Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.39.0-wmf.26 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Gadget Gadget talk Gadget definition Gadget definition talk Rogaland fylke 0 1146 3400116 3392567 2022-08-25T08:08:49Z Sigmundg 835 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk fylke | namn = Rogaland | våpen = Rogaland_våpen.svg | kart = Norway_Counties_ Rogaland_Position.svg | senter = [[Stavanger]] | areal = 9376 | landareal = 8605 | vassareal = 771 | målform = nøytral | fylkesordførar = Marianne Chesak | fylkesordførarparti = [[Ap]] | fylkesmann = [[Bent Høie]] | fylkesnummer = 11 | nettstad = [http://www.rogfk.no/ www.rogfk.no] }} '''Rogaland''' er eit [[fylke]] i [[Noreg]]. Det grensar i nord til [[Vestland fylke|Vestland]] og i aust til [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]] og [[Agder fylke|Agder]]. I vest har fylket kystline mot [[Nordsjøen]]. Fylket svarar til det tidlegare [[Stavanger amt]] og har sitt nåverande namn frå 1919. Namnet stammar frå [[folkegruppa rygene|rygene]], der fyrste ledd er genitiv av det [[norrønt|norrøne]] ordet ''rygir''. Landskapet i fylket femner det meste av norsk natur og Rogaland vert med dette ofte kalla eit Noreg i miniatyr. Her kan ein nemne høgfjell med snø og is som aldri smeltar, mektig fjordlandskap, frodig jordbruksland og berr kyst. Største by og administrerande senter i fylket er [[Stavanger]]. Fylkesvåpenet er teikna av [[Hallvard Trætteberg]] og vart godkjent ved kongeleg resolusjon 11. januar 1974. Motivet er ein utskrådd kross med spiss fot, og er forma etter minnesteinen over [[Erling Skjalgsson]] som vart reist år 1029. Fylkesblomsteren til Rogaland er [[klokkelyng]], fylkesfuglen er [[vipa]] og fylkessteinen er [[anortositt]]. == Administrasjon == Stavanger er sete for [[Statsforvaltar|statsforvaltaren]] og administrasjonen i fylkeskommunen. Av statsadministrasjon har ein [[Oljedirektoratet]] i Stavanger. Stavanger bispedømme femnar heile Rogaland, som omfattar åtte prosti med 44 prestegjeld og 88 sokn. Rogaland tilhøyrer Sør-Vest politidistrikt, og er delt i to tingrettsdistrikt.<ref>{{Cite journal|last=Thorsnæs|first=Geir|date=2022-03-18|title=Rogaland|url=http://snl.no/Rogaland|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Rogaland fylkeskommune driver 25 kommunale vidaregåande skular i fylket. Fylket har til saman 23 kommunar. === Kommunar === {|class="wikitable sortable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" ![[Kommunenummer|Nr.]] !Namn !Adm.senter !Folkemengd !Flatevidd (km²) !Målform<ref>{{Kjelde www | url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-20-2114| tittel = Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskrifta)| dato = 2019-12-20| vitja = 2020-12-23| verk = [[Lovdata]]}}</ref> !Distrikt |-align="center" |1101 |align="left"|[[Fil:Eigersund_komm.svg|20px|Eigersund kommune]] [[Eigersund kommune|Eigersund]] |[[Egersund]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1101}}}} |align="right"|{{nts|432}} |bokmål |[[Dalane]] |-align="center" |1103 |align="left"|[[Fil:Stavanger_komm.svg|20px|Stavanger kommune]] [[Stavanger kommune|Stavanger]] |[[Stavanger]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1103}}}} |align="right"|{{nts|71}} |nøytral |[[Jæren]] |-align="center" |1106 |align="left" | [[Fil:Haugesund_komm.svg|20px|Haugesund kommune]] [[Haugesund kommune|Haugesund]] |[[Haugesund]] |align="right" | {{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1106}}}} |align="right" | {{nts|73}} |bokmål |[[Haugalandet]] |-align="center" |1108 |align="left"|[[Fil:Sandnes_komm.svg|20px|Sandnes kommune]] [[Sandnes kommune|Sandnes]] |[[Sandnes]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1108}}}} |align="right"|{{nts|304}} |rowspan="3" align="center"|nøytral |[[Jæren]] |-align="center" |1111 |align="left"|[[Fil:Sokndal_komm.svg|20px|Sokndal kommune]] [[Sokndal kommune|Sokndal]] |[[Hauge i Dalane|Hauge]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1111}}}} |align="right"|{{nts|295}} |rowspan="3" align="center"|[[Dalane]] |-align="center" |1112 |align="left"|[[Fil:Lund_komm.svg|20px|Lund kommune]] [[Lund kommune|Lund]] |[[Moi]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1112}}}} |align="right"|{{nts|409}} |-align="center" |1114 |align="left"|[[Fil:Bjerkreim_komm.svg|20px|Bjerkreim kommune]] [[Bjerkreim kommune|Bjerkreim]] |[[Vikeså]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1114}}}} |align="right"|{{nts|651}} |nynorsk |-align="center" |1119 |align="left"|[[Fil:Hå_komm.svg|20px|Hå kommune]] [[Hå kommune|Hå]] |[[Varhaug]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1119}}}} |align="right"|{{nts|258}} |nøytral |rowspan="6" align="center"|[[Jæren]] |-align="center" |1120 |align="left"|[[Fil:Klepp_komm.svg|20px|Klepp kommune]] [[Klepp kommune|Klepp]] |[[Kleppe]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1120}}}} |align="right"|{{nts|114}} |rowspan="2" align="center"|nynorsk |-align="center" |1121 |align="left"|[[Fil:Time_komm.svg|20px|Time kommunar]] [[Time kommune|Time]] |[[Bryne]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1121}}}} |align="right"|{{nts|183}} |-align="center" |1122 |align="left"|[[Fil:Gjesdal_komm.svg|20px|Gjesdal kommune]] [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] |[[Ålgård]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1122}}}} |align="right"|{{nts|618}} |rowspan="4" align="center"|nøytral |-align="center" |1124 |align="left"|[[Fil:Sola_komm.svg|20px|Sola kommune]] [[Sola kommune|Sola]] |[[Solakrossen|Sola]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1124}}}} |align="right"|{{nts|69}} |-align="center" |1127 |align="left"|[[Fil:Randaberg_komm.svg|20px|Randaberg kommune]] [[Randaberg kommune|Randaberg]] |[[Randaberg]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1127}}}} |align="right"|{{nts|25}} |-align="center" |1130 |align="left"|[[Fil:Strand_komm.svg|20px|Strand kommune]] [[Strand kommune|Strand]] |[[Jørpeland]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1130}}}} |align="right"|{{nts|218}} |rowspan="5" align="center"|[[Ryfylke]] |-align="center" |1133 |align="left"|[[Fil:Hjelmeland_komm.svg|20px|Hjelmeland kommune]] [[Hjelmeland kommune|Hjelmeland]] |[[Hjelmelandsvågen]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1133}}}} |align="right"|{{nts|1090}} |rowspan="3" align="center"|nynorsk |-align="center" |1134 |align="left"|[[Fil:Suldal_komm.svg|20px|Suldal kommune]] [[Suldal kommune|Suldal]] |[[Sand i Ryfylke|Sand]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1134}}}} |align="right"|{{nts|1736}} |-align="center" |1135 |align="left"|[[Fil:Sauda_komm.svg|20px|Sauda kommune]] [[Sauda kommune|Sauda]] |[[Sauda]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1135}}}} |align="right"|{{nts|546}} |-align="center" |1144 |align="left"|[[Fil:Kvitsøy_komm.svg|20px|Kvitsøy kommune]] [[Kvitsøy kommune|Kvitsøy]] |[[Ydstebøhavn]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1144}}}} |align="right"|{{nts|6}} |nøytral |-align="center" |1145 |align="left"|[[Fil:Bokn_komm.svg|20px|Bokn kommune]] [[Bokn kommune|Bokn]] |[[Føresvik]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1145}}}} |align="right"|{{nts|47}} |rowspan="2" align="center"|nynorsk |rowspan="5" align="center"|[[Haugalandet]] |-align="center" |1146 |align="left"|[[Fil:Tysvær_komm.svg|20px|Tysvær kommune]] [[Tysvær kommune|Tysvær]] |[[Aksdal]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1146}}}} |align="right"|{{nts|425}} |-align="center" |1149 |align="left"|[[Fil:Karmøy_komm.svg|20px|Karmøy kommune]] [[Karmøy kommune|Karmøy]] |[[Kopervik]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1149}}}} |align="right"|{{nts|230}} |rowspan="2" align="center"|nøytral |-align="center" |1151 |align="left"|[[Fil:Utsira_komm.svg|20px|Utsira kommune]] [[Utsira kommune|Utsira]] |[[Utsira]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1151}}}} |align="right"|{{nts|6}} |-align="center" |1160 |align="left"|[[Fil:Vindafjord_komm.svg|20px|Vindafjord kommune]] [[Vindafjord kommune|Vindafjord]] |[[Ølensjøen]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1160}}}} |align="right"|{{nts|620}} |nynorsk |- bgcolor="pink" align="center" class="sortbottom" |'''11''' |align="left"|[[Fil:Rogaland_våpen.svg|20px]] '''Rogaland''' |[[Stavanger]] |align="right"|'''{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|11}}}}''' |align="right"|'''{{nts|9376}}''' |nøytral |'''Rogaland''' |} == Klima == Fylket ligg i den sørlege utkanten av eit klimabelte med sterkt [[maritimt klima|maritimt]], «vestorientert» preg og der høge fjell, djupe fjordar og dalar skaper store kontrastar. Innan Rogaland skjer det ein gradvis overgang til det meir einsarta tilhøvet som pregar det «sørorienterte» Agder. Kyststraumen frå [[Skagerrak]] er ein vesentleg klimafaktor. Om vinteren bles det oftast frå søraust, og om sommaren frå nordvest. Sommarvinden har ofte ein market dagleg variasjon på grunn av [[solgangsbris]]en, noko som fører til at vindstyrken ofte kjem opp i [[liten kuling]] eller meir. Årsmiddelet av kuling ved kysten er kring 20 %, medan liten storm eller meir skjer ca. 1 % av tida. Februar er som regel den kaldaste månaden med ein middeltemperatur på kring 1&nbsp;°C ved kysten, og frå –5 til –8&nbsp;°C i indre strøk og i fjellet. Dei lågaste temperaturane som er målte er frå desember til februar og er frå -15 til –20&nbsp;°C og ned til ca. –25&nbsp;°C i indre strøk. Den varmaste tida er juli eller august med ein middeltemperatur på 14–15&nbsp;°C. Dei høgaste temperaturane er målte i juni-august og er 27–33&nbsp;°C.<ref>{{Cite journal|last=Dannevig|first=Petter|date=2022-05-03|title=Rogaland – klima|url=http://snl.no/Rogaland_-_klima|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Nedbørsfordelinga er forholdsvis einsarta og både ved kysten og i fjellet er årssummane 1000–1200 mm, i enkelte maksimalområde 30–60 km frå kysten går dei opp i kring 2500 mm. Lågare fjell, mindre vinternedbør og høgare sommartemperatur enn i [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] gjer at det ikkje er større isbrear i fylket. Det er langt meir tåke i Rogaland enn på resten av Vestlandet, noko som delvis skuldast vårtåke over den kalde kyststraumen og at området er meir utsett mot fuktige luftstraumar frå sør. Ved kysten er det tåke 2-3 % av året, med opp mot 4-8 % i april. == Kjelder == * https://snl.no/Rogaland i Store norske leksikon, snl.no. <references /> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.rogfk.no/ Rogaland fylkeskommune] * [https://www.statsforvalteren.no/nn/Rogaland/Om-oss/ Statsforvaltaren i Rogaland] * [http://www.nrk.no/rogaland/ NRK Rogaland] * [http://www.yr.no/stad/Noreg/Rogaland/ Vêrvarsel for Rogaland] {{Rogaland fylke}} {{Fylke}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rogaland fylke| ]] [[Kategori:Fylke i Noreg]] l5o8aid9be608f7zes704wh0yz9ql8j Kjartan Fløgstad 0 2109 3400062 3242880 2022-08-24T12:09:30Z LagjeLagje 102808 La til bok, fiksa lenkje wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Kjartan Fløgstad | bilete = Kjartan Fløgstad2.jpg | bilettekst = Kjartan Fløgstad {{foto|Jarle Vines}} | psevdonym = K. Villum | fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1944|månad=06|dag=7}} | yrke = Forfattar | nasjonalitet = Norsk | periode = 1968- | sjanger = | tema = | rørsle = | debut = ''Valfart'' | påverknad = | påverka = | nettside = }} '''Kjartan Fløgstad''' ({{fødd|7. juni|1944|Fløgstad, Kjartan}}) er ein norsk forfattar fødd i [[industristad]]en [[Sauda]] i [[Rogaland]]. Han har skrive [[dikt]], [[roman]]ar og [[sakprosa]]. == Biografi == Fløgstad debuterte som lyrikar med diktsamlinga ''Valfart'' i 1968. Gjennombrotet kom med romanen [[Dalen Portland]] (1977), som han fekk [[Nordisk råds litteraturpris]] for. Fløgstad skriv på [[nynorsk]]. Fløgstad studerte litteratur- og språkvitskap ved [[Universitetet i Bergen]]. Etterpå arbeidde han i ei tid som industriarbeidar og sjømann før han debuterte som lyrikar med diktsamlinga ''Valfart'' i 1968. I 1970 debuterte Fløgstad som prosaforfattar med ''Den hemmelege jubel''. I 1972 kom novellesamlinga ''Fangliner'', der han lét sjøfolk og skiftarbeidarar i tungindustrien koma til orde på deira eige språk, og forfattaren sitt [[marxisme|marxistiske]] grunnsyn vart tydeleg. Gjennombrotet kom i 1977 med romanen ''Dalen Portland''. Her fylgjer han utviklinga av det norske industrisamfunnet gjennom to generasjonar i etterkrigstida. I ''Fyr og flamme'' er det snarare avviklinga av industrisamfunnet som vert skildra, der siste generasjon misser det å høyra til ei klasse i [[klassesamfunn]]et. Dei klasselause ender som rastlause menneske med eit indre tomrom. Fløgstad har vore ein aktiv kulturdebattant og essayist. På same vis som romanane demonstrerer essayistikken eit tvitydig forhold til norsk industrikultur på den eine sida og internasjonal kulturindustri på den andre. Han har skrive ein biografi om diktaren [[Claes Gill]], reiseskildringar frå [[Latin-Amerika]], om norske utvandrarar til [[Sør-Amerika]], og har i tillegg gjendikta latinamerikanske lyrikarar. ''Arbeidets lys'' er ein analyse av tungindustrien i Sauda, og ''Osloprosessen'' tek for seg spriket mellom hovudstaden si sjølvforståing og byen si minkande tyding for landet si verdiskaping. == Verkliste == [[Fil:Kjartan Fløgstad cafe sting.jpg|mini|Kjartan Fløgstad les frå ''Pyramiden'' under litteraturfestivalen 2007 på [[Café Sting]]{{foto|Jarle Vines}}]] [[Fil:Kjartan Fløgstad Oslo Jazzfestival (204223).jpg|mini|Kjartan Fløgstad på scena under Oslo Jazzfestival 2016 {{foto|Tore Sætre}}]] * ''Valfart'' - diktsamling (1968) * ''Sememoniar'' - diktsamling (1969) * ''Den hemmelege jubel'' - prosa (1970) * ''Fangliner'' - noveller (1972) * ''Rasmus'' - roman (1974) * ''Døden ikke heller'' - kriminalroman (1975) - som [[K. Villum]] * ''Ein for alle'' - kriminalroman (1976) - som [[K. Villun]] * ''Dalen Portland'' - roman (1977) * ''Fyr og flamme'' - roman (1980) * ''Loven vest for Pecos'' - essaysamling (1981) * ''U 3'' - roman (1983) * ''Ordlyden'' - essaysamling (1983) * ''Det 7. klima'' - roman (1986) * ''Portrett av eit magisk liv. Poeten Claes Gill'' - biografi (1988) * ''Arbeidets lys. Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år'' - sakprosa (1990) * ''Kniven på strupen'' - roman (1991) * ''Fimbul'' - roman (1994) * ''Dikt og spelmannsmusikk 1968-1993'' - (1993) * ''Pampa Union. Latinamerikanske reiser'' - reiseskildring (1994) * ''Ved Roma port'' - (1994) * ''Vestavind'' - TV-serie (1994–95) * ''Antipoder'' - essaysamling (1996) * ''Kron og mynt'' - roman (1998) * ''Dei ytterste ting. Nødvendighetsartiklar'' - essaysamling (1998) * ''Eld og vatn. Nordmenn i Sør-Amerika'' - sakprosa (1999) * ''Evighet varer lengst'' - skuespill (2000) * ''Sudamericana'' - reiseskildring (2000) * ''Osloprosessen'' - (2000) * ''Shanghai Ekspress'' - reiseskildring (2001) * ''Paradis på jord'' - roman (2002) * ''[[Brennbart]]'' - sakprosa (2004) * ''Snøhetta: hus som vil meg hysa'' - sakprosa (2004) * ''Grand Manila'' - roman (2006) * ''Pyramiden, portrett av ein forlaten utopi'' - essays (2007) * ''Grense Jakobselv'' - historisk roman (2009) * ''Nordaustpassasjen'' - roman (2012) * ''Magdalenafjorden'' - roman (2014) * ''Dovre faller. 1814–2014'' - sakprosa (2014) * ''Brasil 2014'' - (2014) * ''Etter i saumane. Kultur og politikk i arbeidarklassens hundreår'' - (2016) * ''Trans-Sovjet ekspress. Gjennom underjordiske katedralar, luftslott og revolusjonære ruinar'' - (2017) * ''Sandharpesongar. Med noter & besifring'' - songlyrikk (2018) * ''Håkon Bleken. Do not go gentle'' - (2018) * ''Due og drone'' - roman (2018) * ''På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten'' - (2020) * ''Habeas corpus'' - roman (2022) == Prisar == * [[Aschehougprisen]] 1975 * [[Nordisk råds litteraturpris]] 1978, for ''Dalen Portland'' * [[Kritikerprisen]] 1980, for ''Fyr og flamme'' * [[Melsom-prisen]] 1981 * [[Nynorsk litteraturpris]] 1983, for ''U3'' * [[Stavanger Aftenblads kulturpris]] * Nynorsk litteraturpris 1986, for ''Det 7. klima'' * [[Gyldendals legat]] 1991 * [[Doblougprisen]] 1997 * [[Brageprisen]] 1998, for ''Kron og mynt'' * [[Gyldendalprisen]] 1998 * [[Edvardprisen]] 2003 * Bernardo O'Higgins-ordenen, tildelt av [[Chile]] si regjering i 2004 * [[Årets nynorskbrukar]] 2005 * [[Målprisen]] 2005 * [[P2-lytternes romanpris]] 2006, for ''Grand Manila'' * [[Kritikerprisen]] 2006, for ''Grand Manila'' * Rogaland fylkeskommunes kulturpris 2007 * [[Språkprisen]] 2008 * [[Brageprisen]] sin heiderspris 2008 * [[Nynorsk litteraturpris]] 2009 for ''Grense Jakobselv'' == Litteratur == * [[Øystein Rottem]]: ''Kjartan Fløgstad. Eit forfattarhefte''. Oslo, 1999 * [[Torgeir Haugen]] (red.): ''Litterære skygger. Norsk fantastisk litteratur''. Oslo, 1998 * [[Agora]] nr. 4-2005: ''Kjartan Fløgstad''. * [[Heming Gujord]]: ''Fløgstad verk. Skriftprosessar. Produksjonslinjer''. Oslo, 2018 == Bakgrunnsstoff == * [https://www.nb.no/search?q=kjartan%20fl%C3%B8gstad&mediatype=b%C3%B8ker&sort=dateasc&name=%22Fl%C3%B8gstad%2C%20Kjartan%22 Digitaliserte bøker av Kjartan Fløgstad] hjå Nasjonalbiblioteket * [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2330329.html NRK: Lydfiler med Kjartan Fløgstad] * [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/669040.html Kjartan Fløgstad] i [[NRK|NRK Forfatter]] * [http://www.dagbladet.no/forfatter/kjartan_flogstad.html Kjartan Fløgstad] i [[Dagbladet|Dagbladet Forfatter]] * [https://web.archive.org/web/20210924213741if_/https://www.allkunne.no/framside/biografiar/f/kjartan-flogstad/89/11857/ «Kjartan Fløgstad»] av Eivind Myklebust på Allkunne {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Nynorskforfattarar]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Sauda]] [[Kategori:Forfattarar frå Rogaland]] [[Kategori:Vinnarar av Brageprisen]] [[Kategori:Vinnarar av Kritikerprisen]] [[Kategori:Vinnarar av Doblougprisen]] [[Kategori:Vinnarar av Gyldendals legat]] [[Kategori:Vinnarar av Nordisk råds litteraturpris]] [[Kategori:Vinnarar av Melsom-prisen]] [[Kategori:Vinnarar av Nynorsk litteraturpris]] [[Kategori:Vinnarar av Aschehougprisen]] ayayjxjzqqm00x4zo07fk466bfbw5y9 Karnataka 0 2888 3400073 2800944 2022-08-24T16:02:05Z CommonsDelinker 1379 [[:commons:User:Orgullobot/commands|Bot]]: Erstattar Flag_of_Karnataka.svg med Flag_of_the_Kannada_people.svg wikitext text/x-wiki {{Infoboks delstat| land=India| namn=Karnataka | bilete_kart=Karnataka in India (disputed hatched).svg | hovudstad=Bangalore | latd = 12.58|longd=77.35| største_by=[[Bangalore]]| forkorting=IN-KA | offisielle_språk=[[Kannada]]| legislature_type=Bicameral | legislature_strength=224 + 75 | leiar_titlar=Guvernør<br />Øvste minister | leiar_namn=[[T. N. Chaturvedi]] <br />[[H.D.Kumaraswamy]] | grunnlagd=[[1. november]] [[1956]] | flatevidd=192&nbsp;000 | flatevidd_magnitude=11 | flatevidd_rangering=8 | folketal_år=2004 | folketal=55&nbsp;868&nbsp;200 | folketal_rangering=9 | folketettleik=290.98 | districts=27 | nettstad=www.karnataka.gov.in | flagg=Flag of the Kannada people.svg| fotnotar = | }} '''Karnataka''' ([[kannada]] ಕರ್ನಾಟಕ ''karnātaka'') er ein delstat i [[India]]. Karnataka blei danna som Mysore-staten i [[1950]] frå det tidlegare [[Mysore-riket]]. I [[1956]] blei han slått saman med dei kannadatalande delane av [[Madras]]- og [[Bombay]]-[[provins]]ane og [[Hyderabad-riket]]. Namnet blei forandra til Karnataka i [[1973]]. [[Hovudstad]]en til Karnataka heiter [[Bangalore]] (kannada ಬೆ೦ಗಳೂರು ''bengaḻūru''). == Namnet == Namnet 'Karnataka' blei vald for delstaten fordi det var det gamle [[sanskrit]]-namnet for heimlandet til det kannadatalande folket. Tydinga til namnet er ikkje klar og det er blitt tolka på mange forskjellige måtar. Gamle tamilske tekstar hevdar at namnet kjem frå ಕಾರ್ ನಾಡು ''kār nādu'' som tyder 'det svarte landet', men det er rimelegare at namnet kjem frå ಕರು ನಾಡು ''karu nādu'' som tyder 'høglandet' - Karnataka ein ein av dei indiske delstatane som ligg høgast over havet. == Historie == Det har vore veldig mange dynasti som har herska over Karnataka. Fram til det [[6. hundreåret]] fanst det mange små dynasti som herska over det lokale området sitt. Dei viktagaste var [[Ganga-dynastiet]], som herska over [[Mysore]], [[Kolar]] og nærområdet og [[Kadamba-dynastiet]], som herska over [[Kanara]], [[Kodagu]], og nærområdet. Det første storriket var [[Chalukya-dynastiet]] som styrte frå circa 550 e.Kr. til 750 e.Kr. Hovudstaden deira var Vatapi (moderne [[Badami]] i nord Karnataka). I 750 blei dei velta av det [[Jainismen|jainske]] [[Rashtrakuta-dynastiet]] som styrte til [[973]], då dei blei overvunne av ein Chalukya-prins som etablerte dynastiet sitt igjen. I [[1006]] blei [[Hoysala-dynastiet]] til i [[Belur]]. Hoysalane og Chalukyane hadde mange krigar, og i [[1190]] blei Chalukya-dynastiet endeleg øydelagt. Hoysalane hadde makta til [[1346]], då [[Vijayanagara-riket]] overvann dei. [[Vijayanagara-riket]] blei til i [[1336]] i [[Hampi]] i sentrale Karnataka. Dei blei snart det mektigaste riket i regionen og herska over nesten heile Sør-India, men blei overvunne av det muslmiske [[Bijapur]]-kongedømmet i [[1565]]. Frå den tida herska mogul- og muslimske kongar over det nordlege Karnataka til det 19. hundreåret då ein stor del av landet blei annektert av [[Det britiske imperiet]]. [[Mysore-riket]], som blei til i [[1578]], herska over det sørlege Karnataka til [[1948]] då det blei innlemma i [[India]]. == Innbyggjarar == Delstaten var laga for å bli heimlandet til alle kannadatalande folk i India, og dei fleste innbyggjarane har [[kannada]] som [[morsmål]]. Dei største [[minoritetsspråk]]a er [[urdu]] (10&nbsp;%), [[telugu]] (7,4&nbsp;%), [[tulu]] (4,5&nbsp;%), [[tamil]] (3,9&nbsp;%) og [[marathi]] (3,7&nbsp;%). Urdutalarane i Karnataka bruker ein forskjellig dialekt av urdu som heiter [[dakni]] og har forskjellig [[grammatik]] og [[ordforråd]] frå standard urdu. Mange av tamiltalarane i Karnataka bruker òg ein forskjellig [[dialekt]] av tamil som skilde seg frå standard tamil i det 14. hundreåret. [[Jainismen]] var ein gong den største religionen i Karnataka, og mange av dei heilagaste jainske stadane er i Karnataka. Dei fleste folk i Karnataka er no [[Hinduismen|hinduar]], og omtrent 12 % er [[muslim]]ar. Det finst enno nokre få jainar i Karnataka, men dei er ikkje ein stor minoritet. {{Indiske delstatar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Karnataka| ]] olsyjzrjnnhdhr7v2xhk2j9wmzdptds Svalbard 0 5234 3400093 3197120 2022-08-24T23:34:00Z Rkt2312 5260 wikitext text/x-wiki {{Usjølvstendig område| namn=Svalbard| namn2=&nbsp;| namn3=&nbsp;| flagg_bilete=[[Fil:Flag of Norway.svg|right|150px|Det norske flagget (i bruk på Svalbard]]| symbol_bilete=[[Fil:Coat of arms of Norway.svg|right|100px|Det norske våpenet (i bruk på Svalbard)]]| flagg_skildring=[[Det norske flagget]]| symbol_skildring=[[Det norske riksvåpenet]]| bilete_plassering=[[Fil:LocationSvalbard.png|center|200px|Svalbard på verdskartet]]| status=Del av [[Noreg|Kongeriket Noreg]] med dei avgrensingar som fylgjer av [[Svalbardtraktaten]]| tittel_leiar=Sysselmann| namn_leiar=[[Odd Olsen Ingerø]] (2009-)| hovudstad=[[Longyearbyen]]| offisielle_språk=[[Norsk]]| flatevidd=61 022| flatevidd_andel_vatn=&nbsp;| folketal=2 394| folketal_år=[[2011]]| folketettleik=0,05| verdsdel=[[Europa]]| domene=.sj (ikkje i bruk, .no vert brukt [http://www.norid.no/domenenavnbaser/bv-sj.html])| UTC-tid=+1| Telefon=+47| nasjonalsong=Ja, vi elsker dette landet| }} '''Svalbard''' er ei øygruppe i [[Nordishavet]], og utgjer alle øyar, holmar og skjer mellom 74 og 81 grader nordleg breidd og 10 og 35 grader austleg lengd. Den totale storleiken er på ca 62&nbsp;050&nbsp;[[kvadratkilometer|km&sup2;]]. Dei største øyane er [[Spitsbergen]], [[Nordaustlandet]], [[Edgeøya]] og [[Bjørnøya]]. Etter [[Svalbardtraktaten]] (av [[9. februar]] [[1920]]) er [[Noreg]] tilkjent full og uinnskrenka suverenitet over Svalbard, med dei avgrensingane som fylgjer av traktaten. Etter lov av [[17. juli]] [[1925]] er Svalbard ein del av Kongeriket Noreg. == Historie == [[Fil:Spitsbergen 1872, by Austrian photographer Wilhelm Burger (1844-1920).jpg|thumb|left|Svalbard, 1872.]] Namnet er fyrste gong nemnt i islandske skrifter frå [[1194]]. I den islandske landnåmsboka frå [[1200-talet]] er Svalbard også nemnt, men det er ikkje sikkert om dette er det same som Svalbard av i dag. Noreg vart gjeve suverenitet over Svalbard i 1920 etter at den såkalla Svalbardtraktaten vart inngått mellom Noreg og fleire andre land i [[Europa]]. Norsk styre tok til frå [[14. august]] 1925. Namnet ''Svalbard'' er av [[norrønt]] opphav (norrønt: Svalbarði), og er vorte tydt som «kjøleg kant»; «kjøleg side» eller «den kalde kysten». Ordet finst i fleire islandske årbøker frå 1100-talet.<ref>Arlov (1966), s. 46</ref> Alle dei norske stadnamna på Svalbard skal fylgja nynorsk rettskriving.<ref>[http://www.npolar.no/no/tjenester/kart/polare-stadnamn/ «Polare stadnamn»] - Norsk Polarinstitutt</ref> == Geografi == [[Fil:Topographic map of Svalbard.svg|mini|right|Kart over Svalbard]] Totalt omfattar Svalbard landområde med eit areal på 61&nbsp;022&nbsp;km&sup2;.<!--dette talet er mest sannsynleg for lite, sjå lengre opp--> Dei ti største øyane er * [[Spitsbergen]] (37&nbsp;673&nbsp;km&sup2;) * [[Nordaustlandet]] (14&nbsp;443 km&sup2;) * [[Edgeøya]] (5074&nbsp;km&sup2;) * [[Barentsøya]] (1288&nbsp;km&sup2;) * [[Kvitøya]] (682&nbsp;km&sup2;) * [[Prins Karls Forland]] (615&nbsp;km&sup2;) * [[Kongsøya]] (191&nbsp;km&sup2;) * [[Bjørnøya]] (178&nbsp;km&sup2;) * [[Svenskøya]] (137&nbsp;km&sup2;) * [[Wilhelmøya]] (120&nbsp;km&sup2;) I tillegg er det ei lang rekkje mindre øyar og holmar som til saman utgjer 621&nbsp;km&sup2;. Dei største tettstadene på Svalbard er [[Longyearbyen]], [[Barentsburg]] og [[Ny-Ålesund]]. I Longyearbyen som er administrasjonssenter for [[Longyearbyen lokalstyre]], ligg [[Sysselmannen på Svalbard|sysselmannskontoret for Svalbard]]. == Klima == Svalbard har [[tundra]]klima med eit sterkt maritimt preg med mykje skodde og skyer. Dei høgaste månadsmiddeltemperaturane ligg mellom 0 og 10&nbsp;°C. Greina av [[Den norske atlanterhavsstraumen]] som går nordover langs vestkysten av [[Spitsbergen]] og vidare mot aust utanfor nordkysten, er kanskje den viktigaste faktoren for vêr og klima. Her kan det vere ope vatn over større område, sjølv midt på vinteren, medan austkysten samstundes kan vere blokkert av is som delvis vert ført med straumen rundt [[Sørkapp]]. Heile øygruppa er påverka av dei polare austvindane. Dette systemet blir noko deformert på grunn av fordelinga av land, is og ope hav. Den herskande vindretninga er stort sett frå nordaust. Berre i ein kort sommarsesong kan vestleg vind opptre oftare enn den austlege ved vestkysten og i fjordane der. Øyane har [[liten kuling]] eller meir frå kring 10 til kring 20 % av året på utsette stader, frå 5 til 10 % i fjordstrok og område i aust og nordaust der polarisen dominerer. Dei kaldaste månadene er i regelen februar eller mars og middeltemperaturen varierer frå ca. –7&nbsp;°C på [[Bjørnøya]] til –15&nbsp;°C eller litt lågare i indre fjordstrok på [[Spitsbergen]]. Det er truleg ein middel på kring –20&nbsp;°C i områda lengst nordaust, men her manglar det pålitelege data. Den lågaste målte temperaturen er –32&nbsp;°C på Bjørnøya, og mellom –40 og –45&nbsp;°C på Spitsbergen, med –46&nbsp;°C på [[Svalbard lufthamn, Longyear]], målt fyrst i mars, som rekord. Middeltemperaturen for varmaste sommarmånad syner ei jamn fordeling frå 3 til 6&nbsp;°C, varmast i dalstroka på Spitsbergen, og litt kaldare lengst aust. Juli er den varmaste månaden i dei skjerma fjordstroka, elles august. Den høgaste målte temperaturen er over 15&nbsp;°C; både på Bjørnøya og Svalbard lufthamn har ein målt over 20&nbsp;°C. Det er målt varmegrader i alle månadene i året, men det har òg vore målt kuldegrader i alle, bortsett frå i juli i fjordstroka. Nedbøren kjem hovudsakleg frå [[sky]]er i låg høgd, så fordelinga er difor sterkt prega av terrenget. Årsnedbøren er om lag 200 til 500 mm, med mest nedbør på ettersumaren og hausten. Somme skjerma område nord på Spitsbergen har truleg nedbør under 100 mm, medan det i eit maksimalområde i søraust truleg er 10 gonger så mykje. Svalbard har mykje overskya vêr, sjølv når det er [[høgtrykk]]. Det er meir skodde her enn nokon stasjonar i låglandet i fastlands-Noreg, 8-10 % over havet og kysten i sør, men under 1 % i indre fjord- og dalstrok. Det er mest skodde om sumaren, men det kan kome skodde året rundt. Minst skydekke er det i april og mai. På Svalbard er det [[meteorologisk stasjon|meteorologiske stasjonar]] ved [[Isfjorden]], [[Ny-Ålesund]], [[Svea]], [[Hornsund]], på [[Hopen]] og på [[Bjørnøya]]. Øygruppa har [[midnattssol]] frå [[20. april]]–[[22. august]] og mørketid frå [[27. oktober]]–[[15. februar]] (dei nøyaktige datoane vil variere etter kor langt nord eller sør ein oppheld seg. == Fauna == I eit møte i [[Svalbardrådet]] den [[26. april]] [[1989]] vedtok rådet med 13 mot to røyster å gå inn for [[svalbardvalmue]] som «fylkesblomster» for øygruppa. [[Sysselmannen på Svalbard|Sysselmannen]] fann det ikkje rett å fatta eit formelt vedtak då det ikkje var heimel for det. == Folkesetnad == På øygruppa bur det nordmenn (over 1900) og [[slavarar]] (i hovudsak [[Russland|russarar]] og [[Ukraina|ukrainarar]]) (ca 750). Dei fleste overvintrar. I tillegg til i Longyearbyen og [[Barentsburg]], er det òg fast busetjing i [[Ny-Ålesund]], på [[Bjørnøya]] og på [[Hopen]]. [[Sysselmannen på Svalbard|Sysselmannen]] er staten sin øvste representant på Svalbard og utøver [[politi]]mynde. Øygruppa vert elles administrert som ein del av [[Troms fylke]]. Somme lover gjeld ikkje på Svalbard. '''Busetnader og stasjonar''' Folkemengd pr. [[1. september]] [[2004]] * Longyearbyen: 1831 * Ny-Ålesund: 33 * Svea (Sveagruva): 9 * Barentsburg: 812 (russarar og ukrainarar) * Hornsund: 12 (polakkar) * Bjørnøya: 9 * Hopen: 4 == Næringsliv == Svalbard er kjent for store [[kol]]ressursar. Både av russarar og nordmenn er det drive kolutvinning sidan tidleg på [[1900-talet]]. Det er funne [[jern|jarn]], [[asbest]] og [[sinkblende]]. Leiteboring etter [[olje]] og [[gass]] finn stad. [[Svalbard radio]] er i dag den einaste [[kystradiostasjon]]en på Svalbard. Stasjonen som er viktig i [[maritim]] [[redningsteneste]] samarbeider nært med [[Svalbard lufthamn, Longyear]]. Lufthamna er den internasjonale flyplassen ved Longyearbyen. Lufthamna har ruteflytrafikk til [[Tromsø]] og [[Murmansk]]/[[Moskva]]. [[Turisme]] er viktig for Svalbard og mange tusen turistar frå heile verda vitjar øygruppa med håp om å oppleva mellom anna [[midnattssol]], [[isbjørn]] og det vêrharde [[klima]]et. Det er nokre få fangststasjonar i drift, eit år var mellom anna den kjende [[eventyrar]]en [[Stein P. Aasheim]] og familien ein vinter i ei fangsthytte på [[Austfjordneset]] på Spitsbergen. På Svalbard ligg òg satellittstasjonen [[SvalSat]] som tek imot data frå [[satellitt]]ar i bane rundt [[jorda]]. == Verneområde == [[Fil:CablewayMineLongyearbyen.JPG|thumb]] Mykje av landområda på Svalbard inkludert kystnære område er freda, anten som [[nasjonalpark]]ar eller som [[naturreservat]]. Av dei største nasjonalparkane er [[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]], som utgjer Spitsbergen sør for [[Van Keulenfjorden]], [[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]], som omfattar [[Haakon VII Land]], og [[Forlandet nasjonalpark]] som omfattar [[Prins Karls Forland]]. === Nasjonalparkar === * [[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]] * [[Forlandet nasjonalpark]] * [[Nordre Isfjorden nasjonalpark]] * [[Sassen-Bünsow Land nasjonalpark]] * [[Nordenskiöld Land nasjonalpark]] * [[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]] * [[Indre Wijdefjorden nasjonalpark]] === Naturreservat === * [[Nordaust-Svalbard naturreservat]] * [[Søraust-Svalbard naturreservat]] * [[Hopen naturreservat]] * [[Bjørnøya naturreservat]] * [[Ossian Sars naturreservat]] * [[Moffen naturreservat]] === Fuglereservat === * [[Blomstrandhamna fuglereservat]] * [[Boheman fuglereservat]] * [[Dunøyane fuglereservat]] * [[Forlandsøyane fuglereservat]] * [[Guissezholmen fuglereservat]] * [[Gåsøyane fuglereservat]] * [[Hermansenøya fuglereservat]] * [[Isøyane fuglereservat]] * [[Kapp Linné fuglereservat]] * [[Kongsfjorden fuglereservat]] * [[Moseøya fuglereservat]] * [[Olsholmen fuglereservat]] * [[Plankholmane fuglereservat]] * [[Skorpa fuglereservat]] * [[Sørkapp fuglereservat]] === Geotopverneområde === * [[Festningen geotopverneområde]] == Kjelder == {{snl|Svalbard/klimaet|Svalbard – klimaet|av=Petter Dannevig}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Svalbard}} * [http://www.sysselmannen.svalbard.no Sysselmannen på Svalbard] * [http://www.svalbard.com/pubinst.htm Public Institutions and Services in Svalbard] * [http://www.svalbardproject.com The Svalbard Project] * [http://www.svalbard-images.com Svalbard Images] Kart og foto * [http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/regpubl/stmeld/012005-040008/dok-bn.html St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard] ([http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=18092]) {{Norske oversjøiske område}} {{Øyar i Barentshavet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svalbard| ]] [[Kategori:Usjølvstendige område]] [[Kategori:Undernasjonale område i Noreg]] [[Kategori:Øyar i Nord-Atlanteren]] [[Kategori:Øygrupper i Atlanterhavet]] [[Kategori:Barentshavet]] [[Kategori:Øygrupper i Nordishavet]] [[Kategori:Øyar i Arktis]] mwfxvr2le1x9og3e8mqd0zsu19be9zz Finsk 0 15793 3400095 3339855 2022-08-25T04:05:21Z 2001:14BA:4A89:D900:357B:F738:2E82:61FD wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Finsk |heimnamn=suomi |familycolor=uralsk |land= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Noreg|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Sverige|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Russland|lenke}} (delvis offisiell status) |distrikt= [[Norden]], [[Karelen]] |talarar=5000 000|utbreiing=''106'' |familie=[[uralske språk|Uralsk]]<br />&nbsp;[[austersjøfinske språk]] |abc = [[latinsk alfabet|Latinsk]] |nasjon= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|EU|lenke}} |byrå=[[Forskningscentralen för de inhemska språken]] |iso1=fi&nbsp; |iso2=fin |iso3=fin |wiki=fi }} '''Finsk''' (finsk: ''suomi'') er eit [[austersjøfinske språk|austersjøfinsk]] språk i den [[uralske språk]]familien. Det blir snakka av ca. 6 million menneske i Finland, til ein viss grad også i nabolanda, og i utvandrarsamfunn i USA, Canada og Australia. == Skriftspråk == :''Sjå òg [[Uttale av finsk skriftspråk]]'' Finsk har eit [[skriftspråk]] som speglar den [[fonologi]]ske strukturen i talespråket bortimot perfekt. Kvar [[bokstav]] representerer ein lyd (rettare, eitt [[fonem]]), og kvart fonem er representert av ein bokstav. Unntaket er bokstavsekvensen «ng», som blir uttalt /ŋŋ/. Ordet ''sangen'', som tyder «ganske», blir med andre ord uttalt på same måten som det norske ordet som vi skriv på same måten, nemleg /saŋŋen/. [[Vokal]]ane har omtrent dei same lydverdiane som i [[tysk språk|tysk]], merk spesielt at finsk ''y'' blir uttalt som tysk ''ü'' og ikkje som norsk ''y''. Konsonantane har same lydverdi som i norsk, men ''p, t, k'' har aldri pustelyd ([[aspirasjon]]), som i norsk. ''p'' i ''pakka'' («kortstokk») blir altså uttala som «pakka» i det norske ordet ''spakka'' (men utan ''s''), og ikkje som det norske ordet ''pakka''. Lengde blir representert ved dobbeltskriving. Ordet ''Kitee'' (namnet på ein finsk kommune) blir altså uttalt med kort ''i'', kort ''t'' og lang ''ee''. [[fonologisk trykk|Trykket]] er likevel på første stavinga (det er det alltid). == Grammatikk == Som dei andre [[samiske språk|samiske]] og [[austersjøfinske språk]]a skil finsk seg frå dei germanske og baltiske grannespråka ved å ha typisk uralske grammatiske trekk. Visse grammatiske trekk er likevel utypiske sett i eit uralsk perspektiv (kasuskongruens, vokalsystem, tempussystem), slike utypiske trekk er som regel resultat av baltisk og germansk påverknad. === Fonologi === {{detaljar|Finsk fonologi}} Finsk har åtte [[vokal]]ar, tre fremre (''y, ö, ä''), tre bakre (''u, o, a'') og to nøytrale (''i, e''). Fonetisk sett er sjølvsagt dei nøytrale vokalane fremre, men desse vokalane opptrer i to ulike system av [[vokalharmoni]], og i dette systemet er ''i, e'' nøytrale. Det eine systemet er stammeharmoni. I same stamme kan vi ha berre fremre vokalar, eller berre bakre vokalar, mens dei nøytrale vokalane kan opptre i lag med både fremre og bakre. Orda ''tuli'' «eld», ''syli'' «fang», ''takka'' «peis», ''rukkanen'' «arbeidshanske» er alle moglege finske ord, men ''*suly'', ''*täkka'', ''*rykkanen'' ikkje er det. Det andre systemet er ordformharmoni. Finske [[suffiks]] opptrer i to variantar, enten med fremre eller med bakre vokalar. Viss stammen inneheld bakre vokalar, gjer suffikset det også, men viss han ikkje inneheld bakre vokalar, inneheld suffikset fremre vokalar. Til 3. person fleirtalssuffikset ''-vat/-vät'' har vi altså ''He tulevat, syövät ja menevät'' "Dei kjem, et og går", med ''a'' eller ''ä'' i suffikset alt etter vokalismen i stammen. Alle dei finske vokalane kan vere lange eller korte, og til skilnad frå norsk kan dei vere lange også i trykklett (ikkje-initial) staving. Ei ordform som ''eloon'' ([[illativ]] av ''elo'' «liv») har kort ''e'', kort ''l'' og lang ''o'' («å»), men likevel trykk på første stavinga. Dei fleste finske konsonantane kan også vere korte eller lange (''h'' kan vere berre kort og ''ŋ'' berre lang). Finsk har hovudtrykk på første staving i samtlege ord. Bitrykk fell som oftast på tredje, femte, osb. staving, men i visse tilfelle blir bitrykket flytta (sjå [[finsk fonologi|artikkelen om finsk fonologi]]). === Morfologi === {{detaljar|Finsk morfologi}} Finsk har ein rik bøyingsmorfologi. [[Substantiv]] og [[adjektiv]] skil seg morfologisk sett lite frå kvarandre. Begge blir bøygd i 15 [[kasus]] og 2 [[tal]]. Finsk har dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]], [[akkusativ]] og [[partitiv]]. Nominativ er kasus for subjekt og subjektspredikativ (''Pekka on opettaja'', «Pekka er lærar». Genitiv er framfor alt kasus for possessor (''Pekan auto'' «Pekkas bil»), for komplementet til postposisjonar (''auton takia'' «på grunn av bilen»), og i visse tilfelle også for subjektet (''Pekan täytyy lähteä'' «Pekka må dra»). Objektet står i akkusativ i dei tilfella der handlinga er avslutta (''Pekka osti auton'' «Pekka kjøpte ein bil», ''Pekka söi leivän'' «Pekka åt opp brødet»). Viss handlinga ikkje er avslutta, eller viss ho er nekta, står objektet i partitiv: ''Pekka ei ostanut autoa'' «Pekka kjøpte ikkje ein bil'', ''Pekka ajoi autoa'' »Pekka køyrde bil«, ''Pekka söi leipää'' »Pekka åt brød (og det vart att brød etterpå)«. Akkusativ endar på ''-n'' for substantiv og adjektiv, men på ''-t'' for pronomen (''Pekka näki sinut'' »Pekka såg deg«). Viss setninga ikkje inneheld eit subjekt som kongruerer med verbet sitt, manglar akkusativen suffikset ''-n'', og liknar på nominativ (men vekslar med partitiv i nekting): ''Karhu ammuttiin'' »Bjørnen vart skote«, ''Hänet ammuttiin'' »Han/ho vart skote«; partitiv: ''Karhua / häntä ei ammuttu'' »Bjørnen / han / ho vart ikkje skote". Resten av kasusa er adverbiale kasus. Av dei utgjer 6 kasus ([[illativ]], [[inessiv]], [[elativ]], [[allativ]], [[adessiv]], [[ablativ]] ) eit avgrensa lokalkasussystem, jf. presentasjonen under [[uralske språk]]. Dei resterande kasusa er dei generelle adverbiale kasusa [[translativ]] ''-ksi'', (''Kirja on käännetty suomeksi'', "Boka er omsett til finsk''), [[essiv]] «-na» (''Olen töissä opettajana'' «Eg arbeider som lærar») og [[abessiv]] ''-tta'', ''Ole huoletta'' «Ver utan bekymringar!», og dei meir marginale [[komitativ]] ''-ine'' («Porvoo vanhoine taloineen'' »Borgå med sine gamle hus«) og [[instruktiv]] ''-n''. Komitativ blir berre brukt i fleirtal, sjølv om det refererer til berre ein: ''Pääministeri vaimoineen'' »statsministeren med frue« (i lag blir det to av dei). Instruktiv er som regel brukt i fleirtal, t.d. ''Vuonna 2005 juhlitaan fysiikkaa monin tavoin'', »I 2005 blir fysikk feira på mange måtar". I eintal brukast instruktiv berre i visse faste uttrykk: (''Hän tuli jalan'', «Han/ho kom til fots»). Også bruksområdet til abessiv blir smalare, produktiv er abessiv i 3. infinitiv, ''Pärjäät hyvin lukematta mitään'' "Du klarar deg godt utan å lese noko som helst«, men »utan X« blir no helst uttrykt med preposisjonen ''ilman'' »utan«, altså ''ilman polkupyörää'' »utan sykkel" heller enn ''?polkupyörättä''. I tillegg til den same kasusbøyinga som substantiva har [[adjektiv]] [[gradbøying]]. Suffiksa for [[komparativ]] og [[superlativ]] er ''-mpi'', ''-in'', «fin - finare - finast» er ''hieno - hienompi - hienoin''. Finske [[verb]] blir bøygd i 3 personar, 2 tal, 4 modi og 2 tempi. I tillegg kjem eit system med 4 (5) infinitivar og 2 partisippar, som blir bøygd i kasus og tal. === Syntaks === {{detaljar|Finsk syntaks}} Typologisk sett er finsk eit [[SVO-språk]]. Til skilnad frå norsk har det likevel relativt fri ordstilling, og alle 6 moglege kombinasjonar av S, V og O er i visse tilfelle moglege. Ei relativt vanleg rekkjefølgje er OVS, som blir brukt der vi på norsk ville ha brukt [[passiv]]: ''Sillan avasi kuningas'' (bru-Akk opna konge-Nom) "Brua vart opna av kongen", for ein situasjon der brua er kjend informasjon, og spørsmålet er kven som opna ho. Ja/nei-spørsmål blir i finsk danna med hjelp av [[klitika|klitikonet]] ''-ko/-kö'', som hektar seg på det første leddet i setninga: ''Oletko suomalainen?'' «Er-2sg-SPM finsk = Er du finsk?». Også andre ledd enn verbet kan flyttast fram: ''Jalkapalloko lienee syynä?'' (fotball-SPM er-Potensialis grunn-Essiv) «Er det fotball som kan vere grunnen?» Andre spørsmål blir danna som på norsk, med spørjepronomen eller spørjeadverb, som blir sett først i setninga: ''Milloin tulit'' (når kome-Pret-Sg2) "Når kom du?". Til skilnad frå norsk har finsk ikkje bestemt eller ubestemt artikkel, bestemtheit blir uttrykt dels ved hjelp av kasus, og dels ved hjelp av ordstilling. «Det står eit glas på bordet» er ''pöydällä on lasi'' (bord-Adessiv er glas), mens ''Glaset står på bordet" er ''Lasi on pöydällä''. (sjå også artikkelen om [[Eksistensialsetning]]ar). === Leksikon === ''Hovudartkkel: [[Finsk ordforråd]]'' Det finske ordforrådet har ein kjerne av uralske ord. I perioden etter innføringa av jordbruket har finsk lånt inn svært mange ord frå dei baltiske og germanske nabospråka. Etter at finsk vart offisielt språk i 1863, fekk vi ein periode med ein relativt puristisk språkpolitikk. Mange ord vart laga for å erstatte nye svenske lån, som ''puhelin, johtaja'' for tidlegare ''telefuuni, tirehtööri''. Etter krigen har denne politikken vore mindre dominerande, vi har ord som ''deodorantti, kosmonautti''. Det finske språksamfunnet viser likevel i langt større grad enn nabospråka sine ein vilje til å utvike ein nasjonal terminologi, jf. nylagingar som ''levyke, tiedosto, hakemisto'' for "diskett, fil, directory". ==Dialektar== [[Fil:Suomen murteet.png|mini|Utbreiing av finske dialektar før 2. verdskrigen, sjå forklaring til venstre]] Det finske språkområdet er delt i to, i vest- og austfinske dialektar. Innafor kvar del fell hovuddialektane til ein viss grad saman med dei historiske landskapa i Finland. Vestfinske dialektar (tala viser til kartet til høgre.): <ol> <li> [[Sørvestfinske dialektar]] i [[Egentlige Finland]] og [[Satakunta]] <li> [[Tavastlendske dialektar]] i [[Tavastland]] <li> [[Sørøsterbottensk dialekt]] i [[Sørøsterbotten]] <li> [[Midt- og nordøsterbotniske dialektar]] i [[Midtøsterbott|Mittel-]] und [[Nordösterbotten]] <li> [[Nordfinske dialektar]] (fi. ''peräpohjalamurteet'' i [[Lappland]], [[Tornedalen]] og [[Finnmark]]. </ol> Austfinske dialektar: <ol start="6"> <li> [[Savo-Dialekte]] i [[Savolaks]], [[Nordkarelen]], [[Midtfinland]], [[Kajanaland]], [[Järviseutu]] og [[Koillismaa]] <li> [[Søraustfinske dialektar]] i [[Sørkarelen]] og før andre verdskrigen også på [[det karelske neset]] </ol> == Indre språkhistorie == ''Hovudartikkel: [[Austersjøfinsk språkhistorie]]'', sjå også [[Finsk språkhistorie]] Finsk og dei næraste slektspråka (dei [[austersjøfinske språk]]a) går attende til det som blir kalla [[uraustersjøfinsk]] (''kantasuomi''). Språksteget før urfinsk blir kalla [[det finsk-samiske urspråket]] (på finsk ''varhaiskantasuomi'', dvs. "tidleg urfinsk"), dette ur omfattar dei austersjøfinske og [[samiske språk|samiske]] språka. Dette urspråket tok til å dele seg inn i urfinsk og [[ursamisk]] for ca. 2000-2500 år sidan<ref>Häkkinen, Jaakko 2010: Jatkuvuusperustelut ja saamelaisen kielen leviäminen (OSA 2). http://web.archive.org/web/20110720071223/http://www.mv.helsinki.fi/home/jphakkin/Jatkuvuus2.pdf</ref>. Dei austersjøfinske språka delte seg relativt tidleg inn i ei nordleg og ei sørleg grein, med [[Finskebukta]] som skilje, sjølv om det var klåre fellestrekk mellom dei finske dialektane i sørvest og dei estiske dialektane på andre sida av Finskebukta. Eit nytt skilje kom med den politiske delinga rundt 1200-talet, då Finland kom inn under vestleg kontroll og store delar av Karelen kom inn under austleg, russisk kontroll. Innanfor det finske språkområdet voks det også fram språklege skilje etter geografiske grenser, mellom (eigentlege) [[finnar]], [[tavastlendingar]], [[savolaksarar]] og [[karelarar]]. Baltisk og germansk påverknad, og deretter åtte hundre år under svensk dominans sette språklege spor, framfor alt innanfor ordforråd og syntaks. Det finske kulturordforrådet, medrekna heile ordforrådet innanfor jordbruk, er lånt frå baltisk, germansk, urnordisk og seinare svensk. Germansk påverknad har også vore sterk innanfor syntaksen, der [[infinitt verb|infinitte verbkonstruksjonar]] har vorte avløyst av [[relativsetning]]ar. Finsk språk endra seg relativt lite i tusenåret fram mot 1900-talet. Frå og med at den moderne finske nasjonalstaten var etablert, fekk den finske språkpolitikken også konsekvensar for språket i Finland. Store delar av kulturordforrådet som har kome til det siste hundreåret har kome som eit resultat av målmedvite måldyrking, der finske røter og affiks har vorte brukt til å danne nye ord. Germanske syntaktiske konstruksjonar har vorte fjerna (som agens i [[passiv]]setningar) eller overført til eit talespråkleg stillag (som relativsetningar). == Ytre språkhistorie == ''Hovudartikkel: [[Finsk språkhistorie]]'' Finsk har ei skriftleg historie som går attende til reformasjonen, då [[Mikael Agricola]] omsette [[Det nye testamentet]] til finsk. Då [[Finland]] gjekk over frå å vere ein del av [[Sverige]] til å bli eit storfyrstendømme i [[Russland]] i [[1809]], fekk [[svensk språk|svensk]] ein konkurrent i [[russisk språk|russisk]] som statsberande språk. Kombinert med [[romantikken]] sine ideal om folket sitt eige mål førte dette til eit oppsving for finsk skriftspråk. I den såkalla [[Finske dialektkrigen]] (1820-40) vart basen for skriftspråket endra, frå å vere vestleg basert til å bli eit kompromiss mellom dei aust- og vestfinske dialektane, mykje på same måten som norsk var eit resultat av Ivar Aasen sitt arbeid. Ei anna viktig hending var publiseringa av [[Kalevala]], det finske nasjonaleposet, i 1836. Finsk vart offisielt jamstilt med svensk i 1863 (med ein overgangsperiode på 20 år for tenestemenn til å lære seg finsk). Tidleg på 1900-talet var det ein hard språkstrid om [[Universitetet i Helsingfors]], der begge partane ville ha eit einspråkleg universitet. Begge partane tapte, og begge grunnla eigne universitet i Åbo, [[Turun ylipoisto]] (1920) for dei finskspråglege og [[Åbo Akademi]] for dei svenskspråklege. <!-- ==Litteratur== --> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.101languages.net/finnish/ Finnish 101] Finsk for nybyrjarar og reisande (engelsk) * [http://www.ethnologue.org/show_language.asp?code=FIN Ethnologue-rapport for finsk] * [http://www.histdoc.net/sounds/hungary.html Artikkel som forklarar likskapen mellom finsk og ungarsk] (engelsk) === Litteratur === * Karlsson, Fred 1976: ''Finskans struktur''. LiberLäromedel, Lund 1976. * Karlsson, Fred 1978: ''Finsk grammatik''. Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, Helsinki 1978 * Karlsson, Fred 1999: ''Finnish – an Essential Grammar'', [[Routledge]], <small>ISBN 0-415-20705-3</small> * [[Auli Hakulinen|Hakulinen, Auli]] og [[Fred Karlsson]] 1979: ''Nykysuomen lauseoppia'', [[Suomalaisen Kirjallisuuden Seura|SKS]] 1979 (ensimmäinen painos), <small>ISBN 951-717-844-1</small> {{Uralske språk}} <!-- interwiki (no, sv, da first; others alphabetically by name) --> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Finland]] [[Kategori:Austersjøfinske språk]] [[Kategori:Finsk språk| ]] [[Kategori:Einskildspråk]] k286ignh6gn9aab1sl7xxk3ot0kudeu 3400096 3400095 2022-08-25T06:09:08Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/2001:14BA:4A89:D900:357B:F738:2E82:61FD|2001:14BA:4A89:D900:357B:F738:2E82:61FD]] ([[User talk:2001:14BA:4A89:D900:357B:F738:2E82:61FD|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:129.242.115.230|129.242.115.230]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Finsk |heimnamn=suomi |familycolor=uralsk |land= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Noreg|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Sverige|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Russland|lenke}} (delvis offisiell status) |distrikt= [[Norden]], [[Karelen]] |talarar=6 500 000|utbreiing=''106'' |familie=[[uralske språk|Uralsk]]<br />&nbsp;[[austersjøfinske språk]] |abc = [[latinsk alfabet|Latinsk]] |nasjon= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|EU|lenke}} |byrå=[[Forskningscentralen för de inhemska språken]] |iso1=fi&nbsp; |iso2=fin |iso3=fin |wiki=fi }} '''Finsk''' (finsk: ''suomi'') er eit [[austersjøfinske språk|austersjøfinsk]] språk i den [[uralske språk]]familien. Det blir snakka av ca. 6 million menneske i Finland, til ein viss grad også i nabolanda, og i utvandrarsamfunn i USA, Canada og Australia. == Skriftspråk == :''Sjå òg [[Uttale av finsk skriftspråk]]'' Finsk har eit [[skriftspråk]] som speglar den [[fonologi]]ske strukturen i talespråket bortimot perfekt. Kvar [[bokstav]] representerer ein lyd (rettare, eitt [[fonem]]), og kvart fonem er representert av ein bokstav. Unntaket er bokstavsekvensen «ng», som blir uttalt /ŋŋ/. Ordet ''sangen'', som tyder «ganske», blir med andre ord uttalt på same måten som det norske ordet som vi skriv på same måten, nemleg /saŋŋen/. [[Vokal]]ane har omtrent dei same lydverdiane som i [[tysk språk|tysk]], merk spesielt at finsk ''y'' blir uttalt som tysk ''ü'' og ikkje som norsk ''y''. Konsonantane har same lydverdi som i norsk, men ''p, t, k'' har aldri pustelyd ([[aspirasjon]]), som i norsk. ''p'' i ''pakka'' («kortstokk») blir altså uttala som «pakka» i det norske ordet ''spakka'' (men utan ''s''), og ikkje som det norske ordet ''pakka''. Lengde blir representert ved dobbeltskriving. Ordet ''Kitee'' (namnet på ein finsk kommune) blir altså uttalt med kort ''i'', kort ''t'' og lang ''ee''. [[fonologisk trykk|Trykket]] er likevel på første stavinga (det er det alltid). == Grammatikk == Som dei andre [[samiske språk|samiske]] og [[austersjøfinske språk]]a skil finsk seg frå dei germanske og baltiske grannespråka ved å ha typisk uralske grammatiske trekk. Visse grammatiske trekk er likevel utypiske sett i eit uralsk perspektiv (kasuskongruens, vokalsystem, tempussystem), slike utypiske trekk er som regel resultat av baltisk og germansk påverknad. === Fonologi === {{detaljar|Finsk fonologi}} Finsk har åtte [[vokal]]ar, tre fremre (''y, ö, ä''), tre bakre (''u, o, a'') og to nøytrale (''i, e''). Fonetisk sett er sjølvsagt dei nøytrale vokalane fremre, men desse vokalane opptrer i to ulike system av [[vokalharmoni]], og i dette systemet er ''i, e'' nøytrale. Det eine systemet er stammeharmoni. I same stamme kan vi ha berre fremre vokalar, eller berre bakre vokalar, mens dei nøytrale vokalane kan opptre i lag med både fremre og bakre. Orda ''tuli'' «eld», ''syli'' «fang», ''takka'' «peis», ''rukkanen'' «arbeidshanske» er alle moglege finske ord, men ''*suly'', ''*täkka'', ''*rykkanen'' ikkje er det. Det andre systemet er ordformharmoni. Finske [[suffiks]] opptrer i to variantar, enten med fremre eller med bakre vokalar. Viss stammen inneheld bakre vokalar, gjer suffikset det også, men viss han ikkje inneheld bakre vokalar, inneheld suffikset fremre vokalar. Til 3. person fleirtalssuffikset ''-vat/-vät'' har vi altså ''He tulevat, syövät ja menevät'' "Dei kjem, et og går", med ''a'' eller ''ä'' i suffikset alt etter vokalismen i stammen. Alle dei finske vokalane kan vere lange eller korte, og til skilnad frå norsk kan dei vere lange også i trykklett (ikkje-initial) staving. Ei ordform som ''eloon'' ([[illativ]] av ''elo'' «liv») har kort ''e'', kort ''l'' og lang ''o'' («å»), men likevel trykk på første stavinga. Dei fleste finske konsonantane kan også vere korte eller lange (''h'' kan vere berre kort og ''ŋ'' berre lang). Finsk har hovudtrykk på første staving i samtlege ord. Bitrykk fell som oftast på tredje, femte, osb. staving, men i visse tilfelle blir bitrykket flytta (sjå [[finsk fonologi|artikkelen om finsk fonologi]]). === Morfologi === {{detaljar|Finsk morfologi}} Finsk har ein rik bøyingsmorfologi. [[Substantiv]] og [[adjektiv]] skil seg morfologisk sett lite frå kvarandre. Begge blir bøygd i 15 [[kasus]] og 2 [[tal]]. Finsk har dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]], [[akkusativ]] og [[partitiv]]. Nominativ er kasus for subjekt og subjektspredikativ (''Pekka on opettaja'', «Pekka er lærar». Genitiv er framfor alt kasus for possessor (''Pekan auto'' «Pekkas bil»), for komplementet til postposisjonar (''auton takia'' «på grunn av bilen»), og i visse tilfelle også for subjektet (''Pekan täytyy lähteä'' «Pekka må dra»). Objektet står i akkusativ i dei tilfella der handlinga er avslutta (''Pekka osti auton'' «Pekka kjøpte ein bil», ''Pekka söi leivän'' «Pekka åt opp brødet»). Viss handlinga ikkje er avslutta, eller viss ho er nekta, står objektet i partitiv: ''Pekka ei ostanut autoa'' «Pekka kjøpte ikkje ein bil'', ''Pekka ajoi autoa'' »Pekka køyrde bil«, ''Pekka söi leipää'' »Pekka åt brød (og det vart att brød etterpå)«. Akkusativ endar på ''-n'' for substantiv og adjektiv, men på ''-t'' for pronomen (''Pekka näki sinut'' »Pekka såg deg«). Viss setninga ikkje inneheld eit subjekt som kongruerer med verbet sitt, manglar akkusativen suffikset ''-n'', og liknar på nominativ (men vekslar med partitiv i nekting): ''Karhu ammuttiin'' »Bjørnen vart skote«, ''Hänet ammuttiin'' »Han/ho vart skote«; partitiv: ''Karhua / häntä ei ammuttu'' »Bjørnen / han / ho vart ikkje skote". Resten av kasusa er adverbiale kasus. Av dei utgjer 6 kasus ([[illativ]], [[inessiv]], [[elativ]], [[allativ]], [[adessiv]], [[ablativ]] ) eit avgrensa lokalkasussystem, jf. presentasjonen under [[uralske språk]]. Dei resterande kasusa er dei generelle adverbiale kasusa [[translativ]] ''-ksi'', (''Kirja on käännetty suomeksi'', "Boka er omsett til finsk''), [[essiv]] «-na» (''Olen töissä opettajana'' «Eg arbeider som lærar») og [[abessiv]] ''-tta'', ''Ole huoletta'' «Ver utan bekymringar!», og dei meir marginale [[komitativ]] ''-ine'' («Porvoo vanhoine taloineen'' »Borgå med sine gamle hus«) og [[instruktiv]] ''-n''. Komitativ blir berre brukt i fleirtal, sjølv om det refererer til berre ein: ''Pääministeri vaimoineen'' »statsministeren med frue« (i lag blir det to av dei). Instruktiv er som regel brukt i fleirtal, t.d. ''Vuonna 2005 juhlitaan fysiikkaa monin tavoin'', »I 2005 blir fysikk feira på mange måtar". I eintal brukast instruktiv berre i visse faste uttrykk: (''Hän tuli jalan'', «Han/ho kom til fots»). Også bruksområdet til abessiv blir smalare, produktiv er abessiv i 3. infinitiv, ''Pärjäät hyvin lukematta mitään'' "Du klarar deg godt utan å lese noko som helst«, men »utan X« blir no helst uttrykt med preposisjonen ''ilman'' »utan«, altså ''ilman polkupyörää'' »utan sykkel" heller enn ''?polkupyörättä''. I tillegg til den same kasusbøyinga som substantiva har [[adjektiv]] [[gradbøying]]. Suffiksa for [[komparativ]] og [[superlativ]] er ''-mpi'', ''-in'', «fin - finare - finast» er ''hieno - hienompi - hienoin''. Finske [[verb]] blir bøygd i 3 personar, 2 tal, 4 modi og 2 tempi. I tillegg kjem eit system med 4 (5) infinitivar og 2 partisippar, som blir bøygd i kasus og tal. === Syntaks === {{detaljar|Finsk syntaks}} Typologisk sett er finsk eit [[SVO-språk]]. Til skilnad frå norsk har det likevel relativt fri ordstilling, og alle 6 moglege kombinasjonar av S, V og O er i visse tilfelle moglege. Ei relativt vanleg rekkjefølgje er OVS, som blir brukt der vi på norsk ville ha brukt [[passiv]]: ''Sillan avasi kuningas'' (bru-Akk opna konge-Nom) "Brua vart opna av kongen", for ein situasjon der brua er kjend informasjon, og spørsmålet er kven som opna ho. Ja/nei-spørsmål blir i finsk danna med hjelp av [[klitika|klitikonet]] ''-ko/-kö'', som hektar seg på det første leddet i setninga: ''Oletko suomalainen?'' «Er-2sg-SPM finsk = Er du finsk?». Også andre ledd enn verbet kan flyttast fram: ''Jalkapalloko lienee syynä?'' (fotball-SPM er-Potensialis grunn-Essiv) «Er det fotball som kan vere grunnen?» Andre spørsmål blir danna som på norsk, med spørjepronomen eller spørjeadverb, som blir sett først i setninga: ''Milloin tulit'' (når kome-Pret-Sg2) "Når kom du?". Til skilnad frå norsk har finsk ikkje bestemt eller ubestemt artikkel, bestemtheit blir uttrykt dels ved hjelp av kasus, og dels ved hjelp av ordstilling. «Det står eit glas på bordet» er ''pöydällä on lasi'' (bord-Adessiv er glas), mens ''Glaset står på bordet" er ''Lasi on pöydällä''. (sjå også artikkelen om [[Eksistensialsetning]]ar). === Leksikon === ''Hovudartkkel: [[Finsk ordforråd]]'' Det finske ordforrådet har ein kjerne av uralske ord. I perioden etter innføringa av jordbruket har finsk lånt inn svært mange ord frå dei baltiske og germanske nabospråka. Etter at finsk vart offisielt språk i 1863, fekk vi ein periode med ein relativt puristisk språkpolitikk. Mange ord vart laga for å erstatte nye svenske lån, som ''puhelin, johtaja'' for tidlegare ''telefuuni, tirehtööri''. Etter krigen har denne politikken vore mindre dominerande, vi har ord som ''deodorantti, kosmonautti''. Det finske språksamfunnet viser likevel i langt større grad enn nabospråka sine ein vilje til å utvike ein nasjonal terminologi, jf. nylagingar som ''levyke, tiedosto, hakemisto'' for "diskett, fil, directory". ==Dialektar== [[Fil:Suomen murteet.png|mini|Utbreiing av finske dialektar før 2. verdskrigen, sjå forklaring til venstre]] Det finske språkområdet er delt i to, i vest- og austfinske dialektar. Innafor kvar del fell hovuddialektane til ein viss grad saman med dei historiske landskapa i Finland. Vestfinske dialektar (tala viser til kartet til høgre.): <ol> <li> [[Sørvestfinske dialektar]] i [[Egentlige Finland]] og [[Satakunta]] <li> [[Tavastlendske dialektar]] i [[Tavastland]] <li> [[Sørøsterbottensk dialekt]] i [[Sørøsterbotten]] <li> [[Midt- og nordøsterbotniske dialektar]] i [[Midtøsterbott|Mittel-]] und [[Nordösterbotten]] <li> [[Nordfinske dialektar]] (fi. ''peräpohjalamurteet'' i [[Lappland]], [[Tornedalen]] og [[Finnmark]]. </ol> Austfinske dialektar: <ol start="6"> <li> [[Savo-Dialekte]] i [[Savolaks]], [[Nordkarelen]], [[Midtfinland]], [[Kajanaland]], [[Järviseutu]] og [[Koillismaa]] <li> [[Søraustfinske dialektar]] i [[Sørkarelen]] og før andre verdskrigen også på [[det karelske neset]] </ol> == Indre språkhistorie == ''Hovudartikkel: [[Austersjøfinsk språkhistorie]]'', sjå også [[Finsk språkhistorie]] Finsk og dei næraste slektspråka (dei [[austersjøfinske språk]]a) går attende til det som blir kalla [[uraustersjøfinsk]] (''kantasuomi''). Språksteget før urfinsk blir kalla [[det finsk-samiske urspråket]] (på finsk ''varhaiskantasuomi'', dvs. "tidleg urfinsk"), dette ur omfattar dei austersjøfinske og [[samiske språk|samiske]] språka. Dette urspråket tok til å dele seg inn i urfinsk og [[ursamisk]] for ca. 2000-2500 år sidan<ref>Häkkinen, Jaakko 2010: Jatkuvuusperustelut ja saamelaisen kielen leviäminen (OSA 2). http://web.archive.org/web/20110720071223/http://www.mv.helsinki.fi/home/jphakkin/Jatkuvuus2.pdf</ref>. Dei austersjøfinske språka delte seg relativt tidleg inn i ei nordleg og ei sørleg grein, med [[Finskebukta]] som skilje, sjølv om det var klåre fellestrekk mellom dei finske dialektane i sørvest og dei estiske dialektane på andre sida av Finskebukta. Eit nytt skilje kom med den politiske delinga rundt 1200-talet, då Finland kom inn under vestleg kontroll og store delar av Karelen kom inn under austleg, russisk kontroll. Innanfor det finske språkområdet voks det også fram språklege skilje etter geografiske grenser, mellom (eigentlege) [[finnar]], [[tavastlendingar]], [[savolaksarar]] og [[karelarar]]. Baltisk og germansk påverknad, og deretter åtte hundre år under svensk dominans sette språklege spor, framfor alt innanfor ordforråd og syntaks. Det finske kulturordforrådet, medrekna heile ordforrådet innanfor jordbruk, er lånt frå baltisk, germansk, urnordisk og seinare svensk. Germansk påverknad har også vore sterk innanfor syntaksen, der [[infinitt verb|infinitte verbkonstruksjonar]] har vorte avløyst av [[relativsetning]]ar. Finsk språk endra seg relativt lite i tusenåret fram mot 1900-talet. Frå og med at den moderne finske nasjonalstaten var etablert, fekk den finske språkpolitikken også konsekvensar for språket i Finland. Store delar av kulturordforrådet som har kome til det siste hundreåret har kome som eit resultat av målmedvite måldyrking, der finske røter og affiks har vorte brukt til å danne nye ord. Germanske syntaktiske konstruksjonar har vorte fjerna (som agens i [[passiv]]setningar) eller overført til eit talespråkleg stillag (som relativsetningar). == Ytre språkhistorie == ''Hovudartikkel: [[Finsk språkhistorie]]'' Finsk har ei skriftleg historie som går attende til reformasjonen, då [[Mikael Agricola]] omsette [[Det nye testamentet]] til finsk. Då [[Finland]] gjekk over frå å vere ein del av [[Sverige]] til å bli eit storfyrstendømme i [[Russland]] i [[1809]], fekk [[svensk språk|svensk]] ein konkurrent i [[russisk språk|russisk]] som statsberande språk. Kombinert med [[romantikken]] sine ideal om folket sitt eige mål førte dette til eit oppsving for finsk skriftspråk. I den såkalla [[Finske dialektkrigen]] (1820-40) vart basen for skriftspråket endra, frå å vere vestleg basert til å bli eit kompromiss mellom dei aust- og vestfinske dialektane, mykje på same måten som norsk var eit resultat av Ivar Aasen sitt arbeid. Ei anna viktig hending var publiseringa av [[Kalevala]], det finske nasjonaleposet, i 1836. Finsk vart offisielt jamstilt med svensk i 1863 (med ein overgangsperiode på 20 år for tenestemenn til å lære seg finsk). Tidleg på 1900-talet var det ein hard språkstrid om [[Universitetet i Helsingfors]], der begge partane ville ha eit einspråkleg universitet. Begge partane tapte, og begge grunnla eigne universitet i Åbo, [[Turun ylipoisto]] (1920) for dei finskspråglege og [[Åbo Akademi]] for dei svenskspråklege. <!-- ==Litteratur== --> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.101languages.net/finnish/ Finnish 101] Finsk for nybyrjarar og reisande (engelsk) * [http://www.ethnologue.org/show_language.asp?code=FIN Ethnologue-rapport for finsk] * [http://www.histdoc.net/sounds/hungary.html Artikkel som forklarar likskapen mellom finsk og ungarsk] (engelsk) === Litteratur === * Karlsson, Fred 1976: ''Finskans struktur''. LiberLäromedel, Lund 1976. * Karlsson, Fred 1978: ''Finsk grammatik''. Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, Helsinki 1978 * Karlsson, Fred 1999: ''Finnish – an Essential Grammar'', [[Routledge]], <small>ISBN 0-415-20705-3</small> * [[Auli Hakulinen|Hakulinen, Auli]] og [[Fred Karlsson]] 1979: ''Nykysuomen lauseoppia'', [[Suomalaisen Kirjallisuuden Seura|SKS]] 1979 (ensimmäinen painos), <small>ISBN 951-717-844-1</small> {{Uralske språk}} <!-- interwiki (no, sv, da first; others alphabetically by name) --> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Finland]] [[Kategori:Austersjøfinske språk]] [[Kategori:Finsk språk| ]] [[Kategori:Einskildspråk]] qa61jh5803v4ee4ktlhoywz6fhtfddr Mette Karlsvik 0 33610 3400086 3242888 2022-08-24T22:07:54Z Andreasv 1840 la til [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Mette Karlsvik | fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1978|månad=11|dag=28}} | yrke = Forfattar | nasjonalitet = Norsk | periode = 2005- | debut = ''Vindauga i matsalen vender mot fjorden'' }} '''Mette Karlsvik''' ({{fødd|28. november|1978|Karlsvik, Mette}})<ref name="forfkat"/> er ein norsk [[forfattar]] som debuterte i 2005 med [[roman]]en ''Vindauga i matsalen vender mot fjorden''. Ho vart tildelt [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] for 2005.<ref name=dbl/> Andre romanen hennar heiter ''Flytårn'' og kom ut i 2007. Karlsvik har biletkunst-, journalistikk-, og illustrasjonsutdanning, arbeider som frilansjournalist, og har skrive, fotografert og teikna for diverse tidsskrift og andre publikasjonar. Ho er oppvaksen i [[Frei]] kommune på [[Nordmøre]]. == Bøker == * 2005 &ndash; ''Vindauga i matsalen vender mot fjorden'' (roman, Samlaget) * 2007 &ndash; ''Flytårn'' (roman, Samlaget) * 2008 &ndash; ''Pol'' (roman, Samlaget) * 2009 &ndash; ''1-2-TRE'' (barneroman, Samlaget) * 2011 &ndash; ''Bli Björk'' (roman, Samlaget) * 2011 &ndash; ''Post Oske. Dagar og netter i Reykjavik'' (dokumentar, Flamme Forlag) * 2012 &ndash; ''Vis meg ditt bibliotek'' (intervjubok, for Bergen Offentlige Bibliotek / Bergen Leser 2012) * 2012 &ndash; ''Prinsland'' (roman, Magikon Forlag) * 2013 &ndash; ''Øy/Ey'' (dikt, House of Foundation) * 2013 &ndash; ''Vekstvilkår'' (essay, Spriten Forlag) * 2013 &ndash; ''Dyrebar'' (roman, Magikon Forlag) * 2014 &ndash; ''Den beste hausten er etter monsun'' (roman, Samlaget) * 2015 &ndash; ''UR'' (dikt, Spriten Forlag) * 2016 &ndash; ''Varmá'' (roman, Samlaget) * 2017 &ndash; ''Mørkerom'' (roman, Samlaget) * 2018 &ndash; ''Kjøt'' (teikneserieroman, Magikon Forlag) * 2019 &ndash; ''Meieriet'' (roman, Samlaget) == Prisar og stipend == * 2005 &ndash; [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] for ''Vindauga i matsalen vender mot fjorden''. * 2011 &ndash; [[Sigmund Skard-stipendet]]<ref name=Skard-stipendet/> * [[2012]] &ndash; [[Bokhandlarstipendet]] * [[2012]] &ndash; [[Nordmøre Mållag]] sin [[Målprisen]] * 2012 &ndash; [[Stig Sæterbakkens minnepris]]<ref name=SSm/> * [[2013]] &ndash; [[Skien Kommune]] sitt Kunstnarstipend == Referansar == {{Referansar|2|refs = <ref name="forfkat">{{kjelde www |url=http://forfatterkatalogen.no/author/1732-karlsvik__mette |tittel=«Mette Karlsvik» |utgjevar=forfatterkatalogen.no |vitja=11. april 2012}}</ref> <ref name=dbl>{{kjelde www |url=http://www.dagbladet.no/kultur/2006/02/24/458939.html |tittel=«Hun er Norges beste debutant» |forfattar=Maria Børja |utgjevar=dagbladet.no |dato=24. februar 2006 |vitja=8. august 2013}}</ref> <ref name=Skard-stipendet>{{kjelde www |url=http://www.bokogsamfunn.no/skard-stipendet-til-karlsvik/ |tittel=«Skard-stipendet til Karlsvik» |utgjevar=Nettstaden til ''Bok&Samfunn'' |forfattar=Dag H. Nestegard |dato=17. august 2011 |vitja=20. august 2013}}</ref> <ref name=SSm>{{kjelde www |url=http://www.samlaget.no/nn-no/aktuelt/2012/saeterbakkenspris.aspx |tittel= Stig Sæterbakkens Minnepris 2012 til Mette Karlsvik |utgjevar= Nettstaden til Det Norske Samlaget |dato=5. september 2012}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.skrift.info Om Mette Karlsvik] - heimeside * [https://www.allkunne.no/framside/biografiar/k/mette-karlsvik//94/1535/ «Mette Karlsvik»] av Vibeke Lauritsen på Allkunne * [https://samlaget.no/pages/mette-karlsvik?_pos=1&_sid=b8751f09b&_ss=r Om Mette Karlsvik] på nettstaden til Det Norske Samlaget * [https://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/mette-karlsvik/ Mette Karlsvik] i Forfatterkatalogen * [http://www.samlaget.no/nn-no/forfattarar/k/mette--karlsvik/blog.aspx Bloggen til Mette Karlsvik] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Forfattarar frå Møre og Romsdal]] [[Kategori:Norske barnebokforfattarar]] [[kategori:Norske romanforfattarar]] [[kategori:Frei]] [[Kategori:Folk frå Kristiansund]] [[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 2005]] [[Kategori:Nynorskforfattarar]] [[Kategori:Vinnarar av Tarjei Vesaas' debutantpris]] [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] jvtsmfoec5b2wpc5zwebgqc5p0az962 3400090 3400086 2022-08-24T22:15:57Z Andreasv 1840 /* Bøker */ meir wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Mette Karlsvik | fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1978|månad=11|dag=28}} | yrke = Forfattar | nasjonalitet = Norsk | periode = 2005- | debut = ''Vindauga i matsalen vender mot fjorden'' }} '''Mette Karlsvik''' ({{fødd|28. november|1978|Karlsvik, Mette}})<ref name="forfkat"/> er ein norsk [[forfattar]] som debuterte i 2005 med [[roman]]en ''Vindauga i matsalen vender mot fjorden''. Ho vart tildelt [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] for 2005.<ref name=dbl/> Andre romanen hennar heiter ''Flytårn'' og kom ut i 2007. Karlsvik har biletkunst-, journalistikk-, og illustrasjonsutdanning, arbeider som frilansjournalist, og har skrive, fotografert og teikna for diverse tidsskrift og andre publikasjonar. Ho er oppvaksen i [[Frei]] kommune på [[Nordmøre]]. == Bøker == * 2005 &ndash; ''Vindauga i matsalen vender mot fjorden'' (roman, Samlaget) * 2007 &ndash; ''Flytårn'' (roman, Samlaget) * 2008 &ndash; ''Pol'' (roman, Samlaget) * 2009 &ndash; ''1-2-TRE'' (barneroman, Samlaget) * 2011 &ndash; ''Bli Björk'' (roman, Samlaget) * 2011 &ndash; ''Post Oske. Dagar og netter i Reykjavik'' (dokumentar, Flamme Forlag) * 2012 &ndash; ''Vis meg ditt bibliotek'' (intervjubok, for Bergen Offentlige Bibliotek / Bergen Leser 2012) * 2012 &ndash; ''Prinsland'' (roman, Magikon Forlag) * 2013 &ndash; ''Øy/Ey'' (dikt, House of Foundation) * 2013 &ndash; ''Vekstvilkår'' (essay, Spriten Forlag) * 2013 &ndash; ''Dyrebar'' (roman, Magikon Forlag) * 2014 &ndash; ''Den beste hausten er etter monsun'' (roman, Samlaget) * 2015 &ndash; ''UR'' (dikt, Spriten Forlag) * 2016 &ndash; ''Varmá'' (roman, Samlaget) * 2017 &ndash; ''Mørkerom'' (roman, Samlaget) * 2018 &ndash; ''Kjøt'' (teikneserieroman, Magikon Forlag) * 2019 &ndash; ''Meieriet'' (roman, Samlaget) * 2021 &ndash; ''Same tid neste veke : samtaler med Thorvald Steen'' (Pax) * 2022 &ndash; ''Surtsey'' (Roman, Samlaget) == Prisar og stipend == * 2005 &ndash; [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] for ''Vindauga i matsalen vender mot fjorden''. * 2011 &ndash; [[Sigmund Skard-stipendet]]<ref name=Skard-stipendet/> * [[2012]] &ndash; [[Bokhandlarstipendet]] * [[2012]] &ndash; [[Nordmøre Mållag]] sin [[Målprisen]] * 2012 &ndash; [[Stig Sæterbakkens minnepris]]<ref name=SSm/> * [[2013]] &ndash; [[Skien Kommune]] sitt Kunstnarstipend == Referansar == {{Referansar|2|refs = <ref name="forfkat">{{kjelde www |url=http://forfatterkatalogen.no/author/1732-karlsvik__mette |tittel=«Mette Karlsvik» |utgjevar=forfatterkatalogen.no |vitja=11. april 2012}}</ref> <ref name=dbl>{{kjelde www |url=http://www.dagbladet.no/kultur/2006/02/24/458939.html |tittel=«Hun er Norges beste debutant» |forfattar=Maria Børja |utgjevar=dagbladet.no |dato=24. februar 2006 |vitja=8. august 2013}}</ref> <ref name=Skard-stipendet>{{kjelde www |url=http://www.bokogsamfunn.no/skard-stipendet-til-karlsvik/ |tittel=«Skard-stipendet til Karlsvik» |utgjevar=Nettstaden til ''Bok&Samfunn'' |forfattar=Dag H. Nestegard |dato=17. august 2011 |vitja=20. august 2013}}</ref> <ref name=SSm>{{kjelde www |url=http://www.samlaget.no/nn-no/aktuelt/2012/saeterbakkenspris.aspx |tittel= Stig Sæterbakkens Minnepris 2012 til Mette Karlsvik |utgjevar= Nettstaden til Det Norske Samlaget |dato=5. september 2012}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.skrift.info Om Mette Karlsvik] - heimeside * [https://www.allkunne.no/framside/biografiar/k/mette-karlsvik//94/1535/ «Mette Karlsvik»] av Vibeke Lauritsen på Allkunne * [https://samlaget.no/pages/mette-karlsvik?_pos=1&_sid=b8751f09b&_ss=r Om Mette Karlsvik] på nettstaden til Det Norske Samlaget * [https://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/mette-karlsvik/ Mette Karlsvik] i Forfatterkatalogen * [http://www.samlaget.no/nn-no/forfattarar/k/mette--karlsvik/blog.aspx Bloggen til Mette Karlsvik] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Forfattarar frå Møre og Romsdal]] [[Kategori:Norske barnebokforfattarar]] [[kategori:Norske romanforfattarar]] [[kategori:Frei]] [[Kategori:Folk frå Kristiansund]] [[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 2005]] [[Kategori:Nynorskforfattarar]] [[Kategori:Vinnarar av Tarjei Vesaas' debutantpris]] [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] mwdlpyyquo2wwg76shqany96favi118 Mozilla Firefox 0 35778 3400072 3400032 2022-08-24T15:09:26Z Sigmundg 835 Oppdatering av URL-ar wikitext text/x-wiki {{Infoboks programvare | namn =Mozilla Firefox | logo = Firefox logo, 2019.svg | skjermbilete = Firefox WP nn.png | bilettekst =Firefox 63.0 | skapar =Mozilla Corporation / Mozilla Foundation | utviklar =Mozilla Corporation / Mozilla Foundation | utgjeve =9. november 2004 | operativsystem =Multiplattform | plattform =Gecko | programtype =Nettlesar, FTP-Klient | lisens = MPL/GPL/LGPL/Mozilla EULA | nettside =Firefox.com [https://www.mozilla.org] }} '''Mozilla Firefox''' er ein [[nettlesar]] som er utvikla og vert vedlikehalde på dugnad av fleire hundre friviljuge, medan Mozilla Corporation, eigd av [[stifting]]a [[Mozilla Foundation]], sytar for å koordinera arbeidet. Firefox er difor ein gratis programvare med fri og open kjelde, og vert nytta av 11,02 % av [[internett]]brukarar i juli 2018.<ref>[http://marketshare.hitslink.com/browser-market-share.aspx?qprid=0&qpdt=1&qpct=3&qpcal=1&qptimeframe=M&qpsp=123 Statistikk over nettlesarbruk]. Vitja 2018-08-06</ref>. Firefox er å få både på [[nynorsk]] og [[bokmål]]. Firefox er liten, rask og har svært mange utvidingar. I november 2008 passerte utvidingane éin milliard nedlastingar.<ref name=mb08>{{Kjelde www |url=https://blog.mozilla.org/addons/2008/11/19/1-billion-add-on-downloads| tittel=1 Billion Add-on Downloads| vitja=28. mars 2016| utgjevar=Mozilla Blog}}</ref> Firefox var tidlegare kjent under namnet ''Phoenix''. == Historie == '''Historia om nettlesaren Firefox:''' Mozilla Foundation ønskte at Firefox skulle bli ein liten, rask, og enkel nettlesar med moglegheit for utvidingar, separat frå den større Mozilla- applikasjons-samlinga. Firefox er den offisielle nettlesaren frå Mozilla- prosjektet, og inngår i ei applikasjons-samling saman med e-postlesaren Mozilla Thunderbird og kalender-applikasjonen Mozilla Sunbird. Prosjektet som seinare vart Firefox starta som ei eksperimentell grein av Mozilla- samlinga kalla «mozilla/ browser» av Dave Hyatt og Blake Ross. Prosjektet sin grunnleggjarar hadde i førstninga som mål å skape den best mulige nettlesaren for Microsoft Windows. Etter tilstrekkelig utvikling ble ein førsteutgåve lagt ut for offentlig testing i september 2002 under namnet «Phoenix». Namnet «Phoenix» blei brukt til 14. april 2003, då det vart endra på grunn av ein varemerkekonflikt med BIOS-produsenten Phoenix Technologies. Det nye namnet, «Firebird» fekk blanda mottaking. Seint i april same år bestemte Mozilla Foundation at nettlesaren skulle refererast til som «Mozilla Firebird» for å unngå forveksling med database tenaren Firebird. Langvarig press frå open kjeldekode-miljøa tvang førebels fram enda eit namneskifte, og den 9. februar 2004 ble Mozilla Firebird omdøypt til «Mozilla Firefox». Dette namnet vart valt fordi det er likt «Firebird», men også for å vera unikt i dataindustrien. For å forsikre seg mot at enda et namneskifte ikkje skulle bli nødvendig registrerte Mozilla Foundation i desember 2003 «Firefox» som et varemerke i USA.[3] == Kjelder == {{manglar kjelder}} {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Mozilla Firefox|Mozilla Firefox]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. juli 2018.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.mozilla.org/nn-NO/firefox/new/ Mozilla Norge] Norske versjonar av Firefox og brukarstøtte {{spire|data}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fri programvare]] [[Kategori:Nettlesarar]] [[Kategori:Nynorsk programvare]] [[Kategori:Windows-program]] [[Kategori:Linux-program]] odkdfjswzi4x4j70gbhfyvclw68boe0 Janteloven 0 40359 3400131 3038219 2022-08-25T10:29:35Z 185.88.42.113 bytta på komma wikitext text/x-wiki '''Janteloven''' er ein oppdikta [[lov]] skriven av [[Aksel Sandemose]] i [[1933]] til romanen ''[[En flyktning krysser sitt spor]]''. Loven har namn etter byen [[Jante]], der hovudpersonen i boka voks opp, men forfattaren sjølv meinte han uttrykte ei universell sanning, «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned». Loven er gått inn som eit uttrykk på norsk og andre språk og blir særleg brukt i samanhengar der ein meiner ein person som har stukke seg fram er blitt forfølgd for det. Eit tilsvarande engelsk uttrykk er «[[:en:Tall poppy syndrome|tall poppy syndrome]]», der ein [[metafor]]isk kappar av [[valmue|valmuane]] som strekkjer seg høgast. #I love Kids123 == Teksten til Janteloven == # Du skal ikkje tru du er noko. # Du skal ikkje tru du er like mykje som oss. # Du skal ikkje tru du er klokare enn oss. # Du skal ikkje innbilla deg at du er betre enn oss. # Du skal ikkje tru du veit meir enn oss. # Du skal ikkje tru du er meir enn oss. # Du skal ikkje tru du duger til noko. # Du skal ikkje le av oss. # Du skal ikkje tru nokon bryr seg om deg. # Du skal ikkje tru du kan læra oss noko. Seinare i boka kjem Sandemose opp med eit 11. bod: Du trur kanskje ikkje at eg veit noko om deg? [[Kategori:Oppdikta lover]] [[Kategori:Aksel Sandemose]] 7erlzm0vwu0opjfr9p8lsvs8q31px8l 3400140 3400131 2022-08-25T10:34:42Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/185.88.42.113|185.88.42.113]] ([[User talk:185.88.42.113|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Njardarlogar|Njardarlogar]] wikitext text/x-wiki '''Janteloven''' er ein oppdikta [[lov]] skriven av [[Aksel Sandemose]] i [[1933]] til romanen ''[[En flyktning krysser sitt spor]]''. Loven har namn etter byen [[Jante]], der hovudpersonen i boka voks opp, men forfattaren sjølv meinte han uttrykte ei universell sanning, «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned». Loven er gått inn som eit uttrykk på norsk og andre språk og blir særleg brukt i samanhengar der ein meiner ein person som har stukke seg fram er blitt forfølgd for det. Eit tilsvarande engelsk uttrykk er «[[:en:Tall poppy syndrome|tall poppy syndrome]]», der ein [[metafor]]isk kappar av [[valmue|valmuane]] som strekkjer seg høgast. == Teksten til Janteloven == # Du skal ikkje tru du er noko. # Du skal ikkje tru du er like mykje som oss. # Du skal ikkje tru du er klokare enn oss. # Du skal ikkje innbilla deg at du er betre enn oss. # Du skal ikkje tru du veit meir enn oss. # Du skal ikkje tru du er meir enn oss. # Du skal ikkje tru du duger til noko. # Du skal ikkje le av oss. # Du skal ikkje tru nokon bryr seg om deg. # Du skal ikkje tru du kan læra oss noko. Seinare i boka kjem Sandemose opp med eit 11. bod: Du trur kanskje ikkje at eg veit noko om deg? [[Kategori:Oppdikta lover]] [[Kategori:Aksel Sandemose]] 1h6dcj6sj4v4nmmfpka3xoe3kjh2cu7 Campaign for Nuclear Disarmament 0 140626 3400098 3384429 2022-08-25T06:42:31Z Kwamikagami 4260 wikitext text/x-wiki [[Fil:Peace symbol (fixed width).svg|mini|CND-symbolet, teikna av [[Gerald Holtom]] i 1958. Det var seinare eit universelt [[fredssymbol]] nytta i mange utgåver verda over.<ref name=BBCprotestsymbol>{{cite web |url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/magazine/7292252.stm |title=BBC NEWS : Magazine : World's best-known protest symbol turns 50 |date=20 March 2008 |accessdate=14. oktober 2009}}</ref>]] '''Campaign for Nuclear Disarmament''' (CND, «Kampanjen for kjernefysisk nedrusting») er ein organisasjon som kjempar for [[kjernefysisk nedrusting]] i [[Storbritannia]] og for internasjonal kjernefysisk nedrusting og tettare internasjonale reguleringar gjennom avtalar som [[Ikkjespreiingsavtalen]]. Han er imot militære handlingar som kan føre til bruk av [[atomvåpen]], [[kjemisk krigføring]] eller [[biologiske våpen]], og mot bygging av [[atomkraft]]verk i Storbritannia. CND vart skipa i 1957, og sidan den gong har dei i periodar fronta [[fredsrørsle|fredsrørsla]] i Storbritannia. Dei hevdar å vere den største fredskampanjen retta mot ei sak i Europa. Sidan 1958 har dei organisert Aldermaston-marsjen som vert halde kvar [[påske]] frå [[Trafalgar Square]] i [[London]] til [[Atomic Weapons Establishment]] nær [[Aldermaston]]. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Campaign for Nuclear Disarmament|Campaign for Nuclear Disarmament]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. oktober 2009.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.cnduk.org Heimeside] * [http://www.cnduk.org/index.php/information/info-sheets/the-history-of-cnd.html Historia til CND] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Politiske rørsler]] [[Kategori:Fredsrørsler]] [[Kategori:Atomvåpen]] [[Kategori:Skipingar i 1957]] gumbfmffo91kitkfj39fe8y37k5aa84 Spisslønn 0 147762 3400069 2983455 2022-08-24T13:59:52Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{TaksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Spisslønn''' '' (Acer platanoides)'' er ein art i [[lønnslekta]] med naturleg utbreiing i Europa aust til [[Kaukasus]]. I Noreg veks han naturleg på Austlandet nord til [[Alvdal kommune]] og [[Fåberg]], på Sørlandet vest til [[Kvinesdal kommune]]. I [[Voss kommune]] og [[Luster kommune]] er det usikkert om han veks naturleg eller [[naturalisering|naturalisert]]. Lønnen er mykje brukt som [[park]]- og [[hage]]tre. Som kulturplante veks han nord til Troms. Spisslønnen veks i tørr skog og på rasmark. Spisslønnen blomstrar på berr kvist med blomstrar i opprette halvskjermar. Spisslønnen har høg, kuppelforma krone, i Noreg vert treet opp til 20 m høgt. Kvistar og blad er snaue. Blada har fem lappar spisse tenner, flikane mellom lappane er buttare enn hos [[platanlønn]]en. Spisslønn har karakteristiske frø med to venger som lett spreier seg med vinden. Vinkelen mellom frøvengene er butt. Veden til spisslønn minner mykje om veden til [[bjørk]] og er verdifull som snikkarmaterial. ==Spisslønn== <gallery widths="150px" heights="150px" > Fil:Acer platanoides 1JPG.JPG|Acer platanoides Fil:20140204Ahorn Reilingen1.jpg|Grein på vinter Fil:Helicopter leaves.jpg|Frø Fil:Acer-platanoides-blade.JPG|Lauv Fil:Acer Platanoides 'schwedleri' leaf.jpg|Acer Platanoides 'Schwedleri' Fil:2014-10-30 09 32 43 Norway Maple foliage during autumn in Ewing, New Jersey.JPG|Haust </gallery> == Kjelder == * Alan Michell: ''Trær i skog og hage''. Oslo 1977. ISBN 82-10-01282-7 * Johannes Lid: ''Norsk flora''. Oslo 2004 ISBN 82-521-6029-8 *[[Knut Fægri]]: ''Norges Planter''. Oslo 1958 *[[Knut Skinnemoen]]: ''Skogskjøtsel''. Oslo 1968 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Lauvtre]] [[Kategori:Lønnefamilien]] quii9i037yig98g1my5ocdjbkuekt41 Snøbakkestjerne 0 164777 3400100 3272116 2022-08-25T06:50:23Z 92.220.108.197 wikitext text/x-wiki {{TaksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Snøbakkestjerne''' er ei [[urt]] i [[bakkestjerneslekta]] i [[korgplantefamilien]]. [[Art]]en har ei [[sirkumpolar utbreiing]]. Planten vert kring 20 cm høg. Dei nedre blada er snaue. Planten har oftast einskild stengel med små korte blad. Han har korg med grå- eller raudfiolette korgdekkblad, om lag snaue øvst. Kantkronene er kvite, til slutt fiolette. Midtkronene er gule og blir snart raude øvst. Snøbakkestjerne blomstrar kring juli månad på enger og snøleger til fjells. Snøbakkestjerne veks i alle fjelltrakter i [[Noreg]]. Han er funnen opp til 2120 m i [[Jotunheimen]]. ==Kjelder== {{refstart}} *[[Johannes Lid]]: ''Norsk-svensk-finsk flora''. Det Norske Samlaget, 1985. ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Fjällbinka|Fjällbinka]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 14. september 2010.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *[http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/eriguni.html «Fjällbinka - Erigeron uniflorus L.»], ''Den virtuella floran'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bakkestjerneslekta]] [[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]] [[Kategori:Korgplantefamilien]] 7q9ar820gocfa7xxgnrlprjud0ivaww 3400101 3400100 2022-08-25T06:51:08Z 92.220.108.197 wikitext text/x-wiki {{TaksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Snøbakkestjerne''' er ei [[urt]] i [[bakkestjerneslekta]] i [[korgplantefamilien]]. [[Art]]en har ei [[sirkumpolar utbreiing]]. Planten vert kring 10 cm høg. Dei nedre blada er snaue. Planten har oftast einskild stengel med små korte blad. Han har korg med grå- eller raudfiolette korgdekkblad, om lag snaue øvst. Kantkronene er kvite, til slutt fiolette. Midtkronene er gule og blir snart raude øvst. Snøbakkestjerne blomstrar kring juli månad på enger og snøleger til fjells. Snøbakkestjerne veks i alle fjelltrakter i [[Noreg]]. Han er funnen opp til 2120 m i [[Jotunheimen]]. ==Kjelder== {{refstart}} *[[Johannes Lid]]: ''Norsk-svensk-finsk flora''. Det Norske Samlaget, 1985. ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Fjällbinka|Fjällbinka]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 14. september 2010.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *[http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/eriguni.html «Fjällbinka - Erigeron uniflorus L.»], ''Den virtuella floran'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bakkestjerneslekta]] [[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]] [[Kategori:Korgplantefamilien]] ie5uaqj2axtf7u5wakimh20q5y6b1hi Regjeringa Konow 0 168093 3400068 3185384 2022-08-24T13:59:18Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki '''Regjeringa Konow''' vart utnemnd [[2. februar]]&nbsp;[[1910]] som ei samarbeidsregjering mellom [[Frisinna Venstre]] og [[Høgre]]. Regjeringa søkte avskil [[16. februar]] [[1912]], etter at statsministeren hadde kome med ei støtteerklæring til [[landsmål]]et. Avskil vart innvilga i statsråd [[19. februar]], med verknad frå [[20. februar]] [[1912]]. Regjeringa Konow vart etterfølgd av [[Regjeringa Bratlie]], ei ny samarbeidsregjeing mellom Frisinna Venstre og Høgre. ==Regjeringssamansetning== '''[[Statsminister]]''' *[[Wollert Konow]] (S.B.) (1845-1924), FV: 02.02.1910-20.02.1912 '''[[Utanriksdepartementet]]''' *[[Johannes Irgens]] (1869-1939), FV: 02.02.1910-20.02.1912 '''[[Finans- og tolldepartementet]]''' *[[Abraham Berge]] (1851-1936), FV: 02.02.1910-20.02.1912 '''[[Forsvarsdepartementet]]''' *[[Carl Sigwald Johannes Bull]] (1860-1936), H: 02.02.1910-20.02.1912 '''[[Justis- og politidepartementet]]''' *[[Herman Carsten Johannes Scheel]] (1859-1956), H: 02.02.1910-20.02.1912 '''[[Kyrkje- og undervisningsdepartementet]]''' *[[Just Knud Qvigstad]]: (1853-1957), H: 02.02.1910-20.02.1912 '''[[Landbruksdepartementet]]''' *[[Wollert Konow]] (S.B.) (1845-1924), FV: 02.02.1910-28.02.1910 *[[Bernt Holtsmark]] (1859-1941), FV: 01.03.1910-20.02.1912 '''[[Arbeidsdepartementet]]''' *[[Bernhard Brænne]] (1854-1927), H: 02.02.1910-10.06.1910 *[[Hans Jørgen Darre-Jenssen]] (1864-1950), FV: 11.06.1910-20.02.1912 '''[[Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri]]''' *[[Sofus Arctander]] (1845-1924), FV: 02.02.1910-10.06.1910 *[[Bernhard Brænne]] (1854-1927), H: 11.06.1910-20.02.1912 '''[[Revisjonsdepartementet]]''' *[[Wollert Konow]] (S.B.) (1845-1924), FV: 02.02.1910-20.02.1912 == Kjelder == {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Wollert Konows regjering|Wollert Konows regjering]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. oktober 2010.'' *[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/ministerier_regjeringer/opplosningen-av-unionen-med-sverige/departementsinndeling-1905---1940/regjeringsliste-1905---1945/wollert-konows-sb-regjering-1910---1912.html?id=507306 Regjeringa Konow hos Regjeringen.no] *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=regjering&lan=&MenuItem=N1_2&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=28&Regstart=1910-2-2&Regslutt=1912-2-19&PartierKode=71,62&StortingPeriodeKode=59 «Wollert Konows (S.B.) regjering (02.02.1910-19.02.1912)»] i ''[[Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste]]''. {{refslutt}} {{Norske regjeringar 1884-1945}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Regjeringa Konow| ]] [[Kategori:Norske regjeringar|Konow]] r1592fyu7ayb053s7spae1h6w2syp4m Gamlebyen i Baku 0 172725 3400148 3397575 2022-08-25T11:38:00Z Menikure 23620 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning|bilete=Ichery Sheher from Maiden Tower Baku.jpg}} [[Fil:Icheri sheher.jpg|mini|Ein av portane til Gamlebyen i Baku.]] '''Gamlebyen''' eller '''Den indre byen''' ([[aserbajdsjansk]] ''İçərişəhər'') er det historiske sentrumet i [[Baku]]. I desember 2000 vart Gamlebyen i Baku, med [[Sjirvansjahpalasset]] og [[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]], den første staden i [[Aserbajdsjan]] som vart innskriven på [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]]. == Historie == [[Fil:Baku1796.jpg|mini|Gamlebyen i 1796 (gravering av Sergejev)]] Det er brei semje om at Gamlebyen, med [[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]], går tilbake til minst 1100-talet, medan enkelte forskarar meiner at han oppstår heilt tilbake til 600-talet. Dette er enno ikkje avgjort.<ref>[http://www.azer.com/aiweb/categories/magazine/82_folder/82_articles/82_ichari_shahar.html Mir Teymur. ''Ichari Shahar - The Heart of Baku: A Living Monument from the Middle Ages.'' '''Azerbaijan International''', 2000]</ref> I mellomalderen vart monument som [[Synyg Gala-minareten]] (1000-talet), bymurane og tårna (1000 til 1100-talet), Jomfrutårnet, [[Multani karavanserai]] og [[Hajji Gayyib-badet]] (1400-talet), [[Sjirvansjahpalasset]] (1400- til 1500-talet), [[Bukhara karavanserai]] og [[Gasimbey-badet]] (1500-talet) bygd. [[Fil:Giz Qalasi.jpg|mini|venstre|[[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]] ca. 1905.]] I 1806, då Baku vart annektert av [[Det russiske imperiet]], var det 500 husstandar og 707 butikkar, med eit folketal på 7000 i Gamlebyen (då den einaste bydelen i Baku). Mellom 1807 og 1811 vart bymurane reparerte og festningsverka utvida. Byen hadde to portar, [[Saljan-portane]] og [[Sjemakha-portane]]. Byen var verna av mange kanonar som stod i murane. Hamna vart gjenopna for handel, og i 1809 vart det oppretta eit tollkontor.<ref>Фатуллаев, Шамиль. Градостроительство Баку XIX - Начала XX Веков. Баку, Институт архитектуры и искусства Академии наук АзССР, 1978</ref> [[Fil:Bymuren City Wall Baku.jpg|mini|Nordmuren]] [[Fil:Hajji Gayyib bathhouse, 2005.jpg|mini|Hammam og marknader nær Jomfrutårnet]] [[Fil:Azerbaigian-baku3.jpg|mini|[[Sjirvansjahpalasset]] i gamle Baku.]] Det var i denne perioden at Baku starta å vekse utanfor bymurane, og nye bydelar dukkar opp. Dermed kom uttrykket «Den indre byen» (aserbajdsjansk ''İçəri Şəhər'') og «Den ytre byen» (aserbajdsjansk ''Bayır Şəhər'') i bruk. Om det tidlege russiske styret, skreiv skodespelaren frå Baku [[Huseyngulu Sarabski]] i memoarane sine:<ref>Sarabski, Hüseynqulu. Köhnə Bakı. Bakı, 1958</ref> {{quote|''Baku var delt i to seksjonar: Ichari Shahar og Bayir Shahar. Den indre byen var hovuddelen. Dei som levde i Den indre byen vart rekna som innfødde i Baku. Dei hadde alt nær seg: basaren, handverkarar og moskear. Det var til og med ei kyrkje der inne, samt militærkaserner bygde under den russiske okkupasjonen. Innbyggjarane som levde innanfor bymurane rekna seg sjølv overordna dei som budde utanfor, og kalla dei ofte berre for «dei berrføtte i Den ytre byen»''}} Då russarane kom vart den tradisjonelle arkitekturen i Gamlebyen endra. Mange europeiske bygg vart bygde på 1800-talet og tidleg på 1900-talet, med stilar som [[barokk]] og [[gotisk arkitektur|gotikk]]. I 1865 vart ein del av bymurane som var vendt ut mot sjøen øydelagd, og steinane seld og nytta i byggverk i Den ytre byen. Pengane ein fekk frå dette salet (44&nbsp;000 rublar) gjekk til å byggje [[Baku Boulevard]]. I 1867 dukka dei første fontene i Baku opp på boulevarden. I denne perioden vart to portar til opna, ein av dei den kjende [[Taghijev-porten]] (1877). Opninga av nye portar og passasjar heldt fram til langt ut i sovjettida. == Strøk == Gamlebyen er delt inn i fleire strøk, som òg tente som sosiale skilje. Stundom vart inndelinga av Gamlebyen kalla opp etter moskeane som låg her, til dømes, Jumamoske-strøket, Sjalmoske-strøket, Mahammadjarmoske-strøket, osv.<ref>[http://azeri.org/Azeri/az_latin/manuscripts/old_baku/english/old_baku_english.html Alakbarov, Farid. ''Baku's Old City: Memories of How It Used to Be''. '''Azerbaijan International''', Autumn 2002].</ref> * '''Seyjids''', eit strøk for dei geistlege * '''Aghshalvarlilar''', eit strøk for adelen * '''Bozbasjjemejenler''', eit strøk for «dei som ikkje et kjøt» * '''Gemitsjiler''', eit strøk for skipsbyggarar og sjømenn * '''Hamamtsjilar''', eit strøk for arbeidarar i offentlege bad * '''Arabatsjilar''', eit strøk for køyrekarar * '''Nojuttsjuler''', eit strøk for oljearbeidarar * '''Juhud Zeynallilar''', eit jødisk strøk * '''Lezgiler''', eit strøk for [[smed]]ar frå [[Dagestan]] * '''Gilaklar''', eit strøk for kjøpmenn frå [[Gilan]] ===Undergrunnsanlegg=== I 2008 oppdaga ein ein gammal tunnel frå 1800-talet, då ein bygde om Vahidparken. Arbeidarane gjekk om lag 200 meter inn i tunnelen, før dei møtte vatn og avleiringar. Ut frå bileta teikna i tunnelen, er han bygd særs grundig. Veggane, taket og golvet er dekt av kvit, oppskoren stein. Arbeidarane fann òg fleire myntar frå sovjettida, som tyder på at det har vore nokon i tunnelen før dei i nyare tid.<ref>[http://www.today.az/news/society/48217.html Ancient underpass discovered near Icheri Sheher - PHOTO]</ref> I følgje forskaren [[Vitalij Antonov]], var Baku seint på 1700-talet eit opprørssenter i Kaukasus, og tunnelen vart bygd for å redde guvernøren i tilfelle masseopprør i byen. Ein annan versjon er at passasjen er ein av fleire som førte ut til det gamle [[Sabayilslottet]], som vart lagt under vatn i [[Kaspihavet]]. Det er fleire tunnelar som går frå [[Sjirvansjahpalasset]] og [[Synykh Gala]], i Icheri Shekher, mot havet. Synykh Gala var moskeen på 1400-talet under [[sjah Ismail]] Khatai, og vart øydelagd av soldatane til [[Peter den store]]. Det vil sei, at den oppdaga passasjen kan vere ein del av undergrunnsnettverket som knytte byen Sabayil til land.<ref>[http://en.sknews.ru/photo/886-the-discovered-in-baku-underpass-may.html The discovered in Baku underpass may become a clue to the new mysteries of the Azerbaijani history]</ref> == Utdanning == Den første kjende [[koranskule]]n i Gamlebyen opna på 1100-talet, og av dei populære lærarane finn ein [[Baba Kuhi Bakuvi]]. Firehundre år seinare, var ein annan kjend læremeister [[Seyid Yahya Bakuvi]] (døydde i 1403) som grunnla ein [[Darulfunun]] (Kunst- og vitskapshus, ein slags føregjengar for eit moderne universitet) ved [[Sjirvansjahpalasset]]. Då Sjirvansjah-staten fall forsvann utdanninga i Baku gradvis. I 1806 var det bere tolv [[mollakhana]]er (grunnskular drivne av moskeane) att i Gamlebyen, og berre tre av dei overlevde til 1900-talet. Seinare vart alle slike skular lukka og erstatta av moderne barnehagar og statsdrivne skular. == Verdsarvstad == I desember 2000 vart Gamlebyen i Baku med [[Sjirvansjahpalasset]] og Jomfrutårnet den første staden i Aserbajdsjan som vart innskriven på [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]]. Tre år seinare, i 2003, sette UNESCO Gamlebyen på lista over verdsarvstader i fare, etter eit [[jordskjelvet i Baku i 2000|jordskjelv i 2000]], som medførte skadar, dårleg bevaring og «tvilsame» restaureringsforsøk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/958 UNESCO World Heritage site: Walled City of Baku with the Palace of the Shirvanshahs and the Maiden Tower]</ref> I 2009 lovpriste Verdsarvkommitteen Aserbajdsjan for innsatsen for å bevare Gamlebyen og fjerna han frå farelista.<ref>[http://news-en.trend.az/important/actual/1494510.html World Heritage Committee hails Azerbaijan for preservation of Baku]</ref><ref>[http://arama.hurriyet.com.tr/arsivnews.aspx?id=11960722 Hürriyet UNESCO adds more sites to its world heritage list]</ref> == Karakter og arv == [[File:Street signs in Inner City, Baku, 2010.jpg|mini|Gateskilt i Gamlebyen]] I lange tider var [[morbærtre]]et bak [[Fredagsmoskeen i Baku|Djumamoskeen]] eit tydeleg symbol for Gamlebyen. Ein meinte at treet var fleire hundre år gammalt. Treet vart nytta i mange ordtak og songar som var populære i Gamlebyen, og vart eit lokalt landemerke. Staden der treet stod vart kalla Morbærtreplassen. I 1970-åra vart derimot treet hogd ned på grunn av nærliggande nybygging. Eit anna populært landemerke i Gamlebyen er den lokale bokhandlaren som hovudsakleg sel brukte bøker, men òg nye bøker. Han ligg mellom karavanseraiane Bukhara og Multani, Jomfrutårnet og [[Mammad Hasan Hajinski|Hajinski-palasset]] (elles kjend som [[Charles de Gaulle]]-huset fordi han var her under [[den andre verdskrigen]]), og er ein populær destinasjon for studentar og bokinteresserte i Baku, hovudsakleg på grunn av dei låge prisane. Gamlebyen har vore skildra på framsida av den aserbajdsjanske 10 [[aserbajdsjansk manat|manat]]-setelen sidan 2006.<ref>[http://www.cbar.az Central Bank of Azerbaijan]. National currency: [http://www.cbar.az/pages/national-currency/banknotes/azn/ 10 manat]. – Henta 6. januar 2011.</ref> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Old City (Baku)|Old City (Baku)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. januar 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.icherisheher.gov.az/ Offisiell nettstad] * [http://whc.unesco.org/en/list/958 UNESCO verdsarvstad] {{koord|40|21|58|N|49|50|06|E|dim:550_scale:5500_region:AZ_type:city_source:dewiki|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kulturminne i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Verdsarv i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Baku]] [[Kategori:Fort i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Arkeologiske funn i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Turistmål i Aserbajdsjan]] 59ufvb0f3olhd6mt0mum024nln9bwi8 Oh Yeah av Roxy Music 0 180161 3400125 3383137 2022-08-25T10:21:05Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Oh Yeah (On The Radio) | artist = [[Roxy Music]] | album = [[Flesh and Blood]] | B-side = «South Downs»<br />«Rain Rain Rain» (USA)<br />«In The Midnight Hour» (Australia) | utgjeve = Juli 1980 | format = Singel | innspeling = 1980 | sjanger = [[Softrock]], [[new wave]] | lengd = 4:12 (singel)<br />4:51 (album) | selskap = [[Atco Records|Atco]]/[[Reprise Records|Reprise]]/[[EG Records|EG]] | låtskrivar = [[Bryan Ferry]] | produsent = [[Rhett Davies]]&nbsp;& Roxy&nbsp; Music | førre = «[[Over You av Roxy Music|Over You]]» | førre år = 1980 | neste = «[[Same Old Scene]]» | neste år = 1980 }} «'''Oh Yeah'''» (på singlane skriven som «'''Oh Yeah (on the Radio)'''» eller «'''Oh Yeah (There's a Band Playing on the Radio)'''») er ein song og ein singel av det britiske bandet [[Roxy Music]]. Han vart i 1980 gjeven ut på albumet deira ''[[Flesh and Blood]]''. Han var den andre singelen frå albumet og nådde 5. plass på den britiske singellista. [[Bryan Ferry]] forklarte til [[The Mail on Sunday]]: «I denne songen prøvde eg å skape eit bilete av Americana, og dei lange varme sommarkveldane på drive-in-kinoar. Han er tankefull og nostalgisk, meir som ein countrysong.»<ref>[http://www.songfacts.com/detail.php?id=16144 (Oh Yeah) On The Radio Songfacts]</ref> B-sida til singelen var «South Downs», ein synth-instrumental av Ferry som ikkje finst på albumet, eller «Rain, Rain, Rain» (i USA) og «In the Midnight Hour» (i Australia). == Medverkande == * [[Bryan Ferry]] – vokal, klaverinstrument * [[Phil Manzanera]] – gitar * [[Andy Mackay]] – [[saksofon]]ar og [[obo]] * [[Neil Hubbard]] – gitar * [[Paul Carrack]] – strykarar * [[Neil Jason]] – bass * [[Allan Schwartzberg]] – trommer ==Salslister== {| class="wikitable sortable" |- ! Liste (1980) ! Plassering |- {{singlechart|Tyskland|14|artist=Roxy Music|song=Oh Yeah (There's A Band Playing On The Radio)|songid=26705}} |- {{singlechart|Dutch100|39|artist=Roxy Music|song=Oh Yeah (There's A Band Playing On The Radio)}} |- {{singlechart|UKsinglesbyname|5|artist=Roxy Music}} |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Oh Yeah (Roxy Music song)|Oh Yeah (Roxy Music song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. april 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|roxy-music|oh-yeah}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Roxy Music}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Roxy Music-songar]] [[Kategori:Rockeballadar]] [[Kategori:80-talsballadar]] [[Kategori:Songar skrivne av Bryan Ferry]] [[Kategori:Songar frå 1980]] [[Kategori:Atco Records-singlar]] [[Kategori:Reprise Records-singlar]] [[Kategori:E.G. Records-singlar]] [[Kategori:Songar om radio]] 5o3s6034qdq95i3sxc0u74743v458t9 Songen Scary Monsters (and Super Creeps) 0 182359 3400126 3330141 2022-08-25T10:21:27Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Scary Monsters (and Super Creeps) | artist = [[David Bowie]] | album = [[Scary Monsters (and Super Creeps)]] | B-side = «Because You’re Young» | utgjeve = 2. januar 1981 | format = Singel | innspeling = [[Avatar Studios|Power Station]], [[New York City|New York]], februar 1980<br>Good Earth, [[London]]<br>April 1980 | sjanger = [[Post-punk]] | lengd = 3:27 <small>(singel)</small><br>5:10 <small>(album)</small> | selskap = [[RCA Records]]<br> <small>BOW 8</small> | låtskrivar = David Bowie | produsent = {{flatlist| * [[David Bowie]] * [[Tony Visconti]] }} | førre = «[[Fashion av David Bowie|Fashion]]» | førre år = 1980 | neste = «[[Up the Hill Backwards]]» | neste år = 1981 }} «'''Scary Monsters (And Super Creeps)'''» er ein song av den engelske musikaren [[David Bowie]], gjeven ut som tittelsporet på albumet ''[[Scary Monsters (and Super Creeps)]]'' i 1980. Songen vart òg gjeven ut som den tredje singelen frå albumet i januar 1981. Sidan han kom ut etter dei to tidlegare hitsinglane frå ''Scary Monsters'', «[[Ashes to Ashes]]» i august 1980 og «[[Fashion av David Bowie|Fashion]]» i oktober same året, meinte ''[[NME]]''-kritikarane [[Roy Carr]] og [[Charles Shaar Murray]] at han «føydde seg inn i rekka av den gamle tradisjonen i å mjølke album så langt det var mogeleg».<ref name="Bowie: An Illustrated Record">[[Roy Carr]] & [[Charles Shaar Murray]] (1981). ''Bowie: An Illustrated Record'': s.112-115</ref> Musikalsk er songen merkverdig for sologitaren til [[Robert Fripp]] og den særeigne syntetiske perkusjonen. Teksten, sungen av Bowie i ein slags [[cockney]]-aksent, omhandlar ei kvinne som trekkjer seg attende frå verda og vert galen («When I looked in her eyes they were blue but nobody home ... Now she's stupid in the street and she can't socialise»). Tematisk er songen samanlikna med [[Joy Division]] sin «[[She's Lost Control]]» (1979),<ref name="Bowie: An Illustrated Record"/> og til den «klaustrofobiske romansen» i samarbeidet med [[Iggy Pop]] i 1977 på albuma ''[[The Idiot]]'' og ''[[Lust for Life]]''.<ref>[[Nicholas Pegg]] (2000). ''The Complete David Bowie'': s.180</ref> Den redigerte singelen nådde 20. plass i Storbritannia. I tillegg til vinyl vart singelen òg gjeven ut på kassett. Songen vart sidan spelt på ei rekkje av turenane til Bowie. ==Innhald== Alle songane skrivne av [[David Bowie]].<ref name="single liner notes">{{Cite AV media notes|title=''«Scary Monsters (And Super Creeps)»''|others=[[David Bowie]]|year=1981|publisher=[[RCA Records]]|location=UK|type=Single liner notes|id=BOW 8/PB 9654}}</ref> # «Scary Monsters (And Super Creeps)» – 3:27 # «[[Because You're Young]]» – 4:51 Den franske utgåva av singelen hadde «Up the Hill Backwards» som B-side. ==Medverkande== * '''Produsentar''': ** [[Tony Visconti]] ** [[David Bowie]] * '''Musikarar''': ** David Bowie – vokal, klaverinstrument ** [[Robert Fripp]] – gitar ** [[George Murray]] – bassgitar ** [[Dennis Davis]] – trommer ** [[Tony Visconti]] – akustisk gitar på «Scary Monsters (And Super Creeps)» ==Salslister== {|class="wikitable sortable" !Liste (1981) !align="center"|Plassering |- |align="left" |UK Singles Chart |align="center"|20 |- |align="left" |Irish Singles Chart |align="center"|17 |- |} ==Konsertversjonar== * Eit konsertopptak frå 12. september 1983 kom ut på konsertalbumet ''Serious Moonlight (Live '83)'', som var ein del av plateboksen ''[[Loving the Alien (1983-1988)]]'' i 2018 og som kom ut separat året etter. Filmopptaket av same konsert kom ut på ''[[filmen Serious Moonlight (1983)|Serious Moonlight]]'' (1984). * Songen vart framført under [[Glass Spider-turneen]] i 1987. Opptak av songen frå denne turneen kom ikkje ut føre ei spesialutgåve av ''[[Glass Spider]]'' i 2007, spelt inn i Montreal i Canada. * Bowie framførte songen på ''[[Saturday Night Live]]'' den 8. februar 1997. Dette vart seinare gjeven ut på albumet ''Saturday Night Live - 25 Years Volume 1''. * Bowie og [[Reeves Gabrels]] spelte ein heilakustisk [[country]]versjon av songen for radiostasjonen WRXT i Canada den 16. oktober 1997. * Bowie spelte songen med [[Nine Inch Nails]] fleire gonger under ''[[Outside av David Bowie|Outside]]''-turneen og eit konsertopptak kom ut på konsertalbumet ''[[Outside-turneen#Birmingham, England (No Trendy Réchauffé (Live Birmingham 95))|No Trendy Réchauffé (Live Birmingham 95)]]'' (2020). ==Andre utgjevingar== * The song appeared* Songen finst på samleplatene: ** ''[[Albumet Golden Years|Golden Years]]'' (1983) ** ''[[The Singles Collection av David Bowie|The Singles Collection]]'' (1993) ** ''[[Best of Bowie]]'' (2002) ** ''[[The Platinum Collection av David Bowie|The Platinum Collection]]'' – singelutgåva ** ''[[The Best of David Bowie 1980/1987]]'' (2007) ** ''[[Nothing Has Changed]]'' (2014) (3-CD-versjonen) – singelutgåva * Singelutgåva av songen kom ut på ''Re:Call 3'', ein del av plateboksen ''[[A New Career in a New Town (1977–1982)]]'' (2017).<ref>{{cite web |url=http://www.davidbowie.com/news/new-career-new-town-1977-1982-57146 |title=A NEW CAREER IN A NEW TOWN (1977 – 1982) - David Bowie Latest News |publisher=DavidBowie.com |date=2016-07-22 |access-date=24. august 2021 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20140729155132/http://www.allaccess.com/hot-modern-ac/future-releases |archive-date=29. juli 2014 |df=dmy-all }}</ref> * Han finst i musikken til videospelet ''[[videospelet Gran Turismo|Gran Turismo]]'' (1998). ==Andre versjonar== * [[Frank Black]] - Konsert i lag med David Bowie * [[Ex-Voto]] - ''Goth Oddity: A Tribute to David Bowie'' (1999) * Sepulcrum Mentis - ''The Dark Side of David Bowie: A Tribute to David Bowie'' (1997) * [[Tides of Mars]] - ''.2 Contamination: A Tribute to David Bowie'' (2006) * [[Superchunk]] - ''Cup of Sand'' * Depussy - Pink Dolphin Music Presents: Scary Monsters (an electronic tribute) (2019) * [[UFX]] - bonusspor på 2013-utgåva av ''Sick Sick Sex'' (2008) * [[Joe Jackson]] - ''[[Live Music - Europe 2010]]'' (2011) * [[Daniel Johnston]] & Jack Medecine - ''[[The Electric Ghosts]]'' (2006) * [[musikkgruppa Shearwater|Shearwater]] - ''[[The Sky Is A Blank Screen: Live Recordings 2016]]'' (2017) == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Scary Monsters (and Super Creeps) (song)|Scary Monsters (and Super Creeps) (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. mai 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' **Pegg, Nicholas, ''The Complete David Bowie'', Reynolds & Hearn Ltd, 2000, ISBN 1-903111-14-5 {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{David Bowie-singlar}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Scary Monsters}} [[Kategori:Singlar frå 1981]] [[Kategori:David Bowie-songar]] [[Kategori:Songar frå 1980]] [[Kategori:Songar produserte av David Bowie]] [[Kategori:Songar produserte av Tony Visconti]] [[Kategori:Songar skrivne av David Bowie]] [[Kategori:RCA Records-singlar]] qy6ff93wi0ql1gk85a5lbjju9vf8wzd Up the Hill Backwards 0 182360 3400128 3330140 2022-08-25T10:24:49Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Up the Hill Backwards | artist = [[David Bowie]] | album = [[Scary Monsters (and Super Creeps)]] | B-side = «[[Crystal Japan]]» | utgjeve = Mars 1981 | format =Singel | innspeling = [[Avatar Studios|Power Station]], [[New York City|New York]], februar 1980<br>Good Earth, [[London]] april 1980 | sjanger = [[Kunstrock]], [[new wave]] | lengd = 3:13 | selskap = [[RCA Records]]<br> <small>BOW 9</small> | låtskrivar = David Bowie | produsent = {{flatlist| * [[David Bowie]] * [[Tony Visconti]] }} | førre = [[songen Scary Monsters (and Super Creeps)|Scary Monsters (and Super Creeps)]] | førre år = 1981 | neste = [[Under Pressure]] | neste år = 1981 }} «'''Up the Hill Backwards'''» er ein song av den engelske musikaren [[David Bowie]], gjeve ut i 1980 på albumet hans ''[[Scary Monsters (and Super Creeps)]]''. Han vart òg gjeven ut som den fjerde og siste singelen frå albumet i mars 1981. Dette vart den siste singelen Bowie gav ut på RCA og for å minnast dette, trykte RCA nokre av platene i den gamle oransje RCA-etiketten i staden for den vanlege svarte. Teksten vert ofte rekna som ein kommentar til den offentlege omtalen om skilsmissa hans med [[Angela Bowie]], ein av fleire songar på albumet som omtalar kjendistilværet som eit toegga sverd. Han har òg vorte tolka som ein song om å møte kriser generelt.<ref name="Bowie: An Illustrated Record">[[Roy Carr]] & [[Charles Shaar Murray]] (1981). ''Bowie: An Illustrated Record'': s.113</ref> Som den førre singelen, «[[songen Scary Monsters (and Super Creeps)|Scary Monsters]]», spelar medprodusent [[Tony Visconti]] akustisk gitar på songen. B-sida var «[[Crystal Japan]]», ein instrumental spelt inn i 1980 for ein japansk reklamefilm, der Bowie spelte. «Teenage Wildlife» var opphavleg vald ut som B-sida til «Up the Hill Backwards» før Bowie fann ut prisen tilhengjarane måtte betale for å importere singelen av «Crystal Japan» frå Japan. Han insisterte då på at songen måtte få ei utgjeving i Storbritannia. Den ukommersielle stilen på «Up the Hill Backwards», i tillegg til at songen hadde vore tilgjengeleg på albumet i seks månader, gjorde at singelen berre nådde 32. plass i Storbritannia. Han nådde òg 49. plassen i Canada.<ref>{{cite web|url=http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/films-videos-sound-recordings/rpm/Pages/image.aspx?Image=nlc008388.0376&URLjpg=http%3a%2f%2fwww.collectionscanada.gc.ca%2fobj%2f028020%2ff4%2fnlc008388.0376.gif&Ecopy=nlc008388.0376 |title=Image : RPM Weekly - Library and Archives Canada |website=Bac-lac.gc.ca |access-date=31. august 2021}}</ref> I USA gav RCA berre ut ein 12" singel som vart distribuert med eit sett på 36 frimerke, designa av Bowie sjølv. Frimerka er bilete av Bowie i [[Pierrot]]-kostymet hans (som sett på omslaget). Desse frimerka kom òg med tidlege trykk av «[[Ashes To Ashes]]» i Storbritannia. ==Innhald== Alle songar skrivne av [[David Bowie]].<ref name="single liner notes">{{Cite AV media notes|title=''«Scary Monsters (And Super Creeps)»''|others=[[David Bowie]]|year=1981|publisher=[[RCA Records]]|location=UK|type=Single liner notes|id=BOW 9/PB 9671}}</ref> # «Up the Hill Backwards» – 3:14 # «[[Crystal Japan]]» – 3:10 ==Medverkande== * '''Produsentar''': ** [[Tony Visconti]] ** [[David Bowie]] * '''Musikarar''': ** David Bowie – vokal, klaverinstrument ** [[Robert Fripp]] – gitar ** [[George Murray]] – bassgitar ** [[Dennis Davis]] – trommer ** [[Tony Visconti]] – [[Steel-strengsgitar|akustisk gitar]] ** [[Roy Bittan]] – piano ==Konsertversjonar== Songen vart spelt under [[Glass Spider]]-turneen og finst på konsertvideo og album frå denne turneen. Det var vanlegvis den første songen som vart framført, med [[Carlos Alomar]] som speler ien solo og stadig vert avbroten med at Bowie skrik «shut up». Dansetruppen har så ein kort konversasjon som endar med at dei ropar taktfast «wrong stuff». Bowie dukka så opp på toppen av scenesettet og startar den talte monologen i starten av songen «Glass Spider». ==Andre utgjevingar== * Songen var B-sida til den franske utgåva av singelen «[[Songen Scary Monsters (and Super Creeps)|Scary Monsters (and Super Creeps)]]» i januar 1981. * ''[[Sound and Vision-boksen|Sound and Vision]]''-boksen * Han var med på ''[[The Best of David Bowie 1980/1987]].'' * To lett forskjellige, autentiske studiodemoar av songen finst på piratkopiplata ''Vampires of Human Flesh.'' == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Up the Hill Backwards|Up the Hill Backwards]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. mai 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' **[[Nicholas Pegg|Pegg, Nicholas]], ''The Complete David Bowie'', Reynolds & Hearn Ltd, 2000, ISBN 1-903111-14-5 **[http://www.bowie-singles.co.uk www.bowie-singles.co.uk] {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|david-bowie|up-the-hill-backwards}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{David Bowie-singlar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Singlar frå 1981]] [[Kategori:David Bowie-songar]] [[Kategori:Songar frå 1980]] [[Kategori:Songar skrivne av David Bowie]] [[Kategori:Songar produserte av Tony Visconti]] [[Kategori:Songar produserte av David Bowie]] [[Kategori:RCA Records-singlar]] izqcg1sf3s2t0976p2qq4o9lqn6wncv Oberaarhorn 0 184900 3400070 2839514 2022-08-24T14:00:13Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Geoboks|fjell | namn = Oberaarhorn | bilete = Oberaarsee.jpg | bilettekst = Oberaarhorn (høgre) | høgdenivå = 3631 | primærfaktor = 246 | primærfaktor merknad = mot [[Finsteraarhorn]] | kart = Switzerland location map.svg | land = Sveits | fjellkjede = [[Bern-Alpane]] | lat_d = 46 | lat_m = 31 | lat_s = 53 | lat_NS = N | long_d = 8 | long_m = 10 | long_s = 28 | long_EW = E | kartposisjon = Sveits }} '''Oberaarhorn''' er ein 3&nbsp;631 meter høg fjelltopp i [[Bern-Alpane]] i [[Sveits]]. Fjellet, som reiser seg i aust for den høgre fjelltoppen [[Finsteraarhorn]], ligg til endes for dalane med høvesvis [[Unteraarbreen|Unteraar]] og [[Oberaarbreen]]. [[Kanton]]grensa mellom [[kantonen Bern|Bern]] og [[Valais]] går over toppen, ei grense som samstundes dannar vasskilje mellom elvar som renn mot [[Middelhavet]] og [[Nordsjøen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:it:Oberaarhorn|Oberaarhorn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|it}}, den 1. juni 2011.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.summitpost.org/mountain/rock/373248/oberaarhorn-3631m.html Oberaarhorn på SummitPost] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjell i Alpane]] [[Kategori:Fjell i Sveits]] [[Kategori:Fjell i Bern]] [[Kategori:Fjell i Valais]] <div class="references-small"> s1u2xm30nmw38hpsd2jzenfxpzvwnie Accipiter 0 197072 3400118 3276083 2022-08-25T09:28:45Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Accipiter nisus 1 (Bohuš Číčel).jpg | bilettekst = [[Sporvehauk]], ''Accipiter nisus''{{foto|Bohuš Číčel}} }} [[Den biologiske slekta]] '''''Accipiter''''' er ei gruppe av i underkant av 50 [[rovfuglar]] i [[Biologisk familie|familien]] [[Accipitridae]], alle med fellesnamnet '[[Haukar|hauk]]'. Anatomisk kan dei skiljast frå andre slekter i [[haukefamilien]] med hjelp av ein karakteristikk ved skulderskjelletet. __NOTOC__ Desse fuglane er slanke med korte, breie, avrunda [[veng]]er og ein lang hale som hjelper dei manøvrere i flukt. Dei har lange bein og lange skarpe klør som blir til brukt å drepe [[byttedyr]]a, og eit skarpt, bøygd nebb brukt i å dele opp byttet. Hofuglar har ein tendens til å vere større enn hannane. Dei nyttar ofte bakhaldsåtak mot byttedyra sine, i hovudsak jaktar dei små [[fuglar]] og [[pattedyr]], som dei fangar etter ei kort jakt. Det typiske flygemønstret er ein serie av vengeslag etterfølgt av ei kort glideflukt. Dei er ofte funne i skogsterreng eller område med småskog. == Artslista == «Eigentlege haukar» i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.6 frå august 2011 <ref name="clements">{{Referanse:Clements6.6|lestdato=8. oktober 2011}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''. <ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn‎}}</ref> ''[[Accipiter]]'' *[[Gråbukhauk]], ''Accipiter poliogaster'', Gray-bellied Hawk *[[Topphauk]], ''Accipiter trivirgatus'', Crested Goshawk *[[Raudbrysthauk]], ''Accipiter toussenelii'', Red-chested Goshawk *[[Sulawesihauk]], ''Accipiter griseiceps'', Sulawesi Goshawk *[[Bantuhauk]], ''Accipiter tachiro'', African Goshawk *[[Raudflankehauk]], ''Accipiter castanilius'', Chestnut-flanked Sparrowhawk *[[Shikrahauk]], ''Accipiter badius'', Shikra *[[Nikobarhauk]], ''Accipiter butleri'', Nicobar Sparrowhawk *[[Balkanhauk]], ''Accipiter brevipes'', Levant Sparrowhawk *[[Froskehauk]], ''Accipiter soloensis'', Chinese Goshawk *[[Billehauk]], ''Accipiter francesii'', Frances's Goshawk *[[Flekkhalehauk]], ''Accipiter trinotatus'', Spot-tailed Goshawk *[[Protevshauk]], ''Accipiter hiogaster'', Variable Goshawk *[[Oskehauk]], ''Accipiter novaehollandiae'', Gray Goshawk *[[Bendelhauk]], ''Accipiter fasciatus'', Brown Goshawk *[[Svartrygghauk]], ''Accipiter melanochlamys'', Black-mantled Goshawk *[[Salomonhauk]], ''Accipiter albogularis'', Pied Goshawk *[[Nykaledoniahauk]], ''Accipiter haplochrous'', New Caledonia Goshawk *[[Fijihauk]], ''Accipiter rufitorques'', Fiji Goshawk *[[Molukkhauk]], ''Accipiter henicogrammus'', Moluccan Goshawk *[[Skiferrygghauk]], ''Accipiter luteoschistaceus'', Slaty-mantled Goshawk *[[Hermehauk]], ''Accipiter imitator'', Imitator Sparrowhawk *[[Gråhovudhauk]], ''Accipiter poliocephalus'', Gray-headed Goshawk *[[Prinsehauk]], ''Accipiter princeps'', New Britain Goshawk *[[Kolibrihauk]], ''Accipiter superciliosus'', Tiny Hawk *[[Torquehauk]], ''Accipiter collaris'', Semicollared Hawk *[[Jungelhauk]], ''Accipiter erythropus'', Red-thighed Sparrowhawk *[[Dverghauk]], ''Accipiter minullus'', Little Sparrowhawk *[[Finkehauk]], ''Accipiter gularis'', Japanese Sparrowhawk *[[Alvehauk]], ''Accipiter nanus'', Small Sparrowhawk *[[Besrahauk]], ''Accipiter virgatus'', Besra *[[Rustkragehauk]], ''Accipiter erythrauchen'', Rufous-necked Sparrowhawk *[[Eukalyptushauk]], ''Accipiter cirrocephalus'', Collared Sparrowhawk *[[Prinsessehauk]], ''Accipiter brachyurus'', New Britain Sparrowhawk *[[Vinbrysthauk]], ''Accipiter rhodogaster'', Vinous-breasted Sparrowhawk *[[Madagaskarhauk]], ''Accipiter madagascariensis'', Madagascar Sparrowhawk *[[Ovambohauk]], ''Accipiter ovampensis'', Ovampo Sparrowhawk *[[Sporvehauk]], ''Accipiter nisus'', Eurasian Sparrowhawk *[[Raudbrystsporvehauk]], ''Accipiter rufiventris'', Rufous-chested Sparrowhawk *[[Tverrhalehauk]], ''Accipiter striatus'', Sharp-shinned Hawk *[[Trasthauk]], ''Accipiter cooperii'', Cooper's Hawk *[[Kubahauk]], ''Accipiter gundlachi'', Gundlach's Hawk *[[Indianarhauk]], ''Accipiter bicolor'', Bicolored Hawk *[[Nonnehauk]], ''Accipiter melanoleucus'', Black Goshawk *[[Mesitthauk]], ''Accipiter henstii'', Henst's Goshawk *[[Hønsehauk]], ''Accipiter gentilis'', Northern Goshawk *[[Sørgjehauk]], ''Accipiter meyerianus'', Meyer's Goshawk == Kjelder == {{refopning}} * ''Første versjon av denne artikkelen byggjer på «[[:en:Accipiter|Accipiter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. oktober 2011'' {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Accipiter}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Haukefamilien]] [[Kategori:Takson namngjevne av Mathurin Jacques Brisson]] l612syi3902isoxim0t8lxyx9dkexof Kanadalo 0 197637 3400120 3274434 2022-08-25T09:30:42Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Pluvialis dominica1.jpg | bilettekst = Kanadalo i hekkedrakt{{foto|OW Johnson, USFWS}} }} {{Infoboks namn på andre språk | norrønt = | nordsamisk = | nordsamisk lenke = | svensk = Amerikansk tundrapipare | svensk lenke =Amerikansk tundrapipare | dansk = Amerikansk hjejle | dansk lenke =Amerikansk hjejle | engelsk =American Golden Plover | engelsk lenke =American Golden Plover | tysk = Wanderregenpfeifer, Kleiner Goldregenpfeifer, Amerikanischer Goldregenpfeifer, Prärie-Goldregenpfeifer | tysk lenke =Wanderregenpfeifer | fransk =Pluvier doré | fransk lenke =Pluvier doré | spansk = Chorlito dorado chico, chorlo pampa | spansk lenke =Pluvialis dominica | russisk = Amerikanskaja rzjanka (Американская ржанка ) | russisk lenke =Американская ржанка }} '''Kanadalo''' (''Pluvialis dominica'') er ein mellomstor [[vadefugl]] i [[lofamilien]] som hekkar i på [[tundra]] i [[Nord-Amerika]], og er [[flyttfugl]] med overvintringsområde i sørlege [[Sør-Amerika]]. Ho er 24-27 centimeter i lengd, <ref name="svensson">Svensson, Lars et al (1999). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. ISBN 82-05-25554-7.</ref> hekkedrakta er djupsvart med gylne flekker på oversida, krone, rygg og [[veng]]er. Andletet og strupen er svarte med ein kvit kant rundt og drakta har dessutan svart bryst og buk og ein mørk undergump. Beina er svarte. Vinterdrakta er jamt over brunleg. Kanadalo liknar mykje på [[heilo]], ''Pluvialis apricaria'', men mest på [[sibirlo]], ''Pluvialis fulva''. Samanlikna med heilo, så er kanadalo litt mindre, slankare og har relativt lengre bein enn heilo. Kanadalo har òg gråbrune [[fjør]]er i armhòla og lysegrå underside av venger, her er heilo til samanlikning kvit. Men samanlikna med sibirlo, så er kanadalo større, har ein lengre [[primærprojeksjon]] og kortare bein enn sibirlo og er vanlegvis litt bleikare gul på ryggen. Kanadalo og sibirlo var tidlegare handsama som same [[art]]en.<ref>Johnson et al (2010), seksjonen om systematikk</ref> Kanadalo beitar på tundra, marker, tidevasstrender og muddervatn, vanlegvis søkjer dei fram føda ved hjelp av synet. Dei et [[virvellause dyr]] som [[insekt]] og [[krepsdyr]], dessutan litt [[bær]], [[frø]] og bladverk. Hekkehabitatet til kanadalo er arktisk tundra i nordlege [[Canada]] og [[Alaska]] frå [[Baffinøya]] vestover til nordre og sentrale Alaska, inkludert [[Sewardhalvøya]]. Dei hekkar på bakken i eit tørt og ope område. Dei er [[langdistansetrekkfugl]]ar og overvintrar i det sørlege [[Sør-Amerika]]. I trekket følgjer dei ei elliptisk trekkrute: nordover i januar til april går ruta langs [[Mellom-Amerika]] og dei rastar i stor mengd undervegs før dei gjer det siste strekket mot nord. Om hausten tar dei ei meir austleg rute, flyg stort sett over heile det vestlege [[Atlanterhavet]] og [[Det karibiske havet]], nokre truleg utan stopp til indre [[Amazonasbassenget]] før dei held fram til overvintringsområda i [[Patagonia]].<ref>Johnson et al (2010), seksjonen om migrasjon</ref> Fugletrekk over eit så langt strekk er mogleg med hjelp av feittlagre i kroppen som er akkumulert opp før trekkflyginga tar til. Kanadalo er ein vanleg streiffugl til [[Vest-Europa]]. Store tal av kanadalo vart skoten på slutten av 1800-talet og tidleg 1900-talet, og populasjonen har aldri reist seg att slik han var. == Kjelder == {{refopning}} * ''Første versjon av denne artikkelen byggjer på «[[:en:American Golden Plover|American Golden Plover]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. oktober 2011'' * Johnson, Oscar W. and Peter G. Connors. 2010. ''American Golden-Plover (Pluvialis dominica), The Birds of North America Online'' (A. Poole, Ed.). Ithaca: Cornell Lab of Ornithology; Retrieved from the Birds of North America Online: http://bna.birds.cornell.edu/bna/species/201 doi:10.2173/bna.201 {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Pluvialis dominica}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Lofamilien]] [[Kategori:Streiffuglar i Noreg]] jehb34yvf19d5mib6cr3dwf1tt0aafd Jan Roar Leikvoll 0 207473 3400087 3367903 2022-08-24T22:08:55Z Andreasv 1840 la til [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Jan Roar Leikvoll | bilete = Jan Roar Leikvoll.jpg | fødd = [[7. juni]] [[1974]] | død = {{dødsdato og alder|2014|08|01|1974|06|07}} | yrke = Forfattar | nasjonalitet = Norsk | periode = 2008- | debut = ''Eit vintereventyr'' | nettside = [http://janroarleikvoll.com/ janroarleikvoll.com] }} [[Fil:Endre Ruset og Jan Roar Leikvoll.jpg|mini|Jan Roar Leikvoll (til høgre) i samtale med Endre Ruset.]] '''Jan Roar Leikvoll''' ({{levde|7. juni|1974|1. august|2014|Leikvoll, Jan Roar}}) <ref>[http://www.mynewsdesk.com/no/samlaget/pressreleases/forfattar-jan-roar-leikvoll-er-doed-1036431?utm_source=realtime&utm_medium=email&utm_campaign=Subscription&utm_content Forfattar Jan Roar Leikvoll er død]</ref><ref name=forfkat/> var ein [[Noreg|norsk]] [[skjønnlitteratur|skjønnlitterær]] [[forfattar]] frå [[Frekhaug]] i Nordhordland.<ref name=S2010/> Leikvoll gjekk i 2002/2003 årskurset ved [[Skrivekunstakademiet i Hordaland]].<ref name=SAIH/> Han skreiv på nynorsk og debuterte på [[Det Norske Samlaget]] i 2008 med [[roman]]en ''Eit vintereventyr''.<ref name=Samlaget/> Før det hadde han i 2000 gitt ut diktsamlinga ''Balanse'' på eige forlag.<ref name=ebf/><ref name=SAMBOK/> For andreromanen ''Fiolinane'' fekk Leikvoll [[Nynorsk litteraturpris]] i 2010.<ref name=Samlaget2/> Han har også motteke [[Sigmund Skard-stipendet]]<ref name=NT/>, [[Bjørnsonstipendet]]<ref name=bf/> og [[Stig Sæterbakkens minnepris]]<ref name=Nh/><ref name=Capp/>. Jan Roar Leikvoll etterlét seg fleire ufullenda tekstar. Ein av desse tekstane vart redigert av David Aasen i [[forlag]]et [[Det Norske Samlaget]] på grunnlag av mellom anna samtalar han hadde hatt med forfattaren, og utgjeven i 2015 som boka ''Forkynnaren''<ref>Sjå føreordet i ''Forkynnaren''</ref>. == Bøker == Alle bøkene er utgjevne på Det Norske Samlaget i Oslo: * 2000 &ndash; ''Balanse'' &ndash; Diktsamling. ISBN 82-92173-29-3 * 2008 &ndash; ''Eit vintereventyr'' &ndash; Roman. ISBN 9788252172430 * 2010 &ndash; ''Fiolinane'' &ndash; Roman. ISBN 9788252175493 * 2012 &ndash; ''Bovara'' &ndash; Roman. ISBN 9788252178616 * 2013 &ndash; ''Songfuglen'' &ndash; Roman. ISBN 978-82-521-8272-9 - ISBN 978-82-521-8530-0 * 2015 &ndash; ''Forkynnaren'' &ndash; Roman redigert av David Aasen på grunnlag av forfattarens uferdige utkast. ISBN 978-82-521-8899-8 * 2019 &ndash; ''Heimatt'' &ndash; Roman. ISBN 978-82-521-9858-4 == Prisar og utmerkingar == * 2011 &ndash; [[Bjørnsonstipendet]]<ref name=bf/> * 2010 &ndash; [[Sigmund Skard-stipendet]]<ref name=NT/> * 2010 &ndash; [[Nynorsk litteraturpris]]<ref name=Samlaget2/> * 2013 &ndash; [[Stig Sæterbakkens minnepris]]<ref name=Nh/><ref name=Capp/> * 2014 &ndash; [[Samlagsprisen]] <ref>[https://bok365.no/artikkel/samlagsprisen-til-leikvoll/ «Samlagsprisen til Leikvoll», Artikel Bok365 14. august 2014]</ref> == Referansar == {{referansar|2|refs= <ref name=forfkat>{{kjelde www |url=http://www.forfatterkatalogen.no/author/1965-leikvoll__jan_roar |tittel=«{{SIDENAMN}}» |utgjevar=forfatterkatalogen.no |vitja=16. februar 2012}}</ref> <ref name=S2010>{{Kjelde bok | utgjeve= 2010 | artikkel= Fiolinane | tittel= Årets bøker 2010 | stad= Oslo | forlag= Det Norske Samlaget | side=37 | url=http://www.issuu.com/detnorskesamlaget/docs/aarets-boeker2010 }} </ref> <ref name=Samlaget>{{kjelde www |url=http://www.samlaget.no/nn-no/forfattarar/l/jan-roar-leikvoll.aspx |tittel=«{{SIDENAMN}}» |utgjevar=Nettstaden til Det Norske Samlaget |vitja=16. februar 2012}}</ref> <ref name=ebf>{{kjelde www |url=http://www.egenbokforlaget.no/FgvprV4FgDdLVYDCFrD205E9dLVYDCFr3jIpw7jS3l.idium |tittel=«Jan Roar Leikvoll: BALANSE. Dikt» |utgjevar=egenbokforlaget.no |vitja=16. februar 2012}}</ref> <ref name=SAMBOK>{{kjelde www |url=http://nabo.nb.no/bok?_t=0&_b=sambok&_r=1677775744 |tittel=«SAMBOK: 1677775744» |utgjevar=SAMBOK, Nasjonalbiblioteket |vitja=16. februar 2012}}</ref> <ref name=SAIH>{{kjelde www |url=http://www.skrivekunst.no/internt/studentar/tidlegare-studentar/ |tittel=«Tidlegare studentar» |utgjevar=Nettstaden til Skrivekunstakademiet i Hordaland |vitja=16. februar 2012}}</ref> <ref name=bf>{{kjelde www |url=http://www.bjornsonfestivalen.no/Forside/PRESSEMELDING-Bjoernsonstipendet-2011-til-Jan-Roar-Leikvoll |tittel=«Bjørnsonstipendet 2011 til Jan Roar Leikvoll» |utgjevar=Nettstaden til Bjørnsonfestivalen |dato=31. august 2011 |vitja=16. februar 2012}}</ref> <ref name=NT>{{kjelde www |url=http://www.nm.no/_filer/nt-10-nr04.pdf |tittel=«Skard-stipend til Leikvoll» |utgjevar=Norsk Tidend nr. 4 2010, s.3 |vitja=16. februar 2012}}</ref> <ref name=Samlaget2>{{kjelde www |url=http://www.samlaget.no/Aktuelt/2011/Nynorsk-litteraturpris-Leikvoll.aspx |tittel=«Nynorsk litteraturpris til Jan Roar Leikvoll» |utgjevar=Nettstaden til Det Norske Samlaget |vitja=16. februar 2012}}</ref> <ref name=Nh>{{kjelde www |url=http://www.nordhordland.no/puls/article6844361.ece |tittel=Leikvoll fekk Stig Sæterbakkens minnepris |utgjevar=Nettstaden til avisa ''Nordhordland'' |forfattar=Morten Sæle |dato=4. september 2013 |vitja=4. september 2013}}</ref> <ref name=Capp>{{kjelde www |url=http://www.forlagsliv.no/blog/2013/09/04/stig-saeterbakkens-minnepris-2013-tildelt-jan-roar-leikvoll/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=stig-saeterbakkens-minnepris-2013-tildelt-jan-roar-leikvoll |tittel=«Stig Sæterbakkens minnepris 2013 tildelt Jan Roar Leikvoll» |utgjevar=forlagsliv.no |forfattar=Ane Linn Ringstad |dato=4. september |vitja=5. september 2013}}</ref> }} ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.samlaget.no/Forfattarar/L/Jan-Roar-Leikvoll.aspx Presentasjon av Leikvoll på nettstaden til Det Norske Samlaget] * [https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&sort=dateasc&name=%22Leikvoll%2C%20Jan%20Roar%22 Digitaliserte bøker av Jan Roar Leikvoll] hjå Nasjonalbiblioteket {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Meland]] [[Kategori:Forfattarar frå Hordaland]] [[Kategori:Norske romanforfattarar]] [[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 2008]] [[Kategori:Nynorskforfattarar]] [[Kategori:Vinnarar av Nynorsk litteraturpris]] [[Kategori:Vinnarar av Bjørnsonstipendet]] [[Kategori:Vinnarar av Samlagsprisen]] [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] cgjfj6xem9ws5q8i4v2q37mwr3ck1d4 Strykekvartett nr. 18 av Mozart 0 208745 3400063 3396091 2022-08-24T13:23:29Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Strykekvartett nr. 18 |nummer=K. 464 |format=Strykekvartett |komponist=Wolfgang Amadeus Mozart |sjanger = Kammermusikk |periode =[[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=10. januar 1785 |første framføring= |publiseringsdato= |lengd=32:25 |satsar=4 }} '''Strykekvartett nr. 18 i A-dur''' [[Köchel-nummer|K.]] 464, komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] er den femte av [[Haydnkvartettane av Mozart|Kvartettane dediserte til Haydn]], og var ferdig i 1785.<ref>John Irving, ''Mozart: The 'Haydn' Quartets''. Cambridge: Cambridge University Press (1998): 13. "K. 464 and K. 465 were entered ... into Mozart's own handwritten thematic catalogue ... on 10 and 14 januar [1785], respectively."</ref> Den signerte katalogen til Mozart syner at komposisjonen var ferdig 10. januar 1785.<ref>{{cite book |title=The Ten Celebrated String Quartets |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus | |author2=Finscher, Ludwig (preface)|translator= Anderson, Kinloch |year=2007 |publisher=Bärenreiter Verlag |location=Kassel |pages=XI |url= }}ISMN M-006-20118-1</ref> Verket består av fire satsar: # Allegro # Menuetto og trio # Andante # Allegro non troppo Heile stykket er karakterisert av fleire forskjellige [[kontrapunkt]]metodar.<ref>Reginald Barrett-Ayres, ''Joseph Haydn and the String Quartet''. London: Barrie & Jenkins (1974): 197. "Every form of contrapuntal device is used here."</ref> Kvartetten var modell for [[Beethoven]] sin [[Strykekvartett nr. 5 av Beethoven|Strykekvartett i A-dur, Opus 18 nr. 5]].<ref>Nicholas Marston, "Chamber music for strings alone" ''The Beethoven Compendium: A Guide to Beethoven's Life and Music'' red. Barry Cooper. Ann Arbor: Borders Press (1991): 233</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:String Quartet No. 18 (Mozart)|String Quartet No. 18 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. februar 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{NMA|175|111|176|107|Quartett in A KV 464}} *{{IMSLP2|id=String_Quartet_No.18,_K.464_(Mozart,_Wolfgang_Amadeus)|cname=String Quartet No. 18}} *[http://cdn1.libsyn.com/gardnermuseum/mozart_k464.mp3 Performance of String Quartet No. 18] by the [[Borromeo String Quartet]] from the [[Isabella Stewart Gardner Museum]] in [[MP3]] format {{Strykekvartettar av Mozart}} [[Kategori:Strykekvartettar av Wolfgang Amadeus Mozart|#18]] [[Kategori:Musikk i 1785]] 3c5oupqnn5v47l1tbrs799r9vyy8b5n Aina Villanger 0 211088 3400088 3399841 2022-08-24T22:09:32Z Andreasv 1840 la til [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Aina Villanger | fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1979|månad=01|dag=31}} | fødestad = [[Skien]] | nasjonalitet = Norsk | periode = 2012- | sjanger = | tema = | rørsle = | debut = ''langsang'' }} '''Aina Villanger''' ({{fødd|31. januar|1979|fødestad=i [[Skien]]|Villanger, Aina}})<ref name=kulturnett/> er ein norsk [[forfattar]]. Ho debuterte i 2012 med [[dikt]]boka ''langsang : et flytans habitat''.<ref name=Oktober/> Villanger studerer estetikk ved [[Universitetet i Oslo]] og har tidlegare studert ved [[Skrivekunstakademiet i Hordaland]] og ved [[Nordland Kunst- og filmskole]].<ref name=Oktober/> Ho har sete i redaksjonen til tidsskriftet ''[[Utflukt]]''.<ref name=utflukt/> Ho fekk [[Stig Sæterbakkens minnepris]] i 2019. == Bøker == * 2012 &ndash; ''Langsang : et flytans habitat'' &ndash; dikt, Oktober * 2017 &ndash; ''Baugeids bok'' &ndash; Prosa, Oktober * 2019 &ndash; ''Nattnød'' &ndash; lyrikk, Oktober * 2021 &ndash; ''Onkel Arne og månen'' &ndash; lyrikk, Oktober == Referansar == {{referansar|1|refs= <ref name=kulturnett>{{kjelde www |url=http://www.kulturnett.no/hordaland/personer/person.jsp?id=T12670175 |tittel=«Aina Villanger» |utgjevar=Kulturnett Hordaland |vitja=20. mars 2012}}</ref> <ref name=Oktober>{{kjelde www |url=http://oktober.no/nor/forfattere/norske/villanger_aina |tittel=«Villanger, Aina» |utgjevar=Nettstaden til Forlaget Oktober |vitja=20. mars 2012}}</ref> <ref name=utflukt>{{kjelde www |url=http://www.utflukt.no/ |tittel=«Utflukt» |utgjevar=utflukt.no |vitja=20. mars 2012}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == * [http://morgenbladet.no/boker/2012/kosmiske_krefter Espen Grønli si melding av debutboka i Morgenbladet] * [http://ask.bibsys.no/ask2/html/?sourcetag=biblio&cql=dc.creator%20exact%20%22Villanger%2C%20Aina%22 Utgjevingar av Aina Villanger i BIBSYS Ask] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bokmålsforfattarar]] [[Kategori:Folk frå Skien]] [[Kategori:Forfattarar frå Telemark]] [[Kategori:Norske lyrikarar]] [[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 2012]] [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] 66midk3lfiba8qsgopgctcaw6r510zz Sjirvansjahpalasset 0 213951 3400145 3385976 2022-08-25T11:35:16Z 31.200.16.107 wikitext text/x-wiki {{geoboks|verneområde | namn = Gamlebyen i [[Baku]] med Sjirvansjahpalasset og [[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]] | bilete =Palace of Shirvanshahs common.JPG | bilettekst = Utsida av Sjirvansjahpalasset.{{foto|Frode H. Korneliussen}} | land = Aserbajdsjan | verdsarv_kriterium = kulturelt | kategori_iucn = iv | verdsarv_nummer = 958 | verdsarv_region = 5 | verdsarv_år = 2000 }} '''Sjirvansjahpalasset''' ([[aserbajdsjansk]] ''Şirvanşahlar sarayı'') er det største monumentet i Sjirvan-Absjeron-greina av aserbajdsjansk arkitektur, som ligg i Gamlebyen i [[Baku]]. Komplekset består av hovudbygningen av palasset, Divanhane, [[gravkjellar]]en, moskeen til sjahen med ein [[minaret]], Seyid Yahya Bakuvi-mausoleet, ein portal i aust - Murad-porten, eit reservoar og restane av ei badestove. Palasset vart vist på eine sida av den aserbajdsjanske 10 000 [[aserbajdsjansk manat|manat]]setelen i 1994-2006,<ref>[http://www.cbar.az Central Bank of Azerbaijan]. National currency: [http://www.cbar.az/pages/national-currency/banknotes/azm/ 10000 manat].</ref> og på den 10-manatsetelen sidan 2006.<ref>[http://www.cbar.az Central Bank of Azerbaijan]. National currency: [http://www.cbar.az/pages/national-currency/banknotes/azn/ 10 manat]</ref> [[Fil:Palace of the Shirvanshahs - fountain.JPG|mini|venstre|Inngangen til palasset.{{foto|Frode H. Korneliussen}}]] == Historie == På 1400-talet overførte [[Sjirvansjah]]-dynastiet under [[Ibrahim I av Sjirvan]] hovudstaden i landet frå [[Sjemakha]] til Baku, og starta bygginga av palasset. Bygningen er trudd å vere eit minnesmerke-kompleks bygd rundt ein heilag bedestad ([[pir]]) og ei [[grav]] for Seyyid Yahya Bakuvi som var [[Khalwati-ordenen|Helwati]] [[Sufi]]-helgen. Sjirvansjahane var vernarar av Helwati Sufi-ordenen og sjirvansjah [[Khalilullah I]] vart gravlagd med familien sin ved palasset. Andre historikarar hevdar at bygningen vart nytta som palass for herskaren, men ein har ikkje funne bevis for desse teoriane. Det er derimot kjend at brunnen på innsida av palasset vart rekna for å ha lækjande kvalitetar fram til nyleg tid, og det same gjaldt åsen der palasset vart bygt. Etter [[Safavid]]-erobringa av Baku i 1501 vart Sufi-prdenen driven ut og over hundreåra forfall palasset, og var i Baku kjend som Khan-palasset. Dette namnet vart nytta i russisk historiografi, først omtalt av [[Bartold]]. == Arkitektur == Bygginga av '''hovudbygningen''' i komplekset vart starta i 1411 av sjirvansjah Sjeykh Ibrahim I. Den to etasjar høge bygningen tel om lag 50 forskjellige dimensjonar og konturar med tre smale vindeltrapper. Den store spissbogeportalen fører frå borggarden til andre etasje, inn i ein høg åttesidig sovestad dekt av ein kuppel. Ein liten, åttekanta, vestibyle, ligg bak denne, og knyter han til resten av palasset. [[Fil:Azerbaigian-baku2.jpg|mini|Turben eller mausoleet til sjirvansjahane i Baku. 1400-talet.]] '''Divankhana''' er ein liten steinpaviljong. Han ligg på innsida av ein liten borggard omgjeven at ein galleri-bogegang på tre sider. Divankhana-pavljongen består av ein åttesidig hall dekt av ein steinkuppel både på innsida og utsida. Den store høge portalen ved hovudinngangen er dekorert med ornament og arabiske inskripsjonar. Ornamenta syner samanfletta fiken- og vinrankeblad. Portalen er òg dekorert med to medaljongar på innsida med inskripsjonar på [[kufisk]] arabisk. '''Mausoleet''' til sjirvansjahane er eit firkanta bygg krona med ein sekskanta kuppel som er dekorert frå utsida med fleiregreina stjerner. Inskripsjonen ved inngangsdøra indikerer kva bygningen vert nytta til, «Khalilullah I, den største Soltan, store sjirvansjah, namnebror av den guddommelege profeten, forsvararen av den religiøse ordenen til å bygge dette lyse gravkammeret for mora hans og sonen i 839» (1435–1436). På to dropeforma medaljongar i flanelldelar av portane er det inskirpsjonar av namnet på arkitekten - Memar Ali (arkitekt Ali). '''Palassmoskeen''' (1430-åra) ligg ved den nedre borgplassen i komplekset. Lakonismen i dei prismeforma romma, med to svakt tilspissa kuplar, og er sjattert med store vertikale linjer frå minareten som står i nordausthjørnet av bygningen. Det er to kapell for bøn i moskeen, ein stor hall for menn og ein mindre for kvinner, samt nokre siderom. Det er ein inskripsjon lagt under stalaktittbeltet av minareten som les «Den store Soltan [[Khalilullah I]] gav ordre om å byggje denne minareten. Må [[Allah]] prise dagane hans med styre og hersking. Året 845» (1441–1442). Seyid Yahya Bakuvi-mausoleet ligg i sørdelen av komplekset. Seyid Yahya Bakuvi var ein kongeleg lærd i hoffet til sjirvansjah Khalilullah. Mausoleet er åttekanta med ein åttekanta baldakin. Han består av delar over bakken og underjorda. Den øvre delen av mausoleet tener til å utføre kultritual, og den nedre husar gravkammeret. Det er tre [[lansettvindauge]] med ei steinsprosse - shabaka på sørsida, austsida og vestsida av mausoleet. Sjirvansjahpalasset omfattar òg austporten, den såkalla Sultan Murad-porten (1585). Han vart bygd innanfor bymurane seinare enn alle dei andre bygga i komplekset under den osmanske okkupasjonen i 1585 til 1603. Portane vart kalla opp til ære for sultan [[Murad III]]. '''Badestova''' ligg nedst i komplekset. Det vart oppdaga i 1939 og er datert til 1600-talet. Arkeologiske utgravingar synte ei stort badehus med 26 rom. Ut frå restane av veggane til huset kan ein sjå at romma brukte å vere dekte av kuplar og at lys kom inn opningar i kuplane. Badehuset var delvis under jorda for å haldast varm om vinteren og kjølig om sommaren. Sjirvansjahpalasset vart erklært eit museumsreservat i 1964 og vart verna av staten. Store restaurasjonsprosjekt pågår i dag. {| class="wikitable" |[[Image:Azerbaigian-baku3.jpg|centre|250px]] |[[Image:Azerbaigian-baku.jpg|centre|250px]] |[[Image:Shirvanshah.jpg|centre|250px]] |} {| class="wikitable" |[[Image:Hajji Gayyib bathhouse, 2005.jpg|centre|250px]] |[[File:Palace of the Shirvanshahs IAA1173.jpg|centre|270px]] |[[Image:Portal-Shirvanshahs.JPG|centre|250px]] |} {| class="wikitable" |[[Image:Bakuvitomb.jpg|centre|250px]] |[[Image:Divankhane.JPG|centre|250px]] |[[File:Şah məscidi interyer.jpg|centre|270px]] |} == Sjå òg == * [[Sjirvansjah]] * [[Aserbajdsjan]] * [[Jomfrutårnet i Baku]] ==Bakgrunnsstoff== ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Palace of the Shirvanshahs|Palace of the Shirvanshahs]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. april 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{koord|40.366149|N|49.833443|E|source:dewiki_region:AZ_type:landmark|format=dms|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Baku]] [[Kategori:Palass i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Kulturminne i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Verdsarv i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Arkeologiske funn i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Turistmål i Aserbajdsjan]] 0a7dcwnk6upmidjzvl2ni7nbn7xp849 Jomfrutårnet i Baku 0 214027 3400147 3380584 2022-08-25T11:36:26Z 31.200.16.107 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bygning | namn = Jomfrutårnet | kategori = tårn | land = Aserbajdsjan | by = Baku | verdsarvnamn = Gamlebyen i Baku med [[Sjirvansjahpalasset]] og Jomfrutårnet | bilete= Maiden Tower2, august 2010.JPG | bilettekst = Jomfrutårnet.{{foto|Frode H. Korneliussen}} | verdsarv_region = 4 | verdsarv_kriterium = Kultur | kategori_iucn = iv | verdsarv_nummer = 958 | verdsarv_år = 2000 | commons = Maiden Tower | lat_d = 40 | lat_m = 21 | lat_s = 58.20 | lat_NS = N | long_d = 49| long_m = 50| long_s = 14.10 | long_EW= E }} '''Jomfrutårnet''' ([[aserbajdsjansk]] ''Qız Qalası'') eller lokalt kalla '''Giz Galasi''' ligg i [[Gamlebyen i Baku|Gamlebyen]] i [[Baku]] i [[Aserbajdsjan]] er eit gammalt [[tårn]] som til forskjellige tider har vore tilknytt [[Parsisme|parsistar]], [[sassanidane]], [[arabar]], [[persarar]], [[sjirvansjah]]ane, [[Det osmanske riket|osmanarane]] og [[russar]]ane. Tårnet vart bygd på 1100-talet, som ein del av bymuren kring Baku, og i lag med [[Sjirvansjahpalasset]], som er datert til 1400-talet, er det skrive inn på [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]] for historiske monument. Steintårnet vert rekna som eit av dei mest særprega nasjonalsymbola til Aserbajdsjan, og er avbilda på aserbajdsjanske pengesetlar.<ref name=list>{{Cite web|url=http://whc.unesco.org/en/list/958|title= Walled City of Baku with the Shirvanshah's Palace and Maiden Tower|accessdate=November 25, 2010|publisher=Unesco.org}}</ref><ref name=evaluation>{{Cite web|url=http://whc.unesco.org/archive/advisory_body_evaluation/958.pdf|format=pdf|title=Baku (Azerbaijan); Evaluation Report|accessdate= 15. april 2012|publisher=Unesco.org}}</ref> [[Fil:Maiden Tower, august 2010.JPG|mini|venstre]] Jomfrutårnet husar eit museum som presenterer den historiske utviklinga til byen Baku. Her er òg ein suvenirbutikk. Frå toppen av tårnet har ein utsyn over dei smale gatene og minaretane i Gamlebyen, [[Bulvar|bulevarden i Baku]], [[Charles de Gaulle|De Gaulle]]-huset og [[Bakubukta]]. I nyare år har fyrfatet på toppen vorte fyrt opp på kveldane under [[novruz]]-høgtida.<ref name=evaluation/> Då vassnivået i [[Kaspihavet]] fall, oppstod det ei landstripe som vart utbygd mellom 800- og 1400-talet, tida då bymurane i gamlebyen, palasset, inkludert den store bastionen med Jomfrutårnet vart bygd.<ref name=Blair>{{ Cite book|last=Blair|first= Sheila|title= The monumental inscriptions from early Islamic Iran and Transoxiana|page=155|accessdate=November 27, 2010|url=http://books.google.co.in/books?id=4U0fCVfM8q8C&pg=PA155&dq=Maiden+Tower+originally+on+the+shore+of+the+Caspian+Sea.&hl=en&ei=qu_xTKvqNZCsugOi7JSPDg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCsQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false|publisher= BRILL|year= 1992|isbn= 9004093672}}</ref> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Maiden Tower (Baku)|Maiden Tower (Baku)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. april 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://azer.com/aiweb/categories/magazine/ai143_folder/143_articles/143_mt_secrets.html Secrets of the Maiden Tower. Azerbaijan International (Autumn 2006)] *[http://www.azer.com/aiweb/categories/magazine/42_folder/42_articles/42_maidentower.html Baku's Maiden Tower] frå [http://www.azer.com/ Azerbaijan International] * [http://hindusutra.com/archive/2007/05/20/in-search-of-an-ancient-hindu-temple-in-azerbaijan Maiden Tower a Hindu Temple for the Fire God Agni?] * [http://sketchup.google.es/3dwarehouse/details?mid=b13f49f763369dac59570e065e3f2646 3D-modell] [[Kategori:Byggverk i Baku]] [[Kategori:Tårn i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Kulturminne i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Verdsarv i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Turistmål i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Monument og minnesmerke i Aserbajdsjan]] [[Kategori:Arkeologiske funn i Aserbajdsjan]] s62n1c2ls22k4abrvsyz9ure420pl5g Flaggermuspetrell 0 216817 3400119 3274575 2022-08-25T09:30:02Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Cookspetrel1.jpg | bilettekst = Flaggermuspetrell{{foto|Wikipedia-brukar Aviceda}} }} '''Flaggermuspetrell''' (''Pterodroma cookii'') er ein [[pelagisk]] [[fugl]] og ein medlem av slekta ''[[Pterodroma]]''-petrellar, ein av dei minste petrellane. Som hekkefugl er han [[endemisk]] til [[New Zealand]]. Han er ein [[flyttfugl]] som migrerer til austre og nordlege [[Stillehavet]]. Fuglen er 26 til 29 centimeter i kroppslengd, og han veg ca. 200 gram.<ref name="heather">Heather og Robertson, 2005</ref> I hovudtrekk er denne arten kvit på undersida med lys grå overside. Det kvite nedst på framhovudet går over i lyst grått øvst på panna. Han har ein mørk flekk rundt auga. Oversida viser ein mørk markert 'M' i flukt.<ref name="bli"/> Undersida av vengknoken har berre ei kort svart linje i retning kroppsida. Nebbet er lite og svart, men beina er blålege med gult på symjehuda.<ref name="heather"/> Hekkekoloniane ligg på tre små øyar i New Zealand, langt dei fleste hekkar i store koloniar på [[Little Barrier Island]], nokre få par på [[Great Barrier Island]] og Codfish Island. Frå april månad [[Fugletrekk|migrerer]] flaggermuspetrellane til havområdet utanfor og mellom [[Chile]] og [[California]], somme spreier seg nord til [[Alaskabukta]]. Dei er attende i New Zealand omkring august. Nokre få kan overvintre ved hekkekoloniane. Flaggermuspetrellen hekkar i djupe hòler, opp til fem meter inn i bakken. Rugetida for det eine kvite egget er ca. 47 dagar og ungen er flygedyktig etter ca. 88 dagar, frå midten av mars til midten av april. Flaggermuspetrellar et mest [[blekksprut]], men tar òg noko [[småfisk]] og [[krepsdyr]].<ref name="heather"/> Populasjonen er estimert til totalt 670&nbsp;000 individ og er aukande.<ref name="bli">BirdLife International 2012</ref> == Kjelder == {{refopning}} *Barrie Heather og Hugh Robertson, ''The Field Guide to the Birds of New Zealand'' (revised edition)'', Viking, 2005 *[[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=3888 Pterodroma cookii]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 13. juni 2012. {{refslutt}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://ibc.lynxeds.com/species/cooks-petrel-pterodroma-cookii Videoar, bilete og lydopptak av flaggermuspetrellear] hos Internet Bird Collection {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stormfuglfamilien]] 0zo8q7tbivii99t964mkozoq9j29n4p Misunderstanding av Genesis 0 233032 3400124 3384699 2022-08-25T10:20:54Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Misunderstanding | format = Singel | artist = [[Genesis]] | album = [[Duke av Genesis|Duke]] | B-side = {{ubl|«Evidence of Autumn» ([[Storbritannia|UK]])|«[[Behind the Lines av Genesis|Behind the Lines]]» ([[USA]])|«Open Door» ([[Tyskland]])|«[[Duchess av Genesis|Duchess]]» ([[Nederland]])}} | utgjeve = 10. mai 1980 (U.S.)<br> 5. september 1980 (Storbritannia) | innspelt = November 1979 | sjanger = [[Rock]] | lengd = 3:11 (album)<br />3:04 (singel) | selskap = [[Charisma Records|Charisma]]/[[Virgin Records|Virgin]] (Storbritannia)<br/>[[Atlantic Records|Atlantic]] (USA) | låtskrivar = [[Phil Collins]] | produsent = [[David Hentschel]] og Genesis | førre = «[[Duchess av Genesis|Duchess]]» | førre år = 1980 | neste = «[[songen Abacab|Abacab]]» | neste år = 1981 }} «'''Misunderstanding'''» er ein song av det britiske bandet [[Genesis]], frå albumet ''[[Duke av Genesis|Duke]]'' i 1980. Singelen nådde 14. plass i USA og 42. plass i Storbritannia..<ref>[http://www.officialcharts.com/artist/_/genesis/ Genesis UK chart history], The Official Charts Company. Henta 30. september 2012.</ref> ==Historie== Songen vart opphavleg skriven av [[Phil Collins]] medan han spelte inn det første soloalbumet sitt, ''[[Face Value]]'', men han valde å ta med songen for ''Duke''. På grunn av tittelen og teksten vert refrenget ofte spelt av somme [[NHL]]-lag, som [[Detroit Red Wings]], [[Calgary Flames]] og [[Buffalo Sabres]] når heimelaget får straffe. ==Musikkvideo== Det vart laga ein musikkvideo for songen, med [[Tony Banks]] og [[Mike Rutherford]] på instrumenta sine bak på ein lastebil, og ein Phil Collins med skjegg køyrer ein Ford frå 1950-åra og stoppar forskjellige stader i Los Angeles, medan han leiter etter kjærasten sin. ==Salslister== {{col-begin}} {{col-2}} ===Vekeslister=== {| class="wikitable sortable" |- !Liste (1980) !Plassering |- |Canada ''[[magasinet RPM|RPM]]'' Top Singles<ref>{{cite web|title=Item Display - RPM - Library and Archives Canada |url=http://Collectionscanada.gc.ca |date= |accessdate=2017-04-04}}</ref> | style="text-align:center;"|1 |- |[[UK Singles Chart|UK]] ([[The Official Charts Company|OCC]]) | style="text-align:center;"|42 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|Hot 100]]<ref>''Joel Whitburn's Top Pop Singles 1955-1990'' - {{ISBN|0-89820-089-X}}</ref> | style="text-align:center;"|14 |- |US ''Billboard'' [[Adult Contemporary-lista|Adult Contemporary]]<ref>{{cite book|first= Joel |last= Whitburn |authorlink= Joel Whitburn |year= 1993 |title= Top Adult Contemporary: 1961–1993 |publisher= Record Research |page=95}}</ref> | style="text-align:center;"|32 |- |US ''[[Cash Box]]'' Top 100 |align="center"|14 |} {{col-2}} ===Årslister=== {| class="wikitable sortable" |- !Liste (1980) ! style="text-align:center;"|Plassering |- |Canada<ref>{{cite web |url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.0272&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062 |title=Top 100 Singles (1980) |publisher=[[magasinet RPM|RPM]] |accessdate=2017-07-21 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160425051319/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.0272&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062 |archivedate=25. april 2016 |df=dmy-all }}</ref> | style="text-align:center;"|7 |- |US ([[Joel Whitburn]]'s ''Pop Annual'')<ref>{{cite book |last=Whitburn |first=Joel |date=1999 |title=Pop Annual |url= |location=Menomonee Falls, Wisconsin |publisher=Record Research Inc. |page= |isbn=0-89820-142-X}}</ref> | style="text-align:center;"|101 |- |US ''Cash Box''<ref>{{Cite web |url=http://tropicalglen.com/Archives/80s_files/1980YESP.html |title=Cash Box Year-End Charts: Top 100 Pop Singles, Desember 27, 1980 |access-date=29 Oktober 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180928152344/http://tropicalglen.com/Archives/80s_files/1980YESP.html |archive-date=28. september 2018 |url-status=dead }}</ref> | style="text-align:center;"|99 |- |} {{col-end}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Misunderstanding (Genesis song)|Misunderstanding (Genesis song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|genesis|misunderstanding}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Genesis}} [[Kategori:Songar frå 1980]] [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Genesis-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Phil Collins]] [[Kategori:Charisma Records-singlar]] [[Kategori:Virgin Records-singlar]] [[Kategori:Atlantic Records-singlar]] t1v4tj3f8d40vtzo9x67m1gua6yofph Biko av Peter Gabriel 0 234575 3400123 3202447 2022-08-25T10:03:19Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | namn = Biko | format = Singel | artist = [[Peter Gabriel]] | album = [[Peter Gabriel (1980)|Peter Gabriel (Melt)]] | B-side = {{hlist|«[[Shosholoza]]»|«Jetzt kommt die Flut»}} | utgjeve = 1980 | innspelt = 1979 | sjanger = [[Worldbeat]]{{sfn|Pollock|2014|p=31}} | lengd = {{ubl|7:22 {{small|(album)}}<ref name=PG3>{{cite web|title=Peter Gabriel |website=AllMusic|url=http://www.allmusic.com/album/peter-gabriel-3-mw0000190091|accessdate=16. mars 2020}}</ref>|8:55 {{small|(singel)}}}} | selskap = [[Charisma Records|Charisma]]{{sfn|Bowman|2016|p=76}} | låtskrivar = Peter Gabriel | produsent = [[Steve Lillywhite]]{{sfn|Easlea|2013|loc=chpt. 14}} | førre = «[[No Self Control]]» | førre år = 1980 | neste = «I Don't Remember» | neste år = 1980 }} [[Fil:SteveBiko DaanWildschut.jpg|mini|Glasmåleri av Steve Biko]] «'''Biko'''» er ein [[protestsong]] av den engelske musikaren [[Peter Gabriel]] frå 1980. Songen er med på det tredje albumet hans, ''[[Peter Gabriel (1980)|Peter Gabriel]]'' (1980) og handlar om [[Steve Biko]], ein kjend svart sørafrikansk anti-[[apartheid]]-aktivist. ==Bakgrunn== Biko vart arrestert av sørafrikansk politi seint i august 1977. Etter å ha vorte halden i varetekt i fleire dagar vart han forhøyrt i rom 619 i Walmer Street fengsel i [[Port Elizabeth i Eastern Cape]].<ref>[http://www.sahistory.org.za/pages/people/special%20projects/biko_steve/timeline.htm Steven Bantu Biko - A Sequence of events whilst in detention - 18. august to 12 September 1977]</ref> Under forhøyret blei han mishandla av fleire politifolk, og fekk store hovudskadar.{{sfn|Woods|1978|p=182}} Etterpå vart Biko overført til eit fengsel i [[Pretoria]], der han døydde kort tid etter, den 12. september 1977. Nyheita om hendinga spreidde seg raskt over heile vera, og blei eit symbol på det sørafrikanske apartheidregimet.{{sfn|Mangcu|2014|p=263}} Biko si stilling som eit individ som aldri var blitt dømd for noko brotsverk gjorde han til ein kjend martyr for anti-apartheidsaka.{{sfn|Drewett|2007|p=40}}<ref name=Lynskey>{{cite web |last=Lynskey |first=Dorian |url=https://www.theguardian.com/music/2013/dec/06/nelson-mandela-protest-song-special-aka |title=Nelson Mandela: The Triumph of the Protest Song |quote=It was Steve Biko, not [[Nelson Mandela|Mandela]], who became the first anti-apartheid icon. When the young leader of the radical black consciousness movement died in police custody in 1977, he inspired songs by the folksinger Tom Paxton, the prog-rock star Peter Hammill, the reggae artists Steel Pulse and Tappa Zukie, and, tardily but most famously, Peter Gabriel. |newspaper=[[The Guardian]] |date=6. desember 2013 |accessdate=26. oktober 2016 |dead-url=no |archivedate=9. februar 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170209005705/https://www.theguardian.com/music/2013/dec/06/nelson-mandela-protest-song-special-aka |df= }}</ref> ==Komposisjon== Fleire musikarar skreiv songar om Biko, mellom dei [[Tom Paxton]], [[Peter Hammill]], [[Steel Pulse]] og [[Tappa Zukie]].<ref name=Lynskey/> Peter Gabriel høyrde om dødsfallet til Biko på [[BBC]], og byrja finna ut meir om livet hans. På denne tida var Gabriel også blitt interessert i afrikansk musikk. Det tredje soloalbumet hans, ''Peter Gabriel'' (1980), der «Biko» blei teken med, syner påverknad frå afrikanske musikkstilar.{{sfn|Drewett|2007|p=40}}{{sfn|Drewett et al.|2016|p=6}} Gabriel var også påverka av den politisk motiverte new-wave-artisten [[Tom Robinson]],{{sfn|Bowman|2016|p=91}} som skal ha oppmuntra Gabriel til å gje ut songen Gabriel sjølv byrja å tvila på om han skulle.{{sfn|Easlea|2013|loc=chpt. 14}} Gabriel spelar ofte songen på slutten av konsertane sine og oppfordrar publikum til å synge med han, og til slutt er berre trommeslagaren att på scenen. På albumversjonen av songen kan ein høyre den sørafrikanske songen «[[Senzeni Na?]]» i kvar ende av songen. Denne vart sungen i gravferda til Biko.<ref>{{cite journal|last=Drewett|first=Michael|year=2007|date=February|title=The Eyes of the World Are Watching Now: The Political Effectiveness of ‘Biko’ by Peter Gabriel|journal=Popular Music and Society|volume=30|issue=1|pages=39–51|doi=10.1080/03007760500504929|accessdate=31. mai 2010}}</ref> «Biko» vart først gjeven ut som singel i 1980 og nådde då 38. plass på singellista i Storbritannia. Ein konsertversjon, spelt inn i juli 1987 i [[Blossom Music Center]] i [[Cuyahoga Falls]] i USA, kom ut seinare det året og nådde 49. plassen i Storbritannia. Ein nyinnspelt versjon av songen (igjen av Gabriel) vart nytta til å marknadsføre den biografiske filmen til [[Richard Attenborough]], ''[[Cry Freedom]]'' om Biko og musikkvideoen (som hovudsakleg bestod av klipp frå filmen) vart mykje spelt på [[MTV]]. «Biko» vart òg spelt i «Evan», den nest siste episoden i første sesongen av den amerikanske fjernsynsserien ''[[Miami Vice]]''. Ei linje frå teksten er «Yehla Moya» som på språket [[xhosa]] tyder «kom and». ==Andre versjonar== [[Robert Wyatt]] gav ut ein versjon av songen i 1984 på EP-en ''Work In Progress''.<ref>[http://www.disco-robertwyatt.com/images/RW_solo/ Robert Wyatt - Solo<!-- Bot generated title -->]</ref> [[Simple Minds]] spelte inn ein versjon i 1989 for albumet ''[[Street Fighting Years]]''. Han vart òg spelt av Black 47 og [[Joan Baez]] på albumet hennar ''[[Recently a Joan Baez|Recently]]'' i 1987 og av [[Manu Dibango]] i 1994 på albumet ''Wakafrika''. [[Steve Van Zandt]] sa at han vart inspirert av songen til å skrive sin anti-apartheid protestsong «[[Sun City]]» i 1985, framført av [[Artists United Against Apartheid]]. Organisasjonen [[Playing for Change]] spelte inn songen for albumet ''Songs Around the World''. TV on the Radio har òp spelt inn songen. I februar 2010 spelte [[Paul Simon]] songen i lag med Peter Gabriel på prosjektet [[Scratch My Back / I'll Scratch Yours]] I 1988 skreiv den tyske musikaren [[Wolfgang Niedecken]] frå rockebandet [[BAP]] tysk tekst til songen. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Biko (song)|Biko (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: '' {{fotnoteliste}} ;Bibliografi * {{cite journal|last=Drewett|first=Michael|date=February 2007|title=The Eyes of the World Are Watching Now: The Political Effectiveness of ‘Biko’ by Peter Gabriel|journal=Popular Music and Society|volume=30|issue=1|pages=39–51|doi=10.1080/03007760500504929|ref=harv}} * {{cite encyclopedia|last1=Drewett|first1=Michael|last2=Hill|first2=Sarah|last3=Kärki|first3=Kimi|title=Peter Gabriel: From Genesis to Growing Up|encyclopedia=Peter Gabriel: From Genesis to Growing Up|editor-last1=Drewett|editor-first1=Michael|editor-last2=Hill|editor-first2=Sarah|editor-last3=Kärki|editor-first3=Kimi|publisher=Routledge|year=2016|url=https://books.google.co.in/books?id=AEQrDwAAQBAJ|isbn=9781351554299|location=Abingdon, UK|pages=1–14|ref={{harvid|Drewett et al.|2016}}}} * {{cite book |last=Mangcu |first=Xolela |title=Biko: A Life |year=2014 |location=London and New York |publisher=I. B. Tauris |isbn=978-1-78076-785-7 |ref=harv}} * {{cite book |last=Woods |first=Donald |title=Biko |location=New York and London |publisher=Paddington Press |year=1978 |isbn=0-8050-1899-9 |ref=harv}} {{refslutt}} {{Peter Gabriel}} [[Kategori:Peter Gabriel-songar]] [[Kategori:Songar frå 1980]] [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Singlar frå 1987]] [[Kategori:Songar skrivne av Peter Gabriel]] [[Kategori:Songar produserte av Steve Lillywhite]] [[Kategori:Eksperimentelle rockesongar]] [[Kategori:Protestsongar]] [[Kategori:Songar om rasisme eller framandhat]] [[Kategori:Songar til minne om avdøde personar]] [[Kategori:Songar om fengsel]] [[Kategori:Songar om politikarar]] [[Kategori:Songar om aktivistar]] [[Kategori:Songar om Sør-Afrika]] [[Kategori:Musikk i rørsla mot apartheid]] [[Kategori:Musikkvideoar regisserte av Godley and Creme]] [[Kategori:Charisma Records-singlar]] [[Kategori:Geffen Records-singlar]] [[Kategori:Joan Baez-songar]] [[Kategori:Robert Wyatt-songar]] 4yepxlzr72wz4mhve1ryokdemc45xzm Tore Kvæven 0 235461 3400083 3399839 2022-08-24T22:03:24Z Andreasv 1840 la til [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Tore Kvæven''' ({{fødd-lua |12. mars 1969}}) er ein norsk roman[[forfattar]] og [[lærar]], frå [[Sirdal]] i [[Vest-Agder]]. Han debuterte i 2011 med spenningsromanen ''Hard er mitt lands lov''. Han fekk [[Brageprisen]] i 2018 for romanan ''Når landet mørknar''. == Bibliografi == *2011 – ''Hard er mitt lands lov'', historisk spenningsroman, [[Samlaget]] *2013 – ''Kameljegeren'', barnebok, Samlaget *2018 – ''Når landet mørknar'', roman, Samlaget ==Prisar== *2018 - [[Brageprisen]] *2019 - [[Sørlandets litteraturpris]] *2022 - [[Stig Sæterbakkens minnepris]] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.samlaget.no/nn-NO/Forfattarar/K/Tore-KvAEven.aspx samlaget.no om Tore Kvæven] {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Kvæven, Tore}} [[Kategori:Norske romanforfattarar]] [[Kategori:Norske pedagogar]] [[Kategori:Fødde i 1969]] [[Kategori:Vinnarar av Brageprisen]] [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] nqjtgk4328zgnsztfxbke49yujujo1t Veslehjernen 0 266977 3400079 3090654 2022-08-24T20:00:14Z 83.243.129.110 wikitext text/x-wiki '''Veslehjernen''' ([[latin]]: '''cerebellum''') er den delen av [[hjernen]] som ligg bak og under [[bakhovudlapp]]en av storhjernen. Veslehjernen har å gjere med [[balanse]]evna, fake news == Kjelde == {{snl|Lillehjernen}} {{spire|anatomi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Veslehjernen| ]] [[Kategori:Motoriske system]] 8ck8fsly21p9hg4cow86yaefax12bj9 3400080 3400079 2022-08-24T20:04:46Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/83.243.129.110|83.243.129.110]] ([[User talk:83.243.129.110|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Njardarlogar|Njardarlogar]] wikitext text/x-wiki '''Veslehjernen''' ([[latin]]: '''cerebellum''') er den delen av [[hjernen]] som ligg bak og under [[bakhovudlapp]]en av storhjernen. Veslehjernen har å gjere med [[balanse]]evna, koordinasjonen og reguleringa av muskelverksemda. Veslehjernen styrer så lette ting som å løfte eit glas til munnen, så utan denne delen av hjernen, ville det ikkje vore lett for eit menneske å fungere. == Kjelde == {{snl|Lillehjernen}} {{spire|anatomi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Veslehjernen| ]] [[Kategori:Motoriske system]] ahvu1yxvc37zu3ktiinbrrde3730x17 Isfall 0 270369 3400064 2986812 2022-08-24T13:25:07Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki [[Fil:Roosevelt Glacier 6940.JPG|mini|Det 730 m høge isfallet (i midten) i Rooseveltbreen på [[Mount Baker]] i [[Washington]] i USA.]] Eit '''isfall''' eller '''brefall''' er ein del av somme [[isbre]]ar som strøymer raskt og har ei kaotisk overflate med mange [[bresprekk]]er. Isfalla oppstår der flata under isbreen vert bratt og/eller smalare. Isfall kan samanliknast med fossefall, som liknar men har langt høgare fart. Dei fleste isbreane flyt med ein fart på nokre få hundre meter i året eller mindre. I eit isfall kan farten vere i kilometer per år. I slik rask straum vert ikkje isen deformert plastisk, men i staden vert det danna brot i isen i form av [[bresprekk]]er. Sprekker som kryssar kvarandre dannar issøyler eller [[pinakkel]]ar. Desse prosessane er stort sett umerkelege, men ein pinakkel kan brått kollapse eller velte utan åtvaring. Dette er ein stor risiko for fjellklatrarar som klatrar i eit isfall. Nedanfor isfallet vert undersida av breen flatare og/eller breiare, og isstraumen går seinare igjen. Bresprekkene lukkar seg og overflata vert mykje jamnare og lettare å krysse. [[Fil:Icefall hires 2.jpg|mini|venstre|Eit isfall gjev is til [[Lambertbreen]] i [[Antarktis]].]] Høgdene til isfalla varierer mykje. Isfallet på [[Rooseveltbreen]] på nordsida av [[Mount Baker]] ([[Kaskadefjella]] i USA), er krig 730 meter høg (biletet til høgre). Isklippene på venstresida av isfallet og over steinane som dekkjer isen er 20 til 40 meter høge. Isfall er typiske for fjellbrear og oppstår når isen strøymer frå høge platå til ein lågare dal. Mykje større isfall finn ein i breutløparar frå kontinentale [[iskalott]]ar. Isfallet som gjev is til Lambertbreen i Antarktis (biletet til venstre) er 7 km breitt og 14 km langt, sjølv om høgdeskilnaden berre er 400 meter. Isfall vert ofte nytta til [[isklatring]]. I somme tilfelle kan isfalla verte den enklaste eller einaste vegen opp ei fjellside. Eit døme er [[Khumbuisfallet]] på den [[nepal]]esiske sida av [[Mount Everest]]. Det ligg kring 5500 meter over havet. [[Fil:KhumbuIcefall.jpg|mini|[[Khumbuisfallet]] på [[Mount Everest]]]] [[Fil:MSH06 east arm crater glacier 10-22-06.jpg|mini|Eit lite isfall på austsida av den nye [[Crater Glacier]] på [[Mount Saint Helens]].]] ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Icefall|Icefall]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. januar 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | last1 = Post | first1 = Austin | last2 = LaChapelle | first2 = Edward R. | title = Glacier Ice | origyear = 1971 | edition = Revised | date =Mai 2000 | publisher = University of Washington Press | location = Seattle, Washington | isbn = 0-295-97910-0 | pages = 18–21 }} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} [[Kategori:Isfall| ]] [[Kategori:Ismassar]] [[Kategori:Fjellklatring]] k4a2o7ci7oao32bhrx4sku06kuthehk Victoria Kielland 0 276573 3400089 3334629 2022-08-24T22:10:13Z Andreasv 1840 la til [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | nasjonalitet = Norsk | debut = ''I lyngen'' | nettstad = victoriakielland.no/ }} '''Victoria Kielland''' ({{fødd|18. mars|1985|Kielland, Victoria}})<ref name=Katalogen/> er ein norsk [[forfattar]] og teatervitar. Ho debuterte i 2013 med [[kortprosa]]samlinga ''I lyngen'', som ho vart nominert til [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] for.<ref name=Forffor/> Kielland er opphavleg frå [[Fredrikstad]] og er busett i Oslo.<ref name=Kolon/> Ho har studert ved [[Høgskulen i Telemark]] (Forfattarstudiet i Bø) og [[Universitetet i Tromsø]] (Forfattarstudiet ved Kunstakademiet i Tromsø) og har ein mastergrad i teatervitskap frå [[Universitetet i København]].<ref name=Akro/><ref name=Gyld/> Kielland er ein av initiativtakarane til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M.<ref name=Akro/> == Bøker == * 2013 &ndash; ''I lyngen'' &ndash; kortprosa, Kolon * 2016 &ndash; Dammyr &ndash; roman, No Comprendo Press == Prisar og utmerkingar == * Nominert til [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] 2013 for ''I lyngen''<ref name=Forffor/> * Nominert til [[Ungdommens kritikerpris]] 2016 for ''Dammyr''<ref name=Ungdommen/> * [[Bokhandelens forfatterstipend]] (hovudstipend) 2017 for ''Dammyr''<ref name=Bokh/> *[[Stig Sæterbakkens minnepris]] 2021<ref>{{Kjelde www|url=https://www.cappelendamm.no/cappelendamm/stig-saeterbakken-minnepris/article.action?contentId=192652|tittel=Victoria Kielland er tildelt Stig Sæterbakkens minnepris 2021|besøksdato=2021-10-04|dato=2021-10-04|språk=nb-NO}}</ref> == Referansar == {{referansar|2|refs= <ref name=Katalogen> {{Kjelde www |url = http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/victoria-kielland/ |tittel = Victoria Kielland |vitja = 2017-09-13 |utgjevar = Forfatterkatalogen }}</ref> <ref name=Forffor>{{kjelde www |url=http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/tre-kandidater-til-arets-vesaas-pris |tittel=«Tre kandidater til årets Vesaas-pris» |forfattar=Tom Egeland |utgjevar= Nettstaden til Den norske Forfatterforening |dato=11. mars 2014 |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Kolon>{{kjelde www |url=http://www.kolonforlag.no/authors/details/64 |tittel=«Victoria Kielland» |utgjevar= Nettstaden til Kolon forlag |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Gyld>{{kjelde www |url=http://eng.gyldendal.no/Gyldendal/Authors/Kielland-Victoria |tittel=«Victoria Kielland» |utgjevar= gyldendal.no |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Akro>{{kjelde www |url=http://www.tekstallianse.no/2011/07/30/a-k-r-o-n-y-m/ |tittel=A.K.R.O.N.Y.M. |utgjevar=tekstallianse.no |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Ungdommen>{{Kjelde www |url=http://ungdommenskritikerpris.no/tekst/dammyr/ |tittel=Dammyr {{!}} Ungdommens kritikerpris |utgjevar=ungdommenskritikerpris.no |vitja=2017-09-13 }}</ref> <ref name=Bokh>{{Kjelde www |url = http://www.bokhandlerforeningen.no/vinnere-av-bokhandelens-forfatterstipend |tittel = Vinnere av Bokhandelens forfatterstipend |vitja = 2017-09-13 |utgjevar = Bokhandlerforeningen |dato = 2017-06-07 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{bibsys|Kielland, Victoria}} * [http://www.kolonforlag.no/authors/details/64 Presentasjon av Victoria Kielland] på nettstaden til Kolon forlag * [http://morgenbladet.no/boker/2013/kroppslige_landskap Carina Beddari: «Kroppslig landskap»] i Morgenbladet 3. oktober 2013 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bokmålsforfattarar]] [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 2013]] [[Kategori:Forfattarar frå Østfold]] [[Kategori:Folk frå Fredrikstad]] [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] 3y9t46c5kcl1vsuudh4zboccgs7qtnq 3400091 3400089 2022-08-24T22:21:45Z Andreasv 1840 /* Bøker */ meir wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | nasjonalitet = Norsk | debut = ''I lyngen'' | nettstad = victoriakielland.no/ }} '''Victoria Kielland''' ({{fødd|18. mars|1985|Kielland, Victoria}})<ref name=Katalogen/> er ein norsk [[forfattar]] og teatervitar. Ho debuterte i 2013 med [[kortprosa]]samlinga ''I lyngen'', som ho vart nominert til [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] for.<ref name=Forffor/> Kielland er opphavleg frå [[Fredrikstad]] og er busett i Oslo.<ref name=Kolon/> Ho har studert ved [[Høgskulen i Telemark]] (Forfattarstudiet i Bø) og [[Universitetet i Tromsø]] (Forfattarstudiet ved Kunstakademiet i Tromsø) og har ein mastergrad i teatervitskap frå [[Universitetet i København]].<ref name=Akro/><ref name=Gyld/> Kielland er ein av initiativtakarane til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M.<ref name=Akro/> == Bøker == * 2013 &ndash; ''I lyngen'' &ndash; kortprosa, Kolon * 2016 &ndash; ''Dammyr'' &ndash; roman, No Comprendo Press * 2021 &ndash; ''Mine menn'' &ndash; roman, No Comprendo Press == Prisar og utmerkingar == * Nominert til [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] 2013 for ''I lyngen''<ref name=Forffor/> * Nominert til [[Ungdommens kritikerpris]] 2016 for ''Dammyr''<ref name=Ungdommen/> * [[Bokhandelens forfatterstipend]] (hovudstipend) 2017 for ''Dammyr''<ref name=Bokh/> *[[Stig Sæterbakkens minnepris]] 2021<ref>{{Kjelde www|url=https://www.cappelendamm.no/cappelendamm/stig-saeterbakken-minnepris/article.action?contentId=192652|tittel=Victoria Kielland er tildelt Stig Sæterbakkens minnepris 2021|besøksdato=2021-10-04|dato=2021-10-04|språk=nb-NO}}</ref> == Referansar == {{referansar|2|refs= <ref name=Katalogen> {{Kjelde www |url = http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/victoria-kielland/ |tittel = Victoria Kielland |vitja = 2017-09-13 |utgjevar = Forfatterkatalogen }}</ref> <ref name=Forffor>{{kjelde www |url=http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/tre-kandidater-til-arets-vesaas-pris |tittel=«Tre kandidater til årets Vesaas-pris» |forfattar=Tom Egeland |utgjevar= Nettstaden til Den norske Forfatterforening |dato=11. mars 2014 |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Kolon>{{kjelde www |url=http://www.kolonforlag.no/authors/details/64 |tittel=«Victoria Kielland» |utgjevar= Nettstaden til Kolon forlag |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Gyld>{{kjelde www |url=http://eng.gyldendal.no/Gyldendal/Authors/Kielland-Victoria |tittel=«Victoria Kielland» |utgjevar= gyldendal.no |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Akro>{{kjelde www |url=http://www.tekstallianse.no/2011/07/30/a-k-r-o-n-y-m/ |tittel=A.K.R.O.N.Y.M. |utgjevar=tekstallianse.no |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Ungdommen>{{Kjelde www |url=http://ungdommenskritikerpris.no/tekst/dammyr/ |tittel=Dammyr {{!}} Ungdommens kritikerpris |utgjevar=ungdommenskritikerpris.no |vitja=2017-09-13 }}</ref> <ref name=Bokh>{{Kjelde www |url = http://www.bokhandlerforeningen.no/vinnere-av-bokhandelens-forfatterstipend |tittel = Vinnere av Bokhandelens forfatterstipend |vitja = 2017-09-13 |utgjevar = Bokhandlerforeningen |dato = 2017-06-07 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{bibsys|Kielland, Victoria}} * [http://www.kolonforlag.no/authors/details/64 Presentasjon av Victoria Kielland] på nettstaden til Kolon forlag * [http://morgenbladet.no/boker/2013/kroppslige_landskap Carina Beddari: «Kroppslig landskap»] i Morgenbladet 3. oktober 2013 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bokmålsforfattarar]] [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 2013]] [[Kategori:Forfattarar frå Østfold]] [[Kategori:Folk frå Fredrikstad]] [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] dk0cxp4k6ob7ockz7cjd8dljax5vs56 3400092 3400091 2022-08-24T22:35:17Z Andreasv 1840 /* Bakgrunnsstoff */ wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | nasjonalitet = Norsk | debut = ''I lyngen'' | nettstad = victoriakielland.no/ }} '''Victoria Kielland''' ({{fødd|18. mars|1985|Kielland, Victoria}})<ref name=Katalogen/> er ein norsk [[forfattar]] og teatervitar. Ho debuterte i 2013 med [[kortprosa]]samlinga ''I lyngen'', som ho vart nominert til [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] for.<ref name=Forffor/> Kielland er opphavleg frå [[Fredrikstad]] og er busett i Oslo.<ref name=Kolon/> Ho har studert ved [[Høgskulen i Telemark]] (Forfattarstudiet i Bø) og [[Universitetet i Tromsø]] (Forfattarstudiet ved Kunstakademiet i Tromsø) og har ein mastergrad i teatervitskap frå [[Universitetet i København]].<ref name=Akro/><ref name=Gyld/> Kielland er ein av initiativtakarane til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M.<ref name=Akro/> == Bøker == * 2013 &ndash; ''I lyngen'' &ndash; kortprosa, Kolon * 2016 &ndash; ''Dammyr'' &ndash; roman, No Comprendo Press * 2021 &ndash; ''Mine menn'' &ndash; roman, No Comprendo Press == Prisar og utmerkingar == * Nominert til [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] 2013 for ''I lyngen''<ref name=Forffor/> * Nominert til [[Ungdommens kritikerpris]] 2016 for ''Dammyr''<ref name=Ungdommen/> * [[Bokhandelens forfatterstipend]] (hovudstipend) 2017 for ''Dammyr''<ref name=Bokh/> *[[Stig Sæterbakkens minnepris]] 2021<ref>{{Kjelde www|url=https://www.cappelendamm.no/cappelendamm/stig-saeterbakken-minnepris/article.action?contentId=192652|tittel=Victoria Kielland er tildelt Stig Sæterbakkens minnepris 2021|besøksdato=2021-10-04|dato=2021-10-04|språk=nb-NO}}</ref> == Referansar == {{referansar|2|refs= <ref name=Katalogen> {{Kjelde www |url = http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/victoria-kielland/ |tittel = Victoria Kielland |vitja = 2017-09-13 |utgjevar = Forfatterkatalogen }}</ref> <ref name=Forffor>{{kjelde www |url=http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/tre-kandidater-til-arets-vesaas-pris |tittel=«Tre kandidater til årets Vesaas-pris» |forfattar=Tom Egeland |utgjevar= Nettstaden til Den norske Forfatterforening |dato=11. mars 2014 |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Kolon>{{kjelde www |url=http://www.kolonforlag.no/authors/details/64 |tittel=«Victoria Kielland» |utgjevar= Nettstaden til Kolon forlag |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Gyld>{{kjelde www |url=http://eng.gyldendal.no/Gyldendal/Authors/Kielland-Victoria |tittel=«Victoria Kielland» |utgjevar= gyldendal.no |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Akro>{{kjelde www |url=http://www.tekstallianse.no/2011/07/30/a-k-r-o-n-y-m/ |tittel=A.K.R.O.N.Y.M. |utgjevar=tekstallianse.no |vitja=16. mars 2014}}</ref> <ref name=Ungdommen>{{Kjelde www |url=http://ungdommenskritikerpris.no/tekst/dammyr/ |tittel=Dammyr {{!}} Ungdommens kritikerpris |utgjevar=ungdommenskritikerpris.no |vitja=2017-09-13 }}</ref> <ref name=Bokh>{{Kjelde www |url = http://www.bokhandlerforeningen.no/vinnere-av-bokhandelens-forfatterstipend |tittel = Vinnere av Bokhandelens forfatterstipend |vitja = 2017-09-13 |utgjevar = Bokhandlerforeningen |dato = 2017-06-07 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{bibsys|Kielland, Victoria}} * [http://www.kolonforlag.no/authors/details/64 Presentasjon av Victoria Kielland] på nettstaden til Kolon forlag * [http://morgenbladet.no/boker/2013/kroppslige_landskap Carina Beddari: «Kroppslig landskap»] i Morgenbladet 3. oktober 2013 * [https://www.nocomprendopress.com/products/forhandsbestilling-sendes-8-juni-victoria-kielland-mine-menn-roman Om romanen ''Mine menn''] Nettstaden til No Comprendo Press {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bokmålsforfattarar]] [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 2013]] [[Kategori:Forfattarar frå Østfold]] [[Kategori:Folk frå Fredrikstad]] [[Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris]] 6wx4mnm2zuc93tjaf5rfcwegxzk6l60 Alunitt 0 276890 3400065 2930786 2022-08-24T13:25:46Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Infoboks mineral | namn = Alunitt | kategori = [[Sulfatmineral]] | bilete = Alunite_-_USGS_Mineral_Specimens_015.jpg | biletestorleik = | alt = | bilettekst = Alunitt frå Utah - USGS | formel = KAl<sub>3</sub>(SO<sub>4</sub>)<sub>2</sub>(OH)<sub>6</sub> | strunz = 07.BC.10 | dana = | symmetri = Trigonal 3m eller {{overline|3}}2/m | einingscelle = a = 6.98 Å, c = 17.32 Å; Z=3 | molvekt = | farge = Gul, raud, til raudaktig brun, fargelaus visst rein; kan vere kvit, bleike gråfargar, | form = trådaktig til skiveforma, porselensaktig, vanlegvis korna til tett massiv | system = Trigonal | tvilling = | kløyv = På {0001}, perfekt | brot = Muslig | fastleik = Sprø | mohs = 3.5 - 4 | glans = glasaktig, noko perleaktig På {0001} for krystallar, jordaktig visst massiv | strekfarge = Kvit | transparens = Transparent til gjennomskineleg | vekt = 2.6 - 2.9 | tettleik = | polert = | optisk = Einaksa (+) | bryting = n<sub>ω</sub> = 1.572 n<sub>ε</sub> = 1.592 | dobbeltbryting = δ = 0.020 | anna = Sterkt pyroelektrisk | kjelder = <ref name=Handbook>http://rruff.geo.arizona.edu/doclib/hom/alunite.pdf Handbook of Mineralogy</ref><ref name=Mindat>http://www.mindat.org/min-161.html Mindat.org</ref><ref name=Webmin>http://webmineral.com/data/Alunite.shtml Webmineral data</ref><ref name=Hurlbut>{{cite book|last=Hurlbut|first=Cornelius S.|author2 =Cornelis Klein|year=1985|title=Manual of Mineralogy|edition=20.|isbn=0-471-80580-7}}</ref> }} '''Alunitt''' (av [[alun]] og [[-itt]]) eller '''alunstein''' er eit kvitt, grått eller raudleg [[mineral]] som blir danna ved innverknad av [[vulkansk]] [[svovelsyre]]haldig [[damp]] på [[feltspat]] og feltspatliknande mineral. Mineralet er eit [[sulfat]] av [[aluminium]] og [[kalium]], KAl<sub>3</sub>(SO<sub>4</sub>)<sub>2</sub>(OH)<sub>6</sub>. Det er nærskyldt med [[jarositt]]. ==Kjelder== {{refopning}} *[http://snl.no/alunitt Alunitt]. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014. {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat|Alunite}} {{autoritetsdata}} [[kategori:Aluminiummineral]] [[kategori:Kaliummineral]] [[kategori:Sulfatmineral]] [[kategori:Alunittgruppa]] [[kategori:Trigonale mineral]] n5mnncin7eu7d7uoz84tipu6q2abl1v Xanadu av Olivia Newton-John og Electric Light Orchestra 0 284764 3400129 3379299 2022-08-25T10:27:58Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum | tittel = Xanadu | artist = [[Olivia Newton-John]] og [[Electric Light Orchestra]] | album = [[albumet Xanadu|Xanadu]] | B-side = «Fool Country» [Olivia Newton-John] (UK)<br/>«Whenever You're Away from Me» [Olivia Newton-John, [[Gene Kelly]]<nowiki></nowiki>] (US), | utgjeve = 6. juni 1980 (UK)<br/>Juli 1980 (US) | format = Singel | innspelt = 1980 Musicland Studios München | sjanger = [[Disco]], [[pop]] | lengd = 3:28 | selskap = [[Jet Records|Jet]] (UK)<br/>[[MCA Records|MCA]] (US) | låtskrivar = [[Jeff Lynne]] | produsent = Jeff Lynne | kronologi = [[Electric Light Orchestra]] | førre = «[[I'm Alive av Electric Light Orchestra|I'm Alive]]»<br/>(1980) | kronologi = ja | neste = «[[All Over the World av Electric Light Orchestra|All Over the World]]<br/>(1980) | artist kronologi2 = [[Olivia Newton-John]] | førre2 = «[[Magic av Olivia Newton-John|Magic]]»<br/>(1980) | kronologi2 = ja = «'''Xanadu'''"<br/>(1980) | neste2 = «[[Suddenly av Olivia Newton-John og Cliff Richard|Suddenly]]»<br/>(1980) }} «'''Xanadu'''» er tittelsporet frå filmmusikkalbumet ''[[albumet Xanadu|Xanadu]]'' og kjenningsmelodien frå [[filmen Xanadu|filmen med same namn]] frå 1980. Songen er eit samarbeid mellom [[Electric Light Orchestra]] (ELO) og [[Olivia Newton-John]]. Newton-John syng hovudvokalen, medan ELO ([[Jeff Lynne]]) syng korvokal. Singelen nådde toppen av salslistene i mange land, mellom anna vart det den einaste førsteplassen til ELO i Storbritannia,<ref name=OCC/> der han låg i to veker i juli 1980. Songen nådde åttandeplassen på [[Billboard Hot 100]] i USA.<ref name=awards>{{cite web|url= http://www.allmusic.com/artist/electric-light-orchestra-mn0000163229/awards |title= Electric Light Orchestra - Awards |publisher= AllMusic |accessdate= March 5, 2013}}</ref> Dette vart den første songen som byrja med bokstaven X som nokon gong som gjekk inn på ''[[Billboard Hot 100]]''. I Noreg låg songen i alt seks veker på toppen av [[VG-lista]]. ==Lister== {|class="wikitable sortable" !Liste (1980) !Plassering |- |Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book|title= [[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970&ndash;1992]] |last= Kent |first= David |authorlink= David Kent (historian) |publisher= Australian Chart Book |location= [[St Ives, New South Wales|St Ives, NSW]] |year= 1993 |isbn= 0-646-11917-6 }}</ref> |align="center"|2 |- {{singlechart|Austria|1|artist=Olivia Newton-John & Electric Light Orchestra|song=Xanadu}} |- {{singlechart|Flanders|1|artist=Olivia Newton-John & Electric Light Orchestra|song=Xanadu}} |- |Canadian [[magasineg RPM|''RPM'' Adult Contemporary]]<ref>{{cite web|url= http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.0260&type=1&interval=20&PHPSESSID=u9874ano8k0c5b6bkp4r8qrbp3 |title= Xanadu in Canadian Adult Contemporary Chart |publisher= Library and Archives Canada |accessdate= 26. august 2014}}</ref> |align="center"|2 |- |Canadian [[magasineg RPM|''RPM'' Top Singles]]<ref>{{cite web|url= http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.0262a&type=1&interval=20&PHPSESSID=u9874ano8k0c5b6bkp4r8qrbp3 |title= Xanadu in Canadian Top Singles Chart |publisher= Library and Archives Canada |accessdate= 26. august 2014}}</ref> |align="center"|9 |- |[[European Hot 100 Singles|Eurochart Hot 100 Singles]]<ref name=tsort/> |align="center"|1 |- |France ([[Syndicat National de l'Édition Phonographique|SNEP]])<ref name=tsort/> |align="center"|3 |- {{singlechart|Germany2|1|artist=Olivia Newton-John & Electric Light Orchestra|song=Xanadu}} |- |[[Irish Singles Chart]]<ref>{{cite web |url= http://www.irishcharts.ie/search/placement |title= Xanadu in Irish Chart |publisher= IRMA |accessdate= July 10, 2013}} 1st result when searching "Xanadu"</ref> |align="center"|1 |- |[[Israel]] Singles Chart<ref>{{cite book |title= Billboard, September 6, 1980 |url= http://books.google.com/books?id=NyQEAAAAMBAJ&pg=PT67&dq="xanadu"+"israel"+"billboard" |editor= Lee Zhito |publisher= Nielsen Business Media, Inc. |year= 1980 |issn= 0006-2510 |accessdate= July 10, 2013}}</ref> |align="center"|1 |- |Japan ([[Oricon]])<ref>{{cite book|title= Billboard, November 15, 1980 |url= http://books.google.com/books?id=SyQEAAAAMBAJ&pg=PT141&dq="xanadu"+"japan"+"billboard" |editor= Lee Zhito |publisher= Nielsen Business Media, Inc. |year= 1980 |issn= 0006-2510 |accessdate= July 10, 2013}}</ref> |align="center"|18 |- {{singlechart|Dutch40|1|artist=Olivia Newton-John & Electric Light Orchestra|song=Xanadu}} |- {{singlechart|Dutch100|1|artist=Olivia Newton-John & Electric Light Orchestra|song=Xanadu}} |- {{singlechart|New Zealand|8|artist=Olivia Newton-John & Electric Light Orchestra|song=Xanadu}} |- {{singlechart|Norway|1|artist=Olivia Newton-John & Electric Light Orchestra|song=Xanadu}} |- |[[South Africa]]n Chart<ref>{{cite web|url= http://www.rock.co.za/files/springbok_top_20_(E).html |title= South African Rock Lists Website - SA Charts 1969 - 1989 Acts (E) |author= John Samson |publisher= Rock.co.za |accessdate= April 29, 2013}}</ref> |align="center"|20 |- |Spain ([[Productores de Música de España|PROMUSICAE]])<ref name=tsort/> |align="center"|1 |- {{singlechart|Sweden|3|artist=Olivia Newton-John & Electric Light Orchestra|song=Xanadu}} |- {{singlechart|Swiss|2|artist=Olivia Newton-John & Electric Light Orchestra|song=Xanadu}} |- |UK ([[Official Charts Company]])<ref name=OCC>{{cite web|url= http://www.officialcharts.com/archive-chart/_/1/1980-07-12/ |title= 1980 Top 40 Official UK Singles Archive - 12th July 1980 |publisher= Offfical Charts Company |accessdate= March 5, 2013}}</ref> |align="center"|1 |- |US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name=awards/> |align="center"|8 |- |US ''Billboard'' [[Adult Contemporary (chart)|Hot Adult Contemporary]]<ref name=awards/> |align="center"|2 |- |US ''[[Cash Box]]'' Top 100 Singles |align="center"|9 |- |US ''[[Record World]]'' Singles<ref name=tsort>{{cite web|last= Hawtin |first= Steve |url= http://tsort.info/music/3evwrf.htm |title= Song artist 171 - Electric Light Orchestra |publisher= Tsort.info |accessdate= May 2, 2013}}</ref> |align="center"|4 |- |''[[American Top 40]] Year-End'' |align="center"|93 |} ==Medverkande== *[[Olivia Newton-John]] - Vokal *[[Jeff Lynne]] - Gitar, klaverinstrument, korvokal *[[Bev Bevan]] - Trommer, perkusjon *[[Richard Tandy]] - Klaverinstrument *[[Kelly Groucutt]] - Bass, korvokal *[[Louis Clark]] - Strykarar ==Andre versjonar== I 2000 spelte [[Jeff Lynne]] inn songen på ny med sin eigen vokal for plateboksen ''[[Flashback av Electric Light Orchestra|Flashback]]'' og ''[[All Over the World: The Very Best of Electric Light Orchestra|All Over the World]]''. Den australske dance-artisten Kirsty K. nådde 71. plassen i Australia med ein versjon av songen i 1996. I 2009 spelte den skotske songaren [[Sharleen Spiteri]] inn songen for albumet ''[[The Movie Songbook]]'' i 2010. Denne vrsjonen nådde 71. plassen i Storbritannia<ref>{{cite web|url= http://www.officialcharts.com/artist/_/sharleen%20spiteri/ |title= Sharleen Spiteri |publisher= Official Charts Company |accessdate= 26. august 2014}}</ref> [[Karin Glenmark]] spelte songen på svensk i 1980.<ref>{{cite web|url=http://smdb.kb.se/catalog/id/001882002|title=Svensk mediedatabas|accessdate=May 29, 2011}}</ref> Versjonen hennar låg på [[Svensktoppen]] i 10 veker i slutten av 1980.<ref>{{cite web|url=http://sverigesradio.se/Diverse/AppData/Isidor/files/2023/3478.txt|title=Svensktoppen|year=1980|accessdate=May 29, 2011}}</ref> I 1980 spelte òg [[Ingmar Nordströms]],<ref>{{cite web|url=http://smdb.kb.se/catalog/id/001887380|title=Svensk mediedatabas|accessdate=May 29, 2011}}</ref> [[Flamingokvintetten]]<ref>{{cite web|url=http://smdb.kb.se/catalog/id/001887955|title=Svensk mediedatabas|accessdate=May 29, 2011}}</ref> og [[Wizex]]<ref>{{cite web|url=http://smdb.kb.se/catalog/id/001882063|title=Svensk mediedatabas|accessdate=May 29, 2011}}</ref> inn versjonar på svensk. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Xanadu (song)|Xanadu (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. august 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.jefflynnesongs.com/xanadu/ Songanalyse] {{VG-lista | song = Xanadu | artist = [[Olivia Newton-John]] og [[Electric Light Orchestra]] | lengd = 5 veker | start = veke 29 | slutt = 33, 1980 | førre song = [[What's Another Year]] | førre artist = [[Johnny Logan]] | neste song = [[Funkytown]] | neste artist = [[Lipps Inc.]] }} {{VG-lista | song = Xanadu | artist = [[Olivia Newton-John]] og [[Electric Light Orchestra]] | lengd = 1 veke | start = veke 36 | slutt = 1980 | førre song = [[Funkytown]] | førre artist = [[Lipps Inc.]] | neste song = [[Forelska i lærer'n]] | neste artist = [[The Kids]] }} {{Olivia Newton-John-singlar}} [[Kategori:Songar frå 1980]] [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Olivia Newton-John-songar]] [[Kategori:Electric Light Orchestra-songar]] [[Kategori:Songar produserte av Jeff Lynne]] [[Kategori:Songar skrivne av Jeff Lynne]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar på European Hot 100 Singles]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Tyskland]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Nederland]] [[Kategori:Songar på toppen av VG-lista]] [[Kategori:Dannii Minogue-songar]] [[Kategori:Flamingokvintetten-songar]] [[Kategori:Wizex-songar]] [[Kategori:Ingmar Nordströms-songar]] g7q1nrdv4zgqnv9cyjsiqh3fxxzvqhz Beit She'an 0 288125 3400071 3053161 2022-08-24T14:00:53Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|land=Israel |namn=Beit She'an |symbol=Bet Shean COA.png |kartposisjon = Israel | kart = {{posisjonskart|Israel}} |lat_d=32 |lat_m=30 |lat_s=|lat_NS=N |long_d=35|long_m=35 |long_s=30|long_EW=E |andre namn={{hebraisk|בֵּית שְׁאָן}} |andre namn1=بيسان |etymologi=Huset med ro<ref name="Shahin"/> |kategori=by |andre namn2=Bet She'an |andre namn3=Beth Shean |distrikttype = [[Distrikt i Israel|Distrikt]] | distrikt =[[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]] |folketal=16900 |folketal merknad=<ref name="cbs populations">{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf|publisher=[[Israel Central Bureau of Statistics]]|title=Table 3 - Population of Localities Numbering Above 2,000 Residents and Other Rural Population|date=2010-06-30|accessdate=13. oktober 2014| archiveurl= http://web.archive.org/web/20101121034400/http://cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf| archivedate= 21. november 2010 <!--DASHBot-->| deadurl= no}}</ref> |folketal_i_år=2009 |folketettleik = auto | areal =7.33 |borgarmeister=Jacky Levi }} '''Beit She'an''' ([[hebraisk]] בֵּית שְׁאָן, ''Beth Šəān''; [[arabisk]] بيسان, ''Beesān'', ''Beisan'' eller ''Bisan'')<ref name="Shahin">{{cite book|last=Shahin|first=Mariam|title=Palestine: A Guide|år=2005 |publisher=Interlink Books|isbn=1-56656-557-X|pages=159–165}}</ref> er ein by i [[Det nordlege distriktet i Israel|Nord distrikt]] i [[Israel]] som har spelt ei viktig historisk rolle på grunn av plasseringa der [[Jordandalen]] møter [[Jezreeldalen]]. Han har òg hatt ei viktig rolle i moderne tider, som regionssenter for mange landsbyar i [[Beit She'an-dalen regionale kommune]]. Ruinane etter den antikke byen er i dag verna som ein israelsk nasjonalpark, kalla '''Bet She'an nasjonalpark'''. ==Historie== ===Tidleg Beit She’an=== I 1933 gjorde arkeologen G.M. FitzGerald frå [[University of Pennsylvania Museum]] ei undersøking på Tell el-Hisn, ein stor haug ved Beth She'an, for å undersøke når staden kan ha blitt busett. Han fann indikasjonar på at staden vart busett i [[sein yngre steinalder]] eller [[tidleg kalkolittisk]] tid (5000- til 4000-talet fvt.)<ref>Braun, Eliot. ''Early Beth Shan (Strata XIX-XIII): G.M. FitzGerald’s Deep Cut on the Tell'', s. 28</ref> Staden var busett i periodar fram til sein [[tidleg bronsealder]] I (3200-3000 fvt.), i følgje keramikkfunn, og så fast busett frå tidleg bronsealder III.<ref>Braun, s.62; 64</ref> Ein stor gravplass på nordsida av haugen var i bruk frå bronsealderen til [[bysantinsk]] tid.<ref>Rowe, Alan. ''The Topography and History of Beth Shan.'' Philadelphia: 1930, s. v</ref> [[Kanaan]]ittiske graver datert frå 2000 til 1600 fvt. vart oppdaga i 1926.<ref>Rowe, s. 2</ref> ===Egyptisk tid=== [[Fil:BetShe'an - an ancient house of Egyptian governor.jpg|mini|venstre|BetShe'an - det gamle huset til den egyptiske guvernøren.]] Etter den [[Det gamle Egypt|egyptiske]] erobringa av Beit She’an av farao [[Thutmose III]] på 1400-talet fvt. (omtalt i ein inskripsjon i [[Karnak]]),<ref>No. 110: bt š'ir. Mazar, Amihai. “Tel Beth-Shean: History and Archeology.” In One God, One Cult, One Nation. Ed. R.G. Kratz and H. Spieckermann. New York: 2010, s. 239</ref> vart den vesle byen på toppen av haugen eit senter for det egyptiske styret i regionen.<ref>Mazar 242</ref> Dei egyptiske nykomarane endra organiseringa av byen og etterlet seg ganske mykje materiell kultur. Eit stort kanaanittisk tempel (39 meter langt) vart grave ut av [[University of Pennsylvania Museum]] og kan ha vore datert til same perioden som erobringa til Thutmose III, men utgravingar gjort av Hebraisk universitet indikerer at det er datert til ein seinare periode.<ref>Rowe, 10; http://www.rehov.org/project/tel_beth_shean.htm</ref> Gjenstandar av som kan ha vore viktig for kultdyrking vart funne i tempelet. Basert på ein stele funnen i tempelet, gravert med egyptiske hieroglyfar, var tempelet tileigna guden Mekal.<ref>Rowe 11</ref> Eit av dei viktigaste funna nær tempelet er [[Løve- og hundstelen]] (i dag i [[Israel Museum]] i Jerusalem), som syner to slagscener mellom desse to skapningane. Utgravingar gjort av [[Hebraisk universitet]] avdekte at tempelet vart bygd over eit tidlegare tempel.<ref>Mazar 247</ref> I løpet av dei tre hundreåra med egyptisk styre (18. dynastiet til det 20. dynastiet), verkar folkesetnaden i Beit She’an å hovudsakleg ha vore egyptiske tenestemenn og militære. Byen vart heilt bygd om, med ny byplan, under det 19. dynastiet.<ref>Mazar 250</ref> Undet det 20. dynastiet førte invasjon frå «[[Sjøfolka]]» til at Egypt fekk svekka kontroll over det austlege Middelhavet. Det er ikkje kjend kvifor, men heile Beit She'an vart øydelagd i brann kring 1150 fvt. Egyptarane prøvde ikkje å bygge opp att det administrative senteret sitt og mista kontrollen over heile området. ===Bibelsk tid=== [[Fil:Thedecapolis.png|venstre|mini|Kart over [[Dekapolis]] syner plasseringa til Beit She'an, (her med det greske namnet Skythopolis).]] Det vart oppretta ein kanaanittisk by over den egyptiske staden, kort tid etter han vart øydelagd.<ref name="rehov.org">{{cite web|url=http://www.rehov.org/project/index.htm |title=The Beth-Sheandalen Archaeological Project |publisher=Rehov.org |date= |accessdate=2012-03-04}}</ref> Kring 1100 fvt. vart Beit She'an erobra av [[filistrane]], som nytta han som base for operasjonar lenger inn i sjølve Israel. Under dei påfølgjande slaga mot den jødiske kongen Saul ved [[Gilboafjellet]] i nærleiken i 1004 fvt., vann filistrane. Første Samuelsbok 31 skriv at dei sigrande filistrane hengde lekamen til kong [[Saul]] på murane i Beit She’an. Delar av desse murane vart nyleg grave fram.<ref>Dr. Murphy-O'Connor, Oxford University Guide to the Holy Land, 218-222</ref> [[Kong David]] klarte å erobre Beit Shea'an i ei rekkje kampar som dreiv filistrane ut av området, og pressa dei attende til kyststadane [[Ashkelon]], [[Ekron]], [[Gath]], [[Gaza]] og [[Ashdod]]. Seinare i [[jernalderen]] vart byen ein del av det større israelittiske kongedømet, styrt av dei bibelske kongane David og [[Salomo]] (1 Kongebok 4:12 omtalar Beit She’an som ein del av området til Salomo, men om dette er historisk korrekt er omdiskutert.<ref>Mazar 263</ref> Den [[Assyria|assyriske]] erobringa nord i Israel under [[Tiglath-Pileser III]] (732 fvt.) førte til at Beit She'an igjen vart øydelagd i brann. Det var lite busetnad her etter det, fram til den [[hellenistisk]]e perioden.<ref name="rehov.org"/> ===Hellenistisk og romersk tid=== [[Fil:Israel BeitShean3 tango7174.jpg|mini|venstre|Beit She'an teater]] [[Fil:Roman street in Bet She'an National Park, Israel.jpg|mini|Romersk gate i Beit She'an nasjonalpark]] I [[hellenistisk]] tid vart staden igjen busett, med namnet '''Skythopolis''' ([[gammalgresk]] Σκυθόπολις), kanskje kall opp etter dei [[Skytia|skytiske]] handelsmennene som slo seg ned her etter dei var pensjonerte. Lite er kjend om den hellenistiske byen, men på 200-talet fvt. vart det bygd eit stort tempel her.<ref>Rowe 44</ref> Det er ukjend kva guddom som vart tilbede der, men tempelet var i bruk i romartida. Graver frå den hellenistiske tida er enkle graver skore ut i berget.<ref name="Rowe 49">Rowe 49</ref> Frå 301 til 198 fvt. var området underlagt [[Ptolemaios-dynastiet]] og Beit She'an er nemnt i kjelder frå 200- og 100-talet fvt. som dei syriske krigane mellom Ptolemaios-dynastiet og selevkidane. I 198 fvt. erobra [[selevkidane]] regionen. Byen spelte ei rolle etter det [[hashmoneisk]]e makkabearopprøret: [[Josefus]] skriv at den jødiske høgstepresten Jonatan vart drepen der av [[Demetrius II Nikator]].<ref>Josefus Ant. XIII, vi, 1,2; Rowe 45</ref> Byen vart øydelagd av brann mot slutten av 100-talet fvt.<ref name="ReferenceA">3</ref> [[Fil:Bet She'an hypocaust.jpg|mini|Romersk bad]] I 63 fvt. gjorde [[Pompeius]] Judea til ein del av Romarriket. Beit She'an vart bygd opp att av [[Aulus Gabinius|Gabinius]].<ref name="Rowe 46">Rowe 46</ref> Sentrum av byen vart flytta frå toppen av haugen til åssida. Skythopolis blømde og vart ein leiande by i [[Dekapolis]], eit laust basert forbund av ti byar som var senter for gresk-romersk kultur, noko som var så viktig at byen baserte kalenderen sin på det året. Byen blømde under [[Pax Romana]], med byplanlegging på høgt nivå og omfattande utbygging, mellom anna det best bevarte romerske teateret i det gamle [[Samaria]], i tillegg til ein [[hippodrom]], [[cardo]], og andre landemerke. Det vart henta svarte blokker av [[basalt]] frå [[Gilboafjellet]], som ligg 7&nbsp;km unna, i tillegg til vatn via ein akvedukt. Byen er sagt å ha tatt romarane si side under det jødiske opprøret i 66 evt.<ref name="Rowe 46"/> Utgravingane har fokusert mindre på dei romerske ruinane, så mindre er kjend frå denne tida. ===Bysantinsk tid=== Det er gjort mange arkeologiske funn frå [[bysantinsk]] tid (330 evt.&nbsp;– 636 evt.). Ei [[rotunda]]kyrkje vart på bygd på toppen av haugen og heile byen låg innafor ein bymur.<ref name="Rowe 50">Rowe 50</ref> Tekstkjelder nemner fleire kyrkjer i byen.<ref name="Rowe 50"/> Beit She'an var hovudsakleg kristen, men hadde òg ein jødisk folkesetnad og ei samaritansk synagoge. Det heidenske tempelet i sentrum av byen vart øydelagd, men [[nymfeum|nymfeet]] og romerske bad vart restaurerte. Mange av bygningane i Skythopolis vart øydelagd i [[jordskjelv]] i 363, og i 409 vart han hovudstaden i det nordlege distriktet, [[Palaestina Secunda]].<ref name="ReferenceA"/> ===Den tidlege arabiske tida=== I 634 vart dei bysantinske styrkane slått av [[Rashidunarmeen|den muslimske armeen]] til [[Umar|kalif Umar ibn al-Khattab]] og byen fekk namnet Baysan. Sigersdagen vart på arabisk kalla ''Yawm Baysan'' eller «Baysan-dagen»<ref name="Shahin"/> Byen vart ikkje øydelagd og muslimar som kom hit levde i lag med den kristne folkesetnaden fram til 700-talet, samstundes som byen forfall noko. Det vart bygd nye bygg i sjølve gatene, og dei vart smale som smug, og provisoriske butikkar opna mellom kolonnadane. Byen nådde eit lågpunkt på 700-talet, noko ein kan sjå ved at det vart fjerna [[marmor]] for å produsere [[Kalsiumoksid|kalk]], hovudgata vart blokkert og hovudtorget vart omgjort til gravplass.<ref name=JVL>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/archeology/Beitshean.html|title=Beit She'an|publisher=[[Jewish Virtual Library]]}}</ref> Den 18. januar 749 vart Baysan fullstendig rasert av [[Golan-jordskjelvet i 749]]. Nokre få bydelar voks opp frå ruinane, men byen fekk aldri attende den tidlegare stordomen sin. Bysentrumet flytta seg sørover der det vart bygd ei krossfararborg med vollgrav rundt.<ref>{{cite web|url=http://www.antiquities.org.il/article_Item_eng.asp?sec_id=17&sub_subj_id=328&id=662#as |title=Israel Antiquities Authority, Death of a City |publisher=Antiquities.org.il |date= |accessdate=13. oktober 2014}}</ref> Historikaren [[al-Muqaddasi]] frå Jerusalem, vitja Baysan i 985, under [[Abbasidekalifatet|abbaside-styret]] og skreiv at han låg ved «elva, med mange palmetre, og vatn, men vatnet er noko tungt (brakt)» Han skreiv vidare at Baysan var kjend for [[indigo]], ris, [[daddelpalme|dadlar]] og ein druesirup kalla ''dibs''.<ref>le Strange, 1890, s. 18-19.</ref> Byen danna eit distrikt (''kurah'') i [[Jund al-Urdunn]] i denne perioden.<ref>le Strange, 1890, s. 30.</ref> Den største [[moské]]en låg midt på torget.<ref>le Strange, 1890, s. 411.</ref> ===Krossfarartida=== [[Fil:Beyt-Shean-old-city-706.jpg|mini|Ruinar frå krossfararane.]] I [[krosstog|krossfarartida]] var busetnaden ein del av [[Belvoirborga i Israel|Belvoir]] [[krossfararstatar|len]]. Det vart bygd ei lita borg aust for det ubrukte amfiteateret.<ref>{{cite web|url=http://parks.org.il/BuildaGate5/general2/data_card.php?Cat=~30~~269867317~Card1~&ru=&SiteName=parks&Clt=&Bur=133421493|language=hebraisk|title=גן לאומי בית שאן|publisher=Israel National parks authority}}</ref> Under [[slaget ved Ain Jalut]] i 1260, passerte mongolane, som trekte seg attende, forbi i nærleiken, men gjekk ikkje inn i sjølve byen. ===Mamlukktida=== Under [[mamelukkane]] var Beit She'an ein viktig by i distriktet [[Damaskus]] og ein stoppestad for posttenesta mellom Damaskus og [[Kairo]]. Det var òg senteret i handsaming av sukkerrøyr i regionen. Jisr al-Maqtu'a, ei bru som bestod av ein enkel boge som strekte seg over 8 meter og som låg 17 meter over elva, vart bygd i denne perioden.<ref name="Shahin"/> ===Osmansk tid=== I denne perioden var innbyggjarane i Beit She'an hovudsakleg muslimar. Det var òg nokre jødar i byen.Til dømes slo geografen [[Ishtori Haparchi]] seg ned her på 1300-talet og skreiv ferdig verket ''Kaftor Vaferech'' i 1322, den første hebraiske boka om geografi i Palestina.<ref name="Britannica">{{cite web|url=http://www.britannica.com/eb/article-9078948/Bet-Shean|title=Bet She'an|publisher=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdate=13. oktober 2014}}</ref> I løpet av dei 400 åra med [[Det osmanske riket|osmansk]] styre, vart Baysan mindre viktig i regionen. Under regjeringstida til sultan [[Abdul Hamid II]] då [[Haifa]]-Damaskus-forlenginga av [[Hejaz-banen]] vart bygd, blømde byen igjen til ein viss grad. Dei lokale bøndene var stort sett fattige i det osmanske føydalsystemet, som leigde land til leiglendingar og samla skatt frå dei.<ref name="Shahin"/> Den sveitsisk-tyske reisande [[Johann Ludwig Burckhardt]] skildra Beisan i 1812 som «ein landsby med 70 til 80 hus, der innbyggjarane er i ein elendig tilstand.» Tidleg på 1900-talet var han framleis ein liten og uviktig landsby, men var kjend for dei gode vassforsyningane, den frodige jorda og produksjonen av oliven, druer, fiken, mandlar, aprikos og eple.<ref name="Shahin"/> ===Det britiske mandatet=== Undet det britiske mandatet vart byen eit sentrum i [[Baysan distrikt]]. I 1934 skreiv [[Lawrence av Arabia]] at «Bisan er i dag ein reint arabisk landsby», der «ein har særs fine utsyn over elva frå hustaka.» Han skreiv vidare at «mange nomadar og [[beduin]]leirar, som skil seg ut med dei svarte telta sine, ligg spreidde over elvesletta, med flokkane og gjetarane kring seg.»<ref name="Shahin"/> Beisan var heim stad til [[mizrahiske jødar]] fram til 1936, då Beisan under [[arabararopprøret i Palestina i 1936–1939|arabararopprøret 1936–1939]] vart eit senter for arabiske åtak på jødar i Palestina.<ref name=Britannica/><ref name=Haaretz>{{cite news|url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/831404.html|title=The other Beit She'an|author=Ashkenazi, Eli|publisher=[[Haaretz]]|date=29. september 2014|accessdate=13. oktober 2014}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vie/Betshean.html|title=Virtual Israel Experience: Bet She'an|publisher=[[Jewish Virtual Library]]|accessdate=13. oktober 2014}}</ref> I 1938, etter å ha fått vite om drapet på den nære venen og den jødiske leiaren Haim Sturmann, leia [[Orde Wingate]] mennene sine i ein offensiv mot den arabiske delen av Baysan, som dei mistenkte var basen til opprørarane.<ref name="Azure">{{cite web|title=Orde Wingate: Friend Under Fire|author=Michael B. Oren|publisher=Azure: Ideas for the Jewish Nation|date=Winter 2001|accessdate=13. oktober 2014|url=http://azure.org.il/article.php?id=279}}</ref> [[Fil:PikiWiki_Israel_7273_עין_הנציquot;ב_עולה_להתיישבות.jpg|mini|Pionerar i [[Ein Hanatziv]] [[kibbutz]] buset seg i Bet She'an, 1946.]] I følgje ei folketeljing hadde Beisan 5&nbsp;080 muslimske arabarar av i alt 5&nbsp;540 innbyggjarar (92% av folkesetnaden), og resten vart oppførte som kristne. ===Staten Israel=== Jødisk milits og lokale beduinar støytte først saman under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]] i februar og mars, som ein del av [[operasjon Gideon]],<ref name="Shahin"/> som [[Walid Khalidi]] hevdar var ein del av den større [[Dalet-planen]].<ref>{{cite journal|title=Plan Dalet: Master Plan for the Conquest of Palestina|author=Khalidi, Walid|authorlink=Walid Khalidi|publisher=[[Journal of Palestine Studies]]|volume=18| issue = 1|date=Autumn 1988|pages=4–33|jstor=2537591|journal=Journal of Palestine Studies|doi=10.1525/jps.1988.18.1.00p00037}}</ref> [[Joseph Weitz]], ein leiande person i [[Yishuv]], skreiv i dagboka si den 4. mai 1948 at «Beit Sheandalen er inngangsporten til staten vår i Galilea.»<ref name="Shahin"/> Beisan fall til jødiske militssoldatr tre dagar før slutten på [[Palestinamandatet]]. Etter at Israel erklærte sjølvstende i mai 1948, under intenst bombardement frå syriske grensestyrkar, flykta arabarane, etter at Hagenah hadde gjenerobra dalen, over Jordanelva.<ref>WPN Tyler, State lands and rural development in mandatory Palestina, 1920-1948, s. 79</ref> Eigedomane og bygningane dei etterlet seg etter krigen vart så tekne av staten Israel.<ref name=Shahin/> Dei fleste arabiske kristne flytta til [[Nasaret]]. Ein [[ma'abarah]] (flyktningleir) som hovudsakleg var busett av nordafrikanske jødiske innvandrarar vart reist i Beit She'an, og vart seinare ein [[utviklingsby]]. Frå 1969 var Beit She'an målet for Katusha-åtak og bombekastarar frå Jordan.<ref>[Jordnian katusha, bazuka and mortar attack on Beit She'an], [[Marriv]], 22 Jun 1969, Historical Jewish press</ref> I [[Beit She'an-åtaket i 1974]] tok militante frå [[Demokratisk front for frigjering av Palestina|Den folkedemokratiske fronten for frigjering av Palestina]] over ei bustadblokk og tok livet av ein familie på fire.<ref name="Haaretz"/> I 1999 fekk Beit She'an bystatus.<ref name="7wonders">{{cite web|url=http://www.7wonders.co.il/%D7%90%D7%A8%D7%A5-%D7%99%D7%A9%D7%A8%D7%90%D7%9C/%D7%94%D7%A1%D7%A8%D7%90%D7%99%D7%94+-+%D7%91%D7%99%D7%AA+%D7%A9%D7%90%D7%9F|title=הסראיה - בית שאן|work=7wonders.co.il|language=hebraisk|accessdate=13. oktober 2014| archiveurl= http://web.archive.org/web/20090305101549/http://www.7wonders.co.il/%D7%90%D7%A8%D7%A5-%D7%99%D7%A9%D7%A8%D7%90%D7%9C/%D7%94%D7%A1%D7%A8%D7%90%D7%99%D7%94+-+%D7%91%D7%99%D7%AA+%D7%A9%D7%90%D7%9F| archivedate= 5. mars 2009 <!--DASHBot-->| deadurl= no}}</ref> Geografisk ligg han midt i [[Beit She'an-dalen regionale kommune]].<ref name="Foeme">{{cite web|url=http://www.foeme.org/docs/Brochure_Beit_Shean_English.pdf|title=Beit Shean|work=Friends of the jorda Midtausten (FoEME)|accessdate=13. oktober 2014| archiveurl= http://web.archive.org/web/20090226132524/http://www.foeme.org/docs/Brochure_Beit_Shean_English.pdf| archivedate= 26. februar 2009 <!--DASHBot-->| deadurl= no}}</ref> Under [[den andre intifadaen]] vart seks israelarar drepne og over 30 skapdde av to palestinske militante under i [[Beit She'an-åtaket i 2002]], då dei opna eld og kasta granatar ved ein eit vallokale i sentrum av Bet She'an der partimedlemmar stemde for [[Likud]]. ==Sport== Det lokale fotballaget, [[Hapoel Beit She'an F.C.|Hapoel Beit She'an]] låg fleire sesongar i den øvste divisjonen i 1990-åra, men vart nedlagd i 2006 etter å ha rykka ned fleire nivå. Maccabi Beit She'an spelar i dag i [[Liga Bet]]. ===Venskapsbyar=== Beit She&#39;an er venskapsby med: *{{flaggikon|USA}} [[Cleveland]] i [[USA]] (sidan 1995)<ref name="Cleveland">{{cite web|url=http://blog.cleveland.com/metro/2008/05/cleveland_jews_support_israel.html|title=Cleveland Jews support Israel generously|work=cleveland.com|accessdate=13. oktober 2014| archiveurl= http://web.archive.org/web/20090318164725/http://blog.cleveland.com/metro/2008/05/cleveland_jews_support_israel.html| archivedate= 18. mars 2009 <!--DASHBot-->| deadurl= no}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Beit She&#39;an|Beit She&#39;an]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. oktober 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * Yoram Tsafrir and Gideon Foerster: «Urbanism at Skythopolis-Bet Shean i Fourth to Seventh Centuries», ''Dumbarton Oaks Papers.'' Dumbarton Oaks Research Library and Collection. Number Fifty-One, 1997. s.&nbsp;85–146. * Yoram Tsafrir and Gideon Foerster: «Bet Shean Excavation Project&nbsp;– 1988/1989», ''Excavations and Surveys i Israel 1989/1990.'' Volume 9. Israel Antiquities Authority. Numbers 94-95. Jerusalem 1989/1990, s.&nbsp;120–128. * Yoram Tsafrir and Gideon Foerster: «The Dating of the 'jordskjelv of the Sabbatical Year of 749 C. E.' in Palestina», ''Bulletin of the School of Oriental and Afrikan Studies of London.'' Vol. LV, Part 2. London 1992, s.&nbsp;231–235. * Yoram Tsafrir and Gideon Foerster: «From Skythopolis to Baisān: Changes i perception of byen Bet Shean during the bysantinsk and arabarar Eras», ''Cathedra''. For the Historie of Eretz Israel and its Yishuv, 64. Yad Izhak Ben-Zvi. Jerusalem, July 1992 (i hebraiske). * Gideon Foerster and Yoram Tsafrir: «“Nysa-Skythopolis&nbsp;– A New Inscription and the Titles of the City on its Coins», ''The Israel Numismatic Journal.'' Vol. 9, 1986–7, s.&nbsp;53–58. *{{Cite book|title=Corpus Inscriptionum arabiskarum Palaestinae, Vol. II, B-C |url=http://books.google.com/?id=EPFDU8POrXIC |first1=Moshe|last1=Sharon|år=1999|publisher=BRILL|isbn=90-04-11083-6}} (see [http://books.google.com/books?id=EPFDU8POrXIC&lpg=PP1&pg=PA195#v=onepage&q=&f=false s.195] ff) {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.parks.org.il/parks/ParksAndReserves/Bet%20Shean%20National%20Park/Pages/default.aspx Beit She'an nasjonalpark] - offisiell nettstad *[http://www.mfa.gov.il/MFA/Historie/Early%20History%20-%20Archeology/Beit%20She-an%20-%20Map%20of%20the%20center%20of%20Scythopolis Kart over Skythopolis] *[http://www.arzaworld.com/israel-travel-guide/israel-travel-destinations/beit-shean.aspx Reiseguide for Beit Shean] {{Det nordlege distriktet i Israel}} {{Nasjonalparkar i Israel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arabiske landsbyar avfolka før den arabisk-israelske krigen i 1948]] [[Kategori:Bronsealderstader i Israel]] [[Kategori:Byar i Israel]] [[Kategori:Dekapolis]] [[Kategori:Utviklingsbyar]] [[Kategori:Stader i Bibelen]] [[Kategori:Jernalderstader i Israel]] [[Kategori:Nasjonalparkar i Israel]] [[Kategori:Romerske byar i Israel]] [[Kategori:Verneområde i Det nordlege distriktet i Israel]] [[Kategori:Byar i Det nordlege distriktet i Israel]] 921qos5vgn94yi00epfy28ykzk9qb8u Paulusbasilikaen utanfor murane 0 289866 3400067 2820406 2022-08-24T13:58:15Z Ranveig 39 Infoboks wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Paulusbasilikaen utanfor murane''' ([[italiensk]] '''Basilica di San Paolo fuori le mura''') er den største [[katolsk]]e basilikaen i [[Roma]] etter [[Peterskyrkja]]. [[Fil:SanPaolofuorileMura1.jpg|mini|portrett|venstre|Basilica di San Paolo fuori le mura]] [[Basilika]]en blei opphavleg bygd på [[keisar]] [[Konstantin den store]] si tid, men byggverket slik det står i dag, er ei atterreising etter at kyrkja blei fullstendig øydelagd i [[1823]], då ho brann ned til grunnen. Ifølge [[Lateranovereinskomsten]] er Paulusbasilikaen utanfor murane ein [[eksklave]] under [[Vatikanstaten]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1567129.ece «Dette er Paulus' grav»] Aftenposten 2006 {{commons|Basilica di San Paolo Fuori le Mura}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Roma]] [[Kategori:Katolske pilegrimsstader|Italia|Roma]] [[Kategori:Byggverk ferdigstilt i 1823]] [[Kategori:Arkitektur på 300-talet]] 7gw68vejt1a5jt36awfyn03yc24jb9v Den norske riksgrensa 0 292564 3400076 3398676 2022-08-24T17:05:40Z HerVal7752 105842 Oppdatert informasjon wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Borders.png|mini|Den norske riksgrensa {{legend|yellow|Svenskegrensa}}{{legend|blue|Finskegrensa}}{{legend|red|Russergrensa}}]] '''Den norske riksgrensa''' dannar [[grense|grensa]] mellom [[Noreg]] og dei tre landa [[Sverige]], [[Finland]] og [[Russland]], og er omtrent 2563&nbsp;km lang. Av dette er grensa mot Sverige ([[svenskegrensa]]) 1630&nbsp;km, mot Finland ([[finskegrensa]]) 736&nbsp;km og mot Russland ([[Den norsk-russiske grensa|norsk-russiske grensa]])197,7&nbsp;km.<ref>{{Citation|title=Riksgrenser|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/riksgrenser|website=Kartverket.no|accessdate=2022-08-24|language=nn-NO}}</ref> ==Avmerking== [[Fil:BorderPost272 - Norway and Sweden.jpg|mini|venstre|upright=.6|Ei riksgrenserøys på grensa mellom [[Sverige]] og Noreg; røys nummer&nbsp;272]] Riksgrensa er merka i terrenget med grensemerke, dei fleste i form av [[grensestein|grenserøyser]], mot Russland for det meste med parvis nummererte grensestolpar på russisk og norsk side av sjølve grenselinja, og i skogsområde med eit belte som er rydda for tre, ei såkalla grensegate. Opphavleg var det 374&nbsp;grensemerke, dei aller fleste røyser. Riksgrenserøysene er oppmurte av naturstein, eller i nyare tid òg bygd i betong, og har form av om lag 1½&nbsp;meter høge kjegler med avskoren topp, to meter i tverrmål i botnen og 1½&nbsp;meter tverrmål i toppen. I toppen av dei står innmurt inntil ein meter høge steinplater, såkalla hjartesteinar, som har nummeret på røysa, byggjeåret og namnet på den regjerande kongen innhogd. Dei fyrste av disse røysene var bygd i 1661 i grensa mellom Noreg og [[Bohuslän]] (Båhuslen) i Sverige. Resten av svenskegrensa fekk røyser i åra 1754 til 1764, til saman 294&nbsp;røyser. Grensa mot Finland vart merka med 59&nbsp;røyser i 1790-åra, og grensa mot Russland fekk 10&nbsp;røyser i tida etter 1826. Seinare er det bygd nye røyser kvar gong grensa vart gått opp att, slik at det i 2005 var til saman meir enn 800&nbsp;røyser på heile strekninga. [[Fil:Treriks.jpg|venstre|mini|upright=.6|[[Treriksrøysa]], som markerer punktet der grensene mellom Noreg, Sverige og Finland møtast.]] ==Fastsetjing== Fastsetjing av riksgrensa hender omtrent kvart 25. år, også kalla riksgrenseoppgang.<ref>{{Citation|title=Ny grenseoppgang mellom Norge og Finland|url=https://kartverket.no/om-kartverket/nyheter/til-lands/2022/april/ny-grenseoppgang-mellom-norge-og-finland|website=Kartverket.no|accessdate=2022-08-24|language=nb-NO}}</ref> Riksgrenseoppgangen handlar om oppmerking, dokumentering og kartlegging av grensa. Vidare kartleggjer ein djupålar i elver med ekkolodd og flyfoto og ryddar vekk buskar og tre frå grensegata. Noreg gav ei øy til Finland etter at dei fann ut at ho eigenleg var finsk etter riksgrenseoppgangen i 2000-2002.<ref>{{Citation|title=Norge gir bort øy til Finland|url=https://www.nrk.no/norge/norge-gir-bort-oy-til-finland-1.503832|website=NRK|date=2002-01-14|accessdate=2022-08-24|language=nb-NO|last=NRK}}</ref>[[Fil:Grensemerke 299 NoRu.JPG|mini|Grensa mellom [[Russland]] og Noreg i [[Finnmark]]. Grensa er merka med parvis nummererte stolpar, dette er stolpepar nummer&nbsp;299. Den gule stolpen med svart topp står på norsk side av grensa, medan den raud-grøne står på russisk side. Stolpane står omtrent fire meter frå kvarandre på land, grensa går omtrent midt mellom dei to stolpane.<ref>{{Citation|title=Den norsk-russiske grensen|url=https://www.politiet.no/tjenester/grensepassering/den-norsk-russiske-grensen/|website=Politiet|accessdate=2022-08-24|language=nb}}</ref> Der grensa går midt i grenseelva, vert grensestolpane plassert på kvar si side av elvekanten. ]]Grensa mellom [[Østfold fylke|Smålenene]] (Østfold fylke) i Noreg og Bohuslän i Sverige vart fastsett ved ein [[traktat]] i 1661. Ved ein traktat frå 1751 vart resten av svenskegrensa fastsett, inklusive grensa mot Finland, som då låg under Sverige.<ref>{{Citation|title=Traktat om grensen mellom Norge og Sverige - Lovdata|url=https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1751-10-02-1|website=lovdata.no|accessdate=2022-08-24}}</ref> Det [[Samar|samiske fellesområdet]] i indre [[Finnmark]] vart lagt under Noreg, etter at til dømes [[Kautokeino]] og [[Karasjok]] (Avjovarre) hadde lege under svensk jurisdiksjon fram til dess. Eit tillegg til traktaten med nemninga ''Lappekodisillen'' tryggja grunnlaget for det samiske folkets eksistens ved framleis å gje dei rett til å gjere seg nytte av naturgodane på båe sider av riksgrensa, ha mykje eigen forvaltning og rett til nøytralitet, ein intern [[domstol]] og anna. Etter at Finland og Sverige skilde lag i 1809, vart ei strekning av den nordlegaste svensk-norske grensa frå 1751 oppretthalde som grense mellom Noreg og Finland. Resten av grensa mellom Noreg og Finland vart fastsett ved ein grensekonvensjonen med Russland i 1826, som delte dei skolte- eller østsamiske fellesområda mellom Finland, Russland og Noreg ved at [[Jakobselva i Sør-Varanger|Jakoboselva]] vart grenseelv. Sidan dess har ikkje Noregs fastlandsgrense mot grannelanda vorte monaleg endra. Ved ei lov frå 2018, grenselova, er det fastsett korleis riksgrensa skal verta merka opp og verta overvaka.<ref>{{Citation|title=Lov om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven) - Lovdata|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-04-20-8|website=lovdata.no|accessdate=2022-08-24}}</ref> ==Kjelder== <references /> *{{citation |url=https://snl.no/riksgrensen |contribution=Riksgrensen |title=Store norske leksikon |accessdate= 11. januar 2015}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1950-07-14-2 ''Lov om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen''.] *[http://www.kartverket.no/kunnskap/norges-grenser/riksgrenser/ Kartverkets opplysningar om Noregs riksgrense.] [[Kategori:Den norske riksgrensa| ]] [[Kategori:Den norsk-russiske riksgrensa]] [[Kategori:Den norsk-finske riksgrensa]] [[Kategori:Den norsk-svenske riksgrensa]] aoxsgdyua2pn027b3acv73zd5arokyk 3400077 3400076 2022-08-24T17:48:44Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Borders.png|mini|Den norske riksgrensa {{legend|yellow|Svenskegrensa}}{{legend|blue|Finskegrensa}}{{legend|red|Russergrensa}}]] '''Den norske riksgrensa''' dannar [[grense|grensa]] mellom [[Noreg]] og dei tre landa [[Sverige]], [[Finland]] og [[Russland]], og er omtrent 2563&nbsp;km lang. Av dette er grensa mot Sverige ([[svenskegrensa]]) 1630&nbsp;km, mot Finland ([[finskegrensa]]) 736&nbsp;km og mot Russland ([[Den norsk-russiske grensa|norsk-russiske grensa]])197,7&nbsp;km.<ref>{{Citation|title=Riksgrenser|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/riksgrenser|website=Kartverket.no|accessdate=2022-08-24|language=nn-NO}}</ref> ==Avmerking== [[Fil:BorderPost272 - Norway and Sweden.jpg|mini|venstre|upright=.6|Ei riksgrenserøys på grensa mellom [[Sverige]] og Noreg; røys nummer&nbsp;272]] Riksgrensa er merka i terrenget med grensemerke, dei fleste i form av [[grensestein|grenserøyser]], mot Russland for det meste med parvis nummererte grensestolpar på russisk og norsk side av sjølve grenselinja, og i skogsområde med eit belte som er rydda for tre, ei såkalla grensegate. Opphavleg var det 374&nbsp;grensemerke, dei aller fleste røyser. Riksgrenserøysene er oppmurte av naturstein, eller i nyare tid òg bygd i betong, og har form av om lag 1½&nbsp;meter høge kjegler med avskoren topp, to meter i tverrmål i botnen og 1½&nbsp;meter tverrmål i toppen. I toppen av dei står innmurt inntil ein meter høge steinplater, såkalla hjartesteinar, som har nummeret på røysa, byggjeåret og namnet på den regjerande kongen innhogd. Dei fyrste av disse røysene var bygd i 1661 i grensa mellom Noreg og [[Bohuslän]] (Båhuslen) i Sverige. Resten av svenskegrensa fekk røyser i åra 1754 til 1764, til saman 294&nbsp;røyser. Grensa mot Finland vart merka med 59&nbsp;røyser i 1790-åra, og grensa mot Russland fekk 10&nbsp;røyser i tida etter 1826. Seinare er det bygd nye røyser kvar gong grensa vart gått opp att, slik at det i 2005 var til saman meir enn 800&nbsp;røyser på heile strekninga. [[Fil:Treriks.jpg|venstre|mini|upright=.6|[[Treriksrøysa]], som markerer punktet der grensene mellom Noreg, Sverige og Finland møtast.]] ==Fastsetjing== Fastsetjing av riksgrensa hender omtrent kvart 25. år, også kalla riksgrenseoppgang.<ref>{{Citation|title=Ny grenseoppgang mellom Norge og Finland|url=https://kartverket.no/om-kartverket/nyheter/til-lands/2022/april/ny-grenseoppgang-mellom-norge-og-finland|website=Kartverket.no|accessdate=2022-08-24|language=nb-NO}}</ref> Riksgrenseoppgangen handlar om oppmerking, dokumentering og kartlegging av grensa. Vidare kartleggjer ein djupålar i elver med ekkolodd og flyfoto og ryddar vekk buskar og tre frå grensegata. Noreg gav ei øy til Finland etter at dei fann ut at ho eigenleg var finsk etter riksgrenseoppgangen i 2000-2002.<ref>{{Citation|title=Norge gir bort øy til Finland|url=https://www.nrk.no/norge/norge-gir-bort-oy-til-finland-1.503832|website=NRK|date=2002-01-14|accessdate=2022-08-24|language=nb-NO|last=NRK}}</ref>[[Fil:Grensemerke 299 NoRu.JPG|mini|Grensa mellom [[Russland]] og Noreg i [[Finnmark]]. Grensa er merka med parvis nummererte stolpar, dette er stolpepar nummer&nbsp;299. Den gule stolpen med svart topp står på norsk side av grensa, medan den raud-grøne står på russisk side. Stolpane står omtrent fire meter frå kvarandre på land, grensa går omtrent midt mellom dei to stolpane.<ref>{{Citation|title=Den norsk-russiske grensen|url=https://www.politiet.no/tjenester/grensepassering/den-norsk-russiske-grensen/|website=Politiet|accessdate=2022-08-24|language=nb}}</ref> Der grensa går midt i grenseelva, vert grensestolpane plassert på kvar si side av elvekanten. ]]Grensa mellom [[Østfold fylke|Smålenene]] (Østfold fylke) i Noreg og Bohuslän i Sverige vart fastsett ved ein [[traktat]] i 1661. Ved ein traktat frå 1751 vart resten av svenskegrensa fastsett, inklusive grensa mot Finland, som då låg under Sverige.<ref>{{Citation|title=Traktat om grensen mellom Norge og Sverige - Lovdata|url=https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1751-10-02-1|website=lovdata.no|accessdate=2022-08-24}}</ref> Det [[Samar|samiske fellesområdet]] i indre [[Finnmark]] vart lagt under Noreg, etter at til dømes [[Kautokeino]] og [[Karasjok]] (Avjovarre) hadde lege under svensk jurisdiksjon fram til dess. Eit tillegg til traktaten med nemninga ''Lappekodisillen'' tryggja grunnlaget for det samiske folkets eksistens ved framleis å gje dei rett til å gjere seg nytte av naturgodane på båe sider av riksgrensa, ha mykje eigen forvaltning og rett til nøytralitet, ein intern [[domstol]] og anna. Etter at Finland og Sverige skilde lag i 1809, vart ei strekning av den nordlegaste svensk-norske grensa frå 1751 oppretthalde som grense mellom Noreg og Finland. Resten av grensa mellom Noreg og Finland vart fastsett ved ein grensekonvensjonen med Russland i 1826, som delte dei skolte- eller østsamiske fellesområda mellom Finland, Russland og Noreg ved at [[Jakobselva i Sør-Varanger|Jakoboselva]] vart grenseelv. Sidan dess har ikkje Noregs fastlandsgrense mot grannelanda vorte monaleg endra. Ved ei lov frå 2018, grenselova, er det fastsett korleis riksgrensa skal verta merka opp og verta overvaka.<ref>{{Citation|title=Lov om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven) - Lovdata|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-04-20-8|website=lovdata.no|accessdate=2022-08-24}}</ref> ==Kjelder== {{refstart}} *{{citation |url=https://snl.no/riksgrensen |contribution=Riksgrensen |title=Store norske leksikon |accessdate= 11. januar 2015}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1950-07-14-2 ''Lov om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen''.] *[http://www.kartverket.no/kunnskap/norges-grenser/riksgrenser/ Kartverkets opplysningar om Noregs riksgrense.] [[Kategori:Den norske riksgrensa| ]] [[Kategori:Den norsk-russiske riksgrensa]] [[Kategori:Den norsk-finske riksgrensa]] [[Kategori:Den norsk-svenske riksgrensa]] 8h0df8bt3t2q5ccojb9fk7x5460153q Mr. Blue Sky 0 294716 3400061 3163959 2022-08-24T12:00:25Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Mr. Blue Sky | artist = [[Electric Light Orchestra]] | album = [[Out of the Blue av Electric Light Orchestra|Out of the Blue]] | B-side = «One Summer Dream» | utgjeve = 28. januar 1978 (UK)<br/>Juni 1978 (US) | format = Singel | innspeling = 1977 Musicland Studios,München | sjanger = [[Poprock]], [[kunstrock]] | lengd = 5:06, 3:45 (japansk singel) | selskap = [[Jet Records|Jet]] | låtskrivar = [[Jeff Lynne]] | produsent = Jeff Lynne | førre = «[[Turn to Stone]]»<br/>(1977) | kronologi = ja | neste = «[[Sweet Talkin' Woman]]»<br/>(1978) }} '''Mr. Blue Sky'''» er ein song av den engelske rockegruppa [[Electric Light Orchestra]] (ELO) frå det sjuande studioalbumet deira, ''[[Out of the Blue av Electric Light Orchestra|Out of the Blue]]'' (1977). Songen var skriven og produsert av frontmannen [[Jeff Lynne]], og er fjerde og siste stykket i suiten «Concerto for a Rainy Day», som utgjorde side tre av den originale vinylutgåva av [[dobbeltalbum]]et. «Mr. Blue Sky» var den andre singelen frå albumet, og nådde sjetteplassen på [[UK Singles Chart]], den britiske singellista,<ref name=OCC/> og 35. plassen på den amerikanske singellista.<ref name=AM/> Songen vart spelt som oppvakningssong for astronauten [[Christopher Ferguson]] på dag tre av [[STS-117]], den siste turen til [[romferja Atlantis]]. ==Inspirasjon== I eit intervju med BBC Radio snakka Lynne om korleis han skreiv «Mr. Blue Sky» etter å ha reist bort til ei sveitsisk fjellhytte for å spele inn oppfølgjaren til ''[[A New World Record]]'': {{sitat4|Det var mørkt og tåkete i to veker, og eg kom ikkje på ein ting. Brått kom sola fram og det var 'Wow, sjå på dei vakre Alpane.' Eg skreiv Mr. Blue Sky og 13 andre songar dei neste to vekene.}} Arrangementet til songen er blitt kalla «[[Beatles]]-aktig»,<ref>{{cite web|url=http://toponehitwonders.com/rock/mr-blue-sky-electric-light-orchestra-elo/ |title=Mr. Blue Sky – Electric Light Orchestra (ELO) &#124; |publisher=Toponehitwonders.com |date=2009-04-22}}</ref> med likskapar til [[The Beatles|Beatles]]-songen «[[Martha My Dear]]» og «[[A Day in the Life]]».<ref>{{cite web|url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=3255 |title=Mr. Blue Sky by Electric Light Orchestra Songfacts |publisher=Songfacts.com |date=2007-10-19}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.progarchives.com/Review.asp?id=114137 |title=THE BEATLES The Beatles music review by MrCleveland |publisher=Progarchives.com |date=}}</ref> ==Arrangement== Det vert nytta mykje [[kubjølle]] på songen,<ref>[http://www.musicradar.com/news/gitarar/interview-jeff-lynne-talks-recording-standards-and-rerecording-classic-elo-songs-564554]</ref> men dette er på plateomslmaget omtalt som «[[brannslokkar]]» spelt av [[Bev Bevan]]. [[Dominic King]] skildra songen for BBC: <blockquote> Mykje vokal som minnar om Gibb-brørne ([[Bee-Gees]]) og Beatles-aktige arrangement (Penny Lane-bjølla, Pepper-pustinga, arpeggio-gitarar frå Abbey Road). Men denne flotte galskapen skapar sitt eige underverk - den bøyelege gitarsoloen, funky cello-refrenget, og den mest «freak-atastiske» [[vocoder]]en sidan Sparky sin Magic piano. I tillegg til det musikalske bakhaldsåtaket på «way» ved 2.51 er framleis spanande. Og det er før den symfoniske Swingle Singers/RKO Tarzan-film/Rachmaninoff-aktige finalen starta. Kitsch, men likevel særs oppstemmande.<ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/radio2/soldonsong/songlibrary/indepth/mrbluesky.shtml|title=BBC - Radio 2 - Sold On Song - TOP 100 - Number 18 - Mr Blue Sky|author=BBC|publisher=BBC|accessdate=16. februar 2015}}</ref> </blockquote> Det vert nytta mykje [[vocoder]] på stemma som seier «Mr. Blue Sky». ==Lister== {|class="wikitable sortable" |- ! Liste (1978) ! Plassering |- | [[Kent Music Report|Australian Kent Music Report Singles Chart]]<ref name="auchart">{{Cite book|title=[[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970&ndash;1992]]|last=Kent|first=David|authorlink=David Kent (historian)|publisher=Australian Chart Book|location=[[St Ives, New South Wales|St Ives, NSW]]|year=1993|isbn=0-646-11917-6 }}</ref> | style="text-align:center;"| 87 |- | Nederlandske ''[[GfK]]''-lista<ref>{{cite web|last=Hung |first=Steffen |url=http://dutchcharts.nl/showinterpret.asp?interpret=Electric+Light+Orchestra |title=Discografie Electric Light Orchestra |publisher=dutchcharts.nl |date= |accessdate=13. februar 2015}}</ref> | style="text-align:center;"| 8 |- | Tyskland - [[Media Control]]<ref>{{cite web|url=http://www.officialcharts.de/artist.asp?name=Electric+Light+Orchestra&country=de |title=charts.de - Electric Light Orchestra |publisher=charts.de |date= |accessdate=13. februar 2015}}</ref> | style="text-align:center;"| 27 |- | [[UK Singles Chart]]<ref name=OCC>{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/artist/_/electric%20light%20orchestra/ | title= Electric Light Orchestra| publisher=Offfical Charts Company | accessdate=12. februar 2015}}</ref> | style="text-align:center;"| 6 |- | US ''Billboard'' [[Hot 100]]<ref name=AM>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/electric-light-orchestra-mn0000163229/awards |title=Electric Light Orchestra - Awards |publisher=AllMusic |date= |accessdate=12. februar 2015}}</ref> | style="text-align:center;"| 35 |- | US ''[[Cash Box]]'' Top 100 Singles | style="text-align:center;"| 27 |- | US ''[[Record World]]'' Singles<ref name=USRecord>{{cite web|last=Hawtin |first=Steve |url=http://tsort.info/music/3evwrf.htm |title=Song artist 171 - Electric Light Orchestra |publisher=Tsort.info |date= |accessdate=13. februar 2015}}</ref> | style="text-align:center;"| 33 |} ==Musikkvideo== Det vart gjeve ut ein musikkvideo for songen seint i 2012 via den offisielle nettsida til ELO<ref>{{cite web|url=http://elo.biz/media/videos/30581|title=Official Music Videos : elo|publisher=|accessdate=16. februar 2015}}</ref> og [[YouTube]],<ref>{{cite web|url=http://www.youtube.com/watch?v=DhFy4qZ0ah8|title=ELO - Mr. Blue Sky (official video - 2012 version)|work=YouTube|accessdate=16. februar 2015}}</ref>, ein fargerik animasjonsfilm regissert av [[Michael Patterson]] og Candace Reckinger med animasjonssekvendar designa og animert av studentar ved [[University of Southern California]].<ref>{{cite web|url=http://cinema.usc.edu/news/article.cfm?id=13156|title=School of Cinematic Arts News - USC School of Cinematic Arts|publisher=cinema.usc.edu|accessdate=16. februar 2015}}</ref> ==Andre versjonar== [[Jeff Lynne]] spelte inn songen på ny i 2013 for [[Mr. Blue Sky: The Very Best of Electric Light Orchestra|eit samlealbum]] med andre nyinnspelte ELO-songar. Albumet vart gjeve ut som eit ELO-album..<ref>{{cite web|url=http://www.elo.biz/releases/elo/mr_blue_sky_the_very_best_of_electric_light_orchestra |title=Releases : elo - Mr. Blue Sky - The Very Best of Electric Light Orchestra |publisher=Elo.biz |date=5 October 2012 |accessdate=13. februar 2015}}</ref> *[[Nerf Herder]] gav ut ein versjon av songen nytta under rullteksten til den britiske [[Channel 4]]-dokumentaren ''[[The Great Global Warming Swindle]]'' i 2007. *[[Lily Allen]] gav ut songen som singel i desember 2007. *[[Mayer Hawthorne]] gav ut ein coverversjon av songen på hans ''Impressions - The Covers'' i 2011. *[[rapparen Common|Common]] sampla songen på «Blue Sky» frå det niande studioalbumet hans, ''[[The Dreamer/The Believer]]'' som kom ut 20. desember 2011. *[[Jim Bob]], tidlegare frå [[Carter the Unstoppable Sex Machine]] spelte inn ein sorgtung versjon som kjenningsmelodi for situasjonskomedien på [[BBC Radio 4]], ''[[fjernsynsserien Mr Blue Sky|Mr Blue Sky]]'' i 2011. Eit utdrag vart spelt som avslutningsmelodi i alle ti episodane. * Delar av songen vart nytta i songen «Let It Out» av [[Girl Talk]] på albumet ''[[All Day av Girl Talk|All Day]]''. * Det britisk koret [[Rock Choir]] spelte inn songen i 2011 for albumet ''Rock Choir Deluxe''. * [[The Delgados]] spelte songen på deira ''[[The Complete BBC Peel Sessions av The Delgados|The Complete BBC Peel Sessions]]''. * [[Joe Brown]] spelte songen på albumet ''The Ukulele Album''. * Det britiske bandet [[Take That]] nytta ein sample frå songen for ein konsertversjon av «[[Shine av Take That|Shine]]» på nyare turnear. ==I media== I 2002 vart songen spelt inn på ny av Lynne for ein Volkswagen-reklame kalla «Bubble Boy». Denne vart nytta som kjenningsmelodi i [[fjernsynsserien LAX|''LAX'']], ein kortvarig fjernsynsserie i 2004-2005 frå Los Angeles lufthamn. Songen vart nytta i 2006 i ''[[Doctor Who]]''-episoden kalla «Love & Monsters». [[CSI: Crime Scene Investigation]] nytta songen i episoden «Lab Rats» (sesong 7, episode 20). Han vart spelt 27. februar 2011 på Wembley stadion etter at [[Birmingham City|Birmingham City F.C.]] vann ligacupfinalen, og vart spelt før kvar heimekamp til dette laget. Jeffe Lynne kjem frå Birmingham og er stor fan av laget. Songen er nytta i ''[[American Dad!]]'' (2011, sesong 6, [http://www.imdb.com/title/tt1640759/ episode 9]). Han vart spelt under avslutningsseremonien under [[sommar-OL 2012]] i London, i tillegg til opningsseremonien. Songen er nytta i filmane ''[[Eternal Sunshine of the Spotless Mind]]'', ''[[filmen The Magic Roundabout|The Magic Roundabout]]'', ''[[filmen The Game Plan|The Game Plan]]'', «''[[Doogal]]''», ''[[Megamind]]'', ''[[Paul Blart: Mall Cop]]'', ''[[The Invention of Lying]]'', ''[[Role Models]],'' ''[[A Smile as Big as the Moon]]'' og ''[[Martian Child]]''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mr. Blue Sky|Mr. Blue Sky]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. februar 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{Discogs master|master=71398|name=Electric Light Orchestra: Mr. Blue Sky|type=single}} *[http://www.allmusic.com/song/mr-blue-sky-t1934688 «Mr. Blue Sky»] på [[Allmusic]] * {{MetroLyrics song|electric-light-orchestra|mr-blue-sky}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Electric Light Orchestra-singlar}} [[Kategori:Songar frå 1977]] [[Kategori:Singlar frå 1978]] [[Kategori:Electric Light Orchestra-songar]] [[Kategori:Songar produserte av Jeff Lynne]] [[Kategori:Songar skrivne av Jeff Lynne]] [[Kategori:Lily Allen-songar]] 0i0qjgnuizuol02870yftrsfkbkctot All Over the World av ELO 0 294740 3400122 3136099 2022-08-25T10:02:20Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = All Over the World | artist = [[Electric Light Orchestra]] | album = [[albumet Xanadu|Xanadu]] | B-side = {{flatlsit|* «Drum Dreams» (US)|* «Midnight Blue» (UK)}} | utgjeve = Juli 1980 (US), 2. august 1980 (UK) | format = Singel | innspeling = 1980 Musicland Studios München | sjanger = [[Poprock]], [[disco]] | lengd = 4:02 | selskap = [[Jet Records|Jet]] (UK), [[MCA Records|MCA]] (US) | låtskrivar = [[Jeff Lynne]] | produsent = Jeff Lynne | førre = «[[Xanadu av Olivia Newton-John og Electric Light Orchestra|Xanadu]]»<br />(1980) | kronologi = ja | neste = «[[Don't Walk Away av Electric Light Orchestra|Don't Walk Away]]»<br />(1980) }} «'''All Over the World'''» er ein song av [[Electric Light Orchestra]] (ELO) frå 1980. Han vart nytta i filmen ''[[filmen Xanadu|Xanadu]]'' i ein sekvens med stjernene i filmen, [[Olivia Newton-John]], [[Gene Kelly]] og [[Michael Beck]]. Songen var òg med på filmmusikkalbumet ''[[albumet Xanadu|Xanadu]]'' og i 2007 [[Broadway-teater|Broadway]]-musikalen ''[[musikalen Xanadu|Xanadu]]''. Songen vart gjeven ut på singel som den tredje ELO-singelen frå albumet. Singelen nådde 13. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] i USA.<ref name=AM>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/electric-light-orchestra-mn0000163229/awards |title=Electric Light Orchestra - Awards |publisher=AllMusic |date= |accessdate=16. februar 2015}}</ref> Ein del av teksten listar opp fleire kjende byar: London, Hamburg, Paris, Roma, Rio, Hong Kong, Tokyo, L.A., New York, Amsterdam, Monte Carlo og [[Shard End]]. Den siste staden er ein forstad i [[Birmingham]] i England, der [[Jeff Lynne]] vart fødd. ==Lister== ===Vekeslister=== {|class="wikitable sortable" !Liste (1980) !Plassering |- |Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book|first= David |last= Kent |authorlink= David Kent (historian) |title= [[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970-1992]] |publisher= Australian Chart Book |location= [[St Ives, New South Wales|St Ives]], N.S.W. |year= 1993 |isbn= 0-646-11917-6}}</ref> |align="center"|78 |- {{singlechart|Flanders|25|artist=Electric Light Orchestra|song=All Over The World|accessdate=15. februar 2015}} |- |Belgia ([[Top 30|VRT Top 30]] Flandern)<ref>{{cite web|url= http://www.radio2.be/top-30/1980/09/20 |title= 20 september 1980 |publisher= [[Top 30]] |accessdate= 15. februar 2015 |language= nl}}</ref> |align="center"|15 |- |Canada ([[CHUM Chart|''CHUM'']])<ref>{{Wayback|url= http://www.1050chum.com/index_chumcharts.aspx?chart=1236 |title= CHART NUMBER 1236 – Saturday, 20. september 1980 |date= 20070729173636 |df= yes}}. [[CHUM (AM)|CHUM]]. Henta 15. februar 2015.</ref> |align="center"|3 |- {{singlechart|Canadatopsingles|16|chartid=0255a|accessdate=15. februar 2015}} |- {{singlechart|Germany2|27|artist=Electric Light Orchestra|song=All Over The World|accessdate=15. februar 2015}} |- {{singlechart|Ireland2|12|song=All Over the World|accessdate=15. februar 2015}} |- {{singlechart|Dutch40|11|artist=Electric Light Orchestra - All Over The World|accessdate=15. februar 2015}} |- {{singlechart|Dutch100|10|artist=Electric Light Orchestra|song=All Over The World|accessdate=15. februar 2015}} |- {{singlechart|UK|11|date=1980-08-23|accessdate=15. februar 2015}} |- |US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref>{{cite web|title= Electric Light Orchestra – Awards |publisher= [[AllMusic]]. [[All Media Network]] |url= http://www.allmusic.com/artist/electric-light-orchestra-mn0000163229/awards |accessdate= 15 July 2014}}</ref> |align="center"|13 |- |US [[magasinet Cashbox|''Cash Box'']]<ref>{{Wayback|title= CASH BOX Top 100 Singles – Week ending OCTOBER 4, 1980 |date= 20120915071205 |url= http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/19801004.html |df= yes}}. [[magasinet Cashbox|''Cash Box'' magazine]]. Henta 15. februar 2015.</ref> |align="center"|14 |- |US ''[[Record World]]''<ref>{{Wayback|title= Artist-E |date= 20090820044014 |url= http://geocities.com/muggy59/Artist-E.html |df= yes}}. ''[[Record World]]''. Geocities.com. Henta 15. februar 2015.</ref> |align="center"|8 |- |US ''[[Radio & Records|Radio & Records (R&R)]]''<ref>[http://wweb.uta.edu/faculty/gghunt/charts/elo.htm ELO]</ref><ref>[http://wweb.uta.edu/faculty/gghunt/charts/chart.html Charts!]</ref> |align="center"|8 |} ===Årslister=== {|class="wikitable" !Liste (1980) !Plassering |- |US [[magasinet Cashbox|''Cash Box'']]<ref>{{Wayback|url= http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/1980YESP.html |title= The CASH BOX Year-End Charts: 1980 |date= 20120915071244 |df= yes}}. [[magasinet Cashbox|''Cash Box'' magazine]]. Henta 15. februar 2015.</ref> |align="center"|100 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:All Over the World (Electric Light Orchestra song)|All Over the World (Electric Light Orchestra song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. februar 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{MetroLyrics song|electric-light-orchestra|all-over-the-world}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Electric Light Orchestra-singlar}} [[Kategori:Songar frå 1980]] [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Electric Light Orchestra-songar]] [[Kategori:Songar produserte av Jeff Lynne]] [[Kategori:Songar skrivne av Jeff Lynne]] [[Kategori:MCA Records-singlar]] eriouko3wvbmocprcw72804yerg800i Stop Draggin' My Heart Around 0 299943 3400142 3380690 2022-08-25T10:35:27Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum | tittel = Stop Draggin' My Heart Around | artist = [[Stevie Nicks]] & [[Tom Petty]] | album = [[Bella Donna av Stevie Nicks|Bella Donna]] | B-side = «Kind of Woman» | utgjeve = 8. juli 1981 | format = Singel | innspeling = 1981 | sjanger = [[Rock]], [[heartland rock]], [[bluesrock]] | lengd = 4:04 | selskap = Modern | låtskrivar = [[Tom Petty]], [[Mike Campbell]] | produsent = [[Jimmy Iovine]], Tom Petty | førre = | kronologi = ja | neste = «[[Leather and Lace]]»<br />(1981) }} «'''Stop Draggin' My Heart Around'''» var den første singelen til [[Stevie Nicks]] frå det førte soloalbumet hennar, ''[[Bella Donna av Stevie Nicks|Bella Donna]]''. Det var den einaste songen på albumet som ikkje var skriven av Nicks, og var skriven av [[Tom Petty]] og [[Mike Campbell]] som ein song for [[Tom Petty and the Heartbreakers]], men [[Jimmy Iovine]], som arbeidde med begge på denne tida, fekk ordna det slik at Nicks spelte inn songen.<ref name="Songfacts">{{cite web|title=Stop Draggin' My Heart Around Songfacts|publisher=''Songfacts''|url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=1923}}</ref> Petty song i lag med Nicks på refrenget og mellomspelet, medan heile bandet (utanom [[Ron Blair]], som var erstatta av [[Donald «Duck» Dunn]] på bass) spelte på songen. Eit studioopptak av songen vart nytta som musikkvideo. Videoen var den 25. musikkvideoen som vart spelt på MTV nokon gong, då MTV vart lansert 1. august 1981.<ref>{{cite web|last=Graham|first=Mark|title=The First 30 Videos That Played On MTV|url=http://www.vh1.com/music/tuner/2013-08-21/mtv-first-30-videos/25/|accessdate=19 January 2014}}</ref> Songen nådde tredjeplassen på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]], der han låg seks veker på rad. I Storbritannia nådde songen berre 50. plass. ==Lister== {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1981) ! Plassering |- ! scope="row"| Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book | title=[[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970–1992]] | author=Kent, David | authorlink=David Kent (historian) | publisher=Australian Chart Book | location=[[St Ives, New South Wales|St Ives]], [[New South Wales]] | year=1993 | isbn=0-646-11917-6}}</ref> | align="center"| 10 |- ! scope="row"| Canada (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref>{{cite journal | url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.0392&type=2&interval=20&PHPSESSID=c6btf3r8hs459qqt5ln3o3dcv5 | title=50 Singlar | volume=35 | issue=10 | date=October 3, 1981 | work=[[magasinet RPM|RPM]] | location=Toronto | accessdate=19. juli 2013}}</ref> | align="center"| 5 |- ! scope="row" {{singlechart|New Zealand|11|artist=Stevie Nicks with Tom Petty & The Heartbreakers|song=Stop Draggin' My Heart Around|accessdate=19. juli 2013}} |- ! scope="row" {{singlechart|Dutch100|43|artist=Stevie Nicks with Tom Petty & The Heartbreakers|song=Stop Draggin' My Heart Around|accessdate=19. juli 2013}} |- ! scope="row" | Sør-Afrika | align="center"| 4 |- ! scope="row"| UK Singles ([[Official Charts Company]])<ref>{{cite web | url=http://www.officialcharts.com/artist/_/stevie%20nicks/ | title=Stevie Nicks | publisher=[[Official Charts Company]] | accessdate=19. juli 2013}}</ref> | align="center"| 50 |- ! scope="row" {{singlechart|Billboardhot100|3|artist=Stevie Nicks|song=Stop Draggin' My Heart Around|artistid={{BillboardID|stevie nicks}}|accessdate=9. mai 2013}} |- ! scope="row"| US [[Mainstream Rock]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref>{{cite web | url=http://www.allmusic.com/artist/stevie-nicks-mn0000936190/awards | title=Stevie NIcks – Awards | publisher=[[Rovi Corporation]] | work={{noitalic|[[AllMusic]]}} | accessdate=19. juli 2013}}</ref> | align="center"| 2 |- |} ===Årslister=== {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1981) ! Plassering |- ! scope="row"| Canada (''RPM'')<ref>{{cite journal | url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.4689&type=2&interval=20&PHPSESSID=c6btf3r8hs459qqt5ln3o3dcv5 | title=Top 100 Singlar of 1981 | volume=35 | issue=22 | date=26. desember 1981 | work=[[magasinet RPM|RPM]] | location=Toronto | accessdate=19. juli 2013}}</ref> | align="center"| 31 |- ! scope="row"| US ''Billboard'' Hot 100<ref>{{cite journal | url=http://books.google.ca/books?id=BCQEAAAAMBAJ&pg=PT60#v=onepage&q&f=false | title=Billboard Hot 100 1981 | journal=[[magasinet Billboard|Billboard]] | location=New York | date=26. desember 1981 | accessdate=19. juli 2013 | page=60 | volume=93 | issue=51}}</ref> | align="center"| 59 |- |} ==Andre versjonar== Songen vart parodiert av [[«Weird Al» Yankovic]] som «Stop Draggin My Car Around» på [[«Weird Al» Yankovic av «Weird Al» Yankovic|debutalbumet]] hans. [[My Morning Jacket]] og [[Neko Case]] spelte songen live i 2011. Songen vart spelt inn av [[post-grunge]]-bandet [[Puddle of Mudd]] i 2011 på albumet ''[[Re:(plate)overed]]''. [[Jimmy Fallon]] og Stevie Nicks spelte songen i lag i ein gjenskaping av musikkvideoen frå 1981 på [[The Tonight Show]] den 9. april 2014.<ref>https://www.youtube.com/watch?v=-Ib86ZmUBOY</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Stop Draggin&#39; My Heart Around|Stop Draggin&#39; My Heart Around]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. april 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|stevie-nicks|stop-draggin-my-heart-around}} {{Stevie Nicks}} {{TPHeartbreakers}} [[Kategori:Songar frå 1981|Stop Draggin' My Heart Around]] [[Kategori:Singlar frå 1981]] [[Kategori:Stevie Nicks-songar|Stop Draggin' My Heart Around]] [[Kategori:Tom Petty-songar|Stop Draggin' My Heart Around]] [[Kategori:Songar skrivne av Tom Petty]] [[Kategori:Debutsinglar]] [[Kategori:Songar skrivne av Mike Campbell]] [[Kategori:Songar produserte av Jimmy Iovine]] [[Kategori:Modern Records-singlar]] nx78gubkpqjynep1bh3nvx0ipr3ygga Saretan 0 306712 3400111 2749945 2022-08-25T07:42:27Z Wkee4ager 108166 Wkee4ager flytte sida [[Zaretan]] til [[Saretan]]: Stedsnavn ifølge Bibelen 2011 wikitext text/x-wiki '''Zaretan''' (òg kalla '''Zarethan''' eller '''Zeredathah''') er ein by nemnd i [[Bibelen]] som låg nær staden der [[hebrearane]] kryssa [[Jordanelva|Jordan]]. Zaredathah låg i [[Jordandalen]], på austbreidda av elva, nokre få kilometer nordvest for [[Sukkot]] og kring 70 kilometer nord-nordaust for [[Jerusalem]]. Det var i leirjorda her at bronseavstøypingane for [[Salomotempelet]] vart laga av [[Hiram I]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zaretan|Zaretan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. oktober 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: *[http://bible.cc/joshua/3-16.htm Josva 3:16] *[http://bible.cc/1_kings/7-46.htm 1 Kong 7:46] *[http://bible.cc/2_chronicles/4-17.htm 2 Krønikebok 4:17] {{fotnoteliste}}'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://bibletools.org//index.cfm/fuseaction/Def.show/RTD/Easton/ID/3910 Zeredathah] in ''Easton's Bibelen Dictionary'' [[Kategori:Stader i Bibelen]] [[Kategori:Busetnader i Jordan]] idfv1eheiaq70pqembkgtksncbxv89w 3400113 3400111 2022-08-25T07:46:13Z Wkee4ager 108166 stadnamn ifylgje Bibelen NO 2011 wikitext text/x-wiki '''Saretan''' (òg kalla '''Seredata''') er ein by nemnd i [[Bibelen]] som låg nær staden der [[hebrearane]] kryssa [[Jordanelva|Jordan]]. Zaredathah låg i [[Jordandalen]], på austbreidda av elva, nokre få kilometer nordvest for [[Sukkot]] og kring 70 kilometer nord-nordaust for [[Jerusalem]]. Det var i leirjorda her at bronseavstøypingane for [[Salomotempelet]] vart laga av [[Hiram I]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zaretan|Zaretan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. oktober 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: *[http://bible.cc/joshua/3-16.htm Josva 3:16] *[http://bible.cc/1_kings/7-46.htm 1 Kong 7:46] *[http://bible.cc/2_chronicles/4-17.htm 2 Krønikebok 4:17] {{fotnoteliste}}'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://bibletools.org//index.cfm/fuseaction/Def.show/RTD/Easton/ID/3910 Zeredathah] in ''Easton's Bibelen Dictionary'' [[Kategori:Stader i Bibelen]] [[Kategori:Busetnader i Jordan]] bmbq3k9aijbiu144vs5b113bkvme755 3400114 3400113 2022-08-25T07:55:20Z Wkee4ager 108166 stadnamn wikitext text/x-wiki '''Saretan''' (òg kalla '''Seredata''') er ein by nemnd i [[Bibelen]] som låg nær staden der [[hebrearane]] kryssa [[Jordanelva|Jordan]]. Saretan låg i [[Jordandalen]], på austbreidda av elva, nokre få kilometer nordvest for [[Sukkot]] og kring 70 kilometer nord-nordaust for [[Jerusalem]]. Det var i leirjorda her at bronseavstøypingane for [[Salomotempelet]] vart laga av [[Hiram I]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zaretan|Zaretan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. oktober 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: *[http://bible.cc/joshua/3-16.htm Josva 3:16] *[http://bible.cc/1_kings/7-46.htm 1 Kong 7:46] *[http://bible.cc/2_chronicles/4-17.htm 2 Krønikebok 4:17] {{fotnoteliste}}'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://bibletools.org//index.cfm/fuseaction/Def.show/RTD/Easton/ID/3910 Zeredathah] in ''Easton's Bibelen Dictionary'' [[Kategori:Stader i Bibelen]] [[Kategori:Busetnader i Jordan]] rkzhn853k41chh2sanxlr1d7prt0lth 3400115 3400114 2022-08-25T07:59:00Z Wkee4ager 108166 Referansar til norsk Bibel wikitext text/x-wiki '''Saretan''' (òg kalla '''Seredata''') er ein by nemnd i [[Bibelen]] som låg nær staden der [[hebrearane]] kryssa [[Jordanelva|Jordan]]. Saretan låg i [[Jordandalen]], på austbreidda av elva, nokre få kilometer nordvest for [[Sukkot]] og kring 70 kilometer nord-nordaust for [[Jerusalem]]. Det var i leirjorda her at bronseavstøypingane for [[Salomotempelet]] vart laga av [[Hiram I]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zaretan|Zaretan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. oktober 2015.'' * {{bibel.no||Josva|3|16}} * {{bibel.no|1|Kongebok|7|46}} * {{bibel.no|2|Krønikebok|4|17}} {{fotnoteliste}}'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://bibletools.org//index.cfm/fuseaction/Def.show/RTD/Easton/ID/3910 Zeredathah] in ''Easton's Bibelen Dictionary'' [[Kategori:Stader i Bibelen]] [[Kategori:Busetnader i Jordan]] b8v9yscf0c8yk9yhj7b5xsgu1erzdes 3400117 3400115 2022-08-25T09:27:53Z Ranveig 39 Fmt. wikitext text/x-wiki '''Saretan''' (òg kalla '''Seredata''') er ein by nemnd i [[Bibelen]] som låg nær staden der [[hebrearane]] kryssa [[Jordanelva|Jordan]]. Saretan låg i [[Jordandalen]], på austbreidda av elva, nokre få kilometer nordvest for [[Sukkot]] og kring 70 kilometer nord-nordaust for [[Jerusalem]]. Det var i leirjorda her at bronseavstøypingane for [[Salomotempelet]] vart laga av [[Hiram I]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zaretan|Zaretan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. oktober 2015.'' * {{bibel.no||Josva|3|16}} * {{bibel.no|1|Kongebok|7|46}} * {{bibel.no|2|Krønikebok|4|17}} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://bibletools.org//index.cfm/fuseaction/Def.show/RTD/Easton/ID/3910 Zeredathah] in ''Easton's Bibelen Dictionary'' [[Kategori:Stader i Bibelen]] [[Kategori:Busetnader i Jordan]] nj0tkvb8pwuwwrb6kma284mp4d9xy3k I Can't Tell You Why 0 307085 3400132 3379461 2022-08-25T10:29:35Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = I Can't Tell You Why | artist = [[Eagles]] | album = [[The Long Run av Eagles|The Long Run]] | B-side = «The Greeks Don't Want No Freaks» | utgjeve = 4. februar 1980 | format = Singel | sjanger = [[Softrock]], [[blue-eyed soul]]<ref>http://www.azcentral.com/story/entertainment/music/2014/09/30/eagles-albums-best-hotel-california-one-nights/16485703/</ref> | lengd = 4:30 (7")<br />4:56 ([[LP-plate|LP]]) | selskap = [[Asylum Records]] | låtskrivar = [[Timothy B. Schmit]], [[Glenn Frey]], [[Don Henley]] | produsent = [[Bill Szymczyk]] | førre = «[[songen The Long Run|The Long Run]]»<br/>(1979) | kronologi = ja | neste = «[[Seven Bridges Road]]»<br/>(1980) }} «'''I Can't Tell You Why'''» er ein song av det amerikanske rockebandet [[Eagles]] frå 1979 på albumet ''[[The Long Run av Eagles|The Long Run]]''. Songen vart skriven av bandmedlemmane [[Timothy B. Schmit]], [[Glenn Frey]] og [[Don Henley]]. Han vart spelt inn i mars 1978 og var den første songen som var ferdig for albumet og den første Eagles-songen med Schmit på solovokal.<ref>{{allmusic|class=album|id=r6480|selskap=''The Long Run''|first=William|last=Ruhlmann|accessdate=17. oktober 2015}}</ref> Studioversjonen vart ein [[magasinet Billboard|Billboard Top 10]]-hit i april 1980, og nådde åttandeplasen på [[Hot 100]] og tredjeplassen på [[Adult Contemporary-lista]].<ref>{{cite book|title=Top Adult Contemporary: 1961–2001|last=Whitburn|first=Joel|authorlink=Joel Whitburn|year=2002|publisher=Record Research|page=84|ISBN=0898201497}}</ref> ==Background== Timothy B. Schmit – som skildra «I Can't Tell You Why» som «laust basert på mine eigne erfaringar»<ref>{{cite web|url=http://www.songfacts.com/blog/interviews/timothy_b_schmit_of_the_eagles/|title=Timothy B. Schmit of the Eagles|publisher=SongFacts.com|accessdate=10. juni 2014}}</ref> – skreiv kjernen av «I Can't Tell You Why» som han så presenterte for Glenn Frey og Don Henley: Schmit – «Eg hadde nokre stunder saman med Don og Glenn og kasta ut idear som eg hadde og denne [for «I Can't Tell You Why»] vart verande. Eg hadde skrive ein god del av han, ikkje ein stor del, men nok til at dei tenkte 'den var bra' og gå vidare med han. Så Don, Glenn og eg skreiv ferdig songen dei neste kveldane.»<ref name="Legendary Rock">{{cite web|url=http://www.legendaryrockinterviews.com/2012/05/11/legendary-rock-interview-with-timothy-b-schmit-of-the-eagles/|title=The Eagles Timothy B. Schmit talks about The Long Run, his solo career & life as an Eagle|publisher=LegendaryRockInterviews.com| accessdate=10. juni 2014}}</ref> «Då han byrja å utvikle seg i studio, visste eg at det vart ein flott song. Eg tenkte 'Yes! Dette er ein fantastisk debut for meg'. Då me miksa den endelege versjonen hadde med ein liten fest i studio. Då folk høyrte på songen snudde Don seg til meg og sa 'Der er den første hitten din'.<ref>{{cite web|url=http://www.musicradar.com/news/gitarar/interview-timothy-b-schmit-on-playing-with-the-eagles-solo-touring-513119/|title=Interview: Timothy B. Schmit on playing with The Eagles, solo touring|publisher=MusicRadar.com|accessdate=10. juni 2014}}</ref> I 1980 marknadsførte bandet songen med ein musikkvideo med Schmit på bassgitar i lag med Frey på [[elektrisk piano]], sjølv om Frey spelar gitarsoloane på songen. Henley spelar trommer, [[Don Felder]] elektrisk gitar, [[Joe Walsh]] på [[orgel]] og Walsh sin sidemann på konsertane, [[Joe Vitale]] spelte synthesizer. Det vart gjeve ut konsertopptak av songen i 1980 på albumet ''[[Eagles Live]]'' og i 1994 på ''[[Hell Freezes Over]]''. Schmit song òg «I Can't Tell You Why» på turné som medlem av [[Ringo Starr & His All-Starr Band]] i 1992. Denne versjonen vart gjeven ut i 1993 på konsertalbumet ''[[Ringo Starr and His All Starr Band Volume 2: Live from Montreux]]''. == Innhald == *'''7" singel''' (45-1965/AS 12.418/K 12418/E-46608)<ref name="discogs">{{Discogs master|171255|I Can't Tell You Why|type=single}}</ref> {{Sporliste | låtskrivar = ja | overskrift = Side A | tittel1 = I Can't Tell You Why | låtskrivar1 = Frey, Henley, Schmit | lengd1 = 4:30}} {{Sporliste | låtskrivar = ja | overskrift = Side B | tittel2 = The Greeks Don't Want No Freaks | låtskrivar2 = Frey, Henley | lengd2 = 2:20}} *'''7" promo''' (E-46608)<ref name="discogs" /> {{Sporliste | låtskrivar = ja | overskrift = Side A | tittel1 = I Can't Tell You Why | merknad1 = Mono | låtskrivar1 = Frey, Henley, Schmit | lengd1 = 4:30}} {{Sporliste | låtskrivar = ja | overskrift = Side B | tittel2 = I Can't Tell You Why | merknad2 = Stereo | låtskrivar2 = Frey, Henley, Schmit | lengd2 = 4:30}} ==Andre versjonar== * I 1993 vart «I Can't Tell You Why» spelt av den amerikanske countryartisten [[Vince Gill]] for Eagles-hyllestalbumet ''[[Common Thread: The Songs of the Eagles]]''. Versjonen hans gjekk til 51. plassen på [[Hot Country Songs]].<ref>{{Allmusic|class=album|selskap=''Common Thread: The Songs of the Eagles''|id=mw0000621256|tab=awards|accessdate=17. oktober 2015}}</ref> * I 1995 covra [[R&B]]-gruppa [[Brownstone]] songen på debutalbumet ''[[From the Bottom Up]]''. Versjonen deira nådde 54. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]], 22. plassen på [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Hot R&B]]-lista og 27. plassen på [[UK Singels Chart]].<ref>{{Allmusic|class=album|selskap=''From the Bottom Up''|id=mw0000122276|tab=awards|accessdate=17. oktober 2015}}</ref> * I 1990 spelte [[R&B]]-songaren [[Howard Hewett]] «I Can't Tell You Why» på hans ''Very Best of Howard Hewett''. Denne nådde 24. plassen på [[Billboard Hot R&B/Hip-Hop Singles & Tracks]] <ref>{{Allmusic|class=album|selskap=''The Very Best of Howard Hewett''|id=mw0000004961|tab=awards|accessdate=17. oktober 2015}}</ref> ==Medverkande== *Glenn Frey: elektrisk gitar (gitarsoloar), elektrisk piano, korvokal *Don Felder: elektrisk gitar *Don Henley: trommer, korvokal *Timothy B. Schmit: bassgitar, solovokal *Joe Walsh: organ *Joe Vitale: strykar-synthesizer ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:I Can&#39;t Tell You Why|I Can&#39;t Tell You Why]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. oktober 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|the-eagles|i-cant-tell-you-why}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Eagles}} [[Kategori:Songar frå 1979]] [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Singlar frå 1993]] [[Kategori:Singlar frå 1995]] [[Kategori:Eagles-songar]] [[Kategori:Vince Gill-songar]] [[Kategori:Brownstone-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Glenn Frey]] [[Kategori:Songar skrivne av Don Henley]] [[Kategori:Asylum Records-singlar]] [[Kategori:Songar produserte av Bill Szymczyk]] cqjnyhiq7xn5bfmv473dxbleu2vh32y Seven Bridges Road 0 307167 3400135 2869862 2022-08-25T10:31:30Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Seven Bridges Road | artist = [[Steve Young]] | album = [[Rock Salt & Nails (album)|Rock Salt & Nails]] | B-side = «Many Rivers» | utgjeve = 1969 | format = Singel | innspeling = 1969 | sjanger = [[Country]] | lengd = 3:22 | selskap = [[Reprise Records|Reprise]] | låtskrivar = [[Steve Young]] | produsent = Paul Tannen }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = Seven Bridges Road | artist = [[Eagles]] | album = [[Eagles Live]] | B-side = «The Long Run (live)» (4:08) | utgjeve = 15. desember 1980 | format = Singel | innspeling = 28. juli 1980 | sjanger = [[Country]] | lengd = 3:02 | selskap = [[Asylum Records|Asylum]] 2051 | låtskrivar = [[Steve Young]] | produsent = [[Bill Szymczyk]] | førre = «[[I Can't Tell You Why]]»<br/>(1980) | kronologi = ja | neste = «[[Get Over It av Eagles|Get Over It]]»<br/>(1994) }} «'''Seven Bridges Road'''» er ein song skriven av den amerikanske musikaren [[Steve Young]], spelt inn i 1969 for hans ''[[Rock Salt & Nails]]''. Han har sidan blitt spelt inn av mange andre artistar, mellom anna av [[Eagles]] i 1980. ==Bakgrunn== Steve Young var inspirert til å skrive «Seven Bridges Road» under eit opphald i [[Montgomery i Alabama]] tidleg i 1960-åra: i følgje Young «viste nokre vener meg ein veg ut av byen...etter du hadde kryssa sju bruer var du i eit område med ein skogsveg. [[Skjeggvifteblom]]ar hang i trea og det var gamle gardar med gamle gjerde og gravplassar og kyrkjer og bekkar. Det verka som ein Disney-fantasi. Folk drog dit for å kome seg unna alt. Eg trudde venene mine fann på namnet 'Seven Bridges Road', men eg fann seinare ut at han hadde hatt dette namnet i over hundre år.»<ref>{{cite web|url=http://music-illuminati.com/interview-steve-young//|title=Interview: Steve Young|publisher=Music-Illuminati.com|accessdate=17. oktober 2015}}</ref> Young skreiv «Seven Bridges Road» i midten av 1960-åra. «Seven Bridges Road» var opphavleg ikkje meint for albumet ''Rock Salt & Nails'', då produsenten [[Tommy LiPuma]] ikkje ønskte at han skulle spele originale songar, berre tolke andre viser og countrystandarar.<ref name="Desperados">{{cite book|last=Einarson |first=John |title=Desperados: the roots of countryrock|year=2001 |publisher=1st Cooper Square Press |location=New York|isbn=978-0-8154-1065-2 |page=124}}</ref> Young sa: «Ein dag var me tom for songar å spele inn i studio...<ref name="American Songwriter">{{cite web|url=http://www.americanlåtskrivar.com/2007/11/behind-the-song-seven-bridges-road-written-by-steve-young/|title=American Songwriter|accessdate=17. oktober 2015}}</ref> Eg byrja å spele 'Seven Bridges Road'. LiPuma sa 'Du ''veit'' eg ikkje vil høyre originale ting. Men [gitaristen] [[James Burton]] sa: 'Hei, denne songen er bra og han er klar, la oss spele han inn...<ref name="Desperados"/> Etter han var innspelt innrømde LiPuma at songen var god, original eller ikkje.»<ref name="American Songwriter"/> Etter ''Rock Salt & Nails'', spelte Young inn songen to gonger til, i 1972 på albumet ''Seven Bridges Road'' og i 1978 på ''No Place to Fall''. ==Eagles-versjonen== [[Eagles]] spelte inn «Seven Bridges Road» for ''[[Eagles Live]]'', og etterlikna [[Iain Matthews]]-versjonen frå 1973. Bandmedlemmet [[Don Felder]], sa at då Eagles først byrja å spele på stadion, varma gruppa opp til konserten i garderoben me å synge «Seven Bridges Road». Kvar konsert opna med at dei fem medlemmane song «Seven Bridges Road» acapella inn i ein enkel mikrofon. Felder hugsa at det «blåste [publikum] bort. Det var alltid ein samlande augneblink, alle fem stemmene kom saman i harmoni.»<ref name="Heaven & Hell">{{cite book | first=Don | last=Felder | year=2008 | title=Heaven and Hell: My Life in the Eagles (1974–2001) | publisher=John Wiley & Sons | location=Hoboken NJ | pages=''a'' 124 ''b'' 181 | isbn=978-0470450420}}</ref> Etter albumet ''[[albumet Hotel California|Hotel California]]'' kom ut erstatta [[Hotel California|tittelsporet]] «Seven Bridges Road» som konsertopnaren til Eagles.<ref name="Heaven & Hell"/> Songen vart henta inn att i 1980 og gjeven ut på ''[[Eagles Live]]'' i november 1980. Versjonen vart gjeven ut som singel med «[[songen The Long Run|The Long Run]]» (live) som [[A- og B-side|B-side]]. Singelen nådde 21. plassen på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] og vart den siste topp 40-hitten deira fram til «[[Get Over It av Eagles|Get Over It]]» i 1994. «Seven Bridges Road» vart òg den tredje Eagles-singelen som gjekk inn på [[Hot Country Songs|''Billboard'' C&W]]-lista med ein 55. plass.<ref>{{cite web|url={{Allmusic|class=artist|id=p4153|pure_url=yes}}|title=Eagles chart history|work=[[Allmusic]]|accessdate=20. september 2010}}</ref> ==Andre versjonar== * 1970 - [[Eddy Arnold]] på albumet hans ''Standing Alone'' * 1970 - [[Joan Baez]] på albumet hennar ''[[One Day at a Time av Joan Baez|One Day at a Time]]'' som ein duett med [[Jeffrey Shurtleff]] * 1970 - [[Rita Coolidge]] på albumet hennar ''[[Rita Coolidge av Rita Coolidge|Rita Coolidge]]'' * 1970 - [[Tracy Nelson|Tracy Nelson/Mother Earth]] på albumet hennar ''[[Bring Me Home av Tracy Nelson|Bring Me Home]]'' * 1973 - [[Iain Matthews|Ian Matthews]] på albumet hans ''[[Valley Hi av Iain Matthews|Valley Hi]]'' * 1981 - [[Neal Hellman]] på albumet hans ''Appalachian Dulcimer Duets'' * 1982 - [[Josh Graves]] på albumet hans ''King of the Dobro'' * 1982 - [[Lonzo and Oscar]] på albumet deira ''Old and New Songs'' * 1983 - [[musikkgruppa Atlanta|Atlanta]] spelte inn «Seven Bridges Road» under innspelinga til ''[[Pictures av Atlanta|Pictures]]'', men han vart berre gjeven ut som B-side til singelen «[[Sweet Country Music]]» (#5 [[Hot Country Songs|C&W]] 1984) * 1990 - [[The Carter Family]] på albumet deira ''Wildwood Flower'' * 1996 - [[FireHouse]] på albumet deira ''[[Good Acoustics]]'' * 1998 - [[bandet Ricochet|Ricochet]] * 2001 - [[Dolly Parton]] på albumet hennar ''[[Little Sparrow]]''. Parton var ein fan av Eagles-versjonen på grunn av harmoniane. Ho song harmoni med systrene Becky og [[Sonya Isaacs]]. * 2003 - [[Jimmy Bowen]] & Santa Fe på albumet deira ''A Place So Far Away'' * 2006 - [[Dolly Parton]]-samlinga ''The Acoustic Collection: 1999-2002'' inneheld ein miks av ''[[Little Sparrow]]''-versjonen med vokal av [[Kasey Chambers]], [[Norah Jones]] og [[Sinéad O'Connor]]. * 2007 - [[Alan Jackson]] spelte inn songen for albumet ''[[Live at Texas Stadium]]'' med [[George Strait]] og [[Jimmy Buffett]]. * 2007 - [[Nash Street]] på albumet deira ''Carry On'' ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Seven Bridges Road|Seven Bridges Road]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. oktober 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite book| last1=Felder| first1=Don| authorlink1=Don Felder| last2=Holden| first2=Wendy| authorlink2= Wendy Holden (f. 1961)| year=2008| title=[[Heaven and Hell: My Life in the Eagles (1974–2001)]]| publisher=[[Wiley & Sons]]| isbn=978-0-4704-5042-0|ref=harv}} * {{cite book| last=Mann| first=Brent| year=2005| title=Blinded by the Lyrics| publisher=[[Citadel Press]]| url=http://books.google.com/books?id=3gSXTmg8_sIC&pg=PA181&lpg=PA181&dq=woodley+rd+montgomery+seven+bridges&source=web&ots=k-KhJvr1gI&sig=lc40q3CcefRTP3LXrawlR34uT5U| isbn=0-8065-2695-5|ref=harv}} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|the-eagles|seven-bridges-road}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Eagles}} [[Kategori:Steve Young-songar]] [[Kategori:Songar frå 1969]] [[Kategori:Singlar frå 1970]] [[Kategori:Singlar frå 1973]] [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Reprise Records-singlar]] [[Kategori:Asylum Records-singlar]] [[Kategori:Songar produserte av Bill Szymczyk]] [[Kategori:Eagles-songar]] [[Kategori:Ricochet-songar]] [[Kategori:Eddy Arnold-songar]] [[Kategori:Joan Baez-songar]] [[Kategori:Rita Coolidge-songar]] [[Kategori:Iain Matthews-songar]] [[Kategori:The Carter Family-songar]] [[Kategori:Dolly Parton-songar]] [[Kategori:Alan Jackson-songar]] ahagu44xj8xc541cz48qllm0cmk51p0 I Just Don't Know What to Do with Myself 0 320374 3400060 2900644 2022-08-24T11:59:16Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = I Just Don't Know What to Do with Myself | album = [[Dusty av Dusty Springfield|Dusty]] | artist = [[Dusty Springfield]] | B-side = «[[My Coloring Book|My Colouring Book]]» | utgjeve = 1964 | format = Singel | innspelt = | sjanger = [[Pop]] | lengd = 3:01 | selskap = [[Philips Records|Philips]] | låtskrivar = [[Burt Bacharach]] og [[Hal David]] | produsent = [[Johnny Franz]] | førre = «All Cried Out»<br />(1964) | kronologi = ja | neste = «Guess Who»<br />(1964) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = I Just Don't Know What to Do with Myself | artist = [[Dionne Warwick]] | album = [[Here Where There Is Love]] | B-side = «In Between the Heartaches» | utgjeve = 1966 | format = Singel | innspelt = 1966 | sjanger = [[Pop]] | lengd = 2:50 | selskap = [[Scepter Records|Scepter]] | låtskrivar = [[Burt Bacharach]] og [[Hal David]] | produsent = [[Burt Bacharach]] og [[Hal David]] | førre = «Trains Boats and Planes» <br />(1966) | kronologi = ja | neste = «The Beginning of Loneliness»/<br />«Another Night»<br />(1966) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = I Just Don't Know What to Do with Myself | artist = [[The White Stripes]] | album = [[Elephant av The White Stripes|Elephant]] | utgjeve = September 2003 | format = Singel | innspelt = April 2003 | sjanger = [[Alternativ rock]], [[garasjerock]], [[bluesrock]] | lengd = 2:46 | selskap = [[XL Recordings]] | låtskrivar = [[Burt Bacharach]] og [[Hal David]] | produsent = [[Jack White]] | førre = «[[Seven Nation Army]]»<br />(2003) | kronologi = ja | neste = «[[The Hardest Button to Button]]»<br />(2003) }} «'''I Just Don't Know What to Do with Myself'''» er ein song skriven av [[Burt Bacharach]] og [[Hal David]]. ==Originalversjon== «I Just Don't Know What to Do With Myself» vart først spelt inn av [[Tommy Hunt]] i ei innspeling produsert av [[Jerry Leiber og Mike Stoller]], med Burt Bacharach som arrangør og dirigent. Han vart gjeven ut som singelen [[Scepter Records|Scepter]] 1236 ([[A- og B-side|B-side]] «And I Never Knew») i mai 1962, men selde dårleg. Songen var tittelsporet på det einaste albumet Hunt gav ut på Scepter, i april 1963. Sommaren 1964 hadde [[Dusty Springfield]] suksess med sin versjon av «I Just Don't Know...» i Storbritannia, og dette førte til at Scepter gav ut originalen på ny, og denne gongen nådde han [[Bubbling Under Hot 100 Singles]] i ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' med ein 119. plass. Det skulle vise seg at den første versjonen av denne songen ikkje vart spelt inn av Hunt, men av [[Chuck Jackson]], òg i 1962. Jackson-versjonen vart skrinlagd og først gjeve ut på ei samleplate i 1984 kalla ''Mr. Emotion''. I følgje teksten i omslaget til dette albumet vart vokalen til Tommy Hunt erstatta med Jackson sin, medan det originale akkompagnementet var det same. ==Dusty Springfield== [[Dusty Springfield]] spelte inn «I Just Don't Know What to Do with Myself» i ei innspeling i [[Olympic Studios]] i [[Westminster]] produsert av [[Philips Records]]-eigaren [[Johnny Franz]] - sjølv om Springfield seinare sa at ho produserte innspelinga sjølv. Innspelinga var arrangert av [[Ivor Raymonde]] som dirigerte orkesteret sitt. Andre medverkande på innspelinga var [[Big Jim Sullivan]] på gitar og [[Bobby Graham]] på trommer. Springfield, som hadde spelt inn Bacharach/David-songane «[[Anyone Who Had a Heart]]» og «[[Wishin' and Hopin']]» som dei første innspelingane sine, henta attende «I Just Don't Know...» frå ei reise til New York City der ho møtte Bacharach i februar 1964. Det var den tredje britiske singelen til Springfield og den første utgjevinga hennar med den særeigne vokalstilen hennar. Singelen nådde tredjeplassen sommaren 1964 og var den største hitten hennar fram til ho nådde toppen av den britiske singellista med «[[You Don't Have to Say You Love Me]]» i 1966. I USA kom singelen først ut i oktober 1965, men nådde ikkje salslista der. ==Dionne Warwick== [[Dionne Warwick]] spelte inn «I Just Don't Know What to Do with Myself» i Bell Sound Studios i august 1966 med Burt Bacharach som produsent. Songen kmo ut i september og vart ein moderat suksess med ein 26. plass på Hot 100 (20. plass på R&B-lista). Etter «[[Message to Michael]]» og «Trains and Boats and Planes» var Warwick sin «I Just Don't Know...» den tredje singelen hennar å rad med ein tidlegare innspelt Bacharach/David-song og det same var den neste singelen hennar, «[[Alfie]]». Tre av desse fire kom ut på albumet hennar ''[[Here Where There Is Love]]'' i 1967. ==Andre versjonar== * 1964: Ein fransk versjon av songen av Michèle Vendôme og Claude Carrère, «Oui, il faut croire», vart gjeven ut av [[yéyé]]-songaren Sheila. * 1968: Ein italiensk versjon av Franco Migliacci, «Se mi vuoi bene», vart spelt inn av Patty Pravo. Den originale engelske versjonen vart spelt inn av [[Cissy Houston]] same året. * 1970: I oktober 1970 vart ein [[Richard Perry]]-produsert versjon av songen gjeve ut som den første solosingelen til [[Gary Puckett]]. Songen nådde 61. plassen på Hot 100-lista og ein 14. plass på [[Adult Contemporary-lista|Easy Listening-lista]]. [[Isaac Hayes]] gav ut sin versjon av songen same året. * 1972: [[The Dells]]. * 1976: [[Marcia Hines]] nådde sjetteplassen på den australske poplista i 1976 med sin versjon, produsert av [[Robie Porter]]. * 1978: [[Elvis Costello & The Attractions]]; [[Demis Roussos]]. Costello skreiv seinare om sin versjon: «Det var eit mål på kor bakfram ting var i 1977 at somme folk trudde det var ein spøk då The Attractions og eg byrja å spele «I Just Don't Know What to Do with Myself». Eg var ikkje ironisk. Eg var ekstremt bokstavleg.»<ref name="Unfaithful Music & Disappearing Ink page 505">{{cite book| author= Elvis Costello | title= Unfaithful Music & Disappearing Ink | date= 13 October 2015 | publisher= [[Viking Press|Viking]] | isbn= 978-0241003466 | page= 505}}</ref> * 1980: [[The Photos]] (med Wendy Wu). * 1991: [[The Stylistics]]. * 1994: [[Linda Ronstadt]]. * 1997: Filmmusikken til ''[[My Best Friend's Wedding]]'' inneheld ein versjon av [[Nicky Holland]]. I filmen syng [[Cameron Diaz]] songen i ein karaokescene. * 2003: [[Steve Tyrell]] (2003). Same året vart «I Just Don't Know What to Do with Myself» gjeve ut på singel av det amerikanske [[alternativ rock|alternative rockebandet]] [[The White Stripes]]. Det var den andre singelen deira frå albumet ''[[Elephant av The White Stripes|Elephant]]''. Musikkvideoen er filma i svartkvitt der [[Kate Moss]] dansar kring ei strippestang. Videoen var regissert av [[Sofia Coppola]].<ref>{{cite web|title=The Coppola Smart Mob|url=http://www.nytimes.com/2003/08/31/magazine/31COPPOLA.html|website=[[NYTimes]]|accessdate=16 February 2016|author=Lynn Hirschberg|date= 31 August 2003}}</ref> * 2006: Songen vart framført og inkludert på filmmusikkalbumet til ''Shout! The Mod Musical''. * 2007: [[Trijntje Oosterhuis]]; [[Tina Arena]]. * 2009: Den skotske popsongaren og låtskrivaren [[Jimmy Somerville]] spelte inn songen for albumet ''Suddenly Last Summer''. * 2011: [[Ronan Keating]] spelte inn songen for albumet ''[[When Ronan Met Burt]]''. * 2012: [[Melanie C]] spelte inn songen for det musikalsk-inspirerte albumet ''[[Stages av Melanie C|''Stages'']]''. I 2002 gav [[Smokey Robinson and the Miracles]] ut ''[[Away We a Go-Go]]'' med ein versjon av «I Just Don't Know What to Do with Myself». ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:I Just Don&#39;t Know What to Do with Myself|I Just Don&#39;t Know What to Do with Myself]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. august 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *Serene Dominic. ''Burt Bacharach, song by song: the ultimate Burt Bacharach reference for fans''. Schirmer Trade (New York NY) 2003. ISBN 0-8256-7280-5 {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|dusty-springfield|i-just-dont-know-what-to-do-with-myself}}<!-- Licensed lyrics provider --> *[http://www.whitestripes.net/releases-singles.php White Stripes.net] {{DEFAULTSORT:I Just Don't Know What To Do With Myself}} [[Kategori:Songar frå 1962]] [[Kategori:Songar med tekst av Hal David]] [[Kategori:Songar med musikk av Burt Bacharach]] [[Kategori:Singlar frå 1964]] [[Kategori:Singlar frå 1966]] [[Kategori:Singlar frå 1978]] [[Kategori:Singlar frå 2003]] [[Kategori:Dionne Warwick-songar]] [[Kategori:Dusty Springfield-songar]] [[Kategori:Cissy Houston-songar]] [[Kategori:Linda Ronstadt-songar]] [[Kategori:Isaac Hayes-songar]] [[Kategori:Elvis Costello-songar]] [[Kategori:The White Stripes-songar]] [[Kategori:Ronan Keating-songar]] [[Kategori:Melanie C-songar]] [[Kategori:Smokey Robinson-songar]] [[Kategori:XL Recordings-singlar]] [[Kategori:Philips Records-singlar]] [[Kategori:Scepter Records-singlar]] [[Kategori:Songar produserte av Johnny Franz]] mhgac8s53e72bd0jaauq5a0bptzvory Motkulturen i 1960-åra 0 321808 3400094 3383509 2022-08-25T02:03:34Z Kwamikagami 4260 wikitext text/x-wiki [[Fil:Peace symbol (bold).svg|mini|[[Fredssymbol]] vart designa og først nytta i Storbritannia under [[Campaign for Nuclear Disarmament]], og vart seinare synonymt med motstand mot Vietnamkrigen.<ref>{{cite book |last=Liungman |first=Carl |date=1991 |title=Dictionary of Symbols |location=Santa Barbara, CA |publisher=ABC-CLIO |page=253 |isbn=0-87436-610-0}}</ref><ref>{{cite web |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/7292252.stm |title=World's best-known protest symbol turns 50 |last1=Westcott |first1=Kathryn |date=March 20, 2008 |website=bbc.co.uk |publisher=BBC |accessdate=23. september 2016}}</ref>]] '''Motkulturen i 1960-åra''' syner til eit kulturfenomen som var mot [[etablissementet]] og dukka først opp i [[USA]], før det spreidde seg til det meste av [[den vestlege verda]] mellom byrjinga av 1960-åra og midten av 1970-åra. [[New York City]] og [[San Francisco]] var arnestaden for den tidlege motkulturaktiviteten. Den samla rørsla skaut fart etter kvart som [[den afroamerikanske borgarrettsrørsla (1954–68)|den amerikanske borgarrettsrørsla]] voks, og vart [[revolusjonær]] då den amerikanske regjeringa vart meir aktiv under [[Vietnamkrigen]].<ref>[[Eric Donald Hirsch|Hirsch, E. D.]] (1993). ''The Dictionary of Cultural Literacy''. Houghton Mifflin. ISBN 978-0-395-65597-9. s. 419. "Members of a cultural protest that began in the U.S. in the 1960s and affected Europe before fading in the 1970s&nbsp;... fundamentally a cultural rather than a political protest."</ref><ref>{{cite book | last = Anderson| first = Terry H.| title = The Movement and the Sixties| publisher= Oxford University Press| year = 1995| isbn = 978-0-19-510457-8 }}</ref><ref>{{cite book|editor1-last=Landis|editor1-first=Judson R.|title=Current Perspectives on Social Problems|date=1973|publisher=Wadsworth Publishing Co.|location=Belmont, California|isbn=0-534-00289-7|page=2|edition=Third}}</ref> Utover i 1960-åra oppstod det andre sosiale spaningar vedrørande andre saker, og hadde ein tendens til å flyte langs generasjonslinjene. Desse omhandla seksualitet, kvinnerettar, tradisjonelle styresett, eksperimentering med [[psykofarmaka]] og forskjellige tolkingar av [[den amerikanske draumen]]. Etter kvart som tida utvikla seg, oppstod nye kulturelle former og ein dynamisk [[Zeitgeist|subkultur]] som la vekt på eksperimentering, moderne variantar av det [[bohem]]ske og oppstarten på [[hippie|hippiane]] og andre alternative levesett. Denne omfamninga av kreativitet er særleg merkbar i musikken til banda i [[den britiske bølgja]] som the [[Beatles]], og filmskaparar som vart langt mindre sensurerte enn før. I tillegg til trendsetjarane i Beatles, var det mange andre kreative kunstnarar, forfattarar og tenkjarar som var med på å definere motkulturrørsla. Fleire faktorar skilde motkulturen i 1960-åra frå dei [[anti-autoritære prinsipp|anti-autoritære rørslene]] i tidlegare tider. [[Fødselsbølgja]] etter [[andre verdskrigen]]<ref name="CNN 2011-08-11">{{cite news |url=http://i2.cdn.turner.com/money/2011/08/11/pf/recession_birth_rate/chart-birth-rate-2.top.gif |format=GIF |title=Birth Rate Chart |work=CNN |publisher=CNN |date=August 11, 2011 |quote=Annotated Chart of 20th Century US Birth Rates }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.boomerslife.org/baby_boom_population_us_census_bureau_by_state.htm |title=Baby Boom population - U.S. Census Bureau - USA and by state |publisher=Boomerslife.org |accessdate=23. september 2016}}</ref> skapte ei eineståande rekkje med potensielt misnøgde unge menneske som potensielt kunne delta i nytenkinga for kva retning det amerikanske og andre demokratiske samfunn skulle ta.<ref name="Yale-New Haven Teachers Institute">{{cite journal |title=Student Protest in the 1960s |journal=Yale-New Haven Teachers Institute: Curriculum Unit 79.02.03 |year=1979 |last=Churney |first=Linda |url=http://www.yale.edu/ynhti/curriculum/units/1979/2/79.02.03.x.html |accessdate=April 18, 2014 |quote=This unit focuses on student protest in the 60s }}</ref> Velstanden i etterkrigstida gjorde at generasjonen som voks opp i motkulturen kunne fokusere på andre ting enn det å berre overleve, slik foreldra, som voks opp under [[den store depresjonen]], måtte gjere.<ref name="KidnerBucur2007">{{cite book|author1=Frank Kidner|author2=Maria Bucur|author3=Ralph Mathisen|author4=Sally McKee |author5=Theodore Weeks|title=Making Europe: People, Politics, and Culture, Volume II: Since 1550|url=https://books.google.com/books?id=yIMSNu5OFHoC&pg=PA831|date=December 27, 2007|publisher=Cengage Learning|isbn=0-618-00481-5|pages=831–}}</ref> Epoken var òg merkverdig ved at ein stor del av rekkja av åtferd og «saker» innafor den større rørsla raskt vart teken opp i storsamfunnet, særleg i USA, sjølv om deltakarane i motkulturen var i klart mindretal i forholdet til folketalet i dei landa dei oppstod i.<ref name="RubinCasper2013">{{cite book|author1=Professor Joan Shelley Rubin|author2=Professor Scott E. Casper|title=The Oxford Encyclopedia of American Cultural and Intellectual History|url=https://books.google.com/books?id=_-lMAgAAQBAJ&pg=PA264|date=March 14, 2013|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-976435-8|pages=264–}}</ref><ref name="Kimball2013">{{cite book|author=Roger Kimball|title=The Long March: How the Cultural Revolution of the 1960s Changed America|url=https://books.google.com/books?id=DqXNlJxslm4C&pg=PT82|date=October 10, 2013|publisher=Encounter Books|isbn=978-1-59403-393-3|pages=82–}}</ref> Motkulturtida starta i røynda for alvor med [[mordet på John F. Kennedy]] i november 1963. Dette vart absorbert inn i populærkulturen då Vietnamkrigen enda og USA slutta med verneplikt i 1973, og til slutt med [[Watergate-skandalen|avgangen]] til president [[Richard Nixon]] i august 1974. ==Viktige personar== Under er ei liste av folk som var kjende for engasjementet sitt i motkulturen i 1960-åra. {{div col|colwidth=20em}} * [[Muhammad Ali]] (idrettsmann, [[militærnektar]]) * [[Saul Alinsky]] (forfattar, aktivist) * [[Ram Dass| Richard Alpert]] (professor, andeleg lærar) * [[Bill Ayers]] (aktivist, professor) * [[Joan Baez]] (musikar, aktivist) * [[Sonny Barger]] (Hells Angel) * [[Walter Bowart]] (avisforleggar) * [[Stewart Brand]] (miljøaktivist, forfattar) * [[Lenny Bruce]] (komikar, samfunnskritikar) * [[William S. Burroughs]] (forfattar) * [[George Carlin]] (komikar, samfunnskritikar) * [[Rachel Carson]] (forfattar, miljøaktivist) * [[Neal Cassady]] (spøkefugl, litterær inspirasjon) * [[Cheech & Chong]] (komikarar, samfunnskritikarar) * [[Peter Coyote]] ([[Diggers-teater|Digger]], skodespelar) * [[David Crosby]] (musikar) * [[Robert Crumb]] ([[undergrunnsteikneserie]]teiknar) * [[David Dellinger]] (pasifist, aktivist) * [[Angela Davis]] (komunist, aktivist) * [[Rennie Davis]] (aktivist, samfunnsorganisator) * [[Emile de Antonio]] (dokumentarfilmskapar) * [[Bernardine Dohrn]] (aktivist) * [[Bob Dylan]] (musikar) * [[Daniel Ellsberg]] (varslar) * [[Bob Fass]] (radiovert) * [[Betty Friedan]] (feminist, forfattar) * [[Jane Fonda]] (skodespelar, aktivist) * [[Peter Fonda]] (skodespelar, aktivist) * [[Jerry Garcia]] (musikar) * [[Stephen Gaskin]] (forfattar, aktivist, hippie) * [[Allen Ginsberg]] (beatpoet, aktivist) * [[Dick Gregory]] (komikar, samfunnskritikar, forfattar, aktivist) * [[Paul Goodman]] (forfattar, poet) * [[Wavy Gravy]] (hippie, aktivist) * [[Bill Graham]] (konsertarrangør) * [[Che Guevara]] (marxistisk geriljaleiar, revolusjonssymbol) * [[Alan Haber]] (aktivist) * [[Tom Hayden]] (aktivist, politikar) * [[Hugh Hefner]] (forleggar) * [[Chet Helms]] (manager, konsertarrangør) * [[Jimi Hendrix]] (musikar) * [[Abbie Hoffman]] («yippie», forfattar) * [[Dennis Hopper]] (skodespelar, regissør) * [[Jack Kerouac]] (forfattar, tidleg motkulturskritikar) * [[Ken Kesey]] (forfattar, spøkefugl) * [[Paul Krassner]] (forfattar) * [[William Kunstler]] (advokat, aktivist) * [[Timothy Leary]] (professor, LSD-fremjar) * [[John Lennon]] & [[Yoko Ono]] (musikarar, kunstnarar, aktivistar) * [[Charles Manson]] (massemordar) * [[Eugene McCarthy]] (antikrigspolitikar) * [[Michael McClure]] (poet) * [[Terence McKenna]] (forfattar, fremjar av marihuana, psylocibin, DMT) * [[Barry Miles]] (forfattar, impresario) * [[Madalyn Murray O'Hair]] (ateist, aktivist) * [[Jim Morrison]] (songar, låtskrivar, poet) * [[Ralph Nader]] (forbrukartilhengjar, forfattar) * [[Graham Nash]] (musikar, aktivist) * [[Jack Nicholson]] (manusforfattar, skodespelar) * [[Phil Ochs]] (protestsongar) * [[Richard Pryor]] (komikar, samfunnskritikar) * [[Jerry Rubin]] (Yippie, aktivist) * [[Mark Rudd]] (aktivist) * [[Ed Sanders]] (musikar, aktivist) * [[Mario Savio]] (aktivist) * [[John Searle]] (professor, talefridom) * [[Pete Seeger]] (musikar, aktivist) * [[John Sinclair]] (poet, aktivist) * [[Gary Snyder]] (poet, forfattar, miljøaktivist) * [[Smothers Brothers]] (musikarar, TV-artistar, aktivistar) * [[Owsley Stanley]] (dopkulturkjemikar) * [[Gloria Steinem]] (feminist, forleggar) * [[Hunter S. Thompson]] (journalist, forfattar) * [[Kurt Vonnegut]] (forfattar, pasifist, humanist) * [[Andy Warhol]] (kunstnar) * [[Leonard Weinglass]] (advokat) * [[Alan Watts]] (filosof) {{div col end}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Counterculture of the 1960s|Counterculture of the 1960s]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. september 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} [[Kategori:Motkulturen i 1960-åra| ]] [[Kategori:1960-åra]] [[Kategori:Musikk i 1960-åra]] [[Kategori:1970-åra]] [[Kategori:Musikk i 1970-åra]] [[Kategori:Aktivisme]] [[Kategori:Antikrig]] [[Kategori:Antikrigsdemonstrasjonar]] [[Kategori:Beatgenerasjonen]] [[Kategori:The Beatles]] [[Kategori:Den britiske bølgja]] [[Kategori:Motkultur]] [[Kategori:Miljøvern]] [[Kategori:Feminisme]] [[Kategori:Rock and roll]] [[Kategori:Rockefestivalar]] [[Kategori:Rock]] [[Kategori:Den seksuelle revolusjonen]] [[Kategori:Vietnamkrigen]] 7cmvyxl95iu6zdpav8k7ere9hc8u5io Filmen Shooter 0 333668 3400121 3397674 2022-08-25T09:31:30Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} {{Infoboks film|tittel=Shooter|språk=[[engelsk]]|regissør=[[Antoine Fuqua]]|produsent=[[Lorenzo di Bonaventura]]|manus=[[Stephen Hunter]] (roman)<br/>[[Jonathan Lemkin]] (manus)|musikk=[[Mark Mancina]]|budsjett=$61 million|imdb_id=0822854}} '''''Shooter''''' (''Skarpskyttar'') er ein amerikansk actionthriller frå 2007 regissert av Antoine Fuqua. Han byggjer på romanen ''Point of Impact'' av Stephen Hunter. Filmen handlar om ein [[skarpskyttar]], Bob Lee Swagger (Mark Wahlberg), som vert uskyldig skulda for eit attentat. Han hamna på amerikanske kinoar den 23. mars 2007, og vart lansert på DVD den 26. juni 2007. == Samandrag == Bob Lee Swagger (Mark Wahlberg) er ein skarpskyttar som vert beden av [[oberst]] Isaac Johnson (Danny Glover) om å hjelpa til med å spora opp ein leigemordar som har planar om å skyta den amerikanske presidenten. Johnson og hans menn lurar Swagger i ei felle. Dei myrdar den etiopiske erkebiskopen i det han står ved sida av den amerikanske presidenten under ein seremoni, og dei påstår at Swagger skaut biskopen i eit forsøk på å treffa presidenten. Swagger vert skoten og skadd av politimannen Timmons, men han klarer å flykta. Agentane fortel politiet og offentligheitan at Swagger er den skuldige, og dei isceneset ei massiv menneskejakt på den skadde skarpskyttaren. Likevel møter Swagger FBI-agenten Nick Memphis (Michael Peña), og Swagger avvæpnar han og stel bilen hans. Swagger brukar førstehjelpsutstyret i bilen for å handsama skadane sina. Han unngår politiet ved å køyra ut i Delaware River og sym vekk. Han søkjer tilflukt hos Sarah Fenn, enka til Swaggers spotter og bestevenn Donnie Fenn, som vart drepen året før under eit oppdrag i Afrika som Swagger såvidt overlevde. Sarah reddar livet hans ved å reinsa og sy skotsåra hans. Nick Memphis får skulda for at Swagger klarte å flykta. Memphis hevdar at på grunn av Swagger si omfattande militære trening og lange røynsle, er det overraskande at Swagger ikkje klarte å skyta presidenten. Memphis meiner at Swagger kan ha vorte skulda for attentatet, og han finn fleire uoverensstemmelsar i bevisa og vitneforklaringane som vart gjeve til FBI. Hans mistankar veks når politimannen som skaut Swagger vert drepe få timar etter mordet på erkebiskopen. Når dei løynlege agentane oppdagar at saka er kompromittert, kidnappar de Memphis og prøver å iscenesetja sjølvmordet hans. Swagger følgjer etter og drep agentane. Swagger og Memphis slår seg saman, og prøver å finna dei som står bak. Dei finn ein eks-skarpskyttar i Lynchburg, [[Virginia]], som begår [[sjølvmord]] etter å ha avsløra at erkebiskopen faktisk var det eigenlege målet, og at han vart drepen for å hindra at han held ein tale om ei massakre i ein landsby i [[Eritrea]]. Massakren vart utført på vegner av eit konsortium av føretak med olje-interesser i Afrika, leda av den korrupte senatoren Charles Meachum (Ned Beatty). Swagger får òg vita at oppdraget der bestevennen, Donnie Fenn, vart drepen òg var ein del av massakren fordi dei fekk i oppdrag å verna tilbaketrekkingen av dei som stod bak massakren. Swagger tek opp denne tilståinga på band før han klarar å sleppe frå eit bakholdsangrep. I mellomtida har ei gruppe leigesoldatar, leidd av Johnsons høgre hand, Jack Payne (Elias Koteas), kidnappa Sarah for å lokka fram Swagger. Sarah vert torturert og seksuelt misbrukt. Med dei nye bevisa sine arrangerer Swagger og Memphis eit møte med oberst Johnson og senator Meachum for å utveksla sitt gissel mot bevisa for senatoren og obersten sin ugjerningar. Etter å ha drepe Payne og fleire fiendtlige skarpskyttarar og redda Sarah, overgjev Swagger og Memphis seg til FBI. Seinare vert Swagger ført fram for statsadvokaten i eit lukka møte. Oberst Johnson, Memphis og Sarah er òg til stades. Swagger reinvaskar seg for drapet på erkebiskopen og vert frikjend. Men Oberst Johnson kan ikkje straffast for massakren i Eritrea sidan dette er utanfor amerikansk jurisdiksjon, og han går fri. Oberst Johnson møter senator Meachum same kveld, då dei vert angrepne av Swagger som drep begge to, ein av deira medhjelparar og to livvakter, før han opnar ein gassventil før han dreg derifrå. Flammene i peisen tenner på gassen, og heile huset eksploderar. Den siste scena viser Swagger som set seg i ein bil saman med Sarah og køyrer vekk frå huset. == Rolleliste == * Mark Wahlberg som Bob Lee Swagger. * Lane Garrison som Donnie Fenn * Michael Peña som Nick Memphis * Danny Glover som oberst Isaac Johnson. * Kate Mara som Sarah Fenn * Elias Koteas som Jack Payne * Ned Beatty som senator Charles F. Meachum. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Shooter (film)|Shooter (film)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. februar 2017.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.allmovie.com/movie/v346333 AllMovie.com] * [[imdbtitle:0822854|Internet Movie Database]] * [http://www.rottentomatoes.com/m/shooter/ Rotten Tomatoes] {{SORTERINGSNYKEL:Shooter}} [[Kategori:Engelskspråklege filmar]] [[Kategori:Filmar frå 2007]] [[Kategori:Maskinomsette artiklar som treng gjennomgang]] 7dmi69kqujyu9sf2tl3x467ji8bv0sf Daddy's Home 0 347785 3400137 3381097 2022-08-25T10:34:08Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Daddy's Home | artist = [[Shep and the Limelites]] | B-side = «This I Know» | utgjeve = Mars 1961 | innspeling = | sjanger = [[Rhythm and blues|R&B]] | lengd = 2:47 | selskap = Hull | låtskrivar = James «Shep» Sheppard, Clarence Bassett, Charles Baskerville | førre = «I'm So Lonely»<br / >(1961) | kronologi = ja | neste = «Ready for Your Love»<br / >(1961) }} «'''Daddy's Home'''» er ein kjend song av den USA-amerikanske [[doo-wop]]-gruppa [[Shep and the Limelites]]. Songen vart skriven av ei tre medlemmane i bandet, James «Shep» Sheppard, Clarence Bassett og Charles Baskerville. Gruppa spelte inn originalversjonen av «Daddy's Home» den 1. februar 1961 og han vart gjeven ut på Hull Records i mars 1961 med B-sida «This I Know». «Daddy's Home» nådde andreplassen på ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|Hot 100]] i mai 1961.<ref name="AMG">{{cite web |first= |last= |url={{Allmusic|class=artist|id=p124481/biography|pure_url=yes}} |title=Biography by Andrew Hamilton |publisher=Allmusic.com |accessdate=21. februar 2018}}</ref> Seinare songar av bandet var ikkje like populære, men selde likevel godt.<ref name="NME Rock 'N' Roll Years">{{cite book | first= John | last= Tobler | year= 1992 | title= NME Rock 'N' Roll Years | edition= 1st | publisher= Reed International Books Ltd | location= London | page= 208 | id= CN 5585}}</ref><ref>[http://www.allmusic.com/artist/shep-the-limelites-mn0000020809/biography AllMusic, Shep & the Limelites Biography] Henta 19. februar 2016.</ref> ==Del av songsyklus== Songen er ein del av ein [[songsyklus]] og Sheppard var den første som skreiv ein songsyklus i rock and roll-samanheng. Han fortalte soga om eit forhold, som byrjar med at han går heim til jenta si, dei giftar seg, feirar jubileum og møter på problem. Songane som fortel denne soga var «[[A Thousand Miles Away]]», «500 Miles to Go», begge med The Heartbeats; og fortsette med «Daddy's Home», «Three Steps from the Altar,» «Our Anniversary» og «What Did Daddy Do?» for Shep and the Limelites.<ref>«Shep and the Limelites.» ''The Guinness Encyclopedia of Popular Music, Volume 3.'' Enfield, England: Guinness Publishing Ltd., 1992, s. 2247.</ref> ==Kontrovers== Kahl Music som var forleggjar for «A Thousand Miles Away», ein tidlegare song skriven av Sheppard, saksøkte Keel Music, forleggjaren for «Daddy's Home», for brot på [[opphavsrett]]en. Keel tapte til slutt, og dette førte til slutten for The Limelites og Hull Records i 1966. ==Andre versjonar== Songen vart spelt inn av andre artistar som [[P.J. Proby]] (1970), [[Jermaine Jackson]] (1972), [[Toots and the Maytals]] (''[[Funky Kingston]]'' 1973), [[Junior English]] og [[Cliff Richard]] (1981). ===Jermaine Jackson=== [[Jermaine Jackson]] spelte inn ein suksessrik versjon av songen med [[Jackson 5]] på korvokal. Songen nådde niandeplassen på [[Billboard Hot 100]] i USA i mars 1973. ===Cliff Richard-versjonen=== {{Infoboks musikkalbum | tittel = Daddy's Home | artist = [[Cliff Richard]] | album = [[Wired for Sound]] | B-side = «[[Shakin' All Over]]» | utgjeve = November 1981 | innspeling = 1. mai 1981, live på [[Hammersmith Odeon]] | sjanger = [[Pop]], [[Doo-wop]] | lengd = 2:55 | selskap = [[EMI Records]] | låtskrivar = James Sheppard, Clarence Bassett, Charles Baskerville | produsent = | førre = «Wired for Sound»<br / >(1981) | kronologi = ja | neste = «The Only Way Out»<br / >(1982) }} Den britiske songaren [[Cliff Richard]] gav ut eit konsertopptak av singelen i jula 1981. Songen var den andre singelen frå albumet ''[[Wired for Sound]]'' i 1981. Songen vart ein internasjonal hit og nådde andreplassen på [[UK Singles Chart]], tredjeplassen i Irland og 23. plassen på den amerikanske [[Billboard Hot 100]] i mars 1982 (nesten tjue år eter den originale utgåva til Shep and the Limelites). Songen nådde òg åttandeplassen i Australia, fjerdeplassen på New Zealand, åttandeplassen i Belgia og 14. plassen i Nederland. I Storbritannia selde singelen til gullplate for over 500&nbsp;000 selde eksemplar.<ref name="UK certification Database">{{cite web |url=http://www.bpi.co.uk/certified-awards/search.aspx|title=UK certification Database|publisher=[[British Phonographic Industry|BPI]]|accessdate=21. februar 2018}}</ref> Det vart laga ein musikkvideo til singelen.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=IJJuYpx0w2Q Cliff Richard - «Daddy's Home» (video clip)]</ref> ====Årslister==== {| class="wikitable" |- !align="left"|Liste (1981) ! style="text-align:center;"|Plass |- |Storbritannia ([[Official Charts Company|OCC]])<ref>{{cite magazine |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |title=Chart File Top 100 |url=http://scans.chartarchive.org/UK/1981/UK%20Charts%201981%20-%20Singles%20and%20albums.pdf |magazine=[[Record Mirror]] |location=London |publisher=Spotlight Publications |page=27 |date=December 26, 1981 |access-date=June 13, 2016 }}</ref> | style="text-align:center;"|76 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Daddy&#39;s Home|Daddy&#39;s Home]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. februar 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} [[Kategori:Songar frå 1961]] [[Kategori:Songar frå 1981]] [[Kategori:Singlar frå 1981]] [[Kategori:Cliff Richard-songar]] [[Kategori:Paul Anka-songar]] [[Kategori:Freddy Fender-songar]] 1anv5onnnnfocl0u21w6hlfr5ira9gb I'm Happy Just to Dance with You 0 348557 3400133 3026861 2022-08-25T10:29:58Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = I'm Happy Just to Dance with You | artist = [[The Beatles]] | album = [[albumet A Hard Day's Night|A Hard Day's Night]] | A-side = «[[I'll Cry Instead]]» | utgjeve = 26. juni 1964<ref name=June26>{{cite web |url=http://www.beatlesebooks.com/happy-just-to-dance |title=«I'm Happy Just to Dance With You» |publisher=Beatlesebooks.com |accessdate=10. mars 2018}}</ref> | format = Singel | innspeling = 1. mars 1964<br/>[[Abbey Road Studios]], London | sjanger = [[Rock]] | lengd = 1:58 | selskap = [[Capitol Records|Capitol]] (US) | låtskrivar = [[Lennon–McCartney]] | produsent = [[George Martin]] | førre = «[[And I Love Her]]»<br>(1964) | kronologi = ja | neste = «[[Matchbox]]»<br>(1964) }} «'''I'm Happy Just to Dance with You'''» er ein song skriven av [[John Lennon]] og [[Paul McCartney]]{{sfn|Miles|1997|p=163}} og spelt inn av [[The Beatles]] for filmmusikken til ''[[albumet A Hard Day's Night|A Hard Day's Night]]''. [[George Harrison]] syng solovokal og i filmen er framføringa den første gongen ein kan sjå Harrison syngje ein av Beatles-songane. ==Komposisjon== Songen vart skriven spesifikt for at [[George Harrison]] skulle syngje han, sidan han mangla sjølvtillit til å skrive eigne songar. Fleire år seinare skildra McCartney songen som ein «formelbasert song»,{{sfn|Miles|1997|p=163}} og Lennon sa «eg ville aldri ha sunge songen sjølv.»{{sfn|Harry|2000|p=546}} Songen har ein hektisk [[Bo Diddley]]-aktig rytmegitar over Harrison sin rolege vokal, og dei nyttar ei uventa akkord sentralt i refrenget, ein forstørra H7 på «I'm happy just to ''dance'' with you». Songen er òg spesiell fordi han ikkje byrjar med eit vers eller refreng, men med dei siste fire taktane av mellomspelet.{{sfn|Hal Leonard|1993|p=492}} ==Innspeling== The Beatles spelte inn «I'm Happy Just to Dance with You» på ein sundag, den første gongen dei hadde nytta [[Abbey Road Studios]] på noko anna enn ein normal vekedag.{{sfn|Harry|2000|p=546}} [[United Artists Records|United Artists]] gav ut songen på albumet ''A Hard Day's Night'' den 26. juni. Han vart òg med på albumet ''[[Something New]]'', som kom ut på [[Capitol Records]] den 20. juli.<ref name=June26 /> Songen nådde 95. plassen på [[Billboard Top 100]]-lista den 1. august 1964.<ref name=hit95 /><ref name=happy /> Gruppa spelte ein versjon av songen på [[BBC]]-radioprogrammet ''From Us to You''. Innspelinga fann stad den 17. juli 1964 i BBC Paris Studio i [[London]], og vart først sendt 3. august det året.{{sfn|The Beatles Bible|2008}} ==Medverkande== *[[George Harrison]] &ndash; solovokal, [[sologitar]] *[[John Lennon]] &ndash; korvokal, [[rytmegitar]] *[[Paul McCartney]] &ndash; korvokal, [[bassgitar|bass]] *[[Ringo Starr]] &ndash; [[trommer]], afrikansk tromme *[[George Martin]] &ndash; [[plateprodusent]] *[[Norman Smith]] &ndash; [[lydteknikar]] :Personell per [[Ian MacDonald]]{{sfn|MacDonald|2005|p=112}} ==Andre versjonar== [[The Cyrkle]] gav ut ein versjon av songen i 1967 på albumet deira, ''Neon''.<ref>[http://www.discogs.com/Cyrkle-Neon/release/1017843 The Cyrkle, ''Neon''] Retrieved 10. januar 2016</ref> [[Anne Murray]] spelte ein versjon av «I'm Happy Just to Dance with You» i 1980 på albumet hennar ''[[Somebody's Waiting]]''. Denne versjonen vart òg gjeven ut på singel i midten av 1980-åra, og nådde 64. plassen på ''Billboard'' Hot 100 og 23. plassen på [[Hot Country Songs|''Billboard'' country-lista]]. [[Randy Bachman]] og [[Burton Cummings]] inkluderte ein versjon av songen i 2007 på albumet deira ''[[Jukebox av Bachman & Cummings|Jukebox]]''. [[The Smithereens]] spelte inn ein versjo i 2008 på albumet deira, ''B-Sides The Beatles''.<ref>{{AllMusic |class=album |id=mw0000795509 |tab= |selskap=B-Sides the Beatles |first=Mark |last=Deming |accessdate=27. desember 2016 }}</ref> ==Salslister== {|class="wikitable sortable" !Liste (1964) !Plassering |- |US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name=hit95>{{cite web|url=http://www.billboard.com/charts/hot-100/1964-08-01 |title=The Hot 100 - 1. august 1964 |work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|accessdate=10. mars 2018}}</ref><ref name=happy>{{cite web |url=http://www.billboard.com/artist/383540/beatles/chart?page=6&f=379 |title=The Beatles - Chart History |work=Billboard |date=1. august 1964 |accessdate=10. mars 2018}}</ref> |align="center"|95 |- |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:I&#39;m Happy Just to Dance with You|I&#39;m Happy Just to Dance with You]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. mars 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite book | publisher=Hal Leonard | year=1993 | title=The Beatles - Complete Scores | location=Milwaukee | isbn=0-7935-1832-6 | ref={{SfnRef|Hal Leonard|1993|p=492}} }} * {{cite book | last=Harry | first=Bill | year=2000 | authorlink=Bill Harry | title=The Beatles Encyclopedia: Revised and Updated | publisher=Virgin Publishing | location=London | isbn=0-7535-0481-2 | ref=harv }} * {{cite web | work=The Beatles Bible | year=2008 | title=I'm Happy Just To Dance With You | url=http://www.beatlesbible.com/songs/im-happy-just-to-dance-with-you/ | accessdate=19. oktober 2008 | ref={{SfnRef|The Beatles Bible|2008}} }} * {{cite book | last=MacDonald | first=Ian | year=2005 | authorlink=Ian MacDonald | title=Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties | publisher=Pimlico (Rand) | location=London | edition=Second Revised | isbn=1-84413-828-3 | ref=harv }} * {{cite book | last=Miles | first=Barry | year=1997 | authorlink=Barry Miles | title=Paul McCartney: Many Years From Now | publisher=Henry Holt & Company | location=New York | isbn=0-8050-5249-6 | ref=harv }} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|anne-murray|im-happy-just-to-dance-with-you}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Beatles-singlar}} [[Kategori:Songar frå 1964]] [[Kategori:The Beatles-songar]] [[Kategori:Songar produserte av George Martin]] [[Kategori:Songar skrivne av Lennon–McCartney]] [[Kategori:Singlar frå 1964]] [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Capitol Records-singlar]] [[Kategori:Parlophone-singlar]] [[Kategori:Songar om lukke]] [[Kategori:Songar om dansing]] [[Kategori:Anne Murray-songar]] [[Kategori:The Cyrkle-songar]] 0b3q9m60lb2txrqjo6850km5ekige3i Destroyer av The Kinks 0 350919 3400138 3378995 2022-08-25T10:34:18Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | | tittel = Destroyer | artist = [[The Kinks]] | album = [[Give the People What They Want]] | B-side = «Back to Front» | utgjeve = 28. september 1981 (USA) | format = Singel | innspeling = Mai 1979 - juni 1981 | sjanger = Hardrock | lengd = 3:47 | selskap = [[Arista Records|Arista]] AS 0619 | låtskrivar = [[Ray Davies]] | produsent = [[Ray Davies]] | artist kronologi = Amerikansk [[The Kinks]] | førre = «[[You Really Got Me]] (live)»<br />(1980) | kronologi = ja | neste = «[[Better Things]]»<br />(1981) }} «'''Destroyer'''» er ein song av det engelske rockebandet [[The Kinks]], skriven av [[Ray Davies]]. Songen kom ut på albumet ''[[Give the People What They Want]]'' i august 1981 og var den første singelen frå albumet i USA. Han vart ikkje gjeven ut på singel i Storbritannia. Songen inneheld referansar til tidlegare hittar av bandet, inkludert riffet frå «[[All Day and All of the Night]]» og tekst inspirert av «[[Lola av The Kinks|Lola]]» frå 1970. Som andre Kinks-songar frå denne perioden har «Destroyer» ein tung, rockebasert stil. Songen vart først spelt inn under innspelinga av ''[[Low Budget]]'' og kom til slutt ut på ''Give the People What They Want''.<ref name="All Day and All of the Night">{{cite book|last1=Hinman|first1=Doug|title=All Day and All of the Night|page=230}}</ref> «Destroyer» vart til slutt spelt inn i [[Avatar Studios|Power Station]] i New York.<ref name="modern drummer">{{cite web|last1=Berkery|first1=Patrick|title=10 Reasons to Love the Kinks’ Mick Avory|url=https://www.moderndrummer.com/article/july-2015-10-reasons-love-kinks-mick-avory/|website=Modern Drummer}}</ref> Trommeslagaren Mick Avory meinte av den tette lyden på songen kom frå lyddynamikken i dette studioet.<ref name="modern drummer" /> ==Utgjeving== Songen vart vald ut som den første singelen i USA frå albumet. I Storbritannia vart «[[Better Things]]» vald i staden. I 1982 nådde singelen tredjeplassen på ''Billboard'' Rock [[Hot Mainstream Rock Tracks|Top Tracks]]-lista og 85. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]].<ref name=Charts>{{cite web|title=The Kinks US Charts|url=http://www.allmusic.com/album/misfits-mw0000200594/awards|website=[[AllMusic]]}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Destroyer (The Kinks song)|Destroyer (The Kinks song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. april 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|kinks|destroyer}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{The Kinks-singlar}} [[Kategori:The Kinks-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Ray Davies]] [[Kategori:Singlar frå 1981]] [[Kategori:Arista Records-singlar]] [[Kategori:Songar produserte av Ray Davies]] [[Kategori:Songar frå 1981]] lq1pp0xk0z12ed3yocfhgi80o9kmzda Ebony and Ivory 0 352181 3400139 3382038 2022-08-25T10:34:27Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Ebony and Ivory | artist = [[Paul McCartney]] og [[Stevie Wonder]] | album = [[Tug of War]] | B-side = «Rainclouds» | utgjeve = 26. mars 1982 | format = Singel | innspeling = 1981 | sjanger = {{flatlist| *[[pop]] *[[Rhythm and blues|R&B]]}} | lengd = 3:42 | selskap = [[Parlophone]]/[[EMI]] <small>(Storbritannia)</small><br>[[Columbia Records|Columbia]] <small>(USA)</small> | låtskrivar = [[Paul McCartney]] | produsent = [[George Martin]] | artist kronologi = [[Paul McCartney]] | førre = «[[Temporary Secretary]]»<br>(1980) | neste = «[[Take It Away av Paul McCartney|Take It Away]]»<br>(1982) | artist kronologi2 = [[Stevie Wonder]] | førre2 = «[[Do I Do]]» <br>(1982) | neste2 = «[[Ribbon in the Sky]]» <br>(1982) }} «'''Ebony and Ivory'''» er ein song frå 1982 av [[Paul McCartney]] og [[Stevie Wonder]]. Songen kom ut på singel 29. mars 1982 og månaden etter på McCartney-albumet ''[[Tug of War]]''. Songen omhandla [[raselikskap]] og gjekk til topps både i Storbritannia og i USA.<ref>{{cite web|title=Paul McCartney Charts and Awards|url=http://www.allmusic.com/artist/paul-mccartney-p4865/charts-awards/billboard-singles|publisher=[[allmusic]]|accessdate=22. mai 2018}}</ref><ref>{{cite web|title=Official Charts: Paul McCartney|url=http://www.theofficialcharts.com/artist/_/paul%20mccartney/|publisher=The Official UK Charts Company|accessdate=22. mai 2018}}</ref> I 2013 rangerte [[Billboard Magazine]] songen på 69. plassen på lista si over tidenes hittar på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]-lista.<ref name="Bronson 3">{{cite web|url= http://www.billboard.com/articles/list/2155531/the-hot-100-all-time-top-songs?list_page=3 |title= Hot 100 55th Anniversary: The All-Time Top 100 Songs |work= Billboard |date= 2. august 2012 |accessdate= 22. mai 2018 |first= Fred |last= Bronson}}</ref> ==Bakgrunn== På det enklaste nivået handlar songen om dei svarte (ebony) og kvite (ivory) tangentane på eit piano, men omhandlar òg [[raseintegrering|integrering]] og raseharmoni på eit djupare, menneskeleg nivå. Det som inspirerte McCartney for tittelen var då [[Spike Milligan]] sa «svarte tangentar, kvite tangentar, for å skape harmoni må dei spele i lag, folkens!».<ref>Martin, George (editor): ''Making Music'', page 62. Pan Books, 1983. {{ISBN|0-330-26945-3}}</ref> [[Talemåte]]n er mykje eldre og vart popularisert av [[James Aggrey]] i 1920-åra, men har vore i bruk sidan minst 1840-åra.<ref>'Master and mistress, and neighbors, and negroes assemble, and black and white are seen strung along the great table, like the keys of a piano, and, like the aforesaid instrument, the black keys make fully as much noise as the white; all mingle for a while in the utmost harmony and good feeling....' Rev C F Sturgis, 'Duties of Christian Masters to their Slaves' (1849) quoted in Breedon, James O (editor), ''Advice among Masters: The Ideal in Slave Management in the Old South'' (Westport, CT: Greenwood Press, 1980), side 262.</ref> McCartney skreiv songen aleine og han vart framført live i studio av McCartney og Wonder, men dei arbeidde til forskjellige tider. Dei spelte heller ikkje inn musikkvideoen i lag samstundes, fordi dei var opptekne og ikkje fekk planane til å gå i hop (som McCartney forklarer i kommentarane for DVD-boksen ''[[The McCartney Years]]'' ). Det vart òg laga ein musikkvideo for soloversjonen av songen.<ref>Eight Arms to Hold You: The Solo Beatles Compendium; Chip Madinger and Mark Easter; Page 266</ref> B-sida til singelen var songen «Rainclouds», skriven av Paul McCartney og [[Denny Laine]], sjølv om dei første utgåvene av singelen berre trykte namnet til McCartney.<ref name="jpgr">{{cite web|url=http://www.jpgr.co.uk/r6054.html|title=Ebony and Ivory |year=2000 |publisher=JPGR |accessdate=22. mai 2018}}</ref> Uttrykket «[[Keyboard, Oh Lord! Why Don't We?]]» vart nytta som tittelen på det tredje albumet til det norske stoner rock-bandet [[Thulsa Doom]]. «Ebony and Ivory» vart forbode i Sør-Afrika av [[South African Broadcasting Corporation]] under [[apartheid]]-tida, den einaste solosongen til McCartney som vart forboden. Den offisielle årsaka var at Stevie Wonder tok i mot Oscarprisen i 1984 for beste song «til ære for Nelson Mandela».<ref name=wonder>{{cite news |url=https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9F00E4DD1438F934A15750C0A963948260 |title=Stevie Wonder Music Banned in South Africa |date=27. mars 1985 |work=The New York Times |accessdate=26. mai 2008 |deadurl=no}}</ref><ref>{{cite web |url=https://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/longterm/s_africa/stories/star072598.htm |title=Mandela: South Africa's Star Attractor |date=1998-07-25 |accessdate=22. mai 2018 |publisher=The Washington Post}}</ref> ==Innhald== ;7"-singel <small>(R 6054)</small> # «Ebony and Ivory» – 3:41 # «Rainclouds» – 3:47 ;12"-singel <small>(12R 6054)</small> # «Ebony and Ivory» – 3:41 # «Rainclouds» – 3:47 # «Ebony and Ivory» (soloversjon) – 3:41 ==Medverkande== *[[Paul McCartney]] – [[vokal]], [[bassgitar]], [[gitar]], [[piano]], [[synthesiser]], [[vocoder]], [[perkusjon]], [[korvokal]] *[[Stevie Wonder]] – vokal, [[elektrisk piano]], synthesiser, [[trommer]], perkusjon, korvokal ==Salslister== {{col-begin}} {{col-2}} ===Vekesliste=== {|class="wikitable sortable" !Liste (1982) !Plassering |- |Australske [[Kent Music Report]] |align="center"|2 |- |Den austerrikske singellista<ref name="norwegian singles chart"/> |align="center"|3 |- |Kanadiske [[Canadian Broadcasting Corporation|CBC]] Top Singles<ref>Lwin, Nanda (2000). ''Top 40 Hits: The Essential Chart Guide.''</ref> |align="center"|1 |- |Kanadiske [[magasinet RPM|''RPM'']] Top Singles |align="center"|1 |- |Den tyske Media Control-lista |align="center"|1 |- |Irish Singles Chart |align="center"|1 |- |Den japanske [[Oricon]]-lista<ref name="Japanese singles chart">{{cite web |url=http://homepage1.nifty.com/tuty/after_beatles_paul_singlechartaction_japan.htm |title=Paul McCartney Japanese Singles Chart listings |publisher=[[Original Confidence]] |accessdate=22. mai 2018}}</ref> |align="center"|26 |- |Den japanske, internasjonale Oricon-lista<ref>{{cite web|url=http://www18.ocn.ne.jp/~hbr/JPP1.htm |title=Japan #1 IMPORT DISKS |accessdate=2009-08-30 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150421200743/http://www18.ocn.ne.jp/~hbr/JPP1.htm |archivedate=2015-04-21 |df= }}</ref> |align="center"|1 |- |New Zealand [[Recorded Music NZ|RIANZ]] Singles Chart |align="center"|2 |- |Den norske [[VG-lista]]<ref name="norwegian singles chart">{{cite web |url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?key=834&cat=s |title=Paul McCartney & Stevie Wonder - Ebony & Ivory |publisher=norwegiancharts.com / [[VG-lista]] |accessdate=22. mai 2018}}</ref> |align="center"|1 |- |Den spanske [[Productores de Música de España|AFYVE]]-lista<ref>{{cite web |url=https://books.google.es/books?id=O43IAAAACAAJ&dq=S%C3%B3lo+%C3%A9xitos:+a%C3%B1o+a+a%C3%B1o,+1959%E2%80%932002&hl=es&sa=X&ei=iWBMVZ6SJcXfU77rgNAJ&ved=0CC0Q6AEwAA |title=Sólo éxitos: año a año : 1959-2002 |publisher= Salaverri, Fernando. Iberautor Promociones Culturales|accessdate=22. mai 2018}}</ref> |align="center"|1 |- |Den svenske singellista<ref name="swedish singles chart">{{cite web |url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?key=23260&cat=s |title=Paul McCartney - Ebony & Ivory |publisher=swedishcharts.com |accessdate=22. mai 2018}}</ref> |align="center"|2 |- |Den sveitsiske singellista<ref name="norwegian singles chart"/> |align="center"|2 |- |UK Singles Chart<ref name="UK singles chart">{{cite web|url=http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=9880 |title=Chart Stats - Paul McCartney And Stevie Wonder - Ebony And Ivory |publisher=BPI |accessdate=22. mai 2018 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121009122659/http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=9880 |archivedate=2012-10-09 |deadurl=yes |df= }}</ref> |align="center"|1 |- |US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name="USbillboardsingles">{{cite web |url={{Allmusic|class=album|id=r12656/charts-awards/billboard-single|pure_url=yes}} |title= Tug of War > Charts & Awards > Billboard Singles |publisher=[[allmusic]] |accessdate=22. mai 2018}}</ref> |align="center"|1 |- |US ''Billboard'' [[Adult Contemporary-lista|Adult Contemporary]]<ref name="USbillboardsingles"/> |align="center"|1 |- |} {{col-2}} ===Årslister=== {| class="wikitable sortable" |- !align="left"|Liste (1982) ! style="text-align:center;"|Plassering |- |Australia<ref>{{cite web|title= Forum – ARIA Charts: Special Occasion Charts – Top 100 End of Year AMR Charts – 1980s |publisher= Australian-charts.com. Hung Medien |url= http://australian-charts.com/forum.asp?todo=viewthread&id=40275 |accessdate= 22. mai 2018}}</ref> | style="text-align:center;"|20 |- |Canada (''RPM'')<ref>{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.6167&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|title=Item Display - RPM - Library and Archives Canada|publisher=|accessdate=22. mai 2018}}</ref> | style="text-align:center;"|3 |- |New Zealand<ref>{{cite web|url=http://nztop40.co.nz/chart/?chart=3871|title=The Official New Zealand Music Chart|publisher=|accessdate=22. mai 2018}}</ref> | style="text-align:center;"|17 |- |UK | style="text-align:center;"|9 |- |US ''Billboard'' Hot 100<ref>{{cite web|url=http://www.musicoutfitters.com/topsongs/1982.htm|title=Top 100 Hits of 1982/Top 100 Songs of 1982|publisher=|accessdate=22. mai 2018}}</ref> | style="text-align:center;"|4 |- |US ''Cash Box''<ref>{{cite web|url=http://tropicalglen.com/Archives/80s_files/1982YESP.html|title=Cash Box YE Pop Singles - 1982|publisher=|accessdate=22. mai 2018}}</ref> | style="text-align:center;"|4 |- |} === Liste for alle tider === {|class="wikitable plainrowheaders" !Liste !Plassering |- !scope="row"|US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name="Bronson 3"/> |align="center"|69 |} {{col-end}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ebony and Ivory|Ebony and Ivory]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. mai 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Paul McCartney-singlar}} [[Kategori:Singlar frå 1982]] [[Kategori:Paul McCartney-songar]] [[Kategori:Stevie Wonder-songar]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Adult Contemporary-lista]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Tyskland]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Japan]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Canada]] [[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]] [[Kategori:Songar produserte av George Martin]] [[Kategori:Songar om rasisme eller framandhat]] [[Kategori:Columbia Records-singlar]] [[Kategori:Parlophone-singlar]] [[Kategori:Songar skrivne av Paul McCartney]] [[Kategori:Songar frå 1981]] [[Kategori:Songar frå 1982]] [[Kategori:Richard Clayderman-songar]] 103xbmztdq6kky7el5a7yhey4cbyr4m Come Back av The J. Geils Band 0 355799 3400130 3380142 2022-08-25T10:29:06Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Come Back | artist = [[The J. Geils Band]] | album = [[Love Stinks av The J. Geils Band|Love Stinks]] | B-side = «Takin' You Down» | sjanger = [[Rock]], [[new wave]] | utgjeve = Januar 1980 | format = Singel | innspeling = 1979 i [[Long View Farm]],<br/>[[North Brookfield, Massachusetts]] | lengd = 5:10 (album)<br>3:32 (singel) | selskap = [[EMI]] | låtskrivar = [[Peter Wolf]], [[Seth Justman]] | produsent = [[Seth Justman]] | førre = «Sanctuary»<br/>(1979) | neste = «[[songen Love Stinks|Love Stinks]]»<br/>(1980) }} «'''Come Back'''» er ein song av [[The J. Geils Band]] frå 1980 på albumet deira ''[[Love Stinks av The J. Geils Band|Love Stinks]]''. «Come Back» var den første singelen ffrå albumet og nådde 32. plassen på den amerikanske [[Billboard Hot 100|Topp 40]], der han låg inne i fem veker.<ref name=awards>{{cite web|title=Love Stinks Awards|url=http://www.allmusic.com/album/love-stinks-mw0000654155/awards|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=7. september 2018}}</ref><ref>{{cite book|title=The Billboard Book of Top 40 Hits|edition=9th|author=Whitburn, J.|page=263|year=2010|publisher=Random House|isbn=9780823085545}}</ref> Songen nådde 24. plassen i Canada.<ref>{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.0153a&type=1&interval=50&PHPSESSID=mq1f42td6ru9p603hbruki5195 |title=Item Display - RPM - Library and Archives Canada |website=Collectionscanada.gc.ca |date= |accessdate=7. september 2018}}</ref> Songen gjekk òg inn på Billboard [[Club Play Singles]]-lista der han nådde ein 69. plass.<ref name=awards/> ==Salslister== {| class="wikitable sortable" |- !Liste (1980) !Plassering |- | Australia ([[Kent Music Report]])<ref name=aus>{{cite book|last=Kent |first=David |authorlink=David Kent (historian)|title=Australian Chart Book 1970–1992|publisher=Australian Chart Book|location = Sydney|year=1993|edition=Illustrated|isbn=0-646-11917-6}}</ref> |align="center"|31 |- | Canada [[magasinet RPM|''RPM'']] Top Singles | style="text-align:center;"|24 |- | U.S. ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|Hot 100]] | style="text-align:center;"|32 |- | U.S. ''Billboard'' [[Hot Dance Club Play]] | style="text-align:center;"|69 |- | U.S. ''[[magasinet Cashbox|Cashbox]]'' Top 100<ref>{{cite web|url=http://cashboxmagazine.com/archives/70s_files/19771029.html |title=Archived copy |accessdate=2015-04-26 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130319140930/http://cashboxmagazine.com/archives/70s_files/19771029.html |archivedate=2013-03-19 |df= }}</ref> | style="text-align:center;"|32 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Come Back (The J. Geils Band song)|Come Back (The J. Geils Band song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. september 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|j-geils-band|come-back}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{The J. Geils Band}} [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:The J. Geils Band-songar]] [[Kategori:EMI Records-singlar]] [[Kategori:Songar produserte av Seth Justman]] [[Kategori:Songar skrivne av Seth Justman]] [[Kategori:Songar skrivne av Peter Wolf]] [[Kategori:Songar frå 1980]] fksmohn6ch0y6jack74eeovbc5hwdwd Midnight Rider 0 355847 3400134 3076820 2022-08-25T10:30:31Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Midnight Rider | artist = [[The Allman Brothers Band]] | album = [[Idlewild South]] | utgjeve = 26. mars 1971 | format = Singel | sjanger = {{Flat list| *[[Southern rock]] *[[bluesrock]] }} |B-side = «[[Whipping Post]]» | lengd = 2:57 | selskap = [[Capricorn Records|Capricorn]] | låtskrivar = {{Flat list| *[[Gregg Allman]] *Robert Kim Payne }} | produsent = [[Tom Dowd]] | førre = «[[Revival (Love Is Everywhere)]]»<br />(1970) | neste = «[[Ain't Wastin' Time No More]]»<br />(1972) }} «'''Midnight Rider'''» er ein song av det amerikanske rockebandet [[The Allman Brothers Band]]. Det var den andre singelen frå det andre albumet deira, ''[[Idlewild South]]'' (1970), gjeve ut på [[Capricorn Records]]. Songen vart hovudsakleg skriven av vokalisten [[Gregg Allman]], som først byrja å komponere songen i ei hytte dei leigde utafor [[Macon i Georgia|Macon]] i [[Georgia i USA|Georgia]]. Han fekk hjelp av roadien Robert Kim Payne til å fullføre teksten på songen. Han og Payne braut seg inn i [[Capricorn Records|Capricorn Sound Studios]] for å fullføre ein demo av songen. Medan den orignale Allman Brothers-versjonen av songen ikkje gjekk inn på lista, vart «Midnight Rider» ein mykje større suksess som coverlåt. Gregg Allman sin soloversjon av songen frå 1973 vart den største hitten og nådde topp 20 i USA og Canada. Ein versjon av den [[jamaica]]nske songaren Paul Davidson vart mest populær i Storbritannia, der ahn nådde tiandeplassen. Countryartisten [[Willie Nelson]] spelte òg inn ein versjon av songen som nådde sjetteplassen på den amerikanske countrylista. == Salslister == ;Joe Cocker-versjonen {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1972) ! Plassering |- {{singlechart|Billboardhot100|27|artist=Joe Cocker|song=Midnight Rider|accessdate=13. september 2015|rowheader=true|refname="Billboardhot100.1"}} |} ;Gregg Allman-versjonen {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1973–74) ! Plassering |- !scope="row" | Canada Top Singles (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref name="CAN-singles">{{cite journal| url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.4986a&type=2&interval=20&PHPSESSID=v3lei8qhi6lumkhqvosiboto82| title=''RPM'' Top Singles|volume=21|number=3|date=2. mars 1974| work = [[magasinet RPM|RPM]]| publisher = [[Ottawa]]: [[Library and Archives Canada]]| format = PDF| accessdate = 13. september 2015}}</ref> |align="center"|17 |- {{singlechart|Billboardhot100|19|artist=Gregg Allman|song=Midnight Rider|accessdate=13. september 2015|rowheader=true|refname="Billboardhot100"}} |} ;Paul Davidson-versjonen {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1975–76) ! Plassering |- {{singlechart|UK|10|artist=Paul Davidson|song=Midnight Rider|accessdate=13. september 2015|rowheader=true|refname="UK"|date=1976-01-18}} |} ;Willie Nelson-versjonen {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1980) ! Plassering |- !scope="row" |US [[Hot Country Songs|Hot Country Singles]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]''<ref>{{cite book |title= The Billboard Book Of Top 40 Country Hits: 1944-2006, Second edition|last=Whitburn |first=Joel |authorlink=Joel Whitburn |year=2004 |publisher=Record Research |page=245}}</ref> |align="center"|6 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Midnight Rider|Midnight Rider]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. september 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite book |ref = harv |last = Paul |first = Alan |title = One Way Out: The Inside History of the Allman Brothers Band |year = 2014 |publisher = St. Martin's Press |isbn = 978-1250040497}} * {{cite book |ref = harv |last = Freeman |first = Scott |title = Midnight Riders: The Story of the Allman Brothers Band |year = 1996 |publisher = Little, Brown and Company |isbn = 978-0316294522}} * {{cite book |ref = harv |last1 = Allman |first1 = Gregg |last2 = Light |first2 = Alan |title = My Cross to Bear |year = 2012 |publisher = William Morrow |isbn = 978-0062112033}} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|allman-brothers-band|midnight-rider}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Allman Brothers Band}} [[Kategori:Songar frå 1970]] [[Kategori:Singlar frå 1971]] [[Kategori:Singlar frå 1972]] [[Kategori:Singlar frå 1973]] [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Singlar frå 2004]] [[Kategori:The Allman Brothers Band-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Gregg Allman]] [[Kategori:Songar produserte av Tom Dowd]] [[Kategori:Reprise Records-singlar]] [[Kategori:Columbia Records-singlar]] [[Kategori:Capricorn Records-singlar]] [[Kategori:Bob Seger-songar]] [[Kategori:Joe Cocker-songar]] [[Kategori:Gregg Allman-songar]] [[Kategori:Willie Nelson-songar]] [[Kategori:Stephen Stills-songar]] [[Kategori:Toby Keith-songar]] [[Kategori:Paul Davidson-songar]] [[Kategori:Waylon Jennings-songar]] [[Kategori:Patti Smith-songar]] [[Kategori:Alison Krauss-songar]] [[Kategori:Bad Manners-songar]] [[Kategori:The Drifters-songar]] [[Kategori:Michael McDonald-songar]] [[Kategori:Hank Williams jr.-songar]] [[Kategori:UB40-songar]] [[Kategori:Garth Brooks-songar]] [[Kategori:Lydia Lunch-songar]] lidd5tv9mhwkcb3v1o8vswvvku2udhg Heart of Mine av Bob Dylan 0 359461 3400141 3099636 2022-08-25T10:34:58Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel=Heart of Mine | artist=Bob Dylan | album=[[Shot of Love]] | B-side=«Let It Be Me» (Europa) <br />«Groom's Still Waiting at the Altar» (USA) | utgjeve= July 1981 (Europa) <br />September 1981 (USA) | innspeling= 15. mai 1981 | format=Singel | lengd= 4:32 (album)<br />3:30 (singel) | selskap=[[Columbia Records|Columbia]] | låtskrivar=[[Bob Dylan]] | produsent= [[Chuck Plotkin]] og Bob Dylan | førre = «Saved»<br />(1980) | kronologi = ja | neste = «Dead Man, Dead Man»<br />(1981) }} '''«Heart of Mine»''' er ein song av [[Bob Dylan]] som kom ut i 1981 på albumet hans ''[[Shot of Love]]''. Songen vart spelt inn 15. mai 1981, og kom ut på singel. Singelen nådde åttandeplassen på VG-lista i Noreg. Eit konsertopptak av songen kom ut på ''[[Biograph]]'' i 1985. Blant artistar som har spelt songen finn ein [[Norah Jones]], [[Mountain]], [[Steve Gibbons]], [[Blake Mills]], [[Maria Muldaur]] og [[Ulf Lundell]]. ==Medverkande== * [[Ringo Starr]] – [[Tom-tom-trommer]]<ref name=James>{{harvnb|James|2006|p=160}}</ref> * [[Ronnie Wood]] – [[Gitar]]<ref name=James/> * [[Donald «Duck» Dunn]] – [[bassgitar|Bass]]<ref name=James/> ==Utgjeving== I Europa kom «Heart of Mine» ut på singel i juli 1981<ref name=Shelton>{{harvnb|Shelton|1986|p=555}}</ref> med ei lengd på 3:30 (korta ned frå 4:32 på albumet).<ref name=norwegiancharts>{{harvnb|Bob Dylan – Heart of Mine}}</ref> B-sida var «[[Let It Be Me av The Everly Brothers|Let It Be Me]]»,<ref name=Shelton/> skriven av M. Curtis, P. Delanoe og G. Becaud.<ref>{{harvnb|Let It Be Me}}</ref> Dylan hadde gjeve ut ein annan versjon av denne songen i 1970 på albumet ''[[Self Portrait av Bob Dylan|Self Portrait]]'',<ref>{{harvnb|Dylan Ends French Tour}}</ref> men B-sida til «Heart of Mine» var ei nyinnspeling.<ref>{{harvnb|Heylin|1995|pp=137, 139}}</ref> Singelen nådde åttandeplassen i Noreg og låg seks veker inne på Topp 10.<ref name=norwegiancharts/> I USA kom singelen ut i september 1981 med B-sida «The Groom's Still Waiting at the Altar».<ref name=Shelton/> «The Groom's Still Waiting at the Altar» var ikkje med på den originale utgåva av ''Shot of Love'', men kom først ut på ''Biograph'' i 1985. Seinare vart han derimot lagt til ''Shot of Love''.<ref>{{harvnb|James|2006|p=164}}</ref> ==Andre versjonar== [[Norah Jones]] og [[Peter Malick]] spelte inn songen i 2003 på albumet ''[[New York City av Norah Jones|New York City]]''<ref>{{harvnb|Collar}}</ref> og denne vart nytta i filmen ''[[Runaway Jury]]'' i 2003 under rulleteksten.<ref>IMDB [https://www.imdb.com/title/tt0313542/soundtrack?ref_=tt_trv_snd/ «Soundtrack of film Runaway Jury»] Henta 14. oktober 2016.</ref> [[Mountain]] spelte songen på albumet deira ''[[Masters of War av Mountain|Masters of War]]'',<ref>{{harvnb|Campbell}}</ref> og [[Steve Gibbons]] spelte han inn på ''Dylan Project 2''.<ref>{{harvnb|Steve Gibbons/The Dylan Project}}</ref> [[Maria Muldaur]] gav ut songen på albumet ''Heart of Mine: Love Songs of Bob Dylan'',<ref>{{harvnb|Jurek}}</ref> i tillegg til at ho gav ut konsertopptak av songen på ''Live in Concert''.<ref>{{harvnb|Live in Concert (CD): Overview}}</ref><ref>{{harvnb|Live in Concert (DVD): Overview}}</ref> [[Danielle Haim]] og [[Blake Mills]] spelte inn songen på ''[[Chimes of Freedom: Songs of Bob Dylan Honoring 50 Years of Amnesty International]]''.<ref>{{harvnb|Erlewine}}</ref> [[Ulf Lundell]] gav ut ein versjon på svensk kalla «Hjärtat mitt» i 1984 på albumet hans, ''Sweethearts'',<ref>{{harvnb|Sweethearts: Overview}}</ref> og eit konsertopptak på ''Maria kom tillbaka: Live''.<ref>{{harvnb|Maria kom tillbaka: Live – Ulf Lundell}}</ref> ==Salslister== {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- !|Liste (1981) !|Plassering |- !scope=row|Norske VG-lista | style="text-align:center;"|8<ref name=norwegiancharts/> |} ==Fotnotar== {{fotnoteliste|2}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Heart of Mine av Bob Dylan|Heart of Mine av Bob Dylan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. desember 2018.'' * {{Cite web|first=Olof|last=Björner| authorlink=Olof Björner|url=http://www.bjorner.com/DSN06610%20-%201981%20US%20and%20Canada%20Fall%20Tour.htm#DSN06800 |title=Still on the Road: Saenger Theater Saenger Performing Arts Center New Orleans, Louisiana 10. november 1981|work=Bjorner.com|year=2003|accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Bob+Dylan&titel=Heart+Of+Mine&cat=s|title=Bob Dylan – Heart of Mine|work=Norwegiancharts.com|accessdate=2. desember 2018|ref={{SfnRef|Bob Dylan – Heart of Mine}}}} * {{Cite web|first=Al|last=Campbell|url=http://www.allmusic.com/album/masters-of-war-mw0000489118|title=Masters of War: Review|work=Allmusic|accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|first=Matt|last=Collar|url=http://www.allmusic.com/album/new-york-city-mw0000032314|title=New York City: Review|work=Allmusic| accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web| url= https://books.google.com/books?id=dyQEAAAAMBAJ&pg=PT57&dq=Dylan+%22Let+it+Be+Me%22+%22Heart+of+Mine%22&hl=en&sa=X&ei=2BaMUJ-QI4KQiAKBxYHgAQ&redir_esc=y |title=Dylan Ends French Tour|work=Billboard|date=1981-08-08|accessdate=2. desember 2018|ref={{SfnRef|Dylan Ends French Tour}}}} * {{Cite web|first=Stephen Thomas|last=Erlewine|authorlink=Stephen Thomas Erlewine|url=http://www.allmusic.com/album/chimes-of-freedom-the-songs-of-bob-dylan-mw0002280594|title=Chimes of Freedom: The Songs of Bob Dylan: Review|work=Allmusic| accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|first=Sean|last=Egan| url=https://books.google.com/books?id=PGRo5fXOo-cC&pg=PA175&lpg=PA175&dq=Bob+Dylan+Wigwam&source=bl&ots=mOMoDPq44i&sig=sDux_Ac9eoFBT4bYTzbXvMSJhVY&hl=en&sa=X&ei=azUoULWEFeOJjALrvIAw&ved=0CDsQ6AEwAjgU#v=onepage&q=Bob%20Dylan%20Wigwam&f=false| title = Self Portrait| work= The Mammoth Book of Bob Dylan|publisher= Constable & Robinson Ltd|year=2011|accessdate=2. desember 2018| isbn=978-1-84901-466-3 |ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite book|first=Clinton|last=Heylin|title=Bob Dylan: The Recording Sessions, 1960–1994|publisher=St. Martin's Griffin |year=1995|isbn=0-312-15067-9|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|first=Clinton|last=Heylin| url=https://books.google.com/books?id=fy82fyLccLQC&pg=PA524&lpg=PA520&dq=Heylin+%22Still+on+the+Road%22+%22Heart+of+Mine%22 |title=Still on the Road: The Songs of Bob Dylan, 1974-2006|publisher=Chicago Review Press |year=2010|isbn=978-1-55652-844-6|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|first=Peter|last=James| title=Warehouse Eyes: The albums of Bob Dylan| url=https://books.google.com/books?id=2BucuSs84UkC&pg=PA160&dq=Bob+Dylan+%22heart+of+mine%22&hl=en&sa=X&ei=oU6LUIjCFLDpiwKQ-4DAAw&redir_esc=y#v=onepage&q=Bob%20Dylan%20%22heart%20of%20mine%22&f=false |publisher=Lulu.com|year=2006|isbn=9781411680845 |accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|first=Bill|last=Janovitz|url=http://www.allmusic.com/song/heart-of-mine-mt0000154664|title=Heart of Mine: Review|work=Allmusic|accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|first=Thom|last=Jurek|url=http://www.allmusic.com/album/heart-of-mine-love-songs-of-bob-dylan-mw0000348506|title=Heart of Mine: Love Songs of Bob Dylan: Review|work=Allmusic|accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|url=http://www.bobdylan.com/us/songs/let-it-be-me| title=Let It Be Me|work=Bobdylan.com|accessdate=2. desember 2018|ref={{SfnRef|Let It Be Me}}}} * {{Cite web|url=http://www.allmusic.com/album/live-in-concert-mw0000783796|title=Live in Concert (CD): Overview|work=Allmusic |accessdate=2. desember 2018|ref={{SfnRef|Live in Concert (CD): Overview}}}} * {{Cite web|url=http://www.allmusic.com/album/live-in-concert-dvd-mw0001217938|title=Live in Concert (DVD): Overview|work=Allmusic |accessdate=2. desember 2018|ref={{SfnRef|Live in Concert (DVD): Overview}}}} * {{Cite web|url={{BillboardURLbyName|artist=ulf lundell|chart=all}} |title=Maria kom tillbaka: Live – Ulf Lundell|work=Billboard|accessdate=2. desember 2018|ref={{SfnRef|Maria kom tillbaka: Live – Ulf Lundell}}}} * {{Cite web|first=Jeff|last=Perkins| title=Bob Dylan Uncensored On the Record| url=https://books.google.com/books?id=hXFwQN9hMsAC&pg=PT78&dq=Bob+Dylan+%22heart+of+mine%22&hl=en&sa=X&ei=jEuLUJCSNMv0iwKowoCgAQ&redir_esc=y#v=onepage&q=Bob%20Dylan%20%22santa%20fe%22&f=false |publisher=Coda Books|year=2012|accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite book|first=Seth |last=Rogovoy|url= https://books.google.com/books?id=IdbgeObYgIkC&pg=PA132&lpg=PA132&dq=Wigwam+Bob+Dylan&source=bl&ots=hiWoaVvcm3&sig=w05eLotvrRiT8DPa9YMkki5JU9I&hl=en&sa=X&ei=z0soUO7gBYHwiwKPw4HoCw&ved=0CFEQ6AEwBjgK#v=onepage&q=Wigwam%20Bob%20Dylan&f=false |title=Bob Dylan: Prophet, Mystic, Poet| publisher=Simon & Schuster| year=2009|isbn=978-1-4165-5915-3| accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|first=Robert|last=Shelton| title=No Direction Home: The Life and Music of Bob Dylan| url=https://books.google.com/books?id=h4TWwveR3zsC&pg=PA555&dq=Bob+Dylan+%22heart+of+mine%22&hl=en&sa=X&ei=A1aLULrtNI_SiAKXroD4CA&redir_esc=y#v=onepage&q=Bob%20Dylan%20%22heart%20of%20mine%22&f=false |publisher=Da Capo Press|year=1986 |edition=2003| isbn=9780306812873|accessdate=2. desember 2018|ref=harv|postscript=<!--None-->}} * {{Cite web|url=http://www.rgfrecords.demon.co.uk/releases/dylanproject2.htm|title=Steve Gibbons/The Dylan Project|work=RGF Records|accessdate=2011-02-25|ref={{SfnRef|Steve Gibbons/The Dylan Project}}}} * {{Cite web|url=http://www.allmusic.com/album/sweethearts-mw0000532486|title=Sweethearts: Overview|work=Allmusic|accessdate=2. desember 2018|ref={{SfnRef|Sweethearts: Overview}}}} {{refslutt}} {{Bob Dylan}} [[Kategori:Bob Dylan-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Bob Dylan]] [[Kategori:Singlar frå 1981]] [[Kategori:Columbia Records-singlar]] [[Kategori:Songar produserte av Bob Dylan]] [[Kategori:Songar frå 1981]] [[Kategori:Norah Jones-songar]] [[Kategori:Ulf Lundell-songar]] kkssn504l1i95gmx7imwed7a2lopb8n Sleepwalk av Ultravox 0 381879 3400127 3385204 2022-08-25T10:21:56Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Sleepwalk | format = Singel | artist = [[Ultravox]] | album = [[Vienna av Ultravox|Vienna]] | B-side = Waiting | utgjeve = 16. juni 1980 | innspelt = Februar 1980 | studio =[[RAK Studios]] | sjanger = {{flatlist| *[[New wave]] *[[post-punk]] *[[elektronisk musikk|elektronisk]] }} | lengd = 3:10 | selskap = [[Chrysalis Records|Chrysalis]] <small>CHS 2241</small> | låtskrivar = {{flatlist| *[[Midge Ure]] *[[Chris Cross]] *[[Warren Cann]] *[[Billy Currie]] }} | produsent = {{flatlist| *[[Conny Plank]] *[[Ultravox]] }} | førre = «[[Quiet Men]]» | førre år = 1978 | neste = «[[Passing Strangers]]» | neste år = 1981 }} «'''Sleepwalk'''» er ein song av [[Ultravox]] og den første singelen frå det fjerde albumet deira, [[Vienna av Ultravox|Vienna]], og den første med [[Midge Ure]] som frontmann. Det vart den første topp 30-hitten til Ultravox i Storbritannia, då songen nådde 29. plassen i august 1980.<ref>[https://www.officialcharts.com/search/singles/sleepwalk/ Sleepwalk] Official Charts</ref> «Sleepwalk» var den første songen bandet spelte inn med Midge Ure tidleg i 1980. I staden for å spele inn ein demoversjon av fleire songar for [[Chrysalis Records]], valde bandet å spele inn ein «ferdig» versjon av «Sleepwalk» med produsenten [[Conny Plank]], og dette sikra bandet plateavtale med Chrysalis Records. Originalversjonen vart seinare miksa på nytt og teken med på albumet ''[[Vienna av Ultravox|Vienna]]''. Det er ingen skilnad på album- og singelversjonen av songen. Teksten til songen vart skriven av [[Warren Cann]]. Songen kom ut på singel i juni 1980.<ref>[http://www.discog.info/ultravox-interview5.html Warren Cann interview by Jonas Wårstad]</ref> I tillegg til ein vanleg svart vinyl, vart 7"-utgåva gjeven ut på klår vinyl i avgrensa utgåve. B-sida til singelen, «Waiting», var ein rolegare, bassbasert song. 12"-versjonen av singelen inneheld ikkje ein lengre versjon av songen eller ein tredje song, men berre «Sleepwalk» ein gong på kvar side. ==Innhald== # «Sleepwalk» – 3:10 # «Waiting» – 3:51 ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sleepwalk (song)|Sleepwalk (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. september 2020.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Ultravox}} [[Kategori:Singlar frå 1980]] [[Kategori:Ultravox-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Midge Ure]] [[Kategori:Songar skrivne av Billy Currie]] [[Kategori:Songar skrivne av Warren Cann]] [[Kategori:Songar skrivne av Chris Cross]] [[Kategori:Songar frå 1980]] [[Kategori:Chrysalis Records-singlar]] 31xmbhuo1gkosr79yfpzmy7nejg8deo Statistisk region Vardar 0 384750 3400074 3365019 2022-08-24T16:40:14Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila Coat_of_arms_Sveti_Nikole.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Yann. wikitext text/x-wiki {{Infoboks statistisk region Nord-Makedonia |offisielt_namn = Statistisk region Vardar |namn_merknad = [[makedonsk]]: '''{{lang|mk|Вардарски регион}}''' |type = Statistisk region |kart = Vardar in North Macedonia.svg |kartstorleik = |kartposisjon_land = |kartposisjon_land2 = |karttekst = Vardar innanfor Nord-Makedonia |underinndeling_type = Land |underinndeling_namn = Nord-Makedonia |areal_kjelder = |areal = 3995 |innbyggjarar_i_år = 2021 |innbyggjarar_kjelder = <ref name="Folketeljing2021">[https://www.stat.gov.mk/pdf/2022/2.1.22.10Popis-mk-en.pdf Folketeljing 2021]</ref> |innbyggjarar = 138722 |latd= |latm= |lats= |latNS= |longd= |longm= |longs= |longEW= }} '''Statistisk region Vardar''' ([[makedonsk]] Вардарски регион, ''Vardarski region'') er ein av åtte [[statistiske regionar i Nord-Makedonia]].<ref name="Regions">{{cite web|url=http://www.stat.gov.mk/publikacii/2020/Regionite-Regions-2020.pdf |title=''Regions in the Republic of North Macedonia'' ("Regionar i Republikken Nord-Makedonia") |publisher=State Statistical Office of the Republic of North Macedonia|date= |accessdate=17 November 2020}}</ref> Han ligg sør i landet og grensar til [[Statistisk region Pelagonia|regionen Pelagonia]] i sørvest, [[Statistisk region Sørvest|regionen Sørvest]] i vest, [[Statistisk region Skopje|regionen Skopje]] i nord, [[Statistisk region Aust|regionen Aust]] i nordaust og [[Statistisk region Søraust|regionen Søraust]] i aust. I sør ligg nabolandet [[Hellas]]. == Kommunar == Regionen omfattar ni [[Kommunar i Nord-Makedonia|kommunar]]:<ref name="Regions"/> *[[Fil:Coat of arms of Demir Kapija Municipality.svg|20px]] [[Demir Kapija]] *[[Fil:No image.svg|20px]] [[Gradsko]] *[[Fil:Coat of arms of Kavadarci Municipality.svg|20px]] [[Kavadartsi]] *[[Fil:Coat of arms of Lozovo Municipality.svg|20px]] [[Lozovo]] *[[Fil:Coat of arms of Negotino Municipality.svg|20px]] [[Negotino]] *[[Fil:Coat of arms of Rosoman Municipality.svg|20px]] [[Rosoman]] * [[Sveti Nikole]] *[[Fil:Coat of arms of Čaška Municipality.svg|20px]] [[Tsjasjka]] *[[Fil:Coat of arms of Veles Municipality.svg|20px]] [[Veles]] == Referansar == {{fotnoteliste}} {{Statistiske regionar i Nord-Makedonia}} {{geografispire}} [[Kategori:Statistiske regionar i Nord-Makedonia|Vardar]] ddgoducv5in238w407syyw49862umsz Sveti Nikole 0 385130 3400075 3365015 2022-08-24T16:40:27Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila Coat_of_arms_Sveti_Nikole.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Yann. wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Sveti Nikole |offisielt_namn2 = Свети Николе |bilet_horisont = Sveti Nikole Center, Macedonia.JPG |bilettekst = Frå sentrum av Sveti Nikole |bilet_flagg = |bilet_byvåpen = |kart = Map of Sveti Nikole Municipality.svg |karttekst = Plasseringa til Sveti Nikole i Nord-Makedonia |underinndeling_type = Land <br /> Statistisk region |underinndeling_namn = [[Nord-Makedonia]]<br /> [[Statistisk region Vardar|Vardar]] |leiar_tittel = |leiar_namn = |etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> |etablert_dato = |totalareal = 482,89 |innbyggjarar_i_år = 2021 |innbyggjarar_kjelder = <ref name="Folketeljing2021">[https://www.stat.gov.mk/pdf/2022/2.1.22.10Popis-mk-en.pdf Folketeljing 2021]</ref> |innbyggjarar_totalt = 15&nbsp;320 |folketettleik = 31,73 |latd=41 |latm=51 |lats=54 |latNS=N |longd=21 |longm=56 |longs=33 |longEW=E |høgd = |tidssone =CET |utc_skilnad =+1 |postnummer = |retningsnummer = |bilnummer = |nettside = }} '''Sveti Nikole''' ([[makedonsk]] Свети Николе, ''Sankt Nikolaus'') er ein by og ein [[Kommunar i Nord-Makedonia|kommune]] i [[Statistisk region Vardar|regionen Vardar]] i [[Nord-Makedonia]]. Kommunen har eit areal på 482,89 km<sup>2</sup> og hadde 15&nbsp;320 innbyggjarar ved folketeljinga i 2021.<ref name="Folketeljing2021"/> I 2002 hadde kommunen 18&nbsp;497 innbyggjarar ved folketeljinga i 2002, medan sjølve byen hadde 13&nbsp;746 innbyggjarar.<ref name="Folketeljing justert">[http://www.stat.gov.mk/pdf/kniga_13.pdf Folketeljing 2002 justert for nye kommunegrenser 2004]</ref><ref name="Folketeljing detaljert">[http://www.stat.gov.mk/publikacii/knigaX.pdf Folketeljing 2002, detaljerte resultat]</ref> Dei største busetnadene i kommunen var: {| class="wikitable" ! Busetnad !! Folketal 2002<ref name="Folketeljing detaljert"/> |- | Sveti Nikole || style="text-align:right; border-right:none; padding-right:1;" | 13&nbsp;746 |- | {{ikkjeraud|Evdzjelija}} || style="text-align:right; border-right:none; padding-right:1;" | 1&nbsp;012 |- | {{ikkjeraud|Gorobintsi}} || style="text-align:right; border-right:none; padding-right:1;" | 820 |- | {{ikkjeraud|Amzabegovo}} || style="text-align:right; border-right:none; padding-right:1;" | 543 |- | {{ikkjeraud|Mustafino}} || style="text-align:right; border-right:none; padding-right:1;" | 517 |- |} == Referansar == {{fotnoteliste}} {{geografispire}} [[Kategori:Byar i Nord-Makedonia]] [[Kategori:Kommunar i Nord-Makedonia]] [[Kategori:Busetnader i Statistisk region Vardar]] gwf6krm4u985y9t3o82q0wuxjaqnf1o Caught Up in You 0 386132 3400136 3385369 2022-08-25T10:32:56Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum |tittel = Caught Up in You | format = Singel | artist = [[Musikkgruppa .38 Special|38 Special]] | album = [[Special Forces av 38 Special|Special Forces]] | B-side = Firestarter | utgjeve = 19. april 1982 | innspelt = 1981 | sjanger = [[Southern rock]], [[hardrock]] | lengd = 4:37 (singel og album) – 3:55 (video) | selskap = [[A&M Records|A&M]] | låtskrivar = [[Don Barnes]], Jeff Carlisi, [[Jim Peterik]]<ref>[http://www.discogs.com/38-Special-Special-Forces/master/57014 Special Forces album entry] in [http://www.discogs.com/artist/38+Special+%282%29 Discogs entry for 38 Special].</ref> | produsent = [[Rodney Mills]] | førre = «Wild-Eyed Southern Boys» | førre år = 1981 | neste = «You Keep Runnin' Away» | neste år = 1982 }} «'''Caught Up in You'''» er ein song av [[southern rock]]-bandet [[Musikkgruppa .38 Special|38 Special]] frå 1982. Han vart gjeven ut som den første singelen frå albumet deira ''[[Special Forces av 38 Special|Special Forces]]''. Det vart den første singelen deira som nådde toppen av ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks|Top Tracks Rock]]-lista. Det er òg eina v to topp 10-hittar på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]], der han nådde tiandeplassen.<ref>[[Joel Whitburn|Whitburn, Joel]] (2004). ''The Billboard Book of Top 40 Hits'', 8th Edition (Billboard Publications), page 629.</ref> Songen nådde òg topp 10 i Canada, der han nådde niandeplassen på RPM Singles-lista. [[Don Barnes]] song solovokal på songen. ==Innhald== ''7"-singel''' # «Caught Up In You» – 4:37 # «Firestarter» – 5:01 ==Salslister== {{col-begin|width=65%}} {{col-2}} ===Vekeslister=== {|class="wikitable sortable" |- !Liste (1982) !Plassering |- | [[magasinet RPM|Canadian ''RPM'' Top Singles]] | style="text-align:center;"|9 |- |U.S. [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] | style="text-align:center;"|10 |- |U.S. [[Mainstream Rock (chart)|Mainstream Rock]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'') | style="text-align:center;"|1 |- |U.S. [[magasinet Cashbox|''Cash Box'']] Top 100<ref>{{cite web |url=http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/19820717.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120920014755/http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/19820717.html |title=Cash Box Top 100 Singles – Week ending 17. juli 1982 |work=Cash Box Magazine |date=17. juli 1982 |archivedate=20. september 2012 |accessdate=26. januar 2018}}</ref> |align="center"|9 |- |U.S. ''[[Radio & Records]]''<br />[[CHR/Pop]] [[Airplay]] Chart<ref>{{Cite web|url=http://wweb.uta.edu/faculty/gghunt/charts/38special.html|title=.38 Special chart history on the Radio & Records airplay chart|date=1. mars 2017}}</ref> |align="center"|6 |} {{col-2}} ===Årslister=== {| class="wikitable sortable" |- !align="left"|Liste (1982) ! style="text-align:center;"|Plassering |- |Canada<ref>{{cite web |url=https://musiccanada.wordpress.com/2015/10/03/top-100-singles-of-1982-in-canada/ |title=Top 100 Singles of 1982 in Canada |website=Canadian Music Blog |accessdate=26. januar 2018}}</ref> | style="text-align:center;"|75 |- |U.S. ''Billboard'' Hot 100<ref>{{cite web |url=http://www.musicoutfitters.com/topsongs/1982.htm |title=Top 100 Hits of 1982/Top 100 Songs of 1982 |website=Music Outfitters |accessdate=26. januar 2018}}</ref> | style="text-align:center;"|53 |- |U.S. ''Cash Box''<ref>{{cite web |url=http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/1982YESP.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120921090617/http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/1982YESP.html |website=Cash Box |title=Year-End Charts: Top 100 Pop Singles |date=31. desember 1982 |archivedate=21. september 2012 |accessdate=26. januar 2018}}</ref> | style="text-align:center;"|64 |} {{col-end}} ==I popkulturen== Songen er nytta i ''[[Squidbillies]]''-episodeen «Burned and Reburned Again». Songen er med i filmen ''[[filmen Spring Break|Spring Break]]'' og videospelet ''[[Rock Band 4]]''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Caught Up in You|Caught Up in You]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. desember 2020.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|38-special|caught-up-in-you}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{38 Special}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Singlar frå 1982]] [[Kategori:.38 Special-songar]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Mainstream Rock-lista]] [[Kategori:Songar frå 1981]] [[Kategori:A&M Records-singlar]] [[Kategori:Songar skrivne av Jim Peterik]] [[Kategori:Songar skrivne av Don Barnes]] d6vs9p5akp2tddgf42akog0621zqo8e Slavisk eggdekorasjon 0 393873 3400078 3337188 2022-08-24T18:36:58Z Richardkiwi 70567 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Pisanka.jpg]] → [[File:Lipek, pisanka.jpg]] [[c:COM:FR#FR3|Criterion 3]] (obvious error) wikitext text/x-wiki [[Fil:Jatsowne jajki.jpg|mini|Sorbiske påskeegg]] '''Slavisk eggdekorasjon''' er ulike tradisjonar for å pynta [[egg]] i den [[Slaviske folk|slaviske]] verda og tilstøytande område. Tradisjonen med å pynta egg i slaviske kulturar oppstod i [[Heidenskap|heidensk]] tid,<ref name="KLS2">Kazimierz Moszyński – Kultura ludowa Słowian, Kraków 1929</ref><ref name="AS">Anna Zadrożyńska – Powtarzać czas początku, Warsaw 1985, {{ISBN|83-209-0428-5}}</ref> og blei omforma gjennom religiøs [[Synkretisme|synkretisme]] til [[Kristendommen|kristne]] [[påskeegg]]. Dei pynta egga har likevel att mykje heidensk symbolisme. [[Fil:Sorbische Ostereiermalerei Schleife 1.jpg|mini|Demonstrasjon av sorbisk eggdekorasjon]] [[Fil:UkiePysanky2006.jpg|høgre|mini|Ukrainske påskeegg, pysanky, i både moderne og tradisjonell utforming.]] Dekorerte påskeegg er kjende under ulike namn frå mange slaviske folkegrupper, som [[kviterussarar]] (пісанка, ''pisanka''), [[bulgararar]] (писано яйце, ''pisano yaytse''), [[kroatar]] (''pisanica''), [[tsjekkarar]] (''kraslice''), [[makedonarar]] (вапцано јајце, ''vapcano jajce''), [[polakkar]] (''pisanka''), [[russarar]] (крашанки, ''krashanki'', eller писанки, ''pisanki''), [[serbarar]] (''писаница / pisanica''), [[slovakar]] (''kraslica''), [[slovenarar]] (''pisanica,'' ''pirhi'' eller ''remenke''), [[sorbarar]] (''jejka pisać'') og [[ukrainarar]] (''писанка'', ''pysanka'') . Mange av namna er avleidde frå den [[Slaviske språk|slaviske]] rota ''pisa'', som er knytt til måling (og kognat til latinsk ''pictura''). Tradisjonen er også utbreidd i andre sentral- og austeruopeisk kulturar som ikkje er slavarar: Blant [[ungararar]] (''hímestojás''), [[litauarar]] (''margutis'') og [[rumenarar]] (''ouă vopsite'', ''incondeiate'' eller ''impistrite''). Som med religiøse [[ikon]] snakkar ein gjerne om å «skriva» egg i staden for å måla eller farga dei. Ein lagar ofte dekorasjonen på eit egg ved hjelp av ein voksresistent prosess som liknar på [[batikk]]. Ein bruker [[stylus]] til å påføra varm voks på skalet til eit egg, som så blir lagt i ei rekkje fargebad. Voksen forseglar fargestoffet i egget; fargane og mønsteret kjem fram når voksen blir fjerna (ved å smelta han av) til slutt. Andre teknikkar inkluderer dropedraging, ein variant av batikk der ein bruker eit nålehovud for å påføra ein drope voks og dra han; ein ripeteknikk der ein påfører fargestoff på eit egg og deretter ripar inn mønster; måla egg, der skalet blir måla med pensel; og forskjellige versjonar av appliké, der ulike gjenstandar (halm, papir, perler, paljettar) blir limte til eggeskalet. ==Galleri== <gallery caption="Ulike egg"> Easter egg - Kroton 021.JPG|Rissa polsk påskeegg Kroszonka Opolska - Easter Egg (Opole Silezia).png|To polske egg Czechy pisanka etap dekorowania 2.jpg|Tsjekkisk egg pynta med dropedraging Czechy pisanka wzór woskiem1.jpg|Tsjekkisk egg ein kan henga opp Писанка Гуцульщини.jpg|Ukrainsk egg måla med geometriske mønster Sorbische Ostereiermalerei Schleife 7.JPG|Sorbiske egg </gallery> <gallery caption="Egg-skulpturar"> Lipek, pisanka.jpg|Pisanka-skulptur i Polen Huevos de Pascua frente a la Catedral de Zagreb, Croacia, 2014-04-13, DD 01.JPG|Pisanica-skulpturar i Zagreb i Kroatia 04 Pysanka in Vegreville AB.jpg|Kjempepysanka i Vegreville i Canada </gallery> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Egg decorating in Slavic culture|Egg decorating in Slavic culture]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. oktober 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://web.archive.org/web/20091027105915/http://geocities.com/pysanka_egg/symbolism.htm Pysanka: Icon of the Universe] (arkivert nettside) * [https://web.archive.org/web/20150502120321/http://www.polskiinternet.com/english/info/easter.html Polish Traditions and Customs] (arkivert nettside) * [http://www.grundschule-pretzschendorf.de/en/Handicrafts/Easter_eggs/easter_eggs.html Making Sorbian Easter Eggs] * [http://www.brama.com/art/easter.html Ukrainian Easter Traditions and Customs] [[Kategori:Egg i kulturen]] [[Kategori:Slavisk kultur]] [[Kategori:Kroatisk kultur]] [[Kategori:Ukrainsk kultur]] [[Kategori:Russisk kultur]] lygit6msvrct2ft2m9mdtbzjujexzj1 Volodymyr Zelenskyj 0 397212 3400081 3360931 2022-08-24T20:22:24Z HerVal7752 105842 Oppdatert informasjon wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Volodymyr Oleksandrovytsj Zelenskyj''' ({{datoar}}) er ein ukrainsk skodespelar, filmskapar og politikar frå [[Kryvyj Rih]]. Han har vore [[Ukraina]]s sjette president sidan den 20. mai 2019. == Bakgrunn == Zelenskyj har jødisk bakgrunn, og er gift med Olena Zelenska. Saman har dei to born, Oleksandra og Kyrylo. Han vart uteksaminert som jurist frå Det nasjonale økonomiske universitet i Kyiv i 2000. I 2003 var han med å danne filmselskapet Kvartal-95. Dei neste 15 åra arbeidde han som skodespelar og filmprodusent. Han var med å grunnleggja «Latterligaen», eit fjernsynsprogram med komedieinnslag. Han har produsert 10 filmar, og har vunne meir enn 30 prisar frå Ukrainas filmprisutdeling "Teletriumph". Volodymyr Zelenskyj er ein prisvinnar av ei rekkje internasjonale filmfestivalar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.president.gov.ua/en/president/biografiya|tittel=Biography: Volodymyr Zenelskyy}}</ref> I fjernsynsserien «Folkets tenar» spelte Zelenskyj hovudrolla som ein ukrainsk lærar som gjekk viralt etter eit fråsegn om Ukrainas utfordringar med korrupsjon, og ender opp med å verta sjølv valt til landets nye president.<ref>{{Citation|title=Sluga narodu|url=https://www.imdb.com/title/tt6235122/?ref_=nm_knf_t3|publisher=Kvartal 95 Studio|date=2022-05-16|accessdate=2022-08-24}}</ref> Våren 2018 skipa Zelenskyj saman partiet '[[Partiet Folkets tenar|Folkets tenar]]' etter at serien hans vart ein suksess, hans hjartesak vart naturlegvis kampen mot korrupsjon i Ukraina.<ref>{{Cite journal|last=Holm-Hansen|first=Jørn|last2=Paulsen|first2=Martin|date=2022-02-26|title=Volodymyr Zelenskyj|url=http://snl.no/Volodymyr_Zelenskyj|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Politisk karriere == Våren 2019 stilte Zelenskyj opp som partiet sin kandidat ved presidentvalet i landet, og fekk i fyrste valomgang flest røyster av alle kandidatane. Ved det avgjerande valet den 21. april fekk han over 73% av røystene, motkandidaten [[Petro Porosjenko]] vel 24%. Zelenskyj vart innsett i president-embetet den 20. mai. Han skreiv ut parlamentsval til 29. juli. 'Folkets tenar' fekk om lag 43 % av røystene og heile 254 av 424 representantar i Verkhovna Rada (høgsterådet). Etter Russlands vidare okkupasjon av Ukrainas territorium den 24. februar 2022 vart Zelenskyj ein viktig rollefigur for Ukrainas kamp og moral mot Russlands aggresjon. Vidare har han vore med på å setja Ukraina og demokrati på dagsorden.<ref>{{Cite journal|date=2022-03-24|title='Shame on you': How President Zelensky uses speeches to get what he needs|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60855280|journal=BBC News|language=en-GB}}</ref><ref>{{Citation|title=Putin’s iron fist vs. Zelensky’s moral clarity|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2022/03/putins-iron-fist-vs-zelenskys-moral-clarity/|website=Harvard Gazette|date=2022-03-07|accessdate=2022-08-24|language=en-US|first=Colleen Walsh Harvard Staff|last=Writer}}</ref> Zelenskyj har tala i Noreg to gangar via videolink, på Stortinget den 30. mars 2022,<ref>{{Citation|title=Her er hele president Volodymyr Zelenskyjs tale til Stortinget|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Rrdb5a/her-er-hele-president-volodymyr-zelenskyjs-tale-til-stortinget|website=www.aftenposten.no|accessdate=2022-08-24|language=nb}}</ref> og på [[Offshore Northern Seas|ONS Foundation]] den 29. august 2022.{{Treng kjelde}}<ref>{{Citation|title=Session Details|url=https://www.ons.no/session-details/|website=ons.no|accessdate=2022-08-24}}</ref> ==Kjelder== <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Wolodymyr Selenskyj|Wolodymyr Selenskyj]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 7. mars 2022.'' {{refslutt}} {{spire|samfunn|Ukraina}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ukrainske politikarar]] [[Kategori:Ukrainske presidentar]] 4yknj5grrskonxt6r2hupbdefmodwgc 3400082 3400081 2022-08-24T20:46:53Z HerVal7752 105842 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Volodymyr Oleksandrovytsj Zelenskyj''' ({{datoar}}) er ein ukrainsk skodespelar, filmskapar og politikar frå [[Kryvyj Rih]]. Han har vore [[Ukraina]]s president sidan den 20. mai 2019. Han er den sjette presidenten sidan landets sjølvstende. == Bakgrunn == Zelenskyj har jødisk bakgrunn, og er gift med Olena Zelenska. Saman har dei to born, Oleksandra og Kyrylo. Han vart uteksaminert som jurist frå Det nasjonale økonomiske universitet i Kyiv i 2000. I 2003 var han med å danne filmselskapet Kvartal-95. Dei neste 15 åra arbeidde han som skodespelar og filmprodusent. Han var med å grunnleggja «Latterligaen», eit fjernsynsprogram med komedieinnslag. Han har produsert 10 filmar, og har vunne meir enn 30 prisar frå Ukrainas filmprisutdeling "Teletriumph". Volodymyr Zelenskyj er ein prisvinnar av ei rekkje internasjonale filmfestivalar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.president.gov.ua/en/president/biografiya|tittel=Biography: Volodymyr Zenelskyy}}</ref> I fjernsynsserien «Folkets tenar» spelte Zelenskyj hovudrolla som ein ukrainsk lærar som gjekk viralt etter eit fråsegn om Ukrainas utfordringar med korrupsjon, og ender opp med å verta sjølv valt til landets nye president.<ref>{{Citation|title=Sluga narodu|url=https://www.imdb.com/title/tt6235122/?ref_=nm_knf_t3|publisher=Kvartal 95 Studio|date=2022-05-16|accessdate=2022-08-24}}</ref> Våren 2018 skipa Zelenskyj saman partiet '[[Partiet Folkets tenar|Folkets tenar]]' etter at serien hans vart ein suksess, hans hjartesak vart naturlegvis kampen mot korrupsjon i Ukraina.<ref>{{Cite journal|last=Holm-Hansen|first=Jørn|last2=Paulsen|first2=Martin|date=2022-02-26|title=Volodymyr Zelenskyj|url=http://snl.no/Volodymyr_Zelenskyj|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Politisk karriere == Våren 2019 stilte Zelenskyj opp som partiet sin kandidat ved presidentvalet i landet, og fekk i fyrste valomgang flest røyster av alle kandidatane. Ved det avgjerande valet den 21. april fekk han over 73% av røystene, motkandidaten [[Petro Porosjenko]] vel 24%. Zelenskyj vart innsett i president-embetet den 20. mai. Han skreiv ut parlamentsval til 29. juli. 'Folkets tenar' fekk om lag 43 % av røystene og heile 254 av 424 representantar i Verkhovna Rada (høgsterådet). Etter Russlands vidare okkupasjon av Ukrainas territorium den 24. februar 2022 vart Zelenskyj ein viktig rollefigur for Ukrainas kamp og moral mot Russlands aggresjon. Vidare har han vore med på å setja Ukraina og demokrati på dagsorden.<ref>{{Cite journal|date=2022-03-24|title='Shame on you': How President Zelensky uses speeches to get what he needs|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60855280|journal=BBC News|language=en-GB}}</ref><ref>{{Citation|title=Putin’s iron fist vs. Zelensky’s moral clarity|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2022/03/putins-iron-fist-vs-zelenskys-moral-clarity/|website=Harvard Gazette|date=2022-03-07|accessdate=2022-08-24|language=en-US|first=Colleen Walsh Harvard Staff|last=Writer}}</ref> Zelenskyj har tala i Noreg to gangar via videolink, på Stortinget den 30. mars 2022,<ref>{{Citation|title=Her er hele president Volodymyr Zelenskyjs tale til Stortinget|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Rrdb5a/her-er-hele-president-volodymyr-zelenskyjs-tale-til-stortinget|website=www.aftenposten.no|accessdate=2022-08-24|language=nb}}</ref> og på [[Offshore Northern Seas|ONS Foundation]] den 29. august 2022.{{Treng kjelde}}<ref>{{Citation|title=Session Details|url=https://www.ons.no/session-details/|website=ons.no|accessdate=2022-08-24}}</ref> ==Kjelder== <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Wolodymyr Selenskyj|Wolodymyr Selenskyj]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 7. mars 2022.'' {{refslutt}} {{spire|samfunn|Ukraina}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ukrainske politikarar]] [[Kategori:Ukrainske presidentar]] o66707movhioavz5wqu1i4q9tv6uy50 3400097 3400082 2022-08-25T06:15:16Z Ranveig 39 Litt omform. wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Volodymyr Oleksandrovytsj Zelenskyj''' ({{datoar}}) er ein ukrainsk skodespelar, filmskapar og politikar frå [[Kryvyj Rih]]. Han har vore president i [[Ukraina]] sidan den 20. mai 2019. Han er den sjette presidenten i landet sidan det oppnådde sjølvstende. == Bakgrunn == Zelenskyj har jødisk bakgrunn, og er gift med Olena Zelenska. Saman har dei to born, Oleksandra og Kyrylo. Han vart uteksaminert som jurist frå Det nasjonale økonomiske universitet i Kyiv i 2000. I 2003 var han med å danne filmselskapet Kvartal-95. Dei neste 15 åra arbeidde han som skodespelar og filmprodusent. Han var med å grunnleggja «Latterligaen», eit fjernsynsprogram med komedieinnslag. Han har produsert 10 filmar, og har vunne meir enn 30 prisar frå den ukrainske filmprisutdelinga Teletriumph. Volodymyr Zelenskyj er ein prisvinnar ved ei rekkje internasjonale filmfestivalar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.president.gov.ua/en/president/biografiya|tittel=Biography: Volodymyr Zenelskyy}}</ref> I fjernsynsserien ''[[Fjernsynsserien Sluha narodu|Folkets tenar]]'' spelte Zelenskyj hovudrolla som ein ukrainsk lærar som gjekk viralt etter eit fråsegn om dei ukrainske utfordringane med korrupsjon, og ender opp med å sjølv verta vald til den nye presidenten i landet.<ref>{{Citation|title=Sluga narodu|url=https://www.imdb.com/title/tt6235122/?ref_=nm_knf_t3|publisher=Kvartal 95 Studio|date=2022-05-16|accessdate=2022-08-24}}</ref> Våren 2018 skipa Zelenskyj saman partiet '[[Partiet Folkets tenar|Folkets tenar]]' etter at serien hans vart ein suksess, hjartesaka hans vart naturlegvis kampen mot korrupsjon i Ukraina.<ref>{{Cite journal|last=Holm-Hansen|first=Jørn|last2=Paulsen|first2=Martin|date=2022-02-26|title=Volodymyr Zelenskyj|url=http://snl.no/Volodymyr_Zelenskyj|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Politisk karriere == Våren 2019 stilte Zelenskyj opp som partiet sin kandidat ved presidentvalet i landet, og fekk i fyrste valomgang flest røyster av alle kandidatane. Ved det avgjerande valet den 21. april fekk han over 73&nbsp;% av røystene, motkandidaten [[Petro Porosjenko]] vel 24&nbsp;%. Zelenskyj vart innsett i president-embetet den 20. mai. Han skreiv ut parlamentsval til 29. juli. 'Folkets tenar' fekk om lag 43&nbsp;% av røystene og heile 254 av 424 representantar i [[Verkhovna Rada]] (høgsterådet). Etter Russland sin invasjon og vidare okkupasjon av ukrainsk territorium den 24. februar 2022 vart Zelenskyj ein viktig rollefigur for den ukrainske kampen og moralen mot russisk aggresjon. Vidare har han vore med på å setja Ukraina og demokrati på dagsorden.<ref>{{Cite journal|date=2022-03-24|title='Shame on you': How President Zelensky uses speeches to get what he needs|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60855280|journal=BBC News|language=en-GB}}</ref><ref>{{Citation|title=Putin’s iron fist vs. Zelensky’s moral clarity|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2022/03/putins-iron-fist-vs-zelenskys-moral-clarity/|website=Harvard Gazette|date=2022-03-07|accessdate=2022-08-24|language=en-US|first=Colleen Walsh Harvard Staff|last=Writer}}</ref> Zelenskyj har tala i Noreg to gangar via videolink, på Stortinget den 30. mars 2022,<ref>{{Citation|title=Her er hele president Volodymyr Zelenskyjs tale til Stortinget|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Rrdb5a/her-er-hele-president-volodymyr-zelenskyjs-tale-til-stortinget|website=www.aftenposten.no|accessdate=2022-08-24|language=nb}}</ref> og på [[Offshore Northern Seas|ONS Foundation]] den 29. august 2022.{{Treng kjelde}}<ref>{{Citation|title=Session Details|url=https://www.ons.no/session-details/|website=ons.no|accessdate=2022-08-24}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Wolodymyr Selenskyj|Wolodymyr Selenskyj]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 7. mars 2022.'' {{refslutt}} {{spire|samfunn|Ukraina}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ukrainske politikarar]] [[Kategori:Ukrainske presidentar]] f9r1kx38qn4t53aqh2rt9zsxwvr83c7 Operaen Siegfried 0 399048 3400066 3388523 2022-08-24T13:26:51Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk|tittel=Siegfried|nummer=WWV 86C|format=[[Opera]]|komponist=[[Richard Wagner]]|periode=[[Romantikken]]|komponeringsdato=|første framføring=16. august 1876|publiseringsdato=|lengd=ca. 4 timar|libretto=Richard Wagner|satsar=3 aktar|bilete=Siegfried and the Twilight of the Gods p 056.jpg|bilettekst=Siegfried drep draken Fafner, illustrasjon av [[Arthur Rackham]] (1911)}} '''''Siegfried''''', WWV 86C, er ein tyskspråkleg [[opera]] i tre akter med tekst og musikk av [[Richard Wagner]], og inngår som det tredje av fire musikkdrama som utgjer Wagners syklus ''[[Nibelungenringen]]'' (''Der Ring des Nibelungen'').<ref>{{Citation|title=Siegfried.|url=https://www.worldcat.org/oclc/980823981|publisher=Alma Books|date=2011|accessdate=2022-06-04|isbn=978-0-7145-4506-6|oclc=980823981|others=Nicholas John, Andrew Porter|first=Richard|last=Wagner}}</ref> Siegfried hadde premiere i [[Festspela i Bayreuth|Bayreuth Festspielhaus]] den 16. august [[1876]], som ein del av den første komplette framsyninga av ''Ring-syklusen''. Historia er basert på legender og segn frå [[Germanske folk|germansk]] og [[Norrøn gudelære|norrøn mytologi]], i hovudsak forteljinga om den unge helten [[Sigurd Fåvnesbane|Sigurd]] sitt liv (som på tysk vert kalla for ''Siegfried''). == Roller == {| class="wikitable" !Rolle !Stemmeleie !Rollebesetning, 16. august 1876 (Dirigent: Hans Richter) |- |[[Sigurd Fåvnesbane|Siegfried]] |[[tenor]] |Georg Unger |- |Mime, ein dverg |tenor |Max Schlosser |- |[[Odin|Der Wanderer]] (vandraren) |[[bassbaryton]] |Franz Betz |- |Alberich, ein dverg |[[baryton]] |Karl Hill |- |Fafner, ein drake |bass |Franz von Reichenberg |- |Waldvogel (skogsfugl) |[[sopran]] |Marie Haupt |- |Erda |[[alt]] |Luise Jaide |- |[[Brynhild|Brünnhilde]] |sopran |Amalie Materna |} == Kjelder til forteljinga == Elementer av handlinga til ''Siegfried'' kjem frå ei rekke forskjellige kjelder. I eit brev til Theodor Uhlig gav att Wagner forteljinga ''Märchen von einem, der auszog das Fürchten zu lernen'' (''Eventyr om ein som sette seg føre å læra fryk''t), basert på eit eventyr av [[Grimm-brørne]]. Ho handlar om ein gut så dum at han aldri hadde lært å vera redd. Wagner skreiv at denne guten og Siegfried er den same karakteren. Guten lærer seg frykta av kona si, og Siegfried lærer det når han oppdagar den sovande Brünnhilde.<ref>{{Citation|edition=utvida 2.|title=The hard facts of the Grimms' fairy tales|url=https://www.worldcat.org/oclc/51216102|publisher=Princeton University Press|date=2003|accessdate=2022-06-04|isbn=0-691-11469-2|oclc=51216102|first=Maria|last=Tatar|page=104}}</ref> Siegfrieds evne i akt 2 til å sjå gjennom Mimes svikefulle ord ser ut til å ha vorte henta frå ein gateteaterversjon frå 1800-talet av historia om Faust.<ref>{{Citation|title=The New Grove Wagner|url=https://archive.org/details/newgrovewagner00barr|publisher=Macmillan : Grove/Palgrave|date=2002|accessdate=2022-06-04|oclc=1150863166|language=en|first=Barry|last=Millington}}</ref> Nokre element av historia er henta frå legender som omhandlar [[Sigurd Fåvnesbane|Sigurd]], særleg ''[[Volsungesoga]]'' og ''[[Soga om Didrik av Bern]]''. Scene 1 i akt 3 (mellom vandraren og Erda) har ein parallell i [[Eddadikt|Edda]]-diktet ''Baldrs draumar'', der [[Odin]] spør ein [[volve]] om framtida til gudane.<ref>Malm, Mats (2000). "''Baldrs draumar'': literally and literarily", i ''Old Norse Myths, Literature and Society: Proceedings of the 11th International Saga Conference 2–7 July 2000, University of Sydney'', ed. Geraldine Barnes and Margaret Clunies Ross, s. 277–289. Sydney: Centre for Medieval Studies, University of Sydney. ISBN 1-86487-3167</ref> == Kjente utdrag == * Forspillet til akt 1 * Siegfrieds sverdsong ("Notung! Notung! Neidliches Schwert", akt 1, scene 3) * Siegfrieds smiesong ("Hoho! Hoho! Hohei! Schmiede mein Hammer, ein hartes Schwert!", akt 1, scene 3) * Forspillet til akt 2 * Waldweben (Skogens sus) ("Dass der mein Vater nicht ist", akt 2, scene 2) * Siegfrieds kamp med draken, akt 2, scene 2 * Forspillet til akt 3 * Siegfried går gjennom elden, akt 3, scene 2-3 * Brünnhildes oppvåkning ("Heil dir, Sonne! Heil dir, Licht!", akt 3, scene 3) == Litteratur == * Dieter Borchmeyer (1982) ''Das Theater Richard Wagners. Idee ─ Dichtung ─ Wirkung'', Stuttgart (Reclam); Engelsk oversettelse: ''Drama and the World of Richard Wagner'', Princeton (Princeton University Press) 2003, <nowiki>ISBN 978-0-691-11497-2</nowiki>. * Deryck Cooke (1979). ''I Saw The World End''. Oxford: Oxford University Press. ISBN <bdi>978-0-19-315318-9</bdi>. * Robert Donington (1963). ''Wagner's 'Ring' and its Symbols''. London: Faber and Faber. * J.K. Holman (2001). ''Wagner's Ring: A Listener's Companion & Concordance''. Portland, OR: Amadeus Press. <nowiki>ISBN 978-1-57467-070-7</nowiki> * Barry Millington (1992). "The Music: Operas". In Barry Millington (ed.). ''The Wagner Compendium''. London: Thames and Hudson. ISBN <bdi>978-0-50028-274-8</bdi>. * [[Roger Scruton]] (2016). ''The Ring of Truth: The Wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung''. London: Penguin Books. ISBN <bdi>978-0-141-98072-0</bdi>. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Siegfried (opera)|Siegfried (opera)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. juni 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons}} * [https://dlib.indiana.edu/variations/scores/bhr0215/large/index.html Partituret til ''Siegfried''] (tysk og engelsk) {{spire|musikk}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Siegfried}} [[Kategori:Operaer frå 1800-talet]] [[Kategori:Tyskspråklege operaer]] [[Kategori:Operaer av Richard Wagner]] [[Kategori:Skipingar i 1876]] fz43vj7hzjmxra93vkbmit3gw05pbgn Kategori:Vinnarar av Stig Sæterbakkens minnepris 14 400318 3400084 2022-08-24T22:04:57Z Andreasv 1840 Oppretta sida med «Dette er vinnarar av [[Stig Sæterbakkens minnepris]]» wikitext text/x-wiki Dette er vinnarar av [[Stig Sæterbakkens minnepris]] ha9g4ocjly8a507mgxy8o8l3ug6aj9r 3400085 3400084 2022-08-24T22:05:45Z Andreasv 1840 la til [[Kategori:Litteraturprisvinnarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki Dette er vinnarar av [[Stig Sæterbakkens minnepris]] [[Kategori:Litteraturprisvinnarar]] a9wf4gv3v8tg9n1qxq52yu9o404aduy Zaretan 0 400322 3400112 2022-08-25T07:42:27Z Wkee4ager 108166 Wkee4ager flytte sida [[Zaretan]] til [[Saretan]]: Stedsnavn ifølge Bibelen 2011 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Saretan]] ovi0s03ortfaistwhisw0gz7t48p2b8 Verdsarven i Aserbajdsjan 0 400323 3400143 2022-08-25T11:20:30Z 31.200.16.107 Oppretta sida med «'''Verdsarven i Aserbajdsjan''' omfattar sju oppføringar på [[UNESCO si verdsarvsliste]]. Oppføringane i [[Aserbajdsjan]] er kulturarv. Aserbajdsjan underteikna [[UNESCO]]-konvensjonen 16. desember 1993.<ref name=UNESCOAserbajdsjan>{{cite web |url=http://whc.unesco.org/en/statesparties/az/|title=Azerbaijan: Properties inscribed on the World Heritage List |publisher=[[UNESCO]] |accessdate=2022-08-25|language=en}}</ref> Den første aserbajdsjanske verdsarvstaden var…» wikitext text/x-wiki '''Verdsarven i Aserbajdsjan''' omfattar sju oppføringar på [[UNESCO si verdsarvsliste]]. Oppføringane i [[Aserbajdsjan]] er kulturarv. Aserbajdsjan underteikna [[UNESCO]]-konvensjonen 16. desember 1993.<ref name=UNESCOAserbajdsjan>{{cite web |url=http://whc.unesco.org/en/statesparties/az/|title=Azerbaijan: Properties inscribed on the World Heritage List |publisher=[[UNESCO]] |accessdate=2022-08-25|language=en}}</ref> Den første aserbajdsjanske verdsarvstaden var [[Gamlebyen i Baku]], med [[Sjirvansjahpalasset]] og [[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]] som vart teke med på lista i 2000.<ref name=UNESCOAserbajdsjan/> ==Verdsarvstader== Desse stadene i Aserbajdsjan står på verdsarvlista. Årstalla viser til når stadene vart teke med på lista av UNESCO. {|class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! style="width:160px;" scope="col"| Namn ! class="unsortable" style="width:150px;" scope="col"| Bilde ! style="width:80px;" scope="col"| Stad ! style="width:40px;" scope="col"| År ! style="width:50px;" scope="col" data-sort-type="number"| Kriterium ! scope="col" class="unsortable" | Kode |- ! scope="row" | [[Gamlebyen i Baku]], med [[Sjirvansjahpalasset]] og [[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]] | [[Fil:Palace of Shirvanshahs common.JPG|150x150px]] | [[Baku]] | align=center| 2000 | Kultur: {{skrift|Times New Roman|IV}} | [https://whc.unesco.org/en/list/958/ 958] |- ! scope="row" | [[Helleristingane i Gobustan]] | style="text-align:center;"| [[Fil:Dance "Yalli". Pétroglyphe.JPG|150x150px]] | [[Gobustan]] | align=center| 2007 | Kultur: {{skrift|Times New Roman|III}} | [https://whc.unesco.org/en/list/1076/ 1076] |- ! scope="row" | [[Şəki Khanarpalasset]] | [[Fil:Shaki KhanPalace 004 3718.jpg|150px]] | [[Şəki]] | align=center| 2019 | Kultur: {{skrift|Times New Roman|II}} og {{skrift|Times New Roman|V}} | [https://whc.unesco.org/en/list/1549/ 1549] |- |} == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Verdensarven i Aserbajdsjan|Verdensarven i Aserbajdsjan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. august 2022 [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdensarven_i_Aserbajdsjan&oldid=22908291 revisjon 22908291]''</div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat}} [[Kategori:Verdsarv i Aserbajdsjan| ]] aa564pji290ktd972n3wt314r7xg4xw 3400144 3400143 2022-08-25T11:23:26Z 31.200.16.107 wikitext text/x-wiki '''Verdsarven i Aserbajdsjan''' omfattar sju oppføringar på [[UNESCO si verdsarvsliste]]. Oppføringane i [[Aserbajdsjan]] er kulturarv. Aserbajdsjan underteikna [[UNESCO]]-konvensjonen 16. desember 1993.<ref name=UNESCOAserbajdsjan>{{cite web |url=http://whc.unesco.org/en/statesparties/az/|title=Azerbaijan: Properties inscribed on the World Heritage List |publisher=[[UNESCO]] |accessdate=2022-08-25|language=en}}</ref> Den første aserbajdsjanske verdsarvstaden var [[Gamlebyen i Baku]], med [[Sjirvansjahpalasset]] og [[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]] som vart teke med på lista i 2000.<ref name=UNESCOAserbajdsjan/> ==Verdsarvstader== Desse stadene i Aserbajdsjan står på verdsarvlista. Årstalla viser til når stadene vart teke med på lista av UNESCO. {|class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! style="width:160px;" scope="col"| Namn ! class="unsortable" style="width:150px;" scope="col"| Bilde ! style="width:80px;" scope="col"| Stad ! style="width:40px;" scope="col"| År ! style="width:50px;" scope="col" data-sort-type="number"| Kriterium ! scope="col" class="unsortable" | Kode |- ! scope="row" | [[Gamlebyen i Baku]], med [[Sjirvansjahpalasset]] og [[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]] | [[Fil:Palace of Shirvanshahs common.JPG|150x150px]] | [[Baku]] | align=center| 2000 | Kultur: {{skrift|Times New Roman|IV}} | [https://whc.unesco.org/en/list/958/ 958] |- ! scope="row" | [[Helleristingane i Gobustan]] | style="text-align:center;"| [[Fil:Dance "Yalli". Pétroglyphe.JPG|150x150px]] | [[Gobustan]] | align=center| 2007 | Kultur: {{skrift|Times New Roman|III}} | [https://whc.unesco.org/en/list/1076/ 1076] |- ! scope="row" | [[Şəki Khanarpalasset]] | [[Fil:Shaki KhanPalace 004 3718.jpg|150px]] | [[Şəki]] | align=center| 2019 | Kultur: {{skrift|Times New Roman|II}} og {{skrift|Times New Roman|V}} | [https://whc.unesco.org/en/list/1549/ 1549] |- |} == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Verdensarven i Aserbajdsjan|Verdensarven i Aserbajdsjan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. august 2022 [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdensarven_i_Aserbajdsjan&oldid=22908291 revisjon 22908291]''</div> === Referansar === {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat}} [[Kategori:Verdsarv i Aserbajdsjan| ]] cir0jx9irytvs2lz29puuwbhxl2a1bx Kategori:Kulturminne i Aserbajdsjan 14 400324 3400146 2022-08-25T11:35:47Z 31.200.16.107 Oppretta sida med «{{Commonskat|Cultural heritage monuments in Azerbaijan}} [[kategori:Kulturminne|Aserbajdsjan]] [[Kategori:Aserbajdsjansk kultur]] [[Kategori:Bevaring i Aserbajdsjan|Kulturminne]]» wikitext text/x-wiki {{Commonskat|Cultural heritage monuments in Azerbaijan}} [[kategori:Kulturminne|Aserbajdsjan]] [[Kategori:Aserbajdsjansk kultur]] [[Kategori:Bevaring i Aserbajdsjan|Kulturminne]] k45hutbpw9fi7l5vf1liy08qtok0to1