Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.39.0-wmf.25 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Gadget Gadget talk Gadget definition Gadget definition talk Gudinna Frøya 0 6576 3399427 3195454 2022-08-20T03:52:45Z 2400:2200:58E:E2B6:A926:3BF1:AD2C:E2B9 * [[:no:Republikanisme]] - Kongen og kongelige er ynkelige for å bli tvunget til å leve uten menneskerettigheter. Monarkiet bør avskaffes. wikitext text/x-wiki {{Om|gudinna|øya|Frøya i Trøndelag|kommunen|Frøya kommune}} '''Frøya''' ([[norrønt]] ''Freyja'') var [[kjærleiksgudinna]] i [[norrøn mytologi]]. Ho var den viktigaste [[vanene|vanegudinna]] og blei derfor også kalla '''Vanadis'''. Namnet til Frøya tyder ''herskarinne'', og ho har fleire likskapar med [[Frigg]], noko som kan tyda på at dei faktisk var same gudinne. Av namnet hennar Frøya finn ein avleiinga [[frue]]. [[Fil:Freya-CF von Salza.jpg|mini|høgre|Frøya slik [[Carl Frederick von Salza]] såg henne.]] Ho skal òg ha vore den som lærte menneska å utføra seid, det vil seia evna til å sjå framover og bakover i tid for den [[sjaman]]aktige kultleiaren. Dette hadde ho til felles med [[Odin]], og liksom han kravde også Frøya [[offer]] frå tilbedarane sine. == Mytologisk historie == Etter krigen mellom [[æsene]] og [[vanene]] kom Frøya saman med far sin [[Njord]] og tvillingbror sin [[Frøy]] til [[Åsgard]] og blei deretter rekna som æser, Frøya som ei [[åsynje]]. I typisk vanetradisjon var Frøya gift med bror sin, men ho hadde òg andre makar. Den viktigaste av desse var [[Od]]. Då han forlet henne gret Frøya gylne tårer av det reinaste raudgull over den tapte elskaren sin. [[Loke]] kallar henne alle gudars og alvars elskarinne, medan jotunen [[Hyndla]] påstår at ho er i lag med [[bukk]]ar om nettene. Sikkert er det at mange mytologiske skapningar gjerne ville ha Frøya. Fire dvergar gav henne det kostelege smykket [[Brisingamen]] mot å få ei natt kvar med Frøya, og [[jotunen Trym]] stal hammaren til [[Tor]] for å kunne gifta seg med henne. Men Frøya var ikkje berre kjærleik. Ho tok òg imot halvparten av krigarane som fall i kamp i hallen sin, Sessrúmnir i [[Folkvang]]. Den andre halvparten drog til Odin i [[Valhall]]. == Eigedelar == [[Fil:Freya and Heimdall by Blommer.jpg|mini|[[Heimdall]] gjev [[Brisingamen]] tilbake til Frøya. Måleri av [[Nils Blommér]] frå 1845.]] * Smykket [[Brisingamen]] * Grisen [[Hildisvin]] * Ei vogn dregen av [[katt]]ar * Ein [[fjør]]ham som kunne gjera beraren om til ein [[falk]] (brukt av [[Loke]] i ''[[Trymskvida]]'') == Andre namn på Frøya == * '''Gefn''', gjevaren (sjå òg [[Gefjon]]) * '''Syr''', [[sugge]] * '''Menglød''', «den halssmykkeglade» (Fjølsvinnsmal) * '''Mardøll''', eit namn som knyter henne til havet (mar) * '''Hørn''', ho som vernar * '''Vanadis''', vanegudinna * '''Skjolv''' * '''Hyndla''' == Skrifter Frøya er nemnd i == * [[Snorre Sturlason]]: [[Den yngre Edda]] * [[Den eldre Edda]]: Grimnesmal, Lokasenna, Trymskvida, Hyndluljod * [[Flateyjarbók]] (Flatøyboka) == Astronomi == Frøya har kalla opp objekt og formasjonar i [[solsystemet]]: * [[Asteroiden]] [[240 Vanadis]] * [[Fjellkjede]]n [[Freyja Montes]] på [[planeten Venus|Venus]] {{Autoritetsdata}} == See also == * [[:no:Republikanisme]] - Kongen og kongelige er ynkelige for å bli tvunget til å leve uten menneskerettigheter. Monarkiet bør avskaffes. [[Kategori:Åsynjer|Frøya]] [[Kategori:Gudar for liv og lyst|Frøya]] [[Kategori:Vaner]] ph9zi2uwvpy7talvhltqm56b2ohnhih 3399435 3399427 2022-08-20T07:15:24Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/2400:2200:58E:E2B6:A926:3BF1:AD2C:E2B9|2400:2200:58E:E2B6:A926:3BF1:AD2C:E2B9]] ([[User talk:2400:2200:58E:E2B6:A926:3BF1:AD2C:E2B9|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] wikitext text/x-wiki {{Om|gudinna|øya|Frøya i Trøndelag|kommunen|Frøya kommune}} '''Frøya''' ([[norrønt]] ''Freyja'') var [[kjærleiksgudinna]] i [[norrøn mytologi]]. Ho var den viktigaste [[vanene|vanegudinna]] og blei derfor også kalla '''Vanadis'''. Namnet til Frøya tyder ''herskarinne'', og ho har fleire likskapar med [[Frigg]], noko som kan tyda på at dei faktisk var same gudinne. Av namnet hennar Frøya finn ein avleiinga [[frue]]. [[Fil:Freya-CF von Salza.jpg|mini|høgre|Frøya slik [[Carl Frederick von Salza]] såg henne.]] Ho skal òg ha vore den som lærte menneska å utføra seid, det vil seia evna til å sjå framover og bakover i tid for den [[sjaman]]aktige kultleiaren. Dette hadde ho til felles med [[Odin]], og liksom han kravde også Frøya [[offer]] frå tilbedarane sine. == Mytologisk historie == Etter krigen mellom [[æsene]] og [[vanene]] kom Frøya saman med far sin [[Njord]] og tvillingbror sin [[Frøy]] til [[Åsgard]] og blei deretter rekna som æser, Frøya som ei [[åsynje]]. I typisk vanetradisjon var Frøya gift med bror sin, men ho hadde òg andre makar. Den viktigaste av desse var [[Od]]. Då han forlet henne gret Frøya gylne tårer av det reinaste raudgull over den tapte elskaren sin. [[Loke]] kallar henne alle gudars og alvars elskarinne, medan jotunen [[Hyndla]] påstår at ho er i lag med [[bukk]]ar om nettene. Sikkert er det at mange mytologiske skapningar gjerne ville ha Frøya. Fire dvergar gav henne det kostelege smykket [[Brisingamen]] mot å få ei natt kvar med Frøya, og [[jotunen Trym]] stal hammaren til [[Tor]] for å kunne gifta seg med henne. Men Frøya var ikkje berre kjærleik. Ho tok òg imot halvparten av krigarane som fall i kamp i hallen sin, Sessrúmnir i [[Folkvang]]. Den andre halvparten drog til Odin i [[Valhall]]. == Eigedelar == [[Fil:Freya and Heimdall by Blommer.jpg|mini|[[Heimdall]] gjev [[Brisingamen]] tilbake til Frøya. Måleri av [[Nils Blommér]] frå 1845.]] * Smykket [[Brisingamen]] * Grisen [[Hildisvin]] * Ei vogn dregen av [[katt]]ar * Ein [[fjør]]ham som kunne gjera beraren om til ein [[falk]] (brukt av [[Loke]] i ''[[Trymskvida]]'') == Andre namn på Frøya == * '''Gefn''', gjevaren (sjå òg [[Gefjon]]) * '''Syr''', [[sugge]] * '''Menglød''', «den halssmykkeglade» (Fjølsvinnsmal) * '''Mardøll''', eit namn som knyter henne til havet (mar) * '''Hørn''', ho som vernar * '''Vanadis''', vanegudinna * '''Skjolv''' * '''Hyndla''' == Skrifter Frøya er nemnd i == * [[Snorre Sturlason]]: [[Den yngre Edda]] * [[Den eldre Edda]]: Grimnesmal, Lokasenna, Trymskvida, Hyndluljod * [[Flateyjarbók]] (Flatøyboka) == Astronomi == Frøya har kalla opp objekt og formasjonar i [[solsystemet]]: * [[Asteroiden]] [[240 Vanadis]] * [[Fjellkjede]]n [[Freyja Montes]] på [[planeten Venus|Venus]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Åsynjer|Frøya]] [[Kategori:Gudar for liv og lyst|Frøya]] [[Kategori:Vaner]] ontjc8ogrb8kcr4sy7rz054zifu2qiy Minneapolis 0 12687 3399354 3282528 2022-08-19T12:38:09Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by USA |offisielt_namn = City of Minneapolis |kallenamn = City of Lakes, Mill City |motto = En Avant |motto_norsk = Framover |bilet_horisont = 2008-0712-MPLS-panorama.JPG |delstat = Minnesota |fylke = [[Hennepin County i Minnesota|Hennepin]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = 1867 |areal = 153.3 |landareal = 142,2 |vassareal = 9,1 |innbyggjarar_i_år = 2010 |innbyggjarar_kjelder =<ref name=population-metrocouncil>{{kjelde www| tittel=Twin Cities Region Population and Household Estimates, 2010| url=http://www.metrocouncil.org/metroarea/2006PopulationEstimates.pdf | format=PDF | dato=1. april 2006 | forlag=Metropolitan Council | vitja= 24. juli 2007}}</ref> |innbyggjarar = 382578 |folketettleik = 2690,4 |innbyggjarar_omegn =3502891 |latd=44 |latm=58 |lats=48 |longd=93 |longm=15 |longs=50 |høgd = 264 |tidssone =[[North American Central Time Zone|CST]] |tidssone_sommar =[[North American Central Time Zone|CDT]] |utc_skilnad =-6 |utc_skilnad_sommar =-5 |postnummer =612 |nettstad = www.ci.minneapolis.mn.us }} '''Minneapolis''' er ein by i den [[USA|amerikanske]] delstaten [[Minnesota]]. Byen hadde 382 578 innbyggjarar i [[2010]] og er den største byen i Minnesota. Minneapolis ligg i det søraustlege hjørnet av Minnesota, langs [[elv]]a [[Mississippielva|Missisippi]]. Byen har namnet sitt frå indianarspråket [[dakota]]. Ordet «minne» tyder [[vatn]], og dannar bynamnet sett saman med det [[gresk]]e ordet ''[[polis]]'', [[by]]. [[Fil:2008-0705-MPLStour-StAnthonyFalls-PAN.jpg|mini|Saint Anthony-falla i Minneapolis sentrum]] I dei seinare åra har Minneapolis vokse heilt saman med [[St. Paul]], som er mindre, men [[hovudstad]] for delstaten. Ofte blir dette byområdet kalla [[Minneapolis-Saint Paul|Twin Cities]], tvillingbyane. Minneapolis er den største [[by]]en i [[Minnesota]] og [[administrasjonsstad]] for [[Hennepin County]]. Byen grensar til [[Saint Paul i Minnesota|Saint Paul]], [[hovudstad]] i nest største by i Minneosta. Tvillingbyane utgjer det 15. største tettstadområdet i USA, med over 3 000 000 innbyggjarar. Minneapolis vert rekna som en av de «norskaste» byane i USA, der eit stort tal norske immigrantar busette seg. Byen har ei norsk kyrkje [[Mindekirken]] med prest utsend frå Noreg. Kyrkja ligg sentralt i Minneapolis. Norsk-ætta amerikanarar feirar [[den norske grunnlovsdagen]] kvart år i ein av dei sentrale parkane i byen, [[Loring Park]]. Rett nok skjer feiringa ikkje alltid på [[17. mai]], men på den fridagen eller heilagdagen som kjem nærast. == Historie == Minneapolis grodde fram langs [[Saint Anthonyfalla]], den høgaste [[foss]]en langs Mississippielva. Det var mogleg å reisa med båt på elva heile vegen frå [[Saint Louis]]. På [[1960-talet]] vart det bygd [[slus]]er, både for å regulering av vassnivået og for å hjelpa trafikken på elva. Dei fyrste [[Europa|européarane]] som utforska området kring Minneapolis var [[Frankrike|franskmannen]] [[Louis Hennepin]], og det var han som sette namn på Saint Anthonyfossen. Etter han har òg [[county]]et der byen ligg fått namnet sitt. På grunn av at byen låg nær det militære anlegget '''[[Fort Snelling]]''' voks Minneapolis og nabobyen [[Saint Anthony]] kraftig på [[1840-talet]]. Minneapolis fekk i [[1867]] status som by og vart slegen saman med Saint Anthony i [[1872]]. Minneapolis si vide utstrekning vart i stor grad avgjort av Mississippielva. Mange av dei fyrste gatene gjekk parallelt med elva, for å kunna utnytta landbruksarealet bakanfor maksimalt. Seinare gjekk ein over til det gatesystemet som er i dag, og som vert nytta i mange moderne byar. Gatenettet vart lagd ut i eit nord-sør- og aust-vest mønster. I byen finst det mange spesielle [[vegkryss]], der ein har vore nøydd til å tilpassa seg dette gatemønsteret. Opphavleg var den viktigaste næringsvegen [[skogbruk]] og [[landbruk]], men i dag har ein fått fleire leiande føretak innan medisin og finans i byen. Store internasjonale konsern som til dømes [[Honeywell]], [[3M]] - [[Minnesota Mining and Manufactoring]] sine hovudkontor der. I forstaden [[Bloomington i Minnesota|Bloomington]] ligg ''[[Mall of America]]'', det største [[kjøpesenter]]et i USA. Den største delen av [[University of Minnesota]] ligg i Minneapolis og Saint Paul, der det er over 45 000 studentar. == Kjende folk frå Minneapolis == *[[Ole Rølvaag]], norsk-amerikansk forfattar *[[Walter Mondale]], norskætta politikar *[[Prince]] (1958–2016), musikar, låtskapar *[[George Floyd]], drapsoffer under ei pågriping i Minneapolis i 2020 * [[Bradley Joseph]], norskætta == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat|Minneapolis, Minnesota}} {{wikivoyage}} * [http://www.ci.minneapolis.mn.us/ Nettstaden til City of Minneapolis] * [http://e-democracy.org/mpls Minneapolis Issues Forum] * [http://www.minneapolis.org/ Greater Minneapolis Convention and Visitor Association] * [http://library12.municode.com/gateway.dll/MN/minnesota/261?f=templates&fn=default.htm&npusername=11490&nppassword=MCC&npac_credentialspresent=true&vid=default Minneapolis City Charter] * [http://downtownmpls.com/ Downtown Minneapolis - Minneapolis Downtown Council] * [http://www.nrp.org/R2/Neighborhoods/Orgs/Organizations.html Minneapolis Neighborhood Organizations] * [http://www.tholt.com/peop.html Minneapolis Who's Who] * [http://www.bbc.co.uk/collective/previews/fog_day_lo.ram Ein song om Minneapolis] * [http://www.mplib.org/history/ A History of Minneapolis] - Minneapolis offentlege bibliotek {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Minneapolis|*]] [[Kategori:Byar i Minnesota]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1856]] 4dyspm7e6vuuzon5z4yv8jjhusqfszd Madrid 0 18586 3399347 3369806 2022-08-19T12:35:28Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki :''Sjå òg [[regionen Madrid]]'' {{Infoboks by Spania |offisielt_namn = Madrid |motto = Fui sobre agua edificada, <br />mis muros de fuego son.<br /> Esta es mi insignia y blasón |motto_norsk = På vatn vart eg bygd,<br /> mine murar er bygd av eld.<br /> Dette er mitt banner og våpenskjold.<ref>{{cite news | url = http://www.20minutos.es/noticia/149137/0/cronologia/incendios/madrid/ | title = Los fuegos que conmocionaron Madrid | work = 20minutos.es | language = spanish | date = 2006-09-06 | accessdate =4. oktober 2009}}</ref><ref>{{cite web | url = http://www.cervantesvirtual.com/servlet/SirveObras/12253853120148273432435/p0000002.htm | title = El antiguo Madrid : paseos históricos-anedócticos por las calles y casas de esta villa | author = D. Ramón de Mesonero Romanos | editor = Oficinas de la Ilustración Española y Americana | year = 1881 | accessdate = 4. oktober 2009}}</ref> |bilet_horisont = Madrid Skyline II.jpg |bilet_flagg = |bilet_byvåpen = Escudo de Madrid.svg |region = Regionen Madrid{{!}}Madrid |provins = Regionen Madrid{{!}}Madrid |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = 800-talet |areal_kjelder = |totalareal = 607 |landareal = |vassareal = |areal_urbant = |areal_omegn = 10506 |innbyggjarar_i_år = 2008 |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar_totalt = 3213271 |folketettleik = |innbyggjarar_omegn =7061748 |innbyggjarar_urbant = |latd=40 |latm=23 |lats= |longd=3 |longm=43 |longs= |longEW=W |høgd = 667 |postnummer =28001-28080 |retningsnummer =34 (Spania) + 91 (Madrid) |bilnummer = |nettside = www.munimadrid.es |merknadar = }} '''Madrid''' er [[hovudstad]]en og den største byen i [[Spania]].<ref>http://www.ine.es/ [[Instituto Nacional de Estadística]]</ref> Han er den tredje største byen i [[Den europeiske unionen]] etter [[Stor-London]] og [[Berlin]] og storbyområdet er òg det tredje største i EU etter [[Paris]] og [[London]].<ref>{{cite web |url=http://www.demographia.com/db-worldua.pdf|title=World Urban Areas: Population & Density|publisher=[[Wendell Cox|Demographia]]|accessdate=4. oktober 2009|format=PDF}}</ref> Byen ligg ved elva [[Manzanares]] midt i både landet og [[Regionen Madrid]] (som utgjer byen Madrid, byområdet rundt, forstader og landsbyar). Denne regionen grensar til dei [[autonome regionar i Spania|autonome regionane]] [[Castilla y León]] og [[Castilla-La Mancha]]. Som hovudstad i Spania er han sete for regjeringa og den [[Spansk monarki|spanske monarken]] og er det politiske senteret i landet.<ref name="Madrid">{{cite news|url=http://www.indiana.edu/~overseas/flyers/mad_ies.html|publisher=Indiana.edu|title=Madrid|date=10. juli 2006}}</ref> På grunn av den økonomiske produksjonen, [[levestandard]]en og storleiken på den økonomiske marknaden, vert Madrid rekna som eit stort [[finans]]senter på [[Den iberiske halvøya]]. Her ligg hovudkontra til dei fleste store spanske føretaka, samt hovudkvarteret til tre av dei 100 største selskapa i verda ([[Telefónica]], [[Repsol-YPF]], [[Banco Santander]]).<ref name="Forbes">{{cite news|url=http://www.forbes.com/2006/03/29/06f2k_worlds-largest-public-companies_land.html|title=The World's 2000 Largest Public Companies|first=Scott|last=DeCarlo |date=30. mars 2006 |publisher=[[Forbes]]|accessdate=4. oktober 2009}}</ref> Sjølv om Madrid har ein moderne infrastruktur har han bevart kjensla og utsjånaden i dei mange historiske nabolaga og gatene. Av landemerke her finn ein [[Palacio Real de Madrid]] (kongepalasset), [[Teatro Real]] (Det kongelege teateret), [[Parque del Buen Retiro|Buen Retiro-parken]] frå 1631; [[Biblioteca Nacional de España|Nasjonalbiblioteket]] (grunnlagd 1712), eit arkeologisk museum og tre kunstmuseum: [[Prado-museumet]], [[Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía]], og [[Museo Thyssen-Bornemisza|Thyssen-Bornemisza-museumet]].<ref name="Overview of Madrid">{{cite news|url=http://www.easyexpat.com/madrid_en/overview_geography.htm|publisher=Easy expat |title=Madrid: <math>mmmm</math>|date=11. august 2006}}</ref> Folketalet i byen er kring 3,2 millionar og storbyområdet har kring 5,1 millionar innbyggjarar.<ref name="Censo de Madrid">{{cite news|url=http://www.map.es/documentacion/politica_autonomica/info_ecofin/indicadores/ind_madrid.html|publisher=Ministerio de Administraciones Públicas |title=Indicadores Socioeconómicos: Comunidad de Madrid|date=11. august 2006}}</ref> == Historie == [[Fil:Palacio Real de Madrid - 21.jpg|thumb|left|Palacio Real, kongsslottet.]] === Mellomalderen === Sjølv om Madrid-området har vore busett sidan førhistorisk tid,<ref>http://elmadridmedieval.jmcastellanos.com/ Førhistorisk tid i Madrid (spansk)</ref> høyrte området i [[romartida]] til bispedømet [[Complutum]] (dagens Alcalá de Henares). Det er gjort arkeologiske funn i ein liten landsby frå den [[vestgotarar|vestgotiske]]. Namnet på denne landsbyen kan ha vorte ført vidare av [[arabarane]].<ref name="History of Madrid"/> Opphavet til den moderne byen var på [[800-talet]] då [[Muhammad I av Córdoba|Muhammad I]] gav ordre om å byggje eit lite [[palass]] på same stad som [[Palacio Real]] står i dag. Rundt dette palasset vart ein liten [[citadell]], al-Mudaina, bygd. Nær palasset var [[Manzanares]], som muslimane kalla «al-Majrīṭ» ([[arabisk]] المجريط, «vasskjelde»). Frå dette vart namnet på staden ''Majerit'', som seinare utvikla seg til den moderne stavinga ''Madrid''. Citadellen vart erobra i 1085 av den kristine kongen [[Alfonso VI av León og Castilla|Alfonso VI av Castilla]] på veg mot [[Toledo i Spania|Toledo]]. Han bygde om [[moske]]en i byen som kyrkja Jomfrua av Almudena. I 1329 vart [[Cortes Generales]] første gong samla i byen for å gje råd til [[Alfonso XI av Castilla]]. [[Sefardiske jødar]] og [[maurarar]] budde i byen fram til dei vart drive bort mot slutten av 1400-talet.<ref name="History of Madrid"/> Etter ei problemtid og ein stor brann, bygde [[Henrik III av Castilla]] (1379–1406) om byen og busette seg her innanfor bymurane i [[El Pardo]]. Den storslagne entréen [[Ferdinand og Isabella]] hadde til Madrid avslutta ufreden mellom [[kongemakta Castilla|Castilla]] og [[kongemakta Aragón|Aragón]].<ref name="History of Madrid">{{cite web |url=http://elmadridmedieval.jmcastellanos.com/ |title=El Madrid Medieval|work=History of Madrid. |publisher=José Manuel Castellanos |accessdate=4. oktober 2009 |language=spansk}}</ref> === Renessansen === [[Fil:Plaza Mayor, Madrid.jpg|mini|[[Plaza Mayor]]]] [[Kongedømet Castilla]], med hovudstad i [[Toledo i Spania|Toledo]] og [[kongemakta Aragón]], med hovudstad i [[Zaragoza]], vart slått saman til det moderne [[Spania]] av dei katolske monarkane dronning [[Isabella av Castilla]] og kong [[Ferdinand II av Aragón]]).<ref name="History of Madrid"/> Barnebarnet deira, [[Karl I av Spania]] (òg kjend som [[Karl V av Det tysk-romerske riket]]) heldt seg mest i [[Sevilla]], og det var son til Karl, [[Filip II av Spania|Filip II]] (1527–1598) som flytta hoffet til Madrid i 1561. Sjølv om han ikkje gjorde ei offentleg erklæring, vart byen i røynda hovudstad. [[Sevilla]] hadde framleis kontroll over handelen med koloniane til Spania, men Madrid kontrollerte igjen Sevilla.<ref name="History of Madrid 2">{{cite web |url=http://www.ucm.es/info/hcontemp/leoc/madrid%20I.htm#INDICE |title=Madrid, de territorio fronterizo a región metropolitana. |work=History of Madrid. |publisher=Luis Enrique Otero Carvajal (Profesor Titular de Historia Contemporánea. Universidad Complutense. Madrid) |accessdate=4. oktober 2009|språk=spansk}}</ref> Bortsett frå ein kort periode, 1601-1606, då [[Filip III av Spania|Felipe III]] flytta hoffet sitt til [[Valladolid]], har Madrid stort sett hatt felles lagnad med Spania. [[Fil:Edificio La Unión y el Fénix Español (Madrid) 01.jpg|mini|Petit Palace Alcalá Torre Hotel.]] Under [[Siglo de Oro]] (Det gylne hundreået), på 1500- og 1600-talet, var Madrid stort sett forskjellig frå dei andre europeiske hovudstadane, sidan folket i byen var økonomisk avhengig av det hoffet føretok seg og det ikkje føregjekk noko anna aktivitet i byen.<ref name="History of Madrid 2"/> === Frå 1800-talet til i dag === [[Fil:Plaza de Castilla (Madrid) 06.jpg|mini|Plaza de Castilla]] Seint på 1800-talet klarte ikkje [[Isabella II av Spania|Isabella II]] å halde tilbake spenningane som skulle utløyse ein revolusjon, [[Den første spanske republikken]]. Monarkiet vendte etter kvart tilbake til Madrid, før [[Den andre spanske republikken]] vart oppretta før [[den spanske borgarkrigen]].<ref name="History of Madrid 2"/> Madrid var ein av byane i Spania som vart hardast råka under borgarkrigen (1936–1939). Byen var ein skanse for republikanarane frå juli 1936. Dei vestlege forstadane var åstad for eit stort slag i november 1936 og det var under borgarkrigen at Madrid vart den første byen nokon gong som vart bombardert av fly med sivile som hovudmål (sjå [[omleiringa av Madrid i 1936-1939]]).<ref name="History of Madrid 2"/> Under regimet til [[Francisco Franco]], særleg i 1960-åra, vart dei sørlege områda av Madrid særs industrialisert og det stor utvandring frå den spanske landsbygda til byen. Den søraustlege delen av byen vart eit [[arbeidarklasse]]strøk, som var base for ei aktiv kulturell og politisk reform.<ref name="History of Madrid 2"/> Etter Franco døydde dukka dei demokratiske partia opp og aksepterte kong [[Juan Carlos I]] som både etterfølgjaren til Franco og som arving av den historiske kongefamilien - for å sikre stabilitet og demokrati. Dette førte Spania til det noverande [[konstitusjonelt monarki|konstitusjonelle monarkiet]], med Madrid som hovudstad.<ref name="History of Madrid 2"/> == Kjelder == {{Refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Madrid|Madrid]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. oktober 2009.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Madrid}} {{wikivoyage|Madrid}} * [http://www.esmadrid.com/en/portal.do Offisiell nettstad] * [http://www.flickr.com/photos/tessekkur/sets/72057594056546642/ Bilete av Madrid] * [http://www.ucm.es/info/hcontemp/leoc/madrid.htm Historia til Madrid] * [http://www.nova.es/~jlb/mad_es01.htm Utviklinga og historia til Madrid] {{Europeiske kulturhovudstader}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Madrid| ]] [[Kategori:Byar i Regionen Madrid]] [[Kategori:Hovudstader i Europa]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 800-talet]] [[Kategori:Europeiske kulturhovudstader]] 9xmwh9l9cct776oh75gg6slt7427dl3 Amsterdam 0 19413 3399369 3083594 2022-08-19T12:45:26Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{om}} {{Infoboks by Nederland |offisielt_namn = Amsterdam |kallenamn = Mokum |motto = Heldhaftig, Vastberaden, Barmhartig |motto_norsk = Tapper, Målbevisst, Miskunnsam |bilet_horisont = Amsterdam, 8 am.jpg |bilettekst = Montelbaanstoren (1512) ved Oude Schans |bilet_flagg = Flag of Amsterdam.svg |bilet_byvåpen = Wapen van Amsterdam bewerkt.PNG |kart = LocatieAmsterdam.svg |borgarmeister = [[Femke Halsema]] |provins = [[Noord-Holland]] |areal_kjelder =<ref>{{kjelde www|tittel= Kerncijfers voor Amsterdam en de stadsdelen, 1 januari 2006 | verk = [http://www.os.amsterdam.nl/ www.os.amsterdam.nl] | utgjevar = Research and Statistics Service, [[Amsterdam (municipality)|City of Amsterdam]] | url = http://www.os.amsterdam.nl/tabel/4670/ | vitja = 4. april 2007}}</ref> |totalareal = 219 |landareal = 166 |vassareal = 53 |areal_omegn = 1896 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_kjelder =<ref>[http://statline.cbs.nl/ Statline]</ref> |innbyggjarar_totalt = 743411 |innbyggjarar_urbant = 1468122 |randstad = 6559300 |folketettleik = 4&nbsp;459 |latd=52 |latm=22 |lats= |longd=4 |longm=53 |longs= |nettstad = www.amsterdam.nl }} '''Amsterdam''' er den største byen og offisiell [[hovudstad]] i [[Nederland]]. ([[Den Haag]] er imidlertid sete for regjering, parlament, statsoverhovud og alle ambassader og er altså landets verkelege hovudstad). Han er kalla opp etter elva [[Amstel]], som renn gjennom byen. Byen er kjend for den historiske hamna, [[Rijksmuseum]], og for ''[[red-light district]]'' (''[[de Wallen]]''), dei liberale [[kaffibar]]ane som sel [[Rusmiddelet Cannabis|cannabis]] og dei mange [[kanal]]ane som gjer at byen vert kalla «Nordens Venezia».<ref name="Venice1">{{kjelde www|url= http://www.amsterdamhotspots.nl/architecture.html|tittel= Amsterdamhotspots.nl|vitja = 19. april 2007}}</ref>. Under [[den nederlandske gullalderen]] var Amsterdam ein av dei viktigaste hamnebyane i verda, var drivande innan utviklinga av handel og vart eit leiande senter for finans og diamantar.<ref>[http://www.cambridge.org/catalogue/catalogue.asp?isbn=9780521845359&ss=exc] Capitals of Capital -A History of International Financial Centres - 1780–2005, Youssef Cassis, ISBN 9780521845359</ref><ref>[http://www.jjkent.com/articles/diamond-market-Amsterdam.htm Historia til diamantmarknaden i Amsterdam]</ref> Byenvart grunnlagd seint på 1100-talet som ein liten fiskelandsby og har vokse til å verte den største byen i Nederland med om lag 745&nbsp;000 innbyggjarar. Storbyområdet har 1 til 1,5 millionar innbyggjarar, avhengig av kor ein set grensene, edan [[Randstad]]-området (agglomerasjon av fleire store og mellomstore byar), som i alt har 6,5 millionar innbyggjarar. == Historie == [[Fil:Canals of Amsterdam - Jordaan area.jpg|mini|venstre|Kanalar i Amsterdam: Hjørnet av Prinsengracht og Bloemgracht ved Jordaan-området i Amsterdam. ''(Foto: [[:en:User:Jonik|«Jonik»]])'']] Amsterdam vart grunnlagt på eit tidspunkt på 1200-talet då det fanst eit fiskarsamfunn på breddene åt elva [[Amstel]]. I 1204 oppførte Giesebrecht II, herre til [[Amstel]], borga «t’Aemstel», og seinare anla son hans ein dam (demning) for å kunna lukke elva for vatn frå [[IJsselmeer]]. Dermed vart det laga ei [[naturleg hamn]] ved utløpet av elva Amstel. Amstelledamme (det gamle namnet på Amsterdam) vart første gong omtala i 1275, då grev Floris IV av Holland gav byen visse privilegium. I 1296 kom byen, som herren av Amstel hadde hatt i len, direkte under greven av Holland. Den første forfatninga si fekk byen i år 1300, og i det følgjande århundret fekk Amsterdam utstrakte privilegium og voks særleg ved å bli ein tilfluktsstad for dei utviste kjøpmennene frå [[Brabant]]. Byen tok ivrig del i handelen på [[Austersjøen]]. På [[Skånemarknaden]] var amsterdammarane dei mest framtredande mellom dei hollandske kjøpmennene. Som medlem av [[Hansaforbundet]] tok Amsterdam del i krigen mot [[Valdemar Atterdag]]. I 1482 vart byen erobra. På 1500-talet fekk byen eit nytt oppsving, ikkje minst ved den stadig aukande austersjøhandelen. Da den nederlandske fridomskrigen braut ut, heldt Amsterdam seg ei tid utanfor; først i 1578 slutta Amsterdam seg til opprøret. Då [[Antwerpen]] vart erobra av [[Spania]] og handelen der øydelagt, vart Amsterdam dermed kvitt den farlegaste konkurrenten sin, og på den tida byrja den eigentlege storheitstida for byen. Mot slutten av 1500-talet vart byen ein fristad for [[jødar]], som mellom anna flykta frå [[Den spanske inkvisisjonen]]. Dei grunnla ein omfattande [[diamant]]handel som byen har halde på sidan. Mellom 1585 og 1595 vart folketalet i Amsterdam mesta dobla. På 1600-talet var byen ein av verdas leiande finans- og sjøfartsbyar og sentrum for den nederlandske kolonimakta. I 1602 vart [[Det nederlandske austindiakompaniet]] oppretta, i 1621 [[Det nederlandske vestindiakompaniet|Det vestindiske handelskompani]]; i 1622 hadde Amsterdam 100&nbsp;000 innbyggjarar og var ein av dei største byane i Europa. Amsterdam gjorde kraftig motstand mot overgrepa frå stathaldarane. I [[1650]] prøvde prins Vilhelm II forgjeves å taka over byen, og likeleis var erobringstoget til [[Ludvig XIV av Frankrike]] i [[1672]] mislukka. Ved midten av 1700-talet var Amsterdam den førande handelsstaden i [[Europa]]. I 1787 vart Amsterdam erobra av prøyssarane, i [[1795]] av [[Frankrike]], og byen vart deretter gjort til hovudstad i [[Den bataviske republikken]] og frå 1808 i [[Kongeriket Holland]]. Då dette i 1810 vart lagt under det franske keisarriket, vart Amsterdam den tredje største byen der. Etter den vesentlege nedgangen i handel og folketal som [[Napoléon Bonaparte|napoleonstida]] medførte, vart det igjen ei sterk utvikling, og Amsterdam vart atter ein av verdas rikaste byar. == Folketalsutvikling == * 1300: 1&nbsp;000 * 1400: 3&nbsp;000 * 1500: 12&nbsp;000 * 1600: 60&nbsp;000 * 1650: 140&nbsp;000 * 1796: 200&nbsp;600 * 1830: 202&nbsp;400 * 1849: 224&nbsp;000 * 1879: 317&nbsp;000 * 1899: 510&nbsp;900 * 1925: 714&nbsp;200 * 1999: 727&nbsp;100 == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Amsterdam|Amsterdam]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, og «[[:en:Amsterdam|Amsterdam]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 3. juli 2005 og 16. februar 2008.'' {{refslutt}} {{fotnotar}} == Bakgrunnsstoff == {{wikivoyage|Amsterdam}} * [http://www.amsterdam.nl/ Amsterdam.nl] * [http://www.iamsterdam.com/ I amsterdam] {{Noord-Holland}} {{Europeiske kulturhovudstader}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Amsterdam| ]] [[Kategori:Byar i Noord-Holland]] [[Kategori:Hovudstader i Europa]] [[Kategori:Vertsbyar for sommar-OL]] [[Kategori:Hamnebyar i Nederland]] [[Kategori:Europeiske kulturhovudstader]] 0l84fj4480739sbfhsrelhi3mwy6t84 Napoli 0 20026 3399350 3261350 2022-08-19T12:36:26Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Italia | offisielt_namn = Napoli | bilet_horisont =Harbour of Mergellina - gulf of Naples.jpg | bilettekst =Merghellinahamna i Napoli, [[Vesuv]] i det fjerne. | bilet_byvåpen = CoA Città di Napoli.svg | bilet_flagg = Flag of Naples.svg | region = Campania | provins = Napoli | etablert_tittel = Grunnlagd | etablert_dato = 600-talet fvt. | totalareal = 117 | innbyggjarar_i_år = 2007 | innbyggjarar_totalt = 975139 | innbyggjarar_omegn = 3082756 | folketettleik = 8334,5 | latd= 40 |latm= 50 |lats= | longd= 14 |longm= 15 |longs= | høgd = | postnummer = 80100 | retningsnummer =081 | nettside = www.comune.napoli.it }} ''' Napoli''' ([[napolitansk]] ''Nàpule'', òg kalla ''Naples'' på fleire språk) er den største byen sør i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Napoli]] og i [[regionar i Italia|regionen]] [[Campania]] og har om lag 975&nbsp;000 innbyggjarar. I antikken vart byen kalla ''Neapolis'', som tyder «den nye byen». Storbyområdet til Napoli er det nest største i Italia og eit av dei største i [[Europa]]. Napoli ligg midt mellom vulkanen [[Vesuv]] og vulkanområdet [[Campi Flegrei]], som begge er ein del av [[den campanianske vulkanbogen]]. Sjølve byen har nesten ein million innbyggjarar, som vert kalla ''napolitanarar'' ([[italiensk]] ''napoletani''). Byen har ei rik historie og rike tradisjonar innan [[kunst]], [[kultur]] og [[mat]], og i følgje tradisjonen var det i Napoli at den italienske matretten [[pizza]] oppstod. I Napoli ligg [[San Carlo]], det eldste [[operahus]]et i verda som framleis er i drift. Det vart opna [[4. november]] [[1737]]. Det historiske sentrumet av byen er ein del av [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste. Den napolitanske språket er eit av dei geografiske mest spreidde språka i Italia og ein har variantar av napolitanske dialektar ''('o napulitano)'' dei fleste stader i Sør-Italia. Mellom [[1266]] og [[1861]] var Napoli hovudstad i [[Kongedømet Napoli]] (seinare [[Begge Siciliar]]). På grunn av dette vert Napoli uoffsielt rekna som hovudstad i Sør-Italia (Il [[Mezzogiorno]]). == Historie == Napoli vart grunnlagd mellom 600- og 500-talet fvt. av grekarar (eigentleg innbyggjarar i den greske kolonien Cuma) og fekk namnet ''Neapolis'', som tyder «ny by» på [[gresk]]. Under romarane heldt byen på det greske språket og dei greske skikkane. Etter romartida vart byen styrt av fleire folkegrupper ([[gotarar]], [[austromarriket|austromarar]], [[langobardar]], [[normannarar]], [[Schwaben|schwabarar]], [[angevin]]ar, [[aragon]]esarar, [[Spania|spanjol]], [[austerrike|austerikarar]], [[bourbon]]arar og [[Frankrike|franskmenn]]). I dag kan ein sjå spor etter alle dei forskjellige herskarane i monumenta, i kulturen og i skikkane til byen. I 1266 flytta angevinarane hovudstaden i [[Kongedømet Sicilia]] frå [[Palermo]] til Napoli. Sicilia braut snart ut og danna det sjølvstendige Kongedømet Sicilia. Etter [[Wienerkongressen]] (1814-1815) etter [[Napoleonskrigane]] vart Napoli hovudstad i det samle [[Begge Siciliar]]. Etter ein lang periode med nedgang etter danninga av Italia i [[1860-åra]] har byen igjen vorte eit kultursenter. == Musikk i Napoli == Napoli har spelt ei viktig rolle i mange hundreår for musikken ikkje berre i Italia, men generelt for heile den vesteuropeiske musikktradisjonen. Dette strekkjer seg tilbake til dei tidlege musikkonservatoria på 1500-talet gjennom musikken til [[Alessandro Scarlatti]] i [[barokken]] og [[operette|operettane]] til [[Giovanni Battista Pergolesi|Pergolesi]], [[Niccolò Piccinni|Piccini]] og etter kvart [[Gioacchino Rossini|Rossini]] og [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]. Songar som «[['O Sole Mio]]» og «[[Funiculì Funiculà]]» frå seint på [[1800-talet]] er verdskjende songar som svært mange kjenner til. == Mat og drikke == Napolitansk mattradisjonar nyttar lokale ingrediensar som er lett å få tak i. Av typiske matrettar og produkt frå Napoli finn ein [[pizza]], [[mozzarella]], [[spaghetti]], [[sfogliatelle]], [[casatiello]], [[tortano]], [[struffoli]], [[pastiera]], [[babà]] og mange andre. Av napolitansk vin og brennevin finn ein Lacryma Christi, raud og kvit Vesuvio-vin og [[limoncello]]. Napoli vert tradisjonelt rekna som heimstaden til [[pizza]]. Dei to klassiske napolitanske pizzaene er «pizza marinara» med [[tomat]], [[kvitlauk]], [[oregano]], fersk [[olivenolje]] og vanlegvis [[basilikum]] og «pizza Margherita» med [[tomat]], [[basilikum]] og mozarella. Margherita er kalla opp etter [[Margherita av Savoie|Dronning Margherita]] som fekk servert retten då ho vitja byen i [[1889]]. ''La vera pizza'' («ekte pizza») vert bakt i ein vedfyrt [[steinomn]]. Det finst eit sertifiseringsorgan som reiser rundt til pizzastader i verda for å godkjenne at dei lagar ekte napolitansk pizza. ''Pizzelle fritte'' eller ''montanare'' er ein variant av pizza der ein lagar små, steikte bitar av pizzadeig med tomatsaus og [[parmesan]]ost oppå. Pasticcio di Carnevale er [[pasta]] som er bakt i omn med tomatsaus, [[ricotta]] og mozzarellaost, små kjøtbollar, og stundom pølse og kokt egg. For [[påske]]n er ''[[casatiello]]'' ein spesialitet i Napoli. Det er ei rund, salt kake med [[salami]] inni og heile egg på toppen. [[Aubergine]] vert mykje nytta i napolitansk matlaging, og vert anten stekt, grilla og ete som ein grønsak ved sida av hovudretten. ''Parmigiana di melanzane'' er eit bakverk med lag av stekte auberginer (ofte dekt med egg og mjøl) og som oftast med mozarella, tomatsaus og parmesan. Ein annan karakteristisk grønsak i napolitansk matlaging er friarielli, ein slags liten [[brokkoli]], steikt i lag med olivenolje, kvitlauk, salt og [[chili]]. Napoli har òg fleire unike kaker og den mest kjende av dei er truleg [[babà]], choux (skrive ''sciù'' i Napoli) og [[Pastiera]]. Andre typiske bakverk er [[Sfogliatella]] (''riccia'' eller ''frolla''). Napoli er òg kjend for [[iskrem]]en sin. == Klima == Napoli har eit typisk [[middelhavsklima]] med milde og våte vintrar og varme til steikande, tørre somrar. Det milde klimaet og den frodige og vakre [[Napolibukta]] har gjort staden til ein ynda feriestad sidan dei romerske keisarane ferierte her. {{-}} {| class="wikitable" style="font-size:90%;width:100%;border:0px;text-align:center;line-height:120%;" ! style="background: #99CCCC; color:#;" height="17" |Månad ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Jan ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Feb ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Mar ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Apr ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Mai ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Jun ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Jul ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Aug ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Sep ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Okt ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Nov ! style="background: #99CCCC; color:#;" | Des ! style="background: #99CCCC; color:#;" | År |- ! style="background: #99CCCC; color:#;" |Normal maks. temp. °C | style="background: #DDDDDD; color:#;" | 12 | style="background: #DDDDDD; color:#;" | 12 | style="background: #FFFFCC; color:#;" | 15 | style="background: #FFFF99; color:#;" | 17 | style="background: #FFCC66; color:#;" | 22 | style="background: #FF8000; color:#;" | 26 | style="background: #FF8001; color:#;" | 29 | style="background: #FF8000; color:#;" | 29 | style="background: #FF8000; color:#;" | 26 | style="background: #FFCC66; color:#;" | 21 | style="background: #FFFF99; color:#;" | 16 | style="background: #FFFFCC; color:#;" | 13 | style="background: #FFCC66; color:#;" | 20 |- ! style="background: #99CCCC; color:#;" height="16;" |Normal min. temp. °C | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 4 | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 5 | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 6 | style="background: #DDDDDD; color: black;" | 8 | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 12 | style="background: #FFFF99; color: black;" | 16 | style="background: #FFCC66; color: black;" | 18 | style="background: #FFCC66; color: black;" | 18 | style="background: #FFFF99; color: black;" | 16 | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 12 | style="background: #DDDDDD; color: black;" | 8 | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 5 | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 11 |- ! style="background: #99CCCC; color:#;" height="16;" |Nedbør mm | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 90 | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 80 | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 70 | style="background: #DDDDDD; color: black;" | 70 | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 50 | style="background: #FFFF99; color: black;" | 30 | style="background: #FFCC66; color: black;" | 20 | style="background: #FFCC66; color: black;" | 30 | style="background: #FFFF99; color: black;" | 70 | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 130 | style="background: #DDDDDD; color: black;" | 120 | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 110 | style="background: #FFFFCC; color: black;" | 940 |- | colspan="14" style="text-align:center;font-size:90%;"|''Kjelde: [http://www.weatherbase.com/weather/weatherall.php3?s=098261&refer=&units=metric Weatherbase]'' |} == Kjende napolitanarar == * [[Salvator Rosa]] (1615–1673), diktar, satirikar og målar frå barokken * [[Luca Giordano]] (1632–1705), målar * [[Giambattista Vico]] (1668–1744), filosof * [[Domenico Scarlatti]] (1685–1757), komponist * [[Enrico Caruso]] (1873–1921), operasongar * [[Renato Carosone]] (1920–2001), songar * [[Tommaso Aniello]] (Masaniello), revolusjonær * [[Enrico De Nicola]], jurist, journalist, politikar og den første presidenten i den italienske republikken. * [[Salvatore di Giacomo]], forfattar og diktar * [[Giacinto Gigante]], målar * [[San Gennaro]], biskop i Napoli og vernehelgen for byen * [[Ruggero Leoncavallo]], komponist * [[Giambattista Marini]], diktar * [[Giovan Battista Marino]], diktar * [[Domenico Morelli]], målar * [[Giorgio Napolitano]], politikar og italiensk president * [[Nicola Porpora]], komponist * [[Raffaele Sacco]], diktar * [[Ferdinando Sanfelice]], målarpainter * [[Jacopo Sannazaro]], diktar * [[Massimo Stanzione]], målar * [[Statius]], romersk diktar * [[Domenico Antonio Vaccaro]], skulptør, arkitekt og målar * [[Raffaele Viviani]], forfattar * [[Fabio Cannavaro]], fotballspelar; har vunne VM i fotball og vorte kåra til årets fotballspelar i Europa == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Naples|Naples]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. desember 2007.'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Napoli|Napoli]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. juli 2005.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Naples}} {{wikivoyage|Naples}} * [http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=5207 Satellittbilete av Napoli og Vesuv] * [http://www.oldstratforduponavon.com/naples Gamle postkort av Napoli og Vesuv] * [http://www.worldphototour.org/italy/campania/naples/index.asp Bilete frå Napoli] [[Fil:Napoli.jpg|mini|center|700px|Napoli]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Campania]] [[Kategori:Italienske hamnebyar ved Middelhavet]] [[Kategori:Magna Graecia]] [[Kategori:Verdsarv i Italia]] f10pae8p6rhembhq1d3bo6549t46otf Venezia 0 22868 3399348 3309073 2022-08-19T12:35:36Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Italia | offisielt_namn = Venezia | bilet_horisont =Venice01.jpg | region = Veneto | provins = Venezia | leiar_tittel = Borgarmeister | leiar_namn = Luigi Brugnaro | etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> | etablert_dato = | totalareal = 412 | innbyggjarar_i_år = 2004 | innbyggjarar_totalt = 271251 | folketettleik = 646 | latd= 45 |latm= 26 |lats= | longd= 12 |longm= 19 |longs= | høgd = 0 | postnummer = 30100 | retningsnummer =041 | nettside = www.comune.venezia.it }} '''Venezia''' ([[venetiansk]] ''Venezsia'', [[latin]] ''Venetia'', tysk, dansk, svensk og historisk norsk: ''Venedig'') er ein [[Italia|italiensk]] by som ligg inst i [[Adriahavet]]. Venezia er kjent for dei mange [[kanal]]ane sine, arkitekturen sin og historia si. Han er hovudstad i [[provinsen Venezia]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Veneto]] og har om lag 270&nbsp;000 innbyggjarar. I lag med [[Padova]] dannar han storbyområdet Padova-Venezia med om lag 1,6 millionar innbyggjarar. Venezia har vorte kalla «Dronninga av Adriahavet», «Vatnet sin by», «Bruene sin by» og «Lyset sin by». Byen strekkjer seg over 117 små øyer i den myrlendte [[Venezialagunen]] og [[Adriahavet]] nordaust i Italia. Saltvasslagunen strekkjer seg langs kysten mellom munningen til elva [[Po]] (sør) og elva [[Piave]] i nord. Rundt 60&nbsp;000 bur i den historiske delen av byen (''Centro storico''); 176&nbsp;000 i ''Terraferma'' (fastlandet), og 31&nbsp;000 på andre øyar i lagunen. [[Republikken Venezia]] var ein mektig maritim stat som varte i nesten tusen år. Han var utgangsposisjon for [[det fjerde krosstoget]] og eit viktig handelssenter (særleg [[silke]], [[korn]] og [[krydder]]) og eit kunstsenter frå [[renessansen]] og fram til slutten av [[1600-talet]]. Nokre av de mest kjende landemerka i Venezia er [[Dogepalasset]], [[Ponte dei Sospiri]] (‘[[Sukk]]ebrua’), [[Markusplassen]] og [[Markuskatedralen]]. Ifylgje tradisjonen hyser Markuskatedralen leivningane etter [[evangelisten Markus]], som er vernehelgen for byen, og [[evangelistsymbol]]et for han, løva med venger, er òg symbolet for byen og for den tidlegare ''Republikken Venezia''. == Historie == === Opphavet === [[Fil:Leguna Veneta.png|mini|venstre|Plasseringa til Venezia og Venezialagunen]] Ein har ikkje sikre kjelder om korleis Venezia oppstod, men dei fleste spora ein har tyder på at dei opphavlege innbyggjarane flykta frå romerske byar som [[Padova]], [[Aquileia]], [[Altino]] og Concordia (i dag [[Portogruaro]]) og dei barbariske invasjonane.<ref>Bosio, ''Le origini di Venezia''</ref> I 166-168 evt. øydela [[kvadarar]] og [[markomannarar]] senteret i området, dagens [[Oderzo]]. Dei romerske byane vart igjen erobra tidleg på 400-talet av [[vestgotarar]], og femti år seinare av [[hunarane]] under [[Attila]]. Til slutt erobra [[langobardane]] området i [[568]]. Då hadde [[Austromarriket]] berre att ei smal kyststripe i dagens Veneto og det vart bygd festningsverk for å forsvare stadane her. Det vart bygd nye hamner, inkludert dei i Malamocco og Torcello i Venezialagunen. Austromarane vart stort sett eliminert i sentrale og nordlege delar av Italia då [[Aistulf]] i 751 erobra [[Eksarkatet Ravenna]]. I denne perioden var setet til den lokale austromerske guvernøren («hertugen», og seinare «[[doge av Venezia|doge]]») låg i Malamocco. Busetnadane på øyane i lagunen voks truleg i takt med langobardane sine erobringar av austromerske område. I 775-776 vart bispsesetet Olivolo (Helipolis) oppretta. Under regjeringstida til hertug [[Agnello Particiaco]] (811-827) vart hertugsetet flytta frå Malamocco til den godt verna øya Rialto, som Venezia dag ligg på. Klosteret St. Zakarias og det første hertugpalasset og Markuskyrkja vart så bygd her. I 828 henta venetianarane leivningane av [[Markus]] frå [[Alexandria]] til byen og plasserte dei i den nye kyrkja. Patriarksetet vart òg flytta til Rialto. Samstundes med at samfunnet utvikla seg og makta til austromarane var svekka, oppstod det ei auka rørsle som var mot austromarane, og dette førte til slutt til autonomi og til slutt fullstendig sjølvstende. [[Fil:Piazza s marco.jpg|mini|[[Piazza San Marco]], Markusplassen, i Venezia.]] [[Fil:San Marco horses.jpg|mini|Desse [[Markushestane]] er ein kopi av ''Triumphal Quadriga'' som vart tatt frå Konstantinopel i 1204 og ført til Venezia som eit trofé.]] === Republikken Venezia === {{detaljar|Republikken Venezia}} Republikken Venezia (italiensk ''Serenissima Repubblica di Venezia'', venetiansk ''Republica de Venesia'') var ein italiensk stat som sprang opp rundt byen Venezia. Han eksisterte i over tusen år, frå byrjinga av 700-talet til slutten av 1700-talet. Den strategiske plasseringa til byen gjorde at byen og republikken voks rast fram som eit stort handelssenter og dreiv handel mellom Vest-Europa og resten av verda (særleg [[Austromarriket]] og [[den islamske verda]]). På 1100-talet tok Venezia austkysten av Adriahavet, stort sett av handelsmessige årsaker fordi sjørøvarar frå området plyndra skipa deira. Etter kvart erobra venetianarane og område vestover i Nord-Italia og hadde område forbi [[Gardasjøen]] og heilt til elva [[Adda]]. Nedover austkysten av Adriahavet styrte Venezia over [[Istria]] og [[Dalmatia]], og etter kvart fekk Republikken kontroll over dei fleste øyane i [[Egearhavet]], i tillegg til [[Kypros]] og [[Kreta]]. Venezia sine skip førte krossfararane til Konstantinopel i [[1204]] og var med på den store omleiringa og erobringa av byen, som til slutt førte til Austromarriket sitt fall i 1453, då [[Det osmanske riket]] tok restane av riket. Under [[svartedauen]] vart innbyggjarane i Venezia, relativt sett, lite plaga. Leiarane i byen innførte strenge reglar for karantenetid før ein fekk koma inn i byen. Ordet [[karantene]] kjem frå [[italiensk]] og tyder 40 dagar (it.quarantèna), karantenetida til Venezia. I 1630 vart derimot Venezia likevel råka av ein pest som tok livet av nærare ein tredjedel av dei 150&nbsp;000 innbyggjarane. Venezia vart mindre viktig på det internasjonale marknaden då Portugal etter kvart vart det førande handelssenteret. Samstundes kjempa [[Frankrike]] og [[Spania]] om makta i Italia under [[dei italienske krigane]], og Venezia fekk etter kvart lite politisk makt. Etter 1070 år mista byen sjølvstende sitt då [[Napoleon Bonaparte]] den [[12. mai]] [[1797]] erobra Venezia under [[den første koalisjonen]]. === Det moderne Venezia === [[file:VenedigVomSchiff2002Video.ogv|mini|Video av Venezia]] Venezia kom inn under [[Det austerrikske riket]] etter [[Campo Formio-traktaten]] i 1797 og austerrikarane tok kontroll over byen 18. januar 1798. I 1805, etter [[Pressburg-traktaten]], mista Austerrike byen og han vart ein del av Napoelon sitt [[Det napoleonske kongedømet Italia|italienske kongedøme]]. Etter [[napoleonskrigane]] i 1814 kom byen tilbake til Austerrike og vart ein del av det austerrikske [[kongedømet Lombardia-Venetia]]. I 1866, etter [[sjuvekerskrigen]] vart Venezia i lag med resten av Veneto, ein del av [[kongedømet Italia]]. Etter 1797 forfall store delar av byen og mange gamle palass og andre bygningar vart så falleferdige at dei ikkje kunne reparerast, men [[Lido]] vart ein populær ferieby seint på 1800-talet med fine sandstrender. == Transport == Venezia er verdskjend for [[kanal]]ane sine. Han er bygd på ei [[øygruppe]] av 117 øyar danna av om lag 150 kanalar i ein grunn lagune. Sentrum av byen har om kring 400 bruer. I det gamle senteret fungerer kanalane som transportårer og all transport her føregår til sjøs eller til fots. Venezia har det største bilfrie byområdet i Europa. Den klassiske venetianske båten er [[gondol]]en, som i dag stort sett vert nytta til å frakte turistar, eller for bryllaup, gravferder og andre seremoniar. Dei fleste venetianarane reiser i dag med motoriserte vassbussar (''vaporetti'') som har faste ruter langs dei store kanalane eller mellom øyane. Byen har òg mange private båtar. Dei einaste gondolane som venetianarane nyttar til vanleg er dei såkalla ''traghetti'', ferjer for gåande som kryssar [[Grand Canal]] på visse stader der det ikkje er bruer. [[Marco Polo internasjonale lufthamn]] ligg på fastlandet og ligg berre sju minutt med vassbuss unna byen. == Sjå òg == [[Fil:Antonio Contin - Ponte dei sospiri (Venice).jpg|thumb|right|<!-- 250px| <center>-->«[[Sukkenes bro]]»<!-- bokmål namn -->]] * ''[[Døden i Venedig]]'' * [[Venezia-biennalen]] == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Venezia}} {{wikivoyage|Venezia}} * [http://www.unesco.org/venice UNESCO Venice Office] * [http://www.museiciviciveneziani.it/main.asp?lin=EN Musei Civici Veneziani] * [http://www.basilicasanmarco.it Markusskyrkja] * [http://www.guggenheim.venice.it/ Guggenheimmuseet] * [http://www.labiennale.org/ La Biennale] * [http://www.cini.it/ Cini-stiftinga] * [http://www.oldstratforduponavon.com/venice Venezia på gamle postkort] * [http://www.csa.com/discoveryguides/venice/review.php Venezia og miljøfarane som trugar kystbyar] == Kjelde == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Venice|Venice]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. januar 2008.'' {{refslutt}} == Fotnotar == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Veneto]] [[Kategori:Italienske hamnebyar ved Adriahavet]] [[Kategori:Verdsarv i Italia]] [[Kategori:Bilfrie byar og tettstader]] [[Kategori:Venezia| ]] nejya7o2qbnqoifj67l62a4ajgooyjd Elvis Presley 0 25688 3399406 3345377 2022-08-19T22:09:58Z 109.247.137.175 AT HAN E THE KING wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist| |namn=Elvis Presley |bilete=Elvis Presley 1970.jpg |bilettekst=Elvis i 1970 |bakgrunn = soloartist |verkeleg namn=Elvis Aaron Presley |alias= Elvis, The King, The King of Rock 'n' Roll, Elvis the Pelvis, The Hillbilly Cat<ref>{{kjelde www|url = http://www.elvispresleymusic.com.au/elvis_presley_1953_1955.html |tittel = Elvis Presley 1953–1955 : The Hillbilly Cat |vitja = 16. september 2008}}</ref> |fødd= {{fødselsdato utan alder|1935|1|8}} |fødestad= [[Tupelo i Mississippi|Tupelo]] i [[Mississippi]] i [[USA]] |død= {{dødsdato og alder|1977|8|16|1935|1|8}} |dødsstad= [[Memphis]] i [[Tennessee]] i [[USA]] |aktive år= [[1953]] – [[1977]] |instrument= Vokal, [[gitar]], [[piano]] |sjanger=[[Rock and roll]], [[Rockabilly]], [[Rhythm and blues]], [[Countryrock]] |yrke= [[Songar]], [[skodespelar]] |selskap=[[Sun Records|Sun]], [[RCA Records|RCA Victor]] |internettside=[http://www.Elvis.com Elvis.com] }} '''HAN VAR THE KING''' '''Elvis Aaron Presley''' ({{levde-lua|fødd 8. januar 1935, død 16. august 1977}}) var ein [[USA|amerikansk]] rockemusikar og skodespelar. Han vert rekna som eit av dei viktigaste kulturikona på 1900-talet og er ofte blitt kalla «the King of Rock and Roll», eller berre «the King». Presley vart fødd i [[Tupelo i Mississippi]] med ein [[tvilling]]bror som var [[dødfødd]]. Då han var 13 år gammal flytta han og familien til [[Memphis i Tennessee]]. Han hadde fått ein gitar til 11-årsdagen sin, ein gitar som skulle få stor betydning for musikkhistoria. Som ung mann fekk han jobb hos Crown Electrics, og køyre lastebil (ein truck) for firmaet. På sine turar såg han eit platestudio, som annonserte med at folk flest kunne spela inn ei plate for kun 4 dollar (+tax). I ein matpause gjorde han akkurat det, der My Happiness utgjorde framsida, mens That's When Your Heartaches Begin var på baksida. Legenda vil at dette skulle vera ei gåve til mora sin bursdag, men siden vi nå snakkar 18. juli 1953 og mora hadde fødselsdag i april er dette lite truleg. Mest ville han nok høyre seg sjølv på plate. Sidan familien var fattig, og ikkje hadde platespelar, tok Elvis med seg plata til ein kamerat, Ed Leek, si bestemor som hadde platespelar og der vart plata spela lenge og vel same dag. Deretter gjekk Elvis heim, utan plata. Den kom for ein dag midt på 80-talet, etter at bestemora var død og familien skulle rydde i huset. Han var òg tilbake i studio 4. januar 1954 og spela inn to nye songar: I'll Never Stand In Your Way og It Wouldn't Be The Same Without You. Marion Keisker hadde notert seg namnet, og tipsa Sam Phillips om ham, og i slutten av juni 1954 vart Elvis ringd opp av Phillips som lurte på om han kunne tenke seg gjera nokre forsøk i studio. Han vart introdusert til Scotty Moore (gitar) og Bill Black (ståbass) og dei spela litt saman. 5. juli gjekk dei i studio, og dei prøvde ut nokre rolege songar, men det vart aldri det heilt store. På band finnes framleis I Love You Because og Harbor Lights. I ein pause tok Elvis gitaren og starta å synge på ei "gammal" blueslåt. Bill hengde seg på med bassen og etter kvart kom også Scotty med gitaren med. Sam Phillips kom løpande og lurte på kva som skjedde. "Vi veit ikkje" ropa Scotty tilbake. "Vel, fortsett", var den klare meldinga frå Phillips som løp ut i kontrollrommet og sette i gang bandspelaren. Snart etter var That's All Right innspela og eit musikkhistorisk augneblink var eit faktum. Musikkarrieren hans byrja der i 1954, då han spelte inn ein song med produsenten [[Sam Phillips]] i [[Sun Records]]. I lag med gitaristen [[Scotty Moore]] og bassisten [[Bill Black]] var Presley ein av dei første til å popularisere [[rockabilly]], ei kjapp, [[etterslag]]basert blanding av [[country]] og [[rhythm and blues]]. [[RCA Victor]] fekk kontrakt med han i ein avtale arrangert av [[Colonel Tom Parker]], som var manager for songaren i meir enn to tiår. Den første singelen til Presley for RCA, «[[Heartbreak Hotel]]», kom ut i januar 1956 og gjekk til topps i USA. Han vart rekna som ein leiande person i [[rock and roll]] etter ei rekkje suksessrike framsyningar på fjernsyn og ei rekkje hitsinglar. Dei energiske songtolkingane hans og den seksuelt utfordrande måten han tedde seg på scenen, i tillegg til ei særs mektig blanding av påverknader på tvers av raseskilja, som skjedde samstundes med at [[borgarrettsrørsla]] oppstod, gjorde han enormt populær - og kontroversiell. I november 1956 debuterte han som skodespelar i filmen ''[[filmen Love Me Tender|Love Me Tender]]''. I 1958 vart han innkalla til militærteneste. Han tok opp att musikkarrieren sin to år seinare, og produserte somme av dei minst kommersielt suksessrike platene sine før han gjennom det meste av 1960-åra spelte i Hollywoodfilmar, som han òg spelte inn musikk for. Dei fleste av desse vart slakta av kritikarane. Etter ein sju år lang konsertpause, kom han i 1968 attende på scenen med ei lovprisa fjernsynssending, ''[[fjernsynsprogrammet Elvis|Elvis]]'', som førte til at han byrja å halde faste konsertar i [[Las Vegas]] og la ut på ei rekkje innbringande turnear. I 1973 heldt Presley den første konserten som vart sendt globalt via satellitt, ''[[Aloha from Hawaii Via Satellite|Aloha from Hawaii]]''. Fleire år med misbruk av reseptpliktig medisin skadde helsa hans, og han døydde i 1977, berre 42 år gammal. Presley er ein av dei mest lovpriste og innverknadsrike musikarane på 1900-talet. Han hadde stor suksess i mange sjangrar, som pop, [[blues]] og [[gospel]], og er den mestseljande soloartisten i historia,{{sfn|Reaves|2002}}{{sfn|Victor|2008|pp=438–39}}{{sfn|Semon|Jorgensen|2001}}{{sfn|Collins|2002}} med eit estimert sal på kring 600 millionar plater og singlar verda over.<ref>{{cite news|url=http://www.express.co.uk/entertainment/music/550909/Elvis-80-birthday-greatest-hits|title=Elvis would be 80 today: Watch ten of his most sensational performances here|publisher=[[Daily Express]]|last=Kyriazis|first=Stefan|date=January 8, 2015|accessdate=25. september 2016}}</ref> Han vann tre [[Grammyprisen|Grammyprisar]], òg fekk [[Grammy Lifetime Achievement Award]] 36 år gammal. Han har sidan blitt innlemma i fleire musikalske æresgalleri. {{TOC limit|3}} ==Liv og karriere== ===1935–53: Tidlege år=== ====Barndommen i Tupelo==== [[Fil:Elvis' birthplace Tupelo, MS 2007.jpg|mini|Fødestaden til Presley i [[Tupelo i Mississippi]].]] Presley vart fødd 8. januar 1935 i [[Tupelo i Mississippi]], som son av Gladys Love (fødd Smith; 1912–1958) og Vernon Elvis Presley (1916–1979),{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=3}} i ei to rom stort [[haglebu]] bygd av faren til Vernon medan Gladys var gravid. Jesse Garon Presley, tvillingbroren til Elvis, var [[dødfødd]] og kom 35 minutt før Elvis sjølv.<ref name="chase">{{cite AV media|title=[[The Chase (UK game show)|The Chase]]|date=June 9, 2014|publisher=[[Challenge TV]]}}</ref> Som einebarn fekk han eit nært forhold til foreldra og hadde særleg eit tett band til mora. Familien tilhøyrte [[pinsemeinigheit]]a Assembly of God, og det var her han fann den første musikalske inspirasjonen sin. Sjølv om han var i konflikt med pinsekyrkja, forlet han aldri offisielt kyrkja.<ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=dLcJlkk-DGQC&pg=PA35&dq=elvis%20pentecostal&hl=pl&sa=X&ei=m42fVZmTK87g7QbUtaa4Bg&ved=0CCcQ6AEwAQ#v=onepage&q=elvis%20pentecostal&f=false|title=Signs and Wonders: Why Pentecostalism Is the World's Fastest Growing Faith|first=Paul|last=Alexander|date=March 30, 2009|publisher=John Wiley & Sons|via=Google Books}}</ref><ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=xaFfRV_3H5gC|title=Growing Up Pentecostal|first=J. Stephen|last=Conn|date=March 1, 2006|publisher=Xulon Press|via=Google Books}}</ref><ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=bWxVCAAAQBAJ|title=Stupid People Are Smarter Than You Think!|first=Dan|last=Milburn|date=January 13, 2015|publisher=Lulu Press, Inc|via=Google Books}}</ref> Opphavet til Presley var hovudsakleg vesteuropeisk, med irske, skotske,{{sfn|Dundy|2004|p=60}} tyske,{{sfn|Kamphoefner|2009|p=33}} og normanniske aner. Familien var ofte avhengig av naboar og staten for å få nok mat på bordet. I 1936 overlevde familien ein [[tornado]] av styrke F5, den kraftigaste varianten. I 1938 mista dei heimen sin då Vernon vart funnen skuldig i [[sjekkrytteri]]. Sjekken vart skriven av landeigaren, Orville S. Bean, ein mjølkebonde som Vernon då arbeidde for. Han sat i fengsel i åtte månader, og Gladys og Elvis flytta inn hos slektningar.{{sfn|Guralnick|1994|pp=12–14}} I september 1941 byrja Presley i første klasse på East Tupelo Consolidated, der han vart rekna som «gjennomsnittleg».{{sfn|Guralnick|1994|pp=15–16}} Han vart oppfordra til å bli med på ein songkonkurranse etter at han imponerte læraren sin med [[Red Foley]]-songen «[[Old Shep]]» under ei morgonbøn. Konkurransen, the Mississippi-Alabama Fair and Dairy Show den 3. oktober 1945, var den første offentlege framsyninga hans. Utkledd som cowboy stod den då ti år gamle Presley på ein stol for å nå opp til mikrofonen og song «Old Shep». Han enda på femteplassen i konkurransen.{{sfn|Guralnick|1994|pp=17–18}} Eit par månader seinare fekk Presley den første gitaren sin i bursdagsgåve, men vart skuffa fordi han heller hadde ønskt seg ein sykkel eller eit gevær.{{sfn|Guralnick|1994|p=19}}{{sfn|Dundy|2004|p=101}} Det neste året lærte to av onklane og den nye pastoren i kyrkja hans han å spele gitar. Presley sa sjølv «Eg tok gitaren, og eg såg på folk, og eg lærte å spele litt. Men eg song aldri for folk. Eg var særs sjenert når det kom til det».{{sfn|Guralnick|1994|p=23}} Då han byrja på ny skule, Milam, i sjette klasse i september 1946, vart Presley rekna som ein einstøing. Det neste året brukte han ta med seg gitaren kvar dag. Han spelte og song i lunsjpausen, og vart ofte erta for å vere «thrasy» (ein frå den kvite underklassen) som spelte [[Hillbilly#Musikk|hillbilly]]musikk. Familien budde då i eit stort sett afroamerikansk nabolag.{{sfn|Guralnick|1994|pp=23–26}} Presley var stor fan av radioshowet til [[Mississippi Slim]] på radiostasjonen [[WELO]]. Presley gjekk i klassen til den yngre broren til Slim, som ofte tok han med på stasjonen. Slim lærte Presley fleire ting på gitaren.{{sfn|Guralnick|1994|pp=19–21}} Då Presley var 12 år gammal fekk Slim han til å spele på lufta to gonger. Presley takla ikkje scenefrykta den første gongen, men klarte å spele veka etter.{{sfn|Dundy|2004|pp=95–96}} ====Tenåra i Memphis==== I november 1948 flytta familien til [[Memphis i Tennessee]]. Etter å ha budd nesten eitt år i [[losjihus]] fekk dei ein leilegheit med to soverom i eit offentleg bustadbygg kalla Lauderdale Courts.{{sfn|Guralnick|1994|pp=32–33}} Han byrja å gå på L. C. Humes High School og fekk berre C i musikk i åttande klasse. Då musikklæraren hans sa til han at han ikkje var flink nok til å syngje, tok han med seg gitaren dagen etter og song «Keep Them Cold Icy Fingers Off Me» i eit forsøk på motbevise ho. Ein klassekamerat sa seinare at læraren «var samd med Elvis då han sa at ho ikkje likte måten han song på».{{sfn|Guralnick|1994|p=36}} Han var vanlegvis for sjenert til å syngje for folk, og vart stundom mobba av klassekameratane som såg på han som ein «mammadalt».{{sfn|Guralnick|1994|pp=35–38}} I 1950 gjekk han i fast lære på gitar hos Jesse Lee Denson, ein nabo som var to år eldre han. Dei og tre andre gutar - mellom andre dei to framtidige rockabilly-pionerane, brørne [[Dorsey Burnette|Dorsey]] og [[Johnny Burnette]] - spelte stundom i lag.{{sfn|Guralnick|1994|pp=40–41}} I september det året byrja Elvis å vere dørvakt ved Loew's State Theater.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=20}} Seinare hadde han andre jobbar, som Precision Tool, Loew igjen og MARL Metal Products.{{sfn|Guralnick|1994|pp=43, 44, 49}} Etter kvart byrja Presley å skilje seg meir ut frå klassekameratane. Han fekk kraftig skinnskjegg og byrja å ha roseolje og vaselin i håret. På fritida si brukte han gå på [[Beale Street]], i hjartet av det blømande [[blues]]miljøet i Memphis, og brukte å stå å sjå på dei prangande kleda i vindauga hos [[Lansky Brothers]]. Siste året på skulen gjekk han i desse kleda.{{sfn|Guralnick|1994|pp=44, 46, 51}} Han kom seg over sceneskrekken og konkurrerte på Humes's Annual «Minstrel»-showet i april 1953. Han song og spelte gitar og opna med «[[Till I Waltz Again with You]]», som nyleg hadde vore ein hit for [[Teresa Brewer]]. Presley hugsa at framsyninga hjelpte stort for ryktet hans: «Eg var ikkje populær på skulen...då eg kom på scenen høyrte eg mumling og kviskring i publikum, fordi ingen visste at eg kunne syngje. Det er utruleg kor populær eg vart etter det.»{{sfn|Guralnick|1994|pp=52–53}} Presley, som aldri gjekk i formell lære eller lærte seg å lese notar, studerte og spelte etter øyret. Han gjekk ofte på platebutikkar med [[jukeboks]]ar og lyttekioskar. Han kunne alle songane til [[Hank Snow]],{{sfn|Guralnick|1994|p=171}} og likte særs godt plater av andre countrysongarar som [[Roy Acuff]], [[Ernest Tubb]], [[Ted Daffan]], [[Jimmie Rodgers]], [[Jimmie Davis]] og [[Bob Wills]].{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=3}} [[Southern gospel]]-songaren [[Jake Hess]], ein av favorittartistane til Presley, hadde stor innverknad på korleis han song balladar.{{sfn|Guralnick|1994|pp=46–48, 358}}{{sfn|Wadey|2004}} Han var ofte å sjå i publikum på dei månadlege All-Night Singings i sentrum, der mange kvite gospelgrupper song songar inspirerte av afroamerikansk [[negro spiritual]]s.{{sfn|Guralnick|1994|pp=47–48, 77–78}} Han beundra musikken til den svarte gospelsongaren [[Sister Rosetta Tharpe]].{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=3}} Som sine likemenn kan han ha gått på blueskonsertar på kveldar då det berre var kvitt publikum, slik det var på den tida i det segregerte Sør-USA.{{sfn|Guralnick|1994|p=51}} Han lytta i alle fall til regionale radiostasjonar, som WDIA-AM, som spelte «raseplater»: spiritual, blues, og moderne [[etterslag]]stung [[rhythm and blues]].{{sfn|Guralnick|1994|pp=38–40}} Mange av dei framtidige innspelingane hans var inspirerte av lokale afroamerikanske musikarar som [[Arthur Crudup]] og [[Rufus Thomas]].{{sfn|Guralnick|2004}}{{sfn|Bertrand|2000|p=205}} [[B.B. King]] hugsa at han kjende Presley før han vart populær, då dei begge brukte å gå på Beale Street.{{sfn|Szatmary|1996|p=35}} Då Presley var ferdig på vidaregåande i juni 1953 hadde han alt bestemt seg for å bli musikar.{{sfn|Guralnick|1994|p=54}}{{sfn|Jorgensen|1998|p=8}} ===1953–55: Dei første innspelingane=== ====Sam Phillips og Sun Records==== [[Fil:PresleyPromo1954PhotoOnly.jpg|mini|Presley på eit bilete for [[Sun Records]] i 1954.]] I juli 1953 (18. juli) gjekk Presley inn på kontoret til [[Sun Records]]. Han ønskte å betale for eit par minuttar med studiotid for å spele inn ei [[acetatplate]] på to sider med «[[My Happiness]]»{{sfn |Gilliland |1969 |loc=show 7, spor 2}} og «That's When Your Heartaches Begin». Han hevda seinare at plata skulle vere ei gåve til mora, eller at han berre var interessert i å høyre korleis han høyrdest ut, sjølv om det var langt billigare amatørinnspelingstenester i ein butikk i nærleiken. Biografen [[Peter Guralnick]] hevdar han valde Sun i håp om å bli oppdaga. Resepsjonisten [[Marion Keisker]] spurte han om kva slags songar han var og Presley svarte: «Eg syng all slags musikk». Då ho spurte han igjen sa han «Eg høyrest ikkje ut som nokon». Etter innspelinga bad sjefen i Sun, [[Sam Phillips]] Keisker om å notere seg namnet på den unge mannen og ho skreiv: «God balladesongar. Vent.»{{sfn|Guralnick|1994|pp=62–64}} I januar 1954 spelte Presley ei ny acetatplate på Sun Records — «I'll Never Stand In Your Way» og «It Wouldn't Be the Same Without You» — men det skjedde ingenting.{{sfn|Guralnick|1994|p=65}} Ikkje lenge etter mislukkast han då han prøvesong for ein lokal vokalkvartett, the Songfellows. Han forklarte dette til faren, «Dei sa til meg at eg ikkje kunne syngje.»{{sfn|Guralnick|1994|p=77}} Songaren [[Jim Hamill]] hevda seinare at han vart avvist fordi han på den tida ikkje hadde eit øyre for harmoni.{{sfn|Cusic|1988|p=10}} I april byrja Presley å arbeide for Crown Electric som lastebilsjåfør.{{sfn|Guralnick|1994|p=80}} Venen hans Ronnie Smith føreslo etter han hadde spelt eit par lokale konsertar at Presley kontakta [[Eddie Bond]], som leia det profesjonelle bandet til Smith, der det var ein opning som vokalist. Bond takka nei til Elvis etter at han hadde prøvesunge, og rådde Presley til å halde seg til sjåførjobben «for du vil aldri klare det som songar».{{sfn|Guralnick|1994|p=83}} Phillips var samstundes på utkikk etter nokon som kunne bringe musikken til svarte musikarar, som Sun fokuserte på, ut til eit større publikum. Som Keisker skreiv «Om og om igjen hugsa eg Sam sa, 'Om me kan finne ein kvit mann som har negerstilen og negerkjensla, så kan eg tene ein milliard dollar'».{{sfn|Miller|2000|p=72}} I juni fekk han ei demoinnspeling av balladen «Without You», som han meinte passa tenåringssongaren. Presley kom til studio, men klare ikkje å syngje ein bra versjon. Trass i dette bad Phillips Presley om å syngje så mange songar han kunne. Han likte godt nok det han høyrde til å invitere to lokale musikarar, gitaristen [[Scotty Moore|Winfield «Scotty» Moore]] og kontrabassisten [[Bill Black]], til å arbeide med Presley på ei innspeling.{{sfn|Jorgensen|1998|pp=10–11}} Innspelinga skjedde kvelden 5. juli 1954 og førte ikkje fram til noko før seint på kvelden. Då dei var i ferd med å gje opp og gå heim, tok Presley gitaren og spelte ein bluessong frå 1946, Arthur Crudup sin «[[That's All Right]]». Moore fortalte «Brått byrja Elvis å syngje denne songen, hoppa rundt og oppførte seg som ein tulling, og så byrja Bill å spele bass og han oppførte seg som ein tulling han òg, og eg heiv meg med dei. Sam, trur eg, hadde døra open til kontrollrommet... han stakk hovudet ut døra og sa 'Kva held de på med?' Og me sa 'Me anar ikkje.' 'Vel, gå attende' sa han, 'prøv å finne ein stad å byrje, og gjer det ein gong til.'» Phillips sette i gang opptaket; dette var stilen han hadde vore på utkikk etter.{{sfn|Guralnick|1994|pp=94–97}} Tre dagar seinare spelte den populære programleiaren i Memphis, [[Dewey Phillips]], «That's All Right» på programmet sitt ''Red, Hot, and Blue''.{{sfn|Ponce de Leon|2007|p=43}} Lyttarane byrja å ringe inn og ønskte å finne ut kven songaren var. Interessa var så stor at Phillips spelte plata om att og om att i to timar i løpet av showet sitt. Phillips intervjua Presley på lufta og spurte han om kva skule han hadde gått å, for å syne for lyttarene at han var kvit, sidan mange av innringarane tenkte seg at han var svart.{{sfn |Gilliland |1969 |loc=show 7, track 2}}{{sfn|Guralnick|1994|pp=100–01}} Dei neste par dagane spelte trioen inn ein [[bluegrass]]ong, [[Bill Monroe]] sin «[[Blue Moon of Kentucky]]», igjen i ein særeigen stil med ein [[Delay|ekkoeffekt]] som Sam Phillips kalla «slapback». Det vart trykt ein singel med «That's All Right» på A-sida og «Blue Moon of Kentucky» på andre sida.{{sfn|Guralnick|1994|pp=102–04}} ====Tidlege konsertar og kontrakt med RCA==== Trioen spelte offentleg første gongen den 17. juli på klubben Bon Air. Presley hadde då framleis den første gitaren sin, som var i barnestorleik.{{sfn|Guralnick|1994|pp=105, 139}} I slutten av månaden spelte dei på Overton Park Shell, med [[Slim Whitman]] øvst på plakaten. I ein kombinasjon av den kraftige reaksjonen hans på rytmen og at han var nervøs for å spele føre så mange folk, byrja Presley å riste på beina medan han spelte. Dei vide buksene hans rista kraftig av denne rørsla og dei unge kvinnene i publikum byrja å hyle.{{sfn|Guralnick|1994|pp=106, 108–11}} Moore hugsa «Under instrumentalpartia tok han eit steg bort frå mikrofonen og spelte og dansa, og publikum tok heilt av».{{sfn|Guralnick|1994|p=110}} Black, som var ein naturleg underhaldar, hoia og reid på bassen sin, og slo doble slag som Presley seinare omtalte som «ein verkeleg vill lyd, som ei jungeltromme eller noko slikt».{{sfn|Guralnick|1994|p=110}} Kort tid etter slutta Moore og Black i det gamle bandet sitt for å spele fast med Presley, og radioprogramleiaren Bob Neal vart manageren deira. Frå august til oktober spelte dei ofte på klubben Eagle's Nest og gjekk i Sun Studio att for å spele inn meir musikk,{{sfn|Guralnick|1994|pp=117–27, 131}}samstundes som Presley vart meir sjølvsikker på scenen. Moore sa «Rørsla hans var heilt naturleg, men han var òg særs medviten på kva som fekk folk til å reagere. Han gjorde eitt eller anna ein gong, og så utvikla han dette raskt vidare».{{sfn|Guralnick|1994|p=119}} Presley spelte det som vart den einaste framsyninga hans på ''[[Grand Ole Opry]]'' i [[Nashville]] den 2. oktober. Etter høfleg respons frå publikum sa sjefen for programmet, Jim Denny til Phillips at songaren var «slett ikkje verst», men passa ikkje inn i programmet.{{sfn|Guralnick|1994|pp=128–30}}{{sfn|Mason|2007|pp=37–38}} To veker seinare spelte Presley på ''[[Louisiana Hayride]]'', den viktigaste og meir dristige konkurrenten til ''Opry''. Showet som gjekk i [[Shreveport i Louisiana|Shreveport]] vart kringkasta til 198 radiostasjonar i 28 statar. Presley vart særs nervøs under det første settet, og fekk berre middels reaksjon frå publikum. For det andre settet tok han seg saman og spelte med meir energi, og fekk entusiastisk respons.{{sfn|Guralnick|1994|pp=127–28, 135–42}} Den faste trommeslagaren på showet, [[D.J. Fontana]] førte inn eit nytt element med rytmar som utfylte og følgde danserørslene til Presley, noko han hadde lært seg då han spelte på strippeklubbar.{{sfn|Burke|Griffin|2006|pp=61, 176}} Kort tid etter showet tinga ''Hayride'' Presley for faste framsyningar kvar laurdagskveld det neste året. Han byta ut den gamle gitaren sin for 8 dollar (og såg at denne vart kasta i søpla) og kjøpte ein [[C. F. Martin & Company|Martin]]-gitar for 175 dollar. Trioen byrja å spele på nye stader, som i [[Houston]] i Texas og [[Texarkana]] i Arkansas.{{sfn|Guralnick|1994|pp=152, 156, 182}} Dei mange framsyningane på ''Hayride'' og dei mange konsertane andre stader gjorde at Presley selde bra med plater og tidleg i 1955 hadde han blitt ei stjerne i regionen frå Tennessee til Vest-Texas. I januar signerte Neal ein formell managerkontrakt med Presley og tok songaren med seg til [[Colonel Tom Parker]], som han rekna som den beste promotoren i musikkindustrien. Parker hadde med suksess vore manager for countrystjerna [[Eddy Arnold]], og arbeidde no med ei ny countrystjerne, Hank Snow. Parker tok Presley med seg på februarturneen til Snow.{{sfn|Guralnick|1994|pp=144, 159, 167–68}}{{sfn|Nash|2003|pp=6–12}} Då turneen kom fram til [[Odessa i Texas|Odessa]] i Texas, såg den då 19 år gamle [[Roy Orbison]] Presley for første gongen: «Energien hans var utruleg, instinktet hans fantastisk. Eg visste ikkje kva eg skulle tru. Det var ikkje noko referansepunkt i kulturen det kunne samanliknast med».{{sfn|Guralnick|1994|p=171}} Presley debuterte på fjernsyn den 3. mars på [[KSLA-TV]]-sendinga ''Louisiana Hayride''. Kort tid etter mislukkast han i ei prøvespeling for ''[[Arthur Godfrey's Talent Scouts]]'' på [[CBS]]. I august hadde Sun gjeve ut fem singlar tilskrive «Elvis Presley, Scotty and Bill». På den siste innspelinga fekk trioen med seg ein trommeslagar. Somme av songane, som «That's All Right», vart spelt i det ein av Memphis-journalistane kalla «R&B-uttrykket i negerjazz», medan andre, som «Blue Moon of Kentucky», var «meir i countryretninga», «men det var ei rar blanding av dei to musikkstilane i begge».{{sfn|Guralnick|1994|p=163}} Denne blandinga av musikkstilane gjorde det vanskeleg for Presley å få musikken spelt på radio. I følgje Neal ville ikkje mange av countryprogramma spele musikken fordi han høyrtes for mykje ut som ein svart artist, og ingen av rhythm-and-blues-stasjonane ville spele han «fordi han høyrdest for mykje ut som ein hillbilly».{{sfn|Bertrand|2000|p=104}} Denne blandinga vart sidan kalla [[rockabilly]]. På den tida vart Presley stundom kalla «The King of Western Bop», «The Hillbilly Cat» og «The Memphis Flash».{{sfn|Hopkins|2007|p=53}} Presley skreiv ny kontrakt med Neal i august 1955 og utpeikte samstundes Parker som spesialrådgjevar.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=45}} Gruppa fortsette å turnere mykje det andre halvåret.{{sfn|Jorgensen|1998|p=29}} Neal sa «Reaksjonen Elvis fekk frå tenåringsgutane var nesten skremmande. Så mange av dei praktisk talt hata han på grunn av sjalusi eller noko slikt. Somme plassar i Texas måtte me ha politiet til å passe på oss fordi det alltid var nokon som prøvde å ta han. Dei samla seg i gjengar og låg på lur og venta på han.»{{sfn|Rogers|1982|p=41}} Trioen vart ein kvartett då ''Hayride''-trommeslagaren Fontana kom med som fulltidsmedlem. I midten av oktober spelte dei nokre konsertar som oppvarming for [[Bill Haley]], som hadde hatt ein stor hit med «[[Rock Around the Clock]]» året før. Haley såg at Presley hadde ei naturleg rytmekjensle og rådde han til å syngje færre balladar.{{sfn|Guralnick|1994|pp=217–19}} Ved Country Disc Jockey Convention tidleg i november, vart Presley kåra til årets mest lovande mannlege artist.{{sfn|Jorgensen|1998|p=31}} Fleire plateselskap synte no interesse i han. Etter at tre store selskap tilbaud opp til 25&nbsp;000 dollar, gjekk Parker og Phillips inn ein avtale med [[RCA Records|RCA Victor]] den 21. november, der RCA fekk Sun-kontrakten til Presley den 21. november for uhøyrte 40&nbsp;000 dollar.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|pp=28–29}}{{refn|Av dei 40&nbsp;000 dollarane, gjekk 5&nbsp;000 dollar til honorar som Sun skulda.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|pp=28–29}}|name=royalties|group=lower-alpha}} Presley, som var 20 år, vart framleis rekna som mindreårig, så faren signerte kontrakten for han.{{sfn|Escott|1998|p=421}} Parker fekk eigarane av [[Hill and Range]] Publishing, [[Jean Aberbach|Jean]] og [[Julian Aberbach]], til å skape to selskap, Elvis Presley Music og Gladys Music, for å ta seg av alle dei nye songane som Presley spelte inn. Låtskrivarane måtte gje avkall på ein tredjedel av dei vanlege honorara sine i byte mot at han spelte songane deira.{{sfn|Jorgensen|1998|pp=36, 54}}{{refn|I 1956–57, vart Presley òg tilskriven som medlåtskrivar på fleire songar han ikkje hadde vore med å skrive: «[[Heartbreak Hotel]]»; «[[Don't Be Cruel]]»; alle dei fire songane frå den første filmen hans, inkludert tittelsporet «[[Love Me Tender]]»; «[[Paralyzed av Elvis Presley|Paralyzed]]» og «[[All Shook Up]]».{{sfn|Jorgensen|1998|pp=35, 51, 57, 61, 75}} (Parker klarte derimot ikkje å registrere Presley hos lisensfirma som [[ASCAP]] og/eller rivalen [[Broadcast Music, Inc.|BMI]], som etter kvart nekta Presley annuitet frå honorara til låtskrivarane.) Han vart oppført som låtskrivar på to andre songar som han faktisk medverka på: han kom med tittelen på «[[That's Someone You Never Forget]]» (1961), skriven av venen og skulekameraten [[Red West]]. Presley og West samarbeidde med ein annan ven, gitaristen Charlie Hodge, på «[[You'll Be Gone]]» (1962).{{sfn|Jorgensen|1998|pp=157–58, 166, 168}}|name=cowriter|group=lower-alpha}} I desember byrja RCA å marknadsføre den nye songaren deira kraftig, og før månaden var over hadde dei gjeve ut mange av Sun-innspelingane hans på ny.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=29}} ===1956–58: Det store gjennombrotet=== ====Debuten på nasjonal TV og debutalbumet==== [[Fil:Elvis Presley first national television appearance 1956.jpg|mini|Foto for CBS-programmet ''Stage Show'', 16. januar 1956.]] Den 10. januar 1956 spelte Presley for første gongen for RCA i Nashville.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=30}} I tillegg til dei faste musikarane hans, Moore, Black og Fontana, henta RCA inn pianisten [[Floyd Cramer]], gitaristen [[Chet Atkins]] og tre korsongarar, mellom anna førstetenoren Gordon Stoker frå den populære kvartetten [[Jordanaires]] Dette gjorde dei for å få ein meir fyldig lyd.{{sfn|Guralnick|1994|pp=235–36}} Innspelinga produserte den tunglynte, uvanlege «[[Heartbreak Hotel]]», som vart gjeven ut på singel den 27. januar.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=30}} Parker fekk til slutt Presley spelt på nasjonal fjernsyn, på CBS-programmet ''[[TV-serien Stage Show|Stage Show]]'' for seks framsyningar over to månader. Programmet, som vart produsert i New York, vart leia anna kvar veke av storbandleiarar og brørne [[Tommy Dorsey|Tommy]] og [[Jimmy Dorsey]]. Etter den første framsyninga hans, den 28. januar, introdusert av [[Bill Randle]], vart Presley verande i byen for å spele inn musikk i studioet til RCA i New York. Her vart det spelt inn åtte songar, mellom anna ein coverversjon av [[Carl Perkins]]-songen «[[Blue Suede Shoes]]». I februar nådde Presley sin «[[I Forgot to Remember to Forget]]», ei Sun-innspeling som opphavleg kom ut i august året før, toppen av [[Hot Country Songs|''Billboard''-countrylista]].{{sfn|Slaughter|Nixon|2004|p=21}} Kontrakten til Neal vart avslutta og 2. mars vart Parker manageren til Presley.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=50, 54, 64}} RCA Victor gav ut [[Elvis Presley av Elvis Presley|debutalbumet hans]] 23. mars. Albumet bestod av dei sju nye innspelingane og fem Sun-innspelingar som ikkje var gjevne ut før. Det var to countrysongar og ein livleg popsong. Dei andre songane var sentrale i å definere den nye [[rock and roll]]-stilen: «Blue Suede Shoes» var i følgje kritikaren [[Robert Hilburn]] «ei forbetring av Perkins sin versjon på nesten alle måtar» . I tillegg var det tre R&B-songar som Presley hadde spelt på scenen ei tid, songar av [[Little Richard]],{{sfn |Gilliland |1969 |loc=show 7, track 2}} [[Ray Charles]] og [[The Drifters]]. Hilburn skildra desse som «dei mest avslørande av dei alle. I motsetnad til mange kvite artistar... som vatna ut dei grove kantane i dei originale R&B-songane i 1950-åra, omforma Presley dei. Han la ikkje berre sin eigen vokalkarakter på songane, men gjorde òg gitaren, ikkje pianoet, til hovudinstrumentet i desse tre.»{{sfn|Hilburn|2005}} Det vart det første rock and roll-albumet som nådde toppen av Billboard-lista, der det låg i 10 veker.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=30}} Sjølv om Presley ikkje var ein nyskapande gitarist som Moore eller dei afroamerikanske rock and roll-artistane [[Bo Diddley]] og [[Chuck Berry]], hevda kulturhistorikaren Gilbert B. Rodman at biletet på plateomslaget «av Elvis som tar av på scenen ''med ein gitar i handa'' spelte ei avgjerande rolle i å gjere gitaren til instrumentet som best fanga stilen og anda i denne nye musikken».{{sfn|Rodman|1996|p=28}} ====''Milton Berle Show'' og «Hound Dog»==== Presley gjorde dei to første framsyningane sine på NBC-programmet ''[[The Milton Berle Show|Milton Berle Show]]'' den 3. april. Han spelte på dekket av [[USS «Hancock» (CV-19)|USS «Hancock»]] i [[San Diego]] og fekk rop og skrik frå eit publikum av sjømenn og kjærastane deira.{{sfn|Guralnick|1994|pp=262–63}} Eit par dagar seinare flaug Presley og bandet hans til Nashville for ei innspeling, då eine flymotoren gav seg og flyet nesten styrta over Arkansas.{{sfn|Guralnick|1994|p=267}} Tolv veker etter originalutgjevinga vart «Heartbreak Hotel» den første singelen til Presley som nådde toppen av poplista i USA. Seint i april spelte Presley i to veker ved [[New Frontier Hotel and Casino]] på [[Las Vegas Strip]]. Konsertane fekk dårleg respons hos konservative, middelaldrande hotellgjester{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}}— ein kritikar for ''[[Newsweek]]'' skreiv «som ei mugge med maissprit på ein champagne-fest».{{sfn|Guralnick|1994|p=274}} Medan han var i Vegas, signerte Presley, som hadde seriøse skodespelarambisjonar, ein sjuårskontrakt med [[Paramount Pictures]].{{sfn|Victor|2008|p=315}} Han byrja ein turné i Midtvesten i midten av mai, og spelte i 15 byar på like mange dagar.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=72–73}} Han hadde sett fleire konsertar med [[Freddie Bell and the Bellboys]] i Vegas og likte særs godt versjonen deira av «[[Hound Dog]]», ein hit i 1953 for bluessongaren [[Big Mama Thornton]] av låtskrivarane [[Jerry Leiber og Mike Stoller]].{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}} Det vart det nye avslutningsnummeret på konsertane hans.{{sfn|Guralnick|1994|pp=273, 284}} Etter ein konsert i [[La Crosse i Wisconsin]] vart det sendt eit hastebrev frå den katolske lokalavisa til [[Federal Bureau of Investigation|FBI]]-direktøren [[J. Edgar Hoover]]. Det åtvara om at «Presley er heilt klar ein fare for tryggleiken i USA...Handlingane og rørslene hans er slik at dei oppmuntrar til seksuell stemning hos tenåringane. Etter showet prøvde meir enn tusen tenåringar å kome seg inn på rommet til Presley i auditoriet. Døme på skaden Presley nettopp gjorde i La Crosse var autografar han skreiv på magen og låret til to jenter».{{sfn|Fensch|2001|pp=14–18}} Den andre framsyninga på ''Milton Berle Show'' var den 5. juni i studioet til NBC i Hollywood, under ein ny hektisk turné. Berle overtydde songaren om å la gitaren vere att bak scenen og sa «La dei sjå deg, sønn.»{{sfn|Burke|Griffin|2006|p=52}} Under framføringa stoppa Presley ein kjapp versjon av «Hound Dog» med ei rørsle med armen, og sette i gang ein langsam, malande versjon med kraftige hofterørsler.{{sfn|Burke|Griffin|2006|p=52}} Dette skapte ein klagestorm.{{sfn|Jorgensen|1998|p=49}} Aviskritikarar var i harnisk. [[Jack Gould]] i ''[[The New York Times]]'' skreiv «Mr. Presley er ikkje ein særleg dyktig songar.&nbsp;... Fraseringa hans, om det kan kallast det, består av stereotype variasjonar som folk syng i badekaret.&nbsp;... Den eine spesialiteten hans er kraftige kroppsrørsler&nbsp;... som for det meste liknar repertoaret til blonde burlesk-kvinner.»{{sfn|Gould|1956}} Ben Gross i ''[[Daily News i New York|Daily News]]'' i New York meinte at popmusikken «har nådd eit botnpunkt med stønna og fokuset på skrittet til ein viss Elvis Presley.&nbsp;... Elvis, som roterer hoftene&nbsp;... kom med ei vulgær framsyning og eit strøk av noko dyrisk som burde vore avgrensa til buler og bordell».{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=73}} [[Ed Sullivan]], som hadde det mest populære varietéshowet i landet, meinte at Elvis var «upassande for eit familieprogram».{{sfn|Marcus|2006}} Presley mislikte at han etter kort tid vart kalla «Elvis the Pelvis», som han meinte var «eit av dei mest barnslege uttrykka eg har høyrt frå ein vaksen».{{sfn|Marsh|1982|p=100}} ====''Steve Allen Show'' og første Sullivan-framsyninga ==== [[Fil:Elvis Presley and Ed Sullivan October 1956.jpg|mini|Ed Sullivan og Presley under øvinga for den andre framsyninga hans på ''Ed Sullivan Show'', 26. oktober 1956.]] Berle-showa fekk så høge sjåartal at Presley 1. juli fekk spele på NBC-programmet ''[[The Steve Allen Show|Steve Allen Show]]'' i New York. Allen, som ikkje likte rock and roll, introduserte ein «ny Elvis» i kvit sløyfe og svart dress. Presley song «Hound Dog» i mindre enn eitt minutt til ein [[bassethund]] med flosshatt og sløyfe. Dette vart skildra av historikaren Jake Austen: «Allen syns Presley var talentlaus og absurd... han sette det opp slik at Presley kunne vise sin anger».{{sfn|Austen|2005|p=13}} Allen skreiv seinare at han fann Presley «rar, mager, med ein landleg karisma og ein søtheit som er vanskeleg å definere. Den sjarmerande eksentrisiteten hans er spennande». Han gjorde rett og slett songaren til eit vanleg «kominummer» på programmet.{{sfn|Allen|1992|p=270}} Like før den siste øvinga for showet, sa Presley til ein journalist «Eg tar det roleg på dette showet. Eg vil ikkje gjere noko som får folk til å mislike meg. Eg syns TV er viktig, så eg skal gå med på dette, men eg kan ikkje lage eit show eg gjer på konsertane mine».{{sfn|Rock 'N Roll Stars|1956}} Presley kalla sidan framsyninga på Allen-showet det mest latterlege han hadde gjort i karrieren.{{sfn|Keogh|2004|p=73}} Seinare på kvelden spelte han på ''[[Hy Gardner Calling]]'', eit populært, lokalt TV-show. Han vart spurt om han hadde lært noko frå kritikken han nyleg hadde fått og svarte «Nei, det har eg ikkje. Eg syns ikkje eg gjer noko gale. Eg klarar ikkje å sjå korleis musikk kan ha dårleg innverknad på folk når det berre er musikk. Eg meiner, korleis kan rock and roll-musikk få nokon til å gjere opprør mot foreldra sine?»{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=73}} [[Fil:Elvis Presley and the Jordanaires 1957.jpg|mini|venstre|Presley med korgruppa si, Jordanaires, mars 1957.]] Dagen etter spelte Presley inn «Hound Dog», i lag med «[[Any Way You Want Me (That's How I Will Be)|Any Way You Want Me]]» og «[[Don't Be Cruel]]». [[The Jordanaires]] song harmonivokal, slik dei hadde gjort på ''The Steve Allen Show''. Dei fortsette å arbeide med Presley gjennom 1960-åra. Eit par dagar seinare spelte Presley ein utandørskonsert i Memphis der han sa «Du veit, dei folka i New York skal ikkje få endre meg i det heile tatt. Eg skal vise dykk korleis den verkelege Elvis er i kveld».{{sfn|Jorgensen|1998|p=51}} I august gav ein dommar i [[Jacksonville i Florida]] Presley ordre om å roe ned framferda si. På den neste framsyninga hans stod han stort sett heilt i ro, bortsett frå at han sprella med veslefingeren på hånleg vis.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=80–81}} Singelen «Don't Be Cruel» med «Hound Dog» på andre sida låg på toppen av lista i 11 veker - ein rekord som det skulle ta 36 år å slå.{{sfn|Whitburn|1993|p=5}} Innspelinga for det andre albumet til Presley fann stad i Hollywood den første veka i september. Låtskrivarane Leiber og Stoller, som skreiv «Hound Dog», bidrog med «[[Love Me av Leiber/Stoller|Love Me]]».{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}}{{sfn|Jorgensen|1998|pp=60–65}} Showet til Allen med Presley hadde for første gongen slått CBS-programmet ''[[The Ed Sullivan Show|Ed Sullivan Show]]'' i sjåartal. Trass i kommentarane sine i juni, henta Sullivan inn Presley for tre framsyningar for ein uhøyrt sum på 50&nbsp;000 dollar.{{sfn|Austen|2005|p=16}}{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}} Den første framsyninga, den 9. september 1956, vart sett av omtrent 60 millionar sjåarar - ein rekord med 82,6&nbsp;% av dei samla sjåarane i USA.{{sfn|Edgerton|2007|p=187}} Skodespelaren [[Charles Laughton]] var vert for showet som vikar for Sullivan, som hadde vore i ei bilulukke.{{sfn|Marcus|2006}} Presley deltok i to segment den kvelden frå [[CBS Television City]] i Los Angeles. Ifølgje Elvis-legenda, vart Presley berre filma frå hofta og opp.{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}} Då Sullivan såg klipp frå Allen- og Berle-showa med produsenten sin, sa Sullivan «han har noko som heng ned frå skrittet i buksene sine, så når han flyttar beina att og fram så ser du konturane av 'utstyret' hans...eg trur det er ei cola-flaske... Me kan rett og slett ikkje ha dette ein laurdagskveld. Dette er eit familieprogram!»{{sfn|Brown|Broeske|1997|p=93}} Sullivan sa offentleg til ''[[TV Guide]]'' «når det gjeld hofterørslene, så kan me kontrollere det med kamerautsnittet»{{sfn|Austen|2005|p=16}} I røynda vart Presley filma i heilfigur på det første og andre showet, men kameraarbeidet var relativt diskret på debuten, og filma nærbiletet av overkroppen då han dansa, medan publikum reagerte på vanlegvis med skrik og hyl.{{sfn|Guralnick|1994|p=338}}{{sfn|Gibson|2005}} Presley framførte den komande singelen sin, balladen «[[Love Me Tender]]», som førte til ny rekord for førehandssal med ein million bestillingar.{{sfn|Victor|2008|p=439}} Meir enn noko anna var det denne første framsyninga på ''The Ed Sullivan Show'' som gjorde Presley til ein nasjonal kjendis av proporsjonar ein knapt hadde sett før.{{sfn|Marcus|2006}} Samstundes med at Presley vart kjend, var det eit kulturskifte på gang som han var både med å inspirere og vart eit symbol for. «Han sette i gang det største pop-hysteriet sidan [[Glenn Miller]] og [[Frank Sinatra]]&nbsp;... Presley førte rock'n'roll ut til dei store massane», skreiv historikaren Marty Jezer. «Sidan Presley sette den kunstnariske tonen, følgde andre artistar etter.&nbsp;... Presley gav, meir enn nokon annan, dei unge ei tru på seg sjølv som ein særeigen og nokså samla generasjon - den første i Amerika som følte krafta i ein integrert ungdomskultur.»{{sfn|Jezer|1982|p=281}} ====Ville publikum og filmdebut==== [[Fil:Elvis Presley - TV Radio Mirror, March 1957 01.jpg|mini|upright=1.35|Presley spelte på Mississippi-Alabama Fairgrounds i Tupelo i Mississippi, 26. september 1956]] Responsen til publikum på konsertane til Presley vart stadig meir febrilsk. Moore sa «Han starta med 'You ain't nothin' but a Hound Dog', og dei gjekk heilt amokk. Dei reagerte alltid på same måten. Det vart opprør kvar gong.»{{sfn|Moore|Dickerson|1997|p=175}} På to konsertar han heldt i september på Mississippi-Alabama Fair og Dairy Show vart femti mann frå [[nasjonalgarden i USA|nasjonalgarden]] nytta som vakter i tillegg til politiet for å hindre problem i publikum.{{sfn|Guralnick|1994|p=343}} ''[[Elvis (1956)|Elvis]]'', det andre albumet til Presley, kom ut i oktober det året og steig raskt til toppen av lista. Albumet inneheld «Old Shep», som han song i songkonkurransen i 1945, og som no var første gongen han spelte piano på ei RCA-innspeling. I følgje Guralnick kan ein høyre «i dei haltande akkordane og den noko klossete rytmen at kjensle var viktigare enn teknikk».{{sfn|Guralnick|1994|p=335}} Om den musikalske og kulturelle innverknaden til Presley-innspelingane frå «That's All Right» tl ''Elvis'' skreiv rockejournalisten [[Dave Marsh]] at «desse platene inneheld meir enn noko anna frøa til kva rock and roll var, har vore og mest truleg kva det kjem til å bli».{{sfn|Marsh|1980|p=395}} Presley drog attende til Sullivanshowet i hovudstudioet i New York, denne gongen med Sullivan sjølv som vert, den 28. oktober. Etter framsyninga brende folkemassar i Nashville og St. Louis dokker av han.{{sfn|Marcus|2006}} Den første filmen hans, ''[[filmen Love Me Tender|Love Me Tender]]'', kom ut 21. november. Sjølv om han ikkje hadde hovudrolla, vart originaltittelen ''[[Reno Gang|The Reno Brothers]]'', endra for å utnytta den siste hitten hans: «Love Me Tender» hadde nådd toppen av salslista tidlegare den månaden. For å vidare utnytte populariteten til Presley, vart det lagt til fire musikalske nummer til det som opphavleg var ei vanleg skodespelarrolle i filmen. Filmen vart slakta av kritikarane, men selde godt.{{sfn|Victor|2008|p=315}} Den 4. desember vitja Presley Sun Records der Carl Perkins og [[Jerry Lee Lewis]] var i studio og han jamma med dei. Sjølv om Phillips ikkje lenger hadde rettar til å gje ut nokre av innspelingane til Presley, sette han lydbandet på opptak. Resultatet vart den legendariske «[[Million Dollar Quartet]]»-innspelinga. Ein trudde lenge at [[Johnny Cash]] òg hadde vore med, men han var berre innom og var med på bilete.{{sfn|Jorgensen|1998|p=71}} Året enda med ei full framside i ''[[The Wall Street Journal]]'' som rapporterte at Presley hadde tent 22 millionar dollar på platesal,{{sfn|Palladino|1996|p=131}} og ''Billboard'' erklærte at han hadde hatt fleire songar på lista enn nokon annan artist.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=37}} I det første heile året hans for RCA, eit av dei største plateselskapa i musikkindustrien, stod Presley for over halvparten av singelsalet til selskapet.{{sfn|Victor|2008|p=439}} ====Leiber og Stoller-samabeid og militærinnkalling==== Presley spelte for tredje og siste gong på ''Ed Sullivan Show'' den 6. januar 1957, denne gongen berre filma frå livet og opp. Somme hevda at Parker fekk i stand sensuren for å skape blest.{{sfn|Gibson|2005}}{{sfn|Clayton|Heard|2003|pp=117–18}} Uansett skildra kritikaren [[Greil Marcus]] framsyninga: «Presley heldt ingen ting att. Han byta dei keisame kleda han hadde hatt på dei to første konsertane med i eit underleg pasjakostyme, om ikkje ei harem-jente. Frå sminka over augo, håret ned i andletet, den overvelande seksuelle forma på munnen. Han spelte [[Rudolph Valentino]] i ''[[filmen The Sheik|The Sheik]]'', med alle bremser av.»{{sfn|Marcus|2006}} For å vise rekkjevidda si og mot ønsket til Sullivan, song Presley ein roleg svart spiritual, «[[Peace in the Valley]]» som siste song. På slutten av showet omtalte Sullivan Presley som «ein skikkeleg, fin gut».{{sfn|Keogh|2004|p=90}} To dagar seinare annonserte sesjonen i Memphis at Presley kom til å bli innkalla til militæret ein gong på nyåret.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=95}} {{fleire bilete | align = | direction = | footer = Publisitetsbilete for ''[[filmen Jailhouse Rock|Jailhouse Rock]]'' | bilete1 = Elvis Presley Jailhouse Rock2.jpg | width1 = 175 | bilete2 = Elvis Presley Jailhouse Rock.jpg | width2 = 175 }} Kvar av dei tre Presley-singlane som kom ut det første halvåret i 1957 gjekk til topps på salslista: «[[Too Much av Elvis Presley|Too Much]]», «[[All Shook Up]]» og «[[(Let Me Be Your) Teddy Bear]]». Presley var alt ei internasjonal stjerne og fekk fans sjølv på stader der musikken hans ikkje var offisielt gjeven ut. Under overskrifta «Presley skapar hysteri i Sovjetunionen» rapporterte ''The New York Times'' at musikken hans vart trykt på brukte røntgenplater og selt for høg pris i Leningrad.{{sfn|Salisbury|1957|p=4}} Mellom filminnspelingane og plateinnspelingane, fann songaren tid til å kjøpe eit 18 rom stort herskapshus 13&nbsp;km sør for sentrum av Memphis til seg sjølv og foreldra: [[Graceland]].{{sfn|Guralnick|1994|pp=395–97}} Då han møtte opp i filmstudio for den andre filmen sin, ''[[filmen Loving You (1957)|Loving You]]'', som kom i juli, «sa sminkøren at augo mine kom til å gjere seg bra på lerretet med svart hår, så dei farga det».{{sfn|Guralnick|1994|p=388}} ''[[Loving You av Elvis Presley|Loving You]]'', albumet som følgde filmen, vart det tredje for Presley som gjekk rett inn på toppen av albumlista. Tittelsporet vart skriven av Leiber og Stoller, som så vart heldt attende for å skrive fire av seks songar spelte inn for ''[[filmen Jailhouse Rock|Jailhouse Rock]]'', den neste filmen til Presley. Låtskrivarduoen produserte i røynda ''Jailhouse''-innspelinga og utvikla eit tett samarbeid med Presley, som rekna dei som «lukkebringarane» sine.{{sfn|Guralnick|1994|pp=406–08, 452}} Leiber hugsa at han i starten ikkje syns at Presley «var heilt autentisk. Han var ein kvit songar og standarden min var svart».{{sfn|Fox|1986|p=178}} I følgje Stoller var duoen «overraska over kor mykje kunnskap han hadde om svart musikk. Me forstod at han hadde ei merkverdig stemme og alt det, men me forstod ikkje at han kunne så mykje blues. Me var ganske overraska då me fann ut at han kunne like mykje om det som me kunne, og han visste meir enn oss om country og gospel.»{{sfn|Fox|1986|p=179}} Leiber hugsa innspelingsprosessen med Presley, «Han var kjapp. Gav du han ein demo, så kunne han den utanåt på ti minutt.»{{sfn|Fox|1986|p=178}} Stoller hugsa at Presley «vart passa på av manageren og følgjet hans. »{{sfn|Fox|1986|p=179}} Presley gjorde tre korte turnear det året, og fortsette å skape hysteri i publikum.{{sfn|Guralnick|1994|pp=399–402, 428–30, 437–40}} Ei avis i Detroit skreiv at «problemet med å gå og sjå Elvis Presley er at du kan ende opp med å bli drepen.»{{sfn|Guralnick|1994|p=400}} [[Villanova University|Villanova]]-studentar kasta egg på han i Philadelphia,{{sfn|Guralnick|1994|p=400}} og i Vancouver gjorde publikum opprør etter konserten var over, og øydela scenen.{{sfn|Guralnick|1994|p=430}} Frank Sinatra, som hadde fått tenåringsjenter til å besvime på konsertane sine i 1940-åra, fordømde det nye musikkfenomenet. I ein magasinartikkel fordømde han rock and roll som «brutalt, stygt, forderva, vondskapsfullt...det fostrar nesten totalt negative og destruktive reaksjonar hos ungdomen. Det luktar falskt og uekte. Det vert hovudsakleg sungen, spelt og skriven av idiotar... Eg beklagar djupt dette pirringsmiddelet det luktar harskt av.»{{sfn|Turner|2004|p=104}} Presley vart spurt om eit svar og sa «Eg beundrar mannen. Han har rett til å sei det han ønskjer å sei. Han er ein stor suksess og god skodespelar, men eg syns ikkje han skulle ha sagt det der. Dette er ein trend, den same som han var ein del av fleire år sidan.»{{sfn|Guralnick|1994|p=437}} [[Fil:King Creole 1958 (Elvis Presley and Dolores Hart).JPG|mini|venstre|Presley og [[Dolores Hart]] i ''King Creole'', 1958.]] Leiber og Stoller var igjen i studio for innspelinga av ''[[Elvis' Christmas Album]]''. Mot slutten av innspelinga oppfordra Presley dei til å skrive ein song der og då, og dei laga «Santa Claus Is Back In Town», ein blues med mange veike vink.{{sfn|Guralnick|1994|p=431}} Juleplata vart nok eit album av Presley som gjekk til topps på albumlista og vart etter kvart eit av dei bestseljande julemusikkalbuma gjennom tidene.{{sfn|Freierman|2008}}{{sfn|Grein|2008}} Etter innspelinga slutta Moore og Black, som berre fekk mindre vekesløner og ikkje noko av dei massive inntektene til Presley. Dei vart henta attende med dagløn eit par veker seinare, men det var klart at dei ikkje hadde vore ein del av den indre krinsen rundt Presley på ei stund.{{sfn|Guralnick|1994|pp=431–35}} Den 20. desember fekk Presley militærinnkallinga. Han fekk ei utsetjing for å gjere ferdig det komande albumet, ''[[King Creole]]'', som Paramount og produsenten [[Hal Wallis]] alt hadde investert 350&nbsp;000 dollar i. Eit par veker inn på nyåret vart «[[Don't av Elvis Presley|Don't]]», ein annan Leiber- og Stoller-melodi, den tiande førsteplassen til Presley. Det hadde berre gått 21 månader sidan «Heartbreak Hotel» vart den første. Innspelinga av [[King Creole#Filmmusikk|''King Creole''-albumet]] vart gjort i Hollywood i midten av januar. Leiber og Stoller skreiv tre songar og var igjen med på innspelinga, men det var siste gongen dei arbeidde nært med Presley.{{sfn|Guralnick|1994|pp=448–49}} Ei studioinnspeling den 1. februar var siste gongen Black spelte med Presley. Han døydde i 1965.<ref>{{cite book|title=The Encyclopedia of Popular Music|page=2006|author=Colin Larkin|publisher=Omnibus Press|year=2011|url=https://books.google.com/books?id=_NNmFiUnSmUC}}</ref> ===1958–60: Militærteneste og dødsfallet til mora=== [[Fil:Elvis sworn into army 1958.jpg|mini|Presley går inn i den amerikanske hæren i Fort Chaffee i Arkansas, 24. mars 1958.]] Den 24. mars gjekk Presley inn i den amerikanske hæren som meinig ved [[Fort Chaffee]], nær [[Fort Smith i Arkansas]]. Dette var breitt dekka i media. Hundrevis av folk samla seg kring Presley då han kom av bussen. Fotografane følgde han så til fortet.{{sfn|Guralnick|1994|pp=461–74}} Presley annonserte at han såg fram til perioden i militæret, og sa at han ikkje ønskte å bli behandla annleis: «Hæren kan gjere kva han vil med meg.»{{sfn|Victor|2008|p=27}} Kort tid etter byrja Presley på rekruttskulen i [[Fort Hood]] i Texas og fekk eit besøk frå Eddie Fadal, ein forretningsmann han hadde møtt på turné. I følgje Fadal sa Presley at han var overtydd om at karrieren var over.{{sfn|Guralnick|1994|pp=466–67}} Men så, under ein to veker lang perm tidleg i juni, spelte Presley inn fem songar i Nashville.<ref>{{cite web|last1=Flynn|first1=Keith|url=http://www.keithflynn.com/recording-sessions/50_index.html|website=Keith Flynn's Elvis Presley Pages|title=Recording Sessions 1950s}}</ref> Tidleg i august det året fekk mora diagnosen hepatitt og vart raskt verre. Presley fekk perm for å vitje ho og kom til Memphis 12. august. To dagar seinare døydde mora av hjartesvikt, berre 46 år gammal. Presley var knust.{{sfn|Guralnick|1994|pp=474–80}} Han hadde eit særs nært band til mora, sjølv etter han vart vaksen. Dei kunne snakke til kvarandre med babyspråk og Presley hadde mange kallenamn på ho.{{sfn|Guralnick|1994|p=13}} Etter rekruttskulen kom Presley inn i 3. panserdivisjon i [[Friedberg i Hessen|Friedberg]] i Tyskland den 1. oktober.{{sfn|Ponce de Leon|2007|p=115}} Han vart introdusert for amfetamin av ein sersjant medan dei dreiv med manøvrar, og han vart «praktisk talt evangelisk når han såg fordelane» - ikkje berre for energien det gav, men for «styrken» og vekttapet, og mange av venene hans i hæren byrja å ta stoffet.{{sfn|Guralnick|1999|p=21}} Hæren introduserte òg Presley for karate, som han studerte seriøst, og seinare nytta på konsertane sine.{{sfn|Guralnick|1999|pp=47, 49, 55, 60, 73}} Andre soldatar rundt Presley sa at han ønskte å bli sett som ein dugande, vanleg soldat, trass i kjendisstatusen, og for sjenerøsiteten sin. Han donerte løna si i militæret til veldedige føremål, kjøpte fjernsyn for basen og kjøpte eit ekstra sett med arbeidsuniformar for alle i troppen hans.{{sfn|Clayton|Heard|2003|p=160}} Medan han var i Friedberg møtte Presley den 14 år gamle [[Priscilla Presley|Priscilla Beaulieu]]. Dei gifta seg sju og eit halvt år seinare.{{sfn|Victor|2008|p=415}} I sjølvbiografien sin sa Priscilla at trass i at han var uroa for at det kom til å øydeleggje karrieren hans, overtydde Parker han om at han kom til å få mykje respekt hos folket om han tente landet sitt som vanleg soldat og ikkje i Special Services, der han framleis kunne ha fortsett med musikken og halde kontakten med publikummet.{{sfn|Presley|1985|p=40}} Media rapporterte om uroa Presley hadde for karrieren sin, men RCA-produsentane [[Stephen H. Sholes|Steve Sholes]] og [[Freddy Bienstock]] i Hill and Range hadde nøye førebudd den to år lange pausen. Dei hadde store mengder med innspelingar som ikkje var gjeven ut før, og dei fortsette å gje ut suksessrike utgjevingar.{{sfn|Jorgensen|1998|p=107}} Medan han var i militæret hadde Presely ti hitsinglar på topp 40, inkludert «[[Wear My Ring Around Your Neck]]», bestseljaren «[[Hard Headed Woman]]» og «[[One Night]]»{{sfn |Gilliland |1969 |loc=show 8, track 2}} i 1958 og «[[(Now and Then There's) A Fool Such as I]]» og førsteplassen «[[A Big Hunk o' Love]]» i 1959.{{sfn|Whitburn|2004|p=501}} RCA gav òg ut fire samlealbum med eldre innspelingar i denne perioden, der ''[[Elvis' Golden Records]]'' (1958) vart den mest suksessrike og nådde tredjeplassen på albumlista.{{sfn|Marcus|1982|p=278}} ===1960–67: Filmar i fokus=== ====''Elvis Is Back''==== Presley kom attende til USA den 2. mars 1960 og var blitt sersjant då han avslutta tenesta 5. mars.{{sfn|Slaughter|Nixon|2004|p=54}} Toget som tok han frå [[New Jersey]] til Tennessee vart kringsett overalt og Presley vart beden om å syngje på alle stoppa langs ruta for å tekke fansen.{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=19}} Kvelden 20. mars gjekk han inn i [[RCA Studio B|Nashville-studioet til RCA]] for å spele inn songar for eit nytt album, i lag med singelen «[[Stuck on You av Elvis Presley|Stuck on You]]», som raskt vart gjeven ut og nådde toppen av singellista.{{sfn|Slaughter|Nixon|2004|p=57}} Ei ny innspeling i Nashville fann stad to veker seinare og resulterte i eit par av dei bestseljande singlane hans, balladane «[[It's Now or Never]]» og «[[Are You Lonesome Tonight?]]»,{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 8, track 5}} i lag med resten av ''[[Elvis Is Back!]]'' Albumet inneheld fleire songar som Greil Marcus skildra som total «[[Chicago blues]]-trussel, driven av Presley sin akustiske gitar, det glimrande gitarspelet til Scotty Moore, og demonisk saksofon av [[Boots Randolph]]. Synginga til Elvis var ikkje sexy, han var pornografisk.»{{sfn|Marcus|1982|pp=279–80}} Alt i alt mana plata fram «visjonen om ein artist som kunne vere kva som helst», i følgje musikkhistorikaren John Robertson: «eit flørtande tenåringsidol med eit hjarte av gull; ein valdsam, farleg elskar; ein rå bluessongar; ein sofistikert nattklubbsongar; ein hes rockar».{{sfn|Robertson|2004|p=50}} Presley var attende på fjernsyn den 12. mai som gjest på ''[[The Frank Sinatra Timex Show: Welcome Home Elvis|The Frank Sinatra Timex Special]]''—ironisk for begge, sidan Sinatra kort tid før hadde slakta rock and roll. Showet vart òg kalla ''Welcome Home Elvis'', og vart filma seint i mars, den einaste framsyninga til Presley heile året før eit publikum. Parker sikra uhøyrte 125&nbsp;000 dollar i betaling for åtte minuttar med synging. Sendinga trekte enormt mange sjåarar.{{sfn|Guralnick|1999|pp=44, 62–63}} ''[[G.I. Blues]]'', filmmusikken til den første filmen til Presley sidan han kom heim, nådde toppen av salslista i oktober. Det første albumet hans med religiøs musikk, ''[[His Hand in Mine]]'', kom to månader seinare. Det nådde 13. plassen på den amerikanske poplista og tredjeplassen i Storbritannia, særs høgt for eit gospelalbum. I februar 1961 spelte Presley to konsertar i Memphis til inntekt for 24 lokale veldedige organisasjonar. Under ein pause i konserten presenterte RCA han med ein plakett som synte at han hadde selt 75 millionar plater verda over.{{sfn|Gordon|2005|pp=110, 114}} Under ei 12 timar lang innspeling i Nashville i midten av mars spelte Presley inn nesten alle songane til det neste studioalbumet, ''[[Something for Everybody]]''.{{sfn|Jorgensen|1998|p=148}} John Robertson skreiv at musikken var eit døme på [[Nashville sound]], den beherska, kosmopolitiske stilen som kom til å definere countrymusikken i 1960-åra. Det varsla om kva Presley kom til å gjere dei neste fem åra. Albumet er stort sett ein «behageleg, ufarleg pastisj av musikken som ein gong hadde vore føderetten til til Elvis».{{sfn|Robertson|2004|p=52}} Det vart det sjette albumet hans som gjekk til topps på salslista. Ein ny veldedig konsert for eit minnesmerke ved [[åtaket på Pearl Harbor|Pearl Harbor]] vart halden den 25. mars på Hawaii. Det vart den siste konserten til Presley på sju år.{{sfn|Gordon|2005|pp=110, 119}} ====Lost in Hollywood==== Parker hadde på denne tida pressa Presley inn i ein timeplan med mykje filmarbeid, hovudsakleg formelbaserte budsjettfilmar innan musikalsk komedie. Presley insisterte først på å få meir seriøse roller, men då to av dei meir dramatiske filmane — ''[[Flaming Star]]'' (1960) og ''[[Wild in the Country]]'' (1961) — var mindre kommersielt suksessrike, snudde han på dette. Blant dei 27 filmane han lagde i 1960-åra var det få unntak etter desse to.{{sfn|Ponce de Leon|2007|p=133}} Filmane hans vart slakta av nær sagt alle og kritikaren Andrew Caine avviste dei som «eit panteon for dårleg smak».{{sfn|Caine|2005|p=21}} Likevel, selde dei alle godt. [[Hal Wallis]], som produserte ni av dei, sa «Ein Presley-film er den einaste sikre suksessen i Hollywood».{{sfn|Fields|2007}} Av filmane til Presley i 1960-åra, laga han filmmusikkalbum til 15 av dei, og EP-ar med filmmusikk til fem andre. Dei mange filmane, opp til tre stykk i året, gjekk ut over musikken hans. I følgje Jerry Leiber, var filmmusikkformelen alt klår før Presley drog i militæret: «tre balladar, ein mellomrask song, ein livleg song og ein blues-boogie».{{sfn|Guralnick|1994|p=449}} Etter kvart som tiåret gjekk vart kvaliteten på filmsongane «progressivt verre».{{sfn|Kirchberg|Hendrickx|1999|p=67}} [[Julie Parrish]], som spelte i ''[[Paradise, Hawaiian Style]]'' (1966), sa at han hata mange av songane som vart vald ut for filmane hans.{{sfn|Lisanti|2000|pp=19, 136}} The Jordanaires-songaren Gordon Stoker skildra korleis Presley trekte seg unna studiomikrofonen: «Songane var så dårlege at han følte han ikkje kunne syngje dei».{{sfn|Jorgensen|1998|p=201}} Dei fleste av filmane inneheldt ein song eller to frå respekterte låtskrivarar som [[Doc Pomus]] og [[Mort Shuman]]. Men i det store og heile vart songane i følgje biografen [[Jerry Hopkins]] «skrivne av menn som verkeleg ikkje forstod Elvis eller rock and roll».{{sfn|Hopkins|2002|p=32}} Utan omsyn til kvaliteten på songane, er ein stort sett samde om at Presley generelt song dei bra, med innsats.{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=66}} Kritikaren Dave Marsh høyrde det motsette: «Presley prøver ikkje, og det er kanskje det smartaste med songar som 'No Room to Rumba in a Sports Car' og '[[Rock-A-Hula Baby|Rock-a-Hula Baby]].'»{{sfn|Marsh|1980|p=395}} På første halvdel av tiåret gjekk tre av filmmusikkalbuma til Presley til topps på poplista, og eit par av dei mest populære songane hans kom frå filmane hans, som «[[Can't Help Falling in Love]]» (1961) og «[[Return to Sender]]» (1962). («[[Viva Las Vegas]]», tittelsporet til filmen frå 1964 var ein mindre hit som B-side og vart først populære seinare). Men som det kunstnariske innhaldet, gjekk det nedover kommersielt. I løpet av ein femårsperiode frå 1964 til 1968 hadde Presley berre ein hit på topp 10: «[[Crying in the Chapel]]» (1965), ein gospelsong han hadde spelt inn i 1960. Utanom filmmusikkalbuma vart det mellom ''[[Pot Luck av Elvis Presley|Pot Luck]]'' i juni 1962 og albumet med musikken til comebacksendinga på fjernsyn i november 1968, berre gjeve ut eitt album med nye songar: gospelalbumet ''[[How Great Thou Art av Elvis Presley|How Great Thou Art]]'' (1967). For dette albumet fekk han den første [[Grammyprisen]] sin, for beste religiøse song. Som Marsh sa: «Presley var utan tvil den beste kvite gospelsongaren på si tid og den siste rock and roll-artisten som gjorde gospel til ein like viktig del av den musikalske personlegdomen sin som dei verdslege songane».{{sfn|Marsh|2004|p=650}} Kort tid etter jula 1966, meir enn sju år etter dei møttes første gongen, fridde Presley til Priscilla Beaulieu. Dei gifta seg 1. mai 1967 i ein kort seremoni i suiten sin på Aladdin Hotel i Las Vegas.{{sfn|Guralnick|1999|pp=261–63}} Fleire filmar og filmmusikkalbum følgde, og det var først i oktober 1967, då ''[[Clambake]]'' sette ny rekord for dårleg platesal for eit Presley-album, at RCA-sjefane innsåg problemet. «På den tida var sjølvsagt skaden alt skjedd», sa historikarane Connie Kirchberg og Marc Hendrickx. «Elvis vart sett på som ein vits av seriøse musikkelskarar og ein person som høyrte fortida til av alle utanom den mest lojale fansen.»{{sfn|Kirchberg|Hendrickx|1999|p=73}} ===1968–73: Comeback=== ====''Elvis'': '68 Comeback Special==== [[Fil:Elvis Presley and Priscilla with Lisa Marie February 1968.jpg|mini|Familien Presley med den nyfødde Lisa Marie, februar 1968.]] Det einaste barnet til Presley, [[Lisa Marie Presley|Lisa Marie]], vart fødd 1. februar 1968, i ein periode der han var blitt særs misnøgd med karrieren sin.{{sfn|Guralnick|1999|p=171}} Av dei åtte singlane Presley gav ut mellom januar 1967 og mai 1968, gjekk berre to av dei inn på topp 40, og ingen av dei gjekk høgare enn 28. plassen.{{sfn|Whitburn|2004|pp=502–03}} Filmmusikkalbumet ''[[Speedway av Elvis Presley|Speedway]]'', nådde berre 82. plassen på ''Billboard''-lista. Parker hadde alt ein plan om fokusere meir på fjernsyn, der Presley ikkje hadde vore sidan Sinatra Timex-showet i 1960. Han fekk i stand ein avtale med NBC, som gjekk med på å finansiere og sende ein julespesial.{{sfn|Kubernick|2008|p=4}} Spesialsendinga vart filma seint i juni i [[Burbank i California]], og berre kalla ''Elvis'' vart det sendt den 3. desember 1968. Seinare har det fått namnet The '68 Comeback Special, og bestod av ein utførleg studioproduksjon i tillegg til songar framført med eit band føre eit lite publikum, den første konserten til Presley sidan 1961. For konsertframsyninga var Presley kledd i svart skinn, og song og spelte gitar i ein uhemma stil som minna om dei tidlege rock and roll-dagane. [[Bill Belew]], som designa desse kleda, gav dei ein napoleonsk, ståande krage (Presley gjekk ofte med høge kragar fordi han meinte halsen hans såg for lang ut), eit design som seinare vart eit stort varemerke for Presley. Regissøren og medprodusenten [[Steve Binder]] hadde arbeidd hardt for å roe ned den nervøse songaren og produserte eit show som var langt frå den timen med julesongar som Parker opphavleg hadde planlagt.{{sfn|Guralnick|1999|pp=293, 296}} Showet vart det mest sette programmet for NBC det året med 42% av alle amerikanske sjåarar.{{sfn|Kubernick|2008|p=26}} [[Jon Landau]] i magasinet ''Eye'' sa «Det er noko magisk å sjå ein mann som har mista seg sjølv finne vegen heim att. Han song med ei kraft folk ikkje lenger ventar frå rock and roll-songarar. Han rørte kroppen med ein mangel på pretensjon og innsats som må ha gjort [[Jim Morrison]] grøn av misunning.»{{sfn|Hopkins|2007|p=215}} Dave Marsh sa «ei framsyning med kjenslemessig stordom og historisk gjenklang.»{{sfn|Marsh|2004|p=649}} I januar 1969 nådde singelen «[[If I Can Dream]]», skriven for fjernsynssendinga, 12. plassen. [[NBC-TV Special|Albumet frå sendinga]] nådde topp 10. I følgje venen [[Jerry Schilling]] minna sendinga Presley på det «han ikkje hadde klart å gjere på fleire år, å velje folket; å velje songane sine sjølv og ikkje bli fortalt kva som skulle vere med i ein film. Han var fri frå fengselet.»{{sfn|Kubernick|2008|p=26}} Binder sa om reaksjonen til Presley «Eg spelte Elvis fjernsynsprogrammet og han sa til meg 'Steve, det er det beste eg nokon gong har gjort i livet. Eg gjev deg ordet mitt på at aldri skal syngje ein song igjen eg ikkje trur på.»{{sfn|Kubernick|2008|p=26}} ====''From Elvis In Memphis'' og The International==== Inspirert av opplevinga med fjernsynssendinga, drog Presley i [[American Sound Studio]], og spelte inn det som vart ''[[From Elvis in Memphis]]''. Albumet kom ut i juni 1969 og var det første albumet hans utan filmmusikk og med verdsleg songar på åtte år. Som skildra av Dave Marsh var det «eit meisterverk der Presley raskt fangar opp poptrendane som verka å ha passert han under filmåra. Han syng country, soul og rock med stor overtyding, ein makelaus bragd».{{sfn|Marsh|1980|p=396}} Presley ønskte å spele fleire konsertar. Etter suksessen med The Comeback Special fekk han tilbod frå verda over. [[London Palladium]] tilbaud Parker 28&nbsp;000 dollar for ei veke med konsertar. Han svarte, «Det er fint for meg, men kor mykje har du tenkt å tilby Elvis?»{{sfn|Gordon|2005|p=146}} I mai opna det heilt nye [[Las Vegas Hilton|International Hotel]] i Las Vegas med det største konsertlokalet i byen, og annonserte at dei hadde hyrt inn Presley for 57 konsertar over fire veker frå og med 31. juli. Moore, Fontana og The Jordanaires avslo og var redde for å miste det lukrative studioarbeidet dei hadde i Nashville. Presley sette saman eit nytt band frå øvste hylle, leia av gitaristen [[James Burton]] og med to gospelgrupper, [[The Imperials]] og [[The Sweet Inspirations]].{{sfn|Jorgensen|1998|p=283}} Likevel var han nervøs. Den einaste konserten han tidlegare hadde spelt i Las Vegas, i 1956, hadde gått særs dårleg, og han hadde verken gløymt eller tilgjeve den fiaskoen. For å sjå gjennom korleis han kunne førebu seg for konsertane, vitja Presley hotell og klubbar i Las Vegas, der han på Flamingo møtte [[Tom Jones]], som hadde ein aggressiv stil som minna om han sjølv i 1950-åra. Dei to vart vener. Presley studerte alt [[karate]] på den tida og rekrutterte Bill Belew til å designe forskjellige ''gis''-kostyme for han. Desse body-kleda vart «sceneuniformane» hans i seinare år. Parker, som ønskte å gjere tilbakekomsten til Presley den største showbiz-hendinga det året, styrte ein stor marknadsføringskampanje. Hotelleigaren [[Kirk Kerkorian]] sende sitt eige fly til New York for å fly inn rockejournalistar for debutkonserten.{{sfn|Guralnick|1999|pp=346–47}} Presley gjekk på scenen utan introduksjon. Dei 2200 menneska i publikum, mellom andre mange kjendisar, gav han ståande applaus før han hadde sunge ein tone og igjen etter konserten var over. Ein tredje kom etter ekstranummeret, «Can't Help Falling in Love» (ein song som var avslutningsnummeret gjennom det meste av 1970-åra).{{sfn|Gordon|2005|pp=149–50}} På ein pressekonferanse etter konserten, då ein ein journalist kalla han «The King», peika Presley mot [[Fats Domino]], som var på scenen. «Nei», sa Presley, «han er den verkelege kongen av rock and roll.»{{sfn|Cook|2004|p=39}} Dagen etter førte forhandlingane til Parker med hotellet til ein femårskontrakt der Presley skulle spele kvar februar og august for ei årleg løn på ein million dollar.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=259, 262}} ''Newsweek'' skreiv «Det er fleire utrulege ting ved Elvis, men det mest fantastiske er at han framleis er på topp i ei verd der strålande karrierar forsvinn som stjernskot.»{{sfn|Moyer|2002|p=73}} ''[[Rolling Stone]]'' kalla Presley «overnaturleg, hans eigen oppstode»{{sfn|Jorgensen|1998|p=287}} I november kom den siste spelefilmen til Presley, ''[[Change of Habit]]''. Dobbeltalbumet ''[[From Memphis To Vegas/From Vegas To Memphis]]'' kom ut same månaden. Den første plata bestod av konsertopptak frå The International og den andre fleire opptak frå American Sound-innspelinga. «Suspicious Minds» nådde toppen av listene og vart den første førsteplassen til Presley på sju år, og den siste.<ref>{{cite book|last=Whitburn|first=Joel|title= The Billboard Book of Top 40 Hits|edition=9|publisher=Billboard Books|date=2010|isbn=9780823085545|pages=520–21}}</ref> [[Cassandra Peterson]], seinare Elvira på fjernsyn, møtte Presley i denne tida i Las Vegas, der ho arbeidde som ei showgirl. Ho hugsa møtet deira, «Han var så mot dop då eg møtte han. Eg nemnde for han at eg røykte marihuana, og han var rett og slett rysta. Han sa, 'Aldri gjer det igjen'.»{{sfn|Stein|1997}} Presley var ikkje berre kraftig i mot fritidsdop, han drakk òg sjeldan alkohol. Fleire av familiemedlemmane hans hadde vore alkoholikarar, og det var noko han prøvde å unngå.{{sfn|Mason|2007|p=81}} ====Tilbake på turné og møte med Nixon==== Presley drog attende til The International tidleg i 1970 for den første av dei to periodane hans der det året, og spelte to show kvar kveld. Innspelingar frå desse showa vart gjevne ut som ''[[On Stage av Elvis Presley|On Stage]]''.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=94}} Seint i februar spelte Presley seks konsertar i [[Houston Astrodome]] for eit rekordstort publikum.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=95}} I april kom singelen «[[The Wonder of You]]» som gjekk til topps i Storbritannia og nådde toppen av [[Hot Adult Contemporary Tracks|adult contemporary]]lista i USA. [[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM]] filma øvinga og konserten ved The International i august for dokumentarfilmen ''[[Elvis: That's the Way It Is]]''. Presley spelte no i heildekkande drakt, som vart varemerket hans for resten av konsertkarrieren. På denne tida vart han truga med drap om det ikkje vart betalt 50&nbsp;000 dollar. Presley hadde blitt utsett for mange trugslar sidan 1950-åra, ofte utan at han visste om det.{{sfn|Hopkins|2007|p=253}} [[Federal Bureau of Investigation|FBI]] tok trugselen alvorleg og tryggleiken vart auka for dei neste to konsertane. Presley gjekk på scenen med ein [[Derringer]] i høgre støvelen og ein .45-pistol i beltet, men ingenting skjedde under konserten.{{sfn|Hopkins|2007|p=254}}{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=96}} Albumet ''[[That's the Way It Is av Elvis Presley|That's the Way It Is]]'' kom ut samstundes med dokumentaren og inneheld både studio- og konsertopptak, og markerte eit stilskifte. Som musikkhistorikaren John Robertson skreiv «Autoriteten i synginga til Presley var med å skjule at albumet var eit langt steg unna den amerikanske roots-inspirasjonen frå Memphis-innspelingane mot ein meir moderat MOR-stil. Country var blitt lite viktig, og soul og R&B forlet Memphis, og det som var att var ein særs eksklusiv, svært rein, kvit pop - perfekt for publikummet i Las Vegas, men definitivt eit steg ned for Elvis.»{{sfn|Robertson|2004|p=70}} Etter International-konsertane hans var over den 7. september, la Presley ut på ein vekeslang turné i Sør-USA, den første sidan 1958. Ein ny vekeslang turné på Vestkysten følgde i november.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=99}} [[Fil:Elvis-nixon.jpg|mini|Presley møtte den amerikanske presidenten [[Richard Nixon]] i Det kvite huet den 21. desember 1970.]] Den 21. desember 1970 fekk Presley i stand eit møte med presidenten [[Richard Nixon]] i Det kvite huset, der han uttrykkte patriotisme og forakta for [[hippie|hippiar]], den aukande [[dopkultur]]en, og [[motkulturen i 1960-åra|motkultur]] generelt.<ref name="JeansonneLuhrssen2011">{{cite book|author1=Glen Jeansonne|author2=David Luhrssen|author3=Dan Sokolovic|title=Elvis Presley, Reluctant Rebel: His Life and Our Times|url=https://books.google.com/books?id=kUXPpQAhsCkC&pg=PA172|year=2011|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-35904-0|pages=172–}}</ref> Han spurte Nixon om eit [[Bureau of Narcotics and Dangerous Drugs]]-emblem, sidan han hadde byrja å samle liknande lekamar og for å syne at han støtta kampen mot dop. Nixon, som tilsynelatande fann møtet pinleg, uttrykte at han trudde Presley kunne sende positive meldingar til ungdomen og at det var derfor viktig at han «heldt truverde sitt». Presley sa til Nixon at [[The Beatles]], som hadde songar han ofte framførte på denne tida,{{sfn|Jorgensen|1998|pp=284, 286, 307–08, 313, 326, 338, 357–58}} var eit døme på det han såg på som ein trend innan anti-amerikanisme og dopmisbruk i popkulturen..{{sfn|Guralnick|1999|pp=419–22}} (Presley og venene hans hadde hatt eit langt møte med The Beatles fem år tidlegare.) Då [[Paul McCartney]] seinare høyrte om møtet sa han at han «følte seg litt svika» og sa: «Den store vitsen er at me tok [ulovlege] dop i lag og sjå kva som skjedde med han», ein referanse til dødsfallet til Presley som kom av misbruk av reseptpliktig medisin.{{sfn|The Beatles|2000|p=192}} [[United States Junior Chamber|U.S. Junior Chamber of Commerce]] kalla Presley ein av dei årlege «ti eineståande unge mennene i nasjonen» den 16. januar 1971.{{sfn|Jorgensen|1998|p=321}} Ikkje lenge etter vart ein del av [[U.S. Route 51|Highway 51 South]] i Memphis, der Graceland ligg, kalla «Elvis Presley Boulevard». Same året vart Presley den første rock and roll-songaren som fekk [[Grammy Lifetime Achievement Award|Lifetime Achievement Award]] (då kalla Bing Crosby Award) av [[National Academy of Recording Arts and Sciences]], Grammyprisorganisasjonen.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=299–300}} Tre nye studioalbum kom ut i 1971, like mange som hadde kome ut dei førre åtte åra. Kritikarane likte best ''[[Elvis Country]]'', eit [[konseptalbum]] som fokuserte på countrystandarar.{{sfn|Jorgensen|1998|p=319}} Det bestseljande albumet var ''[[Elvis Sings the Wonderful World of Christmas]]'', «den mest sanne meldinga nokon gong» i følgje Greil Marcus. «Midt mellom ti smerteleg fornemme julesongar, alle sungen med hjartelaus ærlegdom og audmjukskap, finn ein Elvis som skjørtejeger gjennom seks flammande minuttar av '[[Merry Christmas Baby]]', ein ufin, gammal [[Charles Brown]]-blues.»{{sfn|Marcus|1982|pp=284–85}} I følgje Guralnick, var «det einaste verkelege høgdepunktet» frå 1971-innspelingane «I Will Be True», «It's Still Here» og «I'll Take You Home Again, Kathleen», ein trio av songar som Presley spelte inn i eit sjeldan solosett, der han sat aleine ved pianoet etter at alle andre hadde gått heim: «Lengtande, vemodig, einsam, sakn - alt vart kommunisert med ein naken mangel på utsmykking som Elvis verka å ha vanskar med å syne i den formelle innspelingsprosessen.»{{sfn|Guralnick|1999|p=438}} ====Ekteskapsproblem og ''Aloha from Hawaii''==== MGM filma Presley igjen i april 1972, denne gongen for ''[[Elvis on Tour]]'', som vann [[Golden Globe]] for beste dokumentarfilm det året. Gospelalbumet hans ''[[He Touched Me av Elvis Presley|He Touched Me]]'' kom ut den månaden og gav han ein ny Grammypris for beste inspirerande album. Han la så ut på ein turné på 14 konsertar, mellom anna fire utselde konsertar på rad i [[Madison Square Garden]] i New York, noko som då var uhøyrt.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=308}} Konserten den 10. juli vart spelt inn og gjeve ut på plate ei veke seinare. ''[[Elvis: As Recorded at Madison Square Garden]]'' vart eit av dei bestseljande albuma til Presley. Etter turneen kom singelen «[[Burning Love]]» og vart den siste singelen hans som nådde topp 10 på poplista i USA. «Den mest spanande singelen til Elvis sidan 'All Shook Up'», skreiv kritikaren [[Robert Christgau]]. «Kven elles kan få 'It's coming closer, the flames are now licking my body' til å høyrast ut som eit stemnemøte med [[The Famous Flames|bandet til]] [[James Brown]]?»{{sfn|Marcus|1982|p=283}} Presley og kona hadde samstundes blitt fjernare frå kvarandre, og budde sjeldan i lag. I 1971 hadde han eit forhold til Joyce Bova og, utan at han visste om det, hadde ho blitt gravid og teke abort.{{sfn|Williamson|2015|pp=253–254}} Han føreslo ofte at ho kunne flytte inn i Graceland og sa at han truleg kom til å forlate Priscilla.{{sfn|Guralnick|1999|pp=451, 446, 453}} Dei vart separarerte 23. februar 1972 etter at Priscilla avslørte forholdet sitt til Mike Stone, ein karateinstruktør Presley hadde tilrådd henne. Priscilla sa at do ho fortalte han dette skal Presley ha «teke tak i ho og tvunge ho i senga og sagt 'Slik elskar ein ekte mann med kvinna si'.»{{sfn|Guralnick|1999|p=456}} Fem månader seinare flytta den nye kjærasten til Presley, [[skodespelaren Linda Thompson|Linda Thompson]], ein låtskrivar og tidlegare venleiksdronning i Memphis, inn i lag med han.{{sfn|Hopkins|2007|p=291}} Presley og kona søkte om skilsmisse 18. august.{{sfn|Guralnick|1999|p=474}} I følgje Joe Moscheo i The Imperials var skilsmissen til Presley «eit slag han aldri kom seg frå».{{sfn|Moscheo|2007|p=132}} I januar 1973 spelte Presley to konsertar til inntekt for [[Kui Lee|Kui Lee Cancer Fund]] i samband med ei banebrytande TV-sending, ''[[Aloha from Hawaii Via Satellite|Aloha from Hawaii]]''. Den første konserten fungerte som ei øving og reserve om det skulle bli tekniske problem under livesendinga to dagar seinare. Konserten skulle på lufta 14. januar og ''Aloha from Hawaii'' var den første globale livesendinga via satellitt, og nådde millionar av sjåarar live og med forseinking.{{sfn|Victor|2008|p=10}}{{sfn|Brown|Broeske|1997|p=364}}{{sfn|Guralnick|1999|p=475}} Kostymet til Presley vart det mest gjenkjennelege dømet på dei prangande kostyma hans, som han er blitt så kjend for. [[Bobbie Ann Mason]] sa «På slutten av showet, då han spreier ut den amerikanske ørnekappa, med fullt utstrekte ørnevenger på baksida, vart han ein gudeliknande person.»{{sfn|Mason|2007|p=141}} Konserten kom ut på [[Aloha from Hawaii Via Satellite|eit dobbeltalbum]] i februar og gjekk til topps på salslista. Det selde etterkvart over fem millionar eksemplar i USA.{{sfn|RIAA|2010}} Det vart det siste albumet til Presley som nådde toppen av poplista medan han levde.<ref>{{cite book|title=Return of the King: Elvis Presley's Great Comeback|page=175|url=https://books.google.com/books?id=XbY-glYE4rIC&pg=PA175&dq=Aloha+from+Hawaii+last+no.1+album&hl=en&sa=X&ei=QQZjVJnECoPfsASUhIHwDw&ved=0CD8Q6AEwBQ#v=onepage&q=Aloha%20from%20Hawaii%20last%20no.1%20album&f=false|first=Gillian G.|last= Gaar|publisher=Jawbone Press|year=2010}}</ref> Under eit midnattshow same månaden storma fire menn på scenen i eit tilsynelatande åtak. Vaktene sprang til for å hjelpe Presley, og karateinstinkta til songaren tok over då han kasta ein av mennene av scenen på eiga hand. Etter konserten vart han besett av tanken på at mennene hadde blitt sendt av Mike Stone for å drepe han. Sjølv om det viste seg at dei berre var ekstra ivrig fans, var han rasande «Det er for mykje smerte i meg... Stone må dø.» Utbrota hans fortsette med ein sånn intensitet at legen hans ikkje klarte å roe han og skreiv ut store dosar med medisin. Etter to dagar med raseri følte venen og livvakta [[Red West]] seg nøydd til å få ein pris på ein drapskontrakt og vart letta då Presley sa «Faen heller, berre la det ligge for no. Det er kanskje å gå litt langt.»{{sfn|Guralnick|1999|pp=488–90}} ===1973–77: Verre helse og død=== ====Helseproblem og siste studioinnspelingar==== Skilsmissa til Presley tredde i kraft 9. oktober 1973.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=329}} Han vart no meir og meir uvel. To gonger det året tok han overdose på [[sovemiddel]] og låg tre dagar i koma på hotellet sitt etter den første hendinga. Mot slutten av 1973 vart han lagt inn på sjukehus i delvis koma på grunn av [[Demerol]]-misbruk. I følgje legen hans, dr. [[George C. Nichopoulos]] «følte Presley at sidan han fekk medisinar frå ein lege, så var han ikkje ein dopmisbrukar».{{sfn|Higginbotham|2002}} Etter comebacket hadde han heldt fleire konsertar for kvart år som gjekk. I 1973 heldt han 168 konsertar, det travlaste året hans til då.{{sfn|Keogh|2004|p=238}} Trass i dårlegare helse, spelte han enno fleire konsertar i 1974.{{sfn|Guralnick|1999|pp=481, 487, 499, 504, 519–20}} Presley fekk raskt dårlegare helse i september. Klaverspelaren [[plateprodusenten Tony Brown|Tony Brown]] hugsa då songaren kom til ein konsert ved [[University of Maryland]]: «Han fall ut av limousinen, ned på knea. Folk hoppa til, og han skubba dei bort og sa 'Ikkje hjelp meg'. Han gjekk på scenen og heldt fast i mikrofonen i tretti minutt som om det var ein stolpe. Alle såg på kvarandre og tenkte 'kjem denne turneen til å bli noko av?'»{{sfn|Guralnick|1999|p=547}} Gitaristen John Wilkinson sa «Han var heilt tømt. Han var utydeleg. Han var så øydelagd. Det var tydeleg at han var neddopa. Det var opplagt at det var noko gale med kroppen hans. Det var så gale at ein berre så vidt kunne forstå kva han song. Eg hugsar eg gret. Han kom seg berre så vidt gjennom introduksjonane.»{{sfn|Hopkins|1986|p=136}} Wilkinson sa at fleire konsertar seinare, i [[Detroit]], «Eg såg på han i garderoben, slengt over ein stor, klarte ikkje å røre seg. Så eg tenkte ofte 'Sjef, kvifor avsluttar du ikkje berre denne turneen og tar eit år fri?' Eg nemnte noko forsiktig ein gong og han klappa meg på ryggen og sa 'Det kjem til å gå bra. Ikkje tenk på det'.»{{sfn|Hopkins|1986|p=136}} Presley fortsette å spele utselde konsertar. Den 13. juli 1976 sparka Vernon Presley, som hadde vore djupt involvert i pengesakene til sonen, «Memphis-mafia»-livvaktene Red West (venen til Presley sidan 1950-åra), Sonny West, og David Hebler, og sa at dei måtte «kutte ned på utgiftene».{{sfn|Guralnick|1994|pp=50, 148}}{{sfn|Guralnick|1999|pp=601–04}}{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=139}} Presley var i [[Palm Springs i California|Palm Springs]] på den tida,<ref>Presley var ofte i helgene i heimen sin i Palm Springs frå 1970 til 1977 og vert kalla Graceland West.{{vcite web|last=Howser|first=Huell|title=Elvis House (12005)|url=http://blogs.chapman.edu/huell-howser-archives/2010/11/08/elvis-house-californias-gold-12006/|work=California's Gold|publisher=[[Chapman University]] Huell Howser Archive|authorlink=Huell Howser|date=November 8, 2010}}</ref> og somme har indikert at songaren var for feig til å sei opp dei tre livvaktene sjølv. Ein annan i krinsen rundt Presley, John O'Grady, hevda at livvaktene vart droppa fordi dei var for røffe med fansen og at dette skapte for mange søksmål.{{sfn|Hopkins|2007|p=354}} Stebroren til Presley, David Stanley, har hevda at livvaktene fekk sparken fordi dei talte for fritt om dopmisbruket til Presley.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=140}} RCA, som hadde nytt godt av musikken til Presley i over eit tiår, vart engsteleg over at Presley brukte mindre tid i studio. Etter at innspelinga i desember 1973 hadde produsert 18 songar, nesten nok til to album, hadde han ikkje vore i studio i 1974.{{sfn|Guralnick|1999|p=560}} Parker selde RCA ei ny konsertplate, ''[[Elvis Recorded Live on Stage in Memphis]]''.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=336}} Denne vart spelt inn 20. mars og inneheld ein versjon av «How Great Thou Art» som vann Presley den tredje og siste Grammyprisen sin.{{sfn|Jorgensen|1998|p=381}} (alle tre var for gospelinnspelingane). Presley gjekk i studio i Hollywood i mars 1975, men Parker klarte ikkje å få i stand fleire studioinnspelingar på slutten av året.{{sfn|Guralnick|1999|pp=584–85}} I 1976 sendte RCA eit mobilt studio til Graceland for ei mogeleg innspeling heime hos Presley.{{sfn|Guralnick|1999|pp=593–95}} Sjølv i denne komfortable omgjevnaden var innspelinga no ein kamp for han.{{sfn|Guralnick|1999|p=595}} I studioinnspelingar mellom juli 1974 og oktober 1976, spelte Presley i røynda inn heile innhaldet til seks album. Sjølv om han ikkje lenger dominerte poplistene, gjekk fem av desse albuma inn på topp fem på countrylista, og tre gjekk heilt til topps: ''[[Promised Land av Elvis Presley|Promised Land]]'' (1975), ''[[From Elvis Presley Boulevard, Memphis, Tennessee]]'' (1976) og ''[[Moody Blue]]'' (1977).{{sfn|Caulfield|2004|p=24}} Det same skjedde med singlane hans og det var ingen store pophittar, men Presley gjorde det godt i country- og adult contemporary-verda. Åtte studiosinglar frå denne perioden som kom ut medan han levde, nådde topp 10 på ei eller begge av desse listene, fire berre i 1974. «[[My Boy]]» gjekk til topps på adult contemporary-lista i 1975 og «[[Moody Blue av Elvis Presley|Moody Blue]]» toppa countrylista og nådde andreplassen på adult contemporary-lista i 1976.{{sfn|Whitburn|2006|p=273}} Den kanskje mest kritikarroste innspelinga hans i desse åra var det Greil Marcus skildra som hans «apokalyptiske åtak» på soul-klassikaren «Hurt».{{sfn|Marcus|1982|p=284}} «Om han kjende seg slik han høyrdest ut», skreiv Dave Marsh om framføringa til Presley, «er det ikkje det at han hadde eitt år igjen å leve som er utruleg, men at han klarte å overleve så lenge».{{sfn|Marsh|1989|p=430}} ====Det siste året og dødsfallet==== Presley og Linda Thompson gjekk frå kvarandre i november 1976, og han fekk eg ein ny kjæraste, Ginger Alden.{{sfn|Victor|2008|pp=8, 526}} Han fridde til Alden og gav ho ein trulovingsring to månader seinare, men fleire av venene hans hevda at han aldri hadde seriøse planar om å gifte seg på ny.{{sfn|Victor|2008|pp=8, 224, 325}} Journalisten Tony Scherman skreiv at tidleg i 1977 «hadde Presley blitt ein grotesk karikatur av den slanke, energiske og tidlegare utgåva av seg sjølv. Han var kraftig overvektig og neddopa av medisinane han tok kvar dag, og klarte så vidt å kome seg gjennom korte konsertar».{{sfn|Scherman|2006}} I [[Alexandria i Louisiana]] var songaren på scenen i mindre enn ein time og «var umogeleg å forstå».{{sfn|Guralnick|1999|p=628}} Presley klarte ikkje å kome på scenen i [[Baton Rouge]]. Han kom seg ikkje ut av hotellsenga og resten av turneen vart avlyst.{{sfn|Guralnick|1999|p=628}} Trass i at helsa stadig vart verre klarte han å gjennomføre dei fleste av dei planlagde konsertane. I [[Rapid City]] «var han så nervøs på scenen at han nesten ikkje klarte å snakke» i følgje Presley-historikaren Samuel Roy, og klarte ikkje å «røre noko særleg på seg».{{sfn|Roy|1985|p=71}} Guralnick fortalte at fansen «byrja å uttrykke vonbrotet sitt stadig oftare, men det verka å gå rett forbi Elvis og verda hans verka no å dreie seg om rommet hans og [[spiritualisme]]-bøkene sine.»{{sfn|Guralnick|1999|p=634}} Eit syskenbarn, Billy Smith, hugsa korleis Presley sat på rommet og snakka i timevis, og fortalte stundom opp att dei beste [[Monty Python]]-sketsjane han hadde sett og tidlegare opplevingar, men oftare snakka han om paranoide besettingar som minna Smith om [[Howard Hughes]].{{sfn|Guralnick|1999|pp=212, 642}} «[[Way Down]]», den siste singelen Presley gav ut medan han levde, kom ut 6. juni. På den neste turneen filma CBS to konsertar for eit fjernsynsprogram, ''Elvis in Concert'', som skulle sendast i oktober. På den første av desse, i Omaha den 19. juni, var røysta til Presley i følgje Guralnick «nesten ikkje mogeleg å kjenne att, eit lite, barneliknande instrument der han snakka meir enn han song, og stundom var det ikkje mogeleg å høyre melodien. Han klarte verken å artikulere eller projisere.»{{sfn|Guralnick|1999|pp=638–39}} Han gjorde det betre den andre konserten, to dagar seinare i Rapid City: «Han såg betre ut, verka å ha gått ned litt i vekt, og høyrdest betre ut òg», men framsyninga var framleis «eit andlet ramma inn av eit blåsvart hår med sveitteperler som rann ned bleike, oppblåste kinn.»{{sfn|Guralnick|1999|pp=638}} Den siste konserten hans vart halden i [[Indianapolis]] i [[Market Square Arena]] den 26. juni. [[Fil:Elvis grave Graceland.jpg|mini|Gravsteinen til Presley i [[Graceland]].]] Boka ''[[Elvis: What Happened?]]'', som vart skriven av dei tre livvaktene som fekk sparken året før, kom ut 1. august.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=148}} Det var første gongen det kom detaljar om dei mange åra med Presley sitt dopmisbruk. Han var særs oppskaka av boka og prøvde å få ho stoppa ved tilby pengar til forleggjarane.{{sfn|Humphries|2003|p=79}} På denne tida hadde han fleire helseproblem: [[grøn stær]], [[høgt blodtrykk]], [[leverskade]] og [[megakolon|forstørra tarm]], alle forsterka - og mogeleg skapt - av dopmisbruket.{{sfn|Higginbotham|2002}} Genanalysar av ein hårprøve i 2014 fann bevis for genetiske variantar som kunne ha skapt desse problem og var utsett for hjarteproblem.<ref>{{cite news |last=Malm |first=Sara |url=http://www.dailymail.co.uk/news/article-2588957/Was-genetic-defect-responsible-Elvis-early-death-Hair-strand-analysis-reveals-Elvis-died-underlying-heart-condition.html |title=Elvis Presley could have died from underlying heart condition |work=Daily Mail |location=London |date=March 25, 2014 |accessdate=27. september 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.channel4.com/programmes/dead-famous-dna/4od#3671953 |title=Dead Famous DNA – 4oD |publisher=Channel 4 |date=March 26, 2014 |accessdate=27. september 2016}}</ref> Presley skulle fly frå Memphis kvelden 16. august 1977 for ein ny turné. Den ettermiddagen fann Ginger Alden han medvitslaus på baderomsgolvet. Ein klarte ikkje å få liv i han og han vart offisielt erklært død kl. 1530 på Baptist Memorial Hospital.{{sfn|Guralnick|1999|pp=645–48}} President [[Jimmy Carter]] gav ut ei melding som sa at Presley «har permanent endra amerikansk popkultur».{{sfn|Woolley|Peters|1977}} Tusenvis av menneske samla seg utafor Graceland for å sjå den opne kista. Eit av syskenbarna til Presley, Billy Mann, tok i mot 18&nbsp;000 dollar for å ta skjulte fotografi av liket. Biletet hamna på framsida av ''[[National Enquirer]]'' og vart det bestseljande nummeret deira nokon gong.{{sfn|Hopkins|2007|p=386}} Alden fekk ein avtale verdt 105&nbsp;000 dollar med ''Enquirer'' for historia si, men godtok mindre enn dette då ho braut eksklusivitetsavtalen.{{sfn|Guralnick|1999|p=660}} Presley etterlet ho ikkje noko i testamentet sitt.{{sfn|Victor|2008|pp=581–82}} Gravferda til Presley vart halde ved Graceland torsdag 18. august. Utafor portane køyrde ein bil inn i menneskegruppa som stod der, og tok livet av to kvinner, medan ei tredje vart hardt skadd.{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=26}} Kring 80&nbsp;000 menneske stod langs prosesjonsruta til Forest Hill Cemetery, der Presley vart gravlagd ved sidan av mora.{{sfn|Pendergast|Pendergast|2000|p=108}} I løpet av få dagar toppa «Way Down» countrylista i USA og poplista i Storbritannia.{{sfn|Whitburn|2006|p=273}}{{sfn|Warwick et al.|2004|pp=860–66}} Etter eit forsøk på å stele liket til songaren seint i august, vart både leivningane til Presley og mora flytta til Meditation Garden ved Graceland den 2. oktober.{{sfn|Guralnick|1999|p=660}} Etter han døydde var det mange som påstod å ha sett Presley, og det har lenge vore ein teori om at han forfalska dødsfallet sitt.{{sfn|Coady|2003|pp=197–209}}{{sfn|Harrison|1992|pp=42, 157–160, 169}} Fans har merka seg påståtte avvik i dødsattesten, rapportar om ei voksdukke i kista og fleire soger om at Presley planla ei avleiing slik at han kunne trekkje seg attende i fred.{{sfn|Harrison|1992|pp=159–160}} ===Etter 1977=== Mellom 1977 og 1981 kom det ut seks posthume singlar av Presley som nådde topp ti på countrylista.{{sfn|Whitburn|2006|p=273}} Graceland vart opna for ålmenta i 1982 og har over ein halv million vitjande kvart år, den nest mest vitja heimen i USA etter Det kvite huset.{{sfn|Brown|Broeske|1997|p=433}} Det vart erklært eit [[National Historic Landmark]] i 2006.{{sfn|National Park Service|2010}} Presley har blitt innlemma i fem æresgalleri: [[Rock and Roll Hall of Fame]] (1986), [[Country Music Hall of Fame and Museum|Country Music Hall of Fame]] (1998), [[Gospel Music Hall of Fame]] (2001), [[Rockabilly Hall of Fame]] (2007) og [[Memphis Music Hall of Fame]] (2012). I 1984 fekk han [[Blues Music Award|W.C. Handy Award]] frå [[Blues Foundation]] og [[Academy of Country Music]] sin første Golden Hat Award. I 1987 fekk han [[American Music Award]] sin ærespris.{{sfn|Cook|2004|p=33}} Ein [[Junkie XL]]-remix av Presley sin «[[A Little Less Conversation]]» (tilskriven «Elvis Vs JXL») vart nytta i ein reklamekampanje for [[Nike, Inc.|Nike]] under [[VM i fotball i 2002]]. Han toppa salslistene i 20 land og var med på samleplata til Presley med alle førsteplassane hans, ''[[ELV1S]]'', som òg vart ein internasjonal suksess. I 2003 toppa ein remix av «[[Rubberneckin']]» frå 1969 dei amerikanske salslistene, og det same gjorde 50-årsjuileumsutgåva av «That's All Right» året etter.{{sfn|Bronson|2004|p=1}} Sistnemnde vart òg ein hit i Storbritannia, der han nådde tredjeplassen på poplista. I 2005 vart tre singlar gjeve ut på ny, «Jailhouse Rock», «One Night»/«I Got Stung» og «It's Now or Never», og alle gjekk til topps i Storbritannia. I alt vart 17 Presley singlar gjeve ut på nytt det året og alle nådde topp fem i Storbritannia. For femte året på rad kåra ''[[Forbes]]'' Presley til den mest innbringande, avdøde kjendisen, med ei samla inntekt på 45 millionar dollar.{{sfn|Goldman|Ewalt|2007}} Han hamna på andreplassen på denne lista i 2006,{{sfn|Rose|2006}} men var attende på toppen dei to neste åra,{{sfn|Goldman|Paine|2007}}{{sfn|Hoy|2008}} og på fjerdeplassen i 2009.{{sfn|Pomerantz et al.|2009}} Året etter vart han plassert på andreplassen og hadde det mest innbringande året nokon gong med 60 millionar dollar. Dette kom mellom anna av feiringa av det som hadde vore 75-årsdagen hans og lanseringa av [[Cirque du Soleil]]-showet ''[[Viva Elvis]]'' i Las Vegas.{{sfn|Rose et al.|2010}} I november 2010 kom ''[[Viva Elvis: The Album]]'' ut der stemma hans vart nytta på nyinnspelte instrumentalspor.{{sfn|Baillie|2010}}{{sfn|Bouchard|2010}} Presley har rekorden for flest songar på topp 40 og topp 100 på ''Billboard''-lista. Statistikaren [[Joel Whitburn]] har kalkulert talet 104 på topp 40 og 151 på topp 100;{{sfn|Hilburn|2007}} medan Presley-historikaren Adam Victor gjev høvesvis 114 og 138.{{sfn|Victor|2008|p=438}} Variasjonen i talet kjem av korleis ein analyserer dei doble singlane «Hound Dog/Don't Be Cruel» og «Don't/I Beg of You», som kom ut før ''Billboard'' byrja å telje doble singlar som ein enkel singel på topp 100-lista.{{refn|Whitburn følgjer faktisk ''Billboard''-historia og reknar dei fire songane på «Don't Be Cruel/Hound Dog» og «Don't/I Beg of You» som eigne songar.|name=billboard|group=lower-alpha}} I følgje analysane til Whitburn deler Presley og [[artisten Madonna|Madonna]] rekorden for flest topp 10-hittar med 38;{{sfn|Whitburn|2004|pp=500–04}} men ''Billboard'' oppgjev sjølv at han ligg på andreplassen med 36.{{sfn|Billboard|2008}} Whitburn og ''Billboard'' er samde om at The Beatles har rekorden for flest nummer-ein-hittar med 20, og at [[Mariah Carey]] er på andreplassen med 18. Whitburn har òg 18 nummer-ein-singlar for Presley og dermed delt andreplass;{{sfn|Whitburn|2004|pp=500–04}} ''Billboard'' har han på tredjeplassen med 17.{{sfn|Moody|2008}} Presley har rekorden for akkumulerte veker på førsteplassen, i alt 80, i følgje Whitburn og Rock and Roll Hall of Fame;{{sfn|Whitburn|2004|p=830}}{{sfn|RRHF|2010}} medan ''Billboard'' har han likt med Carey på 79.{{sfn|Bronson|1998}}{{sfn|Trust|2010}} Han har rekorden for flest nummer-ein-hittar i Storbritannia med 21, og topp 10-hittar med 76.{{sfn|everyHit.com|2010a}}{{sfn|everyHit.com|2010b}} I Noreg hadde Presley ti singlar på toppen av [[VG-lista]] og eitt album, ''[[From Elvis In Memphis]]'', medan ''Moody Blue'' er det albumet som låg lengst på lista med 36 veker. I alt hadde Presley 35 låtar og 27 album inne på VG-lista.{{cite news|url=http://lista.vg.no/artist/elvis-presley/468|title=Elvis Presley|work=vg.no|accessdate = 27. september 2016}} ==Ettermæle== Då Presley vart nasjonal kjendis i 1956 omforma han popmusikken og hadde ein enorm effekt på det større omfanget til popkulturen.{{sfn|Collins|2002}} Som katalysator for den kulturelle revolusjonen som kom med rock and roll, var han ikkje berre sentral i å definere det som ein musikksjanger, men i å gjere det til ein prøvestein for ungdomskulturen og opprørsk haldning.{{sfn|Sadie|1994|p=638}} Det rasemessige blanda, kulturelle opphavet hans - ofte stadfesta av Presley sjølv - gjorde rock and roll til sentralt i å få den amerikanske kulturen til å akseptere og verdsetje svart kultur.{{sfn|Bertrand|2000|p=94}} Om dette sa Little Richard om Presley «han var ein integrator. Elvis var ei velsigning. Dei let ikkje svart musikk gå gjennom. Han opna døra for svart musikk.»{{sfn|Rodman|1996|p=193}} [[Al Green]] var samd: «Han smelta isen for oss alle.»{{sfn|Victor|2008|p=356}} Presidenten [[Jimmy Carter]] skreiv om ettermælet hans i 1977: «Musikken og personlegdomen hans, som blanda kvit country og svart rhythm and blues, endra permanent den amerikanske popkulturen. Han hadde enormt mange tilhengjarar, og var eit symbol for folk verda over på vitaliteten, opprørskheita og den gode stemninga i landet hans.»{{sfn|Woolley|Peters|1977}} Presley synte òg kor viktig massekommunikasjon var for kjendisar. 21 år gammal, mindre enn eitt år etter han først var å sjå på amerikansk fjernsyn, var han ein av dei mest kjende personane i verda.{{sfn|Arnett|2006|p=400}} [[Fil:Elvis Presley Hollywood Walk of Fame Star.jpg|mini|Presley si stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] ved 6777 Hollywood Blvd.]] Namnet, biletet av og stemma til Presley er lett gjenkjenneleg verda over.{{sfn|Doss|1999|p=2}} Han har inspirert ei rekkje Elvis-imitatorar.{{sfn|Lott|1997|p=192}} I undersøkingar og rundspørringar vert han rekna som ein av dei viktigaste popartistane og viktigaste amerikanarane.{{refn|[[VH1]] rangerte Presley på åttandeplassen på lista si over dei 100 største rock and roll-artistane gjennom tidene i 1998.{{sfn|VH1|1998}} [[BBC]] rangerte han på andreplassen på lista si «Voice of the Century» i 2001.{{sfn|BBC News|2001}} ''[[Rolling Stone]]'' plasserte han på tredjeplassen på lista «The Immortals: The Fifty Greatest Artists of All Time» i 2004.{{sfn|Rolling Stone|2004}} [[Country Music Television|CMT]] rangerte han på 15. plassen på lista over dei 40 største countryartistane i 2005.{{sfn|CMT|2005}} [[Discovery Channel]] plasserte han på åttandeplassen på lista over dei største amerikanarane i 2005.{{sfn|Discovery Channel|2005}} ''[[Variety]]'' sette han på topp 10 over 100 ikon på 1900-talet i 2005.{{sfn|Variety.com|2005}} ''[[The Atlantic Monthly]]'' rangerte han på 66. plassen på lista si over dei 100 viktigaste personane i amerikansk historie i 2006.{{sfn|''The Atlantic Monthly''|2006}}|name=ranking|group=lower-alpha}} «Elvis Presley er den største kulturkrafta på 1900-talet», sa komponisten og dirigenten [[Leonard Bernstein]]. «Han introduserte rytmen til alt og han endra alt - musikk, språk, klede. Det var ein fullstendig ny samfunnsrevolusjon og 60-talet kom frå dette.»{{sfn|Keogh|2004|p=2}} [[Bob Dylan]] skildra kjensla då han første gongen høyrte Presley som «å bryte ut av eit fengsel».{{sfn|Victor|2008|p=356}} ==Diskografi== Det har kome enormt mange utgjevingar med Presley. I alt er det gjeve ut mellom 665{{sfn|Victor|2008|p=438}} og 711 plater.{{sfn|Feeney|2010}} Karrieren hans byrja og var mest suksessrik i perioden då singlar var det viktigaste mediet for popmusikk. Når det gjeld albuma hans er det ofte uklåre linjer mellom «offisielle» studioalbum og andre albumformer. Gjennom det meste av 1960-åra gav han stort sett ut filmmusikk. I 1970-åra var dei mestseljande albuma hans ofte konsertalbum. Lista under tar berre med album og singlar som nådde toppen av listene i USA. ===Nummer-ein-album=== {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- !rowspan="2"|År !rowspan="2"|Album !rowspan="2"|Type !colspan="3"|Plassering |- style="font-size: smaller;" !style="width: 60px;"|[[Billboard 200|US]]{{sfn|Whitburn|2007}} !style="width: 60px;"|[[Billboard charts|US Country]]{{sfn|Whitburn|2008}} !style="width: 60px;"|[[UK Albums Chart|UK]]{{sfn|Warwick et al.|2004|pp=860–66}}{{sfn|everyHit.com|2009}} |- |rowspan="2"|1956 |style="text-align:left;"|''[[Elvis Presley av Elvis Presley|Elvis Presley]]'' |studio |1 |n.a. |1 |- |style="text-align:left;"|''[[Elvis (1956)|Elvis]]'' |studio |1 |n.a. |3 |- |rowspan="2"|1957 |style="text-align:left;"|''[[Loving You av Elvis Presley|Loving You]]'' |sound./studio |1 |n.a. |1 |- |style="text-align:left;"|''[[Elvis' Christmas Album]]'' |studio |1 |n.a. |2 |- |rowspan="2"|1960 |style="text-align:left;"|''[[Elvis Is Back!]]'' |studio |2 |n.a. |1 |- |style="text-align:left;"|''[[G.I. Blues]]'' |filmmusikk |1 |n.a. |1 |- |rowspan="2"|1961 |style="text-align:left;"|''[[Something for Everybody]]'' |studio |1 |n.a. |2 |- |style="text-align:left;"|''[[Blue Hawaii av Elvis Presley|Blue Hawaii]]'' |filmmusikk |1 |n.a. |1 |- |1962 |style="text-align:left;"|''[[Pot Luck av Elvis Presley|Pot Luck]]'' |studio |4 |n.a. |1 |- |1964 |style="text-align:left;"|''[[Roustabout]]'' |filmmusikk |1 |— |12 |- |1969 |style="text-align:left;"|''[[From Elvis in Memphis]]'' |studio |13 |2 |1 |- |1973 |style="text-align:left;"|''[[Aloha from Hawaii Via Satellite (album)|Aloha from Hawaii Via Satellite]]'' |live |1 |1 |11 |- |1974 |style="text-align:left;"|''[[Elvis: A Legendary Performer Volume 1]]'' |samlealbum |43 |1 |20 |- |1975 |style="text-align:left;"|''[[Promised Land av Elvis Presley|Promised Land]]'' |studio |47 |1 |21 |- |1976 |style="text-align:left;"|''[[From Elvis Presley Boulevard, Memphis, Tennessee]]'' |studio |41 |1 |29 |- |rowspan="3"|1977 |style="text-align:left;"|''[[Elvis' 40 Greatest]]'' |samlealbum |— |— |1 |- |style="text-align:left;"|''[[Moody Blue]]'' |studio/live |3 |1 |3 |- |style="text-align:left;"|''[[Elvis in Concert]]'' |live |5 |1 |13 |- |2002 |style="text-align:left;"|''[[ELV1S|ELV1S: 30 No.&nbsp;1 Hits]]'' |samlealbum |1 |1 |1 |- |2007 |style="text-align:left;"|''[[Elvis the King]]'' |samlealbum |— |— |1 |- |2015 |style="text-align:left;"|''[[If I Can Dream av Elvis Presley|If I Can Dream]]'' |samlealbum |21 |— |1 |} ===Nummer-ein-singlar=== {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- !rowspan="2"|År !rowspan="2"|Singel !colspan="3"|Plassering |- style="font-size: smaller;" !style="width: 45px;"|[[Billboard Hot 100|US]]{{sfn|Whitburn|2004|pp=500–04}} !style="width: 45px;"|[[Hot Country Songs|US Country]]{{sfn|Whitburn|2006|pp=271–73}} !style="width: 45px;"|[[UK Singles Chart|UK]]{{sfn|Warwick et al.|2004|pp=860–66}}{{sfn|everyHit.com|2009}} |- |rowspan="6"|1956 |style="text-align:left;"|«[[I Forgot to Remember to Forget]]» <small>(nyutgjeving)</small> |— |1 |— |- |style="text-align:left;"|«[[Heartbreak Hotel]]» |1 |1 |2 |- |style="text-align:left;"|«[[I Want You, I Need You, I Love You]]» |1 |1 |14 |- |style="text-align:left;"|«[[Don't Be Cruel]]» |1 |1 |2 |- |style="text-align:left;"|«[[Hound Dog]]» |1 |1 |2 |- |style="text-align:left;"|«[[Love Me Tender]]» |1 |3 |11 |- |rowspan="4"|1957 |style="text-align:left;"|«[[Too Much av Elvis Presley|Too Much]]» |1 |3 |6 |- |style="text-align:left;"|«[[All Shook Up]]» |1 |1 |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Teddy Bear|(Let Me Be Your) Teddy Bear]]» |1 |1 |3 |- |style="text-align:left;"|«[[Jailhouse Rock]]» |1 |1 |1 |- |rowspan="2"|1958 |style="text-align:left;"|«[[Don't av Elvis Presley|Don't]]» |1 |2 |2 |- |style="text-align:left;"|«[[Hard Headed Woman]]» |1 |2 |2 |- |rowspan="3"|1959 |style="text-align:left;"|«[[One Night]]»/«[[I Got Stung]]» |4/8 |24/— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[(Now and Then There's) A Fool Such as I|A Fool Such as I]]»/«[[I Need Your Love Tonight]]» |2/4 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[A Big Hunk o' Love]]» |1 |— |4 |- |rowspan="3"|1960 |style="text-align:left;"|«[[Stuck on You av Elvis Presley|Stuck on You]]» |1 |27 |3 |- |style="text-align:left;"|«[[It's Now or Never]]» |1 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Are You Lonesome Tonight?]]» |1 |22 |1 |- |rowspan="3"|1961 |style="text-align:left;"|«[[Wooden Heart]]» |— |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Surrender av Elvis Presley|Surrender]]» |1 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[(Marie's the Name) His Latest Flame]]»/«[[Little Sister av Pomus/Shuman|Little Sister]]» |4/5 |— |1 |- |rowspan="4"|1962 |style="text-align:left;"|«[[Can't Help Falling in Love]]»/«[[Rock-A-Hula Baby]]» |2/23 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Good Luck Charm]]» |1 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[She's Not You]]» |5 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Return to Sender]]» |2 |— |1 |- |1963 |style="text-align:left;"|«[[(You're The) Devil in Disguise]]» |3 |— |1 |- |1965 |style="text-align:left;"|«[[Crying in the Chapel]]» |3 |— |1 |- |1969 |style="text-align:left;"|«[[Suspicious Minds]]» |1 |— |2 |- |1970 |style="text-align:left;"|«[[The Wonder of You]]» |9 |37 |1 |- |rowspan="2"|1977 |style="text-align:left;"|«[[Moody Blue av Elvis Presley|Moody Blue]]» |31 |1 |6 |- |style="text-align:left;"|«[[Way Down]]» |18 |1 |1 |- |1981 |style="text-align:left;"|«[[Guitar Man av Jerry Reed|Guitar Man]]» <small>(remix)</small> |28 |1 |43 |- |2002 |style="text-align:left;"|«[[A Little Less Conversation]]» <small>([[Junkie XL|JXL]] remix)</small> |50 |— |1 |- |rowspan="3"|2005 |style="text-align:left;"|«Jailhouse Rock» <small>(nyutgjeving)</small> |— |— |1 |- |style="text-align:left;"|«One Night»/«I Got Stung» <small>(nyutgjeving)</small> |— |— |1 |- |style="text-align:left;"|«It's Now or Never» <small>(nyutgjeving)</small> |— |— |1 |} ==Filmar== {{col-start}} {{col-3}} * ''[[filmen Love Me Tender|Love Me Tender]]'' (1956) * ''[[filmen Loving You (1957)|Loving You]]'' (1957) * ''[[filmen Jailhouse Rock|Jailhouse Rock]]'' (1957) * ''[[King Creole]]'' (1958) * ''[[G.I. Blues]]'' (1960) * ''[[Flaming Star]]'' (1960) * ''[[Wild in the Country]]'' (1961) * ''[[Blue Hawaii]]'' (1961) * ''[[Follow That Dream]]'' (1962) * ''[[Kid Galahad]]'' (1962) * ''[[Girls! Girls! Girls!]]'' (1962) {{col-3}} * ''[[It Happened at the World's Fair]]'' (1963) * ''[[Fun in Acapulco]]'' (1963) * ''[[Kissin' Cousins]]'' (1964) * ''[[Viva Las Vegas]]'' (1964) * ''[[filmen Roustabout|Roustabout]]'' (1964) * ''[[Girl Happy]]'' (1965) * ''[[Tickle Me]]'' (1965) * ''[[Harum Scarum]]'' (1965) * ''[[filmen Frankie and Johnny (1966)|Frankie and Johnny]]'' (1966) * ''[[Paradise, Hawaiian Style]]'' (1966) * ''[[Spinout]]'' (1966) {{col-3}} * ''[[filmen Easy Come, Easy Go (1967)|Easy Come, Easy Go]]'' (1967) * ''[[filmen Double Trouble (1967)|Double Trouble]]'' (1967) * ''[[Clambake]]'' (1967) * ''[[Stay Away, Joe]]'' (1968) * ''[[filmen Speedway (1968)|Speedway]]'' (1968) * ''[[Live a Little, Love a Little]]'' (1968) * ''[[Charro!]]'' (1969) * ''[[filmen The Trouble with Girls|The Trouble with Girls]]'' (1969) * ''[[Change of Habit]]'' (1969) * ''[[Elvis: That's the Way It Is]]'' (1970) * ''[[Elvis on Tour]]'' (1972) {{col-end}} '''TV-program''' *''[[fjernsynsprogrammet Elvis (1968)|Elvis]]'' (1968) *''[[Aloha from Hawaii Via Satellite|Elvis: Aloha from Hawaii via Satellite]]'' (1973) *''[[Elvis in Concert]]'' (1977) ==Fotnotar== {{Reflist|colwidth=20em|group=lower-alpha}} == Kjelder == <div class="references-small" style="-moz-column-count:3; -webkit-column-count:3; column-count:3;"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Elvis Presley|Elvis Presley]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. september 2016.'' * {{vcite book |author=Adelman, Kim |year=2002 |title=The Girls' Guide to Elvis: The Clothes, the Hair, the Women, and More! |title. = |publisher=Random House |isbn=0-7679-1188-1 |ref={{sfnRef|Adelman|2002}} }} * {{vcite book |author=Allen, Steve |year=1992 |title=Hi-Ho, Steverino!: My Adventures in the Wonderful Wacky World of TV |publisher=Thorndike Press |isbn=1-56054-521-6 |ref={{sfnRef|Allen|1992}} }} * {{vcite book |author=Arnett, Jeffrey Jensen |year=2006 |title=Adolescence and Emerging Adulthood: A Cultural Approach |publisher=Pearson Prentice Hall |edition=3rd |isbn=0-13-195071-1 |ref={{sfnRef|Arnett|2006}} }} * {{vcite book |author=Ashley, Martin |year=2009 |title=How High Should Boys Sing? |title. = |publisher=Ashgate |isbn=978-0-7546-6475-8 |ref={{sfnRef|Ashley|2009}} }} * {{vcite journal |journal=The Atlantic Monthly |year=2006 |title=The Top 100 |date=December 2006 |url=http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2006/12/the-top-100-influential-figures-in-american-history/305384/ |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|The Atlantic Monthly|2006}} }} * {{vcite book |author=Austen, Jake |year=2005 |title=TV-A-Go-Go: Rock on TV from American Bandstand to American Idol |publisher=Chicago Review Press |isbn=1-55652-572-9 |ref={{sfnRef|Austen|2005}} }} * {{vcite book |author=Baden, Michael M.; Hennessee, Judith Adler |year=1990 |title=Unnatural Death: Confessions of a Medical Examiner |publisher=Ballantine |isbn=0-8041-0599-5 |ref={{sfnRef|Baden|Hennessee|1990}} }} * {{vcite web |author=Baillie, Russell |publisher=New Zealand Herald |year=2010 |title=Album Review: ''Elvis Presley Viva Elvis The Album'' |date=November 6, 2010 |url=http://www.nzherald.co.nz/entertainment-reviews/news/article.cfm?c_id=1502967&objectid=10685618 |accessdate=November 9, 2010 |ref={{sfnRef|Baillie|2010}} }} * {{vcite book |author=The Beatles |year=2000 |title=The Beatles Anthology |publisher=Chronicle Books |isbn=0-8118-2684-8 |ref={{sfnRef|The Beatles|2000}} }} * {{vcite book |author=Bertrand, Michael T. |year=2000 |title=Race, Rock, and Elvis |publisher=University of Illinois Press |isbn=978-0-252-02586-0 |ref={{sfnRef|Bertrand|2000}} }} * {{vcite web |publisher=Billboard |year=2008 |title=Madonna Leads Busy Billboard 200 With 7th No. 1 |date=May 7, 2008 |url=http://www.billboard.com/articles/news/1045488/madonna-leads-busy-billboard-200-with-7th-no-1 |accessdate=February 6, 2011 |ref={{sfnRef|Billboard|2008}} }} * {{vcite web |author=Bloom, Nate |year=2010 |title=The Jews Who Wrote Christmas Songs |publisher=InterfaithFamily.com |url=http://www.interfaithfamily.com/arts_and_entertainment/popular_culture/The_Jews_Who_Wrote_Christmas_Songs_2010.shtml |accessdate=February 6, 2011 |ref={{sfnRef|Bloom|2010}} }} * {{vcite web |author=Bouchard, Dany |publisher=Toronto Sun |year=2010 |title=Priscilla Presley Keeps King Alive |date=November 5, 2010 |url=http://www.torontosun.com/entertainment/music/2010/11/05/15987851.html |accessdate=November 9, 2010 |ref={{sfnRef|Bouchard|2010}} }} * {{vcite journal |author=Bronson, Fred |year=1998 |title=«Chart Beat» |date=May 9, 1998 |journal=Billboard |ref={{sfnRef|Bronson|1998}} }} * {{vcite journal |author=Bronson, Fred |year=2004 |title=«Chart Beat» |date=July 3, 2004 |journal=Billboard |ref={{sfnRef|Bronson|2004}} }} * {{vcite book |author=Brown, Peter Harry; Broeske, Pat H. |author. = |year=1997 |title=Down at the End of Lonely Street: The Life and Death of Elvis Presley |publisher=Signet |isbn=0-451-19094-7 |ref={{sfnRef|Brown|Broeske|1997}} }} * {{vcite book |author=Burgess, Sonny; Dregni, Michael |year=2011 |title=Rockabilly : the Twang Heard 'Round the World |url=https://books.google.com/books?id=06VWZ69WBAEC&lpg=PP1&dq=isbn%3A0760340625&pg=PP1#v=onepage&q&f=false |publisher=Voyageur Press |isbn=0-760-34062-5 |ref={{sfnRef|Burgess|Dregni|2011}} }} * {{vcite book |author=Burke, Ken; Griffin, Dan |year=2006 |title=The Blue Moon Boys: The Story of Elvis Presley's Band |publisher=Chicago Review Press |isbn=1-55652-614-8 |ref={{sfnRef|Burke|Griffin|2006}} }} * {{vcite book |author=Caine, Andrew |year=2005 |title=Interpreting Rock Movies: The Pop Film and Its Critics in Britain |publisher=Palgrave Macmillan |isbn=0-7190-6538-0 |ref={{sfnRef|Caine|2005}} }} * {{vcite journal |author=Caulfield, Keith |year=2004 |title=«The King of Crossover's No. 1 Hits» |date=September 18, 2004 |journal=Billboard |ref={{sfnRef|Caulfield|2004}} }} * {{vcite book |author=Charlton, Katherine |year=2006 |title=Rock Music Styles: A History |publisher=McGraw-Hill |edition=5th |isbn=0-07-312162-2 |ref={{sfnRef|Charlton|2006}} }} * {{vcite news |author=Christgau, Robert |authorlink=Robert Christgau |date=December 24, 1985 |url=http://www.robertchristgau.com/xg/cg/cgv12b-85.php |title=Christgau's Consumer Guide |newspaper=[[The Village Voice]] |location=New York |accessdate=August 26, 2012 |ref={{sfnRef|Christgau|1985}} }} * {{vcite book |author=Clayton, Dick; Heard, James |year=2003 |title=Elvis: By Those Who Knew Him Best |publisher=Virgin Publishing |isbn=0-7535-0835-4 |ref={{sfnRef|Clayton|Heard|2003}} }} * {{vcite web |publisher=CMT |year=2005 |title=40 Greatest Men in Country Music |url=http://www.cmt.com/shows/dyn/greatest_series/76607/episode_countdown.jhtml |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|CMT|2005}} }} * {{vcite journal |author=Coady, David |title=Conspiracy Theories and Official Stories |journal=International Journal of Applied Philosophy |year=2003 |issue=17 |volume=2 |issn=0739-098X |ref={{sfnRef|Coady|2003}} }} * {{vcite web |author=Collins, Dan |year=2002 |title=«How Big Was The King?» |title. = |date=August 7, 2002 |publisher=CBS News/Associated Press |url=http://www.cbsnews.com/stories/2002/08/07/entertainment/main517851.shtml |accessdate=December 27, 2009 |ref={{sfnRef|Collins|2002}} }} * {{vcite book |author=Connelly, Charlie |year=2008 |title=In Search of Elvis: A Journey to Find the Man Beneath the Jumpsuit |publisher=Little, Brown |isbn=0-349-11900-7 |ref={{sfnRef|Connelly|2008}} }} * {{vcite book |author=Cook, Jody |year=2004 |title=Graceland National Historic Landmark Nomination Form |url=https://www.nps.gov/nhl/find/statelists/tn/Graceland.pdf |format=PDF |publisher=United States Department of the Interior |ref={{sfnRef|Cook|2004}} }} * {{vcite journal |author=Cusic, Don |date=Summer 1988 |title=«Singing with the King» |journal=Rejoice! The Gospel Music Magazine |ref={{sfnRef|Cusic|1988}} }} * {{vcite book |author=Denisoff, R. Serge |year=1975 |title=Solid Gold: The Popular Record Industry |publisher=Transaction Books |isbn=0-87855-586-2 |ref={{sfnRef|Denisoff|1975}} }} * {{vcite web |publisher=Discovery Channel |year=2005 |title=Greatest American |url=http://dsc.discovery.com/convergence/greatestamerican/greatestamerican.html |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Discovery Channel|2005}} }} * {{vcite book |author=Doss, Erika Lee |year=1999 |title=Elvis Culture: Fans, Faith, and Image |publisher=University of Kansas Press |isbn=0-7006-0948-2 |ref={{sfnRef|Doss|1999}} }} * {{vcite book |author=Dundy, Elaine |authorlink=Elaine Dundy |year=2004 |title=Elvis and Gladys |edition=2nd |publisher=University Press of Mississippi |isbn=1-57806-634-4 |ref={{sfnRef|Dundy|2004}} }} * {{vcite journal |author=Dyer, Peter John |date=Winter 1959–60 |title=«The Teenage Rave» |journal=Sight and Sound |ref={{sfnRef|Dyer|1959–60}} }} * {{vcite book |author=Edgerton, Gary R. |author. = |year=2007 |title=The Columbia History of American Television |publisher=Columbia University Press |isbn=0-231-12165-2 |ref={{sfnRef|Edgerton|2007}} }} * {{vcite book |author=Elster, Charles Harrington |year=2006 |title=The Big Book of Beastly Mispronunciations |publisher=Houghton Mifflin |isbn=978-0-618-42315-6 |ref={{sfnRef|Elster|2006}} }} * {{vcite journal |journal=Rock 'N Roll Stars |year=1956 |title=Elvis Presley |url=http://www.elvisechoesofthepast.com/rock-n-roll-stars-1956/ |accessdate=December 5, 2013 |ref={{sfnRef|Rock 'N Roll Stars|1956}} }} * {{vcite book |author=Escott, Colin |year=1998 |title=The Encyclopedia of Country Music |publisher=Oxford University Press |chapter=«Elvis Presley» |editor=Kingsbury, Paul, editor |isbn=0-19-517608-1 |ref={{sfnRef|Escott|1998}} }} * {{vcite web |publisher=EveryHit |year=2009 |title=UK Top 40 Hit Database |url=http://www.everyhit.com/ |accessdate=December 28, 2009 |ref={{sfnRef|everyHit.com|2009}} }} * {{vcite web |publisher=EveryHit |date=2010a |title=The 'Battle' For Most Number 1s |url=http://www.everyhit.com/ |accessdate=January 20, 2010 |ref={{sfnRef|everyHit.com|2010a}} }} * {{vcite web |publisher=EveryHit |date=2010b |title=Record Breakers and Trivia: Singles: Artists: Sales/Chart Performance |url=http://www.everyhit.com |accessdate=January 20, 2010 |ref={{sfnRef|everyHit.com|2010b}} }} * {{vcite book |author=Farmer, Brett |year=2000 |title=Spectacular Passions: Cinema, Fantasy, Gay Male Spectatorships |edition=2nd |publisher=Duke University Press |isbn=0-8223-2589-6 |ref={{sfnRef|Farmer|2000}} }} * {{vcite news |author=Feeney, Mark |year=2010 |title=«Elvis at 75: Can We Ever Again See the Performer, Not the Punch Line?» |title. = |date=January 3, 2010 |work=Boston Globe |url=http://www.boston.com/ae/music/articles/2010/01/03/elvis_the_performer_and_the_punch_line/ |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Feeney|2010}} }} * {{vcite book |author=Fensch, Thomas |year=2001 |title=The FBI Files on Elvis Presley |publisher=New Century Books |isbn=0-930751-03-5 |ref={{sfnRef|Fensch|2001}} }} * {{vcite news |author=Fields, Curt |year=2007 |title=«A Whole Lotta Elvis Is Goin' to the Small Screen» |date=August 3, 2007 |work=Washington Post |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/08/02/AR2007080200660.html |accessdate=December 27, 2009 |ref={{sfnRef|Fields|2007}} }} * {{vcite book |author=Fox, Ted |year=1986 |title=In the Groove: The People Behind the Music |publisher=St Martin's Press |isbn=0-312-01776-6 |ref={{sfnRef|Fox|1986}} }} * {{vcite book |author=Friedlander, Paul |year=1996 |title=Rock and Roll: A Social History |publisher=Westview |isbn=0-8133-2725-3 |ref={{sfnRef|Friedlander|1996}} }} * {{vcite news |author=Freierman, Shelly |year=2008 |title=«Popular Demand» |date=January 7, 2008 |work=The New York Times |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C0DE4DD143DF934A35752C0A96E9C8B63 |accessdate=January 1, 2010 |ref={{sfnRef|Freierman|2008}} }} * {{vcite journal |author=Gibson, Christine |year=2005 |title=«Elvis on Ed Sullivan: The Real Story» |date=December 6, 2005 |journal=American Heritage |url=http://www.americanheritage.com/entertainment/articles/web/20050909-elvis-presley-ed-sullivan-show-steve-allen-milton-berle-charles-laughton.shtml |archiveurl=http://www.webcitation.org/5k0zFofVC |archivedate=September 24, 2009 |accessdate=December 31, 2009 |ref={{sfnRef|Gibson|2005}} }} * {{vcite book |author=Gillett, Charlie |authorlink=Charlie Gillett |year=2000 |title=Rock and Roll Is Here To Stay: An Anthology |publisher=W. W. Norton |chapter=«The Five Styles of Rock'n'Roll» |editor=McKeen, William, editor |isbn=0-393-04700-8 |ref={{sfnRef|Gillett|2000}} }} * {{Gilliland |show=7 |title=The All American Boy: Enter Elvis and the rock-a-billies |ref=harv }} * {{vcite journal |editor=Goldman, Lea; Ewalt, David M. |year=2007 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 29, 2007 |journal=[[Forbes (magazine)|Forbes]] |url=http://www.forbes.com/business/2007/10/29/dead-celebrity-earning-biz-media-deadcelebs07_cz_lg_1029celeb_land.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080611105814/http://www.forbes.com/business/2007/10/29/dead-celebrity-earning-biz-media-deadcelebs07_cz_lg_1029celeb_land.html |archivedate=June 11, 2008 |accessdate=January 5, 2010 |ref={{sfnRef|Goldman|Ewalt|2007}} }} * {{vcite news |author=Goldman, Lea; Paine, Jake |year=2007 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 29, 2007 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2007/10/26/top-dead-celebrity-biz-media-deadcelebs07-cz_lg_1029celeb.html |accessdate=June 5, 2011 |ref={{sfnRef|Goldman|Paine|2007}} }} * {{vcite book |author=Gordon, Robert |year=2005 |title=The King on the Road |publisher=Bounty Books |isbn=0-7537-1088-9 |ref={{sfnRef|Gordon|2005}} }} * {{vcite news |author=Gould, Jack |year=1956 |title=«TV: New Phenomenon—Elvis Presley Rises to Fame as Vocalist Who Is Virtuoso of Hootchy-Kootchy» |date=June 6, 1956 |work=The New York Times |url=http://graphics8.nytimes.com/packages/pdf/archives/elvis-presley-on-milton-berle-show-06-06-1956.pdf |accessdate=December 31, 2009 |ref={{sfnRef|Gould|1956}} }} * {{vcite web |author=Grein, Paul |year=2008 |title=Chart Watch Extra: The Top 40 Christmas Albums |date=December 5, 2008 |publisher=Yahoo! Music |url=http://music.yahoo.com/blogs/chart-watch/chart-watch-extra-the-top-40-christmas-albums.html |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Grein|2008}} }} * {{vcite book |author=Guffey, Elizabeth E. |author. = |year=2006 |title=Retro: The Culture of Revival |publisher=Reaktion |isbn=1-86189-290-X |ref={{sfnRef|Guffey|2006}} }} * {{vcite news |author=Guralnick, Peter |year=2004 |title=«How Did Elvis Get Turned Into a Racist?» |title. = |date=January 8, 2004 |work=The New York Times |url=http://www.nytimes.com/2007/08/11/opinion/11guralnick.html?_r=1 |accessdate=August 11, 2007 |ref={{sfnRef|Guralnick|2004}} }} * {{vcite book |author=Guralnick, Peter |year=1994 |title=Last Train to Memphis: The Rise of Elvis Presley |publisher=Little, Brown |isbn=0-316-33225-9 |ref={{sfnRef|Guralnick|1994}} }} * {{vcite book |author=Guralnick, Peter |year=1999 |title=Careless Love: The Unmaking of Elvis Presley |publisher=Back Bay Books |isbn=0-316-33297-6 |ref={{sfnRef|Guralnick|1999}} }} * {{vcite book |author=Guralnick, Peter; Jorgensen, Ernst |year=1999 |title=Elvis Day by Day: The Definitive Record of His Life and Music |publisher=Ballantine |isbn=0-345-42089-6 |ref={{sfnRef|Guralnick|Jorgensen|1999}} }} * {{vcite news |author=Harris, John |year=2006 |title=«Talking about Graceland» |date=March 27, 2006 |work=The Guardian |url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2006/mar/27/talkingaboutgraceland |accessdate=January 4, 2010 |ref={{sfnRef|Harris|2006}} }} * {{vcite book |author=Harrison, Ted |year=1992 |title=Elvis People: The Cult of the King |publisher=Fount |isbn=978-0-00-627620-3 |ref={{sfnRef|Harrison|1992}} }} * {{vcite news |author=Higginbotham, Alan |year=2002 |title=«Doctor Feelgood» |date=August 11, 2002 |work=The Observer |url=https://www.theguardian.com/theobserver/2002/aug/11/features.magazine27 |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Higginbotham|2002}} }} * {{vcite news |author=Hilburn, Robert |year=2005 |title=«From the Man Who Would Be King» |date=February 6, 2005 |work=Los Angeles Times |url=http://articles.latimes.com/2005/feb/06/entertainment/ca-presley6 |accessdate=January 4, 2010 |ref={{sfnRef|Hilburn|2005}} }} * {{vcite news |author=Hilburn, Robert |year=2007 |title=«This Fan of Charts Is No. 1, with a Bullet» |date=October 30, 2007 |work=Los Angeles Times |url=http://www.latimes.com/entertainment/la-et-backtracking30oct30,0,1043136.story |accessdate=January 17, 2010 |ref={{sfnRef|Hilburn|2007}} }} * {{vcite book |author=Hopkins, Jerry |year=1986 |title=Elvis: The Final Years |publisher=Berkley |isbn=0-425-08999-1 |ref={{sfnRef|Hopkins|1986}} }} * {{vcite book |author=Hopkins, Jerry |year=2002 |title=Elvis in Hawaii |publisher=Bess Press |isbn=1-57306-142-5 |ref={{sfnRef|Hopkins|2002}} }} * {{vcite book |author=Hopkins, Jerry |year=2007 |title=Elvis—The Biography |publisher=Plexus |isbn=0-85965-391-9 |ref={{sfnRef|Hopkins|2007}} }} * {{vcite news |author=Hoy, Peter |year=2008 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 27, 2008 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2008/10/27/top-dead-celebrity-biz-media-deadcelebs08-cz_ph_1027celeb.html |accessdate=June 5, 2011 |ref={{sfnRef|Hoy|2008}} }} * {{vcite book |author=Humphries, Patrick |year=2003 |title=Elvis the No.&nbsp;1 Hits: The Secret History of the Classics |publisher=Andrews McMeel Publishing |isbn=978-0-7407-3803-6 |ref={{sfnRef|Humphries|2003}} }} * {{vcite book |author=Jezer, Marty |year=1982 |title=The Dark Ages: Life in the United States 1945–1960 |publisher=South End Press |isbn=978-0-89608-127-7 |ref={{sfnRef|Jezer|1982}} }} * {{vcite book |author=Jorgensen, Ernst |year=1998 |title=Elvis Presley—A Life in Music: The Complete Recording Sessions |publisher=St Martin's Press |isbn=0-312-18572-3 |ref={{sfnRef|Jorgensen|1998}} }} * {{vcite book |author=Kamphoefner, Walter D |year=2010 |title=Paths Crossing: Essays in German-American Studies |publisher=Peter Lang |chapter=«Elvis and Other Germans: Some Reflections and Modest Proposals on the Study of German-American Ethnicity» (2009) |editor=Kluge, Cora Lee, editor |isbn=978-3-0343-0221-0 |ref={{sfnRef|Kamphoefner|2009}} }} * {{vcite book |author=Keogh, Pamela Clarke |year=2004 |title=Elvis Presley: The Man, The Life, The Legend |publisher=Simon & Schuster |isbn=0-7434-5603-3 |ref={{sfnRef|Keogh|2004}} }} * {{vcite book |author=Kirchberg, Connie; Hendrickx, Marc |year=1999 |title=Elvis Presley, Richard Nixon, and the American Dream |publisher=McFarland |isbn=0-7864-0716-6 |ref={{sfnRef|Kirchberg|Hendrickx|1999}} }} * {{vcite news |author=Kolawole, Helen |year=2002 |title=«He Wasn't My King» |date=August 15, 2002 |work=The Guardian |url=https://www.theguardian.com/music/2002/aug/15/elvis25yearson.elvispresley |accessdate=December 27, 2009 |ref={{sfnRef|Kolawole|2002}} }} * {{vcite book |author=Kubernick, Harvey |year=2008 |title=The Complete '68 Comeback Special |publisher=CD Booklet RCA/BMG. UPC 88697306262 |ref={{sfnRef|Kubernick|2008}} }} * {{vcite book |author=Lisanti, Tom |year=2000 |title=Fantasy Femmes of 60's Cinema: Interviews with 20 Actresses from Biker, Beach, and Elvis Movies |publisher=McFarland |isbn=0-7864-0868-5 |ref={{sfnRef|Lisanti|2000}} }} * {{vcite book |author=Lott, Eric |year=1997 |title=Race and the Subject of Masculinities |publisher=Duke University Press |chapter=«All the King's Men: Elvis Impersonators and White Working-Class Masculinity» |editor=Stecopoulos, Harry; Uebel, Michael, editors |isbn=0-8223-1966-7 |ref={{sfnRef|Lott|1997}} }} * {{vcite news |author=Lynch, Rene |year=2011 |title=«Elvis Presley, Who Died 34 Years Ago Today, Spurs Fresh Tears» |date=August 16, 2011 |work=Los Angeles Times |url=http://latimesblogs.latimes.com/nationnow/2011/08/elvis-presley.html |accessdate=August 17, 2011 |ref={{sfnRef|Lynch|2011}} }} * {{vcite book |author=Marcus, Greil |year=1982 |title=Mystery Train: Images of America in Rock 'n' Roll Music |edition=Revised |publisher=E.P. Dutton |isbn=0-525-47708-X |ref={{sfnRef|Marcus|1982}} }} * {{vcite book |author=Marcus, Greil |year=1991 |title=Dead Elvis: A Chronicle of a Cultural Obsession |publisher=Doubleday |isbn=978-0-385-41718-1 |ref={{sfnRef|Marcus|1991}} }} * {{vcite book |author=Marcus, Greil |year=2006 |title=Elvis Presley: The Ed Sullivan Shows |publisher=DVD Booklet Image Entertainment. UPC 01438137302 |url=http://www.msopr.com/n/past-campaigns/elvis-presley-the-ed-sullivan-shows/ |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Marcus|2006}} }} * {{vcite book |author=Marsh, Dave |year=1980 |title=The Rolling Stone Record Guide |publisher=Virgin |chapter=«Elvis Presley» |edition=2nd |editor=Marsh, Dave; Swenson, John, editors |isbn=0-907080-00-6 |ref={{sfnRef|Marsh|1980}} }} * {{vcite book |author=Marsh, Dave |year=1982 |title=Elvis |publisher=Times Books |isbn=0-8129-0947-X |ref={{sfnRef|Marsh|1982}} }} * {{vcite book |author=Marsh, Dave |year=1989 |title=The Heart of Rock & Soul: The 1001 Greatest Singles Ever Made |publisher=Penguin Books |isbn=0-14-012108-0 |ref={{sfnRef|Marsh|1989}} }} * {{vcite book |author=Marsh, Dave |publisher=Simon & Schuster |year=2004 |chapter=«Elvis Presley» |title=The New Rolling Stone Album Guide |editor=Brackett, Nathan; Hoard, Christian, editors |edition=4th |isbn=0-7432-0169-8 |ref={{sfnRef|Marsh|2004}} }} * {{vcite news |author=Masley, Ed |year=2002 |title=«It's Good To Be King» |date=August 15, 2002 |work=Pittsburgh Post-Gazette |url=https://news.google.com/newspapers?nid=1129&dat=20020815&id=15INAAAAIBAJ&sjid=YnADAAAAIBAJ&pg=3942,3866464 |accessdate=January 31, 2010 |ref={{sfnRef|Masley|2002}} }} * {{vcite book |author=Mason, Bobbie Ann |year=2007 |title=Elvis Presley |url=https://books.google.com/books?id=NqCQo9nqVHYC&lpg=PP1&dq=bobbie%20ann%20mason%20elvis%20presley&pg=PA37#v=onepage&q&f=true |publisher=Penguin |isbn=0-14-303889-3 |ref={{sfnRef|Mason|2007}} }} * {{vcite book |author=Matthew-Walker, Robert |year=1979 |title=Elvis Presley. A Study in Music |publisher=Midas Books |isbn=0-85936-162-4 |ref={{sfnRef|Matthew-Walker|1979}} }} * {{vcite web |author=Mawer, Sharon |title=Album Chart History—1974 |date=2007a |publisher=The Official UK Charts Company |url=http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1974.php |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071217123646/http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1974.php |archivedate=December 17, 2007 |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Mawer|2007a}} }} * {{vcite web |author=Mawer, Sharon |title=Album Chart History—1977 |date=2007b |publisher=The Official UK Charts Company |url=http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1977.php |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080415042918/http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1977.php |archivedate=April 15, 2008 |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Mawer|2007b}} }} * {{vcite book |author=Miles, Barry; Scott, Grant; Morgan, Johnny |year=2008 |title=The Greatest Album Covers of All Time |publisher=Collins & Brown |isbn=1-84340-481-8 |ref={{sfnRef|Miles et al.|2008}} }} * {{vcite book |author=Miller, James |year=2000 |title=Flowers in the Dustbin: The Rise of Rock and Roll, 1947–1977 |publisher=Fireside |isbn=0-684-86560-2 |ref={{sfnRef|Miller|2000}} }} * {{vcite web |author=Moody, Nekesa Mumbi |year=2008 |title=«Mariah Carey Surpasses Elvis in No. 1s» |title. = |date=April 2, 2008 |work=USA Today |agency=Associated Press |url=http://usatoday30.usatoday.com/life/music/news/2008-04-02-carey_N.htm |accessdate=April 14, 2010 |ref={{sfnRef|Moody|2008}} }} * {{vcite book |author=Moore, Scotty; Dickerson, James |year=1997 |title=That's Alright, Elvis |publisher=Schirmer Books |isbn=0-02-864599-5 |ref={{sfnRef|Moore|Dickerson|1997}} }} * {{vcite book |author=Morrison, Craig |year=1996 |title=Go Cat Go!: Rockabilly Music and Its Makers |publisher=University of Illinois Press |isbn=0-252-02207-6 |ref={{sfnRef|Morrison|1996}} }} * {{vcite book |author=Moscheo, Joe |year=2007 |title=The Gospel Side of Elvis |publisher=Center Street |isbn=1-59995-729-9 |ref={{sfnRef|Moscheo|2007}} }} * {{vcite book |author=Moyer, Susan M. |author. = |year=2002 |title=Elvis: The King Remembered |publisher=Sports Publishing LLC |isbn=1-58261-558-6 |ref={{sfnRef|Moyer|2002}} }} * {{vcite book |author=Myrie, Russell |year=2009 |title=Don't Rhyme for the Sake of Riddlin': The Authorized Story of Public Enemy |publisher=Canongate |isbn=1-84767-182-9 |ref={{sfnRef|Myrie|2009}} }} * {{vcite book |author=Nash, Alanna |year=2003 |title=The Colonel: The Extraordinary Story of Colonel Tom Parker and Elvis Presley |authorlink=Alanna Nash |publisher=Simon & Schuster |isbn=0-7432-1301-7 |ref={{sfnRef|Nash|2003}} }} * {{vcite book |author=Nash, Alanna, et al. |author. = |year=2005 |title=Elvis and the Memphis Mafia |publisher=Aurum |isbn=1-84513-128-2 |ref={{sfnRef|Nash|2005}} }} * {{vcite web |publisher=National Park Service |year=2010 |title=Graceland |url=http://tps.cr.nps.gov/nhl/detail.cfm?ResourceId=1146152923&ResourceType=Building |accessdate=January 7, 2010 |ref={{sfnRef|National Park Service|2010}} }} * {{vcite news |work=The New York Times |year=2002 |title=«Long Live the King» |date=August 16, 2002 |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B0CE0DD143DF935A2575BC0A9649C8B63 |accessdate=December 30, 2009 |ref={{sfnRef|The New York Times|2002}} }} * {{vcite book |author=Palladino, Grace |year=1996 |title=Teenagers: An American History |publisher=Westview |isbn=0-465-00766-X |ref={{sfnRef|Palladino|1996}} }} * {{vcite book |author=Pendergast, Sara; Pendergast, Tom |year=2000 |title=St. James Encyclopedia of Popular Culture |edition=4th |publisher=St. James Press |isbn=1-55862-404-X |ref={{sfnRef|Pendergast|Pendergast|2000}} }} * {{vcite web |author=Pilgrim, David |year=2006 |title=Question of the Month: Elvis Presley and Racism |date=March 2006 |publisher=Jim Crow Museum at Feris State University |url=http://www.ferris.edu/JIMCROW/question/mar06/ |accessdate=December 28, 2009 |ref={{sfnRef|Pilgrim|2006}} }} * {{vcite book |author=Pleasants, Henry |year=2004 |title=Popular Music: Critical Concepts in Media and Cultural Studies, Volume 3: Popular Music Analysis |publisher=Routledge |chapter=Elvis Presley |editor=Frith, Simon, editor |isbn=0-415-33269-9 |ref={{sfnRef|Pleasants|2004}} }} * {{vcite news |author=Pomerantz, Dorothy |year=2011 |title=The Top-Earning Dead Celebrities |date=October 25, 2011 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/sites/dorothypomerantz/2011/10/25/the-top-earning-dead-celebrities/ |accessdate=January 6, 2012 |ref={{sfnRef|Pomerantz|2011}} }} * {{vcite news |author=Pomerantz, Dorothy; Lacey, Rose; Streib, Lauren; Thibault, Marie |year=2009 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 27, 2009 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2009/10/27/top-earning-dead-celebrities-list-dead-celebs-09-entertainment_land.html |accessdate=January 5, 2010 |ref={{sfnRef|Pomerantz et al.|2009}} }} * {{vcite book |author=Ponce de Leon, Charles L. |author. = |year=2007 |title=Fortunate Son: The Life of Elvis Presley |publisher=Macmillan |isbn=0-8090-1641-9 |ref={{sfnRef|Ponce de Leon|2007}} }} * {{vcite book |author=Presley, Priscilla |year=1985 |title=Elvis and Me |publisher=G.P. Putnam's Sons |isbn=0-399-12984-7 |ref={{sfnRef|Presley|1985}} }} * {{vcite web |author=Ramsland, Katherine |year=2010 |title=«Cyril Wecht: Forensic Pathologist—Coverup for a King» |publisher=TruTV |url=http://www.trutv.com/library/crime/criminal_mind/forensics/cyril_wecht/4.html/ |accessdate=January 4, 2010 |ref={{sfnRef|Ramsland|2010}} }} * {{vcite news |author=Reaves, Jessica |year=2002 |title=«Person of the Week: Elvis Presley» |date=August 15, 2002 |work=Time |url=http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,337778,00.html |accessdate=December 26, 2009 |ref={{sfnRef|Reaves|2002}} }} * {{vcite web |publisher=[[Recording Industry Association of America]] |year=2010 |title=Top 100 Albums |url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=tblTop100 |accessdate=January 31, 2010 |ref={{sfnRef|RIAA|2010}} }} * {{vcite book |author=Robertson, John |year=2004 |title=Elvis Presley: The Complete Guide to His Music |publisher=Omnibus Press |isbn=1-84449-711-9 |ref={{sfnRef|Robertson|2004}} }} * {{vcite web |publisher=[[Rock and Roll Hall of Fame]] |year=2010 |title=Elvis Presley |url=http://rockhall.com/exhibits/featured-collections/elvis-presley/ |accessdate=July 22, 2010 |ref={{sfnRef|RRHF|2010}} }} * {{vcite book |author=Rodman, Gilbert B. |author. = |year=1996 |title=Elvis After Elvis, The Posthumous Career of a Living Legend |publisher=Routledge |isbn=0-415-11002-5 |ref={{sfnRef|Rodman|1996}} }} * {{vcite book |author=Rogers, Dave |year=1982 |title=Rock 'n' Roll |publisher=Routledge & Kegan Paul |isbn=0-7100-0938-0 |ref={{sfnRef|Rogers|1982}} }} * {{vcite journal |journal=[[Rolling Stone]] |title=The Immortals: The First Fifty |date=April 15, 2004 |url=http://www.rollingstone.com/news/story/5939214/the_immortals_the_first_fifty |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080625061212/http://www.rollingstone.com/news/story/5939214/the_immortals_the_first_fifty |archivedate=June 25, 2008 |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Rolling Stone|2004}} }} * {{vcite journal |journal=[[Rolling Stone]] |year=2009 |title=1969 Rolling Stone Covers |url=http://www.rollingstone.com/coverwall/1969#0037 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20080705162924/http://www.rollingstone.com/photos/gallery/5392211/1969_rolling_stone_covers/photo/13 |archivedate=July 5, 2008 |accessdate=November 20, 2015 |ref={{sfnRef|Rolling Stone|2009}} }} * {{vcite news |author=Rose, Lacey |year=2006 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 24, 2006 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2006/10/23/celebrities-earnings-fame-tech-media-06deadcelebs-cx_lr_topearnintro.html |accessdate=June 5, 2011 |ref={{sfnRef|Rose|2006}} }} * {{vcite news |author=Rose, Lacey; Pomerantz, Dorothy; Greenburg, Zack O'Malley; Paine, Jake |year=2010 |title=In Pictures: The 13 Top-Earning Dead Celebs—No. 2 Elvis Presley |date=October 25, 2010 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2010/10/21/michael-jackson-elvis-presley-tolkien-business-entertainment-dead-celebs-10_slide_3.html |accessdate=June 5, 2011 |ref={{sfnRef|Rose et al.|2010}} }} * {{vcite book |author=Roy, Samuel |year=1985 |title=Elvis: Prophet of Power |publisher=Branden |isbn=0-8283-1898-0 |ref={{sfnRef|Roy|1985}} }} * {{vcite book |publisher=W. W. Norton |year=1994 |title=The Norton/Grove Concise Encyclopedia of Music |editor=Sadie, Stanley, editor |edition=Revised |isbn=0-393-03753-3 |ref={{sfnRef|Sadie|1994}} }} * {{vcite news |author=Salisbury, Harrison |year=1957 |title=«Presley Records a Craze in Soviet» |date=February 3, 1957 |work=The New York Times |ref={{sfnRef|Salisbury|1957}} }} * {{vcite journal |author=Scherman, Tony |year=2006 |title=«Elvis Dies» |date=August 16, 2006 |journal=American Heritage |url=http://www.southingtonschools.org/file.cfm?resourceid=5339&filename=The%20Death%20of%20Elvis.docx |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Scherman|2006}} }} * {{vcite journal |author=Segré, Gabriel |year=2002 |title=«Le Rite de la Candlelight» |date=2002 |journal=Ethnologie française |url=http://www.cairn.info/revue-ethnologie-francaise-2002-1-page-149.htm |accessdate=February 12, 2014 |ref={{sfnRef|Segré|2002}} }} * {{vcite web |author=Semon, Roger; Jorgensen, Ernst |year=2001 |title=«Is Elvis the Biggest Selling Recording Artist?» |title. = |date=February 12, 2001 |publisher=elvis.com.au |url=http://www.elvis.com.au/presley/is_elvis_the_biggest_selling_recording_artist.shtml |accessdate=February 4, 2011 |ref={{sfnRef|Semon|Jorgensen|2001}} }} * {{vcite book |author=[[Sherman, Robert B.]] |publisher=[[AuthorHouse]] |year=2013 |title=[[Moose: Chapters From My Life]] |edition=First |isbn=978-1-491-88366-2 |ref={{sfnRef|Sherman|2013}} }} * {{vcite web |publisher=BBC |year=2001 |title=«Sinatra Is Voice of the Century» |date=April 18, 2001 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/1281522.stm |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|BBC News|2001}} }} * {{vcite book |author=Slaughter, Todd; Anne E. Nixon |year=2004 |title=The Elvis Archives |publisher=Omnibus Press |isbn=1-84449-380-6 |ref={{sfnRef|Slaughter|Nixon|2004}} }} * {{vcite book |author=Stanley, David; Coffey, Frank |year=1998 |title=The Elvis Encyclopedia |publisher=Virgin Books |isbn=0-7535-0293-3 |ref={{sfnRef|Stanley|Coffey|1998}} }} * {{vcite news |author=Stein, Ruthe |year=1997 |title=«Girls! Girls! Girls!» |title. = |date=August 3, 1997 |work=San Francisco Chronicle |url=http://www.sfgate.com/entertainment/article/Girls-Girls-Girls-From-small-town-women-to-2814423.php |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Stein|1997}} }} * {{vcite book |author=Szatmary, David |year=1996 |title=A Time to Rock: A Social History of Rock 'n' Roll |authorlink=David Szatmary |publisher=Schirmer Books |isbn=0-02-864670-3 |ref={{sfnRef|Szatmary|1996}} }} * {{vcite book |author=Tasker, Yvonne |year=2007 |title=Genre, Gender, Race, and World Cinema: An Anthology |publisher=Blackwell |chapter=«Cowgirl Tales» |editor=Codell, Julie F., editor |isbn=1-4051-3232-9 |ref={{sfnRef|Tasker|2007}} }} * {{vcite journal |author=Trust, Gary |year=2010 |title=«Chart Beat» |date=June 2, 2010 |journal=Billboard |url=http://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/957957/2020-vision-mariah-marks-milestone |accessdate=July 22, 2010 |ref={{sfnRef|Trust|2010}} }} * {{vcite book |author=Turner, John Frayn |year=2004 |title=Frank Sinatra |publisher=Taylor Trade Publications |isbn=1-58979-145-2 |ref={{sfnRef|Turner|2004}} }} * {{vcite news |work=[[Variety (magazine)|Variety]] |year=2005 |title=100 Icons of the Century |url=http://www.variety.com/index.asp?layout=variety100 |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Variety.com|2005}} }} * {{vcite web |publisher=VH1 |year=1998 |title=100 Greatest Artists of Rock & Roll |url=http://www.rockonthenet.com/archive/1998/vh1artists.htm |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|VH1|1998}} }} * {{vcite book |author=Victor, Adam |year=2008 |title=The Elvis Encyclopedia |publisher=Overlook Duckworth |isbn=1-58567-598-9 |ref={{sfnRef|Victor|2008}} }} * {{vcite news |author=Wadey, Paul |year=2004 |title=«Jake Hess» |date=January 8, 2004 |work=The Independent |url=http://www.independent.co.uk/news/obituaries/jake-hess-549231.html |accessdate=December 28, 2009 |ref={{sfnRef|Wadey|2004}} }} * {{vcite book |author=Warwick, Neil; Kutner, Jon; Brown, Tony |year=2004 |title=The Complete Book of the British Charts: Singles & Albums |edition=3rd |publisher=Omnibus Press |isbn=1-84449-058-0 |ref={{sfnRef|Warwick et al.|2004}} }} * {{vcite journal |author=Waters, Lindsay |year=Spring 2003 |title=«Come Softly, Darling, Hear What I Say: Listening in a State of Distraction—A Tribute to the Work of Walter Benjamin, Elvis Presley, and Robert Christgau» |journal=Boundary 2 |ref={{sfnRef|Waters|2003}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=1993 |title=Billboard Top 1000 Singles 1955–1992 |publisher=Billboard Books |isbn=0-7935-2072-X |ref={{sfnRef|Whitburn|1993}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=2004 |title=The Billboard Book of Top 40 Hits |publisher=Billboard Books |edition=8th |isbn=0-8230-7499-4 |ref={{sfnRef|Whitburn|2004}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=2006 |title=The Billboard Book of Top 40 Country Hits |edition=2nd |publisher=Billboard Books |isbn=0-8230-8291-1 |ref={{sfnRef|Whitburn|2006}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=2007 |title=Joel Whitburn Presents the Billboard Albums |edition=6th |publisher=Record Research |isbn=0-89820-166-7 |ref={{sfnRef|Whitburn|2007}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=2008 |title=Joel Whitburn Presents Hot Country Albums: Billboard 1964 to 2007 |publisher=Record Research |isbn=0-89820-173-X |ref={{sfnRef|Whitburn|2008}} }} * {{vcite book |author=Williamson, Joel |year=2015 |title=Elvis Presley: A Southern Life |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-986317-4 |ref={{sfnRef|Williamson|2015}} }} * {{vcite book |author=Wolfe, Charles |year=1994 |title=Amazing Grace: His Greatest Sacred Performances |publisher=CD Booklet RCA/BMG. UPC 7863664212 |ref={{sfnRef|Wolfe|1994}} }} * {{vcite web |author=Woolley, John T.; Peters, Gerhard |year=1977 |title=Jimmy Carter: Death of Elvis Presley Statement by the President |date=August 17, 1977 |home=American Presidency Project |publisher=University of California, Santa Barbara |url=http://www.presidency.ucsb.edu/ws/?pid=7969/ |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Woolley|Peters|1977}} }} {{refslutt}} {{fotnoteliste|3}} ==Bakgrunnsstoff== {{commons}} {{wikiquote|språk=en}} * {{Imdb namn|id=0000062|name=Elvis Presley}} * {{Discogs artist}} * [http://www.elvis.com/ Elvis Presley Enterprises] - offisiell nettstad * [http://www.elvisthemusic.com/ Elvis The Music] - offisiell nettstad for plateselskapet * [http://interviews.elvis.com.au/ Elvis Presley Interviews] på den offisielle Elvis Australia-sida {{Elvis Presley}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvis Presley| ]] [[Kategori:USA-amerikanske bluessongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske croonerar]] [[Kategori:USA-amerikanske gospelsongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]] [[Kategori:USA-amerikanske rockesongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske rockabillymusikarar]] [[Kategori:Musikarar frå Mississippi]] [[Kategori:Musikarar frå Tennessee]] [[Kategori:Country Music Hall of Fame]] [[Kategori:Gospel Music Hall of Fame]] [[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]] [[Kategori:Hollywood Walk of Fame]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Grammy Lifetime Achievement Award]] [[Kategori:Tvillingar]] [[Kategori:Las Vegas-musikarar]] [[Kategori:Folk frå Memphis i Tennessee]] [[Kategori:Pionerar innan musikksjangrar]] 44pw3clg1gjctg61uprgb7d1tjivita 3399440 3399406 2022-08-20T07:27:00Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/109.247.137.175|109.247.137.175]] ([[User talk:109.247.137.175|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist| |namn=Elvis Presley |bilete=Elvis Presley 1970.jpg |bilettekst=Elvis i 1970 |bakgrunn = soloartist |verkeleg namn=Elvis Aaron Presley |alias= Elvis, The King, The King of Rock 'n' Roll, Elvis the Pelvis, The Hillbilly Cat<ref>{{kjelde www|url = http://www.elvispresleymusic.com.au/elvis_presley_1953_1955.html |tittel = Elvis Presley 1953–1955 : The Hillbilly Cat |vitja = 16. september 2008}}</ref> |fødd= {{fødselsdato utan alder|1935|1|8}} |fødestad= [[Tupelo i Mississippi|Tupelo]] i [[Mississippi]] i [[USA]] |død= {{dødsdato og alder|1977|8|16|1935|1|8}} |dødsstad= [[Memphis]] i [[Tennessee]] i [[USA]] |aktive år= [[1953]] – [[1977]] |instrument= Vokal, [[gitar]], [[piano]] |sjanger=[[Rock and roll]], [[Rockabilly]], [[Rhythm and blues]], [[Countryrock]] |yrke= [[Songar]], [[skodespelar]] |selskap=[[Sun Records|Sun]], [[RCA Records|RCA Victor]] |internettside=[http://www.Elvis.com Elvis.com] }} '''Elvis Aaron Presley''' ({{levde-lua|fødd 8. januar 1935, død 16. august 1977}}) var ein [[USA|amerikansk]] rockemusikar og skodespelar. Han vert rekna som eit av dei viktigaste kulturikona på 1900-talet og er ofte blitt kalla «the King of Rock and Roll», eller berre «the King». Presley vart fødd i [[Tupelo i Mississippi]] med ein [[tvilling]]bror som var [[dødfødd]]. Då han var 13 år gammal flytta han og familien til [[Memphis i Tennessee]]. Han hadde fått ein gitar til 11-årsdagen sin, ein gitar som skulle få stor betydning for musikkhistoria. Som ung mann fekk han jobb hos Crown Electrics, og køyre lastebil (ein truck) for firmaet. På sine turar såg han eit platestudio, som annonserte med at folk flest kunne spela inn ei plate for kun 4 dollar (+tax). I ein matpause gjorde han akkurat det, der My Happiness utgjorde framsida, mens That's When Your Heartaches Begin var på baksida. Legenda vil at dette skulle vera ei gåve til mora sin bursdag, men siden vi nå snakkar 18. juli 1953 og mora hadde fødselsdag i april er dette lite truleg. Mest ville han nok høyre seg sjølv på plate. Sidan familien var fattig, og ikkje hadde platespelar, tok Elvis med seg plata til ein kamerat, Ed Leek, si bestemor som hadde platespelar og der vart plata spela lenge og vel same dag. Deretter gjekk Elvis heim, utan plata. Den kom for ein dag midt på 80-talet, etter at bestemora var død og familien skulle rydde i huset. Han var òg tilbake i studio 4. januar 1954 og spela inn to nye songar: I'll Never Stand In Your Way og It Wouldn't Be The Same Without You. Marion Keisker hadde notert seg namnet, og tipsa Sam Phillips om ham, og i slutten av juni 1954 vart Elvis ringd opp av Phillips som lurte på om han kunne tenke seg gjera nokre forsøk i studio. Han vart introdusert til Scotty Moore (gitar) og Bill Black (ståbass) og dei spela litt saman. 5. juli gjekk dei i studio, og dei prøvde ut nokre rolege songar, men det vart aldri det heilt store. På band finnes framleis I Love You Because og Harbor Lights. I ein pause tok Elvis gitaren og starta å synge på ei "gammal" blueslåt. Bill hengde seg på med bassen og etter kvart kom også Scotty med gitaren med. Sam Phillips kom løpande og lurte på kva som skjedde. "Vi veit ikkje" ropa Scotty tilbake. "Vel, fortsett", var den klare meldinga frå Phillips som løp ut i kontrollrommet og sette i gang bandspelaren. Snart etter var That's All Right innspela og eit musikkhistorisk augneblink var eit faktum. Musikkarrieren hans byrja der i 1954, då han spelte inn ein song med produsenten [[Sam Phillips]] i [[Sun Records]]. I lag med gitaristen [[Scotty Moore]] og bassisten [[Bill Black]] var Presley ein av dei første til å popularisere [[rockabilly]], ei kjapp, [[etterslag]]basert blanding av [[country]] og [[rhythm and blues]]. [[RCA Victor]] fekk kontrakt med han i ein avtale arrangert av [[Colonel Tom Parker]], som var manager for songaren i meir enn to tiår. Den første singelen til Presley for RCA, «[[Heartbreak Hotel]]», kom ut i januar 1956 og gjekk til topps i USA. Han vart rekna som ein leiande person i [[rock and roll]] etter ei rekkje suksessrike framsyningar på fjernsyn og ei rekkje hitsinglar. Dei energiske songtolkingane hans og den seksuelt utfordrande måten han tedde seg på scenen, i tillegg til ei særs mektig blanding av påverknader på tvers av raseskilja, som skjedde samstundes med at [[borgarrettsrørsla]] oppstod, gjorde han enormt populær - og kontroversiell. I november 1956 debuterte han som skodespelar i filmen ''[[filmen Love Me Tender|Love Me Tender]]''. I 1958 vart han innkalla til militærteneste. Han tok opp att musikkarrieren sin to år seinare, og produserte somme av dei minst kommersielt suksessrike platene sine før han gjennom det meste av 1960-åra spelte i Hollywoodfilmar, som han òg spelte inn musikk for. Dei fleste av desse vart slakta av kritikarane. Etter ein sju år lang konsertpause, kom han i 1968 attende på scenen med ei lovprisa fjernsynssending, ''[[fjernsynsprogrammet Elvis|Elvis]]'', som førte til at han byrja å halde faste konsertar i [[Las Vegas]] og la ut på ei rekkje innbringande turnear. I 1973 heldt Presley den første konserten som vart sendt globalt via satellitt, ''[[Aloha from Hawaii Via Satellite|Aloha from Hawaii]]''. Fleire år med misbruk av reseptpliktig medisin skadde helsa hans, og han døydde i 1977, berre 42 år gammal. Presley er ein av dei mest lovpriste og innverknadsrike musikarane på 1900-talet. Han hadde stor suksess i mange sjangrar, som pop, [[blues]] og [[gospel]], og er den mestseljande soloartisten i historia,{{sfn|Reaves|2002}}{{sfn|Victor|2008|pp=438–39}}{{sfn|Semon|Jorgensen|2001}}{{sfn|Collins|2002}} med eit estimert sal på kring 600 millionar plater og singlar verda over.<ref>{{cite news|url=http://www.express.co.uk/entertainment/music/550909/Elvis-80-birthday-greatest-hits|title=Elvis would be 80 today: Watch ten of his most sensational performances here|publisher=[[Daily Express]]|last=Kyriazis|first=Stefan|date=January 8, 2015|accessdate=25. september 2016}}</ref> Han vann tre [[Grammyprisen|Grammyprisar]], òg fekk [[Grammy Lifetime Achievement Award]] 36 år gammal. Han har sidan blitt innlemma i fleire musikalske æresgalleri. {{TOC limit|3}} ==Liv og karriere== ===1935–53: Tidlege år=== ====Barndommen i Tupelo==== [[Fil:Elvis' birthplace Tupelo, MS 2007.jpg|mini|Fødestaden til Presley i [[Tupelo i Mississippi]].]] Presley vart fødd 8. januar 1935 i [[Tupelo i Mississippi]], som son av Gladys Love (fødd Smith; 1912–1958) og Vernon Elvis Presley (1916–1979),{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=3}} i ei to rom stort [[haglebu]] bygd av faren til Vernon medan Gladys var gravid. Jesse Garon Presley, tvillingbroren til Elvis, var [[dødfødd]] og kom 35 minutt før Elvis sjølv.<ref name="chase">{{cite AV media|title=[[The Chase (UK game show)|The Chase]]|date=June 9, 2014|publisher=[[Challenge TV]]}}</ref> Som einebarn fekk han eit nært forhold til foreldra og hadde særleg eit tett band til mora. Familien tilhøyrte [[pinsemeinigheit]]a Assembly of God, og det var her han fann den første musikalske inspirasjonen sin. Sjølv om han var i konflikt med pinsekyrkja, forlet han aldri offisielt kyrkja.<ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=dLcJlkk-DGQC&pg=PA35&dq=elvis%20pentecostal&hl=pl&sa=X&ei=m42fVZmTK87g7QbUtaa4Bg&ved=0CCcQ6AEwAQ#v=onepage&q=elvis%20pentecostal&f=false|title=Signs and Wonders: Why Pentecostalism Is the World's Fastest Growing Faith|first=Paul|last=Alexander|date=March 30, 2009|publisher=John Wiley & Sons|via=Google Books}}</ref><ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=xaFfRV_3H5gC|title=Growing Up Pentecostal|first=J. Stephen|last=Conn|date=March 1, 2006|publisher=Xulon Press|via=Google Books}}</ref><ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=bWxVCAAAQBAJ|title=Stupid People Are Smarter Than You Think!|first=Dan|last=Milburn|date=January 13, 2015|publisher=Lulu Press, Inc|via=Google Books}}</ref> Opphavet til Presley var hovudsakleg vesteuropeisk, med irske, skotske,{{sfn|Dundy|2004|p=60}} tyske,{{sfn|Kamphoefner|2009|p=33}} og normanniske aner. Familien var ofte avhengig av naboar og staten for å få nok mat på bordet. I 1936 overlevde familien ein [[tornado]] av styrke F5, den kraftigaste varianten. I 1938 mista dei heimen sin då Vernon vart funnen skuldig i [[sjekkrytteri]]. Sjekken vart skriven av landeigaren, Orville S. Bean, ein mjølkebonde som Vernon då arbeidde for. Han sat i fengsel i åtte månader, og Gladys og Elvis flytta inn hos slektningar.{{sfn|Guralnick|1994|pp=12–14}} I september 1941 byrja Presley i første klasse på East Tupelo Consolidated, der han vart rekna som «gjennomsnittleg».{{sfn|Guralnick|1994|pp=15–16}} Han vart oppfordra til å bli med på ein songkonkurranse etter at han imponerte læraren sin med [[Red Foley]]-songen «[[Old Shep]]» under ei morgonbøn. Konkurransen, the Mississippi-Alabama Fair and Dairy Show den 3. oktober 1945, var den første offentlege framsyninga hans. Utkledd som cowboy stod den då ti år gamle Presley på ein stol for å nå opp til mikrofonen og song «Old Shep». Han enda på femteplassen i konkurransen.{{sfn|Guralnick|1994|pp=17–18}} Eit par månader seinare fekk Presley den første gitaren sin i bursdagsgåve, men vart skuffa fordi han heller hadde ønskt seg ein sykkel eller eit gevær.{{sfn|Guralnick|1994|p=19}}{{sfn|Dundy|2004|p=101}} Det neste året lærte to av onklane og den nye pastoren i kyrkja hans han å spele gitar. Presley sa sjølv «Eg tok gitaren, og eg såg på folk, og eg lærte å spele litt. Men eg song aldri for folk. Eg var særs sjenert når det kom til det».{{sfn|Guralnick|1994|p=23}} Då han byrja på ny skule, Milam, i sjette klasse i september 1946, vart Presley rekna som ein einstøing. Det neste året brukte han ta med seg gitaren kvar dag. Han spelte og song i lunsjpausen, og vart ofte erta for å vere «thrasy» (ein frå den kvite underklassen) som spelte [[Hillbilly#Musikk|hillbilly]]musikk. Familien budde då i eit stort sett afroamerikansk nabolag.{{sfn|Guralnick|1994|pp=23–26}} Presley var stor fan av radioshowet til [[Mississippi Slim]] på radiostasjonen [[WELO]]. Presley gjekk i klassen til den yngre broren til Slim, som ofte tok han med på stasjonen. Slim lærte Presley fleire ting på gitaren.{{sfn|Guralnick|1994|pp=19–21}} Då Presley var 12 år gammal fekk Slim han til å spele på lufta to gonger. Presley takla ikkje scenefrykta den første gongen, men klarte å spele veka etter.{{sfn|Dundy|2004|pp=95–96}} ====Tenåra i Memphis==== I november 1948 flytta familien til [[Memphis i Tennessee]]. Etter å ha budd nesten eitt år i [[losjihus]] fekk dei ein leilegheit med to soverom i eit offentleg bustadbygg kalla Lauderdale Courts.{{sfn|Guralnick|1994|pp=32–33}} Han byrja å gå på L. C. Humes High School og fekk berre C i musikk i åttande klasse. Då musikklæraren hans sa til han at han ikkje var flink nok til å syngje, tok han med seg gitaren dagen etter og song «Keep Them Cold Icy Fingers Off Me» i eit forsøk på motbevise ho. Ein klassekamerat sa seinare at læraren «var samd med Elvis då han sa at ho ikkje likte måten han song på».{{sfn|Guralnick|1994|p=36}} Han var vanlegvis for sjenert til å syngje for folk, og vart stundom mobba av klassekameratane som såg på han som ein «mammadalt».{{sfn|Guralnick|1994|pp=35–38}} I 1950 gjekk han i fast lære på gitar hos Jesse Lee Denson, ein nabo som var to år eldre han. Dei og tre andre gutar - mellom andre dei to framtidige rockabilly-pionerane, brørne [[Dorsey Burnette|Dorsey]] og [[Johnny Burnette]] - spelte stundom i lag.{{sfn|Guralnick|1994|pp=40–41}} I september det året byrja Elvis å vere dørvakt ved Loew's State Theater.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=20}} Seinare hadde han andre jobbar, som Precision Tool, Loew igjen og MARL Metal Products.{{sfn|Guralnick|1994|pp=43, 44, 49}} Etter kvart byrja Presley å skilje seg meir ut frå klassekameratane. Han fekk kraftig skinnskjegg og byrja å ha roseolje og vaselin i håret. På fritida si brukte han gå på [[Beale Street]], i hjartet av det blømande [[blues]]miljøet i Memphis, og brukte å stå å sjå på dei prangande kleda i vindauga hos [[Lansky Brothers]]. Siste året på skulen gjekk han i desse kleda.{{sfn|Guralnick|1994|pp=44, 46, 51}} Han kom seg over sceneskrekken og konkurrerte på Humes's Annual «Minstrel»-showet i april 1953. Han song og spelte gitar og opna med «[[Till I Waltz Again with You]]», som nyleg hadde vore ein hit for [[Teresa Brewer]]. Presley hugsa at framsyninga hjelpte stort for ryktet hans: «Eg var ikkje populær på skulen...då eg kom på scenen høyrte eg mumling og kviskring i publikum, fordi ingen visste at eg kunne syngje. Det er utruleg kor populær eg vart etter det.»{{sfn|Guralnick|1994|pp=52–53}} Presley, som aldri gjekk i formell lære eller lærte seg å lese notar, studerte og spelte etter øyret. Han gjekk ofte på platebutikkar med [[jukeboks]]ar og lyttekioskar. Han kunne alle songane til [[Hank Snow]],{{sfn|Guralnick|1994|p=171}} og likte særs godt plater av andre countrysongarar som [[Roy Acuff]], [[Ernest Tubb]], [[Ted Daffan]], [[Jimmie Rodgers]], [[Jimmie Davis]] og [[Bob Wills]].{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=3}} [[Southern gospel]]-songaren [[Jake Hess]], ein av favorittartistane til Presley, hadde stor innverknad på korleis han song balladar.{{sfn|Guralnick|1994|pp=46–48, 358}}{{sfn|Wadey|2004}} Han var ofte å sjå i publikum på dei månadlege All-Night Singings i sentrum, der mange kvite gospelgrupper song songar inspirerte av afroamerikansk [[negro spiritual]]s.{{sfn|Guralnick|1994|pp=47–48, 77–78}} Han beundra musikken til den svarte gospelsongaren [[Sister Rosetta Tharpe]].{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=3}} Som sine likemenn kan han ha gått på blueskonsertar på kveldar då det berre var kvitt publikum, slik det var på den tida i det segregerte Sør-USA.{{sfn|Guralnick|1994|p=51}} Han lytta i alle fall til regionale radiostasjonar, som WDIA-AM, som spelte «raseplater»: spiritual, blues, og moderne [[etterslag]]stung [[rhythm and blues]].{{sfn|Guralnick|1994|pp=38–40}} Mange av dei framtidige innspelingane hans var inspirerte av lokale afroamerikanske musikarar som [[Arthur Crudup]] og [[Rufus Thomas]].{{sfn|Guralnick|2004}}{{sfn|Bertrand|2000|p=205}} [[B.B. King]] hugsa at han kjende Presley før han vart populær, då dei begge brukte å gå på Beale Street.{{sfn|Szatmary|1996|p=35}} Då Presley var ferdig på vidaregåande i juni 1953 hadde han alt bestemt seg for å bli musikar.{{sfn|Guralnick|1994|p=54}}{{sfn|Jorgensen|1998|p=8}} ===1953–55: Dei første innspelingane=== ====Sam Phillips og Sun Records==== [[Fil:PresleyPromo1954PhotoOnly.jpg|mini|Presley på eit bilete for [[Sun Records]] i 1954.]] I juli 1953 (18. juli) gjekk Presley inn på kontoret til [[Sun Records]]. Han ønskte å betale for eit par minuttar med studiotid for å spele inn ei [[acetatplate]] på to sider med «[[My Happiness]]»{{sfn |Gilliland |1969 |loc=show 7, spor 2}} og «That's When Your Heartaches Begin». Han hevda seinare at plata skulle vere ei gåve til mora, eller at han berre var interessert i å høyre korleis han høyrdest ut, sjølv om det var langt billigare amatørinnspelingstenester i ein butikk i nærleiken. Biografen [[Peter Guralnick]] hevdar han valde Sun i håp om å bli oppdaga. Resepsjonisten [[Marion Keisker]] spurte han om kva slags songar han var og Presley svarte: «Eg syng all slags musikk». Då ho spurte han igjen sa han «Eg høyrest ikkje ut som nokon». Etter innspelinga bad sjefen i Sun, [[Sam Phillips]] Keisker om å notere seg namnet på den unge mannen og ho skreiv: «God balladesongar. Vent.»{{sfn|Guralnick|1994|pp=62–64}} I januar 1954 spelte Presley ei ny acetatplate på Sun Records — «I'll Never Stand In Your Way» og «It Wouldn't Be the Same Without You» — men det skjedde ingenting.{{sfn|Guralnick|1994|p=65}} Ikkje lenge etter mislukkast han då han prøvesong for ein lokal vokalkvartett, the Songfellows. Han forklarte dette til faren, «Dei sa til meg at eg ikkje kunne syngje.»{{sfn|Guralnick|1994|p=77}} Songaren [[Jim Hamill]] hevda seinare at han vart avvist fordi han på den tida ikkje hadde eit øyre for harmoni.{{sfn|Cusic|1988|p=10}} I april byrja Presley å arbeide for Crown Electric som lastebilsjåfør.{{sfn|Guralnick|1994|p=80}} Venen hans Ronnie Smith føreslo etter han hadde spelt eit par lokale konsertar at Presley kontakta [[Eddie Bond]], som leia det profesjonelle bandet til Smith, der det var ein opning som vokalist. Bond takka nei til Elvis etter at han hadde prøvesunge, og rådde Presley til å halde seg til sjåførjobben «for du vil aldri klare det som songar».{{sfn|Guralnick|1994|p=83}} Phillips var samstundes på utkikk etter nokon som kunne bringe musikken til svarte musikarar, som Sun fokuserte på, ut til eit større publikum. Som Keisker skreiv «Om og om igjen hugsa eg Sam sa, 'Om me kan finne ein kvit mann som har negerstilen og negerkjensla, så kan eg tene ein milliard dollar'».{{sfn|Miller|2000|p=72}} I juni fekk han ei demoinnspeling av balladen «Without You», som han meinte passa tenåringssongaren. Presley kom til studio, men klare ikkje å syngje ein bra versjon. Trass i dette bad Phillips Presley om å syngje så mange songar han kunne. Han likte godt nok det han høyrde til å invitere to lokale musikarar, gitaristen [[Scotty Moore|Winfield «Scotty» Moore]] og kontrabassisten [[Bill Black]], til å arbeide med Presley på ei innspeling.{{sfn|Jorgensen|1998|pp=10–11}} Innspelinga skjedde kvelden 5. juli 1954 og førte ikkje fram til noko før seint på kvelden. Då dei var i ferd med å gje opp og gå heim, tok Presley gitaren og spelte ein bluessong frå 1946, Arthur Crudup sin «[[That's All Right]]». Moore fortalte «Brått byrja Elvis å syngje denne songen, hoppa rundt og oppførte seg som ein tulling, og så byrja Bill å spele bass og han oppførte seg som ein tulling han òg, og eg heiv meg med dei. Sam, trur eg, hadde døra open til kontrollrommet... han stakk hovudet ut døra og sa 'Kva held de på med?' Og me sa 'Me anar ikkje.' 'Vel, gå attende' sa han, 'prøv å finne ein stad å byrje, og gjer det ein gong til.'» Phillips sette i gang opptaket; dette var stilen han hadde vore på utkikk etter.{{sfn|Guralnick|1994|pp=94–97}} Tre dagar seinare spelte den populære programleiaren i Memphis, [[Dewey Phillips]], «That's All Right» på programmet sitt ''Red, Hot, and Blue''.{{sfn|Ponce de Leon|2007|p=43}} Lyttarane byrja å ringe inn og ønskte å finne ut kven songaren var. Interessa var så stor at Phillips spelte plata om att og om att i to timar i løpet av showet sitt. Phillips intervjua Presley på lufta og spurte han om kva skule han hadde gått å, for å syne for lyttarene at han var kvit, sidan mange av innringarane tenkte seg at han var svart.{{sfn |Gilliland |1969 |loc=show 7, track 2}}{{sfn|Guralnick|1994|pp=100–01}} Dei neste par dagane spelte trioen inn ein [[bluegrass]]ong, [[Bill Monroe]] sin «[[Blue Moon of Kentucky]]», igjen i ein særeigen stil med ein [[Delay|ekkoeffekt]] som Sam Phillips kalla «slapback». Det vart trykt ein singel med «That's All Right» på A-sida og «Blue Moon of Kentucky» på andre sida.{{sfn|Guralnick|1994|pp=102–04}} ====Tidlege konsertar og kontrakt med RCA==== Trioen spelte offentleg første gongen den 17. juli på klubben Bon Air. Presley hadde då framleis den første gitaren sin, som var i barnestorleik.{{sfn|Guralnick|1994|pp=105, 139}} I slutten av månaden spelte dei på Overton Park Shell, med [[Slim Whitman]] øvst på plakaten. I ein kombinasjon av den kraftige reaksjonen hans på rytmen og at han var nervøs for å spele føre så mange folk, byrja Presley å riste på beina medan han spelte. Dei vide buksene hans rista kraftig av denne rørsla og dei unge kvinnene i publikum byrja å hyle.{{sfn|Guralnick|1994|pp=106, 108–11}} Moore hugsa «Under instrumentalpartia tok han eit steg bort frå mikrofonen og spelte og dansa, og publikum tok heilt av».{{sfn|Guralnick|1994|p=110}} Black, som var ein naturleg underhaldar, hoia og reid på bassen sin, og slo doble slag som Presley seinare omtalte som «ein verkeleg vill lyd, som ei jungeltromme eller noko slikt».{{sfn|Guralnick|1994|p=110}} Kort tid etter slutta Moore og Black i det gamle bandet sitt for å spele fast med Presley, og radioprogramleiaren Bob Neal vart manageren deira. Frå august til oktober spelte dei ofte på klubben Eagle's Nest og gjekk i Sun Studio att for å spele inn meir musikk,{{sfn|Guralnick|1994|pp=117–27, 131}}samstundes som Presley vart meir sjølvsikker på scenen. Moore sa «Rørsla hans var heilt naturleg, men han var òg særs medviten på kva som fekk folk til å reagere. Han gjorde eitt eller anna ein gong, og så utvikla han dette raskt vidare».{{sfn|Guralnick|1994|p=119}} Presley spelte det som vart den einaste framsyninga hans på ''[[Grand Ole Opry]]'' i [[Nashville]] den 2. oktober. Etter høfleg respons frå publikum sa sjefen for programmet, Jim Denny til Phillips at songaren var «slett ikkje verst», men passa ikkje inn i programmet.{{sfn|Guralnick|1994|pp=128–30}}{{sfn|Mason|2007|pp=37–38}} To veker seinare spelte Presley på ''[[Louisiana Hayride]]'', den viktigaste og meir dristige konkurrenten til ''Opry''. Showet som gjekk i [[Shreveport i Louisiana|Shreveport]] vart kringkasta til 198 radiostasjonar i 28 statar. Presley vart særs nervøs under det første settet, og fekk berre middels reaksjon frå publikum. For det andre settet tok han seg saman og spelte med meir energi, og fekk entusiastisk respons.{{sfn|Guralnick|1994|pp=127–28, 135–42}} Den faste trommeslagaren på showet, [[D.J. Fontana]] førte inn eit nytt element med rytmar som utfylte og følgde danserørslene til Presley, noko han hadde lært seg då han spelte på strippeklubbar.{{sfn|Burke|Griffin|2006|pp=61, 176}} Kort tid etter showet tinga ''Hayride'' Presley for faste framsyningar kvar laurdagskveld det neste året. Han byta ut den gamle gitaren sin for 8 dollar (og såg at denne vart kasta i søpla) og kjøpte ein [[C. F. Martin & Company|Martin]]-gitar for 175 dollar. Trioen byrja å spele på nye stader, som i [[Houston]] i Texas og [[Texarkana]] i Arkansas.{{sfn|Guralnick|1994|pp=152, 156, 182}} Dei mange framsyningane på ''Hayride'' og dei mange konsertane andre stader gjorde at Presley selde bra med plater og tidleg i 1955 hadde han blitt ei stjerne i regionen frå Tennessee til Vest-Texas. I januar signerte Neal ein formell managerkontrakt med Presley og tok songaren med seg til [[Colonel Tom Parker]], som han rekna som den beste promotoren i musikkindustrien. Parker hadde med suksess vore manager for countrystjerna [[Eddy Arnold]], og arbeidde no med ei ny countrystjerne, Hank Snow. Parker tok Presley med seg på februarturneen til Snow.{{sfn|Guralnick|1994|pp=144, 159, 167–68}}{{sfn|Nash|2003|pp=6–12}} Då turneen kom fram til [[Odessa i Texas|Odessa]] i Texas, såg den då 19 år gamle [[Roy Orbison]] Presley for første gongen: «Energien hans var utruleg, instinktet hans fantastisk. Eg visste ikkje kva eg skulle tru. Det var ikkje noko referansepunkt i kulturen det kunne samanliknast med».{{sfn|Guralnick|1994|p=171}} Presley debuterte på fjernsyn den 3. mars på [[KSLA-TV]]-sendinga ''Louisiana Hayride''. Kort tid etter mislukkast han i ei prøvespeling for ''[[Arthur Godfrey's Talent Scouts]]'' på [[CBS]]. I august hadde Sun gjeve ut fem singlar tilskrive «Elvis Presley, Scotty and Bill». På den siste innspelinga fekk trioen med seg ein trommeslagar. Somme av songane, som «That's All Right», vart spelt i det ein av Memphis-journalistane kalla «R&B-uttrykket i negerjazz», medan andre, som «Blue Moon of Kentucky», var «meir i countryretninga», «men det var ei rar blanding av dei to musikkstilane i begge».{{sfn|Guralnick|1994|p=163}} Denne blandinga av musikkstilane gjorde det vanskeleg for Presley å få musikken spelt på radio. I følgje Neal ville ikkje mange av countryprogramma spele musikken fordi han høyrtes for mykje ut som ein svart artist, og ingen av rhythm-and-blues-stasjonane ville spele han «fordi han høyrdest for mykje ut som ein hillbilly».{{sfn|Bertrand|2000|p=104}} Denne blandinga vart sidan kalla [[rockabilly]]. På den tida vart Presley stundom kalla «The King of Western Bop», «The Hillbilly Cat» og «The Memphis Flash».{{sfn|Hopkins|2007|p=53}} Presley skreiv ny kontrakt med Neal i august 1955 og utpeikte samstundes Parker som spesialrådgjevar.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=45}} Gruppa fortsette å turnere mykje det andre halvåret.{{sfn|Jorgensen|1998|p=29}} Neal sa «Reaksjonen Elvis fekk frå tenåringsgutane var nesten skremmande. Så mange av dei praktisk talt hata han på grunn av sjalusi eller noko slikt. Somme plassar i Texas måtte me ha politiet til å passe på oss fordi det alltid var nokon som prøvde å ta han. Dei samla seg i gjengar og låg på lur og venta på han.»{{sfn|Rogers|1982|p=41}} Trioen vart ein kvartett då ''Hayride''-trommeslagaren Fontana kom med som fulltidsmedlem. I midten av oktober spelte dei nokre konsertar som oppvarming for [[Bill Haley]], som hadde hatt ein stor hit med «[[Rock Around the Clock]]» året før. Haley såg at Presley hadde ei naturleg rytmekjensle og rådde han til å syngje færre balladar.{{sfn|Guralnick|1994|pp=217–19}} Ved Country Disc Jockey Convention tidleg i november, vart Presley kåra til årets mest lovande mannlege artist.{{sfn|Jorgensen|1998|p=31}} Fleire plateselskap synte no interesse i han. Etter at tre store selskap tilbaud opp til 25&nbsp;000 dollar, gjekk Parker og Phillips inn ein avtale med [[RCA Records|RCA Victor]] den 21. november, der RCA fekk Sun-kontrakten til Presley den 21. november for uhøyrte 40&nbsp;000 dollar.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|pp=28–29}}{{refn|Av dei 40&nbsp;000 dollarane, gjekk 5&nbsp;000 dollar til honorar som Sun skulda.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|pp=28–29}}|name=royalties|group=lower-alpha}} Presley, som var 20 år, vart framleis rekna som mindreårig, så faren signerte kontrakten for han.{{sfn|Escott|1998|p=421}} Parker fekk eigarane av [[Hill and Range]] Publishing, [[Jean Aberbach|Jean]] og [[Julian Aberbach]], til å skape to selskap, Elvis Presley Music og Gladys Music, for å ta seg av alle dei nye songane som Presley spelte inn. Låtskrivarane måtte gje avkall på ein tredjedel av dei vanlege honorara sine i byte mot at han spelte songane deira.{{sfn|Jorgensen|1998|pp=36, 54}}{{refn|I 1956–57, vart Presley òg tilskriven som medlåtskrivar på fleire songar han ikkje hadde vore med å skrive: «[[Heartbreak Hotel]]»; «[[Don't Be Cruel]]»; alle dei fire songane frå den første filmen hans, inkludert tittelsporet «[[Love Me Tender]]»; «[[Paralyzed av Elvis Presley|Paralyzed]]» og «[[All Shook Up]]».{{sfn|Jorgensen|1998|pp=35, 51, 57, 61, 75}} (Parker klarte derimot ikkje å registrere Presley hos lisensfirma som [[ASCAP]] og/eller rivalen [[Broadcast Music, Inc.|BMI]], som etter kvart nekta Presley annuitet frå honorara til låtskrivarane.) Han vart oppført som låtskrivar på to andre songar som han faktisk medverka på: han kom med tittelen på «[[That's Someone You Never Forget]]» (1961), skriven av venen og skulekameraten [[Red West]]. Presley og West samarbeidde med ein annan ven, gitaristen Charlie Hodge, på «[[You'll Be Gone]]» (1962).{{sfn|Jorgensen|1998|pp=157–58, 166, 168}}|name=cowriter|group=lower-alpha}} I desember byrja RCA å marknadsføre den nye songaren deira kraftig, og før månaden var over hadde dei gjeve ut mange av Sun-innspelingane hans på ny.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=29}} ===1956–58: Det store gjennombrotet=== ====Debuten på nasjonal TV og debutalbumet==== [[Fil:Elvis Presley first national television appearance 1956.jpg|mini|Foto for CBS-programmet ''Stage Show'', 16. januar 1956.]] Den 10. januar 1956 spelte Presley for første gongen for RCA i Nashville.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=30}} I tillegg til dei faste musikarane hans, Moore, Black og Fontana, henta RCA inn pianisten [[Floyd Cramer]], gitaristen [[Chet Atkins]] og tre korsongarar, mellom anna førstetenoren Gordon Stoker frå den populære kvartetten [[Jordanaires]] Dette gjorde dei for å få ein meir fyldig lyd.{{sfn|Guralnick|1994|pp=235–36}} Innspelinga produserte den tunglynte, uvanlege «[[Heartbreak Hotel]]», som vart gjeven ut på singel den 27. januar.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=30}} Parker fekk til slutt Presley spelt på nasjonal fjernsyn, på CBS-programmet ''[[TV-serien Stage Show|Stage Show]]'' for seks framsyningar over to månader. Programmet, som vart produsert i New York, vart leia anna kvar veke av storbandleiarar og brørne [[Tommy Dorsey|Tommy]] og [[Jimmy Dorsey]]. Etter den første framsyninga hans, den 28. januar, introdusert av [[Bill Randle]], vart Presley verande i byen for å spele inn musikk i studioet til RCA i New York. Her vart det spelt inn åtte songar, mellom anna ein coverversjon av [[Carl Perkins]]-songen «[[Blue Suede Shoes]]». I februar nådde Presley sin «[[I Forgot to Remember to Forget]]», ei Sun-innspeling som opphavleg kom ut i august året før, toppen av [[Hot Country Songs|''Billboard''-countrylista]].{{sfn|Slaughter|Nixon|2004|p=21}} Kontrakten til Neal vart avslutta og 2. mars vart Parker manageren til Presley.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=50, 54, 64}} RCA Victor gav ut [[Elvis Presley av Elvis Presley|debutalbumet hans]] 23. mars. Albumet bestod av dei sju nye innspelingane og fem Sun-innspelingar som ikkje var gjevne ut før. Det var to countrysongar og ein livleg popsong. Dei andre songane var sentrale i å definere den nye [[rock and roll]]-stilen: «Blue Suede Shoes» var i følgje kritikaren [[Robert Hilburn]] «ei forbetring av Perkins sin versjon på nesten alle måtar» . I tillegg var det tre R&B-songar som Presley hadde spelt på scenen ei tid, songar av [[Little Richard]],{{sfn |Gilliland |1969 |loc=show 7, track 2}} [[Ray Charles]] og [[The Drifters]]. Hilburn skildra desse som «dei mest avslørande av dei alle. I motsetnad til mange kvite artistar... som vatna ut dei grove kantane i dei originale R&B-songane i 1950-åra, omforma Presley dei. Han la ikkje berre sin eigen vokalkarakter på songane, men gjorde òg gitaren, ikkje pianoet, til hovudinstrumentet i desse tre.»{{sfn|Hilburn|2005}} Det vart det første rock and roll-albumet som nådde toppen av Billboard-lista, der det låg i 10 veker.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=30}} Sjølv om Presley ikkje var ein nyskapande gitarist som Moore eller dei afroamerikanske rock and roll-artistane [[Bo Diddley]] og [[Chuck Berry]], hevda kulturhistorikaren Gilbert B. Rodman at biletet på plateomslaget «av Elvis som tar av på scenen ''med ein gitar i handa'' spelte ei avgjerande rolle i å gjere gitaren til instrumentet som best fanga stilen og anda i denne nye musikken».{{sfn|Rodman|1996|p=28}} ====''Milton Berle Show'' og «Hound Dog»==== Presley gjorde dei to første framsyningane sine på NBC-programmet ''[[The Milton Berle Show|Milton Berle Show]]'' den 3. april. Han spelte på dekket av [[USS «Hancock» (CV-19)|USS «Hancock»]] i [[San Diego]] og fekk rop og skrik frå eit publikum av sjømenn og kjærastane deira.{{sfn|Guralnick|1994|pp=262–63}} Eit par dagar seinare flaug Presley og bandet hans til Nashville for ei innspeling, då eine flymotoren gav seg og flyet nesten styrta over Arkansas.{{sfn|Guralnick|1994|p=267}} Tolv veker etter originalutgjevinga vart «Heartbreak Hotel» den første singelen til Presley som nådde toppen av poplista i USA. Seint i april spelte Presley i to veker ved [[New Frontier Hotel and Casino]] på [[Las Vegas Strip]]. Konsertane fekk dårleg respons hos konservative, middelaldrande hotellgjester{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}}— ein kritikar for ''[[Newsweek]]'' skreiv «som ei mugge med maissprit på ein champagne-fest».{{sfn|Guralnick|1994|p=274}} Medan han var i Vegas, signerte Presley, som hadde seriøse skodespelarambisjonar, ein sjuårskontrakt med [[Paramount Pictures]].{{sfn|Victor|2008|p=315}} Han byrja ein turné i Midtvesten i midten av mai, og spelte i 15 byar på like mange dagar.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=72–73}} Han hadde sett fleire konsertar med [[Freddie Bell and the Bellboys]] i Vegas og likte særs godt versjonen deira av «[[Hound Dog]]», ein hit i 1953 for bluessongaren [[Big Mama Thornton]] av låtskrivarane [[Jerry Leiber og Mike Stoller]].{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}} Det vart det nye avslutningsnummeret på konsertane hans.{{sfn|Guralnick|1994|pp=273, 284}} Etter ein konsert i [[La Crosse i Wisconsin]] vart det sendt eit hastebrev frå den katolske lokalavisa til [[Federal Bureau of Investigation|FBI]]-direktøren [[J. Edgar Hoover]]. Det åtvara om at «Presley er heilt klar ein fare for tryggleiken i USA...Handlingane og rørslene hans er slik at dei oppmuntrar til seksuell stemning hos tenåringane. Etter showet prøvde meir enn tusen tenåringar å kome seg inn på rommet til Presley i auditoriet. Døme på skaden Presley nettopp gjorde i La Crosse var autografar han skreiv på magen og låret til to jenter».{{sfn|Fensch|2001|pp=14–18}} Den andre framsyninga på ''Milton Berle Show'' var den 5. juni i studioet til NBC i Hollywood, under ein ny hektisk turné. Berle overtydde songaren om å la gitaren vere att bak scenen og sa «La dei sjå deg, sønn.»{{sfn|Burke|Griffin|2006|p=52}} Under framføringa stoppa Presley ein kjapp versjon av «Hound Dog» med ei rørsle med armen, og sette i gang ein langsam, malande versjon med kraftige hofterørsler.{{sfn|Burke|Griffin|2006|p=52}} Dette skapte ein klagestorm.{{sfn|Jorgensen|1998|p=49}} Aviskritikarar var i harnisk. [[Jack Gould]] i ''[[The New York Times]]'' skreiv «Mr. Presley er ikkje ein særleg dyktig songar.&nbsp;... Fraseringa hans, om det kan kallast det, består av stereotype variasjonar som folk syng i badekaret.&nbsp;... Den eine spesialiteten hans er kraftige kroppsrørsler&nbsp;... som for det meste liknar repertoaret til blonde burlesk-kvinner.»{{sfn|Gould|1956}} Ben Gross i ''[[Daily News i New York|Daily News]]'' i New York meinte at popmusikken «har nådd eit botnpunkt med stønna og fokuset på skrittet til ein viss Elvis Presley.&nbsp;... Elvis, som roterer hoftene&nbsp;... kom med ei vulgær framsyning og eit strøk av noko dyrisk som burde vore avgrensa til buler og bordell».{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=73}} [[Ed Sullivan]], som hadde det mest populære varietéshowet i landet, meinte at Elvis var «upassande for eit familieprogram».{{sfn|Marcus|2006}} Presley mislikte at han etter kort tid vart kalla «Elvis the Pelvis», som han meinte var «eit av dei mest barnslege uttrykka eg har høyrt frå ein vaksen».{{sfn|Marsh|1982|p=100}} ====''Steve Allen Show'' og første Sullivan-framsyninga ==== [[Fil:Elvis Presley and Ed Sullivan October 1956.jpg|mini|Ed Sullivan og Presley under øvinga for den andre framsyninga hans på ''Ed Sullivan Show'', 26. oktober 1956.]] Berle-showa fekk så høge sjåartal at Presley 1. juli fekk spele på NBC-programmet ''[[The Steve Allen Show|Steve Allen Show]]'' i New York. Allen, som ikkje likte rock and roll, introduserte ein «ny Elvis» i kvit sløyfe og svart dress. Presley song «Hound Dog» i mindre enn eitt minutt til ein [[bassethund]] med flosshatt og sløyfe. Dette vart skildra av historikaren Jake Austen: «Allen syns Presley var talentlaus og absurd... han sette det opp slik at Presley kunne vise sin anger».{{sfn|Austen|2005|p=13}} Allen skreiv seinare at han fann Presley «rar, mager, med ein landleg karisma og ein søtheit som er vanskeleg å definere. Den sjarmerande eksentrisiteten hans er spennande». Han gjorde rett og slett songaren til eit vanleg «kominummer» på programmet.{{sfn|Allen|1992|p=270}} Like før den siste øvinga for showet, sa Presley til ein journalist «Eg tar det roleg på dette showet. Eg vil ikkje gjere noko som får folk til å mislike meg. Eg syns TV er viktig, så eg skal gå med på dette, men eg kan ikkje lage eit show eg gjer på konsertane mine».{{sfn|Rock 'N Roll Stars|1956}} Presley kalla sidan framsyninga på Allen-showet det mest latterlege han hadde gjort i karrieren.{{sfn|Keogh|2004|p=73}} Seinare på kvelden spelte han på ''[[Hy Gardner Calling]]'', eit populært, lokalt TV-show. Han vart spurt om han hadde lært noko frå kritikken han nyleg hadde fått og svarte «Nei, det har eg ikkje. Eg syns ikkje eg gjer noko gale. Eg klarar ikkje å sjå korleis musikk kan ha dårleg innverknad på folk når det berre er musikk. Eg meiner, korleis kan rock and roll-musikk få nokon til å gjere opprør mot foreldra sine?»{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=73}} [[Fil:Elvis Presley and the Jordanaires 1957.jpg|mini|venstre|Presley med korgruppa si, Jordanaires, mars 1957.]] Dagen etter spelte Presley inn «Hound Dog», i lag med «[[Any Way You Want Me (That's How I Will Be)|Any Way You Want Me]]» og «[[Don't Be Cruel]]». [[The Jordanaires]] song harmonivokal, slik dei hadde gjort på ''The Steve Allen Show''. Dei fortsette å arbeide med Presley gjennom 1960-åra. Eit par dagar seinare spelte Presley ein utandørskonsert i Memphis der han sa «Du veit, dei folka i New York skal ikkje få endre meg i det heile tatt. Eg skal vise dykk korleis den verkelege Elvis er i kveld».{{sfn|Jorgensen|1998|p=51}} I august gav ein dommar i [[Jacksonville i Florida]] Presley ordre om å roe ned framferda si. På den neste framsyninga hans stod han stort sett heilt i ro, bortsett frå at han sprella med veslefingeren på hånleg vis.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=80–81}} Singelen «Don't Be Cruel» med «Hound Dog» på andre sida låg på toppen av lista i 11 veker - ein rekord som det skulle ta 36 år å slå.{{sfn|Whitburn|1993|p=5}} Innspelinga for det andre albumet til Presley fann stad i Hollywood den første veka i september. Låtskrivarane Leiber og Stoller, som skreiv «Hound Dog», bidrog med «[[Love Me av Leiber/Stoller|Love Me]]».{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}}{{sfn|Jorgensen|1998|pp=60–65}} Showet til Allen med Presley hadde for første gongen slått CBS-programmet ''[[The Ed Sullivan Show|Ed Sullivan Show]]'' i sjåartal. Trass i kommentarane sine i juni, henta Sullivan inn Presley for tre framsyningar for ein uhøyrt sum på 50&nbsp;000 dollar.{{sfn|Austen|2005|p=16}}{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}} Den første framsyninga, den 9. september 1956, vart sett av omtrent 60 millionar sjåarar - ein rekord med 82,6&nbsp;% av dei samla sjåarane i USA.{{sfn|Edgerton|2007|p=187}} Skodespelaren [[Charles Laughton]] var vert for showet som vikar for Sullivan, som hadde vore i ei bilulukke.{{sfn|Marcus|2006}} Presley deltok i to segment den kvelden frå [[CBS Television City]] i Los Angeles. Ifølgje Elvis-legenda, vart Presley berre filma frå hofta og opp.{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 7, track 4}} Då Sullivan såg klipp frå Allen- og Berle-showa med produsenten sin, sa Sullivan «han har noko som heng ned frå skrittet i buksene sine, så når han flyttar beina att og fram så ser du konturane av 'utstyret' hans...eg trur det er ei cola-flaske... Me kan rett og slett ikkje ha dette ein laurdagskveld. Dette er eit familieprogram!»{{sfn|Brown|Broeske|1997|p=93}} Sullivan sa offentleg til ''[[TV Guide]]'' «når det gjeld hofterørslene, så kan me kontrollere det med kamerautsnittet»{{sfn|Austen|2005|p=16}} I røynda vart Presley filma i heilfigur på det første og andre showet, men kameraarbeidet var relativt diskret på debuten, og filma nærbiletet av overkroppen då han dansa, medan publikum reagerte på vanlegvis med skrik og hyl.{{sfn|Guralnick|1994|p=338}}{{sfn|Gibson|2005}} Presley framførte den komande singelen sin, balladen «[[Love Me Tender]]», som førte til ny rekord for førehandssal med ein million bestillingar.{{sfn|Victor|2008|p=439}} Meir enn noko anna var det denne første framsyninga på ''The Ed Sullivan Show'' som gjorde Presley til ein nasjonal kjendis av proporsjonar ein knapt hadde sett før.{{sfn|Marcus|2006}} Samstundes med at Presley vart kjend, var det eit kulturskifte på gang som han var både med å inspirere og vart eit symbol for. «Han sette i gang det største pop-hysteriet sidan [[Glenn Miller]] og [[Frank Sinatra]]&nbsp;... Presley førte rock'n'roll ut til dei store massane», skreiv historikaren Marty Jezer. «Sidan Presley sette den kunstnariske tonen, følgde andre artistar etter.&nbsp;... Presley gav, meir enn nokon annan, dei unge ei tru på seg sjølv som ein særeigen og nokså samla generasjon - den første i Amerika som følte krafta i ein integrert ungdomskultur.»{{sfn|Jezer|1982|p=281}} ====Ville publikum og filmdebut==== [[Fil:Elvis Presley - TV Radio Mirror, March 1957 01.jpg|mini|upright=1.35|Presley spelte på Mississippi-Alabama Fairgrounds i Tupelo i Mississippi, 26. september 1956]] Responsen til publikum på konsertane til Presley vart stadig meir febrilsk. Moore sa «Han starta med 'You ain't nothin' but a Hound Dog', og dei gjekk heilt amokk. Dei reagerte alltid på same måten. Det vart opprør kvar gong.»{{sfn|Moore|Dickerson|1997|p=175}} På to konsertar han heldt i september på Mississippi-Alabama Fair og Dairy Show vart femti mann frå [[nasjonalgarden i USA|nasjonalgarden]] nytta som vakter i tillegg til politiet for å hindre problem i publikum.{{sfn|Guralnick|1994|p=343}} ''[[Elvis (1956)|Elvis]]'', det andre albumet til Presley, kom ut i oktober det året og steig raskt til toppen av lista. Albumet inneheld «Old Shep», som han song i songkonkurransen i 1945, og som no var første gongen han spelte piano på ei RCA-innspeling. I følgje Guralnick kan ein høyre «i dei haltande akkordane og den noko klossete rytmen at kjensle var viktigare enn teknikk».{{sfn|Guralnick|1994|p=335}} Om den musikalske og kulturelle innverknaden til Presley-innspelingane frå «That's All Right» tl ''Elvis'' skreiv rockejournalisten [[Dave Marsh]] at «desse platene inneheld meir enn noko anna frøa til kva rock and roll var, har vore og mest truleg kva det kjem til å bli».{{sfn|Marsh|1980|p=395}} Presley drog attende til Sullivanshowet i hovudstudioet i New York, denne gongen med Sullivan sjølv som vert, den 28. oktober. Etter framsyninga brende folkemassar i Nashville og St. Louis dokker av han.{{sfn|Marcus|2006}} Den første filmen hans, ''[[filmen Love Me Tender|Love Me Tender]]'', kom ut 21. november. Sjølv om han ikkje hadde hovudrolla, vart originaltittelen ''[[Reno Gang|The Reno Brothers]]'', endra for å utnytta den siste hitten hans: «Love Me Tender» hadde nådd toppen av salslista tidlegare den månaden. For å vidare utnytte populariteten til Presley, vart det lagt til fire musikalske nummer til det som opphavleg var ei vanleg skodespelarrolle i filmen. Filmen vart slakta av kritikarane, men selde godt.{{sfn|Victor|2008|p=315}} Den 4. desember vitja Presley Sun Records der Carl Perkins og [[Jerry Lee Lewis]] var i studio og han jamma med dei. Sjølv om Phillips ikkje lenger hadde rettar til å gje ut nokre av innspelingane til Presley, sette han lydbandet på opptak. Resultatet vart den legendariske «[[Million Dollar Quartet]]»-innspelinga. Ein trudde lenge at [[Johnny Cash]] òg hadde vore med, men han var berre innom og var med på bilete.{{sfn|Jorgensen|1998|p=71}} Året enda med ei full framside i ''[[The Wall Street Journal]]'' som rapporterte at Presley hadde tent 22 millionar dollar på platesal,{{sfn|Palladino|1996|p=131}} og ''Billboard'' erklærte at han hadde hatt fleire songar på lista enn nokon annan artist.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=37}} I det første heile året hans for RCA, eit av dei største plateselskapa i musikkindustrien, stod Presley for over halvparten av singelsalet til selskapet.{{sfn|Victor|2008|p=439}} ====Leiber og Stoller-samabeid og militærinnkalling==== Presley spelte for tredje og siste gong på ''Ed Sullivan Show'' den 6. januar 1957, denne gongen berre filma frå livet og opp. Somme hevda at Parker fekk i stand sensuren for å skape blest.{{sfn|Gibson|2005}}{{sfn|Clayton|Heard|2003|pp=117–18}} Uansett skildra kritikaren [[Greil Marcus]] framsyninga: «Presley heldt ingen ting att. Han byta dei keisame kleda han hadde hatt på dei to første konsertane med i eit underleg pasjakostyme, om ikkje ei harem-jente. Frå sminka over augo, håret ned i andletet, den overvelande seksuelle forma på munnen. Han spelte [[Rudolph Valentino]] i ''[[filmen The Sheik|The Sheik]]'', med alle bremser av.»{{sfn|Marcus|2006}} For å vise rekkjevidda si og mot ønsket til Sullivan, song Presley ein roleg svart spiritual, «[[Peace in the Valley]]» som siste song. På slutten av showet omtalte Sullivan Presley som «ein skikkeleg, fin gut».{{sfn|Keogh|2004|p=90}} To dagar seinare annonserte sesjonen i Memphis at Presley kom til å bli innkalla til militæret ein gong på nyåret.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=95}} {{fleire bilete | align = | direction = | footer = Publisitetsbilete for ''[[filmen Jailhouse Rock|Jailhouse Rock]]'' | bilete1 = Elvis Presley Jailhouse Rock2.jpg | width1 = 175 | bilete2 = Elvis Presley Jailhouse Rock.jpg | width2 = 175 }} Kvar av dei tre Presley-singlane som kom ut det første halvåret i 1957 gjekk til topps på salslista: «[[Too Much av Elvis Presley|Too Much]]», «[[All Shook Up]]» og «[[(Let Me Be Your) Teddy Bear]]». Presley var alt ei internasjonal stjerne og fekk fans sjølv på stader der musikken hans ikkje var offisielt gjeven ut. Under overskrifta «Presley skapar hysteri i Sovjetunionen» rapporterte ''The New York Times'' at musikken hans vart trykt på brukte røntgenplater og selt for høg pris i Leningrad.{{sfn|Salisbury|1957|p=4}} Mellom filminnspelingane og plateinnspelingane, fann songaren tid til å kjøpe eit 18 rom stort herskapshus 13&nbsp;km sør for sentrum av Memphis til seg sjølv og foreldra: [[Graceland]].{{sfn|Guralnick|1994|pp=395–97}} Då han møtte opp i filmstudio for den andre filmen sin, ''[[filmen Loving You (1957)|Loving You]]'', som kom i juli, «sa sminkøren at augo mine kom til å gjere seg bra på lerretet med svart hår, så dei farga det».{{sfn|Guralnick|1994|p=388}} ''[[Loving You av Elvis Presley|Loving You]]'', albumet som følgde filmen, vart det tredje for Presley som gjekk rett inn på toppen av albumlista. Tittelsporet vart skriven av Leiber og Stoller, som så vart heldt attende for å skrive fire av seks songar spelte inn for ''[[filmen Jailhouse Rock|Jailhouse Rock]]'', den neste filmen til Presley. Låtskrivarduoen produserte i røynda ''Jailhouse''-innspelinga og utvikla eit tett samarbeid med Presley, som rekna dei som «lukkebringarane» sine.{{sfn|Guralnick|1994|pp=406–08, 452}} Leiber hugsa at han i starten ikkje syns at Presley «var heilt autentisk. Han var ein kvit songar og standarden min var svart».{{sfn|Fox|1986|p=178}} I følgje Stoller var duoen «overraska over kor mykje kunnskap han hadde om svart musikk. Me forstod at han hadde ei merkverdig stemme og alt det, men me forstod ikkje at han kunne så mykje blues. Me var ganske overraska då me fann ut at han kunne like mykje om det som me kunne, og han visste meir enn oss om country og gospel.»{{sfn|Fox|1986|p=179}} Leiber hugsa innspelingsprosessen med Presley, «Han var kjapp. Gav du han ein demo, så kunne han den utanåt på ti minutt.»{{sfn|Fox|1986|p=178}} Stoller hugsa at Presley «vart passa på av manageren og følgjet hans. »{{sfn|Fox|1986|p=179}} Presley gjorde tre korte turnear det året, og fortsette å skape hysteri i publikum.{{sfn|Guralnick|1994|pp=399–402, 428–30, 437–40}} Ei avis i Detroit skreiv at «problemet med å gå og sjå Elvis Presley er at du kan ende opp med å bli drepen.»{{sfn|Guralnick|1994|p=400}} [[Villanova University|Villanova]]-studentar kasta egg på han i Philadelphia,{{sfn|Guralnick|1994|p=400}} og i Vancouver gjorde publikum opprør etter konserten var over, og øydela scenen.{{sfn|Guralnick|1994|p=430}} Frank Sinatra, som hadde fått tenåringsjenter til å besvime på konsertane sine i 1940-åra, fordømde det nye musikkfenomenet. I ein magasinartikkel fordømde han rock and roll som «brutalt, stygt, forderva, vondskapsfullt...det fostrar nesten totalt negative og destruktive reaksjonar hos ungdomen. Det luktar falskt og uekte. Det vert hovudsakleg sungen, spelt og skriven av idiotar... Eg beklagar djupt dette pirringsmiddelet det luktar harskt av.»{{sfn|Turner|2004|p=104}} Presley vart spurt om eit svar og sa «Eg beundrar mannen. Han har rett til å sei det han ønskjer å sei. Han er ein stor suksess og god skodespelar, men eg syns ikkje han skulle ha sagt det der. Dette er ein trend, den same som han var ein del av fleire år sidan.»{{sfn|Guralnick|1994|p=437}} [[Fil:King Creole 1958 (Elvis Presley and Dolores Hart).JPG|mini|venstre|Presley og [[Dolores Hart]] i ''King Creole'', 1958.]] Leiber og Stoller var igjen i studio for innspelinga av ''[[Elvis' Christmas Album]]''. Mot slutten av innspelinga oppfordra Presley dei til å skrive ein song der og då, og dei laga «Santa Claus Is Back In Town», ein blues med mange veike vink.{{sfn|Guralnick|1994|p=431}} Juleplata vart nok eit album av Presley som gjekk til topps på albumlista og vart etter kvart eit av dei bestseljande julemusikkalbuma gjennom tidene.{{sfn|Freierman|2008}}{{sfn|Grein|2008}} Etter innspelinga slutta Moore og Black, som berre fekk mindre vekesløner og ikkje noko av dei massive inntektene til Presley. Dei vart henta attende med dagløn eit par veker seinare, men det var klart at dei ikkje hadde vore ein del av den indre krinsen rundt Presley på ei stund.{{sfn|Guralnick|1994|pp=431–35}} Den 20. desember fekk Presley militærinnkallinga. Han fekk ei utsetjing for å gjere ferdig det komande albumet, ''[[King Creole]]'', som Paramount og produsenten [[Hal Wallis]] alt hadde investert 350&nbsp;000 dollar i. Eit par veker inn på nyåret vart «[[Don't av Elvis Presley|Don't]]», ein annan Leiber- og Stoller-melodi, den tiande førsteplassen til Presley. Det hadde berre gått 21 månader sidan «Heartbreak Hotel» vart den første. Innspelinga av [[King Creole#Filmmusikk|''King Creole''-albumet]] vart gjort i Hollywood i midten av januar. Leiber og Stoller skreiv tre songar og var igjen med på innspelinga, men det var siste gongen dei arbeidde nært med Presley.{{sfn|Guralnick|1994|pp=448–49}} Ei studioinnspeling den 1. februar var siste gongen Black spelte med Presley. Han døydde i 1965.<ref>{{cite book|title=The Encyclopedia of Popular Music|page=2006|author=Colin Larkin|publisher=Omnibus Press|year=2011|url=https://books.google.com/books?id=_NNmFiUnSmUC}}</ref> ===1958–60: Militærteneste og dødsfallet til mora=== [[Fil:Elvis sworn into army 1958.jpg|mini|Presley går inn i den amerikanske hæren i Fort Chaffee i Arkansas, 24. mars 1958.]] Den 24. mars gjekk Presley inn i den amerikanske hæren som meinig ved [[Fort Chaffee]], nær [[Fort Smith i Arkansas]]. Dette var breitt dekka i media. Hundrevis av folk samla seg kring Presley då han kom av bussen. Fotografane følgde han så til fortet.{{sfn|Guralnick|1994|pp=461–74}} Presley annonserte at han såg fram til perioden i militæret, og sa at han ikkje ønskte å bli behandla annleis: «Hæren kan gjere kva han vil med meg.»{{sfn|Victor|2008|p=27}} Kort tid etter byrja Presley på rekruttskulen i [[Fort Hood]] i Texas og fekk eit besøk frå Eddie Fadal, ein forretningsmann han hadde møtt på turné. I følgje Fadal sa Presley at han var overtydd om at karrieren var over.{{sfn|Guralnick|1994|pp=466–67}} Men så, under ein to veker lang perm tidleg i juni, spelte Presley inn fem songar i Nashville.<ref>{{cite web|last1=Flynn|first1=Keith|url=http://www.keithflynn.com/recording-sessions/50_index.html|website=Keith Flynn's Elvis Presley Pages|title=Recording Sessions 1950s}}</ref> Tidleg i august det året fekk mora diagnosen hepatitt og vart raskt verre. Presley fekk perm for å vitje ho og kom til Memphis 12. august. To dagar seinare døydde mora av hjartesvikt, berre 46 år gammal. Presley var knust.{{sfn|Guralnick|1994|pp=474–80}} Han hadde eit særs nært band til mora, sjølv etter han vart vaksen. Dei kunne snakke til kvarandre med babyspråk og Presley hadde mange kallenamn på ho.{{sfn|Guralnick|1994|p=13}} Etter rekruttskulen kom Presley inn i 3. panserdivisjon i [[Friedberg i Hessen|Friedberg]] i Tyskland den 1. oktober.{{sfn|Ponce de Leon|2007|p=115}} Han vart introdusert for amfetamin av ein sersjant medan dei dreiv med manøvrar, og han vart «praktisk talt evangelisk når han såg fordelane» - ikkje berre for energien det gav, men for «styrken» og vekttapet, og mange av venene hans i hæren byrja å ta stoffet.{{sfn|Guralnick|1999|p=21}} Hæren introduserte òg Presley for karate, som han studerte seriøst, og seinare nytta på konsertane sine.{{sfn|Guralnick|1999|pp=47, 49, 55, 60, 73}} Andre soldatar rundt Presley sa at han ønskte å bli sett som ein dugande, vanleg soldat, trass i kjendisstatusen, og for sjenerøsiteten sin. Han donerte løna si i militæret til veldedige føremål, kjøpte fjernsyn for basen og kjøpte eit ekstra sett med arbeidsuniformar for alle i troppen hans.{{sfn|Clayton|Heard|2003|p=160}} Medan han var i Friedberg møtte Presley den 14 år gamle [[Priscilla Presley|Priscilla Beaulieu]]. Dei gifta seg sju og eit halvt år seinare.{{sfn|Victor|2008|p=415}} I sjølvbiografien sin sa Priscilla at trass i at han var uroa for at det kom til å øydeleggje karrieren hans, overtydde Parker han om at han kom til å få mykje respekt hos folket om han tente landet sitt som vanleg soldat og ikkje i Special Services, der han framleis kunne ha fortsett med musikken og halde kontakten med publikummet.{{sfn|Presley|1985|p=40}} Media rapporterte om uroa Presley hadde for karrieren sin, men RCA-produsentane [[Stephen H. Sholes|Steve Sholes]] og [[Freddy Bienstock]] i Hill and Range hadde nøye førebudd den to år lange pausen. Dei hadde store mengder med innspelingar som ikkje var gjeven ut før, og dei fortsette å gje ut suksessrike utgjevingar.{{sfn|Jorgensen|1998|p=107}} Medan han var i militæret hadde Presely ti hitsinglar på topp 40, inkludert «[[Wear My Ring Around Your Neck]]», bestseljaren «[[Hard Headed Woman]]» og «[[One Night]]»{{sfn |Gilliland |1969 |loc=show 8, track 2}} i 1958 og «[[(Now and Then There's) A Fool Such as I]]» og førsteplassen «[[A Big Hunk o' Love]]» i 1959.{{sfn|Whitburn|2004|p=501}} RCA gav òg ut fire samlealbum med eldre innspelingar i denne perioden, der ''[[Elvis' Golden Records]]'' (1958) vart den mest suksessrike og nådde tredjeplassen på albumlista.{{sfn|Marcus|1982|p=278}} ===1960–67: Filmar i fokus=== ====''Elvis Is Back''==== Presley kom attende til USA den 2. mars 1960 og var blitt sersjant då han avslutta tenesta 5. mars.{{sfn|Slaughter|Nixon|2004|p=54}} Toget som tok han frå [[New Jersey]] til Tennessee vart kringsett overalt og Presley vart beden om å syngje på alle stoppa langs ruta for å tekke fansen.{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=19}} Kvelden 20. mars gjekk han inn i [[RCA Studio B|Nashville-studioet til RCA]] for å spele inn songar for eit nytt album, i lag med singelen «[[Stuck on You av Elvis Presley|Stuck on You]]», som raskt vart gjeven ut og nådde toppen av singellista.{{sfn|Slaughter|Nixon|2004|p=57}} Ei ny innspeling i Nashville fann stad to veker seinare og resulterte i eit par av dei bestseljande singlane hans, balladane «[[It's Now or Never]]» og «[[Are You Lonesome Tonight?]]»,{{sfn|Gilliland|1969|loc=show 8, track 5}} i lag med resten av ''[[Elvis Is Back!]]'' Albumet inneheld fleire songar som Greil Marcus skildra som total «[[Chicago blues]]-trussel, driven av Presley sin akustiske gitar, det glimrande gitarspelet til Scotty Moore, og demonisk saksofon av [[Boots Randolph]]. Synginga til Elvis var ikkje sexy, han var pornografisk.»{{sfn|Marcus|1982|pp=279–80}} Alt i alt mana plata fram «visjonen om ein artist som kunne vere kva som helst», i følgje musikkhistorikaren John Robertson: «eit flørtande tenåringsidol med eit hjarte av gull; ein valdsam, farleg elskar; ein rå bluessongar; ein sofistikert nattklubbsongar; ein hes rockar».{{sfn|Robertson|2004|p=50}} Presley var attende på fjernsyn den 12. mai som gjest på ''[[The Frank Sinatra Timex Show: Welcome Home Elvis|The Frank Sinatra Timex Special]]''—ironisk for begge, sidan Sinatra kort tid før hadde slakta rock and roll. Showet vart òg kalla ''Welcome Home Elvis'', og vart filma seint i mars, den einaste framsyninga til Presley heile året før eit publikum. Parker sikra uhøyrte 125&nbsp;000 dollar i betaling for åtte minuttar med synging. Sendinga trekte enormt mange sjåarar.{{sfn|Guralnick|1999|pp=44, 62–63}} ''[[G.I. Blues]]'', filmmusikken til den første filmen til Presley sidan han kom heim, nådde toppen av salslista i oktober. Det første albumet hans med religiøs musikk, ''[[His Hand in Mine]]'', kom to månader seinare. Det nådde 13. plassen på den amerikanske poplista og tredjeplassen i Storbritannia, særs høgt for eit gospelalbum. I februar 1961 spelte Presley to konsertar i Memphis til inntekt for 24 lokale veldedige organisasjonar. Under ein pause i konserten presenterte RCA han med ein plakett som synte at han hadde selt 75 millionar plater verda over.{{sfn|Gordon|2005|pp=110, 114}} Under ei 12 timar lang innspeling i Nashville i midten av mars spelte Presley inn nesten alle songane til det neste studioalbumet, ''[[Something for Everybody]]''.{{sfn|Jorgensen|1998|p=148}} John Robertson skreiv at musikken var eit døme på [[Nashville sound]], den beherska, kosmopolitiske stilen som kom til å definere countrymusikken i 1960-åra. Det varsla om kva Presley kom til å gjere dei neste fem åra. Albumet er stort sett ein «behageleg, ufarleg pastisj av musikken som ein gong hadde vore føderetten til til Elvis».{{sfn|Robertson|2004|p=52}} Det vart det sjette albumet hans som gjekk til topps på salslista. Ein ny veldedig konsert for eit minnesmerke ved [[åtaket på Pearl Harbor|Pearl Harbor]] vart halden den 25. mars på Hawaii. Det vart den siste konserten til Presley på sju år.{{sfn|Gordon|2005|pp=110, 119}} ====Lost in Hollywood==== Parker hadde på denne tida pressa Presley inn i ein timeplan med mykje filmarbeid, hovudsakleg formelbaserte budsjettfilmar innan musikalsk komedie. Presley insisterte først på å få meir seriøse roller, men då to av dei meir dramatiske filmane — ''[[Flaming Star]]'' (1960) og ''[[Wild in the Country]]'' (1961) — var mindre kommersielt suksessrike, snudde han på dette. Blant dei 27 filmane han lagde i 1960-åra var det få unntak etter desse to.{{sfn|Ponce de Leon|2007|p=133}} Filmane hans vart slakta av nær sagt alle og kritikaren Andrew Caine avviste dei som «eit panteon for dårleg smak».{{sfn|Caine|2005|p=21}} Likevel, selde dei alle godt. [[Hal Wallis]], som produserte ni av dei, sa «Ein Presley-film er den einaste sikre suksessen i Hollywood».{{sfn|Fields|2007}} Av filmane til Presley i 1960-åra, laga han filmmusikkalbum til 15 av dei, og EP-ar med filmmusikk til fem andre. Dei mange filmane, opp til tre stykk i året, gjekk ut over musikken hans. I følgje Jerry Leiber, var filmmusikkformelen alt klår før Presley drog i militæret: «tre balladar, ein mellomrask song, ein livleg song og ein blues-boogie».{{sfn|Guralnick|1994|p=449}} Etter kvart som tiåret gjekk vart kvaliteten på filmsongane «progressivt verre».{{sfn|Kirchberg|Hendrickx|1999|p=67}} [[Julie Parrish]], som spelte i ''[[Paradise, Hawaiian Style]]'' (1966), sa at han hata mange av songane som vart vald ut for filmane hans.{{sfn|Lisanti|2000|pp=19, 136}} The Jordanaires-songaren Gordon Stoker skildra korleis Presley trekte seg unna studiomikrofonen: «Songane var så dårlege at han følte han ikkje kunne syngje dei».{{sfn|Jorgensen|1998|p=201}} Dei fleste av filmane inneheldt ein song eller to frå respekterte låtskrivarar som [[Doc Pomus]] og [[Mort Shuman]]. Men i det store og heile vart songane i følgje biografen [[Jerry Hopkins]] «skrivne av menn som verkeleg ikkje forstod Elvis eller rock and roll».{{sfn|Hopkins|2002|p=32}} Utan omsyn til kvaliteten på songane, er ein stort sett samde om at Presley generelt song dei bra, med innsats.{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=66}} Kritikaren Dave Marsh høyrde det motsette: «Presley prøver ikkje, og det er kanskje det smartaste med songar som 'No Room to Rumba in a Sports Car' og '[[Rock-A-Hula Baby|Rock-a-Hula Baby]].'»{{sfn|Marsh|1980|p=395}} På første halvdel av tiåret gjekk tre av filmmusikkalbuma til Presley til topps på poplista, og eit par av dei mest populære songane hans kom frå filmane hans, som «[[Can't Help Falling in Love]]» (1961) og «[[Return to Sender]]» (1962). («[[Viva Las Vegas]]», tittelsporet til filmen frå 1964 var ein mindre hit som B-side og vart først populære seinare). Men som det kunstnariske innhaldet, gjekk det nedover kommersielt. I løpet av ein femårsperiode frå 1964 til 1968 hadde Presley berre ein hit på topp 10: «[[Crying in the Chapel]]» (1965), ein gospelsong han hadde spelt inn i 1960. Utanom filmmusikkalbuma vart det mellom ''[[Pot Luck av Elvis Presley|Pot Luck]]'' i juni 1962 og albumet med musikken til comebacksendinga på fjernsyn i november 1968, berre gjeve ut eitt album med nye songar: gospelalbumet ''[[How Great Thou Art av Elvis Presley|How Great Thou Art]]'' (1967). For dette albumet fekk han den første [[Grammyprisen]] sin, for beste religiøse song. Som Marsh sa: «Presley var utan tvil den beste kvite gospelsongaren på si tid og den siste rock and roll-artisten som gjorde gospel til ein like viktig del av den musikalske personlegdomen sin som dei verdslege songane».{{sfn|Marsh|2004|p=650}} Kort tid etter jula 1966, meir enn sju år etter dei møttes første gongen, fridde Presley til Priscilla Beaulieu. Dei gifta seg 1. mai 1967 i ein kort seremoni i suiten sin på Aladdin Hotel i Las Vegas.{{sfn|Guralnick|1999|pp=261–63}} Fleire filmar og filmmusikkalbum følgde, og det var først i oktober 1967, då ''[[Clambake]]'' sette ny rekord for dårleg platesal for eit Presley-album, at RCA-sjefane innsåg problemet. «På den tida var sjølvsagt skaden alt skjedd», sa historikarane Connie Kirchberg og Marc Hendrickx. «Elvis vart sett på som ein vits av seriøse musikkelskarar og ein person som høyrte fortida til av alle utanom den mest lojale fansen.»{{sfn|Kirchberg|Hendrickx|1999|p=73}} ===1968–73: Comeback=== ====''Elvis'': '68 Comeback Special==== [[Fil:Elvis Presley and Priscilla with Lisa Marie February 1968.jpg|mini|Familien Presley med den nyfødde Lisa Marie, februar 1968.]] Det einaste barnet til Presley, [[Lisa Marie Presley|Lisa Marie]], vart fødd 1. februar 1968, i ein periode der han var blitt særs misnøgd med karrieren sin.{{sfn|Guralnick|1999|p=171}} Av dei åtte singlane Presley gav ut mellom januar 1967 og mai 1968, gjekk berre to av dei inn på topp 40, og ingen av dei gjekk høgare enn 28. plassen.{{sfn|Whitburn|2004|pp=502–03}} Filmmusikkalbumet ''[[Speedway av Elvis Presley|Speedway]]'', nådde berre 82. plassen på ''Billboard''-lista. Parker hadde alt ein plan om fokusere meir på fjernsyn, der Presley ikkje hadde vore sidan Sinatra Timex-showet i 1960. Han fekk i stand ein avtale med NBC, som gjekk med på å finansiere og sende ein julespesial.{{sfn|Kubernick|2008|p=4}} Spesialsendinga vart filma seint i juni i [[Burbank i California]], og berre kalla ''Elvis'' vart det sendt den 3. desember 1968. Seinare har det fått namnet The '68 Comeback Special, og bestod av ein utførleg studioproduksjon i tillegg til songar framført med eit band føre eit lite publikum, den første konserten til Presley sidan 1961. For konsertframsyninga var Presley kledd i svart skinn, og song og spelte gitar i ein uhemma stil som minna om dei tidlege rock and roll-dagane. [[Bill Belew]], som designa desse kleda, gav dei ein napoleonsk, ståande krage (Presley gjekk ofte med høge kragar fordi han meinte halsen hans såg for lang ut), eit design som seinare vart eit stort varemerke for Presley. Regissøren og medprodusenten [[Steve Binder]] hadde arbeidd hardt for å roe ned den nervøse songaren og produserte eit show som var langt frå den timen med julesongar som Parker opphavleg hadde planlagt.{{sfn|Guralnick|1999|pp=293, 296}} Showet vart det mest sette programmet for NBC det året med 42% av alle amerikanske sjåarar.{{sfn|Kubernick|2008|p=26}} [[Jon Landau]] i magasinet ''Eye'' sa «Det er noko magisk å sjå ein mann som har mista seg sjølv finne vegen heim att. Han song med ei kraft folk ikkje lenger ventar frå rock and roll-songarar. Han rørte kroppen med ein mangel på pretensjon og innsats som må ha gjort [[Jim Morrison]] grøn av misunning.»{{sfn|Hopkins|2007|p=215}} Dave Marsh sa «ei framsyning med kjenslemessig stordom og historisk gjenklang.»{{sfn|Marsh|2004|p=649}} I januar 1969 nådde singelen «[[If I Can Dream]]», skriven for fjernsynssendinga, 12. plassen. [[NBC-TV Special|Albumet frå sendinga]] nådde topp 10. I følgje venen [[Jerry Schilling]] minna sendinga Presley på det «han ikkje hadde klart å gjere på fleire år, å velje folket; å velje songane sine sjølv og ikkje bli fortalt kva som skulle vere med i ein film. Han var fri frå fengselet.»{{sfn|Kubernick|2008|p=26}} Binder sa om reaksjonen til Presley «Eg spelte Elvis fjernsynsprogrammet og han sa til meg 'Steve, det er det beste eg nokon gong har gjort i livet. Eg gjev deg ordet mitt på at aldri skal syngje ein song igjen eg ikkje trur på.»{{sfn|Kubernick|2008|p=26}} ====''From Elvis In Memphis'' og The International==== Inspirert av opplevinga med fjernsynssendinga, drog Presley i [[American Sound Studio]], og spelte inn det som vart ''[[From Elvis in Memphis]]''. Albumet kom ut i juni 1969 og var det første albumet hans utan filmmusikk og med verdsleg songar på åtte år. Som skildra av Dave Marsh var det «eit meisterverk der Presley raskt fangar opp poptrendane som verka å ha passert han under filmåra. Han syng country, soul og rock med stor overtyding, ein makelaus bragd».{{sfn|Marsh|1980|p=396}} Presley ønskte å spele fleire konsertar. Etter suksessen med The Comeback Special fekk han tilbod frå verda over. [[London Palladium]] tilbaud Parker 28&nbsp;000 dollar for ei veke med konsertar. Han svarte, «Det er fint for meg, men kor mykje har du tenkt å tilby Elvis?»{{sfn|Gordon|2005|p=146}} I mai opna det heilt nye [[Las Vegas Hilton|International Hotel]] i Las Vegas med det største konsertlokalet i byen, og annonserte at dei hadde hyrt inn Presley for 57 konsertar over fire veker frå og med 31. juli. Moore, Fontana og The Jordanaires avslo og var redde for å miste det lukrative studioarbeidet dei hadde i Nashville. Presley sette saman eit nytt band frå øvste hylle, leia av gitaristen [[James Burton]] og med to gospelgrupper, [[The Imperials]] og [[The Sweet Inspirations]].{{sfn|Jorgensen|1998|p=283}} Likevel var han nervøs. Den einaste konserten han tidlegare hadde spelt i Las Vegas, i 1956, hadde gått særs dårleg, og han hadde verken gløymt eller tilgjeve den fiaskoen. For å sjå gjennom korleis han kunne førebu seg for konsertane, vitja Presley hotell og klubbar i Las Vegas, der han på Flamingo møtte [[Tom Jones]], som hadde ein aggressiv stil som minna om han sjølv i 1950-åra. Dei to vart vener. Presley studerte alt [[karate]] på den tida og rekrutterte Bill Belew til å designe forskjellige ''gis''-kostyme for han. Desse body-kleda vart «sceneuniformane» hans i seinare år. Parker, som ønskte å gjere tilbakekomsten til Presley den største showbiz-hendinga det året, styrte ein stor marknadsføringskampanje. Hotelleigaren [[Kirk Kerkorian]] sende sitt eige fly til New York for å fly inn rockejournalistar for debutkonserten.{{sfn|Guralnick|1999|pp=346–47}} Presley gjekk på scenen utan introduksjon. Dei 2200 menneska i publikum, mellom andre mange kjendisar, gav han ståande applaus før han hadde sunge ein tone og igjen etter konserten var over. Ein tredje kom etter ekstranummeret, «Can't Help Falling in Love» (ein song som var avslutningsnummeret gjennom det meste av 1970-åra).{{sfn|Gordon|2005|pp=149–50}} På ein pressekonferanse etter konserten, då ein ein journalist kalla han «The King», peika Presley mot [[Fats Domino]], som var på scenen. «Nei», sa Presley, «han er den verkelege kongen av rock and roll.»{{sfn|Cook|2004|p=39}} Dagen etter førte forhandlingane til Parker med hotellet til ein femårskontrakt der Presley skulle spele kvar februar og august for ei årleg løn på ein million dollar.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=259, 262}} ''Newsweek'' skreiv «Det er fleire utrulege ting ved Elvis, men det mest fantastiske er at han framleis er på topp i ei verd der strålande karrierar forsvinn som stjernskot.»{{sfn|Moyer|2002|p=73}} ''[[Rolling Stone]]'' kalla Presley «overnaturleg, hans eigen oppstode»{{sfn|Jorgensen|1998|p=287}} I november kom den siste spelefilmen til Presley, ''[[Change of Habit]]''. Dobbeltalbumet ''[[From Memphis To Vegas/From Vegas To Memphis]]'' kom ut same månaden. Den første plata bestod av konsertopptak frå The International og den andre fleire opptak frå American Sound-innspelinga. «Suspicious Minds» nådde toppen av listene og vart den første førsteplassen til Presley på sju år, og den siste.<ref>{{cite book|last=Whitburn|first=Joel|title= The Billboard Book of Top 40 Hits|edition=9|publisher=Billboard Books|date=2010|isbn=9780823085545|pages=520–21}}</ref> [[Cassandra Peterson]], seinare Elvira på fjernsyn, møtte Presley i denne tida i Las Vegas, der ho arbeidde som ei showgirl. Ho hugsa møtet deira, «Han var så mot dop då eg møtte han. Eg nemnde for han at eg røykte marihuana, og han var rett og slett rysta. Han sa, 'Aldri gjer det igjen'.»{{sfn|Stein|1997}} Presley var ikkje berre kraftig i mot fritidsdop, han drakk òg sjeldan alkohol. Fleire av familiemedlemmane hans hadde vore alkoholikarar, og det var noko han prøvde å unngå.{{sfn|Mason|2007|p=81}} ====Tilbake på turné og møte med Nixon==== Presley drog attende til The International tidleg i 1970 for den første av dei to periodane hans der det året, og spelte to show kvar kveld. Innspelingar frå desse showa vart gjevne ut som ''[[On Stage av Elvis Presley|On Stage]]''.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=94}} Seint i februar spelte Presley seks konsertar i [[Houston Astrodome]] for eit rekordstort publikum.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=95}} I april kom singelen «[[The Wonder of You]]» som gjekk til topps i Storbritannia og nådde toppen av [[Hot Adult Contemporary Tracks|adult contemporary]]lista i USA. [[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM]] filma øvinga og konserten ved The International i august for dokumentarfilmen ''[[Elvis: That's the Way It Is]]''. Presley spelte no i heildekkande drakt, som vart varemerket hans for resten av konsertkarrieren. På denne tida vart han truga med drap om det ikkje vart betalt 50&nbsp;000 dollar. Presley hadde blitt utsett for mange trugslar sidan 1950-åra, ofte utan at han visste om det.{{sfn|Hopkins|2007|p=253}} [[Federal Bureau of Investigation|FBI]] tok trugselen alvorleg og tryggleiken vart auka for dei neste to konsertane. Presley gjekk på scenen med ein [[Derringer]] i høgre støvelen og ein .45-pistol i beltet, men ingenting skjedde under konserten.{{sfn|Hopkins|2007|p=254}}{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=96}} Albumet ''[[That's the Way It Is av Elvis Presley|That's the Way It Is]]'' kom ut samstundes med dokumentaren og inneheld både studio- og konsertopptak, og markerte eit stilskifte. Som musikkhistorikaren John Robertson skreiv «Autoriteten i synginga til Presley var med å skjule at albumet var eit langt steg unna den amerikanske roots-inspirasjonen frå Memphis-innspelingane mot ein meir moderat MOR-stil. Country var blitt lite viktig, og soul og R&B forlet Memphis, og det som var att var ein særs eksklusiv, svært rein, kvit pop - perfekt for publikummet i Las Vegas, men definitivt eit steg ned for Elvis.»{{sfn|Robertson|2004|p=70}} Etter International-konsertane hans var over den 7. september, la Presley ut på ein vekeslang turné i Sør-USA, den første sidan 1958. Ein ny vekeslang turné på Vestkysten følgde i november.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=99}} [[Fil:Elvis-nixon.jpg|mini|Presley møtte den amerikanske presidenten [[Richard Nixon]] i Det kvite huet den 21. desember 1970.]] Den 21. desember 1970 fekk Presley i stand eit møte med presidenten [[Richard Nixon]] i Det kvite huset, der han uttrykkte patriotisme og forakta for [[hippie|hippiar]], den aukande [[dopkultur]]en, og [[motkulturen i 1960-åra|motkultur]] generelt.<ref name="JeansonneLuhrssen2011">{{cite book|author1=Glen Jeansonne|author2=David Luhrssen|author3=Dan Sokolovic|title=Elvis Presley, Reluctant Rebel: His Life and Our Times|url=https://books.google.com/books?id=kUXPpQAhsCkC&pg=PA172|year=2011|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-35904-0|pages=172–}}</ref> Han spurte Nixon om eit [[Bureau of Narcotics and Dangerous Drugs]]-emblem, sidan han hadde byrja å samle liknande lekamar og for å syne at han støtta kampen mot dop. Nixon, som tilsynelatande fann møtet pinleg, uttrykte at han trudde Presley kunne sende positive meldingar til ungdomen og at det var derfor viktig at han «heldt truverde sitt». Presley sa til Nixon at [[The Beatles]], som hadde songar han ofte framførte på denne tida,{{sfn|Jorgensen|1998|pp=284, 286, 307–08, 313, 326, 338, 357–58}} var eit døme på det han såg på som ein trend innan anti-amerikanisme og dopmisbruk i popkulturen..{{sfn|Guralnick|1999|pp=419–22}} (Presley og venene hans hadde hatt eit langt møte med The Beatles fem år tidlegare.) Då [[Paul McCartney]] seinare høyrte om møtet sa han at han «følte seg litt svika» og sa: «Den store vitsen er at me tok [ulovlege] dop i lag og sjå kva som skjedde med han», ein referanse til dødsfallet til Presley som kom av misbruk av reseptpliktig medisin.{{sfn|The Beatles|2000|p=192}} [[United States Junior Chamber|U.S. Junior Chamber of Commerce]] kalla Presley ein av dei årlege «ti eineståande unge mennene i nasjonen» den 16. januar 1971.{{sfn|Jorgensen|1998|p=321}} Ikkje lenge etter vart ein del av [[U.S. Route 51|Highway 51 South]] i Memphis, der Graceland ligg, kalla «Elvis Presley Boulevard». Same året vart Presley den første rock and roll-songaren som fekk [[Grammy Lifetime Achievement Award|Lifetime Achievement Award]] (då kalla Bing Crosby Award) av [[National Academy of Recording Arts and Sciences]], Grammyprisorganisasjonen.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|pp=299–300}} Tre nye studioalbum kom ut i 1971, like mange som hadde kome ut dei førre åtte åra. Kritikarane likte best ''[[Elvis Country]]'', eit [[konseptalbum]] som fokuserte på countrystandarar.{{sfn|Jorgensen|1998|p=319}} Det bestseljande albumet var ''[[Elvis Sings the Wonderful World of Christmas]]'', «den mest sanne meldinga nokon gong» i følgje Greil Marcus. «Midt mellom ti smerteleg fornemme julesongar, alle sungen med hjartelaus ærlegdom og audmjukskap, finn ein Elvis som skjørtejeger gjennom seks flammande minuttar av '[[Merry Christmas Baby]]', ein ufin, gammal [[Charles Brown]]-blues.»{{sfn|Marcus|1982|pp=284–85}} I følgje Guralnick, var «det einaste verkelege høgdepunktet» frå 1971-innspelingane «I Will Be True», «It's Still Here» og «I'll Take You Home Again, Kathleen», ein trio av songar som Presley spelte inn i eit sjeldan solosett, der han sat aleine ved pianoet etter at alle andre hadde gått heim: «Lengtande, vemodig, einsam, sakn - alt vart kommunisert med ein naken mangel på utsmykking som Elvis verka å ha vanskar med å syne i den formelle innspelingsprosessen.»{{sfn|Guralnick|1999|p=438}} ====Ekteskapsproblem og ''Aloha from Hawaii''==== MGM filma Presley igjen i april 1972, denne gongen for ''[[Elvis on Tour]]'', som vann [[Golden Globe]] for beste dokumentarfilm det året. Gospelalbumet hans ''[[He Touched Me av Elvis Presley|He Touched Me]]'' kom ut den månaden og gav han ein ny Grammypris for beste inspirerande album. Han la så ut på ein turné på 14 konsertar, mellom anna fire utselde konsertar på rad i [[Madison Square Garden]] i New York, noko som då var uhøyrt.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=308}} Konserten den 10. juli vart spelt inn og gjeve ut på plate ei veke seinare. ''[[Elvis: As Recorded at Madison Square Garden]]'' vart eit av dei bestseljande albuma til Presley. Etter turneen kom singelen «[[Burning Love]]» og vart den siste singelen hans som nådde topp 10 på poplista i USA. «Den mest spanande singelen til Elvis sidan 'All Shook Up'», skreiv kritikaren [[Robert Christgau]]. «Kven elles kan få 'It's coming closer, the flames are now licking my body' til å høyrast ut som eit stemnemøte med [[The Famous Flames|bandet til]] [[James Brown]]?»{{sfn|Marcus|1982|p=283}} Presley og kona hadde samstundes blitt fjernare frå kvarandre, og budde sjeldan i lag. I 1971 hadde han eit forhold til Joyce Bova og, utan at han visste om det, hadde ho blitt gravid og teke abort.{{sfn|Williamson|2015|pp=253–254}} Han føreslo ofte at ho kunne flytte inn i Graceland og sa at han truleg kom til å forlate Priscilla.{{sfn|Guralnick|1999|pp=451, 446, 453}} Dei vart separarerte 23. februar 1972 etter at Priscilla avslørte forholdet sitt til Mike Stone, ein karateinstruktør Presley hadde tilrådd henne. Priscilla sa at do ho fortalte han dette skal Presley ha «teke tak i ho og tvunge ho i senga og sagt 'Slik elskar ein ekte mann med kvinna si'.»{{sfn|Guralnick|1999|p=456}} Fem månader seinare flytta den nye kjærasten til Presley, [[skodespelaren Linda Thompson|Linda Thompson]], ein låtskrivar og tidlegare venleiksdronning i Memphis, inn i lag med han.{{sfn|Hopkins|2007|p=291}} Presley og kona søkte om skilsmisse 18. august.{{sfn|Guralnick|1999|p=474}} I følgje Joe Moscheo i The Imperials var skilsmissen til Presley «eit slag han aldri kom seg frå».{{sfn|Moscheo|2007|p=132}} I januar 1973 spelte Presley to konsertar til inntekt for [[Kui Lee|Kui Lee Cancer Fund]] i samband med ei banebrytande TV-sending, ''[[Aloha from Hawaii Via Satellite|Aloha from Hawaii]]''. Den første konserten fungerte som ei øving og reserve om det skulle bli tekniske problem under livesendinga to dagar seinare. Konserten skulle på lufta 14. januar og ''Aloha from Hawaii'' var den første globale livesendinga via satellitt, og nådde millionar av sjåarar live og med forseinking.{{sfn|Victor|2008|p=10}}{{sfn|Brown|Broeske|1997|p=364}}{{sfn|Guralnick|1999|p=475}} Kostymet til Presley vart det mest gjenkjennelege dømet på dei prangande kostyma hans, som han er blitt så kjend for. [[Bobbie Ann Mason]] sa «På slutten av showet, då han spreier ut den amerikanske ørnekappa, med fullt utstrekte ørnevenger på baksida, vart han ein gudeliknande person.»{{sfn|Mason|2007|p=141}} Konserten kom ut på [[Aloha from Hawaii Via Satellite|eit dobbeltalbum]] i februar og gjekk til topps på salslista. Det selde etterkvart over fem millionar eksemplar i USA.{{sfn|RIAA|2010}} Det vart det siste albumet til Presley som nådde toppen av poplista medan han levde.<ref>{{cite book|title=Return of the King: Elvis Presley's Great Comeback|page=175|url=https://books.google.com/books?id=XbY-glYE4rIC&pg=PA175&dq=Aloha+from+Hawaii+last+no.1+album&hl=en&sa=X&ei=QQZjVJnECoPfsASUhIHwDw&ved=0CD8Q6AEwBQ#v=onepage&q=Aloha%20from%20Hawaii%20last%20no.1%20album&f=false|first=Gillian G.|last= Gaar|publisher=Jawbone Press|year=2010}}</ref> Under eit midnattshow same månaden storma fire menn på scenen i eit tilsynelatande åtak. Vaktene sprang til for å hjelpe Presley, og karateinstinkta til songaren tok over då han kasta ein av mennene av scenen på eiga hand. Etter konserten vart han besett av tanken på at mennene hadde blitt sendt av Mike Stone for å drepe han. Sjølv om det viste seg at dei berre var ekstra ivrig fans, var han rasande «Det er for mykje smerte i meg... Stone må dø.» Utbrota hans fortsette med ein sånn intensitet at legen hans ikkje klarte å roe han og skreiv ut store dosar med medisin. Etter to dagar med raseri følte venen og livvakta [[Red West]] seg nøydd til å få ein pris på ein drapskontrakt og vart letta då Presley sa «Faen heller, berre la det ligge for no. Det er kanskje å gå litt langt.»{{sfn|Guralnick|1999|pp=488–90}} ===1973–77: Verre helse og død=== ====Helseproblem og siste studioinnspelingar==== Skilsmissa til Presley tredde i kraft 9. oktober 1973.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=329}} Han vart no meir og meir uvel. To gonger det året tok han overdose på [[sovemiddel]] og låg tre dagar i koma på hotellet sitt etter den første hendinga. Mot slutten av 1973 vart han lagt inn på sjukehus i delvis koma på grunn av [[Demerol]]-misbruk. I følgje legen hans, dr. [[George C. Nichopoulos]] «følte Presley at sidan han fekk medisinar frå ein lege, så var han ikkje ein dopmisbrukar».{{sfn|Higginbotham|2002}} Etter comebacket hadde han heldt fleire konsertar for kvart år som gjekk. I 1973 heldt han 168 konsertar, det travlaste året hans til då.{{sfn|Keogh|2004|p=238}} Trass i dårlegare helse, spelte han enno fleire konsertar i 1974.{{sfn|Guralnick|1999|pp=481, 487, 499, 504, 519–20}} Presley fekk raskt dårlegare helse i september. Klaverspelaren [[plateprodusenten Tony Brown|Tony Brown]] hugsa då songaren kom til ein konsert ved [[University of Maryland]]: «Han fall ut av limousinen, ned på knea. Folk hoppa til, og han skubba dei bort og sa 'Ikkje hjelp meg'. Han gjekk på scenen og heldt fast i mikrofonen i tretti minutt som om det var ein stolpe. Alle såg på kvarandre og tenkte 'kjem denne turneen til å bli noko av?'»{{sfn|Guralnick|1999|p=547}} Gitaristen John Wilkinson sa «Han var heilt tømt. Han var utydeleg. Han var så øydelagd. Det var tydeleg at han var neddopa. Det var opplagt at det var noko gale med kroppen hans. Det var så gale at ein berre så vidt kunne forstå kva han song. Eg hugsar eg gret. Han kom seg berre så vidt gjennom introduksjonane.»{{sfn|Hopkins|1986|p=136}} Wilkinson sa at fleire konsertar seinare, i [[Detroit]], «Eg såg på han i garderoben, slengt over ein stor, klarte ikkje å røre seg. Så eg tenkte ofte 'Sjef, kvifor avsluttar du ikkje berre denne turneen og tar eit år fri?' Eg nemnte noko forsiktig ein gong og han klappa meg på ryggen og sa 'Det kjem til å gå bra. Ikkje tenk på det'.»{{sfn|Hopkins|1986|p=136}} Presley fortsette å spele utselde konsertar. Den 13. juli 1976 sparka Vernon Presley, som hadde vore djupt involvert i pengesakene til sonen, «Memphis-mafia»-livvaktene Red West (venen til Presley sidan 1950-åra), Sonny West, og David Hebler, og sa at dei måtte «kutte ned på utgiftene».{{sfn|Guralnick|1994|pp=50, 148}}{{sfn|Guralnick|1999|pp=601–04}}{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=139}} Presley var i [[Palm Springs i California|Palm Springs]] på den tida,<ref>Presley var ofte i helgene i heimen sin i Palm Springs frå 1970 til 1977 og vert kalla Graceland West.{{vcite web|last=Howser|first=Huell|title=Elvis House (12005)|url=http://blogs.chapman.edu/huell-howser-archives/2010/11/08/elvis-house-californias-gold-12006/|work=California's Gold|publisher=[[Chapman University]] Huell Howser Archive|authorlink=Huell Howser|date=November 8, 2010}}</ref> og somme har indikert at songaren var for feig til å sei opp dei tre livvaktene sjølv. Ein annan i krinsen rundt Presley, John O'Grady, hevda at livvaktene vart droppa fordi dei var for røffe med fansen og at dette skapte for mange søksmål.{{sfn|Hopkins|2007|p=354}} Stebroren til Presley, David Stanley, har hevda at livvaktene fekk sparken fordi dei talte for fritt om dopmisbruket til Presley.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=140}} RCA, som hadde nytt godt av musikken til Presley i over eit tiår, vart engsteleg over at Presley brukte mindre tid i studio. Etter at innspelinga i desember 1973 hadde produsert 18 songar, nesten nok til to album, hadde han ikkje vore i studio i 1974.{{sfn|Guralnick|1999|p=560}} Parker selde RCA ei ny konsertplate, ''[[Elvis Recorded Live on Stage in Memphis]]''.{{sfn|Guralnick|Jorgensen|1999|p=336}} Denne vart spelt inn 20. mars og inneheld ein versjon av «How Great Thou Art» som vann Presley den tredje og siste Grammyprisen sin.{{sfn|Jorgensen|1998|p=381}} (alle tre var for gospelinnspelingane). Presley gjekk i studio i Hollywood i mars 1975, men Parker klarte ikkje å få i stand fleire studioinnspelingar på slutten av året.{{sfn|Guralnick|1999|pp=584–85}} I 1976 sendte RCA eit mobilt studio til Graceland for ei mogeleg innspeling heime hos Presley.{{sfn|Guralnick|1999|pp=593–95}} Sjølv i denne komfortable omgjevnaden var innspelinga no ein kamp for han.{{sfn|Guralnick|1999|p=595}} I studioinnspelingar mellom juli 1974 og oktober 1976, spelte Presley i røynda inn heile innhaldet til seks album. Sjølv om han ikkje lenger dominerte poplistene, gjekk fem av desse albuma inn på topp fem på countrylista, og tre gjekk heilt til topps: ''[[Promised Land av Elvis Presley|Promised Land]]'' (1975), ''[[From Elvis Presley Boulevard, Memphis, Tennessee]]'' (1976) og ''[[Moody Blue]]'' (1977).{{sfn|Caulfield|2004|p=24}} Det same skjedde med singlane hans og det var ingen store pophittar, men Presley gjorde det godt i country- og adult contemporary-verda. Åtte studiosinglar frå denne perioden som kom ut medan han levde, nådde topp 10 på ei eller begge av desse listene, fire berre i 1974. «[[My Boy]]» gjekk til topps på adult contemporary-lista i 1975 og «[[Moody Blue av Elvis Presley|Moody Blue]]» toppa countrylista og nådde andreplassen på adult contemporary-lista i 1976.{{sfn|Whitburn|2006|p=273}} Den kanskje mest kritikarroste innspelinga hans i desse åra var det Greil Marcus skildra som hans «apokalyptiske åtak» på soul-klassikaren «Hurt».{{sfn|Marcus|1982|p=284}} «Om han kjende seg slik han høyrdest ut», skreiv Dave Marsh om framføringa til Presley, «er det ikkje det at han hadde eitt år igjen å leve som er utruleg, men at han klarte å overleve så lenge».{{sfn|Marsh|1989|p=430}} ====Det siste året og dødsfallet==== Presley og Linda Thompson gjekk frå kvarandre i november 1976, og han fekk eg ein ny kjæraste, Ginger Alden.{{sfn|Victor|2008|pp=8, 526}} Han fridde til Alden og gav ho ein trulovingsring to månader seinare, men fleire av venene hans hevda at han aldri hadde seriøse planar om å gifte seg på ny.{{sfn|Victor|2008|pp=8, 224, 325}} Journalisten Tony Scherman skreiv at tidleg i 1977 «hadde Presley blitt ein grotesk karikatur av den slanke, energiske og tidlegare utgåva av seg sjølv. Han var kraftig overvektig og neddopa av medisinane han tok kvar dag, og klarte så vidt å kome seg gjennom korte konsertar».{{sfn|Scherman|2006}} I [[Alexandria i Louisiana]] var songaren på scenen i mindre enn ein time og «var umogeleg å forstå».{{sfn|Guralnick|1999|p=628}} Presley klarte ikkje å kome på scenen i [[Baton Rouge]]. Han kom seg ikkje ut av hotellsenga og resten av turneen vart avlyst.{{sfn|Guralnick|1999|p=628}} Trass i at helsa stadig vart verre klarte han å gjennomføre dei fleste av dei planlagde konsertane. I [[Rapid City]] «var han så nervøs på scenen at han nesten ikkje klarte å snakke» i følgje Presley-historikaren Samuel Roy, og klarte ikkje å «røre noko særleg på seg».{{sfn|Roy|1985|p=71}} Guralnick fortalte at fansen «byrja å uttrykke vonbrotet sitt stadig oftare, men det verka å gå rett forbi Elvis og verda hans verka no å dreie seg om rommet hans og [[spiritualisme]]-bøkene sine.»{{sfn|Guralnick|1999|p=634}} Eit syskenbarn, Billy Smith, hugsa korleis Presley sat på rommet og snakka i timevis, og fortalte stundom opp att dei beste [[Monty Python]]-sketsjane han hadde sett og tidlegare opplevingar, men oftare snakka han om paranoide besettingar som minna Smith om [[Howard Hughes]].{{sfn|Guralnick|1999|pp=212, 642}} «[[Way Down]]», den siste singelen Presley gav ut medan han levde, kom ut 6. juni. På den neste turneen filma CBS to konsertar for eit fjernsynsprogram, ''Elvis in Concert'', som skulle sendast i oktober. På den første av desse, i Omaha den 19. juni, var røysta til Presley i følgje Guralnick «nesten ikkje mogeleg å kjenne att, eit lite, barneliknande instrument der han snakka meir enn han song, og stundom var det ikkje mogeleg å høyre melodien. Han klarte verken å artikulere eller projisere.»{{sfn|Guralnick|1999|pp=638–39}} Han gjorde det betre den andre konserten, to dagar seinare i Rapid City: «Han såg betre ut, verka å ha gått ned litt i vekt, og høyrdest betre ut òg», men framsyninga var framleis «eit andlet ramma inn av eit blåsvart hår med sveitteperler som rann ned bleike, oppblåste kinn.»{{sfn|Guralnick|1999|pp=638}} Den siste konserten hans vart halden i [[Indianapolis]] i [[Market Square Arena]] den 26. juni. [[Fil:Elvis grave Graceland.jpg|mini|Gravsteinen til Presley i [[Graceland]].]] Boka ''[[Elvis: What Happened?]]'', som vart skriven av dei tre livvaktene som fekk sparken året før, kom ut 1. august.{{sfn|Stanley|Coffey|1998|p=148}} Det var første gongen det kom detaljar om dei mange åra med Presley sitt dopmisbruk. Han var særs oppskaka av boka og prøvde å få ho stoppa ved tilby pengar til forleggjarane.{{sfn|Humphries|2003|p=79}} På denne tida hadde han fleire helseproblem: [[grøn stær]], [[høgt blodtrykk]], [[leverskade]] og [[megakolon|forstørra tarm]], alle forsterka - og mogeleg skapt - av dopmisbruket.{{sfn|Higginbotham|2002}} Genanalysar av ein hårprøve i 2014 fann bevis for genetiske variantar som kunne ha skapt desse problem og var utsett for hjarteproblem.<ref>{{cite news |last=Malm |first=Sara |url=http://www.dailymail.co.uk/news/article-2588957/Was-genetic-defect-responsible-Elvis-early-death-Hair-strand-analysis-reveals-Elvis-died-underlying-heart-condition.html |title=Elvis Presley could have died from underlying heart condition |work=Daily Mail |location=London |date=March 25, 2014 |accessdate=27. september 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.channel4.com/programmes/dead-famous-dna/4od#3671953 |title=Dead Famous DNA – 4oD |publisher=Channel 4 |date=March 26, 2014 |accessdate=27. september 2016}}</ref> Presley skulle fly frå Memphis kvelden 16. august 1977 for ein ny turné. Den ettermiddagen fann Ginger Alden han medvitslaus på baderomsgolvet. Ein klarte ikkje å få liv i han og han vart offisielt erklært død kl. 1530 på Baptist Memorial Hospital.{{sfn|Guralnick|1999|pp=645–48}} President [[Jimmy Carter]] gav ut ei melding som sa at Presley «har permanent endra amerikansk popkultur».{{sfn|Woolley|Peters|1977}} Tusenvis av menneske samla seg utafor Graceland for å sjå den opne kista. Eit av syskenbarna til Presley, Billy Mann, tok i mot 18&nbsp;000 dollar for å ta skjulte fotografi av liket. Biletet hamna på framsida av ''[[National Enquirer]]'' og vart det bestseljande nummeret deira nokon gong.{{sfn|Hopkins|2007|p=386}} Alden fekk ein avtale verdt 105&nbsp;000 dollar med ''Enquirer'' for historia si, men godtok mindre enn dette då ho braut eksklusivitetsavtalen.{{sfn|Guralnick|1999|p=660}} Presley etterlet ho ikkje noko i testamentet sitt.{{sfn|Victor|2008|pp=581–82}} Gravferda til Presley vart halde ved Graceland torsdag 18. august. Utafor portane køyrde ein bil inn i menneskegruppa som stod der, og tok livet av to kvinner, medan ei tredje vart hardt skadd.{{sfn|Matthew-Walker|1979|p=26}} Kring 80&nbsp;000 menneske stod langs prosesjonsruta til Forest Hill Cemetery, der Presley vart gravlagd ved sidan av mora.{{sfn|Pendergast|Pendergast|2000|p=108}} I løpet av få dagar toppa «Way Down» countrylista i USA og poplista i Storbritannia.{{sfn|Whitburn|2006|p=273}}{{sfn|Warwick et al.|2004|pp=860–66}} Etter eit forsøk på å stele liket til songaren seint i august, vart både leivningane til Presley og mora flytta til Meditation Garden ved Graceland den 2. oktober.{{sfn|Guralnick|1999|p=660}} Etter han døydde var det mange som påstod å ha sett Presley, og det har lenge vore ein teori om at han forfalska dødsfallet sitt.{{sfn|Coady|2003|pp=197–209}}{{sfn|Harrison|1992|pp=42, 157–160, 169}} Fans har merka seg påståtte avvik i dødsattesten, rapportar om ei voksdukke i kista og fleire soger om at Presley planla ei avleiing slik at han kunne trekkje seg attende i fred.{{sfn|Harrison|1992|pp=159–160}} ===Etter 1977=== Mellom 1977 og 1981 kom det ut seks posthume singlar av Presley som nådde topp ti på countrylista.{{sfn|Whitburn|2006|p=273}} Graceland vart opna for ålmenta i 1982 og har over ein halv million vitjande kvart år, den nest mest vitja heimen i USA etter Det kvite huset.{{sfn|Brown|Broeske|1997|p=433}} Det vart erklært eit [[National Historic Landmark]] i 2006.{{sfn|National Park Service|2010}} Presley har blitt innlemma i fem æresgalleri: [[Rock and Roll Hall of Fame]] (1986), [[Country Music Hall of Fame and Museum|Country Music Hall of Fame]] (1998), [[Gospel Music Hall of Fame]] (2001), [[Rockabilly Hall of Fame]] (2007) og [[Memphis Music Hall of Fame]] (2012). I 1984 fekk han [[Blues Music Award|W.C. Handy Award]] frå [[Blues Foundation]] og [[Academy of Country Music]] sin første Golden Hat Award. I 1987 fekk han [[American Music Award]] sin ærespris.{{sfn|Cook|2004|p=33}} Ein [[Junkie XL]]-remix av Presley sin «[[A Little Less Conversation]]» (tilskriven «Elvis Vs JXL») vart nytta i ein reklamekampanje for [[Nike, Inc.|Nike]] under [[VM i fotball i 2002]]. Han toppa salslistene i 20 land og var med på samleplata til Presley med alle førsteplassane hans, ''[[ELV1S]]'', som òg vart ein internasjonal suksess. I 2003 toppa ein remix av «[[Rubberneckin']]» frå 1969 dei amerikanske salslistene, og det same gjorde 50-årsjuileumsutgåva av «That's All Right» året etter.{{sfn|Bronson|2004|p=1}} Sistnemnde vart òg ein hit i Storbritannia, der han nådde tredjeplassen på poplista. I 2005 vart tre singlar gjeve ut på ny, «Jailhouse Rock», «One Night»/«I Got Stung» og «It's Now or Never», og alle gjekk til topps i Storbritannia. I alt vart 17 Presley singlar gjeve ut på nytt det året og alle nådde topp fem i Storbritannia. For femte året på rad kåra ''[[Forbes]]'' Presley til den mest innbringande, avdøde kjendisen, med ei samla inntekt på 45 millionar dollar.{{sfn|Goldman|Ewalt|2007}} Han hamna på andreplassen på denne lista i 2006,{{sfn|Rose|2006}} men var attende på toppen dei to neste åra,{{sfn|Goldman|Paine|2007}}{{sfn|Hoy|2008}} og på fjerdeplassen i 2009.{{sfn|Pomerantz et al.|2009}} Året etter vart han plassert på andreplassen og hadde det mest innbringande året nokon gong med 60 millionar dollar. Dette kom mellom anna av feiringa av det som hadde vore 75-årsdagen hans og lanseringa av [[Cirque du Soleil]]-showet ''[[Viva Elvis]]'' i Las Vegas.{{sfn|Rose et al.|2010}} I november 2010 kom ''[[Viva Elvis: The Album]]'' ut der stemma hans vart nytta på nyinnspelte instrumentalspor.{{sfn|Baillie|2010}}{{sfn|Bouchard|2010}} Presley har rekorden for flest songar på topp 40 og topp 100 på ''Billboard''-lista. Statistikaren [[Joel Whitburn]] har kalkulert talet 104 på topp 40 og 151 på topp 100;{{sfn|Hilburn|2007}} medan Presley-historikaren Adam Victor gjev høvesvis 114 og 138.{{sfn|Victor|2008|p=438}} Variasjonen i talet kjem av korleis ein analyserer dei doble singlane «Hound Dog/Don't Be Cruel» og «Don't/I Beg of You», som kom ut før ''Billboard'' byrja å telje doble singlar som ein enkel singel på topp 100-lista.{{refn|Whitburn følgjer faktisk ''Billboard''-historia og reknar dei fire songane på «Don't Be Cruel/Hound Dog» og «Don't/I Beg of You» som eigne songar.|name=billboard|group=lower-alpha}} I følgje analysane til Whitburn deler Presley og [[artisten Madonna|Madonna]] rekorden for flest topp 10-hittar med 38;{{sfn|Whitburn|2004|pp=500–04}} men ''Billboard'' oppgjev sjølv at han ligg på andreplassen med 36.{{sfn|Billboard|2008}} Whitburn og ''Billboard'' er samde om at The Beatles har rekorden for flest nummer-ein-hittar med 20, og at [[Mariah Carey]] er på andreplassen med 18. Whitburn har òg 18 nummer-ein-singlar for Presley og dermed delt andreplass;{{sfn|Whitburn|2004|pp=500–04}} ''Billboard'' har han på tredjeplassen med 17.{{sfn|Moody|2008}} Presley har rekorden for akkumulerte veker på førsteplassen, i alt 80, i følgje Whitburn og Rock and Roll Hall of Fame;{{sfn|Whitburn|2004|p=830}}{{sfn|RRHF|2010}} medan ''Billboard'' har han likt med Carey på 79.{{sfn|Bronson|1998}}{{sfn|Trust|2010}} Han har rekorden for flest nummer-ein-hittar i Storbritannia med 21, og topp 10-hittar med 76.{{sfn|everyHit.com|2010a}}{{sfn|everyHit.com|2010b}} I Noreg hadde Presley ti singlar på toppen av [[VG-lista]] og eitt album, ''[[From Elvis In Memphis]]'', medan ''Moody Blue'' er det albumet som låg lengst på lista med 36 veker. I alt hadde Presley 35 låtar og 27 album inne på VG-lista.{{cite news|url=http://lista.vg.no/artist/elvis-presley/468|title=Elvis Presley|work=vg.no|accessdate = 27. september 2016}} ==Ettermæle== Då Presley vart nasjonal kjendis i 1956 omforma han popmusikken og hadde ein enorm effekt på det større omfanget til popkulturen.{{sfn|Collins|2002}} Som katalysator for den kulturelle revolusjonen som kom med rock and roll, var han ikkje berre sentral i å definere det som ein musikksjanger, men i å gjere det til ein prøvestein for ungdomskulturen og opprørsk haldning.{{sfn|Sadie|1994|p=638}} Det rasemessige blanda, kulturelle opphavet hans - ofte stadfesta av Presley sjølv - gjorde rock and roll til sentralt i å få den amerikanske kulturen til å akseptere og verdsetje svart kultur.{{sfn|Bertrand|2000|p=94}} Om dette sa Little Richard om Presley «han var ein integrator. Elvis var ei velsigning. Dei let ikkje svart musikk gå gjennom. Han opna døra for svart musikk.»{{sfn|Rodman|1996|p=193}} [[Al Green]] var samd: «Han smelta isen for oss alle.»{{sfn|Victor|2008|p=356}} Presidenten [[Jimmy Carter]] skreiv om ettermælet hans i 1977: «Musikken og personlegdomen hans, som blanda kvit country og svart rhythm and blues, endra permanent den amerikanske popkulturen. Han hadde enormt mange tilhengjarar, og var eit symbol for folk verda over på vitaliteten, opprørskheita og den gode stemninga i landet hans.»{{sfn|Woolley|Peters|1977}} Presley synte òg kor viktig massekommunikasjon var for kjendisar. 21 år gammal, mindre enn eitt år etter han først var å sjå på amerikansk fjernsyn, var han ein av dei mest kjende personane i verda.{{sfn|Arnett|2006|p=400}} [[Fil:Elvis Presley Hollywood Walk of Fame Star.jpg|mini|Presley si stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] ved 6777 Hollywood Blvd.]] Namnet, biletet av og stemma til Presley er lett gjenkjenneleg verda over.{{sfn|Doss|1999|p=2}} Han har inspirert ei rekkje Elvis-imitatorar.{{sfn|Lott|1997|p=192}} I undersøkingar og rundspørringar vert han rekna som ein av dei viktigaste popartistane og viktigaste amerikanarane.{{refn|[[VH1]] rangerte Presley på åttandeplassen på lista si over dei 100 største rock and roll-artistane gjennom tidene i 1998.{{sfn|VH1|1998}} [[BBC]] rangerte han på andreplassen på lista si «Voice of the Century» i 2001.{{sfn|BBC News|2001}} ''[[Rolling Stone]]'' plasserte han på tredjeplassen på lista «The Immortals: The Fifty Greatest Artists of All Time» i 2004.{{sfn|Rolling Stone|2004}} [[Country Music Television|CMT]] rangerte han på 15. plassen på lista over dei 40 største countryartistane i 2005.{{sfn|CMT|2005}} [[Discovery Channel]] plasserte han på åttandeplassen på lista over dei største amerikanarane i 2005.{{sfn|Discovery Channel|2005}} ''[[Variety]]'' sette han på topp 10 over 100 ikon på 1900-talet i 2005.{{sfn|Variety.com|2005}} ''[[The Atlantic Monthly]]'' rangerte han på 66. plassen på lista si over dei 100 viktigaste personane i amerikansk historie i 2006.{{sfn|''The Atlantic Monthly''|2006}}|name=ranking|group=lower-alpha}} «Elvis Presley er den største kulturkrafta på 1900-talet», sa komponisten og dirigenten [[Leonard Bernstein]]. «Han introduserte rytmen til alt og han endra alt - musikk, språk, klede. Det var ein fullstendig ny samfunnsrevolusjon og 60-talet kom frå dette.»{{sfn|Keogh|2004|p=2}} [[Bob Dylan]] skildra kjensla då han første gongen høyrte Presley som «å bryte ut av eit fengsel».{{sfn|Victor|2008|p=356}} ==Diskografi== Det har kome enormt mange utgjevingar med Presley. I alt er det gjeve ut mellom 665{{sfn|Victor|2008|p=438}} og 711 plater.{{sfn|Feeney|2010}} Karrieren hans byrja og var mest suksessrik i perioden då singlar var det viktigaste mediet for popmusikk. Når det gjeld albuma hans er det ofte uklåre linjer mellom «offisielle» studioalbum og andre albumformer. Gjennom det meste av 1960-åra gav han stort sett ut filmmusikk. I 1970-åra var dei mestseljande albuma hans ofte konsertalbum. Lista under tar berre med album og singlar som nådde toppen av listene i USA. ===Nummer-ein-album=== {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- !rowspan="2"|År !rowspan="2"|Album !rowspan="2"|Type !colspan="3"|Plassering |- style="font-size: smaller;" !style="width: 60px;"|[[Billboard 200|US]]{{sfn|Whitburn|2007}} !style="width: 60px;"|[[Billboard charts|US Country]]{{sfn|Whitburn|2008}} !style="width: 60px;"|[[UK Albums Chart|UK]]{{sfn|Warwick et al.|2004|pp=860–66}}{{sfn|everyHit.com|2009}} |- |rowspan="2"|1956 |style="text-align:left;"|''[[Elvis Presley av Elvis Presley|Elvis Presley]]'' |studio |1 |n.a. |1 |- |style="text-align:left;"|''[[Elvis (1956)|Elvis]]'' |studio |1 |n.a. |3 |- |rowspan="2"|1957 |style="text-align:left;"|''[[Loving You av Elvis Presley|Loving You]]'' |sound./studio |1 |n.a. |1 |- |style="text-align:left;"|''[[Elvis' Christmas Album]]'' |studio |1 |n.a. |2 |- |rowspan="2"|1960 |style="text-align:left;"|''[[Elvis Is Back!]]'' |studio |2 |n.a. |1 |- |style="text-align:left;"|''[[G.I. Blues]]'' |filmmusikk |1 |n.a. |1 |- |rowspan="2"|1961 |style="text-align:left;"|''[[Something for Everybody]]'' |studio |1 |n.a. |2 |- |style="text-align:left;"|''[[Blue Hawaii av Elvis Presley|Blue Hawaii]]'' |filmmusikk |1 |n.a. |1 |- |1962 |style="text-align:left;"|''[[Pot Luck av Elvis Presley|Pot Luck]]'' |studio |4 |n.a. |1 |- |1964 |style="text-align:left;"|''[[Roustabout]]'' |filmmusikk |1 |— |12 |- |1969 |style="text-align:left;"|''[[From Elvis in Memphis]]'' |studio |13 |2 |1 |- |1973 |style="text-align:left;"|''[[Aloha from Hawaii Via Satellite (album)|Aloha from Hawaii Via Satellite]]'' |live |1 |1 |11 |- |1974 |style="text-align:left;"|''[[Elvis: A Legendary Performer Volume 1]]'' |samlealbum |43 |1 |20 |- |1975 |style="text-align:left;"|''[[Promised Land av Elvis Presley|Promised Land]]'' |studio |47 |1 |21 |- |1976 |style="text-align:left;"|''[[From Elvis Presley Boulevard, Memphis, Tennessee]]'' |studio |41 |1 |29 |- |rowspan="3"|1977 |style="text-align:left;"|''[[Elvis' 40 Greatest]]'' |samlealbum |— |— |1 |- |style="text-align:left;"|''[[Moody Blue]]'' |studio/live |3 |1 |3 |- |style="text-align:left;"|''[[Elvis in Concert]]'' |live |5 |1 |13 |- |2002 |style="text-align:left;"|''[[ELV1S|ELV1S: 30 No.&nbsp;1 Hits]]'' |samlealbum |1 |1 |1 |- |2007 |style="text-align:left;"|''[[Elvis the King]]'' |samlealbum |— |— |1 |- |2015 |style="text-align:left;"|''[[If I Can Dream av Elvis Presley|If I Can Dream]]'' |samlealbum |21 |— |1 |} ===Nummer-ein-singlar=== {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- !rowspan="2"|År !rowspan="2"|Singel !colspan="3"|Plassering |- style="font-size: smaller;" !style="width: 45px;"|[[Billboard Hot 100|US]]{{sfn|Whitburn|2004|pp=500–04}} !style="width: 45px;"|[[Hot Country Songs|US Country]]{{sfn|Whitburn|2006|pp=271–73}} !style="width: 45px;"|[[UK Singles Chart|UK]]{{sfn|Warwick et al.|2004|pp=860–66}}{{sfn|everyHit.com|2009}} |- |rowspan="6"|1956 |style="text-align:left;"|«[[I Forgot to Remember to Forget]]» <small>(nyutgjeving)</small> |— |1 |— |- |style="text-align:left;"|«[[Heartbreak Hotel]]» |1 |1 |2 |- |style="text-align:left;"|«[[I Want You, I Need You, I Love You]]» |1 |1 |14 |- |style="text-align:left;"|«[[Don't Be Cruel]]» |1 |1 |2 |- |style="text-align:left;"|«[[Hound Dog]]» |1 |1 |2 |- |style="text-align:left;"|«[[Love Me Tender]]» |1 |3 |11 |- |rowspan="4"|1957 |style="text-align:left;"|«[[Too Much av Elvis Presley|Too Much]]» |1 |3 |6 |- |style="text-align:left;"|«[[All Shook Up]]» |1 |1 |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Teddy Bear|(Let Me Be Your) Teddy Bear]]» |1 |1 |3 |- |style="text-align:left;"|«[[Jailhouse Rock]]» |1 |1 |1 |- |rowspan="2"|1958 |style="text-align:left;"|«[[Don't av Elvis Presley|Don't]]» |1 |2 |2 |- |style="text-align:left;"|«[[Hard Headed Woman]]» |1 |2 |2 |- |rowspan="3"|1959 |style="text-align:left;"|«[[One Night]]»/«[[I Got Stung]]» |4/8 |24/— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[(Now and Then There's) A Fool Such as I|A Fool Such as I]]»/«[[I Need Your Love Tonight]]» |2/4 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[A Big Hunk o' Love]]» |1 |— |4 |- |rowspan="3"|1960 |style="text-align:left;"|«[[Stuck on You av Elvis Presley|Stuck on You]]» |1 |27 |3 |- |style="text-align:left;"|«[[It's Now or Never]]» |1 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Are You Lonesome Tonight?]]» |1 |22 |1 |- |rowspan="3"|1961 |style="text-align:left;"|«[[Wooden Heart]]» |— |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Surrender av Elvis Presley|Surrender]]» |1 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[(Marie's the Name) His Latest Flame]]»/«[[Little Sister av Pomus/Shuman|Little Sister]]» |4/5 |— |1 |- |rowspan="4"|1962 |style="text-align:left;"|«[[Can't Help Falling in Love]]»/«[[Rock-A-Hula Baby]]» |2/23 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Good Luck Charm]]» |1 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[She's Not You]]» |5 |— |1 |- |style="text-align:left;"|«[[Return to Sender]]» |2 |— |1 |- |1963 |style="text-align:left;"|«[[(You're The) Devil in Disguise]]» |3 |— |1 |- |1965 |style="text-align:left;"|«[[Crying in the Chapel]]» |3 |— |1 |- |1969 |style="text-align:left;"|«[[Suspicious Minds]]» |1 |— |2 |- |1970 |style="text-align:left;"|«[[The Wonder of You]]» |9 |37 |1 |- |rowspan="2"|1977 |style="text-align:left;"|«[[Moody Blue av Elvis Presley|Moody Blue]]» |31 |1 |6 |- |style="text-align:left;"|«[[Way Down]]» |18 |1 |1 |- |1981 |style="text-align:left;"|«[[Guitar Man av Jerry Reed|Guitar Man]]» <small>(remix)</small> |28 |1 |43 |- |2002 |style="text-align:left;"|«[[A Little Less Conversation]]» <small>([[Junkie XL|JXL]] remix)</small> |50 |— |1 |- |rowspan="3"|2005 |style="text-align:left;"|«Jailhouse Rock» <small>(nyutgjeving)</small> |— |— |1 |- |style="text-align:left;"|«One Night»/«I Got Stung» <small>(nyutgjeving)</small> |— |— |1 |- |style="text-align:left;"|«It's Now or Never» <small>(nyutgjeving)</small> |— |— |1 |} ==Filmar== {{col-start}} {{col-3}} * ''[[filmen Love Me Tender|Love Me Tender]]'' (1956) * ''[[filmen Loving You (1957)|Loving You]]'' (1957) * ''[[filmen Jailhouse Rock|Jailhouse Rock]]'' (1957) * ''[[King Creole]]'' (1958) * ''[[G.I. Blues]]'' (1960) * ''[[Flaming Star]]'' (1960) * ''[[Wild in the Country]]'' (1961) * ''[[Blue Hawaii]]'' (1961) * ''[[Follow That Dream]]'' (1962) * ''[[Kid Galahad]]'' (1962) * ''[[Girls! Girls! Girls!]]'' (1962) {{col-3}} * ''[[It Happened at the World's Fair]]'' (1963) * ''[[Fun in Acapulco]]'' (1963) * ''[[Kissin' Cousins]]'' (1964) * ''[[Viva Las Vegas]]'' (1964) * ''[[filmen Roustabout|Roustabout]]'' (1964) * ''[[Girl Happy]]'' (1965) * ''[[Tickle Me]]'' (1965) * ''[[Harum Scarum]]'' (1965) * ''[[filmen Frankie and Johnny (1966)|Frankie and Johnny]]'' (1966) * ''[[Paradise, Hawaiian Style]]'' (1966) * ''[[Spinout]]'' (1966) {{col-3}} * ''[[filmen Easy Come, Easy Go (1967)|Easy Come, Easy Go]]'' (1967) * ''[[filmen Double Trouble (1967)|Double Trouble]]'' (1967) * ''[[Clambake]]'' (1967) * ''[[Stay Away, Joe]]'' (1968) * ''[[filmen Speedway (1968)|Speedway]]'' (1968) * ''[[Live a Little, Love a Little]]'' (1968) * ''[[Charro!]]'' (1969) * ''[[filmen The Trouble with Girls|The Trouble with Girls]]'' (1969) * ''[[Change of Habit]]'' (1969) * ''[[Elvis: That's the Way It Is]]'' (1970) * ''[[Elvis on Tour]]'' (1972) {{col-end}} '''TV-program''' *''[[fjernsynsprogrammet Elvis (1968)|Elvis]]'' (1968) *''[[Aloha from Hawaii Via Satellite|Elvis: Aloha from Hawaii via Satellite]]'' (1973) *''[[Elvis in Concert]]'' (1977) ==Fotnotar== {{Reflist|colwidth=20em|group=lower-alpha}} == Kjelder == <div class="references-small" style="-moz-column-count:3; -webkit-column-count:3; column-count:3;"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Elvis Presley|Elvis Presley]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. september 2016.'' * {{vcite book |author=Adelman, Kim |year=2002 |title=The Girls' Guide to Elvis: The Clothes, the Hair, the Women, and More! |title. = |publisher=Random House |isbn=0-7679-1188-1 |ref={{sfnRef|Adelman|2002}} }} * {{vcite book |author=Allen, Steve |year=1992 |title=Hi-Ho, Steverino!: My Adventures in the Wonderful Wacky World of TV |publisher=Thorndike Press |isbn=1-56054-521-6 |ref={{sfnRef|Allen|1992}} }} * {{vcite book |author=Arnett, Jeffrey Jensen |year=2006 |title=Adolescence and Emerging Adulthood: A Cultural Approach |publisher=Pearson Prentice Hall |edition=3rd |isbn=0-13-195071-1 |ref={{sfnRef|Arnett|2006}} }} * {{vcite book |author=Ashley, Martin |year=2009 |title=How High Should Boys Sing? |title. = |publisher=Ashgate |isbn=978-0-7546-6475-8 |ref={{sfnRef|Ashley|2009}} }} * {{vcite journal |journal=The Atlantic Monthly |year=2006 |title=The Top 100 |date=December 2006 |url=http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2006/12/the-top-100-influential-figures-in-american-history/305384/ |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|The Atlantic Monthly|2006}} }} * {{vcite book |author=Austen, Jake |year=2005 |title=TV-A-Go-Go: Rock on TV from American Bandstand to American Idol |publisher=Chicago Review Press |isbn=1-55652-572-9 |ref={{sfnRef|Austen|2005}} }} * {{vcite book |author=Baden, Michael M.; Hennessee, Judith Adler |year=1990 |title=Unnatural Death: Confessions of a Medical Examiner |publisher=Ballantine |isbn=0-8041-0599-5 |ref={{sfnRef|Baden|Hennessee|1990}} }} * {{vcite web |author=Baillie, Russell |publisher=New Zealand Herald |year=2010 |title=Album Review: ''Elvis Presley Viva Elvis The Album'' |date=November 6, 2010 |url=http://www.nzherald.co.nz/entertainment-reviews/news/article.cfm?c_id=1502967&objectid=10685618 |accessdate=November 9, 2010 |ref={{sfnRef|Baillie|2010}} }} * {{vcite book |author=The Beatles |year=2000 |title=The Beatles Anthology |publisher=Chronicle Books |isbn=0-8118-2684-8 |ref={{sfnRef|The Beatles|2000}} }} * {{vcite book |author=Bertrand, Michael T. |year=2000 |title=Race, Rock, and Elvis |publisher=University of Illinois Press |isbn=978-0-252-02586-0 |ref={{sfnRef|Bertrand|2000}} }} * {{vcite web |publisher=Billboard |year=2008 |title=Madonna Leads Busy Billboard 200 With 7th No. 1 |date=May 7, 2008 |url=http://www.billboard.com/articles/news/1045488/madonna-leads-busy-billboard-200-with-7th-no-1 |accessdate=February 6, 2011 |ref={{sfnRef|Billboard|2008}} }} * {{vcite web |author=Bloom, Nate |year=2010 |title=The Jews Who Wrote Christmas Songs |publisher=InterfaithFamily.com |url=http://www.interfaithfamily.com/arts_and_entertainment/popular_culture/The_Jews_Who_Wrote_Christmas_Songs_2010.shtml |accessdate=February 6, 2011 |ref={{sfnRef|Bloom|2010}} }} * {{vcite web |author=Bouchard, Dany |publisher=Toronto Sun |year=2010 |title=Priscilla Presley Keeps King Alive |date=November 5, 2010 |url=http://www.torontosun.com/entertainment/music/2010/11/05/15987851.html |accessdate=November 9, 2010 |ref={{sfnRef|Bouchard|2010}} }} * {{vcite journal |author=Bronson, Fred |year=1998 |title=«Chart Beat» |date=May 9, 1998 |journal=Billboard |ref={{sfnRef|Bronson|1998}} }} * {{vcite journal |author=Bronson, Fred |year=2004 |title=«Chart Beat» |date=July 3, 2004 |journal=Billboard |ref={{sfnRef|Bronson|2004}} }} * {{vcite book |author=Brown, Peter Harry; Broeske, Pat H. |author. = |year=1997 |title=Down at the End of Lonely Street: The Life and Death of Elvis Presley |publisher=Signet |isbn=0-451-19094-7 |ref={{sfnRef|Brown|Broeske|1997}} }} * {{vcite book |author=Burgess, Sonny; Dregni, Michael |year=2011 |title=Rockabilly : the Twang Heard 'Round the World |url=https://books.google.com/books?id=06VWZ69WBAEC&lpg=PP1&dq=isbn%3A0760340625&pg=PP1#v=onepage&q&f=false |publisher=Voyageur Press |isbn=0-760-34062-5 |ref={{sfnRef|Burgess|Dregni|2011}} }} * {{vcite book |author=Burke, Ken; Griffin, Dan |year=2006 |title=The Blue Moon Boys: The Story of Elvis Presley's Band |publisher=Chicago Review Press |isbn=1-55652-614-8 |ref={{sfnRef|Burke|Griffin|2006}} }} * {{vcite book |author=Caine, Andrew |year=2005 |title=Interpreting Rock Movies: The Pop Film and Its Critics in Britain |publisher=Palgrave Macmillan |isbn=0-7190-6538-0 |ref={{sfnRef|Caine|2005}} }} * {{vcite journal |author=Caulfield, Keith |year=2004 |title=«The King of Crossover's No. 1 Hits» |date=September 18, 2004 |journal=Billboard |ref={{sfnRef|Caulfield|2004}} }} * {{vcite book |author=Charlton, Katherine |year=2006 |title=Rock Music Styles: A History |publisher=McGraw-Hill |edition=5th |isbn=0-07-312162-2 |ref={{sfnRef|Charlton|2006}} }} * {{vcite news |author=Christgau, Robert |authorlink=Robert Christgau |date=December 24, 1985 |url=http://www.robertchristgau.com/xg/cg/cgv12b-85.php |title=Christgau's Consumer Guide |newspaper=[[The Village Voice]] |location=New York |accessdate=August 26, 2012 |ref={{sfnRef|Christgau|1985}} }} * {{vcite book |author=Clayton, Dick; Heard, James |year=2003 |title=Elvis: By Those Who Knew Him Best |publisher=Virgin Publishing |isbn=0-7535-0835-4 |ref={{sfnRef|Clayton|Heard|2003}} }} * {{vcite web |publisher=CMT |year=2005 |title=40 Greatest Men in Country Music |url=http://www.cmt.com/shows/dyn/greatest_series/76607/episode_countdown.jhtml |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|CMT|2005}} }} * {{vcite journal |author=Coady, David |title=Conspiracy Theories and Official Stories |journal=International Journal of Applied Philosophy |year=2003 |issue=17 |volume=2 |issn=0739-098X |ref={{sfnRef|Coady|2003}} }} * {{vcite web |author=Collins, Dan |year=2002 |title=«How Big Was The King?» |title. = |date=August 7, 2002 |publisher=CBS News/Associated Press |url=http://www.cbsnews.com/stories/2002/08/07/entertainment/main517851.shtml |accessdate=December 27, 2009 |ref={{sfnRef|Collins|2002}} }} * {{vcite book |author=Connelly, Charlie |year=2008 |title=In Search of Elvis: A Journey to Find the Man Beneath the Jumpsuit |publisher=Little, Brown |isbn=0-349-11900-7 |ref={{sfnRef|Connelly|2008}} }} * {{vcite book |author=Cook, Jody |year=2004 |title=Graceland National Historic Landmark Nomination Form |url=https://www.nps.gov/nhl/find/statelists/tn/Graceland.pdf |format=PDF |publisher=United States Department of the Interior |ref={{sfnRef|Cook|2004}} }} * {{vcite journal |author=Cusic, Don |date=Summer 1988 |title=«Singing with the King» |journal=Rejoice! The Gospel Music Magazine |ref={{sfnRef|Cusic|1988}} }} * {{vcite book |author=Denisoff, R. Serge |year=1975 |title=Solid Gold: The Popular Record Industry |publisher=Transaction Books |isbn=0-87855-586-2 |ref={{sfnRef|Denisoff|1975}} }} * {{vcite web |publisher=Discovery Channel |year=2005 |title=Greatest American |url=http://dsc.discovery.com/convergence/greatestamerican/greatestamerican.html |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Discovery Channel|2005}} }} * {{vcite book |author=Doss, Erika Lee |year=1999 |title=Elvis Culture: Fans, Faith, and Image |publisher=University of Kansas Press |isbn=0-7006-0948-2 |ref={{sfnRef|Doss|1999}} }} * {{vcite book |author=Dundy, Elaine |authorlink=Elaine Dundy |year=2004 |title=Elvis and Gladys |edition=2nd |publisher=University Press of Mississippi |isbn=1-57806-634-4 |ref={{sfnRef|Dundy|2004}} }} * {{vcite journal |author=Dyer, Peter John |date=Winter 1959–60 |title=«The Teenage Rave» |journal=Sight and Sound |ref={{sfnRef|Dyer|1959–60}} }} * {{vcite book |author=Edgerton, Gary R. |author. = |year=2007 |title=The Columbia History of American Television |publisher=Columbia University Press |isbn=0-231-12165-2 |ref={{sfnRef|Edgerton|2007}} }} * {{vcite book |author=Elster, Charles Harrington |year=2006 |title=The Big Book of Beastly Mispronunciations |publisher=Houghton Mifflin |isbn=978-0-618-42315-6 |ref={{sfnRef|Elster|2006}} }} * {{vcite journal |journal=Rock 'N Roll Stars |year=1956 |title=Elvis Presley |url=http://www.elvisechoesofthepast.com/rock-n-roll-stars-1956/ |accessdate=December 5, 2013 |ref={{sfnRef|Rock 'N Roll Stars|1956}} }} * {{vcite book |author=Escott, Colin |year=1998 |title=The Encyclopedia of Country Music |publisher=Oxford University Press |chapter=«Elvis Presley» |editor=Kingsbury, Paul, editor |isbn=0-19-517608-1 |ref={{sfnRef|Escott|1998}} }} * {{vcite web |publisher=EveryHit |year=2009 |title=UK Top 40 Hit Database |url=http://www.everyhit.com/ |accessdate=December 28, 2009 |ref={{sfnRef|everyHit.com|2009}} }} * {{vcite web |publisher=EveryHit |date=2010a |title=The 'Battle' For Most Number 1s |url=http://www.everyhit.com/ |accessdate=January 20, 2010 |ref={{sfnRef|everyHit.com|2010a}} }} * {{vcite web |publisher=EveryHit |date=2010b |title=Record Breakers and Trivia: Singles: Artists: Sales/Chart Performance |url=http://www.everyhit.com |accessdate=January 20, 2010 |ref={{sfnRef|everyHit.com|2010b}} }} * {{vcite book |author=Farmer, Brett |year=2000 |title=Spectacular Passions: Cinema, Fantasy, Gay Male Spectatorships |edition=2nd |publisher=Duke University Press |isbn=0-8223-2589-6 |ref={{sfnRef|Farmer|2000}} }} * {{vcite news |author=Feeney, Mark |year=2010 |title=«Elvis at 75: Can We Ever Again See the Performer, Not the Punch Line?» |title. = |date=January 3, 2010 |work=Boston Globe |url=http://www.boston.com/ae/music/articles/2010/01/03/elvis_the_performer_and_the_punch_line/ |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Feeney|2010}} }} * {{vcite book |author=Fensch, Thomas |year=2001 |title=The FBI Files on Elvis Presley |publisher=New Century Books |isbn=0-930751-03-5 |ref={{sfnRef|Fensch|2001}} }} * {{vcite news |author=Fields, Curt |year=2007 |title=«A Whole Lotta Elvis Is Goin' to the Small Screen» |date=August 3, 2007 |work=Washington Post |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/08/02/AR2007080200660.html |accessdate=December 27, 2009 |ref={{sfnRef|Fields|2007}} }} * {{vcite book |author=Fox, Ted |year=1986 |title=In the Groove: The People Behind the Music |publisher=St Martin's Press |isbn=0-312-01776-6 |ref={{sfnRef|Fox|1986}} }} * {{vcite book |author=Friedlander, Paul |year=1996 |title=Rock and Roll: A Social History |publisher=Westview |isbn=0-8133-2725-3 |ref={{sfnRef|Friedlander|1996}} }} * {{vcite news |author=Freierman, Shelly |year=2008 |title=«Popular Demand» |date=January 7, 2008 |work=The New York Times |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C0DE4DD143DF934A35752C0A96E9C8B63 |accessdate=January 1, 2010 |ref={{sfnRef|Freierman|2008}} }} * {{vcite journal |author=Gibson, Christine |year=2005 |title=«Elvis on Ed Sullivan: The Real Story» |date=December 6, 2005 |journal=American Heritage |url=http://www.americanheritage.com/entertainment/articles/web/20050909-elvis-presley-ed-sullivan-show-steve-allen-milton-berle-charles-laughton.shtml |archiveurl=http://www.webcitation.org/5k0zFofVC |archivedate=September 24, 2009 |accessdate=December 31, 2009 |ref={{sfnRef|Gibson|2005}} }} * {{vcite book |author=Gillett, Charlie |authorlink=Charlie Gillett |year=2000 |title=Rock and Roll Is Here To Stay: An Anthology |publisher=W. W. Norton |chapter=«The Five Styles of Rock'n'Roll» |editor=McKeen, William, editor |isbn=0-393-04700-8 |ref={{sfnRef|Gillett|2000}} }} * {{Gilliland |show=7 |title=The All American Boy: Enter Elvis and the rock-a-billies |ref=harv }} * {{vcite journal |editor=Goldman, Lea; Ewalt, David M. |year=2007 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 29, 2007 |journal=[[Forbes (magazine)|Forbes]] |url=http://www.forbes.com/business/2007/10/29/dead-celebrity-earning-biz-media-deadcelebs07_cz_lg_1029celeb_land.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080611105814/http://www.forbes.com/business/2007/10/29/dead-celebrity-earning-biz-media-deadcelebs07_cz_lg_1029celeb_land.html |archivedate=June 11, 2008 |accessdate=January 5, 2010 |ref={{sfnRef|Goldman|Ewalt|2007}} }} * {{vcite news |author=Goldman, Lea; Paine, Jake |year=2007 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 29, 2007 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2007/10/26/top-dead-celebrity-biz-media-deadcelebs07-cz_lg_1029celeb.html |accessdate=June 5, 2011 |ref={{sfnRef|Goldman|Paine|2007}} }} * {{vcite book |author=Gordon, Robert |year=2005 |title=The King on the Road |publisher=Bounty Books |isbn=0-7537-1088-9 |ref={{sfnRef|Gordon|2005}} }} * {{vcite news |author=Gould, Jack |year=1956 |title=«TV: New Phenomenon—Elvis Presley Rises to Fame as Vocalist Who Is Virtuoso of Hootchy-Kootchy» |date=June 6, 1956 |work=The New York Times |url=http://graphics8.nytimes.com/packages/pdf/archives/elvis-presley-on-milton-berle-show-06-06-1956.pdf |accessdate=December 31, 2009 |ref={{sfnRef|Gould|1956}} }} * {{vcite web |author=Grein, Paul |year=2008 |title=Chart Watch Extra: The Top 40 Christmas Albums |date=December 5, 2008 |publisher=Yahoo! Music |url=http://music.yahoo.com/blogs/chart-watch/chart-watch-extra-the-top-40-christmas-albums.html |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Grein|2008}} }} * {{vcite book |author=Guffey, Elizabeth E. |author. = |year=2006 |title=Retro: The Culture of Revival |publisher=Reaktion |isbn=1-86189-290-X |ref={{sfnRef|Guffey|2006}} }} * {{vcite news |author=Guralnick, Peter |year=2004 |title=«How Did Elvis Get Turned Into a Racist?» |title. = |date=January 8, 2004 |work=The New York Times |url=http://www.nytimes.com/2007/08/11/opinion/11guralnick.html?_r=1 |accessdate=August 11, 2007 |ref={{sfnRef|Guralnick|2004}} }} * {{vcite book |author=Guralnick, Peter |year=1994 |title=Last Train to Memphis: The Rise of Elvis Presley |publisher=Little, Brown |isbn=0-316-33225-9 |ref={{sfnRef|Guralnick|1994}} }} * {{vcite book |author=Guralnick, Peter |year=1999 |title=Careless Love: The Unmaking of Elvis Presley |publisher=Back Bay Books |isbn=0-316-33297-6 |ref={{sfnRef|Guralnick|1999}} }} * {{vcite book |author=Guralnick, Peter; Jorgensen, Ernst |year=1999 |title=Elvis Day by Day: The Definitive Record of His Life and Music |publisher=Ballantine |isbn=0-345-42089-6 |ref={{sfnRef|Guralnick|Jorgensen|1999}} }} * {{vcite news |author=Harris, John |year=2006 |title=«Talking about Graceland» |date=March 27, 2006 |work=The Guardian |url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2006/mar/27/talkingaboutgraceland |accessdate=January 4, 2010 |ref={{sfnRef|Harris|2006}} }} * {{vcite book |author=Harrison, Ted |year=1992 |title=Elvis People: The Cult of the King |publisher=Fount |isbn=978-0-00-627620-3 |ref={{sfnRef|Harrison|1992}} }} * {{vcite news |author=Higginbotham, Alan |year=2002 |title=«Doctor Feelgood» |date=August 11, 2002 |work=The Observer |url=https://www.theguardian.com/theobserver/2002/aug/11/features.magazine27 |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Higginbotham|2002}} }} * {{vcite news |author=Hilburn, Robert |year=2005 |title=«From the Man Who Would Be King» |date=February 6, 2005 |work=Los Angeles Times |url=http://articles.latimes.com/2005/feb/06/entertainment/ca-presley6 |accessdate=January 4, 2010 |ref={{sfnRef|Hilburn|2005}} }} * {{vcite news |author=Hilburn, Robert |year=2007 |title=«This Fan of Charts Is No. 1, with a Bullet» |date=October 30, 2007 |work=Los Angeles Times |url=http://www.latimes.com/entertainment/la-et-backtracking30oct30,0,1043136.story |accessdate=January 17, 2010 |ref={{sfnRef|Hilburn|2007}} }} * {{vcite book |author=Hopkins, Jerry |year=1986 |title=Elvis: The Final Years |publisher=Berkley |isbn=0-425-08999-1 |ref={{sfnRef|Hopkins|1986}} }} * {{vcite book |author=Hopkins, Jerry |year=2002 |title=Elvis in Hawaii |publisher=Bess Press |isbn=1-57306-142-5 |ref={{sfnRef|Hopkins|2002}} }} * {{vcite book |author=Hopkins, Jerry |year=2007 |title=Elvis—The Biography |publisher=Plexus |isbn=0-85965-391-9 |ref={{sfnRef|Hopkins|2007}} }} * {{vcite news |author=Hoy, Peter |year=2008 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 27, 2008 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2008/10/27/top-dead-celebrity-biz-media-deadcelebs08-cz_ph_1027celeb.html |accessdate=June 5, 2011 |ref={{sfnRef|Hoy|2008}} }} * {{vcite book |author=Humphries, Patrick |year=2003 |title=Elvis the No.&nbsp;1 Hits: The Secret History of the Classics |publisher=Andrews McMeel Publishing |isbn=978-0-7407-3803-6 |ref={{sfnRef|Humphries|2003}} }} * {{vcite book |author=Jezer, Marty |year=1982 |title=The Dark Ages: Life in the United States 1945–1960 |publisher=South End Press |isbn=978-0-89608-127-7 |ref={{sfnRef|Jezer|1982}} }} * {{vcite book |author=Jorgensen, Ernst |year=1998 |title=Elvis Presley—A Life in Music: The Complete Recording Sessions |publisher=St Martin's Press |isbn=0-312-18572-3 |ref={{sfnRef|Jorgensen|1998}} }} * {{vcite book |author=Kamphoefner, Walter D |year=2010 |title=Paths Crossing: Essays in German-American Studies |publisher=Peter Lang |chapter=«Elvis and Other Germans: Some Reflections and Modest Proposals on the Study of German-American Ethnicity» (2009) |editor=Kluge, Cora Lee, editor |isbn=978-3-0343-0221-0 |ref={{sfnRef|Kamphoefner|2009}} }} * {{vcite book |author=Keogh, Pamela Clarke |year=2004 |title=Elvis Presley: The Man, The Life, The Legend |publisher=Simon & Schuster |isbn=0-7434-5603-3 |ref={{sfnRef|Keogh|2004}} }} * {{vcite book |author=Kirchberg, Connie; Hendrickx, Marc |year=1999 |title=Elvis Presley, Richard Nixon, and the American Dream |publisher=McFarland |isbn=0-7864-0716-6 |ref={{sfnRef|Kirchberg|Hendrickx|1999}} }} * {{vcite news |author=Kolawole, Helen |year=2002 |title=«He Wasn't My King» |date=August 15, 2002 |work=The Guardian |url=https://www.theguardian.com/music/2002/aug/15/elvis25yearson.elvispresley |accessdate=December 27, 2009 |ref={{sfnRef|Kolawole|2002}} }} * {{vcite book |author=Kubernick, Harvey |year=2008 |title=The Complete '68 Comeback Special |publisher=CD Booklet RCA/BMG. UPC 88697306262 |ref={{sfnRef|Kubernick|2008}} }} * {{vcite book |author=Lisanti, Tom |year=2000 |title=Fantasy Femmes of 60's Cinema: Interviews with 20 Actresses from Biker, Beach, and Elvis Movies |publisher=McFarland |isbn=0-7864-0868-5 |ref={{sfnRef|Lisanti|2000}} }} * {{vcite book |author=Lott, Eric |year=1997 |title=Race and the Subject of Masculinities |publisher=Duke University Press |chapter=«All the King's Men: Elvis Impersonators and White Working-Class Masculinity» |editor=Stecopoulos, Harry; Uebel, Michael, editors |isbn=0-8223-1966-7 |ref={{sfnRef|Lott|1997}} }} * {{vcite news |author=Lynch, Rene |year=2011 |title=«Elvis Presley, Who Died 34 Years Ago Today, Spurs Fresh Tears» |date=August 16, 2011 |work=Los Angeles Times |url=http://latimesblogs.latimes.com/nationnow/2011/08/elvis-presley.html |accessdate=August 17, 2011 |ref={{sfnRef|Lynch|2011}} }} * {{vcite book |author=Marcus, Greil |year=1982 |title=Mystery Train: Images of America in Rock 'n' Roll Music |edition=Revised |publisher=E.P. Dutton |isbn=0-525-47708-X |ref={{sfnRef|Marcus|1982}} }} * {{vcite book |author=Marcus, Greil |year=1991 |title=Dead Elvis: A Chronicle of a Cultural Obsession |publisher=Doubleday |isbn=978-0-385-41718-1 |ref={{sfnRef|Marcus|1991}} }} * {{vcite book |author=Marcus, Greil |year=2006 |title=Elvis Presley: The Ed Sullivan Shows |publisher=DVD Booklet Image Entertainment. UPC 01438137302 |url=http://www.msopr.com/n/past-campaigns/elvis-presley-the-ed-sullivan-shows/ |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Marcus|2006}} }} * {{vcite book |author=Marsh, Dave |year=1980 |title=The Rolling Stone Record Guide |publisher=Virgin |chapter=«Elvis Presley» |edition=2nd |editor=Marsh, Dave; Swenson, John, editors |isbn=0-907080-00-6 |ref={{sfnRef|Marsh|1980}} }} * {{vcite book |author=Marsh, Dave |year=1982 |title=Elvis |publisher=Times Books |isbn=0-8129-0947-X |ref={{sfnRef|Marsh|1982}} }} * {{vcite book |author=Marsh, Dave |year=1989 |title=The Heart of Rock & Soul: The 1001 Greatest Singles Ever Made |publisher=Penguin Books |isbn=0-14-012108-0 |ref={{sfnRef|Marsh|1989}} }} * {{vcite book |author=Marsh, Dave |publisher=Simon & Schuster |year=2004 |chapter=«Elvis Presley» |title=The New Rolling Stone Album Guide |editor=Brackett, Nathan; Hoard, Christian, editors |edition=4th |isbn=0-7432-0169-8 |ref={{sfnRef|Marsh|2004}} }} * {{vcite news |author=Masley, Ed |year=2002 |title=«It's Good To Be King» |date=August 15, 2002 |work=Pittsburgh Post-Gazette |url=https://news.google.com/newspapers?nid=1129&dat=20020815&id=15INAAAAIBAJ&sjid=YnADAAAAIBAJ&pg=3942,3866464 |accessdate=January 31, 2010 |ref={{sfnRef|Masley|2002}} }} * {{vcite book |author=Mason, Bobbie Ann |year=2007 |title=Elvis Presley |url=https://books.google.com/books?id=NqCQo9nqVHYC&lpg=PP1&dq=bobbie%20ann%20mason%20elvis%20presley&pg=PA37#v=onepage&q&f=true |publisher=Penguin |isbn=0-14-303889-3 |ref={{sfnRef|Mason|2007}} }} * {{vcite book |author=Matthew-Walker, Robert |year=1979 |title=Elvis Presley. A Study in Music |publisher=Midas Books |isbn=0-85936-162-4 |ref={{sfnRef|Matthew-Walker|1979}} }} * {{vcite web |author=Mawer, Sharon |title=Album Chart History—1974 |date=2007a |publisher=The Official UK Charts Company |url=http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1974.php |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071217123646/http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1974.php |archivedate=December 17, 2007 |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Mawer|2007a}} }} * {{vcite web |author=Mawer, Sharon |title=Album Chart History—1977 |date=2007b |publisher=The Official UK Charts Company |url=http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1977.php |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080415042918/http://www.theofficialcharts.com/album_chart_history_1977.php |archivedate=April 15, 2008 |accessdate=February 1, 2010 |ref={{sfnRef|Mawer|2007b}} }} * {{vcite book |author=Miles, Barry; Scott, Grant; Morgan, Johnny |year=2008 |title=The Greatest Album Covers of All Time |publisher=Collins & Brown |isbn=1-84340-481-8 |ref={{sfnRef|Miles et al.|2008}} }} * {{vcite book |author=Miller, James |year=2000 |title=Flowers in the Dustbin: The Rise of Rock and Roll, 1947–1977 |publisher=Fireside |isbn=0-684-86560-2 |ref={{sfnRef|Miller|2000}} }} * {{vcite web |author=Moody, Nekesa Mumbi |year=2008 |title=«Mariah Carey Surpasses Elvis in No. 1s» |title. = |date=April 2, 2008 |work=USA Today |agency=Associated Press |url=http://usatoday30.usatoday.com/life/music/news/2008-04-02-carey_N.htm |accessdate=April 14, 2010 |ref={{sfnRef|Moody|2008}} }} * {{vcite book |author=Moore, Scotty; Dickerson, James |year=1997 |title=That's Alright, Elvis |publisher=Schirmer Books |isbn=0-02-864599-5 |ref={{sfnRef|Moore|Dickerson|1997}} }} * {{vcite book |author=Morrison, Craig |year=1996 |title=Go Cat Go!: Rockabilly Music and Its Makers |publisher=University of Illinois Press |isbn=0-252-02207-6 |ref={{sfnRef|Morrison|1996}} }} * {{vcite book |author=Moscheo, Joe |year=2007 |title=The Gospel Side of Elvis |publisher=Center Street |isbn=1-59995-729-9 |ref={{sfnRef|Moscheo|2007}} }} * {{vcite book |author=Moyer, Susan M. |author. = |year=2002 |title=Elvis: The King Remembered |publisher=Sports Publishing LLC |isbn=1-58261-558-6 |ref={{sfnRef|Moyer|2002}} }} * {{vcite book |author=Myrie, Russell |year=2009 |title=Don't Rhyme for the Sake of Riddlin': The Authorized Story of Public Enemy |publisher=Canongate |isbn=1-84767-182-9 |ref={{sfnRef|Myrie|2009}} }} * {{vcite book |author=Nash, Alanna |year=2003 |title=The Colonel: The Extraordinary Story of Colonel Tom Parker and Elvis Presley |authorlink=Alanna Nash |publisher=Simon & Schuster |isbn=0-7432-1301-7 |ref={{sfnRef|Nash|2003}} }} * {{vcite book |author=Nash, Alanna, et al. |author. = |year=2005 |title=Elvis and the Memphis Mafia |publisher=Aurum |isbn=1-84513-128-2 |ref={{sfnRef|Nash|2005}} }} * {{vcite web |publisher=National Park Service |year=2010 |title=Graceland |url=http://tps.cr.nps.gov/nhl/detail.cfm?ResourceId=1146152923&ResourceType=Building |accessdate=January 7, 2010 |ref={{sfnRef|National Park Service|2010}} }} * {{vcite news |work=The New York Times |year=2002 |title=«Long Live the King» |date=August 16, 2002 |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B0CE0DD143DF935A2575BC0A9649C8B63 |accessdate=December 30, 2009 |ref={{sfnRef|The New York Times|2002}} }} * {{vcite book |author=Palladino, Grace |year=1996 |title=Teenagers: An American History |publisher=Westview |isbn=0-465-00766-X |ref={{sfnRef|Palladino|1996}} }} * {{vcite book |author=Pendergast, Sara; Pendergast, Tom |year=2000 |title=St. James Encyclopedia of Popular Culture |edition=4th |publisher=St. James Press |isbn=1-55862-404-X |ref={{sfnRef|Pendergast|Pendergast|2000}} }} * {{vcite web |author=Pilgrim, David |year=2006 |title=Question of the Month: Elvis Presley and Racism |date=March 2006 |publisher=Jim Crow Museum at Feris State University |url=http://www.ferris.edu/JIMCROW/question/mar06/ |accessdate=December 28, 2009 |ref={{sfnRef|Pilgrim|2006}} }} * {{vcite book |author=Pleasants, Henry |year=2004 |title=Popular Music: Critical Concepts in Media and Cultural Studies, Volume 3: Popular Music Analysis |publisher=Routledge |chapter=Elvis Presley |editor=Frith, Simon, editor |isbn=0-415-33269-9 |ref={{sfnRef|Pleasants|2004}} }} * {{vcite news |author=Pomerantz, Dorothy |year=2011 |title=The Top-Earning Dead Celebrities |date=October 25, 2011 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/sites/dorothypomerantz/2011/10/25/the-top-earning-dead-celebrities/ |accessdate=January 6, 2012 |ref={{sfnRef|Pomerantz|2011}} }} * {{vcite news |author=Pomerantz, Dorothy; Lacey, Rose; Streib, Lauren; Thibault, Marie |year=2009 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 27, 2009 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2009/10/27/top-earning-dead-celebrities-list-dead-celebs-09-entertainment_land.html |accessdate=January 5, 2010 |ref={{sfnRef|Pomerantz et al.|2009}} }} * {{vcite book |author=Ponce de Leon, Charles L. |author. = |year=2007 |title=Fortunate Son: The Life of Elvis Presley |publisher=Macmillan |isbn=0-8090-1641-9 |ref={{sfnRef|Ponce de Leon|2007}} }} * {{vcite book |author=Presley, Priscilla |year=1985 |title=Elvis and Me |publisher=G.P. Putnam's Sons |isbn=0-399-12984-7 |ref={{sfnRef|Presley|1985}} }} * {{vcite web |author=Ramsland, Katherine |year=2010 |title=«Cyril Wecht: Forensic Pathologist—Coverup for a King» |publisher=TruTV |url=http://www.trutv.com/library/crime/criminal_mind/forensics/cyril_wecht/4.html/ |accessdate=January 4, 2010 |ref={{sfnRef|Ramsland|2010}} }} * {{vcite news |author=Reaves, Jessica |year=2002 |title=«Person of the Week: Elvis Presley» |date=August 15, 2002 |work=Time |url=http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,337778,00.html |accessdate=December 26, 2009 |ref={{sfnRef|Reaves|2002}} }} * {{vcite web |publisher=[[Recording Industry Association of America]] |year=2010 |title=Top 100 Albums |url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=tblTop100 |accessdate=January 31, 2010 |ref={{sfnRef|RIAA|2010}} }} * {{vcite book |author=Robertson, John |year=2004 |title=Elvis Presley: The Complete Guide to His Music |publisher=Omnibus Press |isbn=1-84449-711-9 |ref={{sfnRef|Robertson|2004}} }} * {{vcite web |publisher=[[Rock and Roll Hall of Fame]] |year=2010 |title=Elvis Presley |url=http://rockhall.com/exhibits/featured-collections/elvis-presley/ |accessdate=July 22, 2010 |ref={{sfnRef|RRHF|2010}} }} * {{vcite book |author=Rodman, Gilbert B. |author. = |year=1996 |title=Elvis After Elvis, The Posthumous Career of a Living Legend |publisher=Routledge |isbn=0-415-11002-5 |ref={{sfnRef|Rodman|1996}} }} * {{vcite book |author=Rogers, Dave |year=1982 |title=Rock 'n' Roll |publisher=Routledge & Kegan Paul |isbn=0-7100-0938-0 |ref={{sfnRef|Rogers|1982}} }} * {{vcite journal |journal=[[Rolling Stone]] |title=The Immortals: The First Fifty |date=April 15, 2004 |url=http://www.rollingstone.com/news/story/5939214/the_immortals_the_first_fifty |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080625061212/http://www.rollingstone.com/news/story/5939214/the_immortals_the_first_fifty |archivedate=June 25, 2008 |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Rolling Stone|2004}} }} * {{vcite journal |journal=[[Rolling Stone]] |year=2009 |title=1969 Rolling Stone Covers |url=http://www.rollingstone.com/coverwall/1969#0037 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20080705162924/http://www.rollingstone.com/photos/gallery/5392211/1969_rolling_stone_covers/photo/13 |archivedate=July 5, 2008 |accessdate=November 20, 2015 |ref={{sfnRef|Rolling Stone|2009}} }} * {{vcite news |author=Rose, Lacey |year=2006 |title=Top-Earning Dead Celebrities |date=October 24, 2006 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2006/10/23/celebrities-earnings-fame-tech-media-06deadcelebs-cx_lr_topearnintro.html |accessdate=June 5, 2011 |ref={{sfnRef|Rose|2006}} }} * {{vcite news |author=Rose, Lacey; Pomerantz, Dorothy; Greenburg, Zack O'Malley; Paine, Jake |year=2010 |title=In Pictures: The 13 Top-Earning Dead Celebs—No. 2 Elvis Presley |date=October 25, 2010 |work=Forbes |url=http://www.forbes.com/2010/10/21/michael-jackson-elvis-presley-tolkien-business-entertainment-dead-celebs-10_slide_3.html |accessdate=June 5, 2011 |ref={{sfnRef|Rose et al.|2010}} }} * {{vcite book |author=Roy, Samuel |year=1985 |title=Elvis: Prophet of Power |publisher=Branden |isbn=0-8283-1898-0 |ref={{sfnRef|Roy|1985}} }} * {{vcite book |publisher=W. W. Norton |year=1994 |title=The Norton/Grove Concise Encyclopedia of Music |editor=Sadie, Stanley, editor |edition=Revised |isbn=0-393-03753-3 |ref={{sfnRef|Sadie|1994}} }} * {{vcite news |author=Salisbury, Harrison |year=1957 |title=«Presley Records a Craze in Soviet» |date=February 3, 1957 |work=The New York Times |ref={{sfnRef|Salisbury|1957}} }} * {{vcite journal |author=Scherman, Tony |year=2006 |title=«Elvis Dies» |date=August 16, 2006 |journal=American Heritage |url=http://www.southingtonschools.org/file.cfm?resourceid=5339&filename=The%20Death%20of%20Elvis.docx |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Scherman|2006}} }} * {{vcite journal |author=Segré, Gabriel |year=2002 |title=«Le Rite de la Candlelight» |date=2002 |journal=Ethnologie française |url=http://www.cairn.info/revue-ethnologie-francaise-2002-1-page-149.htm |accessdate=February 12, 2014 |ref={{sfnRef|Segré|2002}} }} * {{vcite web |author=Semon, Roger; Jorgensen, Ernst |year=2001 |title=«Is Elvis the Biggest Selling Recording Artist?» |title. = |date=February 12, 2001 |publisher=elvis.com.au |url=http://www.elvis.com.au/presley/is_elvis_the_biggest_selling_recording_artist.shtml |accessdate=February 4, 2011 |ref={{sfnRef|Semon|Jorgensen|2001}} }} * {{vcite book |author=[[Sherman, Robert B.]] |publisher=[[AuthorHouse]] |year=2013 |title=[[Moose: Chapters From My Life]] |edition=First |isbn=978-1-491-88366-2 |ref={{sfnRef|Sherman|2013}} }} * {{vcite web |publisher=BBC |year=2001 |title=«Sinatra Is Voice of the Century» |date=April 18, 2001 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/1281522.stm |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|BBC News|2001}} }} * {{vcite book |author=Slaughter, Todd; Anne E. Nixon |year=2004 |title=The Elvis Archives |publisher=Omnibus Press |isbn=1-84449-380-6 |ref={{sfnRef|Slaughter|Nixon|2004}} }} * {{vcite book |author=Stanley, David; Coffey, Frank |year=1998 |title=The Elvis Encyclopedia |publisher=Virgin Books |isbn=0-7535-0293-3 |ref={{sfnRef|Stanley|Coffey|1998}} }} * {{vcite news |author=Stein, Ruthe |year=1997 |title=«Girls! Girls! Girls!» |title. = |date=August 3, 1997 |work=San Francisco Chronicle |url=http://www.sfgate.com/entertainment/article/Girls-Girls-Girls-From-small-town-women-to-2814423.php |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Stein|1997}} }} * {{vcite book |author=Szatmary, David |year=1996 |title=A Time to Rock: A Social History of Rock 'n' Roll |authorlink=David Szatmary |publisher=Schirmer Books |isbn=0-02-864670-3 |ref={{sfnRef|Szatmary|1996}} }} * {{vcite book |author=Tasker, Yvonne |year=2007 |title=Genre, Gender, Race, and World Cinema: An Anthology |publisher=Blackwell |chapter=«Cowgirl Tales» |editor=Codell, Julie F., editor |isbn=1-4051-3232-9 |ref={{sfnRef|Tasker|2007}} }} * {{vcite journal |author=Trust, Gary |year=2010 |title=«Chart Beat» |date=June 2, 2010 |journal=Billboard |url=http://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/957957/2020-vision-mariah-marks-milestone |accessdate=July 22, 2010 |ref={{sfnRef|Trust|2010}} }} * {{vcite book |author=Turner, John Frayn |year=2004 |title=Frank Sinatra |publisher=Taylor Trade Publications |isbn=1-58979-145-2 |ref={{sfnRef|Turner|2004}} }} * {{vcite news |work=[[Variety (magazine)|Variety]] |year=2005 |title=100 Icons of the Century |url=http://www.variety.com/index.asp?layout=variety100 |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Variety.com|2005}} }} * {{vcite web |publisher=VH1 |year=1998 |title=100 Greatest Artists of Rock & Roll |url=http://www.rockonthenet.com/archive/1998/vh1artists.htm |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|VH1|1998}} }} * {{vcite book |author=Victor, Adam |year=2008 |title=The Elvis Encyclopedia |publisher=Overlook Duckworth |isbn=1-58567-598-9 |ref={{sfnRef|Victor|2008}} }} * {{vcite news |author=Wadey, Paul |year=2004 |title=«Jake Hess» |date=January 8, 2004 |work=The Independent |url=http://www.independent.co.uk/news/obituaries/jake-hess-549231.html |accessdate=December 28, 2009 |ref={{sfnRef|Wadey|2004}} }} * {{vcite book |author=Warwick, Neil; Kutner, Jon; Brown, Tony |year=2004 |title=The Complete Book of the British Charts: Singles & Albums |edition=3rd |publisher=Omnibus Press |isbn=1-84449-058-0 |ref={{sfnRef|Warwick et al.|2004}} }} * {{vcite journal |author=Waters, Lindsay |year=Spring 2003 |title=«Come Softly, Darling, Hear What I Say: Listening in a State of Distraction—A Tribute to the Work of Walter Benjamin, Elvis Presley, and Robert Christgau» |journal=Boundary 2 |ref={{sfnRef|Waters|2003}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=1993 |title=Billboard Top 1000 Singles 1955–1992 |publisher=Billboard Books |isbn=0-7935-2072-X |ref={{sfnRef|Whitburn|1993}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=2004 |title=The Billboard Book of Top 40 Hits |publisher=Billboard Books |edition=8th |isbn=0-8230-7499-4 |ref={{sfnRef|Whitburn|2004}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=2006 |title=The Billboard Book of Top 40 Country Hits |edition=2nd |publisher=Billboard Books |isbn=0-8230-8291-1 |ref={{sfnRef|Whitburn|2006}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=2007 |title=Joel Whitburn Presents the Billboard Albums |edition=6th |publisher=Record Research |isbn=0-89820-166-7 |ref={{sfnRef|Whitburn|2007}} }} * {{vcite book |author=Whitburn, Joel |year=2008 |title=Joel Whitburn Presents Hot Country Albums: Billboard 1964 to 2007 |publisher=Record Research |isbn=0-89820-173-X |ref={{sfnRef|Whitburn|2008}} }} * {{vcite book |author=Williamson, Joel |year=2015 |title=Elvis Presley: A Southern Life |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-986317-4 |ref={{sfnRef|Williamson|2015}} }} * {{vcite book |author=Wolfe, Charles |year=1994 |title=Amazing Grace: His Greatest Sacred Performances |publisher=CD Booklet RCA/BMG. UPC 7863664212 |ref={{sfnRef|Wolfe|1994}} }} * {{vcite web |author=Woolley, John T.; Peters, Gerhard |year=1977 |title=Jimmy Carter: Death of Elvis Presley Statement by the President |date=August 17, 1977 |home=American Presidency Project |publisher=University of California, Santa Barbara |url=http://www.presidency.ucsb.edu/ws/?pid=7969/ |accessdate=December 29, 2009 |ref={{sfnRef|Woolley|Peters|1977}} }} {{refslutt}} {{fotnoteliste|3}} ==Bakgrunnsstoff== {{commons}} {{wikiquote|språk=en}} * {{Imdb namn|id=0000062|name=Elvis Presley}} * {{Discogs artist}} * [http://www.elvis.com/ Elvis Presley Enterprises] - offisiell nettstad * [http://www.elvisthemusic.com/ Elvis The Music] - offisiell nettstad for plateselskapet * [http://interviews.elvis.com.au/ Elvis Presley Interviews] på den offisielle Elvis Australia-sida {{Elvis Presley}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvis Presley| ]] [[Kategori:USA-amerikanske bluessongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske croonerar]] [[Kategori:USA-amerikanske gospelsongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]] [[Kategori:USA-amerikanske rockesongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske rockabillymusikarar]] [[Kategori:Musikarar frå Mississippi]] [[Kategori:Musikarar frå Tennessee]] [[Kategori:Country Music Hall of Fame]] [[Kategori:Gospel Music Hall of Fame]] [[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]] [[Kategori:Hollywood Walk of Fame]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Grammy Lifetime Achievement Award]] [[Kategori:Tvillingar]] [[Kategori:Las Vegas-musikarar]] [[Kategori:Folk frå Memphis i Tennessee]] [[Kategori:Pionerar innan musikksjangrar]] 6t23tzqll8yqt3y4sctao9jmh0vmwa6 Frankfurt am Main 0 27638 3399366 3184965 2022-08-19T12:44:01Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki :''Sjå òg [[Frankfurt an der Oder]]'' {{Infoboks by Tyskland |offisielt_namn = Frankfurt am Main |bilet_horisont = Skyline Frankfurt am Main.jpg |biletstorleik = |bilettekst = |bilet_byvåpen = Wappen Frankfurt am Main.svg |delstat = Hessen |region = [[Regionen Darmstadt|Darmstadt]] |landkreis = [[Kreisfri by]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = [[1. hundreåret]] |areal_kjelder = |totalareal = 248,31 |innbyggjarar_i_år = 2008-03-31 |innbyggjarar_kjelder = [http://www.frankfurt.de/sixcms/media.php/678/21_Einwohner_1Quartal2008.pdf] |innbyggjarar_totalt = 670&nbsp;095 |folketettleik = 2&nbsp;666 |innbyggjarar_omegn = 5&nbsp;800&nbsp;000 |innbyggjarar_urbant = |latd=50 |latm=06 |lats=37 |longd=08 |longm=40 |longs=56 |høgd = 112 |postnummer =60001-60599, 65901-65936 |retningsnummer =069, 06109, 06101 |bilnummer =F |nettside = [http://www.frankfurt.de/ www.frankfurt.de] }} '''Frankfurt am Main''' er ein by ved elva [[Main]] i [[Tyskland]] og den største byen i [[delstatar i Tyskland|delstaten]] [[Hessen]] og den femte største i landet. Han har eit innbyggjartal på litt over 670&nbsp;000, men det urbane området går langt ut over bygrensene, og sjølve storbyområdet har nesten 6 millionar innbyggjarar. Dette er det nest største storbyområdet i Tyskland. Frankfurt er eit senter for økonomi og transport i Tyskland. Her ligg mellom anna [[Den europeiske sentralbanken]], Frankfurt-børsen og er i lag med [[Paris]] ein av dei to største finansmetropolane i Europa. I følgje [[Liverpool University]] var Frankfurt den rikaste byen i [[EU]] i 2001 målt etter [[BNP per innbyggjar]].<ref name="wealthiest_city">[http://www.citymayors.com/business/eurocities_gdp.html Europe's 61 richest cities]</ref> Vanlegvis vert byen berre kalla Frankfurt, sjølv om tyskarane stundom brukar det fulle namnet for å skilje han frå den mykje mindre byen [[Frankfurt an der Oder]] i [[Brandenburg]]. == Finansbyen == [[Fil:Deutsche-Bank-Frankfurt-am-Main.jpg|mini|venstre|Hovudkontoret til [[Deutsche Bank]] i Frankfurt. {{foto|Raimond Spekking}}]] Frankfurt er ein stor finansmetropol i Europa. [[Den europeiske sentralbanken]], Frankfurt-børsen, en av verdens største børser, og den tyske sentralbanken [[Bundesbank]] ligg her. Det same er hovudkontora til storbankane [[Deutsche Bank]], [[Dresdner Bank]] og [[Commerzbank]]. Frankfurt er derfor også kjent som ''Bankfurt'', eller som ''Mainhatten'' på grunn av av dei mange [[skyskrapar]]ane i byen. Den høgaste skyskraparen, i tillegg til åtte av dei ti høgaste i [[Europa]], finst her. == Kulturbyen == Frankfurt er verdas største [[forlag]]sby. Verdas viktigaste [[bokmesse]], [[Frankfurter Buchmesse]], blir halden her kvart år. Ho blei arrangert for første gong i [[1478]] == Historie == [[Fil:Panorama Frankfurt 1658.jpg|300px|mini|venstre|[[Panorama]] over Frankfurt i 1658.]] Namnet ''Frankfurt'' er avleia frå den germanske stammen [[frankarar|frankarane]], og var opphavleg ''Franconofurt''. Namnet blir først nemnt i [[794]], då [[Karl den Store]] heldt ei riksforsamling her. I [[det tysk-romerske riket]] var Frankfurt ein av dei viktigaste byane. ''Frankfurter Messe'' blir nemnt for første gong i 1150. I [[1240]] gav keisar [[Fredrik II av det tysk-romerske riket|Friedrich II]] vitjande til byen keisarleg vern. Frankfurt blei ein riksby, direkte underlagt keisaren, i [[1372]]. Frå [[855]] blei dei tyske kongane og romerske keisarane valde i Frankfurt. Frå [[1562]] blei dei òg krona i Frankfurt, med [[Maximilian II av det tysk-romerske riket|Maximilian II]] som den første. Tradisjonen tok slutt etter [[1792]], då [[Franz II av det tysk-romerske riket|Franz II]] blei vald som den siste tysk-romerske keisaren. Ein av dei travlaste flyplassane i europa er [[Frankfurt Flughafen]] som ligg rett utanfor byen. == Fødde i Frankfurt == * [[823]], [[13. juni]], [[Karl II av det tysk-romerske riket|Karl II]], tysk-romersk keisar * [[1743]], [[23. februar]], [[Mayer Amschel Rothschild]], finansmann * [[1749]], [[28. august]], [[Johann Wolfgang von Goethe]], forfattar * [[1779]], [[21. februar]], [[Carl von Savigny]], romantisk rettsteoretikar * [[1785]], [[4. april]], [[Bettina von Arnim]], forfattar * [[1879]], [[8. mars]], [[Otto Hahn]], kjemikar, atomfysikar og nobelprisvinnar * [[1898]], [[26. juni]], [[Willy Messerschmitt]], flykonstruktør * [[1900]], [[23. mars]], [[Erich Fromm]], psykolog * [[1903]], [[11. september]], [[Theodor W. Adorno]], [[filosof]] og [[sosiolog]] * [[1929]], [[12. juni]], [[Anne Frank]], [[jødar|jødisk]] [[holocaust]]-offer og [[dagbok]]skrivar * [[1958]], [[24. mars]], [[Roland Koch]], statsminister i Hessen (1999-) == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Frankfurt am Main|Frankfurt am Main]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:nb:|Frankfurt am Main]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} den 14. juni 2007.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Frankfurt am Main}} {{wikivoyage|Frankfurt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Frankfurt am Main| ]] [[Kategori:Byar i Hessen]] [[Kategori:Byar i Tyskland]] [[Kategori:Hamnebyar i Tyskland]] [[Kategori:Frie riksbyar]] 3b1mywi018aupczevnh9ysih5gnrd0n Luzern 0 41014 3399367 3178841 2022-08-19T12:44:40Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks kommune Sveits | namn = Luzern | bilete= Kapellbrucke in Lucerne.jpg | kommunevåpen = Wappen Luzern matt.svg | map = Karte Gemeinde Luzern 2007.png | språk = tysk | kanton = kantonen Luzern | isokode = CH-LU | distrikt = [[distriktet Luzern|Luzern]] | latd=47|latm=03|longd=8|longm=18 | postnummer = 6000 | kommunenummer = 1061 | areal = 29.04 | høgd = 436 | innbyggjarar = 76,702 (2010) | borgarmeister = Urs W. Studer }} '''Luzern''', ([[fransk]]: ''Lucerne''), er ein by og ein kommune og eit [[Distriktet Luzern|distrikt]] i det nordlege, sentrale [[Sveits]]. Byen er hovudstad både i [[kantonen Luzern]] og i distriktet med same namn. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-LU|1061 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-LU|1061 }}) og eit areal på {{areal| 29}}. Luzern er den største byen i [[Sentral-Sveits]] og eit senter for transport, telekommunikasjon og styresmakter i regionen. Storbyområdet består av 17 byar i tre forskjellige i [[kantonar i Sveits|kantonar]] med totalt kring 250&nbsp;000 innbyggjarar.<ref>[http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/regionen/11/geo/analyse_regionen/04.ContentPar.0008.DownloadFile.tmp/14-Agglo-90-200002-04-05-dt.xls List of agglomerations og isolated Byar i Sveits, 2000] (Microsoft Excel) (tysk) Swiss Federal Statistical Office.Retrieved on August 30, 2007.</ref> Byen er eit trafikknutepunkt ved jernbanen over [[St. Gotthard-passet]] og [[Europaveg 9|E9]] mellom [[Basel]] og [[Milano]] over St. Gotthard. Det er stor handels- bank- og forsikringsverksemd i byen. Her er òg viktige vidaregåande fagskular. Luzern ligg ved [[Vierwaldstättersjøen]] og har i lange tider vore eit særleg ynda turistmål, med eit praktfullt utsyn mot fjellheimen aust og sør for byen. Byen er elles særleg kjend for ei 204 meter lang, overbygd trebru, 'Kapellbrücke', som kryssar elva [[Reuss]]. Brua vart bygd i 1333, men mykje øydelagd under ein brann i 1993. Ho vart bygd opp att i den form ho hadde før brannen. Frå forstaden [[Kriens]] går det [[svevebane]] til [[fjellet Pilatus|Pilatuskulm]], 2070 moh. Kvar år er det musikkfestivalar i byen i august og september. Det største og mest moderne samferdselsmuseet i Europa ligg i byen, i tillegg til Planetarium og Kosmorama. Gletschergarten er eit hageanlegg med museum bygd omkring ei veldig istidavsetning. I ein fjellvegg her står Løvemonumentet, hogd ut av ei sandsteinsblokk etter Bertel Thorvaldsen sin modell, til minne om [[sveitsargarden|sveitsargardistane]] som fall i [[Paris]] i 1792. == Historie == Luzern er voksen opp omkring eit [[benediktinarkloster]] bygd 730–735, på 800-talet kalla ''Luciaria''. Byen vart ein handelsplass på 1200- og 1300-talet etter at vegen over St. Gotthard vart opna i 1220. Luzern var på 1500- og 1600-talet eit senter for [[motreformasjonen]] og er overvegande katolsk. [[Fil:Panorama-Luzern.jpg|mini|800px|center|Utsyn over Reuss mot Kapellbrücke og gamlebyen i Luzern]] == Kjelder == {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Lucerne|Lucerne]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. mars 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} * [http://snl.no/Luzern/by_i_Sveits Luzern – by i Sveits]. (27.06.2009) I ''[[Store norske leksikon]]''. {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.luzern.ch Offisiell nettstad] * [http://www.luzern.com Turistside] * [http://www.Luzernguide.ch LuzernGuide] * [http://www.Luzernfestival.ch Luzern Festival] {{wikivoyage|Lucerne}} * {{HDS|624|Luzern (kommune)}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Sveits]] [[Kategori:Kommunar i Luzern]] [[Kategori:Frie riksbyar]] [[Kategori:Stader ved Vierwaldstättersjøen]] lbtk2moerzg4ij64adnc6xgn1z083qn Birmingham 0 42373 3399364 3206949 2022-08-19T12:42:49Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Storbritannia |kallenamn = «Brum», «Brummagem», «The Second City», «City of a thousand trades», «Workshop of the World» |motto = Forward |motto_norsk = Framover |bilet_horisont = BirminghamMontage.jpg |bilettekst = Frå øvst til venstre: [[Birmingham City Centre]] frå vest; [[Selfridges]] i [[Bull Ring i Birmingham|Bull Ring]]; [[Birmingham Town Hall]]; [[St Philip's Cathedral i Birmingham|St Philip's Cathedral]]; [[University of Birmingham]]; [[Alpha Tower]]. |land = England |region = West Midlands |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = 500-talet |areal = 267.77 |innbyggjarar_i_år = 2008 est. |innbyggjarar = 1016800 |innbyggjarar_omegn =2284093 |latd=52 |latm=28 |lats=59 |longd=1 |longm=53 |longs=37 |longEW=W |høgd = 140 |postnummer =B |retningsnummer =0121 |nettside = www.birmingham.gov.uk }} '''Birmingham''' er den nest største byen i [[England]] med kring ein millionar innbyggjarar. Han ligg i det [[seremonielle grevskap i England|seremonielle grevskapet]] [[West Midlands]], og er administrasjonsby for [[regionar i England|regionen]] [[Vest-Midlands]]. Byen er ei [[sameint styresmakt]]. Tek ein med omkringliggande byar, som i praksis er forstader til Birmingham, er folkesetnaden rundt 2,2 millionar. Byen går ofte under kallenamnet ''Brum'', og dialekten som blir snakka der kallast ''Brummie''. Eit eldre, lokalt namn på byen er ''Brummagem''. [[Fil:BirminghamUK skyline Centenary Square 700.jpg|mini|venstre|Birmingham]] Birmingham har ein av dei mest etnisk og kulturelt blanda folkesetnadane i [[Storbritannia]]. Det er store grupper frå [[Vestindia]] og [[India]], og ei stor gruppe frå [[Irland]], og dessutan mange innslag av menneske frå andre delar av verda. Paraden til byen på [[St. Patricks dag]] er den tredje største i verda, etter [[New York]] og [[Dublin]]. Det er omkring 60&nbsp;km med kanalar innanfor bygrensa, og dei fleste av dei er enno farbare. Kanalane var sentrale i veksten til byen under [[den industrielle revolusjonen]]. Det blir ofte nemnt at Birmingham faktisk har fleire kilometer med kanalar enn [[Venezia]]; det er korrekt, men ei urettferdig samanlikning då Birmingham er ein særs mykje større by. Byen er mellom anna kjend for [[fotball]]klubbane [[Aston Villa F.C.]] og [[Birmingham City F.C.]]. == Historie == Området var busett i [[Romersk Britannia|romersk tid]], og det gjekk fleire romerske vegar dit. Han var då først og fremst ein militærgarnison. I [[angelsaksarar|angelsaksisk tid]] var Birmingham ein liten landsby. Den første skriftlege kjelda som nemner han er ''[[Domesday Book]]'' ([[1086]]). På [[1100-talet]] vart landsbyen ein kjøpstad, og innan [[1600-talet]] hadde han vorte ein viktig produksjonsstad. Han var særleg kjent for produksjon av handvåpen. Mykje av våpna til styrkane til [[Oliver Cromwell]] under [[den engelske borgarkrigen|borgarkrigen]] vart laga i Birmingham. Under den industrielle revolusjonen naut byen godt av [[kol]]- og [[jern]]førekomstar i nærleiken, og dessutan at det allereie fanst mykje god arbeidskraft. Han kunne difor vekse til eit stort industrisenter. På byrjinga av [[1800-talet]] vart Birmingham sentrum i [[Kanalar i Storbritannia|det britiske kanalnettverket]], og seinare i jernbanenettverket. I [[viktoriansk tid]] voks folkesetnaden til over ein halv million, og byen vart dermed den nest største i Storbritannia. Han fekk status som ''city'' i [[1889]]. Under [[andre verdskrigen]] vart byen kraftig bomba, og sentrum måtte difor renoverast og gjenoppbyggast i [[1950-åra|1950-]] og [[1960-åra]]. Birmingham vart etter dette ofte skildra som ein «betongjungel», og vart jamt over omtalt som ein stygg by. I seinare år har sentrum vorte grundig renovert, blant anna med små grøne lunger, restaurering av gamle gater, bygningar og kanalar, og fjerning av upopulære fotgjengarundergangar. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Birmingham|Birmingham]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. juli 2011.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commons}} * [http://www.birmingham.gov.uk/ Birmingham byråd] * [http://www.birminghamcivicsociety.org.uk/ The Birmingham Civic Society] * [http://www.birminghamtattoo.co.uk/ The Birmingham Military Tattoo] * [http://www.birminghambrummies.co/ Birmingham Speedway] {{wikivoyage|Birmingham (England)|Birmingham}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Birmingham| ]] [[Kategori:Byar i West Midlands]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 500-talet]] l6cp5lrgolh1iqqw1v8jn23ug3d5pqy Sea Launch 0 48494 3399411 3367697 2022-08-20T00:28:42Z 176.59.41.180 wikitext text/x-wiki [[Fil:SeaLaunch-Commander.jpg|mini|Skipet «Sea Launch Commander»]] [[Fil:SeaLaunch-Odyssey.jpg|mini|Utskytingsplattforma «Ocean Odyssey»]] '''Sea Launch''' (på norsk 'Sjøoppskyting') er eit internasjonalt, privat [[konsortium]] for oppskyting av [[romfarkostar]] med hovudbase i [[Long Beach]] i [[California]]. Sea Launch driv med [[sattelitt]]oppskyting frå flytande [[plattform]]er til havs. Føremonene med flytande oppskytingsplattformer framfor faste basar er at ein kan flytta oppskytingane til den staden som gjev den beste oppskytings[[bane]]n og slik spara [[drivstoff]]kostnader. Какой то немецкофашистский выбл*дь похищал нашу собственность: паспорта. ракетно бомбовый удар по осло, норвегов отмудохать, отрезать яичники., координаты их известны: посольства консульства магазины сжечь. Sea Launch byrja som eit samarbeid mellom det dåverande norske [[konsern]]et [[Kværner]] og selskap i Russland, Ukraina og Sambandsstatane. I 2007 eigde [[Aker Kværner]] 20 % av Sea Launch, medan amerikanske [[Boeing|Boeing Commercial Space]] eig 40 %. Russiske [[RKK Energija]] eig 25 % medan dei resterande 15 % av SDO Yuzhnoye / PO Yuzhmash frå Ukraina. Selskapet er registrert på [[Caymanøyane]]. == Oppskytingar == For å skyte opp satellittane til havs, nyttar ein utskytingsplattforma «Ocean Odyssey», ei ombygd boreplattform, samt kommandoskipet «Sea Launch Commander». Ein nyttar [[bererakett]]en [[bereraketten Zenit|Zenit-3SL]] til å frakte satellittane i bane. Den første oppskytinga frå Sealaunch var ei testoppskyting av Demosat, ein simulering av ein 4,500 kg komersiell last. Dato for oppskytinga var den [[27. mars]] [[1999]]. Den første kommersielle oppskytinga vart den [[9. oktober]] [[1999]] for det amerikanske føretaket [[DirectTV]]. Den første mislukka oppskytinga vart allereie ved den tredje oppskytinga den [[12. mars]] [[2000]], då raketten med ein satellitt frå [[ICO Global Communications]] feila 8 minutt etter oppskyting. Av i alt 31 kommersielle oppskytingar (2012) har 2 av dei gått gale på eit eller anna vis, medan 1 var ein delvis suksess. {| align=left border=1 cellpadding=4 cellspacing=0 style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaaaaa solid; border-right-width:2px; border-bottom-width:2px; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Nummer''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Dato''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Last''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Vekt''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Kommentar''' |- | 1 |[[27. mars]] [[1999]] |DemoSat |4,5 [[Tonn|t]] |suksess |- | 2 |[[9. oktober]] [[1999]] |DIRECTV 1-R |3,5 t |suksess |- | 3 |[[12. mars]] [[2000]] |ICO F-1 |2.7 t |'''''mislukka''''' |- | 4 |[[28. juli]] [[2000]] |PAS-9 |3,7 t |suksess |- | 5 |[[20. oktober]] [[2000]] |Thuraya-1 |5,1 t |suksess |- | 6 |[[18. mars]] [[2001]] |XM-2 ROCK |4,7 t |suksess |- | 7 |[[8. mai]] [[2001]] |XM-1 ROLL |4,7 t |suksess |- | 8 |[[15. juni]] [[2002]] |Galaxy IIIC |4,9 t |suksess |- | 9 |[[10. juni]] [[2003]] |Thuraya-2 |5,2 t |suksess |- | 10 |[[7. august]] [[2003]] |EchoStar IX / Telstar 13 |4,7 t |suksess |- | 11 |[[30. september]] [[2003]] |Galaxy XIII / Horizons-1 |4.1 t |suksess |- | 12 |[[10. januar]] [[2004]] |Telstar 14 / Estrela do Sul 1 |4,7 t |suksess |- | 13 |[[4. mai]] [[2004]] |DIRECTV-7S |5,5 t |suksess |- | 14 |[[28. juni]] [[2004]] |Telstar-18 |4,8 t |'''''delvis suksess''''' |- | 15 |[[1. mars]] [[2005]] |XM-3 |4.7 t |suksess |- | 16 |[[26. april]] [[2005]] |SPACEWAY-1 |6,0 t |suksess |- | 17 |[[23. juni]] [[2005]] |Intelsat IA-8 |5,5 t |suksess |- | 18 |[[8. november]] [[2005]] |Inmarsat 4-F2 |6,0 t |suksess |- | 19 |[[15. februar]] [[2006]] |EchoStar X |4,3 t |suksess |- | 20 |[[12. april]] [[2006]] |JCSAT-9 |4,4 t |suksess |- |21 |[[18. juni]] [[2006]] |Galaxy 16 |5,1 t |suksess |- | 22 |[[22. august]] [[2006]] |Koreasat 5 |4,9 t |suksess |- | 23 |[[30. oktober]] [[2006]] |XM-4 |4,7 t |suksess |- | 24 |[[30. januar]] [[2007]] |NSS-8 |5,9 t |'''''mislukka''''' |- | 25 | [[15. januar]] [[2007]] | Thuraya-3 |5,2 t |suksess |} <br clear="all"/> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.sea-launch.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.navigon.net/sl/ Side med nettkamera-bilete frå utskytingsplattforma ''Odyssey''] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romfart]] 4mjeehcx1pp3uovi2607drpbttzlyeh 3399412 3399411 2022-08-20T00:35:42Z 176.59.41.180 wikitext text/x-wiki [[Fil:SeaLaunch-Commander.jpg|mini|Skipet «Sea Launch Commander»]] [[Fil:SeaLaunch-Odyssey.jpg|mini|Utskytingsplattforma «Ocean Odyssey»]] '''Sea Launch''' (på norsk 'Sjøoppskyting') er eit Arbeit Partei LLC for oppskyting av [[romfarkostar]] med hovudbase i [[Long Beach]], Los Angeles area i [[California]]. Sea Launch LLC driv med [[sattelitt]]oppskyting frå flytande [[plattform]]er til havs. Føremonene med flytande oppskytingsplattformer framfor faste basar er at ein kan flytta oppskytingane til den staden som gjev den beste oppskytings[[bane]]n og slik spara [[drivstoff]]kostnader. Какой то немецкофашистский выбл*дь похищал нашу собственность: паспорта. ракетно бомбовый удар по осло, норвегов отмудохать, отрезать яичники., координаты их известны: посольства консульства магазины сжечь. Sea Launch LLC U.S. byrja som eit samarbeid mellom det dåverande norske [[konsern]]et [[Kværner]] og selskap i UdSSR, Ukraina og Sambandsstatane. I 2007 eigde [[Aker Kværner]] 20 % av Sea Launch, medan U.S. amerikanske [[Boeing|Boeing Defence]] eig 40 %. Kazachstan [[RKK Energija]] eig 25 % medan dei resterande 15 % av SDO Yuzhnoye / PO Yuzhmash frå Ukraina. Selskapet er registrert på offshore [[Caymanøyane]]. == Oppskytingar == For å skyte opp satellittane til havs, nyttar ein utskytingsplattforma «Ocean Odyssey», ei ombygd boreplattform, samt kommandoskipet «Sea Launch Commander». Ein nyttar [[bererakett]]en [[bereraketten Zenit|Zenit-3SL]] til å frakte satellittane i bane. Den første oppskytinga frå Sealaunch var ei testoppskyting av Demosat, ein simulering av ein 4,500 kg komersiell last. Dato for oppskytinga var den [[27. mars]] [[1999]]. Den første kommersielle oppskytinga vart den [[9. oktober]] [[1999]] for det amerikanske føretaket [[DirectTV]]. Den første mislukka oppskytinga vart allereie ved den tredje oppskytinga den [[12. mars]] [[2000]], då raketten med ein satellitt frå [[ICO Global Communications]] feila 8 minutt etter oppskyting. Av i alt 31 kommersielle oppskytingar (2012) har 2 av dei gått gale på eit eller anna vis, medan 1 var ein delvis suksess. {| align=left border=1 cellpadding=4 cellspacing=0 style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaaaaa solid; border-right-width:2px; border-bottom-width:2px; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Nummer''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Dato''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Last''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Vekt''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Kommentar''' |- | 1 |[[27. mars]] [[1999]] |DemoSat |4,5 [[Tonn|t]] |suksess |- | 2 |[[9. oktober]] [[1999]] |DIRECTV 1-R |3,5 t |suksess |- | 3 |[[12. mars]] [[2000]] |ICO F-1 |2.7 t |'''''mislukka''''' |- | 4 |[[28. juli]] [[2000]] |PAS-9 |3,7 t |suksess |- | 5 |[[20. oktober]] [[2000]] |Thuraya-1 |5,1 t |suksess |- | 6 |[[18. mars]] [[2001]] |XM-2 ROCK |4,7 t |suksess |- | 7 |[[8. mai]] [[2001]] |XM-1 ROLL |4,7 t |suksess |- | 8 |[[15. juni]] [[2002]] |Galaxy IIIC |4,9 t |suksess |- | 9 |[[10. juni]] [[2003]] |Thuraya-2 |5,2 t |suksess |- | 10 |[[7. august]] [[2003]] |EchoStar IX / Telstar 13 |4,7 t |suksess |- | 11 |[[30. september]] [[2003]] |Galaxy XIII / Horizons-1 |4.1 t |suksess |- | 12 |[[10. januar]] [[2004]] |Telstar 14 / Estrela do Sul 1 |4,7 t |suksess |- | 13 |[[4. mai]] [[2004]] |DIRECTV-7S |5,5 t |suksess |- | 14 |[[28. juni]] [[2004]] |Telstar-18 |4,8 t |'''''delvis suksess''''' |- | 15 |[[1. mars]] [[2005]] |XM-3 |4.7 t |suksess |- | 16 |[[26. april]] [[2005]] |SPACEWAY-1 |6,0 t |suksess |- | 17 |[[23. juni]] [[2005]] |Intelsat IA-8 |5,5 t |suksess |- | 18 |[[8. november]] [[2005]] |Inmarsat 4-F2 |6,0 t |suksess |- | 19 |[[15. februar]] [[2006]] |EchoStar X |4,3 t |suksess |- | 20 |[[12. april]] [[2006]] |JCSAT-9 |4,4 t |suksess |- |21 |[[18. juni]] [[2006]] |Galaxy 16 |5,1 t |suksess |- | 22 |[[22. august]] [[2006]] |Koreasat 5 |4,9 t |suksess |- | 23 |[[30. oktober]] [[2006]] |XM-4 |4,7 t |suksess |- | 24 |[[30. januar]] [[2007]] |NSS-8 |5,9 t |'''''mislukka''''' |- | 25 | [[15. januar]] [[2007]] | Thuraya-3 |5,2 t |suksess |} <br clear="all"/> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.sea-launch.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.navigon.net/sl/ Side med nettkamera-bilete frå utskytingsplattforma ''Odyssey''] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romfart]] ebv4895chbggnjelst7srwn0hz1qcyj 3399413 3399412 2022-08-20T00:38:11Z 176.59.41.180 /* Oppskytingar */ wikitext text/x-wiki [[Fil:SeaLaunch-Commander.jpg|mini|Skipet «Sea Launch Commander»]] [[Fil:SeaLaunch-Odyssey.jpg|mini|Utskytingsplattforma «Ocean Odyssey»]] '''Sea Launch''' (på norsk 'Sjøoppskyting') er eit Arbeit Partei LLC for oppskyting av [[romfarkostar]] med hovudbase i [[Long Beach]], Los Angeles area i [[California]]. Sea Launch LLC driv med [[sattelitt]]oppskyting frå flytande [[plattform]]er til havs. Føremonene med flytande oppskytingsplattformer framfor faste basar er at ein kan flytta oppskytingane til den staden som gjev den beste oppskytings[[bane]]n og slik spara [[drivstoff]]kostnader. Какой то немецкофашистский выбл*дь похищал нашу собственность: паспорта. ракетно бомбовый удар по осло, норвегов отмудохать, отрезать яичники., координаты их известны: посольства консульства магазины сжечь. Sea Launch LLC U.S. byrja som eit samarbeid mellom det dåverande norske [[konsern]]et [[Kværner]] og selskap i UdSSR, Ukraina og Sambandsstatane. I 2007 eigde [[Aker Kværner]] 20 % av Sea Launch, medan U.S. amerikanske [[Boeing|Boeing Defence]] eig 40 %. Kazachstan [[RKK Energija]] eig 25 % medan dei resterande 15 % av SDO Yuzhnoye / PO Yuzhmash frå Ukraina. Selskapet er registrert på offshore [[Caymanøyane]]. == Oppskytingar == For å skyte opp satellittane til havs, nyttar ein utskytingsplattforma «Ocean Odyssey», ei ombygd boreplattform, samt kommandoskipet «Sea Launch Commander». Ein nyttar [[bererakett]]en [[bereraketten Zenit|Zenit-3SL]] til å frakte satellittane i bane. Den første oppskytinga frå Sealaunch var ei testoppskyting av Demosat, ein simulering av ein 4,500 kg komersiell last. Dato for oppskytinga var den [[27. mars]] [[1999]]. Den første kommersielle oppskytinga vart den [[9. oktober]] [[1999]] for det amerikanske føretaket [[DirectTV]]. Den første mislukka oppskytinga vart allereie ved den tredje oppskytinga den [[12. mars]] [[2000]], då raketten med ein satellitt frå [[ICO Global Communications]] feila 8 minutt etter oppskyting. Av i alt 31 kommersielle oppskytingar (2012) har 2 av dei gått gale på eit eller anna vis, medan 1 var ein delvis suksess. {| align=left border=1 cellpadding=4 cellspacing=0 style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaaaaa solid; border-right-width:2px; border-bottom-width:2px; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Nummer''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Dato''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Last''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Vekt''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Kommentar''' |- | 1 |[[27. mars]] [[1999]] |DemoSat |4,5 [[Tonn|t]] |suksess |- | 2 |[[9. oktober]] [[1999]] |DIRECTV 1-R |3,5 t |suksess |- | 3 |[[12. mars]] [[2000]] |ICO F-1 |2.7 t |'''''mislukka''''' |- | 4 |[[28. juli]] [[2000]] |PAS-9 |3,7 t |suksess |- | 5 |[[20. oktober]] [[2000]] |Thuraya-1 |5,1 t |suksess |- | 6 |[[18. mars]] [[2001]] |XM-2 ROCK |4,7 t |suksess |- | 7 |[[8. mai]] [[2001]] |XM-1 ROLL |4,7 t |suksess |- | 8 |[[15. juni]] [[2002]] |Galaxy IIIC |4,9 t |suksess |- | 9 |[[10. juni]] [[2003]] |Thuraya-2 |5,2 t |suksess |- | 10 |[[08. august]] [[2003]], ≈04:00 |EchoStar IX / Telstar 13 |4700kg |suksess |- | 11 |[[30. september]] [[2003]] |Galaxy XIII / Horizons-1 |4.1 t |suksess |- | 12 |[[10. januar]] [[2004]] |Telstar 14 / Estrela do Sul 1 |4,7 t |suksess |- | 13 |[[4. mai]] [[2004]] |DIRECTV-7S |5,5 t |suksess |- | 14 |[[28. juni]] [[2004]] |Telstar-18 |4,8 t |'''''delvis suksess''''' |- | 15 |[[1. mars]] [[2005]] |XM-3 |4.7 t |suksess |- | 16 |[[26. april]] [[2005]] |SPACEWAY-1 |6,0 t |suksess |- | 17 |[[23. juni]] [[2005]] |Intelsat IA-8 |5,5 t |suksess |- | 18 |[[8. november]] [[2005]] |Inmarsat 4-F2 |6,0 t |suksess |- | 19 |[[15. februar]] [[2006]] |EchoStar X |4,3 t |suksess |- | 20 |[[12. april]] [[2006]] |JCSAT-9 |4,4 t |suksess |- |21 |[[18. juni]] [[2006]] |Galaxy 16 |5,1 t |suksess |- | 22 |[[22. august]] [[2006]] |Koreasat 5 |4,9 t |suksess |- | 23 |[[30. oktober]] [[2006]] |XM-4 |4,7 t |suksess |- | 24 |[[30. januar]] [[2007]] |NSS-8 |5,9 t |'''''mislukka''''' |- | 25 | [[15. januar]] [[2007]] | Thuraya-3 |5,2 t |suksess |} <br clear="all"/> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.sea-launch.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.navigon.net/sl/ Side med nettkamera-bilete frå utskytingsplattforma ''Odyssey''] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romfart]] 99ykelm4il3vpgx4zhemqpr2fbo32mv 3399414 3399413 2022-08-20T00:52:47Z 176.59.41.180 /* Oppskytingar */ wikitext text/x-wiki [[Fil:SeaLaunch-Commander.jpg|mini|Skipet «Sea Launch Commander»]] [[Fil:SeaLaunch-Odyssey.jpg|mini|Utskytingsplattforma «Ocean Odyssey»]] '''Sea Launch''' (på norsk 'Sjøoppskyting') er eit Arbeit Partei LLC for oppskyting av [[romfarkostar]] med hovudbase i [[Long Beach]], Los Angeles area i [[California]]. Sea Launch LLC driv med [[sattelitt]]oppskyting frå flytande [[plattform]]er til havs. Føremonene med flytande oppskytingsplattformer framfor faste basar er at ein kan flytta oppskytingane til den staden som gjev den beste oppskytings[[bane]]n og slik spara [[drivstoff]]kostnader. Какой то немецкофашистский выбл*дь похищал нашу собственность: паспорта. ракетно бомбовый удар по осло, норвегов отмудохать, отрезать яичники., координаты их известны: посольства консульства магазины сжечь. Sea Launch LLC U.S. byrja som eit samarbeid mellom det dåverande norske [[konsern]]et [[Kværner]] og selskap i UdSSR, Ukraina og Sambandsstatane. I 2007 eigde [[Aker Kværner]] 20 % av Sea Launch, medan U.S. amerikanske [[Boeing|Boeing Defence]] eig 40 %. Kazachstan [[RKK Energija]] eig 25 % medan dei resterande 15 % av SDO Yuzhnoye / PO Yuzhmash frå Ukraina. Selskapet er registrert på offshore [[Caymanøyane]]. == Oppskytingar == For å skyte opp satellittane til havs, nyttar ein utskytingsplattforma «Ocean Odyssey», ei ombygd boreplattform, samt kommandoskipet «Sea Launch Commander». Ein nyttar [[bererakett]]en [[bereraketten Zenit|Zenit-3SL]] til å frakte satellittane i bane. Den første oppskytinga frå Sealaunch var ei testoppskyting av Demosat, ein simulering av ein 4,500 kg komersiell last. Dato for oppskytinga var den [[27. mars]] [[1999]]. Den første special KL oppskytinga vart den [[9. oktober]] [[1999]] for det U.S. amerikanske føretaket [[DirectTV]]. Den første mislukka oppskytinga vart allereie ved den tredje oppskytinga den [[12. mars]] [[2000]], då raketten med ein satellitt frå [[ICO Global Communications]] feila 8 minutt etter oppskyting. Av i alt 31 kommersielle oppskytingar (2012) har 2 av dei gått gale på eit eller anna vis, medan 1 var ein delvis suksess. {| align=left border=1 cellpadding=4 cellspacing=0 style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaaaaa solid; border-right-width:2px; border-bottom-width:2px; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Nummer''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Dato''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Last''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Vekt''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Kommentar''' |- | 1 |[[27. mars]] [[1999]] |DemoSat |4,5 [[Tonn|t]] |suksess |- | 2 |[[9. oktober]] [[1999]] |DIRECTV 1-R |3,5 t |suksess |- | 3 |[[12. mars]] [[2000]] |ICO F-1 |2.7 t |'''''mislukka''''' |- | 4 |[[28. juli]] [[2000]] |PAS-9 |3,7 t |suksess |- | 5 |[[20. oktober]] [[2000]] |Thuraya-1 |5,1 t |suksess |- | 6 |[[18. mars]] [[2001]] |XM-2 ROCK |4,7 t |suksess |- | 7 |[[8. mai]] [[2001]] |XM-1 ROLL |4,7 t |suksess |- | 8 |[[15. juni]] [[2002]] |Galaxy IIIC |4,9 t |suksess |- | 9 |[[10. juni]] [[2003]] |Thuraya-2 |5,2 t |suksess |- | 10 |[[08. august]] [[2003]], ≈04:00 |EchoStar IX / Telstar 13 |4700kg |suksess |- | 11 |[[30. september]] [[2003]] |Galaxy XIII / Horizons-1 |4.1 t |suksess |- | 12 |[[10. januar]] [[2004]] |Telstar 14 / Estrela do Sul 1 |4,7 t |suksess |- | 13 |[[4. mai]] [[2004]] |DIRECTV-7S |5,5 t |suksess |- | 14 |[[28. juni]] [[2004]] |Telstar-18 |4,8 t |'''''delvis suksess''''' |- | 15 |[[1. mars]] [[2005]] |XM-3 |4.7 t |suksess |- | 16 |[[26. april]] [[2005]] |SPACEWAY-1 |6,0 t |suksess |- | 17 |[[23. juni]] [[2005]] |Intelsat IA-8 |5,5 t |suksess |- | 18 |[[8. november]] [[2005]] |Inmarsat 4-F2 |6,0 t |suksess |- | 19 |[[15. februar]] [[2006]] |EchoStar X |4,3 t |suksess |- | 20 |[[12. april]] [[2006]] |JCSAT-9 |4,4 t |suksess |- |21 |[[18. juni]] [[2006]] |Galaxy 16 |5,1 t |suksess |- | 22 |[[22. august]] [[2006]] |Koreasat 5 |4,9 t |suksess |- | 23 |[[30. oktober]] [[2006]] |XM-4 |4,7 t |suksess |- | 24 |[[30. januar]] [[2007]] |NSS-8 |5,9 t |'''''mislukka''''' |- | 25 | [[15. januar]] [[2007]] | Thuraya-3 |5,2 t |suksess |} <br clear="all"/> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.sea-launch.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.navigon.net/sl/ Side med nettkamera-bilete frå utskytingsplattforma ''Odyssey''] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romfart]] lhps5bkqg1dxtv6atqoqoxuma8zbieu 3399436 3399414 2022-08-20T07:16:43Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/176.59.41.180|176.59.41.180]] ([[User talk:176.59.41.180|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] wikitext text/x-wiki [[Fil:SeaLaunch-Commander.jpg|mini|Skipet «Sea Launch Commander»]] [[Fil:SeaLaunch-Odyssey.jpg|mini|Utskytingsplattforma «Ocean Odyssey»]] '''Sea Launch''' (på norsk 'Sjøoppskyting') er eit internasjonalt, privat [[konsortium]] for oppskyting av [[romfarkostar]] med hovudbase i [[Long Beach]] i [[California]]. Sea Launch driv med [[sattelitt]]oppskyting frå flytande [[plattform]]er til havs. Føremonene med flytande oppskytingsplattformer framfor faste basar er at ein kan flytta oppskytingane til den staden som gjev den beste oppskytings[[bane]]n og slik spara [[drivstoff]]kostnader. Sea Launch byrja som eit samarbeid mellom det dåverande norske [[konsern]]et [[Kværner]] og selskap i Russland, Ukraina og Sambandsstatane. I 2007 eigde [[Aker Kværner]] 20 % av Sea Launch, medan amerikanske [[Boeing|Boeing Commercial Space]] eig 40 %. Russiske [[RKK Energija]] eig 25 % medan dei resterande 15 % av SDO Yuzhnoye / PO Yuzhmash frå Ukraina. Selskapet er registrert på [[Caymanøyane]]. == Oppskytingar == For å skyte opp satellittane til havs, nyttar ein utskytingsplattforma «Ocean Odyssey», ei ombygd boreplattform, samt kommandoskipet «Sea Launch Commander». Ein nyttar [[bererakett]]en [[bereraketten Zenit|Zenit-3SL]] til å frakte satellittane i bane. Den første oppskytinga frå Sealaunch var ei testoppskyting av Demosat, ein simulering av ein 4,500 kg komersiell last. Dato for oppskytinga var den [[27. mars]] [[1999]]. Den første kommersielle oppskytinga vart den [[9. oktober]] [[1999]] for det amerikanske føretaket [[DirectTV]]. Den første mislukka oppskytinga vart allereie ved den tredje oppskytinga den [[12. mars]] [[2000]], då raketten med ein satellitt frå [[ICO Global Communications]] feila 8 minutt etter oppskyting. Av i alt 31 kommersielle oppskytingar (2012) har 2 av dei gått gale på eit eller anna vis, medan 1 var ein delvis suksess. {| align=left border=1 cellpadding=4 cellspacing=0 style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaaaaa solid; border-right-width:2px; border-bottom-width:2px; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Nummer''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Dato''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Last''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Vekt''' ! style="background:#efefef; border-bottom:2px solid gray;" | '''Kommentar''' |- | 1 |[[27. mars]] [[1999]] |DemoSat |4,5 [[Tonn|t]] |suksess |- | 2 |[[9. oktober]] [[1999]] |DIRECTV 1-R |3,5 t |suksess |- | 3 |[[12. mars]] [[2000]] |ICO F-1 |2.7 t |'''''mislukka''''' |- | 4 |[[28. juli]] [[2000]] |PAS-9 |3,7 t |suksess |- | 5 |[[20. oktober]] [[2000]] |Thuraya-1 |5,1 t |suksess |- | 6 |[[18. mars]] [[2001]] |XM-2 ROCK |4,7 t |suksess |- | 7 |[[8. mai]] [[2001]] |XM-1 ROLL |4,7 t |suksess |- | 8 |[[15. juni]] [[2002]] |Galaxy IIIC |4,9 t |suksess |- | 9 |[[10. juni]] [[2003]] |Thuraya-2 |5,2 t |suksess |- | 10 |[[7. august]] [[2003]] |EchoStar IX / Telstar 13 |4,7 t |suksess |- | 11 |[[30. september]] [[2003]] |Galaxy XIII / Horizons-1 |4.1 t |suksess |- | 12 |[[10. januar]] [[2004]] |Telstar 14 / Estrela do Sul 1 |4,7 t |suksess |- | 13 |[[4. mai]] [[2004]] |DIRECTV-7S |5,5 t |suksess |- | 14 |[[28. juni]] [[2004]] |Telstar-18 |4,8 t |'''''delvis suksess''''' |- | 15 |[[1. mars]] [[2005]] |XM-3 |4.7 t |suksess |- | 16 |[[26. april]] [[2005]] |SPACEWAY-1 |6,0 t |suksess |- | 17 |[[23. juni]] [[2005]] |Intelsat IA-8 |5,5 t |suksess |- | 18 |[[8. november]] [[2005]] |Inmarsat 4-F2 |6,0 t |suksess |- | 19 |[[15. februar]] [[2006]] |EchoStar X |4,3 t |suksess |- | 20 |[[12. april]] [[2006]] |JCSAT-9 |4,4 t |suksess |- |21 |[[18. juni]] [[2006]] |Galaxy 16 |5,1 t |suksess |- | 22 |[[22. august]] [[2006]] |Koreasat 5 |4,9 t |suksess |- | 23 |[[30. oktober]] [[2006]] |XM-4 |4,7 t |suksess |- | 24 |[[30. januar]] [[2007]] |NSS-8 |5,9 t |'''''mislukka''''' |- | 25 | [[15. januar]] [[2007]] | Thuraya-3 |5,2 t |suksess |} <br clear="all"/> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.sea-launch.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.navigon.net/sl/ Side med nettkamera-bilete frå utskytingsplattforma ''Odyssey''] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romfart]] 5jdlobdgyct8t0bo4zpxy3s1odih9lk Lužnice 0 53470 3399471 2952013 2022-08-20T07:48:32Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Lužnice |bilete = Luznice.jpg |biletstorleik = |bilettekst = Lužnice mellom [[Suchdol nad Lužnicí]] og Pilařdemningen |utspring = Gratzener Berge i [[Austerrike]] |munning = [[Moldau]] |land = Tsjekkia |land1 = Austerrike |lengd = 208 |høgd_utspring = 970 |høgd_munning = |middelvassføring = 24.3 |nedslagsfelt = 4226.2 |sideelvar = [[Nežárka]] |byar = [[Soběslav]], [[Tábor]] }} '''Lužnice''' ([[tysk]] ''Lainsitz'') er ei [[elv]] som renn gjennom [[Austerrike]] og [[Tsjekkia]], sjølv om berre 4&nbsp;km av elva renn gjennom Austerrike. Vidare renn elva 204&nbsp;km gjennom Tsjekka før ho renn ut i [[Moldau]] i [[Týn nad Vltavou]] (om lag 50&nbsp;km nord for [[České Budějovice]]). Elva har eit nedslagsfelt på 4&nbsp;226 kvadratkilometer. Elva vart først nemnd i nedskrivne kjelder i [[1179]], og namnet kjem frå eit gamalt [[tsjekkisk]] ord for ''vatn som renn gjennom enger''. Elva er eit populært friluftsområde. == Byar og landsbyar Lužnice renn gjennom == * [[Gmünd]] (Austerrike) * [[České Velenice]] * [[Třeboň]] * [[Veselí nad Lužnicí]] * [[Soběslav]] * [[Tábor]] * [[Bechyně]] * [[Týn nad Vltavou]] == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lužnice|Lužnice]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. februar 2007.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Tsjekkia]] [[Kategori:Elvar i Austerrike]] famnt7bunzp6i6a0nuloqzo3t56kszf Bosna 0 54470 3399456 2951939 2022-08-20T07:41:16Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |bilete = VreloBosne2.PNG |biletstorleik = |bilettekst = Bosna sitt utspring nær [[Sarajevo]] |utspring = [[Vrelo Bosne]] nær fjellet [[Igman]] |munning = [[Sava]] |land = Bosnia-Hercegovina |lengd =271 |høgd_utspring = |høgd_munning = |middelvassføring = |nedslagsfelt = |sideelvar = |byar = [[Visoko]], [[Zenica]] og [[Doboj]]. }} '''Bosna''' ([[bosnisk]] [[kyrillisk]]: '''Босна''') er den tredje lengste elva i [[Bosnia-Hercegovina]], og vert rekna for ein av dei tre store, indre elvene i landet, i lag med [[Neretva]] og [[Vrbas]]. Dei tre andre store elvene som renn innom Bosnia-Hercegovina er [[Una]] i nordvest, [[Sava]] i nord og [[Drina]] i aust. Bosna har ei lengd på 271&nbsp;km, og namnet har ikkje utanlandske variasjonar. På [[romarriket|romarrtida]] var ho kalla ''Bosona'', og ein meiner at dette er det [[Illyria|illyriske]] opphavet til namnet ''Bosna''. == Elveleie == Bosna går gjennom Bosnadalen, det industrielle senteret i byen med nærare ein million menneske, i tillegg til fleire store byar. Dei største sideelvane til Bosna er Željeznica, [[Miljacka]], Fojnica, Lašva, Gostović, Krivaja, Usora og Spreča. Ho har sitt utspring ved [[Vrelo Bosne]] ved foten av fjellet [[Igman]] utanfor [[Sarajevo]]. Kjelda er eit av Bosnia-Hercegovina sine naturlege landemerker og turistattraksjonar. Frå her renn Bosna nordover, gjennom hjartet av regionen [[Regionen Bosnia|Bosnia]], før ho munnar ut i elva [[Sava]] Sjølv om elva ikkje renn innom andre land, renn Bosna gjennom mange kommunar og regionar i Bosnia. Frå kjelda ved [[Sarajevo kommune]] renn ho gjennom [[Zenica-Doboj kommune]], [[regionen Doboj]] og [[Posavina kommune]]. På veg nordover renn Bosna gjennom byane [[Visoko]], [[Zenica]] og [[Doboj]]. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bosna|Bosna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. februar 2007.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sava]] [[Kategori:Elvar i Bosnia-Hercegovina]] lxq0bkehgjpk1yqixhzuf7inbciwdqt Bordeaux 0 60664 3399344 3354105 2022-08-19T12:34:32Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Bordeaux |motto = Lilia sola regunt lunam undas castra leonem |motto_norsk = [[Heraldisk lilje|Lilja]] aleine herskar over månen, bølgjene, slottet og løva |bilet_horisont = Bordeaux vue depuis tour Pey Berland.jpg |bilet_flagg = Bordeaux30.jpg |bilet_byvåpen =Blason ville fr Bordeaux (Gironde).svg |kart = Bordeaux dot2.png |underinndeling_type = Land <br /> [[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]]<br /> [[Nouvelle-Aquitaine]] <br /> [[Gironde]] |totalareal = 49,36 |areal_urbant = 1&nbsp;057 |areal_omegn = 3&nbsp;875,2 |innbyggjarar_i_år = 2004 |innbyggjarar_totalt =229&nbsp;900 |innbyggjarar_omegn =925&nbsp;200 (1999), estimert over 1 mill. i 2006 |innbyggjarar_urbant = 753&nbsp;931 (1999) |latd=44 |latm=50 |lats=19 |latNS=N |longd=00 |longm=34 |longs=42 |longEW=W |høgd = |tidssone =CET |tidssone_sommar = |utc_skilnad =+1 |nettside = [http://www.bordeaux.fr/ www.bordeaux.fr] }} '''Bordeaux''' ([[oksitansk]] ''Bordèu'') er ein hamneby sørvest i [[Frankrike]] med eit storbyområde med 925&nbsp;253 innbyggjarar etter ei folketeljing i 1999. I 2006 var det estimert eit folketal på over 1 million innbyggjarar. Byen er hovudstad i [[regionar i Frankrike|regionen]] [[Nouvelle-Aquitaine]], i tillegg til ''prefecture'' (hovudstad) i [[departement i Frankrike|departementet]] [[Gironde]]. Innbyggjarane i byen vert kalla ''Bordelais''. [[Bordeauxvin]]en har fått namnet sitt frå byen, og har vorte produsert i området her sidan 700-talet. Byen vert rekna som vinhovudstaden i verda, og er vert for Vinexpo, vinindustrien si største storhending på verdsbasis. Bordeaux er eit senter for forsking innan militæret, romfart og luftfart, i tillegg til konstruksjon knytt til dette. Med nesten 100&nbsp;000 studentar er byen sitt universitet kjend for forskingseiningane sine innan landbruk, nye stoff og nanoteknologi. == Geografi == Bordeaux ligg nær kysten av [[Atlanterhavet]] sørvest i Frankrike og nord i regionen Aquitaine. Byen er bygd ved ein sving i elva [[Garonne]], og er derfor delt i to delar. Den høgre delen i aust og den venstre delen i vest. Historisk sett er den venstre breidda meir utvikla. Havgåande skip kan ta seg opp elva til Bordeaux. == Demografi == Etter ei folketeljing i 1999 var der 215&nbsp;363 innbyggjarar i byen (kommunen). Storbyområdet hadde 925&nbsp;253 innbyggjarar. Byen har mange forskjellige folkeslag. Det meste av folkesetnaden er fransk, men det er òg større grupper med [[italienarar]], [[spanjolar]], [[portugisarar]], [[tyskarar]] og nordafrikanarar. Storbyområdet har utvikla seg raskt dei siste tiåra, og står overfor byspreiing. Eit estimat frå 2004 reknar med at byen har 229&nbsp;500 innbyggjarar. == Språk == Byen sitt opphavlege språk er gasconsk, ein dialekt av det sørfranske språket [[langue d'oc]]. På gasconsk heiter byen ''Bordeu''. Språkgrensa mellom [[langue d'oc]] og [[langue d'oeil]], altså dialektar av [[fransk]], går like nord for byen. I løpet av 1800-talet gjekk derimot bruken av gasconsk tilbake, og i dag er dette språket ukjend for dei fleste. Dei fleste snakkar dermed fransk med ein sørvestfransk dialektfarge, der ein mellom anna ikkje har nasallydane. [[Fil:Bordeaux Pont de Pierre.jpg|mini|150px|venstre|Pont-de-Pierre]] == Historie == Allereie rundt 300 f.Kr var det ei busetjing av keltarar (gallarar) på staden. Byen Bordeaux vart først grunnlagd som ''Burdigala'' av romarane, som var dei som tok med vindruene til Sørvest-Frankrike. Byen vart grunnlagd på grunn av sin strategiske plassering, området rundt bestod på denne tida av pestråka sumpar. På 400-talet vart byen plyndra av vandalar, vestgotarar og frankarar, i [[732]] av arabarane (maurarane) og på 800-talet av vikingane. I perioden [[1154]]-[[1453]] høyrte Bordeaux til [[England]], og var ein rik hamneby med store marked for vin i England. Byen var òg eit utgangspunkt for engelske militære felttog nord- og austover i Frankrike, spesielt under [[Den Svarte Prinsen]] (The Black Prince) sitt styre på slutten av 1300-talet. I [[1441]] vart universitetet i Bordeaux grunnlagd. Bordeaux-borgarane var slett ikkje glad for å bli franske i [[1453]], fordi dei mista markeda sine i England. Derfor vart det bygd sterke festningar etter den franske overtakinga. Nok ein gylden tidsalder kom på 1700-talet, da Bordeaux var involvert i handelen i dei franske koloniane, inkludert [[slave]]handelen. Etter nedgangen som følgje av Napoleonskrigane vart det ny oppgang på grunn av oppdyrkinga av myrar og sumpar i Les Landes-området rett sør for byen på 1800-talet. == Vin frå Bordeaux == Bordeaux vert rekna som eit av dei beste vindistrikta i verda, og heilt tilbake til [[romartida]] hadde vinane frå Bordeaux godt rykte på seg. Men det var først på [[1300-talet]] at Bordeaux fekk sin stordomstid. Det var alliansen med [[England|engelskmennene]] som fekk handelen i gang, noko som òg gjorde godt for Bordeaux sine vinar. På den tida kom vinane frå Bordeaux frå eit område lengre sør, som i dag heiter [[Sud-Ouest]]. [[Médoc]] som vi kjenner til i dag var ikkje ein gong kultivert. I godt over 300 år dominerte engelskmennene handelen av vin i Bordeaux. Sjølv kalla dei vinane for «clariet» - seinare kom termen «[[claret]]», ein term som framleis vert brukt i dag. == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Bordeaux}} {{wikivoyage|Bordeaux}} * [http://www.bordeaux-tourisme.com/ Turistkontoret si nettside] * [http://www.girondins.com/ Offisiell Girondins de Bordeaux nettside] * [http://www.sciencespo.fr/ Sciences Po Bordeaux] * [http://www.infotbc.com/ Kart og avgongstider for trikk og buss] * [http://www.bordeaux.com Offisiell nettside for vin frå Bordeaux] * [http://www.hotels-in-france.nl/map/bordeaux-full-screen-map.htm Interaktivt kart over Bordeaux] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nouvelle-Aquitaine]] [[Kategori:Franske hamnebyar ved Atlanterhavet]] [[Kategori:Gironde]] ktdfcjzmstndix252cfcjy65uhcp0wy Bastia 0 61271 3399362 2813616 2022-08-19T12:41:59Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Bastia |bilet_horisont = VP-nuit.jpg |bilettekst = Hamna i Bastia |underinndeling_type = Land <br />[[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Korsika]]<br /> [[Haute-Corse]] |totalareal = 19,38 |innbyggjarar_i_år = 1999 |innbyggjarar_totalt = 37&nbsp;884 |folketettleik = 1&nbsp;955 |latd=42 |latm=42 |lats=03 |latNS=N |longd=09 |longm=27 |longs=01 |longEW=E |høgd = 30 |nettside = [http://www.bastia.fr www.bastia.fr] |merknadar = }} '''Bastia''' er ein by og kommune nord på [[Korsika]] i [[Frankrike]]. Han er ''[[préfecture]]'' (hovudstad) i [[departement i Frankrike|departementet]] [[Haute-Corse]] og har om lag 40&nbsp;000 innbyggjarar. Bastia er òg ei viktig hamn på Korsika og er vidkjend for [[vin]]en sin. == Geografi == Byen ligg nordaust på Korsika ved byrjinga av [[Cap Corse]]. Bastia er den største hamna og handelssentrum på øya. Den årlege middeltemperaturen er om lag 15,3&nbsp;°C og det er vanlegvis fem dagar med frost i året. Bastia har ofte kraftig vind og har ein normal årsnedbør på meir enn 700&nbsp;mm, men har òg meir enn 340 dagar med sol på eit år. == Historie == Før [[Genova|genuesarane]] okkuperte Korsika var Cardo ein stor by. Rundt byen var det små landsbyar der fiskarar frå Cardo budde. Den litle hamna vart kalla Porto Cardo, som tyder «hamna i Cardo». Genuesarane ville ha ei verna hamn frå havstormane og under guvernør [[Leonello Lomellini]] i [[1380]], byrja dei å konstruere ein ''bastiglia'', ein tilfluktstad eller festning. Etter kvart hadde ''bastigliaen'' (Bastia) meir framgang og vart viktigare enn Cardo. Bastia var hovudstad av Korsika fram til [[1791]]. == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Bastia}} {{wikivoyage|Bastia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Haute-Corse]] [[Kategori:Byar i Frankrike]] [[Kategori:Byar på Korsika]] fneac4w1orjq0kn0k0se6xolipsst81 Calvi 0 61981 3399358 2864122 2022-08-19T12:40:20Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Calvi |motto = Calvi semper fidelis |bilet_horisont =0_Calvi_-_Port_et_citadelle_(1).JPG |underinndeling_type = Land <br />[[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Korsika]]<br /> [[Haute-Corse]] |totalareal = 31,2 |innbyggjarar_i_år = 1999 |innbyggjarar_totalt = 5&nbsp;177 |folketettleik = 165 |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd=42 |latm=34 |lats= |latNS=N |longd=08 |longm=45 |longs= |longEW=E |høgd = 81 |tidssone =CET |utc_skilnad =+1 |postnummer =20260 |retningsnummer = |bilnummer = |nettside = |merknadar = }} '''Calvi''' er ein liten by og kommune nord på [[Korsika]] i [[Frankrike]]. Han er ''[[sous-préfecture]]'' i [[departement i Frankrike|departementet]] [[Haute-Corse]] og har om lag 5&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg på nordvestkysten av Korsika, 95&nbsp;km frå [[Bastia]] og 24&nbsp;km frå [[L'Île-Rousse]]. Ei segn seier at [[Christopher Columbus]] kom frå Calvi, som på den tida var ein del av [[Genova]] sitt rike. Sidan innbyggjarane på øya hadde eit dårleg rykte er dette noko han i så fall ville ha skjult. Hovudnæringa i Calvi er i hovudsak basert på sommar[[turisme]], som starta i 1950 ved god hjelp av [[Vladimir Raitz]]. [[Fil:Corsica-calvi-panorama.jpg|mini|venstre|400px|Calvi sett frå festninga]] == Bakgrunnsstoff == {{wikivoyage|Calvi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Haute-Corse]] [[Kategori:Byar i Frankrike]] [[Kategori:Byar på Korsika]] s8fnzhtv9l7rw2pck229wpi8pqjl21i Jena 0 64504 3399365 3086774 2022-08-19T12:43:30Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Tyskland |offisielt_namn = Jena |bilet_horisont = Sonnenberge Jena Germany.jpg |bilet_byvåpen = Wappen Jena.png |delstat = Thüringen |region = Ingen |landkreis = [[Kreisfri by]] |etablert_tittel = Først nemnd i |etablert_dato = 1182 |totalareal = 114 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar_totalt = 102&nbsp;494 |folketettleik = 897 |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd=50 |latm=56 |lats=0 |longd=11 |longm=35 |longs=0 |høgd = 155 |postnummer =07701–07751 |retningsnummer =03641 |bilnummer =J |nettside = [http://www.jena.de/ www.jena.de] }} '''Jena''' er ein by sentralt i [[Tyskland]] ved elva [[Saale]] i [[delstatar i Tyskland|delstaten]] [[Thüringen]] med om lag 100&nbsp;000 innbyggjarar. Byen er om lag like stor som [[Gera]], som òg ligg i Thüringen, og i 2007 hadde Gera eit par hundre innbyggjarar meir og var derfor den nest største byen i delstaten. == Historie == Jena vart først nemnd i 1182. På [[1000-talet]] høyrte byen til herrane av [[Lobdeburg]], men i det neste hundreåret utvikla han seg til ein sjølvstendig kjøpstad med eigne lover og øvrigheitspersonar. Økonomien var hovudsakleg basert på [[vin]]produksjon. I 1286 etablerte [[dominikanarar]] seg i byen, etterfølgd av [[cistercianarar]] i 1301. [[Markgrevskapet Meißen]] tok over styringa i Jena i 1331. Frå 1423 høyrte han til [[kurfyrstedømet Sachsen]] av Huset Wettin, som hadde arva [[Meißen]], og var framleis ein del av kurfyrstedømet etter at landområda vart delt i 1485. [[Reformasjonen]] innførte [[protestantisme]] i byen i 1523. Dei følgjande åra gjekk innbyggjarane i byen til åtak på dominikanar- og karmelittarklostera. I 1548 vart eit [[Friedrich Schiller Universitetet i Jena|universitet]] grunnlagd av kurfyrste [[Johan Fredrik av Sachsen]]. Ein kort periode (1670-1690) var Jena hovudstad i det sjølvstendige hertugdømet [[Sachsen-Jena]]. I 1692 vart han annektert av [[Sachsen-Eisenach]] og i 1741 av hertugdømet (seinare storhertugdømet) [[Hertugdømet Sachsen-Weimar|Sachsen-Weimar]], som han var ein del av fram til 1918. 14. oktober 1806 kjempa [[Napoleon I]] og tapte mot den [[Preussen|prøyssiske]] hæren her under [[slaget ved Jena-Auerstedt]]. Motstanden mot fransk okkupasjon var stor, særleg blant studentane i byen, og mange kjempa i [[Lützow Frikorps]] i 1813. To år seinare vart ordenen [[Urburschenschaft]] grunnlagd i byen. I 1945, mot slutten av [[den andre verdskrigen]], vart Jena utsett for kraftige bombeåtak frå amerikanske og britiske bombefly. 153 mennseke mista livet og det meste av gamlebyen vart øydelagd (men gjennoppbygd etter krigen). Delar av Thüringen vart ein del av [[Aust-Tyskland]] i 1949 og ''[[landkreis]]en'' [[Gera]] i 1952. Sidan 1990 har byen vore ein [[kreisfri by]] i Thüringen. == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Jena}} {{wikivoyage|Jena}} * [http://www.badische-seiten.de/impressionen/index.php?action=showgallery&pfad=Jena Bilete] == Kjelder == {{en|Jena}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Tyskland]] [[Kategori:Byar i Thüringen]] 5torreqv3g70fuosiy91l1vg6dh8q92 Darmstadt 0 64627 3399351 3142962 2022-08-19T12:37:12Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Tyskland |offisielt_namn = Darmstadt |bilet_horisont = Darmstadt um 1900.jpg |bilettekst = Markedsplassen i Darmstad rundt år 1900 |bilet_byvåpen = Wappen Darmstadt.svg |delstat = Hessen |region = [[Regionen Darmstadt|Darmstadt]] |landkreis = [[Kreisfri by]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = 1000-talet |totalareal = 122,23 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar_totalt = 140&nbsp;021 |folketettleik = 1&nbsp;145 |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd=49 |latm=52 |lats=0 |longd=8 |longm=39|longs=0 |høgd = 144 |postnummer =64283–64297 |retningsnummer =06151, 06150 |bilnummer =DA |nettside = [http://www.darmstadt.de/ www.darmstadt.de] }} '''Darmstadt''' er ein by i [[Tyskland]] i [[delstatar i Tyskland|delstaten]] [[Hessen]] med om lag 140&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg sør i [[Frankfurt-Rhin-Main]]-området. Han er òg ein av få tyske storbyar som ikkje ligg ved ei elv eller ved kysten. Byen var tidlegare sete for [[landgrevskapet Hessen-Darmstadt]] og har vore ein industriby, særleg innan kjemikaliar, i tillegg til eit stort utdanningssenter frå tidleg på 1900-talet. == Historie == Darmstadt dukkar først opp på slutten av [[1000-talet]] som ''Darmundestat'', som bokstavleg talt tyder «Tarmbyen», sjølv om dette sannsynlegvis er tilfeldig sidan namnet kjem frå ei lita elv kalla Darm(bach), som tidlegare rann gjennom byen. Det meste av elva er vorte bygd over, men i det siste er delar av ho ført tilbake til sin naturlege tilstand. Darmstadt fekk byrettar av [[Ludivg IV av Det tysk-romerske riket]] i [[1330]] og gjeve til grevane av [[Katzenelnbogen]]. Då Huset Katzenelnbogen forsvann i [[1479]] og byen gjekk vidare til [[landgrevskapet Hessen|Hessen]], og vart sete for landgrevane her (1567-1806) og seinare til storhertugen av Hessen (til 1918). Byen voks på 1800-talet frå litt over 10&nbsp;000 til 72&nbsp;000 innbyggjarar. Ein polyteknisk skule, som i dag er kjend som [[Technische Universität Darmstadt]], vart oppretta i [[1877]]. På byrjinga av 1900-talet var Darmstad eit viktig senter for kunstrørsla kalla [[Jugendstil]], den tyske varianten av [[Art Nouveau]]. Det vart halde ein årlege arkitekturkonkurranse som førte til mange flotte bygg frå denne perioden. Darmstadt vart utvida i 1937 med Arheilgen og Eberstadt, og i 1938 vart byen ein [[kreisfri by]]. Darmstadt var den første byen i Tyskland som tvinga jødane til å stenge butikkane sine tidleg i 1933, kort tid etter [[nazist]]ane overtok makta i Tyskland. Butikkane vart derimot berre stengd for ein dag for å «true fred og ro i byen».<ref>''[http://chareidi.shemayisrael.com/archives5761/lechlecha/features.htm Byrjinga på slutten]'' - Musman, Moshe; frå ''Borne Aloft On The Wings Of A Dove''</ref> I 1942 vart over 3&nbsp;000 jødar frå Darmstad samla i ein leir i Liebigschule og deportert til [[konsentrasjonsleir]]ar.<ref name="HIST">[http://www.darmstadt.de/kultur/geschichte/02648/ Darmstädter Stadtgeschichte 20. Jahrhundert]</ref> der dei fleste vart drepne. Gamlebyen i Darmstadt vart stort lagd i grus under [[bombinga av Darmstadt i den andre verdskrigen]] [[11. september]] [[1944]]. I dei verste åtaka reknar ein med at 11&nbsp;000-12&nbsp;500 innbyggjarar døydde, medan opp mot 70&nbsp;000 vart heimlause.<ref name="HIST"/> Over tre fjerdedelar av dei indre områda av Darmstadt vart øydelagde. [[Fil:Orangerie in Darmstadt-Bessungen (Germany).jpg|mini|Orangerie]] == Museum == * [[Hessisches Landesmuseum Darmstadt]] * Großherzoglich-Hessische Porzellansammlung * Museum Künstlerkolonie * Kunsthalle Darmstadt * Schlossmuseum * Centenarium * Eisenbahnmuseum Darmstadt-Kranichstein * Wixhäuser Dorfmuseum * Jagdschloss Kranichstein * Altstadtmuseum Hinkelsturm == Attraksjonar == * ''Altes Rathaus'' (det gamle rådhuset) * Luisenplatz med monumentet ''Langer Ludwig'' * Slottet ved Marktplatz * Orangerie * Kyrkjer: ** ''Johanneskirche'' ** ''Ludwigskirche'', den katolske hovudkyrkja i byen ** ''Pauluskirche'' ** [http://www.galerie.athost.de/details.php?image_id=196 ''Stadtkirche''] (evang.) * ''Weißer Turm'' (det kvite tårnet) * ''Altes Pädagog'', ein tidlegare latinskule * [http://www.galerie.athost.de/details.php?image_id=18 Boligkompleks] utforma av [[Friedensreich Hundertwasser]] * Kunstnerkolonien Mathildenhöhe med ''[[Hochzeitsturm]]'' (bryllupstårnet, kjennemerket til byen) og det [[Russische Kapelle]] == Bakgrunnsstoff == {{commons|Darmstadt}} {{wikivoyage|Darmstadt}} * [http://www.mathildenhoehe.info Mathildenhoehe] == Kjelder == {{reflist}} {{en|Darmstadt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Tyskland]] [[Kategori:Byar i Hessen]] 2p1r6kjuqxugiiidml0nanx8vpzgvhn Wolfsburg 0 64646 3399341 2879832 2022-08-19T12:32:41Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Tyskland |offisielt_namn = Wolfsburg |bilet_horisont = Vorsfelde Oberes Tor.jpg |biletstorleik = |bilettekst = Gamlebyen i Wolfsburg |bilet_byvåpen = DEU Wolfsburg COA.svg |delstat = Niedersachsen |region = Ingen |landkreis = [[Kreisfri by]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = [[1938]] |areal_kjelder = |totalareal = 204,02 |innbyggjarar_i_år = 2012 |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar_totalt = 123&nbsp;144 |folketettleik = 592 |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd=52 |latm=25 |lats=0 |longd=10 |longm=47|longs=0 |høgd = 63 |postnummer =38400-38448 |retningsnummer =05361-05363, 05365-05367, 05308 |bilnummer =WOB |nettside = [http://www.wolfsburg.de/ www.wolfsburg.de] }} '''Wolfsburg''' er ein by i [[Tyskland]] i [[delstatar i Tyskland|delstaten]] [[Niedersachsen]] med om lag 130&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg ved elva [[Aller]] nordaust for [[Braunschweig]]. Wolfsburg grensar til ''[[landkreis]]ane'' [[Landkreis Gifhorn|Gifhorn]] og [[Landkreis Helmstedt|Helmstedt]]. Byen er ung og vart planlagt av [[Nazi-Tyskland|nazistane]] som ein by for arbeidarane på fabrikkane til [[Volkswagen]]. Han vart grunnlagd i [[1938]] som '''Stadt des KdF-Wagens''' (Byen for KdF-bilen) rundt landsbyen [[Hesslingen]] i [[Landkreis Gifhorn|Gifhorn]]. ''[[Kraft durch Freude]]'' (forkorta ''KdF'' og tyder «styrke gjennom glede») vart ein tysk statskontrollert fritisorganisasjon, og eit av prosjekta var ''KdF-Wagen'', som seinare vart kjend som [[Volkswagen Type 1|Volkswagen Boble]]. Under [[den andre verdskrigen]] var det òg jeepar, fly og andre militærutstyr som vart bygd, hovudsakleg av slavearbeidarar og krigsfangar. Etter [[den andre verdskrigen]], i [[1945]], fekk byen sitt noverande namn etter Wolfsburg Slott, som ligg i byen. Det vart bygd rundt [[1300]] ved breidda av elva [[Aller]]. Eit anna slott vart òg bygd her etter [[1600]]. I [[1951]] vart Wolfsburg ein [[kreisfri by]]. I november 2003 vart Wolfsburg omdøypt til [[Golfsburg]] i ei veke for å feire femtegenerasjonen av [[Volkswagen Golf]]. Wolfsburg manglar historiske bygningar og attraksjonane i byen er nyare bygningar som [[Autostadt]] (eit stort bilmuseum i friluft), eit [[planetarium]], [[Phaeno vitskapssenter]] og eit privat kunstmuseum ([[Kunstmuseum Wolfsburg]]) spesialisert på moderne kunst og samtidskunst. Wolfsburg har gjennom tidene vorte rekna som ein uinteressant by i Tyskland utan kultur og turistattraksjonar, og har lenge heller ikkje hatt ein aktiv turistindustri. Med [[Autostadt]], som opna i 2000 med fleire individuelle bilmuseum, restaurantar og eit hotell, og Phaeno vitksapssenter har fleire turistar byrja å trekke til byen. Nokre nabobyar vart innlemma i Wolfsburg i [[1972]], som [[Fallersleben]] som i dag er ein bydel i Wolfsburg. Fallersleben var heimstad til [[August Heinrich Hoffmann]] (ofte berre kalla [[Hoffmann von Fallersleben]]), som skreiv teksten til den tyske nasjonalsongen ([[Das Lied der Deutschen]]). == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Wolfsburg}} {{wikivoyage|Wolfsburg}} * [http://dmoz.org/Regional/Europe/Germany/States/Lower_Saxony/Localities/Wolfsburg/ Wolfsburg på Dmoz] * [http://www.autostadt.de Autostadt] * [http://www.phaeno.de Phæno - vitskapsmuseum] * [http://www.kunstmuseum-wolfsburg.de Wolfsburg Kunstmuseum] == Kjelder == {{en|Wolfsburg}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Tyskland]] [[Kategori:Byar i Niedersachsen]] 6nhqbcdhj0f0fpjxw4wtpua8wflwtj6 Kvalross 0 65911 3399428 3119733 2022-08-20T03:53:48Z 2400:2200:58E:E2B6:A926:3BF1:AD2C:E2B9 /* Bakgrunnsstoff */ * [[:no:Republikanisme]] - Kongen og kongelige er ynkelige for å bli tvunget til å leve uten menneskerettigheter. Monarkiet bør avskaffes. wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua | bilete = Walrus2.jpg | biletstorleik = 250px | bilettekst = Hann av kvalross | taksonomidata_frå_Wikidata = ja | klassifisert_av= (Linnaeus, 1758)}} {{Infoboks namn på andre språk | namn = Kvalross | dialektnamn = Hvalross | norrønt = Hrosshvalr | nordsamisk = | nordsamisk lenke = | svensk = Valross | svensk lenke =Valross | dansk = Hvalros | dansk lenke =Hvalros | engelsk = Walrus | engelsk lenke =Walrus | tysk = Walross | tysk lenke =Walross | fransk = Morse | fransk lenke =Morse (animal) | spansk =Morsa | spansk lenke =Odobenus rosmarus | russisk = Morzj (Морж) | russisk lenke =Морж }} '''Kvalross'''en er ein stor [[sel]][[art]] som finst i [[Arktis]]. Han er den største selarten i norske farvatn, og er mest kjend for dei karakteristiske støyttennene sine. Namnet kjem av norrønt ''hrossvalr'' («heste-kval»), men trass i dette er ikkje dyret i nær slekt med korkje [[kval]] eller [[hest]]. == Skildring == [[Fil:WalrusLyd2.png|250px|venstre|mini|Skjelett av kvalross]]Kvalrossen er den største selarten i norske farvatn, med ei gjennomsnittslengd på 2,5-3,5 meter og ei vekt på mellom 700 og 1600 kg. Eksemplar i det nordlege [[Stillehavet]] kan vega godt over to tonn. Det mest karakteristiske trekket til kvalrossen er dei lange støyttennene. Dette er omdanna [[hjørnetann|hjørnetenner]] som i snitt er 50 cm lange og har vore viktige handelsvarer i lang tid. Kvalrossane sjølv nyttar dei til å nedlegga bytte og til å forsvara seg mot predatorar. Hannane nyttar dei òg i territoriekampar. Som eit forsvar mot artsfrender har desse difor særs tjukk [[hud]], særleg i nakkeregionen. På sitt tjukkaste kan han bli heile 15 cm tjukk. == Levevis == Kvalrossen er eit relativt sosialt dyr, som kan samla seg i store mengder på strender og isflak. Dei brukar òg mykje tid i vatnet, der dei tek til seg føda si. Stundom fangar dei [[fisk]]; større hannar kan òg jakta på mindre [[sel]]ar som [[ringsel]], men som regel beitar dei på [[musling]]ar på botnen. Dei tek òg [[krepsdyr]], [[sjøpølse]]r, ymse [[blautdyr]] og somme [[kappedyr]]. Muslingane vert greven opp med snuta til dyret og sogne ut or skalet. Kvalrossen har berre to naturlege fiendar; [[isbjørn]]en og [[spekkhoggar]]en. Isbjørnen angrip berre om han svelt; støyttennene utgjer eit for stort trugsmål til at han går til åtak utan at det er direkte naudsynt. == Formeiring == Kvalrosshannane vert vanlegvis kjønnsmogen som tiåring, men ved somme høve kan individ ned til sju år få avkom. Eggløysinga hjå hoene startar som regel når dyret er mellom 4 og 6 år gamalt. Før paringstida, som er frå januar til mars, feitar dyra seg skikkeleg opp; i sjølve paringstida et dei nemleg knapt og treng såleis eit feittlag å tæra på. Brunsttida for hoer er i februar og på seinsommaren, men sidan hannane berre er i brunst i februar foregår paringa om vinteren. Sjølve akten foregår i vatnet eller sidelengs på eit isflak. Det er hoene som vel partnarane sine; dei ligg på isflak og ser korleis hannane viser seg fram i vatnet. Konkurransen hannane imellom om plass til å visa seg fram på er hard. Ungane vert fødd på land eller på isflak. Hoa går drektig i 15-16 månadar før kalven vert fødd mellom april og juni, ein meter lang og er symjedyktig frå fødselen av. Han syg mjølk or mor si i mellom 8 og 11 månadar før han tek til å eta muslingar og fisk som dei vaksne. Ungar heldt seg med mora i 2 til 4 år etter at dei er avvent. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat|Odobenus rosmarus}} * [[:no:Republikanisme]] - Kongen og kongelige er ynkelige for å bli tvunget til å leve uten menneskerettigheter. Monarkiet bør avskaffes. {{Pattedyr i Noreg}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Selar]] [[Kategori:Pattedyr i Noreg]] [[Kategori:Pattedyr i Nord-Amerika]] [[Kategori:Dyr i Arktis]] [[Kategori:Pattedyr i USA]] [[Kategori:Pattedyr i Canada]] [[Kategori:Pattedyr i Russland]] [[Kategori:Dyr på Grønland]] sicz7g8pbr3w14m342faxs5gyelurvt 3399434 3399428 2022-08-20T07:15:17Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/2400:2200:58E:E2B6:A926:3BF1:AD2C:E2B9|2400:2200:58E:E2B6:A926:3BF1:AD2C:E2B9]] ([[User talk:2400:2200:58E:E2B6:A926:3BF1:AD2C:E2B9|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Malvara|Malvara]] wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua | bilete = Walrus2.jpg | biletstorleik = 250px | bilettekst = Hann av kvalross | taksonomidata_frå_Wikidata = ja | klassifisert_av= (Linnaeus, 1758)}} {{Infoboks namn på andre språk | namn = Kvalross | dialektnamn = Hvalross | norrønt = Hrosshvalr | nordsamisk = | nordsamisk lenke = | svensk = Valross | svensk lenke =Valross | dansk = Hvalros | dansk lenke =Hvalros | engelsk = Walrus | engelsk lenke =Walrus | tysk = Walross | tysk lenke =Walross | fransk = Morse | fransk lenke =Morse (animal) | spansk =Morsa | spansk lenke =Odobenus rosmarus | russisk = Morzj (Морж) | russisk lenke =Морж }} '''Kvalross'''en er ein stor [[sel]][[art]] som finst i [[Arktis]]. Han er den største selarten i norske farvatn, og er mest kjend for dei karakteristiske støyttennene sine. Namnet kjem av norrønt ''hrossvalr'' («heste-kval»), men trass i dette er ikkje dyret i nær slekt med korkje [[kval]] eller [[hest]]. == Skildring == [[Fil:WalrusLyd2.png|250px|venstre|mini|Skjelett av kvalross]]Kvalrossen er den største selarten i norske farvatn, med ei gjennomsnittslengd på 2,5-3,5 meter og ei vekt på mellom 700 og 1600 kg. Eksemplar i det nordlege [[Stillehavet]] kan vega godt over to tonn. Det mest karakteristiske trekket til kvalrossen er dei lange støyttennene. Dette er omdanna [[hjørnetann|hjørnetenner]] som i snitt er 50 cm lange og har vore viktige handelsvarer i lang tid. Kvalrossane sjølv nyttar dei til å nedlegga bytte og til å forsvara seg mot predatorar. Hannane nyttar dei òg i territoriekampar. Som eit forsvar mot artsfrender har desse difor særs tjukk [[hud]], særleg i nakkeregionen. På sitt tjukkaste kan han bli heile 15 cm tjukk. == Levevis == Kvalrossen er eit relativt sosialt dyr, som kan samla seg i store mengder på strender og isflak. Dei brukar òg mykje tid i vatnet, der dei tek til seg føda si. Stundom fangar dei [[fisk]]; større hannar kan òg jakta på mindre [[sel]]ar som [[ringsel]], men som regel beitar dei på [[musling]]ar på botnen. Dei tek òg [[krepsdyr]], [[sjøpølse]]r, ymse [[blautdyr]] og somme [[kappedyr]]. Muslingane vert greven opp med snuta til dyret og sogne ut or skalet. Kvalrossen har berre to naturlege fiendar; [[isbjørn]]en og [[spekkhoggar]]en. Isbjørnen angrip berre om han svelt; støyttennene utgjer eit for stort trugsmål til at han går til åtak utan at det er direkte naudsynt. == Formeiring == Kvalrosshannane vert vanlegvis kjønnsmogen som tiåring, men ved somme høve kan individ ned til sju år få avkom. Eggløysinga hjå hoene startar som regel når dyret er mellom 4 og 6 år gamalt. Før paringstida, som er frå januar til mars, feitar dyra seg skikkeleg opp; i sjølve paringstida et dei nemleg knapt og treng såleis eit feittlag å tæra på. Brunsttida for hoer er i februar og på seinsommaren, men sidan hannane berre er i brunst i februar foregår paringa om vinteren. Sjølve akten foregår i vatnet eller sidelengs på eit isflak. Det er hoene som vel partnarane sine; dei ligg på isflak og ser korleis hannane viser seg fram i vatnet. Konkurransen hannane imellom om plass til å visa seg fram på er hard. Ungane vert fødd på land eller på isflak. Hoa går drektig i 15-16 månadar før kalven vert fødd mellom april og juni, ein meter lang og er symjedyktig frå fødselen av. Han syg mjølk or mor si i mellom 8 og 11 månadar før han tek til å eta muslingar og fisk som dei vaksne. Ungar heldt seg med mora i 2 til 4 år etter at dei er avvent. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat|Odobenus rosmarus}} {{Pattedyr i Noreg}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Selar]] [[Kategori:Pattedyr i Noreg]] [[Kategori:Pattedyr i Nord-Amerika]] [[Kategori:Dyr i Arktis]] [[Kategori:Pattedyr i USA]] [[Kategori:Pattedyr i Canada]] [[Kategori:Pattedyr i Russland]] [[Kategori:Dyr på Grønland]] ozz2d82vtdyye8xbjyk16547bnxy4dg Kálymnos 0 66972 3399353 3056796 2022-08-19T12:37:43Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |bilete =Emborios.JPG |bilettekst =Emboriós er den nordlegaste delen av Kálymnos |kart = 2011 Dimos Kalymnion.png |lokalt namn = Κάλυμνος |lokalt namn språk =gresk |stad = [[Egearhavet]] |koordinatar={{koord|36|59|N|26|59|E|vising=pålinje,tittel|region:GR_type:isle}} |øygruppe = [[Dodekanesane]] |areal = 134,5 |høgaste punkt = |høgd = |land = Hellas |land administrativ inndeling tittel= [[Periferi i Hellas|Periferi]] <br /> [[Periferieining i Hellas|Periferieining]] |land administrativ inndeling = [[Dei sørlege egeiske øyane]] <br /> [[Periferieininga Kálymnos|Kálymnos]] |land største by =Kálymnos |land største by folketal=12&nbsp;324 |folketal = 16&nbsp;179 |folketal år =2011<ref name=Folketeljing_rev>[http://www.statistics.gr/documents/20181/1210503/resident_population_census2011rev.xls Folketeljing 2011, revidert]</ref> |folketettleik =120,3 }} '''Kálymnos''' ([[gresk]] Κάλυμνος, [[italiensk]] ''Càlino'', [[tyrkisk]] ''Kilimli'') er ei øy i [[Hellas]] som høyrer til [[Dodekanesane]] i [[Egearhavet]]. Ho ligg vest for halvøya [[Bodrum]] i [[Tyrkia]] (i antikken [[Halikarnassos]]) mellom øyane [[Kos]] (12&nbsp;km mot sør) og [[Léros]] (2&nbsp;km mot nord). Sistnemnde er forbunde til Kálymnos via fleire småøyar. Det tek mellom to og fem timar med båt til Kálymnos frå [[Ródos]]. Kálymnos er eigen kommune, og frå 2011 høyrer øya administrativt til under [[periferieining i Hellas|periferieininga]] [[Periferieininga Kálymnos|Kálymnos]] i [[periferi i Hellas|periferien]] [[Dei sørlege egeiske øyane]].<ref name="Kallikratis">[http://web.archive.org/web/20101122132403/www.delino.gr/N38522010_KALLIKRATIS_FEKA87_07062010.pdf Kallikratis-reforma]</ref> Kálymnos er hovudstad i periferieininga. Øya hadde i 2011 eit folketal på 16&nbsp;179, som gjer Kálymnos til den tredje folkerikaste i Dodekanesane etter Kos og Ródos. Av desse budde 12&nbsp;324&nbsp;innbyggjarar i tettstaden med same namn.<ref name=Folketeljing_rev /> Hos grekarane er innbyggjarane kjend for velstanden sin, og ho er den rikaste øya i Dodekanesane og ei av dei rikaste av dei greske øyane. [[Fil:Kalymnos.JPG|mini|venstre|Póthia]] == Geografi == Øya er grovt forma som eit rektangel med ei lengd på 21&nbsp;km og ei breidd på 13&nbsp;km, og dekkjer med det eit areal på 109&nbsp;km². På nordsida er det i tillegg ei halvøy som strekkjer seg nordvestover. Kálymnos er ei fjellkledd øy med tre fjellkjeder som går frå nordvest til søraust. Kystlinja er svært ujamn med mange lune bukter. Overflata består hovudsakleg av [[kalkstein]], men i dalane finn ein òg vulkansk [[kalktuff]], som kjem frå ein gamal vulkan nær landsbyen Kantouni. Øya har stort sett lite plantevekst, bortsett frå i dalane Vathý og Póthia, der det veks [[oliven]], [[appelsin]]er og vinranker. Det oppstår ofte [[jordskjelv]] rundt Kálymnos. == Øygruppa Kálymnos == Kálymnos har ei lita naboøy kalla [[Télendos]], som tidlegare var ein del av Kálymnos. Etter eit stort jordskjelv i år [[554]] evt. vart øya delt og skild frå Kálymnos av eit 800 meter langt sund. Mellom Kálymnos og Kos ligg den litle øya [[Psérimos]] med eit areal på 11&nbsp;km², ei av dei største av desse mindre øyane i Dodekanesane. Nær Psérimos ligg det ei mykje mindre øy kalla Platí, om lag 5&nbsp;km mot nordaust ligg den litle øya [[Kalólimnos]], og endå lenger aust ligg den omstridde øya [[Ímia]]. == Historie == Øya vart opphavleg busett av [[karia]]narar, og i antikken var Kálymnos avhengig av Kos og har ei [[Kos#Historie|historie]] som følgjer denne øya. I mellomalderen høyrde øya til [[Austromarriket]] og på 1200-talet vart ho nytta som marinebase av [[Venezia]]. I [[1310]] kom ho inn under [[Maltesarordenen]] på [[Ródos]] og vart seinare (hovudsakleg i 1457 og 1460) åtaka av [[Det osmanske riket|osmanarane]], som erobra øya i [[1522]]. I motsetnad til Ródos og Kos emigrerte ikkje tyrkarar til øya under den osmanske perioden. [[12. mai]] [[1912]], under [[den tyrkisk-italienske krigen]] vart Kálymnos okkupert av [[Italia]], som hadde kontroll over denne og andre øyar i området fram til [[den andre verdskrigen]]. I [[1947]] vart Dodekanesane og Kálymnos igjen ein del av [[Hellas]]. ==Byar og tettstader== Dei største byane og tettstadene i kommunen er: {| class="wikitable" ! Tettstad !! Folketal 2011<ref name=Folketeljing_rev /> |- | Kálymnos || 12&nbsp;324 |- | [[Pánormos på Kálymnos|Pánormos]] || 2&nbsp;069 |- | [[Vathýs på Kálymnos|Vathýs]] || 492 |- | [[Myrtées]] || 325 |- | [[Árgos på Kálymnos|Árgos]] || 278 |- |} Dei andre busetnadene på øya er: * Vothýni (245) * Kamári (86) * Vlykhádia (68) * Emboriós (56) * Skaliá (41) * Arjinónda (17) Småøyar i kommunen: * [[Télendos]] (94) * [[Psérimos]] (80) * Pláti (2) * Kalólimnos (2) * [[Ímia/Kardak|Ímia]] (Limniá) éna (0) * [[Ímia/Kardak|Ímia]] (Limniá) dýo (0) * Kalavrós (0) * Nerá (0) * Safonídi (0) == Referansar == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{wikivoyage|Kalymnos}} * [http://www.kalymnos-isl.gr/ Offisiell side] == Kjelde == {{en|Kalymnos}} {{Dodekanesane}} {{Periferien Dei sørlege egeiske øyane}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dodekanesane|Kalymnos]] [[Kategori:Periferieininga Kálymnos|Kalymnos]] [[Kategori:Kommunar i periferien Dei sørlege egeiske øyane|Kalymnos]] [[Kategori:Byar og tettstader i periferieininga Kálymnos|Kalymnos]] [[Kategori:Vulkanar i Hellas|Kalymnos]] dagta6hlg30ivu8kmf5q12ahlui3gx7 Kykladane 0 67389 3399361 2871852 2022-08-19T12:41:36Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks prefektur i Hellas |namn = Kykladane |lokalt namn =Νομός Κυκλάδων |kart = GreeceCyclades.png |periferi = [[Dei sørlege egeiske øyane]] |hovudstad = [[Ermoúpoli]] |folketal =119549 |folketal år =2005 |rangering folketal = 29. |areal = 2572 |rangering areal 23. |postnr =84x xx |retningsnr =228x0 |bilnummer = EM |demer = 20 |kommunar = 11 |heimeside = [http://www.ncyclades.gr www.ncyclades.gr] }} '''Kykladane''' ([[gresk]] Κυκλάδες) er ei [[øygruppe]] i [[Hellas]] som ligg sentralt i [[Egearhavet]]. Ho ligg søraust for det greske fastlandet. Namnet refererer til øyane ''rundt'' (κυκλάς) den heilage øya [[Dílos]]. Kykladane består av om lag 220 øyar, og dei største av desse er [[Amorgós]], [[Anafi]], [[Ándros]], [[Andíparos]], [[Dílos]], [[Íos]], [[Kéa]], [[Kímolos]], [[Kýthnos]], [[Mílos]], [[Mýkonos]], [[Náxos]], [[Páros]], [[Folégandros]], [[Sérifos]], [[Sífnos]], [[Síkinos]], [[Sýros]], [[Tínos]] og [[Santoríni]]. Dei fleste av dei mindre øyane er ikkje busette. Øygruppa var tidlegare eit [[prefektur i Hellas|prefektur]] i Hellas, men frå 2011 inngår Kykladane saman med [[Dodekanesane]] i [[periferi i Hellas|periferien]] [[Dei sørlege egeiske øyane]]. Kykladane er delt inn i ni [[periferieining i Hellas|periferieiningar]]: [[Ándros]], [[Tínos]], [[Mýkonos]], [[Sýros]], [[Kéa-Kýthnos]], [[Periferieininga Mílos|Mílos]], [[Periferieininga Náxos|Náxos]], [[Periferieininga Páros|Páros]] og [[Periferieininga Thíra|Thíra]]. [[Ermoúpoli]] på Sýros er hovudbyen i Kykladane og er det administrative senteret i periferien. Øyane er toppar av undersjøiske fjell bortsett frå dei to [[vulkan]]sk øyane [[Mílos]] og [[Santoríni]] (Thera). Klima et hovudsakleg tørt og mildt, men bortsett frå Náxos er ingen av dei særleg frodige. Innan jordbruk vert det produsert [[vin]], [[frukt]], [[kveite]], [[olivenolje]] og [[tobakk]]. == Historie == [[Fil:Aegean Sea with island groups labeled.gif|mini|Kykladane ligg rundt [[Dílos]].]] Den kykladiske kulturen seint i [[steinalderen]] og tidleg i [[bronsealderen]] er mest kjend for dei flate kvinnelege gudebileta som er skjert inn i den kvite marmoren på øya. Dette vart gjort fleire hundreår før [[Den minoiske kulturen]] oppstod på [[Kreta]] lenger sør. Ein steinalderkultur med element frå både Anatolia og det greske fastlandet oppstod vest i Egearhavet før år 4000 fvt., og var basert på [[emmerkveite]], sauer og geiter, grisar og tunfiske. Utgravingar er gjort i Saliagós og Kefála (på [[Kéa]]) med funn etter kopararbeid. Kvar av dei små øyane i Kykladane kunne ikkje halde meir enn eit par tusen innbyggjarar. Etter at palasskulturen oppstod på Kreta vart Kykladane stort sett uviktige, bortsett frå Delos, som var ein heilag stad gjennom antikken. == Administrativ inndeling == {| class="wikitable" ! Periferieining !! Kommune !! Tidlegare<br />kommune !! Postnummer !! Retningsnummer |- | '''[[Ándros]]''' || [[Ándros]] || [[Ándros by]] || 845 00 || 22820-2 |- | || || [[Ydroúsa]] || 845 01 || 22820-7 |- | || || [[Kórthi]] || 845 02 || 22820-6 |- | '''[[Tínos]]''' || [[Tínos]] || [[Tínos]] || 842 00 || 22830-2 |- | || || [[Exómvourgo]] || 842 00 || 22850-5 |- | || || [[Pánormos]] || 842 01 || 22830-3 |- | '''[[Mýkonos]]''' || [[Mýkonos]] || [[Mýkonos]] || 846 00 || 22890-2 |- | '''[[Sýros]]''' || [[Sýros-Ermoúpoli]] || [[Ermoúpoli]] || 841 00 || 22810-2 |- | || || [[Áno Sýros]] || 841 00 || 22810-8 |- | || || [[Posidonía]] || 841 00 || 22810-4 |- | '''[[Kéa-Kýthnos]]''' || [[Kéa]] || [[Kéa]] || 840 02 || 22880-2 |- | || [[Kýthnos]] || [[Kýthnos]] || 840 06 || 22810-3 |- | '''[[Periferieininga Mílos|Mílos]]''' || [[Sérifos]] || [[Sérifos]] || 840 02 || 22810-5 |- | || [[Sífnos]] || [[Sífnos]] || 840 03 || 22840-3 |- | || [[Kímolos]] || [[Kímolos]] || 840 04 || 22870-5 |- | || [[Mílos]] || [[Mílos]] || 848 00 || 22870-2 |- | '''[[Periferieininga Náxos|Náxos]]''' || [[Amorgós]] || [[Amorgós]] || 840 08 || 22850-2 |- | || [[Náxos og dei små Kykladane|Náxos og dei <br />små Kykladane]] || [[Náxos]] || 843 00 || 22850-2 |- | || || [[Drymalía]] || 843 02 || 22850 |- | || || [[Donoúsa]] || 843 00 || 22850-5 |- | || || [[Koufonísia]] || 843 00 || 22870-7 |- | || || [[Skhinoúsa]] || 843 00 || 22870-7 |- | || || [[Iráklia]] || 843 00 || 22870-7 |- | '''[[Periferieininga Páros|Páros]]''' || [[Andíparos]] || [[Andíparos]] || 840 07 || 22840-6 |- | || [[Páros]] || [[Páros]] || 844 00 || 22840-2 |- | '''[[Periferieininga Thíra|Thíra]]''' || [[Folégandros]] || [[Folégandros]] || 840 11 || 22860 |- | || [[Síkinos]] || [[Síkinos]] || 840 10 || 22860-5 |- | || [[Íos]] || [[Íos]] || 840 01 || 22860-9 |- | || [[Santoríni]] || [[Santoríni]] || 847 00 || 22860-2 |- | || || [[Ía]] || 847 02 || 22860-7 |- | || [[Anáfi]] || [[Anáfi]] || 840 09 || 22860-6 |} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Cyclades}} {{wikivoyage|Cyclades}} * [http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/index.html Jeremy B. Rutter, "The Prehistoric Archaeology of the Aegean"] == Kjelde == {{en|Cyclades}} {{Kykladane}} {{koord|37|00|N|25|10|E|vising=tittel|region:GR_type:isle}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Hellas]] [[Kategori:Prefektur i Hellas]] [[Kategori:Kykladane| ]] [[Kategori:Øyar i Egearhavet]] [[Kategori:Øygrupper i Europa]] [[Kategori:Periferien Dei sørlege egeiske øyane]] [[Kategori:Dei egeiske øyane]] p3zp7c8wtwcdishyi0s35ksr3jq12yd Náxos 0 67735 3399352 2921293 2022-08-19T12:37:30Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |bilete =Naxos2.jpg |bilettekst =Náxos by |kart = GR Naxos.PNG |lokalt namn = Νάξος |lokalt namn språk =gresk |stad = [[Egearhavet]] |koordinatar={{koord|37|5|00|N|25|28|00|E|vising=pålinje,tittel|region:GR_type:isle}} |øygruppe = [[Kykladane]] |areal = 429,8 |høgaste punkt =Zas |høgd = 999 |land = Hellas |land administrativ inndeling tittel= [[Periferi i Hellas|Periferi]] <br /> [[Periferieining i Hellas|Periferieining]] <br /> [[Kommunar i Hellas|Kommune]] |land administrativ inndeling = [[Dei sørlege egeiske øyane]] <br /> [[Periferieininga Náxos|Náxos]] <br /> [[Náxos og dei små Kykladane]] |land største by =Náxos |land største by folketal=7&nbsp;070 |folketal = 17&nbsp;970 |folketal år =2011<ref name=Folketeljing_rev>[http://www.statistics.gr/documents/20181/1210503/resident_population_census2011rev.xls Folketeljing 2011, revidert]</ref> |folketettleik =41,7 }} '''Náxos''' ([[gresk]] Νάξος, [[italiensk]] ''Nasso'', [[tyrkisk]] ''Nakşa'')) er ei øy i [[Hellas]] og den største øya i [[Kykladane]] i [[Egearhavet]] med eit areal på 430&nbsp;km². Ho var sentrum for den gamle [[den kykladiske kulturen|kykladiske kulturen]]. [[Fil:DE Naxou.svg|mini|venstre|Den tidlegare kommunen Náxos, no kommunaleininga Náxos]] Náxos hadde tidlegare to kommunar, Náxos og [[Drymalía]], men desse inngår frå 2011 som [[Kommunaleiningar i Hellas|kommunaleiningar]] i kommunen [[Náxos og dei små Kykladane]], som òg omfattar dei mindre øyane [[Donoúsa]], [[Koufonísia]], [[Skhinoúsa]] og [[Iráklia]]. Kommunen høyrer til under [[periferieining i Hellas|periferieininga]] [[Periferieininga Náxos|Náxos]] i [[periferi i Hellas|periferien]] [[Dei&nbsp;sørlege&nbsp;egeiske&nbsp;øyane]]. Náxos er hovudstad i periferieininga.<ref name="Kallikratis">[http://web.archive.org/web/20101122132403/www.delino.gr/N38522010_KALLIKRATIS_FEKA87_07062010.pdf Kallikratis-reforma]</ref> Den største byen og administrasjonssenteret på øya er Náxos by, stundom kalla Khóra. Andre større landsbyar er Filóti, Apérathos, Tragéa (Khalkí), Kóronos, Sagrí og Apóllonas. Ved folketeljinga i 2011 hadde kommunaleininga Náxos 12&nbsp;726&nbsp;innbyggjarar, medan tettstaden Náxos by hadde 7&nbsp;070&nbsp;innbyggjarar.<ref name=Folketeljing_rev /> Náxos er ein populær turistdestinasjon med fleire lett tilgjengelege ruinar. Ho har mange vakre strender som Ajía Ánna, Ájos Prokópios, Kastráki, Mikrí Vígla, Pláka og Ájos Jeórjos, dei fleste nær Khóra. Náxos er den frodigaste øya i Kykladane. Ho har god tilgang på vatn, som det elles finst lite av i området. Fjellet&nbsp;Zas&nbsp;(999 moh) er den høgaste toppen i Kykladane og fører til [[orografisk nedbør]], som gjev meir nedbør på Náxos enn dei omliggande øyane. == Náxos i mytologien == [[Fil:Naxos Gate.JPG|mini|venstre|Náxos by, tempelinngangen ''Portara'' er eit landemerke på Náxos.]] I følgje [[gresk mytologi]] var den unge [[Zevs]] oppdradd i ei grotte i fjellet Zas (Zas tyder Zevs). [[Homer]] nemner «Dia», som tyder «den heilage gudinneøya». Ei segn i heltetida før [[trojanarkrigen]] fortel om [[Thesevs]] som drog bort frå [[Ariadne]], dotter til [[Minos]], kongen av [[Kreta]], på øya etter ho hadde hjelpt han med å drepe [[Minotauren]] og rømme frå [[labyrint]]en. [[Dionysos]] møtte ho og forelska seg. Men Ariadne, som ikkje orka vere borte frå Thesevs, tok livet sitt, i følgje athenarane, eller steig opp til himmelen i følgje eldre utgåver av soga. I følgje ei anna segn skal [[Aloadae]] ha sett fjella [[Óssa]] og [[Pílio]] oppå kvarandre før [[Ólymbos]], og gudane såg på dette som ein trugsel. For å løyse problemet fortalde [[Artemis]] Otus, ein av dei to brørne til Alodane, at om han stoppa omleiringa av Olympos, så ville ho verte elskaren hans ved Náxos. Ei anna soge fortel at Aloadae faktisk hadde slått seg ned på Náxos. == Historie == På [[700-talet fvt.|700-]] og [[600-talet fvt.]] dominerte Náxos handelen i Kykladane. I -502|502 fvt. gjorde innbyggjarane på Náxos opprør mot herrane sine i [[Persia]]. Dette opprøret førte til eit større [[det joniske opprøret|jonisk opprør]] og så til [[den gresk-persiske krigen]] mellom Hellas og Persia. Etter [[det fjerde krosstoget]] erobra [[Det latinske riket]] og [[venezia|venetianaren]] [[Marco Sanudo]] øya og tok like etter resten av Kykladane. Her oppretta han sjølv [[Hertugdømet Naxos]]. 21 hertugar i to dynasti styrte øygruppa fram til 1566, då [[Det osmanske riket|osmanarane]] erobra øygruppa. Det venetianske styre heldt fram på spreidte øyer i Egearhavet fram til 1714. [[Fil:Naxos3.jpg|mini|Stranda Aghios Prokopis.]] Den osmanske administrasjonen vart i praksis verande hos venetianarane. Svært få tyrkarar slo seg ned på Náxos og den tyrkiske påverknaden på øya er liten. Det tyrkiske styret varte fram til 1821 då øyane gjorde opprør. Náxos vart til slutt ein del av Hellas i 1832. == Referansar == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == {{wikivoyage|Naxos}} * [http://www.naxosisland.eu/ Webkamera frå Náxos] == Kjelde == {{en|Naxos Island|kjelde}} * Karl Kerenyi 1951. ''The Gods of the Greeks''. {{Kykladane}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kykladane|Naxos]] [[Kategori:Periferieininga Náxos|Naxos]] [[Kategori:Tidlegare kommunar i periferieininga Náxos|Naxos]] [[Kategori:Kommunaleiningar i periferieininga Náxos|Naxos]] [[Kategori:Byar og tettstader i periferieininga Náxos|Naxos]] 4vuksf9pe5pd0yyqlmy500u4nzv5t5e Győr 0 70853 3399346 3137413 2022-08-19T12:35:12Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Ungarn |offisielt_namn = Győr |bilet_horisont = Győr sztér.jpg |bilet_flagg = Flag of Győr.svg |bilet_byvåpen = HUN Győr Címer.svg |region = [[Vest-Transdanubia]] |fylke = [[Győr-Moson-Sopron]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = 400-talet fvt. |totalareal = 174,61 |innbyggjarar_i_år = 2005 |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar_totalt = 127&nbsp;594 |folketettleik = 731 |latd=47 |latm=41 |lats=03 |longd=17 |longm=38 |longs=06 |høgd = |postnummer = 9000 |retningsnummer = 96 |bilnummer = |nettside = [http://www.gyor.hu/ www.gyor.hu] }} '''Győr''' ([[tysk]] ''Raab'', [[kroatisk]] ''Jura, Đura, Vjura'', [[slovakisk]] ''Ráb'', [[tyrkisk]] ''Yanık kale'', [[serbisk]] ''Đur/Ђур eller Janok/Јанок'') er den viktigaste byen nordvest i [[Ungarn]] og fylkeshovudstad i [[Győr-Moson-Sopron]]. Han ligg ved [[Donau]] langs ein av dei viktige vegane i Sentral-Europa, halvvegs mellom [[Budapest]] og [[Wien]]. Byen er den sjette største i Ungarn. == Historie == [[Fil:Gyor Szechenyi ter.jpg|mini|venstre|Széchenyi-plassen]] [[Fil:Győr Monastery.jpg|mini|Győr kloster]] Området har vore busett sidan antikken. Dei første busetnadane går tilbake til 400-talet fvt, då området var busett av [[keltarar]]. Dei kalla byen ''Arrabona'', eit namn som vart nytta i åtte hundre år og den kortare utgåva vert framleis nytta som det tyske (''Raab'') og slovakiske (''Ráb'') namnet på byen. [[Romarriket|Romerske]] kjøpmenn flytta til Arrabona i det [[1. hundreåret fvt.]] og rundt år [[-10|10 fvt.]] okkuperte den romerske hæren dei nordlege områda av Vest-Ungarn, som dei kalla ''Pannonia''. Sjølv om romarane drog bort frå området på 300-talet evt. på grunn av stadige åtak frå stammer aust for området, vart byen verande busett. Rundt år [[500]] vart området busett av [[slavarar]], i [[547]] av [[lombardar]], frå [[568]] til om lag [[800]] av [[avararar]], så under frankisk og slavisk påverknad. Mellom [[880]] og [[894]] var han ein del av [[Stor-Mähren]], og så ei kort tid var han under austfrankararane. [[Ungararar|Ungarane]] okkuperte byen rundt år 900 og forsterka dei forlatne romerske festningsverka. [[Stefan I av Ungarn|Stefan I]], den første kongen av Ungarn, grunnla eit bispesete her. Byen fekk det ungarske namnet ''Győr''. Ungararane levde i telt og seinare i hytter i området som i dag er den søraustlege delen av sentrum. Byen vart okkupert av mongolane under [[den mongolske invasjonen av Ungarn]] ([[1241]]–[[1242]]) og øydelagd av den [[Tsjekkia|tsjekkiske]] hæren i [[1271]]. Under [[dei osmanske krigane i Europa|den osmanske okkupasjonen]] i Ungarn ([[1541]] - seint på [[1600-talet]]) tenkte Győr sin kommandant Kristóf Lamberg at det ville vere nytteslaust å forsvare byen mot den tyrkiske hæren, så han brende ned heile byen i staden. Tyrkarane fann derfor berre nedbrende ruinar igjen og kalla han ''Yanık kale'' («brend by»). Byen vart gjenoppbygd i lag med ei borg og ein bymur, utforma av italienske byggherrar. Byen endra seg mykje desse åra med mange nye bygningar i [[renessansen|renessansestil]], men hovudplassen og gatenettverket vart verande slik det hadde vore. I [[1594]] okkuperte den tyrkiske hæren borga og byen, men i [[1598]] klarte ungararane og austerrikarane å gjenerobre byen. I [[1683]] kom tyrkarane tilbake ei kort stund, men måtte forlate byen igjen etter tap i [[slaget ved Wien]]. Byen vart velståande dei neste hundreåra. I [[1743]] fekk Győr status som [[fri keisarby]] av [[Maria Theresa av Austerrike|Maria Theresa]]. Mange religiøse ordenar ([[Jesuittar]], [[karmelittar]]) slo seg ned i byen og byde skular, kyrkjer, eit sjukehus og eit kloster. [[Napoleon]] okkuperte slottet og sprengde nokre av veggane her. Leiarane i byen innsåg at dei gamle festningsvollane ikkje var særleg nyttige lenger og jamna dei med jorda slik at byen kunne utvidast. På midten av 1800-talet vart Győr ein viktigare handelsby då [[dampskip]]trafikken på Donau byrja, men byen mista denne rolla då jernbanelinja mellom Budapest og [[Kanizsa]] vart bygd i [[1861]]. Byen kompenserte dette tapet med industrialisering. Byen blømde fram til [[den andre verdskrigen]], men under krigen vart mange bygningar øydelagd. I 1950- og 1960-åra vart det gjort fleire endringar, og store høghus vart bygd, medan dei gamle, historiske bygningane forfall. I 1970-åra byrja ein å rekonstruere bysentrum, og gamle bygningar vart restaurert og rekonstruert. I 1989 vann Győr ein europeisk pris for vern av gamle minnesmerke. Győr eit flott sentrum med vakre bygningar i barokkstil. Det gamle sentrumet er Káptalan-åsen der dei tre elvane [[Donau]], [[Rába]] og [[Rábca]] renn saman. Püspökvár, er residens for biskopane i Győr. Den eldste bygningen i byen er eit tårn frå 1200-talet. I dag er Győr eit av dei viktigaste administrative og kulturelle sentera i Ungarn. Byen har òg eit universitet og er ein populær turistdestinasjon. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Győr|Győr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. september 2007.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{wikivoyage|Győr}} * [http://www.gyor-online.hu/ A portal site] (in Hungarian) * [http://www.civertan.hu/legifoto/legifoto.php?page_level=215&pageNum_images=2 Aerial photography: Győr] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Ungarn]] [[Kategori:Fylkeshovudstadar i Ungarn]] [[Kategori:Győr-Moson-Sopron]] 1w4iykv3wbkfdvvzh1e3ior12xw20ph Gamaljapansk 0 72253 3399467 3174136 2022-08-20T07:46:20Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Gamaljapansk''' (japansk 上代日本語 , jōdai nihongo) er den eldste kjende forma av det [[Japansk|japanske språket]]. Det er vanskeleg å datera det til ein bestemt tidsbolk, men det er vanleg å rekna med at denne forma heldt seg til [[794]], då hovudstaden vart flytta frå [[Heijō-kyō|Heijōkyō]] til [[Heian-kyō|Heiankyō]]. Å setta ei grense for når tidsbolken tok til er vanskelegare. Nokre japanske person- og stadnamn vert skrivne med gamle kinesiske teikn, som til dømes [[Wei Zhi]] i [[Soga om tre kongerike]]. Det er funne bitar av trefjøler og reliktar med inskripsjonar i utgravingar, men den fyrste lengre teksten er [[Kojiki]] frå [[712]]. Ved å ta omsyn til dei eldste relikane har ein kome til semje om å rekna [[712]] som starten av perioden, noko som stemmer med [[Nara perioden]] (710-794). Ei meir formell datering, tufta på strengare krav, daterer starten på perioden til [[794]]. Mellom dei eldste skrive kjeldene finn ein ''[[Kojiki]]'' ([[712]]), ''[[Fudoki]]'' ([[720]]), ''[[Nihonshoki]]'' ([[720]]), og ''[[Man'yōshū]]'' (etter [[771]]). == Bakgrunnsstoff == * [http://www2.u-netsurf.ne.jp/~kojin/e-diction.html Learning Wa People's Language] {{språkspire}} [[Kategori:Japansk språk]] 5wkzwykpoz87ssfuu9195zjil88eugj Almaty 0 74512 3399342 3299992 2022-08-19T12:32:56Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Almaty |bilet_horisont = |bilet_flagg = Flag of Almaty.svg |bilet_byvåpen = NewGerb Almaty 2010.jpg |kart = Almaty p.svg |karttekst = Plasseringa i Kasakhstan |underinndeling_type = Land <br /> [[Oblast i Kasakhstan|Oblast]] |underinndeling_namn = [[Fil:Flag of Kazakhstan.svg|høgre|30px]] [[Kasakhstan]] <br /> Almaty by |leiar_tittel = Akim |leiar_namn = Imangali Tasmagambetov |etablert_tittel = Først busett <br /> Grunnlagd <br /> |etablert_dato = 1000-900-talet fvt. <br /> [[1854]] |totalareal = 324,8 |innbyggjarar_i_år = 2005 |innbyggjarar_totalt = 1&nbsp;226&nbsp;300 |folketettleik = 3&nbsp;776 |latd=43 |latm=16 |lats=39 |latNS=N |longd=76 |longm=53 |longs=45 |longEW=E |høgd = 500 - 1700 moh |tidssone =[[Bhutan Time|BTT]] |utc_skilnad =+6 |postnummer =050000 - 050063 |retningsnummer =+7 727 |bilnummer =A |nettside = http://www.almaty.kz }} '''Almaty''' ([[russisk]] ''Alma-Ata'', før [[1921]] ''Vernij'', [[kasakhisk]] Алматы) er den største byen i [[Kasakhstan]], og har har om lag 1&nbsp;226&nbsp;000 innbyggarar. Fram til juni 1998 var han òg hovudstad, men denne statusen vart overført til [[Astana]] i 1997. Trass i dette er han framleis det største handelssenteret i Kasakhstan. Namnet ''Almaty'' tyder «epla sin far», og kjem frå alle dei ulike epleslaga som veks rundt byen. == Historie == === Førhistorie === I [[bronsealderen]] på [[900-talet fvt.|900-]] eller [[1000-talet fvt.]] slo dei første bøndene og kvegoppdrettarane seg ned i området rundt Almaty. Under [[Saka]] sin periode (frå 600-talet fvt. til like etter år 0) var Almaty bustad for Saka-stammer og seinare [[Wusun]]-stammer som busette området nord for [[Tian Shan]]-fjella. Ein finn spor etter fleire gravhaugar og gamle busetjingar, som dei enorme gravhaugane til Saka-tsarane. === Mellomalderen === På 700- til 900-talet utvikla det sg ein bykultur og menneska som tidlegare hadde drive jordbruk byrja å samle seg saman i landsbyar i og byar i området [[Zjetysu]]. På 900- til 1300-talet vart busetjingane i det såkalla «Stor Almaty» liggande langs handelsrutene langs [[Silkevegen]]. Dette gjorde vart då eit senter for handel, handverk og jordbruk på Silkevegen og hadde eigne myntar. Byen vart først nemnd som ''Almatu'' i gamle bøker frå 1200-talet. === 1400- 1700-talet === På 1400- 1700-talet vart det etter kvart nedgangstider i byen då handelen langs Silkevegen minka. Dette var ei tid med store etniske og politiske omveltingar, og den kasakhstanske nasjonen vart grunnlagd her, nær Almaty. Desse landområde var vitne til den tragiske utviklinga knytt til [[dzjungarane]] sitt inntog i området og kaskhastanarane gjorde harde forsøk på å verne seg sjølv og halde på sjølvstende sitt. I [[1730]] slo kasakhstanarane dzjungarane i Anyrakaj-fjella, 70&nbsp;km nordvest for Almaty. Dette var ei avgjerande hending i partiotkrigen mellom kasakhstanarane og dzjungarane. === Grunnlegginga av Vernij === [[4. februar]] [[1854]] starta den nyare historia til byen då den russiske festninga Vernij vart forsterka nær [[Zajlijskij-Alatau]]-fjella mellom elvane Bolsjaja og Malaja Almatinka. Vernij festning stod nesten ferdig hausten 1854 med tregjerde langs Malaja Almatinka. Seinare vart tregjerdet erstatta av murar. I [[1855]] kom dei første omplasserte kasakhstanarane i Vernij og etter 1856 tok Vernij imot russiske bønder. Dei grunnla Bolsjaja Almatinskaja Stanitsa ([[kosakk]]landsby) nær festninga. Fleire flytta til byen etterkvart og Malaja Almatinskaja [[Stanitsa]] og Tatarskaja (Tasjkentskaja) [[sloboda]] vart oppretta. Dette var busetjingar for [[tatarar|tatariske]] handelsmenn og handverkarar. I [[1867]] vart festninga omforma til ein by og kalla ''Almatinsk''. Innbyggjarane likte ikkje det nye namnet og snart vart byen omdøypt til Vernij igjen. 28. mai [[1887]] øydela eit kraftig [[jordskjelv]] nesten heile Vernij på 11-12 minutt. === 1900-talet === [[Fil:Almaty church.jpg|mini|Zenkov-kyrkja, ei russisk-ortodoks kyrkje frå 1800-talet. Det er den nest høgaste trebygningen i verda.<ref>Ness, Immanuel. ''Encyclopedia of World Cities''. M E Sharpe Reference, 1999. ISBN 0-7656-8017-3. s 19.</ref>]] I 1921 vart namnet på byen endra til ''Alma-Ata''. I 1930 stod [[jernbanenlinja Turkestan-Sibir]] ferdig, noko som gav byen eit kraftig økonomisk løft, og som var avgjerande for at hovudstaden i republikken Kasakhstan under [[Sovjetunionen]] vart flytta frå [[Kyzyl-Orda]] til Alma-Ata i [[1927]]. I 1930 vart òg flyplassen i byen opna og han fekk flysamband til [[Moskva]]. Omforminga frå ein liten by til hovudstanden av ein republikk førte med seg kraftig utbygging av administrative bygg og bustadar. Sidan 1981 har [[undergrunnsbane]]n i Almaty vore under utbygging. I 1993 valde regjeringa i Kasakhstan å døype byen om til Almaty, og i 1997 vart hovudstaden i landet flytta frå Almaty til [[Astana]]. == Geografi == === Klima === <div style="max-width:75%">{{Vêrboks |stad = Almaty |kjelde = [https://meteolabs.kz/қаз/климаты/алматы/ Алматы ауа райы] |Jan maks C = 0.6 |Feb maks C = 2.0 |Mar maks C = 8.7 |Apr maks C = 17.4 |Mai maks C = 22.6 |Jun maks C = 27.5 |Jul maks C = 30.2 |Aug maks C = 29.4 |Sep maks C = 24.5 |Okt maks C = 16.4 |Nov maks C = 8.1 |Des maks C = 2.3 |år maks C = 15.8 |Jan min C = -8.4 |Feb min C = -7.2 |Mar min C = -1.2 |Apr min C = 5.9 |Mai min C = 11.0 |Jun min C = 15.5 |Jul min C = 18.1 |Aug min C = 16.8 |Sep min C = 11.5 |Okt min C = 4.6 |Nov min C = -1.5 |Des min C = -6.4 |år min C = 4.9 |Jan normal C = -3.9 |Feb normal C = -2.6 |Mar normal C = 3.8 |Apr normal C = 11.7 |Mai normal C = 16.8 |Jun normal C = 21.5 |Jul normal C = 24.2 |Aug normal C = 23.1 |Sep normal C = 18.0 |Okt normal C = 10.5 |Nov normal C = 3.3 |Des normal C = -2.0 |år normal C = 10.4 |Jan nedbør mm = 34.2 |Feb nedbør mm = 41.7 |Mar nedbør mm = 74.4 |Apr nedbør mm = 106.7 |Mai nedbør mm = 107.8 |Jun nedbør mm = 59.5 |Jul nedbør mm = 46.9 |Aug nedbør mm = 30.2 |Sep nedbør mm = 25.1 |Okt nedbør mm = 56.8 |Nov nedbør mm = 57.9 |Des nedbør mm = 43.5 |år nedbør mm = 684.7 |}} </div> == Kjelder == {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Almaty|Almaty]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. januar 2008.'' {{refslutt}} === Fotnotar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Almaty}} {{wikivoyage|Almaty}} * [http://www.timeout.kz Timeout Almaty] * [http://www.almatyairport.com Almaty Airport] * [http://www.infokz.com/eng/ Reiseguide til Almaty] * [http://www.afw.kz Moteveka i Almaty] * [http://www.almatylink.de Almatylink] {{kasakhstan}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidlegare hovudstader]] [[Kategori:Byar i Kasakhstan]] lwcsyk73ls1el61sdsq5lalknhdhut7 Mal:Infoboks by USA 10 75606 3399442 3390650 2022-08-20T07:30:04Z Ranveig 39 Fiks wikitext text/x-wiki {| class="toccolours" style="float:right; clear:right; width: 24em; font-size: 90%; text-align: left;" ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;font-size: 1.25em;" | '''{{{namn|{{SIDENAMN}}}}}''' {{#if: {{{offisielt_namn|}}}|<br/>'''{{{offisielt_namn|}}}'''}} {{#if: {{{offisielt_namn2|}}}|<br/>'''{{{offisielt_namn2|}}}'''}} |- {{#if: {{{andre_namn|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}{{#if: {{{andre_namn_språk|}}}|{{{andre_namn_språk}}}|Andre namn}} {{!}}{{{andre_namn}}} {{!}}- |}} {{#if:{{{tidlegare_namn|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Tidlegare namn {{!}}{{{tidlegare_namn }}} {{!}}-}} {{#if: {{{bilet_horisont|}}}| {{!}} colspan="2" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} [[Fil:{{{bilet_horisont|}}}|center|{{#if:{{{biletstorleik|}}}|{{{biletstorleik}}}|250px}}|{{{bilettekst|Horisonten til {{{offisielt_namn|}}}}}}]] {{#if:{{{bilettekst|}}}|<small>{{{bilettekst|}}}</small>}} {{!}}- }} {{#if:{{{bilet_flagg|}}}{{{bilet_byvåpen|}}}| {{!}} colspan="2" align="center" {{#if:{{{bilet_horisont|}}}| style="border-top: solid 1px #ccd2d9;"}} {{!}} {{{!}} style="width: 23em; background: none; text-align: center;" {{!}}- {{#if:{{{bilet_flagg|}}}| {{!}} style="vertical-align: middle; align:center" {{!}} [[Fil:{{{bilet_flagg|}}}|{{#if:{{{flaggstorleik|}}}|{{{flaggstorleik}}}|125px}}|Flagget til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}]] }} {{#if:{{{bilet_byvåpen|}}}| {{!}} style="vertical-align: middle; align:center" {{!}} [[Fil:{{{bilet_byvåpen|}}}|{{#if:{{{våpenstorleik|}}}|{{{våpenstorleik}}}|100px}}|Byvåpenet til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}]] }} {{!}}- {{#if:{{{bilet_flagg|}}}| {{!}} <small>'''Flagget til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}'''</small> }} {{#if:{{{bilet_byvåpen|}}}| {{!}} <small>'''Byvåpenet til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}'''</small>}} {{!}}} }} <!-- ***** Kallenamn ***** --> {{#if:{{{kallenamn|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="font-size: smaller; {{#if:{{{bilet_flagg|}}}{{{bilet_byvåpen|}}}| border-top: solid 1px #ccd2d9;" | " }} {{!}} Kallenamn<br> «''{{{kallenamn|}}}''» }} <!-- ***** Motto ***** --> {{#if:{{{motto|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="font-size: smaller; {{#if:{{{bilet_flagg|}}}{{{bilet_byvåpen|}}}{{{kallenamn|}}}| border-top: solid 1px #ccd2d9;" | " }} {{!}} [[Motto]]<br> «''{{{motto|}}}''» {{#if:{{{motto_norsk|}}}|<br>(''{{{motto_norsk|}}}'')}}}} <!-- ***** Kart ***** --> {{!}}- ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" {{!}} Plassering {{!}}- {{!}} colspan="3" align="center" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} <center>{{Kartposisjon|{{{delstat|}}}|tekst = {{{namn|{{SIDENAMN}}}}}|lat_grad = {{{latd}}}|lat_min = {{{latm}}}|lon_grad = {{{longd}}}|lon_min = {{{longm}}}||lon_retn=W|karttekst = {{#if:{{{karttekst|}}}|{{{karttekst|}}}}}|flyt = center|breidde = 250}}</center> {{!}}- <!--***** Styresmakt *****--> |- ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" | Styresmakter |- ! style="background: #EDEDED;"| Land | {{flagg|USA}} |- ! style="background: #EDEDED;"| [[Delstatar i USA|Delstat]] | [[{{{delstat}}}]] {{#if:{{{fylke|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;" {{!}}[[Fylke i USA|Fylke]] {{!}} {{{fylke}}}}} |- <!--***** Grunnlagd *****--> {{#if:{{{etablert_tittel |}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}{{{etablert_tittel }}} {{!}} {{{etablert_dato}}} {{!}}-}} <!-- ***** Leiar ***** --> {{#if:{{{borgarmeister|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Borgarmeister {{!}} {{{borgarmeister}}} {{!}}-}} |- <!-- ***** Geografi ***** --> ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" | Geografi |- <!-- ***** Areal ***** --> {{#if:{{{areal|}}}| ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Flatevidd{{#if:{{{areal_kjelder|}}}| <small>{{{areal_kjelder}}}</small> }}<br>&nbsp;- {{#if:{{{type|}}}|{{{type}}}|By}}{{#if:{{{landareal|}}}| <br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;- Land}}{{#if:{{{vassareal|}}}| <br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;- Vatn}}{{#if:{{{areal_urbant|}}}| <br>&nbsp;- Urbant}}{{#if:{{{areal_omegn|}}}| <br>&nbsp;- Storbyområde}} {{!}} <br> {{formatnum:{{{areal}}}}} km²{{#if:{{{landareal|}}}| <br> &nbsp;&nbsp;{{{landareal}}} km²}}{{#if:{{{vassareal|}}}| <br> &nbsp;&nbsp;{{{vassareal}}} km²}}{{#if:{{{areal_urbant|}}}| <br> {{{areal_urbant}}} km²}}{{#if:{{{areal_omegn|}}}| <br> {{{areal_omegn}}} km²}} {{!}}-}} <!-- ***** Innbyggjarar ***** --> {{#if:{{{innbyggjarar|}}}| ! style="background: #EDEDED; white-space: nowrap;" {{!}}Innbyggjarar{{#if:{{{innbyggjarar_kjelder|}}}| <small>{{{innbyggjarar_kjelder}}}</small> }} <br>&nbsp;- {{#if:{{{type|}}}|{{{type|}}}|By}} {{#if:{{{innbyggjarar_i_år|}}}|({{{innbyggjarar_i_år}}})}}{{#if:{{{areal|}}}|<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;- folketettleik}}{{#if:{{{innbyggjarar_urbant|}}}| <br>&nbsp;- Byområde}}{{#if:{{{innbyggjarar_omegn|}}}| <br>&nbsp;- Storbyområde}} {{!}} style="white-space: nowrap;" {{!}} <br>{{formatnum:{{{innbyggjarar}}}}} {{#if:{{{areal|}}}|<br>&nbsp;&nbsp;{{formatnum:{{#expr:{{{innbyggjarar}}} div {{{areal}}} round 1}}}}&nbsp;/km²}}{{#if:{{{innbyggjarar_urbant|}}}| <br>{{formatnum:{{{innbyggjarar_urbant}}}}}}} {{#if:{{{innbyggjarar_omegn|}}}| <br>{{formatnum:{{{innbyggjarar_omegn}}}}}}} {{!}}-}} |- <!-- ***** Koordinatar ***** --> {{#if:{{{latd|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Koordinatar {{!}} {{koord|{{{latd}}}|{{{latm}}}|{{{lats|0}}}|N|{{{longd}}}|{{{longm}}}|{{{longs|0}}}|W|vising=tittel,pålinje|type:city}} {{!}}-}} <!-- ***** Høgd ***** --> {{#if:{{{høgd|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Høgd over havet {{!}} {{{høgd}}} m {{!}}-}} <!-- ***** Tidssone ***** --> {{#if:{{{tidssone|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Tidssone {{#if:{{{tidssone_sommar|}}}|<br>- Ved sommartid}} {{!}} {{{tidssone}}} ([[UTC]]{{{utc_skilnad}}}) {{#if:{{{tidssone_sommar|}}}|<br>{{{tidssone_sommar|}}} ([[UTC]]{{{utc_skilnad_sommar|}}})}} {{!}}-}} <!-- ***** Merknadar ***** --> {{#if:{{{merknadar|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" {{!}} <small>{{{merknadar}}}</small> {{!}}-}} <!-- ***** Annan informasjon ***** --> ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" | Diverse annan informasjon |- {{#if:{{{postnummer|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Postnummer {{!}} {{{postnummer}}} {{!}}-}} {{#if:{{{retningsnummer|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Telefon-retningsnummer {{!}} {{{retningsnummer}}} {{!}}-}} <!-- ***** Nettside ***** --> {{#if:{{{nettside|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="border-top: solid 1px #ccd2d9;" {{!}} '''Heimeside:''' [http://{{{nettside}}} {{{nettside}}}] {{!}}-}} {{#if:{{{nettstad|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="border-top: solid 1px #ccd2d9;" {{!}} '''Heimeside:''' [http://{{{nettstad}}} {{{nettstad}}}] {{!}}-}} |} <noinclude> {{komplisert mal}} ==Bruk== <pre><nowiki>{{Infoboks by USA |namn = |offisielt_namn = |kallenamn = |motto = |motto_norsk = |bilet_horisont = |biletstorleik = |bilettekst = |bilet_flagg = |flaggstorlek = |bilet_byvåpen = |våpenstorleik = |delstat = |fylke = |borgarmeister = |etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> |etablert_dato = |areal_kjelder = |areal = |landareal = |vassareal = |areal_urbant = |areal_omegn = |innbyggjarar_i_år = |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar = |folketettleik = |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd= |latm= |lats= |longd= |longm= |longs= |høgd = |tidssone = |tidssone_sommar = |utc_skilnad = |utc_skilnad_sommar = |postnummer = |retningsnummer = |nettstad = |merknadar = }}</nowiki> </pre> ==Skildring av variablane== Sjå [[Mal:Infoboks by]]. [[Kategori:Geografiske infoboksar/Byar|USA]]</noinclude> h3klw6yvynutynprazrp2vivw76mn3p Mazara del Vallo 0 78621 3399349 2823981 2022-08-19T12:36:04Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Italia | offisielt_namn = Mazara del Vallo | bilet_horisont =Piazza della Repubblica, Mazara.jpg | bilettekst =Piazza della Repubblica i Mazara del Vallo | bilet_byvåpen = | region = Sicilia | provins = Trapani | etablert_tittel = Grunnlagd | etablert_dato =[[800-talet fvt.]] | totalareal = 275 | innbyggjarar_i_år = 2001 | innbyggjarar_totalt = 50377 | folketettleik = 175 | latd= 37 |latm= 39 |lats= | longd= 12 |longm= 35 |longs= | høgd = 8 | postnummer = 91026 | retningsnummer =0923 | nettside = www.comune.mazara-del-vallo.tp.it }} '''Mazara del Vallo''' er ein by i [[provinsen Trapani]] sørvest på [[Sicilia]] i [[Italia]] med om lag 50&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg på venstre sida av munningen til elva [[Mazaro]]. Byen er eit jordbruks- og fiskesenter med ei hamn som gjev ly til ein av dei største fiskeflåtane i Italia. == Historie == Mazara vart grunnlagd av [[fønikarar]] på [[800-talet fvt.]] med namnet ''Mazar''. Han kom i tur og orden inn under [[Antikkens Hellas|grekarane]], [[Kartago|kartagarane]], [[Romarriket|romarane]], [[vandalane]], [[austgotarane]], [[Austromarriket|austromarane]], før han vart erobra av [[arabarar]] i [[827]]. Under den arabiske perioden vart Sicilia delt inn i tre administrative regionar, ''Val di Noto'', ''Val Demone'' og ''Val di Mazara'', og byen vart eit viktig senter for handel og utdanning. Sentrum av byen, kalla Kasbah, har framleis mykje av særpreget sitt frå denne perioden. I [[1072]] vart Mazara erobra av [[normannarane]] leia av [[Roger I av Sicilia|Roger I]]. Etter at keisar [[Fredrik II av Det tysk-romerske riket|Fredrik II]] gjekk Sicilia til [[Angevin]], etterfølgd av spanske [[Aragon]]. Aragonperioden (1282-1409) var ei nedgangstid for Mazara, både politisk, økonomisk og folketalsmessig. Byen kom inn under [[Huset Savoie|Savoie]] i 1713, men regjeringstida deira varte berre fem år før [[Austerrike|austerrikarane]] overtok (i 16 år) og til slutt overtok [[Huset Bourbon|Bourbon]]. I 1860 vart byen erobra av [[Giuseppe Garibaldi]] og [[I Mille|Mille]] og kom så inn under [[Kongedømet Italia]]. == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Mazara del Vallo}} {{wikivoyage|Mazara del Vallo}} * [http://www.mazaraweb.com/storia.htm Historia til Mazara del Vallo] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mazara del Vallo|Mazara del Vallo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. januar 2008.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar på Sicilia]] [[Kategori:Byar i Italia]] 8a6kkfkiiaaf76zrqinj3y1w9sh0mux Švėtė 0 80234 3399482 3071376 2022-08-20T07:54:20Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Švėtė |bilete = Svēte pie Ūziņiem.jpg |bilettekst = Svēte ved Ūziņiem |utspring = [[Šiauliai fylke]] |munning = [[Lielupe]] |land = Litauen |land1 = Latvia |lengd = 123 |middelvassføring = 2.7 |nedslagsfelt = 2295 }} '''Švėtė''' ([[latvisk]] ''Svēte'') er ei elv nord i [[Litauen]] og sør i [[Latvia]] med ei lengd på 123&nbsp;km. Elva har kjelda si nær [[Tulominai]], om lag 16&nbsp;km søraust for [[Kuršėnai]]. Elva renn gjennom [[Šiauliai fylke|Šiauliai]] og [[Joniškis fylke]] og passerer [[Žagarė]] nær grensa til Latvia. Ho er ei av sideelvane til [[Lielupe]] og renn ut i denne elva 8&nbsp;km nordvest for [[Jelgava]]. Lielupe renn vidare mot [[Austersjøen]]. Dei øvre delane av Švėtė kan tørke heilt inn i tørre somrar. Dei største sideelvane hennar er [[Šakyna]], Žarė, [[Tervete]], [[Bērze]], Žvairilas, Bukiškis, Juodupis, Katmilžis og Vilkija. == Bakgrunnsstoff == == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Švėtė|Švėtė]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. januar 2008.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Litauen]] [[Kategori:Elvar i Latvia]] pd80omf6cfdik47a6c1m1echpe2eh8v Bistrița ved Someș 0 99651 3399477 3363736 2022-08-20T07:52:50Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Bistrița |bilete = Bistrita_River_in_Colibita,_Romania_-_20030824.jpg |kart = Raul Bistrita (Somes).png |karttekst = Kart over Bistrița |utspring = [[Călimanifjella]] |munning = [[Șieu i Someş|Șieu]], ved [[Sărățel i Bistrița-Năsăud|Sărățel]] |land = Romania |lengd = 118 |høgd_utspring = 1500 |høgd_munning = 300 |middelvassføring = 7.3 |nedslagsfelt = 612 |sideelvar = |byar = }} '''Bistrița''' ([[ungarsk]] ''Beszterce'') er ei elv i [[Romania]] i fylket [[Bistrița-Năsăud]] og regionen [[Transilvania]]. Ho vert stundom kalla '''Bistrița Ardeleană'''. Nær byen [[Bistrița]] munnar ho ut i [[Șieu i Someș|Șieu]], ei sideelv til [[Someșul Mare]]. Den øvre delen av elva, før ho renn saman med [[Bârgău ved Bistrița|Bârgău]] i landsbyen [[Prundu Bârgăului]] vert ho lokalt òg kalla '''Bistricioara'''.<ref>[http://www.e-primarii.ro/~tihabargaului/ Primăria Tiha Bârgăului]</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bistrița River (Someș)|Bistrița River (Someș)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. juli 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * Administrația Națională Apelor Române - Cadastrul Apelor - București * Institutul de Meteorologie și Hidrologie - Rîurile României - București 1971 * Trasee turistice - Județul Bistrița [http://www.e-calauza.ro/index.php?afiseaza=trasee-turistice-bistrita] {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Bistrita}} [[Kategori:Elvar i Romania]] [[Kategori:Bistrița-Năsăud fylke]] 6uaae1gzp1dg17tjpofqz1243cinhbg Sibiu 0 99955 3399363 3381903 2022-08-19T12:42:18Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Romania |offisielt_namn = Sibiu |bilet_horisont = Sibiu.jpg |bilettekst = |bilet_byvåpen = ROU SB Sibiu CoA1.png |fylke = [[Sibiu fylke|Sibiu]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = [[1191]] |totalareal = 121 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_kjelder =<ref>[http://www.insse.ro/cms/rw/resource/populatia_stab_1%20iulie2007.htm Innbyggjartal i Romania 1. juli 2007]</ref> |innbyggjarar_totalt = 154458 | latd = 45 | latm = 47 | lats = 45 | longd = 24 | longm = 09 | longs = 08 |postnummer =550000 |retningsnummer =+40 02 69 |bilnummer =SB |nettside = www.sibiu.ro }} '''Sibiu''' ({{IPA|/si'biw/}}, [[tysk]] ''Hermannstadt''; [[ungarsk]] ''Nagyszeben''; [[jiddisk]] הערמאנשטאדט (''Hermanshtadt'') eller סזעבען (''Szeben'')) er ein av dei største byane i [[Transilvania]] i [[Romania]] med om lag 150&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg på begge sider av elva [[Cibin]], ei sideelv til [[Olt]]. Han er hovudstad i [[Sibiu fylke]] og ligg 282&nbsp;km nordvest for [[București]]. Han er eit av dei største kultur- og religionssentera i Romania og eit viktig trafikknutepunkt sentralt i landet. Byen var tidlegare senter for [[transilvanske saksarar]] fram til [[den andre verdskrigen]]. Sibiu var [[europeisk kulturhovudstad]] i 2007 i lag med [[Luxembourg by|Luxembourg]]. == Historie == [[Fil:Sibiu Pan2.jpg|mini|venstre|Gamlebyen i Sibiu]] [[Fil:SibiuHermannstadtSchild.jpg|mini|venstre|Mange gateskilt i Sibiu er tospråklege (rumensk og tysk)]] Byen vart grunnlagd i 1190 av [[transilvanske saksarar|tyske nybyggjarar]]. Han vart truleg bygd nær ein romerske busetnad som tidleg i [[mellomalderen]] heitte [[Caedonia]]. På 1300-talet var byen alt eit viktig handelssenter. I 1376 var handverkarane delt i 19 [[laug]]. Sibiu var den viktigaste etnisk tyske byen av dei sju byane som gav Transilvania det tyske namnet ''Siebenbürgen'' (som tyder ''sju byar'') og var heimstad for ''Universitas Saxorum'', det tyske rådet i Transilvania. På 1600-talet vart Sibiu rekna for å vere den austlegaste byen som var ein del av Europa, og han var òg den austlege endestasjonen for postrutene frå Europa. På 1700- og 1800-talet vart byen det viktigaste senteret for transilvanske rumenarar. Den første rumenskeigde banken hadde hovudkvarteret sitt her (Albina Bank). Etter at [[den rumensk-ortodokse kyrkja]] vart godteke av [[Habsburgmonarkiet]] frå 1860-åra og utover vart Sibiu sete for [[metropolittbiskop]] og byen vert i dag framleis rekna som eit av dei viktigaste sentera for den rumensk-ortodokse kyrkja. Mellom [[revolusjonane i 1848]] og 1867 var Sibiu møtestad for [[den transilvanske dietten]], som oppstod etter at Riket gav regionen stemmerett. Etter [[den første verdskrigen]], då [[Austerrike-Ungarn]] vart oppløyst, vart Sibiu ein del av Romania. Majoriteten av innbyggjarane var rumenske, men byen hadde òg store grupper med tyskarar og ungararar. Frå 1950-åra fram til 1990 reiste dei fleste tyskarane til Tyskland. Om lag 2000 av tyskarane er igjen i byen i dag, mellom anna den noverande borgarmeisteren Klaus Johannis (2008). == Bakgrunnsstoff == {{wikivoyage|Sibiu|Sibiu}} * [http://sabin.ro/gallery/sibiu Biletgalleri på sabin.ro] * [http://www.sibiuvirtual.ro/galerie/main.php Biletgalleri på sibiuvirtual.ro] * [http://www.sibiulive.com Sibiu Live - Webkamera frå Sibiu] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sibiu|Sibiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2008.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Romania}} {{Europeiske kulturhovudstader}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sibiu fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Byar i Sibiu fylke]] [[Kategori:Europeiske kulturhovudstader]] hriu0j41ikkatu45kqa4zgwyl1w35k3 Bajdaratskajabukta 0 100238 3399481 2837068 2022-08-20T07:54:08Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Baydarata Bay.PNG|mini|Plasseringa til Bajdaratskajabukta i [[Karahavet]].]] '''Bajdaratskajabukta''' ([[russisk]] Байдарацкая губа, ''Bajdaratskaja guba'') er ei bukt i [[Russland]] på sørsida av [[Karahavet]] mellom den nordlege enden av [[Uralfjella]] og [[Jamalhalvøya]]. Bukta har ei lengd på om lag 180&nbsp;km og ei breidde på om lag 78&nbsp;km ved munningen. På det djupaste er bukta opp mot 20 meter. Overflatevatnet held 5-6&nbsp;°C om sommaren, og om vinteren frys bukta til. Elvane [[Bajdarata]], [[Juribej]] og [[Kara]], samt nokre til, munnar ut i Bajdaratskajabukta. Bukta inneheld nokre større øyar, som [[Torasovej]], [[Litke]] og [[Levdijev]]. [[Gazprom]] har lagt ei [[gassrøyrleidning]] over bukta frå dei rike gassførekomstane på Jamal. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Baydaratskaya Bay|Baydaratskaya Bay]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. juli 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * [http://www.safeprom.ru/articles/detail.php?ID=2375 Ei skildring av Bajdaratskajabukta i samband med legginga av gassrøyrleidninga (på russisk)] {{refslutt}} {{koord|69|N|67.5|E|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bukter i Russland]] [[Kategori:Nenetsia]] [[Kategori:Karahavet]] [[Kategori:Bukter i Nordishavet]] [[Kategori:Jamalo-Nenetsk]] r461hz9hjodthav7zi3o7kh13sp6666 Mal:Den kambriske eksplosjonen grafisk tidslinje 10 103618 3399491 3371118 2022-08-20T09:19:26Z Ranveig 39 Fiksa duplisering wikitext text/x-wiki {{Grafisk tidslinje |help=off | link-to=Den kambriske eksplosjonen grafisk tidslinje | title=Viktige hendingar i <br>den kambriske eksplosjonen |from=-585 |to=-490 |height=50 |width=7 <!--Æons--> |legend1=[[Neoproterozoikum]] :(siste [[eon]] i [[prekambrium]]) |legend1-color={{period color|neoproterozoikum}} |bar1-to=-542 |bar1-left=.0 |bar1-right=.1 |bar1-colour={{period color|neoproterozoikum}} |legend2=[[Paleozoikum]] :(første eon i [[fanerozoikum]]) |legend2-colour={{period color|paleozoikum}} |bar2-from=-542 |bar2-left=0 |bar2-right=.1 |bar2-colour={{period color|paleozoikum}} <!--Periods--> |bar4-to=-542 |bar4-left=.1 |bar4-colour={{period color|ediacara}} |bar4-border-width=.0 |bar4-text='''[[Ediacara]]''' |bar4-nudge-down=6.7 |note13={{center|'''[[Kambrium|K<br>a<br>m<br>b<br>r<br>i<br>u<br>m]]'''}} |note13-at=-505 |note13-size=100% |note13-nudge-left=9.25 |note13-remove-arrow=yes |bar3-from=-542 |bar3-left=.1 |bar3-colour={{period color|kambrium}} |bar3-border-width=0.2 |bar5-left=0.252 |bar5-right=0.26 |bar5-colour=black |bar5-from=-542 |bar6-from=-542 |bar6-to=-534 |bar6-text=<span style="font-size:90%">[[Kambrium|Nemakit-<br>Daldynium]]</span> |bar6-nudge-up=0.5 |bar6-border-width=0.1 |bar6-border-style=none |bar6-left=0.26 |bar6-colour={{period color|kambrium serie 1}} |bar7-from=-534 |bar7-to=-530 |bar7-text=<span style="font-size:90%">[[Tommotium]]</span> |bar7-border-width=0.05 |bar7-left=0.26 |bar7-colour={{period color|kambrium serie 1}} |bar8-from=-530 |bar8-to=-524 |bar8-text=<span style="font-size:90%">[[Kambrium|Atdabanium]]</span> |bar8-border-width=0.05 |bar8-left=0.26 |bar8-colour={{period color|kambrium serie 2}} |bar9-from=-524 |bar9-to=-518.5 |bar9-text=<span style="font-size:90%">[[Botomium]]</span> |bar9-border-width=0.05 |bar9-left=0.26 |bar9-colour={{period color|kambrium serie 2}} |bar10-from=-518.5 |bar10-to=-513 |bar10-text=<span style="font-size:90%">[[Kambrium|Toyonium]]</span> |bar10-border-width=0.05 |bar10-left=0.26 |bar10-colour={{period color|kambrium serie 2}} |bar11-from=-513 |bar11-to=-501 |bar11-text=<span style="font-size:90%">Mellom-<br>kambrium</span> |bar11-nudge-up=0.5 |bar11-border-width=0.05 |bar11-left=0.26 |bar11-colour={{period color|kambrium serie 3}} |bar12-from=-501 |bar12-to=-490.2<!--just so top border displays with proper width; should be 490--> |bar12-text=<span style="font-size:90%">Øvre<br>kambrium</span> |bar12-nudge-up=0.5 |bar12-nudge-right=0.05 |bar12-border-width=0.05 |bar12-left=0.26 |bar12-colour={{period color|kambrium serie 4}} |bar26-left=.99 |bar26-right=1 |bar26-colour=#000000 <!--17 to overlap 12--> |bar17-left=.09 |bar17-right=.1 |bar17-colour=#000000 <!--Notes--> |note18=Siste spor av ediacara-faunaen |note18-at=-542 |note1=[[Orsten]]-faunaen |note1-at=-499 |note2=[[Burgess-skifer]] |note2-at=-505 |note3=[[Sirius Passet]]-faunaen |note3-at=-523 |note3-size=75% |note4=[[Maotianshan-skifer|Chengjiang-faunaen]] |note4-at=-521 |note4-size=75% |note5=Første [[trilobittar]] |note15=og [[pigghudingar]] |note5-at=-530 |note15-at=-530 |note5-nudge-up=0.5 |note15-nudge-down=0.5 |note5-size=75% |note15-size=75% |note6=Første [[sporfossil]] av [[leddyr]] |note6-at=-534 |note7=Påstått sporfossil av [[bilateriar]] |note7-at=-555 |note8=Første [[Edicarisk biota|fossil <br>frå ediacara]] |note8-at=-575 |note9=«[[Doushantuo-formasjonen|Doushantuo]]- |note10=[[embryo]]ar» |note9-at=-583.8 |note10-at=-583.8 |note9-nudge-up=1.5 |note10-nudge-up=0.6 |note11=[[Snøballjorda|Siste globale]] |note12=[[Snøballjorda|istid]] |note11-at=-584.2 |note12-at=-584.2 |note11-nudge-down= |note12-nudge-down=0.8 |note11-nudge-right=1 |note12-nudge-right=1 |caption=Ein mogeleg tidsskala for hendingar<br>i overgangen mellom prekambrium og kambrium.<br><br />Skala: millionar år sidan. }}<noinclude>[[Kategori:Geologimalar|{{PAGENAME}}]]</noinclude> cgtybkxnyedp9m7lmk7wt2otq32ouht Mal:Karbontida grafisk tidslinje 10 103889 3399488 3371119 2022-08-20T09:13:11Z Ranveig 39 Bytta til mal:Graphical timeline wikitext text/x-wiki {{graphical timeline |help=off |embedded={{{embedded|}}} | link-to=Karbontida grafisk tidslinje | title=Viktige hendingar i karbon |title-colour={{period color|karbon}} |from=-{{#expr:{{period start|karbon}}+4}} |to=-{{#expr:{{period end|karbon}}-4}} |height=36 |width=8 <!--Æons--> |legend2=[[Paleozoikum]] |legend2-colour={{period color|paleozoikum}} |bar2-left=0 |bar2-right=.09 |bar2-colour={{period color|paleozoikum}} <!--Periods--> |note13={{center|'''[[Karbontida|K<br>a<br>r<br>b<br>o<br>n]]'''}} |note13-size=100% |note13-at=-318 |note13-nudge-left=10.25 |note13-remove-arrow=yes |period3=Karbontida |period3-left=.09 |period3-border-width=0.05 |period3-text= |note17={{center|'''[[Pennsylvaniatida|P<br>e<br>n<br>n<br>-<br>t<br>i<br>d<br>a]]'''}} |note17-size=100% |note17-at=-302.3 |note17-nudge-left=9.25 |note17-remove-arrow=yes |period7=Pennsylvaniatida |period7-left=.22 |period7-border-width=0.05 |period7-text= |bar3-left=0.212 |bar3-right=0.22 |bar3-colour=black |bar3-from=-{{period start|karbon}} |bar3-to=-{{period end|karbon}} |bar6-left=0.332 |bar6-right=0.34 |bar6-colour=black |bar6-from=-{{period start|karbon}} |bar6-to=-{{period end|karbon}} <!--Insert subperiods here--> |period17=Gzhelium |period16=Kasimovium |period15=Moskvatida |period14=Bashkirium |period13=Serpukhovium |period13-text=<span style="font-size:79%">[[Serpukhovium]]</SPAN> |period12=Visean |period11=Tournaisium |period17-left=0.34 |period16-left=0.34 |period15-left=0.34 |period14-left=0.34 |period13-left=0.34 |period12-left=0.34 |period11-left=0.34 |period11-border-width=0.05 |period13-border-width=0.05 |period15-border-width=0.05 |period17-border-width=0.05 |bar26-left=.99 |bar26-right=1 |bar26-colour=#000000 |period1=Permtida |period1-border-width=0 |period1-to=-{{#expr:{{period end|karbon}}-4}} |period1-text='''[[Permtida|Perm]]''' |period1-left=0.09 |period2=Devontida |period2-border-width=0 |period2-left=0.09 |period2-from=-{{#expr:{{period start|karbon}}+4}} |period2-text='''[[Devontida|Devon]]''' <!--17 to overlap 12--> |bar17-left=.09 |bar17-right=.09 |bar17-colour=#000000 <!--Notes--> <!--Use this syntax to add notes: |note1= |note1-at= --> |caption=Ein omtrentleg tidsskala for karbon<br>Skala: Millionar år sidan }}<noinclude>[[Kategori:geologimalar]]</noinclude> ecrp30bazcldifeo9eisg4b2ntrmrgd Mal:Mesozoikum grafisk tidslinje 10 103952 3399490 3371120 2022-08-20T09:18:15Z Ranveig 39 Bytta til mal:Graphical timeline wikitext text/x-wiki {{Graphical timeline |help=off |embedded={{{embedded|}}} | link-to=Mesozoikum grafisk tidslinje | title=Inndeling av mesozoikum |title-colour={{period color|mesozoikum}} |from=-{{#expr:{{period start|mesozoikum}}+21}} |to=-{{#expr:{{period end|mesozoikum}}-21}} |height=18 |width=7 <!--Æons--> |legend1=[[Fanerozoikum]] |legend1-color={{period color|Fanerozoikum}} |bar1-right=.1 |bar1-colour={{period color|Fanerozoikum}} <!--Periods--> |note13={{center|'''[[Mesozoikum|M<br>e<br>s<br>o<br>z<br>o<br>i<br>k<br>u<br>m]]'''}} |note13-size=100% |note13-at={{#expr:-{{period end|Mesozoikum}}-40}} |note13-nudge-left=9.25 |note13-remove-arrow=yes |period9=Mesozoikum |period9-text= |period9-left=.1 |period9-border-width=0.05 |bar5-left=0.252 |bar5-right=0.26 |bar5-colour=black |bar5-from=-{{period start|Mesozoikum}} |bar5-to=-{{period end|Mesozoikum}} <!--Insert subperiods here--> |period17=Krittida |period16=Juratida |period15=Trias |period11-left=0.26 |period12-left=0.26 |period13-left=0.26 |period14-left=0.26 |period15-left=0.26 |period16-left=0.26 |period17-left=0.26 |period15-border-width=0.08 |period17-border-width=0.08 |bar26-left=.99 |bar26-right=1 |bar26-colour=#000000 |period1=Paleozoikum |period1-border-width=0 |period1-from=-{{#expr:{{period start|Mesozoikum}}+21}} |period1-text='''[[Paleozoikum]]''' |period1-left=0.1 |period2={{next period|Mesozoikum}} |period2-border-width=0 |period2-left=0.1 |period2-to=-{{#expr:{{period end|Mesozoikum}}-21}} |period2-text='''[[{{ucfirst:{{next period|Mesozoikum}}}}]]''' <!--17 to overlap 12--> |bar17-left=.09 |bar17-right=.1 |bar17-colour=#000000 |caption=Ein tilnærma tidsskala for mesozoikum<br>Skala: Millionar år sidan.<br> }}<noinclude>[[Kategori:Geologimalar|{{PAGENAME}}]]</noinclude> 0mf8yd3kvjxs5y8bndtp20r0h80t6d3 Mal:Trias grafisk tidslinje 10 103970 3399489 3371121 2022-08-20T09:17:38Z Ranveig 39 Bytta til mal:Graphical timeline wikitext text/x-wiki {{graphical timeline |help=off |embedded={{{embedded|}}} | link-to=Trias grafisk tidslinje | title=Inndeling av trias |tittel-colour={{period color|Trias}} |from=-{{#expr:{{period start|trias}}+4}} |to=-{{#expr:{{period end|trias}}-4}} |height=36 |width=7 <!--Æons--> |legend1=[[Mesozoikum]] |legend1-color={{period color|mesozoikum}} |bar1-from=-{{period start|mesozoikum}} |bar1-left=.0 |bar1-right=.1 |bar1-colour={{period color|mesozoikum}} |legend2=[[Paleozoikum]] |legend2-colour={{period color|paleozoikum}} |bar2-to=-{{period end|paleozoikum}} |bar2-left=0 |bar2-right=.1 |bar2-colour={{period color|paleozoikum}} <!--Periods--> |note13={{center|'''[[Trias|T<br>r<br>i<br>a<br>s]]'''}} |note13-size=100% |note13-at=-228 |note13-nudge-left=9.25 |note13-remove-arrow=yes |period9=Trias |period9-left=.1 |period9-border-width=0.05 |bar5-left=0.252 |bar5-right=0.26 |bar5-colour=black |bar5-from=-{{period start|trias}} |bar5-to=-{{period end|trias}} <!--Insert subperiods here--> |period17=Rhaetium |period16= Norium |period15=Carnium |period14= Ladinium |period13=Anisium |period12= Olenekium |period11= Indusium |period11-text=<span style="font-size:60%">[[Indusium]]</span> |period11-left=0.26 |period12-left=0.26 |period13-left=0.26 |period14-left=0.26 |period15-left=0.26 |period16-left=0.26 |period17-left=0.26 |period11-border-width=0.05 |period13-border-width=0.05 |period15-border-width=0.05 |period17-border-width=0.05 |bar26-left=.99 |bar26-right=1 |bar26-colour=#000000 |period1=Juratida |period1-border-width=0 |period1-to=-{{#expr:{{period end|trias}}-4}} |period1-text='''[[Juratida|Jura]]''' |period1-left=0.1 |period2=Perm |period2-border-width=0 |period2-left=0.1 |period2-from=-{{#expr:{{period start|trias}}+4}} |period2-text='''[[Permtida|Perm]]''' <!--17 to overlap 12--> |bar17-left=.09 |bar17-right=.1 |bar17-colour=#000000 <!--Notes--> |note1=[[Perm-trias-utryddinga|Masseutrydding]] |note1-at=-{{period end|perm}} |note4=<span style="line-height:0.9">Trea er på høgda igjen<ref name=McElwain2007>{{artikkelkjelde | forfattar = McElwain, J.C., Punyasena, S.W. | utgjevingsår = 2007 | tittel = Mass extinction events og the plant fossil record | publikasjon = Trends in Ecology & Evolution | bind = 22 | utgåve= 10 | side = 548-557 | doi=10.1016/j.tree.2007.09.003 }}</ref></span> |note4-size=80% |note4-nudge-down=0.5 |note4-at=-246 |note5=Kol kjem tilbake<ref name="Retallack1996"> {{artikkelkjelde|forfattar=Retallack GJ Veevers JJ & Morante R|utgjevingsår=1996|tittel=Global coal gap between Permian–Triassic extinctions og middle Triassic recovery of peat forming plants|publikasjon =GSA Bulletin|bind =108|nummer = 2|side =195–207|url=http://bulletin.geoscienceworld.org/cgi/content/abstract/108/2/195|vitja =24. april 2008}}</ref> |note5-at=-243 |note6=[[Scleractinia]]korallar<br>og kalsifiserte svampar<ref name=Payne2004>{{artikkelkjelde | forfattar = Payne, J.L., Lehrmann, D.J.; Wei, J.; Orchard, M.J.; Schrag, D.P.; Knoll, A.H. | utgjevingsår = 2004 | tittel = Large Perturbations of the Carbon Cycle During Recovery from the End-Permian Extinction | publikasjon = Science | bind = 305 | utgåve= 5683 | side = 506 | doi = 10.1126/science.1097023 | url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/305/5683/506 }}</ref> |note6-at=-240 |note6-size=80% |note6-nudge-up=1 |caption=Ein tilnærma tidsskala for trias.<br>Skala: Millionar år sidan.<br> }}<noinclude>[[Kategori:Geologimalar|{{PAGENAME}}]]</noinclude> 9k4zzrxe4ykhyyj30eymkpi97t3rlh3 Vinkelmoment 0 106476 3399377 3262724 2022-08-19T12:49:43Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Gyroskop.jpg|mini|Vinkelmomentet til [[gyroskop]]et får det til å spinne og stå oppreist.]] '''Vinkelmoment''', '''drivmoment''', '''dreieimpuls''', '''spinn''', '''rørslemengdmoment''', '''rotasjonsmengd''' eller '''bevegelsesmengdemoment''' er ein fysisk storleik som skildrar rotasjonstilstanden til eit system eller ein lekam rundt eit sentrum. Storleiken er ein [[vektor]]storleik som er lik massen til partikkelen gangar med [[kryssprodukt]]et av posisjonsvektoren til partikkelen med fartsvektoren.<ref>[http://scienceworld.wolfram.com/physics/AngularMomentum.html Angular Momentum - from Eric Weisstein's World of Physics]</ref> Vinkelmomentet til eit system av partiklar er summen av vinkelmomentet til kvar av partiklane i systemet.<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/25336/conservation-of-angular-momentum Conservation of angular momentum - Britannica Online Encyclopedia]</ref> Vinkelmoment er eit viktig omgrep i både fysikk og ingeniørvitskap med mange bruksområde. Vinkelmoment er viktig i fysikk fordi det er ein [[bevaringslov|bevart]] storleik. Altså er vinkelmomentet til eit system konstant med mindre eit ytre dreiemoment påverkar det. Rotasjonssymmetrien i verdsrommet og den [[atmosfærisk sirkulasjon|atmosfæriske sirkulasjonen]] på jorda er i høgste grad knytt til bevaring av vinkelmoment, og det forklarer òg mange andre fenomen i naturen. == Definisjon == [[SI-eining]]a for vinklemoment er [[joule]][[sekund]]; J·s, men vert òg skrive som ''kg · m²/s''. Generelt er vinkelmomentet til ein partikkel om eit punkt gjeve som: :<math>\mathbf{L}=\mathbf{r}\times\mathbf{p}</math> der: :<math>\mathbf{L}</math> er vinkelmomentet til partikkelen :<math>\mathbf{r}</math> er posisjonsvektoren til partikkelen i forhold til punktet, :<math>\mathbf{p}</math> er [[rørslemengd]]a til partikkelen, og :<math>\times\,</math> er [[kryssprodukt]]et. For ein lekam med fast masse som roterer om ein fast symmetriakse, kan vinkelmomentet skrivast som produktet av [[tregleiksmoment]]et og [[vinkelfart]]en: :<math>\mathbf{L}= I \mathbf{\omega} </math> der :<math>I\,</math> er [[tregleiksmoment]]et for lekamen og :<math>\mathbf{\omega}</math> er [[vinkelfart]]en. === Bevaring av vinkelmoment === Vinkelmomentet er konstant i eit lukka system, noko som er matematisk ekvivalent med at den tidsderiverte er lik null. Den tidsderiverte for vinkelmoment er [[dreiemoment]]: :<math>\tau = \frac{d\mathbf{L}}{dt} = \mathbf{r} \times \frac{d\mathbf{p}}{dt} = \mathbf{r} \times \mathbf{F} </math> Dermed er kravet om eit lukka system det same som at det ikkje er nokre ytre dreiemoment som virkar på systemet. :<math>\mathbf{L}_{\mathrm{system}} = \mathrm{konstant} \leftrightarrow \sum \tau_{\mathrm{ytre}} = 0 </math> der <math>\tau_{ytre}</math> er dreiemoment som virkar på systemet. Drivmomentet til eit [[massepunkt]] som roterer omkring ein viss akse kan òg definerast som: :<math>L = m \cdot v \cdot r</math> der :''m'' er massen til massepunktet, :v er den tangentielle farten til massepunktet i forhold til aksen :og ''r'' er avstanden frå massepunktet til sentrum av rotasjonsaksen. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Drivmoment|Drivmoment]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:Angular momentum|Angular momentum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 30. august 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Grunnleggjande fysikk]] [[Kategori:Fysiske storleikar]] [[Kategori:Rotasjon]] [[Kategori:Rotasjonssymmetri]] [[Kategori:Bevaringslover]] 104vcg4uoccse6x21nw3vfk5xomngwr Chuck Berry 0 108060 3399382 3399329 2022-08-19T17:26:57Z 89.8.66.15 /* Singlar */ wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist| |namn=Chuck Berry |bakgrunn = soloartist |bilete=Chuck Berry (1958).png |bilettekst=Berry i 1958. |verkeleg namn=Charles Edward Anderson Berry |fødd= [[18. oktober]] [[1926]] |død= {{dødsdato og alder|2017|3|18|1926|10|18}} |aktive år=1955-2017 |instrument=[[Gitar]], [[songar|vokal]] |sjanger=[[Rock and roll]] |yrke=[[Musikar]], [[låtskrivar]] |selskap=[[Chess Records|Chess]], [[Mercury Records|Mercury]], [[Atco Records|Atco]] |tilknytta musikkgrupper= |internettside=http://www.chuckberry.com/ |kjende instrument = [[Gibson ES-355]]<br />[[Gibson ES-125]] }} [[Fil:Rock Rock Rock(1956).ogv|mini|thumbtime=1368|start=1368|end=1533|Chuck Berry, ''You can't catch me'', 1956.]] '''Charles Edward Anderson «Chuck» Berry''' ({{levde|18. oktober|1926|18. mars|2017|Berry, Chuck|fødestad= i [[Saint Louis]] i [[USA]]}}) var ein USA-amerikansk [[gitarist]], [[songar]] og [[låtskrivar]], kjend som ein av pionerane innan [[rock and roll]]. Chuck Berry var ein del av den første gruppa av musikarar som vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] då han opna i 1986, og på Rock and Roll Hall of Fame si liste over «dei 500 songane som forma rock and roll», er tre av Chuck Berry sine songar med: «[[Johnny B. Goode]]», «[[Maybellene]]» og «[[Rock & Roll Music]]».<ref>[http://www.rockhall.com/exhibithighlights/500-songs/ The 500 Songs That Shaped Rock and Roll]</ref> Musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' plasserte han på ein sjetteplass i si liste over dei 100 største gitaristane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www| tittel = The 100 Greatest Guitarists of All Time| utgjevar = Rolling Stone |nummer=931|| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5937559/the_100_greatest_guitarists_of_all_time/}}</ref> Berry har også fått ei stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]]. == Biografi == === Den første tida === Berry var fødd i [[Saint Louis]] i [[Missouri]]. Faren var entreprenør og diakon i ei [[baptist]]kyrkje og mora var ein kvalifisert bestyrar. Familien høyrte til middelklassen og gjorde at han kunne drive med interessa for musikk i tidleg alder. Dei første offentlege framføringane hans vart gjort medan han gjekk på Sumner High School.<ref>Weinraub, Bernard. [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950CEEDD113DF930A15751C0A9659C8B63&sec=&spon=&pagewanted=3 «Sweet Tunes, Fast Beats og a Hard Edge»], ''[[The New York Times]]'', 2003</ref> I 1944, like før han vart uteksaminert, vart han arrestert og dømd for [[ran|væpna ran]] av ein [[bil]] i lag med venene. Berry slapp ut frå fengselet ''Intermediate Reformatory for Young Men'' ved Algoa, nær [[Jefferson City]] dagen han fylte 21 år i 1947.<ref name=history>[http://www.history-of-rock.com/berry.htm Chuck Berry]</ref> Chuck Berry hadde spelt [[blues]] sidan tenåra og nytta gitarriffa til den eldre [[jump blues]]-artisten [[T. Bone Walker]].<ref>{{kjelde bok|forfattar =Lawrence Cohn|tittel=Nothing but the Blues: The Music and the Musicians|utgjeve=1993|forlag =Abbeville Press|isbn=978-1558592711|side =174}}</ref> Tidleg i 1953 spelte Berry med the Johnnie Johnson Trio, eit band som spelte på ein populær klubb kalla The Cosmopolitan i [[East St. Louis]] i [[Illinois]]. Desse skulle spele med Berry i lang tid. Sjølv om bandet hovudsakleg spelte blues og balladar, var den mest populære musikken hos kvite i området [[country]]. Berry var nyfiken på korleis det svarte publikumet ville reagere på countrymusikk, og starta å spele enkelte songar for dei. Etter først å ha ledd av han nokre gonger starta dei å be om meir og likte å danse til det.<ref name=history/> Berry sitt scenetekke starta å trekke til seg stadig fleire kvite til klubben, og han starta òg å synge songar av [[Nat King Cole]] og [[Muddy Waters]].<ref>[http://web.archive.org/20041121120846/www.geocities.com/allaboard70/CB2003.html Chuck Berry News]</ref> I mai 1955 reiste Berry til Chicago og møtte Waters sjølv, som føreslo at han skulle ta kontakt med [[Leonard Chess]] i [[Chess Records]]. Berry hadde trudd at blues-songane hans skulle fange interessa til Chess, men han vart overraska då det var ein gammal countrysong av [[Bob Wills]] kalla «[[Ida Red]]» som Chess fall for. På denne tida hadde Chess innsett at blues-marknaden byrja å minke, og hadde byrja å sjå mot [[rhythm and blues]]. Han meinte at Berry kunne vere rette mannen. Så 21. mai 1955 spelte Berry inn den «Ida Red»-inspirerte «[[Maybellene]]» med Johnny Johnson, Jerome Green (frå [[Bo Diddley]] sitt band) på [[maracas]], Jasper Thomas på trommer og blueslegenda [[Willie Dixon]] på bass. «Maybellene» selde over ein million eksemplar og nådde førsteplassen på R&B-lista og femteplassen på poplista.<ref name=history/><ref>[http://www.die-rock-and-roll-ag.de/html/chuck_1955-56.html Chuck 1955-56]</ref> === Berry vert stjerne (1956-1959) === [[Fil:Rock Rock Rock(1956).ogv|mini|''Rock Rock Rock'' (1956)]] Mot slutten av juni 1956 nådde songen hans «[[Roll Over Beethoven]]» 29. plass på [[Billboard]]-lista. I 1956 reiste Berry på turne som ein av «Top Acts of '56». Han og [[Carl Perkins]] vart vener på turneen.<ref>''Go, Cat, Go!'' av Carl Perkins og David McGee (1996), s. 215-216. Hyperion Press ISBN 0-7868-6073-1</ref> Hausten 1957 reiste Berry i lag med [[Everly Brothers]], [[Buddy Holly]] og andre stjerner på ein turne i USA. I perioden 1957-1959 hadde Berry eit titals hittar på Topp 10-lista i USA, som «[[School Days]]», «[[Rock and Roll Music]]», «[[Sweet Little Sixteen]]» og «[[Johnny B. Goode]]». Forfattar og produsent Robert Palmer skreiv at Berry sine songar ofte hadde ein [[country]]-influert, lett bluesmelodi, med mykje gitartwang. Han hadde òg stundom spansk-influerte songar som «La Juanda» og «Havana Moon». Berry medverka i to tidlege rock and roll-filmar, ''Rock Rock Rock,'' i 1956 og ''Go, Johnny, Go!'' i 1959. === Andre fengselsperiode (1959-1963) === [[Fil:Chuck Berry51.JPG|mini|upright|Berry i Deauville i Frankrike i 1987]] Mot slutten av 1950-åra var Berry ei etablert rockestjerne med fleire hitplater. Han hadde òg oppretta sin eigen nattklubb i St. Louis kalla Berry's Club Bandstand. I desember 1959 fekk Berry store problem då han inviterte ei 14 år gammal [[apache]]-jente som han hadde møtt i [[Mexico]] til å arbeide i garderoben i klubben. Etter at ho fekk sparken frå klubben, vart ho arrestert, sikta for [[prostitusjon]], og Berry vart arrestert for brot mot loven «White Slave Traffic Act» eller «[[Mann Act]]».<ref name=NPR/> Etter ei rettssak og ankerettssak vart Berry dømd til å betale 5000 dollar og til fem år i [[fengsel]]. Denne hendinga, saman med andre rock and roll-skandalar som [[Jerry Lee Lewis]] sitt giftarmål med det 13 år gamle søskenbarnet sitt og [[Alan Freed]] si sikting for [[payola]], eller bestikking til kringkastarar for å spela visse songar, gav rock'n'roll eit omdømeproblem som førte til at han vart mindre populær i USA. === Andre del av karrieren (1963-1972) === Berry kom ut av fengsel i 1963 og opplevde ein god start på karrieren igjen sidan fleire band i [[den britiske invasjonen]], mellom anna the [[Beatles]] og the [[Rolling Stones]], spelte inn sine versjonar av Berry sine songar. I tillegg hadde The [[Beach Boys]] ein hit med «[[Surfin' USA]]», som står oppført som skrive av [[Brian Wilson]], men som i stor grad er ein direkte kopi av Berry sin «[[Sweet Little Sixteen]]». Berry har i ettertid fått full kredit (både tekst og musikk) på denne songen. I 1964–65 spelte Berry inn ny musikk og oppnådde å få seks singlar inn på Topp 100 i USA, som «[[No Particular Place To Go]]» (#10), «[[You Never Can Tell]]» (#14) og «[[Nadine]]» (#23). I 1966 forlét Berry Chess Records og gjekk til [[Mercury Records|Mercury]].<ref name = "Rock og Roll Hall of Fame"/> I løpet av den korte perioden han var på Mercury spelte han inn fleire album, inkludert ei nyinnspeling av hittar han hadde hadde på Chess og eit album som var dominert av ein 18 minutt lang instrumental kalla «Concerto in B. Goode». Både endringar i musikksmak og forskjellige produksjonsteknikkar gjorde at Berry ikkje fekk nokre hitplater for Mercury. Han hadde derimot framleis populære konsertar og i juli 1969 var Berry eit av dei største trekkplastera til [[Schaefer Music Festival]] i [[Central Park]] i [[New York City]] i lag med [[The Byrds]], [[Miles Davis]], [[Fleetwood Mac]], [[Led Zeppelin]], [[B.B. King]], [[The Beach Boys]], [[Frank Zappa]] og [[Patti LaBelle]]. Same året spelte han på ein festival i [[Toronto]] med [[Eric Clapton]] på gitar og [[Alan White]] på trommer. Berry gjekk tilbake til Chess frå 1970 til 1973. I 1972 gav Chess ut ei konsertinnspeling av «[[My Ding-a-Ling]]», ein song Berry hadde spelt inn fleire år tidlegare berre for moro. Singelen vart særs populær og klatra til førsteplass på singellista i USA, den einaste førsteplassen Berry fekk. Same året kom òg ei konsertinnspeling av «[[Reelin' and Rockin']]», som gjekk inn på Topp 40. Det siste albumet for Chess kom i 1973 med ''Bio'', og etter dette lagde ikkje Berry plater på seks år. === Nyare tid === I 1970-åra turnerte Berry på tidlegare suksess. Han reiste rundt i fleire år med berre [[Gibson]]-gitaren sin, overbevist om at han kor som helst kunne leige eit band som alt kjende musikken hans. Konsertane gjekk likevel ikkje alltid så bra og fekk etter kvart eit dårleg rykte. Av dei mange musikarane som spelte med Berry på denne måten var [[Bruce Springsteen]] og [[Steve Miller]], som begge då nettopp hadde starta karrierane sine. Springsteen fortalte seinare at Berry ikkje ein gong gav bandet ei liste over kva songar som skulle spelast, og berre forventa at musikarane skulle følgje han etter kvar gitarintro. Berry verken snakka til eller takka bandet etter konserten. Måten Berry reiste rundt aleine på i 1970-åra, der han ofte vart betalt kontant av dei lokale konsertarrangørane, gjorde at skattestyresmaktene i USA etter kvart skulda Berry for [[skattesnyting]]. Berry vart sikta for dette og vart for tredje gong dømd til fengsel i fire månader og 1000 timar samfunnsteneste i 1979, som han utførte med å halde velgjerdskonsertar. Etter ønske frå [[Jimmy Carter]] spelte Chuck Berry i [[Det kvite huset i Washington, D.C.|Det kvite huset]] 1. juni 1979. <ref name="Rock og Roll Hall of Fame">[http://www.rockhall.com/inductee/chuck-berry Chuck Berry]</ref> I 1979 gav Berry òg ut albumet ''Rockit'' for [[Atco Records]], det siste studioalbumet så langt. Berry heldt fram i 1980-åra som han gjorde i 1970-åra, der han reiste rundt aleine og leigde lokale band til å spele for seg på kvar stad. [[Fil:ChuckBerry1997.jpg|mini|Berry spelar konsert i 1997]] [[Fil:Chuck-berry-2007-07-18.jpg|mini|upright|venstre|Chuck Berry i Örebro i Sverige i juli 2007.]] I 1986 lagde [[Taylor Hackford]] [[dokumentarfilm]]en kalla ''Hail! Hail! Rock 'n' Roll'' av ein konsert som feira Berry sin 60-årsdag. [[Keith Richards]] var musikalsk leiar, og mellom anna [[Eric Clapton]], [[Etta James]], [[Julian Lennon]], [[Robert Cray]] og [[Linda Ronstadt]] var av artistane som spelte med Berry. I 1990 vart Berry saksøkt av fleire kvinner som hevda at han hadde sett opp eit skjult videokamera på dametoalettet på ein av dei to restaurantane hans i St. Louis. Han kom til forlik med dei 59 kvinnene det gjaldt, noko som kosta Berry over 1,2 millionar dollar pluss sakskostnader. [[Fil:Chuck Berry in 2012.jpg|mini|Chuck Berry opptrer under ei heidersmarkering i 2012.]] Berry heldt fram med å turnere i seinare år, og sommaren 2008 var han på Europa-turne. ==Omdøme== Chuck Berry var ein av pionerane innan [[rock and roll]], og hadde stor innverknad på rockemusikken. [[Rock and Roll Hall of Fame]] si nettside seier om Chuck Berry at «sjølv om ingen kan seiast å ha funne opp rock and roll, så er Chuck Berrey den artisten som kjem nærast ved at han klarte å setje alle dei viktige bitane saman»<ref>{{kjelde www| tittel = Chuck Berry| utgjevar = The Rock og Roll Hall of Fame og Museum| url =http://www.rockhall.com/inductee/chuck-berry}}</ref> Musikkritikaren Cub Koda skriv at «av alle dei tidlege artistane i rock and roll, er ingen viktigare for utviklinga av musikken enn Chuck Berry. Han er den første og ein av dei største av dei tidlege låtskrivarane og gitaristane, ein av dei viktigaste bidragsytarane til korleis rock and roll skulle høyrast ut og ein av dei største artistane.»<ref>{{kjelde www|url=http://www.allmusic.com/artist/chuck-berry-p3664|tittel=Chuck Berry biography|utgjevar =allmusic |vitja =17. september 2008 }}</ref> [[John Lennon]] var meir kortfatta: «Om du skulle gje rock and roll eit anna namn, kunne du kalle det 'Chuck Berry'.»<ref>{{kjelde www|url=http://www.brainyquote.com/quotes/authors/j/john_lennon.html|tittel=Brainy Quote - John Lennon||vitja =17. september 2008}}</ref> Berry var ein del av den første gruppa av musikarar som vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] då han opna i 1986. I 2004 plasserte musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' Chuck Berry på femteplass<ref>{{kjelde www| tittel = Chuck Berry | forfattar= Joe Perry|blad=Rolling Stone Issue |nummer=946| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5939208/5_chuck_berry}}</ref> på lista over dei 100 største artistane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www| tittel = The Immortals: The First Fifty|blad=Rolling Stone Issue |nummer=946| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5939214/the_immortals_the_first_fifty}}</ref> Han vart òg plassert på sjetteplass av ''Rolling Stone'' over dei 100 største gitaristane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www| tittel = The 100 Greatest Guitarists of All Time| |blad=Rolling Stone Issue |nummer=931| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5937559/the_100_greatest_guitarists_of_all_time/}}</ref> På Rock and Roll Hall of Fame si liste over «dei 500 songane som forma rock and roll» er tre av Chuck Berry sine songar med: «[[Johnny B. Goode]]», «[[Maybellene]]» og «[[Rock & Roll Music]]».<ref>[http://www.rockhall.com/exhibithighlights/500-songs/ The 500 Songs That Shaped Rock and Roll]</ref> ==Utgjevingar== === Studioalbum === {{div col}} * ''[[After School Session]]'' (1957) * ''[[One Dozen Berrys]]'' (1958) * ''[[Chuck Berry Is on Top]]'' (1959) * ''[[Rockin' at the Hops]]'' (1960) * ''[[New Juke Box Hits]]'' (1961) * ''[[Two Great Guitars]]'' (med [[Bo Diddley]], 1964) * ''[[St. Louis to Liverpool]]'' (1964) * ''[[Chuck Berry in London]]'' (1965) * ''[[Fresh Berry's]]'' (1965) * ''[[Chuck Berry's Golden Hits]]'' (1967) * ''[[Chuck Berry in Memphis]]'' (1967) * ''[[From St. Louie to Frisco]]'' (1968) * ''[[Concerto in B. Goode]]'' (1969)'' * ''[[Back Home av Chuck Berry| Back Home]] (1970) * ''[[San Francisco Dues]]'' (1971) * ''[[The London Chuck Berry Sessions]]'' (1972) * ''[[Bio av Chuck Berry|Bio]]'' (1973) * ''[[Chuck Berry (1975)|Chuck Berry]]'' (1975) * ''[[Rock It av Chuck Berry|Rock It]]'' (1979) * ''[[Chuck av Chuck Berry|Chuck]]'' (2017) {{div col end}} ===Singlar=== (utval) *«[[Rock and Roll Music]]» (1957) *«[[Sweet Little Sixteen]]» (1958, førsteplass på lista som no heitar [[Hot R&B/Hip-Hop Songs]])<ref>{{cite book | title=Joel Whitburn Presents the Billboard Pop Charts | last=Whitburn | first=Joel | authorlink=Joel Whitburn | year=1992 | publisher=Record Research | location=Menomonie, Wisconsin | isbn=978-0-89820-092-8}}</ref><ref name="AM1">{{cite magazine | url=https://www.billboard.com/music/chuck-berry | title=Chuck Berry Chart History | magazine=[[Billboard]] | accessdate= 31. desember 2019}}</ref> *«[[Johnny B. Goode]]» (1958) * «[[Almost Grown]]» (1959) * «[[Back in the U.S.A.]]» (1959) * «[[Nadine av Chuck Berry|Nadine]]» (1964) * «[[No Particular Place to Go]]» (1964) * «[[My Ding-a-Ling]]» (1972) == Kjelder == {{refstart|2|liste= <ref name=NPR>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=88104308 «The Long, Colorful History of the Mann Act»], NPR.org (March 11, 2008)</ref> }} ---- * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Chuck Berry|Chuck Berry]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. september 2008. Fleire av notane over er henta derfrå.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.chuckberry.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.robertchristgau.com/xg/music/berry-76.php Robert Christgau om Chuck Berry] * [http://www.umsl.edu/~whmc/guides/whm0196.htm Chuck Berry Project] {{Chuck Berry}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Afroamerikanske gitaristar]] [[Kategori:Afroamerikanske musikarar]] [[Kategori:USA-amerikanske gitaristar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:USA-amerikanske rockeartistar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] [[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]] [[Kategori:Folk frå Missouri]] [[Kategori:Chuck Berry]] [[Kategori:Hollywood Walk of Fame]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] rtlpjq00hhqqcqrqzdkvmslillh9sq1 3399444 3399382 2022-08-20T07:30:58Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist| |namn=Chuck Berry |bakgrunn = soloartist |bilete=Chuck Berry (1958).png |bilettekst=Berry i 1958. |verkeleg namn=Charles Edward Anderson Berry |fødd= [[18. oktober]] [[1926]] |død= {{dødsdato og alder|2017|3|18|1926|10|18}} |aktive år=1955-2017 |instrument=[[Gitar]], [[songar|vokal]] |sjanger=[[Rock and roll]] |yrke=[[Musikar]], [[låtskrivar]] |selskap=[[Chess Records|Chess]], [[Mercury Records|Mercury]], [[Atco Records|Atco]] |tilknytta musikkgrupper= |internettside=http://www.chuckberry.com/ |kjende instrument = [[Gibson ES-355]]<br />[[Gibson ES-125]] }} [[Fil:Rock Rock Rock(1956).ogv|mini|thumbtime=1368|start=1368|end=1533|Chuck Berry, ''You can't catch me'', 1956.]] '''Charles Edward Anderson «Chuck» Berry''' ({{levde|18. oktober|1926|18. mars|2017|Berry, Chuck|fødestad= i [[Saint Louis]] i [[USA]]}}) var ein USA-amerikansk [[gitarist]], [[songar]] og [[låtskrivar]], kjend som ein av pionerane innan [[rock and roll]]. Chuck Berry var ein del av den første gruppa av musikarar som vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] då han opna i 1986, og på Rock and Roll Hall of Fame si liste over «dei 500 songane som forma rock and roll», er tre av Chuck Berry sine songar med: «[[Johnny B. Goode]]», «[[Maybellene]]» og «[[Rock & Roll Music]]».<ref>[http://www.rockhall.com/exhibithighlights/500-songs/ The 500 Songs That Shaped Rock and Roll]</ref> Musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' plasserte han på ein sjetteplass i si liste over dei 100 største gitaristane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www| tittel = The 100 Greatest Guitarists of All Time| utgjevar = Rolling Stone |nummer=931|| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5937559/the_100_greatest_guitarists_of_all_time/}}</ref> Berry har også fått ei stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]]. == Biografi == === Den første tida === Berry var fødd i [[Saint Louis]] i [[Missouri]]. Faren var entreprenør og diakon i ei [[baptist]]kyrkje og mora var ein kvalifisert bestyrar. Familien høyrte til middelklassen og gjorde at han kunne drive med interessa for musikk i tidleg alder. Dei første offentlege framføringane hans vart gjort medan han gjekk på Sumner High School.<ref>Weinraub, Bernard. [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950CEEDD113DF930A15751C0A9659C8B63&sec=&spon=&pagewanted=3 «Sweet Tunes, Fast Beats og a Hard Edge»], ''[[The New York Times]]'', 2003</ref> I 1944, like før han vart uteksaminert, vart han arrestert og dømd for [[ran|væpna ran]] av ein [[bil]] i lag med venene. Berry slapp ut frå fengselet ''Intermediate Reformatory for Young Men'' ved Algoa, nær [[Jefferson City]] dagen han fylte 21 år i 1947.<ref name=history>[http://www.history-of-rock.com/berry.htm Chuck Berry]</ref> Chuck Berry hadde spelt [[blues]] sidan tenåra og nytta gitarriffa til den eldre [[jump blues]]-artisten [[T. Bone Walker]].<ref>{{kjelde bok|forfattar =Lawrence Cohn|tittel=Nothing but the Blues: The Music and the Musicians|utgjeve=1993|forlag =Abbeville Press|isbn=978-1558592711|side =174}}</ref> Tidleg i 1953 spelte Berry med the Johnnie Johnson Trio, eit band som spelte på ein populær klubb kalla The Cosmopolitan i [[East St. Louis]] i [[Illinois]]. Desse skulle spele med Berry i lang tid. Sjølv om bandet hovudsakleg spelte blues og balladar, var den mest populære musikken hos kvite i området [[country]]. Berry var nyfiken på korleis det svarte publikumet ville reagere på countrymusikk, og starta å spele enkelte songar for dei. Etter først å ha ledd av han nokre gonger starta dei å be om meir og likte å danse til det.<ref name=history/> Berry sitt scenetekke starta å trekke til seg stadig fleire kvite til klubben, og han starta òg å synge songar av [[Nat King Cole]] og [[Muddy Waters]].<ref>[http://web.archive.org/20041121120846/www.geocities.com/allaboard70/CB2003.html Chuck Berry News]</ref> I mai 1955 reiste Berry til Chicago og møtte Waters sjølv, som føreslo at han skulle ta kontakt med [[Leonard Chess]] i [[Chess Records]]. Berry hadde trudd at blues-songane hans skulle fange interessa til Chess, men han vart overraska då det var ein gammal countrysong av [[Bob Wills]] kalla «[[Ida Red]]» som Chess fall for. På denne tida hadde Chess innsett at blues-marknaden byrja å minke, og hadde byrja å sjå mot [[rhythm and blues]]. Han meinte at Berry kunne vere rette mannen. Så 21. mai 1955 spelte Berry inn den «Ida Red»-inspirerte «[[Maybellene]]» med Johnny Johnson, Jerome Green (frå [[Bo Diddley]] sitt band) på [[maracas]], Jasper Thomas på trommer og blueslegenda [[Willie Dixon]] på bass. «Maybellene» selde over ein million eksemplar og nådde førsteplassen på R&B-lista og femteplassen på poplista.<ref name=history/><ref>[http://www.die-rock-and-roll-ag.de/html/chuck_1955-56.html Chuck 1955-56]</ref> === Berry vert stjerne (1956-1959) === [[Fil:Rock Rock Rock(1956).ogv|mini|''Rock Rock Rock'' (1956)]] Mot slutten av juni 1956 nådde songen hans «[[Roll Over Beethoven]]» 29. plass på [[Billboard]]-lista. I 1956 reiste Berry på turne som ein av «Top Acts of '56». Han og [[Carl Perkins]] vart vener på turneen.<ref>''Go, Cat, Go!'' av Carl Perkins og David McGee (1996), s. 215-216. Hyperion Press ISBN 0-7868-6073-1</ref> Hausten 1957 reiste Berry i lag med [[Everly Brothers]], [[Buddy Holly]] og andre stjerner på ein turne i USA. I perioden 1957-1959 hadde Berry eit titals hittar på Topp 10-lista i USA, som «[[School Days]]», «[[Rock and Roll Music]]», «[[Sweet Little Sixteen]]» og «[[Johnny B. Goode]]». Forfattar og produsent Robert Palmer skreiv at Berry sine songar ofte hadde ein [[country]]-influert, lett bluesmelodi, med mykje gitartwang. Han hadde òg stundom spansk-influerte songar som «La Juanda» og «Havana Moon». Berry medverka i to tidlege rock and roll-filmar, ''Rock Rock Rock,'' i 1956 og ''Go, Johnny, Go!'' i 1959. === Andre fengselsperiode (1959-1963) === [[Fil:Chuck Berry51.JPG|mini|upright|Berry i Deauville i Frankrike i 1987]] Mot slutten av 1950-åra var Berry ei etablert rockestjerne med fleire hitplater. Han hadde òg oppretta sin eigen nattklubb i St. Louis kalla Berry's Club Bandstand. I desember 1959 fekk Berry store problem då han inviterte ei 14 år gammal [[apache]]-jente som han hadde møtt i [[Mexico]] til å arbeide i garderoben i klubben. Etter at ho fekk sparken frå klubben, vart ho arrestert, sikta for [[prostitusjon]], og Berry vart arrestert for brot mot loven «White Slave Traffic Act» eller «[[Mann Act]]».<ref name=NPR/> Etter ei rettssak og ankerettssak vart Berry dømd til å betale 5000 dollar og til fem år i [[fengsel]]. Denne hendinga, saman med andre rock and roll-skandalar som [[Jerry Lee Lewis]] sitt giftarmål med det 13 år gamle søskenbarnet sitt og [[Alan Freed]] si sikting for [[payola]], eller bestikking til kringkastarar for å spela visse songar, gav rock'n'roll eit omdømeproblem som førte til at han vart mindre populær i USA. === Andre del av karrieren (1963-1972) === Berry kom ut av fengsel i 1963 og opplevde ein god start på karrieren igjen sidan fleire band i [[den britiske invasjonen]], mellom anna the [[Beatles]] og the [[Rolling Stones]], spelte inn sine versjonar av Berry sine songar. I tillegg hadde The [[Beach Boys]] ein hit med «[[Surfin' USA]]», som står oppført som skrive av [[Brian Wilson]], men som i stor grad er ein direkte kopi av Berry sin «[[Sweet Little Sixteen]]». Berry har i ettertid fått full kredit (både tekst og musikk) på denne songen. I 1964–65 spelte Berry inn ny musikk og oppnådde å få seks singlar inn på Topp 100 i USA, som «[[No Particular Place To Go]]» (#10), «[[You Never Can Tell]]» (#14) og «[[Nadine]]» (#23). I 1966 forlét Berry Chess Records og gjekk til [[Mercury Records|Mercury]].<ref name = "Rock og Roll Hall of Fame"/> I løpet av den korte perioden han var på Mercury spelte han inn fleire album, inkludert ei nyinnspeling av hittar han hadde hadde på Chess og eit album som var dominert av ein 18 minutt lang instrumental kalla «Concerto in B. Goode». Både endringar i musikksmak og forskjellige produksjonsteknikkar gjorde at Berry ikkje fekk nokre hitplater for Mercury. Han hadde derimot framleis populære konsertar og i juli 1969 var Berry eit av dei største trekkplastera til [[Schaefer Music Festival]] i [[Central Park]] i [[New York City]] i lag med [[The Byrds]], [[Miles Davis]], [[Fleetwood Mac]], [[Led Zeppelin]], [[B.B. King]], [[The Beach Boys]], [[Frank Zappa]] og [[Patti LaBelle]]. Same året spelte han på ein festival i [[Toronto]] med [[Eric Clapton]] på gitar og [[Alan White]] på trommer. Berry gjekk tilbake til Chess frå 1970 til 1973. I 1972 gav Chess ut ei konsertinnspeling av «[[My Ding-a-Ling]]», ein song Berry hadde spelt inn fleire år tidlegare berre for moro. Singelen vart særs populær og klatra til førsteplass på singellista i USA, den einaste førsteplassen Berry fekk. Same året kom òg ei konsertinnspeling av «[[Reelin' and Rockin']]», som gjekk inn på Topp 40. Det siste albumet for Chess kom i 1973 med ''Bio'', og etter dette lagde ikkje Berry plater på seks år. === Nyare tid === I 1970-åra turnerte Berry på tidlegare suksess. Han reiste rundt i fleire år med berre [[Gibson]]-gitaren sin, overbevist om at han kor som helst kunne leige eit band som alt kjende musikken hans. Konsertane gjekk likevel ikkje alltid så bra og fekk etter kvart eit dårleg rykte. Av dei mange musikarane som spelte med Berry på denne måten var [[Bruce Springsteen]] og [[Steve Miller]], som begge då nettopp hadde starta karrierane sine. Springsteen fortalte seinare at Berry ikkje ein gong gav bandet ei liste over kva songar som skulle spelast, og berre forventa at musikarane skulle følgje han etter kvar gitarintro. Berry verken snakka til eller takka bandet etter konserten. Måten Berry reiste rundt aleine på i 1970-åra, der han ofte vart betalt kontant av dei lokale konsertarrangørane, gjorde at skattestyresmaktene i USA etter kvart skulda Berry for [[skattesnyting]]. Berry vart sikta for dette og vart for tredje gong dømd til fengsel i fire månader og 1000 timar samfunnsteneste i 1979, som han utførte med å halde velgjerdskonsertar. Etter ønske frå [[Jimmy Carter]] spelte Chuck Berry i [[Det kvite huset i Washington, D.C.|Det kvite huset]] 1. juni 1979. <ref name="Rock og Roll Hall of Fame">[http://www.rockhall.com/inductee/chuck-berry Chuck Berry]</ref> I 1979 gav Berry òg ut albumet ''Rockit'' for [[Atco Records]], det siste studioalbumet så langt. Berry heldt fram i 1980-åra som han gjorde i 1970-åra, der han reiste rundt aleine og leigde lokale band til å spele for seg på kvar stad. [[Fil:ChuckBerry1997.jpg|mini|Berry spelar konsert i 1997]] [[Fil:Chuck-berry-2007-07-18.jpg|mini|upright|venstre|Chuck Berry i Örebro i Sverige i juli 2007.]] I 1986 lagde [[Taylor Hackford]] [[dokumentarfilm]]en kalla ''Hail! Hail! Rock 'n' Roll'' av ein konsert som feira Berry sin 60-årsdag. [[Keith Richards]] var musikalsk leiar, og mellom anna [[Eric Clapton]], [[Etta James]], [[Julian Lennon]], [[Robert Cray]] og [[Linda Ronstadt]] var av artistane som spelte med Berry. I 1990 vart Berry saksøkt av fleire kvinner som hevda at han hadde sett opp eit skjult videokamera på dametoalettet på ein av dei to restaurantane hans i St. Louis. Han kom til forlik med dei 59 kvinnene det gjaldt, noko som kosta Berry over 1,2 millionar dollar pluss sakskostnader. [[Fil:Chuck Berry in 2012.jpg|mini|Chuck Berry opptrer under ei heidersmarkering i 2012.]] Berry heldt fram med å turnere i seinare år, og sommaren 2008 var han på Europa-turne. ==Omdøme== Chuck Berry var ein av pionerane innan [[rock and roll]], og hadde stor innverknad på rockemusikken. [[Rock and Roll Hall of Fame]] si nettside seier om Chuck Berry at «sjølv om ingen kan seiast å ha funne opp rock and roll, så er Chuck Berrey den artisten som kjem nærast ved at han klarte å setje alle dei viktige bitane saman»<ref>{{kjelde www| tittel = Chuck Berry| utgjevar = The Rock og Roll Hall of Fame og Museum| url =http://www.rockhall.com/inductee/chuck-berry}}</ref> Musikkritikaren Cub Koda skriv at «av alle dei tidlege artistane i rock and roll, er ingen viktigare for utviklinga av musikken enn Chuck Berry. Han er den første og ein av dei største av dei tidlege låtskrivarane og gitaristane, ein av dei viktigaste bidragsytarane til korleis rock and roll skulle høyrast ut og ein av dei største artistane.»<ref>{{kjelde www|url=http://www.allmusic.com/artist/chuck-berry-p3664|tittel=Chuck Berry biography|utgjevar =allmusic |vitja =17. september 2008 }}</ref> [[John Lennon]] var meir kortfatta: «Om du skulle gje rock and roll eit anna namn, kunne du kalle det 'Chuck Berry'.»<ref>{{kjelde www|url=http://www.brainyquote.com/quotes/authors/j/john_lennon.html|tittel=Brainy Quote - John Lennon||vitja =17. september 2008}}</ref> Berry var ein del av den første gruppa av musikarar som vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] då han opna i 1986. I 2004 plasserte musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' Chuck Berry på femteplass<ref>{{kjelde www| tittel = Chuck Berry | forfattar= Joe Perry|blad=Rolling Stone Issue |nummer=946| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5939208/5_chuck_berry}}</ref> på lista over dei 100 største artistane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www| tittel = The Immortals: The First Fifty|blad=Rolling Stone Issue |nummer=946| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5939214/the_immortals_the_first_fifty}}</ref> Han vart òg plassert på sjetteplass av ''Rolling Stone'' over dei 100 største gitaristane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www| tittel = The 100 Greatest Guitarists of All Time| |blad=Rolling Stone Issue |nummer=931| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5937559/the_100_greatest_guitarists_of_all_time/}}</ref> På Rock and Roll Hall of Fame si liste over «dei 500 songane som forma rock and roll» er tre av Chuck Berry sine songar med: «[[Johnny B. Goode]]», «[[Maybellene]]» og «[[Rock & Roll Music]]».<ref>[http://www.rockhall.com/exhibithighlights/500-songs/ The 500 Songs That Shaped Rock and Roll]</ref> ==Utgjevingar== === Studioalbum === {{div col}} * ''[[After School Session]]'' (1957) * ''[[One Dozen Berrys]]'' (1958) * ''[[Chuck Berry Is on Top]]'' (1959) * ''[[Rockin' at the Hops]]'' (1960) * ''[[New Juke Box Hits]]'' (1961) * ''[[Two Great Guitars]]'' (med [[Bo Diddley]], 1964) * ''[[St. Louis to Liverpool]]'' (1964) * ''[[Chuck Berry in London]]'' (1965) * ''[[Fresh Berry's]]'' (1965) * ''[[Chuck Berry's Golden Hits]]'' (1967) * ''[[Chuck Berry in Memphis]]'' (1967) * ''[[From St. Louie to Frisco]]'' (1968) * ''[[Concerto in B. Goode]]'' (1969)'' * ''[[Back Home av Chuck Berry| Back Home]]'' (1970) * ''[[San Francisco Dues]]'' (1971) * ''[[The London Chuck Berry Sessions]]'' (1972) * ''[[Bio av Chuck Berry|Bio]]'' (1973) * ''[[Chuck Berry (1975)|Chuck Berry]]'' (1975) * ''[[Rock It av Chuck Berry|Rock It]]'' (1979) * ''[[Chuck av Chuck Berry|Chuck]]'' (2017) {{div col end}} ===Singlar=== (utval) *«[[Rock and Roll Music]]» (1957) *«[[Sweet Little Sixteen]]» (1958, førsteplass på lista som no heitar [[Hot R&B/Hip-Hop Songs]])<ref>{{cite book | title=Joel Whitburn Presents the Billboard Pop Charts | last=Whitburn | first=Joel | authorlink=Joel Whitburn | year=1992 | publisher=Record Research | location=Menomonie, Wisconsin | isbn=978-0-89820-092-8}}</ref><ref name="AM1">{{cite magazine | url=https://www.billboard.com/music/chuck-berry | title=Chuck Berry Chart History | magazine=[[Billboard]] | accessdate= 31. desember 2019}}</ref> *«[[Johnny B. Goode]]» (1958) * «[[Almost Grown]]» (1959) * «[[Back in the U.S.A.]]» (1959) * «[[Nadine av Chuck Berry|Nadine]]» (1964) * «[[No Particular Place to Go]]» (1964) * «[[My Ding-a-Ling]]» (1972) == Kjelder == {{refstart|2|liste= <ref name=NPR>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=88104308 «The Long, Colorful History of the Mann Act»], NPR.org (March 11, 2008)</ref> }} ---- * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Chuck Berry|Chuck Berry]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. september 2008. Fleire av notane over er henta derfrå.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.chuckberry.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.robertchristgau.com/xg/music/berry-76.php Robert Christgau om Chuck Berry] * [http://www.umsl.edu/~whmc/guides/whm0196.htm Chuck Berry Project] {{Chuck Berry}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Afroamerikanske gitaristar]] [[Kategori:Afroamerikanske musikarar]] [[Kategori:USA-amerikanske gitaristar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:USA-amerikanske rockeartistar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] [[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]] [[Kategori:Folk frå Missouri]] [[Kategori:Chuck Berry]] [[Kategori:Hollywood Walk of Fame]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] aykecyfoqu4ertacd6ik5cksjgybnnq 3399445 3399444 2022-08-20T07:31:32Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist| |namn=Chuck Berry |bakgrunn = soloartist |bilete=Chuck Berry (1958).png |bilettekst=Berry i 1958. |verkeleg namn=Charles Edward Anderson Berry |fødd= [[18. oktober]] [[1926]] |død= {{dødsdato og alder|2017|3|18|1926|10|18}} |aktive år=1955-2017 |instrument=[[Gitar]], [[songar|vokal]] |sjanger=[[Rock and roll]] |yrke=[[Musikar]], [[låtskrivar]] |selskap=[[Chess Records|Chess]], [[Mercury Records|Mercury]], [[Atco Records|Atco]] |tilknytta musikkgrupper= |internettside=http://www.chuckberry.com/ |kjende instrument = [[Gibson ES-355]]<br />[[Gibson ES-125]] }} [[Fil:Rock Rock Rock(1956).ogv|mini|thumbtime=1368|start=1368|end=1533|Chuck Berry, ''You can't catch me'', 1956.]] '''Charles Edward Anderson «Chuck» Berry''' ({{levde|18. oktober|1926|18. mars|2017|Berry, Chuck|fødestad= i [[Saint Louis]] i [[USA]]}}) var ein USA-amerikansk [[gitarist]], [[songar]] og [[låtskrivar]], kjend som ein av pionerane innan [[rock and roll]]. Chuck Berry var ein del av den første gruppa av musikarar som vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] då han opna i 1986, og på Rock and Roll Hall of Fame si liste over «dei 500 songane som forma rock and roll», er tre av Chuck Berry sine songar med: «[[Johnny B. Goode]]», «[[Maybellene]]» og «[[Rock & Roll Music]]».<ref>[http://www.rockhall.com/exhibithighlights/500-songs/ The 500 Songs That Shaped Rock and Roll]</ref> Musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' plasserte han på ein sjetteplass i si liste over dei 100 største gitaristane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www| tittel = The 100 Greatest Guitarists of All Time| utgjevar = Rolling Stone |nummer=931|| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5937559/the_100_greatest_guitarists_of_all_time/}}</ref> Berry har også fått ei stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]]. == Biografi == === Den første tida === Berry var fødd i [[Saint Louis]] i [[Missouri]]. Faren var entreprenør og diakon i ei [[baptist]]kyrkje og mora var ein kvalifisert bestyrar. Familien høyrte til middelklassen og gjorde at han kunne drive med interessa for musikk i tidleg alder. Dei første offentlege framføringane hans vart gjort medan han gjekk på Sumner High School.<ref>Weinraub, Bernard. [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950CEEDD113DF930A15751C0A9659C8B63&sec=&spon=&pagewanted=3 «Sweet Tunes, Fast Beats og a Hard Edge»], ''[[The New York Times]]'', 2003</ref> I 1944, like før han vart uteksaminert, vart han arrestert og dømd for [[ran|væpna ran]] av ein [[bil]] i lag med venene. Berry slapp ut frå fengselet ''Intermediate Reformatory for Young Men'' ved Algoa, nær [[Jefferson City]] dagen han fylte 21 år i 1947.<ref name=history>[http://www.history-of-rock.com/berry.htm Chuck Berry]</ref> Chuck Berry hadde spelt [[blues]] sidan tenåra og nytta gitarriffa til den eldre [[jump blues]]-artisten [[T. Bone Walker]].<ref>{{kjelde bok|forfattar =Lawrence Cohn|tittel=Nothing but the Blues: The Music and the Musicians|utgjeve=1993|forlag =Abbeville Press|isbn=978-1558592711|side =174}}</ref> Tidleg i 1953 spelte Berry med the Johnnie Johnson Trio, eit band som spelte på ein populær klubb kalla The Cosmopolitan i [[East St. Louis]] i [[Illinois]]. Desse skulle spele med Berry i lang tid. Sjølv om bandet hovudsakleg spelte blues og balladar, var den mest populære musikken hos kvite i området [[country]]. Berry var nyfiken på korleis det svarte publikumet ville reagere på countrymusikk, og starta å spele enkelte songar for dei. Etter først å ha ledd av han nokre gonger starta dei å be om meir og likte å danse til det.<ref name=history/> Berry sitt scenetekke starta å trekke til seg stadig fleire kvite til klubben, og han starta òg å synge songar av [[Nat King Cole]] og [[Muddy Waters]].<ref>[http://web.archive.org/20041121120846/www.geocities.com/allaboard70/CB2003.html Chuck Berry News]</ref> I mai 1955 reiste Berry til Chicago og møtte Waters sjølv, som føreslo at han skulle ta kontakt med [[Leonard Chess]] i [[Chess Records]]. Berry hadde trudd at blues-songane hans skulle fange interessa til Chess, men han vart overraska då det var ein gammal countrysong av [[Bob Wills]] kalla «[[Ida Red]]» som Chess fall for. På denne tida hadde Chess innsett at blues-marknaden byrja å minke, og hadde byrja å sjå mot [[rhythm and blues]]. Han meinte at Berry kunne vere rette mannen. Så 21. mai 1955 spelte Berry inn den «Ida Red»-inspirerte «[[Maybellene]]» med Johnny Johnson, Jerome Green (frå [[Bo Diddley]] sitt band) på [[maracas]], Jasper Thomas på trommer og blueslegenda [[Willie Dixon]] på bass. «Maybellene» selde over ein million eksemplar og nådde førsteplassen på R&B-lista og femteplassen på poplista.<ref name=history/><ref>[http://www.die-rock-and-roll-ag.de/html/chuck_1955-56.html Chuck 1955-56]</ref> === Berry vert stjerne (1956-1959) === [[Fil:Rock Rock Rock(1956).ogv|mini|''Rock Rock Rock'' (1956)]] Mot slutten av juni 1956 nådde songen hans «[[Roll Over Beethoven]]» 29. plass på [[Billboard]]-lista. I 1956 reiste Berry på turne som ein av «Top Acts of '56». Han og [[Carl Perkins]] vart vener på turneen.<ref>''Go, Cat, Go!'' av Carl Perkins og David McGee (1996), s. 215-216. Hyperion Press ISBN 0-7868-6073-1</ref> Hausten 1957 reiste Berry i lag med [[Everly Brothers]], [[Buddy Holly]] og andre stjerner på ein turne i USA. I perioden 1957-1959 hadde Berry eit titals hittar på Topp 10-lista i USA, som «[[School Days]]», «[[Rock and Roll Music]]», «[[Sweet Little Sixteen]]» og «[[Johnny B. Goode]]». Forfattar og produsent Robert Palmer skreiv at Berry sine songar ofte hadde ein [[country]]-influert, lett bluesmelodi, med mykje gitartwang. Han hadde òg stundom spansk-influerte songar som «La Juanda» og «Havana Moon». Berry medverka i to tidlege rock and roll-filmar, ''Rock Rock Rock,'' i 1956 og ''Go, Johnny, Go!'' i 1959. === Andre fengselsperiode (1959-1963) === [[Fil:Chuck Berry51.JPG|mini|upright|Berry i Deauville i Frankrike i 1987]] Mot slutten av 1950-åra var Berry ei etablert rockestjerne med fleire hitplater. Han hadde òg oppretta sin eigen nattklubb i St. Louis kalla Berry's Club Bandstand. I desember 1959 fekk Berry store problem då han inviterte ei 14 år gammal [[apache]]-jente som han hadde møtt i [[Mexico]] til å arbeide i garderoben i klubben. Etter at ho fekk sparken frå klubben, vart ho arrestert, sikta for [[prostitusjon]], og Berry vart arrestert for brot mot loven «White Slave Traffic Act» eller «[[Mann Act]]».<ref name=NPR/> Etter ei rettssak og ankerettssak vart Berry dømd til å betale 5000 dollar og til fem år i [[fengsel]]. Denne hendinga, saman med andre rock and roll-skandalar som [[Jerry Lee Lewis]] sitt giftarmål med det 13 år gamle søskenbarnet sitt og [[Alan Freed]] si sikting for [[payola]], eller bestikking til kringkastarar for å spela visse songar, gav rock'n'roll eit omdømeproblem som førte til at han vart mindre populær i USA. === Andre del av karrieren (1963-1972) === Berry kom ut av fengsel i 1963 og opplevde ein god start på karrieren igjen sidan fleire band i [[den britiske invasjonen]], mellom anna the [[Beatles]] og the [[Rolling Stones]], spelte inn sine versjonar av Berry sine songar. I tillegg hadde The [[Beach Boys]] ein hit med «[[Surfin' USA]]», som står oppført som skrive av [[Brian Wilson]], men som i stor grad er ein direkte kopi av Berry sin «[[Sweet Little Sixteen]]». Berry har i ettertid fått full kredit (både tekst og musikk) på denne songen. I 1964–65 spelte Berry inn ny musikk og oppnådde å få seks singlar inn på Topp 100 i USA, som «[[No Particular Place To Go]]» (#10), «[[You Never Can Tell]]» (#14) og «[[Nadine]]» (#23). I 1966 forlét Berry Chess Records og gjekk til [[Mercury Records|Mercury]].<ref name = "Rock og Roll Hall of Fame"/> I løpet av den korte perioden han var på Mercury spelte han inn fleire album, inkludert ei nyinnspeling av hittar han hadde hadde på Chess og eit album som var dominert av ein 18 minutt lang instrumental kalla «Concerto in B. Goode». Både endringar i musikksmak og forskjellige produksjonsteknikkar gjorde at Berry ikkje fekk nokre hitplater for Mercury. Han hadde derimot framleis populære konsertar og i juli 1969 var Berry eit av dei største trekkplastera til [[Schaefer Music Festival]] i [[Central Park]] i [[New York City]] i lag med [[The Byrds]], [[Miles Davis]], [[Fleetwood Mac]], [[Led Zeppelin]], [[B.B. King]], [[The Beach Boys]], [[Frank Zappa]] og [[Patti LaBelle]]. Same året spelte han på ein festival i [[Toronto]] med [[Eric Clapton]] på gitar og [[Alan White]] på trommer. Berry gjekk tilbake til Chess frå 1970 til 1973. I 1972 gav Chess ut ei konsertinnspeling av «[[My Ding-a-Ling]]», ein song Berry hadde spelt inn fleire år tidlegare berre for moro. Singelen vart særs populær og klatra til førsteplass på singellista i USA, den einaste førsteplassen Berry fekk. Same året kom òg ei konsertinnspeling av «[[Reelin' and Rockin']]», som gjekk inn på Topp 40. Det siste albumet for Chess kom i 1973 med ''Bio'', og etter dette lagde ikkje Berry plater på seks år. === Nyare tid === I 1970-åra turnerte Berry på tidlegare suksess. Han reiste rundt i fleire år med berre [[Gibson]]-gitaren sin, overbevist om at han kor som helst kunne leige eit band som alt kjende musikken hans. Konsertane gjekk likevel ikkje alltid så bra og fekk etter kvart eit dårleg rykte. Av dei mange musikarane som spelte med Berry på denne måten var [[Bruce Springsteen]] og [[Steve Miller]], som begge då nettopp hadde starta karrierane sine. Springsteen fortalte seinare at Berry ikkje ein gong gav bandet ei liste over kva songar som skulle spelast, og berre forventa at musikarane skulle følgje han etter kvar gitarintro. Berry verken snakka til eller takka bandet etter konserten. Måten Berry reiste rundt aleine på i 1970-åra, der han ofte vart betalt kontant av dei lokale konsertarrangørane, gjorde at skattestyresmaktene i USA etter kvart skulda Berry for [[skattesnyting]]. Berry vart sikta for dette og vart for tredje gong dømd til fengsel i fire månader og 1000 timar samfunnsteneste i 1979, som han utførte med å halde velgjerdskonsertar. Etter ønske frå [[Jimmy Carter]] spelte Chuck Berry i [[Det kvite huset i Washington, D.C.|Det kvite huset]] 1. juni 1979. <ref name="Rock og Roll Hall of Fame">[http://www.rockhall.com/inductee/chuck-berry Chuck Berry]</ref> I 1979 gav Berry òg ut albumet ''Rockit'' for [[Atco Records]], det siste studioalbumet så langt. Berry heldt fram i 1980-åra som han gjorde i 1970-åra, der han reiste rundt aleine og leigde lokale band til å spele for seg på kvar stad. [[Fil:ChuckBerry1997.jpg|mini|Berry spelar konsert i 1997]] [[Fil:Chuck-berry-2007-07-18.jpg|mini|upright|venstre|Chuck Berry i Örebro i Sverige i juli 2007.]] I 1986 lagde [[Taylor Hackford]] [[dokumentarfilm]]en kalla ''Hail! Hail! Rock 'n' Roll'' av ein konsert som feira Berry sin 60-årsdag. [[Keith Richards]] var musikalsk leiar, og mellom anna [[Eric Clapton]], [[Etta James]], [[Julian Lennon]], [[Robert Cray]] og [[Linda Ronstadt]] var av artistane som spelte med Berry. I 1990 vart Berry saksøkt av fleire kvinner som hevda at han hadde sett opp eit skjult videokamera på dametoalettet på ein av dei to restaurantane hans i St. Louis. Han kom til forlik med dei 59 kvinnene det gjaldt, noko som kosta Berry over 1,2 millionar dollar pluss sakskostnader. [[Fil:Chuck Berry in 2012.jpg|mini|Chuck Berry opptrer under ei heidersmarkering i 2012.]] Berry heldt fram med å turnere i seinare år, og sommaren 2008 var han på Europa-turne. ==Omdøme== Chuck Berry var ein av pionerane innan [[rock and roll]], og hadde stor innverknad på rockemusikken. [[Rock and Roll Hall of Fame]] si nettside seier om Chuck Berry at «sjølv om ingen kan seiast å ha funne opp rock and roll, så er Chuck Berrey den artisten som kjem nærast ved at han klarte å setje alle dei viktige bitane saman»<ref>{{kjelde www| tittel = Chuck Berry| utgjevar = The Rock og Roll Hall of Fame og Museum| url =http://www.rockhall.com/inductee/chuck-berry}}</ref> Musikkritikaren Cub Koda skriv at «av alle dei tidlege artistane i rock and roll, er ingen viktigare for utviklinga av musikken enn Chuck Berry. Han er den første og ein av dei største av dei tidlege låtskrivarane og gitaristane, ein av dei viktigaste bidragsytarane til korleis rock and roll skulle høyrast ut og ein av dei største artistane.»<ref>{{kjelde www|url=http://www.allmusic.com/artist/chuck-berry-p3664|tittel=Chuck Berry biography|utgjevar =allmusic |vitja =17. september 2008 }}</ref> [[John Lennon]] var meir kortfatta: «Om du skulle gje rock and roll eit anna namn, kunne du kalle det 'Chuck Berry'.»<ref>{{kjelde www|url=http://www.brainyquote.com/quotes/authors/j/john_lennon.html|tittel=Brainy Quote - John Lennon||vitja =17. september 2008}}</ref> Berry var ein del av den første gruppa av musikarar som vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] då han opna i 1986. I 2004 plasserte musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' Chuck Berry på femteplass<ref>{{kjelde www| tittel = Chuck Berry | forfattar= Joe Perry|blad=Rolling Stone Issue |nummer=946| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5939208/5_chuck_berry}}</ref> på lista over dei 100 største artistane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www| tittel = The Immortals: The First Fifty|blad=Rolling Stone Issue |nummer=946| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5939214/the_immortals_the_first_fifty}}</ref> Han vart òg plassert på sjetteplass av ''Rolling Stone'' over dei 100 største gitaristane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www| tittel = The 100 Greatest Guitarists of All Time| |blad=Rolling Stone Issue |nummer=931| url =http://www.rollingstone.com/news/story/5937559/the_100_greatest_guitarists_of_all_time/}}</ref> På Rock and Roll Hall of Fame si liste over «dei 500 songane som forma rock and roll» er tre av Chuck Berry sine songar med: «[[Johnny B. Goode]]», «[[Maybellene]]» og «[[Rock & Roll Music]]».<ref>[http://www.rockhall.com/exhibithighlights/500-songs/ The 500 Songs That Shaped Rock and Roll]</ref> ==Utgjevingar== === Studioalbum === {{div col}} * ''[[After School Session]]'' (1957) * ''[[One Dozen Berrys]]'' (1958) * ''[[Chuck Berry Is on Top]]'' (1959) * ''[[Rockin' at the Hops]]'' (1960) * ''[[New Juke Box Hits]]'' (1961) * ''[[Two Great Guitars]]'' (med [[Bo Diddley]], 1964) * ''[[St. Louis to Liverpool]]'' (1964) * ''[[Chuck Berry in London]]'' (1965) * ''[[Fresh Berry's]]'' (1965) * ''[[Chuck Berry's Golden Hits]]'' (1967) * ''[[Chuck Berry in Memphis]]'' (1967) * ''[[From St. Louie to Frisco]]'' (1968) * ''[[Concerto in B. Goode]]'' (1969) * ''[[Back Home av Chuck Berry| Back Home]]'' (1970) * ''[[San Francisco Dues]]'' (1971) * ''[[The London Chuck Berry Sessions]]'' (1972) * ''[[Bio av Chuck Berry|Bio]]'' (1973) * ''[[Chuck Berry (1975)|Chuck Berry]]'' (1975) * ''[[Rock It av Chuck Berry|Rock It]]'' (1979) * ''[[Chuck av Chuck Berry|Chuck]]'' (2017) {{div col end}} ===Singlar=== (utval) *«[[Rock and Roll Music]]» (1957) *«[[Sweet Little Sixteen]]» (1958, førsteplass på lista som no heitar [[Hot R&B/Hip-Hop Songs]])<ref>{{cite book | title=Joel Whitburn Presents the Billboard Pop Charts | last=Whitburn | first=Joel | authorlink=Joel Whitburn | year=1992 | publisher=Record Research | location=Menomonie, Wisconsin | isbn=978-0-89820-092-8}}</ref><ref name="AM1">{{cite magazine | url=https://www.billboard.com/music/chuck-berry | title=Chuck Berry Chart History | magazine=[[Billboard]] | accessdate= 31. desember 2019}}</ref> *«[[Johnny B. Goode]]» (1958) * «[[Almost Grown]]» (1959) * «[[Back in the U.S.A.]]» (1959) * «[[Nadine av Chuck Berry|Nadine]]» (1964) * «[[No Particular Place to Go]]» (1964) * «[[My Ding-a-Ling]]» (1972) == Kjelder == {{refstart|2|liste= <ref name=NPR>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=88104308 «The Long, Colorful History of the Mann Act»], NPR.org (March 11, 2008)</ref> }} ---- * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Chuck Berry|Chuck Berry]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. september 2008. Fleire av notane over er henta derfrå.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.chuckberry.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.robertchristgau.com/xg/music/berry-76.php Robert Christgau om Chuck Berry] * [http://www.umsl.edu/~whmc/guides/whm0196.htm Chuck Berry Project] {{Chuck Berry}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Afroamerikanske gitaristar]] [[Kategori:Afroamerikanske musikarar]] [[Kategori:USA-amerikanske gitaristar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:USA-amerikanske rockeartistar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] [[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]] [[Kategori:Folk frå Missouri]] [[Kategori:Chuck Berry]] [[Kategori:Hollywood Walk of Fame]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] ikelyqfd0sakl7ro53eqjtomiydxuxe Onegaelva 0 110389 3399483 3071895 2022-08-20T07:54:28Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Onega |bilete = Onega 38.50141E 63.74632N.jpg |bilettekst = Satellittbilete av Onega |utspring = [[Latsja]] |munning = [[Onegabukta]] |land = Russland |lengd = 416 |middelvassføring = 505 |nedslagsfelt = 56900 }} '''Onega''' ([[russisk]] Онега) er ei elv i [[Arkhangelsk oblast]] i [[Russland]]. Ho er 416&nbsp;km lang og renn frå [[Latsja]] til [[Onegabukta]] i [[Kvitsjøen]]. 75&nbsp;km før munningen delar ho seg i [[Store Onega]] og [[Vesle Onega]], som dannar eit lite [[elvedelta|delta]]. Desse renn saman igjen før ho munnar ut i sjøen. Ved munningen deler ho seg i dei to greinene Dvinskij og Karelskij på kvar side av øya [[Kij]]. Elva har eit fall på 118 meter frå kjelda til munningen, der ho har ei middelvassføring på 505 m³/s. Elva frys til mellom seint i [[oktober]] og tidleg i [[desember]] og vert isfri att i midten av [[april]] eller i [[mai]]. Dei største sideelvane hennar er Kena, Iksa og Kozja frå venstre, og [[Volosjka]], Mosja og Kodina frå høgre. Byane [[Kargopol]] og [[Onega]] ligg ved Onegaelva. Langs breidda ligg og bevarte monument av gammal trearkitektur. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Онега (река)|Онега (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 16. oktober 2008.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Arkhangelsk oblast]] 6y3a1bxoycfamtqvlsidinn19e0aobt 3399487 3399483 2022-08-20T08:24:43Z Ranveig 39 Tok ut lenkjer til elvedelar wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Onega |bilete = Onega 38.50141E 63.74632N.jpg |bilettekst = Satellittbilete av Onega |utspring = [[Latsja]] |munning = [[Onegabukta]] |land = Russland |lengd = 416 |middelvassføring = 505 |nedslagsfelt = 56900 }} '''Onega''' ([[russisk]] Онега) er ei elv i [[Arkhangelsk oblast]] i [[Russland]]. Ho er 416&nbsp;km lang og renn frå [[Latsja]] til [[Onegabukta]] i [[Kvitsjøen]]. 75&nbsp;km før munningen delar ho seg i Store Onega og Vesle Onega, som dannar eit lite [[elvedelta|delta]]. Desse renn saman igjen før ho munnar ut i sjøen. Ved munningen deler ho seg i dei to greinene Dvinskij og Karelskij på kvar side av øya [[Kij]]. Elva har eit fall på 118 meter frå kjelda til munningen, der ho har ei middelvassføring på 505 m³/s. Elva frys til mellom seint i [[oktober]] og tidleg i [[desember]] og vert isfri att i midten av [[april]] eller i [[mai]]. Dei største sideelvane hennar er Kena, Iksa og Kozja frå venstre, og [[Volosjka]], Mosja og Kodina frå høgre. Byane [[Kargopol]] og [[Onega]] ligg ved Onegaelva. Langs breidda ligg og bevarte monument av gammal trearkitektur. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Онега (река)|Онега (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 16. oktober 2008.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Arkhangelsk oblast]] 7seuc0z4hmjqzyu35zh812f8qr4fni4 Dubnaelva 0 111132 3399465 2969266 2022-08-20T07:45:56Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn =Dubna |bilete = Dubna.jpg |utspring = [[Vladimir oblast]] |munning = [[Volga]] |land = Russland |lengd =167 |nedslagsfelt = 5350 }} '''Dubna''' ([[russisk]] Дубна) er ei elv i [[Vladimir oblast|Vladimir]] og [[Moskva oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Volga]] frå høgre. Ho er 167&nbsp;km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på 5350&nbsp;km². Dubna har kjelda si mellom landsbyane Korely og Zazevitovo i Vladimir oblast, i nærleiken av byen [[Aleksandrov i Vladimir|Aleksandrov]]. Ho renn først hovudsakleg vestover. I Moskva oblast, nær landsbyen Filisovo svingar ho nordover, og etter å ha mottatt Sulatiu sørvestover. 6&nbsp;km ovanfor Verbilok renn ho hovudsakleg nordvestover. Breiddene av elva er forholdsvis låge og myrlendte. Det er mogeleg med skipsfart 15&nbsp;km frå landsbyen Berezjok til munningen. Elva munnar ut i Volga ved byen [[Dubna]], 8&nbsp;km nedanfor Ivankovskij-reservoaret. Dei største sideelvane hennar er [[Kunja ved Dubna|Kunja]], Kubzja, [[Velja]] og [[Sestra]] (den største) frå venstre, og Sulat og Khotsja frå høgre. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Дубна (река)|Дубна (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 22. oktober 2008.'' {{refslutt}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Vladimir oblast]] [[Kategori:Elvar i Moskva oblast]] [[Kategori:Sideelvar til Volga]] f1oeu4z5kbtllhmcq1ihwpbxlxg848j Viljuj 0 111781 3399484 3072037 2022-08-20T07:54:35Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Viljuj |bilete = Вилюйские пороги.jpg |bilettekst = Stryk i Viljuj |kart = Vilyuyrivermap.png |karttekst= |utspring = [[Det sentralsibirske platået]] |munning = [[Lena i Russland|Lena]] |land = Russland |lengd = 2650 |middelvassføring = 1480 |nedslagsfelt = 507874 }} '''Viljuj''' ([[russisk]] Вилюй) er ei [[elv]] i [[Krasnojarsk kraj]] i [[Russland]] og den største av sideelvane til [[Lena i Russland|Lena]] frå venstre. Elva er 2650&nbsp;km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|507874}}. Elva har ei middelvassføring på 1480 m³/s og 1450&nbsp;km oppover frå munningen kan elva nyttast til skipsfart. Viljuj har kjelde sørvest for busetnaden [[Ekonda]] i [[Krasnojarsk kraj]] nord på [[Det sentralsibirske platået]]. Ho renn søraustover gjennom det store [[Viljuj-reservoaret]], der òg sideelva [[Tsjona]] munnar ut. Ho held fram austover gjennom ein brei dal, der det frå nord kjem inn fleire sideelvar. Dei største av desse er [[Markha]] og [[Tjung]]. Elva renn gjennom byane [[Njurba]] og [[Viljujsk]], før ho munnar ut i Lena rundt 350&nbsp;km nedstraums Lena frå [[Jakutsk]]. Viljuj er kjent for [[diamant]]gruvene som ligg langs elva sidan [[1950-talet]]. Det vert òg vunne ut [[gull]], [[jernmalm]] og [[kol]] i området. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Viljuj|Viljuj]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. oktober 2008.'' {{refslutt}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Krasnojarsk kraj]] [[Kategori:Elvar i Sakha]] ofyev5ghc49eatygxkwvpznids0vmoy Tula i Russland 0 113843 3399466 3341530 2022-08-20T07:46:07Z 176.65.113.227 /* Historie */ https://translate.academic.ru/tula/sa/en/ wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland |offisielt_namn =Tula |russisk namn =Тула |bilet_horisont = Tula asv2019-09 img06 Kremlin aerial view.jpg |bilettekst = Uspenskijkatedralen i Tula |bilet_byvåpen = Coat of Arms of Tula.png |bilet_flagg = Flag of Tula.png |føderasjonssubjekt = Tula oblast |kartposisjon2 = |borgarmeister =Vladimir Mogilnikov |etablert_tittel = Første gong nemnd <br />Bystatus |etablert_dato =[[1146]]<br />[[1146]] |totalareal = 145.2 |innbyggjarar_i_år = 2006 |innbyggjarar_totalt = 509010 |latd=54 |latm=12 |lats= |longd=37 |longm=37 |longs= |høgd = 170 |utc_skilnad =+3 |postnummer = 300000–301505 |retningsnummer =(+7)4872 |bilnummer =71 |nettside = www.tula.ru }} '''Tula''' ([[russisk]] Ту́ла) er ein by og administrativt senter i [[Tula oblast]] i [[Russland]]. Han ligg ved elva [[Upa]], rundt 170&nbsp;km sør for [[Moskva]]. I 2008 hadde byen om lag 510&nbsp;000 innbyggjarar. Tula er ein viktig industriby i Sentral-Russland. == Historie == Byen har eksistert i alle fall sidan 1300-talet. Nokre historikarar meiner at Tula er same bye som Taidula, nemnd i ei krønike i 1146.<ref>{{Citation|title=Перевод tula с санскрита на английский|url=https://translate.academic.ru/tula/sa/en/|website=Словари и энциклопедии на Академике|accessdate=2022-08-20|language=ru}}</ref> I [[mellomalderen]] var Tula ei mindre festning ved grensa til [[Fyrstedømet Rjazan]]. Då byen kom under [[Storfyrstedømet Moskva]] vart det bygd ein [[kreml]] i stein, fullført i 1530. Den var ein nøkkelfestning i den russiske festningslinja [[Zasetsjnaja tsjerta]] og ho stod imot ei omleiring av [[tatarar|tatarane]] i 1552. I 1607 inntok [[Ivan Bolotnikov]] og hans støttespelarar citadellet og motstod ei fire månader lang omleiring av armeen til [[tsar]]en. På 1700-talet vart enkelte delar av kremlmurane rive ned. I 1712 vart Tula vitja av [[Peter den store]] som gav [[Demidov]]-smedane i oppdrag å bygge den første våpenfabrikken i Russland. Nokre tiår seinare vart Tula av Demidovane omgjort til det største senteret for jernfabrikkar i Aust-Europa. Det eldste museet i byen, som viser våpna si historie, vart opna av Demidovane i 1724. Den første fabrikken for industriell produksjon av [[samovar]]ar vart òg oppretta der på 1700-talet. Etter at Demidovane flytta senteret for produksjon sin til [[Ural]], heldt byen fram som eit senter for [[tungindustri]], spesielt innan våpenproduksjon. Under [[den andre verdskrigen]] var våpenproduksjon i byen særs viktig. Tula vart mål for ein tysk offensiv, frå 24. oktober til 5. desember 1941, for å bryte den sovjetiske motstanden i Moskvaområdet. Den tungt festningssikra byen klarte seg derimot og [[Heinz Guderian|Guderian]] sin [[Andre panserarme]] vart stoppa nær Tula. Byen sikra sørflanken under det sovjetiske forsvaret av [[Moskva]] og den etterfølgjande motoffensiven. For dette vart byen etter krigen erklært [[helteby]]. == Attraksjonar == Den mest populære turistattraksjonen i Tula er [[Jasnaja Poljana]], heimen og gravstaden til forfattaren [[Leo Tolstoj]]. Det ligg fjorten kilometer sørvest for byen. Det var her Tolstoj skreiv dei kjende romanane ''[[Krig og fred]]'' og ''[[Anna Karenina]]''. == Bakgrunnsstoff == {{commons|Тула}} * [http://www.tula.ru/ Offisiell nettstad] * [http://www.maps.yandex.ru/tula Kart over Tula] == Galleri == <gallery> Fil:Tula demidov.jpg|Demidovkyrkja Fil:Tula asv2019-09 img09 Kremlin Odoevsky Gate.jpg|Eit tårn i kreml i byen Fil:Mosvokzal-tula.jpg|Moskovskij jernbanestasjon Fil:Tula asv2019-09 img25 Kazanskaya Embankment.jpg|Våpenfabrikk Fil:Cityhouse-tula.jpg|Bydumaen Fil:Upa-river.jpg|Elva Upa i Tula </gallery> {{Byar i Tula oblast}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Heltebyar]] k0l5hm7foiad9aye30oo3su1a0j2n8z 3399469 3399466 2022-08-20T07:47:13Z 176.65.113.227 /* Historie */ https://www.historyworlds.ru/tula.html wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland |offisielt_namn =Tula |russisk namn =Тула |bilet_horisont = Tula asv2019-09 img06 Kremlin aerial view.jpg |bilettekst = Uspenskijkatedralen i Tula |bilet_byvåpen = Coat of Arms of Tula.png |bilet_flagg = Flag of Tula.png |føderasjonssubjekt = Tula oblast |kartposisjon2 = |borgarmeister =Vladimir Mogilnikov |etablert_tittel = Første gong nemnd <br />Bystatus |etablert_dato =[[1146]]<br />[[1146]] |totalareal = 145.2 |innbyggjarar_i_år = 2006 |innbyggjarar_totalt = 509010 |latd=54 |latm=12 |lats= |longd=37 |longm=37 |longs= |høgd = 170 |utc_skilnad =+3 |postnummer = 300000–301505 |retningsnummer =(+7)4872 |bilnummer =71 |nettside = www.tula.ru }} '''Tula''' ([[russisk]] Ту́ла) er ein by og administrativt senter i [[Tula oblast]] i [[Russland]]. Han ligg ved elva [[Upa]], rundt 170&nbsp;km sør for [[Moskva]]. I 2008 hadde byen om lag 510&nbsp;000 innbyggjarar. Tula er ein viktig industriby i Sentral-Russland. == Historie == Byen har eksistert i alle fall sidan 1300-talet. Nokre historikarar meiner at Tula er same bye som Taidula, nemnd i ei krønike i 1146.<ref>{{Citation|title=Перевод tula с санскрита на английский|url=https://translate.academic.ru/tula/sa/en/|website=Словари и энциклопедии на Академике|accessdate=2022-08-20|language=ru}}</ref><ref>{{Citation|title=Тула-один из сакрально-потаённых центров на русской карте|url=https://www.historyworlds.ru/tula.html|website=История миров|accessdate=2022-08-20|language=ru}}</ref> I [[mellomalderen]] var Tula ei mindre festning ved grensa til [[Fyrstedømet Rjazan]]. Då byen kom under [[Storfyrstedømet Moskva]] vart det bygd ein [[kreml]] i stein, fullført i 1530. Den var ein nøkkelfestning i den russiske festningslinja [[Zasetsjnaja tsjerta]] og ho stod imot ei omleiring av [[tatarar|tatarane]] i 1552. I 1607 inntok [[Ivan Bolotnikov]] og hans støttespelarar citadellet og motstod ei fire månader lang omleiring av armeen til [[tsar]]en. På 1700-talet vart enkelte delar av kremlmurane rive ned. I 1712 vart Tula vitja av [[Peter den store]] som gav [[Demidov]]-smedane i oppdrag å bygge den første våpenfabrikken i Russland. Nokre tiår seinare vart Tula av Demidovane omgjort til det største senteret for jernfabrikkar i Aust-Europa. Det eldste museet i byen, som viser våpna si historie, vart opna av Demidovane i 1724. Den første fabrikken for industriell produksjon av [[samovar]]ar vart òg oppretta der på 1700-talet. Etter at Demidovane flytta senteret for produksjon sin til [[Ural]], heldt byen fram som eit senter for [[tungindustri]], spesielt innan våpenproduksjon. Under [[den andre verdskrigen]] var våpenproduksjon i byen særs viktig. Tula vart mål for ein tysk offensiv, frå 24. oktober til 5. desember 1941, for å bryte den sovjetiske motstanden i Moskvaområdet. Den tungt festningssikra byen klarte seg derimot og [[Heinz Guderian|Guderian]] sin [[Andre panserarme]] vart stoppa nær Tula. Byen sikra sørflanken under det sovjetiske forsvaret av [[Moskva]] og den etterfølgjande motoffensiven. For dette vart byen etter krigen erklært [[helteby]]. == Attraksjonar == Den mest populære turistattraksjonen i Tula er [[Jasnaja Poljana]], heimen og gravstaden til forfattaren [[Leo Tolstoj]]. Det ligg fjorten kilometer sørvest for byen. Det var her Tolstoj skreiv dei kjende romanane ''[[Krig og fred]]'' og ''[[Anna Karenina]]''. == Bakgrunnsstoff == {{commons|Тула}} * [http://www.tula.ru/ Offisiell nettstad] * [http://www.maps.yandex.ru/tula Kart over Tula] == Galleri == <gallery> Fil:Tula demidov.jpg|Demidovkyrkja Fil:Tula asv2019-09 img09 Kremlin Odoevsky Gate.jpg|Eit tårn i kreml i byen Fil:Mosvokzal-tula.jpg|Moskovskij jernbanestasjon Fil:Tula asv2019-09 img25 Kazanskaya Embankment.jpg|Våpenfabrikk Fil:Cityhouse-tula.jpg|Bydumaen Fil:Upa-river.jpg|Elva Upa i Tula </gallery> {{Byar i Tula oblast}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Heltebyar]] m9o6iyp7cdvkicm55ldocn8k2tze4jx 3399470 3399469 2022-08-20T07:47:55Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/176.65.113.227|176.65.113.227]] ([[User talk:176.65.113.227|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland |offisielt_namn =Tula |russisk namn =Тула |bilet_horisont = Tula asv2019-09 img06 Kremlin aerial view.jpg |bilettekst = Uspenskijkatedralen i Tula |bilet_byvåpen = Coat of Arms of Tula.png |bilet_flagg = Flag of Tula.png |føderasjonssubjekt = Tula oblast |kartposisjon2 = |borgarmeister =Vladimir Mogilnikov |etablert_tittel = Første gong nemnd <br />Bystatus |etablert_dato =[[1146]]<br />[[1146]] |totalareal = 145.2 |innbyggjarar_i_år = 2006 |innbyggjarar_totalt = 509010 |latd=54 |latm=12 |lats= |longd=37 |longm=37 |longs= |høgd = 170 |utc_skilnad =+3 |postnummer = 300000–301505 |retningsnummer =(+7)4872 |bilnummer =71 |nettside = www.tula.ru }} '''Tula''' ([[russisk]] Ту́ла) er ein by og administrativt senter i [[Tula oblast]] i [[Russland]]. Han ligg ved elva [[Upa]], rundt 170&nbsp;km sør for [[Moskva]]. I 2008 hadde byen om lag 510&nbsp;000 innbyggjarar. Tula er ein viktig industriby i Sentral-Russland. == Historie == Byen har eksistert i alle fall sidan 1300-talet. Nokre historikarar meiner at Tula er same bye som Taidula, nemnd i ei krønike i 1146. I [[mellomalderen]] var Tula ei mindre festning ved grensa til [[Fyrstedømet Rjazan]]. Då byen kom under [[Storfyrstedømet Moskva]] vart det bygd ein [[kreml]] i stein, fullført i 1530. Den var ein nøkkelfestning i den russiske festningslinja [[Zasetsjnaja tsjerta]] og ho stod imot ei omleiring av [[tatarar|tatarane]] i 1552. I 1607 inntok [[Ivan Bolotnikov]] og hans støttespelarar citadellet og motstod ei fire månader lang omleiring av armeen til [[tsar]]en. På 1700-talet vart enkelte delar av kremlmurane rive ned. I 1712 vart Tula vitja av [[Peter den store]] som gav [[Demidov]]-smedane i oppdrag å bygge den første våpenfabrikken i Russland. Nokre tiår seinare vart Tula av Demidovane omgjort til det største senteret for jernfabrikkar i Aust-Europa. Det eldste museet i byen, som viser våpna si historie, vart opna av Demidovane i 1724. Den første fabrikken for industriell produksjon av [[samovar]]ar vart òg oppretta der på 1700-talet. Etter at Demidovane flytta senteret for produksjon sin til [[Ural]], heldt byen fram som eit senter for [[tungindustri]], spesielt innan våpenproduksjon. Under [[den andre verdskrigen]] var våpenproduksjon i byen særs viktig. Tula vart mål for ein tysk offensiv, frå 24. oktober til 5. desember 1941, for å bryte den sovjetiske motstanden i Moskvaområdet. Den tungt festningssikra byen klarte seg derimot og [[Heinz Guderian|Guderian]] sin [[Andre panserarme]] vart stoppa nær Tula. Byen sikra sørflanken under det sovjetiske forsvaret av [[Moskva]] og den etterfølgjande motoffensiven. For dette vart byen etter krigen erklært [[helteby]]. == Attraksjonar == Den mest populære turistattraksjonen i Tula er [[Jasnaja Poljana]], heimen og gravstaden til forfattaren [[Leo Tolstoj]]. Det ligg fjorten kilometer sørvest for byen. Det var her Tolstoj skreiv dei kjende romanane ''[[Krig og fred]]'' og ''[[Anna Karenina]]''. == Bakgrunnsstoff == {{commons|Тула}} * [http://www.tula.ru/ Offisiell nettstad] * [http://www.maps.yandex.ru/tula Kart over Tula] == Galleri == <gallery> Fil:Tula demidov.jpg|Demidovkyrkja Fil:Tula asv2019-09 img09 Kremlin Odoevsky Gate.jpg|Eit tårn i kreml i byen Fil:Mosvokzal-tula.jpg|Moskovskij jernbanestasjon Fil:Tula asv2019-09 img25 Kazanskaya Embankment.jpg|Våpenfabrikk Fil:Cityhouse-tula.jpg|Bydumaen Fil:Upa-river.jpg|Elva Upa i Tula </gallery> {{Byar i Tula oblast}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Heltebyar]] 7anr21t6yym6m656t4472btifmnhjrw Zlatibor 0 123445 3399370 2818709 2022-08-19T12:45:45Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Pejzaz10.jpg|mini|Zlatibor]] '''Zlatibor''' ([[serbisk]] Златибoр) er eit fjellområde i vestlege delar av [[Serbia]] og ein del av [[Dei dinariske Alpane]]. Fjella dekkjer eit område på om lag 300&nbsp;km², er 17&nbsp;km lang og 14&nbsp;km breie. Den høgaste toppen er Tornik på 1496 meter over havet. Zlatibor er administrativt delt inn i tre kommunar i Serbia: [[Čajetina]], [[Užice]] og [[Nova Varoš]]. Jernbanelinja [[Beograd-Bar-banen|Beograd-Bar]] går gjennom Zlatibor. I sør og aust grensar Zlatibor til elvane [[Uvac]] og [[Veliki Rzav]]. I vest ligg regionen [[Bosnia]] med landsbyane [[Mokra Gora]], [[Semegnjevo]] og [[Jablanica i Zlatibor|Jablanica]]. Zlatibor ligg nord i den historiske regionen [[Stari Vlah]], mellom [[Raška]], [[Herzegovina]] og Bosnia. På åsen ''Cigla'' nær landsyben Jablanica kan ein framleis sjå ein del av grenselinja mellom [[Kongedømet Serbia]], [[Austerrike-Ungarn]] og [[Det osmanske riket]]. I [[mellomalderen]] vart Zlatibor kalla Rujno. Namnet ''Zlatibor'' kom i bruk på 1700-talet, men opphavet til namnet er usikkert. == Turisme == [[Fil:Pejzaz9.jpg|mini|Vatn sentralt i Kraljeve Vode]] Zlatibor er eit turtistområde i Serbia med eit kjølig [[fjellklima]], rein luft, mykje sol om sommaren og mykje snø om vniteren. Her finst [[hotell]] og anlegg for skisport. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zlatibor|Zlatibor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. februar 2009.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{wikivoyage|Zlatibor}} * [http://www.zlatibor.com zlatibor.com] * [http://www.zlatibor.org zlatibor.org] * [http://pedja.fotopic.net/c181418.html Bilete] {{koord|43|40|N|19|42|E|vising=tittel|region:RS_type:mountain}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjell i Serbia]] 569257fx904gk0utwx3fmgyx637flvi Žuti kamen 0 123452 3399459 3382833 2022-08-20T07:42:25Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjell}} '''Žuti kamen''' ([[albansk]] Guri i Kuq; [[serbisk]] Жути камен, ''Žuti kamen'') er eit fjell i [[Prokletije]] i [[Kosovo]]. Det har ei høgd på 2522 meter over havet og er eit av dei høgaste fjella i kjeda<ref>[http://www.summitpost.org/mountain/rock/352800/hajla-hajle-summit-vrh-hajle-.html Hajla/Hajle (Vrh Hajle)] på summitpost.org</ref>. Nord for fjellet ligg [[Rugovakløfta]]. [[Kopranik]]fjella ligg like aust for Žuti kamen. Det ligg eit vatn nær toppen av fjellet [[Žuti kamen-sjøen]]. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Žuti kamen|Žuti kamen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. februar 2009.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{spire|geografi|Kosovo}} {{DEFAULTSORT:Zuti kamen}} [[Kategori:Fjell i Kosovo]] rt3yhm1xrzl2fxwcn03e90vkefc72oz Drenica 0 124011 3399480 3071330 2022-08-20T07:53:58Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv | namn = Drenica (Дреница) | utspring = [[Crnoljeva]] nordvest for [[Štimlje]] i [[Kosovo]] | munning = [[Sitnica]], nordvest for [[Kosovo Polje]] i [[Kosovo]] | land = Kosovo | lengd = 50 | middelvassføring = | nedslagsfelt = 447 }} '''Drenica''' ([[serbisk]] Дреница; [[albansk]] Drenica) er ei elv i [[Kosovo]] med ei lengd på 50&nbsp;km. Ho er ei sideelv til [[Sitnica]] frå høgre. Heile elva renn gjennom Kosovo og har gjeve namn til regionen med same namn. Drenica spring ut frå sentrale område av fjellet [[Crnoljeva]]. Det ligg fleire store landsbyar i dalen, og den vesle byen [[Glogovac]]. Like før ho munnar ut i [[Sitnica]] nær byen [[Kosovo Polje]], deler ho seg i to greiner. Elva høyrer til [[nedslagsfeltet]] til [[Svartehavet]] og har sjølv eit nedslagsfelt på 447&nbsp;km². == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Drenica River|Drenica River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. februar 2009.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *** ''Mala Prosvetina Enciklopedija'', Third edition (1985); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2 *** Jovan Đ. Marković (1990): ''Enciklopedijski geografski leksikon Jugoslavije''; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6 {{refslutt}} {{spire|geografi|Kosovo}} [[Kategori:Elvar i Kosovo]] pfym9hqyc60vtzocpzk7fnco73qt0sg Rotorua 0 124457 3399448 3398939 2022-08-20T07:35:07Z Ranveig 39 Verboks wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|land=New Zealand|region=Bay of Plenty}} '''Rotorua''' er ein by som ligg ved sørbreidda til [[Rotorua-sjøen]] i [[Bay of Plenty]] på [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]] på [[New Zealand]]. '''Rotorua District''' omfattar byen og området kring han. Byen har eit folketal på 55&nbsp;600, distriktet 68&nbsp;000.<ref name="SNZ">[http://www.stats.govt.nz/NR/rdonlyres/A886F4B5-9477-4DE8-84E7-3CFEA89D673E/39402/snpeat30jun08alltablesprov1.xls Statistics New Zealand: "Subnational Population Estimates: At 30 June 2008". Vitja 1. mars 2009.]</ref> Han ligg 60 [[kilometer|km]] sør for [[Tauranga]], 105&nbsp;km søraust for [[Hamilton på New Zealand|Hamilton]] og 82&nbsp;km nordaust for [[Taupo]]. Distriktet er delt mellom regionane [[Bay of Plenty]] (61,52&nbsp;%) og [[Waikato]] (38,48&nbsp;%). [[Fil:city of Rotorua.jpg|mini|venstre|Byen Rotorua.]] Rotorua er kjend for [[geotermi]]sk aktivitet. Der finst ei rekkje [[geysir]]ar, den mest kjende er Pohutu geysir i [[Whakarewarewa]], og her er varme mudderdammar i byen som skuldast deira nærleik og samband med Rotorua-[[kaldera]]en. Rotorua vann prisen som ''«New Zealand's Most Beautiful City»'' ('den vakraste byen på New Zealand') i 2002 og 2006.<ref>[http://www.rdc.govt.nz/Our+Services/Engineering+Services/Keep+Rotorua+Beautiful+-+Litter+Control/default.htm Keep Rotorua Beautiful - Litter Control]</ref> Nordover har byen vegsamband via [[riksveg]]en ''State Highway 5'', mot aust via ''State Highway 33'', mot vest via ''State Highway 30'' og sørover via ''State Highway 5''. Ein aukande del av trafikken til Tauranga går no på den nye bomvegen ''State Highway 36'' via [[Ngongotaha]], [[Kaharoa]] og [[Pyes Pa]]. [[Flyplass]]en [[Rotorua Regional Airport]] har daglege flygingar til [[Auckland Airport]], [[Wellington International Airport]] og [[Christchurch International Airport]]. Der er i gang arbeid med å utvida [[rullebane]]n for å gjera flygingar over [[Tasmanhavet]] mogeleg. Rotorua har også [[jarnveg]]ssamband via ei sidelinje frå Putaruru og nordover, denne er for tida ikkje i drift. Byen hyser også ein av dei største høgare utdanningsinstitusjonane utanom universiteta, [[Waiariki Institute of Technology]].<ref>[http://www.waiariki.ac.nz/ Heimeside til Wairaki Institute of Technology.]</ref> == Historie == [[Fil:Rotorua museum.jpg|mini|Noverande Rotorua Museum..]] [[Fil:New Zealand before 1913.jpg|mini|… og det historiske badehuset.]] Namnet ''Rotorua'' er avleidd frå [[maori]], det fulle namnet er ''Te Rotorua-nui-a-Kahumatamomoe''. ''Roto'' tyder 'sjø' og ''rua'' 'to' &mdash; ''Rotorua'' kan såleis tyda 'den andre sjøen'. Kahumatamomoe var onkel til māorihøvdingen Ihenga, den historiske oppdagaren frå [[Te Arawa]]-iwien.<ref name=WisesRotorua>Wises New Zealand Guide, 7. utgåve, 1979, s. 383.</ref> Det var den andre større innsjøen høvdingen oppdaga, og han tileigna han til onkelen. Sjøen er den største av fleire innsjøar som ligg nordaust for byen, og som alle har samband med Rotorua-[[kaldera]]en og det nærliggjande [[Mount Tarawera]]. Namnet kan då også tyda det like høvelege '[[kratersjø]]'.<ref name=WisesRotorua/> Området var opphavleg busett av [[maoriar]] frå [[iwi]]en [[Te Arawa]]. Den første [[Europa|europearen]] i området var truleg [[Phillip Tapsell]], som dreiv handelsverksemd frå kysten til [[Bay of Plenty]] ved [[Maketu]] frå [[1828]]. Han gifta seg seinare inn i Te Arawa og vart høgt akta av stammen.<ref name=NZETapsell>[http://www.teara.govt.nz/1966/T/TapsellPhilipOrFelkalsoSpeltFalkHans/TapsellPhilipOrFelkalsoSpeltFalkHans/en New Zealand Encyclopaedia 1966: Tapsell Biography]</ref> [[Misjonær]]ane [[Henry Williams]] og [[Thomas Chapman]] kom hit i 1831,<ref name=WisesRotorua/> og Chapman og kona hans opna ein [[misjonsstasjon]] ved Te Kouto i 1835.<ref name=NZDBChapman>[http://www.dnzb.govt.nz/dnzb/default.asp?Find_Quick.asp?PersonEssay=1G23 New Zealand Dictionary of Biography: Thomas Chapman]</ref> Han vart nedlagt på mindre enn eit år, men Chapman vende attende i [[1838]] og bygde ein ny misjonsstasjon på [[øy]]a [[Mokoia Island|Mokoia]].<ref name=WisesRotorua/><ref name=NZDBChapman/> Fleire trefningar fann stad ved strandområda ved byen under [[New Zealand-krigane]] på [[1860-talet]]. Eit «spesialbydistrikt» ''(special town district)'' vart oppretta i [[1883]], for å fremja Rotorua som [[kurbad]]stad. Byen fekk samband med [[Auckland]] gjennom opninga av jarnvegen i 1894, dette førte med seg ein snøgg vokster av byen og [[turisme]]n framover frå den tid. Rotorua vart ein ''borough'' i 1922 og fekk bystatus i [[1962]] før han vart eit distrikt i [[1979]]. == Geografi == === Vêrlag === Rotorua-regionen har eit mildt [[maritimt klima]] ([[Köppen-klassifisering]] Cfb). {{Weather box |location = Rotorua (1981–2010) |metric first = Y |single line = Y |Jan high C = 22.8 |Feb high C = 22.9 |Mar high C = 20.9 |Apr high C = 18.0 |May high C = 15.1 |Jun high C = 12.6 |Jul high C = 12.0 |Aug high C = 12.8 |Sep high C = 14.6 |Oct high C = 16.4 |Nov high C = 18.6 |Dec high C = 20.8 |year high C = 17.3 |Jan mean C = 17.7 |Feb mean C = 17.9 |Mar mean C = 16.0 |Apr mean C = 13.3 |May mean C = 10.7 |Jun mean C = 8.5 |Jul mean C = 7.8 |Aug mean C = 8.4 |Sep mean C = 10.2 |Oct mean C = 12.0 |Nov mean C = 13.9 |Dec mean C = 16.2 |year mean C = 12.7 |Jan low C = 12.6 |Feb low C = 13.0 |Mar low C = 11.1 |Apr low C = 8.5 |May low C = 6.3 |Jun low C = 4.3 |Jul low C = 3.5 |Aug low C = 4.1 |Sep low C = 5.8 |Oct low C = 7.6 |Nov low C = 9.2 |Dec low C = 11.5 |year low C = 8.1 |precipitation colour = green |Jan precipitation mm = 92.7 |Feb precipitation mm = 93.9 |Mar precipitation mm = 99.2 |Apr precipitation mm = 107.2 |May precipitation mm = 116.9 |Jun precipitation mm = 136.1 |Jul precipitation mm = 134.5 |Aug precipitation mm = 131.4 |Sep precipitation mm = 109.3 |Oct precipitation mm = 112.3 |Nov precipitation mm = 93.8 |Dec precipitation mm = 114.2 |year precipitation mm = 1341.8 |unit precipitation days = 1.0 mm |Jan precipitation days = 8.2 |Feb precipitation days = 7.4 |Mar precipitation days = 8.5 |Apr precipitation days = 8.2 |May precipitation days = 9.5 |Jun precipitation days = 11.2 |Jul precipitation days = 11.0 |Aug precipitation days = 11.6 |Sep precipitation days = 11.3 |Oct precipitation days = 10.9 |Nov precipitation days = 9.4 |Dec precipitation days = 10.0 |year precipitation days = 117.0 <!--Average daily % humidity--> |Jan humidity = 78.8 |Feb humidity = 81.4 |Mar humidity = 81.5 |Apr humidity = 83.4 |May humidity = 87.1 |Jun humidity = 87.5 |Jul humidity = 87.3 |Aug humidity = 85.9 |Sep humidity = 81.6 |Oct humidity = 79.7 |Nov humidity = 77.2 |Dec humidity = 78.9 |year humidity = 82.5 |Jan sun = 242.9 |Feb sun = 205.9 |Mar sun = 199.7 |Apr sun = 170.5 |May sun = 145.1 |Jun sun = 119.1 |Jul sun = 130.7 |Aug sun = 152.1 |Sep sun = 155.1 |Oct sun = 190.8 |Nov sun = 200.1 |Dec sun = 215.8 |year sun = 2127.8 |source 1 = NIWA Climate Data<ref name="niwa">{{cite web | url = http://www.niwa.co.nz/education-and-training/schools/resources/climate | title = Climate Data and Activities | publisher = NIWA | access-date = 19. okober 2013}}</ref> |date=August 2010 }} === Geotermiske område === [[Fil:Tikitere Mud Pool n.jpg|mini|Gjørmepøl i Tikitere ('Porten til Helvete') i Rotorua.]] [[Fil:RotoruaAerial2.jpg|mini|Nordlege del av Rotorua, Lake Rotorua og Mokoia Island.]] [[Fil:Lake Rotorua from air.JPG|mini|Byen og innsjøen sett frå lufta.]] [[Geotermi]]sk aktivitet ligg til grunn for mykje av tilstrøyminga av [[turist]]ar til Rotorua. [[Geysir]]ar og boblande gjørmepyttar, varme kjelder og «den gravlagde byen» (''the Buried Village'') ([[Te Wairoa]]) &mdash; som fekk namnet etter at han vart overfløymd under utbrotet frå [[Mount Tarawera]] i [[1886]] &mdash; ligg lett tilgjengelege frå byen. Kuirau Park, som ligg vest for bysenteret, er også karakteristisk, der varme, boblande gjørmedammar ligg tett i tett og skaper eit spesielt landskap der folk kan vaska føtene sine i varme kjelder. Rotorua har fått tilnamnet «Svovelbyen» (''Sulphur City'') på grunn av den før nemnde termiske aktiviteten. Svoveldampane sørgjer for ein karakteristisk lukt som kan kjennast langt frå byen. === Busetnad === Forstadar til, og mindre busetnadar kring Rotorua er Ngongotaha, Fairy Springs, Selwyn Heights, Kawaha Point, Western Heights, Pukehangi, Pleasant Heights, Mangakakahi, Sunnybrook, Pomare, Utuhina, Ohinemutu, Koutu, Hillcrest, Matipo Heights, Glenholme, Fordlands, Springfield, Rotorua West, Fenton Park, [[Whakarewarewa]], Waipa Village, Tihiotonga, Ngapuna, Lynmore, Te Ngae, Owhata, Hannahs Bay, Holdens Bay og Rotokawa. === Innsjøar === Med dei 17 innsjøane sine er Rotoruaområdet eit akvatisk paradis. Fiske, vass-ski, symjing og andre aktivitetar i tilknyting til vatn er populært om sommaren. Sjøane står også for store tilskipingar, Rotorua skipa i [[2007]] til verdsmeisterkapen i vass-skisport. Lake Rotorua vert også brukt som start- og landingsplass for [[sjøfly]]. === Andre aktivitetar === Rotorua byr på [[botanikk|botaniske]] hagar og interessant historisk arkitektur. Byen har vore kjend for sine spa og som ein viktig turistby sidan [[1800-talet]], og mange av bygningane der viser til denne historia. Government Gardens, nær stranda i austkanten av byen er det særleg verdt å nemna. Ein annan attraksjon i Rotorua er [[mountain biking]]. Whakarewarewa (også kjend som «Redwoods») Forest har vore omtala som «Disneyland for mountain biking», og har nokre av dei beste mountain bike-banane på New Zealand. Rotorua var tilskipar for verdsmeisterskapet i mountain bike ([[UCI Mountain Bike and Trials World Championships]]), i august [[2006]]. == Venskapsbyar == Rotorua har fire [[venskapsby]]ar: {| style="background: #ADD8E6; padding:1em 1em 1em 1em;" | style="vertical-align:top" | | width = "350" | * {{flagicon|United States}} [[Klamath Falls]] i [[Oregon]] i [[USA]]<ref>[http://www.sister-cities.org/icrc/directory/usa/OR Sister Cities International]</ref> * {{flagicon|Japan}} [[Beppu]] i [[Kyūshū]] i [[Japan]] * {{flagicon|Australia}} [[City of Lake Macquarie|Lake Macquarie]] i [[New South Wales]] i [[Australia]] * {{flagicon|China}} [[Wuzhong]] i [[Suzhou]] i [[Folkerepublikken Kina]] |} == Referansar == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.rotoruanz.com/ Offisiell heimeside for Rotorua] * [http://nz.youtube.com/user/DestinationRotorua Official Rotorua YouTube channel] * [http://itvlive.co.nz/ Visitor Information TV & Website] * [http://tvrotorua.co.nz/ TV Rotorua] * [http://www.kiwiherald.com/Rotorua.html Glorious Mud: A Tourist's Introduction to Rotorua] * [http://www.zoomin.co.nz/nz/rotorua/ Bykart over Rotorua] * [http://www.riderotorua.com/ Mountain Biking i Rotorua] {{wikivoyage|Rotorua}} {{koord|38|07|S|176|19|E|vising=tittel}} {{Distrikt på New Zealand}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bay of Plenty]] [[Kategori:Busetnader i Waikato]] [[Kategori:Byar på New Zealand]] [[Kategori:Distrikt på New Zealand]] 4vzy2s92juegqd4d1pof37a1p1g3iu6 3399449 3399448 2022-08-20T07:36:21Z Ranveig 39 /* Venskapsbyar */ wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|land=New Zealand|region=Bay of Plenty}} '''Rotorua''' er ein by som ligg ved sørbreidda til [[Rotorua-sjøen]] i [[Bay of Plenty]] på [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]] på [[New Zealand]]. '''Rotorua District''' omfattar byen og området kring han. Byen har eit folketal på 55&nbsp;600, distriktet 68&nbsp;000.<ref name="SNZ">[http://www.stats.govt.nz/NR/rdonlyres/A886F4B5-9477-4DE8-84E7-3CFEA89D673E/39402/snpeat30jun08alltablesprov1.xls Statistics New Zealand: "Subnational Population Estimates: At 30 June 2008". Vitja 1. mars 2009.]</ref> Han ligg 60 [[kilometer|km]] sør for [[Tauranga]], 105&nbsp;km søraust for [[Hamilton på New Zealand|Hamilton]] og 82&nbsp;km nordaust for [[Taupo]]. Distriktet er delt mellom regionane [[Bay of Plenty]] (61,52&nbsp;%) og [[Waikato]] (38,48&nbsp;%). [[Fil:city of Rotorua.jpg|mini|venstre|Byen Rotorua.]] Rotorua er kjend for [[geotermi]]sk aktivitet. Der finst ei rekkje [[geysir]]ar, den mest kjende er Pohutu geysir i [[Whakarewarewa]], og her er varme mudderdammar i byen som skuldast deira nærleik og samband med Rotorua-[[kaldera]]en. Rotorua vann prisen som ''«New Zealand's Most Beautiful City»'' ('den vakraste byen på New Zealand') i 2002 og 2006.<ref>[http://www.rdc.govt.nz/Our+Services/Engineering+Services/Keep+Rotorua+Beautiful+-+Litter+Control/default.htm Keep Rotorua Beautiful - Litter Control]</ref> Nordover har byen vegsamband via [[riksveg]]en ''State Highway 5'', mot aust via ''State Highway 33'', mot vest via ''State Highway 30'' og sørover via ''State Highway 5''. Ein aukande del av trafikken til Tauranga går no på den nye bomvegen ''State Highway 36'' via [[Ngongotaha]], [[Kaharoa]] og [[Pyes Pa]]. [[Flyplass]]en [[Rotorua Regional Airport]] har daglege flygingar til [[Auckland Airport]], [[Wellington International Airport]] og [[Christchurch International Airport]]. Der er i gang arbeid med å utvida [[rullebane]]n for å gjera flygingar over [[Tasmanhavet]] mogeleg. Rotorua har også [[jarnveg]]ssamband via ei sidelinje frå Putaruru og nordover, denne er for tida ikkje i drift. Byen hyser også ein av dei største høgare utdanningsinstitusjonane utanom universiteta, [[Waiariki Institute of Technology]].<ref>[http://www.waiariki.ac.nz/ Heimeside til Wairaki Institute of Technology.]</ref> == Historie == [[Fil:Rotorua museum.jpg|mini|Noverande Rotorua Museum..]] [[Fil:New Zealand before 1913.jpg|mini|… og det historiske badehuset.]] Namnet ''Rotorua'' er avleidd frå [[maori]], det fulle namnet er ''Te Rotorua-nui-a-Kahumatamomoe''. ''Roto'' tyder 'sjø' og ''rua'' 'to' &mdash; ''Rotorua'' kan såleis tyda 'den andre sjøen'. Kahumatamomoe var onkel til māorihøvdingen Ihenga, den historiske oppdagaren frå [[Te Arawa]]-iwien.<ref name=WisesRotorua>Wises New Zealand Guide, 7. utgåve, 1979, s. 383.</ref> Det var den andre større innsjøen høvdingen oppdaga, og han tileigna han til onkelen. Sjøen er den største av fleire innsjøar som ligg nordaust for byen, og som alle har samband med Rotorua-[[kaldera]]en og det nærliggjande [[Mount Tarawera]]. Namnet kan då også tyda det like høvelege '[[kratersjø]]'.<ref name=WisesRotorua/> Området var opphavleg busett av [[maoriar]] frå [[iwi]]en [[Te Arawa]]. Den første [[Europa|europearen]] i området var truleg [[Phillip Tapsell]], som dreiv handelsverksemd frå kysten til [[Bay of Plenty]] ved [[Maketu]] frå [[1828]]. Han gifta seg seinare inn i Te Arawa og vart høgt akta av stammen.<ref name=NZETapsell>[http://www.teara.govt.nz/1966/T/TapsellPhilipOrFelkalsoSpeltFalkHans/TapsellPhilipOrFelkalsoSpeltFalkHans/en New Zealand Encyclopaedia 1966: Tapsell Biography]</ref> [[Misjonær]]ane [[Henry Williams]] og [[Thomas Chapman]] kom hit i 1831,<ref name=WisesRotorua/> og Chapman og kona hans opna ein [[misjonsstasjon]] ved Te Kouto i 1835.<ref name=NZDBChapman>[http://www.dnzb.govt.nz/dnzb/default.asp?Find_Quick.asp?PersonEssay=1G23 New Zealand Dictionary of Biography: Thomas Chapman]</ref> Han vart nedlagt på mindre enn eit år, men Chapman vende attende i [[1838]] og bygde ein ny misjonsstasjon på [[øy]]a [[Mokoia Island|Mokoia]].<ref name=WisesRotorua/><ref name=NZDBChapman/> Fleire trefningar fann stad ved strandområda ved byen under [[New Zealand-krigane]] på [[1860-talet]]. Eit «spesialbydistrikt» ''(special town district)'' vart oppretta i [[1883]], for å fremja Rotorua som [[kurbad]]stad. Byen fekk samband med [[Auckland]] gjennom opninga av jarnvegen i 1894, dette førte med seg ein snøgg vokster av byen og [[turisme]]n framover frå den tid. Rotorua vart ein ''borough'' i 1922 og fekk bystatus i [[1962]] før han vart eit distrikt i [[1979]]. == Geografi == === Vêrlag === Rotorua-regionen har eit mildt [[maritimt klima]] ([[Köppen-klassifisering]] Cfb). {{Weather box |location = Rotorua (1981–2010) |metric first = Y |single line = Y |Jan high C = 22.8 |Feb high C = 22.9 |Mar high C = 20.9 |Apr high C = 18.0 |May high C = 15.1 |Jun high C = 12.6 |Jul high C = 12.0 |Aug high C = 12.8 |Sep high C = 14.6 |Oct high C = 16.4 |Nov high C = 18.6 |Dec high C = 20.8 |year high C = 17.3 |Jan mean C = 17.7 |Feb mean C = 17.9 |Mar mean C = 16.0 |Apr mean C = 13.3 |May mean C = 10.7 |Jun mean C = 8.5 |Jul mean C = 7.8 |Aug mean C = 8.4 |Sep mean C = 10.2 |Oct mean C = 12.0 |Nov mean C = 13.9 |Dec mean C = 16.2 |year mean C = 12.7 |Jan low C = 12.6 |Feb low C = 13.0 |Mar low C = 11.1 |Apr low C = 8.5 |May low C = 6.3 |Jun low C = 4.3 |Jul low C = 3.5 |Aug low C = 4.1 |Sep low C = 5.8 |Oct low C = 7.6 |Nov low C = 9.2 |Dec low C = 11.5 |year low C = 8.1 |precipitation colour = green |Jan precipitation mm = 92.7 |Feb precipitation mm = 93.9 |Mar precipitation mm = 99.2 |Apr precipitation mm = 107.2 |May precipitation mm = 116.9 |Jun precipitation mm = 136.1 |Jul precipitation mm = 134.5 |Aug precipitation mm = 131.4 |Sep precipitation mm = 109.3 |Oct precipitation mm = 112.3 |Nov precipitation mm = 93.8 |Dec precipitation mm = 114.2 |year precipitation mm = 1341.8 |unit precipitation days = 1.0 mm |Jan precipitation days = 8.2 |Feb precipitation days = 7.4 |Mar precipitation days = 8.5 |Apr precipitation days = 8.2 |May precipitation days = 9.5 |Jun precipitation days = 11.2 |Jul precipitation days = 11.0 |Aug precipitation days = 11.6 |Sep precipitation days = 11.3 |Oct precipitation days = 10.9 |Nov precipitation days = 9.4 |Dec precipitation days = 10.0 |year precipitation days = 117.0 <!--Average daily % humidity--> |Jan humidity = 78.8 |Feb humidity = 81.4 |Mar humidity = 81.5 |Apr humidity = 83.4 |May humidity = 87.1 |Jun humidity = 87.5 |Jul humidity = 87.3 |Aug humidity = 85.9 |Sep humidity = 81.6 |Oct humidity = 79.7 |Nov humidity = 77.2 |Dec humidity = 78.9 |year humidity = 82.5 |Jan sun = 242.9 |Feb sun = 205.9 |Mar sun = 199.7 |Apr sun = 170.5 |May sun = 145.1 |Jun sun = 119.1 |Jul sun = 130.7 |Aug sun = 152.1 |Sep sun = 155.1 |Oct sun = 190.8 |Nov sun = 200.1 |Dec sun = 215.8 |year sun = 2127.8 |source 1 = NIWA Climate Data<ref name="niwa">{{cite web | url = http://www.niwa.co.nz/education-and-training/schools/resources/climate | title = Climate Data and Activities | publisher = NIWA | access-date = 19. okober 2013}}</ref> |date=August 2010 }} === Geotermiske område === [[Fil:Tikitere Mud Pool n.jpg|mini|Gjørmepøl i Tikitere ('Porten til Helvete') i Rotorua.]] [[Fil:RotoruaAerial2.jpg|mini|Nordlege del av Rotorua, Lake Rotorua og Mokoia Island.]] [[Fil:Lake Rotorua from air.JPG|mini|Byen og innsjøen sett frå lufta.]] [[Geotermi]]sk aktivitet ligg til grunn for mykje av tilstrøyminga av [[turist]]ar til Rotorua. [[Geysir]]ar og boblande gjørmepyttar, varme kjelder og «den gravlagde byen» (''the Buried Village'') ([[Te Wairoa]]) &mdash; som fekk namnet etter at han vart overfløymd under utbrotet frå [[Mount Tarawera]] i [[1886]] &mdash; ligg lett tilgjengelege frå byen. Kuirau Park, som ligg vest for bysenteret, er også karakteristisk, der varme, boblande gjørmedammar ligg tett i tett og skaper eit spesielt landskap der folk kan vaska føtene sine i varme kjelder. Rotorua har fått tilnamnet «Svovelbyen» (''Sulphur City'') på grunn av den før nemnde termiske aktiviteten. Svoveldampane sørgjer for ein karakteristisk lukt som kan kjennast langt frå byen. === Busetnad === Forstadar til, og mindre busetnadar kring Rotorua er Ngongotaha, Fairy Springs, Selwyn Heights, Kawaha Point, Western Heights, Pukehangi, Pleasant Heights, Mangakakahi, Sunnybrook, Pomare, Utuhina, Ohinemutu, Koutu, Hillcrest, Matipo Heights, Glenholme, Fordlands, Springfield, Rotorua West, Fenton Park, [[Whakarewarewa]], Waipa Village, Tihiotonga, Ngapuna, Lynmore, Te Ngae, Owhata, Hannahs Bay, Holdens Bay og Rotokawa. === Innsjøar === Med dei 17 innsjøane sine er Rotoruaområdet eit akvatisk paradis. Fiske, vass-ski, symjing og andre aktivitetar i tilknyting til vatn er populært om sommaren. Sjøane står også for store tilskipingar, Rotorua skipa i [[2007]] til verdsmeisterkapen i vass-skisport. Lake Rotorua vert også brukt som start- og landingsplass for [[sjøfly]]. === Andre aktivitetar === Rotorua byr på [[botanikk|botaniske]] hagar og interessant historisk arkitektur. Byen har vore kjend for sine spa og som ein viktig turistby sidan [[1800-talet]], og mange av bygningane der viser til denne historia. Government Gardens, nær stranda i austkanten av byen er det særleg verdt å nemna. Ein annan attraksjon i Rotorua er [[mountain biking]]. Whakarewarewa (også kjend som «Redwoods») Forest har vore omtala som «Disneyland for mountain biking», og har nokre av dei beste mountain bike-banane på New Zealand. Rotorua var tilskipar for verdsmeisterskapet i mountain bike ([[UCI Mountain Bike and Trials World Championships]]), i august [[2006]]. == Venskapsbyar == Rotorua har fire [[venskapsby]]ar:<ref>{{cite web|url=https://www.rotorualakescouncil.nz/our-city/sistercities|title=Rotorua Sister Cities|publisher=Rotorua Lakes Council|access-date=16. mai 2022}}</ref> *[[Beppu]] i Japan *[[Klamath Falls i Oregon|Klamath Falls]] i USA *[[City of Lake Macquarie|Lake Macquarie]] i Australia *[[Wuzhong distrikt|Wuzhong (Suzhou)]] i Kina == Referansar == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.rotoruanz.com/ Offisiell heimeside for Rotorua] * [http://nz.youtube.com/user/DestinationRotorua Official Rotorua YouTube channel] * [http://itvlive.co.nz/ Visitor Information TV & Website] * [http://tvrotorua.co.nz/ TV Rotorua] * [http://www.kiwiherald.com/Rotorua.html Glorious Mud: A Tourist's Introduction to Rotorua] * [http://www.zoomin.co.nz/nz/rotorua/ Bykart over Rotorua] * [http://www.riderotorua.com/ Mountain Biking i Rotorua] {{wikivoyage|Rotorua}} {{koord|38|07|S|176|19|E|vising=tittel}} {{Distrikt på New Zealand}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bay of Plenty]] [[Kategori:Busetnader i Waikato]] [[Kategori:Byar på New Zealand]] [[Kategori:Distrikt på New Zealand]] axuhgf1ic60hk3ej1r0zaxg17dnv6jl Billboard 0 127407 3399387 3399331 2022-08-19T19:25:36Z 89.8.66.15 /* Historie */ wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift|grunnleggjar=William Donaldson og James Hennegan}} '''Billboard''' er eit [[USA|USA-amerikansk]] musikkmagasin grunnlagt i [[1894]]. Det er mest kjent for sine lister over dei mest selde platene i USA. Dei mest prestisjefylte listene er Billboard Hot 100 (for singlar) og Billboard 200 (for album). I tillegg har magasinet ei rekkje lister innan forskjellige musikksjangrar, både for singlar og album, og lister for songar som har fått mest speletid på [[radio]]. ==Historie== [[Fil:Billboard,_November_1,_1894_first_issue.png|venstre|mini|Fyrsteutgåva av ''Billboard'' (1894)]] Fyrste utgåva av ''Billboard'' blei gjeven ut i [[Cincinnati]] i Ohio av William Donaldson og James Hennegan den 1. november 1894.<ref name="LampelLant" /><ref name="Broven 2009 p. 187">{{cite book|last=Broven|first=J.|title=Record Makers and Breakers: Voices of the Independent Rock 'n' Roll Pioneers|publisher=University of Illinois Press|series=Music in American life|year=2009|isbn=978-0-252-03290-5|url=https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov|url-access=registration|access-date= 5. november 2015|page=[https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov/page/187 187]}}</ref> Bladet tok for seg reklame og plakatindustrien, og hadde tittelen '''''Billboard Advertising'''''.<ref name="Gussow. 2015">{{cite book|last=Gussow.|first=Don|title=The New Business of Journalism: An Insider's Look at the Workings of America's Business Press|date=1984|publisher=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=978-0-15-165202-0|pages=[https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32 32–33]|url-access=registration|url=https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32}}</ref><ref name="godfrey" /> På denne tida var plakatar, annonsar i aviser og reklametavler - ''billboards'' på engelsk - på offentlege stader dei viktigaste formene for reklame.<ref name="godfrey" /> Tittelen blei endra til ''The Billboard'' i 1897.<ref name="booksdirectory">{{cite book|title=Nielsen Business Media, Inc.|volume=98|work=International Directory of Company Histories|first=Ed|last=Dinger|pages=260–265}}</ref> ==Lister== *''Billboard'' Hot 100. Sidan 5. desember 1998 har lista også hatt songar som ikkje er [[singelplate|singlar]]. *[[Hot Country Songs]]. Lista er mellom anna basert på tal på strøyming, tal på sal av digitale [[nedlasting]]ar, og tal på avspeling av songar på radiostasjonar i USA. Slik har det vore sidan lista frå 20. oktober 2012. :*[[Country Airplay]]. Lista har hatt namnet sidan 20. oktober 2012, men Billboard hadde tilsvarande liste berre for radioavspelingar i periodar av dei 23 føregåande åra. *[[Top Country Albums]] *[[Hot R&B/Hip-Hop Songs]] *''Billboard'' Global 200 == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="godfrey">{{Cite book |title=Historical Dictionary of American Radio |first1=Donald G. |last1=Godfrey |first2=Frederic A. |last2=Leigh |year=1998 |publisher=Greenwood Press |location=Westport, CT |isbn=978-0-313-29636-9|page=45}}</ref> <ref name="LampelLant">{{cite book |last=Anand |first=N. |chapter=Charting the Music Business: Magazine and the Development of the Commercial Music Field |editor1-last=Lampel |editor1-first=Joseph |editor2-last=Shamsie |editor2-first=Jamal |editor3-last=Lant |editor3-first=Theresa |title=The Business of Culture: Strategic Perspectives on Entertainment and Media |publisher=Taylor & Francis |series=Series in Organization and Management |year=2006 |isbn=978-1-135-60923-8 |chapter-url=https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |access-date= 5. november 2015 |page=140 |archive-date=13. desember 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201213230014/https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |url-status=live }}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Billboard|Billboard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. mars 2009.'' {{refslutt}} {{refbetre|dato=2022}} == Bakgrunnsstoff == * [http://Billboard.com Billboard.com] [[Kategori:Musikktidsskrift]] [[Kategori:USA-amerikanske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1894]] [[Kategori:USA-amerikanske musikklister]] [[Kategori:Engelskspråklege tidsskrift]] 3pyam79y4916eusgfxl9isi2n9j5652 3399388 3399387 2022-08-19T19:35:29Z 89.8.66.15 /* Historie */ wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift|grunnleggjar=William Donaldson og James Hennegan}} '''Billboard''' er eit [[USA|USA-amerikansk]] musikkmagasin grunnlagt i [[1894]]. Det er mest kjent for sine lister over dei mest selde platene i USA. Dei mest prestisjefylte listene er Billboard Hot 100 (for singlar) og Billboard 200 (for album). I tillegg har magasinet ei rekkje lister innan forskjellige musikksjangrar, både for singlar og album, og lister for songar som har fått mest speletid på [[radio]]. ==Historie== [[Fil:Billboard,_November_1,_1894_first_issue.png|høgre|mini|Fyrsteutgåva av ''Billboard'' (1894)]] [[File:Exterior marble work, seen from the corner of Fifth Avenue and Forty-second Street (NYPL b11524053-ps mss cd19 277).tiff|thumb|høgre|Mur i USA med reklameplakatar (''billboard'' på engelsk) (1904)]] Fyrste utgåva av ''Billboard'' blei gjeven ut i [[Cincinnati]] i Ohio av William Donaldson og James Hennegan den 1. november 1894.<ref name="LampelLant" /><ref name="Broven 2009 p. 187">{{cite book|last=Broven|first=J.|title=Record Makers and Breakers: Voices of the Independent Rock 'n' Roll Pioneers|publisher=University of Illinois Press|series=Music in American life|year=2009|isbn=978-0-252-03290-5|url=https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov|url-access=registration|access-date= 5. november 2015|page=[https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov/page/187 187]}}</ref> Bladet tok for seg reklame og plakatindustrien, og hadde tittelen '''''Billboard Advertising'''''.<ref name="Gussow. 2015">{{cite book|last=Gussow.|first=Don|title=The New Business of Journalism: An Insider's Look at the Workings of America's Business Press|date=1984|publisher=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=978-0-15-165202-0|pages=[https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32 32–33]|url-access=registration|url=https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32}}</ref><ref name="godfrey" /> På denne tida var plakatar, annonsar i aviser og reklametavler - ''billboards'' på engelsk - på offentlege stader dei viktigaste formene for reklame.<ref name="godfrey" /> Tittelen blei endra til ''The Billboard'' i 1897.<ref name="booksdirectory">{{cite book|title=Nielsen Business Media, Inc.|volume=98|work=International Directory of Company Histories|first=Ed|last=Dinger|pages=260–265}}</ref> ==Lister== *''Billboard'' Hot 100. Sidan 5. desember 1998 har lista også hatt songar som ikkje er [[singelplate|singlar]]. *[[Hot Country Songs]]. Lista er mellom anna basert på tal på strøyming, tal på sal av digitale [[nedlasting]]ar, og tal på avspeling av songar på radiostasjonar i USA. Slik har det vore sidan lista frå 20. oktober 2012. :*[[Country Airplay]]. Lista har hatt namnet sidan 20. oktober 2012, men Billboard hadde tilsvarande liste berre for radioavspelingar i periodar av dei 23 føregåande åra. *[[Top Country Albums]] *[[Hot R&B/Hip-Hop Songs]] *''Billboard'' Global 200 == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="godfrey">{{Cite book |title=Historical Dictionary of American Radio |first1=Donald G. |last1=Godfrey |first2=Frederic A. |last2=Leigh |year=1998 |publisher=Greenwood Press |location=Westport, CT |isbn=978-0-313-29636-9|page=45}}</ref> <ref name="LampelLant">{{cite book |last=Anand |first=N. |chapter=Charting the Music Business: Magazine and the Development of the Commercial Music Field |editor1-last=Lampel |editor1-first=Joseph |editor2-last=Shamsie |editor2-first=Jamal |editor3-last=Lant |editor3-first=Theresa |title=The Business of Culture: Strategic Perspectives on Entertainment and Media |publisher=Taylor & Francis |series=Series in Organization and Management |year=2006 |isbn=978-1-135-60923-8 |chapter-url=https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |access-date= 5. november 2015 |page=140 |archive-date=13. desember 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201213230014/https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |url-status=live }}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Billboard|Billboard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. mars 2009.'' {{refslutt}} {{refbetre|dato=2022}} == Bakgrunnsstoff == * [http://Billboard.com Billboard.com] [[Kategori:Musikktidsskrift]] [[Kategori:USA-amerikanske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1894]] [[Kategori:USA-amerikanske musikklister]] [[Kategori:Engelskspråklege tidsskrift]] q4nvqnle04a5osj9cdtzxh8ybtlm38k 3399389 3399388 2022-08-19T19:38:52Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift|grunnleggjar=William Donaldson og James Hennegan}} '''Billboard''' er eit [[USA|USA-amerikansk]] musikkmagasin grunnlagt i [[1894]]. Det er mest kjent for sine lister over dei mest selde platene i USA. Dei mest prestisjefylte listene er Billboard Hot 100 (for singlar) og Billboard 200 (for album). I tillegg har magasinet ei rekkje lister innan forskjellige musikksjangrar, både for singlar og album, og lister for songar som har fått mest speletid på [[radio]]. ==Historie== [[Fil:Billboard,_November_1,_1894_first_issue.png|høgre|mini|Fyrsteutgåva av ''Billboard'' (1894)]] [[File:Exterior marble work, seen from the corner of Fifth Avenue and Forty-second Street (NYPL b11524053-ps mss cd19 277).tiff|thumb|høgre|Reklametavle (''billboard'' på engelsk) med fleire plakatar langs ein mur i USA (1904)]] Fyrste utgåva av ''Billboard'' blei gjeven ut i [[Cincinnati]] i Ohio av William Donaldson og James Hennegan den 1. november 1894.<ref name="LampelLant" /><ref name="Broven 2009 p. 187">{{cite book|last=Broven|first=J.|title=Record Makers and Breakers: Voices of the Independent Rock 'n' Roll Pioneers|publisher=University of Illinois Press|series=Music in American life|year=2009|isbn=978-0-252-03290-5|url=https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov|url-access=registration|access-date= 5. november 2015|page=[https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov/page/187 187]}}</ref> Bladet tok for seg reklame og plakatindustrien, og hadde tittelen '''''Billboard Advertising'''''.<ref name="Gussow. 2015">{{cite book|last=Gussow.|first=Don|title=The New Business of Journalism: An Insider's Look at the Workings of America's Business Press|date=1984|publisher=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=978-0-15-165202-0|pages=[https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32 32–33]|url-access=registration|url=https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32}}</ref><ref name="godfrey" /> På denne tida var plakatar, annonsar i aviser og reklametavler - ''billboards'' på engelsk - på offentlege stader dei viktigaste formene for reklame.<ref name="godfrey" /> Tittelen blei endra til ''The Billboard'' i 1897.<ref name="booksdirectory">{{cite book|title=Nielsen Business Media, Inc.|volume=98|work=International Directory of Company Histories|first=Ed|last=Dinger|pages=260–265}}</ref> ==Lister== *''Billboard'' Hot 100. Sidan 5. desember 1998 har lista også hatt songar som ikkje er [[singelplate|singlar]]. *[[Hot Country Songs]]. Lista er mellom anna basert på tal på strøyming, tal på sal av digitale [[nedlasting]]ar, og tal på avspeling av songar på radiostasjonar i USA. Slik har det vore sidan lista frå 20. oktober 2012. :*[[Country Airplay]]. Lista har hatt namnet sidan 20. oktober 2012, men Billboard hadde tilsvarande liste berre for radioavspelingar i periodar av dei 23 føregåande åra. *[[Top Country Albums]] *[[Hot R&B/Hip-Hop Songs]] *''Billboard'' Global 200 == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="godfrey">{{Cite book |title=Historical Dictionary of American Radio |first1=Donald G. |last1=Godfrey |first2=Frederic A. |last2=Leigh |year=1998 |publisher=Greenwood Press |location=Westport, CT |isbn=978-0-313-29636-9|page=45}}</ref> <ref name="LampelLant">{{cite book |last=Anand |first=N. |chapter=Charting the Music Business: Magazine and the Development of the Commercial Music Field |editor1-last=Lampel |editor1-first=Joseph |editor2-last=Shamsie |editor2-first=Jamal |editor3-last=Lant |editor3-first=Theresa |title=The Business of Culture: Strategic Perspectives on Entertainment and Media |publisher=Taylor & Francis |series=Series in Organization and Management |year=2006 |isbn=978-1-135-60923-8 |chapter-url=https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |access-date= 5. november 2015 |page=140 |archive-date=13. desember 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201213230014/https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |url-status=live }}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Billboard|Billboard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. mars 2009.'' {{refslutt}} {{refbetre|dato=2022}} == Bakgrunnsstoff == * [http://Billboard.com Billboard.com] [[Kategori:Musikktidsskrift]] [[Kategori:USA-amerikanske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1894]] [[Kategori:USA-amerikanske musikklister]] [[Kategori:Engelskspråklege tidsskrift]] juq9k11xxsarwqr5vi04jrz1tikgerp 3399390 3399389 2022-08-19T19:43:43Z 89.8.66.15 Også plater som er mest spelt på radio, mest strøyming wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift|grunnleggjar=William Donaldson og James Hennegan}} '''Billboard''' er eit [[USA|USA-amerikansk]] musikkmagasin grunnlagt i [[1894]]. Det er mest kjent for sine lister m.a. over dei mest selde platene i USA. Dei mest prestisjefylte listene er Billboard Hot 100 (for singlar) og Billboard 200 (for album). I tillegg har magasinet ei rekkje lister innan forskjellige musikksjangrar, både for singlar og album, og lister for songar som har fått mest speletid på [[radio]]. ==Historie== [[Fil:Billboard,_November_1,_1894_first_issue.png|høgre|mini|Fyrsteutgåva av ''Billboard'' (1894)]] [[File:Exterior marble work, seen from the corner of Fifth Avenue and Forty-second Street (NYPL b11524053-ps mss cd19 277).tiff|thumb|høgre|Reklametavle (''billboard'' på engelsk) med fleire plakatar langs ein mur i USA (1904)]] Fyrste utgåva av ''Billboard'' blei gjeven ut i [[Cincinnati]] i Ohio av William Donaldson og James Hennegan den 1. november 1894.<ref name="LampelLant" /><ref name="Broven 2009 p. 187">{{cite book|last=Broven|first=J.|title=Record Makers and Breakers: Voices of the Independent Rock 'n' Roll Pioneers|publisher=University of Illinois Press|series=Music in American life|year=2009|isbn=978-0-252-03290-5|url=https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov|url-access=registration|access-date= 5. november 2015|page=[https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov/page/187 187]}}</ref> Bladet tok for seg reklame og plakatindustrien, og hadde tittelen '''''Billboard Advertising'''''.<ref name="Gussow. 2015">{{cite book|last=Gussow.|first=Don|title=The New Business of Journalism: An Insider's Look at the Workings of America's Business Press|date=1984|publisher=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=978-0-15-165202-0|pages=[https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32 32–33]|url-access=registration|url=https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32}}</ref><ref name="godfrey" /> På denne tida var plakatar, annonsar i aviser og reklametavler - ''billboards'' på engelsk - på offentlege stader dei viktigaste formene for reklame.<ref name="godfrey" /> Tittelen blei endra til ''The Billboard'' i 1897.<ref name="booksdirectory">{{cite book|title=Nielsen Business Media, Inc.|volume=98|work=International Directory of Company Histories|first=Ed|last=Dinger|pages=260–265}}</ref> ==Lister== *''Billboard'' Hot 100. Sidan 5. desember 1998 har lista også hatt songar som ikkje er [[singelplate|singlar]]. *[[Hot Country Songs]]. Lista er mellom anna basert på tal på strøyming, tal på sal av digitale [[nedlasting]]ar, og tal på avspeling av songar på radiostasjonar i USA. Slik har det vore sidan lista frå 20. oktober 2012. :*[[Country Airplay]]. Lista har hatt namnet sidan 20. oktober 2012, men Billboard hadde tilsvarande liste berre for radioavspelingar i periodar av dei 23 føregåande åra. *[[Top Country Albums]] *[[Hot R&B/Hip-Hop Songs]] *''Billboard'' Global 200 == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="godfrey">{{Cite book |title=Historical Dictionary of American Radio |first1=Donald G. |last1=Godfrey |first2=Frederic A. |last2=Leigh |year=1998 |publisher=Greenwood Press |location=Westport, CT |isbn=978-0-313-29636-9|page=45}}</ref> <ref name="LampelLant">{{cite book |last=Anand |first=N. |chapter=Charting the Music Business: Magazine and the Development of the Commercial Music Field |editor1-last=Lampel |editor1-first=Joseph |editor2-last=Shamsie |editor2-first=Jamal |editor3-last=Lant |editor3-first=Theresa |title=The Business of Culture: Strategic Perspectives on Entertainment and Media |publisher=Taylor & Francis |series=Series in Organization and Management |year=2006 |isbn=978-1-135-60923-8 |chapter-url=https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |access-date= 5. november 2015 |page=140 |archive-date=13. desember 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201213230014/https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |url-status=live }}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Billboard|Billboard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. mars 2009.'' {{refslutt}} {{refbetre|dato=2022}} == Bakgrunnsstoff == * [http://Billboard.com Billboard.com] [[Kategori:Musikktidsskrift]] [[Kategori:USA-amerikanske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1894]] [[Kategori:USA-amerikanske musikklister]] [[Kategori:Engelskspråklege tidsskrift]] so3v2izvto6usm7zqettqwy66jlofgo 3399391 3399390 2022-08-19T19:47:12Z 89.8.66.15 /* Historie */ wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift|grunnleggjar=William Donaldson og James Hennegan}} '''Billboard''' er eit [[USA|USA-amerikansk]] musikkmagasin grunnlagt i [[1894]]. Det er mest kjent for sine lister m.a. over dei mest selde platene i USA. Dei mest prestisjefylte listene er Billboard Hot 100 (for singlar) og Billboard 200 (for album). I tillegg har magasinet ei rekkje lister innan forskjellige musikksjangrar, både for singlar og album, og lister for songar som har fått mest speletid på [[radio]]. ==Historie== [[File:Exterior marble work, seen from the corner of Fifth Avenue and Forty-second Street (NYPL b11524053-ps mss cd19 277).tiff|thumb|høgre|Reklametavle (''billboard'' på engelsk) med fleire plakatar langs ein mur i USA (1904)]][[Fil:Billboard,_November_1,_1894_first_issue.png|høgre|mini|Forsida til fyrsteutgåva av ''Billboard'' (1894)]] Fyrste utgåva av ''Billboard'' blei gjeven ut i [[Cincinnati]] i Ohio av William Donaldson og James Hennegan den 1. november 1894.<ref name="LampelLant" /><ref name="Broven 2009 p. 187">{{cite book|last=Broven|first=J.|title=Record Makers and Breakers: Voices of the Independent Rock 'n' Roll Pioneers|publisher=University of Illinois Press|series=Music in American life|year=2009|isbn=978-0-252-03290-5|url=https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov|url-access=registration|access-date= 5. november 2015|page=[https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov/page/187 187]}}</ref> Bladet tok for seg reklame og plakatindustrien, og hadde tittelen '''''Billboard Advertising'''''.<ref name="Gussow. 2015">{{cite book|last=Gussow.|first=Don|title=The New Business of Journalism: An Insider's Look at the Workings of America's Business Press|date=1984|publisher=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=978-0-15-165202-0|pages=[https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32 32–33]|url-access=registration|url=https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32}}</ref><ref name="godfrey" /> På denne tida var plakatar, annonsar i aviser og reklametavler - ''billboards'' på engelsk - på offentlege stader dei viktigaste formene for reklame.<ref name="godfrey" /> Tittelen blei endra til ''The Billboard'' i 1897.<ref name="booksdirectory">{{cite book|title=Nielsen Business Media, Inc.|volume=98|work=International Directory of Company Histories|first=Ed|last=Dinger|pages=260–265}}</ref> ==Lister== *''Billboard'' Hot 100. Sidan 5. desember 1998 har lista også hatt songar som ikkje er [[singelplate|singlar]]. *[[Hot Country Songs]]. Lista er mellom anna basert på tal på strøyming, tal på sal av digitale [[nedlasting]]ar, og tal på avspeling av songar på radiostasjonar i USA. Slik har det vore sidan lista frå 20. oktober 2012. :*[[Country Airplay]]. Lista har hatt namnet sidan 20. oktober 2012, men Billboard hadde tilsvarande liste berre for radioavspelingar i periodar av dei 23 føregåande åra. *[[Top Country Albums]] *[[Hot R&B/Hip-Hop Songs]] *''Billboard'' Global 200 == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="godfrey">{{Cite book |title=Historical Dictionary of American Radio |first1=Donald G. |last1=Godfrey |first2=Frederic A. |last2=Leigh |year=1998 |publisher=Greenwood Press |location=Westport, CT |isbn=978-0-313-29636-9|page=45}}</ref> <ref name="LampelLant">{{cite book |last=Anand |first=N. |chapter=Charting the Music Business: Magazine and the Development of the Commercial Music Field |editor1-last=Lampel |editor1-first=Joseph |editor2-last=Shamsie |editor2-first=Jamal |editor3-last=Lant |editor3-first=Theresa |title=The Business of Culture: Strategic Perspectives on Entertainment and Media |publisher=Taylor & Francis |series=Series in Organization and Management |year=2006 |isbn=978-1-135-60923-8 |chapter-url=https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |access-date= 5. november 2015 |page=140 |archive-date=13. desember 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201213230014/https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |url-status=live }}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Billboard|Billboard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. mars 2009.'' {{refslutt}} {{refbetre|dato=2022}} == Bakgrunnsstoff == * [http://Billboard.com Billboard.com] [[Kategori:Musikktidsskrift]] [[Kategori:USA-amerikanske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1894]] [[Kategori:USA-amerikanske musikklister]] [[Kategori:Engelskspråklege tidsskrift]] p7zqe4d3pbqc606y7cvnk982zhmliqx 3399437 3399391 2022-08-20T07:19:50Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/89.8.66.15|89.8.66.15]] ([[User talk:89.8.66.15|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift|grunnleggjar=William Donaldson og James Hennegan}} '''Billboard''' er eit [[USA|USA-amerikansk]] musikkmagasin grunnlagt i [[1894]]. Det er mest kjent for sine lister over dei mest selde platene i USA. Dei mest prestisjefylte listene er Billboard Hot 100 (for singlar) og Billboard 200 (for album). I tillegg har magasinet ei rekkje lister innan forskjellige musikksjangrar, både for singlar og album, og lister for songar som har fått mest speletid på [[radio]]. ==Historie== [[Fil:Billboard,_November_1,_1894_first_issue.png|venstre|mini|Fyrsteutgåva av ''Billboard'' (1894)]] Fyrste utgåva av ''Billboard'' blei gjeven ut i [[Cincinnati]] i Ohio av William Donaldson og James Hennegan den 1. november 1894.<ref name="LampelLant" /><ref name="Broven 2009 p. 187">{{cite book|last=Broven|first=J.|title=Record Makers and Breakers: Voices of the Independent Rock 'n' Roll Pioneers|publisher=University of Illinois Press|series=Music in American life|year=2009|isbn=978-0-252-03290-5|url=https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov|url-access=registration|access-date= 5. november 2015|page=[https://archive.org/details/recordmakersbrea0000brov/page/187 187]}}</ref> Bladet tok for seg reklame og plakatindustrien, og hadde tittelen '''''Billboard Advertising'''''.<ref name="Gussow. 2015">{{cite book|last=Gussow.|first=Don|title=The New Business of Journalism: An Insider's Look at the Workings of America's Business Press|date=1984|publisher=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=978-0-15-165202-0|pages=[https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32 32–33]|url-access=registration|url=https://archive.org/details/newbusinessjourn0000guss/page/32}}</ref><ref name="godfrey" /> På denne tida var plakatar, annonsar i aviser og reklametavler eller {{lang-en|billboards}} på offentlege stader dei viktigaste formene for reklame.<ref name="godfrey" /> Tittelen blei endra til ''The Billboard'' i 1897.<ref name="booksdirectory">{{cite book|title=Nielsen Business Media, Inc.|volume=98|work=International Directory of Company Histories|first=Ed|last=Dinger|pages=260–265}}</ref> ==Lister== *''Billboard'' Hot 100. Sidan 5. desember 1998 har lista også hatt songar som ikkje er [[singelplate|singlar]]. *[[Hot Country Songs]]. Lista er mellom anna basert på tal på strøyming, tal på sal av digitale [[nedlasting]]ar, og tal på avspeling av songar på radiostasjonar i USA. Slik har det vore sidan lista frå 20. oktober 2012. :*[[Country Airplay]]. Lista har hatt namnet sidan 20. oktober 2012, men Billboard hadde tilsvarande liste berre for radioavspelingar i periodar av dei 23 føregåande åra. *[[Top Country Albums]] *[[Hot R&B/Hip-Hop Songs]] *''Billboard'' Global 200 == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="godfrey">{{Cite book |title=Historical Dictionary of American Radio |first1=Donald G. |last1=Godfrey |first2=Frederic A. |last2=Leigh |year=1998 |publisher=Greenwood Press |location=Westport, CT |isbn=978-0-313-29636-9|page=45}}</ref> <ref name="LampelLant">{{cite book |last=Anand |first=N. |chapter=Charting the Music Business: Magazine and the Development of the Commercial Music Field |editor1-last=Lampel |editor1-first=Joseph |editor2-last=Shamsie |editor2-first=Jamal |editor3-last=Lant |editor3-first=Theresa |title=The Business of Culture: Strategic Perspectives on Entertainment and Media |publisher=Taylor & Francis |series=Series in Organization and Management |year=2006 |isbn=978-1-135-60923-8 |chapter-url=https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |access-date= 5. november 2015 |page=140 |archive-date=13. desember 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201213230014/https://books.google.com/books?id=1yJ5AgAAQBAJ&pg=PA140 |url-status=live }}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Billboard|Billboard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. mars 2009.'' {{refslutt}} {{refbetre|dato=2022}} == Bakgrunnsstoff == * [http://Billboard.com Billboard.com] [[Kategori:Musikktidsskrift]] [[Kategori:USA-amerikanske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1894]] [[Kategori:USA-amerikanske musikklister]] [[Kategori:Engelskspråklege tidsskrift]] hlirbe02ngigxz1700itn27n3djgm6o Piusaelva 0 129025 3399472 3382733 2022-08-20T07:49:11Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv | namn = Piusa | bilete = Härma mäemine müür.JPG | bilettekst = Härmaveggen i Piusa | utspring = [[Plaani Külajärv]] | munning = [[Peipus]] | land = Estland | land1 = Russland | lengd = 109 | elevation = 244 | munning_elevation = 30 | middelvassføring = 5.5-6.0 | nedslagsfelt = 796 }} '''Piusa''' ([[estisk]] ''Piusa jõgi''; [[russisk]] Пиуза, Пимжа) er ei elv søraust i [[Estland]] og [[Pskov oblast]] i [[Russland]]. Eit 17&nbsp;km langt stykke av elva nær [[Petsjory]], er Piusa grenseelv mellom Estland og Russland, og dei nedste 14&nbsp;km før ho munnar ut i [[Peipus]] renn ho berre i Russland.<ref>{{cite web |url=http://www.loodusajakiri.ee/eesti_loodus/artikkel419_415.html |title=Piusa on Setomaa Emajõgi |format=HTML |work=Eesti Loodus}} (estisk)</ref>. Plusa har det største fallet av alle dei estiske elvane, 214 meter.<ref>{{cite web |url=http://www.setomaa.ee/index.php?id=3416a75f4cea9109507cacd8e2f2aefc&object_id=787 |title=Landscape Reserve of Primeval Valley of Piusa River|format=HTML |work=}}</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Piusa River|Piusa River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. april 2009.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{koord|57|58|02|N|27|48|57|E|vising=tittel|type:river}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pskov oblast]] [[Kategori:Põlva maakond]] [[Kategori:Võru maakond]] [[Kategori:Elvar i Estland]] [[Kategori:Elvar i Russland]] akkc2lq3abos051f0xv7t5ss2lcv1i2 Tapa i Estland 0 129145 3399478 2826613 2022-08-20T07:53:09Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Estland| offisielt_namn=Tapa linn| bilet_horisont = Taparesidential.JPG| bilettekst = Typisk bustadområde i Tapa| bilet_flagg =Tapa_flag.png| bilet_byvåpen=Tapa_coatofarms.png| maakond=Lääne-Viru maakond| totalareal =17.32| innbyggjarar_totalt =6496| innbyggjarar_i_år=2008| latd=59|latm=16|longd=25|longm=57| nettside=www.tapa.ee| }} [[Fil:Tapa Jakobi kirik.jpg|mini]] '''Tapa''' er ein by i [[Lääne-Viru maakond]] i [[Estland]]. Han ligg der jernbanelinjene [[Tallinn]]-[[Narva]] (vest-aust) og [[Tallinn]]-[[Tartu]]-[[Valga]] (nord-sør) og er eit viktig transittsenter for frakt av russisk olje og tømmer. Sidan 1930-åra har det vore ein rekruttskule i Tapa for [[det estiske forsvaret]]. Tapa vart grunnlagd i 1917 og vart offisielt ein by i 1926. I oktober 2005 vart Tapa slått saman med kommunane Lehtse, Saksi og Jäneda og danna [[Tapa vald]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tapa, Estonia|Tapa, Estonia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. april 2009.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ***Lääne Viru Maavalitsus, ''Lääne Virumaa Aastaraamat''. Rakvere, 2008. {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://tapa.ee/muuseum/ Tapa Museum] (estisk) * [http://www.tapa.ee/muusikakool Tapa musikkskule] (estisk) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Estland]] [[Kategori:Lääne-Viru maakond]] 3mxa756gqqvjtlxi6quw0khjgb43if5 Formentera 0 135481 3399339 2807928 2022-08-19T12:15:28Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |namn =Formentera |bilete =Ibiza flag.svg |bilettekst =Flagget til Ibiza og Formentera |kart = Localització de Formentera respecte les Illes Balears.svg |stad =[[Middelhavet]] |koordinatar={{koord|38|42|N|1|27|E|vising=pålinje,tittel|type:island}} |øygruppe = [[Illes Pitiüses]] i [[Balearane]] |areal =83,24 km² |høgaste punkt ukjend = 119 |land administrativ inndeling tittel=Provins |land administrativ inndeling =[[Balearane]] |land største by =[[Sant Francesc Xavier]] |land største by folketal= |folketal =7461 |folketal år =2002 |folketettleik =90 }} '''Formentera''' er den minste og sørlegaste øya i [[Illes Pitiüses]] i [[Balearane]] i [[Spania]]. Ho er 19&nbsp;km lang og ligg om lag 6&nbsp;km sør for [[Ibiza]] i [[Middelhavet]]. Dei største landsabyane her er Sant Francesc Xavier, Sant Ferran de ses Roques, El Pilar de la Mola og La Savina. Ein kan berre nå øya med båt frå Ibiza og ho er derfor den rolegare av dei to øyane. I nyare år har likevel turismen auka kraftig her òg. Øya er kjend for dei flotte strendene. Nord for Formentera ligg den vesle øya Espalmador (Illa de s'Empalmador). Espalmador er skild frå Formentera av ein grunn sandbanke og ved fjøre sjø er det mogeleg å vasse mellom dei to øyane. Formentera består av ein kommune, som òg heiter Formentera, og han hadde 7461 innbyggjarar i 2002. Øya har eit areal på 83,24&nbsp;km². Ein snakkar ein lokal diakelt av [[katalansk]] på Formentera. == Historie == Namnet på øya er sagt å kome frå det [[latinsk]]e ordet ''frumentarium'', som tyder «kornmagasin». Øya var busett av [[Karthago|kartagenarar]] før [[Roma i antikken|romarane]] tok over. Dei neste hundre åra gjekk øya til [[vestgotarane]], [[Austromarriket]], [[vandalar]] og [[arabarar]]. Ho vart erobra av [[katalanarar]] og underlagt [[Aragon]] og i mellomalderen [[Kongedømet Mallorca]]. == Galleri == <gallery> Fil:Esglesia Sant Francesc.jpg|Kyrkje i Sant Francesc Fil:Formentera sat.png|Satellittbilete av Formentera Fil:Formentera_cliffs.jpg|Kysten nær Cala Saona Fil:S'espalmador.jpg|Øya Espalmador </gallery> == Bakgrunnsstoff == {{commons|Formentera}} {{wikivoyage|Formentera}} * [http://www.formentera.es/ Byrådet] * [http://www.turismoformentera.com/ Offisiell turistportal] * [http://www.cief.es Det lokale styret] * [http://www.mca-hotels.com/holidays-guide-ibiza/106/108/299/eivissa/formentera/beaches/ Strender på Formentera] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Formentera|Formentera]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. juli 2009.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Balearane]] [[Kategori:Kommunar på Balearane]] ifqwwhs66in6diursx5dah09uijthl4 Regionen Valencia 0 139522 3399343 3381879 2022-08-19T12:33:58Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks provins |offisielt_namn = Valencia |offisielt_namn2 = <small>''Comunitat Valenciana''<br />''Comunidad Valenciana''</small> |type = [[Autonome regionar i Spania|Autonom region]] |bilet_flagg =Flag of the Valencian Community (2x3).svg |bilet_våpen = Escudo de la Comunidad Valenciana.svg |kart =Localització del País Valencià.png |underinndeling_type1 = [[Provinsar i Spania|Provinsar]] |underinndeling_namn1 = 3 |hovudstad = [[Valencia i Spania|Valencia]] |areal = 23255 |innbyggjarar_i_år = 2008 |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar = 5029601 | latd = 39 |latm = 30 |lats = |latNS = N | longd = 0 |longm = 45 |longs = |longEW = W |postnummer =VC |nettstad=www.gva.es }} '''Valencia''' ([[valenciansk]] ''Comunitat Valenciana''; [[spansk]] ''Comunidad Valenciana'') er ein av sytten [[autonome regionar i Spania|autonome regionar]] i [[Spania]], sentralt og søraust i landet. Han er delt inn i tre provinsar, frå sør til nord: [[provinsen Alicante|Alicante]], [[provinsen Valencia|Valencia]] og [[provinsen Castellón|Castellón]]. Han har ei 518&nbsp;km lang kystlinje mot [[Middelhavet]] og eit samla areal på 23&nbsp;259&nbsp;km². Regionen hadde i 2008 like over fem millionar innbyggjarar. Grensene til regionen er omtrent som det historiske [[Kongedømet Valencia]]. Dei offisielle språka i regionen er spansk og valenciansk.<ref name="official-språks">Art. 6.2 av [http://www.cortsvalencianes.es/descarga/destacados/ESTATUT.pdf den valencianske lova]</ref> Regionshovudstaden er [[Valencia i Spania|byen Valencia]]. == Geografi == Dei indre områda av regionen er fjellområde og dei høgaste toppane i Valencia og provinsen Castellón dannar ein del av den iberiske fjellkjeda. Fjella i Alicanta er ein del av [[Baetic Cordillera]]. Regionen administrerer òg dei vesle [[Columbretesøyane]] og [[Tabarca]] ved kysten. Det mest kjende fjellet i regionen er [[Penyagolosa]], som mange trur er det høgaste fjellet her med ei høgd på 1813 moh. Fjelltoppen ''Calderón'' (1839 moh) i [[Rincón de Ademuz]] er derimot høgare. Det heller smale området med særs frodige sletter dekkjer det meste av kysten, bortsett frå rundt [[Cabo de la Nao]] og [[Peñíscola]] i provinsen Castellón. Typisk for dette kystområde er våtmarksområde og myrland, som ''L'[[Albufera]]'' nær Valencia, ''El [[Fondó]]'' i [[Elche]], ''Marjal'' nær [[Pego i Alicante|Pego]] eller ''el Prat'' i Cabanes. Alle av desse er [[Ramsar]]stader og viktige område for både [[trekkfuglar]] og [[vassfuglar]]. === Klima === [[Fil:Land of Valencia, NASA satellite image.jpg|mini|Satellittbilete av regionen Valencia. Ein ser lett dei tørre områda i sør. [[NASA]]]] Valencia har eit generelt mildt klima som er kraftig påverka av Middelhavet. Det er likevel variasjonar i regionen. * [[Middelhavsklima]] finn ein hovudsakleg langs kystsletta frå dei nordlegaste områda gjennom [[Benidorm]]-området. Om vinteren er vêret noko kjølig, men somrane er lange, tørre og varme. Mest nedbør kjem det om våren og hausten, totalt rundt 600&nbsp;mm på eit år. I [[Marina Alta]] og [[La Safor]] like nord for ''Cabo la Nao''-neset er likevel nedbørsmengdene normalt opp mot 1000&nbsp;mm på eit år på grunn av [[orografisk heving]]. * Middelhavs- til [[kontinentalklima]] finn ein i dei indre områda og i høgareliggande område nærare kysten. Her er vintrane kaldare (snø er ikkje uvanleg enkelte dagar), og somrane er milde til varme. Nedbøren i dette området er meir jamt fordelt utover året. * Middelhavs- til [[halvtørt klima]] finn ein langs kystsletta frå [[Villajoyosa]] til dei sørlegaste områda av regionen. Somrane her er særs lange, varme og tørre, medan vintrane er kjølige til milde med særs lite nedbør, typisk mindre enn 300&nbsp;mm på eit år. Årsaka til at området er så tørt er at det ligg i [[regnskugge]]n til åsane vest for Alicante. == Historie == [[Fil:Castillo de Biar.jpg|mini|[[Biar]]-borga]] Opphavet til dagens Valencia går tilbake til det tidlegare [[Kongedømet Valencia]], som vart grunnlagd på 1200-talet. [[Jakob I av Aragon]] leia den [[Reconquista|kristne erobringa]] og koloniseringa av dei [[islam]]ske ''[[taifa]]ene'' med aragonesiske og katalanske folk i 1208 og grunnla Kongedømet Valencia som eit tredje sjølvstendig land innanfor [[kongemakta Aragon]] i 1238. I 1707, som ein del av [[den spanske arvefølgjekrigen]] og etter [[Nueva Planta-resolusjonen]], la kong [[Fhilip V av Spania]] Kongedømet Valencia og resten av landområda til den tidlegare kongemakta Aragon under seg, men området fekk halde på eit visst sjølvstyre. Bruken av valenciansk som offisielt språk vart då forbode. Det første forsøket på å få autonomi til regionen Valencia i det moderne [[Spania]] var under [[Den andre spanske republikken]] i 1936, men [[den spanske borgarkrigen]] braut ut og det heile vart utsett. I 1977, etter at [[Spania under Franco|Franco-regimet]] enda, starta Valencia sjølvstyreprosessen igjen og i 1982 vart området ein autonom region. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.comunitatvalenciana.com Offisiell turistside] {{wikivoyage|Valencia (city)|Valencia}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Valencian Community|Valencian Community]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. september 2009.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Spanske autonome regionar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Regionen Valencia| ]] [[Kategori:Spanske autonome regionar]] [[Kategori:Skipingar i 1977]] 86nd9oprcgegn4jjenla37sxwzzdq2i Jerez de la Frontera 0 141482 3399355 2899021 2022-08-19T12:38:22Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Spania |offisielt_namn = Jerez de la Frontera |bilet_horisont =Vera-Cruz Jerez.jpg |bilettekst = Påske i Jerez 2007 |bilet_flagg = Flag of Jerez de la Frontera.svg |bilet_byvåpen = Coat of Arms of Jerez de la Frontera.svg |region = Andalucía |provins = Provinsen Cádiz{{!}}Cádiz |totalareal = 1188.14 |innbyggjarar_i_år = 2008 |innbyggjarar_totalt = 205364 |latd=36|latm=40|lats= |longd=6|longm=7|longs=|longEW=W |høgd = 56 |postnummer = 11401 - 11409 |nettside = www.webjerez.com }} '''Jerez de la Frontera''' er ein by i provinsen [[provinsen Cádiz|Cádiz]] i [[autonome regionar i Spania|den autonome regionen]] [[Andalucía]] sørvest i [[Spania]]. Han ligg midt mellom havet og fjella. I 2008 var byen den største i provinsen med litt over 200&nbsp;000 innbyggjarar og den femte største i Andalucía. Byen har vorte eit transport- og kommunikasjonssenter i provinsen, og har på dette området vorte viktigare enn provinshovudstaden [[Cádiz]]. Jerez de la Frontera er òg den største kommunen i provinsen målt i areal og har frodige jordbruksområde. Det finst òg mange kveg- og hestefarmar. == Historie == [[Fil:Jerez monks c1835.jpg|mini|venstre|Jerez i 1835.]] Området rundt Jerez de la Frontera har vore busett sidan [[bronsealderen]] eller [[sein steinalder]]. Sidan då har Jerez vore dominert av fem kulturar, [[tartessarar]], [[fønikarar]], [[Roma i antikken|romarane]], [[muslimar]], [[jødar]] og [[kristne]]. Namnet går tilbake til det fønikiske ''Xera'', ''Sèrès'', og seinare romanisert som ''Ceret''. Jerez var eit lite sjølvstendig emirat frå om lag [[1030]] etter at [[Emiratet Córdoba]] fall. Nokre år seinare vart det slått saman med [[Arcos]] av Aben [[Jairuan]] som styrte begge om lag 1040-1053. I 1053 vart det lagt under [[Sevilla]]. Frå 1145 til 1147 var regionen Arcos og Jerez ei kort tid eit emirat under [[Granada]], leia av [[Aben Garrum]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webjerez.com/ Offisiell nettstad] {{wikivoyage|Jerez}} * [http://www.blurb.com/bookstore/detail/615688 Bilete av Jerez de la Frontera] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jerez de la Frontera|Jerez de la Frontera]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. oktober 2009.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Andalucía]] g08h4x4giofjklyje6dok1fs1a237k6 Linga Holm 0 152319 3399485 3375644 2022-08-20T07:54:55Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |kartposisjon = {{kartposisjon|Skottland|lat_grad=59.13|lon_grad=-2.67|flyt=center|karttekst=}} |stad =[[Atlanterhavet]] |koordinatar={{koord|59.13|-2.67|vising=pålinje,tittel|type:island}} |øygruppe =[[Orknøyane]] |areal =0,57 |høgaste punkt ukjend =10 |land =Skottland |land administrativ inndeling tittel=[[Regionar i Skottland|Region]] |land administrativ inndeling =[[Orknøyane]] |folketal =0 }} '''Midgarth''', eller '''Holm of Midgarth''' og '''Linga Holm''', er ei folktom øy i [[Orknøyane]] i [[Skottland]], om lag 700 meter vest for [[Stronsay]].<ref>John Maurius Wilson, ''The Imperial Gazetteer of Scotland: Or, Dictionary of Scottish Topography'', 1854</ref> Namnet Linga Holm kjem frå det [[Norrønt|norrøne]] ''Lyngholm''. ==Historie== Som mange av dei andre Orknøyane finst det mange arkeologiske funn på Midgarth. Desse er mellom anna [[piktarar|piktiske]] hus og gamle [[steinrøys]]er. Øya er ikkje busett i dag, men i 1841 vart det registrert ein familie på seks.<ref name=Smith>Haswell-Smith, Hamish (2004). ''The Scottish Islands''. Edinburgh: Canongate. ISBN 1841954543.</ref><ref>[http://www.freecenorkney.org.uk/eday1841.html FreeCEN Orkney Website]</ref> ==Dyreliv== Øya er yngleplass for mange [[gråsel]] og eit viktig hekkeområde for [[grågås]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Midgarth|Midgarth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. mars 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Orknøyane}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Orknøyane]] [[Kategori:Stadnamn av norrønt opphav i Skottland]] 4i3k2khi09p7st4ah2k0auoxq7soald Little Holm ved Scatness 0 152778 3399461 2392069 2022-08-20T07:43:34Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy}} '''Little Holm''' er ei lita øy vest for [[South Mainland]] i [[Shetlandsøyane]]. Ho ligg nær [[Scatness]] og [[Lady's Holm]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Little Holm, Scatness|Little Holm, Scatness]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. mars 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * [http://shetlopedia.com/Little_Holm_(Scatness) Shetlopedia] {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Shetland}} {{koord|59|52|16|N|1|19|19|W|region:GB_type:isle|vising=tittel}} [[Kategori:Øyar i Shetlandsøyane]] 4a4zuk109y0ms8jwlloh3b2rschw0n7 Rasmus Rasmusson Viland 0 170584 3399498 3240881 2022-08-20T10:00:23Z 51.174.91.254 knytt til artikkel frå Vindetreet 2014 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Rasmus Rasmusson Viland''' ({{levde|?|1775|8. mai|1837|Viland, Rasmus Rasmusson}}) var ein norsk gardbrukar og stortingsmann frå Vikedal [[sokn]] i [[Vikedal]] prestegjeld i [[Rogaland]]. Rasmus Viland var son av gardbrukar og postbonde Rasmus Jakobsen og Lisbeth Tørresdotter på Strand i Sandeid Vikedal skisreide. I 1805 gifta han seg til garden Viland, Ilsvåg, i Vats skipsreide/Vikedal prestegjeld.- frå 1837 Vikedal herad - og dreiv denne sidan. Han tok på seg verv, mellom anna var han prestens medhjelpar. Som prestens medhjelpar hadde Viland innverknad på styre og stell i prestegjeldet. I 1814 var Viland 4. representant frå [[Stavanger amt]] på [[Stortinget]]. Han var då medlem av deputasjonen som møtte [[Kristian Fredrik]] den 10. oktober 1814. Til Stortinget 1836 vart han vald til varamann. Han tapte loddtrekkinga om 3./4. plassen og blei derfor 4. varamann. Han døydde på Viland i Ilsvåg, 8.mai i 1837. Gravlagt i Vikedal 17. mai 1837. ==Kjelder== *Lindstøl, Tallak:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 *Vindetreet 2014, Arvid Staupe, Gardbrukar Rasmuss Viland, Ilsvåg, Stortingsmann 1814. * Statsarkivet i Stavanger * {{PolSys|13189}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1814]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Rogaland]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Vindafjord]] o4ikpx5cwpi8po1vqbapbkf1vcyz224 İznik 0 185631 3399360 3190353 2022-08-19T12:41:24Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|by | land = Tyrkia | tidssone=[[Eastern European Time|EET]] | utc_skilnad=+2 | tidssone_sommartid=[[Eastern European Summer Time|EEST]] | utc_skilnad_sommartid=+3 | bilete = Iznik 989a.jpg | bilettekst = İznik i dag. | regiontype=[[Regionar i Tyrkia|Region]] | region = Marmararegionen | distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]] | distrikt = [[provinsen Bursa|Bursa]] | folketal = 22610 | folketal_i_år = 2010 | folketettleik = auto | areal = 594 | høgdenivå = 85 | kartposisjon =Tyrkia | kart = Turkey location map.svg | lat_d = 40 | lat_m = 25.74 | lat_NS = N | long_d = 29 | long_m = 43.17 | long_EW = E | fritype=[[Postnummer]] | fri = 16x xx | fri2 = 16|fri2type=Bilnummer | fri1type=Retningsnummer|fri1 = 0224 | borgarmeister = Kadri Eryılmaz | commons = İznik }} '''İznik''', tidlegare '''[[Nikea]]''' ([[gresk]] Νίκαια), er ein by og eit administrativt distrikt i [[provinsen Bursa]] i [[Tyrkia]]. Byen ligg i eit fruktbart området ved austbreidda av [[İzniksjøen]], og grensa til åsar i nord og sør. Byen ligg 90&nbsp;km søraust for [[Istanbul]] i luftlinje, men langs vegen er det 200&nbsp;km rundt [[Marmarahavet|Izmitbukta]]. Til [[Bursa]] er avstanden 80&nbsp;km med bil. I antikken heitte byen Nikea, og er kanskje mest kjend for [[kyrkjemøtet i Nikea|kyrkjemøtet]] som tok stad der i [[325]]. Byen blei grunnlagd av den [[Makedonia i antikken|makedonske]] kongen [[Antigonos I av Makedonia|Antigonos]], truleg i [[316 f.Kr.]] Han blei erobra av [[seldsjukkane]] i [[1077]]-[[1078|78]] og gjenerobra av [[Krosstoga|krossfararar]] på vegner av [[Austromarriket]] i [[1097]]. I 1204 blei [[keisardømet Nikea]] oppretta. [[Det osmanske riket]] erobra Iznik i [[1331]]. Byen hadde ein 5&nbsp;km lang bymur som verna seg. Mykje av muren finst framleis og er i dag eit populært turistmål. Byen har kring 20 000 innbyggjarar og har høyrt til provinsen sidan 1930. ==Bakgrunnsstoff== {{wikivoyage|Iznik}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Iznik}} [[Kategori:Byar i Tyrkia]] [[Kategori:Romerske stader i Tyrkia]] [[Kategori:Busetnader i provinsen Bursa]] b2pfxvfld6dfv4o8uvif09r85eqm8dq Middlesbrough 0 189274 3399345 2898704 2022-08-19T12:34:42Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Storbritannia |kallenamn = Boro (i dag), <br />Ironopolis (tidlggare) |bilet_horisont = Middtownhall41.JPG |bilettekst = Middlesbrough rådhus |land = England |region = North Yorkshire |distrikt = [[Sameint styresmakt]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = 1830 |areal = 53.88 |latd=54 |latm=34 |lats=26 |longd=1 |longm=14 |longs=0 |longEW=W |innbyggjarar_i_år = 2008 |innbyggjarar = 139000 |nettside = www.middlesbrough.gov.uk }} '''Middlesbrough''' er ein by og ei [[sameint styresmakt]] i [[North Yorkshire]] i [[England]]. Sjølve byen har eit innbyggjartal på i underkant av 140 000 ([[2003]]), men med dei omkringliggande byane [[Normanby]], [[Ormesby]], [[Grangetown]] og [[South Bank i Yorkshire|South Bank]] kjem det opp i noko over 175 000. Han utgjer vidare ein del av [[Teesside]], eit samanhengande urbant område med nesten 400 000 innbyggjarar. I [[1974]] vart byen ein del av det nye grevskapet [[grevskapet Cleveland|Cleveland]]. Dette vart oppløyst i [[1996]], og Middlesbrough vart ei sameint styresmakt innanfor det seremonielle grevskapet North Yorkshire. Distriktet er eit av dei få i England som blir leia av ein direktevalt borgarmeister. Middlesbrough ligg på sørbreidda av [[Tees]], rett utanfor [[North York Moors nasjonalpark]]. [[Yorkshire Dales]] er òg kort veg unna. == Historie == Middlesbrough er ein ung by. I [[1801]] bestod bygningsmassen der av fire gardsbygningar, men i løpet av 1800-talet hadde han ein vekst som er eineståande i britisk samanheng. Dette skuldast at det vart lagt store jernverk, kjemiske fabrikkar og skipsverft der. Verdsprisen for stål og jarn vart i mange år sett i Teesside. [[Sydney Harbour Bridge]] er designa og bygd av [[Durman Long]] frå Middlesbrough og har ''«Made in Middlesbrough»'' skrive på sidan. [[Joseph Pease]] frå [[Darlington]] sette i gang veksten då han såg at byen eigna seg som hamn for utskiping av [[kol]] frå det nordaustlege England. Det store spranget kom då ein fann jernmalm i [[Cleveland Hills]] i [[1850]]. Dette vart oppdaga av [[Henry Bolckow]] og [[John Vaughan]], som i [[1841]] hadde opna eit jernverk i byen. Bolckow vart borgarmeister i [[1853]] og den første representanten til byen til parlamentet. Bell Brothers starta eit stort jernverk på breidda av Tees 1853, og stålpoduksjon starta ved [[Port Clarence]] i [[1889]]. Dei starta òg med saltproduksjon etter at saltførekomstar vart funnen i [[1874]]. På det tidspunktet hadde selskapet heile 6000 tilsette. [[Isaac Lowthian Bell]] vart den første presidenten for [[Iron and Steel Institute]], og var overborgarmeister for [[Newcastle upon Tyne]] [[1854]]–[[1855]] og igjen [[1862]]–[[1863]]. == Attraksjonar og kultur == Middlesbrough har naturleg nok ingen spesielt gamle bygningar, og byen ber preg av å vere bygd opp omkring industri. Det nye rådhuset er ein imponerande bygning, og det gamle rådhuset frå [[1864]] er òg eit flott bygg. [[Little Theatre]] var det første nye teatret som vart bygd i England etter [[andre verdskrigen]]. Byen har den einaste offentleg utstilte skulpturen i Storbritannia av den amerikanske kunstnaren [[Claes Oldenburg]]. Han er ei flaskeforma skulptur reist til ære for kaptein [[James Cook]]. Cook har òg fått eit kjøpesenter i Middlesbrough kalla opp etter seg, Captain Cook Square. Ein modell av Cooks skip, [[«Endeavour»]], heng i taket i kjøpesentret Cleveland center. Dorman Longs kontor i Zetland Street er den einaste kommersielle bygningen som er designa av [[Philip Webb]]. [[Transporter Bridge]] frå 1911 går over Tees inne i byen. Han er den største brua av slaget sitt, med ei lengd på 259 m og ei høgd på 68,5 m. Fotballklubben [[Middlesbrough FC]] spelar i [[Football League Championship]] og har heimebana si på [[Riverside Stadium]]. Pop-artisten [[Chris Rea]] er fødd og oppvaksen i Middlesbrough. Det katolske [[Middlesbrough bispedøme]] har setet sitt i byen, med katedralen [[St. Marias katedral i Middlesbrough|St. Maria]]. == Bakgrunnsstoff == {{wikivoyage|Middlesbrough}} * [http://www.thisismiddlesbrough.com/ This is Middlesbrough] * [http://www.middlesbrough.gov.uk/ Offisiell heimeside] * [http://www.visitmiddlesbrough.com/ Offisiell turistguide] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Nordaust-England]] [[Kategori:Byar i North Yorkshire]] [[Kategori:Sameinte styresmakter i England]] [[Kategori:Hamnebyar i England]] [[Kategori:Byar ved Nordsjøen]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1830]] [[Kategori:Middlesbrough| ]] 91r9qeqowr6peufd0y1sd7qqqdjjxna Elephantavind 0 193629 3399479 2696243 2022-08-20T07:53:20Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Elephanta''' er ein sterk sørleg eller søraustleg vind som bles utanfor [[Malabar-kysten]] av [[India]] i september og oktober, og markerer slutten på den sørvestlege [[monsun]]en. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lephanta (wind)|Lephanta (wind)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. september 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *http://ggweather.com/winds.html {{fotnoteliste}} {{refslutt}} [[Kategori:Vindar]] [[Kategori:Klima i India]] k0vyklqphsaduovalx17n4xwmcmtuon Eleonorafalk 0 196833 3399371 3275073 2022-08-19T12:46:22Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Falco eleonorae NAUMANN.jpg | bilettekst = <small>''Illustrasjon av Johann Friedrich Naumann, public domain''</small> }} '''Eleonorafalk''' (''Falco eleonorae'') er ein middels stor [[falk]] som hekkar på øyar i [[Middelhavet]] og på [[Kanariøyane]] Han er ein [[langdistanseflyttfugl]] med overvintringsområde på [[Madagaskar]]. Eleonorafalk er kalla opp etter Eleonor av Arborea, ei nasjonal heltinne av Sardinia.<ref>{{Cite web | title = NationMaster - Encyclopedia: Eleanor of Arborea | accessdate = 2. oktober 2011 | url = http://www.nationmaster.com/encyclopedia/Eleanor-of-Arborea }}</ref> Eleonorafalk er ein elegant [[rovfugl]], 36-42 cm lang med vengespenn på 87-104 cm. Kroppsforma er som ein liten slank [[vandrefalk]], med lange spisse [[veng]]er, lang hale og slank kropp. Det er to fargevariantar: Den vaksne, mørke [[morf]]en er sotbrun, med svarte dekkfjør på undersida av vengene. Den lyse morfen er meir som ein [[juvenil]] [[lerkefalk]], men har gulbrun underside, og viser òg kontrasten mellom dei svarte undersidedekkfjøra og den bleikare basen på vengefjørene. Unge fuglar er òg som ein stor ung, lerkefalk, men den bleike undersida står i kontrast til mørkare vengespissar og vengedekkarar. [[Fuglerop|Ropa]] er som typisk frå falkar, ''kek-kek-kek''. Dei fangar store [[insekt]], som til dømes [[augestikkarar]], som blir overført frå klør til nebb og etne i flukt. Han er kolonihekkar på kystnære klipper, og legg opp til fire [[Fugleegg|egg]]. Denne arten har ein forsinka hekkesesong, på seinsommaren, fordi han er ein spesialist på jakt av [[trekkfugl]]ar som passerer over middelhavsøyane på denne tida av året. Han fangar småfuglar i flukt, ved hjelp av fart og akrobatiske dugleikar. Fuglane nyttar mykje tid på patruljering av kysten med jamne vengeslag for å sjå etter slitne, innkomande trekkfuglar.<ref>Walter, Hartmut 1979, ''Eleonora's Falcon: Adaptations to Prey and Habitat in a Social Raptor''. University Of Chicago Press Wildlife Behavior and Ecology series, Chicago. ISBN 0-226-87229-7</ref> [[Fil:Falco eleonorae MHNT.ZOO.2010.11.100.13.jpg|mini|venstre|Egg]] Denne arten hekkar på øyar i [[Middelhavet]], spesielt i [[Hellas]], der to tredelar av verdspopulasjonen hekkar, og ca. ti prosent av populasjonen på [[Tilos]] i [[Dodekanesane]].<ref>[http://constantine.typepad.com/files/tpa-journal-en-1.pdf Tilos Park Journal, januar 2006, 1. utgåve]</ref> Men denne falken hekkar òg på øyar utanfor [[Spania]], [[Italia]], [[Kroatia]], [[Marokko]] og [[Algerie]]. Ein liten bestand hekkar på [[Kanariøyene]].<ref>Marta López-Darias & Beatriz Rumeu [http://www.ipna.csic.es/dept/agro/eei/images/M_images/Publicaciones_pdf/2010/of-2010_87-35.pdf Status and population trend of Eleonora’s Falcon in the Canary Islands], Ornis Fennica 87:35–40. 2010</ref> Trekkruta frå [[Balearane]] i vestlege Middelhavet til [[Madagaskar]] har nyleg blitt kartlagt med satellittelemetri. Ho går over innlandet gjennom det afrikanske kontinentet og over Sahara, over regnskogar ved ekvator fram til Tanzania og Mosambik. Den totale flygedistansen har nådd opp til 9000 km for ein einskild, enveis tur.<ref>López-López, P., Limiñana, R. & Urios, V., 2009: ''Autumn migration of Eleonora’s falcon Falco eleonorae tracked by satellite telemetry'' Zoological Studies 48(4)</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Første versjon av denne artikkelen byggjer på «[[:en:Eleonora's Falcon|Eleonora's Falcon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. oktober 2011'' {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Falco eleonorae}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Falkefamilien]] jgh81enakbimtc4vv5d6k17p9sz7wl4 Spiez 0 196836 3399368 2861667 2022-08-19T12:45:04Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks kommune Sveits | namn= Spiez | bilete= Spiezphoto.JPG | kommunevåpen= Spiez-coat of arms.svg | språk= tysk | kanton = kantonen Bern | isokode = CH-BE | distrikt= [[Frutigen-Niedersimmental]] | latd=46|latm=41|longd=7|longm=40 | postnummer= 3700 | kommunenummer= 0768 | areal= 16.78 | høgd= 607 | innbyggjarar= {{Sveitsisk folketal NC|CH-BE|0768}} | innbyggjarar_i_år = {{Sveitsisk folketal YM|CH-BE}} |popofyear = {{Sveitsisk folketal Y|CH-BE}} | nettside= www.spiez.ch | borgarmeister= Franz Arnold }} '''Spiez''' is a [[Municipalities of Sveits|city]] i distriktet [[Frutigen-Niedersimmental]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[Kantonen Bern|Bern]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-BE|0768 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-BE|0768 }}) og eit areal på {{areal|17 }}. Kommunesenteret ligg 607 meter over havet. Han ligg ved sørbreidda av [[Thunsjøen]] og består av dei fem landsbyane Spiez, Einigen, Hondrich, Faulensee og Spiezwiler. [[Fil:Spiez Luftaufnahme 2.jpg|mini|venstre|Flyfoto av Spiez og Thunsjøen]] Spiez er eit knutepunkt for [[jarnbane]]n, og ligg på Lötschberglinja som knyter saman det nordlege og sørlege Sveits. Spiez ligg omtrent midt i mellom [[Thun]] og [[Interlaken]]. [[Turisme]] er ei viktig inntektskjelde for Spiez. Hovudattraksjonar er slottet med parken i kring, og slottskyrkja bygt i [[romantikken|tidlegromantisk]] stil. Spiez hyser også ''Hotel Belvédère'', som i [[Tyskland]] er kjend som staden der [[Tysklands herrelandslag i fotball]] budde under [[VM i fotball 1954]]. Denne meisterskapen enda i ein overraskande tysk siger, og «ånda frå Spiez» vert rekna som ein viktig faktor i triumfen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Spiez|Spiez]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 2. oktober 2011.'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Spiez|Spiez]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. mars 2012.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{wikivoyage|Spiez}} *[http://www.spiez.ch Offisiell nettstad] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Sveits]] [[Kategori:Kommunar i Bern]] [[Kategori:Stader ved Thunsjøen]] 8ehw0u9q8qnrqd9ha1g6mghs4mnl8vv Sørgeorgiapiplerke 0 197973 3399372 3275075 2022-08-19T12:46:49Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = southgeorgiapipit.jpg | bilettekst = Sørgeorgiapiplerke {{foto|Ben Phalan, British Antarctic survey}} }} '''Sørgeorgiapiplerke''' (''Anthus antarcticus'') er ein art i [[erlefamilien]] Motacillidae. Denne piplerka er [[endemisk]] til [[Sør-Georgia]] og næraste øyar, kor populasjonen er anslått til mellom 3000 og 4000 par. Dette er einaste medlemmen av [[sporvefuglar]] på øygruppa [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]] og i heile [[Antarktis]]-regionen. Dette er òg ein av dei få ikkje-marine fugleartane som lever i regionen. Sørgeorgiapiplerke [[Hekking|hekkar]] på [[Birdøya]] og andre rottefrie småøyar og holmar ved Sør-Georgia og på område på hovudøya som er isolerte av [[isbre]]ar. Sørgeorgiapiplerke beitar på [[insekt]] og [[edderkoppar]] om sommaren, elles på insekt og [[krepsdyr]] i fjæra. Arten har vore trua av introduksjon av [[rotte]]r på øyane, og dessutan av miljøskadar som mennesket sjølv er opphav til. ==Kjelder== * [http://snl.no/s%c3%b8rgeorgiapiplerke sørgeorgiapiplerke.] (26. oktober 2011) I Store norske leksikon. Henta frå http://snl.no/sørgeorgiapiplerke * {{Cite book | publisher = CUP Archive| isbn = 9780521424745| last = Headland| first = Robert K. | title = [http://books.google.com/books?id=lZ04AAAAIAAJ&pg=PA212&dq=-site:wikipedia.org+%22Anthus+antarcticus%22+-wikipedia&hl=no&ei=R2SmTsvHIc7esgbqjJnCDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=-site%3Awikipedia.org%20%22Anthus%20antarcticus%22%20-wikipedia&f=false The Island of South Georgia]| date = 1992-05-29| page = 212|}} * [[BirdLife International]] (2011) [http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=8458Species factsheet: Anthus antarcticus.] Henta frå http://www.birdlife.org den 26. oktober 2011. * [http://www.arkive.org/south-georgia-pipit/anthus-antarcticus/ South Georgia pipit (Anthus antarcticus)] Henta frå [http://www.arkive.org/ The ARKive project] den 26. oktober 2011. == Bakgrunnsstoff == {{commons|Anthus antarcticus}} {{Autoritetsdata}} [[kategori:erlefamilien]] a4n1dyumcz4608vkr7nufc6slmp3yvl 3399373 3399372 2022-08-19T12:47:22Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = southgeorgiapipit.jpg | bilettekst = Sørgeorgiapiplerke {{foto|Ben Phalan, British Antarctic survey}} }} '''Sørgeorgiapiplerke''' (''Anthus antarcticus'') er ein art i [[erlefamilien]] Motacillidae. Denne piplerka er [[endemisk]] til [[Sør-Georgia]] og næraste øyar, kor populasjonen er anslått til mellom 3000 og 4000 par. Dette er einaste medlemmen av [[sporvefuglar]] på øygruppa [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]] og i heile [[Antarktis]]-regionen. Dette er òg ein av dei få ikkje-marine fugleartane som lever i regionen. Sørgeorgiapiplerke [[Hekking|hekkar]] på [[Birdøya]] og andre rottefrie småøyar og holmar ved Sør-Georgia og på område på hovudøya som er isolerte av [[isbre]]ar. Sørgeorgiapiplerke beitar på [[insekt]] og [[edderkoppar]] om sommaren, elles på insekt og [[krepsdyr]] i fjæra. Arten har vore trua av introduksjon av [[rotte]]r på øyane, og dessutan av miljøskadar som mennesket sjølv er opphav til. ==Kjelder== * [http://snl.no/s%c3%b8rgeorgiapiplerke sørgeorgiapiplerke.] (26. oktober 2011) I Store norske leksikon. * {{Cite book | publisher = CUP Archive| isbn = 9780521424745| last = Headland| first = Robert K. | url = http://books.google.com/books?id=lZ04AAAAIAAJ&pg=PA212&dq=-site:wikipedia.org+%22Anthus+antarcticus%22+-wikipedia&hl=no&ei=R2SmTsvHIc7esgbqjJnCDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=-site%3Awikipedia.org%20%22Anthus%20antarcticus%22%20-wikipedia&f=false|title= The Island of South Georgia| date = 1992-05-29| page = 212|}} * [[BirdLife International]] (2011) [http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=8458Species factsheet: Anthus antarcticus.] Henta frå http://www.birdlife.org den 26. oktober 2011. * [http://www.arkive.org/south-georgia-pipit/anthus-antarcticus/ South Georgia pipit (Anthus antarcticus)] Henta frå [http://www.arkive.org/ The ARKive project] den 26. oktober 2011. == Bakgrunnsstoff == {{commons|Anthus antarcticus}} {{Autoritetsdata}} [[kategori:erlefamilien]] 9xzg3lbhllctpf9spttomtzu9f2zmjr Levon 0 197976 3399457 3043862 2022-08-20T07:41:45Z Ranveig 39 /* Kjelder */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | | tittel = Levon | artist = [[Elton John]] | album = [[Madman Across the Water]] | B-side = «Goodbye» | utgjeve = 29. november 1971 | format = Singel | innspeling = 27. februar 1971 i [[Trident Studios]] | sjanger = [[Rock]] | lengd = 5:22 | selskap = [[MCA Records|Uni]] (US/Canada)<br/>[[DJM Records]] | låtskrivar = [[Elton John]], [[Bernie Taupin]] | produsent = [[Gus Dudgeon]] | førre = «[[songen Friends|Friends]]»<br>(1971) | kronologi = ja | neste = «[[Tiny Dancer]]»<br>(1972) }} «'''Levon'''» er ein song skriven og spelt inn av [[Elton John]] med tekst skriven av [[Bernie Taupin]]. Songen er frå det fjerde albumet til John, ''[[Madman Across the Water]]'' og vart spelt inn 27. februar 1971.<ref>''Madman'' liner notes</ref> Songen nådde 24. plass på [[Billboard Hot 100]] i USA. Bernie Taupin, som skreiv teksten til «Levon», var inspirert av [[The Band]]-medlem, trommslagar og songaren [[Levon Helm]], som songen er kalla opp etter. The Band var visstnok favorittbandet til Elton John og Bernie Taupin på denne tida. ==Andre versjonar== «Levon» er spelt av andre artistar som [[Taylor Hicks]] og [[Jon Bon Jovi]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Levon|Levon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. oktober 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *http://www.songmeanings.net/songs/view/3530822107858504536/ {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Elton John}} [[Kategori:Elton John-songar]] [[Kategori:Songar frå 1971]] [[Kategori:Singlar frå 1971]] [[Kategori:Songar med tekst av Bernie Taupin]] [[Kategori:Softrocksongar]] [[Kategori:Jon Bon Jovi-songar]] [[Kategori:Songar med musikk av Elton John]] [[Kategori:Songar produserte av Gus Dudgeon]] [[Kategori:DJM Records-singlar]] [[Kategori:Uni Records-singlar]] l0bf7cx3wba7jtsvn0wk3dfalky4kij Lamprotornis 0 204230 3399374 3324986 2022-08-19T12:47:56Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Flickr - Rainbirder - Superb Starling (Lamprotornis superbus).jpg | bilettekst = [[Praktstare]] <br />''Lamprotornis superbus''{{foto|[http://www.flickr.com/photos/50079771@N08 Steve Garvie]}} }} '''''Lamprotornis''''' er ei stor [[biologisk slekt]] av '''glansstarar''', alle lever i [[Afrika sør for Sahara]]. Dei har skinande blå eller grøn overside, noko som kjem av hole [[melanin]]granulat arrangert i eit einskild lag nær overflata på bistrålane i fjørene. Undersida av glansstarane manglar slik iriserande effekt. Undersida kan vere blå, lilla, gul eller brun. Dei fleste ''Lamprotornis''-starar har slåande gul eller raud [[iris]] og nokre har lange halar. Glansstarar lever i ei rekkje [[habitat]] frå tett til open [[skog]] og i [[hage|hagar]]. Dei hekkar i trehòl, enten naturlege hòl eller hòl laga av [[hakkespettar]] eller [[Lybiidae|skjeggfuglar]], og nokre kan nytte menneskeskapte strukturar til reirplass. Dei fleste artane er [[standfuglar]], unntatt frå sesongmessige eller lokale streif, men [[akasiestar]] er ein ekte [[trekkfugl]]. Dei fleste [[art]]ane er sosiale utanfor hekkesesongen. ''Lamprotornis''-glansstarar er altetande og beitar stort sett på bakken, sjølv om dei òg vil ta [[frukt]] frå trea. Nokre held seg på eller nær store [[pattedyr]] for å finne [[insekt]]. == Artslista == Glansstarar i rekkjefølgje etter [[EBird/Clements Checklist]] v2018<ref name="ebird">{{Referanse:eBird v2018|lestdato=24. februar 2019}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn‎2017}}</ref> * [[Masaistare]], ''Lamprotornis hildebrandti'', Hildebrandt's Starling, <small>Cabanis, 1878, (LC)</small> * [[Akasiestare]], ''Lamprotornis shelleyi'', Shelley's Starling, <small>Sharpe, 1890, (LC)</small> * [[Storglansstare]], ''Lamprotornis australis'', Burchell's Starling, <small>Smith, A, 1836, (LC)</small> * [[Fiolettglansstare]], ''Lamprotornis purpuroptera'', Rüppell's Starling, <small>Rüppell, 1845, (LC)</small> * [[Langhaleglansstare]], ''Lamprotornis caudatus'', Long-tailed Glossy Starling, <small>Müller, 1776, (LC)</small> * [[Mopaneglansstare]], ''Lamprotornis mevesii'', Meves's Starling, <small>Wahlberg, 1856, (LC)</small> * [[Oskestare]], ''Lamprotornis unicolor'', Ashy Starling, <small>Shelley, 1881, (LC)</small> * [[Edelglansstare]], ''Lamprotornis splendidus'', Splendid Starling, <small>Vieillot, 1822, (LC)</small> * [[Príncipeglansstare]], ''Lamprotornis ornatus'', Principe Starling, <small>Daudin, 1800, (LC)</small> * [[Kongestare]], ''Lamprotornis regius'', Golden-breasted Starling, <small>Reichenow, 1879, (LC)</small> * [[Praktstare]], ''Lamprotornis superbus'', Superb Starling, <small>Rüppell, 1845, (LC)</small> * [[Kastanjebukstare]], ''Lamprotornis pulcher'', Chestnut-bellied Starling, <small>Müller, 1776, (LC)</small> * [[Karoostare]], ''Lamprotornis bicolor'', African Pied Starling, <small>Gmelin, 1789, (LC)</small> * [[Kvitkronestare]], ''Lamprotornis albicapillus'', White-crowned Starling, <small>Blyth, 1855, (LC)</small> * [[Gråbryststare]], ''Lamprotornis fischeri'', Fischer's Starling, <small>Reichenow, 1884, (LC)</small> * [[Småglansstare]], ''Lamprotornis chloropterus'', Lesser Blue-eared Starling, <small>Swainson, 1838, (LC)</small> * [[Kilehaleglansstare]], ''Lamprotornis acuticaudus'', Sharp-tailed Starling, <small>Barboza du Bocage, 1869, (LC)</small> * [[Blåøyreglansstare]], ''Lamprotornis chalybaeus'', Greater Blue-eared Starling, <small>Hemprich & Ehrenberg, 1828, (LC)</small> * [[Irisglansstare]], ''Lamprotornis iris'', Emerald Starling, <small>Oustalet, 1879, (LC)</small> * [[Purpurglansstare]], ''Lamprotornis purpureus'', Purple Starling, <small>Müller, 1776, (LC)</small> * [[Grønglansstare]], ''Lamprotornis nitens'', Cape Starling, <small>Linné, 1766, (LC)</small> * [[Bronsehaleglansstare]], ''Lamprotornis chalcurus'', Bronze-tailed Starling, <small>Nordmann, 1835, (LC)</small> == Kjelder == {{refopning}} * ''Første utgåve av denne artikkelen byggjer på «[[:en:Lamprotornis|Lamprotornis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. januar 2011, artikkelen gav følgjande referansar:'' :* Feare, Chris & Craig, Adrian (1999): ''Starlings and Mynas''. Princeton University Press. I<small>SBN 0-7136-3961-X</small> {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Lamprotornis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Starefamilien]] [[Kategori:Fugleslekter]] fjbbre4rvqe8f7dk7bt5lguuz2igxi1 Vitskap i 1934 0 207371 3399383 3383644 2022-08-19T18:33:54Z FMSky 110708 wikitext text/x-wiki {{år etter tema|1934|vitskap}} '''Vitskapsåret 1934''' er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte [[vitskap]] i [[1934]]. ==Hendingar== ===[[Astronomi]]=== *[[Richard Tolman]] viste at [[Svart lekam|stråling frå svarte lekamar]] i eit ekspanderande univers, vert avkjølde, men er framleis termiske. *[[Georges Lemaître]] tolka den [[Kosmologisk konstant|kosmologiske konstanten]] som kjem av [[vakuumenergi]]. ===[[Biologi]]=== *[[27. juni]] - [[Canberra Times]] dokumenterte eit åtak av ein ukjent edderkoppart ved [[Antofagasta]] i [[Chile]].<ref>http://trove.nla.gov.au/ndp/del/article/2359868</ref> ===[[Fysikk]]=== *[[Sonoluminescens]] vart oppdaga ved [[Universität zu Köln|Universitetet i Køln]] *[[Ernest Lawrence]] og [[Stan Livingston]] utvikla [[syklotron]]en ===[[Kjemi]]=== *[[Robert Mulliken]] utvikla [[Mullikenskalan]] for å måle [[elektronegativitet]]en til [[grunnstoff]]a. *[[Ernest Rutherford]] oppdaga [[tritium]]. ==Prisvinnarar== *[[Copleymedaljen]]: [[John Scott Haldane]] *[[Darwinmedaljen]]: [[Albert Charles Seward]] *[[Nobelprisen]]:<ref>{{kjelde www|url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/lists/all/index.html|tittel=Nobelprisen|vitja=10. april 2011}}</ref> **[[Nobelprisen i fysikk|Fysikk]]: ''ikkje utdelt'' **[[Nobelprisen i kjemi|Kjemi]]: [[Harold Clayton Urey]] **[[Nobelprisen i fysiologi eller medisin|Fysiologi/medisin]]: [[George H. Whipple]], [[George R. Minot]], [[William P. Murphy]] *[[Sylvestermedaljen]]: [[Bertrand Russell]] *[[Wollastonmedaljen]]: [[Henry Alexander Miers]]<ref>{{kjelde www|url=http://www.geolsoc.org.uk/gsl/society/history/page750.html|tittel=Geological Society|vitja=14. april 2011}}</ref> ==Fødde== *[[9. mars]] - [[Jurij Gagarin]], [[Sovjetunionen|sovjetisk]] [[kosmonaut]], den første romfararen (død {{VÅ|1968}}) *[[31. mars]] - [[Carlo Rubbia]], italiensk fysikar, nobelprisvinnar *[[9. november]] - [[Carl Sagan]], amerikansk [[astronom]] (død {{VÅ|1996}}) ==Døde== [[Fil:Marie Curie (Nobel-Chem).jpg|mini|[[Marie Curie]] (1867-1934)]] *[[29. januar]] - [[Fritz Haber]], tysk kjemikar, nobelprisvinnar (fødd {{VÅ|1868}}) *[[4. juli]] - [[Marie Curie]], polskfødd fransk fysikar, nobelprisvinnar (fødd {{VÅ|1867}}) *[[20. november]] - [[Willem de Sitter]], nederlandsk matematikar, fysikar og astronom (fødd {{VÅ|1872}}) == Referenser == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Vitenskapsåret 1934|Vitenskapsåret 1934]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. februar 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} {{Temasideboks|vitskap}} bnq8qf29ujfts6rbfksqbz065czr2ll Val d'Anniviers 0 209436 3399462 2827088 2022-08-20T07:44:08Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:199908-Val-Anniviers.jpg|mini|Val d'Anniviers]] '''Val d'Anniviers''' er ein dal i [[distriktet Sierre]] i [[Valais]] i [[Sveits]], som strekkjer seg sørover frå [[Rhônedalen]]. Det låg seks kommunar i dalen: [[Ayer]], [[Chandolin]], [[Grimentz]], [[Saint-Jean i Valais|Saint-Jean]], [[Saint-Luc i Valais|Saint-Luc]], [[Vissoie]], [[Vercorin]] og [[Zinal]]. Innbyggjarane i dalen gjekk i 2006 med på å slå alle kommunane saman til ein, '''[[Anniviers]]''', og samanslåinga skjedde i januar 2009.<ref>[http://web.archive.org/web/20070928073302/http://www.sgvw.ch/sektor/news/061005_ap_placeacqueuil.pdf "Fusion de communes"] in ''Affaires Publiques'', 3/2006.</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Val d&#39;Anniviers|Val d&#39;Anniviers]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. mars 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{HDS|8387}} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.sierre-anniviers.ch/ Offisiell nettstad] {{koord|46|12|N|7|30|E|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dalar i Sveits]] [[Kategori:Geografi i Valais]] [[Kategori:Dalar i Alpane]] 216h9ge8fumyvk3ulg4vgk5h6s54wzy Maorilire 0 216314 3399447 3399282 2022-08-20T07:32:19Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Hutton's shearwater_Cropped.jpg | bilettekst = Maorilire ved Kaikoura{{foto|SDuncan Wright}} }} '''Maorilire''', ''Puffinus huttoni'', er ei [[Lirer|lire]] i [[stormfuglfamilien]]. Som hekkefugl er ho [[endemisk]] til [[New Zealand]] med hekkeområde i fjellet [[Kaikoura Ranges]] på [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]]. Maorilira har kroppslengd på ca. 36 centimeter og kroppsmasse på 350 gram. Ho er gjennomgåande mørk på oversida med lys underside. Rygg og overside av venger er einsfarga gråbrune, strupen og midten av brystet er kvit med gradvis overgang til den gråbrune oversida. Buk, kroppssider og undergump er einsfarga kvite. Undervengene er skittenkvite med utydeleg avgrensa mørkt markert band rundt bakkanten. Nebbet er mørkt. Den noko mindre [[flagrelire]] liknar mykje, men har lysare undervenger. Det einaste hekkeområdet ein kjenner vart funne i 1965 og ligg i jorddekte fjellsider i [[Kaikoura Ranges]] på nordaustre [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]], 1200 til 1800 [[moh.]] Hoa legg egget i perioden frå slutten av august til midten av september, og ungen er flygedyktig frå mars-april. Ungane kjem tilbake til kolonien når dei er tre år gamle. Maorilira er ein [[trekkfugl]], om hausten trekkjer ho til eit havområdet rundt [[Australia]] frå [[Torressundet]] i nord, sørover austkysten, rundt [[Tasmania]] og vestover til kysten av [[Vest-Australia]]. Populasjonen er estimert til ca. 300 - 350&nbsp;000 individ og minkande. Reirkoloniane blir angripne av [[røyskatt]], ''Mustela erminea''. Føda er for det meste [[småfisk]] og [[kril]]. Dei stuper i vatnet frå låg høgd, eller dei sym på overflata og kik under vatnet etter byttet til dei dukkar. == Kjelder == {{refopning}} * Barrie Heather og Hugh Robertson, ''The Field Guide to the Birds of New Zealand'' (revised edition)'', Viking, 2005 {{refslutt}} === Referansar === {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *[[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=3941 Puffinus huttoni]''. Frå http://www.birdlife.org * [http://ibc.lynxeds.com/species/fluttering-shearwater-puffinus-huttoni Videoar, bilete og lydopptak av maorilire] hos Internet Bird Collection {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stormfuglfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Oseania]] 5h90xqz66d21swe8eeboasql4qy80qj 3399450 3399447 2022-08-20T07:36:49Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Hutton's shearwater_Cropped.jpg | bilettekst = Maorilire ved Kaikoura{{foto|SDuncan Wright}} }} '''Maorilire''', ''Puffinus huttoni'', er ei [[Lirer|lire]] i [[stormfuglfamilien]]. Som hekkefugl er ho [[endemisk]] til [[New Zealand]] med hekkeområde i fjellet [[Kaikoura Ranges]] på [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]]. Maorilira har kroppslengd på ca. 36 centimeter og kroppsmasse på 350 gram. Ho er gjennomgåande mørk på oversida med lys underside. Rygg og overside av venger er einsfarga gråbrune, strupen og midten av brystet er kvit med gradvis overgang til den gråbrune oversida. Buk, kroppssider og undergump er einsfarga kvite. Undervengene er skittenkvite med utydeleg avgrensa mørkt markert band rundt bakkanten. Nebbet er mørkt. Den noko mindre [[flagrelire]] liknar mykje, men har lysare undervenger. Det einaste hekkeområdet ein kjenner vart funne i 1965 og ligg i jorddekte fjellsider i [[Kaikoura Ranges]] på nordaustre [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]], 1200 til 1800 [[moh.]] Hoa legg egget i perioden frå slutten av august til midten av september, og ungen er flygedyktig frå mars-april. Ungane kjem tilbake til kolonien når dei er tre år gamle. Maorilira er ein [[trekkfugl]], om hausten trekkjer ho til eit havområdet rundt [[Australia]] frå [[Torressundet]] i nord, sørover austkysten, rundt [[Tasmania]] og vestover til kysten av [[Vest-Australia]]. Populasjonen er estimert til ca. 300 - 350&nbsp;000 individ og minkande. Reirkoloniane blir angripne av [[røyskatt]], ''Mustela erminea''. Føda er for det meste [[småfisk]] og [[kril]]. Dei stuper i vatnet frå låg høgd, eller dei sym på overflata og kik under vatnet etter byttet til dei dukkar. == Kjelder == {{refopning}} * Barrie Heather og Hugh Robertson, ''The Field Guide to the Birds of New Zealand'' (revised edition), Viking, 2005 {{refslutt}} === Referansar === {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *[[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=3941 Puffinus huttoni]''. Frå http://www.birdlife.org * [http://ibc.lynxeds.com/species/fluttering-shearwater-puffinus-huttoni Videoar, bilete og lydopptak av maorilire] hos Internet Bird Collection {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stormfuglfamilien]] [[Kategori:Fuglar i Oseania]] gzmxnqql67euu4hu1mxxosibxg2nr5u Långsjön i Tyresta 0 217256 3399463 2417741 2022-08-20T07:44:32Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Långsjön Tyresta nationalpark.jpg|mini|høyre|Långsjön]] '''Långsjön''' er ein innsjø i [[Tyresta nasjonalpark]] i [[Tyresö kommun]] i [[Södermanland]] i [[Sverige]]. Innsjøen har eit overflateareal på er 0,095&nbsp;km², og innsjøen ligg 41 meter over havet. Gjennomsnittsdjupna er 3,8 meter, og innsjøen rommar 364 000 m³ vatn. Største djupne i innsjøen er målt til 7,7 meter. Vasstilførsel kjem frå [[Trehörningen i Tyresta|Trehörningen]], og vert drenert til [[Mörtsjön]]. Vatnet ender til slutt i [[Austersjøen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Långsjön (Tyresta)|Långsjön (Tyresta)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. juni 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' *[https://www.fiskeriverket.se/download/18.1490463310f1930632e800010145/L%C3%A5ngsj%C3%B6n+%C3%85va.pdf Långsjön, Åva] Fiskeriverket {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{koord|59|11|45|N|18|17|38|E|type:landmark|vising=tittel}} [[Kategori:Innsjøar i Södermanland]] l9vf97e18exim6d2y4cp18yi24qxni2 Rautasälven 0 217944 3399460 2418092 2022-08-20T07:43:11Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Geoboks|elv | namn = Rautasälven | andre namn = Rautas älv, Rávttaseatnu | bilete = Rautas River between Käyrávuopio and Hansisaari.jpg | bilettekst = Rautasälven mellom [[Käyrävuopio]] og Hansisaari i [[Kurravaara]] | land = Sverige | kjelde = [[Rautasjaure]] | kjelde_stad = | kjelde_region = | kjelde_land = | kjelde_høgd = 560 | munning = [[Torne älv]] | munning høgd = 327 | lengd = 134.699 }} '''Rautasälven''' ([[nordsamisk]] ''Rávttaseatnu'') er ei sideelv til [[Torne älv]] i [[Lappland i Sverige|Lappland]] i [[Sverige]]. Elva spring ut frå [[Rautasjaure]] i fjella nordvest i Lappland, 560 meter over havet. Frå der renn elva austover gjennom eit aude landskap. Elva dannar ein [[bifurkasjon]] kort tid før [[Rautas]]. På det lengste er dei to greinene 3&nbsp;km frå kvarandre. [[Europaveg 10]] kryssar begge greinene. Etter 6–10&nbsp;km renn dei to greinene saman att og elva held fram søraustover. Ho renn gjennom bygda [[Käyrävuopio]]. Elva renn svingar etter kvart nordover og munnar ut i [[Vahkujávri]], som er ein del av [[Torne älv]], 327 moh, etter ei lengd på nesten 135&nbsp;km. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rautas River|Rautas River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. juni 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * Lantmäteriets Fjällkarta BD4 Kiruna, December 2006 {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{koord|68|4|26|N|19|22|48|E|type:river_region:SE_source:nlwiki|vising=tittel}} [[Kategori:Elvar i Sverige]] [[Kategori:Torne älv-vassdraget]] pejm15i6y3wk9jwi7ns2gsgop3nzy2s Helen McCrory 0 221301 3399495 3395074 2022-08-20T09:25:33Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespelar}} '''Helen McCrory''' ({{datoar}}) er ein engelsk skodespelar som mellom anna har spelt i filmen ''[[The Queen]]'' og hadde rolla som Narcissa Malfang i dei tre siste filmane i ''[[Harry Potter]]''-serien. == Filmografi == {| class="wikitable" |- style="background:#b0c4de; text-align:center;" ! År ! Film ! Rolle ! Merknad |- | rowspan="2"| 1993 | ''Full Stretch'' | Vicki Goodall | Ein episode - Risky Business |- | ''[[Performance]]'' | Jean Rice | Ein episode - The Entertainer |- | rowspan="2"| 1994 | ''[[Interview with the Vampire: The Vampire Chronicles|Interview with the Vampire]]'' | 2nd Whore | aka ''Interview with the Vampire: The Vampire Chronicles'' |- | ''[[Uncovered (1994)|Uncovered]]'' | Lola | aka ''La Tabla de Flandes'' |- | 1995 | ''[[Streetlife]]'' | Jo | '''Vann''' [[BAFTA|BAFTA Award]] for Best Actress |- | rowspan="2"| 1996 | ''The Fragile Heart'' | Nicola Pascoe | |- | ''Witness Against Hitler'' |[[Freya von Moltke]] | |- | rowspan="2"| 1997 | ''[[The James Gang]]'' | Bernadette James | |- | ''[[Trial & Retribution]]'' | Anita Harris | |- | rowspan="3"| 1998 | ''[[Spoonface Steinberg]]'' | Mora | |- | ''[[Stand and Deliver]]'' | Christina | |- | ''[[Dad Savage]]'' | Chris | |- | 1999 | ''[[Split Second]]'' | Angie Anderson | aka ''The Cyclist'' |- | rowspan="3"| 2000 | ''Anna Karenina'' | Anna Karenina | TV-miniserie |- | ''[[Hotel Splendide (2000)|Hotel Splendide]]'' | Lorna Bull | |- | ''[[North Square]]'' | Rose Fitzgerald | Åtte episodea - Episode (#1.1-#1.8)<br />'''Vann''' Broadcasting Press Guild Award for Best Actress |- | rowspan="2"|2001 | ''In a Land of Plenty'' | Mary Freeman | TV-miniserie |- | ''[[Charlotte Gray (2001)|Charlotte Gray]]'' | Francoise | aka ''Die Liebe der Charlotte Gray'' |- | rowspan="5"| 2002 | ''[[The Count of Monte Cristo (2002)|The Count of Monte Cristo]]'' | Valentina Villefort | aka ''Alexandre Dumas' The Count of Monte Cristo'' |- | ''The Jury'' | Rose Davies | TV Mini-Series |- | ''[[Deep Down]]'' | Dana | |- | ''[[Dead Gorgeous]]'' | Antonia Ashton | |- | ''[[Uncle Vanya]]'' | Yelena | Stage Production |- | rowspan="4"| 2003 | ''Does God Play Football'' | Sarah Ward | |- | ''[[Lucky Jim]]'' | Margaret Peel | TV-film |- | ''Carla'' | Carla | |- | ''[[Charles II: The Power & the Passion]]'' | Barbara Villiers | Nominert til [[Satellite|Golden Satellite Award]] |- | rowspan="3"|2004 | ''[[Enduring Love (2004)|Enduring Love]]'' | Mrs. Logan | |- | ''[[Sherlock Holmes and the Case of the Silk Stocking]]'' | Mrs. Vandeleur | |- | ''[[Old Times]]'' | Anna | Stage Production |- | rowspan="2"|2005 | ''Messiah'' | Dr. Rachel Price | |- | ''[[Casanova (2005)|Casanova]]'' | Casanova's Mother | aka ''Femur'' |- | rowspan="3"|2006 | ''[[Normal for Norfolk]]'' | Clare | |- | ''[[The Queen (2006)|The Queen]]'' | [[Cherie Blair]] | Nominert til ALFS Award |- | ''[[As You Like It]]'' | Rosalind | Stage Production |- | rowspan="2"|2007 | ''[[Becoming Jane]]'' | [[Ann Radcliffe|Mrs. Radcliffe]] | |- | ''[[Frankenstein (2007 film)|Frankenstein]]'' | Dr. Victoria Frankenstein | |- | 2008 | ''[[Flashbacks of a Fool]]'' | Peggy Tickell | |- | rowspan="3"|2009 | ''[[Harry Potter and the Half-Blood Prince (2009)|Harry Potter and the Half-Blood Prince]]'' | Narcissa Malfoy | |- | ''[[Fantastic Mr. Fox (film)|Fantastic Mr. Fox]]'' | Mrs. Bean | (røyst) |- | ''[[TV-serien Life på NBC|Life]]'' | Mickey Rayborn’s security specialist Amanda Puryer | Fjernsynsserie |- | rowspan="4"|2010 | ''[[Doctor Who]]'' | Rosanna Calvierri | Ein episode - ''The Vampires of Venice'' |- | ''[[4.3.2.1]] | Mrs. Jones | |- | ''[[The Special Relationship (film)|The Special Relationship]]'' | [[Cherie Blair]] | |- | ''[[Harry Potter and the Deathly Hallows – Part 1]]'' | Narcissa Malfoy | |- | rowspan="2"|2011 | ''[[Harry Potter and the Deathly Hallows – Part 2]]'' | Narcissa Malfoy | |- |''[[Hugo (2011)|Hugo]]'' | Mama [[Jeanne d'Alcy|Jeanne]] | |- | rowspan="1"|2012 |''[[Skyfall (2012)|Skyfall]]'' | Clair Dowar | Filming |} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Helen McCrory|Helen McCrory]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. juli 2012.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skodespelarar i Harry Potter]] [[Kategori:Engelske skodespelarar]] [[Kategori:Skodespelarar frå London]] fgd0pqdz8isotkqqeygauajv3vo4x2a Prinseøyane 0 223709 3399356 3164914 2022-08-19T12:38:33Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Adalar 5536.jpg|mini|Statue av [[Atatürk]] på [[Büyükada]], den største av Prinseøyane.]] '''Prinseøyane''' ([[tyrkisk]] ''Prens Adaları'', eller oftare ''Kızıl Adalar'' Dei raude øyane, eller berre ''Adalar''; gammalgresk Πριγκήπων νήσοι ''Prinkēpōn nēsoi'') er ei gruppe på ni [[øy]]ar utanfor kysten av [[Istanbul]] i [[Tyrkia]] i [[Marmarahavet]]. Øyane utgjer distriktet '''Adalar''' (som tyder øyane) distrikt i [[provinsen Istanbul]]. Øygruppa består av fire større øyar, [[Büyükada]] (Storøya) med eit areal på 5,46 km2, [[Heybeliada]], [[Burgazada]], [[Kınalıada]] og dei fem mindre øyane [[Sedef Adası]], [[Yassıada]], [[Sivriada]], [[Kaşık Adası]] og [[Tavşan Adası]]. Om sommaren er øyane populær turistmål frå Istanbul. Sidan det ikkje er trafikk på øya er den einaste transporten her hest og vogn. Øyane ligg berre ein kort båttur frå Istanbul. Dei fleste båtane legg til ved dei fire største øyane. == Historie == [[Fil:IMG 1968BuyukAda.JPG|mini|Ei gate på [[Büyükada]].]] I perioden under [[Austromarriket]] vart [[prins]]ar og andre kongelege sende i [[eksil]] til øyane, og sidan medlemmar av dei [[Det osmanske riket|osmanske]] sultanfamiliane. Dette er opphavet til namnet til øyane. Øyane vart erobra av den osmanske flåten under omleiringa av [[Konstantinopel]] i 1453. På 1800-talet vart øyane eit populært feriemål for dei rike i Istanbul og fleire hytter og hus i victoriansk stil er framleis bevarte på dei større Prinseøyane. Øyane har fått ein gradvis meir etnisk tyrkisk karakter på grunn av det kjem mange rike tyrkarar hit. ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.adalar360.com/ 360 graders bilete av øya] {{wikivoyage|Princes' Islands}} {{koord|40.87588|N|29.08939|E|source:placeopedia|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Marmarahavet]] [[Kategori:Øyar i Tyrkia]] [[Kategori:Busetnader i provinsen Istanbul]] ku0vqt8minnybugc0kuif8ebta2tsqh 3399357 3399356 2022-08-19T12:39:50Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øygruppe}} '''Prinseøyane''' ([[tyrkisk]] ''Prens Adaları'', eller oftare ''Kızıl Adalar'', 'Dei raude øyane', eller berre ''Adalar''; gammalgresk Πριγκήπων νήσοι ''Prinkēpōn nēsoi'') er ei gruppe på ni [[øy]]ar utanfor kysten av [[Istanbul]] i [[Tyrkia]] i [[Marmarahavet]]. Øyane utgjer distriktet '''Adalar''' (som tyder øyane) distrikt i [[provinsen Istanbul]]. [[Fil:Adalar 5536.jpg|mini|venstre|Statue av [[Atatürk]] på [[Büyükada]], den største av Prinseøyane.]] Øygruppa består av fire større øyar, [[Büyükada]] (Storøya) med eit areal på 5,46 km², [[Heybeliada]], [[Burgazada]], [[Kınalıada]] og dei fem mindre øyane [[Sedef Adası]], [[Yassıada]], [[Sivriada]], [[Kaşık Adası]] og [[Tavşan Adası]]. Om sommaren er øyane populær turistmål frå Istanbul. Sidan det ikkje er trafikk på øya er den einaste transporten her hest og vogn. Øyane ligg berre ein kort båttur frå Istanbul. Dei fleste båtane legg til ved dei fire største øyane. == Historie == [[Fil:IMG 1968BuyukAda.JPG|mini|Ei gate på [[Büyükada]].]] I perioden under [[Austromarriket]] vart [[prins]]ar og andre kongelege sende i [[eksil]] til øyane, og sidan medlemmar av dei [[Det osmanske riket|osmanske]] sultanfamiliane. Dette er opphavet til namnet til øyane. Øyane vart erobra av den osmanske flåten under omleiringa av [[Konstantinopel]] i 1453. På 1800-talet vart øyane eit populært feriemål for dei rike i Istanbul og fleire hytter og hus i victoriansk stil er framleis bevarte på dei større Prinseøyane. Øyane har fått ein gradvis meir etnisk tyrkisk karakter på grunn av det kjem mange rike tyrkarar hit. ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.adalar360.com/ 360 graders bilete av øya] {{wikivoyage|Princes' Islands}} {{koord|40.87588|N|29.08939|E|source:placeopedia|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Marmarahavet]] [[Kategori:Øyar i Tyrkia]] [[Kategori:Busetnader i provinsen Istanbul]] qu3yqz28q6ou720k3rl54gxg6t9gto5 Hasan Dağı 0 223968 3399458 2867411 2022-08-20T07:42:05Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Geoboks|fjell | namn = Hasan Dağı | bilete = Vulkan_Hasan_Bagi.jpg | bilettekst = | høgdenivå = 3253 | primærfaktor = 1922 | land = Tyrkia | kartposisjon = Tyrkia | kart = Turkey location map.svg | lat_d = 38 | lat_m = 08| lat_s = | lat_NS = N | long_d = 34 | long_m = 11 | long_s = | long_EW = E | fritype = type | fri = [[stratovulkan]] | fri1type = siste utbrot | fri1 = 6200 fvt. }} '''Hasan Dağı''' er ein inaktiv [[stratovulkan]] i [[provinsen Aksaray|Aksaray]] i [[Tyrkia]]. Med ei høgd på 3253 meter over havet er det det nest høgaste fjellet sentralt i [[Anatolia]]. Ein 4–5&nbsp;km brei [[kaldera]] nær den noverande toppen, vart danna for kring 7500 fvt. i eit utbrot som vart nedteikna i måleri frå steinalderen. I antikken samla folk frå [[Çatalhöyük]] [[obsidian]] frå området nær Hasan Dağ, som dei truleg bytta til seg luksusvarer med frå andre busetnader. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mount Hasan|Mount Hasan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. august 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite gvp|vnum=0103-002|title=Hasan Dagi}} * [http://web.archive.org/web/20080615011240/http://www.nigde.gov.tr/daglarimiz.htm Niğde] {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Hasan}} [[Kategori:Fjell i Tyrkia]] [[Kategori:Vulkanar i Tyrkia]] [[Kategori:Stratovulkanar]] [[Kategori:Provinsen Aksaray]] 4ydqa0dn9qry4jy219tnrpb5lz5cwpc Berdan Çayı 0 224313 3399464 3377429 2022-08-20T07:45:35Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv|bilete=Waterfall Berdan.jpg|bilettekst=Berdanfossen}} '''Berdan Çayı''', òg kalla '''Tarsus-elva''', (latinsk ''Cydnus'') er ei elv i [[provinsen Mersin]], sør i [[Tyrkia]]. Den historiske byen [[Tarsus]] ligg ved elva, som munnar ut i [[Middelhavet]]. Kjelda til elva er i [[Taurusfjella]] med dei to kjeldeelvane Kadıncık og Pamukluk. Totalt har elva ei lengd på 124&nbsp;km (inkludert Kadıncık). Sjølv om elva er forholdsvis kort er middelvassføringa<ref>[http://www.dsi.gov.tr/english/congress2007/chapter_3/101.pdf A report by University of Mersin] (engelsk)</ref> 42 m<sup>3</sup>/s, som er større enn dei fleste andre elvar i nærleiken. Nedslagsfeltet hennar er 1592&nbsp;km<sup>2</sup>. Like nord for Tarsus dannar elva ein foss, som er ein populær utfluktsstad. Det er fire demningar langs Berdan. Dei vert nytta for å kontrollere vassføringa og i samband med produksjon av elektrisitet.<ref>[http://www.ask.com/bar?q=kad%C4%B1nc%C4%B1k+baraj%C4%B1&page=2&qsrc=2417&dm=all&ab=2&u=http%3A%2F%2Fwww A report by '''Chamber of Electrical Engineers''', Mersin Branch] (på tyrkisk)</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Berdan River|Berdan River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. august 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} [[Kategori:Elvar i Tyrkia]] [[Kategori:Provinsen Mersin]] fo32jq3ltha0tmveqa6njpdtag4gbat Acıgöl 0 224728 3399454 2421475 2022-08-20T07:39:13Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|innsjø | namn = Acıgölsjøen | bilete = Arif solak Acigol1.jpg | bilettekst = | land = Tyrkia | regiontype = Region | region = Egearregionen | lat_d =37 | lat_m =49 | lat_s = | lat_NS =N | long_d =29 | long_m = 53| long_s = | long_EW =E | kartposisjon = Tyrkia | kart = Turkey location map.svg | type = [[endorheic]] | fritype = Innsjøtype | fri = [[Endorheisk]] | areal = 100 | høgdenivå = 836 }} '''Acıgöl''' (tyder «den bitre innsjøen» på [[tyrkisk]]) er ein innsjø i indre område av [[Egearregionen]] i [[Tyrkia]], i eit lukka tilsigsområde mellom [[provinsen Denizli]], [[provinsen Afyonkarahisar]] og [[provinsen Burdur]]. Vassnivået varierer stort gjennom året med 100&nbsp;km² om våren og 35&nbsp;km² seint på sommaren. Den største djupna er berre 1,63 emter. Innsjøen er kjend for innhaldet av [[natriumsulfat]] som vert nytta i industrien og den største kommersielle produksjonen av natriumsulfat i Tyrkia føregår her. Han ligg 60&nbsp;km aust for byen [[Denizli]]. Kring insjøen ligg frå vest til aust [[Bozkurt i Denizli|Bozkurt]], [[Çardak]], [[Dazkırı]] og [[Başmakçı]]. Innsjøen ligg 836 meter over havet og får hovudsakleg vatn frå kjelder rike på [[sulfat]] som kjem ut frå ei [[forkasting]] på sørsida. Det er estimert at innsjøen inneheld 12,5 millionar tonn natriumsulfat i overflata og i [[saltlake]] under overflata er reservane kanskje så mykje som 70 millionar tonn eller meir. Den årlege produksjonen seint i 1990-åra var 100 000 tonn operert av private selskap. ted by [[private sector]] companies. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lake Acıgöl|Lake Acıgöl]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. august 2012.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite book|title = Sodium Sulfate: Handbook of Deposits, Processing, and Use ISBN 0-12-276151-0 |author=Donald E. Garrett |publisher=[[Elsevier]], 2001|language=English}} [http://books.google.com/books?id=G6qS7D1HP2EC&pg=PA128&dq=denizli&ie=ISO-8859-1&output=html&sig=i5pW6RGmagDrA1pl_hHjGnS-dKo (limited preview of section on Lake Acıgöl)] {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{DEFAULTSORT:Acigol}} [[Kategori:Innsjøar i Tyrkia]] [[Kategori:Provinsen Afyonkarahisar]] [[Kategori:Provinsen Denizli]] [[Kategori:Provinsen Burdur]] swo61onfxgmtde0k0a9gl2jpnzuae0c Wekarikse 0 225096 3399375 3274407 2022-08-19T12:48:37Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Gallirallus australis LC0248.jpg | bilettekst = Wekarikse frå Punakaiki, vestkysten av Sørøya, desember 2011{{foto|Jörg Hempel}} }} '''Wekarikse''' (''Gallirallus australis'') er ein fugleart utan flygeevne i [[riksefamilien]]. Arten er [[endemisk]] til [[New Zealand]] der fire [[underart]]ar er aksepterte. Wekarikser er brune fuglar, med solid kroppsbygging og storleik som [[høns]]. Som [[altetar]]ar et dei hovudsakleg på [[virvellause dyr]] og [[frukt]]. Wekarikser legg vanlegvis egg mellom august og januar, begge kjønna bidreg til å ruge. == Skildring == Wekarikser ​​er store rikser. Dei er stort sett rikt, brunspreklet med svart og grått, den brune farga varierer frå bleik til mørk avhengig underart. Hannen er 50-60 centimeter i lengd og veg 0,5-1,6 kilogram. Hoer måler 46-50 cm og veg 0,35-1,0 kilogram. Det reduserte vengespennet varierer mellom 50 og 60 cm.<ref name=Arkive>{{cite web|last=Arkive - Images of Life on Earth|title=Facts Weka|url=http://www.arkive.org/weka/gallirallus-australis/#text=Facts|publisher=Arkive.org|accessdate=16. august 2012}}</ref> Det relativt store, raudbrune nebbet er ca. 5 cm langt, er tjukt og konisk, og brukast som eit våpen. Dei slår stadig med den spisse halen, eit teikn på uro karakteristisk for riksefamilien. Wekarikse har solide bein og reduserte venger.<ref name="e1966">{{cite web|url=http://www.teara.govt.nz/1966/W/Weka/Weka/en |title=WEKA - 1966 Encyclopaedia of New Zealand |publisher=Teara.govt.nz |date=2009-04-23 |accessdate=16. august 2012}}</ref><ref name="teara">{{cite web|author=Andreas Reischek, 1845–1902 |url=http://www.teara.govt.nz/TheBush/NativeBirdsAndBats/LargeForestBirds/2/en |title=Large forest birds - Weka - Te Ara Encyclopedia of New Zealand |publisher=Teara.govt.nz |date=2009-03-01 |accessdate=2010-10-16}}</ref> Wekarikser har [[habitat]] i område med [[skog]], på subalpine grassletter, i sanddyner, steinete strandområde og menneskepåverka miljø. Dei er altetande, med ein diett av ca. 30 % frå animalske matkjelder og resten planteføde. Animalsk føde inkluderer ulike virvellause dyr slik som [[meitemark]] og [[maur]], dessutan større bytte som [[frosk]]ar, [[rotter]], [[mus]] og [[Fuglar|småfuglar]]. Planteføda inneheld [[lauv|blad]], [[gras]], [[bær]] og [[frø]]. Wekarikser er viktige frøspreiarar og spreier frø som er for store for mindre bæretande fuglar.<ref>{{cite web|url=http://www.doc.govt.nz/templates/page.aspx?id=32919 |title=DOC, Facts about Weka |publisher=Doc.govt.nz |date=2006-08-21 |accessdate=16. august 2012}}</ref> Der wekarikser er relativt vanlege, fører nyfikne til å søke rundt område med menneske for å finne matrestar eller anna dei kan ta med seg.<ref name="e1966"/> Hekkesesongen varierer, men når tilgjenge på føde er rikeleg kan wekarikser ale opp fire kull gjennom heile året. Dei byggjer [[Fuglereir|reiret]] på bakken under dekke av tjukk vegetasjon, materiala er gras eller liknande. Reiret er bolleforma med plass for omtrent fire [[Fugleegg|egg]]. I gjennomsnitt legg wekarikser tre krem eller rosafarga egg, skjolda med brunt og lilla. Begge kjønn rugar. Etter ein månad blir ungane klekte, og dei blir mata av begge foreldra til fullvaksen mellom seks og ti veker.<ref name="e1966"/><ref name="teara"/> == Taksonomi og distribusjon == Namnet 'weka' er eit maoriord. Anders Erikson Sparrman gav arten det vitskaplege namnet ''Rallus australis'' i 1789. Sparrman publisert informasjonen om arten basert på prøvar som han hadde samla medan han reiste med kaptein [[James Cook]] mellom 1772 og 1775. ''Australis'' er latin for 'sørlege'. * ''G. a. greyi'', lever i [[Northland på New Zealand|Northland-regionen]] og [[Poverty Bay]] på [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]]. Har grå underside og brune i staden for raude bein.<ref name="penguin">Penguin Pocket Guides: New Zealand's Native Birds of Bush and Countryside. Pages 76-77. 1996. Published by Penguin Books. ISBN 0-14-026010-2</ref> * ''G. a. australis'', dei vestlege regionar på [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]] frå [[Nelson på New Zealand|Nelson]] til [[Fiordland]], prega av mørk raudbrun og svart streking på brystet, to distinkte fargevarianter, i dei sørlegaste områda viser dei ei større grad av svart. * ''G. a. hectori'', tidlegare Sørøya, introdusert til [[Chathamøyane]], har lysare farger enn andre underartar. * ''G. a. scotti'', [[Stewart Island/Rakiura]] og mindre øyar utanfor. Mindre enn dei andre underartane og har dessutan to fargeformer, men den mørke forma er ikkje så mørk som ''hectori'' == Truslar og vern == Wekarikse er klassifisert som ein sårbar art. Etter ein plan frå 1999, for gjennoppretting av bestanden, vil styresmakta for vern avklare status for mangelfulle data om wekarikse, og endeleg gjeninnføre arten til dei tradisjonelle områda som ein vesentleg komponent i [[økosystem]]a.<ref name="docwork">{{cite web|url=http://www.doc.govt.nz/templates/page.aspx?id=32921 |title=DOC's work with weka: Native land birds conservation |publisher=Doc.govt.nz |date=2006-08-21 |accessdate=16. august 2012}}</ref> Vern av wekarikse er utfordrande, nokre underartar er trua, men wekarikser kan sjølv vere trugsmål mot anna trua dyreliv på [[øy]]ar, spesielt når dei blir introdusert til ei øy som dei ikkje hadde naturleg utbreiing på.<ref>{{cite web|url=http://www.doc.govt.nz/templates/page.aspx?id=32919 |title=Facts: Weka: Native land birds: Conservation |publisher=Doc.govt.nz |date=2006-08-21 |accessdate=16. august 2012}}</ref> == Menneskeleg påverknad og folklore == Wekarikse er vektige for nokre [[maori]] [[iwi]] som beundrar eigenskapa til desse fuglane, eigenskap som òg har gjort dei relativt enkle å fange. Wekarikser blei brukte av maoriar som ei matkjelde, til råvarer for [[parfyme]], [[olje]] til handsaming av betennelsar, til [[fjør]] på [[klede]]<ref>{{cite web | title = Kahu weka (weka feather cloak) | work = Collections Online | publisher = Museum of New Zealand Te Papa Tongarewa | url = http://collections.tepapa.govt.nz/objectdetails.aspx?oid=57729 | accessdate = 16. august 2012}}</ref> og bytte til [[jakthund]]ar. Også tidlege europeiske oppdagingsreisande og nybyggjarar gjorde ofte bruk av wekarikse, og kalla dei 'buskhøner'.<ref name="Te Tapa Atawhai">{{cite book|last=Te Tapa Atawhai|title=Weka (Gallirallus australis) recovery plan|year=2009|publisher=Department of Conservation New Zealand|location=NZ|isbn=0-478-21844-3|pages=nn|url=http://www.doc.govt.nz/upload/documents/science-and-technical/tsrp29.pdf}}</ref> Historier om at wekarikser stel blanke gjenstandar og sukkarposar er ein del av [[folklore]]n i landet. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Weka|Weka]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. august 2012'' {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste|colwidth=30em}} == Bakgrunnsstoff == * [[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=2848 Gallirallus australis]''. Henta frå http://www.birdlife.org * [http://ibc.lynxeds.com/species/weka-gallirallus-australis Videoar, bilete og lydopptak av weka] hos Internet Bird Collection {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Riksefamilien]] [[Kategori:Fuglar endemiske til New Zealand]] [[Kategori:Takson namngjevne av Anders Sparrman]] ezio2p2d5000d9evn8qe33ccfm3elds 3399376 3399375 2022-08-19T12:49:12Z Ranveig 39 /* Menneskeleg påverknad og folklore */ wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Gallirallus australis LC0248.jpg | bilettekst = Wekarikse frå Punakaiki, vestkysten av Sørøya, desember 2011{{foto|Jörg Hempel}} }} '''Wekarikse''' (''Gallirallus australis'') er ein fugleart utan flygeevne i [[riksefamilien]]. Arten er [[endemisk]] til [[New Zealand]] der fire [[underart]]ar er aksepterte. Wekarikser er brune fuglar, med solid kroppsbygging og storleik som [[høns]]. Som [[altetar]]ar et dei hovudsakleg på [[virvellause dyr]] og [[frukt]]. Wekarikser legg vanlegvis egg mellom august og januar, begge kjønna bidreg til å ruge. == Skildring == Wekarikser ​​er store rikser. Dei er stort sett rikt, brunspreklet med svart og grått, den brune farga varierer frå bleik til mørk avhengig underart. Hannen er 50-60 centimeter i lengd og veg 0,5-1,6 kilogram. Hoer måler 46-50 cm og veg 0,35-1,0 kilogram. Det reduserte vengespennet varierer mellom 50 og 60 cm.<ref name=Arkive>{{cite web|last=Arkive - Images of Life on Earth|title=Facts Weka|url=http://www.arkive.org/weka/gallirallus-australis/#text=Facts|publisher=Arkive.org|accessdate=16. august 2012}}</ref> Det relativt store, raudbrune nebbet er ca. 5 cm langt, er tjukt og konisk, og brukast som eit våpen. Dei slår stadig med den spisse halen, eit teikn på uro karakteristisk for riksefamilien. Wekarikse har solide bein og reduserte venger.<ref name="e1966">{{cite web|url=http://www.teara.govt.nz/1966/W/Weka/Weka/en |title=WEKA - 1966 Encyclopaedia of New Zealand |publisher=Teara.govt.nz |date=2009-04-23 |accessdate=16. august 2012}}</ref><ref name="teara">{{cite web|author=Andreas Reischek, 1845–1902 |url=http://www.teara.govt.nz/TheBush/NativeBirdsAndBats/LargeForestBirds/2/en |title=Large forest birds - Weka - Te Ara Encyclopedia of New Zealand |publisher=Teara.govt.nz |date=2009-03-01 |accessdate=2010-10-16}}</ref> Wekarikser har [[habitat]] i område med [[skog]], på subalpine grassletter, i sanddyner, steinete strandområde og menneskepåverka miljø. Dei er altetande, med ein diett av ca. 30 % frå animalske matkjelder og resten planteføde. Animalsk føde inkluderer ulike virvellause dyr slik som [[meitemark]] og [[maur]], dessutan større bytte som [[frosk]]ar, [[rotter]], [[mus]] og [[Fuglar|småfuglar]]. Planteføda inneheld [[lauv|blad]], [[gras]], [[bær]] og [[frø]]. Wekarikser er viktige frøspreiarar og spreier frø som er for store for mindre bæretande fuglar.<ref>{{cite web|url=http://www.doc.govt.nz/templates/page.aspx?id=32919 |title=DOC, Facts about Weka |publisher=Doc.govt.nz |date=2006-08-21 |accessdate=16. august 2012}}</ref> Der wekarikser er relativt vanlege, fører nyfikne til å søke rundt område med menneske for å finne matrestar eller anna dei kan ta med seg.<ref name="e1966"/> Hekkesesongen varierer, men når tilgjenge på føde er rikeleg kan wekarikser ale opp fire kull gjennom heile året. Dei byggjer [[Fuglereir|reiret]] på bakken under dekke av tjukk vegetasjon, materiala er gras eller liknande. Reiret er bolleforma med plass for omtrent fire [[Fugleegg|egg]]. I gjennomsnitt legg wekarikser tre krem eller rosafarga egg, skjolda med brunt og lilla. Begge kjønn rugar. Etter ein månad blir ungane klekte, og dei blir mata av begge foreldra til fullvaksen mellom seks og ti veker.<ref name="e1966"/><ref name="teara"/> == Taksonomi og distribusjon == Namnet 'weka' er eit maoriord. Anders Erikson Sparrman gav arten det vitskaplege namnet ''Rallus australis'' i 1789. Sparrman publisert informasjonen om arten basert på prøvar som han hadde samla medan han reiste med kaptein [[James Cook]] mellom 1772 og 1775. ''Australis'' er latin for 'sørlege'. * ''G. a. greyi'', lever i [[Northland på New Zealand|Northland-regionen]] og [[Poverty Bay]] på [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]]. Har grå underside og brune i staden for raude bein.<ref name="penguin">Penguin Pocket Guides: New Zealand's Native Birds of Bush and Countryside. Pages 76-77. 1996. Published by Penguin Books. ISBN 0-14-026010-2</ref> * ''G. a. australis'', dei vestlege regionar på [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]] frå [[Nelson på New Zealand|Nelson]] til [[Fiordland]], prega av mørk raudbrun og svart streking på brystet, to distinkte fargevarianter, i dei sørlegaste områda viser dei ei større grad av svart. * ''G. a. hectori'', tidlegare Sørøya, introdusert til [[Chathamøyane]], har lysare farger enn andre underartar. * ''G. a. scotti'', [[Stewart Island/Rakiura]] og mindre øyar utanfor. Mindre enn dei andre underartane og har dessutan to fargeformer, men den mørke forma er ikkje så mørk som ''hectori'' == Truslar og vern == Wekarikse er klassifisert som ein sårbar art. Etter ein plan frå 1999, for gjennoppretting av bestanden, vil styresmakta for vern avklare status for mangelfulle data om wekarikse, og endeleg gjeninnføre arten til dei tradisjonelle områda som ein vesentleg komponent i [[økosystem]]a.<ref name="docwork">{{cite web|url=http://www.doc.govt.nz/templates/page.aspx?id=32921 |title=DOC's work with weka: Native land birds conservation |publisher=Doc.govt.nz |date=2006-08-21 |accessdate=16. august 2012}}</ref> Vern av wekarikse er utfordrande, nokre underartar er trua, men wekarikser kan sjølv vere trugsmål mot anna trua dyreliv på [[øy]]ar, spesielt når dei blir introdusert til ei øy som dei ikkje hadde naturleg utbreiing på.<ref>{{cite web|url=http://www.doc.govt.nz/templates/page.aspx?id=32919 |title=Facts: Weka: Native land birds: Conservation |publisher=Doc.govt.nz |date=2006-08-21 |accessdate=16. august 2012}}</ref> == Menneskeleg påverknad og folklore == Wekarikse er vektige for nokre [[maoriar|maori]]-[[iwi]]ar som beundrar eigenskapane til desse fuglane, eigenskapar som òg har gjort dei relativt enkle å fange. Wekarikser blei brukte av maoriar som ei matkjelde, til råvarer for [[parfyme]], [[olje]] til handsaming av betennelsar, til [[fjør]] på [[klede]]<ref>{{cite web | title = Kahu weka (weka feather cloak) | work = Collections Online | publisher = Museum of New Zealand Te Papa Tongarewa | url = http://collections.tepapa.govt.nz/objectdetails.aspx?oid=57729 | accessdate = 16. august 2012}}</ref> og bytte til [[jakthund]]ar. Også tidlege europeiske oppdagingsreisande og nybyggjarar gjorde ofte bruk av wekarikse, og kalla dei 'buskhøner'.<ref name="Te Tapa Atawhai">{{cite book|last=Te Tapa Atawhai|title=Weka (Gallirallus australis) recovery plan|year=2009|publisher=Department of Conservation New Zealand|location=NZ|isbn=0-478-21844-3|pages=nn|url=http://www.doc.govt.nz/upload/documents/science-and-technical/tsrp29.pdf}}</ref> Historier om at wekarikser stel blanke gjenstandar og sukkerposar er ein del av [[folklore]]n i landet. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Weka|Weka]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. august 2012'' {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste|colwidth=30em}} == Bakgrunnsstoff == * [[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=2848 Gallirallus australis]''. Henta frå http://www.birdlife.org * [http://ibc.lynxeds.com/species/weka-gallirallus-australis Videoar, bilete og lydopptak av weka] hos Internet Bird Collection {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Riksefamilien]] [[Kategori:Fuglar endemiske til New Zealand]] [[Kategori:Takson namngjevne av Anders Sparrman]] nd98vsq3vbw1sg38mt88a02ytm30uoq Kütahya 0 226594 3399486 3378545 2022-08-20T07:55:12Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |land = Tyrkia |utc_skilnad=+2 |tidssone_sommartid=[[Eastern European Summer Time|EEST]] |utc_skilnad_sommartid=+3 |namn = Kütahya |bilete = Kütahya hisar-üçler tepesinden.jpg | bilettekst = Kütahya | regiontype=[[Regionar i Tyrkia|Region]] |region = [[Egearregionen]] |distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]]| | distrikt = [[Provinsen Kütahya|Kütahya]] | folketal = 237804 |folketal år = 2011 |lat_d = 39 |lat_m = 25 |lat_NS = N |long_d = 29 |long_m = 59 |long_EW = E |kartposisjon =Tyrkia |kart = Turkey location map.svg |nettstad = [http://www.kutahya.bel.tr www.kutahya.bel.tr] }} '''Kütahya''' er ein by vest i [[Tyrkia]] med 240 000 innbyggjarar, ved elva [[Porsuk]], 969 meter over havet. Han er administrasjonssenter i [[provinsen Kütahya]] og ligg 120&nbsp;km søraust for [[Bursa]]. Regionen har store område med slake bakkar med jordbruksland som endar opp i høge fjellryggar i nord og vest. Det greske namnet var '''Kotyaion''', latinisert i romartida til '''Cotyaeum'''.<ref>http://www.newadvent.org/cathen/04422a.htm Catholic Encyclopaedia: Cotiaeum.</ref> Byen var i mellomalderen det viktigaste senteret for [[keramikk|keramisk]] industri i [[Det osmanske riket]], og har fleire moskear og andre minnesmerke frå 1400–1600-talet. ==Klima== Kütahya has a [[kontinentalklima]] ([[Köppen si klimaklassifisering]] ''Dsa''), med kalde og snørike vintrar og varme og tørre somrar. Regn er vanlegast om våren og hausten. <div style="width:70%">{{Vêrboks |metric first= Yes |single line= Yes |stad= Kütahya |Jan varmerekord C= 17.2 |Feb varmerekord C= 20.6 |Mar varmerekord C= 27.0 |Apr varmerekord C= 30.2 |Mai varmerekord C= 32.5 |Jun varmerekord C= 36.2 |Jul varmerekord C= 39.9 |Aug varmerekord C= 39.2 |Sep varmerekord C= 36.1 |Okt varmerekord C= 31.0 |Nov varmerekord C= 25.4 |Des varmerekord C= 21.7 |Jan maks C= 4.6 |Feb maks C= 6.5 |Mar maks C= 11.1 |Apr maks C= 16.2 |Mai maks C= 21.3 |Jun maks C= 25.4 |Jul maks C= 28.5 |Aug maks C= 28.8 |Sep maks C= 24.8 |Okt maks C= 19.0 |Nov maks C= 12.4 |Des maks C= 6.2 |Jan min C= -3.0 |Feb min C= -2.4 |Mar min C= 0.2 |Apr min C= 4.2 |Mai min C= 7.9 |Jun min C= 11.2 |Jul min C= 13.6 |Aug min C= 13.5 |Sep min C= 9.4 |Okt min C= 5.9 |Nov min C= 1.7 |Des min C= -0.9 |Jan kulderekord C= -20.0 |Feb kulderekord C= -21.5 |Mar kulderekord C= -15.7 |Apr kulderekord C= -7.8 |Mai kulderekord C= -2.8 |Jun kulderekord C= 3.1 |Jul kulderekord C= 4.0 |Aug kulderekord C= 4.6 |Sep kulderekord C= 0.4 |Okt kulderekord C= -5.6 |Nov kulderekord C= -11.0 |Des kulderekord C= -17.6 |Jan nedbør mm = 66.4 |Feb nedbør mm = 54.0 |Mar nedbør mm = 51.3 |Apr nedbør mm = 56.1 |Mai nedbør mm = 49.5 |Jun nedbør mm = 29.6 |Jul nedbør mm = 19.6 |Aug nedbør mm = 18.0 |Sep nedbør mm = 23.4 |Okt nedbør mm = 41.5 |Nov nedbør mm = 57.2 |Des nedbør mm = 78.1 |Jan regndagar= 14.3 |Feb regndagar= 12.8 |Mar regndagar= 12.9 |Apr regndagar= 13.0 |Mai regndagar= 11.8 |Jun regndagar= 7.1 |Jul regndagar= 4.4 |Aug regndagar= 3.9 |Sep regndagar= 4.8 |Okt regndagar= 8.8 |Nov regndagar= 10.7 |Des regndagar= 14.2 |Jan sol= 62 |Feb sol= 86.8 |Mar sol= 142.6 |Apr sol= 174 |Mai sol= 229.4 |Jun sol= 279 |Jul sol= 310 |Aug sol= 291.4 |Sep sol= 225 |Okt sol= 151.9 |Nov sol= 102 |Des sol= 58.9 |kjelde 1= Devlet Meteoroloji İşleri Genel Müdürlüğü<ref>http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/il-ve-ilceler-istatistik.aspx?m=KUTAHYA</ref> |date= March 2011 }} </div> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:|en:]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. august 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Tyrkia]] [[Kategori:Busetnader i provinsen Kütahya]] 6eb27y1xf5vne87lcvd1xyp32z2sorx Bolu 0 226809 3399473 3376005 2022-08-20T07:49:48Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|by | bilete = Bolu Road Landscape 08618.jpg | bilettekst = Landskap nær Bolu | commons = Bolu |land = Tyrkia |regiontype = [[Regionar i Tyrkia|Region]] |region = [[Svartehavsregionen]] |kartposisjon =Tyrkia |kart = Turkey location map.svg |lat_d = 40 |lat_m = 44 |lat_NS = N |long_d = 31 |long_m = 36 |long_EW = E | |distrikttype = [[Provinsar i Tyrkia|Provins]] | distrikt = [[provinsen Bolu|Bolu]] | høgdenivå = 725 | folketal = 119898 | folketal år = 2010 | borgarmeister = Alaaddin Yılmaz | nettstad = www.bolu.bel.tr | areal = 1524 | folketettleik =auto }} '''Bolu''' ([[gresk]]: Βιθύνιον Vithínion, [[latinsk]] ''Bithynium'' eller [[Klaudiopolis]]) er ein by i [[Tyrkia]], og det administrative senteret i [[provinsen Bolu]]. Han har kring 120 000 innbyggjarar (2010).<ref>[http://report.tuik.gov.tr/reports/rwservlet?adnksdb2=&ENVID=adnksdb2Env&report=idari_yapi_09sonrasi.RDF&p_il1=14&p_yil=2010&p_dil=2&desformat=html Statistical Institute]</ref> Bolu ligg langs den gamle hovudvegen mellom [[Istanbul]] og [[Ankara]], som klatrar over Bolufjellet. Den nye motorvegen går gjennom [[Bolutunnelen]] under byen. ==Klima== Bolu har eit [[maritimt klima]] ([[Köppen si klimaklassifisering]] ''Cfb'') med kalde og stundom snørike vintrar og varme somrar. <div style="width:70%">{{Vêrboks |stad= Bolu |Jan varmerekord C= 19.8 |Feb varmerekord C= 20.8 |Mar varmerekord C= 28.0 |Apr varmerekord C= 31.8 |Mai varmerekord C= 32.8 |Jun varmerekord C= 37.0 |Jul varmerekord C= 39.3 |Aug varmerekord C= 39.8 |Sep varmerekord C= 37.3 |Okt varmerekord C= 34.0 |Nov varmerekord C= 25.8 |Des varmerekord C= 23.5 |Jan maks C= 5.5 |Feb maks C= 7.2 |Mar maks C= 11.3 |Apr maks C= 16.7 |Mai maks C= 21.4 |Jun maks C= 24.8 |Jul maks C= 27.4 |Aug maks C= 27.9 |Sep maks C= 24.3 |Okt maks C= 19.1 |Nov maks C= 12.9 |Des maks C= 7.3 |Jan min C= -2.8 |Feb min C= -2.2 |Mar min C= 0.1 |Apr min C= 4.1 |Mai min C= 7.7 |Jun min C= 10.7 |Jul min C= 13.0 |Aug min C= 13.2 |Sep min C= 9.9 |Okt min C= 6.6 |Nov min C= 2.0 |Des min C= -0.7 |Jan kulderekord C= -18.8 |Feb kulderekord C= -22.0 |Mar kulderekord C= -17.8 |Apr kulderekord C= -10.0 |Mai kulderekord C= -2.1 |Jun kulderekord C= 2.4 |Jul kulderekord C= 4.4 |Aug kulderekord C= 4.2 |Sep kulderekord C= 0.4 |Okt kulderekord C= -4.2 |Nov kulderekord C= -12.8 |Des kulderekord C= -22.6 |Jan regndagar= 15.1 |Feb regndagar= 14.5 |Mar regndagar= 14.8 |Apr regndagar= 13.6 |Mai regndagar= 13.4 |Jun regndagar= 11.5 |Jul regndagar= 6.8 |Aug regndagar= 6.4 |Sep regndagar= 7.5 |Okt regndagar= 10.5 |Nov regndagar= 12.2 |Des regndagar= 15.7 |Jan nedbør mm = 58.2 |Feb nedbør mm = 45.1 |Mar nedbør mm = 49.1 |Apr nedbør mm = 50.2 |Mai nedbør mm = 59.0 |Jun nedbør mm = 49.4 |Jul nedbør mm = 33.3 |Aug nedbør mm = 27.0 |Sep nedbør mm = 26.1 |Okt nedbør mm = 45.9 |Nov nedbør mm = 48.3 |Des nedbør mm = 60.3 |Jan sol= 62 |Feb sol= 78.4 |Mar sol= 124 |Apr sol= 159 |Mai sol= 217 |Jun sol= 252 |Jul sol= 275.9 |Aug sol= 266.6 |Sep sol= 204 |Okt sol= 142.6 |Nov sol= 96 |Des sol= 58.9 |kjelde 1= Devlet Meteoroloji İşleri Genel Müdürlüğü<ref>http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/il-ve-ilceler-istatistik.aspx?m=BOLU</ref> |date= mars 2011 }} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bolu|Bolu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. august 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.pbase.com/dosseman/bolu Bilete av byen] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader i provinsen Bolu]] [[Kategori:Byar i Tyrkia]] [[Kategori:Stader i Tyrkia frå gresk antikk]] [[Kategori:Romerske stader i Tyrkia]] ndk98nwwccjpipbqra7nyil67mm8a36 3399492 3399473 2022-08-20T09:21:16Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by | bilete = Bolu Road Landscape 08618.jpg | bilettekst = Landskap nær Bolu | commons = Bolu |land = Tyrkia |regiontype = [[Regionar i Tyrkia|Region]] |region = [[Svartehavsregionen]] |kartposisjon =Tyrkia |kart = Turkey location map.svg |lat_d = 40 |lat_m = 44 |lat_NS = N |long_d = 31 |long_m = 36 |long_EW = E | |distrikttype = [[Provinsar i Tyrkia|Provins]] | distrikt = [[provinsen Bolu|Bolu]] | høgdenivå = 725 | folketal = 119898 | folketal år = 2010 | borgarmeister = Alaaddin Yılmaz | nettstad = www.bolu.bel.tr | areal = 1524 | folketettleik =auto }} '''Bolu''' ([[gresk]]: Βιθύνιον Vithínion, [[latinsk]] ''Bithynium'' eller [[Klaudiopolis]]) er ein by i [[Tyrkia]], og det administrative senteret i [[provinsen Bolu]]. Han har kring 120 000 innbyggjarar (2010).<ref>[http://report.tuik.gov.tr/reports/rwservlet?adnksdb2=&ENVID=adnksdb2Env&report=idari_yapi_09sonrasi.RDF&p_il1=14&p_yil=2010&p_dil=2&desformat=html Statistical Institute]</ref> Bolu ligg langs den gamle hovudvegen mellom [[Istanbul]] og [[Ankara]], som klatrar over Bolufjellet. Den nye motorvegen går gjennom [[Bolutunnelen]] under byen. ==Klima== Bolu har eit [[maritimt klima]] ([[Köppen si klimaklassifisering]] ''Cfb'') med kalde og stundom snørike vintrar og varme somrar. <div style="width:70%">{{Vêrboks |stad= Bolu |Jan varmerekord C= 19.8 |Feb varmerekord C= 20.8 |Mar varmerekord C= 28.0 |Apr varmerekord C= 31.8 |Mai varmerekord C= 32.8 |Jun varmerekord C= 37.0 |Jul varmerekord C= 39.3 |Aug varmerekord C= 39.8 |Sep varmerekord C= 37.3 |Okt varmerekord C= 34.0 |Nov varmerekord C= 25.8 |Des varmerekord C= 23.5 |Jan maks C= 5.5 |Feb maks C= 7.2 |Mar maks C= 11.3 |Apr maks C= 16.7 |Mai maks C= 21.4 |Jun maks C= 24.8 |Jul maks C= 27.4 |Aug maks C= 27.9 |Sep maks C= 24.3 |Okt maks C= 19.1 |Nov maks C= 12.9 |Des maks C= 7.3 |Jan min C= -2.8 |Feb min C= -2.2 |Mar min C= 0.1 |Apr min C= 4.1 |Mai min C= 7.7 |Jun min C= 10.7 |Jul min C= 13.0 |Aug min C= 13.2 |Sep min C= 9.9 |Okt min C= 6.6 |Nov min C= 2.0 |Des min C= -0.7 |Jan kulderekord C= -18.8 |Feb kulderekord C= -22.0 |Mar kulderekord C= -17.8 |Apr kulderekord C= -10.0 |Mai kulderekord C= -2.1 |Jun kulderekord C= 2.4 |Jul kulderekord C= 4.4 |Aug kulderekord C= 4.2 |Sep kulderekord C= 0.4 |Okt kulderekord C= -4.2 |Nov kulderekord C= -12.8 |Des kulderekord C= -22.6 |Jan regndagar= 15.1 |Feb regndagar= 14.5 |Mar regndagar= 14.8 |Apr regndagar= 13.6 |Mai regndagar= 13.4 |Jun regndagar= 11.5 |Jul regndagar= 6.8 |Aug regndagar= 6.4 |Sep regndagar= 7.5 |Okt regndagar= 10.5 |Nov regndagar= 12.2 |Des regndagar= 15.7 |Jan nedbør mm = 58.2 |Feb nedbør mm = 45.1 |Mar nedbør mm = 49.1 |Apr nedbør mm = 50.2 |Mai nedbør mm = 59.0 |Jun nedbør mm = 49.4 |Jul nedbør mm = 33.3 |Aug nedbør mm = 27.0 |Sep nedbør mm = 26.1 |Okt nedbør mm = 45.9 |Nov nedbør mm = 48.3 |Des nedbør mm = 60.3 |Jan sol= 62 |Feb sol= 78.4 |Mar sol= 124 |Apr sol= 159 |Mai sol= 217 |Jun sol= 252 |Jul sol= 275.9 |Aug sol= 266.6 |Sep sol= 204 |Okt sol= 142.6 |Nov sol= 96 |Des sol= 58.9 |kjelde 1= Devlet Meteoroloji İşleri Genel Müdürlüğü<ref>http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/il-ve-ilceler-istatistik.aspx?m=BOLU</ref> |date= mars 2011 }} </div> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bolu|Bolu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. august 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.pbase.com/dosseman/bolu Bilete av byen] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader i provinsen Bolu]] [[Kategori:Byar i Tyrkia]] [[Kategori:Stader i Tyrkia frå gresk antikk]] [[Kategori:Romerske stader i Tyrkia]] nukwtm6a6m0adijq04vxany5rzknrh7 Yalova 0 226890 3399468 3376192 2022-08-20T07:46:54Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|by}} [[Fil:Yalova-Sudüşen2.jpg|mini|Turistad ved Sudüşenfossen, nær [[Termal i Tyrkia|Termal]] i Yalova]] '''Yalova''' er ein by nordvest i [[Tyrkia]], nær austkysten av [[Marmarahavet]], og er administrasjonssenter i [[provinsen Yalova]]. Yalova har kring 100 000 innbyggjarar (2011).<ref>[http://tuikapp.tuik.gov.tr/adnksdagitapp/adnks.zul]</ref>. Yalova har fleire turistattraksjonar, som Yalova Atatürk-huset, nytta av [[Mustafa Kemal Atatürk]], som grunnla det moderne [[Tyrkia]], då han vitja byen. Byen er òg kjend for [[varmekjelde]]ne [[Termal i Tyrkia|Termal]]. == Klima == Yalova har ei blanding av [[middelhavsklima]] og [[fuktig subtropisk klima]] ([[Köppen si klimaklassifisering]]: Csa/Cfa), med kalde vintrar og varme, fuktige somrar. <div style="width:70%">{{Vêrboks |stad= Yalova |Jan varmerekord C= 25.1 |Feb varmerekord C= 27.2 |Mar varmerekord C= 31.4 |Apr varmerekord C= 36.5 |Mai varmerekord C= 34.2 |Jun varmerekord C= 42.1 |Jul varmerekord C= 45.4 |Aug varmerekord C= 40.0 |Sep varmerekord C= 37.5 |Okt varmerekord C= 36.6 |Nov varmerekord C= 29.0 |Des varmerekord C= 27.4 |Jan maks C= 10.3 |Feb maks C= 10.5 |Mar maks C= 12.7 |Apr maks C= 17.2 |Mai maks C= 21.7 |Jun maks C= 26.4 |Jul maks C= 28.8 |Aug maks C= 28.9 |Sep maks C= 25.4 |Okt maks C= 20.7 |Nov maks C= 15.8 |Des maks C= 12.0 |Jan min C= 3.3 |Feb min C= 3.1 |Mar min C= 4.5 |Apr min C= 8.0 |Mai min C= 11.9 |Jun min C= 15.9 |Jul min C= 18.0 |Aug min C= 18.3 |Sep min C= 15.0 |Okt min C= 11.8 |Nov min C= 7.7 |Des min C= 5.2 |Jan kulderekord C= -5.9 |Feb kulderekord C= -11.0 |Mar kulderekord C= -7.4 |Apr kulderekord C= -1.6 |Mai kulderekord C= 1.2 |Jun kulderekord C= 8.0 |Jul kulderekord C= 10.8 |Aug kulderekord C= 10.6 |Sep kulderekord C= 6.2 |Okt kulderekord C= 1.3 |Nov kulderekord C= -3.2 |Des kulderekord C= -5.6 |Jan regndagar= 15.6 |Feb regndagar= 13.3 |Mar regndagar= 12.3 |Apr regndagar= 11.1 |Mai regndagar= 7.6 |Jun regndagar= 6.0 |Jul regndagar= 4.2 |Aug regndagar= 4.3 |Sep regndagar= 6.3 |Okt regndagar= 10.8 |Nov regndagar= 12.6 |Des regndagar= 14.5 |Jan nedbør mm = 86.9 |Feb nedbør mm = 69.8 |Mar nedbør mm = 69.5 |Apr nedbør mm = 53.0 |Mai nedbør mm = 33.8 |Jun nedbør mm = 41.7 |Jul nedbør mm = 22.4 |Aug nedbør mm = 36.9 |Sep nedbør mm = 52.9 |Okt nedbør mm = 89.0 |Nov nedbør mm = 89.2 |Des nedbør mm = 107.2 |Jan sol= 58.9 |Feb sol= 86.8 |Mar sol= 133.3 |Apr sol= 171 |Mai sol= 235.6 |Jun sol= 273 |Jul sol= 294.5 |Aug sol= 279 |Sep sol= 222 |Okt sol= 155 |Nov sol= 78 |Des sol= 46.5 |kjelde 1= Devlet Meteoroloji İşleri Genel Müdürlüğü<ref>http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/il-ve-ilceler-istatistik.aspx?m=YALOVA</ref> }} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yalova|Yalova]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. august 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://wowturkey.com/forum/viewtopic.php?t=5047 Bilete av Yalova] {{koord|40|39|N|29|16|E|type:city|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hamnebyar ved Marmarahavet]] [[Kategori:Feriestader i Tyrkia]] [[Kategori:Busetnader i provinsen Yalova]] [[Kategori:Byar i Tyrkia]] 1ruw2uaa05aduqiwaq7e47wdsyduzxp 3399493 3399468 2022-08-20T09:22:17Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by}} [[Fil:Yalova-Sudüşen2.jpg|mini|Turistad ved Sudüşenfossen, nær [[Termal i Tyrkia|Termal]] i Yalova]] '''Yalova''' er ein by nordvest i [[Tyrkia]], nær austkysten av [[Marmarahavet]], og er administrasjonssenter i [[provinsen Yalova]]. Yalova har kring 100 000 innbyggjarar (2011).<ref>[http://tuikapp.tuik.gov.tr/adnksdagitapp/adnks.zul]</ref>. Yalova har fleire turistattraksjonar, som Yalova Atatürk-huset, nytta av [[Mustafa Kemal Atatürk]], som grunnla det moderne [[Tyrkia]], då han vitja byen. Byen er òg kjend for [[varmekjelde]]ne [[Termal i Tyrkia|Termal]]. == Klima == Yalova har ei blanding av [[middelhavsklima]] og [[fuktig subtropisk klima]] ([[Köppen si klimaklassifisering]]: Csa/Cfa), med kalde vintrar og varme, fuktige somrar. {{Vêrboks |stad= Yalova |Jan varmerekord C= 25.1 |Feb varmerekord C= 27.2 |Mar varmerekord C= 31.4 |Apr varmerekord C= 36.5 |Mai varmerekord C= 34.2 |Jun varmerekord C= 42.1 |Jul varmerekord C= 45.4 |Aug varmerekord C= 40.0 |Sep varmerekord C= 37.5 |Okt varmerekord C= 36.6 |Nov varmerekord C= 29.0 |Des varmerekord C= 27.4 |Jan maks C= 10.3 |Feb maks C= 10.5 |Mar maks C= 12.7 |Apr maks C= 17.2 |Mai maks C= 21.7 |Jun maks C= 26.4 |Jul maks C= 28.8 |Aug maks C= 28.9 |Sep maks C= 25.4 |Okt maks C= 20.7 |Nov maks C= 15.8 |Des maks C= 12.0 |Jan min C= 3.3 |Feb min C= 3.1 |Mar min C= 4.5 |Apr min C= 8.0 |Mai min C= 11.9 |Jun min C= 15.9 |Jul min C= 18.0 |Aug min C= 18.3 |Sep min C= 15.0 |Okt min C= 11.8 |Nov min C= 7.7 |Des min C= 5.2 |Jan kulderekord C= -5.9 |Feb kulderekord C= -11.0 |Mar kulderekord C= -7.4 |Apr kulderekord C= -1.6 |Mai kulderekord C= 1.2 |Jun kulderekord C= 8.0 |Jul kulderekord C= 10.8 |Aug kulderekord C= 10.6 |Sep kulderekord C= 6.2 |Okt kulderekord C= 1.3 |Nov kulderekord C= -3.2 |Des kulderekord C= -5.6 |Jan regndagar= 15.6 |Feb regndagar= 13.3 |Mar regndagar= 12.3 |Apr regndagar= 11.1 |Mai regndagar= 7.6 |Jun regndagar= 6.0 |Jul regndagar= 4.2 |Aug regndagar= 4.3 |Sep regndagar= 6.3 |Okt regndagar= 10.8 |Nov regndagar= 12.6 |Des regndagar= 14.5 |Jan nedbør mm = 86.9 |Feb nedbør mm = 69.8 |Mar nedbør mm = 69.5 |Apr nedbør mm = 53.0 |Mai nedbør mm = 33.8 |Jun nedbør mm = 41.7 |Jul nedbør mm = 22.4 |Aug nedbør mm = 36.9 |Sep nedbør mm = 52.9 |Okt nedbør mm = 89.0 |Nov nedbør mm = 89.2 |Des nedbør mm = 107.2 |Jan sol= 58.9 |Feb sol= 86.8 |Mar sol= 133.3 |Apr sol= 171 |Mai sol= 235.6 |Jun sol= 273 |Jul sol= 294.5 |Aug sol= 279 |Sep sol= 222 |Okt sol= 155 |Nov sol= 78 |Des sol= 46.5 |kjelde 1= Devlet Meteoroloji İşleri Genel Müdürlüğü<ref>http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/il-ve-ilceler-istatistik.aspx?m=YALOVA</ref> }} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yalova|Yalova]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. august 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://wowturkey.com/forum/viewtopic.php?t=5047 Bilete av Yalova] {{koord|40|39|N|29|16|E|type:city|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hamnebyar ved Marmarahavet]] [[Kategori:Feriestader i Tyrkia]] [[Kategori:Busetnader i provinsen Yalova]] [[Kategori:Byar i Tyrkia]] dqco9fftwjtg7gdg2xjhvt2teennhtv Bodrum 0 227251 3399340 3203220 2022-08-19T12:16:04Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |land = Tyrkia | commons = Bodrum |tidssone=[[Eastern European Time|EET]] |utc_skilnad=+2 |tidssone_sommartid=[[Eastern European Summer Time|EEST]] |utc_skilnad_sommartid=+3 |namn = Bodrum |bilete = Castle_of_St._Peter_in_Bodrum,_Turkey.jpg |bilettekst = [[Bodrumborga]] (St. Peter-borga) |regiontype=[[Regionar i Tyrkia|Region]] |region = Egearregionen |distrikttype=[[Provinsar i Tyrkia|Provins]] |distrikt = [[provinsen Muğla|Muğla]] |folketal = 32801 |folketal_i_år = 2009 |kartposisjon =Tyrkia |kart = Turkey location map.svg |lat_d = 37 |lat_m = 02 |lat_NS = N |long_d = 27 |long_m = 26 |long_EW = E |fritype=[[Postnummer]] |fri = 48400 |fri2 = 48|fri2type=Bilnummer |fri1type=Retningsnummer|fri1 = (0090)+ 252 |borgarmeister = Mehmet Kocadon ([[Democratic Party (Turkey, current)|DP]]) |nettstad = [http://www.bodrum.bel.tr www.bodrum.bel.tr] }} '''Bodrum''' er ein hamneby i [[provinsen Muğla]] sørvest i [[Egearregionen]] i [[Tyrkia]]. Han ligg på sørkysten av Bodrumhalvøya ved [[Gökovabukta]]. Byen vart kalla [[Halikarnassos]] i [[Karia]] i antikken og var kjend for [[Mausoleion]], eit av [[dei sju underverka]]. [[Bodrumborga]] ligg ved hamna vart bygd av krossfararane på 1400-talet. Byen har kring 30 000 innbyggjarar, medan heile distriktet har 120 000 innbyggjarar (2009). Hovudnæringa i Bodrum er turisme. ==Klima== Bodrum har eit [[middelhavsklima]]. Temperaturen om vinteren er 15&nbsp;°C på dagtid og om sommaren 34&nbsp;°C med lange periodar med sol. Somrane er varme og med høg fukt og vintrar er mild og stort sett solrike. <div style="width:70%">{{Vêrboks |stad= Bodrum |Jan varmerekord C= 25.3 |Feb varmerekord C= 27.2 |Mar varmerekord C= 30.1 |Apr varmerekord C= 36.2 |Mai varmerekord C= 40.0 |Jun varmerekord C= 46.6 |Jul varmerekord C= 50.8 |Aug varmerekord C= 48.6 |Sep varmerekord C= 45.1 |Okt varmerekord C= 34.9 |Nov varmerekord C= 30.6 |Des varmerekord C= 28.4 |Jan min C= 8.3 |Feb min C= 8.0 |Mar min C= 9.7 |Apr min C= 12.7 |Mai min C= 16.5 |Jun min C= 20.8 |Jul min C= 23.3 |Aug min C= 23.3 |Sep min C= 20.3 |Okt min C= 16.8 |Nov min C= 12.8 |Des min C= 9.8 |Jan maks C= 15.1 |Feb maks C= 15.2 |Mar maks C= 17.6 |Apr maks C= 21.1 |Mai maks C= 26.0 |Jun maks C= 31.2 |Jul maks C= 34.2 |Aug maks C= 34.0 |Sep maks C= 30.3 |Okt maks C= 25.6 |Nov maks C= 20.3 |Des maks C= 16.5 |Jan regndagar= 12.3 |Feb regndagar= 11.2 |Mar regndagar= 8.5 |Apr regndagar= 6.9 |Mai regndagar= 3.7 |Jun regndagar= 2.1 |Jul regndagar= 1.5 |Aug regndagar= 1.0 |Sep regndagar= 2.8 |Okt regndagar= 5.3 |Nov regndagar= 8.8 |Des regndagar= 13.2 |Jan nedbør mm = 134.1 |Feb nedbør mm = 107.9 |Mar nedbør mm = 74.0 |Apr nedbør mm = 39.1 |Mai nedbør mm = 18.4 |Jun nedbør mm = 7.5 |Jul nedbør mm = 1.3 |Aug nedbør mm = 8.5 |Sep nedbør mm = 20.8 |Okt nedbør mm = 40.5 |Nov nedbør mm = 97.7 |Des nedbør mm = 156.2 |Jan sol= 148.8 |Feb sol= 151.2 |Mar sol= 198.4 |Apr sol= 225 |Mai sol= 285.2 |Jun sol= 318 |Jul sol= 337.9 |Aug sol= 322.4 |Sep sol= 273 |Okt sol= 223.2 |Nov sol= 168 |Des sol= 139.5 |kjelde 1= Devlet Meteoroloji İşleri Genel Müdürlüğü<ref>{{cite web|url=http://www.dmi.gov.tr/veridegerlendirme/il-ve-ilceler-istatistik.aspx?m=BODRUM |title=İl ve İlçelerimize Ait İstatistiki Veriler- Meteoroloji Genel Müdürlüğü |publisher=Dmi.gov.tr |date=1971-11-30 |accessdate=2012-08-15}}</ref> |date=mars 2011}} </div> Dei første innbyggjarane ein kjenner til i Bodrum-ormådet var folk frå [[Karia]], før hamna vart kolonistar av dorianske grekarar på 600-talet fvt. Byen kom seinare under persarane. [[Fil:Halicarnassus Mausoleum.jpg|mini|Gjenverande ruinar av [[Mausoleion]], eit av dei sju underverka, i [[Halikarnassos]] (moderne Bodrum.)]] [[Mausolus]] styrte Karia frå her og då han døydde i 353 fvt. vart han gravlagd i [[Mausoleion]]. Ordet [[mausoleum]] kjem frå dette byggverket. Det stod i 1700 år før det vart øydelagt av jordskjelv. I dag er berre fundamentet og nokre få skulpturar. [[Aleksander den store]] kringsette byen og erobra han etter ein hard kamp. [[Julian av Halikarnassos]] var biskop tidleg på 500-talet, men same hundreåret vart byen styrt av persarane. Krossfararane kom til byen i 1402 og nytta ruinane av mausoleet til å byggje [[Bodrumborga]] som framleis står. [[Tempelriddarane]] fekk løyve til å byggje borga av den osmanske sultanen [[Mehmed I]], etter [[Timur Lenk]] hadde øydelagt den tidlegare borga deira i [[Izmirbukta]]. Borga og byen vart kjende som Petronium, som er opphavet til moderne Bodrum. Bodrum var ein roleg fiskelandsby fram til midten av 1900-talet, då turismen starta å auke. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bodrum|Bodrum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. august 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.kultur.gov.tr/EN/BelgeGoster.aspx?17A16AE30572D3137EE1F1486EE5030ECA066FE5017E4B26 Kultur og turisme: Bodrum] {{wikivoyage|Bodrum}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Tyrkia]] [[Kategori:Busetnader i provinsen Muğla]] [[Kategori:Den tyrkiske rivieraen]] [[Kategori:Kystbusetnader i Tyrkia]] [[Kategori:Stader i Tyrkia frå gresk antikk]] [[Kategori:Byar i den greske antikken]] [[Kategori:Tyrkiske hamnebyar ved Egearhavet]] [[el:Αλικαρνασσός]] [[la:Halicarnassus]] a5jcgbjob4d5jazaig0n6ncx049i06u Gerygonar 0 231708 3399446 3399283 2022-08-20T07:31:51Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Large-billed gerygone portland08.JPG | bilettekst = [[Stornebbgerygone]], {{foto|Wikimedia-brukar:Aviceda}} }} '''Gerygonar''' er ei [[biologisk slekt]], ''Gerygone'', av 19 fugleartar i [[tornsmettfamilien]], Acanthizidae. Slekta har utbreiingsområde frå [[Søraust-Asia]] gjennom [[Ny-Guinea]] og [[Australia]] til [[New Zealand]] og [[Chatham-øyane]]. Vi finn dei fleste av artane i Australia og på Ny-Guinea, berre éin, [[orientgerygone]], har klart å krysse [[Wallace-linja]] og kolonisere så langt vest som [[Thailand]], [[Malaysia]] og [[Filippinene]]. Gerygonar er insektetarar som hentar det meste av føda si ved å plukke ho frå bladverket på tre og buskar. Dei er små fuglar, dei fleste veg i gjennomsnitt 6-7 gram, og viser liten variasjon i storleik på tvers utbreiingsområdet sitt, unntaket er øyarten [[kvitpannegerygone]] som er nesten dobbelt så stor som dei andre i slekta. Songane deira er skildra som «-enkle, men herlege», mange fallande i tonehøgd, og nokre artar er gode etterliknarar. 'Gerygone' tyder «født av lydar».<ref>{{cite book |last=Magrath | first = Robert. | year = 2003 | chapter = Australian Warblers | editor = Perrins, Christopher | title = The Firefly Encyclopedia of Birds | publisher = Firefly Books | pages = 470–471 | isbn = 1-55297-777-3}}</ref> == Artslista == Gerygonar i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.8 frå august 2013<ref name="clements">{{Referanse:Clements6.8|lestdato=10. august 2014}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''.<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn‎}}</ref> <div class="references-small" style="-moz-column-count:2; column-count:2;"> * [[Grågerygone]], ''Gerygone cinerea'', Mountain Gerygone, <small>LC, Salvadori, 1876</small> * [[Grønryggerygone]], ''Gerygone chloronota'', Green-backed Gerygone, <small>LC, Gould, 1843</small> * [[Skjeggerygone]], ''Gerygone palpebrosa'', Fairy Gerygone, <small>LC, Wallace, 1865</small> * [[Biakgerygone]], ''Gerygone hypoxantha'', Biak Gerygone, <small>Salvadori, 1878</small> * [[Kvitstrupegerygone]], ''Gerygone olivacea'', White-throated Gerygone, <small>LC, Gould, 1838</small> * [[Gulbukgerygone]], ''Gerygone chrysogaster'', Yellow-bellied Gerygone, <small>LC, Gray, 1858</small> * [[Stornebbgerygone]], ''Gerygone magnirostris'', Large-billed Gerygone, <small>LC, Gould, 1843</small> * [[Kvitaugegerygone]], ''Gerygone tenebrosa'', Dusky Gerygone, <small>LC, Hall, 1901</small> * [[Brungerygone]], ''Gerygone mouki'', Brown Gerygone, <small>LC, Mathews, 1903</small> * [[Orientgerygone]], ''Gerygone sulphurea'', Golden-bellied Gerygone, <small>LC, Wallace, 1864</small> * [[Timorgerygone]], ''Gerygone inornata'', Plain Gerygone, <small>LC, Wallace, 1864</small> * [[Rustflankegerygone]], ''Gerygone dorsalis'', Rufous-sided Gerygone, <small>LC, Sclater, 1883</small> * [[Berggerygone]], ''Gerygone ruficollis'', Brown-breasted Gerygone, <small>LC, Salvadori, 1876</small> * [[Flekkhalegerygone]], ''Gerygone fusca'', Western Gerygone, <small>LC, Gould, 1838</small> * [[Mangrovegerygone]], ''Gerygone levigaster'', Mangrove Gerygone, <small>LC, Gould, 1843</small> * [[Norfolkgerygone]], ''Gerygone modesta'', Norfolk Island Gerygone, <small>NT, Pelzeln, 1860</small> * [[Igatagerygone]], ''Gerygone igata'', Gray Gerygone, <small>LC, Quoy & Gaimard, 1830</small> * [[Kvitpannegerygone]], ''Gerygone albofrontata'', Chatham Island Gerygone, <small>LC, Gray, 1844</small> * [[Gulflankegerygone]], ''Gerygone flavolateralis'', Fan-tailed Gerygone, <small>LC, Gray, 1859</small> </div> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Gerygone|Gerygone]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. oktober 2012.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ::* {{Referanse:HBW-12 |sider= |kapittel=Picathartes to Tits and Chickadees |forfattarar=}} === Referansar === {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tornsmettfamilien]] [[Kategori:Fuglar i den australske regionen]] [[Kategori:Fugleslekter]] s702y2gm4kse9n4jzyyvai971krmu6c Mawsonhavet 0 232524 3399452 2836650 2022-08-20T07:37:37Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Location map | Antarktis | relief = yes | width = 225 | label = Mawsonhavet | lat_deg = -65.0 | lon_deg = 105.0 }} '''Mawsonhavet''' er eit [[randhav]] i [[Sørishavet]] utanfor kysten av [[Queen Mary Land]] i [[Aust-Antarktis]] mellom [[Shackleton isbrem]] i vest og [[Vincennes Bay]] i aust. Vest for havet, på vestsida av Shackleton isbrem, ligg [[Davishavet]]. I aust ligg [[Bowman Island]] og Vincennes Bay. To store isbrear munnar ut i Mawsonhavet: [[Scott Glacier i Aust-Antarktis|Scott Glacier]] og [[Denman Glacier]]. Kalving frå Denman Glacier ut i Mawsonhavet gjer at [[Pobeda Ice Island]] stundom dukkar opp. Havområdet er kalla opp etter den australske polfararen [[Douglas Mawson]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mawson Sea|Mawson Sea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite gnis | type = antarid | id = 9591 | name = Mawson Sea | accessdate = 14. oktober 2012}} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{koord|65|00|S|105|00|E|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Havområde i Sørishavet]] 48kegqlqpgn809sw24me3092lasqkx9 Gillock Island 0 234232 3399453 3376054 2022-08-20T07:38:17Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | name = Gillock Island | kartlokasjon =Antarktis | stad = [[Antarktis]] | lat_d = 70 | lat_m = 26 | lat_NS = S | long_d = 71 | long_m = 52 | long_EW = E | lengd = 37 | breidde = 11 | folketal = 0 | land = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] }} '''Gillock Island''' er ei isdekt [[øy]], med mange holmar og skjer rundt som ligg aust i [[Amery isbrem]] i Antarktis. Ho vart kartlagd i 1952 av John H. Roscoe frå flyfoto teken under [[U.S. Navy Operation Highjump]] (1946-47). Ho vart namngjeven av han etter løytnant Robert A. Gillock i [[U.S. Navy]], som var navigatør under flyturane til [[Operation Highjump]] over kystområda mellom 14°E og 164°E.<ref>{{gnis|type=antarid|5693}}</ref> == Sjå òg == * [[Composite Antarctic Gazetteer]] * [[Antarktiske og subantarktiske øyar]] * [[Antarktiske og subantarktiske øyar#Antarktiske øyar sør for 60 °S|Antarktiske øyar sør for 60 °S]] * [[Scientific Committee on Antarctic Research|SCAR]] * [[kravområde i Antarktis]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Gillock Island|Gillock Island]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Mac. Robertson Land]] [[Kategori:Stader i Antarktis kalla opp etter USA-amerikanarar]] 38h8nix473s41n56c2oift0h9q6qel9 Igatagerygone 0 238837 3399433 3274754 2022-08-20T07:00:56Z Roarjo 183 familie = tornsmettar (Wikidata ikkje oppdatert) wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | familie = Tornsmettar | bilete = Gerygone1888.jpg | bilettekst = Igatagerygone<br /><small>[[Litografi]] av John Gerrard Keuleman, public domain</small> }} '''Igatagerygone''' (''Gerygone igata''), på [[New Zealand]] òg kjent under [[maori]]-namnet '''Riroriro''', er ein insektetande [[sporvefugl]] i [[tornsmettfamilien]], Acanthizidae. Arten er [[endemisk]] til New Zealand og har naturlege [[habitat]] i [[Temperert sone|tempererte skogar]]. __NOTOC__ == Skildring == Med kroppsvekt på ca. 6,5 ​​[[gram]] og lengd på 10 [[centimeter]]<ref name="heather">Heather og Robertson, 2005</ref> er denne arten mindre enn [[gråbrystbrillefugl]] som finst i same habitat. Han er gråbrun på oversida, som kan variere til olivengrøn, og han har eit bleikgrått andlet, hals og bryst, og har ein bleikkvit buk med skjer av gult. Halen er kvit på undersida og mørk brun på oversida med kvit tupp som er synleg i flukt, han har òg særeigne rubinraude auge. Hoa har tilsvarande fjørdrakt, men er mindre i storleik. [[Juvenil|Ungfuglar]] er bleikare, har meir gult i ansikt, bryst og underside, og har brune auge. Songen til hannen startar ofte med ein serie på tre skringrande skrik og byggjer inn ein sær lang, klagande, vaklande trille som stig og fell. Han syng heile året, men mest kraftfullt om våren i hekketida. Denne arten er oftare høyrt enn sett. Han er vanleg over heile New Zealand, på begge hovudøyane og på mange mindre øyar, men er fråverande frå ope landskap og alpine område. Inne i skogar kan dei treffast nesten kvar som helst der det er [[tre]] eller [[busk]]ar å dekkje seg under. Igatagerygonear beitar hovudsakleg på [[edderkoppar]], [[insekt]] og [[Larver|larvene]] deira, og kan supplere med små [[frukt]]er. Dei er svært aktive under beiting, og vil nesten alltid røre seg frå ei grein til den neste. Dei kan plukke byttet frå bladverk og kan òg stille i lufta medan dei plukkar frå tuppen av kvistar.<ref name="heather"/> Igatagerygonear er unike blant fuglane på New Zealand i å byggje ein pæreforma [[Fuglereir|reirstruktur]] med ein sideinngang nær toppen. Jamvel om hannen samlar materiala, blir reiret konstruert av hofuglen frå gras, blad, røter og mose, voven saman med spindelvevtrådar gjennom byggjeperioden på opptil 27 dagar. Reiret kan plasserast alt frå 1 til 10 meter over bakken,<ref name="heather"/> og er fôra med fjører og anna mjukt materiale. Det er festa til toppen av ein kvist slik at om lag halve reirhøgda heng fritt, øvre halvleiken er ofte sikra godt på baksida eller på sidene. Sjølv om hannen ikkje er involvert i reirbygginga eller i ruging, hjelper han ved å mate fugleungane. Dei legg 2 til 5 [[Fugleegg|egg]], typisk 4, kvart egg blir lagt med to dagars mellomrom, og ruginga startar først når siste egget er lagt. Egga er rosakvite med fine raudbrune flekker mest konsentrert mot den tjukke enden. Egga, som veg 1,5 gram, er om lag 17 millimeter lange. Ruginga tar ca. 19 dagar og ungane held seg ytterlegare 15 til 19 dagar i reiret. [[hekking|Hekkesesongen]] er frå august til januar, og vanlegvis klarar dei to kull, men ein [[bronsegauk]] vil ofte parasittere det andre kullet ved å byte ut eit gerygoneegg med sitt eiget.<ref name="heather"/> Den mykje større gaukungen vil kaste ut alle andre ungar eller egg. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Gray Gerygone|Gray Gerygone]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. desember 2012.'' </div> <div class="references-small"> * Barrie Heather og Hugh Robertson, ''The Field Guide to the Birds of New Zealand'' (revised edition), Viking, 2005 </div> === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Category:Gerygone igata}} * [[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=5457 Gerygone igata]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 2. desember 2012. [[Kategori:Tornsmettfamilien]] [[Kategori:Fuglar endemiske til New Zealand]] 8sbexdg425olfsvjglirm1avt4c883z Gråklatresmett 0 240020 3399496 3389751 2022-08-20T09:26:23Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = XenicusLongipesBuller.jpg | bilettekst = <small>Illustrasjon av John Gerrard Keulemans, i Public domain</small> }} '''Gråklatresmett''' (''Xenicus longipes''), [[maori]] '''mātuhituhi''', var ein svært liten fugl, ein [[klatresmettfamilien|klatresmett]] nesten utan flygeevner, og [[endemisk]] til [[New Zealand]]. Gråklatresmettane beita for det meste på [[virvellause dyr]] som dei fanga ved å springe langs greiner på trea. Dei bygde [[Fuglereir|reira]] på eller nær bakken. Arten var utbreidd over begge hovudøyane i landet fram til slutten av [[1800-talet]] då dyr i [[mårfamilien]] vart innførte og slutta seg til [[rotter]] som introduserte predatorar av pattedyr. == Skildring == Gråklatresmetten var mindre enn [[fjellklatresmett]], men større enn [[skogklatresmett]], ca. 9 [[centimeter]] i kroppslengd og vekta var 16 gram. Oversida var mørk gulgrøn, halen mørk grøn, men eit lyst, nær kvitt område i hakepartiet, undersida var gråleg unntatt flankane som var i gult. Dei hadde ei markert kvit augebrunstripe. Beina og tærne var lange. Arten synte [[kjønnsdimorfisme]] ved at hoa hadde eit meir brunt preg. Det var ein geografisk variasjon i [[fjørdrakt]]a ved at fuglar på [[Stewart Island]] var mest brunlege.<ref name="heather">Heather og Robertson, 2005</ref> Habitatet til gråklatresmetten var i skog og krattskog og utbreiingsområdet strekte seg truleg over store delar av hovudøyane helt til den store nedgangen mot slutten av [[1800-talet]]. Unntaket var [[Northland på New Zealand|Northland]] på [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]] der han ikkje fanst. På [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]] var han vanleg i høgtliggande område med skog. Han var òg vanleg på Stewart Island.<ref name="heather"/> Føda var [[virvellause dyr]] som [[møll]] og [[fluger]]. Dei fanga byttet ved å springe langs greiner på trea, men på Stewart Island beita dei òg mykje på bakken.<ref name="heather"/> Gråklatresmettpara verna territorium berre i hekkeperioden. [[Fuglereir|Reiret]] var kuleforma med inngang nær toppen, og blei ofte bygd nær bakken blant trerøter, eller lågt inne i trehòler eller i forgreiningar. Reiret var gjort av plantematerialar som [[mose]] og fôra med fjører. Eggelegginga skjedde i november til desember, med typisk 2 (3) [[Fugleegg|egg]]. Det eldste kjente individet av gråklatresmetten blei over 7 år.<ref name="heather"/> == Observasjonar etter år 1900 == Dei einaste godkjende rapportar av underarten på [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]], ''X. l. stokesi'', etter år 1900, var frå sørlege Rimutaka Range i 1918 og frå Urewera framopp til 1955, med sannsynlege observasjonar 13. juni 1949 i nærleiken av innsjøen Waikareiti, og fleire gonger i første halvleiken av [[1900-talet]] i Huiarau Range, og frå [[Kapiti Island]] i 1911.<ref>Edgar, 1949; St. Paul & McKenzie, 1977, Miskelly, 2003</ref> Etter munnleg overlevering, levde den siste populasjonen i området der [[Te Urewera nasjonalpark]] vart oppretta, ironisk nok rett rundt det tidspunktet då arten kan ha døydd ut. Dei siste stadfesta rapportane om underarten på [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]], ''X. l. longipes'', var frå [[Arthur's Pass]] i 1966 og [[Nelson Lakes nasjonalpark]] i 1968. Det har eksistert nokre ikkje-stadfesta rapportar etter dette frå [[Fiordland]] og Nelson Lakes. Den tredje underarten, ''X. L. variabilis'', levde på [[Stewart Island/Rakiura]] og nærliggande øyar. Det er kjent at dei overlevde på [[Stewart Island]] til 1951,<ref>Dawson, 1951</ref> men vart truleg utrydda av [[villkatt]]ar. Dei levde òg på Kotiwhenua (Solomon) Island, der dei var rimeleg vanleg fram til tidlege [[1960-talet]]. Somme overlevde på predatorfrie Big South Cape Island til [[svartrotte]]r invaderte øya i 1964. New Zealand Wildlife Service freista å redde arten ved å flytte alle fuglane dei kunne fange. Dei fanga seks fuglar og overførte dei til Kaimohu Island kor dei ikkje overlevde, men døydde i 1972. Arten er truleg utrydda, men det er ikkje utelukka at han har overlevd ein ukjend stad. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bush Wren|Bush Wren]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. desember 2012.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' :* Dawson, E. W. (1951): ''[http://notornis.osnz.org.nz/bird-notes-stewart-island Bird Notes from Stewart Island]'' ''Notornis'' '''4'''(6): 146-150. Henta 8. desember 2012 :* Edgar, A. T. (1949): ''[http://notornis.osnz.org.nz/winter-notes-new-zealand-birds Winter Notes on N.Z. Birds]'' ''New Zealand Bird Notes'' '''3'''(7): 170-174. Henta 8. desember 2012 :* Miskelly, Colin (2003): ''[http://notornis.osnz.org.nz/historical-record-bush-wren-xenicus-longipes-kapiti-island An historical record of bush wren]'' (''Xenicus longipes'') on Kapiti Island. ''Notornis'' '''50'''(2): 113–114. Henta 8. desember 2012 :* St. Paul, R. & McKenzie, H. R. (1977): ''[http://notornis.osnz.org.nz/bushmans-seventeen-years-noting-birds-part-f-conclusion-series-notes-other-native-birds A bushman's seventeen years of noting birds. Part F (Conclusion of series) - Notes on other native birds]'' ''Notornis'' '''24'''(2): 65–74. Henta 8. desember 2012 * Barrie Heather og Hugh Robertson, ''The Field Guide to the Birds of New Zealand'' (revised edition), Viking, 2005 * [[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=3991 Xenicus longipes]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 8. desember 2012. {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Klatresmettfamilien]] [[Kategori:Utdøydde fuglar]] [[Kategori:Artar som har vorte utrydda som følgje av menneskeleg verksemd]] 04sq9eqtzr4xjocbgosx8jxkj7uixbm Saddle Point 0 241627 3399451 2852638 2022-08-20T07:37:11Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|nes | stad = [[Heard- og McDonaldøyane]] | land = Antarktis | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =53 | lat_m =1 | lat_NS = S | long_d =73 | long_m =29 | long_EW = E }} '''Saddle Point''' er eit klipperikt nes mellom [[Corinthian Bay]] og [[Mechanics Bay på Heardøya|Mechanics Bay]] på nordkysten av [[Heard- og McDonaldøyane|Heardøya]] i [[Antarktis]]. [[Challengerbreen]] ligg på austsida av Corinthian Bay, like vest for Saddle Point.<ref name=aadcgaz>{{cite aadcgaz| type = antarid| id = 615| name = Challenger Glacier| accessdate = 27. desember 2012}}</ref> Aust for Challengerbreen ligg [[Downesbreen]], som endar i Mechanics Bay, mellom Saddle Point og [[Cape Bidlingmaier]]. Namnet vart nytta av [[USA|amerikanske]] [[selfangst|selfangarar]] på Heardøya som starta med selfangst her i 1855. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Saddle Point|Saddle Point]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: {{usgs-gazetteer}}'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nes på Heard- og McDonaldøyane]] 3hjiduuc0414al236kdrtd4fyzwfeok 3399494 3399451 2022-08-20T09:22:40Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|nes | stad = [[Heard- og McDonaldøyane]] | land = Antarktis | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =53 | lat_m =1 | lat_NS = S | long_d =73 | long_m =29 | long_EW = E }} '''Saddle Point''' er eit klipperikt nes mellom [[Corinthian Bay]] og [[Mechanics Bay på Heardøya|Mechanics Bay]] på nordkysten av [[Heard- og McDonaldøyane|Heardøya]] i [[Antarktis]]. [[Challengerbreen]] ligg på austsida av Corinthian Bay, like vest for Saddle Point.<ref name=aadcgaz>{{cite aadcgaz| type = antarid| id = 615| name = Challenger Glacier| accessdate = 27. desember 2012}}</ref> Aust for Challengerbreen ligg [[Downesbreen]], som endar i Mechanics Bay, mellom Saddle Point og [[Cape Bidlingmaier]]. Namnet vart nytta av [[USA|amerikanske]] [[selfangst|selfangarar]] på Heardøya som starta med selfangst her i 1855. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Saddle Point|Saddle Point]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{usgs-gazetteer}} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nes på Heard- og McDonaldøyane]] 54gfqhfm8048a912sms5qmysnchctjv Plata Passage 0 242781 3399378 2840681 2022-08-19T14:27:21Z Janitoalevic 63679 wikitext text/x-wiki {{geoboks|sund | namn = | bilete = | bilettekst = | land = Antarktis | stad = [[Graham Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =64 | lat_m =40 | lat_NS = S | long_d =62 | long_m =1 | long_EW = W }} '''Plata Passage''' eller '''Admiral Merino Passage''' (''Canal Almirante Merino'' på spansk) er eit sund i [[Wilhelmina Bay]] som skil [[Brooklyn Island]] frå vestkysten av [[Graham Land]]. Det vart først kartlagd av [[Belgica-ekspedisjonen]] under [[Gerlache]], 1897–99, og kalla opp etter estuaret mellom Argentina og Uruguay som takk for hjelpa til ekspedisjonen av folk frå Argentina. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sund i Graham Land]] [[Kategori:Danco Coast]] cz8h802j6vxjdgzijkp9gu85da0k7wp Artemisia Gentileschi 0 247386 3399415 3351898 2022-08-20T00:54:59Z Imganinary 122333 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kunstnar | bgfarge = | namn = Artemisia Gentileschi | bilete = Self-portrait as the Allegory of Painting by Artemisia Gentileschi.jpg | bilettekst = [[Sjølvportrett]] som [[allegori]] av [[måleri]] (1638-9). | fødenamn = Artemisia Lomi | fødselsdato = [[8. juli]] [[1593]] | fødestad = [[Roma]] | dødsdato =ca. [[1656]] | dødsstad = [[Napoli]] | nasjonalitet = [[Italia|italiensk]] }} '''Artemisia Gentileschi''' ({{levde|8. juli|1593|?|1656|Gentileschi, Artemisia}}) var ein italiensk [[barokk]]målar. Ho var dotter av [[Orazio Gentileschi]], som ho også gjekk i lære hjå. Artemisia Gentileschi er kjend for meisterlege verk i [[chiaroscuro]]stil, inspirert av [[Caravaggio]]. Ho var den første kvinna i [[europeisk kunsthistorie]] som måla større historiske og religiøse måleri, og den første kvinna som blei medlem av [[Accademia del Disegno]] i Firenze. == Liv == Artemisia var fødd i Roma som det eldste barnet til Orazio Gentileschi og Prudentia Montone. Ho mista mor si då ho var tolv. Faren merka at ho hadde kunstnarisk talent og underviste henne i måleri til ho var sytten. Dei budde i eit område med mange kunstnarar, og faren var mellom anna venn med [[Caravaggio]], som påverka Artemisia mykje. [[Fil:Artemisia Gentileschi - Susanna and the Elders - WGA08572.jpg|mini|venstre|''Susanna e i Vecchioni'' ('Susanna i badet', 1610) er det første kjende, signerte måleriet av Artemisia Gentileschi.]] Ettersom Artemisia ikkje fekk studera ved kunstakademi, fekk faren arrangert vidare lære for henne hjå vennen [[Agostino Tassi]]. [[Fil:Artemisia Gentileschi - Judith Beheading Holofernes - WGA8563.jpg|mini|''Giuditta che decapita Oloferne'' ('Judith drep Holofernes', ca. 1611-1612).]] Tidleg i 1612 la Orazio an sak mot Agostino Tassi etter at han hadde [[valdtekt|valdteke]] Artemisia. Rettssaka varte i sju månader og medførte stor offentleg skam for Artemisia, som måtte bevisa at ho sjølv var kysk gjennom ei gynekologisk undersøking og tortur med [[tommeskrue]]. Gjennom rettssaka kom det fram at Agostino Tassi også hadde valdteke svigerinna si og kona si før han gifta seg med henne. Han hadde også lagt planar om å drepa kona. Tassi blei til slutt dømd til eksil, men sona ikkje straffa si, og kom tilbake til Roma etter fire månader. Rundt denne tida byrja Artemisia Gentileschi å måla sitt best kjende måleri, 'Judith drep Holofernes'. Måleriet viser den jødiske heltinna Judit som skjer hovudet av [[Holofernes]] med eit innbite uttrykk. Dette og andre motiv frå [[Judits bok]] skulle ho koma tilbake til gjennom karrieren. Det er blitt tolka som ein reaksjon på opplevingane knytt til Tassi. Mot slutten av 1612 blei Artemisia gift med målaren [[Pierantonio Stiattesi]]. Han var frå [[Firenze]], der paret slo seg ned. I 1616 blei dei begge medlemmer av Academie del Disegno. Artemisia Gentileschi blei venner med [[Galileo Galilei]] og blei støtta som kunstnar av rikfolk som [[Cosimo II de' Medici]]. I Firenze fekk paret fleire born, men berre dottera Prudenzia voks opp. Paret hadde tidvis store pengeproblem, og Pierantonio bygde opp ei stor gjeld utan at Artemisia visste det. [[Fil:Artemisia Gentileschi Mary Magdalene Pitti.jpg|mini|venstre|[[Maria Magdalena]], ca. 1616.]] [[Fil:Nacimiento de San Juan Bautista (Artemisia Gentileschi).jpg|mini|'Fødselen til Johannes døyparen', ca. 1635.]] I 1621 forlét Artemisia Gentileschi ektemannen og vende tilbake til Roma. Her ser ho ut til å ha fått endå ei dotter. Ho budde ei tid i [[Genova]], der faren no heldt til, og var i [[Venezia]] i 1627. I 1630 flytta ho til [[Napoli]], som hadde stor rikdom og var ein god kunstmarknad. Her måla ho for fyrste gong for [[domkyrkje]]r. I 1638 drog Artemisia til England, der Orazio Gentileschi var hoffmålar for kong [[Karl II av England|Karl II]]. Her samarbeidde ho med faren att og produserte måleri for den kunstinteresserte kongen. Ho hadde forlate England før [[den engelske borgarkrigen]] braut ut, og var tilbake i Napoli i 1949. Ho døydde ein gong på 1650-talet, kanskje av ein [[pest]] i 1656 som drap ei rekkje napolitanske kunstnarar. == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.artemisia-gentileschi.com/index.shtml The Life and Art of Artemisia Gentileschi] (med undersider) ved artemisia-gentileschi.com * [http://www.wga.hu/frames-e.html?/bio/g/gentiles/artemisi/biograph.html Biography] ved wga.hu ---- * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Artemisia Gentileschi|Artemisia Gentileschi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. mars 2013.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.artemisia-gentileschi.com The Life and Art of Artemisia Gentileschi] (artemisia-gentileschi.com) '''Litteratur''' * Christiansen, Keith, ''Orazio and Artemisia Gentileschi''. New York: Metropolitan Museum of Art 2001. * Garrard, Mary D., ''Artemisia Gentileschi: the image of the female hero in Italian baroque art''. Princeton: Princeton University Press 1991. * Garrard, Mary D., ''Artemisia Gentileschi around 1622: the shaping and reshaping of an artistic identity''. Berkeley: [[University of California Press]] 2001. * Vreeland, Susan, ''Artemisias passion''. Stockholm: Pan 2004. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Barokkmålarar]] [[Kategori:Italienske målarar]] [[Kategori:Folk frå Roma]] 7xjc0mkku59c7qrxvufgid4e8j51nw2 Belusmassivet 0 276941 3399475 2632083 2022-08-20T07:52:16Z Ranveig 39 /* Kjelder */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Belusmassivet''' er eit høgland vest på [[Aleppoplatået]] nordvest i [[Syria]]. Massivet er kjend for [[dødebyane]] i Syria. Massivet omfattar tre grupper høgland. Det første er den nordlege gruppa [[Simeonfjellet]] og [[Kurdarfjellet]]. Den andre, midtre gruppa er [[Harimfjella]]. Den tredje, sørlege gruppa er [[Zawiya]]. ==Sjå òg== *[[Aleppoplatået]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Limestone Massif|Limestone Massif]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. mars 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *Darke, Diana (2006) ''Syria'' s.132 {{fotnoteliste}} {{refslutt}} [[Kategori:Aleppo]] [[Kategori:Aleppo guvernement]] [[Kategori:Idlib guvernement]] [[Kategori:Fjell i Syria]] [[Kategori:Syrisk geografi]] 1yvj53vb3bau2iwimov7bweg0a0f3l6 Vince Gill 0 292228 3399410 3392460 2022-08-19T23:08:43Z 89.8.66.15 /* Diskografi */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Vince Gill | bilete = Vince Gill.png | bilettekst = | bakgrunn = soloartist | verkeleg namn = Vincent Grant Gill | fødd = {{fødselsdato og alder|1957|04|12}} | land = [[Norman i Oklahoma]] i USA | instrument = vokal, gitar | sjanger = [[Country]], [[bluegrass]], [[blue-eyed soul]], [[countrypop]], [[Southern rock]] | yrke = [[Songar-låtskrivar]] | aktive år = 1979 til i dag | selskap = [[RCA Records|RCA]], [[MCA Records|MCA]], [[Universal Music Group Nashville|MCA Nashville]] | tilknytta artistar = [[The Notorious Cherry Bombs]], [[Pure Prairie League]], [[Rodney Crowell]], [[Ricky Skaggs]] | nettstad = VinceGill.com }} '''Vincent Grant «Vince» Gill''' ({{fødd-lua|12. april 1957}}) er ein USA-amerikansk [[country]] [[songar-låtskrivar]] og [[multi-instrumentalist]]. Han har hatt stor suksess både som frontmann i [[countryrock]]band [[Pure Prairie League]] i 1970-åra og som soloartist sidan 1983. Han har ofte sunge som gjesteartist for andre artistar eller i duettar. Gill har spelt inn meir enn 20 studioalbum og hatt over 40 singlar inne på countrylista i USA, og seld meir enn 24 millionar album. Han har fått 18 [[CMA Awards]], inkludert årets artist to gonger og fem gonger årets mannlege vokalist. Gill har òg fått 20 [[Grammyprisen|Grammyprisar]], meir enn nokon annan mannleg countryartist har fått. I 2007 vart Gill innlemma i [[Country Music Hall of Fame]]. ==Diskografi== [[Fil:Amy Grant, James Taylor, and Vince Gill.jpg|mini|Vince Gill (høgre) med [[Amy Grant]] (venstre) og [[James Taylor]] ved [[Tanglewood]] i 2011.]] '''Album''' *1984: ''[[Turn Me Loose av Vince Gill|Turn Me Loose]]'' *1985: ''[[The Things That Matter]]'' *1987: ''[[The Way Back Home]]'' *1989: ''[[When I Call Your Name av Vince Gill|When I Call Your Name]]'' *1991: ''[[Pocket Full of Gold]]'' *1992: ''[[I Still Believe in You av Vince Gill|I Still Believe in You]]'' *1993: ''[[Let There Be Peace on Earth]]'' *1994: ''[[When Love Finds You]]'' *1995: ''[[The Essential Vince Gill]]'' *1995: ''[[Souvenirs av Vince Gill|Souvenirs]]'' *1996: ''[[High Lonesome Sound]]'' *1998: ''[[The Key av Vince Gill|The Key]]'' *1998: ''[[Breath of Heaven: A Christmas Collection]]'' *2000: ''[[Let's Make Sure We Kiss Goodbye]]'' *2000: ''[['Tis the Season av Olivia Newton-John og Vince Gill|'Tis The Season]]'' *2003: ''[[Next Big Thing]]'' *2006: ''[[These Days av Vince Gill|These Days]]'' *2011: ''[[Guitar Slinger av Vince Gill|Guitar Slinger]]'' *2013: ''[[Bakersfield av Vince Gill|Bakersfield]]'' ===Singlar=== (utval) *«What the Cowgirls Do» (1994) *«A Letter to My Mama» (2019)<ref name="Okie">{{cite web|url=https://tasteofcountry.com/vince-gill-new-album-okie-2019/|title=Vince Gill Embraces Oklahoma Roots on Upcoming New Album, 'Okie'|date=May 10, 2019}}</ref> ;På andre sin singel *«[[I Will Always Love You]]» (1995), [[Dollie Parton]] m. Gill ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vince Gill|Vince Gill]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. januar 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad|http://www.vincegill.com}} *[http://www.umgnashville.com/artist.aspx?ob=ros&src=lb&aid=4 Official Vince Gill på UMG Nashville] *[http://www.gibson.com/en-us/Lifestyle/Features/how-to-capture-vince-gills How to Capture Vince Gill’s Guitar Tone] *[http://www.countrymusichalloffame.com/site/inductees.aspx?cid=2286 Country Music Hall of Fame and Museum] * [http://digital.library.okstate.edu/encyclopedia/entries/G/GI006.html Encyclopedia of Oklahoma History and Culture - Gill, Vince] *[http://www.dvdlyrics.com/albums-v-vince_gill-gitar_slinger.html Vince Gill - Guitar Slinger Album Tracks Lyrics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrygitaristar]] [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]] [[Kategori:Country Music Hall of Fame]] [[Kategori:USA-amerikanske mandolinistar]] [[Kategori:Musikarar frå Oklahoma]] [[Kategori:Folk frå Norman i Oklahoma]] [[Kategori:Resonatorgitaristar]] [[Kategori:The Notorious Cherry Bombs-medlemmar]] [[Kategori:USA-amerikanske studiomusikarar]] szf96801tdtiaof7l9v8phyfx0h2247 3399417 3399410 2022-08-20T02:47:13Z 89.8.66.15 /* Singlar */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Vince Gill | bilete = Vince Gill.png | bilettekst = | bakgrunn = soloartist | verkeleg namn = Vincent Grant Gill | fødd = {{fødselsdato og alder|1957|04|12}} | land = [[Norman i Oklahoma]] i USA | instrument = vokal, gitar | sjanger = [[Country]], [[bluegrass]], [[blue-eyed soul]], [[countrypop]], [[Southern rock]] | yrke = [[Songar-låtskrivar]] | aktive år = 1979 til i dag | selskap = [[RCA Records|RCA]], [[MCA Records|MCA]], [[Universal Music Group Nashville|MCA Nashville]] | tilknytta artistar = [[The Notorious Cherry Bombs]], [[Pure Prairie League]], [[Rodney Crowell]], [[Ricky Skaggs]] | nettstad = VinceGill.com }} '''Vincent Grant «Vince» Gill''' ({{fødd-lua|12. april 1957}}) er ein USA-amerikansk [[country]] [[songar-låtskrivar]] og [[multi-instrumentalist]]. Han har hatt stor suksess både som frontmann i [[countryrock]]band [[Pure Prairie League]] i 1970-åra og som soloartist sidan 1983. Han har ofte sunge som gjesteartist for andre artistar eller i duettar. Gill har spelt inn meir enn 20 studioalbum og hatt over 40 singlar inne på countrylista i USA, og seld meir enn 24 millionar album. Han har fått 18 [[CMA Awards]], inkludert årets artist to gonger og fem gonger årets mannlege vokalist. Gill har òg fått 20 [[Grammyprisen|Grammyprisar]], meir enn nokon annan mannleg countryartist har fått. I 2007 vart Gill innlemma i [[Country Music Hall of Fame]]. ==Diskografi== [[Fil:Amy Grant, James Taylor, and Vince Gill.jpg|mini|Vince Gill (høgre) med [[Amy Grant]] (venstre) og [[James Taylor]] ved [[Tanglewood]] i 2011.]] '''Album''' *1984: ''[[Turn Me Loose av Vince Gill|Turn Me Loose]]'' *1985: ''[[The Things That Matter]]'' *1987: ''[[The Way Back Home]]'' *1989: ''[[When I Call Your Name av Vince Gill|When I Call Your Name]]'' *1991: ''[[Pocket Full of Gold]]'' *1992: ''[[I Still Believe in You av Vince Gill|I Still Believe in You]]'' *1993: ''[[Let There Be Peace on Earth]]'' *1994: ''[[When Love Finds You]]'' *1995: ''[[The Essential Vince Gill]]'' *1995: ''[[Souvenirs av Vince Gill|Souvenirs]]'' *1996: ''[[High Lonesome Sound]]'' *1998: ''[[The Key av Vince Gill|The Key]]'' *1998: ''[[Breath of Heaven: A Christmas Collection]]'' *2000: ''[[Let's Make Sure We Kiss Goodbye]]'' *2000: ''[['Tis the Season av Olivia Newton-John og Vince Gill|'Tis The Season]]'' *2003: ''[[Next Big Thing]]'' *2006: ''[[These Days av Vince Gill|These Days]]'' *2011: ''[[Guitar Slinger av Vince Gill|Guitar Slinger]]'' *2013: ''[[Bakersfield av Vince Gill|Bakersfield]]'' ===Singlar=== (utval) *«What the Cowgirls Do» (1994) *«A Letter to My Mama» (2019)<ref name="Okie">{{cite web|url=https://tasteofcountry.com/vince-gill-new-album-okie-2019/|title=Vince Gill Embraces Oklahoma Roots on Upcoming New Album, 'Okie'|date=May 10, 2019}}</ref> ;Deltaking på andre sin singel *«[[I Will Always Love You]]» (1995), [[Dollie Parton]] m. Gill ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vince Gill|Vince Gill]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. januar 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad|http://www.vincegill.com}} *[http://www.umgnashville.com/artist.aspx?ob=ros&src=lb&aid=4 Official Vince Gill på UMG Nashville] *[http://www.gibson.com/en-us/Lifestyle/Features/how-to-capture-vince-gills How to Capture Vince Gill’s Guitar Tone] *[http://www.countrymusichalloffame.com/site/inductees.aspx?cid=2286 Country Music Hall of Fame and Museum] * [http://digital.library.okstate.edu/encyclopedia/entries/G/GI006.html Encyclopedia of Oklahoma History and Culture - Gill, Vince] *[http://www.dvdlyrics.com/albums-v-vince_gill-gitar_slinger.html Vince Gill - Guitar Slinger Album Tracks Lyrics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrygitaristar]] [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]] [[Kategori:Country Music Hall of Fame]] [[Kategori:USA-amerikanske mandolinistar]] [[Kategori:Musikarar frå Oklahoma]] [[Kategori:Folk frå Norman i Oklahoma]] [[Kategori:Resonatorgitaristar]] [[Kategori:The Notorious Cherry Bombs-medlemmar]] [[Kategori:USA-amerikanske studiomusikarar]] 22nbdh5ag8g26cwhj2fndrffaqhg74w 3399418 3399417 2022-08-20T02:56:04Z 89.8.66.15 /* Singlar */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Vince Gill | bilete = Vince Gill.png | bilettekst = | bakgrunn = soloartist | verkeleg namn = Vincent Grant Gill | fødd = {{fødselsdato og alder|1957|04|12}} | land = [[Norman i Oklahoma]] i USA | instrument = vokal, gitar | sjanger = [[Country]], [[bluegrass]], [[blue-eyed soul]], [[countrypop]], [[Southern rock]] | yrke = [[Songar-låtskrivar]] | aktive år = 1979 til i dag | selskap = [[RCA Records|RCA]], [[MCA Records|MCA]], [[Universal Music Group Nashville|MCA Nashville]] | tilknytta artistar = [[The Notorious Cherry Bombs]], [[Pure Prairie League]], [[Rodney Crowell]], [[Ricky Skaggs]] | nettstad = VinceGill.com }} '''Vincent Grant «Vince» Gill''' ({{fødd-lua|12. april 1957}}) er ein USA-amerikansk [[country]] [[songar-låtskrivar]] og [[multi-instrumentalist]]. Han har hatt stor suksess både som frontmann i [[countryrock]]band [[Pure Prairie League]] i 1970-åra og som soloartist sidan 1983. Han har ofte sunge som gjesteartist for andre artistar eller i duettar. Gill har spelt inn meir enn 20 studioalbum og hatt over 40 singlar inne på countrylista i USA, og seld meir enn 24 millionar album. Han har fått 18 [[CMA Awards]], inkludert årets artist to gonger og fem gonger årets mannlege vokalist. Gill har òg fått 20 [[Grammyprisen|Grammyprisar]], meir enn nokon annan mannleg countryartist har fått. I 2007 vart Gill innlemma i [[Country Music Hall of Fame]]. ==Diskografi== [[Fil:Amy Grant, James Taylor, and Vince Gill.jpg|mini|Vince Gill (høgre) med [[Amy Grant]] (venstre) og [[James Taylor]] ved [[Tanglewood]] i 2011.]] '''Album''' *1984: ''[[Turn Me Loose av Vince Gill|Turn Me Loose]]'' *1985: ''[[The Things That Matter]]'' *1987: ''[[The Way Back Home]]'' *1989: ''[[When I Call Your Name av Vince Gill|When I Call Your Name]]'' *1991: ''[[Pocket Full of Gold]]'' *1992: ''[[I Still Believe in You av Vince Gill|I Still Believe in You]]'' *1993: ''[[Let There Be Peace on Earth]]'' *1994: ''[[When Love Finds You]]'' *1995: ''[[The Essential Vince Gill]]'' *1995: ''[[Souvenirs av Vince Gill|Souvenirs]]'' *1996: ''[[High Lonesome Sound]]'' *1998: ''[[The Key av Vince Gill|The Key]]'' *1998: ''[[Breath of Heaven: A Christmas Collection]]'' *2000: ''[[Let's Make Sure We Kiss Goodbye]]'' *2000: ''[['Tis the Season av Olivia Newton-John og Vince Gill|'Tis The Season]]'' *2003: ''[[Next Big Thing]]'' *2006: ''[[These Days av Vince Gill|These Days]]'' *2011: ''[[Guitar Slinger av Vince Gill|Guitar Slinger]]'' *2013: ''[[Bakersfield av Vince Gill|Bakersfield]]'' ===Singlar=== (utval) *«What the Cowgirls Do» (1994) *«A Letter to My Mama» (2019)<ref name="Okie">{{cite web|url=https://tasteofcountry.com/vince-gill-new-album-okie-2019/|title=Vince Gill Embraces Oklahoma Roots on Upcoming New Album, 'Okie'|date=May 10, 2019}}</ref> ;Deltaking på andre sin singel *«[[I Will Always Love You]]» (1995), [[Dollie Parton]] m. Gill *«Sober Saturday Night», [[Chris Young]] m. Gill (2016, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/vince-gill/chart-history/csa/|title=Vince Gill - Country Airplay|magazine=Billboard|access-date=November 13, 2018}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vince Gill|Vince Gill]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. januar 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad|http://www.vincegill.com}} *[http://www.umgnashville.com/artist.aspx?ob=ros&src=lb&aid=4 Official Vince Gill på UMG Nashville] *[http://www.gibson.com/en-us/Lifestyle/Features/how-to-capture-vince-gills How to Capture Vince Gill’s Guitar Tone] *[http://www.countrymusichalloffame.com/site/inductees.aspx?cid=2286 Country Music Hall of Fame and Museum] * [http://digital.library.okstate.edu/encyclopedia/entries/G/GI006.html Encyclopedia of Oklahoma History and Culture - Gill, Vince] *[http://www.dvdlyrics.com/albums-v-vince_gill-gitar_slinger.html Vince Gill - Guitar Slinger Album Tracks Lyrics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrygitaristar]] [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]] [[Kategori:Country Music Hall of Fame]] [[Kategori:USA-amerikanske mandolinistar]] [[Kategori:Musikarar frå Oklahoma]] [[Kategori:Folk frå Norman i Oklahoma]] [[Kategori:Resonatorgitaristar]] [[Kategori:The Notorious Cherry Bombs-medlemmar]] [[Kategori:USA-amerikanske studiomusikarar]] ki1laejkas81yk30g0zgw7cgw5hl48z 3399419 3399418 2022-08-20T03:05:16Z 89.8.66.15 "har hatt suksess" "og hatt over 40 singlar inne på countrylista" wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Vince Gill | bilete = Vince Gill.png | bilettekst = | bakgrunn = soloartist | verkeleg namn = Vincent Grant Gill | fødd = {{fødselsdato og alder|1957|04|12}} | land = [[Norman i Oklahoma]] i USA | instrument = vokal, gitar | sjanger = [[Country]], [[bluegrass]], [[blue-eyed soul]], [[countrypop]], [[Southern rock]] | yrke = [[Songar-låtskrivar]] | aktive år = 1979 til i dag | selskap = [[RCA Records|RCA]], [[MCA Records|MCA]], [[Universal Music Group Nashville|MCA Nashville]] | tilknytta artistar = [[The Notorious Cherry Bombs]], [[Pure Prairie League]], [[Rodney Crowell]], [[Ricky Skaggs]] | nettstad = VinceGill.com }} '''Vincent Grant «Vince» Gill''' ({{fødd-lua|12. april 1957}}) er ein USA-amerikansk [[country]] [[songar-låtskrivar]] og [[multi-instrumentalist]]. Han har hatt suksess både som frontmann i [[countryrock]]bandet [[Pure Prairie League]] i 1970-åra og som soloartist sidan 1983. Han har ofte sunge som gjesteartist for andre artistar eller i duettar. Gill har spelt inn meir enn 20 studioalbum og hatt over 40 singlar inne på countrylista i USA, og seld meir enn 24 millionar album. Han har fått 18 [[CMA Awards]], inkludert årets artist to gonger og fem gonger årets mannlege vokalist. Gill har òg fått 20 [[Grammyprisen|Grammyprisar]], meir enn nokon annan mannleg countryartist har fått. I 2007 vart Gill innlemma i [[Country Music Hall of Fame]]. ==Diskografi== [[Fil:Amy Grant, James Taylor, and Vince Gill.jpg|mini|Vince Gill (høgre) med [[Amy Grant]] (venstre) og [[James Taylor]] ved [[Tanglewood]] i 2011.]] '''Album''' *1984: ''[[Turn Me Loose av Vince Gill|Turn Me Loose]]'' *1985: ''[[The Things That Matter]]'' *1987: ''[[The Way Back Home]]'' *1989: ''[[When I Call Your Name av Vince Gill|When I Call Your Name]]'' *1991: ''[[Pocket Full of Gold]]'' *1992: ''[[I Still Believe in You av Vince Gill|I Still Believe in You]]'' *1993: ''[[Let There Be Peace on Earth]]'' *1994: ''[[When Love Finds You]]'' *1995: ''[[The Essential Vince Gill]]'' *1995: ''[[Souvenirs av Vince Gill|Souvenirs]]'' *1996: ''[[High Lonesome Sound]]'' *1998: ''[[The Key av Vince Gill|The Key]]'' *1998: ''[[Breath of Heaven: A Christmas Collection]]'' *2000: ''[[Let's Make Sure We Kiss Goodbye]]'' *2000: ''[['Tis the Season av Olivia Newton-John og Vince Gill|'Tis The Season]]'' *2003: ''[[Next Big Thing]]'' *2006: ''[[These Days av Vince Gill|These Days]]'' *2011: ''[[Guitar Slinger av Vince Gill|Guitar Slinger]]'' *2013: ''[[Bakersfield av Vince Gill|Bakersfield]]'' ===Singlar=== (utval) *«What the Cowgirls Do» (1994) *«A Letter to My Mama» (2019)<ref name="Okie">{{cite web|url=https://tasteofcountry.com/vince-gill-new-album-okie-2019/|title=Vince Gill Embraces Oklahoma Roots on Upcoming New Album, 'Okie'|date=May 10, 2019}}</ref> ;Deltaking på andre sin singel *«[[I Will Always Love You]]» (1995), [[Dollie Parton]] m. Gill *«Sober Saturday Night», [[Chris Young]] m. Gill (2016, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/vince-gill/chart-history/csa/|title=Vince Gill - Country Airplay|magazine=Billboard|access-date=November 13, 2018}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vince Gill|Vince Gill]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. januar 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad|http://www.vincegill.com}} *[http://www.umgnashville.com/artist.aspx?ob=ros&src=lb&aid=4 Official Vince Gill på UMG Nashville] *[http://www.gibson.com/en-us/Lifestyle/Features/how-to-capture-vince-gills How to Capture Vince Gill’s Guitar Tone] *[http://www.countrymusichalloffame.com/site/inductees.aspx?cid=2286 Country Music Hall of Fame and Museum] * [http://digital.library.okstate.edu/encyclopedia/entries/G/GI006.html Encyclopedia of Oklahoma History and Culture - Gill, Vince] *[http://www.dvdlyrics.com/albums-v-vince_gill-gitar_slinger.html Vince Gill - Guitar Slinger Album Tracks Lyrics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrygitaristar]] [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]] [[Kategori:Country Music Hall of Fame]] [[Kategori:USA-amerikanske mandolinistar]] [[Kategori:Musikarar frå Oklahoma]] [[Kategori:Folk frå Norman i Oklahoma]] [[Kategori:Resonatorgitaristar]] [[Kategori:The Notorious Cherry Bombs-medlemmar]] [[Kategori:USA-amerikanske studiomusikarar]] a7ukhrcpr16slm9sxvy7cn51mjsfz5e 3399441 3399419 2022-08-20T07:28:11Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Vince Gill | bilete = Vince Gill.png | bilettekst = | bakgrunn = soloartist | verkeleg namn = Vincent Grant Gill | fødd = {{fødselsdato og alder|1957|04|12}} | land = [[Norman i Oklahoma]] i USA | instrument = vokal, gitar | sjanger = [[Country]], [[bluegrass]], [[blue-eyed soul]], [[countrypop]], [[Southern rock]] | yrke = [[Songar-låtskrivar]] | aktive år = 1979 til i dag | selskap = [[RCA Records|RCA]], [[MCA Records|MCA]], [[Universal Music Group Nashville|MCA Nashville]] | tilknytta artistar = [[The Notorious Cherry Bombs]], [[Pure Prairie League]], [[Rodney Crowell]], [[Ricky Skaggs]] | nettstad = VinceGill.com }} '''Vincent Grant «Vince» Gill''' ({{fødd-lua|12. april 1957}}) er ein USA-amerikansk [[country]] [[songar-låtskrivar]] og [[multi-instrumentalist]]. Han har hatt suksess både som frontmann i [[countryrock]]bandet [[Pure Prairie League]] i 1970-åra og som soloartist sidan 1983. Han har ofte sunge som gjesteartist for andre artistar eller i duettar. Gill har spelt inn meir enn 20 studioalbum og hatt over 40 singlar inne på countrylista i USA, og seld meir enn 24 millionar album. Han har fått 18 [[CMA Awards]], inkludert årets artist to gonger og fem gonger årets mannlege vokalist. Gill har òg fått 20 [[Grammyprisen|Grammyprisar]], meir enn nokon annan mannleg countryartist har fått. I 2007 vart Gill innlemma i [[Country Music Hall of Fame]]. ==Diskografi== [[Fil:Amy Grant, James Taylor, and Vince Gill.jpg|mini|Vince Gill (høgre) med [[Amy Grant]] (venstre) og [[James Taylor]] ved [[Tanglewood]] i 2011.]] '''Album''' *1984: ''[[Turn Me Loose av Vince Gill|Turn Me Loose]]'' *1985: ''[[The Things That Matter]]'' *1987: ''[[The Way Back Home]]'' *1989: ''[[When I Call Your Name av Vince Gill|When I Call Your Name]]'' *1991: ''[[Pocket Full of Gold]]'' *1992: ''[[I Still Believe in You av Vince Gill|I Still Believe in You]]'' *1993: ''[[Let There Be Peace on Earth]]'' *1994: ''[[When Love Finds You]]'' *1995: ''[[The Essential Vince Gill]]'' *1995: ''[[Souvenirs av Vince Gill|Souvenirs]]'' *1996: ''[[High Lonesome Sound]]'' *1998: ''[[The Key av Vince Gill|The Key]]'' *1998: ''[[Breath of Heaven: A Christmas Collection]]'' *2000: ''[[Let's Make Sure We Kiss Goodbye]]'' *2000: ''[['Tis the Season av Olivia Newton-John og Vince Gill|'Tis The Season]]'' *2003: ''[[Next Big Thing]]'' *2006: ''[[These Days av Vince Gill|These Days]]'' *2011: ''[[Guitar Slinger av Vince Gill|Guitar Slinger]]'' *2013: ''[[Bakersfield av Vince Gill|Bakersfield]]'' ===Singlar=== (utval) *«What the Cowgirls Do» (1994) *«A Letter to My Mama» (2019)<ref name="Okie">{{cite web|url=https://tasteofcountry.com/vince-gill-new-album-okie-2019/|title=Vince Gill Embraces Oklahoma Roots on Upcoming New Album, 'Okie'|date=10. mai 2019}}</ref> ;Deltaking på singlane til andre *«[[I Will Always Love You]]» (1995), [[Dollie Parton]] m. Gill *«Sober Saturday Night», [[Chris Young]] m. Gill (2016, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/vince-gill/chart-history/csa/|title=Vince Gill - Country Airplay|magazine=Billboard|access-date= 13. november 2018}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vince Gill|Vince Gill]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. januar 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad|http://www.vincegill.com}} *[http://www.umgnashville.com/artist.aspx?ob=ros&src=lb&aid=4 Official Vince Gill på UMG Nashville] *[http://www.gibson.com/en-us/Lifestyle/Features/how-to-capture-vince-gills How to Capture Vince Gill’s Guitar Tone] *[http://www.countrymusichalloffame.com/site/inductees.aspx?cid=2286 Country Music Hall of Fame and Museum] * [http://digital.library.okstate.edu/encyclopedia/entries/G/GI006.html Encyclopedia of Oklahoma History and Culture - Gill, Vince] *[http://www.dvdlyrics.com/albums-v-vince_gill-gitar_slinger.html Vince Gill - Guitar Slinger Album Tracks Lyrics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrygitaristar]] [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]] [[Kategori:Country Music Hall of Fame]] [[Kategori:USA-amerikanske mandolinistar]] [[Kategori:Musikarar frå Oklahoma]] [[Kategori:Folk frå Norman i Oklahoma]] [[Kategori:Resonatorgitaristar]] [[Kategori:The Notorious Cherry Bombs-medlemmar]] [[Kategori:USA-amerikanske studiomusikarar]] qmh3vo7ky3krvisljrjlvneoj5l2pa4 Thaub 0 315212 3399476 2882305 2022-08-20T07:52:34Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Thaub | land = Jemen |regiontype = [[guvernement i Jemen|guvernement]] | region = [['Amran guvernement|'Amran]] |folketal_i_år = |folketal = |folketettleik = |tidssone =Jemen standardtid |utc_skilnad = +3 |lat_d=16|lat_m=03|lat_s=|lat_NS=N |long_d=43|long_m=53|long_s=|long_EW=E |kartposisjon = Jemen | kart = {{posisjonskart|Jemen}} }} '''Thaub''' eller '''Thawb''' (offisielt '''Kharāb ath Thawb''' eller '''H̱arâb et-Taub''') er ein by i [[Jemen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Thaub, Yemen|Thaub, Yemen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. mai 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{GEOnet|-3188711}} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} [[Kategori:Busetnader i 'Amran guvernement]] omtbv3v9wflni9jea952ygz0xc069zm Bahla 0 316633 3399359 2885187 2022-08-19T12:40:33Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Bahla |bilete = Bahla Fort.jpg |bilettekst = Bahla Fort, ein verdsarv stad under restaurering |land = Oman |regiontype = [[Guvernement i Oman|Guvernement]] |region = [[Ad Dakhiliyah guvernement]] |areal = |folketal_i_år = |folketal =54338 |tidssone =Oman standardtid |utc_skilnad = +4 |lat_d=22|lat_m=58|lat_s=4.8 |lat_NS=N |long_d=57|long_m=17|long_s=52.8|long_EW=E |kartposisjon = Oman | kart = {{posisjonskart|Oman}} }} '''Bahla''' ([[arabisk]] بهلا) er ein by i [[Ad Dakhiliyah guvernement|Ad Dakhiliyah]] i [[Oman]]. Han er kjend for det gamle fortet og [[keramikk]]en sin. Byen ligg 40&nbsp;km frå [[Nizwa]] og kring 200&nbsp;km frå [[Muscat]], hovudstaden i landet. Det gamle [[Bahla Fort]] er med ein 12&nbsp;km lang mur det eldste fortet i Oman. EIn trur fortet vart bygd i før-islamsk tid og vert no restaurert av UNESCO og staden er innskriven på [[verdsarv]]lista. Heile området innafor den gamle muren vert kalla Bahlaoasen. Bahla-keramikken er kjend gjennom heile Oman og er ein populær suvernir hos turistar. Ikkje langt frå Bahla ligg Jabreenborga. Denne er tre etasjar høg og vart bygd under Al Ya'ruba-dynastiet midt på 1600-talet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bahla|Bahla]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. juni 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *http://www.nizwa.net/heritage/wonderloop/wonderloop.html * [http://virtualexperience.co.uk/?page=projects&sub=bahla Bahla Fort - A Virtual Experience] {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{Wikivoyage|Bahla}} {{Ad Dakhiliyah guvernement}} [[Kategori:Busetnader i Ad Dakhiliyah guvernement]] cx20goph5i8ukpq2atkaxzfluchqobj Mary Chapin Carpenter 0 333368 3399408 3230446 2022-08-19T22:44:01Z 89.8.66.15 /* Diskografi */ wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Mary Chapin Carpenter''' ({{fødd-lua|21. februar 1958}}) er ein [[USA|amerikansk]] [[singer-songwriter|songar og låtskrivar]]. Ho er kjend for songar som «10 000 miles» Den mest selde plata hennar er ''Come On Come On'' frå 1992. Ho har vunne fem [[Grammy-pris]]ar og er innskriven i [[Nashville Songwriters Hall of Fame]]. ==Bakgrunn== Carpenter blei fødd i [[Princeton i New Jersey]]. Foreldra hennar var Chapin Carpenter, Jr., ein leiar i ''[[Life Magazine]]'' og Mary Bowie Robertson. Frå 1969 til 1971 budde Carpenter i [[Japan]] før ho flytta til [[Washington, D.C.]]<ref name="today">Zimmerman, David. «Carpenter's foundation: Country star true to her folk roots», ''[[USA Today]]'', 1994-10-05.</ref> Foreldra skilde lag då ho var 16, ei hending som påverka henne djupt og som inspirerte songen «House of Cards».<ref name="today"/> Ho fekk utdanninga si ved privatskulen [[Princeton Day School]]<ref name=Dayton>Kallas, Anna. [http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=DDNB&p_theme=ddnb&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0F51B3C5F1E054B2&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM «Her Prep School Is Notable for Its Notables - Christopher Reeve and Mary Chapin Carpenter walked the same halls - oh, and so did the Menendez brothers.»], ''[[Dayton Daily News]]'', June 1, 1997. Henta 3. desember 2007. «Chris and I went to the same private school in New Jersey - Princeton Day School - as did Mary Chapin Carpenter and the Menendez brothers, but more about them later.»</ref> før gjekk ut frå [[The Taft School]] i 1976 og [[Brown University]] i 1981.<ref>Schoemer, Karen. [https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=980CE1D71238F932A3575BC0A965958260 «No Hair Spray, No Spangles»], ''[[The New York Times]]'', August 1, 1993. Henta 3. desember 2007. «Born and reared in Princeton, N.J., one of four sisters whose father, Chapin Carpenter, worked for Life magazine, Carpenter is suburban to the core. What's more, she attended private schools, including the Taft School in Connecticut, and graduated from Brown University.»</ref> I barndommen høyrde Carpenter på musikken til systrene sine med artistar som [[The Mamas & the Papas]], [[The Beatles]] og [[Judy Collins]].<ref name="rolling">Wing, Eliza. «Country's Unlikely Star: Bending the genre, Mary-Chapin Carpenter shoots straight for the top», ''[[Rolling Stone]]'', 1991-03-21.</ref> Gjennom high school spelte ho gitar og piano, og medelevar skal ha truga med å «klippa av gitarstrengane hennar om ho spelte '[[Leaving on a Jet Plane]]' ein gong til.»<ref>Duncan, Petie Oliphant, og Stuart Duncan. «100 Years of Theatre», tale ved ''Princeton Day School Centennial Follies'', oktober 1999. Trykt i Princeton Day School ''Mame'' playbill, February 2000.</ref> Sjølv om ho var interessert i musikk, vurderte ikkje Carpenter å opptre offentleg før far hennar, kort tid før ho gjekk ut frå Taft, føreslo at ho kunne opptre ved ein lokal utestad. Opplevinga stressa Carpenter, som var sjenert, og har sagt «Eg trudde eg skulle spy.»<ref name="wpost2">Harrington, Richard.«"Carpenter, Building a Name: The Washington Area's Singer-Songwriter & Her Label of Success», ''[[The Washington Post]]'', 1989-06-11.</ref> Seinare var ho likevel vert for liknande open mikrofon-hendingar i Washington gjennom fleire år.<ref>Ghosts of DC, [http://ghostsofdc.org/2014/02/10/nanny-obriens/ «If Walls Could Talk: Nanny O'Briens [...]Gallagher's and Mary Chapin Carpenter»], 10. februar 2014, henta 10. februar 2014.</ref> Carpenter spelte nokre sommarkonsertar i Washington, der ho møtte gitarspelaren [[John Jennings]] som kom til å produsera musikken hennar og samarbeida med henne. Ho rekna likevel musikken mest som ein hobby, og planla å få ein «skikkeleg jobb».<ref name="rolling"/> Etter fleire jobbintervju ombestemte ho seg og vende tilbake til musikken. Carpenter blei overtal av Jennings til å spela sitt eige materiale i staden for coverversjonar.<ref name="wpost2"/> Etter nokre år fekk ho seg ein manager og spelte inn ein demo som førte til kontrkat med [[Columbia Records]].<ref name="rolling"/> ==Karriere== Carpenter sitt fyrste album, ''Hometown Girl'', var produsert av John Jennings og kom ut i 1987. Sjølv om songar som «Hometown Girl» blei spelt ein del på radio, var det først då Columbia byrja å marknadsføra Carpenter som ein «country»-musikar at ho fekk eit breiare publikum.<ref name="get">{{cite news |last=Corliss |first=Richard |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,976308,00.html |title=Getting there the hard way |work=[[Time (magazine)|Time]] |date=1992-08-24 |accessdate=2007-02-04}}</ref> Carpenter sjølb har i fleire intervju sagt at ho føretrekk å ikkje kategorisera musikk, og har heller kalla seg sjølv «[[singer-songwriter]]» eller «slash rocker» (der slash står for skråstrek som i country/folk/rock).<ref name="rolling"/> Etter ''State of the Heart'' frå 1989 gav Carpenter ut ''Shooting Straight in the Dark'' i 1990, som gav henne sin største singel til då, «Down at the Twist and Shout», som også vann ein grammypris. To år seinare gave Carpenter ut albumet som blei hennar største populære suksess: ''[[Come On Come On]]'' (1992). Album selde til fire gonger platina og låg på ''[[Billboard]]'' si [[Billboard charts#Top Country Albums|Country Top 100]]-liste i over 97 veker.<ref name="wpost">Harrington, Richard. «Mary Chapin Carpenter, Taking Her Time», ''[[The Washington Post]]'', 1994-05-25.</ref> Den sjette singelen frå albumet, «[[He Thinks He'll Keep Her]]», var den største hitten frå albumet. Han nådde andreplassen på Billboard sitt Country chart og førsteplassen på [[Radio & Records]] sitt Country chart.<ref name="chart">Chart-informasjon frådatabasane [http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=&artist=Mary%20Carpenter&format=&sort=Artist&perPage=50 RIAA Gold & Platinum Database], the [http://www.bpi.co.uk/certifiedawards/search.aspx UK BPI Sales Database] og [http://www.everyhit.com/ UK Every Hit].</ref> Etter suksessen med ''Come On Come On''' skreiv Carpenter songar for ei rekkje andre artistar, som [[Joan Baez]], som spelte inn «Stones in the Road» for ''Play Me Backwards'' (1992) etter å ha høyrt Carpenter framføra han på ein konsert, [[Tony Rice]] som spelte inn «[[John Wilkes Booth]]» til ''Native American'' (1992), [[Cyndi Lauper]] som skreiv «Sally's Pigeons» saman med Carpenter og gav han ut på ''Hat Full of Stars'' (1993). Countrysongaren [[Wynonna Judd]] spelte inn Carpenter sin «Girls With Guitars» for ''Tell Me Why'' (1993) og gav han ut som singel i 1994, som nådde 10. plassen på [[Hot Country Songs]].<ref>[{{BillboardURLbyName|artist=wynonna judd|chart=all}} Wynonna Judd Artist Chart History], Billboard.com. Retrieved on 2007-11-28.</ref> Carpenter var med på å skriva «Where Are You Now» som [[Trisha Yearwood]] spelte inn for ''Real Live Woman'' (2000). Andre samarbeid på 1990-talet var ein duett med [[Shawn Colvin]], ein langvarig samarbeidspartnar, bakgrunnsvokal på «Nobody Wins» av Radney Foster,<ref name="globe">Morse, Steve. «A Better Place: Mary Chapin Carpenter's new CD presents her eclectic philosophy», ''[[The Boston Globe]]'', 1996-11-29.</ref> [[Dolly Parton]] sin «[[Slow Dancing With the Moon|Romeo]]» og [[Joan Baez]] sitt konsertopptak av «Diamonds & Rust». Carpenter deltok også på fleire konseertar med Joan Baez og [[Indigo Girls]] som «The Four Voices». ==Utgjevingar== *''Hometown Girl'' (1987) *''State of the Heart'' (1989) *''Shooting Straight in the Dark'' (1990) *''Come On Come On'' (1992) *''Stones in the Road'' (1994) *''A Place in the World'' (1996) *''Time*Sex*Love'' (2001) *''Between Here and Gone'' (2004) *''The Calling'' (2007) *''Come Darkness Come Light : Twelve Songs of Christmas'' (2008) *''The Age of Miracles'' (2010) *''Ashes and Roses'' (2012) ===Samlealbum=== *''Party Doll and Other Favorites'' (1999) *''The Essential Mary Chapin Carpenter'' (2003) *''Super Hits'' (2007) *''Playlist: The best of Mary Chapin Carpenter'' (2008) ===Singlar=== (utval) *«Down at the Twist and Shout» (1991) *«Shut Up and Kiss Me» (1994, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/mary-chapin-carpenter/chart-history/csi/|title=Mary Chapin Carpenter - Chart History (Hot Country Songs)|work=Billboard|access-date=June 3, 2022}}</ref> *«Heroes and Heroines» (2018)<ref>{{cite web|url=https://daily.plaympe.com/mary-chapin-carpenter-heroes-and-heroines/|title=Mary Chapin Carpenter - Heroes and Heroines|work=Daily Play MPE|date=January 25, 2018}}</ref> ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mary Chapin Carpenter|Mary Chapin Carpenter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:sv:Mary Chapin Carpenter|Mary Chapin Carpenter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} den 15. februar 2017.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} {{commonskat}} {{spire|musikk}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] rc6u0my58hpqu9yjirjt4e6oyrcuyax 3399424 3399408 2022-08-20T03:40:26Z 89.8.66.15 /* Karriere */ wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Mary Chapin Carpenter''' ({{fødd-lua|21. februar 1958}}) er ein [[USA|amerikansk]] [[singer-songwriter|songar og låtskrivar]]. Ho er kjend for songar som «10 000 miles» Den mest selde plata hennar er ''Come On Come On'' frå 1992. Ho har vunne fem [[Grammy-pris]]ar og er innskriven i [[Nashville Songwriters Hall of Fame]]. ==Bakgrunn== Carpenter blei fødd i [[Princeton i New Jersey]]. Foreldra hennar var Chapin Carpenter, Jr., ein leiar i ''[[Life Magazine]]'' og Mary Bowie Robertson. Frå 1969 til 1971 budde Carpenter i [[Japan]] før ho flytta til [[Washington, D.C.]]<ref name="today">Zimmerman, David. «Carpenter's foundation: Country star true to her folk roots», ''[[USA Today]]'', 1994-10-05.</ref> Foreldra skilde lag då ho var 16, ei hending som påverka henne djupt og som inspirerte songen «House of Cards».<ref name="today"/> Ho fekk utdanninga si ved privatskulen [[Princeton Day School]]<ref name=Dayton>Kallas, Anna. [http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=DDNB&p_theme=ddnb&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0F51B3C5F1E054B2&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM «Her Prep School Is Notable for Its Notables - Christopher Reeve and Mary Chapin Carpenter walked the same halls - oh, and so did the Menendez brothers.»], ''[[Dayton Daily News]]'', June 1, 1997. Henta 3. desember 2007. «Chris and I went to the same private school in New Jersey - Princeton Day School - as did Mary Chapin Carpenter and the Menendez brothers, but more about them later.»</ref> før gjekk ut frå [[The Taft School]] i 1976 og [[Brown University]] i 1981.<ref>Schoemer, Karen. [https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=980CE1D71238F932A3575BC0A965958260 «No Hair Spray, No Spangles»], ''[[The New York Times]]'', August 1, 1993. Henta 3. desember 2007. «Born and reared in Princeton, N.J., one of four sisters whose father, Chapin Carpenter, worked for Life magazine, Carpenter is suburban to the core. What's more, she attended private schools, including the Taft School in Connecticut, and graduated from Brown University.»</ref> I barndommen høyrde Carpenter på musikken til systrene sine med artistar som [[The Mamas & the Papas]], [[The Beatles]] og [[Judy Collins]].<ref name="rolling">Wing, Eliza. «Country's Unlikely Star: Bending the genre, Mary-Chapin Carpenter shoots straight for the top», ''[[Rolling Stone]]'', 1991-03-21.</ref> Gjennom high school spelte ho gitar og piano, og medelevar skal ha truga med å «klippa av gitarstrengane hennar om ho spelte '[[Leaving on a Jet Plane]]' ein gong til.»<ref>Duncan, Petie Oliphant, og Stuart Duncan. «100 Years of Theatre», tale ved ''Princeton Day School Centennial Follies'', oktober 1999. Trykt i Princeton Day School ''Mame'' playbill, February 2000.</ref> Sjølv om ho var interessert i musikk, vurderte ikkje Carpenter å opptre offentleg før far hennar, kort tid før ho gjekk ut frå Taft, føreslo at ho kunne opptre ved ein lokal utestad. Opplevinga stressa Carpenter, som var sjenert, og har sagt «Eg trudde eg skulle spy.»<ref name="wpost2">Harrington, Richard.«"Carpenter, Building a Name: The Washington Area's Singer-Songwriter & Her Label of Success», ''[[The Washington Post]]'', 1989-06-11.</ref> Seinare var ho likevel vert for liknande open mikrofon-hendingar i Washington gjennom fleire år.<ref>Ghosts of DC, [http://ghostsofdc.org/2014/02/10/nanny-obriens/ «If Walls Could Talk: Nanny O'Briens [...]Gallagher's and Mary Chapin Carpenter»], 10. februar 2014, henta 10. februar 2014.</ref> Carpenter spelte nokre sommarkonsertar i Washington, der ho møtte gitarspelaren [[John Jennings]] som kom til å produsera musikken hennar og samarbeida med henne. Ho rekna likevel musikken mest som ein hobby, og planla å få ein «skikkeleg jobb».<ref name="rolling"/> Etter fleire jobbintervju ombestemte ho seg og vende tilbake til musikken. Carpenter blei overtal av Jennings til å spela sitt eige materiale i staden for coverversjonar.<ref name="wpost2"/> Etter nokre år fekk ho seg ein manager og spelte inn ein demo som førte til kontrkat med [[Columbia Records]].<ref name="rolling"/> ==Karriere== Carpenter sitt fyrste album, ''Hometown Girl'', var produsert av John Jennings og kom ut i 1987. Sjølv om songar som «Hometown Girl» blei spelt ein del på radio, var det først då Columbia byrja å marknadsføra Carpenter som ein «country»-musikar at ho fekk eit breiare publikum.<ref name="get">{{cite news |last=Corliss |first=Richard |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,976308,00.html |title=Getting there the hard way |work=[[Time (magazine)|Time]] |date=1992-08-24 |accessdate=2007-02-04}}</ref> Carpenter sjølv har i fleire intervju sagt at ho føretrekk å ikkje kategorisera musikk, og har heller kalla seg sjølv «[[singer-songwriter]]» eller «slash rocker» (der slash står for skråstrek som i country/folk/rock).<ref name="rolling"/> Etter ''State of the Heart'' frå 1989 gav Carpenter ut ''Shooting Straight in the Dark'' i 1990, som gav henne sin største singel til då, «Down at the Twist and Shout», som også vann ein grammypris. To år seinare gave Carpenter ut albumet som blei hennar største populære suksess: ''[[Come On Come On]]'' (1992). Album selde til fire gonger platina og låg på ''[[Billboard]]'' si [[Billboard charts#Top Country Albums|Country Top 100]]-liste i over 97 veker.<ref name="wpost">Harrington, Richard. «Mary Chapin Carpenter, Taking Her Time», ''[[The Washington Post]]'', 1994-05-25.</ref> Den sjette singelen frå albumet, «[[He Thinks He'll Keep Her]]», var den største hitten frå albumet. Han nådde andreplassen på Billboard sitt Country chart og førsteplassen på [[Radio & Records]] sitt Country chart.<ref name="chart">Chart-informasjon frådatabasane [http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=&artist=Mary%20Carpenter&format=&sort=Artist&perPage=50 RIAA Gold & Platinum Database], the [http://www.bpi.co.uk/certifiedawards/search.aspx UK BPI Sales Database] og [http://www.everyhit.com/ UK Every Hit].</ref> Etter suksessen med ''Come On Come On''' skreiv Carpenter songar for ei rekkje andre artistar, som [[Joan Baez]], som spelte inn «Stones in the Road» for ''Play Me Backwards'' (1992) etter å ha høyrt Carpenter framføra han på ein konsert, [[Tony Rice]] som spelte inn «[[John Wilkes Booth]]» til ''Native American'' (1992), [[Cyndi Lauper]] som skreiv «Sally's Pigeons» saman med Carpenter og gav han ut på ''Hat Full of Stars'' (1993). Countrysongaren [[Wynonna Judd]] spelte inn Carpenter sin «Girls With Guitars» for ''Tell Me Why'' (1993) og gav han ut som singel i 1994, som nådde 10. plassen på [[Hot Country Songs]].<ref>[{{BillboardURLbyName|artist=wynonna judd|chart=all}} Wynonna Judd Artist Chart History], Billboard.com. Retrieved on 2007-11-28.</ref> Carpenter var med på å skriva «Where Are You Now» som [[Trisha Yearwood]] spelte inn for ''Real Live Woman'' (2000). Andre samarbeid på 1990-talet var ein duett med [[Shawn Colvin]], ein langvarig samarbeidspartnar, bakgrunnsvokal på «Nobody Wins» av Radney Foster,<ref name="globe">Morse, Steve. «A Better Place: Mary Chapin Carpenter's new CD presents her eclectic philosophy», ''[[The Boston Globe]]'', 1996-11-29.</ref> [[Dolly Parton]] sin «[[Slow Dancing With the Moon|Romeo]]» og [[Joan Baez]] sitt konsertopptak av «Diamonds & Rust». Carpenter deltok også på fleire konseertar med Joan Baez og [[Indigo Girls]] som «The Four Voices». ==Utgjevingar== *''Hometown Girl'' (1987) *''State of the Heart'' (1989) *''Shooting Straight in the Dark'' (1990) *''Come On Come On'' (1992) *''Stones in the Road'' (1994) *''A Place in the World'' (1996) *''Time*Sex*Love'' (2001) *''Between Here and Gone'' (2004) *''The Calling'' (2007) *''Come Darkness Come Light : Twelve Songs of Christmas'' (2008) *''The Age of Miracles'' (2010) *''Ashes and Roses'' (2012) ===Samlealbum=== *''Party Doll and Other Favorites'' (1999) *''The Essential Mary Chapin Carpenter'' (2003) *''Super Hits'' (2007) *''Playlist: The best of Mary Chapin Carpenter'' (2008) ===Singlar=== (utval) *«Down at the Twist and Shout» (1991) *«Shut Up and Kiss Me» (1994, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/mary-chapin-carpenter/chart-history/csi/|title=Mary Chapin Carpenter - Chart History (Hot Country Songs)|work=Billboard|access-date=June 3, 2022}}</ref> *«Heroes and Heroines» (2018)<ref>{{cite web|url=https://daily.plaympe.com/mary-chapin-carpenter-heroes-and-heroines/|title=Mary Chapin Carpenter - Heroes and Heroines|work=Daily Play MPE|date=January 25, 2018}}</ref> ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mary Chapin Carpenter|Mary Chapin Carpenter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:sv:Mary Chapin Carpenter|Mary Chapin Carpenter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} den 15. februar 2017.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} {{commonskat}} {{spire|musikk}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] 18fimreh68k2c1upoevtv4qzupihlju 3399425 3399424 2022-08-20T03:41:46Z 89.8.66.15 Typo wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Mary Chapin Carpenter''' ({{fødd-lua|21. februar 1958}}) er ein [[USA|amerikansk]] [[singer-songwriter|songar og låtskrivar]]. Ho er kjend for songar som «10 000 miles». Den mest selde plata hennar er ''Come On Come On'' frå 1992. Ho har vunne fem [[Grammy-pris]]ar og er innskriven i [[Nashville Songwriters Hall of Fame]]. ==Bakgrunn== Carpenter blei fødd i [[Princeton i New Jersey]]. Foreldra hennar var Chapin Carpenter, Jr., ein leiar i ''[[Life Magazine]]'' og Mary Bowie Robertson. Frå 1969 til 1971 budde Carpenter i [[Japan]] før ho flytta til [[Washington, D.C.]]<ref name="today">Zimmerman, David. «Carpenter's foundation: Country star true to her folk roots», ''[[USA Today]]'', 1994-10-05.</ref> Foreldra skilde lag då ho var 16, ei hending som påverka henne djupt og som inspirerte songen «House of Cards».<ref name="today"/> Ho fekk utdanninga si ved privatskulen [[Princeton Day School]]<ref name=Dayton>Kallas, Anna. [http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=DDNB&p_theme=ddnb&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0F51B3C5F1E054B2&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM «Her Prep School Is Notable for Its Notables - Christopher Reeve and Mary Chapin Carpenter walked the same halls - oh, and so did the Menendez brothers.»], ''[[Dayton Daily News]]'', June 1, 1997. Henta 3. desember 2007. «Chris and I went to the same private school in New Jersey - Princeton Day School - as did Mary Chapin Carpenter and the Menendez brothers, but more about them later.»</ref> før gjekk ut frå [[The Taft School]] i 1976 og [[Brown University]] i 1981.<ref>Schoemer, Karen. [https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=980CE1D71238F932A3575BC0A965958260 «No Hair Spray, No Spangles»], ''[[The New York Times]]'', August 1, 1993. Henta 3. desember 2007. «Born and reared in Princeton, N.J., one of four sisters whose father, Chapin Carpenter, worked for Life magazine, Carpenter is suburban to the core. What's more, she attended private schools, including the Taft School in Connecticut, and graduated from Brown University.»</ref> I barndommen høyrde Carpenter på musikken til systrene sine med artistar som [[The Mamas & the Papas]], [[The Beatles]] og [[Judy Collins]].<ref name="rolling">Wing, Eliza. «Country's Unlikely Star: Bending the genre, Mary-Chapin Carpenter shoots straight for the top», ''[[Rolling Stone]]'', 1991-03-21.</ref> Gjennom high school spelte ho gitar og piano, og medelevar skal ha truga med å «klippa av gitarstrengane hennar om ho spelte '[[Leaving on a Jet Plane]]' ein gong til.»<ref>Duncan, Petie Oliphant, og Stuart Duncan. «100 Years of Theatre», tale ved ''Princeton Day School Centennial Follies'', oktober 1999. Trykt i Princeton Day School ''Mame'' playbill, February 2000.</ref> Sjølv om ho var interessert i musikk, vurderte ikkje Carpenter å opptre offentleg før far hennar, kort tid før ho gjekk ut frå Taft, føreslo at ho kunne opptre ved ein lokal utestad. Opplevinga stressa Carpenter, som var sjenert, og har sagt «Eg trudde eg skulle spy.»<ref name="wpost2">Harrington, Richard.«"Carpenter, Building a Name: The Washington Area's Singer-Songwriter & Her Label of Success», ''[[The Washington Post]]'', 1989-06-11.</ref> Seinare var ho likevel vert for liknande open mikrofon-hendingar i Washington gjennom fleire år.<ref>Ghosts of DC, [http://ghostsofdc.org/2014/02/10/nanny-obriens/ «If Walls Could Talk: Nanny O'Briens [...]Gallagher's and Mary Chapin Carpenter»], 10. februar 2014, henta 10. februar 2014.</ref> Carpenter spelte nokre sommarkonsertar i Washington, der ho møtte gitarspelaren [[John Jennings]] som kom til å produsera musikken hennar og samarbeida med henne. Ho rekna likevel musikken mest som ein hobby, og planla å få ein «skikkeleg jobb».<ref name="rolling"/> Etter fleire jobbintervju ombestemte ho seg og vende tilbake til musikken. Carpenter blei overtal av Jennings til å spela sitt eige materiale i staden for coverversjonar.<ref name="wpost2"/> Etter nokre år fekk ho seg ein manager og spelte inn ein demo som førte til kontrkat med [[Columbia Records]].<ref name="rolling"/> ==Karriere== Carpenter sitt fyrste album, ''Hometown Girl'', var produsert av John Jennings og kom ut i 1987. Sjølv om songar som «Hometown Girl» blei spelt ein del på radio, var det først då Columbia byrja å marknadsføra Carpenter som ein «country»-musikar at ho fekk eit breiare publikum.<ref name="get">{{cite news |last=Corliss |first=Richard |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,976308,00.html |title=Getting there the hard way |work=[[Time (magazine)|Time]] |date=1992-08-24 |accessdate=2007-02-04}}</ref> Carpenter sjølv har i fleire intervju sagt at ho føretrekk å ikkje kategorisera musikk, og har heller kalla seg sjølv «[[singer-songwriter]]» eller «slash rocker» (der slash står for skråstrek som i country/folk/rock).<ref name="rolling"/> Etter ''State of the Heart'' frå 1989 gav Carpenter ut ''Shooting Straight in the Dark'' i 1990, som gav henne sin største singel til då, «Down at the Twist and Shout», som også vann ein grammypris. To år seinare gave Carpenter ut albumet som blei hennar største populære suksess: ''[[Come On Come On]]'' (1992). Album selde til fire gonger platina og låg på ''[[Billboard]]'' si [[Billboard charts#Top Country Albums|Country Top 100]]-liste i over 97 veker.<ref name="wpost">Harrington, Richard. «Mary Chapin Carpenter, Taking Her Time», ''[[The Washington Post]]'', 1994-05-25.</ref> Den sjette singelen frå albumet, «[[He Thinks He'll Keep Her]]», var den største hitten frå albumet. Han nådde andreplassen på Billboard sitt Country chart og førsteplassen på [[Radio & Records]] sitt Country chart.<ref name="chart">Chart-informasjon frådatabasane [http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=&artist=Mary%20Carpenter&format=&sort=Artist&perPage=50 RIAA Gold & Platinum Database], the [http://www.bpi.co.uk/certifiedawards/search.aspx UK BPI Sales Database] og [http://www.everyhit.com/ UK Every Hit].</ref> Etter suksessen med ''Come On Come On''' skreiv Carpenter songar for ei rekkje andre artistar, som [[Joan Baez]], som spelte inn «Stones in the Road» for ''Play Me Backwards'' (1992) etter å ha høyrt Carpenter framføra han på ein konsert, [[Tony Rice]] som spelte inn «[[John Wilkes Booth]]» til ''Native American'' (1992), [[Cyndi Lauper]] som skreiv «Sally's Pigeons» saman med Carpenter og gav han ut på ''Hat Full of Stars'' (1993). Countrysongaren [[Wynonna Judd]] spelte inn Carpenter sin «Girls With Guitars» for ''Tell Me Why'' (1993) og gav han ut som singel i 1994, som nådde 10. plassen på [[Hot Country Songs]].<ref>[{{BillboardURLbyName|artist=wynonna judd|chart=all}} Wynonna Judd Artist Chart History], Billboard.com. Retrieved on 2007-11-28.</ref> Carpenter var med på å skriva «Where Are You Now» som [[Trisha Yearwood]] spelte inn for ''Real Live Woman'' (2000). Andre samarbeid på 1990-talet var ein duett med [[Shawn Colvin]], ein langvarig samarbeidspartnar, bakgrunnsvokal på «Nobody Wins» av Radney Foster,<ref name="globe">Morse, Steve. «A Better Place: Mary Chapin Carpenter's new CD presents her eclectic philosophy», ''[[The Boston Globe]]'', 1996-11-29.</ref> [[Dolly Parton]] sin «[[Slow Dancing With the Moon|Romeo]]» og [[Joan Baez]] sitt konsertopptak av «Diamonds & Rust». Carpenter deltok også på fleire konseertar med Joan Baez og [[Indigo Girls]] som «The Four Voices». ==Utgjevingar== *''Hometown Girl'' (1987) *''State of the Heart'' (1989) *''Shooting Straight in the Dark'' (1990) *''Come On Come On'' (1992) *''Stones in the Road'' (1994) *''A Place in the World'' (1996) *''Time*Sex*Love'' (2001) *''Between Here and Gone'' (2004) *''The Calling'' (2007) *''Come Darkness Come Light : Twelve Songs of Christmas'' (2008) *''The Age of Miracles'' (2010) *''Ashes and Roses'' (2012) ===Samlealbum=== *''Party Doll and Other Favorites'' (1999) *''The Essential Mary Chapin Carpenter'' (2003) *''Super Hits'' (2007) *''Playlist: The best of Mary Chapin Carpenter'' (2008) ===Singlar=== (utval) *«Down at the Twist and Shout» (1991) *«Shut Up and Kiss Me» (1994, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/mary-chapin-carpenter/chart-history/csi/|title=Mary Chapin Carpenter - Chart History (Hot Country Songs)|work=Billboard|access-date=June 3, 2022}}</ref> *«Heroes and Heroines» (2018)<ref>{{cite web|url=https://daily.plaympe.com/mary-chapin-carpenter-heroes-and-heroines/|title=Mary Chapin Carpenter - Heroes and Heroines|work=Daily Play MPE|date=January 25, 2018}}</ref> ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mary Chapin Carpenter|Mary Chapin Carpenter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:sv:Mary Chapin Carpenter|Mary Chapin Carpenter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} den 15. februar 2017.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} {{commonskat}} {{spire|musikk}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] 1ssj162udtufdncn2drtlah0ak1bnoq 3399455 3399425 2022-08-20T07:40:29Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Mary Chapin Carpenter''' ({{fødd-lua|21. februar 1958}}) er ein [[USA|amerikansk]] [[singer-songwriter|songar og låtskrivar]]. Ho er kjend for songar som «10 000 miles». Den mest selde plata hennar er ''Come On Come On'' frå 1992. Ho har vunne fem [[Grammy-pris]]ar og er innskriven i [[Nashville Songwriters Hall of Fame]]. ==Bakgrunn== Carpenter blei fødd i [[Princeton i New Jersey]]. Foreldra hennar var Chapin Carpenter, Jr., ein leiar i ''[[Life Magazine]]'' og Mary Bowie Robertson. Frå 1969 til 1971 budde Carpenter i [[Japan]] før ho flytta til [[Washington, D.C.]]<ref name="today">Zimmerman, David. «Carpenter's foundation: Country star true to her folk roots», ''[[USA Today]]'', 1994-10-05.</ref> Foreldra skilde lag då ho var 16, ei hending som påverka henne djupt og som inspirerte songen «House of Cards».<ref name="today"/> Ho fekk utdanninga si ved privatskulen [[Princeton Day School]]<ref name=Dayton>Kallas, Anna. [http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=DDNB&p_theme=ddnb&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0F51B3C5F1E054B2&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM «Her Prep School Is Notable for Its Notables - Christopher Reeve and Mary Chapin Carpenter walked the same halls - oh, and so did the Menendez brothers.»], ''[[Dayton Daily News]]'', June 1, 1997. Henta 3. desember 2007. «Chris and I went to the same private school in New Jersey - Princeton Day School - as did Mary Chapin Carpenter and the Menendez brothers, but more about them later.»</ref> før gjekk ut frå [[The Taft School]] i 1976 og [[Brown University]] i 1981.<ref>Schoemer, Karen. [https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=980CE1D71238F932A3575BC0A965958260 «No Hair Spray, No Spangles»], ''[[The New York Times]]'', August 1, 1993. Henta 3. desember 2007. «Born and reared in Princeton, N.J., one of four sisters whose father, Chapin Carpenter, worked for Life magazine, Carpenter is suburban to the core. What's more, she attended private schools, including the Taft School in Connecticut, and graduated from Brown University.»</ref> I barndommen høyrde Carpenter på musikken til systrene sine med artistar som [[The Mamas & the Papas]], [[The Beatles]] og [[Judy Collins]].<ref name="rolling">Wing, Eliza. «Country's Unlikely Star: Bending the genre, Mary-Chapin Carpenter shoots straight for the top», ''[[Rolling Stone]]'', 1991-03-21.</ref> Gjennom high school spelte ho gitar og piano, og medelevar skal ha truga med å «klippa av gitarstrengane hennar om ho spelte '[[Leaving on a Jet Plane]]' ein gong til.»<ref>Duncan, Petie Oliphant, og Stuart Duncan. «100 Years of Theatre», tale ved ''Princeton Day School Centennial Follies'', oktober 1999. Trykt i Princeton Day School ''Mame'' playbill, February 2000.</ref> Sjølv om ho var interessert i musikk, vurderte ikkje Carpenter å opptre offentleg før far hennar, kort tid før ho gjekk ut frå Taft, føreslo at ho kunne opptre ved ein lokal utestad. Opplevinga stressa Carpenter, som var sjenert, og har sagt «Eg trudde eg skulle spy.»<ref name="wpost2">Harrington, Richard.«"Carpenter, Building a Name: The Washington Area's Singer-Songwriter & Her Label of Success», ''[[The Washington Post]]'', 1989-06-11.</ref> Seinare var ho likevel vert for liknande open mikrofon-hendingar i Washington gjennom fleire år.<ref>Ghosts of DC, [http://ghostsofdc.org/2014/02/10/nanny-obriens/ «If Walls Could Talk: Nanny O'Briens [...]Gallagher's and Mary Chapin Carpenter»], 10. februar 2014, henta 10. februar 2014.</ref> Carpenter spelte nokre sommarkonsertar i Washington, der ho møtte gitarspelaren [[John Jennings]] som kom til å produsera musikken hennar og samarbeida med henne. Ho rekna likevel musikken mest som ein hobby, og planla å få ein «skikkeleg jobb».<ref name="rolling"/> Etter fleire jobbintervju ombestemte ho seg og vende tilbake til musikken. Carpenter blei overtal av Jennings til å spela sitt eige materiale i staden for coverversjonar.<ref name="wpost2"/> Etter nokre år fekk ho seg ein manager og spelte inn ein demo som førte til kontrkat med [[Columbia Records]].<ref name="rolling"/> ==Karriere== Carpenter sitt fyrste album, ''Hometown Girl'', var produsert av John Jennings og kom ut i 1987. Sjølv om songar som «Hometown Girl» blei spelt ein del på radio, var det først då Columbia byrja å marknadsføra Carpenter som ein «country»-musikar at ho fekk eit breiare publikum.<ref name="get">{{cite news |last=Corliss |first=Richard |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,976308,00.html |title=Getting there the hard way |work=[[Time (magazine)|Time]] |date=1992-08-24 |accessdate=2007-02-04}}</ref> Carpenter sjølv har i fleire intervju sagt at ho føretrekk å ikkje kategorisera musikk, og har heller kalla seg sjølv «[[singer-songwriter]]» eller «slash rocker» (der slash står for skråstrek som i country/folk/rock).<ref name="rolling"/> Etter ''State of the Heart'' frå 1989 gav Carpenter ut ''Shooting Straight in the Dark'' i 1990, som gav henne sin største singel til då, «Down at the Twist and Shout», som også vann ein grammypris. To år seinare gave Carpenter ut albumet som blei hennar største populære suksess: ''[[Come On Come On]]'' (1992). Album selde til fire gonger platina og låg på ''[[Billboard]]'' si [[Billboard charts#Top Country Albums|Country Top 100]]-liste i over 97 veker.<ref name="wpost">Harrington, Richard. «Mary Chapin Carpenter, Taking Her Time», ''[[The Washington Post]]'', 1994-05-25.</ref> Den sjette singelen frå albumet, «[[He Thinks He'll Keep Her]]», var den største hitten frå albumet. Han nådde andreplassen på Billboard sitt Country chart og førsteplassen på [[Radio & Records]] sitt Country chart.<ref name="chart">Chart-informasjon frådatabasane [http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=&artist=Mary%20Carpenter&format=&sort=Artist&perPage=50 RIAA Gold & Platinum Database], the [http://www.bpi.co.uk/certifiedawards/search.aspx UK BPI Sales Database] og [http://www.everyhit.com/ UK Every Hit].</ref> Etter suksessen med ''Come On Come On''' skreiv Carpenter songar for ei rekkje andre artistar, som [[Joan Baez]], som spelte inn «Stones in the Road» for ''Play Me Backwards'' (1992) etter å ha høyrt Carpenter framføra han på ein konsert, [[Tony Rice]] som spelte inn «[[John Wilkes Booth]]» til ''Native American'' (1992), [[Cyndi Lauper]] som skreiv «Sally's Pigeons» saman med Carpenter og gav han ut på ''Hat Full of Stars'' (1993). Countrysongaren [[Wynonna Judd]] spelte inn Carpenter sin «Girls With Guitars» for ''Tell Me Why'' (1993) og gav han ut som singel i 1994, som nådde 10. plassen på [[Hot Country Songs]].<ref>[{{BillboardURLbyName|artist=wynonna judd|chart=all}} Wynonna Judd Artist Chart History], Billboard.com. Retrieved on 2007-11-28.</ref> Carpenter var med på å skriva «Where Are You Now» som [[Trisha Yearwood]] spelte inn for ''Real Live Woman'' (2000). Andre samarbeid på 1990-talet var ein duett med [[Shawn Colvin]], ein langvarig samarbeidspartnar, bakgrunnsvokal på «Nobody Wins» av Radney Foster,<ref name="globe">Morse, Steve. «A Better Place: Mary Chapin Carpenter's new CD presents her eclectic philosophy», ''[[The Boston Globe]]'', 1996-11-29.</ref> [[Dolly Parton]] sin «[[Slow Dancing With the Moon|Romeo]]» og [[Joan Baez]] sitt konsertopptak av «Diamonds & Rust». Carpenter deltok også på fleire konseertar med Joan Baez og [[Indigo Girls]] som «The Four Voices». ==Utgjevingar== ===Studioalbum=== *''Hometown Girl'' (1987) *''State of the Heart'' (1989) *''Shooting Straight in the Dark'' (1990) *''Come On Come On'' (1992) *''Stones in the Road'' (1994) *''A Place in the World'' (1996) *''Time*Sex*Love'' (2001) *''Between Here and Gone'' (2004) *''The Calling'' (2007) *''Come Darkness Come Light : Twelve Songs of Christmas'' (2008) *''The Age of Miracles'' (2010) *''Ashes and Roses'' (2012) ===Samlealbum=== *''Party Doll and Other Favorites'' (1999) *''The Essential Mary Chapin Carpenter'' (2003) *''Super Hits'' (2007) *''Playlist: The best of Mary Chapin Carpenter'' (2008) ===Singlar=== (utval) *«Down at the Twist and Shout» (1991) *«Shut Up and Kiss Me» (1994, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/mary-chapin-carpenter/chart-history/csi/|title=Mary Chapin Carpenter - Chart History (Hot Country Songs)|work=Billboard|access-date=June 3, 2022}}</ref> *«Heroes and Heroines» (2018)<ref>{{cite web|url=https://daily.plaympe.com/mary-chapin-carpenter-heroes-and-heroines/|title=Mary Chapin Carpenter - Heroes and Heroines|work=Daily Play MPE|date=January 25, 2018}}</ref> ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mary Chapin Carpenter|Mary Chapin Carpenter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:sv:Mary Chapin Carpenter|Mary Chapin Carpenter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} den 15. februar 2017.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} {{commonskat}} {{spire|musikk}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] hlebunvm5o77yoytx1pnmeve2ohm0bq The Platters 0 347556 3399497 3389007 2022-08-20T09:26:48Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = The Platters | bilete =The Platters performing.jpg | bilettekst = The Platters i tidlege år. Frå venstre til høgre: Reed, Williams, Taylor, Lynch (på kne) og Robi. | bakgrunn = gruppe | land = [[Los Angeles]] i [[California]] i USA | sjanger = [[Rhythm and blues]], [[soul]], [[rock and roll]], [[doo-wop]] | aktive år = 1954–1970 (originalband)<br>1970 til i dag | selskap = [[Federal Records]], [[Mercury Records|Mercury]], [[Musicor Records]], Antler Records | tidlegare medlemmer = [[songaren Tony Williams|Tony Williams]]<br/>David Lynch<br/>Paul Robi<br/>[[Herb Reed]]<br/>[[Zola Taylor]]<br/>[[Gaynel Hodge]]<br/>Alex Hodge<br/>[[Cornell Gunter]]<br/>Joe Jefferson <br/>[[Sonny Turner]] }} '''The Platters''' er ei USA-amerikansk vokalgruppe skipa i 1952. Dei var ein av dei mest suksessrike vokalgruppene i den tidlege [[rock and roll]]-tida. Den særeigne stilen deira var ei bru mellom [[Tin Pan Alley]]-tradisjonen frå før rocken oppstod og den blømande nye rockesjangeren. Gruppa gjekk gjennom mange endringar, men den mest suksessrike besetninga bestod av førstetenoren [[Tony Williams]], David Lynch, Paul Robi, [[Herb Reed]] og [[Zola Taylor]]. Gruppa hadde 40 singlar inne på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]-lista mellom 1955 og 1967, inkludert fire songar på toppen av lista. The Platters var ei av dei første afroamerikanske gruppene som vart akseptert som ei stor hitlistegruppe og var ei stund den mest suksessrike vokalgruppa i verda.<ref>{{cite web|url = http://www.oxfordmusiconline.com.ezproxy1.library.arizona.edu/subscriber/article/epm/22132|title = Platters|date = Juli 4, 2006 |publisher = Oxford Music Online |last = Larkin|first = Colin |accessdate = 13. februar 2018}}</ref> ==Starten== The Platters vart skipa i Los Angeles in 1952<ref name="rock hall">{{cite web |title=The Platters |publisher=Rock & Roll Hall of Fame |url=https://www.rockhall.com/inductees/platters |accessdate=13. februar 2018}}</ref> og vart først administrert av ein talentspeidar i [[Federal Records]], [[Ralph Bass]]. Den originale gruppa bestod av Alex Hodge, [[Cornell Gunter]], David Lynch, Joe Jefferson, [[Gaynel Hodge]] og [[Herb Reed]], som kom med i gruppa etter han var ferdig med militærtenesta i desember 1952.<ref name="rock hall" /> Reed skapte namnet til bandet.<ref name=reuters>{{cite news|first=|last=|title=Herb Reed of vocal group The Platters dead at 83 |url=https://www.reuters.com/article/2012/06/05/entertainment-us-platters-herbreed-idUSBRE8540VN20120605 |publisher=[[Reuters]] |date=13. februar 2018 |accessdate=13. februar 2018}}</ref> I juni 1953 slutta Gunter for å bli med i The Flaires og vart erstatta av førstetenoren [[Tony Williams]]. Bandet gav så ut to singlar med Federal Records, under styret til Bass, men hadde liten suksess. Bass bad så venen og låtskrivaren [[Buck Ram]] om å instruere gruppa i håp om å få ei hitplate. Ram gjorde nokre endringar i besetninga, mellom anna med å ta med ein kvinnelege vokalist, [[Zola Taylor]]. Seinare vart Hodge erstatta av Paul Robi.<ref name="RobiGrave">{{cite web|url=http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=6148105|title=Paul Robi (1931 - 1989) |publisher=Find A Grave Memorial}}</ref> Under rettleiing frå Ram spelte The Platters inn åtte songar for Federal i R&B/gospel-stil og fekk nokre få mindre hittar på Vestkysten, og akkompagnerte syster til Williams, [[Linda Hayes]]. Ein av songane dei spelte inn for Federal var «[[Only You (And You Alone)]]», opphavleg skriven av Ram<ref name=pc5/> for [[The Ink Spots]], men selskapet meinte ikkje denne var god nok for utgjeving,<ref>{{cite web|url=http://www.hotshotdigital.com/OldRock/PlattersBio.html |title=The Platters Biography |publisher=hotshotdigital.com |date= |accessdate=13. februar 2018}}</ref> men det finst eksemplar av denne tidlege versjonen. Trass i at det gjekk treigt i starten, tente The Platters gode pengar på å turnere, og hadde nok suksess til at [[The Penguins]], som nettopp hadde hatt ein hit med «[[Earth Angel]]», bad Ram om å vere manager for dei òg. Med The Penguins klarte Ram å forhandle fram ein 2-for-1-avtale med [[Mercury Records]]. For å få signere kontrakt med The Penguins, insisterte Ram på at dei òg måtte ta The Platters.<ref name=pc5>{{Gilliland |url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19751/m1/ |title=Show 5 - Hail, Hail, Rock 'n' Roll: The rock revolution gets underway. [Part 1] }}</ref> The Penguins kom aldri til å få ein hit for selskapet.<ref>{{cite web |url=http://www.vocalgroup.org/inductees/the_platters.html |title=The Platters - Inductees - The Vocal Group Hall of Fame Foundation |publisher=Vocalgroup.org |date= |accessdate=13. februar 2018 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120307033427/http://www.vocalgroup.org/inductees/the_platters.html |archivedate=Mars 7, 2012 |df=mdy-all }}</ref> ==Suksess== Jean Bennett og Tony Williams var overtydd om at «[[Only You (And You Alone)|Only You]]» hadde potensiale, så Ram fekk The Platters til å spele inn songen på nytt under den første innspelinga for Merury. Singelen kom ut sommaren 1955 og vart den første hitten til gruppa som nådde Topp 10 på poplista i USA og han toppa R&B-lista i sju veker. Oppfølgjaren, «[[The Great Pretender]]», med ein tekst som var skriven i vaskerommet på Flamingo Hotel i Las Vegas av Buck Ram,<ref name=pc5/> gjorde det enno betre enn debuten og vart den første hitten til The Platters som gjekk til topps nasjonalt. «The Great Pretender» var òg den største R&B-hitten deira og han låg 11 veker på toppen av lista. I 1956 dukka The Platters opp i den første store filmen basert på rock and roll, ''[[filmen Rock Around the Clock|Rock Around the Clock]],'' og spelte både «Only You» og «The Great Pretender».<ref>DVD release, 2007</ref> Den unike vokalstilen til The Platters hadde råka ei nerve hos publikum og ei rekkje hittar følgde, inkludert tre nasjonale toppnoteringar og fleire moderate hittar som «I'm Sorry» (#11) og «He's Mine» (#23) i 1957, «Enchanted» (#12) i 1959 og «The Magic Touch»<ref name=pc5/> (#4) i 1956. The Platters fann snart suksessformelen med å oppdatere eldre standardlåtar, som «[[My Prayer]]»,<ref name=pc5/> «[[Twilight Time]]», «[[Harbor Lights]]», «[[To Each His Own av Jay Livingston og Ray Evans|To Each His Own]]», «[[If I Didn't Care]]» og [[Jerome Kern]] sin «[[Smoke Gets in Your Eyes]]».<ref name=pc14>{{Gilliland|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19763/m1/ |title=Show 14 - Big Rock Candy Mountain: Rock 'n' roll in the late fifties. [Part 4&#93; : UNT Digital Library |publisher=Digital.library.unt.edu }}</ref> Sistnemnte skapte ein viss kontrovers då enkja til Kern mislikte at songen til den avdøde mannen hennar skulle omgjerast til ein «rock and roll»-song. Han toppa både dei amerikanske og britiske hitlistene med eit Platters-aktig arrangement. The Platters skilde seg òg frå dei fleste andre grupper på denne tida, fordi Ram gjorde gruppa til eit registrert aksjeselskap, der kvart medlem fekk 20% kvar, alle honorar og trygda betalt for seg. Etter kvart som medlemmane slutta, kjøpte Ram og føretakspartnaren hans, Jean Bennett, aksjane deira, som dei hevda gav dei eigarskap over namnet The Platters. Ein rettsdom hindra derimot seinare dette.<ref>{{cite web |title=Herb Reed Enterprises, LLC v. Florida Entertainment Management, Inc., et al |postscript=. U.S. Dist. Nev. Case No. 2:12-cv-00560-MMD–GWF, Docket No. 43, Juli 24, 2012 |url=http://dockets.justia.com/docket/nevada/nvdce/2:2012cv00560/86827 |accessdate=13. februar 2018}}</ref> Gruppa vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] i 1990 og i [[Vocal Group Hall of Fame]] det første året i 1998. The Platters var den første rock and roll-gruppa som fekk eit album på Topp 10 i Amerika. Dei var òg den einaste gruppa som hadde tre songar med i filmen ''[[American Graffiti]]'': «[[Smoke Gets in Your Eyes]]», «[[The Great Pretender]]» og «[[Only You (and You Alone)]]». ==Endringar i besetninga== Besetninga i gruppa endra seg mange gonger. I 1953 bestod ho av førstevokalisten [[Cornell Gunter]], [[Herb Reed]], Alex Hodge, Joe Jefferson og David Lynch. Kort tid etter vart Gunter erstatta av tenoren [[songaren Tony Williams|Tony Williams]]. Den andre manageren til bandet, Ram, valde å byggje gruppa kring den særeigne og allsidige røysta til Williams og måten han klarte å bringe liv i songane til Ram.<ref name=pc14/> I løpet av eitt år var òg Hodge og Jefferson ute og erstatta av Paul Robi<ref name="RobiGrave"/> og ei kvinne, [[Zola Taylor]]. Detaljane kring korleis barytonen Hodge gjekk ut er uklår. Forfattaren Peter A. Grendysa sa Hodge vart sparka av Ram i oktober 1954 etter å ha blitt skulda for å [[marihuana]]bruk,<ref>Peter A. Grendysa, ''Four Platters and One Lovely Dish'', p. 10.</ref> medan Bookers og plateselskapet vart fortalt at Hodge måtte gå på grunn av ein avvist sjekk på 15 dollar.<ref>Jean L. Bennett</ref> Besetninga som då var att er den mest kjende utgåva av gruppa, den som fekk dei tørste hittane. Denne varte fram til 1960. Som gruppe byrja The Platters å få vanskar med publikum i 1959, då fire mannlege medlemmar vart arresterte i Cincinnati for skuldingar om dopmisbruk og prostitusjon. Reed sa han mista kontakt med Taylor kort tid etter dette.<ref>{{cite news|author=Zola Taylor|work=[[USA Today]]|url=https://www.usatoday.com/life/music/news/2007-05-01-zola-taylor_N.htm|title=Zola Taylor of The Platters dies at 69 |date=May 1, 2007 |accessdate=13. februar 2018}}</ref> Sjølv om ingen vart dømde, var rykte deira skadd og dei amerikanske radiostasjonane byrja å ta bort platene deira frå spelelistene,<ref>{{cite news|author=Zola Taylor|title=Obituary|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/zola-taylor-447077.html|work=[[The Independent]] |location=London |accessdate=13. februar 2018}}</ref> noko som tvang gruppa til Europa for å tene pengar. I 1960 slutta vokalisten Williams for å fokusere på ein solokarriere, og vart erstatta av tenoren [[Sonny Turner]]. Mercury nekta å gje ut fleire Platters-innspelingar utan Williams på vokal, noko som førte til søksmål mellom selskapet og manageren Ram. Selskapet brukte to år på å gje ut gamle innspelingar med Williams, før kontrakte med gruppa gjekk ut. Songaren [[Jack Hammer]], som var medlåtskrivar på fleire songar, som «[[Great Balls of Fire]]», spelte òg med gruppa. Fleire endringar i besetninga følgde. I 1964 slutta Taylor<ref>{{cite web|url=http://www.uncamarvy.com/Platters/platters.html |title=Marv Goldberg's R&B Notebooks - PLATTERS |publisher=Uncamarvy.com |date= |accessdate=13. februar 2018}}</ref> og vart så erstatta av Beverly Hansen Harris,<ref>{{cite web|url=http://doo-wop.blogg.org/themes-_harris_sisters-297053.html |title=Beverly Harris filled in for Zola Taylor |publisher=Doo-Wop.Blogg.org |date= |accessdate=13. februar 2018}}</ref> [[Barbara Randolph]] og i 1965 av Sandra Dawn. I 1965 slutta òg Robi,<ref>{{cite news |url=http://articles.latimes.com/1989-02-04/news/mn-1527_1_paul-robi|title=Paul Robi, 57; Original Singer With Platters|work=[[Los Angeles Times]]}}</ref> som vart erstatta av Nate Nelson, tidlegare frontmann i [[The Flamingos]]. Denne oppdelinga av gruppa førte til krangling om rettane til namnet Platters, med rettspåbod, konkurranseavgrensingsklausular og fleire versjonar av bandet som eksisterte samstundes. Williams, Robi og Taylor leia kvar sine Platters-grupper og ei kort stund slo Taylor, Robi og Lynch seg saman som «The Original Platters» med Williams-klonen Johnny Barnes som songaren deira. For å skilje gruppa si frå avleggjarane starta av tidlegare medlemmar, la Ram til sitt eige namn til gruppa. «The Buck Ram Platters» skulle spele songane hans og fekk kontrakt med [[Musicor Records]] og fekk ein viss suksess i 1966-1967 med comebacksinglane «I Love You 1000 Times», «With This Ring» og den [[Motown]]-aktieg «Washed Ashore». [[Sonny Turner]] song førstestemme på desse innspelingane, medan Reed, Lynch, Nelson og Dawn utgjorde resten av gruppa.<ref name="Celebrity Direct roster">{{cite web|publisher=Celebrity Direct Entertainment |url=http://www.celebritydirect.biz/platters/roster.htm |title=The Platters Information Site |accessdate=13. februar 2018}}</ref> Nelson slutta i gruppa i 1967. Dawn, som slutta i 1969, vart erstatta av Regina Koco, som vart verande med gruppa fram til 1983.<ref name="Celebrity Direct roster" /> I 1969 slutta òg Reed, det siste orignale medlemmet i Platters, i gruppa. Reed leia sidan ei «offisiell» Platters-grupper. Nelson arbeidde òg med denne gruppa før han omkom av eit hjarteinfarkt i 1984. Etter Reed slutta, fortsette Ram å marknadsføre si eiga Platters-gruppe.<ref>{{cite web|title=Herb Reed Enters Inc, v. Monroe Powell Platters LLC|url=https://casetext.com/case/herb-reed-enters-inc-v-monroe-powells-platters-llc |publisher=Case Text|accessdate=13. februar 2018}}</ref> Turner slutta i 1970 (for å dane si eiga Platters-gruppe) og vart erstatta av Monroe Powell, som var konstant medlem frå 1970 til 1995, blant mange andre endringar i besetninga. Tony Williams skipa sin versjon av The Platters i 1971 og annonserte ein verdsturné.<ref name="Billboard, April 17, 1971">''Billboard'', April 17, 1971</ref> I 1995 oppstod ein krangel mellom Powell og manageren Jean Bennett (som hadde kjøpt Personality Productions, den administrative delen av føretaket til Platters, frå Ram i 1966) og dei to gjekk kvar sin veg. På denne tida var det lite aktivitet i gruppa. Powell og Johnson fortsette å turnere som The Platters, medan Bennett hyrte fem nye songarar til å vere «Buck Ram Platters», med førstestemma Myles Savage.<ref>{{cite web |title=The Buck Ram Platters 2004 |url=http://www.buckramplatters.com:80/Bio.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20040529013318/http://www.buckramplatters.com/Bio.html |archivedate=May 29, 2004 |deadurl=yes |df=mdy-all }}</ref> ==Rettsstrid== Fleire rettsstridar følgde så blant dei mange Platters-gruppene. Det var no ei rekkje godkjende og omstridde utgåver av Platters, inkludert utgåvene til Sonny Turner, Zola Taylor, Ritchie Jones (medlem 1984–85), Milton Bullock (medlem 1967–70), Paul Robi (styrt av enkja hans), Jean Bennett sitt «Buck Ram Platters», Monroe Powell, Herb Reed og fleire andre grupper med ingen noverande band til den originale gruppa. Mange hadde ein gong hatt tidlegare medlemmar som no anten hadde slutta eller hadde gått bort. Powell, som hadde turnert som The Platters, vart saksøkt av Bennett for kontraktsbrot. Bennett og Power kom til ei semje om at Powell kunne turnere, men berre som «The Platters featuring Monroe Powell».<ref>{{cite web |title=Herb Reed Enterprises, Inc. et al v. Monroe Powell's Platters, LLC et al |publisher=Justia |url=https://dockets.justia.com/docket/nevada/nvdce/2:2011cv02010/84946 |postscript=. U.S. Dist. Nev. Case No. 2:11-cv-02010-PMP–RJJ, Docket No. 26, Februar 1, 2012 |accessdate=13. februar 2018}}</ref> I 1994 gav Jean Bennett ein lisens på namnet til ei hyllestgruppe for eit show på [[Sahara Hotel and Casino|Sahara]] Casino i [[Las Vegas Valley|Las Vegas]]. Showet gjekk i 15 år. Kort tid før Robi døydde av kreft i 1989, vann han ein lang rettsstrid mot Ram og fekk utbetalt kompensasjon og rett til å bruke namnet The Platters. Desse rettane vart teken frå enkja til Robi i 1997, og den eksklusive retten til å turnere som The Platters vart gjeven til Reed. Ei rekkje kjennelsar i 1999, 2002 og 200 gav Bennett retten til namnet. Herb Reed døydde i juni 2012, 83 år gammal. Reed var den einaste i gruppa som var med på alle innspelingane til Platters. I 2011 fekk Herb Reed og selskapet hans retten til bandnamnet.<ref>{{cite web|url=http://dockets.justia.com/docket/nevada/nvdce/2:2010cv01981/77482|title=Herb Reed Enterprises, Inc. et al v. Bennett et al|work=Justia Dockets & Filings |accessdate=13. februar 2018}}</ref> I 2014 og 2015 bestod Platters av Frank Pizarro, Billy Cox, Wayne Miller, Cheo Bourne og Valerie Victoria, som turnerte med gruppa. ==Medlemmar== {{col-begin}} {{col-3}} ===Original besetning (1953)=== *[[Cornell Gunter]] *[[Herb Reed]] *Alex Hodge *Joe Jefferson *David Lynch *[[Gaynel Hodge]] {{col-3}} ===Den klassiske besetninga (1954–1970)=== *[[songaren Tony Williams|Tony Williams]] *[[Herb Reed]] *Paul Robi<ref name="RobiGrave"/> *[[Zola Taylor]] * Alex Hodge * David Lynch * James Austin jr. * [[Sonny Turner]] *Sandra Dawn * Milton Bullock 1967-turnerar i dag som «The Golden Platter» {{col-3}} ===Offisielle Platters-grupper=== *Wayne Miller *Adele Galinda «DD» Martin *Lance Bernard Bryant *Kenny Williams {{col-end}} ===Andre besetningar=== Forskjellige variantar av The Platters hare turnert under dette namnet sidan 1970-åra. Dei følgjande er somme av gruppene som på eit eller anna tidspunkt utan løyve kalla seg The Platters: {{col-begin}} {{col-3}} '''Paul Robi's Platters''' * Paul Robi * Beverly Harris * Gerry Garrett * Virgil Gibson * Elmer Hopper<ref>{{cite web|url=http://elmerhopper.com|title=ElmerHopper.com}}</ref> ; Replacements * Tyrone Sweet * Herb Rawlings * Tommy Smiley {{col-3}} ;Sonny Turner's Platters (1970–) * [[Sonny Turner]] * Daemine Lowe * Michelle Johnson * [[Keith Blake]] ;The Platters featuring Monroe Powell * Monroe Powell * Wilson Williams * Kenn Johnson {{col-3}} ;The World Famous Platters * Eddie Stovall * Lawrence Lockard * JT Marshall * Andre Sheppard ; The Platters featuring Tony Wilson<ref name="Billboard, April 17, 1971"/> * [[Tony Williams]] * Helen Williams * Ronnie McCain aka Ronnie Forte * Ernie Wright {{col-end}} ===Andre tidlegare medlemmar=== * Kathleen Lewis * Kristy Brook * Willie McCall * [[Herb McQuay]] * Paris Red *Wille Nash *Damon Freeman *Sandra Dawn ==Singlar== {| class="wikitable" |- ! style="width:150px;" rowspan="2"| Utgjeving ! style="width:350px;" rowspan="2"| Titlar ! colspan="4"| Listeplassering ! style="width:240px;" rowspan="2"| Album |- ! style="width:60px;"| <small>[[Billboard Hot 100]]</small> ! style="width:60px;"| <small>[[Hot R&B/Hip-Hop Songs|R&B-lista]]</small> ! style="width:60px;"| <small>[[UK Singles Chart]]</small> ! style="width:60px;"| <small>Australia</small> |- | Januar 1953 |«Hey Now»<br><small>med «Give Thanks»</small> | | | | |rowspan="2"|''The Platters'' (Federal LP) |- | November 1954 |«Voo-Vee-Ah-Bee»<br><small>med «Shake It Up Mambo»</small> | | | | |rowspan="2"|''The Platters'' (Federal LP) |- | Januar 1955 |«Maggie Doesn't Work Here Anymore»<br><small>med «Take Me Back, Take Me Back»</small> | | | | |- | Juli 1955 |«[[Only You (And You Alone)]]»<br><small>med «Bark, Battle and Ball» (ingen album)</small> |align=center|5 |align=center|1 |align=center|5 |align=center|19 |rowspan="2"|''Encore of Golden Hits'' |- | November 1955 |«[[The Great Pretender]]»<br><small>med «I'm Just A Dancing Partner» (ingen album)</small> |align=center|1 |align=center|1 |align=center|5 |align=center|1 |- | Desember 1955 |«I Need You All The Time<br><small>»med «Tell The World»</small> | | | | |''The Platters'' (Federal LP) |- | Februar 1956 |«(You've Got) The Magic Touch»<br><small>med «Winner Take All» (ingen album)</small> |align=center|4 |align=center|4 | |align=center|19 |''Encore of Golden Hits'' |- | Juni 1956 |«[[My Prayer]]» / |align=center|1 |align=center|1 |align=center|4 |align=center|4 |rowspan="2"|''The Platters'' (Mercury LP) |- | Juni 1956 |«Heaven on Earth» |align=center|39 |align=center|13 | |align=center|41 |- |August 1956 |«[[You'll Never Never Know]]» / |align=center|11 |align=center|9 |align=center|23 |align=center|18 |rowspan="2"|ingen album |- | August 1956 |«It Isn't Right» |align=center|13 |align=center|10 |align=center|23 | |- | November 1956 |«On My Word of Honor» / |align=center|20 |align=center|7 | | |''The Platters'' (Mercury LP) |- | November 1956 |«One in a Million» |align=center|31 |align=center|11 | |align=center|32 |''Encore of Golden Hits'' |- | Februar 1957 |«I'm Sorry» / |align=center|11 |align=center|15 |align=center|18 | |''The Platters'' (Mercury LP) |- | Februar 1957 |«He's Mine» |align=center|16 |align=center|5 | | |ingen album |- | Februar 1957 |«My Dream»<br><small>med «I Wanna» (frå ''The Platters'' (Mercury LP))</small> |align=center|24 |align=center|7 | | |''Encore of Golden Hits'' |- | August 1957 |«Only Because»<br><small>med «The Mystery Of You» (ingen album)</small> |align=center|65 | | | |''The Flying Platters'' |- | Desember 1957 |«Helpless»<br><small>med «Indiff'rent»</small> |align=center|56 | | | |ingen album |- | April 1958 |«[[Twilight Time]]»<br><small>med «Out Of My Mind» (ingen album)</small> |align=center|1 |align=center|1 |align=center|3 |align=center|1 |''The Flying Platters Around The World'' |- | Juni 1958 |«You're Making a Mistake»<br><small>med «My Old Flame» (frå ''The Flying Platters Around The World'')</small> |align=center|51 | | | |ingen album |- | September 1958 |«I Wish» / |align=center|42 | | | |''More Encore of Golden Hits'' |- | September 1958 |«It's Raining Outside» |align=center|93 | | | |''The Flying Platters Around The World'' |- | Oktober 1958 |«[[Smoke Gets in Your Eyes]]»<br><small>med «No Matter What You Are» (ingen album)</small> |align=center|1 |align=center|3 |align=center|1 |align=center|1 |''Remember When?'' |- | Februar 1959 |«Enchanted»<br><small>med «The Sound and The Fury» (frå ''More Encore of Golden Hits'')</small> |align=center|12 |align=center|9 | |align=center|13 |''Encore of Golden Hits'' |- | Mai 1959 |«Remember When»<br><small>med «Love Of A Lifetime» (ingen album)</small> |align=center|41 | |align=center|25 |align=center|62 |''Remember When?'' |- | September 1959 |«Where» / |align=center|44 | | |align=center|66 |rowspan="2"|''More Encore of Golden Hits'' |- | September 1959 |«Wish It Were Me» |align=center|61 | | | |- | Januar 1960 |«[[Harbor Lights]]» / |align=center|8 |align=center|15 |align=center|11 |align=center|33 |rowspan="3"|''Reflections'' |- | Januar 1960 |«Sleepy Lagoon» |align=center|65 | | | |- | Mai 1960 |«[[Ebb Tide (song)|Ebb Tide]]» / |align=center|56 | | |align=center|59 |- | Mai 1960 |«(I'll Be With You) In Apple Blossom Time» |align=center|102 | | | |''Life Is Just A Bowl Of Cherries'' |- | August 1960 |«[[Red Sails in the Sunset]]»<br><small>med «Sad River»</small> |align=center|36 | | |align=center|72 |''Reflections'' |- | Oktober 1960 |«To Each His Own»<br><small>med «Down The River Of Golden Dreams» (frå ''Reflections'')</small> |align=center|21 | | |align=center|57 |''More Encore of Golden Hits'' |- | Januar 1961 |«[[If I Didn't Care]]»<br><small>med «True Lover» (frå ''Song For The Lonely'')</small> |align=center|30 | | |align=center|95 |''Remember When?'' |- | 1961 |«Trees»<br><small>med «Immortal Love» (frå ''Song For The Lonely'')</small> |align=center|62 | | |align=center|98 |''Life Is Just A Bowl Of Cherries'' |- | Juli 1961 |«[[I'll Never Smile Again]]»<br><small>med «You Don't Say» (ingen album)</small> |align=center|25<ref>I'll Never Smile Again" also made the US AC Charts at #7 in Juli 1961</ref> |align=center|17 | | |''Remember When?'' |- | Desember 1961 |«You'll Never Know» / |align=center|109 | | | |rowspan="3"|''Song For The Lonely'' |- | November 1961 |«Song For the Lonely» |align=center|115 | | | |- | Januar 1962 |«[[It's Magic]]»<br><small>med «Reaching For A Star»</small> |align=center|91 | | | |- | Mai 1962 |«More Than You Know»<br><small>med «Every Little Movement (Has Meaning All Its Own)»</small> | | | | |''Encore of Golden Broadway Hits'' |- | November 1962 |«Heartbreak»<br><small>med «Memories» (frå ''The Platters Sing of Your Moonlight Memories'')</small> | | | | |ingen album |- | Mars 1963 |«Once In A While»<br><small>«med»I'll See You In My Dreams"</small> | | | | |''The Platters Sing of Your Moonlight Memories'' |- | Juni 1963 |«Here Comes Heaven Again»<br><small>«med»Strangers"</small> | | | | |ingen album |- | Juni 1964 |«P.S. I Love You»<br><small>«med»Sincerely"</small> | | | | |''Encore of Golden Hits of The Groups'' |- | April 1966 |«I Love You 1,000 Times»<br><small>med «Hear No Evil, Speak No Evil, See No Evil» (frå ''Double Gold: The Best of The Platters'')</small> |align=center|31 |align=center|6 | | |''I Love You 1,000 Times'' |- | September 1966 |«Devri»<br><small>med «Alone In The Night (Without You)»</small> |align=center|111 | | | |''The Platters Have The Magic Touch'' |- | November 1966 |«I'll Be Home»<br><small>med «(You've Got) The Magic Touch» (frå ''The Platters Have The Magic Touch'')</small> |align=center|97 | | | |''I Love You 1,000 Times'' |- | Februar 1967 |«With This Ring»<br><small>med «If I Had A Love» (frå ''I Love You 1,000 Times'')</small> |align=center|14 |align=center|12 | |align=center|100 |''Going Back To Detroit'' |- | Juni 1967 |«Washed Ashore»<br><small>med «What Name Shall I Give You My Love» (early copies)<br>«One In A Million» (later copies)<br>(Both B-sides from ''The Platters Have The Magic Touch'')</small> |align=center|56 |align=center|29 | | |''New Golden Hits'' |- | Oktober 1967 |«Sweet, Sweet Lovin'»<br><small>med «Sonata»</small> |align=center|70 |align=center|32 | | |''Sweet, Sweet Lovin''' |- | Desember 1967 |«Love Must Go On»<br><small>med «How Beautiful Our Love Is» (frå ''Sweet, Sweet Lovin''')</small> | | | | |''Going Back To Detroit'' |- | Februar 1968 |«Think Before You Walk Away»<br><small>med «So Many Tears»</small> | | | | |rowspan="3"|''I Get The Sweetest Feeling'' |- | August 1968 |«Hard To Get a Thing Called Love»<br><small>med «Why»</small> |align=center|125 | | | |- | Desember 1968 |«Fear Of Losing You»<br><small>med «Sonata»</small> | | | | |- |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Platters|The Platters]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. februar 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://www.theplatters.com The Platters si heimeside] *[http://www.plattersinfo.com The Platters Info] *[http://theplattersmp.com/ Monroe Powell] {{The Platters}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Platters, The}} [[Kategori:Afroamerikanske musikkgrupper]] [[Kategori:USA-amerikanske R&B-grupper]] [[Kategori:USA-amerikanske vokalgrupper]] [[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]] [[Kategori:Doo-wop-grupper]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1953]] mxdbm6ykdh9l0j412py0diww7d9tjal Senjamål 0 377847 3399474 3287645 2022-08-20T07:50:24Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Senjamål''' femner dei tradisjonelle [[Nordnorske dialektar|nordnorske]] målføra i [[Troms fylke|Troms]], det vil seia frå [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]], [[Skånland kommune|Skånland]] og nordover til grensa med Finnmark, med atterhald av dei i [[Bardu kommune|Bardu]] og [[Målselv kommune|Målselv]], som ættar frå [[austlandske dialektar]], og dei på [[Finnmarksvidda]].<ref>{{Citation|title=Dialektboka|url=https://www.worldcat.org/oclc/962070960|accessdate=2020-05-04|isbn=978-82-430-0994-3|oclc=962070960|last=Vaa, Anders, 1978-}}</ref> Dialektane er i dag sterkt påverka av bymålet i [[Tromsø]], hovudstaden i området, og dermed bokmål. Likevel finn vi mange særdrag som syner tilbake til eit eldre språk, særleg på [[Senja]].<ref name=":1">{{Cite journal|last=Stangnes|first=Helge|date=2019-04-05|title=Senjamålet|url=http://dx.doi.org/10.7557/17.4733|journal=Målbryting|issue=4|doi=10.7557/17.4733|issn=1500-8576}}</ref> Det finst veldig fåe kjelder om målet før kring 1800. == Målmerke i høve til nasjonale målmerke == Som andre nordnorske dialektar har senjamål: * [[Tonelag|Høgtone]], det vil seia at målet har ein melodi som fell i tonelag 1. * [[Palatalisering]] i trykksterke stoder, t.d. i ''mannj, ballj, faddjer.'' * Bunde fleirtal av [[inkjekjønn]]sord har endinga -an, som i [[Maskulinum|hankjønnsord]]: ''husan, eplan.'' * [[Lågning|Vokallågning]]: ''fesk, å spælle, å sønge.'' * Obligatorisk ''han'' eller ''ho'' framføre person- og husdyrnamn (den [[Prepropriell artikkel|preproprielle artikkelen]]): ''Han Lars, Ho Kari.'' * Beintfram ordstilling i spørsmål: ''Ka du sei?, Kem du fekk det hos?''<ref name=":0">Elstad, K. (1982). Nordnorske dialektar. ''Tove Bull & Kjellaug Jetne (eds.), Nordnorsk: Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', 11-100.</ref> Derimot har ikkje målet so mykje [[apokope]] som dialektane sørover. == Senjamål i høve til andre nordnorske dialektar == Som sagt tidlegare har ikkje dei tradisjonelle målføra so mykje apokope som dei i Nordland, men han trenger seg inn i sør<ref>Bull, T. (1996). Målet i Troms og Finnmark. ''Nordnorske dialektar'', 157-174.</ref>. * Målet skil seg mellom dei i Sør- og Midt-Troms og hine når det gjeld e-/a-mål og e-mål. Dei sørlege er e-/a-mål, det vil seia at svake [[Femininum|hokjønnsord]] får endinga ''-a'' i ubunden form (''ei gryta, ei visa'') men ''-e'' i [[infinitiv]] (''å hoppe, å kaste''). Dei nordlegare er e-mål, og alle desse ord får ''-e'' i utljod (''ei gryte, ei vise, å hoppe, å kaste''). * Målet skil ikkje sterke og svake hokjønnsord, det vil seia at ''klokke'' og ''sol'' begge får ''-a'' i bunden form (''klokka, sola''). * Eldre språk på Senja har spor av ''[[svarabhaktivokal]]'' i grunnform av adjektiva (''ein fin'e båt, ein stærk'e kar''). Dette finst ikkje iblant yngre språkbrukarar.<ref name=":0" /> == Særmerke == === Pronomen === Dialektane har mykje til felles, men pronomena skil seg ofte frå kvarandre. Fleire i aust har former nærare bokmålet, det vil seia noko som liknar ''jæi, du, hun, han, de, vi, dere, di/dem''. Ubunden artikkel er tradisjonelt ''en'', og har truleg vore slik i veldig lenge. Ragnvald Iversen trur ordet var utan diftong alt frå innføring av talordet til ubunden artikkel i sein gammalnorsk tid.<ref>{{Citation|title=Senjen-maalet; lydverket i hoveddrag.|url=http://worldcat.org/oclc/25835850|publisher=I kommission hos J. Dybvald|date=1913|accessdate=2020-07-07|oclc=25835850|last=Iversen, Ragnvald, 1882-1960.}}</ref> {| class="wikitable" |+Pronomen i troms- og finnmarksmål ! rowspan="2" | ! colspan="3" |Eintal ! colspan="3" |Fleirtal |- !nom. !dat./akk. !gen. !nom. !dat./akk. !gen. |- |1. pers |eg, e æg, æ |meg, me mæg, mæ |min, mi, mitt, mine min, mi, mett, mine |vi |åss |vårres |- |2. pers |du |deg, de dæg, dæ |din, di, ditt, dine din, di, dett, dine |dåkker |dåkker |dåkkers |- | rowspan="3" |3. pers |ho |ho |hennes | rowspan="3" |di, dem, dæm | rowspan="3" |di, dem, dæm | rowspan="3" |dæmmes |- |hannj |hannj |hannes |- |de, dæ |de, dæ |sin, si, sitt, sine sin, si, sett, sine |} === Særord === Tradisjonelle ord har mykje sams med andre nordnorske dialektar.<ref>{{Citation|title=Ordsamling fra Carlsøe 1835 : utg. i forbindelse med 25-årsjubiléet for Universitetet i Tromsø|url=http://worldcat.org/oclc/473621126|date=Institutt for språk og litteratur,|accessdate=2020-07-04|isbn=82-90423-19-5|oclc=473621126|last=Steen, Marcus Frederik}}</ref><ref>{{Citation|title=Ikkje så galle?|url=http://worldcat.org/oclc/890324175|accessdate=2020-07-04|isbn=978-82-300-1090-7|oclc=890324175|last=Nymo, Steinar, author.}}</ref> {| class="wikitable" |+ !Dialektord !Nynorsk |- |''Kallj'' el. ''kar'' |Mann |- |''Kånna'' el. ''kjærring'' |Kvinne |- |''Glunt'' |Gut |- |''Veikja'' |Jente |- |''Svang'' |Svolten |- |''Medkvært'' |Stundom, av og til |- |''Ald (ut. A:lj)'' |Maktlaus av di ein ikkje har ete |- |''Amper'' |Hissig |- |''Forfærd'' |Svært overraska |- |''Oksedryg'' |Uforfærd, utholdande |- |''Forhutelig'' |Kritikkverdig, ubehageleg, avskyeleg |- |''Å ruddenere'' |Å ruinere |- |''Ei bogn'' |Bønne |- |''Å fli om'' el. ''å vøle om'' |Å reparere |- |''Fæg'' |Dødsmerkt |- |''Å lyge'' |Å seie noko usant. Merk at ordet er ''ditransitivt'', dvs. det treng indirekte objekt. "Lyg meg ikkje opp i auan!" |- |''Gjessen'' |Utett |- |''Gressen'' |Som har opningar |- |''En resskattpeis'' |Lite høveleg (for liten) reiskap |- |''Å lemne'' |Sette, legge noko igjen |- |''Ei hei'' |Lågt fjell |- |''En musgjeldar'' |Kniv som er uvand (for liten) i høve til bruken |- |''Idig'' |Flittig |- |''Å ri/rie åt'' el. ''i hop'' |Å stramme til |- |''Lang lei'' |Lang avstand |- |''En sess'' |Noko ein kan sitte på |- |''Snøgg'' |Rask |- |''Ufysen'' |Ubehageleg |- |''Ei attkippa'' |Ein stad der vatnet blir kasta tilbake |- |''Å bjelme'' |Å drikke så fort/kraftig at munnen ikkje tar unna, og ein søler |- |''Argsint'' |Ilsken, aggressiv |- |} === Verbbøying === Verbbøying har mykje sams med nynorsk. Nokre få dialektar har spor av jamvekt.<ref name=":1" /> Dei fleste verb som på nynorsk har utljod i presens perfektum med -tt har -dd (gått > ''gådd''). {| class="wikitable" |+Verbbøying på senjamål !Klasser !Nynorsk !Infinitiv !Notid !Fortid !Presens perfektum |- | rowspan="8" |'''Uregelrette verb''' |'''å gjere''' |å gjære |gjær |gjorde |har gjort |- |'''å vete''' |å vette |veit |vesste |har vesst |- |'''å sjå''' |å sjå |ser |såg |har sedd |- |'''å leggje''' |å legge |legg |la |har lagt |- |'''å liggje''' |å ligge |ligg |lå(g) |har logge |- |'''å drive''' |å drive |driv |dreiv |har drivd |- |'''å lese''' |å lese |læs |læste |har læst |- |'''å skyte''' |å skyte |skyt |skøut |har skådd |- | rowspan="2" |'''Sterke verb''' '''Klasse 1''' |'''å bite''' |å bite |bit |beit |har bette |- |'''å gripe''' |å gripe |grip |greip |har greppe |- |'''Sterke verb''' '''Klasse 2''' |'''å flyge''' |å flyge |flyg |fløug |har fløgge |- | rowspan="2" |'''Sterke verb''' '''Klasse 3''' |'''å finne''' |å finnje |finnj |fannj |har fonnje/funnje |- |'''å drikke''' |å drikke |drikk |drakk |har drokke |- | rowspan="3" |'''Sterke verb''' '''Klasse 4''' |'''å kome''' |å komme |kjæm (nyare: kåmmer) |kom |har komme |- |'''å bere''' |å bære |bær |bar |har borre |- |'''å drage''' |å drage |dræg |drag |har drogge (eldre: har dri'e) |- |'''Sterke verb''' '''Klasse 5''' |'''å gje''' |å gje |gjer |ga |har gjedd |- | rowspan="2" |'''Sterke verb''' '''Klasse 6''' |'''å fare''' |å fare |fær |fór |har forre |- |'''å vekse''' |å vækse |væks |vaks |har vokse |- |'''Sterke verb''' '''Klasse 7''' |'''å gå''' |å gå |går |gjekk |har gådd |- | rowspan="3" |'''Svake j-verb''' |'''å selje''' |å sælle |sæll |sælte |har sælt |- |'''å spørje''' |å spørre |spør |sporte |har sport |- |'''å symja''' |å sømme |sømm |sømte |har sømt |- |'''Svake e-verb''' |'''å vise''' |å vise |vise |viste |har vist |- |'''Svake a-verb''' |'''å kaste''' |å kaste |kaste |kasta |har kasta |- | rowspan="2" |'''Svake kortverb''' |'''å tru''' |å tru |trur |trudde |har trudd |- |'''å bløde''' |å blø |blør |bløde |har blødd |} == Kjelder == [[Kategori:Norske målføre]] [[Kategori:Troms og Finnmark fylke]] 2oiaih6mbbsth9s7tcggo6o74eyfe49 Toby Keith 0 384219 3399392 3399244 2022-08-19T20:27:23Z 89.8.66.15 /* Singlelåtar */ wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = Toby Keith | bakgrunn = soloartist | verkeleg namn = Toby Keith Covel<ref name="allmusic">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/toby-keith-mn0000510805|title=Toby Keith biography|last=Huey|first=Steve|work=[[Allmusic]]|accessdate=8. november 2020}}</ref> | fødd = {{fødselsdato og alder|1961|7|8}}<br />[[Clinton i Oklahoma]] i USA<ref name="allmusic"/> | opphav = [[Moore i Oklahoma]] | instrument = {{hlist|Vokal|gitar}} | sjanger = [[Country]] | yrke = {{hlist|Songar|låtskrivar|skodespelar|plateprodusent}} | aktive år = Sidan 1993 | selskap = {{hlist|[[Universal Music Group Nashville|Mercury Nashville]]|[[Polydor Records|Polydor]]|[[A&M Records|A&M]]|[[DreamWorks Records|DreamWorks Nashville]]|[[Show Dog-Universal Music|Show Dog-Universal]] {{small|(formerly of Show Dog Nashville)}}}} | tilknytta artistar = {{hlist|[[Scotty Emerick]]|[[Bobby Pinson]]|[[Krystal Keith]]|[[Trace Adkins]]|[[Michael Salomon]]|[[Merle Haggard]]|[[Willie Nelson]]}} | nettstad = www.tobykeith.com }} '''Toby Keith Covel''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk [[country]]songar, låtskrivar, skodespelar og plateprodusent. Keith gav ut dei fire første studioalbuma sine, ''[[Toby Keith av Toby Keith|Toby Keith]]'' i 1993, ''[[Boomtown av Toby Keith|Boomtown]]'' i 1994, ''[[Blue Moon av Toby Keith|Blue Moon]]'' i 1996 og ''[[Dream Walkin']]'' i 1997, i tillegg til eit samlealbum for forskjellige avdelingar på [[Mercury Records]]. Desse albuma selde alle til gullplate eller meir og gav han fleire topp 10-singlar, inkludert debutsingelen «[[Should've Been a Cowboy]]», som toppa countrylista og vart den mest spelte countrysongen i 1990-åra. Songen har blitt spelt meir enn tre millionar gonger på radio sidan han kom ut i følgje [[Broadcast Music Incorporated]].<ref>Shelburne, Craig (1. mars 2007), [http://www.cmt.com/news/country-music/1553672/toby-keith-jams-notches-50-million-airplays.jhtml Toby Keith Jams, Notches 50 Million Airplays], ''CMT.com'', retrieved 9. april 2010</ref> Han fekk kontrakt hos [[DreamWorks Records]] Nashville i 1998 og singelen «[[songen How Do You Like Me Now?!|How Do You Like Me Now?!]]» kom ut seint i 1999. Songen var tittelsporet på [[How Do You Like Me Now?!|albumet med same namn]] og vart den mest selde countrysongen i 2000, og ein av fleire av singlane hans som toppa countrylista då han var på DreamWorks Nashville. Dei tre neste albuma hans, ''[[Pull My Chain]]'', ''[[Unleashed av Toby Keith|Unleashed]]'' og ''[[Shock'n Y'all]]'', gav han tre førsteplassar på singellista kvar, og alle selde til 4x platinaplate. Ei ny samleplate følgde i 2004, og etter det gav han ut ''[[Honkytonk University]]''. Då DreamWorks vart lagt ned i 2005, skipa Keith sitt eige selskap, Show Dog Nashville, som vart slått saman med Universal South Records til å bli [[Show Dog-Universal Music]] i desember 2009. Han gav ut ti studioalbum på Show Dog/Show Dog-Universal frå ''[[White Trash with Money]]'' i 2006 til ''[[The Bus Songs]]'' i 2017. I 2006 debuterte Keith som skodespelar i filmen ''[[Broken Bridges]]'', og han spelte i lag med komikaren [[Rodney Carrington]] i filen ''[[filmen Beer for My Horses|Beer for My Horses]]'' i 2008. Keith har gjeve ut 19 studioalbum så langt, to julealbum og fem salmealbum, og totalt har salstalet kome opp i over 40 millionar album. Han har hatt 61 singlar inne på ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs]]-lista, der 20 av dei har nådd toppen av lista, og ytterlegare 21 av dei har nådd topp 10. Lengst på toppen låg songen «Beer for My Horses» (ein duett med [[Willie Nelson]] frå 2003) og «[[As Good as I Once Was]]» (2005), som begge låg på toppen i seks veker. ==Diskografi== ===Studioalbum=== * ''[[Toby Keith av Toby Keith|Toby Keith]]'' (1993) * ''[[Boomtown av Toby Keith|Boomtown]]'' (1994) * ''[[Blue Moon av Toby Keith|Blue Moon]]'' (1996) * ''[[Dream Walkin']]'' (1997) * ''[[How Do You Like Me Now?!]]'' (1999) * ''[[Pull My Chain]]'' (2001) * ''[[Unleashed av Toby Keith|Unleashed]]'' (2002) * ''[[Shock'n Y'all]]'' (2003) * ''[[Honkytonk University]]'' (2005) * ''[[White Trash with Money]]'' (2006) * ''[[Big Dog Daddy]]'' (2007) * ''[[That Don't Make Me a Bad Guy]]'' (2008) * ''[[American Ride av Toby Keith|American Ride]]'' (2009) * ''[[Bullets in the Gun]]'' (2010) * ''[[Clancy's Tavern]]'' (2011) * ''[[Hope on the Rocks]]'' (2012) * ''[[Drinks After Work]]'' (2013) * ''[[35 MPH Town]]'' (2015) ===Samlealbum=== * ''[[Greatest Hits Volume One av Toby Keith|Greatest Hits Volume One]]'' (1998) * ''[[20th Century Masters av Toby Keith|20th Century Masters: The Millennium Collection]]'' (2003) * ''[[Greatest Hits 2 av Toby Keith|Greatest Hits 2]]'' (2004) * ''[[35 Biggest Hits]]'' (2008) * [[The Bus Songs]] (2017) ===Julealbum=== * ''[[Christmas to Christmas]]'' (1995) * ''[[A Classic Christmas av Toby Keith|A Classic Christmas]]'' (2007) ===Singlelåtar=== * «[[Should've Been a Cowboy]]» (1993, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/toby-keith/chart-history/csi/|title=Toby Keith Chart History: Country Songs|work=Billboard|accessdate=July 17, 2021}}</ref> *«A Little Less Talk and a Lot More Action» (1993) * «[[Who's That Man]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[Me Too av Toby Keith|Me Too]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[songen How Do You Like Me Now?!|How Do You Like Me Now?!]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[You Shouldn't Kiss Me Like This]]» (2000, førsteplass på Hot Country Songs) * «[[I'm Just Talkin' About Tonight]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[I Wanna Talk About Me]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[My List]]» * «[[Courtesy of the Red, White, & Blue (The Angry American)]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[Who's Your Daddy? av Toby Keith|Who's Your Daddy?]]» * «[[Beer for My Horses]]» {{small|(duett med [[Willie Nelson]])}} (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[I Love This Bar]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[American Soldier av Toby Keith|American Soldier]]» * «[[Whiskey Girl]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[As Good as I Once Was]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[Love Me If You Can]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[She Never Cried in Front of Me]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[God Love Her]]» (førsteplass på Hot Country Songs) * «[[American Ride av Toby Keith|American Ride]]» (2009, førsteplass på Hot Country Songs) * «[[Made in America av Toby Keith|Made in America]]» (2011, førsteplass på Hot Country Songs og [[Billboard|Country Airplay-lista]] i USA)<ref name="Country Airplay">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/toby-keith/chart-history/csa/|title=Toby Keith Chart History: Country Airplay|work=Billboard|accessdate=July 17, 2021}}</ref> *«Oklahoma Breakdown» (2022)<ref>{{cite web | url=https://musicrow.com/2022/06/disclaimer-single-reviews-toby-keith-shows-off-his-mighty-vocals-on-oklahoma-breakdown/ | title=DISClaimer Single Reviews: Toby Keith Shows Off His Mighty Vocals On ‘Oklahoma Breakdown’ | publisher=MusicRow | date=June 16, 2022 | accessdate=June 20, 2022}}</ref> ==Filmar== *''[[Broken Bridges]]'' (2006) *''[[CMT Music Awards]]'' (2003-2012) ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Toby Keith|Toby Keith]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. november 2020.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.tobykeith.com/ Offisiell nettstad] {{Commonscat|Toby Keith}} * {{Imdb namn|0445313}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] [[Kategori:USA-amerikanske plateprodusentar]] [[Kategori:Countrymusikarar frå Oklahoma]] [[Kategori:Folk frå Clinton i Oklahoma]] [[Kategori:Folk frå Moore i Oklahoma]] j3z96wh2m33b1f2mp0o8n2rw2i4fp09 Trisha Yearwood 0 384997 3399409 3399318 2022-08-19T22:53:28Z 89.8.66.15 /* Diskografi */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Trisha Yearwood | bilete = Trisha Yearwood USO 2010.jpg | bilettekst = Trisha Yearwood på scenen i [[Washington, D.C.]] (oktober 2010). | verkeleg namn = Patricia Lynn Yearwood | fødd = {{fødselsdato og alder|1964|9|19}} | fødestad = [[Monticello i Georgia]] i USA | yrke = {{flatlist| * Songar * skodespelar * fjernsynskjendis * forfattar * kjendiskokk }} | aktive år = Sidan 1985 | bakgrunn = soloartist | instrument = {{flatlist| * vokal * gitar<ref>{{cite web |last1=Dukes |first1=Billy |title=7 Things Only Trisha Yearwood Can Tell You About Her Country Music Hall of Fame Exhibit |url=https://tasteofcountry.com/7-things-trisha-yearwood-country-music-hall-of-fame-exhibit/ |website=[[Taste of Country]] |accessdate=5. juli 2019}}</ref> }} | sjanger = {{flatlist| * [[Country]] * [[countrypop]] * [[adult contemporary]] }} | selskap = {{flatlist| * [[MCA Records|MCA Nashville]] * [[Big Machine Records|Big Machine]] * [[RCA Records Nashville|RCA Nashville]] * Gwendolyn }} | tilknytta artistar ={{flatlist| * [[Garth Brooks]] * [[Don Henley]] * [[Reba McEntire]] * [[Kelly Clarkson]] }} | nettstad = trishayearwood.com }} '''Patricia Lynn Yearwood''' ({{datoar}})<ref>{{cite web | url = http://www.biography.com/people/trisha-yearwood-9542124 | tittel = Trisha Yearwood Biography | publisher= [[The Biography Channel]] / [[A+E Networks]] | accessdate= 21. november 2020|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140105052442/https://www.biography.com/people/trisha-yearwood-9542124|archivedate=5. januar 2014}}</ref> er ein USA-amerikansk [[country]]artist, skodespelar, forfattar, TV-kjendis og kjendiskokk. Ho vart kjend i 1991 med debutsingelen «[[She's in Love with the Boy]]», som gjekk til topps på ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs]]-lista i USA. [[Trisha Yearwood av Trisha Yearwood|Det sjølvoppkalla debutalbumet]] seld eover to millionar eksemplar, og Yearwood fortsette med ei rekkje store countryhittar tidleg og midt på 1990-talet, som «[[Walkaway Joe]]» (1992), «[[The Song Remembers When]]» (1993), «[[XXX's and OOO's (An American Girl)]]» (1994), «[[Believe Me Baby (I Lied)]]» (1996) og «[[How Do I Live]]» (1997). Singelen «[[How Do I Live]]» i 1997 nådde andreplassen på countrylista og vart òg ein internasjonal hit. Denne kom ut på den første samleplata hennar, ''[[(Songbook) A Collection of Hits]]'' (1997). Albumet selde til 4x platinaplate i USA med hittane «[[In Another's Eyes]]» og «[[Perfect Love]]». Yearwood fortsette rekkja med hittar dei neste åra, som «[[There Goes My Baby av Trisha Yearwood|There Goes My Baby]]» og «[[I Would've Loved You Anyway]]». Ho gav ut det tiande studioalbumet, ''[[Jasper County av Trisha Yearwood|Jasper County]]'' i 2005, som gjekk rett inn på toppen av ''Billboard'' [[Top Country Albums]]-lista og nådde topp 10 på [[Billboard 200|''Billboard'' 200]]. Det vart det raskast seljande albumet hennar i USA. Yearwood signerte for [[Big Machine Records]] 2007 og gav ut det kritikarroste ''[[Heaven, Heartache and the Power of Love]]'' det same året. Yearwood tok fleire års pause frå musikarkarrièren for å fokusere på andre ting. Ho publiserte tre suksessrike kokebøker, som gjekk inn på bestseljarlista til [[New York Times]]. I 2012 byrja ho ein matserie på [[Food Network]] kalla ''Trisha's Southern Kitchen'', som seinare vann ein [[Daytime Emmy Award]]. Yearwood har selt over 15 millionar plater verda over.<ref>{{cite web |url=http://www.tennessean.com/story/entertainment/music/2014/08/19/trisha-yearwood-announces-first-album-years/14311195/ |title=Trisha Yearwood announces first album in 7 years |publisher=[[The Tennessean]] |author=Cindy Watts |date=19. august 2014}}</ref> Arbeidet hennar har gjeve ho fleire prisar og nominasjonar, inkludert tre [[Grammyprisen|Grammyprisar]], tre prisar frå [[Academy of Country Music]] og tre prisar frå [[Country Music Association]]. Yearwood har òg vore fast medlem av [[Grand Ole Opry]] sidan 1999. ==Diskografi== ;Studioalbum *''[[Trisha Yearwood av Trisha Yearwood|Trisha Yearwood]]'' (1991) *''[[Hearts in Armor]]'' (1992) *''[[The Song Remembers When]]'' (1993) *''[[The Sweetest Gift av Trisha Yearwood|The Sweetest Gift]]'' (1994) *''[[Thinkin' About You]]'' (1995) *''[[Everybody Knows av Trisha Yearwood|Everybody Knows]]'' (1996) *''[[Where Your Road Leads]]'' (1998) *''[[Real Live Woman]]'' (2000) *''[[Inside Out av Trisha Yearwood|Inside Out]]'' (2001) *''[[Jasper County av Trisha Yearwood|Jasper County]]'' (2005) *''[[Heaven, Heartache and the Power of Love]]'' (2007) *''[[PrizeFighter: Hit After Hit]]'' (2014) *''[[Christmas Together av Garth Brooks og Trisha Yearwood|Christmas Together]]'' {{Small|(med [[Garth Brooks]])}} (2016) *''[[Let's Be Frank]]'' (2018) *''[[Every Girl av Trisha Yearwood|Every Girl]]'' (2019) ;Singlar (utval) *«That's What I Like About You» (1991) *«Perfect Love» (1998, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]] og [[Country Airplay-lista]])<ref name="Country Songs">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/trisha-yearwood/chart-history/csi/|title=Trisha Yearwood - Hot Country Songs|work=Billboard|access-date=June 2, 2021}}</ref><ref name="Country Airplay">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/trisha-yearwood/chart-history/csa/|title=Trisha Yearwood - Country Airplay|work=Billboard|access-date=June 2, 2021}}</ref> *«I'll Carry You Home» (2020)<ref>{{cite web |last1=Oermann |first1=Robert K |title=DISClaimer Singles Reviews: Trisha Yearwood, Chrissy Metz, Chapel Hart, And More |url=https://musicrow.com/2020/09/disclaimer-trisha-yearwood-chrissy-metz-chapel-hart-and-more/ |website=Music Row |access-date=22 September 2020}}</ref> == Filmar == {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- align="center" ! scope="col"|Tittel ! scope="col"|År ! scope="col"|Rolle ! scope="col" class="unsortable"| Merknad |- ! scope="row"| ''[[The Thing Called Love]]'' | 1993 | Seg sjølv | [[Cameo]] |- ! scope="row"| ''[[Dr. Quinn, Medicine Woman]]'' | 1994 | Kordirigent | Episode: «A First Christmas» |- ! scope="row"| ''[[TV-serien Ellen|Ellen]]'' | 1996 | Seg sjølv | Episode: «Not So Great Expectations» |- ! scope="row"| ''[[TV-serien JAG|JAG]]'' | 1997–2002 |Lt. Cmdr. Teresa Coulter | 6 episodar |- ! scope="row"| ''[[Trisha's Southern Kitchen]]'' | Sidan 2012 | Programleiar | Daytime Emmy Award for Outstanding Culinary Program {{Small|(2013)}}<ref>{{cite web |title=''Trisha's Southern Kitchen'' -- Awards |url=https://www.imdb.com/title/tt2210101/awards?ref_=tt_awd |website=[[IMDb]] |accessdate=21. november 2020}}</ref> |- ! scope="row"| ''[[Who Do You Think You Are?]]'' | rowspan="2"| 2013 | Seg sjølv | |- ! scope="row"| ''[[Kelly Clarkson's Cautionary Christmas Music Tale]]'' | Musikalsk gjest | |- ! scope="row"| ''[[TV-serien Nashville (2012)|Nashville]]'' | 2014 | Seg sjølv | Cameo |- ! scope="row"| ''[[The Passion (USA)|The Passion]]'' | 2016 | [[Jomfru Maria]] | |- ! scope="row"| ''CMA Country Christmas'' | 2019 | Programleiar | Spesialshow |- |} ==Bøker== * ''Georgia Cooking in an Oklahoma Kitchen'' (2008) * ''Home Cooking with Trisha Yearwood'' (2010) * ''Trisha's Table'' (2015) ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Trisha Yearwood|Trisha Yearwood]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. november 2020.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonscat|Trisha Yearwood}} *{{Offisiell nettstad|http://www.trishayearwood.com/}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] [[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]] [[Kategori:USA-amerikanske programleiarar]] [[Kategori:USA-amerikanske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:USA-amerikanske kokkar]] [[Kategori:Countrymusikarar frå Georgia]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]] [[Kategori:Folk frå Monticello i Georgia]] [[Kategori:Medlemmar av Country Music Association]] flzv3ionyp04z1ng2jb5vqf8gy62kno Kenny Vaughan 0 385075 3399439 3385885 2022-08-20T07:26:26Z Ranveig 39 Rett. wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = Kenny Vaughan | bakgrunn = soloartist | verkeleg namn = Kenneth Vaughan | sjanger = [[Country]]<br />[[Rockabilly]]<br />[[Rock and roll]] | yrke = Musikar<br />Låtskrivar | instruments = Vokal<br />Gitar | aktive år = Sidan 1971 | selskap = [[Sugar Hill Records|Sugar Hill]] | tilknytta artistar = [[Marty Stuart]]<br />[[Lucinda Williams]]<br />[[Kim Richey]]<br />[[Allison Moorer]] }} '''Kenneth Vaughan''' er ein USA-amerikansk gitarist. Han er mest kjend som medlem i bandet til [[Marty Stuart]], The Fabulous Superlatives, i mange år. Vaughan var medlem av punkbandet Jonny III seint i 1970- og tidleg i 1980-åra. Gjennom dette bandet spelte Vaughan i mange år med Jeffrey Leroy Smith, betre kjend som Leroy X.<ref name=KV-punk-2017 >{{cite web | url=http://scarletdukes.com/colpunk/jonny3.shtml| tittel=Jonny III | work=Colorado New Wave/Punk Rock| accessdate= 27. april 2017| author=Icepick Phil}}</ref> Han flytta til [[Nashville]] i 1980-åra, der han vart kjend som countrygitarist.<ref name=KV-bmi-2011>{{cite news|last1=Mallernee Barnes|first1=Ellen|title=Hillbilly Rock: With ‘V,’ Kenny Vaughan Takes the Mic|url=https://www.bmi.com/news/entry/hillbilly_rock_with_v_kenny_vaughan_takes_the_mic|accessdate=9. april 2017|work=BMI News|date=1. desember 2011}}</ref> Vaughan var ei kort stund medlem av [[McBride & the Ride]] i 1994,<ref name="new">{{cite journal |last=Mansfield |first=Brian |authorlink=Brian Mansfield |date=March 1994 |title=McBride & the Ride: Now They Are Six |journal=New Country |volume=1 |issue=1 |pages=11}}</ref> og seinare i [[Trent Summar & the New Row Mob]].<ref>https://www.allmusic.com/artist/trent-summar-mn0000017417/biography</ref> Sidan 2002 har Vaughan spelt med [[Marty Stuart]] i hans Fabulous Superlatives.<ref name=fan-website>{{cite web|title=Marty Stuart Fan Page: The Band|url=http://www.martystuart.com/band-crew.htm|accessdate=17. desember 2017|publisher=Sherry}}</ref><ref name=HS-nodep-2005>{{cite web|url=http://nodepression.com/article/marty-stuart-party-may-come-end-road-goes-forever|title=Marty Stuart - The party may come to an end, but the road goes on forever|work=No Depression|accessdate=22. november 2020|author=Jon Weisberger|date=31. august 2005|archive-url=https://web.archive.org/web/20170930164100/http://nodepression.com/article/marty-stuart-party-may-come-end-road-goes-forever|archive-date=30. september 2017|url-status=dead}}</ref> Han har òg turnert med [[Lucinda Williams]], [[Allison Moorer]] og [[Kim Richey]].<ref name=KV-lexington-2012>{{cite news|last1=Tunis|first1=Walter|title=Country gitarist Kenny Vaughan steps out on his own|url=http://www.kentucky.com/entertainment/music-news-reviews/article44365353.html|accessdate=27. april 2017|work=Lexington Herald Reader|date=21. juni 2012}}</ref> Vaughan har så langt berre gjeve ut eitt soloalbum, ''V'', laga med medlemmar av The Fabulous Superlatives og [[Marty Stuart]] sjølv. Albumet kom ut i 2011.<ref name=KV-premier-2011>{{cite news|last1=Ellis|first1=Andy|title=CD Review: Kenny Vaughan - «V» |url=https://www.premierguitar.com/articles/CD_Review_Kenny_Vaughan_V|accessdate=27. april 2017|work=Premier Guitar|date=18. oktober 2011}}</ref><ref name=KV-nodep-2011>{{cite news|last1=Lines|first1=Mando|title=Kenny Vaughan: V|url=http://nodepression.com/article/kenny-vaughan-v|accessdate=28. april 2017|work=No Depression|date=13. september 2011}}</ref> Vaughan har òg ofte spelt med sin eigen trio, The Kenny Vaughan Trio.<ref name=KV-jfp-2012>{{cite news|last1=Morrisey|first1=Larry|title=Not Just a Country Picker|url=http://www.jacksonfreepress.com/news/2012/oct/24/not-just-country-picker/|accessdate=28. april 2017|work=Jackson Free Press|date=24. oktober 2012}}</ref> ==Discography== ===Soloalbum=== * 2011, ''V'' ([[Sugar Hill Records|Sugar Hill]]) ===Med [[Marty Stuart]]=== * 2003: ''[[Country Music av Marty Stuart|Country Music]] ([[Columbia Records|Columbia]]) * 2005: ''[[Souls' Chapel]]'' (Superlatone) * 2005: ''[[Badlands: Ballads of the Lakota]]'' (Superlatone) * 2006: ''[[Live at the Ryman av Marty Stuart|Live at the Ryman]]'' (Superlatone / [[Show Dog-Universal Music|Universal South]]) * 2007: ''[[Compadres: An Anthology of Duets]]'' ([[Hip-O Records|Hip-O]]) * 2008: ''Cool Country Favorites'' (Superlatone) * 2010: ''[[Ghost Train: The Studio B Sessions]]'' ([[Sugar Hill Records|Sugar Hill]]) * 2012: ''Nashville, Volume 1: Tear The Woodpile Down'' ([[Sugar Hill Records|Sugar Hill]]) * 2014: ''The Gospel Music of Marty Stuart'' DVD, album (Gaither Music) * 2014: ''Saturday Night/Sunday Morning'' (Superlatone) * 2017: ''Way Out West'' (Superlatone) ===Som hovudartist=== * 2002: ymse artistar - ''[[Dressed in Black: A Tribute to Johnny Cash]]'' ([[Dualtone Records|Dualtone]]) - spor 15, «Train Of Love» * 2017: Rob McNurlin - ''[[Tent Of The Wicked]]'' ([[Buffalo Skinner Recordings|Buffalo Skinner]]) - gitar og produsent på alle spor ===Som sidemann=== * 1991: [[Tim O'Brien]] - ''Odd Man In'' ([[Sugar Hill Records|Sugar Hill]]) * 1995: Sonny George - ''Sonny George's Rockin' Country And Western Roundup (Volume One)'' (Hermitage) * 1996: [[Jim Lauderdale]] - ''Persimmons'' ([Upstart) * 1996: [[Paul Burch]] and the WPA Ballclub - ''Pan-American Flash'' ([[Checkered Past Records|Checkered Past]]) * 1997: RB Morris - ''...Take That Ride...'' ([[Oh Boy Records|Oh Boy]] * 1998: [[Lucinda Williams]] - ''Live From Austin TX'' DVD ([[New West Records|New West]]) released in 2005 * 1998: [[Lucinda Williams]] - ''[[Car Wheels on a Gravel Road]]'' ([[Mercury Records|Mercury]]) * 1998: RRAF - ''Calling Dr. Strong'' (Paladin) * 2000: [[Trisha Yearwood]] - ''[[Real Live Woman]]'' ([[Universal Music Group Nashville|MCA Nashville]]) * 2001: [[Hal Ketchum]] - ''Lucky Man'' ([[Curb Records|Curb]]) * 2003: [[John Eddie]] - ''Who The Hell Is John Eddie?'' ([[Universal Music Group Nashville|Lost Highway]] / Thrill Show) * 2004: [[Gretchen Peters]] - ''Halcyon'' ([[Curb Records|Curb]] / [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]) * 2004: [[Mindy Smith]] - ''[[One Moment More]]'' ([[Vanguard Records|Vanguard]]) * 2004: [[Sugarland]] - ''[[Twice the Speed of Life]]'' ([[Mercury Records|Mercury]]) * 2005: [[Bobby Bare]] - The Moon Was Blue ([[Dualtone Records|Dualtone]]) * 2005: [[Jeff Black]] - ''[[Tin Lily]]'' ([[Dualtone Records|Dualtone]]) * 2005: Gary Bennett - ''Human Condition'' (Landslide) * 2005: [[Tim O'Brien]] - ''Cornbread Nation'' ([[Sugar Hill Records|Sugar Hill]]) * 2006: [[Alan Jackson]] - ''[[Like Red on a Rose]]'' ([[Arista Nashville]]) * 2006: [[John Corbett]] - ''[[John Corbett av John Corbett|John Corbett]]'' (Funbone) * 2007: [[Porter Wagoner]] - ''[[Wagonmaster]]'' ([[Anti- (record label)|Anti-]]) * 2008: Bell & Cooper - ''Postcards out of the Blue'' (Dogjaw) * 2008: [[Emmylou Harris]] - ''[[All I Intended to Be]]'' ([[Nonesuch Records|Nonesuch]]) * 2008: Laurie McClain - ''Ascend'' (Kindred Voices) * 2008: [[Mando Saenz]] - ''Bucket'' ([[Thirty Tigers]]) * 2008: Matt Nolen - ''This One Goes to 11'' (sjølvutgjeven) * 2008: Matt Poss - ''Hinges'' (Mishawaka) * 2009: [[Ted Russell Kamp]] - ''Poor Man's Paradise'' ([[Dualtone Records|Dualtone]] / PoMo) * 2009: [[Eric Church]] - ''[[Carolina av Eric Church|Carolina]]'' ([[Capitol Records Nashville|Capitol Nashville]]) * 2009: Chuck Mead - ''Journeyman's Wager'' (Grassy Knoll / [[Thirty Tigers]]) * 2009: [[Will Hoge]] - ''The Wreckage'' ([[Rykodisc Records|Rykodisc]]) * 2010: [[Chely Wright]] - ''[[Lifted Off the Ground]]'' ([[Vanguard Records|Vanguard]]) * 2010: [[Jim Lauderdale]] - ''Patchwork River'' ([[Thirty Tigers]]) * 2010. [[Mike Farris]] - ''The Night the Cumberland Came Alive'' ([[Entertainment One|eOne]]) * 2011: [[Billy Burnette]] - ''Rock N Roll With It'' (Rock N Roll With It) * 2011: Bob Wayne - ''Outlaw Carnie'' (People Like You) * 2011: Dave Cox - ''Shine Your Light'' (sjølvutgjeven) * 2011: Renée Wahl - ''Cumberland Moonshine'' (RWR) * 2011: [[Ted Russell Kamp]] - ''Get Back to the Land'' ([[Dualtone Records|Dualtone]]) * 2011: [[Will Hoge]] - ''Number Seven'' ([[Rykodisc Records|Rykodisc]]) * 2012: Sarah Gayle Meech - ''One Good Thing's (sjølvutgjeven) * 2012: [[Sandra Boynton]] - ''Sandra Boynton's Frog Trouble'' ([[Rounder Records|Rounder]]) * 2012: The Trishas - ''High, Wide & Handsome'' (The Trishas Music) * 2012: [[Wanda Jackson]] - ''[[Unfinished Business av Wanda Jackson|Unfinished Business]]'' ([[Sugar Hill Records|Sugar Hill]]) * 2013: [[Lorrie Morgan]] og [[Pam Tillis]] - ''[[Dos Divas]]'' (Red River) * 2014: [[Jack Clement]] - ''For Once and For All'' ([[I.R.S. Records|I.R.S.]]) * 2014: [[Jim Lauderdale]] - ''I'm A Song'' (Sky Crunch) * 2014: [[Lana Del Rey]] - ''([[Ultraviolence av Lana Del Rey|Ultraviolence]]'' ([[Polydor Records|Polydor]] / [[Interscope Records|Interscope]]) * 2014: [[Laura Cantrell]] - ''[[No Way There from Here]]'' (Thrift Shop) * 2014: [[Nikki Lane]] - ''[[All or Nothin' av Nikki Lane|All Or Nothin']]'' ([[New West Records|New West]]) * 2014: [[Ray LaMontagne]] - ''[[Supernova av Ray LaMontagne|Supernova]]'' ([[RCA Records|RCA]]) * 2015: [[The Arcs]] - ''[[Yours, Dreamily,]] ([[Nonesuch Records|Nonesuch]]) * 2015: [[Joe Ely]] - ''Panhandle Rambler'' (Rack 'Em) * 2015: Sam Lewis - ''Waiting on You'' (Brash) * 2016: Liz Longley - ''Weightless'' ([[Sugar Hill Records|Sugar Hill]]) * 2016: [[The Pretenders]] - ''[[Alone av The Pretenders|Alone]]'' ([[Bertelsmann Music Group|BMG]]) * 2017: [[Jim Lauderdale]] - ''London Southern'' ([[Proper Records]]) * 2017: [[Nikki Lane]] - ''Highway Queen'' ([[New West Records|New West]]) ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kenny Vaughan|Kenny Vaughan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. november 2020.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Vaughan, Kenny}} [[Kategori:USA-amerikanske countrygitaristar]] [[Kategori:USA-amerikanske countryrocksongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] [[Kategori:Countrymusikarar frå Oklahoma]] [[Kategori:Folk frå Denver]] d7rptwifgaghydycit0z7g2op3uvioi Maritim kunst 0 392226 3399443 3399102 2022-08-20T07:30:39Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Rembrandt_Christ_in_the_Storm_on_the_Lake_of_Galilee.jpg|mini|'Storm på Genesaretsjøen' av [[Rembrandt]] (1633).]] '''Maritim''' '''kunst''' er ei form for [[biletkunst]] som skildrar eller er sterkt inspirert av [[Hav|havet]]. Maritime måleri er ein sjanger som skildrar skip og sjø, og var særleg viktig som sjanger frå 1600- til 1800-talet.<ref>''Contemporary American Marine Art'' by American Society of Marine Artists, Richard V. West, American Society of Marine Artists, Cummer Museum of Art and Gardens, Charles and Emma Frye Art Museum, Published by University of Washington Press, 1997 {{ISBN|0-295-97656-X}}, 9780295976563 (accessed Jan. 15, 2009 on Google Book Search)</ref> I røynda dekker omgrepet ofte kunst som viser skipsfart på elvar og elvemunningar, strandscener og all kunst som viser [[Båt|båtar]], utan noka skarp avgrensing - av praktiske årsaker kan emne som kan teiknast eller malast frå tørt land vera særs passande innan sjangeren.<ref name="Grove2">Cordingley, D., ''Marine art'' i [[Grove Art Online]]. Henta 2. april 2010</ref> [[Fil:Boten_in_de_sneeuw-Rijksmuseum_RP-P-1994-8.jpeg|mini|[[Ukiyo-e]]-trykk av ''Båtar i snø'']] Skip og båtar har blitt avbilda i kunst frå dei tidlegaste tidene, men marin kunst byrja berre å bli ein distinkt sjanger, med spesialiserte kunstnarar, mot slutten av mellomalderen. Han fanst då mest i form av «skipsportrettet», ein type arbeid som framleis er populært og konsentrerer seg om å visa eit enkelt fartøy. Då [[Landskapsmåleri|landskapsmåleriet]] utvikla seg under renessansen, bøeo det som kunne kallast det marine landskapet eit viktigare element i verk, men reine landskap var ikkje vanlege før seinare. [[Fil:Willem_van_de_Velde_the_Elder_-_The_Capture_of_the_Royal_Prince_during_the_Four_Days'_Battle_1666.jpg|mini|Willem van de Velde den eldre ''Royal Prince blir teken under Firedagersslaget'', 1666.]] Maritim kunst, særleg maritime måleri, som ein eigen sjanger skild frå landskapskunst, byrja for fullt med [[Den nederlandske gullalderen|nederlandsk gullaldermåleri]] på 1600-talet.<ref>Russell, Margarita: ''Visions of the Sea: Hendrick C. Vroom and the Origins of Dutch Marine Painting''. (Leiden: Brill Academic Publishers, 1983)</ref><ref>Keyes, George S.: ''Mirror of Empire: Dutch Marine Art of the Seventeenth Century'' [exh. cat.]. (Minneapolis: Minneapolis Institute of Arts; Cambridge: Cambridge University Press, 1990)</ref><ref>Giltaij, Jeroen; Kelch, Jan; et al. (eds.): ''Praise of Ships and the Sea: The Dutch Marine Painters of the 17th Century'' [exh. cat.]. (Rotterdam: Museum Boijmans Van Beuningen, 1997)</ref> Maritime måleri var ein viktig sjanger innan nederlandsk gullaldermåleri, noko som gjenspeglar kor viktig utanlandsk handel og sjømakt var for [[Dei sameinte Nederlanda|den nederlandske republikken]]. Denne perioden hadde dei første spesialiserte maritime kunstnarane, som måla lite anna. I dette, som i mykje anna, har spesialist- og tradisjonelt marinemåleri i stor grad vidareført nederlandske konvensjonar til i dag. Med [[Romantikken|romantisk kunst]] blei havet og kysten teken tilbake frå spesialistane av mange landskapsmalarar, og verk utan nokre fartøy blei vanlege for første gong. == Maritim kunst fram til 1400 == [[Fil:8-pointed_star_on_the_boat_in_Qobustan.jpg|venstre|mini|Sivbåtpetroglyf ved Gobustan.]] Fartøy på vatnet har vore skildra i kunst frå dei eldste tidene. Dei tidlegaste kjente verka er helleristingar frå 12 000 f.Kr. som viser sivbåtar i det som no er [[Gobustan]] petroglyf-reservat i Aserbajdsjan, som då var på breidden av det mykje større [[Kaspihavet]]. Helleristingar og utskorne gjenstandar som viser skip er funne på fleire øyar i Egearhavet (Andros, Naxos, Syros, Astypalaia, Santorini) og dessutan Fastlands-Hellas (Avlis), frå 4000 f.Kr. og seinare. Både menn og gudar blir viste på elvebåtar i gammal egyptisk kunst; desse båtane var som regel laga av [[papyrus]], men frakostane brukte av [[Farao|faraoane]] var av kostbar importert sedertre, som det 43,6 m (143 fot) lange og 5,9 m (19,5 fot) breie Khufu-skipet frå ca. 2500 f.Kr. [[Freskomåleri|Fresker]] av [[Nilen|Nil]]-landskap i egyptiske graver graver viser ofte scener der ein driv jakt på fuglar frå båtar i Nildeltaet, og gravgods omfattar mellom anna detaljerte [[Modell|modellar]] av båtar og mannskapa deira for bruk i etterlivet. Det sentrale kultbildet i egyptiske tempel var vanlegvis ein liten skikkelse av guden som sat i ein slags lekter eller bark. [[Fil:Odysseus_Sirens_BM_E440_n2.jpg|mini|[[Odyssevs|Odysseus]] og [[Sirener|sirenene]]. Bilde på eiattisk raud-figur-krukke frå ca. 480-470 f.Kr.]] Skip opptrer ein del i antikke greske vasemåleri, særleg når det er relevant i ein forteljande samanheng, og også på myntar og andre samanhengar, men med lite forsøk på å visa eit havlandskap. Som i egyptisk måleri kan vassoverflata vera indikert med ein serie parallelle bølgja linjer. Det romerske måleriet i antikken, truleg med utgangspunkt i greske tradisjonar, viser ofte landskapet frå land over ein innsjø eller bukt med fjernt land i horisonten, som i dei berømte Ulysses-måleria i [[Vatikanmusea]]. Vatnet er vanlegvis roleg, og gjenstandar som er heilt eller delvis nedsenka kan visast gjennom vatnet.<ref>Russell, 4</ref> Den store [[Nil-mosaikken i Palestrina]] (1. hundreåret f.Kr.) er ein versjon av slike komposisjonar, med sikte på å visa heile elveløpet. Frå [[seinantikken]] til slutten av [[mellomalderen]] har ein avbilda maritime motiv når ein trengde dei for å framstilla ei viss forteljing, men danna ikkje ein eigen sjanger i vesten, eller i asiatiske [[tusjmåleri]] der båtar likevel var vanlege motiv. Som maritime høgdepunkt frå mellomalderen Marikan ein nemna [[Bayeuxteppet]] frå 1000-talet, som viser skip brukte under [[den normanniske erobringa av England]]. Frå 1100-talet av hadde hamner ofte segl med «skipsportrett» på.<ref>Russell, 51</ref> Skip kunne også vera bilde på [[kyrkja]], som i den tapte ''Navicella''-mosaikken til [[Giotto di Bondone|Giotto]] over inngangspartiet til den gamle Peterkyrkja i Roma, men slike framstillingar har vanlegvis relativt lite interesse frå eit reint maritimt synspunkt.<ref>Hall, 84-85</ref> Ei elv med ein liten båt eller to i var ein standardkomponent i kinesiske [[tusjmåleri]], og mange viste innsjøar og sjeldnare kystutsyn. Likevel blei vatn ofte etterlate som eit kvitt mellomrom, med vekt på landelementa i scenen. Den meir realistiske hoffskulen for kinesisk måleri inkluderte ofte nøye skildringar av skipsfarten på dei store elvene i Kina i dei store horisontale rullane som viser panorama av byscenar med keisarane som dreg gjennom riket, eller av høgtider. <gallery mode="nolines" widths="200" heights="200"> Fil:Dynasty 12 Egyptian model boat (Amenemhet I).jpg|Egyptisk modellbåt frå det 12. dynastiet, [[Amenemhet I]] Fil:Nile Mosaic.jpg|Nil-mosaikken i Palestrina (1. hundreåret f.Kr.) Fil:Flotte normande.jpg|Normannisk skip frå Bayeuxteppet frå 1000-talet Fil:Shipwreck Hugh de Boves.jpg|Skipbrotet til Hugh de Boves av [[Matthew Paris]], frå 1200-talet </gallery> {{Panoramabilete|Along the River During the Qingming Festival (Qing Court Version).jpg|6000px|Panorama i hoffstil, ''Langs elva under qingming-høgtida'', ein kopi frå 1700-talet av ein original frå 1100-talet av [[Zhang Zeduan]]. Bildet byrja på høgre side, og kulminerer over med at keisaren går ombord i lystbåten sin for å koma saman med dei feirande på elva.}} == 1400-talet == [[Fil:Accademia_-_Arrivo_a_Colonia_Cat.579_-_Vittore_Carpaccio.jpg|venstre|mini|[[Vittore Carpaccio]], 'Pilgrimar kjem til Köln', 1490.]] Det byrja veksa fram ein tydeleg tradisjon i det tidlege nederlandske måleriet, med to tapte miniatyrar i Torino-Milano-[[Tidebok|tideboka]], truleg av [[Jan van Eyck]] i rundt 1420, viser eit stort sprang i skildringa av havet og vêret. Han hadde også reine havlandskap, som''Reisa til heilage Julian og Marta'',<ref>Kren, 84, note 1. Châtelet, 34–35 and 194–196 – both are illustrated there.</ref> men begge sidene blei øydelagsw i ein brann i 1904, og overlever berre på svart-kvitt-fotografiar. I resten av 1400-talet var illuminert manuskriptmåleri det viktigaste mediet for marinemåleri, og i Frankrike og Bourgogne spesielt blei mange kunstnarar dyktige i stadig meir realistiske skildringar av både hav og skip, brukt i illustrasjonar av krigar, romansar og hoffliv, så vel som religiøse scener. Scener med små lystbåtar på elvar finst nokre gongar i kalenderminiatyrar frå tidebøker av kunstnarar som [[Simon Bening]]. I [[gotisk kunst]] fanst metallarbeidet nef, eit stort gullsmedarbeid med form som eit skip, som rikfolk kunne bruka til å halda bestikk, salt eller krydder. Opphavleg bestod det berre av eit [[Skipsskrog|skrog]], men frå 1400-talet kunne skipa ha master, segl og tilmed mannskap. Då eksotiske [[Slekta Nautilus|Nautilus-skjel]] byrja bli innførte til Europa kunne desse bukast til skrog, som i Burghley Nef frå rundt 1528. Lengre nede i samfunnet kunne ein uttrykka interesse for skipsfart gjennom tidlege trykksaker av skip. Dei eldste er laga av [[Meister W med nykkel|Meister W]] [[Meister W med nykkel|med nykkel]], som stod bak fleire graveringar av skip. Ei tid fanst slike «skipsportrett» berre som trykk og teikningar, og viste typisk eit skip utan mannskap, sjølv med fulle segl. Dei hadde også vanlegvis den låge horisonten som ein fyrst ville få i måleri på 1600-talet.<ref name="russel532">Russel, 53</ref> Det fyrste trykket av eit marineslag er eit enormt (548 x 800&nbsp;mm) [[tresnitt]] av [[slaget ved Zonchio]] i 1499 mellom venetianarane og Det osmanske riket. Den einaste avbildinga av dette som er att er farga med [[Stensil|stensilar]]; dei fleste blei truleg limt opp på veggar.<ref>McDonald, 104-105,[https://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/pd/t/the_battle_of_zonchio_navarin.aspx British Museum highlights] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20151018221608/http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/pd/t/the_battle_of_zonchio_navarin.aspx|date=2015-10-18}}</ref> Det eldste samanliknbare måleriet som overlever blei laga fleire tiår seinare.<ref>The Greenwich Portuguese carracks - see next section.</ref> På same tid var kunstnarar ofte involverte i utviklinga av vestleg [[kartografi]], og meir bevisste enn det som alltid kan verka tydeleg av tids vitskaplege og nautiske framsteg. I følgje Margarita Russell viser eit av [[Erhard Reuwich]] sine tresnitt frå den første trykte reiseboka (1486) eit forsøk på å visa forståinga si av krumminga til jorda med eit skip halvt synleg i horisonten. Dei mange kystutsiktene i tresnitta av boka er viktige i utviklinga av slike framstillingar.<ref>Russell, 24-32</ref> Fugleperspektivplanar for byar, ofte ved kysten, som ein i dag vanlegvis vurderte som kartografi, blei ofte laga av kunstnarar og rekna like mykje som kunstverk som kart av samtidige.<ref>Russell; this is the main theme of here chapter 2, especially pp. 45-46</ref> Italiensk renessansekunst viste maritime scener når det var nødvendig, men bortsett frå den venetianske kunstnaren [[Vittore Carpaccio]] det var få kunstnarar i dette eller det neste hundreåret som ofte kom tilbake til slike scener, eller gjorde det med spesiell følsamheit. Carpaccio sine scenar viser venetianske kanalar eller kaianlegg; hans ''Soga om heilage Ursula'' viser fleire avreiser og kome. I dei tysktalende landa er ''Det'' ''vidunderlege kastet'' (1444) av [[Konrad Witz]] både det fyrste [[Landskapsmåleri|landskapsmåleriet]] til å visa ein gjenkjenneleg landleg stad, og eit stemningsfullt utsyn over [[Genfersjøen]]. <gallery mode="nolines" widths="200" heights="200"> Fil:Retour d Isabelle de France en Angleterre.jpg|[[Isabel of France|Isabella av Frankrike]] går i land ved [[Harwich]]; miniatyr frå 1455-60 av [[Jean Fouquet]] Fil:Gentile da Fabriano 064.jpg|[[Gentile da Fabriano]], eit mirakel av heilage [[Nicholas of Bari|Nikolas av Bari]] Fil:Master W with the Key ship.jpg|Gravering av Meister W med nykkel Fil:Battle of Zonchio 1499.jpg|Tresnitt med farge av slaget ved [[Battle of Zonchio|Zonchio]] i 1499 </gallery> == 1500-talet == [[Fil:Pieter_Bruegel_d._Ä._031.jpg|venstre|mini|[[Pieter Bruegel den eldre|Peter Brueghel]], 'Marineslag i Napolibukta', ca. 1558]] Den nederlandske tradisjonen med «verdslandskap», ei panoramautsikt frå eit svært høgt synspunkt, blei innført av [[Joachim Patinir]] i 1520-åra, byrja nok ein gang å inkludera eit breitt vassområde på ein ganske liknande måte som dei klassiske måleria, som desse kunstnarane ikkje kan ha kjende. Desse måleria var i det vesentlege landskap i form av [[historiemåleri]], med små figurar som vanlegvis representerte eit religiøst emne. Eit sterkt marint element var derfor til stades då landskapsmåleriet byrja opptre som ein eigen sjanger. Den protestantiske [[reformasjonen]] avgrensa kraftig bruken av religiøs kunst, og akselererte utviklinga av andre sekulære typar kunst i protestantiske land, inkludert landskapskunst og sekulære former for historiemåleri, som begge kunne omfatta marin kunst. [[Fil:Bruegel,_Pieter_de_Oude_-_De_val_van_icarus_-_hi_res.jpg|mini|''Landskap med fallet til Ikaros'', no rekna som ein god tidleg kopi av originalen til [[Pieter Bruegel den eldre|Bruegel]].]] Eit viktig verk av ein flamsk "læresvein av Patenir" er 'Dei portugisiske brakkene ved ein steinete kyst' frå rundt 1540 (787 x 1447 mm), ved [[National Maritime Museum]] i [[Greenwich]] i London, er blitt kalla det eldste reine maritime måleriet.<ref>Russell, 40-41, og Grove</ref> Dette viser truleg møtet mellom to små flåtar som er med på å eskortera ei portugisisk prinsesse som skal gifta seg; ein type seremonielt maritimt motiv som blei verande vanleg innan hoffkunst til slutten av 1600-talet, sjølv om det oftare synte ombordstigning eller framkome.<ref>[http://www.nmm.ac.uk/collections/explore/object.cfm?ID=BHC0705 National Maritime Museum] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100617185001/http://www.nmm.ac.uk/collections/explore/object.cfm?ID=BHC0705|date=2010-06-17}}; sjå òg Grove.</ref> Eit anna døme er eit måleri i britiske [[Royal Collection]] som viser [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] som legg ut mot [[Gullbrokadeleiren]] og som er typisk i at det viser skipa tydeleg frå sida, utan forsøk på å tilpassa det til det høge synspunktet.<ref name="russel533">Russel, 53</ref> [[Fil:Embarkation-Dover.jpg|venstre|mini|'Henrik VIII legg ut ved Dover']] Ein flott fargelagt teikning av [[Hans Holbein den yngre]] av eit skip overfylt med fulle landsknektar blei kanskje gjort som ei førebuing til eit veggmåleri i London. Dette nytter det låge synspunktet som er typisk for skipsportrettet.<ref>[http://www.staedelmuseum.de/sm/index.php?StoryID=337&ObjectID=332 Stadel, Frankfurt], Holbein drawing, see also Russell, 53, and illus. p.54</ref> [[Pieter Bruegel den eldre]] er kjend for utviklinga si av [[sjangermåleri]] som viser fram [[Allmugen|bondeliv]], men måla også fleire maritime motiv, mellom anna 'Landskap med fallet til Ikaros' (ca. 1568); originalen av dette bildet er no rekna som tapt, medan måleriet i Det kongelege kunstmuseet i Belgia er rekna som ein god tidleg kopi av han. Bruegel måla også eit stort 'Marineslag i Napolibukta', frå 1560, no ved Galleria Doria-Pamphilj i Roma, og ein liten men dramatisk scene av eit forlis seint i karrieren. Ein stor stormscene i Wien som ein gong blei rekna som han er no tillagd [[Joos de Momper]].<ref name="Grove2"/> Slike motiv blei teken opp av etterfølgarane til Bruegel, medrekna sønene hans. [[Fil:Pieter_Bruegel_d._Ä._038b.jpg|høgre|mini|''Storm'' ca. 1568, no tillagd Joos de Momper.]] Den pittoreske og historisk nyttige [[Anthony Roll]] var eit luksuriøst illuminert manuskript med inventar av skipa i [[Royal Navy]] laga for [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] på 1540-talet. Det er likevel verken særs visuelt nøyaktig eller kunstnarisk utført, og kan ha blitt illustrert av tenestemannen som laga det.<ref>The conventional view, although Russell seems unpersuaded of this, see p. 43</ref> Som i Frankrike er engelske måleri frå 1500-talet med forseggjorde kongelege ombordstigning og liknande høve formelle, men ofte imponerande. Dei fleste blei laga av nederlandske kunstnarar, det same galdt representasjonar i trykk av nederlaget til [[den spanske armadaen]] i 1588. 'Jomfrua til navigatørane' er eit spansk verk frå 1530 -åra med ei gruppe skip for anker, truleg i [[den nye verda]], verna av jomfru Maria. Under [[manierismen]] i både Italia og Nord-Europa byrja ein å mala fantastiske stormar med gigantiske bølgjer og himlar fylte av lyn. Dette hadde ein ikkje freista før, men motivet skulle koma tilbake på moten med ulike mellomrom i dei følgjande århundra. Etter kvart som marinekrigføring blei meir framtredande frå slutten av 1500-talet, blei det aukande etterspurnad etter verk som skildra det, og dette skulle bli verande eit vanleg emnet i maritimt måleri fram til 1900-talet. Dette trekte sjangeren i retning av historiemåleri, med vekt på presis og detaljert skildring av fartøy, akkurat som andre trendar trekte i retning av stadig meir illusjonistiske og subtile effektar i handsaminga av havet og vêret, parallelt med landskapsmåleriet. Mange kunstnarar kunne måla begge typar motiv, men andre spesialiserte seg på det eine eller det andre. På denne tida var likevel sjølandskap som viste ein stor del av sjøen og utan fartøy i det heile svært sjeldne. == Maritime måleri i den nederlandske gullalderen == [[Fil:Vroom_Hendrick_Cornelisz_Dutch_Ships_Ramming_Spanish_Galleys_off_the_Flemish_Coast_in_October_1602.jpg|venstre|mini|Hendrick Cornelisz Vroom, 1617, 'Nederlandske skip renn spanske galeiar i senk ved den flamske kysten i oktober 1602']] [[Dei sameinte Nederlanda]] hadde fiske og handel til sjøs som grunnlag for den eksepsjonelle rikdommen sin, dreiv sjøkrig med Storbritannia og andre nasjonar i perioden og blei kryssa på langs og tvers av elvar og kanalar. I 1650 var 95 % av skipa som passerte frå Nordsjøen til Austersjøen nederlandske.<ref>Slive, 213</ref> Bilde av sjøslag fortalde historiene om ein nederlandsk marine på toppen av makta si, sjølv om det i dag vanlegvis er [[Kalme|kalmane]] eller meir rolege scener som er mest vektlagde. Det er derfor inga overrasking at sjangeren maritimt måleri var enormt populær i nederlandsk gullaldermåleri, og blei ført til nye høgder av nederlandske kunstnarar i denne perioden.<ref>Slive, 213, the start of his chapter 9, which is devoted to Marine painting</ref> Som med landskap var flyttinga av synspunktet frå den kunstige forhøgde utsikta som var typisk for tidlegare marinemåleri til eit lågare utsiktspunkt eit avgjerande steg, og blei teke av den første store nederlandske marinespesialisten [[Hendrick Cornelisz Vroom]].<ref>Slive, 213-216</ref> Som regel flaggar tilmed små skip på bilda med [[Det nederlandske flagget|det nedelandske flagget]], og mange fartøy kan identifiserast som marine eller eit av dei mange andre skipa til styresmaktene. Mange bilde inkluderte noko land, med utsikt over stranda eller hamna, eller utsikt over ein elvemunning. Andre kunstnarar spesialiserte seg på elvescenar, frå dei små bilda av [[Salomon van Ruysdael]] med små båtar og sivbankar til dei store italienske landskapa til [[Aelbert Cuyp]], der sola vanlegvis går ned over ei brei elv. Sjangeren har naturlegvis mykje til felles med landskapsmåleri, og i utviklinga av himmelskildringar gjekk dei to saman; mange landskapskunstnarar måla òg strand- og elvescenar. Artistar hadde sannsynlegvis ofte presise modellar av skip tilgjengelege for å hjelpa dei med å oppnå nøyaktige skildringar.<ref>Russell, 57-61</ref> Kunstnarar innan denne tradisjonen var mellom anna [[Jan Porcellis]], [[Simon de Vlieger]], [[Jan van de Cappelle]] og [[Hendrick Dubbels]].<ref>Described in Slive, 216-220</ref> [[Fil:Salomon_van_Ruisdael_Deventer.jpg|høgre|mini|Salomon van Ruysdael, typisk 'Utsyn over Deventer sett frå nordvest' (1657)]] Den produktive verkstaden som [[Willem van de Velde den eldre]] og [[Willem van de Velde den yngre|sonen hans]] leia dei siste tiåra hadde ein tendens til å gjera skipet til motivet, som i byrjinga av hundretår, men tok med framstega i verka frå tidlegare tiår der vekta hadde vore på havet og vêret. Den yngre van de Velde var sterkt påverka av Simon de Vlieger, som han hadde studert under. Den eldre van de Velde hadde først vitja England på 1660-talet, men både far og son forlét Holland permanent til fordel for London i 1672, og etterlét meisteren for hard sjø, den tyskfødde [[Ludolf Bakhuizen]], som den leiande kunstnaren i Amsterdam.<ref>Slive, 220-224</ref> [[Reinier Nooms]], som hadde vore ein sjømann og signerte verka sine ''Zeeman'' ('sjømannen'), spesialiserte seg på svært nøyaktige slagcenar og skipsportrett, med ei viss interesse for effektar av lys og vêr, og det var stilen hans som skulle følgjast av mange seinare spesialiserte kunstnarar. [[Abraham Storck]] og [[Jan Abrahamsz Beerstraaten]] var andre slagpesialistar. Nooms måla òg fleire scener med vedlikehalds- og reparasjonsoperasjonar på verftet, som er uvanlege og av historisk interesse.<ref>Slive, 223</ref> Tradisjonen med maritimt måleri fortsette i den flamske delen av Nederland, men var mykje mindre framtredande, og det tok lengre tid å rista av seg den manististiske stilen med forliset blant fantastiske bølgjer. Dei fleste måleria var små ''zeekens'', medan nederlendarane måla både store og små verk. Den leiande kunstnaren var [[Bonaventura Peeters]].<ref>Vlieghe, 198-200</ref> [[Fil:Schepen_aan_lager_wal_-_Ships_running_aground_-_The_'Ridderschap'_and_'Hollandia'_in_trouble_in_the_Street_of_Gibraltar_1-3_March_1694_(Ludolf_Backhuysen,_1708).jpg|venstre|mini|[[Ludolf Bakhuizen]], nederlandske krigsskip i vanskar ved [[Gibraltar]], ei ekte hending frå 1690]] Den nederlandske stilen blei eksportert til andre land av ulike kunstnarar som emigrerte, og blei også etterlikna av utanlandske kunstnarar. Dei viktigaste utvandrarane var dei leiande marinekunstnarane i Amsterdam, far og son Willem van de Velde. Etter at dei hadde skildra nederlandske maritime sigrar over engelskmennene i fleire tiår, braut kunstmarknaden saman i det såkalla katastrofeåret ([[rampjaar]]) 1672, og dei tok imot ein invitasjon frå det engelske hoffet om å flytta til London, der dei brukte resten av livet på å mala krigane frå den andre sida. Artistar som laust blir sagt å ha følgt stilen deira inkluderer [[Isaac Sailmaker]], sjølv om han komen frå Nederlanda til England minst 20 år tidlegare, og hadde ein svært forskjellig stil frå deira; [[Peter Monamy]], med ein stil avleidd frå mange maritime malarar i tillegg til van de Veldes, som Nooms, Peeters og Bakhuizen; og fleire andre, som Thomas Baston og brørne Vale, som måla i den opphavlege engelske tradisjonen. Maritim marin var i aukande grad stort sett blitt overlaten til spesialistar, med sjeldne unntak som [[Rembrandt]] sin ''Storm på Genesaretsjøen'' frå 1633, det einaste verkelege havlandskapet hans.<ref>Slive, 214</ref> [[Anthonis van Dyck|Van Dyck]] utførte fine teikningar av den engelske kysten frå båtar frå [[Rye i East Sussex|Rye]], visstnok medan han venta på skipet sitt til kontinentet, men laga aldri måleri av motivet. Nokre av [[Peter Paul Rubens|Rubens]] sine måleri viser hav og skip, men er ikkje så ekstravagante og stiliserte at dei kan kallast maritim kunst. [[Claude Lorrain]] utvikla derimot ein innverkandsrik type hamnescene, vanlegvis med utsyn mot havet ved soloppgang eller solnedgang, og ekstravagante klassiske bygningar reiser seg på begge sider. Dette vidareutvikla ein tradisjon med italienske hamnescener av nordlege kunstnarar (italienske kunstnarar interesserte seg lite for slike scenar) som går tilbake minst så langt som [[Paul Bril]] og var særleg populær i Flandern, med [[Bonaventura Peeters]] og [[Hendrik van Minderhout]], ein utvandrar frå Rotterdam, som dei leiande eksponentane der, og [[Jan Baptist Weenix]] i den nederlandske republikken.<ref>Vlieghe, 178 and 199-200</ref> == 1700-talet == [[Fil:Hodges,_Resolution_and_Adventure_in_Matavai_Bay.jpg|venstre|mini|William Hodges, ''The Resolution and Adventure in Matavai Bay'' ([[Tahiti]]), 1776.]] Hundreåret gav ein overflod av militære handlingar å skildra, og før [[Annus Mirabilis i 1759]] hadde engelskmennene og franskmennene omtrent like mange sigrar å feira. Det fanst betydelege tal av særs dyktige spesialistartistar i fleire land. Dei fortsette å utvikla den nederlandske stilen frå det førre hundreåret, nokre gangar på ein ganske formell måte, med svært nøyaktige avbildingar av skip. Dette var eit krav for dei mange måleria som blei bestilte av [[Kaptein|kapteinar]], [[Reiar|reiarar]] og andre med nautisk kunnskap, og mange av kunstnarane hadde nautisk erfaring sjølv.<ref>Grove; Slive, 213</ref> Til dømes hadde [[Nicholas Pocock]] stige i gradene til å blir meister for eit handelsskip, og lært å teikna medan han var til sjøs. Som offisiell marinemålar for kongen var han til stades ved eit større sjøslag, «Glorious First of June» i 1794, ombord i fregatten HMS «Pegasus». [[Thomas Buttersworth]] hadde vore i marinen og var med i fleire trefningar fram til 1800. Franskmannen [[Ambroise Louis Garneray]], som hovudsakleg var aktiv som målar det neste hundreåret, var ein erfaren sjømann, og presisjonen i måleria hans av [[kvalfangst]] blei rosa av forteljaren i [[Moby Dick|''Moby Dick'']] av [[Herman Melville]], som berre kjente dei frå trykk.<ref>"But, taken for all in all, by far the finest, though in some details not the most correct, presentations of whales and whaling scenes to be anywhere found, are two large French engravings, well executed, and taken from paintings by one Garnery. Respectively, they represent attacks on the Sperm and Right Whale... " and "Who Garneray the painter is, or was, I know not. But my life for it he was either practically conversant with his subject, or else marvelously tutored by some experienced whaleman.'' (CHAPTER 56: Of the Less Erroneous Pictures of Whales and the True Pictures of Whaling Scenes), [[Moby Dick]].''</ref> I den nedre enden av marknaden hadde hamner i mange europeiske land no fått seg faste kunstnarar" som kunne måla billege skipsportrett som vanlegvis var ganske nøyaktige med omsyn til funksjonane og rigginga av skipet. Desse var etterspurde av sjøfolk, men var kunstnarisk sett svært formulaiske.<ref>Harold Osborne, Anthony Langdon. "Marine painting", in ''The Oxford Companion to Western Art'', Ed. Hugh Brigstocke. Oxford University Press, 2001. Oxford Reference Online. Oxford University Press. accessed 5 October 2010</ref> Dei venetianske kunstnarane [[Canaletto]] og [[Francesco Guardi]] laga [[Veduta|vedutamåleri]] der kanalane, gondolane og andre små fartøy og lagunen i Venezia er dei mest framtredande trekka. Mange av Guardi sine seinare verk viser knapt land i det heile, og Canaletto sine verk frå perioden hans i England har òg stort sett ei elv og båtar. Begge produserte eit stort tal verk, ikkje alle av same kvalitet, men dei beste måleria deira handterer vatn og lys framifrå, men i veldig forskjellige stemningar, sidan Canaletto si verd alltid er lys og solrik der Guardi si ofte er overskya, om ikkje tåkete og dyster. [[Fil:Vernet,_Claude_Joseph_-_The_Shipwreck_-_1772.jpg|mini|'Forliset', 1772, av Claude Joseph Vernet]] Sjøkadettar blei no oppfordra til å læra å teikna, sidan nye sjøkart som blei laga til sjøs blei forventa å også ha ein «kystprofil», eller skisser av landet bak. Ein utpeikte kunstnarar til å undervisa i emnet ved marineskular, mellom anna [[John Thomas Serres]], som gav ut ''Liber Nauticus, and Instructor in the Art of Marine Drawings'' i 1805/06. Profesjonelle kunstnarar blei no ofte sende på ekspedisjonarr, som [[William Hodges]] (1744–1797) på [[James Cook]]<nowiki/>si andre reise til [[Stillehavet]], og eksotisk kystscenar var populære både som måleri og trykk. Trykka var blitt like viktige som inntektskjelde som det opphavlege måleriet for nokre kunstnarar, til dømes den mykje graverte franske målaren [[Claude Joseph Vernet]] (1714–1789), som både gjenoppliva noko av ånda av stormen frå manierismen, og såg framover til [[romantikken]], i store og ekstrem dramatiske scener med stormar og forlis. Han fekk òg i oppdrag av dei franske styresmaktene å laga ein serie utsyn frå franske hamner,<ref name="Grove2" /> med det underlege resultatet at mange av verka hans som viser handelsskip er svært valdsame, og at dei fleste som viser marinefartøy er veldig rolege. Han utvikla òg ein type Claude-aktig stor hamnescene, ved solnedgang og med eit generalisert middelhavsmiljø, som blei etterlikna av mange kunstnarar. Ein annan tidleg romantisk fransk, eller i det minste alsassisk-sveitsisk, kunstnar var [[Philip James de Loutherbourg]] (1740–1812), som hadde mesteparten av karrieren sin i England, der han fekk i oppdrag av styresmaktene å produsera ei rekke verk som skildra marinesigrar. ''Watson and the Shark'' er eit berømt marinehistorisk bilde frå 1778 av [[John Singleton Copley]]. [[Fil:Tsunami_by_hokusai_19th_century.jpg|mini|''Den store bølgja ved Kanagawa'', av [[Hokusai]], ca. 1830]] I Aust-Asia hadde nok det at ein vende seg vekk frå omfattande maritim aktivitet både på kinesisk og japansk hald på same tid som den vestlege renessansen fann stad bidratt til å hemma utviklinga av maritime tema i kunsten til desse landa, men den populære japanske tradisjonen [[ukiyo-e]] som utvikla seg frå 1600-talet av inneheldt veldig ofte kyst- og elvescenar med fartøy. 'Den store bølgja ved Kanagawa' (1832) av [[Hokusai]] er det best kjende av alle ukiyo-e-bilde. == Romantikken og seinare == [[Fil:Slave-ship.jpg|mini|J.M.W. Turner, ''The Slave Ship'', 1840]] I den romantiske perioden blei det marine måleriet teke opp att som vanleg kunst, sjølv om mange spesialiserte malarar fortsette å utvikla skipsportrett-sjangeren. [[Antoine Roux]] og sønene hans dominerte maritim kunst i [[Marseille]] gjennom 1800-åra med detaljerte avbildingar av skip og maritimt liv. Eit av dei største kunstverka frå romantikken er [[Théodore Géricault]] sitt måleri ''[[Medusas flåte]]'' (1819), og for [[William Turner|J.M.W. Turner]] var det å måla havet eit livslangt prosjekt. ''Medusa'' er ei radikal form for historiemåleri, medan verka til Turner, sjølv når dei viser historiske emne, mest blir oppfatta som landskap. Det offentlege bestillingsverket hans ''The Battle of Trafalgar'' (1824) blei kritisert for unøyaktigheit, og dei mest personlege seine verka hans gjer ikkje noko forsøk på nøyaktige detaljar, og har ofte lange titlar for å forklara det som elles kan verka som ein uleseleg masse «såpeskum og kalkmåling», som ''The Athenaeum'' kalla Turner sitt verk ''Snow Storm - Steam-Boat off a Harbour's Mouth making Signals in Shallow Water, and going by the Lead. The Author was in this Storm on the Night the Ariel left Harwich of 1842.<ref>Andrews 177-178; [[:File:William Turner - Snowstorm.JPG|Snowstorm]].</ref>'' [[Fil:Hovhannes_Aivazovsky_-_The_Ninth_Wave_-_Google_Art_Project.jpg|venstre|mini|Ivan Ajvazovskij, 'Den niande bølgja', 1850]] [[Dansk kunst]] på denne tida avbilda mange kystscener, med vekt på rolege farvatn og stille, gylt lys. Desse påverka tyskaren [[Caspar David Friedrich]], som la til element av romantisk mystisisme, som i 'Livets stadium' (1835); hans 'Hav av is' er mindre typisk, med eit bilde av eit forlis i eit polart miljø. [[Ivan Ajvazovskij]] fortsette dei gamle motiva med slag, forlis og stormar innan den russiske romantikken, som i 'Den niande bølgja' (1850). Elve-, hamne- og kystscenar, typisk med berre små båtar til stades, var populære hjå [[Camille Corot|Corot]] og i [[Barbizon-skulen]], særleg [[Charles-François Daubigny]]. Mange av dei mest kjende verka til den innverknadsrike russiske landskapsmålaren [[Isaak Levitan]] viste rolege sjøar og dei store elvene i Russland, som han og mange andre kunstnarar såg på med nasjonal byrgskap. [[Gustave Courbet]] måla ei rekkje scenar av strender med klipper og utsyn over havet med bølgjer som braut mot ein strand, vanlegvis utan menneske eller fartøy. På 1860-talet måla [[Édouard Manet]] fleire måleri som skildra viktige hendingar i nytheitene, som 'Slaget til Kearsarge og Alabama' frå 1864, til minne om eit sjøslag som gjekk føre seg under [[Borgarkrigen i USA|Borgrarkrigen i USA]] same året.<ref>[http://www.philamuseum.org/collections/permanent/101707.html Philadelphia Museum of Art] Retrieved April 8, 2010</ref> [[Fil:HMS_Pomone_(retouched).jpg|høgre|mini|HMS Pomone, fargelitografi av T. G. Dutton, etter eit måleri av G.F. St.John]] Skipportrettsjangeren blei ført til Amerika av ei rekkje emigrantar, dei fleste engelske som [[James E. Buttersworth]] (1817–1894) og [[Robert Salmon]]. Luministen [[Fitz Henry Lane]] (1804–1865) var den tidlegaste av ei rekke artistar som utvikla amerikanske stilar basert på landskapskunst; han måla små båtar for anker i rolege små bukter. [[Martin Johnson Heade]] var medlem av [[Hudson River-skulen]], og måla rolege scener, men òg trugande stormar med alarmerande mørkre. [[Winslow Homer]] spesialiserte seg i aukande grad i maritime scenar med små båtar mot slutten av hundreåret, ofte med båtar blant store bølgjer på ope hav, som i måleriet ''The Gulf Stream''.[[Thomas Eakins]] måla ofte elvescenar, mellom anna ''Max Schmitt in a Single Scull'' (1871).<ref name="Grove2"/> [[Thomas Goldsworthy Dutton]] (1820-1891) har rykte som ein av dei beste litografane på 1800-talet i høve nautiske scenar og skipsportrett.<ref>[http://blueworldwebmuseum.org/showall.php?id=64 T.G.Dutton]</ref> [[Fil:Eugène_Poittevin,_Les_Bains_de_Mer,_Plage_d’Etretat,_1864.tif|venstre|mini|''Sjøbading, stranda ved at Étretat'' av Eugène Lepoittevin, 1864. Identifiserte personar er mellom anna [[Guy de Maupassant]], i blå lue til venstre.<ref name="sothebys">{{Cite web|title=Lot 123: Eugène Moodeste Edmond Le Poittevin, Bathing in Étretat|url=https://www.sothebys.com/en/buy/auction/2020/tableaux-dessins-sculptures-1300-1900-2/eugene-modeste-edmond-le-poittevin-bathing-in|website=www.sothebys.com}}</ref>]] Seinare på hundreåret, då kysten i aukande grad blei sett på som ein stad for nyting i staden for arbeid, blei strandscenar og kystlandskap utan sjøfart framtredande for første gong, ofte med klipper og fjellformasjonar, som tidlegare hovudsakleg hadde opptredd i scenar av forlis. Mange seinare strandscener blei stadig meir overfylte, etterkvart som ferierande tok over strendene i Europa. [[Eugène Lepoittevin]] måla maritime motiv som spente frå sjøslag og skipsvrak til scenar med fiskarar i arbeid og badarar som slappar av på stranda ved [[Étretat]] i [[Normandie]]. [[Eugène Boudin]] sine scenar av strender i Nord-Frankrike kan sjå kjende ut for moderne skodarar, trass i dei omfattande kleda til kvinnene som sit i strandstolar. [[Impresjonisme|Impresjonistar]] måla mange scenar av strender, klipper og elver, særleg [[Claude Monet]], som ofte vende tilbake til Courbet sine motiv, som i 'Stormfull sjø i Étretat'. Det var hans ''Impression, solei levant'' (1872), eit utsyn over havet ved hamna i [[Le Havre]], som gav namn til impresjonismen. Elvescenar var særleg vanlege blant impresjonistane, særleg hjå Monet og [[Alfred Sisley]].<ref name="Grove2"/> [[Fil:Dazzle-ships_in_Drydock_at_Liverpool.jpg|mini|''Painting of Dazzle-ships in Drydock at [[Liverpool]]'', av Edward Wadsworth, 1919]] Dne spanske målaren [[Joaquín Sorolla]] måla mange strandscenar, typisk med nokre få figurar sett nære, i kontrast til dei mindre figurane på dei fleste strandmåleri. Amerikanske kunstnarar som måla strender og kystar, typisk med færre folk på, var mellom anna [[John Frederick Kensett]], [[William Merritt Chase]], [[Målaren Jonas Lie|Jonas Lie]] og [[James Whistler|James Abbott McNeill Whistler]], som hovudsakleg målar elver og kanalane i [[Venezia]]. Mot slutten av 1800-talet skapte den amerikanske målaren [[Albert Pinkham Ryder]] stemningsfulle og mørkt visjonære tidlege modernistiske havlandskap. [[Fauvisme|Fauvist-]] og [[Pointillisme|pointillist]]-grupper hadde med roleg vatn i mange av sine arbeid, det hadde også [[Edvard Munch]] i dei tidlege måleria sine. I England kan ein merka seg Newlyn-skulen og den naive fiskarkunstnaren [[Alfred Wallis]]. Den nokså tradisjonelle britiske marinekunstnaren [[Norman Wilkinson]] fann opp blendingsmåling under [[Den fyrste verdskrigen|fyrste verdskrigen]]. Dette var ei form for [[kamuflasje]] der skip blei måla i sterke mønster med resultat som ikkje var ulike [[vorticisme]]. Då den amerikanske marinen innførte ideen i 1918 fekk [[Frederick Judd Waugh]] ansvar for designet. Spesialiserte marine malarar som konsentrerer seg om skipsportrett har halde fram, med kunstnarar som [[Montague Dawson]] (1895–1973), med verk som var svært populære i reproduksjon. Som mange andre fann han at verk som viser tradisjonelle seglskip var meir etterspurde enn moderne fartøy. Sjølv i 1838 viste Turner sitt måleri ''The Fighting Temeraire tugged to her last Berth to be broken up'', eit av hans mest kjente verk, [[nostalgi]] for seglskiptida. Maritime emne trekk framleis til seg mange kunstnarar, og meir populære former for maritim kunst er framleis populære, som vist av den parodiske måleriserien av [[Vitaly Komar]] og [[Alexander Melamid]] kalla ''America's Most Wanted Painting'', med variantar for fleire land, nesten alle med utsyn over ein innsjø.<ref>Andrews, 21, and [http://awp.diaart.org/km/painting.html Most Wanted and Least Wanted Paintings]</ref> Maritim kunst var òg ein spesialitet for [[Contemporary realism|samtidsrealisten]] [[Ann Mikolowski]] (1940–1999), som mellom anna laga studiar av kystane til [[Dei store sjøane]] og [[Atlanterhavet]]. === Galleri frå 1800-talet === <gallery mode="nolines" widths="200" heights="200"> Fil:Joseph Mallord William Turner 024.jpg|[[J.M.W. Turner]]. ''The Jetty of Calais'', 1803 Fil:The Monk by the Sea (Friedrich).jpg|[[Caspar David Friedrich]], ''Munken ved havet,'' 1809 Fil:Indsejlingen til København )J. C. Dahl).jpg|[[J. C. Dahl]], ''Indsejlingen til København'', 1830 Fil:Caspar David Friedrich 013.jpg|[[Caspar David Friedrich]], ''Livsstadia'', 1835 Fil:Udsigt fra Dosseringen ved Sortedamssøen mod Nørrebro.jpg|[[Christen Købke]], ''Udsigt fra Dosseringen ved Sortedamssøen mod Nørrebro,'' 1838 Fil:Lepoittevin--Shipwreck on Dover Coast, n.d., private collection.jpg|[[Eugène Lepoittevin]], ''Forlis ved Dover-klippene om natta med Dover Castle i det fjerne'', ca. 1840 Fil:Salem Harbor Fitz Hugh Lane.jpeg|[[Fitz Henry Lane]], ''Salem Harbor'', 1853 Fil:Афонское сражение 19 июня 1807 года. 1853.jpg|[[Alexey Bogolyubov|Aleksej Bogoljubov]], ''Slaget ved Athos'', 1853 Fil:Christ sur la mer de Galilée (Delacroix) Walters Art Museum 37.186.jpg|[[Eugène Delacroix]], ''Kristus på Genesaretsjøen'', 1854 Fil:Édouard Manet-Kearsarge-Alabama2.jpg|[[Édouard Manet]], ''Slaget mellom Kearsarge og Alabama,'' 1864 Fil:James Abbot McNeill Whistler 007.jpg|[[James Abbott McNeill Whistler]], ''Harmony in Blue and Silver:Trouville,'' 1865 Fil:Gustave Courbet - Autumn Sea - Google Art Project.jpg|[[Gustave Courbet]], ''Hausthav'', 1867 Fil:Gustave Courbet 019.jpg|[[Gustave Courbet]], ''Bølgjene,'' 1869 Fil:AlbertBierstadt-San Francisco Bay.jpg|[[Albert Bierstadt]], ''San Francisco Bay,'' 1871-1873 Fil:Max Schmitt in a Single Scull.jpg|[[Thomas Eakins]], ''[[Max Schmitt in a single scull]]'', 1871 Fil:Hans Gude Innseilingen.JPG|[[Hans Gude]], ''Innseilingen'', 1872 Fil:Archip Iwanowitsch Kuindshi 008.jpg|[[Arkhip Kuindzhi|Arkhip Kuindzji]], ''Ladoga''sjøen, 1873 Fil:Starting out after rail thomas eakins.jpeg|[[Thomas Eakins]], ''Starting Out After [[Rail (bird)|Rail]]'', 1874 Fil:Vague-renoir.jpg|[[Pierre-Auguste Renoir]], ''Bølgja'', 1879 Fil:Mesdag, Pinks in the breakers.jpg|[[Hendrik Willem Mesdag]], ''Pinken in der Brandung'', ca. 1880 Fil:Claude Monet The Cliffs at Etretat.jpg|[[Claude Monet]], ''Klippene ved Étretat'', 1885 Fil:Ships at Le Havre.jpeg|[[Eugène Boudin]], ''Skip ved Le Havre'', 1887 Fil:Enrique Simonet - Marina veneciana 6MB.jpg|[[Enrique Simonet]], ''Veneziansk marine'', 1887-1890 Fil:Winslow Homer - Sunlight on the Coast - Google Art Project.jpg|[[Winslow Homer]], ''Sunlight on the Coast'', 1890 Fil:Monet-seine-rouen.jpg|[[Claude Monet]], ''[[The Seine|Seinen]] ved Port-Villez, '' 1894 </gallery> === Galleri frå 1900-talet === <gallery mode="nolines" widths="200" heights="200"> Fil:Levitan ozero28.JPG|[[Isaac Levitan]], ''Sjø. Russland'' 1900 Fil:Dabo - The Seashore.jpg|[[Leon Dabo]], ''The Seashore'', ca. 1900 Fil:August Afternoon Appledore Childe Hassam.jpg|[[Childe Hassam]], ''August Afternoon, Appledore'', 1900 Fil:Camille Pissarro (1830-1903) - 'Morning, Winter Sunshine, Frost, the Pont-Neuf, the Seine, the Louvre, Soleil D'hiver Gella Blanc', ca. 1901.jpg|[[Camille Pissarro]], ''Morgon, vintersol, frost, Pont-Neuf, Seinen, Louvre, Soleil D'hiver Gella Blanc'', ca. 1901 Fil:Winslow Homer Summer Squall.jpg|[[Winslow Homer]], ''Summer Squall'', 1904 Fil:Robert Antoine Pinchon, before 1909, Péniche dans la brume, oil on canvas, 54 x 73 cm, Musée des Beaux-Arts de Rouen, donation François Depeaux, 1909.jpg|[[Robert Antoine Pinchon]], ''Péniche dans la brume'', before 1909, [[Musée des Beaux-Arts de Rouen]] Fil:Paul Signac - Antibes, die Türme.jpeg|[[Paul Signac]], ''[[Antibes]], the towers'', 1911 Fil:George Bellows West Wind.jpg|[[George Bellows]], ''West Wind'', 1913 Fil:H. S. Tuke Four Masted Barque 1914.jpg|[[Henry Scott Tuke]], ''Four Masted Barque'', 1914 Fil:Track of Lusitania.jpg|[[William Lionel Wyllie]], ''The Track of [[RMS Lusitania|Lusitania]]. View of Casualties and Survivors in the Water and in Lifeboats,'' 1915 Fil:Peter benois.jpg|[[Alexander Benois]], ''[[The Bronze Horseman (poem)|On a deserted, wave-swept shore...]]'', 1916 Fil:US Navy 030204-N-0000X-001 This 1922 artwork depicts the sinking of the Confederate ship CSS Alabama.jpg|[[Xanthus Russell Smith]], ''[[Battle of Cherbourg (1864)|The Kearsarge and the Alabama]],'' 1922 </gallery> == Kjelder ==   {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Marine art|Marine art]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. august 2021.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{reflist}} ; Bibliografi * Andrews, Malcolm. ''[https://books.google.co.uk/books?id=6TfydJri1NkC&printsec=frontcover&dq=%22Landscape+art%22&hl=en&ei=SU-6S9nYGpGNOPehwaEL&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CE0Q6AEwAw#v=onepage&q=&f=false Landscape and Western Art]'', Oxford History of Art, Vol 10, Oxford University Press, 1999, {{ISBN|0-19-284233-1}}, {{ISBN|978-0-19-284233-6}} * Châtelet, Albert. ''Early Dutch Painting, Painting in the Northern Netherlands in the Fifteenth Century'', 1980, Montreux, Lausanne, {{ISBN|2-88260-009-7}} * Clark, Sir Kenneth. ''Landscape into Art'', 1949 * Hall, James. ''A History of Ideas and Images in Italian Art'', 1983, John Murray, London. {{ISBN|0-7195-3971-4}} * T Kren & S McKendrick (red.). ''Illuminating the Renaissance: The Triumph of Flemish Manuscript Painting in Europe'', Getty Museum/Royal Academy of Arts, 2003, {{ISBN|1-903973-28-7}} * McDonald, Mark. ''Ferdinand Columbus, Renaissance Collector'', 2005, British Museum Press, {{ISBN|978-0-7141-2644-9}} * Royalton-Kisch, Martin. ''The Light of Nature, Landscape Drawings and Watercolours by Van Dyck and his Contemporaries'', British Museum Press, 1999, {{ISBN|0-7141-2621-7}} * Russel, Margarita. [https://books.google.co.uk/books?id=AsoUAAAAIAAJ&pg=PA85&dq=Marine+Painting:+An+Historical+Survey&cd=7#v=onepage&q=Marine%20Painting%3A%20An%20Historical%20Survey&f=false ''Visions of the Sea: Hendrick C. Vroom and the Origins of Dutch Marine Painting''], Brill Archive, Leiden, 1983, {{ISBN|90-04-06938-0}}, {{ISBN|978-90-04-06938-1}} * Seymour Slive. ''Dutch Painting, 1600-1800'', Yale UP, 1995,{{ISBN|0-300-07451-4}} * Taylor, James. ''[https://books.google.co.uk/books?id=sWsmhHm8GJsC&pg=PA135&dq=%22Marine+art%22&hl=en&ei=mEC6S7bPJo_p-QaK46TeCQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CEcQ6AEwAzgU#v=onepage&q=%22Marine%20art%22&f=false The Voyage of the Beagle: Darwin's Extraordinary Adventure in Fitzroy's Famous Survey Ship]'', Anova Books, 2008, {{ISBN|1-84486-066-3}}, {{ISBN|978-1-84486-066-1}} * Vlieghe, Hans (1998). ''[https://books.google.com/books?id=AS_NXFoY0M4C&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Flemish Art and Architecture, 1585-1700]''. Yale University Press Pelican history of art. New Haven: Yale University Press. {{ISBN|0-300-07038-1}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * D. Cordingly: ''Marine Painting in England: 1700–1900''(London, 1974). * W. Gaunt: ''Marine Painting: An Historical Survey''(London, 1975). * J. Taylor: ''Marine Painting: Images of Sail, Sea and Shore''(London, 1995) . * E. H. H. Archibald: ''Dictionary of Sea Painters''(Woodbridge, 1981) . * J. Wilmerding: ''A History of American Marine Painting''(Boston, MA, 1968) . [[Kategori:Sjøkultur]] [[Kategori:Kunstsjangrar]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] axsdz1ji10qwpokx87vbiu45sojq45a Agenda 2030 0 394513 3399416 3345274 2022-08-20T02:40:44Z CommonsDelinker 1379 [[:commons:User:Orgullobot/commands|Bot]]: Erstattar Sustainable_Development_Goal_1.svg med Sustainable_Development_Goal_01NoPoverty.svg wikitext text/x-wiki [[Fil:The Global Goals Icon Color.svg|mini]] [[Fil:Sustainable Development Goals.svg|mini|Den verdsomspennande handlingsplanen SN har vedteke for å utrydda fattigdom, kjempa mot forskjell og stoppa [[klimaendringane]] innan år 2030, kalla «Agenda 2030», er sett saman av 17 [[berekraftig utvikling|berekraftige]] hovudmål. Berekraftsmåla blir omtalte som ''Sustainable Development Goals, SDGs'' på engelsk. Fargane i [[piktogram]]ma går att i eit hjulforma symbol for planane. Dei vart vedtekne i 2015 og tredde i kraft året etter.]] '''Agenda 2030 ''' eller '''SN-måla for berekraftig utvikling''' er ein felles arbeidsplan vedteken av [[Dei sameinte nasjonane]] (SN) for å utrydda [[fattigdom]], kjempa mot ulikskap og stoppa [[klimaendringane]] innan 2030. Agendaen har 17 hovudmål og 169 delmål. Berekraftsmåla skal fungera som ei felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Måla vart laga på ein [[demokratisk]] måte gjennom innspel frå land over heile verda og over sju millionar menneske fekk sagt meininga si gjennom ei spørjeundersøking. Eit av hovudprinsippa i desse SN-måla er at ingen skal utelatast (på engelsk omtalt som ''leaving no one behind''). Ekskluderte grupper, som menneske med nedsett funksjonsevne, [[flyktningar]], etniske og religiøse [[minoritet]]ar, [[jenter]] og [[urfolk]], er høgt representerte blant dei som framleis lever i fattigdom.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal|tittel=FNs bærekraftsmål|besøksdato=2017-09-10|språk=no-NO|verk=www.fn.no|dødlenke=ja|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171007120644/http://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal|arkivdato=2017-10-07}}</ref> == Bakgrunn == [[Tusenårsmåla til SN]] (engelsk ''Millennium Development Goals'') er rekna som ein suksess. Dei har bidratt til mobilisering og partnarskap for fattigdomsnedkjemping, helse, likestilling og utdanning globalt.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/utviklingssamarbeid/innsiktsmappe/maal-utvikling/id757977/|tittel=FNs nye mål for bærekraftig utvikling|besøksdato=2017-10-02|dato=2014-04-29|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Arvtakaren, SNs nye utviklingsmål (engelsk ''Sustainable Development Goals'') har høg prioritet og vart offisielt vedtekne under [[SNs hovudforsamling]] i 2015. 1. januar 2016 tredde SNs berekraftige utviklingsmål i kraft. Desse måla er globale mål for å gjera slutt på alle former for fattigdom. Det krev handling frå alle land, både rike og fattige for å oppnå måla. Dei er ikkje juridisk bindande, men det er forventa at alle land skal ha eigarskap til måla og etablera nasjonale rammeverk for å nå måla. Kvart land har hovudansvaret for å følgja opp og vurdera framdrifta.<ref>{{Kilde avis|tittel=United Nations sustainable development agenda|avis=United Nations Sustainable Development|url=http://www.un.org/sustainabledevelopment/development-agenda/|besøksdato=2017-09-10|språk=en-US}}</ref> == Arbeidet == I motsetnad til utforminga av tusenårsmåla, har FN ønskt ein brei demokratisk prosess i utforminga av dei nye måla. FN har mellom anna stått for det største globale diskusjonsforumet i verda, arrangert møte i nesten 100 land og samla inn røyster frå rundt 4,5 millionar menneske i den største spørjeundersøkinga i verda.<ref name=":1">{{kilde www|url=http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Arbeidet-med-FNs-baerekraftsmaal|tittel=Arbeidet med FNs bærekraftsmål|besøksdato=2015-09-07|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151104223139/http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Arbeidet-med-FNs-baerekraftsmaal|arkivdato=2015-11-04|forfattere=|dato=|dødlenke=ja|forlag=|sitat=}}</ref> På denne måten har meir enn sju millionar menneske bidrege med forslag til mål.<ref name=":2">{{kilde www |tittel=Dette er de nye bærekraftsmålene|url=http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Dette-er-de-nye-baerekraftsmaalene |besøksdato=2015-09-07 |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150523025409/http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Dette-er-de-nye-baerekraftsmaalene |arkivdato=2015-05-23 }}</ref> Som ein del av prosessen vart totalt 70 forskjellige land delt i arbeidsgrupper for å laga sine eigne forslag til utviklingsmål på RIO+20-konferansen i 2012. [[Noreg]] har delt plassen i gruppe med [[Danmark]] og [[Irland]].<ref name=":1" /> Utkasta blei lagt fram og presentert hausten 2014, som resulterte i ein synteserapport frå generalsekretæren i SN [[Ban Ki-moon]] i desember 2014, der 17 mål og 169 delmål blei presenterte.<ref name=":0" /> Dei mellomstatlege forhandlingane som fann stad i etterkant av rapporten, var prega av brei støtte til dei 17 måla frå fleirtalet av medlemsland.<ref name=":0" /> Samtidig har fleire land, mellom dei Noreg, lagt vekt på ein ny gjennomgang og kvalitetssikring av delmåla ein gong til,<ref name=":0" /> for å sørga for at dei er målbare og mogleg å følgja opp i tråd med internasjonale standardar.<ref name=":0" /> Forhandlingane har ikkje vore enkle, mellom anna har det vore stor diskusjon om demokrati skulle vera eit av punkta.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2014/toff-kamp-om-demokrati-som-nytt-utviklingsmal/|tittel=Tøff kamp om demokrati som nytt utviklingsmål|besøksdato=2017-10-02|språk=no|verk=NoradDev}}</ref> SN-måla for berekraftig utvikling er vorte kritiserte.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Blir de nye bærekraftsmålene bærekraftige?|avis=RORG-samarbeidet;/root/class/object/article|url=http://www.rorg.no/Artikler/3243.html|besøksdato=2017-10-02|språk=nb-no}}</ref> Hovudvekta ligg på dei mange delmåla. I motsetnad til tusenårsmåla som ein lett kunne oppsummera og minnast, er det no 17 nye mål og 169 delmål. Kritikken går mellom anna inn på om dette kan vera for mange, og dessutan om det kan bli vanskeleg å måla. Det er òg usemje rundt korleis ein kan nå dei forskjellige måla.<ref name=":3" /> == Dei 17 SN-måla for berekraftig utvikling<ref name=":2" /> == [[Fil:Sustainable Development Goal 01NoPoverty.svg|right|50px]] 1. Utrydda all fattigdom. [[Fil:Sustainable Development Goal 2.png|right|50px]] 2. Utrydda [[svolt]], oppnå [[matsikkerheit]], betra [[ernæring]] og fremja [[berekraftig landbruk]]. [[Fil:Sustainable Development Goal 3.png|right|50px]] 3. Sikra og fremjaegod helse for alle. [[Fil:Sustainable Development Goal 4.png|right|50px]] 4. Sikra inkluderande og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremja [[livslang læring]] [[Fil:Sustainable Development Goal 5.png|right|50px]] 5. Oppnå full [[likestilling]] mellom kjønna, og myndiggjera kvinner og jenter. [[Fil:Sustainable Development Goal 6.png|right|50px]] 6. Sikra berekraftig forvaltning av, og tilgang til, reint [[vatn]] og gode sanitærtilhøve for alle. [[Fil:Sustainable Development Goal 7.png|right|50px]] 7. Sikra tilgang til [[berekraftig energi]] som alle kan ha råd til. [[Fil:Sustainable Development Goal 8.png|right|50px]] 8. Fremja varig, inkluderande og berekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og sømeleg arbeid for alle. [[Fil:Sustainable Development Goal 9.png|right|50px]] 9. Byggja robust [[infrastruktur]], fremja [[innovasjon]] og bidra til inkluderande og berekraftig industrialisering. [[Fil:Sustainable Development Goal 10.png|right|50px]] 10. Redusera forskjellar i og mellom land. [[Fil:Sustainable Development Goal 11.png|right|50px]] 11. Gjera byar og samfunn inkluderande, trygge, robuste og berekraftige. [[Fil:Sustainable Development Goal 12.png|right|50px]] 12. Sikra [[berekraftig forbruk]] og [[berekraftig prooduksjon|produksjon]]. [[Fil:Sustainable Development Goal 13.png|right|50px]] 13. Handla umiddelbart for å stoppa klimaendringane og kjempa mot konsekvensane. [[Fil:Sustainable Development Goal 14.png|right|50px]] 14. Verna og bruka hav- og marine ressursar på ein berekraftig måte. [[Fil:Sustainable Development Goal 15.png|right|50px]] 15. Verna, gjenoppbygga og fremja berekraftig bruk av jordas [[økosystem]], sikra berekraftig forvaltning av skog, tryggja [[artsmangfald]], kjempa mot [[ørkenspreiing]] og stoppa og reversera [[erosjon]]. [[Fil:Sustainable Development Goal 16.png|right|50px]] 16. Fremja fredelege og inkluderande samfunn med velfungerende [[rettssystem]]er og ansvarlege institusjonar på alle nivå. [[Fil:Sustainable Development Goal 17.png|right|50px]] 17. Styrka mekanismane for implementering av måla, og fornya globale partnarskap for berekraftig utvikling. == SN-måla for berekraftig utvikling i Noreg == SNs utviklingsmål er ikkje berre for fattige land, men for alle land i heile verda. Noreg er eit velståande land med relativt små forskjellar. Likevel er det mål som det òg blir fokusert på her. Måla Noreg har prioritert høgst er: utdanning, helse, utvikling i privatsektoren, å skapa arbeidsplassar, klimatiltak (fornybar energi) og humanitær hjelp. I tillegg styrer følgjande forvaltningssektorar utviklingssamarbeidet: likestilling, menneskerettar, klimaendringar og korrupsjon. Noregs diplomatiske og konsulære oppdrag er viktige frontlinjespelarar. Oppdrag som allereie er engasjert i utviklingssamarbeid. Oppdrag som har fått mandat til å utføra andre oppgåver enn tradisjonelt utviklingssamarbeid har tema prioriteringar som i mange tilfelle<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/vedlegg/utvikling/one-year-closer.pdf|tittel=One Year Closer: Norway’s progress towards the implementation of the 2030 Agenda for Sustainable Development|besøksdato=2017-10-03|forfattere=Børge, B. Jensen, S.|dato=juli 2017|forlag=Norwegian Ministry of Foreign Affairs|sitat=}}</ref> er klart kompatible med utviklingsmåla. Generelt er det likevel for tidleg for å fastslå verknaden av utviklingsmåla på Noregs internasjonalt samarbeid. ==Kritikk== [[Fil:SDGs pin badge.jpg|thumb|150px|Våren 2020 kom det kritikk frå det nettstaden [[faktisk.no]] karakteriserte som ytterleggående høgreorientert hald i Noreg mot politikarar som ber jakkemerke med det kritikarane kalla «[[globalisme|globalistiske]]» berekraftssymbol i staden for nasjonalflagget.<ref name="resett 2020-04-09"/><ref name="nettavisen 2020-05-05"/><ref name="Vårt Land 2020-05-05"/>]] Våren 2020 vart det frå ymse hald hevda at SN-planane representerer ein farleg, overstatleg [[globalisme]].<ref>{{kjelde www|url=https://www.faktisk.no/artiklar/PGq/motstanden-mot-fn-nalen-startet-i-ytterliggaende-miljoer |utgjevar=Faktisk.no |dato=6. mai 2020|tittel= Motstanden mot FN-nålen startet i ytterliggående miljøer}}</ref> Motstandarane kritiserte spesielt norske politikarar og [[kronprins Haakon]] som bar [[jakkemerke]] med FNs [[regnbogeflagg|regnboge-liknande]] berekraftssymbol i staden for [[Det norske flagget|nasjonalflagget]].<ref name="resett 2020-04-09">{{kjelde www|url=https://resett.no/2020/04/09/kronpris-haakons-agenda-2030-pins-vekker-reaksjoner-respekten-for-kongehuset-er-dalende/ |utgjevar=Redaksjonen i resett.no|dato= 9. april 2020|tittel=Kronpris Haakons Agenda 2030-pin vekker reaksjoner: – Respekten for kongehuset er dalende}}</ref><ref name="nettavisen 2020-05-05">{{kjelde www|url=https://www.nettavisen.no/okonomi/fn-pins-setter-sinnene-i-kok--hva-er-galt-med-det-norske-flagget/3423963217.html |blad=nettavisen.no|dato= 5. mai 2020|tittel=FN-pins setter sinnene i kok: – Hva er galt med det norske flagget?}}</ref><ref name="Vårt Land 2020-05-05">{{kjelde www|url=https://www.vl.no/nyhet/strid-om-politisk-pynt-krev-flagg-pa-frigjeringsdagen-1.1710187 |forfattar=Bjørgulv K. Bjåen |blad=Vårt Land|dato= 5. mai 2020|tittel=Strid om politisk pynt - krev flagg på frigjeringsdagen}}</ref><ref>{{kjelde www|url=https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/70v5W8/ramsalt-konge-kritikk-fra-kristen-hoeyre |utgjevar=vg.no|dato= 30. april 2020|tittel=Ramsalt konge-kritikk fra kristen-høyre}} (kronikk av teolog Idar Kjølsvik )]</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:FNs mål for bærekraftig utvikling|FNs mål for bærekraftig utvikling]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. november 2021.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dei sameinte nasjonane]] [[Kategori:Berekraft]] [[Kategori:2030]] ic3tv1ezwl9uqtpxcraiwepzh70kni9 USA-amerikanske countrymusikarar 0 400206 3399394 3399330 2022-08-19T20:41:28Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.''' {| class="wikitable sortable" |- ! Namn ! Fødestad (delstat) ! Leveår ! Instrument |- | {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}} | Tennessee | 1903–1992 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}} | Tennessee | 1924–2002 | gitarist, vokal |- | {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}} | Oklahoma | 1938–1999 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}} | Ohio | 1935- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Byron|Berline}} | Kansas | 1944-2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}} | Oklahoma | 1962- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}} | Texas | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kane|Brown}} | Tennessee | 1993– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}} | California | 1951–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}} | Mississippi | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Sam|Bush}} | Kentucky | 1952– | mandolin, fele, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}} | Tennessee | 1945–2004 | trommer |- | {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}} | Arkansas | 1935–2017 | vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]]<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=12. november 2011}}</ref> |- | {{Sorterbart namn|Carlene|Carter}} | Tennessee | 1955– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}} | Virginia | 1909–1978 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}} | Arkansas | 1932–2003 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ray|Charles}} | Georgia | 1930–2004 | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Chesney}} | Tennessee | 1968– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}} | Texas | 1963– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}} | Virginia | 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref> | vokal |- | {{Sorterbart namn|Luke|Combs}} | Nord-Carolina | 1990– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}} | Florida | 1945– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Cowan}} | Ohio | 1952– | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}} | Louisiana | 1933–1997 | piano |- | {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}} | Missouri | 1962– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}} | Texas | 1950– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}} | Nord-Carolina | 1936–2020 | vokal, fele, gitar |- | {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}} | Arkansas | 1961– | vokal, gitar, piano |- | {{Sorterbart namn|Joe|Diffie}} | Oklahoma | –2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}} | Illinois | 1937–2012 | banjo |- | {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}} | Minnesota | 1941– | vokal, gitar, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Sara|Evans}} | Missouri | 1971– | |- | {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}} | Missouri | 1984– | |- | {{Sorterbart namn|Vince|Gill}} | Oklahoma | 1957– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}} | California | 1937–2016 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}} | Nord-Carolina | 1947– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}} | Louisiana | 1991– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}} | Missouri | 1953– | vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel |- | {{Sorterbart namn|John|Herald}} | New York | 1939–2005 | gitarist |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}} | Texas | 1936–1959 | vokal |- | {{Sorterbart namn|link=Songaren Alan Jackson|Alan|Jackson}} | Georgia | 1958– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}} | Mississippi | 1953– | vokal, gitar, mandolin, banjo |- | {{Sorterbart namn|Tommy|Jackson}} | Alabama | 1926–1979 | fele |- | {{Sorterbart namn|Casey|James}} | Texas | 1982– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}} | Texas | 1937–2002 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}} | Texas | 1939– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}} | California | 1956– | vokal, gitar, saksofon, klarinett |- | {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}} | New York | 1949– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Toby|Keith}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}} | Illinois | 1971– | vokal, fiolin, fele |- | {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}} | Texas | 1936– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}} | Montana | 1952–1997 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}} | Louisiana | 1935– | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}} | Missouri | | |- | {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}} | Florida | 1918–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}} | New York | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}} | Tennessee | 1927-2005 | vokal, gitar, mandolin |- | {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}} | Texas | 1940– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}} | Vest-Virginia | 1941– | vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer |- | {{Sorterbart namn|John|McEuen}} | California | 1945– | vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel |- | {{Sorterbart namn|Tim|McGraw}} | Louisiana | 1967– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Messina}} | California | 1947– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Julie|Miller}} | Texas | 1956– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}} | Nord-Carolina | 1943– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}} | Tennessee | | trommer, vokal |- | {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}} | Texas | 1933– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}} | Texas | 1942–2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bashful Brother|Oswald}} | Tennessee | 1911–2002 | vokal, resonatorgitar, dobro, steelgitar, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Patti|Page}} | Oklahoma | 1927–2013 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brad|Paisley}} | Vest-Virginia | 1972– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Gram|Parsons}} | Florida | 1946–1973 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dolly|Parton}} | Tennessee | 1946- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Henry|Paul}} | New York | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Perkins}} | Tennessee | 1932–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dave|Pomeroy}} | Tennessee | 1956- | bassgitar, kontrabass, vokal |- | {{Sorterbart namn|Elvis|Presley}} | Mississippi | 1935-1977 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charley|Pride}} | Mississippi | 1934-2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bonnie|Raitt}} | California | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Randall}} | Texas | 1969- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry|Reed}} | Georgia | 1937–2008 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}} | Texas | 1923–1964 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bebe|Rexha}} | New York | 1989– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Rogers}} | Texas | 1938–2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Linda|Ronstadt}} | Arizona | 1946 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Pam|Rose}} | Tennessee | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Earl|Scruggs}} | Nord-Carolina | 1924–2012 | 5-strengers banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Randy|Scruggs}} | Tennessee | 1953–2018 | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Elvie|Shane}} | Kentucky | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maia|Sharp}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Blake|Shelton}} | Oklahoma | 1976- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ricky|Skaggs}} | Kentucky | 1954- | vokal, mandolin, gitar, banjo, fele |- | {{Sorterbart namn|Jimmie Lee|Sloas}} | Kentucky | 1970- | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Spicher}} | Pennsylvania | 1938- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Stapleton}} | Kentucky | 1978- | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Fayssoux Starling|McClean}} | Sør-Carolina | | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|George|Strait}} | Texas | 1952- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Marty|Stuart}} | Mississippi | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bryan|Sutton}} | Nord-Carolina | 1973- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}} | Texas | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Travis}} | Kentucky | 1917–1983 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}} | Oklahoma | 1983- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}} | Oklahoma | | gitar |- | {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}} | Tennessee | 1993- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doc|Watson}} | Nord-Carolina | 1923–2012 | vokal, gitar, banjo, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Webb}} | Oklahoma | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hank|Williams}} | Alabama | 1923–1953 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bob|Wills}} | Texas | 1905–1975 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Paul|Worley}} | Tennessee | 1950- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}} | Mississippi | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}} | Mississippi | 1942–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}} | Georgia | 1964- | vokal |- | [[Chris Young]] | Tennessee | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Reggie|Young}} | [[Missouri]] | 1936–2019 | |} ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]] mfjoxh37w49s9rrmqyicn3kwcuad0v5 3399396 3399394 2022-08-19T21:04:58Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.''' {| class="wikitable sortable" |- ! Namn ! Fødestad (delstat) ! Leveår ! Instrument |- | {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}} | Tennessee | 1903–1992 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}} | Tennessee | 1924–2002 | gitarist, vokal |- | {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}} | Oklahoma | 1938–1999 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}} | Ohio | 1935- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Byron|Berline}} | Kansas | 1944-2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}} | Oklahoma | 1962- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}} | Texas | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kane|Brown}} | Tennessee | 1993– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}} | California | 1951–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}} | Mississippi | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Sam|Bush}} | Kentucky | 1952– | mandolin, fele, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}} | Tennessee | 1945–2004 | trommer |- | {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}} | Arkansas | 1935–2017 | vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]]<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=12. november 2011}}</ref> |- | {{Sorterbart namn|Carlene|Carter}} | Tennessee | 1955– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}} | Virginia | 1909–1978 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}} | Arkansas | 1932–2003 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ray|Charles}} | Georgia | 1930–2004 | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Chesney}} | Tennessee | 1968– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}} | Texas | 1963– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}} | Virginia | 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref> | vokal |- | {{Sorterbart namn|Luke|Combs}} | Nord-Carolina | 1990– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}} | Florida | 1945– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Cowan}} | Ohio | 1952– | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}} | Louisiana | 1933–1997 | piano |- | {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}} | Missouri | 1962– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}} | Texas | 1950– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}} | Nord-Carolina | 1936–2020 | vokal, fele, gitar |- | {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}} | Arkansas | 1961– | vokal, gitar, piano |- | {{Sorterbart namn|Joe|Diffie}} | Oklahoma | –2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}} | Illinois | 1937–2012 | banjo |- | {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}} | Minnesota | 1941– | vokal, gitar, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Sara|Evans}} | Missouri | 1971– | |- | {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}} | Missouri | 1984– | |- | {{Sorterbart namn|Vince|Gill}} | Oklahoma | 1957– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}} | California | 1937–2016 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}} | Nord-Carolina | 1947– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}} | Louisiana | 1991– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}} | Missouri | 1953– | vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel |- | {{Sorterbart namn|John|Herald}} | New York | 1939–2005 | gitarist |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}} | Texas | 1936–1959 | vokal |- | {{Sorterbart namn|link=Songaren Alan Jackson|Alan|Jackson}} | Georgia | 1958– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}} | Mississippi | 1953– | vokal, gitar, mandolin, banjo |- | {{Sorterbart namn|Tommy|Jackson}} | Alabama | 1926–1979 | fele |- | {{Sorterbart namn|Casey|James}} | Texas | 1982– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}} | Texas | 1937–2002 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}} | Texas | 1939– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}} | California | 1956– | vokal, gitar, saksofon, klarinett |- | {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}} | New York | 1949– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Toby|Keith}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}} | Illinois | 1971– | vokal, fiolin, fele |- | {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}} | Texas | 1936– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}} | Montana | 1952–1997 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}} | Louisiana | 1935– | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}} | Missouri | | |- | {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}} | Florida | 1918–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}} | New York | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}} | Tennessee | 1927-2005 | vokal, gitar, mandolin |- | {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}} | Texas | 1940– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}} | Vest-Virginia | 1941– | vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer |- | {{Sorterbart namn|John|McEuen}} | California | 1945– | vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel |- | {{Sorterbart namn|Tim|McGraw}} | Louisiana | 1967– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Messina}} | California | 1947– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Julie|Miller}} | Texas | 1956– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}} | Nord-Carolina | 1943– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}} | Tennessee | | trommer, vokal |- | {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}} | Texas | 1933– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}} | Texas | 1942–2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bashful Brother|Oswald}} | Tennessee | 1911–2002 | vokal, resonatorgitar, dobro, steelgitar, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Patti|Page}} | Oklahoma | 1927–2013 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brad|Paisley}} | Vest-Virginia | 1972– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Gram|Parsons}} | Florida | 1946–1973 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dolly|Parton}} | Tennessee | 1946- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Henry|Paul}} | New York | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Perkins}} | Tennessee | 1932–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dave|Pomeroy}} | Tennessee | 1956- | bassgitar, kontrabass, vokal |- | {{Sorterbart namn|Elvis|Presley}} | Mississippi | 1935-1977 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charley|Pride}} | Mississippi | 1934-2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bonnie|Raitt}} | California | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Randall}} | Texas | 1969- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry|Reed}} | Georgia | 1937–2008 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}} | Texas | 1923–1964 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bebe|Rexha}} | New York | 1989– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Rogers}} | Texas | 1938–2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Linda|Ronstadt}} | Arizona | 1946 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Pam|Rose}} | Tennessee | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Earl|Scruggs}} | Nord-Carolina | 1924–2012 | 5-strengers banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Randy|Scruggs}} | Tennessee | 1953–2018 | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Elvie|Shane}} | Kentucky | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maia|Sharp}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Blake|Shelton}} | Oklahoma | 1976- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ricky|Skaggs}} | Kentucky | 1954- | vokal, mandolin, gitar, banjo, fele |- | {{Sorterbart namn|Jimmie Lee|Sloas}} | Kentucky | 1970- | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Spicher}} | Pennsylvania | 1938- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Stapleton}} | Kentucky | 1978- | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Fayssoux Starling|McClean}} | Sør-Carolina | | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|George|Strait}} | Texas | 1952- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Marty|Stuart}} | Mississippi | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bryan|Sutton}} | Nord-Carolina | 1973- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}} | Texas | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Travis}} | Kentucky | 1917–1983 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}} | Oklahoma | 1983- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Phil|Vassar}} | Virginia | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}} | Oklahoma | | gitar |- | {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}} | Tennessee | 1993- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doc|Watson}} | Nord-Carolina | 1923–2012 | vokal, gitar, banjo, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Webb}} | Oklahoma | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hank|Williams}} | Alabama | 1923–1953 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bob|Wills}} | Texas | 1905–1975 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Paul|Worley}} | Tennessee | 1950- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}} | Mississippi | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}} | Mississippi | 1942–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}} | Georgia | 1964- | vokal |- | [[Chris Young]] | Tennessee | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Reggie|Young}} | [[Missouri]] | 1936–2019 | |} ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]] 38uj551awr0r1qn986v0tv3hnimrpjb 3399422 3399396 2022-08-20T03:35:42Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.''' {| class="wikitable sortable" |- ! Namn ! Fødestad (delstat) ! Leveår ! Instrument |- | {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}} | Tennessee | 1903–1992 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}} | Tennessee | 1924–2002 | gitarist, vokal |- | {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}} | Oklahoma | 1938–1999 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}} | Ohio | 1935- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Byron|Berline}} | Kansas | 1944-2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}} | Oklahoma | 1962- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}} | Texas | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kane|Brown}} | Tennessee | 1993– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}} | California | 1951–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}} | Mississippi | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Sam|Bush}} | Kentucky | 1952– | mandolin, fele, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}} | Tennessee | 1945–2004 | trommer |- | {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}} | Arkansas | 1935–2017 | vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]]<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=12. november 2011}}</ref> |- | {{Sorterbart namn|Carlene|Carter}} | Tennessee | 1955– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}} | Virginia | 1909–1978 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}} | Arkansas | 1932–2003 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ray|Charles}} | Georgia | 1930–2004 | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Chesney}} | Tennessee | 1968– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}} | Texas | 1963– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}} | Virginia | 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref> | vokal |- | {{Sorterbart namn|Luke|Combs}} | Nord-Carolina | 1990– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}} | Florida | 1945– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Cowan}} | Ohio | 1952– | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}} | Louisiana | 1933–1997 | piano |- | {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}} | Missouri | 1962– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}} | Texas | 1950– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}} | Nord-Carolina | 1936–2020 | vokal, fele, gitar |- | {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}} | Arkansas | 1961– | vokal, gitar, piano |- | {{Sorterbart namn|Joe|Diffie}} | Oklahoma | –2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}} | Illinois | 1937–2012 | banjo |- | {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}} | Minnesota | 1941– | vokal, gitar, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Sara|Evans}} | Missouri | 1971– | |- | {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}} | Missouri | 1984– | |- | {{Sorterbart namn|Vince|Gill}} | Oklahoma | 1957– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}} | California | 1937–2016 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}} | Nord-Carolina | 1947– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}} | Louisiana | 1991– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}} | Missouri | 1953– | vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel |- | {{Sorterbart namn|John|Herald}} | New York | 1939–2005 | gitarist |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}} | Texas | 1936–1959 | vokal |- | {{Sorterbart namn|link=Songaren Alan Jackson|Alan|Jackson}} | Georgia | 1958– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}} | Mississippi | 1953– | vokal, gitar, mandolin, banjo |- | {{Sorterbart namn|Tommy|Jackson}} | Alabama | 1926–1979 | fele |- | {{Sorterbart namn|Casey|James}} | Texas | 1982– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}} | Texas | 1937–2002 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}} | Texas | 1939– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}} | California | 1956– | vokal, gitar, saksofon, klarinett |- | {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}} | New York | 1949– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Toby|Keith}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}} | Illinois | 1971– | vokal, fiolin, fele |- | {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}} | Texas | 1936– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}} | Montana | 1952–1997 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}} | Louisiana | 1935– | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}} | Missouri | | |- | {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}} | Florida | 1918–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}} | New York | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}} | Tennessee | 1927-2005 | vokal, gitar, mandolin |- | {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}} | Texas | 1940– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}} | Vest-Virginia | 1941– | vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer |- | {{Sorterbart namn|John|McEuen}} | California | 1945– | vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel |- | {{Sorterbart namn|Tim|McGraw}} | Louisiana | 1967– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Messina}} | California | 1947– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Julie|Miller}} | Texas | 1956– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}} | Nord-Carolina | 1943– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}} | Tennessee | | trommer, vokal |- | {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}} | Texas | 1933– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}} | Texas | 1942–2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bashful Brother|Oswald}} | Tennessee | 1911–2002 | vokal, resonatorgitar, dobro, steelgitar, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Patti|Page}} | Oklahoma | 1927–2013 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brad|Paisley}} | Vest-Virginia | 1972– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Gram|Parsons}} | Florida | 1946–1973 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dolly|Parton}} | Tennessee | 1946- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Henry|Paul}} | New York | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Perkins}} | Tennessee | 1932–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dave|Pomeroy}} | Tennessee | 1956- | bassgitar, kontrabass, vokal |- | {{Sorterbart namn|Elvis|Presley}} | Mississippi | 1935-1977 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charley|Pride}} | Mississippi | 1934-2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bonnie|Raitt}} | California | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Randall}} | Texas | 1969- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry|Reed}} | Georgia | 1937–2008 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}} | Texas | 1923–1964 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bebe|Rexha}} | New York | 1989– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Rogers}} | Texas | 1938–2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Linda|Ronstadt}} | Arizona | 1946 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Pam|Rose}} | Tennessee | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Earl|Scruggs}} | Nord-Carolina | 1924–2012 | 5-strengers banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Randy|Scruggs}} | Tennessee | 1953–2018 | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Elvie|Shane}} | Kentucky | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maia|Sharp}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Blake|Shelton}} | Oklahoma | 1976- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ricky|Skaggs}} | Kentucky | 1954- | vokal, mandolin, gitar, banjo, fele |- | {{Sorterbart namn|Jimmie Lee|Sloas}} | Kentucky | 1970- | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Spicher}} | Pennsylvania | 1938- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Stapleton}} | Kentucky | 1978- | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Fayssoux Starling|McClean}} | Sør-Carolina | | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|George|Strait}} | Texas | 1952- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Marty|Stuart}} | Mississippi | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bryan|Sutton}} | Nord-Carolina | 1973- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}} | Texas | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Travis}} | Kentucky | 1917–1983 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}} | Oklahoma | 1983- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Phil|Vassar}} | Virginia | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}} | Oklahoma | | gitar |- | {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}} | Tennessee | 1993- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doc|Watson}} | Nord-Carolina | 1923–2012 | vokal, gitar, banjo, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Webb}} | Oklahoma | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hank|Williams}} | Alabama | 1923–1953 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bob|Wills}} | Texas | 1905–1975 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Paul|Worley}} | Tennessee | 1950- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}} | Mississippi | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}} | Mississippi | 1942–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}} | Georgia | 1964- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brett|Young}} | Tennessee | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Young}} | Tennessee | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Reggie|Young}} | [[Missouri]] | 1936–2019 | |} ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]] 37yphov8u2rhbx8wlo58hu23v44z4q1 3399423 3399422 2022-08-20T03:37:19Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.''' {| class="wikitable sortable" |- ! Namn ! Fødestad (delstat) ! Leveår ! Instrument |- | {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}} | Tennessee | 1903–1992 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}} | Tennessee | 1924–2002 | gitarist, vokal |- | {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}} | Oklahoma | 1938–1999 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}} | Ohio | 1935- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Byron|Berline}} | Kansas | 1944-2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}} | Oklahoma | 1962- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}} | Texas | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kane|Brown}} | Tennessee | 1993– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}} | California | 1951–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}} | Mississippi | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Sam|Bush}} | Kentucky | 1952– | mandolin, fele, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}} | Tennessee | 1945–2004 | trommer |- | {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}} | Arkansas | 1935–2017 | vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]]<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=12. november 2011}}</ref> |- | {{Sorterbart namn|Carlene|Carter}} | Tennessee | 1955– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}} | Virginia | 1909–1978 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}} | Arkansas | 1932–2003 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ray|Charles}} | Georgia | 1930–2004 | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Chesney}} | Tennessee | 1968– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}} | Texas | 1963– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}} | Virginia | 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref> | vokal |- | {{Sorterbart namn|Luke|Combs}} | Nord-Carolina | 1990– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}} | Florida | 1945– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Cowan}} | Ohio | 1952– | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}} | Louisiana | 1933–1997 | piano |- | {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}} | Missouri | 1962– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}} | Texas | 1950– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}} | Nord-Carolina | 1936–2020 | vokal, fele, gitar |- | {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}} | Arkansas | 1961– | vokal, gitar, piano |- | {{Sorterbart namn|Joe|Diffie}} | Oklahoma | –2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}} | Illinois | 1937–2012 | banjo |- | {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}} | Minnesota | 1941– | vokal, gitar, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Sara|Evans}} | Missouri | 1971– | |- | {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}} | Missouri | 1984– | |- | {{Sorterbart namn|Vince|Gill}} | Oklahoma | 1957– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}} | California | 1937–2016 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}} | Nord-Carolina | 1947– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}} | Louisiana | 1991– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}} | Missouri | 1953– | vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel |- | {{Sorterbart namn|John|Herald}} | New York | 1939–2005 | gitarist |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}} | Texas | 1936–1959 | vokal |- | {{Sorterbart namn|link=Songaren Alan Jackson|Alan|Jackson}} | Georgia | 1958– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}} | Mississippi | 1953– | vokal, gitar, mandolin, banjo |- | {{Sorterbart namn|Tommy|Jackson}} | Alabama | 1926–1979 | fele |- | {{Sorterbart namn|Casey|James}} | Texas | 1982– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}} | Texas | 1937–2002 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}} | Texas | 1939– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}} | California | 1956– | vokal, gitar, saksofon, klarinett |- | {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}} | New York | 1949– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Toby|Keith}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}} | Illinois | 1971– | vokal, fiolin, fele |- | {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}} | Texas | 1936– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}} | Montana | 1952–1997 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}} | Louisiana | 1935– | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}} | Missouri | | |- | {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}} | Florida | 1918–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}} | New York | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}} | Tennessee | 1927-2005 | vokal, gitar, mandolin |- | {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}} | Texas | 1940– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}} | Vest-Virginia | 1941– | vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer |- | {{Sorterbart namn|John|McEuen}} | California | 1945– | vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel |- | {{Sorterbart namn|Tim|McGraw}} | Louisiana | 1967– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Messina}} | California | 1947– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Julie|Miller}} | Texas | 1956– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}} | Nord-Carolina | 1943– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}} | Tennessee | | trommer, vokal |- | {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}} | Texas | 1933– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}} | Texas | 1942–2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bashful Brother|Oswald}} | Tennessee | 1911–2002 | vokal, resonatorgitar, dobro, steelgitar, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Patti|Page}} | Oklahoma | 1927–2013 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brad|Paisley}} | Vest-Virginia | 1972– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Gram|Parsons}} | Florida | 1946–1973 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dolly|Parton}} | Tennessee | 1946- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Henry|Paul}} | New York | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Perkins}} | Tennessee | 1932–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dave|Pomeroy}} | Tennessee | 1956- | bassgitar, kontrabass, vokal |- | {{Sorterbart namn|Elvis|Presley}} | Mississippi | 1935-1977 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charley|Pride}} | Mississippi | 1934-2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bonnie|Raitt}} | California | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Randall}} | Texas | 1969- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry|Reed}} | Georgia | 1937–2008 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}} | Texas | 1923–1964 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bebe|Rexha}} | New York | 1989– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Rogers}} | Texas | 1938–2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Linda|Ronstadt}} | Arizona | 1946 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Pam|Rose}} | Tennessee | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Earl|Scruggs}} | Nord-Carolina | 1924–2012 | 5-strengers banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Randy|Scruggs}} | Tennessee | 1953–2018 | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Elvie|Shane}} | Kentucky | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maia|Sharp}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Blake|Shelton}} | Oklahoma | 1976- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ricky|Skaggs}} | Kentucky | 1954- | vokal, mandolin, gitar, banjo, fele |- | {{Sorterbart namn|Jimmie Lee|Sloas}} | Kentucky | 1970- | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Spicher}} | Pennsylvania | 1938- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Stapleton}} | Kentucky | 1978- | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Fayssoux Starling|McClean}} | Sør-Carolina | | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|George|Strait}} | Texas | 1952- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Marty|Stuart}} | Mississippi | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bryan|Sutton}} | Nord-Carolina | 1973- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}} | Texas | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Travis}} | Kentucky | 1917–1983 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}} | Oklahoma | 1983- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Phil|Vassar}} | Virginia | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}} | Oklahoma | | gitar |- | {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}} | Tennessee | 1993- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doc|Watson}} | Nord-Carolina | 1923–2012 | vokal, gitar, banjo, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Webb}} | Oklahoma | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hank|Williams}} | Alabama | 1923–1953 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bob|Wills}} | Texas | 1905–1975 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Paul|Worley}} | Tennessee | 1950- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}} | Mississippi | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}} | Mississippi | 1942–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}} | Georgia | 1964- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brett|Young}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Young}} | Tennessee | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Reggie|Young}} | [[Missouri]] | 1936–2019 | |} ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]] 2jsr92shvzyx1vxupp2mzutyqryzs36 3399432 3399423 2022-08-20T06:21:27Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.''' {| class="wikitable sortable" |- ! Namn ! Fødestad (delstat) ! Leveår ! Instrument |- | {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}} | Tennessee | 1903–1992 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}} | Tennessee | 1924–2002 | gitarist, vokal |- | {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}} | Oklahoma | 1938–1999 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}} | Ohio | 1935- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Byron|Berline}} | Kansas | 1944-2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}} | Oklahoma | 1962- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}} | Texas | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kane|Brown}} | Tennessee | 1993– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}} | California | 1951–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}} | Mississippi | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Sam|Bush}} | Kentucky | 1952– | mandolin, fele, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}} | Tennessee | 1945–2004 | trommer |- | {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}} | Arkansas | 1935–2017 | vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]]<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=12. november 2011}}</ref> |- | {{Sorterbart namn|Carlene|Carter}} | Tennessee | 1955– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}} | Virginia | 1909–1978 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}} | Arkansas | 1932–2003 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ray|Charles}} | Georgia | 1930–2004 | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Chesney}} | Tennessee | 1968– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}} | Texas | 1963– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}} | Virginia | 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref> | vokal |- | {{Sorterbart namn|Luke|Combs}} | Nord-Carolina | 1990– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}} | Florida | 1945– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Cowan}} | Ohio | 1952– | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}} | Louisiana | 1933–1997 | piano |- | {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}} | Missouri | 1962– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}} | Texas | 1950– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}} | Nord-Carolina | 1936–2020 | vokal, fele, gitar |- | {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}} | Arkansas | 1961– | vokal, gitar, piano |- | {{Sorterbart namn|Joe|Diffie}} | Oklahoma | –2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}} | Illinois | 1937–2012 | banjo |- | {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}} | Minnesota | 1941– | vokal, gitar, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Sara|Evans}} | Missouri | 1971– | |- | {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}} | Missouri | 1984– | |- | {{Sorterbart namn|Vince|Gill}} | Oklahoma | 1957– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}} | California | 1937–2016 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}} | Nord-Carolina | 1947– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}} | Louisiana | 1991– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}} | Missouri | 1953– | vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel |- | {{Sorterbart namn|John|Herald}} | New York | 1939–2005 | gitarist |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}} | Texas | 1936–1959 | vokal |- | {{Sorterbart namn|link=Songaren Alan Jackson|Alan|Jackson}} | Georgia | 1958– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}} | Mississippi | 1953– | vokal, gitar, mandolin, banjo |- | {{Sorterbart namn|Tommy|Jackson}} | Alabama | 1926–1979 | fele |- | {{Sorterbart namn|Casey|James}} | Texas | 1982– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}} | Texas | 1937–2002 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}} | Texas | 1939– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}} | California | 1956– | vokal, gitar, saksofon, klarinett |- | {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}} | New York | 1949– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Toby|Keith}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}} | Illinois | 1971– | vokal, fiolin, fele |- | {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}} | Texas | 1936– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}} | Montana | 1952–1997 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}} | Louisiana | 1935– | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}} | Missouri | | |- | {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}} | Florida | 1918–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}} | New York | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}} | Tennessee | 1927-2005 | vokal, gitar, mandolin |- | {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}} | Texas | 1940– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}} | Vest-Virginia | 1941– | vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer |- | {{Sorterbart namn|John|McEuen}} | California | 1945– | vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel |- | {{Sorterbart namn|Tim|McGraw}} | Louisiana | 1967– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Messina}} | California | 1947– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Julie|Miller}} | Texas | 1956– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}} | Nord-Carolina | 1943– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}} | Tennessee | | trommer, vokal |- | {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}} | Texas | 1933– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}} | Texas | 1942–2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bashful Brother|Oswald}} | Tennessee | 1911–2002 | vokal, resonatorgitar, dobro, steelgitar, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Patti|Page}} | Oklahoma | 1927–2013 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brad|Paisley}} | Vest-Virginia | 1972– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Gram|Parsons}} | Florida | 1946–1973 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Pardi}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dolly|Parton}} | Tennessee | 1946- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Henry|Paul}} | New York | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Perkins}} | Tennessee | 1932–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dave|Pomeroy}} | Tennessee | 1956- | bassgitar, kontrabass, vokal |- | {{Sorterbart namn|Elvis|Presley}} | Mississippi | 1935-1977 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charley|Pride}} | Mississippi | 1934-2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bonnie|Raitt}} | California | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Randall}} | Texas | 1969- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry|Reed}} | Georgia | 1937–2008 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}} | Texas | 1923–1964 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bebe|Rexha}} | New York | 1989– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Rogers}} | Texas | 1938–2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Linda|Ronstadt}} | Arizona | 1946 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Pam|Rose}} | Tennessee | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Earl|Scruggs}} | Nord-Carolina | 1924–2012 | 5-strengers banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Randy|Scruggs}} | Tennessee | 1953–2018 | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Elvie|Shane}} | Kentucky | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maia|Sharp}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Blake|Shelton}} | Oklahoma | 1976- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ricky|Skaggs}} | Kentucky | 1954- | vokal, mandolin, gitar, banjo, fele |- | {{Sorterbart namn|Jimmie Lee|Sloas}} | Kentucky | 1970- | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Spicher}} | Pennsylvania | 1938- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Stapleton}} | Kentucky | 1978- | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Fayssoux Starling|McClean}} | Sør-Carolina | | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|George|Strait}} | Texas | 1952- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Marty|Stuart}} | Mississippi | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bryan|Sutton}} | Nord-Carolina | 1973- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}} | Texas | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Travis}} | Kentucky | 1917–1983 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}} | Oklahoma | 1983- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Phil|Vassar}} | Virginia | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}} | Oklahoma | | gitar |- | {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}} | Tennessee | 1993- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doc|Watson}} | Nord-Carolina | 1923–2012 | vokal, gitar, banjo, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Webb}} | Oklahoma | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hank|Williams}} | Alabama | 1923–1953 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bob|Wills}} | Texas | 1905–1975 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Paul|Worley}} | Tennessee | 1950- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}} | Mississippi | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}} | Mississippi | 1942–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}} | Georgia | 1964- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brett|Young}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Young}} | Tennessee | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Reggie|Young}} | [[Missouri]] | 1936–2019 | |} ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]] 7nlg7bypgridq17kwhrj826unm37tu3 3399438 3399432 2022-08-20T07:24:03Z Ranveig 39 La inn manglande årstal wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.''' {| class="wikitable sortable" |- ! Namn ! Fødestad (delstat) ! Leveår ! Instrument |- | {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}} | Tennessee | 1903–1992 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}} | Tennessee | 1924–2002 | gitarist, vokal |- | {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}} | Oklahoma | 1938–1999 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}} | Ohio | 1935- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Byron|Berline}} | Kansas | 1944-2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}} | Oklahoma | 1962- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}} | Texas | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kane|Brown}} | Tennessee | 1993– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}} | California | 1951–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}} | Mississippi | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Sam|Bush}} | Kentucky | 1952– | mandolin, fele, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}} | Tennessee | 1945–2004 | trommer |- | {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}} | Arkansas | 1935–2017 | vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]]<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=12. november 2011}}</ref> |- | {{Sorterbart namn|Carlene|Carter}} | Tennessee | 1955– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}} | Virginia | 1909–1978 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}} | Arkansas | 1932–2003 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ray|Charles}} | Georgia | 1930–2004 | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Chesney}} | Tennessee | 1968– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}} | Texas | 1963– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}} | Virginia | 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref> | vokal |- | {{Sorterbart namn|Luke|Combs}} | Nord-Carolina | 1990– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}} | Florida | 1945– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Cowan}} | Ohio | 1952– | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}} | Louisiana | 1933–1997 | piano |- | {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}} | Missouri | 1962– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}} | Texas | 1950– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}} | Nord-Carolina | 1936–2020 | vokal, fele, gitar |- | {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}} | Arkansas | 1961– | vokal, gitar, piano |- | {{Sorterbart namn|Joe|Diffie}} | Oklahoma | 1958–2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}} | Illinois | 1937–2012 | banjo |- | {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}} | Minnesota | 1941– | vokal, gitar, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Sara|Evans}} | Missouri | 1971– | |- | {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}} | Missouri | 1984– | |- | {{Sorterbart namn|Vince|Gill}} | Oklahoma | 1957– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}} | California | 1937–2016 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}} | Nord-Carolina | 1947– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}} | Louisiana | 1991– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}} | Missouri | 1953– | vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel |- | {{Sorterbart namn|John|Herald}} | New York | 1939–2005 | gitarist |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}} | Texas | 1936–1959 | vokal |- | {{Sorterbart namn|link=Songaren Alan Jackson|Alan|Jackson}} | Georgia | 1958– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}} | Mississippi | 1953– | vokal, gitar, mandolin, banjo |- | {{Sorterbart namn|Tommy|Jackson}} | Alabama | 1926–1979 | fele |- | {{Sorterbart namn|Casey|James}} | Texas | 1982– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}} | Texas | 1937–2002 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}} | Texas | 1939– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}} | California | 1956– | vokal, gitar, saksofon, klarinett |- | {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}} | New York | 1949– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Toby|Keith}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}} | Illinois | 1971– | vokal, fiolin, fele |- | {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}} | Texas | 1936– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}} | Montana | 1952–1997 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}} | Louisiana | 1935– | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}} | Missouri | | |- | {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}} | Florida | 1918–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}} | New York | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}} | Tennessee | 1927-2005 | vokal, gitar, mandolin |- | {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}} | Texas | 1940– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}} | Vest-Virginia | 1941– | vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer |- | {{Sorterbart namn|John|McEuen}} | California | 1945– | vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel |- | {{Sorterbart namn|Tim|McGraw}} | Louisiana | 1967– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Messina}} | California | 1947– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Julie|Miller}} | Texas | 1956– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}} | Nord-Carolina | 1943– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}} | Tennessee | | trommer, vokal |- | {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}} | Texas | 1933– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}} | Texas | 1942–2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bashful Brother|Oswald}} | Tennessee | 1911–2002 | vokal, resonatorgitar, dobro, steelgitar, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Patti|Page}} | Oklahoma | 1927–2013 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brad|Paisley}} | Vest-Virginia | 1972– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Gram|Parsons}} | Florida | 1946–1973 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Pardi}} | California | 1985– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dolly|Parton}} | Tennessee | 1946- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Henry|Paul}} | New York | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Perkins}} | Tennessee | 1932–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dave|Pomeroy}} | Tennessee | 1956- | bassgitar, kontrabass, vokal |- | {{Sorterbart namn|Elvis|Presley}} | Mississippi | 1935-1977 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charley|Pride}} | Mississippi | 1934-2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bonnie|Raitt}} | California | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Randall}} | Texas | 1969- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry|Reed}} | Georgia | 1937–2008 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}} | Texas | 1923–1964 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bebe|Rexha}} | New York | 1989– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Rogers}} | Texas | 1938–2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Linda|Ronstadt}} | Arizona | 1946 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Pam|Rose}} | Tennessee | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Earl|Scruggs}} | Nord-Carolina | 1924–2012 | 5-strengers banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Randy|Scruggs}} | Tennessee | 1953–2018 | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Elvie|Shane}} | Kentucky | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maia|Sharp}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Blake|Shelton}} | Oklahoma | 1976- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ricky|Skaggs}} | Kentucky | 1954- | vokal, mandolin, gitar, banjo, fele |- | {{Sorterbart namn|Jimmie Lee|Sloas}} | Kentucky | 1970- | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Spicher}} | Pennsylvania | 1938- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Stapleton}} | Kentucky | 1978- | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Fayssoux Starling|McClean}} | Sør-Carolina | | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|George|Strait}} | Texas | 1952- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Marty|Stuart}} | Mississippi | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bryan|Sutton}} | Nord-Carolina | 1973- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}} | Texas | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Travis}} | Kentucky | 1917–1983 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}} | Oklahoma | 1983- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Phil|Vassar}} | Virginia | 1964– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}} | Oklahoma | | gitar |- | {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}} | Tennessee | 1993- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doc|Watson}} | Nord-Carolina | 1923–2012 | vokal, gitar, banjo, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Webb}} | Oklahoma | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hank|Williams}} | Alabama | 1923–1953 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bob|Wills}} | Texas | 1905–1975 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Paul|Worley}} | Tennessee | 1950- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}} | Mississippi | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}} | Mississippi | 1942–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}} | Georgia | 1964- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brett|Young}} | California | 1981– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Young}} | Tennessee | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Reggie|Young}} | [[Missouri]] | 1936–2019 | |} ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]] cjvhjsshes88cvq0wlj9nkjbb5nttye 3399502 3399438 2022-08-20T11:15:55Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over '''USA-amerikanske countrymusikarar.''' {| class="wikitable sortable" |- ! Namn ! Fødestad (delstat) ! Leveår ! Instrument |- | {{Sorterbart namn|Roy|Acuff}} | Tennessee | 1903–1992 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chet|Atkins}} | Tennessee | 1924–2002 | gitarist, vokal |- | {{Sorterbart namn|Hoyt|Axton}} | Oklahoma | 1938–1999 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bobby|Bare}} | Ohio | 1935- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Byron|Berline}} | Kansas | 1944-2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Garth|Brooks}} | Oklahoma | 1962- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Karen|Brooks}} | Texas | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kane|Brown}} | Tennessee | 1993– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Norton|Buffalo}} | California | 1951–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Buffett}} | Mississippi | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Sam|Bush}} | Kentucky | 1952– | mandolin, fele, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Buttrey}} | Tennessee | 1945–2004 | trommer |- | {{Sorterbart namn|Glen|Campbell}} | Arkansas | 1935–2017 | vokal, gitar, [[banjo]], bass, [[sekkepipe]]<ref>{{cite web|last=Planer|first=Lindsay|title=Old Hometown review|url=http://www.allmusic.com/album/old-home-town-r91861|publisher=allmusic|accessdate=12. november 2011}}</ref> |- | {{Sorterbart namn|Carlene|Carter}} | Tennessee | 1955– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maybelle|Carter}} | Virginia | 1909–1978 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Johnny|Cash}} | Arkansas | 1932–2003 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ray|Charles}} | Georgia | 1930–2004 | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Chesney}} | Tennessee | 1968– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Mark|Chesnutt}} | Texas | 1963– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Patsy|Cline}} | Virginia | 1932–1963<ref>[https://snl.no/Patsy_Cline Patsy Cline]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 13. august 2022</ref> | vokal |- | {{Sorterbart namn|Luke|Combs}} | Nord-Carolina | 1990– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rita|Coolidge}} | Florida | 1945– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Cowan}} | Ohio | 1952– | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Floyd|Cramer}} | Louisiana | 1933–1997 | piano |- | {{Sorterbart namn|Sheryl|Crow}} | Missouri | 1962– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Rodney|Crowell}} | Texas | 1950– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Billy Ray|Cyrus}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Daniels}} | Nord-Carolina | 1936–2020 | vokal, fele, gitar |- | {{Sorterbart namn|Iris|DeMent}} | Arkansas | 1961– | vokal, gitar, piano |- | {{Sorterbart namn|Joe|Diffie}} | Oklahoma | 1958–2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doug|Dillard}} | Illinois | 1937–2012 | banjo |- | {{Sorterbart namn|Bob|Dylan}} | Minnesota | 1941– | vokal, gitar, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Sara|Evans}} | Missouri | 1971– | |- | {{Sorterbart namn|Tyler|Farr}} | Missouri | 1984– | |- | {{Sorterbart namn|Vince|Gill}} | Oklahoma | 1957– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Haggard}} | California | 1937–2016 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Emmylou|Harris}} | Nord-Carolina | 1947– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hunter|Hayes}} | Louisiana | 1991– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Mike|Henderson}} | Missouri | 1953– | vokal, gitar, mandolin, fele, munnspel |- | {{Sorterbart namn|John|Herald}} | New York | 1939–2005 | gitarist |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Holly}} | Texas | 1936–1959 | vokal |- | {{Sorterbart namn|link=Songaren Alan Jackson|Alan|Jackson}} | Georgia | 1958– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Jackson}} | Mississippi | 1953– | vokal, gitar, mandolin, banjo |- | {{Sorterbart namn|Tommy|Jackson}} | Alabama | 1926–1979 | fele |- | {{Sorterbart namn|Casey|James}} | Texas | 1982– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Waylon|Jennings}} | Texas | 1937–2002 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Flaco|Jiménez}} | Texas | 1939– | vokal |- | {{Sorterbart namn|John|Jorgenson}} | California | 1956– | vokal, gitar, saksofon, klarinett |- | {{Sorterbart namn|Kieran|Kane}} | New York | 1949– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Toby|Keith}} | Kentucky | 1961– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Alison|Krauss}} | Illinois | 1971– | vokal, fiolin, fele |- | {{Sorterbart namn|Kris|Kristofferson}} | Texas | 1936– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Nicolette|Larson}} | Montana | 1952–1997 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry Lee|Lewis}} | Louisiana | 1935– | vokal, piano |- | {{Sorterbart namn|Billy|Livsey}} | Missouri | | |- | {{Sorterbart namn|Hank|Locklin}} | Florida | 1918–2009 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Claire|Lynch}} | New York | 1954– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Martin}} | Tennessee | 1927-2005 | vokal, gitar, mandolin |- | {{Sorterbart namn|Delbert|McClinton}} | Texas | 1940– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|McCoy}} | Vest-Virginia | 1941– | vokal, munnspel, gitar, bassgitar, trommer |- | {{Sorterbart namn|John|McEuen}} | California | 1945– | vokal, banjo, gitar, mandolin, fele, piano, trekkspel |- | {{Sorterbart namn|Tim|McGraw}} | Louisiana | 1967– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Messina}} | California | 1947– | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Julie|Miller}} | Texas | 1956– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ronnie|Milsap}} | Nord-Carolina | 1943– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Greg|Morrow}} | Tennessee | | trommer, vokal |- | {{Sorterbart namn|Willie|Nelson}} | Texas | 1933– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Michael|Nesmith}} | Texas | 1942–2021 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bashful Brother|Oswald}} | Tennessee | 1911–2002 | vokal, resonatorgitar, dobro, steelgitar, banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Patti|Page}} | Oklahoma | 1927–2013 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brad|Paisley}} | Vest-Virginia | 1972– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Gram|Parsons}} | Florida | 1946–1973 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Pardi}} | California | 1985– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dolly|Parton}} | Tennessee | 1946- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Henry|Paul}} | New York | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carl|Perkins}} | Tennessee | 1932–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Dave|Pomeroy}} | Tennessee | 1956- | bassgitar, kontrabass, vokal |- | {{Sorterbart namn|Elvis|Presley}} | Mississippi | 1935-1977 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charley|Pride}} | Mississippi | 1934-2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bonnie|Raitt}} | California | 1949- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jon|Randall}} | Texas | 1969- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jerry|Reed}} | Georgia | 1937–2008 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Jim|Reeves}} | Texas | 1923–1964 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bebe|Rexha}} | New York | 1989– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Rogers}} | Texas | 1938–2020 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Linda|Ronstadt}} | Arizona | 1946 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Pam|Rose}} | Tennessee | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Earl|Scruggs}} | Nord-Carolina | 1924–2012 | 5-strengers banjo, gitar |- | {{Sorterbart namn|Randy|Scruggs}} | Tennessee | 1953–2018 | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Elvie|Shane}} | Kentucky | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Maia|Sharp}} | California | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Blake|Shelton}} | Oklahoma | 1976- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Ricky|Skaggs}} | Kentucky | 1954- | vokal, mandolin, gitar, banjo, fele |- | {{Sorterbart namn|Jimmie Lee|Sloas}} | Kentucky | 1970- | bassgitar |- | {{Sorterbart namn|Buddy|Spicher}} | Pennsylvania | 1938- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Stapleton}} | Kentucky | 1978- | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|Fayssoux Starling|McClean}} | Sør-Carolina | | vokal, gitar |- | {{Sorterbart namn|George|Strait}} | Texas | 1952- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Marty|Stuart}} | Mississippi | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bryan|Sutton}} | Nord-Carolina | 1973- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tanya|Tucker}} | Texas | 1958- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Merle|Travis}} | Kentucky | 1917–1983 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Carrie|Underwood}} | Oklahoma | 1983- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Phil|Vassar}} | Virginia | 1964– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Kenny|Vaughan}} | Oklahoma | | gitar |- | {{Sorterbart namn|Morgan|Wallen}} | Tennessee | 1993- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Doc|Watson}} | Nord-Carolina | 1923–2012 | vokal, gitar, banjo, munnspel |- | {{Sorterbart namn|Jimmy|Webb}} | Oklahoma | 1946– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Hank|Williams}} | Alabama | 1923–1953 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Bob|Wills}} | Texas | 1905–1975 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Paul|Worley}} | Tennessee | 1950- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Charlie|Worsham}} | Mississippi | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Tammy|Wynette}} | Mississippi | 1942–1998 | vokal |- | {{Sorterbart namn|Billy|Yates}} | Missouri | | vokal |- | {{Sorterbart namn|Trisha|Yearwood}} | Georgia | 1964- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Brett|Young}} | California | 1981– | vokal |- | {{Sorterbart namn|Chris|Young}} | Tennessee | 1985- | vokal |- | {{Sorterbart namn|Reggie|Young}} | [[Missouri]] | 1936–2019 | |} ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:USA-amerikanske countryartistar| ]] 40gxekwufp6lwohlfhqs8g3ilyizk8a George Strait 0 400224 3399426 3398828 2022-08-20T03:48:55Z 89.8.66.15 /* Songar */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''George Strait''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«I Hate Everything» (2004, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name=countrysongs>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/george-strait/chart-history/csi/|title=George Strait - Hot Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=November 20, 2013}}</ref> *«Every Little Honky Tonk Bar» (2019) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] d9bc3in13lvcfn61jv3vijv08ozjvj1 3399429 3399426 2022-08-20T03:53:51Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad= [[Poteet]] i Texas|opphav=[[Pearsall]] i Texas}} '''George Strait''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«I Hate Everything» (2004, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name=countrysongs>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/george-strait/chart-history/csi/|title=George Strait - Hot Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=November 20, 2013}}</ref> *«Every Little Honky Tonk Bar» (2019) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] 8doa6vbw17v06v16oxg3h01d46r9fe4 Diskusjon:Billboard 1 400225 3399386 3398838 2022-08-19T19:20:36Z 89.8.66.15 /* Tvilsamt? */ Svar wikitext text/x-wiki == Tvilsamt? == "Grunnleggjar: Nielsen SoundScan". (Kanskje like greit å fjerna frå infoboksen.) [[Spesial:Bidrag/89.8.168.193|89.8.168.193]] 15. august 2022 kl. 22:01 (CEST) :Løysinga er no på plass. Takk. [[Spesial:Bidrag/89.8.66.15|89.8.66.15]] 19. august 2022 kl. 21:20 (CEST) ke7peyuncw2ou0zerr3eyvq0kfzca1y Songaren Alan Jackson 0 400246 3399399 3399252 2022-08-19T21:44:46Z 89.8.66.15 /* Singlar */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Alan Jackson''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Dallas» (1991, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]]) *«Small Town Southern Man» (2007, førsteplass på Hot Country Songs)<ref name="Country Songs">{{cite magazine|url={{BillboardURLbyName|artist=alan jackson|chart=Country Songs}}|title=Alan Jackson Album & Song Chart History - Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date= 17. mars 2011}}</ref> *«You'll Always Be My Baby» (2021)<ref>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/articles/columns/country/9572623/alan-jackson-where-have-you-gone-album-interview/|title=Alan Jackson Talks Coming Out of Semi-Retirement for 'Where Have You Gone,' First Album in 6 Years|magazine=Billboard|access-date=May 31, 2021}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] 3pcjx3yrs2pr9iutizo3bnuz4tgvazp 3399400 3399399 2022-08-19T21:47:41Z 89.8.66.15 /* Singlar */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Alan Jackson''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Dallas» (1991, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs"/> *«Small Town Southern Man» (2007, førsteplass på Hot Country Songs)<ref name="Country Songs">{{cite magazine|url={{BillboardURLbyName|artist=alan jackson|chart=Country Songs}}|title=Alan Jackson Album & Song Chart History - Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date= 17. mars 2011}}</ref> *«You'll Always Be My Baby» (2021)<ref>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/articles/columns/country/9572623/alan-jackson-where-have-you-gone-album-interview/|title=Alan Jackson Talks Coming Out of Semi-Retirement for 'Where Have You Gone,' First Album in 6 Years|magazine=Billboard|access-date=May 31, 2021}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] 0uryas2w3m7qaa37uivf7lg8g8be1cs 3399401 3399400 2022-08-19T21:51:38Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad= [[Newnan, Georgia|Newnan]] i [[Georgia i USA|Georgia]]}} '''Alan Jackson''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Dallas» (1991, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs"/> *«Small Town Southern Man» (2007, førsteplass på Hot Country Songs)<ref name="Country Songs">{{cite magazine|url={{BillboardURLbyName|artist=alan jackson|chart=Country Songs}}|title=Alan Jackson Album & Song Chart History - Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date= 17. mars 2011}}</ref> *«You'll Always Be My Baby» (2021)<ref>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/articles/columns/country/9572623/alan-jackson-where-have-you-gone-album-interview/|title=Alan Jackson Talks Coming Out of Semi-Retirement for 'Where Have You Gone,' First Album in 6 Years|magazine=Billboard|access-date=May 31, 2021}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] lqre8c1ic265su3r3vc7winpy2jtpes 3399402 3399401 2022-08-19T21:57:12Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad= [[Newnan, Georgia|Newnan]] i [[Georgia i USA|Georgia]]|yrke= songar, låtskrivar}} '''Alan Jackson''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Dallas» (1991, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs"/> *«Small Town Southern Man» (2007, førsteplass på Hot Country Songs)<ref name="Country Songs">{{cite magazine|url={{BillboardURLbyName|artist=alan jackson|chart=Country Songs}}|title=Alan Jackson Album & Song Chart History - Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date= 17. mars 2011}}</ref> *«You'll Always Be My Baby» (2021)<ref>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/articles/columns/country/9572623/alan-jackson-where-have-you-gone-album-interview/|title=Alan Jackson Talks Coming Out of Semi-Retirement for 'Where Have You Gone,' First Album in 6 Years|magazine=Billboard|access-date=May 31, 2021}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] izdlu8clany2cdbeik6omslbn5uspgf Tim McGraw 0 400253 3399397 3399304 2022-08-19T21:30:44Z 89.8.66.15 /* Singlar */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Tim McGraw''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«[[Please Remember Me]]» (1998, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]]) *«Something Like That» (1999, førsteplass på Hot Country Songs) *«7500 OBO» (2022)<ref name="countrysongs">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/tim-mcgraw/chart-history/csi/|title=Tim McGraw - Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=July 15, 2018}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] 5rhnf6atv6xkd0hkssgxl7jh1gqbhrj 3399398 3399397 2022-08-19T21:35:26Z 89.8.66.15 https://en.wikipedia.org/wiki/Delhi,_Louisiana wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad= [[Delhi i Louisiana|Delhi]] i [[Louisiana]]}} '''Tim McGraw''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«[[Please Remember Me]]» (1998, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]]) *«Something Like That» (1999, førsteplass på Hot Country Songs) *«7500 OBO» (2022)<ref name="countrysongs">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/tim-mcgraw/chart-history/csi/|title=Tim McGraw - Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=July 15, 2018}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] sdfxekt4nbehadyhwajg4pjp7lqwomz Kenny Chesney 0 400255 3399384 3399324 2022-08-19T19:16:40Z 89.8.66.15 /* Singlar */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Kenny Chesney''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Here and Now» (2020, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/kenny-chesney/chart-history/csa/|title=Kenny Chesney Chart History – Country Airplay|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=November 23, 2021}}</ref> *«Knowing You» (2021) ;Deltaking på andre sine singlar *«Half of My Hometown», [[Kelsea Ballerini]] m. Chesney (2021, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/kenny-chesney/chart-history/csa/|title=Kenny Chesney Chart History – Country Airplay|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=November 23, 2021}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] k3dgxkxs0xu8dn9sztkfaoqvcx9yc2n 3399385 3399384 2022-08-19T19:18:20Z 89.8.66.15 /* Singlar */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Kenny Chesney''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Here and Now» (2020, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/kenny-chesney/chart-history/csa/|title=Kenny Chesney Chart History – Country Airplay|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=November 23, 2021}}</ref> *«Knowing You» (2021) ;Deltaking på andre sine singlar *«Half of My Hometown», [[Kelsea Ballerini]] m. Chesney (2021, førsteplass på Country Airplay)<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/kenny-chesney/chart-history/csa/|title=Kenny Chesney Chart History – Country Airplay|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|access-date=November 23, 2021}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] 76ppekhqfv7ahfc07rsynwcnwtvw5x3 Canal Almirante Merino 0 400257 3399379 2022-08-19T14:27:54Z Janitoalevic 63679 Omdirigerer til [[Plata Passage]] wikitext text/x-wiki #REDIRECT [[Plata Passage]] jd0869ueqnem1hcb4k4qcvub5vca0cb Joe Diffie 0 400259 3399393 2022-08-19T20:37:13Z 89.8.66.15 Oppretta sida med «{{infoboks musikar}} '''Joe Diffie''' ({{datoar}}) var ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Pickup Man» (1994, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/joe-diffie/chart-history/csi/|title=Joe Diffie - Hot Country Songs|work=Billboard|accessdate=December 1, 2018}}</ref> *«The Quittin' Kind» (1999) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}}…» wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Joe Diffie''' ({{datoar}}) var ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Pickup Man» (1994, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/joe-diffie/chart-history/csi/|title=Joe Diffie - Hot Country Songs|work=Billboard|accessdate=December 1, 2018}}</ref> *«The Quittin' Kind» (1999) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] boro69ind2ib8mf17nwurhdblj8u7nn 3399407 3399393 2022-08-19T22:14:59Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad=[[Tulsa]] i Oklahoma}} '''Joe Diffie''' ({{datoar}}) var ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Pickup Man» (1994, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Songs">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/joe-diffie/chart-history/csi/|title=Joe Diffie - Hot Country Songs|work=Billboard|accessdate=December 1, 2018}}</ref> *«The Quittin' Kind» (1999) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] flr432zu1xze97x019xg4hdnivhkqj2 Phil Vassar 0 400260 3399395 2022-08-19T21:01:56Z 89.8.66.15 Oppretta sida med «{{infoboks musikar}} '''Phil Vassar''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Six-Pack Summer» (2001) *«In a Real Love» (2004, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/phil-vassar/chart-history/csi/|title=Phil Vassar - Hot Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|accessdate=May 11, 2019}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Auto…» wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Phil Vassar''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Six-Pack Summer» (2001) *«In a Real Love» (2004, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/phil-vassar/chart-history/csi/|title=Phil Vassar - Hot Country Songs|magazine=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|accessdate=May 11, 2019}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] s50tvn11ycxjilqjxxz57bdztgnuo01 Brukar:Lilleloydz 2 400261 3399403 2022-08-19T21:58:54Z Lilleloydz 122331 Robin kjelstad er en ung og lovende produsent og Dj fra Levanger i Trøndelag. wikitext text/x-wiki Robin Kjelstad nv4qdryizcowgyymsusd9hnbq6jbd4t 3399404 3399403 2022-08-19T21:59:23Z Lilleloydz 122331 wikitext text/x-wiki Robin Kjelstad er en ung og lovende produsent og Dj fra Levanger i Trøndelag fda2ugtjcwogsc5t28bghwnh02s8um9 Brukardiskusjon:Lilleloydz 3 400262 3399405 2022-08-19T22:01:24Z Lilleloydz 122331 Robin Kjelstad er en ung og lovende Dj/produsent fra Levanger i Trøndelag wikitext text/x-wiki Robin Kjelstad nv4qdryizcowgyymsusd9hnbq6jbd4t Brett Young 0 400263 3399420 2022-08-20T03:29:53Z 89.8.66.15 Oppretta sida med «{{infoboks musikar}} '''Brett Young''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Lady» (2020, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="hot country">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/brett-young/chart-history/csi/|title=Brett Young Chart History - Hot Country Songs|work=Billboard|access-date=March 24, 2020}}</ref> *«You Didn't» (2021) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}}…» wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Brett Young''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Lady» (2020, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="hot country">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/brett-young/chart-history/csi/|title=Brett Young Chart History - Hot Country Songs|work=Billboard|access-date=March 24, 2020}}</ref> *«You Didn't» (2021) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] ockj86sturela7svbmp6hx9obvpih4x 3399421 3399420 2022-08-20T03:33:01Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad= [[Anaheim]] i California}} '''Brett Young''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«Lady» (2020, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="hot country">{{cite web|url=https://www.billboard.com/artist/brett-young/chart-history/csi/|title=Brett Young Chart History - Hot Country Songs|work=Billboard|access-date=March 24, 2020}}</ref> *«You Didn't» (2021) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] nsayvu1zmnnecxka5dbyzu0hpjwijsd Jon Pardi 0 400264 3399430 2022-08-20T06:13:55Z 89.8.66.15 Oppretta sida med «{{infoboks musikar}} '''Jon Pardi''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«She Ain't in It» (2017, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/jon-pardi/chart-history/csa/|title=Jon Pardi Chart History – Country Airplay|magazine=Billboard|access-date=November 23, 2021}}</ref> *«Last Night Lonely» (2022) ==Kjelder== {{reflist}}…» wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Jon Pardi''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«She Ain't in It» (2017, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/jon-pardi/chart-history/csa/|title=Jon Pardi Chart History – Country Airplay|magazine=Billboard|access-date=November 23, 2021}}</ref> *«Last Night Lonely» (2022) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] cgc1rdtcpfb6dgzxeve67h3sv8lblt8 3399431 3399430 2022-08-20T06:19:12Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad=[[Dixon]] i California}} '''Jon Pardi''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Singlar=== (utval) *«She Ain't in It» (2017, førsteplass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="Country Airplay">{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/artist/jon-pardi/chart-history/csa/|title=Jon Pardi Chart History – Country Airplay|magazine=Billboard|access-date=November 23, 2021}}</ref> *«Last Night Lonely» (2022) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] saxcqj4hfhdu4xmz5te44v4ycw5jyxq Billy Yates 0 400265 3399499 2022-08-20T11:08:35Z 89.8.66.15 Oppretta sida med «{{infoboks musikar}} '''Billy Yates''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Album=== (utval) *''Billy Yates'' (1997, 56.-plass på [[Top Country Albums-lista]])<ref>{{cite web | url=https://www.billboard.com/artist/billy-yates/chart-history/clp/ | title=Chart results for Billy Yates - Country Albums | work=Billboard | accessdate=July 16, 2021}}</ref> *''[[If I Could Go Back]]'' (2001) *''These Old Walls'' (2015) ==Kjelder== {{reflist…» wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Billy Yates''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Album=== (utval) *''Billy Yates'' (1997, 56.-plass på [[Top Country Albums-lista]])<ref>{{cite web | url=https://www.billboard.com/artist/billy-yates/chart-history/clp/ | title=Chart results for Billy Yates - Country Albums | work=Billboard | accessdate=July 16, 2021}}</ref> *''[[If I Could Go Back]]'' (2001) *''These Old Walls'' (2015) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] fdrtbv43dpga0qrc9hh433ntee39xez 3399500 3399499 2022-08-20T11:11:30Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad=[[Doniphan]] i [[Missouri]]}} '''Billy Yates''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Album=== (utval) *''Billy Yates'' (1997, 56.-plass på [[Top Country Albums-lista]])<ref>{{cite web | url=https://www.billboard.com/artist/billy-yates/chart-history/clp/ | title=Chart results for Billy Yates - Country Albums | work=Billboard | accessdate=July 16, 2021}}</ref> *''[[If I Could Go Back]]'' (2001) *''These Old Walls'' (2015) ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] 0ggw7by2f94rhgwlu0awal0aybbout6 3399503 3399500 2022-08-20T11:26:01Z 89.8.66.15 /* Album */ wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad=[[Doniphan]] i [[Missouri]]}} '''Billy Yates''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Album=== (utval) *''Billy Yates'' (1997, 56.-plass på [[Top Country Albums-lista]])<ref>{{cite web | url=https://www.billboard.com/artist/billy-yates/chart-history/clp/ | title=Chart results for Billy Yates - Country Albums | work=Billboard | accessdate=July 16, 2021}}</ref> *''[[If I Could Go Back]]'' (2001) *''These Old Walls'' (2015) ===Singlar=== (utval) *«Flowers» (1997, 36.-plass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref name="whitburn"/><ref>{{cite web | url=https://www.billboard.com/artist/billy-yates/chart-history/csi/ | title=Chart results for Billy Yates - Country Songs | work=Billboard | accessdate=July 16, 2021}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] m7uogaxgicez4bkxxld08jus831a75b 3399504 3399503 2022-08-20T11:29:07Z 89.8.66.15 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødestad=[[Doniphan]] i [[Missouri]]|yrke=songar-låtskrivar}} '''Billy Yates''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk countrysongar. ==Utgjevingar== ===Album=== (utval) *''Billy Yates'' (1997, 56.-plass på [[Top Country Albums-lista]])<ref>{{cite web | url=https://www.billboard.com/artist/billy-yates/chart-history/clp/ | title=Chart results for Billy Yates - Country Albums | work=Billboard | accessdate=July 16, 2021}}</ref> *''[[If I Could Go Back]]'' (2001) *''These Old Walls'' (2015) ===Singlar=== (utval) *«Flowers» (1997, 36.-plass på [[Hot Country Songs-lista]])<ref>{{cite web | url=https://www.billboard.com/artist/billy-yates/chart-history/csi/ | title=Chart results for Billy Yates - Country Songs | work=Billboard | accessdate=July 16, 2021}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{frø}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]] hrp46gxwxf5x0jgow553u2xtys06ugm Top Country Albums-lista 0 400266 3399501 2022-08-20T11:12:00Z 89.8.66.15 Omdirigerer til [[Billboard]] wikitext text/x-wiki #redirect[[Billboard]] 9tpaneg1hyeirnt365xw3b5v9ta9jif