelen av 1970-talet var det derimot ei lita betring i resultata. Oppført av Tom Lund og den nye trenaren [[Tor Røste Fossen]] vart det sigrar over både {{f|sveitsiske|Sveits}} og Sverige i kvalifiseringa til [[VM i fotball 1978|VM i 1978]]. Sistnemnte kamp blir nok likevel best huska på grunn av grisetaklinga til [[Svein Grøndalen]] av den svensken stjernespelaren [[Ralf Edström]]. Då Noreg spelte den siste kvalifiseringskampen sin borte mot Sveits hadde Noreg framleis eit teoretisk høve til å nå sluttspelet. Kampen enda derimot 1-0 til sveitsarane, og dermed måtte Noreg nok ein gong bli heime. Ved sida av A-landslaget hadde Noreg òg eit eige OL-lag på siste halvdelen av 1970-talet. Kriteriet for å spele på OL-laga var at du ikkje var profesjonell, og ikkje hadde spelt nokre VM-kvalifiseringskampar. OL-laget var med andre ord eit B-landslag, men kampane deira vart likevel rekna som offisielle landskampar i Noreg – og i [[1979]] kvalifiserte OL-laget seg til sluttspelet i [[Moskva]] etter å ha slått Finland og {{f|tyske|Vest-Tyskland}} sine amatørar i kvalifiseringa. [[Arne Larsen Økland]] vart den store helten med sitt vinnarmål i den avgjerande bortekampen mot tyskarane. Økland vart forresten proff i tysk fotball kort tid etterpå. Det vart derimot aldri noko [[OL]]-sluttspel på dei norske spelarane sidan Noreg, saman med [[USA]] og dei fleste landa i Vest-Europa, boikotta [[sommar-OL 1980|Moskva-OL]] som protest mot den sovjetiske invasjonen i [[Afghanistan]]. ===1980-talet: Høgt oppe og langt nede=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1980–1985|norske landskampar 1980–1985]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1985–1990|norske landskampar 1985–1990]] I den første landskampen på 1980-talet vart det siger over {{f|Bulgaria}}. Ein lovande start på det nye tiåret. Den gode trenden fortsette med 6-1-siger over Finland (ein kamp der [[Pål Jacobsen]] skåra fire mål) og siger over Sveits i VM-kvalifiseringa. At det òg vart 0-4 {{f|engelske|England}} på Wembley var heller ikkje nokon katastrofe. Så mykje betre enn oss var trass alt engelskmennene – trudde ein. Knipne tap for Ungarn og {{f|Romania}} våren 1981 sikra at Noreg ikkje kom til noko VM-sluttspel denne gongen heller, men vi hadde enno æra å spele for då sjølvaste England inntok Ullevaal [[9. september]] 1981. Våre fem tidlegare møte med engelske heltidsproffane hadde gjeve fem tap og ein målskilnad på 2-24. Rett nok hadde vi slått England i [[Antwerpen]] 61 år tidlegare, men det var jo mot eit engelsk amatørlag. Det var med andre ord få som trudde på noko anna enn nok eit tap denne haustdagen, men vonleg kunne ein kanskje avgrense tapet til eit par mål. I denne kampen hadde jo Noreg Tom Lund og den nye stjerna [[Hallvar Thoresen]] tilbake på laget. Ingen av dei hadde spelt kampen på Wembley året før. Kampen byrja heller dårleg sett med norske auge. England tok ei oppskriftsmessig leiing ved [[Bryan Robson]] berre nokre minutt etter avspark – men i staden for å gje opp, kjempa no dei norske spelarane seg inn i kampen igjen, og midtvegs i første omgangen utlikna Noreg då [[Roger Albertsen]] forstyrra den engelske keeperen slik at Tom Lund sitt innlegg gjekk rett i mål. Albertsen vart kreditert målet, men TV-bilete viste seinare at han ikkje trefte ballen. Det viktigaste var uansett at Noreg var med i kampen igjen, og då Hallvar Thoresen sette inn det andre målet for Noreg rett før pause lukta det sensasjon. Trass i eit kraftig engelsk press i andre omgangen, vart det ingen fleire mål, og Noreg hadde (i alle fall i auga til media) prestert det beste resultatet sitt nokosinne. Noreg hadde slått sjølvaste England, noko som fekk radiokommentator [[Bjørge Lillelien]] til å gå heilt av hengslene, og sende ei helsing til engelske personlegdomar som [[Winston Churchill|Churchill]] og [[Margaret Thatcher|Maggie Thatcher]]. Oppført av Tom Lund hadde Noreg eit godt lag på byrjinga av 1980-talet. Året etter England-sigeren vart {{f|Jugoslavia}} utklassa i ein EM-kvalifiseringskamp der Lund, Økland og [[Åge Hareide]] skåra dei norske måla – og ved utgangen av [[1982]] så det ut til at Noreg endeleg kunne klare å kome til eit sluttspel igjen. Slik gjekk det ikkje. Tom Lund la opp midtvegs i kvalifiseringa, og utan playmakeren sin var Noreg igjen eit middelmåtig lag. Noreg tok berre eitt poeng på dei attverande EM-kvalifiseringskampane, og enda nok ein gong sist i gruppa. OL-laget vart òg sett saman igjen, denne gongen for å kvalifisere seg til olympiaden i [[Los Angeles]]. Noreg kom derimot berre på tredjeplass i gruppa si bak {{f|polske|Polen}} og {{f|austtyske|DDR}} – men då austblokklanda seinare valde å boikotte OL som eit slags takk for sist, fekk Noreg den ledige plassen. Noreg klarte å bite godt frå seg i [[sommar-OL 1984|OL-turneringa]], men trass i eit vedvarande press vart det mållaust i opningskampen mot {{f|chilenske|Chile}}. I den andre kampen vart det eit knipent tap for Frankrike, og då hjelpte det lite at Noreg vann 2-0 over {{f|qatarske|Qatar}} i den siste kampen. Noreg vart slått ut i det innleiande gruppespelet. På den ljose sida inneheldt OL-laga ei rekkje spelarar som skulle bli viktige bidragsytarar for A-landslaget i åra framover – spelarar som [[Per Egil Ahlsen]], [[Terje Kojedal]], [[Tom Sundby]] og ikkje minst keeper [[Erik Thorstvedt]]. På midten av 1980-talet tok landslaget to nye skalpar. I [[1985]] vann Noreg borte over dei regjerande verdsmeistrane frå Italia, og våren etter vart dei komande verdsmeistrane {{f|argentinske|Argentina}} slått på Ullevaal. Begge desse kampane var derimot privatlandskampar, og i dei kampane som verkeleg hadde tyding var Noreg fortsett ein kasteball. Berre nokre veker etter sigeren over Italia tapte Noreg 5-1 for Danmark i eit VM-kvalifiseringskamp på Ullevaal, og i kvalifiseringa til [[EM i fotball 1988|EM i 1988]] vart ein imponerande siger over Frankrike etterfylgt av to strake tap for Island. Noreg på 1980-talet var eit lag som på ein god dag i stand til å slå kven som helst. Problemet var berre at Noreg på ein dårleg dag var i stand til å tape for kven som helst – og at det var fleire dårlege enn gode dagar. ===1990-talet: Drillos erobrar verda=== [[Fil:DrilloPortugal.jpg|mini|[[Egil Olsen|Egil «Drillo» Olsen]] tok over som landslagstrenar etter [[Ingvar Stadheim]] i 1990.]] :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1990–1995|norske landskampar 1990–1995]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1995–2000|norske landskampar 1995–2000]] Etter ein dårleg start på kvalifiseringa til [[EM i fotball 1992|1992-EM]], valde landslagssjef [[Ingvar Stadheim]] å trekkje seg i oktober [[1990]]. Han vart erstatta av U21-landslagstrenar [[Egil Olsen|Egil «Drillo» Olsen]], og dette trenarbyttet skulle føre til den beste perioden til landslaget i moderne tid. Drillo hadde klåre oppfatningar om korleis fotball skulle spelast, og hadde nokre ufråvikelege prinsipp i spelestilen sitt: hissige gjennombrot, soneforsvar, at ballen alltid skulle spelast i lengderetninga, at ein skulle slå langt når motstandaren var i balanse og utnytte overgangar når motstandaren var i ubalanse. Det var ikkje alltid like pent å sjå på, men spelestilen gav resultat. Viss ein ser på enkeltspelarane var nok ikkje dette det beste laget Noreg nokosinne hadde hatt. Strengt tatt hadde Noreg anno 1990 berre to spelarar som heldt høg internasjonal klasse – Erik Thorstvedt og [[Rune Bratseth]]. Desse to vart berebjelkane i landslaget, som elles vart supplert med unggutar som [[Øyvind Leonhardsen]], [[Stig Inge Bjørnebye]], [[Lars Bohinen]] og [[Erik Mykland]]. Den første indikasjonen på at Noreg hadde noko stort på gang kom i EM-kvalifiseringskampen mot Italia 5. juni 1991, der Noreg vann 2-1 etter scoringar av Bohinen og [[Tore André Dahlum]]. Tidlegare same kveld hadde U21-landslaget slakta Italia sine unggutar med heile 6-0. Noko EM-sluttspel vart det likevel ikkje, men Noreg hengde med i gruppa heilt til siste kampen og enda til slutt på ein respektabel tredjeplass, bak Sovjetunionen og Italia. Mot slutten av EM-kvalifiseringa børsta Drillo støvet av den tidlegare ungdomsstjerna [[Kjetil Rekdal]], som hadde vore ute av landslagsdiskusjonen i over to år etter eit mislukka opphald i tysk fotball. Han skulle bli ein av dei viktigaste spelarane for landslaget på 1990-talet. I [[Noreg i fotball-VM 1994|kvalifiseringa]] til [[VM i fotball 1994|1994-VM]] hamna Noreg i gruppe med England, Nederland og Polen – ei tilsynelatande umogleg oppgåve. Noreg opna kvaliken med å slå miniputtstaten {{f|San Marino}} heile 10-0. Denne kampen vart følgt av ein overraskande siger over Nederland, og då Noreg òg klarte uavgjort borte mot England takka vere Kjetil Rekdal sitt draumetreff frå drygt 20 meter byrja ein for alvor å tru på VM-billett. Vegen til VM fortsette i 1993, der Noreg tok ein flott siger mot {{f|Tyrkia}} og regelrett utspelte England på Ullevaal. Noreg hadde marginane på si side då bortekampen mot Nederland enda mållaust, og då Noreg feia Polen av banen med 3-0 i [[Poznan]] etter scoringar av [[Jostein Flo]], [[Jan Åge Fjørtoft]] og [[Ronny Johnsen]], var Noreg klåre for VM-sluttspel for første gongen sidan 1938. For årets prestasjonar fekk landslaget tildelt [[Sportsjournalistenes statuett]] som «Årets idrettsnamn», dette er forresten første og einaste gong prisen er gjeven til eit heilt lag. I [[Noreg i fotball-VM 1994|sluttspelet]] var Noreg prega av den sterke varmen, og moglegvis òg av alvoret som prega det. Turneringa byrja med siger mot {{f|mexicanske|Mexico}} i ein ikkje altfor velspelt kamp, der innbyttar Kjetil Rekdal vart matchvinnar. Denne kampen vart følgt av eit 1-0-tap for Italia, noko som tydde at alle laga i gruppa hadde tre poeng etter to kampar, og at Noreg ville gå vidare med siger {{f|irske|Irland}} – og òg med uavgjort viss kampen mellom Mexico og Italia fekk ein vinnar. Det enda derimot mållaust mot Irland i ein særs lite velspelt kamp, og då òg Mexico-Italia enda uavgjort var Noreg slått ut med minste moglege marginen. Etter turneringa byrja for første gongen kritiske røyster å heve seg mot spelestilen til Drillo, men denne kritikken stilna snart – i alle fall heime i Noreg. Noreg så lenge ut til å kvalifisere seg til [[EM i fotball 1996|EM i 1996]], men snubla i dei siste kampane mot {{f|tsjekkiske|Tsjekkia}} og Nederland, og måtte dermed bli heime. På dette tidspunktet hadde Bratseth og Thorstvedt gjeve seg, og vorte erstatta av høvesvis [[Henning Berg]] og [[Frode Grodås]]. To andre nye fjes i neste VM-kvalifisering var dei unge spissane [[Tore André Flo]] og [[Ole Gunnar Solskjær]]. Sistnemnte vart tomålsskårar då Noreg vann 5-0 over [[Aserbajdsjan]] og vart seinare proff i [[Manchester United]]. Flo fekk det store gjennombrotet sitt då han laga to mål i sigeren over {{f|brasilianske|Brasil}} på Ullevaal i ein privatlandskamp. VM-billettane vart sikra då Noreg vann 4-0 borte over Finland to rundar før slutt. Akkurat som 60 år tidlegare var Noreg klåre for [[VM i fotball 1998|VM i Frankrike]]. Historia skulle etterkvart gjenta seg på fleire måtar. Som i det førre VM-sluttspelet opna Noreg med relativt svakt spel. Dei to første kampane mot Marokko og Skottland enda begge uavgjort, og dermed stod ein overfor ei tilsynelatande umogleg oppgåve for å sikre vidare avansement – Noreg måtte slå Brasil. 23. juni 1998 i Marseille vil alltid bli hugsa som ein merkedag i norsk fotballhistorie. Det var nok Brasil som hadde det meste av spelet, og då [[Bebeto]] gav brasilianarane leiinga etter 78 minutt trudde dei fleste at kampen var over. Tore André Flo utlikna derimot med eit flott mål berre nokre minutt seinare, og då same menn vart lagt i bakken to minutt før slutt fekk Noreg straffespark. Kjetil Rekdal sette ballen sikkert i mål, og Noreg var klare for åttandedelsfinale – nok ein gong i Marseille, og nok ein gong mot Italia. Kampen mot Italia var spelemessig skuffande. Italia tok ei tidleg leiing ved [[Christian Vieri]], og i resten av kampen vart det norske angrepsspelet nøytralisert av det særs solide italienske forsvaret, og akkurat som i 1938 vart Noreg slått ut av Italia. Drillo hadde før turneringa annonsert at han kom til å gje seg som trenar etter VM, og den nye landslagssjefen vart [[Nils Johan Semb]]. ===2000-talet: Tilbake til kvardagen=== [[Fil:Norway starting XI vs England May 2012.jpg|mini|Noregs lagoppstilling i forkant av vennskapskampen mot {{f|engelske|England}} den 26. mai 2012. Øvst frå venstre: [[Vadim Demidov]], [[Morten Gamst Pedersen]], [[Markus Henriksen]], [[Daniel Braaten]], [[Mohammed Abdellaoue]] og [[Brede Hangeland]]. Føre frå venstre: [[Alexander Tettey]], [[Tarik Elyounoussi]], [[Tom Høgli]], [[Rune Jarstein]] og [[John Arne Riise]]. {{foto|John Christian Fjellestad}}]] :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 2000–2005|norske landskampar 2000–2005]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 2005–2010|norske landskampar 2005–2010]]. Semb fortsette i same løypa som Drillo, sjølv om nye spelarar som [[Steffen Iversen]], [[John Carew]] og [[John Arne Riise]] etterkvart kom til. Etter ein treg start fekk Semb etterkvart sving på sakene, og førte Noreg til sitt første [[EM i fotball 2000|EM-sluttspel]]. Sluttspelet byrja bra, men enda skuffande. I den første kampen vann Noreg {{f|spanske|Spania}} etter at Steffen Iversen skåra på eit typisk Drillo-angrep. I den andre kampen tapte Noreg for {{f|serbiske|Serbia og Montenegro}}, men kunne likevel avgjere sjølv i siste gruppekamp mot Slovenia. Uavgjort mot {{f|slovenske|Slovenia}} ville halde viss Serbia og Montenegro slo Spania, eller viss han enda uavgjort. Det vart til slutt mållaust mellom Noreg og Slovenia i det som må kunne skildrast som ein trist kamp. I den andre kampen leia Serbia og Montenegro 3-2 ved slutten av ordinær tid, så det verka som om Noreg likevel hadde klart å gå vidare. Spania skåra derimot to kjappe mål på overtid og vann kampen. Dermed var Noreg slått ut, og denne gongen var det ikkje berre i utlandet at landslaget måtte tole kritikk. Òg heime i Noreg vart spelestilen og taktikken slakta i media. Ein svak start på kvalifiseringa til [[VM i fotball 2002|VM i 2002]] bidrog ikkje til å dempe kritikken mot Semb. Etter fem spelte kampar stod Noreg bokført med fattige to poeng, og etter eit tiår med nesten berre oppturar vart det klårt at VM i [[Japan]] og [[Sør-Korea]] ville bli spelt utan norsk deltaking. Noreg avslutta kvalifiseringa med tre strake sigrar, men på det tidspunktet var det for seint. Trass i aukande mistillit vart Semb sitjande i sjefsstolen òg i den påfølgjande EM-kvalifiseringa, der Noreg til slutt kapra andreplassen bak Danmark, og måtte ut i «playoff» mot Spania. I den første kampen, som vart spelt i Spania, vart det eit knapt 2–1 tap, noko som gav optimisme føre returkampen på Ullevaal. Returkampen vart derimot eit mareritt. Spanjolane var best i absolutt alt, og vann til slutt 3–0. Dermed vart det ikkje noko EM-sluttspel, og etter denne kampen valde Semb å gå av. Noregs nye landslagssjef vart den gamle storspelaren [[Åge Hareide]], som kom frå trenarjobben i [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] og vart tilsett i januar [[2004]]. Hareides «Nye Noreg» vann sine seks første kampar. Rett nok var mange av desse kampane mot annanrangs motstand, men dei gode resultata skapte uansett ny entusiasme rundt landslaget. I kvalifiseringa til VM i 2006 vart resultata særs varierande – frå ein imponerande 3–0 siger over Slovenia til ein skuffande uavgjort mot Moldova og heimetap for Skottland. Noreg enda til slutt på andreplass i gruppa, bak Italia, og måtte ut i playoff igjen, denne gongen mot {{f|tsjekkiske|Tsjekkia}}. Noreg leverte ein heiderleg innsats i [[Praha]], etter ein særs dårleg kamp på Ullevaal. Begge kampane enda derimot med ettmålstap, og dermed måtte Noreg nok ein gong bli heime. I kvalifiseringa til [[EM i fotball 2008|EM 2008]] starta Noreg bra med ein siger borte mot {{f|ungarske|Ungarn}}, resultata var ujamne og i byrjinga av 2007 leia Noreg 2–0 borte mot {{f|tyrkiske|Tyrkia}}. Etter to keepertabbar av [[Thomas Myhre]] enda kampen 2–2. Etter denne kampen såg det nesten umogeleg ut å nå EM. Men resultata betra seg kraftig i løpet av sommeren, der Noreg vann 4–0 både over {{f|Malta}} og Ungarn heime, og 1–0 borte mot {{f|Moldova}}. Sommaren fortsette med siger i ein privatlandskamp heime mot {{f|argentinske|Argentina}} 2–1. På hausten spelte landslaget 2–2 heime mot {{f|Hellas}}, og Noreg kunne sikre seg ein plass i EM-sluttspelet med uavgjort heime mot Tyrkia. Noreg tok leiinga, men kampen enda skuffande og Tyrkia vann til slutt 2–1. Dermed måtte Tyrkia tape poeng heime mot {{f|bosniske|Bosnia}} i tillegg som Noreg samtidig måtte slå Malta borte. Noreg vann, men Tyrkia gjorde jobben heime og Noreg hamna då på tredjeplass i gruppa, eitt poeng bak Tyrkia og to bak Hellas. Den 8. desember 2008 trekte Åge Hareide seg som landslagstrenar, etter eit heilt år utan siger for landslaget. Det var då 30 år sidan det norske landslaget hadde spelt eit heilt kalenderår utan siger. Det var under [[Tor Røste Fossen]] i 1978<ref>vg.no: [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=524478 Riise utvist for «drittpreik»] Publisert 19. november 2008, besøkt 10. april 2011</ref> Det vart i januar 2009 kjent at Egil Olsen gjorde comeback som landslagstrenar for Noreg. Drillos nye lag fekk to sterke bortesigrar i venskapskampar, mot {{f|tyske|Tyskland}} og {{f|sveitsiske|Sveits}}, men klarte ikkje å rette opp den dårlege starten i kvalifiseringa til [[VM i fotball 2010|VM i 2010]] og rauk med ti poeng frå åtte kampar ut som den svakaste toaren i dei ni kvalifiseringsgruppene. Noreg tapte for {{f|nederlandske|Nederland}} borte, og spelte uavgjort mot {{f|islandske|Island}} og {{f|makedonske|Makedonia}} borte, men vann sine to heimekampar mot {{f|skotske|Skottland}} og Makedonia. Egil Olsen inngjekk etter kvalifiseringa ein avtale om å føre Noreg i kvalifiseringa til [[EM i fotball 2012|EM 2012]], før [[Ståle Solbakken]] skulle ta over. Solbakken kom seinare til semje med fotballforbundet om å avbryte kontrakten, og vart trenar for det tyske laget [[1. FC Köln]] Sesongen 2010 vart eit strålende år for Drillo og Noreg. Då alle kampane var spelt hadde dei vunne sju kampar og tapt berre to. Dei leia kvalik-gruppa med ni poeng, etter sigrar mot {{f|islandske|Island}}, {{f|portugisiske|Portugal}} og {{f|kypriotiske|Kypros}}. == Resultat i meisterskap == {| |valign="top"| === Olympiske leker === {| class="wikitable" width="100%" style="font-size: 85%" |- bgcolor=lightgrey ! År ! Runde ! K ! V ! U ! T ! Mf ! Mm |- | {{flaggikon|Storbritannia}} [[Fotball under Sommar-OL 1908|Sommar-OL 1908]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sverige}} [[Fotball under Sommar-OL 1912|Sommar-OL 1912]] | 2. runde | align=center|1 | align=center|0 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|0 | align=center|7 |- | {{flaggikon|Belgia}} [[Fotball under Sommar-OL 1920|Sommar-OL 1920]] | 2. runde | align=center|2 | align=center|1 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|3 | align=center|5 |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[Fotball under Sommar-OL 1924|Sommar-OL 1924]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Nederland}} [[Fotball under Sommar-OL 1928|Sommar-OL 1928]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Tyskland|1945}} [[Fotball under Sommar-OL 1936|Sommar-OL 1936]] | Bronsevinnar | align=center|4 | align=center|3 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|10 | align=center|4 |- | {{flaggikon|Storbritannia}} [[Fotball under Sommar-OL 1948|Sommar-OL 1948]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Finland}} [[Fotball under Sommar-OL 1952|Sommar-OL 1952]] | 1. runde | align=center|1 | align=center|0 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|4 |- | {{flaggikon|Australia}} [[Fotball under Sommar-OL 1956|Sommar-OL 1956]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia}} [[Fotball under Sommar-OL 1960|Sommar-OL 1960]] | Ikkje kvalifisert | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Japan}} [[Fotball under Sommar-OL 1964|Sommar-OL 1964]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Mexico}} [[Fotball under Sommar-OL 1968|Sommar-OL 1968]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Vest-Tyskland}} [[Fotball under Sommar-OL 1972|Sommar-OL 1972]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Canada}} [[Fotball under Sommar-OL 1976|Sommar-OL 1976]] | Ikkje kvalifisert | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sovjetunionen}} [[Fotball under Sommar-OL 1980|Sommar-OL 1980]] | Trakk seg | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|USA}} [[Fotball under Sommar-OL 1984|Sommar-OL 1984]] | 1. runde | align=center|3 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|3 | align=center|2 |- | {{flaggikon|Sør-Korea}} [[Fotball under Sommar-OL 1988|Sommar-OL 1988]] | Ikkje kvalifisert | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Spania}} [[Fotball under Sommar-OL 1992|Sommar-OL 1992]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|USA}} [[Fotball under Sommar-OL 1996|Sommar-OL 1996]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Australia}} [[Fotball under Sommar-OL 2000|Sommar-OL 2000]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Hellas}} [[Fotball under Sommar-OL 2004|Sommar-OL 2004]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Kina}} [[Fotball under Sommar-OL 2008|Sommar-OL 2008]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|England}} [[Fotball under Sommar-OL 2012|Sommar-OL 2012]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | align=center|'''Totalt:''' | align=center|5 / 23 | align=center|11 | align=center|5 | align=center|1 | align=center|6 | align=center|17 | align=center|22 |- |} |width="50"|&nbsp; |valign="top"| === Verdsmeisterskap === {| class="wikitable" width="100%" style="font-size: 85%" |- bgcolor=lightgrey ! År ! Runde ! Pos. ! K ! V ! U ! T ! Mf ! Mm |- | {{flaggikon|Uruguay}} [[VM i fotball 1930]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia|1946}} [[VM i fotball 1934]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[VM i fotball 1938]] | 1. runde | align=center|12. | align=center|1 | align=center|0 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|2 |- | {{flaggikon|Brasil}} [[VM i fotball 1950]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sveits}} [[VM i fotball 1954]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1954|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sverige}} [[VM i fotball 1958]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1958|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Chile}} [[VM i fotball 1962]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1962|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|England}} [[VM i fotball 1966]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1966|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Mexico}} [[VM i fotball 1970]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1970|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Vest-Tyskland}} [[VM i fotball 1974]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1974|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Argentina}} [[VM i fotball 1978]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1978|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Spania}} [[VM i fotball 1982]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1982|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Mexico}} [[VM i fotball 1986]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1986|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia}} [[VM i fotball 1990]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1990|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|USA}} [[VM i fotball 1994]] | 1. runde | align=center|17. | align=center|3 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[VM i fotball 1998]] | 2. runde | align=center|15. | align=center|4 | align=center|1 | align=center|2 | align=center|1 | align=center|5 | align=center|5 |- | {{flaggikon|Sør-Korea}}{{flaggikon|Japan}} [[VM i fotball 2002]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 2002|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Tyskland}} [[VM i fotball 2006]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 2006|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sør-Afrika}} [[VM i fotball 2010]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 2010|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Brasil}} [[VM i fotball 2014]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 2014|Under kvalifisering]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | align=center|'''Totalt:''' | align=center|3/20 | | align=center|8 | align=center|2 | align=center|3 | align=center|3 | align=center|7 | align=center|8 |- |} |width="50"|&nbsp; |valign="top"| === Europameisterskap === {| class="wikitable" width="100%" style="font-size: 85%" |- bgcolor=lightgrey ! År ! Runde ! K ! V ! U ! T ! Mf ! Mm |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[EM i fotball 1960]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1960|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Spania|1977}} [[EM i fotball 1964]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1964|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia}} [[EM i fotball 1968]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1968|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Belgia}} [[EM i fotball 1972]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1972|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Jugoslavia}} [[EM i fotball 1976]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1976|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia}} [[EM i fotball 1980]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1980|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[EM i fotball 1984]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1984|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Vest-Tyskland}} [[EM i fotball 1988]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1988|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sverige}} [[EM i fotball 1992]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1992|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|England}} [[EM i fotball 1996]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1996|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Belgia}}{{flaggikon|Nederland}} [[EM i fotball 2000]] | 1. runde | align=center|3 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 |- | {{flaggikon|Portugal}} [[EM i fotball 2004]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 2004|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Austerrike}}{{flaggikon|Sveits}} [[EM i fotball 2008]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 2008|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Polen}}{{flaggikon|Ukraina}} [[EM i fotball 2012]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 2012|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | align=center|'''Totalt:''' | align=center|1/14 | align=center|3 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 |- |} |} == Statistikk og rekordar == ===Største sigrar=== * 12–0 over {{f|finske|Finland}} (1946) * 11–0 over {{f|USA-amerikanske|USA}} (1948) * 10–0 over {{f|sanmarinske|San Marino}} (1992) ===Største tap=== * 0–12 mot {{f|danske|Danmark}} (1917) * 0–10 mot {{f|svenske|Sverige}} (1945) * 0–9 mot Sverige (1913), {{f|polske|Polen}} (1963) og {{f|nederlandske|Nederland}} (1972) ===Flest A-landskampar=== {{detaljar|Liste over norske landslagspelarar i fotball for herrar}} :''Spelarar i kursiv er fortsatt aktive. Oppdatert t.o.m. 18. november 2019'' {| |valign=”top”| * 110 – [[John Arne Riise]] * 104 – [[Thorbjørn Svenssen]] * 100 – [[Henning Berg]] * 97 – [[Erik Thorstvedt]] * 91 – [[John Carew]] * 91 – [[Brede Hangeland]] * 86 – [[Øyvind Leonhardsen]] * 83 – [[Kjetil Rekdal]] * 83 – ''[[Morten Gamst Pedersen]]'' * 79 – [[Steffen Iversen]] * 78 – [[Erik Mykland]] * 77 – [[Svein Grøndalen]] * 76 – [[Tore André Flo]] * 75 – [[Stig Inge Bjørnebye]] * 71 – [[Jan Åge Fjørtoft]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 67 – [[Ole Gunnar Solskjær]] * 66 – [[Terje Kojedal]] * 65 – [[Jahn Ivar Jakobsen]] <!-- * 64 – [[Gunnar Halle]] * 64 – [[Gunnar Thoresen]] * 63 – [[André Bergdølmo]] * 62 – [[Ronny Johnsen]] * 62 – [[Olav Nilsen]] * 61 – [[Roar Johansen]] * 60 – [[Rune Bratseth]] * 58 – [[Harry Boye Karlsen]] * 58 – [[Ståle Solbakken]] * 56 – [[Thomas Myhre]] * 55 – [[Gøran Sørloth]] * 54 – [[Per Egil Ahlsen]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 54 – [[Arne Bakker]] * 54 – [[Arne Larsen Økland]] * 53 – [[Jostein Flo]] * 52 – [[Asbjørn Hansen]] * 52 – [[Tor Egil Johansen]] * 52 – [[Vidar Riseth]] * 52 – ''[[Christian Grindheim]]'' * 51 – [[Reidar Kvammen]] * 50 – [[Frode Grodås]] * 50 – [[Åge Hareide]] * 50 – [[Hallvar Thoresen]] * 49 – [[Lars Bohinen]] * 48 – [[Henry Johansen|Henry «Tippen» Johansen]] * 47 – [[Nils Eriksen|Nils Kristian «Påsan» Eriksen]] * 47 – [[Tom Lund]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 47 – [[Finn Thorsen]] * 46 – [[Gunnar Andersen (fotballspelar)|Gunnar Andersen]] * 46 – [[Vidar Davidsen]] * 46 – [[Petter Rudi]] * 45 – [[Odd Iversen]] * 45 – [[Tore Pedersen]] * 45 – [[Jørgen Juve]] --> |} ===Flest landslagsmål === :''Spelarar i kursiv er fortsatt aktive.'' Sist oppdatert 12. september 2012. {| |valign=”top”| * 33 – [[Jørgen Juve]] * 26 – [[Einar Gundersen|Einar «Jeja» Gundersen]] * 25 – [[Harald Hennum]] * 24 – [[John Carew]] * 23 – [[Tore André Flo]] * 23 – [[Ole Gunnar Solskjær]] * 22 – [[Gunnar Thoresen]] * 21 – ''[[Steffen Iversen]]'' * 20 – [[Jan Åge Fjørtoft]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 19 – [[Odd Iversen]] * 19 – [[Øyvind Leonhardsen]] * 19 – [[Olav Nilsen]] * 17 – [[Arne Brustad]] * 17 – [[Reidar Kvammen]] * 17 – [[Kjetil Rekdal]] * 17 – [[Odd Wang Sørensen]] * 16 – ''[[Morten Gamst Pedersen]]'' * 16 – ''[[John Arne Riise]]'' * 15 – [[Gøran Sørloth]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 13 – [[Finn Berstad]] * 13 – [[Pål Jacobsen]] * 13 – [[Arne Larsen Økland]] * 12 – [[Harald Berg]] * 12 – [[Tom Lund]] * 11 – [[Gunnar Dybwad]] * 11 – [[Ola Dybwad-Olsen]] * 11 – [[Jostein Flo]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 11 – [[Jahn Ivar Jakobsen]] * 11 – [[Arne Pedersen]] * 10 – [[Lars Bohinen]] * 10 – [[Knut Brynildsen]] * 10 – ''[[Frode Johnsen]]'' * 10 – [[Kjell Kristiansen]] * 10 – [[Alf Martinsen|Alf Werner «Kaka» Martinsen]] * 10 – ''[[Thorstein Helstad]]'' |} ===Kampar med flest tilskodarar=== Liste med alle landskampar med over 60 000 tilskodarar, i følgje [http://www.fotball.no/display.aspx?wci=wiSelectReport&wce=ceMatch&RoundId=1&OrgelementId=365&selSeason=59&TournamentId=20091 denne lista]. {| class="wikitable" ! !Dato !Kamp !Res. !Tilskodarar !Arena |- |1. |10. november 1957 |Ungarn &ndash; Noreg |5&ndash;0 |91&nbsp;000 |[[Budapest]] |- |2. |28. juni 1994 |Noreg &ndash; Irland |0&ndash;0 |76&nbsp;322 |[[Giants Stadium]], [[New York]] |- |3. |22. november 1953 |Vest-Tyskland &ndash; Noreg |5&ndash;1 |75&nbsp;000 |[[Hamburg]] |- |4. |23. juni 1994 |Noreg &ndash; Italia |0&ndash;1 |74&nbsp;624 |[[Giants Stadium]], [[New York]] |- |5. |31. oktober 1981 |Ungarn &ndash; Noreg |4&ndash;1 |68&nbsp;000 |[[Budapest]] |- |6. |25. oktober 1978 |Skottland &ndash; Noreg |3&ndash;2 |65&nbsp;382 |[[Hampden Park]], [[Glasgow]] |- |7. |6. november 1955 |Nederland &ndash; Noreg |3&ndash;0 |65&nbsp;000 |[[Amsterdam]] |- | |3. juni 1981 |Romania &ndash; Noreg |1&ndash;0 |65&nbsp;000 |[[București]] |- |9. |22. mai 1994 |England &ndash; Noreg |0&ndash;0 |64&nbsp;327 |[[Wembley stadion]], [[London]] |- |10. |4. november 1959 |Nederland &ndash; Noreg |7&ndash;1 |64&nbsp;000 |[[Rotterdam]] |- |11. |15. november 1989 |Skottland &ndash; Noreg |1&ndash;1 |63&nbsp;987 |[[Hampden Park]], [[Glasgow]] |- |12. |5. november 1950 |Jugoslavia &ndash; Noreg |4&ndash;0 |60&nbsp;000 |[[Beograd]] |- | |3. november 1957 |Bulgaria &ndash; Noreg |7&ndash;0 |60&nbsp;000 |[[Sofia]] |- | |23. juni 1998 |Noreg &ndash; Brasil |2&ndash;1 |60&nbsp;000 |[[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |- | |27. juni 1998 |Noreg &ndash; Italia |0&ndash;1 |60&nbsp;000 |[[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |} Av desse femten kampane har Noreg vunne éin, spelt tre uavgjort og tapt elleve. Målskilnaden er 8&ndash;43. ==Spelarstall== Endra 24. august 2020.<ref>[https://www.vg.no/sport/fotball/i/y3Lx6e/her-er-landslagsuttaket-glimt-juvel-faar-sjansen-for-foerste-gang Her er landslagsuttaket: Glimt-juvel får sjansen for første gang]. [[Vg]].no</ref> {{Div col|cols=4}} *1 [[Rune Jarstein]], målvakt *2 [[Haitam Aleesami]], forsvar *3 [[Kristoffer Ajer]], forsvar *4 [[Tore Reginiussen]], forsvar *5 [[Even Hovland]], forsvar *7 [[Joshua King]], angrep *8 [[Iver Fossum]], midtbane *9 [[Alexander Sørloth]], angrep *11 [[Mohamed Elyounoussi]], angrep *12 [[Ørjan Nyland]], målvakt *14 [[Omar Elabdellaoui]], forsvar *15 [[Sander Berge]], midtbane *16 [[Jonas Svensson]], forsvar *17 [[Birger Meling]], forsvar *19 [[Markus Henriksen]], midtbane *21 [[Morten Thorsby]], midtbane *23 [[Erling Braut Haaland]], angrep *[[Sondre Rossbach]], målvakt *[[Martin Linnes]], forsvar *[[Ruben Gabrielsen]], forsvar *[[Stefan Johansen]], midtbane *[[Fredrik Midtsjø]], midtbane *[[Mathias Normann]], midtbane *[[Patrick Berg]], midtbane *[[Martin Ødegaard]], midtbane<ref>[https://www.vg.no/sport/i/jd8xgo/oedegaard-melder-forfall-til-landskamper Ødegaard melder forfall til landskamper] (28. august 2020) [[Vg]].no</ref> {{Div col end}} == Sjå òg == * [[Norske landskampar i fotball for herrar 2010–2015]] * [[Norske landslagstrenarar i fotball]] * [[Troppane til det norske herrelandslag i fotball til meisterskap]] * [[Nordisk meisterskap i fotball]] * [[Gullklokka i norsk fotball|Gullklokka]] * [[Bronselaget]] * [[Det norske kvinnelandslaget i fotball]] * [[Samelandslaget]] == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Det norske herrelandslaget i fotball|Det norske herrelandslaget i fotball]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. mai 2013.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene: {{fotnoteliste}}'' ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad|http://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/Landslag/A-menn/}} * [http://fotballen.eu/artikler/landslaget/landslaget.html Alle Noregs landskampar] på fotballen.eu * [http://www.fotball.no/System-pages/TabellTermin/?tournamentId=39899 Alle Noregs landskampar] på www.fotball.no {{UEFA-landslag}} {{Norsk fotball}} {{Norske landskampar i fotball for herrar}} [[Kategori:Det norske fotballandslaget| ]] [[Kategori:Landslag i fotball]] [[Kategori:Norske landslag]] kg9skytcirszvccyx4j3sopbmzjxq40 3396984 3396917 2022-08-04T08:08:46Z Ranveig 39 Fmt. wikitext text/x-wiki {{Infoboks landslag | lag = Noreg | kallenamn= Løvene | forbund = [[Noregs Fotballforbund]] | overnasjonalt forbund = [[UEFA]] | trenar = [[Ståle Solbakken]] | lagkaptein = [[Martin Ødegaard]] | kampar = [[John Arne Riise]] (110) | mål = [[Jørgen Juve]] (33) | heimebane = [[Ullevaal Stadion]] | supportarklubb = [[supporterklubben Oljeberget|Oljeberget]] | mønster_va1= _left | mønster_k1= _nor20h | mønster_ha1= _right | mønster_sh1 = _norw18h | mønster_so1 = _whiteline | venstrearm1= FFFFFF | kropp1= FFFFFF | høgrearm1= FFFFFF | shorts1= 040B26 | sokkar1= FFFFFF | mønster_va2= _nor20a | mønster_k2= _nor20a | mønster_ha2= _nor20a | mønster_sh2 = _nikewhite | mønster_so2 = _navyline | venstrearm2= FFFFFF | kropp2= FFFFFF | høgrearm2= FFFFFF | shorts2= 040B26 | sokkar2= FFFFFF | deltakingar i olympiske leikar = 5 | deltakingar = | deltakingar i verdsmeisterskap = 3 | første gong i verdsmeisterskap = [[VM i fotball 1938|1938]] | verdsmeisterskap resultat = Åttedelsfinale i [[VM i fotball 1998|1998]] | deltakingar i regionale meisterskap = 1 | regionalt meisterskap namn = [[EM i fotball]] | første gang i regionalt meisterskap = [[EM i fotball 2000]] | regionalt meisterskap resultat = Gruppespelet i [[EM i fotball 2000]] }} '''Det norske herrelandslaget i fotball''' vert leia av den tidlegare fotballspelaren [[Ståle Solbakken]]. [[Åge Hareide]] trekte seg som landslagstrenar 8. desember 2008, etter å ha leia laget sidan han tok over etter trenarlaget til [[Nils Johan Semb]] i 2004. Dei fremste merittane er deltakinga i [[fotball-VM|VM-sluttspela]] i [[VM i fotball 1938|1938]], [[VM i fotball 1994|1994]] og [[VM i fotball 1998|1998]], i tillegg til Europameisterskapen i [[EM i fotball 2000|2000]] – og [[Bronselaget]] frå 1936. Av dei mest kjende enkeltkampane er sigeren over Brasil i 1998-VM og sigrane over England i VM-kvalifiseringskampane i 1981 og 1993. == Historie == [[Fotball]]en kom til [[Noreg]] frå [[Storbritannia]] på [[1880-talet]], og vart raskt ein populær sport både blant dei aktive og publikum. Den første fotballklubben i Noreg, [[Christiania Footballclub]] vart stifta i 1885. Fleire klubbar kom til, og det oppstod etterkvart eit behov for å få organisert fotballen i Noreg. På initiativ frå [[Fotballklubben Lyn|Ski- og Fotballklubben Lyn]] vart [[Noregs Fotballforbund|Norsk Fodboldforbund]] stifta i 1902. Same år fekk NFF ansvaret for å organisere [[NM i fotball for herrar|Noregsmeisterskapen i fotball]], og i 1908 fekk NFF invitasjon frå det svensken fotballforbundet om å spele ein landskamp. I høve NFFs 100 årsjubileum i 2002 opna [[Fotballmuseet]] på [[Ullevaal Stadion]]. Her kan ein oppleve norsk fotball si historie og gjenoppleve dei store augneblunkane. ===1910-talet: Den spede byrjinga=== [[Fil:Football at the 1912 Summer Olympics - Norway squad.jpg|mini|Det norske landslaget under [[sommar-OL 1912]] i [[Stockholm]].]] :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1908–1915|norske landskampar 1908–1915]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1915–1920|norske landskampar 1915–1920]]'' Noregs første landskampen vart spelt [[12. juli]] [[1908]]. {{f|svenske|Sverige}} spelte òg den første landskampen sin nokosinne denne julidagen i [[Göteborg]]. Ni av spelarane på det norske laget kom frå Oslo-klubben [[Mercantile]], som hadde vorte noregsmeistrar året før. Den historiske kampen byrja veldig bra for det norske laget. [[Minotti Bøhn]] sette inn dei første måla til kampen rett frå avspark, utan at nokre av dei svenske spelarane hadde vore borti ballen. Deretter gjekk det dårlegare. Det hjelpte lite at Bøhn sette inn endå eit mål, og at [[Hans Endrerud]] òg teikna seg på scoringslista. Då kampen var over hadde svenskane vunne 11-3. Det gjekk to år til neste gong eit norsk landslag vart sett saman. Òg denne gongen var det svenskane som var motstandar, og denne gongen vart kampen spelt på Gamle Frogner i [[Oslo|Kristiania]]. Det var derimot svenskane som vann denne gongen òg, 4-0 vart sluttresultatet. [[Tormod Kjeldsen]] frå [[Larvik Turn]] debuterte i denne kampen, 15 år og 11 månader gammal, og er enno tideneS yngste med det norske flagget på brystet.<ref>[http://www.nrk.no/spora/fotball/1.7312238 – Eg er veldig overraska]</ref> To strake tap vart det òg i 1912, då Noreg deltok i [[sommar-OL 1912|OL i Stockholm]]. Motstandarar var {{f|danske|Danmark}} og [[Det austerrikske herrelandslag i fotball|Austerrike]]. I det heile teke er perioden mellom 1908 og 1917 eit sørgjeleg kapittel i norsk landslagshistorie. I denne perioden vann ikkje Noreg ein einaste kamp, og botnen vart nådd 7. oktober 1917 då Noreg tapte heile 12-0 for Danmark – det største tapet til Noreg nokosinne. ===1920-talet: Teikn til betring=== [[Fil:Norway national football team 1921.jpg|mini|Det norske landslaget i 1921. {{foto|[[Anders Beer Wilse]]}}]] :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1920–1925|norske landskampar 1920–1925]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1925–1930|norske landskampar 1925–1930]]'' Våren [[1918]] kom svenske [[Birger Möller]] til Kristiania, og tok fatt på den nye jobben sin som norsk landslagstrenar. Det blir sagt at Möller var ein god inspirator, og brukte mykje tid på samspel, teknikk og terping på detaljar. Dette skulle snart gje resultat. Etter å ha spelt 27 kampar utan ein einaste siger, kom vendepunktet for det norske landslaget [[16. juni]] 1918. Berre eit drygt halvår etter fadesen i [[København]] tok Noreg sin aller første siger då dei vann 3-1 over Danmark. Nokre månader seinare vart det òg siger over Sverige, og året etter vart svenskane feia av banen med 5-1 i Göteborg – Noregs første bortesiger. Den største største stjerna til Noreg i denne perioden var Odd-spissen [[Einar Gundersen|Einar «Jeja» Gundersen]], som skåra til saman 26 landslagsmål mellom 1917 og 1928. Andre profilar var lagkaptein [[fotballspelaren Gunnar Andersen|Gunnar Andersen]] (Lyn), [[Per Skou]] (Lyn og [[Odd Grenland|Odd]]) og [[Asbjørn Halvorsen]] ([[Sarpsborg FK|Sarpsborg]]). Desse spelarane utgjorde stamma i det norske laget som deltok i [[sommar-OL 1920|OL i Antwerpen]] i 1920, der Noreg tok sin til no største skalp. Få hadde rekna at Noreg hadde noko sjanse i opningskampen mot {{f|engelske|England}}. Rett nok var det engelske laget eit amatørlag, men dei vart uansett rekna som store favorittar – ikkje berre til å slå Noreg, men til å vinne heile turneringa. Det blir sagt at Gunnar Andersen var den første som viste at engelskmennene slett ikkje var overmenneske, ved å drible av opptil tre-fire engelskmenn om gongen. Sjølvtilliten smitta over på dei andre norske spelarane, og då kampen var over hadde Noreg vunne 3-1 etter to scoringar av «Jeja» Gundersen og eitt mål av [[Einar Wilhelms]]. Som løn for den sensasjonelle sigeren fekk Noreg møte {{f|Tsjekkoslovakia}} i neste runde. Den kampen tapte Noreg 4-0. Noreg tok nokre fleire skalper i åra som følgde. Dei vann 2-0 over {{f|franske|Frankrike}} i [[Paris]] i 1923, og tok òg nokre fleire sigrar mot svenskane. På siste halvdelen av 1920-talet var derimot landslaget tilbake i kvardagen. Mellom 1924 og 1928 vann Noreg berre fire landskampar – samtlege mot {{f|finske|Finland}}. I 1929 og på byrjinga av 1930-talet byrja den svake trenden igjen å snu, mykje takka vere keeper [[Henry Johansen|Henry «Tippen» Johansen]] og målkongen [[Jørgen Juve]], som begge nokre år seinare skulle bli med på det som kanskje den dagen i dag enno er dei største augneblunkane i norsk landslagsfotball. 23. juni 1929 vart det siger med 5-2 over Danmark i København – Noregs første bortesiger over Danmark. ===1930-talet: Bronsealderen=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1930–1935|norske landskampar 1930–1935]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1935–1940|norske landskampar 1935–1940]]'' I 1933 debuterte [[Reidar Kvammen]] på det norske landslaget. To år seinare fekk [[Arne Brustad]] debuten sin, og i 1934 returnerte den tidlegare landslagsspelaren [[Asbjørn Halvorsen]] til Noreg etter tolv år i tysk fotball. Desse hendingane markerer byrjinga på «bronsealderen» i norsk fotball. Då Halvorsen returnerte frå Tysklandsopphaldet sitt vart han tilsett som generalsekretær i NFF. Han vart dermed formann i landslaget sin uttakskomité, og fungerte òg som landslagstrenar. På denne tida hadde landslagstrenaren berre ansvar for å trene spelarane, medan alt som hadde med laguttak vart gjort av uttakskomitéen. Den kombinerte rolla gjorde derimot at Halvorsen vart Noregs første «moderne» landslagssjef. Sjølv om Noreg hadde hatt ganske gode resultat i åra før [[sommar-OL 1936|Berlin-OL]] (mellom dei sigrar over [[Det austerrikske herrelandslaget i fotball|Austerrike]] og {{f|ungarske|Ungarn}}) var det få som trudde laget kunne hevde seg blant dei beste i OL-turneringa. Den første kampen gav ein oppskriftsmessig siger mot {{f|Tyrkia}}. Neste motstandar var vertsnasjonen {{f|tyske|Tyskland}}, som hadde slått {{f|Luxembourg}} 9-0 i sin første kamp. Det blir at sagt dei norske leiarane allereie hadde planlagt heimereise to dagar etter Tysklandskampen. Dei planane måtte i så fall endrast. Med [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[Joseph Goebbels|Goebbels]] som tilskodarar vann Noreg fullt fortent 2-0 over Tyskland. Begge måla vart skåra av [[Magnar Isaksen]]. Tyskarane var slått ut, og Noreg var klare for semifinale mot {{f|Italia}}. Semifinalen vart jamspelt, men det var italienarane som trekte det lengste strået. Sluttresultatet vart 2-1 etter ekstraomgangar, og Arne Brustad skåra det norske målet. Brustad vart òg den store spelaren i bronsefinalen mot {{f|polske|Polen}}, der Noreg vann 3-2, og sikra seg bronsemedaljane. Brustad skåra alle dei tre norske måla, og vart framheva som ein av dei beste spelarane i turneringa av både norsk og utanlandsk presse. [[Bronselaget]] var fødd. [[Fil:Bronselaget_1936.jpg|mini|300px|'''Bronselaget frå 1936'''<br /><br />'''Bak frå venstre:''' [[Arne Brustad|Brustad]], [[Magnar Isaksen|Isaksen]], [[Reidar Kvammen|Kvammen]], [[Fritjof Ulleberg|Ulleberg]], [[Rolf Holmberg|Holmberg]], [[Alf Martinsen|Martinsen]], [[Odd Frantzen|Frantzen]], [[Jørgen Juve|Juve]]. <br />'''Føre frå venstre:''' [[Nils Eriksen|Eriksen]], [[Henry Johansen|Johansen]], [[Øivind Holmsen|Holmsen]].]] To år seinare deltok Noreg i [[VM i fotball 1938|fotball-VM]]. Noreg hadde kvalifisert seg etter å ha slått {{f|irske|Irland}} 6-5 samanlagt over to kampar. Reidar Kvammen skåra to mål i begge kampane. I sluttspelet, som vart arrangert i [[Frankrike]] og vart spelt i cupformat, vart Noreg trekt mot dei regjerande verdsmeistrane Italia. Kampen, som vart spelt i [[Marseille]], var særs jamspelt og spennande. Italia tok ei tidleg leiing, men Noreg utlikna sju minutt før slutt då Brustad dribla seg gjennom heile det italienske forsvaret og sette ballen i mål. Nokre minutt seinare trudde alle at Brustad hadde skåra sitt andre, men dette målet vart særs tvilsamt annullert for offside. ''«Korleis dommaren kunne annullere dette flotte målet står for tilskodarane enno som ein gåte»'', skreiv [[Dagbladet]] i referatet sitt. Dermed vart det nok ein gong ekstraomgangar, der Italia gjekk sigrande ut etter ei scoring av [[Silvio Piola]]. Akkurat som i OL to år tidlegare tapte Noreg for Italia etter ekstraomgangar, og akkurat som i Berlin-OL gjekk Italia til topps i heile turneringa. Brustad fekk eit plaster på såret då han nokre månader seinare vart teke ut på Europalaget som møtte {{f|engelske|England}} på Wembley. 22. oktober 1939 tapte Noreg 4-1 for Danmark i [[København]]. Det skulle vise seg å bli den siste landskampen til Noreg på nesten seks år. ===1940-talet: Gjenoppbygging=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1945–1950|norske landskampar 1945–1950]].'' Då tyskarane invaderte Noreg vart det slutten på praktisk talt all organisert fotball i landet som følgje av idrettsboikotten. Fleire av heltane frå 1936, mellom dei Reidar Kvammen og Asbjørn Halvorsen, hamna i [[konsentrasjonsleir]]. Det lange opphaldet sette naturleg nok norsk fotball eit langt skritt tilbake, noko som skulle bli ettertrykkeleg klart 21. oktober 1945, då Noreg møtte Sverige i Stockholm. Nesten alle dei gamle heltane var med då Noreg møtte Sverige for første gongen på over seks år. Det norske laget inkluderte Brustad, [[Øivind Holmsen]] og [[Alf Martinsen|Alf «Kaka» Martinsen]], som alle hadde vore med på Bronselaget, i tillegg til [[Kristian Henriksen]], [[Knut Brynildsen]] og [[Rolf Johannessen]], som var med på VM-laget i 1938. Seks år er derimot lang tid i fotball, og svenskane, som ikkje hadde vore med i [[Andre verdskrig|krigen]], hadde eit storlag på gang. Sluttresultatet vart 10-0 til Sverige. Då svenskane skåra det niande målet sitt skal Henriksen ha sagt ''«No satsær vi på uavgjort, guttær»'' til lagkameratane. Bronsealderen i norsk fotball var definitivt over. Det skulle derimot kome nye spelarar utover på slutten av 1940-talet. To av dei største profilane var [[Gunnar Thoresen]] og [[Thorbjørn Svenssen|Thorbjørn «Klippen» Svenssen]]. I tillegg hadde bronsehelten Reidar Kvammen enno litt å bidra med på banen. Nokre storsigrar vart det òg. I 1946 vart {{f|finske|Finland}} feia av banen med 12-0, og to år seinare vann Noreg 11-0 mot {{f|USA-amerikanske|USA}} i ein kamp der [[Odd Wang Sørensen]] skåra fem mål – noko som enno er norsk rekord for mengder mål i éin og same landskamp. I 1949 debuterte ein 18 år gammal [[indreløpar]] frå [[Ørn Horten|Ørn]] ved namn [[Per Bredesen]]. Han skåra i debuten og fekk strålande kritikkar. Noreg hadde fått ei ny stjerne, og ved inngangen til 1950-talet snakka ein om at Noreg hadde eit nytt storlag på gang. Di verre vart unge Bredesen eit kortvarig kjennskap for landslagspublikummet. I [[1952]] reiste Bredesen til Italia, og signerte proffkontrakt for [[SS Lazio|Lazio]] – og ifølgje dei då sjølvpålagte amatørreglane vart han dermed utelukka frå vidare landslagsspel. I ein alder der dei fleste andre nasjonane i Europa hadde innført profesjonell fotball, stod det gamle amatøridealet enno høgt i kurs her heime. ===1950-talet: Middelmåtig=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1950–1955|norske landskampar 1950–1955]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1955–1960|norske landskampar 1955–1960]]'' Det var langt mellom sigrane for det norske landslaget på 1950-talet, og dei få kampane Noreg klarte å vinne var stort sett mot Finland og {{f|islandske|Island}}. Rett nok klarte Noreg å dra i land ein sensasjonell 2-1-siger over Ungarn i [[1957]] – og det attpåtil i ein VM-kvalifiseringskamp, men elles var det langt mellom høgdepunkta. I returkampen mot Ungarn vart forresten Noreg sendt heim med 0-5 i kofferten. Blant lyspunkta heldt forsvarsklippen Thorbjørn Svenssen stand gjennom heile tiåret, og då han avslutta landslagskarrieren sin i 1962 hadde han spelt utrulege 104 landskampar – 93 av dei som kaptein. Saman med engelske [[Billy Wright (1924)|Billy Wright]] var han den einaste spelaren i verda som hadde passert 100 landskampar på dette tidspunktet. Ein annan norsk profil på denne tida var [[Harald Hennum]], som med sine 25 mål er den mestskårande spelaren på landslaget etter krigen. Det er derimot liten tvil om at Noreg kunne trengt ein speler som Per Bredesen, men amatørreglementet gjaldt enno, sjølv om det i 1960 vart oppmjukna slik at den heimvendte proffen [[Ragnar Nikolay Larsen|Ragnar Larsen]] igjen fekk lov å spele med flagget på brystet. Botnen vart nådd i [[1959]] då Noreg avslutta året med fire strake tap og 22 baklengsmål. Sjølv Island vart det tap for dette året. ===1960-talet: Skippertak=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1960–1965|norske landskampar 1960–1965]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1965–1970|norske landskampar 1965–1970]]'' Etter den sørgjelege avslutninga året før, vart austerrikske [[Willi Kment]] henta inn som ny trenar i [[1960]]. Seinare same år debuterte ein ung [[bergen]]sar som var døypt [[Roald Jensen]], betre kjend under kallenamnet «Kniksen», på landslaget. Den spedbygde tenåringen dribla seg forbi alt og alle, og med eitt hadde Noreg funne ein ny stjernespelar – og ny optimisme. Eit anna stortalent, [[Viking FK|Viking]] sin [[Olav Nilsen]] debuterte eit par år seinare. Landslaget fekk glede av «Kniksen» i fire år, før han, akkurat som Per Bredesen før han, vart proff i utlandet, og dermed vart uaktuell for vidare landslagsspel. Det var lite betring å spore i resultatkolonnen, men av og til greidde Noreg å presterte eit sjokkresultat. I 1961 vann ikkje landslaget ein einaste kamp. I 1962, derimot, vart det siger over både {{f|nederlandske|Nederland}} og Sverige. I det heile var 1960-talet ein periode der Noreg enno tilhøyrde det nedre sjiktet i europeisk fotball, men ved einskilde høve klarte å slå dei store gutane. Eit døme på dette var den høgst overraskande 4-3-sigeren {{f|skotske|Skottland}} i Bergen. Ein kom derimot brutalt ned på jorda igjen seinare same år då Noreg tapte 9-0 for {{f|polske|Polen}}. Eit av Noregs mest oppsiktsvekkande resultat på 1960-talet var sigeren over {{f|Jugoslavia}} i ein [[fotball-VM|VM]]-kvalifiseringskamp i [[1965]]. Jugoslavia hadde spelt [[fotball-EM|EM]]-finale nokre år tidlegare, men måtte reise heim frå [[Ullevaal Stadion|Ullevaal]] med 0-3 i kofferten, etter scoringar av [[Finn Seemann]], Olav Nilsen og den nye stjernespelaren frå nord, [[Harald Berg]]. Noreg spelte òg jamt {{f|franske|Frankrike}} i denne kvalifiseringa, men det vart til slutt to knipne tap for franskmennene. Dette var uansett det næraste Noreg hadde kome eit sluttspel sidan stordomstida på 1930-talet. Noreg møtte Frankrike på nytt i kvalifiseringa til [[VM i fotball 1970|VM i 1970]]. I heimekampen tapte Noreg oppskriftsmessig 1-3, men i bortekampen gjorde landslaget eit nytt skippertak og sjokkerte det franske heimepublikummet med å vinne 1-0. [[Odd Iversen]] skåra det einaste målet i kampen. Det kan elles nemnast at [[Fredrikstad FK|Fredrikstad]]-stopparen [[fotballspelaren Roar Johansen|Roar Johansen]] spelte 54 landskampar på rad mellom 1960 og [[1967]], noko som er rekord. Sjølv ikkje Thorbjørn Svenssen kan vise til ei slik rekkje. Ein annan kuriositet var at keeper [[Kjell Kaspersen]] skåra på straffespark i sigeren over {{f|Thailand}} i 1965, og er dermed han einaste målvakta som har skåra for det norske landslaget. ===1970-talet: Meir av det same=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1970–1975|norske landskampar 1970–1975]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1975–1980|norske landskampar 1975–1980]]'' I 1969 vart den sjølvpålagte [[amatørparagraf]]en til NFF oppheva. Dermed kunne utanlandsproffar som «Kniksen» og Finn Seemann igjen ta på seg landslagstrøya, og Harald Berg og Odd Iversen kunne reise ut med god samvit, utan at det øydela høva deira for vidare landslagsspel. Resultatmessig var det enno lite betring å spore som følgje av regelendringa. Faktisk vart resultatet til landslaget på første halvdelen av 1970-talet om mogleg enno dårlegare. Under kvalifiseringa til [[EM i fotball 1972|EM i 1972]] tok Noreg eitt poeng på seks kampar, og i 1972 tapte Noreg 9-0 for Nederland i ein VM-kvalifiseringskamp. Året etter gjekk Noreg på eit kanskje enno meir audmjukande nederlag då dei tapte for {{f|Luxembourg}}. Det var derimot nokre lyspunkt å spore. Først og fremst gjennom vår nye stjernespeler [[Tom Lund]], som debuterte i [[1971]]. «Tommy» var ein fantastisk speler, og blir av mange rekna som den beste norske spelaren nokosinne – men sjølv ikkje han klarte å bere laget på eigahand, og Noreg enda som regel heilt sist i sine kvalifiseringsgrupper til VM og EM. På siste halvdelen av 1970-talet var det derimot ei lita betring i resultata. Oppført av Tom Lund og den nye trenaren [[Tor Røste Fossen]] vart det sigrar over både {{f|sveitsiske|Sveits}} og Sverige i kvalifiseringa til [[VM i fotball 1978|VM i 1978]]. Sistnemnte kamp blir nok likevel best huska på grunn av grisetaklinga til [[Svein Grøndalen]] av den svensken stjernespelaren [[Ralf Edström]]. Då Noreg spelte den siste kvalifiseringskampen sin borte mot Sveits hadde Noreg framleis eit teoretisk høve til å nå sluttspelet. Kampen enda derimot 1-0 til sveitsarane, og dermed måtte Noreg nok ein gong bli heime. Ved sida av A-landslaget hadde Noreg òg eit eige OL-lag på siste halvdelen av 1970-talet. Kriteriet for å spele på OL-laga var at du ikkje var profesjonell, og ikkje hadde spelt nokre VM-kvalifiseringskampar. OL-laget var med andre ord eit B-landslag, men kampane deira vart likevel rekna som offisielle landskampar i Noreg – og i [[1979]] kvalifiserte OL-laget seg til sluttspelet i [[Moskva]] etter å ha slått Finland og {{f|tyske|Vest-Tyskland}} sine amatørar i kvalifiseringa. [[Arne Larsen Økland]] vart den store helten med sitt vinnarmål i den avgjerande bortekampen mot tyskarane. Økland vart forresten proff i tysk fotball kort tid etterpå. Det vart derimot aldri noko [[OL]]-sluttspel på dei norske spelarane sidan Noreg, saman med [[USA]] og dei fleste landa i Vest-Europa, boikotta [[sommar-OL 1980|Moskva-OL]] som protest mot den sovjetiske invasjonen i [[Afghanistan]]. ===1980-talet: Høgt oppe og langt nede=== :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1980–1985|norske landskampar 1980–1985]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1985–1990|norske landskampar 1985–1990]]'' I den første landskampen på 1980-talet vart det siger over {{f|Bulgaria}}. Ein lovande start på det nye tiåret. Den gode trenden fortsette med 6-1-siger over Finland (ein kamp der [[Pål Jacobsen]] skåra fire mål) og siger over Sveits i VM-kvalifiseringa. At det òg vart 0-4 {{f|engelske|England}} på Wembley var heller ikkje nokon katastrofe. Så mykje betre enn oss var trass alt engelskmennene – trudde ein. Knipne tap for Ungarn og {{f|Romania}} våren 1981 sikra at Noreg ikkje kom til noko VM-sluttspel denne gongen heller, men vi hadde enno æra å spele for då sjølvaste England inntok Ullevaal [[9. september]] 1981. Våre fem tidlegare møte med engelske heltidsproffane hadde gjeve fem tap og ein målskilnad på 2-24. Rett nok hadde vi slått England i [[Antwerpen]] 61 år tidlegare, men det var jo mot eit engelsk amatørlag. Det var med andre ord få som trudde på noko anna enn nok eit tap denne haustdagen, men vonleg kunne ein kanskje avgrense tapet til eit par mål. I denne kampen hadde jo Noreg Tom Lund og den nye stjerna [[Hallvar Thoresen]] tilbake på laget. Ingen av dei hadde spelt kampen på Wembley året før. Kampen byrja heller dårleg sett med norske auge. England tok ei oppskriftsmessig leiing ved [[Bryan Robson]] berre nokre minutt etter avspark – men i staden for å gje opp, kjempa no dei norske spelarane seg inn i kampen igjen, og midtvegs i første omgangen utlikna Noreg då [[Roger Albertsen]] forstyrra den engelske keeperen slik at Tom Lund sitt innlegg gjekk rett i mål. Albertsen vart kreditert målet, men TV-bilete viste seinare at han ikkje trefte ballen. Det viktigaste var uansett at Noreg var med i kampen igjen, og då Hallvar Thoresen sette inn det andre målet for Noreg rett før pause lukta det sensasjon. Trass i eit kraftig engelsk press i andre omgangen, vart det ingen fleire mål, og Noreg hadde (i alle fall i auga til media) prestert det beste resultatet sitt nokosinne. Noreg hadde slått sjølvaste England, noko som fekk radiokommentator [[Bjørge Lillelien]] til å gå heilt av hengslene, og sende ei helsing til engelske personlegdomar som [[Winston Churchill|Churchill]] og [[Margaret Thatcher|Maggie Thatcher]]. Oppført av Tom Lund hadde Noreg eit godt lag på byrjinga av 1980-talet. Året etter England-sigeren vart {{f|Jugoslavia}} utklassa i ein EM-kvalifiseringskamp der Lund, Økland og [[Åge Hareide]] skåra dei norske måla – og ved utgangen av [[1982]] så det ut til at Noreg endeleg kunne klare å kome til eit sluttspel igjen. Slik gjekk det ikkje. Tom Lund la opp midtvegs i kvalifiseringa, og utan playmakeren sin var Noreg igjen eit middelmåtig lag. Noreg tok berre eitt poeng på dei attverande EM-kvalifiseringskampane, og enda nok ein gong sist i gruppa. OL-laget vart òg sett saman igjen, denne gongen for å kvalifisere seg til olympiaden i [[Los Angeles]]. Noreg kom derimot berre på tredjeplass i gruppa si bak {{f|polske|Polen}} og {{f|austtyske|DDR}} – men då austblokklanda seinare valde å boikotte OL som eit slags takk for sist, fekk Noreg den ledige plassen. Noreg klarte å bite godt frå seg i [[sommar-OL 1984|OL-turneringa]], men trass i eit vedvarande press vart det mållaust i opningskampen mot {{f|chilenske|Chile}}. I den andre kampen vart det eit knipent tap for Frankrike, og då hjelpte det lite at Noreg vann 2-0 over {{f|qatarske|Qatar}} i den siste kampen. Noreg vart slått ut i det innleiande gruppespelet. På den ljose sida inneheldt OL-laga ei rekkje spelarar som skulle bli viktige bidragsytarar for A-landslaget i åra framover – spelarar som [[Per Egil Ahlsen]], [[Terje Kojedal]], [[Tom Sundby]] og ikkje minst keeper [[Erik Thorstvedt]]. På midten av 1980-talet tok landslaget to nye skalpar. I [[1985]] vann Noreg borte over dei regjerande verdsmeistrane frå Italia, og våren etter vart dei komande verdsmeistrane {{f|argentinske|Argentina}} slått på Ullevaal. Begge desse kampane var derimot privatlandskampar, og i dei kampane som verkeleg hadde tyding var Noreg fortsett ein kasteball. Berre nokre veker etter sigeren over Italia tapte Noreg 5-1 for Danmark i eit VM-kvalifiseringskamp på Ullevaal, og i kvalifiseringa til [[EM i fotball 1988|EM i 1988]] vart ein imponerande siger over Frankrike etterfylgt av to strake tap for Island. Noreg på 1980-talet var eit lag som på ein god dag i stand til å slå kven som helst. Problemet var berre at Noreg på ein dårleg dag var i stand til å tape for kven som helst – og at det var fleire dårlege enn gode dagar. ===1990-talet: Drillos erobrar verda=== [[Fil:DrilloPortugal.jpg|mini|[[Egil Olsen|Egil «Drillo» Olsen]] tok over som landslagstrenar etter [[Ingvar Stadheim]] i 1990.]] :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 1990–1995|norske landskampar 1990–1995]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 1995–2000|norske landskampar 1995–2000]]'' Etter ein dårleg start på kvalifiseringa til [[EM i fotball 1992|1992-EM]], valde landslagssjef [[Ingvar Stadheim]] å trekkje seg i oktober [[1990]]. Han vart erstatta av U21-landslagstrenar [[Egil Olsen|Egil «Drillo» Olsen]], og dette trenarbyttet skulle føre til den beste perioden til landslaget i moderne tid. Drillo hadde klåre oppfatningar om korleis fotball skulle spelast, og hadde nokre ufråvikelege prinsipp i spelestilen sitt: hissige gjennombrot, soneforsvar, at ballen alltid skulle spelast i lengderetninga, at ein skulle slå langt når motstandaren var i balanse og utnytte overgangar når motstandaren var i ubalanse. Det var ikkje alltid like pent å sjå på, men spelestilen gav resultat. Viss ein ser på enkeltspelarane var nok ikkje dette det beste laget Noreg nokosinne hadde hatt. Strengt tatt hadde Noreg anno 1990 berre to spelarar som heldt høg internasjonal klasse – Erik Thorstvedt og [[Rune Bratseth]]. Desse to vart berebjelkane i landslaget, som elles vart supplert med unggutar som [[Øyvind Leonhardsen]], [[Stig Inge Bjørnebye]], [[Lars Bohinen]] og [[Erik Mykland]]. Den første indikasjonen på at Noreg hadde noko stort på gang kom i EM-kvalifiseringskampen mot Italia 5. juni 1991, der Noreg vann 2-1 etter scoringar av Bohinen og [[Tore André Dahlum]]. Tidlegare same kveld hadde U21-landslaget slakta Italia sine unggutar med heile 6-0. Noko EM-sluttspel vart det likevel ikkje, men Noreg hengde med i gruppa heilt til siste kampen og enda til slutt på ein respektabel tredjeplass, bak Sovjetunionen og Italia. Mot slutten av EM-kvalifiseringa børsta Drillo støvet av den tidlegare ungdomsstjerna [[Kjetil Rekdal]], som hadde vore ute av landslagsdiskusjonen i over to år etter eit mislukka opphald i tysk fotball. Han skulle bli ein av dei viktigaste spelarane for landslaget på 1990-talet. I [[Noreg i fotball-VM 1994|kvalifiseringa]] til [[VM i fotball 1994|1994-VM]] hamna Noreg i gruppe med England, Nederland og Polen – ei tilsynelatande umogleg oppgåve. Noreg opna kvaliken med å slå miniputtstaten {{f|San Marino}} heile 10-0. Denne kampen vart følgt av ein overraskande siger over Nederland, og då Noreg òg klarte uavgjort borte mot England takka vere Kjetil Rekdal sitt draumetreff frå drygt 20 meter byrja ein for alvor å tru på VM-billett. Vegen til VM fortsette i 1993, der Noreg tok ein flott siger mot {{f|Tyrkia}} og regelrett utspelte England på Ullevaal. Noreg hadde marginane på si side då bortekampen mot Nederland enda mållaust, og då Noreg feia Polen av banen med 3-0 i [[Poznan]] etter scoringar av [[Jostein Flo]], [[Jan Åge Fjørtoft]] og [[Ronny Johnsen]], var Noreg klåre for VM-sluttspel for første gongen sidan 1938. For årets prestasjonar fekk landslaget tildelt [[Sportsjournalistenes statuett]] som «Årets idrettsnamn», dette er forresten første og einaste gong prisen er gjeven til eit heilt lag. I [[Noreg i fotball-VM 1994|sluttspelet]] var Noreg prega av den sterke varmen, og moglegvis òg av alvoret som prega det. Turneringa byrja med siger mot {{f|mexicanske|Mexico}} i ein ikkje altfor velspelt kamp, der innbyttar Kjetil Rekdal vart matchvinnar. Denne kampen vart følgt av eit 1-0-tap for Italia, noko som tydde at alle laga i gruppa hadde tre poeng etter to kampar, og at Noreg ville gå vidare med siger {{f|irske|Irland}} – og òg med uavgjort viss kampen mellom Mexico og Italia fekk ein vinnar. Det enda derimot mållaust mot Irland i ein særs lite velspelt kamp, og då òg Mexico-Italia enda uavgjort var Noreg slått ut med minste moglege marginen. Etter turneringa byrja for første gongen kritiske røyster å heve seg mot spelestilen til Drillo, men denne kritikken stilna snart – i alle fall heime i Noreg. Noreg så lenge ut til å kvalifisere seg til [[EM i fotball 1996|EM i 1996]], men snubla i dei siste kampane mot {{f|tsjekkiske|Tsjekkia}} og Nederland, og måtte dermed bli heime. På dette tidspunktet hadde Bratseth og Thorstvedt gjeve seg, og vorte erstatta av høvesvis [[Henning Berg]] og [[Frode Grodås]]. To andre nye fjes i neste VM-kvalifisering var dei unge spissane [[Tore André Flo]] og [[Ole Gunnar Solskjær]]. Sistnemnte vart tomålsskårar då Noreg vann 5-0 over [[Aserbajdsjan]] og vart seinare proff i [[Manchester United]]. Flo fekk det store gjennombrotet sitt då han laga to mål i sigeren over {{f|brasilianske|Brasil}} på Ullevaal i ein privatlandskamp. VM-billettane vart sikra då Noreg vann 4-0 borte over Finland to rundar før slutt. Akkurat som 60 år tidlegare var Noreg klåre for [[VM i fotball 1998|VM i Frankrike]]. Historia skulle etterkvart gjenta seg på fleire måtar. Som i det førre VM-sluttspelet opna Noreg med relativt svakt spel. Dei to første kampane mot Marokko og Skottland enda begge uavgjort, og dermed stod ein overfor ei tilsynelatande umogleg oppgåve for å sikre vidare avansement – Noreg måtte slå Brasil. 23. juni 1998 i Marseille vil alltid bli hugsa som ein merkedag i norsk fotballhistorie. Det var nok Brasil som hadde det meste av spelet, og då [[Bebeto]] gav brasilianarane leiinga etter 78 minutt trudde dei fleste at kampen var over. Tore André Flo utlikna derimot med eit flott mål berre nokre minutt seinare, og då same menn vart lagt i bakken to minutt før slutt fekk Noreg straffespark. Kjetil Rekdal sette ballen sikkert i mål, og Noreg var klare for åttandedelsfinale – nok ein gong i Marseille, og nok ein gong mot Italia. Kampen mot Italia var spelemessig skuffande. Italia tok ei tidleg leiing ved [[Christian Vieri]], og i resten av kampen vart det norske angrepsspelet nøytralisert av det særs solide italienske forsvaret, og akkurat som i 1938 vart Noreg slått ut av Italia. Drillo hadde før turneringa annonsert at han kom til å gje seg som trenar etter VM, og den nye landslagssjefen vart [[Nils Johan Semb]]. ===2000-talet: Tilbake til kvardagen=== [[Fil:Norway starting XI vs England May 2012.jpg|mini|Noregs lagoppstilling i forkant av vennskapskampen mot {{f|engelske|England}} den 26. mai 2012. Øvst frå venstre: [[Vadim Demidov]], [[Morten Gamst Pedersen]], [[Markus Henriksen]], [[Daniel Braaten]], [[Mohammed Abdellaoue]] og [[Brede Hangeland]]. Føre frå venstre: [[Alexander Tettey]], [[Tarik Elyounoussi]], [[Tom Høgli]], [[Rune Jarstein]] og [[John Arne Riise]]. {{foto|John Christian Fjellestad}}]] :''Sjå òg [[Norske landskampar i fotball for herrar 2000–2005|norske landskampar 2000–2005]] og [[Norske landskampar i fotball for herrar 2005–2010|norske landskampar 2005–2010]].'' Semb fortsette i same løypa som Drillo, sjølv om nye spelarar som [[Steffen Iversen]], [[John Carew]] og [[John Arne Riise]] etterkvart kom til. Etter ein treg start fekk Semb etterkvart sving på sakene, og førte Noreg til sitt første [[EM i fotball 2000|EM-sluttspel]]. Sluttspelet byrja bra, men enda skuffande. I den første kampen vann Noreg {{f|spanske|Spania}} etter at Steffen Iversen skåra på eit typisk Drillo-angrep. I den andre kampen tapte Noreg for {{f|serbiske|Serbia og Montenegro}}, men kunne likevel avgjere sjølv i siste gruppekamp mot Slovenia. Uavgjort mot {{f|slovenske|Slovenia}} ville halde viss Serbia og Montenegro slo Spania, eller viss han enda uavgjort. Det vart til slutt mållaust mellom Noreg og Slovenia i det som må kunne skildrast som ein trist kamp. I den andre kampen leia Serbia og Montenegro 3-2 ved slutten av ordinær tid, så det verka som om Noreg likevel hadde klart å gå vidare. Spania skåra derimot to kjappe mål på overtid og vann kampen. Dermed var Noreg slått ut, og denne gongen var det ikkje berre i utlandet at landslaget måtte tole kritikk. Òg heime i Noreg vart spelestilen og taktikken slakta i media. Ein svak start på kvalifiseringa til [[VM i fotball 2002|VM i 2002]] bidrog ikkje til å dempe kritikken mot Semb. Etter fem spelte kampar stod Noreg bokført med fattige to poeng, og etter eit tiår med nesten berre oppturar vart det klårt at VM i [[Japan]] og [[Sør-Korea]] ville bli spelt utan norsk deltaking. Noreg avslutta kvalifiseringa med tre strake sigrar, men på det tidspunktet var det for seint. Trass i aukande mistillit vart Semb sitjande i sjefsstolen òg i den påfølgjande EM-kvalifiseringa, der Noreg til slutt kapra andreplassen bak Danmark, og måtte ut i «playoff» mot Spania. I den første kampen, som vart spelt i Spania, vart det eit knapt 2–1 tap, noko som gav optimisme føre returkampen på Ullevaal. Returkampen vart derimot eit mareritt. Spanjolane var best i absolutt alt, og vann til slutt 3–0. Dermed vart det ikkje noko EM-sluttspel, og etter denne kampen valde Semb å gå av. Noregs nye landslagssjef vart den gamle storspelaren [[Åge Hareide]], som kom frå trenarjobben i [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] og vart tilsett i januar [[2004]]. Hareides «Nye Noreg» vann sine seks første kampar. Rett nok var mange av desse kampane mot annanrangs motstand, men dei gode resultata skapte uansett ny entusiasme rundt landslaget. I kvalifiseringa til VM i 2006 vart resultata særs varierande – frå ein imponerande 3–0 siger over Slovenia til ein skuffande uavgjort mot Moldova og heimetap for Skottland. Noreg enda til slutt på andreplass i gruppa, bak Italia, og måtte ut i playoff igjen, denne gongen mot {{f|tsjekkiske|Tsjekkia}}. Noreg leverte ein heiderleg innsats i [[Praha]], etter ein særs dårleg kamp på Ullevaal. Begge kampane enda derimot med ettmålstap, og dermed måtte Noreg nok ein gong bli heime. I kvalifiseringa til [[EM i fotball 2008|EM 2008]] starta Noreg bra med ein siger borte mot {{f|ungarske|Ungarn}}, resultata var ujamne og i byrjinga av 2007 leia Noreg 2–0 borte mot {{f|tyrkiske|Tyrkia}}. Etter to keepertabbar av [[Thomas Myhre]] enda kampen 2–2. Etter denne kampen såg det nesten umogeleg ut å nå EM. Men resultata betra seg kraftig i løpet av sommeren, der Noreg vann 4–0 både over {{f|Malta}} og Ungarn heime, og 1–0 borte mot {{f|Moldova}}. Sommaren fortsette med siger i ein privatlandskamp heime mot {{f|argentinske|Argentina}} 2–1. På hausten spelte landslaget 2–2 heime mot {{f|Hellas}}, og Noreg kunne sikre seg ein plass i EM-sluttspelet med uavgjort heime mot Tyrkia. Noreg tok leiinga, men kampen enda skuffande og Tyrkia vann til slutt 2–1. Dermed måtte Tyrkia tape poeng heime mot {{f|bosniske|Bosnia}} i tillegg som Noreg samtidig måtte slå Malta borte. Noreg vann, men Tyrkia gjorde jobben heime og Noreg hamna då på tredjeplass i gruppa, eitt poeng bak Tyrkia og to bak Hellas. Den 8. desember 2008 trekte Åge Hareide seg som landslagstrenar, etter eit heilt år utan siger for landslaget. Det var då 30 år sidan det norske landslaget hadde spelt eit heilt kalenderår utan siger. Det var under [[Tor Røste Fossen]] i 1978<ref>vg.no: [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=524478 Riise utvist for «drittpreik»] Publisert 19. november 2008, besøkt 10. april 2011</ref> Det vart i januar 2009 kjent at Egil Olsen gjorde comeback som landslagstrenar for Noreg. Drillos nye lag fekk to sterke bortesigrar i venskapskampar, mot {{f|tyske|Tyskland}} og {{f|sveitsiske|Sveits}}, men klarte ikkje å rette opp den dårlege starten i kvalifiseringa til [[VM i fotball 2010|VM i 2010]] og rauk med ti poeng frå åtte kampar ut som den svakaste toaren i dei ni kvalifiseringsgruppene. Noreg tapte for {{f|nederlandske|Nederland}} borte, og spelte uavgjort mot {{f|islandske|Island}} og {{f|makedonske|Makedonia}} borte, men vann sine to heimekampar mot {{f|skotske|Skottland}} og Makedonia. Egil Olsen inngjekk etter kvalifiseringa ein avtale om å føre Noreg i kvalifiseringa til [[EM i fotball 2012|EM 2012]], før [[Ståle Solbakken]] skulle ta over. Solbakken kom seinare til semje med fotballforbundet om å avbryte kontrakten, og vart trenar for det tyske laget [[1. FC Köln]] Sesongen 2010 vart eit strålende år for Drillo og Noreg. Då alle kampane var spelt hadde dei vunne sju kampar og tapt berre to. Dei leia kvalik-gruppa med ni poeng, etter sigrar mot {{f|islandske|Island}}, {{f|portugisiske|Portugal}} og {{f|kypriotiske|Kypros}}. == Resultat i meisterskap == {| |valign="top"| === Olympiske leker === {| class="wikitable" width="100%" style="font-size: 85%" |- bgcolor=lightgrey ! År ! Runde ! K ! V ! U ! T ! Mf ! Mm |- | {{flaggikon|Storbritannia}} [[Fotball under Sommar-OL 1908|Sommar-OL 1908]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sverige}} [[Fotball under Sommar-OL 1912|Sommar-OL 1912]] | 2. runde | align=center|1 | align=center|0 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|0 | align=center|7 |- | {{flaggikon|Belgia}} [[Fotball under Sommar-OL 1920|Sommar-OL 1920]] | 2. runde | align=center|2 | align=center|1 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|3 | align=center|5 |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[Fotball under Sommar-OL 1924|Sommar-OL 1924]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Nederland}} [[Fotball under Sommar-OL 1928|Sommar-OL 1928]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Tyskland|1945}} [[Fotball under Sommar-OL 1936|Sommar-OL 1936]] | Bronsevinnar | align=center|4 | align=center|3 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|10 | align=center|4 |- | {{flaggikon|Storbritannia}} [[Fotball under Sommar-OL 1948|Sommar-OL 1948]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Finland}} [[Fotball under Sommar-OL 1952|Sommar-OL 1952]] | 1. runde | align=center|1 | align=center|0 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|4 |- | {{flaggikon|Australia}} [[Fotball under Sommar-OL 1956|Sommar-OL 1956]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia}} [[Fotball under Sommar-OL 1960|Sommar-OL 1960]] | Ikkje kvalifisert | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Japan}} [[Fotball under Sommar-OL 1964|Sommar-OL 1964]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Mexico}} [[Fotball under Sommar-OL 1968|Sommar-OL 1968]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Vest-Tyskland}} [[Fotball under Sommar-OL 1972|Sommar-OL 1972]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Canada}} [[Fotball under Sommar-OL 1976|Sommar-OL 1976]] | Ikkje kvalifisert | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sovjetunionen}} [[Fotball under Sommar-OL 1980|Sommar-OL 1980]] | Trakk seg | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|USA}} [[Fotball under Sommar-OL 1984|Sommar-OL 1984]] | 1. runde | align=center|3 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|3 | align=center|2 |- | {{flaggikon|Sør-Korea}} [[Fotball under Sommar-OL 1988|Sommar-OL 1988]] | Ikkje kvalifisert | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Spania}} [[Fotball under Sommar-OL 1992|Sommar-OL 1992]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|USA}} [[Fotball under Sommar-OL 1996|Sommar-OL 1996]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Australia}} [[Fotball under Sommar-OL 2000|Sommar-OL 2000]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Hellas}} [[Fotball under Sommar-OL 2004|Sommar-OL 2004]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Kina}} [[Fotball under Sommar-OL 2008|Sommar-OL 2008]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|England}} [[Fotball under Sommar-OL 2012|Sommar-OL 2012]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | align=center|'''Totalt:''' | align=center|5 / 23 | align=center|11 | align=center|5 | align=center|1 | align=center|6 | align=center|17 | align=center|22 |- |} |width="50"|&nbsp; |valign="top"| === Verdsmeisterskap === {| class="wikitable" width="100%" style="font-size: 85%" |- bgcolor=lightgrey ! År ! Runde ! Pos. ! K ! V ! U ! T ! Mf ! Mm |- | {{flaggikon|Uruguay}} [[VM i fotball 1930]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia|1946}} [[VM i fotball 1934]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[VM i fotball 1938]] | 1. runde | align=center|12. | align=center|1 | align=center|0 | align=center|0 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|2 |- | {{flaggikon|Brasil}} [[VM i fotball 1950]] | Deltok ikkje | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sveits}} [[VM i fotball 1954]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1954|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sverige}} [[VM i fotball 1958]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1958|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Chile}} [[VM i fotball 1962]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1962|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|England}} [[VM i fotball 1966]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1966|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Mexico}} [[VM i fotball 1970]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1970|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Vest-Tyskland}} [[VM i fotball 1974]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1974|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Argentina}} [[VM i fotball 1978]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1978|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Spania}} [[VM i fotball 1982]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1982|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Mexico}} [[VM i fotball 1986]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1986|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia}} [[VM i fotball 1990]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 1990|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|USA}} [[VM i fotball 1994]] | 1. runde | align=center|17. | align=center|3 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[VM i fotball 1998]] | 2. runde | align=center|15. | align=center|4 | align=center|1 | align=center|2 | align=center|1 | align=center|5 | align=center|5 |- | {{flaggikon|Sør-Korea}}{{flaggikon|Japan}} [[VM i fotball 2002]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 2002|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Tyskland}} [[VM i fotball 2006]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 2006|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sør-Afrika}} [[VM i fotball 2010]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 2010|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Brasil}} [[VM i fotball 2014]] | [[Kvalifisering til VM i fotball 2014|Under kvalifisering]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | align=center|'''Totalt:''' | align=center|3/20 | | align=center|8 | align=center|2 | align=center|3 | align=center|3 | align=center|7 | align=center|8 |- |} |width="50"|&nbsp; |valign="top"| === Europameisterskap === {| class="wikitable" width="100%" style="font-size: 85%" |- bgcolor=lightgrey ! År ! Runde ! K ! V ! U ! T ! Mf ! Mm |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[EM i fotball 1960]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1960|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Spania|1977}} [[EM i fotball 1964]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1964|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia}} [[EM i fotball 1968]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1968|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Belgia}} [[EM i fotball 1972]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1972|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Jugoslavia}} [[EM i fotball 1976]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1976|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Italia}} [[EM i fotball 1980]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1980|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Frankrike}} [[EM i fotball 1984]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1984|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Vest-Tyskland}} [[EM i fotball 1988]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1988|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Sverige}} [[EM i fotball 1992]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1992|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|England}} [[EM i fotball 1996]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 1996|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Belgia}}{{flaggikon|Nederland}} [[EM i fotball 2000]] | 1. runde | align=center|3 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 |- | {{flaggikon|Portugal}} [[EM i fotball 2004]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 2004|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Austerrike}}{{flaggikon|Sveits}} [[EM i fotball 2008]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 2008|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | {{flaggikon|Polen}}{{flaggikon|Ukraina}} [[EM i fotball 2012]] | [[Kvalifisering til EM i fotball 2012|Ikkje kvalifisert]] | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– | align=center|– |- | align=center|'''Totalt:''' | align=center|1/14 | align=center|3 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 | align=center|1 |- |} |} == Statistikk og rekordar == ===Største sigrar=== * 12–0 over {{f|finske|Finland}} (1946) * 11–0 over {{f|USA-amerikanske|USA}} (1948) * 10–0 over {{f|sanmarinske|San Marino}} (1992) ===Største tap=== * 0–12 mot {{f|danske|Danmark}} (1917) * 0–10 mot {{f|svenske|Sverige}} (1945) * 0–9 mot Sverige (1913), {{f|polske|Polen}} (1963) og {{f|nederlandske|Nederland}} (1972) ===Flest A-landskampar=== {{detaljar|Liste over norske landslagspelarar i fotball for herrar}} :''Spelarar i kursiv er fortsatt aktive. Oppdatert t.o.m. 18. november 2019'' {| |valign=”top”| * 110 – [[John Arne Riise]] * 104 – [[Thorbjørn Svenssen]] * 100 – [[Henning Berg]] * 97 – [[Erik Thorstvedt]] * 91 – [[John Carew]] * 91 – [[Brede Hangeland]] * 86 – [[Øyvind Leonhardsen]] * 83 – [[Kjetil Rekdal]] * 83 – ''[[Morten Gamst Pedersen]]'' * 79 – [[Steffen Iversen]] * 78 – [[Erik Mykland]] * 77 – [[Svein Grøndalen]] * 76 – [[Tore André Flo]] * 75 – [[Stig Inge Bjørnebye]] * 71 – [[Jan Åge Fjørtoft]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 67 – [[Ole Gunnar Solskjær]] * 66 – [[Terje Kojedal]] * 65 – [[Jahn Ivar Jakobsen]] <!-- * 64 – [[Gunnar Halle]] * 64 – [[Gunnar Thoresen]] * 63 – [[André Bergdølmo]] * 62 – [[Ronny Johnsen]] * 62 – [[Olav Nilsen]] * 61 – [[Roar Johansen]] * 60 – [[Rune Bratseth]] * 58 – [[Harry Boye Karlsen]] * 58 – [[Ståle Solbakken]] * 56 – [[Thomas Myhre]] * 55 – [[Gøran Sørloth]] * 54 – [[Per Egil Ahlsen]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 54 – [[Arne Bakker]] * 54 – [[Arne Larsen Økland]] * 53 – [[Jostein Flo]] * 52 – [[Asbjørn Hansen]] * 52 – [[Tor Egil Johansen]] * 52 – [[Vidar Riseth]] * 52 – ''[[Christian Grindheim]]'' * 51 – [[Reidar Kvammen]] * 50 – [[Frode Grodås]] * 50 – [[Åge Hareide]] * 50 – [[Hallvar Thoresen]] * 49 – [[Lars Bohinen]] * 48 – [[Henry Johansen|Henry «Tippen» Johansen]] * 47 – [[Nils Eriksen|Nils Kristian «Påsan» Eriksen]] * 47 – [[Tom Lund]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 47 – [[Finn Thorsen]] * 46 – [[Gunnar Andersen (fotballspelar)|Gunnar Andersen]] * 46 – [[Vidar Davidsen]] * 46 – [[Petter Rudi]] * 45 – [[Odd Iversen]] * 45 – [[Tore Pedersen]] * 45 – [[Jørgen Juve]] --> |} ===Flest landslagsmål === :''Spelarar i kursiv er fortsatt aktive.'' Sist oppdatert 12. september 2012. {| |valign=”top”| * 33 – [[Jørgen Juve]] * 26 – [[Einar Gundersen|Einar «Jeja» Gundersen]] * 25 – [[Harald Hennum]] * 24 – [[John Carew]] * 23 – [[Tore André Flo]] * 23 – [[Ole Gunnar Solskjær]] * 22 – [[Gunnar Thoresen]] * 21 – ''[[Steffen Iversen]]'' * 20 – [[Jan Åge Fjørtoft]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 19 – [[Odd Iversen]] * 19 – [[Øyvind Leonhardsen]] * 19 – [[Olav Nilsen]] * 17 – [[Arne Brustad]] * 17 – [[Reidar Kvammen]] * 17 – [[Kjetil Rekdal]] * 17 – [[Odd Wang Sørensen]] * 16 – ''[[Morten Gamst Pedersen]]'' * 16 – ''[[John Arne Riise]]'' * 15 – [[Gøran Sørloth]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 13 – [[Finn Berstad]] * 13 – [[Pål Jacobsen]] * 13 – [[Arne Larsen Økland]] * 12 – [[Harald Berg]] * 12 – [[Tom Lund]] * 11 – [[Gunnar Dybwad]] * 11 – [[Ola Dybwad-Olsen]] * 11 – [[Jostein Flo]] |width="100"|&nbsp; |valign="top"| * 11 – [[Jahn Ivar Jakobsen]] * 11 – [[Arne Pedersen]] * 10 – [[Lars Bohinen]] * 10 – [[Knut Brynildsen]] * 10 – ''[[Frode Johnsen]]'' * 10 – [[Kjell Kristiansen]] * 10 – [[Alf Martinsen|Alf Werner «Kaka» Martinsen]] * 10 – ''[[Thorstein Helstad]]'' |} ===Kampar med flest tilskodarar=== Liste med alle landskampar med over 60 000 tilskodarar, i følgje [http://www.fotball.no/display.aspx?wci=wiSelectReport&wce=ceMatch&RoundId=1&OrgelementId=365&selSeason=59&TournamentId=20091 denne lista]. {| class="wikitable" ! !Dato !Kamp !Res. !Tilskodarar !Arena |- |1. |10. november 1957 |Ungarn &ndash; Noreg |5&ndash;0 |91&nbsp;000 |[[Budapest]] |- |2. |28. juni 1994 |Noreg &ndash; Irland |0&ndash;0 |76&nbsp;322 |[[Giants Stadium]], [[New York]] |- |3. |22. november 1953 |Vest-Tyskland &ndash; Noreg |5&ndash;1 |75&nbsp;000 |[[Hamburg]] |- |4. |23. juni 1994 |Noreg &ndash; Italia |0&ndash;1 |74&nbsp;624 |[[Giants Stadium]], [[New York]] |- |5. |31. oktober 1981 |Ungarn &ndash; Noreg |4&ndash;1 |68&nbsp;000 |[[Budapest]] |- |6. |25. oktober 1978 |Skottland &ndash; Noreg |3&ndash;2 |65&nbsp;382 |[[Hampden Park]], [[Glasgow]] |- |7. |6. november 1955 |Nederland &ndash; Noreg |3&ndash;0 |65&nbsp;000 |[[Amsterdam]] |- | |3. juni 1981 |Romania &ndash; Noreg |1&ndash;0 |65&nbsp;000 |[[București]] |- |9. |22. mai 1994 |England &ndash; Noreg |0&ndash;0 |64&nbsp;327 |[[Wembley stadion]], [[London]] |- |10. |4. november 1959 |Nederland &ndash; Noreg |7&ndash;1 |64&nbsp;000 |[[Rotterdam]] |- |11. |15. november 1989 |Skottland &ndash; Noreg |1&ndash;1 |63&nbsp;987 |[[Hampden Park]], [[Glasgow]] |- |12. |5. november 1950 |Jugoslavia &ndash; Noreg |4&ndash;0 |60&nbsp;000 |[[Beograd]] |- | |3. november 1957 |Bulgaria &ndash; Noreg |7&ndash;0 |60&nbsp;000 |[[Sofia]] |- | |23. juni 1998 |Noreg &ndash; Brasil |2&ndash;1 |60&nbsp;000 |[[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |- | |27. juni 1998 |Noreg &ndash; Italia |0&ndash;1 |60&nbsp;000 |[[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |} Av desse femten kampane har Noreg vunne éin, spelt tre uavgjort og tapt elleve. Målskilnaden er 8&ndash;43. ==Spelarstall== Endra 24. august 2020.<ref>[https://www.vg.no/sport/fotball/i/y3Lx6e/her-er-landslagsuttaket-glimt-juvel-faar-sjansen-for-foerste-gang Her er landslagsuttaket: Glimt-juvel får sjansen for første gang]. [[Vg]].no</ref> {{Div col|cols=4}} *1 [[Rune Jarstein]], målvakt *2 [[Haitam Aleesami]], forsvar *3 [[Kristoffer Ajer]], forsvar *4 [[Tore Reginiussen]], forsvar *5 [[Even Hovland]], forsvar *7 [[Joshua King]], angrep *8 [[Iver Fossum]], midtbane *9 [[Alexander Sørloth]], angrep *11 [[Mohamed Elyounoussi]], angrep *12 [[Ørjan Nyland]], målvakt *14 [[Omar Elabdellaoui]], forsvar *15 [[Sander Berge]], midtbane *16 [[Jonas Svensson]], forsvar *17 [[Birger Meling]], forsvar *19 [[Markus Henriksen]], midtbane *21 [[Morten Thorsby]], midtbane *23 [[Erling Braut Haaland]], angrep *[[Sondre Rossbach]], målvakt *[[Martin Linnes]], forsvar *[[Ruben Gabrielsen]], forsvar *[[Stefan Johansen]], midtbane *[[Fredrik Midtsjø]], midtbane *[[Mathias Normann]], midtbane *[[Patrick Berg]], midtbane *[[Martin Ødegaard]], midtbane<ref>[https://www.vg.no/sport/i/jd8xgo/oedegaard-melder-forfall-til-landskamper Ødegaard melder forfall til landskamper] (28. august 2020) [[Vg]].no</ref> {{Div col end}} == Sjå òg == * [[Norske landskampar i fotball for herrar 2010–2015]] * [[Norske landslagstrenarar i fotball]] * [[Troppane til det norske herrelandslag i fotball til meisterskap]] * [[Nordisk meisterskap i fotball]] * [[Gullklokka i norsk fotball|Gullklokka]] * [[Bronselaget]] * [[Det norske kvinnelandslaget i fotball]] * [[Samelandslaget]] == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Det norske herrelandslaget i fotball|Det norske herrelandslaget i fotball]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. mai 2013.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad|http://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/Landslag/A-menn/}} * [http://fotballen.eu/artikler/landslaget/landslaget.html Alle Noregs landskampar] på fotballen.eu * [http://www.fotball.no/System-pages/TabellTermin/?tournamentId=39899 Alle Noregs landskampar] på www.fotball.no {{UEFA-landslag}} {{Norsk fotball}} {{Norske landskampar i fotball for herrar}} [[Kategori:Det norske fotballandslaget| ]] [[Kategori:Landslag i fotball]] [[Kategori:Norske landslag]] 3sremaxn3b9ij8dm0p6hsbthvu5fyfo Bjørgvin bispedømme 0 49615 3396873 3192697 2022-08-03T12:06:31Z Zeuth1 122022 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bergen domkirken edit.jpg|mini|[[Bergen domkyrkje]]]] '''Bjørgvin bispedømme''' er eit [[bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. [[Biskop]]en har sete i [[Bergen]]. Etter [[Ole D. Hagesæther]] vart [[Halvor Nordhaug]] biskop i Bjørgvin 2009. == Historie == Bjørgvin bispedømme er eit av dei fem opphavlege bispedømma i [[Noreg]]. [[Bispesete]]t vart oppretta på [[Selje kommune|Selje]] på [[1000-talet]] og flytta til [[Bergen]] i 1170. Bispedømmet omfattar i dag [[Sogn og Fjordane]] og [[Hordaland]] fylke, etter at [[Sunnmøre]] vart overført til det nye [[Møre bispedømme]] i 1983. == Biskopar == {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | * 2009&ndash; [[Halvor Nordhaug]] * 1994&ndash;2008 [[Ole Danbolt Hagesæther]] * 1987&ndash;1994 [[Per Lønning]] * 1977&ndash;1987 [[Thor With]] * 1961&ndash;1976 [[Per Juvkvam]] * 1948&ndash;1961 [[Ragnvald Indrebø]] * 1931&ndash;1948 [[Andreas Fleischer]] * 1916&ndash;1931 [[Peter Hognestad]] * 1899&ndash;1916 [[Johan Willoch Erichsen]] * 1881&ndash;1898 [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] * 1864&ndash;1880 [[Peder Hersleb Graah Birkeland]] * 1858&ndash;1863 [[Jens Mathias Pram Kaurin]] * 1848&ndash;1857 [[Peder Christian Hersleb Kjerschow]] * 1822&ndash;1848 [[Jacob Neumann]] * 1817&ndash;1822 [[Claus Pavels]] * 1804&ndash;1816 [[Johan Nordal Brun]] * 1779&ndash;1804 [[Ole Irgens]] | valign="top" nowrap | * 1778&ndash;1779 [[Søren Friedlieb]] * 1774&ndash;1778 [[Eiler Hagerup d.y.]] * 1762&ndash;1774 [[Frederik Arentz]] * 1755&ndash;1762 [[Ole Tidemand]] * 1748&ndash;1755 [[Erik Ludvigssøn Pontoppidan]] * 1731&ndash;1747 [[Oluf Cosmussen Bornemann]] * 1723&ndash;1731 [[Marcus Müller]] * 1716&ndash;1723 [[Clemens Schmidt]] * 1711&ndash;1716 [[Niels Pederssøn Smed]] * 1665&ndash;1711 [[Niels Enevoldsen Randulf]] * 1649&ndash;1665 [[Jens Pedersen Skjelderup]] * 1636&ndash;1649 [[Ludvig Hanssøn Munthe]] * 1616&ndash;1636 [[Niels Paaske]] * 1607&ndash;1615 [[Anders Mikkelsen Kolding]] * 1583&ndash;1607 [[Anders Foss]] * 1557&ndash;1582 [[Jens Pedersen Skjelderup]] * 1537&ndash;1557 [[Geble Pedersson]] |} == Prosti == Bjørgvin bispedømme har følgjande [[prosti]]: {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | * [[Bergen domprosti]] * [[Bergensdalen prosti]] * [[Fana prosti]] * [[Hardanger og Voss prosti]] * [[Nordfjord prosti]] * [[Nordhordland prosti]] | valign="top" nowrap | * [[Sogn prosti]] * [[Sunnfjord prosti]] * [[Sunnhordland prosti]] * [[Vesthordland prosti]] * [[Åsane prosti]] |} == Fellesråd == Bjørgvin bispedømme har følgjande [[kyrkjeleg fellesråd|fellesråd]]: {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | * Alver * Askvoll * Askøy * Aurland * Austevoll * Austrheim * Bergen * Bjørnafjorden * Bremanger * Bømlo * Eidfjord * Etne * Fedje * Fitjar * Fjaler * Gloppen * Gulen * Hyllestad * Høyanger * Kinn * Kvam * Kvinnherad | valign="top" nowrap | * Luster * Lærdal * Masfjorden * Mo * Osterøy * Samnanger * Sogndal * Solund * Stad * Stord * Stryn * Sunnfjord * Sveio * Tysnes * Ullensvang * Ulvik * Vaksdal * Vik * Voss * Øygarden * Årdal | valign="top" nowrap | |} {{Bispedømme i Den norske kyrkja}} {{Prosti i Bjørgvin bispedømme}} [[Kategori:Bjørgvin bispedømme| ]] [[Kategori:Bispedøme i Den norske kyrkja]] l110locvmyqi39pytfaex2rbkztr18k 3396876 3396873 2022-08-03T12:50:08Z Zeuth1 122022 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bergen domkirken edit.jpg|mini|[[Bergen domkyrkje]]]] '''Bjørgvin bispedømme''' er eit [[bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. [[Biskop]]en har sete i [[Bergen]]. Etter [[Ole D. Hagesæther]] vart [[Halvor Nordhaug]] biskop i Bjørgvin 2009. == Historie == Bjørgvin bispedømme er eit av dei fem opphavlege bispedømma i [[Noreg]]. [[Bispesete]]t vart oppretta på [[Selje kommune|Selje]] på [[1000-talet]] og flytta til [[Bergen]] i 1170. Bispedømmet omfattar i dag [[Sogn og Fjordane]] og [[Hordaland]] fylke, etter at [[Sunnmøre]] vart overført til det nye [[Møre bispedømme]] i 1983. == Biskopar == {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | * 2009&ndash; [[Halvor Nordhaug]] * 1994&ndash;2008 [[Ole Danbolt Hagesæther]] * 1987&ndash;1994 [[Per Lønning]] * 1977&ndash;1987 [[Thor With]] * 1961&ndash;1976 [[Per Juvkvam]] * 1948&ndash;1961 [[Ragnvald Indrebø]] * 1931&ndash;1948 [[Andreas Fleischer]] * 1916&ndash;1931 [[Peter Hognestad]] * 1899&ndash;1916 [[Johan Willoch Erichsen]] * 1881&ndash;1898 [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] * 1864&ndash;1880 [[Peder Hersleb Graah Birkeland]] * 1858&ndash;1863 [[Jens Mathias Pram Kaurin]] * 1848&ndash;1857 [[Peder Christian Hersleb Kjerschow]] * 1822&ndash;1848 [[Jacob Neumann]] * 1817&ndash;1822 [[Claus Pavels]] * 1804&ndash;1816 [[Johan Nordal Brun]] * 1779&ndash;1804 [[Ole Irgens]] | valign="top" nowrap | * 1778&ndash;1779 [[Søren Friedlieb]] * 1774&ndash;1778 [[Eiler Hagerup d.y.]] * 1762&ndash;1774 [[Frederik Arentz]] * 1755&ndash;1762 [[Ole Tidemand]] * 1748&ndash;1755 [[Erik Ludvigssøn Pontoppidan]] * 1731&ndash;1747 [[Oluf Cosmussen Bornemann]] * 1723&ndash;1731 [[Marcus Müller]] * 1716&ndash;1723 [[Clemens Schmidt]] * 1711&ndash;1716 [[Niels Pederssøn Smed]] * 1665&ndash;1711 [[Niels Enevoldsen Randulf]] * 1649&ndash;1665 [[Jens Pedersen Skjelderup]] * 1636&ndash;1649 [[Ludvig Hanssøn Munthe]] * 1616&ndash;1636 [[Niels Paaske]] * 1607&ndash;1615 [[Anders Mikkelsen Kolding]] * 1583&ndash;1607 [[Anders Foss]] * 1557&ndash;1582 [[Jens Pedersen Skjelderup]] * 1537&ndash;1557 [[Geble Pedersson]] |} == Prosti == Bjørgvin bispedømme har følgjande [[prosti]]: {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | * [[Bergen domprosti]] * [[Bergensdalen prosti]] * [[Fana prosti]] * [[Hardanger og Voss prosti]] * [[Nordfjord prosti]] * [[Nordhordland prosti]] | valign="top" nowrap | * [[Sogn prosti]] * [[Sunnfjord prosti]] * [[Sunnhordland prosti]] * [[Vesthordland prosti]] * [[Åsane prosti]] |} == Fellesråd == Bjørgvin bispedømme har følgjande [[kyrkjeleg fellesråd|fellesråd]]: {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | * Alver * Askvoll * Askøy * Aurland * Austevoll * Austrheim * Bergen * Bjørnafjorden * Bremanger * Bømlo * Eidfjord * Etne * Fedje * Fitjar * Fjaler * Gloppen * Gulen * Hyllestad * Høyanger * Kinn * Kvam * Kvinnherad | valign="top" nowrap | * Luster * Lærdal * Masfjorden * Mo * Osterøy * Samnanger * Sogndal * Solund * Stad * Stord * Stryn * Sunnfjord * Sveio * Tysnes * Ullensvang * Ulvik * Vaksdal * Vik * Voss * Øygarden * Årdal | valign="top" nowrap | |} == Bakgrunnsstoff == * [https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/underliggjande-sider/bjorgvin-bispedome---fakta/ Fakta om Bjørgvin bispedøme på Bjørgvin bispedøme sine heimesider] {{Bispedømme i Den norske kyrkja}} {{Prosti i Bjørgvin bispedømme}} [[Kategori:Bjørgvin bispedømme| ]] [[Kategori:Bispedøme i Den norske kyrkja]] c5qcurb8jqhd802boq8l7l1wxsdzqdy 3396877 3396876 2022-08-03T12:50:35Z Zeuth1 122022 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bergen domkirken edit.jpg|mini|[[Bergen domkyrkje]]]] '''Bjørgvin bispedømme''' er eit [[bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. [[Biskop]]en har sete i [[Bergen]]. Etter [[Ole D. Hagesæther]] vart [[Halvor Nordhaug]] biskop i Bjørgvin 2009. == Historie == Bjørgvin bispedømme er eit av dei fem opphavlege bispedømma i [[Noreg]]. [[Bispesete]]t vart oppretta på [[Selje kommune|Selje]] på [[1000-talet]] og flytta til [[Bergen]] i 1170. Bispedømmet omfattar i dag [[Sogn og Fjordane]] og [[Hordaland]] fylke, etter at [[Sunnmøre]] vart overført til det nye [[Møre bispedømme]] i 1983. == Biskopar == {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | * 2009&ndash; [[Halvor Nordhaug]] * 1994&ndash;2008 [[Ole Danbolt Hagesæther]] * 1987&ndash;1994 [[Per Lønning]] * 1977&ndash;1987 [[Thor With]] * 1961&ndash;1976 [[Per Juvkvam]] * 1948&ndash;1961 [[Ragnvald Indrebø]] * 1931&ndash;1948 [[Andreas Fleischer]] * 1916&ndash;1931 [[Peter Hognestad]] * 1899&ndash;1916 [[Johan Willoch Erichsen]] * 1881&ndash;1898 [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] * 1864&ndash;1880 [[Peder Hersleb Graah Birkeland]] * 1858&ndash;1863 [[Jens Mathias Pram Kaurin]] * 1848&ndash;1857 [[Peder Christian Hersleb Kjerschow]] * 1822&ndash;1848 [[Jacob Neumann]] * 1817&ndash;1822 [[Claus Pavels]] * 1804&ndash;1816 [[Johan Nordal Brun]] * 1779&ndash;1804 [[Ole Irgens]] | valign="top" nowrap | * 1778&ndash;1779 [[Søren Friedlieb]] * 1774&ndash;1778 [[Eiler Hagerup d.y.]] * 1762&ndash;1774 [[Frederik Arentz]] * 1755&ndash;1762 [[Ole Tidemand]] * 1748&ndash;1755 [[Erik Ludvigssøn Pontoppidan]] * 1731&ndash;1747 [[Oluf Cosmussen Bornemann]] * 1723&ndash;1731 [[Marcus Müller]] * 1716&ndash;1723 [[Clemens Schmidt]] * 1711&ndash;1716 [[Niels Pederssøn Smed]] * 1665&ndash;1711 [[Niels Enevoldsen Randulf]] * 1649&ndash;1665 [[Jens Pedersen Skjelderup]] * 1636&ndash;1649 [[Ludvig Hanssøn Munthe]] * 1616&ndash;1636 [[Niels Paaske]] * 1607&ndash;1615 [[Anders Mikkelsen Kolding]] * 1583&ndash;1607 [[Anders Foss]] * 1557&ndash;1582 [[Jens Pedersen Skjelderup]] * 1537&ndash;1557 [[Geble Pedersson]] |} == Prosti == Bjørgvin bispedømme har følgjande [[prosti]]: {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | * [[Bergen domprosti]] * [[Bergensdalen prosti]] * [[Fana prosti]] * [[Hardanger og Voss prosti]] * [[Nordfjord prosti]] * [[Nordhordland prosti]] | valign="top" nowrap | * [[Sogn prosti]] * [[Sunnfjord prosti]] * [[Sunnhordland prosti]] * [[Vesthordland prosti]] * [[Åsane prosti]] |} == Fellesråd == Bjørgvin bispedømme har følgjande [[kyrkjeleg fellesråd|fellesråd]]: {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | * Alver * Askvoll * Askøy * Aurland * Austevoll * Austrheim * Bergen * Bjørnafjorden * Bremanger * Bømlo * Eidfjord * Etne * Fedje * Fitjar * Fjaler * Gloppen * Gulen * Hyllestad * Høyanger * Kinn * Kvam * Kvinnherad | valign="top" nowrap | * Luster * Lærdal * Masfjorden * Mo * Osterøy * Samnanger * Sogndal * Solund * Stad * Stord * Stryn * Sunnfjord * Sveio * Tysnes * Ullensvang * Ulvik * Vaksdal * Vik * Voss * Øygarden * Årdal | valign="top" nowrap | |} == Bakgrunnsstoff == * [https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/underliggjande-sider/bjorgvin-bispedome---fakta/ Fakta om Bjørgvin bispedøme på Bjørgvin bispedøme sine heimesider] {{Bispedømme i Den norske kyrkja}} {{Prosti i Bjørgvin bispedømme}} [[Kategori:Bjørgvin bispedømme| ]] [[Kategori:Bispedøme i Den norske kyrkja]] 42s6o50x317afl0yo65isw1oxq2scv3 Det norske kvinnelandslaget i fotball 0 53347 3396916 3393400 2022-08-03T16:29:54Z 90sveped 53941 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballandslag| lag = Noreg| kallenamn= Ingen<br />(Gresshoppene i 1995)| forbund = [[Noregs Fotballforbund|Noregs Fotballforbund]] | overnasjonalt forbund = [[UEFA]]| trenar = {{Flaggikon|Noreg}} [[Hege Riise]] | kampar = [[Hege Riise]] (188)| mål = [[Isabell Herlovsen]] (67)| | mønster_va1= _nor1617h | mønster_k1= _nor1617h | mønster_ha1= _nor1617h | mønster_sh1= _nor1617h | mønster_so1= _nor1617h | venstrearm1= F20017 | kropp1= F20017 | høyrearm1= F20017 | shorts1= FFFFFF | sokkar1= 000000 | mønster_va2= _nor1617a | mønster_k2= _nor1617a | mønster_ha2= _nor1617a | mønster_sh2= _nor1617a | mønster_so2= _nor1617a | venstrearm2= FFFFFF | kropp2= FFFFFF | høgrearm2= FFFFFF | shorts2= 203060 | sokkar2= FFFFFF | første gong i olympiske leikar = [[Sommar-OL 1996|1996]] | deltakingar i olympiske leikar = 3 | olympiske leikar resultat = Gull ([[Fotball under Sommar-OL 2000|2000]]) | første gong i verdsmeisterskap = [[VM i fotball for kvinner 1991|1991]] | deltakingar i verdsmeisterskap = 7 | verdsmeisterskap resultat = Verdsmeister ([[VM i fotball for kvinner 1995|1995]]) | regionalt meisterskap namn = [[Europameisterskapen i fotball for kvinner|Europameisterskap]] | første gong i regionalt meisterskap = [[Fotball-EM 1987|1987]] | deltakingar i regionalt meisterskap = 11 | regionalt meisterskap resultat = Europameister ([[EM i fotball for kvinner 1987|1987]], [[EM i fotball for kvinner 1993|1993]]) | sist oppdatert = 26. mars 2020 }} {{MedaljeTabellTopp}} {{MedaljeLand | {{Flagg|Noreg}} }} {{MedaljeSport | [[Fotball]]}} {{MedaljeSport|{{flaggikon|OL}} [[Dei olympiske leikane]]}} {{MedaljeGull | [[Fotball under sommar-OL 2000 - Kvinner|2000]] |Sydney}} {{MedaljeBronse | [[Fotball under sommar-OL 1996 - Kvinner|1996]] |Atlanta}} {{MedaljeSport| [[Fil:Football pictogram.svg|20px|fotball]] [[VM i fotball for kvinner|Verdsmeisterskap]]}} {{MedaljeGull | [[VM i fotball for kvinner 1995|1995]]| Sverige }} {{MedaljeSølv | [[VM i fotball for kvinner 1991|1991]]| Kina }} {{MedaljeSport| [[Fil:Football pictogram.svg|20px|fotball]] [[EM i fotball for kvinner|Europameisterskap]]}} {{MedaljeGull | [[Fotball-EM 1987|1987]]| Noreg}} {{MedaljeGull | [[Fotball-EM 1993|1993]]| Italia}} {{MedaljeSølv | [[Fotball-EM 1989|1989]]| Vest-Tyskland}} {{MedaljeSølv | [[Fotball-EM 1991|1991]]| Danmark}} {{MedaljeSølv | [[Fotball-EM 2005|2005]]| England}} {{MedaljeSølv | [[Fotball-EM 2013|2013]]| Sverige}} {{MedaljeBronse | [[Fotball-EM 1995|1995]]| England / Noreg<br>Sverige / Tyskland}} {{MedaljeBronse | [[Fotball-EM 2001|2001]]| Tyskland}} {{MedaljeBronse | [[Fotball-EM 2009|2009]]| Finland}} {{MedaljeBotn}} '''Det norske kvinnelandslaget i fotball''' representerar [[Noreg]] i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spelte sin fyrste kamp i 1978, og har sidan delteke i seks [[Verdsmeisterskapen i fotball for kvinner|VM]], tre [[Dei olympiske sommarleikane|OL]] og ti [[Europameisterskapen i fotball for kvinner|EM]]. Noreg har vunne samtlege av desse tre turneringane, og EM to gongar. I tillegg har Noreg også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dimed eit av dei mest suksessfulle kvinnelandslaga i verda. Noreg begynte relativt seint i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tida fram til midten av 1980-talet på å etablere seg. Men frå 1987 av vart Noreg eit topplag då dei vann EM, og året etterpå eit uoffisielt VM. Storheitstida til Noreg, reint medaljemessig, strekte seg frå 1987 til 2000, der alle gullmedaljane kom. Sidan var Noreg sjeldnare i toppen i dei interkontinentale meisterskapane, men i EM var Noreg oftare i semifinale og finale. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale. Noreg speler ikkje landskampane sine på ein fast stadion, men rullerer hovudsakleg på [[Austlandet]] etter å ha spelt på ein rekkje stadion. ==Resultat i internasjonale turneringar== ''Resultata som er vist under er berre turneringar der Noreg har delteke. Turneringar dei ikkje har tatt del i er ikkje førte opp.'' === Olympiske leikar === * {{flaggikon|USA}} [[Sommar-OL 1996|1996]]: Bronse * {{flaggikon|Australia}} [[Sommar-OL 2000|2000]]: '''Olympisk meister''' * {{flaggikon|Kina}} [[Sommar-OL 2008|2008]]: Kvartfinale === Verdsmeisterskap === {{Col-begin|width=60%}} {{Col-3}} * {{flaggikon|Kina}} [[VM i fotball for kvinner 1991|1991]]: Sølv * {{flaggikon|Sverige}} [[VM i fotball for kvinner 1995|1995]]: '''Verdsmeister''' * {{flaggikon|USA}} [[VM i fotball for kvinner 1999|1999]]: 4.-plass {{Col-3}} * {{flaggikon|USA}} [[VM i fotball for kvinner 2003|2003]]: 4.-plass * {{flaggikon|Kina}} [[VM i fotball for kvinner 2007|2007]]: Kvartfinale * {{flaggikon|Tyskland}} [[VM i fotball for kvinner 2011|2011]]: Gruppespel {{Col-3}} * {{flaggikon|Canada}} [[VM i fotball for kvinner 2015|2015]]: Åttandedelsfinale * {{flaggikon|Frankrike}} [[VM i fotball for kvinner 2019|2019]]: Kvartfinale {{Col-end}} === Europameisterskap === {{Col-begin|width=60%}} {{Col-3}} * {{flaggikon|Noreg}} [[Fotball-EM 1987|1987]]: '''Europameister''' * {{flaggikon|Vest-Tyskland}} [[Fotball-EM 1989|1989]]: Sølv * {{flaggikon|Danmark}} [[Fotball-EM 1991|1991]]: Sølv * {{flaggikon|Italia}} [[Fotball-EM 1993|1993]]: '''Europameister''' {{Col-3}} * {{flaggikon|England}} {{flaggikon|Noreg}} {{flaggikon|Sverige}} {{flaggikon|Tyskland}} [[Fotball-EM 1995|1995]]: Semifinale * {{flaggikon|Noreg}} [[Fotball-EM 1997|1997]]: Gruppespel * {{flaggikon|Tyskland}} [[Fotball-EM 2001|2001]]: Semifinale * {{flaggikon|England}} [[Fotball-EM 2005|2005]]: Finale {{Col-3}} * {{flaggikon|Finland}} [[Fotball-EM 2009|2009]]: Semifinale * {{flaggikon|Sverige}} [[Fotball-EM 2013|2013]]: Finale * {{flaggikon|Nederland}} [[EM i fotball 2017 for kvinner|2017]]: Gruppespel * {{flaggikon|England}} [[EM i fotball 2022 for kvinner|2022]]: Gruppespel {{Col-end}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.fotball.no/ Offisiell nettstad] * [https://www.fifa.com/associations/association=nor/ Profil hos FIFA.com] *[http://www.uefa.com/memberassociations/association=NOR/index.html Profil hos UEFA.com] {{idrettsspire|Noreg}} {{Norsk fotball}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fotball i Noreg]] [[Kategori:Vinnarar av Fearnleys olympiske ærespris]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Noreg]] [[Kategori:Norske landslag|F]] qisisem5bf5zqoc2n0x298dlma86r9v Hubro 0 65586 3396991 3346394 2022-08-04T08:12:14Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | status_noreg = EN }} '''Hubro''' (''Bubo bubo'') er ein [[fugleart]] i [[den biologiske slekta]] [[hubroar]] i [[uglefamilien]] som utbreidd over store delar av [[Eurasia]]. I Noreg er han først og fremst utbreidd langs kysten nord til [[Nordland fylke]]. Hubro er ein av verdas største [[ugle]]artar og kan vege over 4 kilogram. == Skildring == Hubro er saman med [[nordfiskeugle]] (''Bubo blakistoni'') referert til som den største uglearten i verda, hoene kan vekse til ei total kroppslengde på 71 cm, med eit vengespenn opptil 188 cm, og vekt på opptil 4,2 kg. Hannane er litt mindre.<ref name="holt"/> Denne fuglen har karakteristiske øyretufsar, oversida er flekka med mørke, nær svart og gulbrune farger. Vengene og halen er tverrvatra. Undersida er gulbrun med varierande fargetonar, stripa med mørkare farge. Ansiktsskiva er lite synleg og dei oransje auga er særeigne. [[Fil:Bubo bubo winter 1.jpg|mini|venstre|Hubro i fangenskap i Polen]] Hubro finst i mange typar habitat, men er for det meste funne i fjellområde eller andre karrige område, ofte nær varierte skogkantar og buskområde med opningar eller våtmarker for å jakte mesteparten av bytet sitt. I tillegg lever dei i barskogar, på stepper og andre område i ulike høgder som vanlegvis ligg relativt langt frå folkesette område. Hubro finst av og til på jordbruksland og i parkliknande omgjevnader i europeiske byar, til og med, men sjeldan i travlare urbane område. [[Fil:Bubo bubo 1 (Martin Mecnarowski).jpg|mini|venstre|Hubro med bytte{{foto| Martin Mecnarowski}}]] Denne arten er ein stort sett nattaktiv og skumringsaktiv [[rovfugl]] som jaktar på ei rekke ulike artar byttedyr. I nordlegaste delar av utbreiingsområdet jaktar han òg i dagslys sommarstid. Dietten til hubroane består hovudsakleg av små [[pattedyr]] som [[gnagarar]] og [[kaninar]], men dei lever òg på større pattedyr og [[fuglar]] av varierande storleik. Andre sekundære byttedyr kan omfatte [[krypdyr]], [[amfibium]], [[fisk]], [[biller]] og andre assorterte [[virvellause dyr]].<ref name="holt"/> Hekketida er mellom februar (Skandinavia) og desember (Frankrike), avhengig av kvar i utbreiings-området fuglen lever. Arten hekkar vanlegvis under berghamrar, på fjellhyller, i bratte, eroderte skrentar, i steinrøyser eller på andre skjulte stader. Reiret er ei skrape på bakken. Kullet er mest vanleg 2-4 egg,<ref name="holt"/> som blir klekte til ulike tider. Egga vert klekte etter 34-36 dagar med ruging. Det er hoa som rugar på egga og varmar ungane i ca. 15 dagar, hannen gjev mat til henne. Etter klekking matar han òg ungane. Ungane vert verande opptil 5 veker i reiret og kan flyge ca. 7 veker gamle. Begge vaksne tar vidare omsut for ungane i omtrent fem månader.<ref name="holt"/><ref name="adb"/> I tillegg til å vere ein av dei største nolevande ugleartane, er hubroen òg ein av dei med vidaste leveområde. Med ei total utbreiing i Europa og Asia på rundt 51 millionar km2 og ein total populasjon anslått til å vere mellom 100 000 og 0,5 millionar, listar [[IUCN]] hubroen sin vernestatus som livskraftig (LC). Det store fleirtalet av hubroar lever over det kontinentale [[Europa]], [[Skandinavia]], [[Russland]], og [[Sentral-Asia]]. Ytterlegare mindre populasjonar finst i [[Anatolia]], det nordlege [[Midtausten]], nordlege [[Sør-Asia]] og i det meste av [[Kina]].<ref name="BLI"/> I [[Storbritannia]] blir anslagsvis 12 til 40 par trudd å vere etablert frå og med 2016. === Hubro i Noreg === I [[Noreg]] hekkar hubroen primært langs kysten til [[Nordland]]. Spreidde par har vorte observert i [[Troms]] og [[Finnmark]]. Tidlegare var han helst å finne i skogsområde i indre austlandsområde, men her har bestanden gått merkbart attende. Hovudgrunnen til tilbakegangen er strukturendring i jordbruket, og at fuglane kolliderer med elektriske leidningar. Hubroen har òg vorte forfølgt av menneske, òg etter at arten vart totalfreda i 1971. I Noreg inngår mellom anna [[alkefuglar]], [[orrfugl]] og [[storfugl]] i dietten.<ref name="snl"/> Hubroen er for det meste ein [[standfugl]]. Særleg er det lite vandring mellom fuglar langs kysten. Av fuglar ringmerkte i Noreg er det få som trekkjer utanlands. Nokre er funne att i Sverige, men då i nærleiken av norskegrensa. Den eldste ringmerkte fuglen registrert i Noreg etter å ha vorte funne att er 19 år 6 månader.<ref name="NoRA2"/> Eit individ i fangenskap blei over 68 år.<ref name="snl"/> ;Prosjekt hubro I 1975 starta WWF, [[World Wide Fund for Nature|Verdas Naturfond]], «Prosjekt Hubro» for å auke talet på hubroar på [[Austlandet]]. Hoer økslar seg i fangenskap, og så sette ein ut ungfugl i aktuelle område. Fram til 1980 vart over 600 ungfuglar sette ut. Ein feste radiosendar på nokre av fuglane for å følgje med på eventuelle vandringar. Det synte seg at 55&nbsp;% av dei utsette fuglane miste livet ved kollisjon med kraftleidningar.<ref name="adb"/> Sidan år 2010 har hubro vore ført opp i kategorien ''sterkt truga'' (EN) på norsk raudliste for artar.<ref name="rliste21"/> == Kjelder == * ''Denne artikkelen inkluderer omsetjing frå utvalde delar av «[[:en:Eurasian eagle-owl|Eurasian eagle-owl]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. november 2021'' ;Referansar {{reflist|refs= <ref name="rliste21">Stokke BG, Dale S, Lislevand T, Jacobsen K-O, Strøm H og Solvang R (2021, 24. november). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29469 Fugler: Vurdering av hubro Bubo bubo for Norge].'' Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Henta 25. november 2021</ref> <ref name="holt">Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, og J. S. Marks (2020). ''Eurasian Eagle-Owl (Bubo bubo)'', version 1.0. I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, reds.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eueowl1.01</ref> <ref name="NoRA2">Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. (red.) 2003. ''Norsk Ringmerkingsatlas.'' Vol. 2. side 51, Stavanger Museum, Stavanger. ISBN 82-90054-65-3</ref> <ref name="adb">Artsdatabanken [http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark161.pdf Faktaark Hubro Bubo bubo]</ref> <ref name="snl">{{snl|hubro|ref=ja}}</ref> <ref name="BLI">BirdLife International (2021) ''[http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/eurasian-eagle-owl-bubo-bubo/text Species factsheet: Bubo bubo]'' Henta 27. november 2021</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} [[Kategori:Uglefamilien]] [[Kategori:Fuglar i Noreg]] iix24mm1nrh6ne0prkq8cmf36pld9ke Hummarfamilien 0 67207 3396941 3092200 2022-08-04T07:38:28Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Hummarfamilien''' er ein [[familie]] med 48 kjende artar marine [[krepsdyr]], mellom dei [[hummar]] og [[sjøkreps]]. Fleire av artane er viktige på [[skalldyr]]marknaden; ein reknar med at hummerindustrien har ein årleg omsetning på $1,8 milliardar. == Systematikk == Hummerfamilien består av 11 [[biologisk slekt|slekter]] fordelt på tre underfamiliar. * [[Neophoberinae]] ** [[Acanthacaris]] * [[Thymopinae]] ** [[Nephropsis]] ** [[Nephropides]] ** [[Thymops]] ** [[Thymopsis]] * [[Nephropinae]] ** [[Homarus]] (m.a. [[europeisk hummar|europeisk]] og [[amerikansk hummar]]) ** [[Nephrops]] ([[sjøkreps]]) ** [[Homarinus]] ** [[Metanephrops]] ** [[Eunephrops]] ** [[Thymopides]] == Bakgrunnsstoff == * [http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark92.pdf Faktaark om amerikansk hummer, frå norsk svarteliste 2007] * [http://nlbif.eti.uva.nl/bis/lobsters.php?menuentry=inleiding Database over marine hummerar] {{biologispire}} [[Kategori:Krepsdyr]] [[Kategori:Takson namngjevne av James Dwight Dana]] no98ets83a3qpsl6ip8en5dpv0yp5jc Taglmakk 0 85893 3396951 3008486 2022-08-04T07:43:15Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Taglmakk''' (''Nematomorpha'') er ei gruppe særs tynne [[makk]] som lever som [[parasittoid]]ar på [[leddyr]]. Dei er utbreidd over heile verda, men er mest vanlege i [[ferskvatn]]. Ein har skildra om lag 320 artar i to ordenar. == Kjenneteikn == Taglmakkar er særs lange og særs tynne dyr som har fått namnet sitt fordi dei liknar hestetagl. Dei tek opp mesteparten av det dei treng over kroppsoverflata, og manglar difor særskilde ekskresjons-, sirkulasjons- og gassvekslingsorgan. Tarmen er òg ganske redusert - eit einskild røyr som går i lengderetninga til kroppen og vanlegvis ikkje har nokon opning. Kroppsveggen til ein taglmakk er dekt med eit tjukt og velutvikla eksoskjelett som vert [[skalskifte|skifta]] ut regelmessig. På same måte som [[rundmakk]], [[leddyr]] og ymse andre rekkjer nyttar dei ''[[ecdysin]]'' i denne prosessen. Nedanfor kroppsveggen og huda har dyra ei eller to langsgåande nervestrenger og eit einskild lag med langsgåande musklar. Ein gjennomsnittleg taglmakk er opp til 1 meter lang og som regel ikkje meir enn 1 til 3 millimeter tjukk. == Levesett == Vaksne taglmakk er frittsymjande i [[ferskvatn]], bortsett frå ei [[hav|marin]] [[plankton]]slekt og somme som heldt til i fuktige område på land. Dei tek til seg lite føde bortsett frå små organiske molekyl dei tek opp over kroppsflata og gjennom den reduserte tarmen. Den viktigaste oppgåva deira er å formeira seg, noko dei ofte gjer i store klyngar. Dei er særkjønna, og hannen bitt seg om hoa for å levera ei spermpakke nær kloakkopninga hennar. Dei befrukta egga vert lagt i geleaktige trådar og utviklar seg til særeigne larvar. Desse har relativt kort tid på seg til å finna ein passande [[leddyr]]vert dei kan [[parasitt]]era på i oppveksten, noko som ikkje treng å vera særleg vanskeleg. Dei fleste endar i kroppshola til vertsdyret gjennom å bli etne, og ligg der medan dei utviklar seg frå larve til vaksen. Somme er utstyrte med snablar, ofte med piggar, og borar seg fysisk inn i verten. Larva veks seg til vaksen storleik inne i vertsorganismen, og lever av ymse næringspartiklar dei tek opp over kroppsoverflata. Som regel forlet ho vertsorganismen sin gjennom anus. Dei larvene som har bustad i landlevande leddyr har visse evner til å manipulera vertane sine til å oppsøka ferskvatn og faktisk drukna seg<ref>Thomas, F., Schmidt-Rhaesa, A. et al: ''[http://www.erin.utoronto.ca/~w3gwynne/BIO418/Nemato.pdf Do hairworms (Nematomorpha) manipulate the water seeking behaviour of their terrestrial hosts?]'' i Journal of evolutionary biology Blackwell Science Ltd. 2002</ref>. Når larvene først er ute i vatnet, sym dei ut på leit etter ein partnar å starta ein ny livssyklus med. == Systematikk == [[Fil:Spinochordodes in Meconema.jpg|mini|venstre|270px|''[[Spinochordodes tellinii]]'' nyttar her [[eikegrashoppe|eikegrashoppa]] (''Meconema thalassinum'') som vert.]] Dei fleste taglmakk høyrer til i ordenen ''[[Gordioidea]]'', som omfattar ferskvass- og delvis landlevande former. Dei kan kjennast att på dei para [[gonade|gonadane]], og har som regel [[insekt]] som vertar. Nervestrengen deira ligg på buksida. I ordenen ''[[Nectonematoidea]]'' klassifiserar ein fire artar i slekta ''Nectonema''; dette er kystlevande, [[pelagisk]]e organismar som parasitterar [[tifotkreps]]. Ein kjenner dei att på dei doble radene med børstar dei har på sida av kroppen og på at dei berre har ein gonade. Dei har to nervestrengar, ein på buksida og ein på ryggsida. Det er usikkert korleis slektskapen mellom dei ulike taglmakkgruppene er. Ein reknar med at ''Nectonematoidea'' representerer ei basal gruppe i [[fylogeni]]en deira, sidan desse er marine, men det er ikkje semje om dette synet. Når det kjem til slektskap med andre dyregrupper, er dei fleste forskarar samde om at taglmakkane er søstergruppa til [[rundmakk]]. Den viktigaste utfordraren til dette synet er ''[[Cephalorhyncha]]''-hypotesen, som plasserer dei saman med [[pølsemakk]] ''Priapula'' og gruppene ''[[Kinorhyncha]]'' og ''[[Loricifera]]''. == Kjelder == *Brusca & Brusca: ''Invertebrates'' Sinauer Associates 2002 {{fotnoteliste}} [[Kategori:Dyr]] [[Kategori:Parasittar]] 3mvtz4myh0mu4nyq8p6mom34w0r1f0c Brukardiskusjon:80.213.182.201 3 89011 3396970 1278879 2022-08-04T07:56:28Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {| width=100% style="background:#FFEDCC; padding:4px; font-size:100%; margin-top:0.5em; border:1px solid #C7D0F8; -moz-border-radius:10px" | width=58% valign="middle" | <span style="font-size: 170%;line-height:1.1; margin-left:5px">[[Wikipedia:Velkommen|Velkommen til]] [[Nynorsk Wikipedia]]</span> <p style="font-size:90%;margin-left:5px">Det [[Wikipedia:Vilkår|frie]] oppslagsverket der alle kan delta</p> | align="right" valign="top" style="font-size:95%" | <p>Me har no <br />'''[[spesial:Statistics|<big>{{NUMBEROFARTICLES}}</big> artiklar]]''' <br/><small>[http://wapedia.mobi/nn/ Liten skjerm (WAP)]</small></p> |} Hei og velkomen til [[Nynorsk Wikipedia]]! Det er flott at du bidreg. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikipedia:Stilmanual|stilmanualen vår]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst. Du kan òg [[Spesial:Userlogin|registrere deg]] for å få tilgang til fleire funksjonar. Du kan finne ei grei innføring til korleis Wikipedia fungerer '''[[Wikipedia:Velkommen|her]]'''. Dersom du lurer på noko er det berre å spørje! --[[Brukar:Tannkrem|Tannkrem]] 22:38, 3 april 2008 (CEST) hya1nv4dvpxs9kccvmc6vphle8lupfs Brukar:AshleyJohnMorton 2 92239 3396969 581524 2022-08-04T07:56:03Z Ranveig 39 Avslutt tabellrekkjer wikitext text/x-wiki Hei! Eg er ny! Eg er Canadisk, men bur i Noreg no. Eg er ingeniør (og Norsk student!). <tr><td>{{Brukar nn-1}}</td></tr> <tr><td>{{brukar en}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar fr-3}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar ru-1}}</td></tr> <tr><td>{{Brukar ja-1}}</td></tr> <tr><td>{{Wikipedantar frå Møre og Romsdal}}</td></tr> <tr><td>{{Wikipedantar frå Ulstein}}</td></tr> a6i2ixxaqbjp7feulfyesd020oc77ae Havlire 0 97952 3396989 3395134 2022-08-04T08:10:14Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Puffinus puffinus -Iceland -flying-6.jpg | bilettekst = Havlire, ''Puffinus puffinus'' {{foto|[http://www.flickr.com/people/29174969@N00 Ómar Runólfsson]}} }} [[Fil:Puffinus puffinus MHNT ZOO 2010 11 42 Bardsey Island Wales.jpg|mini|Havlireegg.]] '''Havlire''' (''Puffinus puffinus'') er ei mellomstor [[lirer|lire]] i [[stormfuglfamilien]], Procellariidae, som lever i [[Atlanteren]]. Havlira hekkar på øyar i [[Nord-Atlanteren]], dei fleste innanfor [[Dei britiske øyane]]. Ho er ein [[langdistansemigrant]] som trekkjer sørover i den nordlege vinteren til havområda utanfor [[Brasil]] og [[Argentina]], dels òg utanfor [[Sør-Afrika]]. ==Skildring== Havlira har den typiske lireflukta, flyg lågt over vassflata, med seriar av grunne, kvikke vengeslag med stive [[veng]]er, etterfølgt av glideflukt med litt hengjande venger. Ho har sotsvart overside og er kvit under. Hovudet er mørkt ned til undersida av auga og den kvite undersida har eit relativt skarp skilje mot den kvite halsen, der andre lireartar har meir diffus overgang mellom over og undersida. Undersida av vengene har ein mørk, tydeleg avgrensa kant rundt heile vengen, som inkluderer mørke vengespissar. Kroppslengda er ca. 30-36 [[centimeter]] og ho veg ca. 450 [[gram]].<ref name ="heather">Heather og Robertson, 2005</ref> Populasjonen var estimert til over ein million individ i 2004 og er minkande.<ref name="bli">BirdLife International, 2012</ref> ==Utbreiing== I tillegg til dei britiske øyane finst det hekkekoloniar på [[Newfoundland]] og på småøyar utanfor [[Massachusetts]]. Dessutan på [[Island]] og sørover til [[Kanariøyane]].<ref name="bli"/> Nokre få streiffuglar har funne vegen så langt som til [[Australasia]].<ref name ="heather"/> ===I norske farvatn=== Dette er den mest vanlege lira som kan treffast i [[Nordsjøen]]. I [[Norsk Ornitologisk Forening]] og [[Artsdatabanken]] sitt rapportsystem for fuglar er det meldt inn observasjonar av over 1300 havlirer i åra frå 2004 til 2011. Det finst observasjonar frå [[Finnmark]] til indre [[Oslofjorden]], men [[Rogaland]] og [[Agder]] utgjer nær halvparten av tilfella. Juli og august månad har til saman dei fleste av observasjonane.<ref name="ao">[http://artsobservasjoner.no/fugler/ Rapportsystemet for fugler] systemet samlar informasjon lagt inn av friviljuge observantar og tala representerer ikkje eit perfekt statistisk utval av fuglar som faktisk passerer kysten. Observasjonar henta frå systemet 9. juni 2012</ref> == Kjelder == {{refopning}} * Barrie Heather og Hugh Robertson, ''The Field Guide to the Birds of New Zealand'' (revised edition)'', Viking, 2005 * [[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=3936 Puffinus puffinus]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 9. juni 2012. {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat|Puffinus puffinus}} * [http://ibc.lynxeds.com/species/little-shearwater-puffinus-assimilis Videoar, bilete og lydopptak av dverglire] hos Internet Bird Collection {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stormfuglfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Noreg]] 0xfp7iopeosu86ssket3e6m5siqnuxm 3396990 3396989 2022-08-04T08:10:29Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Puffinus puffinus -Iceland -flying-6.jpg | bilettekst = Havlire, ''Puffinus puffinus'' {{foto|[http://www.flickr.com/people/29174969@N00 Ómar Runólfsson]}} }} [[Fil:Puffinus puffinus MHNT ZOO 2010 11 42 Bardsey Island Wales.jpg|mini|Havlireegg.]] '''Havlire''' (''Puffinus puffinus'') er ei mellomstor [[lirer|lire]] i [[stormfuglfamilien]], Procellariidae, som lever i [[Atlanteren]]. Havlira hekkar på øyar i [[Nord-Atlanteren]], dei fleste innanfor [[Dei britiske øyane]]. Ho er ein [[langdistansemigrant]] som trekkjer sørover i den nordlege vinteren til havområda utanfor [[Brasil]] og [[Argentina]], dels òg utanfor [[Sør-Afrika]]. ==Skildring== Havlira har den typiske lireflukta, flyg lågt over vassflata, med seriar av grunne, kvikke vengeslag med stive [[veng]]er, etterfølgt av glideflukt med litt hengjande venger. Ho har sotsvart overside og er kvit under. Hovudet er mørkt ned til undersida av auga og den kvite undersida har eit relativt skarp skilje mot den kvite halsen, der andre lireartar har meir diffus overgang mellom over og undersida. Undersida av vengene har ein mørk, tydeleg avgrensa kant rundt heile vengen, som inkluderer mørke vengespissar. Kroppslengda er ca. 30-36 [[centimeter]] og ho veg ca. 450 [[gram]].<ref name ="heather">Heather og Robertson, 2005</ref> Populasjonen var estimert til over ein million individ i 2004 og er minkande.<ref name="bli">BirdLife International, 2012</ref> ==Utbreiing== I tillegg til dei britiske øyane finst det hekkekoloniar på [[Newfoundland]] og på småøyar utanfor [[Massachusetts]]. Dessutan på [[Island]] og sørover til [[Kanariøyane]].<ref name="bli"/> Nokre få streiffuglar har funne vegen så langt som til [[Australasia]].<ref name ="heather"/> ===I norske farvatn=== Dette er den mest vanlege lira som kan treffast i [[Nordsjøen]]. I [[Norsk Ornitologisk Forening]] og [[Artsdatabanken]] sitt rapportsystem for fuglar er det meldt inn observasjonar av over 1300 havlirer i åra frå 2004 til 2011. Det finst observasjonar frå [[Finnmark]] til indre [[Oslofjorden]], men [[Rogaland]] og [[Agder]] utgjer nær halvparten av tilfella. Juli og august månad har til saman dei fleste av observasjonane.<ref name="ao">[http://artsobservasjoner.no/fugler/ Rapportsystemet for fugler] systemet samlar informasjon lagt inn av friviljuge observantar og tala representerer ikkje eit perfekt statistisk utval av fuglar som faktisk passerer kysten. Observasjonar henta frå systemet 9. juni 2012</ref> == Kjelder == {{refopning}} * Barrie Heather og Hugh Robertson, ''The Field Guide to the Birds of New Zealand'' (revised edition), Viking, 2005 * [[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=3936 Puffinus puffinus]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 9. juni 2012. {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat|Puffinus puffinus}} * [http://ibc.lynxeds.com/species/little-shearwater-puffinus-assimilis Videoar, bilete og lydopptak av dverglire] hos Internet Bird Collection {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stormfuglfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Noreg]] 7cl0jh034liwa2mdrueupu45wgtwflc W.H. Auden 0 98061 3396910 3234354 2022-08-03T16:00:48Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar |bilete=AudenVanVechten1939.jpg|bilettekst=W.H. Auden i 1939 {{foto|Carl Van Vechten}} }} '''Wystan Hugh Auden''' ({{levde|21. februar|1907|29. september|1973|Auden}}) var ein [[Storbritannia|britisk]]-[[USA|amerikansk]] [[modernisme|modernistisk]] [[diktar]] som er blitt rekna som ein av dei største forfattarane frå 1900-talet. Auden er kjend for tekniske og stilistiske nyvinningar, i verk med ulik tone, form og innhald som gjerne tok opp moralske og politiske spørsmål. Sentrale emne for dikta hans er kjærleik, politikk og borgarskap, religion og moral, og tilhøvet mellom mennskelege individ og den anonyme, upersonlege naturlege verda. Auden var fødd i [[York]] i [[England]] og voks opp i [[Birmingham]]. Far hans var lege medan mora var utdanna sjukepleiar. Han studerte ved [[Gresham's School]] i [[Norfolk]] 1920-1925 og ved [[Christ Church]] ved [[Universitetet i Oxford]] 1925-1928. Etter å ha budd 9 månader i Berlin og delteke som [[ambulanse]]førar og [[reportar]] for republikanarane i [[den spanske borgarkrigen]] kom han til [[USA]] i 1939 og blei amerikansk statsborgar i 1946. Auden meinte han hadde [[island]]ske aner, og islandske soger fann gjenklang i mange av verka hans. W.H. Auden debuterte i 1930 med samlinga ''Poems'', som blei vurdert av [[T. S. Eliot]]. Dei tidlege dikta hans var intense og dramatiske, og gav han eit rykte som ein venstreorientert diktar og profet. Dette var ei rolle han gjekk vekk frå etter at han busette seg i USA. Dikta hans frå 1940-åra tok for seg religiøse og etiske tema på ein mindre dramatisk måte, ofte i nyskapte former basert på tradisjonelle diktmønster. I 1950- og 1960-åra hadde mange av dikta hans fokus på korleis ord viste og gøymde kjensler. Han hadde ei særskilt interesse i å skriva opera-[[libretto]]ar, ei form som passa for direkte uttrykk for sterke kjensler. Auden skreiv også ei rekke artiklar om litterære, politiske, psykologiske og religiøse emne. Han arbeidde også med dokumentarfilmar, lyriske skodespel og andre førestillingar. W.H. Auden var [[homofil]]. Han hadde eit litterært og romantisk tilhøve til [[Christopher Isherwood]], ein forfattar han hadde blitt kjend med under skulegangen. Han gifta seg med den austerrikske forfattaren [[Erika Mann]] i 1935, men dette var eit pro [[forma-ekteskap]] for at ho skulle få britisk statsborgarskap og sleppa unna nazistisk forfølging i heimlandet. Mot slutten av 1930-talet trefte han diktaren [[Chester Kallman]], som han hadde eit tilhøve til resten av livet. Auden døydde i [[Wien]]. Etter sin død blei særleg dikta hans «Funeral Blues» («Stop all the clocks») og «September 1, 1939», om utbrotet av [[andre verdskrigen]], kjend for eit vidt publikum. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:W. H. Auden|W. H. Auden]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juni 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske diktarar]] [[Kategori:Engelske diktarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Modernistiske forfattarar]] 1jtdr0x6rz9td86ysswff9j4nb8pjas Tychy 0 98510 3396879 2803595 2022-08-03T13:01:11Z Bolszewski Wikipedysta 110973 Tychy doesn't have a flag wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Polen |offisielt_namn = Tychy |bilet_horisont = OsiedleT Tychy 07-01-2006.jpg |bilettekst = Typiske bygningar i Tychy |bilet_flagg = |bilet_byvåpen = POL Tychy COA.svg |voivodskap = Schlesiske voivodskap |leiar_tittel = Borgarmeister |leiar_namn = Andrzej Dziuba |etablert_tittel = Grunnlagd<br />Byrettar |etablert_dato = [[1400-talet]]<br />[[1951]] |totalareal = 81.72 |innbyggjarar_i_år = 2005 |innbyggjarar_totalt = 131547 |folketettleik = 1610 |innbyggjarar_omegn =3487000 |latd=50 |latm=08 |longd=18 |longm=59 |postnummer =43-100 til 43-135 |retningsnummer =+48 32 |bilnummer =ST |nettside = www.umtychy.pl }} '''Tychy''' ([[tysk språk|tysk]] ''Tichau'') er ein by sør i [[Polen]] med om lag 130&nbsp;000 innbyggjarar. Han er ein del av [[Schlesiske voivodskap]] (sidan 1999) og tidlegare ein del av [[Katowice voivodskap]] (1975-1998). Tychy var eit viktig senter for ølproduksjon ([[Tyskieøl]]) og bilindustri ([[Fiat]]). Han ligg om lag 20 km sør for [[Katowice]] i [[Øvre Schlesien industriområde]] nær elva [[Wisła]]. Byen grensar til [[Katowice]] i nord, [[Mikołów]] i vest, [[Bieruń]] i aust og [[Kobiór]] i sør. Tychy vart først nemnd i skriftlege kjelder i [[1467]]. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tychy|Tychy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. juni 2008.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Polen]] [[Kategori:Schlesiske voivodskap]] dcqsddd0utc9mpg8o5dq2i4t45e4v9u Neogen 0 106080 3396967 2862405 2022-08-04T07:54:07Z Ranveig 39 /* Bakgrunnsstoff */ Commonskat wikitext text/x-wiki {{geologisk periode |from=23 |middle=11 |to=2.59 |bilete= |o2=21.5 |co2=280 |temp=14 }} '''Neogen''' er ein [[geologisk periode]] som starta for 23,03 ± 0,05 millionar år sidan og som varte anten heilt fram til i dag, eller enda for 2,588 millionar år sidan ved byrjinga av [[kvartær]]<ref>Det er usemje mellom forskarane om kvartær skal eksistere som ein eigen periode, eller om neogen skal gjelde heilt fram til i dag.</ref>. Neogen kjem etter [[paleogen]] og høyrer til [[geologisk æra|æraen]] [[kenozoikum]]. [[International Commission on Stratigraphy]] (ICS) har føreslått at neogen skal bestå av [[geologisk epoke|epokane]] [[miocen]] og [[pliocen]].<ref>Lourens, L., Hilgen, F., Shackleton, N.J., Laskar, J., Wilson, D., (2004) “The Neogene Period”. In: Gradstein, F., Ogg, J., Smith, A.G. (Eds.), ''Geologic Time Scale'' Cambridge University Press, Cambridge.</ref> Uttrykka ''neogensystem'' (formelt) og ''øvre tertiær'' (uformelt) skildrar bergartar som vart avsett under neogen. Neogen dekkjer ein periode på om lag 23 millionar år. Under neogen utvikla [[pattedyr]] og [[fuglar]] seg stort. Dei fleste andre former var relativt uendra. Kontinenta flytta seg noko og den viktigaste hendinga var at [[Nord-Amerika]] festa seg til [[Sør-Amerika]] i sein pliocen. Dette førte til kaldare klima som førte til [[den siste istida]]. [[Mennesket]] oppstod i løpet av perioden. == Usemje == Neogen enda tradisjonelt ved slutten av pliocen, like før den eldre definisjonen av starten på [[kvartær]]. Enkelte geologar i dag meiner derimot at ein bør inkludere kvartær som ein del av neogen, og at neogen skal vere den noverande perioden som vi framleis er ein del av. Denne forvirrande terminologien og usemja mellom geologane om kvar ein skal setje dei geologiske grensene kjem av den forholdsvis fine tidsoppdelinga som er mogeleg å gjere i nyare tid, og at dei yngste [[sedimentære berglag]]a er bevart over eit mykje større område og viser mange fleire miljø enn tidlegare geologiske registreringar.<ref>Tucker, M. E. (2001) ''Sedimentary Petrology'' (3rd ed.) Blackwell Science, Osney Nead, Oxford, UK, ISBN 0-632-05735-1</ref> Ved å dele [[kenozoikum]] i tre (eller to) periodar ([[paleogen]], neogen og [[kvartær]]) i staden for sju epokar, vert lengda på periodane meir lik lengda på periodane i [[mesozoikum]] og [[palezozoikum]]. ICS føreslo ein gong at [[kvartær]] kunne reknast som ein underæra av neogen, som startar for 2,588 millionar år sidan, ved starten av [[geologisk alder|alderen]] [[gelasium]]. [[International Union for Quaternary Research]] (INQUA) føreslo derimot at neogen og pliocen kunne ende for 2,588 millionar år sidan og at gelasium vart ein del av pleistocen og at kvartær vart rekna som den tredje perioden i kenozoikum. Dei viste til klimaendringane, havendringane og dei økologiske endringane som skjedd for 2,588 millionar år sidan.<ref name="INQUA-16-1">[http://www.inqua.tcd.ie/documents/QP%2016-1.pdf Clague, John ''et al.'' (2006) "Open Letter by INQUA Executive Committee" ''Quaternary Perspective, the INQUA Newsletter'' International Union for Quaternary Research 16(1):]</ref> 2006 ICS and INQUA reached a compromise that made Quaternary a subera, subdividing Cenozoic into the old classical Tertiary and Quaternary, a compromise that was rejected by [[International Union of Geological Sciences]] because it split both Neogene and Pliocene in two.<ref>[http://www.stratigraphy.org/report06.pdf ICS: CONSOLIDATED ANNUAL REPORT FOR 2006]</ref> == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Neogene|Neogene]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. august 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: {{fotnoteliste}}'' == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Kenozoikum}} {{Neogen}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Neogen| ]] rhyktfap7o55d3grco5tcfrn8hwumrw Roald Dahl 0 107710 3396897 3233530 2022-08-03T15:50:42Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Roald Dahl | bilete = Roald Dahl.jpg | biletstorleik = 200px | bilettekst = Dahl i 1954 | psevdonym = | fødd = [[13. september]] [[1916]] | fødestad = [[Llandaff]] i [[Cardiff]] i [[Wales]] | død = [[23. november]] [[1990]] | dødsstad = [[Great Missenden]] i [[Buckinghamshire]] i [[England]] | yrke = Forfattar | sjanger = [[Barnelitteratur]], [[grøssar]], [[krimlitteratur|krim]] | nettside = [http://www.roalddahl.com/ Offisiell nettstad] | footnotes = }} '''Roald Dahl''' ({{levde|13. september|1916|23. november|1990|Dahl}}) var ein norsk-britisk forfattar av [[barnebøker]], [[novelle]]r, [[filmmanus]] og sjølvbiografiar, kjend for [[svart humor]] og [[burlesk]]e, [[fantastisk]]e hendingar. Ei rekke av barnebøkene er blitt filmatiserte. Dahl verka også som programleiar som introduserte morbide, humoristiske «grøss» på fjernsyn. == Liv == === Barndom === [[Fil:Norwegian Church, Cardiff.jpg|mini|Den norske kyrkja i Cardiff.]] Roald Dahl var fødd i [[Llandaff]] ved [[Cardiff]] i [[Wales]] av norske foreldre, skipsmeklaren Harald Dahl og Sofie Magdalene Dahl (fødd Hesselberg). Han blei døypt i [[Den norske kyrkja i Cardiff]] og [[oppkalling|kalla opp]] etter polfararen [[Roald Amundsen]], ein norsk [[nasjonalhelt]] på den tida. Gjennom barndommen og tenåra, frå Roald Dahl var 4 til han var 17, reiste familien til [[Tjøme]] i Noreg på [[sommarferie]]. I [[1920]], då Roald var fire år, døydde søstera Astrid av [[blindtarmsbetennelse]], og rundt ein månad etterpå døydde faren av [[lungebetennelse]]. Mora blei likevel verande i Storbritannia slik at ungane kunne få ei god britisk utdanning etter mannen sitt ønske. Roald byrja på Llandaff Cathedral School, der han åtte år gammal blei straffa med [[spanskrøyr]] for ein gutestrek. Hendinga er skildra i sjølvbiografien ''Boy'' (''Gutt''). Etter dette gjekk han på fleire [[kostskule|kostskular]], der han opplevde heimlengsel og plaging av eldre elevar. Populariteten auka då han gjorde det godt i idrettar som ''[[fives]]'' (ein britisk ballsport) og [[idretten squash|squash]], der han var kaptein for skulelaga, og spelte også [[fotball]]. Han utvikla også ei interesse for [[fotografi]]. === Arbeidsliv === Etter avslutta skulegang reiste Dahl til [[Canada]] med ein gjeng venner og reiste rundt på [[Newfoundland]] i tre veker. To år seinare, i juli [[1934]], blei han tilsett ved oljeselskapet [[Shell Petroleum]] trass i at mora ønska at han skulle byrja på universitet. Etter to år med opplæring i Storbritannia blei Dahl overført til [[Dar-es-Salaam]] i [[Tanganyika]] i [[Aust-Afrika]]. Her distribuerte han og to andre tilsette olje til kundar i heile landet. [[Fil:Gloster Gladiator 3 ExCC.jpg|mini|Tre [[Gloster Gladiator]]-fly, same type som Roald Dahl flaug og krasja i.]] I august [[1939]], då [[andre verdskrigen]] var ved å bryta ut, blei det lagt planar om å fengsla alle tyske borgarar i Dar-es-Salaam. Dei rundt femten britiske borgarane i byen, mellom dei Dahl, blei gjort til offiserar med kommando over infanteritroppar med [[askariar]] i [[King's African Rifles]]. Kort tid etter, i november 1939 meldte han seg ved [[RAF|flyvåpenet]], og trente i Kenya og Irak. Han fekk opplæring i å flyga [[de Havilland Tiger Moth]] og [[Hawker Hart]]-fly, men som aktiv flyoffiser for No. 80 Squadron RAF blei han sett til å flyga og kjempa i [[Gloster Gladiator]], ein då forelda flytype, og utan å ha fått trening i flykamp. 19. september [[1940]] fekk Dahl ordre om å fly frå [[Abu Suweir]] i [[Egypt]] til [[Amiriya]] for å tanka opp, deretter til ei ny opptanking i [[Fouka]] i [[Lybia]] og så tilbake til skvadronen sin ved ei flystripe rundt 50&nbsp;km sør for [[Mersah Matruh]]. Det viste seg at staden han hadde fått oppgjeven var galen, han kunne ikkje finna flystripa, og måtte naudlanda då han mangla [[drivstoff]] og mørket var i ferd med å koma. Under naudlandinga trefte understellet ein rullestein og flyet krasja. Dahl fekk brot i skallen, nasen og blei blinda, men klarte å dra seg vekk frå det brennande vraket før han svima av. Opplevinga blei grunnlaget for den første utgjevne teksten hans. Dahl blei berga og gjeven førstehjelp i Mersah Matruh. Han var framleis blind og blei overført til eit militærsjukehus i [[Alexandria]] i Egypt. Sjølv om legane meinte han aldri ville kunna fly igjen, var han fem månader seinare, i februar [[1941]], utskriven og godteken for ytterlegare flyteneste. Han deltok i [[slaget om Hellas]] med eitt av 14 [[Hawker Hurricane]]-fly. Dahl hamna i sin første flykamp over byen [[Khalkída]] då han 15. april skaut ned ein tysk [[Junkers Ju 88]] og truleg også dagen etter, i kamp mot 6 tyske fly. Den 20. april deltok Dahl i slaget om Aten saman med skvadronleiaren [['Pat' Pattle]] og vennen [[David Coke]], og skaut ned nok ein Ju 88. Etter at tyskarane erobra Aten blei Dahl evakuert tilbake til Egypt, før 80 Squadron blei sett saman igjen i [[Haifa]] i dåverande Palestina. Derfrå flaug Dahl oppdrag dagleg dei neste fire vekene, men byrja å lida av ein forblindande [[hovudverk]] som gjorde han medvitslaus i lufta. Han blei erklært tenesteudyktig og send heim til Storbritannia. Han hadde då nådd [[løytnant]]s rang. Dahl avslutta krigen med graden Wing Commander, tilsvarande [[oberstløytnant]]. === Forfattar === [[Fil:Patricia_Neal_und_Roald_Dahl.jpg|mini|Roald Dahl og kona Patricia i 1954.]] Dahl tok til å skriva i 1942, etter at han var blitt overført til den britiske ambassaden i [[Washington]] i [[USA]] som assisterande flyattaché. Han var blitt oppfordra av forfattaren [[C.S. Forester]], til å skriva noko frå tida som kampflygar som kunne brukast som [[propaganda]]. Det første utgjevne verket hans blei trykt i ''[[Saturday Evening Post]]'' den 1. august [[1942]] under tittelen «Shot Down Over Libya», med ei skildring av krasjlandinga hans. Den opphavlege tittelen var «A Piece of Cake» (tilsvarande 'Grei skuring'), men tittelen blei endra til noko meir dramatisk, sjølv om flykrasjet ikkje hadde noko med fienden å gjera. Dahl gav ut si første barnebok i [[1942]]. ''The Gremlins'' handla om små, vondskapsfulle vesen som henta frå flyvåpen[[folklore]]. [[Walt Disney]] kjøpte rettane til boka, men det blei aldri laga nokon film. Seinare skreiv Dahl kjende barnebøker som ''[[Charlie og sjokoladefabrikken]]'', ''Matilda'', og ''Verdens største fersken''. Mange av barnebøkene blei illustrert av [[Quentin Blake]]. Parallelt med barnebøkene skreiv Dahl også makabre noveller for eit vakse publikum, vanlegvis med ei mørk form for humor og ein overraskande slutt. Mange blei opphavleg skrive for amerikanske blad og seinare samla i [[antologi]]er som etter kvart fekk litterær anerkjenning over heile verda. Dahl skreiv over 60 noveller, og fekk tre [[Edgar-pris]]ar: I 1954 for samlinga ''Someone Like You''; i 1959 for samlinga ''The Landlady''; og i 1980 for episoden frå ''[[Fortellinger fra det uventede]]'' basert på ''Skin''. Ei kort, relativt mislykka tid på [[1960-talet]] skreiv Roald Dahl filmmanuskript. To av desse, [[James Bond]]-filmen ''[[You Only Live Twice]]'' og ''[[Chitty Chitty Bang Bang]]'' bygde på noveller skrivne av [[Ian Fleming]] . Dahl omarbeidde også sitt eige verk til filmane ''[[Willy Wonka and the Chocolate Factory]]'' (1971). På 1980-talet skreiv han to sjølvbiografiske bøker, og saman med kona Felicity skreiv han ''Memories with Food at Gipsy House'', ei blanding av oppskrifter, familieminne og dagdraumar om yndlingstema som [[sjokolade]], [[lauk]] og [[raudvin]]. === Familie hans === Roald Dahl var gift i 30 år (1953-1983) med den [[USA|amerikanske]] skodespelaren [[Patricia Neal]]. Dei fekk fem ungar: Olivia, [[Tessa Dahl|«Tessa»]] (Chantal Sophia), Theo, [[Ophelia Dahl|Ophelia]] og [[Lucy Dahl|Lucy]]. Tessa og Lucy følgde begge i faren sine fotspor som forfattarar, medan Ophelia er medgrunnleggjar av hjelpeorganisasjonen [[Partners in Health]]. Dotter til Tessa Dahl, [[Sophia Dahl]], er også kjend som forfattar og modell. Olivia døydde av [[meslingar]] sju år gammal, medan Theo blei stygt skadd som baby, då barnevogna hans blei påkøyrd av ein drosje. Han leid av væskeoppsamling i hovudet, noko som gjorde at Roald Dahl blei med i utviklinga av ein «Wade-Dahl-Till» (eller WDT)-ventil for å retta på tilstanden.<ref>Bokmålswikipedia oppgav [http://www.medgadget.com/archives/2005/07/water_on_the_br.html Water on the Brain MedGadget: Internet Journal of Emerging Medical Technologies]</ref> I 1965 fekk Patricia Neal tre hjerneslag medan ho var gravid med det femte barnet deira. Roald Dahl tok kontroll over rehabiliteringa hennar, og over år klarte ho etter kvart å læra å snakka og gå igjen. Paret skilde lag i 1983. Dahl gifta seg deretter med Felicity («Liccy») Crosland. 74 år gammal døydde Roald Dahl av [[leukemi]] heime i Gipsy House i [[Great Missenden]] i [[Buckinghamshire]]. Han blei gravlagd saman med ei rekke ting han sette pris på i det dotterdottera Sophie Dahl har kalla «ei slags [[vikingravferd]]».<ref>[http://www.newyorksocialdiary.com/list/141.php New York Social Diary]</ref> == Ettermæle == [[Fil:Roald Dahl Plass plaque.jpg|mini|Roald Dahl Plass/Plas Roald Dahl i Cardiff]] [[Fil:Roald Dahl Plas, The Millennium Centre and Water Tower - Cardiff Bay - geograph.org.uk - 1362736.jpg|mini|Roald Dahl Plass/Plas Roald Dahl i Cardiff.]] [[Fil:The Water Tower Roald Dahl Plass (2989364773).jpg|mini|Fontenen på Roald Dahl Plass]] Til hans ære blei eit barnegalleri, [[Roald Dahl Children's Gallery]], opna i [[Bucks County Museum]] i nærleiken av [[Aylesbury]]. I juni 2005 blei [[Roald Dahl Museum and Story Centre]] opna i Great Missenden for å feira hans litterære verk. Dahl donerte til gode føremål som [[nevrologi]], [[hematologi]] og [[lesekunne]], ei støtte enka Felicity vidareførte gjennom ''Roald Dahl Foundation''. == Tema == Barneforteljingane til Dahl er vanlegvis fortalde frå barna sin synsvinkel, og har ofte ein vaksen skurk som hatar og mishandlar ungar, men også minst éin «god vaksen» i kontrast til den vonde. Forteljingane kan minna noko om [[eventyr]] ved at dei inneheld mange [[overdriving]]ar og [[grotesk]]e, gjerne valdeleg hendingar, men ein klar [[moral]] der dei gode [[helt]]ane vinn fram ved hjelp av oppfinnsomheit eller [[magi]]. Ein finn døme på dette i mellom anna ''Matilda'' og ''Charlie og sjokoladefabrikken''. Dahl skildrar også [[klassesamfunn|klasseforskjellar]] i fleire av bøkene, til dømes i ''Den fantastiske Mikkel Rev'' (1970) og ''Danny og den store fasanjakten'' (1975). == Bibliografi == * «Shot Down Over Libya» (august 1942, i Saturday Evening Post) * ''The Gremlins'' (1943, barnebok) * ''Over og ut'' (1945, krigsnoveller) * ''Sometime Never'' (1948, roman) * ''Et hode kortere og andre hårreisende historier'' (''Someone Like You'') (1953, noveller) * ''The Honeys'' (1955, skodespel) * ''Kiss Kiss'' ([959, noveller) * ''11 nye gys'' (1960, noveller) * ''Verdens største fersken'' (1961) * ''Charlie og sjokoladefabrikken'' (1964) * ''Den magiske fingeren'' (1966) * ''[[You Only Live Twice]]'' ([[1967]], filmmanus for [[James Bond]]-film) * ''[[Chitty Chitty Bang Bang]]'' (1968, filmmanus) * ''Twenty-Nine Kisses from Roald Dahl'' (1969) * ''Den fantastiske Mikkel Rev'' (1970) * ''The Night-Digger'' (1970, filmmanus) * ''The Lightning Bug'' (1971, filmmanus) * ''Charlie og den store glassheisen'' (1972) * ''Heksene'' (1973) * ''Danny og den store fasanjakten'' (1975) * ''Den fantastiske historien om Henry Sugar og seks andre'' (1977) * ''Den kjempestore krokodillen'' (1978) * ''Onkel Oswald'' (1979) * ''Dustene'' (1980) * ''Georgs magiske medisin'' (1980) * ''SVK'' (1982) * ''Ramperim og ville vers'' (1982) * ''Matilda'' (1982) * ''Fæle dyr'' (1983) * ''Onde sirkler'' (1984, noveller) * ''Gutt'' (1984, sjølvbiografi) * ''Giraffen, Pelli og jeg'' (1985) * ''Roald Dahls svarte bok'' (1986, [[spøkelseshistoriar]]) * ''På egne vinger'' (1986, sjølvbiografi) * ''Eddap Liks'' (1990) * ''Bittesmåene'' (1991) * ''Presten i Nibbleswicke'' (1991) * ''Dagbok'' ([[1991]]) * ''I Roald Dahls kjøkken'' (1991, oppskriftsamling) * ''Tast and other tales'' (1993, noveller) * ''Lamb of to Slaughter'' * ''Beware of the dog'' == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Roald Dahl|Roald Dahl]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 13. september 2008.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Category:Roald Dahl}} {{wikiquote|Roald Dahl}} * [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2330285.html NRK: Lydfil med Roald Dahl (som snakkar norsk)] * [http://www.roalddahlfans.com/ Roald Dahl Fans (engl.)] * [http://www.damm.no/content/view/full/2740 Roald Dahl] på [[Damm Forlag]] * [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1744536.html Roald Dahl] på [[NRK|NRK Forfatter]] * [http://www.dagbladet.no/kultur/28100.html Roald Dahl] i [[Dagbladet|Dagbladet Forfatter]] * [http://www.aftenposten.no/alex/litterat/forfatte/dahlroal.htm Roald Dahl] i [[Aftenposten|Aftenposten Alex]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Walisiske forfattarar]] [[Kategori:Engelske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar av fantastisk litteratur]] [[Kategori:Barnebokforfattarar]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Cardiff]] 4yu1h9llflxhrh0b1ledvlo8mdnnm06 Alexander McCall Smith 0 119605 3396900 3223661 2022-08-03T15:52:07Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Alexander McCall Smith''' ({{fødd|24. august|1948|McCall Smith}}) i [[Zimbabwe]] er ein [[Skottland|skotsk]] [[forfattar]] og [[professor eremitus]] i medisinsk [[juss]] ved [[University of Edinburgh]] i [[Edinburgh]]. McCall Smith voks opp i Zimbabwe. Han flytta først til [[Skottland]] for å studere, deretter til [[Botswana]] der han underviste i juss ved [[University of Botswana]] før han flytte til Skottland att. Han er tidlegare leiar av [[British Medical Journal]] sin etikkomite, viseformann av [[Storbritannia|britiske]] Human Genetics Commission, medlem av [[UNESCO]] sin [[International Bioethics Commission]] og medlem av [[Royal Society of Edinburgh]]. I tillegg til faglitteratur har McCall Smith sidan 1980-talet vore ein produktiv forfattar av [[barnebok|barnebøker]], [[kriminallitteratur]] og humor. Kjend som forfattar vart han likevel først med serien om ''The No. 1 Ladies' Detective Agency''. Det var og namnet på den første av desse bøkene som kom i i 1998. I 2007 vart Alexander McCall Smith utnemnd til [[Order of the British Empire|Commander of the Order of the British Empire]]. På fritida er McCall Smith amatørmusikar. Han spelar [[fagott]] i ''The Really Terrible Orchestra''. == Bibliografi i utval == === Barnebøker === * ''The Perfect Hamburger'' (1984) * ''Alix and the Tigers'' (1988) * ''Akimbo and the Elephants'' (1990) (Norsk omsetjing: ''Akimbo og elefanene'' (2006)) * ''The Tin Dog'' (1990) * ''Calculator Annie'' (1991) * ''The Popcorn Pirates'' (1991) * ''The Doughnut Ring'' (1992) * ''Paddy and the Ratcatcher'' (1994) * ''The Muscle Machine'' (1995) * ''The Bubblegum Tree'' (1996) * ''Bursting Balloons Mystery'' (1997) * ''The Five Lost Aunts of Harriet Bean'' (1997) * ''Chocolate Money Mystery'' (1999) * ''Teacher Trouble'' (2000) * ''Akimbo and the Crocodile Man'' (2005) (Norsk omsetjing: ''Akimbo og krokodillemannen'' (2006)) * ''Akimbo and the Lions'' (2005) (Norsk omsetjing: ''Akimbo og løvene'' 2006) * ''Spaghetti Tangle'' (2005) * ''Dream Angus: The Celtic God of Dreams'' (2006) Norsk omsetjing: ''Angus drømmebæreren : drømmenes gud i keltisk mytologi'' (2008)) * ''Akimbo and the Snakes'' (2006) (Norsk omsetjing: ''Akimbo og slangene'' (2007)) * ''Akimbo and the Baboons'' (2008) (Norsk omsetjing: ''Akimbo og bavianene'' (2008)) === Romanar === * ''The No. 1 Ladies' Detective Agency'', (1998) (Norsk omsetjing: ''Damenes detektivbyrå nr. 1'' (2004)) * ''Tears Of The Giraffe'' (2000) (Norsk omsetjing: ''Sjiraffens tårer'' (2005)) * ''Morality for Beautiful Girls'' (2001) (Norsk omsetjing: ''Moral for vakre piker'' (2005)) * ''The Kalahari Typing School for Men'' (2002) (Norsk omsetjing: ''Skrivemaskinkurs for menn'' (2006)) * ''Portuguese Irregular Verbs'' (2003) * ''The Finer Points of Sausage Dogs'' (2003) * ''At the Villa of Reduced Circumstances'' (2003) * ''The Full Cupboard of Life'' (2004) (Norsk omsetjing: ''Livets godteskap'' (2007)) * ''In the Company of Cheerful Ladies'' (2004) (Norsk omsetjing: ''Damer med hjerterom'' (2007)) * ''The Sunday Philosophy Club'' (2004) * ''Friends, Lovers, Chocolate'' (2005) * ''44 Scotland Street'' (2005) * ''Espresso Tales'' (2005) * ''Blue Shoes and Happiness'' (2006) (Norsk omsetjing: ''Blå sko og lykke'' (2008)) * ''The Right Attitude to Rain'' (2006) * ''Love Over Scotland'' (2006) * ''The Good Husband of Zebra Drive'' (2007) (Norsk omsetjing: ''Den gode ektemann'' (2009)) * ''The Careful Use of Compliments'' (2007) * ''The World According to Bertie'' (2007) * ''The Miracle at Speedy Motors'' (2008) * ''The Unbearable Lightness of Scones'' (2008) === Novellesamlingar === * ''Children of Wax: African Folk Tales'' (1991) * ''Heavenly Date and Other Flirtations'' (1995) * ''The Girl Who Married a Lion and Other Tales from Africa'' (2004) ==Prisar og utmerkingar== * Saga Award for Wit 2004, for ''The Full Cupboard of Life'' * British Book Awards: Author of the Year 2004 * Booksellers Association Author of the Year Award 2004 * Waterstones Author of the Year Award 2004 * [[Dagger-prisene|The Dagger in the Library Award]] 2004 *[[The Martin Beck Award]] 2004, for ''Damenes detektivbyrå nr. 1'' (''The No 1 Ladies Detective Agency'') *Commander of [[Order of the British Empire]] 2007 ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Alexander McCall Smith|Alexander McCall Smith]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. januar 2009.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.randomhouse.com/features/mccallsmith/ Alexander McCall Smiths nettside hjå Random House] *[http://www.loc.gov/today/cyberlc/feature_wdesc.php?rec=3994 Library of Congress webcast: Alexander McCall Smith talar i samband med National Book Festival 2006] *[http://www.nytid.no/?sk=9&id=1991 Ny Tid: Afrika som Edens have. Om McCall Smith og No. 1 Ladies Detective Agency] * [http://www.law.ed.ac.uk/staff/alexandermccallsmith_58.aspx Alexander McCall Smiths nettside ved the Law School, University of Edinburgh] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Zimbabwiske forfattarar]] [[Kategori:Skotske forfattarar]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] [[Kategori:Order of the British Empire]] [[Kategori:Forfattarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Forfattarar frå 2000-talet]] s76e33chxruhe5skk0x0y97yxkzw0xo Fylkesveg 5894 0 130017 3396934 3394558 2022-08-04T05:49:58Z Ranveig 39 Ref. frå no: wikitext text/x-wiki [[Fil:FV45 Volda.jpg|mini|Vikebygdvegen (FV5894) i Volda{{byline|Jan-Tore Egge}}]] '''Fylkesveg 5894''' går mellom Sjukehuskrysset i [[Volda kommune]] og Brautaset i [[Ørsta kommune]]. Vegen går over Krøvelseidet, og er 8,2 km lang. Fram til 2019 vart vegen kalla Fylkesveg 45 i Møre og Romsdal.<ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref> ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Volda kommune|Fv|Volda}} *{{rundkøyring}} {{fylkesveg|651}} Sjukehuskrysset i Volda {{VL-kommune|Ørsta kommune|Fv|Ørsta}} *{{fylkesveg|655}} Brautaset ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{Trafikkinformasjon|Fv|5894}} {{DEFAULTSORT:Fylkesveg 5894}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal| 5894]] [[Kategori:Vegar i Volda]] [[Kategori:Vegar i Ørsta]] d1u5hokfm71wlpy4r2f8r7br23k1mj0 Fylkesveg 5858 0 132196 3396933 3394745 2022-08-04T05:49:21Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:FV5 St Jetmund kirke.jpg|mini|Fylkesveg 5 går forbi [[Sankt Jetmund kyrkje|St. Jetmund kyrkje]] på Åheim.]] '''Fylkesveg 5858''' går mellom [[Åheim]] og Saltvika i [[Vanylven kommune]]. Vegen er 1,2 km lang. Fram til 2019 var vegen Fylkesveg 5 i Møre og Romsdal.<ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref> ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Vanylven kommune|Fv|Vanylven}} *{{fylkesveg|61}} [[Åheim]] *Endepunkt Saltvika ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{Trafikkinformasjon|Fv|5858}} {{DEFAULTSORT:Fylkesveg 5858}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal| 5858]] [[Kategori:Vegar i Vanylven]] 8qc5id8s3c8se3yme5m0vwjemaozmpw Rudyard Kipling 0 133333 3396911 3233205 2022-08-03T16:00:56Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Rudyard Kipling | bilete = Rudyard_Kipling_by_Sir_Philip_Burne-Jones_1899.jpeg | bilettekst = Kipling måla av [[Philip Burne-Jones]] | fødd = [[30. desember]] [[1865]] | fødestad = [[Mumbai|Bombay]] i [[Britisk India]] | død = [[18. januar]] [[1936]] | dødsstad = [[London]] i [[England]] | yrke = Journalist, forfattar | nasjonalitet = [[Storbritannia|Britisk]] | sjanger = [[reiseskildring]], [[barnelitteratur]], [[fabelprosa]] | påverka = [[Robert A. Heinlein]], [[Jorge Luis Borges]], [[Henry Rider Haggard|H. Rider Haggard]] }} {{nobelpristakar | type=Nobelprisen i litteratur| år=[[1907]]}} '''Joseph Rudyard Kipling''' ({{levde|30. desember|1865|18. januar|1936|Kipling}}) var ein [[Storbritannia|britisk]] forfattar. Han er kjend for barnebøker som ''Jungelboka'' (1894), ''Kim'' (1901) og ''Just So Stories'' (1902), dikt som «If—» og «[[The White Man's Burden]]», og fleire noveller frå [[Britisk India]], og skreiv også reportasjar og reiseskildringar. Kipling blei tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] i 1907 som den fyrste engelskspråklege og den yngste nokonsinne. Han blei også tilbode britiske riddarordenar og stillinga som [[Poet Laureate]] (statsdiktar), noko han takka nei til. Kipling var svært godt likt for dikta og forteljingane sine i si levetid, men blei mot slutten av tida for [[Det britiske imperiet]] sett på som meir av ein «[[profet]] for britisk [[imperialisme]]».<ref> «He was the prophet of British Imperialism in its expansionist phase ». [[George Orwell]], [http://www.george-orwell.org/Rudyard_Kipling/0.html «Rudyard Kipling»].</ref> Mange av verka hans blei sett på som unødig brutale og fordomsfulle. Barnelitteraturen har derimot overlevd og vidareført til nye medium som film og fjernsyn, til dømes [[Mowgli]] og [[Rikki-Tikki-Tavi]] frå ''Jungelboka'' og guteboka ''Kim''. == Verkliste == (ufullstendig) * ''The Story of the Gadsbys'' (1888) * ''[[Plain Tales from the Hills]]'' (1888) * ''The Phantom Rickshaw and other Eerie Tales'' (1888) * ''The Light That Failed'' (1890) * ''Mandalay'' (1890) (dikt) * ''[[Gunga Din]]'' (1890) (dikt) * ''[[The Jungle Book]]'' (1894) (forteljingar) * ''The Second Jungle Book'' (1895) (forteljingar) * ''[[If—]]'' (1895) (dikt) * ''Captains Courageous'' (1897) * ''The Day's Work'' (1898) * ''Stalky & Co.'' (1899) * ''[[Kim av Kipling|Kim]]'' (1901) * ''[[Just So Stories]]'' (1902) * ''Puck of Pook's Hill'' (1906) * ''Life's Handicap'' (1915) (noveller) == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rudyard Kipling|Rudyard Kipling]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. juni 2009.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == '''Ressursar''' * [[IMDb]] si [http://www.imdb.com/name/nm0456017/ side om Kipling] * [http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1907/index.html Omtale av Kipling] hos [[Nobelprisen]] si heimeside. * [http://www.kipling.org.uk/ Heimeside] til [[The Kipling Society]] * [http://www.fantasticfiction.co.uk/k/rudyard-kipling/ Kipling] på [[Fantastic Fiction]] '''Arbeid av Kipling på nettet''' * [http://www.dustylibrary.com/poetry/rudyard-kipling.html 450 dikt av Kipling] HTML format og indeksert * [http://www.gutenberg.org/author/Rudyard+Kipling Arbeid av Kipling] hos [[Project Gutenberg]] * [http://books.google.com/books?as_brr=1&as_auth=Rudyard+Kipling Verk av Kipling] på [[Google Books]]. * [http://www.archive.org/search.php?query=creator%3A%28Kipling%29%20AND%20-contributor%3A%28Gutenberg%29 Verk av Kipling] på [[Archive.org]]. Bøker som er scanna inn, og blir vist på nettet eller som nedlastbar PDF fil. {{spire|litteratur|Storbritannia|India}} {{Nobelprisvinnarar i litteratur}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] [[Kategori:Britiske nobelprisvinnarar]] [[Kategori:Nobelprisen i litteratur]] [[Kategori:Nyromantiske forfattarar]] [[Kategori:Engelske diktarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Folk frå Mumbai]] q3ngkm9kuzjgqytpq3nt9w37zzvy9ts Scanderbeg av Vivaldi 0 161796 3396977 2704498 2022-08-04T08:00:32Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel= Scanderbeg |nummer=RV 732 |format=[[Opera]] |komponist=[[Antonio Vivaldi]] |sjanger= [[Opera]] |periode = [[Barokkmusikk|Barokken]] |komponeringsdato=[[1718]] |første framføring= 22. juni 1718 |tekst= SalviAntonio Salvi }} '''''Scanderbeg''''' er ein [[dramma per musica]] i tre akter av [[Antonio Vivaldi]] (RV 732). Den [[italiensk språk|italienske]] librettoen var skriven av Antonio Salvi. [[Opera]]en vart først framført ved [[Teatro della Pergola]] i [[Firenze]] den 22. juni 1718. Berre ein kopi av det originale partituret finst i dag.<ref>[http://www.italianopera.org/italianOPERAuk.php?f=compositori/V/c2210993.htm italianopera.org]</ref> Temaet i operaen er [[Skanderbeg]], ein [[Albania|albansk]] nasjonalhelt frå 1400-talet. ==Roller== {| class="wikitable" !Rolle !Røyst !Premierebesetning |- |Doneca |[[sopran]] |[[Francesca Cuzzoni|Francesca Cuzzoni-Sandoni, 'La Parmigiana']] |- |Climene |sopran |Anna Guglielmi |- |Asteria |sopran |Agata Landi |- |Acomat |sopran |Rosa Venturini |- |Scanderbeg |[[kastrat]] |Giovanni Battista Carboni |- |Ormondo |kastrat |Giovanni Pietro Sbaraglia |- |Amurat II |kastrat |Gaetano Mossi |- |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Scanderbeg (opera)|Scanderbeg (opera)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. juli 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} **[http://www.amadeusonline.net/almanacco.php?Start=0&Giorno=22&Mese=06&Anno=1718&Giornata=&Testo=&Parola=Stringa Amadeus Almanac, vitja 20. juli 2010]'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.youtube.com/watch?v=6qJU4_9slz8 YouTube, Audio: Récit, S'a voi penso, o luci belle, Act II, scene 10, Film: Skënderbeu (1953)] [[Kategori:Operaer av Antonio Vivaldi]] [[Kategori:Opera seria]] [[Kategori:Musikk i 1718]] [[Kategori:Operaer frå 1700-talet]] tfwk6k1mrs3y6hb01unycednaf94uzt 3396980 3396977 2022-08-04T08:06:05Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel= Scanderbeg |nummer=RV 732 |format=[[Opera]] |komponist=[[Antonio Vivaldi]] |sjanger= [[Opera]] |periode = [[Barokkmusikk|Barokken]] |komponeringsdato=[[1718]] |første framføring= 22. juni 1718 |tekst= SalviAntonio Salvi }} '''''Scanderbeg''''' er ein [[dramma per musica]] i tre akter av [[Antonio Vivaldi]] (RV 732). Den [[italiensk språk|italienske]] librettoen var skriven av Antonio Salvi. [[Opera]]en vart først framført ved [[Teatro della Pergola]] i [[Firenze]] den 22. juni 1718. Berre ein kopi av det originale partituret finst i dag.<ref>[http://www.italianopera.org/italianOPERAuk.php?f=compositori/V/c2210993.htm italianopera.org]</ref> Temaet i operaen er [[Skanderbeg]], ein [[Albania|albansk]] nasjonalhelt frå 1400-talet. ==Roller== {| class="wikitable" !Rolle !Røyst !Premierebesetning |- |Doneca |[[sopran]] |[[Francesca Cuzzoni|Francesca Cuzzoni-Sandoni, 'La Parmigiana']] |- |Climene |sopran |Anna Guglielmi |- |Asteria |sopran |Agata Landi |- |Acomat |sopran |Rosa Venturini |- |Scanderbeg |[[kastrat]] |Giovanni Battista Carboni |- |Ormondo |kastrat |Giovanni Pietro Sbaraglia |- |Amurat II |kastrat |Gaetano Mossi |- |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Scanderbeg (opera)|Scanderbeg (opera)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. juli 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} **[http://www.amadeusonline.net/almanacco.php?Start=0&Giorno=22&Mese=06&Anno=1718&Giornata=&Testo=&Parola=Stringa Amadeus Almanac, vitja 20. juli 2010] {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.youtube.com/watch?v=6qJU4_9slz8 YouTube, Audio: Récit, S'a voi penso, o luci belle, Act II, scene 10, Film: Skënderbeu (1953)] [[Kategori:Operaer av Antonio Vivaldi]] [[Kategori:Opera seria]] [[Kategori:Musikk i 1718]] [[Kategori:Operaer frå 1700-talet]] 7520cvvslbdm8egyjwe9qr72j44d697 Jordnøtt 0 169881 3396940 2705319 2022-08-04T07:37:47Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{om||matslaget som også blir kalla jordnøtt|peanøtt}} {{taksoboksLua | bilete = Conopodium majus 03.jpg | bilettekst = Jordnøtt på Aukra i Møre og Romsdal |taksonomi_WD=ja | status_noreg=lc }} '''Jordnøtt''' eller '''jordnòt''' (''Conopodium majus'') er ein [[art]] i skjermplantefamilien [[Apiaceae]]. Det er ei opptil 50 cm høg fleirårig urt, med etande jordknoll. Jordnøtt har findelte blad med linjeforma flikar og kvite blomar i skjerm. Ho blomstrar på føresommaren (juni). Frukta er glinsande svartbrun og 4 mm lang. I Noreg veks jordnøtt på grasbakkar, beite, i skog og kratt i kyst- og fjordstrøk frå Telemark til Nord-Trøndelag, samt på eit par førekomstar i Nordland. Planta finst også på Færøyane, svært sjeldan i Sverige og i Danmark, elles i Vest-Europa. Planta må ikkje forvekslast med [[peanøtt]] som også av og til blir kalla jordnøtt, og som høyrer til [[erteblomfamilien]] (Fabaceae). {{spire|biologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skjermplantefamilien]] [[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]] 004zbj4cg1xel6x9jvomomfxsp4uxj3 Fylkesveg 5830 0 185571 3396923 2022-08-03T22:28:42Z Andreasv 1840 Frå nb wikitext text/x-wiki '''Fylkesvei 5830''' går mellom Muldsvor og Nyemarka, og mellom Haugen og Ytrehorn i [[Hornindal kommune|Hornindal]] i [[Volda]]. Traséar: Muldsvor – Nyemarka (0,5&nbsp;km), Haugen – Tomasgård (7,5&nbsp;km), Gausemel – Ytrehorn (3,4&nbsp;km) Fram til 2019 hadde vegen nemninga [[fylkesveg 726 i Sogn og Fjordane]]. ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Volda|Fv}} {{v-navn|Grendavegen}} {{v-kryss|Ytrehorn|{{fylkesvei|5829}}|Ytrehornsvegen|til {{riksvei|E39}} Grodås |vei2={{v-vei|{{fylkesvei|5829}}|Otterdalsvegen|til Otterdal}}}} {{v-kryss|Gausemel|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot Haugen, felles trasé til Tomasgård}} {{v-navn|Hornindalsvegen}} {{v-bru|Tomasgård bru|[[Horndøla]]|21.78}} {{v-kryss|Tomasgård|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|til {{riksvei|E39}} Grodås}} {{v-navn|Tomasgardvegen}} * Sætren *Taraldset {{v-navn|Seljesetvegen}} * Seljeset {{v-bru|Seljeset bru|[[Horndøla]]|13.1}} {{v-kryss|Haugen|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot Gausemel, felles trasé til Horndøla bru}} {{v-rasteplass|Honndøla bru|wc=ja}} {{v-bru|[[Horndøla bru]]|[[Horndøla]]|15.2}} {{v-kryss|Horndøla bru|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot {{fylkesvei|655}} Tryggestad i [[Stranda]]}} {{v-navn|Muldsvorvegen}} * Endepunkt Stor-Olaplassen == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fylkesveg 5830|Fylkesveg 5830]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. august 2022.'' {{refslutt}} == Eksterne lenkjer == * [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart] * {{Trafikkinformasjon|Fv|5830}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Volda]] p2zlh6rgl4azs5ud152pagr9x35397x 3396924 3396923 2022-08-03T22:30:07Z Andreasv 1840 /* Kjelder */ wikitext text/x-wiki '''Fylkesvei 5830''' går mellom Muldsvor og Nyemarka, og mellom Haugen og Ytrehorn i [[Hornindal kommune|Hornindal]] i [[Volda]]. Traséar: Muldsvor – Nyemarka (0,5&nbsp;km), Haugen – Tomasgård (7,5&nbsp;km), Gausemel – Ytrehorn (3,4&nbsp;km) Fram til 2019 hadde vegen nemninga [[fylkesveg 726 i Sogn og Fjordane]]. ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Volda|Fv}} {{v-navn|Grendavegen}} {{v-kryss|Ytrehorn|{{fylkesvei|5829}}|Ytrehornsvegen|til {{riksvei|E39}} Grodås |vei2={{v-vei|{{fylkesvei|5829}}|Otterdalsvegen|til Otterdal}}}} {{v-kryss|Gausemel|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot Haugen, felles trasé til Tomasgård}} {{v-navn|Hornindalsvegen}} {{v-bru|Tomasgård bru|[[Horndøla]]|21.78}} {{v-kryss|Tomasgård|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|til {{riksvei|E39}} Grodås}} {{v-navn|Tomasgardvegen}} * Sætren *Taraldset {{v-navn|Seljesetvegen}} * Seljeset {{v-bru|Seljeset bru|[[Horndøla]]|13.1}} {{v-kryss|Haugen|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot Gausemel, felles trasé til Horndøla bru}} {{v-rasteplass|Honndøla bru|wc=ja}} {{v-bru|[[Horndøla bru]]|[[Horndøla]]|15.2}} {{v-kryss|Horndøla bru|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot {{fylkesvei|655}} Tryggestad i [[Stranda]]}} {{v-navn|Muldsvorvegen}} * Endepunkt Stor-Olaplassen == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fylkesvei 5830|Fylkesvei 5830]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. august 2022.'' {{refslutt}} == Eksterne lenkjer == * [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart] * {{Trafikkinformasjon|Fv|5830}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Volda]] 03m21x6oj5spkk57429eo8lbhgqhsf5 3396925 3396924 2022-08-03T22:39:14Z Andreasv 1840 mal wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | logo = | bilde = | bildetekst = | bildeliste = | kart = | lengde = | strekning = [[Grodås]] – Hornindalen, [[Volda]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = [[Møre og Romsdal]] | tilstøytande = {{europaveg|39}} | kvalitet = | bomveier = | restriksjon = | restriksted = }} '''Fylkesvei 5830''' går mellom Muldsvor og Nyemarka, og mellom Haugen og Ytrehorn i [[Hornindal kommune|Hornindal]] i [[Volda]]. Traséar: Muldsvor – Nyemarka (0,5&nbsp;km), Haugen – Tomasgård (7,5&nbsp;km), Gausemel – Ytrehorn (3,4&nbsp;km) Fram til 2019 hadde vegen nemninga [[fylkesveg 726 i Sogn og Fjordane]]. ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Volda|Fv}} {{v-navn|Grendavegen}} {{v-kryss|Ytrehorn|{{fylkesvei|5829}}|Ytrehornsvegen|til {{riksvei|E39}} Grodås |vei2={{v-vei|{{fylkesvei|5829}}|Otterdalsvegen|til Otterdal}}}} {{v-kryss|Gausemel|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot Haugen, felles trasé til Tomasgård}} {{v-navn|Hornindalsvegen}} {{v-bru|Tomasgård bru|[[Horndøla]]|21.78}} {{v-kryss|Tomasgård|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|til {{riksvei|E39}} Grodås}} {{v-navn|Tomasgardvegen}} * Sætren *Taraldset {{v-navn|Seljesetvegen}} * Seljeset {{v-bru|Seljeset bru|[[Horndøla]]|13.1}} {{v-kryss|Haugen|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot Gausemel, felles trasé til Horndøla bru}} {{v-rasteplass|Honndøla bru|wc=ja}} {{v-bru|[[Horndøla bru]]|[[Horndøla]]|15.2}} {{v-kryss|Horndøla bru|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot {{fylkesvei|655}} Tryggestad i [[Stranda]]}} {{v-navn|Muldsvorvegen}} * Endepunkt Stor-Olaplassen == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fylkesvei 5830|Fylkesvei 5830]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. august 2022.'' {{refslutt}} == Eksterne lenkjer == * [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart] * {{Trafikkinformasjon|Fv|5830}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Volda]] 6ipfj8vtimhn1auizhjtq7e2hqtgegr 3396929 2886558 2022-08-04T05:45:33Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Fylkesveg 726 i Sogn og Fjordane]] til [[Fylkesveg 5830]]: Slike sider bør flyttast for å få rette koplingar. wikitext text/x-wiki '''Fylkesveg 726 i Sogn og Fjordane''' går mellom Muldsvor og Nyemarka, og mellom Haugen og Ytrehorn i [[Hornindal kommune]]. Trasear: Muldsvor – Nyemarka (0,5 km), Haugen – Tomasgård (7,5 km), Gausemel – Ytrehorn (3,4 km) ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Hornindal kommune|Fv|Hornindal}} *Endepunkt Muldsvor → kommunal veg til {{fylkesveg|60}} *Endepunkt Nyemarka ---- *{{fylkesveg|60}} Haugen * Seljeset * Taraldset * Sætra *{{fylkesveg|60}} Tomasgård ----<small>Erstatta av [[fylkesveg 60]]</small> ---- *{{fylkesveg|60}} Gausemel *{{fylkesveg|664||Sogn og Fjordane}} Ytrehorn ==Bakgrunnsstoff== {{Trafikkinformasjon|Fv|726}} {{DEFAULTSORT:Fylkesveg 726}} [[Kategori:Fylkesvegar i Sogn og Fjordane| 726]] [[Kategori:Vegar i Hornindal]] 3d7tmfufowz2wapvvalon60e1bf642z 3396931 3396929 2022-08-04T05:46:44Z Ranveig 39 Flikk wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | strekning = [[Grodås]] – Hornindalen, [[Volda]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = [[Møre og Romsdal]] | tilstøytande = {{europaveg|39}} }} '''Fylkesveg 5830''' går mellom Muldsvor og Nyemarka, og mellom Haugen og Ytrehorn i [[Hornindal kommune|Hornindal]] i [[Volda]]. Traséar: Muldsvor – Nyemarka (0,5&nbsp;km), Haugen – Tomasgård (7,5&nbsp;km), Gausemel – Ytrehorn (3,4&nbsp;km) Fram til 2019 hadde vegen nemninga fylkesveg 726 i Sogn og Fjordane. ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Volda|Fv}} {{v-navn|Grendavegen}} {{v-kryss|Ytrehorn|{{fylkesvei|5829}}|Ytrehornsvegen|til {{riksvei|E39}} Grodås |vei2={{v-vei|{{fylkesvei|5829}}|Otterdalsvegen|til Otterdal}}}} {{v-kryss|Gausemel|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot Haugen, felles trasé til Tomasgård}} {{v-navn|Hornindalsvegen}} {{v-bru|Tomasgård bru|[[Horndøla]]|21.78}} {{v-kryss|Tomasgård|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|til {{riksvei|E39}} Grodås}} {{v-navn|Tomasgardvegen}} * Sætren *Taraldset {{v-navn|Seljesetvegen}} * Seljeset {{v-bru|Seljeset bru|[[Horndøla]]|13.1}} {{v-kryss|Haugen|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot Gausemel, felles trasé til Horndøla bru}} {{v-rasteplass|Honndøla bru|wc=ja}} {{v-bru|[[Horndøla bru]]|[[Horndøla]]|15.2}} {{v-kryss|Horndøla bru|{{fylkesvei|60}}|Hornindalsvegen|mot {{fylkesvei|655}} Tryggestad i [[Stranda]]}} {{v-navn|Muldsvorvegen}} * Endepunkt Stor-Olaplassen == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fylkesvei 5830|Fylkesvei 5830]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. august 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff== * [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart] * {{Trafikkinformasjon|Fv|5830}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Volda]] cj1scxcombjcxo4irz7c9d9xskag0fj Yarm 0 190145 3396994 2838987 2022-08-04T08:16:09Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Storbritannia | bilet_horisont = Yarm view.jpg | bilettekst = Yarm | land = England | region = North Yorkshire | distrikt =[[distriktet Stockton-on-Tees|Stockton-on-Tees]] | innbyggjarar_i_år = 2001 | innbyggjarar = 8679 | latd= 54 |latm= 30 |lats= | longd= 1 |longm= 21 |longs= |longEW= W | postnummer = TS15 | retningsnummer = 0 1642 }} ''' Yarm ''' er ein småby i [[distriktet Stockton-on-Tees]] i [[Nordaust-England]], men er i seremoniell samanheng rekna som del av grevskapet [[North Yorkshire]]. Byen ligg på sørsida av elva [[Tees]], og har kring {{formatnum:8500}} innbyggjarar. Namnet «Yarm» kjem truleg frå [[gammalengelsk]] ''gearum'', 'garn', og viser truleg til ein stad fiskegarn blei strekt over elva for å fanga fisk.<ref name="Place-Names"/> Byen er først nemnd i [[Domesday Book]] frå 1086.<ref name=Genuki/> == Kjelder == {{refstart| liste= <ref name="Place-Names"> A.D. Mills, ''Dictionary of English Place-Names'', Oxford University Press, andre utg. 1998. </ref> <ref name=Genuki>{{citation|url=http://www.genuki.org.uk/big/eng/YKS/NRY/Yarm/Yarm90.html|title=YARM: Geographical and Historical information from the year 1890|publisher=Genuki|accessdate=2007-01-27}}</ref> }} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yarm|Yarm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. juli 2011.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i North Yorkshire]] f454oe7kheckvdu1w2unr932g5xpzyi George Whitefield 0 191845 3396907 3384443 2022-08-03T15:59:33Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi | namn = George Whitefield | bilete = George Whitefield by John Russell.jpg | bilettekst = George Whitefield portrettert av John Russell | fødd = 16. desember [[1714]] | fstad = [[Gloucester i England]] | død = {{Dødsdato og alder|1770|9|29| 1714| 12| 16 }} | dstad = [[Newburyport]], [[Massachusetts]] }} '''George Whitefield''' ({{levde|16. desember|1714|29. september|1770|Whitefield, George}}) var ein [[anglikansk]] [[protestant]]isk [[prest]] som deltok i den første store [[vekking]]srørsla, ''[[First Great Awakening|The Great Awakening]]'' i [[Storbritannia]] og særleg i dei [[Britisk Nord-Amerika|britisk nordamerikanske]] [[Dei tretten koloniane|koloniane]]. Han var ein av grunnleggjarane av [[metodisme]]n og generelt sett av den evangeliske rørsla.<ref>Marker A. Noll, ''The Rise of Evangelicalism: The Age of Edwards, Whitefield and the Wesleys'' (2010)</ref> Han vart moglegvis den mest kjende predikanten i Storbritannia og [[Amerika]] på [[1700-talet]], og på grunn av at han hadde reist gjennom alle [[Dei tretten koloniane|dei amerikanske koloniane]], trekte han store folkemengder og fekk brei mediadekning. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:George Whitefield|George Whitefield]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. august 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske teologar]] [[Kategori:Engelske prestar]] [[Kategori:Engelske forfattarar]] [[Kategori:Metodisme]] [[Kategori:Folk frå Gloucester]] [[Kategori:Engelske teologar]] [[Kategori:Britiske prestar]] [[Kategori:Britiske forfattarar]] nh2yp2hrriv8653hrlijwc7z8bn8e8r Snømålar 0 193092 3396973 2407088 2022-08-04T07:58:57Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Snow gauge.JPG|mini|Snømålar]] '''Snømålar''' er ein behaldar for oppsamling av [[snø]] og avgjersle av [[nedbør]]smengd. I Noreg nyttar ein behaldarar med kjend opning, ofte omgjeve av sin skjerm som skal hindre at snøen virvlast vekk frå målaren. Måling av snødjupne vert gjort med ein [[stav]] gradert i centimeter som om hausten vert sett ned ein stad der snøen plar å ligge jamt. Det vert òg nytta bevegelege målestavar for å ta stikkprøvar over eit område. ==Sjå òg== *[[Snøbrett i meteorologi|Snøbrett]] *[[Snøpute]] *[[Regnmålar]] ==Kjelder== {{snl|snømåler|snømåler}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commons|Snow gauge}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Meteorologiske instrument og utstyr]] [[Kategori:Snø]] ofxlokh7cehyme95pj394kgcurlvxvv Edotida 0 193383 3396945 3136760 2022-08-04T07:41:07Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:A seated woman sewing a kimono.jpg|mini|Ei kvinne som syr ein [[kimono]]. [[Ukiyo-e]]trykk av edokunstnaren [[Utagawa Kuniyoshi]]. ]] '''Edotida''' er ein periode i [[japansk historie]] som varte frå [[1603]] til [[1868]]. I denne tida hadde [[Tokugawa]]-klanen makta som [[shogun]]ar og herska frå [[byen Edo]] (noverande [[Tokyo]]). Tida var prega av at landet isolerte seg frå omverda, grensene blei stengde og ein dyrka japansk kultur. Shogunane sameinte landet og sentraliserte makta. Perioden etter Edotida, då shogunatet blei avskaffa, blir kalla [[Meiji]]. ==Sjå òg== *[[Kabuki]] *[[Samurai]] *[[Ukiyo-e]] ==Kjelder == {{refstart}} *[http://snl.no/Japan/tokugawa-shogunatet_1603%E2%80%931867 Japan – tokugawa-shogunatet 1603–1867] *''Denne artikkelen bygger på «[[:Sv:Edoperioden|Edoperioden]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 1. september 2011.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat|Edo period}} {{spire|historie|Japan}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Japansk historie]] my439u22iusw8mxa0n1jxaa3255twaf Fun House 0 197345 3396988 3396474 2022-08-04T08:09:56Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Fun House | format = Studioalbum | artist = [[The Stooges]] | utgjeve = 7. juli 1970 | innspeling = 11. til 25. mai 1970 | studio = Elektra Sound Recorders i Los Angeles | lengd = 36:35 | sjanger = {{flatlist| *[[Hardrock]] *[[proto-punk]] *[[eksperimentell rock|avant-rock]] *[[punkjazz]] }} | selskap = [[Elektra Records|Elektra]] | produsent = [[Don Gallucci]] | førre = ''[[The Stooges av The Stooges|The Stooges]]''<br />(1969) | neste = ''[[Raw Power]]''<br />(1973) }} {{Platemeldingar | kritikk1 = [[AllMusic]] | kritikk1karakter = {{Rating|5|5}}<<ref name="Deming">{{cite web|last=Deming|first=Mark|url=http://www.allmusic.com/album/fun-house-mw0000197626|title=Fun House – The Stooges|publisher=[[AllMusic]]|accessdate=5. mai 2018}}</ref> | kritikk2 = ''[[Chicago Tribune]]'' | kritikk2karakter = {{Rating|4|4}}<ref>{{cite web|last=Kot|first=Greg|authorlink=Greg Kot|date=22. juli 1990|url=http://articles.chicagotribune.com/1990-07-22/entertainment/9003010792_1_star-stooges-atmospheric-art-rock|title=Pop On Pop: Iggy Rates His Own Music (and So Do We)|work=[[Chicago Tribune]]|accessdate=5. mai 2018}}</ref> | kritikk3 = ''[[Christgau's Record Guide]]'' | kritikk3karakter = A–{{sfn|Christgau|1981|p=376}} | kritikk4 = ''[[Entertainment Weekly]]'' | kritikk4karakter = A+<ref name="Ross">{{cite journal|journal=[[Entertainment Weekly]]|location=New York|date=April 2007|last=Ross|first=Dalton|title=Then and Now|page=66}}</ref> | kritikk5 = ''[[magasinet Mojo|Mojo]]'' | kritikk5karakter = {{Rating|5|5}}<ref name="muze">{{cite web|url=http://www.rakuten.com/prod/fun-house/60266934.html |accessdate=27. juni 2013 |publisher=[[Rakuten.com]]. [[Muze]] |title=Fun House CD |archiveurl=https://www.webcitation.org/6HgV0ZeK5?url=http://www.rakuten.com/prod/fun-house/60266934.html |archivedate=27. juni 2013 |deadurl=no |df= }}</ref> | kritikk6 = ''[[MusicHound|MusicHound Rock]]'' | kritikk6karakter = 5/5<ref>{{cite book|last=Graff|first=Gary|authorlink=Gary Graff|editor-first=Gary|editor-last=Graff|title=[[MusicHound|MusicHound Rock: The Essential Album Guide]]|publisher=[[Visible Ink Press]]|location=Detroit|year=1996|isbn=0787610372|chapter=The Stooges}}</ref> | kritikk7 = ''[[Pitchfork]]'' | kritikk7karakter = 9.4/10<ref name="Tangari">{{cite web|last=Tangari|first=Joe|date=17. august 2005|url=http://pitchfork.com/reviews/albums/11842-the-stooges-fun-house/|title=The Stooges: The Stooges / Fun House|publisher=[[Pitchfork Media]]|accessdate=5. mai 2018}}</ref> | kritikk8 = ''[[magasinet Q|Q]]'' | kritikk8karakter = {{Rating|4|5}}<ref>{{cite journal|title=Review: Fun House|journal=[[magasinet Q|Q]]|location=London|page=119|date=January 1991}}</ref> | kritikk9 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]'' | kritikk9karakter = {{Rating|5|5}}{{sfn|Seward et al.|2004|p=786}} | kritikk10 = ''[[Spin Alternative Record Guide]]'' | kritikk10karakter = 10/10<ref>{{cite book|page=378|chapter=The Stooges|editor1-last=Weisbard|editor1-first=Eric|editor2-last=Marks|editor2-first=Craig|year=1995|title=[[Spin Alternative Record Guide]]|publisher=[[Vintage Books]]|location=New York|isbn=0-679-75574-8}}</ref> }} '''''Fun House''''' er det andre albumet til det amerikanske rockebandet [[The Stooges]]. Sjølv om albumet i starten selde dårleg utvikla ''Fun House'' ein sterk tilhengjarskare og som etterfølgjaren ''[[Raw Power]]'' frå 1973 vert det i rekna som ein særs viktig del i utviklinga av [[punkrock]].<ref>http://www.amazon.com/Funhouse-Stooges/dp/B000005IU2</ref> I 1999 gav [[Rhino Records]] ut den begrensa plateboksen ''[[1970: The Complete Fun House Sessions]]'', som inneheldt kvart einaste opptak av alle songane frå alle dagane i studioet, i tillegg til singelversjonane av «Down On The Street» og «1970». ==Innspelinga== Sjølv om [[Jac Holzman]] i [[Elektra Records]] meinte at [[MC5]] hadde større potensiale enn the Stooges, gjorde han det viktige grepet om å la tidlegare Kingsmen-keyboardist Don Galluci produsere albumet. Galluci hadde sett gruppa på konsert og sa til Holzman at det var ei interessant gruppe, men at han ikkje trudde ein kunne få den kjensla ned på lydband. Holzman sa at det ikkje gjorde noko fordi han alt hadde bestilt tid i platestudio i L.A. Albumet vart spelt inn i Elektra Sound Recorders i Los Angeles i California frå 11. mai 1970 til 25. mai 1970.<ref>Funhouse Booklet 2005 deluxe edition s. 13-14</ref> Planen til Galluci som produsent var å spele inn eit dusin forsøk av kvar song kvar dag og plukke ut dei som skulle vere med på albumet. Den første dagen bestod av lydsjekk og ein gjennomgang av songane dei hadde førebudd. Heile bandet nytta øyretelefonar med bass og trommer isolerte av lydskjermar, medan Iggy song gjennom ein kondensormikrofon på stativ.<ref>http://www.mixonline.com/mag/audio_rocking_studio_stooges/| Recalling of the Funhouse sessions online article in MIX magazine</ref> Resultatet var i følgje bandet forferdeleg. Dei merka seg atmosfæren i studio med lyddemparar og isolatorar. For å oppnå visjonen til the Stooges og Galluci, fjerna dei alt slikt frå studioet for å få ei konsertkjensle. I følgje Galluci sette dei så opp bandet slik dei normalt ville ha gjort på ein konsert. Til dømes song Iggy vokalen gjennom ein handheldt mikrofon og gitar- og bassforsterkarane var plasserte side om side. Iggy Pop indikerte at [[Howlin' Wolf]] var «verkeleg relevant for meg på ''Fun House''. Det greiene er Wolfy, i det minste slik eg kunne gjere det»<ref>{{cite journal |journal=[[Rolling Stone]]|title=Iggy Pop: Chicago Blues |issue=1119 |date=December 9, 2010 |page=59}}</ref> The Stooges hadde tenkt å nytte «Loose» som opningsspor, men Elektra, meinte at «Down On The Street» ville vere ein sterkare opningslåt.<ref name="edmonds">Edmonds, Ben. Liner notes of ''[[1970: The Complete Fun House Sessions]]''. Los Angeles: Rhino Entertainment dba Rhino Handmade, 1999</ref> Ein alternativ versjon av «Down On The Street» med eit [[The Doors|Doors]]-aktig orgel oppå av Gallucci, vart teken frå albumet og gjeven ut som singel.<ref name="edmonds"/> Singelen kom ut same månad som ''Fun House'', og gjorde det noko betre på listene. ==Innverknad== Mange artistar har omtalt ''Fun House'' som favorittalbumet sitt, som [[Joey Ramone]], [[Mark E. Smith]], [[Jack White]], [[Nick Cave]], [[Henry Rollins]] (i lag med [[The Velvet Underground]] sitt ''[[White Light/White Heat]]''), [[Buzz Osborne]] frå Melvins,<ref>{{cite web |publisher=[[The Skinny (magazine)|The Skinny]]|title=A Muso's Top 10: Melvins|url=http://www.theskinny.co.uk/article/45468-a-musos-top-10-melvins|first=Dave|last=Kerr|date=October 27, 2009|accessdate=15. okt. 2011}}</ref> I 2003 vart albumet rangert på 191. plass på lista til ''[[Rolling Stone]]'' over dei 500 største albuma gjennom tidene.<ref>{{cite journal |journal=[[Rolling Stone]]|title=The 500 Greatest Albums of All Time: 191) Fun House|url=http://www.rollingstone.com/news/story/6599311/191_fun_house |archiveurl=http://web.archive.org/web/20090614001249/http://www.rollingstone.com/news/story/6599311/191_fun_house|archivedate=June 14, 2009|date=November 1, 2003|accessdate=15. okt. 2011}}</ref> I 1998 plasserte det Paris-baserte musikkmagasinet ''[[Rock & Folk]]'' ''Fun House'' øvst på deira «discothèque idéale». I 2010 vart ''Fun House'' rangert på 25. plass på lista til Gibson over dei 50 beste gitaralbuma.<ref>{{cite web |publisher=[[Gibson Gitar Company|Gibson]]|title=Gibson.com’s Top 50 Gitar Albums of All Time – 30-21|url=http://www.gibson.com/en-us/Lifestyle/Features/top-50-gitar-albums-0728/ |date=July 28, 2010|accessdate=15. okt. 2011}}</ref> Songen «Dirt» vart rangert på 46. plass på lista deira over dei 50 beste gitarsoloane.<ref>{{cite web |publisher=[[Gibson Gitar Company|Gibson]]|title=Gibson.com’s Top 50 Gitar Solos of All Time – 50-41|url=http://www.gibson.com/en-us/Lifestyle/Features/top-50-gitar-solos-0920/|date=September 20, 2009|accessdate=15. okt. 2011}}</ref> ==Innhald== {{Sporliste | overskrift = Side ein | alle songar = The Stooges ([[Dave Alexander]], [[Ron Asheton]], [[Scott Asheton]] og [[Iggy Pop]]) | tittel1 = Down on the Street | lengd1 = 3:42 | tittel2 = [[Loose av The Stooges|Loose]] | lengd2 = 3:33 | tittel3 = T.V. Eye | lengd3 = 4:17 | tittel4 = Dirt | lengd4 = 7:00 }} {{Sporliste | overskrift = Side to | tittel5 = 1970 | lengd5 = 5:14 | merknad5 = òg kalla «I Feel Alright» | tittel6 = Fun House | lengd6 = 7:45 | tittel7 = L.A. Blues | lengd7 = 4:52 }} {{Sporliste | overskrift = Bonusplate på 2005-utgåva | tittel8 = T.V. Eye | merknad8=[[Take]]s 7 & 8 | lengd8 = 6:01 | tittel9 = Loose | merknad9=[[musikkdemo|Demo]] | lengd9 = 1:16 | tittel10 = Loose | merknad10=Take 2 | lengd10 = 3:42 | tittel11 = Loose | merknad11=Take 22 | lengd11 = 3:42 | tittel12 = Lost in the Future | merknad12=Take 1 | lengd12 = 5:50 | tittel13 = Down on the Street | merknad13=Take 1 | lengd13 = 2:22 | tittel14 = Down on the Street | merknad14=Take 8 | lengd14 = 4:10 | tittel15 = Dirt | merknad15=Take 4 | lengd15 = 7:09 | tittel16 = Slide (Slidin' the Blues) | merknad16=Take 1 | lengd16 = 4:38 | tittel17 = 1970 | merknad17=Take 3 | lengd17 = 7:29 | tittel18 = Fun House | merknad18=Take 2 | lengd18 = 9:30 | tittel19 = Fun House | merknad19=Take 3 | lengd19 = 11:29 | tittel20 = Down on the Street | merknad20=Single mix | lengd20 = 2:43 | tittel21 = 1970 | merknad21=Single mix | lengd21 = 3:21 }} ==Medverkande== ;The Stooges * [[Iggy Pop]] – vokal * [[Ron Asheton]] – gitar * [[Dave Alexander]] – bassgitar * [[Scott Asheton]] – trommer * [[Steve Mackay]] – [[saksofon]] '''Teknisk''' * [[Don Gallucci]] – produksjon, [[orgel]] [[overdub]] * Brian Ross-Myring – nymastering, lydteknikar * Tom Hummer – assisterande lydteknikar ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Fun House (The Stooges album)|Fun House (The Stooges album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. oktober 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | last= Weisbard | first= Eric | author2= Craig Marks | title= Spin Alternative Record Guide |publisher= Vintage Books |year= 1995 |isbn= 0679755748 }} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{RS500-2020|94 | album = Fun House | artist = The Stooges | førre album = [[Take Care]] | førre artist = [[artisten Drake|Drake]] | neste album = [[Supa Dupa Fly]] | neste artist = [[Missy «Misdemeanor» Elliott]] }} {{RS500|191| |førre album = [[The Gilded Palace of Sin]] |førre artist = [[The Flying Burrito Brothers]] |artist = The Stooges |song = Fun House |neste album=[[From Elvis in Memphis]] |neste artist =[[Elvis Presley]] }} {{The Stooges}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:The Stooges-album]] [[Kategori:Elektra Records-album]] [[Kategori:Rhino Records-album]] [[Kategori:Musikkalbum frå 1970]] [[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2012| 191]] [[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2020| 094]] 5guo8njt7hnwfsezxrul96b4ccluoty Etasjemose 0 200795 3396950 2701799 2022-08-04T07:42:59Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Etasjemose''' er ein fleirårig [[bladmose]]. Han veks oftast på jord eller humus og finst først og fremst på den nordlege halvkula. Mosen bygg matter og veks på ein trappeforma måte som gir han ein karakteristisk utsjånad. Etasjemosen toler skugge godt og er meir ømfintleg for sollys. Han er føde for mellom anna [[skoglemen]]. ==Utsjånad== [[Fil:Hylocomium splendens detail.jpg|miniatyr|Stilk og blad]] Etasjemosen veks trinnvis oppover med fjørliknande skot. Kvart steg representerer ein vekstsesong, slik at ein kan telje «etasjane» for å finne alderne til mosen. Stilken vert 10–20 cm lang og er grøn, gul, raud eller brun. Blada er mørkt grøne til brune på dei eldre skota. Dei nye skota har ein lysare grøn tone. Blada sine «kroner» blir som regel 20–30 mm breie. Blada har oftast to midtnervar og har tenner i kantane. [[Fil:Hylocomium splendens detail.jpeg|miniatyr|Nærbilde av stilk og blad]] Stilkblada er cirka 2 mm lange og 1,5 mm breie og greinblada 1 mm lange 0,5 mm breie. Stilkbladet smalnar av til ein spiss, som oftast er langsmal og krokete. Greinbladet får ein kort og kvass spiss. Mosen sin stilk er dekt av grøne (på gamle skot brune), hårliknande utvekstar, såkalla ''parafyllier''. Desse skil etasjemosen frå nærståande slekter. Liksom andre mosar har etasjemosen ikkje røter, men mosen sine [[rhizoid]]er er uvanleg lange. Dei gamle skota døyr etter kvart og vert ein del av [[humus]]dekket. ==Utbreiing== [[Fil:Hylocomium splendens in Dräcke.jpg|mini|Etasjemose på ein gammal mur i [[Dalarna]] i [[Sverige]].]] Etasjemosen veks på store delar av [[den nordlege halvkula]], framfor alt i eit kjølig [[temperert klima]], til fjells og på [[tundra]]. Etasjemose finst også kjølige område (som fjell) i Karibia, Europa, Asia, Afrika, Australia og på New Zealand.<ref>[http://treesforlife.org.uk/forest/species-profiles/glittering-wood-moss/ «Glittering wood moss (Hylocomium splendens)»], ''Trees for Life''. Henta 16. mars 2015. </ref> ==Økologi== [[Fil:Hylocomium splendens population.jpg|mini|Matte av etasjemose, med anna mose i bakgrunnen]] Etasjemosen vert i snitt åtte år gammal. Han veks på [[jord (mark)|jord]] eller [[humus]] i [[lauvskog|lauv-]] og [[granskog]]. Han veks også på gamle stokkar, stubbar, berg, steinar og i blant på mur. Den trappeforma vekstmåten gjer han i stand til å klatre over nedfalle materiale og få litt meir sollys. ==Formeiring== Etasjemose kan formeire seg både vegetativt og kjønna. Den første framgangsmåten er vanlegast, og mest framgangsrik målt i talet på nye planteindivid. Den kjønna kan likevel vere viktig når nye stader skal koloniserast. Mosen kan også spreie seg ved at delar av mosen losnar og etablerer seg andre stader. Slike fragment kan også overleve i jorda etter ein brann og føre til at mosen kjem tilbake raskare. ==Bruk== Tidlegare har mosen, ofte saman med [[torvmosar]], vore brukt til å tette i bygningar med [[laftverk]]. Etasjemose blir derfor ofte kalla for husmose. == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Husmossa|Husmossa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 4. desember 2011.'' {{refslutt}} [[Kategori:Mosar]] [[Kategori:Subarktisk flora]] [[Kategori:Temperert flora]] [[Kategori:Tundra]] [[Kategori:Fjellflora]] [[Kategori:Skogplantar]] egnevkgzflxybxl5b5u2mk88ru6uhq9 Tom Sloan 0 201610 3396912 3241242 2022-08-03T16:01:41Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist}} '''Thomas James H Sloan''', kjend som '''Tom Sloan''' ({{levde|14. oktober|1919|13. mai|1970|Sloan, Tom}}) var ein [[Storbritannia|britisk]] programleiar og journalist. Han var mellom anna kommenator for [[Storbritannia]] under [[Eurovision Song Contest 1957]], [[Eurovision Song Contest 1958|1958]], [[Eurovision Song Contest 1959|1959]], [[Eurovision Song Contest 1961|1961]], [[Eurovision Song Contest 1964|1964]] og [[Eurovision Song Contest 1968|1968]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tom Sloan (broadcaster)|Tom Sloan (broadcaster)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. desember 2011.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske programleiarar]] [[Kategori:Britiske journalistar]] [[Kategori:Order of the British Empire]] 07xmjd24oviojiku45089xk2mdsepp6 White Christmas 0 201946 3396993 3345378 2022-08-04T08:15:40Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[fil:Snow Laden Tree - geograph.org.uk - 1639360.jpg|mini|Snødekte tre som skildra i «White Christmas».]] '''«White Christmas»''' er ein [[USA|amerikansk]] [[julesong]] skriven av [[Irving Berlin]] i 1940. Han skil seg frå mange tidlegare julesongar ved å ha ei melankolsk, [[moll]]stemt steming framfor å uttrykka liv og glede, og ved å gjera [[snø]] til eit julesymbol, utan å ha noko kristent innhald. Den første innspelte og best kjende versjonen av songen er av [[Bing Crosby]] frå 1942. Crosby si framføring av songen i filmen ''[[Holiday Inn]]'' frå same året gav han ein [[oscarpris]] for beste originale filmsong. Crosby sin singel er rekna som den mestslejande singelen nokonsinne. Ifølgje American Society of Composers, Authors and Publishers (ASCAP) er «White Christmas» den mest framførte julesongen i USA.<ref>Tal frå 1998. [http://www.hymnsandcarolsofchristmas.com/Hymns_and_Carols/white_christmas.htm «White Christmas»] ved www.hymnsandcarolsofchristmas.com</ref> ==Opphav== Som jøde frå [[Brooklyn]] i [[New York]] er Irving Berlin ein noko overraskande opphavsmann til ein svært populær song om [[jul]] i gamle dagar, der born lytter etter dombjøller i snøen. Men Berlin elska jul, og mislikte at filmarbeidet hans ofte gjorde at han måtte vera borte frå familien sin på denne tida av året. Songen kan ha vore skriven i heimen hans i [[Beverly Hills]] i [[Los Angeles]] medan han lengta heim til New York, noko eit tidlegare, stroke vers gjev uttrykk for. Dette kan også ha bidrege til det melankolske, lengtande uttrykket i songen. «White Christmas» skildrar ei snøprega jul i forteljaren si fortid, og inneheld ulike [[nostalgi]]ske stemningsbilete og ønske til lyttaren om gode dagar og mange framtidige [[kvit jul|kvite juler]]. Songen blei svært populær under [[andre verdskrigen]], då mange soldatar forlét heimane sine, mange frå kalde klima til snøfrie stillehavsområde. Dette var òg ei tid då radiostasjonar byrja senda musikk i opptak framfor live-framføringar. «White Christmas» framført av Bing Crosby blei etterkvart ein mestseljande [[julesingel]]. == Versjonen til Bing Crosby == {{Infoboks singel | artist = [[Bing Crosby]] | album = [[Merry Christmas (Bing Crosby album)|Merry Christmas]] | B-side = «Let's Start the New Year Right»<br/>«[[God Rest Ye Merry Gentlemen]]» | utgjeve = 1942, 1946, 1947, 1950, 1955, 1983 | format = 7", 10" | sjanger = [[Julemusikk]] | innspelinf = 29. mai 1942</br>19. mars 1947 | lengd = 3:02 (1942)</br>3:04 (1947) | selskap = [[Decca Records|Decca]] (1942-1973)<br/>[[MCA Records|MCA]] (1983-1985) }} Den første offentlege framføringa av songen var med Crosby på hans [[radio]]show ''The Kraft Music Hour'' ([[NBC]]) [[første juledag]] 1941, men dette blei ikkje teke opp for ettertida.<ref name="Mueller"/> 29. mai 1942 spelte Crosby inn songen med The [[John Scott Trotter]] Orchestra og The [[Ken Darby]] Singers på berre 18 minutt. Han kom ut den 30. juli som ein del av eit 78 plate-album med seks songar frå [[musikal]]filmen ''Irving Berlin Schlager Parade Holiday Inn'' (''Holiday Inn'').<ref name="best"/><ref name="Mueller"/> [[Fil:Bing Crosby and Danny Kaye in White Christmas trailer.jpg|mini|venstre|Bing Crosby og Danny Kaye i traileren til filmen ''White Christmas''.]] I førstninga blei songen overskugga av den første slageren frå filmen, «Be Careful, It's My Heart». Men ved slutten av oktober 1942 toppa «White Christmas» Your Hit Parade-lista. Han låg i denne posisjonen fram til eit godt stykke inn i det neste året.<ref name="Mueller"/> Berre i 1942 låg innspelinga på toppen av [[Billboard]]-listene i elleve veker. Ei nytugjeving av Decca Records førte «White Christmas» tilbake til førsteplassen av julesesongane i 1946 og januar 1947. Slik blei han den første singlen med tre separate plasseringar på toppen av den amerikanske topplista. Innspelinga blei ein gjengangar på lista og dukka opp igjen 20 gonger, før Billboard laga ei eiga Christmas-liste for juleutgjevingar. Som del av ''Holiday Inn'' fekk songen ein Oscarpsis for beste originale song.<ref> [http://www.imdb.com/title/tt0034862/awards Holiday Inn - Awards] hos [[Internet Movie Database]]</ref> I filmen framfører Crosby songen som ein duett med skodespelaren [[Marjorie Reynolds]] dubba av [[Martha Mears]].<ref> [http://www.imdb.com/title/tt0034862/soundtrack Holiday Inn - Soundtracks] hos [[Internet Movie Database]]</ref> Denne senen skil seg frå korleis filmskaparane hadde tenkt seg han, då manuskriptet berre gjev rollefiguren til Reynolds, og ikkje Crosby sin, i oppgåve å framføra songen.<ref name="Mueller"/> Crosby-innspelinga av «White Christmas» som blir mest spelt i dag, er ikkje den som Crosby spelte inn i 1942. Masteren frå dette opptaket blei øydelagd på grunn av sin hyppige bruk. 18. mars 1947 gjord Crosby eit nytt opptak ved Decca Studios for å erstatta han. Ein anstrenga seg for å etterlikna den originale innspillinga så godt som råd, og The Trotter Orchestra og The Darby Singers spelte også her bakgrunnsmusikken.<ref name="Lyrics"/> Ein la også til nokre instrument, som [[celesta]] og [[fløyte]]r for å liva opp innleiinga. Crosby-singelen er seld i over 50 millionar og opptil 100 millionar eksemplar. [[Guinness Rekordboka]] reknar han som den mestseljande singelen nokonsinne. ==Innspelingar== «White Christmas» er spelt inn av ei rekkje artistar i ulike stilar. Tidlege innspelarar var [[Ralph Flanagan]] og hans orkester (1949), [[Eddie Fisher]] med Hugo Winterhalter's orchestra & chorus (1952)<ref> [http://www.78discography.com/RCA204500.htm RCA Victor in the 20-4500 to 20-4999 series]</ref> og artistar som [[Elvis Presley]], [[Frank Sinatra]], [[Dean Martin]], [[Nat King Cole]], [[Louis Armstrong]], [[Ella Fitzgerald]], [[Brenda Lee]] og [[Mahalia Jackson]]. [[The Drifters]] laga ein [[rhythm'n'blues]]-versjon i 1954. Denne utgåva blei brukt i den populæra julefilmen ''[[Hjemme alene]]'' (''Home Alone'') frå 1990.<ref> [http://www.imdb.com/title/tt099785/soundtracks Home Alone - Soundtracks] hos [[Internet Movie Database]]</ref> Andre grupper som har spelt inn songen er [[Beach Boys]], [[Boney M]], [[musikkgruppa Chicago|Chicago]], [[The Chipmunks]] og [[The Supremes]]. [[Michael Bolton]] spelte inn «White Christmas» til ''Timeless: The Classics'' i 1992. [[Andrea Bocelli]] spelte inn songen til sitt første julealbum ''My Christmas'' i 2002. I 2009 gjorde [[Twisted Sister]] med [[Doro Pesch]] ein tysk-engelsk coverversjon til albumet ''A Twisted Christmas''. Same året utførte [[Boy George]] ei innspeling som blei utgjeven til digital nedlasting. I 2011 framførte [[Lady Gaga]] songen på ein konsert som seinare kom ut som ''A Very Gaga Thanksgiving''. ==Omsetjingar== Songen er omsett til fleire språk, som finsk «Valkea joulu», svensk «Jag drömmer om en jul hemma», spansk «Blanca navidad», italiensk «Bianco natale» og kroatisk «Bijeli Božić». === Norsk === [[Arne Paasche Aasen]] og [[Finn Sidselrud]] har skrive ulike norske tekstar. Omsetjinga til Paasche Aasen heiter «Min barndoms jul», medan Sidselsrud si heiter «White Christmas». '''Innspelingar''' {| class="wikitable" ! År ! Tittel ! Albumtittel ! Artist ! Tekstforfattar ! Platetype ! Platemerke og katalognummer |- | align="center"|1955 | align="center"|«Min barndoms jul»<ref> Plateetiketten</ref> | | align="center"|[[Jens Book-Jenssen]] ned kor og orkester Dir.: [[Egil Monn-Iversen]] | align="center"|Arne Paasche Aasen | align="center"|78-plate | align="center"|Musica A&nbsp;5144 |- | | | | | | align="center"|EP | align="center"|Musica NEP&nbsp;817 |- | align="center"|1973 | align="center"|«White Christmas»<ref> Plateetiketten</ref> | align="center"|''Jule....'' | align="center"|[[Gro Anita Schønn|Gro Anita]] - [[Stein Ingebrigtsen]] - [[Terje Fjærn]]s kor og orkester | align="center"|Finn Sidselrud | align="center"|LP | align="center"|RCA YNJL&nbsp;1-804 |} Dei to Musica-platene er same innspeling. == Listeplasseringar == {| class="wikitable" ! Artist ! Liste ! Høgaste <br/> plassering ! Veker på lista ! Dato for listeplassering |- | Bing Crosby | {{flagg|USA}} [[Billboard]] Harlem Hit Parade | align="center"|# 1 | align="center"|# 1 i 3 uker | align="center"|1942 |- | Bing Crosby | {{flagg|USA}} [[Billboard]] Best Sellers In Stores-lista | align="center"|# 1 | | align="center"|1942 |- | The Drifters | {{flagg|USA}} [[Billboard Hot 100]]-lista | align="center"|# 80 | | align="center"|Desember 1955 |- | Andy Williams | {{flagg|USA}} [[Billboard]] Christmas Songs-lista | align="center"|# 1 | | align="center"|1963 |- | Andy Williams | {{flagg|USA}} [[Billboard]] Christmas Songs-lista | align="center"|# 22 | | align="center"|1967 |- | Andrea Bocelli | {{flagg|Portugal|lenke}} | align="center"|# 16 | align="center"|8 | align="center"|2009 |} == Kjelder == {{refstart|liste= <ref name="best"> Harris, Jr., Roy J.: [http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703499404574561734246276554.html ''The Best-Selling Record of All. "White Christmas" and the reasons it endures''], ''The Wall Street Journal'', 5. desember 2009</ref> <ref name="Lyrics"> [http://www.hymnsandcarolsofchristmas.com/Hymns_and_Carols/white_christmas.htm ''White Christmas'']</ref> <ref name="Mueller"> Mueller, John (1986): ''Astaire Dances - The Musical Films''. London: Hamish Hamilton. Sidene 204, 425 ISBN 0-241-11749-6]</ref> }} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:White Christmas (song)|White Christmas (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:nb:White Christmas (sang)|White Christmas (sang)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} den 27. desember 2011.'' {{refslutt}} [[Kategori:USA-amerikanske julesongar]] [[Kategori:Songar frå 1942]] [[Kategori:Bing Crosby-songar]] [[Kategori:Frank Sinatra-songar]] [[Kategori:Jo Stafford-songar]] [[Kategori:Perry Como-songar]] [[Kategori:Ernest Tubb-songar]] [[Kategori:Mantovani-songar]] [[Kategori:The Drifters-songar]] [[Kategori:Elvis Presley-songar]] [[Kategori:Smokey Robinson-songar]] [[Kategori:Jim Reeves-songar]] [[Kategori:Doris Day-songar]] [[Kategori:The Supremes-songar]] [[Kategori:Bob Marley-songar]] [[Kategori:Dean Martin-songar]] [[Kategori:Barbra Streisand-songar]] [[Kategori:Otis Redding-songar]] [[Kategori:The Partridge Family-songar]] [[Kategori:Boney M.-songar]] [[Kategori:Kenny Rogers-songar]] [[Kategori:Dolly Parton-songar]] [[Kategori:New Kids on the Block-songar]] [[Kategori:Neil Diamond-songar]] [[Kategori:Michael Bolton-songar]] [[Kategori:Garth Brooks-songar]] [[Kategori:Kenny G-songar]] [[Kategori:Chicago-songar]] [[Kategori:A1-songar]] [[Kategori:Linda Ronstadt-songar]] [[Kategori:Bette Midler-songar]] [[Kategori:Michael Bublé-songar]] [[Kategori:The Moody Blues-songar]] [[Kategori:LeAnn Rimes-songar]] [[Kategori:Dionne Warwick-songar]] [[Kategori:Westlife-songar]] [[Kategori:Taylor Swift-songar]] [[Kategori:Neil Sedaka-songar]] [[Kategori:Rick Astley-songar]] [[Kategori:Andrea Bocelli-songar]] [[Kategori:Boy George-songar]] [[Kategori:Kurt Nilsen-songar]] [[Kategori:Lady Gaga-songar]] [[Kategori:Cee Lo Green-songar]] [[Kategori:Rod Stewart-songar]] [[Kategori:Bjelleklang-songar]] [[Kategori:Chet Atkins-songar]] [[Kategori:Destiny's Child-songar]] [[Kategori:Diana Krall-songar]] [[Kategori:Il Divo-songar]] [[Kategori:Johnny Mathis-songar]] [[Kategori:Katy Perry-songar]] [[Kategori:Pat Boone-songar]] [[Kategori:Ray Conniff-songar]] [[Kategori:Toby Keith-songar]] [[Kategori:Twisted Sister-songar]] [[Kategori:Vera Lynn-songar]] [[Kategori:Vikingarna-songar]] [[Kategori:Smokie-songar]] [[Kategori:The Marshall Tucker Band-songar]] 6lwcnf3rkmmjrzbu2111pbcbrj748nl Daniel Defoe 0 204602 3396913 3249425 2022-08-03T16:02:31Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar }} [[Fil:DanielDefoe.jpg|thumb|Daniel Defoe]] '''Daniel Defoe''' ({{levde|fødd ca.=ja|?|1657|føddår2 =1661|fødestad = i [[London]]|dødsstad = i [[London]]|24. april|1731|Defoe, Daniel}}) var ein [[England|engelsk]] forfattar som vart verdskjend på grunn av romanen ''[[Robinson Crusoe]]''. Saman med [[Samuel Richardson]] er Defoe rekna som grunnleggjar av den engelske [[roman]]en. == Biografi == Daniel Foe var son av slaktaren James Foe og Alice Foe, seinare tilføydde han «De» i namnet og hevda at han var i slekt med [[De Beau Faux]]. Faren var medlem av selskapet Butchers' Company, eit handelsselskap med røter tilbake til [[975]]. Foreldra var medlemmar av [[presbyterianar|den presbyterianske dissentarkyrkjelyden]], ei protestantisk forsamling som ikkje høyrde til [[den anglikanske kyrkja]]. Faren ville at sonen Daniel skulle jobbe innanfor forsamlinga og sende han til Charles Morton's Academy, men han ville ikkje dette sjølv. I 1684 gifta Foe seg med Mary Tuffley, og med henne fekk han åtte born der seks voks opp. [[Medgift]]a hennar på £ 3 700 investerte han i ein strømpehandel, men på grunn av den høge levestandarden sin gjekk han konkurs og gøymde seg for kreditorane i [[Bristol]], der han vart kjend som «the Sunday gentleman», ein søndagsherre, då sundagen var den einaste dag han kunne våge seg ut utan frykt for å bli arrestert. Året etter var han med i opprøret mot kong [[Jakob II av England]], men var heldig nok til å unngå å bli dømt til døden av den frykta dommaren [[George Jeffreys]]. Etter at opprøret var over, gøymde han seg på ein kyrkjegard, og fann på ein av gravsteinane namnet Robinson Crusoe. Namnet brukte han seinare i boka som gjorde han berømt. Foe vart berømt då han skreiv diktet ''The True Born Englishman'' i 1701, der han påpeikar det urettferdige i å klandre kong [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]] at han var utlending, når britane sjølv er ei blanding av [[keltarar]], [[saksarar]], [[piktarar]], [[vikingar]] og [[normannarar]]. Den upopulære «Dutch Billy» var takknemleg for støtta, og lønte Foe med ei innbringande stilling som gjorde han gjeldfri. Foe starta òg ein flisefabrikk, då hollandske fliser var kome på moten. Men så døydde kong Vilhelm - og Foe hadde ikkje lenger nokon vernar. [[Fil:Robinson_svensk1732.jpg|mini|Robinson Crusoe slik han vart teikna i ei svensk utgåve frå 1752]] På denne tida byrja han å signere seg som ''D.Foe'', deretter ''De Foe'', etter eit år ''Daniel De Foe'', og som ''Daniel Defoe'' debuterte han i 1702, då han skreiv pamfletten ''The Shortest Way With Dissenters''. Etter kongen døydde hadde dei reaksjonære, som vart kalla «high fliers» på grunn av dei høge prinsippa sine, kravd at dissentarar ikkje lenger skulle få tilgjenge til offentlege stillingar. I pamfletten sin foreslo Defoe ironisk at dissentarar burde deporterast eller blir hengt. Mange las pamfletten bokstaveleg, og ein prest hevda at han sette han like høgt som [[Bibelen]]. Men det kom ut at skrivet eigenleg var meint som rein [[satire]], og no utsende [[Parlamentet]] arrestordre på Defoe for å ha ærekrenkt «dei høgtflygande» ved å framstille dei som blodtørstige villmenn. Han gjekk atter i dekning, men måtte til sist melde seg, og vart i juli 1703 dømt til tre dagar i [[gapestokk]] og deretter forvaring. Men no var han vorte enormt populær, og folk stimla saman rundt gapestokken, kasta blomar på han og ropte «Good old Dan!» Han sat éit år i [[Newgate]]-fengselet og starta der den første [[avis]]a si. Etter eit halvt år vart Defoe lauslate av [[Anne av Storbritannia|dronning Anne]] mot at han skulle bli [[Tory|Tory-partiet]] sin skribent og politisk [[spion]]. Dette var eit forslag han sjølv var kome med overfor [[finansminister]] [[Robert Harley]], som sjølv var den fødde intrigemakar. Inkludert i avtala var moglegvis tidsskriftet ''The Review'' som Defoe starta i [[1704]]. Defoe skreiv der om politiske, økonomiske, religiøse og kulturelle emne i dei ni åra tidsskriftet vart utgjeve. Tidsskriftet fekk seinare stor tyding for utviklinga til dei moderne avisene, spesielt for leiarspalta og [[essay]]et som middel for folkeopplysning. Defoe reiste no rundt i riket og bygde opp eit nettverk av agentar. Han la føringar for [[spionasje]]: Kvar agent måtte framstå som ein vanleg borgar, og måtte halde seg ukjend for dei andre agentane. Faktisk danna nettverket til Defoe grunnlaget for dagens [[British Secret Service]].<ref>Colin Wilson: ''A Criminal History of Mankind'', forlaget Mercury Books, London 1995.</ref> Nettverket beviste raskt verdien sin då det spelte ei viktig rolle for samskipnaden av England og Skottland til eitt rike, [[Storbritannia]], i mai [[1707]]. I mellomtida var flisefabrikken gått konkurs, og i 1710 fall [[Whig]]-regjeringa. Defoe måtte no kjapt skifte side og erklærte seg som [[Tory]] med den grunngjevinga at han verdsette landet sitt høgare enn politiske prinsipp. Men i 1714 vart Harley avsett på grunn av [[alkoholisme]], og dronning Anne døydde få dagar seinare. Ei Whig-regjering vart no gjeninnsett under kong [[Georg I av Storbritannia|Georg I]], medan Defoe vart fengsela - men lauslaten igjen då han tilbaud tenestene sine som spion. Denne gongen vart han likevel avslørt som dobbeltagent, og dagane hans som spion var over. I staden byrja han forfattarkarrieren sin med å skrive romanen ''Robinson Crusoe'', basert på forteljinga til [[sjørøvar]]en [[Alexander Selkirk]], som hadde krangla med piratkapteinen sin og deretter etter eige ynskje vorte landsett på den folketomma øya [[Juan Fernandez]]. Først etter fem år vart han oppdaga og redda. I august 1730, då han var 70 år gammal, forsvann Defoe plutseleg. Kreditorane var etter han igjen. Truleg kunne han betalt dei med inntektene frå dei særs populære bøkene sine. I staden valde han å gå i dekning igjen, og døydde 5. mai 1731 i Ropemaker's Alley, Moorfield, ikkje langt frå gata der han vart fødd. == Forfattarskapen == Fram til han døydde skreiv Defoe fleire historiske verk, blant anna ei guidebok over [[Storbritannia]], som var ei viktig reisebok og historisk kjelde i femti år. I 1719, i ein alder av 60 år, starta han forfattarskapen med debutromanen ''Robinson Crusoe''. Boka blir rekna som den første realistiske romanen i verdslitteraturen, og gjorde han raskt verdskjend. Med denne boka etablerte han ein ny litterær tradisjon kalla [[robinsonade]] og var ein viktig inspirasjon for blant anna [[Jonathan Swift]], [[Robert Louis Stevenson]], [[Jules Verne]] og [[William Golding]]. Seinare kom romanane ''Captain Singletons'' (1720), ''Moll Flanders'' (1722), ''A Journal of the Plague Year'' (1722), ''Colonel Jack'' (1723) og mange andre små forteljingar. Desse fekk ikkje den same suksessen som Robinson Crusoe, men alle desse romanane og små historiene fekk ein viktig plass i utviklinga av den moderne romanen. Det litterære språket er rekna som fantastisk og røyndomsnært, noko som skuldast dei unike skildringane hans som inneheldt realistiske detaljar og grundige dokumentasjonar. Med ''The Review'' grunnla han òg den første avisa som ikkje berre inneheldt nyhende, men òg kommentarar, og dette gjev han rett til tittelen «den første [[journalist]]en». Den Robinson Crusoe vi møter i moderne utgjevingar, er berre den tredje episoden i det opphavlege verket til Defoe. Dette startar med at Crusoe bles av påstanden til faren om at han bør vere nøgd med den audmjuke plassen sin i samfunnet. Følgjeleg rømmer han heimefrå i voner om å tene seg rik. Snart kjem første åtvaring frå [[Gud]] i form av ein storm til sjøs. Då Crusoe overlever denne, kjem andre åtvaring der han faktisk blir teken til fange og selt som [[slave]]. Han blir frigjeve, tener seg rik på ein [[plantasje]] i [[Brasil]], men då han så investerer i slavehandel, kjem tredje åtvaring i form av det velkjende forliset, der han så vidt reddar seg i land på ein aude øy.<ref>Dietrich Schwanitz: ''Dannelse'', [[Pax forlag]], Oslo 2002.</ref> Moralen i romanen kan tolkast som den andelege krisa han gjennomgår på øya, som lærer han å godta lagnaden sin som ei straff for opprøret mot plassen sin i samfunnet, og for å ha ignorert åtvaringane til Gud. Opphaldet vart eit høve til å stadfeste seg sjølv, ved ei einspora vinkling på verda rundt - den gode nytta til ting for han sjølv, verda omgjort til [[objekt]]. Isolatet hans blir det typiske uttrykket for den borgarlege lagnaden: sjølvkontroll, metodisk livsførsel, sjølvstende, teknisk oppfinnsamheit og sosial einsemd - eit bilete på samanhengen mellom [[kapitalisme]] og [[puritanisme]] slik vi møter han i det moderne [[Vesten]]. I den ytste konsekvensen sin kan dette lesast som ei gjeninnføring i den [[protestantisk]]e tekninga av [[skjærselden]], som no kan startast før døden. Til slutt [[koloni]]serer han øya med [[Europa|europearar]] og blir sjølv [[guvernør]], trygt tilbake i [[Det britiske imperiet]]. == Verk (utval) == [[Fil:Robinson Crusoe 1719 1st edition.jpg|mini|portrett|''Robinson Crusoe'']] [[Fil:Defoe Journal of the Plague Year.jpg|mini|portrett|''A Journal of the Plague Year'']] === Romanar === * [[Robinson Crusoe]] - norsk omsetjing 1899 ** ''The life and strange surprising adventures of Robinson Crusoe, of York, mariner'' (1719) ** ''The Further Adventures of Robinson Crusoe'' (1719) ** ''The Serious Reflections of Robinson Crusoe'' (1720) * ''The Life, Adventures, and Piracies of the Famous Captain Singleton'' (1720) * ''Memoirs of a Cavalier'' (1720), * ''The Fortunes and Misfortunes of the Famous Moll Flanders'' (1722) * ''Colonel Jack'' (1722) * ''Roxana. The Fortunate Mistress'' (1724) === Dikt === * ''The True-Born Englishman'' (1697) * ''Hymn to the Pillory'' (1703) === Anna fiksjon === * ''The Consolidator, or Memoirs of Sundry Transactions from the World in the Moon'' (1705) * ''A Continuation of the Letters Writ by a Turkish Spy'' (1718) === Sakprosa === * ''An Essay upon Projects'' (1697) * ''The Shortest Way with the Dissenters'' (1702) * ''The Storm'' (1704) * ''Appeal to Honour and Justice'' (1715) * ''The Family Instructor'' (1715) * ''Minutes of the Negotiations of Monsr. Mesnager'' (1717) * ''Religious Courtship'' (1722) * ''A Journal of the Plague Year'' (1722) * ''The Great Law of Subordination Considered'' (1724) * ''Everybody's Business is Nobody's Business'' (1725) * ''The Political History of the Devil'' (1726) * ''A System of Magick'' (1726) * ''The Complete English Tradesman'' (1726) * ''The New Family Instructor'' (1727) * ''An Essay on the History and Reality of Apparitions'' (1727) * ''A General History of Discoveries and Improvements'' (1727) * ''Atlas Maritimus and Commercialis'' (1728) * ''A tour thro' the Whole Island of Great Britain'' (1724–27) === Tidsskrift === * ''A Review of the Affairs of France'' (1704-13) * ''Mercurius Politicus'' (1716-20) * ''Manufacturer'' (1720) * ''The Director'' (1720-21) == Filmar (utval) == * Pen Densham: ''Moll Flanders'' (1996). Med blant anna [[Morgan Freeman]]. * Rod Hardy og George Miller: ''Robinson Crusoe'' (1997). [[Pierce Brosnan]] som Robinson Crusoe. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Daniel Defoe|Daniel Defoe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. februar 2012.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' * Paula R. Backscheider: ''Daniel Defoe. His life''. Johns Hopkins University Press, Baltimore 1989. ISBN 0-8018-3785-5 {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commons}} {{bibsys|Daniel Defoe}} * [http://www.gutenberg.org/browse/authors/d#a204 Tekstar av Defoe] - Project Gutenberg {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fødde på 1600-talet]] [[Kategori:Engelske forfattarar]] [[Kategori:Engelske journalistar]] [[Kategori:Engelske spionar]] [[Kategori:Forfattarar frå London]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] 3zdpa43n12vflx2l3q3eaiv325k8xby Halvor Nordhaug 0 208609 3396878 3217780 2022-08-03T12:53:51Z Zeuth1 122022 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi |føregangar=[[Ole D. Hagesæther]] |verv=[[Bjørgvin bispedøme|Biskop i Bjørgvin]] |periode=2009- }} '''Halvor Nordhaug''' ({{fødd|26. februar|1953|Nordhaug, Halvor}}) er ein norsk teolog og noverande [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedøme]]. Foreldra hans var salmediktaren [[Liv Nordhaug]] og tidlegare biskop i [[Møre bispedøme]], [[Ole Nordhaug]] . Halvor Nordhaug vart uteksaminert frå [[Menighetsfakultetet]] i [[Oslo]] i 1978, og året etter vart han ordinert til prest i [[Fredrikstad domkyrkje]]. I 1980 vart han feltprest på [[Heistadmoen]], og frå 1981 til 1986 var han prest for norske studentar i utlandet. Frå 1986 til 1991 var han teologisk konsulent i [[Mellomkyrkjeleg råd]] før han vart kapellan i Ås kyrkjelyd frå 1991 til 1995. I 1995 vart han rektor ved det praktisk-teologiske seminaret på [[Menighetsfakultetet]]. Nordhaug vart verande i denne stillinga til han vart innsett som biskop i Bjørgvin. Han vart utnemnd til biskop i Bjørgvin 25. november 2008, og vart innsett frå 1. januar 2009. Frå 1993 til 2009 var Nordhaug redaktør i [[Luthersk Kirketidende]]. Han har også tidlegare vore nominert til biskop i andre bispedøme i [[Den norske kyrkja]]. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen byggjer på «[[:no:Halvor Nordhaug|Halvor Nordhaug]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 27. februar 2012.'' *{{snl|Halvor_Nordhaug}} ''av Anne Grete Nilsen, henta inn 27. februar 2012.'' == Les meir == * [https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/presentasjon-av-biskopen/ Presentasjon av biskop Halvor Nordhaug med bl.a. talar og ytringar - Frå Bjørgvin bispedøme sine nettsider] </div> {{autoritetsdata}} [[kategori:Biskopar i den norske kyrkja]] [[kategori:Bjørgvin bispedømme]] [[kategori:Norske redaktørar]] oh7o47v95tly1wps0beitnvwuro9m6y 3396891 3396878 2022-08-03T14:49:38Z Ranveig 39 Fmt. wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi |føregangar=[[Ole D. Hagesæther]] |verv=[[Bjørgvin bispedøme|Biskop i Bjørgvin]] |periode=2009- }} '''Halvor Nordhaug''' ({{fødd|26. februar|1953|Nordhaug, Halvor}}) er ein norsk teolog og noverande [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedøme]]. Foreldra hans var salmediktaren [[Liv Nordhaug]] og tidlegare biskop i [[Møre bispedøme]], [[Ole Nordhaug]] . Halvor Nordhaug vart uteksaminert frå [[Menighetsfakultetet]] i [[Oslo]] i 1978, og året etter vart han ordinert til prest i [[Fredrikstad domkyrkje]]. I 1980 vart han feltprest på [[Heistadmoen]], og frå 1981 til 1986 var han prest for norske studentar i utlandet. Frå 1986 til 1991 var han teologisk konsulent i [[Mellomkyrkjeleg råd]] før han vart kapellan i Ås kyrkjelyd frå 1991 til 1995. I 1995 vart han rektor ved det praktisk-teologiske seminaret på [[Menighetsfakultetet]]. Nordhaug vart verande i denne stillinga til han vart innsett som biskop i Bjørgvin. Han vart utnemnd til biskop i Bjørgvin 25. november 2008, og vart innsett frå 1. januar 2009. Frå 1993 til 2009 var Nordhaug redaktør i [[Luthersk Kirketidende]]. Han har også tidlegare vore nominert til biskop i andre bispedøme i [[Den norske kyrkja]]. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen byggjer på «[[:no:Halvor Nordhaug|Halvor Nordhaug]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 27. februar 2012.'' *{{snl|Halvor_Nordhaug}} av Anne Grete Nilsen, henta inn 27. februar 2012. {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/presentasjon-av-biskopen/ Presentasjon av biskop Halvor Nordhaug med bl.a. talar og ytringar - Frå Bjørgvin bispedøme sine nettsider] {{autoritetsdata}} [[kategori:Biskopar i den norske kyrkja]] [[kategori:Bjørgvin bispedømme]] [[kategori:Norske redaktørar]] bojse0yxzvlm59lmy0uw524lez8n8xe Husarö 0 213336 3396939 2847666 2022-08-04T07:36:35Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Geoboks|øy | namn = Husarö | bilete = Husarö.JPG | bilettekst = Husarö i juli 2009 | land = Sverige | distrikttype = [[Len i Sverige|Len]] | distrikt = Stockholms län | kommunetype = [[Kommunar i Sverige|Kommune]] | kommune = Österåker kommun | stad = [[Stockholms skjergard]] i [[Austersjøen]] | lat_d =59 | lat_m =30 | lat_s =20 | lat_NS = N | long_d=18 | long_m=50 | long_s=50 | long_EW= E | lengd = 2.4 | areal = 1.48 | innbyggjarar = 21 | innbyggjarar_date = 31. desember 2008<ref name=scb /> | kart = Sweden Stockholm location map.svg | kartposisjon = Stockholm }} '''Husarö''' er ei øy i [[Stockholms skjergard]], nordaust for [[Stockholm]] og sør for [[Norrtälje]]. ==Historie== Husarö husa [[hamnelos|losane]] frå 1400-talet til 1912, då losstasjonen vart nedlagd. Det er eit lite losmuseum i dag på øya. I 1719 under [[den store nordiske krigen]] brende russarane busetnadane og mykje av skogen på øya. Butikken på øya brann ned i mai 2006.<ref name=svt /> ==Transport== Det er går båtsamband til øya og reisa tek kring 2,5 time frå sentrum av Stockholm. [[Waxholmsbolaget]] går til Husarö frå Strömkajen og [[Cinderellabåtarna]] går frå [[Strandvägen]] i Stockholm.<ref name=husaro /> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Husarö|Husarö]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. april 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste|refs= <ref name=svt>{{cite web |title=Lanthandel på Husarö nedbrunnen |publisher=[[Sveriges Television]] |date=31 May 2006 |url=http://svt.se/2.33538/1.600826/lanthandel_pa_husaro_nedbrunnen?page1850614=5 |language=svensk |archiveurl=http://www.webcitation.org/61lg8VhH7 |archivedate=17 September 2011 |deadurl=no |accessdate=6. april 2012}}</ref> <ref name=husaro>{{cite web |title=Välkommen till Husarö! |publisher=husaro.se |url=http://www.husaro.se/ |language=svensk|archiveurl=http://www.webcitation.org/61lgQHlT1 |archivedate=17 September 2011 |deadurl=no |accessdate=6. april 2012}}</ref>}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.husaro.se/ Husarö] {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Husaro}} [[Kategori:Stockholms skjergard]] [[Kategori:Øyar i Sverige]] 3wz2arno4ru7d0b8n8gzb2j4ckanfiv Mons Litleré 0 215071 3396889 3396870 2022-08-03T14:47:17Z Ranveig 39 /* Bokmann */ wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi |yrke=Forleggar, bokhandlar og avisredaktør }} '''Mons Litleré''' ({{levde|2. februar|1867|4. august|1895|Litleré, Mons|fødestad=i [[Naustdal]]|dødsstad=i [[Hamburg]]}}) var ein norsk [[bladmann]] og forleggjar. Litleré var ein av pionerane i produksjon og sal av bøker på [[landsmål]] i Noreg på slutten av 1800-talet. ==Liv== === Bokmann === Litleré voks opp i [[Naustdal]] i [[Sunnfjord]] der foreldra dreiv landhandel. Han gjekk [[Amtsskulen på Apalset]] i [[Gloppen]] og [[Sogndal Folkehøgskule]], og fekk der kjennskap til kulturelle røter i samtida og blei gripen av ei interesse for landsmålet. På denne tida freista [[Vestmannalaget]] å selje bøker på landsmål ved hjelp av omreisande bokseljarar, og Litleré heldt fram med det. I 1886 starta han «Norskmålets bokhandel» i Naustdal. Han fekk løyve av dei kjende forfattarane [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Alexander Kielland]], [[Jonas Lie]] og [[Alvilde Prytz]] til å setje om tekstar av dei til landsmål, og gav ut to bøker med ''Forteljingar''. Den første var på 48 sider, kosta 60 [[øre]] og blei straks utseld. Seinare gav han òg ut ''Smaastubbar'' med mellom anna tekstar av lokale forfattarar. Bokmannen Litleré sin innsats blei lagt merke til, og i 1887 blei han tilsett som redaktør i den nyskipa avisa «Firda- og Sygnafylkets Avis», seinare [[«Firda»]]. Han busette seg i [[Bergen]] for å styre den nye avisa og drive bokproduksjon, no som Mons Litlerés forlag. Bokproduksjonen auka frå seks titlar i 1887 til 18 i 1892. Litleré dreiv forlagsverksemd i litt over 8 år (1886–95) og produserte til saman om lag 115 bøker, av desse 80 på landsmål, 31 på dansknorsk og nokre få med innslag av båe måla. Mellom bøkene som blei utgjeve av Litleré var forutan folkelege utgjevingar ''Nokre salmar'' av [[Elias Blix]], [[Det Nye Testamentet]] og lærebøker, særleg i historie og morsmål. Mellom forfattarar på forlaget hans kan ein nemne [[Arne Garborg]] (m.a. ''[[Kolbotnbrev]]'' og ''[[Romanen Fred|Fred]]''), [[Hulda Garborg]], [[Olav Sande]] i [[Høyanger]], [[Jens Tvedt]], [[Anders Hovden]], [[Rasmus Løland]], [[Hans Seland]], [[Per Sivle]], [[Anders Vassbotn]] og [[Rasmus Steinsvik]]. Bøkene blei selt av omreisande bokseljarar og [[Noregs Ungdomslag|ungdomslaga]]. Etter initiativ frå Litlerè vart forlaget «Boklaget» skipa i 1889 med mellom andre Arne Garborg og han sjølv i styret. Han hadde også tankar om å knyte til seg forfattarar på fast løn. [[Fil:Mons Litleré.jpg|mini|Mons Litleré som 17-åring.]] === Bladmann === Litleré brukte avisa «Firda» aktivt som annonse- og kritikkorgan, og han prenta mellom anna bokmeldingar av litteraturkritikaren [[Bolette C. Pavels Larsen]] frå [[Bergens Tidende]]. Avisa blei rekna for å vere [[radikal]] og moderne, og folk som Bjørnson og Steinsvik skreiv i ho. Seinare redaksjonssekretær i Bergens Tidende og grunnleggjar av [[Gula Tidend]], [[Johannes Lavik]], var ei stund ein sentral medarbeidar i avisa. I 1889 skipa Litleré ein bokhandel i Markveien i Bergen (seinare flytta til Strandgaten). Frå 1893 var han medlem av [[Den norske Boghandlerforening]], og fekk dimed rabattrett. På denne måten fekk bokhandelen eit meir allsidig utval. Samstundes gjekk dette utover boksalet på bygdene, og dette var nok ei årsak til at talet på bøker på dansknorsk auka relativt i løpet av dei siste åra. Litleré var òg engasjert i det friviljuge skyttarvesenet, og var den første formannen i Skyttarlaget Einar Tambarskjelvar då det blei skipa i [[Instedalen]] på 1880-talet. Mons Litleré døydde av kreft våren 1895 på eit sjukehus i Hamburg i [[Tyskland]], berre 28 år gammal. Kona hans døydde seinare same året og etterlet seg tre små born. Vestmannalaget har reist ei minnestøtte på grava hans i Bergen. ==Bibliografi== ===Bøker=== *{{Bok | utgjeve=1886 | tittel=Forteljingar | stad=Naustdal | forlag=[[Norskmålets bokhandel]] | isbn= | id= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121208029 }} *{{Bok | utgjeve=1886 | tittel=Fraa bygd og by : forteljingar | stad=Naustdal | forlag=Norskmålets bokhandel | isbn= | id= | kommentar=Umskrivne paa landsmaal av Mons Litleré | url= }} *{{Bok | utgjeve=1889 | tittel=Smaastubbar : fyrste samling | stad=Bergen | forlag=Mons Litleré | isbn= | id= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091208113 }} ===I bøker - eit utval=== *{{Bok | utgjeve=2010 | tittel=Her er so fagert ved høge lid : diktning og diktarar frå Naustdal og Vevring | stad=Naustdal | forlag=[[Naustdal sogelag]] | isbn=978-82-91462-06-6 | id= | kommentar=Av innhaldet: Ei kanna salt / Mons Litleré, s. 32 | url= }} == Kjelder == *[http://nbl.snl.no/Mons_Litleré «Mons Litleré-utdypning»] i Norsk biografisk leksikon *[http://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/kjende-personar/mons-litler/1898/76046/] i [[NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon]] ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.allkunne.no/framside/biografiar/l/mons-litler/95/1110/ Om Mons Litleré i Allkunne.no] * [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=litlere+mons%2fEO&st=a Om Mons Litleré i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane] * {{Kjelde bok | forfattar=Stegane, Idar | redaktør= | utgjeve=1983 | artikkel= | tittel=Mons Litlerés forlag : eit pionertiltak i nynorsk forlagsdrift | bind= | utgåve= | stad=Oslo | forlag=Samlaget | side= | isbn= | id= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014011608114 }} * {{Kjelde bok | forfattar=Stegane, Idar | redaktør= | utgjeve=1987 | artikkel= | tittel=Det nynorske skriftlivet : nynorsk heimstaddikting og den litterære institusjon | bind= | utgåve= | stad=Oslo | forlag=Samlaget | side= | isbn=82-521-2632-4 | id= | kommentar=Av innhaldet: Mons Litlerés forlag, s. 81-109 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013007021 }} * {{Kjelde bok | forfattar= | redaktør= | utgjeve=1988 | artikkel= | tittel=Ludvig Jerdal : festskrift til 80-årsdagen 2. april 1988 | bind= | utgåve= | stad=Bergen | forlag=[[Norsk Bokreidingslag]] | side= | isbn=82-90186-60-6 | id= | kommentar=Av innhaldet: Ein vegbrøytar - Mons Litleré, s. 55-60 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015020608063 }} * {{Kjelde bok | forfattar=Garborg, Arne | redaktør= | utgjeve=2002 | artikkel= | tittel=Artiklar og assay 1871-1890 | bind= | utgåve= | stad=Oslo | forlag=[[Aschehoug]] | side= | isbn=82-03-18400-6 | id= | kommentar=Av innhaldet: Mons Litleré, s. 381, 481 | url= }} * {{Artikkelkjelde | forfattar= Gatland, Jan Olav | utgjevingsår= 2017 | tittel= Som kveikt av misjonærånd : gründeren i nynorsk bokproduksjon, Mons Litleré, ville ha fylt 150 år i år. | publikasjon= [[Dag og Tid]] 27.januar | bind= | nummer= | side=26 | url= | doi= | isbn= | issn= | kommentar= }} * {{Kjelde bok | forfattar=Gatland, Jan Olav | redaktør= | utgjeve=2018 | artikkel= | tittel=Ein driftig djevel i Bergen : historia om Mons Litleré | bind= | utgåve= | stad=Oslo | forlag=Samlaget | side= | isbn=978-82-521-9555-2 | id= | kommentar= | url= }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forleggjarar]] [[Kategori:Norske redaktørar]] [[Kategori:Forfattarar frå Naustdal]] [[Kategori:Norske novelleforfattarar]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Naustdal]] adsbj15jk4vywfjwtduukhqqjgrkcpj River Deep – Mountain High 0 216058 3396938 2869557 2022-08-04T07:35:36Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = River Deep – Mountain High | gruppe = [[Ike & Tina Turner]] | album = [[albumet River Deep – Mountain High|River Deep – Mountain High]] | utgjeve = mai 1966 | format = Singel | innspeling = [[Gold Star Studios]], [[Los Angeles]], 1965 | sjanger = [[Pop]], [[soul]] | lengd = 3:40 | selskap = [[Philles Records|Philles]]<br><small>131</small> | låtskrivar = [[Phil Spector]] <br /> [[Jeff Barry]] <br /> [[Ellie Greenwich]] | produsent = Phil Spector<ref name=pc21/> | førre = «I Can't Believe What You Say (For Seeing What You Do)» <br /><small>(1964)</small> | kronologi = ja | neste = «A Man Is a Man Is a Man»<br /><small>(1966)</small>}} {{Infoboks musikkalbum | tittel = River Deep – Mountain High | gruppe = [[Deep Purple]] | album = [[The Book of Taliesyn]] | B-side = «Listen, Learn, Read On" | utgjeve = februar 1969 | format = Singel | innspeling = oktober 1968 <br /> i [[De Lane Lea]] i [[London]] | sjanger = [[Progressiv rock]] | lengd = 2:35 (singel)<br />10:12 (album) | selskap = [[Tetragrammaton Records|Tetragrammaton]] (US) | produsent = [[Derek Lawrence]] | førre = «[[Kentucky Woman]]»<br>(1968) | kronologi = ja = «'''River Deep – Mountain High!'''"<br>(1969) | neste = «[[Black Night]]»<br>(1970) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = River Deep Mountain High | Cover = | Caption = | gruppe = [[Eric Burdon & The Animals]] | album = [[Love Is av The Animals|Love Is]] | B-side = White Houses | utgjeve = 1969 | format = Singel | innspeling = oktober 1968 | sjanger = [[Hardrock]], [[progressiv rock]] | lengd = 3:52 (singel)<br />7:26 (album) | selskap = [[MGM]] | produsent = [[Tom Wilson]] | førre = «[[Ring of Fire]]» <br />(1969) | kronologi = ja | neste = }} «'''River Deep – Mountain High'''» er ein song frå 1966 av [[Ike & Tina Turner]]. Han vert av produsent [[Phil Spector]] rekna for å vere det beste arbeidet hans,<ref>Ribowsky, Mark. ''He's a Rebel''. Cambridge, MA: Perseus, 2007.</ref> og singelen gjorde det bra i Europa med ein 3. plass i Storbritannia, sjølv om den første utgåva floppa i USA. Spector var nøgd med responsen frå både kritikarar og likemenn,<ref name=pc21/> men han trekte seg så bort frå musikkindustrien for to år, og karrieren hans byrja å gå nedover. Etter at [[Eric Burdon]] spelte inn songen i 1968, vart singelen gjeven ut på ny og har sidan vorte ein av signatursongane til [[Tina Turner]]. I 1999 vart «River Deep – Mountain High» innlemma i [[Grammy Hall of Fame]]. ==Innspeling== Songen er skriven av Spector, [[Jeff Barry]] og [[Ellie Greenwich]] og var av dei første innspelingane [[Ike & Tina Turner]] gjorde for Phil Spector sitt [[Philles Records]]. Spector var godt kjend med at [[Ike Turner]] var særs kontrollerande i studio, og kom derfor med ein uvanleg kontrakt: albumet ''[[albumet River Deep – Mountain High|River Deep – Mountain High]]'' og singelen skulle tilskrivast «Ike & Tina Turner», men Ike fekk $20&nbsp;000 for å halde seg borte frå studio og berre vokalen til [[Tina Turner]] skulle spelast inn.<ref>Richard Williams, {{cite book |url=http://books.google.com/books?id=a-F4AmTkYgwC&pg=PA109&dq=River+Deep+-+Mountain+High+phil+spector#v=onepage&q=River%20Deep%20-%20Mountain%20High%20phil%20spector&f=false |title=Phil Spector: out of his head, page 111 |publisher=Omnibus Press, 2003, ISBN 0711998647 |accessdate=28. mai 2012}}</ref> Songen vart spelt inn ved hjelp av Spector sin «[[Wall of Sound]]»-teknikk, som kosta $22&nbsp;000, noko som var heilt uhøyrt på den tida. Dette kravde 21 studiomusikarar og 21 korvokalistar. Sidan Spector var ein perfeksjonist i studio fekk han Turner til å synge songen om att og om att i timevis før han føte det perfekte opptaket vart gjort. I magasinet [[Rolling Stone]] sa Turner: «Eg må ha sunge songen 500&nbsp;000 gonger. Eg var våt av sveitte. Eg måtte ta av meg t-skjorte og stå der i BHen og synge.» Innspelinga av songen vart seinare dramatisert i den sjølvbiografiske filmen om Tina Turner, ''[[filmen What's Love Got to Do with It|What's Love Got to Do with It]]'' der Phil Spector vitjar Ike og Tina i garderoben etter ein konsert på ''[[Hollywood A Go-Go]]'' og fortel Tina (spelt av [[Angela Bassett]]) at han vil ha ho til å synge inn ein song han hadde skrive for ho. Minuttar seinare bryt Ike Turner (spelt av [[Laurence Fishburne]]) inn i samtalen, men vert synleg arg då Spector fortel han at han berre ynskjer Tina. Etter at ein kan sjå Tina synge inn songen med Bassett som mimer til den originale innspelinga frå 1965, ser ein Ike Turner som lyttar til songen på radio, medan Tina går att og fram på golvet for å vente på reaksjonen hans. Då Ike går bort til ho, seier han misunneleg «you did good» og går der frå. Under gravferda til Ike Turner i 2007 sa derimot Phil Spector at filmen tok feil og at han hadde eit godt forhold med Ike Turner. ==Mottaking== Singelen gjekk ikkje høgare enn 88. plass på poplista i USA. Sjølv om singelen gjorde det mykje betre i Storbritannia med ein tredjeplass, vart Spector så desillusjonert at han forlet plateindustrien heilt dei neste to åra, og berre stundom gjekk i studio etter det.<ref>Michael Billig, {{cite book |url=http://books.google.com/books?id=yQHJC4F6zeUC&pg=PA109&dq=River+Deep+-+Mountain+High+phil+spector#v=onepage&q=River%20Deep%20-%20Mountain%20High%20phil%20spector&f=false |title=Rock 'n' roll Jews, page 110 |publisher=Syracuse University Press, 2001, ISBN 0-8156-0705-9 |accessdate=28. mai 2012}}</ref> Seinare sette Rolling Stone songen på 33. plass på lista si over dei 500 beste songane gjennom tidene. [[George Harrison]] hylla plata,<ref name=pc21>[http://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19772/m1/ Show 21 - Forty Miles of Bad Road: Some of the best from rock 'n' roll's dark ages. [Part 2&#93; : UNT Digital Library<!-- Bot generated title -->]</ref> og sa «ei perfekt plate frå start til slutt.» ==Andre versjonar== ===1960-åra=== I 1967 spelte [[Harry Nilsson]] (som hadde arbeidd med Spector som låtskrivar tidlegare i karrieren) ein coverversjon av songen for det første albumet hans på [[RCA Victor]], ''[[Pandemonium Shadow Show]]''. [[Deep Purple]] spelte så inn ein ti minuttar lang episk versjon av songen for albumet ''[[The Book of Taliesyn]]'' i 1968. Ei forkorta utgåve av songen vart gjeven ut som singel i USA og nådde 53. plass tidleg i 1969 og 42. plass i Canada. Den originale Ike and Tina Turner-versjonen av songen vart gjeven ut att på ny same året og fekk denne gongen den merksemda Spector hadde ønska. Fleire versjonar er spelte inn sidan, inkludert forskjellige innspelingar av Ike and Tina Turner som ikkje har Spector sin «Wall of Sound»-stil, samt nokre av Tina Turner aleine utan Ike Turner. [[Eric Burdon & The Animals]] spelte inn songen i 1968 for albumet ''[[Love Is]]''. Denne var òg på samleplata deira frå 1969, ''[[The Greatest Hits of Eric Burdon and The Animals]]''. I 1985 spelte Burdon inn eit konsertopptak av songen som kom ut i 1992 på ''That's Live''. Han spelar framleis songen på konsertane sine. Det australske bandet, [[The Easybeats]], spelte ein versjon av songen 1967. Ein annan vertsjon vart spelt inn av 2 of Clubs, ein amerikansk kvinneleg popduo. ===1970-åra=== [[The Shadows]] spelte inn ein instrumental versjon av songen i 1970 for albumet ''[[Shades of Rock]]''. [[The Bob Seger System]] gjorde ein lengre versjon av songen i 1970 for ''[[Mongrel]]''. [[The Supremes|Supremes]] utan [[Diana Ross]] og [[The Four Tops]] spelte inn dei mest suksessrike versjonane av songen. Singelen var ein av fleire innspelingar dei to gruppene frå [[Motown]] gjorde i lag. Singelen vart gjeven ut på albumet ''[[The Magnificent 7 av The Supremes og The Four Tops|The Magnificent 7]]'', og nådde 14. plass på lista i USA i 1971. Singelen nådde òg 11. plass i Storbritannia og 25. plass i Nederland. [[Claude François]], ein fransk songar og låtskrivar, spelte inn ein fransk versjon av songen kalla ''Combien de Rivières''. Det australske punkbandet [[bandet The Saints|The Saints]] gjorde ein villare versjon av songen på deira ''[[One To Three Four]]'' EP. [[Tina Charles]] song songen på den første fjernsynsframferda hennar på [[The To Ronnies]] i 1971. [[Top of the Poppers]] spelte songen på albumet ''[[Top of the Pops, Volume 18]]''. ===1980-åra=== [[Katrina and the Waves]] gjorde ein livleg versjon av songen i 1985, men dette vart ikkje gjeven ut på nokre av studioalbuma deira. Songen vert nytta i musikalen, ''[[Leader of the Pack]]'', frå 1985, basert på livet til låtskrivar [[Ellie Greenwich]]. Denne versjonen vart sungen av [[Darlene Love]] (som spelar seg sjølv i showet) og vert rekna som ein av dei mest populære versjonane av songen. Den engelske synthpopduoen [[Erasure]] spelte inn songen i 1988 for albumet ''[[The Innocents av Erasure|The Innocents]]''. [[Flamin' Groovies]] spelte òg inn songen tidleg i 1981. ===Seinare år=== I seinare år har mellom andre [[Jimmy Barnes]], [[Annie Lennox]], [[Neil Diamond]], [[Celine Dion|Céline Dion]], [[Fefe Dobson]], [[Mary Wilson]], [[Meat Loaf]], [[Cosima De Vito]], [[Nicola Roberts]], [[Jessie Buckley]], [[Bonnie Tyler]] og [[Dolly Parton]] spelt songen. ==Medverkande== *Vokal av [[Tina Turner]] *Skriven av [[Phil Spector]], [[Jeff Barry]], and [[Ellie Greenwich]] *Produsert av [[Phil Spector]] *Arrangert av [[Jack Nitzsche]] *Instrumentering av [[Leon Russell]] tangentinstrument, [[Jim Horn]] saksofon, [[Barney Kessel]] gitar, [[Glen Campbell]] gitar, [[Jim Gordon]] trommer, [[Earl Palmer]] trommer, [[Carol Kaye]] bass.<ref name="lineup">{{cite web | url=http://www.discogs.com/Ike-Tina-Turner-Featuring-Tina-River-Deep-Mountain-High/release/1137827 | title=Ike & Tina Turner Featuring Tina* – River Deep - Mountain High | publisher=www.discogs.com | accessdate=28. mai 2012 October 9, 2011}}</ref> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:|en:]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. mai 2012.'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.bbc.co.uk/radio2/soldonsong/songlibrary/riverdeep.shtml BBC.co.uk: Sold on Song - «River Deep - Mountain High"] *[http://www.bbc.co.uk/northernireland/music/story_behind/riverdeep.shtml Ralph MacLean] {{RS500|33 |song = River Deep – Mountain High |artist = [[Ike and Tina Turner]] | førre artist = [[The Righeous Brothers]] | førre song = [[You've Lost That Lovin' Feelin']] | neste artist = [[The Rolling Stones ]] | neste song= [[Sympathy for the Devil]] }} {{Ike & Tina Turner}} {{Deep Purple}} {{The Animals}} [[Kategori:Songar frå 1966]] [[Kategori:Singlar frå 1966]] [[Kategori:Singlar frå 1969]] [[Kategori:Singlar frå 1970]] [[Kategori:Singlar frå 1971]] [[Kategori:The Supremes-songar]] [[Kategori:Four Tops-songar]] [[Kategori:Ike & Tina Turner-songar]] [[Kategori:Tina Turner-songar]] [[Kategori:The Animals-songar]] [[Kategori:Deep Purple-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Ellie Greenwich]] [[Kategori:Songar skrivne av Jeff Barry]] [[Kategori:Songar skrivne av Phil Spector]] [[Kategori:Songar produserte av Phil Spector]] [[Kategori:Grammy Hall of Fame Award]] [[Kategori:Motown-songar]] [[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 033]] [[Kategori:Harry Nilsson-songar]] [[Kategori:The Easybeats-songar]] [[Kategori:The Shadows-songar]] [[Kategori:Erasure-songar]] [[Kategori:Annie Lennox-songar]] [[Kategori:Neil Diamond-songar]] [[Kategori:Celine Dion-songar]] [[Kategori:Meat Loaf-songar]] [[Kategori:Bonnie Tyler-songar]] [[Kategori:Dolly Parton-songar]] [[Kategori:New Jordal Swingers-songar]] 7an6o5mcplw54lbf32zdt8you8hwy2x Kärkevagge 0 218077 3396976 2418049 2022-08-04T08:00:07Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|dal | namn = Kärkevagge | andre namn = Geargevággi | bilete =Geargevaggi.jpg | land = Sverige | regiontype = [[Len i Sverige|Län]] | region = [[Norrbottens län|Norrbotten]] | kommune = [[Kiruna kommun|Kiruna]] }} '''Kärkevagge''' ([[nordsamisk]] ''Geargevággi'') er ein dal i [[Kiruna kommun]] i [[Sverige]]. [[Rissajaure]], den klåraste innsjøen i Sverige, ligg i dalen.<ref name=lansstyrelsen /> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kärkevagge|Kärkevagge]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. juni 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste|refs= <ref name=lansstyrelsen>{{cite web |url=http://www.lansstyrelsen.se/norrbotten/SiteCollectionDocuments/Sv/djur-och-natur/skyddad-natur/Natura%202000/Kiruna,%20bevarandeplaner/Laktatjakka_BP_2007.pdf |title=Bevarandeplan Natura 2000: Låktatjåkka SE0820621 |page=5 |year=2007 |publisher=[[Norrbotten County|Norrbotten County Administrative Board]] |archiveurl=http://www.webcitation.org/5zaWsHdmn |archivedate=20 June 2011 |accessdate=23. juni 2012}}</ref> }} [[Kategori:Dalar i Sverige]] [[Kategori:Kiruna]] 6b6awsx6oi3p2hhwr9t6d0n3wyhuqo9 Tyrkarkornblom 0 224783 3396957 2771774 2022-08-04T07:47:37Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Tyrkarkornblom''' (''Centaurea cyanoides'') er ei plante i [[knoppurtslekta]] i [[korgplantefamilien]]. Tyrkarkornblom er ein eittårig urt med opprett stengel, smale blad og intenst blå blomstrar. Arten er mindre enn vanleg [[kornblom]] (''[[Centaurea cyanus]]''). Arten er mykje nytta som hageplante og veks naturleg i Midt-Austen. ==Kultivarar== * Centaurea cyanoides 'Blue Carpet' * Centaurea cyanoides 'Blue Diadem' == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Centaurea cyanoides}} {{Wikispecies|Centaurea cyanoides}} * [http://www.botanicalgarden.ubc.ca/potd/2008/02/centaurea_cyanoides.php UBC] [[Kategori:Korgplantefamilien]] [[Kategori:Ugras]] [[Kategori:Hageplantar]] p65sof4orwvfinm7p8jragapiib4hz8 Skotsk musikk 0 259076 3396918 3396761 2022-08-03T17:04:27Z Ranveig 39 Flikk wikitext text/x-wiki [[Fil:A Piper at the Lairg 2008 Crofters Show - geograph.org.uk - 943968.jpg|mini|[[Sekkepipe]]spelar kledd i tradisjonelt [[kilt]]utstyr.]] '''Skotsk musikk''' er kjend for ein sterk [[folkemusikk]]tradisjon med song på [[skotsk gælisk]] og [[engelsk]] og musikkinstrument som [[fele]], [[trekkspel]] og [[sekkepipe]]. Nokre kjende skotske melodiar er «[[Auld Lang Syne]]», «[[Flower of Scotland]]», «[[Scotland the Brave]]», «[[Scots Wha Hae]]», «[[The Skye Boat Song]]» og «[[The Bonnie Banks o' Loch Lomond|Loch Lomond]]». Tonesette dikt av forfattarar som [[Robert Burns]] og [[Robert Louis Stevenson]] er utbreidde. Musikklivet i nyare tid omfattar fleire kjende [[folk-rock]]-, [[pop]]- og [[rock]]eutøvarar som [[Cocteau Twins]], [[Runrig]], [[The Proclaimers]], [[Eurythmics]], [[Belle & Sebastian]] og [[Mogwai]]. Nokre kjende kunstmusikk-komponistar med skotsk tilknyting er [[Alexander Campbell Mackenzie|Alexander Mackenzie]], [[Judith Weir]] og [[Peter Maxwell Davies]]. ==Historie== ===Førhistorisk og tidlegmusikk=== [[Fil:Monifeithpictishharper.jpg|mini|Harpespelar på Monifeith-steinen laga av [[piktarar]] rundt år 700-900.]] [[Strengeinstrument]] er kjende i Skottland frå [[jernalderen]]. Eit utskore trestykke frå øya [[Skye]] som er rundt 2300 år gammalt er truleg det eldste dømet på ei [[lyre]] utanfor den gresk-romerske verda, og det eldste overlevande strengeinstrumentet i Vest-Europa.<ref name="lyre"/> Som i andre [[keltarar|keltiske]] område var [[skald]]ar viktige formidlarar av dikting og andre tradisjonar,<ref>M. J. Green, ''The Celtic World'' (London: Routledge, 1996), ISBN 0-415-14627-5, s. 428. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> og finst dokumentert frå skotske hoff gjennom heile mellomalderen. Dei nytta ofte [[harpe]] til å akkompagnera seg sjølv.<ref>W. McLeod, ''Divided Gaels: Gaelic Cultural Identities in Scotland and Ireland, C.1200-c.1650'' (Oxford: Oxford University Press, 2004), ISBN 0-19-924722-6, s. 102. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> Skotsk [[kyrkjemusikk]] frå seinare i mellomalderen blei stadig sterkare påverka av utviklinga i Kontinental-Europa. Musikkteoretikaren Simon Tailler studerte til dømes i Paris på 1200-talet, før han vende tilbake til Skottland og reformerte kyrkjemusikken på fleire område.<ref name="Elliott1973">K. Elliott and F. Rimmer, ''A History of Scottish Music'' (London: British Broadcasting Corporation, 1973), ISBN 0-563-12192-0, pp. 8–12. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> Skotske musikksamlingar som ''Wolfenbüttel 677'' frå 1200-talet, som er knytt til [[St Andrews]], inneheld for det meste franske komposisjonar, men med nokre særmerkte lokale kjenneteikn.<ref name="Elliott1973"/> Den engelske fangenskapen til [[Jakob I av Skottland|Jakob I]] frå 1406 til 1423, der han blei velkjend som diktar og komponist, kan ha ført til ein vidare påverknad frå England og Kontinentet.<ref name="Elliott1973"/> Seint på 1400-talet gjekk ei rekkje skotske musikarar i lære i Nederlanda, til dømes John Broune, Thomas Inglis og John Fety. Sistnemnde blei styrar av songskulen i [[Aberdeen]] og deretter [[Edinburgh]], og innførte den nye femfingra spelemåten for [[orgel]].<ref name="Wormald1991">J. Wormald, ''Court, Kirk, and Community: Scotland, 1470–1625'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 1991), ISBN 0-7486-0276-3, s. 58 og 118. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> [[Jakob V av Skottland|Jakob V]] (1512–42) var både ein dyktig [[lutt]]spelar og ein viktig støttespelar for skotsk musikk. Han introduserte fransk [[chanson]] og [[consort]]musikk (strengeensemble) ved hoffet og støtta komponistar som [[David Peebles]] (ca. 1510–1579).<ref>J. Patrick, ''Renaissance and Reformation'' (London: Marshall Cavendish, 2007), ISBN 0-7614-7650-4, s. 1264. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> [[Fil:Scottish Metrical Psalter (24970711791).jpg|mini|venstre|''Scottish Metrical Psalter'' frå andre halvdel av 1500-talet.]] [[Den skotske reformasjonen]], som var direkte inspirert av [[kalvinisme]]n, var stort sett imot kyrkjemusikk med instrument, og fekk [[orgel]] fjerna. I staden la ein vekt på [[salme|salmar]] med bibeltekstar i metrisk form.<ref name="Wormald1991"/> Det viktigaste i skotsk reformasjonsmusikk er truleg ''A forme of Prayers'' som kom ut i Edinburgh i 1564.<ref name="Wilson1996">R. M. Wilson, ''Anglican Chant and Chanting in England, Scotland, and America, 1660 to 1820'' (Oxford: Oxford University Press, 1996), ISBN 0-19-816424-6, s. 146–7 og 196–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> Då den katolske dronninga [[Maria Stuart]] kom tilbake frå Frankrike i 1561 blei det skotske hoffet musikalsk fornya. Maria Stuart spelte [[lutt]], [[virginal]] og var ein god songar.<ref name="Frazer1969">A. Frazer, ''Mary Queen of Scots'' (London: Book Club Associates, 1969), s. 206–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> Ho støtta mange musikarar, og fornya det kongelege kapellkoret i [[Stirling Castle]]. På grunn av orgeløydelegginga måtte akkompagnementet skje med trompet, tromme, [[sekkepipe]] og [[marsjfløyte]].<ref name="Frazer1969"/> Den viktigaste skotske komponisten frå denne tida var [[Robert Carver]] (ca. 1485–ca. 1570), som mellom anna skreigv motetten «O Bone Jesu» med nitten stemmer.<ref name="Gosman2003">M. Gosman, A. A. MacDonald, A. J. Vanderjagt and A. Vanderjagt, ''Princes and Princely Culture, 1450–1650'' (Brill, 2003), ISBN 90-04-13690-8, p. 163. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> Også kong [[Jakob VI av Skottland]] var ein støttespelar for kunst og kultur, men etter at han også blei konge av England flytta det kongelege kulturelle tyngdepunktet til Westminster i London.<ref name="Carter2005">T. Carter and J. Butt, ''The Cambridge History of Seventeenth-Century Music'' (Cambridge: Cambridge University Press, 2005), ISBN 0-521-79273-8, s. 280, 300, 433 og 541; P. Le Huray, ''Music and the Reformation in England, 1549–1660'' (Cambridge: Cambridge University Press, 1978), ISBN 0-521-21958-2, s. 83–5. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.</ref> ===Sekulær musikk=== [[Fil:Bagpiper carving, c.1600.JPG|mini|upright|Sekkepipespelar. Utskjering i tre frå rundt 1600.]] Medan harpa tapte popularitet fekk [[sekkepipe]] ei stadig viktigare rolle i skotsk kultur. Ei nedteikning frå 1396 fortel av «krigspiper» (''warpipes'') blei brukt i slaget ved North Inch of Perth. Fleire sekkepiper, mellom anna ein eigen type frå [[dei skotske høglanda]] blir omtalt i eit dikt frå 1598 gjeve ut i ''[[The Complaynt of Scotland]]''.<ref>''The bagpipe: the history of a musical instrument''. Francis M. Collinson. Routledge, 1975 ISBN 0-7100-7913-3, ISBN 978-0-7100-7913-8. S. 132. Oppgjeve i [[:en:Great Highland Bagpipe]] på Engelsk Wikipedia.</ref> Ei primitiv skotsk [[fele]], ''fydill'', blei erstatta av den italienske fiolinen på 1600-talet, og har hatt ein viktig plass i dansemusikk over heile Skottland.<ref>Liz More, [http://www.allcelticmusic.com/artists/About%20Scottish%20Fiddle.html About Scottish Fiddle - Biography], allcelticmusic.com (November 2001)</ref> I tillegg til instrument har vokalmusikk alltid vore viktig i skotsk musikk. Ein særeigen type der stemmen erstattar instrument er [[puirt à beul]], 'munnmusikk'. Den eldste trykte samlinga av sekulær skotsk folkemusikk var ''Songs and Fancies: to Thre, Foure, or Five Partes, both Apt for Voices and Viols'' frå 1662, gjeve ut av John Forbes i [[Aberdeen]]. Verket inneheldt 77 songar, av dei var 25 av skotsk opphav. Dei fleste songane er av ukjend opphav, men nokre av dei er av engelske [[John Dowland]]. ===1700-talet=== [[Fil:Allan-highlandwedding1780.jpg|mini|''The Highland Wedding'' (1780) med musikk og dans, måla av [[David Allan]].]] [[Fil:Cam ye o'er frae France.webm|mini|Framføring av «Cam ye o'er frae France» frå 1700-talet på fele.]] Den italienske stilen i klassisk musikk kom truleg til Skottland gjennom Lorenzo Bocchi, ein cellist og komponist som reiste til landet i 1720-åra. Han innførte [[cello]]en til landet og komponerte arrangment for [[låglandsskotsk]]e songar. Bocchi kan ha vore med i skapinga av den første skotske operaen, ''[[The Gentle Shepherd]]'', som [[diktaren Allan Ramsay]] skreiv [[libretto]] til.<ref>R. Cowgill and P. Holman, "Introduction: centres and peripheries", in R. Cowgill and P. Holman, eds, ''Music in the British Provinces, 1690-1914'' (Aldershot: Ashgate, 2007), ISBN 0-7546-3160-5, p. 4.</ref> [[Thomas Alexander Erskine]] var ein kjend komponist i si samtid på midten av 1700-talet, men blei gløymd kort tid etter at han døydde.<ref>A. S. Garlington, ''Society, Culture and Opera in Florence, 1814-1830: Dilettantes in an "Earthly Paradise"'' (Aldershot: Ashgate, 2005), ISBN 0-7546-3451-5, pp. 19-20.</ref> Ein hadde byrja trykka skotske [[ballade|balladar]] på 1600-talet, men på 1700-talet kom fleire samlingar songar og melodiar. Døme på dette er ''Original Scotch Tunes'' (1700) av Playford, ''MS'' (1710) av Sinkler, ''Choice Collection of Comic and Serious Scots Poems both Ancient and Modern'' (1706-1711) av James Watson,<ref>Tittelblada i dei tre utgjevingane til Watson er datert 1706, 1709 og 1711.</ref> ''Orpheus Caledonius or a Collection of the best Scotch Songs set to Musick'' (1725) av William Thomson.<ref>Thomson gav ut ei utvida utgåve i to band i 1733 med tittelen ''Orpheus caledonius: or, A collection of Scots songs''.</ref> Komponisten [[James Oswald]] gav ut ''The Caledonian Pocket Companion'' i 1751, og folkemusikksamlaren [[David Herd]] gav ut ''The ancient and Modern Scots Songs, Heroic Ballads, &c.'' i 1769. Musikkforskaren [[James Johnson]] og diktaren [[Robert Burns]] brukte desse til den vektige samlinga ''[[The Scots Musical Museum]]'' (1787-1803) i seks band med over hundre songar i kvart. I denne samlinga bidrog også Burns med nyskrivne tekstar. ''Select Scottish Airs'' samla av [[George Thomson]] og gjeve ut mellom 1799 og 1818 inneheldt også stoff frå Burns og frå [[Walter Scott]]. Skotsk felespel hadde eit høgdepunkt på 1700-talet, med legendariske felsepelarar som [[William Marshall]] og [[Niel Gow]], og frå midten av hundreåret blei det gjeve ut notesamlingar med felemusikk, mellom anna av [[Nathaniel Gow]], ein son av Niel som også var spelte fele. Barokke komponistar som [[Charles McLean]], [[James Oswald]] og [[William McGibbon]] brukte skotsk felespel i sine komposisjonar. ===1800-talet=== [[Den gæliske gjenfødinga]] seint på 1800-talet førte til ei sterkare skotsk nasjonalkjensle og gjenoppliving av folkemusikkskikkar. I 1891 blei Scottish Orchestra (1891), no [[Royal Scottish National Orchestra]], grunnlagd.<ref>C. Harvie, ''No Gods and Precious Few Heroes: Twentieth-century Scotland'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 3rd edn., 1998), ISBN 0-7486-0999-7, p. 137.</ref> Harpespel, som hadde døydd ut i Skottland i føre hundreåret, blei gjenoppliva med ei rekonstruert harpe. Denne blei kalla ''[[clàrsach]]'' (gælisk for 'harpe') sjølv om ho bygde meir på den franske konsertharpa enn det eldre folkeinstrumentet. <ref>[http://www.clarsachsociety.co.uk/clarsach-in-modern-scotland «Clarsach in modern Scotland»], clarsachsociety.co.uk</ref> Nye instrument blei også innført i dette hundreåret, som [[trekkspel]], som raskt blei ein del av folkemusikken.<ref>[http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandssongs/about/instruments/accordion/index.asp «The accordion»], educationscotland.gov.uk</ref> Ein lang fløytetradisjon blei fornya med masseproduserte [[blekkfløyte]]r, som etterkvart fekk ein minst like sjølvsagt plass. Komponisten [[Alexander Campbell Mackenzie]] brukte skotsk musikk i ''Scottish Rhapsodies'' for orkester (1879–80, 1911), ''Pibroch'' for fiolin og orkester (1889) og ''Scottish Concerto'' for piano (1897).<ref>J. N. Moore, ''Edward Elgar: a Creative Life'' (Oxford: Oxford University Press, 1999), ISBN 0-19-816366-5, p. 91.</ref> [[John Blackwood McEwen|John McEwen]] brukte også skotske folkemelodiar i ''Border Ballads'' (1908) og ''Solway Symphony'' (1911).<ref>M. Gardiner, ''Modern Scottish Culture'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 2005), ISBN 0-7486-2027-3, p. 196.</ref> Andre skotske komponistar frå denne [[romantisk musikk|nasjonalromantiske perioden]] er mellom anna [[Hamish MacCunn]] og [[William Wallace (1860–1940)|William Wallace]].<ref>P. H. Scott, ''Scotland: a Concise Cultural History'' (Mainstream, 1993), ISBN 1-85158-581-8, p. 187.</ref> Skottland inspirerte også tyske [[Felix Mendelssohn]] til å skriva to kjende verk: Overtyren ''Die Hebriden'' ('Hebridane') eller ''Die Fingalshöhle'' ('Fingal's Cave', 'Fingal-hola') og sin Symfoni nr. 3 eller «Den skotske symfonien». ===1900-talet=== [[Fil:Bodegaband.jpg|mini|Den skotske [[musikkgruppa Bodega]] med kjende skotske folkemusikkinstrument: Harpe, gitar, trekkspel, fele og sekkepipe (''border pipes''). ]] På 1900-talet fekk skotsk folkemusikk merksemd frå fleire kantar. Felespelaren James Scott Skinner, eller «Strathspey King», blei den første internasjonalt kjende [[keltisk musikk|keltiske musikaren]] med nokre svært tidlege innspelingar. Musikksamlarar som [[Gavin Greig]], [[Hamish Henderson]] og [[Calum McLean]] gav ut folkemusikksamlingar og samarbeidde med den amerikanske musikkforskaren [[Alan Lomax]]. Frå 1950-talet blei folkemusikk framført på [[Edinburgh Folk Festival|People's Festival]] i Edinburgh av songarar som [[John Strachan]], [[Flora MacNeil]], [[Jimmy MacBeath]] og [[Jeannie Robertson]]. Inspirert av gjenopplivinga av folkemusikk i amerikansk populærkultur fekk ein ny generasjon skottar augo opp for sine musikalske tradisjonar. [[Ewan MacColl]] oppretta ein av dei første folkemusikklubbane i Storbritannia, og musikarar som [[Alex Campbell]], [[Jean Redpath]], [[Hamish Imlach]], [[Dick Gaughan]], [[The Gaugers]], [[The Corries]], [[The McCalmans]] og [[Ian Campbell Folk Group]] gjorde seg gjeldande. [[Andy Stewart]], [[Glen Daly]] og [[The Alexander Brothers]] hadde meir folkeleg tilnærming med bakgrunn i [[varieté]]underhaldning. To skotske rockemusikarar frå 1960-talet som hadde internasjonal innflytnad var [[Donovan]] (Donovan Phillips Leitch), ein songar-låtskrivar og gitarist innan folkrock og psychedelia, [[Jack Bruce]] (John Symon Asher Bruce), ein bassist og komponist innan blues-rock og jazz-rock som mellom anna var med i [[Cream]], [[Manfred Mann]] og [[ Ringo Starr & His All-Starr Band]]. Begge var inspirerte av skotsk musikk og litteratur.<ref name="Donovan-Bruce">''The Autobiography of Donovan: The Hurdy Gurdy Man''; Harry Shapiro: ''Jack Bruce: Composing Himself''. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.</ref> På 1970-talet byrja folk-rockgrupper som [[The Clutha]] eksperimentera med ulike instrument, og kom fram til ei typisk samansetjing av [[fele]] eller [[sekkepipe]] som melodiberande instrument med [[gitar]] eller [[bouzouki]] som akkompagnement. [[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock, [[Fil:Runrig concert.jpg|mini|[[Runrig]] frå Skye er ei populær skotsk folkrockgruppe som har hatt internasjonal suksess.]] [[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock, medan [[Incredible String Band]] bevegde seg i retning [[verdsmusikk]] med eit variert utval instrument. Ei rekkje nye grupper, som [[Silly Wizard]], [[The Tannahill Weavers]], [[Battlefield Band]], [[musikkgruppa Ossian|Ossian]] og [[musikkgruppa Alba|Alba]], hadde alle tydeleg sekkepipebruk, ein tendens som kulminerte i 1980-åra med ''A Controversy of Pipers'' av [[Robin Morton]]. På slutten av 1970-talet byrja også fleire større grupper framføra songar på [[skotsk gælisk]] , som ''Play Gaelic'' av [[Runrig]] i 1978. I tillegg til tradisjonelle folkesongar blei det også skrivne mange nye songar i same stilen, av musikarar som [[Matt McGinn]], [[Archie Fisher]], [[The Corries]], [[Rab Noakes]] og [[Gerry Rafferty]] og [[Billy Connolly]] i «Humblebums». Låtskrivarane [[Bennie Gallagher]] og [[Graham Lyle]] opptrådde som ein duo og skreiv ei rekkje songar som blei framførte av fleire popartistar. [[Dougie MacLean]] starta i tradisjonelle grupper som [[Puddocks Well]] og [[Tannahill Weavers]] før han blei solomusikar og låtskrivar av kjende songar. [[Fil:Eurythmics 06101986 02 270.jpg|mini|[[Annie Lennox]] under ein [[Eurythmics]]-konsert i 1980-åra]] «Rein» pop og rock tok ikkje av så tidleg i Skottland som i England. Frå 1970-åra byrja grupper som [[Average White Band]], [[musikkgruppa Nazareth|Nazareth]], [[Sensational Alex Harvey Band]] og [[Bay City Rollers]] å få internasjonal suksess. Fleire av medlemmene i [[AC/DC]] var fødde i Skottland, sjølv om dei hadde utvandra til Australia då gruppa blei danna. Den skostke songaren [[Fish]] var med på å grunnleggja den verdskjene prog-rockgruppa [[Marillion]]. På 1980-talet hadde fleire skotske musikkartistar suksess, og grupper som [[Cocteau Twins]], [[Orange Juice]], [[The Associates]], [[Simple Minds]], [[Maggie Reilly]], [[Annie Lennox]] ([[Eurythmics]]), [[Hue and Cry]], [[Goodbye Mr. Mackenzie]], [[Big Country]], [[The Proclaimers]] og [[Josef K]] var omtykte av lyttarar og kritikarar. Alternative og [[indie]]band frå denne tida er mellom anna [[Primal Scream]], [[The Soup Dragons]], [[The Jesus and Mary Chain]], [[The Blue Nile]], [[Teenage Fanclub]], [[18 Wheeler]], [[The Pastels]] og [[BMX Bandits]]. 1990-talet såg fleire suksessfulle Glasgow-band som [[The Almighty]], [[Arab Strap]], [[Belle & Sebastian]], [[Camera Obscura]], [[The Delgados]], [[musikkgruppa Bis|Bis]] og [[Mogwai]] . Lengre fram i tid kom grupper som [[musikkgruppa Franz Ferdinand|Franz Ferdinand]], [[Biffy Clyro]], [[muikkgruppa Travis|Travis]], [[Calvin Harris]], [[KT Tunstall]], [[Amy Macdonald]], [[Paolo Nutini]], [[The View]], [[Idlewild]], [[Shirley Manson]] frå [[musikkgruppa Garbage|Garbage]], [[Glasvegas]], [[The Fratellis]] og [[Twin Atlantic]]. På 2000-talet hadde ulike skotske artistar som [[Susan Boyle]], [[Chvrches]], [[Lewis Capaldi]], [[Nina Nesbitt]] og [[Emeli Sandé]] suksess. ==Jazz== Scotland har ein sterk [[jazz]]tradisjon, og har produsert fleire jazzmusikarar i verdsklasse sidan 1950-talet, som [[Jimmy Deuchar]], [[Bobby Wellins]] og [[Joe Temperley]]. Kanskje den beste kjende noverande skotske jazzmuriksaren er [[saksofonisten Tommy Smith|Tommy Smith]]. Jazzscener er mellom anna JazzBar i Edinburgh, [[Edinburgh Jazz and Blues Festival]], [[Glasgow International Jazz Festival]] og frivillige organisasjonar som ''Platform'' og ''Assembly Direct''. Edinburgh Jazz and Blues Festival henter nokre av dei beste jazzmusikarane i verda til Skottland kvart år. Det blir også halde internasjonale jazzfestivalar i andre byar, som [[Glasgow International Jazz Festival|Glasgow]] og [[Dundee]]. == Klassisk og kunstmusikk == [[Fil:Lost at Sea (premiere).jpg|mini|''Lost at Sea'' ved East Neuk-festivalen i 2018.]] Skottland har inspirert internasjonale komponistar som [[Malcolm Arnold]] og [[Benjamin Britten]]. Britten arrangerte fleire skotske folkesongar og brukte den gamle salmen «Dundee» i orkesterverket ''Scottish Ballad''. Den engelske komponisten [[Peter Maxwell Davies]] slo seg ned på [[Orknøyane]], der han var ein musikalsk påverknad gjennom ei årrekkje. Av heimfødde skotske komponistar kan nemnast modernistane [[Francis George Scott]] og [[J. Murdoch Henderson]], som skreiv mange kortare komposisjonar, og etterkrigskomponistane [[Robin Orr]], [[Thomas Wilson]], [[Thea Musgrave]], [[Edward McGuire]], [[James MacMillan]], [[James Dillon]], [[Gordon McPherson]] og [[John McLeod]]. [[Judith Weir]], fødd i England med skotske foreldre, har funne inspirasjon i skotske tradisjonar. Filmkomponistane [[Muir Mathieson]], [[Patrick Doyle]] og [[Craig Armstrong]] er også blitt internasjonalt kjende. Kjende skotske utøvarar av klassisk musikk er mellom anna perkusjonisten [[Evelyn Glennie]], pianisten [[Murray McLachlan]], fiolinisten [[Nicola Benedetti]], bratsjisten [[William Primrose]], klarinettisten [[Alison Turriff]], songarane [[Isobel Baillie]], [[Henry Herford]], [[Margaret Anne Marshall|Margaret Marshall]] og [[Kenneth McKellar]] og dirigentane [[Bryden Thomson]], [[James Loughran]], [[Donald Runnicles]], [[Garry Walker]] og [[Alexander Gibson]]. Skottland har tre internasjonalt kjende orkester: [[Royal Scottish National Orchestra]] (RSNO), [[BBC Scottish Symphony Orchestra]] (BBC SSO) frå Glasgow og [[Scottish Chamber Orchestra]] (SCO) frå Edinburgh. Det finst også fleire kammermusikkgrupper, som [[Hebrides Ensemble]], som speler mykje samtidsmusikk, [[Edinburgh Quartet]], [[Auricle Ensemble]], [[Concerto Caledonia]] og [[Scottish Ensemble]]. Dei sjølvstendige klassiske plateselskapa [[Linn Records]] og [[Delphian Records]] heldt til i Skottland. Klassisk musikk i Skottland blir mellom anna framført på den årlege tre veker lange [[Edinburgh International Festival]], [[East Neuk Festival]] og [[Sound Scotland|Sound]] i Nordaust-Skottland,<ref>[http://www.eastneukfestival.com/ East Neuk Festival]; [http://www.sound-scotland.co.uk/ Sound – North-East Scotland's Festival of New Music]</ref> og [[St Magnus Festival]] som blir halden på Orknøyane.<ref>[http://www.stmagnusfestival.com/ Nettstaden til St Magnus Festival]</ref> ==Døme== <gallery> Auld Lang Syne - U.S. Navy Band.ogg|«Auld Lang Syne» spelt av US Navy Band Loch_Lomond_-_Southern_Aire_-_United_States_Air_Force_Reserve_Band.mp3|«Loch Lomond» spelt av United States Air Force Reserve Band Scotland the Brave (1995) - Pipe Band - United States Air Force Reserve Band.mp3|«Scotland the Brave» spelt av United States Air Force Reserve Band </gallery> ==Kjelder== {{refstart|3|liste= <ref name="lyre">[http://news.stv.tv/scotland/highlands-islands/301843-europes-oldest-stringed-instrument-discovered-on-scots-isle/ 'Europe's oldest stringed instrument' discovered on Scots island], news.stv.tv (28. mars 2012); [http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-highlands-islands-17537147 Skye cave find western Europe's 'earliest string instrument'], bbc.co.uk (28. mars 2012)</ref> }} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Music of Scotland|Music of Scotland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. juni 2013.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: '' *Emmerson, George S. ''Rantin' Pipe and Tremblin' String – history of Scottish dance music''. Second edition 1988. Galt House, London, Ontario, Canada. ISBN 0-9690653-3-7 *Eydmann, Stuart "The concertina as an emblem of the folk music revival in the British Isles." 1995. ''British Journal of Ethnomusicology'' 4: 41–49. *Eydmann, Stuart "As Common as Blackberries: The First Hundred Years of the Accordion in Scotland." 1999. ''Folk Music Journal'' 7 No. 5 pp.&nbsp;565–608. *Eydmann, Stuart "From the "Wee Melodeon" to the "Big Box": The Accordion in Scotland since 1945." The Accordion in all its Guises, 2001. ''Musical Performance'' Volume 3 Parts 2 – 4 pp.&nbsp;107–125. *Eydmann, Stuart ''The Life and Times of the Concertina: the adoption and usage of a novel musical instrument with particular reference to Scotland''. PhD Thesis, The Open University 1995 published online at www.concertina.com/eydmann [http://www.concertina.com/eydmann] *Hardie, Alastair J. ''The Caledonian Companion – A Collection of Scottish Fiddle Music and Guide to its Performance''. 1992. The Hardie Press, Edinburgh. ISBN 0-946868-08-5 *Heywood, Pete and Colin Irwin. "From Strathspeys to Acid Croft". 2000. In Broughton, Simon and Ellingham, Mark with McConnachie, James and Duane, Orla (red.), ''World Music, Vol. 1: Africa, Europe and the Middle East'', pp 261–272. Rough Guides Ltd, Penguin Books. ISBN 1-85828-636-0 *Gilchrist, Jim. "Scotland". 2001. In Mathieson, Kenny (red.), ''Celtic music'', pp.&nbsp;54–87. Backbeat Books. ISBN 0-87930-623-8 {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.ahds.ac.uk/performingarts/collections/five-centuries.htm Five Centuries of Scottish Music]. Digital ressurskjelde ved [http://www.ahds.ac.uk/performingarts/index.htm AHDS Performing Arts]. *[http://www.bbc.co.uk/scotland/radioscotland/ BBC Radio Scotland] *[http://www.scottishmusiccentre.com/ Scottish Music Centre] *[http://www.calumcille.com/ Gaelic Modes]. Artiklar om gælisk harpe. [[Kategori:Skotsk musikk| ]] [[Kategori:Britisk musikk]] [[Kategori:Skotsk kultur|Musikk]] nijpjajfaj4g5yo8bozv31awpwjz8x4 George Ratcliffe Woodward 0 263413 3396908 3231958 2022-08-03T16:00:25Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''George Ratcliffe Woodward''' ({{levde-lua|fødd 27. desember 1848, død 3. mars 1934}}) var ein [[anglikansk]] [[prest]] som skreiv og omsette [[salme|salmar]]. Han skreiv dei fleste til tradisjonelle melodiar, hovudsakleg frå [[renessansen]]. Ein del av desse arrangerte han sjølv, men som oftast samarbeidde han med komponisten [[Charles Wood]]. ==Liv== Woodward var fødd i [[Birkenhead]] og blei utdanna i [[Elstree]] i Hertfordshire og deretter kostskulen [[Harrow School|Harrow]]. I 1867 vann han eit Sayer-stipend til {{ikkjeraud|Gonville and Caius College}} ved [[Universitetet i Cambridge]]. Etter å ha gått ut frå universitetet i 1872 blei han ordinert til [[diakon]] den 21. desember 1872. Han tente ved St Barnabas-kyrkja i [[Pimlico]] i London fram til 1882, då han flytta til [[Little Walsingham]] i [[Norfolk]]. I 1888 flytta han til [[Chelmondiston]] nær [[Ipswich]]. Woodward gifta seg med Alice Dorothy Lee Warner i 1889, i St Barnabas-kyrkja i Pimlico. Kona døydde berre fire år etter. I 1894 drog Woodward tilbake til London, der han fekk ei stilling ved St Barnabas-kyrkja. Her var han med på å grunnleggja St Barnabas Choral Society. I 1924 blei han gjeven eit kyrkjeleg æresdoktorat, [[Lambeth-grad|Lambeth]] Doctorate in Music. Woodward døydde i 1934 og blei gravlagd i Little Walsingham, same stad som kona si. ==Verk== Woodward hadde ei sterk interesse for gamle salmar og [[carol]]s. Han gav ut fleire salmesamlingar med ei blanding av gamle og sjølvskrivne songar, som ''Carols for Christmas-Tide'' i 1893, ''Carols for Easter and Ascension-tide'' og ''Hymns and Carols for Christmas-tide'' (1897). I 1901 og 1919 gav han ut ''The Cowley Carol Book'' i to delar. I 1904 gav han ut ''Songs of Syon: A Collection of Hymns and Sacred Poems Mostly Translated from Ancient Greek, Latin and German Sources'' og i 1910 ''Piae Cantiones: A Collection of Church & School Song, chiefly Ancient Swedish, originally published in A.D. 1582 by Theodoric Petri of Nyland'', ei engelsk utgåve av det finske mellomalderverket ''[[Piæ Cantiones]]''.<ref>{{bokref| författare=Piae cantiones ecclesiasticae...| titel=Piae Cantones.: A collection of church & school song chiefly ancient Swedish, originally published in A.D.1582 by Theodoric Petri of Nyland. Rev. and re-ed., with preface and explanatory notes, by G.R.Woodward for the Plainson & medival music society.| år=1910| utgivningsort=London| språk=engelska| libris=2589054}}</ref> I 1924 gav Woodward og Wood ut ''A Cambridge Carol Book: Being Fifty-two Songs for Christmas, Easter and Other Seasons'', der kjende songar som «[[Ding Dong Merrily on High]]» og «[[Past Three O'Clock]]» var med. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:George Ratcliffe Woodward|George Ratcliffe Woodward]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. september 2013.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *Barnes, John E. ''George Ratcliffe Woodward, 1848-1934, Priest, Poet and Musician''. Norwich: The Canterbury Press, undated (late 1990s?). * Venn, J.; Venn, J. A., red. (1922–1958). "Woodward, George Ratcliffe". Alumni Cantabrigienses (10 vols) (online ed.). Cambridge University Press. ---- <references/> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.hymnsandcarolsofchristmas.com/Hymns_and_Carols/Images/Woodward-Cambridge/table_of_contents.htm The Cambridge Carol-Book: Being Fifty-Two Songs for Easter, Christmas, and Other Seasons] (with scans of original) *{{ChoralWiki}} *{{IMSLP|id=Woodward, George Ratcliffe}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske prestar]] [[Kategori:Britiske diktarar]] bcj5qab0pax3i9x9299ht0z3ilkttjf Joy to the World 0 263540 3396995 3347308 2022-08-04T09:43:07Z 46.212.70.155 /* Bakgrunnsstoff */ Lenke direkte til sangen wikitext text/x-wiki [[Fil:Joy To The World.ogg|mini|«Joy to the World» framført av U.S. Army Chorus.]] [[Fil:Joy-to-the-World_KB.ogg|mini|«Joy to the World» framført acappella av Kim Butler.]] [[Fil:Joy to the World - Concert Band - United States Air Force Band.mp3|mini|Instrumental «Joy to the World» framført av United States Air Force Band.]] [[Fil:Joy to the World - Diplomats - United States Air Force Band.mp3|mini|«Joy to the World» i jazzstil framført av United States Air Force Band.]] «'''Joy to the World'''» er ein populær [[julesong]] i den engelskspråklege verda.<ref name=popular/> Teksten er skriven av den engelske salmeforfattaren [[Isaac Watts]], basert på [[Salmane|Salme 98]] i [[Bibelen]]. Songen vart først publisert i 1719 i samlinga til Watts: ''The Psalms of David: Imitated in the language of the New Testament, and applied to the Christian state and worship''. Watts skreiv teksten til «Joy to the World» som ein hymne som lovprisa [[Jesu gjenkomst]],<ref name=hymnary>[http://www.hymnary.org/text/joy_to_the_world_the_lord_is_come Joy to the world! the Lord is come!] ved Hymnary.org</ref> og ikkje ein song om [[Jesu fødsel]]. Berre den andre halvdelen av teksten til Watts vert framleis nytta i dag.<ref>[http://web.archive.org/web/20110718115809/http://www.worshipleader.com/index.cfm?tdc=dsp&page=features_detail&aid=57 Joy to the World!], ''Worship Leader'' magazine (archive.org, 2011-07-18)</ref> Musikken vart tilpassa og arrangert til teksten til Watts av [[Lowell Mason]] i 1839 frå ein eldre melodi som ein då trudde kom frå [[George Friderich Händel|Händel]], ikkje minst fordi temaet i refrenget (''And heaven and nature sing...'') finst i orkesteropninga og akkompagnementet til [[resitativ]]et ''[[Messias Part I#1|Comfort ye]]'' frå [[Messias av Händel]], og dei første fire tonane er lik byrjinga på koralane ''[[Messiah Part II#33|Lift up your heads]]'' and ''[[Messiah Part I#17|Glory to God]]'' frå det same oratoriet. Händel komponerte likevel ikkje heile melodien.<ref>[http://gfhandel.org/faqs.htm Handelian FAQs]</ref> Namnet «Antioch» vert generelt nytta om melodien. Seint på 1900-talet var «Joy to the World» den mest publiserte julesongen i [[Nord-Amerika]].<ref name=popular>Han vart publisert i 1387 salmebøker i Nord-Amerika før 1979 i følgje ''Dictionary of North American Hymnology''. [http://www.hymnary.org/node/6445 Top 20 Christmas hymns], sirtert ved Hymnary.org.</ref> ==Kjende innspelingar== Av kjende innspelingar av songen finst ein instrumentalversjon dirigert av [[Percy Faith]]. Han vart først spelt inn i 1954 på albumet hans ''Music of Christmas'' (Columbia CL 588), og igjen i stereo i 1959 som Columbia 8176. Den populære europeiske gruppa [[Boney M.]] spelte inn songen i 1984 og kom ut internasjonalt i 1986 på plata ''[[The 20 Greatest Christmas Songs]]''. [[John Rutter]] arrangerte julesongen i stilen til [[Händel]] og spelte inn dette arrangementet to gonger med [[Cambridge Singers]], for julealbuma deira ''Christmas Star'' (1983) og ''Christmas with the Cambridge Singers'' (1989). I 1965 spelte [[The Supremes]] inn songen for albumet sitt ''[[Merry Christmas av The Supremes|Merry Christmas]]''. [[Andy Williams]] spelte inn melodien som ein langsam ballade i 1974 på ''[[Christmas Present av Andy Williams|Christmas Present]]''. [[Mariah Carey]] spelte inn songen i 1994 for albumet ''[[Merry Christmas av Mariah Carey|Merry Christmas]]''. Carey-versjonen, gjort som ein [[dansepop]]-song, kombinerte refrenget (med noko anna tekst) med [[Hoyt Axton]]-songen «[[Joy to the World av Three Dog Night|Joy to the World]]» (gjort populær av [[Three Dog Night]]). [[Charlotte Church]] spelte inn ein versjon av denne songen i 2000 for julealbumet ''[[Dream a Dream]]''. The Jonas Brothers spelte inn ein versjon av denne songen kalla «Joyful Kings» i 2008 for Disney Channel-julealbumet ''[[All Wrapped Up]]''. [[Whitney Houston]] spelte inn songen for ''[[The Preacher's Wife: Original Soundtrack Album]]'' (1996), og denne var òg med på ''[[One Wish: The Holiday Album]]'' (2003). I 2002 spelte [[Patty Loveless]] & [[Jon Randall]] ein duett av songen for Patty-albumet ''[[Bluegrass & White Snow: A Mountain Christmas]]''. [[Clay Aiken]] spelte inn songen i 2004 for albumet ''[[Merry Christmas with Love]]''. ==Tekst== ;Vers 1 Joy to the world! the Lord is come;<br /> Let earth receive her King;<br /> Let every heart prepare him room,<br /> And heaven and nature sing,<br /> And heaven and nature sing,<br /> And heaven, and heaven, and nature sing. ;Vers 2 Joy to the world! the Saviour reigns;<br /> Let men their songs employ;<br /> While fields and floods, rocks, hills, and plains<br /> Repeat the sounding joy,<br /> Repeat the sounding joy,<br /> Repeat, repeat the sounding joy. ;Vers 3 ''(valfritt)'' No more let sins and sorrows grow,<br /> Nor thorns infest the ground;<br /> He comes to make His blessings flow<br /> Far as the curse is found,<br /> Far as the curse is found,<br /> Far as, far as, the curse is found. ;Vers 4 He rules the world with truth and grace,<br /> And makes the nations prove<br /> The glories of His righteousness,<br /> And wonders of His love,<br /> And wonders of His love,<br /> And wonders, wonders, of His love. ==Parodiar == ''Joy to the World, Our Teacher's Dead'' er ein parodi som engelskspråklege skuleborn syng. ==Kjelder== {{reflist}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://cantorion.org/music/3710/Joy-to-the-World-Voice-SATB Gratis notar] for ''Joy to the World'' for SATB frå ''Cantorion.org'' * [http://wikifonia.org/node/3548 Notar på Wikifonia] * [http://www.americanmusicpreservation.com/joytotheworldmason.htm ''Joy to the World'' - Early New England Christmas Carol] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Julesongar]] [[Kategori:Songar frå 1839]] [[Kategori:George Jones-songar]] [[Kategori:Tammy Wynette-songar]] [[Kategori:Nat King Cole-songar]] [[Kategori:George Strait-songar]] [[Kategori:Johnny Cash-songar]] [[Kategori:Jewel-songar]] [[Kategori:Willie Nelson-songar]] [[Kategori:Perry Como-songar]] [[Kategori:Toby Keith-songar]] [[Kategori:Ella Fitzgerald-songar]] [[Kategori:Bing Crosby-songar]] [[Kategori:Frank Sinatra-songar]] [[Kategori:Louis Armstrong-songar]] [[Kategori:Aretha Franklin-songar]] [[Kategori:Three Dog Night-songar]] [[Kategori:Natalie Cole-songar]] [[Kategori:Anne Murray-songar]] [[Kategori:Kenny Rogers-songar]] [[Kategori:Faith Hill-songar]] [[Kategori:Tony Bennett-songar]] [[Kategori:Neil Diamond-songar]] [[Kategori:Pat Boone-songar]] [[Kategori:Dean Martin-songar]] [[Kategori:The Supremes-songar]] [[Kategori:Glen Campbell-songar]] [[Kategori:The Platters-songar]] [[Kategori:Etta James-songar]] [[Kategori:The Chieftains-songar]] [[Kategori:Dolly Parton-songar]] [[Kategori:Brian Wilson-songar]] [[Kategori:James Last-songar]] [[Kategori:The Drifters-songar]] [[Kategori:Boney M.-songar]] [[Kategori:Dionne Warwick-songar]] [[Kategori:Percy Faith-songar]] [[Kategori:Johnny Mathis-songar]] [[Kategori:Lionel Richie-songar]] [[Kategori:Michael Bolton-songar]] [[Kategori:The Ventures-songar]] [[Kategori:Kenny G-songar]] [[Kategori:Conway Twitty-songar]] [[Kategori:Little Richard-songar]] [[Kategori:Whitney Houston-songar]] [[Kategori:Judy Garland-songar]] [[Kategori:Mahalia Jackson-songar]] [[Kategori:The Staple Singers-songar]] [[Kategori:Mariah Carey-songar]] [[Kategori:Ricky Skaggs-songar]] [[Kategori:Hoyt Axton-songar]] [[Kategori:Julie Andrews-songar]] [[Kategori:Randy Travis-songar]] [[Kategori:Lou Rawls-songar]] [[Kategori:Perry Como-songar]] [[Kategori:Ray Conniff-songar]] [[Kategori:REO Speedwagon-songar]] [[Kategori:Bobby Womack-songar]] [[Kategori:Mantovani-songar]] [[Kategori:Gloria Gaynor-songar]] [[Kategori:Eddy Arnold-songar]] [[Kategori:Judy Collins-songar]] [[Kategori:Engelbert Humperdinck-songar]] [[Kategori:David Hasselhoff-songar]] [[Kategori:Mormon Tabernacle Choir-songar]] [[Kategori:The Louvin Brothers-songar]] [[Kategori:Harry Nilsson-songar]] kvv5eawv01l7jf5btn2bpq3oiwz9t4i Sporeplante 0 272465 3396954 2822290 2022-08-04T07:45:09Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Sporeplantar''' eller '''kryptogamar''' er eit samleomgrep for [[landplanter]] som formeirer seg ved hjelp av [[spore til formeiring|sporar]], og blir brukt til å skilja [[landplantar]] frå [[frøplantar]] som nyttar [[frø]]. Til forskjell frå frøplantane utgjer ikkje sporeplantane ei [[naturleg gruppe]], ettersom bregnene er nærare i slekt med frøplantar enn med mosane. Omgrepet er derfor lite nytta i [[botanikk]] i dag. Nyleg har nokre forfattarar brukt omgrepet berre for å visa til bregnar. Sporeplantar oppstod i [[devontida]] for rundt 400 millionar år sidan, og viktige grupper av sporeplantar voks i grunne innsjøar og elvestrandmiljø. Fossilar av slike devonske sporeplantar finst melloma anna i devonfelta i nordre [[Andrée Land]], heilt nord på [[Spitsbergen]]. Den taksonomiske inndelinga ''Cryptogamia'' høyrde til i [[Carl von Linné|Linné]] si inndeling av planteriket i 24 klassar.<ref>{{cite book |author=P. S. Dixon |year=1973 |title=Biology of the Rhodophyta |publisher=[[Oliver and Boyd]], Edinburgh |isbn=0-05-002485-X}}</ref> Ho omfatta då alle plantar med skjulte formeiringsorgan, og var inndelt i fire ordenar: [[Algae]] ([[algar]]), [[Musci]] ([[mose|mosar]]), [[Filices]] ([[bregnar]]) og [[Fungi]] ([[sopp]]). Seinare er Fungi og ein del av Algae blitt skide ut frå planteriket. Dei naturlege gruppene som høyrer inn under sporeplantane er: *[[Bladmosar]] *[[Levermosar]] *[[Nålkapselmosar]] *[[Kråkefotplantar]] *[[Sneller]] *[[Bregneplantar]]: **[[Ormetunger]] **[[Psilotales]] **[[Marattiopsida]] **[[Bregnar|Eigentlege bregnar]] ==Sjå òg== *[[karsporeplantar]] ==Kjelder== {{refstart}} *[http://snl.no/sporeplanter Sporeplanter] (21. oktober 2011), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 29. januar 2014. ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sporeplanter|Sporeplanter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. januar 2014.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landplantar]] fk8kuow2tv07nz4uym1799rw9sqnpv6 3396955 3396954 2022-08-04T07:45:55Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |rike=Plantar }} '''Sporeplantar''' eller '''kryptogamar''' er eit samleomgrep for [[landplanter]] som formeirer seg ved hjelp av [[spore til formeiring|sporar]], og blir brukt til å skilja [[landplantar]] frå [[frøplantar]] som nyttar [[frø]]. Til forskjell frå frøplantane utgjer ikkje sporeplantane ei [[naturleg gruppe]], ettersom bregnene er nærare i slekt med frøplantar enn med mosane. Omgrepet er derfor lite nytta i [[botanikk]] i dag. Nyleg har nokre forfattarar brukt omgrepet berre for å visa til bregnar. Sporeplantar oppstod i [[devontida]] for rundt 400 millionar år sidan, og viktige grupper av sporeplantar voks i grunne innsjøar og elvestrandmiljø. Fossilar av slike devonske sporeplantar finst melloma anna i devonfelta i nordre [[Andrée Land]], heilt nord på [[Spitsbergen]]. Den taksonomiske inndelinga ''Cryptogamia'' høyrde til i [[Carl von Linné|Linné]] si inndeling av planteriket i 24 klassar.<ref>{{cite book |author=P. S. Dixon |year=1973 |title=Biology of the Rhodophyta |publisher=[[Oliver and Boyd]], Edinburgh |isbn=0-05-002485-X}}</ref> Ho omfatta då alle plantar med skjulte formeiringsorgan, og var inndelt i fire ordenar: [[Algae]] ([[algar]]), [[Musci]] ([[mose|mosar]]), [[Filices]] ([[bregnar]]) og [[Fungi]] ([[sopp]]). Seinare er Fungi og ein del av Algae blitt skide ut frå planteriket. Dei naturlege gruppene som høyrer inn under sporeplantane er: *[[Bladmosar]] *[[Levermosar]] *[[Nålkapselmosar]] *[[Kråkefotplantar]] *[[Sneller]] *[[Bregneplantar]]: **[[Ormetunger]] **[[Psilotales]] **[[Marattiopsida]] **[[Bregnar|Eigentlege bregnar]] ==Sjå òg== *[[karsporeplantar]] ==Kjelder== {{refstart}} *[http://snl.no/sporeplanter Sporeplanter] (21. oktober 2011), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 29. januar 2014. ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sporeplanter|Sporeplanter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. januar 2014.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landplantar]] b4bfv2oqyzvvdb3s6ctnd1filhbuzeo 3396956 3396955 2022-08-04T07:47:16Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Polypodium virgnianum 2-eheep (5098039438).jpg|mini|Bregnar (''Polypodium virgnianum'') og mosar dannar den [[polyfyletisk gruppe|polyfyletiske gruppa]] sporeplantar.]] '''Sporeplantar''' eller '''kryptogamar''' er eit samleomgrep for [[landplanter]] som formeirer seg ved hjelp av [[spore til formeiring|sporar]], og blir brukt til å skilja [[landplantar]] frå [[frøplantar]] som nyttar [[frø]]. Til forskjell frå frøplantane utgjer ikkje sporeplantane ei [[naturleg gruppe]], ettersom bregnene er nærare i slekt med frøplantar enn med mosane. Omgrepet er derfor lite nytta i [[botanikk]] i dag. Nyleg har nokre forfattarar brukt omgrepet berre for å visa til bregnar. Sporeplantar oppstod i [[devontida]] for rundt 400 millionar år sidan, og viktige grupper av sporeplantar voks i grunne innsjøar og elvestrandmiljø. Fossilar av slike devonske sporeplantar finst melloma anna i devonfelta i nordre [[Andrée Land]], heilt nord på [[Spitsbergen]]. Den taksonomiske inndelinga ''Cryptogamia'' høyrde til i [[Carl von Linné|Linné]] si inndeling av planteriket i 24 klassar.<ref>{{cite book |author=P. S. Dixon |year=1973 |title=Biology of the Rhodophyta |publisher=[[Oliver and Boyd]], Edinburgh |isbn=0-05-002485-X}}</ref> Ho omfatta då alle plantar med skjulte formeiringsorgan, og var inndelt i fire ordenar: [[Algae]] ([[algar]]), [[Musci]] ([[mose|mosar]]), [[Filices]] ([[bregnar]]) og [[Fungi]] ([[sopp]]). Seinare er Fungi og ein del av Algae blitt skide ut frå planteriket. Dei naturlege gruppene som høyrer inn under sporeplantane er: *[[Bladmosar]] *[[Levermosar]] *[[Nålkapselmosar]] *[[Kråkefotplantar]] *[[Sneller]] *[[Bregneplantar]]: **[[Ormetunger]] **[[Psilotales]] **[[Marattiopsida]] **[[Bregnar|Eigentlege bregnar]] ==Sjå òg== *[[karsporeplantar]] ==Kjelder== {{refstart}} *[http://snl.no/sporeplanter Sporeplanter] (21. oktober 2011), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 29. januar 2014. ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sporeplanter|Sporeplanter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. januar 2014.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landplantar]] 7hjil83k7jlcgszgh9rowa945wf83wc Williwaw 0 272845 3396968 2618270 2022-08-04T07:55:03Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki Ein '''williwaw''' er ein brå [[vind]]støyt som kjem ned frå ein fjellendt kyst til sjøen. Opphavet til ordet er ukjend, men vart nytta av britiske sjømenn på 1800-talet. Det vart nytta i [[Magellansundet]], [[Aleutane]] og kystfjordane i [[Alaska]]. Vindfenomenet er det same som ''[[piteraq]]'' på Grønland. Williwaw-vinden kjem av kald, tung luft frå snø- og [[isfelt]] i kystfjell på høge breiddegrader, som får ekstra fart av [[tyngdekraft]]a. Ein williwaw er derfor ein slags [[katabatisk vind]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Williwaw|Williwaw]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. januar 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' # {{note|wol-willi}} [http://www.weatheronline.co.uk/feature/wb241002.htm ''Winds of the World: The Williwaw''], from Weather Online # {{note|wol-willi}} [http://www.amazon.com/Thousand-Mile-War-Aleutians-Classic-Reprint/dp/0912006838/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1341603836&sr=8-1&keywords=The+Thousand+Mile+War ''Mentions Williwaw as an Aleut Word'' ], from The Thousand Mile War {{refslutt}} [[Kategori:Vindar]] nohb6e4f4291tqh5exei1umt1o685rk Sølvasal 0 273151 3396961 2863091 2022-08-04T07:49:08Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki :''For andre artar som også er blitt kalla sølvasal, sjå [[bergasal]] og [[norsk asal]]'' {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Sølvasal''' eller '''kvitasal''' (''Sorbus aria'') er eit tre i [[asalslekta]] i [[rosefamilien]]. Det kan bli 5 til 15 meter høgt. Blada er eggforma med sølvkvit underside. Sølvasal stammar frå Mellom- og Sør-Europa. Han er blitt som [[prydtre]] sidan 1700-talet, og finst forvilla i Noreg, i det minste nord til Trøndelag. Det er også mogleg at arten er komen til landet naturleg. Arten er rekna som [[nær truga]] i Noreg. Treet utgjer saman med to nærskilde artar, [[bergasal]] og [[norsk asal]], sølvasal-gruppa. Det finst fleire [[kultivar]]ar av sølvasal, i tillegg til fleire [[hybrid]]ar danna med andre tre i asalslekta. <gallery> გოგოსა Sorbus aria.JPG|Bær og blad. DjurdjuraKabylie.jpg|Lite tre i fjellet i Algerie. Blühende Mehlbeere.jpg|Blomstrande tre i Allgäu i Bayern. Kysice KL CZ Muk Na kocourku Sorbus aria 117.jpg|Verna tre ved ein åker i Kyšice i Tsjekkia. </gallery> ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/soelvasal Sølvasal], skogoglandskap.no ==Kjelder== {{refstart}} *[http://snl.no/s%C3%B8lvasal Sølvasal] (15. februar 2009), ''Store norske leksikon''. Henta 3. februar 2014. *[http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/soelvasal Sølvasal], skogoglandskap.no *[http://www.skogoglandskap.no/temaer/soelvasal_gruppa Sølvasal-gruppa], skogoglandskap.no *[http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Sorbus+aria/103482 Sølvasal], artsportalen.artsdatabanken.no {{refslutt}} {{spire|biologi}} [[Kategori:Asalslekta]] [[Kategori:Rosefamilien]] [[Kategori:Lauvtre]] 5nsd4z5b94rfigevu3hi3czwd9z8yl8 Einfrøblada plantar 0 274270 3396943 2811412 2022-08-04T07:39:18Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Einfrøblada plantar''' eller '''einfrøbladingar''' er ei [[biologisk rekkje]] [[dekkfrøplantar]] som har som kjenneteikn at når frøet gror utviklar planten berre eitt [[frøblad]]. [[Planterot|Kimrota]] døyr tidleg, og det veks fram eit knippe av birøter i staden. [[Fleirårig]]e artar i rekkja har [[jordstengel]] ([[rhizom]]), [[knoll]] eller [[lauk]]. [[Karstreng]]ane ligg spreidde i grunnvevet, ikkje i ein ring som hjå tofrøblada plantar, og plantane har ikkje sekundær tjukkelsetilvekst, ettersom det ikkje blir danna [[kambium]] (sekundært vekstvev) verken i rot eller stengel. Klassen er delt inn i rundt 50 familiar med ca. 55 000 [[art]]ar, og utgjer rundt 25&nbsp;% av dei dekkfrøa plantane. Blant dei enfrøblada finst til dømes fleire [[vassplante|vassplantar]], [[palmar]], [[lilje]]r, [[orkide]]ar, [[gras]], [[starr]], [[siv]] og andre grasliknande plantar. [[Orkidefamilien]] og [[grasfamilien]] er blant dei mest artsrike plantefamiliane i denne rekkje. Bortsett frå palmane finn ein få [[tre]] her. ==Kjelder== {{snl|enfrøbladete_planter|enfrøbladete planter|av=Inger Nordal|dato= 13. november 2013|henta=15. februar 2014}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Einfrøbladingar| ]] [[Kategori:Dekkfrøplantar]] 0omcdb760tmtlp72wqkzf2dhuuj889m Beteslekta 0 276872 3396965 2868531 2022-08-04T07:51:12Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Bete''' er ei [[plante]]slekt i [[amarantfamilien]]. Fleire mat- og fôrvekster høyrer til slekta som [[raudbete]], [[fôrbete]] og [[sukkerbete]]. Plantane i slekta er eitt- og toårige [[urt]]er med opprett vekst som typisk blir rundt ein meter høge. Dei har tynn pelerot og store, hjarteforma blad som er tjukke og hårlaus. Betane har små, lite iaugefallande [[blom]]ar som sit i store blomsterstandar. Blomane er samla i endestilte, aksaktige nøklar. [[Frukt]]a er ein flat kapsel med eit oppspringande lok. Det kjem 12 artar frå Europa og [[middelhavsland|middelhavsområdet]]. Den viktigaste av desse kulturelt er ''[[Beta vulgaris]]'' som omfattar [[strandbete]] (''B. vulgaris ssp. maritima''), stamforma til dyrka betar. [[Fil:Uncommon beetroot colours.jpg|mini|venstre|Raudbetar med ulike fargar.]] Betar som [[raudbete]] kan dyrkast over heile Noreg. Både blad og rot kan brukast som mat. Fleire betetypar kan ha sterk raudfarge som kjem av [[betalain]]stoff. Alle raudbetetypar er likevel ikkje nødvendigvis raude, men kan også ha kvite eller gulfarga røter. [[Fil:Chard (Beta vulgaris var cicla).jpg|mini|venstre|Bladbete (''Beta vulgaris var. cicla'')]] ==Artar== * ''[[Beta adanensis]]'' * ''[[Beta atriplicifolia]]'' * ''[[Beta lomatogona]]'' * ''[[Beta nana]]'' * ''[[Beta patellaris]]'' * ''[[Beta patula]]'' * ''[[Beta procumbens]]'' * ''[[Beta trigyna]]'' * ''[[Beta trojana]]'' * ''[[Beta vulgaris]]'' med variantar som: ** [[raudbete]] ** [[sukkerbete]] (sukkerroe) ** [[mangold]] (bladbete, spinatbete) ** [[fôrbete]] (bete) ==Kjelder== {{refstart}} *[http://snl.no/bete%2Fplanteslekt «Bete: planteslekt»] (27. desember 2013), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 23. mars 2014. *[http://snl.no/r%C3%B8dbete «Rødbete»] (31. desember 2013), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 22. mars 2014. ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Beter|Beter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. mars 2014.'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Beta vulgaris|Beta vulgaris]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. mars 2014.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{Wikispecies|Beta (Chenopodioideae)|''Beta'' (Chenopodioideae)}} {{spire|biologi}} [[Kategori:Amarantfamilien]] [[Kategori:Beteslekta| ]] q1fc7bib4642bup4vs3cf5ixwonlnbl Aksishjort 0 277581 3396953 3051918 2022-08-04T07:44:34Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Aksishjort, axishjort''' eller '''chital''' (''Axis axis'') er eit [[partåa hovdyr|partåa]] [[klauvdyr]] i [[hjortefamilien]] frå [[Sør-Asia]]. [[Art]]en er ein liten hjortetype med ei mankehøgd på rundt 90 cm. Pelsen er lysande branngul spetta med kvite prikkar. Aksishjort har eit greina [[gevir]] som kan bli opptil 1 meter langt. Hjorten er svært sosial og lever i flokkar som kan omfatta over 100 dyr. Han lever i store delar av [[Sør-Asia]], både i låglandet og i høgareliggjande område. Arten akklimatiserer seg raskt til å leva på nye stader, og har derfor vore mykje sett ut i [[dyrepark]]ar og [[reservat]] over store delar av verda. ==Kjelder== {{refstart}} *[http://snl.no/aksishjort «Aksishjort»] (5. februar 2014), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 6. april 2014. {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commons|Axis axis}} {{Wikispecies|Axis axis}} {{spire|dyr}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:hjortefamilien]] [[Kategori:hjortedyr]] [[Kategori:Dyr på Sri Lanka]] [[Kategori:Dyr i Bangladesh]] [[Kategori:Dyr i Nepal]] [[Kategori:Dyr i India]] [[Kategori:Pattedyr i Asia]] 76qeus5gy2otb6oi793ttzlpxlathvj Flora Shaw 0 280816 3396905 3231892 2022-08-03T15:58:57Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Flora Louise Shaw''' eller '''Lady Lugard''' ({{levde-lua|19. desember 1852, daud 25. januar 1929}}) var ein britisk journalist og forfattar som er best kjend av ettertida for å ha funne på namnet «[[Nigeria]]». Flora Louisa Shaw var fødd i [[Woolwich]] som den fjerde av fjorten. Foreldra hennar var kaptein (seinare majorgeneral) George Shaw og Marie Adrienne Josephine fødd Desfontaines, ei fransk kvinne fødd på Mauritius. Farfar hennar var sir Frederick Shaw (1799–1876), tredje baronett av Bushy Park i Dublin, ein irsk konservativ leiar og britisk parlamentsmedlem frå 1830 til 1848. Shaw skreiv først fiksjon. I perioden 1878-86 skreiv ho fire barnebøker og ei bok for vaksne. Den første barneboka hennar, ''Castle Blair'' bygde på hennar eigen [[anglo-irsk]]e barndom og var særs populær i Storbritannia og USA til godt inn i 1900-talet. Shaw tok til som journalist i 1886, då ho intervjua den sudanesiske leiaren [[Zebehr Pasha]] ([[Al-Zubayr Rahma Mansur]]) under fangenskap i GIbraltar. ''[[Manchester Guardian]]'' sende henne som einaste kvinnelege journalist for å dekkja antislaverkonferansen i Brussel. Seinare blei ho koloniredaktør for ''[[The Times]]'', og send som [[korrespondent]] til sørlege Afrika i 1892 og 1901. Ho drog også til Australia og New Zealand i 1892, og undersøkte mellom anna [[kanaka-arbeid]] (stillehavsfolk, ofte under ufrie vilkår) på sukkerplantasjane i Queensland. Vidare vitja ho Canada i 1893 og 1898, sistnemnde med ei reise til gullgraveområdet i [[Klondike]]. Flora Shaw hadde stor tru på [[det britiske imperiet]]. Breva ho sende tilbake frå koloniane var prega av trua på økonomisk vekst hjelpt av britiske nybyggjarar og britisk politisk styring. Ho stod nær fleire viktige representantar for det britiske imperiet i Afrika: [[Cecil Rhodes]], [[George Goldie]] og [[Frederick Lugard]]. Ho gifta seg med Lugard i 1902. Lugard var guvernør for Hong Kong i 1907–1912, og Flora hjelpte til med å skipa [[Universitetet i Hong Kong]] i denne perioden. Under første verdskrigen var Lugard guvernør-general for Nigeria, og kona var med på å skipa «the War Refugees Committee» og «the Lady Lugard Hospitality Committee», som særleg arbeidde for belgiske [[flyktning]]ar. I 1918 blei ho utnemnd til «Dame Commander of the [[Order of the British Empire]]». Shaw føreslo «Nigeria» som namn på det britiske protektoratet ved [[Niger-elva]], då kalla [[Royal Niger Company Territories]], i ein artikkel i ''The Times'' 8. januar 1897. Ho gjekk med dette bort frå nemninga «Central Sudan» som ein del utforskarar og geografar hadde brukt om området, ettersom ho meinte «[[Sudan-regionen|Sudan]]» var tettare knytt til eit område lengre aust, nær [[Nilen]] - staden det moderne [[Sudan]] ligg. I 1905 skreiv Shaw historien om den vestlege [[Sudan-regionen]] og om den moderne busetjinga av Nord-Nigeria. Ho skreiv også fleire artiklar i [[Encyclopædia Britannica]] (1911). Ho døydde 76 år gammal i Surrey. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Flora Shaw|Flora Shaw]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. juni 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * Dorothy O. Helly and Helen Callaway. ''Shaw, Dame Flora Louisa, Lady Lugard (1852–1929)'', Oxford Dictionary of National Biography, [[Oxford University Press]] (2004) * Enid Moberly Bell. ''Flora Shaw – Lady Lugard DBE'', London (1947) * Prof. Omo Omoruyi. ''The origin of Nigeria: God of justice not associated with an unjust political order''. (2002) * Meyer, Karl and Shareen Brysac. ''Kingmakers: the Invention of the Modern Middle East'', New York/London, W.W. Norton. (2008); ISBN 978-0-393-06199-4 * Bridget Carrington. «'Good, and lovely, and true': A consideration of the contribution and legacy of Flora Shaw's fiction for children» (''A Victorian Quartet: Four Forgotten Women Writers''). Lichfield: Pied Piper (2008); ISBN 978-0-9552106-5-5. she was great in mind and objective. *Chisholm, Hugh, ed. (1922). [https://en.wikisource.org/wiki/1922_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Lugard,_Sir_Frederick_John_Dealtry «Lugard, Sir Frederick John Dealtry»]. ''Encyclopædia Britannica'' (12th ed.). London & New York. {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{wikisource|Author:Flora, Lady Lugard}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Det britiske imperiet]] [[Kategori:Britiske journalistar]] [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Nigeriansk historie]] [[Kategori:Kvinnelege forfattarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Kvinnelege forfattarar frå 1900-talet]] qterer2y5utrox1aw3kndjbj1dc396j Taklaukslekta 0 282365 3396937 2863168 2022-08-04T07:35:11Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Taklaukslekta''' (''Sempervivum'') er ei [[plante]]slekt i [[bergknappfamilien]] som omfattar rundt 40 [[fleirårig]]e, [[eviggrøn]]e [[art]]ar. Plantane i denne slekta har [[sukkulent|tjukke, kjøtfulle blad]] i rosettar og blomar i stengeltoppen som er kvite, gule eller raude. Dei tjukke blada lagrar vatn slik at dei klarer seg i solrike, steinete område, som fjell for viltveksande plantar og [[tak]], [[steinhage|steinhagar]] eller [[potte]]r for dyrka plantar. [[Fil:Sempervivum tectorum in situ 2.jpg|mini|venstre|[[Taklauk]] på eit tak.]] Taklauk veks vilt i Nord-Afrika, Sør-Europa og Vest-Asia. Plantane veks særleg i fjellområde frå [[Pyreneane]] til [[Kaukasus]]. I tillegg til å tola tørke er taklauk også meir frostherdig enn mange andre sukkulentar, og nokre veks i hagar eller forvilla i Noreg. Den best kjende arten i slekta er [[taklauk]] (''Sempervivum tectorum''). Også [[kingeltaklauk]] (''S. arachnoideum''), som er tett spindelvevhåra, er mykje brukt i hagar. Plantane er kjende for å danna ei rekkje [[avleggjar]]ar i gode veksetilhøve, og eit engelsk namn på dei er ''hen and chicks'', 'høne med kyllingar'. Det latinske namnet ''Sempervivum'' tyder 'alltid levande' og viser til at planten er eviggrøn og at han klarer seg i vanskelege veksetilhøve. Namnet «taklauk» viser til at plantane ofte veks på tak, og ei utbreidd oppfatting har vore at dei vernar mot [[lynnedslag]]. Planten er blitt knytt til tordengudar som den norrøne [[guden Tor|Tor]] og den romerske [[guden Jupiter|Jupiter]], og andre namn er ''Jupiter's beard'' og tysk ''Donnersbart'' ('toreskjegg'). ==Artar== ''[[Sempervivum altum]]''<br /> ''[[Sempervivum arachnoideum]]''<br /> ''[[Sempervivum armenum]]''<br /> ''[[Sempervivum atlanticum]]''<br /> ''[[Sempervivum ballsii]]''<br /> ''[[Sempervivum borissovae]]''<br /> ''[[Sempervivum calcareum]]''<br /> ''[[Sempervivum cantabricum]]''<br /> ''[[Sempervivum caucasicum]]''<br /> ''[[Sempervivum ciliosum]]''<br /> ''[[Sempervivum davisii]]''<br /> ''[[Sempervivum dolomiticum]]''<br /> ''[[Sempervivum erythraeum]]''<br /> ''[[Sempervivum glabrifolium]]''<br /> ''[[Sempervivum ingwersenii]]''<br /> ''[[Sempervivum juvanii]]''<br /> ''[[Sempervivum kindingeri]]''<br /> ''[[Sempervivum kosaninii]]''<br /> ''[[Sempervivum leucanthum]]''<br /> ''[[Sempervivum macedonicum]]''<br /> ''[[Sempervivum marmoreum]]''<br /> ''[[Sempervivum minus]]''<br /> ''[[Sempervivum montanum]]''<br /> ''[[Sempervivum nevadense]]''<br /> ''[[Sempervivum octopodes]]''<br /> ''[[Sempervivum ossetiense]]''<br /> ''[[Sempervivum pittonii]]''<br /> ''[[Sempervivum pumilum]]''<br /> ''[[Sempervivum soculense]]''<br /> ''[[Sempervivum sosnowskyi]]''<br /> ''[[Sempervivum tectorum]]''<br /> ''[[Sempervivum thompsonianum]]''<br /> ''[[Sempervivum transcaucasicum]]''<br /> ''[[Sempervivum wulfenii]]''<br /> ''[[Sempervivum zeleborii]]'' ==Galleri== <gallery widths="200px" heights="200px" perrow="5"> CommonHouseleek.jpg|[[Taklauk]] ''[[Sempervivum tectorum]]'' Sempervivum arachnoideum.jpg|[[Kingeltaklauk]] ''Sempervivum arachnoideum'' Sempervivum Pittoni (5849673066).jpg|''Sempervivum pittoni'' My Semp Table (5849671628).jpg|Taklauksamling </gallery> ==Kjelder== {{reflist}} *[http://snl.no/Sempervivum «Sempervivum»] (14. februar 2009), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 26. juli 2014. <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sempervivum|Sempervivum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. juli 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ***{{cite book|title=RHS A-Z encyclopedia of garden plants|year=2008|publisher=Dorling Kindersley|location=United Kingdom|isbn=1405332964|pages=1136}} ***{{cite book|last=Harrison|first=Lorraine|title=RHS Latin for gardeners|year=2012|publisher=Mitchell Beazley|location=United Kingdom|isbn=9781845337315|pages=224}}'' </div> ==Bakgrunnsstoff== [[Kategori:Bergknappfamilien]] [[Kategori:Sukkulentar]] [[Kategori:Hageplantar]] [[Kategori:Taklaukslekta| ]] r0094azhazr1jm6ewx2lrnenhxe5xw6 3396983 3396937 2022-08-04T08:07:10Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Taklaukslekta''' (''Sempervivum'') er ei [[plante]]slekt i [[bergknappfamilien]] som omfattar rundt 40 [[fleirårig]]e, [[eviggrøn]]e [[art]]ar. Plantane i denne slekta har [[sukkulent|tjukke, kjøtfulle blad]] i rosettar og blomar i stengeltoppen som er kvite, gule eller raude. Dei tjukke blada lagrar vatn slik at dei klarer seg i solrike, steinete område, som fjell for viltveksande plantar og [[tak]], [[steinhage|steinhagar]] eller [[potte]]r for dyrka plantar. [[Fil:Sempervivum tectorum in situ 2.jpg|mini|venstre|[[Taklauk]] på eit tak.]] Taklauk veks vilt i Nord-Afrika, Sør-Europa og Vest-Asia. Plantane veks særleg i fjellområde frå [[Pyreneane]] til [[Kaukasus]]. I tillegg til å tola tørke er taklauk også meir frostherdig enn mange andre sukkulentar, og nokre veks i hagar eller forvilla i Noreg. Den best kjende arten i slekta er [[taklauk]] (''Sempervivum tectorum''). Også [[kingeltaklauk]] (''S. arachnoideum''), som er tett spindelvevhåra, er mykje brukt i hagar. Plantane er kjende for å danna ei rekkje [[avleggjar]]ar i gode veksetilhøve, og eit engelsk namn på dei er ''hen and chicks'', 'høne med kyllingar'. Det latinske namnet ''Sempervivum'' tyder 'alltid levande' og viser til at planten er eviggrøn og at han klarer seg i vanskelege veksetilhøve. Namnet «taklauk» viser til at plantane ofte veks på tak, og ei utbreidd oppfatting har vore at dei vernar mot [[lynnedslag]]. Planten er blitt knytt til tordengudar som den norrøne [[guden Tor|Tor]] og den romerske [[guden Jupiter|Jupiter]], og andre namn er ''Jupiter's beard'' og tysk ''Donnersbart'' ('toreskjegg'). ==Artar== ''[[Sempervivum altum]]''<br /> ''[[Sempervivum arachnoideum]]''<br /> ''[[Sempervivum armenum]]''<br /> ''[[Sempervivum atlanticum]]''<br /> ''[[Sempervivum ballsii]]''<br /> ''[[Sempervivum borissovae]]''<br /> ''[[Sempervivum calcareum]]''<br /> ''[[Sempervivum cantabricum]]''<br /> ''[[Sempervivum caucasicum]]''<br /> ''[[Sempervivum ciliosum]]''<br /> ''[[Sempervivum davisii]]''<br /> ''[[Sempervivum dolomiticum]]''<br /> ''[[Sempervivum erythraeum]]''<br /> ''[[Sempervivum glabrifolium]]''<br /> ''[[Sempervivum ingwersenii]]''<br /> ''[[Sempervivum juvanii]]''<br /> ''[[Sempervivum kindingeri]]''<br /> ''[[Sempervivum kosaninii]]''<br /> ''[[Sempervivum leucanthum]]''<br /> ''[[Sempervivum macedonicum]]''<br /> ''[[Sempervivum marmoreum]]''<br /> ''[[Sempervivum minus]]''<br /> ''[[Sempervivum montanum]]''<br /> ''[[Sempervivum nevadense]]''<br /> ''[[Sempervivum octopodes]]''<br /> ''[[Sempervivum ossetiense]]''<br /> ''[[Sempervivum pittonii]]''<br /> ''[[Sempervivum pumilum]]''<br /> ''[[Sempervivum soculense]]''<br /> ''[[Sempervivum sosnowskyi]]''<br /> ''[[Sempervivum tectorum]]''<br /> ''[[Sempervivum thompsonianum]]''<br /> ''[[Sempervivum transcaucasicum]]''<br /> ''[[Sempervivum wulfenii]]''<br /> ''[[Sempervivum zeleborii]]'' ==Galleri== <gallery widths="200px" heights="200px" perrow="5"> CommonHouseleek.jpg|[[Taklauk]] ''[[Sempervivum tectorum]]'' Sempervivum arachnoideum.jpg|[[Kingeltaklauk]] ''Sempervivum arachnoideum'' Sempervivum Pittoni (5849673066).jpg|''Sempervivum pittoni'' My Semp Table (5849671628).jpg|Taklauksamling </gallery> ==Kjelder== {{reflist}} *[http://snl.no/Sempervivum «Sempervivum»] (14. februar 2009), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 26. juli 2014. <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sempervivum|Sempervivum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. juli 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ***{{cite book|title=RHS A-Z encyclopedia of garden plants|year=2008|publisher=Dorling Kindersley|location=United Kingdom|isbn=1405332964|pages=1136}} ***{{cite book|last=Harrison|first=Lorraine|title=RHS Latin for gardeners|year=2012|publisher=Mitchell Beazley|location=United Kingdom|isbn=9781845337315|pages=224}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bergknappfamilien]] [[Kategori:Sukkulentar]] [[Kategori:Hageplantar]] [[Kategori:Taklaukslekta| ]] 54du0fc20njfuvdea8ko30ho4yk6fqo Hyasint 0 284175 3396966 2706507 2022-08-04T07:51:30Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{om|||hyasint i geologi}} {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Hyasint''' (''H. orientalis'') er ein [[fleirårig]] [[Plantedelen lauk|laukplante]] i [[hyasintslekta]] som er mykje brukt som prydplante. Blomane har sterk, søt lukt, og det finst ulike varietetar med mange ulike blomefargar. Hyasint har namn etter den greske sogefiguren [[Hyakinthos]]. Planten er også kjend som '''svibel'''. [[Fil:Gc20 hyacinthos orientalis.jpg|mini|venstre|Illustrasjon av ulike typar hyasint med lauk.]] Hyasint stammar frå Sørvest-Asia, og har vore dyrka i flere hundreår. Han kan veksa på friland eller dyrkast i potter, særskide glas og liknande. Han er knytt til feiringa av [[persisk nyttår]] (navroz), der han ofte blir brukt til å pynta [[haft sin]]-bordet. I vestlege land som Noreg er det vanleg å driva han fram innandørs slik at han blomstrar ved [[jul]]etider. Allereie i 1768 var det kjend ca. 1800 sortar av hyasint. Særleg i Nederland har ein drive storstilt dyrking av planten, og landet er kjend for å produsera gode laukar. Hyasinter er rekna som giftige, og plantesafta deira kan vera irriterande. Den sterke lukta dei gjev frå seg kan også skapa [[allergi]]ske reaksjonar. ==Bilete== <gallery> Bouquet of Hyacinths (Boston Public Library).jpg|''Bouquet of Hyacinths'' måla av [[Ellen Robbins]] (1828-1905). Baadsgaard-alfrida-ludovica-vi-opstilling-med-hyacinter-og-so.jpg|''Opstilling med hyacinter og sommerfugl''. Måleri av [[Alfrida Baadsgaard]] (1839-1912). Hyacinthus with flowers.jpg|Rosa hyasint i [[blomsterpotte|glaspotte]]. Celosia Anthurium Tulips.jpg|Blå hyasint i [[oppsats]]. </gallery> ==Kjelder== {{refstart}} *Sissel Alvestad, [http://www.vea-fs.no/no/studietilbud/hyasinter2/ «Hyasinter«], vea-fs.no *[http://snl.no/hyasint «Hyasint»] (30. desember 2013), ''Store norske leksikon''. Henta 21. august 2014. *[http://festivals.iloveindia.com/jamshed-e-navroz/jamshed-navroz-tradition.html «Jamshed Navroz Traditions»], festivals.iloveindia.com *[http://www.amaana.org/arch/navroz2.htm «Navroz Mubarak! Nourouz Norouz Nawroz - Eid Mubarak!»], amaana.org {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commons|Hyacinthus orientalis}} [[Kategori:Juleplantar]] [[Kategori:Hyasintslekta]] [[Kategori:Hyasintfamilien]] [[Kategori:Laukplantar]] [[Kategori:Giftige plantar]] glj9dym76gimgje3dfe4bxt7gdlbnvy Hyasintslekta 0 284177 3396948 2706471 2022-08-04T07:42:02Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Hyasintslekta''' (''Hyacinthus''), også kjend som '''sviblar''', er ei [[plante]]slekt i [[hyasintfamilien]] som igjen høyrer til [[aspargesordenen]]. Plantane i familien er [[plantedelen lauk|laukvekstar]] med klokkeforma blomar som sit i ein klase i enden av stilken. Slekta har namn etter den greske sogefiguren [[Hyakinthos]]. Det finst rundt 3 hyasintartar som veks vilt i Eurasia, særleg middelhavslanda, og Afrika. Hyasintar er mykje brukt som hageplantar, der arten ''H. orientalis'', vanleg [[hyasint]], er best kjend og finst i ei rekkje varietetar med ulike blomefargar og former. Alle hyasintar inneheld [[oksalsyre]], som er giftig for folk og dyr. Plantesafta kan verka irriterande på huda. [[Fil:Hyacinthus orientalis floreduplici-Hyacinthus orientalis violaceo albislienis-Crocus vernus albus fundo violaceo-Hyacinthus orientalis reflexis folys colore violaceo.jpg|mini|venstre|Botanisk teikning av ulike hyasinatar.]] == Artar == Hyasintslekta omattar desse artane:<ref>[http://apps.kew.org/wcsp/qsearch.do?plantName=Hyacinthus&page=quickSearch Kew Checklists] </ref> * ''[[Hyacinthus litwinovii]]'' ({{taksonominamn|Czerniak.}}) * ''[[Hyacinthus orientalis]]'' ({{taksonominamn|L.}}) ** ''Hyacinthus orientalis'' subsp. ''orientalis'' ** ''Hyacinthus orientalis'' subsp. ''chionophilus'' ({{taksonominamn|Wendelbo}}) * ''[[Hyacinthus transcaspicus]]'' ({{taksonominamn|Litv.}}) ==Sjå òg== *Planteslekta ''[[Hyacinthoides]]'' *Førenamnet [[Hyacinth]], Hyazinth eller Hyacinthe ==Kjelder== {{refstart}} *[http://snl.no/hyasint «Hyasint»] (30. desember 2013), ''Store norske leksikon''. Henta 21. august 2014. {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commons|Hyacinthus orientalis}} [[Kategori:Hyasintslekta| ]] [[Kategori:Hyasintfamilien]] [[Kategori:Giftige plantar]] 8ss55wym8zaf9dxusvluwow8zwik4ui Sibirturt 0 284779 3396942 2866042 2022-08-04T07:38:53Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Sibirturt''' (''Lactuca sibirica'') er ein plante i [[planteslekta salat]] i [[korgplantefamilien]]. Han er tidlegare og tildels enno rekna til ei eiga slekt, sibirturtslekta (''Mulgedium''). Sibirturt er ein typisk art for det [[Taiga|boreale barskogsbeltet]] i nordlege område i [[Eurasia]]. Han veks frå nordlege Noreg og Sverige og store delar av Finland austover til [[Kamtsjatkahalvøya]], [[Sakhalin]], [[Kurilane]] og [[Hokkaido]]. I Noreg veks han frå [[Salangen]] i [[Troms]] til [[Sør-Varanger]] i [[Finnmark]]. Veksestader er fuktige skogsområde, enger, sand og grus ved elver og vassdrag og i grøfter. Planten er [[fleirårig]] og veks med ein ugreina stilk som typisk blir 25-100 cm høg. Stilken har fleire smale, lansettforma blad som kan ha bein eller fintanna kantar. Han blomstrar i juli-august med blå eller lyslilla blomar som sit i kvastar og er rundt 2 cm breie. Fruktene er dunete og opptil 5 mm lange. Sibirturt har mange fellestrek med [[tatarturt]], men skil seg ved at sistnemnde sine korger sit i klasar medan blada er noko parflika. Artane [[turt]] (''Cicerbita alpina'') og parksallat (C. macrophylla) har liknande blå blomar, men skil seg frå sibirturt ved å ha kjertelhårige blomekorger med skaft. ==Kjelder== {{refstart}} *[http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Mulgedium+sibiricum/100749 «Mulgedium sibiricum»], artsportalen.artsdatabanken.no * [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/mulge/mulgsib.html «Älvsallat - Mulgedium sibiricum (L.) Cass. ex Less.»], ''Den virtuella floran'' *O.E. Kravchenko, [http://www.agroatlas.ru/en/content/weeds/Lactuca_sibirica/ «Weeds - Lactuca sibirica (L.) Maxim. - Siberian Lettuce.»], agroatlas.ru {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{wikispecies|Lactuca sibirica|''Lactuca sibirica''}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Korgplantefamilien]] [[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]] 1oqiq1ssgrhg0upx77h94unxun6svu1 HaBesorelva 0 287099 3396963 2890256 2022-08-04T07:50:15Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv |namn= |bilete=PikiWiki Israel 19697 Geography of Israel.JPG |bilettekst=Ei bru over HaBesor vest i Negev |land = Israel |distrikttype = [[Distrikt i Israel|Distrikt]] |distrikt = |kartposisjon = Israel | kart = {{posisjonskart|Israel}} |lat_d=31|lat_m=17|lat_s=13.28|lat_NS=N |long_d=34|long_m=29|long_s=7.12|long_EW=E }} '''HaBesor''' ([[hebraisk]] נחל הבשור, ''Nahal HaBesor'') er ein [[wadi]] sør i [[Israel]]. Elva byrjar ved fjellet Boker (nær [[Sde Boker]]) og munnar ut i [[Middelhavet]] nær [[Deir al-Balah]] på [[Gazastripa]], der ho vert kalla '''Wadi Gaza'''. Elva er den største i det nordlege Negev, og i lag med dei største sideelvane, Grar og Beersheba, når ho heilt til Sde Boker, [[Yeruham]], [[Dimona]] og [[Arad i Israel|Arad]]/[[Tel Arad]].<ref name="ariel" /> Mykje av vatnet i Wadi Gaza vert nytta i [[Israel]] ved hjelp av dammar,<ref>[http://www.maannews.net/eng/ViewDetails.aspx?ID=656950 ''Israel 'opens dams' flooding Gaza Strip near Deir al Balah'']. Ma'an News Agency, 13. desember 2013</ref> og er den einaste større vasskjelda på Gazastripa<ref>[http://books.google.com/books?id=7rgHmpppZ-wC&pg=PA109 ''Integrated Water Resources Management and Security i Midtausten''], s. 109. Clive Lipchin; Springer, 2007</ref> Wadi Gaza renn gjennom eit våtmarksområde, '''Gazadalen''', som i 2012 vart nytta til å dumpe avfallsvatn.<ref name=ARIJ>[arij.net/node/5905siege ''Gaza's Valley of Slow Death'']. Muhammad Othman, ARIJ, 30. juli 2012</ref> [[Fil:Red Anemone coronaria at Nahal Habsor Park, Northwestern Negev, Israel.jpg|mini|venstre|Raud [[Anemone coronaria]] nær HaBesorelva. Typisk for regionen.]] ==Historie== I [[Gamletestamentet]] var Besor ei kløft eller ei elv heilt sørvest i Judea, der 200 av mennene til [[kong David]] vart verande att fordi dei svima av, medan 400 andre forfølgde [[amalekittane]] (1. Samuelsbok 30:9-10, 30:21.<ref name="ariel" /> ==Geografi== HaBesor strekkjer seg frå den israelske grensa ved [[Gazastripa]] til [[Urim]] kibbutz i sør. Sletta som elva renn over ligg 70-80 meter over havet.<ref name="ariel" /> Sideelvar frå sør til nord er HaRo'e Stream, Boker, Mesora, Zalzal, Revivim, Atadim, Beersheba, Grar, Assaf, Amar, Sahaf og Wadi Abu Katrun. == Sjå òg == * [[Ein HaBesor]] *[[Turisme i Israel]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:HaBesor River|HaBesor River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{reflist|refs= <ref name="ariel">{{cite encyclopedia|author=Vilnai, Ze'ev|authorlink=Zev Vilnay|title=Besor (Stream)|encyclopedia=Ariel Encyclopedia|volume=Volume 1|pages=1065–1066|publisher=[[Am Oved]]|location=[[Tel Aviv]] i Israel|år=1976}} {{he icon}}</ref> }} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://farahsouth.cgu.edu/index.htm offisiell nettstad of the Tell el-Farah excavations, Nahal Besor. Claremont Graduate universitet.] {{Nasjonalparkar i Israel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Bibelen]] [[Kategori:Elvar i Israel]] [[Kategori:Geografi i Det sørlege distriktet i Israel]] [[Kategori:Geografi på Gazastripa]] [[Kategori:Wadiar]] guzbd1173phgrz95jqgcizung7jvll7 3396964 3396963 2022-08-04T07:50:35Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv |namn= |bilete=PikiWiki Israel 19697 Geography of Israel.JPG |bilettekst=Ei bru over HaBesor vest i Negev |land = Israel |distrikttype = [[Distrikt i Israel|Distrikt]] |distrikt = |kartposisjon = Israel | kart = {{posisjonskart|Israel}} |lat_d=31|lat_m=17|lat_s=13.28|lat_NS=N |long_d=34|long_m=29|long_s=7.12|long_EW=E }} '''HaBesor''' ([[hebraisk]] נחל הבשור, ''Nahal HaBesor'') er ein [[wadi]] sør i [[Israel]]. Elva byrjar ved fjellet Boker (nær [[Sde Boker]]) og munnar ut i [[Middelhavet]] nær [[Deir al-Balah]] på [[Gazastripa]], der ho vert kalla '''Wadi Gaza'''. Elva er den største i det nordlege Negev, og i lag med dei største sideelvane, Grar og Beersheba, når ho heilt til Sde Boker, [[Yeruham]], [[Dimona]] og [[Arad i Israel|Arad]]/[[Tel Arad]].<ref name="ariel" /> Mykje av vatnet i Wadi Gaza vert nytta i [[Israel]] ved hjelp av dammar,<ref>[http://www.maannews.net/eng/ViewDetails.aspx?ID=656950 ''Israel 'opens dams' flooding Gaza Strip near Deir al Balah'']. Ma'an News Agency, 13. desember 2013</ref> og er den einaste større vasskjelda på Gazastripa<ref>[http://books.google.com/books?id=7rgHmpppZ-wC&pg=PA109 ''Integrated Water Resources Management and Security i Midtausten''], s. 109. Clive Lipchin; Springer, 2007</ref> Wadi Gaza renn gjennom eit våtmarksområde, '''Gazadalen''', som i 2012 vart nytta til å dumpe avfallsvatn.<ref name=ARIJ>[arij.net/node/5905siege ''Gaza's Valley of Slow Death'']. Muhammad Othman, ARIJ, 30. juli 2012</ref> [[Fil:Red Anemone coronaria at Nahal Habsor Park, Northwestern Negev, Israel.jpg|mini|venstre|Raud [[Anemone coronaria]] nær HaBesorelva. Typisk for regionen.]] ==Historie== I [[Gamletestamentet]] var Besor ei kløft eller ei elv heilt sørvest i Judea, der 200 av mennene til [[kong David]] vart verande att fordi dei svima av, medan 400 andre forfølgde [[amalekittane]] (1. Samuelsbok 30:9-10, 30:21.<ref name="ariel" /> ==Geografi== HaBesor strekkjer seg frå den israelske grensa ved [[Gazastripa]] til [[Urim]] kibbutz i sør. Sletta som elva renn over ligg 70-80 meter over havet.<ref name="ariel" /> Sideelvar frå sør til nord er HaRo'e Stream, Boker, Mesora, Zalzal, Revivim, Atadim, Beersheba, Grar, Assaf, Amar, Sahaf og Wadi Abu Katrun. == Sjå òg == * [[Ein HaBesor]] *[[Turisme i Israel]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:HaBesor River|HaBesor River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{reflist|refs= <ref name="ariel">{{cite encyclopedia|author=Vilnai, Ze'ev|authorlink=Zev Vilnay|title=Besor (Stream)|encyclopedia=Ariel Encyclopedia|volume=Volume 1|pages=1065–1066|publisher=[[Am Oved]]|location=[[Tel Aviv]] i Israel|år=1976}}</ref> }} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://farahsouth.cgu.edu/index.htm offisiell nettstad of the Tell el-Farah excavations, Nahal Besor. Claremont Graduate universitet.] {{Nasjonalparkar i Israel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Bibelen]] [[Kategori:Elvar i Israel]] [[Kategori:Geografi i Det sørlege distriktet i Israel]] [[Kategori:Geografi på Gazastripa]] [[Kategori:Wadiar]] 8zocf083kvyw8lj1fezhb5aeg0ehbvm Homofil åtferd hjå dyr 0 290510 3396987 3396484 2022-08-04T08:09:40Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki :''For seksuell preferanse hjå menneske, sjå [[homofili]] og [[bifili]].'' [[Fil:Males_Anas_platyrhynchos_2.jpg|mini|To hannkjønna [[Stokkand|stokkender]], ''Anas platyrhynchos'']] '''Homofil åtferd hjå dyr''' er alle formar for [[homofili|homofil]] eller [[Bifili|bifil]] åtferd hjå [[dyr]], med unntak av [[menneske]]. Dette omfamnar seksuell aktivitet, frieri, godhug, partnarskap og [[barneoppseding]] mellom samkjønna dyr. Forsking tydar på at slik åtferd finst på tvers av heile dyreriket.<ref>[http://www.sciencedaily.com/releases/2009/06/090616122106.htm "Same-sex Behavior Seen In Nearly All Animals, Review Finds"], Science Daily</ref><ref>{{cite web|url=http://www.physorg.com/news164376975.html |title=Same-sex behavior seen in nearly all animals |publisher=Physorg.com |date=2009-06-16 |accessdate=2010-11-17}}</ref> Innan 1999 var nesten 1 500 artar, frå [[primat]]ar til [[insekt]], observerte i samkjønna aktivitet; minst 500 av tilfella er godt dokumenterte.<ref name="ReferenceA">Bruce Bagemihl, ''Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity,'' St. Martin's Press, 1999; ISBN 978-0312253776</ref><ref name="Biological Exuberance: Animal">{{cite web | last =Harrold | first =Max | title=Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity | publisher=The Advocate, reprinted in Highbeam Encyclopedia | date=1999-02-16 | url=http://www.encyclopedia.com/doc/1G1-53877996.html | accessdate = 2007-09-10}}</ref> Det finst likevel éin art der homofili er vanleg, nemleg i [[Sau|domestikert sau]] (''Ovis aries'').<ref name="books.google.ca">[http://books.google.ca/books?id=EftT_1bsPOAC&pg=PA179 Animal Homosexuality: A Biosocial Perspective By Aldo Poiani, A. F. Dixson], Aldo Poiani, A. F. Dixson, s. 179, 2010, Cambridge University Press</ref><ref name=levay/> Kring 10% av vêr (hannsauer) nektar å pare seg med søyer (hosauer), men er snøgge med å pare seg med andre vêrar.<ref name=levay>{{cite book |title=Gay, Straight, and The Reason Why The Science of Sexual Orientation|last=Levay|first=Simon |authorlink=|year=2011 |publisher=Oxford University Press |location=Cambridge, Massachusetts |pages=70–71}}</ref> Den seksuelle åtferda hjå ikkje-menneskelege dyr tek mange former, ogso innanfor dei same artane, sjølv om homofili er vanlegast i sosiale artar. Motivasjonane for, og konsekvensen av, denne åtferda er ikkje godt forstått, og dei fleste artane er ikkje enno skildra.<ref name="‘Catalogue of Life’ reaches">{{cite web | last =Gordon | first =Dr Dennis | title=‘Catalogue of Life’ reaches one million species | publisher=National Institute of Water and Atmospheric Research | date=10 April 2007 | url=http://www.niwascience.co.nz/pubs/mr/archive/2007-04-10-3 | accessdate = 2007-09-10}}</ref> Observasjonen av homofil åtferd hjå dyr kan nyttast som argument både for og mot homofili, og har mellom anna vore nytta som argument mot ''[[Sodomi|peccatum contra naturam]]'' («synd mot naturen»).<ref name="ReferenceA"/> <div class="small"> {{sitat4|''I dyreriket finst det eit større seksuelt mangfald — homofilt, bifilt og [[Forplanting|ukjønna]] — enn det finst forskarar og øvrige samfunn som har ønska å godta denne åtferda.''<br /><small>— '''Bruce Bagemihl''', kanadisk [[biologi|biolog]] og [[Lingvistikk|språkforskar]]<ref>[http://www.publishersweekly.com/pw/print/19990201/26501-gay-lib-for-the-animals-a-new-look-at-homosexuality-in-nature-.html Calvin Reid Gay Lib for the Animals: A New Look At Homosexuality in Nature. Volume 245 Issue 5 02/01/1999, Feb 01, 1999]</ref></small>}} :Han føyer likevel til at det er «naudsynt å hugse på at dette er basert på menneskelege tolkingar av desse fenomena».<ref>Bagemihl, 1999, page 2</ref> {{sitat4|''Trass i at homofil åtferd er veldig vanleg i dyreverda, så er det lite som tydar på at enkeltdyr er disponerte for homofil åtferd, føre den heterofile, over lengre tid. Homofil orientering hjå dyr ser ut til å vere eit sjeldsyn.''<br /><small>— '''Simon LeVay''', britisk-amerikansk nevroforskar<ref>{{cite book |title=Queer Science: The Use and Abuse of Research into Homosexuality |last=Levay|first=Simon |authorlink= |year=1996 |publisher=MIT Press |location=Cambridge, Massachusetts |page=207}}</ref></small>}} {{refslutt}} == Å nytte omgrepet «homofil» om dyr == Det engelske omgrepet ''homosexual'' vart skapt av [[Karl-Maria Kertbeny]] i 1868 for å skildra samkjønna seksuell tiltrekking hjå menneske. Omgrepet har same tyding som dei norske omgrepa «homofil» og «homoseksuell», medan det engelske omgrepet ''homophile'' skildrar ein person som aksepterer eller fremjar [[homofili]]. Bruken av desse omgrepa i dyrestudiar har vore kontroversiell av to grunnar: seksualiteten og motivasjonsfaktorane hjå dyr har vore—og er enno—dårleg forstått, og omgrepa har sterke kulturelle implikasjonar i vestlege samfunn, som er irrelevante for andre artar enn [[menneske]]. Av desse grunnane har ei rekkje omgrep vorte nytta gjennom åra. Omgrepa «homofil» og «homoseksuell» er føretrekte framfor «homo», «lesbisk» og så bortetter, fordi desse omgrepa har ei enno sterkare tilknyting til menneskeleg homofili. I Noreg nyttar ein oftast omgrepet «homofil» når ein skildrar eit menneske med tiltrekking til ein person av same kjønn, men «homoseksuell» er òg brukt. Dyr sine preferansar og motivasjonar er alltid utleidd frå åtferd. Forskarar er ikkje i stand til å kartlegge heile livslaupet til eit dyr, og må difor trekke slutningar basert på frekvensen av enkeltobservasjonar. == Grunnlag == === Fysiologisk === Det er usemje kring dei [[fysiologi]]ske forklaringane for homofil åtferd hjå dyr. Fleire forskarar meiner at mengda av [[kjønnshormon]],<ref name="Adler 1997 8–9">{{cite journal|last=Adler|first=Tina|title=Animal's Fancies|journal=Society For Science And The Public|date=4 Jan 1997|volume=151|issue=1|pages=8–9}}</ref> samt størrelsen på [[Kjønnskjertel|kjønnskjertlane]],<ref name="Bagemihl 1999 164">{{cite book|last=Bagemihl|first=Bruce|title=Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity|pages=164|year=1999|publisher=St. Martin's Press|location=New York, New York}}</ref> spelar ei direkte rolle for dei seksuelle åtferdene og preferansane hjå dyr. Andre hevdar at desse påstandane ikkje har hald, og at spesifikke dyr som utvisar homofili ikkje kan samanliknast med dei som ikkje gjer det. Begge desse vinklane har empirisk hald, mellom anna gjennom ei rekkje [[Det endokrine systemet|endokrinologiske]] studiar.<ref name="Adler 1997 8–9"/><ref>{{cite book|title=Homosexual Behavior In Animals: An Evolutionary Perspective|year=2006|publisher=Cambridge Press|location=Cambridge|editor=Somer, Volker and Vasey, Paul L.|pages=5–6|accessdate=2012-09-31}}</ref> Forskarar fann ingen ulikheitar i storleiken på kjønnskjertlane, og heller ikkje på mengda kjønnshormon, i utelukkande homofile kaliforniasvartbakar og ringnebbmåsar (i [[måse]]familien).<ref>{{cite book|last=Bagemihl|first=Bruce|title=Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity|year=1999|pages=164|publisher=St. Martin's Press|location=New York, New York}}</ref> Analysar av bifile [[Sau|vêr]] viste at dei hadde lågare nivå av [[testosteron]] og [[estradiol]] i blodet, samt mindre kjønnskjertlar, enn deira heterofile motpartar. Vidare studiar av hormonverknadar viste at administreringa av testosteron og estradiol i heterofile dyr auka homofil åtferd. Auka nivå av kjønnshormon under svangerskap auka sannsynet for å få homofile avkom.<ref name="Adler 1997 8–9"/> === Genetisk=== Fucose mutarotase er eit gen i mus som styrer verknaden østrogen har på hjernen.<ref>[http://www.wikigenes.org/e/gene/e/945842.html Fucose mutarotase] ved wikigenes.org</ref> Deaktivering av dette genet fekk hokjønna mus til å tru at dei hadde vakse opp som hannar. «Den genmodifiserte musa hadde ei lita utvikling i hjernen som minna om den hos hannane», sa professor Chankyu Park ved Korea Advanced Institute of Science and Technology. Nokre av hans siste studiar vart publiserte i ''BMC Genetics journal'' i 2010.<ref>{{cite news|url=http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/7877774/Female-mice-can-be-turned-lesbian-by-deleting-gene.html |title=Female mice 'can be turned lesbian by deleting gene' |publisher=Telegraph.co.uk |date=2010-07-08 |accessdate=2010-11-17 |location=London |first=Matthew |last=Moore}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.biomedcentral.com/1471-2156/11/62 |title=Full text &#124; Male-like sexual behavior of female mouse lacking fucose mutarotase |publisher=BioMed Central |date=2010-07-07 |accessdate=2010-11-17}}</ref> Ein annan studie fann at ved å manipulera eit gen i bananfluger (''Drosophila'') kunne ein kalla fram homofil åtferd. I tillegg til homofili fann studien òg anna unormal åtferd som følgje av mutasjonen.<ref>{{cite journal|last=Terry|first=J.|title='Unnatural Acts' in Nature: The Scientific Fascination With |journal=GLQ: A Journal of Lesbian and Gay Studies|date=April 200|volume=6|issue=2|pages=151, 43|url=http://ezproxy.roosevelt.edu:2048/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=9362273&login.asp&site=ehost-live}}</ref> === Nevrologisk === Forsking frå mars 2012 viste at [[serotonin]] spelte ei rolle i seksuell orientering hjå mus.<ref>{{cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/health-12825688 |title=Sexual preference chemical found in mice |publisher=BBC News |date=2011-03-23 |accessdate=2011-03-24}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature09822.html |title=Molecular regulation of sexual preference revealed by genetic studies of 5-HT in the brains of male mice |publisher=Nature |date=2011-03-23 |accessdate=2011-03-24}}</ref> Ein studie av bananfluger viste at inhibisjon av nevrotransmitteren [[dopamin]] dempa laboratorie-indusert homofili.<ref>{{cite journal|last=Zuk|first=Marlene|title=Same-sex insects: what do bees-or at least flies-have to tell us about homosexuality?|journal=Natural History|date=22 November 2011|volume=119|issue=10|pages=22|url=http://go.galegroup.com/ps/i.do?id=GALE%7CA275489098&v=2.1&u=scha51546&it=r&p=AONE&sw=w}}</ref> == Utvalde artar og grupper == === Fuglar === {{Sjå|Fuglar#Forplanting}} ==== Svartsvaner ==== [[Fil:Black_Swans.jpg|left|thumb|To [[svane]]r, ''Cygnus atratus'']] Kring éin firedel av paringa blant [[svartsvane]]r skjer i homofile hannar. Dei stel reir frå hoa, eller dannar ein mellombels trekant, for så å jaga vekk hoa etter at egga er lagd.<ref>Braithwaite, L. W., 'Ecological studies of the Black Swan III – Behaviour and social organization', ''Australian Wildlife Research'' 8, 1981: 134-146</ref><ref>Braithwaite, L. W., 'The Black Swan', ''Australian Natural History'' 16, 1970: 375-379</ref> Borna til samkjønna svaner har generelt betre levekår enn dei til tokjønna foreldre, noko som truleg skuldast betre territorialt forsvar. Det same fenomenet finst òg hjå [[Phoenicopterus|hannflamingoar]].<ref>Bagemihl 1999, pp. 487-491.</ref><ref name="Oslo gay animal show draws crowds">{{cite news | title=Oslo gay animal show draws crowds | publisher=BBC | date=19 October 2006 | url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6066606.stm | accessdate = 2009-06-15}}</ref> ==== Måsar ==== {{Sjå|Måsar#Skildring}} Studiar har vist at 10—15% av hokjønna [[måsar|kaliforniasvartbakar]] utviser homofili i naturen.<ref name="Central Park Zoo's gay penguins">{{cite news | last =Smith | first =Dinitia | authorlink = | title=Central Park Zoo's gay penguins ignite debate | publisher=San Francisco Chronicle, reprinted from New York Times | date=February 7, 2004 | url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2004/02/07/MNG3N4RAV41.DTL | accessdate = 2007-09-10}}</ref> ==== Ibisar ==== {{Hovud|Ibisar}} Forsking har vist at miljøgifta metylkvikksølv kan auke førekomsten av homofil åtferd hjå hannkjønna [[kvitibis]]ar (''Eudocimus albus''). I studien vart kyllingar eksponerte for varierande dosar av kjemikalien, og graden av homofili vart målt når dei var vaksne. Studien konkluderte med at auka dosering gav auka homofil åtferd. Kvikksølv si evne til å blokkere ulike funksjonar i det endokrine systemet er føreslått som ein mogleg årsak til seksuelle avbrot i andre fugleartar.<ref>{{cite journal|journal=Nature|title=Mercury causes homosexuality in male ibises|last1=Milton|first1=Joseph|date=1 December 2010}}</ref><ref>{{cite journal|journal=Proceedings of the Royal Society B|last1=Frederick|first1=Peter|last2=Jayasena|first2=Nilmini|title=Altered pairing behaviour and reproductive success in white ibises exposed to environmentally relevant concentrations of methylmercury|date=1 December 2010}}</ref> ==== Stokkender ==== [[Fil:Couple_of_two_male_mallard_ducks_-_homosexual_Anas_platyrhynchos_-_Moenchbruch_-_Mönchbruch_-_May_3rd_2013_-_01.jpg|thumb|To hannkjønna stokkender, ''Anas platyrhynchos'']] [[Stokkand|Stokkender]] former tokjønna par inntil hoa har lagd egg, før hannen så forlét hoa. Førekomsten av samkjønna seksuell åtferd hjå stokkender er uvanleg høg til å vere fuglar, stundom opptil 19% av alle para i ein populasjon.<ref name="ReferenceA" /> Kees Moeliker, biolog ved Natural History Museum Rotterdam, observerte ei hannkjønna stokkand som engasjerte seg i homoseksuell [[nekrofili]].<ref>{{cite journal|last=Moeliker|first=C.W.|title=The First Case of Homosexual Necrophilia in the Mallard ''Anas platyrhynchos'' (Aves: Anatidae)|journal=Deinsea|volume=8|issue=2001|pages=243–247|date=9 November 2001|url=http://www.hetnatuurhistorisch.nl/fileadmin/user_upload/documents-nmr/Publicaties/Deinsea/Deinsea_08/Deinsea_8_15_Moeliker_.pdf |accessdate=6 October 2014}}</ref> ==== Pingvinar ==== [[Fil:Manchot_01.jpg|venstre|mini|Ein ringpingvin varmar borna sine]] Det at [[pingvinar]] deltek i homofil aktivitet har vore kjent sidan minst 1911. George Murray Levick dokumenterte denne åtferda hjå [[adeliepingvin]]ar på [[Cape Adare]], og skildra den som «forderva». Rapporten var så sjokkerande på denne tida at publiseringa vart utsett. Nokre få kopiar vart gjevne til private forskarar, og alle var omskrivne til [[gresk]] for å hindre vidspreiing. Rapporten dukka opp først etter eit hundreår, og vart publisert i Polar Record i juni 2012.<ref>[http://www.abc.net.au/news/2012-06-10/explorer27s-study-of-sexually-depraved-penguins-unearthed/4062488 ABC News, 10 June 2012]</ref> Tidleg i februar 2004 kunne ''[[New York Times]]'' rapportere at Roy og Silo, eit hannpar av [[ringpingvin]]ar i Central Park Zoo i New York, hadde hatt ei vellukka ruging, klekking og oppseding av ein hokjønna pingvin.<ref name="Love That Dare Not Squeak">{{cite news | last =Smith | first =Dinitia | authorlink = | title=Love That Dare Not Squeak Its Name | publisher=New York Times | date=February 7, 2004 | url=http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=FA0C1EF83A5F0C748CDDAB0894DC404482 | accessdate = 2007-09-10}}</ref> Fleire andre dyrehagar i New York har òg meldt om samkjønna par.<ref name="They're in love. They're gay">{{cite web | title=They're in love. They're gay. They're penguins... And they're not alone. | publisher=[[Columbia University]], Columbia News Service | date=June 10, 2002 | url=http://www.timelessspirit.com/SEPT04/cristina.shtml}}</ref><ref>[http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2004/02/07/MNG3N4RAV41.DTL "Central Park Zoo's gay penguins ignite debate"], ''San Francisco Chronicle'', hosted at SFGate.com</ref> Dyrehagar i [[Japan]] og [[Tyskland]] har også dokumentert homofili i hannpingvinar.<ref name="DW">{{cite web|url=http://www.dw-world.de/dw/article/0,1564,1484083,00.html |title=Cold Shoulder for Swedish Seductresses &#124; Germany &#124; Deutsche Welle &#124; 10.02.2005 |publisher=Dw-world.de |accessdate=2010-11-17}}</ref><ref name="CBC">{{cite news| url=http://www.cbc.ca/world/story/2009/06/05/gay-penguins-adopt005.html | work=CBC News | title=Gay penguin couple adopts abandoned egg in German zoo | date=2009-06-05}}</ref> Para lagar reir saman og finn steinar som dei kan ruge på. Forskarar ved Rikkyo University i [[Tokyo]] fann totalt 20 homofile par ved 16 store akvarier og dyrehagar i Japan. Ved Bremerhaven Zoo i Tyskland prøvde dei å forbetra formeiring hjå truga [[humboldtpingvin]]ar ved å importere hokjønna pingvingar frå Sverige, for så å skilje tre homofile hannpar, men dette var mislukka. Direktøren ved dyrehagen sa at forholdet mellom dei homofile para var «for sterkt».<ref>{{cite web|url=http://www.ananova.com/news/story/sm_1275591.html |title=Ananova Article on "Tempting Gay Penguins Straight" |publisher=Ananova.com |accessdate=2010-11-17}}</ref> Fleire homofile i Tyskland protesterte mot separasjonen,<ref>{{cite web|url=http://www.ananova.com/news/story/sm_1284769.html |title=Followup Ananova Article on German authorities stopping trying to change the penguins' sexual orientation, after GLBTQI organizations protest |publisher=Ananova.com |accessdate=2010-11-17}}</ref> og direktøren svara at «vi veit ikkje om dei tre para eigentleg var homofile, eller om det berre var eit resultat av mangel på hopingvinar…det er ingen her som ynskjer å skilje homofile par med makt».<ref>{{cite news| url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/4264913.stm | work=BBC News | title=Gay outrage over penguin sex test | date=2005-02-14 | accessdate=2010-05-04}}</ref> Eit hannpar av [[magellanpingvin]]ar ved San Francisco Zoo hadde delt hòle i seks år og oppseda ein surrogatkylling. Desse skilde lag etter at hannpingvinen i eit anna par døydde i ei hòle like ved, og hoa var på jakt etter ny make.<ref>{{cite news|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2009/07/14/BAUS18NTE7.DTL |title=Widow a wedge between zoo's male penguin pair |publisher=Sfgate.com |date=2009-07-14 |accessdate=2010-11-17 |first=Meredith |last=May}}</ref> Buddy og Pedro, eit hannpar av [[kappingvin]]ar, vart skilde med makt ved Toronto Zoo for å pare seg med hopingvinar.<ref>{{Citation |last= McCormack|first= Simon|date=14 November 2011 |title=Gay Penguins Reunion: Buddy And Pedro Will Be Back Together By Spring |work=Gay Voices |publisher=Huffington Post |url=http://www.huffingtonpost.com/2011/11/14/gay-penguin-reunion_n_1093298.html |accessdate=16 November 2011}}</ref><ref name="GPBT">{{cite news| url=http://www.cbc.ca/news/canada/toronto/story/2011/12/12/gay-penguins-breeding-toronto.html | work=CBC News | title=Same-sex penguin pair pursue female partners | date=2011-12-12}}</ref> Sidan då har Buddy para seg med ein hopingvin.<ref name="GPBT"/> Suki og Chupchikoni er to hokjønna kappingvinar som binda par ved Ramat Gan Safari i [[Israel]]. Dei hadde rekna med at Chupchikoni var ein hann, men dette vart avkrefta etter ei blodprøve.<ref>{{cite news|last=Schuster|first=Ruth|title=Lesbian Penguins Shack Up at Israeli Zoo|url=http://forward.com/articles/189552/lesbian-penguins-shack-up-at-israeli-zoo/|newspaper=The Jewish Daily Forward|date=December 19, 2013}}</ref> I juni 2014 fekk humbholdtpingvinane Jumbs og Hurricane ved Wingham Wildlife Park internasjonal merksemd. Hannparet, som hadde vore saman i fleire år, hadde ei vellukka klekking og oppseding av eit forlate egg.<ref name="penguin">{{cite web|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wingham_Wildlife_Park |title=BBC News - Gay Penguins in Kent zoo are the best parents |publisher=BBC|date=2014-05-14 |accessdate=2014-09-07}}</ref> ==== Gribbar ==== [[Fil:Vulture beak sideview A.jpg|mini|Gåsegribb, ''Gyps fulvus'']] I 1998 gjekk dei to hannkjønna [[gåsegribb]]ane Dashik og Yehuda, ved Jerusalem Biblical Zoo, saman, engasjerte seg i «open og energisk sex», og bygde eit reir. Paret fekk eit kunstig egg som dei veksla på å ruge. Etter 45 dagar gjekk personalet i dyrehagen inn og erstatta egget med ein kylling. [[Gribbar|Gribbane]] utførte ei vellukka barneoppseding.<ref>{{cite news |url=http://www.independent.co.uk/news/gay-vulture-couple-raise-surrogate-chicks-1110120.html |title=Gay vulture couple raise surrogate chicks |author=Eric Silver |publisher=The Independent News |date=2 August 1999 |accessdate=2009-09-21 | location=London }}</ref> Nokre år seinare fekk Yehuda interesse for ein hogribb. Dashik fekk depresjonar som følgje av dette, og vart flytta til forskingsavdelinga ved Tel Aviv University, der òg han fant seg ein hogribb.<ref>{{cite news|url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/1115739.html|title='Gay' vulture couple split up at Jerusalem zoo, then become fathers|author=Jonathan Lis|publisher=Haaretz|date=21 September 2009|accessdate=2009-09-21}}</ref> To homofile gribbar ved Allwetter Zoo i [[Münster]] bygde eit reir saman, men dei vart mobba av andre gribbar, og byggjematerialar frå reiret deira vart ofte stole. Dei vart etterkvart skilde med makt for å prøve å fremje paring, og ein av dei vart plassert med ein hogribb, trass protestar frå tyske homofiligrupper.<ref>{{cite web|url=http://entertainment.stv.tv/showbiz/209259-gay-vultures-split-up-to-go-straight/ |title=Gay vultures split up to go straight &#124; Showbiz: Latest News &#124; STV Entertainment |publisher=Entertainment.stv.tv |accessdate=2010-11-17}}</ref> ==== Duer ==== Både hann- og hokjønna [[Duefamilien|duer]] deltek i homofil åtferd. Forutan seksuell omgang vil samkjønna duer bygga reir, og hoer vil stundom legga ufræva egg som ho prøver å ruge. === Pattedyr === [[Fil:Homosexual behavior of dogs.jpg|venstre|mini|Ei [[Labrador retriever|labrador]]-tispe som prøver bedekka ei anna tispe.]] ==== Amazonasdelfin ==== [[Amazonasdelfin]]ar eller ''botoar'' går stundom saman i grupper på 3—5 individ og deltek i gruppesex. Gruppene er danna av unge hanndelfinar og stundom ein eller to hodelfinar. Dei plar å unngå formeiring og nyttar snutar, halar og kjønnsorgan, utan omsyn til seksuell orientering.<ref name="BEDolphin">Bagemihl 1999, pp. 339-348.</ref> I fangenskap har ein observert homofil og heterofil penetrering av blåsehòla, eit hòl som er [[Homologi i biologien|homologt]] til nasebòra hjå andre pattedyr, og er den einaste kjende arten i dyreriket der nasalsex førekjem.<ref name="BEDolphin"/><ref>Sylvestre, J.-P. (Some Observations on Behavior of Two Orinoco Dolphins (Inia geoffrensis humboldtiaba <nowiki>[</nowiki>Pilleri and Gihr 1977<nowiki>]</nowiki>), in Captivity, at Duisburg Zoo. ''Aquatic mammals'' no 11, pp 58-65 [http://www.aquaticmammalsjournal.org/share/AquaticMammalsIssueArchives/1985/Aquatic_Mammals_11_2/Sylvestre.pdf article]</ref> Hannane vil stundom ha samleie med hannkjønna brasildeltadelfinar, som er ei lita [[niser|nise]].<ref name="BEDolphin"/> ==== Amerikansk bison ==== [[Fil:American_bison_k5680-1.jpg|mini|Amerikansk bison er eit oksedyr og pattedyr som visar homofil åtferd.]] Kurtise, bedekking og analpenetrering mellom oksar er observert hjå amerikansk bison. På Okipafestivalen til mandanstamma, eit urfolk i Nord-Dakota, plar ein å avslutte festivalen med ei aping av denne åtferda for å «sikre at bøffelen kjem attende til neste sesong».<ref name="Left-Handed Bears & Androgynous">{{cite news | last =Bagemihl | first =Bruce | title= Left-Handed Bears & Androgynous Cassowaries: Homosexual/transgendered animals and indigenous knowledge | publisher=Whole Earth Magazine (archived by archive.org) |date=May 2000 | url=http://web.archive.org/web/20000815195419/http://www.wholeearthmag.com/ArticleBin/338.html | accessdate = 13 December 2013}}</ref> Det er veldig vanleg at hokjønna [[Storfe|kveg]] bedekker andre hoer. Åtferda er hormondriven og synkronisert med framveksten av ''estrus'' (fruktbar tid), særleg i nærleiken av oksar. ==== Dvergsjimpansar og andre aper ==== [[Fil:Bonobo_011.jpg|mini|venstre|Dvergsjimpansar]] {{Sjå|Dvergsjimpanse#Levesett}} Dvergsjimpansar lever i eit matriarkalsk samfunn, noko som er uvanleg hjå aper, og er ein biseksuell art — både hannar og hoer deltek i heterofil og homofil åtferd, og hoene er særskilt kjende for dette. Kring 60&nbsp;% av all seksuell aktivitet hjå dvergsjimpansar skjer mellom to eller fleire hoer. Frekvensen av homofile bindingar hjå dvergsjimpansar er den høgste av alle artar i verda, og homofili finst i alle [[Hominidae|hominidar]] (ei gruppe som inkluderer menneske), samt ei rekkje andre artar av [[primatar]].<ref name=penisfencing>{{cite book | author= Frans B. M. de Waal | title=The ape and the sushi master : cultural reflections by a primatologist | publisher=Basic Books | chapter=Bonobos and Fig Leaves | year= 2001 | isbn= 84-493-1325-2}}</ref><ref name=autogenerated3>[http://www.colszoo.org/animalareas/aforest/bonobo.html Bonobos at the Columbus Zoo]</ref><ref name=ancestor>{{cite book |last=Dawkins |first=Richard |authorlink=Richard Dawkins |title=The Ancestor's Tale |year=2004 |publisher=Houghton Mifflin |chapter=Chimpanzees |isbn=1-155-16265-X}}</ref><ref name=songweaver>{{cite web|url= http://songweaver.com/info/bonobos.html|title= Bonobo Sex and Society|accessdate= 2006-07-17|author= Frans B. M. de Waa |date=March 1995|work= Scientific American|pages= 82–88}}</ref><ref>Frans de Waal, "Bonobo Sex and Society" in ''Scientific American'' (March 1995), p. 82ff</ref><ref>{{cite web|url=http://www.primates.com/bonobos/bonobosexsoc.html |title=The behavior of a close relative challenges assumptions about male supremacy in human evolution |publisher=Primates.com |accessdate=2010-11-17}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bio.davidson.edu/people/vecase/Behavior/Spring2004/laird/Social%20Organization.htm |title=Courtney Laird, "Social Organization" |publisher=Bio.davidson.edu |accessdate=2010-11-17}}</ref><ref>Stanford, C. B. (1998). The social behavior of chimpanzees and bonobos. Current Anthropology 39: 399–407.</ref><ref>Kano, Takayoshi (1992). The Last Ape: Pygmy Chimpanzee Behavior and Ecology. Stanford, CA: Stanford University Press.</ref> Den nederlandske primatologen Frans de Waal har observert og filma dvergsjimpansar. Han fann to viktige grunnar til at sex vart nytta for å unngå konflikt. Alt som vekkar interesse i meir enn éin sjimpanse samstundes, ikkje berre mat, plar å resultere i seksuell kontakt. Når ei pappeske vert kasta inn i nærleiken deira vil dei snarleg utføre ei paringsakt med kvarandre før dei leikar med eska. Slike situasjonar plar å føre til kranglar i andre artar. Dvergsjimpansar er tolerante på dette området, truleg fordi dei nyttar sex til å avleie merksemd og nøytralisere spenning. Sex mellom dvergsjimpansar skjer ofte i aggressive samanhengar som er heilt urelaterte til mat. Ein sjalu hannsjimpanse kan finne på å jage vekk ein annan frå hoa, for så å møte han etterpå og delta i skrotal gniing. Viss ein hosjimpanse møter eit ungdyr, kan mora til sistnemnde få eit utfall mot hoa, før dei så gnir kjønnsorgana mot einannan.<ref>Frans B. M. de Waal, «Bonobo Sex and Society», ''Scientific American'', Mar. 1995, pp. 82-88</ref> ==== Tumlarar ==== {{Sjå|Tumlar#Levesett}} Mange delfinartar deltek i homofile handlingar, men det er best studert i [[tumlarar]].<ref name="ReferenceA"/> Seksuelle møter mellom hoer skjer ved ei slags «nebb-genital framdrift», der hoa set nebbet sitt inni kjønnsorganet til den andre hoa og sym roleg framover.<ref>{{cite journal|last=Norris|first=K.S.|author2=Dohl, T.P.|title=Behaviour of the Hawaiian spinner dolphin, ''Stenella longirostris''|journal=Fishery Bulletin|year=1980|volume=77|pages=821–849}}</ref> Hannane gnir kjønnsorgana mot einannan, sym ofte mage mot mage, og set stundom penisen inn i anus.<ref>{{cite journal|last=Wells|first=R.S.|title=Community structure of Bottlenose Dolphins near Sarasota, Florida|year=1995|series=Paper presented at the 24th International Ethological Conference, Honoluly, Hawaii}}</ref> Janet Mann, professor i biologi og psykologi ved Georgetown University, har hevda at den personlege åtferda hjå hanndelfinar skuldast binding, noko som er føremålstenleg i ein evolusjonær kontekst.<ref>http://www.livescience.com/2534-sex-couples-common-wild.html</ref> Ho viser til studiar som tilseier at vaksne delfinar er biseksuelle, at dei som danna band tidlegare i livet vernar om einannan, og at hannane bistår kvarandre i å finne hodelfinar som dei kan pare seg med. Konfrontasjonar mellom tumlarar og den relaterte arten flekkdelfinar plar å ende i homofil åtferd mellom hannane i staden for kamp.<ref>{{cite journal|last=Herzing|first=D.L.|author2=Johnson, C.M.|title=Interspecific Interaction between Spotted Dolphins (''Stenella frontalis'') and Bottlenose Dolphins (''Tursiops truncatus'') in the Bahamas, 1985-1995|journal=Aquatic Mammals|year=1997|volume=23|pages=85–99}}</ref> ==== Elefantar ==== [[Afrikanske elefantar|Afrikanske]] og [[Asiatisk elefant|asiatiske]] [[elefant]]hannar deltek i samkjønna binding og paringsforsøk. Møta inneheld ofte godhuga interaksjonar, kyssing og snabelfletting. Hannelefantar bur ofte utanfor flokken og formar «ekteskapsforhold» med eit eldre og stundom ein eller to yngre individ, der seksuell åtferd er ein viktig del av den sosiale dynamikken. I motsetnad til heterofile forhold, som er av ein flyktig karakter, er forholda mellom hannane langvarige. Møta er analoge til dei heterofile møta, der hannen strekk snabelen langs ryggen til partnaren og pressar støyttennene framover for å vise sine intensjonar om å para seg. Samkjønna forhold er vanleg og utbreidd i begge kjønn, og asiatiske elefantar i fangenskap utgjer så mykje som 45&nbsp;% av samkjønna omgang.<ref>Bagemihl 1999, pp. 427-430.</ref> ==== Sjiraffar ==== [[Fil:Two_Giraffes.PNG|mini|To hanngiraffar i [[Kenya]].]] Hansjiraffar deltek ofte i homofil åtferd. Etter aggressiv halsinnsnøring er det vanleg at hannane kjærteiknar kvarandre, etterfølgt av paring og klimaks. Slike samspel mellom hannar er vanlegare enn heterofil pardanning.<ref>{{cite journal | author = Coe M.J. | year = 1967 | title = "Necking" behavior in the giraffe | url = | journal = Journal of Zoology |location= London | volume = 151 | issue =3 | pages = 313–321 }}</ref> Ein studie viste at opptil 94&nbsp;% av paringsforsøk skjer mellom to hannar. Mengda av samkjønna aktivitet varierte mellom 30 og 75%, og éin av tjue hannar deltok i halsinnsnøring med andre hannar til eikvar tid. Berre 1% av samkjønna paringsforsøk skjedde mellom hoene.<ref>Bagemihl 1999, pp. 391-393.</ref> ==== Apekattar ==== Antropologane Lionel Tiger og Robin Fox viste i ein studie at administreringa av [[P-sprøyte]]r i hannkjønna [[apekatt]]ar minska tiltrekkinga deira til hoer.<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=LiyrEhQPmRsC&lpg=PA66&pg=PA66#v=onepage&q&f=false|author=Lionel Tiger|pages=66ff|year=1992|title=The Pursuit of Pleasure|publisher=Transaction Publishers|isbn=0-7658-0696-7}}</ref> ==== Japanmakakar ==== Samkjønna forhold mellom japanmakakar er vanleg, men graden varierer i ulike grupper. Hoene former såkalla «hustruskap» som er kjenneteikna av sosiale og seksuelle aktivitetar. I nokon grupper vil opptil ein firedel av hoene forme slike band, og kan vare frå nokon dagar til fleire veker. Denne paringa fører til sterke og varige venskap. Hannar har òg samkjønna forhold, ofte med fleire jamaldra partnarar. Denne aktiviteten er prega av omsorg og leik.<ref>Bagemihl 1999, pp. 302-305.</ref> ==== Løver ==== [[Fil:Wuppertal_-_Zoo_-_Panthera_leo_01_(1)_ies.webm|mini|To hannløver som parar seg]] Både hann- og hokjønna [[løver]] utviser homofili.<ref>Bruce Bagemihl, ''Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity,'' St. Martin's Press, 1999; pp.302-305. In his discussion of lion same-sex relations, Bagemihl is making use of published work by: J.B. Cooper, "An Exploratory Study on African Lions" in ''Comparative Psychology Monographs'' 17:1-48; R.L. Eaton, "The Biology and Social Behavior of Reproduction in the Lion" in Eaton, ed. ''The World's Cats,'' vol. II; pp.3-58; Seattle, 1974; G.B. Schaller, ''The Serengeti Lion''; University of Chicago Press, 1972</ref><ref> {{cite web | last =Srivastav | first =Suvira | title =Lion, Without Lioness | work =TerraGreen: News to Save the Earth | publisher = Terragreen | date = 15–31 December 2001 | url = http://www.teri.res.in/teriin/terragreen/issue3/feature.htm | accessdate = 2007-09-02}}</ref> Hannkjønna løver kan binda par i fleire dagar og utvisa homofil åtferd med nasegniing og kosing, paringsforsøk og støyting. Kring 8&nbsp;% av paringsforsøka skjer med andre hannar. Paring mellom holøver er nokså vanleg i fangenskap, men er ikkje observert i vill natur. ==== Mårdyr ==== [[Ilder]]ar (''Mustela putorius'') har engasjert seg i homoseksuell omgang med andre ilderar utanfor familien. Homofil åtferd i denne solitære arten omfamnar sex og analpenetrering, men har ingen openberre adaptive funksjonar.<ref>Thierry Lodé "La guerre des sexes chez les animaux" Eds O Jacob, Paris, 2006.ISBN 2-7381-1901-8</ref> ==== Sauer ==== [[Tamsau]] har fått mykje merksemd som følgje av at somme vêrar ser ut til å vere utelukkande homofile.<ref name="books.google.ca"/> ''Merck Manual of Veterinary Medicine'' reknar homofili hjå sauer som vanleg, og eit mogleg problem innan [[dyrehald]].<ref>Scrivener, C.J (2008): [http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm/bc/140208.htm Behavioural problems], Merck Manual of Veterinary Medicine.</ref> Ein studie frå oktober 2003 av Dr. Charles E. Roselli et al. ved Oregon Health and Science University viste at homofili hjå vêr (som vart funnen i 8&nbsp;%) var assosiert med hjerneregionen «ovine Sexually Dimorphic Nucleus» (oSDN). Denne regionen var halvparten så stor som den korresponderande regionen i heterofile vêrar.<ref name="The Volume of a Sexually Dimorphic">{{cite journal | last =Roselli | first =Charles E. | author2 =Kay Larkin |author3= John A. Resko|author4= John N. Stellflug |author5=Fred Stormshak | title=The Volume of a Sexually Dimorphic Nucleus in the Ovine Medial Preoptic Area/Anterior Hypothalamus Varies with Sexual Partner Preference | publisher=Endocrinology, Department of Physiology and Pharmacology, Oregon Health & Science University (C.E.R., K.L., J.A.R.), Portland, Oregon; Department of Animal Sciences, Oregon State University (F.S.), Corvallis, Oregon; and Agricultural Research Service, United States Sheep Experiment Station (J.N.S.), Dubois, Idaho. | year=2004 | pages =478–83 | volume = 145| issue = 2 478–483 | journal =Endocrinology | url=http://endo.endojournals.org/cgi/content/abstract/145/2/478 | accessdate = 2007-09-10 }}</ref> Hjerneregionen oSDN var mykje større i vêra som føretrekte søyer, og inneheldt fleire [[nervecelle]]r enn i homofile vêrar. Regionen i heterofile vêrar hadde òg meir [[aromatase]], eit stoff som omformar [[testosteron]] til [[estradiol]]. Estradiol er ei form for [[østrogen]] som spelar ei rolle i vanleg seksuell åtferd hjå vêrar. Uttrykket av aromatase var likt i hannkjønnsorienterte vêrar og søyer. «Den tette samlinga av nerveceller som utgjer oSDN uttrykker cytokrom P450 aromatase. Nivået av aromatase mRNA var mykje høgare i ho-orienterte vêrar enn i søyer, medan mannsorienterte vêrar viste middels uttrykking.» Desse resultata føreslår at «…naturleg førekomande variasjonar i partnarpreferansar kan skuldast ulikheitar i hjerneanatomien, og evna til å produsere østrogen».<ref name="The Volume of a Sexually Dimorphic"/> ==== Flekkhyenar ==== [[Fil:Spotted_hyena2.jpg|mini|Flekkhyenar er mellomstore, terrestriske rovdyr som høyrer heime i [[Afrika]].]] Familiestrukturen hjå [[flekkhyenar]] er matriarkalsk, og hoene har ofte dominante forhold med sterke seksuelle element. Hoene har eit unikt urogenitalsystem som liknar på ein penis, noko som fekk tidlege naturalistar til å tru at hoene var [[hermafroditt]]iske hannar som utøvde homofili.<ref name="Like mother, like cubs">{{cite web | title= Like mother, like cubs: Hyena alpha moms jumpstart cubs with hormonal jolt | publisher=Michigan State University | year=2006 | url=http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | accessdate = 2007-09-11 |archiveurl = http://web.archive.org/web/20070629155747/http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html <!-- Bot retrieved archive --> |archivedate = 2007-06-29}}</ref> Tidlege skrifter, som til dømes [[Ovid]]s ''[[Metamorfosar]]'' og ''[[Physiologus]]'', føreslo at [[hyenar]] endra kjønn og natur, frå ho til hann og attende. I ''Paedagogus'' noterte Klemens av Alexandria at hyenar (og [[Hare|harar]]) var «sjukeleg opptekne av samleie». Mange europearar knyta hyenar til seksuell misdanning, prostitusjon, avvikande seksuell åtferd og hekseri. Røynda bak dei forvirrande rapportane skuldast truleg den aggressive seksuelle åtferda mellom hoene. Forsking har vist at «i motsetnad til dei fleste andre hopattedyr, så har hokjønna flekkhyenar ei veldig mannleg framtreding, dei er større enn hannane, og langt meir aggressive»,<ref name="Research: Spotted Hyena - Introduction">{{cite web | last =Holekamp | first =Kay E. | authorlink = | title=Research: Spotted Hyena - Introduction and Overview | publisher=Michigan State University, Department of Zoology | year=2003 | url=http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | accessdate = 2007-09-11 |archiveurl = http://web.archive.org/web/20070629155747/http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html <!-- Bot retrieved archive --> |archivedate = 2007-06-29}}</ref> og dei har «vorte maskuliniserte utan å verta defeminisert».<ref name="Like mother, like cubs"/> Den aggressive åtferda til hoene bidreg til å kjempe for ressursar, mat og partnarar.<ref name="Like mother, like cubs"/><ref name="Top Dogs: Steroid hormones">{{cite web | last =Selim | first =Jocelyn | title=Top Dogs: Steroid hormones give hyenas a head start. | publisher=Discover Magazine | date=2006-04-28 | url=http://discovermagazine.com/2006/apr/hormone-hyenas | accessdate = 2007-09-11}}</ref> Studiar har vist at «auka nivå av testosteron [[in utero]] (i livmora)»<ref name="Sexual Dimorphism of Perineal"/> bidreg til meir aggresjon: både hannar og hoer prøver para seg på det same og motsette kjønnet,<ref name="Sexual Dimorphism of Perineal">{{cite journal | last =Forger | first =Nancy G. |author2=Laurence G. Frank |author3=S. Marc Breedlove |author4=Stephen E. Glickman | title=Sexual Dimorphism of Perineal Muscles and Motoneurons in Spotted Hyenas | journal=The Journal of Comparative Neurology | date=6 December 1998 | volume = 375 | pages =333–43| issue = 2 | url=http://doi.wiley.com/10.1002/(SICI)1096-9861(19961111)375:2%3C333::AID-CNE11%3E3.0.CO;2-W | accessdate = 2007-09-11}}</ref><ref name="Wilson, Sexing the Hyena">{{cite journal | title=Wilson, Sexing the Hyena - "The males mount each other" | publisher=University of Chicago Press | url=http://www.journals.uchicago.edu/cgi-bin/resolve?SIGNS032803 | accessdate = 2007-09-11}}</ref> og dei med lågare testosteronnivå in utero opptrer meir underdanig.<ref name="Research: Spotted Hyena - Introduction"/> === Andre === ==== Øgler ==== Hoøgler i tejuer-familien kan formeire seg gjennom [[partenogenese]], så hannane er i fåtal, og seksuell paring er ikkje vanleg.<ref>{{cite journal|last=Cole|first=Charles J.|author2=Townsend, Carol R.|date=9 May 2005|title=Parthenogenetic lizards as vertebrate systems |journal=Journal of Experimental Zoology|publisher=Wiley Interscience|volume=256 |issue=S4|pages=174–176|url=http://www3.interscience.wiley.com/journal/110491269/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0|accessdate=2008-12-14}}</ref> Hoene deltek i seksuell omgang for å stimulere [[Eggløysing|ovulasjon]], og åtferda følgjer hormonsyklane; ved låge østrogennivå engasjerer hoene seg i «[[maskulinitet|maskuline]]» sexroller. Dei dyra som for tida har høge østrogennivå tek på seg dei «feminine» sexrollene. Øgler som utfører frieri har større [[grøderikdom]] enn dei som er i isolasjon, og dette skuldast hormonaukinga ved seksuell omgang. Sjølv om populasjonar med aseksuelle tejuer manglar hannar, er likevel seksuell stimulering naudsynt for å auke formeiring. Frå eit [[evolusjon]]ært standpunkt passerer hoene heile den genetiske koden til avkommet (i staden for 50% av gena, som er vanlegast i seksuell formeiring). Nokon gekkoartar formeirar seg òg gjennom partenogenese.<ref>{{cite web|url=http://www.sciencedaily.com/releases/2005/06/050608053415.htm|title=Geckos: It's Not Always About Sex|last=Anon|date=9 June 2005|work=Science Daily|publisher=Lewis & Clark College |accessdate=2008-12-14}}</ref> ==== Insekt og edderkoppdyr ==== {{Sjå|Edderkoppar#Skildring|Edderkoppdyr#Anatomi}} Homofil åtferd hjå [[insekt]] har vore mykje diskutert blant forskarar. Det finst mange teoriar, men hovudårsaken til homofili hjå insekt og [[edderkoppar]] ser ut til å skuldast forveksla identitet. Prisen for å miste eit høve til å ha sex er større enn risikoen ved å engasjere seg i seksuell omgang med insekt eller edderkoppar av same kjønn.<ref>{{Cite web|url = http://www.zmescience.com/research/insect-homosexuality-just-a-case-of-mistaken-identity/|title = Insect homosexuality just a case of mistaken identity|date = Oct 21, 2013}}</ref> ==== Augestikkarar ==== {{Sjå|Augestikkarar#Levesett}} [[Fil:Head_of_dragonfly_2.jpg|mini|Nærbilete av ein augestikkar (''Basiaeschna janata'')]] Homofil åtferd finst i fleire artar av hannkjønna [[augestikkarar]] (''Odanata''). [[Kloakk i zoologi|Kloakkane]] hjå hankjønna vassnymfer, augestikkarar og libellar påfører hoa karakteristiske hovudskader under samleie. Ein studie med 11 artar av vassnymfer, augestikkarar og libellar<ref>{{cite journal | author = Dunkle S.W. | year = 1991 | title = Head damage from mating attempts in dragonflies (Odonata:Anisoptera) | url =http://biodiversitylibrary.org/page/16252041 | journal = Entomological News | volume = 102 | issue =1 | pages = 37–41 }}</ref><ref>{{cite journal | author = Utzeri C., Belfiore C. | year = 1990 | title = Anomalous tandems in Odonata | url = | journal = Fragmenta Entomologica | volume = 22 | issue = 2| pages = 271–288 }}</ref> viste liknande skade i 20—80% av hannane, som tydar på utbreidd homofilt samkvem. ==== Bananfluger ==== Hannkjønna ''[[Drosophila melanogaster]]''-fluger som har to kopiar av [[allel|mutantallel]] i ''fruitless''-genet prøver utelukkande å para seg med andre hannfluger.<ref name="Gailey1">{{cite journal|last=Gailey |first=D. A.|author2=Hall |date=J.C.|title=Behavior and Cytogenetics of fruitless in Drosophila melanogaster: Different Courtship Defects Caused by Separate, Closely Linked Lesions|journal=Genetics |publisher=The Genetics Society of America|volume= 121 |pages=773–785|url=http://www.genetics.org/cgi/content/abstract/121/4/773|accessdate=2008-12-14|issue=4}}</ref> Det genetiske grunnlaget for homofili har vore studert i bananfluga ''D. melanogaster''.<ref name="yamamoto3">{{cite journal |author=Yamamoto D, Nakano Y |title=Sexual behavior mutants revisited: molecular and cellular basis of Drosophila mating |journal=Cell. Mol. Life Sci. |volume=56 |issue=7–8 |pages=634–46 |year=1999}}</ref> Ein har funne fleire gen som kan føre til homoseksuell paring.<ref name=Yamamoto>{{cite journal |author=Yamamoto D, Ito H, Fujitani K |title=Genetic dissection of sexual orientation: behavioral, cellular, and molecular approaches in Drosophila melanogaster |journal=Neurosci. Res. |volume=26 |issue=2 |pages=95–107 |year=1996 }}</ref> Ein trur at desse gena styrer åtferd gjennom [[feromon]]al aktivitet og strukturelle endringar i hjernen.<ref name="ferveur">{{cite journal |author=Ferveur JF, Savarit F, O'Kane CJ, Sureau G, Greenspan RJ, Jallon JM |title=Genetic feminization of pheromones and its behavioral consequences in Drosophila males |journal=Science |volume=276 |issue=5318 |pages=1555–8 |year=1997}}</ref><ref name="yamamoto2">{{cite journal |author=Yamamoto D, Fujitani K, Usui K, Ito H, Nakano Y |title=From behavior to development: genes for sexual behavior define the neuronal sexual switch in Drosophila |journal=Mech. Dev. |volume=73 |issue=2 |pages=135–46 |year=1998}}</ref> Studiane har òg undersøkt om miljøet kan spele ei rolle på seksuell orientering hjå fluger.<ref name="zhang">{{cite journal |author=Zhang SD, Odenwald WF |title=Misexpression of the white (w) gene triggers male-male courtship in Drosophila |journal=Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. |volume=92 |issue=12 |pages=5525–9 |year=1995}}</ref><ref name="svetec">{{cite journal |author=Svetec N, Ferveur JF |title=Social experience and pheromonal perception can change male-male interactions in Drosophila melanogaster |journal=J. Exp. Biol. |volume=208 |issue=Pt 5 |pages=891–8 |year=2005 |url=http://jeb.biologists.org/cgi/content/full/208/5/891}}</ref> ==== Veggedyr ==== Hannkjønna veggedyr (Cimex lectularius) har ei seksuell tiltrekking til andre individ som nettopp har ete, noko som kan resultere i homofil omgang. Ved heterofilt samleie skjer det ein traumatisk [[Grøderikdom|inseminasjon]], der hannen borar seg inn i magen til hoa med sin nåleliknande penis. Ved homofil paring kan hannen pådra seg alvorlege skader i magen, fordi han manglar dei naudsynte strukturane som hoa har. Hannane slepp ut eit alarmferomon for å minska homofil paring. == Kjelder == {{Språkvask}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Homosexual behavior in animals|Homosexual behavior in animals]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. november 2014.'' {{refslutt}} :<small>Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:</small> {{reflist|2}} == Bakgrunnsstoff == * [http://news.nationalgeographic.com/news/2004/07/0722_040722_gayanimal.html National Geographic] * [http://www.faculty.ucr.edu/~mzuk/Bailey%20and%20Zuk%202009%20Same%20sex%20behaviour.pdf Same-sex sexual behavior and evolution] * [http://www.scientificamerican.com/article/bisexual-species/ Driscoll, E.V. (2008), Bisexual Species, Scientific American Mind, 19(3), p. 68-73] [[Kategori:Seksuell orientering]] [[Kategori:Etologi]] [[Kategori:Åtferdsvitskap]] [[Kategori:Åtferd]] qhmu4efxt0bh0upjdtbq00pu4eftto5 Dhoti 0 290581 3396936 2983443 2022-08-04T07:34:17Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Dhotis in Delhi.jpg|mini|To menn med dhotiar og side skjorter over i [[Delhi]] i 2007.]] '''Dhoti''' ([[hindi]] धोती, ''dhōtī'') er tradisjonelle [[indiske klede]] for underkroppen som særleg er brukt av mannlege [[hinduar]] i fleire delar av [[Sør-Asia]]. Dhotien er eit [[drapert klesplagg]] danna av eit rektangulært stykke [[bomull]]sklede som ein festar rundt livet og rundt låra, medan ein ende blir ført mellom beina og festa i livet att. Dhotien kan derfor minna om lause [[bukse]]r. [[Fil:Gandhi 60 years walking to meeting.jpg|mini|venstre|Gandhi med dhoti.]] [[Fil:Vamana with demon.jpg|mini|Teikning frå rundt 1820 som viser [[Vamana]], ein [[avatar]] av [[Visjnu]] (til høgre) i møte med ein [[asura]] (ein slags demon). Begge ber dhotiar.]] Dhotiar er vanlegvis kvite med ei fargerik bord nedst. Det finst relieff som viser bruk av dhotiaktige plagg av begge kjønn frå første hundreåret f.Kr. Dhoti var eit utbreidd plagg i India fram til midten av 1900-talet. Det blei eit symbol for [[den indiske frigjeringsrørsla]], særleg gjennom [[Mahatma Gandhi]], som etter kvart alltid bar dhoti av [[khadi|sjølvspunnen]] [[bomull]]. Seinare er dhotien både blitt eit formelt plagg brukt ved høgtidgeleg høve, mellom anna av politikarar, og eit bruksplagg for arbeidarar og bønder. Variantar av plagget finst i sørindisk [[vesjti]] og søraustasiatisk [[sarong]] og i [[lungi]], som er sydd saman i sida og typisk er meir fargerik. Visse former for kvinneplagget [[sari]] kan også festast på måtar som minner om dhotien. Dhoti kan ofte kombinerast med [[kurta]] (indisk kjortel) eller ei [[skjorte]]. Ein tradisjonell bruksmåte er med berr overkropp og eit tøystykke over eine skuldra. ==Sjå òg== * [[Sampot]], svøypte, usydde bukser for begge kjønn i [[Kambodsja]] * [[Phanom]], svøypte, usydde knebukser for kvinner i [[Thailand]] * [[Lendeklede]] * [[Sarong]], [[lungi]] (longyi), asiatiske skjørt og [[kilt]]ar * [[Sari]] * [[Toga]] ==Kjelder== {{refopning}} *[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/160824/dhoti «dhoti»], ''Encyclopædia Britannica''. Encyclopædia Britannica Online. Encyclopædia Britannica Inc., 2014. Web. 30 Nov. 2014 *[http://www.iloveindia.com/indian-clothing/dhoti.html «Dhoti»], iloveindia.com {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Klede for underkroppen]] [[Kategori:Indiske klede]] [[Kategori:Draperte klede]] [[Kategori:Ord frå hindi]] 5ksxpkjuqe6rb6bddqbopqho49qhtvv Gullsjakal 0 295238 3396952 3297619 2022-08-04T07:44:06Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Gullsjakal''' (''Canis aureus''), òg kjent som '''vanleg sjakal''' og i Austen òg som '''asiatisk sjakal.''' Han ein ein av tre kjende [[art]]ar av [[sjakalar]] og høyrer til [[hundefamilien]]. Dette er den vanlegaste av sjakalane, og han finst både i det nordlege og austlege [[Afrika]] og i sørlege sentrale strøk i [[Eurasia]] . Gullsjakal minner om ein [[ulv]], men er mindre enn ein setter. Han er gjerne omkring 70-85 cm (60-106 cm er målt) i kroppslengd. Halen er ca. 25 cm lang og skulderhøgda er normalt ca. 38-50 cm. Vekta er normalt kring 8-15 kg. Dei nordlegaste variantane blir som regel størst. I Afrika blir gullsjakal truleg berre unnataksvis meir enn 10 kg. [[Pels]]en er ganske grov og raudgul med ei kvit markering på halsen. Nokre stadar er han nær  søvfarga over ryggen. Buken er lysare, nær kvit eller bleikgul. Haletippen er alltid svart. Pelsen blir gjerne noko mørkare i vinterhalvåret. Det første tilfellet av [[melanisme]] (svarte individ) blei dokumentert mot slutten av 2012.<ref>[http://dx.doi.org/10.1515/mammalia-2012-0009 Hüseyin Ambarli and C. Can Bilgin. (2013). First record of a melanistic golden jackal (''Canis aureus'', Canidae) from Turkey. Mammalia. Volume 77, Issue 2, Pages 219–222, ISSN (Online) 1864-1547, ISSN (Print) 0025-1461, DOI: 10.1515/mammalia-2012-0009, December 2012.] Besøkt 2013-09-05</ref> Det er òg små skilnader mellom dei ulike variantane.  ==Underartar== * ''C. a. aureus'' * ''C. a. algerensis'' * ''C. a. anthus'' * ''C. a. bea'' * ''C. a. cruesemanni'' * ''C. a. hadranauticus'' * ''C. a. indicus'' * ''C. a. maroccanus'' * ''C. a. moreoticus'' * ''C. a. naria'' * ''C. a. riparius'' * ''C. a. soundanicus'' * ''C. a. syriacus'' ==Kjelder== {{Refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gullsjakal|Gullsjakal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. februar 2015.'' {{Refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hundefamilien]] qmjlt9jh5lbayqnigf3t13tjudjxant Asteridae 0 300405 3396958 2717989 2022-08-04T07:47:50Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Asteridae''' er ein [[biologisk underklasse]] som historisk er blitt brukt for å klassifisera [[blomsterplantar]] i klassen [[Rosopsida]]. I det nyare [[APG III-systemet]] for plantetaksnomi er gruppa hovudsakleg erstatta av [[klade]]n '''[[asteridar]]'''. Per definisjon omfatta Asteridae alltid [[korgplantefamilien]], Asteraceae. I det utbreidde [[Cronquist-systemet]] er underklassen teken med og inneheld desse ordenane: * [[Gentianales]] * [[Solanales]] * [[Lamiales]] * [[Callitrichales]] * [[Plantaginales]] * [[Scrophulariales]] * [[Campanulales]] * [[Rubiales]] * [[Dipsacales]] * [[Calycerales]] * [[Asterales]] Mange av desse gruppene er blitt dramatisk endra i ettertid grunna systematiske molekylærstudiar. ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.csdl.tamu.edu/FLORA/newgate/cron1ast.htm Asteridae] i Cronquist-systemet *[http://hengduan.huh.harvard.edu/~rree/reprints/Donoghue_et_al-1998-TPS.pdf Phylogeny and the evolution of flower symmetry in the Asteridae] *[http://www.ingentaconnect.com/search/expand?pub=infobike://ap/fy/2000/00000016/00000001/art00769&unc= The Phylogeny of the Asteridae sensu lato Based on Chloroplast ndhF Gene Sequences] (link to abstract) *[http://www.springerlink.com/(lmk1zcqhf3qoezridttpvqvk)/app/home/contribution.asp?referrer=parent&backto=issue,5,7;journal,87,1500;linkingpublicationresults,1:104878,1 Phylogeny of the Asteridae s. str. based on rbcL sequences, with particular reference to the Dipsacales] (link to abstract) [[Kategori:Tidlegare plantegrupper]] [[Kategori:Tofrøbladingar]] r7p2luqmxko8htjzhxry5xd9dwzkb2l Sitrusslekta 0 301924 3396944 3206470 2022-08-04T07:40:24Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{om||frukter frå sitrusslekta|sitrusfrukt}} {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Sitrusslekta''' (''Citrus'') er ei planteslekt i [[rutefamilien]] som særleg er kjend for sine mange [[sitrusfrukt]]er. Medan ho stammar frå tropisk Asia, blir plantar frå slekta no dyrka i ei rekkje varme land. Slekta omfattar buskar og mindre tre. Blada er oftast heile, lêraktige, skinande grøne og sit på ein ofte vinga bladstilk. Blomane er kvite eller raudlege, velluktande og har mange pollenberarar som sit i grupper. Frukta er eit saftig bær med tjukt skal, mange rom («båter») og ofte mange frø. Plantane har mange oljekjertlar i blad, bark og fruktskal. Dyrkinga av sitrusartar er mange tusen år gammal, og det har derfor vore svært vanskeleg å utreia avstamninga for dei dyrka formene. [[Fil:Orangess.jpg|mini|[[Appelsin]]tre med frukt]] [[Fil:Citrus paradisi (Grapefruit, pink) white bg.jpg|mini|[[Grapefrukt]]]] ==Artar== Sitrusslekta har ei rekkje medlemmer, mange av dei [[hybrid]]ar mellom ulike typar. Nokre av det ein reknar som ublanda artar er: * ''[[Citrus crenatifolia]]'', frå [[Sri Lanka]] * ''[[Citrus mangshanensis]]'', frå [[Hunan]] i Kina * ''Citrus maxima'' – [[pomelo]], frå [[Malayarkipelet]] * ''[[Citrus medica]]'' – [[sukatsitron]], frå Sør-Asia * ''[[Citrus reticulata]]'' – [[mandarin]], frå Kina * ''[[Citrus trifoliata]]'', frå Korea og tilstøytande område i Kina (ofte skild ut som ''Poncirus'') * «[[Australian lime]]s» frå Australia og Ny-Guinea ** ''[[Citrus australasica]]'' ** ''[[Citrus australis]]'' ** ''[[Citrus glauca]]'' ** ''[[Citrus garrawayae]] '' ** ''[[Citrus gracilis]]'' ** ''[[Citrus inodora]]'' ** ''[[Citrus warburgiana]] '' ** ''[[Citrus wintersii]] '' ** ''[[Clymenia sp.]]'' * ''[[Citrus japonica]]'', [[kumquat]], frå Aust-Asia (av og til skild ut til 4–5 ''Fortunella''-artar) * [[Citrus subg. Papeda|Papedas]] ** ''[[Citrus halimii]]'' frå [[Thailand]] og [[Malayahalvøya]] ** ''[[Citrus indica]]'' frå Sør-Asia<ref name=GRIN>{{cite web |url=http://www.ars-grin.gov/cgi-bin/npgs/html/splist.pl?2640 |title=Species list in GRIN for genus ''Citrus'' |author=GRIN |work=Taxonomy for Plants |publisher=[[United States Department of Agriculture|USDA]], [[Agricultural Research Service|ARS]], National Genetic Resources Program |location=National Germplasm Resources Laboratory, [[Beltsville, Maryland]] |accessdate=Jan 6, 2011 |authorlink=Germplasm Resources Information Network}}</ref> ** ''[[Citrus macroptera]]'' frå Indokina og Melanesia<ref name=GRIN/> ** ''[[Citrus latipes]]'' frå [[Assam]], [[Meghalaya]], [[Burma]]<ref name=GRIN/> ==Kjelder== {{refstart}} *[https://snl.no/Citrus «Citrus»] (14. februar 2009). ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 13. juli 2015. {{refslutt}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sitrusslekta|Sitrusslekta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. juli 2015.'' </div> [[kategori:rutefamilien]] [[kategori:planteslekter]] [[Kategori:Sitrusslekta| ]] pk1wc3azy5lu4jptl70cfkjwgoxz4x5 Diego Maradona 0 302232 3396997 3395711 2022-08-04T11:21:48Z 2A02:2121:309:14B2:5907:57F4:B50:2A9B Hi wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:Maradona-Mundial 86 con la copa.JPG|mini|Maradona med VM-pokalen i 1986]] '''Diego Armando Maradona''' ({{levde|30. oktober|1960|25. november|2020|Maradona|fødestad=i [[Lanús]]}}) var ein [[Argentina|argentinsk]] fotballspelar og seinare trenar. Han vann VM-gull med Argentina i 1986 og VM-sølv i 1990. Frå oktober 2008 til juli 2010 var han landslagssjef for Argentina. Maradona vert rekna mellom dei aller beste fotballspelarane gjennom tidene. Maradona deltok i fire verdsmeisterskap i fotball; 1982, 1986, 1990 og 1994. Han var den sentrale spelaren på laget då Argentina vann [[VM i fotball 1986]] i [[Mexico]], der han vart kåra til den beste spelaren i meisterskapen. Fire år seinare var han kaptein på landslaget då Argentina spelte seg fram til VM-finale, ein kamp som enda med tap 0-1 for [[Vest-Tyskland]]. Klubbspelaren Maradona slo gjennom for Argentinos Juniors, og spelte deretter for Boca Juniors, [[FC Barcelona]], [[SSC Napoli]] og [[Sevilla FC]]. Størst suksess hadde han med Napoli, der han vart italiensk dobbelmeister i 1987, vann [[UEFA-cupen]] i 1989 og sikra seg sitt andre italienske seriegull i 1990. ALle hater han ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Diego Maradona|Diego Maradona]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 23. juli 2015.'' </div> {{Autoritetsdata}} {{Argentina i fotball-VM 1982}} {{Argentina i fotball-VM 1986}} {{Argentina i fotball-VM 1990}} {{Argentina i fotball-VM 1994}} [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1982]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1986]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1990]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1994]] [[Kategori:Argentinske fotballspelarar]] [[kategori:Barcelona-spelarar]] [[Kategori:Napoli-spelarar]] [[Kategori:Boca Juniors-spelarar]] [[Kategori:Sevilla-spelarar]] 5rjm9qybu2kwxz3aoulh33ic3kphf6z 3396999 3396997 2022-08-04T11:47:17Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/2A02:2121:309:14B2:5907:57F4:B50:2A9B|2A02:2121:309:14B2:5907:57F4:B50:2A9B]] ([[User talk:2A02:2121:309:14B2:5907:57F4:B50:2A9B|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Njardarlogar|Njardarlogar]] wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:Maradona-Mundial 86 con la copa.JPG|mini|Maradona med VM-pokalen i 1986]] '''Diego Armando Maradona''' ({{levde|30. oktober|1960|25. november|2020|Maradona|fødestad=i [[Lanús]]}}) var ein [[Argentina|argentinsk]] fotballspelar og seinare trenar. Han vann VM-gull med Argentina i 1986 og VM-sølv i 1990. Frå oktober 2008 til juli 2010 var han landslagssjef for Argentina. Maradona vert rekna mellom dei aller beste fotballspelarane gjennom tidene. Maradona deltok i fire verdsmeisterskap i fotball; 1982, 1986, 1990 og 1994. Han var den sentrale spelaren på laget då Argentina vann [[VM i fotball 1986]] i [[Mexico]], der han vart kåra til den beste spelaren i meisterskapen. Fire år seinare var han kaptein på landslaget då Argentina spelte seg fram til VM-finale, ein kamp som enda med tap 0-1 for [[Vest-Tyskland]]. Klubbspelaren Maradona slo gjennom for Argentinos Juniors, og spelte deretter for Boca Juniors, [[FC Barcelona]], [[SSC Napoli]] og [[Sevilla FC]]. Størst suksess hadde han med Napoli, der han vart italiensk dobbelmeister i 1987, vann [[UEFA-cupen]] i 1989 og sikra seg sitt andre italienske seriegull i 1990. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Diego Maradona|Diego Maradona]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 23. juli 2015.'' </div> {{Autoritetsdata}} {{Argentina i fotball-VM 1982}} {{Argentina i fotball-VM 1986}} {{Argentina i fotball-VM 1990}} {{Argentina i fotball-VM 1994}} [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1982]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1986]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1990]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1994]] [[Kategori:Argentinske fotballspelarar]] [[kategori:Barcelona-spelarar]] [[Kategori:Napoli-spelarar]] [[Kategori:Boca Juniors-spelarar]] [[Kategori:Sevilla-spelarar]] dimrbt1tm9txo5ejtpl36yb4ufvxanm Storhovda ørekyt 0 307401 3396962 2752854 2022-08-04T07:49:33Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Storhovda ørekyt(e)''' (''Pimephales promelas'') er ein ferskvassfisk i slekta ''Pimephales''. Den naturleg utbreiinga til arten er i [[Nord-Amerika]]. == Kjelder == {{Reflist}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Karpefisk]] gsjg0fbnw3bciserg3evq34qqzqnr53 Xenoturbella 0 310173 3396959 2793185 2022-08-04T07:48:15Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Xenoturbella''''' er ei [[biologisk slekt]] av havlevande [[tosidig symmetriske dyr]] som kan minna om ormar. Den fyrste arten i slekta vart oppdaga i 1915, men ho vart fyrst skildra vitskapleg i 1949.<ref name="Westblad">Westblad, E (1949) Xenoturbella bocki n. g., n. sp., a peculiar, primitive Turbellarian type. Arkiv för Zoologi 1:3-29</ref> To artar er kjende frå vestkysten av [[Sverige]], og i 2016 vart fire nye artar oppdaga i [[Stillehavet]]. Observerte artar i Stillehavet er rosa eller lilla på let og avlange i forma, og vart difor kalla for «lilla sokkar» av forskarane som fann dei. Per februar 2016 er det ikkje kjend korleis artar i ''Xenoturbella'' et. == Taksonomi == Artar kjende frå Sverige: * ''Xenoturbella bocki'' * ''Xenoturbella westbladi'' Artar kjende frå Stillehavet: * ''Xenoturbella monstrosa'' * ''Xenoturbella hollandorum'' * ''Xenoturbella profunda'' * ''Xenoturbella churro'' == Kjelder == {{refstart}} * {{cite journal |last=Rouse |first=Greg W. |last2=Wilson |first2=Nerida G. |last3=Carvajal |first3=Jose I. |last4=Vrijenhoek |first4=Robert C. |date=2016-02-03 |title=New deep-sea species of Xenoturbella and the position of Xenacoelomorpha |url=http://www.nature.com/nature/journal/v530/n7588/full/nature16545.html |journal=Nature |publisher= |volume= |issue=530 |pages=94-97 |doi=10.1038/nature16545 |access-date=2016-02-03}} * {{citation|date=3. februar 2016|url=http://www.bbc.com/news/science-environment-35482467 |title=Mystery of deep-sea 'purple sock' solved|author= Rebecca Morelle |journal=BBC}} {{refslutt}} [[Kategori:Dyr]] ixeekk91w2w0aoigc87dgbmwbwb450g Indusdelfin 0 310513 3396947 3394772 2022-08-04T07:41:44Z Ranveig 39 TaksoboksLua wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Indusdelfin''' (''Platanista gangetica minor'') eller ''bhulan'' er ein [[elvedelfin]] som er [[endemisk]] til [[Indus]]elva i [[Pakistan]].<ref name=Minor/> Han er i nær slekt med [[gangesdelfin]], og medan han av nokre biologar er blitt rekna som eigen art, er han sidan 1990-talet stadig oftar blitt rekna som ein underart av denne.<ref name=Gangetica/> Dei to [[populasjon]]ane av [[sørasia]]tiske elvedelfinar er fråskilde, men treng ikkje ha vore det så lenge. Fram til sein [[pliocen]] levde dei i det same [[elv]]esystemet, og tilmed i historisk tid kan det ha funne stad utveksling av individ mellom elvane.<ref name=Gangetica/> ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=Gangetica>{{citation|title=Platanista gangetica |author=Smith, B.D. |author2=Braulik, G.T. |year=2012. Platanista gangetica |journal= The IUCN Red List of Threatened Species 2012 |doi=10.2305/IUCN.UK.2012.RLTS.T41758A17355810.en |accessdate=15. februar 2016 |url=http://www.iucnredlist.org/details/41758/0}}</ref> <ref name=Minor>{{citation|title=Platanista gangetica ssp. minor |author=Smith, B.D. |author2=Braulik, G.T. |year=2012. Platanista gangetica |journal= The IUCN Red List of Threatened Species 2012 |doi=10.2305/IUCN.UK.2012.RLTS.T41757A17628296.en |accessdate=15. februar 2016 |url=http://www.iucnredlist.org/details/41757/0}}</ref> }} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff== * [http://wwf.panda.org/what_we_do/endangered_species/cetaceans/about/river_dolphins/indus_river_dolphin/ Indus River dolphin] ved wwf.panda.org * Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (Hrsg): ''[http://www.vertebrates.si.edu/msw/mswcfapp/msw/taxon_browser.cfm?msw_id=13542 Platanista minor]'' i ''Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3. utg.).'' {{spire|dyr}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Delfinfamilien]] [[Kategori:Dyr i Pakistan]] [[Kategori:Indus]] rm0fsb2wiujtj1ruu8j8y2uze3wwgni Neil Tennant 0 313851 3396915 3383515 2022-08-03T16:02:54Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Neil Tennant | bilete = Neil_Tennant_crop.jpg | bilettekst = Neil Tennant med Pet Shop Boys i [[Boston i Massachusetts|Boston]] i 2006 | bakgrunn = soloartist | verkeleg namn = Neil Francis Tennant | fødd = {{fødselsdato og alder|df=yes|1954|7|10|57}} | fødestad = [[North Shields]] i Tyneside i England | instrument = Vokal, klaverinstrument, synthesiser, gitar | sjanger = [[Synthpop]], [[dance]], [[electropop]], [[electronica]], [[alternativ dance]] | yrke = Musikar, songar-låtskrivar, musikkjournalist | aktive år = 1981 til i dag | selskap = [[EMI Records|EMI]], [[Parlophone]], [[Spaghetti Records|Spaghetti]] | tilknytta artistar = [[Pet Shop Boys]], [[musikkgruppa Electronic|Electronic]] | nettside = www.petshopboys.co.uk }} '''Neil Francis Tennant''' ({{fødd-lua|10. juli 1954}}) er ein engelsk musikar, songar og låtskrivar og medlem av duoen [[Pet Shop Boys]], som han starta med [[Chris Lowe]] i 1981. Han var òg journalist og assisterande redaktør for ''[[Smash Hits]]'' i midten av 1980-åra. ==Biografi== Som tenåring var Tennant interessert i teater før han fronta det lite kjende bandet Dust. Han arbeidde så som redaktør i [[Marvel Comics]] før han vart journalist i magasinet [[Smash Hits]]. Tennant starta [[Pet Shop Boys]] i London i august 1981 etter å ha møtte Chris Low i ein elektronikkforretning. Dei oppdaga at dei delte lidenskapen for dansemusikk og synthesizerar og dei ønskte med ein gong å starte eit band i lag. Karrieren til duoen skaut først dart då Tennant møtte produsenten [[Bobby "O" Orlando]], medan han var på jobb som journalist. Orlando produserte den første singelen deira, «[[West End Girls]]» i 1984. Songen vart ein mindre hit i USA, men selde dårleg i Storbritannia, og oppfølgjaren «[[One More Chance]]», gjorde det heller ikkje særleg bra. Då Pet Shop Boys fekk kontrakt med EMI gav dei i 1985 ut «[[Opportunities (Let's Make Lots of Money)]]», men heller ikkje denne selde særleg godt. Det verka ikkje som om duoen hadde noko framtid, då dei gav ut ein ny versjon av «West End Girls, produsert av [[Stephen Hague]], og songen vart ein internasjonal bestseljar. Den massive suksessen til singelen førte debutalbumet til Pet Shop Boys, ''[[Please av Pet Shop Boys|Please]]'' inn på topp 10 i Storbritannia, og då «Opportunities» vart gjeven ut på ny, vart denne òg ein hit. I 1987 gav duoen ut ''[[Actually av Pet Shop Boys|Actually]]'', med tre hitsinglar, «[[It's a Sin]]», «[[Always on My Mind]]» og «[[What Have I Done to Deserve This?]]», ein duett mellom Tennant og [[Dusty Springfield]]. Eit år seinare gav [[Pet Shop Boys]] ut den tredje plata si, ''[[Introspective av Pet Shop Boys|Introspective]]'' med singelen «[[Domino Dancing]]». Duoen samarbeidde med mange artistar, som [[Liza Minnelli]] i 1989. Tennant var òg med i gruppa Electronic i lag med den tidlegare [[New Order]]-frontmannen [[Bernard Sumner]] og den tidlegare [[Smiths]]-gitaristen [[Johnny Marr]]. Dei fekk ein hit med singelen «[[Getting Away With It]]». The Pet Shop Boys kom saman att i 1990 og gav ut ''[[Behavior]]''. I 1991 fekk dein ein hit med ein medley av [[U2]] sin «[[Where the Streets Have No Name]]» og [[Frankie Valli]] sin «[[Can't Take My Eyes Off You]]». ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Neil Tennant|Neil Tennant]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. mai 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.petshopboys.co.uk Pet Shop Boys offisiell nettstad] *[http://www.discogs.com/artist/Neil+Tennant Neil Tennant] sin diskografi på [[Discogs]] *{{Imdb namn|id=0855057|name=Neil Tennant}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske dansemusikarar]] [[Kategori:Engelske journalistar]] [[Kategori:Engelske songarar]] [[Kategori:Engelske popsongarar]] [[Kategori:Engelske låtskrivarar]] [[Kategori:Britiske synthpop-musikarar]] [[Kategori:Homofile musikarar]] [[Kategori:Ivor Novello-prisvinnarar]] [[Kategori:Musikarar frå Newcastle upon Tyne]] [[Kategori:Pet Shop Boys-medlemmar]] lph309tqwyihtv19loojs9jweqkgzp6 Ophiocordyceps unilateralis 0 318190 3396946 2930567 2022-08-04T07:41:25Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Ophiocordyceps unilateralis''''' er eit kompleks av [[parasitt]]iske [[sopp]]artar som snyltar på [[maur]] i underfamilien [[Formicinae]].<ref>{{cite journal | vauthors = Evans HC, Elliot SL, Hughes DP | title = Ophiocordyceps unilateralis – A keystone species for unraveling ecosystem functioning and biodiversity of fungi in tropical forests? | journal = Communicative Integrative Biology | volume = 4 | issue = 5 | pages = 598–602 | date = september–oktober 2011 | pmid = 22046474 | pmc = 3204140 }}<!-- | doi = 10.4161/cib.4.5.16721 | doi_brokendate = 2015-01-01 }} --></ref> Dei er blitt funne i [[tropisk regnskog]] i [[Thailand]]<ref name=Harmon /> og [[Brasil]].<ref name=Hughes/> Soppen endrar åtferda til mauren og får han til sist til å bita seg fast på undersida av eit blad på eit tre, stort sett i ei åre på bladet, før han døyr. Ein struktur som kan spreia [[spore til formeiring|sporane]] til soppen veks ut frå hovudet til mauren.<ref>{{cite journal | vauthors = Andersen SB, Gerritsma S, Yusah KM, Mayntz D, Hywel-Jones NL, Billen J, Boomsma JJ, Hughes DP | title = The life of a dead ant: The expression of an adaptive extended phenotype | journal = [[The American Naturalist]] | volume = 174 | issue = 3 | pages = 424–433 | date = september 2009 | pmid = 19627240 | doi = 10.1086/603640 | jstor = 10.1086/603640 }}</ref> == Kjelder == {{refstart|liste= <ref name=Harmon>{{cite web | first = Katherine | last = Harmon | date = 31 July 2009 | url = http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=fungus-makes-zombie-ants | title = Fungus makes zombie ants do all the work | work = [[Scientific American]] | accessdate = 2010-08-22}}</ref> <ref name=Hughes>{{cite journal | vauthors = Hughes DP, Wappler T, Labandeira CC | title = Ancient death-grip leaf scars reveal ant fungal parasitism | journal = [[Biology Letters]] | volume = 7 | issue = 1 | pages = 67–70 | date = 23 February 2011 | pmid = 20719770 | pmc = 3030878 | doi = 10.1098/rsbl.2010.0521 | publisher = [[Royal Society]] | origyear = 18 August 2010 }}</ref> }} {{refslutt}} {{spire|biologi}} [[Kategori:Ophiocordyceps]] [[Kategori:Parasittsoppar]] rrqqau3sxj0nrbkglzs0nni29708r52 3396996 3396946 2022-08-04T10:53:59Z Njardarlogar 3022 bilete og bilettekst wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua | bilete = Ophiocordyceps unilateralis.png | bilettekst = Maur med ''O. unilateralis'' (stilklekam synleg) som har bite seg fast i blad. På det nedste biletet er det synleg at mauren har bite seg fast i ei åre i bladet |taksonomi_WD = ja }} '''''Ophiocordyceps unilateralis''''' er eit kompleks av [[parasitt]]iske [[sopp]]artar som snyltar på [[maur]] i underfamilien [[Formicinae]].<ref>{{cite journal | vauthors = Evans HC, Elliot SL, Hughes DP | title = Ophiocordyceps unilateralis – A keystone species for unraveling ecosystem functioning and biodiversity of fungi in tropical forests? | journal = Communicative Integrative Biology | volume = 4 | issue = 5 | pages = 598–602 | date = september–oktober 2011 | pmid = 22046474 | pmc = 3204140 }}<!-- | doi = 10.4161/cib.4.5.16721 | doi_brokendate = 2015-01-01 }} --></ref> Dei er blitt funne i [[tropisk regnskog]] i [[Thailand]]<ref name=Harmon /> og [[Brasil]].<ref name=Hughes/> Soppen endrar åtferda til mauren og får han til sist til å bita seg fast på undersida av eit blad på eit tre, stort sett i ei åre på bladet, før han døyr. Ein struktur som kan spreia [[spore til formeiring|sporane]] til soppen veks ut frå hovudet til mauren.<ref>{{cite journal | vauthors = Andersen SB, Gerritsma S, Yusah KM, Mayntz D, Hywel-Jones NL, Billen J, Boomsma JJ, Hughes DP | title = The life of a dead ant: The expression of an adaptive extended phenotype | journal = [[The American Naturalist]] | volume = 174 | issue = 3 | pages = 424–433 | date = september 2009 | pmid = 19627240 | doi = 10.1086/603640 | jstor = 10.1086/603640 }}</ref> == Kjelder == {{refstart|liste= <ref name=Harmon>{{cite web | first = Katherine | last = Harmon | date = 31 July 2009 | url = http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=fungus-makes-zombie-ants | title = Fungus makes zombie ants do all the work | work = [[Scientific American]] | accessdate = 2010-08-22}}</ref> <ref name=Hughes>{{cite journal | vauthors = Hughes DP, Wappler T, Labandeira CC | title = Ancient death-grip leaf scars reveal ant fungal parasitism | journal = [[Biology Letters]] | volume = 7 | issue = 1 | pages = 67–70 | date = 23 February 2011 | pmid = 20719770 | pmc = 3030878 | doi = 10.1098/rsbl.2010.0521 | publisher = [[Royal Society]] | origyear = 18 August 2010 }}</ref> }} {{refslutt}} {{spire|biologi}} [[Kategori:Ophiocordyceps]] [[Kategori:Parasittsoppar]] 62hieinuxmxojn9udxrzrdzq1e3hpvh Fjellbjørk 0 320446 3396949 2900943 2022-08-04T07:42:28Z Ranveig 39 Malar wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Fjellbjørk''' eller '''arktisk bjørk''' (''Betula pubescens'' ssp. ''czerepanovii'') er eit [[lauvtre]] i [[bjørk]]eslekta. Planten blei tidlegare rekna som ein egen [[art]] (''Betula tortuosa''), men blir no klassifisert som ein variant (''Betula pubescens'' var ''czerepanovii'') eller underart (''Betula pubescens'' ssp. ''czerepanovii'') av [[vanleg bjørk]] (dunbjørk). [[Fil:Betula_pubescens_var_tortuosa.JPG|mini|venstre|Blad av fjellbjørk om hausten {{foto|Arnstein Rønning}}]] Fjellbjørk veks i fjellregionar i heile Sør-Noreg, i [[Nord-Noreg]] også i låglandet. I Norden veks ho i [[Finland]], [[Sverige]], [[Noreg]] og på [[Island]]. Ho dannar [[tregrense|tregrensa]] mot snaufjellet mange stader. Bjørka kan bli opptil 8 meter høg. Ho er motstandsdyktig mot frost og vind i fjellet, der ho tek form etter terrenget. Stammen kan vera forvridd og heile krona kan ha form av anten tre eller busk, til dels nesten krypande. Blada er tjukke, og om hausten får dei ein gulraud farge. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fjellbjørk|Fjellbjørk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. august 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' *** Lie, Johannes og Dagny Tande, ''Norsk flora'', versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1. *** Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bjørkefamilien]] ngs61ytiqvf6ngwc0pdws19ds7rdz6d 3396982 3396949 2022-08-04T08:06:40Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Fjellbjørk''' eller '''arktisk bjørk''' (''Betula pubescens'' ssp. ''czerepanovii'') er eit [[lauvtre]] i [[bjørk]]eslekta. Planten blei tidlegare rekna som ein egen [[art]] (''Betula tortuosa''), men blir no klassifisert som ein variant (''Betula pubescens'' var ''czerepanovii'') eller underart (''Betula pubescens'' ssp. ''czerepanovii'') av [[vanleg bjørk]] (dunbjørk). [[Fil:Betula_pubescens_var_tortuosa.JPG|mini|venstre|Blad av fjellbjørk om hausten {{foto|Arnstein Rønning}}]] Fjellbjørk veks i fjellregionar i heile Sør-Noreg, i [[Nord-Noreg]] også i låglandet. I Norden veks ho i [[Finland]], [[Sverige]], [[Noreg]] og på [[Island]]. Ho dannar [[tregrense|tregrensa]] mot snaufjellet mange stader. Bjørka kan bli opptil 8 meter høg. Ho er motstandsdyktig mot frost og vind i fjellet, der ho tek form etter terrenget. Stammen kan vera forvridd og heile krona kan ha form av anten tre eller busk, til dels nesten krypande. Blada er tjukke, og om hausten får dei ein gulraud farge. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fjellbjørk|Fjellbjørk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. august 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' *** Lie, Johannes og Dagny Tande, ''Norsk flora'', versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1. *** Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0. {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bjørkefamilien]] p5h6vr83oc5zry595c9tpulp7fitvol Holy Smoke av Iron Maiden 0 320870 3396978 3380840 2022-08-04T08:01:35Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Holy Smoke | artist = [[Iron Maiden]] | album = [[No Prayer for the Dying]] | B-side = «All in Your Mind» <br /> «Kill Me Ce Soir» | sjanger = [[Heavy metal]] | utgjeve = 10. september 1990 | innspelt = 1990 | lengd = 3:47<ref name="liner"/> | selskap = [[EMI]] | låtskrivar = [[Steve Harris]] <br /> [[Bruce Dickinson]] | førre = «[[Infinite Dreams|Infinite Dreams (live)]]»<br /> (1989) | kronologi = ja | neste = «[[Bring Your Daughter... to the Slaughter]]» <br /> (1990) }} «'''Holy Smoke'''» er ein song av det engelske [[heavy metal]]-bandet [[Iron Maiden]]. Det var den første singelen deira med gitaristen [[Janick Gers]], som kom med i bandet i 1990. Singelen kom ut berre få veker før albumet ''[[No Prayer for the Dying]]'', og singelen nådde tredjeplassen på [[UK Singles Chart]]. ==Oversyn== Songen handlar om dei mange [[televangelisme|televangelist]]-[[skandale|skandalane]] som fann stad i USA seint i 1980-åra, og nemner mellom anna «Jimmy the Reptile» (ein referanse til [[Jimmy Swaggart]]), «The TV Queen» (ein mogeleg referanse til [[Tammy Faye Messner|Tammy Faye Bakker]]), [[Noah]] og «plenty of bad preachers for the [[Devil]] to stoke.» I motsetnad til kva mange trudde, er ikkje songen retta mot [[kristendomen]] i seg sjølv, men folk som misbrukar religionen til å gagne seg sjølv. Dette er ein av særs få Iron Maiden-songar med [[bannord]] i tekstne (til dømes «''Flies around shit/bees around honey''» og «''I've lived in filth/I've lived in sin/and I still smell cleaner than the shit you're in''»), som vart erstatta av skot i sensurerte versjonar. Songen er atypisk for bandet og er kort og beintfram. Han har ein vanleg pop-rock-struktur med ein intro, vers, refreng, vers, refreng, solo, vers og eit refreng som avslutning. Den første soloen vert spelt av Janick Gers og den andre av Dave Murray. Bandet spelte inn ein humoristisk [[musikkvideo]] til sogen, der bandet vert filma på garden til [[Steve Harris]] i [[Sheering]], og spelar [[fotball]] og køyrar traktor. [[Bruce Dickinson]] hoppar kring i ein kålrotåker ikledd ei rosa t-skjorte, [[Dave Murray]] spelar gitar i ein bekk, og Janick Gers spelar ein leiketøysgitar i eit symjebasseng. Ein kan òg sjå produsenten på plata, [[Martin Birch]], i videoen ikledd eit slags sadomasokistisk kostyme. Videoen vart regissert av Harris sjølv. B-sida til singelen var versjonar av [[Stray frå Storbritannia|Stray]]-songen «All in Your Mind» og [[Golden Earring]]-songen «Kill Me Ce Soir».<ref name="discogs">{{cite web | url = http://www.discogs.com/Iron-Maiden-Holy-Smoke/master/20726 | title = Holy Smoke | accessdate = 29. august 2016}}</ref> ==Innhald== # «Holy Smoke» ([[Bruce Dickinson|Dickinson]], [[Steve Harris|Harris]]) – 3:47 # «All in Your Mind» ([[Stray (UK band)|Stray]]-song; [[Del Bromham]]) – 5:58 # «Kill Me Ce Soir» ([[Golden Earring]]-song; [[George Kooymans]], [[Barry Hay]], John Fenton) – 7:03 == Medverkande == Henta frå singelomslaget.<ref name="liner">{{cite AV media notes |title=''«Holy Smoke» 12 Inch Single''|others=[[Iron Maiden]] |date=10 September 1990 |publisher=[[EMI]] }}</ref> ;Iron Maiden *[[Bruce Dickinson]] – [[solovokal]] *[[Janick Gers]] – [[gitar]] *[[Dave Murray]] – gitar *[[Steve Harris]] – [[bassgitar]] *[[Nicko McBrain]] – [[trommer]] ;Produksjon *[[Martin Birch]]&nbsp;– [[plateprodusent|produsent]], [[lydteknikar]], [[lydmiksing|miksing]] *[[Derek Riggs]] – illustrasjon *[[Ross Halfin]] – [[fotografi]] ==Versjonar== {|class="wikitable" !Songar !Land & år !Katalognummer !Format |- |Holy Smoke / All in Your Mind |Australia 1990 |EMI 2477-7 |Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |France 1990 |EMI 2040287 |Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |Tyskland 1990 |EMI 006 0 204028 7 |Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |Italy 1990 |EMI 06 20 4028 7 |Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |UK 1990 |EMI EM 153 |Black Labels Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |UK 1990 |EMI EM 153 |Silver Labels Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |EEC 1990 (German Label) |EMI 060-20 4028 6 |Maxi Single |- |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |Italy 1990 |EMI 14 20 4028 6 |Maxi Single |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |UK 1990 |EMI 12 EMP 153 |Maxi Single 12" + Poster 12" |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |UK 1990 |EMI EMP 153 |Picture Disc Single 12" |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |Japan Promo 1990 |EMI TOCP-6449 |CD Single |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |Japan 1990 |EMI TOCP-6449 |CD Single |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |UK 1990 |EMI CDEM 153 |CD Single |- |Holy Smoke |USA Promo 1990 |Epic ESK 2194 |CD Single |- |Holy Smoke / All in Your Mind |Australia 1990 |EMI TC-2477-4 |Cassette Single |- |Holy Smoke / All in your Mind |UK 1990 |EMI TCM 153 |Cassette Single |} ==Lister== {|class="wikitable sortable" ! Liste (1990) ! Plassering |- | [[Irish Singles Chart]]<ref name= "IRE">{{cite web |url=http://www.irishcharts.ie/search/placement |title=Irish singles archive |accessdate=14 October 2011 |publisher=irishcharts.ie |work=''[[Irish Recorded Music Association|IRMA]]''}}</ref> |align="center"| 4 |- | [[Hitparade|Den sveitisiske singellista]]<ref>{{cite web |url=http://swisscharts.com/showitem.asp?interpret=Iron+Maiden&titel=Holy+Smoke&cat=s |title=Iron Maiden - 'Holy Smoke' |accessdate=14 October 2011 |publisher=[[Hitparade]]}}</ref> |align="center"| 20 |- | [[UK Singles Chart]]<ref>{{cite web | url = http://www.officialcharts.com/archive-chart/_/1/1990-09-22/ | title = Top 40 Official Singles Chart UK Archive 22 September 1990 | accessdate = 14. oktober 2011|publisher=[[Official Charts Company]]}}</ref> |align="center"| 3 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Holy Smoke (song)|Holy Smoke (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. august 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Iron Maiden}} [[Kategori:Iron Maiden-songar]] [[Kategori:Songar frå 1990]] [[Kategori:Singlar frå 1990]] [[Kategori:Songar skrivne av Steve Harris]] [[Kategori:Songar skrivne av Bruce Dickinson]] [[Kategori:EMI Records-singlar]] 23to4gq8hndoiiqwgarwms0x82zz2eg 3396979 3396978 2022-08-04T08:02:00Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Holy Smoke | artist = [[Iron Maiden]] | album = [[No Prayer for the Dying]] | B-side = «All in Your Mind» <br /> «Kill Me Ce Soir» | sjanger = [[Heavy metal]] | utgjeve = 10. september 1990 | innspelt = 1990 | lengd = 3:47<ref name="liner"/> | selskap = [[EMI]] | låtskrivar = [[Steve Harris]] <br /> [[Bruce Dickinson]] | førre = «[[Infinite Dreams|Infinite Dreams (live)]]»<br /> (1989) | kronologi = ja | neste = «[[Bring Your Daughter... to the Slaughter]]» <br /> (1990) }} «'''Holy Smoke'''» er ein song av det engelske [[heavy metal]]-bandet [[Iron Maiden]]. Det var den første singelen deira med gitaristen [[Janick Gers]], som kom med i bandet i 1990. Singelen kom ut berre få veker før albumet ''[[No Prayer for the Dying]]'', og singelen nådde tredjeplassen på [[UK Singles Chart]]. ==Oversyn== Songen handlar om dei mange [[televangelisme|televangelist]]-[[skandale|skandalane]] som fann stad i USA seint i 1980-åra, og nemner mellom anna «Jimmy the Reptile» (ein referanse til [[Jimmy Swaggart]]), «The TV Queen» (ein mogeleg referanse til [[Tammy Faye Messner|Tammy Faye Bakker]]), [[Noah]] og «plenty of bad preachers for the [[Devil]] to stoke.» I motsetnad til kva mange trudde, er ikkje songen retta mot [[kristendomen]] i seg sjølv, men folk som misbrukar religionen til å gagne seg sjølv. Dette er ein av særs få Iron Maiden-songar med [[bannord]] i teksten (til dømes «''Flies around shit/bees around honey''» og «''I've lived in filth/I've lived in sin/and I still smell cleaner than the shit you're in''»), som vart erstatta av skot i sensurerte versjonar. Songen er atypisk for bandet og er kort og beintfram. Han har ein vanleg pop-rock-struktur med ein intro, vers, refreng, vers, refreng, solo, vers og eit refreng som avslutning. Den første soloen vert spelt av Janick Gers og den andre av Dave Murray. Bandet spelte inn ein humoristisk [[musikkvideo]] til sogen, der bandet vert filma på garden til [[Steve Harris]] i [[Sheering]], og spelar [[fotball]] og køyrar traktor. [[Bruce Dickinson]] hoppar kring i ein kålrotåker ikledd ei rosa t-skjorte, [[Dave Murray]] spelar gitar i ein bekk, og Janick Gers spelar ein leiketøysgitar i eit symjebasseng. Ein kan òg sjå produsenten på plata, [[Martin Birch]], i videoen ikledd eit slags sadomasokistisk kostyme. Videoen vart regissert av Harris sjølv. B-sida til singelen var versjonar av [[Stray frå Storbritannia|Stray]]-songen «All in Your Mind» og [[Golden Earring]]-songen «Kill Me Ce Soir».<ref name="discogs">{{cite web | url = http://www.discogs.com/Iron-Maiden-Holy-Smoke/master/20726 | title = Holy Smoke | accessdate = 29. august 2016}}</ref> ==Innhald== # «Holy Smoke» ([[Bruce Dickinson|Dickinson]], [[Steve Harris|Harris]]) – 3:47 # «All in Your Mind» ([[Stray (UK band)|Stray]]-song; [[Del Bromham]]) – 5:58 # «Kill Me Ce Soir» ([[Golden Earring]]-song; [[George Kooymans]], [[Barry Hay]], John Fenton) – 7:03 == Medverkande == Henta frå singelomslaget.<ref name="liner">{{cite AV media notes |title=''«Holy Smoke» 12 Inch Single''|others=[[Iron Maiden]] |date=10 September 1990 |publisher=[[EMI]] }}</ref> ;Iron Maiden *[[Bruce Dickinson]] – [[solovokal]] *[[Janick Gers]] – [[gitar]] *[[Dave Murray]] – gitar *[[Steve Harris]] – [[bassgitar]] *[[Nicko McBrain]] – [[trommer]] ;Produksjon *[[Martin Birch]]&nbsp;– [[plateprodusent|produsent]], [[lydteknikar]], [[lydmiksing|miksing]] *[[Derek Riggs]] – illustrasjon *[[Ross Halfin]] – [[fotografi]] ==Versjonar== {|class="wikitable" !Songar !Land & år !Katalognummer !Format |- |Holy Smoke / All in Your Mind |Australia 1990 |EMI 2477-7 |Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |France 1990 |EMI 2040287 |Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |Tyskland 1990 |EMI 006 0 204028 7 |Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |Italy 1990 |EMI 06 20 4028 7 |Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |UK 1990 |EMI EM 153 |Black Labels Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind |UK 1990 |EMI EM 153 |Silver Labels Single 7" |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |EEC 1990 (German Label) |EMI 060-20 4028 6 |Maxi Single |- |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |Italy 1990 |EMI 14 20 4028 6 |Maxi Single |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |UK 1990 |EMI 12 EMP 153 |Maxi Single 12" + Poster 12" |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |UK 1990 |EMI EMP 153 |Picture Disc Single 12" |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |Japan Promo 1990 |EMI TOCP-6449 |CD Single |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |Japan 1990 |EMI TOCP-6449 |CD Single |- |Holy Smoke / All in Your Mind / Kill me Ce Soir |UK 1990 |EMI CDEM 153 |CD Single |- |Holy Smoke |USA Promo 1990 |Epic ESK 2194 |CD Single |- |Holy Smoke / All in Your Mind |Australia 1990 |EMI TC-2477-4 |Cassette Single |- |Holy Smoke / All in your Mind |UK 1990 |EMI TCM 153 |Cassette Single |} ==Lister== {|class="wikitable sortable" ! Liste (1990) ! Plassering |- | [[Irish Singles Chart]]<ref name= "IRE">{{cite web |url=http://www.irishcharts.ie/search/placement |title=Irish singles archive |accessdate=14 October 2011 |publisher=irishcharts.ie |work=''[[Irish Recorded Music Association|IRMA]]''}}</ref> |align="center"| 4 |- | [[Hitparade|Den sveitisiske singellista]]<ref>{{cite web |url=http://swisscharts.com/showitem.asp?interpret=Iron+Maiden&titel=Holy+Smoke&cat=s |title=Iron Maiden - 'Holy Smoke' |accessdate=14 October 2011 |publisher=[[Hitparade]]}}</ref> |align="center"| 20 |- | [[UK Singles Chart]]<ref>{{cite web | url = http://www.officialcharts.com/archive-chart/_/1/1990-09-22/ | title = Top 40 Official Singles Chart UK Archive 22 September 1990 | accessdate = 14. oktober 2011|publisher=[[Official Charts Company]]}}</ref> |align="center"| 3 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Holy Smoke (song)|Holy Smoke (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. august 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Iron Maiden}} [[Kategori:Iron Maiden-songar]] [[Kategori:Songar frå 1990]] [[Kategori:Singlar frå 1990]] [[Kategori:Songar skrivne av Steve Harris]] [[Kategori:Songar skrivne av Bruce Dickinson]] [[Kategori:EMI Records-singlar]] ebavb72fw7kyoklx83956uyipg1r4bk Kamila Shamsie 0 346666 3396904 3230993 2022-08-03T15:58:40Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi | namn = Kamila Shamsie | fødd = {{fødselsdato og alder|1973|8|13}} | yrke = forfattar | nasjonalitet = pakistansk-britisk | språk = engelsk | mor = [[Muneeza Shamsie]] | verkeleg namn=Kamila Naheed Shamsie<ref name="guardian">[https://www.theguardian.com/uk-news/2014/mar/04/author-kamila-shamsie-british-citizen-indefinite-leave-to-remain "Kamila Shamsie on applying for British Citizenship: 'I never felt safe'"], ''The Guardian'', 4 March 2014. Retrieved 5 March 2014</ref> |aktive år=1998- }} '''Kamila Shamsie''' ({{fødd-lua|13. august 1973}})<ref name="sad">{{cite journal |url=http://southasiandiaspora.org/index.php/archives/3947 |title=Kamila Shamsie: Following in her father's footsteps |journal=South Asian Diaspora |date=8. mars 2013 |accessdate=26. juni 2014 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150303120101/http://southasiandiaspora.org/index.php/archives/3947 |archivedate=3 March 2015 |df=dmy-all }}</ref> er ein prisløna [[pakistan]]sk-[[Storbritannia|britisk]] forfattar. ==Bakgrunn== Shamsie er fødd i [[Karachi]]. Mor hennar er journalisten og redaktøren [[Muneeza Shamsie]].<ref>[http://www.dawn.com/news/1097910 Profile: Kamila Shamsie], ''DAWN'', 6 april 2014</ref> Bestemora henner var begum Jahanara Habibullah, med band til fyrstefamilien i [[Rampur]].<ref name="sad"/> Ho er også grandniese av forfattaren [[Attia Hosain]] og fører sjølv den litterære tradisjonen i familien tilbake til oldemora Inam Habibullah, som skreiv eit memoar på urdu.<ref>{{kilde www|tittel=A long, loving literary line |forfatter=Kamila Shamsie |dato=1. mai 2009|url=https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2009/may/01/kamila-shamsie-books-fiction-women |avis=The Guardian}} </ref> Shamsie gjekk på [[Karachi Grammar School]].<ref name="sad"/> Deretter tok ho ein BA-grad i Creative Writing ved [[Hamilton College i New York]]<ref name="sad"/> og ein mastergrad ved MFA Program for Poets & Writers ved [[University of Massachusetts Amherst]].<ref name="sad"/> I 2007 flytta ho til London, og har no [[dobbelt statsborgarskap]] i Storbritannia og Pakistan.<ref name="guardian"/> ==Forfattarskap== Ho debuterte i 1998 med romamen ''In the City by the Sea'', som ho skreiv medan ho gjekk på college, og har sidan gjeve ut fleire romanar.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/culture/books/3640134/A-writers-life-Kamila-Shamsie.html A writer's life: Kamila Shamsie], ''The Telegraph'', 10. april 2005</ref> Shamsie har også skrive for avisa ''[[The Guardian]]''.<ref>[http://www.theguardian.com/profile/kamilashamsie Kamila Shamsie], ''The Guardian''</ref> I 2009 gav ho ut ei sakprosabok, ''Offence : the Muslim case''. Shamsie wrote her first novel, ''In The City by the Sea'', while still in college, and it was published in 1998 when she was 25.<ref name=American>{{Cite news|url=https://www.theguardian.com/culture/2014/apr/11/kamila-shamsie-america-pakistan-interview|title=Kamila Shamsie: 'Where is the American writer writing about America in Pakistan? There is a deep lack of reckoning'|last=Hanman|first=Natalie|date=2014-04-11|work=The Guardian|access-date=2017-08-15|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Boka var finalist til den britiske [[John Llewellyn Rhys-prisen]].<ref name=Bloomsbury/> Etter sin andre roman ''Salt and Saffron'' frå 2000 blei ho vald ut som ein av Orange sine «21 Writers of the 21st century». I 2013 blei ho teken med på ''[[Granta]]'' si liste over dei 20 beste unge britiske forfattarane.<ref>[http://www.granta.com/Archive/123 Best of Young British Novelists 4], ''Granta'' 123.</ref> Alle dei fire første romanane hennar har handling frå Karachi; seinare romanar har eit breiare geografisk spenn som omfattar Japan og Storbritannia.<ref name=American/> Også den tredje romanen hennar, ''Kartography'', var finalist til John Llewellyn Rhys-prisen.<ref name=Bloomsbury/> Den femte romanen hennar ''Burnt Shadows'' var finalist for [[Orange Prize for Fiction]]<ref name=Bloomsbury>{{cite web |title=Kamila Shamsie |url=http://www.bloomsbury.com/author/kamila-shamsie |publisher=Bloomsbury|accessdate=21 December 2014}}</ref> og vann ein Anisfield-Wolf Book Award.<ref>http://www.anisfield-wolf.org/books/burnt-shadows/?sortby=year</ref> ''A God in Every Stone'' var finalist for [[Walter Scott-prisen]] i 2015<ref>{{cite web|url=http://www.walterscottprize.co.uk/2015-shortlist-announced/|title=2015 Shortlist announced|publisher=Walter Scott Prize|date=24 March 2015|accessdate=24 March 2015}}</ref> og til Baileys Women's Prize For Fiction.<ref>{{Cite web|url=http://www.huffingtonpost.co.uk/2015/04/13/baileys-womens-prize-fiction-winner-announced_n_7055234.html|title=Baileys Women's Prize for Fiction Shortlist Announced|last=Driscoll|first=Brogan|last2=|first2=|date=2015-04-13|website=HuffPost UK|archive-url=|archive-date=|dead-url=|access-date=2017-08-16}}</ref> Den sjuande romanen hennar ''Home Fire'' var nominert til [[Bookerprisen]] 2017.<ref>{{Cite news|url=http://www.newsday.com/entertainment/books/what-s-new-kamila-shamsie-s-booker-prize-contender-ann-powers-on-sex-and-music-bill-goldstein-s-literary-history-of-1922-1.14031778|title=What to read this week|last=Beer|first=Tom|date=August 14, 2017|work=Newsday|access-date=2017-08-15}}</ref> Ho er medlem av [[Royal Society of Literature]].<ref name=Bloomsbury/> == Bibliografi == *1998: ''In the City by the Sea'', ({{ISBN|0-14-028181-9}}) *2000: ''Salt and Saffron'', ({{ISBN|1-58234-261-X}}) *2002: ''Kartography'', ({{ISBN|0-15-602973-1}}) *2005: ''Broken Verses'', ({{ISBN|0-15-603053-5}}) *2009: ''Offence : the Muslim case'' ({{ISBN|1-906497-03-6}}) *2009: ''Burnt Shadows'', ({{ISBN|0-312-55187-8}}), norsk omsetjing ''Brente skygger'' (2010) av Linn Øverås *2014: ''A God in Every Stone'', ({{ISBN|978-1-4088-4720-6}}) *2017: ''Home Fire'' {{ISBN|978-1-4088-8677-9}} ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kamila Shamsie|Kamila Shamsie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:sv:|Kamila Shamsie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} den 18. januar 2018.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Pakistanske forfattarar]] [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Karachi]] k81fqpspddwy3hkkh2yxgarw5e91vn0 Hauda 0 347566 3396960 3021258 2022-08-04T07:48:38Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Howdah (PSF).png|thumb|right|Elefant med hauda.]] '''Hauda''' (engelsk ''howdah'' eller ''houdah'') er ein [[sal]] eller [[paviljong]] plassert på ryggen til ein [[elefant]], eller ved enkelte andre høve på andre store dyr, som [[kamel]]ar. Ein hauda har typisk eit tak over og kan ha plass til to eller fleire personar.<ref>{{citation|contribution=howdah|title=Oxford Dictionary of English|editor=Stevenson, Angus|publisher=Oxford University Press|year=2010|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199571123.001.0001/m_en_gb0389860}}</ref><ref> [https://www.etymonline.com/search?q=Howdah «howdah (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> ==Sjå òg== * [[Mahout]], elefantførar * [[Howdah-pistol]]ar, store handvåpen til å forsvare haudaer mot rovdyr * [[Persiske krigselefanter]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat|Howdah}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dyretransport]] [[Kategori:Salar]] [[Kategori:Elefantar]] lciin50myzr1ufgllef7dcesvz3ewtt Walter Scott 0 356438 3396899 3233990 2022-08-03T15:51:38Z Ranveig 39 /* Kjelder */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar |bilete=Sir Walter Scott - Raeburn-2.jpg |bilettekst=[[Henry Raeburn]]: ''Portrett av Walter Scott'', 1822}} '''Walter Scott''' ({{levde|15. august|1771|21. september|1832|Scott, Walter}}) var ein [[Skottland|skotsk]] diktar og skribent frå [[Edinburgh]]. Han var ein av dei meste lesne forfattarane i heile verda i samtida og vert tradisjonelt rekna som grunnleggjaren av den historiske [[roman]]en. Mange av dei historiske romanane hans har vorte klassikarar og har danna grunnlag for talrike [[skodespel]], [[opera]]er og spelefilmar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Walter Scott|Walter Scott]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. september 2018.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skotske forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Edinburgh]] [[Kategori:Forfattarar frå 1700-talet]] [[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]] qqk4wsj0s056c5eymfh79omk2kybrvg Robert Service 0 357378 3396903 3232698 2022-08-03T15:58:28Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Robert William Service''' ({{levde-lua|fødd 16. januar 1874, død 11. september 1958}}) var ein skotsk-canadisk poet og forfattar. Service voks opp i [[Storbritannia]] og flytta til Canada som 21-åring der han fekk arbeida som banktensetemann. Den første diktsamlinga hans vart utgjeven i 1907. Forfattarskapen gjekk bra og etter to år kunne han seia opp bankstillinga si for å kunna reisa rundt om i Amerika og Europa. Under [[Balkankrigane]] og [[den fyrste verdskrigen]] arbeidde han som krigskorrespondent. Inspirert av sina eigne eventyr skreiv Service deretter fleire romanar. Ingen av desse er omsette til norsk. Det er lite av hans verk som er kjent i Noreg; [[Fridtjof Nansen]] kalla han «Nordenlandenes diktar» og siterte han i enkelte av sine talar, bl. a. i Minnetalen over [[Roald Amundsen]]; Nokre få andre av dikta hans er vorte tonesette, bl. a. «The Cremation of Sam McGee» med [[Johnny Cash]]. ::Har du følt den store, hvite stillhet. ::Våget det ukjente, trådt de utrådte veier. ::Merket kartets hvite flekker. ::Har du savnet. sultet seiret ::Vokset større i det heles storhet. ::Gjort ting blott for dådens spenning, ::og latt andre snakke om det. ::Har du sett Gud i hans storhet, ::hørt den tekst naturen preker. ::Sett de enkle ting, de sanne ting, ::de tause menn som gjør ting. ::Da lytt til viddene, de kaller på deg'' == Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Robert Service|Robert Service]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. oktober 2018.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Kanadiske forfattarar]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] fc369uch4ucogvg1c1an5kxsjlh4dj8 3396986 3396903 2022-08-04T08:09:18Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Robert William Service''' ({{levde-lua|fødd 16. januar 1874, død 11. september 1958}}) var ein skotsk-canadisk poet og forfattar. Service voks opp i [[Storbritannia]] og flytta til Canada som 21-åring der han fekk arbeida som banktensetemann. Den første diktsamlinga hans vart utgjeven i 1907. Forfattarskapen gjekk bra og etter to år kunne han seia opp bankstillinga si for å kunna reisa rundt om i Amerika og Europa. Under [[Balkankrigane]] og [[den fyrste verdskrigen]] arbeidde han som krigskorrespondent. Inspirert av sina eigne eventyr skreiv Service deretter fleire romanar. Ingen av desse er omsette til norsk. Det er lite av hans verk som er kjent i Noreg; [[Fridtjof Nansen]] kalla han «Nordenlandenes diktar» og siterte han i enkelte av sine talar, bl. a. i Minnetalen over [[Roald Amundsen]]; Nokre få andre av dikta hans er vorte tonesette, bl. a. «The Cremation of Sam McGee» med [[Johnny Cash]]. ::Har du følt den store, hvite stillhet. ::Våget det ukjente, trådt de utrådte veier. ::Merket kartets hvite flekker. ::Har du savnet. sultet seiret ::Vokset større i det heles storhet. ::Gjort ting blott for dådens spenning, ::og latt andre snakke om det. ::Har du sett Gud i hans storhet, ::hørt den tekst naturen preker. ::Sett de enkle ting, de sanne ting, ::de tause menn som gjør ting. ::Da lytt til viddene, de kaller på deg == Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Robert Service|Robert Service]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. oktober 2018.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Kanadiske forfattarar]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] tj11imjesw0avcb05aeaj4c3hb4ubb3 Linton Kwesi Johnson 0 362693 3396909 3230531 2022-08-03T16:00:43Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar|bilete=Linton Kwesi Johnson (1756331326).jpg |fødd={{fødselsdato og alder|1952|08|24}} |sjanger=[[dub-poesi]] }} '''Linton Kwesi Johnson''', også kjend som '''LKJ''' ({{fødd-lua|24. august 1952}}), er ein [[jamaica]]nsk-[[Storbritannia|britisk]] [[dub-poesi|dub-poet]] som har utvikla og dyrka denne dikt- og musikkforma både i Storbritannia og Karibia. I framføringane sine les han opp dikta sine i jamaicansk [[patwa]] over [[Dubmusikk|dub]]-[[reggae]], vanlegvis skrive i samarbeid med reggaeprodusenten og artisten [[Dennis Bovell]]. I 2002 blei Johnson den andre levande diktaren, og den einaste farga diktaren, til å bli gjeven ut i serien [[Penguin Classics|Penguin Modern Classics]].<ref name=Jaggi/><ref>{{cite web|url=http://www.meppublishers.com/online/caribbean-beat/archive/index.php?id=cb62-1-68 |title=(Media & Editorial Projects Ltd) |publisher=MEP Publishers |accessdate=13. desember 2012}}</ref><ref name="Guardian08mar08">{{cite news|url=https://www.theguardian.com/books/2008/mar/08/featuresreviews.guardianreview11 | title='I did my own thing'|last=Wroe|first=Nicholas |date=8 March 2008|newspaper=The Guardian|language=|accessdate=16. april 2014}} <!-- also at https://www.webcitation.org/5gkAzHBsJ?url=http://www.guardian.co.uk/books/2008/mar/08/featuresreviews.guardianreview11 (archived 13 May 2009) --></ref> ==Liv== [[Fil:LKJ 1980.png|mini|portrett|LKJ opptrer i Cardiff i 1980.]] Johnson blei fødd i 1952 i [[Chapelton på Jamaica|Chapelton]], ein liten by i landlege [[Clarendon Parish]] på Jamaica. Foreldra hans skilde lag då han var sju. Mora emigrerte til Storbrhitannia noko før Jamaica fekk sjølvstende i 1962, og Johnson budde i tre år hjå besteforeldra sine. I 1963 reiste han til Storbritannia for å bu med mor si i [[Brixton]] i London.<ref name=Jaggi /> Johnson var elev ved [[Tulse Hill School]] i [[Lambeth]]. Allereie her kom han i kontakt med rasismen i det britiske samfunnet, både frå medelevar og ein del lærarar.<ref name="Guardian08mar08"/> Dei fleste farga barna blei sende til klassane for dårlege elevar - også Johnson, som hadde gjort det godt på skulen på Jamaica. Medan han framleis var elev blei han med i [[British Black Panthers]],<ref name="contemporarywriters">{{cite web|url=http://www.contemporarywriters.com/authors/?p=auth58 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5gkBz9hdD?url=http://www.contemporarywriters.com/authors/?p=auth58 |archivedate=13. mai 2009 |title=comtemporarywriters.com |last=Forbes |author2=Peter |date=2002 |work=Linton Kwesi Johnson |accessdate=13. mai 2009 |deadurl=yes |df= }}</ref> som han seinare sa gav han den verkelege utdanninga hans.<ref name="Guardian08mar08"/> Han hjelpte til med å halda diktverkstadar innan rørsla, og utvikla arbeidet sitt med Rasta Love, ei gruppe diktarar og trommeslagarar. Han tok eit afrikansk mellomnamn, [[Kwesi]], eit namn frå [[Ghana]] gjeve til gutar fødde på ein sundag, slik Johnson var.<ref name=Jaggi>{{Cite news|url=https://www.theguardian.com/books/2002/may/04/poetry.books|title=Poet on the front line|last=Jaggi|first=Maya|date=2002-05-03|work=The Guardian|access-date=2019-02-20|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> I 1970, berre sytten år gammal, forlét han skulen og gifta seg med kjærasten sin Barbara, som var blitt gravid. Dei fekk etterkvart tre barn saman. Han tok ulike jobbar og fortsette utdanninga si på kveldsskula. Johnson studerte [[sosiologi]] ved [[Goldsmiths College]], og gjekk ut i i 1973.<ref name="Larkin">Larkin, Colin (1998), ''The Virgin Encyclopedia of Reggae'', Virgin Books, {{ISBN|0-7535-0242-9}}, pp. 147–148.</ref> På 1970-talet var han tilsett ved [[Keskidee Centre]],<ref>Paul Harper, [http://www.islingtongazette.co.uk/news/islington_s_black_history_month_celebrates_keskidee_centre_1_1076728 "Islington’s Black History Month celebrates Keskidee Centre"], ''Islington Gazette'', 1 October 2011.</ref><ref>[http://www.georgepadmoreinstitute.org/node/188 "Archive Showcase: June", George Padmore Institute], 13 June 2013.</ref> der verket hans ''Voices of the living and the dead'' blei oppført, produsert av den jamaicanske forfattaren [[Lindsay Barrett]] og med musikk frå Rasta Love. Johnson har kalla opplevinga fanstastisk, i ei tid då han endå ikkje hadde gjeve ut noko og ingen hadde høyrt om han.{{mrk|»It was fantastic, you know, having written something and having it staged with actors and musicians. That was back in 1973 before I had a poem published anywhere. That was before anyone had ever heard of Linton Kwesi Johnson."}}<ref>[http://www.islington.gov.uk/publicrecords/documents/LeisureandCulture/Pdf/lhcexhib_keskidee.pdf "The Keskidee – A community that discovered itself"]{{dead link|date=December 2017 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}, Islington Local History Centre, 2009.</ref> Johnson skreiv også for ''[[New Musical Express]]'', ''[[Melody Maker]]'' og ''Black Music'' på 1970-talet,<ref name="Larkin" /> og arbeidde som frilansar for [[Virgin Records]], der han skreiv biografiar om reggaeartistane deira, albumhefte og reklametekstar.<ref name=Beezmohun /> Johnson fekk først gjeve ut dikta sine i tidsskriftet ''[[Race Today]]'', og kollektivet bak tidsskriftet gav også ut den første diktsamlinga hans, ''Voices of the Living and the Dead'', i 1974.<ref name="Larkin" /> Den andre samlinga hans, ''Dread Beat An' Blood'', kom ut i 1975 hjå [[Bogle-L'Ouverture]].<ref name=contemporarywriters/> [[Fil:Linton_Kwesi_Johnson_20171028_B.jpg|mini|portrett|Linton Kwesi Johnson opptrer i Brussel i 2017]] I 1977 vann Johnson eit Cecil Day Lewis-stipend og blei «writer in residence» i Lambeth. Same året overtalte han det nystarta plateselskapet [[Virgin Records]] til å gje ut det første albumet hans, Poet And The Roots, som han spelte inn saman med Dennis Bovell Dub Band. Som del av reggae-scena, som var knytt til det opprørske punk-miljøet, opptredde han som oppvarmar for [[Johnny Rotten]] si gruppe PIL og [[Siouxsie and the Banshees]]. I 1981 skipa han sitt eige plateselskap, LKJ Records.<ref>[http://www.poetryarchive.org/poetryarchive/singlePoet.do?poetId=14957 "Linton Kwesi Johnson"], The Poetry Archive.</ref> I staden for å følgja opp populariteten sin på større plateselskap spelte han inn og promoterte andre dub-poetar som [[Jean Binta Breeze]] og [[Mikey Smith]].<ref name=Jaggi/> Johnson var kulturredaktør i tidsskriftet ''Race Today''. I 1982 var han programleiar i ein radioserie på BBC Radio 1 om [[jamaicansk musikk]], ''From [[Mento]] To [[lovers rock|Lovers Rock]]''. På 1980-talet var han reporter for ''Bandung File'' på [[Channel 4]]. Frå 1988 byrja han å turnera att.<ref name=Jaggi/> ==Dikting== [[Fil:Linton Kwesi Johnson2.jpg|mini|portrett|Linton Kwesi Johnson opptrer på [[Coachella Valley Music and Arts Festival|Coachella]] i 2008]] Dikta til Johnson er på patwa, eit jamaicansk [[kreolspråk]] som liknar engelsk, men skil seg mykje frå standard språkbruk. Inspirert av amerikanske [[Paul Lawrence Dunbar]] og barbadiske [[Kamau Brathwaite]] ville han visa at også dette kunne vera eit poetisk språk.<ref name=Jaggi/> Andre viktige påverknader er [[Bibelen]], [[Derek Walcott]], [[Gerard Manley Hopkins]] og reggaeverket ''Count Ossie & the Mystic Revelation of Rastafari''.<ref name="Guardian08mar08"/> Fleire av dikta hans er politiske i natur, og handlar om opplevingane til afro-karibiske britar. Mange tek for seg rasistisk vald og undertrykking. Johnson var sjølv blitt arrestert og banka opp av politiet i 1972, då han prøvde å ta nummeret til politifolk som arresterte tre ungdommar. Han blei skulda for grov lekamsskading, men seinare frikjend og dei involverte politifolka forflytta. I «Sonny's Lettah» talar han for ein ung mann som er blitt arrestert under dei vide fullmaktene politiet hadde til å stoppa «mistenkelege personar». «Fite Dem Back» tek opp kampen mot haldningane til [[National Front]] og politikarar som [[Enoch Powell]] og [[Margaret Thatcher]]. I «Di Great Insohreckshan» omtalar han opptøyane i Bristol, Liverpool og London i 1981, som fann stad som svar på politioperasjonen «Swamp '81». I «New Craas Massakah» tek han for seg ein brann som førte til at 14 menneske døydde. Johnson var også med på å organisera protestane mot brannetterforskinga på «Black People's Day of Action».<ref name=Jaggi/> ==Prisar og utmerkingar== Johnson vamm eit C. Day-Lewis Fellowship i 1977, og blei utnemnd til ''writer-in-residence'' for [[London Borough of Lambeth]].<ref name=Beezmohun>Sharmilla Beezmohun, [http://www.encyclopediaofafroeuropeanstudies.eu/encyclopedia/linton-kwesi-johnson/ "Linton Kwesi Johnson"], Enciclopedia de Estudios Afroeuropeos.</ref> Han blei utnemnd til ''Associate Fellow'' ved [[Warwick University]] i 1985 og ''Honorary Fellow'' ved [[Wolverhampton Polytechnic]] i 1987. I 1990 blei han tildelt ''XIII Premio Internazionale Ultimo Novecento'' i [[Pisa]] for bidraga sine til poesi og populærmusikk.<ref name=BFA>{{Cite web |url=http://www.blueflowerarts.com/linton-kwesi-johnson |title="Linton Kwesi Johnson", Blue Flower Arts. |access-date=18. juli 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140528005439/http://www.blueflowerarts.com/linton-kwesi-johnson |archive-date=28. mai 2014 |dead-url=yes |df=dmy-all }}</ref> I 1998 vann han Premio Piero Ciampi Citta di Livorno Concorso Musicale Nazionale i Italia.<ref name=BFA /> I 2003 blei Johnson også utnemnd til ''honorary fellow'' ved sin tidlegare studiestad, Goldsmiths College ved [[University of London]]. I 2004 blei han ''Honorary Visiting Professor'' ved [[Middlesex University]] i London. I 2005 blei han tildelt ein [[Musgrave-medalje]] i sølv av [[Institute of Jamaica]] for si framståande stilling innan poesi.<ref name=contemporarywriters/> I 2012 blei han gjeven [[Golden PEN Award]] av [[English PEN]] for ei livstid av framifrå teneste for litteraturen.<ref name=flood2012>{{cite web |url=https://www.theguardian.com/books/2012/dec/03/linton-kwesi-johnson-golden-pen-award |title=Linton Kwesi Johnson wins Golden PEN award |work=[[The Guardian]] |author=Alison Flood |date= 3. desember 2012 |accessdate=3. desember 2012}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.englishpen.org/prizes/golden-pen-award-for-a-lifetimes-distinguished-service-to-literature |title=Golden Pen Award, official website |publisher=[[English PEN]] |author= |accessdate=3. desember 2012}}</ref><ref>Sarah Morrison, [https://www.independent.co.uk/news/people/profiles/linton-kwesi-johnson-classridden-yes-but-this-is-still-home-8373870.html «Linton Kwesi Johnson: 'Class-ridden? Yes, but this is still home'»,] ''The Independent'', 2. desember 2012.</ref> I 2014 blei han tildelt den jamaicanske [[Order of Distinction]].<ref>Campbell, Howard (2014) «[http://www.jamaicaobserver.com/entertainment/With-Distinction_17310824 Marcia Griffiths to receive Order of Distinction]», ''[[Jamaica Observer]]'', 7. august 2014. Henta 10. august 2014.</ref> 20. april 2017 blei han gjeven eit æresdoktorati litteratur (D.Litt) av [[Rhodes University]] i Sør-Afrika. == Verk== ===Bøker=== * ''Mi Revalueshanary Fren: Selected Poems'' – Penguin Modern Classics, 2002; 2006 * ''Tings An' Times'' – Bloodaxe Books, 1991 * ''Inglan is a Bitch'' – Race Today, 1980 * ''Dread Beat An' Blood'' – Bogle-L'Ouverture, 1975 * ''Voices of the Living and the Dead'' – Creation for Liberation, 1974 === Album === * ''[[Dread Beat an' Blood]]'' – Virgin, 1978 (som [[Poet And The Roots]]). * ''[[Forces of Victory]]'' – Island, 1979. * ''[[Bass Culture]]'' – Island, 1980. * ''The Best of Linton Kwesi Johnson – Epic'', 1980 (samlealbum). * ''[[LKJ in Dub]]'' – Island, 1980. * ''[[Making History (1983 dub album)|Making History]]'' – Island, 1983. * ''Reggae Greats'' – Mango, 1984 (compilation). * ''LKJ Live in Concert with the Dub Band'' – LKJ Records, 1985. * ''Dub Poetry'' – Mango, 1985 (Compilation). * ''Tings An' Times'' – LKJ Records, 1991. * ''LKJ in Dub: Volume 2'' – LKJ Records, 1992. * ''LKJ Presents'' – LKJ Records, 1996. * ''[[A Cappella Live]]'' – LKJ Records, 1996. * ''Independent Intavenshan'' – Island, 1998 (samlealbum). * ''More Time'' – LKJ Records, 1999. * ''LKJ in Dub: Volume 3'' – LKJ Records, 2002. * ''Straight to Inglan's Head'' – Universal, 2003 (samlealbum). * ''Live in Paris'' – Wrasse, 2004. ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder== {{Reflist}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Linton Kwesi Johnson|Linton Kwesi Johnson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2019.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commons}} * [http://www.lkjrecords.com/ LKJ Records] * [https://literature.britishcouncil.org/writer/linton-kwesi-johnson Linton Kwesi Johnson] ved nettstaden til British Council * [http://www.spikemagazine.com/1298kwes.php ''Spike Magazine'' interview] * [http://www.socialistreview.org.uk/article.php?articlenumber=7980 Interview with Yuri Prasad] in ''Socialist Review'' (2002) * [http://www.poetryarchive.org/poetryarchive/singlePoet.do?poetId=14957 "Linton Kwesi Johnson"], The Poetry Archive * [https://www.theguardian.com/books/video/2008/dec/05/linton-kwesi-johnson-poetry "Linton Kwesi Johnson performs If I Woz a Tap Natch Poet"], ''The Guardian'', 11 December 2008. *[https://www.discogs.com/artist/20702-Linton-Kwesi-Johnson Discography at Discogs] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jamaicanske diktarar]] [[Kategori:Britar av jamaicansk opphav]] [[Kategori:Dub-poetar]] [[Kategori:Britiske diktarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Britiske diktarar frå 2000-talet]] [[Kategori:Britiske reggae-musikarar]] [[Kategori:Folk frå Clarendon Parish]] ex6mpegaw8571r2elsa3qsv5k9kto2e Mal:Vegendringar 2019 10 375079 3396998 3210501 2022-08-04T11:22:59Z Njardarlogar 3022 ny adresse wikitext text/x-wiki {{Kilde www |url = https://www.vegvesen.no/nn/fag/teknologi/nasjonal-vegdatabank/vegreferansesystem/nye-vegnummer/ |tittel = Endringer i vegnettet 2019 |besøksdato = 2019-11-15 |utgiver = [[Vegvesenet]] |dato = 2019-09-27 }} <noinclude> [[Kategori:Norske vegmalar]] [[Kategori:Referansemalar for særskilde kjelder]] </noinclude> ab6fw7hnicnmcrtrc7owl0tjmwtnxyv 3397000 3396998 2022-08-04T11:56:54Z Njardarlogar 3022 Kjelde www wikitext text/x-wiki {{Kjelde www |url = https://www.vegvesen.no/nn/fag/teknologi/nasjonal-vegdatabank/vegreferansesystem/nye-vegnummer/ |tittel = Endringer i vegnettet 2019 |vitja = 2022-08-04 |utgjevar = [[Vegvesenet]] |dato = 2019-09-27 }} <noinclude> [[Kategori:Norske vegmalar]] [[Kategori:Referansemalar for særskilde kjelder]] </noinclude> hwx9myaj6zlqc7qasonpbzl8l812k61 Renaissance 0 376966 3396921 3318729 2022-08-03T19:04:39Z Bullenwächter 9556 /* Medverkande */ wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = Renaissance | bilete = Renaissance publicity shot RichardBarnes.jpg |bilettekst=Renaissance i 2012. Med klokka frå øvst til venstre: Jason Hart, David J. Keyes, Rave Tesar, Frank Pagano, [[Michael Dunford]] og [[Annie Haslam]] | bakgrunn = gruppe | opphav = London i Storbritannia | sjanger = [[Progressiv rock]] | aktive år = {{unbulleted list|1969–1987|1998–2002|sidan 2009}} | selskap = {{unbulleted list|[[Island Records]]|[[Sire Records]] (USA)|[[Warner Bros. Records]]|[[Elektra Records]] (USA)|BTM Records|[[I.R.S. Records]]|[[Giant Electric Pea]]|[[Illegal Records]]|[[Repertoire Records]]|HTD Records|Friday Music}} | tilknytta artistar = {{unbulleted list|[[The Yardbirds]]|[[The Nashville Teens]]|[[Illusion frå Storbritannia|Illusion]]|[[Nevada frå Storbritannia|Nevada]]|[[I and Thou]]|Renaissant}} | nettstad = [http://www.renaissanceturnerte.com Offisiell nettstad] | medlemmar = {{unbulleted list|[[Annie Haslam]]|David J. Keyes|Rave Tesar|Frank Pagano|Jason Hart|Ryche Chlanda}} }} '''Renaissance''' er ei [[England|engelsk]] [[progressiv rock]]egruppe, mest kjend for den britiske hitten sin «[[Northern Lights]]» frå 1978 og progrockklassikarar som «Carpet of the Sun», «[[Mother Russia av Renaissance|Mother Russia]]» og «Ashes Are Burning». Dei utvikla ein unik stil der dei kombinerte ein kvinneleg vokalist med ei blanding av [[klassisk musikk]], [[folkemusikk]], [[rock]] og [[jazz]].<ref>Snider, Charles (2007). ''The Strawberry Bricks Guide to Progressive Rock'' (1st ed.). Chicago: Strawberry Bricks. p. 63. {{ISBN|978-0-615-17566-9}}</ref> Dei karakteristiske elementa i stilen til Renaissance er den vide vokalrekkjevidda til [[Annie Haslam]], mykje bruk av [[piano]], [[orkesterarrangement]], [[vokalharmoni]]ar, [[akustisk gitar]], [[bassgitar]], [[synthesiser]] og allsidige [[trommer]]. Bandet fekk ein trufast fans nordaust i USA i 1970-åra. Den originale besetninga inkluderte to tidlegare medlemmar i [[The Yardbirds]], [[Keith Relf]] og [[Jim McCarty]], i tillegg til [[John Hawken]], [[Louis Cennamo]] og syster til Relf, [[Jane Relf]]. Dei hadde planar om å «setje saman noko med meir klassisk påverknad».<ref name="rom130">Romano, Will (2010). ''Mountains Come Out of the Sky: An Illustrated History of Prog Rock'' (1st Ed.). Montclair, NJ: Blackbeat Books. p. 130. {{ISBN|978-0-87930-991-6}}</ref> Renaissance vart fødd og bandet gav ut eit [[studioalbum]] i 1969, og eitt til i 1971. John Tout erstatta så Hawken på klaverinstrument, etterfølgd av ein periode med mykje utskifting av personellet i bandet før den klassisk besetninga oppstod med [[Annie Haslam]], John Tout, [[Michael Dunford]], Jon Camp og Terry Sullivan, sjølv om ingen av dei var i det originale bandet. Tekstane til mange av songane deira vart skrivne av diktaren [[Betty Thatcher|Betty Thatcher-Newsinger]] frå [[Cornwall]]. Frå 1972 til 1979 gav Renaissance ut sju suksessrike studioalbum, turnerte mykje og selde ut tre konsertar på rad i [[Carnegie Hall]] med Tony Cox som dirigent for [[New York Philharmonic]].<ref>Snider, Charles (2007). ''The Strawberry Bricks Guide to Progressive Rock'' (1st ed.). Chicago: Strawberry Bricks. p. 233. {{ISBN|978-0-615-17566-9}}</ref> I 1980-åra gjekk det dårlegare med fleire besetningsendringar, og to relativt mislukka studioalbum. Dette førte til at bandet vart oppløyst i 1987. To forskjellige avleggjarar av Renaissance eksisterte samstundes i ei tid i midten av 1990-åra. Bandet kom saman att i 1998 for å spele inn ''[[Tuscany av Renaissance|Tuscany]]'', som til slutt kom ut i 2001. Bandet vart derimot oppløyst att året etter. I 2009 kom ei ny besetning av Renaissance saman att, leia av Haslam og Dunford, og sidan den gongen har bandet halde fram å spele inn musikk og turnere. Dunford døydde brått i november 2012. Seinare sa Haslam at bandet kom til å halde fram. Den noverande besetninga er ikkje så engelsk som i den tidlege perioden deira, med fem amerikanskfødde medlemmar og eitt engelskfødd medlem som bur i USA. I april 2014 gav Renaissance ut studioalbumet [[Grandine il Vento#Utgåva frå 2014|''Symphony of Light'']]. ==Første besetninga (1969–70)== Då [[The Yardbirds]] utvikla seg til The New Yardbirds (med [[Jimmy Page]]) i 1968 og så [[Led Zeppelin]], skipa dei attverande medlemmane [[Keith Relf]] og [[Jim McCarty]] ein akustisk duo kalla Together.<ref>{{Cite AV media notes| title = Turn of the Cards| others = Renaissance| year = 1994| last = Brennan| first = Mark | format = CD album notes| publisher = [[Repertoire Records]]| location = Tyskland| asin = B000000132}}</ref> Dei gav ut «Henry's Coming Home» med «Love Mum and Dad» på ein singel på [[Columbia Records]] i november 1968, som selde dårleg.<ref>[http://www.allmusic.com/artist/together-mn0000520166/biography Together biography] på [[AllMusic]]. Henta 5. april 2020.</ref> I januar 1969 organiserte Relf og McCarty ei ny gruppe for å eksperimentere med rock, folk og klassisk musikk. I boka si ''Mountains Come Out of the Sky: An Illustrated History of Prog Rock'', siterte Will Romano McCarty: {{cquote|Mot slutten av The Yardbirds ønskte me å gjere noko meir poetisk, om du vil, noko som ikkje var så tungt. Noko meir folk-aktig. Me hadde fått nok av tung rock.<ref name="rom130" />}} Denne kvintetten — Relf på gitar og vokal, McCarty på trommer og vokal, i tillegg til bassisten [[Louis Cennamo]], pianisten [[John Hawken]] og [[Jane Relf|Jane, syster til Relf]] som ekstra vokalist - gav ut eit par album på [[Elektra Records|Elektra]] (USA) og [[Island Records|Island]] (UK-ILPS 9114). Det første heitte berre ''[[Renaissance av Renaissance|Renaissance]]'' (1969), og var produsert av det tidlegare Yardbirds-medlemmet [[Paul Samwell-Smith]].<ref name="ElliotR"> {{cite web |url=http://www.nlightsweb.com/lib/renhist.htm |title=The History of Renaissance |publisher=www.nlightsweb.com |accessdate=5. april 2020 |last=Elliott |first=Russell W. }}</ref> Bandet hadde byrja å spele i lag i mai 1969 før dei starta innspelinga av debutplata si, stort sett i Storbritannia, men stundom òg utanlands, som festivalar i [[Belgia]] (Amougies, oktober 1969) og [[Frankrike]] (Operation 666 på Olympia i januar 1970 og [[Le Bourget]] i mars 1970, begge i [[Paris]]). I februar 1970 la dei ut på ein nordamerikansk turné, men denne gjekk berre å vidt rundt. På grunn av fortida med Yardbirds fann dei seg ofte sett i saman med band som [[The Kinks]] og den nye retninga deira med klassisk musikk gjekk ikkje heim hos publikummet som venta seg meir rocka og bluesprega musikk. Frå seinvåren 1970 byrja turneringa å slite på dei, og originalbandet vart gradvis oppløyst. Relf og McCarty valde å slutte å spele og Cennamo gjekk inn i [[musikkgruppa Colosseum]].<ref name="rom130" /> Hawken organiserte ei ny besetning for å oppfylle kontrakten deira med Island Records og fullføre det andre albumet deira, ''[[Illusion av Renaissance|Illusion]]'' (1971), som ikkje var blitt ferdig innspelt. ==Overgang (1970–71)== Utanom Jane Relf, bestod det nye bandet stort sett av medlemmar frå det førre bandet til Hawken, [[The Nashville Teens]] – gitaristen [[Michael Dunford]], bassisten Neil Korner og songaren Terry Crowe, i tillegg til trommeslagaren Terry Slade.<ref name="rom132">Romano, Will (2010). ''Mountains Come Out of the Sky: An Illustrated History of Prog Rock'' (1st Ed.). Montclair, NJ: Blackbeat Books. p. 132. {{ISBN|978-0-87930-991-6}}</ref> Denne besetninga spelte inn eit spor, «Mr Pine» av Dunford, og spelte nokre konsertar sommaren 1970. Samstundes førte ei siste innspeling i lag den originale besetninga utanom Hawken, med Don Shin på klaverinstrument. Resultatet vart det siste sporet på albumet, «Past Orbits of Dust». ''Illusion'' var no ferdig og kom ut i Tyskland i 1971, men kom ikkje ut i Storbritannia før i 1976 (Island HELP 27). Albumet markerte byrjinga av eit langvarig samarbeid mellom Renaissance og diktaren [[Betty Thatcher|Betty Thatcher-Newsinger]], som skeiv tekst til to songar av Relf og McCarty. Dei to attverande medlemmane slutta seint i 1970. Jane Relf vart erstatta av den amerikanske visesongaren Anne-Marie «Binky» Cullom, då John Hawken slutta for å bli med i [[Spooky Tooth]] og vart erstatta av pianisten John Tout.<ref name="rom132" /> Det er gjeve ut ein DVD, ''Kings & Queens'' i 2010, som syner denne besetninga spele fem songar på det tyske TV-showet Muzik-Kanal. Planen på denne tida var at Relf og McCarty skulle bli verande som ikkje-utøvande medlemmar - Relf som produsent og McCarty som låtskrivar. Begge var til stades då songaren [[Annie Haslam]] prøvesong for gruppa og fekk jobben i januar 1971<ref name="ElliotR" /> som erstattar for Cullom (som seinare gifta seg med trommeslagaren Terry Slade og trekte seg attende frå musikkindustrien). McCarty skreiv songar for det nye bandet, medan Relf hadde eit kortvarig engasjement med bandet. Dunford dukka snart opp som ein produktiv [[komponist]] og fortsette å skrive i lag med Thatcher, som skreiv dei fleste tekstane til bandet i 1970-åra. ==Den andre utgåva (1971–80)== Ein gong i 1971, valde den nye manageren [[Miles Copeland III]] å omorganisere bandet, og fokuserte på det han meinte var dei sterke sidene til Renaissance – røysta til Haslam og pianoet til Tout. Will Romano forklarte i ''Mountains Come Out of the Sky'' at «i motsetnad til mang artistar dei vart samanlikna med, let Renaissance pianoet og kvinnerøysta kome fram».<ref name="rom132" /> Fram til då hadde Haslam delt vokal med Terry Crowe, som i røynda hadde vore frontmann i bandet. Crowe og Korner kom inn. Førstnemnde erstatta ikkje nokon, medan sistnemnde erstatta ei rekkje bassistar, inkludert [[John Wetton]] (seinare i [[King Crimson]], [[musikkgruppa U.K.|U.K.]] og [[musikkgruppa Asia|Asia]]), [[Frank Farrell]] (seinare i [[Supertramp]]) og [[Danny McCulloch]] (tidlegare i [[The Animals]] og tidlegare bandkollega med Dunford og Crowe i The Plebs), før posisjonane kom til ro då Jon Camp kom inn i bandet. Dunford skulle no konsentrere seg om å komponerre musikk, og ein ny gitarist, Mick Parsons, vart henta inn for konsertane deira. I 1972, kort tid før innspelinga byrja av det første albumet med den nye besetninga, kom trommeslagaren Terence Sullivan inn etter dei meinte den opphavlege erstattaren til Slade, Ginger Dixon,<ref> {{Cite web | url=http://renaissance-fanfare.net/forum/topics/jon-camp-interview-2012 | tittel=Jon Camp Interview 2012 | accessdate=25. mars 2020 }}</ref> ikkje passa for ein europeisk turné. Parsosn omkom i ei bilulukke og vart erstatta av Rob Hendry.<ref name=Cherry2019>{{Cite AV media notes |title=Ashes Are Burning |others=Renaissance |year=2019 |chapter= |first=Malcolm |last=Dome |author-link=Malcolm Dome |pages=2-11 |type=Booklet |publisher=Cherry Red Records Ltd. |id= |location= |ref=}}</ref> Den endelege besetninga gjekk i studio etter å ha spelt berre eit dusin konsertar i lag. ''[[Prologue av Renaissance|Prologue]]'' kom ut seint i 1972 på [[EMI Records|EMI-Sovereign Records]] i Storbritannia og på [[Capitol Records|Capitol]]-Sovereign i Nord-Amerika. Musikken på ''Prologue'' var, utanom to songar av McCarty, komponert av Dunford, med alle tekstar av Thatcher-Newsinger. Rockebaserte radiostasjonar (særskild i det nordaustlege USA og [[Cleveland]]) spelte mykje songen «Spare Some Love» i nokre månader etter albumet kom ut, og særskild fans av [[Yes]] og [[Emerson, Lake & Palmer]], merka seg bandet. [[Francis Monkman]], frå gruppa [[Curved Air]] (ei anna gruppe styrt av Copeland), var gjestemusikar på [[EMS VCS 3|VCS3]]-synthesizer på det siste sporet, «Rajah Khan».<ref>Snider, Charles (2007). ''The Strawberry Bricks Guide to Progressive Rock'' (1st ed.). Chicago: Strawberry Bricks. p. 127. {{ISBN|978-0-615-17566-9}}</ref> Hendry vart erstatta for ''Prologue''-turneen av Peter Finberg, men Finberg var alt oppteken av eit anna band, og kunne ikkje vere permanent erstattar.<ref name=Cherry2019/> Dermed spelte Camp det meste av gitaren på det neste albumet deira, ''[[Ashes are Burning]]'', som kom ut i 1973. Sjølv om bandet prøvde å gå over til ein meir akustisk stil, vart [[Andy Powell]] frå gruppa [[Wishbone Ash]] (òg med Copeland som manager), henta inn for ein elektrisk gitarsolo på sistesporet «Ashes are Burning»,<ref name=Cherry2019/> som vart eit kjend stykke for bandet, strekt ut til nesten tjue minutt med ein lang bass-solo og instrumentale parti. Albumet gjekk inn på albumlista i USA, der det nådde 171. plassen på [[Billboard 200|''Billboard'' 200]].<ref name="jwchart">Whitburn, Joel (1996). ''Joel Whitburn's Top Pop Albums, 1955–1996'' Menomonee Falls, Wisconsin: Record Research Inc. p. 649. {{ISBN|0-89820-117-9}}</ref> Kort tid etter albumet kom ut, kom Michael Dunford attende som (akustisk) gitarist, og fullførte det dei fleste tilhengjarane til bandet reknar som den klassiske femmannsbesetninga, som helt i lag dei neste fem studioalbuma. Bandet spelte dei første konsertane sine i USA i denne perioden,<ref name=Cherry2019/> og fekk særleg suksess på austkysten. I mai 1974 heldt dei ein konsert i lag med orkester i [[Academy of Music i New York City|Academy of Music]] i New York City. Kort tid etter valde Renaissance å konsentrere seg om den amerikanske marknaden, sidan den britiske pressa i røynda ignorerte dei. ===Ny platekontrakt på BTM=== Bandet forlet [[EMI Records|Sovereign Records]] og fekk kontrakt med den progrockbaserte stallen til Miles Copeland og selskapet BTM (British Talent Management). Den første utgjevinga til selskapet var ''[[Turn of the Cards]]'' i 1974. Med eit større budsjett gjekk albumet frå ein folkebasert stil til ein mørkare, fyldigare orkesterbasert rockestil. Ein av songane på albumet, «Things I Don't Understand», med ei lengd på 9:30, var siste songen Jim McCarty var medlåtskrivar på for gruppa. Ein lengre hyllest til [[Aleksandr Solzjenitsyn]], kalla «[[Mother Russia av Renaissance|Mother Russia]]», avslutta albumet, med tekst inspirert av den sjølvbiografiske romanen hans, ''[[One Day in the Life of Ivan Denisovich]]''. ''Turn of the Cards'' kom ut i USA på [[Sire Records]] i august 1974, der det nådde 94. plassen på albumlista,<ref name="jwchart" /> nokre månader før albumet offisielt kom ut i Storbritannia. Det låg inne på Billboard 200 i 21 veker. Sjølv om fanbasen til Renaissance var relativt liten, hadde dei mange fans i dei store byane nordaust i USA. Albumet vart følgd opp av ''[[Scheherazade and Other Stories]]'', som kom ut på begge sider av Atlanteren i september 1975. Andresida av albumet bestod av det episke tonediktet «Song of Scheherazade», basert på soger frå ''[[Tusen og ei natt]]''. Albumet nådde 48. plassen i USA.<ref name="jwchart" /> Det er ingen musikalske samanhengar mellom dette stykket og det meir kjende klassiske verket ''[[Scheherazade av Rimskij-Korsakov|Scheherazade]]'' av [[Nikolaj Rimskij-Korsakov]]»<ref name="rom133">Romano, Will (2010). ''Mountains Come Out of the Sky: An Illustrated History of Prog Rock'' (1st Ed.). Montclair, NJ: Blackbeat Books. p. 133. {{ISBN|978-0-87930-991-6}}</ref>, men sporet har eit tilbakevendande motiv på seks notar som kan minne om dette verket.<ref name=talesnights>Notat frå samlealbumet ''Tales of 1001 Nights''</ref> Eit dobbelt konsertalbum, ''[[Live at Carnegie Hall av Renaissance|Live at Carnegie Hall]]'', kom ut i 1976. Trass i kritikk ove at albumet ikkje var stort anna enn ei gjenskaping av høgdepunkta frå albuma deira, note for note,<ref name="RollSt">Marsh,Dave (1983). The new Rolling Stone record guide (1st. Ed.). New York: Random House/Rolling Stone Press p. 419. {{ISBN|0-394-72107-1}}</ref> nådde albumet 55. plassen i USA.<ref name="jwchart" /> Renaissance var det første britiske bandet som selde ut tre konsertar på rad i [[Carnegie Hall]].<ref name="rom133" /> [[New York Philharmonic|New York Philharmonic Orchestra]] var med dei på scenen. Under introduksjonen av «Ashes Are Burning» kalla Haslam det tittelsporet på det ''andre'' albumet deira, og ikkje det fjerde, noko som indikerte at dei rekna den Haslam-leia besetninga av bandet som eit anna band enn det Keith Relf styrte. ''Live at Carnegie Hall'' vart følgd opp av ''[[Novella av Renaissance|Novella]]'', som nådde 46. plassen i USA i 1977,<ref name="jwchart" /> medan utgjevinga vart forseinka i Storbritannia på grunn av nok ei endring av plateselskap. Will Romano skildra i ''Mountains Come Out of the Sky'' bandet: {{cquote|Renaissance var på sitt mest populære, og heldt utselde konsertar ... i USA, særskild i det nordaustlege USA, i Pennsylvania og New York.<ref name="rom133" />}} ===Britisk hitsingel=== Sjølv om Renaissance hadde lite suksess i heimlandet på denne tida, fekk dei ein hitsingel med «[[Northern Lights]]», som nådde tiandeplassen på singellista der sommaren 1978. Singelen kom frå albumet ''[[A Song for All Seasons]]'' (58. plassen i USA),<ref name="jwchart" /> og vart mykje spelt på radio i USA på radiostasjonar fokusert på [[Album-oriented rock|AOR]], og det nye formatet kalla «softrock», som i dag vert kalla [[adult contemporary]]. Bandet heldt ein nokså suksessrik turné i det austlege USA i mai og juni 1979. I tillegg fekk bandet opptre på amerikansk fjernsyn, då dei spelte «Carpet of the Sun» i 1977 på [[TV-serien The Midnight Special|The Midnight Special]] og 4. mai 1978 på [[Mike Douglas Show]], der dei spelte «[[Northern Lights]]». Renaissance sleit meir med ''[[Azure d'Or]]'' i 1979, sidan mange av fansen ikkje lite den nye, stort sett [[synthesizer]]-baserte stilen.<ref>Eder, Bruce [http://www.allmusic.com/album/azure-dor-mw0000195099 Renaissance - ''Azure D'or'' (1979) album review] at [[AllMusic]]. Henta 25. mars 2020.</ref> Fansen byrja derfor å miste interessa i bandet og albumet nådde berre 125. plassen på den amerikanske albumlista.<ref name="jwchart" /> Dunford og Camp skreiv dei fleste av songane. ==1980–1998== Etter ''Azure d'Or''-turneen, slutta Tout i gruppa av personlege årsaker, og vart raskt følgd av Sullivan. Dei neste albuma, ''[[Camera Camera av Renaissance|Camera Camera]]'' (1981) og ''[[Time-Line]]'' (1983) tok Renaissance mot ein meir moderne [[synthpop]]- og [[new wave]]-stil, men ingen av dei selde særleg godt. ''Camera Camera'' var det siste albumet deira som gjekk inn på albumlista i USA, der det nådde 196. plassen seint i 1981.<ref name="jwchart" /> I 1985 slutta Camp, og Haslam og Dunford leia ei akustisk utgåve av bandet og heldt stundom konsertar (den siste i [[Georgetown, DC]], før bandet vart oppløyst i august 1987). I 1988 gav Sire ut det doble samlealbumet ''Tales of 1001 Nights'', som fokuserte på perioden 1972–79. I 1990-åra vart det meste av katalogen deira gjeve ut på CD. I 2006 gav Repertoire ut ommastra utgåver av ''Ashes are Burning'', ''Turn of the Cards'' og ''Scheherezade and Other Stories''. I midten av 1990-åra skipa både Haslam (som hadde gjeve ut eit soloalbum i 1989) og Dunford (som hadde arbeidd med ein musikalidé basert på ''Scheherazade'') sine eigne variantar av band kalla Renaissance og gjeve ut album med forskjellige besetningar. ==Den tredje utgåva== Renaissance kom delvis saman att i 1998 med Haslam, Dunford og Sullivan, i tillegg til Tout og fleire nye musikarar, som [[Roy Wood]] og Mickey Simmonds. Dei spelte inn albumet ''[[Tuscany av Renaissance|Tuscany]]''.<ref>Eder, Bruce [http://www.allmusic.com/album/tuscany-mw0000455882 Renaissance - ''Tuscany'' (2001) album review] at [[AllMusic]].Henta 12. mai 2014.</ref> I 1999 heldt Haslam, Dunford og Simmonds ein konsert som trip i Astoria i London, som oppvarming for [[musikkgruppa Caravan|Caravan]]. I mars 2001, etter ei forseinka utgjeving av ''Tuscany'', vart det organisert ein turné med heile bandet, som bestod av Haslam, Dunford, Sullivan, Simmonds, Rave Tesar (klaverinstrument) og David J. Keyes (bass/vokal). Dei spelte ein konsert i London 9. mars og tre konsertar i Japan. Konserten i Tokyo vart innspelt og gjeve ut som ''[[In the Land of the Rising Sun: Live in Japan 2001]]''. Terry Sullivan spelte inn eit album kalla ''South of Winter'' i 2004, med ei studiogruppe han kalla Renaissant.<ref>[http://www.allmusic.com/album/south-of-winter-mw0000525833 Renaissant - ''South of Winter'' (2004)] at [[AllMusic]]. Henta 24. mai 2014.</ref> Musikken minna om Renaissance med tekstar av Thatcher-Newsinger og bidrag på klaver av John Tout. Den 20. september 2008 stod John Tout på scenen i USA for første gongen på over 25 år, i lag med Annie Haslam og The [[Jann Klose]] Band på ''Sellersville Theatre 1894'' i [[Sellersville i Pennsylvania|Sellersville]] i [[Pennsylvania]]. I 2009 fekk Tout eit hjarteinfarkt. I 2009 la Renaissance ut på ein turné i høve 40-årsjubileet deira. Bandet vart kalla Renaissance 2009 med musikarar frå inkarnasjonen frå 2001, men ingen frå den klassiske besetninga utanom Haslam.<ref> {{Cite web | url=http://www.anniehaslam.com/ah_concerts.html | tittel=Renaissance 2009 40th Anniversary Concert Tour | accessdate=21. mars 2020 }}</ref> I 2010 drog bandet på turné i Nord-Amerika og Japan og gav ut ein EP med tre songar og lansert ein offisiell nettstad. Renaissance var ein av hovudattraksjonane på [[NEARfest|North East Art Rock Festival]], kalla NEARfest Apocalypse, den 23. juni 2012. Betty Thatcher, som skreiv mange av tekstane til bandet, døydde 15. august 2011. Dunford døydde av [[hjerneblødning]] i heimen sin i [[Surrey i England]], 20. november 2012.<ref>Eder, Bruce [http://www.allmusic.com/artist/michael-dunfords-renaissance-mn0000460958/biography Michael Dunford's Renaissance biography at AllMusic] Henta 24. mars 2020.</ref> Nokre veker seinare sa Haslam at bandet kom til å halde fram å spele konsertar,<ref>Hughes, Rob (April 2013) «I and Thou», ''PROG magazine'' Issue 35, p. 27</ref> trass i tapet av «rettleiaren hennar».<ref name="HaslamFB">{{Cite web |url=https://www.facebook.com/AnnieHaslamArt |title=Annie Haslam: Artist |last= Haslam |first= Annie |date=5 Desember 2012 |website=[[Facebook]] |accessdate= 5. april 2020}}</ref> Ryche Chlanda tok over som gitarist på turneen deira i 2013,<ref>{{Citation |last= Haslam |first= Annie |date= februar 2013 |work= Renaissance website blog |title=Renaissance Announces New Guitarist |url=http://renaissanceturnerte.com/2013/02/renaissance-announces-new-gitarist/ |accessdate= 14. februar 2013}}</ref> og han vart sidan permanent bandmedlem, men var ikkje med på konsertane deira i 2015. John Tout døydde av lungesvikt 1. mai 2015 i London.<ref name="Tout" >{{cite web|url=http://ultimateclassicrock.com/john-tout-dies |title=Renaissance Klaverspelar John Tout Dies|last=Giles |first=Jeff |date=6. mai 2015 |website=ultimateclassicrock.com |publisher=Townsquare Media |location=Greenwich |access-date=13. mai 2015 }}</ref> I april 2013 gav Renaissance ut albumet ''[[Grandine il Vento]]''. Dette vart dedisert til Dunford. Albumet kom ut som [[Grandine il Vento#Symphony of Light|''Symphony of Light'']] i april 2014 med tre bonusspor. ==Medverkande== '''Noverande medlemmarr''' * [[Annie Haslam]] – [[Synging|vokal]], [[perkusjon]] <small>(1971–1987, 1998–2002, sidan 2009)</small> * Mark Lambert – [[gitar]], [[korvokal]] <small>(2015–present)</small>; [[bassgitar|bass]] <small>(1985–1987)</small> * Rave Tesar – [[klaverinstrument]], [[piano]] <small>(2001–2002, sidan 2009)</small> * Geoffrey Langley – klaverinstrument, korvokal <small>(sidan 2016)</small> * Leo Traversa – bass, korvokal * Frank Pagano – [[trommer]], perkusjon, korvokal <small>(2009–2017, sidan 2018)</small> ==Diskografi== ===Studioalbum=== {| class="wikitable" |- bgcolor="#cccccc" ! width="25" rowspan="2" | År ! width="270" rowspan="2" | Tittel ! colspan="3" | Listeplassering ! width="220" rowspan="2" | Kommentar |- bgcolor="#dddddd" !width="30"|[[UK Albums Chart|UK]]<ref name="British Hit Singles & Albums">{{cite book | first= David | last= Roberts | year= 2006 | tittel= British Hit Singles & Albums | edition= 19th | publisher= Guinness World Records Limited | location= London | isbn= 1-904994-10-5 | page= 458}}</ref> !width="30"|[[Billboard Hot 100|US]]<ref name="jwchart" /> !width="30"|[[Gesellschaft für Konsumforschung|NL]] <ref>{{cite web |url= http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=Renaissance&titel=Renaissance&cat=a |title=Dutch album charts – Renaissance (album) |work=dutchcharts.nl |accessdate=25. mars 2020 }}</ref> |- | 1969 | ''[[Renaissance av Renaissance|Renaissance]]'' |align="center" <!--UK-->| 60 |align="center" <!--US-->| – |align="center" <!--NL-->| 10 | |- | 1971 | ''[[Illusion av Renaissance|Illusion]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| – |align="center" <!--NL-->| – |1976 (Storbritannia) |- | 1972 | ''[[Prologue av Renaissance|Prologue]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| – |align="center" <!--NL-->| – | |- | 1973 | ''[[Ashes Are Burning]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| 171 |align="center" <!--NL-->| – | |- | 1974 | ''[[Turn of the Cards]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| 94 |align="center" <!--NL-->| – |1975 (Storbritannia) |- | 1975 | ''[[Scheherazade and Other Stories]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| 48 |align="center" <!--NL-->| – | |- | 1977 | ''[[Novella av Renaissance|Novella]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| 46 |align="center" <!--NL-->| – |1977 (januar in US, August in UK, as the band moved to the Warner Bros Music Group) |- | 1978 | ''[[A Song for All Seasons]]'' |align="center" <!--UK-->| 35 |align="center" <!--US-->| 58 |align="center" <!--NL-->| – |UK:Silver |- | 1979 | ''[[Azure d'Or]]'' |align="center" <!--UK-->| 73 |align="center" <!--US-->| 125 |align="center" <!--NL-->| – | |- | 1981 | ''[[Camera Camera av Renaissance|Camera Camera]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| 196 |align="center" <!--NL-->| – | |- | 1983 | ''[[Time-Line]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| 207 |align="center" <!--NL-->| – | |- | 2001 | ''[[Tuscany av Renaissance|Tuscany]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| – |align="center" <!--NL-->| – | |- | 2013 | ''[[Grandine il vento]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| – |align="center" <!--NL-->| – |Gjeve ut i 2014 som ''Symphony of Light'' med bonusspor |- |} ===Konsertalbum=== {| class="wikitable" |- bgcolor="#cccccc" ! width="25" rowspan="2" | År ! width="270" rowspan="2" | Tittel ! colspan="2" | Listeplasseringar ! width="220" rowspan="2" | Kommentar |- bgcolor="#dddddd" !width="30"|[[UK Albums Chart|UK]]<ref name="British Hit Singles & Albums"/> !width="30"|[[Billboard Hot 100|US]]<ref name="jwchart" /> |- | 1976 | ''[[Live at Carnegie Hall av Renaissance|Live at Carnegie Hall]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| 55 | |- | 2002 | ''[[In the Land of the Rising Sun: Live in Japan 2001]]'' |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--US-->| – | |- | 2011 | ''Renaissance Tour 2011 – Turn of the Cards and Scheherazade & Other Stories Live in Concert'' (DVD og dobbel-CD) |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--UC-->| – | |- | 2016 | ''Renaissance 2012 (innspelt 16. april 2015) – Renaissance Live at the Union Chapel'' (DVD og digital) |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--UC-->| – | |- | 2018 | ''A Symphonic Journey (innspelt 27. oktober 2017) – Live In Concert'' (DVD og dobbel CD) |align="center" <!--UK-->| – |align="center" <!--UC-->| – | |} ===Singlar=== ====Storbritannia==== * «Island» med «The Sea», Island WIP6079 Jan70 * «Spare Some Love» med «Prologue», Sovereign SOV113 Jan72 * «Back Home Once Again» med «The Captive Heart», [[Warner Bros]] K17012 Sep77 * «[[Northern Lights]]» med «Opening Out», Warner Bros K17177. mai78 – [[UK Singles Chart|UK]] nr.&nbsp;10<ref name="British Hit Singles & Albums"/> * «The Winter Tree» med «Island of Avalon», Warner Bros K17353 Apr79 * «Jekyll and Hyde» med «Forever Changing», Warner Bros K17407 Jun79 * «Faeries (Living at the Bottom of the Garden)» med «Remember», Illegal ILS0025 Oct81 * «Bonjour Swansong» med «Ukraine Ways», Illegal ILS0027 Feb82 * «Richard IX» med «Flight», I.R.S. PFP1016 Jul83 ====USA==== * «Prologue» med «Spare Some Love», 1972 * «Carpet of the Sun» med «Bound for Infinity», 1973 * «[[Mother Russia av Renaissance|Mother Russia]]» (3'07 edit) med «I Think of You», 1974 * «Carpet of the Sun» (live) med «Kiev» (live), 1976 * «Midas Man» med «The Captive Heart», 1977 * «Northern Lights» med «Opening Out», 1978 * «Jekyll and Hyde» med «Forever Changing», 1979 * «Bonjour Swansong» med «Remember», 1981 ====Japan==== * «Spare Some Love» med «Prologue», 1972 * «The Mystic and the Muse» 3 Song EP, 2010 ====Vest-Tyskland==== * «Faeries (Living at the Bottom of the Garden)» med «Bonjour Swansong» ===Michael Dunford's Renaissance=== Desse albuma var i røynda samarbeid mellom Dunford og songaren Stephanie Adlington. * ''The Other Woman'', 1994 (opphavleg gjeve ut som av «Renaissance») * ''Ocean Gypsy'', 1997 (stort sett nye versjonar av tidlegare Renaissance-songar) * ''Trip to the Fair'', 1998 (samlealbum) ===Annie Haslam's Renaissance=== I røynda eit soloalbum av Annie Haslam. * ''Blessing in Disguise'', 1994. ===Renaissant=== I røynda eit soloalbum av Terry Sullivan med tekstar av [[Betty Thatcher|Betty Thatcher-Newsinger]] og klaverinstrument av John Tout. *''South of Winter'' (2005) ===Illusion=== Kort tid før han døydde i mai 1976, ønskte [[Keith Relf]] å samle saman det originale Renaissance. Sidan han ikkje kunne nytte namnet Renaissance , valde han bandnamnet «Now». Jim McCarty var ikkje involvert på dette tidspunktet.<ref>{{Cite AV media notes | tittel = Live+Direct | others = Renaissance | date = 29. april 2002 | format = CD album notes | publisher = Spiral | asin = B00005YXMF }}</ref> Etter Relf døydde kalla dei fire attverande musikarane seg [[Illusion frå Storbritannia|Illusion]] etter det andre albumet til Renaissance. Illusion gav ut to album for Island Records før dei vart oppløyst. * ''Out of the Mist'' (1977) produsert av [[Paul Samwell-Smith]] (original bassist i The Yardbirds) * ''Illusion'' (1978) * ''Enchanted Caress: Previously Unreleased Material'' (1990) produsert av [[Jim McCarty]] * ''Illusion: The Island Years'' (2003) samlealbum av Out of the Mist/Illusion med ekstra spor av Keith Relf ===Renaissance-Illusion=== * ''Through the Fire'' (2001) produsert av Jim McCarty ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Renaissance (band)|Renaissance (band)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. april 2020.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste|3}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.renaissanceturnerte.com/ Offisiell nettstad] {{Renaissance}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske progrockband]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1969]] [[Kategori:The Yardbirds]] [[Kategori:Progressiv pop-musikarar]] [[Kategori:Symfoniske rockegrupper]] fnozsbucoldbns5utuc9jws5bioaga5 Mal:Infoboks statistisk region Nord-Makedonia 10 384737 3396971 3282357 2022-08-04T07:57:30Z Ranveig 39 Tok ut ein </div> wikitext text/x-wiki {| class="toccolours" style="float:right; clear:right; width: 23em; font-size: 90%; text-align: left;" ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;font-size: 1.25em;" | '''{{#if: {{{offisielt_namn|}}}|{{{offisielt_namn|}}}|{{SIDENAMN}} }}''' {{#if: {{{offisielt_namn2|}}}|<br/>'''{{{offisielt_namn2|}}}'''}} |- {{#if: {{{namn_merknad|}}}| {{!}}- {{!}}colspan="2" {{!}} {{{namn_merknad|}}} {{!}}- }} {{#if: {{{uttale|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Uttale {{!}}[[Fil:{{{uttale}}}|100px]] {{!}}- |}} {{#if:{{{fleire_namn|}}}| {{!}}- {{!}} align="center" style="font-size: smaller; {{!}} Fleire namn {{!}}{{!}} {{{fleire_namn|}}} }} {{!}}- {{#if: {{{bilet_horisont|}}}{{#Property:P18}}| {{!}} colspan="2" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} [[Fil:{{{bilet_horisont|{{#Property:P18}}}}}|center|{{#if:{{{biletstorleik|}}}|{{{biletstorleik}}}|250px}}|{{{bilettekst|}}}]] {{#if:{{{bilettekst|}}}|<small>{{{bilettekst|}}}</small>}} {{!}}- }} {{#if:{{{bilet_flagg|}}}{{{bilet_våpen|}}}| {{!}} colspan="2" align="center" {{#if:{{{bilet_horisont|}}}| style="border-top: solid 1px #ccd2d9;"}} {{!}} {{{!}} style="width: 23em; background: none; text-align: center;" {{!}}- {{#if:{{{bilet_flagg|}}}| {{!}} style="vertical-align: middle; align:center" {{!}} [[Fil:{{{bilet_flagg|}}}|{{#if:{{{flaggstorleik|}}}|{{{flaggstorleik}}}|125px}}|Flagget til {{{offisielt_namn|}}}]] }} {{#if:{{{bilet_våpen|}}}| {{!}} style="vertical-align: middle; align:center" {{!}} [[Fil:{{{bilet_våpen|}}}|{{#if:{{{våpenstorleik|}}}|{{{våpenstorleik}}}|100px}}|Våpenet til {{{offisielt_namn|}}}]] }} {{!}}- {{#if:{{{bilet_flagg|}}}| {{!}} <small>'''Flagget til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}'''</small> }} {{#if:{{{bilet_våpen|}}}| {{!}} <small>'''Våpenet til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}'''</small>}} {{!}}} }}<!-- ***** Kallenamn ***** --> {{#if:{{{kallenamn|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="font-size: smaller; {{#if:{{{bilet_flagg|}}}{{{bilet_våpen|}}}| border-top: solid 1px #ccd2d9;" | " }} {{!}} Kallenamn<br/> «''{{{kallenamn|}}}''» }}<!-- ***** Motto ***** --> {{#if:{{{motto|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="font-size: smaller; {{#if:{{{bilet_flagg|}}}{{{bilet_våpen|}}}{{{kallenamn|}}}| border-top: solid 1px #ccd2d9;" | " }} {{!}} [[Motto]]<br> «''{{{motto|}}}''» {{#if:{{{motto_norsk|}}}|<br>(''{{{motto_norsk|}}}'')}}}}<!-- ***** Kart ***** --> {{#if:{{{kart|}}}{{#Property:P242}}| {{!}}- ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" {{!}} Plassering {{!}}- {{!}} colspan="2" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} [[Fil:{{{kart|{{#Property:P242}}}}}|{{#if:{{{kartstorleik|}}}|{{{kartstorleik}}}|250px}}|none|{{{karttekst|Plassering av {{{offisielt_namn|}}}}}}]]{{#if:{{{karttekst|}}}|<small>{{{karttekst|}}}</small>}} {{!}}- }} {{#if:{{{kartposisjon_land|}}}| {{!}}- ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" {{!}} Plassering {{!}}- {{!}} colspan="3" align="center" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} <center>{{Kartposisjon|{{{kartposisjon_land}}}|tekst = {{{offisielt_namn|}}}|lat_grad = {{{latd}}}|lat_min = {{{latm}}}|lon_grad = {{{longd}}}|lon_min = {{{longm}}}|karttekst = {{#if:{{{karttekst|}}}|{{{karttekst|}}}}}|flyt = center|breidde ={{#if:{{{kartstorleik|}}}|{{{kartstorleik}}}|250}}}}</center> {{!}}- }} {{#if:{{{kartposisjon_land2|}}}| {{!}}- ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" {{!}} Plassering {{!}}- {{!}} colspan="3" align="center" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} <center>{{{kartposisjon_land2}}}</center> {{!}}- }} <!-- ***** Geografi ***** --> ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" | Geografi |- <!-- ***** Areal ***** --> {{#if:{{{areal|}}}{{#property:P2046}}| ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Flatevidd{{#if:{{{areal_kjelder|}}}| <small>{{{areal_kjelder}}}</small> }}{{#if:{{{landareal|}}}| <br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;- Land}}{{#if:{{{vassareal|}}}| <br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;- Vatn}} {{!}} {{#if:{{{areal|}}}| {{formatnum:{{{areal|}}}}} km²|{{#invoke:Wikidata|getValue|P2046|{{{areal|FETCH_WIKIDATA}}} }} }}{{#if:{{{landareal|}}}| <br> &nbsp;&nbsp;{{{landareal}}} km²}}{{#if:{{{vassareal|}}}| <br> &nbsp;&nbsp;{{{vassareal}}} km²}} {{!}}-}} <!-- ***** Innbyggjarar ***** --> {{#if:{{{innbyggjarar|}}}| ! style="background: #EDEDED; white-space: nowrap;" {{!}}Innbyggjarar{{#if:{{{innbyggjarar_kjelder|}}}| <small>{{{innbyggjarar_kjelder}}}</small> }} <br>&nbsp;- Totalt {{#if:{{{innbyggjarar_i_år|}}}|({{{innbyggjarar_i_år}}})}}{{#if:{{{areal|}}}|<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;- folketettleik}} {{!}} style="white-space: nowrap;" {{!}} <br>{{formatnum:{{{innbyggjarar}}}}} {{#if:{{{areal|}}}|<br>&nbsp;&nbsp;{{formatnum:{{#expr:{{{innbyggjarar}}} div {{{areal}}} round 1}}}}&nbsp;/km²}} {{!}}-}} <!-- ***** Koordinatar ***** --> {{#if:{{{latNS|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Koordinatar {{!}} {{koord|{{{latd}}}|{{{latm}}}|{{{lats|0}}}|{{{latNS}}}|{{{longd}}}|{{{longm}}}|{{{longs|0}}}|{{{longEW}}}|vising=tittel,pålinje|type:city}} {{!}}-}} <!-- ***** Høgd ***** --> {{#if:{{{høgd|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Høgd over havet {{!}} {{{høgd}}} m {{!}}-}} <!-- ***** Tidssone ***** --> {{#if:{{{tidssone|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Tidssone {{#if:{{{tidssone_sommar|}}}|<br>- Ved sommartid}} {{!}} {{{tidssone|}}} {{#if:{{{utc_skilnad|}}}|([[UTC]]{{{utc_skilnad|}}}) |}} {{#if:{{{tidssone_sommar|}}}|<br>{{{tidssone_sommar|}}} ([[UTC]]{{{utc_skilnad_sommar|}}})}} {{!}}-}} <!-- ***** Merknadar ***** --> {{#if:{{{merknadar|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" {{!}} <small>{{{merknadar}}}</small> {{!}}-}} {{#if:{{{retningsnummer|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Telefon-retningsnummer {{!}} {{{retningsnummer}}} {{!}}-}} {{#if:{{{bilnummer|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Bilnummer {{!}} {{{bilnummer}}} {{!}}-}} <!-- ***** Nettside ***** --> {{#if:{{{nettside|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="border-top: solid 1px #ccd2d9;" {{!}} '''Heimeside:''' {{{nettside}}} {{!}}-}} {{#if:{{{nettstad|}}}{{#property:P856}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="border-top: solid 1px #ccd2d9;" {{!}} '''Nettstad:''' [http://{{{nettstad|{{#property:P856}}}}} {{{nettstad|{{#property:P856}}}}}] }} |} <noinclude> {{komplisert mal}} ==Bruk== <pre><nowiki>{{Infoboks provins |offisielt_namn = |namn_merknad = |type = |bilet_horisont = |biletstorleik = |bilettekst = |kart = |kartstorleik = |kartposisjon_land = |kartposisjon_land2 = |karttekst = |underinndeling_type = |underinndeling_namn = |region = |hovudstad = |areal_kjelder = |areal = |innbyggjarar_i_år = |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar = |latd= |latm= |lats= |latNS= |longd= |longm= |longs= |longEW= |tidssone = |tidssone_sommar = |utc_skilnad = |utc_skilnad_sommar = |postnummer = |retningsnummer = |bilnummer = |nettside = |merknadar = }}</nowiki> </pre> [[Kategori:Geografiske infoboksar|Statistisk region]] </noinclude> padg3dt7ywcjrrh4y28i6t3ivchdz9t Musikkgruppa .38 Special 0 386108 3396901 3386513 2022-08-03T15:55:52Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = .38 Special | bilete = Rock band .38 Special in 2010.jpg | bilettekst = .38 Special (2010) | bakgrunn = gruppe | opphav = [[Jacksonville i Florida]] i USA | sjanger = [[Southern rock]], [[hardrock]], [[arena rock]], [[countryrock]], [[bluesrock]] | aktive år = Sidan 1974 | selskap = [[A&M Records|A&M]] | tilknytta artistar = [[Lynyrd Skynyrd]], [[Van Zant]], [[Grand Funk Railroad]] | nettstad = 38special.com | medlemmer = [[Don Barnes]]<br>[[Bobby Capps]]<br>Gary Moffatt<br>Barry Dunaway<br>[[Jerry Riggs]] | tidlegare medlemmer = [[Donnie Van Zant]]<br>Jeff Carlisi<br>Jack Grondin<br>Steve Brookins<br>[[Ken Lyons]]<br>[[Larry Junstrom]]<br>Carol Bristow<br>Dale Krantz<br>Nancy Henderson<br>Lu Moss<br>Steve McCray<br>Lynn Hineman<br>[[Max Carl]]<br>Scott Meeder<br>[[Scott Hoffman]]<br>[[Danny Chauncey]]}} '''38 Special''' (stundom skrive '''.38 Special''') er eit amerikansk [[rock]]eband skipa av [[Donnie Van Zant]] og [[Don Barnes]] i 1974 i [[Jacksonville i Florida]].<ref name=Jacksonville>{{cite web|url=http://www.vh1.com/artists/az/thirty_eight_special/bio.jhtml|title=.38 Special|year=2007|website=VH1|publisher=All Media Guide|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20091207051833/http://www.vh1.com/artists/az/thirty_eight_special/bio.jhtml|archive-date=2009-12-07|access-date=19. desember 2020|df=mdy-all}}</ref> ==Historie== ===1970-åra=== [[Donnie Van Zant]], den yngre broren til [[Lynyrd Skynyrd]]-frontmannen [[Ronnie Van Zant|Ronnie]], byrja å spele musikk for seg sjølv i tenåra, og skipa bandet Standard Production i 1968, som bana veg for Sweet Rooster, det første profesjonelle bandet hans, som han skipa i 1969 med gitaristen Jeff Carlisi og bassisten [[Ken Lyons]], og etter kort tid fekk dei med seg trommeslagaren Steve Brookins. Carlisi slutta i Sweet Rooster etter han var ferdig med vidaregåande skule for å studere arkitektur ved [[Georgia Tech]] og vart erstatta av [[Don Barnes]] i 1970. Brookins slutta òg for å arbeide som lastebilsjåfør og Sweet Rooster vart lagt ned i 1973. Likevel fortsette Van Zant, Barnes og Lyons å arbeide med andre band, medan dei arbeidde i vanlege jobbar på dagtid. På fritida skreiv dei originale songar i lag. I 1974 kom dei fram til at det var på tide å gjere noko ut av planane sine og skipe «det ultimate bandet» i eit siste forsøk på suksess. Van Zant vurderte å ta ein betre betalt jobb for jernbaneselskapet han arbeidde for, men vart til slutt overtydd av broren Ronnie om å hald seg til musikk, sidan det var i blodet hans. Det nye bandet bestod av Van Zant, Barnes, Lyons, Brookins, ein andre trommeslagar i Jack Grondin og Carlisi.<ref name="LarkinHM">{{cite book|title=[[Encyclopedia of Popular Music|The Guinness Who’s Who of Heavy Metal]]|editor=[[Colin Larkin (writer)|Colin Larkin]]|publisher=[[Guinness Publishing]]|date=1995|edition=Second|isbn=0-85112-656-1|page=360/1}}</ref> Bandnamnet kom etter ei hending der karane øvde i eit lager. Folk i området hadde klaga på bråk og politiet møtte opp. Bandet kom seg ikkje ut fordi noko hadde hengd ein hengelås på døra. Ein av politimennene sa «Det er greitt. Me lar denne [[.38 Special|.38 special]]-pistolen ta seg av snakkinga», og skaut låsen av.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=K7SXG-LFW4o&t=1m20s .38 Special's Don Barnes talks Hold on Loosely], Decades TV Network (YouTube channel, uploaded Nov 16, 2018)</ref> No dei no hadde fått namnet sitt brukte gruppa det meste av 1975 og 1976 på å halde konsertar, hovudsakleg i sør og i Midtvesten. Etter kvart fann storebroren Ronnie ut at Donnie og bandet hadde slite lenge nok, og sette dei i kontakt med manageren til Lynyrd Skynyrd, Peter Rudge, som òg tok seg av [[The Who]] og var turnémanager for [[The Rolling Stones]]. Rudge fekk raskt gruppa til å bli oppvarmingsartistar for andre populære artistar som [[Peter Frampton]], [[Foghat]] og [[Kiss]], og fekk dei ein platekontrakt med [[A&M Records]]. Selskapet sette [[Dan Hartman]] (frå [[Edgar Winter Group]]) til å produsere det første albumet deira, ''[[.38 Special av .38 Special|.38 Special]]'', som kom ut i mai 1977.<ref name="LarkinHM"/> Like før albumet kom ut, valde bassisten Ken Lyons å slutte i bandet. Han vart erstatta av venen og det originale [[Lynyrd Skynyrd]]-medlemmet [[Larry Junstrom]], som hadde medverka på eitt spor på debutplata. Bandet valde i 1977 òg å ta inn to kvinnelege korsongarar, Carol Bristow og Dale Krantz (før ho slutta i 1979 for å fronte [[Rossington Collins Band]] og til slutt gifta seg med Skynyrd-medlemmet [[Gary Rossington]]). Krantz vart erstatta av Nancy Henderson (1979–1981), Lu Moss (1981–1984) og Lynn Hineman (1986–1987) før dei ikkje lenger hadde korsongarar som medlemmar i bandet etter 1987. I oktober 1977 mista Ronnie Van Zant livet i då [[Lynyrd Skynyrd-ulukka|flyet til Lynyrd Skynyrd styrta]]. Donnie skreiv «Take Me Back» som ein hyllest til broren, som var med på det andre albumet deira, ''[[Special Delivery av 38 Special|Special Delivery]]'' (mars 1978), som òg vart produsert av Hartman.<ref name="LarkinHM"/> ===1980–1999=== Dei to første albuma deira var stort sett dominert av ein [[southern rock]]-stil. Innan tidleg i 1980-åra hadde .38 Special gått mot ein meir publikumsvenleg, gitardriven [[arena rock]] utan at dei heilt gav opp southern rock-røtene sine.<ref name="LarkinHM"/> Dette skiftet gav dei ei rekkje suksessrike album og singlar. Lydteknikaren [[Rodney Mills]], som hadde arbeidd med [[Atlanta Rhythm Section]] og andre, tok over som produsent og [[musikkgruppa Survivor|Survivor]]-medlemmet [[Jim Peterik]] var ofte medlåtskrivar på songane deira frå 1979 og frametter. «[[songen Rockin' into the Night|Rockin' into the Night]]», tittelsporet på det tredje albumet deira (frå oktober 1979), som Peterik og bandkollegaene hans opphavleg hadde skrive for Survivor, vart i staden gjeven til .38 Special. Han vart sungen av gitaristen Don Barnes (som kom til å syngje solovokal på alle hittane deira fram til 1987) og vart den første songen deira som vart spelt på nasjonal radio. Han nådde 43. plassen på ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|Hot 100]] tidleg i 1980.<ref name="LarkinHM"/> Dette bana veg for det fjerde albumet deira, ''[[Wild-Eyed Southern Boys]]'' (januar 1981) som selde til platinaplate, og den større hitten «[[Hold On Loosely]]», som nådde 27. plassen i 1981.<ref name="LarkinHM"/> Det neste albumet deira, ''[[Special Forces av .38 Special|Special Forces]]'' (mai 1982),<ref name="LarkinHM"/> med topp 10-hitten «[[Caught Up in You]]», som var skriven av Barnes og Carlisi med Peterik. Denne nådde toppen av Billboard's Album Rock Tracks-lista, og det same gjorde singelen «If I'd Been the One» (oktober 1983) frå albumet ''[[Tour de Force av 38 Special|Tour de Force]]''. «You Keep Runnin' Away» (august 1982) og «Back Where You Belong» (februar 1984) var hittar som følgde. Hausten 1984 fekk dei ein ny hit med «[[Teacher, Teacher av .38 Special|Teacher, Teacher]]» frå filmmusikken til ''[[filmen Teachers|Teachers]]'', skriven av [[Jim Vallance]] og [[Bryan Adams]]. Songen nådde fjerdeplassen på Billboard Top Tracks Chart, og låg ti veker inne på lista. I 1984 turnerte 38 Special med nykomarane [[Huey Lewis and the News]] akkurat i det karrieren deira skaut fart, og i 1986 delte dei scene med [[Bon Jovi]] samstundes med at karrieren deira òg tok av. I 1987 valde Don Barnes å slutte i bandet for å satse på sin eigen karriere.<ref name="LarkinHM"/> Han spelte inn albumet ''Ride the Storm'', som skulle ut i 1989, men som vart skrinlagd etter at A&M Records vart selt. Det kom først ut i 2017. Samstundes gjekk gruppa vidare og henta inn gitaristen [[Danny Chauncey]], etter at trommeslagaren Steve Brookins òg valde å slutte, og songaren og klaverspelaren [[Max Carl]] frå [[rhythm and blues]]-bandet Jack Mack & the Heart Attack.<ref name="LarkinHM"/> Det neste albumet deira, ''[[Rock & Roll Strategy]]'' (juni 1988),<ref name="LarkinHM"/> bestod av tung gitarrock og meir klaverdominert 80-talspop, leia av Carl. «[[Second Chance av .38 Special|Second Chance]]» (frå ''Rock & Roll Strategy'') gjekk til topps på ''Billboard'' [[Adult Contemporary-lista]] tidleg i 1989. Carl var òg songaren på «The Sound of Your Voice» (33. plassen på Billboard Hot 100 i 1991) frå ''[[Bone Against Steel]]'' (juli 1991), der gruppa flytta frå A&M til det britiske [[Charisma Records]].<ref name="LarkinHM"/> Same året kom Bobby Capps inn i bandet som klaverspelar og songar, og trommeslagaren Scott Meeder erstatta Jack Grondin etter at Grondin valde å forlate musikkdindustrien. Då Charisma la inn årene i 1992, hadde ikkje lenger bandet eit selskap. Max Carl valde å slutte i bandet etter ein turné i 1992 og Don Barnes kom då attende. Sidan den gongen har bandet stort sett vore aktive som turnéband, og berre stundom gjeve ut nytt materiale. [[Scott Hoffman]] tok over på trommer etter Meeder seinare i 1992. [[Donny Baldwin]] (tidlegare i [[Jefferson Starship]]) tok over for Hoffman i 1996, etter at Hoffman braut armen, men Gary «Madman» Moffatt (tidlegare i [[Cactus frå USA|Cactus]]) har vore trommeslagaren i bandet sidan 1997. Tidleg i 1997 var den originale gitaristen Jeff Carlisi lei av dei mange turneane og valde å slutte i bandet for å skipe Bonnie Blue Band, som førte til [[supergruppe|supergruppa]] Big People, i lag med [[Benjamin Orr]] (frå [[The Cars]]), [[Liberty DeVitto]] (frå bandet til [[Billy Joel]]), [[Derek St. Holmes]] (tidlegare [[Ted Nugent]]) og [[Pat Travers]]. 38 Special heldt fram og gav ut ''[[Resolution av 38 Special|Resolution]]'' i juni 1997, der singelen «Fade to Blue» nådde 33. plassen på Mainstream Rock-lista i 1997. I september 2001 gav bandet ut ''[[A Wild-Eyed Christmas Night]]'' og ''[[Drivetrain av 38 Special|Drivetrain]]'' kom ut i juli 2004. Fleire album har med original musikk har ikkje 38 Special gjeve ut, men har halde fram å spele konsertar etter 2000. Sidan 2019 har besetninga i bandet bestått av [[Don Barnes]], klaverspelaren og vokalisten [[Bobby Capps]], trommeslagaren Gary Moffatt, Dunaway, og gitaristen [[Jerry Riggs]]. Dermed er det berre Don Barnes som er det originale medlemmet att, sjølv om Barnes ikkje var med i gruppa frå 1987 til 1992. 25. juni 2019 hadde ''[[The New York Times Magazine]]'' med 38 Special på lista over dei mange hundre artistane som fekk originallydbanda til innspelingane sine øydelagd i [[Universal-brannen i 2008]].<ref name="Rosen2">{{cite news|last=Rosen|first=Jody|title=Here Are Hundreds More Artists Whose Tapes Were Destroyed in the UMG Fire|url=https://www.nytimes.com/2019/06/25/magazine/universal-music-fire-bands-list-umg.html|newspaper=[[The New York Times]]|access-date=20. desember 2020|date=2019-06-25|df=mdy-all}}</ref> ==Bandmedlemmar== {{col-begin}} {{col-break}} '''Noverande medlemmar''' * [[Don Barnes]] – solo- og korvokal, solo- og rytmegitar, munnspel, mandolin, klaverinstrument <small>(1974–1987, sidan 1992)</small> * [[Bobby Capps]] – klaverinstrument, kor- og solovokal <small>(turnémedlem 1988–1991; sidan 1991)</small> * Gary «Madman» Moffatt – trommer, perkusjon <small>(sidan 1997)</small> * Barry Dunaway – bassgitar, korvokal <small>(turnémedlem 2011, 2013; sidan 2014)</small> * [[Jerry Riggs]] – sologitar, korvokal <small>(sidan 2019)</small> {{col-break}} '''Tidlegare medlemmar''' * [[Donnie Van Zant]] – solo- og korvokal, gitar <small>(1974–2013)</small> * Jeff Carlisi – sologitar <small>(1974–1997)</small> * Jack Grondin – trommer, perkusjon <small>(1974–1991)</small> * Steve Brookins – trommer, perkusjon <small>(1974–1987)</small> * [[Ken Lyons]] – bassgitar <small>(1974–1977; døydde 2012)</small><ref name=Lyons>{{cite web|url=http://www.journalpatriot.com/obituaries/article_5bdd6180-a692-11e1-8d47-0019bb30f31a.html|title=Kenneth Lyons, 59, of Mount Sinai Road dies in Winston-Salem|website=JournalPatriot.com|publisher=Wilkes Journal-Patriot|location=[[North Wilkesboro, North Carolina]], United States|date=2012-05-25|access-date=19. desember 2020|df=mdy-all}}</ref> * [[Larry Junstrom]] – bassgitar <small>(1977–2014; døydde 2019)</small> * Steve McRay – klaverinstrument, munnspel, korvokal <small>(1986–1987)</small> * [[Max Carl]] – solovokal, klaverinstrument <small>(1987–1992)</small> * [[Danny Chauncey]] – sologitar, korvokal, klaverinstrument <small>(1987–2019)</small> * Scott Meeder – trommer, perkusjon <small>(1991–1992)</small> * [[Scott Hoffman]] – trommer, perkusjon <small>(1992–1997)</small> '''Turnémedlemmar''' * Carol Bristow – korvokal <small>(1977–1987)</small> * Dale Krantz Rossington – korvokal <small>(1977–1979)</small> * [[Billy Powell]] – klaverinstrument <small>(1977–1980)</small> * Nancy Henderson – korvokal <small>(1979–1980)</small> * Lu Moss – korvokal <small>(1981–1984)</small> * Lynn Hineman – korvokal <small>(1986–1987)</small> * Donny Baldwin – trommer, perkusjon <small>(1996; vikar for Scott Hoffman)</small> '''Studiomusikarar''' * [[Greg Morrow]] – trommer på ''[[Resolution av 38 Special|Resolution]]'' <small>(1996–1997)</small> {{col-end}} '''Besetningar''' {| class="toccolours" border=1 cellpadding=2 cellspacing=0 style="float: width: 375px; margin: 0 0 1em 1em; border-collapse: collapse; border: 1px solid #E2E2E2;" width=99% |- ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1974–1977 ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1977–1986 ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1986–1987 |- | valign=top | *Don Barnes – solovokal, gitar, mandolin, klaverinstrument, munnspel *Donnie Van Zant – solovokal, gitar *Steve Brookins – trommer, perkusjon *Jeff Carlisi – gitar *Jack Grondin – trommer, perkusjon *Ken Lyons – bass | valign=top | *Don Barnes – solovokal, gitar, mandolin, klaverinstrument, munnspel *Donnie Van Zant – solovokal, gitar *Steve Brookins – trommer, perkusjon *Jeff Carlisi – gitar *Jack Grondin – trommer, perkusjon *Larry Junstrom – bass, gitar | valign=top | *Don Barnes – solovokal, gitar, mandolin, klaverinstrument, munnspel *Donnie Van Zant – solovokal, gitar *Steve Brookins – trommer, perkusjon *Jeff Carlisi – gitar *Jack Grondin – trommer, perkusjon *Larry Junstrom – bass, gitar *Steve McRay – klaverinstrument, munnspel, korvokal |- ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1987–1991 ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1991–1992 |- | valign=top | *Donnie Van Zant – solovokal, gitar *Jeff Carlisi – gitar *Jack Grondin – trommer, perkusjon *Larry Junstrom – bass, gitar *Max Carl – solovokal, klaverinstrument *Danny Chauncey – gitar, korvokal | valign=top | *Donnie Van Zant – solovokal, gitar *Jeff Carlisi – gitar *Larry Junstrom – bass, gitar *Danny Chauncey – gitar, korvokal *Bobby Capps – klaverinstrument, vokal *Scott Meeder – trommer, perkusjon |- ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1992–1997 ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1997–2013 ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 2013–2014 ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 2014–2019 |- | valign=top | *Don Barnes – solovokal, gitar, mandolin, klaverinstrument, munnspel *Donnie Van Zant – solovokal, gitar *Jeff Carlisi – gitar *Larry Junstrom – bass, gitar *Danny Chauncey – gitar, korvokal *Bobby Capps – klaverinstrument, vokal *Scott Hoffman – trommer, perkusjon | valign=top | *Don Barnes – solovokal, gitar, mandolin, klaverinstrument, munnspel *Donnie Van Zant – solovokal, gitar *Larry Junstrom – bass, gitar *Danny Chauncey – gitar, korvokal *Bobby Capps – klaverinstrument, vokal *Gary Moffatt – trommer, perkusjon | valign=top | *Don Barnes – solovokal, gitar, mandolin, klaverinstrument, munnspel *Larry Junstrom – bass, gitar *Danny Chauncey – gitar, korvokal *Bobby Capps – klaverinstrument, vokal *Gary Moffatt – trommer, perkusjon | valign=top | *Don Barnes – solovokal, gitar, mandolin, klaverinstrument, munnspel *Danny Chauncey – gitar, korvokal *Bobby Capps – klaverinstrument, vokal *Gary Moffatt – trommer, perkusjon *Barry Dunaway – bass, korvokal |- ! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 2019–present |- | valign=top | *Don Barnes – solovokal, gitar, mandolin, klaverinstrument, munnspel *Bobby Capps – klaverinstrument, vokal *Gary Moffatt – trommer, perkusjon *Barry Dunaway – bass, korvokal *Jerry Riggs – gitar, korvokal |} ===Tidslinje=== <timeline> ImageSize = width:900 height:auto barincrement:25 PlotArea = left:100 bottom:100 top:5 right:10 Alignbars = justify DateFormat = mm/dd/yyyy Period = from:01/01/1974 till:12/31/2019 TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy Legend = orientation:vertical position:bottom columns:4 ScaleMajor = increment:3 start:1974 ScaleMinor = increment:1 start:1975 Colors = id:vokal value:red legend:Solo/korvokal id:guitar1 value:teal legend:Sologitar id:guitar2 value:brightgreen legend:Rytmegitar id:keys value:purple legend:Klaverinstrument id:bass value:blue legend:Bass id:trommer value:orange legend:Trommer id:bvokal value:pink legend:Korvokal id:album value:black legend:Studioalbum BarData = bar:Donnie text:"Donnie Van Zant" bar:Jeff text:"Jeff Carlisi" bar:Danny text:"Danny Chauncey" bar:Jerry text:"Jerry Riggs" bar:Don text:"Don Barnes" bar:SteveM text:"Steve McCray" bar:Max text:"Max Carl" bar:Bobby text:"Bobby Capps" bar:Ken text:"Ken Lyons" bar:Larry text:"Larry Junstrom" bar:Barry text:"Barry Dunaway" bar:Jack text:"Jack Grondin" bar:Steve text:"Steve Brookins" bar:ScottM text:"Scott Meeder" bar:ScottH text:"Scott Hoffman" bar:Gary text:"Gary Moffatt" LineData = at:05/01/1977 color:album layer:back at:11/01/1978 color:album layer:back at:01/01/1980 color:album layer:back at:02/01/1981 color:album layer:back at:05/04/1982 color:album layer:back at:02/06/1984 color:album layer:back at:04/01/1986 color:album layer:back at:09/01/1988 color:album layer:back at:07/01/1991 color:album layer:back at:06/17/1997 color:album layer:back at:09/25/2001 color:album layer:back at:07/24/2004 color:album layer:back PlotData = width:13 bar:Donnie from:01/01/1974 till:06/01/2013 color:vokal bar:Don from:01/01/1974 till:06/01/1987 color:guitar2 bar:Don from:06/01/1992 till:06/01/2013 color:guitar2 bar:Don from:06/01/2013 till:end color:vokal bar:Danny from:06/01/1987 till:11/01/2018 color:guitar1 bar:Danny from:06/01/1987 till:06/01/1992 color:guitar2 bar:Jeff from:01/01/1974 till:10/01/1996 color:guitar1 bar:Jerry from:01/01/2019 till:end color:guitar1 bar:Ken from:01/01/1974 till:01/01/1977 color:bass bar:Larry from:01/01/1977 till:01/01/2014 color:bass bar:Barry from:01/01/2014 till:end color:bass bar:Steve from:01/01/1974 till:06/01/1987 color:trommer bar:Jack from:01/01/1974 till:10/01/1991 color:trommer bar:ScottM from:10/01/1991 till:06/01/1992 color:trommer bar:ScottH from:06/01/1992 till:01/01/1997 color:trommer bar:Gary from:07/01/1997 till:end color:trommer bar:SteveM from:04/01/1986 till:06/01/1987 color:keys bar:Max from:06/01/1987 till:10/01/1991 color:keys bar:Bobby from:10/01/1991 till:end color:keys width:7 bar:Don from:01/01/1974 till:04/01/1986 color:keys bar:Danny from:06/01/1992 till:10/01/1996 color:guitar2 width:3 bar:Donnie from:01/01/1974 till:06/01/2013 color:guitar2 bar:Steve from:01/01/1974 till:06/01/1987 color:bvokal bar:Don from:01/01/1974 till:06/01/1987 color:vokal bar:Don from:06/01/1992 till:06/01/2013 color:vokal bar:Don from:06/01/2013 till:end color:guitar2 bar:SteveM from:04/01/1986 till:06/01/1987 color:bvokal bar:Max from:06/01/1987 till:10/01/1991 color:vokal bar:Danny from:06/01/1987 till:11/01/2018 color:bvokal bar:Bobby from:10/01/1991 till:end color:vokal bar:Barry from:01/01/2014 till:end color:bvokal bar:Jerry from:01/01/2019 till:end color:bvokal </timeline> ==Diskografi== ===Studioalbum=== * ''[[38 Special av 38 Special|38 Special]]'' (1977) * ''[[Special Delivery av 38 Special|Special Delivery]]'' (1978) * ''[[Rockin' into the Night]]'' (1979) * ''[[Wild-Eyed Southern Boys]]'' (1981) * ''[[Special Forces av 38 Special|Special Forces]]'' (1982) * ''[[Tour de Force av 38 Special|Tour de Force]]'' (1983) * ''[[Strength in Numbers av 38 Special|Strength in Numbers]]'' (1986) * ''[[Rock & Roll Strategy]]'' (1988) * ''[[Bone Against Steel]]'' (1991) * ''[[Resolution av 38 Special|Resolution]]'' (1997) * ''[[A Wild-Eyed Christmas Night]]'' (2001) * ''[[Drivetrain av 38 Special|Drivetrain]]'' (2004) ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:.38 Special (band)|.38 Special (band)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. desember 2020.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{Offisiell nettstad|http://www.38special.com}} {{38 Special}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:38 Special}} [[Kategori:USA-amerikanske bluesrockgrupper]] [[Kategori:USA-amerikanske countryrockband]] [[Kategori:Musikkgrupper frå Florida]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1974]] [[Kategori:Musikarar frå Jacksonville i Florida]] [[Kategori:Southern rock-grupper]] 5ykadsqrqq718foovnaddr87tjdgsrq Jeremy Seabrook 0 396077 3396914 3353102 2022-08-03T16:02:41Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist}} '''Jeremy Seabrook''' ({{datoar}}) er ein engelsk forfattar og journalist som har skrive om sosiale, miljømessige og utviklingsmessige spørsmål.<ref>{{Cite web|url=https://www.theguardian.com/profile/jeremyseabrook|title = Jeremy Seabrook &#124; the Guardian}}</ref> Boka ''The Refuge and the Fortress: Britain and the Flight from Tyranny'' var lansert for [[Orwell Prize]].<ref>{{Cite web|url=http://theorwellprize.co.uk/longlists/jeremy-seabrook/|title=Jeremy Seabrook &#124; the Orwell Foundation}}</ref> ==Tidleg liv og karriere== Seabrook vart fødd i [[Northampton]]. Han tok utdanning på [[Northampton Grammar School]] og [[Gonville and Caius College, Cambridge]], og tok grad innan moderne språk og språk frå middelalderen i 1960.<ref>'Cambridge Tripos Results', ''Times'', 20 June 1960, p. 20.</ref> Han arbeidde som lærar og sosialarbeidar, og byrja skrive for tidsskriftet ''[[New Society]]'' i 1963.<ref>{{Cite web|url=http://www.jrank.org/literature/pages/5692/Jeremy-Seabrook.html|title=Jeremy Seabrook Biography - (1939– ), Life Price, New Society, Guardian, the Unprivileged}}</ref><ref name="Seabrook">[http://www.jeremyseabrook.net/ Jeremy Seabrook - About']. ''jeremyseabrook.net''. Retrieved 3 November 2021.</ref> I tillegg til å skrive artiklar for aviser og magasin, har Seabrook og skrive mange bøker og manus for fjernsyn, radio og teater, medrekna det han har gjort i samarbeid med den gamle skulekameraten Michael O'Neil.<ref name="Seabrook"/><ref>Gill, Peter (15 March 2012). [http://www.petergill7.co.uk/pieces/oneill_seabrook.shtml 'From an interview with Michael O'Neill and Jeremy Seabrook']. ''petergill7.co.uk''. Retrieved 3 November 2021.</ref> ==Skrivne arbeid (ufullstendig liste)== *''The Unprivileged'' (1973) *''A Lasting Relationship'' (1976) *''What went wrong?: Working People and the Ideals of the Labour Movement'' (1977) (publisert i USA som ''What went wrong?: Why Hasn’t Having More Made People Happier?'')<ref>{{cite web |url=http://www.newstatesman.com/2017/04/what-i-learned-about-class-after-my-twin-brother-and-i-were-separated-11-plus |title=What I learned about class after my twin brother and I were separated by the 11-plus |last=Seabrook |first=Jeremy |date=19 April 2017|website=[[New Statesman]]|access-date=19 April 2017}}</ref> *''Working Class Childhood'' (1982) *''Unemployment in the Eighties'' (1983) *''Idea of Neighbourhood, The'' (1984) *''Landscapes of Poverty'' (1985) *''Life and Labour in a Bombay Slum'' (1987) *''The Race for Riches: Human Cost of Wealth'' (1988) *''The Myth of the Market: Promises and Illusions'' (1990) *''Notes From Another India'' (1995) *''In the Cities of the South'' (1996) *''Travels in the Skin Trade'' (1996) *''Children of Other Worlds: Exploitation in the Global Market'' (2001) *''A World Growing Old'' (2003) *''The Refuge and the Fortress: Britain and the Flight From Tyranny'' (2008) *''The Song of the Shirt: Cheap Clothes Across Continents and Centuries'' (2014) ===Tyrkisk omsetjing=== *''Başka Dünyaların Çocukları: Küresel Piyasada Sömürü'', çev: Onur Gayretli, Fol Kitap, 2021. ==Kjelder== ;Referansar {{reflist}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jeremy Seabrook|Jeremy Seabrook]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. januar 2022 {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad|http://www.jeremyseabrook.net/}} {{Wikiquote}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske forfattarar]] [[Kategori:Engelske journalistar]] [[Kategori:Folk frå Northampton]] owkq9f5msky7hpw8dz1ohfqvn8831r0 3396985 3396914 2022-08-04T08:09:04Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist}} '''Jeremy Seabrook''' ({{datoar}}) er ein engelsk forfattar og journalist som har skrive om sosiale, miljømessige og utviklingsmessige spørsmål.<ref>{{Cite web|url=https://www.theguardian.com/profile/jeremyseabrook|title = Jeremy Seabrook &#124; the Guardian}}</ref> Boka ''The Refuge and the Fortress: Britain and the Flight from Tyranny'' var lansert for [[Orwell Prize]].<ref>{{Cite web|url=http://theorwellprize.co.uk/longlists/jeremy-seabrook/|title=Jeremy Seabrook &#124; the Orwell Foundation}}</ref> ==Tidleg liv og karriere== Seabrook vart fødd i [[Northampton]]. Han tok utdanning på [[Northampton Grammar School]] og [[Gonville and Caius College, Cambridge]], og tok grad innan moderne språk og språk frå middelalderen i 1960.<ref>'Cambridge Tripos Results', ''Times'', 20 June 1960, p. 20.</ref> Han arbeidde som lærar og sosialarbeidar, og byrja skrive for tidsskriftet ''[[New Society]]'' i 1963.<ref>{{Cite web|url=http://www.jrank.org/literature/pages/5692/Jeremy-Seabrook.html|title=Jeremy Seabrook Biography - (1939– ), Life Price, New Society, Guardian, the Unprivileged}}</ref><ref name="Seabrook">[http://www.jeremyseabrook.net/ Jeremy Seabrook - About']. ''jeremyseabrook.net''. Retrieved 3 November 2021.</ref> I tillegg til å skrive artiklar for aviser og magasin, har Seabrook og skrive mange bøker og manus for fjernsyn, radio og teater, medrekna det han har gjort i samarbeid med den gamle skulekameraten Michael O'Neil.<ref name="Seabrook"/><ref>Gill, Peter (15 March 2012). [http://www.petergill7.co.uk/pieces/oneill_seabrook.shtml 'From an interview with Michael O'Neill and Jeremy Seabrook']. ''petergill7.co.uk''. Retrieved 3 November 2021.</ref> ==Skrivne arbeid (ufullstendig liste)== *''The Unprivileged'' (1973) *''A Lasting Relationship'' (1976) *''What went wrong?: Working People and the Ideals of the Labour Movement'' (1977) (publisert i USA som ''What went wrong?: Why Hasn’t Having More Made People Happier?'')<ref>{{cite web |url=http://www.newstatesman.com/2017/04/what-i-learned-about-class-after-my-twin-brother-and-i-were-separated-11-plus |title=What I learned about class after my twin brother and I were separated by the 11-plus |last=Seabrook |first=Jeremy |date=19 April 2017|website=[[New Statesman]]|access-date=19 April 2017}}</ref> *''Working Class Childhood'' (1982) *''Unemployment in the Eighties'' (1983) *''Idea of Neighbourhood, The'' (1984) *''Landscapes of Poverty'' (1985) *''Life and Labour in a Bombay Slum'' (1987) *''The Race for Riches: Human Cost of Wealth'' (1988) *''The Myth of the Market: Promises and Illusions'' (1990) *''Notes From Another India'' (1995) *''In the Cities of the South'' (1996) *''Travels in the Skin Trade'' (1996) *''Children of Other Worlds: Exploitation in the Global Market'' (2001) *''A World Growing Old'' (2003) *''The Refuge and the Fortress: Britain and the Flight From Tyranny'' (2008) *''The Song of the Shirt: Cheap Clothes Across Continents and Centuries'' (2014) ===Tyrkisk omsetjing=== *''Başka Dünyaların Çocukları: Küresel Piyasada Sömürü'', çev: Onur Gayretli, Fol Kitap, 2021. ==Kjelder== ;Referansar {{reflist}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jeremy Seabrook|Jeremy Seabrook]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. januar 2022'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad|http://www.jeremyseabrook.net/}} {{Wikiquote}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske forfattarar]] [[Kategori:Engelske journalistar]] [[Kategori:Folk frå Northampton]] dzqu73e70r4sf6yv0uxueywj6n2eq3q Fylkesveg 5829 0 400007 3396922 3395251 2022-08-03T22:11:55Z Andreasv 1840 /* Kjelder */ wikitext text/x-wiki '''Fylkesvei 5829''' går mellom [[Otterdal]] og [[Grodås]] i [[Volda]] kommune. Strekninga vart fastlagd i 2019, og utgjer austre del av tidlegare [[fylkesveg 664 i Sogn og Fjordane|fylkesveg 664]]. ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Volda|Fv}} {{v-navn|Otterdalsvegen}} *Endepunkt [[Otterdal]] {{v-tettsted|[[Grodås]]| {{v-kryss|Ytrehorn|{{fylkesvei|5830}}|Grendavegen|til {{fylkesvei|60}} Haugen}} {{v-navn|Ytrehornsvegen}} *{{bro}} Grodås bru II (Kvitla, 44 m) {{v-kryss|Grodås|{{riksvei|E39}}|Kvivsvegen|mot {{fylkesvei|60}} Lønsøyane |vei2={{v-vei|{{riksvei|E39}}|Sanden|mot {{riksvei|15}} Kjøs bru}}}} }} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fylkesvei 5829|Fylkesve1 5829]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. juli 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart] * {{Trafikkinformasjon|Fv|5829}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Volda]] 1hvk0g94ol28fn8kw6na25wjko3gkt3 3396926 3396922 2022-08-03T22:42:46Z Andreasv 1840 mal wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | kart = | lengde = 4,8 km | strekning = [[Otterdal]] – [[Grodås]], [[Volda]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = [[Møre og Romsdal]] | tilstøytande = {{europaveg|39}} }} '''Fylkesvei 5829''' går mellom [[Otterdal]] og [[Grodås]] i [[Volda]] kommune. Strekninga vart fastlagd i 2019, og utgjer austre del av tidlegare [[fylkesveg 664 i Sogn og Fjordane|fylkesveg 664]]. ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Volda|Fv}} {{v-navn|Otterdalsvegen}} *Endepunkt [[Otterdal]] {{v-tettsted|[[Grodås]]| {{v-kryss|Ytrehorn|{{fylkesvei|5830}}|Grendavegen|til {{fylkesvei|60}} Haugen}} {{v-navn|Ytrehornsvegen}} *{{bro}} Grodås bru II (Kvitla, 44 m) {{v-kryss|Grodås|{{riksvei|E39}}|Kvivsvegen|mot {{fylkesvei|60}} Lønsøyane |vei2={{v-vei|{{riksvei|E39}}|Sanden|mot {{riksvei|15}} Kjøs bru}}}} }} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fylkesvei 5829|Fylkesve1 5829]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. juli 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart] * {{Trafikkinformasjon|Fv|5829}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Volda]] sob7bopwl80zm64al9x4bhb9u7ap1bq 3396927 3396926 2022-08-03T22:46:45Z Andreasv 1840 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | kart = | lengde = 4,8 km | strekning = [[Otterdal]] – [[Grodås]], [[Volda]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = [[Møre og Romsdal]] | tilstøytande = {{ europaveg|39 i Noreg }} }} '''Fylkesvei 5829''' går mellom [[Otterdal]] og [[Grodås]] i [[Volda]] kommune. Strekninga vart fastlagd i 2019, og utgjer austre del av tidlegare [[fylkesveg 664 i Sogn og Fjordane|fylkesveg 664]]. ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Volda|Fv}} {{v-navn|Otterdalsvegen}} *Endepunkt [[Otterdal]] {{v-tettsted|[[Grodås]]| {{v-kryss|Ytrehorn|{{fylkesvei|5830}}|Grendavegen|til {{fylkesvei|60}} Haugen}} {{v-navn|Ytrehornsvegen}} *{{bro}} Grodås bru II (Kvitla, 44 m) {{v-kryss|Grodås|{{riksvei|E39}}|Kvivsvegen|mot {{fylkesvei|60}} Lønsøyane |vei2={{v-vei|{{riksvei|E39}}|Sanden|mot {{riksvei|15}} Kjøs bru}}}} }} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fylkesvei 5829|Fylkesve1 5829]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. juli 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart] * {{Trafikkinformasjon|Fv|5829}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Volda]] 9dngv1gwakl7qzbfe3xn2tp7mq8bc8y 3396932 3396927 2022-08-04T05:47:57Z Ranveig 39 Ref. frå no: wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | kart = | lengde = 4,8 km | strekning = [[Otterdal]] – [[Grodås]], [[Volda]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = [[Møre og Romsdal]] | tilstøytande = {{ europaveg|39 i Noreg }} }} '''Fylkesvei 5829''' går mellom [[Otterdal]] og [[Grodås]] i [[Volda]] kommune. Strekninga vart fastlagd i 2019, og utgjer austre del av tidlegare [[fylkesveg 664 i Sogn og Fjordane|fylkesveg 664]].<ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref> ==Kommunar og knutepunkt== {{VL-kommune|Volda|Fv}} {{v-navn|Otterdalsvegen}} *Endepunkt [[Otterdal]] {{v-tettsted|[[Grodås]]| {{v-kryss|Ytrehorn|{{fylkesvei|5830}}|Grendavegen|til {{fylkesvei|60}} Haugen}} {{v-navn|Ytrehornsvegen}} *{{bro}} Grodås bru II (Kvitla, 44 m) {{v-kryss|Grodås|{{riksvei|E39}}|Kvivsvegen|mot {{fylkesvei|60}} Lønsøyane |vei2={{v-vei|{{riksvei|E39}}|Sanden|mot {{riksvei|15}} Kjøs bru}}}} }} ==Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fylkesvei 5829|Fylkesve1 5829]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. juli 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart] * {{Trafikkinformasjon|Fv|5829}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fylkesvegar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Volda]] e3tfr98r8m5xud2sqthlovldp4sb0f4 Runrig 0 400109 3396881 3396754 2022-08-03T13:41:58Z HallvardLid 11851 la til [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1973]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkgruppe}} '''Runrig''' er ei [[Skottland|skotsk]] folkrock-gruppe som blei danna av brørne Rory og Calum MacDonald frå Uist på [[Hebridane]] og vennen deira Blair Douglas i [[1973]] på øya [[Skye]] vest i Skottland. Dei spelte den første konserten sin i Kelvin Hall i [[Glasgow]]. Dei er kjende for songtekstane sine på [[skotsk-gælisk]], men syng òg på [[engelsk]]. Katthult-vokalisten [[Aud Ingebjørg Heldaas]] frå [[Noreg]] song med på songen «In Scandinavia» på albumet ''Everything You See''<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/osterdalen/1.2753787 NRK: Til topps i Danmark]</ref> == Historie == === Medlemmer === Donnie Munro frå Skye blei med i Runrig i 1974, året etter at gruppa blei skipa, og Runrig byrja å spela utanfor heimeområdet sitt. Douglas forlét gruppa på slutten av 1978 og blei erstatta av Robert MacDonald. Denne samansetninga fortsette til Douglas igjen blei med i 1978, og Malcolm Jones blei gitarist som erstatning for Robert MacDonald som forlét gruppa. Allereie det neste året forlét Douglas gruppa igjen for å bli solomusikar. I 1981 kom trommeslagaren Iain Bayne (tidlegare New Celeste) med saman med tangentspelaren Richard Chearns. Opphaldet til Cheams blei kortvarig, og han blei erstatta av Pete Wishart (tidlegare Big Country) i februar 1986. Denne samansetninga er blitt rekna som det klassiske Runrig, og varte i elleve år. I 1997 forlét førstesongaren i gruppa, Donnie Munro, Runrig for å følgja ein karriere som politikar, men blei seinare òg ein solomusikar med ein god del suksess. Dei gjenverande medlemmene vurderte på å oppløysa gruppa, men etter ei lengre leiting erstatta dei Munro med den [[Canada|kanadiske]] folkemusikksongaren og komponisten Bruce Guthro. Denne avgjerda delte Runrig-tilhengjarane: Nokre har argumentert at tapet av den særeigne songen til Munro og evna hans til å synga både skotsk gæliske og engelske songtekstar ikkje er blitt tilstrekkeleg oppvegen av den adskilleg lysare stemma til Guthro, som heller ikkje beherskar skotsk gælisk. Andre hevdar at sidan Guthro har ei anna stemme har han gjort det mogleg for Runrig å utvikla seg i nye retningar som ikkje var moglege med Munro. I 2001 forlét tangentspelaren i gruppa Peter Wishart Runrig då han blei vald som parlamentsmedlem for Tayside for Skottlands nasjonale parti – Scottish National Party – og i 2005 blei han gjenvald. Brian Hurren kom inn som erstattaren hans. === Noverande medlemmer === * Rory MacDonald (sidan 1973, [[komponist]], [[Bassist|bass]], og [[Vokalist|songar]]) — (fødd 27. juli [[1949]], i [[Dornoch]], [[Skottland]]) * Calum MacDonald (sidan 1973, komponist og [[perkusjon]]) — (fødd 12. november [[1953]], i Lochmaddy, [[North Uist]], Skottland) * Malcolm Jones (sidan 1978, gitarar, [[treblåseinstrument]], [[trekkspel]]) – (fødd 7. juli [[1959]], i [[Inverness]], Skottland) * Iain Bayne (sidan 1980, [[Tromme|trommeslagar]]) – (fødd 1. januar [[1960]], i [[St. Andrews|St Andrews]], [[Fife]], Skottland) * Bruce Guthro (sidan 1997, førstesanger og gitarist) – (fødd 31. august [[1961]], i [[Cape Breton|Cape Breton Island]], [[Nova Scotia]], [[Canada]]) * Brian Hurren (sidan 2001, tangentar og vokal) — (fødd 9. oktober [[1980]], i [[Falkirk]], Skottland) === Tidlegare medlemmer === * Peter Wishart (tangentspelar) * Donnie Munro (førstesongar) * Blair Douglas (trekkspel og tangentspelar) * Robert MacDonald (trekkspel) * Richard Cherns (tangentspelar) * Campbell Gunn (vokal) == Musikk == Runrig gav ut sitt fyrste album i 1978. ''Play Gaelic'' var banebrytande ettersom alle songane var på nettopp skotsk gælisk. Musikken er lett, varm og akustisk. Albumet blei gjeve ut att i [[1990]] som ''Play Gaelic, the first legendary recording''. Det andre albumet deira, ''The Highland Connection'', kom ut eit år seinare på gruppa sitt eige plateselskap, Ridge Records. Plata var eit overgangsalbum som hadde jamrande elektriske gitarar strødd med vakre [[Ballade|balladar]]. Her kom den første utgåva av den tradisjonelle skotske songen «[[The Bonnie Banks O’ Loch Lomond|Loch Lomond]]». Ei seinare utgåve skulle bli ein signatursong for Runrig, og den som avslutta konsertane deira. Det kunstnariske gjennombrotet til gruppa kom med ''Recovery'' i 1981, ei tematisk innspeling som handla om framveksten og politikken til det gæliske samfunnet i Skottland. I 1982 gav gruppa ut sin fyrste singel, ei gjeninnspilling av «Loch Lomond», og med dette byrja kjennskapet om Runrig å spreia seg utanfor [[det skotske høglandet]] og øyane. I 1984 skreiv dei kontrakt med det vesle plateselskapet Simple Records, – ei avgjerd som nesten gjorde slutt på gruppa. Det blei gjeven ut to singlar, der den fyrste, «A Dance Called America», fekk mastertapen øydelagd i mikseprosessen øydelagt slik at høyrdest falsk ut, medan den andre, «Skye», blei arrangert på ein måte som skuffa både publikum og gruppa sjølv. Ein lengre versjon av «Skye» blei seinare gjeven ut att på samlealbumet frå Alba Records kalla ''A Feast of Scottish Folk Music, volume 1'', saman med ein tidleg versjon av «Lifeline» og den gæliske songen «Na H-uain as T-Earrach» som først hadde vore B-side til «A Dance Called America». Gruppa frigjorde seg frå plateselskapet og gjekk tilbake til sitt eige plateselskap Ridge Label. Ho fekk knytt til seg musikkprodusenten [[Chris Rainbow|Chris Harley]] (òg kjend som Chris Rainbow), som løfta innspelingane deira gjennom sine eigne erfaringr som solomusikar og som songar med både [[The Alan Parsons Project]] og [[Musikkgruppa Camel|Camel]]. Springbrettet til den store marknaden kom med albumet ''Heartland'' frå 1985 – eit sterkt album med samansveisa gælisk musikk og rock. I 1987 gav gruppa ut det fyrste albumet sitt for det store plateselskapet Chrysalis Records, ''The Cutter and the Clan''.<ref>Plata hadde vært utgitt av Ridge Label kort tid før Runrig signerte med Chrysalis.</ref> Frå no av fekk gruppa aukande suksess i Storbritannia og dei neste ti åra, frå 1987 til 1997, var den mest suksessfulle perioden for Runrig med ei rekke listeplasseringar. == Seinare tid == Populariteten til bandet i Storbritannia har dalt noko sidan 1997, men han har til gjengjeld vakse andre stader. Runrig er til dømes populære i Danmark, der dei har opptredd fleire gangar og spelte inn albumet ''Everything You See'' i mai 2007. Til dette albumet blei norske [[Aud Ingebjørg Heldaas]] frå bandet [[Musikkgruppa Katthult|Katthult]] flogen til Danmark for å synga på balladen «In Scandinavia». Ho blei beden om å synga på gebrokke nt engelsk, etter som det skulle høyrast eksotisk ut for skottar. Albumet gjekk straks til toppen av dei danske musikklistene. Runrig har turnert fleire gonger i England, Danmark og Tyskland, i tillegg til i Skottland. Dei gav ut eit nytt album på sitt eige merke, Ridge Records, i 2001. ''The Stamping Ground'' blei sett på som ei form for heimkome etter det meir ensformige og glanslause ''In Search of Angels'' (1999). For albumet ''Proterra'' frå 2003 var meiningane endå meir delte igjen. Runrig spelte den første konserten sin i [[USA]] den 4. april 2006 på Nokia Theatre i [[New York by|New York]] som del av veldigheitskonserten «Glasgow the Caring City». Dette var òg ei form for gjenforeining ved at den tidlegare medlemmen Blair Douglas deltok på scena og spelte trekkspel på fleire songar. Blant publikum var det kome tilhengarar frå så langt unna som [[Texas]], [[Alabama]], [[Florida]], [[Colorado]], [[Minnesota]] i USA, og Skottland. I 2007 var det planlagt ein større utandørskonsert ved [[Loch Ness]] i Skottland den 18. august på Borlum Farm i [[Drumnadrochit]]. == Plateutgivingar == '''Studioalbum''' * ''Play Gaelic'' (1978) * ''The Highland Connection'' (1979) * Recovery (1981) * Heartland (1985) * The Cutter And The Clan (1987) * Searchlight (1989) * The Big Wheel (1991) * Amazing Things (1993) * Mara (1995) * In Search Of Angels (1999) * The Stamping Ground (2001) * Proterra (2003) * Everything You See (2007) '''Konsertalbum''' * Once in a Lifetime (1988) * Transmitting Live (1994) * Live At Celtic Connections (2000) * Day Of Days (2004) '''Samlealbum''' * ''Long Distance'' (1996) * ''The Gaelic Collection'' (1998) * ''The Best'' (2005) '''Konsertutgjevingar på DVD''' * ''City of Lights'' * ''Wheel in Motion'' * ''Air an Oir'' * ''Day of Days'' ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Runrig|Runrig]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. august 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} * [http://www.runrig.dk/ Dansk heimeside om Runrig] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Keltisk musikk]] [[Kategori:Britiske musikkgrupper]] [[Kategori:Skotsk kultur]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1973]] mdscbf5htm7z58ga6l6lodo7c2gpy28 Festo eucharistias 0 400113 3396882 3396847 2022-08-03T13:43:52Z HallvardLid 11851 la til [[Kategori:Den store nordiske krigen]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki '''Festo eucharistias''', «Takksigelses Fest», var ei takkefest som vart markert i kyrkjene 13. januar (det vil sie [[tjuande dag jul]]) frå 1720 til 1766. Dagen vart feira med gudsteneste til takk for at den store nordiske krigen hadde tatt slutt, etter at [[Karl XII]] fall ved [[Fredrikshald]] og [[general Armfeldt]] gjorde sin katastrofale tilbaketrekking frå Trøndelag, og dei siste svenske troppane var ute av landet 13. januar 1719. Dagen vart markert med takkegudsteneste, offisielt fram til 1766, då den danske prinsessa [[prinsesse Sofia Magdalena av Danmark|Sofia Magdalena]] vart gift med Sveriges kronprins [[Gustav III av Sverige|Gustaf (III)]]. [[Kategori:Kyrkjeåret]] [[Kategori:Jul]] [[Kategori:Den store nordiske krigen]] 2e2w57mqxewyo2nu6ffma8a6l0ab0h5 3396883 3396882 2022-08-03T13:44:17Z HallvardLid 11851 la til [[Kategori:1700-talet i Noreg]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki '''Festo eucharistias''', «Takksigelses Fest», var ei takkefest som vart markert i kyrkjene 13. januar (det vil sie [[tjuande dag jul]]) frå 1720 til 1766. Dagen vart feira med gudsteneste til takk for at den store nordiske krigen hadde tatt slutt, etter at [[Karl XII]] fall ved [[Fredrikshald]] og [[general Armfeldt]] gjorde sin katastrofale tilbaketrekking frå Trøndelag, og dei siste svenske troppane var ute av landet 13. januar 1719. Dagen vart markert med takkegudsteneste, offisielt fram til 1766, då den danske prinsessa [[prinsesse Sofia Magdalena av Danmark|Sofia Magdalena]] vart gift med Sveriges kronprins [[Gustav III av Sverige|Gustaf (III)]]. [[Kategori:Kyrkjeåret]] [[Kategori:Jul]] [[Kategori:Den store nordiske krigen]] [[Kategori:1700-talet i Noreg]] ts6jygw4jfyfyvxdjtxnc3r2hhxixhb 3396884 3396883 2022-08-03T13:45:13Z HallvardLid 11851 lenkje wikitext text/x-wiki '''Festo eucharistias''', «Takksigelses Fest», var ei takkefest som vart markert i kyrkjene 13. januar (det vil sie [[tjuande dag jul]]) frå 1720 til 1766. Dagen vart feira med gudsteneste til takk for at [[den store nordiske krigen]] hadde tatt slutt, etter at [[Karl XII]] fall ved [[Fredrikshald]] og [[general Armfeldt]] gjorde sin katastrofale tilbaketrekking frå Trøndelag, og dei siste svenske troppane var ute av landet 13. januar 1719. Dagen vart markert med takkegudsteneste, offisielt fram til 1766, då den danske prinsessa [[prinsesse Sofia Magdalena av Danmark|Sofia Magdalena]] vart gift med Sveriges kronprins [[Gustav III av Sverige|Gustaf (III)]]. [[Kategori:Kyrkjeåret]] [[Kategori:Jul]] [[Kategori:Den store nordiske krigen]] [[Kategori:1700-talet i Noreg]] lic6e73tpqeccshfaquxjqmjhzdsviy 3396890 3396884 2022-08-03T14:48:41Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki '''Festo eucharistias''', «Takksigelses Fest», var ein takkefest som vart markert i dei norske kyrkjene 13. januar (det vil seie [[tjuande dag jul]]) frå 1720 til 1766. Dagen vart feira med gudsteneste til takk for at [[den store nordiske krigen]] hadde tatt slutt, etter at [[Karl XII]] fall ved [[Fredrikshald]] og [[general Armfeldt]] gjorde den katastrofale tilbaketrekkinga si frå Trøndelag, og dei siste svenske troppane var ute av landet 13. januar 1719. Dagen vart markert med takkegudsteneste, offisielt fram til 1766, då den danske prinsessa [[prinsesse Sofia Magdalena av Danmark|Sofia Magdalena]] vart gift med den svenske kronprinsen [[Gustav III av Sverige|Gustaf (III)]]. [[Kategori:Kyrkjeåret]] [[Kategori:Jul]] [[Kategori:Den store nordiske krigen]] [[Kategori:1700-talet i Noreg]] exa79yi0gd62zoeki6sy3kggv2s9zg0 General Armfeldt 0 400114 3396872 2022-08-03T12:05:32Z Knut 1744 Omdirigerer til [[Carl Gustaf Armfeldt]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Carl Gustaf Armfeldt]] 9mrltjx6nds8xq7neexri6ebcdj260e Bergensdalen prosti 0 400115 3396874 2022-08-03T12:41:13Z Zeuth1 122022 Oppretta sida med «'''Bergensalen prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. [[Prost]]en har sete i [[Storetveit]]. Bjørgvin bispedømeråd vedtok i møte 13. juni 2016 å opprette eit nytt prosti i Bergen frå 1. oktober 2017. «Bergensdalen prosti» dekkjer nokre av sokna som tilhøyrde [[Bergen domprosti]] og [[Fana prosti]]. <ref>[https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/arkiv-nettsaker-bjorgvin/oppstart-for-nye-bergensdalen…» wikitext text/x-wiki '''Bergensalen prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. [[Prost]]en har sete i [[Storetveit]]. Bjørgvin bispedømeråd vedtok i møte 13. juni 2016 å opprette eit nytt prosti i Bergen frå 1. oktober 2017. «Bergensdalen prosti» dekkjer nokre av sokna som tilhøyrde [[Bergen domprosti]] og [[Fana prosti]]. <ref>[https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/arkiv-nettsaker-bjorgvin/oppstart-for-nye-bergensdalen-prosti/]</ref> [[Prostiet]] er inndelt i [[sokn]]. Soknet er grunneininga i Den norske kyrkja. Dei som arbeider i kyrkja er anten tilsett av soknet gjennom [[kyrkjeleg fellesråd]], eller dei er tilsett i prostiet. Dei fleste prestane er tilsett i prostiet, og har tenesta si knytt til eit eller fleire sokn. == Sokn == Det er ni sokn i prostiet. * [[Bønes sokn]] * [[Fridalen sokn]] * [[Fyllingsdalen sokn]] * [[Landås sokn]] * [[Løvstakksiden sokn]] * [[Slettebakken sokn]] * [[Storetveit sokn]] * [[Sælensokn]] ==Sjå òg== * [[Kyrkjer i Noreg etter kommune]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/sok/?congregationSearch=true&unitid=200000714 Om Bergensdalen prosti på nettstaden til Den norske kyrkja] {{Prosti i Bjørgvin bispedømme}} [[Kategori:Prosti i Noreg]] [[Kategori:Hordaland fylke]] [[Kategori:Bjørgvin bispedømme]] ofysernsepjv8ubbzc9xln4hmlc3c77 3396875 3396874 2022-08-03T12:44:08Z Zeuth1 122022 /* Sokn */ wikitext text/x-wiki '''Bergensalen prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. [[Prost]]en har sete i [[Storetveit]]. Bjørgvin bispedømeråd vedtok i møte 13. juni 2016 å opprette eit nytt prosti i Bergen frå 1. oktober 2017. «Bergensdalen prosti» dekkjer nokre av sokna som tilhøyrde [[Bergen domprosti]] og [[Fana prosti]]. <ref>[https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/arkiv-nettsaker-bjorgvin/oppstart-for-nye-bergensdalen-prosti/]</ref> [[Prostiet]] er inndelt i [[sokn]]. Soknet er grunneininga i Den norske kyrkja. Dei som arbeider i kyrkja er anten tilsett av soknet gjennom [[kyrkjeleg fellesråd]], eller dei er tilsett i prostiet. Dei fleste prestane er tilsett i prostiet, og har tenesta si knytt til eit eller fleire sokn. == Sokn == Det er ni sokn i prostiet. * Bønes sokn * [[Fridalen sokn]] * [[Fyllingsdalen sokn]] * [[Landås sokn]] * [[Løvstakksiden sokn]] * [[Slettebakken sokn]] * [[Storetveit sokn]] * [[Sælensokn|Sælen sokn]] ==Sjå òg== * [[Kyrkjer i Noreg etter kommune]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/sok/?congregationSearch=true&unitid=200000714 Om Bergensdalen prosti på nettstaden til Den norske kyrkja] {{Prosti i Bjørgvin bispedømme}} [[Kategori:Prosti i Noreg]] [[Kategori:Hordaland fylke]] [[Kategori:Bjørgvin bispedømme]] 3qfc8mek5iv9fn65hd25qy152pf7nkp 3396887 3396875 2022-08-03T14:04:35Z HallvardLid 11851 lenkjer, noko språkfiks wikitext text/x-wiki '''Bergensdalen prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. [[Prost]]en har sete i [[Storetveit]]. Bjørgvin bispedømeråd vedtok i møte 13. juni 2016 å opprette eit nytt prosti i Bergen frå 1. oktober 2017. «Bergensdalen prosti» dekkjer nokre av sokna som tilhøyrde [[Bergen domprosti]] og [[Fana prosti]]. <ref>[https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/arkiv-nettsaker-bjorgvin/oppstart-for-nye-bergensdalen-prosti/ Kirken.no: "Oppstart for nye Bergensdalen prosti"]</ref> [[Prostiet]] er inndelt i [[sokn]]. Soknet er grunneininga i Den norske kyrkja. Dei som arbeider i kyrkja er anten tilsett av soknet gjennom [[kyrkjeleg fellesråd]], eller dei er tilsett i prostiet. Dei fleste prestane er tilsett i prostiet, og har tenesta si knytt til eit eller fleire sokn. == Sokn == Det er ni sokn i prostiet. * [[Bønes sokn]] * [[Fridalen sokn]] * [[Fyllingsdalen sokn]] * [[Landås sokn]] * [[Løvstakksiden sokn]] * [[Slettebakken sokn]] * [[Storetveit sokn]] * [[Sælen sokn]] ==Sjå òg== * [[Kyrkjer i Noreg etter kommune]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} * [https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/sok/?congregationSearch=true&unitid=200000714 Om Bergensdalen prosti på nettstaden til Den norske kyrkja] {{Prosti i Bjørgvin bispedømme}} [[Kategori:Prosti i Noreg]] [[Kategori:Hordaland fylke]] [[Kategori:Bjørgvin bispedømme]] eh8w3qu8c0ybldo3j6idfrzbvbav4wy 3396888 3396887 2022-08-03T14:44:55Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki '''Bergensdalen prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. [[Prost]]en har sete i [[Storetveit]]. Bjørgvin bispedømeråd vedtok i møte 13. juni 2016 å opprette eit nytt prosti i Bergen frå 1. oktober 2017. «Bergensdalen prosti» dekkjer nokre av sokna som tilhøyrde [[Bergen domprosti]] og [[Fana prosti]].<ref>{{kjelde www|url=https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/arkiv-nettsaker-bjorgvin/oppstart-for-nye-bergensdalen-prosti/ |utgjevar=Kirken.no: |tittel=Oppstart for nye Bergensdalen prosti|vitja=2022-08-03}}</ref> [[Prostiet]] er inndelt i [[sokn]]. Soknet er grunneininga i Den norske kyrkja. Dei som arbeider i kyrkja er anten tilsett av soknet gjennom [[kyrkjeleg fellesråd]], eller dei er tilsett i prostiet. Dei fleste prestane er tilsett i prostiet, og har tenesta si knytt til eit eller fleire sokn. == Sokn == Det er ni sokn i prostiet. * [[Bønes sokn]] * [[Fridalen sokn]] * [[Fyllingsdalen sokn]] * [[Landås sokn]] * [[Løvstakksiden sokn]] * [[Slettebakken sokn]] * [[Storetveit sokn]] * [[Sælen sokn]] ==Sjå òg== * [[Kyrkjer i Noreg etter kommune]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * [https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/sok/?congregationSearch=true&unitid=200000714 Om Bergensdalen prosti på nettstaden til Den norske kyrkja] {{Prosti i Bjørgvin bispedømme}} [[Kategori:Prosti i Noreg]] [[Kategori:Hordaland fylke]] [[Kategori:Bjørgvin bispedømme]] c8zf8hs8qcacv9ogf8mts2i4lyz2x1r IPhone 5 0 400116 3396880 2022-08-03T13:02:10Z Bjarkan 59631 Spire wikitext text/x-wiki {{VISTITTEL:iPhone 5}} {{Infoboks mobiltelefon | namn = iPhone 5 | bilete = IPhone_5.png | bilettekst = iPhone 5 i fargen «Slate» | produsent = [[Apple]] | lansert = | operatør = | skjerm = | oppløysning = | operativsystem = [[iOS]] | kamera = | minne = 1 GB LPDDR2-1066 RAM | lagring = 16, 32 eller 64 [[Gigabyte|GB]] | batteri = 3,8 V, 5,45 W·h (1440 mA·h) <br /> Lithium-ion-batteri | nettverk = | storleik = Høgd: 123,8 mm <br /> Breidd: 58,6 mm <br /> Djupn: 7,6 mm | vekt = 112 g }} '''iPhone 5''' er ein smarttelefon som var utvikla og marknadsført av [[Apple Inc.|Apple]]. Modellen utgjer den sjette generasjonen [[iPhone]], etterfølgte [[iPhone 4]] og [[iPhone 4S]] og var forgjengaren til [[iPhone 5S]] og [[iPhone 5C|5C]]. Han vart formelt avduka under ein pressekonferanse den 12. september 2012, og lansert på marknaden den 21. september 2012.<ref>{{Kjelde www |url= https://www.digi.no/artikler/apple-har-avduket-iphone-5/292574|tittel= Apple har avduket iPhone 5 |vitja= 2022-08-03|dato= 2012-09-12|utgjevar= ''[[Digi.no]]''}}</ref> == Kjelder == <references/> {{spire|teknologi}} [[Kategori:iPhone]] [[Kategori:Mobiltelefonar introduserte i 2012]] 50v4rsu1a9iqo5i66llqjsuv6v3mdb1 Dokkehus 0 400117 3396892 2022-08-03T15:22:36Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/20456870|Dokkehus]]» wikitext text/x-wiki [[Fil:Antique_english_dollhouse.jpg|mini|Antikt engelsk dokkehus.{{Byline|Paul Keleher}}]] '''Dokkehus''' er eit modellhus som kan brukast til leik med [[Dokke|dokker]]. Vanlegvis er ein eller to av veggene til å opna, ta av, eller er ikkje til stades, slik at ein kan sjå og nå inn i romma. Huset er nedskalert frå eit vanleg bustadhus, og inneheld dei fleste vanlege [[Husrom|bustadrom]] i ein skala tilpassa dokkestorleiken. Dei mest avanserte har til og med toalett og [[Baderom|bad]]. Til dokkehuset kan det skaffast møblar og husgeråd i pasande skala. Slike dokkehus var opphavleg eit fenomen som berre tilhøyrde barn med velståande foreldre. Nokre av desse er i dag høgt verdsette både som museumsgjenstandar og blant samlarar. == Galleri == <gallery widths="200" heights="200"> Fil:Maison de poupée de 1680 environ (5).jpg|alt=|Fransk dokkehus frå 1600-talet Fil:Casa di bambola della famiglia Bäumler di norimberga, 1650-1700 ca, 04 camera.JPG|alt=|Rom i eit dokkehus med dokker frå Nüremberg, ca. 1650–1700 Fil:Beatrix Potter, Two Bad Mice, Dolls house.png|alt=|Illustrasjon av dokker og dokkehus av [[Beatrix Potter]], frå ''[[The Tale of Two Bad Mice]]'', England, 1904 Fil:Dollhouse Mauritania 20th century BM Af1982 15 1a.jpg|alt=|Dokkehus av leire frå [[Mauritania]] på 1900-talet Fil:Hollywoodschaukel Puppenhaus 1960er.jpg|alt=Detail of dollhouse terrace, Germany, 1960s|Detalj av ein dokkehusterrase frå Tyskland, laga i 1960-åra Fil:Villard Weill Dollhouse.jpg|alt=|Deauville-dokkehus av Villard & Weill frå Frankrike i 1912 Fil:Amy Carter poses with her doll house and cat, Misty Malarky Ying Yang - NARA - 177849.tif|alt=|[[Amy Carter]] i Det kvite huset med eit amerikansk dokkehus i 1978 Fil:Doll house-Germany style.JPG|alt=|Masseprodusert tysk plastikkdokkehus frå [[Playmobil]] frå slutten av 1900- eller tidleg frå 2000-talet </gallery> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dokkehus|Dokkehus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:Doll's house|Doll's house]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 3. august 2022.'' {{refslutt}} [[Kategori:Leiketøy]] 1tef95qvf7ij7op9eioqye2hzh5fg86 3396893 3396892 2022-08-03T15:25:49Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Antique_english_dollhouse.jpg|mini|Antikt engelsk dokkehus.{{Byline|Paul Keleher}}]] '''Dokkehus''' er eit [[modellhus]] som kan brukast til leik med [[Dokke|dokker]]. Vanlegvis er ein eller to av veggene til å opna, ta av, eller er ikkje til stades, slik at ein kan sjå og nå inn i romma. Huset er nedskalert frå eit vanleg bustadhus, og inneheld dei fleste vanlege [[Husrom|bustadrom]] i ein skala tilpassa dokkestorleiken. Dei mest avanserte har til og med toalett og [[Baderom|bad]]. Til dokkehuset kan det skaffast møblar og husgeråd i pasande skala. Slike dokkehus var opphavleg eit fenomen som berre tilhøyrde barn med velståande foreldre. Nokre av desse er i dag høgt verdsette både som museumsgjenstandar og blant samlarar. == Galleri == <gallery widths="200" heights="200"> Fil:Maison de poupée de 1680 environ (5).jpg|Fransk dokkehus frå 1600-talet Fil:Casa di bambola della famiglia Bäumler di norimberga, 1650-1700 ca, 04 camera.JPG|Rom i eit dokkehus med dokker frå Nüremberg, ca. 1650–1700 Fil:Beatrix Potter, Two Bad Mice, Dolls house.png|alt=|Illustrasjon av dokker og dokkehus av [[Beatrix Potter]], frå ''[[The Tale of Two Bad Mice]]'', England, 1904 Fil:Dollhouse Mauritania 20th century BM Af1982 15 1a.jpg|Dokkehus av leire frå [[Mauritania]] på 1900-talet Fil:Hollywoodschaukel Puppenhaus 1960er.jpg|Detalj av ein dokkehusterrase frå Tyskland, laga i 1960-åra Fil:Villard Weill Dollhouse.jpg|Deauville-dokkehus av Villard & Weill frå Frankrike i 1912 Fil:Amy Carter poses with her doll house and cat, Misty Malarky Ying Yang - NARA - 177849.tif|[[Amy Carter]] i Det kvite huset med eit amerikansk dokkehus i 1978 Fil:Doll house-Germany style.JPG|Masseprodusert tysk plastikkdokkehus frå [[Playmobil]] frå slutten av 1900- eller tidleg frå 2000-talet </gallery> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dokkehus|Dokkehus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:Dollhouse|Dols house]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 3. august 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Leiketøy]] [[Kategori:Dokker|Hus]] [[Kategori:Modellar]] h3fqqi9njvjtvofn3l50sngflu2nepi 3396894 3396893 2022-08-03T15:29:27Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Antique_english_dollhouse.jpg|mini|Antikt engelsk dokkehus.{{Byline|Paul Keleher}}]] '''Dokkehus''' er eit [[modellhus]] som kan brukast til leik med [[Dokke|dokker]]. Vanlegvis er ein eller to av veggene til å opna, ta av, eller er ikkje til stades, slik at ein kan sjå og nå inn i romma. Huset er nedskalert frå eit vanleg bustadhus, og inneheld dei fleste vanlege [[Husrom|bustadrom]] i ein skala tilpassa dokkestorleiken. Dei mest avanserte har til og med toalett og [[Baderom|bad]]. Til dokkehuset kan det skaffast møblar og husgeråd i pasande skala. Slike dokkehus var opphavleg eit fenomen som berre tilhøyrde barn med velståande foreldre. Nokre av desse er i dag høgt verdsette både som museumsgjenstandar og blant samlarar. == Galleri == <gallery widths="200" heights="200"> Fil:Maison de poupée de 1680 environ (5).jpg|Fransk dokkehus frå 1600-talet Fil:Casa di bambola della famiglia Bäumler di norimberga, 1650-1700 ca, 04 camera.JPG|Rom i eit dokkehus med dokker frå Nüremberg, ca. 1650–1700 Fil:Beatrix Potter, Two Bad Mice, Dolls house.png|alt=|Illustrasjon av dokker og dokkehus av [[Beatrix Potter]], frå ''[[The Tale of Two Bad Mice]]'', England, 1904 Fil:Dollhouse Mauritania 20th century BM Af1982 15 1a.jpg|Dokkehus av leire frå [[Mauritania]] på 1900-talet Fil:Hollywoodschaukel Puppenhaus 1960er.jpg|Detalj av ein dokkehusterrase frå Tyskland, laga i 1960-åra Fil:Villard Weill Dollhouse.jpg|Deauville-dokkehus av Villard & Weill frå Frankrike i 1912 Fil:Amy Carter poses with her doll house and cat, Misty Malarky Ying Yang - NARA - 177849.tif|Presidentdottera Amy Carter med eit amerikansk dokkehus i [[Det kvite huset i Washington, D.C.|Det kvite huset]] i 1978 Fil:Doll house-Germany style.JPG|Masseprodusert tysk plastikkdokkehus frå [[Playmobil]] frå slutten av 1900- eller tidleg frå 2000-talet </gallery> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dokkehus|Dokkehus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:Dollhouse|Dols house]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 3. august 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Leiketøy]] [[Kategori:Dokker|Hus]] [[Kategori:Modellar]] lcizivip68o0oej735r3f18if3mr5sb 3396935 3396894 2022-08-04T06:57:01Z Ranveig 39 +Historie wikitext text/x-wiki [[Fil:Antique_english_dollhouse.jpg|mini|Antikt engelsk dokkehus.{{Byline|Paul Keleher}}]] '''Dokkehus''' er eit [[modellhus]] som kan brukast til leik med [[Dokke|dokker]]. Vanlegvis er ein eller to av veggene til å opna, ta av, eller er ikkje til stades, slik at ein kan sjå og nå inn i romma. Huset er nedskalert frå eit vanleg bustadhus, og inneheld dei fleste vanlege [[Husrom|bustadrom]] i ein skala tilpassa dokkestorleiken. Dei mest avanserte har til og med toalett og [[Baderom|bad]]. Til dokkehuset kan det skaffast møblar og husgeråd i passande skala. Slike dokkehus var opphavleg eit fenomen som berre tilhøyrde barn med velståande foreldre. Nokre av desse er i dag høgt verdsette både som museumsgjenstandar og blant samlarar. == Historie == [[Fil:Casa di bambola della famiglia Bäumler di norimberga, 1650-1700 ca, 04 camera.JPG|mini|Rom i eit dokkehus med dokker frå Nürnberg, ca. 1650–1700]] Det er funne [[gravgods]] frå [[Egypt i oldtida|Det gamle Egypt]] med modellar av hus, møblar, utstyr og menneske som utfører ulike oppgåver. Dei eldste funna er frå førdynastiske Egypt, 3500–2632 f.Kr. Ein reknar med at slike modellar hadde ei rituell tyding for den avdøde i livet deira etter døden.<ref>{{Cite journal|last=Tooley|first=Angela M. J.|date=2001|title=Models|work=The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt |url=https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195102345.001.0001/acref-9780195102345-e-0466|language=en|publisher=Oxford University Press|doi=10.1093/acref/9780195102345.001.0001/acref-9780195102345-e-0466?rskey=hx7exw&result=14|isbn=978-0-19-510234-5}}</ref> Det eldste europeiske dokkehuset ein kjenner til blei bestilt av [[Albrecht V av Bayern]] i 1557-1558. Ein reknar med at dette blei laga for den vaksne eliten.<ref name="Chen">{{Cite journal|last=Chen|first=Nancy|date=September 2015|title=Playing with Size and Reality: The Fascination of a Dolls' House World|journal=Children's Literature in Education|volume=46|issue=3|pages= 278–295|doi=10.1007/s10583-014-9234-y|s2cid=162302359}}</ref> Det blei laga ei rekkje liknande hus i [[Nürnberg]], med realistiske modellar av kvardagsliv. Desse husa danna mykje av grunnlaget for moderne dokkehus.<ref name=":1">{{Cite book|title=The collector's history of dolls' houses, doll's house dolls, and miniatures|last=King|first=Constance Eileen|publisher=St. Martin's Press|year=1983|isbn=0312150288|location=New York|pages=27–28}}</ref> Det blei laga eittroms-dokkehus, som eit frå 1572 som blei gjeve til [[Dorothea av Sachsen|Dorothea]] og [[Anna av Sachsen (1567–1613)|Anna]], døtrene til [[Augustus av Sachsen]], då dei var fem og ti år gamle.<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=MUYIAQAAMAAJ|title=Children's Toys of Bygone Days: A History of Playthings of All Peoples from Prehistoric Times to the XIXth Century|last=Gröber|first=Karl|date=1928|publisher=Frederick A. Stokes Company|edition= trans. Philip Hereford|language=en}}</ref> Allereie på 1500-talet kan ein altså sjå både dokkehus laga for vaksne og for barn.<ref name="Chen"/> Tidlege dokkehus blei laga enkeltvis for hand. I lag med [[den industrielle revolusjonen]] byrja ein masseprodusera leiketøy, mellom anna dokkehus og miniatyrar ein kunne ha i dei. Kjende tyske produsentar av dokkehus var mellom anna Christian Hacker, [[Moritz Gottschalk]], [[Elastolin]] og Moritz Reichel. Viktige engelske føretak er mellom anna Silber & Fleming, Evans & Cartwright og [[Lines Bros|Lines Brothers]] (som blei til Tri-ang). Ved slutten av 1800-talet blei det laga dokkehus i USA av The Bliss Manufacturing Company. I France blei det laga Deauville-dokkehus av Villard & Weill i det fyrste kvartalet av 1900-talet.<ref>{{Cite book|url=https://nouveautes-editeurs.bnf.fr/annonces.html?id_declaration=10000000713232&amp%3Btitre_livre=Antique_Deauville_Dollhouses_-_Les_Maisons_de_Poup%C3%A9es_Deauville|title=Villard & Weill - Antique Deauville Dollhouses - Les Maisons de Poupées Deauville|last=Vangenechten|first=Fabienne|date=2021|publisher=Belle Epoque Dolls|edition= Belle Epoque Dolls|language=en,fr}}</ref> == Galleri == <gallery widths="200" heights="200"> File:Model of a house MET DP341926.jpg|Gammal egyptisk modell av eit hus frå 1700-talet f.Kr. Egyptian Limestone House Model (36560366406).jpg|Gammal egyptisk modell av eit hus. Fil:Maison de poupée de 1680 environ (5).jpg|Fransk dokkehus frå 1600-talet Fil:Doll's house from Petronella de la Court 1670-1690.jpg|Dokkehus laga av Petronella de la Court i Amsterdam, 1670-1690 Fil:Beatrix Potter, Two Bad Mice, Dolls house.png|Illustrasjon av dokker og dokkehus av [[Beatrix Potter]], frå ''[[The Tale of Two Bad Mice]]'', England, 1904 Fil:Dollhouse Mauritania 20th century BM Af1982 15 1a.jpg|Dokkehus av leire frå [[Mauritania]] på 1900-talet Fil:Hollywoodschaukel Puppenhaus 1960er.jpg|Detalj av ein dokkehusterrase frå Tyskland, laga i 1960-åra Fil:Villard Weill Dollhouse.jpg|Deauville-dokkehus av Villard & Weill frå Frankrike i 1912 Fil:Amy Carter poses with her doll house and cat, Misty Malarky Ying Yang - NARA - 177849.tif|Presidentdottera Amy Carter med eit amerikansk dokkehus i [[Det kvite huset i Washington, D.C.|Det kvite huset]] i 1978 Fil:Doll house-Germany style.JPG|Masseprodusert tysk plastikkdokkehus frå [[Playmobil]] frå slutten av 1900- eller tidleg frå 2000-talet </gallery> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dokkehus|Dokkehus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:Dollhouse|Dols house]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 3. august 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Leiketøy]] [[Kategori:Dokker|Hus]] [[Kategori:Modellar]] btqb5y7o31u191sqb81pyf677387zbb Brukardiskusjon:77.18.56.33 3 400118 3396919 2022-08-03T18:36:15Z 77.16.54.251 /* Endringer 28. juli */ ny bolk wikitext text/x-wiki == Endringer 28. juli == Endringene 28. juli ble gjort av meg, Arne Borg, som artikkelen omhandler. Alt som ble skrevet inn er udiskutable fakta (det burde jeg jo vite selv), likevel ble det slettet, av for meg uklare årsaker. [[Spesial:Bidrag/77.16.54.251|77.16.54.251]] 3. august 2022 kl. 20:36 (CEST) 3ng9fnfcdb5puro4uop67mdr4q1mppg 3396920 3396919 2022-08-03T18:59:38Z Ranveig 39 /* Endringer 28. juli */ Svar wikitext text/x-wiki == Endringer 28. juli == Endringene 28. juli ble gjort av meg, Arne Borg, som artikkelen omhandler. Alt som ble skrevet inn er udiskutable fakta (det burde jeg jo vite selv), likevel ble det slettet, av for meg uklare årsaker. [[Spesial:Bidrag/77.16.54.251|77.16.54.251]] 3. august 2022 kl. 20:36 (CEST) :Hei. Teksten du la til var på bokmål, men dette er Nynorsk Wikipedia. I tillegg bør nytt innhald ha kjelder, noko som også mangla her. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 3. august 2022 kl. 20:59 (CEST) 25yjm8r7vgdec6tfrgb52btod8tq471 Fylkesveg 726 i Sogn og Fjordane 0 400120 3396930 2022-08-04T05:45:33Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Fylkesveg 726 i Sogn og Fjordane]] til [[Fylkesveg 5830]]: Slike sider bør flyttast for å få rette koplingar. wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Fylkesveg 5830]] 11v9f4950xfhdj1l30vuj7h1gv83lze Tosidig symmetriske dyr 0 400122 3396975 2022-08-04T07:59:50Z Njardarlogar 3022 Omdirigerer til [[Bilateria]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Bilateria]] cmofg19dvcbkachqtbkn9bmj6d49ee7