Wikipedia
nnwiki
https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside
MediaWiki 1.39.0-wmf.23
first-letter
Filpeikar
Spesial
Diskusjon
Brukar
Brukardiskusjon
Wikipedia
Wikipedia-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Tema
Temadiskusjon
TimedText
TimedText talk
Modul
Moduldiskusjon
Gadget
Gadget talk
Gadget definition
Gadget definition talk
Marxisme
0
814
3398646
2987893
2022-08-14T16:01:55Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Red_flag_II.svg|høgre|mini|Det raude flagget symboliserer sosialisme.]]
'''Marxisme''' er ei nemning som blir nytta om ideane til den [[sosialisme|sosialistiske]] tenkjaren [[Karl Marx]].
Marx skal sjølv ha protestert kraftig mot at tankane og teoriane hans blei gjorde til ein «-isme", eit heilskapleg påstått altomfattande system. Somme kalla seg «marxistar» alt i Marx si levetid. Etter den tid var det i nokre år det tyske sosialdemokratiske partiet [[SPD]] og [[Karl Kautsky]] som liksom ivaretok den marxistiske ortodoksien. Men særleg i den [[kommunist]]iske tradisjonen på 1900-talet blei marxismen eller heller [[marxismen-leninismen]] (sjå [[Vladimir Lenin]] og [[Josef Stalin]]) gjort til ei samling ufeilbarlege dogme.
Slik dogmatisme kan hevdast å vere ei umarxistisk tilnærming, då Marx understreka at det viktigaste er å analysere vitskapleg den faktiske situasjonen i samfunnet (marxisme som analysereiskap). Marx har kome med nokre grunnleggjande analysar av historia, [[kapitalisme]]n, klassane og [[klassekamp]]en, og føresetnadene for ei sosialistisk samfunnsordning. Mange sosialistar meiner nokre av desse analysane har vist seg å halde, men på andre område har Marx teke feil. For sosialistar flest er derfor Marx eit utgangspunkt for eiga tenking, og ikkje ein «-isme».
Marxisme i vanleg meining er då ei samling av idéar og teoriar som byggjer på [[Karl Marx]] sin analyse og kritikk av [[kapitalisme]]n. Grunnelementa i denne økonomiske analysen er utvikla i hovudverket ''[[Kapitalen]]'' (''Das Kapital''), som Marx skreiv på til sin død i 1883. Bind 2 og 3 blei utgjevne i Marx sitt namn av [[Friedrich Engels]]. <br />
Dei historiefilosofiske teoriane (Den historiske materialisme) utvikla Marx i sine ungdomsskrifter, der også [[religion]]skritikken og [[framandgjering]]skritikken kom fram.
Forutan dei ovanfornemnde teoretiske elementa blir nemninga ''marxisme'' også bruka i ei breiare meining om bestemte politiske forestillingar, som er skylde dei som blei lagde fram av Marx og Engels i det meir programmatiske skriftet ''[[Det Kommunistiske Manifest]]'', eller i det heile teke slike som til vanleg blir kalla [[sosialisme|sosialistiske]] eller [[kommunisme|kommunistiske]].
Marxisme blir då i dag dels bruka om dei teoriane som Marx og Engels sjølv utvikla, og dels om dei teoriane som særleg i det [[20. hundreåret]] er utvikla meir eller mindre på grunnlag av desse. Det dreiar seg både om vidareutviklingar av kjernesynspunkta i teorien, og bruk av teorien innanfor nye felt.
Det gjeld til dømes tekstar av tenkjarar som [[Vladimir Lenin]], [[Rosa Luxemburg]], [[Antonio Gramsci]], [[Karl Kautsky]], [[Lev Trotskij]], [[Theodor W. Adorno]], [[Max Horchheimer]], [[Herbert Marcuse]], [[Ernst Bloch]], [[Erich Fromm]], [[Wilhelm Reich]], [[André Gorz]], [[Walter Benjamin]], [[Samir Amin]], [[Louis Althusser]], [[Nicos Poulantzas]], [[Ernest Mandel]], [[Joachim Israel]], [[Jean-Paul Sartre]], [[Maurice Merleau-Ponty]], [[Pierre Bourdieu]] [[Immanuel Wallerstein]] m.fl. <br />
Desse tenkjarane representerer så ulike retningar som strukturalisme, freudomarxisme, [[kapitallogikk]] og [[Frankfurterskolen]] sin kritiske teori, og mange politiske spor som [[stalinisme]], [[trotskisme]], [[reformisme]], [[venstresosialisme]] og [[eurokommunisme]].
Marxismen er attmed [[Sigmund Freud|Freudianismen]], strukturalismen og [[fenomenologi]]en den teori-retninga som har vore mest fruktbar i utviklinga av nye analysemodellar for det tjuande hundreåret sin kulturkritikk. Marxismen har blitt bruka og misbruka innanfor mange [[empiri]]ske felt – ofte i kombinasjon med nettopp freudianisme, strukturalisme eller fenomenologi.
== Sjå òg ==
Sjå òg mellom anna artiklane [[sosialisme]], [[kommunisme]], [[sosialdemokrati]], [[Eduard Bernstein]], [[Rosa Luxemburg]], [[Karl Kautsky]], [[Julius Martov]], [[Otto Bauer]], [[Vladimir Lenin]], [[Lev Trotskij]], [[Antonio Gramsci]].
== Litteratur ==
{{refopning}}
* {{cite book |title=Fidel: A Biography of Fidel Castro|last=Bourne |authorformat= |first=Peter G.|date=1986|publisher=Dodd, Mead & Company|location=New York|ref=Bou86}}
* {{cite book |title=The Revolutionary Ideas of Karl Marx|last=Callinicos |authorformat=|first=Alex|date=2010|origyear=1983|publisher=Bookmarks|location=Bloomsbury, London|isbn=978-1-905192-68-7|ref=Cal10}}
* {{cite book |title=My Life: A Spoken Autobiography|last1=Castro |authorformat=|first1=Fidel|last2=Ramonet|first2=Ignacio (interviewer)|date=2009|publisher=Scribner|location=New York|isbn=978-1-4165-6233-7|ref=Cas09}}
* {{cite book |title=The Real Fidel Castro|last=Coltman |authorformat=|first=Leycester|date=2003|publisher=Yale University Press|location=New Haven and London|isbn=978-0-300-10760-9|ref=Col03}}
* {{cite book |title=Prehistorian: A Biography of V. Gordon Childe|last=Green |authorformat=|first=Sally|date=1981|publisher=Moonraker Press|location=Bradford-on-Avon, Wiltshire|isbn=0-239-00206-7|ref=Gre81}}
* {{cite book |title=Karl Marx: A Brief Biographical Sketch with an Exposition of Marxism|last=Lenin |authorformat=|first=Vladimir|authorlink=Vladimir Lenin|date=1967|origyear=1913|publisher=Foreign Languages Press|location=Peking|isbn=|url=http://www.marxists.org/archive/lenin/works/1914/granat/index.htm|accessdate=2014-06-17|nopp=|ref=Len67}}
* {{cite book |title=Wage Labour and Capital|last=Marx |authorformat=|first=Karl|authorlink=Karl Marx|date=1849|publisher=Neue Rheinische Zeitung|location=Germany|isbn=|url=http://www.marxists.org/archive/marx/works/1847/wage-labour/index.htm|accessdate=2014-06-17|nopp=|ref=Mar49}}
* {{cite book |title=A History of Archaeological Thought|edition=2nd|last=Trigger |authorformat=|first=Bruce G.|date=2007|publisher=Cambridge University Press|location=New York|isbn=978-0-521-60049-1|nopp=|ref=Tri07}}
{{Refend}}
* {{cite book |author=Avineri, Shlomo|date=1968|title=The Social and Political Thought of Karl Marx|publisher=Cambridge University Press}}
* {{cite book |author=Dahrendorf, Ralf|title=Class and Class Conflict in Industrial Society|date=1959|location=Stanford, CA|publisher=Stanford University Press}}
* [[Jon Elster]], ''An Introduction to Karl Marx''. Cambridge, England, 1986.
* Michael Evans, ''Karl Marx''. London, 1975.
* Stefan Gandler, [http://www.brill.com/products/book/critical-marxism-mexico ''Critical Marxism in Mexico: Adolfo Sánchez Vázquez and Bolívar Echeverría''], Leiden/Boston, Brill Academic Press, 2015. 467 pages. ISBN 978-90-04-22428-5.
* {{cite book |author=Kołakowski, Leszek|title=Main Currents of Marxism|date=1976|publisher=Oxford University Press}}
* {{cite book |author=Parkes, Henry Bamford|title=Marxism: An Autopsy|date=1939|location=Boston|publisher=Houghton Mifflin}}
* {{cite encyclopedia |last1=Prychitko |first1=David L. |last2= |first2= |editor= David R. Henderson (.) |encyclopedia=Concise Encyclopedia of Economics |title=Marxism |url=http://www.econlib.org/library/Enc/Marxism.html |date=2008 |edition= 2nd |publisher=Library of Economics and Liberty}}
* Robinson, Cedric J.: ''Black Marxism: The Making of the Black Radical Tradition'', 1983, Reissue: Univ North Carolina Press, 2000
* Rummel, R.J. (1977) ''[http://www.hawaii.edu/powerkills/NOTE12.HTM Conflict In Perspective]'' Chap. 5 ''[http://www.hawaii.edu/powerkills/CIP.CHAP5.HTM Marxism, Class Conflict, and the Conflict Helix]''
* {{cite book |last=Screpanti|first=E|author2=S. Zamagna|date=1993|title=An Outline of the History of Economic Thought}}
* Shenfield, S.D. [http://web.archive.org/web/20081112101246/http://www.cdi.org/russia/johnson/2008-204.cfm ''Vladislav Bugera: Portrait of a Post-Marxist Thinker'']
* {{cite book |author=McLellan, David|title=Marxism After Marx|date=2007|location=Basingstoke|publisher=Palgrave Macmillan}}
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen byggjer i hovudsak på «[[:da:Marxisme|Marxisme]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 18. juli 2008.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://marxists.org Marxistisk Internettarkiv]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Økonomiske ideologiar]]
[[Kategori:Marxisme| ]]
[[Kategori:Filosofiske rørsler]]
[[Kategori:Sosiologiske paradigme]]
[[Kategori:Kommunisme]]
[[Kategori:Sosialisme]]
[[Kategori:Samfunnsteoriar]]
[[Kategori:Materialisme]]
q2f40plffsfzg4s5jg7m166t9xrxkx6
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
0
2472
3398703
3390977
2022-08-15T07:34:20Z
Hovedsakelig
43491
/* Rangering */
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks universitet|
namn=Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|
latinsk_namn=|
bilete=NTNU.jpg|
bilettekst = Hovudbygget, Gløshaugen|
motto=Kunnskap for ei betre verd|
grunnlagt= [[2016]], [[1996]], (UNIT [[1968]]), DKNVS [[1760]])|
type=Offentleg universitet|
rektor=|
stad=[[Trondheim]], [[Gjøvik]], [[Ålesund]]|
tilsette= 6700 (2016)<ref name="PPT">[https://innsida.ntnu.no/c/wiki/get_page_attachment?p_l_id=22780&nodeId=24647&title=Ferdige+presentasjoner+om+NTNU&fileName=intro_serie_web.pptx PPT-presentasjon av NTNU 2016]</ref>|
studentar= 39 000 (2016)<ref name="PPT"/>|
data_frå=2016|
medlemskap=|
nettstad=www.ntnu.no|
}}
[[Fil:NTNU 2016 organisasjonskart.pdf|miniatyr|300 px|NTNU sitt organisasjonskart 2016]]
[[Fil:NTNU 2017 Organisasjonsoversikt.jpg|mini|300 px|NTNU sitt organisasjonskart 2017–]]
'''Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet''' ('''NTNU''') er eit offentleg [[universitet]] som opphavleg berre låg i [[Trondheim]], men som frå 1. januar 2016 vart slege saman med [[Høgskolen i Gjøvik]], [[Høgskolen i Ålesund]] og [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] som eitt universitet med namnet Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU), og såleis fekk [[campus]] fleire stader i landet. Campusane i Gjøvik og Ålesund heiter no formelt NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund. Etter denne samanslåinga vart universitetet det største i landet.
Det opphavlege Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet vart skipa i 1996 ved ei samanslåing av institusjonar for forsking og høgare utdanning i Trondheim, og var då det nest største av dei åtte universiteta i Noreg. Det har framleis hovudansvar for den høgare teknologiutdanninga i Noreg, og har òg eit breitt fagtilbod innan naturvitskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitskap og økonomisk-administrative fag. NTNU hadde pr. 2015 profesjonsutdanning innan ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, biletkunst, musikk og lærarutdanning. Etter fusjonen med høgskolane, er profesjonsutdanningane utvida med mellom anna sjukepleie, fysioterapi, siviløkonomstudium, rekneskap og revisjon, grafisk formgjeving og leiing innan shipping.
Universitetet hadde før siste samamslåinga sju fakultet med til saman 48 institutt, og rundt 5 000 årsverk, av desse 3 000 i undervising og forsking (36 prosent kvinner). Det var då 23 000 studentar, og uteksaminert årleg cirka 3 500 bachelor- og mastgradskandidatar og avlagt om lag 370 doktorgradar (38 prosent kvinner). NTNU har fleire campusar i og omkring Trondheim, meir enn 100 laboratorium og dreiv før siste samanslåinga om lag 2 000 forskingsprosjekt.<ref>[http://www.ntnu.no/tall-og-fakta Fakta om NTNU]</ref> Dei to største lærestadene i Trondheim er på Gløshaugen (med det tidlegare NTH) og på Dragvoll.
== Historie ==
[[Fil:Hovedbygningen ved NTNU.jpg|thumb|NTNU sin administrasjon held til i Hovedbygninga som blei åpnet i 1910 på Gløshaugen i Trondheim.{{byline|Eirik Refsdal}}]]
[[Fil:Mural 2 Martin Enevold Thømt.JPG|miniatyr|Portalen over inngangen til Teknologibiblioteket, det gamle hovedbiblioteket til NTH, i Hovedbygninga. {{byline|T.M. Hetland}}]]
NTNU si historie<ref>[http://www.ntnu.no/2010/ntnushistorie Tidslinje som viser NTNU si historie]</ref> kan sporast tilbake til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS), som blei oppretta under namnet Det Trondhiemske Selskab i 1760. Både [[Vitskapsmuseet]] og [[NTNU Universitetsbiblioteket]] inngår i NTNU. Begge har opphavet sitt i DKNVS.
Ingeniørutdanninga i Trondheim tok til med [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1870. Dette fagmiljøet var ei medverkande årsak til at Stortinget i 1900 vedtok å leggje ein teknisk høgskule til Trondheim.<ref>Devik (1960) s. 33–40</ref> [[Noregs tekniske høgskole]] (NTH) opna i 1910. Med NTH begynte NTNU si historie som utdanningsinstitusjon.
I 1922 blei byen sitt utdanningsmiljø ytterlegare utvida gjennom opprettinga av Noregs lærarhøgskule i Trondheim (NLHT), seinare [[Den allmennvitenskapelige høgskole]] (AVH). Overgangen frå høgskoleby til universitetsby følgde då NTH, AVH og Vitskapsmuséet blei slått saman til Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1968. NTH og AVH beheldt ein stor grad av sjølvstyre gjennom heile UNIT-perioden. Stortingsvedtaket frå 1968 om å integrere dei to høgskolane blei aldri heilt innfridd. Den medisinske undervisinga starta i 1975 ved Avdeling for Medisin (seinare Det medisinske fakultet).
NTNU sitt faglege og organisatoriske grunnlag blei i 1995 utgreidd av Underdal-utvalet, og Stortinget vedtok oppretting av NTNU frå 1996.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1995-1996/inns-199596-124/?lvl=0 Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering]</ref>
NTNU blei danna 1. januar 1996 då NTH, AVH, Vitskapsmuséet, Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim blei slått saman til eitt universitet.<ref>[http://www.ntnu.no/2010/historie/1996ntnu Rabben, Magne B. (2010) ''1996 - NTNU blir etablert'']</ref> Det var store protestar mot samanslåinga frå NTH- og AVH-tilsette og -studentar, som blant anna ville ha eit fristilt NTH.<ref>Larsen, Rolf L. (1995) «Studenter føler seg overkjørt». I: ''Aftenposten'', 21. mars 1995</ref><ref>NTB-tekst 16. mars 1995: ''Teknisk-naturvitenskapelig universitet i Trondheim''</ref> Samanslåinga var i tråd med det offentleg oppretta Underdal-utvalet si tilråding frå 1995,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-28.html?id=140430 Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28]</ref> som Stortinget i hovudsak slutta seg til.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072608025 St meld nr 24 (1995–96)]</ref>
I 2014 fekk dei statlege høgare utdanningsinstitusjonane i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å kome med innspel til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskulesektoren.<ref>[https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/78974371/O-15.14%20SAKS.pdf?version=1&modificationDate=1419955160000&api=v2 Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget]</ref> Regjeringa ønskte mellom anna færre institusjonar innan sektoren. Kunnskapsminister [[Torbjørn Røe Isaksen]] uttalte på ein konferanse om denne saka: «Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at mange små institusjoner legger strategier for å konkurrere med hverandre i stedet for å samarbeide.»<ref>[http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2014/08/saks-samarbeid-sammenslaing-eller-status-quo/ Rektoratet sin blogg, NTNU]</ref>
== Organisasjon ==
Underdal-utvalet si innstilling og Stortinget sitt vedtak danna fram til 2016 fundamentet for NTNU si organisering.
1. januar 2016 blei fusjonen mellom NTNU og høgskolane i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisiell, og NTNU fekk campusar i Ålesund og Gjøvik, i tillegg til i Trondheim. Frå 1. januar 2017 består NTNU av åtte fakultet med til saman 56 institutt, i tillegg til andre einingar som NTNU Vitskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket.
=== Fusjon ===
Regjeringa la våren 2015 fram stortingsmeldinga ''Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren''. I presentasjonen av meldinga skreiv regjeringen.no blant anna dette om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Ein viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/ Meld. St. 18 (2014–2015).]</ref> Tilrådinga til Stortinget frå Kunnskapsdepartementet blei vedtatt i statsråd samme dag.
Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at dei ønskte ei samanslåing med [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]], [[Høgskolen i Ålesund]] og [[Høgskolen i Gjøvik]].<ref>[https://www.dn.no/talent/2015/01/28/1707/Utdannelse/ntnu-blir-landets-strste-universitet NTNU blir landets største universitet]</ref><ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article10587378.ece NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene]</ref>
Rektorane ved NTNU og dei tre høgskolane skreiv ein kronikk i 2015, om sine grunnar for å ønske ein fusjon mellom nett desse institusjonane. Der peika dei på at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og Høgskulen i Sør-Trøndelag (HiST) var lokaliserte, hadde dei to utdanningsinstitusjonane fleire fagmiljø som i stor grad var innafor felles samfunnsområder; medisin/helsevitskap, økonomi, lærar-/lektorutdanning og teknologi. Ei samanslåing ville styrke den faglege kvaliteten på forsking og utdanning. Ålesund, med sine spesialiserte miljø innanfor marine og maritime område, og Gjøvik, med spesialkompetanse innan informasjonssikkerheit og bærekraftig produksjon, ville styrke NTNU si rolle som teknologiuniversitet.<ref>Bovim, Gunnar; [[Helge Klungland]]; [[Marianne Synnes]]; [[Jørn Wroldsen]] (4. mars 2015) «Fusjonerer for å bli fremragende sammen». I: ''Adresseavisen''</ref>
Det endelege vedtaket om fusjon blei fatta av Kunnskapsdepartementet sommaren 2015.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammenslaing-av-ntnu-hogskolen-i-sor-trondelag-hogskolen-i-gjovik-og-hogskolen-i-alesund/id2423958/ Regjeringa sin omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015]</ref>
Det var både positive og negative reaksjonar på den kommande fusjonen, blant dei tilsette og eksterne kommentatorar,<ref>[http://hist.no/content/87286/Pa-vei-inn-i-fusjon Jones, Hanna Maria (15. juni 2015) «På vei inn i fusjonen». HiST.no]</ref><ref>[http://www.forskerforum.no/wip4/-fusjon-vil-gje-betre-bibliotektenester/d.epl?id=2558420 Landsverk, Johanne (1. oktober 2015) «- Fusjonen vil gje betre bibliotektenester». I: ''Forskerforum'']</ref>
<ref>[http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article50685.ece Risa, Øystein og Øystein Moen (27. mai 2015) «Mange mot fusjon – mangler tillit». I: ''Universitetsavisa'']</ref><ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/10/16/NTNUs-tidligere-styreleder-tror-fusjonen-vil-redusere-kvaliteten-52654.ece Mikkelsen, Solveig (16. oktober 2015) «NTNUs tidligere styreleder tror fusjonen vil redusere kvaliteten» . I: ''Universitetsavisa'']</ref> og den blei vedteke med eit knappast mogeleg fleirtall i NTNU sitt styre. Alle dei fem ansatterepresentantane stemte imot, men studentrepresentantene og dei fire eksterne representantane gjekk inn for fusjonen.<ref>Kristiansen, Kai og Svein I. Meland (28. januar 2015) NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene I: Adresseavisen</ref>
Det har vore stor mediedekning av prosessen.<ref>[https://www.ntnu.no/wiki/display/saks/Nyheter+og+bilder NTNUs lenkeliste til eksterne mediers dekning av fusjonsprosessen]</ref>
Ut frå artiklar i avisene, og innlegg på Studenttinget sin nettstad,<ref>[http://www.studenttinget.no/fusjon-for-fremtiden/ Landsem, Elise (6. februar 2015) Fusjon for fremtiden. På Studenttinget.no]</ref> går det fram at studentane jamt over var meir positive til fusjonen enn dei ansatte var. Dei store avstandane blei nemnde som ei utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonane.<ref>[http://www.khrono.no/2015/01/hist-studentene-skeptiske-til-fusjon Jor, Eira L. (29. januar 2015) «Studenter både skeptiske og begeistret for fusjon». I: ''Khrono'']</ref>
2016 var eit overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved dei tre tidlegare høgskolane held fram med små endringar, samstundes med at det arbeides på ulike områder med planar for studia, fagleg og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle felt, så alt var klart 1. januar 2017.<ref>[https://www.ntnu.no/fusjon/tidsplan Tidsplan for fusjonen]</ref>
Antall tilsette totalt pr. januar 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall tilsette ved NTNU rundt 5 300. Av desse var 3 167 stillingar innan undervisning, forsking og formidling, ein auke frå 1 582 i 1996, då NTNU blei oppretta.<ref>[http://dbh.nsd.uib.no/ Tall fra DBH, Database for høgre utdanning. Lenka går til DBH si «forside»]</ref>
Tildelte midlar for 2016 frå Kunnskapsdepartementet utgjer 5,91 milliardar kroner, av dette er 4,3 milliardar til virksomheten som tidlegare var NTNU, 1,03 milliardar til tidlegare Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millionar til tidlegare Høgskolen i Gjøvik og 265 millionar til tidlegare Høgskolen i Ålesund. Samla tildelte midler er 5,3 % høgare enn for 2015.<ref>[https://www.ntnu.no/styret/saker_prot/24.11.15web/42.15%20%C3%85rsplan%202016.pdf ''Om: Årsplan for 2016, samt langtidsutsikter 2017-2019''. Notat fra rektor til styret, 12. november 2015, side 9. NTNUs hjemmeside.] (lese 20. februar 2016)</ref>
=== Leiing ===
[[Fil:NTNU Styret 20151124.jpg|miniatyr|300px|NTNU sitt styre samla 24. november 2015. Dette styret sat til 31. juli 2017. {{byline|Thor Nielsen/NTNU}}]]
[[Fil:The board of NTNU.jpg|miniatyr|300px|NTNU sitt styre frå 1. august 2017.<ref>[https://www.flickr.com/photos/ntnu-trondheim/albums/72157662478472455/with/23679248012/ Flickr-album med alle styre- og varamedlemmer]</ref>{{Byline|Thor Nielsen/NTNU}} ]]
NTNU si organisering er heimla i universitets- og høyskoleloven. Det øvste organet er styret, som normalt består av 11 medlemer.<ref>[[Universitets- og høyskoleloven]] [http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/§9-3 §9-3] om styret si samansetjing: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]</ref> To av medlemene er studentrepresentantar. Rektor rapporterer til styret og er styret sin sekretær. Remi Eriksen, administrerande direktør i [[Det Norske Veritas]] (DNV) er utnemnd av Kunnskapsdepartementet som styreleiar for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025.<ref>{{Citation|title=Nytt styre ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/nytt-styre-ved-noregs-teknisk-naturvitskaplege-universitet/id2864398/|website=Regjeringa.no|date=2021-06-28|accessdate=2021-06-29|language=nn-NO|last=Kunnskapsdepartementet}}</ref> Han etterfølgjer Nils Kristian Nakstad.<ref name="universitetsavisa.no">{{Citation|title=Her er NTNUs nye rektor|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/2019/12/13/Her-er-NTNUs-nye-rektor-20601258.ece|website=universitetsavisa.no|date=2019-12-13|accessdate=2020-03-18|language=nb|first=Tore|last=Oksholen}}</ref>
2016 var eit overgangsår også når det gjaldt NTNU si leiing. 24. november 2015 møttest det nye styret for første gang. Det var då utvida med eitt styremedlem frå kvar av dei fusjonerande høgskolane, og ein ekstern representant utpeika av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er òg frå (tidlegare) Høgskulen i Ålesund. Dette styret sat fram til 31. juli 2017. Då var det nytt val, og talet på representantar blei igjen elleve.<ref>Meland, Svein Inge (25. november 2015) «Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre»: I: ''Adresseavisen'', s. 8</ref>
Rektor er dagleg leiar for NTNU sin faglege og administrative aktivitet. Rektor er tilsett av styret, ikkje vald. Dette er eit resultat av styret sitt vedtak frå 2003 om å innføre «einsarta leiing» ved universitetet.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/17.10.08web/Bakgrunnssaker%20for%2073.08/41.04.pdf Notat om arbeidet med einsarta leiing]</ref>
Rektoratet har fire prorektorar: Prorektor for forsking, prorektor for utdanning, prorektor for nyskaping og prorektor for faglig integrasjon. Prorektor for forsking er rektor sin varamann. I rektoratet inngår òg økonomi- og eigedomsdirektør, organisasjonsdirektør og viserektorane ved NTNU i Gjøvik og Ålesund. Prorektorar og direktørar er òg tilsette, ikkje valte.
I overgangsåret 2016 gjaldt desse ordningane:
Leiarar på alle nivå i NTNU heldt fram. For høgskolene blei det nokre særskilde ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund beheldt ein stedleg leiar, med stillingstittel viserektor, og ansvar for fagleg og administrativ verksemd på staden. For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) blei det vedteke ei anna løysing. Versemda var allereie frå årsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var difor ikkje naudsynt med ei lokal leiing ved HiST.<ref>[https://www.ntnu.no/styret/saker_prot/24.11.15web/45.15%20Organisering%20av%20NTNU%202016.pdf Notat fra Rektor til Styret]</ref> Rektor ved HiST blei tilsett av NTNU sitt styre som prorektor for fagleg integrasjon i 2016.<ref>[https://www.ntnu.no/adm/prorektor-faglig-integrasjon Prorektors NTNU-side]</ref>
Frå 2017 inngår to av dei tidlegare høgskolerektorane i rektor sin stab, med nye stillingstitlar, og nokre nye ansvarsområde. [[Helge Klungland]] (tidlegare HiST) er prorektor for fagleg integrasjon fram til sommaren 2017;<ref>[https://www.ntnu.no/ansatte/helge.klungland Klungland si profilside, NTNU]</ref> [[Jørn Wroldsen]] (tidlegare Gjøvik) fungerte som viserektor i 2016 og blei frå 1. januar 2017 tilsett i stillinga for ein åremålsperiode på fire år.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Furberg, Kristoffer|tittel=Wroldsen fikk jobben som viserektor i Gjøvik|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=16. juni 2016|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/06/16/Wroldsen-fikk-jobben-som-viserektor-i-Gj%C3%B8vik-58340.ece}}</ref> [[Marianne Synnes]] fungerte som viserektor i Ålesund i 2016, men søkte ikkje på stillinga frå 2017. Ny viserektor i Ålesund frå 1. januar 2017, er [[Annik Magerholm Fet]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Furberg, Kristoffer|tittel=Annik Magerholm Fet blir ny viserektor for NTNU i Ålesund|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=26. oktober 2016|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/10/26/Annik-Magerholm-Fet-blir-ny-viserektor-for-NTNU-i-%C3%85lesund-60854.ece}}</ref> Viserektorane har samla ansvar for fagleg og administrativ verksemd ved høvesvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.
=== Rektorar ===
[[Fil:Gunnar Bovim rektor NTNU.jpg|miniatyr|Rektor Gunnar Bovim (2013–2019){{byline|Thor Nielsen/NTNU Comm}}]]
Rektorane for dei skolane som blei innlemma i NTNU i 1996, er lista opp på ei side på NTNUs nettsted.<ref>[https://www.ntnu.no/ntnus-historie/rektorer Rektorar ved institusjonane som blei innlemma i NTNU i 1996]</ref>
Sidan NTNU blei oppretta har følgjande vore rektor:
*[[Karsten Jakobsen]] 1996 (i overgangsfasen, ved etableringa av NTNU)
*[[Emil Spjøtvoll]] 1996 til 2001
*[[Eivind Hiis Hauge]] 1. januar 2002 t.o.m. 31. juli 2005
*[[Torbjørn Digernes]] 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den første NTNU-rektoren som blei tilsett, ikkje valt.
*[[Gunnar Bovim]] 1. august 2013 til 21. august 2019. Bovim ba sjøl om å få slutta to år før åremålstida var omme, etter å ha informert styret om at han var i eit forhold til ei av kollegene, som òg sit i NTNU si leiargruppe.<ref name=":0">{{Citation|title=Gunnar Bovim går av som rektor|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/2019/08/16/Gunnar-Bovim-g%C3%A5r-av-som-rektor-19709117.ece|website=universitetsavisa.no|date=2019-08-16|accessdate=2019-08-20|language=nb|first=Tore|last=Oksholen}}</ref>
*prorektor [[Anne Borg (fysikar)|Anne Borg]] 13. desember 2019– (konstituert rektor frå 21. august 2019)<ref name="universitetsavisa.no"/><ref name=":0" />
=== Fakultet og institutt ===
[[Fil:Dragvoll.outdoors.winter.2006.TS.jpg|miniatyr|campus NTNU Dragvoll (2006){{byline|Thomas Skogestad}}]]
[[Fil:Campus NTNU i Gjøvik.jpg|miniatyr|campus NTNU i Gjøvik (2015){{byline|Saltvik Media AS}}]]
[[Fil:Campus NTNU i Ålesund.jpg|miniatyr|campus NTNU i Ålesund (2012){{byline|Karl Otto Kristiansen/NTNU}}]]
I 2016 bestod NTNU av 11 fakultet og åtte avdelingar, i tillegg til andre einingar. NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for å slå saman fagområde og gå inn for ei ordning med åtte fakultet frå og med 2017.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/02/15/Rektors-forslag-vedtatt-men-vernepleierne-flyttes-55337.ece Oksholen, Tore (15. februar 2016) «Rektors forslag vedtatt, men vernepleierne flyttes». I: ''Universitetsavisa'']</ref>
Styret vedtok i april 2016 namna på dei åtte fakulteta:<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/04/14/Medisin-vant-fram-delseier-til-to-andre-56665.ece Mikkelsen, Solveig (14. april 2016) «Medisin vant fram - delseier til to andre». I: ''Universitetsavisa'']</ref>
* Fakultet for arkitektur og design
* Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
* Fakultet for ingeniørvitskap
* Fakultet for medisin og helsevitskap
* Fakultet for naturvitskap
* Fakultet for samfunns- og utdanningsvitskap
* Fakultet for økonomi
* Det humanistiske fakultet
Verksemda ved fakulteta blir leidd av [[Dekanus|dekanar]], og institutta blir leidde av instituttleiarar. Alle dekanane og instituttleiarane er no tilsette, ikkje valde blant det vitskaplege personalet, slik ordninga var tidlegare.<ref>[http://gamle.universitetsavisa.no/dok_4315a2d6a26bd5.47424227.html Universitetsavisa. Liste over alle nye, tilsette dekanar (2005)]</ref><ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/article39234.ece Universitetsavisa om tilsette instituttleiarar]</ref>
=== Andre einingar ===
Vitskapsmuséet er ei eiga verksemd ved NTNU, direkte underlagt universitetsstyret på same vis som fakulteta. Muséet si historie kan førast tilbake til 1767, då [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) blei stifta. I 1926 blei DKNVS delt i eit akademi og eit museum, og DKNVS Museet har frå den tida fungert som ei eiga avdeling. Ved etableringa av Universitetet i Trondheim i 1968 blei muséet ein del av universitetet. Då NTNU blei oppretta, ved omorganiseringa av universitetet i 1996, fekk muséet namnet NTNU Vitskapsmuséet.
NTNU Universitetsbiblioteket har røter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek frå 1768, og er dermed det eldste vitskaplege biblioteket i Noreg. Biblioteket har filialar ved dei fleste campusane, i alt 15 bibliotek. I tillegg til biblioteklokale og fysiske samlingar, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.
Andre verksemder som ligg under NTNU sin administrasjon, er [[Artsdatabanken]], [[BIBSYS]], Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.
NTNU har i tillegg fleire administrative einingar.<ref>[https://www.ntnu.no/adm/ NTNU sin oversikt over administrative einingar]</ref>
== Studiar ==
[[Fil:NTNU Trondheim graduates by subject 2013.jpg|mini|400px|Ferdige kandidatar frå NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 innan teknologi.<br />(Grafikk: NTNU, kjelde: DBH)]]
[[Fil:20070409T0124 NTH-ringen.jpg|thumb|[[NTH-ringen]]. Ringen blir framleis nytta av uteksaminerte sivilarkitektar og -ingeniørar (master i arkitektur og teknologifag) fra NTNU]]
I vårsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogram innanfor 13 utdanningsområde, fordelt på tre byar: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.<ref>[https://www.ntnu.no/studier/alle oversikt over NTNUs studieprogram]</ref>
Etter fusjonen er antall studentar rundt 39 000, og NTNU er dermed det største universitet i landet, framom [[Universitetet i Oslo]], som har rundt 27 000 studenter og 6 000 ansatte.<ref>[http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/ Tall og fakta om UiO]</ref>
NTNU skil seg frå dei andre norske universiteta ved at det har ein teknologisk/naturvitskapleg profil, samstundes som det har dei tradisjonelle universitetsfaga innan humaniora og samfunnsvitskap – og andre fagområde.<ref name="NTNU sine utdanningsområde">[http://www.ntnu.no/studier/utdanningsomr NTNU sine utdanningsområde]</ref>
Universitetet har òg profesjonsutdanning innan ingeniørfag, arkitektur, biletkunst, medisin, musikk, shippingadministrasjon og -leiing, helse- og sosialfag, psykologi og lærarutdanning.<ref name="NTNU sine utdanningsområde"/>
Studieprogramma omfattar i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, helse- og sosialfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.
På grunn av den store breidda i dei 400 studieprogramma, frå ingeniørfag via jazzmusikar- og biletkunstnar-utdanning, og andre profesjonsutdanningar, til tradisjonelle universitetsfag, varierer opptakskrava, men som ved dei andre norske universiteta blir det krevd [[generell studiekompetanse]] eller realkompetanse.<ref>[http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/andre-veier-til-opptak/realkompetanse/ Samordna opptak sin informasjon om realkompetanse]</ref> Unntaket er Kunstakademiet, der det er relevant bakgrunnskunnskap som tel, i tillegg til opptaksprøve.<ref>[https://www.ntnu.no/studier/opptak/billedkunst Om opptak til KiT]</ref> Nokre studier har tilleggskrav, til dømes om opptaksprøve (til dømes utøvande musikk) eller realfag (til dømes teknologifaga).
Studieforløpa er òg svært ulike, nokre studier er i stor grad basert på framføringar og prosjektarbeid (som musikk, drama, billedkunst, arkitektur), medan andre i stor grad har tradisjonelle forelesningar og eksamenar, i tillegg til laboratorie-, prosjekt- og andre innleveringsoppgåver og øvinger (som sivilingeniør-studiet).Nokre fagområde tilbyr årsstudium (som afrikastudier), andre har vidareutdanning lågare grad (som akuttsykepleie), medan nærare 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier fram til mastergrad.<ref>[http://www.ntnu.no/studier/alle?studyLevels=590_790 Masterprogram (5- og 6-årige) ved NTNU]</ref>
I utgangspunktet er alle studiene adgangsbegrensa. NTNU sitt styre vedtek kvart år opptaksrammer for dei einskilde studia.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/23.11.15web/39.15%20Opptaksrammer%20for%20studieåret%202016-17.pdf Eksempel på styrets behandling av opptaksrammer. (studieåret 2016/17)]</ref>
I 2013 utvikla NTNU eit nytt kvalitetssikringssystem for utdanninga ved universitetet. Systemet gjev mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgåver og oppfølgingsprosessar.<ref>[http://www.ntnu.no/utdanningskvalitet NTNU sin nettstad for kvalitetssikringssystemet]</ref> Kvalitetssikringssystemet blei våren 2014 godkjent av [[NOKUT]] – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga, som kontrollerer kvaliteten på norske høgare utdanningsinstitusjonar.<ref>[http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunnskapsbasen/Rapporter/Kvalitetssikringsrapporter/2014/NTNU_ks_2014_og_2013.pdf NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem]</ref>
;Ekspertar i team
[[Ekspertar i team]] (EIT) er eit emne der studentar frå ulike studieprogram samarbeider i eit prosjektarbeid. Bakgrunnen for at EIT vart innført, var at Virksomhetskomiteen ved NTH hadde utført ei undersøking blant tidlegare studentar (uteksaminert dei siste tjue åra); næringslivsleiarar; fagmiljøa og studentutvalet ved NTH, for å kartleggje kva som burde inngå i ei ny, femårig sivilingeniørutdanning. Frå fleire hald kom ønsket om tverrfagleg prosjektarbeid. Den tverrfaglege profilen til NTNU gjorde at forholda låg godt til rette for dette, og i 2001 blei emnet Eksperter i team oppretta.<ref>Brandt og Nordal, s. 442</ref>
;Entreprenørskulen
Entreprenørskulen er eit toårig masterstudium der studentar med bakgrunn frå ingeniørfag, realfag og samfunnsvitskaplege fag kan kommersialisere eigne forretningsider. Ei gruppe studentar med forskjellig bakgrunn jobbar saman for å utvikle idéen.
;NTNU Videre
[[Universitets- og høyskoleloven]] krev at universiteta tilbyr etter- og vidareutdanning innan institusjonen sine virkeområde.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 Universitetsloven § 1-3 i)]</ref>
Ved NTNU er dette organisert under eininga Seksjon for etter- og vidareutdanning.<ref>[https://www.ntnu.no/videre NTNU Videre sin nettstad]</ref>
== Toppundervisning ==
[[Fil:NTNU Toppundervisning.jpg|miniatyr|Grafisk framstilling av tiltak under NTNU Toppundervisning<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelinga</small>]]
Satsinga NTNU Toppundervisning<ref>[https://www.ntnu.no/toppundervisning Nettsted for Toppundervisningssatsingen]</ref> blei etablert i 2015, og inneheld ei rekkje utviklingstiltak: pedagogisk merittering, insentivmiddel og utviklingsprosjekt, universitetsskolar, arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte, kompetanseheving og bruk av IT-verktøy. Satsinga har eit langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/17.06.15web/14.15%20Planleggingsrammer%202016.pdf Notat fra NTNUs styre 10.06.2015]</ref>
;Senter for framifrå utdanning
I 2010 oppretta Kunnskapsdepartementet ei ordning med [[Senter for framifrå utdanning]] (SFU). Dette er ein status som blir gjeve til norske utdanningsmiljø som kan vise til framifrå kvalitet og innovativ praksis, og har gode planar for vidareutvikling og innovasjon. Ordninga blir forvalta av NOKUT.<ref>[http://www.nokut.no/Sentre-for-fremragende-utdanning-SFU/ Fra NOKUTs informasjon om SFU-ordningen]</ref>
NTNU fekk i 2016 to SFU-ar, i samarbeid med [[Nord universitet]]: ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship)og ExcITEd (Excellent IT Education.<ref>[https://www.ntnu.no/toppundervisning/sfu NTNU om tildelingene]</ref>
;Universitetsskolar
Eit av satsingsområda under NTNU Toppundervisning, er [[universitetsskole|universitetsskolane]]. NTNU samarbeider med universitetsskolane [[Charlottenlund videregående skole]], Charlottenlund ungdomsskole og Saupstad og Kolstad barneskolar i Trondheim.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article51793.ece Furberg, Kristoffer (1. september 2015) «Forskere inntar skolene»]. I: ''[[Universitetsavisa]]''</ref> Saman driv utdanningsinstitusjonane forsking og utviklingsarbeid både når det gjeld lærarutdanning og best mulig læring for elevane.<ref>[https://www.ntnu.no/universitetsskole NTNU om universitetsskolene]</ref>
== Forsking ==
[[Fil:Gunnerus.jpg|mini|Forskingsfartøyet FF «Gunnerus» {{byline|Blue Elf}}]][[Fil:NTNU Toppforskning.jpg|mini|Grafisk framstilling av tiltak under NTNU Toppforsking<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelinga</small>]]
Det blir forska som del av den regulære verksemda ved fakulteta og Vitskapsmuseet<ref>[http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/forskning om forskinga ved Vitskapsmuseet]</ref>; gjennom forskingsprosjekt, -program og ved eigne forskingssenter.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning Forskinga ved NTNU]</ref>
Alle fakulteta har fleire laboratorium. I alt finst det fleire enn 100 ved heile NTNU.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/laboratorier NTNU sin oversikt over laboratoria]</ref> Dei fleste laboratoria blir brukte både til forsking og undervising. NTNU har òg sitt eige forskingsfartøy: FF «Gunnerus».
NTNU har fire særlege satsingsområde for forsking i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/satsingsomraader NTNU sin informasjon om satsingsområda]</ref> Satsingsområda er valde på grunnlag av samfunnsrelevans, fagleg kvalitet og potensial for tverrfagleg samarbeid. Satsingsområda har eigne leiarar og blir drivne ved vertsfakultet.
NTNU sine tre mogeleggjerande teknologiar i 2011–2023 er [[bioteknologi]], [[IKT]] og [[nanoteknologi]].<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/muliggjorende-teknologier]</ref> Mogeleggjerande teknologiar er tverrfagleg basert grunnlagsforsking, og bidrar til å utvikle nye næringar, produkt og løysingar innan mange samfunnsområdar.
=== Toppforsking ===
NTNU Toppforskning er ei satsing for å utvikle eliteforsking i internasjonal klasse. Satsinga blei lansert i 2013 og omfattar fleire etablerte og nye tiltak. Stjerneprogrammet er eit av tiltaka der unge forskarar som har utmerkt seg internasjonalt blir plukka ut og får gode vilkår for si forsking.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/stjerneprogrammet Stjerneprogrammet NTNU]</ref> Målet er at forskarane skal hevde seg i internasjonal forsking.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article40252.ece «NTNU bygger stjernelag»], ''Universitetsavisa'' 26. mars 2014</ref>
NTNU deltek i fleire prosjekt i EU sitt rammeprogram Horisont 2020<ref>[http://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/ EU sitt rammeprogram Horisont 2020]</ref>. Rammeprogrammet satsar på forsking, framifrå vitskap og industriell leiarskap. Fleire forskarar ved NTNU har motteke grunnforskingsløyving frå det Europeiske forskingsrådet (ERC).<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/erc-prosjekter om NTNU-forskerar som har fått stipend frå ERC]</ref><ref>[http://erc.europa.eu/ Det europeiske forskningsrådet (ERC)]</ref>
Med formål internasjonalt samarbeid om forsking, og større del i EU sine forskingsprogram, har NTNU opna kontor i Brussel, saman med [[SINTEF]] og [[Universitetet i Bergen]].<ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article11596799.ece «NTNU på plass i Brussel»], ''Adresseavisen'' (23. september 2015)</ref>
For å styrke samarbeidet om forsking og høgare utdanning med Japan, inngjekk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 ein samarbeidsavtale om ei rådgjeverstilling med [[Innovasjon Norge]] sitt kontor i Norge sin [[ambassade]] i [[Tokyo]]. Dette var ei prosjektstilling, med ei varigheit på to år.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece «NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan»], ''Universitetsavisa'' (10. desember 2015)</ref>
;Forskingssenter
Nokre av forskingssentera ved NTNU høyrer inn under [[Noregs forskingsråd]] sine senterordningar. NTNU er vertskap for fleire av disse.
Noregs forskingsråd si ordning med Sentre for forskingsdrevet innovasjon (SFI)skal styrkje innovasjon gjennom langsiktig forsking, der bedrifter og framståande forskingsmiljø samarbeider om forsking og utvikling (FOU).<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-sfi/Forside/1224067021121 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Noregs forskningsråd]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sfi NTNU sin oversikt over SFI]</ref>
Noregs forskingsråd peikar òg ut forskingsmiljø som får status som Senter for framifrå forsking (SFF), og gode økonomiske vilkår for å forske i verdsklasse i ti år.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-sff/Om_SFFordningen/1224067001822 NFR si side om SFF]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sff NTNU sin oversikt over SFF]</ref>
Noregs forskingsråd si ordning med «Forskingssentre for miljøvenleg energi» (FME) skal yte forskingsinnsats for å løyse utfordringar innan energi og miljø. Sentera har samfunnsvitskapleg tilnærming til energipolitiske utfordringar.<ref>[http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1222932140861&pagename=energisenter/Hovedsidemal NFR sin informasjon om FME]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i sju.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Nyheter/Norge_far_atte_nye_forskningssentre_for_miljovennlig_energi_FME/1254018452238 Forskningsrådet bevilger åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)]</ref><ref>[https://www.ntnu.no/forskning/fme NTNU sin oversikt over FME]</ref>
[[Fil:Nobel prize laureates Moser and O'Keefe.jpg|miniatyr|Nobelprisvinnarane Edvard Moser, May-Britt Moser og John M. O'Keefe. Pressekonferanse desember 2014{{foto|Gunnar K. Hansen/NTNU}}]]
NTNU har eit Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som blir drive saman med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leier Kavli-instituttet.
NTNU har to K.G. Jebsen-sentre, begge innan medisinsk forsking:
* K.G. Jebsen Centre for Alzheimer’s Disease arbeider for for å overføre grunnleggandre, nobelprisvinnande forsking frå laboratorier til pasientar.
* K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data frå [[Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag]] (HUNT 1 2 3).
Tidlegare K.G. Jebsen-sentre ved NTNU:
*Cardiac Exercise Research Group (CERG).<ref>[http://www.ntnu.no/cerg Cardiac Exercise Research Group, NTNU]</ref>
*Myelomatose.<ref>[http://www.ntnu.no/ikom/myelomatose#/view/about Myelomatose, NTNU]</ref>
NTNU sitt Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjende forskarar for å styrkje universitetet sitt fagmiljø.<ref>[http://www.ntnu.edu/research/onsager-fellowship NTNU Onsager Fellowship]</ref>
=== Forskingssamarbeid ===
NTNU er vertskap for ECCSEL, eit europeisk forskingssamarbeid og ein europeisk laboratorieinfrastruktur innan fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO.2).<ref>[http://www.eccsel.org/ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure]</ref> Regjeringa løyvde 100 millionar kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39954.ece ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013]</ref>
NTNU samarbeider med rundt 200 universitet i verda om forsking og utdanning. Prioriterte område er EU, USA, Kina og Japan. NTNU sine forskingssamarbeid og nettverk internasjonalt er innan energi og petroleum, ressursar og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forsking, materialar, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har gått inn i ein avtale med [[Innovasjon Norge]] og Noreg sin [[ambassade]] i [[Tokyo]] og oppretta ein rådgjevarstilling knytt til ambassaden, for å styrke Noreg og Japan sitt samarbeid om forskning og utdanning.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/03/01/Hiroshi-Matsumoto-blir-NTNUs-nye-mann-i-Japan-55643.ece Bergstrøm, Ida (1. mars 2016) «Hiroshi Matsumoto blir NTNUs nye mann i Japan». I: ''Universitetsavisa'']</ref>
Det tverrfaglege NTNU NanoLab<ref>[http://www.ntnu.no/nanolab NTNU NanoLab]</ref> samlar forskarar innan [[nanoteknologi]]/[[nanovitenskap]] og leier NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.<ref>[http://www.norfab.no/ NorFab]</ref>
Gemini-sentera er eit samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å byggje større fagmiljø på tvers av organisatoriske grenser innan ulike fagområde.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/gemini-sentre NTNU sin informasjon om Gemini-sentera, med liste over alle]</ref>
NTNU deltek i tre frittståande sentre:
*Gassteknisk senter er eit senter for gassteknisk undervising, forsking, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.<ref>[http://www.sintef.no/Projectweb/GTS/ Gassteknisk senter]</ref>
*Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektretta verksemd<ref>[http://www.prosjektnorge.no/ Prosjekt Norge sin nettstad]</ref> er ein samlingsstad for kompetanseutvikling innan prosjektarbeid som samlar næringsliv, forvalting, forsking, utdanning og organisasjonar. NTNU er førande akademisk partner i Prosjekt Norge<ref>[http://www.ntnu.no/ab/prosjekt-norge Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU]</ref>
*Senter for fornybar energi (SFFE) er eit senter for undervising, forsking, utvikling og innovasjon innan fornybar energi som NTNU, SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo samarbeider om.<ref>[http://www.sffe.no/?lang=no SFFE sin nettstad]</ref>
NTNU har fleire samarbeidspartnarar innan forsking, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs Hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforsking, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen, Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU Technology Transfer AS (TTO), NTNU Discovery, Verdi NTNU, Trådløse Trondheim og Toppidrettssenteret i Granåsen.
=== Forskarutdanning ===
Forskarutdanninga er normert til tre år. Det er òg vanleg med eit fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatane bidreg i stor grad til forskinga ved NTNU. Utdanninga er internasjonalt retta og det er mogeleg å gjennomføre delar av studiet i utlandet.
Forskarutdanninga går også føre seg gjennom Noregs forskingsråd si satsing Nasjonale forskarskular. NTNU er ansvarleg for, eller partner i, fleire av forskarskolane.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-forskerskoler/Om_satsingen/1224066964136 NFR sin informasjon om forskarskolane]</ref>
Antall ferdige ph.d.grader har frå 2011 vore meir enn 300 pr. år. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNU sitt første studieår, 1996/-97. Dei fleste doktorgradane er innanfor teknologifaga, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, med rundt 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfaga ligg, rimeligvis, lågast når det gjeld ph.d.gradar. Arkitekt- og psykologutdanninga hadde 20 ph.d.gradar i 2020. Musikk- og kunststudentane kan ta ph.d.grad i kunstnerisk utviklingsarbeid, som er sidestilt med forsking.<ref>[http://dbh.nsd.uib.no/ Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside]</ref>
== Kunstnerisk utviklingsarbeid ==
[[Fil:Marianne Baudouin Lie 2014.jpg|miniatyr|Cellist og PKU-stipendiat Marianne Baudouin Lie med Trondheim Sinfonietta, 2014. Konserten var del av PKU-prosjektet hennar{{byline|Alice Winnberg}}]]
Universitets- og høgskolelova<ref>{{Kilde www|url = http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20050401-015.html&emne=universit*&&|tittel = Lov om universiteter og høyskoler}}</ref> reknar kunstnerisk utviklingsarbeid som jambyrdig med forsking.
«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»<ref>[http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/vekt_pa_kunstnerisk_utviklingsarbeid Tolking av omgrepet frå eit utval nedsett av Universitets- og høgskolerådet i 2006. Presentert i rapporten ''Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid'']</ref>
For arkitektar vil kunstnerisk verksemd oftast være arkitekturfagleg praksis, og ved Fakultet for arkitektur nyttast omgrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».<ref>[https://www.ntnu.no/ab/aok Fakultetets omtale av begrepet]</ref>
I 2003 blei det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» skipa. Seinare har programmet fått eit overordna ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skifta namn til «Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU)», og består av to delar: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dep/kd/org/etater-og-virksomheter/underliggende-etater/Program-for-kunstnerisk-utviklingsarbeid/id758245/ Regjeringens informasjon om programmet]</ref>
;Stipendiatprogrammet
Programmet starta i 2003, og er ein parallell til forskerutdanningane.<ref>[http://artistic-research.no/stipendiatprogrammet/ Om stipendiatprogrammet]</ref> Det er organisert som dei akademiske doktorgradsprogramma, og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Deltakarane i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høgste nivå. Ved NTNU kan både kunstnarar, arkitektar og musikarar søkje om opptak.<ref>[https://www.ntnu.no/ab/stipendiatprogrammet NTNUs innformasjon om programmet]</ref>
Pr. 2016 førte ikkje stipendprogrammet fram til ein akademisk grad, men Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid anbefaler nå, etter erfaring med programmet i 20 år, at det utviklast til eit doktorgradsprogram, som skal føre fram til ein ph.d.-grad.<ref>[http://www.uhr.no/documents/Referat_NRKU_040515.pdf Referat fra møte i UHR]</ref>
;Prosjektprogrammet
Dette programmet starta i 2010 og skal dele ut middel til kunstnerisk utviklingsarbeid blir utført av tilsette ved høgre kunstutdanningsinstitusjonar. Ved NTNU har fleire prosjekt fått pengar sidan første tildeling i 2011.<ref>[http://artistic-research.no/prosjektprogrammet/tildelinger/ Prosjektprogrammets oversikt over tildelinger]</ref>
== Nyskaping ==
Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfattar entreprenørskap i utdanning og forsking, hjelp og startstønad til studentar og tilsette med å utvikle idéar og skape bedrifter, og tilbod til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studentar, samarbeid om forsking, studentoppgåver og doktoravhandlingar, etter- og vidareutdanning i bedrifta og sal av teknologi og laboratorietenester.
Technology Transfer Office tilrettelegg blant anna for policy, rettar og kontraktar.<ref>[http://tto.ntnu.no TTO Technology Transfer Office sin nettstad]</ref>
Mange norske bedrifter spring ut frå NTNU og SINTEF sine forskings- og innovasjonsmiljø.<ref>[http://gemini.no/2007/01/sa-du-trodde-gerhardsen-bygde-landet/ «Så du trodde Gerhardsen bygde landet?» ''Gemini'', 1. juli 2007]</ref> I nyare tid har blant andre den forskings- og spelbaserte læringsplattforma Kahoot! gjort suksess.<ref>[http://gemini.no/2014/02/betre-laering-med-mobil-i-klasserommet/ «Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd», ''Gemini'' 4.februar 2014]</ref>
Som tredje universitet i verda har NTNU inngått samarbeidsavtale med [[CERN]].<ref>[http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2014/10/na-er-vi-cern-inkubator/ Prorektor om samarbeidsavtale med CERN]</ref>
Kompetansesenteret IPIN Intellectuell Property Institute of Norway arbeidde for å sikre immaterielle verdiar og intellektuelle rettar.<ref>[http://www.ntnu.no/naringsliv/ip-rettigheter Næringsliv og politikk, IP-rettar]</ref> Verksemda blir vidareført gjennom CIP – Center for Intellectual Property. CIP er eit kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljø og dei som tek beslutninger i det offentlege. Senteret blei etablert i 2000 ved [[Chalmers tekniska högskola]] og [[Göteborgs universitet]]. Formålet er å betre bevisstheit rundt immaterielle verdiar, og bidra til å skape industrielle konkurransefortrinn i ein global kunnskapsøkokonomi. NTNU blei en partnar i 2016.<ref>[http://cip.gu.se/ CIPs offisielle nettsted]</ref>
== Publisering og formidling ==
[[Fil:PhD Comics Open Access Week 2012.ogv|miniatyr|Ni minutters video som forklarer Open Access <br /><small>opphavsmann: Jorge Cham</small>]]
Universiteta publiserar artiklar og andre publikasjonar om forsking, berekna på fagmiljø ved og utanfor institusjonen. I 2008 avgjorde rektor at NTNU skulle ha eit institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitskaplege produksjonen ved institusjonen skulle lagrast i eit fulltekstarkiv. Formålet er at mest mogeleg av materialet skal være tilgjengeleg både nasjonalt og internasjonalt.<ref>[http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=2171b12a-7f9a-426b-9389-ed7ce205a371&groupId=57246 Rektors notat til fakultetene om arkivet]</ref> [[NTNU Universitetsbiblioteket]] har systemansvar for det elektroniske arkivet, DiVA.<ref>[http://www.ntnu.no/ub/diva/diva Om DiVA]</ref>
NTNU har lansert sin eigen publiseringspolitikk for 2014–2020.<ref>[http://www.ntnu.no/publiseringspolitikk NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020]</ref> For å auke åpen publisering ([[Open access]] (OA))<ref>[http://www.openaccess.no/ Åpen publisering/Open accsess]</ref>, har NTNU oppretta eit publiseringsfond.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39560.ece Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13]</ref> Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskarar og fagmiljø som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrift.<ref>[http://www.ntnu.no/ojs/ NTNU Open Access Journals]</ref> Frå juni 2014 krev Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitskaplege artiklar der forskinga heilt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.<ref>[http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22OA-reviderteprinsippervedtatt.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274505116583&ssbinary=true Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014]</ref> EUs Horizon 2020-program krev OA for all forsking som blir finansiert av rammeprogrammet 2014–2020.<ref>[Horizon 2020 om Open Access]</ref>
Samfunnsoppdraget omfatter òg formidling av nyheiter til allmenta, om institusjonen og om forskingsprosjekt og forskingsresultat. Nettavisa ''[[Universitetsavisa]]'', som blei starta opp i 1991, gir ut nyheiter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 blei ''Universitetsavisa'' utgjeve både i trykt og digital utgåve. Frå hausten 2002 finst ho berre i digital utgåve.
NTNU og SINTEF publiserer forskingsresultat og informasjon om forskingsprosjekt på den populærvitskaplege nettstaden ''[[GEMINI|Gemini.no]]''. ''Gemini'' kom ut som avis i 1987–1993, og som trykt magasin og digital magasinutgåve i 1993. I 2015 blei det digitale magasinet erstatta av daglege nyheiter på Gemini.no<ref>[http://gemini.no/ Forskningsmagasinet Gemini]</ref>
NTNU har ekspertlister med allmennretta tema, der journalistar og andre finn forskarar som svarer på spørsmål innan mange forskingsfelt.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/eksperter NTNUs ekspertlister]</ref>
== Kjønnsbalanse ==
[[Fil:Professor and architecture students.jpg|miniatyr|Professor [[Helge Fiskaa|Fiskaa]] med arkitektstudentar, rundt 2000{{byline|Sverre Flack}}]]
Kjønnsfordelinga ved NTNU varierer mellom fagområda. Det er dei tekniske faga, ingeniørfaga, som er klart mannsdominerte, både når det gjeld vitskapleg tilsette og studentar.
Humaniora, samfunnsvitskap og medisin har om lag 60 % kvinnelege studentar (2010-tall). Statistikken syner at kvinneandelen aukar også innanfor dei teknologiske faga. I 1998 hadde til dømes Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelege studentar. I 2001 hadde talet auka til om lag 20 %.<ref>Brandt og Nordal, s. 475</ref> Ei av årsakene til denne auken, er NTNU si satsing på å auke kvinneandelen innanfor teknologifaga, mellom anna gjennom prosjekt som «Jentedagen»,<ref>[http://www.ntnu.no/jentedag NTNUs informasjon om Jentedagen 2016]</ref> for jenter på vidaregåande skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og behalde kvinnelege studentar innanfor IKT-fag.<ref>[http://www.ntnu.no/jenter Nettsted for «Jenteprosjektet Ada»]</ref> «Jenteprosjektet Ada» er ei vidareføring og utviding av «Jenter og data», som berre omfatta datateknikk og kommunikasjonsteknologi.<ref>[http://docplayer.no/2015540-Jenter-og-data-studieprogram-i-datateknikk-kommunikasjonsteknologi-og-informatikk-ta-en-utfordring-jenter-skap-framtida.html Brosjyre for «Jenter og data»]</ref> Jenteprosjektet Ada arrangerer den årlege «Teknologicampen», for å rekruttere jenter til IKT.<ref>[http://www.ntnu.no/camp Teknologicampens nettsted]</ref>
Når det gjeld vitskaplege stillingar, aukar andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorane ved NTNU kvinner, i 2016 24 %.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/05/23/Ti-grafer-som-viser-hvordan-det-st%C3%A5r-til-med-kj%C3%B8nnsbalansen-57702.ece Normannsen, Sølvi W. (23. mai 2016) «Ti grafer som viser hvordan det står til med kjønnsbalansen». I: ''Universitetsavisa.no'']</ref> Innanfor medisin, humaniora og arkitektur er dei kvinnelege stipendiatane i fleirtall innan fleire felt, men heller ikkje her er det balanse innanfor dei vitskaplege stillingane. Det er til dømes dobbelt så mange mannlege som kvinnelege professorar. Fusjonen har ikkje ført til merkbare endringar.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/incoming/2016/05/19/60-lederjobber-skal-lyses-ut-n%C3%A5-kaller-Bovim-p%C3%A5-kvinnene-57619.ece Normannsen, Sølvi W. (19. mai 2016) «NTNU sliter med kjønnsbalansen: 60 lederjobber skal lyses ut, nå kaller Bovim på kvinnene». I: ''Universitetsavisa.no'']</ref>
Både NTNU og [[Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning]] (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggande nede i ein fusjonsprosess, men ser òg organisasjonsendringa kan gjere det mogeleg å fremje kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. Dei arrangerte ein felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»<ref>[https://www.ntnu.no/strukturreformkonferansen Strukturreformkonferansens nettsted]</ref>
==Rangering==
THE World University Rankings rangerte NTNU i mars 2017 som nummer 1 blant alle universiteter i verden når det gjeld publiseringssamarbeid med ein enkelt industripartnar. 9,1 prosent av forskingspublisering frå NTNU er i samarbeid med SINTEF.<ref>[https://www.timeshighereducation.com/features/universities-with-biggest-corporate-links THE World University Rankings]</ref>
NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:
{| class="wikitable sortable" style="text-align:right"
!Namn på rangeringa
!2022
!2021
!2020
!2019
!2018
!2017
!2016
!2015
!2014
!2013
!2012
!2011
!2010
!2009
!2008
!2007
!2006
!2005
!2004
!2003
|-
|[[CWUR World University Rankins]]<ref>[https://cwur.org/ CWUR World University Rankings]</ref>
|176
|182
|178
|162
|263
|267
|270
|243
|286
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[U-Multirank]]<ref>[https://www.umultirank.org/ U-Multirank]</ref>
|
|9
|7
|9
|7
|10
|
|6
|
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[Academic Ranking of World Universities]]<ref>[http://www.shanghairanking.com/ Academic Ranking of World Universities]</ref>
|
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|201-300
|201-300
|201-200
|201-300
|201-300
|201-302
|201-302
|203-304
|201-300
|203-300
|302-403
|301-400
|-
|[[CWTS Leiden Ranking]]<ref>[http://www.leidenranking.com/ CWTS Leiden Ranking]</ref>
|199
|205
|210
|217
|218
|216
|233
|303
|331
|287
|240 (2011/2012)
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[THE World University Rankings]]<ref>[https://www.timeshighereducation.com/world-university-rankings THE World University Rankings]</ref>
|401-500
|401-500
|401-500
|351-400
|251-300
|351–400
|351-400
|251-275
|251-275
|251-275
|251-275
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[THE-QS World University Rankings]] /<br />
[[QS World University Rankings]]<ref>[http://www.topuniversities.com/ QS World University Rankings], viderefører [[THE-QS World University Rankings]] fra før 2010.</ref>
|352
|369
|360
|359
|259
|259
|259
|254
|246
|251
|289
|266
|237
|270
|328
|301
|•
|•
|•
|•
|-
|[[Webometrics]]<ref>[http://www.webometrics.info/en/Europe Webometrics Ranking of World Universities]</ref>
|202
|187
|208
|208
|190
|174
|174
|133
|110
|72
|116
|49/61
|54
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|}
– = Ikkje rangert blant verdas 200 beste universitet.<br />
• = Undersøkinga ikkje gjennomført dette året.
==Nobelprisvinnarar==
I 2014 gjekk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskarar. Dette er første gang denne prisen er gått til nordmenn. I alle fem nobelprisvinnarar har, eller har hatt, tilknyting til NTNU og den tidlegare eininga NTH:
*[[Edvard Moser]] ([[Nobelprisen i medisin|Nobelprisen i fysiologi eller medisin]], 2014)
*[[May-Britt Moser]] (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
*[[John O'Keefe|John Michael O'Keefe]] (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014), gjesteforskar ved NTNU frå 2015.<ref>{{Kilde www|url = http://www.universitetsavisa.no/forskning/article45059.ece|tittel = John O´Keefe blir professor II ved NTNU|forfatter = Sølvi WaterlooNormannsen|dato = 8. desember 2014 }}</ref>
*[[Ivar Giæver]] ([[Nobelprisen i fysikk]], 1973), utdanna siv.ing. frå NTH i 1952
*[[Lars Onsager]] ([[Nobelprisen i kjemi]], 1968), utdanna siv.ing. frå NTH i 1925
==Æresdoktorat og annan heider==
[[Fil:Elmgreen and Dragset.jpg|miniatyr|Fra venstre: Rektor Bovim, Ingar Dragset, Michael Elmgreen. Kunstnarane [[Elmgreen & Dragset]] blei utnevnt til æresdoktorar ved NTNU i 2015{{byline|Thor Nielsen/NTNU}}]]
Sidan opprettinga i 1996 er det årleg, bortsett frå i 1999, vorte utnemnt æresdoktorar ved NTNU Før den tida kunne det, ved UNIT og dei tidlegare einingane, gå fleire år mellom kvar tildeling av eit æresdoktorat. Den første tildelinga skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 blei gitt høve til å utnemne æresdoktorar ved NTH.<ref>Devik (1960), s. 151</ref>
NTNU deler òg ut andre utmerkingar:
* [[Gunnerusprisen i bærekraft]] er ein internasjonal pris, som NTNU frå 2017 deler ut saman med [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS).
*[[Lars Onsager-forelesinga]] og [[Lars Onsager-professoratet]] er æresverv som blir tildelt årleg, til minne om Lars Onsager, som fekk [[Nobelprisen i kjemi]] i 1968. Både forelesar og æresprofessor mottek [[Onsagermedaljen]].
*[[NTNUs Jazzpris]] er ein musikkpris som blei delt ut første gang i 2019. Den skal delast ut kvart år under den årlege [[Trondheim Jazzfestival]] (Jazzfest). Prisen tok over etter ordninga med [[NTNU-jazzambassadør]], og er eit samarbeid mellom Jazzfest og NTNU.
*[[NTNU-kunstner]] er ein ærestittel. Den blir årleg delt ut i samarbeid med juryen for [[Trøndelagsutstillingen]]. Ordninga blei etablert i 2011.
*NTNUs filmpris<ref>Filmprisen, litteraturprisen og kammermusikkprisen har nye namn frå hausten 2017. Tidlegare blei dei kalla NTNU Filmpris; NTNU Litteraturpris og NTNU Kammerpris. Meir informasjon tilgjengeleg frå NTNU Kommunikasjonsavdelinga</ref> blei første gang delt ut under filmfestivalen [[Kosmorama]] i 2016. Prisen «[…] skal sette fokus på aktører som jobber for å fremme trøndersk filmproduksjon og ved hjelp av sine egne aktiviteter er med på å synliggjøre og utvikle det filmfaglige miljøet i Trondheim- og Trøndelagsregionen».<ref>[http://kosmorama.no/2016/02/pamelding-til-ntnu-filmpris/ Fra Kosmoramas omtale av prisen]</ref>
*NTNUs kammermusikkpris. Prisen blei første gang delt ut under [[Trondheim kammermusikkfestival]] 2015.
*NTNUs litteraturpris blir delt ut årleg, vekselvis til eit faglitterært og eit skjønnlitterært verk. Første tildeling går til eit skjønnlitterært verk, og blir delt ut under litteraturfesten i oktober 2017. Utgangspunktet for prisen er samarbeidet mellom Litteraturhuset i Trondheim og NTNU.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ny litteraturpris i Trondheim|publikasjon=Adresseavisen|dato=14. juli 2017|forfatter=Rishaug, Frida}}</ref>
*NTNUs ærespris
<!--Flyttes og utvides: I 2006 blei NTNU Alumni stifta, primært som møtestad og fagleg nettverk for tidlegare studentar og -tilsette frå NTNU og forløparane til NTNU.<ref>[http://gamle.universitetsavisa.no/dok_453b50f61d0de0.11667698.html Ressem, Synnøve (2006) «Nettverk som lønner seg». I: ''Universitetsavisa'', 20. oktober 2006]</ref> Nettverket er no ope både for tilsette, studentar og tidlegare «NTNU-arar». I 2014 var medlemstalet rundt 30 000.-->
==Campusar==
[[Fil:NTNU Trondheim campuses.jpg|miniatyr|300px|Sirklene markerer NTNUs campuser i Trondheim pr. 2015<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen</small>]]
NTNU har vald å bruke omgrepet «campus» også der undervisning og forsking held til berre i eit bygg, eller i deler av eit bygg.<ref>[https://www.ntnu.no/campuser Oversikt over NTNUs campusar]</ref>
NTNU hadde pr. 1. januar 2017 verksemd på fleire stader i og utanfor Trondheim:<ref>[https://www.ntnu.no/campuser NTNUs oversikt over campusar og andre universitetsområde]</ref>
* Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitskap
* Elgeseter: [[NTNU Handelshøgskulen]] (tidlegare HiST)
* Gløshaugen: I hovudsak arkitektur-, design- og teknologifag.
* Innherredsvegen: Kunstakademiet
* Kalvskinnet: NTNU Vitskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og delar av ingeniørutdanninga (tidlegare HiST)
* Innherredsvegen: Kunstakademiet
* Moholt: Delar av Institutt for lærarutdanning (tidlegare HiST)
* Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanninga
* Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og delar av Institutt for sosialt arbeid (tidlegare HiST)
* Tyholt: marin teknikk
*Øya: Fakultet for medisin og helsevitskap. Universitetssjukehuset St. Olavs hospital
Frå 2016 har universitetet i tillegg campusar på Øst- og Vestlandet:
* NTNU i Gjøvik: sjukepleie- og helsefag, omsorgsforsking, informasjonssikkerheit, økonomi, teknologifag og leiing
* NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjonar, biologiska fag og helsefag
=== Andre universitetsområde ===
I tillegg til campusane i lista ovanfor, har NTNU verksemd på desse stadene i og utanfor Trondheim:
* Brattøra (Trondheim) – NTNU Senter for fiskeri og havbruk (SeaLab)
* Granåsen (Trondheim) – Senter for toppidrettsforsking (SenTIF)
* Heggdalen, Trondhjem biologiske stasjon
* Kongsvoll (Dovre). Her har NTNU Vitskapsmuseet ein biologisk stasjon, med lokale på Kongsvold Fjeldstue, og ein fjellhage på omkring åtte dekar. Naturhagen viser staden sin eigen vegetasjon. Her formidlar muséet kunnskap om det botaniske mangfaldet på Dovrefjell.<ref>[http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/kongsvoll-fjellhage Informasjon frå Vitskapsmuséet om fjellhagen]</ref>
* Lerkendal og Valgrinda, også kalla søre Gløshaugen – petroleumsfag, vatn- og miljøteknikk.
* Ringve botaniske hage. Den botaniske hagen høyrer inn under Vitskapsmuseet
* Østmarka, psykiatri
=== Campusutvikling i Trondheim ===
[[Fil:NTNU Campus competition area.JPG|miniatyr|Kart som viser konkurranseområdet for idé- og plankonkurransen. (Raud ellipse)]]
Dei to største campusane i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i fleire rundar vurdert moglegheita av å samle desse fagmiljøa på og i nærleiken av Gløshaugen, blant anna på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet sette i 2013 i gang arbeidet med ei konseptvalutgreiing (KVU) for framtidig lokalisering av NTNU.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rapporter_og_planer/Lokalisering_av_Campus_NTNU_3_liten.pdf Konseptvalutgreiinga]</ref> Parallelt med dette arbeidet sette rektor i gang NTNU sitt visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjonar for campusutvikling for heile NTNU i eit 50-årsperspektiv.<ref>[http://www.ntnu.no/documents/36266287/38463652/NTNUvisjonsrapport2060-sammendrag+%282%29.pdf/e2560e27-ad11-4eb5-9181-cf3a4f99b3f3 Samandrag av Visjonsrapporten]</ref> Rapportane frå begge gruppene blei lagt fram i 2014. Begge rapportane tilrådde ei tettare samling av campusane, meir eller mindre integrert i byen. Eit einstemmig NTNU-styre slutta seg til tilrådinga i visjonsrapporten. Konseptvalutgreiinga gjennomgjekk etter dette ei ekstern kvalitetssikring (KS1).
I august 2015 leverte dei som sto for den eksterne kvalitetssikringa, Møreforskning Molde og konsultentfirmaet Metier, sin endelege rapport til Kunnskapsdepartementet. Dei konkluderte med at ein samla campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsamt, og mest hensiktsmessig, sett i lys av fusjonen med høgskolane i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fremtidig-campus-i-trondheim2/id2429666/ Regjeringa si omtale av rapporten, og sjølve rapportteksten]</ref>
I september 2015 kunngjorde regjeringa at dei gjekk inn for ei samling av NTNU sin aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/article51964.ece Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: ''Universitetsavisa.no'']</ref>
I oktober 2016 slutta NTNU sitt styre seg til rektor si tilråding om nye bygg plassert vest for Gløshaugen, ned mot Elgeseter.
;Idé- og plankonkurranse
I november 2016 blei første del av ein idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med kommunen, som òg var representert i juryen.<ref>[https://www.ntnu.no/campusutvikling/idekonkurranse-fysisk-plan NTNU sin nettstad med informasjon om konkurransen]</ref>
Innleveringsfrist for konkurransen var 13. januar 2017. Tre dagar før dette, 10. januar 2017, vedtok formannskapet at de forutset at grøntområdet i Høgskoleparken blir varetatt, og at NTNU bør ha eit sterkt nærvær i Midtbyen innafor elveslyngen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lundmo, Trygve|tittel=Campus-konkurransen kom på feil tidspunkt|publikasjon=Adresseavisen|dato=3. mai 2017|||}}</ref>
Det har vore stort engasjement rundt konkurransen, politisk, frå befolkning og næringsliv i byen<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1270987491/N%C3%A6ringsforeningen_H%C3%B8ringsinnspill+overordnet+lokalisering+NTNU.pdf/e192f239-f7fc-45e9-875e-4dcb52381a71 Innspill til overordnet lokalisering fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen]</ref> – og i media, særskilt etter at formannskapet understreka sine krav om å vareta parken.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Semb, Ingebjørg|tittel=En unik ressurs|publikasjon=Arkitektnytt|dato=6. april 2017|url=http://www.arkitektnytt.no/en-unik-ressurs}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=–NTNU sier de ønsker dialog, men vi føler ikke at vi blir hørt|forfatter=Bjørgan, Espen Halvorsen|dato=8. mai 2017|publikasjon=Universitetsavisa|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/08/NTNU-sier-de-%C3%B8nsker-dialog-men-vi-f%C3%B8ler-ikke-at-vi-blir-h%C3%B8rt-66191.ece}}</ref>
I februar 2017 blei fem prosjekt valgte ut for vidare bearbeiding.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Furberg, Kristoffer|tittel=Fem konsepter valgt for NTNUs campussamling|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=13. februar 2017|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/02/13/Fem-konsepter-valgt-for-NTNUs-campussamling-63860.ece}}</ref>
15. mai 2017 blei det offentliggjort at KOHT arkitekter hadde vunne den anonyme konkurransen, del 1, med sitt prosjekt «Veien videre».<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1274271381/Veien+Videre.pdf/aa86d273-610a-4b72-8371-288b414f71df Konkurransebidraget «Veien videre»]</ref> Arkitektkontoret blei etablert i november 2016, og består av fire unge arkitektar utdanna frå NTNU. Juryleiaren sa at dei vann fordi deira konsept gjev den best moglegheit for fortsatt utvikling av campus.<ref name="Oksholen">{{Kilde artikkel|forfatter=Oksholen, Tore|tittel=- Vi har et fleksibelt prosjekt|dato=15. mai 2017|publikasjon=Universitetsavisa.no|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/15/Vi-har-et-fleksibelt-prosjekt-66371.ece}}</ref>
{{sitat|tekst=Vi har forholdt oss fleksibelt til spørsmålet om bygging/ikke bygging i parken. Vi tror det er mulig å legge bygg i tilknyting til den: Det må være generøse bygg, som ikke stjeler fra parken.|farge=kvit|opphav=Anders Bjørneseth, ein av arkitektane i det prisvinnande KOHT arkitekter|flyt=nei|vidde=900px|kjelde=<ref name="Oksholen" />}}
<center>'''Nokre av bygningane til NTNU'''<br />
Bygningsmassen ved NTNU omfattar bygg frå midten av 1700-talet til bygningar som er ferdigstilte etter 2000</center>
<center><gallery widths="150px" heights="150px">
Fil:A-3-rgb.png|[[NTNU i Ålesund]]<small><br />1999, arkitekt: Slyngstad Aamlid</small>
Fil:Dragvoll Library.jpg|Dragvoll, Tr.heim<small><br />1993, arkitekt: [[Henning Larsen]]</small>
Fil:Lerchendal gård east facade.jpg|[[Lerchendal gård]], Tr.heim<small><br />1761</small>
Fil:Realfagbygget.jpg|[[Realfagbygget (NTNU)|Realfagbygget]], Tr.heim<small><br />2000, arkitekt: [[Narud Stokke Wiig]]</small>
Fil:NTNU i Gjøvik G-bygget.jpg|[[NTNU i Gjøvik]]<small><br />2006, arkitekt: Futhark arkitekter</small>
</gallery></center>
== Studentliv ==
[[Fil:Studenttingsmøte.jpg|miniatyr|Studenttingsmøte i rådssalen, [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] på Gløshaugen. Desember 2015]]
I 2014 utførte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim ei omfattande undersøking for å kartleggje studentane si helse og trivsel, SHOT 2014. I undersøkinga utmerkte NTNU seg, saman med [[Noregs miljø- og biovitskaplege universitet]] og [[Høgskulen i Sogn og Fjordane]], med spesielt godt studentmiljø.<ref>[https://www.sit.no/sites/default/files/SHoT%202014_Rapport_0.pdf ''SHoT 2014'', s. 7]</ref> Studentmiljøet omfatta i undersøkinga studentane sitt nærmiljø, omgivnadene dei lever i og identifiserer seg med.
Det organiserte studentlivet omfattar både sosiale og kulturelle organisasjonar og studentane sin medverknad i utvikling av NTNU
Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalde i ulike råd og organ. Dei viktigaste er studentråda, Studenttinget og Velferdstinget.<ref>[http://www.studenttinget.no/ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget]</ref>
Studentane har to representantar i NTNU sitt styre.
Studentane i dei tre byane har eigne møtelokale: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og [[Studentersamfundet i Trondhjem]], eller «Samfundet». I alle blir det arrangert kulturarrangement og konsertar, i tillegg til at dei er utestader. Det største kulturarrangementet er [[UKA]], som blir arrangert i Trondheim annakvart år.
Studentersamfundet har òg ein eigen radio- og TV-kanal og er deleigar i studentavisa ''Under Dusken'', som blei utgjeve første gang i 1914. Avisa blir utgjeve annakvar veke gjennom studieåret.
[[NTNUI]] er den største idrettsforeininga i Noreg, med meir enn 12 000 medlemer.<ref>[http://ntnui.no/om-ntnui Frå NTNUI sin nettstad] Lest 8. oktober 2014</ref> Forgjengaren, NTHI, blei stifta allereie i NTH sitt første år, 1910.
NTNU har ei rekkje [[linjeforeining]]ar knytte til dei ulike studieretningane. Formålet med foreiningane er å tilby eit sosialt fellesskap, og i varierande grad også å ha eit fagleg program, som gjesteforelesingar, kurs og kontakt med bedrifter.
Studentorganisasjonen Bindeleddet-NTNU arrangerer «Karrieredagen», bedriftspresentasjonar og anna som kan formidle kontakt mellom NTNU-studentane og næringslivet.<ref>[http://www.bindeleddet.ntnu.no/about/default.asp Bindeleddet-NTNU]</ref>
==Kjelder==
===Referanser og fotnotar===
{{fotnoteliste|2}}
===Bøker og artiklar===
*Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) ''Turbulens og tankekraft, historien om NTNU''. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
*Devik, Olaf (1960) ''N.T.H. femti år''. Oslo, Teknisk ukeblad. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904024 e-bok fra bokhylla.no])
*''ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner'' (2010) [http://www.ntnu.no/info/alumni/pageflip/index.html Les i fulltekst]
*Hård, Mikael (1997) ''Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995''. Trondheim, NTNU. [http://www.ntnu.no/info/nthbok/innhold.html Les i fulltekst]
*''NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon'' [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-28.html?id=140430 Les i fulltekst]
*''NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling'' [http://www.ntnu.no/campusframtid/visjonsrapporten Les i fulltekst]
*''NTNU Årsmelding 2013'' [https://innsida.ntnu.no/documents/10157/1344528730/NTNU+%C3%A5rsmelding+2013/10a891e6-1e4e-4dc1-9506-88b74fea2ede Les i fulltekst]
*''St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072608025 Les i fulltekst]
==Bakgrunnsstoff==
{{Commonskat}}
* {{offisiell nettstad}}
* [http://alumni.ntnu.no/ NTNU Alumni sin nettstad]
* [http://www.geomatikk.ntnu.no/3D/ NTNU – Gløshaugen i 3D]
* [http://www.ntnu.no/kunnskapskalenderen/ Kunnskapskalenderen]
* [http://www.ntnu.no/forskning/kjentealumni Liste over kjende alumnar frå NTNU og dei tidlegare einingane]
* [http://www.ntnu.no/2016 Tal og tidsline for NTNU i Gjøvik, Ålesund og Trondheim frå 1760 til fusjonen i 2016]
{{Statlege høgskular og universitet i Noreg}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Universitet i Noreg]]
[[Kategori:NTNU| ]]
[[Kategori:Utdanning i Trondheim]]
[[Kategori:Skipingar i 1996]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2018]]
k9g42x3d3m0yrrt0z3av9a00xgzcloe
3398704
3398703
2022-08-15T07:38:46Z
Ranveig
39
/* Fusjon */ Litt rett.
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks universitet|
namn=Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|
latinsk_namn=|
bilete=NTNU.jpg|
bilettekst = Hovudbygget, Gløshaugen|
motto=Kunnskap for ei betre verd|
grunnlagt= [[2016]], [[1996]], (UNIT [[1968]]), DKNVS [[1760]])|
type=Offentleg universitet|
rektor=|
stad=[[Trondheim]], [[Gjøvik]], [[Ålesund]]|
tilsette= 6700 (2016)<ref name="PPT">[https://innsida.ntnu.no/c/wiki/get_page_attachment?p_l_id=22780&nodeId=24647&title=Ferdige+presentasjoner+om+NTNU&fileName=intro_serie_web.pptx PPT-presentasjon av NTNU 2016]</ref>|
studentar= 39 000 (2016)<ref name="PPT"/>|
data_frå=2016|
medlemskap=|
nettstad=www.ntnu.no|
}}
[[Fil:NTNU 2016 organisasjonskart.pdf|miniatyr|300 px|NTNU sitt organisasjonskart 2016]]
[[Fil:NTNU 2017 Organisasjonsoversikt.jpg|mini|300 px|NTNU sitt organisasjonskart 2017–]]
'''Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet''' ('''NTNU''') er eit offentleg [[universitet]] som opphavleg berre låg i [[Trondheim]], men som frå 1. januar 2016 vart slege saman med [[Høgskolen i Gjøvik]], [[Høgskolen i Ålesund]] og [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] som eitt universitet med namnet Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU), og såleis fekk [[campus]] fleire stader i landet. Campusane i Gjøvik og Ålesund heiter no formelt NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund. Etter denne samanslåinga vart universitetet det største i landet.
Det opphavlege Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet vart skipa i 1996 ved ei samanslåing av institusjonar for forsking og høgare utdanning i Trondheim, og var då det nest største av dei åtte universiteta i Noreg. Det har framleis hovudansvar for den høgare teknologiutdanninga i Noreg, og har òg eit breitt fagtilbod innan naturvitskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitskap og økonomisk-administrative fag. NTNU hadde pr. 2015 profesjonsutdanning innan ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, biletkunst, musikk og lærarutdanning. Etter fusjonen med høgskolane, er profesjonsutdanningane utvida med mellom anna sjukepleie, fysioterapi, siviløkonomstudium, rekneskap og revisjon, grafisk formgjeving og leiing innan shipping.
Universitetet hadde før siste samamslåinga sju fakultet med til saman 48 institutt, og rundt 5 000 årsverk, av desse 3 000 i undervising og forsking (36 prosent kvinner). Det var då 23 000 studentar, og uteksaminert årleg cirka 3 500 bachelor- og mastgradskandidatar og avlagt om lag 370 doktorgradar (38 prosent kvinner). NTNU har fleire campusar i og omkring Trondheim, meir enn 100 laboratorium og dreiv før siste samanslåinga om lag 2 000 forskingsprosjekt.<ref>[http://www.ntnu.no/tall-og-fakta Fakta om NTNU]</ref> Dei to største lærestadene i Trondheim er på Gløshaugen (med det tidlegare NTH) og på Dragvoll.
== Historie ==
[[Fil:Hovedbygningen ved NTNU.jpg|thumb|NTNU sin administrasjon held til i Hovedbygninga som blei åpnet i 1910 på Gløshaugen i Trondheim.{{byline|Eirik Refsdal}}]]
[[Fil:Mural 2 Martin Enevold Thømt.JPG|miniatyr|Portalen over inngangen til Teknologibiblioteket, det gamle hovedbiblioteket til NTH, i Hovedbygninga. {{byline|T.M. Hetland}}]]
NTNU si historie<ref>[http://www.ntnu.no/2010/ntnushistorie Tidslinje som viser NTNU si historie]</ref> kan sporast tilbake til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS), som blei oppretta under namnet Det Trondhiemske Selskab i 1760. Både [[Vitskapsmuseet]] og [[NTNU Universitetsbiblioteket]] inngår i NTNU. Begge har opphavet sitt i DKNVS.
Ingeniørutdanninga i Trondheim tok til med [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1870. Dette fagmiljøet var ei medverkande årsak til at Stortinget i 1900 vedtok å leggje ein teknisk høgskule til Trondheim.<ref>Devik (1960) s. 33–40</ref> [[Noregs tekniske høgskole]] (NTH) opna i 1910. Med NTH begynte NTNU si historie som utdanningsinstitusjon.
I 1922 blei byen sitt utdanningsmiljø ytterlegare utvida gjennom opprettinga av Noregs lærarhøgskule i Trondheim (NLHT), seinare [[Den allmennvitenskapelige høgskole]] (AVH). Overgangen frå høgskoleby til universitetsby følgde då NTH, AVH og Vitskapsmuséet blei slått saman til Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1968. NTH og AVH beheldt ein stor grad av sjølvstyre gjennom heile UNIT-perioden. Stortingsvedtaket frå 1968 om å integrere dei to høgskolane blei aldri heilt innfridd. Den medisinske undervisinga starta i 1975 ved Avdeling for Medisin (seinare Det medisinske fakultet).
NTNU sitt faglege og organisatoriske grunnlag blei i 1995 utgreidd av Underdal-utvalet, og Stortinget vedtok oppretting av NTNU frå 1996.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1995-1996/inns-199596-124/?lvl=0 Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering]</ref>
NTNU blei danna 1. januar 1996 då NTH, AVH, Vitskapsmuséet, Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim blei slått saman til eitt universitet.<ref>[http://www.ntnu.no/2010/historie/1996ntnu Rabben, Magne B. (2010) ''1996 - NTNU blir etablert'']</ref> Det var store protestar mot samanslåinga frå NTH- og AVH-tilsette og -studentar, som blant anna ville ha eit fristilt NTH.<ref>Larsen, Rolf L. (1995) «Studenter føler seg overkjørt». I: ''Aftenposten'', 21. mars 1995</ref><ref>NTB-tekst 16. mars 1995: ''Teknisk-naturvitenskapelig universitet i Trondheim''</ref> Samanslåinga var i tråd med det offentleg oppretta Underdal-utvalet si tilråding frå 1995,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-28.html?id=140430 Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28]</ref> som Stortinget i hovudsak slutta seg til.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072608025 St meld nr 24 (1995–96)]</ref>
I 2014 fekk dei statlege høgare utdanningsinstitusjonane i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å kome med innspel til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskulesektoren.<ref>[https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/78974371/O-15.14%20SAKS.pdf?version=1&modificationDate=1419955160000&api=v2 Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget]</ref> Regjeringa ønskte mellom anna færre institusjonar innan sektoren. Kunnskapsminister [[Torbjørn Røe Isaksen]] uttalte på ein konferanse om denne saka: «Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at mange små institusjoner legger strategier for å konkurrere med hverandre i stedet for å samarbeide.»<ref>[http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2014/08/saks-samarbeid-sammenslaing-eller-status-quo/ Rektoratet sin blogg, NTNU]</ref>
== Organisasjon ==
Underdal-utvalet si innstilling og Stortinget sitt vedtak danna fram til 2016 fundamentet for NTNU si organisering.
1. januar 2016 blei fusjonen mellom NTNU og høgskolane i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisiell, og NTNU fekk campusar i Ålesund og Gjøvik, i tillegg til i Trondheim. Frå 1. januar 2017 består NTNU av åtte fakultet med til saman 56 institutt, i tillegg til andre einingar som NTNU Vitskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket.
=== Fusjon ===
Regjeringa la våren 2015 fram stortingsmeldinga ''Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren''. I presentasjonen av meldinga skreiv regjeringen.no blant anna dette om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Ein viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/ Meld. St. 18 (2014–2015).]</ref> Tilrådinga til Stortinget frå Kunnskapsdepartementet blei vedtatt i statsråd samme dag.
Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at dei ønskte ei samanslåing med [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]], [[Høgskolen i Ålesund]] og [[Høgskolen i Gjøvik]].<ref>[https://www.dn.no/talent/2015/01/28/1707/Utdannelse/ntnu-blir-landets-strste-universitet NTNU blir landets største universitet]</ref><ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article10587378.ece NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene]</ref>
Rektorane ved NTNU og dei tre høgskolane skreiv ein kronikk i 2015, om sine grunnar for å ønske ein fusjon mellom nett desse institusjonane. Der peika dei på at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og Høgskulen i Sør-Trøndelag (HiST) var lokaliserte, hadde dei to utdanningsinstitusjonane fleire fagmiljø som i stor grad var innafor felles samfunnsområder; medisin/helsevitskap, økonomi, lærar-/lektorutdanning og teknologi. Ei samanslåing ville styrke den faglege kvaliteten på forsking og utdanning. Ålesund, med sine spesialiserte miljø innanfor marine og maritime område, og Gjøvik, med spesialkompetanse innan informasjonssikkerheit og berekraftig produksjon, ville styrke NTNU si rolle som teknologiuniversitet.<ref>Bovim, Gunnar; [[Helge Klungland]]; [[Marianne Synnes]]; [[Jørn Wroldsen]] (4. mars 2015) «Fusjonerer for å bli fremragende sammen». I: ''Adresseavisen''</ref>
Det endelege vedtaket om fusjon blei fatta av Kunnskapsdepartementet sommaren 2015.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammenslaing-av-ntnu-hogskolen-i-sor-trondelag-hogskolen-i-gjovik-og-hogskolen-i-alesund/id2423958/ Regjeringa sin omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015]</ref>
Det var både positive og negative reaksjonar på den kommande fusjonen, blant dei tilsette og eksterne kommentatorar,<ref>[http://hist.no/content/87286/Pa-vei-inn-i-fusjon Jones, Hanna Maria (15. juni 2015) «På vei inn i fusjonen». HiST.no]</ref><ref>[http://www.forskerforum.no/wip4/-fusjon-vil-gje-betre-bibliotektenester/d.epl?id=2558420 Landsverk, Johanne (1. oktober 2015) «- Fusjonen vil gje betre bibliotektenester». I: ''Forskerforum'']</ref>
<ref>[http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article50685.ece Risa, Øystein og Øystein Moen (27. mai 2015) «Mange mot fusjon – mangler tillit». I: ''Universitetsavisa'']</ref><ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/10/16/NTNUs-tidligere-styreleder-tror-fusjonen-vil-redusere-kvaliteten-52654.ece Mikkelsen, Solveig (16. oktober 2015) «NTNUs tidligere styreleder tror fusjonen vil redusere kvaliteten» . I: ''Universitetsavisa'']</ref> og han blei vedteken med eit knappast mogeleg fleirtall i NTNU sitt styre. Alle dei fem ansatterepresentantane stemte imot, men studentrepresentantene og dei fire eksterne representantane gjekk inn for fusjonen.<ref>Kristiansen, Kai og Svein I. Meland (28. januar 2015) NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene I: Adresseavisen</ref>
Det har vore stor mediedekning av prosessen.<ref>[https://www.ntnu.no/wiki/display/saks/Nyheter+og+bilder NTNUs lenkeliste til eksterne mediers dekning av fusjonsprosessen]</ref>
Ut frå artiklar i avisene, og innlegg på Studenttinget sin nettstad,<ref>[http://www.studenttinget.no/fusjon-for-fremtiden/ Landsem, Elise (6. februar 2015) Fusjon for fremtiden. På Studenttinget.no]</ref> går det fram at studentane jamt over var meir positive til fusjonen enn dei tilsette var. Dei store avstandane blei nemnde som ei utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonane.<ref>[http://www.khrono.no/2015/01/hist-studentene-skeptiske-til-fusjon Jor, Eira L. (29. januar 2015) «Studenter både skeptiske og begeistret for fusjon». I: ''Khrono'']</ref>
2016 var eit overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved dei tre tidlegare høgskolane heldt fram med små endringar, samstundes med at ein arbeidde på ulike område med planar for studia, fagleg og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle felt, så alt var klart 1. januar 2017.<ref>[https://www.ntnu.no/fusjon/tidsplan Tidsplan for fusjonen]</ref>
Talet tilsette totalt per januar 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var talet på tilsette ved NTNU rundt 5 300. Av desse var 3 167 stillingar innan undervisning, forsking og formidling, ein auke frå 1 582 i 1996, då NTNU blei oppretta.<ref>[http://dbh.nsd.uib.no/ Tall fra DBH, Database for høgre utdanning. Lenka går til DBH si «forside»]</ref>
Tildelte midlar for 2016 frå Kunnskapsdepartementet utgjorde 5,91 milliardar kroner, av dette er 4,3 milliardar til verksemda som tidlegare var NTNU, 1,03 milliardar til tidlegare Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millionar til tidlegare Høgskolen i Gjøvik og 265 millionar til tidlegare Høgskolen i Ålesund. Samla tildelte middel var 5,3 % høgare enn for 2015.<ref>[https://www.ntnu.no/styret/saker_prot/24.11.15web/42.15%20%C3%85rsplan%202016.pdf ''Om: Årsplan for 2016, samt langtidsutsikter 2017-2019''. Notat fra rektor til styret, 12. november 2015, side 9. NTNUs hjemmeside.] (lese 20. februar 2016)</ref>
=== Leiing ===
[[Fil:NTNU Styret 20151124.jpg|miniatyr|300px|NTNU sitt styre samla 24. november 2015. Dette styret sat til 31. juli 2017. {{byline|Thor Nielsen/NTNU}}]]
[[Fil:The board of NTNU.jpg|miniatyr|300px|NTNU sitt styre frå 1. august 2017.<ref>[https://www.flickr.com/photos/ntnu-trondheim/albums/72157662478472455/with/23679248012/ Flickr-album med alle styre- og varamedlemmer]</ref>{{Byline|Thor Nielsen/NTNU}} ]]
NTNU si organisering er heimla i universitets- og høyskoleloven. Det øvste organet er styret, som normalt består av 11 medlemer.<ref>[[Universitets- og høyskoleloven]] [http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/§9-3 §9-3] om styret si samansetjing: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]</ref> To av medlemene er studentrepresentantar. Rektor rapporterer til styret og er styret sin sekretær. Remi Eriksen, administrerande direktør i [[Det Norske Veritas]] (DNV) er utnemnd av Kunnskapsdepartementet som styreleiar for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025.<ref>{{Citation|title=Nytt styre ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/nytt-styre-ved-noregs-teknisk-naturvitskaplege-universitet/id2864398/|website=Regjeringa.no|date=2021-06-28|accessdate=2021-06-29|language=nn-NO|last=Kunnskapsdepartementet}}</ref> Han etterfølgjer Nils Kristian Nakstad.<ref name="universitetsavisa.no">{{Citation|title=Her er NTNUs nye rektor|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/2019/12/13/Her-er-NTNUs-nye-rektor-20601258.ece|website=universitetsavisa.no|date=2019-12-13|accessdate=2020-03-18|language=nb|first=Tore|last=Oksholen}}</ref>
2016 var eit overgangsår også når det gjaldt NTNU si leiing. 24. november 2015 møttest det nye styret for første gang. Det var då utvida med eitt styremedlem frå kvar av dei fusjonerande høgskolane, og ein ekstern representant utpeika av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er òg frå (tidlegare) Høgskulen i Ålesund. Dette styret sat fram til 31. juli 2017. Då var det nytt val, og talet på representantar blei igjen elleve.<ref>Meland, Svein Inge (25. november 2015) «Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre»: I: ''Adresseavisen'', s. 8</ref>
Rektor er dagleg leiar for NTNU sin faglege og administrative aktivitet. Rektor er tilsett av styret, ikkje vald. Dette er eit resultat av styret sitt vedtak frå 2003 om å innføre «einsarta leiing» ved universitetet.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/17.10.08web/Bakgrunnssaker%20for%2073.08/41.04.pdf Notat om arbeidet med einsarta leiing]</ref>
Rektoratet har fire prorektorar: Prorektor for forsking, prorektor for utdanning, prorektor for nyskaping og prorektor for faglig integrasjon. Prorektor for forsking er rektor sin varamann. I rektoratet inngår òg økonomi- og eigedomsdirektør, organisasjonsdirektør og viserektorane ved NTNU i Gjøvik og Ålesund. Prorektorar og direktørar er òg tilsette, ikkje valte.
I overgangsåret 2016 gjaldt desse ordningane:
Leiarar på alle nivå i NTNU heldt fram. For høgskolene blei det nokre særskilde ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund beheldt ein stedleg leiar, med stillingstittel viserektor, og ansvar for fagleg og administrativ verksemd på staden. For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) blei det vedteke ei anna løysing. Versemda var allereie frå årsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var difor ikkje naudsynt med ei lokal leiing ved HiST.<ref>[https://www.ntnu.no/styret/saker_prot/24.11.15web/45.15%20Organisering%20av%20NTNU%202016.pdf Notat fra Rektor til Styret]</ref> Rektor ved HiST blei tilsett av NTNU sitt styre som prorektor for fagleg integrasjon i 2016.<ref>[https://www.ntnu.no/adm/prorektor-faglig-integrasjon Prorektors NTNU-side]</ref>
Frå 2017 inngår to av dei tidlegare høgskolerektorane i rektor sin stab, med nye stillingstitlar, og nokre nye ansvarsområde. [[Helge Klungland]] (tidlegare HiST) er prorektor for fagleg integrasjon fram til sommaren 2017;<ref>[https://www.ntnu.no/ansatte/helge.klungland Klungland si profilside, NTNU]</ref> [[Jørn Wroldsen]] (tidlegare Gjøvik) fungerte som viserektor i 2016 og blei frå 1. januar 2017 tilsett i stillinga for ein åremålsperiode på fire år.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Furberg, Kristoffer|tittel=Wroldsen fikk jobben som viserektor i Gjøvik|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=16. juni 2016|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/06/16/Wroldsen-fikk-jobben-som-viserektor-i-Gj%C3%B8vik-58340.ece}}</ref> [[Marianne Synnes]] fungerte som viserektor i Ålesund i 2016, men søkte ikkje på stillinga frå 2017. Ny viserektor i Ålesund frå 1. januar 2017, er [[Annik Magerholm Fet]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Furberg, Kristoffer|tittel=Annik Magerholm Fet blir ny viserektor for NTNU i Ålesund|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=26. oktober 2016|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/10/26/Annik-Magerholm-Fet-blir-ny-viserektor-for-NTNU-i-%C3%85lesund-60854.ece}}</ref> Viserektorane har samla ansvar for fagleg og administrativ verksemd ved høvesvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.
=== Rektorar ===
[[Fil:Gunnar Bovim rektor NTNU.jpg|miniatyr|Rektor Gunnar Bovim (2013–2019){{byline|Thor Nielsen/NTNU Comm}}]]
Rektorane for dei skolane som blei innlemma i NTNU i 1996, er lista opp på ei side på NTNUs nettsted.<ref>[https://www.ntnu.no/ntnus-historie/rektorer Rektorar ved institusjonane som blei innlemma i NTNU i 1996]</ref>
Sidan NTNU blei oppretta har følgjande vore rektor:
*[[Karsten Jakobsen]] 1996 (i overgangsfasen, ved etableringa av NTNU)
*[[Emil Spjøtvoll]] 1996 til 2001
*[[Eivind Hiis Hauge]] 1. januar 2002 t.o.m. 31. juli 2005
*[[Torbjørn Digernes]] 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den første NTNU-rektoren som blei tilsett, ikkje valt.
*[[Gunnar Bovim]] 1. august 2013 til 21. august 2019. Bovim ba sjøl om å få slutta to år før åremålstida var omme, etter å ha informert styret om at han var i eit forhold til ei av kollegene, som òg sit i NTNU si leiargruppe.<ref name=":0">{{Citation|title=Gunnar Bovim går av som rektor|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/2019/08/16/Gunnar-Bovim-g%C3%A5r-av-som-rektor-19709117.ece|website=universitetsavisa.no|date=2019-08-16|accessdate=2019-08-20|language=nb|first=Tore|last=Oksholen}}</ref>
*prorektor [[Anne Borg (fysikar)|Anne Borg]] 13. desember 2019– (konstituert rektor frå 21. august 2019)<ref name="universitetsavisa.no"/><ref name=":0" />
=== Fakultet og institutt ===
[[Fil:Dragvoll.outdoors.winter.2006.TS.jpg|miniatyr|campus NTNU Dragvoll (2006){{byline|Thomas Skogestad}}]]
[[Fil:Campus NTNU i Gjøvik.jpg|miniatyr|campus NTNU i Gjøvik (2015){{byline|Saltvik Media AS}}]]
[[Fil:Campus NTNU i Ålesund.jpg|miniatyr|campus NTNU i Ålesund (2012){{byline|Karl Otto Kristiansen/NTNU}}]]
I 2016 bestod NTNU av 11 fakultet og åtte avdelingar, i tillegg til andre einingar. NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for å slå saman fagområde og gå inn for ei ordning med åtte fakultet frå og med 2017.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/02/15/Rektors-forslag-vedtatt-men-vernepleierne-flyttes-55337.ece Oksholen, Tore (15. februar 2016) «Rektors forslag vedtatt, men vernepleierne flyttes». I: ''Universitetsavisa'']</ref>
Styret vedtok i april 2016 namna på dei åtte fakulteta:<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/04/14/Medisin-vant-fram-delseier-til-to-andre-56665.ece Mikkelsen, Solveig (14. april 2016) «Medisin vant fram - delseier til to andre». I: ''Universitetsavisa'']</ref>
* Fakultet for arkitektur og design
* Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
* Fakultet for ingeniørvitskap
* Fakultet for medisin og helsevitskap
* Fakultet for naturvitskap
* Fakultet for samfunns- og utdanningsvitskap
* Fakultet for økonomi
* Det humanistiske fakultet
Verksemda ved fakulteta blir leidd av [[Dekanus|dekanar]], og institutta blir leidde av instituttleiarar. Alle dekanane og instituttleiarane er no tilsette, ikkje valde blant det vitskaplege personalet, slik ordninga var tidlegare.<ref>[http://gamle.universitetsavisa.no/dok_4315a2d6a26bd5.47424227.html Universitetsavisa. Liste over alle nye, tilsette dekanar (2005)]</ref><ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/article39234.ece Universitetsavisa om tilsette instituttleiarar]</ref>
=== Andre einingar ===
Vitskapsmuséet er ei eiga verksemd ved NTNU, direkte underlagt universitetsstyret på same vis som fakulteta. Muséet si historie kan førast tilbake til 1767, då [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) blei stifta. I 1926 blei DKNVS delt i eit akademi og eit museum, og DKNVS Museet har frå den tida fungert som ei eiga avdeling. Ved etableringa av Universitetet i Trondheim i 1968 blei muséet ein del av universitetet. Då NTNU blei oppretta, ved omorganiseringa av universitetet i 1996, fekk muséet namnet NTNU Vitskapsmuséet.
NTNU Universitetsbiblioteket har røter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek frå 1768, og er dermed det eldste vitskaplege biblioteket i Noreg. Biblioteket har filialar ved dei fleste campusane, i alt 15 bibliotek. I tillegg til biblioteklokale og fysiske samlingar, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.
Andre verksemder som ligg under NTNU sin administrasjon, er [[Artsdatabanken]], [[BIBSYS]], Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.
NTNU har i tillegg fleire administrative einingar.<ref>[https://www.ntnu.no/adm/ NTNU sin oversikt over administrative einingar]</ref>
== Studiar ==
[[Fil:NTNU Trondheim graduates by subject 2013.jpg|mini|400px|Ferdige kandidatar frå NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 innan teknologi.<br />(Grafikk: NTNU, kjelde: DBH)]]
[[Fil:20070409T0124 NTH-ringen.jpg|thumb|[[NTH-ringen]]. Ringen blir framleis nytta av uteksaminerte sivilarkitektar og -ingeniørar (master i arkitektur og teknologifag) fra NTNU]]
I vårsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogram innanfor 13 utdanningsområde, fordelt på tre byar: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.<ref>[https://www.ntnu.no/studier/alle oversikt over NTNUs studieprogram]</ref>
Etter fusjonen er antall studentar rundt 39 000, og NTNU er dermed det største universitet i landet, framom [[Universitetet i Oslo]], som har rundt 27 000 studenter og 6 000 ansatte.<ref>[http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/ Tall og fakta om UiO]</ref>
NTNU skil seg frå dei andre norske universiteta ved at det har ein teknologisk/naturvitskapleg profil, samstundes som det har dei tradisjonelle universitetsfaga innan humaniora og samfunnsvitskap – og andre fagområde.<ref name="NTNU sine utdanningsområde">[http://www.ntnu.no/studier/utdanningsomr NTNU sine utdanningsområde]</ref>
Universitetet har òg profesjonsutdanning innan ingeniørfag, arkitektur, biletkunst, medisin, musikk, shippingadministrasjon og -leiing, helse- og sosialfag, psykologi og lærarutdanning.<ref name="NTNU sine utdanningsområde"/>
Studieprogramma omfattar i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, helse- og sosialfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.
På grunn av den store breidda i dei 400 studieprogramma, frå ingeniørfag via jazzmusikar- og biletkunstnar-utdanning, og andre profesjonsutdanningar, til tradisjonelle universitetsfag, varierer opptakskrava, men som ved dei andre norske universiteta blir det krevd [[generell studiekompetanse]] eller realkompetanse.<ref>[http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/andre-veier-til-opptak/realkompetanse/ Samordna opptak sin informasjon om realkompetanse]</ref> Unntaket er Kunstakademiet, der det er relevant bakgrunnskunnskap som tel, i tillegg til opptaksprøve.<ref>[https://www.ntnu.no/studier/opptak/billedkunst Om opptak til KiT]</ref> Nokre studier har tilleggskrav, til dømes om opptaksprøve (til dømes utøvande musikk) eller realfag (til dømes teknologifaga).
Studieforløpa er òg svært ulike, nokre studier er i stor grad basert på framføringar og prosjektarbeid (som musikk, drama, billedkunst, arkitektur), medan andre i stor grad har tradisjonelle forelesningar og eksamenar, i tillegg til laboratorie-, prosjekt- og andre innleveringsoppgåver og øvinger (som sivilingeniør-studiet).Nokre fagområde tilbyr årsstudium (som afrikastudier), andre har vidareutdanning lågare grad (som akuttsykepleie), medan nærare 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier fram til mastergrad.<ref>[http://www.ntnu.no/studier/alle?studyLevels=590_790 Masterprogram (5- og 6-årige) ved NTNU]</ref>
I utgangspunktet er alle studiene adgangsbegrensa. NTNU sitt styre vedtek kvart år opptaksrammer for dei einskilde studia.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/23.11.15web/39.15%20Opptaksrammer%20for%20studieåret%202016-17.pdf Eksempel på styrets behandling av opptaksrammer. (studieåret 2016/17)]</ref>
I 2013 utvikla NTNU eit nytt kvalitetssikringssystem for utdanninga ved universitetet. Systemet gjev mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgåver og oppfølgingsprosessar.<ref>[http://www.ntnu.no/utdanningskvalitet NTNU sin nettstad for kvalitetssikringssystemet]</ref> Kvalitetssikringssystemet blei våren 2014 godkjent av [[NOKUT]] – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga, som kontrollerer kvaliteten på norske høgare utdanningsinstitusjonar.<ref>[http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunnskapsbasen/Rapporter/Kvalitetssikringsrapporter/2014/NTNU_ks_2014_og_2013.pdf NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem]</ref>
;Ekspertar i team
[[Ekspertar i team]] (EIT) er eit emne der studentar frå ulike studieprogram samarbeider i eit prosjektarbeid. Bakgrunnen for at EIT vart innført, var at Virksomhetskomiteen ved NTH hadde utført ei undersøking blant tidlegare studentar (uteksaminert dei siste tjue åra); næringslivsleiarar; fagmiljøa og studentutvalet ved NTH, for å kartleggje kva som burde inngå i ei ny, femårig sivilingeniørutdanning. Frå fleire hald kom ønsket om tverrfagleg prosjektarbeid. Den tverrfaglege profilen til NTNU gjorde at forholda låg godt til rette for dette, og i 2001 blei emnet Eksperter i team oppretta.<ref>Brandt og Nordal, s. 442</ref>
;Entreprenørskulen
Entreprenørskulen er eit toårig masterstudium der studentar med bakgrunn frå ingeniørfag, realfag og samfunnsvitskaplege fag kan kommersialisere eigne forretningsider. Ei gruppe studentar med forskjellig bakgrunn jobbar saman for å utvikle idéen.
;NTNU Videre
[[Universitets- og høyskoleloven]] krev at universiteta tilbyr etter- og vidareutdanning innan institusjonen sine virkeområde.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 Universitetsloven § 1-3 i)]</ref>
Ved NTNU er dette organisert under eininga Seksjon for etter- og vidareutdanning.<ref>[https://www.ntnu.no/videre NTNU Videre sin nettstad]</ref>
== Toppundervisning ==
[[Fil:NTNU Toppundervisning.jpg|miniatyr|Grafisk framstilling av tiltak under NTNU Toppundervisning<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelinga</small>]]
Satsinga NTNU Toppundervisning<ref>[https://www.ntnu.no/toppundervisning Nettsted for Toppundervisningssatsingen]</ref> blei etablert i 2015, og inneheld ei rekkje utviklingstiltak: pedagogisk merittering, insentivmiddel og utviklingsprosjekt, universitetsskolar, arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte, kompetanseheving og bruk av IT-verktøy. Satsinga har eit langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/17.06.15web/14.15%20Planleggingsrammer%202016.pdf Notat fra NTNUs styre 10.06.2015]</ref>
;Senter for framifrå utdanning
I 2010 oppretta Kunnskapsdepartementet ei ordning med [[Senter for framifrå utdanning]] (SFU). Dette er ein status som blir gjeve til norske utdanningsmiljø som kan vise til framifrå kvalitet og innovativ praksis, og har gode planar for vidareutvikling og innovasjon. Ordninga blir forvalta av NOKUT.<ref>[http://www.nokut.no/Sentre-for-fremragende-utdanning-SFU/ Fra NOKUTs informasjon om SFU-ordningen]</ref>
NTNU fekk i 2016 to SFU-ar, i samarbeid med [[Nord universitet]]: ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship)og ExcITEd (Excellent IT Education.<ref>[https://www.ntnu.no/toppundervisning/sfu NTNU om tildelingene]</ref>
;Universitetsskolar
Eit av satsingsområda under NTNU Toppundervisning, er [[universitetsskole|universitetsskolane]]. NTNU samarbeider med universitetsskolane [[Charlottenlund videregående skole]], Charlottenlund ungdomsskole og Saupstad og Kolstad barneskolar i Trondheim.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article51793.ece Furberg, Kristoffer (1. september 2015) «Forskere inntar skolene»]. I: ''[[Universitetsavisa]]''</ref> Saman driv utdanningsinstitusjonane forsking og utviklingsarbeid både når det gjeld lærarutdanning og best mulig læring for elevane.<ref>[https://www.ntnu.no/universitetsskole NTNU om universitetsskolene]</ref>
== Forsking ==
[[Fil:Gunnerus.jpg|mini|Forskingsfartøyet FF «Gunnerus» {{byline|Blue Elf}}]][[Fil:NTNU Toppforskning.jpg|mini|Grafisk framstilling av tiltak under NTNU Toppforsking<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelinga</small>]]
Det blir forska som del av den regulære verksemda ved fakulteta og Vitskapsmuseet<ref>[http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/forskning om forskinga ved Vitskapsmuseet]</ref>; gjennom forskingsprosjekt, -program og ved eigne forskingssenter.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning Forskinga ved NTNU]</ref>
Alle fakulteta har fleire laboratorium. I alt finst det fleire enn 100 ved heile NTNU.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/laboratorier NTNU sin oversikt over laboratoria]</ref> Dei fleste laboratoria blir brukte både til forsking og undervising. NTNU har òg sitt eige forskingsfartøy: FF «Gunnerus».
NTNU har fire særlege satsingsområde for forsking i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/satsingsomraader NTNU sin informasjon om satsingsområda]</ref> Satsingsområda er valde på grunnlag av samfunnsrelevans, fagleg kvalitet og potensial for tverrfagleg samarbeid. Satsingsområda har eigne leiarar og blir drivne ved vertsfakultet.
NTNU sine tre mogeleggjerande teknologiar i 2011–2023 er [[bioteknologi]], [[IKT]] og [[nanoteknologi]].<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/muliggjorende-teknologier]</ref> Mogeleggjerande teknologiar er tverrfagleg basert grunnlagsforsking, og bidrar til å utvikle nye næringar, produkt og løysingar innan mange samfunnsområdar.
=== Toppforsking ===
NTNU Toppforskning er ei satsing for å utvikle eliteforsking i internasjonal klasse. Satsinga blei lansert i 2013 og omfattar fleire etablerte og nye tiltak. Stjerneprogrammet er eit av tiltaka der unge forskarar som har utmerkt seg internasjonalt blir plukka ut og får gode vilkår for si forsking.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/stjerneprogrammet Stjerneprogrammet NTNU]</ref> Målet er at forskarane skal hevde seg i internasjonal forsking.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article40252.ece «NTNU bygger stjernelag»], ''Universitetsavisa'' 26. mars 2014</ref>
NTNU deltek i fleire prosjekt i EU sitt rammeprogram Horisont 2020<ref>[http://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/ EU sitt rammeprogram Horisont 2020]</ref>. Rammeprogrammet satsar på forsking, framifrå vitskap og industriell leiarskap. Fleire forskarar ved NTNU har motteke grunnforskingsløyving frå det Europeiske forskingsrådet (ERC).<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/erc-prosjekter om NTNU-forskerar som har fått stipend frå ERC]</ref><ref>[http://erc.europa.eu/ Det europeiske forskningsrådet (ERC)]</ref>
Med formål internasjonalt samarbeid om forsking, og større del i EU sine forskingsprogram, har NTNU opna kontor i Brussel, saman med [[SINTEF]] og [[Universitetet i Bergen]].<ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article11596799.ece «NTNU på plass i Brussel»], ''Adresseavisen'' (23. september 2015)</ref>
For å styrke samarbeidet om forsking og høgare utdanning med Japan, inngjekk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 ein samarbeidsavtale om ei rådgjeverstilling med [[Innovasjon Norge]] sitt kontor i Norge sin [[ambassade]] i [[Tokyo]]. Dette var ei prosjektstilling, med ei varigheit på to år.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece «NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan»], ''Universitetsavisa'' (10. desember 2015)</ref>
;Forskingssenter
Nokre av forskingssentera ved NTNU høyrer inn under [[Noregs forskingsråd]] sine senterordningar. NTNU er vertskap for fleire av disse.
Noregs forskingsråd si ordning med Sentre for forskingsdrevet innovasjon (SFI)skal styrkje innovasjon gjennom langsiktig forsking, der bedrifter og framståande forskingsmiljø samarbeider om forsking og utvikling (FOU).<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-sfi/Forside/1224067021121 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Noregs forskningsråd]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sfi NTNU sin oversikt over SFI]</ref>
Noregs forskingsråd peikar òg ut forskingsmiljø som får status som Senter for framifrå forsking (SFF), og gode økonomiske vilkår for å forske i verdsklasse i ti år.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-sff/Om_SFFordningen/1224067001822 NFR si side om SFF]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sff NTNU sin oversikt over SFF]</ref>
Noregs forskingsråd si ordning med «Forskingssentre for miljøvenleg energi» (FME) skal yte forskingsinnsats for å løyse utfordringar innan energi og miljø. Sentera har samfunnsvitskapleg tilnærming til energipolitiske utfordringar.<ref>[http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1222932140861&pagename=energisenter/Hovedsidemal NFR sin informasjon om FME]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i sju.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Nyheter/Norge_far_atte_nye_forskningssentre_for_miljovennlig_energi_FME/1254018452238 Forskningsrådet bevilger åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)]</ref><ref>[https://www.ntnu.no/forskning/fme NTNU sin oversikt over FME]</ref>
[[Fil:Nobel prize laureates Moser and O'Keefe.jpg|miniatyr|Nobelprisvinnarane Edvard Moser, May-Britt Moser og John M. O'Keefe. Pressekonferanse desember 2014{{foto|Gunnar K. Hansen/NTNU}}]]
NTNU har eit Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som blir drive saman med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leier Kavli-instituttet.
NTNU har to K.G. Jebsen-sentre, begge innan medisinsk forsking:
* K.G. Jebsen Centre for Alzheimer’s Disease arbeider for for å overføre grunnleggandre, nobelprisvinnande forsking frå laboratorier til pasientar.
* K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data frå [[Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag]] (HUNT 1 2 3).
Tidlegare K.G. Jebsen-sentre ved NTNU:
*Cardiac Exercise Research Group (CERG).<ref>[http://www.ntnu.no/cerg Cardiac Exercise Research Group, NTNU]</ref>
*Myelomatose.<ref>[http://www.ntnu.no/ikom/myelomatose#/view/about Myelomatose, NTNU]</ref>
NTNU sitt Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjende forskarar for å styrkje universitetet sitt fagmiljø.<ref>[http://www.ntnu.edu/research/onsager-fellowship NTNU Onsager Fellowship]</ref>
=== Forskingssamarbeid ===
NTNU er vertskap for ECCSEL, eit europeisk forskingssamarbeid og ein europeisk laboratorieinfrastruktur innan fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO.2).<ref>[http://www.eccsel.org/ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure]</ref> Regjeringa løyvde 100 millionar kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39954.ece ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013]</ref>
NTNU samarbeider med rundt 200 universitet i verda om forsking og utdanning. Prioriterte område er EU, USA, Kina og Japan. NTNU sine forskingssamarbeid og nettverk internasjonalt er innan energi og petroleum, ressursar og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forsking, materialar, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har gått inn i ein avtale med [[Innovasjon Norge]] og Noreg sin [[ambassade]] i [[Tokyo]] og oppretta ein rådgjevarstilling knytt til ambassaden, for å styrke Noreg og Japan sitt samarbeid om forskning og utdanning.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/03/01/Hiroshi-Matsumoto-blir-NTNUs-nye-mann-i-Japan-55643.ece Bergstrøm, Ida (1. mars 2016) «Hiroshi Matsumoto blir NTNUs nye mann i Japan». I: ''Universitetsavisa'']</ref>
Det tverrfaglege NTNU NanoLab<ref>[http://www.ntnu.no/nanolab NTNU NanoLab]</ref> samlar forskarar innan [[nanoteknologi]]/[[nanovitenskap]] og leier NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.<ref>[http://www.norfab.no/ NorFab]</ref>
Gemini-sentera er eit samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å byggje større fagmiljø på tvers av organisatoriske grenser innan ulike fagområde.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/gemini-sentre NTNU sin informasjon om Gemini-sentera, med liste over alle]</ref>
NTNU deltek i tre frittståande sentre:
*Gassteknisk senter er eit senter for gassteknisk undervising, forsking, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.<ref>[http://www.sintef.no/Projectweb/GTS/ Gassteknisk senter]</ref>
*Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektretta verksemd<ref>[http://www.prosjektnorge.no/ Prosjekt Norge sin nettstad]</ref> er ein samlingsstad for kompetanseutvikling innan prosjektarbeid som samlar næringsliv, forvalting, forsking, utdanning og organisasjonar. NTNU er førande akademisk partner i Prosjekt Norge<ref>[http://www.ntnu.no/ab/prosjekt-norge Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU]</ref>
*Senter for fornybar energi (SFFE) er eit senter for undervising, forsking, utvikling og innovasjon innan fornybar energi som NTNU, SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo samarbeider om.<ref>[http://www.sffe.no/?lang=no SFFE sin nettstad]</ref>
NTNU har fleire samarbeidspartnarar innan forsking, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs Hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforsking, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen, Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU Technology Transfer AS (TTO), NTNU Discovery, Verdi NTNU, Trådløse Trondheim og Toppidrettssenteret i Granåsen.
=== Forskarutdanning ===
Forskarutdanninga er normert til tre år. Det er òg vanleg med eit fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatane bidreg i stor grad til forskinga ved NTNU. Utdanninga er internasjonalt retta og det er mogeleg å gjennomføre delar av studiet i utlandet.
Forskarutdanninga går også føre seg gjennom Noregs forskingsråd si satsing Nasjonale forskarskular. NTNU er ansvarleg for, eller partner i, fleire av forskarskolane.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-forskerskoler/Om_satsingen/1224066964136 NFR sin informasjon om forskarskolane]</ref>
Antall ferdige ph.d.grader har frå 2011 vore meir enn 300 pr. år. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNU sitt første studieår, 1996/-97. Dei fleste doktorgradane er innanfor teknologifaga, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, med rundt 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfaga ligg, rimeligvis, lågast når det gjeld ph.d.gradar. Arkitekt- og psykologutdanninga hadde 20 ph.d.gradar i 2020. Musikk- og kunststudentane kan ta ph.d.grad i kunstnerisk utviklingsarbeid, som er sidestilt med forsking.<ref>[http://dbh.nsd.uib.no/ Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside]</ref>
== Kunstnerisk utviklingsarbeid ==
[[Fil:Marianne Baudouin Lie 2014.jpg|miniatyr|Cellist og PKU-stipendiat Marianne Baudouin Lie med Trondheim Sinfonietta, 2014. Konserten var del av PKU-prosjektet hennar{{byline|Alice Winnberg}}]]
Universitets- og høgskolelova<ref>{{Kilde www|url = http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20050401-015.html&emne=universit*&&|tittel = Lov om universiteter og høyskoler}}</ref> reknar kunstnerisk utviklingsarbeid som jambyrdig med forsking.
«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»<ref>[http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/vekt_pa_kunstnerisk_utviklingsarbeid Tolking av omgrepet frå eit utval nedsett av Universitets- og høgskolerådet i 2006. Presentert i rapporten ''Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid'']</ref>
For arkitektar vil kunstnerisk verksemd oftast være arkitekturfagleg praksis, og ved Fakultet for arkitektur nyttast omgrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».<ref>[https://www.ntnu.no/ab/aok Fakultetets omtale av begrepet]</ref>
I 2003 blei det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» skipa. Seinare har programmet fått eit overordna ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skifta namn til «Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU)», og består av to delar: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dep/kd/org/etater-og-virksomheter/underliggende-etater/Program-for-kunstnerisk-utviklingsarbeid/id758245/ Regjeringens informasjon om programmet]</ref>
;Stipendiatprogrammet
Programmet starta i 2003, og er ein parallell til forskerutdanningane.<ref>[http://artistic-research.no/stipendiatprogrammet/ Om stipendiatprogrammet]</ref> Det er organisert som dei akademiske doktorgradsprogramma, og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Deltakarane i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høgste nivå. Ved NTNU kan både kunstnarar, arkitektar og musikarar søkje om opptak.<ref>[https://www.ntnu.no/ab/stipendiatprogrammet NTNUs innformasjon om programmet]</ref>
Pr. 2016 førte ikkje stipendprogrammet fram til ein akademisk grad, men Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid anbefaler nå, etter erfaring med programmet i 20 år, at det utviklast til eit doktorgradsprogram, som skal føre fram til ein ph.d.-grad.<ref>[http://www.uhr.no/documents/Referat_NRKU_040515.pdf Referat fra møte i UHR]</ref>
;Prosjektprogrammet
Dette programmet starta i 2010 og skal dele ut middel til kunstnerisk utviklingsarbeid blir utført av tilsette ved høgre kunstutdanningsinstitusjonar. Ved NTNU har fleire prosjekt fått pengar sidan første tildeling i 2011.<ref>[http://artistic-research.no/prosjektprogrammet/tildelinger/ Prosjektprogrammets oversikt over tildelinger]</ref>
== Nyskaping ==
Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfattar entreprenørskap i utdanning og forsking, hjelp og startstønad til studentar og tilsette med å utvikle idéar og skape bedrifter, og tilbod til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studentar, samarbeid om forsking, studentoppgåver og doktoravhandlingar, etter- og vidareutdanning i bedrifta og sal av teknologi og laboratorietenester.
Technology Transfer Office tilrettelegg blant anna for policy, rettar og kontraktar.<ref>[http://tto.ntnu.no TTO Technology Transfer Office sin nettstad]</ref>
Mange norske bedrifter spring ut frå NTNU og SINTEF sine forskings- og innovasjonsmiljø.<ref>[http://gemini.no/2007/01/sa-du-trodde-gerhardsen-bygde-landet/ «Så du trodde Gerhardsen bygde landet?» ''Gemini'', 1. juli 2007]</ref> I nyare tid har blant andre den forskings- og spelbaserte læringsplattforma Kahoot! gjort suksess.<ref>[http://gemini.no/2014/02/betre-laering-med-mobil-i-klasserommet/ «Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd», ''Gemini'' 4.februar 2014]</ref>
Som tredje universitet i verda har NTNU inngått samarbeidsavtale med [[CERN]].<ref>[http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2014/10/na-er-vi-cern-inkubator/ Prorektor om samarbeidsavtale med CERN]</ref>
Kompetansesenteret IPIN Intellectuell Property Institute of Norway arbeidde for å sikre immaterielle verdiar og intellektuelle rettar.<ref>[http://www.ntnu.no/naringsliv/ip-rettigheter Næringsliv og politikk, IP-rettar]</ref> Verksemda blir vidareført gjennom CIP – Center for Intellectual Property. CIP er eit kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljø og dei som tek beslutninger i det offentlege. Senteret blei etablert i 2000 ved [[Chalmers tekniska högskola]] og [[Göteborgs universitet]]. Formålet er å betre bevisstheit rundt immaterielle verdiar, og bidra til å skape industrielle konkurransefortrinn i ein global kunnskapsøkokonomi. NTNU blei en partnar i 2016.<ref>[http://cip.gu.se/ CIPs offisielle nettsted]</ref>
== Publisering og formidling ==
[[Fil:PhD Comics Open Access Week 2012.ogv|miniatyr|Ni minutters video som forklarer Open Access <br /><small>opphavsmann: Jorge Cham</small>]]
Universiteta publiserar artiklar og andre publikasjonar om forsking, berekna på fagmiljø ved og utanfor institusjonen. I 2008 avgjorde rektor at NTNU skulle ha eit institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitskaplege produksjonen ved institusjonen skulle lagrast i eit fulltekstarkiv. Formålet er at mest mogeleg av materialet skal være tilgjengeleg både nasjonalt og internasjonalt.<ref>[http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=2171b12a-7f9a-426b-9389-ed7ce205a371&groupId=57246 Rektors notat til fakultetene om arkivet]</ref> [[NTNU Universitetsbiblioteket]] har systemansvar for det elektroniske arkivet, DiVA.<ref>[http://www.ntnu.no/ub/diva/diva Om DiVA]</ref>
NTNU har lansert sin eigen publiseringspolitikk for 2014–2020.<ref>[http://www.ntnu.no/publiseringspolitikk NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020]</ref> For å auke åpen publisering ([[Open access]] (OA))<ref>[http://www.openaccess.no/ Åpen publisering/Open accsess]</ref>, har NTNU oppretta eit publiseringsfond.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39560.ece Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13]</ref> Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskarar og fagmiljø som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrift.<ref>[http://www.ntnu.no/ojs/ NTNU Open Access Journals]</ref> Frå juni 2014 krev Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitskaplege artiklar der forskinga heilt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.<ref>[http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22OA-reviderteprinsippervedtatt.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274505116583&ssbinary=true Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014]</ref> EUs Horizon 2020-program krev OA for all forsking som blir finansiert av rammeprogrammet 2014–2020.<ref>[Horizon 2020 om Open Access]</ref>
Samfunnsoppdraget omfatter òg formidling av nyheiter til allmenta, om institusjonen og om forskingsprosjekt og forskingsresultat. Nettavisa ''[[Universitetsavisa]]'', som blei starta opp i 1991, gir ut nyheiter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 blei ''Universitetsavisa'' utgjeve både i trykt og digital utgåve. Frå hausten 2002 finst ho berre i digital utgåve.
NTNU og SINTEF publiserer forskingsresultat og informasjon om forskingsprosjekt på den populærvitskaplege nettstaden ''[[GEMINI|Gemini.no]]''. ''Gemini'' kom ut som avis i 1987–1993, og som trykt magasin og digital magasinutgåve i 1993. I 2015 blei det digitale magasinet erstatta av daglege nyheiter på Gemini.no<ref>[http://gemini.no/ Forskningsmagasinet Gemini]</ref>
NTNU har ekspertlister med allmennretta tema, der journalistar og andre finn forskarar som svarer på spørsmål innan mange forskingsfelt.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/eksperter NTNUs ekspertlister]</ref>
== Kjønnsbalanse ==
[[Fil:Professor and architecture students.jpg|miniatyr|Professor [[Helge Fiskaa|Fiskaa]] med arkitektstudentar, rundt 2000{{byline|Sverre Flack}}]]
Kjønnsfordelinga ved NTNU varierer mellom fagområda. Det er dei tekniske faga, ingeniørfaga, som er klart mannsdominerte, både når det gjeld vitskapleg tilsette og studentar.
Humaniora, samfunnsvitskap og medisin har om lag 60 % kvinnelege studentar (2010-tall). Statistikken syner at kvinneandelen aukar også innanfor dei teknologiske faga. I 1998 hadde til dømes Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelege studentar. I 2001 hadde talet auka til om lag 20 %.<ref>Brandt og Nordal, s. 475</ref> Ei av årsakene til denne auken, er NTNU si satsing på å auke kvinneandelen innanfor teknologifaga, mellom anna gjennom prosjekt som «Jentedagen»,<ref>[http://www.ntnu.no/jentedag NTNUs informasjon om Jentedagen 2016]</ref> for jenter på vidaregåande skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og behalde kvinnelege studentar innanfor IKT-fag.<ref>[http://www.ntnu.no/jenter Nettsted for «Jenteprosjektet Ada»]</ref> «Jenteprosjektet Ada» er ei vidareføring og utviding av «Jenter og data», som berre omfatta datateknikk og kommunikasjonsteknologi.<ref>[http://docplayer.no/2015540-Jenter-og-data-studieprogram-i-datateknikk-kommunikasjonsteknologi-og-informatikk-ta-en-utfordring-jenter-skap-framtida.html Brosjyre for «Jenter og data»]</ref> Jenteprosjektet Ada arrangerer den årlege «Teknologicampen», for å rekruttere jenter til IKT.<ref>[http://www.ntnu.no/camp Teknologicampens nettsted]</ref>
Når det gjeld vitskaplege stillingar, aukar andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorane ved NTNU kvinner, i 2016 24 %.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/05/23/Ti-grafer-som-viser-hvordan-det-st%C3%A5r-til-med-kj%C3%B8nnsbalansen-57702.ece Normannsen, Sølvi W. (23. mai 2016) «Ti grafer som viser hvordan det står til med kjønnsbalansen». I: ''Universitetsavisa.no'']</ref> Innanfor medisin, humaniora og arkitektur er dei kvinnelege stipendiatane i fleirtall innan fleire felt, men heller ikkje her er det balanse innanfor dei vitskaplege stillingane. Det er til dømes dobbelt så mange mannlege som kvinnelege professorar. Fusjonen har ikkje ført til merkbare endringar.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/incoming/2016/05/19/60-lederjobber-skal-lyses-ut-n%C3%A5-kaller-Bovim-p%C3%A5-kvinnene-57619.ece Normannsen, Sølvi W. (19. mai 2016) «NTNU sliter med kjønnsbalansen: 60 lederjobber skal lyses ut, nå kaller Bovim på kvinnene». I: ''Universitetsavisa.no'']</ref>
Både NTNU og [[Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning]] (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggande nede i ein fusjonsprosess, men ser òg organisasjonsendringa kan gjere det mogeleg å fremje kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. Dei arrangerte ein felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»<ref>[https://www.ntnu.no/strukturreformkonferansen Strukturreformkonferansens nettsted]</ref>
==Rangering==
THE World University Rankings rangerte NTNU i mars 2017 som nummer 1 blant alle universiteter i verden når det gjeld publiseringssamarbeid med ein enkelt industripartnar. 9,1 prosent av forskingspublisering frå NTNU er i samarbeid med SINTEF.<ref>[https://www.timeshighereducation.com/features/universities-with-biggest-corporate-links THE World University Rankings]</ref>
NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:
{| class="wikitable sortable" style="text-align:right"
!Namn på rangeringa
!2022
!2021
!2020
!2019
!2018
!2017
!2016
!2015
!2014
!2013
!2012
!2011
!2010
!2009
!2008
!2007
!2006
!2005
!2004
!2003
|-
|[[CWUR World University Rankins]]<ref>[https://cwur.org/ CWUR World University Rankings]</ref>
|176
|182
|178
|162
|263
|267
|270
|243
|286
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[U-Multirank]]<ref>[https://www.umultirank.org/ U-Multirank]</ref>
|
|9
|7
|9
|7
|10
|
|6
|
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[Academic Ranking of World Universities]]<ref>[http://www.shanghairanking.com/ Academic Ranking of World Universities]</ref>
|
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|201-300
|201-300
|201-200
|201-300
|201-300
|201-302
|201-302
|203-304
|201-300
|203-300
|302-403
|301-400
|-
|[[CWTS Leiden Ranking]]<ref>[http://www.leidenranking.com/ CWTS Leiden Ranking]</ref>
|199
|205
|210
|217
|218
|216
|233
|303
|331
|287
|240 (2011/2012)
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[THE World University Rankings]]<ref>[https://www.timeshighereducation.com/world-university-rankings THE World University Rankings]</ref>
|401-500
|401-500
|401-500
|351-400
|251-300
|351–400
|351-400
|251-275
|251-275
|251-275
|251-275
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[THE-QS World University Rankings]] /<br />
[[QS World University Rankings]]<ref>[http://www.topuniversities.com/ QS World University Rankings], viderefører [[THE-QS World University Rankings]] fra før 2010.</ref>
|352
|369
|360
|359
|259
|259
|259
|254
|246
|251
|289
|266
|237
|270
|328
|301
|•
|•
|•
|•
|-
|[[Webometrics]]<ref>[http://www.webometrics.info/en/Europe Webometrics Ranking of World Universities]</ref>
|202
|187
|208
|208
|190
|174
|174
|133
|110
|72
|116
|49/61
|54
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|}
– = Ikkje rangert blant verdas 200 beste universitet.<br />
• = Undersøkinga ikkje gjennomført dette året.
==Nobelprisvinnarar==
I 2014 gjekk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskarar. Dette er første gang denne prisen er gått til nordmenn. I alle fem nobelprisvinnarar har, eller har hatt, tilknyting til NTNU og den tidlegare eininga NTH:
*[[Edvard Moser]] ([[Nobelprisen i medisin|Nobelprisen i fysiologi eller medisin]], 2014)
*[[May-Britt Moser]] (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
*[[John O'Keefe|John Michael O'Keefe]] (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014), gjesteforskar ved NTNU frå 2015.<ref>{{Kilde www|url = http://www.universitetsavisa.no/forskning/article45059.ece|tittel = John O´Keefe blir professor II ved NTNU|forfatter = Sølvi WaterlooNormannsen|dato = 8. desember 2014 }}</ref>
*[[Ivar Giæver]] ([[Nobelprisen i fysikk]], 1973), utdanna siv.ing. frå NTH i 1952
*[[Lars Onsager]] ([[Nobelprisen i kjemi]], 1968), utdanna siv.ing. frå NTH i 1925
==Æresdoktorat og annan heider==
[[Fil:Elmgreen and Dragset.jpg|miniatyr|Fra venstre: Rektor Bovim, Ingar Dragset, Michael Elmgreen. Kunstnarane [[Elmgreen & Dragset]] blei utnevnt til æresdoktorar ved NTNU i 2015{{byline|Thor Nielsen/NTNU}}]]
Sidan opprettinga i 1996 er det årleg, bortsett frå i 1999, vorte utnemnt æresdoktorar ved NTNU Før den tida kunne det, ved UNIT og dei tidlegare einingane, gå fleire år mellom kvar tildeling av eit æresdoktorat. Den første tildelinga skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 blei gitt høve til å utnemne æresdoktorar ved NTH.<ref>Devik (1960), s. 151</ref>
NTNU deler òg ut andre utmerkingar:
* [[Gunnerusprisen i bærekraft]] er ein internasjonal pris, som NTNU frå 2017 deler ut saman med [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS).
*[[Lars Onsager-forelesinga]] og [[Lars Onsager-professoratet]] er æresverv som blir tildelt årleg, til minne om Lars Onsager, som fekk [[Nobelprisen i kjemi]] i 1968. Både forelesar og æresprofessor mottek [[Onsagermedaljen]].
*[[NTNUs Jazzpris]] er ein musikkpris som blei delt ut første gang i 2019. Den skal delast ut kvart år under den årlege [[Trondheim Jazzfestival]] (Jazzfest). Prisen tok over etter ordninga med [[NTNU-jazzambassadør]], og er eit samarbeid mellom Jazzfest og NTNU.
*[[NTNU-kunstner]] er ein ærestittel. Den blir årleg delt ut i samarbeid med juryen for [[Trøndelagsutstillingen]]. Ordninga blei etablert i 2011.
*NTNUs filmpris<ref>Filmprisen, litteraturprisen og kammermusikkprisen har nye namn frå hausten 2017. Tidlegare blei dei kalla NTNU Filmpris; NTNU Litteraturpris og NTNU Kammerpris. Meir informasjon tilgjengeleg frå NTNU Kommunikasjonsavdelinga</ref> blei første gang delt ut under filmfestivalen [[Kosmorama]] i 2016. Prisen «[…] skal sette fokus på aktører som jobber for å fremme trøndersk filmproduksjon og ved hjelp av sine egne aktiviteter er med på å synliggjøre og utvikle det filmfaglige miljøet i Trondheim- og Trøndelagsregionen».<ref>[http://kosmorama.no/2016/02/pamelding-til-ntnu-filmpris/ Fra Kosmoramas omtale av prisen]</ref>
*NTNUs kammermusikkpris. Prisen blei første gang delt ut under [[Trondheim kammermusikkfestival]] 2015.
*NTNUs litteraturpris blir delt ut årleg, vekselvis til eit faglitterært og eit skjønnlitterært verk. Første tildeling går til eit skjønnlitterært verk, og blir delt ut under litteraturfesten i oktober 2017. Utgangspunktet for prisen er samarbeidet mellom Litteraturhuset i Trondheim og NTNU.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ny litteraturpris i Trondheim|publikasjon=Adresseavisen|dato=14. juli 2017|forfatter=Rishaug, Frida}}</ref>
*NTNUs ærespris
<!--Flyttes og utvides: I 2006 blei NTNU Alumni stifta, primært som møtestad og fagleg nettverk for tidlegare studentar og -tilsette frå NTNU og forløparane til NTNU.<ref>[http://gamle.universitetsavisa.no/dok_453b50f61d0de0.11667698.html Ressem, Synnøve (2006) «Nettverk som lønner seg». I: ''Universitetsavisa'', 20. oktober 2006]</ref> Nettverket er no ope både for tilsette, studentar og tidlegare «NTNU-arar». I 2014 var medlemstalet rundt 30 000.-->
==Campusar==
[[Fil:NTNU Trondheim campuses.jpg|miniatyr|300px|Sirklene markerer NTNUs campuser i Trondheim pr. 2015<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen</small>]]
NTNU har vald å bruke omgrepet «campus» også der undervisning og forsking held til berre i eit bygg, eller i deler av eit bygg.<ref>[https://www.ntnu.no/campuser Oversikt over NTNUs campusar]</ref>
NTNU hadde pr. 1. januar 2017 verksemd på fleire stader i og utanfor Trondheim:<ref>[https://www.ntnu.no/campuser NTNUs oversikt over campusar og andre universitetsområde]</ref>
* Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitskap
* Elgeseter: [[NTNU Handelshøgskulen]] (tidlegare HiST)
* Gløshaugen: I hovudsak arkitektur-, design- og teknologifag.
* Innherredsvegen: Kunstakademiet
* Kalvskinnet: NTNU Vitskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og delar av ingeniørutdanninga (tidlegare HiST)
* Innherredsvegen: Kunstakademiet
* Moholt: Delar av Institutt for lærarutdanning (tidlegare HiST)
* Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanninga
* Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og delar av Institutt for sosialt arbeid (tidlegare HiST)
* Tyholt: marin teknikk
*Øya: Fakultet for medisin og helsevitskap. Universitetssjukehuset St. Olavs hospital
Frå 2016 har universitetet i tillegg campusar på Øst- og Vestlandet:
* NTNU i Gjøvik: sjukepleie- og helsefag, omsorgsforsking, informasjonssikkerheit, økonomi, teknologifag og leiing
* NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjonar, biologiska fag og helsefag
=== Andre universitetsområde ===
I tillegg til campusane i lista ovanfor, har NTNU verksemd på desse stadene i og utanfor Trondheim:
* Brattøra (Trondheim) – NTNU Senter for fiskeri og havbruk (SeaLab)
* Granåsen (Trondheim) – Senter for toppidrettsforsking (SenTIF)
* Heggdalen, Trondhjem biologiske stasjon
* Kongsvoll (Dovre). Her har NTNU Vitskapsmuseet ein biologisk stasjon, med lokale på Kongsvold Fjeldstue, og ein fjellhage på omkring åtte dekar. Naturhagen viser staden sin eigen vegetasjon. Her formidlar muséet kunnskap om det botaniske mangfaldet på Dovrefjell.<ref>[http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/kongsvoll-fjellhage Informasjon frå Vitskapsmuséet om fjellhagen]</ref>
* Lerkendal og Valgrinda, også kalla søre Gløshaugen – petroleumsfag, vatn- og miljøteknikk.
* Ringve botaniske hage. Den botaniske hagen høyrer inn under Vitskapsmuseet
* Østmarka, psykiatri
=== Campusutvikling i Trondheim ===
[[Fil:NTNU Campus competition area.JPG|miniatyr|Kart som viser konkurranseområdet for idé- og plankonkurransen. (Raud ellipse)]]
Dei to største campusane i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i fleire rundar vurdert moglegheita av å samle desse fagmiljøa på og i nærleiken av Gløshaugen, blant anna på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet sette i 2013 i gang arbeidet med ei konseptvalutgreiing (KVU) for framtidig lokalisering av NTNU.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rapporter_og_planer/Lokalisering_av_Campus_NTNU_3_liten.pdf Konseptvalutgreiinga]</ref> Parallelt med dette arbeidet sette rektor i gang NTNU sitt visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjonar for campusutvikling for heile NTNU i eit 50-årsperspektiv.<ref>[http://www.ntnu.no/documents/36266287/38463652/NTNUvisjonsrapport2060-sammendrag+%282%29.pdf/e2560e27-ad11-4eb5-9181-cf3a4f99b3f3 Samandrag av Visjonsrapporten]</ref> Rapportane frå begge gruppene blei lagt fram i 2014. Begge rapportane tilrådde ei tettare samling av campusane, meir eller mindre integrert i byen. Eit einstemmig NTNU-styre slutta seg til tilrådinga i visjonsrapporten. Konseptvalutgreiinga gjennomgjekk etter dette ei ekstern kvalitetssikring (KS1).
I august 2015 leverte dei som sto for den eksterne kvalitetssikringa, Møreforskning Molde og konsultentfirmaet Metier, sin endelege rapport til Kunnskapsdepartementet. Dei konkluderte med at ein samla campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsamt, og mest hensiktsmessig, sett i lys av fusjonen med høgskolane i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fremtidig-campus-i-trondheim2/id2429666/ Regjeringa si omtale av rapporten, og sjølve rapportteksten]</ref>
I september 2015 kunngjorde regjeringa at dei gjekk inn for ei samling av NTNU sin aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/article51964.ece Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: ''Universitetsavisa.no'']</ref>
I oktober 2016 slutta NTNU sitt styre seg til rektor si tilråding om nye bygg plassert vest for Gløshaugen, ned mot Elgeseter.
;Idé- og plankonkurranse
I november 2016 blei første del av ein idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med kommunen, som òg var representert i juryen.<ref>[https://www.ntnu.no/campusutvikling/idekonkurranse-fysisk-plan NTNU sin nettstad med informasjon om konkurransen]</ref>
Innleveringsfrist for konkurransen var 13. januar 2017. Tre dagar før dette, 10. januar 2017, vedtok formannskapet at de forutset at grøntområdet i Høgskoleparken blir varetatt, og at NTNU bør ha eit sterkt nærvær i Midtbyen innafor elveslyngen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lundmo, Trygve|tittel=Campus-konkurransen kom på feil tidspunkt|publikasjon=Adresseavisen|dato=3. mai 2017|||}}</ref>
Det har vore stort engasjement rundt konkurransen, politisk, frå befolkning og næringsliv i byen<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1270987491/N%C3%A6ringsforeningen_H%C3%B8ringsinnspill+overordnet+lokalisering+NTNU.pdf/e192f239-f7fc-45e9-875e-4dcb52381a71 Innspill til overordnet lokalisering fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen]</ref> – og i media, særskilt etter at formannskapet understreka sine krav om å vareta parken.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Semb, Ingebjørg|tittel=En unik ressurs|publikasjon=Arkitektnytt|dato=6. april 2017|url=http://www.arkitektnytt.no/en-unik-ressurs}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=–NTNU sier de ønsker dialog, men vi føler ikke at vi blir hørt|forfatter=Bjørgan, Espen Halvorsen|dato=8. mai 2017|publikasjon=Universitetsavisa|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/08/NTNU-sier-de-%C3%B8nsker-dialog-men-vi-f%C3%B8ler-ikke-at-vi-blir-h%C3%B8rt-66191.ece}}</ref>
I februar 2017 blei fem prosjekt valgte ut for vidare bearbeiding.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Furberg, Kristoffer|tittel=Fem konsepter valgt for NTNUs campussamling|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=13. februar 2017|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/02/13/Fem-konsepter-valgt-for-NTNUs-campussamling-63860.ece}}</ref>
15. mai 2017 blei det offentliggjort at KOHT arkitekter hadde vunne den anonyme konkurransen, del 1, med sitt prosjekt «Veien videre».<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1274271381/Veien+Videre.pdf/aa86d273-610a-4b72-8371-288b414f71df Konkurransebidraget «Veien videre»]</ref> Arkitektkontoret blei etablert i november 2016, og består av fire unge arkitektar utdanna frå NTNU. Juryleiaren sa at dei vann fordi deira konsept gjev den best moglegheit for fortsatt utvikling av campus.<ref name="Oksholen">{{Kilde artikkel|forfatter=Oksholen, Tore|tittel=- Vi har et fleksibelt prosjekt|dato=15. mai 2017|publikasjon=Universitetsavisa.no|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/15/Vi-har-et-fleksibelt-prosjekt-66371.ece}}</ref>
{{sitat|tekst=Vi har forholdt oss fleksibelt til spørsmålet om bygging/ikke bygging i parken. Vi tror det er mulig å legge bygg i tilknyting til den: Det må være generøse bygg, som ikke stjeler fra parken.|farge=kvit|opphav=Anders Bjørneseth, ein av arkitektane i det prisvinnande KOHT arkitekter|flyt=nei|vidde=900px|kjelde=<ref name="Oksholen" />}}
<center>'''Nokre av bygningane til NTNU'''<br />
Bygningsmassen ved NTNU omfattar bygg frå midten av 1700-talet til bygningar som er ferdigstilte etter 2000</center>
<center><gallery widths="150px" heights="150px">
Fil:A-3-rgb.png|[[NTNU i Ålesund]]<small><br />1999, arkitekt: Slyngstad Aamlid</small>
Fil:Dragvoll Library.jpg|Dragvoll, Tr.heim<small><br />1993, arkitekt: [[Henning Larsen]]</small>
Fil:Lerchendal gård east facade.jpg|[[Lerchendal gård]], Tr.heim<small><br />1761</small>
Fil:Realfagbygget.jpg|[[Realfagbygget (NTNU)|Realfagbygget]], Tr.heim<small><br />2000, arkitekt: [[Narud Stokke Wiig]]</small>
Fil:NTNU i Gjøvik G-bygget.jpg|[[NTNU i Gjøvik]]<small><br />2006, arkitekt: Futhark arkitekter</small>
</gallery></center>
== Studentliv ==
[[Fil:Studenttingsmøte.jpg|miniatyr|Studenttingsmøte i rådssalen, [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] på Gløshaugen. Desember 2015]]
I 2014 utførte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim ei omfattande undersøking for å kartleggje studentane si helse og trivsel, SHOT 2014. I undersøkinga utmerkte NTNU seg, saman med [[Noregs miljø- og biovitskaplege universitet]] og [[Høgskulen i Sogn og Fjordane]], med spesielt godt studentmiljø.<ref>[https://www.sit.no/sites/default/files/SHoT%202014_Rapport_0.pdf ''SHoT 2014'', s. 7]</ref> Studentmiljøet omfatta i undersøkinga studentane sitt nærmiljø, omgivnadene dei lever i og identifiserer seg med.
Det organiserte studentlivet omfattar både sosiale og kulturelle organisasjonar og studentane sin medverknad i utvikling av NTNU
Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalde i ulike råd og organ. Dei viktigaste er studentråda, Studenttinget og Velferdstinget.<ref>[http://www.studenttinget.no/ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget]</ref>
Studentane har to representantar i NTNU sitt styre.
Studentane i dei tre byane har eigne møtelokale: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og [[Studentersamfundet i Trondhjem]], eller «Samfundet». I alle blir det arrangert kulturarrangement og konsertar, i tillegg til at dei er utestader. Det største kulturarrangementet er [[UKA]], som blir arrangert i Trondheim annakvart år.
Studentersamfundet har òg ein eigen radio- og TV-kanal og er deleigar i studentavisa ''Under Dusken'', som blei utgjeve første gang i 1914. Avisa blir utgjeve annakvar veke gjennom studieåret.
[[NTNUI]] er den største idrettsforeininga i Noreg, med meir enn 12 000 medlemer.<ref>[http://ntnui.no/om-ntnui Frå NTNUI sin nettstad] Lest 8. oktober 2014</ref> Forgjengaren, NTHI, blei stifta allereie i NTH sitt første år, 1910.
NTNU har ei rekkje [[linjeforeining]]ar knytte til dei ulike studieretningane. Formålet med foreiningane er å tilby eit sosialt fellesskap, og i varierande grad også å ha eit fagleg program, som gjesteforelesingar, kurs og kontakt med bedrifter.
Studentorganisasjonen Bindeleddet-NTNU arrangerer «Karrieredagen», bedriftspresentasjonar og anna som kan formidle kontakt mellom NTNU-studentane og næringslivet.<ref>[http://www.bindeleddet.ntnu.no/about/default.asp Bindeleddet-NTNU]</ref>
==Kjelder==
===Referanser og fotnotar===
{{fotnoteliste|2}}
===Bøker og artiklar===
*Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) ''Turbulens og tankekraft, historien om NTNU''. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
*Devik, Olaf (1960) ''N.T.H. femti år''. Oslo, Teknisk ukeblad. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904024 e-bok fra bokhylla.no])
*''ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner'' (2010) [http://www.ntnu.no/info/alumni/pageflip/index.html Les i fulltekst]
*Hård, Mikael (1997) ''Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995''. Trondheim, NTNU. [http://www.ntnu.no/info/nthbok/innhold.html Les i fulltekst]
*''NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon'' [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-28.html?id=140430 Les i fulltekst]
*''NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling'' [http://www.ntnu.no/campusframtid/visjonsrapporten Les i fulltekst]
*''NTNU Årsmelding 2013'' [https://innsida.ntnu.no/documents/10157/1344528730/NTNU+%C3%A5rsmelding+2013/10a891e6-1e4e-4dc1-9506-88b74fea2ede Les i fulltekst]
*''St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072608025 Les i fulltekst]
==Bakgrunnsstoff==
{{Commonskat}}
* {{offisiell nettstad}}
* [http://alumni.ntnu.no/ NTNU Alumni sin nettstad]
* [http://www.geomatikk.ntnu.no/3D/ NTNU – Gløshaugen i 3D]
* [http://www.ntnu.no/kunnskapskalenderen/ Kunnskapskalenderen]
* [http://www.ntnu.no/forskning/kjentealumni Liste over kjende alumnar frå NTNU og dei tidlegare einingane]
* [http://www.ntnu.no/2016 Tal og tidsline for NTNU i Gjøvik, Ålesund og Trondheim frå 1760 til fusjonen i 2016]
{{Statlege høgskular og universitet i Noreg}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Universitet i Noreg]]
[[Kategori:NTNU| ]]
[[Kategori:Utdanning i Trondheim]]
[[Kategori:Skipingar i 1996]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2018]]
gk6dp9i6hgt7se9cvymx9313ei4kp4c
3398706
3398704
2022-08-15T07:40:54Z
Hovedsakelig
43491
/* Rangering */
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks universitet|
namn=Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|
latinsk_namn=|
bilete=NTNU.jpg|
bilettekst = Hovudbygget, Gløshaugen|
motto=Kunnskap for ei betre verd|
grunnlagt= [[2016]], [[1996]], (UNIT [[1968]]), DKNVS [[1760]])|
type=Offentleg universitet|
rektor=|
stad=[[Trondheim]], [[Gjøvik]], [[Ålesund]]|
tilsette= 6700 (2016)<ref name="PPT">[https://innsida.ntnu.no/c/wiki/get_page_attachment?p_l_id=22780&nodeId=24647&title=Ferdige+presentasjoner+om+NTNU&fileName=intro_serie_web.pptx PPT-presentasjon av NTNU 2016]</ref>|
studentar= 39 000 (2016)<ref name="PPT"/>|
data_frå=2016|
medlemskap=|
nettstad=www.ntnu.no|
}}
[[Fil:NTNU 2016 organisasjonskart.pdf|miniatyr|300 px|NTNU sitt organisasjonskart 2016]]
[[Fil:NTNU 2017 Organisasjonsoversikt.jpg|mini|300 px|NTNU sitt organisasjonskart 2017–]]
'''Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet''' ('''NTNU''') er eit offentleg [[universitet]] som opphavleg berre låg i [[Trondheim]], men som frå 1. januar 2016 vart slege saman med [[Høgskolen i Gjøvik]], [[Høgskolen i Ålesund]] og [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] som eitt universitet med namnet Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU), og såleis fekk [[campus]] fleire stader i landet. Campusane i Gjøvik og Ålesund heiter no formelt NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund. Etter denne samanslåinga vart universitetet det største i landet.
Det opphavlege Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet vart skipa i 1996 ved ei samanslåing av institusjonar for forsking og høgare utdanning i Trondheim, og var då det nest største av dei åtte universiteta i Noreg. Det har framleis hovudansvar for den høgare teknologiutdanninga i Noreg, og har òg eit breitt fagtilbod innan naturvitskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitskap og økonomisk-administrative fag. NTNU hadde pr. 2015 profesjonsutdanning innan ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, biletkunst, musikk og lærarutdanning. Etter fusjonen med høgskolane, er profesjonsutdanningane utvida med mellom anna sjukepleie, fysioterapi, siviløkonomstudium, rekneskap og revisjon, grafisk formgjeving og leiing innan shipping.
Universitetet hadde før siste samamslåinga sju fakultet med til saman 48 institutt, og rundt 5 000 årsverk, av desse 3 000 i undervising og forsking (36 prosent kvinner). Det var då 23 000 studentar, og uteksaminert årleg cirka 3 500 bachelor- og mastgradskandidatar og avlagt om lag 370 doktorgradar (38 prosent kvinner). NTNU har fleire campusar i og omkring Trondheim, meir enn 100 laboratorium og dreiv før siste samanslåinga om lag 2 000 forskingsprosjekt.<ref>[http://www.ntnu.no/tall-og-fakta Fakta om NTNU]</ref> Dei to største lærestadene i Trondheim er på Gløshaugen (med det tidlegare NTH) og på Dragvoll.
== Historie ==
[[Fil:Hovedbygningen ved NTNU.jpg|thumb|NTNU sin administrasjon held til i Hovedbygninga som blei åpnet i 1910 på Gløshaugen i Trondheim.{{byline|Eirik Refsdal}}]]
[[Fil:Mural 2 Martin Enevold Thømt.JPG|miniatyr|Portalen over inngangen til Teknologibiblioteket, det gamle hovedbiblioteket til NTH, i Hovedbygninga. {{byline|T.M. Hetland}}]]
NTNU si historie<ref>[http://www.ntnu.no/2010/ntnushistorie Tidslinje som viser NTNU si historie]</ref> kan sporast tilbake til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS), som blei oppretta under namnet Det Trondhiemske Selskab i 1760. Både [[Vitskapsmuseet]] og [[NTNU Universitetsbiblioteket]] inngår i NTNU. Begge har opphavet sitt i DKNVS.
Ingeniørutdanninga i Trondheim tok til med [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1870. Dette fagmiljøet var ei medverkande årsak til at Stortinget i 1900 vedtok å leggje ein teknisk høgskule til Trondheim.<ref>Devik (1960) s. 33–40</ref> [[Noregs tekniske høgskole]] (NTH) opna i 1910. Med NTH begynte NTNU si historie som utdanningsinstitusjon.
I 1922 blei byen sitt utdanningsmiljø ytterlegare utvida gjennom opprettinga av Noregs lærarhøgskule i Trondheim (NLHT), seinare [[Den allmennvitenskapelige høgskole]] (AVH). Overgangen frå høgskoleby til universitetsby følgde då NTH, AVH og Vitskapsmuséet blei slått saman til Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1968. NTH og AVH beheldt ein stor grad av sjølvstyre gjennom heile UNIT-perioden. Stortingsvedtaket frå 1968 om å integrere dei to høgskolane blei aldri heilt innfridd. Den medisinske undervisinga starta i 1975 ved Avdeling for Medisin (seinare Det medisinske fakultet).
NTNU sitt faglege og organisatoriske grunnlag blei i 1995 utgreidd av Underdal-utvalet, og Stortinget vedtok oppretting av NTNU frå 1996.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1995-1996/inns-199596-124/?lvl=0 Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering]</ref>
NTNU blei danna 1. januar 1996 då NTH, AVH, Vitskapsmuséet, Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim blei slått saman til eitt universitet.<ref>[http://www.ntnu.no/2010/historie/1996ntnu Rabben, Magne B. (2010) ''1996 - NTNU blir etablert'']</ref> Det var store protestar mot samanslåinga frå NTH- og AVH-tilsette og -studentar, som blant anna ville ha eit fristilt NTH.<ref>Larsen, Rolf L. (1995) «Studenter føler seg overkjørt». I: ''Aftenposten'', 21. mars 1995</ref><ref>NTB-tekst 16. mars 1995: ''Teknisk-naturvitenskapelig universitet i Trondheim''</ref> Samanslåinga var i tråd med det offentleg oppretta Underdal-utvalet si tilråding frå 1995,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-28.html?id=140430 Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28]</ref> som Stortinget i hovudsak slutta seg til.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072608025 St meld nr 24 (1995–96)]</ref>
I 2014 fekk dei statlege høgare utdanningsinstitusjonane i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å kome med innspel til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskulesektoren.<ref>[https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/78974371/O-15.14%20SAKS.pdf?version=1&modificationDate=1419955160000&api=v2 Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget]</ref> Regjeringa ønskte mellom anna færre institusjonar innan sektoren. Kunnskapsminister [[Torbjørn Røe Isaksen]] uttalte på ein konferanse om denne saka: «Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at mange små institusjoner legger strategier for å konkurrere med hverandre i stedet for å samarbeide.»<ref>[http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2014/08/saks-samarbeid-sammenslaing-eller-status-quo/ Rektoratet sin blogg, NTNU]</ref>
== Organisasjon ==
Underdal-utvalet si innstilling og Stortinget sitt vedtak danna fram til 2016 fundamentet for NTNU si organisering.
1. januar 2016 blei fusjonen mellom NTNU og høgskolane i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisiell, og NTNU fekk campusar i Ålesund og Gjøvik, i tillegg til i Trondheim. Frå 1. januar 2017 består NTNU av åtte fakultet med til saman 56 institutt, i tillegg til andre einingar som NTNU Vitskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket.
=== Fusjon ===
Regjeringa la våren 2015 fram stortingsmeldinga ''Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren''. I presentasjonen av meldinga skreiv regjeringen.no blant anna dette om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Ein viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/ Meld. St. 18 (2014–2015).]</ref> Tilrådinga til Stortinget frå Kunnskapsdepartementet blei vedtatt i statsråd samme dag.
Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at dei ønskte ei samanslåing med [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]], [[Høgskolen i Ålesund]] og [[Høgskolen i Gjøvik]].<ref>[https://www.dn.no/talent/2015/01/28/1707/Utdannelse/ntnu-blir-landets-strste-universitet NTNU blir landets største universitet]</ref><ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article10587378.ece NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene]</ref>
Rektorane ved NTNU og dei tre høgskolane skreiv ein kronikk i 2015, om sine grunnar for å ønske ein fusjon mellom nett desse institusjonane. Der peika dei på at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og Høgskulen i Sør-Trøndelag (HiST) var lokaliserte, hadde dei to utdanningsinstitusjonane fleire fagmiljø som i stor grad var innafor felles samfunnsområder; medisin/helsevitskap, økonomi, lærar-/lektorutdanning og teknologi. Ei samanslåing ville styrke den faglege kvaliteten på forsking og utdanning. Ålesund, med sine spesialiserte miljø innanfor marine og maritime område, og Gjøvik, med spesialkompetanse innan informasjonssikkerheit og berekraftig produksjon, ville styrke NTNU si rolle som teknologiuniversitet.<ref>Bovim, Gunnar; [[Helge Klungland]]; [[Marianne Synnes]]; [[Jørn Wroldsen]] (4. mars 2015) «Fusjonerer for å bli fremragende sammen». I: ''Adresseavisen''</ref>
Det endelege vedtaket om fusjon blei fatta av Kunnskapsdepartementet sommaren 2015.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammenslaing-av-ntnu-hogskolen-i-sor-trondelag-hogskolen-i-gjovik-og-hogskolen-i-alesund/id2423958/ Regjeringa sin omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015]</ref>
Det var både positive og negative reaksjonar på den kommande fusjonen, blant dei tilsette og eksterne kommentatorar,<ref>[http://hist.no/content/87286/Pa-vei-inn-i-fusjon Jones, Hanna Maria (15. juni 2015) «På vei inn i fusjonen». HiST.no]</ref><ref>[http://www.forskerforum.no/wip4/-fusjon-vil-gje-betre-bibliotektenester/d.epl?id=2558420 Landsverk, Johanne (1. oktober 2015) «- Fusjonen vil gje betre bibliotektenester». I: ''Forskerforum'']</ref>
<ref>[http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article50685.ece Risa, Øystein og Øystein Moen (27. mai 2015) «Mange mot fusjon – mangler tillit». I: ''Universitetsavisa'']</ref><ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/10/16/NTNUs-tidligere-styreleder-tror-fusjonen-vil-redusere-kvaliteten-52654.ece Mikkelsen, Solveig (16. oktober 2015) «NTNUs tidligere styreleder tror fusjonen vil redusere kvaliteten» . I: ''Universitetsavisa'']</ref> og han blei vedteken med eit knappast mogeleg fleirtall i NTNU sitt styre. Alle dei fem ansatterepresentantane stemte imot, men studentrepresentantene og dei fire eksterne representantane gjekk inn for fusjonen.<ref>Kristiansen, Kai og Svein I. Meland (28. januar 2015) NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene I: Adresseavisen</ref>
Det har vore stor mediedekning av prosessen.<ref>[https://www.ntnu.no/wiki/display/saks/Nyheter+og+bilder NTNUs lenkeliste til eksterne mediers dekning av fusjonsprosessen]</ref>
Ut frå artiklar i avisene, og innlegg på Studenttinget sin nettstad,<ref>[http://www.studenttinget.no/fusjon-for-fremtiden/ Landsem, Elise (6. februar 2015) Fusjon for fremtiden. På Studenttinget.no]</ref> går det fram at studentane jamt over var meir positive til fusjonen enn dei tilsette var. Dei store avstandane blei nemnde som ei utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonane.<ref>[http://www.khrono.no/2015/01/hist-studentene-skeptiske-til-fusjon Jor, Eira L. (29. januar 2015) «Studenter både skeptiske og begeistret for fusjon». I: ''Khrono'']</ref>
2016 var eit overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved dei tre tidlegare høgskolane heldt fram med små endringar, samstundes med at ein arbeidde på ulike område med planar for studia, fagleg og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle felt, så alt var klart 1. januar 2017.<ref>[https://www.ntnu.no/fusjon/tidsplan Tidsplan for fusjonen]</ref>
Talet tilsette totalt per januar 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var talet på tilsette ved NTNU rundt 5 300. Av desse var 3 167 stillingar innan undervisning, forsking og formidling, ein auke frå 1 582 i 1996, då NTNU blei oppretta.<ref>[http://dbh.nsd.uib.no/ Tall fra DBH, Database for høgre utdanning. Lenka går til DBH si «forside»]</ref>
Tildelte midlar for 2016 frå Kunnskapsdepartementet utgjorde 5,91 milliardar kroner, av dette er 4,3 milliardar til verksemda som tidlegare var NTNU, 1,03 milliardar til tidlegare Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millionar til tidlegare Høgskolen i Gjøvik og 265 millionar til tidlegare Høgskolen i Ålesund. Samla tildelte middel var 5,3 % høgare enn for 2015.<ref>[https://www.ntnu.no/styret/saker_prot/24.11.15web/42.15%20%C3%85rsplan%202016.pdf ''Om: Årsplan for 2016, samt langtidsutsikter 2017-2019''. Notat fra rektor til styret, 12. november 2015, side 9. NTNUs hjemmeside.] (lese 20. februar 2016)</ref>
=== Leiing ===
[[Fil:NTNU Styret 20151124.jpg|miniatyr|300px|NTNU sitt styre samla 24. november 2015. Dette styret sat til 31. juli 2017. {{byline|Thor Nielsen/NTNU}}]]
[[Fil:The board of NTNU.jpg|miniatyr|300px|NTNU sitt styre frå 1. august 2017.<ref>[https://www.flickr.com/photos/ntnu-trondheim/albums/72157662478472455/with/23679248012/ Flickr-album med alle styre- og varamedlemmer]</ref>{{Byline|Thor Nielsen/NTNU}} ]]
NTNU si organisering er heimla i universitets- og høyskoleloven. Det øvste organet er styret, som normalt består av 11 medlemer.<ref>[[Universitets- og høyskoleloven]] [http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/§9-3 §9-3] om styret si samansetjing: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]</ref> To av medlemene er studentrepresentantar. Rektor rapporterer til styret og er styret sin sekretær. Remi Eriksen, administrerande direktør i [[Det Norske Veritas]] (DNV) er utnemnd av Kunnskapsdepartementet som styreleiar for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025.<ref>{{Citation|title=Nytt styre ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/nytt-styre-ved-noregs-teknisk-naturvitskaplege-universitet/id2864398/|website=Regjeringa.no|date=2021-06-28|accessdate=2021-06-29|language=nn-NO|last=Kunnskapsdepartementet}}</ref> Han etterfølgjer Nils Kristian Nakstad.<ref name="universitetsavisa.no">{{Citation|title=Her er NTNUs nye rektor|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/2019/12/13/Her-er-NTNUs-nye-rektor-20601258.ece|website=universitetsavisa.no|date=2019-12-13|accessdate=2020-03-18|language=nb|first=Tore|last=Oksholen}}</ref>
2016 var eit overgangsår også når det gjaldt NTNU si leiing. 24. november 2015 møttest det nye styret for første gang. Det var då utvida med eitt styremedlem frå kvar av dei fusjonerande høgskolane, og ein ekstern representant utpeika av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er òg frå (tidlegare) Høgskulen i Ålesund. Dette styret sat fram til 31. juli 2017. Då var det nytt val, og talet på representantar blei igjen elleve.<ref>Meland, Svein Inge (25. november 2015) «Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre»: I: ''Adresseavisen'', s. 8</ref>
Rektor er dagleg leiar for NTNU sin faglege og administrative aktivitet. Rektor er tilsett av styret, ikkje vald. Dette er eit resultat av styret sitt vedtak frå 2003 om å innføre «einsarta leiing» ved universitetet.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/17.10.08web/Bakgrunnssaker%20for%2073.08/41.04.pdf Notat om arbeidet med einsarta leiing]</ref>
Rektoratet har fire prorektorar: Prorektor for forsking, prorektor for utdanning, prorektor for nyskaping og prorektor for faglig integrasjon. Prorektor for forsking er rektor sin varamann. I rektoratet inngår òg økonomi- og eigedomsdirektør, organisasjonsdirektør og viserektorane ved NTNU i Gjøvik og Ålesund. Prorektorar og direktørar er òg tilsette, ikkje valte.
I overgangsåret 2016 gjaldt desse ordningane:
Leiarar på alle nivå i NTNU heldt fram. For høgskolene blei det nokre særskilde ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund beheldt ein stedleg leiar, med stillingstittel viserektor, og ansvar for fagleg og administrativ verksemd på staden. For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) blei det vedteke ei anna løysing. Versemda var allereie frå årsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var difor ikkje naudsynt med ei lokal leiing ved HiST.<ref>[https://www.ntnu.no/styret/saker_prot/24.11.15web/45.15%20Organisering%20av%20NTNU%202016.pdf Notat fra Rektor til Styret]</ref> Rektor ved HiST blei tilsett av NTNU sitt styre som prorektor for fagleg integrasjon i 2016.<ref>[https://www.ntnu.no/adm/prorektor-faglig-integrasjon Prorektors NTNU-side]</ref>
Frå 2017 inngår to av dei tidlegare høgskolerektorane i rektor sin stab, med nye stillingstitlar, og nokre nye ansvarsområde. [[Helge Klungland]] (tidlegare HiST) er prorektor for fagleg integrasjon fram til sommaren 2017;<ref>[https://www.ntnu.no/ansatte/helge.klungland Klungland si profilside, NTNU]</ref> [[Jørn Wroldsen]] (tidlegare Gjøvik) fungerte som viserektor i 2016 og blei frå 1. januar 2017 tilsett i stillinga for ein åremålsperiode på fire år.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Furberg, Kristoffer|tittel=Wroldsen fikk jobben som viserektor i Gjøvik|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=16. juni 2016|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/06/16/Wroldsen-fikk-jobben-som-viserektor-i-Gj%C3%B8vik-58340.ece}}</ref> [[Marianne Synnes]] fungerte som viserektor i Ålesund i 2016, men søkte ikkje på stillinga frå 2017. Ny viserektor i Ålesund frå 1. januar 2017, er [[Annik Magerholm Fet]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Furberg, Kristoffer|tittel=Annik Magerholm Fet blir ny viserektor for NTNU i Ålesund|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=26. oktober 2016|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/10/26/Annik-Magerholm-Fet-blir-ny-viserektor-for-NTNU-i-%C3%85lesund-60854.ece}}</ref> Viserektorane har samla ansvar for fagleg og administrativ verksemd ved høvesvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.
=== Rektorar ===
[[Fil:Gunnar Bovim rektor NTNU.jpg|miniatyr|Rektor Gunnar Bovim (2013–2019){{byline|Thor Nielsen/NTNU Comm}}]]
Rektorane for dei skolane som blei innlemma i NTNU i 1996, er lista opp på ei side på NTNUs nettsted.<ref>[https://www.ntnu.no/ntnus-historie/rektorer Rektorar ved institusjonane som blei innlemma i NTNU i 1996]</ref>
Sidan NTNU blei oppretta har følgjande vore rektor:
*[[Karsten Jakobsen]] 1996 (i overgangsfasen, ved etableringa av NTNU)
*[[Emil Spjøtvoll]] 1996 til 2001
*[[Eivind Hiis Hauge]] 1. januar 2002 t.o.m. 31. juli 2005
*[[Torbjørn Digernes]] 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den første NTNU-rektoren som blei tilsett, ikkje valt.
*[[Gunnar Bovim]] 1. august 2013 til 21. august 2019. Bovim ba sjøl om å få slutta to år før åremålstida var omme, etter å ha informert styret om at han var i eit forhold til ei av kollegene, som òg sit i NTNU si leiargruppe.<ref name=":0">{{Citation|title=Gunnar Bovim går av som rektor|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/2019/08/16/Gunnar-Bovim-g%C3%A5r-av-som-rektor-19709117.ece|website=universitetsavisa.no|date=2019-08-16|accessdate=2019-08-20|language=nb|first=Tore|last=Oksholen}}</ref>
*prorektor [[Anne Borg (fysikar)|Anne Borg]] 13. desember 2019– (konstituert rektor frå 21. august 2019)<ref name="universitetsavisa.no"/><ref name=":0" />
=== Fakultet og institutt ===
[[Fil:Dragvoll.outdoors.winter.2006.TS.jpg|miniatyr|campus NTNU Dragvoll (2006){{byline|Thomas Skogestad}}]]
[[Fil:Campus NTNU i Gjøvik.jpg|miniatyr|campus NTNU i Gjøvik (2015){{byline|Saltvik Media AS}}]]
[[Fil:Campus NTNU i Ålesund.jpg|miniatyr|campus NTNU i Ålesund (2012){{byline|Karl Otto Kristiansen/NTNU}}]]
I 2016 bestod NTNU av 11 fakultet og åtte avdelingar, i tillegg til andre einingar. NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for å slå saman fagområde og gå inn for ei ordning med åtte fakultet frå og med 2017.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/02/15/Rektors-forslag-vedtatt-men-vernepleierne-flyttes-55337.ece Oksholen, Tore (15. februar 2016) «Rektors forslag vedtatt, men vernepleierne flyttes». I: ''Universitetsavisa'']</ref>
Styret vedtok i april 2016 namna på dei åtte fakulteta:<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/04/14/Medisin-vant-fram-delseier-til-to-andre-56665.ece Mikkelsen, Solveig (14. april 2016) «Medisin vant fram - delseier til to andre». I: ''Universitetsavisa'']</ref>
* Fakultet for arkitektur og design
* Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
* Fakultet for ingeniørvitskap
* Fakultet for medisin og helsevitskap
* Fakultet for naturvitskap
* Fakultet for samfunns- og utdanningsvitskap
* Fakultet for økonomi
* Det humanistiske fakultet
Verksemda ved fakulteta blir leidd av [[Dekanus|dekanar]], og institutta blir leidde av instituttleiarar. Alle dekanane og instituttleiarane er no tilsette, ikkje valde blant det vitskaplege personalet, slik ordninga var tidlegare.<ref>[http://gamle.universitetsavisa.no/dok_4315a2d6a26bd5.47424227.html Universitetsavisa. Liste over alle nye, tilsette dekanar (2005)]</ref><ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/article39234.ece Universitetsavisa om tilsette instituttleiarar]</ref>
=== Andre einingar ===
Vitskapsmuséet er ei eiga verksemd ved NTNU, direkte underlagt universitetsstyret på same vis som fakulteta. Muséet si historie kan førast tilbake til 1767, då [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) blei stifta. I 1926 blei DKNVS delt i eit akademi og eit museum, og DKNVS Museet har frå den tida fungert som ei eiga avdeling. Ved etableringa av Universitetet i Trondheim i 1968 blei muséet ein del av universitetet. Då NTNU blei oppretta, ved omorganiseringa av universitetet i 1996, fekk muséet namnet NTNU Vitskapsmuséet.
NTNU Universitetsbiblioteket har røter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek frå 1768, og er dermed det eldste vitskaplege biblioteket i Noreg. Biblioteket har filialar ved dei fleste campusane, i alt 15 bibliotek. I tillegg til biblioteklokale og fysiske samlingar, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.
Andre verksemder som ligg under NTNU sin administrasjon, er [[Artsdatabanken]], [[BIBSYS]], Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.
NTNU har i tillegg fleire administrative einingar.<ref>[https://www.ntnu.no/adm/ NTNU sin oversikt over administrative einingar]</ref>
== Studiar ==
[[Fil:NTNU Trondheim graduates by subject 2013.jpg|mini|400px|Ferdige kandidatar frå NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 innan teknologi.<br />(Grafikk: NTNU, kjelde: DBH)]]
[[Fil:20070409T0124 NTH-ringen.jpg|thumb|[[NTH-ringen]]. Ringen blir framleis nytta av uteksaminerte sivilarkitektar og -ingeniørar (master i arkitektur og teknologifag) fra NTNU]]
I vårsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogram innanfor 13 utdanningsområde, fordelt på tre byar: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.<ref>[https://www.ntnu.no/studier/alle oversikt over NTNUs studieprogram]</ref>
Etter fusjonen er antall studentar rundt 39 000, og NTNU er dermed det største universitet i landet, framom [[Universitetet i Oslo]], som har rundt 27 000 studenter og 6 000 ansatte.<ref>[http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/ Tall og fakta om UiO]</ref>
NTNU skil seg frå dei andre norske universiteta ved at det har ein teknologisk/naturvitskapleg profil, samstundes som det har dei tradisjonelle universitetsfaga innan humaniora og samfunnsvitskap – og andre fagområde.<ref name="NTNU sine utdanningsområde">[http://www.ntnu.no/studier/utdanningsomr NTNU sine utdanningsområde]</ref>
Universitetet har òg profesjonsutdanning innan ingeniørfag, arkitektur, biletkunst, medisin, musikk, shippingadministrasjon og -leiing, helse- og sosialfag, psykologi og lærarutdanning.<ref name="NTNU sine utdanningsområde"/>
Studieprogramma omfattar i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, helse- og sosialfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.
På grunn av den store breidda i dei 400 studieprogramma, frå ingeniørfag via jazzmusikar- og biletkunstnar-utdanning, og andre profesjonsutdanningar, til tradisjonelle universitetsfag, varierer opptakskrava, men som ved dei andre norske universiteta blir det krevd [[generell studiekompetanse]] eller realkompetanse.<ref>[http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/andre-veier-til-opptak/realkompetanse/ Samordna opptak sin informasjon om realkompetanse]</ref> Unntaket er Kunstakademiet, der det er relevant bakgrunnskunnskap som tel, i tillegg til opptaksprøve.<ref>[https://www.ntnu.no/studier/opptak/billedkunst Om opptak til KiT]</ref> Nokre studier har tilleggskrav, til dømes om opptaksprøve (til dømes utøvande musikk) eller realfag (til dømes teknologifaga).
Studieforløpa er òg svært ulike, nokre studier er i stor grad basert på framføringar og prosjektarbeid (som musikk, drama, billedkunst, arkitektur), medan andre i stor grad har tradisjonelle forelesningar og eksamenar, i tillegg til laboratorie-, prosjekt- og andre innleveringsoppgåver og øvinger (som sivilingeniør-studiet).Nokre fagområde tilbyr årsstudium (som afrikastudier), andre har vidareutdanning lågare grad (som akuttsykepleie), medan nærare 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier fram til mastergrad.<ref>[http://www.ntnu.no/studier/alle?studyLevels=590_790 Masterprogram (5- og 6-årige) ved NTNU]</ref>
I utgangspunktet er alle studiene adgangsbegrensa. NTNU sitt styre vedtek kvart år opptaksrammer for dei einskilde studia.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/23.11.15web/39.15%20Opptaksrammer%20for%20studieåret%202016-17.pdf Eksempel på styrets behandling av opptaksrammer. (studieåret 2016/17)]</ref>
I 2013 utvikla NTNU eit nytt kvalitetssikringssystem for utdanninga ved universitetet. Systemet gjev mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgåver og oppfølgingsprosessar.<ref>[http://www.ntnu.no/utdanningskvalitet NTNU sin nettstad for kvalitetssikringssystemet]</ref> Kvalitetssikringssystemet blei våren 2014 godkjent av [[NOKUT]] – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga, som kontrollerer kvaliteten på norske høgare utdanningsinstitusjonar.<ref>[http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunnskapsbasen/Rapporter/Kvalitetssikringsrapporter/2014/NTNU_ks_2014_og_2013.pdf NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem]</ref>
;Ekspertar i team
[[Ekspertar i team]] (EIT) er eit emne der studentar frå ulike studieprogram samarbeider i eit prosjektarbeid. Bakgrunnen for at EIT vart innført, var at Virksomhetskomiteen ved NTH hadde utført ei undersøking blant tidlegare studentar (uteksaminert dei siste tjue åra); næringslivsleiarar; fagmiljøa og studentutvalet ved NTH, for å kartleggje kva som burde inngå i ei ny, femårig sivilingeniørutdanning. Frå fleire hald kom ønsket om tverrfagleg prosjektarbeid. Den tverrfaglege profilen til NTNU gjorde at forholda låg godt til rette for dette, og i 2001 blei emnet Eksperter i team oppretta.<ref>Brandt og Nordal, s. 442</ref>
;Entreprenørskulen
Entreprenørskulen er eit toårig masterstudium der studentar med bakgrunn frå ingeniørfag, realfag og samfunnsvitskaplege fag kan kommersialisere eigne forretningsider. Ei gruppe studentar med forskjellig bakgrunn jobbar saman for å utvikle idéen.
;NTNU Videre
[[Universitets- og høyskoleloven]] krev at universiteta tilbyr etter- og vidareutdanning innan institusjonen sine virkeområde.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 Universitetsloven § 1-3 i)]</ref>
Ved NTNU er dette organisert under eininga Seksjon for etter- og vidareutdanning.<ref>[https://www.ntnu.no/videre NTNU Videre sin nettstad]</ref>
== Toppundervisning ==
[[Fil:NTNU Toppundervisning.jpg|miniatyr|Grafisk framstilling av tiltak under NTNU Toppundervisning<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelinga</small>]]
Satsinga NTNU Toppundervisning<ref>[https://www.ntnu.no/toppundervisning Nettsted for Toppundervisningssatsingen]</ref> blei etablert i 2015, og inneheld ei rekkje utviklingstiltak: pedagogisk merittering, insentivmiddel og utviklingsprosjekt, universitetsskolar, arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte, kompetanseheving og bruk av IT-verktøy. Satsinga har eit langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/17.06.15web/14.15%20Planleggingsrammer%202016.pdf Notat fra NTNUs styre 10.06.2015]</ref>
;Senter for framifrå utdanning
I 2010 oppretta Kunnskapsdepartementet ei ordning med [[Senter for framifrå utdanning]] (SFU). Dette er ein status som blir gjeve til norske utdanningsmiljø som kan vise til framifrå kvalitet og innovativ praksis, og har gode planar for vidareutvikling og innovasjon. Ordninga blir forvalta av NOKUT.<ref>[http://www.nokut.no/Sentre-for-fremragende-utdanning-SFU/ Fra NOKUTs informasjon om SFU-ordningen]</ref>
NTNU fekk i 2016 to SFU-ar, i samarbeid med [[Nord universitet]]: ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship)og ExcITEd (Excellent IT Education.<ref>[https://www.ntnu.no/toppundervisning/sfu NTNU om tildelingene]</ref>
;Universitetsskolar
Eit av satsingsområda under NTNU Toppundervisning, er [[universitetsskole|universitetsskolane]]. NTNU samarbeider med universitetsskolane [[Charlottenlund videregående skole]], Charlottenlund ungdomsskole og Saupstad og Kolstad barneskolar i Trondheim.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article51793.ece Furberg, Kristoffer (1. september 2015) «Forskere inntar skolene»]. I: ''[[Universitetsavisa]]''</ref> Saman driv utdanningsinstitusjonane forsking og utviklingsarbeid både når det gjeld lærarutdanning og best mulig læring for elevane.<ref>[https://www.ntnu.no/universitetsskole NTNU om universitetsskolene]</ref>
== Forsking ==
[[Fil:Gunnerus.jpg|mini|Forskingsfartøyet FF «Gunnerus» {{byline|Blue Elf}}]][[Fil:NTNU Toppforskning.jpg|mini|Grafisk framstilling av tiltak under NTNU Toppforsking<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelinga</small>]]
Det blir forska som del av den regulære verksemda ved fakulteta og Vitskapsmuseet<ref>[http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/forskning om forskinga ved Vitskapsmuseet]</ref>; gjennom forskingsprosjekt, -program og ved eigne forskingssenter.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning Forskinga ved NTNU]</ref>
Alle fakulteta har fleire laboratorium. I alt finst det fleire enn 100 ved heile NTNU.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/laboratorier NTNU sin oversikt over laboratoria]</ref> Dei fleste laboratoria blir brukte både til forsking og undervising. NTNU har òg sitt eige forskingsfartøy: FF «Gunnerus».
NTNU har fire særlege satsingsområde for forsking i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/satsingsomraader NTNU sin informasjon om satsingsområda]</ref> Satsingsområda er valde på grunnlag av samfunnsrelevans, fagleg kvalitet og potensial for tverrfagleg samarbeid. Satsingsområda har eigne leiarar og blir drivne ved vertsfakultet.
NTNU sine tre mogeleggjerande teknologiar i 2011–2023 er [[bioteknologi]], [[IKT]] og [[nanoteknologi]].<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/muliggjorende-teknologier]</ref> Mogeleggjerande teknologiar er tverrfagleg basert grunnlagsforsking, og bidrar til å utvikle nye næringar, produkt og løysingar innan mange samfunnsområdar.
=== Toppforsking ===
NTNU Toppforskning er ei satsing for å utvikle eliteforsking i internasjonal klasse. Satsinga blei lansert i 2013 og omfattar fleire etablerte og nye tiltak. Stjerneprogrammet er eit av tiltaka der unge forskarar som har utmerkt seg internasjonalt blir plukka ut og får gode vilkår for si forsking.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/stjerneprogrammet Stjerneprogrammet NTNU]</ref> Målet er at forskarane skal hevde seg i internasjonal forsking.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article40252.ece «NTNU bygger stjernelag»], ''Universitetsavisa'' 26. mars 2014</ref>
NTNU deltek i fleire prosjekt i EU sitt rammeprogram Horisont 2020<ref>[http://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/ EU sitt rammeprogram Horisont 2020]</ref>. Rammeprogrammet satsar på forsking, framifrå vitskap og industriell leiarskap. Fleire forskarar ved NTNU har motteke grunnforskingsløyving frå det Europeiske forskingsrådet (ERC).<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/erc-prosjekter om NTNU-forskerar som har fått stipend frå ERC]</ref><ref>[http://erc.europa.eu/ Det europeiske forskningsrådet (ERC)]</ref>
Med formål internasjonalt samarbeid om forsking, og større del i EU sine forskingsprogram, har NTNU opna kontor i Brussel, saman med [[SINTEF]] og [[Universitetet i Bergen]].<ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article11596799.ece «NTNU på plass i Brussel»], ''Adresseavisen'' (23. september 2015)</ref>
For å styrke samarbeidet om forsking og høgare utdanning med Japan, inngjekk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 ein samarbeidsavtale om ei rådgjeverstilling med [[Innovasjon Norge]] sitt kontor i Norge sin [[ambassade]] i [[Tokyo]]. Dette var ei prosjektstilling, med ei varigheit på to år.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece «NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan»], ''Universitetsavisa'' (10. desember 2015)</ref>
;Forskingssenter
Nokre av forskingssentera ved NTNU høyrer inn under [[Noregs forskingsråd]] sine senterordningar. NTNU er vertskap for fleire av disse.
Noregs forskingsråd si ordning med Sentre for forskingsdrevet innovasjon (SFI)skal styrkje innovasjon gjennom langsiktig forsking, der bedrifter og framståande forskingsmiljø samarbeider om forsking og utvikling (FOU).<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-sfi/Forside/1224067021121 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Noregs forskningsråd]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sfi NTNU sin oversikt over SFI]</ref>
Noregs forskingsråd peikar òg ut forskingsmiljø som får status som Senter for framifrå forsking (SFF), og gode økonomiske vilkår for å forske i verdsklasse i ti år.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-sff/Om_SFFordningen/1224067001822 NFR si side om SFF]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sff NTNU sin oversikt over SFF]</ref>
Noregs forskingsråd si ordning med «Forskingssentre for miljøvenleg energi» (FME) skal yte forskingsinnsats for å løyse utfordringar innan energi og miljø. Sentera har samfunnsvitskapleg tilnærming til energipolitiske utfordringar.<ref>[http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1222932140861&pagename=energisenter/Hovedsidemal NFR sin informasjon om FME]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i sju.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Nyheter/Norge_far_atte_nye_forskningssentre_for_miljovennlig_energi_FME/1254018452238 Forskningsrådet bevilger åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)]</ref><ref>[https://www.ntnu.no/forskning/fme NTNU sin oversikt over FME]</ref>
[[Fil:Nobel prize laureates Moser and O'Keefe.jpg|miniatyr|Nobelprisvinnarane Edvard Moser, May-Britt Moser og John M. O'Keefe. Pressekonferanse desember 2014{{foto|Gunnar K. Hansen/NTNU}}]]
NTNU har eit Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som blir drive saman med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leier Kavli-instituttet.
NTNU har to K.G. Jebsen-sentre, begge innan medisinsk forsking:
* K.G. Jebsen Centre for Alzheimer’s Disease arbeider for for å overføre grunnleggandre, nobelprisvinnande forsking frå laboratorier til pasientar.
* K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data frå [[Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag]] (HUNT 1 2 3).
Tidlegare K.G. Jebsen-sentre ved NTNU:
*Cardiac Exercise Research Group (CERG).<ref>[http://www.ntnu.no/cerg Cardiac Exercise Research Group, NTNU]</ref>
*Myelomatose.<ref>[http://www.ntnu.no/ikom/myelomatose#/view/about Myelomatose, NTNU]</ref>
NTNU sitt Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjende forskarar for å styrkje universitetet sitt fagmiljø.<ref>[http://www.ntnu.edu/research/onsager-fellowship NTNU Onsager Fellowship]</ref>
=== Forskingssamarbeid ===
NTNU er vertskap for ECCSEL, eit europeisk forskingssamarbeid og ein europeisk laboratorieinfrastruktur innan fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO.2).<ref>[http://www.eccsel.org/ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure]</ref> Regjeringa løyvde 100 millionar kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39954.ece ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013]</ref>
NTNU samarbeider med rundt 200 universitet i verda om forsking og utdanning. Prioriterte område er EU, USA, Kina og Japan. NTNU sine forskingssamarbeid og nettverk internasjonalt er innan energi og petroleum, ressursar og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forsking, materialar, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har gått inn i ein avtale med [[Innovasjon Norge]] og Noreg sin [[ambassade]] i [[Tokyo]] og oppretta ein rådgjevarstilling knytt til ambassaden, for å styrke Noreg og Japan sitt samarbeid om forskning og utdanning.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/03/01/Hiroshi-Matsumoto-blir-NTNUs-nye-mann-i-Japan-55643.ece Bergstrøm, Ida (1. mars 2016) «Hiroshi Matsumoto blir NTNUs nye mann i Japan». I: ''Universitetsavisa'']</ref>
Det tverrfaglege NTNU NanoLab<ref>[http://www.ntnu.no/nanolab NTNU NanoLab]</ref> samlar forskarar innan [[nanoteknologi]]/[[nanovitenskap]] og leier NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.<ref>[http://www.norfab.no/ NorFab]</ref>
Gemini-sentera er eit samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å byggje større fagmiljø på tvers av organisatoriske grenser innan ulike fagområde.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/gemini-sentre NTNU sin informasjon om Gemini-sentera, med liste over alle]</ref>
NTNU deltek i tre frittståande sentre:
*Gassteknisk senter er eit senter for gassteknisk undervising, forsking, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.<ref>[http://www.sintef.no/Projectweb/GTS/ Gassteknisk senter]</ref>
*Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektretta verksemd<ref>[http://www.prosjektnorge.no/ Prosjekt Norge sin nettstad]</ref> er ein samlingsstad for kompetanseutvikling innan prosjektarbeid som samlar næringsliv, forvalting, forsking, utdanning og organisasjonar. NTNU er førande akademisk partner i Prosjekt Norge<ref>[http://www.ntnu.no/ab/prosjekt-norge Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU]</ref>
*Senter for fornybar energi (SFFE) er eit senter for undervising, forsking, utvikling og innovasjon innan fornybar energi som NTNU, SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo samarbeider om.<ref>[http://www.sffe.no/?lang=no SFFE sin nettstad]</ref>
NTNU har fleire samarbeidspartnarar innan forsking, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs Hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforsking, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen, Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU Technology Transfer AS (TTO), NTNU Discovery, Verdi NTNU, Trådløse Trondheim og Toppidrettssenteret i Granåsen.
=== Forskarutdanning ===
Forskarutdanninga er normert til tre år. Det er òg vanleg med eit fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatane bidreg i stor grad til forskinga ved NTNU. Utdanninga er internasjonalt retta og det er mogeleg å gjennomføre delar av studiet i utlandet.
Forskarutdanninga går også føre seg gjennom Noregs forskingsråd si satsing Nasjonale forskarskular. NTNU er ansvarleg for, eller partner i, fleire av forskarskolane.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-forskerskoler/Om_satsingen/1224066964136 NFR sin informasjon om forskarskolane]</ref>
Antall ferdige ph.d.grader har frå 2011 vore meir enn 300 pr. år. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNU sitt første studieår, 1996/-97. Dei fleste doktorgradane er innanfor teknologifaga, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, med rundt 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfaga ligg, rimeligvis, lågast når det gjeld ph.d.gradar. Arkitekt- og psykologutdanninga hadde 20 ph.d.gradar i 2020. Musikk- og kunststudentane kan ta ph.d.grad i kunstnerisk utviklingsarbeid, som er sidestilt med forsking.<ref>[http://dbh.nsd.uib.no/ Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside]</ref>
== Kunstnerisk utviklingsarbeid ==
[[Fil:Marianne Baudouin Lie 2014.jpg|miniatyr|Cellist og PKU-stipendiat Marianne Baudouin Lie med Trondheim Sinfonietta, 2014. Konserten var del av PKU-prosjektet hennar{{byline|Alice Winnberg}}]]
Universitets- og høgskolelova<ref>{{Kilde www|url = http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20050401-015.html&emne=universit*&&|tittel = Lov om universiteter og høyskoler}}</ref> reknar kunstnerisk utviklingsarbeid som jambyrdig med forsking.
«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»<ref>[http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/vekt_pa_kunstnerisk_utviklingsarbeid Tolking av omgrepet frå eit utval nedsett av Universitets- og høgskolerådet i 2006. Presentert i rapporten ''Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid'']</ref>
For arkitektar vil kunstnerisk verksemd oftast være arkitekturfagleg praksis, og ved Fakultet for arkitektur nyttast omgrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».<ref>[https://www.ntnu.no/ab/aok Fakultetets omtale av begrepet]</ref>
I 2003 blei det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» skipa. Seinare har programmet fått eit overordna ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skifta namn til «Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU)», og består av to delar: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dep/kd/org/etater-og-virksomheter/underliggende-etater/Program-for-kunstnerisk-utviklingsarbeid/id758245/ Regjeringens informasjon om programmet]</ref>
;Stipendiatprogrammet
Programmet starta i 2003, og er ein parallell til forskerutdanningane.<ref>[http://artistic-research.no/stipendiatprogrammet/ Om stipendiatprogrammet]</ref> Det er organisert som dei akademiske doktorgradsprogramma, og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Deltakarane i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høgste nivå. Ved NTNU kan både kunstnarar, arkitektar og musikarar søkje om opptak.<ref>[https://www.ntnu.no/ab/stipendiatprogrammet NTNUs innformasjon om programmet]</ref>
Pr. 2016 førte ikkje stipendprogrammet fram til ein akademisk grad, men Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid anbefaler nå, etter erfaring med programmet i 20 år, at det utviklast til eit doktorgradsprogram, som skal føre fram til ein ph.d.-grad.<ref>[http://www.uhr.no/documents/Referat_NRKU_040515.pdf Referat fra møte i UHR]</ref>
;Prosjektprogrammet
Dette programmet starta i 2010 og skal dele ut middel til kunstnerisk utviklingsarbeid blir utført av tilsette ved høgre kunstutdanningsinstitusjonar. Ved NTNU har fleire prosjekt fått pengar sidan første tildeling i 2011.<ref>[http://artistic-research.no/prosjektprogrammet/tildelinger/ Prosjektprogrammets oversikt over tildelinger]</ref>
== Nyskaping ==
Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfattar entreprenørskap i utdanning og forsking, hjelp og startstønad til studentar og tilsette med å utvikle idéar og skape bedrifter, og tilbod til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studentar, samarbeid om forsking, studentoppgåver og doktoravhandlingar, etter- og vidareutdanning i bedrifta og sal av teknologi og laboratorietenester.
Technology Transfer Office tilrettelegg blant anna for policy, rettar og kontraktar.<ref>[http://tto.ntnu.no TTO Technology Transfer Office sin nettstad]</ref>
Mange norske bedrifter spring ut frå NTNU og SINTEF sine forskings- og innovasjonsmiljø.<ref>[http://gemini.no/2007/01/sa-du-trodde-gerhardsen-bygde-landet/ «Så du trodde Gerhardsen bygde landet?» ''Gemini'', 1. juli 2007]</ref> I nyare tid har blant andre den forskings- og spelbaserte læringsplattforma Kahoot! gjort suksess.<ref>[http://gemini.no/2014/02/betre-laering-med-mobil-i-klasserommet/ «Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd», ''Gemini'' 4.februar 2014]</ref>
Som tredje universitet i verda har NTNU inngått samarbeidsavtale med [[CERN]].<ref>[http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2014/10/na-er-vi-cern-inkubator/ Prorektor om samarbeidsavtale med CERN]</ref>
Kompetansesenteret IPIN Intellectuell Property Institute of Norway arbeidde for å sikre immaterielle verdiar og intellektuelle rettar.<ref>[http://www.ntnu.no/naringsliv/ip-rettigheter Næringsliv og politikk, IP-rettar]</ref> Verksemda blir vidareført gjennom CIP – Center for Intellectual Property. CIP er eit kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljø og dei som tek beslutninger i det offentlege. Senteret blei etablert i 2000 ved [[Chalmers tekniska högskola]] og [[Göteborgs universitet]]. Formålet er å betre bevisstheit rundt immaterielle verdiar, og bidra til å skape industrielle konkurransefortrinn i ein global kunnskapsøkokonomi. NTNU blei en partnar i 2016.<ref>[http://cip.gu.se/ CIPs offisielle nettsted]</ref>
== Publisering og formidling ==
[[Fil:PhD Comics Open Access Week 2012.ogv|miniatyr|Ni minutters video som forklarer Open Access <br /><small>opphavsmann: Jorge Cham</small>]]
Universiteta publiserar artiklar og andre publikasjonar om forsking, berekna på fagmiljø ved og utanfor institusjonen. I 2008 avgjorde rektor at NTNU skulle ha eit institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitskaplege produksjonen ved institusjonen skulle lagrast i eit fulltekstarkiv. Formålet er at mest mogeleg av materialet skal være tilgjengeleg både nasjonalt og internasjonalt.<ref>[http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=2171b12a-7f9a-426b-9389-ed7ce205a371&groupId=57246 Rektors notat til fakultetene om arkivet]</ref> [[NTNU Universitetsbiblioteket]] har systemansvar for det elektroniske arkivet, DiVA.<ref>[http://www.ntnu.no/ub/diva/diva Om DiVA]</ref>
NTNU har lansert sin eigen publiseringspolitikk for 2014–2020.<ref>[http://www.ntnu.no/publiseringspolitikk NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020]</ref> For å auke åpen publisering ([[Open access]] (OA))<ref>[http://www.openaccess.no/ Åpen publisering/Open accsess]</ref>, har NTNU oppretta eit publiseringsfond.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39560.ece Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13]</ref> Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskarar og fagmiljø som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrift.<ref>[http://www.ntnu.no/ojs/ NTNU Open Access Journals]</ref> Frå juni 2014 krev Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitskaplege artiklar der forskinga heilt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.<ref>[http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22OA-reviderteprinsippervedtatt.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274505116583&ssbinary=true Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014]</ref> EUs Horizon 2020-program krev OA for all forsking som blir finansiert av rammeprogrammet 2014–2020.<ref>[Horizon 2020 om Open Access]</ref>
Samfunnsoppdraget omfatter òg formidling av nyheiter til allmenta, om institusjonen og om forskingsprosjekt og forskingsresultat. Nettavisa ''[[Universitetsavisa]]'', som blei starta opp i 1991, gir ut nyheiter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 blei ''Universitetsavisa'' utgjeve både i trykt og digital utgåve. Frå hausten 2002 finst ho berre i digital utgåve.
NTNU og SINTEF publiserer forskingsresultat og informasjon om forskingsprosjekt på den populærvitskaplege nettstaden ''[[GEMINI|Gemini.no]]''. ''Gemini'' kom ut som avis i 1987–1993, og som trykt magasin og digital magasinutgåve i 1993. I 2015 blei det digitale magasinet erstatta av daglege nyheiter på Gemini.no<ref>[http://gemini.no/ Forskningsmagasinet Gemini]</ref>
NTNU har ekspertlister med allmennretta tema, der journalistar og andre finn forskarar som svarer på spørsmål innan mange forskingsfelt.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/eksperter NTNUs ekspertlister]</ref>
== Kjønnsbalanse ==
[[Fil:Professor and architecture students.jpg|miniatyr|Professor [[Helge Fiskaa|Fiskaa]] med arkitektstudentar, rundt 2000{{byline|Sverre Flack}}]]
Kjønnsfordelinga ved NTNU varierer mellom fagområda. Det er dei tekniske faga, ingeniørfaga, som er klart mannsdominerte, både når det gjeld vitskapleg tilsette og studentar.
Humaniora, samfunnsvitskap og medisin har om lag 60 % kvinnelege studentar (2010-tall). Statistikken syner at kvinneandelen aukar også innanfor dei teknologiske faga. I 1998 hadde til dømes Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelege studentar. I 2001 hadde talet auka til om lag 20 %.<ref>Brandt og Nordal, s. 475</ref> Ei av årsakene til denne auken, er NTNU si satsing på å auke kvinneandelen innanfor teknologifaga, mellom anna gjennom prosjekt som «Jentedagen»,<ref>[http://www.ntnu.no/jentedag NTNUs informasjon om Jentedagen 2016]</ref> for jenter på vidaregåande skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og behalde kvinnelege studentar innanfor IKT-fag.<ref>[http://www.ntnu.no/jenter Nettsted for «Jenteprosjektet Ada»]</ref> «Jenteprosjektet Ada» er ei vidareføring og utviding av «Jenter og data», som berre omfatta datateknikk og kommunikasjonsteknologi.<ref>[http://docplayer.no/2015540-Jenter-og-data-studieprogram-i-datateknikk-kommunikasjonsteknologi-og-informatikk-ta-en-utfordring-jenter-skap-framtida.html Brosjyre for «Jenter og data»]</ref> Jenteprosjektet Ada arrangerer den årlege «Teknologicampen», for å rekruttere jenter til IKT.<ref>[http://www.ntnu.no/camp Teknologicampens nettsted]</ref>
Når det gjeld vitskaplege stillingar, aukar andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorane ved NTNU kvinner, i 2016 24 %.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/05/23/Ti-grafer-som-viser-hvordan-det-st%C3%A5r-til-med-kj%C3%B8nnsbalansen-57702.ece Normannsen, Sølvi W. (23. mai 2016) «Ti grafer som viser hvordan det står til med kjønnsbalansen». I: ''Universitetsavisa.no'']</ref> Innanfor medisin, humaniora og arkitektur er dei kvinnelege stipendiatane i fleirtall innan fleire felt, men heller ikkje her er det balanse innanfor dei vitskaplege stillingane. Det er til dømes dobbelt så mange mannlege som kvinnelege professorar. Fusjonen har ikkje ført til merkbare endringar.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/incoming/2016/05/19/60-lederjobber-skal-lyses-ut-n%C3%A5-kaller-Bovim-p%C3%A5-kvinnene-57619.ece Normannsen, Sølvi W. (19. mai 2016) «NTNU sliter med kjønnsbalansen: 60 lederjobber skal lyses ut, nå kaller Bovim på kvinnene». I: ''Universitetsavisa.no'']</ref>
Både NTNU og [[Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning]] (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggande nede i ein fusjonsprosess, men ser òg organisasjonsendringa kan gjere det mogeleg å fremje kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. Dei arrangerte ein felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»<ref>[https://www.ntnu.no/strukturreformkonferansen Strukturreformkonferansens nettsted]</ref>
==Rangering==
THE World University Rankings rangerte NTNU i mars 2017 som nummer 1 blant alle universiteter i verden når det gjeld publiseringssamarbeid med ein enkelt industripartnar. 9,1 prosent av forskingspublisering frå NTNU er i samarbeid med SINTEF.<ref>[https://www.timeshighereducation.com/features/universities-with-biggest-corporate-links THE World University Rankings]</ref>
NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:
{| class="wikitable sortable" style="text-align:right"
!Namn på rangeringa
!2022
!2021
!2020
!2019
!2018
!2017
!2016
!2015
!2014
!2013
!2012
!2011
!2010
!2009
!2008
!2007
!2006
!2005
!2004
!2003
|-
|[[CWUR World University Rankins]]<ref>[https://cwur.org/ CWUR World University Rankings]</ref>
|176
|182
|178
|162
|263
|267
|270
|243
|286
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[U-Multirank]]<ref>[https://www.umultirank.org/ U-Multirank]</ref>
|
|9
|7
|9
|7
|10
|
|6
|
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[Academic Ranking of World Universities]]<ref>[http://www.shanghairanking.com/ Academic Ranking of World Universities]</ref>
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|101-150
|201-300
|201-300
|201-200
|201-300
|201-300
|201-302
|201-302
|203-304
|201-300
|203-300
|302-403
|301-400
|-
|[[CWTS Leiden Ranking]]<ref>[http://www.leidenranking.com/ CWTS Leiden Ranking]</ref>
|199
|205
|210
|217
|218
|216
|233
|303
|331
|287
|240 (2011/2012)
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[THE World University Rankings]]<ref>[https://www.timeshighereducation.com/world-university-rankings THE World University Rankings]</ref>
|401-500
|401-500
|401-500
|351-400
|251-300
|351–400
|351-400
|251-275
|251-275
|251-275
|251-275
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|-
|[[THE-QS World University Rankings]] /<br />
[[QS World University Rankings]]<ref>[http://www.topuniversities.com/ QS World University Rankings], viderefører [[THE-QS World University Rankings]] fra før 2010.</ref>
|352
|369
|360
|359
|259
|259
|259
|254
|246
|251
|289
|266
|237
|270
|328
|301
|•
|•
|•
|•
|-
|[[Webometrics]]<ref>[http://www.webometrics.info/en/Europe Webometrics Ranking of World Universities]</ref>
|202
|187
|208
|208
|190
|174
|174
|133
|110
|72
|116
|49/61
|54
|•
|•
|•
|•
|•
|•
|}
– = Ikkje rangert blant verdas 200 beste universitet.<br />
• = Undersøkinga ikkje gjennomført dette året.
==Nobelprisvinnarar==
I 2014 gjekk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskarar. Dette er første gang denne prisen er gått til nordmenn. I alle fem nobelprisvinnarar har, eller har hatt, tilknyting til NTNU og den tidlegare eininga NTH:
*[[Edvard Moser]] ([[Nobelprisen i medisin|Nobelprisen i fysiologi eller medisin]], 2014)
*[[May-Britt Moser]] (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
*[[John O'Keefe|John Michael O'Keefe]] (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014), gjesteforskar ved NTNU frå 2015.<ref>{{Kilde www|url = http://www.universitetsavisa.no/forskning/article45059.ece|tittel = John O´Keefe blir professor II ved NTNU|forfatter = Sølvi WaterlooNormannsen|dato = 8. desember 2014 }}</ref>
*[[Ivar Giæver]] ([[Nobelprisen i fysikk]], 1973), utdanna siv.ing. frå NTH i 1952
*[[Lars Onsager]] ([[Nobelprisen i kjemi]], 1968), utdanna siv.ing. frå NTH i 1925
==Æresdoktorat og annan heider==
[[Fil:Elmgreen and Dragset.jpg|miniatyr|Fra venstre: Rektor Bovim, Ingar Dragset, Michael Elmgreen. Kunstnarane [[Elmgreen & Dragset]] blei utnevnt til æresdoktorar ved NTNU i 2015{{byline|Thor Nielsen/NTNU}}]]
Sidan opprettinga i 1996 er det årleg, bortsett frå i 1999, vorte utnemnt æresdoktorar ved NTNU Før den tida kunne det, ved UNIT og dei tidlegare einingane, gå fleire år mellom kvar tildeling av eit æresdoktorat. Den første tildelinga skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 blei gitt høve til å utnemne æresdoktorar ved NTH.<ref>Devik (1960), s. 151</ref>
NTNU deler òg ut andre utmerkingar:
* [[Gunnerusprisen i bærekraft]] er ein internasjonal pris, som NTNU frå 2017 deler ut saman med [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS).
*[[Lars Onsager-forelesinga]] og [[Lars Onsager-professoratet]] er æresverv som blir tildelt årleg, til minne om Lars Onsager, som fekk [[Nobelprisen i kjemi]] i 1968. Både forelesar og æresprofessor mottek [[Onsagermedaljen]].
*[[NTNUs Jazzpris]] er ein musikkpris som blei delt ut første gang i 2019. Den skal delast ut kvart år under den årlege [[Trondheim Jazzfestival]] (Jazzfest). Prisen tok over etter ordninga med [[NTNU-jazzambassadør]], og er eit samarbeid mellom Jazzfest og NTNU.
*[[NTNU-kunstner]] er ein ærestittel. Den blir årleg delt ut i samarbeid med juryen for [[Trøndelagsutstillingen]]. Ordninga blei etablert i 2011.
*NTNUs filmpris<ref>Filmprisen, litteraturprisen og kammermusikkprisen har nye namn frå hausten 2017. Tidlegare blei dei kalla NTNU Filmpris; NTNU Litteraturpris og NTNU Kammerpris. Meir informasjon tilgjengeleg frå NTNU Kommunikasjonsavdelinga</ref> blei første gang delt ut under filmfestivalen [[Kosmorama]] i 2016. Prisen «[…] skal sette fokus på aktører som jobber for å fremme trøndersk filmproduksjon og ved hjelp av sine egne aktiviteter er med på å synliggjøre og utvikle det filmfaglige miljøet i Trondheim- og Trøndelagsregionen».<ref>[http://kosmorama.no/2016/02/pamelding-til-ntnu-filmpris/ Fra Kosmoramas omtale av prisen]</ref>
*NTNUs kammermusikkpris. Prisen blei første gang delt ut under [[Trondheim kammermusikkfestival]] 2015.
*NTNUs litteraturpris blir delt ut årleg, vekselvis til eit faglitterært og eit skjønnlitterært verk. Første tildeling går til eit skjønnlitterært verk, og blir delt ut under litteraturfesten i oktober 2017. Utgangspunktet for prisen er samarbeidet mellom Litteraturhuset i Trondheim og NTNU.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ny litteraturpris i Trondheim|publikasjon=Adresseavisen|dato=14. juli 2017|forfatter=Rishaug, Frida}}</ref>
*NTNUs ærespris
<!--Flyttes og utvides: I 2006 blei NTNU Alumni stifta, primært som møtestad og fagleg nettverk for tidlegare studentar og -tilsette frå NTNU og forløparane til NTNU.<ref>[http://gamle.universitetsavisa.no/dok_453b50f61d0de0.11667698.html Ressem, Synnøve (2006) «Nettverk som lønner seg». I: ''Universitetsavisa'', 20. oktober 2006]</ref> Nettverket er no ope både for tilsette, studentar og tidlegare «NTNU-arar». I 2014 var medlemstalet rundt 30 000.-->
==Campusar==
[[Fil:NTNU Trondheim campuses.jpg|miniatyr|300px|Sirklene markerer NTNUs campuser i Trondheim pr. 2015<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen</small>]]
NTNU har vald å bruke omgrepet «campus» også der undervisning og forsking held til berre i eit bygg, eller i deler av eit bygg.<ref>[https://www.ntnu.no/campuser Oversikt over NTNUs campusar]</ref>
NTNU hadde pr. 1. januar 2017 verksemd på fleire stader i og utanfor Trondheim:<ref>[https://www.ntnu.no/campuser NTNUs oversikt over campusar og andre universitetsområde]</ref>
* Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitskap
* Elgeseter: [[NTNU Handelshøgskulen]] (tidlegare HiST)
* Gløshaugen: I hovudsak arkitektur-, design- og teknologifag.
* Innherredsvegen: Kunstakademiet
* Kalvskinnet: NTNU Vitskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og delar av ingeniørutdanninga (tidlegare HiST)
* Innherredsvegen: Kunstakademiet
* Moholt: Delar av Institutt for lærarutdanning (tidlegare HiST)
* Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanninga
* Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og delar av Institutt for sosialt arbeid (tidlegare HiST)
* Tyholt: marin teknikk
*Øya: Fakultet for medisin og helsevitskap. Universitetssjukehuset St. Olavs hospital
Frå 2016 har universitetet i tillegg campusar på Øst- og Vestlandet:
* NTNU i Gjøvik: sjukepleie- og helsefag, omsorgsforsking, informasjonssikkerheit, økonomi, teknologifag og leiing
* NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjonar, biologiska fag og helsefag
=== Andre universitetsområde ===
I tillegg til campusane i lista ovanfor, har NTNU verksemd på desse stadene i og utanfor Trondheim:
* Brattøra (Trondheim) – NTNU Senter for fiskeri og havbruk (SeaLab)
* Granåsen (Trondheim) – Senter for toppidrettsforsking (SenTIF)
* Heggdalen, Trondhjem biologiske stasjon
* Kongsvoll (Dovre). Her har NTNU Vitskapsmuseet ein biologisk stasjon, med lokale på Kongsvold Fjeldstue, og ein fjellhage på omkring åtte dekar. Naturhagen viser staden sin eigen vegetasjon. Her formidlar muséet kunnskap om det botaniske mangfaldet på Dovrefjell.<ref>[http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/kongsvoll-fjellhage Informasjon frå Vitskapsmuséet om fjellhagen]</ref>
* Lerkendal og Valgrinda, også kalla søre Gløshaugen – petroleumsfag, vatn- og miljøteknikk.
* Ringve botaniske hage. Den botaniske hagen høyrer inn under Vitskapsmuseet
* Østmarka, psykiatri
=== Campusutvikling i Trondheim ===
[[Fil:NTNU Campus competition area.JPG|miniatyr|Kart som viser konkurranseområdet for idé- og plankonkurransen. (Raud ellipse)]]
Dei to største campusane i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i fleire rundar vurdert moglegheita av å samle desse fagmiljøa på og i nærleiken av Gløshaugen, blant anna på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet sette i 2013 i gang arbeidet med ei konseptvalutgreiing (KVU) for framtidig lokalisering av NTNU.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rapporter_og_planer/Lokalisering_av_Campus_NTNU_3_liten.pdf Konseptvalutgreiinga]</ref> Parallelt med dette arbeidet sette rektor i gang NTNU sitt visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjonar for campusutvikling for heile NTNU i eit 50-årsperspektiv.<ref>[http://www.ntnu.no/documents/36266287/38463652/NTNUvisjonsrapport2060-sammendrag+%282%29.pdf/e2560e27-ad11-4eb5-9181-cf3a4f99b3f3 Samandrag av Visjonsrapporten]</ref> Rapportane frå begge gruppene blei lagt fram i 2014. Begge rapportane tilrådde ei tettare samling av campusane, meir eller mindre integrert i byen. Eit einstemmig NTNU-styre slutta seg til tilrådinga i visjonsrapporten. Konseptvalutgreiinga gjennomgjekk etter dette ei ekstern kvalitetssikring (KS1).
I august 2015 leverte dei som sto for den eksterne kvalitetssikringa, Møreforskning Molde og konsultentfirmaet Metier, sin endelege rapport til Kunnskapsdepartementet. Dei konkluderte med at ein samla campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsamt, og mest hensiktsmessig, sett i lys av fusjonen med høgskolane i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fremtidig-campus-i-trondheim2/id2429666/ Regjeringa si omtale av rapporten, og sjølve rapportteksten]</ref>
I september 2015 kunngjorde regjeringa at dei gjekk inn for ei samling av NTNU sin aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/politikk/article51964.ece Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: ''Universitetsavisa.no'']</ref>
I oktober 2016 slutta NTNU sitt styre seg til rektor si tilråding om nye bygg plassert vest for Gløshaugen, ned mot Elgeseter.
;Idé- og plankonkurranse
I november 2016 blei første del av ein idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med kommunen, som òg var representert i juryen.<ref>[https://www.ntnu.no/campusutvikling/idekonkurranse-fysisk-plan NTNU sin nettstad med informasjon om konkurransen]</ref>
Innleveringsfrist for konkurransen var 13. januar 2017. Tre dagar før dette, 10. januar 2017, vedtok formannskapet at de forutset at grøntområdet i Høgskoleparken blir varetatt, og at NTNU bør ha eit sterkt nærvær i Midtbyen innafor elveslyngen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lundmo, Trygve|tittel=Campus-konkurransen kom på feil tidspunkt|publikasjon=Adresseavisen|dato=3. mai 2017|||}}</ref>
Det har vore stort engasjement rundt konkurransen, politisk, frå befolkning og næringsliv i byen<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1270987491/N%C3%A6ringsforeningen_H%C3%B8ringsinnspill+overordnet+lokalisering+NTNU.pdf/e192f239-f7fc-45e9-875e-4dcb52381a71 Innspill til overordnet lokalisering fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen]</ref> – og i media, særskilt etter at formannskapet understreka sine krav om å vareta parken.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Semb, Ingebjørg|tittel=En unik ressurs|publikasjon=Arkitektnytt|dato=6. april 2017|url=http://www.arkitektnytt.no/en-unik-ressurs}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=–NTNU sier de ønsker dialog, men vi føler ikke at vi blir hørt|forfatter=Bjørgan, Espen Halvorsen|dato=8. mai 2017|publikasjon=Universitetsavisa|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/08/NTNU-sier-de-%C3%B8nsker-dialog-men-vi-f%C3%B8ler-ikke-at-vi-blir-h%C3%B8rt-66191.ece}}</ref>
I februar 2017 blei fem prosjekt valgte ut for vidare bearbeiding.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Furberg, Kristoffer|tittel=Fem konsepter valgt for NTNUs campussamling|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=13. februar 2017|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/02/13/Fem-konsepter-valgt-for-NTNUs-campussamling-63860.ece}}</ref>
15. mai 2017 blei det offentliggjort at KOHT arkitekter hadde vunne den anonyme konkurransen, del 1, med sitt prosjekt «Veien videre».<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1274271381/Veien+Videre.pdf/aa86d273-610a-4b72-8371-288b414f71df Konkurransebidraget «Veien videre»]</ref> Arkitektkontoret blei etablert i november 2016, og består av fire unge arkitektar utdanna frå NTNU. Juryleiaren sa at dei vann fordi deira konsept gjev den best moglegheit for fortsatt utvikling av campus.<ref name="Oksholen">{{Kilde artikkel|forfatter=Oksholen, Tore|tittel=- Vi har et fleksibelt prosjekt|dato=15. mai 2017|publikasjon=Universitetsavisa.no|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/15/Vi-har-et-fleksibelt-prosjekt-66371.ece}}</ref>
{{sitat|tekst=Vi har forholdt oss fleksibelt til spørsmålet om bygging/ikke bygging i parken. Vi tror det er mulig å legge bygg i tilknyting til den: Det må være generøse bygg, som ikke stjeler fra parken.|farge=kvit|opphav=Anders Bjørneseth, ein av arkitektane i det prisvinnande KOHT arkitekter|flyt=nei|vidde=900px|kjelde=<ref name="Oksholen" />}}
<center>'''Nokre av bygningane til NTNU'''<br />
Bygningsmassen ved NTNU omfattar bygg frå midten av 1700-talet til bygningar som er ferdigstilte etter 2000</center>
<center><gallery widths="150px" heights="150px">
Fil:A-3-rgb.png|[[NTNU i Ålesund]]<small><br />1999, arkitekt: Slyngstad Aamlid</small>
Fil:Dragvoll Library.jpg|Dragvoll, Tr.heim<small><br />1993, arkitekt: [[Henning Larsen]]</small>
Fil:Lerchendal gård east facade.jpg|[[Lerchendal gård]], Tr.heim<small><br />1761</small>
Fil:Realfagbygget.jpg|[[Realfagbygget (NTNU)|Realfagbygget]], Tr.heim<small><br />2000, arkitekt: [[Narud Stokke Wiig]]</small>
Fil:NTNU i Gjøvik G-bygget.jpg|[[NTNU i Gjøvik]]<small><br />2006, arkitekt: Futhark arkitekter</small>
</gallery></center>
== Studentliv ==
[[Fil:Studenttingsmøte.jpg|miniatyr|Studenttingsmøte i rådssalen, [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] på Gløshaugen. Desember 2015]]
I 2014 utførte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim ei omfattande undersøking for å kartleggje studentane si helse og trivsel, SHOT 2014. I undersøkinga utmerkte NTNU seg, saman med [[Noregs miljø- og biovitskaplege universitet]] og [[Høgskulen i Sogn og Fjordane]], med spesielt godt studentmiljø.<ref>[https://www.sit.no/sites/default/files/SHoT%202014_Rapport_0.pdf ''SHoT 2014'', s. 7]</ref> Studentmiljøet omfatta i undersøkinga studentane sitt nærmiljø, omgivnadene dei lever i og identifiserer seg med.
Det organiserte studentlivet omfattar både sosiale og kulturelle organisasjonar og studentane sin medverknad i utvikling av NTNU
Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalde i ulike råd og organ. Dei viktigaste er studentråda, Studenttinget og Velferdstinget.<ref>[http://www.studenttinget.no/ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget]</ref>
Studentane har to representantar i NTNU sitt styre.
Studentane i dei tre byane har eigne møtelokale: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og [[Studentersamfundet i Trondhjem]], eller «Samfundet». I alle blir det arrangert kulturarrangement og konsertar, i tillegg til at dei er utestader. Det største kulturarrangementet er [[UKA]], som blir arrangert i Trondheim annakvart år.
Studentersamfundet har òg ein eigen radio- og TV-kanal og er deleigar i studentavisa ''Under Dusken'', som blei utgjeve første gang i 1914. Avisa blir utgjeve annakvar veke gjennom studieåret.
[[NTNUI]] er den største idrettsforeininga i Noreg, med meir enn 12 000 medlemer.<ref>[http://ntnui.no/om-ntnui Frå NTNUI sin nettstad] Lest 8. oktober 2014</ref> Forgjengaren, NTHI, blei stifta allereie i NTH sitt første år, 1910.
NTNU har ei rekkje [[linjeforeining]]ar knytte til dei ulike studieretningane. Formålet med foreiningane er å tilby eit sosialt fellesskap, og i varierande grad også å ha eit fagleg program, som gjesteforelesingar, kurs og kontakt med bedrifter.
Studentorganisasjonen Bindeleddet-NTNU arrangerer «Karrieredagen», bedriftspresentasjonar og anna som kan formidle kontakt mellom NTNU-studentane og næringslivet.<ref>[http://www.bindeleddet.ntnu.no/about/default.asp Bindeleddet-NTNU]</ref>
==Kjelder==
===Referanser og fotnotar===
{{fotnoteliste|2}}
===Bøker og artiklar===
*Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) ''Turbulens og tankekraft, historien om NTNU''. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
*Devik, Olaf (1960) ''N.T.H. femti år''. Oslo, Teknisk ukeblad. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904024 e-bok fra bokhylla.no])
*''ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner'' (2010) [http://www.ntnu.no/info/alumni/pageflip/index.html Les i fulltekst]
*Hård, Mikael (1997) ''Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995''. Trondheim, NTNU. [http://www.ntnu.no/info/nthbok/innhold.html Les i fulltekst]
*''NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon'' [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-28.html?id=140430 Les i fulltekst]
*''NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling'' [http://www.ntnu.no/campusframtid/visjonsrapporten Les i fulltekst]
*''NTNU Årsmelding 2013'' [https://innsida.ntnu.no/documents/10157/1344528730/NTNU+%C3%A5rsmelding+2013/10a891e6-1e4e-4dc1-9506-88b74fea2ede Les i fulltekst]
*''St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072608025 Les i fulltekst]
==Bakgrunnsstoff==
{{Commonskat}}
* {{offisiell nettstad}}
* [http://alumni.ntnu.no/ NTNU Alumni sin nettstad]
* [http://www.geomatikk.ntnu.no/3D/ NTNU – Gløshaugen i 3D]
* [http://www.ntnu.no/kunnskapskalenderen/ Kunnskapskalenderen]
* [http://www.ntnu.no/forskning/kjentealumni Liste over kjende alumnar frå NTNU og dei tidlegare einingane]
* [http://www.ntnu.no/2016 Tal og tidsline for NTNU i Gjøvik, Ålesund og Trondheim frå 1760 til fusjonen i 2016]
{{Statlege høgskular og universitet i Noreg}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Universitet i Noreg]]
[[Kategori:NTNU| ]]
[[Kategori:Utdanning i Trondheim]]
[[Kategori:Skipingar i 1996]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2018]]
8axdaxm0l0fw22wgi9f0k6izwpikfxp
Hus
0
36492
3398668
3289596
2022-08-14T18:11:55Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:House at Jæren in Norway Garborgheimen.JPG|mini|[[Jærhus]]et [[Garborgheimen]] på [[Garborg]] i [[Time kommune]].]]
[[Fil:20031012-002-houses-st-albans.jpg|mini|Rekkehus bygd i [[murstein]] i [[St Albans]] i [[England]]]]
[[Fil:Stabbur in Setesdal abt 1890.jpg|mini|[[Stabbur]] i [[Setesdal]] kring 1890]]
'''Hus''' er eit byggverk bygd av [[menneske]] for deira eigen bruk. Eit hus har [[vegg]]ar, [[golv]] og [[hustak|tak]]. Det har minst eitt [[husrom|rom]], men ofte fleire, og kan ha ein eller fleire [[etasje|etasjar]]. I tillegg til vanlege etasjar kan det òg ha [[kjellar]] og [[loft]].
Eit hus har ulik utsjånad eller [[arkitektur]] på grunn av ulik [[byggeskikk]] ([[kultur]] og [[byggjematerial]]). Forskjellige [[arkitektoniske stilartar]] gjev òg utslag i at hus ser ulike ut.
== Ulike typar hus ==
=== Ut frå byggestil ===
* [[Langhus]] - ein type hus som var vanleg i [[vikingtida]] og [[folkevandringstida]].
* [[Tømmerhus]] - lafta hus
* [[bygningen lån|Lån]] - [[trønderlån]]
* [[Småhus]]
* [[Rekkehus]]
* [[Villa]]
=== Ut frå bruksområde ===
* [[Kulturhus]]
* [[Kyrkje]]
* [[Våningshus]] - bustadhuset på gardsbruk. Tidlegare også kalla for [[stove]].
* [[Hytte]] - tradisjonelt eit lite hus, ein fritidsbustad
=== Ut frå eigeform ===
* [[Burettslag]]
== Kjende hus ==
* [[Det kvite huset i Washington]]
== Sjå òg ==
* [[Arkitektur]]
* [[Bygningsteknikk]]
* [[Bustad]]
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonskat}}
* [http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/byggeskikk/default.htm Byggeskikk]
{{spire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hustypar| ]]
[[Kategori:Bygningar]]
duod51kl1k9n51fb7d4slgow2zc6xsb
Liverpool
0
41869
3398660
3348678
2022-08-14T16:10:19Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Storbritannia
|bilet_horisont = Liverpool Montage.jpg
|bilettekst = Med klokka frå øvst til venstre: [[Cavern Club]], ''Three Graces'' i [[Pier Head]] ([[Liver Building]], [[Cunard Building]] og [[Port of Liverpool Building]]), horisonten i handelsdistriktet til Liverpool, [[Albert Dock]] og [[St George's Hall i Liverpool|St George's Hall]]
|kallenamn = The Pool, The World In One City
|bilet_byvåpen = Coat of arms of Liverpool City Council.png
|land = England
|region = Merseyside
|borgarmeister =Joe Anderson
|etablert_tittel = Grunnlagd
|etablert_dato = 1207
|areal = 111.84
|innbyggjarar_i_år = 2007
|innbyggjarar = 434900
|innbyggjarar_omegn =1103089
|innbyggjarar_urbant = 816900
|latd=53 |latm=24 |lats=
|longd=2 |longm=59 |longs= |longEW=W
|høgd = 70
|postnummer =L
|retningsnummer =0151
|nettside = www.liverpool.gov.uk
}}
'''Liverpool''' [{{IPA|ˈlɪvəpuːl}}] er ein [[by]] vest i [[England]]. Byen ligg ikkje så veldig langt frå grensa til [[Wales]], på nordsida av [[fjord]]en som vert danna av [[elv]]a [[Mersey]].
Byen er ein av fem [[sameint styresmakt|sameinte styresmakter]] i [[Merseyside]]. Desse dannar i praksis eit samanhengande urbant område, med ein folkesetnad på ca. 1,36 millionar, der Liverpool har ca. 435 000 ([[2007]]). Innbyggjarane blir kalla ''Liverpudlians'' eller ''Scousers''. I [[London]] vert dei ofte kalla ''Mickeys'' eller ''Mickey Mousers'', som er eit [[Cockney-rimslag]] (Scouser Mickey Mouser). Deira eige [[talemål]] vert kalla ''Scouse''.
Liverpool er den nest største eksporthamna i [[Storbritannia]]. Han har ein god del [[industri]], men er prega av industrinedlegging gjennom [[1900-talet]]. Mellom dei mest kjende folka frå byen er dei som var med i musikkgruppa [[The Beatles]]. Liverpool har to store fotballag; [[Liverpool F.C.]], med heimebane på [[Anfield]] og [[Everton F.C.]] med heimebane på [[Goodison Park]]. I [[2008]] var Liverpool [[europeisk kulturhovudstad]], samstundes med [[Stavanger]].
== Historie ==
[[Fil:Liverpool skyline, closeup.jpg|mini|venstre|The Three Graces i Liverpool, september 2004.]]
I [[1190]] vart stadnamnet skrive ned som ''Liuerpul'', som tyder ein pøl med gjørmete vatn. Det er mogleg at namnet opphavleg kjem frå ''elverpool'', ''åleelva'', ein referanse til at det er mykje [[ål]] i Mersey. Norske [[vikingar]] oppfatta namnet som ''Hlidarpoll'', moderne norsk ''Lierpoll'', altså liene ved det stille vatnet.
Den eigenlege grunnlegginga av byen blir gjerne datert til august [[1207]], då Liverpool fekk charter som hamn og vart ein valkrets. Han var først ei militærhamn, der ein utskipa troppar til [[øya Irland|Irland]]. [[Liverpool slott]] vart bygd på denne tida; slottet vart fullt fjerna i [[1726]]. Byen var liten og uviktig i lang tid; på [[1500-talet]] var det berre omkring 500 innbyggjarar, og området var underlagt [[Chester]] heilt til [[1650-åra]]. Under [[den engelske borgarkrigen|borgarkrigen]] vart det fleire gonger kjempa om byen, blant anna i ei 18 dagar lang [[omleiringa av Liverpool|kringsetjing]] i [[1644]].
Etter dette voks byen sakte, utan nokre merkverdige hendingar. I [[1698]] fekk borgarane løyve frå [[det britiske parlamentet|parlamentet]] til å byggje ei ny kyrkje. Dette var eit signal om at noko er i ferd med å skje, og ein ser at folkesetnaden byrjar å vekse raskt utover [[1700-talet]]. Dette skuldast mykje at handelen med [[Vestindia]] i stor grad gjekk gjennom Liverpool. Den første våtdokken i England vart konstruert i Liverpool i [[1715]]. Slavehandelen førte òg til rikdom, og byen har ein folkegruppe av afrikansk opphav som kan spore anane sine tilbake til denne tida. På byrjinga av [[1800-talet]] gjekk omkring 40 % av handelen i verda over hamna i Liverpool.
På 1800-talet voks byen raskt, og fleire store bygningar vart reist. Mellom [[1801]] og [[1841]] vart innbyggjartala til byen meir enn tredobla. Etter hungersnauden i [[Irland]] i [[1845]] emigrerte rundt 500 000 irar til Liverpool, der over 100 000 vart verande, noko som har gjeve Liverpool ein av dei største katolske minoritetane i England. Òg seinare har Liverpool vore eit ynda mål for irar som har ynskt å busetje seg i England. Byen fekk status som ''[[Bystatus#Engelsktalande land|city]]'' i [[1880]].
På den første halvdelen av [[1900-talet]] fortsette byen å ekspandere. Det kom mange innvandrarar frå andre europeiske land. Ei vandrehistorie om at [[Adolf Hitler]] skal ha budd i byen saman med systera si reknast ikkje som sann av historikarar. Mange [[Wales|walisarar]] flytta òg til Liverpool i denne perioden; så mange at byen nokre gonger vart kalla «hovudstaden i Nord-Wales». Den nasjonale [[Eisteddfod]], den viktigaste walisiske kulturmønstringa, vart halde i Liverpool i [[1884]], [[1900]] og [[1929]]. I [[1930]] kom byen opp i ein folkesetnad på 850 000.
Under [[andre verdskrigen]] var det 80 luftåtak mot Merseyside. Den vondaste perioden var i mai [[1941]], då det var jamlege angrep på hamna i Liverpool i nesten ei veke. Omkring 2 500 vart drepne, og omkring halvparten av heimane i byområdet vart skadd; 11 000 heimar vart heilt øydelagde.
Etter krigen følgde ein stor gjenoppbyggingsperiode. Dette omfatta nye bustadområde, og [[Seaforth Dock]], det største hamneprosjektet i [[Storbritannia]]. Men frå [[1950-åra]] hadde byen lide under nedleggingar i industrien, og i [[1985]] hadde folketalet falle ned til 460 000.
Historisk var Liverpool ein del av grevskapet [[Lancashire]], men byen vart sjølvstyrt i [[1888]]. I [[1974]] vart grevskapet Merseyside oppretta. Dette vart i så oppløyst som administrativ eining i [[1986]]. Ei viktig årsak til skipinga av fem sameinte styresmakter i staden for det administrative grevskapet var at [[Militants]], ein fraksjon innan [[Labour Party i Storbritannia|Labour Party]] hadde teke politisk kontroll over fleire område; ved å leggje om styresettet kunne ein endre på dette.
I [[1989]] vart 96 Liverpool-fans drepne eller alvorleg skadd under [[Hillsboroughkatastrofen]] under ein fotballkamp i [[Sheffield]]. Tragedien førte til endringar på tribunane britiske fotballbaner, for å unngå gjentakingar. I [[1993]] var byen igjen i sjokk etter at to ti år gamle gutar, [[Jon Venables]] og [[Robert Thompson]], drap to år gamle [[James Bulger]].
== Katedralar ==
[[Fil:Liverpool_Metropolitan_Cathedral.jpg|mini|venstre|Liverpool Metropolitian Cathedral]]
Byen har den nyaste [[den engelske kyrkja|anglikanske]] katedralen i England, [[Liverpoolkatedralen]]. Han vart påbyrja i [[1904]], men to verdskrigar førte til forseinkingar, og han stod ikkje ferdig før i [[1978]]. Byen har òg ein ny [[katolsk]] katedral, Liverpool Metropolitan Cathedral, som stod ferdig i [[1967]]. Gata som ligg mellom den [[den engelske kyrkja|anglikanske]] og den [[katolske]] katedralen, heiter forresten 'Hope Street'.
== Matthew Street ==
I sentrum av byen ligg gata Matthew Street, der ein av dei mest kjende utestadane i verda, '[[The Cavern Club]]', ligg. Det var her [[The Beatles]] gjorde mange framferder, før dei vart kjende.
Kvar haust, dei siste åra, så har det vorte arrangert ein utandørs musikkfestival i byen. Under festivalen, som blir kalla 'The Matthew Street Festival', spelar mange kjende og ukjende band gratis, på ulike utandørsscener rundt omkring i byen.
== Liverpool Pier Head ==
[[Fil:Liverpool_Pier_Head_by_night.jpg|mini|venstre|Liverpool Pier Head]]
Det mest kjende landemerket i Liverpool er 'The Piar Head' eller 'Liverpool Waterfront', som det òg blir kalla. Dette er dei tre bygningane, The Liver Building, The Cunard Building og The Port of Liverpool Building.
Det var frå ein terminal i dette området, kalla 'The Prince's Landing Stage', at Amerika-båtane til The Cunard Line, og The White Star Line, gjekk frå. The White Star Line, som blant anna hadde skipa [[RMS «Titanic»]], vart seinare teke over av The Cunard Line. The Cunard Line, skifta då, i 1934, namn til The Cunard White Star Line, men skifta seinare namn tilbake igjen til The Cunard Line.
== Utandørs kunst ==
[[Fil:Eleanor Rigby Statue Liverpool.JPG|mini|Eleanor Rigby]]
[[File:LambananasOM.jpg|thumb|''Superlambananas'', 2010]]
Det er mange kjende utandørs kunstverk i Liverpool. Det mest kjende er kanskje 'Lambana' eller 'The Supar Lamb Banana', som det eigenleg heiter. Dette utandørs kunstverket, har stått rundt på fleire ulike stader på [[Merseyside]], men står no i Tithebarn Street i Liverpool sentrum.
I Moorfields, ovanfor inngangen til Merseyrail lokaltogstasjonen med same namn, så er det eit kunstverk som heiter 'Turning the Place Over', frå 2007. Dette kunstverket er laga av ein skulptør ved namn Richard Wilson, og består av eit ovalt utsnitt, med ein diameter på åtte meter, av fasaden på ein bygning. Kunstverket er konstruert slik at fasadeutsnittet roterer, sånn at ein får sjå vekselsvis innsida og utsida av fasaden.
På [[John Lennon Airport]], så står det ein '[[Yellow Submarine]]', ein gul ubåt, som i den kjende [[Beatles]]-songen og filmen. Og frå annan [[Beatles]]-song, 'Eleanor Rigby', så kan ein finne ein statue på benk, i Stanley Street, som ligg i enden av Matthew Street.
== Aviser ==
Liverpool har to aviser; «Liverpool Daily Post», som er ein morgonavis og «Liverpool Echo», som er ei kveldsavis. Dei to avisene er systeraviser; dei held til i same bygg og dei vert begge ått av avisgruppa Trinity Mirror pls. Trinity Mirror pls er den største [[britiske]] avisgruppa og det er òg dei som står bak den kjende avisa «[[The Daily Mirror]]».
Gratisavisa «Metro» har òg ei eiga Liverpool-utgåve.
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Liverpool|Liverpool]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. juli 2011.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.liverpoolpictorial.co.uk/ Liverpool Pictorial]
* [http://www.liverpool.gov.uk/ Liverpool City Council]
* [http://www.liverpool08.com/ Liverpool som kulturhovudstad]
* [http://www.visitliverpool.com/ Offisiell turistside]
* [http://www.mersey-gateway.org/server.php?show=ConNarrative.61 Opphavet til namnet Liverpool]
{{wikivoyage|Liverpool}}
{{Europeiske kulturhovudstader}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Liverpool| ]]
[[Kategori:Byar i Merseyside]]
[[Kategori:Skipingar i 1207]]
[[Kategori:Busetnader grunnlagde på 1200-talet]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovudstader]]
[[Kategori:Hamnebyar i England]]
[[Kategori:Verdsarv i England]]
4bh2hr5bnp8m9vxnebhzhakqo8b3pmv
Vipe
0
44897
3398696
3396368
2022-08-15T07:03:13Z
Ranveig
39
sterkt trekkfugl > sterkt trekkande fugl
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Northern Lapwing new.jpg
| bilettekst = {{foto|Andreas Trepte}}
| status_noreg= CR
| status_noreg_kjelde = <ref name=rliste21 />
| bilete2 = Northern Lapwing (Vanellus vanellus) (W1CDR0001471 BD4).ogg
| bilettekst2= Læte }}
'''Vipe''' (''Vanellus vanellus'') er medlem av underfamilien [[Vanellinae]] i [[lofamilien]], og er vanleg hekkefugl gjennom den tempererte [[palearktis]]ke regionen frå [[Storbritannia]] og [[Irland]] i vest og austover mot [[stillehavskysten]] i aust.
Kjenneteikn:
Hannen har ein lang fjørtopp på hovudet, hoa ein litt kortare fjørtopp.
Oversida på fuglen er grønsvart med metallglans, medan undersida er kvit med ein rustbrun under[[gump]].
Andletet er kvit med svarte striper. Kroppslengda er ca. 30 cm, som ein mellomstor [[vadefugl]].
Ho er lett å kjenne igjen medan ho flyg med dei breie, butte vengene sine.
Vipa er ein sterkt [[trekkfugl|trekkande fugl]] over det meste av det omfattande utbreiingsområdet sitt, og overvintrar lenger sør så langt som til [[Nord-Afrika]], [[Nord-India]] og delar av [[Kina]] og sørlegaste [[Japan]]. Ho trekker hovudsakleg om dagen, ofte i store flokkar. Låglands hekkefuglar i dei vestlegaste områda av [[Europa]] er [[standfugl]]ar. Arten er klassifisert som globalt ''nær truga'', frå 2021 er vipa ført opp i kategorien ''kritisk truga'' på [[norsk nasjonal raudliste]] for artar.<ref name=rliste21/>
Dette er ein vadefugl som hekkar på dyrka mark og andre habitat med lågtveksande vegetasjon. Dei legg typisk 4 egg i eit reir, som kan vere berre ei senking i bakken, og forsvarer reirplassen mot alle inntrengarar med støyande og aggressiv åtferd, til og med mot hestar og storfe. Om vinteren dannar dei enorme flokkar på ope land, spesielt på dyrkbar mark og i mudderområde.
== Taksonomi ==
Vipa vart formelt skildra av [[Carl von Linné]] i 1758 i den tiande utgåva av hans ''[[Systema Naturae]]'' under binomialnamnet ''Tringa vanellus''.<ref name=linne/> Arten er no plassert saman med dei andre vipene i slekta ''Vanellus'' som vart introdusert av den franske zoologen Mathurin Jacques Brisson i 1760.<ref name=bow/><ref name="ioc"/> Det vitskaplege namnet ''Vanellus'' er mellomalderlatin for vipe og stammar frå vannus, ei vifte.<ref name=jobling/><ref name=bow/> Arten er monotypisk, ingen underartar er kjente.<ref name=bow/>
== Skildring ==
Vipa er ein 28–31 cm lang fugl med 82–87 cm vengespenn og ein kroppsmasse på 128–330 gram.<ref name=bow/> Ho har avrunda og uvanleg breie venger og ein karakteristisk fjørtopp. Vipa har relativt korte bein i høve til andre artar i slekta si. Fjørdrakta gjev i hovudsak svart og kvitt inntrykk, men oversida har grønskjær. Hannen har ein lang fjørtopp og ei svart krone, strupe og bryst i kontrast til eit elles kvitt ansikt. Hoa har kortare fjørtopp og er ljosare ved nebbrota og på strupen, og har altso ein mindre kontrastrikt utsjånad. Nærast kroppen har vengen eit tydeleg, breitt, kvitt band, som er lett synleg i flukta. Undergumpen er rustraud.
Båe kjønna får i vinterdrakta i juli-februar ljos strupe og ein gulbrun andletsfarge.<ref name=svensson/>
Dette er ein mykje vokal fugl i hekkesesongen, med konstant rop medan den vanvitige akrobatiske spelflukta blir utført av hannar. Det typiske varsellætet er eit klagande «kvæ-i», «tjææ-ech» eller «veeh-ah».<ref name=haftorn/><ref name=svensson/>
Vipa et i stor grad [[meitemakk]], men ho tek også ein god del [[insekt]] og andre små virvellause dyr som sniglar.<ref name=bow/> I vinterkvarter i Afrika kan dei ete froskar, småfisk og plantematerialar.<ref name=IUCN/><!--
I fjæra finn ho [[kreps]], [[musling]]ar og [[børstemark]] som ho tek. {{kjelde manglar}}-->
Denne arten lever ofte i blanda flokkar med [[heilo]] og [[hettemåsar]], sistnemnde ranar ofte dei to i [[lofamilien]].<ref name=bow/><!--, men gjev samstundes ei grad av vern mot andre predatorar. {{kjelde manglar}}-->
Til liks med heilo kan denne arten òg være nattaktiv og beite om natta, i størst grad om det er månelyst og ikkje for låg bakketemperatur.<ref name=gillings/>
<gallery widths="220px" heights="220px">
Fil:Vanellus vanellus naumann.jpg|Viper, <small>Johann Friedrich Naumann, 1905</small>
Fil:Kiebitzmännchen_Ochsenmoor_3April2022.jpg|Hannfugl i hekkedrakt
Fil:Birds of Sweden 2016 45.jpg|Vipe i flukt
Fil:Vanellus vanellus -Rotterdam Zoo, Netherlands -chick-8a.jpg|Vipeunge
Fil:Kievitsnest (Vanellus vanellus).jpg|Vipereir med egg
Fil:Vanellus vanellus MHNT.jpg|Egg
</gallery>
=== Global utbreiing ===
Vipa hekkar over store delar av [[Europa]]. Vidare i eit breitt belte over sørlege Russland, Kasakhstan, Mongolia, gjennom nordaustre Kina mot [[Peter den store-bukta]] på stillehavskysten og litt nordover frå [[Vladivostok]]. Ho er ein sjeldan hekkefugl på [[Island]]. Overvintringsområda inkluderer [[Vest-Europa]], [[Kanariøyane]], [[Nord-Afrika]] frå [[Marokko]] og austover langs [[Middelhavskysten]], [[Anatolia]], frå [[Midt-Austen]] fragmentert gjennom [[Iran]], nordlege [[India]], [[Nepal]], [[Bhutan]], søraustre Kina, [[Sør-Korea]] og [[Sør-Japan]].
Vipa kan streife langt utanfor normalområdet sitt og er til dømes observert på [[Jan Mayen]] og [[Svalbard]], og i [[Amerika]] nord til [[Alaska]] og sør til [[Karibia]].<ref name=bow/>
=== Forplanting ===
Reiret er lagt i ei grop i bakken, fora med tørt gras, om underlaget er fuktig kan reiret vere bygd meir solid av tørre strå.<ref name=haftorn/>
Hoa rugar på egga medan hannen jagar vekk inntrengjarar, hannen er aggressiv i hekketida.
Egga blir lagde i april – mai og dei blir ruga på opp mot ein månad. Mest vanleg er kullet på 4 egg, men det førekjem òg 2-3 eller 5 egg.
Ungane forlet reiret ganske fort.
Dei blir passa nøye på til dei er 33–40 dagar gamle og flygedyktige.<ref name=bow/>
=== Vipa i Noreg ===
Vipa kan ein sjå i store delar av [[Sør-Noreg]], ho hekkar sjeldan over 1000 [[moh.]]
Frå [[Nordland]] og lenger nord, ser ein ho mest med kysten, men ho hekkar òg sørover [[Passvikdalen]].<ref name="adb"/>
Av alle norske [[vadefugl]]ar er vipa den som ein finn mest nær jordbruk og i landskap med kort gras og myrar.
Dette er område som vipa blir knytt til.
I mars kan ein sjå hannen med eit akrobatiske spel, som er eit teikn på at våren har kome.
Saman med [[tjeld]] og [[stare]] er vipa ein av dei fyrste som kjem tilbake til [[Noreg]] etter at alle [[trekkfugl]]ane reiste til varmare strøk.
<!--På denne tida kan det vere mykje snø, og ho oppheld seg mykje i fjæra.
Etter at snøen er reist kan dei begynne med [[fluktspel]]et sitt og markere territoriet sitt.
I og med at vipa startar hekkinga tidleg, blir mange reir øydelagde av vatn frå snøen. -->
Bestanden i Noreg er i all hovudsak [[trekkfugl]]ar, og trekkjer til atlanterhavskysten frå [[Dei britiske øyane]] i nord til [[Marokko]] i sør. Hausttrekket frå Noreg føregår frå august til slutten av oktober, dei returnerer i mars og april. Fåtalige individ har overvintra i landet, så langt nord som til [[Nordland fylke]].<ref name=haftorn/>
Eit estimat på populasjonen av hekkande viper i Noreg frå 2015 er på 15 000-20 000 individ og minkande.<ref name=rliste21/>
Vipa er fylkesfugl i [[Rogaland fylke]].<ref name=sa/>
== Status og trugsmål ==
[[Fil:Lapwing_incubating_its_eggs_-_1895_-_Reginald_Badham_Lodge.jpg|mini|høgre|''Lapwing Incubating Its Eggs'' — For dette biletet mottok R. B. Lodge i 1895 den første medaljen som nokon gong vart utdelt for naturfotografering frå Royal Photographic Society. Eric Hosking og Harold Lowes stadfesta trua si på at dette var det første fotografiet av ein vill fugl.<ref name =foto/>]]
Vipa er raudlista som ''sårbar'' på den europeiske raudlista, oppdatert i 2022.<ref name=eurl/> Ho er kategorisert som ''nær truga'' globalt.<ref name=IUCN/> I Sverige er statusen ''sårbar'',<ref name=slu/> men i Noreg ''kritisk truga''.<ref name="adb"/>
Storleiken på verdspopulasjonen er mellom 5,5 og 10,5 millionar individ (2012), av dette ca. 3,2-5,2 millionar (2015) i Europa der ein reduksjon av bestanden tok til etter år 1980. Her trur ein reduksjonen ligg på mellom 30 og 50 % over 27 år i Europa. Det meste av europeisk bestand finst i Russland, men [[Nederland]] og [[Latvia]] har òg store bestandar.<ref name=IUCN/>
I tillegg til intensivering av landbruket og endring av arealbruk, bidrar eggsanking og predasjon av reir og ungar til nedgang. Det er kommersiell jakt på vipe i [[Iran]] og per 2003 var det jakt i europeiske land som [[Hellas]], [[Italia]], [[Frankrike]] og [[Spania]].<ref name=IUCN/>
=== Hausting av egg ===
«Plover's eggs» var ein kostbar delikatesse i det viktorianske Europa, nemnd i [[Evelyn Waugh]] sin roman ''[[Brideshead Revisited]]'', om det aristokratiske britiske samfunnet i perioden 1920–40.
I Nederland er det ein kulturhistorisk konkurranse om å finne årets første vipeegg. <!--Det er spesielt populært i provinsen [[Friesland]], men det er òg regionale konkurransar. Å sanke vipeegg er forbodne av EU, men Friesland fekk i ein poeriode eit unnatak av kulturhistoriske årsaker. Det frisiske unntaket vart fjerna i 2005 av ein domstol, som slo fast at dei frisiske styremedlemmer ikkje hadde følgt prosedyren på rette viset.
https://web.archive.org/web/20120215225418/http://zoeken.rechtspraak.nl/resultpage.aspx?snelzoeken=true&searchtype=kenmerken&vrije_tekst=rapen+kievitseieren
-->
Frå og med 2006 er det tillate å leite etter vipeegg mellom 1. mars og 9. april, sjølv om hausting av egga no er forboden. I løpet av det siste hundreåret har det første vipeegget blitt funne tidlegare og tidlegare på året. Etter at egghausting først blei forbode i Friesland, blei påvising av egg vidare avgrensa i 2017 for å unngå uro. Reir kan no berre søkast opp i samband med vern av reirplassar og av godkjent, registrert personell.<ref name=Natuurcompendium/>
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen inneheld omsett tekst frå «[[:en:Northern lapwing|Northern lapwing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. juli 2022''
{{refslutt}}
;Referansar
{{reflist|2|refs=
<ref name=rliste21>Stokke BG, Dale S, Lislevand T, Jacobsen K-O, Strøm H og Solvang R (2021, 24. november). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13178 Fugler: Vurdering av vipe Vanellus vanellus for Norge].'' Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Henta 25. november 2021</ref>
<ref name="adb">{{Kjelde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3654
|tittel = Artsdatabankens artsopplysningar
|henta = 2022-03-12
|utgjevar = Artsdatabanken
|dato = 2022-03-12
}}</ref>
<ref name=sa>{{cite web |url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/JxRoB8/naa-gaar-alarmen-for-vaar-egen-fugl |title=Nå går alarmen for vår egen fugl |last=Sveen |first=Geir |date=15. desember 2021 |access-date=19. juli 2022}}</ref>
<ref name=haftorn>{{ Kjelde bok | forfattar = Haftorn, Svein | utgjeve år = 1971 | tittel = Norges fuglar | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208197 | side = 230}}</ref>
<ref name=jobling>{{cite book | last= Jobling | first= James A | year= 2010| url=https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling |title= The Helm Dictionary of Scientific Bird Names| publisher= Christopher Helm | location = London | isbn = 978-1-4081-2501-4 | page = 145, 195}}</ref>
<ref name="ioc">Gill F, D Donsker & P Rasmussen(red). 2022. ''[https://www.worldbirdnames.org/new/ioc-lists/master-list-2/ IOC World Bird List (v12.1)]''. doi : 10.14344/IOC.ML.12.1 Henta 19. juli 2022</ref>
<ref name=bow>Wiersma, P., G. M. Kirwan, og C. J. Sharpe (2020). ''[https://doi.org/10.2173/bow.norlap.01 Northern Lapwing (Vanellus vanellus)]'', version 1.0. I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.norlap.01</ref>
<ref name=linne>{{cite book |last=Linnaeus |first=Carl |author-link=Carl Linnaeus |year=1758 |title=Systema Naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis |language=Latin |edition=10th |publisher=Laurentii Salvii |location=Holmiae (Stockholm) |volume=1 |page=148 |url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/727055}}</ref>
<ref name=svensson>Svensson, Lars et al (2011). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. Side 146–147, ISBN 9788205418820}}</ref>
<ref name=gillings>{{Cite journal | last = Gillings | first = Simon | author2 = Robert J. Fuller, William J. Sutherland | title =
Diurnal Studies do not Predict Nocturnal Habitat Choice and Site Selection of European Golden-Plovers (Pluvialis Apricaria and Northern Lapwings (Vanellus Vanellus) | journal = The Auk | volume = 122 | issue = 4| pages = 1249–1260 | publisher = Oxford University Press| year = 2005 | url = https://doi.org/10.1093/auk/122.4.1249 | doi = | accessdate = 19. juli 2022}} </ref>
<ref name=IUCN>{{cite iucn |author=BirdLife International |year=2017 |title=''Vanellus vanellus'' |volume=2017 |page=e.T22693949A111044786 |doi=10.2305/IUCN.UK.2017-1.RLTS.T22693949A111044786.en |access-date=15 January 2018}}</ref>
<ref name =foto>Eric Hosking; Harold Lowes (1947), ''Masterpieces of Bird Photography'', William Collins, Sons, s. 9, ASIN B000O8CPQK, [[Wikidata]] [[d:Q108533626|Q108533626]]</ref>
<ref name=eurl>BirdLife International (2022). ''[https://www.birdlife.org/wp-content/uploads/2022/05/BirdLife-European-Red-List-of-Birds-2021.pdf.pdf European Red List of Birds]''. Office for Official Publications of the European Communities, Luxembourg</ref>
<ref name=slu>Artdatabanken, Sveriges lantbruksuniversitet, SLU ''[https://artfakta.se/naturvard/taxon/Vanellus%20vanellus-102952 Artfakta Tofsvipa Vanellus vanellus]'' Rödlistning 2020, henta 19. juli 2022</ref>
<ref name=Natuurcompendium>{{cite news |date=11 March 2021 |title=Vinddatum eerste kievitsei in Friesland |trans-title=Dates of Discovery of the First Plover's Eggs in Friesland |language=nl |publisher=Compendium voor de Leefomgeving |url=https://www.clo.nl/nl1118 |access-date=19. juli 2022}}</ref>
}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Infoboks namn på andre språk
| vidd = 242px
| svensk = Tofsvipa
| svensk lenke =Tofsvipa
| dansk = Vibe
| dansk lenke =Vibe
| engelsk =Lapwing, Northern Lapwing, Peewit, Green Plover
| engelsk lenke =Northern Lapwing
| tysk = Kiebitz
| tysk lenke =Kiebitz (Art)
| fransk =Vanneau huppé
| fransk lenke =Vanneau huppé
| spansk = Avefría, avefría europea
| spansk lenke =Vanellus vanellus
| russisk = Tsjibis (Чибис), pigalitsa (пигалица)
| russisk lenke =Чибис
}}
{{Commons|Vanellus vanellus}}
* European Communities, 2009 ''[https://ec.europa.eu/environment/nature/conservation/wildbirds/hunting/docs/Lapwing%20EU_MP.pdf European Union Management Plan, 2009-2011, Lapwing Vanellus vanellus]'', henta 21. juli 2022
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Lofamilien]]
[[Kategori:Fuglar i Noreg]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
hyyu6efng08tf82h5kkqvgjb0ly10sg
Langesund
0
67006
3398653
3349472
2022-08-14T16:05:19Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks norsk stad
|namn = Langesund
|bilete = Norwegen 06 - Langesund.jpg
|bilettekst = Frå Langesund{{foto|Marius Kallhardt}}
|kommune = Bamble
|fylke = Vestfold og Telemark
|folkemengd = 3 777 (2012)
|tekstposisjon = left
|latd=59 |latm=0 |lats=12
|longd=009 |longm=44 |longs=29
|postnummer = 3970 LANGESUND
|ferdselsårer = {{fylkesveg|352}}
|innbyggjarnemning =
|preposisjon = i
}}
'''Langesund''' er eit tettbygd strøk og [[administrasjonssenter]] i [[Bamble kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke]]. Langesund ligg heilt ytst ved grensa til ytre [[Oslofjorden|Oslofjord]] og [[Skagerrak]] ved innseglinga til [[Frierfjorden]]. Byen ligg ved Langesundet, innom [[Langøya i Bamble|Langøya]].
Byen ligg på ei halvøy og har kring 5500 innbyggjarar {{manglar kjelde}}. Langesund er ein sommarby, som yrer av folkeliv frå mai til august. Langesund er den kystbyen i Noreg med flest soldagar i året {{manglar kjelde}}.
Kulturlivet blomstrar i Langesund kvar sommar; konsertar og festivalar pregar bybiletet. Det blir mellom anna arrangert fiskefestival og shantyfestival. [[Bob Dylan]] og [[a-ha]] spelte der i 2001. Også andre store artistar som [[Little Richard]], [[B.B. King]], [[Turboneger]], [[Elton John]] og har spelt i Langesund.
Langesund vart [[ladestad]] på 1500-talet og har lange maritime tradisjonar og var tidleg ein av Noregs viktigaste byar innan skipsfart. Det finst også ei avansert teknologibedrift, Skarpenord AS i byen.
==Folketalsutvikling==
{{Stolpediagram
|breidd = 350px
|diagrambreidd = 350px
|markør =
|tittel = Folketalsutvikling i Langesund
|tittelfarge = #DDD
|venstre1 = År
|venstre2 =
|høgre1 = Innbyggjarar
|høgre2 =
|stolpar =
{{Pixelstolpe |1769|#0099FF|26||520}}
{{Pixelstolpe |1801|#0099FF|26||522}}
{{Pixelstolpe |1815|#0099FF|25||497}}
{{Pixelstolpe |1825|#0099FF|26||528}}
{{Pixelstolpe |1835|#0099FF|26||528}}
{{Pixelstolpe |1845|#0099FF|31||627}}
{{Pixelstolpe |1855|#0099FF|38||753}}
{{Pixelstolpe |1865|#0099FF|46||916}}
{{Pixelstolpe |1875|#0099FF|53||1 060}}
{{Pixelstolpe |1890|#0099FF|62||1 232}}
{{Pixelstolpe |1900|#0099FF|70||1 407}}
{{Pixelstolpe |1910|#0099FF|79||1 585}}
{{Pixelstolpe |1920|#0099FF|94||1 885}}
{{Pixelstolpe |1930|#0099FF|95||1 909}}
{{Pixelstolpe |1946|#0099FF|103||2 056}}
{{Pixelstolpe |1950|#0099FF|107||2 148}}
{{Pixelstolpe |1960|#0099FF|110||2 191}}
{{Pixelstolpe |1970|#0099FF|123||2 462}}
{{Pixelstolpe |1980|#0099FF|180||3 605}}
{{Pixelstolpe |1990|#0099FF|195||3 894}}
{{Pixelstolpe |2000|#0099FF|191||3 822}}
{{Pixelstolpe |2010|#0099FF|184||3 679}}
|skildring = Kjelder:
*[http://no.wikisource.org/wiki/Side:Norges_land_og_folk_-_Bratsberg_amt_2.djvu/226 Norges land of folk]
*[http://www.ssb.no/a/folketellinger/ SSB: Norske folketeljingar]
*[https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=FolkGrunnkrKom&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=befolkning&KortNavnWeb=folkemengde&StatVariant=&checked=true SSB: Folkemengd per grunnkrins]
Tala f.o.m. 2000 viser til Langesunds del av Porsgrunn/Skien tettstad, berekna på grunnkrinsinndelinga
}}
== Attraksjonar ==
* [[Langesund kyrkje]]
* [[Langøytangen fyr]]
* [[Wrightegaarden]]
* [[Tangen fort]]
== Festivalar ==
* [[Shanty-festivalen]]
* [[Langesund fiskefestival]]
== Kjende personar frå Langesund ==
* [[Atle Selberg]], matematikar
* [[Vidar Busk]], musikar
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Vestfold og Telemark]]
[[Kategori:Kommunesenter i Vestfold og Telemark]]
[[Kategori:Tidlegare kommunar i Telemark]]
[[Kategori:Geografi i Bamble]]
[[Kategori:Norske kommunar skipa i 1838]]
bjpaiiafin5vxzgfle2fsol0af1t7tc
Áthos
0
68273
3398702
3172685
2022-08-15T07:32:47Z
Ranveig
39
Geoboks o.a.
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|halvøy|kart=Mount_Athos_map_red.png}}
[[Fil:Athos peninsula.jpg|mini|Áthoshalvøya sett frå fjellet Áthos]]
'''Áthos''' ([[gresk]] Άθως), ofte kalla '''Ájon Óros''' (gresk Άγιον Όρος), «det heilage fjellet»), ''Ayion Oros'' eller ''Agion Oros'', er eit fjell og ei halvøy i [[Khalkidikí]] nord i [[Hellas]]. I [[antikken]] vart halvøya kalla Ακτή (''Acte'' eller ''Akte''). Politisk er ho kjent i Hellas som den ''autonome klosterstaten til det heilage fjellet''. Staden er oppført på lista over [[verdsarv]] og er heim til 20 [[den ortodokse kyrkja|ortodokse]] [[kloster]] som utgjer ein [[autonomi|autonom]] [[teokrati]]sk stat innanfor [[Hellas|republikken Hellas]]. Andeleg ligg Áthos direkte under lovgjevinga til det [[økumenske patriarkatet Konstantinopel]].
Halvøya er den austlegaste «fingeren» på den større [[Khalkidikí]]halvøya. Áthos strekkjer seg 60 km ut i [[Egearhavet]] med ei breidd på mellom sju og tolv kilometer og dekkjer eit område på rundt 390 km². Fjellet Áthos og dei bratte sidene med tett skog reiser seg til 2 033 moh. Farvatnet rundt enden av halvøya kan vere farleg.
Sjølv om halvøya er forbunde med fastlandet kan ein berre nå ho med båt. Talet på vitjande er avgrensa og ein må ha spesielt løyve før ein kjem til Áthos. Berre menn slepp inn i området og ortodokse kristne vert prioritert i tillatingsprosedyrane. Det er religiøse vakter som ikkje er munkar som assisterer [[munk]]ane. Alle andre som ikkje er munker er påkravde å leve i hovudstaden på halvøya, [[Karyés]]. Folketalet i 2011 var 1 811innbyggjarar.<ref name=Folketeljing_rev>[http://www.statistics.gr/documents/20181/1210503/resident_population_census2011rev.xls Folketeljing 2011, revidert]</ref>
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Athos|Athos]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. august 2007.''
{{refslutt}}
; Referansar
{{reflist}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat|Mount Athos}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Verdsarv i Hellas|Athos]]
[[Kategori:Fjell i Hellas|Athos]]
[[Kategori:Halvøyar i Hellas|Athos]]
[[Kategori:Áthos| ]]
adi4xe98o1fzx5e5j3kffdeamhacrhq
«Brødrene af Sand»
0
75191
3398652
3351255
2022-08-14T16:04:31Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Brødrene 2004 008 004.JPG|mini|«Brødrene af Sand»]]
[[Fil:nesasjøhuset.JPG|mini|«Brødrene af Sand» ved [[Nesasjøhuset]]]]
'''«Brødrene af Sand»''' er ei Ryfylke-jekt som er bygt på Dokkskar i Yrkjesfjorden [[1866]] og som seinare gjekk på fart frå [[Østhusvik]] og [[Sand i Ryfylke]]. [[Ryfylkemuseet]] overtok jekta i [[1997]], fekk ho restaurert ved [[Hardanger Fartøyvernsenter]], og har frå [[1999]] brukt ho på ulike tokt i [[Boknafjord-bassenget]]. Dette er ei av dei aller siste Ryfylke-jektene som framleis flyt.
Nemninga «[[jekt]]» er ei lokal nemning på denne fartøytypen. I litterær og nasjonal språkbruk vil fartøyet bli kalla ei «[[Seglfartyet jakt|jakt]]».
Jekta er ca. 15 meter lang og litt over 5 meter brei. Masta er 19 meter høg og ho fører tre [[forsegl]], [[storsegl]], [[breifokk]] og [[toppsegl]]. Rommet er innreidd med [[køye]]r og [[bysse]].
Det er venneforeninga for «Brødrene af Sand» som har tatt hovudansvaret for vedlikehald og drift av jekta. Venneforeninga stiller med frivillig skipper og mannskap på turar. Det er plass til 20 personar om bord utanom mannskapet.
«Brødrene af Sand» kan leigast for turar.
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.ryfylkemuseet.no/index.php?option=com_content&view=article&id=14:brodrene-af-sand&catid=9:flytande-fartoy&Itemid=18 Om «Brødrene af Sand» på nettsidene til Ryfylkemuseet]
* [http://www.brodreneafsand.no Heimesider til Venneforeininga for «Brøderene af Sand»]
{{Ryfylkemuseet}}
{{SORTERINGSNYKEL:Brødrene af Sand}}
[[Kategori:Veteranbåtar]]
[[Kategori:Ryfylkemuseet]]
[[Kategori:Norske museumsskip]]
[[Kategori:Skip frå 1866]]
[[Kategori:Norske seglskip]]
[[Kategori:Norske fraktefartøy]]
[[Kategori:Jekter]]
d4xtphjx0kom4f0cao16bbuj0oaevl1
Arezzo
0
78801
3398669
3290214
2022-08-14T18:12:21Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Italia
| offisielt_namn = Arezzo
| bilet_horisont =Arezzo-PanoramicView.JPG
| region = Toscana
| provins = Arezzo
| totalareal = 386
| innbyggjarar_i_år = 2005
| innbyggjarar_totalt = 94675
| folketettleik = 237
| latd= 43 |latm= 28 |lats=
| longd= 11 |longm= 53 |longs=
| høgd = 296
| postnummer = 52100
| retningsnummer =0575
| nettside = www.comune.arezzo.it
}}
'''Arezzo''' ([[latin]] '''Arretium''') er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Arezzo]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Toscana]] og har om lag 95 000 innbyggjarar. Byen ligg om lag 80 km søraust for [[Firenze]].
== Geografi ==
Arezzo ligg i ei bratt åsside som stig opp frå sletta som elva [[Arno]] renn over. I dei øvre delane av byen ligg domkyrkja, rådhuset og Medicifestningen (''Fortezza Medicea''), frå der hovudgatene går nedover til portane i den nedre delen. Den øvre delen av byen har halde på mellomalderpreget sitt.
== Historie ==
[[Fil:Arezzo-Palazzo del Comune.JPG|mini|venstre|Kommunepalasset i Arezzo.]]
Arezzo kan ha vore ein av dei tolv viktigaste [[etruskarar|etruskiske]] byane, den såkalla [[Dodecapolis]]. Han vart skildra av [[Livius]] som ein av ''Capitae Etruriae'' (hovudbyane til etruskarane). Det finst restar av ein [[akropolis]] ved San Cornelio, delar av murar, ein gravplass på ''Poggio del Sole'' (som framleis heiter «Solåsen»), og mest kjend dei to bronsestatuane [[Kimæren frå Arezzo]]" (400-talet fvt.) og Minerva (300-talet) som vart oppdaga på 1500-talet og ført til Firenze. Handel med grekarane førte òg nokre flotte kunstverk til den etruskiske adelen i Arezzo, som [[kratér]]en måla av [[Euphronios]] frå om lag 510 fvt. og som syner eit slag mot [[amasone]]ne.
Byen vart erobra av [[Antikkens Roma|romarane]] i [[-311|311 fvt.]] og Arretium var ein militærpost langs [[via Cassia]], vegen frå Roma til [[Posletta]]. Arretium tok Marius si side i [[den romerske borgarkrigen]], og [[Sulla]], som vann krigen, førte ein koloni med veteranar frå krigen til den delvis øydelagde byen, som fekk namnet ''Arretium Fidens'' («Trufaste Arretium»). Byen blømde som ''Arretium Vetus'' («Gamle Arretium»), den tredje største byen i Italia på keisar [[Augustus]] si tid, og var særleg kjend for den store eksporten av keramikk.
På 200- og 300-talet evt. vart Arezzo sete for ein biskop, og er ein av få byar der ein veit namnet på samtlege biskopar frå den tid og fram til i dag, delvis fordi biskopane var føydale herrar i byen i [[mellomalderen]]. Den romerske byen vart øydelagd, delvis under [[gotarkrigen 535-554|gotarkrigen]] og invasjonen [[langobardane]], og delvis fordi steinane vart nytta til å bygge nye festningsverk. Berre [[amfiteater]]et står att.
Mellomalderkommunen Arezzo tok makta frå biskopen i 1098. Fram til 1384 styrte Arezzo seg sjølv som ein sjølvstendig bystat. Dei støtta hovudsakleg [[ghibellinarane]] og stod derfor mot [[guelfarane]] i [[Firenze]]. I 1252 grunnla byen universitetet sitt, ''Studium''. Etter [[slaget ved Campaldino]] ([[1289]]), der biskop [[Guglielmino Ubertini]] døydde, gjekk det nedover med ghibellinarane i Arezzo, bortsett frå ein kort periode under [[Tarlati]]-familien. Den største av desse var [[Guido Tarlati]], som vart biskop i 1312 og som hadde gode relasjonar til ghibellinarane. Tarlati søkte støtte i ein allianse med [[Forlì]] og herrane her, [[Ordelaffi]]-familien, men Arezzo vart likevel lagt under Firenze sitt styre i 1384 og følgjer så historia til Firenze og [[storhertugdøme Toscana]] styrt av [[Medici]]-familien. I denne perioden arbeida [[Piero della Francesca]] o lurlka [[San Francesco di Arezzo]] og skapte flotte fresker, som nyleg er restaurert og som er dei mest kjende verka i Arezzo. Etter dette byrja byen ein økonomisk og kulturell nedgangsperiode i byen. Dette førte derimot til at mellomalderpreget vart bevart og lite av denne gamlebyen vart fornya.
På 1700-talet vart dei nærliggande murområda i [[Val di Chiana]], sør for Arezzo, drenert og regionen vart mindre truga av [[malaria]]. Mot slutten av hundreåret erobra [[Napoleon Bonaparte|Napoleon]] Arezzo, men byen vart raskt ein base for motstandsrørsla [[Viva Maria]]. Dette gjorde at byen etter krigen vart provinshovudstad. I 1860 vart Arezzo ein del av [[Kongedømet Italia]]. Byen vart hardt råka under [[den andre verdskrigen]].
== Kjelder ==
{{refstart}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Arezzo|Arezzo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. januar 2008.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons2|Arezzo}}
{{wikivoyage|Arezzo}}
* [http://www.arezzocitta.com/ arezzocitta.com]
* [http://www.giostradelsaracino.arezzo.it/default.asp?id=home/ Giostra del Saracino]
* [http://www.portacrucifera.it Porta Crucifera sine riddarar]
* [http://www.arezzoturismo.it/ Turistinformasjon]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Toscana]]
[[Kategori:Byar i Italia]]
nzybl2x6joojzebhrcc1gu2m2bddkhg
Store Valvatnet
0
91792
3398716
3034885
2022-08-15T11:57:13Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks innsjø
| namn = Store Valvatnet
| land = Noreg
| fylke = Troms og Finnmark
| kommune = Sør-Varanger
| areal = 3.63
| høgd = 157
| kystlengd = 18.51
| koordinatar = {{koord|69|40|9|N|30|36|43|E|vising=tittel,pålinje|}}
}}
'''Store Valvatnet''' ([[nordsamisk]] ''Vađajávri'') er eit [[innsjø|vatn]] som ligg i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Troms og Finnmark fylke|Troms og Finnmark]].
{{spire|geografi|Troms og Finnmark}}
[[Kategori:Innsjøar i Sør-Varanger]]
ca8n4tlagts8k5qfgvurmz1i4zi3lf5
Kategori:Kyrkjer i Russland
14
101552
3398641
2780909
2022-08-14T15:59:28Z
Ranveig
39
la til [[Kategori:Kristendom i Russland]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
{{Commonskat|Churches in Russia}}
[[Kategori:Kyrkjer etter land|Russland]]
[[Kategori:Austleg ortodokse kyrkjer]]
[[Kategori:Byggverk i Russland]]
[[Kategori:Kristendom i Russland]]
01iyilnxz22e19l7xioox0ykphy8g85
Kategori:Kloster i Russland
14
102553
3398642
2781068
2022-08-14T15:59:40Z
Ranveig
39
la til [[Kategori:Kristendom i Russland]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
{{Commonskat|Monasteries in Russia}}
[[Kategori:Kloster etter land|Russland]]
[[Kategori:Byggverk i Russland]]
[[Kategori:Kristendom i Russland]]
6j4ro426nysx9l6jb89gfl9wu5b61le
Tema:Geografi/box-footer
100
103202
3398647
1202426
2022-08-14T16:02:22Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
<div class="noprint" style="text-align:right; margin:0.3em 0.2em 0.2em 0.3em; padding:0.3em 0.2em 0.2em 0.3em;"><b>{{{1|}}}</b></div><div style="clear:both;"></div><noinclude>
</noinclude>
afl8dec5le3uwvzq5ojpmmbsg0lpzru
Tema:Historie/box-footer
100
103225
3398648
790145
2022-08-14T16:02:35Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
<div class="noprint" style="text-align:right; margin:0.3em 0.2em 0.2em 0.3em; padding:0.3em 0.2em 0.2em 0.3em;"><b>{{{1|}}}</b></div><div style="clear:both;"></div><noinclude>
</noinclude>
afl8dec5le3uwvzq5ojpmmbsg0lpzru
Mikulov
0
113964
3398650
3352297
2022-08-14T16:03:56Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|offisielt_namn = Mikulov
|bilet_horisont = Mikulov Old Town Center.jpg
|bilettekst = Gamlebyen i Mikulov
|bilet_flagg = Mikulov vlajka.jpg
|bilet_byvåpen = Coat of arms of Mikulov (official).svg
|kartposisjon_land = Tsjekkia
|underinndeling_type = Land <br /> Kraj
|underinndeling_namn = [[Tsjekkia]] <br /> [[Sør-Mähren]]
|etablert_tittel = Byrettar
|etablert_dato = [[1410]]
|totalareal = 45,34
|innbyggjarar_i_år = 2012
|innbyggjarar_totalt = 7 374
|folketettleik = 168
|latd=48 |latm=48|lats=20 |latNS=N
|longd=16 |longm=38 |longs=0 |longEW=E
|høgd = 242
|postnummer = 692 01
|nettstad = www.mikulov.cz
}}
'''Mikulov''' ([[tysk]] ''Nikolsburg'') er ein by i [[Tsjekkia]], som ligg midt i regionen [[Sør-Mähren]]. Han ligg like nær grensa til [[Austerrike]] og har om lag 7600 innbyggjarar.
== Geografi ==
Mikulov ligg i utkanten av eit åslendt landskap og ved ein stor innsjø. Byen ligg om lag 200 til 250 meter over havet. Eit [[biosfærereservat]] definert av [[UNESCO]] startar ved Mikulov og det same gjer det moraviske [[karst]]landskapet.
== Historie ==
Mikulov var åstad for [[Nikoklsburg-traktaten]] den 31. desember [[1621]] under [[trettiårskrigen]]. Etter [[den austerriksk-prøyssiske krigen]] starta grev [[Alajos Károlyi]] å utarbeide ein fredsavtale i Mikulov som førte til [[Prahatraktaten i 1866|Prahatraktaten]] i [[1866]].
I 1938 hadde byen nesten 8000 (hovudsakleg tysktalande) innbyggjarar, men berre om lag 5200 i [[1948]]. Dei etniske tyskarane vart kasta ut i perioden [[1945]]-[[1946|46]]. I 1938 var det òg 472 hovudsakleg tysktalande [[jødar]]. 372 av desse overlevde ikkje [[holocaust]]
Det viktigaste landemerka i byen er [[Mikulovborga]] til [[Dietrichstein]]-familien og [[Piarist]]-gymnaset.
== Kjelder ==
{{refstart}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mikulov|Mikulov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. november 2008.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Tsjekkia]]
2dwzs1c1vq2c4eghlsscjs6roprlgjm
A Day in the Life
0
122822
3398672
3292227
2022-08-14T18:13:52Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| format = Singel
| tittel = A Day in the Life
| artist = [[The Beatles]]
| album = [[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]
| utgjeve = 26. mai 1967{{sfn|Everett|1999|p=123}}
| innspeling = 19–20. januar 1967; 3., 10. og 22. februar 1967, [[Abbey Road Studios|EMI Studios]], London
| sjanger = [[Kunstrock]],<ref>Popular Music in America: The Beat Goes On, Michael Campbell, page 213</ref> [[psychedelic rock]]<ref name="autogenerated35">J. DeRogatis, ''Turn on Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'' (Milwaukee, Michigan: Hal Leonard, 2003), {{ISBN|0-634-05548-8}}, p. 48.</ref>
| lengd = 5:35
| låtskrivar = [[Lennon–McCartney]]
| selskap = [[Parlophone]], [[Capitol Records|Capitol]]
| produsent = [[George Martin]]
| førre = «[[Back in the U.S.S.R.]]»<br />(UK-1976)<br />—<br />«[[Ob-La-Di, Ob-La-Da]]»<br />(US-1976)
| kronologi = ja
| neste = «[[Beatles Movie Medley]]»<br />(1982)
}}
{{sitat|tekst= I read the news today oh boy<br />
About a lucky man who made the grade<br />
And though the news was rather sad<br />
Well I just had to laugh<br />
I saw the photograph |opphav=John Lennon}}
«'''A Day in the Life'''» er ein song av [[The Beatles]], skriven av [[John Lennon]] og [[Paul McCartney]] og først gjeve ut som siste spor på albumet deira ''[[Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band]]'' frå 1967. Songen består av delar som opphavleg vart skriven av Lennon og McCartney kvar for seg, to disharmoniske, delvis improviserte [[orkester]][[dynamikk i musikk|crescendo]] og ein siste lang pianoakkord. Teksten til Lennon var inspirert av nyhendeartiklar i avisa på den tida, medan McCartney sine var inspirert av minne frå han var yngre. Avgjersla om å blande inn to orkesterparti vart først teke etter at bandet hadde spelt inn sine delar.
Den påståtte referansen til narkotika i linja «I’d love to turn you on», førte til at songen først vart bannlyst av [[BBC]]<ref name="radio2"/>. Songen er med på mange lister og avstemmingar over dei størte og viktigaste songane gjennom tidene. Til dømes er han på 28. plass på [[Rolling Stone]] si liste over dei 500 største songane gjennom tidene.<ref name="Rolling Stone">{{kjelde www|url=http://www.rocklistmusic.co.uk/rstone.html#songs2010|tittel=Rock List Music|dato =2010|vitja =15. mars 2018}}</ref> Etter utgjevinga på albumet, har han òg kome ut som B-side på singel, på mange samlealbum og har vorte spelt inn av fleire andre artistar, som [[Bobby Darin]], [[Neil Young]], [[Jeff Beck]] og [[The Bee Gees]].
== Tekst ==
Delar av teksten var inspirert av ei trafikkulukke der Tara Browne, ein 21 år gammal arving til [[Guinness]] og nær ven av Lennon og McCartney, omkom.<ref name="radio2">{{kjelde www | url=http://www.bbc.co.uk/radio2/soldonsong/songlibrary/adayinthelife.shtml | tittel=BBC — Radio 2 - Sold On Song — TOP 100 - Day in the Life | vitja =8. februar 2008}}</ref> Lennon omtalar dette i fleire intervju, medan [[George Martin]] hevdar at det meste var dopreferansar.<ref name="Summer Of Love: The Making Of Sgt Pepper">{{kjelde bok |tittel=Summer Of Love: The Making Of Sgt Pepper |forfattar =George Martin |utgjeve=1994 |forlag =Macmillan Ltd. |stad=London |isbn=0-333-60398-2 |side=50}}</ref>
== Innspeling ==
The Beatles starta innspelinga av songen med arbeidstittelen «In the Life of...» den 19. januar 1967 etter å ha spelt inn «[[Strawberry Fields Forever]]» og «[[Penny Lane]]» vekene før.<ref name="Apple Corp 1">{{kjelde www|url=http://www.applecorp.com/aditl/notes.htm|tittel=Recording "A Day in the Life": Take 1|forfattar =Anna Mitchell-Dala Bona|vitja =8. februar 2009}}</ref> Dei to delane av songen er fråskilde med eit 24 taktar langt mellomspel. I starten var ikkje The Beatles sikre på korleis dei skulle fylle denne overgangen. Først hadde dei assistenten Mal Evans til å telje taktane høgt, og for kvart tal sette dei meir og meir ekko på. I det andre mellomspelet nytta dei lyden av ei alarmklokke, som det var meininga dei skulle redigere bort. Dette utfylte derimot stykket til McCartney bra, den første tekstlinja til McCartney var til dømes «Woke up, fell out of bed», så dei valde å ha med lyden av klokka.<ref name="Apple Corp 2">{{kjelde www|url=http://www.applecorp.com/aditl/notes2.htm|tittel=Recording "A Day in the Life": Friday, January 20, 1967|forfattar =Anna Mitchell-Dala Bona|vitja =8. april 2009}}</ref>
Etter kvart som dei starta å mikse og legge på fleire partar til songen i slutten av januar og tidleg februar hadde dei framleis ikkje noko løysing for kva dei skulle gjere med mellomspela, då McCartney kom med ideen om å ta inn eit fullt orkester til å fylle tomrommet.<ref name="Apple Corp 2"/> Martin var uroa over at dei klassisk lærde musikarane ikkje ville klare å improvisere mellomspelet, så han skreiv nokre enkle notar, som dei kunne improvisere over. Mellomspelet vart eit [[atonal]]t [[crescendo]].<ref name="Apple Corp 2"/>
Orkesterbiten vart spelt inn 10. februar 1967 med McCartney og Martin til å dirigere det 40 mann store orkesteret. Innspelinga kosta totalt [[Pound sterling|£]]367, som var ei særs høg sum i dei dagar.<ref name="Apple Corp 3">{{kjelde www|url=http://www.applecorp.com/aditl/notes3.htm|tittel=Recording "A Day in the Life":A Remarkable Session|forfattar =Anda Mitchell-Dala Bona|vitja =8. februar 2009}}</ref> Musikaren fekk beskjed om å starte på den lågaste tonen som var mogeleg å instrumentet sitt, og slutte på den høgaste tonen som var mogeleg. McCartney ønskte opphavleg eit 90 mann stort orkester, men dette viste seg å verte umogeleg. I staden vart fire forskjellige opptak av mellomspelet lagt oppå kvarandre.<ref name="Apple Corp 2"/> Resultatet vart ein suksess og mellomspelet vart så repetert etter det siste verset. Totalt tok innspelinga av mellomspelet 34 timar å få gjennomført.<ref name="Ledger">{{kjelde www|url=http://www.clarionledger.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080203/FEAT05/802030320/1023|tittel='A Day in the Life': Story of Beatles song fascinating|forfattar =Don R. Vaughn|forlag =The Clarion-Ledger|dato =3. februar 2008|vitja =8. april 2008}}</ref> Til samanlikning vart det første Beatles-albumet, ''[[Please Please Me]]'', i sin heilskap spelt inn på berre 10 timar.<ref name="Please please">{{kjelde www|url=http://www.webomatica.com/wordpress/2006/11/30/music-notes-the-beatles-please-please-me/|tittel=Music Notes: Please, Please Me|dato =30. november 2006|vitja =8. april 2008}}</ref>
== Ettermæle ==
«A Day in the Life» har vist seg som ein av dei viktigaste songane til The Beatles. Paul Grushkin kalla i boka si ''Rockin’ Down the Highway: The Cars and People That Made Rock Roll'' songen «ein dei mest ambisiøse, viktigaste og banebrytande songane i historia til popmusikken».<ref name="Cars og Rock">{{kjelde bok|forfattar =Paul R. Grushkin|tittel=Rockin' Down the Highway: The Cars and People That Made Rock Roll|forlag =MBI Publishing Company|dato =2008|side =135|isbn=0760322929 }}</ref> I ''From Craft to Art: Formal Structure in the Music of the Beatles'' er songen skildra som «kanskje det viktigaste enkeltsporet i rocken si historie. Med ei lengd på berre fire munitt og 45 sekund, må han garantert vere den kortaste episke stykke musikk i rock».<ref name="Reading Beatles">{{kjelde bok|forfattar =Kenny Womack og Todd F. Davis|tittel=Reading the Beatles|forlag =SUNY Press|dato =2006|side =48|isbn=0-7914-6715-5}}</ref>
Songen har dukka opp på mange lister over dei beste og viktigaste songane. Han kom på 12. plass på [[Canadian Broadcasting Corporation|CBC]] si liste «50 Tracks».<ref name="50 Tracks">{{kjelde www|url=http://www.jian.ca/?section=fiftyTracks |tittel=50 Tracks|forfattar =Jian Ghomeshi|dato =Januar 2007|vitja =8. februar 2009}}</ref> Han kom på førsteplass på musikkmagasinet ''[[musikkmagasinet Q|Q]]'' si liste over dei 50 største britiske songane gjennom tidene, og øvst på lista til ''[[magasinet Mojo|Mojo]]'' over dei 101 største Beatles-songane.<ref name="Top Ten">{{kjelde www|url=http://www.top-ten-10.com/arts/music/uk_songs.htm |tittel=Top Ten British Songs of All Time|forlag =Top-Ten-10.com|vitja =8. februar 2009}}</ref><ref name="Mojo Filter">{{kjelde www|url=http://beatle.wordpress.com/2006/06/05/he-one-mojo-filter/|tittel=He One Mojo Filter|dato =5. mai 2006|vitja =8. februar 2009}}</ref><ref name="BBCQMagazine">{{kjelde www |first= |forfattar = |url= http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/music/4235010.stm |tittel=Beatles hailed 'best of British' |forlag = |dato =11. september 2005|vitja =8. februar 2009}}</ref>
27. august 1992 vart den originale handskrivne teksten til Lennon seld på ein auksjon på [[Sotheby’s]] i London for [[Amerikanske dollar|$]]100 000.<ref name="Lennon lyrics">{{kjelde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/4623524.stm|tittel=Lennon Original Lyrics for Sale|utgjevar =BBC Company|dato =18. januar 2006|vitja =8. februar 2009}}</ref> I 2006 vart tekste seld vidare på [[Bonhams]] i New York. Det er ukjend kva teksten vart seld for, men boda starta på om lag $2 millionar.<ref name="LyricsSale">{{kjelde www|url=http://www.bonhams.com/cgi-bin/public.sh/pubweb/publicSite.r?sContinent=USA&screen=adayinthelife# |tittel= "A Day In The Life": The Autograph Manuscript of John Lennon |utgjevar =Bonhams |vitja =8. februar 2009}}</ref>
== Andre versjonar og referansar ==
«A Day in the Life» er spelt inn og referert til av mange andre artistar. Av artistar som har spelt songen inn eller på konsertar finn ein [[Wes Montgomery]], [[Phish]], [[Mae]], [[Grant Green]], [[Carl Barat]] og [[Pete Doherty]], [[Sting]], [[Type O Negative]], [[Neil Young]], [[Eric Burdon]] & [[War]],
Referansar til songen finn ein hos [[Devo]] i songen «Some Things Never Change» frå 1988 og [[David Bowie]] sin «Young Americans» frå [[Young Americans|albumet med same namn]] i 1975, der han syng linja «I saw the news today, oh boy».
== Medverkande ==
{|
|- valign="top"
| style="width:50%" |
'''The Beatles'''
* [[John Lennon]] – solovokal, [[akustisk gitar]], piano (siste akkord)
* [[Paul McCartney]] – solovokal (mellomspel), piano (på songen og siste akkord), bassgitar
* [[George Harrison]] – [[maraca]]s
* [[Ringo Starr]] – trommer, [[conga]]s, piano (siste akkord)
;Produksjon
* [[George Martin]] – produsent og [[Pumpeorgel|harmonium]] (siste akkord)
* [[Geoff Emerick]] – [[lydteknikar]] og [[lydmiksing|miksing]]
;Arrangement
* Orkestrert George Martin
* Dirigert av George Martin (med Paul McCartney)
;Andre musikarar
* [[Mal Evans]] – [[alarmklokke]], oppteljing, piano (siste akkord)
* John Marson – [[harpe]]
* [[Erich Gruenberg]], Granville Jones, Bill Monro, Jurgen Hess, Hans Geiger, D. Bradley, Lionel Bentley, [[David McCallum Sr|David McCallum]], Donald Weekes, Henry Datyner, [[Sidney Sax]], Ernest Scott, Carlos Villa – [[fiolin]]
| style="width:50%" |
* John Underwood, Gwynne Edwards, Bernard Davis, John Meek – [[bratsj]]
* Francisco Gabarro, Dennis Vigay, Alan Delziel, Alex Nifosi – [[cello]]
* Cyril Mac Arther, Gordon Pearce – [[kontrabass]]
* Roger Lord – [[obo]]
* Basil Tschaikov, [[Jack Brymer]] – [[klarinett]]
* N. Fawcett, Alfred Waters – [[fagott]]
* Clifford Seville, David Sandeman – [[fløyte]]
* [[Alan Civil]], Neil Sanders – [[valthorn]]
* [[David Mason]], Monty Montgomery, Harold Jackson – [[trompet]]
* Raymond Brown, [[Raymond Premru]], T. Moore – [[trombone]]
* Michael Barnes – [[tuba]]
* [[Tristan Fry]] – [[pauker]]<ref name="Musikars">{{cite web|url=http://www.applecorp.com/aditl/musicians.htm |title=A Day in the Life – An Indepth Analysis – The Musikars |publisher=web.archive.org |accessdate=18. september 2010 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20080616200942/http://www.applecorp.com/aditl/musicians.htm |archivedate = 16. juni 2008}}</ref>
* [[The Fool|Marijke Koger]] – tamburin{{sfn|Lewisohn|2005|p=96}}
|}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.genesis-publications.com/books/the_beatles_a_day_in_the_life/index.html "A Day In The Life" The Beatles by Michael Ward]
* [http://www.beatlesbible.com/songs/a-day-in-the-life/ The Beatles Bible: A Day In The Life]
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:A Day in the Life|A Day in the Life]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. februar 2009.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
* {{cite book|last=Everett|first=Walter|year=1999|title=The Beatles as Musikars: Revolver Through the Anthology|publisher=Oxford University Press|location=New York, NY|isbn=978-0-19-512941-0|url=https://books.google.com/books?id=eTkHAldi4bEC&dq=editions:O37AzrsjAcwC&source=gbs_navlinks_s|ref=harv}}
* {{cite book|first=Mark|last=Lewisohn|title=The Complete Beatles Recording Sessions: The Official Story of the Abbey Road Years 1962–1970|publisher=Bounty Books|location=London|year=2005|origyear=1988|isbn=978-0-7537-2545-0|ref=harv}}
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{MetroLyrics song|beatles|a-day-in-the-life}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{RS500|28
| song = A Day in the Life
| artist = The Beatles
| førre song = [[songen Help!|Help]]
| førre artist = [[The Beatles]]
| neste song = [[Layla]]
| neste artist = [[Derek and the Dominoes]]
}}
{{Beatles-singlar}}
{{DEFAULTSORT:Day In The Life, A}}
[[Kategori:Songar frå 1967]]
[[Kategori:Songar produserte av George Martin]]
[[Kategori:Songar skrivne av Lennon–McCartney]]
[[Kategori:The Beatles-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1978]]
[[Kategori:Parlophone-singlar]]
[[Kategori:Kunstrock-songar]]
[[Kategori:Britiske psykedeliske rockesongar]]
[[Kategori:RSO Records-singlar]]
[[Kategori:José Feliciano-songar]]
[[Kategori:Frankie Valli-songar]]
[[Kategori:War-songar]]
[[Kategori:The Bee Gees-songar]]
[[Kategori:Bobby Darin-songar]]
[[Kategori:The Fall-songar]]
[[Kategori:Allen Toussaint-songar]]
[[Kategori:Robyn Hitchcock-songar]]
[[Kategori:Sting-songar]]
[[Kategori:Jeff Beck-songar]]
[[Kategori:Cheap Trick-songar]]
[[Kategori:Paul McCartney-songar]]
[[Kategori:The Flaming Lips-songar]]
[[Kategori:Miley Cyrus-songar]]
[[Kategori:Al Di Meola-songar]]
[[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 028]]
c3d85d4ml4eo5thuxp5783xz1nlucvx
Kategori:Russiske helgenar
14
147736
3398640
2959652
2022-08-14T15:59:09Z
Ranveig
39
la til [[Kategori:Kristendom i Russland]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
{{Commonskat|Saints of Russia}}
[[Kategori:Helgenar etter nasjonalitet]]
[[Kategori:Russarar|Helgenar]]
[[Kategori:Kristendom i Russland|Helgenar]]
ndtd9jaoob9vkmpwa6uk8zx75da3y47
Geir Bekkevold
0
164335
3398666
3291131
2022-08-14T18:10:57Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar}}
'''Geir Jørgen Bekkevold''' ({{fødd|19. november|1963|Bekkevold, Geir|fødestad = i [[Horten]]}}) er ein norsk politikar frå [[Kristeleg Folkeparti]]. Han vart vald inn på [[Stortinget]] frå [[Telemark fylke|Telemark]] i 2009. Han er utdanna teolog frå Det teologiske Menighetsfakultet, og arbeidde som prest i [[Skien]] da han vart vald inn på Stortinget på eit utjamningsmandat.
== Stortingskomitear ==
* 2009–2013: Medlem av [[Stortingets kommunal- og forvaltingskomité|Kommunal- og forvaltingskomiteen]]
== Kjelder ==
{{refstart}}
* {{stortingetbio|GJB}}
----
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Geir Bekkevold|Geir Bekkevold]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. september 2010.''
{{refslutt}}
{{Stortingsrep 2009-2013}}
{{stortingsrep 2013-2017}}
{{Stortingsrep 2017-2021}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Telemark]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå KrF]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2013-2017]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]]
[[Kategori:Norske prestar]]
[[Kategori:Folk frå Horten]]
g7bvtyi3sc6grcy4r7rrfamgmcznhca
Demi Lovato
0
169842
3398636
3221462
2022-08-14T15:48:02Z
90sveped
53941
/* Filmbiografi */
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
[[Fil:Demi Lovato, Future Now 2016 (Cropped).jpg|mini|upright|Demi Lovato i 2016.]]
'''Demetria Devonne Lovato''', kjend som '''Demi Lovato''' ({{fødd|20. august|1992|Lovato, Demi|fødestad=i [[Dallas]]}}) er ein [[USA|amerikansk]] [[skodespelar]], songar og [[låtskrivar]].
Demi Lovato er best kjend for rolla si som Mitchie Torres i filmen ''[[Camp Rock]]'' av [[Disney Channel Original Movie]], og for rolla si som Charlotte Adams i den korte fem-minutt Disney Channel-serien ''[[As The Bell Rings]]''. Ho hadde òg ei av hovudrollene som Rosie Gonzales/ Rosalinda i filmen [[Princess Protection Program]]. I tillegg har ho fått hovudrolla som Sonny Monroe i den nye komedien, [[Sonny With A Chance]] på [[Disney Channel]].
== Bakgrunn ==
Demi vart fødd i [[Dallas]] i [[Texas]] av faren Patrick Lovato og mora Dianna (Hart). Ho har [[latinamerikanske]], [[irske]] og [[italienske]] aner. Ho har òg 2 søstre; Dallas Lovato, som òg er skodespelar og songar, og halvsystera Madison DeLaGarza. Mora til Demi, Dianna Hart, var [[cheerleader]] for [[Dallas Cowboys]] og [[country]]-artist. Faren Patrick flytte til [[New Mexico]] etter at ekteskapet mellom han og Dianna tok slutt i 1994. Demi har hatt heimeundervisning av ein rettleiar på grunn av karrieren hennar, og på grunn av mobbing på den tidlegare skulen hennar før ho vart kjend. Ho gjekk ut av High School i april 2009, eitt år tidlegare enn vanleg.
== Karriere ==
Demi byrja karrieren som seksåring, då ho fekk si fyrste faste serierolle som Angela i ''Barney & Friends''. Ettersom tida gjekk, hadde ho ein gjesteopptreden på fjernsynsseriane ''[[Prison Break]]'' der ho spelte mot [[Robert Knepper]], ''[[Split Ends]]'' og ''[[Just Jordan]]''. I januar 2007 spelte ho Charlotte Adams på den amerikanske versjonen til kortseriane ''As The Bell Rings''.
Lovato er likevel mest kjend som Mitchie Torres i ''[[Camp Rock]]''. Filmen hadde premiere 20. april 2008 i [[USA]]. Ho driv òg med ein ny serie som heiter ''[[Sonny With A Chance]]'' som byrja produksjonen i september 2008. Dessutan spelar ho i filmen ''[[Princess Protection Program]]'' saman med [[Selena Gomez]], ein av dei mest sette filmane på Disney Channel. Hausten 2008 kom Demi Lovato med debutalbumet sitt, ''[[Don`t Forget]]'', der bandet [[Jonas Brothers]] har vore med og skrive sju av dei ti songane.
Sommaren 2009 kom Demi Lovato med sitt andre studioalbum, ''[[Here We Go Again]]'', som var nummer 1 på [[Billboard]]lista i [[USA]]. [[Nick Jonas]] var den einaste av Jonas-brørne som var med Lovato på det andre albumet. Dei to skreiv songen «Stop The World» saman. Lovato fekk òg skrive saman med Jon McLaughlin og William Beckett på dette albumet, og dessutan [[John Mayer]] som Demi har vore ein kjempestor fan av lengje. Demi var på turné den sommaren, saman med artisten [[David Archuleta]]. September 2009 var ho i ''Toronto'', for å filme ''[[Camp Rock 2: The Final Jam]]''.
Hausten/vinteren 2009 byrja Lovato å filme andre sesong av ''Sonny With A Chance'', siste episoden vart innspelt 9. juli 2010. I mai 2010 var ho på turnè i [[Sør-Amerika]]. I slutten av juni 2010 byrja ho å jobbe med det tredje albumet sitt. 7. august dette året reiste Demi på verdsturne med The [[Jonas Brothers]] og gjester frå ''Camp Rock 2''. Demi var òg med i ein episode av ''[[Grey's Anatomy]]''.
Lovato har vore med [[Jonas Brothers]] på turnéen ''Burning Up Tour'' sommaren 2008. Ho deltok òg på ''Disney Channel Games 2008'' same våren. Saman med Jonas Brothers skreiv ho songar til debutalbumet sitt. Ho vart òg kåra som ''#2 Hottest Stars'' i ''BOP Magazine'' i september 2008.
== Filmbiografi ==
{| class="wikitable"
|-
! År
! Tittel
! Rolle
! Notat
|-
| 2008
| ''Camp Rock''
| Mitchie Torres
| Hovudrolle
|-
| 2009
| ''Jonas Brothers: The 3D Concert Experience''
| Demi Lovato
| 3D Konsertfilm
|-
| 2009
|''Princess Protection Program''
|Prinsesse Rosalinda Maria Montoya Fiore / Rosie Gonzalez
| Hovudrolle
|-
| 2010
|''[[Camp Rock 2]]''
|Mitchie Torres
|Hovudrolle
|-
| 2020
|''[[Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga]]''
|Katiana Lindsdóttir
|
|-
|}
{| class="wikitable"
|-
! År
! Tittel
! Rolle
! Notat
|-
| 2009–
| ''[[Sonny With A Chance]]''
| Allison «Sonny» Munroe
| Hovudrolle
|-
| 2002-2003
|''Barney & Friends''
| Angela
| Hovudrolle
|-
| 2007 og 2009
| ''As The Bell Rings''
| Charlotte Adams
| Hovudrolle og gjesteopptreden
|-
|}
{| class="wikitable"
|-
! År
! Tittel
! Rolle
! Notat
|-
| 2006
| ''Prison Beak''
| Danielle Curtin
|
|-
| 2010
| ''Grey's Anatomy''
| Hayley
| (1 episode) «Shiny Happy People»
|-
| 2008
| ''Just Jordan''
| Nicole
| (1 episode) «Slippery When Wet»
|-
| 2010
| ''Extreme Makeover: Home Edition''
| Demi Lovato
| (1 episode) Gjesteopptreden
|}
== Musikk ==
{| class="wikitable"
|-
! År
! CD/Soundtrack
|-
| 2008
| ''[[Don't Forget]]''
|-
| 2009
| ''[[Here We Go Again]]''
|-
| 2011
| TBA
|-
|}
{| class="wikitable"
|-
! År
! Turnétittel
|-
| 2008
| ''Demi Live! Warm Up Tour''
|-
| 2008
| ''Burnin' Up Tour'' (Opning for Jonas Brothers)
|-
| 2009
| ''Demi Lovato Summer Tour 2009''
|-
| 2009
| ''Demi Lovato Fall Tour 2009''
|-
| 2010
| ''Demi Lovato South American Tour 2010''
|-
| 2010
| ''Jonas Brothers World Tour 2010''
|}
== Prisar ==
{| class="wikitable"
|-
! År
! Pris
! Kategori
! Resultat
|-
| 2009
| Young Artist Award
| «Best Performance in a TV Movie – Leading Young Actress»
| Nominert
|-
| 2009
| Teen Choice Awards
| «Choice TV Breakout Star Female»
| Vunnen
|-
| 2009
| Teen Choice Awards
| «Choice Music – Tour» (delt med David Archuleta)
| Vunnen
|-
| 2009
| Teen Choice Awards
| «Choice Other Stuff – Red Carpet Icon: Female»
| Nominert
|-
| 2009
| Teen Choice Awards
| «Choice Summer – TV Star-Female»
| Nominert
|-
| 2010
| Young Artist Award
| «Best Performance in a TV Movie, Miniseries, or Special – Leading Young Actress»
| Nominert
|-
| 2010
| Teen Choice Awards
| «Choice TV Comedy Actress»
| Nominert
|-
| 2010
| Teen Choice Awards
| «Choice Breakout Artist: Female»
| Nominert
|-
| 2009
| Teen Choice Awards
| «Choice Summer – TV Star-Female»
| Nominert
|-
| 2010
| Young Artist Award
| «Best Performance in a TV Movie, Miniseries, or Special – Leading Young Actress»
| Nominert
|-
| 2010
| Teen Choice Awards
| «Choice Pop Album»
| Nominert
|-
| 2010
| Teen Choice Awards
| «Choice Hook Up» (delt med We The Kings)
| Ikkje utdelt enno
|-
| 2010
| Hollywood Teen Tv
| «Teen Show Pick: Comedy»
| Vunnen
|-
| 2010
| Hollywood Teen Tv
| «Teen Pick Actress: Comedy»
| Vunnen
|-
| 2010
| Hollywood Teen Tv
| «Teen Pick: Hottest Female»
| Vunnen
|-
| 2010
| Teen Choice Awards
| «Choice Love Song»
| Nominert
|-
| 2011
| People's Choice Awards
| «Favorite TV Guest Star»
| Vunnen
|}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.demilovatofans.org/ Fanside for Demi Lovato]
* [http://www.twitter.com/demidlovatofans/ Demi Lovato Twitter]
* [http://www.imdb.com/name/nm1416215/ Imdb.com om Demi Lovato]
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske songarar]]
[[Kategori:Folk frå Dallas]]
dt086gcouks3yfyr81lpgx9o1viq66w
Råbyggelaget
0
173129
3398658
2539817
2022-08-14T16:08:27Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Raabygdelagets-fogderi.jpg|270px|thumb|''Raabøigdelaugets Fogderi'' markert på eit kart frå 1785.]]
'''Råbyggelaget''', lenge skrive '''Robygdelaget''', er eit [[gamalnorsk]] namn «på den landsluten som femner om dei indre bygdene i [[Agder]] (frå og med [[Åseral]] i vest)» og den sørvestre luten av [[Telemark]].<ref>''Norsk Allkunnebok. IX. bandet'', s 791</ref> Namnet viser at lova (''lǫg'') var den same for heile landområdet. Forstavinga Rá (=krå) viser truleg til ein stad, mellomleddet bygge til ein som bur på staden.
Området var utlagt til [[len]], seinare omgjort til [[amt]], [[futedøme]] og [[prosti]] på [[Agder]]. Ulike variantar av namnet var i bruk i over 300 år. Det finst dokument med namnet frå 1600-, 1700- og 1800-talet og fram til sist i 1930-åra.
Råbyggelag var delt i to [[sorenskrivar]]embete; Østre Råbyggelag og Vestre Råbyggelag (samtlege bygder i [[Setesdal]] høyrde til sistnemnde).
Østre Råbyggelag omfatta bygdene [[Herefoss]], [[Vegårshei]], [[Åmli]], [[Gjøvdal]], [[Froland]], [[Vegusdal]], [[Lille Tovdal]] og [[Evje]]. Vestre Råbyggelag omfatta [[Bykle]], [[Valle]], [[Hylestad]], [[Austad]], [[Sandnes i Bygland|Sandnes]], [[Bygland]], [[Årdal i Bygland|Årdal]], [[Hornnes]], [[Åseral]], [[Iveland]] samt delar av [[Hægeland]].
Råbyggelaget høyrde inn under Agdesiden lagdømme frå slutten av [[1400-talet|1400-]] eller byrjinga av [[1500-talet]]. I vest grensa det til [[Lister og Mandals amt]] og [[Stavanger amt]], i nordaust til [[Bratsbergs amt]] og i søraust til Nedenæs fogderi. Fogderiet var en del av [[Aust-Agder|Nedenes amt]].
Under [[Kalmarkrigen]] 1611-13 nekta bøndene i Råbyggelaget å betale krigsskatt og sende soldatar. Dei vart då straffa med ei bot tilsvarande halvparten av heile deira eige.
== Notar ==
{{fotnoteliste}}
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Norsk Allkunnebok. IX. bandet''. 1959
----
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Råbyggelaget|Råbyggelaget]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. januar 2011.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Aust-Agder fylke]]
[[Kategori:Vest-Agder fylke]]
05vuw135590xlts7w5yn3ry773wveur
Chesterfield
0
189475
3398677
2829020
2022-08-14T18:41:38Z
CommonsDelinker
1379
[[:commons:User:Orgullobot/commands|Bot]]: Erstattar Chestefield.jpg med Chesterfield.jpg
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Storbritannia
|bilet_horisont = Chesterfield.jpg
|bilettekst = Chesterfield frå [[Old Brampton]]
|land = England
|region = Derbyshire
|distrikt = Chesterfield
|innbyggjarar_i_år = 2007
|innbyggjarar =70710
|latd = 53 |latm = 14 |lats =
|longd = 1 |longm = 25 |longs = |longEW = W
|postnummer = S40
|nettside = www.chesterfield.gov.uk
}}
'''Chesterfield''' er ein marknadsby eit [[distrikt (England)|administrativt distrikt]] i [[Derbyshire]] i [[England]]. Han ligg på staden der elvane [[Rother]] og [[Hipper-elva|Hipper]] møtes.
Byen fekk marknadsrettar frå kong [[Johan av England|Johan utan land]] i [[1204]]. Han voks sakte men sikkert fram til 1800-talet, då han fekk velstandstider på grunn av jernbanen. [[Chesterfieldlinja]], som var ein del av [[North Midland-linja]] mellom [[Derby i England|Derby]] og [[Leeds]], vart starta av [[George Stephenson]] i [[1837]]. Under konstruksjonen oppdaga ein ei stor kolåre. Stephenson starta opp eit gruveselskap, som tok ut både kol og jernmalm i området. Stephenson budde i [[Tapton House]] i Chesterfield resten av livet, og er gravlagt i Trinity Church.
Det mest kjende landemerket til byen er spiret til kyrkja Saint Mary and All Saint. Det blir kalla «the crooked spire» («Det skeive tårnet») og toppen lenar seg nesten 3 meter til sidan i tilhøve til midtpunktet til tårnet. Dette skuldast truleg bruk av vått tømmer eller for få støttestag. Meir fargerike forklaringar er at spiret var så sjokkert over å høyre at ei jomfru gifta seg i kyrkja, at det bøygde seg for å sjå nærare på det, eller at ein smed i [[Bolsover]] skodde [[Djevelen]] feil, og at Djevelen så i store smerter hoppa over tårnet og slo det ut av stilling.
Boremaskinene som vart brukt under konstruksjonen av [[Kanaltunnelen]] vart laga i Chesterfield av Markham & Co., som no ikkje lengjer har nokre lokale der.
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Chesterfield|Chesterfield]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 12. juli 2011.''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Derbyshire]]
[[Kategori:Distrikt i East Midlands]]
fy8gt18345a35uog33yxzmde72pzu6j
Najd
0
190373
3398683
3397152
2022-08-14T20:40:19Z
CommonsDelinker
1379
Fjernar fila Al-Riyad.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Achim55.
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|region
|bilete=Tuwaiq Escarpment-14h38m25s-k.jpg
|bilettekst=Utsyn mot Tweigskrenten (Tuwaiq) frå vest. Den saudiarabiske hovudstaden [[Riyadh]] ligg like bortafor horisonten.
|kart=Saudi Arabia - Nejd region locator.png
|karttekst=Najd lagt over den moderne politiske inndelinga av Saudi-Arabia
}}
'''Najd''', '''Nejd''' eller '''Nesjd''' ([[arabisk]] نجد, ''Najd'') er eit geografisk, sentralt område i [[Saudi-Arabia]] der kring 30 % av alle saudiarabarar bur.<ref>{{cite web|url=http://www.relooney.info/SI_Milken-Arabia/0-Important_14.pdf|title=Saudi-Arabia Population Statistics 2011 (arabisk)|page=11}}</ref> Najd består av regionane [[Riyadh-regionen|Riyadh]], [[Al-Qassim-regionen|Al-Qassim]] og [[Ha'il-regionen|Ha'il]].
Innbyggjarane i Najd er den dominerande minoriteten i Saudi-Arabia<ref>{{cite web|url=https://www.google.com/search?q=a+state+of+religious+minorities%2C+among+which+the+Wahhabis+represent+the+dominant+minority&btnG=Search+Books&tbm=bks&tbo=1&gws_rd=ssl|title=The Shiʻis of Saudi-Arabia|pages=56–57|author=Fouad N. Ibrahim}}</ref><ref>{{cite web|url=http://link.springer.com/static-content/lookinside/505/chp%253A10.1007%252F1-4020-3567-5_27/001.png|title=Saudi Society|pages=258}}</ref> og i motsetnad til [[Hejaz]], er Najd særs fjerntliggande og har i stor grad unngått å hamne under utanlandsk kontroll.
== Geografi ==
[[Fil:Saudi-desert.gif|mini|venstre|[[An Nafud]]-ørkenen utanfor Riyadh med Jabal [[Tuwaiq]] i bakgrunnen.]]
Det arabiske ordet ''najd'' tyder «høgland» og var ein gong nytta om ei rekkje område på Den arabiske halvøya. Det mest kjende av desse var den sentrale regionen på halvøya som grensa i vest til fjella i [[Hejaz]] og [[Jemen]] og i aust til den historiske regionen [[Aust-Arabia]] og i nord til [[Irak]] og [[Syria]].
Najd er eit platå som varierer frå 760 til 1525 meter over havet og heller frå vest til aust. Dei austlege delane (historisk kalla Al-Yamama) er markert av oasar med mange gardar og handelsaktivitet, medan resten tradisjonelt sett har vore tynt folkesett av nomadiske beduinar. Dei viktigaste topografiske trekka er dei doble fjella Aja og Salma i nord, nær [[Ha'il]], høglandet Jabal Shammar og fjellkjeda [[Tuwaiq]] som strekkjer seg langs midten frå nord til sør. Her finst òg mange tørre elveleie (''[[wadi]]'') som [[Wadi Hanifa]] nær Riyadh, Wadi Na'am i sør, Wadi Al-Rumah i [[Al-Qassim-provinsen]] i nord og north, [[Wadi ad-Dawasir]] heilt sør i Najd ved grensa til Najran. Dei fleste landsbyane og busetnadane i Najd ligg i desse dalane, sidan det stundom kan renne vatn i desse dalane i det elles så tørre ørkenklimaet. Andre ligg nær [[oase|oasar]]. Historisk har Najd vore delt inn i mindre provinsar som har bestått av grupper av småbyar, landsbyar og busetnader. Desse inndelingane er framleis kjende av innbyggjarane i dag, og kvar av desse har sin eigen variasjon av Nadj-dialekten og eigne vanar. Den viktigaste av desse provinsane er Al-'Aridh, som omfattar Riyadh og den historiske saudiarabiske hovudstaden [[Diriyah]]. Al-Qassim, med hovudstaden i [[Buraidah]], [[Sudair]] med senter i [[Al Majma'ah]], Al-Washm med senter i [[Shaqraa]] og [[Jebel Shammar]] med sin eigen hovudstad i Ha'il. I dagens [[Saudi-Arabia]] er Najd delt inn i tre administrative regionar: [[Ha'il-provinsen|Ha'il]], Al-Qassim og [[Riyadh-provinsen|Riyadh]], som består av eit samla areal på {{areal|554000}}
== Historie ==
=== Steinalderen ===
[[Fil:Al-Magar - Saluki Artifact (المقر - سلوقي - قطعة أثرية).jpg|mini|portrett|Skulptur som kan visa ein hund, frå 8100 f.Kr.]]
I yngre steinalder husa regionen den avanserte førhistoriske kulturen [[Al-Magar]], som hadde eit sentrum i den sørvestre delen av dagens Najd. Al-Magar kan ha vore ein av dei fyrste kulturane i verda med utbreidd [[jordbruk]] og [[domestisering]] av dyr, særleg av hestar, før [[klimaendring]] i regionen førte til [[ørkenspreiing]].<ref>{{cite news|last1=Sylvia|first1=Smith|date=26 February 2013|title=Desert finds challenge horse taming ideas|publisher=BBC|agency=BBC|url=https://www.bbc.com/news/science-environment-21538969|accessdate=13 November 2016}}; {{cite news|last1=John|first1=Henzell|date=11 March 2013|title=Carved in stone: were the Arabs the first to tame the horse?|publisher=thenational|agency=thenational|url=http://www.thenational.ae/arts-culture/art/carved-in-stone-were-the-arabs-the-first-to-tame-the-horse|accessdate=12 November 2016}}</ref> [[Radiokarbondatering]] av fleire gjenstandar funne i samband med Al-Magar gjev ein alder på rundt 9000 år.<ref>{{cite web|title=Al-Magar Civilization Domestication of Horses in Saudi Arabia?|url=http://paleolithic-neolithic.com/overview/al-magar/|accessdate=18 June 2018|publisher=New Public Scientific Portal for: Paleolithic & Neolithic Rock Art Cave Paintings & Rock Engravings - Thomas Kummert}}</ref> I Shuwaymis, rundt 370 km sørvest for byen Ha'il, er det funne jaktscenar med det som verker vera tamhundar i band datert til rundt 8000 før notida. Desse kan vera dei eldste avbildingane av [[Hund|hundar]] ein kjenner.<ref>{{cite web|title=These may be the world's first images of dogs—and they're wearing leashes|url=https://www.science.org/content/article/these-may-be-world-s-first-images-dogs-and-they-re-wearing-leashes|accessdate=18 June 2018|publisher=Science Magazine - David Grimm}}</ref>
=== Oldtida ===
I den førislamske oldtida var regionen folkesett av mange stammer, som kindittar, [[tayy]] og mange andre.
Under leiing av Usma bin Luai invdarte tayystammen fjella i Aja og Samra frå [[Banu Tamim]] nord i Arabia under utvandringa deira frå Jemen i år 115. Desse fjella vert no kalla [[Jabal Shammar]]. Tayyfolka vart nomadiske kamelgjetarar og hesteoppdrettarar nord i Najd i mange hundreår. Ei bufast gruppe av dei styrte stammen frå hovudstaden Ha’il.
På 400-talet vart stammene i Nord-Arabia ein stor trugsel for handelslinja mellom [[Jemen]] og [[Syria]]. Ḥimyarittane valde å opprette ein [[vasallstat]] som kontrollerte det sentrale og nordlege Arabia. Kindittane vart mektige og talrike og tok denne rolla, og i 425 evt. vart den himyarittiske kongen Ḥasan ibn 'Amr ibn Tubba’ til Ḥujr 'Akīl al-Murār ibn 'Amr, den første kongen ([[Hujr|Ḥujr]]) av Kindah. [[Kindah|Kindittane]] grunnla eit kongedøme i Najd i det sentrale Arabia i motsetnad til dei organiserte statane i [[Jemen]]. Den første hovudstaden deira var Qaryat Dhāt Kāhil, i dag kjend som [[Qaryat al-Fāw]].<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/31568/history-of-Arabia/45976/Kindah#ref484269 History of Arabia – Kindah]. ''Encyclopedia Britannica''. Henta 18. desember 2015.</ref>
[[Ghassanidane]], [[lakhmidane]] og [[kindittane]] var alle [[Kahlan]]- og [[Qahtan]]-vasallane utpeikte av [[Austromarriket|bysantinarane]], [[Persia|persarane]] og himyarittane til å verne grensene sine og interessene til keisardømet frå raid frå Adnani-stammene, som då var ein aukande trugsel. På 400- og 500-talet prøvde kindittane for første gong å samle alle stammene i det sentrale Arabia gjennom alliansar, og fokuserte på krigar med [[lakhmidane]]. Al-Ḥārith ibn 'Amr, den mest kjende av kongane deira, klarte til slutt å ta Lakhmid-hovudstaden [[al-Ḥirah]] sør i det dagens Irak.<ref>{{cite web|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/318035/Kindah|title=Kindah (people)|work=Encyclopedia Britannica|accessdate=18. juni 2013}}</ref> Seinare, kring 529, tok al-Mundhir byen attende og tok livet av kong Ḥārith og kring femti av familiemedlammane hans.
I 525 invaderte [[kongedømet Aksum|aksumittane]] Ḥimyar, og kindittane mista støtta si hos himyarittane. I løpet av tre år hadde det kindittiske kongedømet blit delt i fire grupper: Asad, Taghlib, Qays og Kinānah, kvar leia av ein prins av Kindah. Desse små «fyrstedøma» vart styrta i 530- og 540-åra i ei rekkje opprør frå [[Adnani|'Adnānī]]-stammene i Najd og [[Hijaz|Ḥijāz]]. I 540 øydela lakhmidane alle dei kindittiske busetjingane i [[Nejd]], og tvinga dei fleste av dei til å flytte til [[Jemen]]. Kindittane og dei fleste arabiske stammene byrja å støtte lakhmidane.
===Muhammed-tida===
I tida til den islamske profeten [[Muhammed]], utførte Muhammed fleire militære raid i området. Det første var [[Nejd karavaneraid]] mot [[Quraysh]], som fann stad i 624. Innbyggjarane frå Mekka leia av Safwan ibn Umayyah, som levde av handel, drog om sommaren til Syria for å gjere handel. Då Muhammed fekk vite om ruta til karavanen gav han [[Zayd ibn Haritha]] ordre om å gå etter karavanen, og dei plyndra karavanen for 100 000 [[dirham]].<ref name="stoat">Mubarakpuri, The sealed nectar: biography of the Noble Prophet , s. 290.</ref><ref name=hawarey>{{cite book|last=Hawarey|first=[http://mosab.hawarey.org/ Dr. Mosab]|title=The Journey of Prophecy; Days of Peace and War (arabisk)|url=http://www.islamic-book.net/ar/Rihlat-Alnobowwah.htm|publisher=Islamic Book Trust |year=2010}}Note: Book contains a list of battles of Muhammed in arabisk, English translation available [http://www.webcitation.org/5zLhjeYyz here]</ref>
[[Invasjonen av Nejd]] skjedde i Rabi‘ Ath-Thani eller Jumada Al-Ula, i oktober 625 evt.<ref name="hawarey"/>
Muhammed førte soldatane sine til Nejd for å skremme bort somme stammer han meinte hadde mistenksame intensjonar.<ref name=autogenerated1>{{citation|title=The Sealed Nectar|url=https://books.google.com/books?id=-ppPqzawIrIC&pg=PA192| first=Saifur|last=Rahman al-Mubarakpuri|year=2005|publisher=Darussalam Publications|page=192}}</ref> Somme forskarar meiner at [[Dhat al-Riqa-ekspedisjonen]] fann stad i Nejd som ein del av denne invasjonen.<ref name="autogenerated1"/>
Den mest autentiske meininga er i følgje «Saifur Rahman al Mubararakpuri», at Dhat Ar-Riqa‘-felttoget fann stad etter Khaibar fall (og ikkje som ein del av invasjonen av Nejd). Dette vert støtta av at [[Abu Hurairah]] og Abu Musa Al-Ash‘ari var vitne til slaget. Abu Hurairah slutta seg til islam nokre dagar før Khaibar, og Abu Musa Al-Ash‘ari kom attende frå Abyssinia (Etiopia) og vart med Muhammed ved Khaibar. Reglane som er knytte til bønene for frykt, som Muhammed observerte under Dhat Ar-Riqa‘-felttoget, vart avdekt under [[Asfan-invasjonen]] og forskarane meiner at dette fann stad etter Al-Khandaq ([[slaget ved grøfta]]).<ref name="autogenerated1"/>
[[Qatan-ekspedisjonen]] fann òg stad i Nejd. Banu Asad ibn Khuzaymah-stamma (må ikkje forvekslast med [[Banu Asad]]), var innbyggjarar i [[Katan i Saudi-Arabia|Katan]], i nærleiken av [[Fayd]], og var ei mektig stamme knytt til Quraysh. Dei budde nær åsen Katan i [[Nejd]]. Muhammed, fekk vite at dei planla eit raid mot Medina. Han sendte då 150 mann leia av [[Abu Salama `Abd Allah ibn `Abd al-Asad]] som raskt gjekk til åtak mot denne stamma.<ref name="Mubarakpuri s. 349">Mubarakpuri, The sealed nectar: biography of the Noble Prophet , s. 349.</ref><ref name="Ibn Sa’d, vol.ii, s. 150">Ibn Sa’d, vol.ii, s. 150</ref>
=== Etter Muhammed ===
==== [[Riddakrigane]] ====
Etter Muhammed døydde, truga dei ulmande spaningane mellom immigrantar til Mekka, [[muhajirun]], og konvertittane i Medina, [[ansar i islam|ansar]], med å bryte ut å splitte [[Ummah]]en. Andre arabiske stammer ønskte òg å gå attende til lokalt leiarskap og lausrive seg frå Medina sin kontroll. Somme stader starta påståtte profetar å oppretta leiarar mot Medina, som [[Al-Aswad Al-Ansi]] og [[Musaylimah]]. Dette var hendingar som førte til ei splitting i det muslimske samfunnet.<ref name="Donner">Fred M. Donner, «Muhammed and the Believers: At the Origins of islam», Harvard University Press, 2010, ISBN 978-0-674-05097-6 ''[https://books.google.com/books?id=qBzRj7OajmEC&lpg=PP1&pg=PP1#v=onepage&q&f=false]''</ref> Ansar, leiarane til stammene i Medina, møtte i hallen eller huset kalla [[saqifah]], for å diskutere kven dei skulle støtte som den nye leiaren sin. Då Abu Bakr vart informert om møtet, hasta han, [[Umar]], [[Abu Ubaidah ibn al-Jarrah]] og nokre få andre til møtet for å hindre Ansar frå å gjere ei forhasta avgjersle. Under møtet erklærte Umar at Abu Bakr burde bli den nye leiaren, og erklærte truskap til Abu Bark, etterfølgd av Abu Ubaidah ibn al-Jarrah, og slik vart Abu Bakr den første muslimske [[kalif]]en.
Fråfall og opprør sentralt i Arabia vart leia av [[Ahmad bin farasee]], ein sjølverklært profet, i det frodige området Yamamah. Han fekk stort sett støtte av den mektige stamma [[Banu Hanifa]]. Ved Buzakha nord i det sentrale Arabia, førte ein annan sjølverklært profet, Tulaiha som var stammehøvding for [[Bani Asad]], eit opprør mot Medina for dei allierte stammene [[Banu Ghatfan]], [[Hawazin]] og [[Tayy]]. I Najd førte [[Malik ibn Nuweira]] stammene i [[Banu Tamim]] mot styresmaktene i Medina.<ref>The Encyclopaedia of islam. New Edition. Vol. 1, s. 110.Peter Hellyer, Ibrahim Al-Abed, Ibrahim Al Abed, The United Arab Emirates, A New Perspective, London, Trident Press Ltd., 2001, s. 81-84. ISBN 1-900724-47-2.</ref>
Khalid slo Tulayha i 632 i [[slaget ved Buzakha]]. Restane av armeen til Tulayha trekte seg attende til Ghamra, 35 km frå Buzakha, og vart slått i [[slaget ved Ghamra]] i september 632.<ref name="A.I. Akram, 1970">A.I. Akram, ''The Sword of Allah: Khalid bin al-Waleed, His Life and Campaigns'', Nat. Publishing. House, Rawalpindi (1970) ISBN 0-7101-0104-X</ref>
[[Fil:Mohammad adil rais-conquest of Arabia.PNG|mini|Kart som forklarar ruta til Khalid ibn Walid under erobringa av Arabia.]]
==== Etter Ridda-kringane og fram til 900-talet ====
Følgjarane til Muhammed utvida raskt området under muslimsk styre utafor Arabia, og [[muslimske erobringar|erobra enorme område]] (frå [[Iberia]] i vest til dagens [[Pakistan]] i aust) i løpet av få tiår. Slik vart [[Arabia]] raskt ein politisk periferi i [[den muslimske verda]] då fokusert flytta seg til [[kalifat|meir utvikla, erobra land]].<ref>{{cite book |title=Daily Life in the Medieval islamic World |author=James E. Lindsay |year=2005 |isbn=0-313-32270-8 |page=33}}</ref> Frå 900-talet til tidleg på 1900-talet var Mekka og Medina under kontrollen til ein lokal arabisk herskar, som vart kalla [[sharifen i Mekka]], men det meste av tida svor sharifen truskap til herskaren i eit av dei store, islamske rika med base i [[Bagdad]], [[Kairo]] eller [[Istanbul]]. Det meste av resten av det som vart Saudi-Arabia gjekk attende til tradisjonelt stammestyre.<ref name="Britannica history">{{cite web |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/31568/history-of-Arabia |title=History of Arabia |work=Encyclopædia Britannica }}</ref><ref>{{cite book |title=The changing map of Asia |author=William Gordon East |year=1971 |isbn=978-0-416-16850-1 |pages=75–76}}</ref>
=== Samlinga av Arabia på 1500-talet ===
PÅ 1500-talet la [[Det osmanske riket|osmanarane]] til kysten av [[Raudehavet]] og [[Persiabukta]] (Hejaz, [['Asir-provinsen|Asir]] og [[Al-Hasa|Al-Ahsa]]) til riket sitt og hevda [[suseranitet]] over dei indre områda. Ei av årsakene var å [[osmanske marineekspeidsjonar i Indiahavet|hindre portugisiske forsøk]] på å angripe i Raudehavet (derfor Hejaz) og [[Indiahavet]].<ref name="Bernstein">William J. Bernstein (2008) ''A Splendid Exchange: How Trade Shaped the World''. Grove Press. [https://books.google.com/books?id=ePiReZWp0NwC&pg=PA191 s. 191 ff]</ref> Kor mykje kontroll osmanarane hadde over desse landområda dei neste fire hundreåra varierte med kor mektig sentralstyret deira var.<ref>[[#Bowen|Bowen]], s. 68</ref><ref>{{cite book |title=Muddle of the Middle East, Volume 2 |author=Nikshoy C. Chatterji |year=1973 |isbn=0-391-00304-6 |page=168}}</ref> Det som vart den saudiarabiske kongefamilien, kjend som Al Saud, byrja i [[Nejd]], sentralt i Arabia i 1744, då [[Muhammed bin Saud]], som grunnla dynastiet, slo seg saman med den religiøse leiaren [[Muhammed ibn Abd al-Wahhab]],<ref>[[#Bowen|Bowen]], s. 69–70</ref> som grunnla [[wahhabisme]]n, ei streng, puritansk form for [[sunniislam]].<ref>{{cite book |title=Contemporary Religions: A World Guide |author=Ian Harris |author2=Stuart Mews|author3=Paul Morris|author4= John Shepherd |year=1992 |isbn=978-0-582-08695-1 |page=369}}</ref> Denne alliansen som oppstod på 1700-talet gav den ideologiske drivkrafta til den saudiarabiske utvidinga og dannar framleis grunnlaget for det saudiarabiske dynastistyret i dag.<ref>{{cite book |title=The Future of Islam in the Middle East |author=Mahmud A. Faksh |year=1997 |isbn=978-0-275-95128-3 |pages=89–90}}</ref> Den første «Saudistaten» vart grunnlagd i 1744 i området kring [[Riyadh]], voks raskt og kontrollerte ei kort stund det meste av dagens Saudi-Arabia,<ref>D. Gold (6. april 2003) [http://www.jcpa.org/art/nypost-dg6apr03.htm «Reining in Riyadh»]. NYpost (JCPA)</ref> men vart øydelagd i 1818 av den osmanske visekongen i [[Egypt]], [[Muhammed Ali av Egypt|Mohammed Ali Pasha]].<ref>"[http://countrystudies.us/saudi-arabia/7.htm The Saud Family and Wahhabi islam]". Library of Congress Country Studies.</ref> Ein mykje mindre, andre «Saudistat», som hovudsakleg låg i Nejd, vart skipa i 1824. Gjennom resten av 1800-talet kontrollerte Al Saud det indre området av det som vart Saudi-Arabia med ein annan arabisk familie, [[Rashidi-dynastiet|Al Rashid]]. I 1891 sigra Al Rashid over Al Saud, og dei vart drivne i eksil til [[Kuwait]].<ref name="Britannica history"/>
På byrjinga av 1900-talet hadde [[Det osmanske riket]] framleis kontroll eller suseranitet over det meste av halvøya. Eit lappeteppe av stammehøvdingar styrte Arabia under osmanarane,<ref name= Murphy>{{cite book |title=The det arabiske opprøret 1916–18: Lawrence Sets Arabia Ablaze |author=David Murphy |year=2008 |isbn=978-1-84603-339-1 |pages=5–8}}</ref><ref>{{cite book |title=Politics in an Arabian Oasis: The Rashidis of Saudi-Arabia |author=Madawi Al Rasheed |year=1997 |isbn=1-86064-193-8 |page=81}}</ref> og [[sharifen i Mekka]] hadde forrang og styrte over Hejaz.<ref>{{cite book |title=The Middle East: Geography and Geopolitics |author=Ewan W. Anderson |author2=William Bayne Fisher |year=2000 |isbn=978-0-415-07667-8 |page=106}}</ref> I 1902 tok sonen til Abdul Rahman, Abdul Aziz, som seinare vart kjend som [[Ibn Saud]], kontroll over Riyadh og førte Al Saud attende til Nejd.<ref name="Britannica history"/> Ibn Saud fekk støtte hos [[Ikhwan]], ein stammehær inspirert av wahhabismen, leia av [[Faisal Al-Dawish]] og som hadde vokse raskt etter skipinga i 1912.<ref>{{cite book |title=Islam in Revolution: Fundamentalism in the Arab World |author=R. Hrair Dekmejian |year=1994 |isbn=978-0-8156-2635-0 |page=131}}</ref> Med hjelp frå Ikhwan, klatre Ibn Saud å ta [[Al-Hasa|Al-Ahsa]] frå osmanarane i 1913.
I 1916 leia sharifen i Mekka, [[Hussein bin Ali av Mekka|Hussein bin Ali]], med støtte frå Storbritannia (som kjempa mot osmanarane i [[fyrste verdskrigen]]) eit [[det arabiske opprøret|pan-arabisk opprør]] mot Det osmanske riket for å skape ein samla arabisk stat.<ref>{{cite book |title=The Encyclopedia of fyrste verdskrigen |author=Spencer Tucker |author2=Priscilla Mary Roberts |year=205 |isbn=978-1-85109-420-2 |page=565}}</ref> Sjølv om det arabiske opprøret frå 1916 til 1918 ikkje oppnådde målet sitt, førte sigeren til [[dei allierte i fyrste verdskrigen|dei allierte]] i fyrste verdskrigen til at osmanarane mista kontrollen over Arabia.<ref>{{cite book |title=A History of the Arab Peoples |author=Albert Hourani |year=2005 |isbn=978-0-571-22664-1 |pages=315–319}}</ref>
Ibn Saud unngjekk å involvere seg i det arabiske opprøret, og forsette i staden kampen mot Al Rashid. Då han sigra tok han tittelen sultan av Nejd i 1921. Med hjelp frå Ikhwan, vart Hejaz erobra i 1924–25 og den 10. januar 1926 erklærte Ibn Saud seg sjølv konge av [[Hejaz]].<ref>{{cite book |title=A Brief Saudiarabisk historie |author=James Wynbrandt |author2=Fawaz A. Gerges |year=2010 |isbn=978-0-8160-7876-9 |page=182}}</ref> Eit år seinare la han til tittelen konge av Nejd. Dei neste fem åra styrte han dei to kongedøma som fråskilde einingar.<ref name="Britannica history"/>
Etter erobring av Hejaz, endra leiarane av Ikhwan målet sitt til å spre wahhabismen inn i dei britiske protektorata [[emiratet Transjordan|Transjordan]], Irak og Kuwait, og byrja å raide desse områda. Ibn Saud var i mot dette sidan han såg faren med ein direkte konflikt med britane. Samstundes mislikte Ikhwan innanrikspolitikken til Ibn Saud som baserte seg på modernisering og stadig fleire ikkje-muslimske utlendingar i landet. Dei vendte seg derfor mot Ibn Saud og etter etter ein to år lang kamp, vart dei slått i 1930 ved [[slaget ved Sabilla]], der leiarane vart massakrerte.<ref>{{cite book |title=Inside the Kingdom |author=Robert Lacey |year=2009 |isbn=978-0-09-953905-6 |pages=15–16}}</ref> I 1932 vart dei to kongedøma Hejaz og Nejd slått saman til ''kongedømet Saudi-Arabia''.<ref name="Britannica history"/>
== Store byar ==
[[Riyadh]] er den største byen i Najd, i tillegg til den største byen i landet, med eit folketal på meir enn 4 700 000 i 2009. Andre byar er [[Buraidah]] (505 845 i 2005), [[Unaizah]] (138 351 i 2005) og [[Ar Rass]] (116 164 i 2005).<ref>[http://www.alriyadh.com/2005/12/26/article118387.html جريدة الرياض – عين على القصيم]</ref> Mindre byar og landsbyar er [[Sudair]], [[Al-Kharj]], [[Dawadmi]], [[Afif]], [[Al Zulfi]], [[Al Majma'ah]], [[Shaqraa]], [[Tharmada'a]], [[Dhurma]], [[Al-Gway'iyyah]], [[Al-Hariq]], [[Hotat Bani Tamim]], [[Layla i Saudi-Arabia|Layla]], [[As Sulayyil]] og [[Wadi ad-Dawasir]], den sørlegaste busetnaden i Najd.
== Sjå òg ==
*[[Kongedømet Nejd og Hejaz]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Najd|Najd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. desember 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fjell i Saudi-Arabia]]
[[Kategori:Saudiarabisk geografi]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
lezom8j0atuupl9qh1enk4bd5lglow4
Kaprifol
0
196106
3398694
2863099
2022-08-15T06:59:56Z
185.185.96.64
/* Skildring */
wikitext
text/x-wiki
{{Taksoboks
| namn = Kaprifol
| filnamn = Lonicera-caprifolium.JPG
| biletstorleik = 250px
| bilettekst = [[Kaprifol]]
| domene = [[Eukaryota]]
| rike = [[Plantae]]
| divisjon = Spermatophyta
| underdivisjon = Angiospermae
| klasse = [[Magnoliopsida]]
| orden = [[Dipsacales]]
| familie = [[Caprifoliaceae]]
| slekt = [[Lonicera]]
| art = L. caprifolium
| vitskapleg namn = Lonicera caprifolium
| klassifisert av = L
}}
'''Kaprifol''', '''duftkaprifol''' eller '''ekte kaprifol''' (''Lonicera caprifolium'') er ein lauvfellande [[lianar|lian]] med kraftig, slyngande [[vekstform]]. [[Bork]]en er først lysegrøn og glatt, seinare blir den brun og til sist lysegrå og lett fura. [[Knopp]]ane sit motsett, og dei er lysegrå og utsperra. [[Blad på plante|Blada]] spring ut i milde periodar om vinteren. Dei er elliptiske og heilranda. Oversida er frisk grøn, medan undersida er grågrøn. [[Blom]]strane er uregelmessige med lange kronrøyr og fin duft. Yttersida er raudleg og innsida fløytekvit. Det øvste bladparet under den endestilte standen av blomstrar er samanvakse. Frukta er raude bær som er giftige. Dei modnar godt, og frøa spirer lett.
[[fil:Lonicera spp Sturm44.jpg|mini|venstre|Teikning av kaprifol.]]
==Skildring==
;Ikkje-synlege trekk: [[planterot|Rotnettet]] består av kraftig forgreina, vidt udbreidde hovudrøter. Heile planta er giftig. Planta kan angripast av ei [[møll]]arve, som bit av blomstrane før dei spring ut, og av ei [[minérflue]]-larve, som lagar buktande gangar i blada. Ingen av dei gjer nemneverdig skade.
;Storleik: 4 × ? m (100 × ? cm/år).
;Heimstad: Planta høyrer heime i Aust-Europa og [[middelhavsland]] aust for Italia. Den gror overalt som lian i kratt, [[Skoglysning|lysningar]] og [[skogbryn]] på tørr, varm jord.
==Hybridar==
Mange av hageplantane er hybridar<ref>http://www.brc.ac.uk/plantatlas/index.php?q=plant/unmatched-species-name-240</ref>
* Lonicera x italica (Lonicera caprifolium x etrusca ) - Hagekaprifol
* Lonicera × heckrottii (L. sempervirens x L. × italica) - Blomsterkaprifol <ref>http://sv.wikipedia.org/wiki/Blomsterkaprifol</ref>
==Sjå òg==
* [[Villkaprifol]] eller [[vivendel]] (''Lonicera periclymenum'')
==Kjelder==
<div class="references-small">
hejjjjjj
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Ægte Kaprifolie|Ægte Kaprifolie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 18. september 2011.''
**''{{Wikipedia-utgåve|da}} oppgav desse kjeldene:
***Sten Porse: ''Plantebeskrivelser'', DCJ 2003 (CD-ROM).''
</div>
==Referansar==
{{Reflist}}
==Bakgrunnsstoff==
[[Kategori:Hageplantar]]
[[Kategori:Lianar]]
[[Kategori:Giftige plantar]]
[[Kategori:Kaprifolfamilien]]
ju0fl60nfc1exupvpbyubr960wjbs6c
3398700
3398694
2022-08-15T07:28:55Z
Ranveig
39
Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/185.185.96.64|185.185.96.64]] ([[User talk:185.185.96.64|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Jeblad (bot)|Jeblad (bot)]]
wikitext
text/x-wiki
{{Taksoboks
| namn = Kaprifol
| filnamn = Lonicera-caprifolium.JPG
| biletstorleik = 250px
| bilettekst = [[Kaprifol]]
| domene = [[Eukaryota]]
| rike = [[Plantae]]
| divisjon = Spermatophyta
| underdivisjon = Angiospermae
| klasse = [[Magnoliopsida]]
| orden = [[Dipsacales]]
| familie = [[Caprifoliaceae]]
| slekt = [[Lonicera]]
| art = L. caprifolium
| vitskapleg namn = Lonicera caprifolium
| klassifisert av = L
}}
'''Kaprifol''', '''duftkaprifol''' eller '''ekte kaprifol''' (''Lonicera caprifolium'') er ein lauvfellande [[lianar|lian]] med kraftig, slyngande [[vekstform]]. [[Bork]]en er først lysegrøn og glatt, seinare blir den brun og til sist lysegrå og lett fura. [[Knopp]]ane sit motsett, og dei er lysegrå og utsperra. [[Blad på plante|Blada]] spring ut i milde periodar om vinteren. Dei er elliptiske og heilranda. Oversida er frisk grøn, medan undersida er grågrøn. [[Blom]]strane er uregelmessige med lange kronrøyr og fin duft. Yttersida er raudleg og innsida fløytekvit. Det øvste bladparet under den endestilte standen av blomstrar er samanvakse. Frukta er raude bær som er giftige. Dei modnar godt, og frøa spirer lett.
[[fil:Lonicera spp Sturm44.jpg|mini|venstre|Teikning av kaprifol.]]
==Skildring==
;Ikkje-synlege trekk: [[planterot|Rotnettet]] består av kraftig forgreina, vidt udbreidde hovudrøter. Heile planta er giftig. Planta kan angripast av ei [[møll]]arve, som bit av blomstrane før dei spring ut, og av ei [[minérflue]]-larve, som lagar buktande gangar i blada. Ingen av dei gjer nemneverdig skade.
;Storleik: 4 × ? m (100 × ? cm/år).
;Heimstad: Planta høyrer heime i Aust-Europa og [[middelhavsland]] aust for Italia. Den gror overalt som lian i kratt, [[Skoglysning|lysningar]] og [[skogbryn]] på tørr, varm jord.
==Hybridar==
Mange av hageplantane er hybridar<ref>http://www.brc.ac.uk/plantatlas/index.php?q=plant/unmatched-species-name-240</ref>
* Lonicera x italica (Lonicera caprifolium x etrusca ) - Hagekaprifol
* Lonicera × heckrottii (L. sempervirens x L. × italica) - Blomsterkaprifol <ref>http://sv.wikipedia.org/wiki/Blomsterkaprifol</ref>
==Sjå òg==
* [[Villkaprifol]] eller [[vivendel]] (''Lonicera periclymenum'')
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Ægte Kaprifolie|Ægte Kaprifolie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 18. september 2011.''
**''{{Wikipedia-utgåve|da}} oppgav desse kjeldene:
***Sten Porse: ''Plantebeskrivelser'', DCJ 2003 (CD-ROM).''
</div>
==Referansar==
{{Reflist}}
==Bakgrunnsstoff==
[[Kategori:Hageplantar]]
[[Kategori:Lianar]]
[[Kategori:Giftige plantar]]
[[Kategori:Kaprifolfamilien]]
k2xho58pyehq2nko2a9ghjuwc187uz7
3398701
3398700
2022-08-15T07:29:39Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
}}
'''Kaprifol''', '''duftkaprifol''' eller '''ekte kaprifol''' (''Lonicera caprifolium'') er ein lauvfellande [[lianar|lian]] med kraftig, slyngande [[vekstform]]. [[Bork]]en er først lysegrøn og glatt, seinare blir den brun og til sist lysegrå og lett fura. [[Knopp]]ane sit motsett, og dei er lysegrå og utsperra. [[Blad på plante|Blada]] spring ut i milde periodar om vinteren. Dei er elliptiske og heilranda. Oversida er frisk grøn, medan undersida er grågrøn. [[Blom]]strane er uregelmessige med lange kronrøyr og fin duft. Yttersida er raudleg og innsida fløytekvit. Det øvste bladparet under den endestilte standen av blomstrar er samanvakse. Frukta er raude bær som er giftige. Dei modnar godt, og frøa spirer lett.
[[fil:Lonicera spp Sturm44.jpg|mini|venstre|Teikning av kaprifol.]]
==Skildring==
;Ikkje-synlege trekk: [[planterot|Rotnettet]] består av kraftig forgreina, vidt udbreidde hovudrøter. Heile planta er giftig. Planta kan angripast av ei [[møll]]arve, som bit av blomstrane før dei spring ut, og av ei [[minérflue]]-larve, som lagar buktande gangar i blada. Ingen av dei gjer nemneverdig skade.
;Storleik: 4 × ? m (100 × ? cm/år).
;Heimstad: Planta høyrer heime i Aust-Europa og [[middelhavsland]] aust for Italia. Den gror overalt som lian i kratt, [[Skoglysning|lysningar]] og [[skogbryn]] på tørr, varm jord.
==Hybridar==
Mange av hageplantane er hybridar<ref>http://www.brc.ac.uk/plantatlas/index.php?q=plant/unmatched-species-name-240</ref>
* Lonicera x italica (Lonicera caprifolium x etrusca ) - Hagekaprifol
* Lonicera × heckrottii (L. sempervirens x L. × italica) - Blomsterkaprifol <ref>http://sv.wikipedia.org/wiki/Blomsterkaprifol</ref>
==Sjå òg==
* [[Villkaprifol]] eller [[vivendel]] (''Lonicera periclymenum'')
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Ægte Kaprifolie|Ægte Kaprifolie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 18. september 2011.''
**''{{Wikipedia-utgåve|da}} oppgav desse kjeldene:''
***Sten Porse: ''Plantebeskrivelser'', DCJ 2003 (CD-ROM).
{{refslutt}}
==Referansar==
{{Reflist}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hageplantar]]
[[Kategori:Lianar]]
[[Kategori:Giftige plantar]]
[[Kategori:Kaprifolfamilien]]
a6v7g1oq6wo9s3maazw73125sz5zz76
Kategori:Den russisk-ortodokse kyrkja
14
202314
3398643
3163852
2022-08-14T16:00:07Z
Ranveig
39
fjerna [[Kategori:Religion i Russland]]; la til [[Kategori:Kristendom i Russland]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
[[Kategori:Kristendom i Russland]]
[[Kategori:Ortodokse kyrkjesamfunn]]
ptml3m0vi205zqwgiirwvouuw8g1l52
Garth Brooks
0
203349
3398713
3398553
2022-08-15T11:49:14Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
'''Troyal Garth Brooks''' ({{fødd|7. februar|1962|Brooks, Garth}}) er ein amerikansk [[country]]artist fødd i [[Tulsa]] i [[Oklahoma]].
[[Fil:Garth Brooks on World Tour (crop).png|mini|venstre|Brooks under ein konsert i 2015.]]
==Singlelåtar==
*«The Dance» (1990)<ref name="Country Songs"/>
*«She's Every Woman» (1995)<ref name="Country Songs">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/garth-brooks/chart-history/csi/|title=Garth Brooks Chart History – Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=September 14, 2021}}</ref>
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Garth Brooks|Garth Brooks]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. januar 2012.''
</div>
{{Autoritetsdata}}
{{spire|musikk}}
[[Kategori:Folk frå Oklahoma]]
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:Juno-vinnarar]]
eoes4vc99w439mj4pmb7pnum5odwrjs
Sturnus
0
204296
3398664
3276548
2022-08-14T16:15:28Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Sturnus_vulgaris_faroensis.jpg
| bilettekst = [[Stare]] ''Sturnus vulgaris faroeensis'', bilete frå [[Mykines]], [[Færøyane]], mai 2008{{foto|[http://flickr.com/photos/21914065@N05 Arne List]}}
}}
'''''Sturnus''''' er ei [[biologisk slekt]] av [[starar]]. Taksonomien for denne gruppa er kompleks, og det er monaleg variasjon mellom autoritetar i synet på kva [[art]]ar som høyrer inn i denne slekta, og for artsgrenser innanfor ''Sturnus''.
__NOTOC__
[[Silkestare]] og [[sotstare]] er [[asiatisk]]e artar, [[stare]] og [[middelhavsstare]] er begge opphavleg [[europeisk]]e. Den europeiske typearten og middelhavsstare er spesielt nært nærskylde, og dannar ei viss grad [[Hybridisering|hybridar]] kor utbreiinga overlappar i sørvestlege [[Frankrike]] og nordaustlege [[Spania]]. Silkestare og sotstare er nært i slekt og kan høyre til ''[[Acridotheres]]'' eller si eiga slekt.<ref name = fjeldsa>Sjå Jønsson & Fjeldså (2006).</ref> Arten stare frå Europa har blitt introdusert til [[Sør-Afrika]], [[Nord-Amerika]], [[Australia]] og [[New Zealand]]. Dei nordlege hekkeartane er heilt eller delvis [[trekkfugl]]ar, og overvintrar i varmare strøk.
[[Fil:Calling Spodiopsar sericeus.jpg|mini|venstre|[[Silkestare]], ''Sturnus sericeus''{{foto|[http://www.flickr.com/people/49296659@N00 Charles Lam]}}]]
''Sturnus''-starar er artar som lever på bakken, dei rører seg bortetter ved å gå heller enn å hoppe. Dei hekkar inne i hòl i tre eller i bygningar. Dei er altetande og beitar stort sett på bakken, er spesialistar i å ta virvellause dyr like under overflata. Dette er tilrettelagt av tilpassingar i skalle og muskulatur, som gjer fuglane i stand til å søkje med opne nebb. Sistnemnde tilpassing har mogleggjort spreiinga av denne slekta frå fuktig tropisk Sør-Asia til kjøligare regionar i Europa og Asia.
[[Fjørdrakta]] i denne gruppa er variabel, men alle artane har velkjent, trekanta vengeform.
== Artslista ==
''Sturnus''-starar i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.6 frå august 2011 <ref name="clements">{{Referanse:Clements6.6|lestdato=25. januar 2012}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''.<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn}}</ref>
* [[Silkestare]], ''Sturnus sericeus'', Red-billed Starling
* [[Stare]], ''Sturnus vulgaris'', European Starling
* [[Middelhavsstare]], ''Sturnus unicolor'', Spotless Starling
* [[Sotstare]], ''Sturnus cineraceus'', White-cheeked Starling
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Første utgåve av denne artikkelen byggjer på «[[:en:Sturnus|Sturnus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. januar 2011, artikkelen gav følgjande referansar:''
:* Feare, Chris & Craig, Adrian (1999): ''Starlings and Mynas''. Princeton University Press. ISBN 0-7136-3961-X
:* Grimmett, Richard; Inskipp, Carol, Inskipp, Tim & Byers, Clive (1999): ''Birds of India, Pakistan, Nepal, Bangladesh, Bhutan, Sri Lanka, and the Maldives''. Princeton University Press, Princeton, N.J.. ISBN 0-691-04910-6
:* Jønsson, Knud A. & [[Fjeldså, Jon]] (2006): ''A phylogenetic supertree of oscine passerine birds (Aves: Passeri). Zoologica Scripta'' '''35'''(2): 149–186. {{doi|:10.1111/j.1463-6409.2006.00221.x}} (HTML abstract)
:* Svensson, Lars; Zetterström, Dan; Mullarney, Killian & Grant, P. J. (1999): ''Collins bird guide''. Harper & Collins, London. ISBN 0-00-219728-6
:* Zuccon, Dario; Cibois, Alice; Pasquet, Eric & Ericson, Per G.P. (2006): Nuclear and mitochondrial sequence data reveal the major lineages of starlings, mynas and related taxa. ''Molecular Phylogenetics and Evolution'' '''41'''(2): 333-344. {{doi|10.1016/j.ympev.2006.05.007}} (HTML abstract)
{{refslutt}}
=== Fotnotar ===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Sturnus}}
[[Kategori:Starefamilien]]
cw2xlfl2kgrvn5t1ftfxlf3ggdjril7
Poeoptera
0
204499
3398661
3324987
2022-08-14T16:11:20Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = PoeopteraLugubrisKeulemans.jpg
| bilettekst = [[Spisshalestare]], ''Poeoptera lugubris''<br><small>Illustrasjon av John Gerrard Keulemans, public domain</small>
}}
'''''Poeoptera''''' er ei [[biologisk slekt]] av [[starar]]. Ho inneheld tre artar, alle lever i skoghabitat i [[Afrika]]. Desse starane er rugar i hole tre, og nyttar til dømes gamle hòl gjort av hakkespettar eller [[Lybiidae|skjeggfuglar]]. Ein art, [[spisshalestare]], er kolonirugar. Alle tre er lever i trekroner, og kosthaldet er for det meste eller utelukkande frukt. Hannar har ei meir glansfull [[fjørdrakt]] enn hoene.
__NOTOC__
==Artslista==
''Poeoptera''-starar i rekkjefølgje etter [[EBird/Clements Checklist]] v2018<ref name="ebird">{{Referanse:eBird v2018|lestdato=24. februar 2019}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn2017}}</ref>
* [[Munkestare]], ''Poeoptera femoralis'', Abbott's Starling, <small>Richmond, 1897, (VU)</small>
* [[Spisshalestare]], ''Poeoptera lugubris'', Narrow-tailed Starling, <small>Bonaparte, 1854, (LC)</small>
* [[Blåstare]], ''Poeoptera stuhlmanni'', Stuhlmann's Starling, <small>Reichenow, 1893, (LC)</small>
* [[Bekstare]], ''Poeoptera kenricki'', Kenrick's Starling, <small>Shelley, 1894, (LC)</small>
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Første utgåve av denne artikkelen byggjer på «[[:en:Poeoptera|Poeoptera]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. januar 2011, artikkelen gav følgjande referansar:''
:* {{cite book
|last1 = Feare
|first1 = Chris
|last2 = Craig
|first2 = Adrian
|title = Starlings and Mynas
|publisher = [[Christopher Helm]]
|year = 1998
|pages = 26, 106, 245–248
|isbn = 0-7136-3961-X}}
{{refslutt}}
=== Fotnotar===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
[[kategori:Starefamilien]]
[[Kategori:Fugleslekter]]
ncgl4rcea1p2mukt8hdt90pab1z3qqb
Sturnia
0
204674
3398663
3324990
2022-08-14T16:15:06Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Chestnut tailed Starling (Sturnus malabaricus) on a Kapok (Ceiba pentandra) tree W IMG 3466.jpg
| bilettekst = [[Gråhovudstare]], ''Sturnia malabarica''{{foto|J.M.Garg}}
}}
'''''Sturnia''''' er ei [[biologisk slekt]] av [[asia]]tiske [[starar]]. Dei har tidlegare tidvis vore sett i inn i same slekt som medlemmene av ''[[Sturnus]]''.<ref>Clements, J. (2007). ''The Clements Checklist of the Birds of the World.'' 6th edition. Christopher Helm. ISBN 978-0-7136-8695-1</ref>
== Artslista ==
''Sturnia''-starar i rekkjefølgje etter [[EBird/Clements Checklist]] v2018<ref name="ebird">{{Referanse:eBird v2018|lestdato=7. april 2019}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn2017}}</ref>
* [[Kvitskulderstare]], ''Sturnia sinensis'', White-shouldered Starling, <small>Gmelin, JF, 1788, (LC)</small>
* [[Pagodestare]], ''Sturnia pagodarum'', Brahminy Starling, <small>Gmelin, JF, 1789, (LC)</small>
* [[Gråhovudstare]], ''Sturnia malabarica'', Chestnut-tailed Starling, <small>Gmelin, JF, 1789, (LC)</small>
* [[Kvithettestar]], ''Sturnia blythii'', Malabar Starling, <small>Jerdon, 1845</small>
* [[Kvithovudstare]], ''Sturnia erythropygia'', White-headed Starling, <small>Blyth, 1846, (LC)</small>
<!--== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Første utgåve av denne artikkelen byggjer på «[[:en:Sturnia|Sturnia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. februar 2011, artikkelen gav følgjande referansar:''
</div>-->
=== Fotnotar ===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Sturnia}}
[[Kategori:Starefamilien]]
[[Kategori:Fugleslekter]]
pa2kcarsyetdsnz9ntsv3teykpatnvt
Spreo
0
204868
3398662
3276532
2022-08-14T16:14:49Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Flickr - don macauley - Bird 014.jpg
| bilettekst = [[Gråbryststare]], ''Spreo fischeri''{{foto|[http://www.flickr.com/people/27770620@N02 Donald Macauley]}}
}}
'''''Spreo''''' er ei [[biologisk slekt]] av [[afrika]]nske [[starar]].
==Artslista==
''Spreo''-starar i rekkjefølgjetter [[Clementslista]] versjon 6.6 frå august 2011 <ref name="clements">{{Referanse:Clements6.6|lestdato=25. januar 2012}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''.<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn}}</ref>
*[[Karoostare]], ''Spreo bicolor'', sørlege Afrika
*[[Gråbryststare]], ''Spreo fischeri'', austlege Afrika
*[[Oskestare]], ''Spreo unicolor'', [[Kenya]] og [[Tanzania]]
*[[Kvitkronestare]], ''Spreo albicapillus'', austlege Afrika<!--
== Kjelder ==
<div class="references-small">
* ''Første utgåve av denne artikkelen byggjer på «[[:en:Spreo|Spreo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. januar 2011, artikkelen gav følgjande referansar:''
</div>-->
=== Fotnotar===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Spreo}}
[[kategori:Starefamilien]]
g0t6qwhgch2ayb5aakbrrfbdtouvrue
John Cockcroft
0
208080
3398675
3287730
2022-08-14T18:14:57Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks vitskapsfolk
|namn = John Cockcroft
|fødestad = [[Todmorden]] i [[England]]
|død = {{dødsdato og alder|1967|09|18|1897|05|27}}
|dødsstad = [[Cambridge]] i [[England]]
|nasjonalitet = [[Storbritannia]]
|fagfelt = [[Fysikk]]
|arbeidsstader = [[Atomic Energy Research Establishment]]
|alma mater = [[Victoria University of Manchester]]<br />[[UMIST|Manchester College of Technology]]<br />[[St. John's College, Cambridge]]
|kjend for = Splitting av [[atom]]
|influertar = [[Horace Lamb]]
|prisar = [[Hughesmedaljen]] (1938)<br />[[Nobelprisen i fysikk]] (1951)<br />[[Faradaymedaljen]] (1955)
|religion = [[Kristendom]]
}}
Sir '''John Douglas Cockcroft''' ({{levde|27. mai|1897 |18. september|1967 |Cockcroft, John}}) var ein [[Storbritannia|britisk]] [[fysikar]]. Han vart tildelt [[Nobelprisen i fysikk]] i [[1951]] saman med [[Ernest Walton]] «for pionerarbeidet deira med omdanning av [[atomkjerne]]r med kunstig akselererte atompartiklar».<ref name="Tildeling">{{Kjelde www|url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1951/|tittel=Nobelprisen i fysikk 1951|vitja=22. feb. 2012|forfattar=
|utgivelsesdato=|verk=|utgjevar=[[Nobelstiftelsen|Nobelprize.org]]|språk=engelsk}}</ref>
==Biografi==
Frå 1924 arbeidde han ved [[Cavendish Laboratory]] i [[Cambridge]], som då var leia av [[Ernest Rutherford]]. Frå 1939 til 1946 var han professor i naturfilosofi på same stad. Han arbeidde først med å skape sterke [[magnetfelt]] og låge [[temperatur]]ar. I 1928 byrja han i samarbeid med [[Ernest Walton]] å arbeide med akselerasjon av [[proton]] ved hjelp av høge spenningar. For å få til dette bygde dei ein høgspenningsgenerator, [[Cockcroft-Walton-generator]], og påviste i 1932 dei første kjernereaksjonane skapt med kunstig akselererte partiklar, eit arbeid som dei i 1951 fekk Nobelprisen i fysikk for.
Cockcroft leia òg bygginga av den første [[syklotron]]en i Storbritannia, som stod ferdig i 1939. Frå 1938 vart han saman med [[Henry Tizard]] engasjert i utviklinga av [[radar]]en. Under [[andre verdskrigen]] var han rådgjevar for regjeringa og leia fleire forskingstiltak. I 1944 leia han det anglo-kanadiske atomenergiprosjektet som hadde sete i [[Montreal]] og fekk med det ansvaret for bygginga av nokre av dei første [[reaktor]]ane i verda. I 1946 vart han direktør for [[Atomic Energy Research Establishment]] i [[Harwell]], og i 1959 vart han vald til Master for det nye [[Churchill College]] i [[Cambridge]].
Cockcroft var ein av dei fremste ekspertane i verda på kjernefysisk energi og ein av dei ivrigaste talsmennene for å utnytte dette til fredelege føremål.
== Prisar (utval) ==
*{{VÅ|1955}} – [[Faradaymedaljen]]
*{{VÅ|1951}} – [[Nobelprisen i fysikk]]
*{{VÅ|1938}} – [[Hughesmedaljen]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:John Cockcroft|John Cockcroft]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. februar 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
*John Douglas Cockcroft. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Henta frå: http://snl.no/John_douglas_cockcroft
{{refslutt}}
{{Nobelprisen i fysikk}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Engelske fysikarar]]
[[Kategori:Nobelprisen i fysikk]]
[[Kategori:Britiske nobelprisvinnarar]]
[[Kategori:Folk frå West Yorkshire]]
[[Kategori:Britar frå fyrste verdskrigen]]
[[Kategori:Eksperimentelle fysikarar]]
[[Kategori:Britiske kjernefysikarar]]
[[Kategori:Medlemmar av Royal Society]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Royal Medal]]
[[Kategori:Atoms for Peace-prisen]]
[[Kategori:Niels Bohr-medaljen]]
dgdgh8e4b29qa0mwcyzkkwuxuvog768
Ein fin liten blome
0
214739
3398655
2517759
2022-08-14T16:06:35Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
'''«Ein fin liten blome»''' er ein [[salme]] omsett frå [[svensk]] av [[Anders Hovden]] i [[1927]]. Ein reknar med at den svenske teksten ''Det växte en blomma'' er skriven av [[Johan Alfred Blomberg]]. Han var offiser i [[Frelsesarmeen]] i Sverige. Sidan flytte han til [[USA]]. I [[Norsk Salmebok]] finn ein salmen på nr. 493, under avsnittet ''Tryggleik og glede''. Melodien vart laga av [[Bjørn Eidsvåg]] i 1969. I Sverige vert melodien som i Noreg er kjend som «Min båt er så liten», oftast brukt.
== Kjelder ==
{{refopning}}
* Stig Wernø Holter i ''Nytt norsk salmeleksikon'' Trondheim 2011
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ein fin liten blome|Ein fin liten blome]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. april 2012.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Salmar frå 1900-talet]]
[[Kategori:Anders Hovden]]
sr0y5fiwyshx709zete3v2nn04tou7a
Demon Point
0
239245
3398656
3350817
2022-08-14T16:07:16Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|nes
| stad = [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]]
| land = Storbritannia
| kartlokasjon= Antarktis
| lat_d = 57 | lat_m = 3 | lat_NS = S
| long_d = 26 | long_m = 40 | long_EW = W
}}
'''Demon Point''' er ei landtunge med store steinar heilt nordaust på [[Candlemas Island]] i [[Sør-Sandwichøyane]]. Det vart kartlagt og gjeve namnet «Spit Point» av mannskap på [[RRS «Discovery II»]] i 1930, men namnet vart endra for å unngå forveksling. Det nye namnet vart gjeve av [[UK Antarctic Place-Names Committee]] i 1971 og er basert på at fleire stader på øya er kalla opp etter mytiske monster.<ref name=gnis>{{cite gnis | type = antarid | id = 3724| name = Demon Point| accessdate = 17. oktober 2012}}</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Demon Point|Demon Point]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. desember 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{usgs-gazetteer|id=3724}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Nes på Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]]
4kqnel7xn95oah0vgvuznzuqvcy9d1k
Tami Kiuru
0
244045
3398654
3220216
2022-08-14T16:06:09Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks idrettsutøvar}}
'''Tami Petri Antero Kiuru''' ({{datoar}}) er ein [[Finland|finsk]] tidlegare [[skihopp]]ar frå [[Vanda]]. Han vann bronsemedaljen under [[VM i skiflyging]] 2004. Kiuru vart verdsmeister med Finlands lag i [[ski-VM 2003]], og vann i åra 2004-06 heile fire sølvmedaljar i ulike tevlingar i verdsmeisterskap og olympiske leikar.
=== Aktiv ===
Frå 1999 deltok Kiuru fram til og med 2002 kvar sesong i ein del renn i verdscupen i skihopping, men oppnådde få gode resultat. I 2003 fekk han plass i den finske troppen til [[Ski-VM 2003|VM]] i [[Val di Fiemme]]. I meisterskapen vart det gullmedalje i laghopp for dei fire skihopparane som representerte Finland; [[Janne Ahonen]], Kiuru, Arttu Lappi og [[Matti Hautamäki]]. Tre veker etter Kiuru vart verdsmeister kom han i [[Lahti]] for fyrste gong på pallen i eit verdscuprenn, eit renn der [[Adam Malysz]] frå [[Polen]] gjekk til topps.
Kiuru vann sin einaste verdscupsiger då han i desember 2003 hoppa 136 meter i Titisee-Neustadt, det klart lengste hoppet i ei tevling som vart avvikla over berre ein omgang. Seinare i 2004-sesongen kom han på tredjeplass i [[VM i skiflyging]] i [[Planica]], like bak landsmannen Janne Ahonen, norske [[Roar Ljøkelsøy]] vart verdsmeister. Dagen etter den individuelle tevlinga vart det sølvmedaljar for det finske firemannslaget, berre slått av Noregs fire utvalde.
Under [[Ski-VM 2005|VM]] på ski i 2005 i Oberstdorf var Kiuru med på det finske laget som tok sølv i laghopp i storbakken, knapt 15 poeng bakom verdsmeisterlaget frå [[Austerrike]]. I olympiaåret 2006 fekk Kiuru med seg to sølvmedaljar i laghopping, fyrst vart det VM-sølv på Finland bakom [[Noreg]] i skiflygingsmeisterskapen i [[Bad Mitterndorf]] i januar, og i februar vart det ein OL-sølv bakom Austerrike i hoppbakken under [[vinter-OL 2006]] i Torino.
Etter 2006 klarte ikkje Kiuru å hevde seg i verdscuprenn og han la bort hoppskia i 2009.
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Tami Kiuru|Tami Kiuru]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 10. februar 2013.''
* [http://www.fis-ski.com/uk/604/613.html?sector=JP&competitorid=30815&type=result Biografi hos FIS]
{{refslutt}}
[[Kategori:Finske skihopparar]]
[[Kategori:Deltakarar under vinter-OL 2006]]
je4anzugwj6hwihie3kbrm5yodr489u
Brukardiskusjon:89.8.9.141
3
251548
3398649
2481733
2022-08-14T16:03:02Z
Ranveig
39
Fmt.
wikitext
text/x-wiki
{| width=100% style="background:#FFEDCC; padding:4px; font-size:100%; margin-top:0.5em; border:1px solid #C7D0F8; -moz-border-radius:10px"
| width=58% valign="middle" | <span style="font-size: 170%;line-height:1.1; margin-left:5px">[[Wikipedia:Velkommen|Velkommen til]] [[Nynorsk Wikipedia]]</span>
<p style="font-size:90%;margin-left:5px">Det [[Wikipedia:Vilkår|frie]] oppslagsverket der alle kan delta</p>
|}
Hei og velkomen til [[Nynorsk Wikipedia]]! Det er flott at du bidreg. Eg føreslår at du ser litt på [[Wikipedia:Stilmanual|stilmanualen vår]] for å sjå korleis artiklar bør setjast opp og korleis du enkelt kan formatere tekst. Du kan òg [[Spesial:Userlogin|registrere deg]] for å få tilgang til fleire funksjonar.
Du kan finne ei grei innføring til korleis Wikipedia fungerer '''[[Wikipedia:Velkommen|her]]'''. Dersom du lurer på noko er det berre å spørje!--[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 11. april 2013 kl. 13:13 (CEST)
2bodjxc987ezijjfe2wvzfm4c50s93p
Olaf Hjelmeland
0
287124
3398667
3291989
2022-08-14T18:11:30Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks forfattar
| namn = Olaf Hjelmeland
| bilete =Olaf Hjelmeland.jpg
| fødd = [[29. oktober]] [[1872]]
| død = {{dødsdato og alder|1964|01|09|1872|10|29}}
| sjanger = Bygdebøker, dikt
| debut = ''Songar - kvad og trompetar'', 1944
}}
'''Olaf Hjelmeland''' ({{levde|29. oktober|1872|9. januar|1964|Hjelmeland, Olaf}}) var ein norsk likningssekretær, gardbrukar, lokalpolitikar og lokalhistorikar. Han budde mesteparten av sitt vaksne liv på Hjelmeland i [[Gaular kommune]]. I perioden 1920-1924 var han formann både ved [[Sunnfjord Museum]] og i [[Sunnfjord Sogelag]].
I 1944 gav Olaf Hjelmeland ut ei samling av dikt og songar som han kalla ''Songar - kvad og trompetar''. Elles er Hjelmeland kjend for arbeidet sitt gjennom mange år med Gaularsoga.
==Bibliografi==
===Bøker===
* {{Bok
| utgjeve= 1944
| tittel= Songar - kvad og trompetar
| stad=Førde
| forlag=Eige forlag
}}
* {{Bok
| utgjeve=1955
| tittel= Gardssoga for Gaular
| stad=Sande
| forlag=Gaular Sogelag
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012708088
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1955
| tittel= Gaular Sparebank : gjennom 60 år : 1894 - 1954
| stad= Gaular
}}
* {{Bok
| utgjeve= 1961
| tittel= Gaularsoga. 2
| stad=Sande
| forlag=Gaular sogelag
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101408072
}}
===I tidsskrift - eit utval===
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?avsok_txt_002=hjelmeland%20olaf&avsok_kval_002=/FO&avskjema=1&hpid=8164&mode=vt&st=a Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
==Kjelder==
{{refopning}}
*{{Kjelde bok
| forfattar= Carl Lauritz Lund-Iversen
| utgjeve= 1990
| tittel= Ord gjennom år: dikting og diktarar frå Sunnfjord og Nordfjord: 1700-1986: med bibliografi: ein antologi ved Carl Lauritz Lund-Iversen
| stad= Naustdal
| forlag= Sogn og Fjordane Forlag
| url= http://www.nb.no/nbsok/nb/0e7ccf22b676c1fd4244a12248d678fc?index=0#0
}}
* [http://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/kjende-personar/olaf-hjelmeland/1898/81149/ Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane]
*{{Artikkelkjelde
| forfattar= Kristian Ulltang
| utgjevingsår= 1962
| tittel= Olaf Hjelmeland : Gaular sogeskrivar 90 år
| publikasjon= Jul i Sunnfjord
| side= 39
}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?avsok_txt_003=hjelmeland%20olaf&avsok_kval_003=/EO&avskjema=1&hpid=8164&mode=vt&st=a Om Olaf Hjelmeland i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
[[Kategori:Forfattarar frå Gaular]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]]
5eqfvm0kdb5giwvt693yo62ignfcc5h
Den norske riksgrensa
0
292564
3398676
2949572
2022-08-14T18:26:23Z
Kontrollstellekundl
20024
corr.
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Norway Borders.png|mini|Den norske riksgrensa {{legend|yellow|Svenskegrensa}}{{legend|blue|Finskegrensa}}{{legend|red|Russergrensa}}]]
'''Den norske riksgrensa''' dannar [[grense|grensa]] mellom [[Noreg]] og dei tre landa [[Sverige]], [[Finland]] og [[Russland]], og er til saman 2531 kilometer lang. Av dette er grensa mot Sverige ([[svenskegrensa]]) 1619 kilometer, mot Finland 716 kilometer og mot Russland 196 kilometer.
==Avmerking==
[[Fil:BorderPost272 - Norway and Sweden.jpg|mini|venstre|upright=.6|Ei riksgrenserøys på grensa mellom [[Sverige]] og Noreg; røys nummer 272]]
Riksgrensa er merka i terrenget med grensemerke, dei fleste i form av [[grensestein|grenserøyser]], mot Russland for det meste med parvis nummererte stolper på russisk og norsk side av sjølve grenselinja, og i skogsområde med eit belte som er rydda for tre, ei såkalla grensegate. Opphavleg var det 374 grensemerke, dei aller fleste røyser. Riksgrenserøysene er oppmurte av naturstein, eller i nyare tid òg bygd i betong, og har form av om lag 1½ meter høge kjegler med avskoren topp, to meter i tverrmål i botnen og 1½ meter tverrmål i toppen. I toppen av dei står innmurt inntil ein meter høge steinplater, såkalla hjartesteinar, som har nummeret på røysa, byggjeåret og namnet på den regjerande kongen innhogd. Dei fyrste av disse røysene var bygd i 1661 i grensa mellom Noreg og [[Bohuslän]] (Båhuslen) i Sverige. Resten av svenskegrensa fekk røyser i åra 1754 til 1764, til saman 294 røyser. Grensa mot Finland vart merka med 59 røyser i 1790-åra, og grensa mot Russland fekk 10 røyser i tida etter 1826. Seinare er det bygd nye røyser kvar gong grensa vart gått opp att, slik at det i 2005 var til saman meir enn 800 røyser på heile strekninga.
[[Fil:Treriks.jpg|venstre|mini|upright=.6|[[Treriksrøysa]], som markerer punktet der grensene mellom Noreg, Sverige og Finland møtast.]]
[[Fil:Grensemerke 299 NoRu.JPG|mini|Grensa mellom [[Russland]] og Noreg i [[Finnmark]]. Grensa er merka med parvis nummererte stolpar, dette er stolpepar nummer 299. Den gule-svarte stolpen står på norsk side av grensa, og den raud-grøne på russisk side. Grensa går ein stad mellom dei to stolpane, slik det er markert på særskilte kart for kvar av stolpepara langsetter grensa. Det er soleis ikkje ein fast avstand mellom dei to stolpane i alle stolpepara langs grensa, og grensa treng ikkje å gå nett midt mellom dei to stolpane.]]
==Fastsetjing==
Grensa mellom [[Østfold fylke|Smålenene]] (Østfold fylke) i Noreg og Bohuslän i Sverige vart fastsett ved ein [[traktat]] i 1661. Ved ein traktat frå 1751 vart resten av svenskegrensa fastsett, inklusive grensa mot Finland, som då låg under Sverige. Det [[Samar|samiske fellesområdet]] i indre [[Finnmark]] vart lagt under Noreg, etter at til dømes [[Kautokeino]] og [[Karasjok]] (Avjovarre) hadde lege under svensk jurisdiksjon fram til dess. Eit tillegg til traktaten med nemninga ''Lappekodisillen'' tryggja grunnlaget for det samiske folkets eksistens ved framleis å gje dei rett til å gjere seg nytte av naturgodane på båe sider av riksgrensa, ha mykje eigen forvaltning og rett til nøytralitet, ein intern [[domstol]] og anna. Etter at Finland og Sverige skilde lag i 1809, vart ei strekning av den nordlegaste svensk-norske grensa frå 1751 oppretthalde som grense mellom Noreg og Finland. Resten av grensa mellom Noreg og Finland vart fastsett ved ein grensekonvensjonen med Russland i 1826, som delte dei skolte- eller østsamiske fellesområda mellom Finland, Russland og Noreg ved at [[Jakobselva i Sør-Varanger|Jakoboselva]] vart grenseelv. Sidan dess har ikkje Noregs fastlandsgrense mot grannelanda vorte monaleg endra.
Ved ei lov frå 1950 er det fastsett korleis riksgrensa skal merkast opp og overvakast.
==Kjelder==
*{{citation |url=https://snl.no/riksgrensen |contribution=Riksgrensen |title=Store norske leksikon |accessdate= 11. januar 2015}}
==Bakgrunnsstoff==
*[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1950-07-14-2 ''Lov om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen''.]
*[http://www.kartverket.no/kunnskap/norges-grenser/riksgrenser/ Kartverkets opplysningar om Noregs riksgrense.]
[[Kategori:Den norske riksgrensa| ]]
3dw3af1mvj99t0prcftl3wlpdi542cd
Mike Henderson
0
293209
3398629
3382711
2022-08-14T15:21:21Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
| namn = Mike Henderson
| bilete =
| bakgrunn = soloartist
| fødestad = [[Independence i Missouri]]
| instrument = [[gitar]], [[mandolin]], [[fele]], [[munnspel]]
| sjanger = [[Country]], [[blues]], [[bluegrass]]
| yrke = [[Songar-låtskrivar]]
| aktive år = 1981 til i dag
| selskap = [[RCA Records Nashville|RCA Nashville]], [[Dead Reckoning Records|Dead Reckoning]]
| tilknytta artistar = [[The SteelDrivers]]
| nettstad = www.mikehenderson.com/
}}
'''Mike Henderson''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk [[songar-låtskrivar]].
Henderson var medlem av [[blues]]gruppa The Bel Airs då ho vart danna i [[Missouri]] i 1981.<ref name="belairs">{{cite web|title=The Bel Airs Bio|url=http://www.belairs.com/bio.html|work=The Bel Airs|accessdate=20. januar 2015}}</ref><ref>{{cite news|last=Himes|first=Geoffrey|title=MIKE HENDERSON & THE BLUEBLOODS «Thicker Than Water» Dead Reckoning|url=http://www.highbeam.com/doc/1P2-570184.html|accessdate=20. januar 2015|newspaper=[[The Washington Post]]|date=March 5, 1999}}</ref> Dei gav ut albumet ''Need Me a Car'' på [[Blind Pig Records]] i 1984.<ref name="belairs" /><ref name="houston">{{cite news|last=Sherman|first=Jim|title=Aw, Twern't Nuthin'|url=http://www.houstonpress.com/1997-01-16/music/aw-twern-t-nuthin/full/|accessdate=20. januar 2015|newspaper=[[Houston Press]]|date=16. januar 1997}}</ref> Henderson forlet bandet i 1985 og flytta til [[Nashville]].<ref name="belairs" /><ref name="bio">{{cite web|title=Mike Henderson Bio|url=http://www.mikehenderson.com/bio.htm|work=Mike Henderson|accessdate=20. januar 2015}}</ref> Året etter vart han med i [[rootsrock]]bandet The Roosters.<ref name="bio" /> Han var òg medlem av bandet The Kingsnakes.<ref name="bio" /> The Kingsnakes byrja å spel ekvar veke på [[Bluebird Cafe]] i juli 1986.<ref name="bluebird">{{cite web|title=About {{!}} The Bluebird Cafe|url=http://www.bluebirdcafe.com/about/|work=[[Bluebird Cafe]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref> Dei korta ned namnet til The Snakes då dei fekk kontrakt med [[Curb Records]].<ref name="bluebird" /> Albumet ''The Snakes'' kom ut på Curb i 1989.<ref>{{cite web|title=''The Snakes'' – The Snakes|url={{Allmusic|class=album|id=mw0000653677|pure_url=yes}}|work=[[AllMusic]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref>
I 1988 spelte [[The Fabulous Thunderbirds]] songen «Powerful Stuff», ein song Henderson hadde skrive for The Snakes, for filmen ''[[filmen Cocktail (1988)|Cocktail]]''.<ref name="bio" /><ref>{{cite news|last=Galipault|first=Gerry|title=Mike Henderson & The Bluebloods swing the blues|url=http://www.pauseandplay.com/mike-henderson-the-bluebloods-swing-the-blues/|accessdate=20. januar 2015|newspaper=Pause & Play|date=10. januar 1999}}</ref> Henderson vart seinare låtskrivar for [[EMI Music Publishing|EMI]].<ref name="houston" /> Songane hans er spelt inn av [[Dixie Chicks]], [[Trisha Yearwood]], [[Gary Allan]], [[Patty Loveless]] og mange andre.<ref name="tennessean">{{cite news|last=Cooper|first=Peter|title=Peter Cooper on Music: A mandolin player ZZ Top can love|url=http://blogs.tennessean.com/tunein/2011/11/17/peter-cooper-on-music-a-mandolin-player-zz-top-can-love/|accessdate=20. januar 2015|newspaper=[[The Tennessean]]|date=November 17, 2011}}</ref><ref name="credits">{{cite web|title=Mike Henderson {{!}} Credits|url={{Allmusic|class=artist|id=mn0000486733/credits|pure_url=yes}}|work=[[AllMusic]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref> Henderson arbeidde òg i Nashville som [[slidegitar]]ist.<ref name="allmusic">{{cite web|last=Skelly|first=Richard|title=Mike Henderson {{!}} Biography|url={{Allmusic|class=artist|id=mn0000486733|pure_url=yes}}|work=[[AllMusic]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref> Han har spelt på albumet av mellom andre [[Emmylou Harris]], [[John Hiatt]], [[Joy Lynn White]] og [[Kelly Willis]].<ref name="bio" /><ref name="credits" />
==Diskografi==
===Album===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|-
! style="width:16em;"| Tittel
! style="width:18em;"| Albumdetaljar
|-
! scope="row"| ''Country Music Made Me Do It''
|
* Utgjeve:15. mars 1994
* Selskap [[RCA Records Nashville]]
|-
! scope="row"| ''Edge of Night''
|
* Utgjeve: 16. januar 1996
* Selskap [[Dead Reckoning Records]]
|-
! scope="row"| ''First Blood''<br /><small>(Mike Henderson & the Bluebloods)</small>
|
* Utgjeve:15. oktober 1996
* Selskap Dead Reckoning Records
|-
! scope="row"| ''Thicker Than Water''<br /><small>(Mike Henderson & the Bluebloods)</small>
|
* Utgjeve: 12. januar 1999
* Selskap Dead Reckoning Records
|}
===Singlar===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
! rowspan="2"| År
! rowspan="2" style="width:16em;"| Singel
! Peak positions
! rowspan="2"| Album
|- style="font-size:smaller;"
! width="65"| [[Hot Country Songs|US Country]]
<ref>{{cite web|url={{BillboardURLbyName|artist=mike henderson|chart=Country Songs}}|title=Mike Henderson Album & Song Chart History - Country Songs|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|publisher=[[Prometheus Global Media]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref>
|-
| rowspan="3"| 1994
! scope="row"| «Hillbilly Jitters»
| 69
| align="left" rowspan="3"| ''Country Music Made Me Do It''
|-
! scope="row"| «The Want To»
| —
|-
! scope="row"| «If the Jukebox Took Teardrops»
| —
|-
| 1996
! scope="row"| «I Wouldn't Lay My gitar Down»
| —
| align="left"| ''Edge of Night''
|-
| colspan="4" style="font-size:8pt"| «—» syner til at utgjevinga ikkje nådde salslista
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mike Henderson|Mike Henderson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. januar 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
*{{offisiell|http://www.mikehenderson.com/}}
[[Kategori:USA-amerikanske bluessongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske songarar]]
[[Kategori:Countrymusikarar frå Missouri]]
[[Kategori:Folk frå Independence i Missouri]]
d7dqbk5r8l2zw1y6gfhcqhdma7eyyt1
3398630
3398629
2022-08-14T15:21:39Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
| namn = Mike Henderson
| bakgrunn = soloartist
| fødestad = [[Independence i Missouri]]
| instrument = [[gitar]], [[mandolin]], [[fele]], [[munnspel]]
| sjanger = [[Country]], [[blues]], [[bluegrass]]
| yrke = [[Songar-låtskrivar]]
| aktive år = 1981 til i dag
| selskap = [[RCA Records Nashville|RCA Nashville]], [[Dead Reckoning Records|Dead Reckoning]]
| tilknytta artistar = [[The SteelDrivers]]
| nettstad = www.mikehenderson.com/
}}
'''Mike Henderson''' ({{fødd-lua|1953}}) er ein USA-amerikansk [[songar-låtskrivar]].
Henderson var medlem av [[blues]]gruppa The Bel Airs då ho vart danna i [[Missouri]] i 1981.<ref name="belairs">{{cite web|title=The Bel Airs Bio|url=http://www.belairs.com/bio.html|work=The Bel Airs|accessdate=20. januar 2015}}</ref><ref>{{cite news|last=Himes|first=Geoffrey|title=MIKE HENDERSON & THE BLUEBLOODS «Thicker Than Water» Dead Reckoning|url=http://www.highbeam.com/doc/1P2-570184.html|accessdate=20. januar 2015|newspaper=[[The Washington Post]]|date=March 5, 1999}}</ref> Dei gav ut albumet ''Need Me a Car'' på [[Blind Pig Records]] i 1984.<ref name="belairs" /><ref name="houston">{{cite news|last=Sherman|first=Jim|title=Aw, Twern't Nuthin'|url=http://www.houstonpress.com/1997-01-16/music/aw-twern-t-nuthin/full/|accessdate=20. januar 2015|newspaper=[[Houston Press]]|date=16. januar 1997}}</ref> Henderson forlet bandet i 1985 og flytta til [[Nashville]].<ref name="belairs" /><ref name="bio">{{cite web|title=Mike Henderson Bio|url=http://www.mikehenderson.com/bio.htm|work=Mike Henderson|accessdate=20. januar 2015}}</ref> Året etter vart han med i [[rootsrock]]bandet The Roosters.<ref name="bio" /> Han var òg medlem av bandet The Kingsnakes.<ref name="bio" /> The Kingsnakes byrja å spel ekvar veke på [[Bluebird Cafe]] i juli 1986.<ref name="bluebird">{{cite web|title=About {{!}} The Bluebird Cafe|url=http://www.bluebirdcafe.com/about/|work=[[Bluebird Cafe]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref> Dei korta ned namnet til The Snakes då dei fekk kontrakt med [[Curb Records]].<ref name="bluebird" /> Albumet ''The Snakes'' kom ut på Curb i 1989.<ref>{{cite web|title=''The Snakes'' – The Snakes|url={{Allmusic|class=album|id=mw0000653677|pure_url=yes}}|work=[[AllMusic]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref>
I 1988 spelte [[The Fabulous Thunderbirds]] songen «Powerful Stuff», ein song Henderson hadde skrive for The Snakes, for filmen ''[[filmen Cocktail (1988)|Cocktail]]''.<ref name="bio" /><ref>{{cite news|last=Galipault|first=Gerry|title=Mike Henderson & The Bluebloods swing the blues|url=http://www.pauseandplay.com/mike-henderson-the-bluebloods-swing-the-blues/|accessdate=20. januar 2015|newspaper=Pause & Play|date=10. januar 1999}}</ref> Henderson vart seinare låtskrivar for [[EMI Music Publishing|EMI]].<ref name="houston" /> Songane hans er spelt inn av [[Dixie Chicks]], [[Trisha Yearwood]], [[Gary Allan]], [[Patty Loveless]] og mange andre.<ref name="tennessean">{{cite news|last=Cooper|first=Peter|title=Peter Cooper on Music: A mandolin player ZZ Top can love|url=http://blogs.tennessean.com/tunein/2011/11/17/peter-cooper-on-music-a-mandolin-player-zz-top-can-love/|accessdate=20. januar 2015|newspaper=[[The Tennessean]]|date=November 17, 2011}}</ref><ref name="credits">{{cite web|title=Mike Henderson {{!}} Credits|url={{Allmusic|class=artist|id=mn0000486733/credits|pure_url=yes}}|work=[[AllMusic]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref> Henderson arbeidde òg i Nashville som [[slidegitar]]ist.<ref name="allmusic">{{cite web|last=Skelly|first=Richard|title=Mike Henderson {{!}} Biography|url={{Allmusic|class=artist|id=mn0000486733|pure_url=yes}}|work=[[AllMusic]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref> Han har spelt på albumet av mellom andre [[Emmylou Harris]], [[John Hiatt]], [[Joy Lynn White]] og [[Kelly Willis]].<ref name="bio" /><ref name="credits" />
==Diskografi==
===Album===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|-
! style="width:16em;"| Tittel
! style="width:18em;"| Albumdetaljar
|-
! scope="row"| ''Country Music Made Me Do It''
|
* Utgjeve:15. mars 1994
* Selskap [[RCA Records Nashville]]
|-
! scope="row"| ''Edge of Night''
|
* Utgjeve: 16. januar 1996
* Selskap [[Dead Reckoning Records]]
|-
! scope="row"| ''First Blood''<br /><small>(Mike Henderson & the Bluebloods)</small>
|
* Utgjeve:15. oktober 1996
* Selskap Dead Reckoning Records
|-
! scope="row"| ''Thicker Than Water''<br /><small>(Mike Henderson & the Bluebloods)</small>
|
* Utgjeve: 12. januar 1999
* Selskap Dead Reckoning Records
|}
===Singlar===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
! rowspan="2"| År
! rowspan="2" style="width:16em;"| Singel
! Peak positions
! rowspan="2"| Album
|- style="font-size:smaller;"
! width="65"| [[Hot Country Songs|US Country]]
<ref>{{cite web|url={{BillboardURLbyName|artist=mike henderson|chart=Country Songs}}|title=Mike Henderson Album & Song Chart History - Country Songs|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|publisher=[[Prometheus Global Media]]|accessdate=20. januar 2015}}</ref>
|-
| rowspan="3"| 1994
! scope="row"| «Hillbilly Jitters»
| 69
| align="left" rowspan="3"| ''Country Music Made Me Do It''
|-
! scope="row"| «The Want To»
| —
|-
! scope="row"| «If the Jukebox Took Teardrops»
| —
|-
| 1996
! scope="row"| «I Wouldn't Lay My gitar Down»
| —
| align="left"| ''Edge of Night''
|-
| colspan="4" style="font-size:8pt"| «—» syner til at utgjevinga ikkje nådde salslista
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mike Henderson|Mike Henderson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. januar 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
*{{offisiell|http://www.mikehenderson.com/}}
[[Kategori:USA-amerikanske bluessongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske songarar]]
[[Kategori:Countrymusikarar frå Missouri]]
[[Kategori:Folk frå Independence i Missouri]]
7j2syyckcy2bkrmvc0fsqjdp1xzdg1j
Odem
0
295153
3398670
3385147
2022-08-14T18:12:52Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|namn = Odem
|kartposisjon = Syrien
| kart = {{posisjonskart|Syria}}
|lat_d=33|lat_m=11|lat_s=40 | lat_NS = N
|long_d=35 |long_m=44|long_s = 54 | long_EW = E
|land = Syria
}}
'''Odem''' ([[hebraisk]] אֹדֶם eller {{hebraisk|אודם}}) er ei [[israelsk busetjing]], ein [[moshav shitufi]], som ligg nord i [[Golanhøgdene]]. Han ligg i [[Har Odem]], i ei høgd på 1090 meter over havet, og er den nest høgastliggande busetjinga i [[israelskokkuperte territorium]]. Han er omgjeve av [[Odemskogen]]. ''Odem'' tyder ''[[rubin]]'' og syner til [[raud]]fargen på berget i fjellet her. Fjellet er ein utdøydd [[vulkan]]. Det internasjonale samfunnet reknar israelske busetjingar i Golanhøgdene som ulovlege etter [[folkerett]]en, men dei israelske styresmaktene motset seg dette.<ref name="BBC_The_Geneva_Convention">{{cite news| url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/1682640.stm| title = The Geneva Convention| publisher = [[BBC]]| date=10. desember 2009}}</ref>
Dei israelske styresmaktene godkjende grunnlegginga av busetjinga i 1975, og ei gruppe ungdomar slo seg ned i den fråflytta [[Syria|syriske]] militærbasen. Dei fleste av dei første nybyggjarane flyttar der frå, hovudsakleg på grunn av låge temperaturar og kraftig vind. Dei som var att tok i mot ei ny gruppe i 1981 og den noverande busetjinga vart grunnlagd. Folkesetnaden var kring 150 i 1993, kring ein tredjedel av dei var barn. Odem vert styrt av [[Golan regionale kommune]].
Hovudnæringa er ein fabrikk som produserer [[plastikk]] for møblar og ein [[optikk]]fabrikk som produserer vernelenser og briller. Odem Mountain Winery ligg òg her.
==Sjå òg==
* [[Israelskokkuperte territorium]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Odem|Odem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. februar 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Golan regionale kommune}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Israelske busetjingar]]
[[Kategori:Moshavar]]
[[Kategori:Golan regionale kommune]]
[[Kategori:Busetnader i Det nordlege distriktet i Israel]]
inhwbgvxjoouzicjiqr25evwtm3fh8t
3398671
3398670
2022-08-14T18:13:17Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|namn = Odem
|kartposisjon = Syria
| kart = {{posisjonskart|Syria}}
|lat_d=33|lat_m=11|lat_s=40 | lat_NS = N
|long_d=35 |long_m=44|long_s = 54 | long_EW = E
|land = Syria
}}
'''Odem''' ([[hebraisk]] אֹדֶם eller {{hebraisk|אודם}}) er ei [[israelsk busetjing]], ein [[moshav shitufi]], som ligg nord i [[Golanhøgdene]]. Han ligg i [[Har Odem]], i ei høgd på 1090 meter over havet, og er den nest høgastliggande busetjinga i [[israelskokkuperte territorium]]. Han er omgjeve av [[Odemskogen]]. ''Odem'' tyder ''[[rubin]]'' og syner til [[raud]]fargen på berget i fjellet her. Fjellet er ein utdøydd [[vulkan]]. Det internasjonale samfunnet reknar israelske busetjingar i Golanhøgdene som ulovlege etter [[folkerett]]en, men dei israelske styresmaktene motset seg dette.<ref name="BBC_The_Geneva_Convention">{{cite news| url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/1682640.stm| title = The Geneva Convention| publisher = [[BBC]]| date=10. desember 2009}}</ref>
Dei israelske styresmaktene godkjende grunnlegginga av busetjinga i 1975, og ei gruppe ungdomar slo seg ned i den fråflytta [[Syria|syriske]] militærbasen. Dei fleste av dei første nybyggjarane flyttar der frå, hovudsakleg på grunn av låge temperaturar og kraftig vind. Dei som var att tok i mot ei ny gruppe i 1981 og den noverande busetjinga vart grunnlagd. Folkesetnaden var kring 150 i 1993, kring ein tredjedel av dei var barn. Odem vert styrt av [[Golan regionale kommune]].
Hovudnæringa er ein fabrikk som produserer [[plastikk]] for møblar og ein [[optikk]]fabrikk som produserer vernelenser og briller. Odem Mountain Winery ligg òg her.
==Sjå òg==
* [[Israelskokkuperte territorium]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Odem|Odem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. februar 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Golan regionale kommune}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Israelske busetjingar]]
[[Kategori:Moshavar]]
[[Kategori:Golan regionale kommune]]
[[Kategori:Busetnader i Det nordlege distriktet i Israel]]
mgbdh7eksdzsigwiebny8ldvia1tu94
VM i fotball 1974
0
302171
3398688
3342386
2022-08-14T21:59:51Z
CommonsDelinker
1379
Fjernar fila Grabowski_stamp.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Rosenzweig.
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:FIFA World Cup 1974 - emblem.svg|mini|VM-merket]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-N0716-0315, Fußball-WM, BRD - Niederlande 2-1.jpg|mini|Johan Neeskens skårar på straffespark i finalen]]
'''Verdsmeisterskapen i fotball 1974''' vart avvikla i [[Vest-Tyskland]] i tida 13. juni til 7. juli. Dei 38 kampane fann stad på ni arenaer i like mange byar; [[München]], [[Stuttgart]], [[Frankfurt am Main]], [[Düsseldorf]], [[Gelsenkirchen]], [[Dortmund]], [[Hannover]], [[Hamburg]] og [[Vest-Berlin]]. Vertslandet Vest-Tyskland vart verdsmeister for andre gong etter å ha vunne 2-1 over [[Nederland]] finalen. Polske [[Grzegorz Lato]] vart toppskårar i turneringa med sju mål.
Turneringsformatet var endra frå dei føregåande VM-turneringane. Som tidlegare vart dei 16 deltakarlanda delt i fire innleiingsgrupper, og der dei to beste laga i gruppene gjekk vidare til mellomspel. Dei attverande åtte laga, gruppevinnarane [[Aust-Tyskland]], [[Jugoslavia]], [[Nederland]] og [[Polen]] og gruppetoarane vart Vest-Tyskland, [[Brasil]], [[Sverige]] og [[Argentina]], vart så delt i to grupper. Vinnarane av dei mellomspelgruppene møttest så til finale, toarane i desse gruppene spelte bronsefinale. Nederland vann gruppe 1 framom Brasil, medan Vest-Tyskland sigr ai gruppe 2 framom Polen. I bronsekampen vann Polen 1-0 over Brasil.
== Fyrste runde ==
=== Gruppe 1 ===
{{Serietabell start}}
{{Serietabell|1| {{fotballflagg|Aust-Tyskland}} |3|2|1|0|4|1|7|farge=avans }}
{{Serietabell|2| {{fotballflagg|Tyskland|3=Vest-Tyskland}} |3|2|0|1|4|1|6|farge=avans }}
{{Serietabell|3| {{fotballflagg|Chile}} |3|0|2|1|1|2|2| }}
{{Serietabell|4| {{fotballflagg|Australia}} |3|0|1|2|0|5|1| }}
{{Serietabell slutt}}<noinclude>
=== Gruppe 2 ===
{{Serietabell start}}
{{Serietabell|1| {{fotballflagg|Jugoslavia}} |3|1|2|0|10| 1|5|farge=avans }}
{{Serietabell|2| {{fotballflagg|Brasil|1968}} |3|1|2|0| 3| 0|5|farge=avans }}
{{Serietabell|3| {{fotballflagg|Skottland}} |3|1|2|0| 3| 1|5| }}
{{Serietabell|4| {{fotballflagg|Zaire}} |3|0|0|3| 0|14|0| }}
{{Serietabell slutt}}<noinclude>
=== Gruppe 3 ===
{{Serietabell start}}
{{Serietabell|1| {{fotballflagg|Nederland}} |3|2|1|0|6|1|7|farge=avans }}
{{Serietabell|2| {{fotballflagg|Sverige}} |3|1|2|0|3|0|5|farge=avans }}
{{Serietabell|3| {{fotballflagg|Bulgaria|1971}} |3|0|2|1|2|5|2| }}
{{Serietabell|4| {{fotballflagg|Uruguay}} |3|0|1|2|1|6|1| }}
{{Serietabell slutt}}<noinclude>
=== Gruppe 4 ===
{{Serietabell start}}
{{Serietabell|1| {{fotballflagg|Polen|1928}} |3|3|0|0|12| 3|9|farge=avans }}
{{Serietabell|2| {{fotballflagg|Argentina}} |3|1|1|1| 7| 5|4|farge=avans }}
{{Serietabell|3| {{fotballflagg|Italia|1946}} |3|1|1|1| 5| 4|4| }}
{{Serietabell|4| {{fotballflagg|Haiti|1964}} |3|0|0|3| 2|14|0| }}
{{Serietabell slutt}}<noinclude>
== Andre runde ==
=== Gruppe A ===
{{Serietabell start}}
{{Serietabell|1| {{fotballflagg|Nederland}} |3|3|0|0|8|0|9|farge=avans }}
{{Serietabell|2| {{fotballflagg|Brasil|1968}} |3|2|0|1|3|3|6|farge=playoff }}
{{Serietabell|3| {{fotballflagg|Aust-Tyskland}} |3|0|1|2|1|4|1| }}
{{Serietabell|4| {{fotballflagg|Argentina}} |3|0|1|2|2|7|1| }}
{{Serietabell slutt}}<noinclude>
=== Gruppe B ===
{{Serietabell start}}
{{Serietabell|1| {{fotballflagg|Tyskland|3=Vest-Tyskland}} |3|3|0|0|7|2|6|farge=avans }}
{{Serietabell|2| {{fotballflagg2|Polen}} |3|2|0|1|3|2|9|farge=playoff}}
{{Serietabell|3| {{fotballflagg2|Sverige}} |3|1|0|2|4|6|5| }}
{{Serietabell|4| {{fotballflagg2|Jugoslavia}} |3|0|0|3|2|6|5| }}
{{Serietabell slutt}}<noinclude>
==Finalen==
[[Fil:NED-FRG 1974-07-07.svg|mini|Lagoppstillingane]]
Finalen mellom Nederland og Vest-Tyskland fann stad på Olympiastadion i München den 7. juli.
Nederland, som gjennom meisterskapen hadde imponert med sin såkalla totalfotball, tok leiinga på eit straffespark i det andre minuttet av kampen, etter at [[Johan Cruijff]] vart felt. [[Johan Neeskens]] var sikker eksekutør. Målet kom før nokon vesttysk spelar hadde vore borti ballen. I det 25. minutt utlikna [[Paul Breitner]], også han på straffespark. Desse to straffane var dei fyrste i ein VM-finale. Kampen vart avgjord i det 43. minutt då den tyske mistspissen [[Gerd Müller]] netta frå kort hald.
På det '''vesttyske''' meisterlaget spelte [[Sepp Maier]], kapteinen [[Franz Beckenbauer]], [[Georg Schwarzenbeck]], [[Berti Vogts]], [[Paul Breitner]], [[Rainer Bonhof]], [[Uli Hoeneß]], [[Wolfgang Overath]], [[Jürgen Grabowski]], [[Gerd Müller]] og [[Bernd Hölzenbein]].
'''Nederlands''' lag bestod av [[Jan Jongbloed]], [[Wim Suurbier]], [[Wim Rijsbergen]], [[Arie Haan]], [[Ruud Krol]], [[Wim Jansen]], [[Johan Neeskens]], [[Willem van Hanegem]], [[Johnny Rep]], [[Johan Cruijff]], [[Rob Rensenbrink]]. I pausa vart Rensenbrink bytta ut med [[René van de Kerkhof]], medan Theo de Jong tok Rijsbergens plass midtvegs i den andre omgangen.
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fußball-Weltmeisterschaft 1974|Fußball-Weltmeisterschaft 1974]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 22. juli 2015.''
</div>
{{VM i fotball}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:VM i fotball 1974| ]]
[[Kategori:Verdsmeisterskapar i fotball]]
[[Kategori:Fotball i 1974]]
fkzotkmll25yofhzskgs0aye4vlzqum
Romersk keisar
0
370765
3398645
3156874
2022-08-14T16:01:36Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Imperator Caesar Nerva Traianus.jpg|mini|Statue av keisar [[Nerva av Romarriket|Nerva]] ved [[Via dei Fori Imperiali]] i [[Roma]].]]
'''Romersk keisar''' var den høgaste stillinga i [[Romarriket]] frå enden av [[Den romerske republikken]] i 27 f.Kr.
Herskarane av riket brukte ei rekkje ulike titlar gjennom historia til riket. Ofte snakkar ein om at ein romar blei keisar når han tok i bruk tittelen ''[[Augustus og augusta|augustus]]'' eller ''[[cæsar]]''. Ein annan tittel som var mykje brukt var ''[[imperator]]'', opphavleg ein militær ærestittel. Tidlegare keisarar brukt også tittelen ''[[princeps]] civitatis'' ('førsteborgar'). Keisarar samle ofte opp ulike titlar frå republikken, som ''[[princeps senatus]]'', ''[[romersk konsul|consul]]'' og ''[[pontifex maximus]]''.
Legitimeten til ein keisar bygde på kontrollen hans over [[den romerske hæren]] og anerkjenning frå [[det romerske senatet]]. Ein keisar kunne utropast av troppane sine, eller bli gjeven keisarlege titlar av senatet, eller begge delar. Dei første keisarane herska åleine, medan seinare keisarar kunne vera [[samregent]]ar og dela på styret av riket.
Romarane rekna stillinga som keisar som ulik den til ein [[konge]]. Den første keisaren, [[Augustus av Romarriket|Augustus]], nekta einkvar omtale som [[monark]].<ref>{{Harvnb|Galinsky|2005|pp=13–14}}</ref> Sjølv om Augustus kunne hevda at makta hans var republikansk kunne ikkje etterfølgjaren hans, [[Tiberius av Romarriket|Tiberius]], lett hevda det same.<ref>{{Harvnb|Alston|1998|p=39}}</ref> Likevel blei det gjort forsøk i dei første hundre åra det fanst romerske keisarar, frå Augustus til [[Diokletian]], på å framstilla keisarane som leiarar av ein [[republikk]].
Diokletian innførte [[Tetrarkiet]] og ulike styringsreformer som delte keisarstillinga inn i ein for [[Vestromarriket]] og ein for [[Austromarriket]]. Frå denne tida og til enden på riket herska keisarar ope som monarkar,<ref>{{Harvard citation no brackets|Williams|1997|p=147}}</ref> men kontrasten med «kongar» blei oppretthalden. Sjølv om keisarstillinga stort sett gjekk i arv, kunne ho berre arvast om det fanst ein passade kandidat som både hæren og byråkratiet kunne godta.<ref>{{Harvard citation no brackets|Heather|2005|p=28}}</ref> Dermed følgde ein ikkje prinsippet om automatisk arverett for trona. Nokre element frå det republikanske styresettet, som senat, konsular og magistratar, blei oppretthaldne til og med etter at Vestromarriket fall.
Vestromarriket braut saman mot slutten av 400-talet, etter talrike invasjonar frå [[germanarar|germanske stammar]]. [[Romulus Augustulus]] er ofte rekna som den siste keisaren i vest etter at han blei tvinga til å abdisera i 476, sjølv om [[Julius Nepos]] heldt på eit krav på trona som blei anerkjend av Austromarriket fram til han døydde i 480. Eter at Nepos døydde avvikla den austromerske keisaren [[Zeno av Austromarriket|Zeno]] stillinga og proklamerte seg sjølv som eineherskar av eit sameint Romarrike. Den austlege keisarlinja fortsette å styra frå [[Konstantinopel]] («Ny-Roma») og kallaseg sjølv romerskekeisarar fram til byen fall for [[Det osmanske riket|osmanarane]] i 1453. Den siste aromerske keisaren var [[Konstantin XI Palaiologos]], som fall under erobringa av Konstantinopel..
==Kjelder==
{{referansar}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Roman emperor|Roman emperor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. juli 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
;Bibliografi
*{{cite book|title=Aspects of Roman history, AD 14–117|last=Alston|first=Richard|year=1998|isbn= 978-0-415-13237-4|url=https://books.google.com/books?id=WwO_dzOVLw4C&pg=PA39|accessdate=2011-08-03|publisher=[[Psychology Press]]|ref=harv}}
*{{cite book|first=Timothy |last=Barnes|chapter= The first Emperor: the view of late antiquity|editor1-first=Miriam|editor1-last= Griffin|title=A Companion to Julius Caesar|url=https://books.google.com/books?id=gzOXLGbIIYwC&pg=PA278|year=2009|publisher=[[John Wiley & Sons]]|isbn=978-1-4443-0845-7||ref=harv}}
*{{cite book|title=The Cambridge companion to the Age of Augustus|last=Galinsky|first=Karl|year=2005|publisher=[[Cambridge University Press]]|isbn=978-0-521-80796-8|url= https://books.google.com/books?id=ftcx-5j7rjwC&pg=PA13|accessdate=2011-08-03|ref=harv}}
*{{cite book|title=How Rome Fell: Death of a Superpower|last=Goldsworth|first=Adrian|year=2010|isbn=9780300164268|publisher=[[Yale University Press]]|ref=harv}}
*{{cite book|title=The Fall of the Roman Empire|last=Heather|first=Peter|year=2005|isbn=978-0-330-49136-5|url=https://books.google.com/books?id=_Jntu21N9K0C&pg=PA28|accessdate=2011-08-03|ref=harv}}
*{{citation | editor-first = Alexander | editor-last = Kazhdan | title = [[Oxford Dictionary of Byzantium]] | publisher = [[Oxford University Press]] | year = 1991 | isbn = 978-0-19-504652-6|ref=harv}}
*{{cite book| first=George|last= Ostrogorsky| translator-first = Joan| translator-last = Hussey| title = History of the Byzantine State |location=New Brunswick| publisher = [[Rutgers University Press]] | year = 1957|ref=harv}}
* {{Cite book|ref=harv|last=Rees|first=Roger|title=Diocletian and the Tetrarchy|year=2004|location=Edinburgh, UK|publisher=Edinburgh University Press|url=https://books.google.com/books?id=wV5oAAAAMAAJ}}
*{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=9il6P3TPj-AC&pg=PA147|title=Diocletian and the Roman recovery|last=Williams|first=Stephen|publisher=[[Routledge]]|year=1997|isbn= 978-0-415-91827-5|location=New York, NY|pages=|ref=harv|orig-year=1985|accessdate=2011-08-03}}
{{refend}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Romerske keisarar| ]]
[[Kategori:Romarriket]]
2fnj1zjixqzwtth229co309tiduwhct
Pave Gregor IV
0
372587
3398651
3351498
2022-08-14T16:04:13Z
Ranveig
39
Fmt.
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks pave
|før=Valentin
|etter=Sergius II}}
'''Gregor IV''' ({{død|25. januar|844|Gregor 04}}) var [[pave]] frå slutten av år [[827]] til han døydde i 844.
== Liv og virke==
=== Bakgrunn===
[[Fil:Gregory-IV_Raban-Maur.jpg|mini|venstre|Pave Gregor IV (midten) tek imot boka ''[[Liber de laudibus Sanctae Crucis]] frå [[Rabanus Maurus]]. Framstilling frå ''[[Codex Vindoboniensis]]'', ca. 831–840.]]
[[File:SanMarco-Interno01-SteO153.jpg|mini|[[San Marco i Roma|St. Markus-basilikaen i Roma]], med bysantinske mosaikkar som blei kommisjonerte av Gregor]]
Gregor var fødd i [[Roma]] og var av fornem romersk byrd. Far hans heitte Johannes. Før han blei pave var Gregog [[kardinalprest]] av Sankt Markuskiyrkja, som han lét smykka med [[mosaikk]]ar. Han blei prestevigd av [[pave Paschalis I]].
===Pave===
Då Gregor blei vald til pave i [[827]] ville han først ikkje akseptera utnemninga, fordi han rekna seg som uverdig. Pavevalet kan ha vore eit av de første der den sekulære romerske [[adel]]en hadde reell makt ved valet av pave, noko som skulle fortsetja i lang tid framover.
I byrjinga av [[pontifikat]]et var Gregor sterkt avhengig av støtte frå den [[frankarriket|frankiske]] kongemakta, og opptredde seinare på oppmoding av kong [[Lothar I]] som meklar mellom den tysk-romerske keisaren [[Ludvig den fromme]] og sønene hans, utan å lukkast. Konflikten oppstod først og fremst ved det at Ludvig prøvde å tilerkjenna Karl herskarmakta over [[Pippin]] sitt område [[Aquitania]]; dette førte i 833 til at dei tre eldste sønene gjorde opprør. Pave Gregor reiste over [[Alpane]] og prøvde forgjeves å få i stand ei minneleg løysing. I slutten av juli 833 stod hærane til dei ulike partane oppstilt mot kvarandre på Rothfeld ved [[Colmar]], men utan at det kom til kamp. Pave Gregor IV førte keisaren ut av leiren til sin hær for å forhandla med sønene, som på si side samtidig klarte å vinna over den eine etter andre av keisaren sine støttespelarar til si side. [[Lothar I av Frankarriket|Lothar I]], den eldste sonen til Ludvig, klarte å vinna over paven sjølv. Ludvig blei avsett, og paven fortstod til slutt at han var blitt brukt som ein marionett.
Gregor utnemnde [[Heilage Ansgar|Ansgar]] til [[erkebiskop]] i 832 og paveleg [[Legat i diplomati|legat]] i det nordlege og austlege [[Europa]]. Erkebiskop Ansgar drog så til [[Skandinavia]], og dette representerte byrjinga på romerske misjonsverksemd i dei nordiske land. Ansgar er blitt kjend som «Nordens apostel». Han verka i Danmark og Sverige, men ikkje i Noreg.
Paven sende [[pallium]]et til erkebiskopssetene i [[Salzburg]], [[Canterbury]] og [[Grado]]. For å blidgjera Ludvig utdanna han prestar i [[musikk]] i Roma. Pave Gregor utferdiga ei bestemming til Ludvig om å feira [[allehelgensdag]] i heile riket.
Pave Gregor blei gravlagd i [[Peterskyrkja]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Gregor IV|Gregor IV]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. oktober 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070805122517/http://www.bautz.de/bbkl/g/gregor_iv.shtml |autor=Friedrich Wilhelm Bautz|artikel=Gregor IV.|band=2|spalte=307}}
* Horace Mann: [http://www.newadvent.org/cathen/06789b.htm ''Pope Gregory IV.''] In: ''[[Catholic Encyclopedia|The Catholic Encyclopedia]]''. Band 6, Robert Appleton Company, New York 1909.
* Cornelia Scherer: ''Der Pontifikat Gregors IV. (827–844). Vorstellungen und Wahrnehmungen päpstlichen Handelns im 9. Jahrhundert.'' Hiersemann, Stuttgart 2013, ISBN 978-3-7772-1308-8. ([http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/id=21645&count=12769&recno=19&type=rezbuecher&sort=datum&order=down Fachbesprechung])
*Artikkelen bygger på oversatt materiale fra [http://www.newadvent.org/cathen/06789b.htm Catholic Encyclopedia, Volume VI (1909)]
== Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
* {{runeberg.org|nfbj|0112.html Gregorius 4. G. IV}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Pavar]]
[[Kategori:Italienske pavar]]
[[Kategori:Folk frå Roma]]
[[Kategori:Folk frå 800-talet]]
87xl66wlm9nfp469f0e17xgyrd1a8f1
Mal:National squad/dok
10
373257
3398673
3288712
2022-08-14T18:14:12Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
<noinclude>{{Dokumentasjonsunderside}}</noinclude>
==Usage==
{{national squad|country={{{country}}}|comp={{{comp}}}|p1={{{p1}}}|p2={{{p2}}}}}
| name = National squad/dok (this allows the view/discuss/edit links to work)
| bg = background colour (default = transparent)
| fg = foreground colour (default = inherit)
| bordercolor = border colour (default = #aaa)
| country = country name used for flag template
| flagvar = flag variation (e.g. historical)
| team link = link to team's article (default = "''country'' national football team")
| title = main title (default = "''country'' squad")
| comp = competition
| comp link = link to competition page (default = ''comp'')
| gender = team gender (female adds women's to the football team link)
| p1 = player 1
| p2 = player 2
| p3 = player 3
| p4 = player 4
| p5 = player 5
| p6 = player 6
| p7 = player 7
| p8 = player 8
| p9 = player 9
| p10 = player 10
| p11 = player 11 (''optional'')
| p12 = player 12 (''optional'')
| p13 = player 13 (''optional'')
| p14 = player 14 (''optional'')
| p15 = player 15 (''optional'')
| p16 = player 16 (''optional'')
| p17 = player 17 (''optional'')
| p18 = player 18 (''optional'')
| p19 = player 19 (''optional'')
| p20 = player 20 (''optional'')
| p21 = player 21 (''optional'')
| p22 = player 22 (''optional'')
| p23 = player 23 (''optional'')
| coach = coach (''optional'')
| note = a free-form note placed on a separate line after the rest of the content (''optional'')
}}</pre>
To change the coach label to manager, use {{para|coach_type|Manager}}.
==Blank template==
<pre>{{National squad
| name = {{subst:PAGENAME}}
| bg =
| fg =
| bordercolor =
| country =
| flagvar =
| team link =
| title =
| comp =
| comp link =
| gender =
| p1 =
| p2 =
| p3 =
| p4 =
| p5 =
| p6 =
| p7 =
| p8 =
| p9 =
| p10 =
| p11 =
| p12 =
| p13 =
| p14 =
| p15 =
| p16 =
| p17 =
| p18 =
| p19 =
| p20 =
| p21 =
| p22 =
| p23 =
| coach =
| note =
}}</pre>
If one wishes to use a hand-crafted list of players instead of the one built into this template, for example to provide different jersey numbers, use the parameter "list" instead. This overrides all of the player parameters and the coach parameter. One may use the templates {{tl|football squad2 player}} and {{tl|cricket squad2 coach}} to format this list.
<pre>{{National squad
| name = National squad/dok (this allows the view/discuss/edit links to work)
| bg = background colour (default = transparent)
| fg = foreground colour (default = inherit)
| country = country name used for flag template
| flagvar = flag variation (e.g. historical)
| team link = link to team's article (default = "''country'' national football team")
| title = main title (default = "''country'' squad")
| comp = competition
| comp link = link to competition page (default = ''comp'')
| list = free-form list of players and coaches.
| note = a free-form note placed on a separate line after the rest of the content (''optional'')
}}
==Tracking category==
* {{clc|Pages using national squad with unknown parameters}}
==Microformat==
{{UF-hcard-org}}
<includeonly>
[[Category:Navigational box wrapper templates]]
[[Category:Sports navigational boxes]]
</includeonly>
<!-- LEGG TIL KATEGORIAR PÅ BOTNEN AV DENNE SIDA -->
== Føremål ==
== Bruk ==
== Døme ==
== Sjå òg ==
<includeonly>
<!-- KATEGORIAR UNDER DENNE LINJA -->
</includeonly>
bxxk0541p81hzu3kv49iaic35shcqqi
3398674
3398673
2022-08-14T18:14:30Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
<noinclude>{{Dokumentasjonsunderside}}</noinclude>
==Usage==
{{national squad|country={{{country}}}|comp={{{comp}}}|p1={{{p1}}}|p2={{{p2}}}}}
| name = National squad/dok (this allows the view/discuss/edit links to work)
| bg = background colour (default = transparent)
| fg = foreground colour (default = inherit)
| bordercolor = border colour (default = #aaa)
| country = country name used for flag template
| flagvar = flag variation (e.g. historical)
| team link = link to team's article (default = "''country'' national football team")
| title = main title (default = "''country'' squad")
| comp = competition
| comp link = link to competition page (default = ''comp'')
| gender = team gender (female adds women's to the football team link)
| p1 = player 1
| p2 = player 2
| p3 = player 3
| p4 = player 4
| p5 = player 5
| p6 = player 6
| p7 = player 7
| p8 = player 8
| p9 = player 9
| p10 = player 10
| p11 = player 11 (''optional'')
| p12 = player 12 (''optional'')
| p13 = player 13 (''optional'')
| p14 = player 14 (''optional'')
| p15 = player 15 (''optional'')
| p16 = player 16 (''optional'')
| p17 = player 17 (''optional'')
| p18 = player 18 (''optional'')
| p19 = player 19 (''optional'')
| p20 = player 20 (''optional'')
| p21 = player 21 (''optional'')
| p22 = player 22 (''optional'')
| p23 = player 23 (''optional'')
| coach = coach (''optional'')
| note = a free-form note placed on a separate line after the rest of the content (''optional'')
}}
To change the coach label to manager, use {{para|coach_type|Manager}}.
==Blank template==
<pre>{{National squad
| name = {{subst:PAGENAME}}
| bg =
| fg =
| bordercolor =
| country =
| flagvar =
| team link =
| title =
| comp =
| comp link =
| gender =
| p1 =
| p2 =
| p3 =
| p4 =
| p5 =
| p6 =
| p7 =
| p8 =
| p9 =
| p10 =
| p11 =
| p12 =
| p13 =
| p14 =
| p15 =
| p16 =
| p17 =
| p18 =
| p19 =
| p20 =
| p21 =
| p22 =
| p23 =
| coach =
| note =
}}</pre>
If one wishes to use a hand-crafted list of players instead of the one built into this template, for example to provide different jersey numbers, use the parameter "list" instead. This overrides all of the player parameters and the coach parameter. One may use the templates {{tl|football squad2 player}} and {{tl|cricket squad2 coach}} to format this list.
<pre>{{National squad
| name = National squad/dok (this allows the view/discuss/edit links to work)
| bg = background colour (default = transparent)
| fg = foreground colour (default = inherit)
| country = country name used for flag template
| flagvar = flag variation (e.g. historical)
| team link = link to team's article (default = "''country'' national football team")
| title = main title (default = "''country'' squad")
| comp = competition
| comp link = link to competition page (default = ''comp'')
| list = free-form list of players and coaches.
| note = a free-form note placed on a separate line after the rest of the content (''optional'')
}}
==Tracking category==
* {{clc|Pages using national squad with unknown parameters}}
==Microformat==
{{UF-hcard-org}}
<includeonly>
[[Category:Navigational box wrapper templates]]
[[Category:Sports navigational boxes]]
</includeonly>
<!-- LEGG TIL KATEGORIAR PÅ BOTNEN AV DENNE SIDA -->
== Føremål ==
== Bruk ==
== Døme ==
== Sjå òg ==
<includeonly>
<!-- KATEGORIAR UNDER DENNE LINJA -->
</includeonly>
tek5njtqgbzclrvco457m74etdm69rd
Brad Paisley
0
384235
3398712
3385357
2022-08-15T11:40:28Z
89.8.168.193
/* Diskografi */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Brad Paisley
| bakgrunn = soloartist
| bilete = Brad Paisley at the White House.jpg
| bilettekst = Paisley i Det kvite huset i 2009
| verkeleg namn = Brad Douglas Paisley
| fødd = {{fødselsdato og alder|1972|10|28}}
| fødestad = [[Glen Dale i West Virginia]] i USA
| sjanger = [[Country]]
| yrke = {{hlist|Songar|låtskrivar}}
| instrument = {{hlist|Vokal|gitar|bass|mandolin|banjo|dobro}}
| aktive år = Sidan 1998
| selskap = [[Arista Nashville]]
| nettstad = www.bradpaisley.com
}}
'''Brad Douglas Paisley''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk [[country]]songar og låtskrivar. Han byrja med debutalbumet sitt ''[[Who Needs Pictures]]'' i 1999, han har gjeve ut elleve studioalbum og eit album med julemusikk på [[Arista Nashville]], som alle har selt til minst gullplate eller meir i USA.<ref name="Arista Nashville">[http://www.aristanashville.com/artists/more_details.cfm?artistid=1000009&moreid=1000003] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131212054324/http://www.aristanashville.com/artists/more_details.cfm?artistid=1000009&moreid=1000003|date=12. desember 2013}}</ref> Han har hatt 32 topp 10-singlar på den amerikanske ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Country Airplay]]-lista, der 19 av dei har nådd toppen av lista. han sette ny rekord i 2009 for flest singlar på rad som nådde toppen av denne lista, ti i alt.
Paisley har seld over 11 millionar album og vunne tre [[Grammyprisen|Grammyprisar]], 14 [[Academy of Country Music Awards]], 14 [[Country Music Association Awards]], og to [[American Music Awards]]. Han har òg blitt medlem av [[Grand Ole Opry]].<ref>{{cite web |url=http://www.ellentv.com/artists/brad-paisley/ |title=Brad Paisley Biography |publisher=[[The Ellen DeGeneres Show]] |access-date=8. november 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141027105051/http://www.ellentv.com/artists/brad-paisley/ |archive-date=2014-10-27 |url-status=dead }}</ref>
==Diskografi==
;Studioalbum
* ''[[Who Needs Pictures]]'' (1999)
* ''[[Part II av Brad Paisley|Part II]]'' (2001)
* ''[[Mud on the Tires]]'' (2003)
* ''[[Time Well Wasted]]'' (2005)
* ''[[Brad Paisley Christmas]]'' (2006)
* ''[[5th Gear av Brad Paisley|5th Gear]]'' (2007)
* ''[[Play av Brad Paisley|Play]]'' (2008)
* ''[[American Saturday Night]]'' (2009)
* ''[[This Is Country Music]]'' (2011)
* ''[[Wheelhouse av Brad Paisley|Wheelhouse]]'' (2013)
* ''[[Moonshine in the Trunk]]'' (2014)
* ''[[Love and War av Brad Paisley|Love and War]]'' (2017)
===Singlelåtar===
*«I'm Gonna Miss Her (The Fishin' Song)» (2002, førsteplass på [[Billboard]] si country-salsliste)<ref name="Country Songs">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/brad-paisley/chart-history/csi/|title=Brad Paisley Chart History - Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|accessdate=November 23, 2021}}</ref>
*«Whiskey Lullaby» (medsongar, [[Alison Krauss]]) (2004)
==Fjernsyn==
{| class="wikitable"
|- style="background:#B0C4DE;"
! År
! Serie
! Rolle
! Merknad
|-
|2002
|rowspan=2|''[[According to Jim]]''
|Eddie
|Sesong 2, episode 11: «The Brother-in-Law»
|-
|rowspan=2|2003
|Chad
|Sesong 2, episode 13-14: «You Gotta Love Somebody (Two-part episode)»
|-
|''[[King of the Hill]]''
|Chip (røyst)
|«Livin' on Reds, Vitamin C and Propane»
|-
|2008–2018
|''[[Country Music Association Awards]]''
|Seg sjølv / programleiar
|Alongside [[Carrie Underwood]]
|-
|rowspan=2|2012
|''[[South Park]]'' <ref>Lewis, Randy (25. april 2012). [http://latimesblogs.latimes.com/music_blog/2012/04/brad-paisley-south-park-stagecoach.html Brad Paisley guest stars on 'South Park' tonight]. ''[[Los Angeles Times]]''. 25. april 2012</ref>
|Gjestestjerne
|«[[Cartman Finds Love]]»
|-
|''[[TV-serien Nashville (2012)|Nashville]]''
|Seg sjølv
|3 episodar
|-
|2013
|''[[Late Night with Jimmy Fallon]]''
|Seg sjølv
|
|-
|rowspan=4|2014
|''[[Two and a Half Men]]''
|Derek
|Gjesterolle: «Oh WALD-E Good Times Ahead»
|-
|''[[Annoying Orange]]''
|Lime with Cowboy Hat
|Gjesterolle: «Limes»<ref>{{cite web |url=https://www.youtube.com/watch?v=ejE4jaN-rHw}}</ref>
|-
|''[[The Crazy Ones]]''
|Seg sjølv
|Danny Chase Hates Brad Paisley
|-
|''[[TV-serien Rising Star|Rising Star]]''
|Expert
|I lag med songarane [[Kesha]] og [[Ludacris]], og programleiaren [[Josh Groban]].
|-
|rowspan=2|2015
|''[[TV-serien Repeat After Me|Repeat After Me]]''
|Seg sjølv
|Episode 6
|-
|''[[TV-serien The Voice (USA)|The Voice]]''
|Seg sjølv/Rådgjevar
|[[Blake Shelton|Team Blake]] i utslagsrunden i sesong 9.
|-
|rowspan=2|2018
|''[[The Gong Show]]''
|Meddommar
|I lag med [[Jason Sudeikis]] og [[Sharon Osbourne]]
|-
|[[TV-serien Hard Knocks|''Hard Knocks'']]
|Seg sjølv
|Kjendisgjest. Langvarig fan av Cleveland Browns
|-
|2019
|''[[Americas Got Talent]]''
|Seg sjølv/Gjestedomar
|
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Brad Paisley|Brad Paisley]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. november 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{wikiquote|språk=en}}
{{Commonscat|Brad Paisley}}
* {{Offisiell nettstad|http://www.bradpaisley.com/}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske countrygitaristar]]
[[Kategori:USA-amerikanske gitaristar]]
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:Countrymusikarar frå West Virginia]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]]
[[Kategori:Sologitaristar]]
[[Kategori:Medlemmar av Country Music Association]]
[[Kategori:Folk frå Glen Dale i West Virginia]]
6137bb8y0fz0qbobsgac63id55s93yy
3398714
3398712
2022-08-15T11:50:21Z
Ranveig
39
Flikk
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Brad Paisley
| bakgrunn = soloartist
| bilete = Brad Paisley at the White House.jpg
| bilettekst = Paisley i Det kvite huset i 2009
| verkeleg namn = Brad Douglas Paisley
| fødd = {{fødselsdato og alder|1972|10|28}}
| fødestad = [[Glen Dale i West Virginia]] i USA
| sjanger = [[Country]]
| yrke = {{hlist|Songar|låtskrivar}}
| instrument = {{hlist|Vokal|gitar|bass|mandolin|banjo|dobro}}
| aktive år = Sidan 1998
| selskap = [[Arista Nashville]]
| nettstad = www.bradpaisley.com
}}
'''Brad Douglas Paisley''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk [[country]]songar og låtskrivar. Han byrja med debutalbumet sitt ''[[Who Needs Pictures]]'' i 1999, han har gjeve ut elleve studioalbum og eit album med julemusikk på [[Arista Nashville]], som alle har selt til minst gullplate eller meir i USA.<ref name="Arista Nashville">[http://www.aristanashville.com/artists/more_details.cfm?artistid=1000009&moreid=1000003] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131212054324/http://www.aristanashville.com/artists/more_details.cfm?artistid=1000009&moreid=1000003|date=12. desember 2013}}</ref> Han har hatt 32 topp 10-singlar på den amerikanske ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Country Airplay]]-lista, der 19 av dei har nådd toppen av lista. han sette ny rekord i 2009 for flest singlar på rad som nådde toppen av denne lista, ti i alt.
Paisley har seld over 11 millionar album og vunne tre [[Grammyprisen|Grammyprisar]], 14 [[Academy of Country Music Awards]], 14 [[Country Music Association Awards]], og to [[American Music Awards]]. Han har òg blitt medlem av [[Grand Ole Opry]].<ref>{{cite web |url=http://www.ellentv.com/artists/brad-paisley/ |title=Brad Paisley Biography |publisher=[[The Ellen DeGeneres Show]] |access-date=8. november 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141027105051/http://www.ellentv.com/artists/brad-paisley/ |archive-date=2014-10-27 |url-status=dead }}</ref>
==Diskografi==
;Studioalbum
* ''[[Who Needs Pictures]]'' (1999)
* ''[[Part II av Brad Paisley|Part II]]'' (2001)
* ''[[Mud on the Tires]]'' (2003)
* ''[[Time Well Wasted]]'' (2005)
* ''[[Brad Paisley Christmas]]'' (2006)
* ''[[5th Gear av Brad Paisley|5th Gear]]'' (2007)
* ''[[Play av Brad Paisley|Play]]'' (2008)
* ''[[American Saturday Night]]'' (2009)
* ''[[This Is Country Music]]'' (2011)
* ''[[Wheelhouse av Brad Paisley|Wheelhouse]]'' (2013)
* ''[[Moonshine in the Trunk]]'' (2014)
* ''[[Love and War av Brad Paisley|Love and War]]'' (2017)
===Singlelåtar===
*«I'm Gonna Miss Her (The Fishin' Song)» (2002, førsteplass på [[Billboard]] si country-salsliste)<ref name="Country Songs">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/brad-paisley/chart-history/csi/|title=Brad Paisley Chart History - Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|accessdate= 23. november 2021}}</ref>
*«Whiskey Lullaby» (med [[Alison Krauss]], 2004)
==Fjernsyn==
{| class="wikitable"
|- style="background:#B0C4DE;"
! År
! Serie
! Rolle
! Merknad
|-
|2002
|rowspan=2|''[[According to Jim]]''
|Eddie
|Sesong 2, episode 11: «The Brother-in-Law»
|-
|rowspan=2|2003
|Chad
|Sesong 2, episode 13-14: «You Gotta Love Somebody (Two-part episode)»
|-
|''[[King of the Hill]]''
|Chip (røyst)
|«Livin' on Reds, Vitamin C and Propane»
|-
|2008–2018
|''[[Country Music Association Awards]]''
|Seg sjølv / programleiar
|Alongside [[Carrie Underwood]]
|-
|rowspan=2|2012
|''[[South Park]]'' <ref>Lewis, Randy (25. april 2012). [http://latimesblogs.latimes.com/music_blog/2012/04/brad-paisley-south-park-stagecoach.html Brad Paisley guest stars on 'South Park' tonight]. ''[[Los Angeles Times]]''. 25. april 2012</ref>
|Gjestestjerne
|«[[Cartman Finds Love]]»
|-
|''[[TV-serien Nashville (2012)|Nashville]]''
|Seg sjølv
|3 episodar
|-
|2013
|''[[Late Night with Jimmy Fallon]]''
|Seg sjølv
|
|-
|rowspan=4|2014
|''[[Two and a Half Men]]''
|Derek
|Gjesterolle: «Oh WALD-E Good Times Ahead»
|-
|''[[Annoying Orange]]''
|Lime with Cowboy Hat
|Gjesterolle: «Limes»<ref>{{cite web |url=https://www.youtube.com/watch?v=ejE4jaN-rHw}}</ref>
|-
|''[[The Crazy Ones]]''
|Seg sjølv
|Danny Chase Hates Brad Paisley
|-
|''[[TV-serien Rising Star|Rising Star]]''
|Expert
|I lag med songarane [[Kesha]] og [[Ludacris]], og programleiaren [[Josh Groban]].
|-
|rowspan=2|2015
|''[[TV-serien Repeat After Me|Repeat After Me]]''
|Seg sjølv
|Episode 6
|-
|''[[TV-serien The Voice (USA)|The Voice]]''
|Seg sjølv/Rådgjevar
|[[Blake Shelton|Team Blake]] i utslagsrunden i sesong 9.
|-
|rowspan=2|2018
|''[[The Gong Show]]''
|Meddommar
|I lag med [[Jason Sudeikis]] og [[Sharon Osbourne]]
|-
|[[TV-serien Hard Knocks|''Hard Knocks'']]
|Seg sjølv
|Kjendisgjest. Langvarig fan av Cleveland Browns
|-
|2019
|''[[Americas Got Talent]]''
|Seg sjølv/Gjestedomar
|
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Brad Paisley|Brad Paisley]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. november 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
{{wikiquote|språk=en}}
{{Commonscat|Brad Paisley}}
* {{Offisiell nettstad|http://www.bradpaisley.com/}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske countrygitaristar]]
[[Kategori:USA-amerikanske gitaristar]]
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:Countrymusikarar frå West Virginia]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]]
[[Kategori:Sologitaristar]]
[[Kategori:Medlemmar av Country Music Association]]
[[Kategori:Folk frå Glen Dale i West Virginia]]
bzwlphhqbv414fx5siyzn11hg3z5u10
Claire Lynch
0
384980
3398699
3377642
2022-08-15T07:19:48Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Claire Lynch
| bilete = Claire Lynch (30361323857) (cropped).jpg
| bilettekst = Lynch i Richmond Folk Festival i 2018
| bakgrunn = soloartist
| fødd = {{fødselsdato og alder|1954|02|20}}<ref>{{cite web |url=http://www.allmusic.com/artist/claire-lynch-mn0000134799/biography |title=Claire Lynch Biography |last=Harris |first=Craig |website=allmusic.com |access-date=6. juli 2017}}</ref>
| fødestad = [[Kingston i New York]] i USA
| sjanger = [[Bluegrass]]
| yrke = {{flatlist|
* Songar-låtskrivar
* musikar
* plateprodusent
}}
| instrument = {{flatlist|
* vokal
* gitar
}}
| aktive år = Sidan 1977
| selskap = {{flatlist|
* [[Rounder Records|Rounder]]
* [[Compass Records|Compass]]<ref name=BGToday>{{cite news|last1=Morris|first1=David|title=New Music from Claire Lynch|url=http://bluegrasstoday.com/new-music-from-claire-lynch/|accessdate=2. september 2014|publisher=Bluegrass Today|date=28. mars 2013}}</ref>
* [[Copper Creek Records|Copper Creek]]
}}
| tilknytta artistar = Front Porch String Band
| nettstad = clairelynch.com
}}
'''Claire Lynch''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk [[bluegrass]]musikar, songar, låtskrivar og produsent. Ho har vunne tre prisar frå [[International Bluegrass Music Association]] som årets kvinnelege vokalist.<ref name="DJReviewSD">{{cite news | last =Papadatos | first =Markso| tittel =Review: Claire Lynch shines on angelic studio album Dear Sister | newspaper =Digital Journal| dato =16. november 2013 | url =http://digitaljournal.com/article/362247 | accessdate =25. mars 2014 }}</ref> ho vert rekna som ein av dei to fremste kvinnelege vokalistane i lag innan bluegrass, i lag med [[Dale Ann Bradley]].<ref name="DJReviewSD"/>
==Diskografi==
{| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;"
|-
! rowspan="2" style="width:16em;"| Tittel
! rowspan="2" style="width:20em;"| Albumdetaljar
!| Plassering
|- style="font-size:smaller;"
! style="width:65px;"| [[Top Bluegrass Albums|US Bluegrass]]<br /><ref>{{cite web|url={{BillboardURLbyName|artist=claire lynch|chart=Bluegrass Albums}}|title=Claire Lynch Album & Song Chart History – Bluegrass Albums|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|publisher=[[Prometheus Global Media]]|accessdate=16. mars 2015}}</ref>
|-
! scope="row"| ''Breakin' It''
|
* Utgjeve: 1982
* Selskap: Ambush Records
| —
|-
! scope="row"| ''Friends for a Lifetime''
|
* Utgjeve: 1993
* Selskap: [[Rounder Records]]
| —
|-
! scope="row"| ''Moonlighter''
|
* Utgjeve: 1995
* Selskap: Rounder Records
| —
|-
! scope="row"| ''Silver and Gold''
|
* Utgjeve: 5. august 1997
* Selskap: Rounder Records
| —
|-
! scope="row"| ''Lovelight''
|
* Utgjeve: 11. april 2000
* Selskap: Rounder Records
| —
|-
! scope="row"| ''Out in the Country''
|
* Utgjeve: 30. januar 2001
* Selskap: [[Copper Creek Records]]
| —
|-
! scope="row"| ''New Day''
|
* Utgjeve: 28. mars 2006
* Selskap: Rounder Records
| 11
|-
! scope="row"| ''[[Crowd Favorites]]''
|
* Utgjeve: 9. oktober 2007
* Selskap: Rounder Records
| 10
|-
! scope="row"| ''Whatcha Gonna Do''
|
* Utgjeve: 25. august 2009
* Selskap: Rounder Records
| —
|-
! scope="row"| ''[[Dear Sister av Claire Lynch|Dear Sister]]''
|
* Utgjeve: 28. mai 2013
* Selskap: Compass Records<ref name=BGToday/>
| 9
|-
! scope="row"| ''[[North by South]]''
|
* Utgjeve: 16. september 2016
* Selskap: [[Compass Records]]
| 5
|-
| colspan="3" style="font-size:8pt»| «—» syner til at utgjevinga ikkje gjekk inn på lista
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Claire Lynch|Claire Lynch]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. november 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske bluegrassmusikarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske gitaristar]]
[[Kategori:USA-amerikanske songarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:Countrymusikarar frå New York]]
[[Kategori:USA-amerikanske plateprodusentar]]
h5totn1uglfhv6ls9mtm7avn1vq2dxa
Hank Williams
0
387171
3398628
3398623
2022-08-14T14:19:11Z
Ranveig
39
La inn igjen listeplasseringar
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikar}}
'''Hank Williams''' ({{datoar}}) var ein amerikansk [[country]]musikar og [[låtskrivar]].<ref>Sputnik music: [http://www.sputnikmusic.com/bands/Hank-Williams/9523/ Hank Williams]</ref> Mellom dei mest kjende songane hans er «Hey, Good Lookin'», «Jambalaya (On the Bayou)» og «You Win Again». Han har fått ei stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].
== Barndom ==
Williams vart fødd i Georgiana [[Butler County i Alabama|Butler County]] i [[Alabama]] i 1923.<ref>{{cite web |title=Hank's Bio |url=https://thehankwilliamsmuseum.net/bio |website=The Hank Williams Museum |access-date=September 25, 2019 |quote=Hank Williams was born on September 17, 1923, in the rural community of Mount Olive, AL. His birth certificate says "near Garland", Butler County. This is located 50 miles south of Montgomery.}}</ref> Foreldra var Elonzo Williams og Jessie Lillybelle. Han hadde ein udiagnostisert fødselssjukdom spina bifida occulta som gav smerter heile livet. Denne sjukdommen vart ein faktor i alkohol- og [[narkotika]]misbruket hans.{{sfn|Koon, George William|1983|p=10}}
Williams lærte seg å spele gitar av bluessongaren [[Rufus Payne]]. Han stod på scena allereie som tenåring og starat eit band som kalte seg for «Drifting Cowboys». Han forlet skulen utan å fullføre. I 1941 begynte Williams å jobbe for et lokalt radioselskap som het WSFA.
Williams var kalla opp etter [[Hiram I]], men på fødselsattesten var namnet stava feil. Førenamnet var endra til «Hiriam».{{sfn|Flippo, Chet|1985|p=12}}
== Ekteskap og kommersiell suksess ==
I 1943 møtte Williams [[Audrey Sheppard]], som han gifta seg med etter nokre få år. Audrey vart også manager for han då karrieren tok av og han vart ein lokal kjendis. I 1946 spelte Williams inn to singleplater for Sterling Records, «Never Again» og «Honky Tonkin'», som gav stor suksess.{{sfn|Young|Young|2010|p=234}} Det tok ikke lang tid før Williams signerte med [[MGM Records]] og gav ut «Move It On Over», som vart ein stor [[country]]hit.{{tr}}
Williams vart med i Louisiana Hayride, som hadde sendingar i [[Shreveport]] i [[Louisiana]]. Etter fleire moderate hits ga Williams ut sin eigen versjon av Rex Griffins «Lovesick Blues» i 1949 og same år sang Williams denne songen på [[Grand Ole Opry]]. Han hadde med seg Bob Mcnett på gitar, Hillous Butrum på bassgitar, Jerry Rivers på fele og Don Helms på steelgitar. Han starta også på «Drifting Cowboys» i 1949. Dette året fekk ekteparet Williams ein son som dei døypte [[Hank Williams jr.|Randall Hank Williams]]. I 1949 gav han også ut sju hits etter «Lovesick Blues», mellom andre «Wedding Bells», «Mind Your Own Business», «You're Gonna Change» og «My Bucket's Got a Hole in It».
I 1950 byrja Williams å spele inn songar som ''[[Luke the Drifter]]'', eit namn som vart gitt til Williams for å bruke i meir religiøse og moralistiske songar.{{sfn|Ching, Barbara|p=[https://archive.org/details/wrongswhatidobes00chin/page/55 <!-- quote=Luke the drifter. --> p. 55]|2003}} Av frykt for at [[DJ]]-ar og [[jukebox]]-operatørar ikkje skulle akseptere denne nye stilen frå Williams, og at det skulle skade Williams-namnet, vart namnet etter kvart kutta ut.{{tr}} Williams ga ut fleire songar som «My Son Calls Another Man Daddy», «They’ll Never Take Her Love from Me», «Why should We Try Anymore?», «Nobody’s Lonesome for Me», «Long Gone Lonesome Blues», «Why Don’t You Love Me?», «Monain the Blues» og «I Just Don’t Like This Kind of Livin'». I 1951 utkom «Dear John», som vart ein hit, men på B-sida. «[[Cold, Cold Heart]]» kom ut i 1951 og var den første av mange songar utafor countrygenren frå Williams.
== Gospelsongar ==
Williams var òg ein stor bidragsytar til amerikansk [[gospelmusikk]], både ved songar han skreiv sjølv og songar han spelte inn. Mest kjend er kanskje «[[I Saw the Light av Hank Williams|I saw the Light]]», som vart sleppt på plate i 1948. Denne har seinare vorte spelt inn av ei rad artistar, m.a. [[Johnny Cash]] og [[Willie Nelson]].
Songaren [[Sondre Bratland]] har og sunge songen, som heiter «No ser eg ljos» i norsk versjon.
Andre kjende gospelsongar frå Hank Williams er «[[Calling You]]», «[[Jesus Remembered Me]]», «[[When God comes and Gathers His Jewels]]» og «[[How can you refuse Him now]]».
== Død ==
Williams førte eit turbulent liv med alkohol og [[narkotika]]. Han hadde problem med ryggen store deler av livet, og dette kan ha vore ein av årsakene til at han byrja med alkohol og smertestillande medikament. Nyttårshelga 1952–3 vart Williams hyrt inn på to spelejobbar, ein i Charleston i Vest-Virginia, og den andre i Canton i Ohio. Vêret var så dårleg at han ikkje kunne reise med fly. Han leigde ein Cadillac og fekk 17–åringen Charles Carr til å vere sjåfør. På vegen stoppa dei på eit motell i Knoxville der Williams vart dårleg og fekk to dosar morfin. Ein dryg time før midnatt sette Charles Carr kursen mot Canton. På ein trafikkontroll bemerka konstabelen at han meinte personen i baksetet såg død ut, men Carr sa det kom av smertestillande medisinar. Seinare fann Carr ut at Williams var død. Dødsårsaka var eit hjarteinfarkt etter overdose med alkohol og narkotika.{{tr}} Nokre månader før hadde han skilt seg frå Audrey og gifta seg med [[Billy Jean Jones]], og like etter at han døde vart Hank si dotter [[Jett Williams]] fødd.
== Singlelåtar ==
* 1947 «Never Again (Will I Knock on Your Door)» <small>b-side «Calling You»</small>
* 1947 «Wealth Won't Save Your Soul» — «When God Comes and Gathers His Jewels»
* 1947 «My Love for You (Has Turned to Hate)» <small>[[b/w]] «I Don't Care (If Tomorrow Never Comes)»</small>
* 1947 «Pan American» — «Honky Tonkin'»
* 1947 «Move It On Over» (b-side, «I Heard You Crying in Your Sleep»)
* 1947 «On the Banks of the Old Pontchartrain» — «Fly Trouble»
* 1948 «My Sweet Love Ain't Around»
* 1948 «Honky Tonkin'»
* 1948 «I'm a Long Gone Daddy»
* 1948 «[[I Saw the Light av Hank Williams|I Saw the Light]]»
* 1948 «A Mansion on the Hill»
* 1949 «[[Lovesick Blues]]» #1
* 1949 «Never Again (Will I Knock on Your Door)» #6
* 1949 «Wedding Bells» #5 «I've Just Told Mama Goodbye»
* 1949 «Mind Your Own Business» #5 «There'll Be No Teardrops Tonight»
* 1949 «[[You're Gonna Change (Or I'm Gonna Leave)]]» #4 «Lost Highway»
* 1949 «[[I'm So Lonesome I Could Cry]]» #1 «My Bucket's Got a Hole In It»
* 1949 «My Bucket's Got a Hole In It» #2 b-side to «I'm So Lonesome I Could Cry»
* 1950 «I Just Don't Like This Kind of Living» #5 «May You Never Be Alone»
* 1950 «Long Gone Lonesome Blues» #1 «My Son Calls Another Man Daddy»
* 1950 «My Son Calls Another Man Daddy» #9 b-side to «Long Gone Lonesome Blues»
* 1950 «Why Don't You Love Me?» #1 «A House Without Love»
* 1950 «Why Should We Try Anymore?» #9 «They'll Never Take Her Love from Me»
* 1950 «They'll Never Take Her Love from Me» #4 b-side to «Why Should We Try Anymore?»
* 1950 «Moanin' the Blues» #1 «Nobody's Lonesome for Me»
* 1950 «Nobody's Lonesome for Me» #9 b-side to «Moanin' the Blues»
* 1951 «[[Cold, Cold Heart]]» #1 «Dear John»
* 1951 «Dear John» #6 b-side to «Cold, Cold Heart»
* 1951 «[[I Can't Help It (If I'm Still in Love with You)]]» #2 «Howlin' at the Moon»
* 1951 «Howlin' at the Moon» #3 b-side to «I Can't Help It»
* 1951 «[[Hey Good Lookin']]» #1 «My Heart Would Know»
* 1951 «(I Heard That) Lonesome Whistle» #9 «Crazy Heart»
* 1951 «Crazy Heart» #2 b-side to «Lonesome Whistle»
* 1951 «Baby, We're Really in Love» #4 «I'd Still Want You»
* 1952 «Honky Tonk Blues» #2 «I'm Sorry for You, My Friend»
* 1952 «[[Half as Much]]» #2 «Let's Turn Back the Years»
* 1952 «[[Jambalaya (On the Bayou)]]» #1 «Window Shopping»
* 1952 «Settin' the Woods on Fire» #3 «You Win Again»
* 1952 «[[You Win Again av Hank Williams|You Win Again]]» #7 b-side of «Settin' the Woods on Fire»
* 1952 «I'll Never Get Out of This World Alive» #1 «I Could Never Be Ashamed of You»
;Posthume utgjevingar
* 1953 «[[Kaw-Liga]]» #1
* 1953 «[[Your Cheatin' Heart]]» #1
* 1953 «I Won't Be Home No More» #4 «Take These Chains from My Heart»
* 1953 «Take These Chains from My Heart» #1 b-side to «I Won't Be Home No More»
* 1953 «Weary Blues from Waitin'» #7 no b-side
* 1955 «Please Don't Let Me Love You» #9 no b-side
* 1966 «I'm So Lonesome I Could Cry» #43 re-release
* 1976 «Why Don't You Love Me» #61 re-release
* 1989 «There's a Tear in My Beer» (Hank Williams Jr. vart dubba inn i opptaket)
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
;Bibliografi
* {{cite book |url=https://books.google.com/books?id=HSXOKxKHU0EC&q=Luke%20the%20drifter&pg=PA55 |title=Wrong's What I Do Best: Hard Country Music and Contemporary Culture |author=Ching, Barbara |publisher=Oxford University Press |year=2003|isbn=978-0-19-516942-3 |access-date= 7. mars 2011}}
* {{cite book |title=Your Cheatin' Heart:A Biography of Hank Williams |url=https://books.google.com/books?id=RIufAAAAMAAJ&q=%22Hiriam%22 |author=Flippo, Chet |publisher=Doubleday |year=1985|isbn=978-0-385-19737-3}}
* {{cite book |url=https://books.google.com/books?id=fPMlrotQFbcC&q=Hank+Williams |title=Hank Williams, So Lonesome |author=Koon, George William |year=1983 |publisher=University of Mississippi press|isbn=978-1-57806-283-6 |access-date=March 6, 2011}}
* {{cite book |title=World War II and the Postwar Years in America: A Historical and Cultural Encyclopedia |last1=Young |first1=William H. |last2=Young |first2=Nancy K. |publisher=ABC-CLIO |year=2010|isbn=978-0-313-35652-0}}
----
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hank Williams|Hank Williams]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 25. januar 2021.
{{refslutt}}
26l3j2btcrdnl5x86r71uwpapa7w8ry
3398679
3398628
2022-08-14T19:18:10Z
89.8.168.193
Ikkje tittel på singlar
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikar}}
'''Hank Williams''' ({{datoar}}) var ein amerikansk [[country]]musikar og [[låtskrivar]].<ref>Sputnik music: [http://www.sputnikmusic.com/bands/Hank-Williams/9523/ Hank Williams]</ref> Mellom dei mest kjende songane hans er «Hey, Good Lookin'», «Jambalaya (On the Bayou)» og «You Win Again». Han har fått ei stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].
== Barndom ==
Williams vart fødd i Georgiana [[Butler County i Alabama|Butler County]] i [[Alabama]] i 1923.<ref>{{cite web |title=Hank's Bio |url=https://thehankwilliamsmuseum.net/bio |website=The Hank Williams Museum |access-date=September 25, 2019 |quote=Hank Williams was born on September 17, 1923, in the rural community of Mount Olive, AL. His birth certificate says "near Garland", Butler County. This is located 50 miles south of Montgomery.}}</ref> Foreldra var Elonzo Williams og Jessie Lillybelle. Han hadde ein udiagnostisert fødselssjukdom spina bifida occulta som gav smerter heile livet. Denne sjukdommen vart ein faktor i alkohol- og [[narkotika]]misbruket hans.{{sfn|Koon, George William|1983|p=10}}
Williams lærte seg å spele gitar av bluessongaren [[Rufus Payne]]. Han stod på scena allereie som tenåring og starat eit band som kalte seg for «Drifting Cowboys». Han forlet skulen utan å fullføre. I 1941 begynte Williams å jobbe for et lokalt radioselskap som het WSFA.
Williams var kalla opp etter [[Hiram I]], men på fødselsattesten var namnet stava feil. Førenamnet var endra til «Hiriam».{{sfn|Flippo, Chet|1985|p=12}}
== Ekteskap og kommersiell suksess ==
I 1943 møtte Williams [[Audrey Sheppard]], som han gifta seg med etter nokre få år. Audrey vart også manager for han då karrieren tok av og han vart ein lokal kjendis. I 1946 spelte Williams inn to singleplater for Sterling Records, «Never Again» og «Honky Tonkin'», som gav stor suksess.{{sfn|Young|Young|2010|p=234}} Det tok ikke lang tid før Williams signerte med [[MGM Records]] og gav ut «Move It On Over», som vart ein stor [[country]]hit.{{tr}}
Williams vart med i Louisiana Hayride, som hadde sendingar i [[Shreveport]] i [[Louisiana]]. Etter fleire moderate hits ga Williams ut sin eigen versjon av Rex Griffins «Lovesick Blues» i 1949 og same år sang Williams denne songen på [[Grand Ole Opry]]. Han hadde med seg Bob Mcnett på gitar, Hillous Butrum på bassgitar, Jerry Rivers på fele og Don Helms på steelgitar. Han starta også på «Drifting Cowboys» i 1949. Dette året fekk ekteparet Williams ein son som dei døypte [[Hank Williams jr.|Randall Hank Williams]]. I 1949 gav han også ut sju hits etter «Lovesick Blues», mellom andre «Wedding Bells», «Mind Your Own Business», «You're Gonna Change» og «My Bucket's Got a Hole in It».
I 1950 byrja Williams å spele inn songar som ''[[Luke the Drifter]]'', eit namn som vart gitt til Williams for å bruke i meir religiøse og moralistiske songar.{{sfn|Ching, Barbara|p=[https://archive.org/details/wrongswhatidobes00chin/page/55 <!-- quote=Luke the drifter. --> p. 55]|2003}} Av frykt for at [[DJ]]-ar og [[jukebox]]-operatørar ikkje skulle akseptere denne nye stilen frå Williams, og at det skulle skade Williams-namnet, vart namnet etter kvart kutta ut.{{tr}} Williams ga ut fleire songar som «My Son Calls Another Man Daddy», «They’ll Never Take Her Love from Me», «Why should We Try Anymore?», «Nobody’s Lonesome for Me», «Long Gone Lonesome Blues», «Why Don’t You Love Me?», «Monain the Blues» og «I Just Don’t Like This Kind of Livin'». I 1951 utkom «Dear John», som vart ein hit, men på B-sida. «[[Cold, Cold Heart]]» kom ut i 1951 og var den første av mange songar utafor countrygenren frå Williams.
== Gospelsongar ==
Williams var òg ein stor bidragsytar til amerikansk [[gospelmusikk]], både ved songar han skreiv sjølv og songar han spelte inn. Mest kjend er kanskje «[[I Saw the Light av Hank Williams|I saw the Light]]», som vart sleppt på plate i 1948. Denne har seinare vorte spelt inn av ei rad artistar, m.a. [[Johnny Cash]] og [[Willie Nelson]].
Songaren [[Sondre Bratland]] har og sunge songen, som heiter «No ser eg ljos» i norsk versjon.
Andre kjende gospelsongar frå Hank Williams er «[[Calling You]]», «[[Jesus Remembered Me]]», «[[When God comes and Gathers His Jewels]]» og «[[How can you refuse Him now]]».
== Død ==
Williams førte eit turbulent liv med alkohol og [[narkotika]]. Han hadde problem med ryggen store deler av livet, og dette kan ha vore ein av årsakene til at han byrja med alkohol og smertestillande medikament. Nyttårshelga 1952–3 vart Williams hyrt inn på to spelejobbar, ein i Charleston i Vest-Virginia, og den andre i Canton i Ohio. Vêret var så dårleg at han ikkje kunne reise med fly. Han leigde ein Cadillac og fekk 17–åringen Charles Carr til å vere sjåfør. På vegen stoppa dei på eit motell i Knoxville der Williams vart dårleg og fekk to dosar morfin. Ein dryg time før midnatt sette Charles Carr kursen mot Canton. På ein trafikkontroll bemerka konstabelen at han meinte personen i baksetet såg død ut, men Carr sa det kom av smertestillande medisinar. Seinare fann Carr ut at Williams var død. Dødsårsaka var eit hjarteinfarkt etter overdose med alkohol og narkotika.{{tr}} Nokre månader før hadde han skilt seg frå Audrey og gifta seg med [[Billy Jean Jones]], og like etter at han døde vart Hank si dotter [[Jett Williams]] fødd.
== Singlelåtar ==
* 1947 «Never Again (Will I Knock on Your Door)»
* 1947 «Wealth Won't Save Your Soul»
* 1947 «My Love for You (Has Turned to Hate)»
* 1947 «Pan American»
* 1947 «Move It On Over»
* 1947 «On the Banks of the Old Pontchartrain»
* 1948 «My Sweet Love Ain't Around»
* 1948 «Honky Tonkin'»
* 1948 «I'm a Long Gone Daddy»
* 1948 «[[I Saw the Light av Hank Williams|I Saw the Light]]»
* 1948 «A Mansion on the Hill»
* 1949 «[[Lovesick Blues]]» #1
* 1949 «Never Again (Will I Knock on Your Door)» #6
* 1949 «Wedding Bells» #5
* 1949 «Mind Your Own Business» #5
* 1949 «[[You're Gonna Change (Or I'm Gonna Leave)]]» #4 «Lost Highway»
* 1949 «[[I'm So Lonesome I Could Cry]]» #1 «My Bucket's Got a Hole In It»
* 1949 «My Bucket's Got a Hole In It» #2 b-side to «I'm So Lonesome I Could Cry»
* 1950 «I Just Don't Like This Kind of Living» #5 «May You Never Be Alone»
* 1950 «Long Gone Lonesome Blues» #1 «My Son Calls Another Man Daddy»
* 1950 «My Son Calls Another Man Daddy» #9 b-side to «Long Gone Lonesome Blues»
* 1950 «Why Don't You Love Me?» #1 «A House Without Love»
* 1950 «Why Should We Try Anymore?» #9 «They'll Never Take Her Love from Me»
* 1950 «They'll Never Take Her Love from Me» #4 b-side to «Why Should We Try Anymore?»
* 1950 «Moanin' the Blues» #1 «Nobody's Lonesome for Me»
* 1950 «Nobody's Lonesome for Me» #9 b-side to «Moanin' the Blues»
* 1951 «[[Cold, Cold Heart]]» #1 «Dear John»
* 1951 «Dear John» #6 b-side to «Cold, Cold Heart»
* 1951 «[[I Can't Help It (If I'm Still in Love with You)]]» #2 «Howlin' at the Moon»
* 1951 «Howlin' at the Moon» #3 b-side to «I Can't Help It»
* 1951 «[[Hey Good Lookin']]» #1 «My Heart Would Know»
* 1951 «(I Heard That) Lonesome Whistle» #9 «Crazy Heart»
* 1951 «Crazy Heart» #2 b-side to «Lonesome Whistle»
* 1951 «Baby, We're Really in Love» #4 «I'd Still Want You»
* 1952 «Honky Tonk Blues» #2 «I'm Sorry for You, My Friend»
* 1952 «[[Half as Much]]» #2 «Let's Turn Back the Years»
* 1952 «[[Jambalaya (On the Bayou)]]» #1 «Window Shopping»
* 1952 «Settin' the Woods on Fire» #3 «You Win Again»
* 1952 «[[You Win Again av Hank Williams|You Win Again]]» #7 b-side of «Settin' the Woods on Fire»
* 1952 «I'll Never Get Out of This World Alive» #1 «I Could Never Be Ashamed of You»
;Posthume utgjevingar
* 1953 «[[Kaw-Liga]]» #1
* 1953 «[[Your Cheatin' Heart]]» #1
* 1953 «I Won't Be Home No More» #4 «Take These Chains from My Heart»
* 1953 «Take These Chains from My Heart» #1 b-side to «I Won't Be Home No More»
* 1953 «Weary Blues from Waitin'» #7 no b-side
* 1955 «Please Don't Let Me Love You» #9 no b-side
* 1966 «I'm So Lonesome I Could Cry» #43 re-release
* 1976 «Why Don't You Love Me» #61 re-release
* 1989 «There's a Tear in My Beer» (Hank Williams Jr. vart dubba inn i opptaket)
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
;Bibliografi
* {{cite book |url=https://books.google.com/books?id=HSXOKxKHU0EC&q=Luke%20the%20drifter&pg=PA55 |title=Wrong's What I Do Best: Hard Country Music and Contemporary Culture |author=Ching, Barbara |publisher=Oxford University Press |year=2003|isbn=978-0-19-516942-3 |access-date= 7. mars 2011}}
* {{cite book |title=Your Cheatin' Heart:A Biography of Hank Williams |url=https://books.google.com/books?id=RIufAAAAMAAJ&q=%22Hiriam%22 |author=Flippo, Chet |publisher=Doubleday |year=1985|isbn=978-0-385-19737-3}}
* {{cite book |url=https://books.google.com/books?id=fPMlrotQFbcC&q=Hank+Williams |title=Hank Williams, So Lonesome |author=Koon, George William |year=1983 |publisher=University of Mississippi press|isbn=978-1-57806-283-6 |access-date=March 6, 2011}}
* {{cite book |title=World War II and the Postwar Years in America: A Historical and Cultural Encyclopedia |last1=Young |first1=William H. |last2=Young |first2=Nancy K. |publisher=ABC-CLIO |year=2010|isbn=978-0-313-35652-0}}
----
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hank Williams|Hank Williams]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 25. januar 2021.
{{refslutt}}
p56w6rk259ebas9ffz4hmvrcx43jz9v
3398690
3398679
2022-08-15T06:19:45Z
89.8.168.193
ikkje titlar på singlar
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikar}}
'''Hank Williams''' ({{datoar}}) var ein amerikansk [[country]]musikar og [[låtskrivar]].<ref>Sputnik music: [http://www.sputnikmusic.com/bands/Hank-Williams/9523/ Hank Williams]</ref> Mellom dei mest kjende songane hans er «Hey, Good Lookin'», «Jambalaya (On the Bayou)» og «You Win Again». Han har fått ei stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].
== Barndom ==
Williams vart fødd i Georgiana [[Butler County i Alabama|Butler County]] i [[Alabama]] i 1923.<ref>{{cite web |title=Hank's Bio |url=https://thehankwilliamsmuseum.net/bio |website=The Hank Williams Museum |access-date=September 25, 2019 |quote=Hank Williams was born on September 17, 1923, in the rural community of Mount Olive, AL. His birth certificate says "near Garland", Butler County. This is located 50 miles south of Montgomery.}}</ref> Foreldra var Elonzo Williams og Jessie Lillybelle. Han hadde ein udiagnostisert fødselssjukdom spina bifida occulta som gav smerter heile livet. Denne sjukdommen vart ein faktor i alkohol- og [[narkotika]]misbruket hans.{{sfn|Koon, George William|1983|p=10}}
Williams lærte seg å spele gitar av bluessongaren [[Rufus Payne]]. Han stod på scena allereie som tenåring og starat eit band som kalte seg for «Drifting Cowboys». Han forlet skulen utan å fullføre. I 1941 begynte Williams å jobbe for et lokalt radioselskap som het WSFA.
Williams var kalla opp etter [[Hiram I]], men på fødselsattesten var namnet stava feil. Førenamnet var endra til «Hiriam».{{sfn|Flippo, Chet|1985|p=12}}
== Ekteskap og kommersiell suksess ==
I 1943 møtte Williams [[Audrey Sheppard]], som han gifta seg med etter nokre få år. Audrey vart også manager for han då karrieren tok av og han vart ein lokal kjendis. I 1946 spelte Williams inn to singleplater for Sterling Records, «Never Again» og «Honky Tonkin'», som gav stor suksess.{{sfn|Young|Young|2010|p=234}} Det tok ikke lang tid før Williams signerte med [[MGM Records]] og gav ut «Move It On Over», som vart ein stor [[country]]hit.{{tr}}
Williams vart med i Louisiana Hayride, som hadde sendingar i [[Shreveport]] i [[Louisiana]]. Etter fleire moderate hits ga Williams ut sin eigen versjon av Rex Griffins «Lovesick Blues» i 1949 og same år sang Williams denne songen på [[Grand Ole Opry]]. Han hadde med seg Bob Mcnett på gitar, Hillous Butrum på bassgitar, Jerry Rivers på fele og Don Helms på steelgitar. Han starta også på «Drifting Cowboys» i 1949. Dette året fekk ekteparet Williams ein son som dei døypte [[Hank Williams jr.|Randall Hank Williams]]. I 1949 gav han også ut sju hits etter «Lovesick Blues», mellom andre «Wedding Bells», «Mind Your Own Business», «You're Gonna Change» og «My Bucket's Got a Hole in It».
I 1950 byrja Williams å spele inn songar som ''[[Luke the Drifter]]'', eit namn som vart gitt til Williams for å bruke i meir religiøse og moralistiske songar.{{sfn|Ching, Barbara|p=[https://archive.org/details/wrongswhatidobes00chin/page/55 <!-- quote=Luke the drifter. --> p. 55]|2003}} Av frykt for at [[DJ]]-ar og [[jukebox]]-operatørar ikkje skulle akseptere denne nye stilen frå Williams, og at det skulle skade Williams-namnet, vart namnet etter kvart kutta ut.{{tr}} Williams ga ut fleire songar som «My Son Calls Another Man Daddy», «They’ll Never Take Her Love from Me», «Why should We Try Anymore?», «Nobody’s Lonesome for Me», «Long Gone Lonesome Blues», «Why Don’t You Love Me?», «Monain the Blues» og «I Just Don’t Like This Kind of Livin'». I 1951 utkom «Dear John», som vart ein hit, men på B-sida. «[[Cold, Cold Heart]]» kom ut i 1951 og var den første av mange songar utafor countrygenren frå Williams.
== Gospelsongar ==
Williams var òg ein stor bidragsytar til amerikansk [[gospelmusikk]], både ved songar han skreiv sjølv og songar han spelte inn. Mest kjend er kanskje «[[I Saw the Light av Hank Williams|I saw the Light]]», som vart sleppt på plate i 1948. Denne har seinare vorte spelt inn av ei rad artistar, m.a. [[Johnny Cash]] og [[Willie Nelson]].
Songaren [[Sondre Bratland]] har og sunge songen, som heiter «No ser eg ljos» i norsk versjon.
Andre kjende gospelsongar frå Hank Williams er «[[Calling You]]», «[[Jesus Remembered Me]]», «[[When God comes and Gathers His Jewels]]» og «[[How can you refuse Him now]]».
== Død ==
Williams førte eit turbulent liv med alkohol og [[narkotika]]. Han hadde problem med ryggen store deler av livet, og dette kan ha vore ein av årsakene til at han byrja med alkohol og smertestillande medikament. Nyttårshelga 1952–3 vart Williams hyrt inn på to spelejobbar, ein i Charleston i Vest-Virginia, og den andre i Canton i Ohio. Vêret var så dårleg at han ikkje kunne reise med fly. Han leigde ein Cadillac og fekk 17–åringen Charles Carr til å vere sjåfør. På vegen stoppa dei på eit motell i Knoxville der Williams vart dårleg og fekk to dosar morfin. Ein dryg time før midnatt sette Charles Carr kursen mot Canton. På ein trafikkontroll bemerka konstabelen at han meinte personen i baksetet såg død ut, men Carr sa det kom av smertestillande medisinar. Seinare fann Carr ut at Williams var død. Dødsårsaka var eit hjarteinfarkt etter overdose med alkohol og narkotika.{{tr}} Nokre månader før hadde han skilt seg frå Audrey og gifta seg med [[Billy Jean Jones]], og like etter at han døde vart Hank si dotter [[Jett Williams]] fødd.
== Singlelåtar ==
* 1947 «Never Again (Will I Knock on Your Door)»
* 1947 «Wealth Won't Save Your Soul»
* 1947 «My Love for You (Has Turned to Hate)»
* 1947 «Pan American»
* 1947 «Move It On Over»
* 1947 «On the Banks of the Old Pontchartrain»
* 1948 «My Sweet Love Ain't Around»
* 1948 «Honky Tonkin'»
* 1948 «I'm a Long Gone Daddy»
* 1948 «[[I Saw the Light av Hank Williams|I Saw the Light]]»
* 1948 «A Mansion on the Hill»
* 1949 «[[Lovesick Blues]]» #1
* 1949 «Never Again (Will I Knock on Your Door)» #6
* 1949 «Wedding Bells» #5
* 1949 «Mind Your Own Business» #5
* 1949 «[[You're Gonna Change (Or I'm Gonna Leave)]]» #4 «Lost Highway»
* 1949 «[[I'm So Lonesome I Could Cry]]» #1
* 1949 «My Bucket's Got a Hole In It» #2
* 1950 «I Just Don't Like This Kind of Living» #5
* 1950 «Long Gone Lonesome Blues» #1
* 1950 «My Son Calls Another Man Daddy» #9
* 1950 «Why Don't You Love Me?» #1
* 1950 «Why Should We Try Anymore?» #9 «They'll Never Take Her Love from Me»
* 1950 «They'll Never Take Her Love from Me» #4 b-side to «Why Should We Try Anymore?»
* 1950 «Moanin' the Blues» #1 «Nobody's Lonesome for Me»
* 1950 «Nobody's Lonesome for Me» #9 b-side to «Moanin' the Blues»
* 1951 «[[Cold, Cold Heart]]» #1 «Dear John»
* 1951 «Dear John» #6 b-side to «Cold, Cold Heart»
* 1951 «[[I Can't Help It (If I'm Still in Love with You)]]» #2 «Howlin' at the Moon»
* 1951 «Howlin' at the Moon» #3 b-side to «I Can't Help It»
* 1951 «[[Hey Good Lookin']]» #1 «My Heart Would Know»
* 1951 «(I Heard That) Lonesome Whistle» #9 «Crazy Heart»
* 1951 «Crazy Heart» #2 b-side to «Lonesome Whistle»
* 1951 «Baby, We're Really in Love» #4 «I'd Still Want You»
* 1952 «Honky Tonk Blues» #2 «I'm Sorry for You, My Friend»
* 1952 «[[Half as Much]]» #2 «Let's Turn Back the Years»
* 1952 «[[Jambalaya (On the Bayou)]]» #1 «Window Shopping»
* 1952 «Settin' the Woods on Fire» #3 «You Win Again»
* 1952 «[[You Win Again av Hank Williams|You Win Again]]» #7 b-side of «Settin' the Woods on Fire»
* 1952 «I'll Never Get Out of This World Alive» #1 «I Could Never Be Ashamed of You»
;Posthume utgjevingar
* 1953 «[[Kaw-Liga]]» #1
* 1953 «[[Your Cheatin' Heart]]» #1
* 1953 «I Won't Be Home No More» #4 «Take These Chains from My Heart»
* 1953 «Take These Chains from My Heart» #1 b-side to «I Won't Be Home No More»
* 1953 «Weary Blues from Waitin'» #7 no b-side
* 1955 «Please Don't Let Me Love You» #9 no b-side
* 1966 «I'm So Lonesome I Could Cry» #43 re-release
* 1976 «Why Don't You Love Me» #61 re-release
* 1989 «There's a Tear in My Beer» (Hank Williams Jr. vart dubba inn i opptaket)
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
;Bibliografi
* {{cite book |url=https://books.google.com/books?id=HSXOKxKHU0EC&q=Luke%20the%20drifter&pg=PA55 |title=Wrong's What I Do Best: Hard Country Music and Contemporary Culture |author=Ching, Barbara |publisher=Oxford University Press |year=2003|isbn=978-0-19-516942-3 |access-date= 7. mars 2011}}
* {{cite book |title=Your Cheatin' Heart:A Biography of Hank Williams |url=https://books.google.com/books?id=RIufAAAAMAAJ&q=%22Hiriam%22 |author=Flippo, Chet |publisher=Doubleday |year=1985|isbn=978-0-385-19737-3}}
* {{cite book |url=https://books.google.com/books?id=fPMlrotQFbcC&q=Hank+Williams |title=Hank Williams, So Lonesome |author=Koon, George William |year=1983 |publisher=University of Mississippi press|isbn=978-1-57806-283-6 |access-date=March 6, 2011}}
* {{cite book |title=World War II and the Postwar Years in America: A Historical and Cultural Encyclopedia |last1=Young |first1=William H. |last2=Young |first2=Nancy K. |publisher=ABC-CLIO |year=2010|isbn=978-0-313-35652-0}}
----
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hank Williams|Hank Williams]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 25. januar 2021.
{{refslutt}}
rouydd3d8oco7okdpfl4z29yzflw9l6
Tonje Brenna
0
393947
3398657
3348801
2022-08-14T16:07:59Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks politikar2}}
'''Tonje Brenna''' ({{fødd|21. oktober|1987|Brenna}}) er ein norsk politikar for [[Arbeidarpartiet]] som er kunnskaps‑ og integreringsminister
i [[Regjeringa Støre]] frå 2021.<ref name="regjeringen"/> Ho har vore fylkesrådsleiar i [[Viken fylke]] frå 2020.
Brenna var medlem i Akershus fylkesting frå 2007 til 2019, vald for Arbeidarpartiet. Perioden 2010-12 arbeidde ho som generalsekretær i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). 2012 og -13 var ho politisk rådgjevar i Justis- og beredskapsdepartementet og ved Statsministerens kontor. Hausten 2019 var ho Arbeidarpartoet sin fyrstekandidat til fylkestingvalet i Viken fylke. Fylkestinget valde henne til å leie fylkesrådet.
Brenna var av dei som berga seg under terroraksjonen på Utøya 22. juli 2011.
==Kjelder==
{{refopning}}
<references>
<ref name="regjeringen">
{{Kjelde www
|url = https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/stoere/regjeringensmedlemmer/id543170/
|tittel = Regjeringens medlemmer
|vitja = 2021-10-15
|dato = 2021-10-14
|utgjevar = Regjeringen.no
|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20211015172311/https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/stoere/regjeringensmedlemmer/id543170/
|arkivdato = 2021-10-15
}}
</ref>
</references>
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Tonje Brenna|Tonje Brenna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. oktober 2021.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{stortingetbio|TONB}}
{{Den sitjande regjeringa i Noreg}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Støre]]
[[Kategori:Ap-statsrådar]]
[[Kategori:Politiske rådgjevarar i Regjeringa Stoltenberg II]]
sqxkb40gz48c4d3i0lr2i2t1przjy33
Dobrynja Nikititsj
0
394055
3398644
3338975
2022-08-14T16:01:05Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks sogefigur}}
'''Dobrynja Nikititsj''' ({{Lang-ru|Добрыня Никитич}}, {{Lang-uk|Добриня Микитич}}) er ein kjend [[bogatyr]] (episk riddar) i folkeminnet frå [[Kievriket]].<ref name="Bailey20152">{{cite book|author1=James Bailey|author2=Tatyana Ivanova|title=An Anthology of Russian Folk Epics|date=2015|publisher=Routledge|isbn=978-0-873-32641-4|page=106}}</ref> Sjølv om figuren er oppdikta, byggjer han på ein verkeleg krigsherre, [[Dobrynja|Dobrynka]], som leia hæren til [[Svjatoslav I|Svjatoslav den store]] og lærte opp sonen hans, [[Vladimir den store]].
Fleire [[Bylina|bylinaer]] fortel om Dobrynja som utfører oppgåver gjevne han av fyrst Vladimir. Dobrynja blir ofte framstilt som ein som er nær fyrstefamilien, og utfører sensitive og diplomatiske oppdrag. Han blir omtalt som ein dyktig bogeskytar, symjar og brytar. Han speler [[gusli]] og [[taflspel]], og er kjend for høvisk og utspekulert framferd.<ref name="bailey0812">Bailey & Ivanova (1998), s. 81.</ref>
== Dobrynja og draken ==
[[Fil:Ivan Bilibin 062.jpg|mini|venstre|Dobrynja Nikititsj av [[Ivan Bilibin]].]]
[[Fil:Ivan Bilibin - illustration-for-the-epic-dobrynya-nikitich-and-zmey-gorynych-19411.jpg|mini|portrett|'Dobrynja Nikititsj reddar Zabava Putjatisjna frå draken Gorynytsj'. Illustrasjon av Ivan Bilibin.]]
Følgjande oppsummering er etter versjon frå Povenets ujezd i Olonets provins, samla av [[Alexander Hilferding|A.F. Gilferding]] i 1871 frå songaren P.L. Kalinin:<ref name="bailey084ff2">Bailey & Ivanova tr. (1998), s. 84–97 (oms.)</ref>
Mor til Dobrynja ber han om å halda seg unna [[Sarasenarar|Sarasenarfjella]], ikkje trampa ned drakeungar, ikkje redda russiske fangar og ikkje bada i Putsjajelva. Dobrynja høyrer ikkje på mor si, og gjer alle fire tinga.
Då han bada i Putsjajelva møtte han ein drake med tolv hovud (i nokre versjonar identifisert som Zmej Gorynytj<ref name="bailey0812" />). Den våpenlause og desperate Dobrynja oppdaga «ein hatt frå Grekarland», og brukte denne til å nedkjempa draken.{{Refn|Although used as a heavy weapon, in the version sung here, its original significance was that this was a hat worn by medieval pilgrims after visiting [[Mount Athos]].<ref>Bailey & Ivanova tr. (1998), s. 82.</ref>|group="lower-alpha"}}
Draken bønnfall Dobrynja om å ikkje drepa henne, og dei to blei einige om å ikkje slost. Draken baut dette løftet med ein gong og flaug til Kiev, der ho bortførte Zabava Putjatisjna, niesa til [[Vladimir I av Kiev|fyrst Vladimir]].
Då Dobrynja kom til [[Kiev]] gav fyrst Vladimir han ordre om å redda niesa hans eller bli drepen. Dobrynja klaga til mor si at han verken hadde ridedyr eller spyd til oppgåva, og blei gjeven arvehesten Burko og ei magisk pisk frå [[Shamakhi]].
Dobrynja redda nokre fangar og trampa ned drakeungane, men ein av dei beit i foten til hesten og stoppa han. Dobrynja hugsa den magiske pisken, som piska liv inn i hesten att og sette han fri. Draken kom til, full av sinne over at ungane var døde, og nekta å gje frå seg Zabava utan ein kamp.
Dobrynja slost mot draken på Sarasenarfjella i tre dagar. Den tredje dagen ville han gje opp og dra frå staden, men ein stemme frå himmelen bad han om å kjempa i tre timar til. Etter dei tre timane drap Dobrynja til slutt draken.
[[Fil:Добрыня Никитич и Змей Горыныч.jpg|mini|Illustrasjon av soga]]
Drakeblodet rann ikkje ned i bakken, og Dobrynja låg i ein dam av det i tre dagar. Ein stemme frå himmelen bad han til slutt om å stikka spydet sitt i bakken og seia eit formular. Blodet blei då slukt av bakken, og Zabava var redda.
Sidan Dobrynja var av bondestand, kunne han ikkje gifta seg med Zabava og gav henne i staden til [[Aljosja Popovitsj]]. Dobrynja møtte ei [[Bogatyr|polyanitsa]] (krigarkvinne), Nastasia, og gifta seg med henne i staden<ref name="bailey084ff3">[Bailey & Ivanova tr. (1998), s. 84–97 (translation)</ref>
== I kulturen ==
[[Fil:Viktor_Vasnetsov_-_Богатыри_-_Google_Art_Project.jpg|mini|'Bogatyrar' (1888) av [[Viktor Vasnetsov]] med Dobrynja til venstre.]]
; Måleri
* [[Viktor Vasnetsov]] sitt kjende måleri ''[[Bogatyr|Bogatyrar]]'' (1898) syner Dobrynja Nikititsj saman med to andre folkeheltar, [[Ilja Muromets]] og Aljosja Popovitsj.
; Musikkverk
* Nemnd i songen «Prosjstjanike slavjankij» (Прощание славянки)
* I 1901 komponerte [[Aleksandr Gretsjaninov]] operaen ''Dobrynja Nikititsj''.
; Film og animasjon
* ''Ilya Muromec i Solovej-Razbijnik'', SOYUZMULTFILM (1978), sovjetisk animasjonsfilm regissert av Ivan Aksenchuk og skriven av Michael Volpin
* ''Dobrynya Nikititsj og Zmej Gorynytsj'', russisk animasjonsfilm frå 2006
* ''Storozjova zastava'' (Сторожова́ заста́ва), ukrainsk film frå 2017
; Anna
* [[Isbrytar|Isbrytaren]] «Dobrynja Nikititsj» (1916) og ein seinare isbrytarklasse blei kalla opp etter helten.
== Merknadar ==
{{Merknadar}}
== Kjelder ==
{{Reflist}}
{{refopning}}
; Bibliografi
*{{cite book|last=Bailey|first=James|last2=Ivanova|first2=Tatyana|title=An Anthology of Russian Folk Epics|location=Armonk, New York|publisher=M.E. Sharpe, Inc|year=1998|isbn=0-585-26579-8|ref=Bai98|url=https://books.google.com/books?id=UadzCQAAQBAJ&pg=PA81}}
{{efron}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dobrynya Nikitich|Dobrynya Nikitich]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. oktober 2021.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Slavisk mytologi]]
[[Kategori:Drakedreparar]]
[[Kategori:Bylinafigurar]]
[[Kategori:Russisk folkeminne]]
tdg57iu91vpchrif4r47k7xdnv9yfaa
3398665
3398644
2022-08-14T16:37:26Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks sogefigur}}
'''Dobrynja Nikititsj''' ({{Lang-ru|Добрыня Никитич}}, {{Lang-uk|Добриня Микитич}}) er ein kjend [[bogatyr]] (episk riddar) i folkeminnet frå [[Kievriket]].<ref name="Bailey20152">{{cite book|author1=James Bailey|author2=Tatyana Ivanova|title=An Anthology of Russian Folk Epics|date=2015|publisher=Routledge|isbn=978-0-873-32641-4|page=106}}</ref> Sjølv om figuren er oppdikta, byggjer han på ein verkeleg krigsherre, [[Dobrynja]], som leia hæren til [[Svjatoslav I|Svjatoslav den store]] og lærte opp sonen hans, [[Vladimir den store]].
Fleire [[Bylina|bylinaer]] fortel om Dobrynja som utfører oppgåver gjevne han av fyrst Vladimir. Dobrynja blir ofte framstilt som ein som er nær fyrstefamilien, og utfører sensitive og diplomatiske oppdrag. Han blir omtalt som ein dyktig bogeskytar, symjar og brytar. Han speler [[gusli]] og [[taflspel]], og er kjend for høvisk og utspekulert framferd.<ref name="bailey0812">Bailey & Ivanova (1998), s. 81.</ref>
== Dobrynja og draken ==
[[Fil:Ivan Bilibin 062.jpg|mini|venstre|Dobrynja Nikititsj av [[Ivan Bilibin]].]]
[[Fil:Ivan Bilibin - illustration-for-the-epic-dobrynya-nikitich-and-zmey-gorynych-19411.jpg|mini|portrett|'Dobrynja Nikititsj reddar Zabava Putjatisjna frå draken Gorynytsj'. Illustrasjon av Ivan Bilibin.]]
Følgjande oppsummering er etter versjon frå Povenets ujezd i Olonets provins, samla av [[Alexander Hilferding|A.F. Gilferding]] i 1871 frå songaren P.L. Kalinin:<ref name="bailey084ff2">Bailey & Ivanova tr. (1998), s. 84–97 (oms.)</ref>
Mor til Dobrynja ber han om å halda seg unna [[Sarasenarar|Sarasenarfjella]], ikkje trampa ned drakeungar, ikkje redda russiske fangar og ikkje bada i Putsjajelva. Dobrynja høyrer ikkje på mor si, og gjer alle fire tinga.
Då han bada i Putsjajelva møtte han ein drake med tolv hovud (i nokre versjonar identifisert som Zmej Gorynytj<ref name="bailey0812" />). Den våpenlause og desperate Dobrynja oppdaga «ein hatt frå Grekarland», og brukte denne til å nedkjempa draken.{{Refn|Although used as a heavy weapon, in the version sung here, its original significance was that this was a hat worn by medieval pilgrims after visiting [[Mount Athos]].<ref>Bailey & Ivanova tr. (1998), s. 82.</ref>|group="lower-alpha"}}
Draken bønnfall Dobrynja om å ikkje drepa henne, og dei to blei einige om å ikkje slost. Draken baut dette løftet med ein gong og flaug til Kiev, der ho bortførte Zabava Putjatisjna, niesa til [[Vladimir I av Kiev|fyrst Vladimir]].
Då Dobrynja kom til [[Kiev]] gav fyrst Vladimir han ordre om å redda niesa hans eller bli drepen. Dobrynja klaga til mor si at han verken hadde ridedyr eller spyd til oppgåva, og blei gjeven arvehesten Burko og ei magisk pisk frå [[Shamakhi]].
Dobrynja redda nokre fangar og trampa ned drakeungane, men ein av dei beit i foten til hesten og stoppa han. Dobrynja hugsa den magiske pisken, som piska liv inn i hesten att og sette han fri. Draken kom til, full av sinne over at ungane var døde, og nekta å gje frå seg Zabava utan ein kamp.
Dobrynja slost mot draken på Sarasenarfjella i tre dagar. Den tredje dagen ville han gje opp og dra frå staden, men ein stemme frå himmelen bad han om å kjempa i tre timar til. Etter dei tre timane drap Dobrynja til slutt draken.
[[Fil:Добрыня Никитич и Змей Горыныч.jpg|mini|Illustrasjon av soga]]
Drakeblodet rann ikkje ned i bakken, og Dobrynja låg i ein dam av det i tre dagar. Ein stemme frå himmelen bad han til slutt om å stikka spydet sitt i bakken og seia eit formular. Blodet blei då slukt av bakken, og Zabava var redda.
Sidan Dobrynja var av bondestand, kunne han ikkje gifta seg med Zabava og gav henne i staden til [[Aljosja Popovitsj]]. Dobrynja møtte ei [[Bogatyr|polyanitsa]] (krigarkvinne), Nastasia, og gifta seg med henne i staden<ref name="bailey084ff3">[Bailey & Ivanova tr. (1998), s. 84–97 (translation)</ref>
== I kulturen ==
[[Fil:Viktor_Vasnetsov_-_Богатыри_-_Google_Art_Project.jpg|mini|'Bogatyrar' (1888) av [[Viktor Vasnetsov]] med Dobrynja til venstre.]]
; Måleri
* [[Viktor Vasnetsov]] sitt kjende måleri ''[[Bogatyr|Bogatyrar]]'' (1898) syner Dobrynja Nikititsj saman med to andre folkeheltar, [[Ilja Muromets]] og Aljosja Popovitsj.
; Musikkverk
* Nemnd i songen «Prosjstjanike slavjankij» (Прощание славянки)
* I 1901 komponerte [[Aleksandr Gretsjaninov]] operaen ''Dobrynja Nikititsj''.
; Film og animasjon
* ''Ilya Muromec i Solovej-Razbijnik'', SOYUZMULTFILM (1978), sovjetisk animasjonsfilm regissert av Ivan Aksenchuk og skriven av Michael Volpin
* ''Dobrynya Nikititsj og Zmej Gorynytsj'', russisk animasjonsfilm frå 2006
* ''Storozjova zastava'' (Сторожова́ заста́ва), ukrainsk film frå 2017
; Anna
* [[Isbrytar|Isbrytaren]] «Dobrynja Nikititsj» (1916) og ein seinare isbrytarklasse blei kalla opp etter helten.
== Merknadar ==
{{Merknadar}}
== Kjelder ==
{{Reflist}}
{{refopning}}
; Bibliografi
*{{cite book|last=Bailey|first=James|last2=Ivanova|first2=Tatyana|title=An Anthology of Russian Folk Epics|location=Armonk, New York|publisher=M.E. Sharpe, Inc|year=1998|isbn=0-585-26579-8|ref=Bai98|url=https://books.google.com/books?id=UadzCQAAQBAJ&pg=PA81}}
{{efron}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dobrynya Nikitich|Dobrynya Nikitich]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. oktober 2021.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Slavisk mytologi]]
[[Kategori:Drakedreparar]]
[[Kategori:Bylinafigurar]]
[[Kategori:Russisk folkeminne]]
gcaa3ycd06h88dvcoaca2edf2es5tpm
3398705
3398665
2022-08-15T07:39:25Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks sogefigur|alias={{Lang-ru|Добрыня Никитич}}, {{Lang-uk|Добриня Микитич}}}}
'''Dobrynja Nikititsj''' er ein kjend [[bogatyr]] (episk riddar) i folkeminnet frå [[Kievriket]].<ref name="Bailey20152">{{cite book|author1=James Bailey|author2=Tatyana Ivanova|title=An Anthology of Russian Folk Epics|date=2015|publisher=Routledge|isbn=978-0-873-32641-4|page=106}}</ref> Sjølv om figuren er oppdikta, byggjer han på ein verkeleg krigsherre, [[Dobrynja]], som leia hæren til [[Svjatoslav I|Svjatoslav den store]] og lærte opp sonen hans, [[Vladimir den store]].
Fleire [[Bylina|bylinaer]] fortel om Dobrynja som utfører oppgåver gjevne han av fyrst Vladimir. Dobrynja blir ofte framstilt som ein som er nær fyrstefamilien, og utfører sensitive og diplomatiske oppdrag. Han blir omtalt som ein dyktig bogeskytar, symjar og brytar. Han speler [[gusli]] og [[taflspel]], og er kjend for høvisk og utspekulert framferd.<ref name="bailey0812">Bailey & Ivanova (1998), s. 81.</ref>
== Dobrynja og draken ==
[[Fil:Ivan Bilibin 062.jpg|mini|venstre|Dobrynja Nikititsj av [[Ivan Bilibin]].]]
[[Fil:Ivan Bilibin - illustration-for-the-epic-dobrynya-nikitich-and-zmey-gorynych-19411.jpg|mini|portrett|'Dobrynja Nikititsj reddar Zabava Putjatisjna frå draken Gorynytsj'. Illustrasjon av Ivan Bilibin.]]
Følgjande oppsummering er etter versjon frå Povenets ujezd i Olonets provins, samla av [[Alexander Hilferding|A.F. Gilferding]] i 1871 frå songaren P.L. Kalinin:<ref name="bailey084ff2">Bailey & Ivanova tr. (1998), s. 84–97 (oms.)</ref>
Mor til Dobrynja ber han om å halda seg unna [[Sarasenarar|Sarasenarfjella]], ikkje trampa ned drakeungar, ikkje redda russiske fangar og ikkje bada i Putsjajelva. Dobrynja høyrer ikkje på mor si, og gjer alle fire tinga.
Då han bada i Putsjajelva møtte han ein drake med tolv hovud (i nokre versjonar identifisert som Zmej Gorynytj<ref name="bailey0812" />). Den våpenlause og desperate Dobrynja oppdaga «ein hatt frå Grekarland», og brukte denne til å nedkjempa draken.{{Refn|Sjølv om hatten blir nytta som våpen i denne versjonen, er den opphavleg symboltydinga at det var ein hatt brukt av pilegrimar i mellomalderen som hadde vitja [[Áthos]].<ref>Bailey & Ivanova tr. (1998), s. 82.</ref>|group="lower-alpha"}}
Draken bønnfall Dobrynja om å ikkje drepa henne, og dei to blei einige om å ikkje slost. Draken baut dette løftet med ein gong og flaug til Kiev, der ho bortførte Zabava Putjatisjna, niesa til [[Vladimir I av Kiev|fyrst Vladimir]].
Då Dobrynja kom til [[Kiev]] gav fyrst Vladimir han ordre om å redda niesa hans eller bli drepen. Dobrynja klaga til mor si at han verken hadde ridedyr eller spyd til oppgåva, og blei gjeven arvehesten Burko og ein magisk pisk frå [[Shamakhi]].
Dobrynja redda nokre fangar og trampa ned drakeungane, men ein av dei beit i foten til hesten og stoppa han. Dobrynja hugsa den magiske pisken, som piska liv inn i hesten att og sette han fri. Draken kom til, full av sinne over at ungane var døde, og nekta å gje frå seg Zabava utan ein kamp.
Dobrynja slost mot draken på Sarasenarfjella i tre dagar. Den tredje dagen ville han gje opp og dra frå staden, men ein stemme frå himmelen bad han om å kjempa i tre timar til. Etter dei tre timane drap Dobrynja til slutt draken.
[[Fil:Настасья Микулична.jpg|mini|venstre|Nastasya Mikulisjna. Skisse frå 1898.]]
[[Fil:Добрыня Никитич и Змей Горыныч.jpg|mini|Illustrasjon av soga]]
Drakeblodet rann ikkje ned i bakken, og Dobrynja låg i ein dam av det i tre dagar. Ein stemme frå himmelen bad han til slutt om å stikka spydet sitt i bakken og seia eit formular. Blodet blei då slukt av bakken, og Zabava var redda.
Sidan Dobrynja var av bondestand, kunne han ikkje gifta seg med Zabava og gav henne i staden til [[Aljosja Popovitsj]]. Dobrynja møtte ei [[Bogatyr|polyanitsa]] (krigarkvinne), Nastasia, og gifta seg med henne i staden.<ref name="bailey084ff3">[Bailey & Ivanova tr. (1998), s. 84–97 (translation)</ref>
== I kulturen ==
[[Fil:Viktor_Vasnetsov_-_Богатыри_-_Google_Art_Project.jpg|mini|'Bogatyrar' (1888) av [[Viktor Vasnetsov]] med Dobrynja til venstre.]]
; Måleri
* [[Viktor Vasnetsov]] sitt kjende måleri ''Bogatyrar'' (1898) syner Dobrynja Nikititsj saman med to andre folkeheltar, [[Ilja Muromets]] og Aljosja Popovitsj.
; Musikkverk
* Nemnd i songen «Prosjstjanike slavjankij» (Прощание славянки)
* I 1901 komponerte [[Aleksandr Gretsjaninov]] operaen ''Dobrynja Nikititsj''.
; Film og animasjon
* ''Ilya Muromec i Solovej-Razbijnik'', SOYUZMULTFILM (1978), sovjetisk animasjonsfilm regissert av Ivan Aksenchuk og skriven av Michael Volpin
* ''Dobrynya Nikititsj og Zmej Gorynytsj'', russisk animasjonsfilm frå 2006
* ''Storozjova zastava'' (Сторожова́ заста́ва), ukrainsk film frå 2017
; Anna
* [[Isbrytar|Isbrytaren]] «Dobrynja Nikititsj» (1916) og ein seinare isbrytarklasse blei kalla opp etter helten.
== Merknadar ==
{{Merknadar}}
== Kjelder ==
{{Reflist}}
{{refopning}}
; Bibliografi
*{{cite book|last=Bailey|first=James|last2=Ivanova|first2=Tatyana|title=An Anthology of Russian Folk Epics|location=Armonk, New York|publisher=M.E. Sharpe, Inc|year=1998|isbn=0-585-26579-8|ref=Bai98|url=https://books.google.com/books?id=UadzCQAAQBAJ&pg=PA81}}
{{efron}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dobrynya Nikitich|Dobrynya Nikitich]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. oktober 2021.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Slavisk mytologi]]
[[Kategori:Drakedreparar]]
[[Kategori:Bylinafigurar]]
[[Kategori:Russisk folkeminne]]
igl713ggb7poo14n75fz437f4v9259d
USA-amerikanske countrymusikarar
0
400206
3398631
3398620
2022-08-14T15:22:15Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
|
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| [[banjo]]
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}]
| Missouri
| 1953–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| [[Waylon Jennings]]
| Texas
|
|
|-
| [[Flaco Jiménez]]
| Texas
|
|
|-
| [[John Jorgenson]]
| California
| vokalist, gitar, saksofon, clarinet
|
|-
| [[Kieran Kane]]
| New York
|
|
|-
| [[Toby Keith]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Alison Krauss]]
| Illinois
|
|
|-
| [[Kris Kristofferson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Nicolette Larson]]
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Carrie Underwood]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Doc Watson]]
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| [[Hank Williams]]
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| [[Bob Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| [[Paul Worley]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| [[Trisha Yearwood]]
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
9c6csfvmjwmo1agi2xdygn3qsq5bxef
3398632
3398631
2022-08-14T15:23:32Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
|
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}]
| Missouri
| 1953–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Carrie Underwood]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Doc Watson]]
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| [[Hank Williams]]
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| [[Bob Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| [[Paul Worley]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| [[Trisha Yearwood]]
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
sm8ikpr5etmgllcfift1mx80y3lri0u
3398678
3398632
2022-08-14T19:10:00Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
|
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}]
| Missouri
| 1953–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Carrie Underwood]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Doc Watson]]
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| [[Hank Williams]]
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| [[Bob Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| [[Paul Worley]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| [[Trisha Yearwood]]
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
eidew671syqinw1chqdkwwr3unueji1
3398680
3398678
2022-08-14T19:42:18Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
|
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Carrie Underwood]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Doc Watson]]
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| [[Hank Williams]]
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| [[Bob Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| [[Paul Worley]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| [[Trisha Yearwood]]
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
1pkz53hcdl8016eavis1wua2ncagioy
3398682
3398680
2022-08-14T20:00:42Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Carrie Underwood]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Doc Watson]]
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| [[Hank Williams]]
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| [[Bob Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| [[Paul Worley]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| [[Trisha Yearwood]]
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
8kpbxkojxrqr0wo5693gen1ke4f26gg
3398685
3398682
2022-08-14T21:27:07Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| [[Hank Williams]]
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| [[Bob Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| [[Paul Worley]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| [[Trisha Yearwood]]
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
65rgh0kz7vc2rhb2fkaelg6eyiu2b2o
3398686
3398685
2022-08-14T21:38:24Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| [[Hank Williams]]
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| [[Bob Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| [[Paul Worley]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| [[Trisha Yearwood]]
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
qn1zggudopjenr07ci3imgmcu1gmvup
3398687
3398686
2022-08-14T21:50:52Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| d. 1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| [[Hank Williams]]
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| [[Paul Worley]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| [[Trisha Yearwood]]
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
4f2jfxxyophtk8fb9nc707ry11cgwj6
3398689
3398687
2022-08-15T06:12:33Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| d. 1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
ir1cvuko15c4reflobsqovab8d7wa8o
3398691
3398689
2022-08-15T06:23:36Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
| mandolin, fele, banjo, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
|
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| d. 1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills]]
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
tnrolalz8q165mphqqmf6j9ucbwq4r4
3398692
3398691
2022-08-15T06:29:55Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
| mandolin, fele, banjo, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
| trommer
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
|
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
|
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| d. 1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
|
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| [[Billy Livsey]]
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills}}
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul|Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
peugop5ok1i8mrv3w3b7tbsjn4xwf7q
3398693
3398692
2022-08-15T06:40:40Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
| mandolin, fele, banjo, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
| trommer
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
| bassgitar
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| d. 1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
| vokal, fele, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
|
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
|
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
|
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| [[Jerry Lee Lewis]]
| Louisiana
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}}
| Missouri
|
|
|-
| [[Hank Locklin]]
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| [[Claire Lynch]]
| New York
|
|
|-
| [[Jimmy Martin]]
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| [[Delbert McClinton]]
| Texas
|
|
|-
| [[Charlie McCoy]]
| West Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| [[John McEuen]]
| California
|
|
|-
| [[Jim Messina]]
| California
|
|
|-
| [[Julie Miller]]
| Texas
|
|
|-
| [[Ronnie Milsap]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Tanya Tucker]]
| Texas
|
|
|-
| [[Merle Travis]]
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Kenny Vaughan]]
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills}}
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul|Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| [[Charlie Worsham]]
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
6wp7r3dvvfccrw7axh8iok8xxgvzt8m
3398698
3398693
2022-08-15T07:19:38Z
Ranveig
39
Gjorde fleire namn sorterbare, la inn nokre årstal.
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
| mandolin, fele, banjo, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
| trommer
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
| bassgitar
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| 1933–1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
| vokal, fele, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
| 1939–2005
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
| 1982–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
| 1937–2002
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
| 1939–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
| 1956–
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
| 1949–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
| 1936–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}}
| Louisiana
| 1935–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}}
| Missouri
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}}
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}}
| New York
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}}
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}}
| Vest-Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| {{Sorterbart namn|John|McEuen}}
| California
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Messina}}
| California
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Julie|Miller}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}}
| Nord-Carolina
|
|
|-
| [[Greg Morrow]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Willie Nelson]]
| Texas
|
|
|-
| [[Michael Nesmith]]
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
|
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Travis}}
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills}}
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul|Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
iijp4xlqz35yb0fin3q1bbzbh8ba8xo
3398708
3398698
2022-08-15T11:12:20Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
| mandolin, fele, banjo, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
| trommer
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Ray|Charles}}
| Georgia
| d. 2004
| vokal, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
| bassgitar
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| 1933–1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
| vokal, fele, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
| vokal, gitar, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
|
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
| 1939–2005
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
| 1982–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
| 1937–2002
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
| 1939–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
| 1956–
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
| 1949–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
| 1936–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}}
| Louisiana
| 1935–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}}
| Missouri
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}}
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}}
| New York
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}}
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}}
| Vest-Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| {{Sorterbart namn|John|McEuen}}
| California
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Messina}}
| California
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Julie|Miller}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}}
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}}
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
|
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
| vokal
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
|
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
|
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Travis}}
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills}}
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul|Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
hqjaj3m21fmen5s8qh6z8ckamwb0rq3
3398709
3398708
2022-08-15T11:17:51Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
| mandolin, fele, banjo, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
| trommer
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Ray|Charles}}
| Georgia
| d. 2004
| vokal, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
| bassgitar
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| 1933–1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
| vokal, fele, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
| vokal, gitar, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
| 1939–2005
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
| 1982–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
| 1937–2002
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
| 1939–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
| 1956–
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
| 1949–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
| 1936–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}}
| Louisiana
| 1935–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}}
| Missouri
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}}
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}}
| New York
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}}
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}}
| Vest-Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| {{Sorterbart namn|John|McEuen}}
| California
|
| vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Messina}}
| California
|
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Julie|Miller}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}}
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}}
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
|
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
| vokal
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
| vokal
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
| vokal
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
| vokal
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Travis}}
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills}}
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul|Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
bq8z1a2892gz9vwp4fnlc336xaw1uag
3398710
3398709
2022-08-15T11:21:01Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
| mandolin, fele, banjo, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
| trommer
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Ray|Charles}}
| Georgia
| d. 2004
| vokal, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
| bassgitar
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| 1933–1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
| vokal, fele, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
| vokal, gitar, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
| 1939–2005
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
| 1982–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
| 1937–2002
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
| 1939–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
| 1956–
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
| 1949–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
| 1936–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}}
| Louisiana
| 1935–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}}
| Missouri
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}}
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}}
| New York
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}}
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}}
| West-Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| {{Sorterbart namn|John|McEuen}}
| California
|
| vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Messina}}
| California
|
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Julie|Miller}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}}
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}}
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
| vokal
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
| vokal
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
| vokal
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
| vokal
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
| vokal
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Travis}}
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
|
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills}}
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul|Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
k55nss2fmcx9wodg5s38d2oohxwo9dh
3398711
3398710
2022-08-15T11:24:54Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
| mandolin, fele, banjo, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
| trommer
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Ray|Charles}}
| Georgia
| d. 2004
| vokal, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
| bassgitar
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| 1933–1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
| vokal, fele, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
| vokal, gitar, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
| 1939–2005
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
| 1982–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
| 1937–2002
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
| 1939–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
| 1956–
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
| 1949–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
| 1971–
| vokal, fiolin, fele
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
| 1936–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}}
| Louisiana
| 1935–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}}
| Missouri
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}}
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}}
| New York
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}}
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}}
| West-Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| {{Sorterbart namn|John|McEuen}}
| California
|
| vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Messina}}
| California
|
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Julie|Miller}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}}
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}}
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
|
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
| vokal
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
| vokal
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
| vokal
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
| vokal
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
| vokal
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Travis}}
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}}
| Oklahoma
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills}}
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul|Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
4mek13xw1ymn4rrvf8hisccdqs9uas3
3398715
3398711
2022-08-15T11:54:19Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.'''
{| class="wikitable sortable"
|-
! Namn
! Fødestad (delstat)
! Leveår
! Instrument
|-
| {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}}
| Tennessee
| 1903–1992
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}}
| Tennessee
| 1924–2002
| gitarist, songar
|-
| {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}}
| Oklahoma
| 1938–1999
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}}
| Ohio
| 1935-
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Byron|Berline}}
| Kansas
| 1944-2021
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}}
| Oklahoma
| 1962-
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}}
| Texas
| 1954–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}}
| California
| 1951–2009
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}}
| Mississippi
| 1946–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Sam|Bush}}
| Kentucky
| 1952–
| mandolin, fele, banjo, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}}
| Tennessee
| 1945–2004
| trommer
|-
| {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}}
| Arkansas
| 1935–2017
| vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]],<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=November 12, 2011}}</ref>
|-
| {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}}
| Virginia
| 1909–1978
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}}
| Arkansas
| 1932–2003
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Ray|Charles}}
| Georgia
| d. 2004
| vokal, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}}
| Texas
|
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}}
| Virginia
| 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref>
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Luke|Combs}}
| Nord-Carolina
|
| songar
|-
| {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}}
| Florida
| 1945–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|John|Cowan}}
| Ohio
| 1952–
| bassgitar
|-
| {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}}
| Louisiana
| 1933–1997
| piano
|-
| {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}}
| Missouri
| 1962–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}}
| Texas
| 1950–
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}}
| Kentucky
| 1961–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}}
| Nord-Carolina
| 1936–2020
| vokal, fele, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}}
| Arkansas
| 1961–
| vokal, gitar, piano
|-
| {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}}
| Illinois
| 1937–2012
| banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}}
| Minnesota
| 1941–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Sara|Evans}}
| Missouri
| 1971–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}}
| Missouri
| 1984–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Vince|Gill}}
| Oklahoma
| 1957–
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}}
| California
| 1937–2016
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}}
| Nord-Carolina
| 1947–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}}
| Louisiana
| 1991–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}}
| Missouri
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel
|-
| {{Sorterbart namn|John|Herald}}
| New York
| 1939–2005
| gitarist
|-
| {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}}
| Texas
| 1936–1959
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}}
| Mississippi
| 1953–
| vokal, gitar, mandolin, banjo
|-
| {{Sorterbart namn|Casey|James}}
| Texas
| 1982–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}}
| Texas
| 1937–2002
|
|-
| {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}}
| Texas
| 1939–
|
|-
| {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}}
| California
| 1956–
| vokalist, gitar, saksofon, klarinett
|-
| {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}}
| New York
| 1949–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Toby|Keith}}
| Kentucky
| 1961–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}}
| Illinois
| 1971–
| vokal, fiolin, fele
|-
| {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}}
| Texas
| 1936–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}}
| Montana
| 1952–1997
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}}
| Louisiana
| 1935–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}}
| Missouri
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}}
| Florida
| 1918–2009
|
|-
| {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}}
| New York
| 1954–
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}}
| Tennessee
| 1927-2005
|
|-
| {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}}
| West-Virginia
|
| vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer
|-
| {{Sorterbart namn|John|McEuen}}
| California
|
| vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Messina}}
| California
|
| vokal, gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Julie|Miller}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}}
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}}
| Texas
| 1942–2021
|
|-
| [[Bashful Brother Oswald]]
| Tennessee
| 1911–2002
|
|-
| [[Patti Page]]
| Oklahoma
| 1927–2013
| vokal
|-
| [[Brad Paisley]]
| West Virginia
|
| vokal
|-
| [[Gram Parsons]]
| Florida
| 1946–1973
|
|-
| [[Dolly Parton]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Henry Paul]]
| New York
|
|
|-
| [[Carl Perkins]]
| Tennessee
| 1932–1998
|
|-
| [[Dave Pomeroy]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Elvis Presley]]
| Mississippi
| 1935-1977
|
|-
| [[Charley Pride]]
| Mississippi
| 1934-2020
|
|-
| [[Bonnie Raitt]]
| California
|
| vokal
|-
| [[Jon Randall]]
| Texas
|
|
|-
| [[Jerry Reed]]
| Georgia
| 1937–2008
|
|-
| {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}}
| Texas
| 1923–1964
|
|-
| [[Kenny Rogers]]
| Texas
| 1938–2020
|
|-
| [[Linda Ronstadt]]
| Arizona
|
| vokal
|-
| [[Pam Rose]]
| Tennessee
|
|
|-
| [[Earl Scruggs]]
| Nord-Carolina
| 1924–2012
|
|-
| [[Randy Scruggs]]
| Tennessee
| 1953–2018
|
|-
| [[Maia Sharp]]
| California
|
| vokal
|-
| [[Blake Shelton]]
| Oklahoma
|
| vokal
|-
| [[Ricky Skaggs]]
| Kentucky
|
|
|-
| [[Jimmie Lee Sloas]]
| Kentucky
|
| bassgitar
|-
| [[Buddy Spicher]]
| Pennsylvania
|
|
|-
| [[Fayssoux Starling McClean]]
| Sør-Carolina
|
|
|-
| [[Marty Stuart]]
| Mississippi
|
|
|-
| [[Bryan Sutton]]
| Nord-Carolina
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}}
| Texas
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Merle|Travis}}
| Kentucky
| 1917–1983
|
|-
| {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}}
| Oklahoma
|
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}}
| Oklahoma
|
| gitar
|-
| {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Doc|Watson}}
| Nord-Carolina
| 1923–2012
|
|-
| {{Sorterbart namn|Hank|Williams}}
| Alabama
| 1923–1953
| vokal
|-
| {{Sorterbart namn|Bob|Wills}}
| Texas
| 1905–1975
|
|-
| {{Sorterbart namn|Paul|Worley}}
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}}
| Mississippi
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}}
| Mississippi
| 1942–1998
|
|-
| {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}}
| Georgia
|
|
|-
| [[Chris Young]]
| Tennessee
|
|
|-
| {{Sorterbart namn|Reggie|Young}}
| [[Missouri]]
| 1936–2019
|
|}
==Referansar==
{{reflist}}
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]]
d2x1sxgvljn11jg0kpbzg5b59jv6x8p
Carrie Underwood
0
400211
3398681
3398609
2022-08-14T19:57:45Z
89.8.168.193
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar}}
'''Carrie Underwood''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar.
Blant singlane hennar er mellom anna
*«Before He Cheats» (2006, førsteplassen på [[Billboard]]-listene Hot Country Songs og [[Country Airplay]])
*«Last Name» (2008)<ref name=countrySong>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/carrie-underwood/chart-history/csi/|title=Carrie Underwood Chart History (Hot Country Songs)|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=October 11, 2017}}</ref>
*«Church Bells» (2016, førsteplass på Billboard Country Airplay)<ref name=countryAirplay>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/carrie-underwood/chart-history/csa/|title=Carrie Underwood Chart History (Country Airplay)|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=March 21, 2022}}</ref>
==Kjelder==
{{reflist}}
{{manglar kjelder}}
{{frø}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
3k14qg9f5b1tw82fora5w2704v6mwj0
Mark Chesnutt
0
400215
3398627
3398626
2022-08-14T14:16:21Z
Ranveig
39
Tok ut setn. med utgått ref. som uansett ikkje passar i innleiinga. Merka som frø.
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar}}
'''Mark Chesnutt''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar.
Singlane hans er mellom anna
*«Too Cold at Home» (1990)
*«Brother Jukebox" (1990, førsteplassen på [[Billboard]] si country-salsliste)
*«I Don't Want to Miss a Thing» (1998, førsteplassen på [[Billboard]] si country-salsliste)
*«Rollin' with the Flow» (2007)
*«Hot» (2017)<ref>{{cite web|url=http://daily.plaympe.com/mark-chesnutt-hot/|title=Mark Chesnutt - Hot|work=Daily Play MPE|date=May 25, 2017}}</ref>
==Kjelder==
{{reflist}}
{{frø}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
dojvoxjwrrzt15ypbrmgqting4qor4c
Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga
0
400216
3398633
2022-08-14T15:34:56Z
90sveped
53941
Oppretta sida med «{{infoboks film}} '''''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''''' er ein amerikansk [[komedie|romantisk komedie]] innan sjangrene [[musikal]] og [[Fantasyfilm|fantasy]] frå [[2020]]. Filmen er regissert av David Dobkin og skriven av {{ikkjeraud|Will Ferrell}} og Andrew Steele. I hovuddrollene er Will Ferrell, {{ikkjeraud|Rachel McAdams}}, {{ikkjeraud|Dan Stevens}}, Melissanthi Mahut, {{ikkjeraud|Mikael Persbrandt}}, Ólafur Darri Ólafsson, {{ikkjeraud|Graha…»
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks film}}
'''''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''''' er ein amerikansk [[komedie|romantisk komedie]] innan sjangrene [[musikal]] og [[Fantasyfilm|fantasy]] frå [[2020]]. Filmen er regissert av David Dobkin og skriven av {{ikkjeraud|Will Ferrell}} og Andrew Steele. I hovuddrollene er Will Ferrell, {{ikkjeraud|Rachel McAdams}}, {{ikkjeraud|Dan Stevens}}, Melissanthi Mahut, {{ikkjeraud|Mikael Persbrandt}}, Ólafur Darri Ólafsson, {{ikkjeraud|Graham Norton}}, [[Demi Lovato]] og {{ikkjeraud|Pierce Brosnan}}. Filmen handlar om dei nære [[Island|islandske]] songarane Lars Erickssong og Sigrit Ericksdóttir som får moglegheita til å [[Island i Eurovision Song Contest|representere landet sitt]] i [[Eurovision Song Contest]].
''The Story of Fire Saga'' skulle opphavleg hatt premiere i mai 2020, i samband med [[Eurovision Song Contest 2020]], men på grunn av [[koronapandemien]] vart tevlinga avlyst, og filmpremieren vart difor forskoven med éin månad, til 26. juni 2020 på [[Netflix]].<ref>{{Kilde www|url=https://etcanada.com/news/628714/rachel-mcadams-donates-10000-to-london-health-sciences-centre-stream-a-thon/|tittel=Rachel McAdams Donates $10,000 To London Health Sciences Centre Stream-A-Thon|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-04-17|fornavn=Shakiel|etternavn=Mahjouri|språk=en-US|verk=ET Canada}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://deadline.com/2018/06/will-ferrell-netflix-eurovision-screen-comedies-in-trouble-adam-sandler-chris-rock-1202412396/|tittel=Will Ferrell To Star In Netflix Music Pic ‘Eurovision’ As Another A-List Comedy Star Tries A Streaming Vehicle|besøksdato=2022-07-31|dato=2018-06-18|fornavn=Mike Fleming|etternavn=Jr|fornavn2=Mike Fleming|etternavn2=Jr|språk=en-US|verk=Deadline}}</ref>
Filmen fekk blanda mottaking frå filmmeldarar, som rosa filmen for musikken, men samstundes kritiserte lengda på filmen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|url=https://www.metacritic.com/movie/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga|besøksdato=2022-07-31}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/eurovision-song-contest-story-fire-saga-film-review-1299975/|tittel=‘Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga’: Film Review|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-24|fornavn=David|etternavn=Rooney|fornavn2=David|etternavn2=Rooney|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://p3.no/filmpolitiet/2020/06/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga/|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|besøksdato=2022-07-31|språk=no|verk=NRK P3}}</ref> Men filmen fekk god mottaking frå Eurovision-fansen<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/06/30/eurovision-movie-are-people-in-iceland-offended-by-the-will-ferrell-netflix-film/255660/|tittel=Eurovision movie: Are people in Iceland offended by the Will Ferrell Netflix film?|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-30|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref>, og filmen vart seinare nominert til ein [[Oscar]] i klassen [[Oscar for beste song|for beste song]] for tittelsangen «[[Husavik av Will Ferrell og My Marianne|Husavik]]».<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2021/mar/15/the-full-list-of-2021-oscar-nominations|tittel=The full list of 2021 Oscars nominations|besøksdato=2022-07-31|dato=2021-03-15|fornavn=Guardian|etternavn=film|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>
== Rolleliste ==
Under er ei liste over skodespelarar i filmen:<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga (2020) - IMDb|url=http://www.imdb.com/title/tt8580274/fullcredits|besøksdato=2022-07-31}}</ref>
* {{ikkjeraud|Will Ferrel}} som Lars Erickssong, ein middelaldrande mann som drøymer om å vinne [[Eurovision Song Contest]]
** Alfie Melia som unge Lars
* {{ikkjeraud|Rachel McAdams}} som Sigrit Ericksdóttir, duettpartnaren til Lars og mangeårige bestevenn som drøymer om eit romantisk forhold med han
** Sophia-Grace Donnelly som unge Sigrit
** {{ikkjeraud|Molly Sandén}} syng delar av songane til Sigrit. Sandén er kreditert som «My Marianne» (ho og Rachel McAdams jobba saman for å finslipe songstemma til Sigrit).<ref>{{Kilde www|url=https://www.insider.com/does-rachel-mcadams-sing-in-eurovision-movie|tittel=Rachel McAdams sings in the Netflix 'Eurovision Song Contest' movie, but her performance was blended with vocals from a Swedish singer|besøksdato=2022-07-31|fornavn=Kirsten|etternavn=Acuna|språk=en-US|verk=Insider}}</ref>
* {{ikkjeraud|Dan Stevens}} som Aleksander Lemtov, ein flamboyant songar som representerer [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]]
** Erik Mjönes syng alle songane til Lemtov
* {{ikkjeraud|Melissanthi Mahut}} som Mita Xenakis, [[Hellas i Eurovision Song Contest|den greske representanten]]
** {{ikkjeraud|Petra Nielsen}} syng songane til Xenakis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oprahdaily.com/entertainment/a33000216/eurovision-movie-soundtrack/|tittel=The Songs on Netflix's "Eurovision" Soundtrack Are Beyond Catchy|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-29|språk=en-us|verk=Oprah Daily}}</ref>
* {{ikkjeraud|Mikael Persbrandt}} som Victor Karlosson, sjef for den islandske sentralbanken, som ikkje vil at Island skal vinne Eurovision Song Contest
* {{ikkjeraud|Ólafur Darri Ólafsson}} som Neils Brongus, sjef for [[RÚV]], den islandske ålmennkringkastaren
* {{ikkjeraud|Graham Norton}} som seg sjølv i rolla som Eurovision-kommentator
* [[Demi Lovato]] som Katiana Lindsdóttir, vinnar av [[Söngvakeppni sjónvarpsins|Söngvakeppnin]] – den islandske uttakinga til Eurovision Song Contest
* {{ikkjeraud|Pierce Brosnan}} som Erick Erickssong, faren til Lats, ein distansert og vanskeleg enkemann
* Joi Johannsson som Jorn, medlem av den islandske Eurovision-delegasjonen
* Alfrun Rose som Anna, medlem av den islandske Eurovision-delegasjonen
* Björn Hlynur Haraldsson som Arnar, ein politimann som er betatt av Sigrit
* Jamie Demetriou som Kevin Swain, sjef for det kreative teamet til Island
* Jon Kortajarena som Corin Vladvitch, programleiar for Eurovision
* Elina Alminas som Sasha More, programleiar for Eurovision
* Elín Petersdóttir som Helka, mora til Sigrit
* Christopher Jeffers som Johnny John John, ein rappar som representerer [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]]
* Rebecca Harrod som Brittny, amerikansk turist
* Josh Zaré som Bill, amerikansk turist
* Bobby Lockwood som Jeff, amerikansk turist
* Eleanor Williams som Jenn, amerikansk turist
* {{ikkjeraud|Jóhannes Haukur Jóhannesson}} som Johans, programleiar for Söngvakeppnin
* Natasia Demetriou som Nina, med i produksjonen til tevlinga
* Hannes Óli Ágústsson som Olaf Yohansson, innbyggjar i [[Húsavík]], som er besett av å høyre songen «Ja Ja Ding Dong»
* [[Wiwibloggs|William Lee Adams]] som seg sjølv i rolla som Eurovision-kommentator<ref>{{Kilde www|url=https://www.vulture.com/2020/06/every-real-reference-in-eurovision-the-story-of-fire-saga.html|tittel=A Guide to All the Cameos and Homages in Netflix’s Eurovision|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-26|fornavn=Meredith|etternavn=Clark|språk=en-us|verk=Vulture}}</ref>
* Zack Propert som Stephan, trommis i Fire Saga.
== Referansar ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. august 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.imdb.com/title/tt8580274/ ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på IMDb.no
* [https://filmfront.no/utgivelse/63021/ ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Filmfront.no
* [https://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=265568.html ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Allocine.fr
* [https://www.moviemeter.nl/film/1129823 ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på MovieMeter.nl
* [https://www.allmovie.com/movie/v723678 ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på AllMovie.com
* [https://www.rottentomatoes.com/m/eurovision%5Fsong%5Fcontest%5Fthe%5Fstory%5Fof%5Ffire%5Fsaga ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på RottenTomatoes.com
* [https://www.metacritic.com/movie/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Metacritic.com
{{filmweb}}
{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Filmar frå 2020]]
[[Kategori:USA-amerikansk film]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest]]
ezibfxg03c2w6mys3epksi87v10entz
3398634
3398633
2022-08-14T15:35:29Z
90sveped
53941
/* Rolleliste */
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks film}}
'''''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''''' er ein amerikansk [[komedie|romantisk komedie]] innan sjangrene [[musikal]] og [[Fantasyfilm|fantasy]] frå [[2020]]. Filmen er regissert av David Dobkin og skriven av {{ikkjeraud|Will Ferrell}} og Andrew Steele. I hovuddrollene er Will Ferrell, {{ikkjeraud|Rachel McAdams}}, {{ikkjeraud|Dan Stevens}}, Melissanthi Mahut, {{ikkjeraud|Mikael Persbrandt}}, Ólafur Darri Ólafsson, {{ikkjeraud|Graham Norton}}, [[Demi Lovato]] og {{ikkjeraud|Pierce Brosnan}}. Filmen handlar om dei nære [[Island|islandske]] songarane Lars Erickssong og Sigrit Ericksdóttir som får moglegheita til å [[Island i Eurovision Song Contest|representere landet sitt]] i [[Eurovision Song Contest]].
''The Story of Fire Saga'' skulle opphavleg hatt premiere i mai 2020, i samband med [[Eurovision Song Contest 2020]], men på grunn av [[koronapandemien]] vart tevlinga avlyst, og filmpremieren vart difor forskoven med éin månad, til 26. juni 2020 på [[Netflix]].<ref>{{Kilde www|url=https://etcanada.com/news/628714/rachel-mcadams-donates-10000-to-london-health-sciences-centre-stream-a-thon/|tittel=Rachel McAdams Donates $10,000 To London Health Sciences Centre Stream-A-Thon|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-04-17|fornavn=Shakiel|etternavn=Mahjouri|språk=en-US|verk=ET Canada}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://deadline.com/2018/06/will-ferrell-netflix-eurovision-screen-comedies-in-trouble-adam-sandler-chris-rock-1202412396/|tittel=Will Ferrell To Star In Netflix Music Pic ‘Eurovision’ As Another A-List Comedy Star Tries A Streaming Vehicle|besøksdato=2022-07-31|dato=2018-06-18|fornavn=Mike Fleming|etternavn=Jr|fornavn2=Mike Fleming|etternavn2=Jr|språk=en-US|verk=Deadline}}</ref>
Filmen fekk blanda mottaking frå filmmeldarar, som rosa filmen for musikken, men samstundes kritiserte lengda på filmen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|url=https://www.metacritic.com/movie/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga|besøksdato=2022-07-31}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/eurovision-song-contest-story-fire-saga-film-review-1299975/|tittel=‘Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga’: Film Review|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-24|fornavn=David|etternavn=Rooney|fornavn2=David|etternavn2=Rooney|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://p3.no/filmpolitiet/2020/06/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga/|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|besøksdato=2022-07-31|språk=no|verk=NRK P3}}</ref> Men filmen fekk god mottaking frå Eurovision-fansen<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/06/30/eurovision-movie-are-people-in-iceland-offended-by-the-will-ferrell-netflix-film/255660/|tittel=Eurovision movie: Are people in Iceland offended by the Will Ferrell Netflix film?|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-30|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref>, og filmen vart seinare nominert til ein [[Oscar]] i klassen [[Oscar for beste song|for beste song]] for tittelsangen «[[Husavik av Will Ferrell og My Marianne|Husavik]]».<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2021/mar/15/the-full-list-of-2021-oscar-nominations|tittel=The full list of 2021 Oscars nominations|besøksdato=2022-07-31|dato=2021-03-15|fornavn=Guardian|etternavn=film|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>
== Rolleliste ==
Under er ei liste over skodespelarar i filmen:<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga (2020) - IMDb|url=http://www.imdb.com/title/tt8580274/fullcredits|besøksdato=2022-07-31}}</ref>
* {{ikkjeraud|Will Ferrell}} som Lars Erickssong, ein middelaldrande mann som drøymer om å vinne [[Eurovision Song Contest]]
** Alfie Melia som unge Lars
* {{ikkjeraud|Rachel McAdams}} som Sigrit Ericksdóttir, duettpartnaren til Lars og mangeårige bestevenn som drøymer om eit romantisk forhold med han
** Sophia-Grace Donnelly som unge Sigrit
** {{ikkjeraud|Molly Sandén}} syng delar av songane til Sigrit. Sandén er kreditert som «My Marianne» (ho og Rachel McAdams jobba saman for å finslipe songstemma til Sigrit).<ref>{{Kilde www|url=https://www.insider.com/does-rachel-mcadams-sing-in-eurovision-movie|tittel=Rachel McAdams sings in the Netflix 'Eurovision Song Contest' movie, but her performance was blended with vocals from a Swedish singer|besøksdato=2022-07-31|fornavn=Kirsten|etternavn=Acuna|språk=en-US|verk=Insider}}</ref>
* {{ikkjeraud|Dan Stevens}} som Aleksander Lemtov, ein flamboyant songar som representerer [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]]
** Erik Mjönes syng alle songane til Lemtov
* {{ikkjeraud|Melissanthi Mahut}} som Mita Xenakis, [[Hellas i Eurovision Song Contest|den greske representanten]]
** {{ikkjeraud|Petra Nielsen}} syng songane til Xenakis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oprahdaily.com/entertainment/a33000216/eurovision-movie-soundtrack/|tittel=The Songs on Netflix's "Eurovision" Soundtrack Are Beyond Catchy|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-29|språk=en-us|verk=Oprah Daily}}</ref>
* {{ikkjeraud|Mikael Persbrandt}} som Victor Karlosson, sjef for den islandske sentralbanken, som ikkje vil at Island skal vinne Eurovision Song Contest
* {{ikkjeraud|Ólafur Darri Ólafsson}} som Neils Brongus, sjef for [[RÚV]], den islandske ålmennkringkastaren
* {{ikkjeraud|Graham Norton}} som seg sjølv i rolla som Eurovision-kommentator
* [[Demi Lovato]] som Katiana Lindsdóttir, vinnar av [[Söngvakeppni sjónvarpsins|Söngvakeppnin]] – den islandske uttakinga til Eurovision Song Contest
* {{ikkjeraud|Pierce Brosnan}} som Erick Erickssong, faren til Lats, ein distansert og vanskeleg enkemann
* Joi Johannsson som Jorn, medlem av den islandske Eurovision-delegasjonen
* Alfrun Rose som Anna, medlem av den islandske Eurovision-delegasjonen
* Björn Hlynur Haraldsson som Arnar, ein politimann som er betatt av Sigrit
* Jamie Demetriou som Kevin Swain, sjef for det kreative teamet til Island
* Jon Kortajarena som Corin Vladvitch, programleiar for Eurovision
* Elina Alminas som Sasha More, programleiar for Eurovision
* Elín Petersdóttir som Helka, mora til Sigrit
* Christopher Jeffers som Johnny John John, ein rappar som representerer [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]]
* Rebecca Harrod som Brittny, amerikansk turist
* Josh Zaré som Bill, amerikansk turist
* Bobby Lockwood som Jeff, amerikansk turist
* Eleanor Williams som Jenn, amerikansk turist
* {{ikkjeraud|Jóhannes Haukur Jóhannesson}} som Johans, programleiar for Söngvakeppnin
* Natasia Demetriou som Nina, med i produksjonen til tevlinga
* Hannes Óli Ágústsson som Olaf Yohansson, innbyggjar i [[Húsavík]], som er besett av å høyre songen «Ja Ja Ding Dong»
* [[Wiwibloggs|William Lee Adams]] som seg sjølv i rolla som Eurovision-kommentator<ref>{{Kilde www|url=https://www.vulture.com/2020/06/every-real-reference-in-eurovision-the-story-of-fire-saga.html|tittel=A Guide to All the Cameos and Homages in Netflix’s Eurovision|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-26|fornavn=Meredith|etternavn=Clark|språk=en-us|verk=Vulture}}</ref>
* Zack Propert som Stephan, trommis i Fire Saga.
== Referansar ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. august 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.imdb.com/title/tt8580274/ ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på IMDb.no
* [https://filmfront.no/utgivelse/63021/ ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Filmfront.no
* [https://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=265568.html ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Allocine.fr
* [https://www.moviemeter.nl/film/1129823 ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på MovieMeter.nl
* [https://www.allmovie.com/movie/v723678 ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på AllMovie.com
* [https://www.rottentomatoes.com/m/eurovision%5Fsong%5Fcontest%5Fthe%5Fstory%5Fof%5Ffire%5Fsaga ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på RottenTomatoes.com
* [https://www.metacritic.com/movie/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Metacritic.com
{{filmweb}}
{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Filmar frå 2020]]
[[Kategori:USA-amerikansk film]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest]]
jhpvzsc0jiw52laiinbdczi5t86ndz0
3398635
3398634
2022-08-14T15:35:40Z
90sveped
53941
/* Rolleliste */
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks film}}
'''''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''''' er ein amerikansk [[komedie|romantisk komedie]] innan sjangrene [[musikal]] og [[Fantasyfilm|fantasy]] frå [[2020]]. Filmen er regissert av David Dobkin og skriven av {{ikkjeraud|Will Ferrell}} og Andrew Steele. I hovuddrollene er Will Ferrell, {{ikkjeraud|Rachel McAdams}}, {{ikkjeraud|Dan Stevens}}, Melissanthi Mahut, {{ikkjeraud|Mikael Persbrandt}}, Ólafur Darri Ólafsson, {{ikkjeraud|Graham Norton}}, [[Demi Lovato]] og {{ikkjeraud|Pierce Brosnan}}. Filmen handlar om dei nære [[Island|islandske]] songarane Lars Erickssong og Sigrit Ericksdóttir som får moglegheita til å [[Island i Eurovision Song Contest|representere landet sitt]] i [[Eurovision Song Contest]].
''The Story of Fire Saga'' skulle opphavleg hatt premiere i mai 2020, i samband med [[Eurovision Song Contest 2020]], men på grunn av [[koronapandemien]] vart tevlinga avlyst, og filmpremieren vart difor forskoven med éin månad, til 26. juni 2020 på [[Netflix]].<ref>{{Kilde www|url=https://etcanada.com/news/628714/rachel-mcadams-donates-10000-to-london-health-sciences-centre-stream-a-thon/|tittel=Rachel McAdams Donates $10,000 To London Health Sciences Centre Stream-A-Thon|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-04-17|fornavn=Shakiel|etternavn=Mahjouri|språk=en-US|verk=ET Canada}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://deadline.com/2018/06/will-ferrell-netflix-eurovision-screen-comedies-in-trouble-adam-sandler-chris-rock-1202412396/|tittel=Will Ferrell To Star In Netflix Music Pic ‘Eurovision’ As Another A-List Comedy Star Tries A Streaming Vehicle|besøksdato=2022-07-31|dato=2018-06-18|fornavn=Mike Fleming|etternavn=Jr|fornavn2=Mike Fleming|etternavn2=Jr|språk=en-US|verk=Deadline}}</ref>
Filmen fekk blanda mottaking frå filmmeldarar, som rosa filmen for musikken, men samstundes kritiserte lengda på filmen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|url=https://www.metacritic.com/movie/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga|besøksdato=2022-07-31}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/eurovision-song-contest-story-fire-saga-film-review-1299975/|tittel=‘Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga’: Film Review|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-24|fornavn=David|etternavn=Rooney|fornavn2=David|etternavn2=Rooney|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://p3.no/filmpolitiet/2020/06/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga/|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|besøksdato=2022-07-31|språk=no|verk=NRK P3}}</ref> Men filmen fekk god mottaking frå Eurovision-fansen<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/06/30/eurovision-movie-are-people-in-iceland-offended-by-the-will-ferrell-netflix-film/255660/|tittel=Eurovision movie: Are people in Iceland offended by the Will Ferrell Netflix film?|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-30|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref>, og filmen vart seinare nominert til ein [[Oscar]] i klassen [[Oscar for beste song|for beste song]] for tittelsangen «[[Husavik av Will Ferrell og My Marianne|Husavik]]».<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2021/mar/15/the-full-list-of-2021-oscar-nominations|tittel=The full list of 2021 Oscars nominations|besøksdato=2022-07-31|dato=2021-03-15|fornavn=Guardian|etternavn=film|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>
== Rolleliste ==
Under er ei liste over skodespelarar i filmen:<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga (2020) - IMDb|url=http://www.imdb.com/title/tt8580274/fullcredits|besøksdato=2022-07-31}}</ref>
* {{ikkjeraud|Will Ferrell}} som Lars Erickssong, ein middelaldrande mann som drøymer om å vinne [[Eurovision Song Contest]]
** Alfie Melia som unge Lars
* {{ikkjeraud|Rachel McAdams}} som Sigrit Ericksdóttir, duettpartnaren til Lars og mangeårige bestevenn som drøymer om eit romantisk forhold med han
** Sophia-Grace Donnelly som unge Sigrit
** {{ikkjeraud|Molly Sandén}} syng delar av songane til Sigrit. Sandén er kreditert som «My Marianne» (ho og Rachel McAdams jobba saman for å finslipe songstemma til Sigrit).<ref>{{Kilde www|url=https://www.insider.com/does-rachel-mcadams-sing-in-eurovision-movie|tittel=Rachel McAdams sings in the Netflix 'Eurovision Song Contest' movie, but her performance was blended with vocals from a Swedish singer|besøksdato=2022-07-31|fornavn=Kirsten|etternavn=Acuna|språk=en-US|verk=Insider}}</ref>
* {{ikkjeraud|Dan Stevens}} som Aleksander Lemtov, ein flamboyant songar som representerer [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]]
** Erik Mjönes syng alle songane til Lemtov
* {{ikkjeraud|Melissanthi Mahut}} som Mita Xenakis, [[Hellas i Eurovision Song Contest|den greske representanten]]
** {{ikkjeraud|Petra Nielsen}} syng songane til Xenakis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oprahdaily.com/entertainment/a33000216/eurovision-movie-soundtrack/|tittel=The Songs on Netflix's "Eurovision" Soundtrack Are Beyond Catchy|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-29|språk=en-us|verk=Oprah Daily}}</ref>
* {{ikkjeraud|Mikael Persbrandt}} som Victor Karlosson, sjef for den islandske sentralbanken, som ikkje vil at Island skal vinne Eurovision Song Contest
* {{ikkjeraud|Ólafur Darri Ólafsson}} som Neils Brongus, sjef for [[RÚV]], den islandske ålmennkringkastaren
* {{ikkjeraud|Graham Norton}} som seg sjølv i rolla som Eurovision-kommentator
* [[Demi Lovato]] som Katiana Lindsdóttir, vinnar av [[Söngvakeppni sjónvarpsins|Söngvakeppnin]] – den islandske uttakinga til Eurovision Song Contest
* {{ikkjeraud|Pierce Brosnan}} som Erick Erickssong, faren til Lars, ein distansert og vanskeleg enkemann
* Joi Johannsson som Jorn, medlem av den islandske Eurovision-delegasjonen
* Alfrun Rose som Anna, medlem av den islandske Eurovision-delegasjonen
* Björn Hlynur Haraldsson som Arnar, ein politimann som er betatt av Sigrit
* Jamie Demetriou som Kevin Swain, sjef for det kreative teamet til Island
* Jon Kortajarena som Corin Vladvitch, programleiar for Eurovision
* Elina Alminas som Sasha More, programleiar for Eurovision
* Elín Petersdóttir som Helka, mora til Sigrit
* Christopher Jeffers som Johnny John John, ein rappar som representerer [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]]
* Rebecca Harrod som Brittny, amerikansk turist
* Josh Zaré som Bill, amerikansk turist
* Bobby Lockwood som Jeff, amerikansk turist
* Eleanor Williams som Jenn, amerikansk turist
* {{ikkjeraud|Jóhannes Haukur Jóhannesson}} som Johans, programleiar for Söngvakeppnin
* Natasia Demetriou som Nina, med i produksjonen til tevlinga
* Hannes Óli Ágústsson som Olaf Yohansson, innbyggjar i [[Húsavík]], som er besett av å høyre songen «Ja Ja Ding Dong»
* [[Wiwibloggs|William Lee Adams]] som seg sjølv i rolla som Eurovision-kommentator<ref>{{Kilde www|url=https://www.vulture.com/2020/06/every-real-reference-in-eurovision-the-story-of-fire-saga.html|tittel=A Guide to All the Cameos and Homages in Netflix’s Eurovision|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-26|fornavn=Meredith|etternavn=Clark|språk=en-us|verk=Vulture}}</ref>
* Zack Propert som Stephan, trommis i Fire Saga.
== Referansar ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. august 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.imdb.com/title/tt8580274/ ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på IMDb.no
* [https://filmfront.no/utgivelse/63021/ ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Filmfront.no
* [https://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=265568.html ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Allocine.fr
* [https://www.moviemeter.nl/film/1129823 ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på MovieMeter.nl
* [https://www.allmovie.com/movie/v723678 ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på AllMovie.com
* [https://www.rottentomatoes.com/m/eurovision%5Fsong%5Fcontest%5Fthe%5Fstory%5Fof%5Ffire%5Fsaga ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på RottenTomatoes.com
* [https://www.metacritic.com/movie/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Metacritic.com
{{filmweb}}
{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Filmar frå 2020]]
[[Kategori:USA-amerikansk film]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest]]
eljppi7x1krav074cn7m6fz56yn2hoy
3398659
3398635
2022-08-14T16:09:43Z
Ranveig
39
Rett.
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks film}}
'''''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''''' er ein amerikansk [[komedie|romantisk komedie]] innan sjangrane [[musikal]] og [[Fantasyfilm|fantasy]] frå [[2020]]. Filmen er regissert av David Dobkin og skriven av {{ikkjeraud|Will Ferrell}} og Andrew Steele. I hovuddrollene er Will Ferrell, {{ikkjeraud|Rachel McAdams}}, {{ikkjeraud|Dan Stevens}}, Melissanthi Mahut, {{ikkjeraud|Mikael Persbrandt}}, Ólafur Darri Ólafsson, {{ikkjeraud|Graham Norton}}, [[Demi Lovato]] og {{ikkjeraud|Pierce Brosnan}}. Filmen handlar om dei nære [[Island|islandske]] songarane Lars Erickssong og Sigrit Ericksdóttir som får moglegheita til å [[Island i Eurovision Song Contest|representere landet sitt]] i [[Eurovision Song Contest]].
''The Story of Fire Saga'' skulle opphavleg hatt premiere i mai 2020, i samband med [[Eurovision Song Contest 2020]], men på grunn av [[koronapandemien]] vart tevlinga avlyst, og filmpremieren vart difor forskoven med éin månad, til 26. juni 2020 på [[Netflix]].<ref>{{Kilde www|url=https://etcanada.com/news/628714/rachel-mcadams-donates-10000-to-london-health-sciences-centre-stream-a-thon/|tittel=Rachel McAdams Donates $10,000 To London Health Sciences Centre Stream-A-Thon|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-04-17|fornavn=Shakiel|etternavn=Mahjouri|språk=en-US|verk=ET Canada}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://deadline.com/2018/06/will-ferrell-netflix-eurovision-screen-comedies-in-trouble-adam-sandler-chris-rock-1202412396/|tittel=Will Ferrell To Star In Netflix Music Pic ‘Eurovision’ As Another A-List Comedy Star Tries A Streaming Vehicle|besøksdato=2022-07-31|dato=2018-06-18|fornavn=Mike Fleming|etternavn=Jr|fornavn2=Mike Fleming|etternavn2=Jr|språk=en-US|verk=Deadline}}</ref>
Filmen fekk blanda mottaking frå filmmeldarar, som rosa filmen for musikken, men samstundes kritiserte lengda på filmen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|url=https://www.metacritic.com/movie/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga|besøksdato=2022-07-31}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/eurovision-song-contest-story-fire-saga-film-review-1299975/|tittel=‘Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga’: Film Review|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-24|fornavn=David|etternavn=Rooney|fornavn2=David|etternavn2=Rooney|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://p3.no/filmpolitiet/2020/06/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga/|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|besøksdato=2022-07-31|språk=no|verk=NRK P3}}</ref> Men filmen fekk god mottaking frå Eurovision-fansen<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/06/30/eurovision-movie-are-people-in-iceland-offended-by-the-will-ferrell-netflix-film/255660/|tittel=Eurovision movie: Are people in Iceland offended by the Will Ferrell Netflix film?|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-30|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref>, og han vart seinare nominert til ein [[Oscar-prisen|Oscarpris]] i klassen [[Oscar for beste song|for beste song]] for tittelsongen «[[Husavik av Will Ferrell og My Marianne|Husavik]]».<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2021/mar/15/the-full-list-of-2021-oscar-nominations|tittel=The full list of 2021 Oscars nominations|besøksdato=2022-07-31|dato=2021-03-15|fornavn=Guardian|etternavn=film|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>
== Rolleliste ==
Under er ei liste over skodespelarar i filmen:<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga (2020) - IMDb|url=http://www.imdb.com/title/tt8580274/fullcredits|besøksdato=2022-07-31}}</ref>
* {{ikkjeraud|Will Ferrell}} som Lars Erickssong, ein middelaldrande mann som drøymer om å vinne [[Eurovision Song Contest]]
** Alfie Melia som unge Lars
* {{ikkjeraud|Rachel McAdams}} som Sigrit Ericksdóttir, duettpartnaren til Lars og mangeårige bestevenn som drøymer om eit romantisk forhold med han
** Sophia-Grace Donnelly som unge Sigrit
** {{ikkjeraud|Molly Sandén}} syng delar av songane til Sigrit. Sandén er kreditert som «My Marianne» (ho og Rachel McAdams jobba saman for å finslipe songstemma til Sigrit).<ref>{{Kilde www|url=https://www.insider.com/does-rachel-mcadams-sing-in-eurovision-movie|tittel=Rachel McAdams sings in the Netflix 'Eurovision Song Contest' movie, but her performance was blended with vocals from a Swedish singer|besøksdato=2022-07-31|fornavn=Kirsten|etternavn=Acuna|språk=en-US|verk=Insider}}</ref>
* {{ikkjeraud|Dan Stevens}} som Aleksander Lemtov, ein flamboyant songar som representerer [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]]
** Erik Mjönes syng alle songane til Lemtov
* {{ikkjeraud|Melissanthi Mahut}} som Mita Xenakis, [[Hellas i Eurovision Song Contest|den greske representanten]]
** {{ikkjeraud|Petra Nielsen}} syng songane til Xenakis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oprahdaily.com/entertainment/a33000216/eurovision-movie-soundtrack/|tittel=The Songs on Netflix's "Eurovision" Soundtrack Are Beyond Catchy|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-29|språk=en-us|verk=Oprah Daily}}</ref>
* {{ikkjeraud|Mikael Persbrandt}} som Victor Karlosson, sjef for den islandske sentralbanken, som ikkje vil at Island skal vinne Eurovision Song Contest
* {{ikkjeraud|Ólafur Darri Ólafsson}} som Neils Brongus, sjef for [[RÚV]], den islandske ålmennkringkastaren
* {{ikkjeraud|Graham Norton}} som seg sjølv i rolla som Eurovision-kommentator
* [[Demi Lovato]] som Katiana Lindsdóttir, vinnar av [[Söngvakeppni sjónvarpsins|Söngvakeppnin]] – den islandske uttakinga til Eurovision Song Contest
* {{ikkjeraud|Pierce Brosnan}} som Erick Erickssong, faren til Lars, ein distansert og vanskeleg enkemann
* Joi Johannsson som Jorn, medlem av den islandske Eurovision-delegasjonen
* Alfrun Rose som Anna, medlem av den islandske Eurovision-delegasjonen
* Björn Hlynur Haraldsson som Arnar, ein politimann som er betatt av Sigrit
* Jamie Demetriou som Kevin Swain, sjef for det kreative teamet til Island
* Jon Kortajarena som Corin Vladvitch, programleiar for Eurovision
* Elina Alminas som Sasha More, programleiar for Eurovision
* Elín Petersdóttir som Helka, mora til Sigrit
* Christopher Jeffers som Johnny John John, ein rappar som representerer [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]]
* Rebecca Harrod som Brittny, amerikansk turist
* Josh Zaré som Bill, amerikansk turist
* Bobby Lockwood som Jeff, amerikansk turist
* Eleanor Williams som Jenn, amerikansk turist
* {{ikkjeraud|Jóhannes Haukur Jóhannesson}} som Johans, programleiar for Söngvakeppnin
* Natasia Demetriou som Nina, med i produksjonen til tevlinga
* Hannes Óli Ágústsson som Olaf Yohansson, innbyggjar i [[Húsavík]], som er besett av å høyre songen «Ja Ja Ding Dong»
* [[Wiwibloggs|William Lee Adams]] som seg sjølv i rolla som Eurovision-kommentator<ref>{{Kilde www|url=https://www.vulture.com/2020/06/every-real-reference-in-eurovision-the-story-of-fire-saga.html|tittel=A Guide to All the Cameos and Homages in Netflix’s Eurovision|besøksdato=2022-07-31|dato=2020-06-26|fornavn=Meredith|etternavn=Clark|språk=en-us|verk=Vulture}}</ref>
* Zack Propert som Stephan, trommis i Fire Saga.
== Referansar ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga|Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. august 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.imdb.com/title/tt8580274/ ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på IMDb.no
* [https://filmfront.no/utgivelse/63021/ ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Filmfront.no
* [https://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=265568.html ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Allocine.fr
* [https://www.moviemeter.nl/film/1129823 ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på MovieMeter.nl
* [https://www.allmovie.com/movie/v723678 ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på AllMovie.com
* [https://www.rottentomatoes.com/m/eurovision%5Fsong%5Fcontest%5Fthe%5Fstory%5Fof%5Ffire%5Fsaga ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på RottenTomatoes.com
* [https://www.metacritic.com/movie/eurovision-song-contest-the-story-of-fire-saga ''Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga''] på Metacritic.com
{{filmweb}}
{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Filmar frå 2020]]
[[Kategori:USA-amerikansk film]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest]]
ryu572safb5f52mvnff6gznygi2681n
Det store russiske skismaet
0
400217
3398637
2022-08-14T15:54:22Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/45998505|Raskol]]»
wikitext
text/x-wiki
'''Det''' '''store russiske skismaet''' eller '''raskol''' (russisk: , {{Lang-ru|раско́л}}, uttalt [rɐskol], som tyder 'splitting' eller 'skisma') var den hendinga som kom at dela [[den russisk-ortodokse kyrkja]] i ei offisiell kyrkje og ei rørsle danna av dei såkalla ''starovertserna'' eller [[gammaltruande]], òg kalla «raskolnikar» eller alternativt «skismatikarar». Delinga av kyrkja fann stad på midten av 1600-talet, utløyst av reformene patriark [[Patriark Nikon|Nikon]] byrja innføra i 1652 for å skapa eining mellom dei greske og russiske kyrkjepraksisane.
== Reformene til Nikon ==
[[Fil:Patriarch_Nikon_Revising_Service-Books.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Patriarch_Nikon_Revising_Service-Books.jpg/250px-Patriarch_Nikon_Revising_Service-Books.jpg|høgre|mini|[[Historiemåleri]] som viser korleis patriarken Nikon gjennomfører endringar i dei liturgiske bøkene.]]
Reformene som blei innførte av patriarken Nikon hadde bakgrunn i den kyrkjelege reformrørsla som følgde etter [[den store urotida]]. Målet med dei var å oppnå ei verdigare gudstenesteferiging og ei moralsk opphøging av presteskapet. Dei hadde sterk forankring ved hoffet til [[tsar]] [[Aleksej Mikhailovitsj]]. For å korrigera det som blei oppfatta som feil i den russisk-ortodokse [[Liturgi|liturgien]] og kyrkjelivet vende ein seg til dei greske originaltekstane til dei liturgiske bøkene sine. Med stor kraft og på kort tid (to år) dreiv Nikon gjennom ei rekke djuptgripande reformer.<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
=== Innhaldet i reformene ===
Reformene omfatta dei mest synlege delane i gudstenester og kyrkjelivet for for trusutøvarane:<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
* [[Krossteikn|Krossteiknet]]
* Truvedkjenninga
* Jesu namn
* Teikna på [[Nattverdsoblat|hostien]]
* Seremoniane i [[Messe|messa]]
* Forma til [[Altar|alteret]]
* Songtribunane blei rivne
* Teltforma kyrkjetaka blei forbodne
Reformene medførte òg diskrete, men verkelege, endringar av [[Teologi|teologiske]] standpunkt knytte til:<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
* Naturen til [[Guds mor]]
* Messeofferet
* Religionen til katolikkane
=== Liturgiske endringar ===
{| class="wikitable"
!
|'''GAMMALRUSSISK LITURGI'''
|'''LITURGIEN TIL NIKON'''
|-
![[Den nikenske truvedkjenninga]]
|рождена, '''а''' не сотворена '' (född, '''men''' ikkje skapt''; И в Духа Святаго, Господа''' истиннаго''' и Животворящаго ''(og på den heilage Anden, den '''sanne''' Herren og livgjevaren)''
|рождена, не сотворена ''(fødd, ikkje skapt)''; И в Духа Святаго, Господа Животворящаго ''(og på den heilage Anden, Herren og livgjevaren)''
|-
!Krossteikn
|To fingrar, tre bøygde
|Tre fingrar, to bøygde
|-
!Talet på ''prosphora'' ([[Nattverd|nattverdsbrød]]) ved nattverden
|Sju
|Fem
|-
!Retningen på[[Prosesjon|prosesjonane]]
|Medsols
|Motsols
|-
![[Halleluja]]
|Аллилуїa, аллилуїa, слава Тебe, Боже ''<br /><br />(Halleluja to gonger)''
|Аллилуїa, аллилуїa, аллилуїa, слава Тебe, Боже ''(Halleluja tre gonger)''
|-
![[Jesus|Jesu namn]]
|'''І'''сусъ ''('''I'''sus)''
|'''Іи'''сусъ ''('''Ii'''sus)''
|}
== Det store skismaet ==
[[Fil:Patriarch_nikon_snake.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Patriarch_nikon_snake.jpg/250px-Patriarch_nikon_snake.jpg|mini|Dei gammaltruande si oppfatting om Nikon blir manifestert gjennom denne framstillinga, som viser ein visjon av den heilage Eleazar av Anzersk, der patriarken er omslynga av ein [[Ormar|orm]] som symboliserer [[djevelen]].]]
Det store skismaet fann stad på 1650-talet, som følgje av motstanden mot reformene til Nikon. Dei som tok avstand frå reformene kalla seg ''staroobrjadcy'' (gammalliturgikar) eller ''starovery'' ([[gammaltruande]]). Biskopane støtta Nikon, medan det lågare presteskapet og lekfolket i stor utstrekking tok avstand frå dei. Ved eit kyrkjemøte i 1667 blei dei gammaltruande [[Ekskommunikasjon|bannlyste]] som ''raskolnikar'' ([[Kjetteri|kjettarr]]). Den leiande reformmotstandaren, protopopen [[Avvakum]], blei brunnen på bål i 1682.<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
Då [[Peter I av Russland|Peter den store]] byrja reformarbeidet sitt for å omforma Russland til ei moderne militærmakt, vurderte dei gammaltruande han som uekte son til Nikon og ein [[Inkarnasjon|inkarnert]] [[Antikrist]]. Dei såg på Peter sine samfunnsendringa som ei stadfesting av at den siste tida var inne. Dei gammaltruande blei såleis fokuset i den [[Storfyrstedømet Moskva|moskovittiske]] opposisjonen mot det vesteuropeiske.<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
== Dei gammaltruande ==
[[Fil:Solovetsky_Monastery_Uprising.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Solovetsky_Monastery_Uprising.jpg/250px-Solovetsky_Monastery_Uprising.jpg|mini|Historiemåleri som viser korleis munkane i [[Solovkiklosteret]] tok avstand frå Nikon sine reformer i 1666.]]
Ettersom ingen biskopar var gammaltruande kunne ein ikkje utføra nye presteviglar; den einaste biskopen som tok avstand frå reformene til Nikon var blitt fengsla og hadde døydd. Frå byrjinga fanst det ein del gammaltruande prestar som allereie var prestevigde, men etterkvart som desse døydde fekk dei gammaltruande kyrkjelydane eit vanskeleg [[dilemma]]. Greina av gammaltruande som kom til å bli kalla ''bespopovcy'' (dei prestelause) meinte at den offisielle kyrkja var blitt ei kjettersk [[sekt]] gjennom reformene, og at den [[Apostolisk suksesjon|apostoliske suksesjonen]] dermed var gått tapt. Såleis fanst det ikkje lenger noko presteskap, [[sakrament]] eller [[kyrkje]]. I dei prestelause kyrkjelydane gjennomførte ein liturgien etter den gammalrussiske skikken, men sakramenta kunne ikkje delast ut og det fanst ingen alter. Greina som blei kalla ''popovcy'' (dei prestelige) meinte derimot ikkje at den apostoliske suksesjonen var gått tapt då òg den kjetterske kyrkja sine biskop- og prestevigslar var gyldige. Prestar som hoppa av frå den nikonske kyrkja kunne derfor forretta messeofferet og dela ut sakramenta.<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
== Sjå òg ==
* Raskolnikov
[[Kategori:Russiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Ortodoks kristendom]]
48hphi9zxjsdtb9ncm4eyhcja9nsiu9
3398638
3398637
2022-08-14T15:55:17Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
'''Det''' '''store russiske skismaet''' eller '''raskol''' (russisk: , {{Lang-ru|раско́л}}, uttalt [rɐskol], som tyder 'splitting' eller 'skisma') var den hendinga som kom at dela [[den russisk-ortodokse kyrkja]] i ei offisiell kyrkje og ei rørsle danna av dei såkalla ''starovertserna'' eller [[gammaltruande]], òg kalla «raskolnikar» eller alternativt «skismatikarar». Delinga av kyrkja fann stad på midten av 1600-talet, utløyst av reformene patriark [[Patriark Nikon|Nikon]] byrja innføra i 1652 for å skapa eining mellom dei greske og russiske kyrkjepraksisane.
== Reformene til Nikon ==
[[Fil:Patriarch_Nikon_Revising_Service-Books.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Patriarch_Nikon_Revising_Service-Books.jpg/250px-Patriarch_Nikon_Revising_Service-Books.jpg|høgre|mini|[[Historiemåleri]] som viser korleis patriarken Nikon gjennomfører endringar i dei liturgiske bøkene.]]
Reformene som blei innførte av patriarken Nikon hadde bakgrunn i den kyrkjelege reformrørsla som følgde etter [[den store urotida]]. Målet med dei var å oppnå ei verdigare gudstenesteferiging og ei moralsk opphøging av presteskapet. Dei hadde sterk forankring ved hoffet til [[tsar]] [[Aleksej Mikhailovitsj]]. For å korrigera det som blei oppfatta som feil i den russisk-ortodokse [[Liturgi|liturgien]] og kyrkjelivet vende ein seg til dei greske originaltekstane til dei liturgiske bøkene sine. Med stor kraft og på kort tid (to år) dreiv Nikon gjennom ei rekke djuptgripande reformer.<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
=== Innhaldet i reformene ===
Reformene omfatta dei mest synlege delane i gudstenester og kyrkjelivet for for trusutøvarane:<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
* [[Krossteikn|Krossteiknet]]
* Truvedkjenninga
* Jesu namn
* Teikna på [[Nattverdsoblat|hostien]]
* Seremoniane i [[Messe|messa]]
* Forma til [[Altar|alteret]]
* Songtribunane blei rivne
* Teltforma kyrkjetaka blei forbodne
Reformene medførte òg diskrete, men verkelege, endringar av [[Teologi|teologiske]] standpunkt knytte til:<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
* Naturen til [[Guds mor]]
* Messeofferet
* Religionen til katolikkane
=== Liturgiske endringar ===
{| class="wikitable"
!
|'''GAMMALRUSSISK LITURGI'''
|'''LITURGIEN TIL NIKON'''
|-
![[Den nikenske truvedkjenninga]]
|рождена, '''а''' не сотворена '' (född, '''men''' ikkje skapt''; И в Духа Святаго, Господа''' истиннаго''' и Животворящаго ''(og på den heilage Anden, den '''sanne''' Herren og livgjevaren)''
|рождена, не сотворена ''(fødd, ikkje skapt)''; И в Духа Святаго, Господа Животворящаго ''(og på den heilage Anden, Herren og livgjevaren)''
|-
!Krossteikn
|To fingrar, tre bøygde
|Tre fingrar, to bøygde
|-
!Talet på ''prosphora'' ([[Nattverd|nattverdsbrød]]) ved nattverden
|Sju
|Fem
|-
!Retningen på[[Prosesjon|prosesjonane]]
|Medsols
|Motsols
|-
![[Halleluja]]
|Аллилуїa, аллилуїa, слава Тебe, Боже ''<br /><br />(Halleluja to gonger)''
|Аллилуїa, аллилуїa, аллилуїa, слава Тебe, Боже ''(Halleluja tre gonger)''
|-
![[Jesus|Jesu namn]]
|'''І'''сусъ ''('''I'''sus)''
|'''Іи'''сусъ ''('''Ii'''sus)''
|}
== Det store skismaet ==
[[Fil:Patriarch_nikon_snake.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Patriarch_nikon_snake.jpg/250px-Patriarch_nikon_snake.jpg|mini|Dei gammaltruande si oppfatting om Nikon blir manifestert gjennom denne framstillinga, som viser ein visjon av den heilage Eleazar av Anzersk, der patriarken er omslynga av ein [[Ormar|orm]] som symboliserer [[djevelen]].]]
Det store skismaet fann stad på 1650-talet, som følgje av motstanden mot reformene til Nikon. Dei som tok avstand frå reformene kalla seg ''staroobrjadcy'' (gammalliturgikar) eller ''starovery'' ([[gammaltruande]]). Biskopane støtta Nikon, medan det lågare presteskapet og lekfolket i stor utstrekking tok avstand frå dei. Ved eit kyrkjemøte i 1667 blei dei gammaltruande [[Ekskommunikasjon|bannlyste]] som ''raskolnikar'' ([[Kjetteri|kjettarr]]). Den leiande reformmotstandaren, protopopen [[Avvakum]], blei brunnen på bål i 1682.<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
Då [[Peter I av Russland|Peter den store]] byrja reformarbeidet sitt for å omforma Russland til ei moderne militærmakt, vurderte dei gammaltruande han som uekte son til Nikon og ein [[Inkarnasjon|inkarnert]] [[Antikrist]]. Dei såg på Peter sine samfunnsendringa som ei stadfesting av at den siste tida var inne. Dei gammaltruande blei såleis fokuset i den [[Storfyrstedømet Moskva|moskovittiske]] opposisjonen mot det vesteuropeiske.<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
== Dei gammaltruande ==
[[Fil:Solovetsky_Monastery_Uprising.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/Solovetsky_Monastery_Uprising.jpg/250px-Solovetsky_Monastery_Uprising.jpg|mini|Historiemåleri som viser korleis munkane i [[Solovkiklosteret]] tok avstand frå Nikon sine reformer i 1666.]]
Ettersom ingen biskopar var gammaltruande kunne ein ikkje utføra nye presteviglar; den einaste biskopen som tok avstand frå reformene til Nikon var blitt fengsla og hadde døydd. Frå byrjinga fanst det ein del gammaltruande prestar som allereie var prestevigde, men etterkvart som desse døydde fekk dei gammaltruande kyrkjelydane eit vanskeleg [[dilemma]]. Greina av gammaltruande som kom til å bli kalla ''bespopovcy'' (dei prestelause) meinte at den offisielle kyrkja var blitt ei kjettersk [[sekt]] gjennom reformene, og at den [[Apostolisk suksesjon|apostoliske suksesjonen]] dermed var gått tapt. Såleis fanst det ikkje lenger noko presteskap, [[sakrament]] eller [[kyrkje]]. I dei prestelause kyrkjelydane gjennomførte ein liturgien etter den gammalrussiske skikken, men sakramenta kunne ikkje delast ut og det fanst ingen alter. Greina som blei kalla ''popovcy'' (dei prestelige) meinte derimot ikkje at den apostoliske suksesjonen var gått tapt då òg den kjetterske kyrkja sine biskop- og prestevigslar var gyldige. Prestar som hoppa av frå den nikonske kyrkja kunne derfor forretta messeofferet og dela ut sakramenta.<ref name="Kjellberg">Lennart Kjellberg, ''Den klassiska romanens Ryssland'' (Göteborg: Bokförlaget Renässans 1991), sid. 140-146.</ref>
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Raskol|Raskol]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 14. august 2022.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Kristendom i Russland]]
[[Kategori:Ortodoks kristendom]]
o19pwha57nhs9pp5j0h0ktzx5df40o3
Kategori:Kristendom i Russland
14
400218
3398639
2022-08-14T15:56:54Z
Ranveig
39
Oppretta sida med «[[Kategori:Religion i Russland]] [[Kategori:Kristendom etter land|Russland]]»
wikitext
text/x-wiki
[[Kategori:Religion i Russland]]
[[Kategori:Kristendom etter land|Russland]]
32r85so4gdsbjcvyluhty2lv81z9sjf
Morgan Wallen
0
400219
3398684
2022-08-14T21:21:52Z
89.8.168.193
Oppretta sida med «{{infoboks musikar}} '''Morgan Wallen''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. Songar av han har vore på førsteplassen til [[Billboard]] sine country-lister [[Hot Country Songs]] og [[Country Airplay]].<ref name="Country Songs">{{cite magazine|title=Morgan Wallen Chart History (Hot Country Songs)|url=https://www.billboard.com/artist/morgan-wallen/chart-history/csi|magazine=Billboard|access-date=November 20, 2021}}</ref><ref name="Country Airplay">{{cite m…»
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar}}
'''Morgan Wallen''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. Songar av han har vore på førsteplassen til [[Billboard]] sine country-lister [[Hot Country Songs]] og [[Country Airplay]].<ref name="Country Songs">{{cite magazine|title=Morgan Wallen Chart History (Hot Country Songs)|url=https://www.billboard.com/artist/morgan-wallen/chart-history/csi|magazine=Billboard|access-date=November 20, 2021}}</ref><ref name="Country Airplay">{{cite magazine|title=Morgan Wallen Chart History (Country Airplay)|url=https://www.billboard.com/artist/morgan-wallen/chart-history/csa|magazine=Billboard |access-date=November 20, 2021}}</ref>
Singlane hans er mellom anna
*«Sand in My Boots» (2021, førsteplassen på [[Billboard]] Country Airplay)
==Kjelder==
{{reflist}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
b3xh6zmnv7mvvug5jmmsftcgdk1yl5k
3398697
3398684
2022-08-15T07:11:34Z
Ranveig
39
Flytta song-omtalet til eigen bolk. Merka som frø.
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikar}}
'''Morgan Wallen''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar.
==Songar==
Songar av Wallen har vore på førsteplassen til [[Billboard]] sine country-lister [[Hot Country Songs]] og [[Country Airplay]].<ref name="Country Songs">{{cite magazine|title=Morgan Wallen Chart History (Hot Country Songs)|url=https://www.billboard.com/artist/morgan-wallen/chart-history/csi|magazine=Billboard|access-date=November 20, 2021}}</ref><ref name="Country Airplay">{{cite magazine|title=Morgan Wallen Chart History (Country Airplay)|url=https://www.billboard.com/artist/morgan-wallen/chart-history/csa|magazine=Billboard |access-date=November 20, 2021}}</ref>
Singlane hans er mellom anna
*«Sand in My Boots» (2021, førsteplassen på Billboard Country Airplay)
==Kjelder==
{{reflist}}
{{frø}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
etnnwc2rcxz5rvgibptfmu7qbqplbfi
Wikipedia:Utvald artikkel/Veke 36, 2022
4
400220
3398695
2022-08-15T07:02:25Z
Ranveig
39
Oppretta sida med «{{framside bilete|Kiebitzmännchen Ochsenmoor 3April2022.jpg|Hannvipe i hekkedrakt|:nn:Vipe}} '''[[:nn:Vipe|Vipe]]''' (''Vanellus vanellus'') er medlem av underfamilien Vanellinae i lofamilien, og er vanleg hekkefugl gjennom den tempererte palearktiske regionen frå Storbritannia og Irland i vest og austover mot stillehavskysten i aust. Hannen har ein lang fjørtopp på hovudet, hoa ein litt kortare fjørtopp. Oversida på fuglen er grønsvart med metallglans, medan u…»
wikitext
text/x-wiki
{{framside bilete|Kiebitzmännchen Ochsenmoor 3April2022.jpg|Hannvipe i hekkedrakt|:nn:Vipe}}
'''[[:nn:Vipe|Vipe]]''' (''Vanellus vanellus'') er medlem av underfamilien Vanellinae i lofamilien, og er vanleg hekkefugl gjennom den tempererte palearktiske regionen frå Storbritannia og Irland i vest og austover mot stillehavskysten i aust. Hannen har ein lang fjørtopp på hovudet, hoa ein litt kortare fjørtopp. Oversida på fuglen er grønsvart med metallglans, medan undersida er kvit med ein rustbrun undergump. Andletet er kvit med svarte striper. Kroppslengda er ca. 30 cm, som ein mellomstor vadefugl. Ho er lett å kjenne igjen medan ho flyg med dei breie, butte vengene sine.
Vipa er ein sterkt trekkande fugl over det meste av det omfattande utbreiingsområdet sitt, og overvintrar lenger sør så langt som til Nord-Afrika, Nord-India og delar av Kina og sørlegaste Japan. Ho trekker hovudsakleg om dagen, ofte i store flokkar. Låglands hekkefuglar i dei vestlegaste områda av Europa er standfuglar. Arten er klassifisert som globalt nær truga, frå 2021 er vipa ført opp i kategorien kritisk truga på norsk nasjonal raudliste for artar. ''[[:nn:Vipe|Les meir …]]''
poj31up367izbyrxig5y78w4rvb8asa
Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 36, 2022
4
400221
3398707
2022-08-15T09:49:14Z
Orland
485
Oppretta sida med «{{forsidebilde|Blue Marble Western Hemisphere.jpg|Ved passering av vippepunkter kan galopperende reduksjon av Grønlandsisen eller sjøisen i Arktis forsterke global oppvarming .|:no:Olavsstøtta}} Et '''[[:no:Vippepunkt (klima)|vippepunkt]]''' i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved klimaendring. Endringene kan være brå og irreversible og i verste fall føre…»
wikitext
text/x-wiki
{{forsidebilde|Blue Marble Western Hemisphere.jpg|Ved passering av vippepunkter kan galopperende reduksjon av Grønlandsisen eller sjøisen i Arktis forsterke global oppvarming .|:no:Olavsstøtta}}
Et '''[[:no:Vippepunkt (klima)|vippepunkt]]''' i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved klimaendring. Endringene kan være brå og irreversible og i verste fall føre til store endringer av jordens klimasystem, omfattende skader på de fleste økologiske systemer og masseutryddelse av arter. Slike klimaendringer kan også vanskeliggjøre opprettholdelsen av avanserte samfunn. Målet om å begrense den global oppvarmingen til 1,5 °C har blant annet til hensikt å unngå at slike terskelverdier overskrides.
Klimasystemets vippepunkter har direkte sammenheng med positive tilbakekoblingsmekanismer, selvforsterkende prosesser som forsterker klimaendringene som i første omgang skyldes klimapådriv. På grunn av global oppvarming er det økt konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren (økt strålingspådriv). Flere av tilbakekoblingsmekanismene forekommer tilnærmet lineært med CO2-konsentrasjonen og endres derfor relativt sakte, mens de som omtales som vippepunkter, er ikke-lineære og endres raskt over kort tid. ''[[:no:Vippepunkt (klima)|► Les mer her.]]''
85o574xlii98newl0p0f79i1bbrwtm4