Wikipedia
nnwiki
https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside
MediaWiki 1.39.0-wmf.26
first-letter
Filpeikar
Spesial
Diskusjon
Brukar
Brukardiskusjon
Wikipedia
Wikipedia-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Tema
Temadiskusjon
TimedText
TimedText talk
Modul
Moduldiskusjon
Gadget
Gadget talk
Gadget definition
Gadget definition talk
Finsk
0
15793
3400390
3400096
2022-08-27T11:54:35Z
Ranveig
39
Typ.
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks_språk|namn=Finsk
|heimnamn=suomi
|familycolor=uralsk
|land= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Noreg|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Sverige|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Russland|lenke}} (delvis offisiell status)
|distrikt= [[Norden]], [[Karelen]]
|talarar=6 500 000|utbreiing=''106''
|familie=[[uralske språk|Uralsk]]<br /> [[austersjøfinske språk]]
|abc = [[latinsk alfabet|Latinsk]]
|nasjon= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|EU|lenke}}
|byrå=[[Forskningscentralen för de inhemska språken]]
|iso1=fi
|iso2=fin
|iso3=fin
|wiki=fi
}}
'''Finsk''' (finsk: ''suomi'') er eit [[austersjøfinske språk|austersjøfinsk]] språk i den [[uralske språk]]familien. Det blir snakka av ca. 6 million menneske i Finland, til ein viss grad også i nabolanda, og i utvandrarsamfunn i USA, Canada og Australia.
== Skriftspråk ==
:''Sjå òg [[Uttale av finsk skriftspråk]]''
Finsk har eit [[skriftspråk]] som speglar den [[fonologi]]ske strukturen i talespråket bortimot perfekt. Kvar [[bokstav]] representerer ein lyd (rettare, eitt [[fonem]]), og kvart fonem er representert av ein bokstav. Unntaket er bokstavsekvensen «ng», som blir uttalt /ŋŋ/. Ordet ''sangen'', som tyder «ganske», blir med andre ord uttalt på same måten som det norske ordet som vi skriv på same måten, nemleg /saŋŋen/.
[[Vokal]]ane har omtrent dei same lydverdiane som i [[tysk språk|tysk]], merk spesielt at finsk ''y'' blir uttalt som tysk ''ü'' og ikkje som norsk ''y''. Konsonantane har same lydverdi som i norsk, men ''p, t, k'' har aldri pustelyd ([[aspirasjon]]), som i norsk. ''p'' i ''pakka'' («kortstokk») blir altså uttala som «pakka» i det norske ordet ''spakka'' (men utan ''s''), og ikkje som det norske ordet ''pakka''. Lengde blir representert ved dobbeltskriving. Ordet ''Kitee'' (namnet på ein finsk kommune) blir altså uttalt med kort ''i'', kort ''t'' og lang ''ee''. [[fonologisk trykk|Trykket]] er likevel på første stavinga (det er det alltid).
== Grammatikk ==
Som dei andre [[samiske språk|samiske]] og [[austersjøfinske språk]]a skil finsk seg frå dei germanske og baltiske grannespråka ved å ha typisk uralske grammatiske trekk. Visse grammatiske trekk er likevel utypiske sett i eit uralsk perspektiv (kasuskongruens, vokalsystem, tempussystem), slike utypiske trekk er som regel resultat av baltisk og germansk påverknad.
=== Fonologi ===
{{detaljar|Finsk fonologi}}
Finsk har åtte [[vokal]]ar, tre fremre (''y, ö, ä''), tre bakre (''u, o, a'') og to nøytrale (''i, e''). Fonetisk sett er sjølvsagt dei nøytrale vokalane fremre, men desse vokalane opptrer i to ulike system av [[vokalharmoni]], og i dette systemet er ''i, e'' nøytrale. Det eine systemet er stammeharmoni. I same stamme kan vi ha berre fremre vokalar, eller berre bakre vokalar, mens dei nøytrale vokalane kan opptre i lag med både fremre og bakre. Orda ''tuli'' «eld», ''syli'' «fang», ''takka'' «peis», ''rukkanen'' «arbeidshanske» er alle moglege finske ord, men ''*suly'', ''*täkka'', ''*rykkanen'' ikkje er det. Det andre systemet er ordformharmoni. Finske [[suffiks]] opptrer i to variantar, enten med fremre eller med bakre vokalar. Viss stammen inneheld bakre vokalar, gjer suffikset det også, men viss han ikkje inneheld bakre vokalar, inneheld suffikset fremre vokalar. Til 3. person fleirtalssuffikset ''-vat/-vät'' har vi altså ''He tulevat, syövät ja menevät'' "Dei kjem, et og går", med ''a'' eller ''ä'' i suffikset alt etter vokalismen i stammen.
Alle dei finske vokalane kan vere lange eller korte, og til skilnad frå norsk kan dei vere lange også i trykklett (ikkje-initial) staving. Ei ordform som ''eloon'' ([[illativ]] av ''elo'' «liv») har kort ''e'', kort ''l'' og lang ''o'' («å»), men likevel trykk på første stavinga. Dei fleste finske konsonantane kan også vere korte eller lange (''h'' kan vere berre kort og ''ŋ'' berre lang).
Finsk har hovudtrykk på første staving i samtlege ord. Bitrykk fell som oftast på tredje, femte, osb. staving, men i visse tilfelle blir bitrykket flytta (sjå [[finsk fonologi|artikkelen om finsk fonologi]]).
=== Morfologi ===
{{detaljar|Finsk morfologi}}
Finsk har ein rik bøyingsmorfologi.
[[Substantiv]] og [[adjektiv]] skil seg morfologisk sett lite frå kvarandre. Begge blir bøygd i 15 [[kasus]] og 2 [[tal]].
Finsk har dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]], [[akkusativ]] og [[partitiv]]. Nominativ er kasus for subjekt og subjektspredikativ (''Pekka on opettaja'', 'Pekka er lærar'. Genitiv er framfor alt kasus for possessor (''Pekan auto'', 'Pekkas bil'), for komplementet til postposisjonar (''auton takia'', 'på grunn av bilen'), og i visse tilfelle også for subjektet (''Pekan täytyy lähteä'', 'Pekka må dra'). Objektet står i akkusativ i dei tilfella der handlinga er avslutta (''Pekka osti auton'', 'Pekka kjøpte ein bil', ''Pekka söi leivän'', 'Pekka åt opp brødet'). Viss handlinga ikkje er avslutta, eller viss ho er nekta, står objektet i partitiv: ''Pekka ei ostanut autoa'', 'Pekka kjøpte ikkje ein bil'; ''Pekka ajoi autoa'', 'Pekka køyrde bil'; ''Pekka söi leipää'', 'Pekka åt brød (og det vart att brød etterpå)'. Akkusativ endar på ''-n'' for substantiv og adjektiv, men på ''-t'' for pronomen (''Pekka näki sinut'', 'Pekka såg deg'). Viss setninga ikkje inneheld eit subjekt som kongruerer med verbet sitt, manglar akkusativen suffikset ''-n'', og liknar på nominativ (men vekslar med partitiv i nekting): ''Karhu ammuttiin'', 'Bjørnen vart skoten', ''Hänet ammuttiin'', 'Han/ho vart skoten'; partitiv: ''Karhua / häntä ei ammuttu'', 'Bjørnen / han / ho vart ikkje skoten'.
Resten av kasusa er adverbiale kasus. Av dei utgjer 6 kasus ([[illativ]], [[inessiv]], [[elativ]], [[allativ]], [[adessiv]], [[ablativ]] ) eit avgrensa lokalkasussystem, jf. presentasjonen under [[uralske språk]]. Dei resterande kasusa er dei generelle adverbiale kasusa [[translativ]] ''-ksi'', (''Kirja on käännetty suomeksi'', "Boka er omsett til finsk''), [[essiv]] «-na» (''Olen töissä opettajana'' «Eg arbeider som lærar») og [[abessiv]] ''-tta'', ''Ole huoletta'' «Ver utan bekymringar!», og dei meir marginale [[komitativ]] ''-ine'' («Porvoo vanhoine taloineen'' »Borgå med sine gamle hus«) og [[instruktiv]] ''-n''. Komitativ blir berre brukt i fleirtal, sjølv om det refererer til berre ein: ''Pääministeri vaimoineen'' »statsministeren med frue« (i lag blir det to av dei). Instruktiv er som regel brukt i fleirtal, t.d. ''Vuonna 2005 juhlitaan fysiikkaa monin tavoin'', »I 2005 blir fysikk feira på mange måtar". I eintal brukast instruktiv berre i visse faste uttrykk: (''Hän tuli jalan'', «Han/ho kom til fots»). Også bruksområdet til abessiv blir smalare, produktiv er abessiv i 3. infinitiv, ''Pärjäät hyvin lukematta mitään'' "Du klarar deg godt utan å lese noko som helst«, men »utan X« blir no helst uttrykt med preposisjonen ''ilman'' »utan«, altså ''ilman polkupyörää'' »utan sykkel" heller enn ''?polkupyörättä''.
I tillegg til den same kasusbøyinga som substantiva har [[adjektiv]] [[gradbøying]]. Suffiksa for [[komparativ]] og [[superlativ]] er ''-mpi'', ''-in'', «fin - finare - finast» er ''hieno - hienompi - hienoin''.
Finske [[verb]] blir bøygd i 3 personar, 2 tal, 4 modi og 2 tempi. I tillegg kjem eit system med 4 (5) infinitivar og 2 partisippar, som blir bøygd i kasus og tal.
=== Syntaks ===
{{detaljar|Finsk syntaks}}
Typologisk sett er finsk eit [[SVO-språk]]. Til skilnad frå norsk har det likevel relativt fri ordstilling, og alle 6 moglege kombinasjonar av S, V og O er i visse tilfelle moglege. Ei relativt vanleg rekkjefølgje er OVS, som blir brukt der vi på norsk ville ha brukt [[passiv]]: ''Sillan avasi kuningas'' (bru-Akk opna konge-Nom) "Brua vart opna av kongen", for ein situasjon der brua er kjend informasjon, og spørsmålet er kven som opna ho.
Ja/nei-spørsmål blir i finsk danna med hjelp av [[klitika|klitikonet]] ''-ko/-kö'', som hektar seg på det første leddet i setninga: ''Oletko suomalainen?'' «Er-2sg-SPM finsk = Er du finsk?». Også andre ledd enn verbet kan flyttast fram: ''Jalkapalloko lienee syynä?'' (fotball-SPM er-Potensialis grunn-Essiv) «Er det fotball som kan vere grunnen?» Andre spørsmål blir danna som på norsk, med spørjepronomen eller spørjeadverb, som blir sett først i setninga: ''Milloin tulit'' (når kome-Pret-Sg2) "Når kom du?".
Til skilnad frå norsk har finsk ikkje bestemt eller ubestemt artikkel, bestemtheit blir uttrykt dels ved hjelp av kasus, og dels ved hjelp av ordstilling. «Det står eit glas på bordet» er ''pöydällä on lasi'' (bord-Adessiv er glas), mens ''Glaset står på bordet" er ''Lasi on pöydällä''. (sjå også artikkelen om [[Eksistensialsetning]]ar).
=== Leksikon ===
''Hovudartkkel: [[Finsk ordforråd]]''
Det finske ordforrådet har ein kjerne av uralske ord. I perioden etter innføringa av jordbruket har finsk lånt inn svært mange ord frå dei baltiske og germanske nabospråka. Etter at finsk vart offisielt språk i 1863, fekk vi ein periode med ein relativt puristisk språkpolitikk. Mange ord vart laga for å erstatte nye svenske lån, som ''puhelin, johtaja'' for tidlegare ''telefuuni, tirehtööri''. Etter krigen har denne politikken vore mindre dominerande, vi har ord som ''deodorantti, kosmonautti''. Det finske språksamfunnet viser likevel i langt større grad enn nabospråka sine ein vilje til å utvike ein nasjonal terminologi, jf. nylagingar som ''levyke, tiedosto, hakemisto'' for "diskett, fil, directory".
==Dialektar==
[[Fil:Suomen murteet.png|mini|Utbreiing av finske dialektar før 2. verdskrigen, sjå forklaring til venstre]]
Det finske språkområdet er delt i to, i vest- og austfinske dialektar. Innafor kvar del fell hovuddialektane til ein viss grad saman med dei historiske landskapa i Finland.
Vestfinske dialektar (tala viser til kartet til høgre.):
<ol>
<li> [[Sørvestfinske dialektar]] i [[Egentlige Finland]] og [[Satakunta]]
<li> [[Tavastlendske dialektar]] i [[Tavastland]]
<li> [[Sørøsterbottensk dialekt]] i [[Sørøsterbotten]]
<li> [[Midt- og nordøsterbotniske dialektar]] i [[Midtøsterbott|Mittel-]] und [[Nordösterbotten]]
<li> [[Nordfinske dialektar]] (fi. ''peräpohjalamurteet'' i [[Lappland]], [[Tornedalen]] og [[Finnmark]].
</ol>
Austfinske dialektar:
<ol start="6">
<li> [[Savo-Dialekte]] i [[Savolaks]], [[Nordkarelen]], [[Midtfinland]], [[Kajanaland]], [[Järviseutu]] og [[Koillismaa]]
<li> [[Søraustfinske dialektar]] i [[Sørkarelen]] og før andre verdskrigen også på [[det karelske neset]]
</ol>
== Indre språkhistorie ==
''Hovudartikkel: [[Austersjøfinsk språkhistorie]]'', sjå også [[Finsk språkhistorie]]
Finsk og dei næraste slektspråka (dei [[austersjøfinske språk]]a) går attende til det som blir kalla [[uraustersjøfinsk]] (''kantasuomi''). Språksteget før urfinsk blir kalla [[det finsk-samiske urspråket]] (på finsk ''varhaiskantasuomi'', dvs. "tidleg urfinsk"), dette ur omfattar dei austersjøfinske og [[samiske språk|samiske]] språka. Dette urspråket tok til å dele seg inn i urfinsk og [[ursamisk]] for ca. 2000-2500 år sidan<ref>Häkkinen, Jaakko 2010: Jatkuvuusperustelut ja saamelaisen kielen leviäminen (OSA 2). http://web.archive.org/web/20110720071223/http://www.mv.helsinki.fi/home/jphakkin/Jatkuvuus2.pdf</ref>.
Dei austersjøfinske språka delte seg relativt tidleg inn i ei nordleg og ei sørleg grein, med [[Finskebukta]] som skilje, sjølv om det var klåre fellestrekk mellom dei finske dialektane i sørvest og dei estiske dialektane på andre sida av Finskebukta. Eit nytt skilje kom med den politiske delinga rundt 1200-talet, då Finland kom inn under vestleg kontroll og store delar av Karelen kom inn under austleg, russisk kontroll. Innanfor det finske språkområdet voks det også fram språklege skilje etter geografiske grenser, mellom (eigentlege) [[finnar]], [[tavastlendingar]], [[savolaksarar]] og [[karelarar]].
Baltisk og germansk påverknad, og deretter åtte hundre år under svensk dominans sette språklege spor, framfor alt innanfor ordforråd og syntaks. Det finske kulturordforrådet, medrekna heile ordforrådet innanfor jordbruk, er lånt frå baltisk, germansk, urnordisk og seinare svensk. Germansk påverknad har også vore sterk innanfor syntaksen, der [[infinitt verb|infinitte verbkonstruksjonar]] har vorte avløyst av [[relativsetning]]ar.
Finsk språk endra seg relativt lite i tusenåret fram mot 1900-talet. Frå og med at den moderne finske nasjonalstaten var etablert, fekk den finske språkpolitikken også konsekvensar for språket i Finland. Store delar av kulturordforrådet som har kome til det siste hundreåret har kome som eit resultat av målmedvite måldyrking, der finske røter og affiks har vorte brukt til å danne nye ord. Germanske syntaktiske konstruksjonar har vorte fjerna (som agens i [[passiv]]setningar) eller overført til eit talespråkleg stillag (som relativsetningar).
== Ytre språkhistorie ==
''Hovudartikkel: [[Finsk språkhistorie]]''
Finsk har ei skriftleg historie som går attende til reformasjonen, då [[Mikael Agricola]] omsette [[Det nye testamentet]] til finsk. Då [[Finland]] gjekk over frå å vere ein del av [[Sverige]] til å bli eit storfyrstendømme i [[Russland]] i [[1809]], fekk [[svensk språk|svensk]] ein konkurrent i [[russisk språk|russisk]] som statsberande språk. Kombinert med [[romantikken]] sine ideal om folket sitt eige mål førte dette til eit oppsving for finsk skriftspråk. I den såkalla [[Finske dialektkrigen]] (1820-40) vart basen for skriftspråket endra, frå å vere vestleg basert til å bli eit kompromiss mellom dei aust- og vestfinske dialektane, mykje på same måten som norsk var eit resultat av Ivar Aasen sitt arbeid. Ei anna viktig hending var publiseringa av [[Kalevala]], det finske nasjonaleposet, i 1836. Finsk vart offisielt jamstilt med svensk i 1863 (med ein overgangsperiode på 20 år for tenestemenn til å lære seg finsk).
Tidleg på 1900-talet var det ein hard språkstrid om [[Universitetet i Helsingfors]], der begge partane ville ha eit einspråkleg universitet. Begge partane tapte, og begge grunnla eigne universitet i Åbo, [[Turun ylipoisto]] (1920) for dei finskspråglege og [[Åbo Akademi]] for dei svenskspråklege.
<!-- ==Litteratur== -->
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.101languages.net/finnish/ Finnish 101] Finsk for nybyrjarar og reisande (engelsk)
* [http://www.ethnologue.org/show_language.asp?code=FIN Ethnologue-rapport for finsk]
* [http://www.histdoc.net/sounds/hungary.html Artikkel som forklarar likskapen mellom finsk og ungarsk] (engelsk)
=== Litteratur ===
* Karlsson, Fred 1976: ''Finskans struktur''. LiberLäromedel, Lund 1976.
* Karlsson, Fred 1978: ''Finsk grammatik''. Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, Helsinki 1978
* Karlsson, Fred 1999: ''Finnish – an Essential Grammar'', [[Routledge]], <small>ISBN 0-415-20705-3</small>
* [[Auli Hakulinen|Hakulinen, Auli]] og [[Fred Karlsson]] 1979: ''Nykysuomen lauseoppia'', [[Suomalaisen Kirjallisuuden Seura|SKS]] 1979 (ensimmäinen painos), <small>ISBN 951-717-844-1</small>
{{Uralske språk}}
<!-- interwiki (no, sv, da first; others alphabetically by name) -->
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Språk i Finland]]
[[Kategori:Austersjøfinske språk]]
[[Kategori:Finsk språk| ]]
[[Kategori:Einskildspråk]]
sqjdd8yrun54xhj1qus1jzgibgs260u
3400391
3400390
2022-08-27T11:55:29Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks_språk|namn=Finsk
|heimnamn=suomi
|familycolor=uralsk
|land= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Noreg|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Sverige|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Russland|lenke}} (delvis offisiell status)
|distrikt= [[Norden]], [[Karelen]]
|talarar=6 500 000|utbreiing=''106''
|familie=[[uralske språk|Uralsk]]<br /> [[austersjøfinske språk]]
|abc = [[latinsk alfabet|Latinsk]]
|nasjon= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|EU|lenke}}
|byrå=[[Forskningscentralen för de inhemska språken]]
|iso1=fi
|iso2=fin
|iso3=fin
|wiki=fi
}}
'''Finsk''' (finsk: ''suomi'') er eit [[austersjøfinske språk|austersjøfinsk]] språk i den [[uralske språk]]familien. Det blir snakka av ca. 6 million menneske i Finland, til ein viss grad også i nabolanda, og i utvandrarsamfunn i USA, Canada og Australia.
== Skriftspråk ==
:''Sjå òg [[Uttale av finsk skriftspråk]]''
Finsk har eit [[skriftspråk]] som speglar den [[fonologi]]ske strukturen i talespråket bortimot perfekt. Kvar [[bokstav]] representerer ein lyd (rettare, eitt [[fonem]]), og kvart fonem er representert av ein bokstav. Unntaket er bokstavsekvensen «ng», som blir uttalt /ŋŋ/. Ordet ''sangen'', som tyder «ganske», blir med andre ord uttalt på same måten som det norske ordet som vi skriv på same måten, nemleg /saŋŋen/.
[[Vokal]]ane har omtrent dei same lydverdiane som i [[tysk språk|tysk]], merk spesielt at finsk ''y'' blir uttalt som tysk ''ü'' og ikkje som norsk ''y''. Konsonantane har same lydverdi som i norsk, men ''p, t, k'' har aldri pustelyd ([[aspirasjon]]), som i norsk. ''p'' i ''pakka'' («kortstokk») blir altså uttala som «pakka» i det norske ordet ''spakka'' (men utan ''s''), og ikkje som det norske ordet ''pakka''. Lengde blir representert ved dobbeltskriving. Ordet ''Kitee'' (namnet på ein finsk kommune) blir altså uttalt med kort ''i'', kort ''t'' og lang ''ee''. [[fonologisk trykk|Trykket]] er likevel på første stavinga (det er det alltid).
== Grammatikk ==
Som dei andre [[samiske språk|samiske]] og [[austersjøfinske språk]]a skil finsk seg frå dei germanske og baltiske grannespråka ved å ha typisk uralske grammatiske trekk. Visse grammatiske trekk er likevel utypiske sett i eit uralsk perspektiv (kasuskongruens, vokalsystem, tempussystem), slike utypiske trekk er som regel resultat av baltisk og germansk påverknad.
=== Fonologi ===
{{detaljar|Finsk fonologi}}
Finsk har åtte [[vokal]]ar, tre fremre (''y, ö, ä''), tre bakre (''u, o, a'') og to nøytrale (''i, e''). Fonetisk sett er sjølvsagt dei nøytrale vokalane fremre, men desse vokalane opptrer i to ulike system av [[vokalharmoni]], og i dette systemet er ''i, e'' nøytrale. Det eine systemet er stammeharmoni. I same stamme kan vi ha berre fremre vokalar, eller berre bakre vokalar, mens dei nøytrale vokalane kan opptre i lag med både fremre og bakre. Orda ''tuli'' «eld», ''syli'' «fang», ''takka'' «peis», ''rukkanen'' «arbeidshanske» er alle moglege finske ord, men ''*suly'', ''*täkka'', ''*rykkanen'' ikkje er det. Det andre systemet er ordformharmoni. Finske [[suffiks]] opptrer i to variantar, enten med fremre eller med bakre vokalar. Viss stammen inneheld bakre vokalar, gjer suffikset det også, men viss han ikkje inneheld bakre vokalar, inneheld suffikset fremre vokalar. Til 3. person fleirtalssuffikset ''-vat/-vät'' har vi altså ''He tulevat, syövät ja menevät'' "Dei kjem, et og går", med ''a'' eller ''ä'' i suffikset alt etter vokalismen i stammen.
Alle dei finske vokalane kan vere lange eller korte, og til skilnad frå norsk kan dei vere lange også i trykklett (ikkje-initial) staving. Ei ordform som ''eloon'' ([[illativ]] av ''elo'' «liv») har kort ''e'', kort ''l'' og lang ''o'' («å»), men likevel trykk på første stavinga. Dei fleste finske konsonantane kan også vere korte eller lange (''h'' kan vere berre kort og ''ŋ'' berre lang).
Finsk har hovudtrykk på første staving i samtlege ord. Bitrykk fell som oftast på tredje, femte, osb. staving, men i visse tilfelle blir bitrykket flytta (sjå [[finsk fonologi|artikkelen om finsk fonologi]]).
=== Morfologi ===
{{detaljar|Finsk morfologi}}
Finsk har ein rik bøyingsmorfologi.
[[Substantiv]] og [[adjektiv]] skil seg morfologisk sett lite frå kvarandre. Begge blir bøygd i 15 [[kasus]] og 2 [[tal]].
Finsk har dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]], [[akkusativ]] og [[partitiv]]. Nominativ er kasus for subjekt og subjektspredikativ (''Pekka on opettaja'', 'Pekka er lærar'. Genitiv er framfor alt kasus for possessor (''Pekan auto'', 'Pekkas bil'), for komplementet til postposisjonar (''auton takia'', 'på grunn av bilen'), og i visse tilfelle også for subjektet (''Pekan täytyy lähteä'', 'Pekka må dra'). Objektet står i akkusativ i dei tilfella der handlinga er avslutta (''Pekka osti auton'', 'Pekka kjøpte ein bil', ''Pekka söi leivän'', 'Pekka åt opp brødet'). Viss handlinga ikkje er avslutta, eller viss ho er nekta, står objektet i partitiv: ''Pekka ei ostanut autoa'', 'Pekka kjøpte ikkje ein bil'; ''Pekka ajoi autoa'', 'Pekka køyrde bil'; ''Pekka söi leipää'', 'Pekka åt brød (og det vart att brød etterpå)'. Akkusativ endar på ''-n'' for substantiv og adjektiv, men på ''-t'' for pronomen (''Pekka näki sinut'', 'Pekka såg deg'). Viss setninga ikkje inneheld eit subjekt som kongruerer med verbet sitt, manglar akkusativen suffikset ''-n'', og liknar på nominativ (men vekslar med partitiv i nekting): ''Karhu ammuttiin'', 'Bjørnen vart skoten', ''Hänet ammuttiin'', 'Han/ho vart skoten'; partitiv: ''Karhua / häntä ei ammuttu'', 'Bjørnen / han / ho vart ikkje skoten'.
Resten av kasusa er adverbiale kasus. Av dei utgjer 6 kasus ([[illativ]], [[inessiv]], [[elativ]], [[allativ]], [[adessiv]], [[ablativ]] ) eit avgrensa lokalkasussystem, jf. presentasjonen under [[uralske språk]]. Dei resterande kasusa er dei generelle adverbiale kasusa [[translativ]] ''-ksi'', (''Kirja on käännetty suomeksi'', "Boka er omsett til finsk''), [[essiv]] «-na» (''Olen töissä opettajana'' «Eg arbeider som lærar») og [[abessiv]] ''-tta'', ''Ole huoletta'' «Ver utan bekymringar!», og dei meir marginale [[komitativ]] ''-ine'' («Porvoo vanhoine taloineen'' »Borgå med sine gamle hus«) og [[instruktiv]] ''-n''. Komitativ blir berre brukt i fleirtal, sjølv om det refererer til berre ein: ''Pääministeri vaimoineen'' »statsministeren med frue« (i lag blir det to av dei). Instruktiv er som regel brukt i fleirtal, t.d. ''Vuonna 2005 juhlitaan fysiikkaa monin tavoin'', »I 2005 blir fysikk feira på mange måtar". I eintal brukast instruktiv berre i visse faste uttrykk: (''Hän tuli jalan'', «Han/ho kom til fots»). Også bruksområdet til abessiv blir smalare, produktiv er abessiv i 3. infinitiv, ''Pärjäät hyvin lukematta mitään'' "Du klarar deg godt utan å lese noko som helst«, men »utan X« blir no helst uttrykt med preposisjonen ''ilman'' »utan«, altså ''ilman polkupyörää'' »utan sykkel" heller enn ''?polkupyörättä''.
I tillegg til den same kasusbøyinga som substantiva har [[adjektiv]] [[gradbøying]]. Suffiksa for [[komparativ]] og [[superlativ]] er ''-mpi'', ''-in'', «fin - finare - finast» er ''hieno - hienompi - hienoin''.
Finske [[verb]] blir bøygd i 3 personar, 2 tal, 4 modi og 2 tempi. I tillegg kjem eit system med 4 (5) infinitivar og 2 partisippar, som blir bøygd i kasus og tal.
=== Syntaks ===
{{detaljar|Finsk syntaks}}
Typologisk sett er finsk eit [[SVO-språk]]. Til skilnad frå norsk har det likevel relativt fri ordstilling, og alle 6 moglege kombinasjonar av S, V og O er i visse tilfelle moglege. Ei relativt vanleg rekkjefølgje er OVS, som blir brukt der vi på norsk ville ha brukt [[passiv]]: ''Sillan avasi kuningas'' (bru-Akk opna konge-Nom) "Brua vart opna av kongen", for ein situasjon der brua er kjend informasjon, og spørsmålet er kven som opna ho.
Ja/nei-spørsmål blir i finsk danna med hjelp av [[klitika|klitikonet]] ''-ko/-kö'', som hektar seg på det første leddet i setninga: ''Oletko suomalainen?'' «Er-2sg-SPM finsk = Er du finsk?». Også andre ledd enn verbet kan flyttast fram: ''Jalkapalloko lienee syynä?'' (fotball-SPM er-Potensialis grunn-Essiv) «Er det fotball som kan vere grunnen?» Andre spørsmål blir danna som på norsk, med spørjepronomen eller spørjeadverb, som blir sett først i setninga: ''Milloin tulit'' (når kome-Pret-Sg2) "Når kom du?".
Til skilnad frå norsk har finsk ikkje bestemt eller ubestemt artikkel, bestemtheit blir uttrykt dels ved hjelp av kasus, og dels ved hjelp av ordstilling. «Det står eit glas på bordet» er ''pöydällä on lasi'' (bord-Adessiv er glas), mens 'Glaset står på bordet' er ''Lasi on pöydällä'' (sjå også artikkelen om [[Eksistensialsetning]]ar).
=== Leksikon ===
{{detaljar|Finsk ordforråd}}
Det finske ordforrådet har ein kjerne av uralske ord. I perioden etter innføringa av jordbruket har finsk lånt inn svært mange ord frå dei baltiske og germanske nabospråka. Etter at finsk vart offisielt språk i 1863, fekk vi ein periode med ein relativt puristisk språkpolitikk. Mange ord vart laga for å erstatte nye svenske lån, som ''puhelin, johtaja'' for tidlegare ''telefuuni, tirehtööri''. Etter krigen har denne politikken vore mindre dominerande, vi har ord som ''deodorantti, kosmonautti''. Det finske språksamfunnet viser likevel i langt større grad enn nabospråka sine ein vilje til å utvike ein nasjonal terminologi, jf. nylagingar som ''levyke, tiedosto, hakemisto'' for "diskett, fil, directory".
==Dialektar==
[[Fil:Suomen murteet.png|mini|Utbreiing av finske dialektar før 2. verdskrigen, sjå forklaring til venstre]]
Det finske språkområdet er delt i to, i vest- og austfinske dialektar. Innafor kvar del fell hovuddialektane til ein viss grad saman med dei historiske landskapa i Finland.
Vestfinske dialektar (tala viser til kartet til høgre.):
<ol>
<li> [[Sørvestfinske dialektar]] i [[Egentlige Finland]] og [[Satakunta]]
<li> [[Tavastlendske dialektar]] i [[Tavastland]]
<li> [[Sørøsterbottensk dialekt]] i [[Sørøsterbotten]]
<li> [[Midt- og nordøsterbotniske dialektar]] i [[Midtøsterbott|Mittel-]] und [[Nordösterbotten]]
<li> [[Nordfinske dialektar]] (fi. ''peräpohjalamurteet'' i [[Lappland]], [[Tornedalen]] og [[Finnmark]].
</ol>
Austfinske dialektar:
<ol start="6">
<li> [[Savo-Dialekte]] i [[Savolaks]], [[Nordkarelen]], [[Midtfinland]], [[Kajanaland]], [[Järviseutu]] og [[Koillismaa]]
<li> [[Søraustfinske dialektar]] i [[Sørkarelen]] og før andre verdskrigen også på [[det karelske neset]]
</ol>
== Indre språkhistorie ==
''Hovudartikkel: [[Austersjøfinsk språkhistorie]]'', sjå også [[Finsk språkhistorie]]
Finsk og dei næraste slektspråka (dei [[austersjøfinske språk]]a) går attende til det som blir kalla [[uraustersjøfinsk]] (''kantasuomi''). Språksteget før urfinsk blir kalla [[det finsk-samiske urspråket]] (på finsk ''varhaiskantasuomi'', dvs. "tidleg urfinsk"), dette ur omfattar dei austersjøfinske og [[samiske språk|samiske]] språka. Dette urspråket tok til å dele seg inn i urfinsk og [[ursamisk]] for ca. 2000-2500 år sidan<ref>Häkkinen, Jaakko 2010: Jatkuvuusperustelut ja saamelaisen kielen leviäminen (OSA 2). http://web.archive.org/web/20110720071223/http://www.mv.helsinki.fi/home/jphakkin/Jatkuvuus2.pdf</ref>.
Dei austersjøfinske språka delte seg relativt tidleg inn i ei nordleg og ei sørleg grein, med [[Finskebukta]] som skilje, sjølv om det var klåre fellestrekk mellom dei finske dialektane i sørvest og dei estiske dialektane på andre sida av Finskebukta. Eit nytt skilje kom med den politiske delinga rundt 1200-talet, då Finland kom inn under vestleg kontroll og store delar av Karelen kom inn under austleg, russisk kontroll. Innanfor det finske språkområdet voks det også fram språklege skilje etter geografiske grenser, mellom (eigentlege) [[finnar]], [[tavastlendingar]], [[savolaksarar]] og [[karelarar]].
Baltisk og germansk påverknad, og deretter åtte hundre år under svensk dominans sette språklege spor, framfor alt innanfor ordforråd og syntaks. Det finske kulturordforrådet, medrekna heile ordforrådet innanfor jordbruk, er lånt frå baltisk, germansk, urnordisk og seinare svensk. Germansk påverknad har også vore sterk innanfor syntaksen, der [[infinitt verb|infinitte verbkonstruksjonar]] har vorte avløyst av [[relativsetning]]ar.
Finsk språk endra seg relativt lite i tusenåret fram mot 1900-talet. Frå og med at den moderne finske nasjonalstaten var etablert, fekk den finske språkpolitikken også konsekvensar for språket i Finland. Store delar av kulturordforrådet som har kome til det siste hundreåret har kome som eit resultat av målmedvite måldyrking, der finske røter og affiks har vorte brukt til å danne nye ord. Germanske syntaktiske konstruksjonar har vorte fjerna (som agens i [[passiv]]setningar) eller overført til eit talespråkleg stillag (som relativsetningar).
== Ytre språkhistorie ==
''Hovudartikkel: [[Finsk språkhistorie]]''
Finsk har ei skriftleg historie som går attende til reformasjonen, då [[Mikael Agricola]] omsette [[Det nye testamentet]] til finsk. Då [[Finland]] gjekk over frå å vere ein del av [[Sverige]] til å bli eit storfyrstendømme i [[Russland]] i [[1809]], fekk [[svensk språk|svensk]] ein konkurrent i [[russisk språk|russisk]] som statsberande språk. Kombinert med [[romantikken]] sine ideal om folket sitt eige mål førte dette til eit oppsving for finsk skriftspråk. I den såkalla [[Finske dialektkrigen]] (1820-40) vart basen for skriftspråket endra, frå å vere vestleg basert til å bli eit kompromiss mellom dei aust- og vestfinske dialektane, mykje på same måten som norsk var eit resultat av Ivar Aasen sitt arbeid. Ei anna viktig hending var publiseringa av [[Kalevala]], det finske nasjonaleposet, i 1836. Finsk vart offisielt jamstilt med svensk i 1863 (med ein overgangsperiode på 20 år for tenestemenn til å lære seg finsk).
Tidleg på 1900-talet var det ein hard språkstrid om [[Universitetet i Helsingfors]], der begge partane ville ha eit einspråkleg universitet. Begge partane tapte, og begge grunnla eigne universitet i Åbo, [[Turun ylipoisto]] (1920) for dei finskspråglege og [[Åbo Akademi]] for dei svenskspråklege.
<!-- ==Litteratur== -->
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.101languages.net/finnish/ Finnish 101] Finsk for nybyrjarar og reisande (engelsk)
* [http://www.ethnologue.org/show_language.asp?code=FIN Ethnologue-rapport for finsk]
* [http://www.histdoc.net/sounds/hungary.html Artikkel som forklarar likskapen mellom finsk og ungarsk] (engelsk)
=== Litteratur ===
* Karlsson, Fred 1976: ''Finskans struktur''. LiberLäromedel, Lund 1976.
* Karlsson, Fred 1978: ''Finsk grammatik''. Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, Helsinki 1978
* Karlsson, Fred 1999: ''Finnish – an Essential Grammar'', [[Routledge]], <small>ISBN 0-415-20705-3</small>
* [[Auli Hakulinen|Hakulinen, Auli]] og [[Fred Karlsson]] 1979: ''Nykysuomen lauseoppia'', [[Suomalaisen Kirjallisuuden Seura|SKS]] 1979 (ensimmäinen painos), <small>ISBN 951-717-844-1</small>
{{Uralske språk}}
<!-- interwiki (no, sv, da first; others alphabetically by name) -->
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Språk i Finland]]
[[Kategori:Austersjøfinske språk]]
[[Kategori:Finsk språk| ]]
[[Kategori:Einskildspråk]]
3vp9ylbuto8135dvv91h0anyer1bwk9
3400392
3400391
2022-08-27T11:56:26Z
Ranveig
39
Kjeldebolk
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks_språk|namn=Finsk
|heimnamn=suomi
|familycolor=uralsk
|land= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Noreg|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Sverige|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Russland|lenke}} (delvis offisiell status)
|distrikt= [[Norden]], [[Karelen]]
|talarar=6 500 000|utbreiing=''106''
|familie=[[uralske språk|Uralsk]]<br /> [[austersjøfinske språk]]
|abc = [[latinsk alfabet|Latinsk]]
|nasjon= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|EU|lenke}}
|byrå=[[Forskningscentralen för de inhemska språken]]
|iso1=fi
|iso2=fin
|iso3=fin
|wiki=fi
}}
'''Finsk''' (finsk ''suomi'') er eit [[austersjøfinske språk|austersjøfinsk]] [[språk]] i den [[uralske språk]]familien. Det blir snakka av ca. 6 million menneske i Finland, til ein viss grad også i nabolanda, og i utvandrarsamfunn i USA, Canada og Australia.
== Skriftspråk ==
:''Sjå òg [[Uttale av finsk skriftspråk]]''
Finsk har eit [[skriftspråk]] som speglar den [[fonologi]]ske strukturen i talespråket bortimot perfekt. Kvar [[bokstav]] representerer ein lyd (rettare, eitt [[fonem]]), og kvart fonem er representert av ein bokstav. Unntaket er bokstavsekvensen «ng», som blir uttalt /ŋŋ/. Ordet ''sangen'', som tyder «ganske», blir med andre ord uttalt på same måten som det norske ordet som vi skriv på same måten, nemleg /saŋŋen/.
[[Vokal]]ane har omtrent dei same lydverdiane som i [[tysk språk|tysk]], merk spesielt at finsk ''y'' blir uttalt som tysk ''ü'' og ikkje som norsk ''y''. Konsonantane har same lydverdi som i norsk, men ''p, t, k'' har aldri pustelyd ([[aspirasjon]]), som i norsk. ''p'' i ''pakka'' («kortstokk») blir altså uttala som «pakka» i det norske ordet ''spakka'' (men utan ''s''), og ikkje som det norske ordet ''pakka''. Lengde blir representert ved dobbeltskriving. Ordet ''Kitee'' (namnet på ein finsk kommune) blir altså uttalt med kort ''i'', kort ''t'' og lang ''ee''. [[fonologisk trykk|Trykket]] er likevel på første stavinga (det er det alltid).
== Grammatikk ==
Som dei andre [[samiske språk|samiske]] og [[austersjøfinske språk]]a skil finsk seg frå dei germanske og baltiske grannespråka ved å ha typisk uralske grammatiske trekk. Visse grammatiske trekk er likevel utypiske sett i eit uralsk perspektiv (kasuskongruens, vokalsystem, tempussystem), slike utypiske trekk er som regel resultat av baltisk og germansk påverknad.
=== Fonologi ===
{{detaljar|Finsk fonologi}}
Finsk har åtte [[vokal]]ar, tre fremre (''y, ö, ä''), tre bakre (''u, o, a'') og to nøytrale (''i, e''). Fonetisk sett er sjølvsagt dei nøytrale vokalane fremre, men desse vokalane opptrer i to ulike system av [[vokalharmoni]], og i dette systemet er ''i, e'' nøytrale. Det eine systemet er stammeharmoni. I same stamme kan vi ha berre fremre vokalar, eller berre bakre vokalar, mens dei nøytrale vokalane kan opptre i lag med både fremre og bakre. Orda ''tuli'' «eld», ''syli'' «fang», ''takka'' «peis», ''rukkanen'' «arbeidshanske» er alle moglege finske ord, men ''*suly'', ''*täkka'', ''*rykkanen'' ikkje er det. Det andre systemet er ordformharmoni. Finske [[suffiks]] opptrer i to variantar, enten med fremre eller med bakre vokalar. Viss stammen inneheld bakre vokalar, gjer suffikset det også, men viss han ikkje inneheld bakre vokalar, inneheld suffikset fremre vokalar. Til 3. person fleirtalssuffikset ''-vat/-vät'' har vi altså ''He tulevat, syövät ja menevät'' "Dei kjem, et og går", med ''a'' eller ''ä'' i suffikset alt etter vokalismen i stammen.
Alle dei finske vokalane kan vere lange eller korte, og til skilnad frå norsk kan dei vere lange også i trykklett (ikkje-initial) staving. Ei ordform som ''eloon'' ([[illativ]] av ''elo'' «liv») har kort ''e'', kort ''l'' og lang ''o'' («å»), men likevel trykk på første stavinga. Dei fleste finske konsonantane kan også vere korte eller lange (''h'' kan vere berre kort og ''ŋ'' berre lang).
Finsk har hovudtrykk på første staving i samtlege ord. Bitrykk fell som oftast på tredje, femte, osb. staving, men i visse tilfelle blir bitrykket flytta (sjå [[finsk fonologi|artikkelen om finsk fonologi]]).
=== Morfologi ===
{{detaljar|Finsk morfologi}}
Finsk har ein rik bøyingsmorfologi.
[[Substantiv]] og [[adjektiv]] skil seg morfologisk sett lite frå kvarandre. Begge blir bøygd i 15 [[kasus]] og 2 [[tal]].
Finsk har dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]], [[akkusativ]] og [[partitiv]]. Nominativ er kasus for subjekt og subjektspredikativ (''Pekka on opettaja'', 'Pekka er lærar'. Genitiv er framfor alt kasus for possessor (''Pekan auto'', 'Pekkas bil'), for komplementet til postposisjonar (''auton takia'', 'på grunn av bilen'), og i visse tilfelle også for subjektet (''Pekan täytyy lähteä'', 'Pekka må dra'). Objektet står i akkusativ i dei tilfella der handlinga er avslutta (''Pekka osti auton'', 'Pekka kjøpte ein bil', ''Pekka söi leivän'', 'Pekka åt opp brødet'). Viss handlinga ikkje er avslutta, eller viss ho er nekta, står objektet i partitiv: ''Pekka ei ostanut autoa'', 'Pekka kjøpte ikkje ein bil'; ''Pekka ajoi autoa'', 'Pekka køyrde bil'; ''Pekka söi leipää'', 'Pekka åt brød (og det vart att brød etterpå)'. Akkusativ endar på ''-n'' for substantiv og adjektiv, men på ''-t'' for pronomen (''Pekka näki sinut'', 'Pekka såg deg'). Viss setninga ikkje inneheld eit subjekt som kongruerer med verbet sitt, manglar akkusativen suffikset ''-n'', og liknar på nominativ (men vekslar med partitiv i nekting): ''Karhu ammuttiin'', 'Bjørnen vart skoten', ''Hänet ammuttiin'', 'Han/ho vart skoten'; partitiv: ''Karhua / häntä ei ammuttu'', 'Bjørnen / han / ho vart ikkje skoten'.
Resten av kasusa er adverbiale kasus. Av dei utgjer 6 kasus ([[illativ]], [[inessiv]], [[elativ]], [[allativ]], [[adessiv]], [[ablativ]] ) eit avgrensa lokalkasussystem, jf. presentasjonen under [[uralske språk]]. Dei resterande kasusa er dei generelle adverbiale kasusa [[translativ]] ''-ksi'', (''Kirja on käännetty suomeksi'', "Boka er omsett til finsk''), [[essiv]] «-na» (''Olen töissä opettajana'' «Eg arbeider som lærar») og [[abessiv]] ''-tta'', ''Ole huoletta'' «Ver utan bekymringar!», og dei meir marginale [[komitativ]] ''-ine'' («Porvoo vanhoine taloineen'' »Borgå med sine gamle hus«) og [[instruktiv]] ''-n''. Komitativ blir berre brukt i fleirtal, sjølv om det refererer til berre ein: ''Pääministeri vaimoineen'' »statsministeren med frue« (i lag blir det to av dei). Instruktiv er som regel brukt i fleirtal, t.d. ''Vuonna 2005 juhlitaan fysiikkaa monin tavoin'', »I 2005 blir fysikk feira på mange måtar". I eintal brukast instruktiv berre i visse faste uttrykk: (''Hän tuli jalan'', «Han/ho kom til fots»). Også bruksområdet til abessiv blir smalare, produktiv er abessiv i 3. infinitiv, ''Pärjäät hyvin lukematta mitään'' "Du klarar deg godt utan å lese noko som helst«, men »utan X« blir no helst uttrykt med preposisjonen ''ilman'' »utan«, altså ''ilman polkupyörää'' »utan sykkel" heller enn ''?polkupyörättä''.
I tillegg til den same kasusbøyinga som substantiva har [[adjektiv]] [[gradbøying]]. Suffiksa for [[komparativ]] og [[superlativ]] er ''-mpi'', ''-in'', «fin - finare - finast» er ''hieno - hienompi - hienoin''.
Finske [[verb]] blir bøygd i 3 personar, 2 tal, 4 modi og 2 tempi. I tillegg kjem eit system med 4 (5) infinitivar og 2 partisippar, som blir bøygd i kasus og tal.
=== Syntaks ===
{{detaljar|Finsk syntaks}}
Typologisk sett er finsk eit [[SVO-språk]]. Til skilnad frå norsk har det likevel relativt fri ordstilling, og alle 6 moglege kombinasjonar av S, V og O er i visse tilfelle moglege. Ei relativt vanleg rekkjefølgje er OVS, som blir brukt der vi på norsk ville ha brukt [[passiv]]: ''Sillan avasi kuningas'' (bru-Akk opna konge-Nom) "Brua vart opna av kongen", for ein situasjon der brua er kjend informasjon, og spørsmålet er kven som opna ho.
Ja/nei-spørsmål blir i finsk danna med hjelp av [[klitika|klitikonet]] ''-ko/-kö'', som hektar seg på det første leddet i setninga: ''Oletko suomalainen?'' «Er-2sg-SPM finsk = Er du finsk?». Også andre ledd enn verbet kan flyttast fram: ''Jalkapalloko lienee syynä?'' (fotball-SPM er-Potensialis grunn-Essiv) «Er det fotball som kan vere grunnen?» Andre spørsmål blir danna som på norsk, med spørjepronomen eller spørjeadverb, som blir sett først i setninga: ''Milloin tulit'' (når kome-Pret-Sg2) "Når kom du?".
Til skilnad frå norsk har finsk ikkje bestemt eller ubestemt artikkel, bestemtheit blir uttrykt dels ved hjelp av kasus, og dels ved hjelp av ordstilling. «Det står eit glas på bordet» er ''pöydällä on lasi'' (bord-Adessiv er glas), mens 'Glaset står på bordet' er ''Lasi on pöydällä'' (sjå også artikkelen om [[Eksistensialsetning]]ar).
=== Leksikon ===
{{detaljar|Finsk ordforråd}}
Det finske ordforrådet har ein kjerne av uralske ord. I perioden etter innføringa av jordbruket har finsk lånt inn svært mange ord frå dei baltiske og germanske nabospråka. Etter at finsk vart offisielt språk i 1863, fekk vi ein periode med ein relativt puristisk språkpolitikk. Mange ord vart laga for å erstatte nye svenske lån, som ''puhelin, johtaja'' for tidlegare ''telefuuni, tirehtööri''. Etter krigen har denne politikken vore mindre dominerande, vi har ord som ''deodorantti, kosmonautti''. Det finske språksamfunnet viser likevel i langt større grad enn nabospråka sine ein vilje til å utvike ein nasjonal terminologi, jf. nylagingar som ''levyke, tiedosto, hakemisto'' for "diskett, fil, directory".
==Dialektar==
[[Fil:Suomen murteet.png|mini|Utbreiing av finske dialektar før 2. verdskrigen, sjå forklaring til venstre]]
Det finske språkområdet er delt i to, i vest- og austfinske dialektar. Innafor kvar del fell hovuddialektane til ein viss grad saman med dei historiske landskapa i Finland.
Vestfinske dialektar (tala viser til kartet til høgre.):
<ol>
<li> [[Sørvestfinske dialektar]] i [[Egentlige Finland]] og [[Satakunta]]
<li> [[Tavastlendske dialektar]] i [[Tavastland]]
<li> [[Sørøsterbottensk dialekt]] i [[Sørøsterbotten]]
<li> [[Midt- og nordøsterbotniske dialektar]] i [[Midtøsterbott|Mittel-]] und [[Nordösterbotten]]
<li> [[Nordfinske dialektar]] (fi. ''peräpohjalamurteet'' i [[Lappland]], [[Tornedalen]] og [[Finnmark]].
</ol>
Austfinske dialektar:
<ol start="6">
<li> [[Savo-Dialekte]] i [[Savolaks]], [[Nordkarelen]], [[Midtfinland]], [[Kajanaland]], [[Järviseutu]] og [[Koillismaa]]
<li> [[Søraustfinske dialektar]] i [[Sørkarelen]] og før andre verdskrigen også på [[det karelske neset]]
</ol>
== Indre språkhistorie ==
''Hovudartikkel: [[Austersjøfinsk språkhistorie]]'', sjå også [[Finsk språkhistorie]]
Finsk og dei næraste slektspråka (dei [[austersjøfinske språk]]a) går attende til det som blir kalla [[uraustersjøfinsk]] (''kantasuomi''). Språksteget før urfinsk blir kalla [[det finsk-samiske urspråket]] (på finsk ''varhaiskantasuomi'', dvs. "tidleg urfinsk"), dette ur omfattar dei austersjøfinske og [[samiske språk|samiske]] språka. Dette urspråket tok til å dele seg inn i urfinsk og [[ursamisk]] for ca. 2000-2500 år sidan<ref>Häkkinen, Jaakko 2010: Jatkuvuusperustelut ja saamelaisen kielen leviäminen (OSA 2). http://web.archive.org/web/20110720071223/http://www.mv.helsinki.fi/home/jphakkin/Jatkuvuus2.pdf</ref>.
Dei austersjøfinske språka delte seg relativt tidleg inn i ei nordleg og ei sørleg grein, med [[Finskebukta]] som skilje, sjølv om det var klåre fellestrekk mellom dei finske dialektane i sørvest og dei estiske dialektane på andre sida av Finskebukta. Eit nytt skilje kom med den politiske delinga rundt 1200-talet, då Finland kom inn under vestleg kontroll og store delar av Karelen kom inn under austleg, russisk kontroll. Innanfor det finske språkområdet voks det også fram språklege skilje etter geografiske grenser, mellom (eigentlege) [[finnar]], [[tavastlendingar]], [[savolaksarar]] og [[karelarar]].
Baltisk og germansk påverknad, og deretter åtte hundre år under svensk dominans sette språklege spor, framfor alt innanfor ordforråd og syntaks. Det finske kulturordforrådet, medrekna heile ordforrådet innanfor jordbruk, er lånt frå baltisk, germansk, urnordisk og seinare svensk. Germansk påverknad har også vore sterk innanfor syntaksen, der [[infinitt verb|infinitte verbkonstruksjonar]] har vorte avløyst av [[relativsetning]]ar.
Finsk språk endra seg relativt lite i tusenåret fram mot 1900-talet. Frå og med at den moderne finske nasjonalstaten var etablert, fekk den finske språkpolitikken også konsekvensar for språket i Finland. Store delar av kulturordforrådet som har kome til det siste hundreåret har kome som eit resultat av målmedvite måldyrking, der finske røter og affiks har vorte brukt til å danne nye ord. Germanske syntaktiske konstruksjonar har vorte fjerna (som agens i [[passiv]]setningar) eller overført til eit talespråkleg stillag (som relativsetningar).
== Ytre språkhistorie ==
{{detaljar|Finsk språkhistorie}}
Finsk har ei skriftleg historie som går attende til reformasjonen, då [[Mikael Agricola]] omsette [[Det nye testamentet]] til finsk. Då [[Finland]] gjekk over frå å vere ein del av [[Sverige]] til å bli eit storfyrstendømme i [[Russland]] i [[1809]], fekk [[svensk]] ein konkurrent i [[russisk]] som statsberande språk. Kombinert med [[romantikken]] sine ideal om folket sitt eige mål førte dette til eit oppsving for finsk skriftspråk. I den såkalla [[Finske dialektkrigen]] (1820-40) vart basen for skriftspråket endra, frå å vere vestleg basert til å bli eit kompromiss mellom dei aust- og vestfinske dialektane, mykje på same måten som norsk var eit resultat av Ivar Aasen sitt arbeid. Ei anna viktig hending var publiseringa av [[Kalevala]], det finske nasjonaleposet, i 1836. Finsk vart offisielt jamstilt med svensk i 1863 (med ein overgangsperiode på 20 år for tenestemenn til å lære seg finsk).
Tidleg på 1900-talet var det ein hard språkstrid om [[Universitetet i Helsingfors]], der begge partane ville ha eit einspråkleg universitet. Begge partane tapte, og begge grunnla eigne universitet i Åbo, [[Turun ylipoisto]] (1920) for dei finskspråglege og [[Åbo Akademi]] for dei svenskspråklege.
==Kjelder==
{{fotnotelsite}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.101languages.net/finnish/ Finnish 101] Finsk for nybyrjarar og reisande (engelsk)
* [http://www.ethnologue.org/show_language.asp?code=FIN Ethnologue-rapport for finsk]
* [http://www.histdoc.net/sounds/hungary.html Artikkel som forklarar likskapen mellom finsk og ungarsk] (engelsk)
=== Litteratur ===
* Karlsson, Fred 1976: ''Finskans struktur''. LiberLäromedel, Lund 1976.
* Karlsson, Fred 1978: ''Finsk grammatik''. Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, Helsinki 1978
* Karlsson, Fred 1999: ''Finnish – an Essential Grammar'', [[Routledge]], <small>ISBN 0-415-20705-3</small>
* [[Auli Hakulinen|Hakulinen, Auli]] og [[Fred Karlsson]] 1979: ''Nykysuomen lauseoppia'', [[Suomalaisen Kirjallisuuden Seura|SKS]] 1979 (ensimmäinen painos), <small>ISBN 951-717-844-1</small>
{{Uralske språk}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Språk i Finland]]
[[Kategori:Austersjøfinske språk]]
[[Kategori:Finsk språk| ]]
[[Kategori:Einskildspråk]]
p3b62dp4syhr7u7cv0rvpeyh0e54yi3
3400393
3400392
2022-08-27T11:56:38Z
Ranveig
39
/* Kjelder */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks_språk|namn=Finsk
|heimnamn=suomi
|familycolor=uralsk
|land= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Noreg|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Sverige|lenke}} (delvis offisiell status)<br />{{flagg|Russland|lenke}} (delvis offisiell status)
|distrikt= [[Norden]], [[Karelen]]
|talarar=6 500 000|utbreiing=''106''
|familie=[[uralske språk|Uralsk]]<br /> [[austersjøfinske språk]]
|abc = [[latinsk alfabet|Latinsk]]
|nasjon= {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|EU|lenke}}
|byrå=[[Forskningscentralen för de inhemska språken]]
|iso1=fi
|iso2=fin
|iso3=fin
|wiki=fi
}}
'''Finsk''' (finsk ''suomi'') er eit [[austersjøfinske språk|austersjøfinsk]] [[språk]] i den [[uralske språk]]familien. Det blir snakka av ca. 6 million menneske i Finland, til ein viss grad også i nabolanda, og i utvandrarsamfunn i USA, Canada og Australia.
== Skriftspråk ==
:''Sjå òg [[Uttale av finsk skriftspråk]]''
Finsk har eit [[skriftspråk]] som speglar den [[fonologi]]ske strukturen i talespråket bortimot perfekt. Kvar [[bokstav]] representerer ein lyd (rettare, eitt [[fonem]]), og kvart fonem er representert av ein bokstav. Unntaket er bokstavsekvensen «ng», som blir uttalt /ŋŋ/. Ordet ''sangen'', som tyder «ganske», blir med andre ord uttalt på same måten som det norske ordet som vi skriv på same måten, nemleg /saŋŋen/.
[[Vokal]]ane har omtrent dei same lydverdiane som i [[tysk språk|tysk]], merk spesielt at finsk ''y'' blir uttalt som tysk ''ü'' og ikkje som norsk ''y''. Konsonantane har same lydverdi som i norsk, men ''p, t, k'' har aldri pustelyd ([[aspirasjon]]), som i norsk. ''p'' i ''pakka'' («kortstokk») blir altså uttala som «pakka» i det norske ordet ''spakka'' (men utan ''s''), og ikkje som det norske ordet ''pakka''. Lengde blir representert ved dobbeltskriving. Ordet ''Kitee'' (namnet på ein finsk kommune) blir altså uttalt med kort ''i'', kort ''t'' og lang ''ee''. [[fonologisk trykk|Trykket]] er likevel på første stavinga (det er det alltid).
== Grammatikk ==
Som dei andre [[samiske språk|samiske]] og [[austersjøfinske språk]]a skil finsk seg frå dei germanske og baltiske grannespråka ved å ha typisk uralske grammatiske trekk. Visse grammatiske trekk er likevel utypiske sett i eit uralsk perspektiv (kasuskongruens, vokalsystem, tempussystem), slike utypiske trekk er som regel resultat av baltisk og germansk påverknad.
=== Fonologi ===
{{detaljar|Finsk fonologi}}
Finsk har åtte [[vokal]]ar, tre fremre (''y, ö, ä''), tre bakre (''u, o, a'') og to nøytrale (''i, e''). Fonetisk sett er sjølvsagt dei nøytrale vokalane fremre, men desse vokalane opptrer i to ulike system av [[vokalharmoni]], og i dette systemet er ''i, e'' nøytrale. Det eine systemet er stammeharmoni. I same stamme kan vi ha berre fremre vokalar, eller berre bakre vokalar, mens dei nøytrale vokalane kan opptre i lag med både fremre og bakre. Orda ''tuli'' «eld», ''syli'' «fang», ''takka'' «peis», ''rukkanen'' «arbeidshanske» er alle moglege finske ord, men ''*suly'', ''*täkka'', ''*rykkanen'' ikkje er det. Det andre systemet er ordformharmoni. Finske [[suffiks]] opptrer i to variantar, enten med fremre eller med bakre vokalar. Viss stammen inneheld bakre vokalar, gjer suffikset det også, men viss han ikkje inneheld bakre vokalar, inneheld suffikset fremre vokalar. Til 3. person fleirtalssuffikset ''-vat/-vät'' har vi altså ''He tulevat, syövät ja menevät'' "Dei kjem, et og går", med ''a'' eller ''ä'' i suffikset alt etter vokalismen i stammen.
Alle dei finske vokalane kan vere lange eller korte, og til skilnad frå norsk kan dei vere lange også i trykklett (ikkje-initial) staving. Ei ordform som ''eloon'' ([[illativ]] av ''elo'' «liv») har kort ''e'', kort ''l'' og lang ''o'' («å»), men likevel trykk på første stavinga. Dei fleste finske konsonantane kan også vere korte eller lange (''h'' kan vere berre kort og ''ŋ'' berre lang).
Finsk har hovudtrykk på første staving i samtlege ord. Bitrykk fell som oftast på tredje, femte, osb. staving, men i visse tilfelle blir bitrykket flytta (sjå [[finsk fonologi|artikkelen om finsk fonologi]]).
=== Morfologi ===
{{detaljar|Finsk morfologi}}
Finsk har ein rik bøyingsmorfologi.
[[Substantiv]] og [[adjektiv]] skil seg morfologisk sett lite frå kvarandre. Begge blir bøygd i 15 [[kasus]] og 2 [[tal]].
Finsk har dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]], [[akkusativ]] og [[partitiv]]. Nominativ er kasus for subjekt og subjektspredikativ (''Pekka on opettaja'', 'Pekka er lærar'. Genitiv er framfor alt kasus for possessor (''Pekan auto'', 'Pekkas bil'), for komplementet til postposisjonar (''auton takia'', 'på grunn av bilen'), og i visse tilfelle også for subjektet (''Pekan täytyy lähteä'', 'Pekka må dra'). Objektet står i akkusativ i dei tilfella der handlinga er avslutta (''Pekka osti auton'', 'Pekka kjøpte ein bil', ''Pekka söi leivän'', 'Pekka åt opp brødet'). Viss handlinga ikkje er avslutta, eller viss ho er nekta, står objektet i partitiv: ''Pekka ei ostanut autoa'', 'Pekka kjøpte ikkje ein bil'; ''Pekka ajoi autoa'', 'Pekka køyrde bil'; ''Pekka söi leipää'', 'Pekka åt brød (og det vart att brød etterpå)'. Akkusativ endar på ''-n'' for substantiv og adjektiv, men på ''-t'' for pronomen (''Pekka näki sinut'', 'Pekka såg deg'). Viss setninga ikkje inneheld eit subjekt som kongruerer med verbet sitt, manglar akkusativen suffikset ''-n'', og liknar på nominativ (men vekslar med partitiv i nekting): ''Karhu ammuttiin'', 'Bjørnen vart skoten', ''Hänet ammuttiin'', 'Han/ho vart skoten'; partitiv: ''Karhua / häntä ei ammuttu'', 'Bjørnen / han / ho vart ikkje skoten'.
Resten av kasusa er adverbiale kasus. Av dei utgjer 6 kasus ([[illativ]], [[inessiv]], [[elativ]], [[allativ]], [[adessiv]], [[ablativ]] ) eit avgrensa lokalkasussystem, jf. presentasjonen under [[uralske språk]]. Dei resterande kasusa er dei generelle adverbiale kasusa [[translativ]] ''-ksi'', (''Kirja on käännetty suomeksi'', "Boka er omsett til finsk''), [[essiv]] «-na» (''Olen töissä opettajana'' «Eg arbeider som lærar») og [[abessiv]] ''-tta'', ''Ole huoletta'' «Ver utan bekymringar!», og dei meir marginale [[komitativ]] ''-ine'' («Porvoo vanhoine taloineen'' »Borgå med sine gamle hus«) og [[instruktiv]] ''-n''. Komitativ blir berre brukt i fleirtal, sjølv om det refererer til berre ein: ''Pääministeri vaimoineen'' »statsministeren med frue« (i lag blir det to av dei). Instruktiv er som regel brukt i fleirtal, t.d. ''Vuonna 2005 juhlitaan fysiikkaa monin tavoin'', »I 2005 blir fysikk feira på mange måtar". I eintal brukast instruktiv berre i visse faste uttrykk: (''Hän tuli jalan'', «Han/ho kom til fots»). Også bruksområdet til abessiv blir smalare, produktiv er abessiv i 3. infinitiv, ''Pärjäät hyvin lukematta mitään'' "Du klarar deg godt utan å lese noko som helst«, men »utan X« blir no helst uttrykt med preposisjonen ''ilman'' »utan«, altså ''ilman polkupyörää'' »utan sykkel" heller enn ''?polkupyörättä''.
I tillegg til den same kasusbøyinga som substantiva har [[adjektiv]] [[gradbøying]]. Suffiksa for [[komparativ]] og [[superlativ]] er ''-mpi'', ''-in'', «fin - finare - finast» er ''hieno - hienompi - hienoin''.
Finske [[verb]] blir bøygd i 3 personar, 2 tal, 4 modi og 2 tempi. I tillegg kjem eit system med 4 (5) infinitivar og 2 partisippar, som blir bøygd i kasus og tal.
=== Syntaks ===
{{detaljar|Finsk syntaks}}
Typologisk sett er finsk eit [[SVO-språk]]. Til skilnad frå norsk har det likevel relativt fri ordstilling, og alle 6 moglege kombinasjonar av S, V og O er i visse tilfelle moglege. Ei relativt vanleg rekkjefølgje er OVS, som blir brukt der vi på norsk ville ha brukt [[passiv]]: ''Sillan avasi kuningas'' (bru-Akk opna konge-Nom) "Brua vart opna av kongen", for ein situasjon der brua er kjend informasjon, og spørsmålet er kven som opna ho.
Ja/nei-spørsmål blir i finsk danna med hjelp av [[klitika|klitikonet]] ''-ko/-kö'', som hektar seg på det første leddet i setninga: ''Oletko suomalainen?'' «Er-2sg-SPM finsk = Er du finsk?». Også andre ledd enn verbet kan flyttast fram: ''Jalkapalloko lienee syynä?'' (fotball-SPM er-Potensialis grunn-Essiv) «Er det fotball som kan vere grunnen?» Andre spørsmål blir danna som på norsk, med spørjepronomen eller spørjeadverb, som blir sett først i setninga: ''Milloin tulit'' (når kome-Pret-Sg2) "Når kom du?".
Til skilnad frå norsk har finsk ikkje bestemt eller ubestemt artikkel, bestemtheit blir uttrykt dels ved hjelp av kasus, og dels ved hjelp av ordstilling. «Det står eit glas på bordet» er ''pöydällä on lasi'' (bord-Adessiv er glas), mens 'Glaset står på bordet' er ''Lasi on pöydällä'' (sjå også artikkelen om [[Eksistensialsetning]]ar).
=== Leksikon ===
{{detaljar|Finsk ordforråd}}
Det finske ordforrådet har ein kjerne av uralske ord. I perioden etter innføringa av jordbruket har finsk lånt inn svært mange ord frå dei baltiske og germanske nabospråka. Etter at finsk vart offisielt språk i 1863, fekk vi ein periode med ein relativt puristisk språkpolitikk. Mange ord vart laga for å erstatte nye svenske lån, som ''puhelin, johtaja'' for tidlegare ''telefuuni, tirehtööri''. Etter krigen har denne politikken vore mindre dominerande, vi har ord som ''deodorantti, kosmonautti''. Det finske språksamfunnet viser likevel i langt større grad enn nabospråka sine ein vilje til å utvike ein nasjonal terminologi, jf. nylagingar som ''levyke, tiedosto, hakemisto'' for "diskett, fil, directory".
==Dialektar==
[[Fil:Suomen murteet.png|mini|Utbreiing av finske dialektar før 2. verdskrigen, sjå forklaring til venstre]]
Det finske språkområdet er delt i to, i vest- og austfinske dialektar. Innafor kvar del fell hovuddialektane til ein viss grad saman med dei historiske landskapa i Finland.
Vestfinske dialektar (tala viser til kartet til høgre.):
<ol>
<li> [[Sørvestfinske dialektar]] i [[Egentlige Finland]] og [[Satakunta]]
<li> [[Tavastlendske dialektar]] i [[Tavastland]]
<li> [[Sørøsterbottensk dialekt]] i [[Sørøsterbotten]]
<li> [[Midt- og nordøsterbotniske dialektar]] i [[Midtøsterbott|Mittel-]] und [[Nordösterbotten]]
<li> [[Nordfinske dialektar]] (fi. ''peräpohjalamurteet'' i [[Lappland]], [[Tornedalen]] og [[Finnmark]].
</ol>
Austfinske dialektar:
<ol start="6">
<li> [[Savo-Dialekte]] i [[Savolaks]], [[Nordkarelen]], [[Midtfinland]], [[Kajanaland]], [[Järviseutu]] og [[Koillismaa]]
<li> [[Søraustfinske dialektar]] i [[Sørkarelen]] og før andre verdskrigen også på [[det karelske neset]]
</ol>
== Indre språkhistorie ==
''Hovudartikkel: [[Austersjøfinsk språkhistorie]]'', sjå også [[Finsk språkhistorie]]
Finsk og dei næraste slektspråka (dei [[austersjøfinske språk]]a) går attende til det som blir kalla [[uraustersjøfinsk]] (''kantasuomi''). Språksteget før urfinsk blir kalla [[det finsk-samiske urspråket]] (på finsk ''varhaiskantasuomi'', dvs. "tidleg urfinsk"), dette ur omfattar dei austersjøfinske og [[samiske språk|samiske]] språka. Dette urspråket tok til å dele seg inn i urfinsk og [[ursamisk]] for ca. 2000-2500 år sidan<ref>Häkkinen, Jaakko 2010: Jatkuvuusperustelut ja saamelaisen kielen leviäminen (OSA 2). http://web.archive.org/web/20110720071223/http://www.mv.helsinki.fi/home/jphakkin/Jatkuvuus2.pdf</ref>.
Dei austersjøfinske språka delte seg relativt tidleg inn i ei nordleg og ei sørleg grein, med [[Finskebukta]] som skilje, sjølv om det var klåre fellestrekk mellom dei finske dialektane i sørvest og dei estiske dialektane på andre sida av Finskebukta. Eit nytt skilje kom med den politiske delinga rundt 1200-talet, då Finland kom inn under vestleg kontroll og store delar av Karelen kom inn under austleg, russisk kontroll. Innanfor det finske språkområdet voks det også fram språklege skilje etter geografiske grenser, mellom (eigentlege) [[finnar]], [[tavastlendingar]], [[savolaksarar]] og [[karelarar]].
Baltisk og germansk påverknad, og deretter åtte hundre år under svensk dominans sette språklege spor, framfor alt innanfor ordforråd og syntaks. Det finske kulturordforrådet, medrekna heile ordforrådet innanfor jordbruk, er lånt frå baltisk, germansk, urnordisk og seinare svensk. Germansk påverknad har også vore sterk innanfor syntaksen, der [[infinitt verb|infinitte verbkonstruksjonar]] har vorte avløyst av [[relativsetning]]ar.
Finsk språk endra seg relativt lite i tusenåret fram mot 1900-talet. Frå og med at den moderne finske nasjonalstaten var etablert, fekk den finske språkpolitikken også konsekvensar for språket i Finland. Store delar av kulturordforrådet som har kome til det siste hundreåret har kome som eit resultat av målmedvite måldyrking, der finske røter og affiks har vorte brukt til å danne nye ord. Germanske syntaktiske konstruksjonar har vorte fjerna (som agens i [[passiv]]setningar) eller overført til eit talespråkleg stillag (som relativsetningar).
== Ytre språkhistorie ==
{{detaljar|Finsk språkhistorie}}
Finsk har ei skriftleg historie som går attende til reformasjonen, då [[Mikael Agricola]] omsette [[Det nye testamentet]] til finsk. Då [[Finland]] gjekk over frå å vere ein del av [[Sverige]] til å bli eit storfyrstendømme i [[Russland]] i [[1809]], fekk [[svensk]] ein konkurrent i [[russisk]] som statsberande språk. Kombinert med [[romantikken]] sine ideal om folket sitt eige mål førte dette til eit oppsving for finsk skriftspråk. I den såkalla [[Finske dialektkrigen]] (1820-40) vart basen for skriftspråket endra, frå å vere vestleg basert til å bli eit kompromiss mellom dei aust- og vestfinske dialektane, mykje på same måten som norsk var eit resultat av Ivar Aasen sitt arbeid. Ei anna viktig hending var publiseringa av [[Kalevala]], det finske nasjonaleposet, i 1836. Finsk vart offisielt jamstilt med svensk i 1863 (med ein overgangsperiode på 20 år for tenestemenn til å lære seg finsk).
Tidleg på 1900-talet var det ein hard språkstrid om [[Universitetet i Helsingfors]], der begge partane ville ha eit einspråkleg universitet. Begge partane tapte, og begge grunnla eigne universitet i Åbo, [[Turun ylipoisto]] (1920) for dei finskspråglege og [[Åbo Akademi]] for dei svenskspråklege.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.101languages.net/finnish/ Finnish 101] Finsk for nybyrjarar og reisande (engelsk)
* [http://www.ethnologue.org/show_language.asp?code=FIN Ethnologue-rapport for finsk]
* [http://www.histdoc.net/sounds/hungary.html Artikkel som forklarar likskapen mellom finsk og ungarsk] (engelsk)
=== Litteratur ===
* Karlsson, Fred 1976: ''Finskans struktur''. LiberLäromedel, Lund 1976.
* Karlsson, Fred 1978: ''Finsk grammatik''. Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, Helsinki 1978
* Karlsson, Fred 1999: ''Finnish – an Essential Grammar'', [[Routledge]], <small>ISBN 0-415-20705-3</small>
* [[Auli Hakulinen|Hakulinen, Auli]] og [[Fred Karlsson]] 1979: ''Nykysuomen lauseoppia'', [[Suomalaisen Kirjallisuuden Seura|SKS]] 1979 (ensimmäinen painos), <small>ISBN 951-717-844-1</small>
{{Uralske språk}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Språk i Finland]]
[[Kategori:Austersjøfinske språk]]
[[Kategori:Finsk språk| ]]
[[Kategori:Einskildspråk]]
haix0fxvcha1evw2u1c4j92kqpv79ht
Iran
0
15948
3400354
3347866
2022-08-27T07:54:26Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{fakta om Iran}}
'''Iran''' ([[farsi]] ایران), før 1934 kalla '''Persia'''<ref>{{cite book|last=A. Fishman|first=Joshua|title=Handbook of Language and Ethnic Identity: Disciplinary and Regional Perspectives (Volume 1)|year=2010|publisher=[[Oxford University Press]]|isbn=978-0195374926| page=266|quote="“Iran” and “Persia” are synonymous" The former has always been used by the Iranian speaking peoples themselves, while the latter has served as the international name of the country in various languages}}</ref> og offisielt '''Den islamske republikken Iran''' ([[farsi]] جمهوری اسلامی ایران),<ref>[[farsi]] جمهوری اسلامی ایران) {{transl|fa|Jomhūrī-ye Eslāmī-ye Īrān}} {{IPA-fa|d͡ʒomhuːˌɾije eslɒːˌmije ʔiːˈɾɒn|}}</ref> er eit land i [[Vest-Asia]].<ref>{{cite web|url=http://cesww.fas.harvard.edu/ces_definition.html |title="CESWW" – Definition of Central Eurasia |publisher=Cesww.fas.harvard.edu |accessdate=1 August 2010 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100805052739/http://cesww.fas.harvard.edu/ces_definition.html |archivedate=5 August 2010 |df= }}</ref><ref>{{cite web|url=http://travel.nationalgeographic.com/places/countries/country_iran.html |title=Iran Guide |publisher=National Geographic |date=14 June 2013 |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091212095435/http://travel.nationalgeographic.com/places/countries/country_iran.html |archivedate=12 December 2009 |df= }}</ref> Det grensar i nordvest til [[Armenia]], den de facto sjølvstendige [[Republikken Artsakh]], [[Aserbajdsjan]] og den aserbajdsjanske [[enklave og eksklave|eksklaven]] [[Nakhitsjevan]]; i nord til [[Kaspihavet]]; i nordaust til [[Turkmenistan]]; i aust til [[Afghanistan]] og [[Pakistan]]; i sør til [[Persiabukta]] og [[Omanbukta]]; og i vest til [[Tyrkia]] og [[Irak]]. Med over 80 millionar innbyggjarar er Iran det 18. mest folkerike landet i verda.<ref>{{Cite news|url=https://financialtribune.com/articles/domestic-economy/61421/national-census-preliminary-results-released-irans-urban-population|title=National Census Preliminary Results Released: Irans Urban Population Up|date=2017-03-13|work=Financial Tribune|access-date=1. mars 2021|language=en-US}}</ref> Landet dekkjer eit areal på 16 481 95 km² og er det nest største landet i [[Midtausten]] og det 17. største i verda. Det er det einaste landet som har kystlinje mot både Kaspihavet og [[Indiahavet]]. den sentrale plasseringa i [[Eurasia]] og Vest-Asia, og nærleiken til [[Hormuzsundet]], gjev det ein viktig strategisk plassering.<ref>{{cite web|url=http://thediplomat.com/2012/07/irans-strategy-in-the-strait-of-hormuz/ |title=Irans Strategy in the Strait of Hormuz |publisher=The Diplomat |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151208071232/http://thediplomat.com/2012/07/irans-strategy-in-the-strait-of-hormuz/ |archivedate=8 December 2015 |df= }}</ref> [[Teheran]] er hovudstaden og den største byen i landet, i tillegg til å vere det økonomiske og kulturelle senteret.
Iran er heimstad til ein av dei eldste [[sivilisasjon]]ane i verda,<ref>{{cite book |author=[[Christopher Whatley|Whatley, Christopher]] |date=2001 |title=Bought and Sold for English Gold: The Union of 1707 |publisher=Tuckwell Press}}</ref><ref>{{cite book|author=Lowell Barrington|title=Comparative Politics: Structures and Choices, 2nd ed.tr: Structures and Choices|url=https://books.google.com/books?id=yLLuWYL8gTsC&pg=PA121|accessdate=1. mars 2021|date=January 2012|publisher=Cengage Learning|isbn=978-1-111-34193-0|page=121}}</ref> frå og med dei [[elam]]ittiske kongedøma på 3000-talet fvt. Det vart først samla av [[iranarar|iranske]] [[Medarar|Media]] på 600-talet fvt.,<ref name="Encyclopædia Britannica Encyclopedia Article: Media ancient region, Iran">{{cite web|author=Encyclopædia Britannica|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/372125/Media |title=Encyclopædia Britannica Encyclopedia Article: Media ancient region, Iran |publisher=Britannica.com |accessdate=1. mars 2021}}</ref> og var på sitt største under [[Akamenide-dynastiet]] skipa av [[Kyros den store]] på 500-talet fvt. Det strekte seg då frå [[Aust-Europa]] til [[Indus]]dalen, og vart eit større rike enn noko som hadde eksistert før i verda.<ref name="book">{{cite book| author = David Sacks| author2 = Oswyn Murray| author3 = Lisa R. Brody|author4=Oswyn Murray |author5=Lisa R. Brody | title = Encyclopedia of the ancient Greek world| url = https://books.google.com/?id=gsGmuQAACAAJ| year = 2005| publisher = Infobase Publishing| ISBN = 978-0-8160-5722-1| pages = 256 (at the right portion of the page)| accessdate = 1. mars 2021 }}</ref> Det iranske riket fall til [[Aleksander den store]] på 300-talet fvt, men dukka opp att kort tid etter som [[Partiariket]], etterfølgd av [[Sasanidane|Sasanideriket]], som vart den leiande verdsmakta dei neste fire hundreåra.<ref name="Norman A. Stillman s. 22">{{cite book |author=Stillman, Norman A. |title=The Jews of Arab Lands |page=22 |publisher=Jewish Publication Society |date=1979 |ISBN=0827611552}}</ref><ref name="Byzantine Studies 2006, s. 29">{{cite book |author=Jeffreys, Elizabeth; Haarer, Fiona K. |title=Proceedings of the 21st International Congress of Byzantine Studies: London, 21–26 August, 2006, Volume 1 |page=29 |publisher=Ashgate Publishing |date=30 September 2006 |ISBN=075465740X}}</ref>
[[Den muslimske erobringa av Persia|Arabiske muslimar erobra riket]] på 600-talet evt, og førte til slutt til ei [[islamisering av Iran|forskuving]] av dei opphavlege trusretningane [[parsisme]] og [[manikeisme]] til fordel for [[islam]]. Iran gjorde store bidrag til [[den islamske gullalderen]] som følgde, og var opphav til mange viktige personar innan kunst og vitskap. Etter to hundreår byrja ein periode med [[Iransk intermezzo|med ymse innfødde, muslimske dynasti]], som seinare vart erobra av [[seldsjukkane|tyrkarar]] og [[Ilkhanatet|mongolar]]. Framveksten til [[safavidane]] på 1400-talet førte til at det vart gjenoppretta ein samla iransk stat og nasjonalidentitet,<ref name="Sarkhosh">{{Citation |author1=Sarkhosh Curtis, Vesta |author2=Stewart, Sarah |date=2005 |title=Birth of the Persian Empire: The Idea of Iran |url=https://books.google.com/books?id=a0IF9IdkdYEC |publisher=I.B. Tauris |location=London |page=108 |isbn=978-1-84511-062-8 }}</ref> som følgde etter landet konverterte til [[sjiaislam]], og markerte eit vendepunkt i iransk og muslimsk historie.<ref name="Andrew J. Newman 2006">{{cite book|author=Andrew J. Newman|title=Safavid Iran: Rebirth of a persisk Empire|url=https://books.google.com/books?id=afsYCq1XOewC|accessdate=1. mars 2021|date=21 April 2006|publisher=I.B. Tauris|isbn=978-1-86064-667-6}}</ref><ref name="savoryeiref">{{cite encyclopedia |author=Savory, R. M. |title=safavidane |encyclopedia=[[Encyclopaedia of Islam]] |edition=2nd}}</ref> På 1700-talet hadde Iran ei kort stund det som utan tvil var det mektigaste riket på den tida, under [[Nader Shah]].<ref name="books.google.nl">{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=9o0AAwAAQBAJ&pg=PR15&lpg=PR15&dq=nader+shah+most+powerful+in+the+world&source=bl&ots=xUwP9BVabm&sig=D_IapjOD5xv2rmTfU-baigg-bWI&hl=nl&sa=X&ei=ewiFU-6kFcW2PbCkgOAJ&ved=0CFAQ6AEwBDgK#v=onepage&q=nader%20shah%20most%20powerful%20in%20the%20world&f=false|title=The Sword of Persia: Nader Shah, from Tribal Warrior to Conquering Tyrant|author=Axworthy, Door Michael|date=2006|accessdate=1. mars 2021}}</ref> [[Russisk-persiske krigar|Krigar på 1800-talet]] med [[Det russiske imperiet]] førte til store tap av landområde.{{sfn|Fisher|Avery|Hambly|Melville|1991|pp=329–330}}<ref name="Timothy C. Dowling s. 728-730">{{cite book |author=Dowling, Timothy C. |url=https://books.google.com/books?id=KTq2BQAAQBAJ&pg=PA728&dq=russo+persian+war+1804-1813&hl=nl&sa=X&ei=QnOXVJXpCcz7UPevhPAK&ved=0CCcQ6AEwAQ#v=onepage&q=russo%20persian%20war%201804-1813&f=false |title=Russia at War: From the Mongol Conquest to Afghanistan, Chechnya, and Beyond |pages=728–730 |publisher=ABC-CLIO |date=2 December 2014 |ISBN=1598849484}}</ref> Uro i folket kulminerte i [[den konstitusjonelle revolusjonen]] i 1906, som oppretta eit [[konstitusjonelt monarki]] og den første grunnlova i landet. Etter [[det iranske statskuppet i 1953|eit statskupp sett i verk av Storbritannia og USA i 1953]], vart Iran gradvis tettare på linje med Vesten, og vart stadig meir autokratisk.<ref name="Anthony H. Cordesman p 22">{{cite book |author=[[Anthony Cordesman|Cordesman, Anthony H.]] |url=https://books.google.com/books?id=3j6sZyByv8EC |title=Irans Military Forces in Transition: Conventional Threats and Weapons of Mass Destruction |page=22 |date=1999}}</ref> Aukande misnøye mot utanlandsk påverknad og politisk undertrykking førte til [[den iranske revolusjonen]] i 1979, som førte til at landet vart ein [[islamsk republikk]],<ref name="britannica1">{{cite web|url=https://www.britannica.com/place/Iran|title=Iran|year=2012|publisher=Encyclopædia Britannica|work=Encyclopædia Britannica|accessdate=1. mars 2021}}</ref> eit politisk system som inneheld element av eit [[representativt demokrati|parlamentarisk demokrati]] kontrollert og overvaka av eit [[teokrati]] styrt av ein autokratisk «[[øvsteleiar i Iran|øvsteleiar]]».<ref name=politicalsystem>{{cite web|script-title=fa:قانون اساسی جمهوری اسلامی ایران |url=http://fa.wikisource.org/wiki/قانون_اساسی_جمهوری_اسلامی_ایران |language=persisk |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080410011625/http://fa.wikisource.org/wiki/%D9 %82 %D8 %A7 %D9 %86 %D9 %88 %D9 %86_%D8 %A7 %D8 %B3 %D8 %A7 %D8 %B3 %DB%8C_%D8 %AC%D9 %85 %D9 %87 %D9 %88 %D8 %B1 %DB%8C_%D8 %A7 %D8 %B3 %D9 %84 %D8 %A7 %D9 %85 %DB%8C_%D8 %A7 %DB%8C%D8 %B1 %D8 %A7 %D9 %86 |archivedate=10 April 2008 |df= }}</ref> Kritikarar reknar det som eit [[Totalitarianisme|totalitært diktatur]] styrt av ein mangeårig diktator (Ali Khamenei) som utferdar ordrar, dekret og retningslinjer om nesten alt. I 1980-åra var landet i [[den iransk-irakiske krigen|krig med Irak]], som varte i nesten ni år og førte til store dødstal og økonomiske tap på begge sider.
I følgje internasjonale observatørar er det noverande iranske regimet (leia av Ali Khamenei sidan 1989) undertrykkande og brot på menneskerettane er vanleg.<ref>{{Cite web|title=Iran|work=Freedom in the World 2017|author=Freedom House|date=2017|publisher=Freedom House|accessdate=1. mars 2021|url=https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2017/iran}}</ref> Sidan 2000-åra har det kontroversielle [[atomprogrammet til Iran|atomprogrammet]] til Iran ført til uro, og er til dels opphavet til [[sanksjonar mot Iran|internasjonale sanksjonar mot landet]]. [[Atomavtalen med Iran]] er ein avtale mellom Iran og [[P5+1]] frå 14. juli 2015, med mål om å lette på sanksjonane mot at Iran avgrensa produksjonen av [[anrika uran]].
Iran er opphavleg medlem av [[Dei sameinte nasjonane]], [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid|ECO]], [[Organisasjonen av alliansefrie nasjonar|NAM]], [[Organisasjonen for islamsk samarbeid|OIC]] og [[OPEC]]. Det er ei stor [[regionalmakt]] og [[mellommakt]],<ref name="parliament">{{cite web|author=The Committee Office, House of Commons |url=https://publications.parliament.uk/pa/cm200607/cmselect/cmfaff/363/36310.htm |title=Select Committee on Foreign Affairs, Eighth Report, Iran |publisher=Publications.parliament.uk |accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref name="petro-hunt">{{cite web|url=http://www.petro-hunt.com/lectures/LectureOpen.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100103021931/http://www.petro-hunt.com/lectures/LectureOpen.htm|archivedate=3 January 2010 |title=Iran @ 2000 and Beyond lecture series, opening address, W. Herbert Hunt, 18 May 2000 |publisher=Wayback.archive.org |accessdate=1. mars 2021}}</ref> og dei store reservane med [[fossilt brensel]] – som omfattar den største naturgassforsyninga i verda og den fjerde største [[oljereserve]]n<ref name="Reuters.com_November_29_2015c">{{cite web |url=https://www.reuters.com/article/2013/06/12/bp-reserves-idUSL5N0EO1I720130612 |title=UPDATE 3-BP cuts global gas reserves estimate, mostly for Russia |newspaper=Reuters.com |date=2013 |accessdate= 1. mars 2021}}</ref><ref name="CIA">{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |title=Iran |author=CIA World Factbook |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |archivedate= 3 February 2012 |df= }}</ref> – gjer landet til ein viktig aktør i internasjonal energitryggleik og i verdsøkonomien.
Den rike kulturarva til landet syner seg til dels i dei 21 [[verdsarv]]stadane landet har, som er det tredje meste i Asia og det ellevte meste i verda.<ref>{{cite web |title=World Heritage List |url= http://whc.unesco.org/en/list/ |publisher=[[UNESCO]]}}</ref> Iran er eit fleirkulturelt land som består av mange etniske og språklege grupper. Dei største er [[persarar]] (61 %), [[aserbajdsjanarar]] (16 %), [[kurdarar]] (10 %) og [[lurarar]] (6 %).<ref name="CIA"/>
==Namn==
Omgrepet Iran kjem direkte frå det [[mellompersisk]]e ''Ērān'', først nemnt i ein inskripsjon frå 200-talet på [[Naqsh-e Rustam|Rustam-relieffet]], med ein tilhøyrande [[partisk]] inskripsjon som nytta omgrepet ''Aryān'', som ein referanse til [[iranarar]].<ref name="MacKenzie">{{cite encyclopedia|last=MacKenzie |first=David Niel |title=Ērān, Ērānšahr |year=1998 |volume=8 |encyclopedia=Encyclopedia Iranica |publisher=Mazda |location=Costa Mesa |url=http://www.iranicaonline.org/articles/eran-eransah |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170313095654/http://www.iranicaonline.org/articles/eran-eransah |archivedate=13 March 2017 |df= }}</ref> Dei [[mellomiransk]]e ''ērān'' og ''aryān'' er fleirtalsformer av [[demonym]]a ''ēr-'' (mellompersisk) og ''ary-'' (partisk), som begge kjem frå det [[proto-iransk]]e ''*arya-'' (som tyder «[[ariar]]», t.d. «av iranarane»),<ref name="MacKenzie"/><ref name="Schmitt_Aryans1">{{citation|last=Schmitt|first=Rüdiger|chapter=Aryans|pages=684–687|series=vol. 2|year=1987|title=Encyclopedia Iranica|location=New York|publisher=Routledge & Kegan Paul|chapter-url=http://www.iranicaonline.org/articles/aryans}}</ref> og vert hevda å kome frå [[proto-indoeuropeisk språk|proto-indoeuropeisk]]e ''*ar-yo-'', som tyder «dugande montør».<ref>Laroche. 1957.</ref> På [[iranske språk]] er denonymet rekna som ein sjølvidentifikator på oldtidsinskripsjonar og litteraturen til [[Avesta]],<ref name="Bailey_Arya">{{cite encyclopedia|last=Bailey |first=Harold Walter |authorlink=Harold Walter Bailey |title=Arya |pages=681–683 |year=1987 |volume=2 |encyclopedia=Encyclopedia Iranica |location=New York |publisher=Routledge & Kegan Paul |url=http://www.iranicaonline.org/articles/arya-an-ethnic-epithet |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160303194904/http://www.iranicaonline.org/articles/arya-an-ethnic-epithet |archivedate=3 March 2016 |df= }}</ref> og finst òg att i andre iranske, etniske namn som [[ossetarar|alanar]] ([[ossetisk]]: Ир – Ir) og [[Iron dialect|iron]] ([[ossetisk]]: Ирон – Iron).<ref name="Schmitt_Aryans1"/>
Historisk har Iran blitt kalla Persia av [[Den vestlege verda|Vesten]], på grunn av dei mange skriftene til [[grekarar|greske]] historikarar som kalla Iran Persis ([[gresk]] Περσίς),<ref>[http://www.britannica.com/place/Persia Persia], [[Encyclopædia Britannica]], "The term Persia was used for centuries ... [because] use of the name was gradually extended by the ancient greeks and other peoples to apply to the whole Iranian plateau."</ref> som tyder «landet til persarane». Fordi dei gamle grekarane hadde meir samband med persarane enn nokre andre utanforståande, vart omgrepet hengande ved, sjølv lenge etter det persiske styret i [[Hellas]]. Men [[Persis]] ([[gammalpersisk]]: Pārśa; [[moderne persisk]]: Pārse) refererte opphavleg til ein region busett av persarane på vestbreidda av [[Urmiasjøen]] på 800-talet fvt. Busetnaden vart så flytta til sørenden av [[Zagrosfjella]], og vert i dag kalla [[Fars-provinsen]].
I 1935 bad [[Reza Shah]] det internasjonale samfunnet om å kalle landet det opphavleg namnet sitt, Iran. Som [[New York Times]] forklarte på den tida «Etter forslag frå den persiske legasjonen i [[Berlin]], har regjeringa i Teheran i høve det persiske nyåret [[nowruz]], 21. mars 1935, byta ut Persia med Iran som det offisielle namnet på landet.» Motstand mot namneendringa gjorde at avgjersla vart omgjort, og professor [[Ehsan Yarshater]], redaktør i [[Encyclopædia Iranica]], føreslo å bruke Perisa og Iran om ein annan.<ref>{{cite web|title=Renaming Persia |work=persiansarenotarabs.com |year=2007 |url=http://www.persiansarenotarabs.com/renaming-persia/ |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110412044931/http://www.persiansarenotarabs.com/renaming-persia/ |archivedate=12 April 2011 |df= }}</ref> I dag vert både Persia og Iran nytta i kulturelle samanhengar, medan Iran vert nytta offisielt i politisk samanheng.<ref name="artarena">{{cite web|url=http://www.art-arena.com/history.html |title=Persia or Iran, a brief history |publisher=Art-arena.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130523020103/http://www.art-arena.com/history.html |archivedate=23 May 2013 |df= }}</ref>
Historisk og kulturell bruk av ordet Iran er ikkje avgrensa til berre den moderne staten.<ref>{{cite AV media|people=[[Richard N. Frye]] |title=interview by Asieh Namdar |url=http://azadegan.info/files/Dr.Frye-discusses-greater-Iran-on-CNN.mp4 |date=20 October 2007 |time= |publisher=CNN |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160423185051/http://azadegan.info/files/Dr.Frye-discusses-greater-Iran-on-CNN.mp4 |archivedate=23 April 2016 |df= }}</ref><ref>{{cite book|author=Christoph Marcinkowski|title=Shiite Identities: Community and Culture in Changing Social Contexts|url=https://books.google.com/books?id=F9khRsDDuX8C&pg=PA83|accessdate=1. mars 2021|year=2010|publisher=LIT Verlag Münster|isbn=978-3-643-80049-7|page=83}}</ref><ref>{{cite journal|last=Frye|first=Richard Nelson|journal=The Harvard Theological Review|date=October 1962|volume=55|issue=4|pages=261–268|title=Reitzenstein and Qumrân Revisited by an Iranian|jstor=1508723|doi=10.1017/S0017816000007926}}</ref> «[[Stor-Iran]]» (''Irānzamīn'' eller ''Irān e Bozorg'')<ref>{{cite book|author=Richard Frye|title=Persia (RLE Iran A)|url=https://books.google.com/books?id=9QOfAvCP1jkC&pg=PA13|accessdate=1. mars 2021|date=23 May 2012|publisher=Routledge|isbn=978-1-136-84154-5|page=13}}</ref> syner til område med iransk kultur og språk. I tillegg til det moderne Iran omfattar det delar av [[Kaukasus]], [[Mesopotamia]], [[Anatolia]] og [[Sentral-Asia]].<ref>Farrokh, Kaveh. Shadows in the Desert: Ancient Persia at War. {{ISBN|1846031087}}</ref>
== Historie ==
===Førhistorie===
[[Fil:Cave painting in Doushe cave, Lorstan, Iran, 8th millennium BC.JPG|mini|Eit [[grottemåleri]] i Doushe-grotta, [[Lorestan-provinsen|Lorestan]], frå 7000-talet fvt.]]
Dei tidlegaste arkeologiske funna i Iran, som dei grave ut i [[Kashafrud]] og [[Ganj Par]] nord i Iran, stadfestar at det har vore menneske i Iran sidan [[eldre steinalder]].<ref>{{cite web| last = Biglari| first = Fereidoun| authorlink = Fereidoun Biglari|author2=Saman Heydari |author3=Sonia Shidrang | title = Ganj Par: The first evidence for lower paleolithic occupation in the Southern Caspian Basin, Iran| publisher = [[Antiquity (journal)|Antiquity]]| url = http://www.antiquity.ac.uk/projgall/biglari302/| accessdate =27. april 2011}}</ref> Ein har funne lekamar frå [[neandertalar]] frå [[mellomsteinalderen]] i [[Zagrosfjella|Zagros]]-området, på stader som [[Warwasi]] og [[Yafteh]].<ref name=Museum>{{cite web|url=http://www.pbase.com/k_amj/tehran_museum |title=National Museum of Iran |publisher=Pbase.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130726032154/http://www.pbase.com/k_amj/tehran_museum |archivedate=26. juli 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite book|author1=J. D. Vigne|author2=J. Peters|author3=D. Helmer|title=First Steps of Animal Domestication, Proceedings of the 9th Conference of the International Council of Archaeozoology|date=August 2002|publisher=Oxbow Books, Limited|isbn=978-1-84217-121-9}}</ref> Frå 9000- til 6000-talet fvt. byrja tidlege jordbrukssamfunn å bløme i og kring Zagros-regionen i Vest-Iran, inkludert [[Chogha Golan]],<ref>{{cite web|url=http://www.nbcnews.com/science/science-news/early-humans-iran-were-growing-wheat-12-000-years-ago-f6C10536898|title=Early humans in Iran were growing wheat 12,000 years ago|author=Nidhi Subbaraman|work=NBC News|accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref>"Emergence of Agriculture in the Foothills of the Zagrosfjella of Iran", by Simone Riehl, Mohsen Zeidi, Nicholas J. Conard – University of Tübingen, publication 10. mai 2013</ref> [[Chogha Bonut]],<ref>{{cite web|url=http://oi.uchicago.edu/research/pubs/nn/spr97_alizadeh.html |title=Excavations at Chogha Bonut: The earliest village in Susiana |publisher=Oi.uchicago.edu |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130725195537/http://oi.uchicago.edu/research/pubs/nn/spr97_alizadeh.html |archivedate=25. juli 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite web|last=Hole |first=Frank |title=NEOLITHIC AGE IN IRAN |work=Encyclopedia Iranica |publisher=Encyclopaedia Iranica Foundation |date=20. juli 2004 |url=http://www.iranicaonline.org/articles/neolithic-age-in-iran |accessdate=9. august 2012 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121023055952/http://www.iranicaonline.org/articles/neolithic-age-in-iran |archivedate=23. oktober 2012 |df= }}</ref> og [[Chogha Mish]].<ref>{{cite web|title=Chogha Mish (Iran) |author=K. Kris Hirst |url=http://archaeology.about.com/od/cterms/g/choghamish.htm |accessdate=18. desember 2013 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131106002737/http://archaeology.about.com/od/cterms/g/choghamish.htm |archivedate=6. november 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite book|last=Collon|first=Dominique|title=Ancient Near Eastern Art|url=https://books.google.com/books?id=RTGc9YH-C38C|accessdate=4. juli 2013|year=1995|publisher=University of California Press|isbn=978-0-520-20307-5}}</ref><ref name="xinhuaciv">{{cite web|url=http://news.xinhuanet.com/english/2007-08/10/content_6508609.htm |title=New evidence: modern civilization began in Iran |publisher=News.xinhuanet.com |date=10. august 2007 |accessdate=1. mars 2021}}</ref>
Ved hjelp av [[karbondatering]] har ein datert grunnlegging av [[Susa]] som by attende til 4 395 fvt.<ref>{{cite book|author=D. T. Potts|title=The Archaeology of Elam: Formation and Transformation of an Ancient Iranian State|url=https://books.google.com/books?id=mc4cfzkRVj4C&pg=PA45|accessdate=1. mars 2021|date=29. juli 1999|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-56496-0|pages=45–46}}</ref> Det finst dusinvis av førhistoriske stader på Det iranske platået, som syner at det fanst eldgamle kulturar og bysamfunn på 3000-talet fvt.<ref name="xinhuaciv"/><ref name="iran-daily">{{cite web|url=http://www.iran-daily.com/1385/2795/html/panorama.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070312120827/http://www.iran-daily.com/1385/2795/html/panorama.htm|archivedate=12. mars 2007 |title=Panorama – 03/03/07 |publisher=Iran Daily |accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref name="iranian.ws">[http://www.iranian.ws/iran_news/publish/article_22427.shtml Iranian.ws, "Archaeologists: Modern civilization began in Iran based on new evidence", 12. august 2007. Henta 1. mars 2021.] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20150626145102/http://www.iranian.ws/iran_news/publish/article_22427.shtml |date=26. juni 2015 }}</ref> I [[bronsealderen]] var området der dagens Iran ligg heimstad til fleire sivilisasjonar, som [[Elam]], [[Jiroft-kulturen|Jiroft]] og [[Zayandeh-kulturen|Zayanderud]]. Elam var den fremste av desse sivilisasjonane og utvikla seg i sørvest ved sidan av dei i [[Mesopotamia]], og eksisterte fram til dei iranske rika oppstod. Skrivekunsten byrja i Elam kring same tid som i [[sumerisk|Sumer]], og [[elamittisk kileskrift]] vart utvikla på 2000-talet fvt..<ref>{{cite web|title=Ancient Scripts:Elamite |year=1996 |url=http://www.ancientscripts.com/elamite.html |accessdate=28. april 2011 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110513235032/http://www.ancientscripts.com/elamite.html |archivedate=13. mai 2011 |df= }}</ref>
Frå 3300- til 1900-talet fvt. var det nordvestlege Iran ein del av [[Kura-Araxes-kulturen]], som strekte seg inn i naboområda [[Kaukasus]] og [[Anatolia]]. Sidan tidleg på 1000-talet fvt. slo [[Assyria|assyrarar]] seg ned i delar av Vest-Iran, og innlemma regionen i sine eigne territorium.
===Antikken===
[[Fil:Medes and Persians at eastern stairs of the Apadana, Persepolis.JPG|mini|Eit relieff i [[Persepolis]], som syner dei samla [[Medarar|medarane]] og persarane.]]
På 1000-talet fvt. kom dei gamle iranarane til det som i dag er Iran frå [[Den eurasiatiske steppa]],<ref>{{cite web|last=Basu |first=Dipak |title=Death of the Aryan Invasion Theory |url=http://www.ivarta.com/columns/OL_051212.htm |publisher=iVarta.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121029171420/http://www.ivarta.com/columns/OL_051212.htm |archivedate=29. oktober 2012 |df= }}</ref> og rivaliserte med dei opphavlege innbyggjarane i regionen.<ref name="Panshin">{{cite web|author=Cory Panshin |url=http://www.panshin.com/trogholm/wonder/indoeuropean/indoeuropean3.html |title=The Palaeolithic Indo-Europeans |publisher=Panshin.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130629140035/http://www.panshin.com/trogholm/wonder/indoeuropean/indoeuropean3.html |archivedate=29. juni 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite web| last = Afary| first = Janet|author2=Peter William Avery |author3=Khosrow Mostofi | title = Iran (Ethnic Groups)| work = Encyclopædia Britannica|url= https://www.britannica.com/place/Iran| accessdate =1. mars 2021}}</ref> Etter kvart som [[iranarar|iranarane]] spreidde seg til det større området [[Stor-Iran]] og vidare, vart grensene til dagens Iran dominerte av [[medarar]], [[persarar]] og [[partia]]rar.
Frå seint på 900-talet til seint på 600-talet fvt. fall iranske folk og «før-iranske» kongedøme under styret til [[Assyria|Det assyriske riket]], som var basert nord i [[Mesopotamia]].<ref name="Georges Roux – Ancient Iraq">{{cite book |author=[[Georges Roux|Roux, Georges]] |title=Ancient Iraq |date=27. august 1992 |publisher=Penguin Adult |ISBN=0141938250}}</ref> Under kong [[Kyaxares]], gjekk medarar og persarar inn i ein allianse med den [[Babylonia|babylonske]] herskaren [[Nabopolassar]], i tillegg til andre iranske [[skytar]] og [[kimmeriarar]], og i lag gjekk dei til åtak på Assyria. Borgarkrigen herja Det assyriske riket mellom 616 og 605 fvt., og frigjorde dei respektive folkegruppene frå tre hundreår med assyrisk styre.<ref name="Georges Roux – Ancient Iraq"/> Samlinga av medearstammene under kong [[Deiokes]] i 728 fvt. førte til at medarane oppstod, og innan 612 fvt. kontrollerte dei nesten heile dagens Iran og det austlege [[Anatolia]].<ref>{{cite web|title=medarar |publisher=Iran Chamber Society |year=2001 |url=http://www.iranchamber.com/history/median/median.php |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110514024224/http://www.iranchamber.com/history/median/median.php |archivedate=14. mai 2011 |df= }}</ref> Dette markerte ò slutten på [[Urartu|kongedømet Urartu]], som vart erobra og oppløyst.<ref name="Sagona2006">{{cite book|author=A. G. Sagona|title=The Heritage of Eastern Turkey: From Earliest Settlements to Islam|url=https://books.google.com/books?id=bW06PE0GRXEC&pg=PA91|year=2006|publisher=Macmillan Education AU|isbn=978-1-876832-05-6|page=91}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.allaboutturkey.com/urartu.htm |title=Urartu civilization |work=allaboutturkey.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150701005402/http://www.allaboutturkey.com/urartu.htm |archivedate=1. juli 2015 |df= }}</ref>
I 550 fvt. tok [[Kyros den store]], sonen til [[Mandane av Media|Mandane]] og [[Kambyses I]], over medarane og skipa [[Akamenide-dynastiet]] ved å samle andre bystatar. Erobringa av Media kom som følgje av det som vart kalla [[det persiske opprøret]]. Oppstanden vart i starten utløyst av handlingane til medianske herskaren [[Astyages]], og spreidde seg raskt til andre provinsar, då dei allierte seg med persarane. Seinare erobringar under Kyros og etterfølgjaren hans utvida riket til å omfatte [[Oldtidsriket Lydia|Lydia]], [[Babylon]], [[Egypt i oldtida|Egypt]], delar av [[Balkan]] og [[Aust-Europa]], i tillegg til landområde vest for [[Indus]] og [[Amu-Darja|Oxus]].
539 fvt. var året då persarane slo den babylonske hæren i [[Opis]], og markerte slutten på kring fire hundreår med mesopotamisk styre i regionen gjennom erobringa av [[Det nybabylonske riket]]. Kyros gjekk inn i Babylon og presenterte seg sjølv som ein tradisjonell, mesopotamisk monark. Den akamenidiske kunsten og ikonografien som følgde syner påverknaden den nye politiske realiteten hadde i Mesopotamia.
[[Fil:Achaemenid Empire (flat map).svg|mini|venstre|Akamenide-riket på tida kring [[Darius I]] og [[Xerxes I]].]]
På sitt største omfatta Akamenide-riket områda i dagens Iran, [[Aserbajdsjan]] ([[Arran i Kaukasus|Arran]] og dei nordlege [[Atropatene]]), [[Armenia]], [[Georgia]], [[Tyrkia]] ([[Anatolia]]), det meste av kystområda kring [[Svartehavet]], det nordaustlege [[Hellas]] og sørlege [[Bulgaria]] ([[Thrakia]]), nordlege Hellas og [[Republikken Makedonia]] ([[kongedømet Paeonia|Paeonia]] og [[kongedømet Makedonia|Makedonia]]), [[Irak]], [[Syria]], [[Libanon]], [[Jordan]], [[Israel]] og [[Palestina]], alle dei viktige byane i [[Egypt i oldtida|Egypt]] så langt vest som [[Libya]], [[Kuwait]], nordlege [[Saudi-Arabia]], delar av [[Dei sameinte arabiske emirata]] og [[Oman]], [[Pakistan]], Afghanistan, og det meste av [[Sentral-Asia]]. Det vart dermed den første [[verdsregjering]]a og det største riket verda hadde sett til då.<ref name="book"/>
Det er estimert at i 480 fvt. budde 50 millionar menneske i Akamenide-riket.<ref name="1996, s. 47">{{cite book |author=Ehsan Yarshater |url=https://books.google.com/books?id=WBAZAQAAIAAJ&q=%28Meyer+p.85 %29 |title=Encyclopaedia Iranica |date=1996 |page=47 |publisher=[[Routledge|Routledge & Kegan Paul]]}}</ref><ref name="Cook">Estimata varierer frå ti til åtti millionar. Prevas ([https://books.google.com/books?id=1S-Q-6jDZ7AC&pg=PA14 2009, s. 14]) estimerer 10 millionar. Strauss ([https://books.google.com/books?id=nQFtMcD5dOsC&pg=PA37 2004, s. 37]) estimerer kring 20 millionar. Ward ([https://books.google.com/books?id=8eUTLaaVOOQC&pg=PA16 2009, s. 16]) estimerer 20 millionar. Scheidel ([https://books.google.com/books?id=6vnkts2rOJUC&pg=PA99 2009, s. 99]) estimerer 35 millionar. Daniel ([https://books.google.com/books?id=AzqbYf9Q_2UC&pg=PA41 2001, s. 41]) estimerer 50 millionar. Meyer og Andreades ([https://books.google.com/books?id=Uwn9d01zMvAC&pg=PA58 2004, s. 58]) estimerer 50 millionar. Jones ([https://books.google.com/books?id=75ueY2rqTYMC&pg=PA8 2004, s. 8]) estimerer over 50 millionar. Richard ([https://books.google.com/books?id=toJI-Z_WAC0C&pg=PA34 2008, s. 34]) estimerer nesten 70 millionar. Hanson ([https://books.google.com/books?id=6p5mAAAAMAAJ 2001, s. 32]) estimerer nesten 75 millionar. Cowley ([https://books.google.com/books?id=l6JmAAAAMAAJ 1999 and 2001, s. 17]) estimerer kanskje 80 millionar.</ref> Riket regjerte på det meste over 44 % av heile folkesetnaden i verda, som er det høgaste talet for noko rike gjennom historia.<ref>{{cite web|title=Largest empire by percentage of world population|url=http://www.guinnessworldrecords.com/world-records/largest-empire-by-percentage-of-world-population/|publisher=Guinness World Records|accessdate=1. mars 2021}}</ref>
[[Fil:Gate of All Nations, Persepolis.jpg|mini|Ruinane av [[Porten for alle nasjonar]], [[Persepolis]].]]
Akamenide-riket var kjend for å ha sleppt fri [[Babylonsk fangenskap|jødane i eksil i Babylon]], bygde infrastruktur som [[Kongevegen]] og [[Chapar Khaneh|Chapar]] (postteneste), og bruk av eit [[offisielt språk]], [[gammalarameisk]], gjennom heile territoriet sitt.<ref name=book/> Riket hadde ein sentralisert, byråkratisk administrasjon under keisaren, ein stor profesjonell hær og offentlege tenester, som inspirerte liknande utvikling i seinare imperium.<ref>{{cite encyclopaedia|last=Schmitt |first=Rüdiger |title=Achaemenid dynasty |url=http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty |encyclopedia=Encyclopaedia Iranica |volume=vol. 3 |publisher=Routledge & Kegan Paul |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151203002422/http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty |archivedate=3. desember 2015 |df= }}</ref><ref name=schmitt-EI-i>[[#refachaemenids-EI|Schmitt]] Achaemenid dynasty (i. The clan and dynasty)</ref>
Dei første konfliktane langs dei vestlege grensene byrja med [[det ioniske opprøret]], som braut ut i [[dei gresk-persiske krigane]] og pågjekk gjennom den første halvdelen av 400-talet fvt. og enda med at akamenidane trekte seg attende frå alle områda sine i [[Balkan]] og [[Aust-Europa]].{{sfn|Roisman|Worthington|2011|pp=135–138, 342–345}}
I 334 fvt. invaderte [[Aleksander den store]] Akamenide-dynastiet, og slo den siste akamenidiske keisaren, [[Darius III]], i [[slaget ved Issus]]. Etter at Aleksander døydde tidleg, vart Iran underlagt det [[hellenistisk tid|hellenistiske]] [[Selevkideriket]]. På midten av 100-talet fvt. vart [[Partia]] den viktigaste makta i Iran, og partiane og romarane vart geopolitiske erkerivalar det neste hundreåret, og enda med [[dei romersk-partiske krigane]]. Partia fortsette som eit føydalt monarki i nesten fem hundreår, fram til 224 evt., då det vart etterfølgd av [[Sasanidane|Sasanideriket]].<ref>{{cite web|last=Jakobsson |first=Jens |title=Selevkideriket |publisher=Iran Chamber Society |year=2004 |url=http://www.iranchamber.com/history/seleucids/seleucids.php |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110605054515/http://www.iranchamber.com/history/seleucids/seleucids.php |archivedate=5. juni 2011 |df= }}</ref> I lag med naboriket og erkerivalane i [[Romarriket]] og [[Austromarriket]], utgjorde dei to dei dominerande maktene i verda på denne tida, i over fire hundreår.<ref name="Norman A. Stillman s. 22"/><ref name="Byzantine Studies 2006, s. 29"/>
[[Fil:Sassanid reliefs at Taq e Bostan.jpg|mini|venstre|[[Sasanidisk kunst|Sasanidisk]] relieff i [[Taq Bostan]], i hjartet av [[Zagrosfjella]].]]
Sasanidane etablerte eit rike innafor grensene av området som akamenidane hadde hatt, med hovudstad i [[Ktesifon]]. Sasanidetida seint i antikken vert rekna som ein av dei viktigaste periodane i Iran, sidan innverknaden deira nådde heilt til [[Roma]] (og gjennom det så langt som [[Vest-Europa]]),<ref name="J. B. Bury, s. 109">{{cite book |author=[[J. B. Bury|Bury, J. B.]] |title=History of the Later Roman Empire from the Death of Theodosius I. to the Death of Justinian, Part 1 |date=1958 |publisher=[[Dover Publications|Courier Corporation]] |pages=90–92}}</ref><ref>{{cite book |author=Durant, Will |title=The Age of Faith: The Story of Civilization |publisher=[[Simon & Schuster]] |date=2011 |url=https://books.google.com/books?id=cusRoE1OJvEC&q=Repaying+its+debt |quote=Repaying its debt, Sasanian art exported its forms and motives eastward into India, Turkestan, and China, westward into Syria, Asia Minor, Constantinople, the Balkans, Egypt, and Spain.}}</ref> [[Afrika]],<ref>{{cite web|url=http://www.transoxiana.com.ar/0104/sasanians.html |title=Transoxiana 04: Sasanians in Africa |publisher=Transoxiana.com.ar |accessdate=1. mars 2021}}</ref> Kina og India,<ref>{{cite book |author=[[Romesh Chunder Dutt|Dutt, Romesh Chunder]], [[Vincent Arthur Smith|Smith, Vincent Arthur]]; [[Stanley Lane-Poole|Lane-Poole, Stanley]]; [[Henry Miers Elliot|Elliot, Henry Miers]]; [[William Wilson Hunter|Hunter, William Wilson]]; [[Alfred Comyn Lyall|Lyall, Alfred Comyn]] |title=History of India |volume=2 |date=1906 |publisher=[[Grolier|Grolier Society]] |page=243}}</ref> og spelte ei viktig rolle i utviklinga av mellomalderkunst i både Europa og Asia.<ref name="Iransaga: The art of Sassanians">{{cite web|url=http://www.artarena.force9.co.uk/sass2.htm |title=Iransaga: The art of Sassanians |publisher=Artarena.force9.co.uk |accessdate=1. mars 2021}}</ref>
[[Fil:Victory of Shapur I over Valerian.jpg|mini|Eit relieff i [[Naqsh-e Rostam]], som syner sigeren til sasanideherskaren [[Shapur I]] over den romerske keisaren [[keisar Valerian|Valerian]].]]
Det meste av tida til sasanidane vart overskugga av [[dei romersk-persiske krigane]], som raste langs vestgrensa av Anatolia, [[Vest-Kaukasus]], Mesopotamia og [[Levanten]], i over 700 år. Desse krigane sleit ut både romarane og sasanidane og førte til at begge vart slått under den muslimske invasjonen.
Gjennom periodane til akamenidane, partiane og sasanidane, oppstod det fleire utskot av iranske dynasti som slo seg ned i Anatolia og Kaukasus, inkludert [[Kongedømet Pontus]], [[mihranidane]], og arsakide-dynastia i Armenia, Iberia ([[Georgia]]) og Kaukasiske Albania ([[Aserbajdsjan]] og sørlege [[Dagestan]]).
===Mellomalderen===
Dei langvarige [[dei bysantinsk-sasanidiske krigane|bysantinsk-sasanidiske krigane]], og særskild den siste [[den bysantinsk-sasanidiske krigen 602–628|krigen i 602–628]], i tillegg til indre konfliktar i Sasanideriket, bana veg for ein arabisk invasjon av Iran på 600-talet.<ref>{{cite book|author=George Liska|title=Expanding Realism: The Historical Dimension of World Politics|year=1998|publisher=Rowman & Littlefield Pub Incorporated|isbn=978-0-8476-8680-3|page=170}}</ref><ref>{{cite web|url=https://docs.google.com/presentation/d/1Pf_SaxcKAt6VmIl7aNOi_cDPZoGyiAxOSWsOz0EtSSE/embed?hl=en&size=l&slide=id.g47e99d68c_052 |title=The Rise and Spread of Islam, The Arab Empire of the Umayyads – Weakness of the Adversary Empires |publisher=Occawlonline.pearsoned.com |accessdate=2. mars 2021}}</ref> Imperiet vart først slått av [[Rashidun-kalifatet]], som vart etterfølgd av [[Omajadekalifatet]], og så av [[abbasidane]]. Samstundes følgde den langvarige og gradvise [[islamiseringa av Iran]], som var retta mot den iranske parsisme-majoriteten med mellom anna religiøs forfølging,<ref>{{cite journal |doi=10.1353/pew.2002.0030 |last=Stepaniants |first=Marietta |title=The Encounter of parsisme with Islam |journal=Philosophy East and West |volume=52 |issue=2 |pages=159–172 |publisher=University of Hawaii Press |year=2002 |issn=0031-8221 |jstor=1399963}}</ref><ref>{{cite book |last=Boyce|first=Mary |year=2001 |title=Zoroastrians: Their Religious Beliefs and Practices |url=https://books.google.com/books?id=a6gbxVfjtUEC |edition=2 |location=New York |page=252 |publisher=Routledge & Kegan Paul |isbn=9780415239028}}</ref><ref>{{cite book |last1= Meri |first1=Josef W. |last2=Bacharach |first2=Jere L. |title=Medieval Islamic Civilization: L-Z, index |series=Medieval Islamic Civilization: An Encyclopedia |publisher=Taylor & Francis |year=2006 |edition=illustrated |volume=II |page=878 |url=https://books.google.com/books?id=LaV-IGZ8VKIC&lpg=PP1&pg=PP1#v=onepage&q&f=false |isbn=9780415966924}}</ref> øydelegging av bibliotek<ref name="bbc">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/zoroastrian/history/persia_1.shtml#h4 |author=|title=Under Persian rule|work=BBC|publisher=|accessdate=2. mars 2021}}</ref> og eldtempla,<ref name=khan29>{{cite book |last=Khanbaghi |first=Aptin |title=The Fire, the Star and the Cross: Minority Religions in Medieval and Early Modern Iran |url=https://books.google.com/books?id=7iAbUEaXnfEC |page=268 |year=2006 |edition=reprint |publisher=[[I.B. Tauris]] |isbn=9781845110567}}</ref> ein spesiell straffeskatt («[[jizya]]»),<ref name="Hashemi2008">{{cite book |author=Kamran Hashemi |title=Religious Legal Traditions, International Human Rights Law and Muslim States |url=https://books.google.com/books?id=yj-MrJ_tOk4C&pg=PA142 |year=2008 |publisher=BRILL |isbn=90-04-16555-X |page=142}}</ref><ref>{{cite book |author=Suha Rassam |title=Iraq: Its Origins and Development to the Present Day |url=https://books.google.com/books?id=GYC93sfHXAEC&pg=PA77 |year=2005 |publisher=Gracewing Publishing |isbn=978-0-85244-633-1 |page=77}}</ref> og språkskifte.<ref>{{cite book |publisher=[[Cambridge History of Iran]] |author=[[Richard N. Frye|Frye, Richard N.]]; [[Abdolhossein Zarrinkoob|Zarrinkoob, Abdolhossein]]; et al. |title=The Arab Conquest of Iran and Its Aftermath |volume=4 |date=1975 |location=London |page=46}}</ref><ref>{{cite book |last=Spuler |first=Bertold |title=A History of the Muslim World: The age of the caliphs |url=https://books.google.com/?id=bGqTkLUslDEC&lpg=PP1&pg=PP1#v=onepage&q= |pages=138 |year=1994 |edition=Illustrated |publisher=Markus Wiener Publishers |isbn=9781558760950}}</ref>
I 750 kasta abbasidane omajdane, mellom anna med støtte frå «[[mawla|mawali]]» (konverterte iranarar).<ref>{{cite web|title=Islamic History: The Abbasid Dynasty |publisher=Religion Facts |url=http://www.religionfacts.com/abbasid-caliphate |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150907175311/http://www.religionfacts.com/abbasid-caliphate |archivedate=7. september 2015 |df= }}</ref> Mawali utgjorde majoriteten av opprørshæren, som var leia av den konverterte, iranske generalen [[Abu Muslim]].<ref name=wsu>{{cite web| last = Hooker| first = Richard| title = The Abbasid Dynasty| publisher = Washington State University| year = 1996| url = http://public.wsu.edu/~dee/ISLAM/ABASSID.HTM| archiveurl = https://web.archive.org/web/20110629114400/http://public.wsu.edu/~dee/ISLAM/ABASSID.HTM| archivedate = 29. juni 2011| accessdate =2. mars 2021}}</ref><ref>{{cite book|author=Joel Carmichael|title=The Shaping of the Arabs|url=https://books.google.com/books?id=miKMbXCejLMC|accessdate=1. mars 2021|quote=Abu Muslim, the persisk general and popular leader|year=1967|page=235}}</ref><ref>{{cite book|last=Frye|first=Richard Nelson|title=Iran|url=https://books.google.com/books?id=4ZkfAAAAIAAJ|accessdate=2. mars 2021|edition=2, revised|year=1960|publisher=G. Allen & Unwin|page=47|quote=A persisk Muslim called Abu Muslim.}}</ref> Då abbaside-kalifane kom til makta gav det iransk kultur og makt ny giv, sidan rolla til det gamle arabiske aristokratiet delvis vart erstatta av eit muslimsk, iransk byråkrati.<ref name="Mahmud1988">{{cite book|author=Sayyid Fayyaz Mahmud|title=A Short History of Islam|year=1988|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-577384-2|page=125}}</ref>
Etter to hundreår med arabisk styre oppstod sjølvstendige, somme berre delvis, iranske kongedøme - som [[Tahirid-dynastiet|tahiridane]], [[Saffarid-dynastiet|saffaridane]], [[samanidane]] og [[buyyidane]] — i utkanten av riket til dei falmande abbaisdane. I tida til samanidane på 800- og 900-talet var innsatsen til iranarane om å få attende sjølvstendet sitt blitt solid.<ref>{{cite book|author=Richard Nelson Frye|title=The Cambridge History of Iran|url=https://books.google.com/books?id=hvx9jq_2L3EC&pg=PA90|accessdate=2. mars 2021|volume=4|date=26. juni 1975|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-20093-6|page=90}}</ref>
[[Fil:Hafez 880714 095.jpg|mini|Grava til [[Hafez]], ein populær, iransk poet, som vert rekna som eit høgdepunkt i [[persisk litteratur]] og påverka seinare vestlege forfattarar, som [[Göthe]], [[Thoreau]] og [[Ralph Waldo Emerson|Emerson]].<ref name="Paul Kane">{{cite journal|author=Paul Kane|title=Emerson and Hafiz: The Figure of the Religious Poet|jstor=25676860}}</ref><ref name="Shafiq Shamel">{{cite book|author=Shafiq Shamel|title=Goethe and Hafiz: Poetry and History in the [[West-östlicher Diwan]]}}</ref><ref name="Adineh Khojasteh Pour and Behnam Mirza Baba Zadeh">{{cite book|author1=Adineh Khojasteh Pour |author2=Behnam Mirza Baba Zadeh |title=Socrates: Vol 2, No 1 (2014): ISSUE – MARCH – Section 07. The Reception of Classical persisk Poetry in Anglophone World: Problems and Solutions|url=https://books.google.com/books?id=U9o0AwAAQBAJ&pg=PT52&lpg=PT52&dq=Emerson+Hafez&source=bl&ots=E-tT-S2_W8&sig=HhseJjmZEe-zk78M2ucpSDiPxEM&hl=en&sa=X&ei=cH-IVZ3tO4GfUKPVgUg&ved=0CEMQ6AEwBg#v=onepage&q=Emerson%20Hafez&f=false|accessdate=2. mars 2021}}</ref>]]
Den blømande [[persisk litteratur|litteraturen]], [[iransk filosofi|filosofien]], [[eldre iransk medisin|medisinen]] og [[iransk kunst|kunsten]] i Iran vart viktige element i den nye perioden for den iranske sivilisasjonen, i ei tid kjend som [[den islamske gullalderen]].<ref>{{cite book|author1=Richard G. Hovannisian|author2=Georges Sabagh|title=The Persian Presence in the Islamic World|url=https://books.google.com/books?id=39XZDnOWUXsC&pg=PA7|accessdate=1. mars 2021|year=1998|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-59185-0|page=7}}</ref><ref>{{cite book|author=Bernard Lewis|title=From Babel to Dragomans : Interpreting the Middle East: Interpreting the Middle East|url=https://books.google.com/books?id=Yq5AUlWjZpsC&pg=PA44|accessdate=1. mars 2021|quote=...the Iranian contribution to this new Islamic civilization is of immense importance.|date=2. mai 2004|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-803863-4|page=44}}</ref> Den islamske gullalderen nådde eit høgdepunkt på 900- og 1000-talet, då Iran var eit viktig vitskapleg senter.<ref name="rnfrye">{{cite book|author=Richard Nelson Frye|title=The Cambridge History of Iran|url=https://books.google.com/books?id=hvx9jq_2L3EC&pg=PA396|accessdate=1. mars 2021|volume=4|date=26. juni 1975|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-20093-6|page=396}}</ref> Etter 900-talet vart [[persisk]], i tillegg til [[arabisk]], nytta for vitskaplege, medisinske, filosofiske, historiske og musikalske verk, og kjende iranske forfattarar - som [[Nasir al-Din al-Tusi|Tusi]], [[Avicenna]], [[Qutb al-Din al-Shirazi|Qotb-od-Din Shirazi]] og [[Al-Biruni|Biruni]] — bidrog med viktige, vitskaplege verk.
Den kulturelle gjenopplivinga som byrja i abbasidetida førte til at den iranske nasjonalidentiteten oppstod på ny, og dermed klarte aldri [[arabisering]]a å få eit fotfeste i Iran. [[Shuubiyya]]-rørsla vart ein pådrivar for iranarane for å vinne attende sjølvstendet sitt mot arabiske fiendar.<ref>{{cite web|last=Bosworth|first=C. E.|title=ʿAjam|url=http://www.iranicaonline.org/articles/ajam-the-name-given-in-medieval-arabic-literature-to-the-non-arabs-of-the-islamic-empire-but-applied-especially-to-the-per|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160625194431/http://www.iranicaonline.org/articles/ajam-the-name-given-in-medieval-arabic-literature-to-the-non-arabs-of-the-islamic-empire-but-applied-especially-to-the-per |archivedate=25. juni 2016|publisher=Encyclopaedia Iranica|accessdate=2. mars 2021}}</ref> Den mest merkbare effekten av denne rørsla var at det persiske språket bestod, som ein kan sjå i verka til den episke poeten [[Ferdowsi]], som i dag vert rekna som ein av dei vikigaste personane i iransk litteratur.
[[Fil:Toghrol Tower in Ray.jpg|mini|venstre|[[Tughrultårnet]], eit monument frå 1100-talet i [[Rey i Iran|Rhages]].]]
På 900-talet flytta store mengder [[tyrkiske folk]] frå [[Sentral-Asia]] til Det iranske platået.<ref name=thepersisks>{{cite book|author=Gene R. Garthwaite|title=The persisks|date=15. april 2008|publisher=Wiley|isbn=978-1-4051-4400-1}}</ref> Tyrkiske stammefolk vart først nytta i abbasidehæren som [[mamelukkar]] (slavekrigarar), og erstatta iranske og arabiske element i hæren.<ref name=wsu/> På grunn av dette fekk mamelukkane ein del politisk makt. I 999 hamna store deler av Iran ei kort stund under styret til [[ghaznavidane]], der herskarane kom frå tyrkiske mamelukkar, og sidan i lengre periodar under [[seldsjukkane]] og [[Khoresm-dynastiet]]. Desse dynastia hadde blitt [[persifisering|persifisert]], og hadde byrja å nytte persiske modellar for administrasjon og styre.<ref name=thepersisks/> Seldsjukkane gav så opphavet til [[Sultanatet Rum]] i Anatolia, og tok den persiske identiteten sin med seg.<ref>Sigfried J. de Laet. [https://books.google.com/books?id=PvlthkbFU1UC&pg=PA734 History of Humanity: From the seventh to the sixteenth century] UNESCO, 1994. {{ISBN|9231028138}} p 734</ref><ref>Ga ́bor A ́goston, Bruce Alan Masters. [https://books.google.com/books?id=QjzYdCxumFcC&pg=PA322 Encyclopedia of the Det osmanske riket] Infobase Publishing, 1. januar 2009 {{ISBN|1438110251}} p 322</ref> Resultat av at desse tyrkiske herskarane tok til seg iransk kultur førte til utviklinga av ein særeigen [[tyrkisk-persisk tradisjon]].
Frå 1219 til 1221, under Khoresm-dynastiet vart Iran utsett for ein øydeleggjande invasjon av den [[Mongolriket|mongolske]] armeen til [[Djengis Khan]]. I følgje Steven R. Ward «førte den mongolske valden og herjingane til at tre fjerdedelar av folkesetnaden på Det iranske platået vart drepen, kanskje så mange som 10 til 15 million menneske. Somme historikarar har estimert at folketalet i Iran aldri nådde dei før-mongolske nivåa før på midten av 1900-talet.»<ref name=Immortal>{{cite book|author=Steven R. Ward|title=Immortal: A Military History of Iran and Its Armed Forces|url=https://books.google.com/books?id=8eUTLaaVOOQC&pg=PA39|accessdate=1. mars 2021|year=2009|publisher=Georgetown University Press|isbn=978-1-58901-587-6|page=39}}</ref>
Etter at Mongolriket vart delt opp i 1256, grunnla [[Hulagu Khan]], barnebarnet til Djengis Khan, [[Ilkhanatet]] i Iran. I 1370 følgde nok ein erobrar, [[Timur Lenk]], dømet til Hulagu, og grunnla [[Timuridedynastiet]] som varte i ytterlegare 156 år. I 1387 gav Timur Lenk ordre om ein total massakre av [[Isfahan]], og tok visstnok livet av 70 000 innbyggjarar.<ref>{{cite web|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/Irans-Hidden-Jewel.html?c=y&page=2 |archive-url=https://archive.is/20120909120150/http://www.smithsonianmag.com/people-places/Irans-Hidden-Jewel.html?c=y&page=2 |dead-url=yes |archive-date=9. september 2012 |title=Isfahan: Irans Hidden Jewel |publisher=Smithsonianmag.com |accessdate=1. mars 2021 }}</ref> Ilkhanane og timuridane byrja etter kort tid å adoptere levesettet til iranarane, og omgav seg med ein kultur som var særeigen iransk.<ref>{{cite book|last=Spuler|first=Bertold|title=The Muslim World. Vol. I The Age of the Caliphs|year=1960|publisher=E.J. Brill|isbn=0-685-23328-6|page=29}}</ref>
===Tidleg moderne tid===
[[Fil:Сефи 1й 1629-42.jpg|mini|upright|Venetiansk portrett av [[Ismail I]], grunnleggjaren av [[safavidane]], i [[Uffizi]].]]
Innan 1500-talet hadde [[Ismail I]] av [[Ardabil]] skipa [[Safavidane|Safavidedynastiet]] med hovudstaden sin i [[Tabriz]].<ref name=thepersisks/> Han byrja med [[Aserbajdsjan i Iran|Aserbajdsjan]] og tok etter kvart makta over alle dei iranske territoria, og etablerte eit periodisk iransk hegemoni over dei store nærliggande regionane, og stadfesta den iranske identiteten i store deler av [[Stor-Iran]].<ref>Why is there such confusion about the origins of this important dynasty, which reasserted Iranian identity and established an independent Iranian state after eight and a half centuries of rule by foreign dynasties? RM Savory, Iran under the Safavids (Cambridge University Press, Cambridge, 1980), s. 3.</ref> Iran var hovudsakleg [[sunniislam|sunni]],<ref name="Abdullah2014">{{cite book|author=Thabit Abdullah|title=A Short History of Iraq|url=https://books.google.com/books?id=ObeOAwAAQBAJ&pg=PT56|date=12. mai 2014|publisher=Taylor & Francis|isbn=978-1-317-86419-6|page=56}}</ref> men Ismail sett i gang ein tvungen konvertering til [[sjiaislam]],<ref name=BBCReligion>{{cite web| title = Safavidane (1501–1722)| work = BBC Religion| publisher = BBC| dato = 7. september 2009| url = http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/history/safavidempire_1.shtml| accessdate =2. mars 2021}}</ref> som spreidde seg gjennom safavide-territoria i [[Kaukasus]], Iran, [[Anatolia]] og [[Mesopotamia]]. Resultatet vart at Iran i dag er den einaste offisielle sjia-nasjonen i verda, og sjiaislam er den absolutte majoriteten i Iran og [[Aserbajdsjan]], og dei to landa har det høgaste og nest høgaste talet i verda på sjiainnbyggjarar i prosent av det samla folketalet.<ref>Juan Eduardo Campo, Encyclopedia of Islam, s.625</ref><ref name="books.google.com.au">{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=N8IKR0oqdRkC&pg=PA158&dq=safavid+persia+conversion&lr=&as_brr=3&cd=201#v=onepage&q=&f=false|title=The Caspian|work=google.com|accessdate=1. mars 2021}}</ref> Samstundes førte den fleire hundre år lange geopolitiske og ideologiske rivaliseringa mellom Safavide-Iran og naboen [[Det osmanske riket]] til ei rekkje [[osmansk persiske krigar]].<ref name=Immortal/>
[[Fil:Portrait of Safavid ruler Abbas I.jpg|mini|upright|venstre|[[Abbas I av Persia|Abbas I]], den mektige, pragmatiske [[safavidane|safavideherskaren]] som forsterka forsvaret og den politiske og økonomiske makta til Iran.]]
Safavidetida nådde toppen under [[Abbas I av Persia|Abbas I]] (1587–1629),<ref name=Immortal/><ref name="FattahCaso2009">{{cite book|author1=Hala Mundhir Fattah|author2=Frank Caso|title=A Brief History of Iraq|url=https://books.google.com/books?id=Q_-hrXU-mWYC&pg=PA126|year=2009|publisher=Infobase Publishing|isbn=978-0-8160-5767-2|pages=126–}}</ref> og vart mektigare enn dei tyrkiske erkerivalane og det leiande senteret for vitskap og kunst i det vestlege Eurasia. Safavidetida var starten på masseintegrasjon av kaukasiske folk inn i nye samfunnslag i Iran, i tillegg til at mange av dei flytta på seg innafor hjarteområda av Iran og spelte ei viktig rolle i iransk historie dei neste hundreåra. Etter ein gradvis nedgang seint på 1600-talet og tidleg på 1700-talet som kom av interne konfliktar, dei stadige krigane med osmanarane og utanlandsk innblanding (hovudsakleg frå russarane), vart safavidestyret enda av [[Hotak-dynastiet|Pashtun-opprørarar]] som kringsette Isfahan og slo [[Sultan Husayn]] i 1722.
Pastun-inntrengjarane vart drivne bort og erobra i 1729 av [[Nader Shah]], ein høvding og militærgeni frå [[Stor-Khorasan|Khorasan]]. Han tok så attende og annekterte dei kaukasiske områda som [[Konstnatinopel-avtalen (1724)|vart delte]] mellom osmanarane og [[Det russiske imperiet|russarane]] under det pågåande kaoset i Iran. Under regjeringstida til Nader Shah, nådde Iran den største utstrekkinga si sidan sasanidane, og gjenoppretta det iranske hegemoniet over heile [[Kaukasus]], i tillegg til andre store delar av [[Vest-Asia|Vest-]] og [[Sentral-Asia]], og hadde ei kort stund det som var det mektigaste imperiet på den tida.<ref name="books.google.nl"/>
[[Fil:Nader Shah Statue in Mashhad.jpg|mini|Statue av [[Nader Shah]], den mektige [[Afsharid-dynastiet|afsharide]]-herskaren, på Naderi Museum.]]
Nader Shah invaderte India og plyndra så langt borte som [[Delhi]] innan slutten av 1730-åra. Det gjekk nedover med dei utvida territoria hans og den militære suksessen etter det siste felttoget inn i Nord-Kaukasus mot dei opprørske [[lezginane]]. Drapet på Nader Shah førte til ein kort borgarkrig som enda med at [[Karim Khan Zand|Karim Khan]] frå [[Zand-dynastiet]] kom til makta i 1750 og ei relativt roleg og velståande tid.<ref name=Immortal/>
Samanlikna med dei føregåande dynastia, var den geopolitiske makta til Zand-dynastiet heller smålåten. Mange av dei iranske territoria i Kaukasus vart i røynda sjølvstendige, og vart lokalt styrte av forskjellige [[Khanat av Kaukasus|kaukasiske khanatar]]. Men trass i at dei styrte seg sjølv, vart alle verande undersåttar og vasallar til Zand-kongen.<ref>Encyclopedia of Soviet law By Ferdinand Joseph Maria Feldbrugge, Gerard Pieter van den Berg, William B. Simons, Page 457</ref> Khanata utøvde kontroll over sakene sine via internasjonale handelsruter mellom Sentral-Asia og Vesten.<ref>{{cite book |last=King|first=Charles |authorlink= Charles King (professor of international affairs) |year=2008|title=The ghost of freedom: a history of the Caucasus|page= 10 |edition= |publisher=University of Michigan | url= https://books.google.com/books?id=HyJpAAAAMAAJ&q=The+ghost+of+freedom:+a+history+of+the+Caucasus&dq=The+ghost+of+freedom:+a+history+of+the+Caucasus|isbn=978-0-19-517775-6}}</ref>
Det oppstod ein ny borgarkrig då Karim Khan døydde i 1779, og [[Agha Mohammad Khan Qajar|Agha Mohammad Khan]] kom til makta og grunnla [[Qajar-dynastiet]] i 1794. I 1795, etter ulydnaden til dei [[Georgia|georgiske]] undersåttane og [[Georgievsk-avtalen|alliansen deira med russarane]], erobra qajarane [[Tblisi]] etter [[slaget ved Krtsanisi]], og dreiv russarane ut av heile Kaukasus, og gjenoppretta den iranske dominansen over regionen.
===Frå 1800-talet til 1940-åra===
[[Fil:Gulistan-Treaty.jpg|mini|venstre|Eit kart som syner dei nordvestlege grensene til Iran på 1800-talet, og bestod av dagens austlege [[Georgia]], [[Dagestan]], [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]], før dei vart avstått til nabolandet [[Det russiske imperiet]] av [[Russisk-persiske krigar|russisk-iranske krigar]].]]
Dei russisk-iranske krigane i [[den russisk-persiske krigen (1804–1813)|1804–1813]] og [[den russisk-persiske krigen (1826–28)|1826–1828]] førte til at Iran tapte store territorium for godt i Kaukasus, med heile [[Transkaukasia]] og [[Dagestan]], som var ein del av sjølve konseptet Iran i fleire hundreår,{{sfn|Fisher|Avery|Hambly|Melville|1991|pp=329–330}} og gav Det russiske imperiet ein stor vinst.
Som følgje av dei russisk-iranske krigane på 1800-talet, tok russarane over Kaukasus, og Iran mista kontroll over dei integrerte territoria sine i regionen (som bestod av dagens Dagestan, [[Georgia]], [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]]). Dette vart stadfesta av [[Gulistanavtalen|Gulistan-]] og [[Turkmentsjaj-avtalen|Turkmentsjaj-avtalane]].<ref name="Timothy C. Dowling s. 728-730"/><ref>Farrokh, Kaveh. Iran at War: 1500–1988. {{ISBN|1780962215}}</ref> Området nord for [[Araselva]], som omfattar dagens Aserbajdsjan, det austlege Georgia, Dagestan og Armenia, var iranske territorium fram til dei vart okkuperte av Russland i løpet av 1800-talet.<ref name="Timothy C. Dowling s. 728-730"/><ref name="Swietochowski Borderland">{{cite book |last=Swietochowski|first=Tadeusz |authorlink= Tadeusz Swietochowski |year=1995|title=Russia and Azerbaijan: A Borderland in Transition|pages= 69, 133 |edition= |publisher=[[Columbia University Press]] |url= https://books.google.com/books?id=FfRYRwAACAAJ&dq=Russia+and+Iran+in+the+great+game:+travelogues+and+orientalism|isbn=978-0-231-07068-3}}</ref><ref>{{cite book |last=L. Batalden|first=Sandra |year=1997|title=The newly independent states of Eurasia: handbook of former Soviet republics|page= 98|edition= |publisher=Greenwood Publishing Group |url= https://books.google.com/books?id=WFjPAxhBEaEC&dq=The+newly+independent+states+of+Eurasia:+handbook+of+former+Soviet+republics|isbn=978-0-89774-940-4}}</ref><ref>{{cite book |author=E. Ebel |author2=Robert|author3=Menon, Rajan |year=2000|title=Energy and conflict in Central Asia and the Caucasus|page= 181 |edition= |publisher=Rowman & Littlefield |url= https://books.google.com/books?id=-sCpf26vBZ0C&dq=Energy+and+conflict+in+Central+Asia+and+the+Caucasus|isbn=978-0-7425-0063-1}}</ref><ref>{{cite book |last=Andreeva|first=Elena |year=2010|title=Russia and Iran in the great game: travelogues and orientalism|page= 6 |edition= reprint |publisher=Taylor & Francis | url= https://books.google.com/books?id=FfRYRwAACAAJ&dq=%3DRussia+and+Iran+in+the+great+game:+travelogues+and+orientalism|isbn=978-0-415-78153-4}}</ref><ref>{{cite book |author=Çiçek, Kemal|author2=Kuran, Ercüment |year=2000|title=The Great Ottoman-Turkish Civilisation|edition= |publisher=University of Michigan |url=https://books.google.com/books?id=c5VpAAAAMAAJ&q=The+Great+Ottoman-Turkish+Civilisation&dq=The+Great+Ottoman-Turkish+Civilisation|isbn=978-975-6782-18-7}}</ref><ref>{{cite book |author=Ernest Meyer, Karl |author2=Blair Brysac |author3= Shareen |year=2006|title=Tournament of Shadows: The Great Game and the Race for Empire in Central Asia|page= 66 |edition= |publisher=Basic Books |url=https://books.google.com/books?id=Ssv-GONnxTsC&dq=Tournament+of+Shadows:+The+Great+Game+and+the+Race+for+Empire+in+Central+Asia|isbn=978-0-465-04576-1}}</ref>
Då Iran krympa flytta mange muslimar i Transkaukasus og [[Nord-Kaukasus]] mot Iran,<ref name="Mansoori">{{cite book|last=Mansoori|first=Firooz|title=Studies in History, Language and Culture of Aserbajdsjan|year=2008|publisher=Hazar-e Kerman|location=Teheran|isbn=978-600-90271-1-8|page=245|chapter=17|language=fa}}</ref><ref name="ReferenceA">А. Г. Булатова. Лакцы (XIX — нач. XX вв.). Историко-этнографические очерки. — Махачкала, 2000.</ref> særskild etter [[Det tsjerkessiske folkemordet]],<ref name="ReferenceA"/> og tiåra etterpå, medan iranske armenarar vart oppfordra til å busetje seg i dei nyinnlemma russiske territoria,<ref>«Griboedov not only extended protection to those Caucasian captives who sought to go home but actively promoted the return of even those who did not volunteer. Large numbers of Georgian and Armenian captives had lived in Iran since 1804 or as far back as 1795.» Fisher, William Bayne; Avery, Peter; Gershevitch, Ilya; Hambly, Gavin; Melville, Charles. The Cambridge History of Iran, Cambridge University Press – 1991. s. 339</ref><ref>[http://feb-web.ru/feb/griboed/texts/piks3/3_4_v3.htm A. S. Griboyedov. «Записка о переселеніи армянъ изъ Персіи въ наши области»] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160113142046/http://feb-web.ru/feb/griboed/texts/piks3/3_4_v3.htm |date=13. januar 2016 }}, Фундаментальная Электронная Библиотека</ref><ref>Bournoutian. Armenian People, s. 105</ref> som førte til store demografiske endringar.
Kring 1,5 millionar menneske, eller 20 til 25 % av folkesetnaden i Iran, døydde som følgje av den store hungersnauda 1870–1871.<ref>{{cite book |last=Yeroushalmi |first=David |title=The Jews of Iran in the Nineteenth Century: Aspects of History, Community |url=https://books.google.com/books?id=XYlGS3s3zTQC&pg=PA327&dq#v=onepage&q=&f=false |publisher=BRILL |year=2009 |page=327 |isbn=90-04-15288-1}}</ref>
[[Fil:Parliamenttehran.jpg|mini|Det første nasjonale [[Baharestan|parlamentet i Iran]], skipa i 1906.]]
Mellom 1872 og 1905 var det ei rekkje demonstrasjonar etter sal av [[konsesjon]]ar til utlendingar av Qajar-monarkane [[Naser al-Din Shah Qajar|Naser-ed-Din]] og [[Mozaffar ad-Din Shah Qajar|Mozaffar-ed-Din]], og førte til [[den konstitusjonelle revolusjonen]] i 1905. Den første iranske grunnlova og det første nasjonale parlamentet i Iran vart skipa i 1906 under den pågåande revolusjonen. Grunnlova anerkjende offisielt tre religiøse minoritetar i Iran, nemleg [[kristendom i Iran|kristne]], [[persiske jødar|jødar]] og [[parsisime i Iran|parsistar]],<ref name="Colin Brock p 99">Colin Brock, Lila Zia Levers. [https://books.google.com/books?id=rOJsCQAAQBAJ&pg=PA99&dq=persian+constitution+recognized+christianity+judaism+zoroastrianism&hl=nl&sa=X&ei=ujmCVcrXH8H-UsyzgtgI&ved=0CCAQ6AEwAA#v=onepage&q=persian%20constitution%20recognized%20christianity%20judaism%20zoroastrianism&f=false Aspects of Education in the Middle East and Africa] Symposium Books Ltd., 7 mei 2007 {{ISBN|1873927215}} p 99</ref> som har vore eit grunnlag i lovgjevinga i Iran sidan den gongen. Kampane knytte til grunnlovsrørsla vart etterfølgd av [[triumfen i Teheran]] i 1909, då [[Mohammad Ali Shah Qajar|Mohammad Ali Shah]] vart slått og tvungen til å abdisere. Under påskot om å gjenopprette orden, okkuperte russarane Nord-Iran frå 1911 og dei neste åra. Men dette sette ikkje ein stoppar for dei sivile opprøra, og vart snart følgd av Jungel-rørsla til [[Mirza Kuchik Khan]] mot både Qajar-monarkiet og utanlandske inntrengjarar.
Under [[fyrste verdskrigen]] okkuperte britane det meste av territoria i Vest-Iran, og trekte seg heilt attende i 1921. Samstundes tok ein [[den persiske hungersnauden i 1917–1918|hungersnaud]] i Nord-Iran livet av mellom åtte og ti millionar menneske. [[Det persiske felttoget]] fortsette vidare i det nordvestlige Iran etter ein osmansk invasjon, som ein del av [[Midtausten-teateret i fyrste verdskrigen]]. I løpet av [[det assyriske folkemordet]] i 1914-1920 og [[det armenske folkemordet]] i 1915-1917 vart mange [[iranske assyrarar]] og [[iranske armenarar|armenarar]] utsette for massemord utført av osmanske troppar som kryssa den nordvestlige grensa, særleg i og rundt [[Khoy]], [[Maku i Iran|Maku]], [[Salmas]] og [[Urmia]].<ref>{{cite book |first=Ryan |last=Gingeras |title=Fall of the Sultanate: The Great War and the End of the The Ottoman Empire 1908–1922 |url=https://books.google.com/books?id=sGyMCwAAQBAJ&pg=PA166 |accessdate=18. juni 2016 |year=2016 |publisher=Oxford University Press, Oxford |isbn=978-0-19-166358-1 |page=166 |quote=By January, Ottoman regulars and cavalry detachments associated with the old Hamidiye had seized the towns of Urmia, Khoy, and Salmas. Demonstrations of resistance by local Christians, comprising Armenians, Nestorians, Old Assyrians, and Assyrians, led Ottoman forces to massacre civilians and torch villages throughout the border region of Iran.}}</ref><ref name="Kevorkian2011">{{cite book |first=Raymond |last=Kevorkian |authorlink=Raymond Kévorkian |title=The Armenian Genocide: A Complete History |url=https://books.google.com/books?id=mZ33AgAAQBAJ&pg=PA710 |accessdate=18. juni 2016 |year=2011 |publisher=I.B. Tauris |isbn=978-0-85773-020-6 |page=710.}}</ref><ref>{{cite journal |editor1-last=Yeghiayan |editor1-first=Vartkes |title=British Foreign Office Dossiers on Turkish War Criminals |date=1991 |publisher=American Armenian International College }}</ref><ref name="autogenerated2">{{cite book |first=Richard G. |last=Hovannisian |url=https://books.google.com/books?id=K3monyE4CVQC&pg=PA271&dq=assyrian+genocide+in+urmia&hl=nl&sa=X&ei=bQ9IVd6vGcLYU9CxgaAO&ved=0CCAQ6AEwAA#v=onepage&q=assyrian%20genocide%20in%20urmia&f=false |title=The Armenian Genocide: Cultural and Ethical Legacies |pages=270–271 |publisher=Transaction Publishers |date=31. desember 2011 |ISBN=1412835925}}</ref><ref name="Alexander Laban Hinton s. 117">{{cite book |first1=Alexander Laban |last1=Hinton |first2=Thomas |last2=La Pointe |first3=Douglas |last3=Irvin-Erickson |url=https://books.google.com/books?id=ZtcyAgAAQBAJ&pg=PA177&dq=assyrian+genocide+in+urmia&hl=nl&sa=X&ei=bQ9IVd6vGcLYU9CxgaAO&ved=0CE8Q6AEwBw#v=onepage&q=assyrian%20genocide%20in%20urmia&f=false |title=Hidden Genocides: Power, Knowledge, Memory |page=117 |publisher=Rutgers University Press |date=18. desember 2013 |ISBN=0813561647}}</ref>
Utanom regjeringstida til Agha Mohammad Khan, var Qajar-styret prega av eit hundreår med vanstyre.<ref name=thepersisks/> [[Den persiske kosakk-brigaden]], som var den mest effektive militærstyrken krona hadde tilgjengeleg, byrja [[det persiske statskuppet i 1921|eit militært statskupp]] støtta av britane i februar 1921. Qajar-dynastiet vart så styrta og [[Reza Shah|Reza Khan]], den tidlegare generalen i Kosakk-brigaden, vart den nye statsministeren i Iran. Han vart til slurt erklært den nye monarken i 1925, då kalla Reza Shah, og grunnla slik [[Pahlavi-dynastiet]].
Under [[andre verdskrigen]] i 1941, byrja [[Nazi-Tyskland]] den såkalla [[Operasjon Barbarossa]] og invaderte [[Sovjetunionen]], og braut [[Molotov–Ribbentrop-pakta]]. Dette fekk store konsekvensar i Iran, som hadde erklært seg nøytral i krigen.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=yPf_f7skJUYC&pg=PA30&lpg=PA30&dq=iran+neutrality+in+wwii&source=bl&ots=qYkYXfiXgA&sig=iqAsSQrb-Td9uBTTil5hSOBiOhg&hl=en&sa=X&ei=qSLwVJukF8vnsASNnoD4Aw&ved=0CE0Q6AEwCTgK#v=onepage&q=iran%20neutrality%20in%20wwii&f=false|title=Iran: A Country Study|author=Glenn E. Curtis, Eric Hooglund|author2=[[United States Government Publishing Office|Government Printing Office]]|isbn=978-0844411873|page=30|publisher=books.google.com|year=2008}}</ref> Seinare det året, etter [[den engelsk-sovjetiske invasjonen av Iran]], vart Reza Shah tvungen til å abdisere til fordel for sonen sin, [[Mohammad Reza Pahlavi]].<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=07o_BAAAQBAJ&pg=PA206&lpg=PA206&dq=wwii+reza+shah+abdicated&source=bl&ots=WV5DcGcLAv&sig=9pIqJ4etXEIxLXGDBiRz0t8w_Yo&hl=en&sa=X&ei=9iPwVLPeJYPHsQSb7IKQAQ&ved=0CE0Q6AEwBg#v=onepage&q=wwii%20reza%20shah%20abdicated&f=false | title =An Introduction to the Modern Middle East: History, Religion, Political Economy, Politics | author =David S. Sorenson | isbn =978-0813349220 | page =206 | publisher =books.google.com | year =2013}}</ref><ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=2h_Jfg1xRYEC&pg=PA53&lpg=PA53&dq=mohammad+reza+september+16+1944&source=bl&ots=vnSlVpnfHS&sig=fyc2rYTnP3Q6RxQKkYsldW_Qh44&hl=en&sa=X&ei=xiXwVMW2Fae1sATdrIKgAQ&ved=0CEkQ6AEwCDgK#v=onepage&q=mohammad%20reza%20september%2016 %201944&f=false | title =Iran: Foreign Policy & Government Guide | isbn = 978-0739793541 | page =53| publisher =books.google.com | year =2009}}</ref> Iran vart slik [[den persiske korridoren|ein stor kanal]] for britisk og amerikansk hjelp til Sovjetunionen, fram til slutten av krigen.<ref>{{cite book | url=http://www.history.army.mil/books/wwii/persian/chapter01.htm#b1|title=United States Army in andre verdskrigen the Middle East Theater the Persian Corridor and Aid to Russia |author=T.H. Vail Motter|author2 =[[United States Army Center of Military History]]|publisher=books.google.com|year=1952}}</ref>
[[Fil:Tehran Conference, 1943.jpg|mini|venstre|[[Dei allierte i andre verdskrigen|Dei allierte]] «Store tre» under [[Teheran-konferansen]] i 1943.]]
Under [[Teheran-konferansen]] i 1943 gav dei tre store [[Dei allierte i andre verdskrigen|allierte]] — [[Josef Stalin]], [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]] — ut ei erklæring som garanterte for sjølvstende og grensen til Iran etter krigen. Men då krigen var over, vart dei sovjetiske troppane verande i Iran og lokale pro-sovjetiske grupper oppretta to marionettstatar i det nordvestlege Iran, nemleg [[Det aserbajdsjanske folkestyret]] og [[Republikken Mahabad]]. Med lovnad om oljekonsesjonar, trekte sovjetarane seg attende frå sjølve Iran i mai 1946. Dei to marionettstatane vart etter kort tid styrta etter [[Irankrisa i 1946]], og oljekonsesjonane vart trekt attende.<ref>Louise Fawcett, «Revisiting the Iranian Crisis of 1946: How Much More Do We Know?.» Iranian Studies 47#3 (2014): 379–399.</ref>
===Nyare tid===
[[Fil:Mossadeghmohammad.jpg|mini|upright|[[Mohammad Mosaddegh]], iransk talsmann for demokrati og avsett statsminister.]]
I 1951 vart [[Mohammad Mosaddegh]] utpeikt som statsminister. Han var enormt populær i Iran etter han nasjonaliserte [[Petroleumindustri i Iran|petroleumindustrien og oljereservane i Iran]]. Han vart avsett i [[det iranske statskuppet i 1953]], ein engelsk-amerikansk dekkoperasjon som markerte første gongen USA styrta ei utanlandsk regjering under [[den kalde krigen]].<ref name="Kinzer2011">{{cite book|author=Stephen Kinzer|title=All the Shahs Men|url=https://books.google.com/books?id=pNz-3o_GQwsC&pg=PT10|accessdate=1. mars 2021|date=1. juni 2011|publisher=John Wiley & Sons|isbn=978-1-118-14440-4|page=10}}</ref>
[[Fil:Mohammad Pahlavi Coronation (cropped version).jpg|mini|venstre|[[Mohammad Reza Pahlavi]] og keisarfamilien under kroninga av sjahen av Iran i 1967.]]
Etter kuppet vart sjahen stadig meir [[autokrati]]sk og [[sultanisme|sultanistisk]], og Iran gjekk inn i ein fase med fleire tiår lange kontroversielle og nære samband med USA og somme andre utanlandske statsmakter.<ref>Nikki R. Keddie, Rudolph P Matthee. [https://books.google.com/books?id=CdzFJIE7f5oC&pg=PA366&dq=iran+united+states+very+close+relations&hl=nl&sa=X&ei=trCEVZKuI-WP7AaB6J5A&ved=0CC4Q6AEwAw#v=onepage&q=iran%20united%20states%20very%20close%20relations&f=false Iran and the Surrounding World: Interactions in Culture and Cultural Politics] University of Washington Press, 2002 p 366</ref> Medan sjahen i aukande grad moderniserte Iran og hevda å halde det som ein heilt [[sekulær stat]],<ref name="Anthony H. Cordesman p 22" /> vart det nytta vilkårlege arrestasjonar og tortur av det løynde politiet hans [[SAVAK]] til å knuse alle former for politisk opposisjon.
[[Ruhollah Khomeini]], en radikal muslimsk geistleg, vart ein aktiv kritikar av dei mange reformene til sjahen kjend som [[den kvite revolusjonen]]. Khomeini fordømte offentleg regjeringa, og vart arrestert og fengsla i 18 månader. Etter lauslatinga i 1964 nekta han å beklage, og vart til slutt sendt i eksil.
På grunn av [[oljekrisa i 1973|auke i oljeprisen i 1973]] vart økonomien i Iran fløymd over med utanlandsk valuta, noko som skapte [[inflasjon]]. I 1974 opplevde den iranske økonomien tosifra inflasjon, og trass i dei mange store prosjekta for å modernisere landet, var korrupsjonen ofseleg og skapte store mengder avfall. I 1975 og 1976 førte ein [[lågkonjunktur|økonomisk resesjon]] til auka arbeidsløyse, særleg blant millionar ungdomar som hadde migrert til byane i Iran på jakt etter byggearbeid i boom-tida på byrjinga av 1970-talet. På slutten av 1970-åra motarbeidde mange av desse menneska sjahregimet og byrja å organisere og delta i demonstrasjonar mot det.<ref name="Hurd2009">{{cite book|author=Elizabeth Shakman Hurd|title=The Politics of Secularism in International Relations|url=https://books.google.com/books?id=096dp4dthm0C&pg=PA75|year=2009|publisher=Princeton University Press|isbn=1-4008-2801-5|page=75|accessdate=1. mars 2021}}</ref>
[[Fil:Imam Khomeini in Mehrabad.jpg|mini|upright|Ruhollah Khomeinis kjem attende til Iran frå eksil den 1. februar 1979.]]
[[Den iranske revolusjonen]], seinare kjend som den islamske revolusjonen,<ref>{{cite web|url=http://www.iranchamber.com/history/islamic_revolution/islamic_revolution.php |title=Islamic Revolution of 1979 |publisher=Iranchamber.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110629064154/http://www.iranchamber.com/history/islamic_revolution/islamic_revolution.php |archivedate=29. juni 2011 |df= }}</ref><ref>{{cite encyclopedia|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761588431/Islamic_Revolution_of_Iran.html |title=Islamic Revolution of Iran |publisher=[[Encarta]] |accessdate=19. juni 2011 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5kwPmr4NK?url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761588431/Islamic_Revolution_of_Iran.html |archivedate=31. oktober 2009 |deadurl=yes |df=dmy }}</ref><ref>Fereydoun Hoveyda, The Shah and the Ayatollah: Iranian Mythology and Islamic Revolution {{ISBN|0-275-97858-3}}, Praeger Publishers</ref> byrja i januar 1978 med dei første store demonstrasjonane mot sjahen.<ref>{{cite web|url=http://www.fsmitha.com/h2/ch29ir.html |title=The den iranske revolusjonen |publisher=Fsmitha.com|date=22. mars 1963|accessdate=1. mars 2021}}</ref> Etter eit år med streik og demonstrasjonar som lamma landet og økonomien, flykta Mohammad Reza Pahlavi landet og Ruhollah Khomeini kom attende frå eksil til Teheran i februar 1979 for å danne ei ny regjering.<ref name="BBC this day">{{cite news|title=BBC On this Day Feb 1 1979|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/february/1/newsid_2521000/2521003.stm|accessdate=2. mars 2021|publisher=BBC}}</ref> Etter ei folkeavstemming vart Iran offisielt ein [[islamsk republikk]] i april 1979.<ref name="JohnsonUradnik2011">{{cite book|author1=Lori A. Johnson|author2=Kathleen Uradnik|author3=Sara Beth Hower|title=Battleground: Government and Politics [2 volumes]: Government and Politics|url=https://books.google.com/books?id=T9sdEOfoCWIC&pg=PA319|date=23. september 2011|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-34314-8|page=319}}</ref> Ei ny folkeavstemming i desember 1979 godkjende ei teokratisk grunnlov.<ref>{{cite book|author=Jahangir Amuzegar|title=The Dynamics of the den iranske revolusjonen: The Pahlavis Triumph and Tragedy|url=https://books.google.com/books?id=3KL5FvOejKkC&pg=PA4|accessdate=2. mars 2021|year=1991|publisher=SUNY Press|isbn=978-0-7914-9483-7|pages=4, 9–12}}</ref>
Like etter byrja dei landsomfattande opprøra mot den nye regjeringa med det kurdiske opprøret i 1979 og Khuzestan-opprøra, i lag med opprør i [[Sistan og Balutsjistan]] og andre område. Over dei neste åra vart desse opprøra slått ned med vald av den nye islamske regjeringa. Den nye regjeringa byrja å fjerne den ikkje-islamistiske politiske opposisjonen, i tillegg til islamistane som ikkje vart vurderte som radikale nok. Sjølv om både nasjonalistar og [[marxistar]] i starten hadde gått saman med islamistane å styrte sjahen, vart titusenvis av dei avretta av det nye regimet like etter.<ref name="Benard">{{cite book|author=Cheryl Benard|title=«The Government of God»: Irans Islamic Republic|url=https://books.google.com/books?id=sKLCQgAACAAJ|accessdate=1. mars 2021|year=1984|publisher=Columbia University Press|isbn=978-0-231-05376-1|page=18}}</ref>
4. november 1979 la ei gruppe muslimske studentar beslag på den amerikanske ambassaden og tok 52 av tilsette og borgarar ved ambassaden som gislar,<ref name="carterpbs">{{cite web|url=https://www.pbs.org/wgbh/amex/carter/sfeature/sf_hostage.html|title=American Experience, Jimmy Carter, «444 Days: America Reacts»|publisher=Pbs.org|accessdate=1. mars 2021}}</ref> etter at USA nekta å returnere Mohammad Reza Pahlavi til Iran for å møte i retten for det nye regimet med fare for å bli avretta. [[Jimmy Carter]]-administrasjonen prøvde å forhandle om å få gislane fri, og eit mislykka forsøk på å redde dei var med på tvinge Carter frå jobben og førte [[Ronald Reagan]] til makta. På den siste dagen til Jimmy Carter som president, vart gisla til slutt sett fri som følgje av [[Alger-avtalen]].
[[Den iranske kulturrevolusjonen]] byrja i 1980, først ved at universiteta vart lagt ned i tre år for å utføre ein inspeksjon og rydde opp i kulturpolitikken i utdanningssystemet.<ref name=autogenerated1>[http://www.globalsecurity.org/military/world/iran/scrc.htm Supreme Cultural Revolution Council] GlobalSecurity.org</ref>
[[Fil:Chemical weapon1.jpg|mini|Iransk soldat med kjemisk maske på fronten i [[den iransk-irakiske krigen]].]]
22. september 1980 [[den iransk-irakiske krigen|invaderte den irakiske hæren]] den vestiranske provinsen Khuzestan og utløyste [[den iransk-irakiske krigen]]. Sjølv om styrkane til [[Saddam Hussein]] gjorde fleire tidlege framskritt, hadde iranske styrkar innan sommaren 1982 klart å drive den irakiske hæren attende og inn i Irak. I juli 1982 med Irak på defensiven, tok det iranske regimet ei avgjersle om å invadere Irak og gjennomførte mange offensivar i eit forsøk på å erobre irakisk territorium og byar, som [[Basra]]. Krigen held fram til 1988, då den irakiske hæren slo iranske styrkar inne i Irak og dreiv dei attverande iranske troppane attende over grensa. Khomeini aksepterte så ein våpenkvile mekla fram av Dei sameinte nasjonane. Det samla iranske tapet i krigen er estimert til ein stad mellom 123 220 og 160 000 drepne i kamphandlingar, 60 711 sakna og 11 000–16 000 sivile drepne.<ref>{{cite book|last=Hiro|first=Dilip|authorlink=Dilip Hiro|title=The Longest War: The Iran-Iraq Military Conflict|publisher=Routledge|location=New York|year=1991|page=205|isbn=9780415904063|oclc=22347651}}</ref><ref>{{cite book|last=Abrahamian|first=Ervand|authorlink=Ervand Abrahamian|title=A History of Modern Iran|publisher=[[Cambridge University Press]]|location=Cambridge, UK; New York|year=2008|pages=171–175, 212|isbn=9780521528917|oclc=171111098}}</ref>
I 1989, etter den iransk-irakiske krigen, konsentrerte [[Akbar Hashemi Rafsanjani]] og administrasjonen hans seg om ein pragmatisk pro-næringspolitikk for å gjenoppbygge og styrke økonomien uten å gjere nokre dramatisk brot med ideologien til revolusjonen. I 1997 vart Rafsanjani etterfølgd av den moderate [[Iransk reformrørsle|reformisten]] [[Mohammad Khatami]], og regjeringa hans prøvde utan hell å gjere landet meir fritt og demokratisk.<ref name="autogenerated3">{{cite news|author=Dan De Luce in Teheran |url=https://www.theguardian.com/world/2004/may/04/iran |title=Khatami blames clerics for failure |work=The Guardian |date=4. mai 2004|accessdate=1. mars 2021 |location=London}}</ref>
[[Fil:6th Day - Green Condolence.jpg|mini|venstre|Den stille demonstrasjonen til Den grøne rørsla under dei iranske valdemonstrasjonane 2009-2010.]]
Presidentvalet 2005 førte den konservative populistiske kandidaten [[Mahmoud Ahmadinejad]] til makta.<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4740441.stm|title=Iran hardliner becomes president|accessdate=2. mars 2021|date=3. august 2005|publisher=BBC}}</ref> Etter presidentvalet i 2009 kunngjorde innanriksdepartementet at den sitjande presidenten Ahmadinejad hadde vunne 62,63 % av stemmene, medan [[Mir-Hossein Mousavi]] hadde fått 33,75 %.<ref>{{cite web|url=http://moi.ir/Portal/Home/ShowPage.aspx?Object=News&CategoryID=832a711b-95fe-4505-8aa3-38f5e17309c9&LayoutID=dd8faff4-f71b-4c65-9aef-a1b6d0160be3&ID=5e30ab89-e376-434b-813f-8c22255158e1 |script-title=fa:نتایج نهایی دهمین دورهٔ انتخابات ریاست جمهوری |publisher=[[Ministry of Interior (Iran)|Ministry of Interior of Iran]] |language=persisk |date=13. juni 2009 |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090618051204/http://www.moi.ir/portal/Home/ShowPage.aspx?Object=News&CategoryID=832a711b-95fe-4505-8aa3-38f5e17309c9&LayoutID=dd8faff4-f71b-4c65-9aef-a1b6d0160be3&ID=5e30ab89-e376-434b-813f-8c22255158e1 |archivedate=18. juni 2009 |df= }}</ref><ref name="The_Guardian_November_29_2015c">{{cite web |url=https://www.theguardian.com/world/2009/jun/13/iran-election-ahmadinejad-wins-president |title=Ahmadinejad wins surprise Iran landslide victory |newspaper=The Guardian |author=Ian Black |accessdate= 1. mars 2021}}</ref> Valresultaet vart rekna som særs omstridd,<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/8134904.stm|title=Iran clerics defy election ruling|work=BBC News|date=5. juli 2009|accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/persian/iran/2009/07/090704_op_brief_majma_qom.shtml|title=Is this government legitimate?|work=BBC|date=7. september 2009|accessdate=1. mars 2021}}</ref> og førte til omfattande demonstrasjonar både i Iran og i store byar utafor landet,<ref>{{cite web|last=Landry|first=Carole |url=https://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jSWPwBGmOByDmvG6OPfqesxJ2O7Q|title=G8 calls on Iran to halt election violence|publisher=Google|date=25. juni 2009|accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/world/2009/jun/17/iran-protests-day-five|location=London|work=The Guardian |first1=Robert|last1= Tait|first2=Ian|last2=Black|first3=Mark|last3=Tran|title=Iran protests: Fifth day of unrest as regime cracks down on critics|date=17. juni 2009}}</ref> og skapte [[den iranske grøne rørsla]].
[[Hassan Rouhani]] vart vald til president den 15. juni 2013, og slo [[Mohammad Bagher Ghalibaf]] og fire andre kandidatar.<ref name="BBCannouncedwinner">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-22916174|title=Hassan Rouhani wins Iran presidential election|date=15. juni 2013|accessdate=15. juni 2013|publisher=BBC News}}</ref><ref name="WSJannouncedwinner">{{cite news|url=https://www.wsj.com/articles/SB10001424127887323734304578544912995560792|title=Moderate Candidate Wins Irans Presidential Vote|date=15. juni 2013|accessdate=16. juni 2013|newspaper=[[The Wall Street Journal]]|first=Farnaz|last=Fassihi}}</ref> Rouhani har betra forholdet noko mellom Iran og andre land.<ref>{{cite book |title=Strategic Asia 2013–14: Asia in the Second Nuclear Age |page=229 |author=Danmark, Abraham M.; Tanner, Travis |date=2013}}</ref>
==Geografi==
{{detaljar|iransk geografi}}
[[Fil:Damavand3.jpg|mini|[[Damavand]] er det høgaste punktet i Iran og ligg i [[Amol fylke|Amol]] i [[Mazandaran]].]]
Iran har ei flatevidd på 1 648 195 km².<ref name="CIA"/> Det ligg mellom breiddegradene [[24. parallelle breiddesirkelen|24°]] og [[40. parallelle breiddesirkelen|40° N]], og lengdegradane [[44. austlege lengdegraden|44°]] og [[64. austlege lengdegraden|64° A]]. Det grensar i nordvest til [[Armenia]] (35 km), den aserbajdsjanske eksklaven [[Nakhitsjevan]] (179 km),<ref>{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aj.html|title=CIA – The World Factbook |publisher=Cia.gov |accessdate=2. mars 2021}}</ref> og [[Aserbajdsjan]] (611 km); i nord til [[Kaspihavet]]; i nordaust til [[Turkmenistan]] (992 km); i aust til [[Afghanistan]] (936 km) og [[Pakistan]] (909 km); i sør til [[Persiabukta]] og [[Omanbukta]]; og i vest til [[Irak]] (1458 km) og [[Tyrkia]] (499 km).
Iran består av [[Det iranske platået]] med unntak av kysten langs Kaspihavet og [[Khuzestan]]. Det er eit av dei mest fjelldominerte landa i verda og landskapet er dominert av kuperte [[fjellkjede]]r mellom forskjellige [[nedslagsfelt]] eller [[platå]]. Den folkerike vestlege delen av landet er det mest fjellendte, med fjellkjeder som [[Kaukasusfjella|Kaukasus]], [[Zagrosfjella|Zagros]] og [[Alborz]], det sistnemnde med [[Damavand]], som er det høgaste punktet i Iran med ei høgd på 5 610 moh. Dette er òg det høgaste fjellet i Eurasia vest for [[Hindu Kush]].<ref>{{cite web|url=http://news.surfwax.com/geography/files/Hindu_Kush_Mountains.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110624014628/http://news.surfwax.com/geography/files/Hindu_Kush_Mountains.html|archivedate=24. juni 2011|title=SurfWax: News, Reviews and Articles On Hindu Kush|publisher=News.surfwax.com| accessdate=1. mars 2021}}</ref>
Den nordlege delen av Iran er dekt av frodig lågland med blandingsskog, nær sørkysten av Kaspihavet. den austlege delen består hovudsakleg av ørkenområde, som [[Dasht-e Kavir|Kavirørkenen]], som er den største i landet, og [[Dasht-e Loot|Lutørkenen]], i tillegg til somme [[saltsjø]]ar.
Dei einaste store [[slette]]ne finst langs kysten av Kaspihavet og nordenden av Persiabukta, der landet grensar til munningen av [[Shatt al-Arab|Arvand]]. Mindre, ikkje-samanhengande sletter ligg langs resten av kysten av Persiabukta, [[Hormuzsundet]] og Omanbukta.
<gallery mode=packed>
Kados maklawany.jpg|Kaspisk skog i [[Maklavan]] i [[Gilan]].
Sherez-kohdasht-696x522.jpg|[[Tange Shirz]] i [[Luristan]].
Sand castles - Dasht-e Lut desert - Kerman.JPG|[[Dasht-e Lut|Lutørkenen]] i [[Sistan og Balutsjistan|Sistan]].
Khezr Beach, Hormuz Island.jpg|[[Hormuz]] i [[Persiabukta]].
</gallery>
===Klima===
[[Fil:Climate maps of Iran (Köppen-Geiger).png|mini|Klimakart over Iran ([[Köppen-Geiger]])
{| style="width:100 %;"
|-
| valign=top |<small>{{legend|#FE0000|[[Ørkenklima#Heitt ørkenklima|Heitt ørkenklima]]}}{{legend|#FE9695|[[Ørkenklima#Kald ørkenklima|Kald ørkenklima]]}}{{legend|#F5A301|[[halvtørt klima#Varmt halvtørt klima|Varmt halvtørt klima]]}}{{legend|#FFDB63|[[halvtørt klima#Kaldt halvtørt klima|Kaldt halvtørt klima]]}}{{legend|#FFFF00|[[Varm sommar middelhavsklima]]}}{{legend|#FF00FE|[[Fuktig kontinentalt klima|Kontinentalt middelhavsklima]]}}</small>
|}]]
Med 11 av dei 13 [[klima]]sonene i verda, er klimaet i Iran variert,<ref name="en.journals.sid.ir">{{Cite web |url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=457386 |title=Geographical Data |volume=23 |publisher=Scientific Information Database |date=2014}}</ref> og varierer frå [[Ørkenklima|tørt]] og [[halvtørt klima|halvtørt]], til [[subtropisk]] langs kysten av Kaspihavet og dei nordlege skogane.<ref name="HaftlangLang2003">{{cite book|author1=Kiyanoosh Kiyani Haftlang|author2=Kiyānūsh Kiyānī Haft Lang|title=The Book of Iran: A Survey of the Geography of Iran|url=https://books.google.com/books?id=Gecy7sqblqoC&pg=PA17|year=2003|publisher=Alhoda UK|isbn=978-964-94491-3-5|page=17}}</ref> Lengst nord i landet (den kaspiske kystsletta) går temperaturane sjeldan under null grader og området er fuktig det meste av året. Sommartemperaturane her går sjeldan over 29 °C.<ref name="Nagarajan2010"/><ref>{{cite web|url=https://weather-and-climate.com/average-monthly-Rainfall-Temperature-Sunshine-in-Iran |title=Weather and Climate: Iran, average monthly Rainfall, Sunshine, Temperature, Humidity, Wind Speed |newspaper=World Weather and Climate Information |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150922105410/https://weather-and-climate.com/average-monthly-Rainfall-Temperature-Sunshine-in-Iran |archivedate=22. september 2015 |df= }}</ref> Årsnedmøren er 680 mm i den austlege delen av sletta og meir enn 1 700 mm i vest. Gary Lewis i Dei sameinte nasjonane har sagt at «Mangel på vatn er den største tryggleiksutfordringa i Iran i dag».<ref>{{cite news|url=https://news.yahoo.com/farming-reforms-offer-hope-irans-water-crisis-131227395.html |title=Farming reforms offer hope for Irans water crisis |last1=Moghtader |first1=Michelle |date=3. august 2014 |website= |publisher=Reuters |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140807031853/http://news.yahoo.com/farming-reforms-offer-hope-irans-water-crisis-131227395.html |archivedate=7. august 2014 |df= }}</ref>
I vest kan busetnadane i Zagros få lågare temperaturane, med strenge vintrar og dagleg temperaturar under null grader med kraftig snøfall. Dei austlege og sentrale områda er tørre med mindre enn 200 mm nedbør i året og enkelte ørkenar.<ref name="Nicholson2011">{{cite book|author=Sharon E. Nicholson|title=Dryland Climatology|url=https://books.google.com/books?id=fqussIGJ0NcC&pg=PA367|year=2011|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-50024-1|page=367}}</ref> Den gjennomsnittlege sommartemperaturen går sjeldan over 38 °C.<ref name="Nagarajan2010">{{cite book|author=R. Nagarajan|title=Drought Assessment|url=https://books.google.com/books?id=x1505bxl0EkC&pg=PA383|year=2010|publisher=Springer Science & Business Media|isbn=978-90-481-2500-5|page=383}}</ref> Kystslettene ved Persiabukta og Omanbukta i Sør-Iran har milde vintrar og særs fuktige og varme somrar. Årsnedbøren her varierer frå 135 til 355 mm..<ref name="Nagarajan2010"/>
Det kalde asiatiske [[høgtrykk]]et bølgjer sør og nord i løpet av vinteren, og temperaturane kan bli både høgare enn 15 °C og lågare enn -20 °C. Lågtrykk kjem frå [[Middelhavet]] om lag ein gong eller to i veka frå januar til mars, og gjev litt [[regn]] eller [[snø]]. Det meste av landet har likevel mindre enn 250 mm [[nedbør]] i løpet av eit normalt år. Når dei nordlege områda møter [[vêrfront]]ar frå Asia kan kysten av [[Kaspihavet]], og særleg dei vestlege områda, få mykje gråvêr. Enkelte område her har meir enn 100 nedbørsdagar og ein normal årsnedbør på meir enn 2000 mm.
Det indre platået, inkludert [[Teheran]], har stort sett nordvestleg vind om sommaren og i forhold til høgd over havet er dette området eit av dei varmaste i verda. Fukta er som regel låg, bortsett frå kysten av [[Persiabukta]], som har like høg fukt og temperatur som [[Kuwait]] og [[Qatar]], og har eit [[subtropisk klima]]. Dei lågareliggjande områda mot sørvest, ved grensa til [[Irak]], er endå varmare.
===Dyreliv===
[[Fil:Kooshki (Iranian Cheetah) 05.jpg|mini|venstre|[[Asiatisk gepard]], ein sterkt utryddingstrua dyreart, lever berre i Iran.]]
Dyrelivet i Iran består av ei rekkje dyreartar, inkludert [[bjørn]], [[gaupe]], [[rev]], [[gaselle]], [[gråulv]], [[sjakal]], [[panter]] og [[villsvin]].<ref name="Fast2005">{{cite book|author=April Fast|title=Iran: The Land|url=https://books.google.com/books?id=IJQ3V4h6Gl4C&pg=PA31|year=2005|publisher=Crabtree Publishing Company|isbn=978-0-7787-9315-1|page=31}}</ref><ref name="Firouz2005">{{cite book|author=Eskandar Firouz|title=The Complete Fauna of Iran|url=https://books.google.com/books?id=t2EZCScFXloC&pg=PP1|year=2005|publisher=I.B. Tauris|isbn=978-1-85043-946-2}}</ref> Andre husdyr i Iran er [[vassbøffel]], [[kamel]], [[kveg]], [[esel]], [[geit]], [[hest]] og [[sau]]. [[Ørn]], [[falk]], [[fasan]] og [[stork]] er òg ein del av dyrelivet i Iran.
ein av dei mest kjende dyra i Iran er den sterkt utryddingstrua [[asiatisk gepard|asiastiske geparden]], som er blitt kraftig redusert etter den iranske revolusjonen.<ref name="Borrini-FeyerabendFarvar2013">{{cite book|author1=Grazia Borrini-Feyerabend|author2=M. Taghi Farvar|author3=Yves Renard|author4=Michel P Pimbert |author5=Ashish Kothari|title=Sharing Power: A Global Guide to Collaborative Management of Natural Resources|url=https://books.google.com/books?id=MfS3AAAAQBAJ&pg=PA120|year=2013|publisher=Routledge|isbn=978-1-136-55742-2|page=120}}</ref> Den [[persisk leopard|persiske leoparden]], som er den største [[leopard]]en i verda, er ein underart som hovudsakleg bur nord i Iran. Denne er òg utryddingstrua.<ref name=iucn>{{IUCN |assessor=Khorozyan, I. |year=2008 |id=15961 |taxon=Panthera pardus ssp. saxicolor |version=2015-4}}</ref> Iran mista alle dei [[asiatisk løve|asiatiske løvene]] sine og den no utrydda [[kaspisk tiger|kaspiske tigeren]] tidleg på 1900-talet.<ref>{{cite book | author=Guggisberg, C.A.W. |year=1961 |title= Simba: The Life of the Lion | publisher=Howard Timmins, Cape Town}}</ref>
Minst 74 artar i iransk dyreliv er raudlista og eit teikn på ein alvorleg trugsel mot det biologiske mangfaldet i landet. Dei iranske styresmaktene har vist manglande respekt for dyreliv ved å vedta lover og reguleringar som let Industri- og gruvedepartementet utnytte gruver utan å involvere miljødepartementet, og ved å godkjenne store, nasjonale utviklingsprosjekt utan å krevje undersøkingar av korleis det påverkar dyrelivet.<ref>{{cite web|url=http://www.payvand.com/news/14/feb/1191.html |title=74 Iranian wildlife species red-listed by Environment Department |work=payvand.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150520013716/http://www.payvand.com/news/14/feb/1191.html |archivedate=20. mai 2015 |df= }}</ref>
===Regionar, provinsar og byar===
{{detaljar|regionar i Iran|provinsar i Iran|fylke i Iran}}
{| class="wikitable floatright"
|{{Kart over provinsar i Iran|float=right}}
|}
Iran er delt inn i fem [[Regionar i Iran|regionar]] med 31 [[provinsar i Iran|provinsar]] (ostān),<ref>{{Cite news|date=22. juni 2014|title= همشهری آنلاین-استانهای کشور به ۵ منطقه تقسیم شدند (Provinces were divided into 5 regions)|language=persisk|newspaper=Hamshahri Online|url=http://www.hamshahrionline.ir/details/263382/Iran/-provinsar|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140623191332/http://www.hamshahrionline.ir/details/263382/Iran/-provinsar|archivedate=23. juni 2014|deadurl=no}}</ref> som kvar vert styrt av ein utpeikt guvernør (ostāndār). Provinsane er delte inn i [[fylke i Iran|fylke]] (šahrestān) og vidare delt inn i distrikt ([[bakhsh|baxš]]) og underdistrikt (dehestān).
Landet har ein av dei høgaste byvekstratane i verda. Frå 1950 til 2002 auka den urbane delen av folkesetnaden frå 27 % til 60 %.<ref name="payvand2">{{cite web|url=http://www.payvand.com/news/03/nov/1135.html |title=Iran: Focus on reverse migration |author=Payvand |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060326185508/http://www.payvand.com/news/03/nov/1135.html |archivedate=26. mars 2006 |df= }}</ref> Dei sameinte nasjonane har estimert at innan 2030 bur 80 % av folkesetnaden i byar.<ref name="sci.org.ir">{{cite web|url=http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071110154704/http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archivedate=10. november 2007 |title=Islamic Azad University". Henta 2. mars 2021 |publisher=Wayback.archive.org |date=10. november 2007 |accessdate=1. mars 2021}}</ref> Dei fleste har busett seg i byane [[Teheran]], [[Isfahan]], [[Ahvaz]] og [[Qom]].<ref>{{cite web|url=http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071110154704/http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archivedate=10. november 2007 |title=Iranian National Portal of Statistics |publisher=Wayback.archive.org |date=10. november 2007 |accessdate=1. mars 2021}}</ref>
[[Fil:The most populated cities of iran.svg|mini|Dei mst folkerike byane i Iran (2010)|venstre]]
Teheran har kring 8,8 millionar innbyggjarar (folketeljing 2016) og er hovudstaden og den største byen i Iran. Han er òg det økonomiske og kulturelle senteret i landet og eit knutepunkt for kommunikasjon og samferdsle.
Den nest største byen i landet er [[Mashhad]] med kring 3,3 millionar innbyggjarar (2016) og hovudstad i provinsen [[Razavi-Khorasan]]. [[Imam Reza-heilagdomen]] ligg her og han er ein heilag by i [[sjiaislam]]. Kring 15 til 20 millionar pilegrimar vitjar heilagdomen kvart år.<ref>{{cite web|url=http://www.iran-daily.com/1383/2211/html/panorama.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20050309013442/http://www.iran-daily.com/1383/2211/html/panorama.htm|archivedate=9. mars 2005|title=Religious Tourism Potentials Rich- Iran Daily|work=archive.org}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.sacredsites.com/middle_east/iran/mashad.htm |title=Mashhad, Iran |publisher=Sacredsites.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101127181619/http://sacredsites.com/middle_east/iran/mashad.htm |archivedate=27. november 2010 |df= }}</ref>
[[Isfahan]] har kring 2,2 millionar innbyggjarar (2016) og er den tredje største byen i Iran. Han er hovudstad i [[Isfahan-provinsen]], og var òg den tredje hovudstaden til [[safavidane]]. Her finst det ei rekkje historiske stader, inkludert den kjende [[Naqsh-e Jahan-plassen|Shah-plassen]], [[Siosepol]], og kyrkjene i det armenske distriktet [[Ny-Julfa]]. Her ligg òg det sjuande største kjøpesenteret i verda, [[Isfahan City Center]].
Den fjerde største byen i Iran er [[Karaj]] med 1,9 millionar innbyggjarar (2016). Han er hovudstaden i provinsen [[Alborz-provinsen|Alborz]], og ligg 20 km vest for Teheran, ved foten av [[Alborz]]fjella. Det er ein stor industriby i Iran med mange fabrikkar som produserer sukker, teksti, wire og alkohol.
Med eit innbyggjartal på kring 1,7 millionar (2016) er [[Tabriz]] den femte største byen i Iran, men hadde vore den nest største fram til seint i 1960-åra. Han var den første hovudstaden til safavidane, og er no hovudstad i provinsen [[Aust-Aserbajdsjan]]. Han vert òg rekna som ein stor industriby.
[[Shiraz]] har 1,8 millionar innbyggjarar og er den sjette største byen i Iran. Han er hovudstaden i provinsen [[Fars-provinsen|Fars]], og var òg hovudstad i Iran under [[Zand-dynastiet]]. Han ligg nær ruinane av [[Persepolis]] og [[Pasargadae]], to av dei fire hovudstadane i [[Akamenide-dynastiet]].
{{Største byar i Iran}}
{{clear}}
== Demografi ==
=== Språk og folkegrupper ===
[[Fil:Iran_ethnoreligious_distribution_2004.jpg|mini|Etniske regionar i Iran]]
[[Fil:Tabriz_bazaar_012008.jpg|mini|Basaren i [[Tabriz]], hovedbyen i det aserbajdsjansk området til Iran. Basaren er på [[Verdsarv|UNESCOS verdsarvliste]].]]
Majoriteten av folkesetnad i Iran snakkar eit av dei iranske språka, men berre persisk er offisielt språk og dei fleste beherskar dette. Rundt 50 % av folkesetnaden har eit anna språk eller ein persisk dialekt som førstespråk. I 1981 vart det rekna at 60 % av folkesetnaden ikkje kunne lese og skrive.<ref name="Shaffer">{{Kilde artikkel|tittel=The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran|publikasjon=Nationalities Papers|doi=10.1080/713687484|url=https://www.cambridge.org/core/journals/nationalities-papers/article/formation-of-azerbaijani-collective-identity-in-iran/FB790AD7E5F931FAA8F9C42ED732E9B9|dato=2000|forfattere=|fornavn=Brenda|etternavn=Shaffer|via=|serie=3|språk=en|bind=28|hefte=|sider=449–477|issn=0090-5992|besøksdato=2020-06-29|sitat=Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.}}</ref> Nemninga ''iransk'' brukast både om heile nasjonen og om dei språka som størstedelen av innbyggjarane snakkar.
Persisk (farsi) og kurdisk tilhøyrer den [[Iranske språk|iranske greina]] av [[indoeuropeiske språk]] og er til ein viss grad innbyrdes forståelege. Det er store språkskilnader blant kurdarar og sørkurdisk er ikkje innbyrdes forståeleg med kurmanji. Balutsjarane sitt språk er iransk og nært nærskyldt med [[pashto]]. [[Dari]] er persisk slik det brukast i Afghanistan. [[Tadsjikisk]] er den varianten av persisk som vert brukt i [[Tadsjikistan]]. Persisk er det dominerande språket i den iranske språkgruppa som i alt omfattar 125 millionar menneske. Arabisk er eit [[Semittiske språk|semittisk]] språk og er ikkje relatert til persisk. [[Det arabiske alfabetet|Arabiske skriftteikn]] vart teke i bruk etter innføringa av islam på 700-talet og [[det persiske alfabetet]] er avleidd av arabisk.<ref name="Aghajanian">{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Inequality in Iran: An Overview|publikasjon=International Journal of Middle East Studies|url=http://www.jstor.org/stable/162990|dato=1983|fornavn=Akbar|etternavn=Aghajanian|serie=2|bind=15|sider=211–224|issn=0020-7438|besøksdato=2020-06-28}}</ref><ref name="Katzner">Katzner, K., & Miller, K. (2002). ''The languages of the world''. Routledge.</ref> [[Aserbajdsjansk]] (òg kalla azeri) er eit [[Tyrkiske språk|tyrkisk språk]] og tilhøyrer ikkje den indoeuropeiske språkfamilien. Dei tyrkiske språka er for ein stor del innbyrdes forståelege. [[Aserbajdsjan|Aserbajdsjansk]] talast av omkring 7 millionar i republikken Aserbajdsjan og 10-20 millionar i Iran. Det er ein viss dialektskilnad mellom aserbajdsjansk i dei to landa. I Iran vert skrive aserbajdsjansk med arabiske skriftteikn, medan republikken Aserbajdsjan har brukt latinske bokstavar sidan oppløysinga av Sovjetunionen i 1991. Iran er det landet med fleste aserbajdsjansk-talande. Provinsane Aust-Aserbajdsjan, Vest-Aserbajdsjan og Ardabil er hovudsakleg folkesett av etniske aserbajdsjanarar.<ref name="Shaffer">{{Kilde artikkel|tittel=The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran|publikasjon=Nationalities Papers|doi=10.1080/713687484|url=https://www.cambridge.org/core/journals/nationalities-papers/article/formation-of-azerbaijani-collective-identity-in-iran/FB790AD7E5F931FAA8F9C42ED732E9B9|dato=2000|forfattere=|fornavn=Brenda|etternavn=Shaffer|via=|serie=3|språk=en|bind=28|hefte=|sider=449–477|issn=0090-5992|besøksdato=2020-06-29|sitat=Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Azerbaijani|publikasjon=Journal of the International Phonetic Association|doi=10.1017/S0025100317000184|url=https://www.cambridge.org/core/journals/journal-of-the-international-phonetic-association/article/azerbaijani/EC9EF0910D4B8B6C24937E5C49F59A82|dato=2017|forfattere=|fornavn=Payam Ghaffarvand|etternavn=Mokari|etternavn2=Werner|fornavn2=Stefan|via=|serie=2|språk=en|bind=47|hefte=|sider=207–212|issn=0025-1003|besøksdato=2020-06-29|sitat=The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).}}</ref> Etniske [[Aserbajdsjanere|aserbajdsjanarar]] vert rekna som den største ikkje-persiske folkegruppa i Iran og dei tradisjonelle leveområda deira i Iran vert kalla Aserbajdsjan og sett frå republikken Aserbajdsjan kallast dei iranske området for Sør-Aserbajdsjan. Etniske aserbajdsjanarar i Iran har òg vore omtalt som tyrkarar eller som aserbajdsjanske tyrkarar. Under [[Safavidane|safavid-dynasitet]] var aserbajdsjansk utbreidd og vart brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, og dessutan litterært òg av forfattarar som elles brukte persisk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210862.2013.784516|url=https://doi.org/10.1080/00210862.2013.784516|dato=2013-07-01|forfattere=|fornavn=Willem|etternavn=Floor|etternavn2=Javadi|fornavn2=Hasan|via=|serie=4|bind=46|hefte=|sider=569–581|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-29|sitat=Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.}}</ref>
Mengda, prosent og definisjonar på dei ulike iranske folkegruppene er omstridd. Dei største etniske gruppene i Iran [[persarar]] (51 %), [[kurdarar]] (18 %), [[Aserbajdsjanere|aserbajdsjanarar]] (16 %) , [[gilakar]] og [[mazandaranar]] (8 %), [[lurarar]] (6 %), [[arabarar]] (3 %), [[balutsjar]] (2 %), [[turkmenarar]] (2 %), [[qashqaiar]] (tyrkisktalande), [[armenarar]], [[jødar]], [[assyrarar]] og andre.<ref>{{Cite web|date=2016-08-11|title=Iran executes six more Kurds without fair trial (Arkivert kopi)|url=http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20170202041715/http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|archive-date=2017-02-02|access-date=2017-01-25|publisher=International Organisation To Preserve Human Rights In Iran}}</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=o3zyAwAAQBAJ&pg=PA20&lpg=PA20&dq=azeris+16+percent+iran&source=bl&ots=OHp6o6kIGD&sig=coH8JNsOM8IBomhD81L2220m_ww&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiKqYL_r93RAhVCDCwKHfWyBJEQ6AEIVDAH#v=onepage&q=azeris%2016%20percent%20iran&f=false The Turkey, Russia, Iran Nexus: Evolving Power Dynamics in the Middle East ...]</ref> CIA factbook 2012 oppgjev 16 % aserbajdsjanarar og 10 % kurdarar. Den amerikanske forskaren Brenda Shaffer anslo i 2000 at 25-30 % av innbyggjarane er etniske aserbajdsjanarar. Shaffer viser til kartleggingar frå før Pahlavi-regimet der delen tyrkisk språklege i landet vart rekna å vere ein tredjedel.<ref name="Shaffer"/>
Nokre kjelder oppgjev 7 % kurdarar og 2 % lurarar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population and forensic data for three sets of forensic genetic markers in four ethnic groups from Iran: Persians, Lurs, Kurds and Azeris|publikasjon=Forensic Science International: Genetics|doi=10.1016/j.fsigen.2015.03.010|url=https://doi.org/10.1016/j.fsigen.2015.03.010|dato=2015|forfattere=|fornavn=L.|etternavn=Poulsen|etternavn2=Farzad|fornavn2=M. Sharafi|etternavn3=Børsting|fornavn3=C.|etternavn4=Tomas|fornavn4=C.|etternavn5=Pereira|fornavn5=V.|etternavn6=Morling|fornavn6=N.|via=|bind=17|hefte=|sider=43–46|issn=1872-4973|besøksdato=2020-06-28|sitat=}}</ref> Khomeini dreiv etter maktovertakinga i 1979 kampanje for å integrera kurdarane i den iranske staten. Kurdarane bur tradisjonelt i vest ved grensa mot Irak og Tyrkia (provinsane Vest-Aserbajdsjan, [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]] og Kermanshah), og er hovudsakleg sunnimuslimar med ein del sjiamuslimar i [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]. I nordvest bur aserbajdsjanarar og kurdarar til dels i blanda byar og landsbyar. I [[Aust-Aserbajdsjan]] er dei fleste etniske aserbajdsjanarar som snakkar eit [[Tyrkiske folk|tyrkisk språk]].<ref name="Aghajanian"/><ref name="Amanolahi">Amanolahi, S. (2005). A note on ethnicity and ethnic groups in Iran. ''Iran and the Caucasus'', 9(1), 37-42.</ref> Arabarane bur tradisjonelt i [[Khuzestan]] og langs gulfen og er hovudsakleg sjiamuslimar. Persarane bur tradisjonelt på den sentrale høgsletta og er hovudsakleg sjiamuslimar. Gilakar og mazandaranar er hovudsakleg sjiamuslimar. Balutsjarane er hovudsakleg sunnimuslimar. Turkmenarane snakkar eit tyrkisk språk og er hovudsakleg sunnimuslimar. Språket til lurarane er nærskyldt med persisk og kurdisk, lurisk kan reknast som ein dialekt av persisk.<ref>Comrie, B. (Ed.). (2003). ''The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa.'' Routledge.</ref> Landet har ein liten minoritet sigøynarar eller [[romani]].<ref>{{Cite web|title=The Gypsies of Iran (A Brief Introduction) on JSTOR|url=https://www.jstor.org/stable/4030769|access-date=2020-06-28|language=en}}</ref> I Qazvin-provinsen lever nokon hundretusen av tat-folk som snakkar eit iransk språk nærskyldt med talysj (i provinsane Ardabil og Gilan) og [[mazandarani]]. Desse er delvis innbyrdes forståelege med persisk.<ref>Windfuhr, G. (Ed.). (2009). ''The Iranian Languages''. Psychology Press/Routledge.</ref><ref>Korangy, A., & Mahmoodi-Bakhtiari, B. (Eds.). (2019). ''Essays on Typology of Iranian Languages'' (Vol. 328). Walter de Gruyter.</ref>
Styresmaktene har ikkje gjennomført folketeljingar med sikte på å kartleggja dei etniske gruppene og mengd og delar er basert på anslag. Gruppering basert på språk kan vera vanskeleg på grunn av dialektskilnader innanfor persisk. Ein del etniske arabarar brukar persisk språk. Vanlegvis er språk og religion dei viktigaste skiljelinjene. Moderniseringa av landet har til dels medverka til å viska ut skiljet mellom nokre etniske grupper.<ref name="Aghajanian"/><ref name="Amanolahi"/> Det er stor utryggleik om mengda personar i kvar etnisk gruppe. Iranske styresmakter har ein tendens til å overdriva mengda etniske persarar (for å gje inntrykk av ein klår persisk majoritet) ved å gje lavt anslag på andre grupper, særleg aserbajdsjanarar. Aserbajdsjanske politiske grupper, særleg i nabolandet republikken Aserbajdsjan, har tendens til overdriva mengda aserbajdsjanarar for å gje inntrykk av ei større folkegruppe.<ref name="Shaffer"/>
Dei kulturelle og politiske rettane til minoritetane har vore avgrensa både under Pahlavi-dynastiet (1921-1979) og under islamske republikken (frå 1979). Under president [[Muhammed Khatami]] kom styresmaktene krav frå etniske grupper i møte. Etableringa av den sjølvstendige republikken Aserbajdsjan etter oppløysinga av Sovjetunionen styrkte identifiseringa til etniske aserbajdsjanarar med den etniske gruppa. Iranske styresmakter har frykta eit sterkt Aserbajdsjan og har difor støtta [[Armenia]] i konflikten om [[Nagorno-Karabakh]].<ref name="Shaffer"/>
Genetiske undersøkingar av utval av personar frå dei ulike folkegruppene viser at folkegruppene i Iran er svært like genetisk. Analysane avdekte at iranarar har ein del genetiske likskapstrekk med grekarar, makedonarar og italienarar. Undersøkinga viste samstundes ein tydeleg genetisk avstand til andre asiatiske folkegrupper inkludert tyrkarar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The genetic relationship among Iranian ethnic groups: an anthropological view based on HLA class II gene polymorphism|publikasjon=Molecular Biology Reports|doi=10.1007/s11033-008-9403-4|url=https://doi.org/10.1007/s11033-008-9403-4|dato=2008-11-02|forfattere=|fornavn=Shirin|etternavn=Farjadian|etternavn2=Ota|fornavn2=Massao|etternavn3=Inoko|fornavn3=Hidetoshi|etternavn4=Ghaderi|fornavn4=Abbas|via=|serie=7|språk=en|bind=36|hefte=|sider=1943|issn=1573-4978|besøksdato=2020-06-28|sitat=Highly polymorphic human leukocyte antigen (HLA) genes are considered as useful markers by molecular anthropologists to determine genetic relationship among populations. This review summarizes the results of molecular analyses of HLA class II gene polymorphism in 816 DNA samples from 11 Iranian ethnic groups. The genetic relationship of Iranians to Asians and Europeans has also been reported here. The results of this study revealed a close genetic relationship among Iranian subpopulations which were well separated from other Asian and European populations, however, a genetic similarity was observed among Iranians, Macedonians, Greeks, and Italians.}}</ref>
Dei to største språka, persisk og [[aserbajdsjansk]], er ikkje nærskyldt. Persisk er det største språket og er nærskyldt med kurdisk og nokre av dei mindre språka i Iran, og dessutan [[urdu]] som vert brukt blant anna i Pakistan og er nærskyldt med [[pashto]]<ref>{{Cite web|title=Learn to speak Pashto in Los Angeles - Language Door|url=https://www.languagedoor.com/learn-to-speak-pashto-in-los-angeles/|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|title=Farsi/Persian Computing Information (Penn State)|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/pashto.html|access-date=2021-02-18}}</ref> som vert brukt i Afghanistan, og [[ossetisk]] som vert brukt blant anna i [[Georgia]].<ref>{{Cite web|title=Kurdish Computing Information (Penn State)|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/kurdish.html|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|title=Linguistics|url=https://lukferi.webs.com/linguistics.htm|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|title=Digor in Russia Profile|url=https://joshuaproject.net/people_groups/print/20317/RS|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|date=2014-05-15|title=On the Ossetian language|url=https://www.languagesoftheworld.info/russia-ukraine-and-the-caucasus/ossetian-language.html|access-date=2021-02-18|language=en-US}}</ref>
=== Busetjing ===
Busetjinga er svært ujamt fordelt. Ørkenane og dei massive fjella er svært tynt folkesett og til dels folketomme. Størst folketett er i Teheran med omland, i det nordvestlige hjørnet, langs grensa mot Irak og i [[Shiraz]] med omland. I det indre og nær grensa mot Pakistan og Afghanistan er det tynt folkesett og dels folketomt. Langs Zagros-fjella ligg ei rekkje gamle byar, særleg Isfahan, Hamadan og Shiraz. Tradisjonelt hadde iranske byar eit forskansa citadell, ein basar og eit herberge for karavanar. Personar av ulikt etnisk bakgrunn har budd i ulike bydelar. Dei større byane er til dels anlagt etter vestleg mønster.
Frå 1930 auka delen i byane av folkesetnaden frå 20 % til nær 50 % i 1976. Teheran er den suverene største byen med nær fem gonger så stor folkesetnad i byområdet som den nest største. [[Mashhad]] er nest største by. Andre store byar er [[Isfahan]], [[Karaj]], [[Shiraz]] og [[Tabriz]].
Teheran med omland har 18 % av folkesetnaden i landet, 30 % av industrisysselsetjinga, 30 % av engros- og detaljhandelen, 44 % av finansbransjen og 50 % av alle statstenestemenn. Folkesetnadstettleiken i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggjarar/km<sup>2</sup>. Teheran med omland har vakse frå rundt 1,5 millionar innbyggjarar i 1959 til over 12 millionar.<ref>International Urban Research. (1959). ''The World's Metropolitan Areas''. Univ of California Press.</ref><ref name="Madanipour">{{Kilde artikkel|tittel=City profile: Tehran|publikasjon=Cities|doi=10.1016/S0264-2751(98)00045-6|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275198000456|dato=1999-02-01|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|serie=1|språk=en|bind=16|sider=57–65|issn=0264-2751|besøksdato=2020-06-14}}</ref>
=== Folkevekst ===
[[Fil:Iran_Population_(1880-2016).jpg|mini|Folkesetnadsutviklinga i Iran 1880–2016]]
Innbyggjarstorleiken i Iran auka mykje i siste halvdel av 1900-talet, frå 17 millionar i 1950 til 66 millionar i 2000. Den naturlege folkeveksten har vore uvanleg stor med til dømes 3,7 % i 1985-1990 og skuldast høge fødselstal og låg dødelegheit. Dette har gjeve landet ein ung folkesetnad, i 1986 var 45 % av innbyggjarane under 15 år. Den kraftige veksten minka frå 1990-åra av.
Folkeveksten nådde eit høgdepunkt i 1986 då han var på heile 3,4 %, men etter det har den falle dramatisk. I 2001 var den årlege veksten på berre 1,2 % og i 2008 var den sokke til 0,8 %. Barn per kvinne sokk i perioden 1986 til 2001 frå 7 til under 3, og i 2008 var den ifølgje [[CIA World Factbook]] sokke til 1,7 bpk (lågare enn til dømes Noreg, Danmark, Australia og USA).<ref>{{Cite web|last=|date=2008|title=Iran|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html#People|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html|archive-date=2012-02-03|access-date=2008-07-21|publisher=CIA world factbook}}</ref>
Det store fallet heng saman med fleire familieplanleggingsprogram frå slutten av 1980-talet, som har fått sterk støtte frå dei religiøse leiarane. Kvinner vart blant anna oppfordra til å venta tre år mellom kvar fødsel og å føda maksimalt tre barn. I 1993 vedtok regjeringa å trekkja delar av den økonomiske støtta frå ektepar som fekk meir enn tre barn. Folkesetnaden har òg sidan 1990-talet hatt forholdsvis god tilgjenge på prevensjon, og både menn og kvinner må gjennomgå kurs /rettleiing om [[prevensjon]] før dei får løyve til å gifta seg. Ein kraftig nedgang i analfabetismen er òg ei medverkande årsak. Frå 1970 og til 2000 auka mengda lesekunnige menn frå 48 % til 84 % og kvinner frå 25 % til 70 %.<ref>{{Cite web|last=Larsen, Janet|date=28. desember 2001|title=Iran's Birth Rate Plummeting at Record Pace|url=http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm|archive-url=https://web.archive.org/web/20080917192303/http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm|archive-date=2008-09-17|access-date=2008-07-21|publisher=World policy Institute}}</ref>
=== Utviklinga i folketalet frå år 1880 og fram til år 2050 ===
{| style="width: 100%;" cellspacing="2" cellpadding="2" border="0"
|
==== 1880–2010 ====
{| class="wikitable sortable"
!År
!Mengd (i millionar)<br /><br /><br /><br />
!Andre opplysningar<br /><br /><br /><br />
|-
|1880
|9
|ca.
|-
|1900
|9,5
|ca.
|-
|1920
|10
|ca.
|-
|1940
|12,5
|ca.
|-
|1950
|16,9
|
|-
|1960
|21,7
|
|-
|1970
|28,8
|
|-
|1980
|39,3
|
|-
|1990
|56,7
|
|-
|2000
|66,1
|
|-
|2010
|74,7
|
|-
|2021
|85,8<ref>https://www.citypopulation.de/Iran-MajorCities.html</ref><ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/iran/#people-and-society</ref>
|
|}
|
==== Prognose 2020–2050 ====
{| class="wikitable sortable"
!År
!Mengd (i millionar)<br /><br /><br /><br />
!Andre opplysningar<br /><br /><br /><br />
|-
|2020
|84,2
|Prognose
|-
|2030
|91,1
|Prognose
|-
|2040
|96,7
|Prognose
|-
|2050
|100,1
|Prognose
|}
* tal frå og med 2020 er basert på prognosar frå SN (<small>medium variant</small>).<ref>{{Cite web|last=|date=2006|title=Iran (Islamic Republic of)|url=http://esa.un.org/unpp/|archive-url=https://web.archive.org/web/20070321013235/http://esa.un.org/unpp/|archive-date=2007-03-21|access-date=2008-07-22|publisher=United Nations World Population Prospects}}</ref>
|}
=== Religion ===
Den persiske religionen var tradisjonelt zoroastrisk fram til 800-talet, då arabarane innførte [[islam]], som sidan då vart den styrande religionen. Ein del zoroastriske prestar (magar eller magis) flykta frå den islamske ekspansjonen til India. Desse vert kalla parsar og lever eit isolert liv i ein del av Bombay.
Dei fleste iranarane er i dag muslimar og 89-90 % tilhøyrer den [[sjiaislam]]ske greina av islam, den offisielle statsreligionen. Rundt 8 % høyrer til den [[sunniislam]]ske greina, som dominerer elles i den muslimske verda, det er særleg kurdarar, etniske arabarar og etniske turkmenarar som er sunnimuslimar. Ikkje-muslimske [[religiøse minoritetar i Iran]] inkluderer [[bahai]], [[Parsisme|zoroastrisme]], [[Jødedommen|jødedom]] og armenske [[Kristne i Iran|kristne]]. Kristendom, jødedom og zoroastrismen er offisielt anerkjent som minoritetsreligionar og har reserverte seter i parlamentet. I 1980 var det rundt 40.000 medlemmar av zoroastrismen. Bahai er ein ikkje godkjend minoritetsreligion, vert motarbeidd av styresmaktene og har vorte forfølgt i nokre periodar. I 1981 var det rundt 80.000 bahaiar, 90.000 jødar, 280.000 armenarar og 45.000 i andre kristne retningar.
Mashhad, med grava til den åttande imam, mottek ei stort mengd pilegrimar kvart år. Fātimah bint Mūsā' al-Kādhim si grav i [[Qom]] vert rekna som ein av heilagste stadane i sjiaislam. Qom er òg eitn viktig teologisk lærestad.
[[Fil:Iran-Ethnicity-2004.PNG|mini|Folkegrupper i Iran og regionane deira]]
=== Provinsar etter innbyggjartal og etnisitet ===
{| class="wikitable sortable" style="float:left; text-align:left;"
!Nr.
!Provinsar
!Innbyggjartal (2016)
!Etniske grupper
|-
|1
| align="left" |Teheran
| align="right" |13 267 637
|persarar, aserbajdsjanarar, [[kurdarar]], mazandarani, gilak, [[armenarar]], lurarar, tati, bakhtiari<ref name="times mag">TIMES MAGAZINE: A study of Iran. 03/04/09 ''Ardeshir Mahlaei''</ref>
|-
|2
| align="left" |Razavi Khorasan
| align="right" |6 434 501
|persarar, [[kurdarar]], afshar, turkmenarar, tati, [[domari]], aserbajdsjanarar
|-
|3
| align="left" |[[Isfahan]]
| align="right" |5 120 850<ref name"amar"="">Statistical Center of Iran. [https://www.amar.org.ir/english/Population-and-Housing-Censuses/Census-2016-General-Results Census 2016 - General Results]. Table 1 Population of the country in urban and rural areas… Besøkt 15. juni 2020. {{Språkikon|en}}</ref>
|persarar, bakhtiari, [[armenarar]], georgarar, qashqai, aserbajdsjanarar
|-
|4
| align="left" |[[Fars|Far sin]]
| align="right" |4 851 274
|persarar, lurarar, qashqai, [[arabarar]], lari, [[kurdarar]]
|-
|5
| align="left" |[[Khuzestan]]
| align="right" |4 710 509[66]
|persarar, [[arabarar]], bakhtiarere, lurarar, [[kurdarar]], qashqai, [[mandearar]]
|-
|6
| align="left" |[[Aust-Aserbajdsjan]]
| align="right" |3 909 652
|aserbajdsjanarar, tati, persarar, [[kurdarar]], gilakarar, [[armenarar]]
|-
|7
| align="left" |[[Mazandaran]]
| align="right" |3 283 582[66]
|mazandarani, gilaki, persarar, aserbajdsjanarar, [[kurdarar]], lak, turkmenarar
|-
|8
| align="left" |[[Vest-Aserbajdsjan]]
| align="right" |3 265 219
|[[kurdarar]], aserbajdsjanarar, [[assyrarar]], [[armenarar]], lak, persarar
|-
|9
| align="left" |Kerman
| align="right" |3 164 718
|persarar, [[balutsjar]], aserbajdsjanarar, lak, [[kurdarar]], gabri, afshar
|-
|10
| align="left" |[[Gilan]]
| align="right" |2 530 696[66]
|gilaki, aserbajdsjanarar, talysh, tati, persarar, [[kurdarar]], lurarar
|-
|11
| align="left" |Sistan og Balutsjistan
| align="right" |2 775 014
|[[balutsjar]], sistanarar, persarar, [[brahui]], [[domari]]
|-
|12
| align="left" |Kermanshah
| align="right" |1 952 434
|[[kurdarar]], persarar, lurarar, aserbajdsjanarar, lak, [[armenarar]], [[assyrarar]]
|-
|13
| align="left" |Luristan
| align="right" |1 760 649[66]
|lurarar, [[kurdarar]], persarar, bakhtiari, lak, [[armenarar]]
|-
|14
| align="left" |Hamadan
| align="right" |1 738 234
|persarar, lurarar, [[kurdarar]], aserbajdsjanarar, lak, [[armenarar]], tati
|-
|15
| align="left" |Golestan
| align="right" |1 868 819[66]
|persarar, turkmenarar, mazandarani, [[kurdarar]], [[balutsjar]], sistanarar
|-
|16
| align="left" |Kurdistan
| align="right" |1 603 011
|[[kurdarar]], persarar, aserbajdsjanarar, lurarar, lak, [[armenarar]], [[assyrarar]]
|-
|17
| align="left" |Hormozgan
| align="right" |1 776 415[66]
|persarar, [[arabarar]], [[balutsjar]], lurarar, larestani
|-
|18
| align="left" |[[Markazi]]
| align="right" |1 429 475[66]
|persarar, aserbajdsjanarar, tati, lurarar, [[kurdarar]], [[armenarar]], georgarar
|-
|19
| align="left" |[[Ardabil-provinsen|Ardabil]]
| align="right" |1 270 420
|aserbajdsjanarar, talysh, tati, [[kurdarar]]
|-
|20
| align="left" |Qazvin
| align="right" |1 273 761
|persarar, tati, aserbajdsjanarar, lak, gilakarar, [[kurdarar]], [[domari]]<br /><br /><br /><br />
|-
|21
| align="left" |[[Qom-provinsen|Qom]]
| align="right" |1 292 283
|persarar, aserbajdsjanarar, [[arabarar]], tati, [[kurdarar]], lurarar
|-
|22
| align="left" |Yazd
| align="right" |1 138 533
|persarar (Yazd er den einaste ensartede regionen i Iran)
|-
|23
| align="left" |Zanjan
| align="right" |1 057 461
|aserbajdsjanarar, [[kurdarar]], tati, persarar, gilakarar
|-
|24
| align="left" |Bushehr
| align="right" |1 163 400
|persarar, lurarar, [[arabarar]], qashqai
|-
|25
| align="left" |Chahar Mahaal og Bakhtiari
| align="right" |947 763
|bakhtiarere, persarar, [[kurdarar]], qashqai, lurarar, [[armenarar]]
|-
|26
| align="left" |Nord Khorasan
| align="right" |863 092
|[[kurdarar]], persarar, tati, afshar, turkmenarar
|-
|27
| align="left" |Kohkiluyeh og Buyer Ahmad
| align="right" |713 052
|lurarar, qashqai, afshar, persarar
|-
|28
| align="left" |Sør-Khorasan
| align="right" |768 898
|persarar, [[balutsjar]]
|-
|29
| align="left" |Semnan
| align="right" |702 360
|semnani, persarar, gilaki, lurarar, [[kurdarar]], aserbajdsjanarar (Semnan er kjent i Iran under kallenavnet Jazireye aghvam, eller øya til stammane) på grunn av dens sterke uensarthet i eit tett område)
|-
|30
| align="left" |Ilam
| align="right" |580 158
|kurderelurere, [[arabarar]], persarar, lak<br /><br /><br /><br />
|-
|31
| align="left" |Alborz
| align="right" |2 712 400<ref name="citypop-provinser">{{Cite web|last=Brinkhoff, Thomas|title=IRAN: Provincial Division|url=https://www.citypopulation.de/en/iran/prov/admin/|access-date=27.6.2020|publisher=citypopulation.de|language=en}}</ref><ref name="statoids">{{Cite web|date=21. april 2016|title=Provinces of Iran|url=http://www.statoids.com/uir.html|access-date=27. juni 2020|publisher=Statoids|language=en}}</ref>
|persarar
|}
=== Etniske grupper etter religion ===
{| class="wikitable"
!Etnisk gruppe
!Mengd
!Folkesetnadsdel i %
!Religion
|-
|[[Armenarar]]
|150 tusen
|0,18 %
|nesten alle [[Kristendommen|kristne]]
|-
|[[Arabarar]]
|3 millionar
|4 %
|99,5 % [[Sjiaislam|sjia]], 0,5 % [[mandearar]]<ref>{{Cite web|date=2020-12-09|title=Iran: Internal Politics and U.S. Policy and Options|url=https://fas.org/sgp/crs/mideast/RL32048.pdf|access-date=2021-02-18|publisher=Congressional Research Service}}</ref>
|-
|[[Assyrarar]]
|80 tusen
|0,1 %
|nesten alle [[Kristendommen|kristen]]<ref>{{Cite web|date=2004-03-09|title=Kha b Nisan 6754 and Assyrian students (San Jose, California USA)|url=http://www.atour.com/news/national/20040309a.html|access-date=2021-02-18}}</ref>
|-
|Aserbajdsjanarar
|25 millionar
|31 %
|90 % [[Sjiaislam|sjia]] 5 % [[Sunniislam|sunni]] 4 % [[bahai]], 1 % yarsan
|-
|[[Balutsjar]]
|5 millionar
|6 %
|nesten alle [[Sunniislam|sunni]], enkelte sjia<ref name="bmrsg.org.au">{{Cite web|title=Iran after the 2013 election: implications for refugees (Arkivert kopi)|url=http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20180327091938/http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|archive-date=2018-03-27|access-date=2017-10-10|publisher=Blue Mountains Refugee Support Group}}</ref>
|-
|Georgarar
|100 tusen
|0,1 %
|nesten alle [[Sjiaislam|sjia]], enkelte kristne<ref>[https://books.google.no/books?id=stl97FdyRswC&pg=PA244&lpg=PA244&dq=100.000+%22georgians+in+iran%22&source=bl&ots=u-PpIAfuC9&sig=CNgQvz2CCAjm8SSp1b2kxaU3ECk&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=100.000%20%22georgians%20in%20iran%22&f=false Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East]</ref>
|-
|Gilak &amp; Mazeni
|5 millionar
|6 %
|90 % [[Sjiaislam|sjia]], 10 % [[bahai]]<ref>{{Cite web|title=Mazandarani|url=https://www.ethnologue.com/language/mzn|access-date=2021-02-18|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Gilaki|url=https://www.ethnologue.com/language/glk|access-date=2021-02-18|language=en}}</ref>
|-
|Kurdarar/Kermanshahi
|15 millionar
|19 %
|46 % [[Sjiaislam|sjia]], 46 % [[Sunniislam|sunni]], 5 % yarsan, 1 % [[Parsisme|zoroastrister]] 1 % [[bahai]], 1 % [[jødar]]<ref>{{Cite web|date=2017-09-26|title=TURKEY CORNERED: Claims Kurdistan is a Zionist Plot|url=https://israelrising.com/turkey-cornered-claims-kurdistan-zionist-plot/|access-date=2021-02-18|language=en-US}}</ref>
|-
|Lor &amp; Bakhtiari
|5 millionar
|6 %
|99,5 % [[Sjiaislam|sjia]], 0,5 % yarsan
|-
|Persarar
|23 millionar
|29 %
|90 % [[Sjiaislam|sjia]], 5 % [[bahai]], 2 % [[Parsisme|zoroastrister]] 1 % [[Kristendommen|kristne]], 1 % [[Sunniislam|sunni]], 1 % [[jødar]]<ref>{{Cite web|last=|first=|title=Materials support prayer, fasting for Iran's Persians|url=https://www.baptistpress.com/resource-library/news/materials-support-prayer-fasting-for-irans-persians/|access-date=2021-02-18|publisher=Baptist Press|language=en-US}}</ref>
|-
|Turkmenarar
|2 millionar
|2,5 %
|nesten alle [[Sunniislam|sunni]], enkelte sjia<ref>{{Cite web|date=2011-12-18|title=A – Z of Iranian History : T (Arkivert kopi)|url=http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|archive-url=https://web.archive.org/web/20171010054744/http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|archive-date=2017-10-10|access-date=2017-10-10|publisher=Tebyan}}</ref>
|}
== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Ayatollah_Khamenei_in_Military_Uniform_in_1988_by_Khamenei.ir_08_(c).jpg|mini|Ali Khamenei har vore [[Irans øvste leier|Irans øvste leiar]] sidan Khomeini døydde i 1989 (foto frå 1988)]]
Iran er ein konstitusjonell islamsk republikk, som har eit politisk system som har grunnlaget sitt i grunnlova av [[1979]] kalla ''[[Qanun e Asasi]]''. Iran har fleire intrikat samanknytte styringsorgan – nokre er demokratisk valde og nokre vert valde på grunnlag av den religiøse ekspertisen sin. Det iranske styresettet er ein kombinasjon av demokrati og [[teokrati]]. Den [[Irans øvste leier|øvste]] leiaren i landet er overordna og [[Ali Khamenei]] har hatt dette embetet etter Khomeini døydde i 1989.<ref name="Heradstveit">{{Kilde artikkel|tittel=Iran – reformer eller kaos?|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2000/04/iran_reformer_eller_kaos|dato=2000|forfattere=|fornavn=Daniel|etternavn=Heradstveit|via=|serie=04|språk=no-NO|bind=58|hefte=|sider=583–613|issn=|besøksdato=2020-06-22|sitat=}}</ref> Autoriteten til den øvste leiar byggjer på ideen om ''velayat-e faqih''. Historisk var velayat-e faqih eit upolitisk omgrep i sjislam og handla berre om den religiøse rettleiinga til presteskapet av folket og dessutan ein viss formyndarskap over foreldrelause barn og sjuke. Khomeini omtolka dette tradisjonelle synet til at heile staten skulle styrast av presteskapet. Høgresida i iransk politikk følgjer Khomeini og ser på styresmakta til den øvste leiaren som absolutt og avleidd av guddommeleg vilje. Den demokratiske venstrefløya meiner styresmakta til den øvste leiaren òg må basera seg på tilsluttinga til folket.<ref>Nader, A., & Bohandy, S. R. (2011). ''The next supreme leader: succession in the Islamic Republic of Iran''. Rand Corporation.</ref> Ifølgje ideane frå revolusjonen skal den øvste leiaren vera staten sin rettleiar i påvente av tilbakekomsten til den tolvte imamen. Vakterrådet avgjer av lover vedteke av parlamentet er i tråd med islam og kan godkjennast. Den øvste leiaren utnemner dei høgaste dommarane, godkjenner valet av president og kan med samtykket til høgsterett avsetja presidenten. Den øvste leiaren er statsoverhovud medan presidenten leier den utøvande makta.
Øvste leiar er ein ''rahbar'' som er ansvarleg for iransk politikk. Han har kontrollen over etterretning og tryggleik og er øvste leiar for militæret. Han åleine kan erklæra krig. Presidenten (Ra'is-e Jomhour) har utøvande makt, men må rådføra seg med rahbaren når saker går inn på hans ansvarsområde. Presidenten vert vald ved absolutt fleirtal for fire år og set saman regjeringa si. Presidenten kan veljast att ein gong. Saman med dei åtte visepresidentane sine og 21 ministrar legg han fram politikken sin til godkjenning av parlamentet (''[[Majlis]]''). Parlamentet består av 290 medlemmar i eitt kammar. Parlamentet har sidan revolusjonen vore dominert av det regimebærende partiet. Samlinga av ekspertar er ei gruppe på 86 «friske og lærde» som møtest ein gong i året og godkjenner handlingane til rahbaren. Enno har ikkje rahbaren fått handlingane sine godkjent. Det er òg ekspertane som vel ein rahbar frå sine eigne rekkjer. [[Vokterrådet|Vakterrådet]] består av tolv juristar, der seks vert utnemnt av rahbaren, som skal godkjenne alle presidenkandidatar og kandidatar til parlamentet.
Kvinner fekk røysterett i 1963.
[[Amnesty International]] rapporterte i [[2003]] om angrep på ytringsfridomen gjennom arrestasjonar av studentar, akademikarar og journalistar. Årsrapporten fortel òg om bruk av tortur og avrettingar av politiske fangar. Minst 113 menneske, blant dei seks kvinner, vart avretta i 2003. Mange av avrettingane føregjekk offentleg. [[Nobels fredspris]] 2003 vart gjeven til den iranske advokaten [[Shirin Ebadi]] for innsatsen hennar for demokrati og menneskerettar. Ebadi var den første kvinnelege domaren i Iran, men måtte gå av etter den islamske revolusjonen i 1979 då [[Ruhollah Khomeini|Ayatollah Khomeini]] tok makta.
=== Rettsvesen ===
Rettspleien er basert på islamsk rett. Høgsterett er den øvste domstolen i landet. I det store verket om islamsk styresett (skriven før revolusjonen) kritiserte Khomeini at det iranske rettsvesenet og lovane var basert på europeiske. Han hevda at det belgiske og franske opphavet til lovverket i landet under sjahen var anti-islamsk. Etter forfatningsrevolusjonen i 1906 utvikla Iran eit kodifisert lovsystem etter fransk mønster. Rettspleien var tilpassa iranske tradisjonar med sterkt religiøst innslag og det vart gjort eit skilje mellom sivile/sekulære lover (''urf'') og islamsk lov (''sharia''). Islamsk lov og domstolar gjaldt særleg familiesaker som ekteskap og skilsmisse. Med sjahen sitt moderniseringsprogram frå 1925 der religionen og presteskapet fekk mindre innverknad og rettsvesenet vart sentralisert.<ref>Entessar, N. (1988). Criminal law and the legal system in revolutionary Iran. ''Boston College Third World Law Journal'', 8, 91.</ref>
=== Internasjonale relasjonar ===
Iran har ikkje hatt diplomatiske relasjonar med USA sidan 1979-1980 og gisselaksjonen i den amerikanske ambassaden i Teheran. I samband med forhandlingar om det kjernefysiske programmet til Iran hadde president [[Hassan Rouhani]] i 2013 personleg samtale med [[Barack Obama|president Obama]]. I 2018 trekte president Donald Trump USA frå avtala. Tidleg i 2020 vart general [[Qasem Soleimani]] drepen i eit amerikanske droneangrep i Irak og Iran trekte seg frå avtala inngått i 2015.<ref>{{Cite news|date=2020-01-06|title=US-Iran relations: A brief history|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24316661}}</ref><ref>{{Cite news|date=2013-09-28|title=Obama and Rouhani speak by phone|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24304088}}</ref> Iran har ikkje diplomatiske relasjonar med [[Saudi-Arabia|Saudi Arabia]]. Etter at Saudi Arabia avretta sjialederen [[Nimr Baqr al-Nimr]] og ambassaden i landet i Teheran vart angripe braut Saudi Arabia dei diplomatiske sambanda. Dei to landa rivaliserer om dominans i regionen.<ref>{{Cite news|last=Marcus|first=Jonathan|date=2019-09-16|title=Why Saudi Arabia and Iran are bitter rivals|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-42008809}}</ref><ref>{{Cite news|date=2016-01-02|title=Saudi Arabia executes top Shia cleric|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35213244}}</ref><ref>{{Cite web|last=Khan|first=Imran|title=Analysis: How Saudi Arabia and Iran became rivals|url=https://www.aljazeera.com/indepth/features/analysis-saudi-arabia-iran-rivals-200604084610721.html|access-date=2020-06-24}}</ref><ref>{{Cite news|last=|first=|date=2016-01-04|title=Saudi Arabia breaks off ties with Iran|language=en-GB|page=|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35217328|quote=Saudi Arabia says it has broken off diplomatic ties with Iran, amid a row over the Saudi execution of a prominent Shia Muslim cleric. Saudi Foreign Minister Adel al-Jubeir was speaking after demonstrators had stormed the Saudi embassy in Tehran.}}</ref> Iran anerkjende Israel i 1960 noko som førte til negative reaksjonar i dei arabiske landa og eigne innbyggjarar i Iran.
Noreg og Iran oppretta diplomatiske samband i 1908 og ambassadar i 1963. Det oppstod ei krise i attentatet mot [[William Nygaard]] i 1993 og landa kalla heim ambassadørane sine. Handelen mellom Noreg og Iran var i 2013 på rundt 40 millionar kroner. Noreg slutta seg i 2012 til EU sin sanksjonspolitikk overfor Iran. I 2017 var Noregs eksport til Iran på 150 millionar kroner og importen hadde ein verdi på rundt 50 millionar kroner.<ref>{{Cite web|last=Eidem|first=Åshild|title=Norge skjerper sanksjoner mot Iran|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-e8y24.html|access-date=2020-06-24|language=nb-NO}}</ref><ref>{{Cite web|title=Iran - GIEK|url=https://www.giek.no/landrisiko/asia/iran|access-date=2020-06-24|language=no}}</ref>
== Økonomi og næringsliv ==
Den iranske økonomien er ei blanding av store, statseigde føretak og oljeindustrien med sentral planlegging, landbruk er kollektivt styrt av landsbyar og små privateigde handels- og serviceselskap. Regjeringa har valt å forfølgje reformer og har signalisert at dei vil prøva å gjera iransk økonomi mindre avhengig av oljeinntekter. Iran investerer inntektene frå oljeeksporten i andre sektorar, inkludert i den petrokjemiske industrien. Den iranske regjeringa håpar òg å tiltrekkja seg milliardar av dollar i utanlandske investeringar ved å skapa eit meir attraktivt investeringsklima (inkludert ved lettelser importkontroll og etablering av frihandelssoner).
[[Fil:کاریز_گناباد.jpg|mini|Underjordiske kanalar fører vatn frå fjella til busetjingar og åkrar. Ein [[qanat]] eller ''kārīz'' i Gonabad, Razavi-Khorasan-provinsen, er inkludert i UNESCOS [[verdsarv]]liste.]]
[[Fil:Oilpipelines_in_Khozestan.jpg|mini|Oljerøyrledning i [[Khuzestan]]. {{Byline|National Iranian Oil Company}}]]
Bortsett frå tradisjonell tekstilproduksjon er industrien hovudsakleg bygt ut etter 1954. Ein stor del av økonomien er statsstyrt og 30 % av utgiftene til staten går gjennom religiøse stiftingar.
Tenestesektoren har dei siste åra stådd bak den største delen av veksten av bruttonasjonalprudktet til Iran. Offentlege investeringar har gjeve eit løft til landbruket og liberalisering av produksjon og regler om reklame har bidrege til å skape nye marknader.
Store vatningsprosjekt, saman med auka produksjon av landbruksprodukt for eksport, til dømes dadlar, blomar og pistasjenøtter har vore årsaka til den raskaste økonomiske veksten i nokon økonomisk sektor i Iran på 1990-talet, sjølv om dei påfølgjande åra med tørke i 1999, 2000 og 2001 skapte problem. Landbruk står er enno for ein stor del av sysselsetjinga med 25 % av den yrkesaktive folkesetnaden (i 1991).
=== Olje og naturgass ===
Iransk økonomi er oljedominert og har bidrege vesentleg til velstandsauken i landet. Eksporten i landet består av 80-90 % olje (95 % i 1989) og utgjorde i 1989 80 % av inntektene til staten. Khuzestan har størstedelen av oljefelta og olje vert ført i røyrledning til utskipingshamnene. Kharg-terminalen handterer størsteparten av eksporten. Det er òg oljeproduksjon til havs i Persiabukta. Gassfelt finst i Khuzestan og Khorasan. Iran er den nest største oljeprodusent til [[Organisasjonen av oljeeksporterande land|OPEC]] og rår over verdas tredje største påviste oljereservar (19 %). Landet har den nest største naturgassreserven i verda (etter Russland). Den sterke oljemarknaden i 1996 letta det finansielle pressa på Iran og gjorde at landet kunne betale avdrag på utanlandsgjelda si. Den økonomiske situasjonen i Iran vart vanskelegare i 1997 på grunn av lågare oljepris, og prisane steig igjen 1999-2000. Underskot på statsbudsjettet har vore eit vedvarande problem, delvis på grunn av store statlege subsidiar til blant anna matvarer og drivstoff. Oljereservane og den geografiske plasseringa ved Persiabukta har gjeve Iran ein sentral politisk og økonomisk plass. USA har vore avhengig av olje frå [[Midtausten]], og Iran har fleire gonger stengt utløpet av Persiabukta, slik at òg [[Saudi-Arabia]] og [[Irak]] har vorte ramma av oljeblokade.
=== Andre naturressursar ===
Iran har førekomstar av [[kopar]], [[arsen]], [[krom]], [[nikkel]] og [[gull]]. Ved Kerman er det [[jernmalm]] og [[kol]] som har gjeve grunnlag for anlegg av stålverk. Av arealet i landet brukast 8 % til jordbruk og omkring 40 % av dette har kunstig vanting, til dels med vatn frå underjordiske kanalar, kalla ''[[qanat]]'' eller ''kārīz'' på persisk, ved at vatn vert leia bort frå elvene. Moderne vatning er til dels basert på store dammar i elvene [[Dez]] og [[Karaj]]. Kveite, bygg og ris er dei viktigaste landbruksprodukta. Produksjonen av bomull, ris, oljefrø, nøtter og tørka frukt har til dels vore så stor at ein del av har gått til eksport. Nomadiske stammefolk står tradisjonelt for ein stor del av sauehaldet i landet. Omtrent ¼ av landearealet vert brukt til beiting.
=== Nøkkeltal ===
{| class="wikitable"
!Økonomiske nøkkeltal
!Verdi
!% av BNP
!År, kjelde
|-
|BNP (Verdsbanken)
|222,9 mrd US$
|
|2006, ''Verdsbanken''
|-
|BNP (vekst) (Verdsbanken)
|5,94 %
|
|2005, ''UNDP''
|-
|Industriproduksjon
|1,4 %
|
|2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
|Konsumprisar 2004
|11,0 %
|
|2004, ''UNDP''
|-
|Konsumprisar 2006
|19,7 %
|
|2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
|Arbeidsløyse
|12,0 %
|
|2003, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
|Handelsbalanse 2000
|12,22 mrd US$
|
|2000, ''UNDP''
|-
|Handelsbalanse 2006
|26,19 mrd US$
|11,6 %
|2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
|Betalingsbalanse
| -10,19 mrd US$
|
|2000, ''UNDP''
|-
|Utviklingshjelp
|0,10 mrd US$
|
|2005, ''UNDP''
|-
|BNP per innb
|3.117 US$
|
|2005, ''UNDP''
|}
=== Økonomisk verksemd med norske interesser ===
Utanlandske og mellom dei norske selskap har vist interesse for å delta i oljeverksemda til Iran. [[Equinor]] har investert fleire milliardar kroner i Iran. [[GGS]] har einerett på [[Refleksjonsseismikk|seismikk]] i Persiabukta og tilbyr data frå størstedelen av området til [[oljeselskap]].
== Samferdsel ==
[[Fil:Map_Iran_railways_en.svg|mini|Jarnbanelinjene skissert på fysisk kart.]]
[[Fil:RAI_60-878_Veresk_(cropped)_1.jpg|mini|Veresk-brua (1937) Savadkuh (fylke) på [[Den transiranske jarnbane|den transiranske jarnbana]].]]
Storleiken og topografien i landet gjer transport mellom landsdelane utfordrande. Sentralt innanlands er hovedvegane Abadan-Teheran-Bazargan. Jarnbane knyter Teheran med hamnebyane i nord og sør. Ei jarnbanelinje til Tyrkia vart opna i 1971. I 2014 opna ei jarnbanelinje mellom [[Kasakhstan]] og Iran gjennom Turkmenistan, slik at Iran for første gong fekk samanhengande jarnbanesamband med Kina.<ref>{{Cite web|title=Iran-Turkmenistan Railway Could Shift Balance of Power in Central Asia|url=https://www.worldpoliticsreview.com/trend-lines/14749/iran-turkmenistan-railway-could-shift-balance-of-power-in-central-asia|access-date=2020-06-24}}</ref> Viktige hamnebyar er [[Khorramshahr]], [[Bandar Abbas]], [[Bushire]] og [[Bandar-e Shapur]]. [[Kharg]] er den viktigaste oljeterminalen. Olja vert ført i røyrledninger frå oljefelta litt inne i landet til terminalane ved Gulfen. Byane ligg spreitt og store delar av landet er svært tynt folkesett. Jarnbana har stått for ein stor del av passasjertrafikken på lange strekningar, medan lokaltrafikk og gods vert transportert på veg. Den lengste elva i landet, [[Karun]], er den einaste som er seglbar. På [[Urmiasjøen]] og Kaspihavet er det båttrafikk. Den grunne Urmiasjøen kryssast av <a href="./Bru" rel="mw:WikiLink" data-linkid="undefined" data-cx="{&quot;userAdded&quot;:true,&quot;adapted&quot;:true}">bru</a> opna i 2008.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=CONSTRUCTION OF A CAUSEWAY BRIDGE ACROSS THE LAKE URMIA AND ITS INFLUENCE ON DRYING TREND OF THE LAKE|publikasjon=ISPRS - International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences|doi=https://doi.org/10.5194/isprsarchives-XL-1-W5-211-2015|url=https://www.int-arch-photogramm-remote-sens-spatial-inf-sci.net/XL-1-W5/211/2015/|dato=2015-12-11|forfattere=|fornavn=M.|etternavn=Ghadimi|etternavn2=Nezammahalleh|fornavn2=M. A.|via=|språk=English|utgiver=Copernicus GmbH|bind=XL-1-W5|hefte=|sider=211–213|besøksdato=2020-06-24|sitat=Construction of a causeway bridge on the Lake Urmia accelerated the drying trend of the largest hyper-saline lake of the world.}}</ref> Etter at linja frå Kerman via [[Bam i Iran|Bam]] til [[Zahedan]] vart fullført i 2008 er jernbanenettet i Iran forbunde med Pakistan ved Zahedan i [[Sistan og Balutsjistan]] og det er samanhengande jarnbane frå [[Bangladesh]] til [[Istanbul]] via Teheran. Dette er tenkt som den sørlege korridoren i «Trans-Asian Railway» mellom [[Singapore]] og [[Istanbul]] opphavleg foreslegen i 1967. Iran har [[normalspor]], medan Pakistan har [[Sporvidd|breispor]] og det er skifte av sporvidde i Zahedan. Iran anlegg (per 2018) jarnbanelinje over grensa til Afghanistan.<ref>{{Cite web|date=2017-03-03|title=India takes lead to run freight train from Dhaka to Istanbul|url=https://indianexpress.com/article/india/india-takes-lead-to-run-freight-train-from-dhaka-to-istanbul-4551874/|access-date=2020-06-24|language=en}}</ref><ref>Zhang, J., & Feng, C. M. (Eds.). (2018). ''Routledge Handbook of Transport in Asia.'' Routledge.</ref><ref>{{Cite news|last=Dayal|first=Raghu|date=2010-01-27|title=India can still drive the Trans-Asian Railway|work=The Economic Times|url=https://economictimes.indiatimes.com/policy/india-can-still-drive-the-trans-asian-railway/articleshow/5503070.cms}}</ref>
I 1989 var jernbanenettet på 4600 km kor 150 km med elektrisk drift. Det var i 1989 153.000 km offentleg veg kor 34 % hadde fast dekke. Dei viktigaste hovudvegen er den transiranske vegen mellom Abadan og Teheran, vegen Bazaragan-Teheran-Afghanistan.
== Kultur ==
Som alle antikke sivilisasjoner er kulturen samlingspunkt og hjarte av den iranske sivilisasjonen. Kunsten, musikken, arkitekturen, diktinga, filosofien, tradisjonane og ideologien til dette landet er det som gjør iranaren til ein stolt verdsborgar. Iranarar trur at kulturen deira er den einaste grunnen til at sivilisasjonen deira har overlevd kontinuerleg gjennom tusenvis av år trass i mange katastrofar.
Radio og fjernsyn sender på farsi og fleire andre språk. Iran har offisiell pressefridom, men presse og kringkasting er strengt sensurert.
=== Litteratur og kunst ===
[[Fil:Scheherazade.tif|mini|«Sjeherasad», oljemåleri av Sophie Anderson]]
{{se også|Persisk litteratur}}Litteraturen har ein viktig posisjon i iransk kultur og landet er kjent meir enn noko for den klassiske diktinga si. Litteraturen går attende til [[Førhistorisk tid|forntida]]. Det eldste verket er Gatha-songane i den heilage boka til [[Parsisme|zoroastrismen]], [[Avesta]]. Den greske historikaren [[Ktesias]] fortel at [[Persere|persarane]] under [[Akemenider|akemenidane]] hadde ein [[Episk dikt|episk]] litteratur som vart framført munnleg. Frå parthisk og sassanidisk tid finst den eldste skjønnlitteraturen verna og òg ein rik religiøs, [[Parsisme|zoroastrisk]] litteratur. Songaren og musikaren [[Barbad]] høyrde til dei fremste poetane ved det [[Sasanidane|sassanidiske]] hoffet. Han skreiv [[lyrikk]] (''tarâne'') som vart framført akkompagnert av musikk. Eit viktig verk innan den persiske folkelitteraturen som har oppnådd popularitet i vesten er ''[[Tusen og ei natt]]'' (''Hazâr afsâne'') som vart fortalt av sassaniddronningen [[Sjeherasad]] til gemal hennar, kong Shahriyar.
[[Fil:Ferdowsi_tomb4.jpg|mini|[[Firdausi]] si grav i byen [[Tus]] i Iran.]]
Etter islam tredde inn i i Iran drøydde det to hundre år før litteratur igjen byrja å skrivast på persisk. Leiande namn i den persiske renessansen var poetar som [[Rudaki]] og [[Abu-Mansur Daqiqi|Daqiqi]].<ref>Ashk Dahlén, Diktare og mecenater i medeltidens Persien, ''Aorta: journal för retrogardistisk kultur'', Göteborg, 2009.
</ref> Vitskapsmannen og diktaren [[Omar Khayyám|Khayyam]] var til nyleg best kjent som ein [[matematikar]] i Iran og vart kjend i vest for sine firelinjarar på 1800-talet. Den største episke diktaren er [[Firdausi]], som skreiv det persiske [[nasjonalepos]]et ''Kongeboka'' ([[Den iranske kongeboka|Shahnameh]]). Dette verket vert rekna som eit nasjonalklenodium i Iran og bidrog til å styrkja det persiske språket i kampen mot [[arabisk]] som var [[offisielt språk]] i det muslimske [[kalif]]atet. Ferdousi la grunnlaget for ein persisk litterær renessanse og takka vera han vart mykje av den iranske mytologien, historiske forteljingar og kulturelle tradisjonar frå oldtida verna.
Poetane [[Sana'i|Sanai]], [[Farid ud din Attar|Attar]], [[Araqi]] og [[Rumi]] skreiv for det meste [[Sufisme|sufisk]] litteratur. Den mest elska av alle dei persiske poetane er [[Hafez]] som levde stort sett heile livet sitt i [[Shiraz]]. Han syng om vinen, den elska venen og hagen. Hans ''Lyrikksamling'' (Divan) verta enno i dag brukt av persisktalende som eit bokorakel.<ref>[http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf Hafiz ställning inom klassisk persisk poesi], ''Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademiens Årsbok'', Stockholm, 2009.</ref>
Blant dei fremste klassiske prosaforfattarane er [[Nizami Aruzi]], [[Ali Hujwiri]] og [[Nizam al-Mulk]]. [[Nizami Aruzi]]-verket ''Fire skrift'' (Chahâr maqâle) om dei fire kongelege embeta og utøvarane deira (skrivaren, poeten, astrologen og legen) er omsett til norsk.
Blant dei mest populære moderne forfattarane finn vi modernistane [[Sadeq Hedayat]] og [[Forugh Farrokhzad]]. Den persiske litteraturen har hatt noko innverknad på europeisk litteratur etter [[renessansen]]. [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] vart til dømes inspirert av [[Hafez]] i sin [[Dikt|poesi]] og den persiske innverknaden nådde sit høgdepunkt under [[romantikken]]. I dag har interessa igjen auka for den persiske litteraturen og det rike uttrykket.
Iran er berømt for [[Miniatyrmåleri|miniatyrmåling]], [[kalligrafi]] og teppeveving. Dei [[Persisk teppe|persiske teppa]] er høgt verdsett på verdsmarknaden.
=== Høgtider ===
{{Utdypende|Nouruz}}Den viktigaste høytiden i det iranske året er nyttårsdagen [[Nauroz|Nouruz]] (''nou'' tyder ny på persisk og ''ruz'' tyder dag). Den er opphavleg ei [[Parsisme|zoroastrisk]] høgtid som vert feira på [[vårjamdøgn]].
[[Fil:Frühling_blühender_Kirschenbaum.jpg|mini|Nouruz symboliserer gjenføding.]]
Til [[Nauroz|nouruz]] dekker ein på eit nyårsbord, ein såkalt ''Haftsin'' (haft tyder sju på persisk, og sin tilsvarer bokstaven s). Der inngår sju ingrediensar som alle byrjar på s på persisk, og er til for å feira den zoroastriske guden [[Ahura Mazda]]s sjufoldige identitet:
* Samanu (søt pudding), representerer det søte i livet.
* Senjed (frukt frå lotustre), representerer kjærleiken (har afrodisisk effekt ifølgje mytologien).
* Sir (kvitlauk), representerer medisin.
* Sib (eple), representerer helse og venleik.
* Sekeh (mynt), representerer pengar, at familien skal ha bra inntekt.
* Sonbol (hyasint), representerer våren, det er eit symbol for at våren har kome.
* Sabzeh (spirar), representerer fødselen.
Natta før siste onsdag før [[Nauroz|nouruz]] feirast Chaharshanbe suri (''Chaharshanbe suri'' tyder raud onsdag på persisk). Då tennast bål og deltakarne hoppar over elden samstundes som dei seier ''Sorkhi to az ein, zardi ein az to,'' som fritt omsett tyder «Gje meg din varme og ta min bleikheit». Det mytologiske innhaldet i regla er at elden bøter sjukdomar. Ærbødigheita for lyset og elden spelar ei stor rolle i zoroastrismen.
Under nouruz finst òg ein tradisjon som heiter ''falgosh'' (fal tyder spå/føresjå og gosh tyder ører), som vert utøvt av barn og ungdomar. Dette går ut på at ein stiller seg på eit gatehjørne, eller bak ein mur, og spør seg stille eit spørsmål om framtida og ventar på den første forbipasserande som snakkar, og tolkar ut frå samtalen deira svaret på spørsmålet.
=== Sport ===
[[Brettspel]]et [[Trikktrakk|backgammon]] vart oppfunne av persaren [[Bozorgmehr Bokhtagan]] i antikken. Det finst òg mykje som tyder på at [[sjakk]] vart oppfunnen i Iran, men dette er omdiskutert.<ref>[http://www.iranchamber.com/sport/chess/chess_iranian_invention.php Shapour Suren-Pahlav, Chess, Iranian or Indian Invention?]</ref>
[[Bryting]] (fristil) har lenge vore den sterke sporten i Iran. Blant dei største namna i sporten på 1900-talet er [[Gholamreza Takhti]] (Jahân-pahlavân) og [[Mohammad Ali Fardin]]. I seinare tid har landet òg kunna visa til gode resultat i [[vektløfting]]. [[Hossein Rezazadeh]], kjent som den sterkaste mannen i verda, var best i verda i tungvektsklassa i meir enn 6 år.
[[Irans herrelandslag i fotball]] har kvalifisert seg til VM 4 gonger (1978, 1998, 2006, 2014). Iran vann òg Asiamesterskapet tre gonger mellom 1968 og 1976, men har ikkje lukkast i å gjera dette igjen etter revolusjonen.
Iran har òg hatt stor framgang i kampsporten [[taekwondo]], og har kome på førsteplass i tre [[Olympiske leikar|OL]] på rad, og har òg tidlegare fått ei stort mengd medaljar. I andre kampportgreiner, som [[karate]] (shotokan-stilen), har den iranske utøvaren Farzad Forouzan no vunne fleire år på rad. Det er òg ein persisk stil innan kung fu som vert kalla [[Kung fu]] toa.
== Samfunn ==
Per 2020, kunne ifølgje iransk løyve ei jente gifta seg etter at ho vart 13 år gammal, men den faktiske gjennomsnittsalderen var 23 år.<ref>{{Cite news|last=Press|first=Associated|date=2020-05-28|title=Romina Ashrafi: outcry in Iran over so-called 'honour killing' of 14-year-old girl|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2020/may/28/romina-ashrafi-outcry-in-iran-over-so-called-honour-killing-of-14-year-old-girl|issn=0261-3077}}</ref>
== Miljø ==
I 2013 var fire av dei ti meste forureina byane i verda i Iran, ifølgje SN. [[Ahvaz]] var på den tida den byen i verda med dårlegast luft. Krympande saltsjøer som Urmiasjøen kan forureina jordbruksland og busetjingar i området. I Iran er det utnytta ferskvatn maksimalt til landbruk og byar, opp til 92 % av det naturlege ferskvatnet i landet brukast i landbruket.<ref>{{Cite news|last=Rayman|first=Noah|date=2013-10-18|title=The 10 Most Polluted Cities in the World|language=en-US|work=Time|url=https://science.time.com/2013/10/18/the-10-most-polluted-cities-in-the-world/|issn=0040-781X}}</ref><ref>{{Cite news|last=Erdbrink|first=Thomas|date=2014-01-30|title=Its Great Lake Shriveled, Iran Confronts Crisis of Water Supply|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2014/01/31/world/middleeast/its-great-lake-shriveled-iran-confronts-crisis-of-water-supply.html|issn=0362-4331}}</ref> Anlegg som brua over Urmiasjøen har truleg forsterka tendensen til uttørking.<ref name=":1"/>
== Kjelder ==
* [http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=IR «Ethnologue report for Iran»] frå [[SIL]]
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Iran|Iran]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:no:|Iran]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} den 3. mars 2021.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*** {{citation|url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Iran.pdf|title=Ethnic Groups and Languages of Iran|first=Library of Congress – Federal Research Division|last=Library of Congress|accessdate=2009-12-02}}''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://en.iran.ir/ Den statlege nettportalen iran.ir]
* [http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/ir.html CIA World Factbook - ''Iran'']
{{commons|Iran}}
{{Vest-Asia}}
{{Midtausten}}
{{OPEC}}
{{Organisasjonen for islamsk samarbeid}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Iran| ]]
[[Kategori:Land i Asia]]
[[Kategori:Islamske republikkar]]
[[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]]
[[Kategori:Medlemsland i Dei sameinte nasjonane]]
[[Kategori:Land i Midtausten]]
[[Kategori:Land i Det nære austen]]
n6eq8ipgidleqs7xf8bguz4cawatajw
3400384
3400354
2022-08-27T11:47:47Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{fakta om Iran}}
'''Iran''' ([[farsi]] ایران), før 1934 kalla '''Persia'''<ref>{{cite book|last=A. Fishman|first=Joshua|title=Handbook of Language and Ethnic Identity: Disciplinary and Regional Perspectives (Volume 1)|year=2010|publisher=[[Oxford University Press]]|isbn=978-0195374926| page=266|quote="“Iran” and “Persia” are synonymous" The former has always been used by the Iranian speaking peoples themselves, while the latter has served as the international name of the country in various languages}}</ref> og offisielt '''Den islamske republikken Iran''' ([[farsi]] جمهوری اسلامی ایران),<ref>[[farsi]] جمهوری اسلامی ایران) {{transl|fa|Jomhūrī-ye Eslāmī-ye Īrān}} {{IPA-fa|d͡ʒomhuːˌɾije eslɒːˌmije ʔiːˈɾɒn|}}</ref> er eit land i [[Vest-Asia]].<ref>{{cite web|url=http://cesww.fas.harvard.edu/ces_definition.html |title="CESWW" – Definition of Central Eurasia |publisher=Cesww.fas.harvard.edu |accessdate=1 August 2010 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100805052739/http://cesww.fas.harvard.edu/ces_definition.html |archivedate=5 August 2010 |df= }}</ref><ref>{{cite web|url=http://travel.nationalgeographic.com/places/countries/country_iran.html |title=Iran Guide |publisher=National Geographic |date=14 June 2013 |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091212095435/http://travel.nationalgeographic.com/places/countries/country_iran.html |archivedate=12 December 2009 |df= }}</ref> Det grensar i nordvest til [[Armenia]], den de facto sjølvstendige [[Republikken Artsakh]], [[Aserbajdsjan]] og den aserbajdsjanske [[enklave og eksklave|eksklaven]] [[Nakhitsjevan]]; i nord til [[Kaspihavet]]; i nordaust til [[Turkmenistan]]; i aust til [[Afghanistan]] og [[Pakistan]]; i sør til [[Persiabukta]] og [[Omanbukta]]; og i vest til [[Tyrkia]] og [[Irak]]. Med over 80 millionar innbyggjarar er Iran det 18. mest folkerike landet i verda.<ref>{{Cite news|url=https://financialtribune.com/articles/domestic-economy/61421/national-census-preliminary-results-released-irans-urban-population|title=National Census Preliminary Results Released: Irans Urban Population Up|date=2017-03-13|work=Financial Tribune|access-date=1. mars 2021|language=en-US}}</ref> Landet dekkjer eit areal på 16 481 95 km² og er det nest største landet i [[Midtausten]] og det 17. største i verda. Det er det einaste landet som har kystlinje mot både Kaspihavet og [[Indiahavet]]. den sentrale plasseringa i [[Eurasia]] og Vest-Asia, og nærleiken til [[Hormuzsundet]], gjev det ein viktig strategisk plassering.<ref>{{cite web|url=http://thediplomat.com/2012/07/irans-strategy-in-the-strait-of-hormuz/ |title=Irans Strategy in the Strait of Hormuz |publisher=The Diplomat |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151208071232/http://thediplomat.com/2012/07/irans-strategy-in-the-strait-of-hormuz/ |archivedate=8 December 2015 |df= }}</ref> [[Teheran]] er hovudstaden og den største byen i landet, i tillegg til å vere det økonomiske og kulturelle senteret.
Iran er heimstad til ein av dei eldste [[sivilisasjon]]ane i verda,<ref>{{cite book |author=[[Christopher Whatley|Whatley, Christopher]] |date=2001 |title=Bought and Sold for English Gold: The Union of 1707 |publisher=Tuckwell Press}}</ref><ref>{{cite book|author=Lowell Barrington|title=Comparative Politics: Structures and Choices, 2nd ed.tr: Structures and Choices|url=https://books.google.com/books?id=yLLuWYL8gTsC&pg=PA121|accessdate=1. mars 2021|date=January 2012|publisher=Cengage Learning|isbn=978-1-111-34193-0|page=121}}</ref> frå og med dei [[elam]]ittiske kongedøma på 3000-talet fvt. Det vart først samla av [[iranarar|iranske]] [[Medarar|Media]] på 600-talet fvt.,<ref name="Encyclopædia Britannica Encyclopedia Article: Media ancient region, Iran">{{cite web|author=Encyclopædia Britannica|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/372125/Media |title=Encyclopædia Britannica Encyclopedia Article: Media ancient region, Iran |publisher=Britannica.com |accessdate=1. mars 2021}}</ref> og var på sitt største under [[Akamenide-dynastiet]] skipa av [[Kyros den store]] på 500-talet fvt. Det strekte seg då frå [[Aust-Europa]] til [[Indus]]dalen, og vart eit større rike enn noko som hadde eksistert før i verda.<ref name="book">{{cite book| author = David Sacks| author2 = Oswyn Murray| author3 = Lisa R. Brody|author4=Oswyn Murray |author5=Lisa R. Brody | title = Encyclopedia of the ancient Greek world| url = https://books.google.com/?id=gsGmuQAACAAJ| year = 2005| publisher = Infobase Publishing| ISBN = 978-0-8160-5722-1| pages = 256 (at the right portion of the page)| accessdate = 1. mars 2021 }}</ref> Det iranske riket fall til [[Aleksander den store]] på 300-talet fvt, men dukka opp att kort tid etter som [[Partiariket]], etterfølgd av [[Sasanidane|Sasanideriket]], som vart den leiande verdsmakta dei neste fire hundreåra.<ref name="Norman A. Stillman s. 22">{{cite book |author=Stillman, Norman A. |title=The Jews of Arab Lands |page=22 |publisher=Jewish Publication Society |date=1979 |ISBN=0827611552}}</ref><ref name="Byzantine Studies 2006, s. 29">{{cite book |author=Jeffreys, Elizabeth; Haarer, Fiona K. |title=Proceedings of the 21st International Congress of Byzantine Studies: London, 21–26 August, 2006, Volume 1 |page=29 |publisher=Ashgate Publishing |date=30 September 2006 |ISBN=075465740X}}</ref>
[[Den muslimske erobringa av Persia|Arabiske muslimar erobra riket]] på 600-talet evt, og førte til slutt til ei [[islamisering av Iran|forskuving]] av dei opphavlege trusretningane [[parsisme]] og [[manikeisme]] til fordel for [[islam]]. Iran gjorde store bidrag til [[den islamske gullalderen]] som følgde, og var opphav til mange viktige personar innan kunst og vitskap. Etter to hundreår byrja ein periode med [[Iransk intermezzo|med ymse innfødde, muslimske dynasti]], som seinare vart erobra av [[seldsjukkane|tyrkarar]] og [[Ilkhanatet|mongolar]]. Framveksten til [[safavidane]] på 1400-talet førte til at det vart gjenoppretta ein samla iransk stat og nasjonalidentitet,<ref name="Sarkhosh">{{Citation |author1=Sarkhosh Curtis, Vesta |author2=Stewart, Sarah |date=2005 |title=Birth of the Persian Empire: The Idea of Iran |url=https://books.google.com/books?id=a0IF9IdkdYEC |publisher=I.B. Tauris |location=London |page=108 |isbn=978-1-84511-062-8 }}</ref> som følgde etter landet konverterte til [[sjiaislam]], og markerte eit vendepunkt i iransk og muslimsk historie.<ref name="Andrew J. Newman 2006">{{cite book|author=Andrew J. Newman|title=Safavid Iran: Rebirth of a persisk Empire|url=https://books.google.com/books?id=afsYCq1XOewC|accessdate=1. mars 2021|date=21 April 2006|publisher=I.B. Tauris|isbn=978-1-86064-667-6}}</ref><ref name="savoryeiref">{{cite encyclopedia |author=Savory, R. M. |title=safavidane |encyclopedia=[[Encyclopaedia of Islam]] |edition=2nd}}</ref> På 1700-talet hadde Iran ei kort stund det som utan tvil var det mektigaste riket på den tida, under [[Nader Shah]].<ref name="books.google.nl">{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=9o0AAwAAQBAJ&pg=PR15&lpg=PR15&dq=nader+shah+most+powerful+in+the+world&source=bl&ots=xUwP9BVabm&sig=D_IapjOD5xv2rmTfU-baigg-bWI&hl=nl&sa=X&ei=ewiFU-6kFcW2PbCkgOAJ&ved=0CFAQ6AEwBDgK#v=onepage&q=nader%20shah%20most%20powerful%20in%20the%20world&f=false|title=The Sword of Persia: Nader Shah, from Tribal Warrior to Conquering Tyrant|author=Axworthy, Door Michael|date=2006|accessdate=1. mars 2021}}</ref> [[Russisk-persiske krigar|Krigar på 1800-talet]] med [[Det russiske imperiet]] førte til store tap av landområde.{{sfn|Fisher|Avery|Hambly|Melville|1991|pp=329–330}}<ref name="Timothy C. Dowling s. 728-730">{{cite book |author=Dowling, Timothy C. |url=https://books.google.com/books?id=KTq2BQAAQBAJ&pg=PA728&dq=russo+persian+war+1804-1813&hl=nl&sa=X&ei=QnOXVJXpCcz7UPevhPAK&ved=0CCcQ6AEwAQ#v=onepage&q=russo%20persian%20war%201804-1813&f=false |title=Russia at War: From the Mongol Conquest to Afghanistan, Chechnya, and Beyond |pages=728–730 |publisher=ABC-CLIO |date=2 December 2014 |ISBN=1598849484}}</ref> Uro i folket kulminerte i [[den konstitusjonelle revolusjonen]] i 1906, som oppretta eit [[konstitusjonelt monarki]] og den første grunnlova i landet. Etter [[det iranske statskuppet i 1953|eit statskupp sett i verk av Storbritannia og USA i 1953]], vart Iran gradvis tettare på linje med Vesten, og vart stadig meir autokratisk.<ref name="Anthony H. Cordesman p 22">{{cite book |author=[[Anthony Cordesman|Cordesman, Anthony H.]] |url=https://books.google.com/books?id=3j6sZyByv8EC |title=Irans Military Forces in Transition: Conventional Threats and Weapons of Mass Destruction |page=22 |date=1999}}</ref> Aukande misnøye mot utanlandsk påverknad og politisk undertrykking førte til [[den iranske revolusjonen]] i 1979, som førte til at landet vart ein [[islamsk republikk]],<ref name="britannica1">{{cite web|url=https://www.britannica.com/place/Iran|title=Iran|year=2012|publisher=Encyclopædia Britannica|work=Encyclopædia Britannica|accessdate=1. mars 2021}}</ref> eit politisk system som inneheld element av eit [[representativt demokrati|parlamentarisk demokrati]] kontrollert og overvaka av eit [[teokrati]] styrt av ein autokratisk «[[øvsteleiar i Iran|øvsteleiar]]».<ref name=politicalsystem>{{cite web|script-title=fa:قانون اساسی جمهوری اسلامی ایران |url=http://fa.wikisource.org/wiki/قانون_اساسی_جمهوری_اسلامی_ایران |language=persisk |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080410011625/http://fa.wikisource.org/wiki/%D9 %82 %D8 %A7 %D9 %86 %D9 %88 %D9 %86_%D8 %A7 %D8 %B3 %D8 %A7 %D8 %B3 %DB%8C_%D8 %AC%D9 %85 %D9 %87 %D9 %88 %D8 %B1 %DB%8C_%D8 %A7 %D8 %B3 %D9 %84 %D8 %A7 %D9 %85 %DB%8C_%D8 %A7 %DB%8C%D8 %B1 %D8 %A7 %D9 %86 |archivedate=10 April 2008 |df= }}</ref> Kritikarar reknar det som eit [[Totalitarianisme|totalitært diktatur]] styrt av ein mangeårig diktator (Ali Khamenei) som utferdar ordrar, dekret og retningslinjer om nesten alt. I 1980-åra var landet i [[den iransk-irakiske krigen|krig med Irak]], som varte i nesten ni år og førte til store dødstal og økonomiske tap på begge sider.
I følgje internasjonale observatørar er det noverande iranske regimet (leia av Ali Khamenei sidan 1989) undertrykkande og brot på menneskerettane er vanleg.<ref>{{Cite web|title=Iran|work=Freedom in the World 2017|author=Freedom House|date=2017|publisher=Freedom House|accessdate=1. mars 2021|url=https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2017/iran}}</ref> Sidan 2000-åra har det kontroversielle [[atomprogrammet til Iran|atomprogrammet]] til Iran ført til uro, og er til dels opphavet til [[sanksjonar mot Iran|internasjonale sanksjonar mot landet]]. [[Atomavtalen med Iran]] er ein avtale mellom Iran og [[P5+1]] frå 14. juli 2015, med mål om å lette på sanksjonane mot at Iran avgrensa produksjonen av [[anrika uran]].
Iran er opphavleg medlem av [[Dei sameinte nasjonane]], [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid|ECO]], [[Organisasjonen av alliansefrie nasjonar|NAM]], [[Organisasjonen for islamsk samarbeid|OIC]] og [[OPEC]]. Det er ei stor [[regionalmakt]] og [[mellommakt]],<ref name="parliament">{{cite web|author=The Committee Office, House of Commons |url=https://publications.parliament.uk/pa/cm200607/cmselect/cmfaff/363/36310.htm |title=Select Committee on Foreign Affairs, Eighth Report, Iran |publisher=Publications.parliament.uk |accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref name="petro-hunt">{{cite web|url=http://www.petro-hunt.com/lectures/LectureOpen.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100103021931/http://www.petro-hunt.com/lectures/LectureOpen.htm|archivedate=3 January 2010 |title=Iran @ 2000 and Beyond lecture series, opening address, W. Herbert Hunt, 18 May 2000 |publisher=Wayback.archive.org |accessdate=1. mars 2021}}</ref> og dei store reservane med [[fossilt brensel]] – som omfattar den største naturgassforsyninga i verda og den fjerde største [[oljereserve]]n<ref name="Reuters.com_November_29_2015c">{{cite web |url=https://www.reuters.com/article/2013/06/12/bp-reserves-idUSL5N0EO1I720130612 |title=UPDATE 3-BP cuts global gas reserves estimate, mostly for Russia |newspaper=Reuters.com |date=2013 |accessdate= 1. mars 2021}}</ref><ref name="CIA">{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |title=Iran |author=CIA World Factbook |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |archivedate= 3 February 2012 |df= }}</ref> – gjer landet til ein viktig aktør i internasjonal energitryggleik og i verdsøkonomien.
Den rike kulturarva til landet syner seg til dels i dei 21 [[verdsarv]]stadane landet har, som er det tredje meste i Asia og det ellevte meste i verda.<ref>{{cite web |title=World Heritage List |url= http://whc.unesco.org/en/list/ |publisher=[[UNESCO]]}}</ref> Iran er eit fleirkulturelt land som består av mange etniske og språklege grupper. Dei største er [[persarar]] (61 %), [[aserbajdsjanarar]] (16 %), [[kurdarar]] (10 %) og [[lurarar]] (6 %).<ref name="CIA"/>
==Namn==
Omgrepet Iran kjem direkte frå det [[mellompersisk]]e ''Ērān'', først nemnt i ein inskripsjon frå 200-talet på [[Naqsh-e Rustam|Rustam-relieffet]], med ein tilhøyrande [[partisk]] inskripsjon som nytta omgrepet ''Aryān'', som ein referanse til [[iranarar]].<ref name="MacKenzie">{{cite encyclopedia|last=MacKenzie |first=David Niel |title=Ērān, Ērānšahr |year=1998 |volume=8 |encyclopedia=Encyclopedia Iranica |publisher=Mazda |location=Costa Mesa |url=http://www.iranicaonline.org/articles/eran-eransah |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170313095654/http://www.iranicaonline.org/articles/eran-eransah |archivedate=13 March 2017 |df= }}</ref> Dei [[mellomiransk]]e ''ērān'' og ''aryān'' er fleirtalsformer av [[demonym]]a ''ēr-'' (mellompersisk) og ''ary-'' (partisk), som begge kjem frå det [[proto-iransk]]e ''*arya-'' (som tyder «[[ariar]]», t.d. «av iranarane»),<ref name="MacKenzie"/><ref name="Schmitt_Aryans1">{{citation|last=Schmitt|first=Rüdiger|chapter=Aryans|pages=684–687|series=vol. 2|year=1987|title=Encyclopedia Iranica|location=New York|publisher=Routledge & Kegan Paul|chapter-url=http://www.iranicaonline.org/articles/aryans}}</ref> og vert hevda å kome frå [[proto-indoeuropeisk språk|proto-indoeuropeisk]]e ''*ar-yo-'', som tyder «dugande montør».<ref>Laroche. 1957.</ref> På [[iranske språk]] er denonymet rekna som ein sjølvidentifikator på oldtidsinskripsjonar og litteraturen til [[Avesta]],<ref name="Bailey_Arya">{{cite encyclopedia|last=Bailey |first=Harold Walter |authorlink=Harold Walter Bailey |title=Arya |pages=681–683 |year=1987 |volume=2 |encyclopedia=Encyclopedia Iranica |location=New York |publisher=Routledge & Kegan Paul |url=http://www.iranicaonline.org/articles/arya-an-ethnic-epithet |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160303194904/http://www.iranicaonline.org/articles/arya-an-ethnic-epithet |archivedate=3 March 2016 |df= }}</ref> og finst òg att i andre iranske, etniske namn som [[ossetarar|alanar]] ([[ossetisk]]: Ир – Ir) og [[Iron dialect|iron]] ([[ossetisk]]: Ирон – Iron).<ref name="Schmitt_Aryans1"/>
Historisk har Iran blitt kalla Persia av [[Den vestlege verda|Vesten]], på grunn av dei mange skriftene til [[grekarar|greske]] historikarar som kalla Iran Persis ([[gresk]] Περσίς),<ref>[http://www.britannica.com/place/Persia Persia], [[Encyclopædia Britannica]], "The term Persia was used for centuries ... [because] use of the name was gradually extended by the ancient greeks and other peoples to apply to the whole Iranian plateau."</ref> som tyder «landet til persarane». Fordi dei gamle grekarane hadde meir samband med persarane enn nokre andre utanforståande, vart omgrepet hengande ved, sjølv lenge etter det persiske styret i [[Hellas]]. Men [[Persis]] ([[gammalpersisk]]: Pārśa; [[moderne persisk]]: Pārse) refererte opphavleg til ein region busett av persarane på vestbreidda av [[Urmiasjøen]] på 800-talet fvt. Busetnaden vart så flytta til sørenden av [[Zagrosfjella]], og vert i dag kalla [[Fars-provinsen]].
I 1935 bad [[Reza Shah]] det internasjonale samfunnet om å kalle landet det opphavleg namnet sitt, Iran. Som [[New York Times]] forklarte på den tida «Etter forslag frå den persiske legasjonen i [[Berlin]], har regjeringa i Teheran i høve det persiske nyåret [[nowruz]], 21. mars 1935, byta ut Persia med Iran som det offisielle namnet på landet.» Motstand mot namneendringa gjorde at avgjersla vart omgjort, og professor [[Ehsan Yarshater]], redaktør i [[Encyclopædia Iranica]], føreslo å bruke Perisa og Iran om ein annan.<ref>{{cite web|title=Renaming Persia |work=persiansarenotarabs.com |year=2007 |url=http://www.persiansarenotarabs.com/renaming-persia/ |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110412044931/http://www.persiansarenotarabs.com/renaming-persia/ |archivedate=12 April 2011 |df= }}</ref> I dag vert både Persia og Iran nytta i kulturelle samanhengar, medan Iran vert nytta offisielt i politisk samanheng.<ref name="artarena">{{cite web|url=http://www.art-arena.com/history.html |title=Persia or Iran, a brief history |publisher=Art-arena.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130523020103/http://www.art-arena.com/history.html |archivedate=23 May 2013 |df= }}</ref>
Historisk og kulturell bruk av ordet Iran er ikkje avgrensa til berre den moderne staten.<ref>{{cite AV media|people=[[Richard N. Frye]] |title=interview by Asieh Namdar |url=http://azadegan.info/files/Dr.Frye-discusses-greater-Iran-on-CNN.mp4 |date=20 October 2007 |time= |publisher=CNN |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160423185051/http://azadegan.info/files/Dr.Frye-discusses-greater-Iran-on-CNN.mp4 |archivedate=23 April 2016 |df= }}</ref><ref>{{cite book|author=Christoph Marcinkowski|title=Shiite Identities: Community and Culture in Changing Social Contexts|url=https://books.google.com/books?id=F9khRsDDuX8C&pg=PA83|accessdate=1. mars 2021|year=2010|publisher=LIT Verlag Münster|isbn=978-3-643-80049-7|page=83}}</ref><ref>{{cite journal|last=Frye|first=Richard Nelson|journal=The Harvard Theological Review|date=October 1962|volume=55|issue=4|pages=261–268|title=Reitzenstein and Qumrân Revisited by an Iranian|jstor=1508723|doi=10.1017/S0017816000007926}}</ref> «[[Stor-Iran]]» (''Irānzamīn'' eller ''Irān e Bozorg'')<ref>{{cite book|author=Richard Frye|title=Persia (RLE Iran A)|url=https://books.google.com/books?id=9QOfAvCP1jkC&pg=PA13|accessdate=1. mars 2021|date=23 May 2012|publisher=Routledge|isbn=978-1-136-84154-5|page=13}}</ref> syner til område med iransk kultur og språk. I tillegg til det moderne Iran omfattar det delar av [[Kaukasus]], [[Mesopotamia]], [[Anatolia]] og [[Sentral-Asia]].<ref>Farrokh, Kaveh. Shadows in the Desert: Ancient Persia at War. {{ISBN|1846031087}}</ref>
== Historie ==
===Førhistorie===
[[Fil:Cave painting in Doushe cave, Lorstan, Iran, 8th millennium BC.JPG|mini|Eit [[grottemåleri]] i Doushe-grotta, [[Lorestan-provinsen|Lorestan]], frå 7000-talet fvt.]]
Dei tidlegaste arkeologiske funna i Iran, som dei grave ut i [[Kashafrud]] og [[Ganj Par]] nord i Iran, stadfestar at det har vore menneske i Iran sidan [[eldre steinalder]].<ref>{{cite web| last = Biglari| first = Fereidoun| authorlink = Fereidoun Biglari|author2=Saman Heydari |author3=Sonia Shidrang | title = Ganj Par: The first evidence for lower paleolithic occupation in the Southern Caspian Basin, Iran| publisher = [[Antiquity (journal)|Antiquity]]| url = http://www.antiquity.ac.uk/projgall/biglari302/| accessdate =27. april 2011}}</ref> Ein har funne lekamar frå [[neandertalar]] frå [[mellomsteinalderen]] i [[Zagrosfjella|Zagros]]-området, på stader som [[Warwasi]] og [[Yafteh]].<ref name=Museum>{{cite web|url=http://www.pbase.com/k_amj/tehran_museum |title=National Museum of Iran |publisher=Pbase.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130726032154/http://www.pbase.com/k_amj/tehran_museum |archivedate=26. juli 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite book|author1=J. D. Vigne|author2=J. Peters|author3=D. Helmer|title=First Steps of Animal Domestication, Proceedings of the 9th Conference of the International Council of Archaeozoology|date=August 2002|publisher=Oxbow Books, Limited|isbn=978-1-84217-121-9}}</ref> Frå 9000- til 6000-talet fvt. byrja tidlege jordbrukssamfunn å bløme i og kring Zagros-regionen i Vest-Iran, inkludert [[Chogha Golan]],<ref>{{cite web|url=http://www.nbcnews.com/science/science-news/early-humans-iran-were-growing-wheat-12-000-years-ago-f6C10536898|title=Early humans in Iran were growing wheat 12,000 years ago|author=Nidhi Subbaraman|work=NBC News|accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref>"Emergence of Agriculture in the Foothills of the Zagrosfjella of Iran", by Simone Riehl, Mohsen Zeidi, Nicholas J. Conard – University of Tübingen, publication 10. mai 2013</ref> [[Chogha Bonut]],<ref>{{cite web|url=http://oi.uchicago.edu/research/pubs/nn/spr97_alizadeh.html |title=Excavations at Chogha Bonut: The earliest village in Susiana |publisher=Oi.uchicago.edu |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130725195537/http://oi.uchicago.edu/research/pubs/nn/spr97_alizadeh.html |archivedate=25. juli 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite web|last=Hole |first=Frank |title=NEOLITHIC AGE IN IRAN |work=Encyclopedia Iranica |publisher=Encyclopaedia Iranica Foundation |date=20. juli 2004 |url=http://www.iranicaonline.org/articles/neolithic-age-in-iran |accessdate=9. august 2012 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121023055952/http://www.iranicaonline.org/articles/neolithic-age-in-iran |archivedate=23. oktober 2012 |df= }}</ref> og [[Chogha Mish]].<ref>{{cite web|title=Chogha Mish (Iran) |author=K. Kris Hirst |url=http://archaeology.about.com/od/cterms/g/choghamish.htm |accessdate=18. desember 2013 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131106002737/http://archaeology.about.com/od/cterms/g/choghamish.htm |archivedate=6. november 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite book|last=Collon|first=Dominique|title=Ancient Near Eastern Art|url=https://books.google.com/books?id=RTGc9YH-C38C|accessdate=4. juli 2013|year=1995|publisher=University of California Press|isbn=978-0-520-20307-5}}</ref><ref name="xinhuaciv">{{cite web|url=http://news.xinhuanet.com/english/2007-08/10/content_6508609.htm |title=New evidence: modern civilization began in Iran |publisher=News.xinhuanet.com |date=10. august 2007 |accessdate=1. mars 2021}}</ref>
Ved hjelp av [[karbondatering]] har ein datert grunnlegging av [[Susa]] som by attende til 4 395 fvt.<ref>{{cite book|author=D. T. Potts|title=The Archaeology of Elam: Formation and Transformation of an Ancient Iranian State|url=https://books.google.com/books?id=mc4cfzkRVj4C&pg=PA45|accessdate=1. mars 2021|date=29. juli 1999|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-56496-0|pages=45–46}}</ref> Det finst dusinvis av førhistoriske stader på Det iranske platået, som syner at det fanst eldgamle kulturar og bysamfunn på 3000-talet fvt.<ref name="xinhuaciv"/><ref name="iran-daily">{{cite web|url=http://www.iran-daily.com/1385/2795/html/panorama.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070312120827/http://www.iran-daily.com/1385/2795/html/panorama.htm|archivedate=12. mars 2007 |title=Panorama – 03/03/07 |publisher=Iran Daily |accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref name="iranian.ws">[http://www.iranian.ws/iran_news/publish/article_22427.shtml Iranian.ws, "Archaeologists: Modern civilization began in Iran based on new evidence", 12. august 2007. Henta 1. mars 2021.] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20150626145102/http://www.iranian.ws/iran_news/publish/article_22427.shtml |date=26. juni 2015 }}</ref> I [[bronsealderen]] var området der dagens Iran ligg heimstad til fleire sivilisasjonar, som [[Elam]], [[Jiroft-kulturen|Jiroft]] og [[Zayandeh-kulturen|Zayanderud]]. Elam var den fremste av desse sivilisasjonane og utvikla seg i sørvest ved sidan av dei i [[Mesopotamia]], og eksisterte fram til dei iranske rika oppstod. Skrivekunsten byrja i Elam kring same tid som i [[sumerisk|Sumer]], og [[elamittisk kileskrift]] vart utvikla på 2000-talet fvt..<ref>{{cite web|title=Ancient Scripts:Elamite |year=1996 |url=http://www.ancientscripts.com/elamite.html |accessdate=28. april 2011 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110513235032/http://www.ancientscripts.com/elamite.html |archivedate=13. mai 2011 |df= }}</ref>
Frå 3300- til 1900-talet fvt. var det nordvestlege Iran ein del av [[Kura-Araxes-kulturen]], som strekte seg inn i naboområda [[Kaukasus]] og [[Anatolia]]. Sidan tidleg på 1000-talet fvt. slo [[Assyria|assyrarar]] seg ned i delar av Vest-Iran, og innlemma regionen i sine eigne territorium.
===Antikken===
[[Fil:Medes and Persians at eastern stairs of the Apadana, Persepolis.JPG|mini|Eit relieff i [[Persepolis]], som syner dei samla [[Medarar|medarane]] og persarane.]]
På 1000-talet fvt. kom dei gamle iranarane til det som i dag er Iran frå [[Den eurasiatiske steppa]],<ref>{{cite web|last=Basu |first=Dipak |title=Death of the Aryan Invasion Theory |url=http://www.ivarta.com/columns/OL_051212.htm |publisher=iVarta.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121029171420/http://www.ivarta.com/columns/OL_051212.htm |archivedate=29. oktober 2012 |df= }}</ref> og rivaliserte med dei opphavlege innbyggjarane i regionen.<ref name="Panshin">{{cite web|author=Cory Panshin |url=http://www.panshin.com/trogholm/wonder/indoeuropean/indoeuropean3.html |title=The Palaeolithic Indo-Europeans |publisher=Panshin.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130629140035/http://www.panshin.com/trogholm/wonder/indoeuropean/indoeuropean3.html |archivedate=29. juni 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite web| last = Afary| first = Janet|author2=Peter William Avery |author3=Khosrow Mostofi | title = Iran (Ethnic Groups)| work = Encyclopædia Britannica|url= https://www.britannica.com/place/Iran| accessdate =1. mars 2021}}</ref> Etter kvart som [[iranarar|iranarane]] spreidde seg til det større området [[Stor-Iran]] og vidare, vart grensene til dagens Iran dominerte av [[medarar]], [[persarar]] og [[partia]]rar.
Frå seint på 900-talet til seint på 600-talet fvt. fall iranske folk og «før-iranske» kongedøme under styret til [[Assyria|Det assyriske riket]], som var basert nord i [[Mesopotamia]].<ref name="Georges Roux – Ancient Iraq">{{cite book |author=[[Georges Roux|Roux, Georges]] |title=Ancient Iraq |date=27. august 1992 |publisher=Penguin Adult |ISBN=0141938250}}</ref> Under kong [[Kyaxares]], gjekk medarar og persarar inn i ein allianse med den [[Babylonia|babylonske]] herskaren [[Nabopolassar]], i tillegg til andre iranske [[skytar]] og [[kimmeriarar]], og i lag gjekk dei til åtak på Assyria. Borgarkrigen herja Det assyriske riket mellom 616 og 605 fvt., og frigjorde dei respektive folkegruppene frå tre hundreår med assyrisk styre.<ref name="Georges Roux – Ancient Iraq"/> Samlinga av medearstammene under kong [[Deiokes]] i 728 fvt. førte til at medarane oppstod, og innan 612 fvt. kontrollerte dei nesten heile dagens Iran og det austlege [[Anatolia]].<ref>{{cite web|title=medarar |publisher=Iran Chamber Society |year=2001 |url=http://www.iranchamber.com/history/median/median.php |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110514024224/http://www.iranchamber.com/history/median/median.php |archivedate=14. mai 2011 |df= }}</ref> Dette markerte ò slutten på [[Urartu|kongedømet Urartu]], som vart erobra og oppløyst.<ref name="Sagona2006">{{cite book|author=A. G. Sagona|title=The Heritage of Eastern Turkey: From Earliest Settlements to Islam|url=https://books.google.com/books?id=bW06PE0GRXEC&pg=PA91|year=2006|publisher=Macmillan Education AU|isbn=978-1-876832-05-6|page=91}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.allaboutturkey.com/urartu.htm |title=Urartu civilization |work=allaboutturkey.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150701005402/http://www.allaboutturkey.com/urartu.htm |archivedate=1. juli 2015 |df= }}</ref>
I 550 fvt. tok [[Kyros den store]], sonen til [[Mandane av Media|Mandane]] og [[Kambyses I]], over medarane og skipa [[Akamenide-dynastiet]] ved å samle andre bystatar. Erobringa av Media kom som følgje av det som vart kalla [[det persiske opprøret]]. Oppstanden vart i starten utløyst av handlingane til medianske herskaren [[Astyages]], og spreidde seg raskt til andre provinsar, då dei allierte seg med persarane. Seinare erobringar under Kyros og etterfølgjaren hans utvida riket til å omfatte [[Oldtidsriket Lydia|Lydia]], [[Babylon]], [[Egypt i oldtida|Egypt]], delar av [[Balkan]] og [[Aust-Europa]], i tillegg til landområde vest for [[Indus]] og [[Amu-Darja|Oxus]].
539 fvt. var året då persarane slo den babylonske hæren i [[Opis]], og markerte slutten på kring fire hundreår med mesopotamisk styre i regionen gjennom erobringa av [[Det nybabylonske riket]]. Kyros gjekk inn i Babylon og presenterte seg sjølv som ein tradisjonell, mesopotamisk monark. Den akamenidiske kunsten og ikonografien som følgde syner påverknaden den nye politiske realiteten hadde i Mesopotamia.
[[Fil:Achaemenid Empire (flat map).svg|mini|venstre|Akamenide-riket på tida kring [[Darius I]] og [[Xerxes I]].]]
På sitt største omfatta Akamenide-riket områda i dagens Iran, [[Aserbajdsjan]] ([[Arran i Kaukasus|Arran]] og dei nordlege [[Atropatene]]), [[Armenia]], [[Georgia]], [[Tyrkia]] ([[Anatolia]]), det meste av kystområda kring [[Svartehavet]], det nordaustlege [[Hellas]] og sørlege [[Bulgaria]] ([[Thrakia]]), nordlege Hellas og [[Republikken Makedonia]] ([[kongedømet Paeonia|Paeonia]] og [[kongedømet Makedonia|Makedonia]]), [[Irak]], [[Syria]], [[Libanon]], [[Jordan]], [[Israel]] og [[Palestina]], alle dei viktige byane i [[Egypt i oldtida|Egypt]] så langt vest som [[Libya]], [[Kuwait]], nordlege [[Saudi-Arabia]], delar av [[Dei sameinte arabiske emirata]] og [[Oman]], [[Pakistan]], Afghanistan, og det meste av [[Sentral-Asia]]. Det vart dermed den første [[verdsregjering]]a og det største riket verda hadde sett til då.<ref name="book"/>
Det er estimert at i 480 fvt. budde 50 millionar menneske i Akamenide-riket.<ref name="1996, s. 47">{{cite book |author=Ehsan Yarshater |url=https://books.google.com/books?id=WBAZAQAAIAAJ&q=%28Meyer+p.85 %29 |title=Encyclopaedia Iranica |date=1996 |page=47 |publisher=[[Routledge|Routledge & Kegan Paul]]}}</ref><ref name="Cook">Estimata varierer frå ti til åtti millionar. Prevas ([https://books.google.com/books?id=1S-Q-6jDZ7AC&pg=PA14 2009, s. 14]) estimerer 10 millionar. Strauss ([https://books.google.com/books?id=nQFtMcD5dOsC&pg=PA37 2004, s. 37]) estimerer kring 20 millionar. Ward ([https://books.google.com/books?id=8eUTLaaVOOQC&pg=PA16 2009, s. 16]) estimerer 20 millionar. Scheidel ([https://books.google.com/books?id=6vnkts2rOJUC&pg=PA99 2009, s. 99]) estimerer 35 millionar. Daniel ([https://books.google.com/books?id=AzqbYf9Q_2UC&pg=PA41 2001, s. 41]) estimerer 50 millionar. Meyer og Andreades ([https://books.google.com/books?id=Uwn9d01zMvAC&pg=PA58 2004, s. 58]) estimerer 50 millionar. Jones ([https://books.google.com/books?id=75ueY2rqTYMC&pg=PA8 2004, s. 8]) estimerer over 50 millionar. Richard ([https://books.google.com/books?id=toJI-Z_WAC0C&pg=PA34 2008, s. 34]) estimerer nesten 70 millionar. Hanson ([https://books.google.com/books?id=6p5mAAAAMAAJ 2001, s. 32]) estimerer nesten 75 millionar. Cowley ([https://books.google.com/books?id=l6JmAAAAMAAJ 1999 and 2001, s. 17]) estimerer kanskje 80 millionar.</ref> Riket regjerte på det meste over 44 % av heile folkesetnaden i verda, som er det høgaste talet for noko rike gjennom historia.<ref>{{cite web|title=Largest empire by percentage of world population|url=http://www.guinnessworldrecords.com/world-records/largest-empire-by-percentage-of-world-population/|publisher=Guinness World Records|accessdate=1. mars 2021}}</ref>
[[Fil:Gate of All Nations, Persepolis.jpg|mini|Ruinane av [[Porten for alle nasjonar]], [[Persepolis]].]]
Akamenide-riket var kjend for å ha sleppt fri [[Babylonsk fangenskap|jødane i eksil i Babylon]], bygde infrastruktur som [[Kongevegen]] og [[Chapar Khaneh|Chapar]] (postteneste), og bruk av eit [[offisielt språk]], [[gammalarameisk]], gjennom heile territoriet sitt.<ref name=book/> Riket hadde ein sentralisert, byråkratisk administrasjon under keisaren, ein stor profesjonell hær og offentlege tenester, som inspirerte liknande utvikling i seinare imperium.<ref>{{cite encyclopaedia|last=Schmitt |first=Rüdiger |title=Achaemenid dynasty |url=http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty |encyclopedia=Encyclopaedia Iranica |volume=vol. 3 |publisher=Routledge & Kegan Paul |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151203002422/http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty |archivedate=3. desember 2015 |df= }}</ref><ref name=schmitt-EI-i>[[#refachaemenids-EI|Schmitt]] Achaemenid dynasty (i. The clan and dynasty)</ref>
Dei første konfliktane langs dei vestlege grensene byrja med [[det ioniske opprøret]], som braut ut i [[dei gresk-persiske krigane]] og pågjekk gjennom den første halvdelen av 400-talet fvt. og enda med at akamenidane trekte seg attende frå alle områda sine i [[Balkan]] og [[Aust-Europa]].{{sfn|Roisman|Worthington|2011|pp=135–138, 342–345}}
I 334 fvt. invaderte [[Aleksander den store]] Akamenide-dynastiet, og slo den siste akamenidiske keisaren, [[Darius III]], i [[slaget ved Issus]]. Etter at Aleksander døydde tidleg, vart Iran underlagt det [[hellenistisk tid|hellenistiske]] [[Selevkideriket]]. På midten av 100-talet fvt. vart [[Partia]] den viktigaste makta i Iran, og partiane og romarane vart geopolitiske erkerivalar det neste hundreåret, og enda med [[dei romersk-partiske krigane]]. Partia fortsette som eit føydalt monarki i nesten fem hundreår, fram til 224 evt., då det vart etterfølgd av [[Sasanidane|Sasanideriket]].<ref>{{cite web|last=Jakobsson |first=Jens |title=Selevkideriket |publisher=Iran Chamber Society |year=2004 |url=http://www.iranchamber.com/history/seleucids/seleucids.php |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110605054515/http://www.iranchamber.com/history/seleucids/seleucids.php |archivedate=5. juni 2011 |df= }}</ref> I lag med naboriket og erkerivalane i [[Romarriket]] og [[Austromarriket]], utgjorde dei to dei dominerande maktene i verda på denne tida, i over fire hundreår.<ref name="Norman A. Stillman s. 22"/><ref name="Byzantine Studies 2006, s. 29"/>
[[Fil:Sassanid reliefs at Taq e Bostan.jpg|mini|venstre|[[Sasanidisk kunst|Sasanidisk]] relieff i [[Taq Bostan]], i hjartet av [[Zagrosfjella]].]]
Sasanidane etablerte eit rike innafor grensene av området som akamenidane hadde hatt, med hovudstad i [[Ktesifon]]. Sasanidetida seint i antikken vert rekna som ein av dei viktigaste periodane i Iran, sidan innverknaden deira nådde heilt til [[Roma]] (og gjennom det så langt som [[Vest-Europa]]),<ref name="J. B. Bury, s. 109">{{cite book |author=[[J. B. Bury|Bury, J. B.]] |title=History of the Later Roman Empire from the Death of Theodosius I. to the Death of Justinian, Part 1 |date=1958 |publisher=[[Dover Publications|Courier Corporation]] |pages=90–92}}</ref><ref>{{cite book |author=Durant, Will |title=The Age of Faith: The Story of Civilization |publisher=[[Simon & Schuster]] |date=2011 |url=https://books.google.com/books?id=cusRoE1OJvEC&q=Repaying+its+debt |quote=Repaying its debt, Sasanian art exported its forms and motives eastward into India, Turkestan, and China, westward into Syria, Asia Minor, Constantinople, the Balkans, Egypt, and Spain.}}</ref> [[Afrika]],<ref>{{cite web|url=http://www.transoxiana.com.ar/0104/sasanians.html |title=Transoxiana 04: Sasanians in Africa |publisher=Transoxiana.com.ar |accessdate=1. mars 2021}}</ref> Kina og India,<ref>{{cite book |author=[[Romesh Chunder Dutt|Dutt, Romesh Chunder]], [[Vincent Arthur Smith|Smith, Vincent Arthur]]; [[Stanley Lane-Poole|Lane-Poole, Stanley]]; [[Henry Miers Elliot|Elliot, Henry Miers]]; [[William Wilson Hunter|Hunter, William Wilson]]; [[Alfred Comyn Lyall|Lyall, Alfred Comyn]] |title=History of India |volume=2 |date=1906 |publisher=[[Grolier|Grolier Society]] |page=243}}</ref> og spelte ei viktig rolle i utviklinga av mellomalderkunst i både Europa og Asia.<ref name="Iransaga: The art of Sassanians">{{cite web|url=http://www.artarena.force9.co.uk/sass2.htm |title=Iransaga: The art of Sassanians |publisher=Artarena.force9.co.uk |accessdate=1. mars 2021}}</ref>
[[Fil:Victory of Shapur I over Valerian.jpg|mini|Eit relieff i [[Naqsh-e Rostam]], som syner sigeren til sasanideherskaren [[Shapur I]] over den romerske keisaren [[keisar Valerian|Valerian]].]]
Det meste av tida til sasanidane vart overskugga av [[dei romersk-persiske krigane]], som raste langs vestgrensa av Anatolia, [[Vest-Kaukasus]], Mesopotamia og [[Levanten]], i over 700 år. Desse krigane sleit ut både romarane og sasanidane og førte til at begge vart slått under den muslimske invasjonen.
Gjennom periodane til akamenidane, partiane og sasanidane, oppstod det fleire utskot av iranske dynasti som slo seg ned i Anatolia og Kaukasus, inkludert [[Kongedømet Pontus]], [[mihranidane]], og arsakide-dynastia i Armenia, Iberia ([[Georgia]]) og Kaukasiske Albania ([[Aserbajdsjan]] og sørlege [[Dagestan]]).
===Mellomalderen===
Dei langvarige [[dei bysantinsk-sasanidiske krigane|bysantinsk-sasanidiske krigane]], og særskild den siste [[den bysantinsk-sasanidiske krigen 602–628|krigen i 602–628]], i tillegg til indre konfliktar i Sasanideriket, bana veg for ein arabisk invasjon av Iran på 600-talet.<ref>{{cite book|author=George Liska|title=Expanding Realism: The Historical Dimension of World Politics|year=1998|publisher=Rowman & Littlefield Pub Incorporated|isbn=978-0-8476-8680-3|page=170}}</ref><ref>{{cite web|url=https://docs.google.com/presentation/d/1Pf_SaxcKAt6VmIl7aNOi_cDPZoGyiAxOSWsOz0EtSSE/embed?hl=en&size=l&slide=id.g47e99d68c_052 |title=The Rise and Spread of Islam, The Arab Empire of the Umayyads – Weakness of the Adversary Empires |publisher=Occawlonline.pearsoned.com |accessdate=2. mars 2021}}</ref> Imperiet vart først slått av [[Rashidun-kalifatet]], som vart etterfølgd av [[Omajadekalifatet]], og så av [[abbasidane]]. Samstundes følgde den langvarige og gradvise [[islamiseringa av Iran]], som var retta mot den iranske parsisme-majoriteten med mellom anna religiøs forfølging,<ref>{{cite journal |doi=10.1353/pew.2002.0030 |last=Stepaniants |first=Marietta |title=The Encounter of parsisme with Islam |journal=Philosophy East and West |volume=52 |issue=2 |pages=159–172 |publisher=University of Hawaii Press |year=2002 |issn=0031-8221 |jstor=1399963}}</ref><ref>{{cite book |last=Boyce|first=Mary |year=2001 |title=Zoroastrians: Their Religious Beliefs and Practices |url=https://books.google.com/books?id=a6gbxVfjtUEC |edition=2 |location=New York |page=252 |publisher=Routledge & Kegan Paul |isbn=9780415239028}}</ref><ref>{{cite book |last1= Meri |first1=Josef W. |last2=Bacharach |first2=Jere L. |title=Medieval Islamic Civilization: L-Z, index |series=Medieval Islamic Civilization: An Encyclopedia |publisher=Taylor & Francis |year=2006 |edition=illustrated |volume=II |page=878 |url=https://books.google.com/books?id=LaV-IGZ8VKIC&lpg=PP1&pg=PP1#v=onepage&q&f=false |isbn=9780415966924}}</ref> øydelegging av bibliotek<ref name="bbc">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/zoroastrian/history/persia_1.shtml#h4 |author=|title=Under Persian rule|work=BBC|publisher=|accessdate=2. mars 2021}}</ref> og eldtempla,<ref name=khan29>{{cite book |last=Khanbaghi |first=Aptin |title=The Fire, the Star and the Cross: Minority Religions in Medieval and Early Modern Iran |url=https://books.google.com/books?id=7iAbUEaXnfEC |page=268 |year=2006 |edition=reprint |publisher=[[I.B. Tauris]] |isbn=9781845110567}}</ref> ein spesiell straffeskatt («[[jizya]]»),<ref name="Hashemi2008">{{cite book |author=Kamran Hashemi |title=Religious Legal Traditions, International Human Rights Law and Muslim States |url=https://books.google.com/books?id=yj-MrJ_tOk4C&pg=PA142 |year=2008 |publisher=BRILL |isbn=90-04-16555-X |page=142}}</ref><ref>{{cite book |author=Suha Rassam |title=Iraq: Its Origins and Development to the Present Day |url=https://books.google.com/books?id=GYC93sfHXAEC&pg=PA77 |year=2005 |publisher=Gracewing Publishing |isbn=978-0-85244-633-1 |page=77}}</ref> og språkskifte.<ref>{{cite book |publisher=[[Cambridge History of Iran]] |author=[[Richard N. Frye|Frye, Richard N.]]; [[Abdolhossein Zarrinkoob|Zarrinkoob, Abdolhossein]]; et al. |title=The Arab Conquest of Iran and Its Aftermath |volume=4 |date=1975 |location=London |page=46}}</ref><ref>{{cite book |last=Spuler |first=Bertold |title=A History of the Muslim World: The age of the caliphs |url=https://books.google.com/?id=bGqTkLUslDEC&lpg=PP1&pg=PP1#v=onepage&q= |pages=138 |year=1994 |edition=Illustrated |publisher=Markus Wiener Publishers |isbn=9781558760950}}</ref>
I 750 kasta abbasidane omajdane, mellom anna med støtte frå «[[mawla|mawali]]» (konverterte iranarar).<ref>{{cite web|title=Islamic History: The Abbasid Dynasty |publisher=Religion Facts |url=http://www.religionfacts.com/abbasid-caliphate |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150907175311/http://www.religionfacts.com/abbasid-caliphate |archivedate=7. september 2015 |df= }}</ref> Mawali utgjorde majoriteten av opprørshæren, som var leia av den konverterte, iranske generalen [[Abu Muslim]].<ref name=wsu>{{cite web| last = Hooker| first = Richard| title = The Abbasid Dynasty| publisher = Washington State University| year = 1996| url = http://public.wsu.edu/~dee/ISLAM/ABASSID.HTM| archiveurl = https://web.archive.org/web/20110629114400/http://public.wsu.edu/~dee/ISLAM/ABASSID.HTM| archivedate = 29. juni 2011| accessdate =2. mars 2021}}</ref><ref>{{cite book|author=Joel Carmichael|title=The Shaping of the Arabs|url=https://books.google.com/books?id=miKMbXCejLMC|accessdate=1. mars 2021|quote=Abu Muslim, the persisk general and popular leader|year=1967|page=235}}</ref><ref>{{cite book|last=Frye|first=Richard Nelson|title=Iran|url=https://books.google.com/books?id=4ZkfAAAAIAAJ|accessdate=2. mars 2021|edition=2, revised|year=1960|publisher=G. Allen & Unwin|page=47|quote=A persisk Muslim called Abu Muslim.}}</ref> Då abbaside-kalifane kom til makta gav det iransk kultur og makt ny giv, sidan rolla til det gamle arabiske aristokratiet delvis vart erstatta av eit muslimsk, iransk byråkrati.<ref name="Mahmud1988">{{cite book|author=Sayyid Fayyaz Mahmud|title=A Short History of Islam|year=1988|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-577384-2|page=125}}</ref>
Etter to hundreår med arabisk styre oppstod sjølvstendige, somme berre delvis, iranske kongedøme - som [[Tahirid-dynastiet|tahiridane]], [[Saffarid-dynastiet|saffaridane]], [[samanidane]] og [[buyyidane]] — i utkanten av riket til dei falmande abbaisdane. I tida til samanidane på 800- og 900-talet var innsatsen til iranarane om å få attende sjølvstendet sitt blitt solid.<ref>{{cite book|author=Richard Nelson Frye|title=The Cambridge History of Iran|url=https://books.google.com/books?id=hvx9jq_2L3EC&pg=PA90|accessdate=2. mars 2021|volume=4|date=26. juni 1975|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-20093-6|page=90}}</ref>
[[Fil:Hafez 880714 095.jpg|mini|Grava til [[Hafez]], ein populær, iransk poet, som vert rekna som eit høgdepunkt i [[persisk litteratur]] og påverka seinare vestlege forfattarar, som [[Göthe]], [[Thoreau]] og [[Ralph Waldo Emerson|Emerson]].<ref name="Paul Kane">{{cite journal|author=Paul Kane|title=Emerson and Hafiz: The Figure of the Religious Poet|jstor=25676860}}</ref><ref name="Shafiq Shamel">{{cite book|author=Shafiq Shamel|title=Goethe and Hafiz: Poetry and History in the [[West-östlicher Diwan]]}}</ref><ref name="Adineh Khojasteh Pour and Behnam Mirza Baba Zadeh">{{cite book|author1=Adineh Khojasteh Pour |author2=Behnam Mirza Baba Zadeh |title=Socrates: Vol 2, No 1 (2014): ISSUE – MARCH – Section 07. The Reception of Classical persisk Poetry in Anglophone World: Problems and Solutions|url=https://books.google.com/books?id=U9o0AwAAQBAJ&pg=PT52&lpg=PT52&dq=Emerson+Hafez&source=bl&ots=E-tT-S2_W8&sig=HhseJjmZEe-zk78M2ucpSDiPxEM&hl=en&sa=X&ei=cH-IVZ3tO4GfUKPVgUg&ved=0CEMQ6AEwBg#v=onepage&q=Emerson%20Hafez&f=false|accessdate=2. mars 2021}}</ref>]]
Den blømande [[persisk litteratur|litteraturen]], [[iransk filosofi|filosofien]], [[eldre iransk medisin|medisinen]] og [[iransk kunst|kunsten]] i Iran vart viktige element i den nye perioden for den iranske sivilisasjonen, i ei tid kjend som [[den islamske gullalderen]].<ref>{{cite book|author1=Richard G. Hovannisian|author2=Georges Sabagh|title=The Persian Presence in the Islamic World|url=https://books.google.com/books?id=39XZDnOWUXsC&pg=PA7|accessdate=1. mars 2021|year=1998|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-59185-0|page=7}}</ref><ref>{{cite book|author=Bernard Lewis|title=From Babel to Dragomans : Interpreting the Middle East: Interpreting the Middle East|url=https://books.google.com/books?id=Yq5AUlWjZpsC&pg=PA44|accessdate=1. mars 2021|quote=...the Iranian contribution to this new Islamic civilization is of immense importance.|date=2. mai 2004|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-803863-4|page=44}}</ref> Den islamske gullalderen nådde eit høgdepunkt på 900- og 1000-talet, då Iran var eit viktig vitskapleg senter.<ref name="rnfrye">{{cite book|author=Richard Nelson Frye|title=The Cambridge History of Iran|url=https://books.google.com/books?id=hvx9jq_2L3EC&pg=PA396|accessdate=1. mars 2021|volume=4|date=26. juni 1975|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-20093-6|page=396}}</ref> Etter 900-talet vart [[persisk]], i tillegg til [[arabisk]], nytta for vitskaplege, medisinske, filosofiske, historiske og musikalske verk, og kjende iranske forfattarar - som [[Nasir al-Din al-Tusi|Tusi]], [[Avicenna]], [[Qutb al-Din al-Shirazi|Qotb-od-Din Shirazi]] og [[Al-Biruni|Biruni]] — bidrog med viktige, vitskaplege verk.
Den kulturelle gjenopplivinga som byrja i abbasidetida førte til at den iranske nasjonalidentiteten oppstod på ny, og dermed klarte aldri [[arabisering]]a å få eit fotfeste i Iran. [[Shuubiyya]]-rørsla vart ein pådrivar for iranarane for å vinne attende sjølvstendet sitt mot arabiske fiendar.<ref>{{cite web|last=Bosworth|first=C. E.|title=ʿAjam|url=http://www.iranicaonline.org/articles/ajam-the-name-given-in-medieval-arabic-literature-to-the-non-arabs-of-the-islamic-empire-but-applied-especially-to-the-per|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160625194431/http://www.iranicaonline.org/articles/ajam-the-name-given-in-medieval-arabic-literature-to-the-non-arabs-of-the-islamic-empire-but-applied-especially-to-the-per |archivedate=25. juni 2016|publisher=Encyclopaedia Iranica|accessdate=2. mars 2021}}</ref> Den mest merkbare effekten av denne rørsla var at det persiske språket bestod, som ein kan sjå i verka til den episke poeten [[Ferdowsi]], som i dag vert rekna som ein av dei vikigaste personane i iransk litteratur.
[[Fil:Toghrol Tower in Ray.jpg|mini|venstre|[[Tughrultårnet]], eit monument frå 1100-talet i [[Rey i Iran|Rhages]].]]
På 900-talet flytta store mengder [[tyrkiske folk]] frå [[Sentral-Asia]] til Det iranske platået.<ref name=thepersisks>{{cite book|author=Gene R. Garthwaite|title=The persisks|date=15. april 2008|publisher=Wiley|isbn=978-1-4051-4400-1}}</ref> Tyrkiske stammefolk vart først nytta i abbasidehæren som [[mamelukkar]] (slavekrigarar), og erstatta iranske og arabiske element i hæren.<ref name=wsu/> På grunn av dette fekk mamelukkane ein del politisk makt. I 999 hamna store deler av Iran ei kort stund under styret til [[ghaznavidane]], der herskarane kom frå tyrkiske mamelukkar, og sidan i lengre periodar under [[seldsjukkane]] og [[Khoresm-dynastiet]]. Desse dynastia hadde blitt [[persifisering|persifisert]], og hadde byrja å nytte persiske modellar for administrasjon og styre.<ref name=thepersisks/> Seldsjukkane gav så opphavet til [[Sultanatet Rum]] i Anatolia, og tok den persiske identiteten sin med seg.<ref>Sigfried J. de Laet. [https://books.google.com/books?id=PvlthkbFU1UC&pg=PA734 History of Humanity: From the seventh to the sixteenth century] UNESCO, 1994. {{ISBN|9231028138}} p 734</ref><ref>Ga ́bor A ́goston, Bruce Alan Masters. [https://books.google.com/books?id=QjzYdCxumFcC&pg=PA322 Encyclopedia of the Det osmanske riket] Infobase Publishing, 1. januar 2009 {{ISBN|1438110251}} p 322</ref> Resultat av at desse tyrkiske herskarane tok til seg iransk kultur førte til utviklinga av ein særeigen [[tyrkisk-persisk tradisjon]].
Frå 1219 til 1221, under Khoresm-dynastiet vart Iran utsett for ein øydeleggjande invasjon av den [[Mongolriket|mongolske]] armeen til [[Djengis Khan]]. I følgje Steven R. Ward «førte den mongolske valden og herjingane til at tre fjerdedelar av folkesetnaden på Det iranske platået vart drepen, kanskje så mange som 10 til 15 million menneske. Somme historikarar har estimert at folketalet i Iran aldri nådde dei før-mongolske nivåa før på midten av 1900-talet.»<ref name=Immortal>{{cite book|author=Steven R. Ward|title=Immortal: A Military History of Iran and Its Armed Forces|url=https://books.google.com/books?id=8eUTLaaVOOQC&pg=PA39|accessdate=1. mars 2021|year=2009|publisher=Georgetown University Press|isbn=978-1-58901-587-6|page=39}}</ref>
Etter at Mongolriket vart delt opp i 1256, grunnla [[Hulagu Khan]], barnebarnet til Djengis Khan, [[Ilkhanatet]] i Iran. I 1370 følgde nok ein erobrar, [[Timur Lenk]], dømet til Hulagu, og grunnla [[Timuridedynastiet]] som varte i ytterlegare 156 år. I 1387 gav Timur Lenk ordre om ein total massakre av [[Isfahan]], og tok visstnok livet av 70 000 innbyggjarar.<ref>{{cite web|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/Irans-Hidden-Jewel.html?c=y&page=2 |archive-url=https://archive.is/20120909120150/http://www.smithsonianmag.com/people-places/Irans-Hidden-Jewel.html?c=y&page=2 |dead-url=yes |archive-date=9. september 2012 |title=Isfahan: Irans Hidden Jewel |publisher=Smithsonianmag.com |accessdate=1. mars 2021 }}</ref> Ilkhanane og timuridane byrja etter kort tid å adoptere levesettet til iranarane, og omgav seg med ein kultur som var særeigen iransk.<ref>{{cite book|last=Spuler|first=Bertold|title=The Muslim World. Vol. I The Age of the Caliphs|year=1960|publisher=E.J. Brill|isbn=0-685-23328-6|page=29}}</ref>
===Tidleg moderne tid===
[[Fil:Сефи 1й 1629-42.jpg|mini|upright|Venetiansk portrett av [[Ismail I]], grunnleggjaren av [[safavidane]], i [[Uffizi]].]]
Innan 1500-talet hadde [[Ismail I]] av [[Ardabil]] skipa [[Safavidane|Safavidedynastiet]] med hovudstaden sin i [[Tabriz]].<ref name=thepersisks/> Han byrja med [[Aserbajdsjan i Iran|Aserbajdsjan]] og tok etter kvart makta over alle dei iranske territoria, og etablerte eit periodisk iransk hegemoni over dei store nærliggande regionane, og stadfesta den iranske identiteten i store deler av [[Stor-Iran]].<ref>Why is there such confusion about the origins of this important dynasty, which reasserted Iranian identity and established an independent Iranian state after eight and a half centuries of rule by foreign dynasties? RM Savory, Iran under the Safavids (Cambridge University Press, Cambridge, 1980), s. 3.</ref> Iran var hovudsakleg [[sunniislam|sunni]],<ref name="Abdullah2014">{{cite book|author=Thabit Abdullah|title=A Short History of Iraq|url=https://books.google.com/books?id=ObeOAwAAQBAJ&pg=PT56|date=12. mai 2014|publisher=Taylor & Francis|isbn=978-1-317-86419-6|page=56}}</ref> men Ismail sett i gang ein tvungen konvertering til [[sjiaislam]],<ref name=BBCReligion>{{cite web| title = Safavidane (1501–1722)| work = BBC Religion| publisher = BBC| dato = 7. september 2009| url = http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/history/safavidempire_1.shtml| accessdate =2. mars 2021}}</ref> som spreidde seg gjennom safavide-territoria i [[Kaukasus]], Iran, [[Anatolia]] og [[Mesopotamia]]. Resultatet vart at Iran i dag er den einaste offisielle sjia-nasjonen i verda, og sjiaislam er den absolutte majoriteten i Iran og [[Aserbajdsjan]], og dei to landa har det høgaste og nest høgaste talet i verda på sjiainnbyggjarar i prosent av det samla folketalet.<ref>Juan Eduardo Campo, Encyclopedia of Islam, s.625</ref><ref name="books.google.com.au">{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=N8IKR0oqdRkC&pg=PA158&dq=safavid+persia+conversion&lr=&as_brr=3&cd=201#v=onepage&q=&f=false|title=The Caspian|work=google.com|accessdate=1. mars 2021}}</ref> Samstundes førte den fleire hundre år lange geopolitiske og ideologiske rivaliseringa mellom Safavide-Iran og naboen [[Det osmanske riket]] til ei rekkje [[osmansk persiske krigar]].<ref name=Immortal/>
[[Fil:Portrait of Safavid ruler Abbas I.jpg|mini|upright|venstre|[[Abbas I av Persia|Abbas I]], den mektige, pragmatiske [[safavidane|safavideherskaren]] som forsterka forsvaret og den politiske og økonomiske makta til Iran.]]
Safavidetida nådde toppen under [[Abbas I av Persia|Abbas I]] (1587–1629),<ref name=Immortal/><ref name="FattahCaso2009">{{cite book|author1=Hala Mundhir Fattah|author2=Frank Caso|title=A Brief History of Iraq|url=https://books.google.com/books?id=Q_-hrXU-mWYC&pg=PA126|year=2009|publisher=Infobase Publishing|isbn=978-0-8160-5767-2|pages=126–}}</ref> og vart mektigare enn dei tyrkiske erkerivalane og det leiande senteret for vitskap og kunst i det vestlege Eurasia. Safavidetida var starten på masseintegrasjon av kaukasiske folk inn i nye samfunnslag i Iran, i tillegg til at mange av dei flytta på seg innafor hjarteområda av Iran og spelte ei viktig rolle i iransk historie dei neste hundreåra. Etter ein gradvis nedgang seint på 1600-talet og tidleg på 1700-talet som kom av interne konfliktar, dei stadige krigane med osmanarane og utanlandsk innblanding (hovudsakleg frå russarane), vart safavidestyret enda av [[Hotak-dynastiet|Pashtun-opprørarar]] som kringsette Isfahan og slo [[Sultan Husayn]] i 1722.
Pastun-inntrengjarane vart drivne bort og erobra i 1729 av [[Nader Shah]], ein høvding og militærgeni frå [[Stor-Khorasan|Khorasan]]. Han tok så attende og annekterte dei kaukasiske områda som [[Konstnatinopel-avtalen (1724)|vart delte]] mellom osmanarane og [[Det russiske imperiet|russarane]] under det pågåande kaoset i Iran. Under regjeringstida til Nader Shah, nådde Iran den største utstrekkinga si sidan sasanidane, og gjenoppretta det iranske hegemoniet over heile [[Kaukasus]], i tillegg til andre store delar av [[Vest-Asia|Vest-]] og [[Sentral-Asia]], og hadde ei kort stund det som var det mektigaste imperiet på den tida.<ref name="books.google.nl"/>
[[Fil:Nader Shah Statue in Mashhad.jpg|mini|Statue av [[Nader Shah]], den mektige [[Afsharid-dynastiet|afsharide]]-herskaren, på Naderi Museum.]]
Nader Shah invaderte India og plyndra så langt borte som [[Delhi]] innan slutten av 1730-åra. Det gjekk nedover med dei utvida territoria hans og den militære suksessen etter det siste felttoget inn i Nord-Kaukasus mot dei opprørske [[lezginane]]. Drapet på Nader Shah førte til ein kort borgarkrig som enda med at [[Karim Khan Zand|Karim Khan]] frå [[Zand-dynastiet]] kom til makta i 1750 og ei relativt roleg og velståande tid.<ref name=Immortal/>
Samanlikna med dei føregåande dynastia, var den geopolitiske makta til Zand-dynastiet heller smålåten. Mange av dei iranske territoria i Kaukasus vart i røynda sjølvstendige, og vart lokalt styrte av forskjellige [[Khanat av Kaukasus|kaukasiske khanatar]]. Men trass i at dei styrte seg sjølv, vart alle verande undersåttar og vasallar til Zand-kongen.<ref>Encyclopedia of Soviet law By Ferdinand Joseph Maria Feldbrugge, Gerard Pieter van den Berg, William B. Simons, Page 457</ref> Khanata utøvde kontroll over sakene sine via internasjonale handelsruter mellom Sentral-Asia og Vesten.<ref>{{cite book |last=King|first=Charles |authorlink= Charles King (professor of international affairs) |year=2008|title=The ghost of freedom: a history of the Caucasus|page= 10 |edition= |publisher=University of Michigan | url= https://books.google.com/books?id=HyJpAAAAMAAJ&q=The+ghost+of+freedom:+a+history+of+the+Caucasus&dq=The+ghost+of+freedom:+a+history+of+the+Caucasus|isbn=978-0-19-517775-6}}</ref>
Det oppstod ein ny borgarkrig då Karim Khan døydde i 1779, og [[Agha Mohammad Khan Qajar|Agha Mohammad Khan]] kom til makta og grunnla [[Qajar-dynastiet]] i 1794. I 1795, etter ulydnaden til dei [[Georgia|georgiske]] undersåttane og [[Georgievsk-avtalen|alliansen deira med russarane]], erobra qajarane [[Tblisi]] etter [[slaget ved Krtsanisi]], og dreiv russarane ut av heile Kaukasus, og gjenoppretta den iranske dominansen over regionen.
===Frå 1800-talet til 1940-åra===
[[Fil:Gulistan-Treaty.jpg|mini|venstre|Eit kart som syner dei nordvestlege grensene til Iran på 1800-talet, og bestod av dagens austlege [[Georgia]], [[Dagestan]], [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]], før dei vart avstått til nabolandet [[Det russiske imperiet]] av [[Russisk-persiske krigar|russisk-iranske krigar]].]]
Dei russisk-iranske krigane i [[den russisk-persiske krigen (1804–1813)|1804–1813]] og [[den russisk-persiske krigen (1826–28)|1826–1828]] førte til at Iran tapte store territorium for godt i Kaukasus, med heile [[Transkaukasia]] og [[Dagestan]], som var ein del av sjølve konseptet Iran i fleire hundreår,{{sfn|Fisher|Avery|Hambly|Melville|1991|pp=329–330}} og gav Det russiske imperiet ein stor vinst.
Som følgje av dei russisk-iranske krigane på 1800-talet, tok russarane over Kaukasus, og Iran mista kontroll over dei integrerte territoria sine i regionen (som bestod av dagens Dagestan, [[Georgia]], [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]]). Dette vart stadfesta av [[Gulistanavtalen|Gulistan-]] og [[Turkmentsjaj-avtalen|Turkmentsjaj-avtalane]].<ref name="Timothy C. Dowling s. 728-730"/><ref>Farrokh, Kaveh. Iran at War: 1500–1988. {{ISBN|1780962215}}</ref> Området nord for [[Araselva]], som omfattar dagens Aserbajdsjan, det austlege Georgia, Dagestan og Armenia, var iranske territorium fram til dei vart okkuperte av Russland i løpet av 1800-talet.<ref name="Timothy C. Dowling s. 728-730"/><ref name="Swietochowski Borderland">{{cite book |last=Swietochowski|first=Tadeusz |authorlink= Tadeusz Swietochowski |year=1995|title=Russia and Azerbaijan: A Borderland in Transition|pages= 69, 133 |edition= |publisher=[[Columbia University Press]] |url= https://books.google.com/books?id=FfRYRwAACAAJ&dq=Russia+and+Iran+in+the+great+game:+travelogues+and+orientalism|isbn=978-0-231-07068-3}}</ref><ref>{{cite book |last=L. Batalden|first=Sandra |year=1997|title=The newly independent states of Eurasia: handbook of former Soviet republics|page= 98|edition= |publisher=Greenwood Publishing Group |url= https://books.google.com/books?id=WFjPAxhBEaEC&dq=The+newly+independent+states+of+Eurasia:+handbook+of+former+Soviet+republics|isbn=978-0-89774-940-4}}</ref><ref>{{cite book |author=E. Ebel |author2=Robert|author3=Menon, Rajan |year=2000|title=Energy and conflict in Central Asia and the Caucasus|page= 181 |edition= |publisher=Rowman & Littlefield |url= https://books.google.com/books?id=-sCpf26vBZ0C&dq=Energy+and+conflict+in+Central+Asia+and+the+Caucasus|isbn=978-0-7425-0063-1}}</ref><ref>{{cite book |last=Andreeva|first=Elena |year=2010|title=Russia and Iran in the great game: travelogues and orientalism|page= 6 |edition= reprint |publisher=Taylor & Francis | url= https://books.google.com/books?id=FfRYRwAACAAJ&dq=%3DRussia+and+Iran+in+the+great+game:+travelogues+and+orientalism|isbn=978-0-415-78153-4}}</ref><ref>{{cite book |author=Çiçek, Kemal|author2=Kuran, Ercüment |year=2000|title=The Great Ottoman-Turkish Civilisation|edition= |publisher=University of Michigan |url=https://books.google.com/books?id=c5VpAAAAMAAJ&q=The+Great+Ottoman-Turkish+Civilisation&dq=The+Great+Ottoman-Turkish+Civilisation|isbn=978-975-6782-18-7}}</ref><ref>{{cite book |author=Ernest Meyer, Karl |author2=Blair Brysac |author3= Shareen |year=2006|title=Tournament of Shadows: The Great Game and the Race for Empire in Central Asia|page= 66 |edition= |publisher=Basic Books |url=https://books.google.com/books?id=Ssv-GONnxTsC&dq=Tournament+of+Shadows:+The+Great+Game+and+the+Race+for+Empire+in+Central+Asia|isbn=978-0-465-04576-1}}</ref>
Då Iran krympa flytta mange muslimar i Transkaukasus og [[Nord-Kaukasus]] mot Iran,<ref name="Mansoori">{{cite book|last=Mansoori|first=Firooz|title=Studies in History, Language and Culture of Aserbajdsjan|year=2008|publisher=Hazar-e Kerman|location=Teheran|isbn=978-600-90271-1-8|page=245|chapter=17|language=fa}}</ref><ref name="ReferenceA">А. Г. Булатова. Лакцы (XIX — нач. XX вв.). Историко-этнографические очерки. — Махачкала, 2000.</ref> særskild etter [[Det tsjerkessiske folkemordet]],<ref name="ReferenceA"/> og tiåra etterpå, medan iranske armenarar vart oppfordra til å busetje seg i dei nyinnlemma russiske territoria,<ref>«Griboedov not only extended protection to those Caucasian captives who sought to go home but actively promoted the return of even those who did not volunteer. Large numbers of Georgian and Armenian captives had lived in Iran since 1804 or as far back as 1795.» Fisher, William Bayne; Avery, Peter; Gershevitch, Ilya; Hambly, Gavin; Melville, Charles. The Cambridge History of Iran, Cambridge University Press – 1991. s. 339</ref><ref>[http://feb-web.ru/feb/griboed/texts/piks3/3_4_v3.htm A. S. Griboyedov. «Записка о переселеніи армянъ изъ Персіи въ наши области»] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160113142046/http://feb-web.ru/feb/griboed/texts/piks3/3_4_v3.htm |date=13. januar 2016 }}, Фундаментальная Электронная Библиотека</ref><ref>Bournoutian. Armenian People, s. 105</ref> som førte til store demografiske endringar.
Kring 1,5 millionar menneske, eller 20 til 25 % av folkesetnaden i Iran, døydde som følgje av den store hungersnauda 1870–1871.<ref>{{cite book |last=Yeroushalmi |first=David |title=The Jews of Iran in the Nineteenth Century: Aspects of History, Community |url=https://books.google.com/books?id=XYlGS3s3zTQC&pg=PA327&dq#v=onepage&q=&f=false |publisher=BRILL |year=2009 |page=327 |isbn=90-04-15288-1}}</ref>
[[Fil:Parliamenttehran.jpg|mini|Det første nasjonale [[Baharestan|parlamentet i Iran]], skipa i 1906.]]
Mellom 1872 og 1905 var det ei rekkje demonstrasjonar etter sal av [[konsesjon]]ar til utlendingar av Qajar-monarkane [[Naser al-Din Shah Qajar|Naser-ed-Din]] og [[Mozaffar ad-Din Shah Qajar|Mozaffar-ed-Din]], og førte til [[den konstitusjonelle revolusjonen]] i 1905. Den første iranske grunnlova og det første nasjonale parlamentet i Iran vart skipa i 1906 under den pågåande revolusjonen. Grunnlova anerkjende offisielt tre religiøse minoritetar i Iran, nemleg [[kristendom i Iran|kristne]], [[persiske jødar|jødar]] og [[parsisime i Iran|parsistar]],<ref name="Colin Brock p 99">Colin Brock, Lila Zia Levers. [https://books.google.com/books?id=rOJsCQAAQBAJ&pg=PA99&dq=persian+constitution+recognized+christianity+judaism+zoroastrianism&hl=nl&sa=X&ei=ujmCVcrXH8H-UsyzgtgI&ved=0CCAQ6AEwAA#v=onepage&q=persian%20constitution%20recognized%20christianity%20judaism%20zoroastrianism&f=false Aspects of Education in the Middle East and Africa] Symposium Books Ltd., 7 mei 2007 {{ISBN|1873927215}} p 99</ref> som har vore eit grunnlag i lovgjevinga i Iran sidan den gongen. Kampane knytte til grunnlovsrørsla vart etterfølgd av [[triumfen i Teheran]] i 1909, då [[Mohammad Ali Shah Qajar|Mohammad Ali Shah]] vart slått og tvungen til å abdisere. Under påskot om å gjenopprette orden, okkuperte russarane Nord-Iran frå 1911 og dei neste åra. Men dette sette ikkje ein stoppar for dei sivile opprøra, og vart snart følgd av Jungel-rørsla til [[Mirza Kuchik Khan]] mot både Qajar-monarkiet og utanlandske inntrengjarar.
Under [[fyrste verdskrigen]] okkuperte britane det meste av territoria i Vest-Iran, og trekte seg heilt attende i 1921. Samstundes tok ein [[den persiske hungersnauden i 1917–1918|hungersnaud]] i Nord-Iran livet av mellom åtte og ti millionar menneske. [[Det persiske felttoget]] fortsette vidare i det nordvestlige Iran etter ein osmansk invasjon, som ein del av [[Midtausten-teateret i fyrste verdskrigen]]. I løpet av [[det assyriske folkemordet]] i 1914-1920 og [[det armenske folkemordet]] i 1915-1917 vart mange [[iranske assyrarar]] og [[iranske armenarar|armenarar]] utsette for massemord utført av osmanske troppar som kryssa den nordvestlige grensa, særleg i og rundt [[Khoy]], [[Maku i Iran|Maku]], [[Salmas]] og [[Urmia]].<ref>{{cite book |first=Ryan |last=Gingeras |title=Fall of the Sultanate: The Great War and the End of the The Ottoman Empire 1908–1922 |url=https://books.google.com/books?id=sGyMCwAAQBAJ&pg=PA166 |accessdate=18. juni 2016 |year=2016 |publisher=Oxford University Press, Oxford |isbn=978-0-19-166358-1 |page=166 |quote=By January, Ottoman regulars and cavalry detachments associated with the old Hamidiye had seized the towns of Urmia, Khoy, and Salmas. Demonstrations of resistance by local Christians, comprising Armenians, Nestorians, Old Assyrians, and Assyrians, led Ottoman forces to massacre civilians and torch villages throughout the border region of Iran.}}</ref><ref name="Kevorkian2011">{{cite book |first=Raymond |last=Kevorkian |authorlink=Raymond Kévorkian |title=The Armenian Genocide: A Complete History |url=https://books.google.com/books?id=mZ33AgAAQBAJ&pg=PA710 |accessdate=18. juni 2016 |year=2011 |publisher=I.B. Tauris |isbn=978-0-85773-020-6 |page=710.}}</ref><ref>{{cite journal |editor1-last=Yeghiayan |editor1-first=Vartkes |title=British Foreign Office Dossiers on Turkish War Criminals |date=1991 |publisher=American Armenian International College }}</ref><ref name="autogenerated2">{{cite book |first=Richard G. |last=Hovannisian |url=https://books.google.com/books?id=K3monyE4CVQC&pg=PA271&dq=assyrian+genocide+in+urmia&hl=nl&sa=X&ei=bQ9IVd6vGcLYU9CxgaAO&ved=0CCAQ6AEwAA#v=onepage&q=assyrian%20genocide%20in%20urmia&f=false |title=The Armenian Genocide: Cultural and Ethical Legacies |pages=270–271 |publisher=Transaction Publishers |date=31. desember 2011 |ISBN=1412835925}}</ref><ref name="Alexander Laban Hinton s. 117">{{cite book |first1=Alexander Laban |last1=Hinton |first2=Thomas |last2=La Pointe |first3=Douglas |last3=Irvin-Erickson |url=https://books.google.com/books?id=ZtcyAgAAQBAJ&pg=PA177&dq=assyrian+genocide+in+urmia&hl=nl&sa=X&ei=bQ9IVd6vGcLYU9CxgaAO&ved=0CE8Q6AEwBw#v=onepage&q=assyrian%20genocide%20in%20urmia&f=false |title=Hidden Genocides: Power, Knowledge, Memory |page=117 |publisher=Rutgers University Press |date=18. desember 2013 |ISBN=0813561647}}</ref>
Utanom regjeringstida til Agha Mohammad Khan, var Qajar-styret prega av eit hundreår med vanstyre.<ref name=thepersisks/> [[Den persiske kosakk-brigaden]], som var den mest effektive militærstyrken krona hadde tilgjengeleg, byrja [[det persiske statskuppet i 1921|eit militært statskupp]] støtta av britane i februar 1921. Qajar-dynastiet vart så styrta og [[Reza Shah|Reza Khan]], den tidlegare generalen i Kosakk-brigaden, vart den nye statsministeren i Iran. Han vart til slurt erklært den nye monarken i 1925, då kalla Reza Shah, og grunnla slik [[Pahlavi-dynastiet]].
Under [[andre verdskrigen]] i 1941, byrja [[Nazi-Tyskland]] den såkalla [[Operasjon Barbarossa]] og invaderte [[Sovjetunionen]], og braut [[Molotov–Ribbentrop-pakta]]. Dette fekk store konsekvensar i Iran, som hadde erklært seg nøytral i krigen.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=yPf_f7skJUYC&pg=PA30&lpg=PA30&dq=iran+neutrality+in+wwii&source=bl&ots=qYkYXfiXgA&sig=iqAsSQrb-Td9uBTTil5hSOBiOhg&hl=en&sa=X&ei=qSLwVJukF8vnsASNnoD4Aw&ved=0CE0Q6AEwCTgK#v=onepage&q=iran%20neutrality%20in%20wwii&f=false|title=Iran: A Country Study|author=Glenn E. Curtis, Eric Hooglund|author2=[[United States Government Publishing Office|Government Printing Office]]|isbn=978-0844411873|page=30|publisher=books.google.com|year=2008}}</ref> Seinare det året, etter [[den engelsk-sovjetiske invasjonen av Iran]], vart Reza Shah tvungen til å abdisere til fordel for sonen sin, [[Mohammad Reza Pahlavi]].<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=07o_BAAAQBAJ&pg=PA206&lpg=PA206&dq=wwii+reza+shah+abdicated&source=bl&ots=WV5DcGcLAv&sig=9pIqJ4etXEIxLXGDBiRz0t8w_Yo&hl=en&sa=X&ei=9iPwVLPeJYPHsQSb7IKQAQ&ved=0CE0Q6AEwBg#v=onepage&q=wwii%20reza%20shah%20abdicated&f=false | title =An Introduction to the Modern Middle East: History, Religion, Political Economy, Politics | author =David S. Sorenson | isbn =978-0813349220 | page =206 | publisher =books.google.com | year =2013}}</ref><ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=2h_Jfg1xRYEC&pg=PA53&lpg=PA53&dq=mohammad+reza+september+16+1944&source=bl&ots=vnSlVpnfHS&sig=fyc2rYTnP3Q6RxQKkYsldW_Qh44&hl=en&sa=X&ei=xiXwVMW2Fae1sATdrIKgAQ&ved=0CEkQ6AEwCDgK#v=onepage&q=mohammad%20reza%20september%2016 %201944&f=false | title =Iran: Foreign Policy & Government Guide | isbn = 978-0739793541 | page =53| publisher =books.google.com | year =2009}}</ref> Iran vart slik [[den persiske korridoren|ein stor kanal]] for britisk og amerikansk hjelp til Sovjetunionen, fram til slutten av krigen.<ref>{{cite book | url=http://www.history.army.mil/books/wwii/persian/chapter01.htm#b1|title=United States Army in andre verdskrigen the Middle East Theater the Persian Corridor and Aid to Russia |author=T.H. Vail Motter|author2 =[[United States Army Center of Military History]]|publisher=books.google.com|year=1952}}</ref>
[[Fil:Tehran Conference, 1943.jpg|mini|venstre|[[Dei allierte i andre verdskrigen|Dei allierte]] «Store tre» under [[Teheran-konferansen]] i 1943.]]
Under [[Teheran-konferansen]] i 1943 gav dei tre store [[Dei allierte i andre verdskrigen|allierte]] — [[Josef Stalin]], [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]] — ut ei erklæring som garanterte for sjølvstende og grensen til Iran etter krigen. Men då krigen var over, vart dei sovjetiske troppane verande i Iran og lokale pro-sovjetiske grupper oppretta to marionettstatar i det nordvestlege Iran, nemleg [[Det aserbajdsjanske folkestyret]] og [[Republikken Mahabad]]. Med lovnad om oljekonsesjonar, trekte sovjetarane seg attende frå sjølve Iran i mai 1946. Dei to marionettstatane vart etter kort tid styrta etter [[Irankrisa i 1946]], og oljekonsesjonane vart trekt attende.<ref>Louise Fawcett, «Revisiting the Iranian Crisis of 1946: How Much More Do We Know?.» Iranian Studies 47#3 (2014): 379–399.</ref>
===Nyare tid===
[[Fil:Mossadeghmohammad.jpg|mini|upright|[[Mohammad Mosaddegh]], iransk talsmann for demokrati og avsett statsminister.]]
I 1951 vart [[Mohammad Mosaddegh]] utpeikt som statsminister. Han var enormt populær i Iran etter han nasjonaliserte [[Petroleumindustri i Iran|petroleumindustrien og oljereservane i Iran]]. Han vart avsett i [[det iranske statskuppet i 1953]], ein engelsk-amerikansk dekkoperasjon som markerte første gongen USA styrta ei utanlandsk regjering under [[den kalde krigen]].<ref name="Kinzer2011">{{cite book|author=Stephen Kinzer|title=All the Shahs Men|url=https://books.google.com/books?id=pNz-3o_GQwsC&pg=PT10|accessdate=1. mars 2021|date=1. juni 2011|publisher=John Wiley & Sons|isbn=978-1-118-14440-4|page=10}}</ref>
[[Fil:Mohammad Pahlavi Coronation (cropped version).jpg|mini|venstre|[[Mohammad Reza Pahlavi]] og keisarfamilien under kroninga av sjahen av Iran i 1967.]]
Etter kuppet vart sjahen stadig meir [[autokrati]]sk og [[sultanisme|sultanistisk]], og Iran gjekk inn i ein fase med fleire tiår lange kontroversielle og nære samband med USA og somme andre utanlandske statsmakter.<ref>Nikki R. Keddie, Rudolph P Matthee. [https://books.google.com/books?id=CdzFJIE7f5oC&pg=PA366&dq=iran+united+states+very+close+relations&hl=nl&sa=X&ei=trCEVZKuI-WP7AaB6J5A&ved=0CC4Q6AEwAw#v=onepage&q=iran%20united%20states%20very%20close%20relations&f=false Iran and the Surrounding World: Interactions in Culture and Cultural Politics] University of Washington Press, 2002 p 366</ref> Medan sjahen i aukande grad moderniserte Iran og hevda å halde det som ein heilt [[sekulær stat]],<ref name="Anthony H. Cordesman p 22" /> vart det nytta vilkårlege arrestasjonar og tortur av det løynde politiet hans [[SAVAK]] til å knuse alle former for politisk opposisjon.
[[Ruhollah Khomeini]], en radikal muslimsk geistleg, vart ein aktiv kritikar av dei mange reformene til sjahen kjend som [[den kvite revolusjonen]]. Khomeini fordømte offentleg regjeringa, og vart arrestert og fengsla i 18 månader. Etter lauslatinga i 1964 nekta han å beklage, og vart til slutt sendt i eksil.
På grunn av [[oljekrisa i 1973|auke i oljeprisen i 1973]] vart økonomien i Iran fløymd over med utanlandsk valuta, noko som skapte [[inflasjon]]. I 1974 opplevde den iranske økonomien tosifra inflasjon, og trass i dei mange store prosjekta for å modernisere landet, var korrupsjonen ofseleg og skapte store mengder avfall. I 1975 og 1976 førte ein [[lågkonjunktur|økonomisk resesjon]] til auka arbeidsløyse, særleg blant millionar ungdomar som hadde migrert til byane i Iran på jakt etter byggearbeid i boom-tida på byrjinga av 1970-talet. På slutten av 1970-åra motarbeidde mange av desse menneska sjahregimet og byrja å organisere og delta i demonstrasjonar mot det.<ref name="Hurd2009">{{cite book|author=Elizabeth Shakman Hurd|title=The Politics of Secularism in International Relations|url=https://books.google.com/books?id=096dp4dthm0C&pg=PA75|year=2009|publisher=Princeton University Press|isbn=1-4008-2801-5|page=75|accessdate=1. mars 2021}}</ref>
[[Fil:Imam Khomeini in Mehrabad.jpg|mini|upright|Ruhollah Khomeinis kjem attende til Iran frå eksil den 1. februar 1979.]]
[[Den iranske revolusjonen]], seinare kjend som den islamske revolusjonen,<ref>{{cite web|url=http://www.iranchamber.com/history/islamic_revolution/islamic_revolution.php |title=Islamic Revolution of 1979 |publisher=Iranchamber.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110629064154/http://www.iranchamber.com/history/islamic_revolution/islamic_revolution.php |archivedate=29. juni 2011 |df= }}</ref><ref>{{cite encyclopedia|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761588431/Islamic_Revolution_of_Iran.html |title=Islamic Revolution of Iran |publisher=[[Encarta]] |accessdate=19. juni 2011 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5kwPmr4NK?url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761588431/Islamic_Revolution_of_Iran.html |archivedate=31. oktober 2009 |deadurl=yes |df=dmy }}</ref><ref>Fereydoun Hoveyda, The Shah and the Ayatollah: Iranian Mythology and Islamic Revolution {{ISBN|0-275-97858-3}}, Praeger Publishers</ref> byrja i januar 1978 med dei første store demonstrasjonane mot sjahen.<ref>{{cite web|url=http://www.fsmitha.com/h2/ch29ir.html |title=The den iranske revolusjonen |publisher=Fsmitha.com|date=22. mars 1963|accessdate=1. mars 2021}}</ref> Etter eit år med streik og demonstrasjonar som lamma landet og økonomien, flykta Mohammad Reza Pahlavi landet og Ruhollah Khomeini kom attende frå eksil til Teheran i februar 1979 for å danne ei ny regjering.<ref name="BBC this day">{{cite news|title=BBC On this Day Feb 1 1979|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/february/1/newsid_2521000/2521003.stm|accessdate=2. mars 2021|publisher=BBC}}</ref> Etter ei folkeavstemming vart Iran offisielt ein [[islamsk republikk]] i april 1979.<ref name="JohnsonUradnik2011">{{cite book|author1=Lori A. Johnson|author2=Kathleen Uradnik|author3=Sara Beth Hower|title=Battleground: Government and Politics [2 volumes]: Government and Politics|url=https://books.google.com/books?id=T9sdEOfoCWIC&pg=PA319|date=23. september 2011|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-0-313-34314-8|page=319}}</ref> Ei ny folkeavstemming i desember 1979 godkjende ei teokratisk grunnlov.<ref>{{cite book|author=Jahangir Amuzegar|title=The Dynamics of the den iranske revolusjonen: The Pahlavis Triumph and Tragedy|url=https://books.google.com/books?id=3KL5FvOejKkC&pg=PA4|accessdate=2. mars 2021|year=1991|publisher=SUNY Press|isbn=978-0-7914-9483-7|pages=4, 9–12}}</ref>
Like etter byrja dei landsomfattande opprøra mot den nye regjeringa med det kurdiske opprøret i 1979 og Khuzestan-opprøra, i lag med opprør i [[Sistan og Balutsjistan]] og andre område. Over dei neste åra vart desse opprøra slått ned med vald av den nye islamske regjeringa. Den nye regjeringa byrja å fjerne den ikkje-islamistiske politiske opposisjonen, i tillegg til islamistane som ikkje vart vurderte som radikale nok. Sjølv om både nasjonalistar og [[marxistar]] i starten hadde gått saman med islamistane å styrte sjahen, vart titusenvis av dei avretta av det nye regimet like etter.<ref name="Benard">{{cite book|author=Cheryl Benard|title=«The Government of God»: Irans Islamic Republic|url=https://books.google.com/books?id=sKLCQgAACAAJ|accessdate=1. mars 2021|year=1984|publisher=Columbia University Press|isbn=978-0-231-05376-1|page=18}}</ref>
4. november 1979 la ei gruppe muslimske studentar beslag på den amerikanske ambassaden og tok 52 av tilsette og borgarar ved ambassaden som gislar,<ref name="carterpbs">{{cite web|url=https://www.pbs.org/wgbh/amex/carter/sfeature/sf_hostage.html|title=American Experience, Jimmy Carter, «444 Days: America Reacts»|publisher=Pbs.org|accessdate=1. mars 2021}}</ref> etter at USA nekta å returnere Mohammad Reza Pahlavi til Iran for å møte i retten for det nye regimet med fare for å bli avretta. [[Jimmy Carter]]-administrasjonen prøvde å forhandle om å få gislane fri, og eit mislykka forsøk på å redde dei var med på tvinge Carter frå jobben og førte [[Ronald Reagan]] til makta. På den siste dagen til Jimmy Carter som president, vart gisla til slutt sett fri som følgje av [[Alger-avtalen]].
[[Den iranske kulturrevolusjonen]] byrja i 1980, først ved at universiteta vart lagt ned i tre år for å utføre ein inspeksjon og rydde opp i kulturpolitikken i utdanningssystemet.<ref name=autogenerated1>[http://www.globalsecurity.org/military/world/iran/scrc.htm Supreme Cultural Revolution Council] GlobalSecurity.org</ref>
[[Fil:Chemical weapon1.jpg|mini|Iransk soldat med kjemisk maske på fronten i [[den iransk-irakiske krigen]].]]
22. september 1980 [[den iransk-irakiske krigen|invaderte den irakiske hæren]] den vestiranske provinsen Khuzestan og utløyste [[den iransk-irakiske krigen]]. Sjølv om styrkane til [[Saddam Hussein]] gjorde fleire tidlege framskritt, hadde iranske styrkar innan sommaren 1982 klart å drive den irakiske hæren attende og inn i Irak. I juli 1982 med Irak på defensiven, tok det iranske regimet ei avgjersle om å invadere Irak og gjennomførte mange offensivar i eit forsøk på å erobre irakisk territorium og byar, som [[Basra]]. Krigen held fram til 1988, då den irakiske hæren slo iranske styrkar inne i Irak og dreiv dei attverande iranske troppane attende over grensa. Khomeini aksepterte så ein våpenkvile mekla fram av Dei sameinte nasjonane. Det samla iranske tapet i krigen er estimert til ein stad mellom 123 220 og 160 000 drepne i kamphandlingar, 60 711 sakna og 11 000–16 000 sivile drepne.<ref>{{cite book|last=Hiro|first=Dilip|authorlink=Dilip Hiro|title=The Longest War: The Iran-Iraq Military Conflict|publisher=Routledge|location=New York|year=1991|page=205|isbn=9780415904063|oclc=22347651}}</ref><ref>{{cite book|last=Abrahamian|first=Ervand|authorlink=Ervand Abrahamian|title=A History of Modern Iran|publisher=[[Cambridge University Press]]|location=Cambridge, UK; New York|year=2008|pages=171–175, 212|isbn=9780521528917|oclc=171111098}}</ref>
I 1989, etter den iransk-irakiske krigen, konsentrerte [[Akbar Hashemi Rafsanjani]] og administrasjonen hans seg om ein pragmatisk pro-næringspolitikk for å gjenoppbygge og styrke økonomien uten å gjere nokre dramatisk brot med ideologien til revolusjonen. I 1997 vart Rafsanjani etterfølgd av den moderate [[Iransk reformrørsle|reformisten]] [[Mohammad Khatami]], og regjeringa hans prøvde utan hell å gjere landet meir fritt og demokratisk.<ref name="autogenerated3">{{cite news|author=Dan De Luce in Teheran |url=https://www.theguardian.com/world/2004/may/04/iran |title=Khatami blames clerics for failure |work=The Guardian |date=4. mai 2004|accessdate=1. mars 2021 |location=London}}</ref>
[[Fil:6th Day - Green Condolence.jpg|mini|venstre|Den stille demonstrasjonen til Den grøne rørsla under dei iranske valdemonstrasjonane 2009-2010.]]
Presidentvalet 2005 førte den konservative populistiske kandidaten [[Mahmoud Ahmadinejad]] til makta.<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4740441.stm|title=Iran hardliner becomes president|accessdate=2. mars 2021|date=3. august 2005|publisher=BBC}}</ref> Etter presidentvalet i 2009 kunngjorde innanriksdepartementet at den sitjande presidenten Ahmadinejad hadde vunne 62,63 % av stemmene, medan [[Mir-Hossein Mousavi]] hadde fått 33,75 %.<ref>{{cite web|url=http://moi.ir/Portal/Home/ShowPage.aspx?Object=News&CategoryID=832a711b-95fe-4505-8aa3-38f5e17309c9&LayoutID=dd8faff4-f71b-4c65-9aef-a1b6d0160be3&ID=5e30ab89-e376-434b-813f-8c22255158e1 |script-title=fa:نتایج نهایی دهمین دورهٔ انتخابات ریاست جمهوری |publisher=[[Ministry of Interior (Iran)|Ministry of Interior of Iran]] |language=persisk |date=13. juni 2009 |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090618051204/http://www.moi.ir/portal/Home/ShowPage.aspx?Object=News&CategoryID=832a711b-95fe-4505-8aa3-38f5e17309c9&LayoutID=dd8faff4-f71b-4c65-9aef-a1b6d0160be3&ID=5e30ab89-e376-434b-813f-8c22255158e1 |archivedate=18. juni 2009 |df= }}</ref><ref name="The_Guardian_November_29_2015c">{{cite web |url=https://www.theguardian.com/world/2009/jun/13/iran-election-ahmadinejad-wins-president |title=Ahmadinejad wins surprise Iran landslide victory |newspaper=The Guardian |author=Ian Black |accessdate= 1. mars 2021}}</ref> Valresultaet vart rekna som særs omstridd,<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/8134904.stm|title=Iran clerics defy election ruling|work=BBC News|date=5. juli 2009|accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/persian/iran/2009/07/090704_op_brief_majma_qom.shtml|title=Is this government legitimate?|work=BBC|date=7. september 2009|accessdate=1. mars 2021}}</ref> og førte til omfattande demonstrasjonar både i Iran og i store byar utafor landet,<ref>{{cite web|last=Landry|first=Carole |url=https://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jSWPwBGmOByDmvG6OPfqesxJ2O7Q|title=G8 calls on Iran to halt election violence|publisher=Google|date=25. juni 2009|accessdate=1. mars 2021}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/world/2009/jun/17/iran-protests-day-five|location=London|work=The Guardian |first1=Robert|last1= Tait|first2=Ian|last2=Black|first3=Mark|last3=Tran|title=Iran protests: Fifth day of unrest as regime cracks down on critics|date=17. juni 2009}}</ref> og skapte [[den iranske grøne rørsla]].
[[Hassan Rouhani]] vart vald til president den 15. juni 2013, og slo [[Mohammad Bagher Ghalibaf]] og fire andre kandidatar.<ref name="BBCannouncedwinner">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-22916174|title=Hassan Rouhani wins Iran presidential election|date=15. juni 2013|accessdate=15. juni 2013|publisher=BBC News}}</ref><ref name="WSJannouncedwinner">{{cite news|url=https://www.wsj.com/articles/SB10001424127887323734304578544912995560792|title=Moderate Candidate Wins Irans Presidential Vote|date=15. juni 2013|accessdate=16. juni 2013|newspaper=[[The Wall Street Journal]]|first=Farnaz|last=Fassihi}}</ref> Rouhani har betra forholdet noko mellom Iran og andre land.<ref>{{cite book |title=Strategic Asia 2013–14: Asia in the Second Nuclear Age |page=229 |author=Danmark, Abraham M.; Tanner, Travis |date=2013}}</ref>
==Geografi==
{{detaljar|iransk geografi}}
[[Fil:Damavand3.jpg|mini|[[Damavand]] er det høgaste punktet i Iran og ligg i [[Amol fylke|Amol]] i [[Mazandaran]].]]
Iran har ei flatevidd på 1 648 195 km².<ref name="CIA"/> Det ligg mellom breiddegradene [[24. parallelle breiddesirkelen|24°]] og [[40. parallelle breiddesirkelen|40° N]], og lengdegradane [[44. austlege lengdegraden|44°]] og [[64. austlege lengdegraden|64° A]]. Det grensar i nordvest til [[Armenia]] (35 km), den aserbajdsjanske eksklaven [[Nakhitsjevan]] (179 km),<ref>{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aj.html|title=CIA – The World Factbook |publisher=Cia.gov |accessdate=2. mars 2021}}</ref> og [[Aserbajdsjan]] (611 km); i nord til [[Kaspihavet]]; i nordaust til [[Turkmenistan]] (992 km); i aust til [[Afghanistan]] (936 km) og [[Pakistan]] (909 km); i sør til [[Persiabukta]] og [[Omanbukta]]; og i vest til [[Irak]] (1458 km) og [[Tyrkia]] (499 km).
Iran består av [[Det iranske platået]] med unntak av kysten langs Kaspihavet og [[Khuzestan]]. Det er eit av dei mest fjelldominerte landa i verda og landskapet er dominert av kuperte [[fjellkjede]]r mellom forskjellige [[nedslagsfelt]] eller [[platå]]. Den folkerike vestlege delen av landet er det mest fjellendte, med fjellkjeder som [[Kaukasusfjella|Kaukasus]], [[Zagrosfjella|Zagros]] og [[Alborz]], det sistnemnde med [[Damavand]], som er det høgaste punktet i Iran med ei høgd på 5 610 moh. Dette er òg det høgaste fjellet i Eurasia vest for [[Hindu Kush]].<ref>{{cite web|url=http://news.surfwax.com/geography/files/Hindu_Kush_Mountains.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110624014628/http://news.surfwax.com/geography/files/Hindu_Kush_Mountains.html|archivedate=24. juni 2011|title=SurfWax: News, Reviews and Articles On Hindu Kush|publisher=News.surfwax.com| accessdate=1. mars 2021}}</ref>
Den nordlege delen av Iran er dekt av frodig lågland med blandingsskog, nær sørkysten av Kaspihavet. den austlege delen består hovudsakleg av ørkenområde, som [[Dasht-e Kavir|Kavirørkenen]], som er den største i landet, og [[Dasht-e Loot|Lutørkenen]], i tillegg til somme [[saltsjø]]ar.
Dei einaste store [[slette]]ne finst langs kysten av Kaspihavet og nordenden av Persiabukta, der landet grensar til munningen av [[Shatt al-Arab|Arvand]]. Mindre, ikkje-samanhengande sletter ligg langs resten av kysten av Persiabukta, [[Hormuzsundet]] og Omanbukta.
<gallery mode=packed>
Kados maklawany.jpg|Kaspisk skog i [[Maklavan]] i [[Gilan]].
Sherez-kohdasht-696x522.jpg|[[Tange Shirz]] i [[Luristan]].
Sand castles - Dasht-e Lut desert - Kerman.JPG|[[Dasht-e Lut|Lutørkenen]] i [[Sistan og Balutsjistan|Sistan]].
Khezr Beach, Hormuz Island.jpg|[[Hormuz]] i [[Persiabukta]].
</gallery>
===Klima===
[[Fil:Climate maps of Iran (Köppen-Geiger).png|mini|Klimakart over Iran ([[Köppen-Geiger]])
{| style="width:100 %;"
|-
| valign=top |<small>{{legend|#FE0000|[[Ørkenklima#Heitt ørkenklima|Heitt ørkenklima]]}}{{legend|#FE9695|[[Ørkenklima#Kald ørkenklima|Kald ørkenklima]]}}{{legend|#F5A301|[[halvtørt klima#Varmt halvtørt klima|Varmt halvtørt klima]]}}{{legend|#FFDB63|[[halvtørt klima#Kaldt halvtørt klima|Kaldt halvtørt klima]]}}{{legend|#FFFF00|[[Varm sommar middelhavsklima]]}}{{legend|#FF00FE|[[Fuktig kontinentalt klima|Kontinentalt middelhavsklima]]}}</small>
|}]]
Med 11 av dei 13 [[klima]]sonene i verda, er klimaet i Iran variert,<ref name="en.journals.sid.ir">{{Cite web |url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=457386 |title=Geographical Data |volume=23 |publisher=Scientific Information Database |date=2014}}</ref> og varierer frå [[Ørkenklima|tørt]] og [[halvtørt klima|halvtørt]], til [[subtropisk]] langs kysten av Kaspihavet og dei nordlege skogane.<ref name="HaftlangLang2003">{{cite book|author1=Kiyanoosh Kiyani Haftlang|author2=Kiyānūsh Kiyānī Haft Lang|title=The Book of Iran: A Survey of the Geography of Iran|url=https://books.google.com/books?id=Gecy7sqblqoC&pg=PA17|year=2003|publisher=Alhoda UK|isbn=978-964-94491-3-5|page=17}}</ref> Lengst nord i landet (den kaspiske kystsletta) går temperaturane sjeldan under null grader og området er fuktig det meste av året. Sommartemperaturane her går sjeldan over 29 °C.<ref name="Nagarajan2010"/><ref>{{cite web|url=https://weather-and-climate.com/average-monthly-Rainfall-Temperature-Sunshine-in-Iran |title=Weather and Climate: Iran, average monthly Rainfall, Sunshine, Temperature, Humidity, Wind Speed |newspaper=World Weather and Climate Information |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150922105410/https://weather-and-climate.com/average-monthly-Rainfall-Temperature-Sunshine-in-Iran |archivedate=22. september 2015 |df= }}</ref> Årsnedmøren er 680 mm i den austlege delen av sletta og meir enn 1 700 mm i vest. Gary Lewis i Dei sameinte nasjonane har sagt at «Mangel på vatn er den største tryggleiksutfordringa i Iran i dag».<ref>{{cite news|url=https://news.yahoo.com/farming-reforms-offer-hope-irans-water-crisis-131227395.html |title=Farming reforms offer hope for Irans water crisis |last1=Moghtader |first1=Michelle |date=3. august 2014 |website= |publisher=Reuters |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140807031853/http://news.yahoo.com/farming-reforms-offer-hope-irans-water-crisis-131227395.html |archivedate=7. august 2014 |df= }}</ref>
I vest kan busetnadane i Zagros få lågare temperaturane, med strenge vintrar og dagleg temperaturar under null grader med kraftig snøfall. Dei austlege og sentrale områda er tørre med mindre enn 200 mm nedbør i året og enkelte ørkenar.<ref name="Nicholson2011">{{cite book|author=Sharon E. Nicholson|title=Dryland Climatology|url=https://books.google.com/books?id=fqussIGJ0NcC&pg=PA367|year=2011|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-50024-1|page=367}}</ref> Den gjennomsnittlege sommartemperaturen går sjeldan over 38 °C.<ref name="Nagarajan2010">{{cite book|author=R. Nagarajan|title=Drought Assessment|url=https://books.google.com/books?id=x1505bxl0EkC&pg=PA383|year=2010|publisher=Springer Science & Business Media|isbn=978-90-481-2500-5|page=383}}</ref> Kystslettene ved Persiabukta og Omanbukta i Sør-Iran har milde vintrar og særs fuktige og varme somrar. Årsnedbøren her varierer frå 135 til 355 mm..<ref name="Nagarajan2010"/>
Det kalde asiatiske [[høgtrykk]]et bølgjer sør og nord i løpet av vinteren, og temperaturane kan bli både høgare enn 15 °C og lågare enn -20 °C. Lågtrykk kjem frå [[Middelhavet]] om lag ein gong eller to i veka frå januar til mars, og gjev litt [[regn]] eller [[snø]]. Det meste av landet har likevel mindre enn 250 mm [[nedbør]] i løpet av eit normalt år. Når dei nordlege områda møter [[vêrfront]]ar frå Asia kan kysten av [[Kaspihavet]], og særleg dei vestlege områda, få mykje gråvêr. Enkelte område her har meir enn 100 nedbørsdagar og ein normal årsnedbør på meir enn 2000 mm.
Det indre platået, inkludert [[Teheran]], har stort sett nordvestleg vind om sommaren og i forhold til høgd over havet er dette området eit av dei varmaste i verda. Fukta er som regel låg, bortsett frå kysten av [[Persiabukta]], som har like høg fukt og temperatur som [[Kuwait]] og [[Qatar]], og har eit [[subtropisk klima]]. Dei lågareliggjande områda mot sørvest, ved grensa til [[Irak]], er endå varmare.
===Dyreliv===
[[Fil:Kooshki (Iranian Cheetah) 05.jpg|mini|venstre|[[Asiatisk gepard]], ein sterkt utryddingstrua dyreart, lever berre i Iran.]]
Dyrelivet i Iran består av ei rekkje dyreartar, inkludert [[bjørn]], [[gaupe]], [[rev]], [[gaselle]], [[gråulv]], [[sjakal]], [[panter]] og [[villsvin]].<ref name="Fast2005">{{cite book|author=April Fast|title=Iran: The Land|url=https://books.google.com/books?id=IJQ3V4h6Gl4C&pg=PA31|year=2005|publisher=Crabtree Publishing Company|isbn=978-0-7787-9315-1|page=31}}</ref><ref name="Firouz2005">{{cite book|author=Eskandar Firouz|title=The Complete Fauna of Iran|url=https://books.google.com/books?id=t2EZCScFXloC&pg=PP1|year=2005|publisher=I.B. Tauris|isbn=978-1-85043-946-2}}</ref> Andre husdyr i Iran er [[vassbøffel]], [[kamel]], [[kveg]], [[esel]], [[geit]], [[hest]] og [[sau]]. [[Ørn]], [[falk]], [[fasan]] og [[stork]] er òg ein del av dyrelivet i Iran.
ein av dei mest kjende dyra i Iran er den sterkt utryddingstrua [[asiatisk gepard|asiastiske geparden]], som er blitt kraftig redusert etter den iranske revolusjonen.<ref name="Borrini-FeyerabendFarvar2013">{{cite book|author1=Grazia Borrini-Feyerabend|author2=M. Taghi Farvar|author3=Yves Renard|author4=Michel P Pimbert |author5=Ashish Kothari|title=Sharing Power: A Global Guide to Collaborative Management of Natural Resources|url=https://books.google.com/books?id=MfS3AAAAQBAJ&pg=PA120|year=2013|publisher=Routledge|isbn=978-1-136-55742-2|page=120}}</ref> Den [[persisk leopard|persiske leoparden]], som er den største [[leopard]]en i verda, er ein underart som hovudsakleg bur nord i Iran. Denne er òg utryddingstrua.<ref name=iucn>{{IUCN |assessor=Khorozyan, I. |year=2008 |id=15961 |taxon=Panthera pardus ssp. saxicolor |version=2015-4}}</ref> Iran mista alle dei [[asiatisk løve|asiatiske løvene]] sine og den no utrydda [[kaspisk tiger|kaspiske tigeren]] tidleg på 1900-talet.<ref>{{cite book | author=Guggisberg, C.A.W. |year=1961 |title= Simba: The Life of the Lion | publisher=Howard Timmins, Cape Town}}</ref>
Minst 74 artar i iransk dyreliv er raudlista og eit teikn på ein alvorleg trugsel mot det biologiske mangfaldet i landet. Dei iranske styresmaktene har vist manglande respekt for dyreliv ved å vedta lover og reguleringar som let Industri- og gruvedepartementet utnytte gruver utan å involvere miljødepartementet, og ved å godkjenne store, nasjonale utviklingsprosjekt utan å krevje undersøkingar av korleis det påverkar dyrelivet.<ref>{{cite web|url=http://www.payvand.com/news/14/feb/1191.html |title=74 Iranian wildlife species red-listed by Environment Department |work=payvand.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150520013716/http://www.payvand.com/news/14/feb/1191.html |archivedate=20. mai 2015 |df= }}</ref>
===Regionar, provinsar og byar===
{{detaljar|regionar i Iran|provinsar i Iran|fylke i Iran}}
{| class="wikitable floatright"
|{{Kart over provinsar i Iran|float=right}}
|}
Iran er delt inn i fem [[Regionar i Iran|regionar]] med 31 [[provinsar i Iran|provinsar]] (ostān),<ref>{{Cite news|date=22. juni 2014|title= همشهری آنلاین-استانهای کشور به ۵ منطقه تقسیم شدند (Provinces were divided into 5 regions)|language=persisk|newspaper=Hamshahri Online|url=http://www.hamshahrionline.ir/details/263382/Iran/-provinsar|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140623191332/http://www.hamshahrionline.ir/details/263382/Iran/-provinsar|archivedate=23. juni 2014|deadurl=no}}</ref> som kvar vert styrt av ein utpeikt guvernør (ostāndār). Provinsane er delte inn i [[fylke i Iran|fylke]] (šahrestān) og vidare delt inn i distrikt ([[bakhsh|baxš]]) og underdistrikt (dehestān).
Landet har ein av dei høgaste byvekstratane i verda. Frå 1950 til 2002 auka den urbane delen av folkesetnaden frå 27 % til 60 %.<ref name="payvand2">{{cite web|url=http://www.payvand.com/news/03/nov/1135.html |title=Iran: Focus on reverse migration |author=Payvand |accessdate=2. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060326185508/http://www.payvand.com/news/03/nov/1135.html |archivedate=26. mars 2006 |df= }}</ref> Dei sameinte nasjonane har estimert at innan 2030 bur 80 % av folkesetnaden i byar.<ref name="sci.org.ir">{{cite web|url=http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071110154704/http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archivedate=10. november 2007 |title=Islamic Azad University". Henta 2. mars 2021 |publisher=Wayback.archive.org |date=10. november 2007 |accessdate=1. mars 2021}}</ref> Dei fleste har busett seg i byane [[Teheran]], [[Isfahan]], [[Ahvaz]] og [[Qom]].<ref>{{cite web|url=http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071110154704/http://www.sci.org.ir/portal/faces/public/census85/census85.natayej/census85.abadipage|archivedate=10. november 2007 |title=Iranian National Portal of Statistics |publisher=Wayback.archive.org |date=10. november 2007 |accessdate=1. mars 2021}}</ref>
[[Fil:The most populated cities of iran.svg|mini|Dei mst folkerike byane i Iran (2010)|venstre]]
Teheran har kring 8,8 millionar innbyggjarar (folketeljing 2016) og er hovudstaden og den største byen i Iran. Han er òg det økonomiske og kulturelle senteret i landet og eit knutepunkt for kommunikasjon og samferdsle.
Den nest største byen i landet er [[Mashhad]] med kring 3,3 millionar innbyggjarar (2016) og hovudstad i provinsen [[Razavi-Khorasan]]. [[Imam Reza-heilagdomen]] ligg her og han er ein heilag by i [[sjiaislam]]. Kring 15 til 20 millionar pilegrimar vitjar heilagdomen kvart år.<ref>{{cite web|url=http://www.iran-daily.com/1383/2211/html/panorama.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20050309013442/http://www.iran-daily.com/1383/2211/html/panorama.htm|archivedate=9. mars 2005|title=Religious Tourism Potentials Rich- Iran Daily|work=archive.org}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.sacredsites.com/middle_east/iran/mashad.htm |title=Mashhad, Iran |publisher=Sacredsites.com |accessdate=1. mars 2021 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101127181619/http://sacredsites.com/middle_east/iran/mashad.htm |archivedate=27. november 2010 |df= }}</ref>
[[Isfahan]] har kring 2,2 millionar innbyggjarar (2016) og er den tredje største byen i Iran. Han er hovudstad i [[Isfahan-provinsen]], og var òg den tredje hovudstaden til [[safavidane]]. Her finst det ei rekkje historiske stader, inkludert den kjende [[Naqsh-e Jahan-plassen|Shah-plassen]], [[Siosepol]], og kyrkjene i det armenske distriktet [[Ny-Julfa]]. Her ligg òg det sjuande største kjøpesenteret i verda, [[Isfahan City Center]].
Den fjerde største byen i Iran er [[Karaj]] med 1,9 millionar innbyggjarar (2016). Han er hovudstaden i provinsen [[Alborz-provinsen|Alborz]], og ligg 20 km vest for Teheran, ved foten av [[Alborz]]fjella. Det er ein stor industriby i Iran med mange fabrikkar som produserer sukker, teksti, wire og alkohol.
Med eit innbyggjartal på kring 1,7 millionar (2016) er [[Tabriz]] den femte største byen i Iran, men hadde vore den nest største fram til seint i 1960-åra. Han var den første hovudstaden til safavidane, og er no hovudstad i provinsen [[Aust-Aserbajdsjan]]. Han vert òg rekna som ein stor industriby.
[[Shiraz]] har 1,8 millionar innbyggjarar og er den sjette største byen i Iran. Han er hovudstaden i provinsen [[Fars-provinsen|Fars]], og var òg hovudstad i Iran under [[Zand-dynastiet]]. Han ligg nær ruinane av [[Persepolis]] og [[Pasargadae]], to av dei fire hovudstadane i [[Akamenide-dynastiet]].
{{Største byar i Iran}}
{{clear}}
== Demografi ==
=== Språk og folkegrupper ===
[[Fil:Iran_ethnoreligious_distribution_2004.jpg|mini|Etniske regionar i Iran]]
[[Fil:Tabriz_bazaar_012008.jpg|mini|Basaren i [[Tabriz]], hovedbyen i det aserbajdsjansk området til Iran. Basaren er på [[Verdsarv|UNESCOS verdsarvliste]].]]
Majoriteten av folkesetnad i Iran snakkar eit av dei iranske språka, men berre persisk er offisielt språk og dei fleste beherskar dette. Rundt 50 % av folkesetnaden har eit anna språk eller ein persisk dialekt som førstespråk. I 1981 vart det rekna at 60 % av folkesetnaden ikkje kunne lese og skrive.<ref name="Shaffer">{{Kilde artikkel|tittel=The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran|publikasjon=Nationalities Papers|doi=10.1080/713687484|url=https://www.cambridge.org/core/journals/nationalities-papers/article/formation-of-azerbaijani-collective-identity-in-iran/FB790AD7E5F931FAA8F9C42ED732E9B9|dato=2000|forfattere=|fornavn=Brenda|etternavn=Shaffer|via=|serie=3|språk=en|bind=28|hefte=|sider=449–477|issn=0090-5992|besøksdato=2020-06-29|sitat=Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.}}</ref> Nemninga ''iransk'' brukast både om heile nasjonen og om dei språka som størstedelen av innbyggjarane snakkar.
Persisk (farsi) og kurdisk tilhøyrer den [[Iranske språk|iranske greina]] av [[indoeuropeiske språk]] og er til ein viss grad innbyrdes forståelege. Det er store språkskilnader blant kurdarar og sørkurdisk er ikkje innbyrdes forståeleg med kurmanji. Balutsjarane sitt språk er iransk og nært nærskyldt med [[pashto]]. [[Dari]] er persisk slik det brukast i Afghanistan. [[Tadsjikisk]] er den varianten av persisk som vert brukt i [[Tadsjikistan]]. Persisk er det dominerande språket i den iranske språkgruppa som i alt omfattar 125 millionar menneske. Arabisk er eit [[Semittiske språk|semittisk]] språk og er ikkje relatert til persisk. [[Det arabiske alfabetet|Arabiske skriftteikn]] vart teke i bruk etter innføringa av islam på 700-talet og [[det persiske alfabetet]] er avleidd av arabisk.<ref name="Aghajanian">{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Inequality in Iran: An Overview|publikasjon=International Journal of Middle East Studies|url=http://www.jstor.org/stable/162990|dato=1983|fornavn=Akbar|etternavn=Aghajanian|serie=2|bind=15|sider=211–224|issn=0020-7438|besøksdato=2020-06-28}}</ref><ref name="Katzner">Katzner, K., & Miller, K. (2002). ''The languages of the world''. Routledge.</ref> [[Aserbajdsjansk]] (òg kalla azeri) er eit [[Tyrkiske språk|tyrkisk språk]] og tilhøyrer ikkje den indoeuropeiske språkfamilien. Dei tyrkiske språka er for ein stor del innbyrdes forståelege. [[Aserbajdsjan|Aserbajdsjansk]] talast av omkring 7 millionar i republikken Aserbajdsjan og 10-20 millionar i Iran. Det er ein viss dialektskilnad mellom aserbajdsjansk i dei to landa. I Iran vert skrive aserbajdsjansk med arabiske skriftteikn, medan republikken Aserbajdsjan har brukt latinske bokstavar sidan oppløysinga av Sovjetunionen i 1991. Iran er det landet med fleste aserbajdsjansk-talande. Provinsane Aust-Aserbajdsjan, Vest-Aserbajdsjan og Ardabil er hovudsakleg folkesett av etniske aserbajdsjanarar.<ref name="Shaffer">{{Kilde artikkel|tittel=The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran|publikasjon=Nationalities Papers|doi=10.1080/713687484|url=https://www.cambridge.org/core/journals/nationalities-papers/article/formation-of-azerbaijani-collective-identity-in-iran/FB790AD7E5F931FAA8F9C42ED732E9B9|dato=2000|forfattere=|fornavn=Brenda|etternavn=Shaffer|via=|serie=3|språk=en|bind=28|hefte=|sider=449–477|issn=0090-5992|besøksdato=2020-06-29|sitat=Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Azerbaijani|publikasjon=Journal of the International Phonetic Association|doi=10.1017/S0025100317000184|url=https://www.cambridge.org/core/journals/journal-of-the-international-phonetic-association/article/azerbaijani/EC9EF0910D4B8B6C24937E5C49F59A82|dato=2017|forfattere=|fornavn=Payam Ghaffarvand|etternavn=Mokari|etternavn2=Werner|fornavn2=Stefan|via=|serie=2|språk=en|bind=47|hefte=|sider=207–212|issn=0025-1003|besøksdato=2020-06-29|sitat=The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).}}</ref> Etniske [[Aserbajdsjanere|aserbajdsjanarar]] vert rekna som den største ikkje-persiske folkegruppa i Iran og dei tradisjonelle leveområda deira i Iran vert kalla Aserbajdsjan og sett frå republikken Aserbajdsjan kallast dei iranske området for Sør-Aserbajdsjan. Etniske aserbajdsjanarar i Iran har òg vore omtalt som tyrkarar eller som aserbajdsjanske tyrkarar. Under [[Safavidane|safavid-dynasitet]] var aserbajdsjansk utbreidd og vart brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, og dessutan litterært òg av forfattarar som elles brukte persisk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210862.2013.784516|url=https://doi.org/10.1080/00210862.2013.784516|dato=2013-07-01|forfattere=|fornavn=Willem|etternavn=Floor|etternavn2=Javadi|fornavn2=Hasan|via=|serie=4|bind=46|hefte=|sider=569–581|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-29|sitat=Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.}}</ref>
Mengda, prosent og definisjonar på dei ulike iranske folkegruppene er omstridd. Dei største etniske gruppene i Iran [[persarar]] (51 %), [[kurdarar]] (18 %), [[Aserbajdsjanere|aserbajdsjanarar]] (16 %) , [[gilakar]] og [[mazandaranar]] (8 %), [[lurarar]] (6 %), [[arabarar]] (3 %), [[balutsjar]] (2 %), [[turkmenarar]] (2 %), [[qashqaiar]] (tyrkisktalande), [[armenarar]], [[jødar]], [[assyrarar]] og andre.<ref>{{Cite web|date=2016-08-11|title=Iran executes six more Kurds without fair trial (Arkivert kopi)|url=http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20170202041715/http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|archive-date=2017-02-02|access-date=2017-01-25|publisher=International Organisation To Preserve Human Rights In Iran}}</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=o3zyAwAAQBAJ&pg=PA20&lpg=PA20&dq=azeris+16+percent+iran&source=bl&ots=OHp6o6kIGD&sig=coH8JNsOM8IBomhD81L2220m_ww&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiKqYL_r93RAhVCDCwKHfWyBJEQ6AEIVDAH#v=onepage&q=azeris%2016%20percent%20iran&f=false The Turkey, Russia, Iran Nexus: Evolving Power Dynamics in the Middle East ...]</ref> CIA factbook 2012 oppgjev 16 % aserbajdsjanarar og 10 % kurdarar. Den amerikanske forskaren Brenda Shaffer anslo i 2000 at 25-30 % av innbyggjarane er etniske aserbajdsjanarar. Shaffer viser til kartleggingar frå før Pahlavi-regimet der delen tyrkisk språklege i landet vart rekna å vere ein tredjedel.<ref name="Shaffer"/>
Nokre kjelder oppgjev 7 % kurdarar og 2 % lurarar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population and forensic data for three sets of forensic genetic markers in four ethnic groups from Iran: Persians, Lurs, Kurds and Azeris|publikasjon=Forensic Science International: Genetics|doi=10.1016/j.fsigen.2015.03.010|url=https://doi.org/10.1016/j.fsigen.2015.03.010|dato=2015|forfattere=|fornavn=L.|etternavn=Poulsen|etternavn2=Farzad|fornavn2=M. Sharafi|etternavn3=Børsting|fornavn3=C.|etternavn4=Tomas|fornavn4=C.|etternavn5=Pereira|fornavn5=V.|etternavn6=Morling|fornavn6=N.|via=|bind=17|hefte=|sider=43–46|issn=1872-4973|besøksdato=2020-06-28|sitat=}}</ref> Khomeini dreiv etter maktovertakinga i 1979 kampanje for å integrera kurdarane i den iranske staten. Kurdarane bur tradisjonelt i vest ved grensa mot Irak og Tyrkia (provinsane Vest-Aserbajdsjan, [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]] og Kermanshah), og er hovudsakleg sunnimuslimar med ein del sjiamuslimar i [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]. I nordvest bur aserbajdsjanarar og kurdarar til dels i blanda byar og landsbyar. I [[Aust-Aserbajdsjan]] er dei fleste etniske aserbajdsjanarar som snakkar eit [[Tyrkiske folk|tyrkisk språk]].<ref name="Aghajanian"/><ref name="Amanolahi">Amanolahi, S. (2005). A note on ethnicity and ethnic groups in Iran. ''Iran and the Caucasus'', 9(1), 37-42.</ref> Arabarane bur tradisjonelt i [[Khuzestan]] og langs gulfen og er hovudsakleg sjiamuslimar. Persarane bur tradisjonelt på den sentrale høgsletta og er hovudsakleg sjiamuslimar. Gilakar og mazandaranar er hovudsakleg sjiamuslimar. Balutsjarane er hovudsakleg sunnimuslimar. Turkmenarane snakkar eit tyrkisk språk og er hovudsakleg sunnimuslimar. Språket til lurarane er nærskyldt med persisk og kurdisk, lurisk kan reknast som ein dialekt av persisk.<ref>Comrie, B. (Ed.). (2003). ''The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa.'' Routledge.</ref> Landet har ein liten minoritet sigøynarar eller [[romani]].<ref>{{Cite web|title=The Gypsies of Iran (A Brief Introduction) on JSTOR|url=https://www.jstor.org/stable/4030769|access-date=2020-06-28|language=en}}</ref> I Qazvin-provinsen lever nokon hundretusen av tat-folk som snakkar eit iransk språk nærskyldt med talysj (i provinsane Ardabil og Gilan) og [[mazandarani]]. Desse er delvis innbyrdes forståelege med persisk.<ref>Windfuhr, G. (Ed.). (2009). ''The Iranian Languages''. Psychology Press/Routledge.</ref><ref>Korangy, A., & Mahmoodi-Bakhtiari, B. (Eds.). (2019). ''Essays on Typology of Iranian Languages'' (Vol. 328). Walter de Gruyter.</ref>
Styresmaktene har ikkje gjennomført folketeljingar med sikte på å kartleggja dei etniske gruppene og mengd og delar er basert på anslag. Gruppering basert på språk kan vera vanskeleg på grunn av dialektskilnader innanfor persisk. Ein del etniske arabarar brukar persisk språk. Vanlegvis er språk og religion dei viktigaste skiljelinjene. Moderniseringa av landet har til dels medverka til å viska ut skiljet mellom nokre etniske grupper.<ref name="Aghajanian"/><ref name="Amanolahi"/> Det er stor utryggleik om mengda personar i kvar etnisk gruppe. Iranske styresmakter har ein tendens til å overdriva mengda etniske persarar (for å gje inntrykk av ein klår persisk majoritet) ved å gje lavt anslag på andre grupper, særleg aserbajdsjanarar. Aserbajdsjanske politiske grupper, særleg i nabolandet republikken Aserbajdsjan, har tendens til overdriva mengda aserbajdsjanarar for å gje inntrykk av ei større folkegruppe.<ref name="Shaffer"/>
Dei kulturelle og politiske rettane til minoritetane har vore avgrensa både under Pahlavi-dynastiet (1921-1979) og under islamske republikken (frå 1979). Under president [[Muhammed Khatami]] kom styresmaktene krav frå etniske grupper i møte. Etableringa av den sjølvstendige republikken Aserbajdsjan etter oppløysinga av Sovjetunionen styrkte identifiseringa til etniske aserbajdsjanarar med den etniske gruppa. Iranske styresmakter har frykta eit sterkt Aserbajdsjan og har difor støtta [[Armenia]] i konflikten om [[Nagorno-Karabakh]].<ref name="Shaffer"/>
Genetiske undersøkingar av utval av personar frå dei ulike folkegruppene viser at folkegruppene i Iran er svært like genetisk. Analysane avdekte at iranarar har ein del genetiske likskapstrekk med grekarar, makedonarar og italienarar. Undersøkinga viste samstundes ein tydeleg genetisk avstand til andre asiatiske folkegrupper inkludert tyrkarar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The genetic relationship among Iranian ethnic groups: an anthropological view based on HLA class II gene polymorphism|publikasjon=Molecular Biology Reports|doi=10.1007/s11033-008-9403-4|url=https://doi.org/10.1007/s11033-008-9403-4|dato=2008-11-02|forfattere=|fornavn=Shirin|etternavn=Farjadian|etternavn2=Ota|fornavn2=Massao|etternavn3=Inoko|fornavn3=Hidetoshi|etternavn4=Ghaderi|fornavn4=Abbas|via=|serie=7|språk=en|bind=36|hefte=|sider=1943|issn=1573-4978|besøksdato=2020-06-28|sitat=Highly polymorphic human leukocyte antigen (HLA) genes are considered as useful markers by molecular anthropologists to determine genetic relationship among populations. This review summarizes the results of molecular analyses of HLA class II gene polymorphism in 816 DNA samples from 11 Iranian ethnic groups. The genetic relationship of Iranians to Asians and Europeans has also been reported here. The results of this study revealed a close genetic relationship among Iranian subpopulations which were well separated from other Asian and European populations, however, a genetic similarity was observed among Iranians, Macedonians, Greeks, and Italians.}}</ref>
Dei to største språka, persisk og [[aserbajdsjansk]], er ikkje nærskyldt. Persisk er det største språket og er nærskyldt med kurdisk og nokre av dei mindre språka i Iran, og dessutan [[urdu]] som vert brukt blant anna i Pakistan og er nærskyldt med [[pashto]]<ref>{{Cite web|title=Learn to speak Pashto in Los Angeles - Language Door|url=https://www.languagedoor.com/learn-to-speak-pashto-in-los-angeles/|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|title=Farsi/Persian Computing Information (Penn State)|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/pashto.html|access-date=2021-02-18}}</ref> som vert brukt i Afghanistan, og [[ossetisk]] som vert brukt blant anna i [[Georgia]].<ref>{{Cite web|title=Kurdish Computing Information (Penn State)|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/kurdish.html|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|title=Linguistics|url=https://lukferi.webs.com/linguistics.htm|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|title=Digor in Russia Profile|url=https://joshuaproject.net/people_groups/print/20317/RS|access-date=2021-02-18}}</ref><ref>{{Cite web|date=2014-05-15|title=On the Ossetian language|url=https://www.languagesoftheworld.info/russia-ukraine-and-the-caucasus/ossetian-language.html|access-date=2021-02-18|language=en-US}}</ref>
=== Busetjing ===
Busetjinga er svært ujamt fordelt. Ørkenane og dei massive fjella er svært tynt folkesett og til dels folketomme. Størst folketett er i Teheran med omland, i det nordvestlige hjørnet, langs grensa mot Irak og i [[Shiraz]] med omland. I det indre og nær grensa mot Pakistan og Afghanistan er det tynt folkesett og dels folketomt. Langs Zagros-fjella ligg ei rekkje gamle byar, særleg Isfahan, Hamadan og Shiraz. Tradisjonelt hadde iranske byar eit forskansa citadell, ein basar og eit herberge for karavanar. Personar av ulikt etnisk bakgrunn har budd i ulike bydelar. Dei større byane er til dels anlagt etter vestleg mønster.
Frå 1930 auka delen i byane av folkesetnaden frå 20 % til nær 50 % i 1976. Teheran er den suverene største byen med nær fem gonger så stor folkesetnad i byområdet som den nest største. [[Mashhad]] er nest største by. Andre store byar er [[Isfahan]], [[Karaj]], [[Shiraz]] og [[Tabriz]].
Teheran med omland har 18 % av folkesetnaden i landet, 30 % av industrisysselsetjinga, 30 % av engros- og detaljhandelen, 44 % av finansbransjen og 50 % av alle statstenestemenn. Folkesetnadstettleiken i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggjarar/km<sup>2</sup>. Teheran med omland har vakse frå rundt 1,5 millionar innbyggjarar i 1959 til over 12 millionar.<ref>International Urban Research. (1959). ''The World's Metropolitan Areas''. Univ of California Press.</ref><ref name="Madanipour">{{Kilde artikkel|tittel=City profile: Tehran|publikasjon=Cities|doi=10.1016/S0264-2751(98)00045-6|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275198000456|dato=1999-02-01|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|serie=1|språk=en|bind=16|sider=57–65|issn=0264-2751|besøksdato=2020-06-14}}</ref>
=== Folkevekst ===
[[Fil:Iran_Population_(1880-2016).jpg|mini|Folkesetnadsutviklinga i Iran 1880–2016]]
Innbyggjarstorleiken i Iran auka mykje i siste halvdel av 1900-talet, frå 17 millionar i 1950 til 66 millionar i 2000. Den naturlege folkeveksten har vore uvanleg stor med til dømes 3,7 % i 1985-1990 og skuldast høge fødselstal og låg dødelegheit. Dette har gjeve landet ein ung folkesetnad, i 1986 var 45 % av innbyggjarane under 15 år. Den kraftige veksten minka frå 1990-åra av.
Folkeveksten nådde eit høgdepunkt i 1986 då han var på heile 3,4 %, men etter det har den falle dramatisk. I 2001 var den årlege veksten på berre 1,2 % og i 2008 var den sokke til 0,8 %. Barn per kvinne sokk i perioden 1986 til 2001 frå 7 til under 3, og i 2008 var den ifølgje [[CIA World Factbook]] sokke til 1,7 bpk (lågare enn til dømes Noreg, Danmark, Australia og USA).<ref>{{Cite web|last=|date=2008|title=Iran|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html#People|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html|archive-date=2012-02-03|access-date=2008-07-21|publisher=CIA world factbook}}</ref>
Det store fallet heng saman med fleire familieplanleggingsprogram frå slutten av 1980-talet, som har fått sterk støtte frå dei religiøse leiarane. Kvinner vart blant anna oppfordra til å venta tre år mellom kvar fødsel og å føda maksimalt tre barn. I 1993 vedtok regjeringa å trekkja delar av den økonomiske støtta frå ektepar som fekk meir enn tre barn. Folkesetnaden har òg sidan 1990-talet hatt forholdsvis god tilgjenge på prevensjon, og både menn og kvinner må gjennomgå kurs /rettleiing om [[prevensjon]] før dei får løyve til å gifta seg. Ein kraftig nedgang i analfabetismen er òg ei medverkande årsak. Frå 1970 og til 2000 auka mengda lesekunnige menn frå 48 % til 84 % og kvinner frå 25 % til 70 %.<ref>{{Cite web|last=Larsen, Janet|date=28. desember 2001|title=Iran's Birth Rate Plummeting at Record Pace|url=http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm|archive-url=https://web.archive.org/web/20080917192303/http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm|archive-date=2008-09-17|access-date=2008-07-21|publisher=World policy Institute}}</ref>
=== Utviklinga i folketalet frå år 1880 og fram til år 2050 ===
{| style="width: 100%;" cellspacing="2" cellpadding="2" border="0"
|
==== 1880–2010 ====
{| class="wikitable sortable"
!År
!Mengd (i millionar)<br /><br /><br /><br />
!Andre opplysningar<br /><br /><br /><br />
|-
|1880
|9
|ca.
|-
|1900
|9,5
|ca.
|-
|1920
|10
|ca.
|-
|1940
|12,5
|ca.
|-
|1950
|16,9
|
|-
|1960
|21,7
|
|-
|1970
|28,8
|
|-
|1980
|39,3
|
|-
|1990
|56,7
|
|-
|2000
|66,1
|
|-
|2010
|74,7
|
|-
|2021
|85,8<ref>https://www.citypopulation.de/Iran-MajorCities.html</ref><ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/iran/#people-and-society</ref>
|
|}
|
==== Prognose 2020–2050 ====
{| class="wikitable sortable"
!År
!Mengd (i millionar)<br /><br /><br /><br />
!Andre opplysningar<br /><br /><br /><br />
|-
|2020
|84,2
|Prognose
|-
|2030
|91,1
|Prognose
|-
|2040
|96,7
|Prognose
|-
|2050
|100,1
|Prognose
|}
* tal frå og med 2020 er basert på prognosar frå SN (<small>medium variant</small>).<ref>{{Cite web|last=|date=2006|title=Iran (Islamic Republic of)|url=http://esa.un.org/unpp/|archive-url=https://web.archive.org/web/20070321013235/http://esa.un.org/unpp/|archive-date=2007-03-21|access-date=2008-07-22|publisher=United Nations World Population Prospects}}</ref>
|}
=== Religion ===
Den persiske religionen var tradisjonelt zoroastrisk fram til 800-talet, då arabarane innførte [[islam]], som sidan då vart den styrande religionen. Ein del zoroastriske prestar (magar eller magis) flykta frå den islamske ekspansjonen til India. Desse vert kalla parsar og lever eit isolert liv i ein del av Bombay.
Dei fleste iranarane er i dag muslimar og 89-90 % tilhøyrer den [[sjiaislam]]ske greina av islam, den offisielle statsreligionen. Rundt 8 % høyrer til den [[sunniislam]]ske greina, som dominerer elles i den muslimske verda, det er særleg kurdarar, etniske arabarar og etniske turkmenarar som er sunnimuslimar. Ikkje-muslimske [[religiøse minoritetar i Iran]] inkluderer [[bahai]], [[Parsisme|zoroastrisme]], [[Jødedommen|jødedom]] og armenske [[Kristne i Iran|kristne]]. Kristendom, jødedom og zoroastrismen er offisielt anerkjent som minoritetsreligionar og har reserverte seter i parlamentet. I 1980 var det rundt 40.000 medlemmar av zoroastrismen. Bahai er ein ikkje godkjend minoritetsreligion, vert motarbeidd av styresmaktene og har vorte forfølgt i nokre periodar. I 1981 var det rundt 80.000 bahaiar, 90.000 jødar, 280.000 armenarar og 45.000 i andre kristne retningar.
Mashhad, med grava til den åttande imam, mottek ei stort mengd pilegrimar kvart år. Fātimah bint Mūsā' al-Kādhim si grav i [[Qom]] vert rekna som ein av heilagste stadane i sjiaislam. Qom er òg eitn viktig teologisk lærestad.
[[Fil:Iran-Ethnicity-2004.PNG|mini|Folkegrupper i Iran og regionane deira]]
=== Provinsar etter innbyggjartal og etnisitet ===
{| class="wikitable sortable" style="float:left; text-align:left;"
!Nr.
!Provinsar
!Innbyggjartal (2016)
!Etniske grupper
|-
|1
| align="left" |Teheran
| align="right" |13 267 637
|persarar, aserbajdsjanarar, [[kurdarar]], mazandarani, gilak, [[armenarar]], lurarar, tati, bakhtiari<ref name="times mag">TIMES MAGAZINE: A study of Iran. 03/04/09 ''Ardeshir Mahlaei''</ref>
|-
|2
| align="left" |Razavi Khorasan
| align="right" |6 434 501
|persarar, [[kurdarar]], afshar, turkmenarar, tati, [[domari]], aserbajdsjanarar
|-
|3
| align="left" |[[Isfahan]]
| align="right" |5 120 850<ref name"amar"="">Statistical Center of Iran. [https://www.amar.org.ir/english/Population-and-Housing-Censuses/Census-2016-General-Results Census 2016 - General Results]. Table 1 Population of the country in urban and rural areas… Besøkt 15. juni 2020. {{Språkikon|en}}</ref>
|persarar, bakhtiari, [[armenarar]], georgarar, qashqai, aserbajdsjanarar
|-
|4
| align="left" |[[Fars|Far sin]]
| align="right" |4 851 274
|persarar, lurarar, qashqai, [[arabarar]], lari, [[kurdarar]]
|-
|5
| align="left" |[[Khuzestan]]
| align="right" |4 710 509[66]
|persarar, [[arabarar]], bakhtiarere, lurarar, [[kurdarar]], qashqai, [[mandearar]]
|-
|6
| align="left" |[[Aust-Aserbajdsjan]]
| align="right" |3 909 652
|aserbajdsjanarar, tati, persarar, [[kurdarar]], gilakarar, [[armenarar]]
|-
|7
| align="left" |[[Mazandaran]]
| align="right" |3 283 582[66]
|mazandarani, gilaki, persarar, aserbajdsjanarar, [[kurdarar]], lak, turkmenarar
|-
|8
| align="left" |[[Vest-Aserbajdsjan]]
| align="right" |3 265 219
|[[kurdarar]], aserbajdsjanarar, [[assyrarar]], [[armenarar]], lak, persarar
|-
|9
| align="left" |Kerman
| align="right" |3 164 718
|persarar, [[balutsjar]], aserbajdsjanarar, lak, [[kurdarar]], gabri, afshar
|-
|10
| align="left" |[[Gilan]]
| align="right" |2 530 696[66]
|gilaki, aserbajdsjanarar, talysh, tati, persarar, [[kurdarar]], lurarar
|-
|11
| align="left" |Sistan og Balutsjistan
| align="right" |2 775 014
|[[balutsjar]], sistanarar, persarar, [[brahui]], [[domari]]
|-
|12
| align="left" |Kermanshah
| align="right" |1 952 434
|[[kurdarar]], persarar, lurarar, aserbajdsjanarar, lak, [[armenarar]], [[assyrarar]]
|-
|13
| align="left" |Luristan
| align="right" |1 760 649[66]
|lurarar, [[kurdarar]], persarar, bakhtiari, lak, [[armenarar]]
|-
|14
| align="left" |Hamadan
| align="right" |1 738 234
|persarar, lurarar, [[kurdarar]], aserbajdsjanarar, lak, [[armenarar]], tati
|-
|15
| align="left" |Golestan
| align="right" |1 868 819[66]
|persarar, turkmenarar, mazandarani, [[kurdarar]], [[balutsjar]], sistanarar
|-
|16
| align="left" |Kurdistan
| align="right" |1 603 011
|[[kurdarar]], persarar, aserbajdsjanarar, lurarar, lak, [[armenarar]], [[assyrarar]]
|-
|17
| align="left" |Hormozgan
| align="right" |1 776 415[66]
|persarar, [[arabarar]], [[balutsjar]], lurarar, larestani
|-
|18
| align="left" |[[Markazi]]
| align="right" |1 429 475[66]
|persarar, aserbajdsjanarar, tati, lurarar, [[kurdarar]], [[armenarar]], georgarar
|-
|19
| align="left" |[[Ardabil-provinsen|Ardabil]]
| align="right" |1 270 420
|aserbajdsjanarar, talysh, tati, [[kurdarar]]
|-
|20
| align="left" |Qazvin
| align="right" |1 273 761
|persarar, tati, aserbajdsjanarar, lak, gilakarar, [[kurdarar]], [[domari]]<br /><br /><br /><br />
|-
|21
| align="left" |[[Qom-provinsen|Qom]]
| align="right" |1 292 283
|persarar, aserbajdsjanarar, [[arabarar]], tati, [[kurdarar]], lurarar
|-
|22
| align="left" |Yazd
| align="right" |1 138 533
|persarar (Yazd er den einaste ensartede regionen i Iran)
|-
|23
| align="left" |Zanjan
| align="right" |1 057 461
|aserbajdsjanarar, [[kurdarar]], tati, persarar, gilakarar
|-
|24
| align="left" |Bushehr
| align="right" |1 163 400
|persarar, lurarar, [[arabarar]], qashqai
|-
|25
| align="left" |Chahar Mahaal og Bakhtiari
| align="right" |947 763
|bakhtiarere, persarar, [[kurdarar]], qashqai, lurarar, [[armenarar]]
|-
|26
| align="left" |Nord Khorasan
| align="right" |863 092
|[[kurdarar]], persarar, tati, afshar, turkmenarar
|-
|27
| align="left" |Kohkiluyeh og Buyer Ahmad
| align="right" |713 052
|lurarar, qashqai, afshar, persarar
|-
|28
| align="left" |Sør-Khorasan
| align="right" |768 898
|persarar, [[balutsjar]]
|-
|29
| align="left" |Semnan
| align="right" |702 360
|semnani, persarar, gilaki, lurarar, [[kurdarar]], aserbajdsjanarar (Semnan er kjent i Iran under kallenavnet Jazireye aghvam, eller øya til stammane) på grunn av dens sterke uensarthet i eit tett område)
|-
|30
| align="left" |Ilam
| align="right" |580 158
|kurderelurere, [[arabarar]], persarar, lak<br /><br /><br /><br />
|-
|31
| align="left" |Alborz
| align="right" |2 712 400<ref name="citypop-provinser">{{Cite web|last=Brinkhoff, Thomas|title=IRAN: Provincial Division|url=https://www.citypopulation.de/en/iran/prov/admin/|access-date=27.6.2020|publisher=citypopulation.de|language=en}}</ref><ref name="statoids">{{Cite web|date=21. april 2016|title=Provinces of Iran|url=http://www.statoids.com/uir.html|access-date=27. juni 2020|publisher=Statoids|language=en}}</ref>
|persarar
|}
=== Etniske grupper etter religion ===
{| class="wikitable"
!Etnisk gruppe
!Mengd
!Folkesetnadsdel i %
!Religion
|-
|[[Armenarar]]
|150 tusen
|0,18 %
|nesten alle [[Kristendommen|kristne]]
|-
|[[Arabarar]]
|3 millionar
|4 %
|99,5 % [[Sjiaislam|sjia]], 0,5 % [[mandearar]]<ref>{{Cite web|date=2020-12-09|title=Iran: Internal Politics and U.S. Policy and Options|url=https://fas.org/sgp/crs/mideast/RL32048.pdf|access-date=2021-02-18|publisher=Congressional Research Service}}</ref>
|-
|[[Assyrarar]]
|80 tusen
|0,1 %
|nesten alle [[Kristendommen|kristen]]<ref>{{Cite web|date=2004-03-09|title=Kha b Nisan 6754 and Assyrian students (San Jose, California USA)|url=http://www.atour.com/news/national/20040309a.html|access-date=2021-02-18}}</ref>
|-
|Aserbajdsjanarar
|25 millionar
|31 %
|90 % [[Sjiaislam|sjia]] 5 % [[Sunniislam|sunni]] 4 % [[bahai]], 1 % yarsan
|-
|[[Balutsjar]]
|5 millionar
|6 %
|nesten alle [[Sunniislam|sunni]], enkelte sjia<ref name="bmrsg.org.au">{{Cite web|title=Iran after the 2013 election: implications for refugees (Arkivert kopi)|url=http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20180327091938/http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|archive-date=2018-03-27|access-date=2017-10-10|publisher=Blue Mountains Refugee Support Group}}</ref>
|-
|Georgarar
|100 tusen
|0,1 %
|nesten alle [[Sjiaislam|sjia]], enkelte kristne<ref>[https://books.google.no/books?id=stl97FdyRswC&pg=PA244&lpg=PA244&dq=100.000+%22georgians+in+iran%22&source=bl&ots=u-PpIAfuC9&sig=CNgQvz2CCAjm8SSp1b2kxaU3ECk&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=100.000%20%22georgians%20in%20iran%22&f=false Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East]</ref>
|-
|Gilak &amp; Mazeni
|5 millionar
|6 %
|90 % [[Sjiaislam|sjia]], 10 % [[bahai]]<ref>{{Cite web|title=Mazandarani|url=https://www.ethnologue.com/language/mzn|access-date=2021-02-18|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Gilaki|url=https://www.ethnologue.com/language/glk|access-date=2021-02-18|language=en}}</ref>
|-
|Kurdarar/Kermanshahi
|15 millionar
|19 %
|46 % [[Sjiaislam|sjia]], 46 % [[Sunniislam|sunni]], 5 % yarsan, 1 % [[Parsisme|zoroastrister]] 1 % [[bahai]], 1 % [[jødar]]<ref>{{Cite web|date=2017-09-26|title=TURKEY CORNERED: Claims Kurdistan is a Zionist Plot|url=https://israelrising.com/turkey-cornered-claims-kurdistan-zionist-plot/|access-date=2021-02-18|language=en-US}}</ref>
|-
|Lor &amp; Bakhtiari
|5 millionar
|6 %
|99,5 % [[Sjiaislam|sjia]], 0,5 % yarsan
|-
|Persarar
|23 millionar
|29 %
|90 % [[Sjiaislam|sjia]], 5 % [[bahai]], 2 % [[Parsisme|zoroastrister]] 1 % [[Kristendommen|kristne]], 1 % [[Sunniislam|sunni]], 1 % [[jødar]]<ref>{{Cite web|last=|first=|title=Materials support prayer, fasting for Iran's Persians|url=https://www.baptistpress.com/resource-library/news/materials-support-prayer-fasting-for-irans-persians/|access-date=2021-02-18|publisher=Baptist Press|language=en-US}}</ref>
|-
|Turkmenarar
|2 millionar
|2,5 %
|nesten alle [[Sunniislam|sunni]], enkelte sjia<ref>{{Cite web|date=2011-12-18|title=A – Z of Iranian History : T (Arkivert kopi)|url=http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|archive-url=https://web.archive.org/web/20171010054744/http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|archive-date=2017-10-10|access-date=2017-10-10|publisher=Tebyan}}</ref>
|}
== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Ayatollah_Khamenei_in_Military_Uniform_in_1988_by_Khamenei.ir_08_(c).jpg|mini|Ali Khamenei har vore [[Irans øvste leier|Irans øvste leiar]] sidan Khomeini døydde i 1989 (foto frå 1988)]]
Iran er ein konstitusjonell islamsk republikk, som har eit politisk system som har grunnlaget sitt i grunnlova av [[1979]] kalla ''[[Qanun e Asasi]]''. Iran har fleire intrikat samanknytte styringsorgan – nokre er demokratisk valde og nokre vert valde på grunnlag av den religiøse ekspertisen sin. Det iranske styresettet er ein kombinasjon av demokrati og [[teokrati]]. Den [[Irans øvste leier|øvste]] leiaren i landet er overordna og [[Ali Khamenei]] har hatt dette embetet etter Khomeini døydde i 1989.<ref name="Heradstveit">{{Kilde artikkel|tittel=Iran – reformer eller kaos?|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2000/04/iran_reformer_eller_kaos|dato=2000|forfattere=|fornavn=Daniel|etternavn=Heradstveit|via=|serie=04|språk=no-NO|bind=58|hefte=|sider=583–613|issn=|besøksdato=2020-06-22|sitat=}}</ref> Autoriteten til den øvste leiar byggjer på ideen om ''velayat-e faqih''. Historisk var velayat-e faqih eit upolitisk omgrep i sjislam og handla berre om den religiøse rettleiinga til presteskapet av folket og dessutan ein viss formyndarskap over foreldrelause barn og sjuke. Khomeini omtolka dette tradisjonelle synet til at heile staten skulle styrast av presteskapet. Høgresida i iransk politikk følgjer Khomeini og ser på styresmakta til den øvste leiaren som absolutt og avleidd av guddommeleg vilje. Den demokratiske venstrefløya meiner styresmakta til den øvste leiaren òg må basera seg på tilsluttinga til folket.<ref>Nader, A., & Bohandy, S. R. (2011). ''The next supreme leader: succession in the Islamic Republic of Iran''. Rand Corporation.</ref> Ifølgje ideane frå revolusjonen skal den øvste leiaren vera staten sin rettleiar i påvente av tilbakekomsten til den tolvte imamen. Vakterrådet avgjer av lover vedteke av parlamentet er i tråd med islam og kan godkjennast. Den øvste leiaren utnemner dei høgaste dommarane, godkjenner valet av president og kan med samtykket til høgsterett avsetja presidenten. Den øvste leiaren er statsoverhovud medan presidenten leier den utøvande makta.
Øvste leiar er ein ''rahbar'' som er ansvarleg for iransk politikk. Han har kontrollen over etterretning og tryggleik og er øvste leiar for militæret. Han åleine kan erklæra krig. Presidenten (Ra'is-e Jomhour) har utøvande makt, men må rådføra seg med rahbaren når saker går inn på hans ansvarsområde. Presidenten vert vald ved absolutt fleirtal for fire år og set saman regjeringa si. Presidenten kan veljast att ein gong. Saman med dei åtte visepresidentane sine og 21 ministrar legg han fram politikken sin til godkjenning av parlamentet (''[[Majlis]]''). Parlamentet består av 290 medlemmar i eitt kammar. Parlamentet har sidan revolusjonen vore dominert av det regimebærende partiet. Samlinga av ekspertar er ei gruppe på 86 «friske og lærde» som møtest ein gong i året og godkjenner handlingane til rahbaren. Enno har ikkje rahbaren fått handlingane sine godkjent. Det er òg ekspertane som vel ein rahbar frå sine eigne rekkjer. [[Vokterrådet|Vakterrådet]] består av tolv juristar, der seks vert utnemnt av rahbaren, som skal godkjenne alle presidenkandidatar og kandidatar til parlamentet.
Kvinner fekk røysterett i 1963.
[[Amnesty International]] rapporterte i [[2003]] om angrep på ytringsfridomen gjennom arrestasjonar av studentar, akademikarar og journalistar. Årsrapporten fortel òg om bruk av tortur og avrettingar av politiske fangar. Minst 113 menneske, blant dei seks kvinner, vart avretta i 2003. Mange av avrettingane føregjekk offentleg. [[Nobels fredspris]] 2003 vart gjeven til den iranske advokaten [[Shirin Ebadi]] for innsatsen hennar for demokrati og menneskerettar. Ebadi var den første kvinnelege domaren i Iran, men måtte gå av etter den islamske revolusjonen i 1979 då [[Ruhollah Khomeini|Ayatollah Khomeini]] tok makta.
=== Rettsvesen ===
Rettspleien er basert på islamsk rett. Høgsterett er den øvste domstolen i landet. I det store verket om islamsk styresett (skriven før revolusjonen) kritiserte Khomeini at det iranske rettsvesenet og lovane var basert på europeiske. Han hevda at det belgiske og franske opphavet til lovverket i landet under sjahen var anti-islamsk. Etter forfatningsrevolusjonen i 1906 utvikla Iran eit kodifisert lovsystem etter fransk mønster. Rettspleien var tilpassa iranske tradisjonar med sterkt religiøst innslag og det vart gjort eit skilje mellom sivile/sekulære lover (''urf'') og islamsk lov (''sharia''). Islamsk lov og domstolar gjaldt særleg familiesaker som ekteskap og skilsmisse. Med sjahen sitt moderniseringsprogram frå 1925 der religionen og presteskapet fekk mindre innverknad og rettsvesenet vart sentralisert.<ref>Entessar, N. (1988). Criminal law and the legal system in revolutionary Iran. ''Boston College Third World Law Journal'', 8, 91.</ref>
=== Internasjonale relasjonar ===
Iran har ikkje hatt diplomatiske relasjonar med USA sidan 1979-1980 og gisselaksjonen i den amerikanske ambassaden i Teheran. I samband med forhandlingar om det kjernefysiske programmet til Iran hadde president [[Hassan Rouhani]] i 2013 personleg samtale med [[Barack Obama|president Obama]]. I 2018 trekte president Donald Trump USA frå avtala. Tidleg i 2020 vart general [[Qasem Soleimani]] drepen i eit amerikanske droneangrep i Irak og Iran trekte seg frå avtala inngått i 2015.<ref>{{Cite news|date=2020-01-06|title=US-Iran relations: A brief history|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24316661}}</ref><ref>{{Cite news|date=2013-09-28|title=Obama and Rouhani speak by phone|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24304088}}</ref> Iran har ikkje diplomatiske relasjonar med [[Saudi-Arabia|Saudi Arabia]]. Etter at Saudi Arabia avretta sjialederen [[Nimr Baqr al-Nimr]] og ambassaden i landet i Teheran vart angripe braut Saudi Arabia dei diplomatiske sambanda. Dei to landa rivaliserer om dominans i regionen.<ref>{{Cite news|last=Marcus|first=Jonathan|date=2019-09-16|title=Why Saudi Arabia and Iran are bitter rivals|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-42008809}}</ref><ref>{{Cite news|date=2016-01-02|title=Saudi Arabia executes top Shia cleric|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35213244}}</ref><ref>{{Cite web|last=Khan|first=Imran|title=Analysis: How Saudi Arabia and Iran became rivals|url=https://www.aljazeera.com/indepth/features/analysis-saudi-arabia-iran-rivals-200604084610721.html|access-date=2020-06-24}}</ref><ref>{{Cite news|last=|first=|date=2016-01-04|title=Saudi Arabia breaks off ties with Iran|language=en-GB|page=|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35217328|quote=Saudi Arabia says it has broken off diplomatic ties with Iran, amid a row over the Saudi execution of a prominent Shia Muslim cleric. Saudi Foreign Minister Adel al-Jubeir was speaking after demonstrators had stormed the Saudi embassy in Tehran.}}</ref> Iran anerkjende Israel i 1960 noko som førte til negative reaksjonar i dei arabiske landa og eigne innbyggjarar i Iran.
Noreg og Iran oppretta diplomatiske samband i 1908 og ambassadar i 1963. Det oppstod ei krise i attentatet mot [[William Nygaard]] i 1993 og landa kalla heim ambassadørane sine. Handelen mellom Noreg og Iran var i 2013 på rundt 40 millionar kroner. Noreg slutta seg i 2012 til EU sin sanksjonspolitikk overfor Iran. I 2017 var Noregs eksport til Iran på 150 millionar kroner og importen hadde ein verdi på rundt 50 millionar kroner.<ref>{{Cite web|last=Eidem|first=Åshild|title=Norge skjerper sanksjoner mot Iran|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-e8y24.html|access-date=2020-06-24|language=nb-NO}}</ref><ref>{{Cite web|title=Iran - GIEK|url=https://www.giek.no/landrisiko/asia/iran|access-date=2020-06-24|language=no}}</ref>
== Økonomi og næringsliv ==
Den iranske økonomien er ei blanding av store, statseigde føretak og oljeindustrien med sentral planlegging, landbruk er kollektivt styrt av landsbyar og små privateigde handels- og serviceselskap. Regjeringa har valt å forfølgje reformer og har signalisert at dei vil prøva å gjera iransk økonomi mindre avhengig av oljeinntekter. Iran investerer inntektene frå oljeeksporten i andre sektorar, inkludert i den petrokjemiske industrien. Den iranske regjeringa håpar òg å tiltrekkja seg milliardar av dollar i utanlandske investeringar ved å skapa eit meir attraktivt investeringsklima (inkludert ved lettelser importkontroll og etablering av frihandelssoner).
[[Fil:کاریز_گناباد.jpg|mini|Underjordiske kanalar fører vatn frå fjella til busetjingar og åkrar. Ein [[qanat]] eller ''kārīz'' i Gonabad, Razavi-Khorasan-provinsen, er inkludert i UNESCOS [[verdsarv]]liste.]]
[[Fil:Oilpipelines_in_Khozestan.jpg|mini|Oljerøyrledning i [[Khuzestan]]. {{Byline|National Iranian Oil Company}}]]
Bortsett frå tradisjonell tekstilproduksjon er industrien hovudsakleg bygt ut etter 1954. Ein stor del av økonomien er statsstyrt og 30 % av utgiftene til staten går gjennom religiøse stiftingar.
Tenestesektoren har dei siste åra stådd bak den største delen av veksten av bruttonasjonalprudktet til Iran. Offentlege investeringar har gjeve eit løft til landbruket og liberalisering av produksjon og regler om reklame har bidrege til å skape nye marknader.
Store vatningsprosjekt, saman med auka produksjon av landbruksprodukt for eksport, til dømes dadlar, blomar og pistasjenøtter har vore årsaka til den raskaste økonomiske veksten i nokon økonomisk sektor i Iran på 1990-talet, sjølv om dei påfølgjande åra med tørke i 1999, 2000 og 2001 skapte problem. Landbruk står er enno for ein stor del av sysselsetjinga med 25 % av den yrkesaktive folkesetnaden (i 1991).
=== Olje og naturgass ===
Iransk økonomi er oljedominert og har bidrege vesentleg til velstandsauken i landet. Eksporten i landet består av 80-90 % olje (95 % i 1989) og utgjorde i 1989 80 % av inntektene til staten. Khuzestan har størstedelen av oljefelta og olje vert ført i røyrledning til utskipingshamnene. Kharg-terminalen handterer størsteparten av eksporten. Det er òg oljeproduksjon til havs i Persiabukta. Gassfelt finst i Khuzestan og Khorasan. Iran er den nest største oljeprodusent til [[Organisasjonen av oljeeksporterande land|OPEC]] og rår over verdas tredje største påviste oljereservar (19 %). Landet har den nest største naturgassreserven i verda (etter Russland). Den sterke oljemarknaden i 1996 letta det finansielle pressa på Iran og gjorde at landet kunne betale avdrag på utanlandsgjelda si. Den økonomiske situasjonen i Iran vart vanskelegare i 1997 på grunn av lågare oljepris, og prisane steig igjen 1999-2000. Underskot på statsbudsjettet har vore eit vedvarande problem, delvis på grunn av store statlege subsidiar til blant anna matvarer og drivstoff. Oljereservane og den geografiske plasseringa ved Persiabukta har gjeve Iran ein sentral politisk og økonomisk plass. USA har vore avhengig av olje frå [[Midtausten]], og Iran har fleire gonger stengt utløpet av Persiabukta, slik at òg [[Saudi-Arabia]] og [[Irak]] har vorte ramma av oljeblokade.
=== Andre naturressursar ===
Iran har førekomstar av [[kopar]], [[arsen]], [[krom]], [[nikkel]] og [[gull]]. Ved Kerman er det [[jernmalm]] og [[kol]] som har gjeve grunnlag for anlegg av stålverk. Av arealet i landet brukast 8 % til jordbruk og omkring 40 % av dette har kunstig vanting, til dels med vatn frå underjordiske kanalar, kalla ''[[qanat]]'' eller ''kārīz'' på persisk, ved at vatn vert leia bort frå elvene. Moderne vatning er til dels basert på store dammar i elvene [[Dez]] og [[Karaj]]. Kveite, bygg og ris er dei viktigaste landbruksprodukta. Produksjonen av bomull, ris, oljefrø, nøtter og tørka frukt har til dels vore så stor at ein del av har gått til eksport. Nomadiske stammefolk står tradisjonelt for ein stor del av sauehaldet i landet. Omtrent ¼ av landearealet vert brukt til beiting.
=== Nøkkeltal ===
{| class="wikitable"
!Økonomiske nøkkeltal
!Verdi
!% av BNP
!År, kjelde
|-
|BNP (Verdsbanken)
|222,9 mrd US$
|
|2006, ''Verdsbanken''
|-
|BNP (vekst) (Verdsbanken)
|5,94 %
|
|2005, ''UNDP''
|-
|Industriproduksjon
|1,4 %
|
|2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
|Konsumprisar 2004
|11,0 %
|
|2004, ''UNDP''
|-
|Konsumprisar 2006
|19,7 %
|
|2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
|Arbeidsløyse
|12,0 %
|
|2003, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
|Handelsbalanse 2000
|12,22 mrd US$
|
|2000, ''UNDP''
|-
|Handelsbalanse 2006
|26,19 mrd US$
|11,6 %
|2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
|Betalingsbalanse
| -10,19 mrd US$
|
|2000, ''UNDP''
|-
|Utviklingshjelp
|0,10 mrd US$
|
|2005, ''UNDP''
|-
|BNP per innb
|3.117 US$
|
|2005, ''UNDP''
|}
=== Økonomisk verksemd med norske interesser ===
Utanlandske og mellom dei norske selskap har vist interesse for å delta i oljeverksemda til Iran. [[Equinor]] har investert fleire milliardar kroner i Iran. [[GGS]] har einerett på [[Refleksjonsseismikk|seismikk]] i Persiabukta og tilbyr data frå størstedelen av området til [[oljeselskap]].
== Samferdsel ==
[[Fil:Map_Iran_railways_en.svg|mini|Jarnbanelinjene skissert på fysisk kart.]]
[[Fil:RAI_60-878_Veresk_(cropped)_1.jpg|mini|Veresk-brua (1937) Savadkuh (fylke) på [[Den transiranske jarnbane|den transiranske jarnbana]].]]
Storleiken og topografien i landet gjer transport mellom landsdelane utfordrande. Sentralt innanlands er hovedvegane Abadan-Teheran-Bazargan. Jarnbane knyter Teheran med hamnebyane i nord og sør. Ei jarnbanelinje til Tyrkia vart opna i 1971. I 2014 opna ei jarnbanelinje mellom [[Kasakhstan]] og Iran gjennom Turkmenistan, slik at Iran for første gong fekk samanhengande jarnbanesamband med Kina.<ref>{{Cite web|title=Iran-Turkmenistan Railway Could Shift Balance of Power in Central Asia|url=https://www.worldpoliticsreview.com/trend-lines/14749/iran-turkmenistan-railway-could-shift-balance-of-power-in-central-asia|access-date=2020-06-24}}</ref> Viktige hamnebyar er [[Khorramshahr]], [[Bandar Abbas]], [[Bushire]] og [[Bandar-e Shapur]]. [[Kharg]] er den viktigaste oljeterminalen. Olja vert ført i røyrledninger frå oljefelta litt inne i landet til terminalane ved Gulfen. Byane ligg spreitt og store delar av landet er svært tynt folkesett. Jarnbana har stått for ein stor del av passasjertrafikken på lange strekningar, medan lokaltrafikk og gods vert transportert på veg. Den lengste elva i landet, [[Karun]], er den einaste som er seglbar. På [[Urmiasjøen]] og Kaspihavet er det båttrafikk. Den grunne Urmiasjøen kryssast av <a href="./Bru" rel="mw:WikiLink" data-linkid="undefined" data-cx="{&quot;userAdded&quot;:true,&quot;adapted&quot;:true}">bru</a> opna i 2008.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=CONSTRUCTION OF A CAUSEWAY BRIDGE ACROSS THE LAKE URMIA AND ITS INFLUENCE ON DRYING TREND OF THE LAKE|publikasjon=ISPRS - International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences|doi=https://doi.org/10.5194/isprsarchives-XL-1-W5-211-2015|url=https://www.int-arch-photogramm-remote-sens-spatial-inf-sci.net/XL-1-W5/211/2015/|dato=2015-12-11|forfattere=|fornavn=M.|etternavn=Ghadimi|etternavn2=Nezammahalleh|fornavn2=M. A.|via=|språk=English|utgiver=Copernicus GmbH|bind=XL-1-W5|hefte=|sider=211–213|besøksdato=2020-06-24|sitat=Construction of a causeway bridge on the Lake Urmia accelerated the drying trend of the largest hyper-saline lake of the world.}}</ref> Etter at linja frå Kerman via [[Bam i Iran|Bam]] til [[Zahedan]] vart fullført i 2008 er jernbanenettet i Iran forbunde med Pakistan ved Zahedan i [[Sistan og Balutsjistan]] og det er samanhengande jarnbane frå [[Bangladesh]] til [[Istanbul]] via Teheran. Dette er tenkt som den sørlege korridoren i «Trans-Asian Railway» mellom [[Singapore]] og [[Istanbul]] opphavleg foreslegen i 1967. Iran har [[normalspor]], medan Pakistan har [[Sporvidd|breispor]] og det er skifte av sporvidde i Zahedan. Iran anlegg (per 2018) jarnbanelinje over grensa til Afghanistan.<ref>{{Cite web|date=2017-03-03|title=India takes lead to run freight train from Dhaka to Istanbul|url=https://indianexpress.com/article/india/india-takes-lead-to-run-freight-train-from-dhaka-to-istanbul-4551874/|access-date=2020-06-24|language=en}}</ref><ref>Zhang, J., & Feng, C. M. (Eds.). (2018). ''Routledge Handbook of Transport in Asia.'' Routledge.</ref><ref>{{Cite news|last=Dayal|first=Raghu|date=2010-01-27|title=India can still drive the Trans-Asian Railway|work=The Economic Times|url=https://economictimes.indiatimes.com/policy/india-can-still-drive-the-trans-asian-railway/articleshow/5503070.cms}}</ref>
I 1989 var jernbanenettet på 4600 km kor 150 km med elektrisk drift. Det var i 1989 153.000 km offentleg veg kor 34 % hadde fast dekke. Dei viktigaste hovudvegen er den transiranske vegen mellom Abadan og Teheran, vegen Bazaragan-Teheran-Afghanistan.
== Kultur ==
Som alle antikke sivilisasjoner er kulturen samlingspunkt og hjarte av den iranske sivilisasjonen. Kunsten, musikken, arkitekturen, diktinga, filosofien, tradisjonane og ideologien til dette landet er det som gjør iranaren til ein stolt verdsborgar. Iranarar trur at kulturen deira er den einaste grunnen til at sivilisasjonen deira har overlevd kontinuerleg gjennom tusenvis av år trass i mange katastrofar.
Radio og fjernsyn sender på farsi og fleire andre språk. Iran har offisiell pressefridom, men presse og kringkasting er strengt sensurert.
=== Litteratur og kunst ===
[[Fil:Scheherazade.tif|mini|«Sjeherasad», oljemåleri av Sophie Anderson]]
{{se også|Persisk litteratur}}Litteraturen har ein viktig posisjon i iransk kultur og landet er kjent meir enn noko for den klassiske diktinga si. Litteraturen går attende til [[Førhistorisk tid|forntida]]. Det eldste verket er Gatha-songane i den heilage boka til [[Parsisme|zoroastrismen]], [[Avesta]]. Den greske historikaren [[Ktesias]] fortel at [[Persere|persarane]] under [[Akemenider|akemenidane]] hadde ein [[Episk dikt|episk]] litteratur som vart framført munnleg. Frå parthisk og sassanidisk tid finst den eldste skjønnlitteraturen verna og òg ein rik religiøs, [[Parsisme|zoroastrisk]] litteratur. Songaren og musikaren [[Barbad]] høyrde til dei fremste poetane ved det [[Sasanidane|sassanidiske]] hoffet. Han skreiv [[lyrikk]] (''tarâne'') som vart framført akkompagnert av musikk. Eit viktig verk innan den persiske folkelitteraturen som har oppnådd popularitet i vesten er ''[[Tusen og ei natt]]'' (''Hazâr afsâne'') som vart fortalt av sassaniddronningen [[Sjeherasad]] til gemal hennar, kong Shahriyar.
[[Fil:Ferdowsi_tomb4.jpg|mini|[[Firdausi]] si grav i byen [[Tus]] i Iran.]]
Etter islam tredde inn i i Iran drøydde det to hundre år før litteratur igjen byrja å skrivast på persisk. Leiande namn i den persiske renessansen var poetar som [[Rudaki]] og [[Abu-Mansur Daqiqi|Daqiqi]].<ref>Ashk Dahlén, Diktare og mecenater i medeltidens Persien, ''Aorta: journal för retrogardistisk kultur'', Göteborg, 2009.
</ref> Vitskapsmannen og diktaren [[Omar Khayyám|Khayyam]] var til nyleg best kjent som ein [[matematikar]] i Iran og vart kjend i vest for sine firelinjarar på 1800-talet. Den største episke diktaren er [[Firdausi]], som skreiv det persiske [[nasjonalepos]]et ''Kongeboka'' ([[Den iranske kongeboka|Shahnameh]]). Dette verket vert rekna som eit nasjonalklenodium i Iran og bidrog til å styrkja det persiske språket i kampen mot [[arabisk]] som var [[offisielt språk]] i det muslimske [[kalif]]atet. Ferdousi la grunnlaget for ein persisk litterær renessanse og takka vera han vart mykje av den iranske mytologien, historiske forteljingar og kulturelle tradisjonar frå oldtida verna.
Poetane [[Sana'i|Sanai]], [[Farid ud din Attar|Attar]], [[Araqi]] og [[Rumi]] skreiv for det meste [[Sufisme|sufisk]] litteratur. Den mest elska av alle dei persiske poetane er [[Hafez]] som levde stort sett heile livet sitt i [[Shiraz]]. Han syng om vinen, den elska venen og hagen. Hans ''Lyrikksamling'' (Divan) verta enno i dag brukt av persisktalende som eit bokorakel.<ref>[http://www.vitterhetsakad.se/pdf/arsbok/2009/Dahlen.pdf Hafiz ställning inom klassisk persisk poesi], ''Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademiens Årsbok'', Stockholm, 2009.</ref>
Blant dei fremste klassiske prosaforfattarane er [[Nizami Aruzi]], [[Ali Hujwiri]] og [[Nizam al-Mulk]]. [[Nizami Aruzi]]-verket ''Fire skrift'' (Chahâr maqâle) om dei fire kongelege embeta og utøvarane deira (skrivaren, poeten, astrologen og legen) er omsett til norsk.
Blant dei mest populære moderne forfattarane finn vi modernistane [[Sadeq Hedayat]] og [[Forugh Farrokhzad]]. Den persiske litteraturen har hatt noko innverknad på europeisk litteratur etter [[renessansen]]. [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] vart til dømes inspirert av [[Hafez]] i sin [[Dikt|poesi]] og den persiske innverknaden nådde sit høgdepunkt under [[romantikken]]. I dag har interessa igjen auka for den persiske litteraturen og det rike uttrykket.
Iran er berømt for [[Miniatyrmåleri|miniatyrmåling]], [[kalligrafi]] og teppeveving. Dei [[Persisk teppe|persiske teppa]] er høgt verdsett på verdsmarknaden.
=== Høgtider ===
{{Utdypende|Nouruz}}Den viktigaste høytiden i det iranske året er nyttårsdagen [[Nauroz|Nouruz]] (''nou'' tyder ny på persisk og ''ruz'' tyder dag). Den er opphavleg ei [[Parsisme|zoroastrisk]] høgtid som vert feira på [[vårjamdøgn]].
[[Fil:Frühling_blühender_Kirschenbaum.jpg|mini|Nouruz symboliserer gjenføding.]]
Til [[Nauroz|nouruz]] dekker ein på eit nyårsbord, ein såkalt ''Haftsin'' (haft tyder sju på persisk, og sin tilsvarer bokstaven s). Der inngår sju ingrediensar som alle byrjar på s på persisk, og er til for å feira den zoroastriske guden [[Ahura Mazda]]s sjufoldige identitet:
* Samanu (søt pudding), representerer det søte i livet.
* Senjed (frukt frå lotustre), representerer kjærleiken (har afrodisisk effekt ifølgje mytologien).
* Sir (kvitlauk), representerer medisin.
* Sib (eple), representerer helse og venleik.
* Sekeh (mynt), representerer pengar, at familien skal ha bra inntekt.
* Sonbol (hyasint), representerer våren, det er eit symbol for at våren har kome.
* Sabzeh (spirar), representerer fødselen.
Natta før siste onsdag før [[Nauroz|nouruz]] feirast Chaharshanbe suri (''Chaharshanbe suri'' tyder raud onsdag på persisk). Då tennast bål og deltakarne hoppar over elden samstundes som dei seier ''Sorkhi to az ein, zardi ein az to,'' som fritt omsett tyder «Gje meg din varme og ta min bleikheit». Det mytologiske innhaldet i regla er at elden bøter sjukdomar. Ærbødigheita for lyset og elden spelar ei stor rolle i zoroastrismen.
Under nouruz finst òg ein tradisjon som heiter ''falgosh'' (fal tyder spå/føresjå og gosh tyder ører), som vert utøvt av barn og ungdomar. Dette går ut på at ein stiller seg på eit gatehjørne, eller bak ein mur, og spør seg stille eit spørsmål om framtida og ventar på den første forbipasserande som snakkar, og tolkar ut frå samtalen deira svaret på spørsmålet.
=== Sport ===
[[Brettspel]]et [[Trikktrakk|backgammon]] vart oppfunne av persaren [[Bozorgmehr Bokhtagan]] i antikken. Det finst òg mykje som tyder på at [[sjakk]] vart oppfunnen i Iran, men dette er omdiskutert.<ref>[http://www.iranchamber.com/sport/chess/chess_iranian_invention.php Shapour Suren-Pahlav, Chess, Iranian or Indian Invention?]</ref>
[[Bryting]] (fristil) har lenge vore den sterke sporten i Iran. Blant dei største namna i sporten på 1900-talet er [[Gholamreza Takhti]] (Jahân-pahlavân) og [[Mohammad Ali Fardin]]. I seinare tid har landet òg kunna visa til gode resultat i [[vektløfting]]. [[Hossein Rezazadeh]], kjent som den sterkaste mannen i verda, var best i verda i tungvektsklassa i meir enn 6 år.
[[Irans herrelandslag i fotball]] har kvalifisert seg til VM 4 gonger (1978, 1998, 2006, 2014). Iran vann òg Asiamesterskapet tre gonger mellom 1968 og 1976, men har ikkje lukkast i å gjera dette igjen etter revolusjonen.
Iran har òg hatt stor framgang i kampsporten [[taekwondo]], og har kome på førsteplass i tre [[Olympiske leikar|OL]] på rad, og har òg tidlegare fått ei stort mengd medaljar. I andre kampportgreiner, som [[karate]] (shotokan-stilen), har den iranske utøvaren Farzad Forouzan no vunne fleire år på rad. Det er òg ein persisk stil innan kung fu som vert kalla [[Kung fu]] toa.
== Samfunn ==
Per 2020, kunne ifølgje iransk løyve ei jente gifta seg etter at ho vart 13 år gammal, men den faktiske gjennomsnittsalderen var 23 år.<ref>{{Cite news|last=Press|first=Associated|date=2020-05-28|title=Romina Ashrafi: outcry in Iran over so-called 'honour killing' of 14-year-old girl|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2020/may/28/romina-ashrafi-outcry-in-iran-over-so-called-honour-killing-of-14-year-old-girl|issn=0261-3077}}</ref>
== Miljø ==
I 2013 var fire av dei ti meste forureina byane i verda i Iran, ifølgje SN. [[Ahvaz]] var på den tida den byen i verda med dårlegast luft. Krympande saltsjøer som Urmiasjøen kan forureina jordbruksland og busetjingar i området. I Iran er det utnytta ferskvatn maksimalt til landbruk og byar, opp til 92 % av det naturlege ferskvatnet i landet brukast i landbruket.<ref>{{Cite news|last=Rayman|first=Noah|date=2013-10-18|title=The 10 Most Polluted Cities in the World|language=en-US|work=Time|url=https://science.time.com/2013/10/18/the-10-most-polluted-cities-in-the-world/|issn=0040-781X}}</ref><ref>{{Cite news|last=Erdbrink|first=Thomas|date=2014-01-30|title=Its Great Lake Shriveled, Iran Confronts Crisis of Water Supply|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2014/01/31/world/middleeast/its-great-lake-shriveled-iran-confronts-crisis-of-water-supply.html|issn=0362-4331}}</ref> Anlegg som brua over Urmiasjøen har truleg forsterka tendensen til uttørking.<ref name=":1"/>
== Kjelder ==
{{refopning}}
* [http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=IR «Ethnologue report for Iran»] frå [[SIL]]
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Iran|Iran]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:no:|Iran]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} den 3. mars 2021.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*** {{citation|url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Iran.pdf|title=Ethnic Groups and Languages of Iran|first=Library of Congress – Federal Research Division|last=Library of Congress|accessdate=2009-12-02}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://en.iran.ir/ Den statlege nettportalen iran.ir]
* [http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/ir.html CIA World Factbook - ''Iran'']
{{commons|Iran}}
{{Vest-Asia}}
{{Midtausten}}
{{OPEC}}
{{Organisasjonen for islamsk samarbeid}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Iran| ]]
[[Kategori:Land i Asia]]
[[Kategori:Islamske republikkar]]
[[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]]
[[Kategori:Medlemsland i Dei sameinte nasjonane]]
[[Kategori:Land i Midtausten]]
[[Kategori:Land i Det nære austen]]
1blnp6emfbh8xkz36elpcf9kyyb6ctt
Diabetes mellitus
0
21004
3400307
3110243
2022-08-26T21:58:24Z
Vasmar1
110914
Helsenotis
wikitext
text/x-wiki
'''Diabetes mellitus''', tidlegare kalla '''sukkersjuke''' no '''diabetes''', er ein sjukdom som kjem av at [[bukspyttkjertelen]] (''pancreas'') ikkje produserer [[insulin]] (diabetes mellitus type 1), eller at [[organisme]]n på grunn av [[insulinresistens]] ikkje nyttiggjer seg insulinet på normal måte (diabetes mellitus type 2). Type 1 opptrer oftast hos unge, medan type 2 er mest vanleg hos eldre og [[overvekt]]ige. Type 2 vart ofte tidlegare kalla «gammalmannsdiabetes», men i dei seinare åra er gjennomsnittsalderen hos dei som får den gått betydeleg ned, og den vert no ofte rekna som ein [[livsstilssjukdom]].
Diabetes mellitus type 2 kan opptre i alle aldrar, men er som nemnt mest vanleg hos eldre. I tillegg har ein dei seinare åra vorte klar over at særskilde [[innvandrar]]grupper har ein auka [[risiko]] for å utvikla type 2 diabetes. Dette gjeld særleg grupper med opphav frå [[Asia]] og [[Afrika]] som buset seg i den vestlege verda og tek etter livsførsla der.
== Symptom ==
Svært mange [[diabetikar]]ar (av type 2) går lenge før [[diagnose]]n vert stilt, fordi [[symptom]]a hos vaksne sjeldan vert [[akutt]]e før etter lang tid. Hos born og ungdom kan sjukdommen gjerne starta akutt (type1). Vanlege symptom på diabetes mellitus er tørste, auka [[urin]]utskiljing, kløe i [[hud]]a og i [[slimhinne]]ne, særleg kring [[kjønnsorgan]]a, etter kvart nummenhet og nedsett kjensle ([[sensibilitet]]) i legger og føter, utskiljing av [[eggekvite]] ([[protein]], [[albumin]]) i urinen, svekka syn og generelt nedsett [[almentilstand]]. Dette skuldast for høgt [[blodsukker]]nivå. I seinare år har det vorte ført kampanjar for å få så mange som råd til å testa [[blodsukker]]nivået sitt regelmessig, anten sjølve ved hjelp av eit enkelt måleapparat eller hos [[lækjar]].
Over tid kan feil eller utilstrekkeleg behandling føra til seinskader. Dette kan visa seg i form av auka tendens til [[infeksjon]]ar, nedsett blodsirkulasjon i store blodkar ([[makrosirkulasjon]]), t.d. i beina, [[hovudpulsåra]] ([[aorta]]), [[arterie]]r i hjarte og hjerne; og i små blodkar ([[mikrosirkulasjon]]), t.d. i [[augebotnen]] og [[nyre]]ne. Kroppsleg kan dette gi seg utslag som sårdanning, infeksjonar eller [[koldbrann]] ([[gangren]]) i beina, i somme tilfelle med [[amputasjon]] som følgje. ([[diabetisk gangren|Diabetiske gangren]] er den viktigaste årsaka til amputasjon på beina i Noreg.) Det kan også føra til nedsett [[syn]] eller blindheit, [[nyre]]skade eller [[ereksjon]]ssvikt, alt dette som ei følgje av dårleg [[blodsirkulasjon]] og/eller [[nerve]]skade på grunn av høgt blodsukker og høge [[feitt]]verdiar i blodet.
== Det metabolske syndromet ==
Det viser seg hos svært mange diabetikarar at det ikkje berre er sukkeret ein må ta omsyn til. I tillegg til vanskane med sukker[[stoffskifte]]t har ein stor del av dei også for høge nivå av feittstoff ([[lipidar]]) i blodet, t.d. [[kolesterol]] og [[triglycerid]]ar. Ein tredje faktor i [[det metabolske syndromet]] er for høgt [[blodtrykk]]. Alt dette er det viktig å kontrollera og om naudsynt behandla for at risikoen for seinare sjukdoms[[komplikasjonar]] kan minskast.
== Insulineffekt ==
Insulinet trengst for at kroppsveva skal kunna gjera seg nytte av [[sukker]]et i blodet. Hos ein diabetiker vert ikkje sukkeret forbrukt på vanleg måte eller lagra i [[lever|levra]] og [[muskulatur]]en som hos friske, men hopar seg opp i blodet og vert etter kvart utskilt i [[urin]]en.
== Meistring av tilstanden ==
Det er viktig å halda sukkermengda i blodet på rett nivå. Vert den for låg ([[hypoglykemi]]) pga. for mykje insulin, auka [[fysisk aktivitet]] eller for lite tilførte [[karbohydrat]], kan diabetikaren verta slapp, ta til å [[sveitte|sveitta]], få [[angst]], [[svolt]]kjensle, synsforandringar, verta omtåka eller i verste fall [[medvitslaus]], ein tilstand som ofte vert kalla «insulinsjokk», også når det gjeld diabetikarar som ikkje får insulinbehandling, men som vert behandla t.d. med [[tablett]]ar. Lettare tilfelle av denne tilstanden vert ofte på folkemunne kalla «[[føling]]». Dette kan bøtast på ved at pasienten et nokre sukkerbitar, drikk sukkerhaldig veske eller liknande. Vert blodsukkeret for høgt ([[hyperglykemi]]) pga. insulinmangel, kan diabetikaren også mista medvitet. Tilstanden vert gjerne kalla «sukkerslag», den medisinske nemninga er [[diabetisk koma]] eller [[hyperglykemisk koma]]. Her er behandlinga å gi insulin.
== Behandling ==
Sjukdommen kan ikkje lækjast, men med rett behandling kan symptoma og skadeverknadane reduserast.
[[Fil:Glucometer01.JPG|mini| Moderne glucometer for måling av blodsukkernivå. Teststrimmelen der ein bloddrope skal plasserast, synest så vidt øvst i apparatet til høgre. Apparat med nål for hudpunktur til venstre.]]
Diabetes mellitus type 1 vert no oftast behandla med [[syntetisk]] insulin, som vert injisert subkutant (under huda) på magen eller låret. Tidlegare brukte ein gjerne [[svin]]einsulin eller [[bovint]] insulin (frå [[storfe]]), men no for tida ser ein mykje betre resultat med den syntetiske forma. Insulin finst i to hovudtypar, snøggverkande og langtidsverkande. Der er på marknaden fleire insulinpreparat som inneheld ei blanding av dei to og som gir snøgg verknad etter injeksjonen ved den snøggverkande [[komponent]]en og verknad utover dagen ved den langtidsverkande. Dei fleste diabetikarar som vert insulinbehandla må setja fleire injeksjonar på seg sjølve kvart døgn.
Diabetes mellitus type 2 prøver ein først å behandla med [[diett|kostforandringar]], [[mosjon]] og [[vektreduksjon]] der dette synest føremålstenleg («livsstilsendring»). Dersom dette ikkje fører til målet vert neste steg i behandlinga å gi tabletter i tillegg. Tablettene aukar enten insulinproduksjonen eller gjer kroppen meir kjenslevar for insulin. Ved behov brukar ein også her insulin.
Ved båe typar diabetes mellitus er fornuftig kosthald ein viktig del av behandlinga. Tidlegare tiders rigide opplegg med teljing av brødskiver og oppveging av det meste av maten er ein heldigvis gått bort frå. I dag ønskjer ein at diabetikarane sjølve i så stor grad som råd tek hand om si eiga behandling og kontroll av sjukdommen. Takk vere ein kombinasjon av godt og enkelt måleutstyr for eiga prøvetaking av blodsukker, betre verknad av syntetisk insulin, og eit ganske godt system for innhaldsmerking av [[mat]]varer, er det vorte svært mykje enklare å bruka vanlege matvarer. Det som vert tilråda som «diabetikarmat» i dag er regelrett sunn mat, «husmannskost», gjerne [[kostfiber|fiberhaldig]], utan mykje [[sukker]], finmale (kvitt) [[mjøl]] og [[feitt]].
Ein optimalt behandla diabetikar med motivasjon for eigen innsats og god kunnskap om sin eigen tilstand og dei ulike behandlingsformene kan seiast å leva eit tilnærma normalt liv. Mange diabetikarar har stor nytte og glede av medlemsskap i diabetikarlag lokalt i sitt nærmiljø, og dei vert gjerne oppmoda om å melda seg inn i eit slikt.
== Sjå òg ==
* [[Diabetes insipidus]]
{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Diabetes| ]]
[[Kategori:Metabolske forstyrringar]]
atuxok7ivxjxtiqnwy6bh65fmwovfr7
Riga
0
30329
3400341
3148769
2022-08-27T07:45:07Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by
|offisielt_namn = Riga
|bilet_horisont = Riga silhouette.jpg
|bilettekst = Gamlebyen i Riga
|bilet_flagg =
|flaggstorlek =
|bilet_byvåpen = Greater Coat of Arms of Riga - for display.svg
|våpenstorleik =
|kart = Latvia-Riga city.png
|kartstorleik =
|karttekst =
|underinndeling_type = Land <br /> Fylke
|underinndeling_namn = [[Latvia]] <br /> [[Riga fylke]]
|styringsform =
|leiar_tittel = Borgarmeister
|leiar_namn = Nils Ušakovs
|etablert_tittel = Grunnlagd<br />Byrettar
|etablert_dato = [[1158]]<br />[[1201]]
|areal_kjelder =
|totalareal = 307,17
|vassareal = 48,50
|innbyggjarar_i_år =
|innbyggjarar_kjelder =
|innbyggjarar_totalt = 727 578
|folketettleik = 2 382
|innbyggjarar_omegn =1 148 003
|innbyggjarar_urbant =
|latd=56 |latm=58 |lats= |latNS=N
|longd=24 |longm=8 |longs= |longEW=E
|høgd =
|tidssone =
|tidssone_sommar =
|utc_skilnad =
|utc_skilnad_sommar =
|nettside = http://www.riga.lv
}}
'''Riga''' ([[latvisk]] ''Rīga'', [[latgalisk]] ''Reiga'', [[livisk]] ''Rīgõ'') er [[hovudstad]]en i [[Latvia]]. Byen ligg i [[Rigabukta]] ved [[Austersjøen]]. Byen har kring 720 000 innbyggjarar (2006). Den er den største byen i dei [[baltiske statane]]. Det latviske parlamentet ''[[Saeima]]'' høyrer òg heime her, i tillegg til [[presidenten av Latvia]].
Elva [[Daugava]] går gjennom byen, som er delt i tre hovuddelar: Gamlebyen og sentrum på nordbreidda og Pardaugava på sørbreidda. Gamlebyen og sentrum har mange bygg i [[Art Nouveau]]-stil, og gamlebyen har i tillegg mange bygg frå [[mellomalderen]]. Byen er relativt flat, og over taka ragar spira på dei mange kyrkjene. Det 368,5 meter høge [[Radio- og fjernsynstårnet i Riga|Fjernsynstårnet]] er den høgaste konstruksjonen i byen og det tredje høgaste tårnet i [[Europa]].
Gamlebyen i Riga er teken med på [[UNESCO]] si liste over [[verdsarv]].
== Geografi og demografi ==
Byen ligg på ei sandslette ved munningen av elva [[Daugava]]. Arealet på 307,17 km² er fordelt på 67 km² bustadområde (21,8 %), 54,45 km² industriområde (17,0 %), 24,64 km² vegar og gater (8,0 %), 57,54 km² parkar (19,0 %) og 48,50 km² vatn (15,8 %). Elva går gjennom byen, og på nedsida av gamlebyen kan ein spasere langs elvebreidda.
Riga har eit [[maritimt klima]], ganske likt det ein finn i [[Stockholm]] med milde, våte vintrar. Gjennomsnittstemperaturane er −4,9 °C i januar og +16,9 °C i juli.
Av innbyggjarar er 55,4 % kvinner og 44,6 % menn. Fødselsraten i [[2001]] var 7,1 per 1000.
I 2001 var 41,5 % etniske latviarar og 43,5 % etniske russarar. Resten var hovudsakleg av [[Polen|polsk]], [[Kviterussland|kviterussisk]] og [[Ukraina|ukrainsk]] opphav. Majoriteten av russarar kan ein ikkje sjå gatebiletet, då alle skilt og offentlege oppslag er på latvisk (russiske skilt i det offentlege rom er forbode). Nesten all reklame vert òg formidla på latvisk. Det er nokre spenningar mellom folkegruppene, men det fører sjeldan til valdelege episodar. Berre nokre få samanstøyt har hendt mellom folkegruppene.
== Historie ==
[[Fil:Riga wodcut 1575.gif|mini|Silhuett av byen på et tresnitt frå 1500-talet, framleis gjenkjenneleg i dag]]
[[Fil:Riga dom.jpg|mini|Bybilete frå moderne tid, Dome-katedralen i bakgrunnen{{byline|Martin Thirolf}}]]
[[Fil:Old Riga City Hall.jpg|mini|Rådhuset på 1600-talet]]
Riga hadde lenge ei sterk tyskkulturell tilknyting. Tyske kjøpmenn grunnla Riga alt i [[1158]] som ein handelsstad, i nærleiken av lokale stammer. Byen reknar grunnlegginga si for å vere [[1201]], då han fekk byrettar av erkebiskop [[Albert av Riga|Albert av Buxhoeveden-Bremen]], som flytta hit frå [[Ikšķile]]. Byen vart då hovudstad i [[Livland]], som høyrde til [[Den tyske riddarorden]], eit rike med flytande grenser som strekte seg over store delar av [[Baltikum]] og seinare [[Preussen]]. Tysk var det einaste offisielle språket fram til [[1891]].
Riga vart med festningane sine base for tyske framstøytar mot dei baltiske stammene. I løpet av 1200-talet auka handelen, og byen vart eit av dei viktigaste knutepunkt mellom aust og vest.
Frå 1289 var byen med i den mektige [[Hansaen]]. Hansaen sitt vern gav Riga eit solid økonomisk fundament fram til slutten av 1300-talet, då dei mange konkurrentane til Hansaen svekte påverknaden deira. Den siste [[Hansadagen]] (hanseatisk parlament) vart sett i 1669.
På 1500-talet, under [[Martin Luther]] si tid, vart området protestantisk. Etter ein periode som [[fri keisarby]] (1561-1581) under [[Det tysk-romerske riket]] kom Riga under [[Den polsk-litauiske realunionen]] sin kontroll. Mellom 1621 og 1710 høyrde til han [[Sverige]] og var i denne tida den største byen i det svenske riket som ein del av [[Svensk Livland]]. Så kom han under [[Russland]]. Etter [[den store nordiske krigen]] voks Riga til ein leiande hamneby, og seinare industriby, innanfor [[Det russiske riket]]. I 1900 hadde Riga 283 943 innbyggjarar, og var den nest største byen vest i det russiske imperiet (etter [[St. Petersburg]]). Ei folketeljing for perioden 1906-1913 viste at byen hadde 336 800 innbyggjarar. Av desse var 46 % baltiske tyskarar, 20 % latviarar, 20 % russarar og 12 % jødar.
1914–1920 vart byen hardt råka av [[den første verdskrigen]] sidan han låg heilt på frontlinja. 200 000 arbeidarar vart saman med familiane sine og produksjonsmidla evakuerte til meir sentrale strøk.
Seinare følgde [[den russiske revolusjonen]] og påfølgjande borgarkrig. [[18. desember]] [[1918]] vart Latvia erklært som ein suveren stat, og Riga vart hovudstaden i det nye landet. Både byen og landet elles var sterkt prega av krigen sine herjingar, men i løpet av [[1920-talet]] bygde Riga seg opp til å verte eit senter for handel, utdanning og kultur.
Dette varte fram til [[den andre verdskrigen]], då [[Sovjetunionen]] under [[Stalin]] invaderte Latvia og sette i gang massedeportasjonar av både latviarar og tyskarar og ei brutal russifisering av landet. I løpet av krigen vart russarane kasta ut av landet av tyske styrkar som deporterte og nesten heilt utrydda Riga sin store jødiske folkesetnad. Mot slutten av krigen erobra Stalin landet på ny. Det vart verande ein del av Sovjet fram til Sovjetunionen gjekk i oppløysing 45 år seinare. I mellomtida vart landet delvis busett med fleire russarar, og det bur i dag 30 % russarar i byen.
[[Byvåpen]]et vart godkjend [[31. oktober]] [[1925]] og fornya i [[1988]]. Det viser ein open port og to tårn som symboliserer byen sitt sjølvstende. Over porten er to svarte nøklar i kryss som symboliserer herredømet til [[paven]], og over nøklane er ein gylden kross og ei gylden krone som symboliserer audmjukskap ovanfor [[biskop]]en. Den store versjonen av våpenet vert halden av to gylne [[løve]]r.
== Politikk ==
Byen vert administrert av ein [[borgarmeister]] (i 2005 [[Aivars Aksenoks]]) og eit [[byråd]]. Borgarmeisteren vert vald av byrådet sine 60 medlemmer. Borgarmeisteren er mellom anna byrådet sin ordførar under debattar og representant overfor rettsvesenet og staten.
Byrådet er delt mellom forskjellige parti og lister, og vert valt av innbyggjarane i byen kvart fjerde år. Byadministrasjonen vert leidd av ein direktør.
Byrådet i Riga har ei lang historie: Det vert nemnt alt i dokument frå [[1210]]. Dei første spora av eit byråd med formell makt stammar frå dokument frå 1225. På 1200-talet styrte byrådet byen og verka som lovgjevande makt, men frå [[1300-talet]] tok dei òg over dømmande makt. På byrjinga av 1200-talet var rådsmedlemmene valde for eitt år om gongen, men etter kvart byrja dei å velje sine eigne etterfølgjarar, og til slutt var rådsmann eit livslangt yrke. Uansett så var byrådet representant for den tyske overklassen.
Etter [[1581]], då dei kom inn under [[Den polsk-litauiske realunionen|Polen-Litauen]], vart rettane til byrådet innskrenka. På slutten av [[1500-talet]] var òg byrådet i klammeri med dei mektige [[laug]]a om korleis byen skulle styrast, noko som toppa seg i «kalenderopprøra» i perioden [[1584]]–[[1589]]. På byrjinga av [[1600-talet]] vart byrådet støtta av svenskekongen (Riga var då under Sverige), og det vart uro på nytt.
Riga fall under [[det russiske tsardømet]] i [[1710]] og vart ein provins, og etter reformer i [[1783]] var det generalguvernøren som styrte. Byrådet prøvde med vekslande hell å ta tilbake makt i åra som følgde, men først i ei reform i byadministrasjonen i [[1870]] vart dei ein maktfaktor igjen. I [[1877]] vart denne reforma òg implementert i Riga. Byrådet vart nydanna saman med byadministrasjonen, og ein borgarmeister vart vald. Dette systemet vart òg nytta då Latvia var sjølvstendig første gong (1918–1940).
Under sovjetisk styre vart byen delt i seks soner, og etter kvart vart det sett inn eit «folkeråd». Dette rådet vart i teorien vald av folket, men i praksis iverksette dei berre tiltak godkjende av dei sovjetiske styresmaktene.
Riga har i dag spesiell økonomisk status i Latvia som ''frihamn''. Det tyder mellom anna store skatteletter for selskap som opererer innanfor frihamnssonen, ingen moms på dei fleste varer og tenester og ingen drivstoffavgifter. Den einaste andre frihamna i landet er [[Ventspils]], men [[Rēzekne]] og [[Liepaja]] er ''spesielle økonomiske soner''.
== Næringsliv og utdanning ==
[[Fil:Riga Quay 1890-1900.jpg|mini|Hamna på 1890-talet.]]
Nesten alle viktige finansinstutisjonar i Latvia ligg i Riga, inkludert nasjonalbanken Latvijas Banka. Import- og eksportverksemd har alltid vore viktig for byen, og tok seg opp enno meir då Latvia gjekk inn i [[EU]] [[1. mai]] [[2004]]. Riga står for om lag halvparten av produksjonen i Latvia. Hovudnæringsvegar er [[finans]], offentlege tenester, mat og drikke, [[farmasi|farmasøytisk]] industri, trelast, trykking og forlagsverksemd, tekstilar og møblar og telekommunikasjon.
Frihamna er lagt i nærleiken av Riga, og er isfri heile året. Kapasiteten til hamna var i 2005 20 millionar tonn i året. Frihamna ekspanderer for tida, og er medlem av [[IAPH]], [[ESPO]], [[BPO]] og [[Europe Cruise Organization]].
Sidan sjølvstendet har norsk næringsliv òg etablert seg i byen. Tydeleg i bybiletet er kioskkjeden [[Narvesen]], supermarknadene [[RIMI]] og [[Rema 1000]], kleskjedene [[Cubus]] og [[Dressmann]] og bensinstasjonar frå [[Statoil]].
Ei rekkje akademiske institusjonar høyrer heime i byen, inkludert [[Universitetet i Latvia]] (''Latvijas Universitāte''), [[Det tekniske universitetet i Riga]] (''Rīgas Tehniskā Universitāte''), [[Riga Stradins universitet]] (''Rīgas Stradiņa Universitāte'') og Riga-avdelinga til [[Handelshøgskulen i Stockholm]] (''Rīgas Ekonomikas Augstskola'').
== Turistattraksjonar ==
[[Fil:Riga_pils_hjørnetårn.JPG|thumb|Riga festning, som har to av byen sine finaste museum, og dessutan er heim for landet sin president.{{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Dei viktigaste attraksjonane i Riga baserer seg på historia til byen, og særskilt gamlebyen. Opphavet til byen frå [[mellomalderen]] kan ein framleis tydeleg sjå i arkitekturen, saman med spor av [[gotisk arkitektur]], [[barokk arkitektur]] og [[art nouveau]]. Senteret av byen vert rekna som den beste samlinga av Art Nouveau-bygningar i Europa og står på [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste.
Det står mellom anna framleis 24 lagerbygg frå mellomalderen i gamlebyen, men det mest kjende eksemplet på mellomalderarkitektur heiter «Tre brør». Den einaste gjenverande byporten heiter «Svenskeporten».
Sentralt i gamlebyen står Dome-katedralen, som hadde byggjestart i [[1211]]. Gjennom hundreåra har [[katedral]]en vorte bygd på, og framstår i dag som ei blanding av [[romansk]], renessanse, barokk og klassisk arkitektur. Katedralen sitt [[orgel]] med nesten 7000 piper er eit av dei største i verda og framleis jamleg i bruk.
Andre [[kyrkje]]r er det mange av, men den mest kjende er St. Peter, som med det 137 meter høge spiret ragar over byen. Den mest framherskande russisk-ortodokse kyrkja vert kalla «planetariet» på folkemunne, sidan dei sovjetiske styresmaktene nytta bygningen til dette formålet under okkupasjonen.
19 % av byen er dekt av parkar, noko som utgjer over 54 km².
Riga har om lag 50 større og mindre [[museum]]. Eit av dei viktigaste er [[Latvia nasjonale historiske museum]] som ligg i [[Riga festning]] (Riga pils) og viser Latvia si historie frå istida til i dag. [[Riga by- og sjøfartsmuseum]] ligg vegg i vegg med Domkyrkja, og reknar historia si tilbake til 1700-talet. [[Okkupasjonsmuseet (Riga)|Okkupasjonsmuseet]] ligg like utanfor gamlebyen, og bygningen er eit døme på sovjetisk arkitektur. Det knyter seg ein viss kontrovers til om bygningen bør bli ståande slik han er, som eit minne om okkupasjonstida, eller om han bør rivast og erstattast av ein bygning som passar meir til dei historiske omgjevnadane. Krigsmuseumet ligg i Kruttårnet (''Pulvertornis'') nær den gamle bymuren. Litt utanfor sentrum ligg motormusumet med mellom anna Stalin og [[Leonid Brezjnev]] sine [[bil]]ar. Utanfor byen ligg Friluftsmuseet (''Brivdibas musejs''), et [[etnografi]]sk museum i friluft, det vi på norsk gjerne kallar eit [[folkemuseum]]. Riga har òg to store kunstmuseum.
Av få gjenverande minne frå sovjettida kan ein sjå minnesmerket over latviske geværmenn (''strelnieki'') utanfor okkupasjonsmuseumet, og ein mykje større skulptur som heidrar dei falne frå revolusjonen i 1905 på vestsida av elva.
Det mest kjende monumentet er Fridomsmonumentet, reist som eit symbol for latvisk fridom og sjølvstende i [[1935]]. Det er ei søyle med ein kvinnefigur som held tre stjerner, symbol på dei tre tradisjonelle [[regionar i Latvia|regionane]] i Latvia. På framsida er ein inskripsjon, «Tēvzemei un Brīvībai», omsett «for fedreland og fridom». Monumentet vart ikkje rive ned under sovjettida, men sovjetiske styresmakter omsette tydinga til at kvinnefiguren var moder Russland og dei tre stjernene var de baltiske republikkane.
== Sport ==
Riga har hatt ein sterk posisjon innan idretten, mellom anna vart det russiske tsardømet sin interne olympiade i [[1914]] arrangert i Riga. Gamle idrettsklubbar inkluderer Riga sitt skyttarlag (stifta [[1859]]), Riga gymnastikklubb ([[1862]]), Riga roklubb ([[1872]]), Riga keisarlege seglarklubb ([[1878]]) og Riga sykkelforeining ([[1886]]). Latvia sin sportsunion vart stifta i Riga [[6. mars]] [[1921]], og vart seinare til Latvia sine sameinte sportforeiningar, som representerte landet internasjonalt, til dømes ovanfor [[IOC]]. Under verdskrigane var det ingen organisert aktivitet i byen, og etter 1945 vart all organisert idrett overteken av sovjetiske styresmakter.
Fram til 2006 var Skonto Stadion Riga sin største arena for sport. Det stod ferdig i 1996, og vart renovert til [[Melodi Grand Prix]] i [[2003]]. Det rommar 6 500 tilskodarar og består av fire hallar. Det vert arrangert meisterskap i [[fotball]], [[ishockey]] og andre greiner her.
Eit større stadion, kalla [[Arena Riga]], opna i [[2006]]. Det rommar 12 500 tilskodarar på eit område på 58 000 m², der over 22 000 m² er under tak.
[[Ishockey]] er Latvia sin nasjonalidrett og av Riga sine titals lag så er laget ''Skonto Riga'' det mest framståande og eit av dei meir framgangsrike i landet. Det finst òg eit [[Skonto Riga|fotballag]] med same namn (stifta 1991), som òg er eit av dei beste i landet. Dei har vunne ligaen alle år frå 1991 til 2003, og cupen sju gonger i same intervall.
== Transport ==
Trafikken til Riga har auka kraftig seinare år, sidan infrastrukturen har vorte utbetra. Riga som hamneby er eit knutepunkt for [[logistikk]], og eit senter i veg- og jernbanenettet. Dei fleste turistar kjem til byen gjennom flyplassen [[Riga International Airport]], som vart pussa opp og modernisert i 2001, samstundes med 800-årsjubileumet. Lufttrafikken har dobla mellom 1993 og 2004. Frå [[2004]] hadde [[Air Baltic]] regelmessige direktesamband til Riga frå [[Oslo Lufthamn Gardermoen]]. I [[2005]] opna òg [[Norwegian]] ei rute på same strekning, og Air Baltic kom same år med ei rute til [[Bergen]].
Det er ferjesamband til [[Stockholm]], [[Kiel]] og [[Lübeck]].
Offentlege transportmidlar i byen inkluderer [[buss]]ar, [[trolleybuss]]ar, [[trikk]]ar og minibussar. Minibussane køyrer ruter, men ikkje til faste tider, og stoppar berre på haldeplassar der nokon vil av eller på. Dei er det raskaste alternativet, men òg det dyraste. Dei andre transportmidla følgjer rutetider, og er rimelegare.
Dei sovjetiske styresmaktene hadde planar om [[undergrunnsbane]] i Riga, men miljøverngrupper fekk sett ein stoppar for planane i [[1986]].
Dei første bussane byrja å gå i [[1852]], men då vart dei trekte av [[hest]]ar. Dei første trikkane, i [[1882]], vart òg trekte av hestar.
== Bilete ==
[[Fil:Rigapanorama.JPG|mini|1800px|Panorama frå Bytårnet]]
== Kjende personar frå Riga ==
* [[Mikhail Barysjnikov]] - dansar og skodespelar
* [[Isaiah Berlin]] - Oxford-utdanna filosof
* [[Sergej Eisenstein]] - russisk regissør
* [[Heinz Erhardt]] - tysk komikar
* [[Laila Freivalds]] - svensk utanriksminister
* [[Meinhard von Gerkan]] - arkitekt
* [[Artūrs Irbe]] - ishockeyspelar i [[NHL]]
* [[Mariss Jansons]] - dirigent
* [[Jānis Lūsis]] - fire gonger olympisk deltaker
* [[Wilhelm Ostwald]] - kjemikar, nobelprisvinnar (1909)
* [[Sandis Ozoliņš]] - ishockeyspelar
* [[Arkadij Rajkin]] - sovjetisk komikar
* [[Mikhail Tal]] - den åttande verdsmeisteren i [[sjakk]]
* [[Sergej Zjoltok]] - ishockeyspelar
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons2|Category:Riga}}
* [http://www.riga.lv Offisiell nettstad] (latvisk, russisk, engelsk)
* [http://www.norvegija.lv/norsk/embassy/Embassy.htm Den norske ambassaden]
* [http://www.riga.lt/riga Riga Wiki] (engelsk)
* [http://whc.unesco.org/pg.cfm?cid=31&id_site=852 UNESCO si side om gamlebyen] (engelsk)
* [http://www.skontofc.lv Skonto fotballklubb] (latvisk, engelsk, russisk)
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Riga|Riga]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. januar 2008.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Riga| ]]
[[Kategori:Hovudstader i Europa]]
[[Kategori:Byar i Latvia]]
[[Kategori:Verdsarv i Baltikum]]
[[Kategori:Hansaen]]
[[Kategori:Hamnebyar ved Austersjøen]]
dyiidemfvv94astplnetfpabsnhjxcr
Alke
0
47587
3400355
3399639
2022-08-27T08:02:15Z
Roarjo
183
+hekking og føde
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Razorbill (Alca torda) Skomer.jpg
| bilete2 = Razorbill (Alca torda) (W1CDR0001424 BD7).ogg
| bilettekst2= Læte
| status_noreg = VU
| status_noreg_kjelde = <ref name=rliste21/>
}}
'''Alke''' (''Alca torda'') er ein [[sjøfugl]] i [[alkefamilien]] og den einaste eksisterande medlemmen av slekta ''Alca''. Det er den næraste levande slektningen til den utdøydde [[geirfugl]] (''Pinguinis impennis'').<ref name=Moum/> Leveområdet for alker er det [[subarktisk]]e [[Atlanterhavet]].
Alker er primært svarte med ei kvit underside. Hannen og hoa er identiske i [[fjørdrakt]], men hannar skil seg ut som noko større enn hoer. Denne smidige fuglen har stort sett eit akvatisk levesett og kjem berre til land for å hekke. Dei lever monogamt, formeirar seg med same partnar for livet. Hoene legg eitt egg per år. Alker hekkar langs kystklippene i lukka eller lett synlege sprekkar. Foreldra deler rugetida likt, og når ungen er klekt, byter dei på å bringe føde til ungen.
<!--
For tida står denne arten overfor store trugsmål, inkludert ................. -->
== Taksonomi ==
Slekta ''Alca'' vart introdusert i 1758 av [[Carl von Linné]] i den tiande utgåva av hans ''[[Systema Naturae]]''.<ref name=l/> Slektsnavnet ''Alca'' er frå det norske «alke», og ''torda'' er frå «törd», eit gotlandsk dialektord. Begge omgrepa refererer til denne arten.<ref name=job/> Før 1758 var omgrepet ''Alka'' brukt for alke av andre opphavsmenn for artsnamn i 1605<ref name=clusius/> og i 1676.<ref name=willughby/>
Alka (Alca torda) er no den einaste arten i slekta Alca.<ref name=ioc/> Den nære slektningen, [[geirfugl]] (''Pinguinus impennis''), vart utrydda på midten av 1800-talet. Alke og geirfugl er ein del av [[Biologisk tribus|stammen]] Alcini av alkefuglar i Nord-Atlanteren, som også inkluderer [[lomvi]] (''Uria aalge''), [[polarlomvi]] (''Uria lomvia'') og [[alkekonge]] (''Alle alle'').<ref name=Friesen/>
Det er skildra to underartar av alke som er godtatte av ''[[International Ornithologists' Union]]''. ''Alca torda torda'', finst i [[Austersjøen]] og [[Kvitehavet]], [[Noreg]], [[Island]], ved [[Bjørnøya]], [[Grønland]] og det austlege Nord-Amerika. ''Alca torda islandica'', hekkar rundt heile [[Irland]], [[Storbritannia]] og nordvestlige [[Frankrike]]. Dei to underartane er litt forskjellige i nebblengde.
== Skildring ==
Alka har ei basis fjørdrakt og ei hekkedrakt som avviker litt. I hekkesesongen er hovud, hals, overside og føter svarte. Ei tynn kvit [[tyglelinje]] strekker seg òg frå auga til enden av nebbet. Hovudet er mørkare enn hos lomvien. Nebbet er svart, flattrykt frå sidene, det har fleire vertikale riller eller furar nær den butte, bua enden, ein av dei er utsmykka med ei kvit, broten vertikal linje.
Utanom hekkesesongen blir strupen og kinnet til bak auget kvitt, og den kvite linja i ansiktet og nebbet blir mindre framtredande. Nebbet blir tynnare og spora er mindre markerte i ikkje-hekkesesongen.
Det er ein stor og kraftig bygd alkefugl, den gjennomsnittlege vekta varierer frå 505 til 890 gram. Kroppslengda er 37–39 cm. Kjønna av vaksne individ er veldig like, har berre små skilnadar i storleik, slik at hannfuglar har 1-5 % større lengdemål. Alka har ein utprega lang og avsmalande hale som ikkje er vanleg for ein alkefugl. Under flyging stikk ikkje føtene bak halen.
Eit alkepar lever monogamt for livet. Dei hekkar i opne eller skjulte sprekkar mellom klipper og svaberg. Dei lever på havet og kjem berre på land for å hekke. Den årlege overlevingsrata for alka er mellom 88 og 92 %. Ei alke ringmerkt i Storbritannia i 1968 blei minst 41 år - ein rekord for arten,<ref name=bow/> men generasjonslengda er rekna til 16 år.<ref name=rliste21/> Overlevingsrate frå flygeferdig fugl til første hekking er rekna til 16-33 %.<ref name=bow/>
=== Utbreiing og habitat ===
Alka er spreidd over Nord-Atlanteren. Om lag 40 % av all hekking i [[Europa]] føregår på Island, og Europa har meir enn 90 % av verdas alkepopulasjon på mellom 1,3 og 2,5 millionar individ.<ref name=bli/>
Alka trivst ved overflatetemperaturar under 15 °C. Dei sest ofte saman med andre alkefuglar som polarlomvi og lomvi. Likevel, i motsetning til andre alkefuglar, rører dei seg vanlegvis nærare farvatn med lågare saltinnhald for å beite, slik som ved større elvemunningar. Alker er spreidde over [[subarktisk]]e og [[boreal]]e vatn i Atlanterhavet. Hekkehabitat er øyar, steinete kystar og klipper på nordlege atlanterhavskysten, i det austlege Nord-Amerika så langt sør som Maine, og i Vest-Europa frå nordvest-Russland til Nord-Frankrike. Etter hekketida dreg alkene langt vekk frå koloniane. Nordamerikanske fuglar [[Fugletrekk|trekker]] sørover til havs, frå [[Labradorhavet]] sørover til hava utanfor nordaustlegaste USA. Eurasiske fuglar overvintrar òg til havs, med fleire populasjonar som samlar seg i Nordsjøen og nokon rører seg sørover så langt som til det vestlege [[Middelhavet]].
Norskhekkande alker ser ut til å halde seg ved sørlege [[Vestlandet]] om vinteren, og i [[Skagerrak]] og [[Nordsjøen]], men somme vintrar er store flokkar observerte i fjordar i [[Nord-Noreg]].
<gallery widths="220px" heights="150px" >
Alca torda MHNT Île Rouzic.jpg|Framsyning av eit alkeegg på ''Muséum de Toulouse'' i Frankrike
Tordalke01.jpg|mini|venstre|Alke og [[lomvi]] på fugleøya [[Runde]]
</gallery>
=== Hekking ===
Alka er ein kolonihekkar som [[hekking|hekkar]] spreidd langs vestkysten av Nord-Atlanteren sør til [[Maine]], på [[Grønland]], [[Island]], [[Jan Mayen]] og [[Bjørnøya]]. Langs austkysten av [[Atlanterhavet]] hekkar alke frå det nordlege [[Frankrike]] i sør og nordaustover til [[Kolahalvøya]]. I [[Noreg]] hekkar fuglen i [[fuglefjell]]a frå Møre og nordover.<ref name=adb/> Koloniane kan variere i storleik frå få par til titals tusen par.
Ei alke vert vanlegvis kjønnsmoden og startar hekking i ein alder på fire eller fem år. Det monogame paret hekkar årleg med eit kull på berre eit egg, somme år kan eit par late vere å hekke.<ref name=bow/> Fuglane kjem til hekkekolonien nokre veker før egglegging og alkeflokkar held seg på havet den første tida med sosialt samvær i «vass-seremoniar». Store grupper sym då i kjedeformasjonar med koordinerte rørsler.<ref name=haftorn/> Paret utfører ritual for vedlikehald av parbandet gjennom heile hekketida. Egglegginga skjer i mai og juni, rugetida er i gjennomsnitt ca. 35 dagar, og foreldra matar ungen på reirplassen i 18-20 dager fram til dei flyttar seg ut på havet.<ref name=bow/>
=== Føde og beiting ===
Alker er i stand til å dukke til meir enn 100 meters djupne, meir typisk finn dei føde mellom fem og ti meter under overflata. Menyen er sett saman av både fisk og krepsdyr, ofte [[lodde]], men òg [[sild]] og sandlanser (''Hypoptychus'').<ref name=bow/>
<!--
== Status og trugsmål ==
BLI, Europa: Increasing min,max,best: 519000-1070000,763000, Modne individ, NT(2015) -> LC(2021) mer enn 90 % av verdspopulasjonen
BLI, global: 1,257,000-2,490,000 individ inkludert juvenile
Artsdatabanken: <110 000 ind (2014) -->
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen inneheld omsett tekst frå «[[:en:Razorbill|Razorbill]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. august 2022''
{{refslutt}}
;Referansar
{{reflist|2|refs=
<ref name=adb>{{Kjelde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3599
|tittel = Artsdatabankens artsopplysningar
|henta = 2022-03-12
|utgjevar = Artsdatabanken
|dato = 2022-03-12
}}</ref>
<ref name=Moum>{{cite journal |last=Moum |first=Truls |author2=Arnason, Ulfur |author3=Árnason, Einar |title=Mitochondrial DNA sequence evolution and phylogeny of the Atlantic Alcidae, including the extinct Great Auk (''Pinguinus impennis'') |journal=Molecular Biology and Evolution |volume=19 |issue=9 |pages=1434–1439 |year=2002 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford |pmid=12200471 |doi=10.1093/oxfordjournals.molbev.a004206}}</ref>
<ref name=l>{{cite book | last=Linnaeus | first=Carl | author-link=Carl Linnaeus | year=1758 | title= Systema Naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis | volume=1 | edition=10th | page=130 | publisher=Laurentii Salvii | location=Holmiae (Stockholm) | language=Latin | url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/727035 }}</ref>
<ref name=job>{{cite book |last=Jobling |first=James A |year=2010 |title=The Helm Dictionary of Scientific Bird Names |url=https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling |publisher=Christopher Helm |location=London |isbn=978-1-4081-2501-4 |pages=[https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling/page/n39 39], 388}}</ref>
<ref name=clusius>{{ cite book | last=Clusius | first=Carolus | date=1605 | title=Exoticorum libri decem | location=Lugdunum Batavorum [Leiden] | publisher=Ex Officinâ Plantinianâ Raphelengii | page=367 | url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/8066435 }}</ref> and [[Francis Willughby]]
<ref name=willughby>{{ cite book | last=Willughby | first=Francis | year=1676 | title=Ornithologiae libri tres | language=Latin | location=London | publisher=John Martyn | page=243 | url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/56923623 }}</ref>
<ref name=ioc>{{cite web| editor1-last=Gill | editor1-first=Frank | editor2-last=Donsker | editor2-first=David | editor3-last=Rasmussen | editor3-first=Pamela | date=July 2021 | title=Noddies, gulls, terns, skimmers, skuas, auks | work=IOC World Bird List Version 12.1 | url=https://www.worldbirdnames.org/bow/gulls/ | publisher=International Ornithologists' Union | accessdate=21. august 2022 }}</ref>
<ref name=Friesen>{{cite journal |last1=Friesen |first1=V.L. |last2=Baker |first2=A.J. |last3=Piatt |first3=J.F. |title=Phylogenetic relationships within the Alcidae (Charadriiformes: Aves) inferred using total molecular evidence |journal=Molecular Biology and Evolution |volume=13 |pages=359–367 |year=1996 |issue=2 |doi=10.1093/oxfordjournals.molbev.a025595 |pmid=8587501|doi-access=free }}</ref>
<ref name=rliste21>Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28792 Fugler: Vurdering av alke Alca torda for Norge]''. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken</ref>
<ref name=bow>Lavers, J., J. M. Hipfner, og G. Chapdelaine (2020). ''[https://doi.org/10.2173/bow.razorb.01 Razorbill (Alca torda)]'', version 1.0. I Birds of the World (S. M. Billerman, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.razorb.01</ref>
<ref name=bli>BirdLife International (2022) ''[http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/razorbill-alca-torda/text Species factsheet: Alca torda ]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 21. august 2022 </ref>
<ref name=haftorn>{{Kjelde bok | forfattar = Haftorn, Svein | utgjeve år = 1971 | tittel = Norges fugler | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208197 | side = 381}} </ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Alca torda}}
{{wikispecies|Alca torda}}
* Barret, R, [https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=1 Alke, ''Alca torda''.] s. 254 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. 1994 Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
{{Infoboks namn på andre språk
| vidd = 242px
| norrønt = Alka
| nordsamisk =Leahttospálfu
| nordsamisk lenke =Leahttospálfu
| svensk = Tordmule
| svensk lenke =Tordmule
| dansk = Alk
| dansk lenke =Alk
| engelsk =Razorbill
| engelsk lenke =Razorbill
| tysk = Tordalk
| tysk lenke = Tordalk
| fransk =Petit Pingouin
| fransk lenke =Petit Pingouin
| spansk =Alca, alca común
| spansk lenke =Alca torda
| russisk = Gagarka (Гагарка)
| russisk lenke = Гагарка
}}
[[Kategori:Alkefamilien]]
[[Kategori:Fuglar i Noreg]]
smj5yv4skrb43sblkkuk69u3tdne9pw
Granada
0
59476
3400367
3395898
2022-08-27T08:43:31Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Spania
|offisielt_namn = Granada
|kallenamn = Solbyen
|bilet_horisont = Vue Panoramique de Grenade.JPG
|bilettekst = Granada
|bilet_flagg = Bandera de Granada2.svg
|bilet_byvåpen = Escudo de Granada (Granada).svg
|region = Andalucía
|provins = Provinsen Granada{{!}}Granada
|totalareal = 88
|innbyggjarar_i_år = 2007
|innbyggjarar_totalt = 237929
|latd=37|latm=10|lats=
|longd=3|longm=36|longs=|longEW=W
|høgd = 738
|retningsnummer = 968
|postnummer = 18000
|nettside = www.ayto-murcia.es
}}
'''Granada''' er ein [[by]] i [[Andalucía]], sør i [[Spania]]. Byen ligg ved foten av fjellrekkja [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]], ved samløpet til fire elvar: Darro, Genil, Monachil og Beiro. Han er provinshovudstad i [[provinsen Granada]]. [[Granateple]] (spansk ''granada'') er det [[heraldikk|heraldiske]] symbolet til Granada.
Byen har kring 240 000 innbyggjarar; kring 60 000 av desse er [[student]]ar. [[Universitetet i Granada]] vart grunnlagt i 1531 av kong [[Karl V av Det tysk-romerske riket|Karl I av Spania]], med røter i ein eldre maurisk madrassa, og er rekna som eit av dei mest presisjefylte universiteta i landet.
Staden vart folkesett i oldtida av [[iberarar]], [[Romarriket|romarar]] og [[visigotar]]. Busetnaden vart ein større by i [[Al-Andalus]] på 1000-talet under [[Taifaen Granada]].<ref name=":05222">{{Cite book |last=García-Arenal |first=Mercedes |title=Encyclopaedia of Islam, Three |publisher=Brill |year=2014 |editor-last=Fleet |editor-first=Kate |location= |pages= |chapter=Granada |issn=1873-9830 |editor-last2=Krämer |editor-first2=Gudrun |editor-last3=Matringe |editor-first3=Denis |editor-last4=Nawas |editor-first4=John |editor-last5=Rowson |editor-first5=Everett}}</ref> På 1200-talet vart han hovudstad for [[Emiratet Granada]] under [[Nasridedynastiet]], den siste staten styrt av [[muslimar]] på [[Den iberiske halvøya]]. Granada vart [[Granadakrigen|erobra]] i 1492 av [[dei katolske monarkane]] og omforma til ein kristen by i løpet av 1500-talet.{{Sfn|Coleman|2013}}
[[Alhambra]], eit [[citadell]] og palass frå Nasridedynastiet, ligg i Granada. Det er eit av dei best kjende døme på [[muslimsk arkitektur]],{{Sfn|Bloom|2020|p=151}} og eit av dei mest vitja turistmåla i Spania.<ref>{{Cite web|title=The Alhambra|url=https://travel.usnews.com/Granada_Spain/Things_To_Do/The_Alhambra_63420/|url-status=live|access-date=14. november 2021|website=US News – Travel}}</ref><ref>{{Cite web|date=2015-01-12|title=Alhambra visitor numbers hit record high|url=https://www.thelocal.es/20150112/alhambra-visitor-numbers-hit-record-high/|access-date=2021-11-14|website=The Local Spain|language=en-US}}</ref> Påverknad frå muslimsk tid og [[maurararkitektur]] er også framleis til stades i [[Albaicín]]-delen av byen og i andre byggverk frå mellomalderen.<ref name=":24">{{Cite book|last=|first=|title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture|publisher=Oxford University Press|year=2009|isbn=9780195309911|editor-last=M. Bloom|editor-first=Jonathan|location=|pages=|chapter=Granada|editor-last2=S. Blair|editor-first2=Sheila}}</ref> På 1500-talet bløma også [[mudéjarkunst|mudéjar-]] og [[renessansearkitektur]] her,{{Sfn|Coleman|2013|p=70, 89}} seinare følgd av [[Barokkarkitektur|barokke]] og [[churriguerstil]]ar.<ref>{{Cite book|last=Carsten|first=F. L.|url=https://books.google.com/books?id=FzQ9AAAAIAAJ&dq=baroque+architecture+granada&pg=PA174|title=The New Cambridge Modern History: Volume 5, The Ascendancy of France, 1648-88|publisher=CUP Archive|year=1961|isbn=978-0-521-04544-5|pages=174|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Baroque Architecture in Granada|url=https://www.whatgranada.com/baroque-granada.html|access-date=2021-11-14|website=www.whatgranada.com}}</ref>
== Geografi ==
[[Fil:(Granada) Greenhouses of Almería, Spain (cropped).jpg|mini|venstre|Satellittbilde av Granada som syner Sierra Nevada i aust og resten av Vega of Granada, med fleire kommunar som dannar det større byområdet rundt Granada, i vest.]]
Granada ligg i [[Vega de Granada]], ei senking eller slette i fjellsystemet [[Cordilleras Béticas]], som fortset i vest med Archidona og [[Hoya of Antequera|Antequera]] og i aust med [[Hoya of Guadix|Guadix]], [[Hoya of Baza|Baza]] og Huéscar.<ref>{{Cite journal|last=Menor Toribio|title=Transformaciones recientes en la organización territorial de la Vega de Granada: del espacio agrario tradicional a la aglomeración urbana actual|journal=Estudios Regionales|issue=48|year=1997|issn=0213-7585|pages=190–191}}</ref>
Den fruktbare jorda i Vega er veleigna for jordbruk, og vert vatna av elver frå [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]] og andre mindre fjellkjeder. Alle utgjer nedslagsfeltet til [[Genilelva]],{{Sfn|Menor Toribio|1997|p=192}} som renn gjennom bysentrum i ein aust-vest-retning. [[Monachilelva|Monachil]], som renn inn i Genil frå venstre, renn også gjennom byen og renn saman med Genil vest for det.
===Klima===
Granada har a [[middelhavsklima]] med varme somrar (''Csa'') som nærmer seg kaldt [[steppeklima]] (''BSk''). Somrane er varme og tørre med daglege gjennomsnittstemperaturar på 34 °C i den varmaste månaden (juli). Temperaturar på over 40 °C er ikkje uvanlege om sommaren. Vintrane er kjølige og fuktige, og det meste av nedbøren finn stad frå november til januar. Den kaldaste månaden er januar, med temperaturar om dagen rundt 13 °C som går ned til rundt 1 °C om natta. Frost er vanlege ettersom temperaturar ofte går under frysepunktet tidleg om morgonen. Snø er uvanleg, men opptrer nokre år. Vår og haust er ustadige, med milde til varme temperaturar. Tidleg på sommaren i 2017 opplevde byen to store heitebølgjer som slo gamle, langvarige varmerekordar med ei ny maksimumstemperatur for juni på 40,6 °C den 13. juni (den tidlegare rekorden var 40,0), som så vart slått tre gonger i løpet av fire dagar med 40,9 °C den 14. juni, 41,3 (15. juni) og til slutt 41,5 (17. juni). Rundt ein månad seinare kom ei ny bølgje med ekstreme temperaturar. Det vart sett ny varmerekord for juli med 45,7 den 12. og 45,3 °C den 13. juli, nesten 3 grader meir enn den føre rekorden for denne månaden.
{{Weather box
|location = Granada <small>(Granada Base Aérea, 687 moh.)</small>
|metric first = yes
|single line = yes
|width=60%
|Jan record high C = 23.4
|Feb record high C = 27.6
|Mar record high C = 29.1
|Apr record high C = 31.9
|May record high C = 38.6
|Jun record high C = 40.2
|Jul record high C = 43.5
|Aug record high C = 42.0
|Sep record high C = 40.6
|Oct record high C = 35.2
|Nov record high C = 27.6
|Dec record high C = 24.8
|year record high C = 43.5
|Jan high C = 12.6
|Feb high C = 14.6
|Mar high C = 18.0
|Apr high C = 19.5
|May high C = 24.0
|Jun high C = 30.2
|Jul high C = 34.2
|Aug high C = 33.5
|Sep high C = 28.7
|Oct high C = 22.6
|Nov high C = 16.5
|Dec high C = 13.1
|year high C = 22.3
|Jan mean C = 6.9
|Feb mean C = 8.5
|Mar mean C = 11.4
|Apr mean C = 13.1
|May mean C = 17.1
|Jun mean C = 22.5
|Jul mean C = 26.0
|Aug mean C = 25.5
|Sep mean C = 21.6
|Oct mean C = 16.3
|Nov mean C = 10.9
|Dec mean C = 7.9
|year mean C = 15.7
|Jan low C = 1.2
|Feb low C = 2.4
|Mar low C = 4.8
|Apr low C = 6.8
|May low C = 10.2
|Jun low C = 14.7
|Jul low C = 17.7
|Aug low C = 17.6
|Sep low C = 14.4
|Oct low C = 10.1
|Nov low C = 5.3
|Dec low C = 2.7
|year low C = 9.0
|Jan record low C = -12.6
|Feb record low C = -13.4
|Mar record low C = -6.4
|Apr record low C = -1.9
|May record low C = 0.6
|Jun record low C = 5.6
|Jul record low C = 9.0
|Aug record low C = 8.2
|Sep record low C = 1.2
|Oct record low C = -0.5
|Nov record low C = -4.5
|Dec record low C = -8.6
|year record low C= -13.4
|Jan precipitation mm = 41
|Feb precipitation mm = 33
|Mar precipitation mm = 35
|Apr precipitation mm = 37
|May precipitation mm = 30
|Jun precipitation mm = 11
|Jul precipitation mm = 2
|Aug precipitation mm = 3
|Sep precipitation mm = 23
|Oct precipitation mm = 38
|Nov precipitation mm = 50
|Dec precipitation mm = 50
|year precipitation mm =
|Jan precipitation days = 5.8
|Feb precipitation days = 5.6
|Mar precipitation days = 5.1
|Apr precipitation days = 6.3
|May precipitation days = 4.7
|Jun precipitation days = 1.7
|Jul precipitation days = 0.3
|Aug precipitation days = 0.6
|Sep precipitation days = 2.7
|Oct precipitation days = 5.1
|Nov precipitation days = 6.7
|Dec precipitation days = 7.2
|year precipitation days =
|Jan snow days= 0.7
|Feb snow days= 0.5
|Mar snow days= 0.2
|Apr snow days= 0.1
|May snow days= 0
|Jun snow days= 0
|Jul snow days= 0
|Aug snow days= 0
|Sep snow days= 0
|Oct snow days= 0
|Nov snow days= 0.1
|Dec snow days= 0.3
|year snow days= 2
|Jan sun = 170
|Feb sun = 172
|Mar sun = 219
|Apr sun = 234
|May sun = 280
|Jun sun = 331
|Jul sun = 362
|Aug sun = 330
|Sep sun = 254
|Oct sun = 211
|Nov sun = 164
|Dec sun = 148
|year sun = 2881
|Jan humidity = 72
|Feb humidity = 68
|Mar humidity = 60
|Apr humidity = 57
|May humidity = 51
|Jun humidity = 43
|Jul humidity = 37
|Aug humidity = 41
|Sep humidity = 51
|Oct humidity = 62
|Nov humidity = 71
|Dec humidity = 75
|year humidity = 57
|source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web
|url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5514&k=and
|title=Valores climatológicos normales. Granada Base Aérea}} (in Spanish)</ref><ref>{{cite web
|url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5514&datos=det
|title=Valores extremos. Granada Base Aérea
|access-date= 8 August 2017}}</ref>
|date=August 2017}}
{{Weather box
|location = Granada <small>([[Federico García Lorca lufthamn|Granada lufthamn]], 567 moh.)</small>
|width=60%
|metric first = yes
|single line = yes
|collapsed = yes
|Jan record high C = 24.6
|Feb record high C = 26.2
|Mar record high C = 31.2
|Apr record high C = 32.7
|May record high C = 39.5
|Jun record high C = 42.6
|Jul record high C = 45.7
|Aug record high C = 43.0
|Sep record high C = 43.1
|Oct record high C = 33.5
|Nov record high C = 27.4
|Dec record high C = 24.5
|year record high C = 45.7
|Jan high C = 13.0
|Feb high C = 15.4
|Mar high C = 19.0
|Apr high C = 20.6
|May high C = 25.0
|Jun high C = 31.0
|Jul high C = 34.8
|Aug high C = 34.2
|Sep high C = 29.4
|Oct high C = 23.2
|Nov high C = 17.0
|Dec high C = 13.4
|year high C = 23.0
|Jan mean C = 6.6
|Feb mean C = 8.5
|Mar mean C = 11.4
|Apr mean C = 13.3
|May mean C = 17.2
|Jun mean C = 22.3
|Jul mean C = 25.3
|Aug mean C = 24.8
|Sep mean C = 21.1
|Oct mean C = 16.0
|Nov mean C = 10.6
|Dec mean C = 7.6
|year mean C = 15.4
|Jan low C = 0.3
|Feb low C = 1.6
|Mar low C = 3.8
|Apr low C = 6.0
|May low C = 9.4
|Jun low C = 13.6
|Jul low C = 15.7
|Aug low C = 15.5
|Sep low C = 12.8
|Oct low C = 8.7
|Nov low C = 4.2
|Dec low C = 1.7
|year low C = 7.8
|Jan record low C = -14.2
|Feb record low C = -10.0
|Mar record low C = -7.6
|Apr record low C = -3.2
|May record low C = -0.2
|Jun record low C = 5.0
|Jul record low C = 6.4
|Aug record low C = 6.6
|Sep record low C = 3.6
|Oct record low C = -2.6
|Nov record low C = -6.4
|Dec record low C = -9.2
|year record low C= -14.2
|Jan precipitation mm = 42
|Feb precipitation mm = 38
|Mar precipitation mm = 32
|Apr precipitation mm = 36
|May precipitation mm = 28
|Jun precipitation mm = 11
|Jul precipitation mm = 2
|Aug precipitation mm = 4
|Sep precipitation mm = 19
|Oct precipitation mm = 40
|Nov precipitation mm = 54
|Dec precipitation mm = 56
|year precipitation mm = 365
|Jan precipitation days = 5.6
|Feb precipitation days = 5.9
|Mar precipitation days = 4.9
|Apr precipitation days = 6.2
|May precipitation days = 4.2
|Jun precipitation days = 1.7
|Jul precipitation days = 0.3
|Aug precipitation days = 0.6
|Sep precipitation days = 2.8
|Oct precipitation days = 5.0
|Nov precipitation days = 6.8
|Dec precipitation days = 7.4
|year precipitation days = 52.1
|Jan sun = 165
|Feb sun = 172
|Mar sun = 225
|Apr sun = 231
|May sun = 293
|Jun sun = 336
|Jul sun = 373
|Aug sun = 344
|Sep sun = 262
|Oct sun = 215
|Nov sun = 170
|Dec sun = 149
|year sun = 2935
|source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web
|url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5530E&k=and
|title=Valores climatológicos normales. Granada Aeropuerto}}</ref><ref>{{cite web
|url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5530E&datos=det
|title=Valores extremos. Granada Aeropuerto
|access-date= 8. august 2017}}</ref>
|date=August 2017}}
== Historie ==
=== Eldre tider ===
Byen har vore busett sidan starten på historisk tid. Det fanst ein [[keltiberarar|keltiberisk]] busetnad her, som fekk kontakt med [[fønikarane]], [[Kartago|kartagenarane]] og dei gamle [[Hellas i antikken|grekarane]]. På 400-talet fvt. oppretta grekarane ein koloni dei kalla ''Elibyrge'' eller ''Elybirge'' (gresk skrift Ἐλιβύργη) på staden. Under [[Romarriket|romersk]] styre dei siste hundreåra f.Kr., hadde namnet vorte ''Illiberis''. Som Illiberis fekk byen prege sine eigne [[mynt]]ar. [[Vestgotarane]] opprettheldt byen som eit viktig senter for både kyrkja og borgarleg forvalting, og forsterka forsvarverket i byen. Byen låg òg under [[Austromarriket]] i 60 år.
[[Fil:Vista de la Alhambra.jpg|mini|venstre|Alhambra]]
Eit [[jødar|jødisk]] samfunn vart oppretta som ein forstad til byen og fekk namnet ''Gárnata'' eller ''Gárnata al-yahud'' («Granadaen til jødane»). Det var med hjelp av dette samfunnet at dei [[maurarane|mauriske]] styrkane først tok byen i [[711]], sjølv om han ikkje var fullstendig sikra før i [[713]]. Dei kalla byen det iberiske namnet ''Ilbira'', medan den resterande kristne busetnaden kalla han ''Elvira'' og han vart hovudstad i ein provins i [[Cordoba-kalifatet]]. Borgarkrigar som øydela kalifatet tidleg på 1000-talet førte til at byen vart øydelagd i [[1010]]. Under gjenoppbygginga vart forstaden Gárnata ([[arabisk skrift]] غرناطة) innlemma i byen og det moderne namnet kjem frå denne forstaden. Då [[Zirid]]-dynastiet tok over byen i 1013 vart Granada ein del av det sjølvstendige [[emirat]]et [[Taifaen Granada]]. Mot slutten av 1000-talet hadde byen spreidd seg over [[Darro]] og nådd staden der Alhambra ligg i dag.
=== Nasrideemiratet Granada ===
I [[1228]], då Almohad-prinsen Idris forlet Iberia for å ta over som leiar av Almohad, tok den ambisøse Ibn al-Ahmar over og oppretta det mest langvarige [[muslim]]ske dynastiet på [[Den iberiske halvøya]] - [[Nasrid-dynastiet|nasridane]]. Då [[Reconquista]] kom i full sving etter erobringa av [[Cordoba]] i [[1236]], stilte nasridane seg på side med [[Ferdinand III av Castilla]], og vart offisielt ein vasallstat i 1228. Staten vart offisielt «Emiratet Granada» i 1238.
Granada var verande ein vasall under Castilla i fleire tiår og gav dei høve til handel med den muslimske verda, særleg gullhandel frå områda like sør for [[Sahara]]. Nasridane gav òg Castilla soldatar, og leigesoldatar frå Nord-Afrika.
2. januar [[1492]] overgav den siste muslimske sultanen i Iberia, [[Muhammad XII av Granada|Muhammad XII]], kjend som Boabdil for spanjolane, seg og gav frå seg Granada til [[Ferdinand V av Spania|Ferdinand]] og [[Isabella I av Spania|Isabella]], ''[[Los Reyes Católicos]]'' («dei katolske monarkane»), etter å ha omleira byen.
Dei viktigaste nasrideherskarane i Granada var:
* [[Mohammed I ibn Nasr]] (døydde i 1273), grunnla dynastiet
* [[Yusuf I]] (1334–1354)
* [[Muhammed V]] (1354–1391), bygde kongepalasset i Alhambra
* [[Muhammad XII av Granada]], den siste i dynastiet, overgav seg i 1492. Han fekk styre over Alpujarras-fjella aust for Granada, men reiste til [[Tlemsen]] i Marokko.
[[Slaget ved Granada|Fallet til Granada]] markerte slutten på den åttehundre år lange periode med [[Al-Andalus|islamsk styre]] på [[Den iberiske halvøya]].
=== Granada etter 1492 ===
[[Fil:La Rendición de Granada - Pradilla.jpg|mini|venstre|''Kapituleringa til Granada'' av F. Padilla: Muhammad XII føre Ferdinand og Isabella.]]
Erobringa av det muslimske Granada av styrkane til Ferdinand og Isabella er ei av dei viktigaste hendingane i historia til Granada. Fredsavtalen gjorde at dei muslimske innbyggjarane i byen skulle få halde fram å bu fritt i byen og få halde både trua og skikkane sine. Dei muslimske innbyggjarane vart kjende som [[mudéjar]], eit omgrep som kan tolkast som 'underkasta' eller 'temja'. Dei jødiske innbyggjarane måtte etter planen konvertera til kristendommen eller eller forlata byen innan tre år,{{Sfn|Harvey|1990|p=321}} men denne ordninga vart raskt erstatta av Alhambra-decketet frå 31. mars 1492, som tvinga alle jødar i Spania til å konvertera eller verta utviste innan fire månader.{{Sfn|Coleman|2013|p=38}}<ref>{{Cite book|last=O'Callaghan|first=Joseph F.|title=The Last Crusade in the West: Castile and the Conquest of Granada|publisher=University of Pennsylvania Press|year=2014|isbn=9780812245875|pages=244}}</ref> Konverterte jødar vart kalla ''conversos''. Nokre av dei heldt fram med å praktisera trua si i løyndom som såkalla kryptojødar eller [[marrano]]ar.
I 1499 vart kardinal [[Francisco Jiménez de Cisneros]] frustrert av den første erkebiskopen i Granada [[Fernando de Talavera]], som han meinte var for treg med å prøve å vende om muslimane. Han innførte derfor eit ein plan for å få døypt dei med tvang. Planen til Cisneros var eit brot på fredsavtalen og dette provoserte eit væpna opprør i [[Alpujarras]], ein landleg region sørvest for byen. Som svar på opprøret, i 1501, oppheva den kastiljanske krona avtalen og kravde at muslimane i Granada anten skulle konvertere eller flytte ut. Mange valde å flytte til Nord-Afrika, særleg blant den muslimske eliten, men dei fleste muslimane i byen valde å vera verande og konverterte til kristendommen, sjølv om nokre av dei heldt fram å dyrke islam i løyndom. Dei katolske etterkomaranae av maurarane vart kalla [[morisco]]ar.
[[Fil:Braun Granada HAAB.jpg|mini|Byen avbilda på 1500-talet i ''Civitates orbis terrarum'']]
I løpet av 1500-talet fekk Granda eit gradvis meir kristent og kastiljansk preg då folk frå andre delar av Den iberiske halvøya flytta hit..{{Sfn|Coleman|2013|p=15}}
Då byen overgav seg i 1492 hadde han {{formatnum:50000}} innbyggjarar, nokre få av dei kristne som hovudsakleg var fangar. I 1561 (året den fyrste kongelege folketeljinga vart halden) husua byen {{formatnum:30000}} kristne tilflyttarar og rundt {{formatnum:15000}} moriscoar.{{Sfn|Coleman|2013|p=15}}
Moskeane i byen vart omdanna kyrkjer.{{Efn|Eit tidleg døme er Almoravidmoskeen (''Masjid al-Murabitun''), som vart gjort om til San José-kyrkja i 1494. [[Minaret]]en vart omforma til klokketårn for kyrkja, som ein framleis kan sjå.<ref name=":6">{{Cite book|last1=Dickie|first1=James|chapter-url=https://books.google.com/books?id=cbfORLWv1HkC&dq=albaicin%20mosque%20church%20san%20salvador%20granada&pg=PA101|title=The Legacy of Muslim Spain|last2=Marín|first2=Manuela|publisher=Brill|year=1992|isbn=978-90-04-09599-1|pages=101|language=en|editor-last=Jayyushi|editor-first=Salma Khadra|chapter=Granada: A Case Study of Arab Urbanism in Muslim Spain}}</ref>}}{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}}
Frå 1520-talet av byrja ein byggja nye kyrkjer i staden for å konvertera moskear.{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Nye bygg som katedralen og Chancilleríaen omdanna det urbane landskapet.
I 1531 skipa Karl I (V) [[Universitetet i Granada]] på staden der den tidlegare madrasaen bygd av Yusuf I hadde stått.<ref name=":5">{{Cite book |last=Drayson |first=Elizabeth |url=https://books.google.com/books?id=6DvtDwAAQBAJ&dq=ilturir+granada&pg=PT58 |title=Lost Paradise: The Story of Granada |publisher=Head of Zeus Ltd |year=2021 |isbn=978-1-78854-744-4 |language=en}}</ref>
I desember 1568, under ei tid med fornya forfølging av moriscoar, braut det ut eit opprør i Alpujarras kjent som [[opprøret i Alpujarras i 1568–1571|det andre moriscoopprøret]].{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} Sjølv om morisco-innvbyggjarane i byen hadde lite å gjera med opprøret, gav kong [[Filip II av Spania|Filip II]] ordre om å utvisa den store fleirdelen av dei frå kongeriket Granada, med unntak for handverkarar og profesjonelle som vart rekna som essensielle for økonomien. Dei utviste folka vart busette spreidd i byar i heile Castilla. Den siste [[forvisinga av moriscoane]] frå Castilla og Aragon fann stad mellom 1609 og 1614.{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}}
=== Seinare historie fram til i dag ===
[[Fil:Plataforma de Vico grabada por Francisco Heylan unida.jpg|mini|Kart over Granada frå tidleg 1600-tal]]
På 1600-talet stagnerte innbyggjartalet i byen på rundt {{formatnum:55000}}, trass i betydeleg innvandring<ref>{{Cite journal|title=El reino de Granada en el siglo XVII. Repoblación e inmigración|first=Juan|last=García Latorre|journal=Chronica Nova: Revista de Historia Moderna de la Universidad de Granada|issn=0210-9611|issue=19|year=1991|page=154|url=https://revistaseug.ugr.es/index.php/cnova/article/view/2761/2879}}</ref> og ein folkeauke elles i landlege delar av [[Kongeriket Granada under krona av Castilla|Kongeriket Granada]],<ref>{{Cite journal|url=http://www.cepedrosuarez.es/docs/boletines/B19_2006_02_GARRIDO.pdf|page=61|title=Evolución sociodemográfica del Reino de Granada en el siglo XVII: el caso de la parroquia de Santa Ana de Guadix|first=Carlos Javier|last=Garrido García|journal=Boletín del Centro de Estudios Pedro Suárez: Estudios Sobre las Comarcas de Guadix, Baza y Huéscar|issn=1887-1747|issue=19|year=2006}}</ref> som var blitt sterkare avfolka gjennom utvisinga av moriscoane i det føre hundreåret. Den demografiske stagnasjonen i byen på 1600-talet og den jamne folkeveksten i riket elles likna den demografiske katastrofen ein såg i heile Castilla-riket i dette hundreåret.{{Sfn|Garrido García|2006|pp=60–61}} Granada vart forbigått i tyding av andre byar som [[Sevilla]] og hovudstaden [[Madrid]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}}
Mellom 1810 og 1812 var Granada okkupert av styrkane til [[Napoleon]] under [[Den spanske sjølvstendekrigen]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Dei franske styrkane nytta Alhambra som festningsverk, og forårsaka betydeleg skade på bygningen. Då dei trekte seg ut frå byen prøvde dei å sprenga heile komplekset, og klarte øydelegga åtte tårn før den spanske soldaten José Garcia klarte å kopla frå dei gjenverande luntene og slik redda resten av bygget.{{Sfn|López|2011|p=301}} Den amerikanske forfattaren [[Washington Irving]] heldt til i Granada i 1830 og skreiv ''[[Tales of the Alhambra]]'', noko som vekte noko internasjonal interesse for Sør-Spania og den muslimske arkitekturen der.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}}
På 1930-talet var spenningane som til slutt delte Spania i borgarkrig tydelege i Granada, med hyppige opptøyar og friksjon mellom grunneigarar og bønder. Då [[den spanske borgarkrigen]] braut ut i 1936, var Granada ein av byane som slutta seg til dei nasjonalistiske opprørarane.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298-299}}<ref>{{Cite web|title=Spanish Civil War {{!}} Definition, Causes, Summary, & Facts {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Spanish-Civil-War|access-date=2021-11-14|website=www.britannica.com|language=en}}</ref> Det var lokal motstand mot nasjonalistane, særleg frå arbeidarklassefolka i Albaicín, som vart slått ned med vald.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1950- og 1960-talet, under [[Spania under Franco|Franco-styret]], var provinsen Granada eit av dei fattigaste områda i Spania.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} I seinare tiår har turisme vorte ein viktig næringsveg i byen.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}}
== Verdt å sjå ==
På 1200- og 1300-talet vart slotts- og borgområdet [[Alhambra]] bygd på Sabika-åsen, eit utspring frå Sierra Nevada med utsyn over Granada. Citadellet med hagar og bygningar er eit av dei best kjende døma på [[muslimsk arkitektur]] og eit av dei best bevarte palassa frå den historiske muslimske verda, i tillegg til å innehalda særmerkte døme på spansk renessansearkitektur.<ref name="UNESCO">{{cite web |title=Alhambra, Generalife and Albayzín, Granada |url=https://whc.unesco.org/en/list/314 |access-date=13. januar 2013 |work=World Heritage List |publisher=UNESCO}}</ref>{{Sfn|Bloom|2020|p=151}}{{Sfn|Arnold|2017|p=234}} Det er ein av dei fremste turistattraksjonane i Spania, og vart teke med på [[UNESCO]] si liste over [[verdsarv]] i 1984, saman med Generalife og gamlebyen [[Albaicín]].<ref name="UNESCO" />
[[Fil:Granada-Day2-33_(48004306883).jpg|mini|Generalife-palasset]]
[[Generalife]] er ein landstad eller sommarpalass frå Nasridedynastiet som ligg like aust for Alhambra, i ein skråning over det. Han vart fyrst utvikla av [[Muhammad II av Granada|Muhammad II]] og [[Muhammad III av Granada|Muhammad III]] seint på 1200- og tidleg på 1300-talet.{{Sfn|Ruggles|2000|pp=155–156}}{{Sfn|Arnold|2017|p=257}} Palasset omfattar fleire rektangelforma hagetun med dekorative paviljongar på kvar side. Det var opphavleg knytt til Alhambra av ein korridor med murar som gjekk gjennom dalen mellom dei. Palasset vart omforma og omdekorert av fleire seinare nasrideherskarar.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} Det vart også mykje omforma av spanske kristne byggherrar seint på 1500-talet, som la til renessanseelement.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}}
[[Fil:Spain Andalusia Granada BW 2015-10-25 13-20-43.jpg|mini|Sørportalen til domkyrkja i Granada.]]
Domkyrkja i Granada er bygd over den store nasridemoskeen i sentrum av byen. Bygginga byrja under [[den spanske renessansen]] tidleg på 1500-talet, kort tid etter den katolske erobringa av Granada. Dei katolske monarkane tilsette [[Juan Gil de Hontañón]] og Enrique Egas for å gjennomføra arbeidet. Det vart bygt fleire storslåtte bygningar under Karl I/[[Karl V av Det tysk-romerske riket]], så domkyrkja er samtidig med [[Palasset til Karl V]], [[Universitetet i Granada|universitetsbygningen]] og Real Chancillería (høgsteretten).
Dei katolske monarkane [[Isabella I av Castilla|Isabella]] og [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]], dottera deira [[Johanna av Castilla]] og ektemamnnen hennar [[Filip I av Castilla]] er gravlagde i det rikt dekorerte kongelege kapellet i domkyrkja. Kapellet inneheld kunst frå flamske, italienske og spanske kunstnarar.<ref>{{cite web |url=http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |title=Royal Chapel of Granada. Five hundred years of history |publisher=Capillarealgranada.com |access-date=2011-03-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110708114845/http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |archive-date=2011-07-08 |url-status=dead }}</ref>
<gallery>
File:Hans Memling 031.jpg|Diptykon av [[Hans Memling]] frå ca. 1475
File:Juan de Flandes Nativity Granada 012.jpg|Kristi fødsel måla av [[Juan de Flandes]], 1435-1438
File:OrazioneOrtoBotticelli.jpg|Bøna i hagen av [[Sandro Botticelli]], 1498-1500
</gallery>
==Kjende folk frå Granada==
*[[Judah ben Saul ibn Tibbon]] (1120-1190), medisinar og omsetjar
*[[Al-Zuhri]] (1100-talet), geograf
*[[Ibn Sa'id al-Maghribi]] (1213-1286), geograf, historikar og diktar
* [[Álvaro de Bazán]] (1526-1588), admiral
* [[Alonso Cano]] (1601-1667), målar, bilethoggar og arkitekt
* [[Pedro de Mena]] (1628-1688), bilethoggar
* [[José de Mora]] (1642-1724), bilethoggar
* [[Francisco Martínez de la Rosa]] (1787–1862), statsmann og diktar
* [[Ángel Ganivet]] (1865–1898), forfattar
* [[Mariana de Pineda Muñoz|Mariana Pineda]] (1804–1831), liberalisthelt
* [[Eugenia de Montijo]] (1826–1920), den siste keisarinna i Frankrike
*[[Emilio Herrera Linares]] (1879-1967), militæringeniør og fysikar
* [[Melchor Fernández Almagro]] (1893–1966), kritikar, historikar og journalist
* [[Federico García Lorca]] (1898–1936), forfattar
* [[Francisco Ayala]] (1906-2009), forfattar og kritikar
*[[José Tamayo]] (1920-2003), regissør
* [[Manuel Jiménez de Parga]] (f. 1929), diplomat, jurist, og politikar
* [[Miguel Ríos]] (f. 1944), rockemusikar
*[[Manuel Orantes]] (f. 1949), tennisspelar
*[[María José Rienda|María José Rienda Contreras]] (f. 1975), skiløpar
==Merknadar==
{{Merknadar}}
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
* ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Granada|Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2009 og 26. juli 2022.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
;Kjeldeliste
*{{Cite book|last=Arnold|first=Felix|url=https://books.google.com/books?id=bXjXDQAAQBAJ&dq=Islamic+Palace+Architecture+in+the+Western+Mediterranean&pg=PP1|title=Islamic Palace Architecture in the Western Mediterranean: A History|publisher=Oxford University Press|year=2017|isbn=9780190624552|ref=harv}}
*{{Cite book|last=Bloom|first=Jonathan M.|url=https://books.google.com/books?id=IRHbDwAAQBAJ&dq=Architecture+of+the+Islamic+West%3A+North+Africa+and+the+Iberian+Peninsula%2C+700-1800&pg=PP1|title=Architecture of the Islamic West: North Africa and the Iberian Peninsula, 700–1800|publisher=Yale University Press|year=2020|isbn=9780300218701|ref=harv}}
*{{Cite book|last=Coleman|first=David|url=https://books.google.com/books?id=bbV2DwAAQBAJ&pg=PP1|title=Creating Christian Granada: Society and Religious Culture in an Old-World Frontier City, 1492–1600|publisher=Cornell University Press|year=2013|orig-year=2003|isbn=9780801468766|ref=harv}}
*{{cite book
|last=Dale
|first=Alfred
|title=The Synod of Elvira
|url=https://archive.org/stream/synodofelvirachr00dale/synodofelvirachr00dale_djvu.txt
|access-date=25 October 2014
|year=1882
|publisher=MacMillan and Co
|ref=harv
}}
*{{cite book
|last=El Hareir
|first=Idris
|title=The spread of Islam throughout the world
|url=https://books.google.com/books?id=qVYT4Kraym0C
|access-date=25 October 2014
|year=2011
|publisher=UNESCO
|isbn=978-92-3-104153-2
|ref=harv
}}
*{{Cite book|last=Harvey|first=L.P.|title=Islamic Spain, 1250 to 1500|publisher=University of Chigaco Press|year=1990|isbn=0226319628}}
*{{cite book
|editor-first=Colum
|editor-last=Hourihane
|title=Grove Encyclopedia of Medieval Art and Architecture
|year= 2012
|publisher=Oxford University Press
|isbn=978-0-19-539536-5
|chapter=Granada
|chapter-url= https://books.google.com/books?id=FtlMAgAAQBAJ&pg=RA2-PA215
|access-date=5. november 2014
|ref=harv
}}
*{{Cite book|last=Kennedy|first=Hugh|title=Muslim Spain and Portugal: A Political History of al-Andalus|publisher=Routledge|year=1996|isbn=9781317870418|ref=harv}}
*{{Cite book|last=López|first=Jesús Bermúdez|title=The Alhambra and the Generalife: Official Guide|publisher=TF Editores|year=2011|isbn=9788492441129|ref=harv}}
*{{Cite book |last=Rėklaitytė |first=Ieva |url=https://books.google.com/books?id=tBhREAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false |title=A Companion to Islamic Granada |publisher=Brill |year=2021 |isbn=978-90-04-42581-1 |editor-last=Boloix-Gallardo |editor-first=Bárbara |pages=441-462 |language=en |chapter=The Rumor of Water: A Key Element of Moorish Granada|ref=harv}}
*{{cite book
|last1=Ring
|first1=Trudy
|last2=Salkin
|first2=Robert M
|last3=La Boda
|first3=Sharon
|title=International Dictionary of Historic Places: Southern Europe
|url=https://books.google.com/books?id=74JI2UlcU8AC
|access-date=24. oktober 2014
|year=1995
|publisher=Fitzroy Dearborn
|isbn=1-884964-04-4
|ref=harv
}}
* {{Cite book |last1=Rodgers |first1=Helen |title=City of Illusions: A History of Granada |last2=Cavendish |first2=Stephen |publisher=Oxford University Press |year=2021 |isbn=9780197619414 |language=en}}
*{{cite book
|last=Room
|first=Adrian
|title=Placenames of the World: Origins And Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features And Historic Sites
|url=https://books.google.com/books?id=M1JIPAN-eJ4C
|access-date=27 December 2012
|year=2006
|publisher=McFarland
|isbn=978-0-7864-2248-7
|page=149
|ref=harv
}}
*{{Cite book|last=Ruggles|first=D. Fairchild|url=https://books.google.com/books?id=JgQxkcLBzaEC&pg=PP1|title=Gardens, Landscape, and Vision in the Palaces of Islamic Spain|publisher=Pennsylvania State University Press|year=2000|isbn=9780271018515|ref=harv}}
* Cortés Peña, Antonio Luis and Bernard Vincent. ''Historia de Granada''. 4 vols. Granada: Editorial Don Quijote, 1983.
* ''Historia del reino de Granada''. 3 vols. Granada: Universidad de Granada, Legado Andalusí, 2000.
*{{SmithDGRG}}
{{refslutt}}
[[File:(Granada) 2017-01-04 Sierra Nevada y Granada desde Sierra Elvira (33432961810) (cropped).jpg|upright=4|Panoramabilde av Granada frå april 2017|thumb|center]]
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons|Granada}}
*{{offisiell nettstad}}
* [https://www.granada.org/ Ayuntamiento de Granada]
* [http://www.granadatur.com/en Offisiell turistside]
* [http://musique09.free.fr/espagne_new2/thumbnails.php?album=80&lang=english_gb Bilete frå Granada]
* [http://granada-webcam.com/en_index.php Webkamera frå Granada/Alhambra]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Verdsarv i Spania]]
[[Kategori:Byar i Granada| ]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
a5i2l4aw8pvp1wszr40xcyp5djandme
Wikipedia:Vekas artikkel/Veke 5, 2008
4
79727
3400311
504036
2022-08-27T02:26:36Z
Oursana
46182
-+Hans Holbein the Younger, self-portrait.jpg
wikitext
text/x-wiki
{{framside bilete|Hans Holbein the Younger, self-portrait.jpg|Hans Holbein d.y. <br> Sjølvportrett frå 1542.}}
'''[[:nn:Hans Holbein den yngre|Hans Holbein den yngre]]''' ([[1497]] eller [[1498]]- [[29. november]] [[1543]]) var ein biletkunstnar fødd i [[:nn:Augsburg|Augsburg]] i [[:nn:Bayern|Bayern]].
Kunsten hans fell inn under stilretninga [[:nn:Renessansen|nordleg renessanse]] og han var mellom dei heilt fremste av portrettmålarar i sin periode.
Hovudområda han budde og arbeidde i var [[:nn:Basel|Basel]] i Sveits og [[:nn:London|London]] i Storbritannia.
Holbein arbeidde med teikning, grafikk og måleri.
I tillegg formgav han glasmåleri, klesdraketer og anna, og han illustrerte bøker.
Frå 1536 var han hoffmålar hjå kong [[:nn:Henrik VIII av England|Henrik VIII av England]]. Måleriet ''[[Ambassadørane]]'' vert rekna som han viktigaste verk. ''[[:nn:Hans Holbein den yngre|Les meir…]]''
f70r8zu1cr4elxgdviyz0ebueevyo1h
Help!
0
109896
3400323
3040609
2022-08-27T07:28:25Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Help!
| artist = [[The Beatles]]
| B-side = «[[I'm Down]]»
| utgjeve = 19. juli 1965 (US)<br>23. juli 1965 (UK)
| innspeling = 13. april 1965,<br>[[Abbey Road Studios|EMI Studios]], [[London]]
| format = Singel
| sjanger = [[Folkrock]]<ref>{{cite web|last=Unterberger |first=Richie |authorlink=Richie Unterberger |title=1960-åra-Folk-Rock Overview |publisher=www.richieunterberger.com |url=http://www.richieunterberger.com/turnover.html |accessdate=2013-10-09 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131109225255/http://www.richieunterberger.com/turnover.html |archivedate=9. november 2013 }}</ref>
| lengd = 2:18
| selskap = [[Parlophone]], [[Capitol Records|Capitol]]
| låtskrivar = [[Lennon–McCartney]]
| produsent = [[George Martin]]
| artist kronlogi = Britisk [[The Beatles]]-singel
| førre = «[[Ticket to Ride]]»<br>(1965)
| neste = «[[We Can Work It Out]]»/<br/>«[[Day Tripper]]»<br>(1965)
| kronologi = ja
| artist kronlogi2 = Amerikansk [[The Beatles]]-singel
| førre2 = «[[Ticket to Ride]]»<br>(1965)
| kronologi2 = ja
| neste2 = «[[Yesterday]]»<br>(1965)
}}
«'''Help!'''» er ein song av [[The Beatles]] som var tittelsporet på både albumet ''[[albumet Help!|Help!]]'' og filmen ''[[filmen Help!|Help!]]''. Han vart òg gjeven ut på singel og nådde førsteplassen i mange land, inkludert [[Noreg]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. Songen er hovudsakleg skriven av [[John Lennon]], men tilskriven [[Lennon/McCartney]] (som alle Beatles-songar skrivne av desse to).<ref>Barry Miles, ''Paul McCartney'', s. 199</ref> Lennon fortalte seinare at tittelen kom av desperasjon.<ref>William J Dowlding, ''Beatlesongs'', s. 97</ref> Musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' plasserte songen på 29. plass på lista si over dei 500 største songane gjennom tidene.
== Inspirasjon og tekst ==
{{sitat|"=ja|tekst= When I was younger, so much younger than today|opphav=[[John Lennon]]|vidde=200px|}}
Lennon skreiv teksten til songen for å uttrykke presset på bandet etter den raske vegen til toppen av hitlistene etter fleire år som ukjend band. Sidan Lennon sin utryggleik motsa bilete av Beatles som eit optimistisk og sjølvsikkert band, følte Lennon at det nesten var umogeleg for tilhengjarane å forstå opphavet til songen. Forfattar Ian MacDonald skildrar songen som den første sprekka i skalet som Lennon nytta til å verne kjenslene sine i tida då Beatles vart verdskjende, og at dette var ein viktig milepåle i måten han kom til å skrive songar på.
I 1970 fortalte Lennon at sidan songen var så ærleg var det ein av favorittsongane hans av The Beatles, men han hadde ønskt at dei hadde spelt han inn i eit seinare tempo.
Teksten i songen opnar med «When I was younger, so much younger than today».
==Medverkande==
*[[John Lennon]] – solovokal, akustisk [[12-strengsgitar|12-strengs rytmegitar]]
*[[Paul McCartney]] – vokal, bassgitar
*[[George Harrison]] – sologitar, korvokal
*[[Ringo Starr]] – trommer, tamburin
:Personell per [[Ian MacDonald]]{{sfn|MacDonald|2005|p=153}}
== Innspeling og utgjeving ==
The Beatles spelte inn songen på 12 forsøk den 13. april 1965 i Abbey Road Studio Two. Dei første åtte forsøka var utan vokal.<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/help/ The Beatles Bible: Help!] Vitja 11. oktober 2008</ref>
Singel- og album-versjonen er så smått forskjellige. Den amerikanske utgåva starta med ein [[James Bond]]-aktig [[instrumental]].
I Noreg låg songen inne på [[VG-lista]] 14 veker, seks av dei på førsteplassen.
==Salslister og salstrofé==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{| class="wikitable sortable" border="1"
|-
! Liste (1965)
! Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])
| style="text-align:center;"|1
|-
|{{singlechart|Austria|5|artist=The Beatles|song=Help|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|{{singlechart|Belgium (Flanders)|5|artist=The Beatles|song=Help|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|{{singlechart|Canadatopsingles|1|chartid=5644|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|{{singlechart|Ireland2|1|artist=The Beatles|song=Help|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|{{singlechart|Dutch40|1|year=1965|week=32|artist=The Beatles|song=Help!|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|{{singlechart|Dutch100|1|artist=The Beatles|song=Help!|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|{{singlechart|Norway|1|artist=The Beatles|song=Help!|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|{{singlechart|UK|1|date=1965-08-11|refname=UK1|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|{{singlechart|Billboardhot100|1|artist=The Beatles|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|align="left" |US [[Cash Box|''Cash Box'' Top 100]]<ref>{{cite book| first=Frank| last=Hoffmann| year=1983| title=The Cash Box Singles Charts, 1950-1981| publisher=The Scarecrow Press, Inc| location=Metuchen, NJ & London| pages= 32–34}}</ref>
|style="text-align:center;" |1
|-
|align="left" |Vest-Tyskland [[Media Control]]<ref>{{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/charts|title=Offizielle Deutsche Charts|format=Enter «Beatles» in the search box|publisher=[[GfK Entertainment Charts]]|language=German|accessdate=11. mars 2018}}</ref>
|align="center" |2
|-
! Liste (1976)
! Plassering
|-
|{{singlechart|Ireland2|10|artist=The Beatles|song=Help|accessdate=11. mars 2018}}
|-
|{{singlechart|UK|37|date=1976-04-17|refname=UK2|accessdate=11. mars 2018}}
|}
Songen nådde toppen av listene i fleire land i 1965 i følgje lister i ''Billboard'': Australia, Hong Kong, New Zealand og Sweden.<ref>{{cite magazine |title=Hits of the World |magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]] |page=30 |date=18. september 1965 |url=https://books.google.com/books?id=GikEAAAAMBAJ&pg=PA30#v=onepage&q&f=false |accessdate=30. mars 2011}}</ref><ref>{{cite magazine |title=Hits of the World |magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]] |page=34 |date=25. september 1965 |url=https://books.google.com/books?id=HCkEAAAAMBAJ&pg=PA34#v=onepage&q&f=false |accessdate=30. mars 2011}}</ref>
{{col-2}}
===Årslister===
{| class="wikitable sortable"
|-
!Liste (1965)
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|US ''Billboard'' Hot 100<ref>[http://www.musicoutfitters.com/topsongs/1965.htm Musicoutfitters.com]</ref>
| style="text-align:center;"|7
|-
|US ''Cash Box''<ref>[http://tropicalglen.com/Archives/60s_files/1965YESP.html Cash Box Year-End Charts: Top 100 Pop Singles, 25. desember 1965]</ref>
| style="text-align:center;"|11
|-
|}
===Salstrofé===
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|artist=The Beatles|title=Help|nocert=true|salesamount=987,769|salesref=<ref>{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/chart-news/the-uks-official-chart-millionaires-revealed__20459/|title=The UK's Official Chart 'millionaires' revealed|last= Copsey|first=Rob|date=19. september 2017|publisher=[[Official Charts Company]]|accessdate=11. mars 2018}}</ref>|relyear=1965|type=single|accessdate=11. mars 2018}}
{{Certification Table Entry|region=United States|artist=The Beatles|title=Help|award=Gull|relyear=1965|certyear=1965|type=single|accessdate=11. mars 2018}}
{{Certification Table Bottom}}
{{col-end}}
==Andre utgåver==
{{infoboks song |
| tittel = Help!
| artist = [[Deep Purple]]
| album = [[Shades of Deep Purple]]
| utgjeve = Juli 1968
| innspelt = 11–13. mai 1968 <br /> Pye Studios, London
| sjanger = [[Progressiv rock]], [[hardrock]]
| lengd = 6:01
| selskap = [[Parlophone]] <small>(UK (England))</small>
[[Tetragrammaton Records|Tetragrammaton]] <small>(US)</small>
| låtskrivar = [[John Lennon]], [[Paul McCartney]]
| produsent = [[Derek Lawrence]]
}}
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Help!
| artist = [[Tina Turner]]
| album = [[Private Dancer]]
| B-side = «Rock 'n' Roll Widow»
| utgjeve = 25. februar 1984
| format = Singel
| innspelt = 1984
| sjanger = [[Pop]], [[Contemporary R&B|R&B]]
| lengd = 4:30
| selskap = [[Capitol Records|Capitol]]
| låtskrivar = [[Lennon–McCartney]]
| produsent = [[Wilton Felder]], Ndugu Chancler, [[Joe Sample]]
| førre = «[[Let's Stay Together av Al Green#Tina Turner-versjonen|Let's Stay Together]]»<br />(1983)
| kronologi = ja
| neste = «[[What's Love Got to Do with It]]»<br />(1984)
}}
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Help!
| artist = [[Bananarama]] (med [[La na nee nee noo noo|Lananeeneenoonoo]])
| album = [[Greatest Hits Collection av Bananarama|Greatest Hits Collection]]
| utgjeve = Februar 1989
| format = Singel
| innspelt = Januar 1989
| sjanger = [[Pop]]
| lengd = 2:23
| selskap = [[London Records]]
| låtskrivar = [[Lennon–McCartney]]
| produsent = [[Stock Aitken Waterman]]
| artist kronologi = [[Bananarama]]-singlar
| førre = «[[Nathan Jones av Bananarama|Nathan Jones]]»<br /> (1988)
| kronologi = ja
| neste = «[[Cruel Summer av Bananarama|Cruel Summer '89]]»<br />(1989)
}}
* 1965 - [[The Newbeats]] på albumet '' Run Baby Run''.<ref>[http://www.discogs.com/Newbeats-Run-Baby-Run/release/4557050 The Newbeats, ''Run Baby Run''] Henta 18. april 2016</ref>
* 1968 – [[Deep Purple]] på debutalbumet ''[[Shades of Deep Purple]]''.<ref>{{cite web|url=http://www.thehighwaystar.com/rosas/discog/dpcovered.html#help|title=Songs Covered By Deep Purple}}</ref>
*1970 - [[The Carpenters]] på albumet ''[[Close to You av Carpenters|Close to You]]''.<ref>{{cite news|title=Classic and curious Beatles covers|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/8238084.stm|accessdate=18. april 2016|newspaper=BBC News|date=10 September 2009|author=John Williams}}</ref>
*1970 - [[The Muppets]] song ein versjon av songen på ''[[Sesame Street]]'' i episode 135.
*1975 - [[Caetano Veloso]] på albumet ''Joia''.<ref>{{cite web|title=Caetano Veloso Cover Songs|url=http://www.coversproject.com/artist/caetano%20veloso/|work=The Covers Project.|publisher=The Covers Project.|accessdate=18. april 2016|year=2009}}</ref>
*1976 - [[Henry Gross]] i musikkdokumentare ''[[All This and The Second World War]]''. John Lennon sa ein gong at dette var favorittversjonen hans av songen. George Harrison og Paul McCartney syng korvokal.<ref>{{cite web|title=All This and andre verdskrigen|url=http://lifeofthebeatles.blogspot.com/2011/04/all-this-and-world-war-ii.html|work=In The Life Of ... The Beatles|publisher=Google|accessdate=18. april 2016|date=29 April 2011}}</ref>
*1976 - [[The Damned]] spelte inn songen som B-side til «[[New Rose]]».<ref>{{cite web|title=New Rose By: The Damned|url=http://www.songcoleta.com/lyrics/new_rose_(the_damned)|publisher=SongColeta|accessdate=18. april 2016}}</ref>
*1979 - [[Dolly Parton]] spelte ein [[bluegrass]]-versjon av «Help!» på ''[[Great Balls of Fire av Dolly Parton|Great Balls of Fire]]''.<ref>{{cite web|title=Dolly Parton Diskografi - Dolly Parton Great Balls of Fire|url=http://www.starpulse.com/Music/Parton,_Dolly/Diskografi/album/P1759/R108073/|publisher=Starpulse.com|accessdate=18. april 2016|year=1999–2012}}</ref>
*1980 - [[John Farnham]] gav ut songen som ein pianobasert ballade i langsamt tempo.<ref>{{cite web|title=Help! by The Beatles|url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=70|publisher=Songfacts|accessdate=18. april 2016}}</ref> Versjonen hans nådde åttandeplassen i Australia..<ref name="Kent">{{Cite book|title=[[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970–1992]]|last=Kent|first=David|authorlink=David Kent (historian)|publisher=Australian Chart Book|location=[[St Ives, New South Wales|St Ives, NSW]]|year=1993|isbn=0-646-11917-6}}</ref>
*1982 - Den sørafrikanske gruppa Hotline, med [[PJ Powers]], gav songen ut på singel.<ref>{{cite web|title=PJ Powers and Hotline|url=http://www.rock.co.za/files/pj_index.html|work=South Afrikan Rock Encyclopedia|accessdate=18. april 2016|year=1999–2011}}</ref>
*1984 - [[Tina Turner]] gav ut ein balladeversjon av songen (i lag med [[The Crusaders]]) og denne nådde 14. plassen i Nederland, 25. plassen i Belgia, og 40. plassen i Storbritannia. Songen var med på den europeiske utgåva av ''[[Private Dancer]]''.<ref>{{cite web|title=Crusaders - Vocal Album CD|url=http://www.cduniverse.com/search/xx/music/pid/1404839/a/Vocal+Album.htm|publisher=CD Universe|accessdate=18. april 2016|year=1996–2012}}</ref> Songen vart mykje spelt på konsertane hennar ei tid framover og finst på ''[[Tina Live in Europe]]'' og konsertfilmen [[Private Dancer Tour]].
*1985 - [[Roy Orbison]] framførte ein kortare versjon av songen i eit mykje meir langsamt tempo for fjernsynsdokumentaren ''Everyman: John Lennon «Journey In The Life"''.<ref>{{cite web|title=Help!|url=http://www.thebeatlesuniverse.com/help_song.html|publisher=The Beatles Universe|accessdate=18. april 2016}}</ref>
*1989 - [[Bananarama]] (med [[French & Saunders]] og [[Kathy Burke]]) som Red Nose Day-singel til støtte for [[Comic Relief (charity)|Comic Relief]]. French, Saunders og Burke vart omtalte som «Lananeeneenoonoo"<ref>{{cite web|title=Comic Relief singles 1986-2001|url=http://ukcharts.20m.com/comic.html|publisher=UK Charts|accessdate=18. april 2016|date=24 April 2003}}</ref> (ein parodi på Bananarama). Denne versjonen nådde tredjeplassen i Storbritannia og var med i juleepisoden av ''[[Only Fools and Horses]]'' i 1989.
*1990 - [[Kylie Minogue]] framførte songen under ''John Lennon: The Tribute'' i Liverpool. Han vart òg spelt på [[Rhythm Of Love Tour]] i 1991<ref>{{cite web|title=Kylie Minogue - Help ( Live @ John Lennon Tribute Concert)|url=http://www.youtube.com/watch?v=rgE9CYP8ar0|work=YouTube|publisher=Google|accessdate=18. april 2016|author=chumberecks|date=8 January 2008}}</ref>
*1991 - [[Waltari]] spelte «Help!» på debutalbumet ''Monk Punk''.<ref>{{cite web|title=Monk Punk Waltari|url=http://www.metal-archives.com/reviews/Waltari/Monk_Punk/21471/|work=Encyclopaedia Metallum|accessdate=18. april 2016|author=kluseba|date=3 April 2012}}</ref>
*1995 - [[musikkgruppa Little Texas|Little Texas]] spelte ein versjon av songen for hyllestalbumet for Beatles kalla ''[[Come Together: America Salutes the Beatles]]''.<ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/come-together-america-salutes-the-beatles-mw0000123993|title=Come Together: America Salutes the Beatles|work=Allmusic|accessdate=19 December 2012}}</ref>
*1995 - [[Roxette]] spelte ein akustisk verjson av songen i [[Abbey Road Studios]]. Denne kom først ut i 2006 i boksen ''[[The Rox Box/Roxette 86-06]]''.
*1998 - [[The Punkles]] spelte ein punkverjson av songen på debutalbumet sitt.
*1999 - [[Claire Martin]] spelte ein langsam versjon av songen på albumet ''Take My Heart'' (med [[Noel Gallagher]] på gitar).
*2000 - [[Tsunku]] spelte «Help!» på albumet sitt ''A Hard Day's Night''.
*2003 - [[Art Paul Schlosser]] spelte ein parodi av «Help!» ("Smelt") på albumet ''Words of Cheese and Other Parrot'' CD.
*2004 - [[Westlife]] spelte inn songen på [[Turnaround Tour]].
*2004 - [[McFly]] spelte songen i 2004 på singelen [[Obviously]]. Songen finst på EPen [[Lost & Found: McFly Uncovered]] frå 2008.<ref>http://www.amazon.co.uk/Lost-Found-McFly-Uncovered/dp/B003ULKM2C</ref>
*2006 - [[Bebi Dol]] spelte inn songen på albumet ''Covek rado izvan sebe živi''.<ref>[http://www.discogs.com/Bebi-Dol-Bebi-Dol/release/894854 ''Covek rado izvan sebe živi'' at Discogs]</ref>}}
*2010 - [[Trans-Siberian Orchestra]] spelte ein roleg, balladeversjon av songen som ein del av deira «[[Gutter Ballet]] Medley» på konsertane sine.
*2010 - [[musikkgruppa Vanilla Sky|Vanilla Sky]], eit italiensk punkrockband, spelte songen på albumet ''Punk is Dead''.
*2011 - [[Cloud Cult]] spelte «Help!» for Minnesota Beatle Project, Vol. 3.
*2011 - [[Alvin and the Chipmunks]] og [[The Chipettes]] spelte inn songen som bonusspor på [[Target Corporation|Target]]-utgåva av filmmusikkalbumet ''[[Alvin and the Chipmunks: Chipwrecked: Music from the Motion Picture]]''.}}
*2012 - Det amerikanske gutebandet [[musikkgruppa Big Time Rush|Big Time Rush]] spelte inn songen (og andre Beatles-songar) som ein del av [[Big Time Movie]] og [[Big Time Movie Soundtrack EP|filmmusikkalbumet]].}}
*2013 - [[musikkgruppa Hipsters|Hipsters]] spelte inn songen på ein EP
*2013 - [[Blaine Anderson]] ([[Darren Criss]]) og [[Sam Evans]] ([[Chord Overstreet]]) spelte songen i ''[[Glee]]''.
*[[Silverstein]] gav ut ein versjon av songen på det fjerde albumet deira, ''[[A Shipwreck in the Sand]]''. «Help!» er òg blitt spelt av [[Michael Stanley]], [[dc Talk]], [[Alma Cogan]], [[Rick Wakeman]], [[Howie Day]], [[Fountains of Wayne]], [[John's Children]], [[Marc Bolan]] og [[Peter Sellers]]. [[The Rutles]]-songen «Ouch!» er ein parodi.
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Help! (song)|Help! (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. oktober 2008.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{startboks}}
{{Verv|føregangar=«[[Blue Blue Day]]»<br />[[The Spotnicks]]|Kva=Toppen av [[VG-lista]]<br />[[The Beatles]]|Startår=6 veker, veke 33|Sluttår=38 [[1965]]|Etterfylgjar=«[[(I Can’t Get No) Satisfaction]]»<br />[[The Rolling Stones]]}}
{{sluttboks}}
{{RS500|29|
| song = Help!
| artist = The Beatles
| førre artist = [[Johnny Cash]]
| førre song = [[I Walk the Line]]
| neste artist =[[The Beatles]]
| neste song =[[A Day in the Life]]
}}
{{Beatles-singlar}}
{{Tina Turner-singlar}}
{{DEFAULTSORT:Help! (Song)}}
[[Kategori:Songar frå 1965]]
[[Kategori:Singlar frå 1965]]
[[Kategori:Singlar frå 1968]]
[[Kategori:Singlar frå 1984]]
[[Kategori:Singlar frå 1989]]
[[Kategori:The Beatles-songar]]
[[Kategori:The Newbeats-songar]]
[[Kategori:Deep Purple-songar]]
[[Kategori:Tina Turner-songar]]
[[Kategori:Bananarama-songar]]
[[Kategori:The Damned-songar]]
[[Kategori:Carpenters-songar]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Canada]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Irland]]
[[Kategori:Songar produserte av George Martin]]
[[Kategori:Songar skrivne av Lennon-McCartney]]
[[Kategori:Parlophone-singlar]]
[[Kategori:Capitol Records-singlar]]
[[Kategori:London Records-singlar]]
[[Kategori:Comic Relief-singlar]]
[[Kategori:Songar på toppen av VG-lista]]
[[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 029]]
fgcu5cbx6r63t3p6mrngoly0obqwy3g
Jakutsk
0
117453
3400312
3385040
2022-08-27T02:50:31Z
Modun
94237
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Russland
| offisielt_namn = Jakutsk
| russisk namn = Якутск
| bilet_horisont =Yakutsk panorama.jpg
| bilettekst =
| bilet_byvåpen = Coat of Arms of Yakuts.png
| bilet_flagg = Flag of Yakutsk.svg
| føderasjonssubjekt = Sakha
| kartposisjon2 =
| borgarmeister = Jevgenij Grigoriev
| etablert_tittel = Grunnlagd<br />Bystatus
| etablert_dato = [[1632]]<br />[[1643]]
| totalareal = 122
| innbyggjarar_i_år = 2007
| innbyggjarar_totalt = 245600
| latd = 62 |latm = 02
| longd = 129 |longm = 44
| høgd = 120
| utc_skilnad = 9
| postnummer = 677000–677028
| retningsnummer = (+7)4112
| bilnummer =
| nettside = www.yakutsk-city.ru
}}
'''Jakutsk''' ([[russisk]] Яку́тск, [[jakutisk]] Дьокуускай – ''Djokuuskaj'') er hovudstaden i republikken [[Sakha]] (Jakutia) i [[Russland]]. Han ligg rundt 5000 km aust for Moskva og 450 kilometer sør for [[polarsirkelen]]. Byen hadde like under 250 000 innbyggjarar i 2007.
== Historie ==
Jakutsk vart grunnlagt i 1632 som eit [[kosakk]]fort, men det voks ikkje til ein by før etter oppdaginga av store reservar av [[gull]] og andre [[mineral]] på [[1880-talet|1880-]] og [[1890-talet]]. Det vart drive omfattande utvinning av desse reservane gjennom industrialiseringa under [[Josef Stalin|Stalin]]. Den raske veksten av tvangsarbeidsleirar i Sibir medverka òg til utviklinga i Jakutsk.
== Økonomi og næringsliv ==
Byen har avdelingar av mange gruveselskap, mellom anna [[ALROSA]] som med sine diamantgruver i Sakha står for 20 % av produksjonen av rådiamantar i verda.
== Transport ==
Jakutsk er endepunktet for [[Lenavegen]], men byen har berre samband til vegen via ferje om sommaren, eller om vinteren over den frosne [[Lena i Russland|Lena]], sidan Jakutsk ligg på på vestsida av elva, og det ikkje finst bruer over Lena i Sakha. Store delar av året er det ikkje mogeleg å krysse elva, når ho anten er full av drivande is, eller isdekket ikkje er sterkt nok til å halde køyretøy, eller når vasstanden er høg og elva turbulent under vårflaumen. Så i praksis sluttar Lenavegen på austsida av Lena, i [[Nizjnij Bestjakh]] (russisk: Нижний Бестях), ein [[urbanaktig busetnad]] på rundt 4000 menneske.
Jakutsk er òg knytt til [[Magadan]] ved [[Okhotskhavet]] via [[Kolymavegen]].
Ei stor veg- og jernbanebru over Lena er planlagt bygd innan 2013<ref name="Sakha Republic info about Lena bridge">[http://www.sakha-info.ru/index_eng.php?news=2157 "In 2009 construction of the Bridge through Lena River will begin"], ''Republic of Sakha Information Portal'', 29. mars 2007, artikkel av Aleksej Dmitrijev i avisa «Yakutia». Vitja 24. desember 2008. (engelsk)</ref>, då [[Amur-Jakutsk-banen]] endeleg vil knyte byen til [[Bajkal-Amurbanen]]. Brua vil verte over tre kilometer lang, og vert bygt rundt 40 km oppfor ved [[Tabaga]], der elva er smalare og ikkje dannar eit stort oversvømd område om våren.
Om vinteren fungerer den frosne Lena som veg for lastebiler som bruker han til å levere forsyningar til fjerntliggande utpostar.
Jakutsk er òg ein stor elvehamn ved Lena.
[[Jakutsk lufthamn]] ligg 7 km nord for bysenteret, og den mindre [[Magan lufthamn]] 13 km mot nordvest.
== Utdanning og forsking ==
''Jakutsk statlege universitet'' ligg i byen. Det er òg ei avdeling av [[Det russiske vitskapsakademiet]], som mellom anna omfattar ''Instituttet for kosmofysisk forsking'', som driv ein av dei største detektorane i verda for [[kosmisk stråling]], og ''Institutt for permafrostforsking'', oppretta med omsyn på å løyse dei alvorlege og dyre problema som er forbunde med konstruksjon av bygningar på frosen grunn.
== Kultur ==
Jakutsk har fleire teater og museum, mellom anna Sakhateateret og Mammutmuseet.
== Klima ==
Jakutsk er ein av dei kaldaste byane i verda, med gjennomsnittstemperatur i januar på -40,9 °C. Dei lågaste temperaturane som nokon sinne er målt utanfor [[Antarktis]] er registrert i nedslagsfeltet til elva [[Janaelva|Jana]] i nordaust. Mellom anna kan temperaturane i juli ofte gå over 30 °C, noko som gjer at området òg er mellom anna dei stadane i verda med størst temperaturskilnad mellom sommar og vinter.
Jakutsk er den største byen som er bygt på [[permafrost]]. Dei fleste husa er bygt på betongpålar.
== Turisme og attraksjonar ==
Når Lena er isfri og kan nyttast til elvefart er det om sommaren diverse båtturar frå Jakutsk, til dømes oppover til [[Lena-pillarane]], og turar nedover elva som går gjennom eit spektakulært landskap i sitt nedre løp, og òg til [[Lenadeltaet]].
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.flickr.com/photos/tags/yakutsk Jakutsk på Flickr]
* [http://www.ysu.ru/index_eng.php Jakutsk statlege universitet]
* [http://www.nhpfund.ru/en/nominations/lena_pillars.html Lena-pillarane]
* [http://sakhafoto.gorodok.net/yakutsk/ Bilete frå Jakutsk] (russisk)
* [http://minstroy.sakha.ru/gallery.php Jakutsk før og nå, eit fotogalleri] (russisk)
== Galleri ==
<gallery>
fil:Jakutsk theater.jpg|Ojuunskij-plassen med den nye bygningen til Sakhateateret til venstre.
fil:Lena River near Yakutsk (synchroswimr).jpg|Elva Lena ved Jakutsk
fil:Y-ostrog.jpg|Tårnet i fortet ''(ostrog)'' i Jakutsk vart bygt i 1683
fil:kulakovskystreet.jpg|Kveldsbilete frå Kulakovskijgata. Til venstre ligg vitenskapsbygningen til universitet
</gallery>
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jakutsk|Jakutsk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. desember 2008.''
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Byar i Sakha}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1632]]
ifwwdn85fpi4ehkb4ljebrknue5jyqs
Bandet Yes
0
127252
3400343
3339025
2022-08-27T07:46:26Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Yes
| bilete = Yes concert.jpg
| bilettekst = Yes i 1977<br />Venstre til høgre: Steve Howe, Alan White, Jon Anderson, Chris Squire, Rick Wakeman
| bakgrunn = gruppe
| opphav = [[London]] i [[England]]
| sjanger = [[Progressiv rock]], [[symfonisk rock]], [[kunstrock]], [[psykedelisk rock]], [[poprock]]
| aktive år = 1968–1981<br />1982–2004<br />2008 til i dag
| selskap = [[Atlantic Records|Atlantic]], [[Atco Records|Atco]], [[Arista Records|Arista]], [[JVC|Victory]], [[Sanctuary Records|Sanctuary]], [[Eagle Records|Eagle]], [[Frontiers Records|Frontiers]]
| tilknytta artistar = [[The Syn]], [[Musikkgruppa Flash|Flash]], [[King Crimson]], [[The Buggles]], [[Anderson Bruford Wakeman Howe]], [[Musikkgruppa Cinema|Cinema]], [[Musikkgruppa XYZ|XYZ]], [[Musikkgruppa Asia|Asia]], [[Patrick Moraz|Moraz]]/[[Bill Bruford|Bruford]], [[Musikkgruppa GTR|GTR]], [[Conspiracy]], [[Musikkgruppa Circa|Circa]], [[Yoso]], [[Musikkgruppa Mystery|Mystery]]
| nettside = http://www.yesworld.com/
| medlemmer = [[Chris Squire]]<br />[[Steve Howe]]<br />[[Alan White frå Yes|Alan White]]<br />[[Geoff Downes]]<br />[[Jon Davison]]
| tidlegare medlemmer = Sjå [[#Bandmedlemmar|Bandmedlemmar]]
}}
'''Yes''' er eit engelsk rockeband som har oppnådd suksess over heile verda med ei blanding av [[progressiv rock]], [[kunstrock]] og [[symfonisk rock]]. Dei vert rekna som ein av pionerane innan progressiv rock og er kjend for dei lange songane, mystiske tekstane, utførlege plateomslaga og sceneshowa sine. Sytten musikarar har vore medlem av bandet gjennom historia deira og består i dag av songar [[Jon Davison]], bassist [[Chris Squire]], gitarist [[Steve Howe]], trommeslagar [[Alan White frå Yes|Alan White]] og klaverspelar [[Geoff Downes]]. Yes har seld 13,5 millionar plater i USA.<ref>{{cite web|url=http://www.riaa.com/goldandplatinum.php?content_selector=top-selling-artists|title=Top Selling Artists|publisher=RIAA|accessdate= 17. juli 2012 }}</ref>
Yes vart danna i 1968 av Squire og songar [[Jon Anderson]], og med i den første besetninga var òg gitarist [[Peter Banks]], klaverspelar [[Tony Kaye]] og trommeslagar [[Bill Bruford]], som gav ut to album i lag til lunken mottaking og sal. Yes slo igjennom med ''[[The Yes Album]]'' (1971) og ''[[Fragile av Yes|Fragile]]'' (1971), med Howe og [[Rick Wakeman]] som nye medlemmar. Dei fekk ytterlegare suksess med ''[[Close to the Edge]]'' (1972) og ''[[Tales from Topographic Oceans]]'' (1973), sistnemnde med White på trommer. Wakeman vart erstatta av [[Patrick Moraz]], som spelte på ''[[Relayer]]'' (1974). Wakeman kom attande på ''[[Going for the One]]'' (1977) og ''[[Tormato]]'' (1978). Anderson og Wakeman forlet gruppa på grunn av musikalske usemjer med resten av bandet i 1980. Erstatningane deira, [[Trevor Horn]] og Downes, spelte på ''[[Drama av Yes|Drama]]'' (1980) og den påfølgjande turneen.
Yes vart attforeing i 1982 med Squire og White saman med Anderson og Kaye, i tillegg til gitarist [[Trevor Rabin]]. Dei starta å spele [[poprock]] og gav ut den store hitten «[[Owner of a Lonely Heart]]» og albumet ''[[90125]]'' (1983), det bestseljande albumet deira, etterfølgd av ''[[Big Generator]]'' (1987). Anderson forlet bandet og starta sideprosjektet [[Anderson Bruford Wakeman Howe]] med dei nemnde medlemmane i 1989. Etter ein rettstrid mellom medlemmane i begge Yes-gruppene, gjekk dei alle saman til eit åttemannsband og spelte inn ''[[Union av Yes|Union]]'' (1991) og ein påfølgjande turné. Rabin og Kaye var med på ''[[Talk av Yes|Talk]]'' (1994) før dei forlet bandet, medan Wakeman og Howe kom attende på ''[[Keys to Ascension]]'' (1996) og ''[[Keys to Ascension 2]]'' (1997). Wakeman vart erstatta av [[Igor Khoroshev]], som er med på ''[[Open Your Eyes]]'' (1997) og ''[[The Ladder]]'' (1999) i lag med gitarist [[Billy Sherwood]]. Utgjevinga av ''[[Magnification]]'' (2001) var det første albumet deira sidan 1970 med orkester.
I 2002 kom Wakeman attende til bandet i for 35-årsjubileumsturneen deira. Bandet gav seg med turnelivet i 2004, delvis på grunn av helsa til Anderson og Wakeman. Etter ein pause vart Yes starta opp att i 2008 med klaverspelar [[Oliver Wakeman]] og songar [[Benoît David]].<ref name="classicrockmagazine.com">{{cite web|url=http://www.classicrockmagazine.com/news/the_dirt/jon_anderson_out_of_yes/ |title=Jon Anderson out of Yes, replaced by tribute-band songar |publisher=Classicrockmagazine.com |accessdate = 17. juli 2012}}</ref> Etter utgjevinga av ''[[Fly from Here]]'' (2011) tok bandet inn Jon Davison, songar i Glass Hammer, eit progrockband frå [[Chattanooga]] i Tennessee, for å erstatte David.<ref name="Buzz Worthy">{{cite web|url=http://heraldbuzzworthy.blogspot.com/2011/03/new-yes-album-fly-from-here-ready-for.html |title=Buzz Worthy: New Yes album 'Fly From Here' ready for release |publisher=Buzz Worthy |accessdate = 17. juli 2012}}</ref> Yes er framleis aktive i dag, meir enn 40 år etter dei vart danna.<ref name="theweekender.com">{{cite web|url=http://www.theweekender.com/music/Affirmative_action_03-22-2011.html|title=Affirmative action|first=Nikki M.|last=Mascali|publisher=theweekender.com|accessdate=27. juli 2012}}</ref>
== Historie ==
=== Danninga og dei første tre albuma (1968–1971) ===
[[Fil:Yes logo.svg|mini|venstre|Bandlogoen sidan 1972.]]
Yes vart danna i 1968 av vokalist [[Jon Anderson]] og bassist [[Chris Squire]].<ref name=welch3>Welch 2008, s. 3</ref> Anderson var medlem av [[The Warriors frå Storbritannia|The Warriors]] med broren Tony, og hadde spelt på singlane under psevdonymet Hans Christian.<ref>Welch 2008, s. 21–22.</ref> Squire var ein del av [[The Syn]], og brukte tid på å utvikle bassteknikken sin etter at bandet vart oppløyst i 1967. Han danna Mabel Greer's Toyshop i januar 1968 som bestod av songar og gitarist Clive Bailey, trommeslagar Bob Hagger og tidlegare Syn-gitarist [[Peter Banks]].<ref name=welch3334>Welch 2008, s. 33–34.</ref> Dei spelte på klubben [[The Marquee]] i [[Soho]] der Jack Barrie, eigaren av den nærliggande klubben La Chasse, såg dei spele. «Det var ikkje noko merkverdig med dei...dei var gode musikarar, men det var ikkje tydeleg at dei var på veg til noko stort».<ref>Welch 2008, s. 23.</ref> Barrie introduserte Squire for Anderson ved La Chasse, der dei fann felles interesse i band som [[Simon & Garfunkel]] og harmonisynging. Same kvelden skreiv dei «Sweetness» heime hos Squire, som var med på det første Yes-albumet.<ref>Welch 2008, s. 24.</ref> Banks forlet Mabel Greer's Toyshop for å bli med Neat Change, men Squire inviterte han attende til ei attforeint gruppe etter at Bailey drog sin veg, i tillegg til at dei hadde fått Anderson på vokal.<ref name=welch3334/> Hagger vart erstatta av [[Bill Bruford]], ein jazz-tilhengjar som hadde sett inn ei annonse i ''[[Melody Maker]]''.<ref name=welch3334/><ref>Welch 2008, s. 37</ref> Bruford møtte først bandet den 7. juni 1968 og spelte den dagen på Rachel McMillan College i [[Deptford]].<ref>Welch 2008, s. 34–35.</ref> Organisten og pianisten [[Tony Kaye]], som hadde vore i Johnny Taylor's Star Combo og The Federals, var det femte og siste medlemmet som vart med i bandet.<ref>Welch 2008, s. 38</ref>
Med besetninga komplett vart Mabel Greer's Toyshop kalla Yes etter forslag frå Banks.<ref name=welch3334/> Dei øvde i kjellaren i kafeen The Lucky Horseshoe på [[Shaftesbury Avenue]] mellom 10. juni og 9. juli 1968.<ref>Bruford, s. 35</ref><ref>Welch 2008, s. 39</ref><ref>Welch 2008, s. 44</ref> Den første konserten som Yes vart halden 4. august i East Mersea Youth Camp i [[Essex]]. Dei første konsertane bestod av coverversjonar av songane til artistar som [[The Beatles]], [[The 5th Dimension]] og [[Traffic]]. «Det var litt av nokre versjonar, med fullstendig Yes-handsaming! Me arrangerte ikkje berre songar - me hylla dei med mykje entusiasme», sa Banks.<ref>Welch 2008, s. 45</ref> Den 16. september 1968 spelte Yes på klubben Blaise i London som erstatning for [[Sly & the Family Stone]], som ikkje møtte opp. Dei vart godt tekne imot av publikum, inkludert verten Roy Flynn, som vart manageren til bandet den kvelden.<ref>Welch 2008, s. 50–51</ref> Dei spelte kort tid etter på The Marquee, men Bruford forlet bandet i september for å studere ved [[Leeds University]].<ref name=welch52-53>Welch 2008, s. 52–53.</ref> Han vart erstatta av Tony O'Riley frå [[The Koobas]], som strevde med å spele med gruppa på konsertane deira.<ref name=welch52-53/> Anderson og Squire bad Bruford om å vende attende, som etter å ha blitt nekta eit friår, vart medlem av Yes att då dei fekk spele på farvellturneen til [[Cream]] ved [[Royal Albert Hall]] den 26. november 1968.<ref name=welch52-53/>
[[Fil:Jon anderson 1977.jpg|mini|upright|Jon Anderson]]
Tidleg i 1969 signerte Yes ein avtale med [[Atlantic Records]]. [[Yes av Yes|Debutalbumet]] kom ut i august,<ref name=welch315>Welch 2008, s. 315</ref> og inkluderte ei utgåve av «[[Every Little Thing]]» av The Beatles og «I See You» av [[The Byrds]], samt originale songar. [[Lester Bangs]] gav albumet positiv omtale i ''[[Rolling Stone]]'', og «likte stilen, smaken og finurlegheita» på plata. Journalist i ''Melody Maker'', Tony Wilson, valde ut Yes og [[Led Zeppelin]] som banda som «mest truleg kom til å lukkast».<ref>Liner notes on Yes (1969)</ref> Etter ein turné i [[Skandinavia]] med [[The Small Faces]] i februar 1970, spelte Yes den første større solokonserten sin i [[Queen Elizabeth Hall]] i London den 21. mars. Den andre halvdelen av konserten bestod av utdrag frå det komande albumet deira, ''[[Time and a Word]]'', der dei hadde med seg eit 20 mann stort ungdomsorkester.<ref>Welch 2008, s. 77</ref> Albumet kom ut i juli 1970,<ref name=welch315/> og orkester spelte i lag med bandet på songane til bandet, samt to coverversjonar - «Everydays» av [[Buffalo Springfield]] og «No Opportunity Necessary, No Experience Needed» av [[Richie Havens]]. Peter Banks, som var misnøgd med at bandet nytta orkester og at Roy Flynn hadde fått sparken tidlegare på året, forlet bandet før albumet kom ut 2. mai 1970.<ref>Welch 2008, s. 80.</ref> Erstatninga til Banks var [[Tomorrow]]-gitarist [[Steve Howe]], som vart med på plateomslaget til den amerikanske utgåva av ''Time and a Word'', trass i at han ikkje spelte på albumet. Albumet nådde 45. plass i Storbritannia og Howe spelte den første konserten sin med Yes den 15. juli i [[Lyceum Theatre i London|Lyceum Theatre]] i London.<ref>Welch, 2008, s. 89</ref>
''[[The Yes Album]]'', det tredje albumet til bandet, kom ut i januar 1971. Det var det første albumet med songar utelukkande laga av bandet. Songane vart skrivne og øvde inn i eit gardshus i [[Devon]]. Howe vart raskt ein viktig del av stilen til Yes, og spelte fleire forskjellige instrument som ein spanske [[laúd]]. ''The Yes Album'' var òg det første albumet med produsent og lydteknikar [[Eddie Offord]], som arbeidde med bandet i lang tid. I følgje Offord varte innspelingane i 12 timar eller meir. Kvart spor vart sett saman av små delar, som typisk var 30 sekund til eitt minutt lange, og som så vart sett i saman til eit heilt stykke. Først etter den endelege miksen av kvart spor kunne bandet lære songane for å spele dei på konsertane sine.<ref>{{cite web|url=http://nfte.org/interviews/EO234.html|title=Conversation with Eddy Offord|first=Tim|last=Morse|year=2000|publisher=Notes From the Edge (www.nfte.org)|accessdate= 17. juli 2012}}</ref> ''The Yes Album'' nådde fjerdeplass i Storbritannia og 40. plass i USA. For å marknadsføre albumet la Yes ut på ein 28 dagar lang turné i Europa med [[Iron Butterfly]] i januar 1971.<ref>Welch 2008, s. 102</ref> Bandet kjøpte heile [[høgtalaranlegg]]et til Iron Butterfly, og dei fekk slik betre lyd og kunne halde betre konsertar.<ref>Welch 2008, s. 104</ref> Den første konserten deira i Nord-Amerika følgde den 24. juni 1971 ved [[Edmonton Gardens]] i [[Edmonton i Alberta]], som oppvarming for [[Jethro Tull]].<ref>Bruford, s. 55</ref> Tony Kaye spelte den siste konserten sin med Yes ved [[Crystal Palace i London|Crystal Palace]] Bowl i august det året. Avgjersla kom etter gnissingar mellom han sjølv og Howe på turneen,<ref>Welch 2008, s. 109</ref> og fordi han var motvillig til å spele [[Mellotron]] og [[Minimoog]] synthesiser.
=== ''Fragile'', ''Close to the Edge'' og ''Topographic Oceans'' (1971–1974) ===
[[Fil:Roger Dean, DragonCon 2008.jpg|mini|venstre|[[Roger Dean]] har designa dei fleste plateomslaget til Yes sidan 1971.]]
Då Kaye forlet bandet hadde Yes alt funne ein ny klaverspelar – [[Rick Wakeman]], ein klassisk opplært musikar som hadde forlate folkrockgruppa [[Strawbs]] tidlegare på året. Han var alt ein kjend studiomusikar og hadde spelt for mellom andre [[T. Rex]], [[David Bowie]], [[Cat Stevens]] og [[Elton John]]. Squire kommenterte at han kunne spele «piano i tre taktar, ein mellotron i to taktar og så ein Moog for den neste takten, nesten på direkten»,<ref>{{Cite video|people=Squire, Chris|title=BBC broadcast of Sounding Out: Yes on 10 January 1972}}</ref> noko som gav Yes ein orkester- og kortekstur som høvde godt inn med dei nye songane deira.
Den 26. november 1971 kom det fjerde albumet til bandet, ''[[Fragile av Yes|Fragile]]'' der dei synte ein aukande interesse for strukturane i klassisk musikk, med eit utdrag av ''[[Eldfuglen]]'' av [[Igor Stravinskij]] som hadde vorte spelt i starten av konsertane deira sidan 1971-1972-turneen.<ref>''Yessongs'' track listing. Atlantic Records 1973.</ref> Kvart medlem spelte eit solospor på albumet, og det markerte starten på eit langt samarbeid med kunstnaren [[Roger Dean]], som laga bandlogoen deira, plateomsmlaga og scenekulissane. ''Fragile'' nådde sjuandeplassen i Storbritannia og fjerdeplassen i USA.<ref name=allmusicalbumliste>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/yes-p5891/charts-awards/billboard-albums|title=Yes Billboard Albums |work=Allmusic |accessdate= 17. juli 2012 }}</ref> etter det kom ut der i januar 1972, og vart det første albumet deira som nådde topp ti i Nord-Amerika. Opningssporet «[[Roundabout]]», vart gjeve ut som ein forkorta singel og nådde 13. plass på den amerikanske singellista.<ref>{{cite web |url={{Allmusic|class=artist|id=p5891|pure_url=yes}} |title=Yes > Charts & Awards > Billboard Singles |publisher=Allmusic |accessdate= 17. juli 2012 }}</ref> I februar 1972 spelte Yes inn ein versjon av «[[America av Simon & Garfunkel|America]]» av [[Paul Simon]]. Singelen nådde 46. plass på den amerikanske singellista.<ref name=allmusicsingleliste>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/yes-p5891/charts-awards/billboard-singles|title=Yes Billboard Singles |work=Allmusic |accessdate= 17. juli 2012 }}</ref> Songen vart sidan gjeven ut på ''[[The New Age of Atlantic]]'', eit samlealbum med fleire band som hadde kontrakt med Atlantic Records.
''[[Close to the Edge]]'' kom ut i september 1972 og var det femte albumet ti lbandet, og det mest ambisiøse albumet deira til då. Med ei lengd på 19 minuttar tok [[Songen Close to the Edge|tittelsporet]] heile den eine vinylsida og kombinerte element av klassisk musikk, psykedelisk rock, pop og jazz. Albumet nådde tredjeplassen i USA<ref name=allmusicalbumliste/> og fjerdeplassen i Storbritannia.<ref>Welch 2008, s. 129</ref> «[[And You and I]]» vart gjeve ut som singel og nådde 42. plass i USA.<ref name=allmusicsingleliste/> Suksessen bandet no hadde var ikkje nok til å halde på Bruford, som forlet Yes sommaren 1972, før albumet kom ut, for å bli med i [[King Crimson]]. Erstattaren hans var tidlegare [[Plastic Ono Band]]-trommis [[Alan White frå Yes|Alan White]], ein ven av Anderson og Offord som hadde spelt med bandet ein gong nokre veker før Bruford forlet bandet.<ref>{{cite web|url=http://www.moderndrummer.com/web_exclusive/900001144/Alan%20White |title=Yes's Alan White Exclusive Interview: Modern Drummer Magazine |publisher=Moderndrummer.com |accessdate= 17. juli 2012 }}</ref> White lærte seg setlista til bandet i løpet av tre dagar før dei drog ut på 1972-1973-turneen. Yes var no verdskjend og hadde stor suksess både på salslistene og hos kritikarane. Konsertopptak med White vart gjeve ut som ''[[Yessongs]]'', eit trippelt konsertalbum som kom ut i mai 1973. Albumet nådde sjuandeplassen i Storbritannia og 12. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/><ref>Welch 2008, s. 136</ref> Ein konsertfilm med same namn hadde premiere i 1974<ref>Welch 2008, s. 146</ref> og synte konserten deira i [[Rainbow Theatre]] i desember 1972, med ekstra psykedeliske visuelle bilete og effektar.
''[[Tales from Topographic Oceans]]'' var det sjette studioalbumet til bandet, som kom ut 14. desember 1973. Bandet spelte heile stykket i The Rainbow Theatre før dei gav ut albumet. Det markerte ei endring for bandet og splitta både tilhengjarar og kritikarar. Den doble plata var basert på Anderson si tolking av [[Shastra|shastriske]] skrifter frå ein fotnote i boka til [[Paramahansa Yogananda]], ''[[Autobiography of a Yogi]]''. Albumet vart den første plata i Storbritannia som selde til gull før plata nådde fram til butikkane.<ref>{{cite news|url=http://books.google.co.uk/books?id=DQkEAAAAMBAJ&printsec=frontcover|title=Yes LP Breaks Ground in U.K.|date=15 desember 1973|work=Billboard|page=42|accessdate= 17. juli 2012 }}</ref> Albumet nådde toppen av albumlista i Storbritannia, der det låg i to veker, og sjetteplassen i USA,<ref name=allmusicalbumliste/> og vart det fjerde albumet til bandet på rad som selde til gullplate. Wakeman var ikkje nøgd med plata og var kritisk til mykje av det.<ref name="spinal">{{Cite news | title = Yes, we were the original Spinal Tap, says Rick Wakeman of Seventies prog-rock supergroup | url = http://www.thisislondon.co.uk/showbiz/article-23537889-yes-we-were-the-original-spinal-tap-says-rick-wakeman-of-seventies-prog-rock-supergroup.do | work=London Evening Standard | date = 17 august 2009 | accessdate = 17. juli 2012 }}</ref> Han følte at enkelte delar var «forblødd» og at det var for mykje musikalsk fyll. Wakeman forlet bandet etter 1973-1974-turneen, og soloalbumet hans ''[[Journey to the Centre of the Earth av Rick Wakeman|Journey to the Centre of the Earth]]'' toppa den britiske albumlista i mai 1974.<ref>{{cite web|archiveurl=http://web.archive.org/web/20080209095720/http://www.theofficialcharts.com/all_the_no1_albums.php?show=3|archivedate=9 februar 2008|url=http://www.theofficialcharts.com/all_the_no1_albums.php?show=3|title=Number 1 Albums – 1970s|publisher=The Official Charts Company|accessdate= 17. juli 2012 }}</ref>
=== ''Relayer'', ''Going for the One'' og ''Tormato'' (1974–1979) ===
Fleire musikarar prøvespelte for å ta over for Wakeman, inkludert tidlegare Atlantis- og Cat Stevens-keyboardist Jean Roussel, [[Eddie Jobson]] og den greske musikaren [[Vangelis Papathanassiou]], tidlegare frå [[Aphrodite's Child]] og som seinare som Vangelis arbeidde med Anderson som [[Jon and Vangelis]] i 1980-åra. Erstattaren vart den sveitsiske klaverspelaren [[Patrick Moraz]], ein særeigen elektrisk-jazz-musikar som tidlegare hadde spelt i trioen Refugee, i lag med to tidlegare medlemmar frå [[The Nice]]. Moraz kom inn under innspelinga av ''[[Relayer]]'', det sjuande albumet til bandet. Han passa godt inn i den jazz-fusion-aktige retninga bandet drog i på denne plata. Det kom ut i november 1974 og nok ein gong tok eit enkelt stykke opp ei heil plateside, eit kosmisk slag som opphavleg var inspirert av Tolstoj sin ''[[Krig og fred]]'' kalla «[[The Gates of Delirium]]». Avslutningsdelen «Soon», vart sidan gjeven ut som singel. Albumet nådde fjerdeplassen i Storbritannia og femteplassen i USA.<ref name=allmusicalbumliste/><ref>Welch 2008, s. 154</ref> Frå 1974 til 1975 la Yes ut på ein verdsturné for å marknadsføre ''Relayer'' etterfølgd av ein turné i Nord-Amerika i 1976, før kvart medlem gav ut eit soloalbum. Ingen av soloalbuma selde særleg bra (samla sett selde dei langt mindre enn nokre av Yes-albuma på denne tida<ref>{{Allmusic |class=album |id=r1657259 |tab=review |label=Emerson, Lake & Palmer: Works, Vol.1 review |first=Bruce |last=Eder |accessdate= 17. juli 2012 }}</ref>), men Squire sitt ''[[Fish Out of Water av Chris Squire|Fish Out of Water]]'' vart hylla i musikkpressa. Eit samlealbum kalla ''[[Yesterdays av Yes|Yesterdays]]'' kom ut i 1975 med musikk frå dei to første albuma deira, og songen «Dear father», som ikkje tidlegare var gjeven ut, frå innspelinga av ''Time And a Word''.
[[Fil:Yes 11111977 01 400.jpg|mini|upright|venstre|Yes i [[Oslo]] i november 1977.]]
Innspelinga av ''[[Going for the One]]'', det åttande albumet til bandet, starta seint i 1976. Wakeman kom attende i Yes etter ein periode med forhandlingar som «studiomusikar». Han likte dei nye songane til bandet. Moraz fekk sparken, sjølv om han er i takkelista på plateomslaget til plata. Albumet kom ut i juli 1977, og ''Going for the One'' toppa den britiske albumlista i to veker og nådde åttandeplassen i USA.<ref name=allmusicalbumliste/><ref name=wel166 /> «Wonderous Stories» vart gjeven ut som singel i Storbritannia og nådde sjuandeplassen på singellista i september.<ref name=wel166>Welch 2008, s. 166</ref> ''Going for the One'' var òg det første albumet utan plateomslag av Roger Dean sidan ''The Yes Album'', sjølv om Yes-logoen, designa av Dean, framleis vart nytta. [[Hipgnosis]] laga dette plateomslaget. Bandet la ut på turné mellom juli og september 1977 for å marknadsføre albumet.
Den 20. september 1978 kom ''[[Tormato]]'', då [[punkrock]]bølgja var på sitt største i England. Musikkpressa kritiserte på denne tida ofte Yes som representantar for den oppsvulma musikken som prega progressiv rock i 1970-åra. Albumet bestod av kortare songar, spelt med ei tettare rockekjensle som stundom nærma seg [[New Wave]]-stilen. Det var tydeleg at Yes var i ferd med å endre visse aspekt av stilen sin. Wakeman erstatta mellotronane sine med ein [[Birotron]], og Squire eksperimenterte med harmoniserarar og Mu-tron-pedalar. Bandet har sagt at dei var usikre på nokre av songane på albumet. Denne mangelen på fokus strekte seg inn i produksjonsstilen. Albumet vart produsert av heile bandet i lag og dei vart usamde under miksinga. Hipgnosis lagde igjen plateomslaget. Albumet nådde åttandeplassen i Storbritannia og tiandeplassen i USA.<ref name=allmusicalbumliste/> Trass i indre og ytre kritikk av albumet, la dei ut på ein suksessrik turné i 1978 og 1979, som omfatta ein sentral, roterande scene og eit sirkulært lydsystem over scenen.
I oktober 1979 drog bandet til Paris med produsent [[Roy Thomas Baker]]. Dei varierte tilnærmingsmetodane deira enda no med splitting der Anderson og Wakeman føretrekte ein meit fantastisk og delikat tilnærming, medan resten av bandet føretrekte ein tyngre rockestil. I 1980 mislikte Howe, Squire og White alt Anderson kom med av songar, sida dei meinte dei var for lette og mangla tyngda dei skapte i sine eigne songar. Paris-innspelinga endra brått i desember då White braut foten på rulleskeiser. Då bandet kom att for å planlegge kva dei no skulle gjere, førte til veksande musikalske skilnadane og kranglinga til at Anderson forlet Yes i mai. Wakeman forlet bandet kort tid etter då han meinte at bandet ikkje ville klare seg utan hovudvokalisten sin.
=== ''Drama'' og oppløysing (1980–1981) ===
I 1980 vart popduoen [[The Buggles]] danna av klaverspelar [[Geoffrey Downes]] og songar [[Trevor Horn]] med Brian Lane som manager. Paret fekk ein stor hit med singelen «[[Video Killed the Radio Star]]» og arbeidde på det same kontoret som Yes. Duoen hadde alt ein song kalla «We Can Fly From Here», som dei hadde skriven med tanke på Yes. Til si overrasking vart dei inviterte til å bli med i Yes som fulltidsmedlemmar. Dei tok i mot invitasjonen og var med på albumet ''[[Drama av Yes|Drama]]'' i 1980. Plata synte ein tyngre, hardare stil enn songane som Yes hadde spelt inn med Anderson i 1979, og opna med den lange hardrocksongen «[[Machine Messiah]]». Albumet nådde andreplassen i Storbritannia og 18. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/> Turneen deira i 1980 i Nord-Amerika og Storbritannia fekk blanda mottaking hos publikum. Konsertane gjekk godt i USA, og dei fekk eit diplom då dei sette rekord med å spele 16 påfølgjande utselde konsertar i [[Madison Square Garden]] sidan 1974.<ref>Welch 2008, s. 197</ref>
Etter ''Drama''-turneen vendte Yes attende til England for å planlegge neste steg. Dei sa opp Lane som manager og Horn valde å starte ein karriere som plateprodusent. White og Squire forlet så bandet, og berre Downes og Howe var att. Dei valde å ikkje halde fram med gruppa og gjekk kvar sin veg i desember 1980. Ei samleplate med konsertopptak frå 1976 til 1978 kom ut som ''[[Yesshows]]'' og nådde 22. plass i Storbritannia og 43. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/>
Det kom ei melding frå styret til gruppa i mars 1981 som stadfesta at Yes var oppløyst. Downes og Howe starta [[Musikkgruppa Asia|Asia]] i lag med tidlegare [[King Crimson]]-bassist og vokalist [[John Wetton]], og trommeslagar [[Carl Palmer]] frå [[Emerson, Lake, and Palmer]]. Squire og White heldt fram å arbeide i lag, først i studio med [[Jimmy Page]] for eit føreslått band kalla [[Musikkgruppa XYZ|XYZ]] (forkorting for «ex-Yes-and-Zeppelin»). Den tidlegare bandkollegaen til Page, [[Robert Plant]], var òg involvert som vokalist, men mista entusiasmen då han framleis sørgde over den nyleg omkomne Led Zeppelin-trommeslagaren [[John Bonham]]. Gruppa spelte inn nokre få demospor, element som kom med i Page-bandet The Firm og dei framtidige Yes-songane «Mind Drive» og «Can You Imagine?». I 1981 gav Squire og White ut «Run With the Fox», ein julesingel med Squire på vokal og med tekst av [[Peter Sinfield]], som vart mykje spelt på radio i juletida i 1980-åra og tidleg i 1990-åra. Eit nytt samlealbum med Yes, ''[[Classic Yes]]'', kom ut i november 1981.
=== ''90125'' og ''Big Generator'' (1982–1988) ===
I 1982 slo Squire og White seg saman med den sørafrikanske gitaristen og songaren [[Trevor Rabin]] i eit nytt band kalla [[Musikkgruppa Cinema|Cinema]]. Rabin vart kjend med bandet [[Rabbitt]], og gav så ut tre soloalbum, og arbeidde som plateprodusent og var ei kort stund med i ei tidleg utgåve av [[Musikkgruppa Asia|Asia]]. Squire tok òg inn ein annan tidlegare Yes-musikar, Tony Kaye, på tangentinstrument. Sjølv om det var tre Yes-musikarar med i bandet, var ikkje Cinema meint som eit framhald av Yes.
Cinema gjekk så i studio for å spele inn eit album. Sjølv om Rabin og Squire først delte vokalen, vart Trevor Horn ført inn i prosjektet som ein potensiell songar,<ref name=innerviewsrabin2004>[http://www.innerviews.org/inner/rabin.html "Trevor Rabin – capturing adrenaline"]. Interview with Trevor Rabin in ''[[Innerviews]]'' websize by Anil Prasad, mai 2004</ref> men rollene vart etter kvart endra og han vart produsent for bandet. Horn polerte songane til bandet med moderne studioeffektar og digital sampling ved hjelp av [[Fairlight CMI]] og spelte ei viktig rolle i vokalarrangementa (i tillegg til at han medverka med korvokal). Krangling med Tony Kaye, samt at Rabin spelte det meste av tangentinstrumenta under innspelinga, førte til at Kaye forlet bandet etter kring seks månader.<ref name="innerviewsrabin2004" />
Samstundes gav Jon Anderson ut to soloalbum og hadde oppnådd suksess med [[Jon and Vangelis]]-prosjektet. Squire møtte Anderson på ein fest i Los Angeles, og spelte for han demospor frå Cinema, og inviterte han så inn i bandet som vokalist. Anderson vart med i prosjektet dei siste vekene av innspelinga, og hadde liten innverknad på prosessen, utanom å legge til vokal og skrive om enkelte tekstar.
Etter forslag frå plateselskapet deira, endra Cinema namn til Yes. Rabin var opphavleg imot dette, sidan han no forstod at han hadde vorte med i eit gjenforeint band med ei historie og forventningar, i staden for å vere med å lansere eit nytt band.<ref>{{cite web|url=http://www.scoremagacine.com/Entrevistas_eng_det.php?Codigo=19 |title=Web dedicada a la Música de Cine y Bandas Sonoras |publisher=ScoreMagacine.com |date=22 september 2005 |accessdate = 17. juli 2012}}</ref> Med fire tidlegare Yes-medlemmar i bandet (tre av dei med frå starten av, inkludert den særeigne songaren deira) indikerte namneendringa at det var ein kommersiell strategi. Det nye albumet markerte ei markant stilendring for Yes, som hadde byrha å spele [[poprock]] med få spor av dei progressive røtene sine. Denne inkarnasjonen av bandet har stundom uformelt vorte kalla «Yes-West», og synte til at bandet hadde base i Los Angeles i staden for London.
Yes gav ut comebackalbumet ''[[90125]]'' (kalla opp etter serienummeret på [[Atco Records]]) i november 1983. Det vart det bestseljande albumet deira med over seks millionar eksemplar, og introduserte bandet for yngre fans. «Owner of a Lonely Heart» toppa [[Hot Mainstream Rock Tracks]]-lista i fire veker og nådde førsteplassen på den amerikanske singellista, den første og einaste Yes-singelen som klarte dette.<ref name=allmusicsingleliste/> Han låg på toppen i to veker i januar 1984. Kaye sin kortvarige erstatning på tangentinstrument, [[Eddie Jobson]], er med i den originale videoen, men vart editert bort så mykje som mogeleg då Kaye vart overtalt om å kome attende til bandet.
I 1984 nådde singlane «Leave It» og «[[It Can Happen av Yes|It Can Happen]]» høvesvis 24. og 57. plass på den amerikanske singellista.<ref name=allmusicsingleliste/> Yes fekk òg den første og einaste [[Grammy-prisen]] for «Beste rockeinstrument» i 1985 for «[[Cinema av Yes|Cinema]]».<ref>{{cite journal|url=http://books.google.com/books?id=7CQEAAAAMBAJ&pg=PT151&lpg=PT151&dq#v=onepage&q&f=false|title=27th Annual Grammy Awards Final Nominations|date=26 januar 1985|accessdate= 17. juli 2012|volume=97|number=4|publisher=Nielsen Business Media, Inc.|page=78|work=Billboard |issn=0006-2510}}</ref> Dei vart òg nominert i kategorien «Best Pop Performance by a Duo or Group With Vocal» med «Owner of a Lonely Heart» og «Best Rock Performance by a Duo or Group with Vokal» med ''90125''.<ref>{{cite news|url=http://articles.chicagotribune.com/1985-02-22/entertainment/8501100896_1_terry-britten-vokal-purple-rain|title=And What's Your Line On The Winners?|date=22 februar 1985|newspaper=The Chicago Tribune|accessdate= 17. juli 2012 }}</ref> Turneen deira i 1984-1985 var den mest lukrative i bandhistoria og vart dokumentert med ''[[9012Live]]'', ein konsertfilm regissert av [[Steven Soderbergh]] med spesialeffektar frå [[Charlex]] som kosta $1 million.<ref>{{cite news|url=http://pqasb.pqarchiver.com/boston/access/660003811.html?FMT=ABS&FMTS=ABS:FT&type=current&date=Feb+28%2C+1986&author=Steve+Morse%2C+Globe+Staff&pub=Boston+Globe+%28pre-1997+Fulltext%29&desc=GENESIS%3A+PART-TIME+SOLISTAR%2C+PART-TIME+BAND&pqatl=google|title=GENESIS: PART-TIME SOLISTAR, PART-TIME BAND|date=28 februar 1986|first=Steve|last=Morse|accessdate= 17. juli 2012 |newspaper=Boston Globe}}</ref> Yes gav ut mini-LPen ''[[9012Live: The Solos]]'' i 1985, og Yes vart igjen nominert for Grammy-prisen for «Best Rock Instrumental Performance» for Squire sitt solospor, ei utgåve av «[[Amazing Grace]]».<ref>{{cite web|url=http://www.rockonthenet.com/archive/1987/grammys.htm|title=29th Grammy Awards – 1987|publisher=Rock on the Net|accessdate= 17. juli 2012 }}</ref>
Yes starta innspelinga av det tolvte albumet sitt, ''[[Big Generator]]'', i 1986. Det var mange start og stopp i innspelinga fordi dei spelte inn mange stader i Italia, London og Los Angeles, samt problem mellom Rabin og Horn. Til slutt tok Rabin over produksjonen, og albumet vart gjeve ut i september 1987. Det nådde då 17. plass i Storbritannia og 15. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/> ''Big Generator'' gav Yes ein Grammy-nominasjon for «Best Rock Performance by a Duo or Group with Vokal» i 1988.<ref>{{cite web|url=http://news.google.com/newspapers?id=CeslAAAAIBAJ&sjid=ZfwFAAAAIBAJ&pg=6885,4044707&dq|title=Irish rockers among Grammy nominees|date=15 januar 1988|first=Larry|last=McShane|work=[[The Telegraph (Nashua)|The Telegraph]]|publisher=Telegraph Publishing Company}}</ref> Singelen «[[Love Will Find a Way av Yes|Love Will Find a Way]]» toppa Mainstream Rock-lista i USA, medan «[[Rhythm of Love av Yes|Rhythm of Love]]» nådde andreplassen og «[[Shoot High, Aim Low]]» 11. plass.<ref name=allmusicalbumliste/> Turneen i 1987-1988 enda med ein konsert i [[Madison Square Garden]] som ein del av 40-årsjubieleet til [[Atlantic Records]].
=== Anderson Bruford Wakeman Howe og ''Union'' (1989–1992) ===
Mot slutten av 1988 følte Anderson at han vart sett på sida av Rabin og Squire og hadde vorte lei den musikalske retninga til «Yes West»-besetninga. Han tok ein pause frå bandet, og sa at han aldri ville bli Yes berre for pengane si skuld, og starta å arbeide på eit soloprosjekt i [[Montserrat]] som etter kvart involverte Wakeman, Howe og Bruford. Dette samarbeidet førte til eit forslag om ei slags gjenforeining av det «klassiske» Yes, sjølv om prosjektet frå starten av hadde inkludert bassist [[Tony Levin]], som Bruford hadde arbeidd med i King Crimson. Kontraktane gjorde det umogeleg for å dette prosjektet å ta over eller på noko anna måte nytte Yes-namnet sidan Anderson, Squire, White, Kaye og Rabin hadde rettane ti lnamnet. Gruppa vart derfor kalla [[Anderson Bruford Wakeman Howe]], som passa Bruford sidan han ønskte å distansere seg frå Yes-namnet.
[[Anderson Bruford Wakeman Howe av Anderson Bruford Wakeman Howe|Albumet deira]] kom ut i 1989 og «Brother of Mine» vart ein hit på MTV og selde til gullplate i USA. Det kom sidan fram at dei fire medlemmane ikkje hadde spelt alt i lag. Anderson og produsent [[Chris Kimsey]] sette sine delar inn. Howe har offentleg sagt at han mislikte miksen av gitarane hans på albumet, sjølv om ein versjon av «Fist of Fire» med fleire av gitarane til Howe, vart verande urørt då det kom ut i plateboksen ''[[In a Word: Yes (1969-)|In a Word]]'' i 2002. ABWH turnerte i 1989 og 1990 som «An Evening of Yes Music» medLevin, klaverspelar [[Julian Colbeck]] og gitarist [[Milton McDonald]] som ekstra musikarar. Eit kosnertalbum kom ut i 1993 kalla ''[[An Evening of Yes Music Plus]]'' med [[Jeff Berlin]] på bass fordi Levin var sjuk under innspelinga. Turneen førte òg søksmål frå Atlantic Records sidan bandet refererte til Yes i marknadsføringa og i turnénamnet.
Etter turneen gjekk gruppa i studio att for å produsere det neste albumet sitt, som skulle få namnet ''Dialouge''. Etter å ha lytta gjennom songane nekta [[Arista Records]] å gje ut albumet, sidan dei førte det var for svakt. Dei oppfordra gruppa til å søke låtskrivarar utanfor bandet, forhåpentlegvis nokon som kunne gje dei ein hitsingel. Anderson tok kontakt med Rabin, og Rabin sendte Anderson ein demo med fire songar, og sa at ABWH kunne ta ein av dei. Arista lytta til alle fire og ønskte alle, men Rabin gjekk ikkje med på dette. «Yes-West»-gruppa arbeidde på ein oppfølgjar til ''Big Generator'' og hadde leita etter ein ny songar. Tidlegare [[Supertramp]]-vokalist [[Roger Hodgson]] hadde avvist stillinga, sjølv om han hadde likt å arbeide og skrive med gruppa. Han syns derimot ikkje det høvde seg å kalle musikken dei skapte for «Yes». Bandet hadde òg arbeidd med [[musikkgruppa Kansas|Kansas]]-songar [[Steve Walsh]]<ref name="innerviewsrabin2004" /> og med [[Billy Sherwood]] frå [[World Trade]], sjølv om førstnemnde berre arbeidde ein dag med Yes. Sherwood fortsette derimot med bandet. Arista foreslo at «Yes-West»-gruppa, med Anderson på vokal, spelte inn dei fire songane til det nye albumet, som så skulle gjevast ut som eit Yes-album.
''[[Union av Yes|Union]]'' kom ut i april 1991 og er det trettande studioalbumet til Yes. Kvar gruppe laga sine eigne songar, og Anderson syng på alle saman. Squire song korvokal på eit par av ABWH-songane, og Tony Levin spelte bass på desse. Dei åtte medlemmane spelar ikkje på nokre av songane samstundes. Songen «Masquerade» vart nominert til ein Grammy for «Best Rock Instrumental Performance» i 1992.<ref>{{cite news|url=http://community.seattletimes.nwsource.com/archive/?date=19920108&slug=1469119|title=Grammy Nominations Span Streisand, Seal, Seattle Symphony|date=8 januar 1992|accessdate= 17. juli 2012|work=[[The Seattle Times]]|publisher=[[The Seattle Times Company]]}}</ref> ''Union'' selde om lag 1,5 millionar eksemplar på verdsbasis og nådde sjuande plass i Storbritannia og 15. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/> Det vart gjeve ut tre singlar frå albumet. «[[Lift Me Up av Yes|Lift Me Up]]» toppa Mainstream Rock-lista i mai 1991 for seks veker, medan «[[Saving My Heart]]» nådde 9. plass og «[[Make It Easy]]» 36. plass.<ref name=allmusicsingleliste/>
Nesten heile bandet har sagt at dei mislikte ''Union''. Bruford har kritisert heile albumet og Wakeman klarte visstnok ikkje å kjenne att noko av klaverspelet sitt i den endelege miksen og kasta kopien sin av albumet ut av limousinen sin. Han har sidan referert til albumet som «Onion» («løk») fordi han får tårer i augo når han tenker på det. Under turneen i 1991-1992 var alle dei åtte medlemmane med på ein roterande sirkelforma scene. Etter turneen var over slutta Bruford i bandet og gjekk attende til jazzprosjektet sitt ''[[Earthworks av Earthworks|Earthworks]]''.
=== ''Talk'' og ''Keys to Ascension'' (1993–1997) ===
I 1993 kom albumet ''[[Symphonic Music of Yes]]'' med orkesterversjonar av Yes-songar arrangerte av [[Dee Palmer|David Palmer]]. Bruford og Anderson spelar på plata i lag med [[London Philharmonic Orchestra]], [[English Chamber Orchestra]] og [[London Community Gospel Choir]]. Det neste Yes-abumet, som ''Union'', vart driven fram av plateselskapet og ikkje så mykje bandet sjølv. Victory Music møtte Rabin med eit forslag om å lage eit album med ''90125''-besetninga. Rabin meinte derimot at Wakeman burde vere med. Rabin byrja å setje saman albumet heime hos seg sjølv, og nytta det då nyskapande digitale heimestudioet, og songar som han og Anderson hadde skrive. Det nye albumet var langt på veg i 1993, men Wakeman vart ikkje involvert, då kontrakten han hadde ville føre til store rettslege problem.
''[[Talk av Yes|Talk]]'' kom ut i mars 1994 og er det 14. studioalbumet deira. Omslaget var laga av [[popkunst]]naren [[Peter Max]]. Plata vart digitalt innspelt av Rabin på fire [[Apple Macintosh]]-maskinar som dreiv [[Digital Performer]]. Det vart blanda element av radiovenleg rock og ein meir strukturmessig ambisiøs progrockstil med den femten minuttar lange «[[Endless Dream]]». Albumet nådde 20. plass i Storbritannia og 33. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/> Songen «[[The Calling av Yes|The Calling]]» nådde 2. plass på ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks]]-lista og «[[Walls av Yes|Walls]]», som Rabin hadde skrive med [[Roger Hodgson]], nådde 24. plass.<ref name=allmusicsingleliste/> Yes spelte «Walls» på ''[[Late Show with David Letterman]]'' berre dagar inn i 1994-turneen deira, med [[Billy Sherwood]] som ekstra gitarist. Kaye og Rabin valde å forlate Yes etter turneen for å drive med andre prosjekt. Rabin vart sidan ein suksessrik filmmusikkomponist.
I november 1995 kom Wakeman og Howe tilbake i bandet og spelte på to nye songar, «Be the One» og «That, That Is». Bandet vart samla att for tre konsertar i mars 1996 i [[Fremont Theater]] i [[San Luis Obispo]] i California. Desse vart tekne opp og gjevne ut, i lag med nye studiosongar, i oktober det året som ''[[Keys to Ascension]]'' på [[CMC International]] Records. Albumet nådde 48. plass i Storbritannia og 99. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/> Ein konsertvideo med same namn kom ut same året. Yes gjekk i studio og spelte inn nye songar. Dei var opphavleg meint for eit nytt album, men vart i staden gjeve ut i lag med fleire konsertopptak frå San Luis Obispo i november 1997 som ''[[Keys to Ascension 2]]''. Plata nådde 62. plass i Storbritannia, men gjekk ikkje inn på lista i USA.<ref name=allmusicalbumliste/> Wakeman forlet gruppa etter albumet kom ut. Han var misnøgd med at eit potensielt nytt studioalbum hadde vorte skrinlagd til fordel for ''Keys to Ascension''-utgjevingane, samt korleis Yes-turneane vart arrangerte utan at han fekk noko å seie. I 2001 vart studiomaterialet frå begge albuma gjevne ut på ein enkel CD som ''[[Keystudio]]''.
=== ''Open Your Eyes'' og ''The Ladder'' (1997–2000) ===
[[Fil:Yes 19980619.jpg|mini|venstre|Yes i juni 1998]]
Squire starta eit prosjekt kalla [[Conspiracy]] med Sherwood som inkluderte White. Dei to omarbeidde eksisterande Conspiracy-demoar og innspelingar for å gjere dei om til Yes-songar. Anderson og Howe var mindre involvert i skrivinga og produksjonen på dette stadiet og var misnøgd med situasjonen. Sidan Sherwood var kraftig involvert i låtskrivinga, produksjonen og framføringa av songane, vart han formelt fulltids Yes-medlem mot slutten av innspelingane, og tok rolla som korvokalist, klaverspelar og andregitarist.
Yes gav ut det 17. studioalbumet sitt, ''[[Open Your Eyes]]'', i november 1997 på Beyond Music label, som sikra at gruppa hadde større kontroll over utgjevinga enn tidlegare. Albumet gjorde det heller dårleg og nådde 151. plass i USA<ref name=allmusicalbumliste/> og gjekk ikkje inn på lista i det heile i Storbritannia. Singelen «[[Open Your Eyes av Yes|Open Your Eyes]]» klarte å nå 33. plass på Mainstream Rock-lista.<ref name=allmusicsingleliste/> Turneen i 1997 og 1998 bestod berre av få songar frå albumet, og bandet konsentrerte seg heller om eldre songar. Med seg på turneen hadde bandet den russiske klaverspelare [[Igor Khorosjov]], som spelte på nokre songar på ''Open Your Eyes''.
Khorosjov vart fulltidsmedlem for Yes på det 18. studioalbumet deira ''[[The Ladder]]'', som kom ut i september 1999. Dette var det siste prosjektet plateprodusent [[Bruce Fairbairn]] før han døydde. Mange tilhengjarar av bandet meinte albumet minna om 1970-talsstilen til bandet, fordi Khorosjov hadde ei klassisk tilnærming til musikken, sjølv om White òg tok inn element av verdsmusikk med latinske arrangement, og med multi-instrumentalisten [[Randy Raine-Reusch]] som bidragsytar til lydbiletet. Rolla til Sherwood var avgrensa til korvokal og andregitarist. Ein av songane frå albumet, «Homeworld (The Ladder)», vart skriven for Relic Entertainment sitt ''[[Homeworld]]'', eit sanntids strategi-videospel og vart nytta under byrjinga og avslutninga av spelet. ''The Ladder'' nådde 36. plass i Storbritannia og 99. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/>
Konserten ved [[House of Blues]] i [[Las Vegas]] under turneen i 1999 og 2000 vart filma og spelt inn for utgjeving på CD og DVD som ''[[House of Yes: Live from House of Blues]]''. Dette vart det siste albumet til bandet med Sherwood, som forlet bandet etter turneen var over i 2000. Det året la bandet ut må den tre månader lange Masterworks-turneen i USA. Khoroshov forlet bandet då turneen var over.
=== ''Magnification'', 35-årsjubileet og pause (2001–2008) ===
I 2001 gav Yes ut det 19. studioalbumet sitt ''[[Magnification]]''. Det vart spelt inn utan ein klaverspelar og i staden vart det nytta eit 60 mann stort orkester dirigert av [[Larry Groupé]]. Det var første gongen bandet nytta eit orkester sidan ''Time and a Word'' i 1970. Plata nådde 71. plass i Storbritannia og 186. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/> Yes turnerte med eit symfoniorkester i 2001 og med [[Tom Brislin]] som klaverspelar, sidan Wakeman var oppteken med solokonsertar. Framføringa frå [[Amsterdam]] vart gjeven ut på DVD i 2002 og CD i 2009 som ''[[Symphonic Live]]''.
Etter at Wakeman kom attende i bandet i april 2002, la Yes ut på Full Circle-turneen i 2002–2003 med dei første konsertane deira i Australia sidan 1973.<ref name=billboard03>{{cite journal|title=''Billboard'' Spotlight: Yes 35th Anniversary|url=http://books.google.co.uk/books?id=0REEAAAAMBAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false|magazine=Billboard|date=1 november 2003|pages=45–46, 48–50, 55–59|accessdate= 17. juli 2012 }}</ref> Det triple samlealbumet ''[[The Ultimate Yes: 35th Anniversary Collection]]'' kom ut i juli 2003 og nådde 10. plass i Storbritannia, den høgaste plasseringa deira i heimlandet sidan 1991, og 131. plass i USA. Den 26. januar 2004 hadde filmen ''[[Yesspeak]]'' premiere i utvalde kinosalar, etterfølgd av ein live akustisk konsert som vart gjeven ut som ''[[Yes Acoustic: Guaranteed No Hiss]]'' seinare. 35-årsjubileumsturneen kom i 2004 og vart gjeven ut på DVDen ''[[Songs from Tsongas]]''.
Etter 35-årsjubileumsturneen i september 2004 vart Yes inaktive dei fire neste åra. Bandet kunne ikkje halde fram turneringa på grunn av den skrantande helsa til Anderson. Anderson var, i motsetnad til resten av bandet, heller ikkje interessert i å lage eit nytt studioalbum etter det dårlege salet av ''Magnification''. Det vart planlagt ein 40-årsjubileumsturné i 2008 med [[Oliver Wakeman]] på klaverinstrument etter at faren hadde fått råd frå legane sine om å ikkje turnere. Turneen vart kansellert i mai 2008 då Anderson fekk eit astmaåtak.<ref name="rollingstone.com">{{cite web|url=http://www.rollingstone.com/music/news/ex-yes-frontman-jon-anderson-opens-up-about-getting-fired-20110706|title=Ex-Yes Frontman Jon Anderson Opens Up About Getting Fired|publisher=Rolling Stone Music (www.rollingstone.com)|accessdate= 17. juli 2012 }}</ref>
=== Benoît David, ''Fly from Here'', Jon Davison and touring (2008 til i dag) ===
I 2008 vart Jon Anderson erstatta av den kanadiske songaren [[Benoît David]] frå den progressive rockegruppa [[Musikkgruppa Mystery|Mystery]] og eit hyllestbandet for Yes kalla Close to the Edge. Anderson sa han følte seg «misnøgd» og at bandet var «respektlause» overfor han, då dei la ut på turné medan han sjølv var sjuk. Bandet la ut på In the Present-turneen i 2008-2010 med [[Oliver Wakeman]] på klaverinstrument. Turneen vart forkorta i februar 2009 då Squire måtte operere foten.<ref name="tour dates cancelled">{{cite web | url = http://www.musicnewsnet.com/2009/02/prog-rockers-yes-cancel-slate-of-gigs.html| title = Prog Rockers YES Cancel Slate of Gigs | first = Mal | last = Westerly |publisher=MusicNewsNet.com | date = 12 februar 2009 | accessdate = 17. juli 2012}}</ref> Turneen vart dokumentert med konsertalbumet og DVDen ''[[In the Present – Live from Lyon]]'' som kom ut i 2011.
Det 21. studioalbumet til bandet, ''[[Fly from Here]]'', kom ut i juli 2011, som det første albumet deira sidan 2001.<ref>{{cite web|url=http://newsok.com/article/3472712#di...#ixzz0sjPwC9ZP |title=Yes, Peter Frampton performing at Lucky Star Casino in Oklahoma |publisher=NewsOK.com |accessdate = 17. juli 2012}}</ref> Anderson song ikkje på albumet, og Oliver Wakeman vart erstatta av Geoff Downes. Bandet la ut på turné i Nord-Amerika i lag med [[musikkgruppa Styx|Styx]]<ref name="theweekender.com"/> og ein påfølgjande turné i Europa enda i desember.<ref>[http://www.expressandstar.com/entertainment/2011/11/12/concert-review-yes-at-birmingham-symphony-hall/ Concert review: Yes at Birmingham Symphony Hall], ''Express & Star'', 12 november 2011</ref> ''Fly from Here'' nådde 30. plass i Storbritannia og 36. plass i USA.<ref name=allmusicalbumliste/> Anderson var kritisk til albumet.
I februar 2010 vart David erstatta av [[Glass Hammer]]-vokalist [[Jon Davison]] etter at David fekk pusteproblem. Davison hadde òg tidlegare sunge i eit Yes-coverband.<ref>{{cite web|url=http://www.noise11.com/news/exclusive-yes-recruit-another-new-songar-20120208|title=EXCLUSIVE: Yes Recruit Another New Songar|publisher=Noise11|accessdate= 17. juli 2012 |first=Paul|last=Cashmere|date=}}</ref>
== Diskografi ==
* ''[[Yes av Yes|Yes]]'' (1969)
* ''[[Time and a Word]]'' (1970)
* ''[[The Yes Album]]'' (1971)
* ''[[Fragile av Yes|Fragile]]'' (1971)
* ''[[Close to the Edge]]'' (1972)
* ''[[Tales from Topographic Oceans]]'' (1973)
* ''[[Relayer]]'' (1974)
* ''[[Going for the One]]'' (1977)
* ''[[Tormato]]'' (1978)
* ''[[Drama av Yes|Drama]]'' (1980)
* ''[[90125]]'' (1983)
* ''[[Big Generator]]'' (1987)
* ''[[Anderson Bruford Wakeman Howe av Anderson Bruford Wakeman Howe|Anderson Bruford Wakeman Howe]]'' (1989)
* ''[[Union av Yes|Union]]'' (1991)
* ''[[Talk av Yes|Talk]]'' (1994)
* ''[[Keys to Ascension]]'' (1996)
* ''[[Keys to Ascension 2]]'' (1997)
* ''[[Open Your Eyes]]'' (1997)
* ''[[The Ladder]]'' (1999)
* ''[[Magnification]]'' (2001)
* ''[[Fly from Here]]'' (2011)
* ''[[Heaven & Earth]]'' (2014)
* ''[[The Quest]]'' (2021)
== Bandmedlemmar ==
{| class="wikitable"
|-
! År
! Solovokal
! Gitar
! Tangentinstrument
! Bass
! Trommer
|-
! 1968–1970
|rowspan="6"| [[Jon Anderson]]
|[[Peter Banks]]
|rowspan="2"| [[Tony Kaye]]
|rowspan="7"| [[Chris Squire]]
|rowspan="3"| [[Bill Bruford]]
|-
! 1970–1971
|rowspan="6"| [[Steve Howe]]
|-
! 1971–1972
|rowspan="2"| [[Rick Wakeman]]
|-
! 1972–1974
|rowspan="4"| [[Alan White frå Yes|Alan White]]
|-
! 1974–1976
|[[Patrick Moraz]]
|-
! 1976–1980
|Rick Wakeman
|-
! 1980–1981
|[[Trevor Horn]]
|[[Geoff Downes]]
|-
! 1981–1983
| style="text-align:center;" colspan="5"| ''Gruppa oppløyst''
|-
! 1983–1989
|rowspan="9"| Jon Anderson
|[[Trevor Rabin]]
|Tony Kaye<br />[[Trevor Rabin]] (berre studio)
|rowspan="9"| Chris Squire
|Alan White
|-
! 1990–1992
|Trevor Rabin<br />Steve Howe
|Tony Kaye<br />Rick Wakeman
|Alan White<br />Bill Bruford
|-
! 1993–1994
|Trevor Rabin<br />[[Billy Sherwood]] (berre turné)
|Tony Kaye<br />[[Trevor Rabin]]
|rowspan="7"| Alan White
|-
! 1995–1997
|Steve Howe
|Rick Wakeman
|-
! 1997
|rowspan="2"| Steve Howe<br />Billy Sherwood
|Billy Sherwood (berre studio)
|-
! 1997–2000
|rowspan="2"| [[Igor Khoroshev]]
|-
! 2000
|rowspan="3"| Steve Howe
|-
! 2001–2002
| [[Tom Brislin]] (berre turné)
|-
! 2002–2004
|Rick Wakeman
|-
! 2004–2008
| style="text-align:center;" colspan="5"| ''Pause''
|-
! 2008–2011
|rowspan="2"|[[Benoît David]]
|rowspan="3"|Steve Howe
|[[Oliver Wakeman]]
|rowspan="3"|Chris Squire
|rowspan="3"|Alan White
|-
! 2011–2012
|rowspan="2"|Geoff Downes
|-
! 2012 til i dag
| [[Jon Davison]]
|}
== Album-besetning ==
{| cellspacing="0" style="width:5%; font-size:.8em; background:#fff;"
|-
|'''Album'''
| style="border-left:medium solid; text-align:center;"|[[Yes av Yes|Yes]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Time and a Word]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[The Yes Album]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Fragile av Yes|Fragile]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Close to the Edge]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Tales from Topographic Oceans|Tales From Topographic Oceans]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Relayer]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Going for the One]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Tormato]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Drama av Yes|Drama]]
| style="border-left:medium solid; text-align:center;"|[[90125]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Big Generator]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Union av Yes|Union]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Talk av Yes|Talk]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Keys to Ascension]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Keys to Ascension 2]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Open Your Eyes]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[The Ladder]]
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|[[Magnification]]
| style="border-left:medium solid; border-right:thin dashed; text-align:center;"|[[Fly From Here]]
|-
|'''Vokal'''
| style="border-left:medium solid #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|Jon Anderson
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#c00; color:#fff; text-align:center;"|Trevor Horn
| style="border-left:medium solid #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|Jon Anderson
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:maroon; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid #000; border-right:thin dashed #000; background:#e00; color:#fff; text-align:center;"|Benoît David
|-
|'''Gitar'''
| style="border-left:medium solid #000; background:#00f; color:#fff; text-align:center;"|Peter Banks
| style="border-left:thin dashed #001; background:#01f; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|Steve Howe
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid #000; background:#06f; color:#fff; text-align:center;"|Trevor Rabin
| style="border-left:thin dashed #000; background:#06f; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#06f; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#06f; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|Steve Howe
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid #000; border-right:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|
|-
|'''Gitar 2'''
| style="border-left:medium solid; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#009; color:#fff; text-align:center;"|Steve Howe
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#099; color:#fff; text-align:center;" rowspan="2"|Billy Sherwood
| style="border-left:thin dashed #000; background:#099; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid; border-right:thin dashed #000; text-align:center;"|
|-
|'''Tangentinstrument'''
| style="border-left:medium solid #000; background:#0a0; color:#fff; text-align:center;"|Tony Kaye
| style="border-left:thin dashed #000; background:#0a0; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#0a0; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#070; color:#fff; text-align:center;"|Rick Wakeman
| style="border-left:thin dashed #000; background:#070; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#070; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#0d0; color:#fff; text-align:center;"|Patrick Moraz
| style="border-left:thin dashed #000; background:#070; color:#fff; text-align:center;"|Rick Wakeman
| style="border-left:thin dashed #000; background:#070; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#353; color:#fff; text-align:center;"|Geoff Downes
| style="border-left:medium solid #000; background:#0a0; color:#fff; text-align:center;"|Tony Kaye
| style="border-left:thin dashed #000; background:#0a0; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#0a0; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#0a0; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#070; color:#fff; text-align:center;"|Rick Wakeman
| style="border-left:thin dashed #000; background:#070; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#391; color:#fff; text-align:center;"|Igor Khoroshev
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#fff; text-align:center;"|Alan White
| style="border-left:medium solid #000; border-right:thin dashed #000; background:#353; color:#fff; text-align:center;"|Geoff Downes
|-
|'''Tangentinstrument 2'''
| style="border-left:medium solid; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid #000; background:#06f; color:#fff; text-align:center;"|Trevor Rabin
| style="border-left:thin dashed #400; background:#06f; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #400; background:#070; color:#fff; text-align:center;"|Rick Wakeman
| style="border-left:thin dashed #000; background:#06f; color:#fff; text-align:center;"|Trevor Rabin
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; background:#391; color:#fff; text-align:center;"|Igor Khoroshev
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid #000; border-right:thin dashed #000; background:#0d0; color:#fff; text-align:center;"|Oliver Wakeman
|-
|'''Trommer'''
| style="border-left:medium solid #000; background:#990; color:#fff; text-align:center;"|Bill Bruford
| style="border-left:thin dashed #000; background:#990; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#990; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#990; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#990; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#fff; text-align:center;"|Alan White
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid #000; border-right:thin dashed #000; background:#996; color:#000; text-align:center;"|
|-
|'''Trommer 2'''
| style="border-left:medium solid; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#990; color:#fff; text-align:center;"|Bill Bruford
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid; border-right:thin dashed #000; text-align:center;"|
|-
|'''Bass'''
| style="border-left:medium solid #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|Chris Squire
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
| style="border-left:medium solid #000; border-right:thin dashed #000; background:#639; color:#fff; text-align:center;"|
|}
<small>Merknad: [[Tony Levin]] spelte bass som studiomusikar under Union.</small>
== Bibliografi ==
=== Engelsk ===
* ''Yes: The Authorized Biography'', Dan Hedges, London, Sidgwick and Jackson Limited, 1981
* ''Yes: But What Does It Mean?'', Thomas Mosbø, Milton, a Wyndstar Book, 1994
* ''Yesstories: Yes In Their Own Words'', Tim Morse and Yes, St. Martin's Griffin Publishing, 15 mai 1996
* ''Music of Yes: Structure and Vision in Progressiv rock'', Bill Martin, Chicago e La Salle, Open Court, 1 november 1996
* ''Close To the Edge – The Story Of Yes'', Chris Welch, Omnibus Press, 1999/2003/2008
* ''Beyond and Before: The Formative Years of Yes'', Peter Banks & Billy James, Bentonville, Golden Treasure Publishing, 2001
* ''Yes: Perpetual Change'', David Watkinson and Rick Wakeman, Plexus Publishing, 1 november 2001
* ''Yes: An Endless Dream Of '70s, '80s And '90s Rock Music'', Stuart Chambers, Burnstown, General Store Publishing House, 2002
* ''Yes Tales: An Unauthorized Biography Of Rock's Most Cosmic Band'', Scott Robinson, in Limerick Form, Lincoln, Writers Club Press, iUnivers Inc., 2002
* ''The Extraordinary World Of Yes'', Alan Farley, Paperback, 2004
* ''Bill Bruford: The Autobiography: Yes, King Crimson, Earthworks, and More'', Bill Bruford, 6 mars 2009, Jawbone Press, London
* ''Mountains Come Out of the Sky: The Illustrated History of Prog Rock'', Will Romano, 1 november 2010
== Kjelder ==
* {{Cite book | last = Welch | first = Chris | title = Close to the Edge – The Story of Yes | url = http://books.google.co.uk/books?id=4-gFYI9W2DoC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false |publisher=Omnibus Press | year = 2008 | isbn = 978-1-84772-132-7}}
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yes (band)|Yes (band)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. juli 2012.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.yesworld.com/ Offisiell nettstad]
* [http://www.youtube.com/user/yesllc Offisiell YouTub]
* {{Twitter|yesofficial}}
* [http://www.flickr.com/photos/melodicrockconcerts/sets/72157627128416692/ Biletgalleri på flickr]
{{Yes}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Yes}}
[[Kategori:Yes| ]]
[[Kategori:Engelske rockegrupper]]
[[Kategori:Britiske progrockband]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1968]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2021]]
2z7wjdj4z10r558e9qpt27d2nt5bvr1
Going to a Go-Go
0
127710
3400281
2521719
2022-08-26T12:33:36Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum |
tittel = «Going to a Go-Go»|
Cover = |
gruppe = [[The Miracles]] |
album = Going to a Go-Go |
utgjeve = Desember 1965 |
format = Singel |
innspeling = [[Hitsville USA]] (Studio A): 1965|
sjanger = [[Soul]]/[[pop]] |
lengd = 2:50 |
selskap = [[Motown|Tamla]]<br /><small>T 54127</small> |
låtskrivar = [[Smokey Robinson]]<br />[[Pete Moore]]<br />[[Bobby Rogers]]<br />[[Marvin Tarplin]] |
produsent = Smokey Robinson |
førre = «[[My Girl Has Gone]]»<br />(1965) |
kronologi = ja|
neste = «Whole Lot of Shakin' in My Heart»<br />(1966) |
}}
{{Infoboks musikkalbum |
tittel = Going to a Go-Go|
gruppe = [[The Rolling Stones]] |
album = [["Still Life" (American Concert 1981)]] |
utgjeve = 2. juni 1982 |
format = Singel |
innspeling = 1981|
sjanger = [[Rock]] |
lengd = 3:10 |
selskap = [[Rolling Stones Records|Rolling Stones]] |
produsent = [[The Glimmer Twins]] |
førre = «[[Hang Fire]]»<br />(1982) |
kronologi = ja |
neste = «[[Time Is on My Side]]»<br />(1982) |
}}
«'''Going to a Go-Go'''» er ein song og singel frå [[1965]] av [[The Miracles]] for [[Motown Records]] sitt Tamla selskap. Han kom ut i desember 194 og gjekk til 11. plass på [[Billboard Hot 100]] i USA våren etter. I tillegg nådde andreplassen på [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Hot R&B Singles]]-lista og vart den femte plata til The Miracles som selde over ein million eksemplar.
== Miracles-utgåva ==
[[Smokey Robinson]] syng solovokal på «Going to a Go-Go», som han skreiv i lag med [[Pete Moore]], [[Bobby Rogers]] og [[Marv Tarplin]]. Moore, Rogers, [[Ronnie White]] og kona til Smokey Robinson, [[Claudette Rogers Robinson|Claudette Robinson]], song korvokal på songen, som var ein livleg dansesong.
«Going to a Go-Go» kom òg ut på [[albumet Going to a Go-Go|album med same namn]], som vart det bestseljande albumet deira nokon gong. Albumet nådde Topp 10 tidleg i 1966.
== Rolling Stones-konsertutgåve ==
«Going to a Go-Go» var spelt av [[the Rolling Stones]] på turneen deira i 1982 og kom ut på konsertalbumet ''[["Still Life" (American Concert 1981)]]''. Han vart òg gjeven ut som singel. Singelen nådde 26. plass på den britiske singellista og 25. plass i USA. Både singelen og albumet kom ut under den europeiske turneen til bandet dette året.
== Medverkande ==
=== '''[[The Miracles]]'''-utgåva ===
* [[Smokey Robinson]]: solovokal, produsent
* [[Bobby Rogers]]: korvokal
* [[Ronnie White]]: korvokal
* [[Pete Moore]]: korvokal, vokalarrangør
* [[Claudette Rogers Robinson]]: korvokal
* [[Marv Tarplin]]: gitar
* Andre instrument av [[The Funk Brothers]]:
** [[Benny Benjamin]]: trommer
** [[James Jamerson]]: bass
** [[Eddie Willis]]: rytmegitar
** [[Eddie "Bongo" Brown]]: perkusjon
** [[Jack Ashford]]: tamburin
=== '''The [[Rolling Stones]]'''-utgåva ===
* [[Mick Jagger]]: solovokal, korvokal, munnspel
* [[Keith Richards]]: gitar, korvokal
* [[Charlie Watts]]: trommer
* [[Ronnie Wood]]: gitar
* [[Bill Wyman]]: bass
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Going to a Go-Go (song)|Going to a Go-Go (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. mars 2009.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
** ''Hits Of The Sixties: The Million Sellers''- av Demitri Coryton & Joseph Murrells (s. 131) .
** Motown/Universal DVD: ''Smokey Robinson & The Miracles:[[The Definitive Performances (1963-1987)]]''
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
[[Kategori:The Miracles-songar]]
[[Kategori:Rolling Stones-songar]]
[[Kategori:Songar frå 1965]]
[[Kategori:Singlar frå 1965]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Motown-songar]]
4fl38gqwloxbm5gqvek3py5i41oz7c2
Los Alcornocales
0
131842
3400383
3369110
2022-08-27T11:41:38Z
Ranveig
39
/* Historie */
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:MontesDePropiodeJerez-P1070288.JPG|mini|Montes de Propio ved Jerez de la Frontera ]]
'''Los Alcornocales''' er ei fjellkjede og eit naturreservat sør i [[Spania]] i den autonome regionen [[Andalucia]]. Naturreservatet ligg mellom provinsane [[provinsen Cádiz|Cádiz]] og [[provinsen Málaga|Málaga]]. Naturparken dekkjer eit område som utgjer 17 kommunar med totalt om lag 380 000 innbyggjarar. Namnet tyder 'korkeiklundane'.
[[Fil:Alcornocales situación.jpg|mini|upright|Kart over naturreservatet.]]
==Klima==
[[Fil:NoroestePicacho.jpg|mini|venstre|Utsyn frå toppen av [[El Picacho]].]]
Los Alcornocales ligg i eit område som har [[middelhavsklima]], men fleire faktorar gjer likevel klimaet unikt. Nærleiken til havet gjer at vêret er mildt året rundt. Nedbørsmengdene går vanlegvis over 800 mm i året, medan enkelte soner får over 1400 mm. I dei sørlege delane av fjella er det mykje [[tåke]], kjend som ''barbas del levante'' (skjegget frå aust). Denne tåka tilfører fukt i dei elles lange tørre periodane som vanlegvis pregar middelhavsklimaet. Ein konstant vind gjer at området er eit av dei beste områda i Spania for å setje opp [[vindmøllepark]]ar.
[[Fil:ElPicacho.jpg|mini|venstre|El Picacho]]
==Fjell==
To fjell preger området og er rekna som sceniske stader: [[El Aljibe]], det høgste fjellet i Los ALcornocales på 1092 meter, og [[El Picacho]].
==Planteliv==
[[fil:Aristolochia baetica (montuno).jpg|mini|Klatreplanten ''Aristolochia baetica'' held til her.]]
Nesten heile det ubygde landområdet i parken består av middelhavsurskog. Noko av området er rydda for kvegfarmar, men det meste av den menneskelege aktiviteten i parken er knytt til ressursane i skogen, som [[jakt]], [[sopp]]samling og finne gode eksemplar av [[treaktig lyng]]. Den treaktige lyngen (''Erica arborea'', som er kalla «brezos» på spansk) er ein liten eviggrøn busk som sjeldan vert meir enn to-tre meter høg. Trevirket vert nytta til å lage tobakkspiper og er eit særs godt råmateriale for å lage [[trekol]].
[[Fil:CorchoAlcornocales.jpg|mini|Kork samla frå eiketre]]
Meir enn noko anna vert skogen nytta til produksjon av [[kork]]. Parken er kjenneteikna ved å ha dei største korkskogane i Spania og ein av dei største i verda.
[[Korkeik]]a (''Quercus suber'') er eit tre med eit svampaktig lag mellom den ytre flata av barken og det indre levande laget, kalla [[blautbast]]. Om det er gjort rett, kan ein hauste kork frå trea kvart tiande til tolvte år utan å skade treet, for korklaget veks ut att. Kork har mange kommersielle bruksområde, som i vinflasker, oppslagstavler, ølbrikker, isolering, lok for syltetøysglas eller krukker, golvmateriale, pakningar i motorar, handtak osv.
Skogar og mindre skogkledde område i parken består hovudsakleg av [[korkeik]], [[portugisisk eik]], [[pyreneisk eik]] (''Quercus pyrenaica''), [[Oliven|oliventre]] (''Olea europaea''), [[or]] (''Alnus glutinosa'' og ''Alnus incana incana''), [[kristorn]] (''Ilex aquifolium''), [[laurbærtre]] (''Laurus nobilis''), [[rododendron]] (''Rhododendron ponticum''), [[bregne]], [[mosar]] og [[lav]].
==Dyreliv==
*[[Stork]] (kvit, ''[[Ciconia ciconia]]''; med gult nebb, ''[[Mycteria ibis]]''; svart, ''[[Ciconia nigra]]'')
*[[Glente]] (svartvinga, ''Elanus caeruleus''; rad, ''Milvus milvus''; svart, ''Milvus migrans'')
*[[Musvåk]] (''Buteo buteo'')
*[[Spansk keisarørn]]/[[iberiaørn]] (''Aquila adalberti'')
*[[Gribb]] (munkegribb, ''Aegypius monachus''; griff, ''Gyps fulvus''; åtselgribb, ''Neophron percnopterus'')
*[[Ulv]] (''Canis lupus lupus'')
*[[Faragrotte]] (''Herpestes ichneumon'')
*[[Genette]] (''Genetta genetta'')
*[[Oter]] (''Lutra lutra'')
*[[Ilder]] (''Mustela putorius'')
*[[Villkatt]] (''Felis silvestris'')
*[[Grevling]] (''Mustela nivalis'')
*[[Gaupe]] (''Felis pardina'')
*[[Rådyr]] (''Capreolus capreolus'')
*[[Dåhjort]] (''Dama dama'')
<!--<center>
<gallery>
Fil:Zoo.stork.arp.500pix.jpg|Stork
Fil:Yellow-billed stork.jpg|Gulnebbstork
Fil:Ciconia nigra 1 (Marek Szczepanek).jpg|Svartstork
Fil:Milvus migrans 2005-new.jpg|Svartglente
Fil:Eurasian black vulture in zoo tierpark friedrichsfelde berlin germany.jpg|Munkegribb
Fil:Aquila adalberti.jpg|Spansk kongeørn
Fil:Eagle beak sideview A.jpg|Griff
Fil:Egyptian vulture.jpg|Åtselgribb
Fil:Skandinavisk dyrepark.jpg|Ulv
Fil:Fischotter, Lutra Lutra.JPG|Oter
Fil:Ilder.jpg|Ilder
Fil:Wildkatze 002.jpg|Villkatt
Fil:Capreolus capreolus 2 Jojo.jpg|Rådyr
Fil:Damhirsch 3.jpg|Dåhjort
</gallery>
</center>
-->
==Historie==
[[fil:Baci-4s.jpg|mini|Holemåleri av ein hjort.]]
Området har vore busett i titusenvis av år, og ein har funne spor etter [[neandertalar]] frå meir enn 30 000 år sidan, i tillegg til steinreiskapar, graveringar, grottemåleri frå både den yngre og eldre [[steinalderen]]. Det er også oppdaga over 50 grotter som vart nytta som bustader i bronsealderen.
Seinare i historia har den eine sivilisasjonen og kulturen overlappa den andre og dominert i området. Kvar av dei har har etterlate seg spor i landskapet. Her finst megalittiske monument, iberiske, fønikiske og romerske ruinar, arabiske festningar og meir. Mange av byane i området hadde gullalderen sin under det muslimske [[Nasrid-dynastiet]], då området låg heilt vest i [[Kongedømet Granada]].
==Busetnader i parken==
[[fil:CastilloDesdeJimena.jpg|mini|Frå [[Jimena de la Frontera]].]]
Heile eller delar av seksten kommunar i [[provinsen Cádiz]] ligg innanfor Los Alcornocales naturpark: [[Alcalá de los Gazules]], Algar, [[Algeciras]], [[Arcos de la Frontera]], [[Benalup-Casas Viejas]], [[Benaocaz]], [[Castellar de la Frontera]], [[El Bosque]], [[Jerez de la Frontera]], [[Jimena de la Frontera]], [[Los Barrios]], [[Medina-Sidonia]], [[Prado del Rey]], [[San José del Valle]], [[Tarifa]] og [[Ubrique]]. Ein by i provinsen Malaga ligg òg innanfor parken, [[Cortes de la Frontera]].
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Los Alcornocales Natural Park|Los Alcornocales Natural Park]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. mai 2009.''
</div>
== Bakgrunnsstoff==
*[http://www.juntadeandalucia.es/medioambiente/espacios_naturales/parques_naturales/pnalcornocales/idxalcornoc.html Los Arcornocales naturpark - Junta de Andalucia]
* [http://www.arte-sur.com/tajo.htm Grotter]
* [http://www.canalandaluz.com/index.htm Grottermåleri og førhistorie]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Naturparkar i Spania]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Spania]]
1krun44evb0x097wdz4gmjm8o0ekw1d
Arkadij Plastov
0
140948
3400294
3238226
2022-08-26T16:52:45Z
CommonsDelinker
1379
Fjernar fila Collective_Farm_Holiday,_1937.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Jameslwoodward.
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks kunstnar
|bilete=PLASTOV.jpg
|fødenamn=Аркадий Александрович Пластов}}
'''Arkadij Aleksandrovitsj Plastov''' ({{levde|31. januar|1893|12. mai|1972|Plastov, Arkadij}}) var ein [[Sovjetunionen|sovjet-russisk]] [[Sosialistisk realisme|sosialist-realistisk]] kunstmålar og bokillustratør.
== Liv og gjerning ==
Plastov vart fødd i landsbyen Prislonikha i det dåverande guvernementet Simbirsk i [[Det russiske keisarriket]]. Faren var [[ikon]]målar. Plastov studerte frå 1914 ved bilethoggar-avdelinga på [[Moskva]]s skule i måling, bilethogging og arkitektur. I 1917, året for [[den russiske revolusjonen]], reiste han heim til fødestaden. Der var han oppteken med å måle bilete som viser naturen på staden.
[[Fil:1973 CPA 4261 mint.jpg|mini|''Traktorkøyraren sitt måltid'', 1951. På frimerke frå 1973]]
Plastov vart kjend for allmenta i 1935 då han viste fram [[sjangermåleri]] som var fullt i samsvar med tidas strikse politisk-kunstnariske [[doktrine]]. Denne opna einast for verk som fylgde den sosialrealistiske stilen, og det i alle typar kunst. Plastov heroiserer livet i Sovjetunionen, og yter sitt i oppbygginga av det sosialistiske samfunnet. Verka er prega av hans kjennskap til landsbylivet i Sovjetunionen og hans kjærleik til fedrelandet. Dei er kjenneteikna av livfulle, kraftige avbildingar, samt framifrå handverk. Som ei fylgje av dei hendingane som forandra livet til folk i Sovjetunionen, viste Plastov i sine måleri korleis landsbylivet hadde vorte endra av kollektiviseringa. Til modellar som hovudpersonar i sine arbeid valde Plastov personar på heimstaden.
Etter utbrotet av [[2. verdskrigen]] kom nye motiv inn i Plastovs kunst. Desse viser lidingane til folket under krigen. Fleire verk syner kvinner, gamle menneske og born i arbeid på engene på [[kolkhoz]]a, eller dei kollektive landbrukssamskipnadane. Etter verdskrigen heldt Plastov seg til motiv som viste landsbylivet.
Måleriet ''Vår'' frå 1954 er karakteristisk for Plastov sine verk. Det viser ei ung, naken kvinne som kler av ei jente ved ei hytte, truleg ei ''[[banja]]'' (tilsvarande den finske [[sauna]]en). Det snøar, og i bakgrunnen ser ein snødekte beitemarker. ''Vår'' vert rekna som eit vendepunkt i sovjetisk kunsthistorie. For fyrste gong sidan innleiinga av sosialrealismen vart eit verk utstilt som viste kvardagslivet, og det heilt fritt for politisk innhald. Biletet var korkje politisk aktuelt eller idealiserande, slik det til dømes var i Plastovs tidlegare verk, dei som glorifiserte kollektiviseringa. Den kunstnariske endringa, berre eit år etter at [[Stalin]] døydde, speglar att den politiske oppmjukinga i Sovjetunionen under [[Nikita Khrusjtsjov]].
Plastov døydde i fødebyen Prislonikha.
==Prisar og utmerkingar==
I løpet av karrieren blei Plastov tildelt [[Leninordenen]] to gonger. Han vann [[Stalinprisen]] i 1946 og [[Leninprisen]] i 1966. Etter at han døydde, i 1972, blei han nominert til [[Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken]] sin statspris.
==Kjelder==
<div class="references-small">
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Arkadij Plastov|Arkadij Plastov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. oktober 2009.''
</div>
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Russiske målarar]]
[[Kategori:Sovjetiske målarar]]
[[Kategori:Realistiske målarar]]
[[Kategori:Sosialistisk realisme]]
[[Kategori:Stalinprisen]]
[[Kategori:Leninprisen]]
[[Kategori:Leninordenen]]
[[Kategori:Folk frå Uljanovsk oblast]]
buvy9kct3qjg6ftj2kln9q7g2qsa2bl
Kolbotn i Tynset
0
165557
3400365
3267770
2022-08-27T08:34:28Z
46.230.133.100
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks norsk stad
|bilete=Kolbotn_Tynset_2010-01-24_1.jpg
|bilettekst=Kolbotn med eit glimt av [[Savalen]] i bakgrunnen til høgre}}
'''Kolbotn''' er ei hytte, eller [[østerdalsstove]], ved [[Savalen]] i [[Tynset kommune]], på grensa til [[Alvdal kommune]]. Ho er kjend som ein [[kunstnarheim]] sidan forfattarekteparet [[Arne Garborg|Arne]] (1851–1924) og [[Hulda Garborg]] (1862–1934) budde her i åra 1885–1896.
[[Fil:Garborg - Kolbotn-brev.djvu|mini|venstre|portrett|''Kolbotnbrev'' (1890) har namn etter stova, og er ei av fleire bøker [[Arne Garborg]] skreiv medan han budde her.]]
Det var Garborg sin ven [[Ivar Mortensson-Egnund]] som fekk Garborg til Nord-Østerdalen, og som hjelpte han å kjøpe ei tomt på ein stad der det tidlegare hadde vore ei [[kolmile]], derfor namnet ''Kolbotn''. Eit hus vart flytt hit og reist i 1885, og det var Arne Garborgs første eigne heim. Då han i desember 1887 gifta seg med Hulda, fødd Bergesen, flytta paret til Kolbotn. Dei budde her meir eller mindre fast fram til 1896, då sonen Arne Olaus hadde nådd skulealder.
Huset og livet til familien der er særleg gjort kjent gjennom [[Harriet Backer]]s måleri av ekteparet: «Gamlestua på Kolbotn», men òg frå Arne Garborg si essaysamling ''[[Kolbotnbrev]]'' (1890) og Hulda Garborg si ''Frå Kolbotnen og andetsteds'' (1903). Fleire andre bøker vart òg til her: ''Hjaa ho mor'' (1890), ''Trætte mænd'' (1891), ''Fred'' (1892), ''Læraren'' (1896) og delar av ''[[Haugtussa]]'' (1895).
Hust er i dag ått av familien, og det er nokre gonger kulturarrangement på tunet eller utflukter til stova i samband med ''Garborg-dagane'' på Tynset. Lektor Arne Dag Østigaard, Tynset, har skrive ei omfattande bok om livet til paret i stova, med utgangspunkt i si eiga hovudfagsoppgåve frå 1970.
== Kjelder ==
* Omsett frå [[:nb:Kolbotn (Tynset)|Wikipedia på bokmål]], innhenta søndag 26. september 2010, klokka 15:49.
== Bakgrunnsstoff ==
* ''Norske kunstnerhjem''; temanummer av ''[[Fortidsvern]]''; nr 3, 2005
* Arne Dag Østigaard. ''Arne og Hulda på Kolbotn''. Sollia forlag, 1993
* Hans Eyvind Garborg. «Kolbotnen. Vedlikehold og bevaring». I: ''Årbok for Nord-Østerdalen''; 2005
* [http://www.inre-skandinavia.net/forfatterside_garborg.htm Hedmark fylkesbibliotek: ''LitteraTurer i Hedmark'']
* [http://www.garborg.aasentunet.no/sitat/hippie.PDF aasentunet.no ''Ein hippie frå førre åttitalet]
* [http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/snakk_kolbotnbrev.html aasentunet.no ''Kolbotnbrev''] med Backers måleri
{{koord|62|15|09|N|10|25|37|E|scale:10000|vising=tittel}}
[[Kategori:Kunstnarheimar]]
[[Kategori:Tynset kommune]]
[[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]]
[[Kategori:Arne Garborg]]
1zotwywxh2yr7tr98ec4v2iwhiqdgkt
3400371
3400365
2022-08-27T10:58:13Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks norsk stad
|bilete=Kolbotn_Tynset_2010-01-24_1.jpg
|bilettekst=Kolbotn med eit glimt av [[Savalen]] i bakgrunnen til høgre}}
'''Kolbotn''' er ei hytte, eller [[østerdalsstove]], ved [[Savalen]] i [[Tynset kommune]], på grensa til [[Alvdal kommune]]. Ho er kjend som ein [[kunstnarheim]] sidan forfattarekteparet [[Arne Garborg|Arne]] (1851–1924) og [[Hulda Garborg]] (1862–1934) budde her i åra 1885–1896.
[[Fil:Garborg - Kolbotn-brev.djvu|mini|venstre|portrett|''Kolbotnbrev'' (1890) har namn etter stova, og er ei av fleire bøker [[Arne Garborg]] skreiv medan han budde her.]]
Det var Garborg sin ven [[Ivar Mortensson-Egnund]] som fekk Garborg til Nord-Østerdalen, og som hjelpte han å kjøpe ei tomt på ein stad der det tidlegare hadde vore ei [[kolmile]], derfor namnet ''Kolbotn''. Eit hus vart flytt hit og reist i 1885, og det var Arne Garborgs første eigne heim. Då han i desember 1887 gifta seg med Hulda, fødd Bergesen, flytta paret til Kolbotn. Dei budde her meir eller mindre fast fram til 1896, då sonen Arne Olaus hadde nådd skulealder.
Huset og livet til familien der er særleg gjort kjent gjennom [[Harriet Backer]]s måleri av ekteparet: «Gamlestua på Kolbotn», men òg frå Arne Garborg si essaysamling ''[[Kolbotnbrev]]'' (1890) og Hulda Garborg si ''Frå Kolbotnen og andetsteds'' (1903). Fleire andre bøker vart òg til her: ''Hjaa ho mor'' (1890), ''Trætte mænd'' (1891), ''Fred'' (1892), ''Læraren'' (1896) og delar av ''[[Haugtussa]]'' (1895).
Hust er i dag ått av familien, og det er nokre gonger kulturarrangement på tunet eller utflukter til stova i samband med ''Garborg-dagane'' på Tynset. Lektor Arne Dag Østigaard, Tynset, har skrive ei omfattande bok om livet til paret i stova, med utgangspunkt i si eiga hovudfagsoppgåve frå 1970.
== Kjelder ==
* Omsett frå [[:nb:Kolbotn (Tynset)|Wikipedia på bokmål]], innhenta søndag 26. september 2010, klokka 15:49.
== Bakgrunnsstoff ==
* ''Norske kunstnerhjem''; temanummer av ''[[Fortidsvern]]''; nr 3, 2005
* Arne Dag Østigaard. ''Arne og Hulda på Kolbotn''. Sollia forlag, 1993
* Hans Eyvind Garborg. «Kolbotnen. Vedlikehold og bevaring». I: ''Årbok for Nord-Østerdalen''; 2005
* [http://www.inre-skandinavia.net/forfatterside_garborg.htm Hedmark fylkesbibliotek: ''LitteraTurer i Hedmark'']
* [http://www.garborg.aasentunet.no/sitat/hippie.PDF ''Ein hippie frå førre åttitalet''] ved aasentunet.no
* [http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/snakk_kolbotnbrev.html ''Kolbotnbrev''] med Backers måleri ved aasentunet.no
* [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Kolbotn,garborg&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=62.25322352771014,10.425424575805664,62.25161260759422,10.428428649902344&zoom=18&id=5e238070-633f-11eb-9df2-005056bf3d73 Kolbotn] ved kulturminnesok.no
{{koord|62|15|09|N|10|25|37|E|scale:10000|vising=tittel}}
[[Kategori:Kunstnarheimar]]
[[Kategori:Tynset kommune]]
[[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]]
[[Kategori:Arne Garborg]]
ip0epuxcj1vb1d0nsjwqch0g60hwd0v
Ørske
0
166719
3400306
2854683
2022-08-26T21:57:41Z
Vasmar1
110914
Helsenotis
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Vertigo 08018.jpg|mini|Ørske kan oppstå dersom ein vert utsett for store høgder]]
[[Fil:Narrow spiral staircase vertigo.jpg|mini|Trong spiraltrapp i eit tårn]]
'''Ørske''' eller '''svimmelheit''' er ei førekjensle av et ein sjølv eller omgjevnadene roterer. Ordet vert også brukt meir ålment om ei forbigåande kjensle av vanmakt og vert ofte fylgt av at det svartnar for augo eller at ein kjenner seg svært desorientert. I medisin vert det rekna som eit uspesifikt omgrep, og kan visa til anten [[vertigo]], [[presynkope]] eller [[disekvilibrium]].
Fenomenet heng ofte saman med augerørsler i rykk ([[nystagmus]]), [[kvalme]] og sveittetokter. Anfall av ørske der ein kjenner at ein byrjar å dåna, skjer ved uro i blodtrykket eller sirkulasjonen, hjernesvulstar, hjernebetennelse, forkalking av hjernekara, talrike forgiftingar (me.a. gjennom rusing og bruk av medikament) og ei rekkje andre plager.
== Årsaker ==
Gyratorisk ørske oppstår som eit normalt fenomen når ei rask dreierørsle (t.d. når ein køyrer [[karusell]]) plutseleg stoppar opp. Rørsla set i gang adaptive responsar i [[balanse]]relaterte nervebanar som varer etter at rørsla stoppar, slik at ein opplever ei innbilt rørsle i motsett retning etterpå. Gyratorisk ørske er eit vanleg symptom ved plager i det indre øret, likevektsnerven og hjernen/hjernestammen.
Nokre menneske får kortvarige aningar av avmakt når dei reiser seg brått frå sitjande eller liggande til ståande stilling. Dette kjem av eit mellombels fall i [[blodtrykk]]et i hjernen og er ofte normalt.
Ørske kan også oppstå ved angstplager som [[generalisert angstplage]], [[panikkplage]], og ulike former for depressive plager ([[bipolar plage]]). Ørske ved [[høgd]]e er vanleg dersom det er snakk om store høgder. Ørska går då vekk ved å lukke augo. Likevel kan invalidiserande ørske også oppstå ved relativt små høgder saman med sterk angst som ikkje går vekk sjølv om ein lèt att augo. Då står det som regel ein fobi bak, kalla [[høgdeskrekk]].
Gjentakande anfall av lettare ørske bør ein alltid frå undersøkt.
== Kjelder ==
* [http://snl.no/svimmelhet «Svimmelhet»] ''[[Store norske leksikon|Store Norske Leksikon]]''
* [http://snl.no/.sml_artikkel/svimmelhet «Svimmelhet» av Jan Jansen] ''[[Store medisinske leksikon|Store Medisinske Leksikon]]''
{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Symptom]]
eer6xbzwmwuoicfmpgtuds7jzqlfwhq
Goin' Back
0
166920
3400345
3386803
2022-08-27T07:48:20Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel =Goin' Back
| gruppe =[[Dusty Springfield]]
| B-side =«I'm Gonna Leave You»
| utgjeve =1. juli 1966
| format =Singel
| innspeling =15. juni 1966, Philips Studio, Stanhope Place i London
| sjanger =[[Pop]]
| lengd =
| selskap =[[Philips Records|Philips]]
| låtskrivar =[[Gerry Goffin]], [[Carole King]]
| produsent =[[Johnny Franz]]
| førre =«[[You Don't Have to Say You Love Me]]»<br>(1966)
| kronologi = ja
| neste =«All I See Is You»<br>(1966)
}}
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Goin' Back
| gruppe = [[The Byrds]]
| album = [[The Notorious Byrd Brothers]]
| B-side = «Change Is Now»
| utgjeve = 20. oktober 1967
| format = Singel
| innspeling = 9. til 16. oktober 1967, Columbia Studios, Hollywood i California
| sjanger = [[Rock]]
| lengd = 3:26
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| låtskrivar = [[Gerry Goffin]], [[Carole King]]
| produsent = [[Gary Usher]]
| førre = «[[Lady Friend]]»<br />(1967)
| kronologi = ja
| neste = «[[You Ain't Goin' Nowhere]]»<br />(1968)
}}
«'''Goin' Back'''» er ein song skriven av [[Gerry Goffin]] og [[Carole King]] i 1966.<ref>{{cite web|title=Carole King Songs|publisher=Carole King Official Website|url=http://www.caroleking.com/index.php?p=discography&subp=ck_songs&letter=G&order=|accessdate=18. oktober 2010}}</ref> Han skildrar tapet av uskulda som kjem når ein vert vaksen, samt eit forsøk på å ta attende uskulda frå ungdomstida.<ref name="allmusic">{{cite web|title=Goin' Back by The Byrds review|publisher=[[Allmusic]]|url=http://www.allmusic.com/song/t1559938|accessdate=18. oktober 2010}}</ref><ref name="byrdwatcher">{{cite web|title=The Notorious Byrd Brothers|publisher=ByrdWatcher: A Field Guide to the Byrds of Los Angeles|url=http://ebni.com/byrds/lpnbb.html|accessdate=18. oktober 2010}}</ref> Songen er spelt inn av mange forskjellige artistar, som [[Dusty Springfield]], [[Genya Ravan|Goldie Zelkowitz]], [[The Byrds]], [[Elkie Brooks]], [[Deacon Blue]], [[Nils Lofgren]], [[Freddie Mercury]] (som [[Larry Lurex]]), [[The Move]], [[The New Seekers]], [[The Pretenders]], [[Diana Ross]], [[Richard Thompson]] og [[Phil Collins]], samt av Carole King sjølv.<ref>{{cite web|title=Goin' Back cover versions|publisher=[[Allmusic]]|url=http://www.allmusic.com/cg/amg.dll?p=amg&sql=17:571853|accessdate=18. oktober 2010}}</ref>
==Dusty Springfield-utgåva==
Sjølv om [[Genya Ravan|Goldie]] (frå [[Goldie & The Gingerbreads]]) var den første artisten som spelte inn songen, vart utgåva hennar trekte attende etter usemje med Goffin og King om songteksten.<ref name="lyn">{{cite web|title=Lyn Paul - 1966|publisher=The Lyn Paul Website|url=http://www.lynpaulwebsite.org/Then-1966.htm|accessdate=18. oktober 2010}}</ref><ref>{{cite web|title=Goldie & The Gingerbreads Biography|publisher=[[Allmusic]]|url=http://www.allmusic.com/artist/goldie-the-gingerbreads-p424369|accessdate=18. oktober 2010}}</ref> Carole King valde så å spele inn «Goin' Back» sjølv, men gav han til slutt til [[Dusty Springfield]] i staden.<ref name="lyn"/> Dusty fekk ein internasjonal hit med songen og det er hennar versjon som i dag er den mest kjende.<ref name="lyn"/>
Hennar versjon vart spelt inn 15. juni 1966 i Philips Studios i Stanhope Place i London, akkompagnert av [[Peter Knight]] og [[Plateprodusent|produsert]] av [[Johnny Franz]].<ref>{{cite web|title=Dusty Springfield: The 1960's Recording Sessions|publisher=www.wonderboymi.com|url=http://wonderboymi.com/Discographies/ds60s.html|accessdate=18. oktober 2010}}</ref> Han kom ut på singel 1. juli 1966, og nådde 10. plass i Storbritannia. Han vart ikkje gjeven ut som singel i Amerika.<ref name="lyn"/><ref>{{cite book|author=Brown, Tony.|page=838|year=2000|title=The Complete Book of the British Charts|publisher=Omnibus Press|isbn=0-7119-7670-8}}</ref><ref>{{cite web|title=Dusty Springfield Discography 1963 - 2005|publisher=Dusty Springfield: Woman Of Repute|url=http://www.isd.net/mbayly/disco.htm|accessdate=18. oktober 2010}}</ref>
==The Byrds-utgåva==
The Byrds si utgåve av «Goin' Back» vart gjeven ut som singel 20. oktober 1967 og nådde 89. plass i USA. Han kom ikkje inn på lista i Storbritannia.<ref>{{cite book|author=Whitburn, Joel.|page=130|year=2008|title=Top Pop Singles 1955-2006|publisher=Record Research Inc|isbn=0-89820-172-1}}</ref><ref>{{cite book|author=Brown, Tony.|page=130|year=2000|title=The Complete Book of the British Charts|publisher=Omnibus Press|isbn=0-7119-7670-8}}</ref> Songen kom òg ut på albumet deira ''[[The Notorious Byrd Brothers]]'' i 1968.<ref name="allmusic"/> Det at bandet valde å spele inn denne songen førte til krangling internt i bandet sidan [[rytmegitarist]] [[David Crosby]] var lite entusiastisk overfor songen.<ref name="timeless">{{cite book|author=Rogan, Johnny.|page=229|year=1998|title=The Byrds: Timeless Flight Revisited|edition=2nd|publisher=Rogan House|isbn=0-95295-401-X}}</ref> Crosby rekna «Goin' Back» som ein lett poplåt, som var typisk for [[Brill Building]].<ref name="timeless"/> Han vart derfor sjokkert då hans eigen song, «Triad», stod i fare for å verte fjerna frå albumet for å få plass til «Goin' Back».<ref name="rogan">{{cite book|author=Rogan, Johnny.|year=1997|title=The Notorious Byrd Brothers (1997 CD liner notes)}}</ref> Crosby vart til slutt sparka frå bandet og «Goin' Back» hamna på albumet og som første singel.<ref>{{cite book|author=Menck, Ric.|pages=91–92|year=2007|title=The Notorious Byrd Brothers (33 1/3 series)|publisher=Continuum Books|isbn=0-8264-1717-5}}</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Goin' Back|Goin' Back]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. oktober 2010.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{The Byrds}}
[[Kategori:Songar frå 1966]]
[[Kategori:Singlar frå 1966]]
[[Kategori:Singlar frå 1967]]
[[Kategori:The Byrds-songar]]
[[Kategori:Dusty Springfield-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Carole King]]
[[Kategori:Songar med tekst av Gerry Goffin]]
[[Kategori:Freddie Mercury-songar]]
ms1kona0tc7krw84u8hd51d0c4jjx1v
Aleppo
0
180836
3400352
3366056
2022-08-27T07:52:24Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|by
|namn = Aleppo
|andre namn = Ḥalab
|andre namn1 = [[arabisk skrift]] ﺣﻠﺐ
|kallenamn = Ash-Shahbaa
|bilete = Aleppo 03.jpg
|bilettekst = Utsyn over Aleppo
|kart = {{posisjonskart|Syria}}
|kartposisjon = Syria
|land = Syria
|regiontype = [[Guvernement i Syria|Guvernement]]
|region = [[Aleppo guvernement]]
|distrikttype = [[Distrikt i Syria|Distrikt]]
|distrikt = [[Jabal Simeon-distriktet|Jabal Simeon]] (Jabal Semaan)
|leiartittel = [[Guvernør]]
|leiar namn = Mohammad Wahid Aqqad
|leiartittel1 = Byrådsleiar
|leiar namn1 = Mohammad Ayman Hallaq
|areal = 190
|folketal_i_år = 2004
|folketal = 2132100
|folketal_storby = 2181061
|tidssone = [[Eastern European Time|EET]]
|utc_skilnad = +2
|lat_d=36 |lat_m=13 |lat_NS=N
|long_d=37 |long_m=10 |long_EW=E
|høgdenivå = 379
|retningsnummer = landkode: 963, bykode: 21
|nettstad = [http://www.alp-city.org/ www.alp-city.org]
|fotnotar = Kjelder: Aleppo byområde <ref name="Syr-news1"/> Kjelder: City population <ref name="Population facts">[[Statistisk sentralbyrå i Syria]] (CBS). [http://www.cbssyr.org/new%20web%20site/General_census/census_2004/NH/TAB02-1-2004.htm Aleppo Subdistrict Population]. Archived at [http://archive.is/pz71].</ref>
}}
'''Aleppo''' ([[arabisk]] ﺣﻠﺐ, ''Ḥalab'', lokal uttale {{IPA|ˈħalab}}, [[tyrkisk]] ''Halep'') er ein by nordvest i [[Syria]] og hovudstad i [[Aleppo guvernement]], det folkerikaste [[Guvernement i Syria|guvernementet]] i landet. Fram til utviklinga av [[den syriske borgarkrigen]] i 2010-åra var Aleppo den største byen i [[Syria]].<ref name="UNDATA">{{cite web|url=http://data.un.org/CountryProfile.aspx?crName=Syrian%20Arab%20Republic |title=UN Data i Syrian Arab republic |publisher=Data.un.org |date=24. oktober 1945 |accessdate=7. april 2014}}</ref> Gjennom fleire hundreår var Aleppo også den største byen i [[regionen Syria]] og den tredje største i [[Det osmanske riket]] etter [[Konstantinopel]] og [[Kairo]].<ref name="Encyclopedia of the Ottoman Empire">{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=QjzYdCxumFcC&pg=PA30&lpg=PA30&dq=Aleppo+third+largest+osmanske+Empire&source=bl&ots=Pc1aMdCNu7&sig=Gz0APza0iRfEgNZY9UACCvkF7Ps&hl=en&ei=SHjJTOfXH5HSuwOnpu0V&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CCEQ6AEwAw#v=onepage&q=Aleppo%20third%20largest%20osmanske%20Empire&f=false |title=Encyclopedia of the Ottoman Empire |publisher=Google Books |accessdate=7. april 2014}}</ref><ref name="Russell, Aleksander (1794) The natural history of Aleppo">Russell, Aleksander (1794), [http://books.google.com/books?id=7PfaAAAAMAAJ&ots=IZU99uoBId&dq=the%20natural%20history%20of%20aleppo&pg=PA1#v=onepage&q&f=true The natural history of Aleppo], 2nd Edition, Vol. I, s. 1–2</ref><ref name="Gaskin, James J. 1846 Geography and sacred history of Syria p.33">Gaskin, James J. (1846), [http://books.google.com/books?id=9SoEAAAAQAAJ&dq=Gaskin%2C%20James%20J.%201846%20Geography%20and%20sacred%20history%20of%20Syria&pg=PA33#v=onepage&q&f=true Geography and sacred history of Syria], s. 33–34</ref> I 2004 hadde byen offisielt 2 132 100 innbyggjarar, slik at han var ein av dei største byane i [[Levanten]].<ref>{{cite web |url=http://unstats.un.org/unsd/demographic/products/dyb/dyb2007/notestab08.pdf |title=UN Demographic Yearbook 2009 |accessdate=7. april 2014}}</ref><ref>Expatify.com [http://www.expatify.com/syria/navigating-the-major-cities-of-syria-aleppo-and-damascus.html Navigating the Major Cities of Syria]</ref>
Aleppo ligg i eit [[ørken]]liknande slettelandskap nær grensa til [[Tyrkia]] og 310 km frå [[Damaskus]]. Han er eit knutepunkt for samferdsla og ein viktig handelsby. Gamlebyen er med på lista til [[UNESCO]] over verdsarv. Byen fekk eit universitet i 1961.
==Namn==
[[Fil:Aleppo General view 2009.jpg|mini|venstre|Utsyn frå citadellet.]]
Aleppo er det moderne namnet på byen i den vestlege verda. I antikken vart han kalla ''Khalpe'', ''Khalibon'',<ref>{{cite web|url=http://www.worldheritagesite.org/sites/aleppo.html |title=Aleppo |publisher=World Heritage Site |accessdate=7. april 2014}}</ref> og for [[grekarane]] og [[Romarriket|romarane]] vart han kalla ''Beroea'' (gresk Βέροια). Under [[krosstoga]], og igjen under [[Det franske mandatet for Syria og Libanon]], vart namnet ''Alep'' nytta: «Aleppo» er ei italienisert versjon av dette.
Det gamle namnet på byen, '''Halab''', er òg det arabiske namnet på byen i dag. Dette har usikkert opphav. Somme har føreslått at Halab tyder 'jern' eller 'kopar' på [[amorittisk]], sidan byen var ei stor kjelde for desse metalla i antikken. ''Halaba'' på [[arameisk]] tyder 'kvit', og kan syne til den kvite jordfargen og dei store mengdene marmor som finst i området. Eit anna føreslått namneopphav er at Halab tyder «gav mjølk» og syner til den gamle segna om at [[Abraham]] gav mjølk til reisande gjennom regionen.<ref>[http://www.teachittome.com/seforim2/seforim/travels_of_rabbi_pesachia_of_regensburg.pdf Travels of Rabbi Pesachia of Regensburg]. teachittome.com (s. 53).</ref> Fargen på kyrne hans var oskefarga (arabisk ''shaheb''), så byen vart derfor kalla '''Halab ash-Shahba''' («han mjølka den oskefarga»).
Frå 1000-talet vart det vanleg i [[rabbinsk]] å bruke «[[Zobah|Aram-Zobah]]» om området kring Aleppo, og dette namnet nyttar [[syriske jødar]] framleis i dag. [[Bibelen]] inneheld minst 13 referansar til [[Zobah]].
==Geografi og klima==
[[Fil:Downtown Aleppo, Queik river at night.jpg|mini|venstre|[[Queiq]]]]
Aleppo ligg 120 km inn i landet frå [[Middelhavet]] på eit [[Aleppoplatået|platå]] 380 meter over havet. Han ligg 45 km aust for den syrisk-tyrkiske grenseovergangen ved [[Bab al-Hawa]]. Byen er omgjeve av jordbruksland i nord og vest, som er dyrka opp med [[oliven]] og [[pistasj]]tre. I aust ligg Aleppo nær dei tørre områda i [[Den syriske ørkenen]].
Byen vart grunnlagd nokre få kilometer sør for den noverande gamlebyen, på høgrebreidda av [[Queiq]], som spring ut på [[Aintabplatået]] i nord og som renn gjennom Aleppo og sørover til det frodige landskapet [[Qinnasrin]]. Gamlebyen i Aleppo ligg på venstrebreidda av Queiq. Han var omgjeve av ein sirkel av åtte åsar kring ein sentral ås der vart bygd ei borg (opphavleg eit tempel reist på 1000-talet fvt.). Radiusen på denne sirkelen er kring 10 km. Åsane heiter Tell as-Sawda, Tell ʕāysha, Tell as-Sett, Tell al-Yāsmīn (Al-ʕaqaba), Tell al-Ansāri (Yārūqiyya), ʕan at-Tall, al-Jallūm og Baḥsīta.<ref name="Duden6">{{cite book | editor = Aleksander Russell | title = The Natural History of Aleppo | edition = 1st | year = 1856 | publisher = Unknown | place = London | isbn = | page = 266}}</ref> Gamlebyen låg innanfor ein eldgammal bymur som vart ombygd siste gong av [[mamelukkane]]. Muren har sidan forsvunne. Han hadde ni portar og var omgjeven av ei djup, brei vollgrav.<ref name="Duden6"/>
Aleppo dekkjer eit område på meir enn {{areal|190}} og er ein av dei raskast veksande byane i Midtausten. I følgje ein ny storplan som byen sette i verk i 2001, skal det totale området kring Aleppo aukast til 420 km² mot slutten av 2015.<ref name="Syr-news1">Syria News [http://www.syria-news.com/readnews.php?sy_seq=99523 statement by Syrian Minister of Local Administration in Syria (arabisk, august 2009)]</ref><ref name="Aleppo plan">{{cite web |title = eAleppo:Aleppo city major plans throughout the history |url = http://www.esyria.sy/ealeppo/index.php?p=stories&category=misc&filename=201009251220032|language= arabisk}}</ref>
Aleppo har eit [[varmt halvtørt klima]] ([[Köppen si klimaklassifisering|Köppen]]: BSh). Fjellrekkjene som går langs kysten av Middelhavet, [[Dei syriske kystfjella]] og [[Nurfjella]], blokkerer effekten av Middelhavet og skapar ein [[regnskugge]]. Årsmiddeltemperaturen i området er 18 til 20 °C. Årsmiddelnedbøren er 395 mm og 80 % av denne nedbøren kjem mellom oktober og mars. Det er sjeldan snø i området. Gjennomsnittsfukta er 58 %.<ref>Qishri & Samsoum (2009) ''Aleppo guvernement, a Study of Geographic Climatology'' (arabisk) (numbers are from the Syrian Meteorological General Directorate)</ref>
{{vêrboks|stad = Aleppo
|Jan varmerekord C = 17
|Feb varmerekord C = 21
|Mar varmerekord C = 31
|Apr varmerekord C = 34
|Mai varmerekord C = 41
|Jun varmerekord C = 47
|Jul varmerekord C = 46
|Aug varmerekord C = 43
|Sep varmerekord C = 41
|Okt varmerekord C = 37
|Nov varmerekord C = 30
|Des varmerekord C = 18
|år varmerekord C= 47
|Jan maks C = 10.3
|Feb maks C = 12.6
|Mar maks C = 16.9
|Apr maks C = 22.6
|Mai maks C = 28.7
|Jun maks C = 33.6
|Jul maks C = 36.2
|Aug maks C = 36.1
|Sep maks C = 33.2
|Okt maks C = 27.0
|Nov maks C = 16.8
|Des maks C = 11.9
|Jan min C = 1.7
|Feb min C = 2.4
|Mar min C = 5.0
|Apr min C = 8.9
|Mai min C = 13.5
|Jun min C = 18.1
|Jul min C = 20.9
|Aug min C = 20.9
|Sep min C = 17.3
|Okt min C = 12.4
|Nov min C = 6.4
|Des min C = 3.3
|år maks C= 23.8 |år min C= 10.9
|Jan kulderekord C = −13
|Feb kulderekord C = −10
|Mar kulderekord C = −7
|Apr kulderekord C = −2
|Mai kulderekord C = 0
|Jun kulderekord C = 9
|Jul kulderekord C = 16
|Aug kulderekord C = 15
|Sep kulderekord C = 7
|Okt kulderekord C = 5
|Nov kulderekord C = −3
|Des kulderekord C = −8
|år kulderekord C= −13
|Jan nedbør mm = 60.3
|Feb nedbør mm = 52.0
|Mar nedbør mm = 46.1
|Apr nedbør mm = 33.6
|Mai nedbør mm = 17.9
|Jun nedbør mm = 2.3
|Jul nedbør mm = 0.1
|Aug nedbør mm = 0.3
|Sep nedbør mm = 2.2
|Okt nedbør mm = 19.2
|Nov nedbør mm = 35.2
|Des nedbør mm = 59.6
|år nedbør mm=
|eining nedbørdagar = 0.1 mm
|Jan nedbørdagar= 13
|Feb nedbørdagar= 14
|Mar nedbørdagar= 10
|Apr nedbørdagar= 7
|Mai nedbørdagar= 4
|Jun nedbørdagar= 1
|Jul nedbørdagar= 0
|Aug nedbørdagar= 0
|Sep nedbørdagar= 1
|Okt nedbørdagar= 4
|Nov nedbørdagar= 7
|Des nedbørdagar= 11
|år nedbørdagar=
|Jan sol = 120.9
|Feb sol = 140.0
|Mar sol = 198.4
|Apr sol = 243.0
|Mai sol = 319.3
|Jun sol = 366.0
|Jul sol = 387.5
|Aug sol = 365.8
|Sep sol = 303.0
|Okt sol = 244.9
|Nov sol = 186.0
|Des sol = 127.1
|år sol=3001.9
|kjelde 1 = [[World Meteorological Organization]],<ref name = WMO>{{cite web
| url=http://worldweather.wmo.int/099/c01261.htm
| title= World Weather Information Service – Aleppo
| publisher= World Meteorological Organization
| accessdate=7. april 2014}}</ref> [[Hong Kong Observatory]] (sun 1961–1990)<ref name = HKO>{{cite web
| url=http://www.weather.gov.hk/wxinfo/climat/world/eng/europe/gr_tu/aleppo_e.htm
| title= Climatological Information for Aleppo i Syria
| publisher= Hong Kong Observatory
| accessdate=7. april 2014}}</ref>
|kjelde 2 = BBC Weather (record highs and lows)<ref name="weather1">{{cite web
|url = http://www.bbc.co.uk/weather/170063
|title =Average Conditions Aleppo i Syria
|accessdate =7. april 2014
|publisher =BBC Weather }}</ref>
|date=November 2010
}}
==Historie==
===Før antikken===
[[Fil:Mosques and minarets of Aleppo, Syria.jpg|mini|[[Gamlebyen i Aleppo|Det gamle Aleppo]].]]
Aleppo har vore lite utforska av arkeologar, sidan den moderne byen ligg over den gamle byen. Staden har vore busett sidan kring 5000 fvt., som utgravingar ved Tallet Alsauda har vist.
Aleppo finst i historiske kjelder som ein viktig by mykje tidlegare enn [[Damaskus]]. Aleppo er først nemnd i skriftlege kjelder på 2000-talet fvt., då Aleppo var hovudstad i eit sjølvstendig kongedøme som var nært knytt til [[Ebla]], kalla [[Armi i Syria|Armi]] i Ebla,<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=9bbgJzacoJYC&pg=PA482#v=onepage&q&f=false|title= 6 ICAANE|author= Paolo Matthiae,Licia Romano|page= 482}}</ref> og Armani/Armanum i [[Akkad]],<ref>{{cite book|url=http://books.google.com.qa/books?id=P8fl8BXpR0MC&pg=PA82&lpg=PA82&dq=ebla+arman&source=bl&ots=JdZsdIP7O4&sig=ag_zXHPCttBHmSO-ssFQvsFrwLI&hl=en&sa=X&ei=ThadT56SJcyJrAezmJBa&redir_esc=y#v=onepage&q=ebla%20arman&f=false |first=Wayne|last= Horowitz|title=Mesopotamian Cosmic Geography|publisher=Eisenbrauns|år= 1998|isbn=0-931464-99-4 |accessdate=7. april 2014}}</ref> og [[Giovanni Pettinato]] skildra Armi som Ebla sitt alter ego. [[Naram-Sin av Akkad]] øydela både Ebla og Armani på 2200-talet fvt.<ref>Pettinato, Giovanni (Johns Hopkins University Press, 1991) ''Ebla, a new look at history'' p.135</ref><ref name="Hawkins, John David 2000 p.388">Hawkins, John David (2000) ''Inscriptions of the iron age'' p.388</ref> men identifiseringa av Armani som Armi på inskripsjonar av Naram-Sim på tavler frå Ebla er sterkt omdiskutert.<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=0Rwals-oh6kC&pg=PA63#v=onepage&q&f=false|title= Eblaitica: Essays on the Ebla Archives and Eblaite Language, Volume 4|author= Cyrus Herzl Gordon,Gary Rendsburg,Nathan H. Winter|page= 63,64,65,66}}</ref>
I den [[Det første babylonske dynastiet|gamle babylonske]] perioden, vart Aleppo kalla Ḥalab (Ḥalba) for første gongen.<ref name="Hawkins, John David 2000 p.388"/> Aleppo var hovudstad i det viktige [[amorittisk]]e dynastiet [[Yamhad|Yamḥad]]. Kongedømet Yamḥad (ca. 1800–1600 fvt.), òg kalla 'landet Ḥalab,' var det mektigaste i Det nære Austen på den tida.<ref>Kuhrt, Amélie (1998) ''The ancient Near East'' s.100</ref> Yamḥad vart øydelagd av [[hettittane]] under [[Mursilis I]] på 1500-talet fvt. Aleppo tok raskt den leiande rolla i Syria, då makta til hetittane vart svekt på grunn av indre uro.<ref name="Hawkins, John David 2000 p.388"/>
[[Parshatatar]], konge av det [[hurrittar|hurittisk]]-[[armensk]]e kongedømet [[Mitanni]], tok nytta av maktvakuumet som oppstod<ref>[http://books.google.com/books?id=zDgWAAAAYAAJ&pg=PA384&dq=petrie+mitannian&hl=en&ei=fOXAS_LsPI_AsgPD75CMCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=10&ved=0CFoQ6AEwCTg8#v=onepage&q=petrie%20mitannian&f=false Mitannian (Armenian) origin]</ref> og erobra Aleppo på 1400-talet fvt. Aleppo hamna derfor i frontlinja i ein maktkamp mellom Mitanni og hettittane og [[Egypt i antikken|Egypt]].<ref name="Hawkins, John David 2000 p.388"/> Den hettitiske [[Suppiluliumas I]] slo Mitanni i eit avgjerande slag og erobra Aleppo på 1300-talet fvt. Aleppo var [[kult]]isk viktig for hettittane som eit senter for dyrking av [[Teshub|Stormguden]].<ref name="Hawkins, John David 2000 p.388"/>
Då det hettittiske kongedømet kollapsa på 1100-talet fvt., vart Aleppo ein del av det [[aramearar|arameisk]]-[[syrisk-hettittiske statar|syrisk-hettitisk]] kongedømet [[Bit Agusi]] (som hadde hovudstad i [[Arpad i Syria|Arpad]]) ved byrjinga av [[det første tusenåret fvt.]]<ref>Lipinsky, Edward, 2000.'' Arameans: Their Ancient History, Culture, Religion'' (Peeters), s. 195.</ref>
Bit Agusi vart i lag med Aleppo erobra av [[assyrarar]] på 800-talet fvt. og vart ein del av [[Det nyassyriske riket]] fram til seint på 600-talet fvt.,<ref>Healy, Mark (1992). ''The Ancient Assyrians'' (Osprey) s. 25.</ref> før det gjekk vidare til [[Det nybabylonske riket]] og [[Akamenide-dynastiet|akamenide-persarane]].<ref>Kipfer, Barbara Ann (2000). ''Encyclopedic Dictionary of Archaeology''. s. 626.</ref>
===Antikken===
[[Fil:Brad Northern Basilica.jpg|mini|Ruinane av den [[maronittisk]]e basilikaen i [[Barad i Syria|Barad]].]]
[[Aleksander den store]] tok over byen i 333 fvt. [[Selevkos I Nikator]] oppretta ein [[Den hellenistisk republikken|hellenistisk]] busetnad på staden mellom 301 og 286 fvt. Han kalla byen ''Beroea'' (Βέροια), etter [[Veria|Beroea]] i [[Makedonia]].
Nord-Syria var eit senter for det hellenistiske kolonistyret og derfor for den hellenistiske kulturen i [[Selevkideriket]]. Som andre helleniserte byar i Selevkideriket, hadde Beroea truleg lokalt sjølvstyre, med eit lokalt valt byrård eller ''[[boulē]]'' som bestod av frie hellenarar.<ref name="Phenix, Robert R. 2008">Phenix, Robert R. (2008) ''The sermons on Joseph of Balai of Qenneshrin''</ref>
Beroea vart verande under selevkidane fram til 88 fvt. då Syria vart okkupert av [[Tigranes den store]] og Beroea vart ein del av [[Kongedømet Armenia i antikkekn|Kongedømet Armenia]]. Etter den [[Romarriket|romerske]] sigeren over Tigranes, vart Syria gjeve til [[Pompeius]] i 64 fvt., og han vart då ein [[Romersk Syria|romersk provins]]. Då romarane kom inn i området vart det forholdsvis stabile forhold i Syria i over tre hundreår. Sjølv om provinsen vart administrert av ein [[legatus|legat]] frå Roma, tvang ikkje Roma den administrative organisasjonen sin på den gresktalande herskarklassen i provinsen.<ref name="Phenix, Robert R. 2008"/>
I romartida auka innbyggjartalet nord i Syria, og dette auka ytterlegare under [[Austromarriket|bysantinarane]] inn på 400-talet. I [[seinantikken]] var Beroea den nest største syriske byen etter [[Antiokia]], som då var hovudstaden i Syria og den tredje største byen i Romarriket. Arkeologiske funn indikerer at det busetnadane mellom Antiokia og Beroea var tett folkesette fram til 500-talet. Dette jordbrukslandskapet har i dag ruinar av store bustadhus og kyrkjer, som [[Symeon styliten-kyrkja]].<ref name="Phenix, Robert R. 2008"/> [[St. Maron]] frå den [[maronittisk]]e kyrkja vart truleg fødd i dette området. Grava hans ligg i Brad, vest for Aleppo.
Beroea er nemnt i [[Andre makkabearbok]] 13:3.
===Mellomalderen===
[[Fil:Bab Qinnasrin2010.jpg|mini|Dei gamle murane i Aleppo og [[Bab Qinnasrin|Qinnasrin-porten]] restaurert i 1256 av [[An-Nasir Yusuf]].]]
[[Sassanide-Persia|Persarane]] [[Den austromersk-sassanidiske krigen 602-628|invaderte og kontrollerte]] Syria ei kort stund tidleg på 600-talet. Kort tid etter fall Aleppo til [[muslimske erobringar|arabarane]] under [[Abu Ubaidah ibn al Jarrah]] i 637. I 944 vart han setet i eit sjølvstendig emirat under [[hamdānidane|hamdānide]]-prinsen [[Sayf al-Daula]], og opplevde ein periode med stor velstand. Han var heimbyen til den store diktaren [[al-Mutanabbi]] og filosofen og [[polymat]]en [[al-Farabi]]. Byen vart plyndra av austromarane i 962, og [[Austromarriket|bysantinsk]]e styrkar okkuperte byen ei tid frå 974 til 987. Byen og emiratet vart ein vasall i riket frå 969 og fram til [[Dei austromersk-seldsjukkiske krigane]]. Byen vart kringsett to gonger av [[Krosstoga|krossfararar]], i 1098 og i 1124, men vart ikkje erobra.
Den 9. august 1138 råka [[Jordskjelvet i Aleppo i 1138|eit kraftig jordskjelv]] byen og området kring. Sjølv om estimata frå den tida er særs usikre, trur ein at 230 000 menneske omkom, noko som gjer det til det sjuande mest dødelege jordskjelvet i historia.
Byen kom under [[Saladin]] sin kontroll og så [[Ajjubide-dynastiet]] frå 1183.
Den 24. januar 1260<ref>{{cite journal|author=Jackson, Peter |title=The Crisis in the Holy Land in 1260 |journal=[[The English Historical Review]] |volume=95 |date=July 1980 |pages=481–513 |issue=376 |doi=10.1093/ehr/XCV.CCCLXXVI.481}}</ref> vart [[omleiringa av Aleppo i 1260|byen erobra]] av [[mongolane]] under [[Hulagu]] i allianse med vasallane deira, som var [[Frankrike|frankiske]] riddarar under herskaren av [[Antiokia]], [[Bohemond VI]] og svigerfaren hans, den [[Kilikisk Armenia|armensk]] herskaren [[Hetoum I]].<ref>"Histoire des Croisades», René Grousset, s. 581, ISBN 2-262-02569-X.</ref>
Byen vart dårleg forsvart av [[Turanshah]] og murane fall etter berre seks dagar med bombing, og citadellet fall fire veker seinare. Den muslimske folkesetnaden vart massakrert og mange jødar vart òg drepne.<ref name="Shelemay1998">{{cite book|author=Kay Kaufman Shelemay|title=Let jasmine rain down: song and remembrance among Syrian Jews|url=http://books.google.com/books?id=pgoFDZeHhF4C&pg=PA70|accessdate=24. november 2010|år=1998|publisher=University of Chicago Press|isbn=978-0-226-75211-2|page=70}}</ref> Den kristne folkesetnaden vart spara. Turanshah vart synt uvanleg respekt av mongolane og fekk lov til å leve på grunn av den høge alderen og motet han viste. Byen vart gjeven til den første emiren av [[Homs]], [[al-Ashraf]], og ein mongolsk [[garnison]] vart oppretta i byen. Noko av utbyttet vart òg gjeve til Hethoum I for støtta i åtaket. Den mongolske armeen held fram til [[Damaskus]], som overgav seg, og mongolane gjekk inn i byen 1. mars 1260.
[[Fil:Souk Al Zirb Aleppo.jpg|mini|venstre|Souq az-Zirb, der myntane vart slått under mamelukk-tida.]]
I september 1260 forhandla dei egyptiske [[mamelukkane]] ein avtale med frankarane i [[Akko]] slik at dei kunne krysse krossfararområda utan kamp, og gå til strid mot mongolane i [[slaget ved Ain Jalut]] den 3. september 1260. Mamelukkane vann ein avgjerande siger, tok livet av den mongolske, kristne generalen [[Kitbuqa]], og fem dagar seinare hadde dei erobra Damaskus att. Aleppo vart teken attende av muslimane ein månad seinare, og ein mamelukk-guvernør vart sett inn for å styre byen. Hulagu sende soldatar for å ta attende Aleppo i desember. Dei klarte å massakrere mange muslimar som hemn for drapet på Kitbuqa, men etter fjorten dagar hadde dei ikkje kome noko vidare og trekte seg attende.<ref>Runciman, s. 314.</ref>
[[Fil:Al-Atroush Mosque, Aleppo.jpg|mini|[[Al-Otrush-moskeen]] frå mamelukk-tida.]]
Mamelukkane styrte byen inn under det sentrale mamelukk-styret i Kairo, og hausten 1261 sende mamelukk-leiaren [[Baibars]] ein hær for å vinne attende byen. I oktober 1271 tok mongolane igjen byen, og gjekk til åtak med 10 000 menn til hest frå [[Anatolia]], og slo dei [[tyrkarar|tyrkiske]] soldatane som forsvarte Aleppo. Mamelukk-garnisonen flykta til [[Hama]], før Baibars kom nordover igjen med hovudhæren sin, og mongolane trekte seg attende.<ref>Runciman, s. 336–337.</ref>
Den 20. oktober 1280 tok mongolane byen nok ein gong, plyndra marknadane og brende ned moskeane. Dei muslimske innbyggjarane flykta til Damaskus, der mamelukk-leiaren [[Qalawun]] samla styrkane sine. Då armeen hans rykka fram, trekte mongolane seg igjen attende, til andre sida av [[Eufrat]].
I 1400 erobra den mongolsk-tyrkiske leiaren [[Timur Lenk]] byen igjen frå mamelukkane.<ref>Runciman, s. 463.</ref> Han massakrerte mange av innbyggjarane og gav ordre om å byggje eit tårn med 20 000 hovudskallar utanfor byen.<ref>[http://everything2.com/index.pl?node=Battle%20of%20Aleppo Battle of Aleppo@Everything2.com].</ref> Etter at mongolane trekte seg attende flytta heile den muslimske folkesetnaden attende til Aleppo. Dei kristne som forlét byen under mongolinvasjonen, kunne ikkje flytte attende til sitt eige strøk i gamlebyen, og dette førte til at dei danna eit nytt nabolag i 1420, i dei nordlege forstadane til Aleppo, utanfor bymurane. Dette vart kjend som ''al-Jdeydeh'' («det nye strøket» på arabisk).
===Den osmanske tida===
[[Fil:Khusruwiyah mosque and Aleppo view2.jpg|mini|[[Khusruwiyah-moskeen]] frå den osmanske tida.]]
Aleppo vart ein del av [[Det osmanske riket]] i 1516, då byen hadde kring 50 000 innbyggjarar. Han vart senteret i [[Aleppo eyalet]]. Resten av det som vart Syria var anten ein del av eyaleta Damaskus, [[Tripoli]], [[Sidon]] eller [[Raqqa]]. Etter den osmanske provinsreformen i 1864, vart Aleppo senteret i det nyoppretta Aleppo vilajet i 1866.
På grunn av den strategiske plasseringa ved handelruta mellom [[Anatolia]] og Austen, vart Aleppo ein særs viktig by under osmanarane. På eit tidspunkt var han den nest viktigaste byen i riket etter [[Konstantinopel]]. På midten av 1500-talet hadde Aleppo erstatta [[Damaskus]] som den viktigaste marknaden for varer som kom til Middelhavsområdet frå aust. Dette ser ein mellom anna av at [[Levant Company of London]], eit felles handelsselskap skipa i 1581 for å gje England monopol på handelen med Det osmanske riket, aldri prøvde å sette inn ein agent i Damaskus, trass i at dei hadde løyve til å gjere dette. Aleppo husa òg hovudkvarteret til selskapet fram til seint på 1700-talet.<ref name="Masters 2009">Ágoston and Masters (2009), Encyclopedia of the Ottoman Empire</ref>
[[Fil:Aleppo Khan Shuneh.jpg|mini|venstre|Khan al-Shouneh frå 1546.]]
Som følgje av den økonomiske utviklinga, opna mange europeiske statar konsulat i Aleppo på 1500- og 1600-talet, som konsulatet til [[Republikken Venezia]] i 1548, det franske konsulatet i 1562, det engelske konsulatet i 1583 og det nederlandske konsulatet i 1613.<ref>{{cite web|url=http://www.panoramaline.com/aleppo-arab.htm |title=Aleppo in History (in arabisk) |publisher=Panoramaline.com |accessdate=7. april 2014}}</ref>
Velstanden som Aleppo opplevde på 1500- og 1600-talet byrja å svekkjast då silkeproduksjonen i Iran minka etter fallet til [[Safavide-dynastiet]] i 1722. På midten av hundretalet førte ikkje lenger karavanane silke frå Iran til Aleppo og den lokale syriske produksjonen var ikkje nok til å imøtekomme behovet frå Europa. Dei europeiske handelsmennene forlét Aleppo og byen hamna i økonomisk nedgang fram til midten av 1800-talet då lokalt produsert bomull og tobakk vekte interessa hos europearane att.<ref name="Masters 2009"/>
Økonomien til Aleppo vart hardt råka då [[Suezkanalen]] opna i 1869. Dette, i tillegg til politisk ustabilitet etter at det vart innført store reformer frå det sentrale styret i 1841, gjorde at Aleppo vart ytterlegare svekka, medan Damaskus steig fram som ein seriøs økonomisk og politisk konkurrent til Aleppo.<ref name="Masters 2009"/>
[[Fil:Aleppo Jdeydeh.jpg|mini|Ei smal gate i det [[armenarar|armenske]] kvarteret i Jdeydeh, tidleg på 1600-talet.]]
[[William Shakespeare]] refererte til Aleppo i ''[[Macbeth]]'' i 1606. Heksene piner kapteinen på skipet Tiger som var på veg til Aleppo frå England, men heldt ut ei 567 dagar lang reise før dei kom tilbake til England. Byen vert òg omtalt i Shakespeare sin ''[[Othello]]'', då Othello i sine siste ord seier: «Set you down this/And say besides that in Aleppo once,/Where a malignant and a turbanned Turk/Beat a Venitia and traduced the state,/I took by th' throat the circumcised dog/And smote him—thus!» (Arden-utgåva av Shakespeare, 2004). Den engelske skipspresten [[Henry Teonge]] skildrar ei vitjing i byen i 1675 i dagboka si, då det var ein koloni med vesteuropeiske handelsfolk som budde her.
Byen vart verande osmansk fram til riket kollapsa, men vart stundom råka av indre uro, i tillegg til åtak av [[kolera]] frå 1823. Kring 20–25 prosent av folkesetnaden døydde av [[pest]] i 1827.<ref>Suraiya Faroqhi, Halil İnalcık, Donald Quataert (1997). «''[http://books.google.com/books?id=c00jmTrjzAoC&pg=PA788&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false An economic and social history of the Ottoman Empire]''». Cambridge University Press. p.788. ISBN 0-521-57455-2</ref> I 1850 gjekk ein muslimsk mobb [[massakren i Aleppo i 1850|til åtak]] på kristne nabolag og titals kristne vart drepne, medan fleire hundre kyrkjer vart plyndra. [[Janitsjar]]opprørarar sette inn sitt eige styre då den osmanske guvernøren flykta. Osmanarane tok over byen veker seinare og tok livet av kring 5 000 innbyggjarar.<ref>{{cite book|last1=Eldem|first1=Edhem|last2=Goffman|first2=Daniel|last3=Masters|first3=Bruce|title=The osmanske City between East and West: Aleppo, İzmir, and Istanbul|url=http://books.google.com/books?id=efp53UAQ6bIC|accessdate=15. oktober 2012|date=11. november 1999|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-64304-7 |page=71}}</ref> I 1901 var innbyggjartalet i byen kring 110 000.
Mot slutten av [[den fyrste verdskrigen]] gjorde [[Sèvres-avtalen]] det meste av provinsen Aleppo til ein del av den nyoppretta nasjonen i [[Syria]], medan [[Kilikia]] vart [[Den fransk-armenske avtalen i 1916|lovd bort]] av Frankrike til den armenske staten. [[Kemal Atatürk]] annekterte det meste av provinsen Aleppo i tillegg til Kilikia til [[Tyrkia]] i [[den tyrkiske sjølvstendekrigen|sjølvstendekrigen]]. Dei arabiske innbyggjarane i provinsen (i tillegg til somme kurdarar) støtta tyrkarane i krigen mot franskmennene, mellom anna [[Ibrahim Hanano]] som samarbeidde direkte med Atatürk og fekk våpen frå han. Utfallet vart derimot katastrofalt for Aleppo, då [[Lausanne-traktaten]] gjorde det meste av provinsen Aleppo til ein del av Tyrkia utanom Aleppo og [[Alexandretta]]. Dermed vart Aleppo avskoren frå dei nordlege områda sine og frå dei anatolske byane som Aleppo var kommersielt avhengige av. I tillegg førte [[Sykes-Picot-avtalen]], der Det nære Austen vart delt, til at Aleppo vart skild frå det meste av [[Mesopotamia]], som òg råka økonomien i Aleppo. Situasjonen vart forverra i 1939 då Alexandretta vart annektert av Tyrkia og Aleppo ikkje lenger kunne nytte utskipingshamna si i [[Iskenderun]]. Byen vart slik totalt isolert i Syria.
===Det franske mandatet===
{{detaljar|staten Aleppo}}
[[Fil:General Gouraud marching in Aleppo.jpg|mini|venstre|General [[Henri Gouraud|Gouraud]] kryssa al-Khandaq-gata den 13. september 1920.]]
[[Staten Aleppo]] vart erklært av den franske generalen [[Henri Gouraud]] i september 1920 som ein del av ein fransk plan om å gjere Syria lettare å kontrollere ved å dele landet i fleire mindre statar. Frankrike vart meir i mot ideen om eit samla Syria etter [[slaget ved Maysaloun]].
Ved å skilje Aleppo frå Damaskus ønskte Gouraud å utnytte den tradisjonelle konkurransen mellom dei to byane og gjere det til eit politisk skilje. Folket i Aleppo var misnøgde med at Damaskus vart vald til hovudstad i den nye nasjonen Syria. Gouraud merka seg denne kjensla og prøvde å manipulere folket ved å gjere Aleppo til hovudstad i ein større og rikare stat som det ville vere vanskeleg for Damaskus å konkurrere med. Grensene til staten Aleppo vart trekt av Frankrike og inneheldt det mest frodige området av Syria: den frodige landsbygda kring Aleppo i tillegg til den frodige [[Eufrat]]dalen. Staten hadde òg tilkomst til sjøen via det sjølvstyrte [[Alexandretta sanjak]]. Damaskus, som i hovudsakleg ligg i ein oase i utkanten av [[Den syriske ørkenen]], hadde derimot verken frodig land eller tilkomst til sjøen. Gouraud ønskte å forføre Aleppo ved å gje dei kontroll over det meste av jordbruket og mineralrikdomen i Syria, slik at dei aldri kom til å ønske å slå seg saman med Damaskus igjen.<ref name="M. Andrew 1981">M. Andrew & Sydney Kanya-Forstner (1981) The climax of French imperial expansion, 1914–1924</ref><ref name="Fieldhouse, David Kenneth 2006">Fieldhouse, David Kenneth (2006) Western imperialism in the Middle East 1914–1958</ref>
[[Fil:Aleppo Grand Seray.jpg|mini|[[Grand Serail d'Alep]] var opphavleg planlagt som regjeringsbygget til [[staten Aleppo]].]]
Dei avgrensa økonomiske ressursane til dei syriske statane gjorde at Frankrike ikkje ønskte at dei skulle verte heilt sjølvstendige, fordi det var fare for det motsette resultatet, nemleg at dei to statane kollapsa og vart tvungen til å slå seg saman att. Dette er årsaka til at Frankrike føreslo ideen om eit syrisk forbund som vart sett i verk i 1923. Opphavleg såg Gouraud for seg eit forbund for alle statane, til og med Libanon. Men berre tre statar deltok til slutt: Aleppo, [[staten Damaskus|Damaskus]] og [[Alawitterstaten]]. Hovudstaden i forbundet var først Aleppo, men vart flytta til Damaskus. Presidenten i forbundet var [[Subhi Barakat]], ein politikar frå Aleppo fødd i [[Antiokia]].
Forbundet enda i desember 1924, då Frankrike slo Aleppo og Damaskus saman til ein enkel syrisk stat igjen og skilde ut Alawitterstaten. Dette skjedde etter at forbundet valde å slå i saman dei tre statane til ein enkel stat og gjere Syria økonomisk sjølvstendig. Frankrike meinte dette var å gå for langt.<ref name="M. Andrew 1981"/><ref name="Fieldhouse, David Kenneth 2006"/>
[[Det store syriske opprøret|Det syriske opprøret]] braut ut i Syria i 1925, då franskmennene heldt nye val i staten Aleppo for det som var meint å føre fram mot ei lausriving frå Damaskus og ein sjølvstendig stat igjen. Etter at det nye rådet vart valt, valde rådet overraskande nok likevel å halde seg i union med Damaskus. [[Syriske nasjonalistar]] starta ein massiv kampanje mot lausriving som førte til at folket synte stor motstand mot lausrivingsplanane, og dei pro-franske politikarane hadde ikkje noko anna val enn å støtte unionen. Resultatet var særs pinleg for Frankrike, som ønskte at ei lausriving for Aleppo skulle ha ein straffeeffekt for Damaskus, som hadde delteke i det syriske opprøret. Dette var siste gong det vart føreslått sjølvstende for Aleppo.<ref>LaMaziere, Pierre (1926) Partant pour la Syrie</ref>
===Etter sjølvstendet===
[[Fil:Aleppo Quwwatli.jpg|mini|Gata [[Shukri al-Quwatli]], vart kjend som Rue de France under Det franske mandatet.]]
Perioden like etter sjølvstendet frå Frankrike vart markert av auka rivalisering mellom Aleppo og Damaskus. Aleppo ønskte ein union mellom Syria og [[Kongedømet Irak|det hashimittar-styrte Irak]], noko som Damaskus gjekk sterkt i mot. I staden vendte Damaskus seg mot Egypt og Saudi-Arabia og deltok aktivt i opprettinga av [[Den arabiske ligaen]] i [[Alexandria]] i 1944, ein organisasjon som av mange [[arabiske nasjonalistar]] vart sett på som ein «konspirasjon» retta mot ei samling av [[Den fruktbare halvmånen]] under [[hashimittane]].{{referanse manglar}}
Den aukande usemja mellom Aleppo og Damaskus førte etter kvart til at [[Den syriske nasjonalblokka]] vart delt i to fraksjonar: [[Det syriske nasjonalpartiet]], oppretta i Damaskus i 1946, og [[Folkepartiet i Syria|Folkepartiet]], oppretta i Aleppo i 1948 av Rushdi Kikhya og [[Nazim Qudsi]].{{treng kjelde}} Ei årsak til usemja, i tillegg til unionen med Irak, var at Aleppo ønskte å overta rolla som hovudstad frå Damaskus. Debatt om kvar hovudstaden skulle ligge starta i 1950 då Folkepartiet la fram eit forslag til ei grunnlov som kalla Damaskus ein «mellombels hovudstad».{{treng kjelde}}
[[Fil:Aleppo Night by Charles Hajj.jpg|venstre|mini|[[Bab al-Faraj klokketårn]] med Aleppo byrådstårn til venstre i bakgrunnen.]]
Det første [[statskupp]]et i det moderne Syria vart utført i mars 1949 av ein hæroffiser frå Aleppo, [[Hussni Zaim]]. Forført av den absolutte makta han hadde som diktator, vendte Zaim seg raskt mot Egypt og Vesten og gav opp forsøket på ein union med Irak. Dette førte til eit nytt statskupp berre fire månader seinare.{{treng kjelde}} Det andre kuppet vart leia av [[Sami Hinnawi]] (òg frå Aleppo), vart sett i stand av Folkepartiet og søkte aktivt ein union med Irak. Meldinga om ein føreståande union med Irak førte til eit tredje kupp same året, i desember 1949, leia av [[Adib Shishakly]] for å hindre unionen.{{treng kjelde}}
[[Fil:Tilel Street, Aleppo (4).jpg|mini|Tilel-gata]]
Kort tid etter Shishakly gjekk av i 1954, vart det oppretta ein [[Den sameinte arabiske republikken|union]] med Egypt under [[Gamal Abdul Nasser]] i 1958. Uninoen kollapsa berre to år seinare då ein junta av unge offiserar frå Damaskus gjorde eit nytt statskupp. Aleppo var i mot kuppet, men hadde til slutt ikkje noko anna val enn å anerkjenne det nye regimet. Det nye regimet prøvde å absorbere misnøya i Aleppo ved å utpeike både ein president og ein statsminister frå Aleppo—[[Nazim Qudsi]] og [[Marouf Dawalibi]].{{treng kjelde}}
I mars 1963 utførte ein koalisjon av [[baathist]]ar, [[nasserist]]ar og [[sosialist]]ar eit nytt kupp med mål om å opprette unionen med Egypt att. Det nye regimet sette derimot berre inn att flagget til unionen. Kort tid etter førte usemje mellom baathistane og nasseristane over attopprettinga av unionen til ei krise, og baathistane dreiv nasseristane bort frå makta. Nasseristane, som hovudsakleg var frå mellomklassen i Aleppo, svarte med opprør i Aleppo i juli 1963.
Igjen prøvde Baath-regimet å stoppe uroa ved å setje [[Amin al-Hafiz]], ein baathist-offiser frå Aleppo, inn som leiar.
President [[Hafez al-Assad]], som kom til makta i 1970, var avhengig av støtte frå forretningsklassen i Damaskus.<ref>Seale, Patrick (1990) Asad: The Struggle for the Middle East</ref> Dette gav Damaskus ein fordel over Aleppo, og Damaskus kom derfor til å dominere den syriske økonomien. Den strenge sentraliseringa av den syriske staten, ressursane som vart flytta til Damaskus og hegemoniet som Damaskus hadde i den syriske økonomien gjorde det stadig vanskelegare for Aleppo å konkurrere. Aleppo er derfor ikkje lenger det økonomiske og kulturelle senteret i Syria, slik det ein gong var.{{treng kjelde}}
I 2006 vart Aleppo kåra til Islamsk kulturhovudstad.<ref>{{Wayback |date=20080705113151 |url=http://www.aleppo-cic.sy/ |title=ﺣﻠﺐ ﻋﺎﺻﻤﺔ ﺍﻟﺜﻘﺎﻓﺔ ﺍﻟﺈﺳﻠﺎﻣﻴﺔ-Aleppo the Capital of islamsk Culture }}. Henta 19. mars 2014.</ref>
===Den syriske borgarkrigen===
[[Fil:Saadallah al-Jabiri square, Aleppo, after the explosion of October 2012.jpg|mini|[[Saadallah Al-Jabiri-plassen]] etter eit åtak frå opposisjonen i oktober 2012.]]
Den 12. august 2011, nokre månader etter uroa hadde starta andre stader i Syria, vart det halde store demonstrasjonar mot regjeringa i fleire distrikt i Aleppo, mellom anna i Sakhour. To demonstrantar mista livet.<ref>{{cite news|author=Martin Chulov in Beirut and Nour Ali |url=http://www.guardian.co.uk/world/2011/aug/12/syria-violence-spreads-aleppo |title=Syria violence spreads to commercial capital Aleppo | World news |work=The Guardian |date= 12. august 2011|accessdate=7. april 2014 |location=London}}</ref> To månader seinare vart det halde ein svær demonstrasjon med støtte for styresmaktene på [[Saadallah Al-Jabiri-plassen]]. ''New York Times'' estimerte at talet var titusenvis,<ref name="nytimes">{{cite news| url=http://www.nytimes.com/2011/10/20/world/middleeast/assad-supporters-hold-rally-in-aleppo-syria.html | work=The New York Times | first=Nada | last=Bakri | title=Assad Supporters Hold Rally in Aleppo in Syria | date=19. oktober 2011}}</ref> medan statleg media hevda at meir enn 1,5 millionar møtte opp.<ref>{{cite web|url=http://www.dp-news.com/en/detail.aspx?articleid=100538 |title=Aleppo Mass Rally | DayPress |publisher=Dp-news.com |date=31. mars 2014 |accessdate=7. april 2014}}</ref>
[[Bombene i Aleppo i 2012|10. februar 2012]] eksploderte [[bilbombe]]r utanfor to tryggingsanlegg - det lokale hovudkvarteret til etteretningstenesta og brakkene til tryggingsstyrkane.<ref name="herald-sun">{{cite news|title=Syria says bombers kill 28 in Aleppo|url=http://www.heraldsun.com.au/news/breaking-news/syria-says-bombers-kill-28-in-aleppo/story-e6frf7jx-1226268384138|accessdate=11. februar 2012|newspaper=[[The Herald-Sun]]|date=11. februar 2012|author=Aji, Albert|author2=Keath, Lee|agency=Associated Press}}</ref> 28 personar mista livet, inkludert fire sivile<ref name="herald-sun"/>, medan 235 vart skadde.<ref name="BBC">{{cite news|title=Syria unrest: Aleppo bomb attacks 'kill 28' | url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-16978803 |accessdate=11. februar 2012 |newspaper=BBC |date=10. februar 2012 |author=Staff}}</ref> Den 18. mars 2012 råka ei anna bilbombe eit bustadområde og tok livet av to tryggingspersonar og ei sivil kvinne, medan 30 sivile vart skadde.<ref>{{cite web|author=|url=http://www.emirates247.com/news/world/deadly-car-bombing-hits-syria-s-aleppo-2012-03-18-1.449068 |title=Deadly car bomb hits Aleppo |publisher=Emirates247.com |date=2012-03-18 |accessdate=7. april 2014}}</ref><ref>{{cite news|author=The Associated Press |url=http://www.cbc.ca/news/world/story/2012/03/18/syria-violence-sunday.html |title=CBC news:Blast in Aleppo |publisher=Cbc.ca |date=2012-03-18 |accessdate=7. april 2014}}</ref>
Seint i juli 2012 nådde konflikten for alvor Aleppo då soldatar frå landsbygda rykka fram mot byen.<ref name=mogelson>[http://www.newyorker.com/reporting/2013/04/29/130429fa_fact_mogelson The Martyrs]| ''New Yorker''|Luke Mogelson | p.42| April 29, 2013</ref> Sidan den gong har nokre av dei hardaste bombardementa og kampane funne stad i Aleppo, ofte i bustadområde.<ref name=mogelson/> Sommaren, hausten og vinteren 2012 fortsette hus-til-hus-kampane mellom opprørarane og dei nasjonale styrkane, og våren 2013 hadde den syriske hæren forskansa seg vest i Aleppo, medan opprørarane låg i aust, med eit [[ingenmannsland]] mellom dei.<ref name=mogelson/> Internasjonale humanitære organiasjonar har estimert at 13 500 hadde mista livet fram til 2013 - 1500 under fem år gamle - og 23 000 med alvorlege skadar.<ref name=mogelson/>
På grunn av dei harde kampane vart mange delar av [[Al-Madina Souq]] (ein del av [[Gamlebyen i Aleppo]], som er oppført på [[verdsarv]]lista), inkludert [[Den store moskeen i Aleppo]] og andre mellomalderbygg i gamlebyen øydelagde og ruinerte eller brende ned på seinsommaren 2012 då [[Den frie syriske armeen]] og [[Den syriske arabiske armeen]] [[slaget ved Aleppo i 2012|kjempa]] om kontroll over byen.<ref>{{cite web|url=http://www.kyivpost.com/content/world/fighting-in-aleppo-starts-fire-in-medieval-souks-313673.html |title=Fighting in Aleppo starts fire in medieval souqs |publisher=Kyivpost.com |date= |accessdate=7. april 2014}}</ref><ref>{{cite web|publisher=UNESCO World Heritage Centre |url=http://whc.unesco.org/en/news/940 |title=UNESCO Director-General deplores destruction of ancient Aleppo markets, a World Heritage site |date= |accessdate=7. april 2014}}</ref> Kontroll over byen blei verande delt mellom regimet i vest og opprørsstyrkar i aust.<ref name=Profile>
{{citation|title=Profile: Aleppo, Syria's second city
|journal=BBC News
|date=5. februar 2016
|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-18957096}}
</ref>
I november 2013 rapporterte ''[[The Guardian]]'' at [[islamist]]ar dominerte opprørsområda i Aleppo, og fokuserte på å påtvinge [[sjaria]]lover og kjempe mot kvarandre i staden for styresmaktene. Avisa rapporterte vidare om store øydeleggingar i byen og spor av feilernæring og sjukdom.<ref name=Borri>{{cite journal|last=Borri|first=Francesca|title=In Aleppo I only survive by looking Syrian|journal=The Guardian|date=12. november 2013|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2013/nov/12/only-survive-by-looking-syrian-hunted-by-islamists|accessdate=13. november 2013}}</ref> I februar 2014 tok opposisjonsgrupper i Islamsk Front på seg ansvaret for å ha øydelagd ei rekkje, store historiske byggverk i gamlebyen, mellom anna justispalasset, Carlton hotel og den gamle bygningen til byrådet.<ref>[https://www.aksalser.com/?page=view_articles&id=cdff95d4f3ae930a739f3837b1620b9b Bombing of the justice palace]</ref><ref>[http://www.all4syria.info/Archive/131356 Bombing of Carlton hotel]</ref><ref>[http://www.slabnews.com/article/61694 Bombing of the city council]</ref> Samstundes har det syriske regimet regimet bombardert opprørarkontrollerte delar av byen frå lufta.<ref name=Profile/>
I 2015 innleia det syriske regimet, med utanlandsk støtte, ein ny offensiv for å ta tilbake byen.<ref name=Profile/> Tidleg i 2016 klarte dei å avskjera forsyningslinene til den opprørarkontrollerte delen av byen, og fleire titusen flykta.<ref name=Cut>{{cite journal|title=Aleppo siege looms as pro-Assad forces cut opposition supply lines
|author=Emma Graham-Harrison
|date=6. februar 2016
|journal=The Guardian
|url=https://www.theguardian.com/world/2016/feb/06/syria-aleppo-siege-looms-as-pro-assad-forces-cut-opposition-supply-lines
}}</ref>
I august same året klarte opprørar i ein motoffensiv å opna opp att ei forsyningsrute og å ta eit militærakademi.<ref>{{citation|title=Syria’s rebels unite to break Assad’s siege of Aleppo
|author1=Emma Graham-Harrison |author2=Kareem Shaheen
|date=6. august 2016 |url=https://www.theguardian.com/world/2016/aug/06/syria-rebels-unite-break-aleppo-siege}}</ref>
==Historiske stader==
[[Fil:Citadel of Aleppo.jpg|mini|venstre|[[Citadellet i Aleppo]]]]
[[Fil:Aleppo throne hall.jpg|mini|Tronsalen i citadellet.]]
Aleppo er prega av ei blanding av mange arkitektoniske stilar, og har blitt styrt av mellom andre romarane, austromarane, seldsjukkane, mamelukkane og osmanarane.<ref>{{cite news|last=Yacoub |first=Khaled |url=http://www.reuters.com/article/lifestyleMolt/idUSTRE66F1ED20100716 |title=Travel Postcard: 48 hours in Aleppo in Syria |agency=Reuters |date= 16. juli 2010|accessdate=7. april 2014}}</ref>
Forskjellige byggverk frå 1200- og 1300-talet, som karavanseraiar, caeseriaer, koranskular, hammamar og religiøse byggverk finst i [[Gamlebyen i Aleppo|gamlebyen]]. Kvartera i bydelen Jdeydeh består av mange hus frå 1500- og 1600-talet med steingraveringar. [[Barokkarkitektur]] frå 1800- og tidleg på 1900-talet er vanleg i Azizyeh-kvarteret, mellom anna ''Villa Rose''. Det nye Shahba-kvarteret er ei blanding av forskjellige stilar, som [[nyklassisk arkitektur|nyklassisk]], [[normannisk arkitektur|normannisk]], orientalsk og til og med [[kinesisk arkitektur]].<ref>{{cite web|url=http://www.middleeast.com/aleppo.htm |title=Aleppo |publisher=Middleeast.com |accessdate=7. april 2014}}</ref>
Sidan gamlebyen er prega av mange store herskapshus, smale allear og tildekte souqar, har den moderne byarkitekturen etterfylt byen med breie vegar og store torg som [[Saadallah Al-Jabiri-plassen]], [[Fridomsplassen i Aleppo|Fridomsplassen]], Presidentplassen og [[Sabaa Bahrat-plassen i Aleppo|Sabaa Bahrat-plassen]].
Det er eit relativt klårt skilje mellom den gamle og den nye Aleppo. Dei eldre delane av byen med eit areal på 160 hektar, ligg innanfor ein mur, som har ein omkrins på 5 km med ni portar. Den store mellomalderborga i byen - [[Citadellet i Aleppo]] – ligg i sentrum av den eldste delen, forma som ein [[akropolis]].
Sidan byen ofte var utsett for invasjonar og politisk uro, vart byen bygd i celle-liknande kvarter og distrikt som var samfunnsmessig og økonomisk sjølvstendige. Innbyggjarane i kvart distrikt hadde sitt eige religiøse eller etniske preg.
Gamlebyen, av hovudsakleg kvite steinar, vart bygd innanfor dei historiske bymurane, med ni historiske portar, medan dei nyare strøka i gamlebyen vart bygd av kristne tidleg på 1400-talet i dei nordlege forstadane av den gamle byen, etter mongolane trekte seg bort frå Aleppo. Dei nye strøka vart kalla ''Jdeydeh''. Jdeydeh er eit av dei beste døma på eit celle-aktig kvarter i Aleppo. Etter [[Timur Lenk]] invaderte Aleppo i 1400 og øydela byen, flytta dei kristne utanfor bymurane og oppretta si eiga celle i 1420, nordvest for gamlebyen, og danna her strøket Jdeydeh.
===Souq-marknader og khanar===
[[Fil:Aleppo-suq-Alp.JPG|mini|venstre|Det gamle Aleppo, [[Souq al-Madina]]]]
Den strategiske plasseringa langs handelsrutene i området gjorde at byen trekte til seg folk av all slags etnisitet og religion og folk så langt unna som [[Kina]] og [[Mesopotamia]] i aust, [[Europa]] i vest, og [[Den fruktbare halvmånen]] og [[Egypt]] i sør møttes her. Den største tildekte [[souq]]-marknaden i verda ligg i Aleppo, med ei lengd på kring 13 km.<ref>{{cite web|url=http://www.esyria.sy/ealeppo/index.php?p=stories&category=round&filename=201010291220021 |title=eAleppo: Dei gamle sougane i Aleppo (arabisk) |publisher=Esyria.sy |accessdate=7. april 2014}}</ref><ref>Forbes, Andrew, and Henley, David, ''[http://www.cpamedia.com/article.php?pg=archive&acid=120601100823&aiid=120601101137 Aleppo's Great Bazaar]''</ref>
''[[Souq al-Madina]]'', som han vert kalla lokalt, er eit aktivt handelssenter for importerte luksusvarer, som råsilke frå [[Iran]], krydder og fargestoff frå [[India]], og kaffi frå [[Damaskus]]. Souq al-Madina vert òg nytta til å selje lokale produkt som ull, jordbruksprodukt og såpe. Dei fleste souq-marknadane er daterte attende til 1300-talet og er kalla opp etter forskjellige yrke og handverk, som ull-sougen, koparsougen, osv. Utanom handel vart husa soug-marknadane handelsfolk og varene deira i ''khanar'' ([[karavanserai]]ar). Andre typar småmarknader vart kalla ''caeseriaer'' (ﻗﻴﺴﺎﺭﻳﺎﺕ). Caeseriaer er mindre enn khanane og fungerte som verkstader for handverkarar. Dei fleste khanane fekk namn etter plasseringa i souq-marknaden og kva funksjon dei hadde.
===Religiøse byggverk===
[[Fil:Al-Shibani Alp08.jpg|mini|[[Al-Shibani-kyrkja]] og skulen.]]
*[[Den store moskeen i Aleppo]] (Jāmi‘ Bani Omayya al-Kabīr), vart starta kring 715 av Omajade-kalifen [[Walid I]] og truleg bygd ferdig av etterkomaren hans [[Sulayman ibn Abd al-Malik|Sulayman]]. Bygningen inneheld visstnok grava til [[Sakarja, far til Johannes|Sakarja]], faren til [[Johannes døyparen]]. Bygginga av den noverande strukturen for Nur al-Din tok til i 1158. Denne vart øydelagd av mongolinvasjonen i 1260- og bygd om. Det 45 meter høge tårnet (skildra som det viktigaste monumentet frå mellomalder-Syria)<ref name="Burns 1999 35">{{cite book |first=Russ |last=Burns |title=Monuments of Syria |page=35 |år=1999 |location=New York, London}}</ref> vart reist i 1090–1092 under den første seldsjukk-sultanen, [[Tutush I]]. Det hadde fire fassdar i forskjellig stil. Tårnet vart heilt øydelagd under den syriske borgarkrigen i mars 2013.
*[[Al-Nuqtah-moskeen]] («(Blod)Drope-moskeen»), er ein [[sjia]]moske med ein stein som vart sagt å vere merka av ein drope av blodet til [[Husayn ibn Ali|Husayn]]. Ein trur at staden tidlegare var eit kloster, som vart konvertert til ein moske i 944.
*[[Al-Shuaibiyah-moskeen]], [[Al-Qaiqan-moskeen]], [[Mahmandar-moskeen]], [[Altun Bogha-moskeen]], [[Al-Sahibiyah-moskeen]], [[Bahsita-moskeen]], [[Al-Tawashi-moskeen]], [[Al-Otrush-moskeen]], [[Al-Saffahiyah-moskeen]], [[Khusruwiyah-moskeen]], [[Al-Adiliyah-moskeen]], [[Bahramiyah-moskeen]] er nokre av dei andre moskeane i Aleppo.
* Kyrkjene i Jdeydeh, det kristne strøket er mellom andre [[Førti martyr-kyrkja]], den gresk-ortodokse [[Vår Frues himmelfarts-kyrkja]], [[Mar Assia al-Hakim-kyrkja]], den maronittiske [[St. Elias-katedralen]], den armensk-katolske katedralen av Vår Mor og den melkittiske gresk-katolske katedralen av Jomfru Maria.
*[[Den sentrale synagoga i Aleppo]] eller al-Bandara-synagoga, stod ferdig så tidleg som på 800-talet. Synagoga vart ruinert fleire gonger fram til 1428 då ho vart restaurert. I nyare tid har bygningen vorte renovert av jødiske emigrantar frå Aleppo til [[USA]].<ref>{{cite web|url=http://www.travelnut.me/aleppo |title=Aleppo |publisher=Travelnut |date=13. desember 2011 |accessdate=7. april 2014}}</ref>
===Hammamar===
[[Fil:Hammam Al-Nahhasseen Aleppo.jpg|mini|venstre|[[Hammam al-Nahhasin]]]]
Aleppo hadde 177 [[tyrkisk bad|hammam]]ar i mellomalderen, fram til mongolinvasjonen då mange viktige byggverk i byen vart øydeliagde. I dag er det kring 18 hammamar i gamlebyen.
*[[Hammam al-Nahhasin]] bygd på 1100-talet nær khan al-Nahhaseen.
*Hammam al-Sultan bygd i 1211 av [[Az-Zahir Ghazi]].
*Hammam al-Bayadah bygd av mamelukkane i 1450.
*[[Hammam Yalbugha]] bygd i 1491 av emiren av Aleppo, Saif ad-Din Yalbugha al-Naseri.<ref>{{cite book |title=Syria & Libanon |last1= Carter|first1= Terry|last2=Dunston |first2=Lara |last3= Humphreys|first3= Andrew|år=2004 |publisher=Lonely Planet |isbn=978-1-86450-333-3 |page=186 |url=http://books.google.com/books?id=Gh8ZrZRKaRwC&pg=PA186&dq=Hammam+yalbougha&ei=t_WsS57SLp6QkASto_mbDQ&cd=1#v=onepage&q=Hammam%20yalbougha&f=false }}</ref>
*Hammam al-Jawhary, hammam Azdemir, hammam Bahram Pasha, hammam Bab al-Ahmar er andre bad i gamlebyen.
===Museum===
[[Fil:Aleppo citadel Museum laz.jpg|mini|[[Aleppo citadell-museum]]]]
*[[Nasjonalmuseet i Aleppo]].
*Museum for folketradisjonar kalla ''Aleppinarhuset'' i Jdeydeh.
*[[Aleppo citadell-museum]].
*Museum for medisin og vitskap ved Bimaristan Arghun al-Kamili.
*Aleppo Minnemusem ved Beit Ghazaleh in Jdeydeh.
*''Zarehian-skattkammeret'' til den aremenske apostolske kyrkja ved den gamle armenske kyrkja i Jdeydeh.
{{clear}}
==Nærliggande attraksjonar og ''Daudebyane''==
[[Fil:Kharab Shams Basilica, Dead Cities region, NW Syria.jpg|mini|Kharab Shams basilika.]]
I dei vestlege forstadane til Aleppo er det fleire historiske stader og landsbyar som ofte vert kalla [[Daudebyane]]. Kring 700 fråflytta busetnader frå før 400-talet ligg nordvest i Syria. Desse inneheld restane av kristen [[bysantinsk arkitektur]]. Mange hundre av desse busetnadane ligg i [[Jabal Simeon]] (Jabal Semaan) og Jabal Halaqa vest for Aleppo, i [[Belusmassivet]].<ref>[http://www.syria.strabon.org/ua/pm_villesmortes/antique-villages/index_en.html Ancient villages (dead cities)]</ref> Daudebyane vart innskriven på [[Verdsarv]]lista til UNESCO i 2011, under namnet «DEi antikke landsbyane i Nord-Syria».<ref>{{cite web|url=http://whc.unesco.org/en/list/1348|title=Ancient Villages of Nord-Syria|author=UNESCO |accessdate=7. april 2014}}</ref>
Dei mest kjende ''Daudebyane'' og arkeologiske funna i [[Jabal Simeon]] og [[Kurdarfjellet]] nær Aleppo er: Kalotaborga og kyrkjene nordvest for Aleppo, Kharab Shams, ein austromersk basilika frå 300-talet,<ref>eAleppo:Kharab Shams [http://www.esyria.sy/ealeppo/index.php?p=stories&category=ruins&filename=200812270845011 Kharab Shams i historia (arabisk)]</ref> den halvvegs ruinerte romerske basilikaen i landsbyen Fafertin frå 372 evt., den gamle austromerske busetnaden Surqanya nordvest for Aleppo, basilikaen frå 300-talet i Sinhar, Mushabbak basilika frå andre halvdel av 400-talet, den assyriske busetnaden Kafr Nabo frå 800-talet fvt., landsbyen [[Barad i Syria|Brad]] og [[Julian av Antiokia|St. Julianus]] kloster (399–402 evt.) der helgenskrinet til [[Maron|St. Maron]] ligg, busetnaden Kimar frå 400-talet, [[St. Jabal Simeon-kyrkja]] frå 400-talet, det [[Syrisk-hettitiske statar|syrisk-hettitisk]] [[Ain Dara-tempelet]] frå [[jarnalderen]], datert attende til 900 og 700-talet fvt og den antikke byen [[Kyrrhos]] med eit gammalt romersk amfiteater og to historiske bruer.
==Økonomi==
===Handel og industri===
[[Fil:Aleppo, textile suq market.jpg|venstre|mini|Tradisjonell tekstil- og teppemarknad]]
[[Fil:Aleppo shopping street.jpg|mini|Marknader i Tilel-gata.]]
Hovudrolla til byen var som handelsplass gjennom historia, sidan han låg ved krysset mellom to handelsruter frå [[India]], [[Tigris]] og [[Eufrat]] og ruta frå [[Damaskus]] i sør.
Handelstradisjonane i Aleppo har djupe røter i historia. Aleppo handelskammer vart skipa i 1885 og er eit av dei eldste kammera i [[Midtausten]] og den arabiske verda. I følgje mange historikarar var Aleppo den mest kommersielt og industrielt utvikla byen i [[Det osmanske riket]] etter [[Konstantinopel]] og [[Kairo]].<ref name="Encyclopedia of the Ottoman Empire"/>
Han er det største byområdet i Syria og har ein økonomi som er driven av tekstilar, kjemikaliar, legemiddel, næringsmiddelindustri, elektronikk, brygging, ingeniørvitskap og turisme. Han er det dominerande produksjonssenteret i landet og meir enn 50% av folk tilsette i produksjonsindustrien i landet, arbeider her.<ref>Madinatuna:Aleppo City Development Strategy [http://madinatuna.com/en/economy Economy]</ref>
Aleppo er eit stort senter for produksjon av edelmetall- og steinar, og har den mest utvikla fabrikkane og handelen for dette i Syria.<ref>{{cite web|url=http://www.aliqtisadi.com/index.php?mode=article&id=23863 |title=Gold i Syria |publisher=aliqtisadi.com |date= |accessdate=7. april 2014}}</ref> Den årlege mengda handsama gull produsert i Aleppo er kring 8,5 tonn, som er 40% av alt gull som vert produsert i Syria.<ref>{{cite web|url=http://www.syriasteps.com/?d=128&id=42162 |title=Aleppo gold market |publisher=Syria Steps |date= |accessdate=7. april 2014}}</ref>
Industribyen Aleppo med [[Shaykh Najjar|Sheikh Najjar]]-distriktet, er ein av dei største i Syria og heile regionen. Industriområdet dekkjer eit område på 44,1 kvadratkilometer og ligg i dei nordaustlege forstadane til byen.<ref>{{cite web|url=http://www.aksalser.com/?page=view_news&id=5ace559cb86c8b34f1e024e479b11815&ar=17773089 |title=155 billion Syrian Pounds invested in Aleppo Industrial City (arabisk) |publisher=Aksalser.com |accessdate=7. april 2014}}</ref>
Det tradisjonelle handverket er godt bevart i den gamle delen av byen. Den kjende [[Aleppo-såpa]] vert rekna som den første harde såpa i verda.<ref>Aleppo Soap [http://www.ursoap.com/pages/history_page.htm Soap History]</ref>
==Samferdsle==
===Jernbane===
[[Aleppo jernbanestasjon]] var ein av dei store delane av Syria som vart knytte til jernbanen då Det osmanske riket bygde [[Bagdad-banen]] gjennom byen i 1912. Sambanda til Tyrkia og vidare til [[Ankara]] eksisterer framleis, med to tog kvar veke frå Damaskus. Det er kanskje av denne historiske årsaka at Aleppo er hovudkvarteret for det nasjonale jernbanenettet i Syria, [[Chemins de Fer Syriens]]. Sidan jernbanen er relativt saktegåande, har mykje av passasjertrafikken til hamnebyen [[Latakia]] blitt flytta over til vegbaserte, luftkondisjonerte bussar. Denne trenden vart snudd i nyare år då det vart sett inn nye ekspresstog langs ruta.
[[Fil:Aleppo (2) cropped.jpg|mini|upright 1.2|Aleppo internasjonale lufthamn.]]
===Luftfart===
[[Aleppo internasjonale lufthamn]] ([[IATA]]: ALP, [[ICAO]]: OSAP) er ein internasjonal lufthamn som tener byen. Flyplassen er det andre trafikknutepunktet for [[Syrian Arab Airlines]]. Historia til flyplassen går attende til byrjinga av 1900-talet. Han vart oppgradert og utvikla fram til 1999 då den noverande terminalen opna.<ref>Aleppo Int. Airport [http://www.terezia.org/section.php?id=1823 Historical Overview]</ref>
Flyplassen har vore stengd sidan byrjinga av 2013 på grunn av den pågåande borgarkrigen i området.
{{clear}}
==Utdanning==
[[Fil:Aleppo University, Faculty of Arts and Humanities.jpg|mini|Fakultet for kunst og humaniora ved [[Universitetet i Aleppo]]]]
Som det største økonomiske senteret i Syria, har Aleppo mange utdanningsinstitusjonar. I tillegg til [[Universitetet i Aleppo]] er det tre statlege høgskular og private universitet, som trekkjer til seg mange studentar frå Syria og andre arabiske land. Meir enn 60 000 studentar studerer ved Universitetet i Aleppo. Universitetet har 18 fakultet og 8 tekniske høgskular i Aleppo.
I dag er det tre private universitet i drift i byen. [[Det private universitetet for vitskap og kunst]] (PUSA), Al-Shahba universitet (SU) og Mamoun universitet for vitskap og teknologi (MUST).
==Kultur==
===Musikk===
[[Fil:Aleppomusic.jpg|mini|Musikarar frå Aleppo, 1700-talet]]
Aleppo er rekna som eit av dei største sentera for arabisk tradisjonell og klassisk musikk med kjende sjangrane ''[[muwashshah]]'', ''qudood'' og ''maqam''. Aleppinarane er generelt glade i arabisk klassisk musikk, ''tarab'', og mange artistar frå Aleppo vert rekna som pionerar blant arabarar innan klassisk og tradisjonell musikk. Dei mest markante personane innan dette feltet er Sabri Mdallal, [[Sabah Fakhri]], [[Shadi Jamil]], [[Abed Azrie]] og [[Nour Mhanna]]. Mange ikoniske artistar innan arabisk musikk, som [[Sayed Darwish]] og [[Mohammed Abdel Wahab]] vitja Aleppo for å hylle den aleppinske kunsten og lære frå kulturarva.
Aleppo er òg kjend for dei kunnige og kultiverte lyttarane, kalla ''sammi'a'' eller «musikk-kjennarar».<ref>{{cite book|last=Racy|first=A.J.|title=Making Music in the Arabic world: The Culture and Artistry of Tarab|år=2003|publisher=Cambridge University Press|location=Cambridge, UK|isbn=0-521-31685-5|page=248}}</ref> Aleppinske musikarar hevdar at ingen store arabiske musikarar kan verte kjende før dei har blitt motteke av ein aleppinsk ''sammi'a''.<ref>{{cite book|last=Shannon|first=Johnathan Holt|title=Among the Jasmine Trees: Music and Modernity in Contemporary Syria|år=2006|publisher=Wesleyan University Press|location=Middletown, CT|isbn=978-0-8195-6944-8}}</ref>
Aleppo har mange musikkshow og festivalar kvart år i amfiteateret i citadellet, som «Den syriske songfestivalen»,«Silkevegfestivalen» og «Khan al-Harir-festivalen».
===Fritid og underhaldning===
[[Fil:Shahba mall1.jpg|mini|[[Shahba-senteret]]]]
Aleppo har eit yrande [[natteliv]]. Fleire nattklubbar, barar og kabaretar er opne til det lysnar gjennom heile byen. Mange barar ligg i den gamle delen av byen og serverer tradisjonell aleppinsk mat til lokal musikk.
''Club d'Alep'' opna i 1945 og er ein unik klubb kjend for [[bridge]]spel og anna natteliv. [[Aleppo offentlege park]] opna i 1949 og er ein av dei største planta parkane i Syria, og ligg nær Aziziyeh, der Queiq flyt gjennom den grøne parken. ''Den blå lagunen'' er ein av dei mest vitja stadane i Aleppo og er ein av dei første vassparkane i Syria. [[Shahba kjøpesenter]] er eit av dei største kjøpesentera i heile [[Levanten]].
==Idrett==
[[Fil:Aleppo International Stadium, day view, 2009 (2).jpg|mini|[[Aleppo internasjonale stadion]]]]
Den mest populære idretten i Aleppo er [[fotball]]. Aleppo har mange fotballklubbar, mellom anna [[Al-Ittihad Aleppo]] og [[Hurriya SC]] som spelar i den øvste divisjonen i landet. Andre store klubbar er [[Al-Yarmouk SC Aleppo]], [[Jalaa FC]] og [[Orouba SC Aleppo]].
[[Basketball]] er òg populært i Aleppo. Fire av tolv klubbar i den øvste divisjonen i Syria kjem frå Aleppo, medan kvinnene har fem klubbar frå Aleppo.
Andre populære idrettar i byen er [[tennis]], [[handball]], [[volleyball]], [[bordtennis]] og symjing.
Det største idrettsanlegget i Syria ligg i Aleppo, [[Aleppo internasjonale stadion]] med plass til 75 000 tilskodarar.<ref>{{cite web|url=http://www.worldstadiums.com/middle_east/countries/syria.shtml |title=Stadiums in Syria |publisher=World Stadiums |accessdate=7. april 2014}}</ref> Andre idrettsanlegg er [[Al-Hamadaniah stadion]], [[Aleppo 7. april stasion]], Riayet Al-Shabab stadion, Al-Assad idrettshall, Al-Hamadaniah idrettshall, Al-Hamadaniah tennisbanar, Basil al-Assad-bassenget og meir.
==Venskapsbyar==
Aleppo har i dag tre venskapsbyar:
*{{flaggikon|FRA}} [[Lyon]] i Frankrike, sidan 18. oktober 2000.<ref name="Lyon">{{cite web |url=http://www.lyon.fr/vdl/sections/en/villes_partenaires/villes_partenaires_2/?aIndex=1|title=''Partner Cities of Lyon and Greater Lyon'' |publisher=© 2008 Mairie de Lyon |accessdate=17. juli 2009}}</ref>
*{{flaggikon|TUR}} [[Gaziantep]] i [[Tyrkia]] sidan 13. november 2005.<ref>{{cite web |title = Gaziantep cultural committee: Gaziantep sister cities, Aleppo-Syria (tyrkisk) |url = http://www.gaziantepkultursanat.org/gaziantep/kardes_sehirleri/halep.htm}}</ref>
*{{flaggikon|BLR}} [[Brest i Kviterussland|Brest]] i [[Kviterussland]] sidan 28. januar 2010.<ref>{{cite web |title = Jamahir newspaper: 28. januar 2010 (arabisk)|url = http://jamahir.alwehda.gov.sy/_View_news2.asp?FileName=103164560320100127234904}}</ref>
==Kjende folk==
{{Col-begin}}
{{Col-2}}
*[[Simeon Stylitt]], ein viktig person i kristendom
*[[Maron|St. Maron]], ein viktig person i kristendom
*[[Jakob frå Edessa]], [[syrarar|syrisk]] forfattar og [[teolog]], 600-talet
*[[Buhturi]], ikonisk arabisk poet
*[[Sayf al-Dawla]] al-Hamdani, herskar i Hamadanide-dynastiet
*[[Paulus frå Aleppo]], 1600-talet erkediakon av Aleppo, omreisande og reiseskildrar
*[[Philipp Stamma]], [[sjakkmeister]] og forfattar
*[[Rizqallah Hassun]], syrisk-armensk poet, grunnla den første private arabisk avisa i 1855
*[[Francis Marrash|Francis]], [[Abdallah Marrash|Abdallah]] og [[Maryana Marrash]], kjende forfattarar og diktarar
*[[Abd al-Rahman al-Kawakibi]], filosof og religiøsreformator
*[[Mar'i Pasha al-Mallah]], politikar og generalguvernør i staten Aleppo
*[[Qustaki al-Himsi]], viktig syrisk forfattar og poet
*[[Zeki Pasha]], offiser og [[feltmarskalk]] for dei osmanske styrkane på [[Balkan]]
*[[Jacobo Harrotian]], [[Mexico|meksikansk]] offiser som deltok i [[den meksikanske revolusjonen]]
*[[Sati' al-Husri]], grunnleggjar av [[arabisk nasjonalisme]]
*[[Subhi Barakat]], politikar, president i staten Syria 1925–1926
*[[Saadallah al-Jabiri]], statsminister (1947) og patriotisk leiar
*[[Husni al-Za'im]], den første syriske militærdiktatoren etter sjølvstendet
*[[John George]], ein småvaksen skodespelar som spelte i amerikanske stumfilmar
*[[Sami al-Hinnawi]], leiar for det andre militærkuppet i 1949
*[[Gabriel Acacius Coussa]], [[kardinal]] og ekspert i [[kyrkjerett]]
*[[Nazim al-Kudsi]], tidlegare [[president i Syria]]
*[[Jean Carzou]], fransk-armensk målar
*[[Omar Abu-Riche]], viktig syrisk poet
{{Col-2}}
*[[Antranig Dzarugian]], armensk novelleforfattar og poet
*[[Wahbi al-Hariri]], kunstnar og arkitekt
*[[Amin al-Hafiz]], tidlegare president i Syria
*[[Fateh Moudarres]], kjend syrisk målar
*[[Hilarion Capucci]], erkebiskop i [[Caesarea]] og militant
*[[Moustapha Akkad]], filmprodusent og regissør
*[[George Tutunjian]], songar som song armenske revolusjonssongar
*[[Sabah Fakhri]], ikonisk arabisk tradisjonell songar
*[[Louay Kayyali]], kjend syrisk målar
*[[Ali Sarmini]], kjend syrisk målar
*[[Muhammad Naji al-Otari]], statsminister i Syria mellom 2003 og 2011
*[[Levon Ter-Petrossian]], president i [[Republikken Armenia]] mellom 1991 og 1998
*[[Abed Azrie]], komponist og klassisk songar
*[[Abd al-Rahman Mowakket]], prisvinnande bilethoggar
*[[Harut Sassounian]], armensk-amerikansk forfattar, forleggar av [[The California Courier]]
*[[Muhammed Faris]], den første syriske [[kosmonaut]]en
*[[Karnig Sarkissian]], songar som song armenske revolusjonssongar
*[[Paul Bagdadlian]], armensk songar
*[[Najdat Anzour]], TV-regissør av [[tjerkessarar|tjerkassisk]] opphav
*[[Bassam Kousa]], kjend skodespelar
*[[Vartan Oskanian]], utanriksminister i Armenia mellom 1998 og 2008
*[[Mohammad Nasser Afash|Mohammad Afash]], syrisk fotballspelar som spelte i Europa
*[[Avraam Russo]], russisk popsongar av syrisk-armensk opphav
*[[Diana al-Hadid]], syrisk bilethoggar med base i USA
{{Col-end}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aleppo|Aleppo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. april 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
* {{snl|av=redaksjonen}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.alp-city.org/ Aleppo by]
*[http://www.aleppo.gov.sy/ Aleppo guvernement]
*[http://www.esyria.sy/ealeppo/ Nyhende frå Aleppo ]
*[http://www.aleppo.us/ Aleppo - historie og kultur]
{{Største byar i Syria}}
{{Byar i Syria}}
{{Verdsarv i Syria}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Aleppo| ]]
[[Kategori:Byar i Syria]]
[[Kategori:Amorittiske byar]]
[[Kategori:Arabisk arkitektur]]
[[Kategori:Den fruktbare halvmånen]]
[[Kategori:Busetnader langs Silkevegen]]
[[Kategori:Busetnader i Jabal Simeon-distriktet]]
662km7v3hbe0oeh26zi2ca04yxliile
Cat People (Putting Out Fire)
0
182452
3400280
3330642
2022-08-26T12:32:52Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Cat People (Putting Out Fire)
| artist = [[David Bowie]]
| album = [[filmen Cat People (1982)|Cat People: Original Soundtrack]]
| B-side = «Paul's Theme (Jogging Chase)»
| utgjeve = April 1982
| format = Singel
| innspeling = juli 1982
| studio = [[Mountain Studios]] i [[Montreux]]
| sjanger = [[New wave]]<ref name="inglourious basterds soundtrack" />
| lengd = 4:08 (redigert) <br /> 6:41 (full versjon)
| selskap = [[MCA Records|MCA]]
| låtskrivar = [[Giorgio Moroder]] <small>(musikk)</small><br />[[David Bowie]] <small>(tekst)</small>
| produsent = [[Giorgio Moroder]]
| førre = '[[Baal av David Bowie|Baal]]'
| førre år = 1982
| neste = [[Peace on Earth/Little Drummer Boy]]
| neste år = 1982
}}
«'''Cat People (Putting Out Fire)'''» er ein song spelt inn av den engelske musikaren [[David Bowie]]. Songen var tittelsporet til den erotiske skrekkfilmen ''[[filmen Cat People (1982)|Cat People]]'' frå 1982 og Bowie vart involvert på sporet etter at regissøren [[Paul Schrader]] kontakta han om eit samarbeid. Songen vart spelt inn i [[Mountain Studios]] i [[Montreux]] i Sveits i juli 1981. Bowie skreiv teksten, som reflekterte filmen, medan den italienske produsenten [[Giorgio Moroder]] komponerte musikken, som er bygd kring berre to akkordar.
Songen vart gjeven ut på singel på selskapet til Moroder, [[MCA Records]] i april 1982 og kom ut i to utgåver på 7"- og 12"-vinyl. Ulike land hadde ulike variantar. Han kom òg ut på det tilhøyrande [[filmen Cat People (1982)|filmmusikkalbumet]]. Singelen selde godt og gjekk inn på singellista i både Storbritannia og USA og toppa listene i New Zealand, Sverige, Noreg og Finland. Han vart rekna som ein av dei beste innspelingane til Bowie i 1980-åra. Songen har sidan komen ut på fleire samlealbum og vart ommastra i 2017 for plateboksen ''[[A New Career in a New Town (1977–1982)]]''.
Bowie var misnøgd med den originale innspelinga og laga ein ny versjon for det 15. studioalbumet sitt, ''[[Let's Dance av David Bowie|Let's Dance]]'' (1983), spelt inn i [[Power Station studio|Power Station]] i New York City i desember 1982. Innspelingar var produsert av [[Chic]]-medlemmet [[Nile Rodgers]] med sologitar av bluesgitaristen [[Stevie Ray Vaughan]]. Nyinnspelinga er meir aggresiv. Trass i at nyinnspelinga er den mest kjende versjonen på grunn av suksessen til albumet, er det mange kommentatorar som har meint at denne er langt dårlegare enn originalinnspelinga. Nyinnspelinga vart ommastra i 2018 som ein del av plateboksen ''[[Loving the Alien (1983–1988)]]''.
==Bakgrunn==
Etter Bowie gav ut ''[[Scary Monsters (and Super Creeps)]]'' i 1980, fokuserte Bowie på andre prosjekt utafor musikken. Han fekk hovudrolla som [[Joseph Merrick|Joseph «John» Merrick]] i [[Broadway-teater|Broadway]]-skodespelet ''[[skodespelet The Elephant Man|The Elephant Man]]'', som gjekk frå 29. juli 1980 til 3. januar 1981. Bowie fekk mykje skryt for rolla.{{sfn|Pegg|2016|pp=662–664}}{{sfn|Buckley|2005|pp=324–325}} Då [[John Lennon]] vart myrda i desember 1980 gjekk det hardt inn på Bowie. Han ønskte ikkje å fornye kontrakten med ''Elephant Man'' og avlyste planane om ein turné for ''Scary Monsters'' i 1981. Han drog til Sveits og heldt seg tilbaketrekt. Han nekta òg å spele inn ny musikk fordi han var frustrert på selskapet hans [[RCA Records]] og kontraktproblem med den tidlegare manageren [[Tony Defries]].{{sfn|O'Leary|2019|pp=164–166}}
==Innspeling og komposisjon ==
I 1980 kontakta regissøren [[Paul Schrader]] Bowie og spurte han om eit samarbeid på temasongen til filme Cat People, ein ny versjon av skrekkfilmen til [[Jacques Tourneur]] frå 1942.{{sfn|Pegg|2016|p=57}} Biografen Chris O'Leary skildrar den originale filmen som «ei subtil utforsking av seksuell undertrykking og framandfrykt», medan han kallar nyinnspelinga «blodig versjon som var på moten på denne tida».{{sfn|O'Leary|2019|pp=164–166}} Sidan den italienske produsenten [[Giorgio Moroder]] alt hadde spelt inn det meste av musikken, vart Bowie spurt om å skrive tekst til hovudtemaet.{{sfn|Pegg|2016|p=57}} Bowie møtte Moroder i juli 1981 i [[Mountain Studios]] i Montreaux i Sveits for å spele inn «Cat People».{{sfn|Pegg|2016|p=57}} Under den same innspelinga møtte Bowie det engelske rockebandet [[Queen]], som spelte inn albumet sitt ''[[Hot Space]]''.{{sfn|Trynka|2011|p=366}} Etter å ha spelt inn korvokal for songen deira «Cool Cat»,{{sfn|O'Leary|2019|p=166}} førte det til eit samarbeid på «[[Under Pressure]]».{{sfn|Pegg|2016|p=57}}
Sjølve songen opprettheld den mørke tonen i filmen, og har noko påverknad av [[goth rock]] som Bowie syng i ein djup baryton, medan eit kvinneleg kor syng bak han, ein kombinasjon [[The Sisters of Mercy]] skulle nytte mykje år seinare. Bowie hoppar ein oktav på ordet «gasoline» og det har sidan blitt kalla «ein strålande augneblink»{{sfn|O'Leary|2019|p=165}} og «blant dei mest spanande augneblikka han nokon gong festa til lydband».{{sfn|Pegg|2016|p=57}} Musikken til Moroder er bygd kring to akkordar,{{sfn|Trynka|2011|p=365}} inkludert [[c moll]].{{sfn|O'Leary|2019|p=165}} Teksten til Bowie reflekterer pretensjonane til filmen og henta inspirasjon frå dei tidlegare songane hans «[[Sound and Vision]]» og «[[It's No Game]]», som linja «those who feel me near / pull the blinds and change their minds».{{sfn|Pegg|2016|p=57}} Bowie sa om filmen: «Det fungerer på ein draumetilstand, det kjennest som den typen ting du går gjennom om natta. Det er slik eg ser på han lyrisk.»{{sfn|O'Leary|2019|p=165}}
==Utgjeving==
«Cat People (Putting Out Fire)» kom ut på singel i april 1982.{{sfn|Trynka|2011|p=366}} På grunn av kontrakten til Moroder vart singelen vart gjeven ut av [[MCA Records]]. B-sida var «Paul's Theme (Jogging Chase)», ein komposisjon av Moroder frå musikken til ''Cat People''.{{sfn|Pegg|2016|p=57}}
Singelen kom ut i ulike redigerte utgåver. Den fulle versjonen av songen på 6:45 kom med på filmmusikkalbumet, og på 12"-versjonen av singelen, medan ein 4:08 lang versjon vart gjeven ut som singel på 7". I Australia vart det gjeve ut ein 9:20 lang versjon med ekstra saksofon og synthesiser, på ein 12"-singel. Andre versjonar var ein 3:18 lang versjon for ein amerikansk og tysk promosingel, og ein 3:08 lang versjon for ein nederlandsk promo. Ein miks som er 4:55 lang finst i sjølve filmen ''Cat People'', med ekstra panterbrøl..{{sfn|Pegg|2016|p=57}}
Singelen selde godt då han kom ut. 7"-singelen nådde 26. plassen på [[UK Singles Chart]], og låg på lista i seks veker,<ref name="UKchart" /> og han nådde 13. plassen i Canada.<ref name="Canada" /> I USA gjekk 7"-singelen inn på tre ulike ''[[magasinet Billboard|Billboard]]''-lister. Han nådde 67. plassen på [[Billboard Hot 100|Pop Singles]]-lista, der han låg inne i ti veker, niandeplassen på [[Mainstream Rock-lista]], der han låg inne i 20 veker, og ein 14. plass på [[Dance Club Songs|Club Play Singles]]-lista, der han var inne i 16 veker.<ref name="Billboard" /> I andre land gjekk songen til topps i New Zealand, der han låg i tre veker,<ref name="newzealandchart" /> og det same gjorde han i Sverige i fire veker,<ref name="Swedishchart" /> og i Noreg i sju veker på toppen på rad, før han seinare låg enno ei veke på toppen.<ref name="Norwegianchart" /> Singelen nådde òg toppen av lista i Finland.<ref name="finnishchart" />
Ein RCA-sjef trudde at samarbeidet kunne føre til eit meir «lyttarvenleg» album som ''[[Young Americans]]'' (1975). Sjefen sa til ein kollega: «Om det er ikkje fåror vanskeleg, ville det vore fint om DB gjekk inn i studio og spelte inn eit ''verkeleg'' album.»{{sfn|Sandford|1997|pp=212–213}} Han gjorde ikkje det. I staden spelte han i [[Alan Clarke]]-skodespelet ''[[skodespelet Baal|Baal]]'' og hadde roller i fleire filmar, som ''[[filmen The Hunger (1983)|The Hunger]]'' og ''[[Merry Christmas, Mr. Lawrence]]'', begge i 1983.{{sfn|Pegg|2016|pp=667–670}}{{sfn|Doggett|2012|p=390}}
I lag med det tilhøyrande filmmusikkalbumet i 1982 har «Cat People (Putting Out Fire)» komen ut på mange ulike samlealbum. Den fulle 12"-singelversjonen kom ut på den amerikanske ''[[Bowie: The Singles 1969–1993]]'' i 1993,{{sfn|Pegg|2016|p=57}} på ''[[plateboksen Sound + Vision|Sound + Vision]]''-samlinga frå 2003 og på ''Re:Call 3'', ein del av plateboksen ''[[A New Career in a New Town (1977–1982)]]'' i 2017.<ref name="PopMatters New Career">{{cite web |last1=Gerard |first1=Chris |title=Filtered Through the Prism of David Bowie's Quixotic Mind: 'A New Career in a New Town' |url=https://www.popmatters.com/david-bowie-a-new-career-in-a-new-town-19771982-2497172907.html |website=[[PopMatters]] |access-date=24. august 2021 |page=2 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200824021217/https://www.popmatters.com/david-bowie-a-new-career-in-a-new-town-19771982-2497172907.html |archive-date=24. august 2020 |date=12. oktober 2017}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.davidbowie.com/news/new-career-new-town-1977-1982-57146 |title=A New Career in a New Town (1977–1982) – David Bowie Latest News |publisher=DavidBowie.com |date=22. juli 2016 |access-date=2. september 2021 |archive-url=https://www.webcitation.org/6Py4HGol5?url=http://www.allaccess.com/hot-modern-ac/future-releases# |archive-date=30. mai 2014 |url-status=dead }}</ref> Den kortare 7"-utgåva kmo ut på ikkje britiske versjonar av ''[[Best of Bowie]]'' (2002) og ''[[The Platinum Collection av David Bowie|The Platinum Collection]]'' (2005).{{sfn|Pegg|2016|p=57}}
==Innhald==
«Cat People (Putting Out Fire)» skriven av Bowie og Moroder. «Paul's Theme (Jogging Chase)» skriven av Moroder.<ref name="UK 7 inch">{{Cite AV media notes|title=''«Cat People (Putting Out Fire)»''|others=David Bowie|year=|publisher=[[MCA Records]]|location=UK|type=7« single liner notes|id=MCA 770}}</ref><ref name="UK 12 inch">{{Cite AV media notes|title=''»Cat People (Putting Out Fire)«''|others=David Bowie|year=|publisher=MCA Records|location=UK|type=12» single liner notes|id=MCAT 770}}</ref><ref name="Australian 12 inch">{{Cite AV media notes|title=''«Cat People (Putting Out Fire)»''|others=David Bowie|year=|publisher=MCA Records|location=Australia|type=12"-singel liner notes|id=DS 12087}}</ref>
'''UK 7"-singel'''
# «Cat People (Putting Out Fire)» – 4:08
# «Paul's Theme (Jogging Chase)» – 3:51
'''UK 12"-singel'''
# «Cat People (Putting Out Fire)» – 6:41
# «Paul's Theme (Jogging Chase)» – 3:51
'''Australsk 12"-singel'''
# «Cat People (Putting Out Fire)» – 4:08
# «Cat People (Putting Out Fire)» – 9:20
* etiketten seier lengda er 6:41, men den er i røynda 9:20
==''Let's Dance''-versjonen==
{{Infoboks song
| tittel = Cat People (Putting Out Fire)
| artist = [[David Bowie]]
| album = [[Let's Dance av David Bowie|Let's Dance]]
| utgjeve = 14. april 1983
| innspelt = Desember 1982
| studio = [[Power Station studio|Power Station]], New York City
| sjanger = {{hlist|[[Post-disco]]|[[dance-rock]]|[[new wave]]|[[dance-pop]]}}
| lengd = 5:09
| selskap = [[EMI America Records|EMI America]]
| komponist = Giorgio Moroder
| tekst = David Bowie
| produsent = {{ubl|
* David Bowie
* [[Nile Rodgers]]}}
}}
Etter at Bowie forlet RCA Records og signerte ein ny avtale med [[EMI America Records]] seint i 1982,{{sfn|Buckley|2005|pp=334–335}} ønskte Bowie å byrje på nytt med ein ny produsent. Han ønskte ein kommersiell stil og valde ut [[Nile Rodgers]] frå bandet [[Chic]], eit av dei bestseljande banda seint i 1970-åra.{{sfn|Buckley|2005|pp=335–336}} Etter å ha spelt inn demoar i [[Montreux]] i Sveits,{{sfn|Buckley|2005|p=337}} for ''[[Let's Dance av David Bowie|Let's Dance]]'' byrja innspelinga i [[Power Station studio|Power Station]] i New York City dei første tre vekene av desember 1982.{{sfn|Buckley|2005|pp=334–335}}
Bowie var ikkje nøgd med akkompagnementet til Moroder på «Cat People», og sa til Rodgers at han ønskte å gjere han om att. Rodgers sa i 1984: «Måten 'Cat People' kom ut på filmusikken plaga han verkeleg. Han likte det ikkje i det heile. Han spelte med den originale demoutgåva hans og eg sa 'Wow, er det slik 'Cat People' går?'»{{sfn|O'Leary|2019|p=165}} For nyinnspelinga gjorde Rodgers det i [[Alla breve|halvtakt]] «men heldt det same tempoet, slik at Bowie kunne syngje vokalen på same måten.»{{sfn|O'Leary|2019|p=165}} Bowie hevda i 1983: «Eg tok instrumenta bort. Dei svingar ikkje ein tryllestav over teksten. Dei får akkordane rett, og det var omtrent berre det eg ønskte å gjere.»{{sfn|O'Leary|2019|p=165}}
Nyinnspeling er av Pegg og O'Leary skildra som meir «aggressiv». Synthesiseren på originalen er erstatta av andre klaverinstrument, versa er «halverte» og korvokalen er køyrde gjennom ein Eventide Harmonizer med tonen heva til ein ters.{{sfn|Pegg|2016|p=57}}{{sfn|O'Leary|2019|p=165}} Som på resten av albumet,<ref>{{cite magazine |first=Timothy |last=White |title=David Bowie Interview |magazine=[[Musician]] |issue=55 |date=May 1983 |pages=52–66, 122}}</ref> spelte den då ukjende [[blues]]gitaristen [[Stevie Ray Vaughan]] sologitar på songen. Sjølv om O'Leary likte soloen hans betre enn på originalen kalla Pegg han «alarmerande middelmåtig».{{sfn|Pegg|2016|p=57}}{{sfn|O'Leary|2019|p=165}} O'Leary meinte vidare at vokalen til Bowie var langt svakare enn på originalen, og kalla framføringa hans «hes» og «overilt»: «han tar til og med vekk krafta i 'gasoline!'-augneblinken, som om stor dramatikk no var under hans verde.»{{sfn|O'Leary|2019|p=165}}
Nyinnspelinga av «Cat People (Putting Out Fire)» kom ut 14. april 1983 som det sjuande og nest siste sporet på studioalbumet ''Let's Dance'', plassert mellom ein coverversjon av «Criminal World» og «Shake It».<ref>{{cite web|last=Erlewine|first=Stephen Thomas|author-link=Stephen Thomas Erlewine|url=http://www.allmusic.com/album/lets-dance-mw0000649915|title=''Let's Dance'' – David Bowie|publisher=[[AllMusic]]|access-date=2. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20160117104309/http://www.allmusic.com/album/lets-dance-mw0000649915|archive-date=2. september 2021|url-status=live}}</ref> Nyinnspelinga vart òg gjeven ut som B-sida til [[Let's Dance av David Bowie|tittelsporet]] den 14. mars.{{sfn|O'Leary|2019|p=164}} Han vart sidan spelt gjennom heile [[Serious Moonlight-turneen]].{{sfn|Pegg|2016|p=57}}
Nyinnspelinga vart ommastra, i lag med resten av albumet, i 2018 som ein del av plateboksen ''[[Loving the Alien (1983–1988)]]'' og gjeve ut separat året etter.<ref name="LTA">{{cite web |title=David Bowie Loving The Alien (1983 – 1988) due October |url=https://www.davidbowie.com/blog/2018/7/18/david-bowie-loving-the-alien-1983-1988-due-october |website=David Bowie Official Website |access-date=4. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210217231212/https://www.davidbowie.com/blog/2018/7/18/david-bowie-loving-the-alien-1983-1988-due-october |archive-date=17. februar 2021 |date=18. juli 2018}}</ref> Eit konsertopptak spelt inn 12. september 1983 kan høyrast på konsertalbumet ''Serious Moonlight (Live '83)'', som kom ut på ''Loving the Alien (1983–1988)''<ref name="LTA" /> og i 2019 gjeven ut separat. Konserten vart filma og finst òg på konsertvideoen ''[[filmen Serious Moonlight (1983)|Serious Moonlight]]'' og DVD-utgåve av ''[[Best of Bowie]]''.{{sfn|Pegg|2016|pp=640–641, 645–646}}
==Mottaking==
Den originale versjonen av «Cat People» har blitt hylla som ei av dei beste innspelingane til Bowie i 1980-åra.{{sfn|Pegg|2016|p=57}} I ei melding av den originale ommastra utgåva som ein del av ''A New Career in a New Town (1977–1982)'' kalla Chris Gerard i ''[[PopMatters]]'' songen «grublande» og ein av dei «mest potente singlane av Bowie frå den tida».<ref name="PopMatters New Career" /> Nyinnspelinga er derimot blitt kritisert av biografane til Bowie og andre kritikarar som ei langt dårlegare utgåve enn originalinnspelinga.{{sfn|O'Leary|2019|p=165}} I ei melding for ''Let's Dance'' då denne kom ut var Carol Cooper i ''[[magasinet Record|Record]]'' kritisk til nyinnspelinga og skreiv «Chic-dynamikk over eit definitivt Bowie/Moroder-stykke er heilt unødvendig.»<ref>{{cite magazine |last=Cooper |first=Carol |title=David Bowie: ''Let's Dance'' (EMI/America) |url=https://www.rocksbackpages.com/Library/Article/david-bowie-ilets-dancei-emiamerica |magazine=[[Record (magazine)|Record]] |date=July 1983 |access-date=2. september 2021|via=Rock's Backpages }}</ref> Pegg kalla nyinnspelinga «desidert våt» og at på grunn av den massive suksessen til ''Let's Dance'', er nyinnspelinga meir kjend enn originalen.{{sfn|Pegg|2016|p=57}} Trynka skriv at nyinnspelinga «vanhelgar minnet om ein Bowie-klassikar».{{sfn|Trynka|2011|p=490}} Sjølv om Dave Thompson i [[AllMusic]] kalla originalen ein «djupt atmosfærisk og særs effektiv temasong]», avskreiv han nyinnspelinga som «utan klør og kastrert», og at «fans av originalen bør styre så langt unna nyinnspelinga som dei kan».<ref name="Thompson AllMusic">{{cite web |last1=Thompson |first1=Dave |title=«Cat People (Putting Out Fire)» – David Bowie Song Info |url=https://www.allmusic.com/song/cat-people-putting-out-fire-mt0002775331 |publisher=[[AllMusic]] |access-date=4. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190704104121/https://www.allmusic.com/song/cat-people-putting-out-fire-mt0002775331 |archive-date=4. juli 2019}}</ref>
==Ettermæle==
«Cat People (Putting Out Fire)» har blitt spelt inn av mange andre artistar, som [[Klaus Waldeck]] i 2003 (på singelen for albumet sitt ''The Night Garden Reflowered''), [[Glenn Danzig]] i 2007 (på ''[[The Lost Tracks of Danzig]]'') og [[Sharleen Spiteri]] i 2010 (på albumet hennar ''[[The Movie Songbook]]'').{{sfn|Pegg|2016|p=57}} Ein versjon med [[Marilyn Manson]] vart spelt inn av [[Shooter Jennings]] i 2016 for hyllestalbumet ''[[Countach (For Giorgio)]]''. Coverversjonen vart marknadsført av ein [[16-bit]] [[musikkvideo]] med Manson.<ref>{{cite web |url=https://www.nme.com/news/marilyn-manson/95440 |title=Watch Marilyn Manson star in disturbing 16-bit video for his cover of David Bowie's 'Cat People' |last=Moore |first=Sam |work=[[NME]] |publisher=[[Time Inc. UK]] |date=3. august 2016 |access-date=4. september 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160805005358/https://www.nme.com/news/marilyn-manson/95440 |archive-date=5. august 2016}}</ref>
Songen har òg dukka opp i andre filmar som ''[[filmen Firestorm (1998)|Firestorm]]'' (1998),{{sfn|Pegg|2016|p=57}} ''[[Atomic Blonde]]'' (2017),<ref>{{cite web| last1=White| first1=Caitlin| title=How 'Atomic Blonde' Director David Leitch Used Music To Turn A Stuffy Cold War Film Into A Spy Thriller| url=http://uproxx.com/music/atomic-blonde-david-leitch-director-interview/| website=[[Uproxx]]| date=17. juli 2017| access-date=29. juli 2017| archive-date=29. juli 2017| archive-url=https://web.archive.org/web/20170729111312/http://uproxx.com/music/atomic-blonde-david-leitch-director-interview/| url-status=live}}</ref> og ''[[Inglourious Basterds]]'' (2009).<ref name="inglourious basterds soundtrack">{{Cite web|first=Stephen Thomas|last=Erlewine|url=https://www.allmusic.com/album/inglourious-basterds-original-soundtrack-mw0000825861|title=''Inglourious Basterds [Original Soundtrack]'' – Original Soundtrack|publisher=AllMusic|access-date=4. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20180715235708/https://www.allmusic.com/album/inglourious-basterds-original-soundtrack-mw0000825861|archive-date=15. juli 2018}}</ref> Songen vart nytta i ein sentral scene for ein av hovudrollene i filmen. Ved å bruke «Cat People» for filmen sa regissøren [[Quentin Tarantino]]: «Du er faktisk sjokkert over kor bra teksten på 'Cat People' fungerer for soga hennar.»<ref>{{cite news|url=http://latimesblogs.latimes.com/music_blog/2009/08/inglourious-basterds-quentin-tarantino.html |title=Quentin Tarantino's method behind 'Inglourious Basterds' soundtrack mix-tape |work=The [[Los Angeles Times]] |publisher=Tribune Co |first=Mark |last=Milian |date=22. august 2009 |access-date=1. februar 2009 |archive-url=https://www.webcitation.org/5nFjXt1kN?url=http://latimesblogs.latimes.com/music_blog/2009/08/inglourious-basterds-quentin-tarantino.html |archive-date=2. februar 2010 |url-status=dead |df=mdy }}</ref> Trynka skriv at etter nyinnspelinga på ''Let's Dance'' vart originalinnspelinga «gravd opp» då han vart nytta i Tarantino-filmen.{{sfn|Trynka|2011|p=490}} Same året var songen i episoden «Cafe Disco» den amerikanske TV-serien ''[[den amerikanske TV-serien The Office|The Office]]''.{{sfn|Pegg|2016|p=57}}
==Medverkande==
I følgje biografen Chris O'Leary:{{sfn|O'Leary|2019|p=164}}
{{col-begin}}
{{col-2}}
'''Originalversjonen'''
*[[David Bowie]] – solovokal
*Giorgio Moroder – gitar, bass, klaverinstrument, producer
*[[Michael Landau]], Tim May – gitar
*Sylvester Levay – piano, gitar
*Brian Banks – klaverinstrument
*Charles Judge – klaverinstrument
*[[Leland Sklar]] – bass
*[[Keith Forsey]] – trommer, perkusjon
*Craig Huxley – [[blaster beam]]
*Alex Brown, Paulette McWilliams, Stephanie Spruill – korvokal
{{col-2}}
'''''Let's Dance''-versjonen'''
*David Bowie – solovokal, producer
*[[Nile Rodgers]] – rytmegitar, producer
*[[Stevie Ray Vaughan]] – sologitar
*[[Carmine Rojas]] – bass
*[[Tony Thompson]] – trommer
*[[Robert Sabino|Rob Sabino]] – klaverinstrument
*[[Sammy Figueroa]] – perkusjon
*George Simms, Frank Simms, David Spinner – korvokal
{{col-end}}
==Salslister==
{|class="wikitable sortable"
|+1982 salslister for «Cat People»
!Liste (1982)
!align="center"|Plassering
|-
|align="left"|Australia ([[Kent Music Report]])<ref name="Australianchart">{{Cite book|title=[[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970–1992]]|last=Kent|first=David|author-link=David Kent (historian)|publisher=Australian Chart Book|location=[[St Ives, New South Wales|St Ives, NSW]]|year=1993|isbn=0-646-11917-6 }}</ref>
| style="text-align:center;"|15
|-
|align="left"|Canadian Singles (''RPM'')<ref name="Canada">{{cite web|url=http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/films-videos-sound-recordings/rpm/Pages/image.aspx?Image=nlc008388.6543&URLjpg=http%3a%2f%2fwww.collectionscanada.gc.ca%2fobj%2f028020%2ff4%2fnlc008388.6543.gif&Ecopy=nlc008388.6543|title=Image : RPM Weekly|access-date=21. februar 2016}}</ref>
|align="center"|13
|-
| Finland ([[Suomen virallinen lista]])<ref name="finnishchart">{{cite book | first= Timo | last= Pennanen |year= 2006 | title=Sisältää hitin – levyt ja esittäjät Suomen musiikkilistoilla vuodesta 1972 | publisher=Kustannusosakeyhtiö Otava | location= Helsinki | language= fi }}</ref>
|style="text-align:center;"| 1
|-
|align="left"|Irish Singles Chart
|align="center"|17
|-
|align="left"|New Zealand Singles Chart<ref name="newzealandchart">{{cite web |title=David Bowie – Cat People (Putting Out Fire) (Song) |url=https://charts.nz/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Cat+People+%28Putting+Out+Fire%29&cat=s |website=charts.org.nz |access-date=20. august 2021}}</ref>
|align="center"|1
|-
|align="left"|Den norske VG-lista<ref name="Norwegianchart">{{cite web |url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Cat+People+(Putting+Out+Fire)&cat=s |title=norwegiancharts.com |access-date=23. november 2008}}</ref>
|align="center"|1
|-
|align="left"|Den svenske singellista<ref name="Swedishchart">{{cite web |url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Cat+People+(Putting+Out+Fire)&cat=s |title=swedishcharts.com |access-date=23. november 2008}}</ref>
|align="center"|1
|-
|align="left"|Den sveitsiske singellista<ref name="Swisschart">{{cite web |url=http://hitparade.ch/showitem.asp?interpret=David+Bowie&titel=Cat+People+(Putting+Out+Fire)&cat=s |title=hitparade.ch |access-date=23. november 2008}}</ref>
|align="center"|8
|-
|align="left"|[[UK Singles Chart]]<ref name="UKchart">{{cite web |title=Cat People (Putting Out Fire) – full Official Chart History |url=https://www.officialcharts.com/search/singles/cat-people-(putting-out-fire)/ |website=officialcharts.com |publisher=[[Official Charts Company]] |access-date=4. september 2021}}</ref>
|align="center"|26
|-
|align="left"|US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Pop Singles]]<ref name="Billboard">{{cite web |title=Cat People (Putting Out Fire) – Chart History |url=https://www.billboard.com/music/david-bowie/chart-history/RTT/song/334575 |website=[[magasinet Billboard|Billboard]] |access-date=10. juli 2021}}</ref>
|align="center"|67
|-
|align="left"|US [[Dance Club Songs|''Billboard'' Club Play Singles]]<ref name="Billboard"/>
|align="center"|14
|-
|align="left"|US [[Mainstream Rock (chart)|''Billboard'' Mainstream Rock]]<ref name="Billboard"/>
|align="center"|9
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cat People (Putting Out Fire)|Cat People (Putting Out Fire)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. september 2021.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book|last=Buckley|first=David|title=Strange Fascination – David Bowie: The Definitive Story|publisher=Virgin Books|location=London|year=2005|orig-year=1999|isbn=978-0-7535-1002-5}}
*{{cite book |last=Doggett |first=Peter |author-link=Peter Doggett |year=2012 |title=The Man Who Sold the World: David Bowie and the 1970s |url=https://books.google.com/books?id=e27t-ag4NakC |location=New York City |publisher=[[HarperCollins|HarperCollins Publishers]] |isbn=978-0-06-202466-4 }}
*{{cite book |last1=O'Leary |first1=Chris |title=Ashes to Ashes: The Songs of David Bowie 1976–2016 |date=2019 |publisher=Repeater Books |location=London |isbn=978-1-91224-836-0}}
*{{cite book|last=Pegg |first=Nicholas |title=The Complete David Bowie|url=https://books.google.com/books?id=LqFkDQAAQBAJ |publisher=[[Titan Books]] |location=London |year=2016 |isbn=978-1-78565-365-0 |edition=Revised and Updated }}
*{{cite book|last=Sandford|first=Christopher|title=Bowie: Loving the Alien|publisher=[[Da Capo Press]]|location=London|year=1997|orig-year=1996|isbn=0-306-80854-4|url=https://archive.org/details/bowielovingalien00sand}}
*{{cite book|last=Trynka |first=Paul |year=2011 |title=David Bowie – Starman: The Definitive Biography |location=New York City|publisher=[[Little, Brown and Company]] |isbn=978-0-316-03225-4}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|david-bowie|cat-people-putting-out-fire}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{VG-lista
|førre song = [[Ein bißchen Frieden]]
|førre artist = [[Nicole]]
|artist = David Bowie
|lengd = 7 veker
|start = veke 26
|slutt = 32, 1982
|neste song=[[Eye of the Tiger]]
|neste artist =[[Survivor]]
}}
{{VG-lista
|førre song = [[Eye of the Tiger]]
|førre artist = [[Survivor]]
|artist = David Bowie
|lengd = 1 veke
|start = veke 34
|slutt = 1982
|neste song=[[Eye of the Tiger]]
|neste artist =[[Survivor]]
}}
{{David Bowie-singlar}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:David Bowie-songar]]
[[Kategori:Giorgio Moroder-songar]]
[[Kategori:Marilyn Manson-songar]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i New Zealand]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Sverige]]
[[Kategori:Songar skrivne for filmar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Giorgio Moroder]]
[[Kategori:Songar skrivne av David Bowie]]
[[Kategori:Songar produserte av Giorgio Moroder]]
[[Kategori:MCA Records-singlar]]
8f4q4766hknmuqylizgjm7c5xl6evuy
Oberaarhorn
0
184900
3400394
3400070
2022-08-27T11:58:09Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Geoboks|fjell
| namn = Oberaarhorn
| bilete = Oberaarsee.jpg
| bilettekst = Oberaarhorn (høgre)
| høgdenivå = 3631
| primærfaktor = 246
| primærfaktor merknad = mot [[Finsteraarhorn]]
| kart = Switzerland location map.svg
| land = Sveits
| fjellkjede = [[Bern-Alpane]]
| lat_d = 46 | lat_m = 31 | lat_s = 53 | lat_NS = N
| long_d = 8 | long_m = 10 | long_s = 28 | long_EW = E
| kartposisjon = Sveits
}}
'''Oberaarhorn''' er ein 3 631 meter høg fjelltopp i [[Bern-Alpane]] i [[Sveits]]. Fjellet, som reiser seg i aust for den høgre fjelltoppen [[Finsteraarhorn]], ligg til endes for dalane med høvesvis [[Unteraarbreen|Unteraar]] og [[Oberaarbreen]]. [[Kanton]]grensa mellom [[kantonen Bern|Bern]] og [[Valais]] går over toppen, ei grense som samstundes dannar vasskilje mellom elvar som renn mot [[Middelhavet]] og [[Nordsjøen]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:it:Oberaarhorn|Oberaarhorn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|it}}, den 1. juni 2011.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.summitpost.org/mountain/rock/373248/oberaarhorn-3631m.html Oberaarhorn på SummitPost]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fjell i Alpane]]
[[Kategori:Fjell i Sveits]]
[[Kategori:Fjell i Bern]]
[[Kategori:Fjell i Valais]]
kno1oej5i2xy0evce8h36ueflw8payv
Tonight av Iggy Pop
0
196326
3400327
3330808
2022-08-27T07:32:47Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Tonight
| gruppe = [[David Bowie]]
| album = [[Tonight av David Bowie|Tonight]]
| B-side = «Tumble and Twirl»
| utgjeve = November 1984
| format = Singel
| innspeling = Le Studio i [[Morin Heights]], mai 1984
| sjanger = [[Reggae]]
| lengd = 3:43
| selskap = [[EMI]]<br> <small>EA187</small>
| låtskrivar = [[David Bowie]], [[Iggy Pop]]
| produsent = {{hlist|David Bowie|Derek Bramble|[[Hugh Padgham]]}}
| førre = «[[Blue Jean]]»
| førre år = 1984
| neste = «[[This Is Not America]]»
| neste år = 1985
}}
«'''Tonight'''» er ein song skriven av [[David Bowie]] og [[Iggy Pop]] for Iggy-albumet [[albumet Lust for Life|Lust for Life]], som kom ut i [[1977]]. Songen vart seinare spelt inn på nytt som tittelsporet for Bowie sitt ''[[Tonight av David Bowie|Tonight]]''.
Bowie spelte inn songen som ein duett med [[Tina Turner]], i 1984 for det nye albumet, og gav han ut som singel. Albumet inneheldt òg to nye songar skrivne i lag med Pop (mellom anna B-sida til «Tonight»,«Tumble and Twirl») - noko enkelte meinte Bowie gjorde som ei teneste for venen sin, som på denne tida sleit økonomisk. Den originale muntlege introduksjonen frå versjonen i 1977 syner at teksten er til ein kjæraste som er i ferd med å døy av ein [[heroin]]overdose. Denne delen vart fjerna frå Bowie sin versjon, som på dette viset endra tydinga av songen. Bowie hevda på denne tida at han ikkje ønskte å påføre denne teksten på TUrner, men det er meir truleg at han gjorde songen mjukare for å gjere han meir kommersiell.
Den [[reggae]]-aktige versjonen av songen vart rekna som ein stor flopp, og nådde berre 53. plass i Storbritannia, samstundes som albumet fall raskt på albumlista. Singelen nådde likevel førsteplassen i Polen.
===Innhald===
* '''7"-singel'''
#«Tonight» – 3:43
#«Tumble and Twirl» – 4:56
* '''12"-singel'''
#«Tonight (Vocal Dance Mix)» - 4:29
#«Tumble and Twirl (Extended Dance Mix)» – 5:03
#«Tonight (Dub Mix)» – 4:18
===Medverkande===
* [[David Bowie]] – [[Synging|vokal]]
* [[Tina Turner]] – vokal
* [[Carlos Alomar]] – [[gitar]]
* [[Carmine Rojas]] – [[bassgitar]]
* [[Omar Hakim]] – [[trommer]]
* Guy St Onge – [[marimba]]
;Produksjon
* David Bowie – [[plateprodusent]]
* Derek Bramble – produsent
* [[Hugh Padgham]] – produsent
===Salslister===
{|class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center;"
!scope="col"| Liste (1984–85)
!scope="col"| Plassering
|-
!scope="row"|Australia ([[Kent Music Report]])<ref name="aria">{{cite book|author=David Kent|author-link=David Kent (historian)|title=Australian Chart Book 1970-1992|publisher=St Ives, N.S.W. : Australian Chart Book|location=Australia|year=1993|isbn=0-646-11917-6}}</ref>
| 70
|-
{{singlechart|Austria|22|artist=David Bowie|song=Tonight|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
{{singlechart|Canadatopsingles|21|chartid=9577|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
{{singlechart|Ireland2|24|artist=David Bowie|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
{{singlechart|Dutch100|45|artist=David Bowie|song=Tonight|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
{{singlechart|Sveits|23|artist=David Bowie|song=Tonight|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
{{singlechart|UKsinglesbyname|53|artist=David Bowie|song=Tonight|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
{{singlechart|Billboardhot100|53|artist=David Bowie|song=Tonight|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
{{singlechart|Billboarddanceclubplay|28|artist=David Bowie|song=Tonight/Tumble And Twirl|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
!scope="row"|US [[Mainstream Rock (chart)|Mainstream Rock]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/david-bowie-mn0000531986/awards|title=David Bowie Awards|publisher=[[AllMusic]]|access-date=5. september 2021}}</ref>
| 32
|-
|}
==Tonight (Live)==
{{Infoboks musikkalbum <!-- See Wikipedia:WikiProject_Songs -->
| tittel = Tonight Live
| Cover = Tina_turner_david_bowie-tonight_s_1-1-.jpg
| gruppe = [[Tina Turner]] i duett med [[David Bowie]]
| album = [[Tina Live in Europe]]
| B-side = «[[River Deep, Mountain High]]» (Live)
| utgjeve = 1988
| format = Singel
| innspeling = 23. mars [[1985]], [[National Exhibition Centre]], [[Birmingham]]
| sjanger = Reggae, pop
| lengd = 4:15
| låtskrivar = [[David Bowie]], [[Iggy Pop]]
| produsent = [[Terry Britten]]
| artist kronologi = Tina Turner
| førre = «[[Addicted to Love#Tina Turner-versjonen|Addicted to Love]]» (Live)
| førre år = 1988
| neste = [[634-5789 (Soulsville, U.S.A.)#Tina Turner-versjonen|634-5789 (Live)]]
| neste år = 1988
}}
Bowie spelte songen på ein konsert med Tina Turner den 23. mars 1985 på konserten hennar i [[National Exhibition Centre]] i [[Birmingham]]. Denne versjonen finst på konsertalbumet til Turner, ''[[Tina Live in Europe]]'' som kom ut tre år seinare. Han vart då gjeven ut som singel i 1988 og gjekk til topps i Nederland.
===Salslister og salstrofé===
====Vekeslister====
{|class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center;"
!scope="col"| Liste (1984)
!scope="col"| Plassering
|-
{{singlechart|New Zealand|21|artist=Tina Turner & David Bowie|song=Tonight (Live)|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|}
{|class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center;"
!scope="col"| Liste (1988–89)
!scope="col"| Plassering
|-
{{singlechart|Flandern|3|artist=Tina Turner & David Bowie|song=Tonight (Live)|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
!scope="row"|Europe ([[European Hot 100 Singles]])<ref>{{cite web|url=http://www.americanradiohistory.com/Archive-Billboard/80s/1989/BB-1989-02-18.pdf|title=Hits of the World|work=Billboard|publisher=Prometheus Global Media|date=18. februar 1989|access-date=23. september 2015}}</ref>
| 70
|-
!scope="row"|Tyskland ([[GfK Entertainment|Official German Charts]])<ref>{{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/titel-details-1935|title=Tina Turner - Top Titel|language=de|publisher=[[GfK Entertainment]]|access-date=5. september 2021}}</ref>
| 39
|-
{{singlechart|Dutch40|1|year=1989|week=4|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|-
{{singlechart|Dutch100|1|artist=Tina Turner & David Bowie|song=Tonight (Live)|rowheader=true|access-date=14. mars 2021}}
|-
{{singlechart|Sveits|17|artist=Tina Turner & David Bowie|song=Tonight (Live)|rowheader=true|access-date=5. september 2021}}
|}
====Årslister====
{|class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center;"
!scope="col"| Liste (1989)
!scope="col"| Plassering
|-
!scope="row"|Belgium (Ultratop 50 Flandern)<ref>{{cite web|url=http://www.ultratop.be/nl/annual.asp?year=1989|title=Jaaroverzichten 1989|publisher=[[Ultratop]]|language=nl|access-date=5. september 2021}}</ref>
| 18
|-
!scope="row"|Nederland (Nederlandsk Topp 40)<ref>{{cite web|url=http://www.top40.nl/pdf/top100/top100-1989.pdf|title=Single Top 100 Van 1989|language=nl|publisher=Stichting Nederlandse Top 40|access-date=5. september 2021}}</ref>
| 5
|-
!scope="row"|Nederland (Single Top 100)<ref>{{cite web|url=https://dutchcharts.nl/jaaroverzichten.asp?year=1989&cat=s|title=Jaaroverzichten – Single 1989|website=dutchcharts.nl|access-date=14. mars 2021}}</ref>
| 11
|}
====Salstrofé og salstal====
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=Netherlands|type=single|title=Tonight|artist=Tina Turner|award=Gull|certyear=1988|relyear=1989}}
{{Certification Table Bottom|nosales=true}}
==Andre versjonar==
* [[Herman van Veen]] - ein nederlandsk versjon kalla «De Laatste Dans».
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tonight (Iggy Pop song)|Tonight (Iggy Pop song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. september 2011.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* Pegg, Nicholas, ''The Complete David Bowie'', Reynolds & Hearn Ltd, 2000, ISBN 1-903111-14-5
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
{{Tina Turner-singlar}}
{{David Bowie-singlar}}
{{Iggy Pop}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Songar frå 1977]]
[[Kategori:Singlar frå 1984]]
[[Kategori:Singlar frå 1988]]
[[Kategori:David Bowie-songar]]
[[Kategori:Tina Turner-songar]]
[[Kategori:Iggy Pop-songar]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Nederland]]
[[Kategori:Songar skrivne av David Bowie]]
[[Kategori:Songar skrivne av Iggy Pop]]
[[Kategori:Songar produserte av David Bowie]]
[[Kategori:Songar produserte av Hugh Padgham]]
[[Kategori:Reggaesongar]]
djcq6pcmddbrjqrlmqoje05ozsq9qxq
Château-d’Œx
0
197412
3400357
2859801
2022-08-27T08:05:47Z
D’Azur
17794
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kommune Sveits
| namn= Château-d'Œx
| bilete= Château d'Oex (veduta generale).JPG
| kommunevåpen= CHE Château d’Oex COA.svg
| språk= fransk
| kanton= Vaud
| isokode = CH-VD
| distrikt= [[Riviera-Pays-d'Enhaut]]
| latd=46|latm=28|longd=7|longm=7
| postnummer= 1660
| kommunenummer= 5841
| areal= 113.76
| høgd= 958
| innbyggjarar= 3034|innbyggjarar_i_år=2003
| nettside= www.chateau-doex.ch
}}
'''Château-d'Œx''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[Riviera-Pays-d'Enhaut]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[Vaud]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-VD|5841 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-VD|5841 }}) og eit areal på {{areal|114 }}. Kommunesenteret ligg 958 meter over havet.
Kommunen er den største i utstrekning I kantonen. Han ligg i den øvre Saanedalen. Kommunen grensar i nord mot [[kantonen Fribourg]] og i søraust mot [[kantonen Bern]].
Skirennaren [[Madeleine Berthod]] er frå Château-d’Œx.
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Château-d'Œx|Château-d'Œx]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. oktober 2011.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
*{{HDS|2593}}
*{{HDS|13156|L' Etivaz}}
* [http://www.chateau-doex.ch/english/index.htm Château-d'Œx & Pays-d'Enhaut turistkontor.]
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Chateau D'oex}}
[[Kategori:Kommunar i Vaud]]
[[Kategori:Vintersportstader i Sveits]]
ftvg368tgnlosg70ezgaamu97grr07t
3400359
3400357
2022-08-27T08:17:35Z
D’Azur
17794
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kommune Sveits
| namn= Château-d'Œx
| bilete= Château d'Oex (veduta generale).JPG
| kommunevåpen= CHE Château d’Oex COA.svg
| språk= fransk
| kanton= Vaud
| isokode = CH-VD
| distrikt= [[Riviera-Pays-d'Enhaut]]
| latd=46|latm=28|longd=7|longm=7
| postnummer= 1660
| kommunenummer= 5841
| areal= 113.76
| høgd= 958
| innbyggjarar= 3034|innbyggjarar_i_år=2003
| nettside= www.chateaudoex-admin.ch
}}
'''Château-d'Œx''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[Riviera-Pays-d'Enhaut]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[Vaud]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-VD|5841 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-VD|5841 }}) og eit areal på {{areal|114 }}. Kommunesenteret ligg 958 meter over havet.
Kommunen er den største i utstrekning I kantonen. Han ligg i den øvre Saanedalen. Kommunen grensar i nord mot [[kantonen Fribourg]] og i søraust mot [[kantonen Bern]].
Skirennaren [[Madeleine Berthod]] er frå Château-d’Œx.
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Château-d'Œx|Château-d'Œx]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. oktober 2011.''
</div>
== Bakgrunnsstoff ==
*{{HDS|2593}}
*{{HDS|13156|L' Etivaz}}
* [http://www.chateau-doex.ch/english/index.htm Château-d'Œx & Pays-d'Enhaut turistkontor.]
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Chateau D'oex}}
[[Kategori:Kommunar i Vaud]]
[[Kategori:Vintersportstader i Sveits]]
pkgyxg1s3an1srteahyx1g55cs2qypc
Empty Garden (Hey Hey Johnny)
0
200841
3400267
3174458
2022-08-26T12:26:54Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Empty Garden (Hey Hey Johnny)
| format = Singel
| gruppe = [[Elton John]]
| album = [[Jump Up!]]
| B-side = «Take Me Down to the Ocean»
| utgjeve = 12. mars [[1982]]
| sjanger = [[Rock]]
| lengd = 3:59 (singel)/5:05 (album)
| selskap = [[Geffen Records|Geffen]] (US/Canada)<br/>[[Rocket Records]]
| låtskrivar = [[Elton John]], [[Bernie Taupin]]
| førre = «Loving You is Sweeter than Ever»<br>(1981)
| kronologi = ja
| neste = «[[Blue Eyes]]»<br>(1982)
}}
«'''Empty Garden (Hey Hey Johnny)'''» er ein ballade av den britiske artisten [[Elton John]] på albumet ''[[Jump Up!]]'' frå 1982. Singelen nådde 13. plass i USA. Han tilskriven songen til minne av den avdøde venen [[John Lennon]], som vart myrda litt over eit år tidlegare. Lennon og John var gode vener og hadde sunge hitten til Lennon frå 1974, «[[Whatever Gets You Thru the Night]]», i lag, samt spelt i lag på somme konsertar. John spelte songen på nokre få konsertar like etter singelen kom ut, men har sidan sjeldan spelt songen live.
«Empty Garden», «den tomme hagen», som er omtalt i songen er [[Madison Square Garden]], der Lennon song ein duett med John i 1974. John har sidan spelt songen fleire gonger i Madison Square Garden. I musikkvideoen til songen ser ein John ved eit piano ved ei etterlikning av inngangspartiet til Dakota-bygningen der Lennon vart myrda.
John skreiv og spelte inn ei tidlegare instrumental hyllest til Lennon, «The Man Who Never Died».
==Medverkande==
* [[Elton John]] - [[Elektrisk piano|Yamaha elektrisk piano]], [[cembalo]], [[Synging|vokal]]
* [[Richie Zito]] - [[gitar]]ar
* [[Dee Murray]] - [[Bassgitar|bass]]
* [[James Newton-Howard]] - [[synthesizer]]
* [[Jeff Porcaro]] - [[trommer]]
==Salslister==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{| class="wikitable sortable"
|-
!align="left"|Liste (1982)
!align="left"|Plassering
|-
|align="left"|Canada [[magasinet RPM|''RPM'']]
| style="text-align:center;"|8
|-
|{{singlechart|Ireland2|29|song=Empty Garden|accessdate=13. mai 2018}}
|-
|align="left"|[[New Zealand Singles Chart|New Zealand]]
| style="text-align:center;"|14
|-
|align="left"|U.S. ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|Hot 100]]<ref>[Joel Whitburn's Top Pop Singles 1955-2002]</ref>
| style="text-align:center;"|13
|-
|align="left"|U.S. ''Billboard'' [[Hot Adult Contemporary Tracks|Adult Contemporary]]
| style="text-align:center;"|18
|-
|align="left"|U.S. ''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'' Top 100<ref>{{cite web|url=http://50.6.195.142/archives/80s_files/19820605.html |title=CASH BOX Top 100 Singles |accessdate=13. mai 2018 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160306074034/http://50.6.195.142/archives/80s_files/19820605.html |archivedate=2016-03-06 |df= }}</ref>
| style="text-align:center;"|12
|}
{{col-2}}
===Årslister===
{| class="wikitable sortable"
|-
!align="left"|Liste (1982)
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|Canada<ref>{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.6167&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062|title=Item Display - RPM - Library and Archives Canada|work=collectionscanada.gc.ca}}</ref>
| style="text-align:center;"|68
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot 100<ref>{{cite web|url=http://www.musicoutfitters.com/topsongs/1982.htm |title=Top 100 Hits of 1982/Top 100 Songs of 1982 |website=Musicoutfitters.com |date= |accessdate=13. mai 2018}}</ref>
| style="text-align:center;"|76
|-
|U.S. ''Cash Box''<ref>{{cite web|url=http://50.6.195.142/archives/80s_files/1982YESP.html |title=The CASH BOX Year-End Charts: 1982 |accessdate=13. mai 2018 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141026072330/http://50.6.195.142/archives/80s_files/1982YESP.html |archivedate=2014-10-26 |df= }}</ref>
| style="text-align:center;"|78
|}
{{col-end}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Empty Garden (Hey Hey Johnny)|Empty Garden (Hey Hey Johnny)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. desember 2011.''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://letras.terra.com.br/elton-john/20108/ Teksten til Empty Garden] på Letras.Mus.Br
* {{MetroLyrics song|elton-john|empty-garden-hey-hey-johnny}}<!-- Licensed lyrics provider -->
[[Kategori:Elton John-songar]]
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Rockeballadar]]
[[Kategori:Songar med musikk av Elton John]]
[[Kategori:Songar med tekst av Bernie Taupin]]
[[Kategori:Songar til minne om John Lennon]]
[[Kategori:Songar produserte av Chris Thomas]]
[[Kategori:Songar inspirerte av dødsfall]]
[[Kategori:Geffen Records-singlar]]
[[Kategori:The Rocket Record Company-singlar]]
3tdhejdf5w50dkb51u2hubq4ntrxtqz
Nikita av Elton John
0
200902
3400329
3070852
2022-08-27T07:34:20Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum |
| tittel = Nikita
| artist = [[Elton John]]
| album = [[Ice on Fire]]
| B-side = «The Man Who Never Died» (U.K.)<br/>«Restless» (U.S.)
| utgjeve = 29. oktober 1985
| format = Singel
| innspeling = [[1985]]
| sjanger = [[Poprock]], [[new wave]]
| lengd = 5:44 <small>(album)</small><br/> 4:54 <small>(singel)</small>
| selskap = [[Rocket Records|Rocket]] <small>(UK)</small>, [[Geffen Records|Geffen]] <small>(U.S.)</small>
| låtskrivar = [[Bernie Taupin]] (tekst), [[Elton John]] (musikk)
| produsent = [[Gus Dudgeon]]
| førre = «Act of War»<br />(1985)
| kronologi = ja
| neste = «[[Wrap Her Up]]»<br />(1985)
| Misc =
}}
«'''Nikita'''» er ein song av den engelske songaren [[Elton John]] om [[den kalde krigen]] frå albumet ''[[Ice on Fire]]'' frå 1985. Han vart gjeven ut som singel seint i 1985 og vart ein stor suksess i mange land.
I songen skildrar Elton John ein forelsking for ein vakker [[Aust-Tyskland|austtysk]] grensevakt, som han ikkje kan treffe fordi han ikkje har løyve til å reise inn i landet. [[George Michael]] syng korvokal på songen, som elles er kjend for ein særeigen synthesizersolo.<ref name="eltonography">{{cite web | title = Elton John Song Lyrics: Nikita... | work = | publisher = | date = | url = http://www.eltonography.com/songs/nikita.html | format = | doi = | accessdate = 8. desember 2011}}</ref> Songen nådde tredjeplass i Storbritannia, sjuandeplass i USA og andreplass i Noreg.
Videoen for songen vart regissert av [[Ken Russell]], med [[Anya Major]] i rolla som Nikita og ei framferd av [[Justin Lewis]]. Russell hevdar han ikkje visste at Nikita var eit mannsnamn på [[russisk]] (t.d. [[Nikita Khrusjtsjov]]) og Elton John godtok manuset skriven av Russell der kjærasteforholdet var mellom ein mann og ei kvinne. Grensevakta i videoen er derfor ei vakker, blond kvinne med kort år. I seinare intervju har John, som er opent homofil, innrømd at Nikita er eit mannsnamn på russisk.
==Medverkande==
* [[Elton John]] – GS piano, vokal, synth, korvokal
* [[Dave Mattacks]] – trommer
* [[David Paton]] – bass
* [[Nik Kershaw]] – elektrisk gitar
* [[George Michael]] – korvokal
* [[Fred Mandel]] – synthesizer
* [[Davey Johnstone]] – korvokal
==Salslister==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{|class="wikitable sortable"
!style="width: 200pt;"|Liste (1985)
!style="width: 40pt;"|Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite web|url=http://australian-charts.com/forum.asp?todo=viewthread&id=21533&pages=|title=Forum - ARIA Charts: Special Occasion Charts - CHART POSITIONS PRE 1989|author=bulion|work=ARIA|publisher=Australian-charts.com|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|3
|-
{{singlechart|Austria|3|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Flandern|1|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018}}
|-
|Belgia ([[Top 30|VRT Top 30]] Flandern)<ref>{{cite web|url=http://www.radio2.be/top-30/1985/12/21|title=Radio 2 Top 30|publisher=Top 30|language=nl|accessdate=15. mai 2018|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160331182725/http://www.radio2.be/top-30/1985/12/21|archivedate=31. mars 2016|df=dmy-all}}</ref>
|align="center"|1
|-
{{singlechart|Tyskland2|1|artist=Elton John|song=Nikita|id=1347|accessdate=15. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Ireland2|1|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018}}
|-
|Italia ([[Federazione Industria Musicale Italiana|FIMI]])<ref>{{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/indici/per_interprete/aj.htm|title=Hit Parade Italia|website=HitParadeItalia|language=it|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|19
|-
{{singlechart|Dutch40|1|artist=Elton John|song=Nikita|year=1985|week=49|accessdate=15. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Dutch100|1|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Sveits|1|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018}}
|-
{{singlechart|UK|3|date=1985-11-09|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018|refname=«UK»}}
|-
|}
{|class="wikitable sortable"
!style="width: 200pt;"|Liste (1986)
!style="width: 40pt;"|Plassering
|-
{{singlechart|Canadaadultcontemporary|1|chartid=9445|accessdate=15. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Canadatopsingles|2|chartid=0655|accessdate=15. mai 2018|refname=CA_WEEK}}
|-
|Canada ([[CHUM Chart|''CHUM'']])<ref>{{cite web |url=http://www.1050chum.com/index_chumcharts.aspx?chart=1528 |title=CHART NUMBER 1528– Saturday, 05. april 1986 |accessdate=2016-11-18 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061107210311/http://www.1050chum.com/index_chumcharts.aspx?chart=1528 |archivedate=7. november 2006 |df=dmy-all }} CHUM</ref>
|align="center"|2
|-
{{singlechart|France|6|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018}}
|-
{{singlechart|New Zealand|1|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Norway|2|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018}}
|-
|Poland ([[Lista Przebojów Programu Trzeciego|LP3]])<ref>{{cite web|url=http://lp3.polskieradio.pl/notowania/?numer=197|title=Lista Przebojów Programu 3|publisher=Lista Przebojów Programu Trzeciego|language=pl|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|18
|-
|South Africa ([[Springbok Radio]])<ref>{{cite web|url=http://www.rock.co.za/files/springbok_top_20_(J).html|title=South African Rock Lists Website SA Charts 1965 – 1989 Acts J|website=The South African Rock Encyclopedia|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|1
|-
{{singlechart|Sweden|7|artist=Elton John|song=Nikita|accessdate=15. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Billboardhot100|7|artist=Elton John|accessdate=15. mai 2018|refname=«US»}}
|-
{{singlechart|Billboardadultcontemporary|3|artist=Elton John|accessdate=15. mai 2018}}
|-
|US [[magasinet Cashbox|''Cash Box'']] Top 100<ref>{{cite web |url=http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/19860329.html |title=CASH BOX Top 100 Singles – Week ending MARCH 29, 1986 |accessdate=2014-04-25 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121001104643/http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/19860329.html |archivedate=1. oktober 2012 |df=dmy-all }} ''Cash Box'' magazine</ref>
|align="center"|9
|-
|Zimbabwe Singles Chart<ref>* Zimbabwe. Kimberley, C. ''Zimbabwe: singles chart book''. Harare: C. Kimberley, 2000</ref>
|align="center"|1
|}
{{col-2}}
===Årslister===
{|class="wikitable sortable"
!style="width: 200pt;"|Liste (1985)
!style="width: 40pt;"|Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite web|url=http://www.australian-charts.com/forum.asp?todo=viewthread&id=40275&pages=|title=Forum – ARIA Charts: Special Occasion Charts – Top 100 End of Year AMR Charts - 1980s|website=Australian-charts.com|publisher= Hung Medien|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|71
|-
|Belgia ([[Ultratop 50]] Flandern)<ref>{{cite web|url=http://www.ultratop.be/nl/annual.asp?year=1985|title=Ultratop Jaaroverzichten 1985|website=Ultratop 50|language=nl|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|53
|-
|Italia ([[FIMI]])<ref>{{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yends/hpe1985.htm|title=Hit Parade Italia - I singoli più venduti del 1985|website=FIMI|language=it|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|92
|-
|Nederland ([[Nederlandsk Topp 40]])<ref>{{cite web|url=http://www.top40.nl/bijzondere-lijsten/top-100-jaaroverzichten/1985|title=Top 100-Jaaroverzicht van 1985|website=Nederlandsk Topp 40|language=nl|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|67
|-
|Nederland ([[Single Top 100]])<ref>{{cite web|url=http://www.dutchcharts.nl/jaaroverzichten.asp?year=1985&cat=s|title=Dutch Charts Jaaroverzichten Single 1985|website=Single Top 100|language=nl|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|10
|-
|UK Singles ([[UK Singles Charts|Official Single Charts]])<ref>[[1985 in British music#Best-selling-singlar]]</ref>
|align="center"|28
|}
{|class="wikitable sortable"
!style="width: 200pt;"|Liste (1986)
!style="width: 40pt;"|Plassering
|-
|Austria ([[Ö3 Austria Top 40]])<ref>{{cite web|url=http://www.austriancharts.at/year.asp?cat=s&id=1986|title=Jahreshitparade Singles 1986|website=Ö3 Austria Top 40|language=de|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|7
|-
|Belgia ([[Ultratop 50]] Flandern)<ref>{{cite web|url=http://www.ultratop.be/nl/annual.asp?year=1986|title=Ultratop Jaaroverzichten 1986|website=Ultratop 50|language=nl|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|9
|-
{{singlechart|Canadatopsingles|12|chartid=0760|accessdate=5. november 2016|refname=CA_YE}}
|-
|Tyskland ([[GfK Entertainment Charts|Official German Charts]])<ref>{{cite web|url=https://www.offiziellecharts.de/charts/single-jahr/for-date-1986|title=Single-Jahrescharts 1986|website=GfK Entertainment Charts|language=de|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|12
|-
|Nederland ([[Nederlandsk Topp 40]])<ref>{{cite web|url=http://www.top40.nl/bijzondere-lijsten/top-100-jaaroverzichten/1986|title=Top 100-Jaaroverzicht van 1986|website=Nederlandsk Topp 40|language=nl|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|15
|-
|Nederland ([[Single Top 100]])<ref>{{cite web|url=http://www.dutchcharts.nl/jaaroverzichten.asp?year=1986&cat=s|title=Dutch Charts Jaaroverzichten Single 1986|website=Single Top 100|language=nl|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|30
|-
|New Zealand ([[Recorded Music NZ]])<ref>{{cite web|url=http://nztop40.co.nz/chart/?chart=3875|title=The Official NZ Music Charts - End of Year Charts 1986|website=Recorded Music NZ|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|8
|-
|South Africa ([[Springbok Radio]])<ref>{{cite web|url=http://www.rock.co.za/files/sahits_1986.html|title=Top 20 Hit Singles of 1986|website=The South African Rock Encyclopedia|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|7
|-
|Sveits ([[Swiss Hitparade|Schweizer Hitparade]])<ref>{{cite web|url=http://www.hitparade.ch/charts/jahreshitparade/1986|title=Schweizer Jahreshitparade 1986|website=Den sveitsiske singellista|language=de|accessdate=5. november 2016}}</ref>
|align="center"|6
|-
|US [[magasinet Billboard|''Billboard'']] [[Billboard Hot 100|Hot 100]]<ref>{{cite magazine|date=27. desember 1986|title=Top Pop Singles|url=http://www.americanradiohistory.com/Archive-Billboard/80s/1986/BB-1986-12-27.pdf|magazine=Billboard|location=New York, NY, USA|volume=98|issue=52|page=Y-21|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|87
|-
|US [[Adult Contemporary-lista|Adult Contemporary]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref>{{cite magazine|date=27. desember 1986|title=Top Adult Contemporary Singles|url=http://www.americanradiohistory.com/Archive-Billboard/80s/1986/BB-1986-12-27.pdf|magazine=Billboard|location=New York, NY, USA|volume=98|issue=52|page=Y-27|accessdate=15. mai 2018}}</ref>
|align="center"|17
|-
|US [[magasinet Cashbox|''Cash Box'']] Top 100<ref>{{cite web |url=http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/1986YESP.html |title=The CASH BOX Year-End Charts: 1986 |accessdate=2014-04-25 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120930234839/http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/1986YESP.html |archivedate=30. september 2012 |df=dmy-all }} ''Cash Box'' magazine</ref>
|align="center"|85
|}
===Sal og salstrofé===
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=France|type=single|title=Nikita|artist=Elton John|award=Sølv|relyear=1985|certyear=1985|recent=false|accessdate=22. november 2012|autocat=yes}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=single|title=Nikita|artist=Elton John|award=Sølv|relyear=1985|certyear=1985|accessdate=22. november 2012|autocat=yes}}
{{Certification Table Bottom}}
{{col-end}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nikita (song)|Nikita (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. desember 2011.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elton John-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1985]]
[[Kategori:Songar frå 1985]]
[[Kategori:Songar med musikk av Elton John]]
[[Kategori:Songar med tekst av Bernie Taupin]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Nederland]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Irland]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Tyskland]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i New Zealand]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Sveits]]
[[Kategori:Songar om den kalde krigen]]
[[Kategori:Geffen Records-singlar]]
[[Kategori:The Rocket Record Company-singlar]]
[[Kategori:Richard Clayderman-songar]]
axf0xrolqmtvrjwvnna27nb9iptlvdr
Rossinière
0
211551
3400348
2861120
2022-08-27T07:50:46Z
D’Azur
17794
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kommune Sveits
| namn= Rossinière
| bilete= GareRossiniere.jpg
| bilettekst= Rossinière togstasjon
| kommunevåpen= CHE Rossinière COA.svg
| språk= fransk
| kanton= Vaud
| isokode = CH-VD
| distrikt= [[Riviera-Pays-d'Enhaut]]
| latd=46|latm=28|longd=7|longm=05
| postnummer= 1658
| kommunenummer= 5842
| areal= 23.4
| høgd= 920
| innbyggjarar= 492|innbyggjarar_i_år=2000
| nettside= www.rossiniere.ch
| borgarmeister= Daniel Martin
}}
'''Rossinière''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i [[Riviera-Pays-d'Enhaut]] i kantonen [[Vaud]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-VD|5842 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-VD|5842 }}) og eit areal på {{areal|23 }}. Kommunesenteret ligg 920 meter over havet.
Kommunen ligg nær elva [[Saane]]. Han består av landsbyen Rossinière og grenda La Tine og spreidde busetnader. Ein dam i Saane dannar [[Lac du Vernex]].
== Kjelder ==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rossinière|Rossinière]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. mars 2012.''
</div>
==Bakgrunnsstoff==
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kommunar i Vaud]]
ay2fc4j8daz6q0i5jkjfj47wdmldaab
3400356
3400348
2022-08-27T08:02:31Z
Ranveig
39
Malar
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kommune Sveits
| namn= Rossinière
| bilete= GareRossiniere.jpg
| bilettekst= Rossinière togstasjon
| kommunevåpen= CHE Rossinière COA.svg
| språk= fransk
| kanton= Vaud
| isokode = CH-VD
| distrikt= [[Riviera-Pays-d'Enhaut]]
| latd=46|latm=28|longd=7|longm=05
| postnummer= 1658
| kommunenummer= 5842
| areal= 23.4
| høgd= 920
| innbyggjarar= 492|innbyggjarar_i_år=2000
| nettside= www.rossiniere.ch
| borgarmeister= Daniel Martin
}}
'''Rossinière''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i [[Riviera-Pays-d'Enhaut]] i kantonen [[Vaud]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-VD|5842 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-VD|5842 }}) og eit areal på {{areal|23 }}. Kommunesenteret ligg 920 meter over havet.
Kommunen ligg nær elva [[Saane]]. Han består av landsbyen Rossinière og grenda La Tine og spreidde busetnader. Ein dam i Saane dannar [[Lac du Vernex]].
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rossinière|Rossinière]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. mars 2012.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kommunar i Vaud]]
o8dg844en5gynyjgx8xihdvd30xp92h
Rougemont
0
211552
3400301
2861798
2022-08-26T19:48:47Z
D’Azur
17794
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks kommune Sveits
| namn= Rougemont
| bilete= Rougemont picswiss.jpg
| kommunevåpen= CHE Rougemont COA.svg
| språk= fransk
| kanton= Vaud
| isokode = CH-VD
| distrikt= [[Riviera-Pays-d'Enhaut]]
| latd=46|latm=29|longd=7|longm=13
| postnummer= 1659
| kommunenummer= 5843
| areal= 48.56
| høgd= 1007
| innbyggjarar= 905|innbyggjarar_i_år=2003
| nettside= www.rougemont.ch
| borgarmeister=
|}}
'''Rougemont''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[Riviera-Pays-d'Enhaut]] i [[Kantonar i Sveits|kantonen]] [[Vaud]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-VD|5843 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-VD|5843 }}) og eit areal på {{areal| 49}}. Kommunesenteret ligg 1007 meter over havet.
Rougemont ligg langs elva [[Saane]].
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rougemont, Switzerland|Rougemont, Switzerland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. mars 2012.''
</div>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kommunar i Vaud]]
[[Kategori:Vintersportstader i Sveits]]
p1o975myy86xgapukwq2wkmqshtw89y
Slaget ved San Pietro
0
214765
3400344
3005233
2022-08-27T07:47:41Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks militære konfliktar
| konflikt = Slaget ved San Pietro
| del av = [[den polske arvefølgjekrigen]]
| dato = 29. juni 1734
| stad = Crocetta, nær [[Parma]], då i [[hertugdømet Parma]], i dag i [[Italia]]
| resultat = Fransk-sardisk siger
| part1 = {{flagg|Frankrike|kongedøme}}<br>{{flagg|Sardinia}}
| part2 = {{flagg|Det austerrikske riket}}
| kommandant1 = {{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[François-Marie de Broglie]]<br>{{flaggikon|Frankrike|kongedøme}} [[François de Franquetot de Coigny]]
| kommandant2 = [[Florimund Mercy]]{{KIA}}<br>[[Fredrik Ludvig av Württemberg-Winnental|Fredrik av Württemberg]]
| styrke1 = 60 000 mann
| styrke2 = 50 000 mann
| tap1 = 4 400 drepne og skadde
| tap2 = 6 200 drepne og skadde
}}
{{Den polske arvefølgjekrigen}}
'''Slaget ved San Pietro''', òg kjend som '''slaget ved Crocetta''' eller '''slaget ved Parma''' vart utkjempa den 29. juni 1734, mellom soldatane til [[Frankrike]] og [[Kongedømet Sardinia|Sardinia]] på den eine sida og [[Habsburgmonarkiet|Habsburg-austerrikske]] soldatar på den andre, som ein del av [[den polske arvefølgjekrigen]], mellom landsbyen La Crocetta og byen [[Parma]], då i [[hertugdømet Parma]]. Austerrikske soldatar gjekk til åtak på ei fransk-sardisk skyttargravsstilling og vart til slutt drivne attende, mellom anna fordi kommandanten deira, [[Florimund Mercy]], omkom og nestkommanderande [[Fredrik Ludvig av Württemberg-Winnental|Fredrik av Württemberg]] vart skadd. Begge sider leid store tap i slaget, som varte det meste av dagen.
==Bakgrunn==
{{detaljar|den polske arvefølgjekrigen}}
Etter at kong [[August II av Polen]] døydde i februar 1733, prøvde dei europeiske stormaktene med diplomati og militær makt, å påverke valet av etterfølgjaren hans. I august 1733 vart [[Stanisław Leszczyński]] vald til konge av den polske riksdagen, medan [[August III av Polen|Fredrik August, kurfyrste av Sachsen]] vart vald i oktober same år med støtte frå Russland. Stanisław hadde hovudsakleg støtte hos [[Frankrike]], medan Fredrik August vart støtta av [[Russland]] og [[Habsburgmonarkiet|Habsburg]]-keisaren [[Karl VI av Det tysk-romerske riket|Karl VI]]. Den 10. oktober erklærte Frankrike krig mot Austerrike og Sachsen, for at dei skulle trekkje militærstyrkane sine ut av [[Polen]], og kort tid etter invaderte dei både [[Rheinland]] og Habsburgområda i det som i dag er [[Italia|Nord-Italia]]. Det italienske felttoget vart utført i samarbeid med kong [[Karl Emmanuel III av Sardinia]], som Frankrike hadde lovd [[hertugdømet Milano]] til i [[Torino-traktaten i 1733|Torinotraktaten]], signert i september 1733.
===Allierte tar Milano===
I oktober 1733 tok ein samla fransk-sardisk armé, med over 40 000 mann leia av Karl Emmanuel, raskt kontroll over områda til Milano utan særleg motstand frå dei om lag 12 000 austerrikske soldatane som forsvarte hertugdømet. Etter å ha erobra [[Tortona]] i februar 1734 slo dei leir for vinteren.
I november 1733 slo den 81 år gamle franske marskalken [[Claude Louis Hector de Villars|de Villars]] seg til armeen. Han og Karl Emmanuel var usamde om strategien, sidan Karl var skeptisk til franskmennene og ønskte å sikre Milano for seg sjølv, medan Villars ønskte å sikre sørenden av fjellovergangane over [[Alpane]] for å hindre austerrikske forsterkingar å nå Italia. Taktikken til Karl Emmanuel var mellom anna å med vilje forseinke rørsler som ikkje passa inn med måla hans. Villars vart frustrert og bad om å verte kalla attende i mai 1734. På veg til Frankrike vart han sjuk og døydde i [[Torino]] i juni. DEi franske soldatane i armeen vart då kommandert av generalane [[François-Marie de Broglie|de Broglie]] og [[François de Franquetot de Coigny|Coigny]], som vart gjort til marskalkar.
Seint i juni 1734 vendte Karl Emmanuel attende til Torino, fordi kona [[Polyxena av Hessen-Rotenburg]] var sjuk. Han bad dei franske marskalkane om å unngå offensive handlingar fram til han vendte attende, sjølv om dette truleg var eit ledd i forseinkingstaktikken hans.
===Austerriksk felttog===
Som svar til at dei allierte erobra Milano, organiserte Austerrike ein armé for å ta dei attende. Sidan Karl Emmanuel insisterte på å sikre området kring Milano, klarte nokre austerrikske soldatar å krysse Alpane til skansen i [[Mantova]] så tidleg som november 1733, og forsterka styrken der til om lag 7 000 mann. Mot slutten av året hadde garnisonen vokse til 12 000, hovudsakleg soldatar henta frå skansane i hertugdømet Milano. [[Fredrik Ludvig av Württemberg-Winnental|Fredrik av Württemberg]] oppretta patruljar langs elvane [[Po]] og [[Oglio]] for å overvake rørslene til dei allierte i januar 1734, og forskansa grensa mellom Tirol og Milano. I mars hadde storleiken på armeen vokse til 24 000 og feltmarskalk [[Florimund Mercy]] hadde teke kommando over styrkane. Han heldt fram å oppretthalde ei defensiv stilling, sidan han tenkte at ei offensiv handling ville gjere Mantova eller Tirol for svake. Det var først tidleg i april at den austerrikske armeen marsjerte ut for å møte dei allierte, og samla seg langs elva [[Mincio ]]. [[Eugene av Savoie]] gav i eit brev datert 26. april Mercy ordre om å starta felttoget. Dei totale styrkane til Austerrike i Nord-Italia hadde no vokse til meir enn 55 000.
Den 1. mai starta venstreflanken til den austerrikske armeen å krysse Po, og tvinga franske avdelingar på sørbreidda å vende attende mot [[Parma]]. Gjennom mai flytta denne flanken, kommandert av Fredrik av Württemberg, seg opp elva mot Parma, medan høgreflanken, under marskalk Mercy, flytta seg meir langsamt, forseinka på grunn av mangel på forsyningar. Den aldrande Mercy vart òg råka av [[hjerneslag]] i denne perioden og han mista synet. 1. juni dreiv Fredrik bort ei avdeling franske soldatar som var stasjonerte for å forsvare bruhovudet ved [[Colorno]], ikkje langt frå Parma. Frå 3. til 8. juni kryssa mesteparten av den allierte armeen Po ved Sacca og slo seg saman med forsvarsstilligna der. Den 4. og 5. juni dreiv ei avdeling av sardiske soldatar austerrikarane frå Colorno, som trekte seg attende til [[Sorbolo]] for å planlegge eit åtak mot den allierte stillinga i Parma.
==Slaget==
Marskalk Coigny avgjorte å halde stand ved Parma, og den 28. juni sette han opp ei sterk stilling utanfor bymurane. Han ankra venstreflanken ved forsvarsverka i byen og høgreflanken ved landsbyen Crocetta, der han vart verna av myrområda kring [[elva Taro]]. Vegen mellom Crocetta og Parma gjekk langs ei [[vegfylling]], og Coigny hadde grave djupe grøfter på kvar sider av vegen.
Marskalk Mercy kryssa [[Taro-elva|Taro]] i front av armeen sin og om lag kl. 1000 fyrte han av skot mot den franske fortroppen, som trekte seg attende. Då Mercy nådde Crocetta gav han ordre til Fredrik, som kommanderte venstreflanken til austerrikarane, om å angripe med ein gong. Prinsen meinte han først måtte få fleire soldatar over elva og setje dei opp i linja. Mercy sa då «gjer som du vil, eg gjer det på min måte» og leia høgreflanken inn i slaget. Soldatane hans byrja å rykke fram og fylte grøfte med [[faskin]]er i eit knusande bombardement frå dei allierte. Den første bølgja vart driven attende, men Mercy heldt stand åtaket, og sendte utkvilte regiment inn i åtaket. Dei heldt fram arbeidet med å fylle att grøftene, mellom anna ved å kaste lika av soldatane sine ned i dei. Dei var på veg til å ta den første franske linja då Mercy vart treft og drepen av ei muskettkule, og skapte forvirring og uorden i linjene.
Fredrik kom då fram, tok over kommandoen og gjenoppretta ordenen. Austerrikarane fekk kontroll over vegfyllinga og starta å fylle grøfte på andre sida, denne gongen med lika til fienden. Fredrik fekk to hestar skoten under seg, og trekte seg etter kvart attende frå slagmarka med mindre skadar. Austerrikarane heldt derimot fram åtaket og dreiv franskmennene til murane ved Parma under tunge kampar. Franskmennene heldt desperat stand, og klarte etter kvart å stoppe det austerrikske åtaket. Austerrikarane trekte seg attende sørover då mørkret fall på.
==Etterverknad==
Austerrikarane fekk 6 172 drepne og skadde soldatar, mellom anna marskalk Mercy og seks generalar. Det var òg mange som deserterte. Franskmennene fekk 4 000 drepne og skadde soldatar og sardinarane 400. Sjølv om dei allierte klarte å halde slagmarka, vart det ikkje rekna som ein stor siger på grunn av dei store tapa.
Fredrik søkte tilflukt i borga [[Montechiarugolo]] der han skreiv ein rapport om slag til keisaren, og skulda nederlaget på omsynsløysa til Mercy. Austerrikarane trekte seg etter kvart attende til elva [[Secchia]], der dei i juli fekk forsterkingar og ein ny kommandant, feltmarskalk [[Dominik von Königsegg-Rothenfels|Königsegg]]. Det skjedde lite då dei to armeane stod på kvar si side av Secchia fram til september, før Königsegg starta ei rekkje manøvrer som enda med at austerrikarane tapte [[Slaget ved Guastalla|ved Guastalla]], igjen med store tap, den 19. september. Austerrikarane trekte seg då attende til Oglio, ei stilling dei heldt resten av året.
Mange av innbyggjarane i Parma var vitne til slaget, mellom andre den venetianske skodespelarforfattaren [[Carlo Goldoni]], som då var i byen.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Battle of San Pietro|Battle of San Pietro]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. april 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* [http://books.google.com/books?id=d7YUAAAAYAAJ&dq=Coigny%20Parma%201734&pg=PA169#v=onepage&q=Coigny%20Parma%201734&f=false History of the house of Austerrike, Volume 3], William Coxe (1889)
* [http://books.google.com/books?id=02kPAAAAYAAJ&dq=inauthor%3AMartin%20Villars%20Parma&pg=PA171#v=onepage&q=inauthor:Martin%20Villars%20Parma&f=false Martin's history of Frankrike: The decline of the Fransk monarki, Volume 1], Henri Martin, translated by Mary Louise Booth (1866)
* ''la battaglia di Parma'' Atti del Congresso Internazionale di Scienze Storiche, du Prof. Dott. Ludovico Oberziner (1906)
* ''Parma'' Edition Quaderni Parmensi, de Gianfranco Stella (1988)
* ''Parma e Vienna'' Edition Artegrafica Silva - Parma, de Adele Vittoria marsi (1988)
* ''la battaglia di San Pietro'' Edition Aurea Parma, de Giancarlo Gonizzi (2004)
* [http://www.kuk-wehrmacht.de/gefechte/17340629parma.html Die Schlacht bei Parma (in German)]
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
{{DEFAULTSORT:Slaget ved San Pietro}}
[[Kategori:Slag i den polske arvefølgjekrigen]]
[[Kategori:Franske slag|San Pietro]]
[[Kategori:Austerrikske slag|San Pietro]]
[[Kategori:Konfliktar i 1734]]
[[Kategori:Italiensk militærhistorie]]
[[Kategori:Parma]]
eluphmd6f8kghmd0s64k0pzxliz0u49
Heydər Əliyev adına İdman Konsert Kompleksi
0
214856
3400349
3332054
2022-08-27T07:51:09Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks arena
| namn = Heydər Əliyev adına İdman Konsert Kompleksi
| offisielt namn = Heydər Əliyev adına İdman Konsert Kompleksi
| stad = [[Baku]] i [[Aserbajdsjan]]
| kapasitet = 7 800
| påbegynt = [[1977]]
| opna = [[1990]]
| hendingar =
* [[VM i rytmisk gymnastikk 2005]]
* [[EM i rytmisk gymnastikk 2007]] og [[EM i rytmisk gymnastikk 2009|2009]]
* [[EM i taekwondo 2007]]
* [[VM i wrestling 2007]]
* [[VM i amatørboksing 2011]]
}}
'''Heydər Əliyev adına İdman Konsert Kompleksi''' (aserbajdsjansk for ''Heydər Əliyev sport -og utstellingskompleks'') er det største utstellingslokalet i [[Baku]] i [[Aserbajdsjan]]. Sidan det opna i 1990 har om lag 40 internasjonale tevlingar i ulike sportar vorte haldne i komplekset. Det har plass til 7 800 personar, noko som gjer det til en av dei største sportsarenaane i landet.
==Eurovision Dance Contest==
Heydər Əliyev adına İdman Konsert Kompleksi skulle vere arena for [[Eurovision Dance Contest 2009]], men tevlinga har vorte utsett på ubestemd tid på grunn av mangel på deltakarland.
==Eurovision Song Contest 2012==
Då det vart klårt at Aserbajdsjan skulle arrangere [[Eurovision Song Contest 2012]] stod komplekset som ein av hovudkandidatane til å verte arena. Seinare valde ein å byggje ein ny arena for tevlinga, [[Bakı Kristal Zalı]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Hejdar Alijevs sport- och utställningskomplex|Hejdar Alijevs sport- och utställningskomplex]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 3. mai 2012.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byggverk i Baku]]
[[Kategori:Skipingar i 1990]]
r1wxg01dlimr5dqdw72jv3zr93zb60u
Lisa Aisato
0
216290
3400309
3400209
2022-08-26T22:03:16Z
Andreasv
1840
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks kunstnar}}
'''Lisa Aisato N'jie Solberg''' ({{datoar}}) er ein norsk [[biletkunst]]nar, [[illustratør]] og [[forfattar]].
Ho debuterte som bildebokforfattar i 2008. Ho har også illustrert verk av [[Tor Åge Bringsværd]], [[Klaus Hagerup]], [[Maja Lunde]], [[Linn Skåber]] og systera si [[Haddy Njie]].<ref name=Bokhandlerprisen/>
Ho illustrerte for vekebladet til Dagbladet, [[Dagbladet Magasinet]], frå 2009 til 2020.<ref name=Cappelen/>
==Prisar og utmerkingar==
Aisato og Njie vann [[Teskjekjerringprisen]] for 2016 for ''Snart sover du - Et års god natt.''
Dette året mottok Aisato også litteraturprisen frå Fredrik Halvorsens legat og [[Sørlandets litteraturpris]] for biografien om [[Astrid Lindgren]].<ref name=Cappelen>{{Citation|title=Teskjekjerringprisen til Haddy Njie og Lisa Aisato|url=https://www.cappelendamm.no/cappelendamm/forfattere/forfatternyheter/article101020.ece|website=www.cappelendamm.no|accessdate=2020-09-15|language=no|}}</ref>
2018 vann ho [[Ordknappen]] for ''Jenta som ville redde bøkene''.<ref name=Cappelen/>
2019 vann ho [[Skolebibliotekarforeningens litteraturpris]].<ref name=Cappelen/>
I 2019 vann ho [[Bokhandlarprisen|Bokhandlerprisen]] for ''Livet – illustrert''. Dette var fyrste gongen ei [[biletbok]] vann denne prisen.<ref name="Bokhandlerprisen">{{Citation|title=Lisa Aisato får Bokhandlerprisen for 2019|url=https://www.nrk.no/osloogviken/lisa-aisato-far-bokhandlerprisen-for-2019-1.14787852|website=NRK|date=2019-11-19|accessdate=2020-09-15|language=nb-NO|first=Christian Nicolai|last=Bjørke}}</ref>
[[Fil:Odd er et egg I.jpg|mini|''Odd er et egg'' (2010)]]
[[Fil:Lisa Aisato Bird.jpg|mini|''Fugl'' (2013)]]
==Verk==
===Bøker med tekst og illustrasjonar av Lisa Aisato===
* 2008: ''Til min elskede'', utgitt av [[Gyldendal norsk forlag]]
* 2008: ''Mine to oldemødre'', [[bildebok]] for barn utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2010: ''Odd er et egg'', biletbok for barn utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2013: ''Fugl'', Gyldendal
* 2014: ''En fisk til Luna'', Gyldendal
*2018: ''Snokeboka'', [[Gyldendal]]
*2019: ''Livet - illustrert'', [[Kagge Forlag]]
===Illustrasjonar i bornebøker skrivne av andre forfattarar===
* 2007: ''Damms leseunivers 2'', utgitt av [[Cappelen Damm]]
* 2009: [[Julia Kahrs]]: ''Sølvrevene'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2009: ''Den store sangboken'' (hovedillustratør), utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2010: [[Anna Bache-Wiig]]: ''Don Fridtjof'', utgitt av Cappelen Damm
* 2010: [[Tor Åge Bringsværd]]: ''Tambar og harepusene'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2010: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar er et troll'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2011: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar og sjøormen'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2011: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar og trollkjerringa'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2012: [[Brynjulf Jung Tjønn]]: ''Fotballskoene'' , utgitt av Cappelen Damm
* 2012: [[Gaute Heivoll]]: ''Svalene under isen'', utgitt av Cappelen Damm
* 2012: [[Ingrid Bjørnov]]: ''Se Norges blomsterdal', utgitt av [[vega forlag]]
* 2012: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar og sjumilsstøvlene'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2012: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar og eventyrsverdet'', Gyldendal
* 2012: [[Brynjulf Jung Tjønn]]: ''Fotballskoene'', Cappelen Damm
* 2012: [[Gaute Heivoll]]: ''Svalene under isen'', Cappelen Damm
* 2012: [[Ingrid Bjørnov]]: ''Se Norges blomsterdal'', [[Vega Forlag]]
* 2012: [[Jesper Juul]]: ''Vier Werte, die Kinder ein Leben lang tragen'', Gräfe und Unzer
* 2013: ''Salto elevbok'', Gyldendal
* 2013: ''Kaleido - lese- og skrivebok 1A'', Cappelen Damm
* 2013: [[Asbjørnsen og Moe]]: ''Asbjørnsen og Moe og de gode hjelperne: en eventyrfeiring'', Cappelen Damm
* 2014: ''Barnas store julebok'', Gyldendal
* 2014: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar får en ny venn'', Gyldendal
* 2015: [[Gaute Heivoll]]: ''Det svarte pianoet'', Cappelen Damm
* 2015: [[Agnes-Margrethe Bjorvand]]: ''Astrid Lindgren'', Cappelen Damm
* 2015: Tor Åge Bringsværd: ''Tell med Tambar'', Gyldendal
* 2016: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar har bursdag'', Gyldendal
* 2016: [[Haddy Njie]]: ''Snart sover du - Et års god natt'', Cappelen Damm
* 2016: Jesper Wung-Sung: ''Frøen og fluen'', Rosinante & Co
* 2016: [[Thomas Marco Blatt]]: ''Bror, søster - dikt for barn'', Cappelen Damm
* 2017: Bjørk Matheasdatter: ''Å elske og bli elsket'', Gyldendal
* 2017: [[Klaus Hagerup]]: ''Jenta som ville redde bøkene'', Gyldendal
* 2018: [[Maja Lunde]]: ''Snøsøsteren'', Kagge Forlag
*2018: [[Linn Skåber]]: ''Til ungdommen'', Pitch Forlag
*2018: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar på sykehuset'', Gyldendal
*2019: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar på hyttetur'', Gyldendal
*2019: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar begynner på skolen'', Gyldendal
*2019: ''Min første sangbok'', Gyldendal
*2019: ''Min første dyresangbok'', Gyldendal
*2019: [[Katherine Paterson]]: ''On the night of his birth'', Flyaway books (USA)
*2020: [[Linn Skåber]]: ''Til de voksne'', Pitch Forlag
*2020: [[Maja Lunde]]: ''Solvokteren'', Kagge Forlag
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Lisa Aisato N'jie Solberg|Lisa Aisato N'jie Solberg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. juni 2012.''
{{refslutt}}
{{spire|litteratur}}
[[Kategori:Norske illustratørar]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Vinnarar av Bokhandlarprisen]]
[[Kategori:Vinnarar av Sørlandets litteraturpris]]
rbd17m6vvqul8refd0ck2twkdzl7b3f
3400385
3400309
2022-08-27T11:49:03Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks kunstnar}}
'''Lisa Aisato N'jie Solberg''' ({{datoar}}) er ein norsk [[biletkunst]]nar, [[illustratør]] og [[forfattar]].
Ho debuterte som bildebokforfattar i 2008. Ho har også illustrert verk av [[Tor Åge Bringsværd]], [[Klaus Hagerup]], [[Maja Lunde]], [[Linn Skåber]] og systera si [[Haddy Njie]].<ref name=Bokhandlerprisen/>
Ho illustrerte for vekebladet til Dagbladet, [[Dagbladet Magasinet]], frå 2009 til 2020.<ref name=Cappelen/>
==Prisar og utmerkingar==
Aisato og Njie vann [[Teskjekjerringprisen]] for 2016 for ''Snart sover du - Et års god natt.''
Dette året mottok Aisato også litteraturprisen frå Fredrik Halvorsens legat og [[Sørlandets litteraturpris]] for biografien om [[Astrid Lindgren]].<ref name=Cappelen>{{Citation|title=Teskjekjerringprisen til Haddy Njie og Lisa Aisato|url=https://www.cappelendamm.no/cappelendamm/forfattere/forfatternyheter/article101020.ece|website=www.cappelendamm.no|accessdate=2020-09-15|language=no|}}</ref>
2018 vann ho [[Ordknappen]] for ''Jenta som ville redde bøkene''.<ref name=Cappelen/>
2019 vann ho [[Skolebibliotekarforeningens litteraturpris]].<ref name=Cappelen/>
I 2019 vann ho [[Bokhandlarprisen|Bokhandlerprisen]] for ''Livet – illustrert''. Dette var fyrste gongen ei [[biletbok]] vann denne prisen.<ref name="Bokhandlerprisen">{{Citation|title=Lisa Aisato får Bokhandlerprisen for 2019|url=https://www.nrk.no/osloogviken/lisa-aisato-far-bokhandlerprisen-for-2019-1.14787852|website=NRK|date=2019-11-19|accessdate=2020-09-15|language=nb-NO|first=Christian Nicolai|last=Bjørke}}</ref>
[[Fil:Odd er et egg I.jpg|mini|''Odd er et egg'' (2010)]]
[[Fil:Lisa Aisato Bird.jpg|mini|''Fugl'' (2013)]]
==Verk==
===Bøker med tekst og illustrasjonar av Lisa Aisato===
* 2008: ''Til min elskede'', utgitt av [[Gyldendal norsk forlag]]
* 2008: ''Mine to oldemødre'', [[bildebok]] for barn utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2010: ''Odd er et egg'', biletbok for barn utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2013: ''Fugl'', Gyldendal
* 2014: ''En fisk til Luna'', Gyldendal
*2018: ''Snokeboka'', [[Gyldendal]]
*2019: ''Livet - illustrert'', [[Kagge Forlag]]
===Illustrasjonar i bornebøker skrivne av andre forfattarar===
* 2007: ''Damms leseunivers 2'', utgitt av [[Cappelen Damm]]
* 2009: [[Julia Kahrs]]: ''Sølvrevene'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2009: ''Den store sangboken'' (hovedillustratør), utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2010: [[Anna Bache-Wiig]]: ''Don Fridtjof'', utgitt av Cappelen Damm
* 2010: [[Tor Åge Bringsværd]]: ''Tambar og harepusene'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2010: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar er et troll'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2011: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar og sjøormen'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2011: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar og trollkjerringa'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2012: [[Brynjulf Jung Tjønn]]: ''Fotballskoene'' , utgitt av Cappelen Damm
* 2012: [[Gaute Heivoll]]: ''Svalene under isen'', utgitt av Cappelen Damm
* 2012: [[Ingrid Bjørnov]]: ''Se Norges blomsterdal'', utgitt av [[vega forlag]]
* 2012: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar og sjumilsstøvlene'', utgitt av Gyldendal norsk forlag
* 2012: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar og eventyrsverdet'', Gyldendal
* 2012: [[Brynjulf Jung Tjønn]]: ''Fotballskoene'', Cappelen Damm
* 2012: [[Gaute Heivoll]]: ''Svalene under isen'', Cappelen Damm
* 2012: [[Ingrid Bjørnov]]: ''Se Norges blomsterdal'', [[Vega Forlag]]
* 2012: [[Jesper Juul]]: ''Vier Werte, die Kinder ein Leben lang tragen'', Gräfe und Unzer
* 2013: ''Salto elevbok'', Gyldendal
* 2013: ''Kaleido - lese- og skrivebok 1A'', Cappelen Damm
* 2013: [[Asbjørnsen og Moe]]: ''Asbjørnsen og Moe og de gode hjelperne: en eventyrfeiring'', Cappelen Damm
* 2014: ''Barnas store julebok'', Gyldendal
* 2014: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar får en ny venn'', Gyldendal
* 2015: [[Gaute Heivoll]]: ''Det svarte pianoet'', Cappelen Damm
* 2015: [[Agnes-Margrethe Bjorvand]]: ''Astrid Lindgren'', Cappelen Damm
* 2015: Tor Åge Bringsværd: ''Tell med Tambar'', Gyldendal
* 2016: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar har bursdag'', Gyldendal
* 2016: [[Haddy Njie]]: ''Snart sover du - Et års god natt'', Cappelen Damm
* 2016: Jesper Wung-Sung: ''Frøen og fluen'', Rosinante & Co
* 2016: [[Thomas Marco Blatt]]: ''Bror, søster - dikt for barn'', Cappelen Damm
* 2017: Bjørk Matheasdatter: ''Å elske og bli elsket'', Gyldendal
* 2017: [[Klaus Hagerup]]: ''Jenta som ville redde bøkene'', Gyldendal
* 2018: [[Maja Lunde]]: ''Snøsøsteren'', Kagge Forlag
*2018: [[Linn Skåber]]: ''Til ungdommen'', Pitch Forlag
*2018: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar på sykehuset'', Gyldendal
*2019: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar på hyttetur'', Gyldendal
*2019: Tor Åge Bringsværd: ''Tambar begynner på skolen'', Gyldendal
*2019: ''Min første sangbok'', Gyldendal
*2019: ''Min første dyresangbok'', Gyldendal
*2019: [[Katherine Paterson]]: ''On the night of his birth'', Flyaway books (USA)
*2020: [[Linn Skåber]]: ''Til de voksne'', Pitch Forlag
*2020: [[Maja Lunde]]: ''Solvokteren'', Kagge Forlag
==Kjelder==
{{refstart}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Lisa Aisato N'jie Solberg|Lisa Aisato N'jie Solberg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. juni 2012.''
{{refslutt}}
{{spire|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske illustratørar]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattarar]]
[[Kategori:Vinnarar av Bokhandlarprisen]]
[[Kategori:Vinnarar av Sørlandets litteraturpris]]
29tjg4vqwv3sdbfdmxshzw2hjtszq37
Flaggermuspetrell
0
216817
3400389
3400119
2022-08-27T11:52:13Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Cookspetrel1.jpg
| bilettekst = Flaggermuspetrell{{foto|Wikipedia-brukar Aviceda}}
}}
'''Flaggermuspetrell''' (''Pterodroma cookii'') er ein [[pelagisk]] [[fugl]] og ein medlem av slekta ''[[Pterodroma]]''-petrellar, ein av dei minste petrellane. Som hekkefugl er han [[endemisk]] til [[New Zealand]]. Han er ein [[flyttfugl]] som migrerer til austre og nordlege [[Stillehavet]].
Fuglen er 26 til 29 centimeter i kroppslengd, og han veg ca. 200 gram.<ref name="heather">Heather og Robertson, 2005</ref> I hovudtrekk er denne arten kvit på undersida med lys grå overside. Det kvite nedst på framhovudet går over i lyst grått øvst på panna. Han har ein mørk flekk rundt auga. Oversida viser ein mørk markert 'M' i flukt.<ref name="bli"/> Undersida av vengknoken har berre ei kort svart linje i retning kroppsida. Nebbet er lite og svart, men beina er blålege med gult på symjehuda.<ref name="heather"/>
Hekkekoloniane ligg på tre små øyar i New Zealand, langt dei fleste hekkar i store koloniar på [[Little Barrier Island]], nokre få par på [[Great Barrier Island]] og Codfish Island. Frå april månad [[Fugletrekk|migrerer]] flaggermuspetrellane til havområdet utanfor og mellom [[Chile]] og [[California]], somme spreier seg nord til [[Alaskabukta]]. Dei er attende i New Zealand omkring august. Nokre få kan overvintre ved hekkekoloniane. Flaggermuspetrellen hekkar i djupe hòler, opp til fem meter inn i bakken. Rugetida for det eine kvite egget er ca. 47 dagar og ungen er flygedyktig etter ca. 88 dagar, frå midten av mars til midten av april.
Flaggermuspetrellar et mest [[blekksprut]], men tar òg noko [[småfisk]] og [[krepsdyr]].<ref name="heather"/>
Populasjonen er estimert til totalt 670 000 individ og er aukande.<ref name="bli">BirdLife International 2012</ref>
== Kjelder ==
{{refopning}}
*Barrie Heather og Hugh Robertson, ''The Field Guide to the Birds of New Zealand'' (revised edition), Viking, 2005
*[[BirdLife International]] (2012) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=3888 Pterodroma cookii]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 13. juni 2012.
{{refslutt}}
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://ibc.lynxeds.com/species/cooks-petrel-pterodroma-cookii Videoar, bilete og lydopptak av flaggermuspetrellear] hos Internet Bird Collection
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stormfuglfamilien]]
ea1sb4iejwgb0qyhn80nhdm83skmdug
Pite älv
0
217626
3400303
2952054
2022-08-26T21:06:20Z
Olve Utne
10
Namna på pite og lule.
wikitext
text/x-wiki
{{Geoboks|elv
| namn = Pite älv
| andre namn = Piteälven, , Piteå älv
| bilete = Trollforsen.jpg
| bilettekst = Trollforsen i september 2010
| land = Sverige
| kjelde = Pieskehaure
| munning = Bottenviken
| munning høgd = 0
| munning lat_d =65 | munning lat_m =21 | munning lat_s =52 | munning lat_NS =N
| munning long_d =21 | munning long_m =19 | munning long_s =22 | munning long_EW =E
| lengd = 400
| lengd_merknad = <ref name=ne>{{cite encyclopedia | title=Piteälven | encyclopedia=[[Nationalencyklopedin]] | url=http://www.ne.se/piteälven | language=Swedish | accessdate=14 July 2010}} {{Subscription required}}</ref>
| nedslagsfelt = 11285.3
| nedslagsfelt_merknad = <ref>{{cite web | title=Län och huvudavrinningsområden i Sverige | url=http://www.smhi.se/sgn0102/n0205/lan_haro_huvud.pdf | language=Swedish | publisher=[[SMHI]] | accessdate=14 July 2010}}</ref>
| vassføring = 160
| vassføring_merknad = <ref name=ne />
| kart =Karta Pitealven position.gif
| karttekst = Pite älv
}}
[[Fil:Benbryteforsen.jpg|mini|venstre|Pite älv ved Benbryteforsen. {{foto|Curt Löfwenberg}}]]
[[Fil:Inlandsbanan bridge 2.jpg|mini|venstre|Kombibru bil/tog på [[Inlandsbanan]].]]
'''Pite älv''' eller ''Piteälven'' ([[pitesamisk]] ''Bidumiedno'', [[lulesamisk]] ''Bihtámädno'') er ei elv i [[Norrbottens län]] i [[Sverige]]. Ho er 410 km lang<ref>[http://web.archive.org/web/20060721130302/http://www.smhi.se/sgn0102/n0204/vdragreg.pdf SMHI Vattendragsregistret]</ref>, med eit [[nedslagsfelt]] på 11 285 km²<ref>[http://www.smhi.se/sgn0102/n0205/lan_haro_huvud.pdf Sveriges huvudavrinningsområden]</ref> og ein [[middelvassføring]] ved utløpet på 160 m³/s.
Elva har utspring frå innsjøen [[Pieskehaure]] ved grensa mot Noreg, like aust for [[Sulitjelma]]. Ho renn derfrå i søraustleg retning og passerer gjennom fleire store innsjøer, som [[Tjeggelvas]] og [[Vuolvojaure]]. Ho munnar ut i [[Bottenviken]] ved Pitsund, 10 kilometer sør for [[Piteå]]. Dei største sideelvane er [[Abmoälven]], [[Varjisån]], [[Vistån]] og [[Lillpiteälven]].
Pite älv er ei av nasjonalelvane i Sverige, og er saman med [[Vindelälven]], [[Torne älv]] og [[Kalixälven]] ei av dei fire store elvane i [[Norrland]] som ikkje er utbygd til [[vasskraft|kraftproduksjon]]. Den største fossen er [[Storforsen]] ved [[Vidsel]], som òg er det største turistmålet i Norrbotten med ca. 180 000 vitjande per år. Andre kjende fossar er [[Trollforsarna]], [[Benbryteforsen]], [[Åkerselforsen]], [[Trångforsen]] og [[Fällforsen]]. Ved Hundforsen kryssar [[Inlandsbanan]] elva på ein av dei få gjenverande kombibruene i Sverige som vert trafikkert av både bil og tog i same løp.
==Referansar==
{{Referansar}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Sverige]]
[[Kategori:Norrbottens län]]
5ujzbh2kti58e5410fch3j2zdqkpv5e
3400316
3400303
2022-08-27T07:10:12Z
Ranveig
39
Flikk
wikitext
text/x-wiki
{{Geoboks|elv
| namn = Pite älv
| andre namn = Piteälven, Piteå älv
| bilete = Trollforsen.jpg
| bilettekst = Trollforsen i september 2010
| land = Sverige
| kjelde = Pieskehaure
| munning = Bottenviken
| munning høgd = 0
| munning lat_d =65 | munning lat_m =21 | munning lat_s =52 | munning lat_NS =N
| munning long_d =21 | munning long_m =19 | munning long_s =22 | munning long_EW =E
| lengd = 400
| lengd_merknad = <ref name=ne>{{cite encyclopedia | title=Piteälven | encyclopedia=[[Nationalencyklopedin]] | url=http://www.ne.se/piteälven | language=Swedish | accessdate=14 July 2010}} {{Subscription required}}</ref>
| nedslagsfelt = 11285.3
| nedslagsfelt_merknad = <ref>{{cite web | title=Län och huvudavrinningsområden i Sverige | url=http://www.smhi.se/sgn0102/n0205/lan_haro_huvud.pdf | language=Swedish | publisher=[[SMHI]] | accessdate=14 July 2010}}</ref>
| vassføring = 160
| vassføring_merknad = <ref name=ne />
| kart =Karta Pitealven position.gif
| karttekst = Pite älv
}}
'''Pite älv''' eller ''Piteälven'' ([[pitesamisk]] ''Bidumiedno'', [[lulesamisk]] ''Bihtámädno'') er ei elv i [[Norrbottens län]] i [[Sverige]]. Ho er 410 km lang<ref>[http://web.archive.org/web/20060721130302/http://www.smhi.se/sgn0102/n0204/vdragreg.pdf SMHI Vattendragsregistret]</ref>, med eit [[nedslagsfelt]] på 11 285 km²<ref>[http://www.smhi.se/sgn0102/n0205/lan_haro_huvud.pdf Sveriges huvudavrinningsområden]</ref> og ei [[middelvassføring]] ved utløpet på 160 m³/s.
[[Fil:Benbryteforsen.jpg|mini|venstre|Pite älv ved Benbryteforsen. {{foto|Curt Löfwenberg}}]]
[[Fil:Inlandsbanan bridge 2.jpg|mini|venstre|Kombibru bil/tog på [[Inlandsbanan]].]]
Elva har utspring frå innsjøen [[Pieskehaure]] ved grensa mot Noreg, like aust for [[Sulitjelma]]. Ho renn derfrå i søraustleg retning og passerer gjennom fleire store innsjøer, som [[Tjeggelvas]] og [[Vuolvojaure]]. Ho munnar ut i [[Bottenviken]] ved Pitsund, 10 kilometer sør for [[Piteå]]. Dei største sideelvane er [[Abmoälven]], [[Varjisån]], [[Vistån]] og [[Lillpiteälven]].
Pite älv er ei av nasjonalelvane i Sverige, og er saman med [[Vindelälven]], [[Torne älv]] og [[Kalixälven]] ei av dei fire store elvane i [[Norrland]] som ikkje er utbygd til [[vasskraft|kraftproduksjon]]. Den største fossen er [[Storforsen]] ved [[Vidsel]], som òg er det største turistmålet i Norrbotten med ca. 180 000 vitjande per år. Andre kjende fossar er [[Trollforsarna]], [[Benbryteforsen]], [[Åkerselforsen]], [[Trångforsen]] og [[Fällforsen]]. Ved Hundforsen kryssar [[Inlandsbanan]] elva på ein av dei få gjenverande kombibruene i Sverige som vert trafikkert av både bil og tog i same løp.
==Referansar==
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Sverige]]
[[Kategori:Norrbottens län]]
1j69nz708slecw9xl9xq52cyu99rmho
Biko av Peter Gabriel
0
234575
3400388
3400123
2022-08-27T11:51:41Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| namn = Biko
| format = Singel
| artist = [[Peter Gabriel]]
| album = [[Peter Gabriel (1980)|Peter Gabriel (Melt)]]
| B-side = {{hlist|«[[Shosholoza]]»|«Jetzt kommt die Flut»}}
| utgjeve = 1980
| innspelt = 1979
| sjanger = [[Worldbeat]]{{sfn|Pollock|2014|p=31}}
| lengd = {{ubl|7:22 {{small|(album)}}<ref name=PG3>{{cite web|title=Peter Gabriel |website=AllMusic|url=http://www.allmusic.com/album/peter-gabriel-3-mw0000190091|accessdate=16. mars 2020}}</ref>|8:55 {{small|(singel)}}}}
| selskap = [[Charisma Records|Charisma]]{{sfn|Bowman|2016|p=76}}
| låtskrivar = Peter Gabriel
| produsent = [[Steve Lillywhite]]{{sfn|Easlea|2013|loc=chpt. 14}}
| førre = «[[No Self Control]]»
| førre år = 1980
| neste = «I Don't Remember»
| neste år = 1980
}}
[[Fil:SteveBiko DaanWildschut.jpg|mini|Glasmåleri av Steve Biko]]
«'''Biko'''» er ein [[protestsong]] av den engelske musikaren [[Peter Gabriel]] frå 1980. Songen er med på det tredje albumet hans, ''[[Peter Gabriel (1980)|Peter Gabriel]]'' (1980) og handlar om [[Steve Biko]], ein kjend svart sørafrikansk anti-[[apartheid]]-aktivist.
==Bakgrunn==
Biko vart arrestert av sørafrikansk politi seint i august 1977. Etter å ha vorte halden i varetekt i fleire dagar vart han forhøyrt i rom 619 i Walmer Street fengsel i [[Port Elizabeth i Eastern Cape]].<ref>[http://www.sahistory.org.za/pages/people/special%20projects/biko_steve/timeline.htm Steven Bantu Biko - A Sequence of events whilst in detention - 18. august to 12 September 1977]</ref> Under forhøyret blei han mishandla av fleire politifolk, og fekk store hovudskadar.{{sfn|Woods|1978|p=182}} Etterpå vart Biko overført til eit fengsel i [[Pretoria]], der han døydde kort tid etter, den 12. september 1977.
Nyheita om hendinga spreidde seg raskt over heile vera, og blei eit symbol på det sørafrikanske apartheidregimet.{{sfn|Mangcu|2014|p=263}} Biko si stilling som eit individ som aldri var blitt dømd for noko brotsverk gjorde han til ein kjend martyr for anti-apartheidsaka.{{sfn|Drewett|2007|p=40}}<ref name=Lynskey>{{cite web |last=Lynskey |first=Dorian |url=https://www.theguardian.com/music/2013/dec/06/nelson-mandela-protest-song-special-aka |title=Nelson Mandela: The Triumph of the Protest Song |quote=It was Steve Biko, not [[Nelson Mandela|Mandela]], who became the first anti-apartheid icon. When the young leader of the radical black consciousness movement died in police custody in 1977, he inspired songs by the folksinger Tom Paxton, the prog-rock star Peter Hammill, the reggae artists Steel Pulse and Tappa Zukie, and, tardily but most famously, Peter Gabriel. |newspaper=[[The Guardian]] |date=6. desember 2013 |accessdate=26. oktober 2016 |dead-url=no |archivedate=9. februar 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170209005705/https://www.theguardian.com/music/2013/dec/06/nelson-mandela-protest-song-special-aka |df= }}</ref>
==Komposisjon==
Fleire musikarar skreiv songar om Biko, mellom dei [[Tom Paxton]], [[Peter Hammill]], [[Steel Pulse]] og [[Tappa Zukie]].<ref name=Lynskey/> Peter Gabriel høyrde om dødsfallet til Biko på [[BBC]], og byrja finna ut meir om livet hans. På denne tida var Gabriel også blitt interessert i afrikansk musikk. Det tredje soloalbumet hans, ''Peter Gabriel'' (1980), der «Biko» blei teken med, syner påverknad frå afrikanske musikkstilar.{{sfn|Drewett|2007|p=40}}{{sfn|Drewett et al.|2016|p=6}} Gabriel var også påverka av den politisk motiverte new-wave-artisten [[Tom Robinson]],{{sfn|Bowman|2016|p=91}} som skal ha oppmuntra Gabriel til å gje ut songen Gabriel sjølv byrja å tvila på om han skulle.{{sfn|Easlea|2013|loc=chpt. 14}}
Gabriel spelar ofte songen på slutten av konsertane sine og oppfordrar publikum til å synge med han, og til slutt er berre trommeslagaren att på scenen. På albumversjonen av songen kan ein høyre den sørafrikanske songen «[[Senzeni Na?]]» i kvar ende av songen. Denne vart sungen i gravferda til Biko.<ref>{{cite journal|last=Drewett|first=Michael|year=2007|date=February|title=The Eyes of the World Are Watching Now: The Political Effectiveness of ‘Biko’ by Peter Gabriel|journal=Popular Music and Society|volume=30|issue=1|pages=39–51|doi=10.1080/03007760500504929|accessdate=31. mai 2010}}</ref>
«Biko» vart først gjeven ut som singel i 1980 og nådde då 38. plass på singellista i Storbritannia. Ein konsertversjon, spelt inn i juli 1987 i [[Blossom Music Center]] i [[Cuyahoga Falls]] i USA, kom ut seinare det året og nådde 49. plassen i Storbritannia. Ein nyinnspelt versjon av songen (igjen av Gabriel) vart nytta til å marknadsføre den biografiske filmen til [[Richard Attenborough]], ''[[Cry Freedom]]'' om Biko og musikkvideoen (som hovudsakleg bestod av klipp frå filmen) vart mykje spelt på [[MTV]].
«Biko» vart òg spelt i «Evan», den nest siste episoden i første sesongen av den amerikanske fjernsynsserien ''[[Miami Vice]]''.
Ei linje frå teksten er «Yehla Moya» som på språket [[xhosa]] tyder «kom and».
==Andre versjonar==
[[Robert Wyatt]] gav ut ein versjon av songen i 1984 på EP-en ''Work In Progress''.<ref>[http://www.disco-robertwyatt.com/images/RW_solo/ Robert Wyatt - Solo<!-- Bot generated title -->]</ref> [[Simple Minds]] spelte inn ein versjon i 1989 for albumet ''[[Street Fighting Years]]''. Han vart òg spelt av Black 47 og [[Joan Baez]] på albumet hennar ''[[Recently a Joan Baez|Recently]]'' i 1987 og av [[Manu Dibango]] i 1994 på albumet ''Wakafrika''. [[Steve Van Zandt]] sa at han vart inspirert av songen til å skrive sin anti-apartheid protestsong «[[Sun City]]» i 1985, framført av [[Artists United Against Apartheid]]. Organisasjonen [[Playing for Change]] spelte inn songen for albumet ''Songs Around the World''. TV on the Radio har òp spelt inn songen. I februar 2010 spelte [[Paul Simon]] songen i lag med Peter Gabriel på prosjektet [[Scratch My Back / I'll Scratch Yours]] I 1988 skreiv den tyske musikaren [[Wolfgang Niedecken]] frå rockebandet [[BAP]] tysk tekst til songen.
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Biko (song)|Biko (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. oktober 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
;Bibliografi
* {{cite journal|last=Drewett|first=Michael|date=February 2007|title=The Eyes of the World Are Watching Now: The Political Effectiveness of ‘Biko’ by Peter Gabriel|journal=Popular Music and Society|volume=30|issue=1|pages=39–51|doi=10.1080/03007760500504929|ref=harv}}
* {{cite encyclopedia|last1=Drewett|first1=Michael|last2=Hill|first2=Sarah|last3=Kärki|first3=Kimi|title=Peter Gabriel: From Genesis to Growing Up|encyclopedia=Peter Gabriel: From Genesis to Growing Up|editor-last1=Drewett|editor-first1=Michael|editor-last2=Hill|editor-first2=Sarah|editor-last3=Kärki|editor-first3=Kimi|publisher=Routledge|year=2016|url=https://books.google.co.in/books?id=AEQrDwAAQBAJ|isbn=9781351554299|location=Abingdon, UK|pages=1–14|ref={{harvid|Drewett et al.|2016}}}}
* {{cite book |last=Mangcu |first=Xolela |title=Biko: A Life |year=2014 |location=London and New York |publisher=I. B. Tauris |isbn=978-1-78076-785-7 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Woods |first=Donald |title=Biko |location=New York and London |publisher=Paddington Press |year=1978 |isbn=0-8050-1899-9 |ref=harv}}
{{refslutt}}
{{Peter Gabriel}}
[[Kategori:Peter Gabriel-songar]]
[[Kategori:Songar frå 1980]]
[[Kategori:Singlar frå 1980]]
[[Kategori:Singlar frå 1987]]
[[Kategori:Songar skrivne av Peter Gabriel]]
[[Kategori:Songar produserte av Steve Lillywhite]]
[[Kategori:Eksperimentelle rockesongar]]
[[Kategori:Protestsongar]]
[[Kategori:Songar om rasisme eller framandhat]]
[[Kategori:Songar til minne om avdøde personar]]
[[Kategori:Songar om fengsel]]
[[Kategori:Songar om politikarar]]
[[Kategori:Songar om aktivistar]]
[[Kategori:Songar om Sør-Afrika]]
[[Kategori:Musikk i rørsla mot apartheid]]
[[Kategori:Musikkvideoar regisserte av Godley and Creme]]
[[Kategori:Charisma Records-singlar]]
[[Kategori:Geffen Records-singlar]]
[[Kategori:Joan Baez-songar]]
[[Kategori:Robert Wyatt-songar]]
kkuvboh537hri78peal7pwfyunnmqk9
Ring ring ring
0
240755
3400330
2718458
2022-08-27T07:34:53Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «Ring ring ring»
|format= Singel
|gruppe= [[Pastel]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]]
|utgjeve= [[1985]]
|låtskrivar= [[Pete Knutsen]] og [[Marianne Mørk]]
}}
'''«Ring ring ring»''' er ein song av den norske musikkgruppa [[Pastel]]. Songen er skriven av [[Pete Knutsen]] og [[Marianne Mørk]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2006052414284111360952|tittel=Absolutt Grand Prix vol. II: Fra seier til 0 poeng (og alt innimellom)|utgjevar=Norsk musikkinformasjon|dato=24. mai 2006|vitja=15. desember 2012}}</ref>
==Melodi Grand Prix 1985==
«Ring ring ring» deltok i [[Melodi Grand Prix 1985]], den [[Noreg i Eurovision Song Contest 1985|norske]] uttakinga til [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]], og vart framført på norsk av Pastel. Bidraget enda på tredjeplass med 66 poeng og fekk ikkje representere Noreg.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|vitja=15. desember 2012|language=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.org|vitja=15. desember 2012|language=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Pete Knutsen]]
[[Kategori:Songar skrivne av Marianne Mørk]]
sw03jp25h79wvonxjhj79zbtnyzmk4x
3400332
3400330
2022-08-27T07:36:41Z
Ranveig
39
Ref-flikk
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «Ring ring ring»
|format= Singel
|gruppe= [[Pastel]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]]
|utgjeve= [[1985]]
|låtskrivar= [[Pete Knutsen]] og [[Marianne Mørk]]
}}
'''«Ring ring ring»''' er ein song av den norske musikkgruppa [[Pastel]]. Songen er skriven av [[Pete Knutsen]] og [[Marianne Mørk]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2006052414284111360952|tittel=Absolutt Grand Prix vol. II: Fra seier til 0 poeng (og alt innimellom)|utgjevar=Norsk musikkinformasjon|dato=24. mai 2006|vitja=15. desember 2012}}</ref>
==Melodi Grand Prix 1985==
«Ring ring ring» deltok i [[Melodi Grand Prix 1985]], den [[Noreg i Eurovision Song Contest 1985|norske]] uttakinga til [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]], og vart framført på norsk av Pastel. Bidraget enda på tredjeplass med 66 poeng og fekk ikkje representere Noreg.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.org|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Pete Knutsen]]
[[Kategori:Songar skrivne av Marianne Mørk]]
cg0x0lscngthnvo5xpd3vb8cktqw0vk
Gammel drøm
0
240758
3400333
3123340
2022-08-27T07:37:36Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «Gammel drøm»
|format= Song
|gruppe= [[Bjørn Eidsvåg]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]]
|utgjeve= [[1985]]
|låtskrivar= [[Bjørn Eidsvåg]]
}}
'''«Gammel drøm»''' var eit av bidraga i [[Melodi Grand Prix 1985]], skriven og framført på norsk av [[Bjørn Eidsvåg]]. Sjølv om songen hadde tittelen «Gammel drøm» på [[fjernsyn]], song Eidsvåg «Gammel draum».<ref>{{kjelde www|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2006052414284111360952|tittel=Absolutt Grand Prix vol. II: Fra seier til 0 poeng (og alt innimellom)|utgjevar=Norsk musikkinformasjon|dato=24. mai 2006|vitja=15. desember 2012}}</ref>
==Melodi Grand Prix 1985==
Under finalen var det fem distrikt og fire fagdommarar som gav poeng til alle bidraga. Bidraget fekk ni poeng frå [[Stikkan Andersson]], åtte poeng frå [[Anne-Marie David]], seks poeng frå [[Stavanger]], fem poeng frå [[Ronnie Hazlehurzt]], fire poeng frå [[Tromsø]] og [[Tony Visconti]], tre poeng frå [[Steinkjer]] og [[Elverum]] og to poeng frå [[Porsgrunn]]. «Gammel drøm» fekk til saman 44 poeng og enda på sjuandeplass av totalt ti bidrag. Bjørn Eidsvåg fekk ikkje representere Noreg i [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|språk=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.com|språk=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
1hjlr2zhpjj2r56tqe3v1k6hdyoc9vd
Oh-là-là
0
240760
3400334
2884022
2022-08-27T07:38:07Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «Oh-là-là»
|format= Singel
|gruppe= [[Zaz]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]]
|utgjeve= [[1985]]
|låtskrivar= [[Amund Enger]]
}}
'''«Oh-là-là»''' var eit av bidraga i [[Melodi Grand Prix 1985]], framført på norsk av [[Zaz]]. Songen er skriven av [[Amund Enger]].
==Melodi Grand Prix 1985==
Under finalen var det fem distrikt og fire fagdommarar som gav poeng til alle bidraga. Bidraget fekk seks poeng frå [[Ronnie Hazlehurzt]], fem poeng frå [[Elverum]], fire poeng frå [[Anne-Marie David]] og [[Stikkan Andersson]], tre poeng frå [[Porsgrunn]], to poeng frå [[Tromsø]] og eitt poeng frå [[Tony Visconti]], [[Steinkjer]] og [[Stavanger]]. «Oh-là-là» fekk til saman 27 poeng og enda på niandeplass av totalt ti bidrag. [[Zaz]] fekk ikkje representere Noreg i [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]].
==Kjelder==
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|dato=15. desember 2012|språk=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.com|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
hu22o9ltk36gaf4s8si4f7akfqlwyvr
Love, amour og kjærlighet
0
240761
3400335
2884055
2022-08-27T07:38:55Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «Love, amour og kjærlighet»
|format= Singel
|gruppe= [[Kai Eide]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]], [[engelsk]] og [[fransk]]
|utgjeve= [[1985]]
|låtskrivar= [[Kai Eide]]
}}
'''«Love, amour og kjærlighet»''' (engelsk, fransk og bokmål for ''Kjærleik, kjærleik og kjærleik'') var eit av bidraga i [[Melodi Grand Prix 1985]], framført på norsk, engelsk og fransk av [[Kai Eide]]. Songen er skriven av [[Kai Eide]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2006052414284111360952|tittel=Absolutt Grand Prix vol. II: Fra seier til 0 poeng (og alt innimellom)|utgjevar=Norsk musikkinformasjon|date=24. mai 2006|vitja=15. desember 2012}}</ref>
==Melodi Grand Prix 1985==
Under finalen var det fem distrikt og fire personar som gav poeng til alle bidraga. Bidraget fekk fire poeng frå [[Steinkjer]], tre poeng frå [[Tony Visconti]], [[Anne-Marie David]], [[Stikkan Andersson]], [[Ronnie Hazlehurzt]] og [[Stavanger]] og eitt poeng frå [[Tromsø]], [[Elverum]] og [[Porsgrunn]]. «Love, amour og kjærlighet» fekk til saman 22 poeng og enda på tiande- og sisteplass av totalt ti bidrag. [[Kai Eide]] fekk ikkje representere Noreg i [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.com|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
[[Kategori:Engelskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
[[Kategori:Franskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
apc4zxvxe2xqs8ver6re5v45lzwyqmg
3400336
3400335
2022-08-27T07:39:43Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «Love, amour og kjærlighet»
|format= Singel
|gruppe= [[Kai Eide]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]], [[engelsk]] og [[fransk]]
|utgjeve= [[1985]]
|låtskrivar= [[Kai Eide]]
}}
'''«Love, amour og kjærlighet»''' (engelsk, fransk og bokmål for ''Kjærleik, kjærleik og kjærleik'') var eit av bidraga i [[Melodi Grand Prix 1985]], framført på norsk, engelsk og fransk av [[Kai Eide]]. Songen er skriven av [[Kai Eide]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2006052414284111360952|tittel=Absolutt Grand Prix vol. II: Fra seier til 0 poeng (og alt innimellom)|utgjevar=Norsk musikkinformasjon|dato=24. mai 2006|vitja=15. desember 2012}}</ref>
==Melodi Grand Prix 1985==
Under finalen var det fem distrikt og fire personar som gav poeng til alle bidraga. Bidraget fekk fire poeng frå [[Steinkjer]], tre poeng frå [[Tony Visconti]], [[Anne-Marie David]], [[Stikkan Andersson]], [[Ronnie Hazlehurzt]] og [[Stavanger]] og eitt poeng frå [[Tromsø]], [[Elverum]] og [[Porsgrunn]]. «Love, amour og kjærlighet» fekk til saman 22 poeng og enda på tiande- og sisteplass av totalt ti bidrag. [[Kai Eide]] fekk ikkje representere Noreg i [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.com|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
[[Kategori:Engelskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
[[Kategori:Franskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
icucx5yan1o8m8lzr3h31fwfa5fgkj6
II & II
0
240763
3400337
2883995
2022-08-27T07:40:24Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «II & II»
|format= Singel
|gruppe= [[Rolf Graf]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]]
|utgjeve= [[1985]]
|låtskrivar= [[Rolf Graf]] og [[B.A. Olsen]]
}}
'''«II & II»''' var eit av bidraga i [[Melodi Grand Prix 1985]], framført på norsk av [[Rolf Graf]]. Songen er skriven av [[Rolf Graf]] og [[B.A. Olsen]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2006052414284111360952|tittel=Absolutt Grand Prix vol. II: Fra seier til 0 poeng (og alt innimellom)|utgjevar=Norsk musikkinformasjon|dato=24. mai 2006|vitja=15. desember 2012}}</ref>
==Melodi Grand Prix 1985==
Under finalen var det fem distrikt og fire fagdommarar som gav poeng til alle bidraga. Bidraget fekk ni poeng frå [[Tromsø]] og [[Tony Visconti]], sju poeng frå [[Porsgrunn]], seks poeng frå [[Elverum]] og [[Stikkan Andersson]], fem poeng frå [[Steinkjer]], fire poeng frå [[Stavanger]] og to poeng frå [[Anne-Marie David]] og [[Ronnie Hazlehurzt]]. «II & II» fekk til saman 50 poeng og enda på femteplass av totalt ti bidrag. [[Rolf Graf]] fekk ikkje representere Noreg i [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.com|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
ebovmd17mnrm9peorjjociykxw7p6vg
Karma av Anita Skorgan
0
240765
3400328
2884016
2022-08-27T07:33:48Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «Karma»
|format= Singel
|gruppe= [[Anita Skorgan]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]]
|utgjeve= [[1985]]
|selskap= Sonet
|produsent= [[Svein Dag Hauge]]
|låtskrivar= [[Anita Skorgan]] og [[Lars Kilevold]]
}}
'''«Karma»''' var eit av bidraga i [[Melodi Grand Prix 1985]], framført på norsk av [[Anita Skorgan]]. Songen er skriven av [[Anita Skorgan]] og [[Lars Kilevold]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2006052414284111360952|tittel=Absolutt Grand Prix vol. II: Fra seier til 0 poeng (og alt innimellom)|utgjevar=Norsk musikkinformasjon|dato=24. mai 2006|vitja=15. desember 2012}}</ref>
==Melodi Grand Prix 1985==
Songen starta som nummer seks, etter [[Rolf Graf]] med «[[II & II]]» og før [[Bobbysocks]] med «[[La det swinge]]». Under finalen var det fem distrikt og fire fagdommarar som gav poeng til alle bidraga. Bidraget fekk til saman 74 poeng og enda på andreplass av totalt ti bidrag. [[Anita Skorgan]] fekk ikkje representere Noreg i [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]].
{| class=wikitable width=69%
|-
!width=20%|11 poeng
!width=20%|9 poeng
!width=20%|8 poeng
!width=20%|7 poeng
!width=20%|6 poeng
|-
| valign="top" |
[[Tony Visconti]]<br>
[[Anne-Marie David]]<br>
[[Stikkan Andersson]]<br>
[[Ronnie Hazlehurzt]] <br>
| valign="top" |
| valign="top" |
[[Steinkjer]]<br>
[[Stavanger]]
| valign="top" |
| valign="top" |
[[Tromsø]]
|-
!width=20%|5 poeng
!width=20%|4 poeng
!width=20%|3 poeng
!width=20%|2 poeng
!width=20%|1 poeng
|-
| valign="top" |
| valign="top" |
[[Elverum]]<br>
[[Porsgrunn]]
| valign="top" |
| valign="top" |
| valign="top" |
|}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|vitja=15. desember 2012|language=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.com|vitja=15. desember 2012|language=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Songar frå 1985]]
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
l6ho99qo0kl8dom0r1abjazm2vnq6lo
3400331
3400328
2022-08-27T07:35:46Z
Ranveig
39
/* Kjelder */
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «Karma»
|format= Singel
|gruppe= [[Anita Skorgan]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]]
|utgjeve= [[1985]]
|selskap= Sonet
|produsent= [[Svein Dag Hauge]]
|låtskrivar= [[Anita Skorgan]] og [[Lars Kilevold]]
}}
'''«Karma»''' var eit av bidraga i [[Melodi Grand Prix 1985]], framført på norsk av [[Anita Skorgan]]. Songen er skriven av [[Anita Skorgan]] og [[Lars Kilevold]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2006052414284111360952|tittel=Absolutt Grand Prix vol. II: Fra seier til 0 poeng (og alt innimellom)|utgjevar=Norsk musikkinformasjon|dato=24. mai 2006|vitja=15. desember 2012}}</ref>
==Melodi Grand Prix 1985==
Songen starta som nummer seks, etter [[Rolf Graf]] med «[[II & II]]» og før [[Bobbysocks]] med «[[La det swinge]]». Under finalen var det fem distrikt og fire fagdommarar som gav poeng til alle bidraga. Bidraget fekk til saman 74 poeng og enda på andreplass av totalt ti bidrag. [[Anita Skorgan]] fekk ikkje representere Noreg i [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]].
{| class=wikitable width=69%
|-
!width=20%|11 poeng
!width=20%|9 poeng
!width=20%|8 poeng
!width=20%|7 poeng
!width=20%|6 poeng
|-
| valign="top" |
[[Tony Visconti]]<br>
[[Anne-Marie David]]<br>
[[Stikkan Andersson]]<br>
[[Ronnie Hazlehurzt]] <br>
| valign="top" |
| valign="top" |
[[Steinkjer]]<br>
[[Stavanger]]
| valign="top" |
| valign="top" |
[[Tromsø]]
|-
!width=20%|5 poeng
!width=20%|4 poeng
!width=20%|3 poeng
!width=20%|2 poeng
!width=20%|1 poeng
|-
| valign="top" |
| valign="top" |
[[Elverum]]<br>
[[Porsgrunn]]
| valign="top" |
| valign="top" |
| valign="top" |
|}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.com|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
bnjviw0aricorlnpv07njg1gaxsk48i
La det swinge
0
241219
3400338
3059522
2022-08-27T07:41:09Z
Ranveig
39
fjerna [[Kategori:Songar frå 1985]] med [[WP:HotCat|HotCat]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «La det swinge»
|format= Singel
|A-side= <!-- om artikkelen omhandlar ei B-side -->
|B-side= <!-- om artikkelen omhandlar ei A-side -->
|gruppe= [[Bobbysocks]]
|album = [[Bobbysocks av Bobbysocks|Bobbysocks]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]]
|utgjeve= [[1985]]
|innspeling= [[1985]]
|sjanger= [[Pop]]
|lengd= 2:50
|selskap= [[Bahama Records]]
|kritikk=
|produsent= [[Torgny Söderberg]]
|låtskrivar= [[Rolf Løvland]]
|kronologi=
|førre=
|neste=
}}
'''«La det swinge»''' er ein song av [[Bobbysocks]] som vart gjeven ut i 1985 på albumet ''[[Bobbysocks av Bobbysocks|Bobbysocks]]''. Songen er skriven av [[Rolf Løvland]].
==Eurovision==
===''Melodi Grand Prix 1985''===
I ''[[Melodi Grand Prix 1985]]'' starta songen som nummer sju, etter [[Anita Skorgan]] med «[[Karma av Anita Skorgan|Karma]]» og før [[Mia Gundersen]] og [[Olav Stedje]] med «[[Nattergal av Mia Gundersen og Olav Stedje|Nattergal]]». Under finalen var det fem distrikt og fire fagdommarar som gav poeng til alle bidraga. Bidraget fekk til saman 80 poeng og vann av totalt ti bidrag. [[Bobbysocks]] fekk dimed representere Noreg i [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]].
{| class=wikitable width=69%
|-
!width=20%|11 poeng
!width=20%|9 poeng
!width=20%|8 poeng
!width=20%|7 poeng
!width=20%|6 poeng
|-
| valign="top" |
[[Steinkjer]]<br>
[[Elverum]]<br>
[[Stavanger]]
| valign="top" |
[[Anne-Marie David]]<br>
[[Ronnie Hazlehurzt]]
| valign="top" |
[[Tony Visconti]]<br>
[[Stikkan Andersson]]
| valign="top" |
[[Tromsø]]
| valign="top" |
[[Porsgrunn]]
|-
!width=20%|5 poeng
!width=20%|4 poeng
!width=20%|3 poeng
!width=20%|2 poeng
!width=20%|1 poeng
|-
| valign="top" |
| valign="top" |
| valign="top" |
| valign="top" |
| valign="top" |
|}
===''Eurovision Song Contest 1985''===
{{infoboks Eurovision Song Contest song|
|flaggikonESC = {{flaggikonESC|Noreg|1985}}
|tittel = «La det swinge»
|år = 1985
|bilete =
|land = [[Noreg]]
|artist = [[Elisabeth Andreassen|Elisabeth Gunilla Andreasson]] og [[Hanne Krogh]]
|alias = [[Bobbysocks]]
|språk = [[Norsk]]
|komponist = [[Rolf Løvland]]
|låtskrivar = [[Rolf Løvland]]
|semifinalepoeng =
|semifinaleplass =
|finalepoeng = 123
|finaleplass = 1
|land2 = Noreg
|førre = «[[Lenge leve livet]]»<br>(1984)
|neste = «[[Romeo av Ketil Stokkan|Romeo]]»<br>(1986)
}}
I Eurovision Song Contest 1985 starta songen som nummer 13, etter [[Italia]] med «[[Magic Oh Magic]]» av [[Albano Carrisi|Al Bano]] og [[Romina Power]] og før [[Storbritannia]] med «[[Love Is av Vikki|Love Is]]» av [[Aeone|Vikki]]. Noreg fekk til saman 123 poeng og vann av totalt 19 bidrag.
{| class=wikitable width=69%
|-
!width=20%|12 poeng
!width=20%|10 poeng
!width=20%|8 poeng
!width=20%|7 poeng
!width=20%|6 poeng
|-
| valign="top" |
{{flaggESC|Irland|1985}}<br>
{{flaggESC|Danmark|1985}}<br>
{{flaggESC|Belgia|1985}}<br>
{{flaggESC|Vest-Tyskland|1985}}<br>
{{flaggESC|Israel|1985}}<br>
{{flaggESC|Storbritannia|1985}}<br>
{{flaggESC|Sverige|1985}}<br>
{{flaggESC|Austerrike|1985}}
| valign="top" |
| valign="top" |
| valign="top" |
{{flaggESC|Luxembourg|1985}}
| valign="top" |
{{flaggESC|Italia|1985}}<br>
{{flaggESC|Sveits|1985}}
|-
!width=20%|5 poeng
!width=20%|4 poeng
!width=20%|3 poeng
!width=20%|2 poeng
!width=20%|1 poeng
|-
| valign="top" |
| valign="top" |
{{flaggESC|Finland|1985}}
| valign="top" |
| valign="top" |
{{flaggESC|Frankrike|1985}}
| valign="top" |
{{flaggESC|Spania|1985}}<br>
{{flaggESC|Hellas|1985}}
|}
===''Melodi Grand Prix 2015''===
30 år etter sigeren i ''Melodi Grand Prix 1985'' fekk Bobbysocks framføre «La det swinge» i ''[[Melodi Grand Prix 2015]]'', den norske uttakinga til ''[[Eurovision Song Contest 2015]]'' i [[Wien]] i [[Austerrike]].<ref name=mgp2015>{{kjelde www|url=http://esctoday.com/98223/norway-morland-debrah-scarlett-win-melodi-grand-prix/|tittel=Norway: Mørland & Debrah Scarlett win Melodi Grand Prix!|vitja=19. mars 2015|dato=14. mars 2015|språk=engelsk|utgjevar=ESCToday}}</ref> Programleiar [[Silya Nymoen]] framførte det fyrste verset samt eit refreng, medan Bobbysocks framførte resten av songen.<ref name=mgp2015tv>{{kjelde www|url=http://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/MUHU02000115/14-03-2015#t=2h3m42s|tittel=Melodi Grand Prix 2015 - Finale|utgjevar=[[NRK.no]]|vitja=19. mars 2015|dato=14. mars 2015}}</ref>
==Fotnotar==
{{fotnoteliste}}
==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:La det swinge|La det swinge]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. desember 2012.''
</div>
==Bakgrunnsstoff==
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|språk=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.org|språk=engelsk}}
* {{kjelde www|url=http://austriancharts.at/showitem.asp?interpret=Bobbysocks&titel=Let+It+Swing&cat=s|tittel="Let It Swing/La det swinge" at the Austrian singles chart|språk=engelsk}}
* {{kjelde www|url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Bobbysocks&titel=Let+It+Swing&cat=s|tittel="Let It Swing/La det swinge" at the Norwegian singles chart|språk=engelsk}}
* {{kjelde www|url=http://hitparade.ch/showitem.asp?interpret=Bobbysocks&titel=Let+It+Swing&cat=s|tittel="Let It Swing/La det swinge" at the Swiss singles chart|språk=engelsk}}
* {{kjelde www|url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Bobbysocks&titel=La+det+swinge&cat=s|tittel="La det swinge" at the Swedish singles chart|språk=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
{{Vinnarsongar i Melodi Grand Prix}}
{{Vinnarsongar i Eurovision Song Contest}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 1985-songar]]
[[Kategori:Norske Eurovision Song Contest-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Eurovision Song Contest-songar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarsongar]]
[[Kategori:Songar på toppen av VG-lista]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Belgia]]
[[Kategori:Melodi Grand Prix 2015]]
8wy2yznr1lfkrvwvnzmt0ekuj8ev914
Nattergal av Mia Gundersen og Olav Stedje
0
241228
3400339
3221316
2022-08-27T07:41:43Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|
|tittel= «Nattergal»
|format= Singel
|gruppe= [[Mia Gundersen]] og [[Olav Stedje]]
|land= [[Noreg]]
|språk= [[Norsk]]
|utgjeve= [[1985]]
|selskap= EMI
|produsent= [[Musikaren Jonas Fjeld|Jonas Fjeld]]
|låtskrivar= [[Musikaren Jonas Fjeld|Jonas Fjeld]] og [[Astor Andersen]]
}}
'''«Nattergal»''' var eit av bidraga i [[Melodi Grand Prix 1985]], framført på norsk av [[Mia Gundersen]] og [[Olav Stedje]]. Songen er skriven av [[Musikaren Jonas Fjeld|Jonas Fjeld]] og [[Astor Andersen]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.olavstedje.no/21-beste.php|tittel=Olav Stedje - 21 beste (1998)|vitja=19. desember 2012|språk=norsk|utgjevar=Olav Stedje}}</ref>
==Melodi Grand Prix 1985==
I [[Melodi Grand Prix 1985]] starta songen som nummer åtte, etter [[Bobbysocks]] med «[[La det swinge]]» og før [[Hilde Heltberg]] med «[[Livet har en sjanse]]». Under finalen var det fem distrikt og fire fagdommarar som gav poeng til alle bidraga. Bidraget fekk til saman 56 poeng og enda på fjerdeplass av totalt ti bidrag. Mia Gundersen og Olav Stedje fekk ikkje representere Noreg i [[Eurovision Song Contest 1985]] i [[Göteborg]] i [[Sverige]].
{| class=wikitable width=69%
|-
!width=20%|11 poeng
!width=20%|9 poeng
!width=20%|8 poeng
!width=20%|7 poeng
!width=20%|6 poeng
|-
| valign="top" |
[[Porsgrunn]]<br>
| valign="top" |
| valign="top" |
| valign="top" |
[[Steinkjer]]<br>
[[Stikkan Andersson]]<br>
[[Ronnie Hazlehurzt]]
| valign="top" |
[[Tony Visconti]]<br>
[[Anne-Marie David]]
|-
!width=20%|5 poeng
!width=20%|4 poeng
!width=20%|3 poeng
!width=20%|2 poeng
!width=20%|1 poeng
|-
| valign="top" |
[[Tromsø]]<br>
[[Stavanger]]
| valign="top" |
| valign="top" |
| valign="top" |
[[Elverum]]
| valign="top" |
|}
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
* {{kjelde www|url=http://natfinals.webuda.com/70s_80s/Norway1985.html|tittel=Norwegian National Final 1985|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk|utgjevar=Natfinals}}
* {{kjelde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1985&order=ItemNr|tittel=Norway 1985|utgjevar=esc-history.org|vitja=15. desember 2012|språk=engelsk}}
{{Songar i Melodi Grand Prix 1985}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1985-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
kf6d4acwu4vvh1s7wo86mcl92sv57sv
You Can't Hurry Love
0
243883
3400284
3386645
2022-08-26T12:36:05Z
Ranveig
39
/* Phil Collins */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum|format =Singel
| tittel = You Can't Hurry Love
| artist = [[The Supremes]]
| album = [[The Supremes A' Go-Go]]
| utgjeve =25. juli 1966
| B-side = «[[Put Yourself in My Place av Motown|Put Yourself in My Place]]»
| innspeling = [[Hitsville USA.]] (Studio A); 11. juni og 5. juli 1966
| sjanger = [[Pop]], [[soul]], [[rhythm and blues|R&B]]
| lengd = 2:47
| selskap = [[Motown]] <small>M 1097</small>
| låtskrivar = [[Holland–Dozier–Holland]]
| produsent = [[Brian Holland]] <br /> [[Lamont Dozier]]
| førre = «[[Love Is Like an Itching in My Heart]]»<br /> (1966)
| kronologi = ja
| neste = «[[You Keep Me Hangin' On]]»<br />(1966)
}}
«'''You Can't Hurry Love'''» er ein song frå 1966 som opphavleg vart spelt inn av [[The Supremes]] for [[Motown]].
Han vart skriven og produsert av produksjonslaget til Motown, [[Holland–Dozier–Holland]] og gjekk heilt til topps på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' pop-lista]], nådde Topp 5 i Storbritannia og Topp 10 i Australia då han kom ut på seinsommaren 1966.<ref>{{cite journal |year=1966 |title=''Billboard'' Hot 100 |journal=[[magasinet Billboard|Billboard]] |volume=78 |issue=38 |pages=26 |publisher=[[Nielsen Company]] |url=http://books.google.com/books?id=SA8EAAAAMBAJ&lpg=PA1&pg=PA26#v=onepage&q&f=false |accessdate=10. mai 2011 }}</ref> Seksten år seinare gjekk han igjen til topps på listene då [[Phil Collins]] spelte inn ein versjon av songen. Denne gjekk til topps i Storbritannia i januar 1983.
==Historie==
Songen handlar om minnet om oppfordringa frå ei mor («My mama said 'you can't hurry love/No you just have to wait'»)<ref name=pc50>[http://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19831/m1/ Show 50 - The Soul Reformation: Phase three, soul music at the summit. [Part 6] : UNT Digital Library<!-- Bot generated title -->]</ref> som fortel dottera si om å vere tolmodig og at ho vil finne den rette ein dag. Dette er eit døme på sterk innverknad frå [[gospel]] i mykje av [[Rhythm and blues|R&B]] og [[soul]]musikk. «You Can't Hurry Love» syner òg utviklinga av stilen til The Supremes, som flytta seg frå den tidlegare tenåringspopen til meir modne tema og musikalske arrangement. Denne songen og «[[You Keep Me Hangin' On]]» vart gjort ferdige i lag, og Motown valde å gje ut denne songen som den første singelen.
«You Can't Hurry Love» er ein av signaturlåtane til både the Supremes og Motown. Singelen vart den sjuande singelen til The Supremes som gjekk til topps i USA,<ref>[[Fred Bronson|Bronson, Fred]]: ''The [[Billboard magazine|Billboard]] Book of Number 1 Hits'', page 207. Billboard Books, 2003.</ref> og låg på toppen av [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] i to veker frå 4. til 17. september 1966. Han låg òg øvst på soul-lista i to veker. gruppa framførte songen på [[CBS]]-showet ''[[The Ed Sullivan Show]]'' sundag 25. september 1966.<ref>{{Cite episode
| title = The Supremes, Ethel Merman, Nipsey Russell
| url = http://www.tv.com/supremes---nipsey-russell---ethel-merman/episode/108266/summary.html
| series = [[The Ed Sullivan Show]]
| network = [[CBS]]
| station = [[WCBS-TV|WCBS]]
| city = [[New York City]]
| airdate = 25 September 1966
| season = 20
| number = 3}}</ref>
«You Can't Hurry Love» var den andre singelen frå Supremes-albumet ''[[The Supremes A' Go-Go]]''. The Supremes-v-ersjonen av songen vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]]-samlinga over dei 500 songane som forma rock and roll.
The Supremes gav òg ut sin eigen italienskspråklege versjon av songen: ''L'amore verrà'' (Love will come).
===Medverkande===
* Solovokal av [[Diana Ross]]
* Korvokal av [[Mary Wilson]] og [[The Andantes|Marlene Barrow]]<ref>{{cite book |title=Motown - From the Background |last=Wright |first=Vickie |year=2007 |publisher=Bank House Books}}</ref>
* Instrument av [[The Funk Brothers]]
===Lister===
{|class="wikitable"
!align="left"|Liste (1966)
!align="center"|Plassering
|-
|align="left"|[[Billboard Hot 100|USA ''Billboard'' Hot 100 Chart]]
|align="center"|1
|-
|align="left"|[[Hot R&B/Hip-Hop Songs|USA ''Billboard'' R&B Singles Chart]]
|align="center"|1
|-
|align="left"|[[Cashbox (magazine)|USA ''Cash Box'' Pop Singles Chart]]
|align="center"|1
|-
|align="left"|Kanadiske ''[[magasinet RPM|RPM 100]]''<ref>RPM Top Singles - Volume 6, No. 5, September 26 1966, http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.5723&type=1&interval=24&PHPSESSID=8t65rlgb8qdcm7u3ai5fns4601</ref>
|align="center"|3
|-
|align="left"|[[UK Singles Chart]]
|align="center"|3
|}
==Phil Collins==
{{infoboks musikkalbum|format =Singel
| tittel = You Can't Hurry Love
| artist = [[Phil Collins]]
| album = [[Hello, I Must Be Going!]]
| B-side = «I Cannot Believe It's True» (International) / «Do You Know, Do You Care?» (Nord-Amerika)
| utgjeve = 27. november 1982<ref>[http://www.chartwatch.co.uk/TopTen/acts/act01616.htm Phil Collins: UK Top 10 hits<!-- Bot generated title -->]</ref>
| innspeling = 1982
| sjanger = [[Poprock]], [[blue-eyed soul]], [[Rhythm and blues|R&B]]
| lengd = 2:56
| selskap = [[Virgin Records]] (UK)
[[Atlantic Records]] (International)
| produsent = [[Phil Collins]], [[Hugh Padgham]]
| førre = «[[Thru These Walls]]» (1982)
| kronologi = ja
| neste = = «[[I Don't Care Anymore]]» (1983)
}}
Den mest kjende coverversjonen av songen kom ut seint i 1982 som ein singel av [[Phil Collins]] frå det andre soloalbumet hans, ''[[Hello, I Must Be Going!]]'' Versjonen til Collins nådde toppen av singellista i Storbritannia (og vart den første topplasseringa hans i heimlandet) og 10. plass i USA.<ref name=Dean>{{cite book |title= Rock N' Roll Gold Rush |last= Dean |first= Maury |authorlink= Maury Dean|year= 2003 |publisher= Algora |location= |isbn= 0-87586-207-1 |url= |page= 60 }}</ref> Collins hadde tidlegare gjeve ut andre sine songar på albuma sine (Genesis sin «[[Behind the Lines av Genesis|Behind the Lines]]» og [[The Beatles]] sin «[[Tomorrow Never Knows]]» på ''[[Face Value]]''), men «You Can't Hurry Love» var den første han gav ut som singel. Collins-versjonen var opningssporet på den aller første ''[[Now That's What I Call Music]]''-samleplata.
===Medverkande===
*[[Phil Collins]] - [[trommer]], [[synging|vokal]], [[tamburin]]
*[[Daryl Stuermer]] - [[gitar]]
*[[John Giblin]] - [[Bass (instrument)|bass]]
*[[J. Peter Robinson|Peter Robinson]] - [[piano]], [[klokkespel]], [[vibrafon]]
*Strykarar arrangert av [[Martyn Ford]]
===Lister===
{|class="wikitable"
!align="left"|Liste (1982/1983)
!align="center"|Plassering
|-
|Nederland
|align="center"|1<ref>{{cite web |url=http://www.radio538.nl/web/show/id=44685/chartid=6154 |title=De Nederlandse Top 40, week 1, 1983 |accessdate=February 21, 2008}}</ref>
|-
|Tyskland
|align="center"|3
|-
|[[UK Singles Chart]]
|align="center"|1
|-
|USA [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]
|align="center"|10
|-
|USA ''Billboard'' [[Hot Adult Contemporary Tracks]]
|align="center"|9
|-
|USA ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks]]
|align="center"|24
|}
==Andre versjonar==
Andre artistar som har spelt «You Can't Hurry Love» er mellom andre [[Stray Cats]] og [[Dixie Chicks]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You Can't Hurry Love|You Can't Hurry Love]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. februar 2013.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Phil Collins}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Songar frå 1966]]
[[Kategori:Singlar frå 1966]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:The Supremes-songar]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Nederland]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Tyskland]]
[[Kategori:Phil Collins-songar]]
[[Kategori:Dixie Chicks-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Holland–Dozier–Holland]]
[[Kategori:Motown-songar]]
3uaj8ljoyby6bylzdc9pvfrd2wrzrta
Krabbeetarsel
0
244142
3400263
3020429
2022-08-26T12:05:19Z
Ranveig
39
TaksoboksLua
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
}}
'''Krabbeetarsel''' (''Lobodon carcinophagus'' eller ''carcinophaga'') er ein [[sel]][[art]] som lever i [[Antarktis]]. Han høyrer til familien ''[[Phocidae]]'' (hårselar, «ekte selar»). Trass namnet lever dei hovudsakleg av [[kril]].
[[Fil:Lobodon carcinophaga teeth.svg|mini|venstre|Tennene filtrerer ut kril frå sjøvatnet.]]
Krabbeetarselar er slanke, lysegrå selar som blir rundt 2,5 meter lange, og veg 200-300 kg i vaksen alder.
Pelsen er einsfarga. Ungdyr er gjerne noko mørkare enn eldre. Hoene er noko større enn hannane.
Tennene til selen er særskilt tilpassa kosthaldet. Dei gjer at han kan filtrere kril frå vatnet. 95 % av føda til selen er [[antarktisk kril]] (''Euphausia superba''). I tillegg tek han også noko fisk og blekksprut.
Dyra lever gjerne i små familiegrupper, men kan også samla seg i større flokkar. Ungane blir fødde i september–desember. Svært mange av ungane døyr i løpet av første leveåret, mange av dei som bytte for [[leopardsel]].
Krabbeetarsel har ei [[sirkumpolar]] utbreiing, men føretrekk [[pakkis]] framfor ope hav. Dei kan koma seg kvikt fram oppå is. Dei kan også vandra til område så langt unna som [[New Zealand]], [[Australia]], sørkysten av [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]].
Ein reknar med at det finst over 7 millionar individ, kanskje opptil eller over 15 millionar krabbeetarsel. Arten er dermed ikkje rekna som truga.
==Kjelder==
{{refopning}}
*[http://www.iucnredlist.org/details/12246/0 «Lobodon carcinophaga»] ved iucnredlist.org. Henta 11. februar 2013.
*[http://snl.no/krabbeetersel «krabbeetersel»] i ''Store norske leksikon''. Henta 11. februar 2013.
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Krabbeetarsel|Krabbeetarsel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. februar 2013.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{wikispecies|Lobodon carcinophagus}}
{{Commonskat|Lobodon carcinophagus}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Selar]]
[[Kategori:Antarktisk fauna]]
7bn0y7ewwocat3o1rl7gnyfiuu1ymkc
Ekte padder
0
245318
3400262
2859847
2022-08-26T12:04:15Z
Ranveig
39
TaksoboksLua
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
| bilete=Bufo schneideri01c.jpg
| bilettekst=''[[Bufo schneideri]]''
}}
'''Ekte padder''' eller '''paddefamilien''' (''Bufonidae'') er ein [[biologisk familie]] av [[amfibium]]. Han omfattar rundt 335 kjende artar fordelt på 25 slekter. Dei fleste paddene har brei kropp, korte bakbeim og vortete, ru hud med giftige kjertlar. Dei kan ha ei lengd på 1,5 cm til over 24 cm.
Ekte padder finst i Afrika, Amerika og Eurasia. Dei fleste lever i varme område. I Noreg finst éin paddeart, [[nordpadde]].
==Slekter==
{{Kolonnar|col1=
* ''[[Adenomus]]'' Cope, 1861
* ''[[Altiphrynoides]]'' Dubois, 1987
* ''[[Andinophryne]]'' Hoogmoed, 1985
* ''[[Ansonia (springpadder)|Ansonia]]'' Stoliczka, 1870
* ''[[Atelopus]]'' Duméril & Bibron, 1841
* '''''[[Bufo]]''''' Laurenti, 1768
* ''[[Bufoides]]'' Pillai & Yazdani, 1973
* ''[[Capensibufo]]'' Grandison, 1980
* ''[[Churamiti]]'' Channing & Stanley, 2002
* ''[[Crepidophryne]]'' Cope, 1889
* ''[[Dendrophryniscus]]'' Jiménez de la Espada, 1871
* ''[[Didynamipus]]'' Andersson, 1903
|col2=
* ''[[Frostius]]'' Cannatella, 1986
* ''[[Laurentophryne]]'' Tihen, 1960
* ''[[Leptophryne]]'' Fitzinger, 1843
* ''[[Melanophryniscus]]'' Gallardo, 1961
* ''[[Mertensophryne]]'' Tihen, 1960
* ''[[Metaphryniscus]]'' Señaris, Ayarzagüena & Gorzula, 1994
* ''[[Nectophryne]]'' Buchholz & Peters in Peters, 1875
* ''[[Nectophrynoides]]'' Noble, 1926
* ''[[Nimbaphrynoides]]'' Dubois, 1987
* ''[[Oreophrynella]]'' Boulenger, 1895
* ''[[Osornophryne]]'' Ruiz-Carranza & Hernández-Camacho, 1976
|col3=
* ''[[Parapelophryne]]'' Fei, Ye & Jiang, 2003
* ''[[Pedostibes]]'' Günther, 1876
* ''[[Pelophryne]]'' Barbour, 1938
* ''[[Pseudobufo]]'' Tschudi, 1838
* ''[[Rhamnophryne]]'' Trueb, 1971
* ''[[Sabahphrynus]]'' Matsui, Yambun & Sudin, 2007
* ''[[Schismaderma]]'' Smith, 1849
* ''[[Spinophrynoides]]'' Dubois, 1987
* ''[[Stephopaedes]]'' Channing, 1979
* ''[[Truebella]]'' Graybeal & Cannatella, 1995
* ''[[Werneria]]'' Poche, 1903
* ''[[Wolterstorffina]]'' Mertens, 1939
}}
==Kjelder==
{{refstart}}
*[http://snl.no/padder «padder»] i Store norske leksikon. Henta 9. februar 2013.
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ekte padder|Ekte padder]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. februar 2013.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Wikispecies|Bufonidae}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042504006 «Ekte padder (Familien Bufonidae)»], i ''Jordens dyreliv. 5: Fisker, padder og krypdyr'', 1965, s. 193–195. Bok i fulltekst ved Nasjonalbiblioteket (berre tilgjengeleg frå norsk IP-addresse)
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Amfibium]]
jkur3ejcyh9kqqyulhcb1pjydfisjst
Sultanhøne
0
253702
3400261
3396093
2022-08-26T12:01:03Z
Trurl
56731
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Purple Swamphen I MG 9435.jpg|mini|høgre|[[Gråhovudsultanhøne]], ''P. poliocephalus''{{foto|J.M.Garg}}]]
'''Sultanhøne''' er den norske nemninga på det som fram til 2015 var definert som ein [[fugl]]eart i [[den biologiske slekta]] ''[[Porphyrio]]'' i [[riksefamilien]]. Populasjonane av sultanhøns synte seg lite einsarta med inndeling i 13 underartar som skilte seg i fjørdraktfarge og i storleik.
Frå 2016 blei den opphavlege arten sultanhøne splitta i seks artar: [[blåsultanhøne]] i det vestlege [[Middelhavet|middelhavsområdet]], [[svartryggsultanhøne]] i [[Asia]], [[grønryggsultanhøne]] i [[Afrika]], [[brunryggsultanhøne]] i [[Australasia]], [[bleiksultanhøne]] på [[Filippinane]] og [[gråhovudsultanhøne]] i [[Tyrkia]], [[Irak]], [[Iran]] og andre stader i sørvestlege Asia. Sultanhøns finst òg på mange øyar i [[Stillehavet]] på [[Madagaskar]] og i [[Indiahavet]].
== Skildring ==
Sultanhøner har samla sett raudt nebb med raudt pannebles, ei sterkt glansfull fjørdrakt i djupt blålege farger med tonar av lilla og grønt, somme artar viser variantar av svart eller brunt på overside og hovud, andre kan ha bleikgrå fargetone på hovud og litt ned på halsen. [[Juvenil]]e fuglar er bleikare. Undergumpem er kvit. Kroppslengda kan ligge i området 45-51 centimeter. [[Brunryggsultanhøne]] på New Zealand veg i gjennomsnitt 1050 gram for hannar, hofuglar er mindre, ca. 850 gram.<ref name="heather">Barrie Heather og Hugh Robertson, The Field Guide to the Birds of New Zealand (revised edition), Viking, 2005</ref>
[[Blåsultanhøne]]r i Europa har mørk lillablå farge, med stort, raudt glansfullt pannebles og kraftig nebb. Pannebleset er sterkt raudfarga året rundt, nebbet kan bli bleikare om vinteren. Afrikanske og sørasiatiske fuglar har grønt på oversida, og australasiatiske og indonesiske fuglar har svart rygg og hovud.
=== Åtferd ===
Trass i at sultanhøner er klønete i flukt kan dei flyge over lange avstandar, og dei er òg gode symjarar, spesielt til å vere ein fugleart utan symjeføter.
Artane er særs vokal og høglydt, med eit vidt repertoar av [[Fuglelæte|læte]]. Eit vanleg læte er gjentatte seriar av nasale, langtrekte, tutande tonar i svaiande styrke. Andre lydar hos blåsultanhøne er meir mekaniske trillelydar, og smattande «tjukk» som kontaktlyd.<ref name="svensson">Svensson, Lars et al (2011). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820.</ref>
Sultanhøner er generelt sesonghekkarar, men sesongen varierer på frå art til art, mange stader tilpassa nedbørssesongen, eller hekking føregår sommarstid i meir tempererte strøk.<ref name="hbw">{{Referanse:HBW-3 |sider=197 |kapittel=Family Rallidae (Rails, Gallinules and Coots) |forfattar=P.B. Taylor}}</ref> Sultanhøne hekkar i sumpmarker og i små sjøar med takrøyr eller anna låg vegetasjon.<ref name="svensson"/> Hannen har ei forseggjort oppvising ved kurtisen, han held vassplantar i nebbet og bukkar til hoa med høg klukking.<ref name=ali-daniel>
{{cite book
|last = Ali |first = Salim |author2 = JC Daniel |title = The book of Indian Birds, Twelfth Centenary edition |year = 1983 |publisher=Bombay Natural History Society/Oxford University Press
}}</ref> I dei vestlege delane av utbreiingsområdet har dei ein tendens til å vere [[Monogami|monogame]] i sosial åtferd, men samarbeidande hekkegrupper er meir vanlege i dei austlege delar av området. Desse gruppene kan bestå av fleire hoer og hannar som deler eit reir eller eit par med hjelparar frå tidlegare ungekull.<ref name="hbw"/>
Para hekkar på ei stor pute, matte eller plattform av samanvoven siv, eller anna flytande vegetasjon litt over vasstanden i sumpar, ofte ute i vatnet. Fleire hoer kan dele på eit reir og dele på rugeplikter. Kvar fugl kan leggje 3-6 flekte egg, bleikt gulaktige til raudleg eller gulbrun, med raudbrune flekker. På New Zealand kan eit felles reir innehalde 10-15 egg.<ref name="heather"/> Rugetida er 23-27 dagar, og blir utført av begge kjønn og dessutan av eventuelle hjelparar som kan vere til stades. Dei langt utvikla ungane har dunaktige, svarte fjører og i stand til å forlate reiret like etter klekking, men vil ofte vere i reiret i nokre dagar. Foreldra eller gruppemedlemmer kan mate ungane dei første 10-14 dagane, etter det vil ungane sjølv finne føda.<ref name="hbw"/>
Sultanhøns føretrekker [[habitat]] i fuktige område med mykje nedbør, sumpar, innsjøbreidder og fuktige beitemarker. Fuglane lever ofte i par og i større grupper. Dei klatrar gjennom sivet, beitar på planteskot og anna vegetabilsk føde. Dei er kjente for å ete egg, små fugleungar, [[småfisk]] og [[virvellause dyr]] som [[sniglar]]. Dei vil ofte bruke ein fot for å løfte maten opp til munnen i staden for bøye seg ned til bakken. <!--Om dei ikkje blir forfølgte kan dei bli tamme og synlege ved byar og tettstader.
== Status og vern ==
[[IUCN]] vurderer status for arten som livskraftig. Medan arten som heilskap ikkje er truga, har nokre underartar hatt tilbakegang. På New Zealand og i Australia har dei utvida området sitt på grunn av etablering av nye kunstige innsjøar og dammar, men [[nominatform]]a ved [[Middelhavet]] har gått tilbake på grunn av habitattap, jakt og bruk av plantevernmiddel, og krev strenge vernetiltak. I [[Portugal]] gjekk arten sterkt tilbake på 1800-talet og 1900-talet, men har auka igjen nyleg takka vere vern og tiltak med reintroduksjon, sjølv om arten framleis er sjeldan og har ei fragmentert utbreiing.<ref>{{cite journal|last=Pacheco|first=Carlos|author2=Peter K. McGregor|year=2004|title=Conservation of the purple gallinule (''Porphyrio porphyrio'' L.) in Portugal: causes of decline, recovery and expansion |journal=Biological Conservation|volume=119| issue=1|pages=15–120 | doi = 10.1016/j.biocon.2003.11.001}}</ref> I Afrika varierer arten frå å vere vanleg til å vere uvanleg. Underartan ''pelewensis'', [[endemisk]] til [[Palau]], har òg vore ansett som truga,<ref name="hbw"/> sjølv om ei undersøking i 2005 fann at han i alle fall enno er vanleg.<ref>{{cite journal|last=Vanderwerf|first=Eric|author2=Wiles, Gary|author3= Marshall, Ann |author4= Melia Knetch|year=2006|title=Observations of migrants and other birds in Palau, April–May 2005, including the first Micronesian record of a Richard’s Pipit|journal=Micronesica|volume=39|issue=1|pages=11–29|issn=0026-279X}}</ref>
Sultanhøne har tidvis komme ut i naturen frå fangenskap i [[Storbritannia]] og andre stader. Dei vart innførte til [[Nord-Amerika]] på slutten av 1990-talet etter rømming frå fangenskap i [[Florida]]. Det ble gjort freistnader på å utrydde desse rømlingane, men dei har [[Forplanting|formeira seg]] og kan no treffast i mange område i det sørlege Florida. Ornitologiske autoritetar reknar det som sannsynleg at sultanhøne no blir ein etablert del av Florida sin avifauna.<ref>Pranty, Bill, Kim Schnitzius, Kevin Schnitzius, and Helen W. Lovell. 2000. Discovery, distribution, and origin of the Purple Swamphen (Porphyrio porphyrio) in Florida.' ''Florida Field Naturalist'' 28: 1–11.</ref> Desse Florida-fuglane er stort sett eller utelukkande av den gråhovuda underarten ''poliocephalus'', frå området rundt [[Det kaspiske havet]].-->
== Artar og utbreiing ==
Sultanhøner lever svært spreidd i mange fragmenterte leveområde. På øyane der nært nærskylde artar er utdøydde eller har hatt nedgang på grunn av menneskelege inngrep, som for New Zealand eller [[Ny-Caledonia]], har denne arten etablerte seg relativt nyleg.<ref>Steadman D, (2006). ''Extinction and Biogeography in Tropical Pacific Birds'', University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-77142-7</ref>
[[Clementslista]] versjon 6.7 frå september 2012 lista 13 underartar av sultanhøne.<ref name="clements">{{Referanse:Clements6.7|lestdato=28. april 2013}}</ref> Underartane hadde hovudsakleg avvik i fjørdraktfarge, men òg i storleik.
Etter splitten av den tidlegare arten sultanhøne er desse seks artane med underartar skildra:<ref name="nof">NOF Norske navn på sultanhønekomplekset, 2016</ref>
*[[Blåsultanhøne]], ''P. porphyrio'' <small>(Linné, 1758)</small> Middelhavet
:Dette er den tidlegare [[nominatform]]a av sultanhøne, og lever på den sørlege delen av [[Den iberiske halvøya]], over [[Gibraltarstredet]] til [[Nord-Afrika]] og i oppstykka område austover til [[Tunisia]]. Dessutan på [[Mallorca]] og [[Sardinia]].
*[[Svartryggsultanhøne]], ''P. indicus'' <small>Horsfield, 1821</small> Asia
:*''P. i. indicus'' i [[Indonesia]] frå [[Sumatra]] til [[Sulawesi]] og [[Bali]], dei har eit stort skjold, svart overside, og sidene av hovudet er gråsvarte.
:*''P. i. virdis'' <small>(Begbie, 1834)</small> finst i [[Søraust-Asia]], og liknar ''indicus'', men sidene av hovudet er djupblåe.
*[[Grønryggsultanhøne]], ''P. madagascariensis'' <small>(Latham, 1801)</small> Afrika
:Den afrikanske forma lever i [[Egypt]], [[Afrika sør for Sahara]] og på [[Madagaskar]]. Ho liknar blåsultanhøne, men med meir grøntone på ryggen og skuldrer.
*[[Brunryggsultanhøne]], ''P. melanotus'' <small>(Temminck, 1820)</small> Australasia, ho har eit mindre pannebles og kortare tær enn blåsultanhøna, med svart overside, og lilla hals og bryst.
:*''P. m. pelewensis'' <small>(Hartlaub & Finsch, 1872)</small> endemisk til [[Palau]], liknar nominatforma, men har grønare overside og er mindre.
:*''P. m. melanopterus'' <small>(Bonaparte, 1856)</small> er funne frå [[Dei små Sundaøyane]] og [[Molukkane]] til [[Ny-Guinea]]. Han er som nominatforma, men mindre, meir variabel og har mindre blått på oversida.
:*''P. m. bellus'' <small>(Gould, 1820)</small> frå [[Vest-Australia]] er lik ''melanotus'', men har ein djupblå hals og bryst.
:*''P. m. melanotus'' nominatforma finst i nordlege og austre [[Australia]], på [[New Zealand]] og dei omkringliggande øyane som [[Kermadecøyane]] og [[Chathamøyane]].
:*''P. m. samoensis'' <small>(Peale, 1848)</small> lever på øyar frå [[Ny-Guinea]] til [[Ny-Caledonia]] og [[Samoa]], og er lik nominatforma, men mindre, med eit brunskjær på oversida bak.
*[[Bleiksultanhøne]], ''P. pulverulentus'' <small>(Temminck, 1826)</small> på [[Filippinene]], har olivenkastanje skuldrer, og heile fjørdrakta har oskegrå fargetone.
*[[Gråhovudsultanhøne]], ''P. poliocephalus'' <small>(Latham, 1801)</small>
:*''P. p. poliocephalus'' finst frå [[India]] og [[Sri Lanka]] til [[Sør-Kina]] og [[Nord-Thailand]], har djupblå skuldrer, andlet, hals og bryst. Denne underarten er [[Introdusert art|introdusert]] til [[Florida]].
:*''P. p. caspius'' <small>(Hartart, 1917)</small> området rundt [[Kaspihavet]] og ein avgrensa bestand i sørlege [[Tyrkia]], liknar ''poliocephalus'' med lysare gråtona hovud, men er større.
:*''P. p. seistanicus'' <small>(Zarudny & Harms, 1911)</small> lever frå [[Irak]] austover til [[Pakistan]], som ''poliocephalus'', men større, og mindre enn ''caspius''.
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Purple Swamphen|Purple Swamphen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. april 2013.''
*{{Cite web| title = Norsk Ornitologisk Forening - Norske navn på sultanhønekomplekset| accessdate = 21. mai 2017| url = http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1786| date=22.11.2016}}
*[[BirdLife International]] (2013) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=2927 Porphyrio porphyrio]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 28. april 2013.
{{refslutt}}
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Riksefamilien]]
poks0bpg25rx10np1zvi4gle952bfv4
3400266
3400261
2022-08-26T12:14:10Z
Ranveig
39
Lenkje til [[middelhavsland]]
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Purple Swamphen I MG 9435.jpg|mini|høgre|[[Gråhovudsultanhøne]], ''P. poliocephalus''{{foto|J.M.Garg}}]]
'''Sultanhøne''' er den norske nemninga på det som fram til 2015 var definert som ein [[fugl]]eart i [[den biologiske slekta]] ''[[Porphyrio]]'' i [[riksefamilien]]. Populasjonane av sultanhøns synte seg lite einsarta med inndeling i 13 underartar som skilte seg i fjørdraktfarge og i storleik.
Frå 2016 blei den opphavlege arten sultanhøne splitta i seks artar: [[blåsultanhøne]] i det vestlege [[Middelhavsland|middelhavsområdet]], [[svartryggsultanhøne]] i [[Asia]], [[grønryggsultanhøne]] i [[Afrika]], [[brunryggsultanhøne]] i [[Australasia]], [[bleiksultanhøne]] på [[Filippinane]] og [[gråhovudsultanhøne]] i [[Tyrkia]], [[Irak]], [[Iran]] og andre stader i sørvestlege Asia. Sultanhøns finst òg på mange øyar i [[Stillehavet]] på [[Madagaskar]] og i [[Indiahavet]].
== Skildring ==
Sultanhøner har samla sett raudt nebb med raudt pannebles, ei sterkt glansfull fjørdrakt i djupt blålege farger med tonar av lilla og grønt, somme artar viser variantar av svart eller brunt på overside og hovud, andre kan ha bleikgrå fargetone på hovud og litt ned på halsen. [[Juvenil]]e fuglar er bleikare. Undergumpem er kvit. Kroppslengda kan ligge i området 45-51 centimeter. [[Brunryggsultanhøne]] på New Zealand veg i gjennomsnitt 1050 gram for hannar, hofuglar er mindre, ca. 850 gram.<ref name="heather">Barrie Heather og Hugh Robertson, The Field Guide to the Birds of New Zealand (revised edition), Viking, 2005</ref>
[[Blåsultanhøne]]r i Europa har mørk lillablå farge, med stort, raudt glansfullt pannebles og kraftig nebb. Pannebleset er sterkt raudfarga året rundt, nebbet kan bli bleikare om vinteren. Afrikanske og sørasiatiske fuglar har grønt på oversida, og australasiatiske og indonesiske fuglar har svart rygg og hovud.
=== Åtferd ===
Trass i at sultanhøner er klønete i flukt kan dei flyge over lange avstandar, og dei er òg gode symjarar, spesielt til å vere ein fugleart utan symjeføter.
Artane er særs vokal og høglydt, med eit vidt repertoar av [[Fuglelæte|læte]]. Eit vanleg læte er gjentatte seriar av nasale, langtrekte, tutande tonar i svaiande styrke. Andre lydar hos blåsultanhøne er meir mekaniske trillelydar, og smattande «tjukk» som kontaktlyd.<ref name="svensson">Svensson, Lars et al (2011). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820.</ref>
Sultanhøner er generelt sesonghekkarar, men sesongen varierer på frå art til art, mange stader tilpassa nedbørssesongen, eller hekking føregår sommarstid i meir tempererte strøk.<ref name="hbw">{{Referanse:HBW-3 |sider=197 |kapittel=Family Rallidae (Rails, Gallinules and Coots) |forfattar=P.B. Taylor}}</ref> Sultanhøne hekkar i sumpmarker og i små sjøar med takrøyr eller anna låg vegetasjon.<ref name="svensson"/> Hannen har ei forseggjort oppvising ved kurtisen, han held vassplantar i nebbet og bukkar til hoa med høg klukking.<ref name=ali-daniel>
{{cite book
|last = Ali |first = Salim |author2 = JC Daniel |title = The book of Indian Birds, Twelfth Centenary edition |year = 1983 |publisher=Bombay Natural History Society/Oxford University Press
}}</ref> I dei vestlege delane av utbreiingsområdet har dei ein tendens til å vere [[Monogami|monogame]] i sosial åtferd, men samarbeidande hekkegrupper er meir vanlege i dei austlege delar av området. Desse gruppene kan bestå av fleire hoer og hannar som deler eit reir eller eit par med hjelparar frå tidlegare ungekull.<ref name="hbw"/>
Para hekkar på ei stor pute, matte eller plattform av samanvoven siv, eller anna flytande vegetasjon litt over vasstanden i sumpar, ofte ute i vatnet. Fleire hoer kan dele på eit reir og dele på rugeplikter. Kvar fugl kan leggje 3-6 flekte egg, bleikt gulaktige til raudleg eller gulbrun, med raudbrune flekker. På New Zealand kan eit felles reir innehalde 10-15 egg.<ref name="heather"/> Rugetida er 23-27 dagar, og blir utført av begge kjønn og dessutan av eventuelle hjelparar som kan vere til stades. Dei langt utvikla ungane har dunaktige, svarte fjører og i stand til å forlate reiret like etter klekking, men vil ofte vere i reiret i nokre dagar. Foreldra eller gruppemedlemmer kan mate ungane dei første 10-14 dagane, etter det vil ungane sjølv finne føda.<ref name="hbw"/>
Sultanhøns føretrekker [[habitat]] i fuktige område med mykje nedbør, sumpar, innsjøbreidder og fuktige beitemarker. Fuglane lever ofte i par og i større grupper. Dei klatrar gjennom sivet, beitar på planteskot og anna vegetabilsk føde. Dei er kjente for å ete egg, små fugleungar, [[småfisk]] og [[virvellause dyr]] som [[sniglar]]. Dei vil ofte bruke ein fot for å løfte maten opp til munnen i staden for bøye seg ned til bakken. <!--Om dei ikkje blir forfølgte kan dei bli tamme og synlege ved byar og tettstader.
== Status og vern ==
[[IUCN]] vurderer status for arten som livskraftig. Medan arten som heilskap ikkje er truga, har nokre underartar hatt tilbakegang. På New Zealand og i Australia har dei utvida området sitt på grunn av etablering av nye kunstige innsjøar og dammar, men [[nominatform]]a ved [[Middelhavet]] har gått tilbake på grunn av habitattap, jakt og bruk av plantevernmiddel, og krev strenge vernetiltak. I [[Portugal]] gjekk arten sterkt tilbake på 1800-talet og 1900-talet, men har auka igjen nyleg takka vere vern og tiltak med reintroduksjon, sjølv om arten framleis er sjeldan og har ei fragmentert utbreiing.<ref>{{cite journal|last=Pacheco|first=Carlos|author2=Peter K. McGregor|year=2004|title=Conservation of the purple gallinule (''Porphyrio porphyrio'' L.) in Portugal: causes of decline, recovery and expansion |journal=Biological Conservation|volume=119| issue=1|pages=15–120 | doi = 10.1016/j.biocon.2003.11.001}}</ref> I Afrika varierer arten frå å vere vanleg til å vere uvanleg. Underartan ''pelewensis'', [[endemisk]] til [[Palau]], har òg vore ansett som truga,<ref name="hbw"/> sjølv om ei undersøking i 2005 fann at han i alle fall enno er vanleg.<ref>{{cite journal|last=Vanderwerf|first=Eric|author2=Wiles, Gary|author3= Marshall, Ann |author4= Melia Knetch|year=2006|title=Observations of migrants and other birds in Palau, April–May 2005, including the first Micronesian record of a Richard’s Pipit|journal=Micronesica|volume=39|issue=1|pages=11–29|issn=0026-279X}}</ref>
Sultanhøne har tidvis komme ut i naturen frå fangenskap i [[Storbritannia]] og andre stader. Dei vart innførte til [[Nord-Amerika]] på slutten av 1990-talet etter rømming frå fangenskap i [[Florida]]. Det ble gjort freistnader på å utrydde desse rømlingane, men dei har [[Forplanting|formeira seg]] og kan no treffast i mange område i det sørlege Florida. Ornitologiske autoritetar reknar det som sannsynleg at sultanhøne no blir ein etablert del av Florida sin avifauna.<ref>Pranty, Bill, Kim Schnitzius, Kevin Schnitzius, and Helen W. Lovell. 2000. Discovery, distribution, and origin of the Purple Swamphen (Porphyrio porphyrio) in Florida.' ''Florida Field Naturalist'' 28: 1–11.</ref> Desse Florida-fuglane er stort sett eller utelukkande av den gråhovuda underarten ''poliocephalus'', frå området rundt [[Det kaspiske havet]].-->
== Artar og utbreiing ==
Sultanhøner lever svært spreidd i mange fragmenterte leveområde. På øyane der nært nærskylde artar er utdøydde eller har hatt nedgang på grunn av menneskelege inngrep, som for New Zealand eller [[Ny-Caledonia]], har denne arten etablerte seg relativt nyleg.<ref>Steadman D, (2006). ''Extinction and Biogeography in Tropical Pacific Birds'', University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-77142-7</ref>
[[Clementslista]] versjon 6.7 frå september 2012 lista 13 underartar av sultanhøne.<ref name="clements">{{Referanse:Clements6.7|lestdato=28. april 2013}}</ref> Underartane hadde hovudsakleg avvik i fjørdraktfarge, men òg i storleik.
Etter splitten av den tidlegare arten sultanhøne er desse seks artane med underartar skildra:<ref name="nof">NOF Norske navn på sultanhønekomplekset, 2016</ref>
*[[Blåsultanhøne]], ''P. porphyrio'' <small>(Linné, 1758)</small> Middelhavet
:Dette er den tidlegare [[nominatform]]a av sultanhøne, og lever på den sørlege delen av [[Den iberiske halvøya]], over [[Gibraltarstredet]] til [[Nord-Afrika]] og i oppstykka område austover til [[Tunisia]]. Dessutan på [[Mallorca]] og [[Sardinia]].
*[[Svartryggsultanhøne]], ''P. indicus'' <small>Horsfield, 1821</small> Asia
:*''P. i. indicus'' i [[Indonesia]] frå [[Sumatra]] til [[Sulawesi]] og [[Bali]], dei har eit stort skjold, svart overside, og sidene av hovudet er gråsvarte.
:*''P. i. virdis'' <small>(Begbie, 1834)</small> finst i [[Søraust-Asia]], og liknar ''indicus'', men sidene av hovudet er djupblåe.
*[[Grønryggsultanhøne]], ''P. madagascariensis'' <small>(Latham, 1801)</small> Afrika
:Den afrikanske forma lever i [[Egypt]], [[Afrika sør for Sahara]] og på [[Madagaskar]]. Ho liknar blåsultanhøne, men med meir grøntone på ryggen og skuldrer.
*[[Brunryggsultanhøne]], ''P. melanotus'' <small>(Temminck, 1820)</small> Australasia, ho har eit mindre pannebles og kortare tær enn blåsultanhøna, med svart overside, og lilla hals og bryst.
:*''P. m. pelewensis'' <small>(Hartlaub & Finsch, 1872)</small> endemisk til [[Palau]], liknar nominatforma, men har grønare overside og er mindre.
:*''P. m. melanopterus'' <small>(Bonaparte, 1856)</small> er funne frå [[Dei små Sundaøyane]] og [[Molukkane]] til [[Ny-Guinea]]. Han er som nominatforma, men mindre, meir variabel og har mindre blått på oversida.
:*''P. m. bellus'' <small>(Gould, 1820)</small> frå [[Vest-Australia]] er lik ''melanotus'', men har ein djupblå hals og bryst.
:*''P. m. melanotus'' nominatforma finst i nordlege og austre [[Australia]], på [[New Zealand]] og dei omkringliggande øyane som [[Kermadecøyane]] og [[Chathamøyane]].
:*''P. m. samoensis'' <small>(Peale, 1848)</small> lever på øyar frå [[Ny-Guinea]] til [[Ny-Caledonia]] og [[Samoa]], og er lik nominatforma, men mindre, med eit brunskjær på oversida bak.
*[[Bleiksultanhøne]], ''P. pulverulentus'' <small>(Temminck, 1826)</small> på [[Filippinene]], har olivenkastanje skuldrer, og heile fjørdrakta har oskegrå fargetone.
*[[Gråhovudsultanhøne]], ''P. poliocephalus'' <small>(Latham, 1801)</small>
:*''P. p. poliocephalus'' finst frå [[India]] og [[Sri Lanka]] til [[Sør-Kina]] og [[Nord-Thailand]], har djupblå skuldrer, andlet, hals og bryst. Denne underarten er [[Introdusert art|introdusert]] til [[Florida]].
:*''P. p. caspius'' <small>(Hartart, 1917)</small> området rundt [[Kaspihavet]] og ein avgrensa bestand i sørlege [[Tyrkia]], liknar ''poliocephalus'' med lysare gråtona hovud, men er større.
:*''P. p. seistanicus'' <small>(Zarudny & Harms, 1911)</small> lever frå [[Irak]] austover til [[Pakistan]], som ''poliocephalus'', men større, og mindre enn ''caspius''.
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Purple Swamphen|Purple Swamphen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. april 2013.''
*{{Cite web| title = Norsk Ornitologisk Forening - Norske navn på sultanhønekomplekset| accessdate = 21. mai 2017| url = http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1786| date=22.11.2016}}
*[[BirdLife International]] (2013) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=2927 Porphyrio porphyrio]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 28. april 2013.
{{refslutt}}
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Riksefamilien]]
paag4vfs63jptud485mdy5pswbkb32q
3400302
3400266
2022-08-26T20:35:39Z
Trurl
56731
Utbreiing
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Purple Swamphen I MG 9435.jpg|mini|høgre|[[Gråhovudsultanhøne]], ''P. poliocephalus''{{foto|J.M.Garg}}]]
'''Sultanhøne''' er den norske nemninga på det som fram til 2015 var definert som ein [[fugl]]eart i [[den biologiske slekta]] ''[[Porphyrio]]'' i [[riksefamilien]]. Populasjonane av sultanhøns synte seg lite einsarta med inndeling i 13 underartar som skilte seg i fjørdraktfarge og i storleik.
Frå 2016 blei den opphavlege arten sultanhøne splitta i seks artar: [[blåsultanhøne]] i det vestlege [[Middelhavsland|middelhavsområdet]], [[svartryggsultanhøne]] i søraustlege [[Asia]], [[grønryggsultanhøne]] i [[Afrika]], [[brunryggsultanhøne]] i [[Australasia]], [[bleiksultanhøne]] på [[Filippinane]] og [[gråhovudsultanhøne]] frå [[Tyrkia]] til sørlege [[Kina]] og nordlege [[Thailand]]. Sultanhøns finst òg på mange øyar i [[Stillehavet]], på [[Madagaskar]] og i [[Indiahavet]].
== Skildring ==
Sultanhøner har samla sett raudt nebb med raudt pannebles, ei sterkt glansfull fjørdrakt i djupt blålege farger med tonar av lilla og grønt, somme artar viser variantar av svart eller brunt på overside og hovud, andre kan ha bleikgrå fargetone på hovud og litt ned på halsen. [[Juvenil]]e fuglar er bleikare. Undergumpem er kvit. Kroppslengda kan ligge i området 45-51 centimeter. [[Brunryggsultanhøne]] på New Zealand veg i gjennomsnitt 1050 gram for hannar, hofuglar er mindre, ca. 850 gram.<ref name="heather">Barrie Heather og Hugh Robertson, The Field Guide to the Birds of New Zealand (revised edition), Viking, 2005</ref>
[[Blåsultanhøne]]r i Europa har mørk lillablå farge, med stort, raudt glansfullt pannebles og kraftig nebb. Pannebleset er sterkt raudfarga året rundt, nebbet kan bli bleikare om vinteren. Afrikanske og sørasiatiske fuglar har grønt på oversida, og australasiatiske og indonesiske fuglar har svart rygg og hovud.
=== Åtferd ===
Trass i at sultanhøner er klønete i flukt kan dei flyge over lange avstandar, og dei er òg gode symjarar, spesielt til å vere ein fugleart utan symjeføter.
Artane er særs vokal og høglydt, med eit vidt repertoar av [[Fuglelæte|læte]]. Eit vanleg læte er gjentatte seriar av nasale, langtrekte, tutande tonar i svaiande styrke. Andre lydar hos blåsultanhøne er meir mekaniske trillelydar, og smattande «tjukk» som kontaktlyd.<ref name="svensson">Svensson, Lars et al (2011). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820.</ref>
Sultanhøner er generelt sesonghekkarar, men sesongen varierer på frå art til art, mange stader tilpassa nedbørssesongen, eller hekking føregår sommarstid i meir tempererte strøk.<ref name="hbw">{{Referanse:HBW-3 |sider=197 |kapittel=Family Rallidae (Rails, Gallinules and Coots) |forfattar=P.B. Taylor}}</ref> Sultanhøne hekkar i sumpmarker og i små sjøar med takrøyr eller anna låg vegetasjon.<ref name="svensson"/> Hannen har ei forseggjort oppvising ved kurtisen, han held vassplantar i nebbet og bukkar til hoa med høg klukking.<ref name=ali-daniel>
{{cite book
|last = Ali |first = Salim |author2 = JC Daniel |title = The book of Indian Birds, Twelfth Centenary edition |year = 1983 |publisher=Bombay Natural History Society/Oxford University Press
}}</ref> I dei vestlege delane av utbreiingsområdet har dei ein tendens til å vere [[Monogami|monogame]] i sosial åtferd, men samarbeidande hekkegrupper er meir vanlege i dei austlege delar av området. Desse gruppene kan bestå av fleire hoer og hannar som deler eit reir eller eit par med hjelparar frå tidlegare ungekull.<ref name="hbw"/>
Para hekkar på ei stor pute, matte eller plattform av samanvoven siv, eller anna flytande vegetasjon litt over vasstanden i sumpar, ofte ute i vatnet. Fleire hoer kan dele på eit reir og dele på rugeplikter. Kvar fugl kan leggje 3-6 flekte egg, bleikt gulaktige til raudleg eller gulbrun, med raudbrune flekker. På New Zealand kan eit felles reir innehalde 10-15 egg.<ref name="heather"/> Rugetida er 23-27 dagar, og blir utført av begge kjønn og dessutan av eventuelle hjelparar som kan vere til stades. Dei langt utvikla ungane har dunaktige, svarte fjører og i stand til å forlate reiret like etter klekking, men vil ofte vere i reiret i nokre dagar. Foreldra eller gruppemedlemmer kan mate ungane dei første 10-14 dagane, etter det vil ungane sjølv finne føda.<ref name="hbw"/>
Sultanhøns føretrekker [[habitat]] i fuktige område med mykje nedbør, sumpar, innsjøbreidder og fuktige beitemarker. Fuglane lever ofte i par og i større grupper. Dei klatrar gjennom sivet, beitar på planteskot og anna vegetabilsk føde. Dei er kjente for å ete egg, små fugleungar, [[småfisk]] og [[virvellause dyr]] som [[sniglar]]. Dei vil ofte bruke ein fot for å løfte maten opp til munnen i staden for bøye seg ned til bakken. <!--Om dei ikkje blir forfølgte kan dei bli tamme og synlege ved byar og tettstader.
== Status og vern ==
[[IUCN]] vurderer status for arten som livskraftig. Medan arten som heilskap ikkje er truga, har nokre underartar hatt tilbakegang. På New Zealand og i Australia har dei utvida området sitt på grunn av etablering av nye kunstige innsjøar og dammar, men [[nominatform]]a ved [[Middelhavet]] har gått tilbake på grunn av habitattap, jakt og bruk av plantevernmiddel, og krev strenge vernetiltak. I [[Portugal]] gjekk arten sterkt tilbake på 1800-talet og 1900-talet, men har auka igjen nyleg takka vere vern og tiltak med reintroduksjon, sjølv om arten framleis er sjeldan og har ei fragmentert utbreiing.<ref>{{cite journal|last=Pacheco|first=Carlos|author2=Peter K. McGregor|year=2004|title=Conservation of the purple gallinule (''Porphyrio porphyrio'' L.) in Portugal: causes of decline, recovery and expansion |journal=Biological Conservation|volume=119| issue=1|pages=15–120 | doi = 10.1016/j.biocon.2003.11.001}}</ref> I Afrika varierer arten frå å vere vanleg til å vere uvanleg. Underartan ''pelewensis'', [[endemisk]] til [[Palau]], har òg vore ansett som truga,<ref name="hbw"/> sjølv om ei undersøking i 2005 fann at han i alle fall enno er vanleg.<ref>{{cite journal|last=Vanderwerf|first=Eric|author2=Wiles, Gary|author3= Marshall, Ann |author4= Melia Knetch|year=2006|title=Observations of migrants and other birds in Palau, April–May 2005, including the first Micronesian record of a Richard’s Pipit|journal=Micronesica|volume=39|issue=1|pages=11–29|issn=0026-279X}}</ref>
Sultanhøne har tidvis komme ut i naturen frå fangenskap i [[Storbritannia]] og andre stader. Dei vart innførte til [[Nord-Amerika]] på slutten av 1990-talet etter rømming frå fangenskap i [[Florida]]. Det ble gjort freistnader på å utrydde desse rømlingane, men dei har [[Forplanting|formeira seg]] og kan no treffast i mange område i det sørlege Florida. Ornitologiske autoritetar reknar det som sannsynleg at sultanhøne no blir ein etablert del av Florida sin avifauna.<ref>Pranty, Bill, Kim Schnitzius, Kevin Schnitzius, and Helen W. Lovell. 2000. Discovery, distribution, and origin of the Purple Swamphen (Porphyrio porphyrio) in Florida.' ''Florida Field Naturalist'' 28: 1–11.</ref> Desse Florida-fuglane er stort sett eller utelukkande av den gråhovuda underarten ''poliocephalus'', frå området rundt [[Det kaspiske havet]].-->
== Artar og utbreiing ==
Sultanhøner lever svært spreidd i mange fragmenterte leveområde. På øyane der nært nærskylde artar er utdøydde eller har hatt nedgang på grunn av menneskelege inngrep, som for New Zealand eller [[Ny-Caledonia]], har denne arten etablerte seg relativt nyleg.<ref>Steadman D, (2006). ''Extinction and Biogeography in Tropical Pacific Birds'', University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-77142-7</ref>
[[Clementslista]] versjon 6.7 frå september 2012 lista 13 underartar av sultanhøne.<ref name="clements">{{Referanse:Clements6.7|lestdato=28. april 2013}}</ref> Underartane hadde hovudsakleg avvik i fjørdraktfarge, men òg i storleik.
Etter splitten av den tidlegare arten sultanhøne er desse seks artane med underartar skildra:<ref name="nof">NOF Norske navn på sultanhønekomplekset, 2016</ref>
*[[Blåsultanhøne]], ''P. porphyrio'' <small>(Linné, 1758)</small> Middelhavet
:Dette er den tidlegare [[nominatform]]a av sultanhøne, og lever på den sørlege delen av [[Den iberiske halvøya]], over [[Gibraltarstredet]] til [[Nord-Afrika]] og i oppstykka område austover til [[Tunisia]]. Dessutan på [[Mallorca]] og [[Sardinia]].
*[[Svartryggsultanhøne]], ''P. indicus'' <small>Horsfield, 1821</small> Asia
:*''P. i. indicus'' i [[Indonesia]] frå [[Sumatra]] til [[Sulawesi]] og [[Bali]], dei har eit stort skjold, svart overside, og sidene av hovudet er gråsvarte.
:*''P. i. virdis'' <small>(Begbie, 1834)</small> finst i [[Søraust-Asia]], og liknar ''indicus'', men sidene av hovudet er djupblåe.
*[[Grønryggsultanhøne]], ''P. madagascariensis'' <small>(Latham, 1801)</small> Afrika
:Den afrikanske forma lever i [[Egypt]], [[Afrika sør for Sahara]] og på [[Madagaskar]]. Ho liknar blåsultanhøne, men med meir grøntone på ryggen og skuldrer.
*[[Brunryggsultanhøne]], ''P. melanotus'' <small>(Temminck, 1820)</small> Australasia, ho har eit mindre pannebles og kortare tær enn blåsultanhøna, med svart overside, og lilla hals og bryst.
:*''P. m. pelewensis'' <small>(Hartlaub & Finsch, 1872)</small> endemisk til [[Palau]], liknar nominatforma, men har grønare overside og er mindre.
:*''P. m. melanopterus'' <small>(Bonaparte, 1856)</small> er funne frå [[Dei små Sundaøyane]] og [[Molukkane]] til [[Ny-Guinea]]. Han er som nominatforma, men mindre, meir variabel og har mindre blått på oversida.
:*''P. m. bellus'' <small>(Gould, 1820)</small> frå [[Vest-Australia]] er lik ''melanotus'', men har ein djupblå hals og bryst.
:*''P. m. melanotus'' nominatforma finst i nordlege og austre [[Australia]], på [[New Zealand]] og dei omkringliggande øyane som [[Kermadecøyane]] og [[Chathamøyane]].
:*''P. m. samoensis'' <small>(Peale, 1848)</small> lever på øyar frå [[Ny-Guinea]] til [[Ny-Caledonia]] og [[Samoa]], og er lik nominatforma, men mindre, med eit brunskjær på oversida bak.
*[[Bleiksultanhøne]], ''P. pulverulentus'' <small>(Temminck, 1826)</small> på [[Filippinene]], har olivenkastanje skuldrer, og heile fjørdrakta har oskegrå fargetone.
*[[Gråhovudsultanhøne]], ''P. poliocephalus'' <small>(Latham, 1801)</small>
:*''P. p. poliocephalus'' finst frå [[India]] og [[Sri Lanka]] til [[Sør-Kina]] og [[Nord-Thailand]], har djupblå skuldrer, andlet, hals og bryst. Denne underarten er [[Introdusert art|introdusert]] til [[Florida]].
:*''P. p. caspius'' <small>(Hartart, 1917)</small> området rundt [[Kaspihavet]] og ein avgrensa bestand i sørlege [[Tyrkia]], liknar ''poliocephalus'' med lysare gråtona hovud, men er større.
:*''P. p. seistanicus'' <small>(Zarudny & Harms, 1911)</small> lever frå [[Irak]] austover til [[Pakistan]], som ''poliocephalus'', men større, og mindre enn ''caspius''.
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Purple Swamphen|Purple Swamphen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. april 2013.''
*{{Cite web| title = Norsk Ornitologisk Forening - Norske navn på sultanhønekomplekset| accessdate = 21. mai 2017| url = http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1786| date=22.11.2016}}
*[[BirdLife International]] (2013) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=2927 Porphyrio porphyrio]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 28. april 2013.
{{refslutt}}
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Riksefamilien]]
qi7wp2tx9fayx3pux9ojwl5rlasajbd
3400308
3400302
2022-08-26T21:58:58Z
Trurl
56731
Eit ord til
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Purple Swamphen I MG 9435.jpg|mini|høgre|[[Gråhovudsultanhøne]], ''P. poliocephalus''{{foto|J.M.Garg}}]]
'''Sultanhøne''' er den norske nemninga på det som fram til 2015 var definert som ein [[fugl]]eart i [[den biologiske slekta]] ''[[Porphyrio]]'' i [[riksefamilien]]. Populasjonane av sultanhøns synte seg lite einsarta med inndeling i 13 underartar som skilte seg i fjørdraktfarge og i storleik.
Frå 2016 blei den opphavlege arten sultanhøne splitta i seks artar: [[blåsultanhøne]] i det vestlege [[Middelhavsland|middelhavsområdet]], [[svartryggsultanhøne]] i søraustlege [[Asia]], [[grønryggsultanhøne]] i [[Afrika]], [[brunryggsultanhøne]] i [[Australasia]], [[bleiksultanhøne]] på [[Filippinane]] og [[gråhovudsultanhøne]] frå [[Tyrkia]] austover til sørlege [[Kina]] og nordlege [[Thailand]]. Sultanhøns finst òg på mange øyar i [[Stillehavet]], på [[Madagaskar]] og i [[Indiahavet]].
== Skildring ==
Sultanhøner har samla sett raudt nebb med raudt pannebles, ei sterkt glansfull fjørdrakt i djupt blålege farger med tonar av lilla og grønt, somme artar viser variantar av svart eller brunt på overside og hovud, andre kan ha bleikgrå fargetone på hovud og litt ned på halsen. [[Juvenil]]e fuglar er bleikare. Undergumpem er kvit. Kroppslengda kan ligge i området 45-51 centimeter. [[Brunryggsultanhøne]] på New Zealand veg i gjennomsnitt 1050 gram for hannar, hofuglar er mindre, ca. 850 gram.<ref name="heather">Barrie Heather og Hugh Robertson, The Field Guide to the Birds of New Zealand (revised edition), Viking, 2005</ref>
[[Blåsultanhøne]]r i Europa har mørk lillablå farge, med stort, raudt glansfullt pannebles og kraftig nebb. Pannebleset er sterkt raudfarga året rundt, nebbet kan bli bleikare om vinteren. Afrikanske og sørasiatiske fuglar har grønt på oversida, og australasiatiske og indonesiske fuglar har svart rygg og hovud.
=== Åtferd ===
Trass i at sultanhøner er klønete i flukt kan dei flyge over lange avstandar, og dei er òg gode symjarar, spesielt til å vere ein fugleart utan symjeføter.
Artane er særs vokal og høglydt, med eit vidt repertoar av [[Fuglelæte|læte]]. Eit vanleg læte er gjentatte seriar av nasale, langtrekte, tutande tonar i svaiande styrke. Andre lydar hos blåsultanhøne er meir mekaniske trillelydar, og smattande «tjukk» som kontaktlyd.<ref name="svensson">Svensson, Lars et al (2011). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820.</ref>
Sultanhøner er generelt sesonghekkarar, men sesongen varierer på frå art til art, mange stader tilpassa nedbørssesongen, eller hekking føregår sommarstid i meir tempererte strøk.<ref name="hbw">{{Referanse:HBW-3 |sider=197 |kapittel=Family Rallidae (Rails, Gallinules and Coots) |forfattar=P.B. Taylor}}</ref> Sultanhøne hekkar i sumpmarker og i små sjøar med takrøyr eller anna låg vegetasjon.<ref name="svensson"/> Hannen har ei forseggjort oppvising ved kurtisen, han held vassplantar i nebbet og bukkar til hoa med høg klukking.<ref name=ali-daniel>
{{cite book
|last = Ali |first = Salim |author2 = JC Daniel |title = The book of Indian Birds, Twelfth Centenary edition |year = 1983 |publisher=Bombay Natural History Society/Oxford University Press
}}</ref> I dei vestlege delane av utbreiingsområdet har dei ein tendens til å vere [[Monogami|monogame]] i sosial åtferd, men samarbeidande hekkegrupper er meir vanlege i dei austlege delar av området. Desse gruppene kan bestå av fleire hoer og hannar som deler eit reir eller eit par med hjelparar frå tidlegare ungekull.<ref name="hbw"/>
Para hekkar på ei stor pute, matte eller plattform av samanvoven siv, eller anna flytande vegetasjon litt over vasstanden i sumpar, ofte ute i vatnet. Fleire hoer kan dele på eit reir og dele på rugeplikter. Kvar fugl kan leggje 3-6 flekte egg, bleikt gulaktige til raudleg eller gulbrun, med raudbrune flekker. På New Zealand kan eit felles reir innehalde 10-15 egg.<ref name="heather"/> Rugetida er 23-27 dagar, og blir utført av begge kjønn og dessutan av eventuelle hjelparar som kan vere til stades. Dei langt utvikla ungane har dunaktige, svarte fjører og i stand til å forlate reiret like etter klekking, men vil ofte vere i reiret i nokre dagar. Foreldra eller gruppemedlemmer kan mate ungane dei første 10-14 dagane, etter det vil ungane sjølv finne føda.<ref name="hbw"/>
Sultanhøns føretrekker [[habitat]] i fuktige område med mykje nedbør, sumpar, innsjøbreidder og fuktige beitemarker. Fuglane lever ofte i par og i større grupper. Dei klatrar gjennom sivet, beitar på planteskot og anna vegetabilsk føde. Dei er kjente for å ete egg, små fugleungar, [[småfisk]] og [[virvellause dyr]] som [[sniglar]]. Dei vil ofte bruke ein fot for å løfte maten opp til munnen i staden for bøye seg ned til bakken. <!--Om dei ikkje blir forfølgte kan dei bli tamme og synlege ved byar og tettstader.
== Status og vern ==
[[IUCN]] vurderer status for arten som livskraftig. Medan arten som heilskap ikkje er truga, har nokre underartar hatt tilbakegang. På New Zealand og i Australia har dei utvida området sitt på grunn av etablering av nye kunstige innsjøar og dammar, men [[nominatform]]a ved [[Middelhavet]] har gått tilbake på grunn av habitattap, jakt og bruk av plantevernmiddel, og krev strenge vernetiltak. I [[Portugal]] gjekk arten sterkt tilbake på 1800-talet og 1900-talet, men har auka igjen nyleg takka vere vern og tiltak med reintroduksjon, sjølv om arten framleis er sjeldan og har ei fragmentert utbreiing.<ref>{{cite journal|last=Pacheco|first=Carlos|author2=Peter K. McGregor|year=2004|title=Conservation of the purple gallinule (''Porphyrio porphyrio'' L.) in Portugal: causes of decline, recovery and expansion |journal=Biological Conservation|volume=119| issue=1|pages=15–120 | doi = 10.1016/j.biocon.2003.11.001}}</ref> I Afrika varierer arten frå å vere vanleg til å vere uvanleg. Underartan ''pelewensis'', [[endemisk]] til [[Palau]], har òg vore ansett som truga,<ref name="hbw"/> sjølv om ei undersøking i 2005 fann at han i alle fall enno er vanleg.<ref>{{cite journal|last=Vanderwerf|first=Eric|author2=Wiles, Gary|author3= Marshall, Ann |author4= Melia Knetch|year=2006|title=Observations of migrants and other birds in Palau, April–May 2005, including the first Micronesian record of a Richard’s Pipit|journal=Micronesica|volume=39|issue=1|pages=11–29|issn=0026-279X}}</ref>
Sultanhøne har tidvis komme ut i naturen frå fangenskap i [[Storbritannia]] og andre stader. Dei vart innførte til [[Nord-Amerika]] på slutten av 1990-talet etter rømming frå fangenskap i [[Florida]]. Det ble gjort freistnader på å utrydde desse rømlingane, men dei har [[Forplanting|formeira seg]] og kan no treffast i mange område i det sørlege Florida. Ornitologiske autoritetar reknar det som sannsynleg at sultanhøne no blir ein etablert del av Florida sin avifauna.<ref>Pranty, Bill, Kim Schnitzius, Kevin Schnitzius, and Helen W. Lovell. 2000. Discovery, distribution, and origin of the Purple Swamphen (Porphyrio porphyrio) in Florida.' ''Florida Field Naturalist'' 28: 1–11.</ref> Desse Florida-fuglane er stort sett eller utelukkande av den gråhovuda underarten ''poliocephalus'', frå området rundt [[Det kaspiske havet]].-->
== Artar og utbreiing ==
Sultanhøner lever svært spreidd i mange fragmenterte leveområde. På øyane der nært nærskylde artar er utdøydde eller har hatt nedgang på grunn av menneskelege inngrep, som for New Zealand eller [[Ny-Caledonia]], har denne arten etablerte seg relativt nyleg.<ref>Steadman D, (2006). ''Extinction and Biogeography in Tropical Pacific Birds'', University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-77142-7</ref>
[[Clementslista]] versjon 6.7 frå september 2012 lista 13 underartar av sultanhøne.<ref name="clements">{{Referanse:Clements6.7|lestdato=28. april 2013}}</ref> Underartane hadde hovudsakleg avvik i fjørdraktfarge, men òg i storleik.
Etter splitten av den tidlegare arten sultanhøne er desse seks artane med underartar skildra:<ref name="nof">NOF Norske navn på sultanhønekomplekset, 2016</ref>
*[[Blåsultanhøne]], ''P. porphyrio'' <small>(Linné, 1758)</small> Middelhavet
:Dette er den tidlegare [[nominatform]]a av sultanhøne, og lever på den sørlege delen av [[Den iberiske halvøya]], over [[Gibraltarstredet]] til [[Nord-Afrika]] og i oppstykka område austover til [[Tunisia]]. Dessutan på [[Mallorca]] og [[Sardinia]].
*[[Svartryggsultanhøne]], ''P. indicus'' <small>Horsfield, 1821</small> Asia
:*''P. i. indicus'' i [[Indonesia]] frå [[Sumatra]] til [[Sulawesi]] og [[Bali]], dei har eit stort skjold, svart overside, og sidene av hovudet er gråsvarte.
:*''P. i. virdis'' <small>(Begbie, 1834)</small> finst i [[Søraust-Asia]], og liknar ''indicus'', men sidene av hovudet er djupblåe.
*[[Grønryggsultanhøne]], ''P. madagascariensis'' <small>(Latham, 1801)</small> Afrika
:Den afrikanske forma lever i [[Egypt]], [[Afrika sør for Sahara]] og på [[Madagaskar]]. Ho liknar blåsultanhøne, men med meir grøntone på ryggen og skuldrer.
*[[Brunryggsultanhøne]], ''P. melanotus'' <small>(Temminck, 1820)</small> Australasia, ho har eit mindre pannebles og kortare tær enn blåsultanhøna, med svart overside, og lilla hals og bryst.
:*''P. m. pelewensis'' <small>(Hartlaub & Finsch, 1872)</small> endemisk til [[Palau]], liknar nominatforma, men har grønare overside og er mindre.
:*''P. m. melanopterus'' <small>(Bonaparte, 1856)</small> er funne frå [[Dei små Sundaøyane]] og [[Molukkane]] til [[Ny-Guinea]]. Han er som nominatforma, men mindre, meir variabel og har mindre blått på oversida.
:*''P. m. bellus'' <small>(Gould, 1820)</small> frå [[Vest-Australia]] er lik ''melanotus'', men har ein djupblå hals og bryst.
:*''P. m. melanotus'' nominatforma finst i nordlege og austre [[Australia]], på [[New Zealand]] og dei omkringliggande øyane som [[Kermadecøyane]] og [[Chathamøyane]].
:*''P. m. samoensis'' <small>(Peale, 1848)</small> lever på øyar frå [[Ny-Guinea]] til [[Ny-Caledonia]] og [[Samoa]], og er lik nominatforma, men mindre, med eit brunskjær på oversida bak.
*[[Bleiksultanhøne]], ''P. pulverulentus'' <small>(Temminck, 1826)</small> på [[Filippinene]], har olivenkastanje skuldrer, og heile fjørdrakta har oskegrå fargetone.
*[[Gråhovudsultanhøne]], ''P. poliocephalus'' <small>(Latham, 1801)</small>
:*''P. p. poliocephalus'' finst frå [[India]] og [[Sri Lanka]] til [[Sør-Kina]] og [[Nord-Thailand]], har djupblå skuldrer, andlet, hals og bryst. Denne underarten er [[Introdusert art|introdusert]] til [[Florida]].
:*''P. p. caspius'' <small>(Hartart, 1917)</small> området rundt [[Kaspihavet]] og ein avgrensa bestand i sørlege [[Tyrkia]], liknar ''poliocephalus'' med lysare gråtona hovud, men er større.
:*''P. p. seistanicus'' <small>(Zarudny & Harms, 1911)</small> lever frå [[Irak]] austover til [[Pakistan]], som ''poliocephalus'', men større, og mindre enn ''caspius''.
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Purple Swamphen|Purple Swamphen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. april 2013.''
*{{Cite web| title = Norsk Ornitologisk Forening - Norske navn på sultanhønekomplekset| accessdate = 21. mai 2017| url = http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1786| date=22.11.2016}}
*[[BirdLife International]] (2013) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=2927 Porphyrio porphyrio]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 28. april 2013.
{{refslutt}}
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Riksefamilien]]
0bu50o7yrvsbh9c3h1xk8o0iy6xhdpl
Afrikansk pygmémus
0
254972
3400260
3177886
2022-08-26T12:00:22Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
}}
'''Afrikansk pygmémus''' (''Mus minutoides'') er ein art i [[museslekta]] som er blant dei minste [[gnagarar|gnagarane]] i verda.
Musa lever i sørlege, austlege og sentrale delar av [[Afrika]], med ein glidande overgang til arten ''Mus musculoides''. Nokre biologar reknar ''M. minutoides'' og ''M. musculoides'' som same [[art]].
==Levområde==
Afrikansk pygmémus lever i ulike habitat i [[subtropisk klima]]område opp til 2 400 moh. Det er funne eksemplar av arten i [[fynbos]]-habitat, [[savanne]], [[gras]]land, steinur, vassdrag, brakkland og bynære område. Dei kjem sjeldan inn i husvære. Gnagaren er heimehøyrande i Angola, Malawi, Mosambik, Sør-Afrika, Swaziland, Zambia og Zimbabwe. I Tanzania, Sør-Sudan og Kongo finst ein overgang til ''Mus musculoides'' som ikkje er ferdig kartlagd.<ref name=IUCN/>
== Skildring ==
Pygmémusa kan ha ulike pelsfargar, men er som regel raudbrun på ryggen og lys beige eller nærast kvit på buken. Ho blir omkring 45-88 [[mm]] lang og veg gjerne 2,5-12 [[gram]] (typisk 5-6 g). Halen målar ca. 28-63 mm. Afrikansk pygmémus er dermed truleg mindre enn den norske [[dvergmus]]a.
Afrikansk pygmémus blir kjønnsmoden når ho er ca. 4 veker gammal. Hoa vil deretter bli [[brunst]]ig kvar 4.-6. [[dag]]. Brunsten varer i ca. 24 timar. Om hoa blir [[drekt]]ig vil ho normalt føda [[fostertal|2-8 ungar]] etter 20-21 dagar. Ungane blir fødde hårlause og [[blind]]e. Augo opnar seg etter rundt ei veke.
Afrikansk pygmémus er eit typisk [[flokkdyr]]. Musa er mest nattaktiv og har ein tendens til å hamstra føde. Ho går godt å halda i fangenskap, og er kjend som [[kjæledyr]] fleire stader. Sidan musa er så liten, kan ho ikkje haldast fordi ho då lett kan skadast.
Levetida er rundt 2 år i fangenskap.
==Kjelder==
{{refstart|liste=
<ref name=IUCN>Monadjem, A. 2008. [http://www.iucnredlist.org/details/13970/0 Mus minutoides], ''IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species.'' Version 2012.2. <www.iucnredlist.org>. Lasta ned 4. mai 2013.</ref>
}}
*[http://crittery.co.uk/apmice/apmice.php African Pygmy Mice Overview], crittery.co.uk
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Afrikansk pygmemus|Afrikansk pygmemus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. mai 2013.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{Wikispecies|Mus minutoides}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gnagarar]]
[[Kategori:Dyr i Angola]]
[[Kategori:Dyr i Malawi]]
[[Kategori:Dyr i Mosambik]]
[[Kategori:Dyr i Sør-Afrika]]
[[Kategori:Dyr i Swaziland]]
[[Kategori:Dyr i Zambia]]
[[Kategori:Dyr i Zimbabwe]]
[[Kategori:Kjæledyr]]
m28jos4go1fenxhjanceklam5at5u57
There Goes My Baby av The Drifters
0
263565
3400326
3381013
2022-08-27T07:32:13Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| tittel = There Goes My Baby
| artist = [[The Drifters]]
| B-side = «Oh My Love»
| utgjeve = [[musikk i 1959|24. april 1959]]
| format = Singel
| innspeling = 6. mars 1959
| sjanger = [[Soul]], [[Rhythm and blues|R&B]], [[doo-wop]]
| lengd = 2:17
| selskap = [[Atlantic Records|Atlantic]]
| låtskrivar = [[Ben E. King|Benjamin Nelson]], Lover Patterson, [[George Treadwell]], [[Jerry Leiber og Mike Stoller|Jerry Leiber]], [[Jerry Leiber og Mike Stoller|Mike Stoller]]
| produsent = [[Jerry Leiber og Mike Stoller]]
| førre = «Drip Drop» <br / >(1957)
| kronologi = ja
| neste = «(If You Cry) True Love, True Love» <br / >(1959)
}}
{{infoboks musikkalbum
| tittel = There Goes My Baby
| artist = [[Donna Summer]]
| album = [[Cats Without Claws]]
| B-side = «Maybe It's Over»
| utgjeve = [[Musikk i 1984|1984]]
| format = Singel
| sjanger = [[Pop]], [[soul]], [[Contemporary R&B|R&B]]
| lengd = 4:05
| selskap = [[Geffen Records|Geffen]] <small>([[United States|U.S.]])</small>
* [[Warner Bros. Records]] <small>([[Europe]])</small>
| låtskrivar = [[Ben E. King|Benjamin Nelson]], Lover Patterson, [[George Treadwell]], [[Jerry Leiber og Mike Stoller|Jerry Leiber]], [[Jerry Leiber og Mike Stoller|Mike Stoller]]
| produsent = [[Michael Omartian]]
| førre = «[[Love Has a Mind of Its Own]]»<br/>(1984)
| kronologi = ja
| neste = «[[Supernatural Love]]»<br/>(1984)
}}
«'''There Goes My Baby'''» er ein song skriven av [[Ben E. King]] (Benjamin Nelson), Lover Patterson, [[George Treadwell]], [[Jerry Leiber og Mike Stoller|Jerry Leiber]] og [[Jerry Leiber og Mike Stoller|Mike Stoller]], og produsert av [[Jerry Leiber og Mike Stoller]] for [[The Drifters]].<ref name=pc14/> Dette var den første singelen til den andre utgåva av the Drifters (tidlegare kjend som 5 Crowns), som tok dette namnet i 1958 etter at manageren George Treadwell sparka dei gjenverande medlemmane av den originale besetninga.
Leiber og Stoller nytta ein heilt annan produksjonsmetode enn [[Ahmet Ertegun]] og [[Jerry Wexler]] hadde nytta med den originale [[Clyde McPhatter]]-leia Drifters. Kombinasjonen av den nye stilen og den nye gruppa, nådde songen andreplassen på [[Hot 100]] og førsteplassen på Billboard R&B-lista og Cash Box-lista sommaren [[musikk i 1959|1959]].<ref>{{cite book |title= Top R&B/Hip-Hop Singles: 1942-2004|last=Whitburn |first=Joel |authorlink=Joel Whitburn |year=2004 |publisher=Record Research |page=173}}</ref> The [[Atlantic Records]] release was King's debut recording as lead singer of the group. The personnel on the original recording included Mike Stoller on piano, King Curtis on sax, Wendell Marshall on bass, and Sticks Evans on drums & tympani.
Songen vart nytta i revyen «[[Smokey Joe's Cafe]]».
==Song==
Teksten har ein laus struktur, nesten i fri form på ei tid då ein rimande tekst nesten var obligatorisk. Akkompagnementet består av ein [[fiolin]]seksjon som spelar [[saksofon]]-liknande [[riff]] i [[rock and roll]]-stil. Solovokalen er gospelstil i høgt toneleie.<ref name="gillett">{{cite book
| first=Charlie
| last=Gillett
| year= 1996
| title= The Sound of the City: The Rise of Rock and Roll
| edition= (2nd Ed.)
| publisher= Da Capo Press
| location=New York, N.Y.
| pages= 192–194
| isbn= 0-306-80683-5}}</ref>
::''(There goes my baby) Whoa-oh-oh-oh-oh''
::''(There goes my baby) Yeah, yeah, yeah,yeah''
::''(There goes my baby) Whoa-oh-oh-oh''
::''(There she goes) Yeah! (There she goes)''<ref name=pc14>{{cite web|url=http://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19763/m1/ |title=Show 14 - Big Rock Candy Mountain: Rock 'n' roll in the late fifties. [Part 4] : UNT Digital Library |last=Gilliland
|first=John
|year=1969
|authorlink=John Gilliland
|work=[[Pop Chronicles]]
|publisher=Digital.library.unt.edu
|format=audio
|accessdate=26. september 2013}}</ref>
==Ettermæle==
Innspelinga introduserte ideen om å bruke [[strykarar]], ein brasiliansk baion og utførleg produksjon<ref name=pc14/> på ei [[R&B]]-innspeling for å forsterke den kjenslemessige krafta til svart musikk. Dette peikte ut retninga for den komande tida til [[soul]] etter kvart som populariteten til [[doo-wop]]-vokalgrupper nådde eit høgdeunkt. [[Phil Spector]] studerte denne produksjonsmetoden under Leiber og Stoller.<ref name="stone">{{cite book
| editor= Anthony Decurtis
| editor2= Holly George-Warren
| year= 1976
| title= The RollingStone Illustrated History of Rock & Roll
| edition= 3.
| publisher= Random House
| location=New York
| pages= 148–149
| isbn= 0-679-73728-6 }}</ref>
Songen vart rangert på 193. plass på lista til ''[[Rolling Stone]]'' frå 2004 over dei 500 beste songane gjennom tidene og på 196. plass på lista frå 2010. Han har vorte spelt inn av mange andre artistar.
==Donna Summer-versjonen==
[[Donna Summer]]-versjonen av «There Goes My Baby» var den første singelen frå albumet hennar ''[[Cats Without Claws]]'' frå 1984. Singelen vart ein liten hit og nådde 21. plassen på US Hot 100, og Topp 20 på R&B-lista i USA. Summer-versjonen av er i electro-pop-stil og det vart laga ein musikkvideo der Summer og ektemannen [[Bruce Sudano]] spelar eit uheldig par ved utbrotet av [[andre verdskrigen]]. Med denne singelen fekk Summer den 19. og nest siste, singelen inne på Topp 40 i USA.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:There Goes My Baby (The Drifters song)|There Goes My Baby (The Drifters song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. september 2013.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|the-drifters|there-goes-my-baby}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Songar frå 1959]]
[[Kategori:Singlar frå 1959]]
[[Kategori:Singlar frå 1984]]
[[Kategori:Songar skrivne av Ben E. King]]
[[Kategori:Songar skrivne av Jerry Leiber og Mike Stoller]]
[[Kategori:The Drifters-songar]]
[[Kategori:Jay and the Americans-songar]]
[[Kategori:Donna Summer-songar]]
[[Kategori:The Walker Brothers-songar]]
[[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 196]]
h78qan9xgwoyplzp4tmaki9qhwqbw7q
Any Day Now av Chuck Jackson
0
278481
3400277
2932520
2022-08-26T12:32:08Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks standard
| tittel = Any Day Now
| låtskrivar = [[Burt Bacharach]], [[Bob Hilliard]]
| skriven = 1962
| innspelt av = [[Chuck Jackson]], [[Alan Price]], [[Elvis Presley]], [[Ronnie Milsap]]
}}
«'''Any Day Now'''» er ein popsong skriven av [[Burt Bacharach]] og [[Bob Hilliard]] i 1962. Han har vorte spelt inn av mange artistar gjennom åra, som [[Chuck Jackson]] i 1962, [[Alan Price]] i 1965, [[Elvis Presley]] i 1969, og [[Ronnie Milsap]] i 1982.
==Chuck Jackson==
Jackson, ein [[R&B]]-songar fødd i [[Sør-Carolina]] i 1937, spelte inn den første versjonen av songen som vart ein hit på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]. Han nådde 23. plassen i 1962 med tittelen «Any Day Now (My Wild Beautiful Bird)» og låg seks veker inne på Topp 40. Versjonen til Jackson vart gjeven ut på albumet hans, ''Any Day Now''. Songen vart den største hitten til Jackson og nådde òg låg òg tre veker på andreplassen på [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Hot Black Sides]]-lista.<ref>{{cite book |title= Top R&B/Hip-Hop Singles: 1942-2004|last=Whitburn |first=Joel |authorlink=Joel Whitburn |year=2004 |publisher=Record Research |page=281}}</ref>
==Elvis Presley==
Presley spelte inn ein versjon av «Any Day Now» den 21. februar 1969 i [[American Sound studios]] i [[Memphis, Tennessee]]. Denne versjonen vart gjeven ut på albumet ''[[From Elvis in Memphis]]''. Songen vart ikkje gjeven ut som singel, men finst på B-sida til hitten «[[In the Ghetto]]», frå same albumet. Denne singelen nådde tredjeplassen i USA.
==Ronnie Milsap==
{{infoboks musikkalbum
| tittel = Any Day Now
| artist = [[Ronnie Milsap]]
| album = [[Inside av Ronnie Milsap|Inside]]
| utgjeve = April 1982
| format = Singel
| innspeling = 1981
| sjanger = [[Country]], [[pop]]
| lengd = 3:42
| selskap = [[RCA Records|RCA]]
| låtskrivar = [[Burt Bacharach]] og [[Bob Hilliard]]
| produsent = Tom Collins og Ronnie Milsap
| førre = «[[I Wouldn't Have Missed It for the World]]» <BR />(1981)
| kronologi = ja
| neste = «[[He Got You]]» <BR />(1982)
}}
Milsap, ein populær [[country]]/popartist, spelt inn den mest kjende versjonen av songen. Han var den første singelen frå albumet ''[[Inside av Ronnie Milsap|Inside]]'' i 1982, og nådde 14. plass på ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' Hot 100-lista og låg ni veker på Topp 40. I tillegg gjekk songen til topps på både ''Billboard'' [[Hot Country Songs|Hot Country Singles]]-lista (ei veke) og [[Adult Contemporary-lista|Hot Adult Contemporary Singles]]-lista (fem veker). Han nådde òg førsteplassen på dei tilsvarande kanadiske listene.
Produsenten til Milsap, Tom Collins, oppfordra Milsap til å gjere songen annleis enn originalen frå Chuck Jackson. Milsap spelte han derfor i ein annan toneart og song han meir varsamt.<ref>{{cite album-notes |title=Ultimate Ronnie Milsap |artist=Ronnie Milsap |year=2004 |first=Kienzle |last=Rich |format=CD booklet |publisher=RCA Records |publisherid=82876}}</ref>
===Lister===
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1982)
!Plassering
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot Country Singles
|align="center"|1
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot 100
|align="center"|14
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot Adult Contemporary Tracks
|align="center"|1
|-
|Kanadiske ''RPM'' Country Tracks
|align="center"|1
|-
|Australian Kent Music Report<ref name="Kent">{{cite book |last=Kent |first=David |authorlink=David Kent (historian) |title=Australian Chart Book 1970–1992 |year=1993 |publisher=Australian Chart Book |isbn=0-646-11917-6}}</ref>
|align="center"|96
|-
|Kanadiske ''RPM'' Adult Contemporary Tracks<ref>{{cite web | url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.6553&type=1&interval=20&PHPSESSID=1bf51126klkcigera13jc5g6r7 | title=Library and Archives Canada | work=RPM Weekly | date=10. juli 1982 | accessdate=27. juli 2012}}</ref>
|align="center"|1
|}
{|class="wikitable sortable"
! 1982-lister
!Plassering
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot Country Singles<ref name="Billboard"/>
|align="center"|37
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot Adult Contemporary Tracks<ref name="Billboard"/>
|align="center"|1
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot 100<ref name="Billboard">{{cite web | url=http://www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp?f=The+Billboard+200&g=Year-end+Albums&year=1982#/archive/read?id=YyQEAAAAMBAJ&pg=T2&query=year+end+1982&date=1982-12-25 | title=Ronnie Milsap - Any Day Now | publisher=billboard.com | accessdate=11. april 2012 | author=Billboard|archiveurl=http://web.archive.org/web/20061020155326/http://www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp?f=The+Billboard+200&g=Year-end+Albums&year=1982#/archive/read?id=YyQEAAAAMBAJ&pg=T2&query=year+end+1982&date=1982-12-25|archivedate=2006-10-20}}</ref>
|align="center"|83
|-
|align="left"|U.S. ''Cashbox'' Top 100<ref>{{cite web | url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.6553&type=1&interval=20&PHPSESSID=1bf51126klkcigera13jc5g6r7 | title=Cashbox Countdowns | work=Year-End Charts 1982 | date=25. desember 1982 | accessdate=27. juli 2012}}</ref>
|align="center"|95
|}
==Andre versjonar==
*Songen vart kjenningsmelodien til det amerikanske fjernsynsdramaet [[fjernsynsserien Any Day Now|med same namn]] som gjekk på kabelkanalen [[Lifetime Television|Lifetime]], med [[Annie Potts]] og [[Lorraine Toussaint]]. Verset i songen vart sungen av Lori Perry.
*[[Bill Medley]] spelte inn songen i 1969 på albumet ''Soft and Soulful''.
*[[Scott Walker]] gav ut eit album kalla ''[[Any Day Now av Scott Walker|Any Day Now]]'' i 1973, med denne songen som opningssongen.
*Countrysongaren [[Don Gibson]] gav òg ut ein versjon av «Any Day Now», so nådde Topp 40 på ''Billboard'' country-lista i 1979.
*Songaren [[Percy Sledge]] spelte inn «Any Day Now» i 1969, og denne versjonen nådde 35. plass på ''Billboard'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|R&B-lista]] og 86. plass på Hot 100.<ref>{{cite book |title= Top R&B/Hip-Hop Singles: 1942-2004|last=Whitburn |first=Joel |authorlink=Joel Whitburn |year=2004 |publisher=Record Research |page=533}}</ref>
*[[Luther Vandross]] spelte inn «Any Day Now» i 2001 på albumet ''[[Luther Vandross av Luther Vandross|Luther Vandross]]''. Vandross-versjonen vart i 2003 nominert til ein [[Grammy award]] i kategorien beste tradisjonelle R&B-song.
*[[James Brown]] spelte inn ein versjon av «Any Day Now» i 1969 på album ''It's a Mother''.
*[[Carla Thomas]] spelte ein versjon av «Any Day Now» i 1967 på albumet ''The Queen Alone''.
*Ein [[italiensk]] versjon av songen - kalla «Bambolina» - vart gjeven ut i 60-åra av fleire grupper og sonarar, kanskje mest kjend med I Corvi (1967) og [[Mal Ryder]] - a.k.a. Mal dei Primitives - (1968)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Any Day Now (Chuck Jackson song)|Any Day Now (Chuck Jackson song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. mai 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*Roland, Tom, ''The Billboard Book of Number One Country Hits'' (Billboard Books, Watson-Guptill Publications, New York, 1991 (ISBN 0-82-307553-2).
*[[Joel Whitburn|Whitburn, Joel]] (1996). ''The Billboard Book of Top 40 Hits'', 6th Edition (Billboard Publications)
*Whitburn, Joel, ''Top Country Songs: 1944-2005'', 2006.
*Whitburn, Joel, ''Top Pop Songs: 1955-2006'', 2007.
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|ronnie-milsap|any-day-now}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{DEFAULTSORT:Any Day Now}}
[[Kategori:Songar frå 1962]]
[[Kategori:Singlar frå 1962]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Chuck Jackson-songar]]
[[Kategori:James Brown-songar]]
[[Kategori:Elvis Presley-songar]]
[[Kategori:Percy Sledge-songar]]
[[Kategori:Scott Walker-songar]]
[[Kategori:Ronnie Milsap-songar]]
[[Kategori:Luther Vandross-songar]]
[[Kategori:Frankie Valli-songar]]
[[Kategori:Don Gibson-songar]]
[[Kategori:Carla Thomas-songar]]
[[Kategori:Peter & Gordon-songar]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot Country Songs-lista]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard Adult Contemporary-lista]]
[[Kategori:Songar med musikk av Burt Bacharach]]
[[Kategori:Songar med tekst av Bob Hilliard]]
[[Kategori:RCA Records-singlar]]
[[Kategori:Tom Jones-songar]]
[[Kategori:Carpenters-songar]]
[[Kategori:The Drifters-songar]]
[[Kategori:Lou Rawls-songar]]
[[Kategori:Paul Carrack-songar]]
nnp4dhaf6ii41z4orogf00z19nu2lh7
Uncle Meat
0
279681
3400340
3378885
2022-08-27T07:43:44Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| tittel = Uncle Meat
| format = Studioalbum
| artist = [[The Mothers of Invention]]
| utgjeve = 21. april 1969
| innspeling = oktober 1967–september 1968 <small> ved Apostolic Studios, NYC og Sunset Studios, LA</small>
| sjanger = [[Eksperimentell musikk|Eksperimentell]], [[jazz]], [[rock]]
| lengd = 75:57 (LP)<br/>120:44 (CD)
| selskap = [[Bizarre Records|Bizarre]]/[[Reprise Records|Reprise]]
| produsent = Frank Zappa
| artist kronologi = [[Frank Zappa]]
| førre = ''[[Cruising with Ruben & the Jets]]''<br />(1968)
| kronologi = ja
| neste = ''[[Hot Rats]]''<br />(1969)
| artist kronologi2 = [[The Mothers of Invention]]
| førre2 = ''[[Cruising with Ruben & the Jets]]''<br />(1968)
| kronologi2 = ja
| neste2 = ''[[Mothermania]]<br />(1969)
}}
'''''Uncle Meat''''' er det femte studioalbumet til [[Mothers of Invention]], gjeve ut som eit [[dobbeltalbum]] i 1969. ''Uncle Meat'' vart opphavleg utvikla som ein del av ''No Commercial Potential'', eit prosjekt som òg gav tre andre album som delte ein konseptuell samanheng: ''[[We're Only in It for the Money]]'', ''[[Lumpy Gravy]]'' og ''[[Cruising with Ruben & the Jets]]''.
Albumet var òg eit [[filmmusikkalbum]] for ein planlagt [[filmen Uncle Meat|science fiction-film]] som aldri vart ferdig. Ein direkte-på-video-film med klipp frå prosjektet vart gjeve ut av Zappa i 1987. Musikkstilen på albumet varierer mykje, frå [[orkestermusikk]], [[jazz]], [[blues]] og [[rock]]. ''Uncle Meat'' selde godt då det kom ut og har blitt hylla for dei nyskapande innspelings- og redigeringsteknikkane, som omfatta eksperiment med lysbandfarten og [[overdub]]bing, og diverse lydar.
== Bakgrunn ==
[[Frank Zappa]], som hadde vore interessert i film sidan high school, valde å utvikle ein film for [[The Mothers of Invention]], kalla ''[[filmen Uncle Meat|Uncle Meat]]''. Den føreslåtte filmen skulle kombinere element av [[science fiction]] og turnéhistoriar inspirert av dei seksuelle eskapadane til bandmedlemmane.<ref name=Lowe/> Zappa byrjar så å arbeide på eit prosjekt kalla ''No Commercial Potential'', som etter kvart vart albuma ''[[We're Only in It for the Money]]'', ''[[Lumpy Gravy]]'', ''[[Cruising with Ruben & the Jets]]'' og ''Uncle Meat''. Zappa sa, «Det er alt eitt album. All musikken på albuma er organisk knytte til kvarandre og om eg hadde hatt alle masterlydbanda kunne eg tatt eit barberblad, kutta dei opp og sett dei saman i ei anna rekkefølgje, og det ville framleis vore eit musikkstykke ein kunne lytte til. Så kunne eg tatt barberbladet igjen, kutta det opp og sett det saman på ein annan måte igjen, og det ville framleis ha gjeve meining. Eg kunne gjort dette på tjue måtar. Materialet er definitivt knytt til kvarandre».<ref name=Miles/>
I følgje artisten [[Cal Schenkel]], «eg starta å arbeide på ei soge om Ruben and the Jets som er knytt til Uncle Meat-soga, som er denne gamle karen som gjor om dette tenåringsbandet til desse hundesnutefolka [...] Me starta på det før det faktisk vart Ruben and the Jets. Det kom frå kjærleiken min for teikneseriar og den stilen, dei menneskelege dyra, men det var òg ein del av historia».<ref name=Miles>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=BW1Jom4nswwC&pg=PA160 |title=Zappa: A Biography - Barry Miles - Google Boeken |publisher=Books.google.com |date= |accessdate=31. mai 2014}}</ref>
== Innspeling ==
For innspelinga nytta Zappa 12-sporsinnspeling, i tillegg til forskjellige teknikkar som realiserte visjonen hans, mellom anna mange [[overdubbing]]ar, nytta av uvanlege instrument via studioeffektar, og sette opp farten eller sakke av innspelinga for kunstnariske effektar.<ref name=Lowe/> Zappa ønskte å gjere eit album som ville utfordre sjølvtilfredsheita til musikkfansen på den tida, sidan han følte at fansen hans var «vant til å akseptere alt som vart gjeve dei [...] politisk, musikalsk, sosialt -- alt. Nokon ville gje dette til dei og sette ingen spørsmålsteikn ved det. Det var målet mitt i dei dagane der å reiste folk ut av sjølvtilfredsheita, eller ignoransen og få dei til å lure på ting».<ref name=Lowe>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=uAYfqgGf4yYC&pg=PA64 |title=The Words and Music of Frank Zappa - Kelly Fisher Lowe - Google Boeken |publisher=Books.google.com |date= |accessdate=31. mai 2014}}</ref>
=== Musikk og tekst ===
''Uncle Meat'' består av mange musikkstilar, som [[orkester|orkestrale]] [[symfoni]]ar, [[frijazz]], [[blues]], [[doo wop]] og [[rock and roll]].<ref name=Lowe/> Albumet inneheld òg [[dialog]]segment med [[Suzy Creamcheese]], og eit sterkare fokus på [[perkusjon]] enn tidlegare verk av Zappa, og særleg vekt på styrken hans som komponist og arrangør.<ref name=Lowe/>
«Nine Types of Industrial Pollution» er melodisk formlaus med røter i perkusjoninstrumentering, og har ein gitarsolo som vart auka snøggleiken på i postproduksjonen.<ref name=Lowe/> «Dog Breath, in the Year of the Plague» vert levert som ein rock and roll-song, og same temaet vert repetert seinare som ein instrumental. spelt med klaverinstrument, perkusjon og akustisk gitar. Rock and roll-versjonen består av tre vers, der den første dialogen vert levert av operasongaren Nelcy Walker, og den andre dialogen er ein vokal som er gjort snøggare. Etter det tredje verset vert songen eit [[avantgarde]] orkesterstykke framført av perkusjon, klaverinstrument og instrument, som i følgje plateomslaget på albumet «...høyrest ut som trompetar (men) er i røynda klarinettar spelt gjennom eit elektrisk apparat laga av Meastro med ein setting kalla Oboe D'Amore og gjort ein tredjedel raskare ved hjelp av ein V.S.O. (variable speed oscillator)».<ref name=Lowe/>
I tillegg til studioinnspelinga, består ''Uncle Meat'' av konsertopptak frå [[Royal Albert Hall]], mellom anna [[Don Preston]] som spelar «[[Louie Louie]]» på kyrkjeorgelet i Albert Hall, og Zappa som på slutten annonserer at han vart framført av «[[London Philharmonic Orchestra]].» Den doo wop-aktige «Electric Aunt Jemima» syner til gitarforsterkaren til Zappa, og set denne lik reklamefiguren Aunt Jemima.<ref name=Lowe/> Zappa forklarte «eg må le av det faktumet at andre folk prøver å tolke det der og kjem opp med groteske tolkingar. Det gjev meg ein viss form for tilfredsheit».<ref name=Lowe/>
Albumet vert avslutta med eit stykke i 3/4 kalla «King Kong», sjølv om det instrumentale forspelet, ein frijazz-improvisasjon over ein rytmeseksjon spelt i 5/8-takt, kjem mykje tidlegare på albumet. Seks variasjonar av melodien finst mot slutten av albumet, der den første er ein enkel melodi, den andre er eit Fender Rhodes elektrisk pianosolo av Preston, den tredje ein saksofonsolo av [[Motorhead Sherwood]], og den fjerde ein sopransaksofon av [[Bunk Gardner]] gjennom forskjellige elektroniske effektar som etterliknar lyden av ein kontrafagott med doble sololinjer. To variasjonar til utgjer resten av stykket, som omfattar eit konsertopptak av stykket med ein saksofonsolo av Ian Underwood og så til slutt ein versjon med gongar i oppjustert fart, med saksofonar og andre instrument.<ref name=Lowe/>
== Utgjeving og mottaking ==
''Uncle Meat'' vart gjeve ut som eit [[dobbeltalbum]] av [[Bizarre Records|Bizarre]] og [[Reprise Records]], med undertitlane «Most of the music from the Mother's movie of the same name which we haven't got enough money to finish yet» (Det meste av musikken frå Mother's filmen med same namn som me ikkje har hatt nok pengar til å gjere ferdig enno).<ref name=Lowe/> Trass i at albumet var eksperimentelt, nådde det 43. plass på ''[[magasinet Billboard|Billboard]]''-listas.<ref name=Lowe/>
=== Mottaking ===
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[Allmusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|4.5|5}}<ref name=Huey>{{cite web |url= http://www.allmusic.com/album/r69741/review |title=Uncle Meat - The Mothers of Invention | AllMusic |first=Steve |last=Huey |work=allmusic.com |year=2011 |accessdate=11 juli 2011}}</ref>
}}
Meldingar av albumet då det kom ut var stort sett særs positive, og såg på det som blåkopien for diskografien til Zappa. ''[[The New Rolling Stone Album Guide]]'' skildra albumet som eit «inspirert uhyre [...] [eit] åtak av herleg støy».<ref name=Lowe/> [[Allmusic]]-meldaren Steve Huey skreiv, «trass i fråværet av eit konseptuell rameverk, er dei ufokuserte sprella på ''Uncle Meat'' faktis ein stor del av det som apellererer med plata. Det er spanande å høyre ein av dei mest kreative, fruktbare hjernane i rocken presse på kvilelaust inn i nytt territorium, sjølv om han ikkje alltid er heilt sikker på kvar han skal».<ref name=Huey/>
=== Ettermæle ===
I 1987 vart ein ferdig versjon av filmen ''Uncle Meat'' gjeve ut på heimevideo, og albumet ''Uncle Meat'' vart gjeve ut på ny som ein dobbelt_CD, som inneheld ein song innspelt i 1982, «Tengo Na Minchia Tanta», sungen på [[siciliansk]] av Massimo Bassoli, som forklarte at tittelen på songen tyder «Eg har ein stor haug med kuk», i tillegg til over 40 minutt med lydklipp og dialog frå filmen. CD-versjonen har dei nye spora i byrjinga av disk to, og plasserer materialet mellom den originale tredje- og fjerdesida i av albumet.
==Innhald==
{{Sporliste
| overskrift = Side ein
| alle songar = Frank Zappa, utanom der andre er nemnte
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Uncle Meat: Main Title Theme
| lengd1 = 1:54
| tittel2 = The Voice of Cheese
| lengd2 = 0:27
| tittel3 = Nine Types of Industrial Pollution
| merknad3 = Oppført som «400 Days of the Year» på etiketten av den originale vinylutgåva
| lengd3 = 5:56
| tittel4 = Zolar Czakl
| lengd4 = 0:57
| tittel5 = Dog Breath, in the Year of the Plague
| lengd5 = 5:51
| tittel6 = The Legend of the Golden Arches
| lengd6 = 1:24
| tittel7 = [[Louie Louie]] (At the Royal Albert Hall in London)
| låtskrivar7 = [[Richard Berry]]
| lengd7 = 2:28
| tittel8 = The Dog Breath Variations
| lengd8 = 1:36
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side to
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Sleeping in a Jar
| lengd1 = 0:49
| tittel2 = Our Bizarre Relationship
| lengd2 = 1:05
| tittel3 = The Uncle Meat Variations
| lengd3 = 4:40
| tittel4 = Electric Aunt Jemima
| lengd4 = 1:53
| tittel5 = Prelude to King Kong
| lengd5 = 3:24
| tittel6 = [[God Bless America]] (Live at the [[Whisky a Go Go]])
| låtskrivar6 = [[Irving Berlin]]
| lengd6 = 1:22
| tittel7 = A Pound for a Brown on the Bus
| lengd7 = 1:29
| tittel8 = Ian Underwood Whips It Out (Live on stage in [[København|Copenhagen]])
| lengd8 = 5:08
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side tre
| tittel1 = Mr. Green Genes
| merknad1 = [[Remiksa]] på alle CD-utgåvene av albumet
| lengd1 = 3:10
| tittel2 = We Can Shoot You
| lengd2 = 1:48
| tittel3 = 'If We'd All Been Living in California...'
| lengd3 = 1:29
| tittel4 = The Air
| lengd4 = 2:57
| tittel5 = Project X
| lengd5 = 4:47
| tittel6 = Cruising for Burgers
| lengd6 = 2:19
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side fire
| tittel1 = King Kong Itself (as played by the Mothers in a studio)
| lengd1 = 0:53
| tittel2 = King Kong (it's magnificence as interpreted by Dom DeWild)
| lengd2 = 1:15
| tittel3 = King Kong (as Motorhead explains it)
| lengd3 = 1:44
| tittel4 = King Kong (the Gardner Varieties)
| lengd4 = 6:17
| tittel5 = King Kong (as played by 3 deranged Good Humor Trucks)
| lengd5 = 0:29
| tittel6 = King Kong (live on a flat bed diesel in the middle of a race track at a [[Miami Pop Festival]]...the Underwood ramifications)
| lengd6 = 7:22
}}
{{Sporliste
| collapsed = ja
| overskrift = CD-utgåve, disk 1
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Uncle Meat: Main Title Theme
| lengd1 = 1:55
| tittel2 = The Voice of Cheese
| lengd2 = 0:26
| tittel3 = Nine Types of Industrial Pollution
| lengd3 = 6:00
| tittel4 = Zolar Czakl
| lengd4 = 0:54
| tittel5 = Dog Breath, in the Year of the Plague
| lengd5 = 3:58
| tittel6 = The Legend of the Golden Arches
| lengd6 = 3:27
| tittel7 = Louie Louie (At the Royal Albert Hall in London)
| låtskrivar7 = Richard Berry
| lengd7 = 2:19
| tittel8 = The Dog Breath Variations
| lengd8 = 1:48
| tittel9 = Sleeping in a Jar
| lengd9 = 0:50
| tittel10 = Our Bizarre Relationship
| lengd10 = 1:05
| tittel11 = The Uncle Meat Variations
| lengd11 = 4:45
| tittel12 = Electric Aunt Jemima
| lengd12 = 1:46
| tittel13 = Prelude to King Kong
| lengd13 = 3:38
| tittel14 = God Bless America (Live at the Whisky a Go Go)
| låtskrivar14 = Irving Berlin
| lengd14 = 1:10
| tittel15 = A Pound for a Brown on the Bus
| lengd15 = 1:29
| tittel16 = Ian Underwood Whips It Out (Live on stage in Copenhagen)
| lengd16 = 5:05
| tittel17 = Mr. Green Genes
| merknad17 = Remix
| lengd17 = 3:14
| tittel18 = We Can Shoot You
| lengd18 = 2:03
| tittel19 = 'If We'd All Been Living in California...'
| lengd19 = 1:13
| tittel20 = The Air
| lengd20 = 2:56
| tittel21 = Project X
| lengd21 = 4:48
| tittel22 = Cruising for Burgers
| lengd22 = 2:17
}}
{{Sporliste
| collapsed = ja
| overskrift = CD-utgåva, disk 2
| tittel1 = Uncle Meat Film Excerpt Part I
| lengd1 = 37:34
| tittel2 = Tengo Na Minchia Tanta
| lengd2 = 3:46
| tittel3 = Uncle Meat Film Excerpt Part II
| lengd3 = 3:51
| tittel4 = King Kong Itself
| lengd4 = 0:49
| tittel5 = King Kong II
| lengd5 = 1:21
| tittel6 = King Kong III
| lengd6 = 1:44
| tittel7 = King Kong IV
| lengd7 = 6:17
| tittel8 = King Kong V
| lengd8 = 0:34
| tittel9 = King Kong VI
| lengd9 = 7:23
}}
== Medverkande ==
=== Musikarar ===
* [[Frank Zappa]] – [[gitar]], [[vokal|djup vokal]], [[perkusjoninstrument|perkusjon]]
* [[Ray Collins]] – slutta i gruppa mai 1968 [[vokal|flott vokal]]
* [[Jimmy Carl Black]] – [[trommer]], rar humor, [[fattigdom]]
* [[Roy Estrada]] – [[bassgitar|elektrisk bass]], cheeseburgerar
* [[Don Preston|Don (Dom De Wild) Preston]] – [[elektrisk piano]], tarotkort, brun ris
* [[Billy Mundi|Billy (The Oozer) Mundi]] – trommer på somme stykke førh an slutta i desember 1967 for å bli med i [[Rhinoceros]]
* [[Bunk Gardner|Bunk (Sweetpants) Gardner]] – [[pikkolo]], [[fløyte]], [[klarinett]], [[bassklarinett]], [[sopransaksofon]], [[altsaksofon]], [[tenorsaksofon]], [[fagott]] (alle desse var elektrisk og/eller ikkje-elektrisk)
* [[Ian Underwood]] – [[elektrisk orgel]], [[piano]], [[cembalo]], [[celesta]], fløyte, klarinett, altsaksofon, [[barytonsaksofon]], spesialassitent, noteskrivar, industrielle forhold og tenåringsappell
* [[Art Tripp|Artie (With the Green Mustache) Tripp]] – trommer, [[pauker]], [[vibrafon]], [[marimba]], [[xylofon]], [[treblokker]], bjøller, småklokker, lystig livssyn og spesifikke undersøkingar
* [[Euclid James Sherwood|Euclid James (Motorhead/Motorishi) Sherwood]] – popstjerne, frenetisk tenorsaksofon, [[tamburin]], [[koreografi]], staheit & utstyrs-oppsetjar når han ikkje kaprar lokale groupiar
* [[Ruth Komanoff]] – marimba og vibrafon med Artie på mange spor
* Nelcy Walker – sopranostemme med Ray & Roy på «Dog Breath» & «The Uncle Meat Variations».
* Pamela Zarubica som [[Suzy Creamcheese]]
=== Produksjon ===
* Frank Zappa – produsent
* Jerry Hansen – lydteknikar
* Euclid James Sherwood – utstyrsteknikar, koreograf
* Art Tripp – rådgjevar
* [[Cal Schenkel]] – plateomslag
== Salslister ==
'''Album''' - [[Billboard magazine|Billboard]] (Nord-Amerika)
{| class="wikitable"
|-
!År
!Liste
!Plassering
|-
|1969
|Pop Albums
| style="text-align:center;"|43
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Uncle Meat|Uncle Meat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. mai 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Frank Zappa}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1969]]
[[Kategori:Bizarre Records-album]]
[[Kategori:Konseptalbum]]
[[Kategori:Engelskspråklege album]]
[[Kategori:Jazzfusion-album]]
[[Kategori:Reprise Records-album]]
[[Kategori:The Mothers of Invention-album]]
ln4x7fbrqg0mwnnh47t3fi8e04xgg4q
Opus av Ellen Nikolaysen
0
283160
3400324
2903490
2022-08-27T07:30:02Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
'''«Opus»''' var eitt av bidraga i [[Melodi Grand Prix 1984]], den norske uttakinga til [[Eurovision Song Contest 1984]] i [[Luxembourg]] i [[1984]]. Melodien er skriven av [[Kristian Lindeman]] og teksten er skriven av [[Terje Formoe]].<ref name="45cat">[http://www.45cat.com/record/cbsa4361 Ellen Nikolaysen - Opus / Opus (Instrumental) - CBS - Norway - CBSA 4361]</ref>
Songen vart framført på norsk av [[Ellen Nikolaysen]], og enda på ein sjetteplass med 25 poeng.<ref>{{kilde www|url=http://www.esc-history.com/nf-entries.asp?country=Norway&year=1984&order=ItemNr|tittel=Norway 1984|språk=engelsk|utgiver=esc-history.com}}</ref>
==Plate==
*Ellen Nikolaysen. Utgjeven på singlen CBS CBSA 4361 i 1984.<ref name="45cat"/>
==Fotnotar==
{{reflist}}
[[Kategori:Singlar frå 1984]]
[[Kategori:Norske songar]]
[[Kategori:Norskspråklege songar]]
[[Kategori:Melodi Grand Prix 1984-songar]]
[[Kategori:Norskspråklege Melodi Grand Prix-songar]]
aygybs359x8vrtj6p5aqmcge8ax6hu4
Cocaine Decisions
0
284283
3400286
3378666
2022-08-26T12:36:32Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| tittel = Cocaine Decisions
| artist = [[Frank Zappa]]
| album = [[The Man from Utopia]]
| B-side = «SEX»
| utgjeve = 1982
| format = Singel
| innspeling = 1982
| sjanger = [[Jazzrock]], [[komedierock]]
| lengd = 2:56
| selskap = [[Barking Pumpkin Records|Barking Pumpkin]]
| låtskrivar = Frank Zappa
| produsent = Frank Zappa
| artist kronologi = Frank Zappa singles
| førre = «The Man From Utopia Meets Mary Lou» <br/> (1983)
| kronologi = ja
| neste = «Baby Take Your Teeth Out» <br/> (1984)
}}
'''«Cocaine Decisions»''' er ein song frå 1983 av [[Frank Zappa]], frå albumet ''[[The Man from Utopia]]''. Songen vart gjeven ut som singel same året. Eit konsertopptak av songen finst på ''[[You Can't Do That on Stage Anymore, Vol. 3]]''.<ref>{{cite web|author=by François Couture |url=http://www.allmusic.com/song/cocaine-decisions-mt0001303223 |title=Cocaine Decisions - Frank Zappa : Listen, Appearances, Song Review |publisher=AllMusic |date= |accessdate=22. august 2014}}</ref>
==Tyding==
Zappa hadde mange antidop-songar som «[[Who Needs the Peace Corps?]]» frå ''[[We're Only in It for the Money]]'', «[[Cosmik Debris]]» frå ''[[Apostrophe (')]]'', «Charlie's Enourmous Mouth» frå ''[[You Are What You Is]]'' og «I Come From Nowhere» frå ''[[Ship Arriving Too Late to Save a Drowning Witch]]''. I motsetnad til hippiar, dopforhandlarar, ungdom og junkiar, er målet i denne songen dei rike [[Wall Street]]-direktørane, legane og advokatane. Tekstlinja «But if you are wasted from the stuff you're stickin' in it. I get madder every day 'cause what you do 'n' what you say affects my life in such a way. I learn to hate it every minute!» er retta mot Zappa sine eigne produsentar og studiosjefar.
==Opprør==
Under ein konsert i [[Palermo]] i [[Italia]] i 1982, hadde enkelte i publikum med seg våpen og skapte eit opprør under «Cocaine Decisions» som førte til at politiet måtte bruke [[tåregass]] for å bryte ned opprøret.<ref>{{cite web|url=http://books.google.com/books?id=VRcIAQAAMAAJ&q=%22cocaine+decisions%22++riot&dq=%22cocaine+decisions%22++riot&source=bl&ots=ix8wXQoSnx&sig=lWy2qZtua9AOUE-2H7vJvg4mxs4&hl=en&sa=X&ei=bqFbUIqBN8a_0QHkrIDoCA&ved=0CDIQ6AEwAQ |title=Frank Zappa: the negative dialectics of poodle play - Ben Watson - Google Books |publisher=Books.google.com |date= |accessdate=22. august 2014}}</ref> Zappa sa «Me spelte i ein og ein halv timemed tåregass i andletet vårt og alt anna, og då det var over var me fanga innandørs.» Opprøret inspirerte plateomslaget på albumet ''The Man From Utopia''.
==Innhald==
A.«Cocaine Decisions» - 2:56 <br/>
B.«SEX» - 3:00<ref>{{cite web|url=http://www.discogs.com/Frank-Zappa-Cocaine-Decisions/release/774225 |title=Frank Zappa - Cocaine Decisions (Vinyl) at Discogs |publisher=Discogs.com |date= |accessdate=22. august 2014}}</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cocaine Decisions|Cocaine Decisions]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. august 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Frank Zappa}}
[[Kategori:Songar frå 1983]]
[[Kategori:Singlar frå 1983]]
[[Kategori:Frank Zappa-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Frank Zappa]]
[[Kategori:Komedierockesongar]]
[[Kategori:Songar om narkotika]]
bqeod9u6am1b24q48idsgz013vczcjt
Allentown av Billy Joel
0
285086
3400275
3252221
2022-08-26T12:31:39Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum |
| tittel = Allentown
| artist = [[Billy Joel]]
| album = [[The Nylon Curtain]]
| B-side = «Elvis Presley Blvd.»
| utgjeve = 1982
| format = Singel
| innspeling = 1982
| sjanger = [[poprock]], [[softrock]]
| lengd = 3:48
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| låtskrivar = Billy Joel
| produsent = [[Phil Ramone]]
| førre = «[[Pressure av Billy Joel|Pressure]]»<br/>(1982)
| kronologi = ja
| neste = «[[Goodnight Saigon]]»<br/>(1983)
}}
«'''Allentown'''» er ein song av den amerikanske songaren [[Billy Joel]] og opningssporet på albumet ''[[The Nylon Curtain]]'' frå 1982. Songen vart gjeven ut som singel med musikkvideo. «Allentown» nådde 17. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]],<ref name=Dean /> der han låg seks veker på same plass og selde til gullplate.
Songen vart seinare gjeven ut på ''[[Greatest Hits av Billy Joel|Greatest Hits: Volume II]]'' (1985), ''[[2000 Years: The Millennium Concert]]'' (2000), ''[[The Essential Billy Joel]]'' (2001) og ''[[12 Gardens Live]]'' (2006).
Då det kom ut, og særleg dei neste åra, vart «Allentown» ein hymne for den vanlege [[arbeidar]]en i Amerika, og representerte både lengselen og frustrasjonen i arbeidarklassen i Amerika seint på 1900-talet.
==Tema==
Songen handlar om den fallande produksjonsindustrien i Amerika på denne tida. Meir spesifikt handlar han om det deprimerande arbeidarlivet til innbyggjarane i [[Allentown i Pennsylvania]] etter nedgangen til, og etter kvart lukkinga av, [[Bethlehem Steel]].<ref name=Dean>{{cite book |title= Rock N' Roll Gold Rush |last= Dean |first= Maury |authorlink= Maury Dean |year= 2003 |publisher= Algora |location= |isbn= 0-87586-207-1 |url= |page= 289 }}</ref>
Rytmen ein høyrer i introen, «Hey»-delen av refrenget og slutten, minnar om lyden til valseverket som omdannar stålbarrar om til [[I-bjelke]]r eller andre former. Dette gjev songen ein smak av tidleg [[industriell musikk]], som står i kontrast til den dominerande akustiske gitaren og pianoet på resten av songen.
==Historie==
Då Joel først starta å skrive songen, heitte han opphavleg «[[Levittown i New York|Levittown]]», etter ein by på [[Long Island]] nær Hicksville, der Joel voks opp. Han hadde skrive akkordprogresjonen og teksten til songen, men sleit med å finne eit emne for songen. Joel hadde lese om den fallande stålindustrien i Lehigh Valley, der småbyane Bethlehem og Allentown ligg. Sjølv om stålindustrien låg i Bethlehem og ikkje i Allentown, valde Joel å kalle songen «Allentown» fordi det høyrdest betre ut og var lettare å finne noko som rima på «Allentown.»<ref name="joelrevists">{{cite news|url=http://www.chron.com/disp/story.mpl/ent/5341815.html|title=Billy Joel revisits Allentown|publisher=The Morning Call|author=Len Righi|accessdate=2008-08-08|date= 30. november 2007}}</ref>
Eit år etter songen vart gjeven ut sende borgarmeisteren i Allentown eit brev til Joel der han bad han om å sende nokre av inntektene sine frå songen til byen. Borgarmeisteren Joseph Daddona, som sende brevet, sa det ville nyttast til stipend for framtidige musikarar.<ref name="dandonna">{{cite news|title=Allentown mayor asks Joel for song royalties|date=January 21, 1983|author=Associated Press|publisher=Daily Collegian}}</ref> Den 20. januar 1983 vart brevet sendt til Joel og ei lokal avis skreiv ein artikkel om dette dagen etter, og siterte Daddona:
<blockquote>
Ikkje berre ville dette vore ein flott måte å dele ein liten del av ein stor formue til andre i Allentown, men vil òg halde songen 'Allentown' og Billy Joel-legenda (som du alt har blitt her) i live.<ref name="dandonna"/> </blockquote>
Då Joel framførte songen i [[Leningrad]] under konserten som seinare vart gjeven ut som [[Концерт]], introduserte han songen ved å samanlikne han med situasjonen for dei unge i Sovjetunionen på den tida:
<blockquote>Denne songen handlar om dei unge som lever nordaust i Amerika. Liva deira er elendig fordi stålfabrikkane vert lagt ned. Dei ønskjer å kome seg bort, men dei blir verande fordi dei vart lærte opp til å tenkje at ting blir betre. Kanskje det høyres kjent ut.</blockquote>
==Reaksjon til songen i Allentown==
[[Fil:Allentown.jpg|mini|[[Allentown i Pennsylvania]], som songen er kalla opp etter, 2010]]
Songen vart møtt med blanda kritikk i Allentown. Somme kritiserte songen for å vere nedverdigande og full av arbeidarklasse-arketypa.<ref name=bio>[http://www.billyjoel.com/biography Billy Joel Biography]. billyjoel.com. Henta 26. august 2014.</ref> Men då Joel kom til albumet etter songen hadde vorte ein hit, fekk han nøkkelen til byen av borgarmeisteren, som omtalte songen som «a gritty song about a gritty city.»
Føre publikum på ein utseld konsert på [[Stabler Arena]] i nabobyen Bethlehem, skreiv ''[[magasinet People|People]]'' at Joel vart møtt med en fem minuttar lang ståande ovasjon då han avslutta det tredje ekstranummeret med «Allentown» Jubelen steig enno meir då Joel til slutt sa «Don't take any shit from anybody.»<ref>{{cite web | last = Neuhaus | first = Cable | title = He Sang of Their Troubles, but Grateful Citizens Say Thank You Anyway to Billy Joel | publisher = [[magasinet People|People Magazine]] (Vol. 19, No.1) | url = http://www.people.com/people/archive/article/0,,20084021,00.html | accessdato = 2008-06-08}}</ref>
==Musikkvideo==
Videoen, regissert av [[Russell Mulcahy]], vart mykje sendt på [[MTV]] i 1982 og 1983. I den originale videoen var det delvis nakne menn i opninga av songen, då stålarbeidarane dusjar i garderoben sin, men desse scenane vart redigert bort av MTV.
==Lister==
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1982)
!Plassering
|-
|Australia
|align="center"|49
|-
|Canada<ref>http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.6213&type=1&interval=24&PHPSESSID=af6olf3752fnmkc54vt95flln7 {{daud lenkje}}</ref>
|align="center"|21
|-
|New Zealand
|align="center"|37
|-
|U.S. [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]
|align="center"|17
|-
|U.S. ''Billboard'' [[Hot Adult Contemporary Tracks]]
|align="center"|19
|-
|U.S. ''Billboard'' [[Mainstream Rock Tracks]]
|align="center"|28
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Allentown (song)|Allentown (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. august 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://musikk.aol.com/video/allentown/billy-joel/sony:70349537 «Allentown» musikkvideo på AOL.com].
*[http://www.youtube.com/watch?v=FSrO_92cO2o Billy Joel performs «Allentown» på ''Live from Leningrad'', 1987], [[St. Petersburg]].
*[http://web.archive.org/web/20080221143946/http://www.chron.com/disp/story.mpl/ent/5341815.html «Billy Joel Revisits Allentown», ''Houston Chronicle'', 30. november 2007].
* {{MetroLyrics song|billy-joel|allentown}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Billy Joel}}
{{DEFAULTSORT:Allentown}}
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Billy Joel-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Billy Joel]]
[[Kategori:Softrocksongar]]
[[Kategori:Musiikkvideoar regisserte av Russell Mulcahy]]
[[Kategori:Songar om USA]]
[[Kategori:Songar om byar]]
[[Kategori:Songar produserte av Phil Ramone]]
eedveh73ctcqa32jywqybex7azodham
Pressure av Billy Joel
0
285088
3400272
3164429
2022-08-26T12:29:40Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| tittel = Pressure
| Cover = PressureBillyJoel.jpg
| artist = [[Billy Joel]]
| album = [[The Nylon Curtain]]
| B-side = «Laura»
| utgjeve = 1982
| format = Singel
| innspeling = Våren 1982, A & R Recording og Media Sound Studios, New York, NY
| sjanger = [[Rock]], [[new wave]]
| lengd = 4:40 (album)
3:16 (singel)
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| låtskrivar = [[Billy Joel]]
| produsent = [[Phil Ramone]]
| førre = «[[She's Got a Way]]»<br/>(Live)<br/>(1982)
| kronologi = ja
| neste = «[[Allentown av Billy Joel|Allentown]]»<br/>(1982)
}}
«'''Pressure'''» er ein [[synthesizer]]-driven song av [[Billy Joel]] frå albumet ''[[The Nylon Curtain]]'' i 1982. Songen vart gjeven ut som singel og handlar om presset med å skape noko og presset med å vere ein som skal levere.
Singelversjonen er kortare enn albumversjonen. Det tredje verset og det andre mellomspelet er fjerna. Denne versjonen av songen vart gjeven ut på den originale utgåva av ''[[Greatest Hits av Billy Joel|Greatest Hits I & II]]'', medan den fulle albumversjonen var med på seinare utgåver, i tilelgg til ''Complete Hits Collection'' i 1997.
Det vart laga ein [[musikkvideo]] for songen. Eit repeterande motiv i songen er vatn. Videoen vart regissert av [[Russell Mulcahy]] og vart første gongen send på [[MTV]] den 9. september 1982. Fleire scenar i videoen refererer til filmar som ''[[filmen A Clockwork Orange|A Clockwork Orange]]'' og ''[[Poltergeist (1982)|Poltergeist]]''.
==Lister==
{|class="wikitable sortable"
|-
!Liste (1982)
!Plassering
|-
|Australia
| style="text-align:center;"|16
|-
|Canada<ref>{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.6928&type=1&interval=24&PHPSESSID=af6olf3752fnmkc54vt95flln7 |title=Item Display - RPM - Library and Archives Canada |publisher=Collectionscanada.gc.ca |date= |accessdate=2013-09-02}}</ref>
| style="text-align:center;"|9
|-
|Japan
| style="text-align:center;"|78
|-
|New Zealand
| style="text-align:center;"|24
|-
|U.S. [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]
| style="text-align:center;"|20
|-
|U.S. ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks|Top Rock Tracks]]
| style="text-align:center;"|8
|}
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pressure (Billy Joel song)|Pressure (Billy Joel song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. august 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|billy-joel|pressure}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Billy Joel}}
{{DEFAULTSORT:Pressure (Billy Joel Song)}}
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Billy Joel-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Billy Joel]]
[[Kategori:Musiikkvideoar regisserte av Russell Mulcahy]]
[[Kategori:Songar produserte av Phil Ramone]]
l4udnktp74dz4brqr0c7mnv2w9w6b77
Uptown Girl
0
285112
3400319
2857177
2022-08-27T07:26:07Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| tittel = Uptown Girl
| artist = [[Billy Joel]]
| album = [[An Innocent Man]]
| utgjeve = 29. september 1983
| format = Singel
| innspeling = 1983
| sjanger = [[Poprock]]
| lengd = 3:18
| låtskrivar = [[Billy Joel]]
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| produsent = [[Phil Ramone]]
| førre = «[[Tell Her About It]]»<br/>(1983)
| kronologi = ja
| neste = «[[songen An Innocent Man|An Innocent Man]]»<br/>(1983)
}}
«'''Uptown Girl'''» er ein song skriven og framført av den amerikanske musikaren [[Billy Joel]]. Han vart gjeven ut den 29. september 1983 på det niande studioalbumet hans, ''[[An Innocent Man]]'' (1983). Teksten skildrar ein arbeidarklassemann som prøver å få ei rik overklassejente (uptown girl).
12" singelen inneheld spora «My Life», «Just The Way You Are» og «It's Still Rock'n'Roll To Me» (catalogue number TA3775), medan 7" singelen har B-sida «Careless Talk».
== Inspirasjon ==
I følgje eit intervju med [[Howard Stern]] hadde Joel opphavleg kalla songen «Uptown Girls» og han kom på ideen ein gong han var omgjeven av [[Christie Brinkley]], [[Whitney Houston]] og den dåverande kjærasten hans [[Elle Macpherson]]. I følgje mange intervju med Joel, vart songen opphavleg skriven om forholdet hans med Macpherson, men enda opp om òg å handle om den seinare kona hans, Brinkley. Begge desse kvinnene var kjende supermodellar i 1980-åra.<ref name="youtube.com">{{YouTube|0KzbWdxgaMI|"Channel Five Interview"}}</ref><ref>{{cite web|title=Billy Joel Visits. 11/16/10. 7:55am|url=http://www.marksfriggin.com/news10/11-15.htm#tue|work=Howard Stern archive|publisher=Marksfriggin.com|accessdate=30. august 2014|date=November 16, 2010}}</ref> Joel har òg sagt at songen var inspirert av musikken til [[Frankie Valli and the Four Seasons]].<ref>[http://www.billyjoel.com/an-innocent-man-complete-albums-collection-video Billy Joel Website Interview]</ref>
== Suksess ==
Sjølv «Uptown Girl» ikkje var så suksessrik i USA som den førre singelen «[[Tell Her About It]]», vart han ein stor hitt. Han nådde tredjeplassen på [[Billboard 200|''Billboard'' 200]],<ref name=Dean>{{cite book|title=Rock N' Roll Gold Rush|last=Dean|first=Maury|authorlink=Maury Dean|year=2003|publisher=Algora|isbn=0-87586-207-1|pages=137–138}}</ref> og gjekk heilt til topps på Storbritannia, der han låg i fem veker. Han var den nest mestseljande singelen i Storbritannia i 1983, etter [[Culture Club]] sin «[[Karma Chameleon]]», som Joel tok over førsteplassen frå den 1. november 1983. Songen var den 19. mestseljande singelen i Storbritannia i heile 1980-åra med 975 000 selde eksemplar. I 2012 har han selt meir en 1 million.<ref name="guardian nov2012">{{cite news|url=http://www.guardian.co.uk/news/datablog/2012/nov/04/uk-million-selling-singels-full-list|title=UK's million-selling singels: the full list|author=Ami Sedghi|work=[[The Guardian]]|date=30. august 2014|accessdate=30. august 2014}}</ref>
== Musikkvideo ==
[[Fil:Christie Brinkley by David Shankbone.jpg|mini|[[Christie Brinkley]] spelte hovudrolla i videoen og var seinare gift med Joel.]]
Hovudrolla i [[musikkvideo]]en vart spelt av [[Christie Brinkley]]. Joel og Brinkley gifta seg i 1985 og var gift i ni år. Songenv art derfor ikkje spelt på turneen til Joel i 1994.
Det vart laga forskjellige versjonar av opninga av musikkvideoen, der ein bilmekanikar ser slutten av den førre hitten til Joel, «[[Tell Her About It]]», på ein liten TV. Så, avhengig av versjonen, er det neste biletet på TVen anten ein blank skjerm, eller logoen til nettverket som TV-showet videoen spelte på. Dei einaste logoane som vart nytta var [[MTV]] og ''[[Friday Night Videos]]''. Ein fjerde versjon, som var utan denne introen, gjekk på ''[[Night Tracks]]'', ''[[America's Top 10]]'' og andre musikkvideoshow.
== Lister ==
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1983)
!Plassering
|-
{{Singelliste|Australia|1|artist=Billy Joel|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Austria|18|artist=Billy Joel|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Flandern|3|artist=Billy Joel|song=Uptown Girl}}
|-
|Canada ([[Canadian Singles Chart|Nielsen SoundScan]])<ref>[http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.4382&type=1&interval=24&PHPSESSID=4tu09qqsucahjvcoaomuhravk4 Item Display - RPM - Library and Archives Canada<!-- Bot generated title -->]</ref>
|align="center"|4
|-
{{Singelliste|Finland|26|artist=Billy Joel|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Germany|18|artist=Billy Joel|song=Uptown Girl}}
|-
|Ireland ([[Irish Singles Chart|IRMA]])
|align="center"|1
|-
{{Singelliste|Dutch40|10|artist=Billy Joel|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|New Zealand|1|artist=Billy Joel|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Norway|3|artist=Billy Joel|song=Uptown Girl}}
|-
|Sør-Afrika ([[Recording Industry of Sør-Afrika|RiSA]])<ref name="ugsouthafrica">{{cite web|url=http://www.rock.co.za/files/springbok_top_20_(J).html|title="Uptown Girl» on the Sør-Afrikan Singles Chart|date=January 13, 1984|publisher=[[Springbok Radio]]|accessdate=29. august 2014}}</ref>
| style="text-align:center;"|8
|-
|UK Singles ([[UK Singles Chart|Official Charts Company]])
|align="center"|1
|-
{{Singelliste|Billboardhot100|3|artist=Billy Joel}}
|-
{{Singelliste|Billboardadultcontemporary|2|artist=Billy Joel}}
|-
|US [[Mainstream Rock (chart)|Mainstream Rock]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')
|align="center"|22
|-
|}
==Westlife-versjonen==
{{infoboks musikkalbum
| tittel = Uptown Girl
| artist = [[Westlife]]
| album = [[World of Our Own]]
| utgjeve = 5. mars 2001
| innspeling = [[Rokstone Studios]], [[London]]
| format = Singel
| sjanger = [[Teen pop]], [[dance-pop]]
| lengd = 3:06
| selskap = [[BMG]]
| produsent = [[Steve Mac]]
| førre = «[[I Lay My Love on You]]»<br/>(2001)
| kronologi = ja
| neste = «[[When You're Looking Like That]]»<br/>(2001)
}}
«'''Uptown Girl'''» vart spelt inn av det irske boybandet [[Westlife]] på den tredje plata deira, ''[[World of Our Own]]'' i 2001. Han It was released on March 5, 2001 as the fifth singel from the album. It was also the 2001 ''[[Comic Relief]]'' charity singel. The song was also included on the European Special Edition and Asian Deluxe Edition Bonus Disc of the group's second album, ''[[Coast to Coast av Westlife|Coast to Coast]]'' (2000).
«Uptown Girl» nådde toppen av singellista i Iralnd og Storbritannia og vart den sjette mest selde singele i Storbritannia i 2001 og den 23. mest selde for heile 2000-åra, med over 750 000 eksemplar. Det vart den mestseljande singelen til bandet i Storbritannia og selde 292 318 eksemplar berre den første veka. Han har sidan fått platinaplate i Storbritannia.<ref name=bpi>{{cite web|url=http://www.bpi.co.uk/certifiedawards/search.aspx|title=BPI Certified Awards|publisher=[[British Phonographic Industry]]|accessdate=30. august 2014}}</ref>
Videoen for songen vart filma i ein kafé med [[Claudia Schiffer]] som hovudrolla, medan [[Robert Bathurst]], [[James Wilby]], [[Ioan Gruffudd]], [[Crispin Bonham-Carter]] og [[Tim McInnerny]] spelte rike kundar.
=== Innhald ===
* '''Storbritannia'''
; CD1
# «Uptown Girl» <small>(Radio Edit)</small> - 3:06
# «Angel's Wings» <small>(2001 Remix)</small> - 4:14
# «Uptown Girl» <small>(Video)</small> - 3:14
; CD2
# «Uptown Girl» <small>(Radio Edit)</small> - 3:06
# «Uptown Girl» <small>(Extended Version)</small> - 5:02
# «Behind The Scenes Footage & Band Messages"
; DVD
# «Uptown Girl» <small>(Video)</small> - 3:14
# «Behind The Scenes Footage & Band Messages"
* '''Japan'''
# «Uptown Girl» <small>(Radio Edit)</small> - 3:06
# «Uptown Girl» <small>(Extended Version)</small> - 5:02
# «Angel's Wings» <small>(Original Version)</small> - 4:02
# «Close Your Eyes» - 4:32
# «Uptown Girl» <small>(Video)</small> - 3:14
# «Behind The Scenes Footage & Band Messages"
===Lister===
{|class="wikitable sortable"
!Liste (2001)
!Plassering
|-
{{Singelliste|Australia|6|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Austria|12|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Flandern|5|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Wallonia Tip|2|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Denmark|2|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
|Europa ([[Eurochart Hot 100]])<ref>{{cite journal|url=http://books.google.com/?id=WxQEAAAAMBAJ&q=westlife#v=snippet&q=westlife&f=false|title=Billboard|author1=Nielsen Business Media|first1=Inc|date=2001-03-24}}</ref>
|align="center"|8
|-
{{Singelliste|Finland|13|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|France|8|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Germany|8|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
|Ireland ([[Irish Singles Chart|IRMA]])
|align="center"|1
|-
{{Singelliste|Italy|10|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Dutch40|2|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|New Zealand|4|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Norway|3|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Spain|7|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Sweden|2|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|Swiss|13|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
{{Singelliste|UKchartstats|1|artist=Westlife|song=Uptown Girl}}
|-
|}
== Kjelder ==
{{Reflist|30em}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|billy-joel|uptown-girl}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Billy Joel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Songar frå 1983]]
[[Kategori:Singlar frå 1983]]
[[Kategori:Singlar frå 2001]]
[[Kategori:Billy Joel-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Billy Joel]]
[[Kategori:Dansepopsongar]]
[[Kategori:Westlife-songar]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Irland]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i New Zealand]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Australia]]
[[Kategori:Songar produserte av Phil Ramone]]
qzoq1kmhfyviyq2k7x0rzgagq202k0u
Superstar av Delaney and Bonnie
0
294064
3400325
2690719
2022-08-27T07:31:22Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
«'''Superstar'''» er ein song frå 1969 av [[Bonnie Bramlett]] og [[Leon Russell]]<ref>{{cite web| url=http://repertoire.bmi.com/title.asp?blnWriter=True&blnPublisher=True&blnArtist=True&keyID=1433579&ShowNbr=0&ShowSeqNbr=0&querytype=WorkID | title=BMI Repertoire Search: Superstar (Legal Title) | publisher=[[Broadcast Music, Inc.|BMI]] | accessdate=4. februar 2015}}</ref>) som har vore ein hit for mange artistar gjennom åra. Den mest kjende versjonen er spelt inn av [[the Carpenters]] i 1971.
Originalversjonen vart spelt inn av [[Delaney & Bonnie and Friends]], som var Delaney og Bonnie Bramlett, Leon Russell, [[Eric Clapton]], og fleire andre. Songen heitte då «Groupie (Superstar)» og vart gjeven ut som B-sida til singelen «Comin' Home» i desember 1969. I 1970 spelte [[Joe Cocker]] songen på konsertturneen sin i USA og denne kom ut på konsertalbumet ''[[albumet Mad Dogs and Englishmen|Mad Dogs and Englishmen]]'' med [[Rita Coolidge]] på vokal.
Den då ukjende, men særs livlege songaren [[Bette Midler]] byrja å synge fast på ''[[The Tonight Show Starring Johnny Carson]]'' i august 1970. Her song ho mellom anna «Superstar» berre akkompagnert av piano. Kring september 1970 spelte [[Cher]] inn songen som den siste singelen hennar for [[Atco Records]]. [[Vikki Carr]] brukte songen som tittelsporet på albumet hennar frå 1971. [[Peggy Lee]] spelte inn songen året etter for albumet ''[[Norma Deloris Egstrom from Jamestown, North Dakota]]''.
==Andre versjonar==
Mange andre artistar har spelt inn songen som [[Luther Vandross]], [[Nora Aunor]], [[American Spring]], [[Frances Yip]], [[Raquel Welch]], [[David Spinozza]], [[Elkie Brooks]], [[Keely Smith]], [[David Sanborn]], [[Regine Velasquez]], , [[Gals Panic]], [[Dogstar]], , [[Me First and the Gimme Gimmes]], [[Usher]], [[The Motels]], [[Shock of Pleasure]], [[James Wilsey]], [[Megurine Luka]], [[Chrissie Hynde]] med [[James Walbourne]] frå [[The Pretenders]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Superstar (Delaney and Bonnie song)|Superstar (Delaney and Bonnie song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. februar 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* [http://www.blender.com/guide/articles.aspx?id=826 October 2002 ''Blender'' magazine article by Johnny Black]
* [{{Allmusic|class=album|id=r5389|pure_url=yes}} Allmusic discussion of song's origins]
* Randy L. Schmidt, ''Little Girl Blue: The Life of Karen Carpenter'', [[Chicago Review Press]], 2010, ISBN 1-55652-976-7, pp. 77–78.
* [http://www.imdb.com/name/nm0000541/filmoyear IMDB listing of Bette Midler television appearances]
* [http://www.poparchives.com.au/feature.php?id=388 Australian PopArchives entry]
* [http://www.abc.net.au/rage/guest/2003/retro4.htm Australian Countdown entry]
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|the-carpenters|superstar}}<!-- Licensed lyrics provider -->
[[Kategori:Songar frå 1969]]
[[Kategori:Singlar frå 1970]]
[[Kategori:Singlar frå 1971]]
[[Kategori:Singlar frå 1984]]
[[Kategori:Leon Russell-songar]]
[[Kategori:Cher-songar]]
[[Kategori:Bette Midler-songar]]
[[Kategori:Carpenters-songar]]
[[Kategori:Luther Vandross-songar]]
[[Kategori:Ruben Studdard-songar]]
[[Kategori:Usher-songar]]
[[Kategori:Sonic Youth-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Leon Russell]]
9m2zqbzpn0f6m52zxf9ohb0p28r1kqd
Love in Store
0
302794
3400270
2738416
2022-08-26T12:28:03Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Love in Store
| artist = [[Fleetwood Mac]]
| album = [[Mirage av Fleetwood Mac|Mirage]]
| B-side = «Can't Go Back"
| utgjeve = 27. november 1982 (USA)
| innspeling = 1982
| sjanger = [[Pop]]
| lengd = 3:14
| selskap = [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]
| låtskrivar = [[Christine McVie]], Jim Recor
| produsent = [[Lindsey Buckingham]]<br />[[Fleetwood Mac]]<br />[[Ken Caillat]]<br />[[Richard Dashut]]
| førre = «[[Gypsy av Fleetwood Mac|Gypsy]]»<br />(1982 USA)
| kronologi = ja
| neste = «[[Big Love av Fleetwood Mac|Big Love]]»<br />(1987 USA)
}}
«'''Love in Store'''» er ein song av den britisk-amerikanske rockegruppa [[Fleetwood Mac]]. Songen er opningssporet på albumet ''[[Mirage av Fleetwood Mac|Mirage]]'' frå 1982. «Love in Store» vart skriven av [[Christine McVie]] og Jim Recor, og vart den tredje singelen frå albumet i USA. Singelen kom ut i november 1982 og nådde 22. plassen på singellista i USA. Christine McVie syng solovokal på songen med harmonivokal av Stevie Nicks og korvokal av Lindsay Buckingham.<ref>{{cite book|last=Mac|first=Fleetwood|title=Mirage|year=1982|publisher=Warner Brothers|location=Album Notes|pages=N/A}}</ref>
I Storbritannia vart ein annan song frå ''Mirage'', «[[Oh Diane]]», gjeven ut som den tredje singelen i staden for og vart ein hit der. «Love In Store» vart ikkje gjeven ut som singel i Storbriannia, men han kom ut i somme andre europeiske land.
Songen er med på den amerikanske versjonen frå 2002 og den britiske versjonen frå 2009 av ''[[The Very Best of Fleetwood Mac]]''.
==Medverkande==
*[[Mick Fleetwood]] - [[trommer]], [[tamburin]], [[güiro]]
*[[John McVie]] - [[bassgitar]]
*[[Christine McVie]] - [[elektrisk piano]], [[orgel]], [[synthesizer]], [[synging|solovokal]], korvokal
*[[Lindsey Buckingham]] - [[elektrisk gitar]], [[akustisk gitar]], korvokal
*[[Stevie Nicks]] - korvokal
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Love in Store|Love in Store]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. august 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*''The Great Rock Discography''. av Martin C. Strong. Side 378.
*chartstats.com Fleetwood Mac.
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=10317] Chart Stats.com. UK chart information.
*[http://www.fleetwoodmac.com/discography/albums/very-best-fleetwood-mac] Offisiell nettstad.
* {{MetroLyrics song|fleetwood-mac|love-in-store}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Fleetwood Mac}}
{{DEFAULTSORT:Love In Store}}
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Fleetwood Mac-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Christine McVie]]
[[Kategori:Songar produserte av Ken Caillat]]
[[Kategori:Songar produserte av Richard Dashut]]
brpnbvzc57lso13wshfm71e96i12kz4
Can't Go Back av Fleetwood Mac
0
302795
3400279
2738417
2022-08-26T12:32:35Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Can't Go Back
| artist = [[Fleetwood Mac]]
| album = [[Mirage av Fleetwood Mac|Mirage]]
| B-side = «That's Alright»
| utgjeve = April 1983
| format = Singel
| innspeling = 1982
| sjanger = [[Pop]]
| lengd = 2:42
| selskap = [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]
| låtskrivar = [[Lindsey Buckingham]]
| produsent = Lindsey Buckingham<br />[[Fleetwood Mac]]<br />[[Ken Caillat]]<br />[[Richard Dashut]]
| førre = «[[Oh Diane]]»<br />(1982 UK)<br ><hr />«[[Love in Store]]» (1982 USA)
| kronologi = ja
| neste = «[[Big Love av Fleetwood Mac|Big Love]]»<br />(1987)
}}
«'''Can't Go Back'''» er ein song av den britisk-amerikanske rockegruppa [[Fleetwood Mac]]. Han vart skriven og framført av gitaristen [[Lindsey Buckingham]] for albumet ''[[Mirage av Fleetwood Mac|Mirage]]'' i 1982.
I Storbritannia vart songen gjeven ut som oppfølgjaren til singelen «[[Oh Diane]]» og vart den fjerde singelen som kom ut frå ''Mirage'', i april 1983. Han vart gjeven ut på 7" og 12", og 12"-versjonen inneheldt «[[songen Tusk|Tusk]]» og «Over and Over» frå albumet ''[[Tusk av Fleetwood Mac|Tusk]]'' i 1979 og «[[Rhiannon av Fleetwood Mac|Rhiannon]]» frå albumet ''[[Fleetwood Mac (1975)|Fleetwood Mac]]'' i 1975. Han gjorde det godt på [[UK Singles Chart]] og nådde 83. plassen.<ref>[http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=10613 Entry at Chartstats]</ref>
Trass i at han vart gjeven ut som singel, er ikkje «Can't Go Back» gjeven ut på nokre samlealbum.
==Medverkande==
*[[Mick Fleetwood]] - trommer, kastanjettar, bjøller, maracas
*[[John McVie]] - bassgitar
*[[Christine McVie]] - klaverinstrument
*[[Lindsey Buckingham]] - gitarar, vokal, klaverinstrument
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Can't Go Back (Fleetwood Mac song)|Can't Go Back (Fleetwood Mac song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. august 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*''The Great Rock Discography'', 6th Edition, Martin C. Strong. ISBN 1-84195-312-1.
*[http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=10317 Chartstats.com ]
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
{{Fleetwood Mac}}
{{DEFAULTSORT:Can't Go Back (Fleetwood Mac Song)}}
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Fleetwood Mac-songar]]
[[Kategori:Songar produserte av Ken Caillat]]
[[Kategori:Songar produserte av Richard Dashut]]
[[Kategori:Songar skrivne av Lindsey Buckingham]]
51q8an4elpbazslpsar7ygv2mbzcsi1
Hold Me av Fleetwood Mac
0
302800
3400269
2738431
2022-08-26T12:27:45Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Hold Me
| artist = [[Fleetwood Mac]]
| album = [[Mirage av Fleetwood Mac|Mirage]]
| B-side = «Eyes of the World»
| utgjeve = Juni 1982 (UK)<br />Juli 1982 (USA)
| format = Singel
| innspeling = 1981
| sjanger = [[Pop]]
| lengd = 3:44
| selskap = [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]
| låtskrivar = [[Christine McVie]], [[Robbie Patton]]
| produsent = [[Lindsey Buckingham]]<br />[[Fleetwood Mac]]<br />[[Ken Caillat]]<br />[[Richard Dashut]]
| førre = «Fireflies»<br />(1981)
| kronologi = ja
| neste = «[[Gypsy av Fleetwood Mac|Gypsy]]»<br />(1982)
}}
«'''Hold Me'''» er ein song av den britisk-amerikanske rockegruppa [[Fleetwood Mac]]. Songen vart gjeven ut på albumet ''[[Mirage av Fleetwood Mac|Mirage]]'' i 1982. Songen vart skriven av [[Christine McVie]] og [[Robbie Patton]] og vart ein av dei største hittane til [[Fleetwood Mac]] i USA. Han vart gjeven ut som singel der i juli 1982 og låg på fjerdeplassen på singellista sju veker på rad.
I Storbritannia gjorde ikkje singelen det like bra. Han vart først gjeven ut der i juni 1982, men gjekk ikkje inn på salslistene. Han vart derimot mykje spelt på radio og vart gjeven ut på ny som singel i februar 1989 for å marknadsføre samlealbumet ''[[Greatest Hits av Fleetwood Mac (1988)|Greatest Hits]]'' frå 1988. Han nådde då 94. plassen.
Songen er òg gjeven ut på den amerikanske versjonen frå 2002 og den britiske versjonen frå 2009 av ''[[The Very Best of Fleetwood Mac]]''.
==Musikkvideo ==
Musikkvideoen til «Hold Me» syner bandet i eit surrealistisk miljø i ein ørken, basert på fleire måleri av [[René Magritte]]. I videoen er Christine McVie i eit rom med mange måleri, og leitar etter Buckingham i ørkenen med eit teleksop. Buckingham oppdagar Nicks som ligg på ein sjeselong og målar ho, medan i andre scener er John McVie og Mick Fleetwood arkeologar. Sjølve ørkenen er strødd med knust speglar, som er eit motiv i videoen, og med fiolinar og elektrisk gitarar og andre instrument.
Sidan bandmedlemmane hadde eit anstrengd forhold til kvarandre på denne tida, skal innspelinga av videoen i [[Mojaveørkenen]] ha vore eit mareritt i følgje produsenten [[Simon Fields]]. Lindsey Buckingham var framleis ikkje over brotet i forholdet til Nicks seks år tidlegare, og mislikte sterkt det noverande forholdet hennar til Mick Fleetwood. I tillegg var resten av bandet sinte på Fleetwood fordi han hadde starta eit forhold til ein av dei beste veninnene til Nicks, som drog frå ektemannen sin på grunn av dette, og skapte store problem for Nicks.<ref name="I Want My MTV">{{cite book|last=Marks|first=Craig|title=I Want My MTV: The Uncensored Story of the Music Video Revolution|year=2011|publisher=Dutton|location=New York, NY|isbn=978-0-525-95230-5|pages=99–100|author2=Tannenbaum, Rob}}</ref>
==Innhald==
«Hold Me» 12" US promo-singel (PRO-A-1040)
#«Hold Me» ([[Christine McVie]], [[Robbie Patton]]) – 3:42
#«Hold Me» ([[Christine McVie]], [[Robbie Patton]]) – 3:42
==Medverkande==
*[[Lindsey Buckingham]] – [[12-strengsgitar]], [[elektrisk gitar]], solovokal (i lag med C. McVie) og korvokal
*[[Christine McVie]] – [[piano]], Yamaha CP30 elektrisk piano, solovokal (i lag med Buckingham) og korvokal
*[[Stevie Nicks]] – korvokal
*[[John McVie]] – [[bassgitar]]
*[[Mick Fleetwood]] – [[trommer]], [[tamburin]], [[congatrommer]], pisk
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hold Me (Fleetwood Mac song)|Hold Me (Fleetwood Mac song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. august 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*''The Great Rock Discography''. av Martin C. Strong. s. 378.
*[http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=10317 Chart Stats.com – UK chart information]
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.youtube.com/watch?v=kyE4CLM0QIA Musikkvideoen]
* {{MetroLyrics song|fleetwood-mac|hold-me}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Fleetwood Mac}}
{{DEFAULTSORT:Hold Me (Fleetwood Mac Song)}}
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Fleetwood Mac-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Christine McVie]]
[[Kategori:Songar produserte av Ken Caillat]]
[[Kategori:Songar produserte av Richard Dashut]]
[[Kategori:Musikkvideoar regisserte av Steve Barron]]
n4xcjkm19jv3id53d7oukgte8pca3sy
Oh Diane
0
302804
3400271
2738440
2022-08-26T12:29:18Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Oh Diane
| artist = [[Fleetwood Mac]]
| album = [[Mirage av Fleetwood Mac|Mirage]]
| B-side = «Only Over You», «The Chain» [12"] (UK) / «That's Alright» (USA)
| utgjeve = 12. desember 1982 (UK) / februar 1983 (USA)
| format = Singel
| innspeling = 1981-1982
| sjanger = [[Pop]]
| lengd = 2:33
| selskap = [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]
| låtskrivar = [[Lindsey Buckingham]], [[Richard Dashut]]
| produsent = [[Lindsey Buckingham]], [[Richard Dashut]] og [[Fleetwood Mac]]
| førre = «[[Gypsy av Fleetwood Mac|Gypsy]]»<br />(1982 UK)<br ><hr />«[[Love in Store]]» (1982 USA)
| kronologi = ja
| neste = «[[Can't Go Back av Fleetwood Mac|Can't Go Back]]»<br />(1983 UK)<br /><hr />«[[Big Love av Fleetwood Mac|Big Love]]»<br />(1987 USA)
}}
«'''Oh Diane'''» er ein song av den britisk-amerikanske rockegruppa [[Fleetwood Mac]]. Han vart skriven av gitaristen [[Lindsey Buckingham]] og [[Richard Dashut]] for albumet ''[[Mirage av Fleetwood Mac|Mirage]]'' i 1982.
==Bakgrunn==
Trass i at dei to førre singlane frå albumet («[[Hold Me av Fleetwood Mac|Hold Me]]» og «[[Gypsy av Fleetwood Mac|Gypsy]]») selde dårleg, vart songen ein overraskande hit for bandet i Storbritannia då han kom ut der i desember 1982. Songen gjekk inn på 69. plass den 18. desember 1982 og klatra dei ti neste vekene til ein niandeplass i februar 1983. Dette var medverkande til albumet klatra inn på topp 10 på albumlista i Storbritannia.
«Oh Diane» kom ut i Storbritannia på både 7" og som ei 12" biletplate. Dette var eit populært format på den tida og i dag eit samlarobjekt.
I USA vart ein annan song frå ''Mirage'', «[[Love in Store]]», gjeven ut som den tredje singelen i staden for, til moderat suksess. «Oh Diane» vart gjeven ut som den fjerde singelen frå albumet i USA, og kom ut i februar 1983, men gjekk ikkje inn på salslista der. Han vart ein liten hit på den amerikanske [[Adult Contemporary]]-lista. Trass i at han vart ein stor hit i Storbritannia, kom ikkje «Oh Diane» med på den britiske 2002-utgåva av ''[[The Very Best of Fleetwood Mac]]''.
==Medverkande==
*[[Lindsey Buckingham]] – elektrisk gitar, akustisk gitar, klaverinstrument, solo- og korvokal
*[[Mick Fleetwood]] – trommer, tamburin
*[[John McVie]] – bassgitar
*[[Christine McVie]] – korvokal
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Oh Diane|Oh Diane]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. august 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*''The Great Rock Discography''. av Martin C. Strong. S. 378.
*[http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=10317 Chart Stats.com] .
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|fleetwood-mac|oh-diane}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Fleetwood Mac}}
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Fleetwood Mac-songar]]
[[Kategori:Musikkvideoar regisserte av Russell Mulcahy]]
[[Kategori:Songar produserte av Richard Dashut]]
[[Kategori:Songar skrivne av Lindsey Buckingham]]
fts1ldml4k45oggd84msurim6haqt9o
Fat Bottomed Girls
0
318177
3400395
3400049
2022-08-27T11:58:42Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Fat Bottomed Girls
| artist = [[Queen]]
| album = [[Jazz av Queen|Jazz]]
| A-side = «[[Bicycle Race]]»
| utgjeve = 13. oktober 1978
| format = Singel
| innspelt = 1978
| sjanger = {{hlist|[[Glamrock]]<ref>{{cite book|author=Maury Dean|title=Rock and Roll: Gold Rush|url=http://books.google.com/books?id=lJS4EArRBwoC&pg=PA459|date=1. januar 2003|publisher=Algora Publishing|isbn=978-0-87586-227-9|page=459}}</ref>|[[hardrock]]}}
| lengd = 4:16 (album), 3:22 (singel)
| selskap = {{hlist|[[EMI]]|[[Elektra Records|Elektra]]}}
| låtskrivar = [[Brian May]]
| produsent = {{hlist|Queen|[[Roy Thomas Baker]]}}
| førre = «[[It's Late]]»<br />(1978)
| kronologi = ja
| neste = «[[Don't Stop Me Now]]»
(1979)
}}
«'''Fat Bottomed Girls'''» er ein song av det britiske rockebandet [[Queen]]. Han er skriven av gitaristen [[Brian May]] og vart gjeven ut i 1978 på albumet ''[[Jazz av Queen|Jazz]]'', og seinare på samlealbumet ''[[Greatest Hits av Queen|Greatest Hits]]''.<ref>[http://www.allmusic.com/album/r413002 Queen - Greatest Hits] AllMusic. Henta 19. mai 2016</ref> Songen vart gjeven ut på singel i lag med «[[Bicycle Race]]», og nådde 11. plassen på [[UK Singles Chart]], og 24. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] i USA.<ref name="US Chart">[[Joel Whitburn|Whitburn, Joel]] (2006). The ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' Book of Top 40 Hits. Billboard Books</ref><ref name="UK Chart">Roberts, David (2006). [[British Hit Singles & Albums]]. London: Guinness rekordbok Limited</ref>
Songen er basert kring ein open [[blues]]aktig, metallisk gitarstemming, med ein melodi som opnar seg med refrenget.<ref name="Allmusic">Prato, Greg. «Fat Bottomed Girls». [[AllMusic]]. Henta 19. mai 2016</ref> Det var ein av få Queen-songar i ei alternativ gitarstemming, ei [[drop D]]-stemming.<ref>[http://www.queensongs.info/the-book/songwriting-analyses/no-synth-era/jazz/fat-bottomed-girls.html Queen Songs - Fat Bottomed Girls]. Henta 19. mai 2016</ref> Musikkvideoen til songen vart filma i [[Kay Bailey Hutchison Convention Center|Dallas Convention Center]] i Texas i oktober 1978.<ref name="ultimatequeen.co.uk">[http://www.ultimatequeen.co.uk/videos/queenpromo.htm Queen Promo Videos - Fat Bottomed Girls] Ultimate Queen. Henta 19. mai 2016</ref>
Queen spelte «Fat Bottomed Girls» på konsertar frå 1978 til 1982.<ref>[http://www.queenconcerts.com/live/queen/jazz.html Queen live on tour: Jazz (Setlist)] Queen Concerts. Henta 19. mai 2016</ref><ref>[http://www.queenconcerts.com/live/queen/gamena.html Queen live on tour: The Game (world)] Queen Concerts. Henta 19. mai 2016</ref><ref>[http://www.queenconcerts.com/live/queen/hotspaceus.html Queen live on tour: Hot Space (world)] Queen Concerts. Henta 19. mai 2016</ref>
Etter songen kom ut har han blitt nytta i fjernsyn og filmar, og har blitt spelt av mange andre artistar.<ref name="ultimatequeen.co.uk"/>
== Versjonar ==
Songen har eit anna vokalarrangement i studio enn på konsertane. På konsertane vart refrenget sungen av [[Freddie Mercury]] og harmonisert med ei øvre stemme ([[Roger Meddows-Taylor|Roger Taylor]]) og ei nedre stemme ([[Brian May]]). I studioversjonen er det ikkje ein høgare harmonivokal. Solovokalen på versa vert sungen av Freddie Mercury, medan Brian May syng solovokal på refrenget.
Singelversjonen (som finst på ''[[Greatest Hits av Queen|Greatest Hits]]'') utelèt dei lange gitarmellomspela mellom versa og tonar ut før slutten.<ref name="FBG"/>
I 1991 vart det gjeve ut ein remiksa versjon av songen av Matt Wallace som bonusspor på Hollywood Records-utgåva av ''Jazz''.
I 1992 miksa [[Organized Konfusion]] songen for det seinare skrinlagde samlealbumet ''BASIC Queen Bootlegs''. Denne versjonen inneheld alternativ vokal av Mercury, i tillegg til ein hiphop-produksjon og rap vers som var lagt til.
«Fat Bottomed Girls» vart gjeven ut som dobbel A-side med songen «[[Bicycle Race]]», og inneheld linja «Get on your bikes and ride 'em».<ref name="FBG">[http://www.ultimatequeen.co.uk/songs/jazz.htm#fat Fat Bottomed Girls] Ultimate Queen. Henta 19. mai 2016</ref> «Bicycle Race» inneheld teksten «Fat bottomed girls, they'll be riding today/So look out for those beauties, oh yeah»,<ref>[http://www.ultimatequeen.co.uk/songs/jazz.htm#bicycle Bicycle Race] Ultimate Queen. Henta 19. mai 2016</ref> slik at begge songane refererer til kvarandre.
==Andre versjonar==
[[Fall Out Boy]] og [[The Band Perry]] framførte songen i lag på [[CMT Crossroads]]. [[Mark Salling]] song songen i TV-serien ''[[Glee]]''.
==Salstrofé==
{{certification Table Top}}
{{certification Table Entry|region=United Kingdom|title=Fat Bottomed Girls/Bicycle Race
|type=single|award=Sølv|relyear=1978|autocat=tes}}
{{certification Table Bottom|nosales=yes|nounspecified=yes}}
== Medverkande ==
*[[Freddie Mercury]] - [[solovokal|solo-]] og [[korvokal]]
*[[Brian May]] - [[elektrisk gitar]], [[solovokal|solo på refreng]] og [[korvokal]]
*[[Roger Meddows-Taylor|Roger Taylor]] - [[trommer]]
*[[John Deacon]] - [[bassgitar]]
==Konsertopptak==
*''[[Queen on Fire - Live at the Bowl]]''
*''[[Return of the Champions]]''
*''[[Super Live in Japan]]''
*''[[Live in Ukraine]]''
==Lister==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{|class="wikitable sortable"
|-
!Liste (1978-79)
!Plassering
|-
|[[Ö3 Austerrike Top 40|Den austerrikske singellista]]
| style="text-align:center;"|21
|-
|UK Singels Chart<ref name="UK Chart"/>
| style="text-align:center;"|11
|-
|Canada [[magasinet RPM|RPM]] Top Singles<ref>http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/films-videos-sound-recordings/rpm/Pages/image.aspx?Image=nlc008388.0083a&URLjpg=http%3a%2f%2fwww.collectionscanada.gc.ca%2fobj%2f028020%2ff4%2fnlc008388.0083a.gif&Ecopy=nlc008388.0083a</ref>
| style="text-align:center;"|17
|-
|[[Nederlandsk Topp 40|Den nederlandske singellista]]
| style="text-align:center;"|7
|-
|Den franske singellista
| style="text-align:center;"|7
|-
|[[Media Control Charts|Den tyske singellista]]
| style="text-align:center;"|27
|-
|[[Irish Singles Chart]]
| style="text-align:center;"|10
|-
|[[VG-lista]]
| style="text-align:center;"|7
|-
|New Zealand
| style="text-align:center;"|20
|-
|U.S. [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name="US Chart"/>
| style="text-align:center;"|24
|-
|U.S. ''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'' Top 100<ref>http://50.6.195.142/archives/70s_files/19790113.html</ref>
| style="text-align:center;"|18
|}
{{col-2}}
===Årslister===
{| class="wikitable sortable"
|-
!align="left"|Liste (1979)
! style="text-align:center;"|Rank
|-
|Canada<ref>http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/films-videos-sound-recordings/rpm/Pages/image.aspx?Image=nlc008388.6855b&URLjpg=http%3a%2f%2fwww.collectionscanada.gc.ca%2fobj%2f028020%2ff4%2fnlc008388.6855b.gif&Ecopy=nlc008388.6855b</ref>
| style="text-align:center;"|139
|-
|}
{{col-end}}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Fat Bottomed Girls|Fat Bottomed Girls]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. juni 2016.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* Offisielle Youtube-videoar: [https://www.youtube.com/watch?v=VMnjF1O4eH0 original musikkvideo], [https://www.youtube.com/watch?v=nM8uRndlZIA Live at the Bowl], [https://www.youtube.com/watch?v=kNPTat4SVaU Queen + Paul Rodgers]
* [http://www.queenonline.com/en/the-band/discography/queen-rocks/#lyrics Tekst på den offisielle nettsida til Queen] (from ''[[Queen Rocks]]'')
* {{MetroLyrics song|queen|fat-bottomed-girls}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Queen-singlar}}
[[Kategori:Queen-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1978]]
[[Kategori:Songar skrivne av Brian May]]
[[Kategori:Songar produserte av Roy Thomas Baker]]
[[Kategori:Songar om seksualitet]]
[[Kategori:EMI Records-singlar]]
[[Kategori:Elektra Records-singlar]]
[[Kategori:Hollywood Records-singlar]]
[[Kategori:Songar frå 1978]]
[[Kategori:Songar om rumper]]
obqqiuee21dnh4yjchdfstihno7utkr
Back Chat
0
319286
3400278
3381346
2022-08-26T12:32:18Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum |
| tittel = Back Chat
| B-Side = [[Staying Power]]
| artist = [[Queen]]
| album = [[Hot Space]]
| B-side = [[Staying Power]]
| utgjeve = 9. august 1982
| format = Singel
| innspelt = 1981 – 1982
| sjanger = [[Funkrock]]
| lengd =
* 4:31 <small>(album)</small>
* 4:10 <small>(singel)</small>
* 6:58 <small>(12" extended version)</small>
| selskap = [[EMI]], [[Elektra Records|Elektra]] <small>([[United States|USA]])</small>
| låtskrivar = [[John Deacon]]
| produsent = [[Queen]] og [[Reinhold Mack]]
| førre = «[[Staying Power]]»<br />(1982)
| kronologi = ja
| neste = «[[Radio Ga Ga]]»<br />(1984)
}}
«'''Back Chat'''» er ein song skriven av [[Queen]]-bassisten [[John Deacon]] og den mest funk-aktige songen på albumet ''[[Hot Space]]'' frå 1982. Deacon gjekk kompromisslaust til verks og skreiv berre songar utan rockeelement for ''Hot Space''. Dette skapte noko misnøye hos dei andre bandmedlemmane, særleg [[Brian May]], som kjempa for å halde noko rock på plata.<ref name = "BMI">{{cite web
|url = http://www.guitarplayer.com/article/gp-flashback-/April-2010/111745
|title = Brian May Interview
|author = Obrecht, Jas
|work= Guitar Player
|date=januar 1983
|accessdate = 19. juli 2016
|archiveurl = http://web.archive.org/web/20070102131812/http://www.pemcom.demon.co.uk/queen/articles/bhm8301.html <!-- Bot retrieved archive --> |archivedate = 2. januar 2007}}</ref> Etter ein krangel valde bandet å inkluderte ein gitarsolo på «Back Chat». Singelen nådde 40. plassen på [[UK Singles Chart]]. Songen vart framført på ''Hot Space''-turneen i eit kjappare tempo og meir rockeaktig enn innspelinga. I ei melding for ''Rolling Stone'' skildra kritkaren John Milward musikken i songen som: «ein heit rock-funk-song med gitarspor like glatt som eit isdekt dansegolv.»<ref>John Milward, [http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/hot-space-19820610 «Queen: Hot Space"], ''Rolling Stone'', 10. juni 1982</ref>
== Medverkande ==
*[[Freddie Mercury]] - [[solovokal|solo-]] og [[korvokalist|korvokal]]
*[[Brian May]] - [[gitar solo]]
*[[Roger Meddows-Taylor|Roger Taylor]] - [[elektroniske trommer]]
*[[John Deacon]] - [[bassgitar]], [[sologitar|solo-]] og [[rytmegitar]], [[synthesizer|synthesiser]]
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Back Chat|Back Chat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. juli 2016.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* Offisielle [[YouTube]]-videoar: [https://www.youtube.com/watch?v=y6QGP0OUaV4 original musikkvideo], [https://www.youtube.com/watch?v=_8L3nVZhIeE Live at The Bowl]
* [http://www.queenonline.com/en/the-band/discography/hot-space/#lyrics Tekst på den offisielle nettsida til Queen]
{{Queen-singlar}}
[[Kategori:Queen-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Songar skrivne av John Deacon]]
[[Kategori:Songar produserte av Reinhold Mack]]
[[Kategori:EMI Records-singlar]]
[[Kategori:Elektra Records-singlar]]
[[Kategori:Hollywood Records-singlar]]
[[Kategori:Funkrocksongar]]
[[Kategori:Songar frå 1982]]
iq433svjeossh92pc0en1zukn4tq0ld
Run to the Hills
0
320646
3400283
3174806
2022-08-26T12:35:13Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Run to the Hills
| artist = [[Iron Maiden]]
| album = [[The Number of the Beast av Iron Maiden|The Number of the Beast]]
| B-side = '''1982''' <br /> «Total Eclipse» <br /> '''1985''' <br /> «Phantom of the Opera» (live) (7" & 12") <br />«Losfer Words (Big 'Orra)» (live) (12") <br /> '''2002''' <br /> '''''Part 1''''' <br /> «22 Acacia Avenue (live)» <br /> «The Prisoner (live)» <br /> «Run to the Hills <br />(Camp Chaos video)» <br /> '''''Part 2''''' <br /> «Children of the Damned (live)»<br /> «Total Eclipse (live)»<br /> «Run to the Hills (video)»
| utgjeve = 12. februar 1982 <br /> 2. desember 1985 <br /> 11. mars 2002
| format = Singel
| innspelt = Januar 1982 <br /> 20. mars 1982 <br /> 28. august 1982 <br /> 8–12. oktober 1984 <br /> 14.-17. mars 1985 <br /> 19. januar 2001
| sjanger = [[Heavy metal]]
| lengd = 3:51
| selskap = [[EMI]]
| låtskrivar = [[Steve Harris]]
| produsent = [[Martin Birch]]
| førre = «[[Purgatory av Iron Maiden|Purgatory]]» <br /> (1981)
| kronologi = ja
| neste = «[[songen The Number of the Beast|The Number of the Beast]]» <br /> (1982)
| førre2 = «[[Running Free|Running Free (live)]]» <br /> (1985)<br />«[[Out of the Silent Planet av Iron Maiden|Out of the Silent Planet]]» <br /> (2000)
| kronologi2 = ja
| neste2 = «[[Wasted Years]]» <br /> (1986)<br />«[[Wildest Dreams av Iron Maiden|Wildest Dreams]]» <br /> (2003)
}}
«'''Run to the Hills'''» er ein song av det engelske [[heavy metal]]-bandet [[Iron Maiden]]. Han vart gjeven ut som den sjette singelen deira og den første frå det tredje studioalbumet deira, ''[[The Number of the Beast av Iron Maiden|The Number of the Beast]]'' (1982). Songen er berre tilskriven bassisten [[Steve Harris]], men vokalisten [[Bruce Dickinson]] skal ha kome med mange bidrag til songen. Det er ein av dei mest populære songane til bandet, og [[VH1]] rangerte han som den 27. plassen på lista si over dei 40 beste metal-songane<ref>''«VH1 40 Greatest Metal Songs»'', 1–4 May 2006, ''[[VH1]]'' Channel, reported by [http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/103446/episode_this_list.jhtml VH1.com]. Henta 23. august 2016.</ref> og 14. plassen på lista si over dei beste hardrocksongane.<ref>{{cite web|title=spreadit.org music|url=http://music.spreadit.org/vh1-top-100-hard-rock-songs/|accessdate=7 February 2009|work=''[[VH1]]''}}</ref>
Ein konsertversjon av songen, frå ''[[Live After Death]]'', vart gjeven ut i 1985 og den originale singelen kom ut på ny i 2002, der alle inntektene gjekk til den tidlegare trommeslagaren [[Clive Burr]] sitt MS-fond. I 1990 vart både den originale singelen og konsertsingelen frå 1985 gjeven ut i plateboksen ''[[plateboksen The First Ten Years|The First Ten Years]]'', både på CD og 12" vinyl, i lag med singelen «[[songen The Number of the Beast|The Number of the Beast]]» og «[[Running Free|Running Free (live)]]».
==Komposisjon==
På grunn av kontraktsårsaker knytt til det førre bandet sitt, [[musikkgruppa Samson|Samson]], kunne ikkje Dickinson tilskrivast som låtskrivar på nokre av songane han skreiv for ''The Number of the Beast''.<ref>{{Cite book|last = Shooman|first = Joe|title = Bruce Dickinson: Flashing Metal with Iron Maiden and Flying Solo|year = 2007|publisher = Independent Music Press|isbn = 0-9552822-4-1|ref = harv}}</ref> Sjølv om bassisten Steve Harris aleine står oppført som låtskrivar, har Dickinson sagt at han kom med «moralske bidrag» til songen, i tillegg til «Children of the Damned» og «The Prisoner» frå same albumet.<ref>{{cite web|url=http://www.bookofhours.net/bdwbn/ginoklar.htm|title=A Conversation with Bruce Dickinson|publisher=Book of Hours|date=28 April 1996|accessdate=23. august 2016}}</ref> På ein konferanse i [[IBM]] Smarter Business i Stockholm den 10. oktober 2012, fortalte Dickinson at delar av songen er basert på «stigande sekstar», inspirert av ein dokumentarfilm han såg om kvifor «[[My Way]]» var ein av dei mest populære songane gjennom tidene.<ref>{{cite web|url=http://loudwire.com/iron-maiden-bruce-dickinson-reveals-musical-secret-behind-run-to-the-hills/|work=[[Loudwire]]|title=Iron Maiden’s Bruce Dickinson Reveals the Musical Secret Behind ‘Run to the Hills’|last=Hartmann|first=Graham|date=11 October 2012|accessdate=23. august 2016}}</ref>
== Tema ==
Songen dokumenterer [[Dei amerikansk-indianske krigane|konfliktane]] mellom [[Europa|europeiske]] nybyggjarar i [[Den nye verda]] og [[innfødde amerikanarar|indianarar]] i kolonitida og den seinare ekspansjonen vestover.<ref name="allmusic">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/album/the-number-of-the-beast-r9911/review|title=Review: ''The Number of the Beast''|last=Huey|first=Steve|publisher=[[Rovi Corporation]]|work=''[[AllMusic]]''|accessdate=23. august 2016}}</ref><ref name="Hammer30">{{cite journal | title = Devil Incarnate | journal = [[Metal Hammer]] presents: Iron Maiden 30 Years of Metal Mayhem | year = 2005 | first = John | last = Doran | pages = 140–141| publisher = Future Publishing}}</ref> Songen er skriven frå begge perspektiv,<ref name="Bushell 101">{{cite book | last1 = Bushell | first1 = Garry | authorlink1 = Garry Bushell | last2 = Halfin | first2 = Ross | authorlink2 = Ross Halfin | title = Running Free, The Official Story of Iron Maiden | edition = 2nd | publisher = Zomba Books | year = 1985 | page = 101 | isbn = 0-946391-84-X}}</ref> og dekkjer synspunktet til indianarane i det første verset og europearane i resten av songen.<ref name="sputnik">{{cite web|url=http://www.sputnikmusic.com/album.php?albumid=221 |title=Review: Iron Maiden – ''The Number of the Beast''|last=Stagno|first=Mike |publisher=[[Sputnikmusic]] |date=17 July 2006 |accessdate=23. august 2016}}</ref>
== Original singel frå 1982 ==
Songen vart gjeven ut på singel 12. februar 1982, kring fem veker før albumet kom ut 22. mars 1982.<ref name= "Wall 226">{{cite book | author=Wall, Mick |authorlink=Mick Wall | title=Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd ed.)| publisher=Sanctuary Publishing | year=2004 | isbn=1-86074-542-3 |page=226}}</ref> Singelen markerte debututgjevinga til den nye vokalisten [[Bruce Dickinson]] med Iron Maiden. «Total Eclipse» vart vald ut som B-side føre «Gangland», som kom ut på den originale utgåva av albumet.<ref name= "Wall 225">{{cite book | author=Wall, Mick | authorlink=Mick Wall|title=Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd ed.)| publisher=Sanctuary Publishing | year=2004 | isbn=1-86074-542-3 |page=225}}</ref> Bandet angra seinare på denne avgjersla, og Steve Harris sa «Me valde feil song som B-side. Eg trur at om «Total Eclipse» hadde vore på albumet i staden for «Gangland», hadde det gjort det langt betre.»<ref name= "Wall 225"/> Songen vart lagt til ''[[The Number of the Beast av Iron Maiden|The Number of the Beast]]'' då det vart nymastra i 1998, og var òg med på den originale, japanske versjonen.
Plateomslaget til singelen er det andre av tre der [[Derek Riggs]] teikna Satan, som først vart avbilda på «[[Purgatory av Iron Maiden|Purgatory]]» og seinare på «[[songen The Number of the Beast|The Number of the Beast]]». I følgje Riggs var ideen bak «Run to the Hills»-omslaget basert på ideen om ein «maktkamp i helvete», der bandmaskoten [[Eddie the Head|Eddie]] kjempa mot Satan med ein [[tomahawk]] (ein referanse til temaet i songen).<ref>{{cite web | url = http://derek.server311.com/riggsart/Pages/maiden.dir/03beast03.html | title = 'Run to the Hills'- Riggs Commentary | publisher = [[Derek Riggs]] | accessdate = 23. august 2016}}</ref>
== Andre utgjevingar ==
I 1985 kom eit konsertopptak av «Run to the Hills», teken frå ''[[Live After Death]]'', ut på den 13. singelen til bandet, i lag med konsertversjonar av «Phantom of the Opera» og «Losfer Words (Big 'Orra)» som B-sider. I følgje Riggs vart ha beden om å måle eit omslag basert på både «Run to the Hills» og «Phantom of the Opera» så omslaget syner Eddie og fantomet i eit åslandskap.<ref>{{cite web | url = http://derek.server311.com/riggsart/Pages/maiden.dir/08death03.html | title = 'Run to the Hills (live)'- Riggs Commentary | publisher = [[Derek Riggs]] | accessdate = 23. august 2016}}</ref>
Etter det vart kjent at den tidlegare trommeslagaren deira, [[Clive Burr]], hadde [[multippel sklerose]], vart «Run to the Hills» gjeve ut att i 2002 for å hente inn pengar til det nyoppretta Clive Burr MS Trust Fund.<ref name= "Wall 361">{{cite book | author=Wall, Mick |authorlink=Mick Wall| title=Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd ed.)| publisher=Sanctuary Publishing | year=2004 | isbn=1-86074-542-3 |page=361}}</ref> Det vart gjeve ut to variantar, ein med den originale studioversjonen og eit konsertopptak frå ''[[Rock in Rio av Iron Maiden|Rock in Rio]]''-konserten med forskjellige B-sider.<ref name="rrr"/>
==Andre versjonar==
Ein versjon av songen finst på hyllestalbumet ''[[Numbers from the Beast]]'' med [[Robin McAuley]] på vokal, [[Michael Schenker]] og Pete Fletcher på gitarar, [[Tony Franklin]] på bass og Brian Tichy ([[Derek Sherinian]], [[B'z]]) på trommer.<ref>{{cite web | url = http://www.blabbermouth.net/news/iron-maiden-numbers-from-the-beast-all-star-tribute-album-due-in-october | title = Iron Maiden: ''Numbers From The Beast'' All-Star Tribute Album Due In October | accessdate = 22. august 2016| date = 27 September 2005 | publisher = [[Blabbermouth.net]]}}</ref><ref>{{cite web | url = http://www.bravewords.com/news/162058 | title = Michael Schenker Covers Iron Maiden, Rush, Black Sabbath On New Album | accessdate = 23. august 2016| date = 16 May 2011 | publisher = ''[[Brave Words & Bloody Knuckles]]''}}</ref> Den kvinnelege hyllestbandet [[The Iron Maidens]] spelte inn songen på debutalbumet ''[[World's Only Female Tribute to Iron Maiden]]'' i 2005.<ref>{{cite web | url = http://www.allmusic.com/album/the-iron-maidens-mw0000465952 | title = The Iron Maidens- ''The Iron Maidens'' | accessdate = 23. august 2016 | publisher = [[Rovi Corporation]]|work=''[[AllMusic]]''}}</ref> Tidlegare [[Babes in Toyland]]-songaren og gitaristen [[Kat Bjelland]] sitt [[Katastrophy Wife]] spelte inn songen på EPen ''Heart On'' EP i 2007.<ref>{{cite web | url = http://www.fasterlouder.com.au/features/8900/Heart-On-from-Katastrophy-Wife.htm | title = Katastrophy Wife's KatBjelland gets her Heart-On | accessdate = 23. august 2016 | publisher = Fasterlouder | date = 3 May 2007 | last = Bann | first = Chantel}}</ref> Songen vart spelt i 2008 av [[musikkgruppa Sign|Sign]] på plata ''[[Maiden Heaven: A Tribute to Iron Maiden]]'' som vart gjeve ut av magasinet ''[[Kerrang!]]''.<ref>{{cite web|url=http://www2.kerrang.com/2008/06/maiden_heaven_track_listing_re.html |title=''Maiden Heaven'' Track Listing Revealed! |work=[[Kerrang!]] |date= 25 June 2008 |accessdate=9 November 2010}}</ref> Det svenske lounge metal-bandet [[Hellsongs]] spelte ein versjon av songen i 2008 på albumet ''Hymns in the Key of 666''.<ref>{{cite web | url = http://www.bbc.co.uk/music/reviews/639x | title = Hellsongs: ''Hymns In The Key of 666'' | accessdate = 23. august 2016 | date = 7 August 2008 | last = Quinn | first = Michael | publisher = [[BBC Music]]}}</ref> I 2009 song den seinare ''[[Idol Sverige|svenske Idol]]''-vinnaren frå 2009, [[Erik Grönwall]], songen under sendingane og gav han ut på singel same året. Singelen nådde 23. plassen på [[Sverigetopplistan]].<ref>{{cite web | url = http://swedishcharts.com/archiv.asp?sparte=s&jahr=2010&monat=01&tag=01&todo=show | title = Swedish Top 60 Singles Chart 1 January 2010 | publisher = Swedishcharts.com | publisher = [[Sverigetopplistan]]}}</ref> Det [[Progressiv metal|progressive metabandet]] [[Dream Theater]] spelte songen på konsertar, i lag med resten av ''[[The Number of the Beast av Iron Maiden|The Number Of The Beast]]'' og gav han ut som ei «offisiell piratkopiplate» i 2006.<ref>{{cite web | url = http://www.amazon.com/dp/B000K4Y1W4 | title = Dream Theater – ''Official Bootleg: The Number of the Beast'' | accessdate = 22. august 2016| publisher = [[Amazon.com]]}}</ref>
Songen er nytta i fleire videospel, som ''[[SSX on Tour]]'' (2005) som kjenningsmelodi,<ref>{{cite web | url = http://www.cheatcc.com/gc/rev/ssxontourreview.html | title = ''SSX On Tour'' | accessdate = 23. august 2016 | publisher = [[Cheat Code Central]]}}</ref> og ''[[Grand Theft Auto: The Lost and Damned]]'' (2009).<ref>{{cite web | url = http://www.rockstargames.com/thelostanddamned/music | title = ''The Lost and Damned'' soundtrack | publisher = [[Rockstar Games]] | accessdate = 23. august 2016}}</ref> I tillegg vart ein versjon nytta i ''[[Rock Band]]'' (2007), der han hadde vanskelegheitsgraden 'Impossible' eller «umogeleg»,<ref>{{cite web | url = http://www.rockband.com/songs/runtothehills | title = 'Run to the Hills' by Iron Maiden (cover version) | publisher = ''[[Rock Band]]'' | accessdate = 23. august 2016}}</ref> medan den originale versjonen var tilgjengeleg for nedlasting i juni 2009.<ref>{{cite web | url = http://www.rockband.com/songs/artists/Iron+Maiden | title = Iron Maiden – All Songs by Artist | publisher = ''[[Rock Band]]'' | accessdate = 23. august 2016}}</ref>
==Innhald==
'''1982 7" britisk singel''' <small>(UK: EMI 5263, UK: EMIP 5263 [biletplate], Tyskland: EMI 1A 006-07604, Nederland: EMI 1A 006-07604)</small>
'''1982 12" britisk singel''' <small>(Europa: EMI 1C K 052-07 604 Z)</small>
'''1990 CD-singel'''
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Run to the Hills
| merknad1 =
| lengd1 = 3:51
| låtskrivar1 = [[Steve Harris]]
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Total Eclipse
| merknad1 =
| lengd1 = 4:24
| låtskrivar1 = [[Dave Murray]], Harris, [[Clive Burr]]
}}
'''1985 7" & 12" UK live-singel''' <small>(7" - UK: EMI EMI 5542)</small>
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Run to the Hills
| merknad1 = konsertopptak frå [[Long Beach Arena]], California 14.-17. mars 1985
| lengd1 = 4:03
| låtskrivar1 = Harris
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Phantom of the Opera
| merknad1 = konsertopptak frå [[Hammersmith Odeon]], London 8.-12. oktober 1984
| lengd1 = 7:27
| låtskrivar1 = Harris
}}
'''1985 12" UK live-singel & 1990 CD live-singel''' <small>(12" - UK: EMI 12EMI 5542, UK: 12EMIP 5542 [biletplate])</small>
{{sporliste
| overskrift = Side to
| låtskrivar = ja
| tittel2 = Losfer Words (Big 'Orra)
| merknad2 = konsertopptak frå [[Hammersmith Odeon]], London 8.-12. oktober 1984
| lengd2 = 4:14
| låtskrivar2 = Harris
}}
===2002 utvida CD & avgrensa 7"-singel===
'''7" raud vinylsingel''' <small>(Europa: EMI EM 612)</small>
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Run to the Hills
| merknad1 =
| lengd1 = 3:51
| låtskrivar1 = Harris
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Total Eclipse
| merknad1 = konsertopptak frå [[Hammersmith Odeon]], London 20. mars 1982
| lengd1 = 4:24
| låtskrivar1 = Burr, Harris, Murray
}}
'''Utvida CD Part I''' <small>(UK: EMI CDEM 612/7243 5 50623 0 7)</small>
:Denne versjonen inneheld eit konsertopptak av songen frå konsertalbumet ''[[Rock in Rio av Iron Maiden|Rock in Rio]]'', medan B-sidene vart spelte inn i Hammersmith Odeon i London den 20. mars 1982. Videoen er òg opptak frå konserten i Rio.<ref name="rrr"/>
{{sporliste
| overskrift = CD
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Run to the Hills
| merknad1 = konsertopptak frå [[Rock in Rio]], [[Rio de Janeiro]] i Brasil, 19. januar 2001
| lengd1 = 5:00
| låtskrivar1 = Harris
| tittel2 = Children of the Damned
| merknad2 = konsertopptak frå Hammersmith Odeon, London 20. mars 1982
| lengd2 = 4:34
| låtskrivar2 = Smith, Harris
| tittel3 = Total Eclipse
| merknad3 = konsertopptak frå Hammersmith Odeon, London 20. mars 1982
| lengd3 = 3:59
| låtskrivar3 = Murray, Harris, Burr
| tittel4 = Run to the Hills
| merknad4 = live video
| lengd4 =
| låtskrivar4 = Harris
}}
'''Utvida''' '''CD Part II''' <small>(UK: EMI CDEMS 612/7243 5 50624 0 6)</small>
:Denne versjonen inneheld studioversjonen av «Run to the Hills», medan B-sidene er konsertopptak frå [[Reading Festival]] den 28. august 1982. Han inneheld òg Camp Chaos-versjonen av «Run to the Hills».<ref name="rrr">{{cite web | url = http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=1181 | title = Iron Maiden Benefit Single Details Revealed | accessdate = 23. august 2016 | date = 15 April 2009 | publisher = [[Blabbermouth.net]]}}</ref>
{{sporliste
| overskrift = CD
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Run to the Hills
| merknad1 =
| lengd1 = 3:56
| låtskrivar1 = Harris
| tittel2 = 22 Acacia Avenue
| merknad2 = konsertopptak frå the Reading Festival, Little Johns Farm, England 28 August 1982
| lengd2 = 6:34
| låtskrivar2 = Harris, [[Adrian Smith]]
| tittel3 = The Prisoner
| merknad3 = konsertopptak frå the Reading Festival, Little Johns Farm, England 28 August 1982
| lengd3 = 5:56
| låtskrivar3 = Harris, Smith
| tittel4 = Run to the Hills
| merknad4 = Camp Chaos video
| lengd4 = Unknown
| låtskrivar4 = Harris
}}
'''Utvida''' '''CD europeisk utgåve''' <small>(7243 5 50704 0 1)</small>
:Denne versjonen vart gjeve ut på det europeiske fastlandet, og inneheld fem spor frå dei to britiske utgåvene over.
{{sporliste
| overskrift =CD
| låtskrivar = ja
| tittel1 = Run to the Hills
| merknad1 = konsertopptak frå [[Rock in Rio]], [[Rio de Janeiro]] i Brasil 19. januar 2001
| lengd1 = 5:01
| låtskrivar1 = Harris
| tittel2 = Run to the Hills
| merknad2 =
| lengd2 = 3:54
| låtskrivar2 = Harris
| tittel3 = The Prisoner
| merknad3 = konsertopptak frå the Reading Festival, Little Johns Farm, England 28 August 1982
| lengd3 = 5:56
| låtskrivar3 = Harris, Smith
| tittel4 = Children of the Damned
| merknad4 = konsertopptak frå the Hammersmith Odeon, London 20. mars 1982
| lengd4 = 4:34
| låtskrivar4 = Smith, Harris
| tittel5 = Run to the Hills
| merknad5 = live video
| lengd5 = Unknown
| låtskrivar5 = Harris
}}
== Medverkande ==
===Studiosingel frå 1982===
Frå omslaget til 7"-singelen.<ref>{{cite AV media notes |title=''«Run to the Hills» 7 Inch Single''|others=[[Iron Maiden]] |date=12 February 1982 |publisher=[[EMI]] }}</ref>
* [[Bruce Dickinson]] – [[solovokal]]
* [[Steve Harris]] – [[bassgitar]] & [[vokal]]
* [[Dave Murray]] – [[sologitar]]
* [[Adrian Smith]] – [[rytmegitar]] & vokal
* [[Clive Burr]] – [[trommer]]
;Produksjon
*[[Martin Birch]] – [[plateprodusent|produsent]], [[lydteknikar]]
*[[Derek Riggs]] – illustrasjon
*[[Ross Halfin]] – [[fotografi]]
===Livesingel frå 1985===
Frå 7"-<ref>{{cite AV media notes |title=''«Run to the Hills live» 7 Inch Single''|others=[[Iron Maiden]] |date=2 December 1985 |publisher=[[EMI]] }}</ref> og 12"-singelomslaget.<ref>{{cite AV media notes |title=''«Run to the Hills live» 12 Inch Single''|others=[[Iron Maiden]] |date=2 December 1985 |publisher=[[EMI]] }}</ref>
;Iron Maiden
* Bruce Dickinson – solovokal
* Steve Harris – bass, [[korvokal]]
* Dave Murray – sologitar
* Adrian Smith – rytmegitar, korvokal
* [[Nicko McBrain]] – trommer
;Produksjon
*Martin Birch – produsent, lydteknikar, [[lydmiksing|miksing]]
*Derek Riggs – illustrasjon
===Singelen frå 2002===
* Bruce Dickinson – solovokal
* Steve Harris – bass, korvokal
* Dave Murray – sologitar
* Adrian Smith – rytmegitar, korvokal
* [[Janick Gers]] – rytmegitar
* Nicko McBrain – trommer
==Lister==
{| class="wikitable sortable"
|-
! Singel
! Liste (1982)
! Plassering
! Album
|-
| rowspan="2" style="text-align:left;"|«Run to the Hills»
|align="left"|[[Irish Singles Chart]]
| style="text-align:center;"|16<ref name="IRL">{{cite web|url=http://www.irishcharts.ie/search/placement|title=Search the charts|work=''[[Irish Singles Chart]]''|publisher=[[Irish Recorded Music Association|IRMA]]|accessdate=3 October 2008}}</ref>
| rowspan="2"|''[[The Number of the Beast av Iron Maiden|The Number of the Beast]]''
|-
|align="left"|[[UK Singles Chart]]
| style="text-align:center;"|7<ref name="UK"/>
|-
! Singel
! Liste (1985)
! Plassering
! Album
|-
| rowspan="2"|«Run to the Hills (Live)»
| Irish Singles Chart
| style="text-align:center;"|18<ref name="IRL"/>
| rowspan="2" style="text-align:center;"| ''[[Live After Death]]''
|-
| UK Singles Chart
| style="text-align:center;"|26<ref>{{cite web | url = http://www.officialcharts.com/archive-chart/_/1/1985-12-21/ | title =
1985 Top 40 Official UK Singles Archive 21 December 1985 | publisher = [[Official Charts Company]] | accessdate =23. august 2016}}</ref>
|-
! Singel
! Liste (1990)
! Plassering
! Album
|-
|«Run to the Hills / [[songen The Number of the Beast|The Number of the Beast]]»
| rowspan="2" style="text-align:center;"| [[UK Albums Chart]]<ref group="merk">Re-release of all four singles as part of ''[[plateboksen The First Ten Years|The First Ten Years]]''. Strekte seg over tidsgrensa til UK Singles chart.</ref>
| style="text-align:center;"| 3<ref>{{cite web | url = http://www.officialcharts.com/archive-chart/_/3/1990-03-17/ | title =
1990 Top 40 Official UK Albums Archive 17 March 1990 | publisher = [[Official Charts Company]] | accessdate =22. august 2016}}</ref>
| rowspan="2" style="text-align:center;"| —
|-
|«[[Running Free|Running Free (Live)]] / Run to the Hills (Live)»
| style="text-align:center;"| 9<ref>{{cite web | url = http://www.officialcharts.com/archive-chart/_/3/1990-04-07/ | title =
1990 Top 40 Official UK Albums Archive 7 April 1990 | publisher = [[Official Charts Company]] | accessdate =23. august 2016}}</ref>
|-
! Singel
! Liste (2002)
! Plassering
! Album
|-
| rowspan="11»|«Run to the Hills (Live)»
|align="left"| [[Canadian Singles Chart]]
| style="text-align:center;"| 11<ref name= "canada">{{cite web | url = http://www.allmusic.com/artist/iron-maiden-p4560/charts-awards/billboard-singles | title = Iron Maiden, ''Billboard'' Albums | work = ''[[AllMusic]]'' | publisher = [[Rovi Corporation]] | accessdate =22. august 2016}}</ref>
| rowspan="11» style="text-align:center;"|''[[Rock in Rio av Iron Maiden|Rock in Rio]]''
|-
|align="left"|[[Nederlandsk topp 40|Den nederlandske singellista]]
| style="text-align:center;"| 60<ref>{{cite web | url = http://www.dutchcharts.nl/showinterpret.asp?interpret=Iron+Maiden | title = Discografie Iron Maiden | language = nederlandsk | publisher = [[MegaCharts]] | accessdate =22. august 2016}}</ref>
|-
|align="left"|[[Finland's Official List|Den finske singellista]]
| style="text-align:center;"| 5<ref name= "finland">{{cite web | url = http://finnishcharts.com/showinterpret.asp?interpret=Iron+Maiden | title = Diskografi Iron Maiden | publisher = Finnishcharts.com | work = ''[[Musiikkituottajat – IFPI Finland]]'' | accessdate =22. august 2016}}</ref>
|-
|align="left"|[[Syndicat National de l'Édition Phonographique|Den franske singellista]]
| style="text-align:center;"| 73<ref name= "france">{{cite web | url = http://lescharts.com/showinterpret.asp?interpret=Iron+Maiden | title = Discographie Singles Iron Maiden | language = French | publisher = Lescharts.com | work = ''[[Syndicat National de l'Édition Phonographique|SNEP]]'' | accessdate =22. august 2016}}</ref>
|-
|align="left"|[[Media Control Charts|Den tyske singellista]]
| style="text-align:center;"| 55<ref name= "germany">{{cite web | url = http://www.musicline.de/de/chartverfolgung_summary/artist/IRON+MAIDEN/single?sort=entry | title = Iron Maiden Single-Chartverfolgung | language = tysk | publisher = Musicline.de | work = ''[[Media Control Charts]]'' | accessdate =22. august 2016}}</ref>
|-
|align="left"|Irish Singles Chart
| style="text-align:center;"| 38<ref name= "ireland">{{cite web | url = http://irish-charts.com/showinterpret.asp?interpret=Iron+Maiden | title = Diskografi Singles Iron Maiden | publisher = Irish-charts.com | work = ''[[Irish Recorded Music Association|IRMA]]'' | accessdate =22. august 2016}}</ref>
|-
|align="left"|[[Federation of the Italian Music Industry|Den italienske singellista]]
| style="text-align:center;"| 6<ref name= "italy">{{cite web | url = http://italiancharts.com/search.asp?cat=s&search=Iron+Maiden | title = Iron Maiden songs | publisher = Italiancharts.com | work = ''[[Federation of the Italian Music Industry|FIMI]]'' | accessdate =22. august 2016}}</ref>
|-
|align="left"|[[VG-lista|VG-lista i Noreg]]
| style="text-align:center;"| 15<ref name= "norway">{{cite web | url = http://norwegiancharts.com/showinterpret.asp?interpret=Iron+Maiden | title = Diskografi Iron Maiden | publisher = Norwegiancharts.com | work = ''[[VG-lista]]'' | accessdate =22. august 2016}}</ref>
|-
|align="left"|[[Sverigetopplistan]]
| style="text-align:center;"| 28<ref name= "sweden">{{cite web | url = http://swedishcharts.com/showinterpret.asp?interpret=Iron+Maiden | title = Diskografi Iron Maiden | publisher = Swedishcharts.com | work = ''[[Sverigetopplistan]]'' | accessdate =22. august 2016}}</ref>
|-
|align="left"|[[Swiss Hitparade|Den sveitisiske singellista]]
| style="text-align:center;"| 75<ref>{{cite web |url=http://swisscharts.com/showitem.asp?interpret=Iron+Maiden&titel=Run+To+The+Hills+%5BLive%5D&cat=s |title=Iron Maiden – 'Run to the Hills' (live) |accessdate=22. august 2016 |publisher=swisscharts.com |work=''[[Swiss Hitparade]]''}}</ref>
|-
|align="left"|UK Singles Chart
| style="text-align:center;"|9<ref name= "UK">{{cite web | url = http://www.officialcharts.com/artist/_/iron%20maiden/ | title = iron Maiden – Artist Chart History | publisher = [[Official Charts Company]] | accessdate =22. august 2016}}</ref>
|}
=== Fotnotar ===
<references group="merk"/>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Run to the Hills|Run to the Hills]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. august 2016.''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|iron-maiden|run-to-the-hills}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Iron Maiden}}
[[Kategori:Iron Maiden-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1985]]
[[Kategori:Singlar frå 2002]]
[[Kategori:Protestsongar]]
[[Kategori:Anti-imperialisme]]
[[Kategori:Songar om urfolk]]
[[Kategori:Songar skrivne av Steve Harris]]
[[Kategori:Dream Theater-songar]]
0c7stsym3htxno8y691vjkic92ylt6q
2 Minutes to Midnight
0
320696
3400320
3378920
2022-08-27T07:26:28Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = 2 Minutes to Midnight
| artist = [[Iron Maiden]]
| B-side = «Rainbow's Gold» (Beckett cover)
*«Mission from 'Arry»
| utgjeve = 6. august 1984
| innspelt = 1984
| format = Singel
| sjanger = [[Heavy metal]]
| lengd = 6:04
| selskap = [[EMI Records|EMI]]
| låtskrivar = {{flatlist|
*[[Adrian Smith]]
*[[Bruce Dickinson]]}}
| produsent = [[Martin Birch]]
| førre = «[[The Trooper]]» <br /> (1983)
| neste = «[[Aces High av Iron Maiden|Aces High]]» <br /> (1984)
| kronologi = ja
| album = [[Powerslave]]
}}
«'''2 Minutes to Midnight'''» er ein song av det engelske [[heavy metal]]-bandet [[Iron Maiden]] frå det femte studioalbumet deira, ''[[Powerslave]]'' (1984). Han vart gjeven ut som den tiande singelen til bandet, og den første frå albumet, den 6. august 1984. Singelen nådde 11. plassen på [[UK Singles Chart]] i Storbritannia og 25. plassen på ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks|Top Album Tracks]].
==Oversyn==
«2 Minutes to Midnight» vart skriven av [[Adrian Smith]] og [[Bruce Dickinson]].
Songen referer til [[Dommedagsklokka]], ei symbolsk klokke nytta av [[Bulletin of the Atomic Scientists]], som representerer nedtellinga til ein potensiell global katastrofe. I september 1953 nådde klokka to minuttar på midnatt, det nærmaste han nokon gong har vore midnatt, då USA og Sovjetunionen testa [[hydrogenbombe]]r.<ref name="clocktimeline">{{cite web | url = http://www.thebulletin.org/content/doomsday-clock/timeline | title = Doomsday Clock Timeline | accessdate = 24. august 2016 | website = [[Bulletin of the Atomic Scientists]]}}</ref> I følgje Dickinson kritiserer songen «krigsromantikken», og særleg [[den kalde krigen]].<ref name="LAD"/>
===«Rainbow's Gold»===
Den første B-sida er ein coverversjon av songen «Rainbow's Gold» av det britiske [[progressiv rock|progrockbandet]] Beckett, som dei gav ut i 1974. Songen var skriven av [[Terry Slesser]] og Kenny Mountain.<ref>{{cite web | url = http://rateyourmusic.com/release/album/beckett/beckett/ | title = Beckett's 1974 self-titled album | accessdate = 24. august 2016 | website=Rateyourmusic.com}}</ref>
I følgje [[Nicko McBrain]], som kommenterte singlen i «Listen With Nicko Part VI» (ein del av serien ''[[plateboksen The First Ten Years|The First Ten Years]]''), var medlemmane i Iron Maiden vener med medlemmar i Beckett.
===«Mission From 'Arry»===
Ei anna B-side, kalla «Mission from 'Arry», er ei innspeling av ein krangel mellom bassisten [[Steve Harris]] og trommeslagaren [[Nicko McBrain]], som fann stad etter ein konsert i [[Allentown i Pennsylvania|Allentown]] i [[Pennsylvania]] under World Piece-turneen.<ref name="LAD">{{cite video |date=4 February 2008 |title=[[Live After Death]] |chapter=The History of Iron Maiden part 2 |medium=DVD |publisher=[[EMI]]}}</ref> Under konserten braut bassutstyet til Harris saman, og han bad den nærmaste scenearbeidaren om å be McBrain spele ein lengre solo. Han klarte ikkje å få McBrain til å forstå meldinga og dette gjekk utover soloen hans, slik at han kjefta på scenearbeidaren etterpå.<ref name="LAD"/> Vokalisten [[Bruce Dickinson]] syns krangelen som følgde var så morosam at han valde å ta han opp på lydband.<ref name="LAD"/><ref>{{cite journal |last=Noguera |first=Anthony |date=May 1992 |title=B-Side Or Be Dead |journal=Metal Attack «Iron Maiden Special» |location=London |publisher=Rock Team Publishing And Productions Ltd }}</ref>
==Innhald==
;7"-singel
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| låtskrivar = ja
| tittel1 = 2 Minutes to Midnight
| låtskrivar1 = [[Adrian Smith]], [[Bruce Dickinson]]
| lengd1 = 6:04
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| låtskrivar = ja
| total lengd = 11:01
| tittel1 = Rainbow's Gold
| merknad1 = [[Terry Slesser|Beckett]] cover
| låtskrivar1 = Terry Slesser, Kenny Mountain
| lengd1 = 4:57
}}
;12"-singel
{{sporliste
| overskrift = Side ein
| låtskrivar = ja
| tittel1 = 2 Minutes to Midnight
| låtskrivar1 = Smith, Dickinson
| lengd1 = 6:04
}}
{{sporliste
| overskrift = Side to
| låtskrivar = ja
| total lengd = 17:41
| tittel1 = Rainbow's Gold
| merknad1 = Beckett-song
| låtskrivar1 = Slesser, Mountain
| lengd1 = 4:57
| tittel2 = Mission from 'Arry
| låtskrivar2 = [[Steve Harris]], [[Nicko McBrain]]
| lengd2 = 6:40
}}
== Medverkande ==
Henta frå singel-omslaget.<ref>{{cite AV media notes |title=''«2 Minutes to Midnight» 7 Inch Single'' |others=[[Iron Maiden]] |date=6 August 1984 |publisher=[[EMI]] }}</ref><ref>{{cite AV media notes |title=''«2 Minutes to Midnight» 12 Inch Single'' |others=[[Iron Maiden]] |date=6 August 1984 |publisher=[[EMI]] }}</ref>
;Iron Maiden
*[[Bruce Dickinson]] – solovokal
*[[Dave Murray]] – gitar
*[[Adrian Smith]] – gitar
*[[Steve Harris]] – bassgitar
*[[Nicko McBrain]] – trommer
;Produksjon
*[[Martin Birch]] – produsent, [[lydteknikar]]
*[[Derek Riggs]] – illustrasjon
*[[Ross Halfin]] – fotografi
==Andre versjonar==
{| class="wikitable"
|-
! År !! Artist !! Album
|-
| 1988 || Decameron || ''Made in Tribute: A Tribute to the Best Band in a Whole Goddamn World''
|-
| 1999 || Deceased || ''A Call To Irons Vol. 2''
|-
| 2005 || [[The Iron Maidens]] || ''[[World's Only Female Tribute to Iron Maiden]]''
|-
| 2005 || [[Joe Lynn Turner]], [[Richie Kotzen]], [[Bob Kulick]], [[Tony Franklin]], [[Chris Slade]] || ''Numbers From The Beast''
|-
| 2005 || [[Primal Fear]] || ''A Tribute to the Beast, Vol. 2''
|-
| 2008 || [[Glamour of the Kill]] || ''[[Maiden Heaven: A Tribute to Iron Maiden]]''
|-
| 2012 || [[Maiden uniteD]] || ''Across The Seventh Sea''
|}
==I andre media==
* Songen vart nytta i videospelet ''[[Grand Theft Auto: Vice City]]'' i 2002 på radiostasjonen V-Rock.
* Songen er spelbar i videospelet ''[[Guitar Hero 5]]'', men er kraftig sensurert.
* Han er nedlastbar for videospelet ''[[Rock Band]]''.
* «Two Minutes to Midnight» vart tittelen på ein episode i serien ''[[Supernatural]]''.
==Lister==
{|class="wikitable sortable"
|-
! Singel
! Liste (1984)
! Plassering
! Album
|-
|rowspan="3"| «2 Minutes to Midnight»
| [[Media Control Charts|Den tyske singellista]]
|align="center"| 70<ref>{{cite web |url=http://www.officialcharts.de/song.asp?artist=Iron+Maiden&title=2+Minutes+To+Midnight&country=de |title=Single – Iron Maiden, '2 Minutes to Midnight' |accessdate=27. august 2013 |publisher=charts.de |work=[[Media Control Charts]]}}</ref>
|rowspan="3"|''[[Powerslave]]''
|-
| [[Irish Singles Chart]]
|align="center"| 10<ref name="ireland1">{{cite web |url=http://www.irishcharts.ie/search/placement |title=Irish Singles |accessdate=1 October 2011 |publisher=Irishcharts.ie |work=''[[Irish Recorded Music Association|IRMA]]''}}</ref>
|-
|align="left"|[[UK Singles Chart]]
|align="center"|11<ref>{{cite web|title=Top 40 Official Singles Chart UK Archive 25 August 1984|url=http://www.officialcharts.com/archive-chart/_/1/1984-08-25/|publisher=[[Official Charts Company]]|accessdate=27. august 2013}}</ref>
|-
! Singel
! Liste (1990)
! Plassering
! Album
|-
| «2 Minutes to Midnight» / «[[Aces High av Iron Maiden|Aces High]]»
| [[UK Albums Chart]]<ref group="merk">Nyutgjeving av begge singlane som ein del av ''[[plateboksen The First Ten Years|The First Ten Years]]''. Strekte seg over tidsgrensa til UK Singles chart.</ref>
| style="text-align:center;"| 11<ref>{{cite web | url = http://www.officialcharts.com/archive-chart/_/3/1990-03-31/ | title = Top 40 Official UK Albums Archive 31 March 1990 |publisher=[[Official Charts Company]]| accessdate = 24. august 2016}}</ref>
| style="text-align:center;"|—
|}
== Fotnotar ==
<references group="merk"/>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:2 Minutes to Midnight|2 Minutes to Midnight]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. august 2016.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|iron-maiden|2-minutes-to-midnight}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Iron Maiden}}
[[Kategori:Iron Maiden-songar]]
[[Kategori:Antikrigssongar]]
[[Kategori:Songar om atomkrig og atomvåpen]]
[[Kategori:Singlar frå 1984]]
[[Kategori:Songar skrivne av Bruce Dickinson]]
[[Kategori:Songar skrivne av Adrian Smith]]
[[Kategori:Songar frå 1984]]
[[Kategori:EMI Records-singlar]]
e9ctmfx1wjl5dk0ann8ik8p35jaslqm
Always on My Mind
0
339969
3400276
3184290
2022-08-26T12:31:48Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
«'''Always on My Mind'''» er ein USA-amerikansk [[country]]song av Johnny Christopher, [[Mark James]] og [[Wayne Carson]], først spelt inn av [[Gwen McCrae]] (som «You Were Always On My Mind») og [[Brenda Lee]] i 1972.
[[Allmusic]] har oppført over 300 innspelingar av songen.<ref>{{cite web|url=http://www.allmusic.com/search/all/Always%20on%20My%20Mind|title=«Always on My Mind» – search results|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=21. juni 2017}}</ref> Brenda Lee sin versjon nådde 45. plassen på countrylista i 1972, medan andre artistar nådde topp 20 i USA og andre stader med sine versjonar: [[Elvis Presley]] i 1972; [[John Wesley Ryles]] i 1979; [[Willie Nelson]] sin versjon i 1982 som han vann [[Grammyprisen]] for; [[Pet Shop Boys]] i 1987 og [[Loretta Lynn]] i 2016.
==Komposisjon==
Wayne Carson sa han skreiv songen på ti minuttar på kjøkenet i heimen sin i Springfield med hjelp av Christopher og James.
Carson, som hadde songen kring eitt år, var i ferd med å fullføre ei innspeling. Produsenten [[Chips Moman]] spurte om å spele inn «that mind» song, men la til at dei trengde eit mellomspel. Carson gjekk til det gamle pianoet i studioet, der han prøvde å skrive eit mellomspel, då Christopher og Carson kom inn og han spurte dei om hjelp.
Trioen meinte songen alt var ferdig og kom først ikkje på noko, men Carson forklarte at Moman insisterte på at dei måtte ha eit mellomspel. Dei kom så opp med det to linjer lange mellomspelet.
Songen vart gjeven til livvaktene til Presley, som gav songen vidare til Presley i studio. Moman produserte ikkje innspelinga til Presley, men spelte inn songen med Willie Nelson fleire år seinare.
==Elvis Presley-versjonen==
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Always on My Mind
| artist = [[Elvis Presley]]
| A-side = [[Separate Ways av Elvis Presley|Separate Ways]]
| utgjeve = November 1972
| format = Singel
| innspelt = 29. mars 1972, RCA Studios, [[Hollywood, California]]
| sjanger = [[Country]], [[softrock]]
| låtskrivar = Wayne Carson, Johnny Christopher, Mark James
| selskap = [[RCA Records]]
| produsent = [[Felton Jarvis]]<ref>http://books.google.com/books;id=enukAzW27pIC&pg=PA233&lpg=PA233&dq=%22elvis%22+%22always+on+my+mind%22+%22felton%22&source=bl&ots=mJSuiPe-ma&sig=I5z1wA42OY1cZBm_EGzzITw6BoE&hl=en&sa=X&ei=nhrMU_-LIsq2yATOuIGwCA&ved=0CDAQ6AEwAg#v=onepage&q=%22elvis%22%20%22always%20on%20my%20mind%22%20%22felton%22&f=false</ref>
}}
[[Elvis Presley]] spelte inn sin versjon av «Always on My Mind» den 29. mars 1972, eit par veker etter han skilde seg frå kona [[Priscilla Presley|Priscilla]] i februar det året.<ref>Guralnick, Peter / Jorgensen, Ernst (1999) s. 310. ''Elvis: Day by Day''. ISBN 0-345-42089-6</ref> Songen vart særs kjend og vert rekna som ein av dei beste Elvis-songane i 1970-åra. Songen kom ut som B-sida til «[[songen Separate Ways av Elvis Presley|Separate Ways]]», og selde til gullplate i USA for over ein halv million selde eksemplar. Han vart oppført som ei dobbel A-side og nådde 16. plassen på [[magasinet Billboard|''Billboard'' magazine]]'s Hot Country Singles- lista i november 1972.<ref>{{cite web |url=http://www.elvis.com/elvisology/billboard/elvis_country_singles.asp |title=Top 20 Country Billboard Singles |accessdate=21. juni 2017 |work=The Official Elvis Presley Website| archiveurl= https://web.archive.org/web/20071219003700/http://www.elvis.com/elvisology/billboard/elvis_country_singles.asp| archivedate= 19 desember 2007 <!--DASHBot-->| deadurl= no}}</ref> I Storbritannia var «Always on My Mind» hitlåten og «Separate Ways» var B-sida. Han vart kåra til den beste Presley-songen i ei undersøking utført av [[ITV]] i 2013<ref>http://tellychat.co.uk/nations-favorite-elvis-song-winner-results-top-20-voted-won-0145/</ref>].
===Salslister===
{|class="wikitable sortable"
|-
!align="left"|Vekeslister 1972
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|align="left"|US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name="Elvis Presley Billboard Chart Positions">{{Allmusic | class=artist | id=mn0000180228 | tab=awards | selskap=Elvis Presley Billboard Chart Positions| accessdate=07/14/2014}}</ref>
| style="text-align:center;"|20
|-
|align="left"|US [[Hot Country Singles]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref name="Elvis Presley Billboard Chart Positions"/>
| style="text-align:center;"|16
|-
|align="left"|US [[Adult Contemporary-lista|Adult Contemporary]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref name="Elvis Presley Billboard Chart Positions"/>
| style="text-align:center;"|3
|-
|align="left"|Canada ''RPM'' Country Tracks
| style="text-align:center;"|4
|-
|align="left"|Nederlandsk Topp 40
| style="text-align:center;"|17
|-
|align="left"|Den franske singellista
| style="text-align:center;"|56
|-
|align="left"|Den sveitsiske singellista
| style="text-align:center;"|39
|-
{{singlechart |UKsinglesbyname|9|artist=Elvis Presley|song=Always On My Mind}}
|}
==John Wesley Ryles-versjonen==
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You Are Always on My Mind
| artist = [[John Wesley Ryles]]
| album = Let the Night Begin
| B-side = «My Angel Got Her Wings Today»
| utgjeve = 13. oktober 1979
| format = Singel
| innspelt =
| sjanger = [[Country]]
| lengd =3:40
| selskap = [[MCA Records|MCA]]
| låtskrivar = Wayne Carson, Johnny Christopher, Mark James
| produsent = [[Bob Montgomery]]<ref name="bb ryles">http://books.google.com/books;id=TCQEAAAAMBAJ&pg=PT85&lpg=PT85&dq=%22john+wesley+ryles%22+%22always+on+my+mind%22+%22produsent%22&source=bl&ots=PIdBSNuf7X&sig=ND6uW9FlJhBpZJhJdgU1pQJxQL4&hl=en&sa=X&ei=uRrMU4iMHsqgyATCwYJA&ved=0CCkQ6AEwAQ#v=onepage&q=%22john%20wesley%20ryles%22%20%22always%20on%20my%20mind%22%20%22produsent%22&f=false</ref>
| førre = «Liberated Woman»<br />(1979)
| kronologi = ja
| neste = «Perfect Strangers»<br />(1980)
}}
I 1979 nådde [[John Wesley Ryles]] 20. plassen på den amerikanske countrylista med si utgåve, kalla «You Are Always on My Mind», frå albumet ''Let the Night Begin''.<ref name="whitburn">{{cite book|last=Whitburn|first=Joel|title=Hot Country Songs 1944 to 2008|publisher=Record Research, Inc|year=2008|page=367|isbn=0-89820-177-2}}</ref>
===Salslister===
{| class="wikitable"
|-
! style="text-align:center;"|Vekesliste 1979
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|align="left"|U.S. ''Billboard'' Hot Country Singles
| style="text-align:center;"|20<ref name="whitburn"/>
|-
|align="left"|Canada ''RPM'' Country Tracks
| style="text-align:center;"|24<ref>{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php;brws_s=1&file_num=nlc008388.6890a&type=1&interval=24&PHPSESSID=nkrb2p0h6hnensl79rf5tevkb3|title=RPM Country Tracks for 29. desember 1979|work=[[magasinet RPM|RPM]]|accessdate=4. februar 2012}}</ref>
|}
==Willie Nelson-versjonen==
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Always on My Mind
| artist = [[Willie Nelson]]
| album = [[Always on My Mind av Willie Nelson|Always on My Mind]]
| B-side = «[[The Party's Over av Willie Nelson|The Party's Over]]»
| utgjeve = 6. mars 1982
| format =Singel
| sjanger = [[Country]]
| lengd = 3:33
| selskap = [[Columbia Records|Columbia]]
| låtskrivar = Wayne Carson, Johnny Christopher, Mark James
| produsent = [[Chips Moman]]
| førre = «Heartaches of a Fool»<br />(1981)
| kronologi = ja
| neste = «[[Let It Be Me av The Everly Brothers|Let It Be Me]]»<br />(1982)
}}
Songen vart spelt inn av [[Willie Nelson]] og gjeven ut tidleg i 1982. Songen nådde raskt toppen av [[magasinet Billboard|''Billboard'']]'s Hot Country Singles-lista i mai og låg på toppen i to veker og totalt 21 veker på lista. Songen gjorde det òg bra på pop-lista og nådde femteplassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]. På årslista var songen den størte countryhitten i 1982 i USA. Versjonen gjorde det òg bra i mange andre land.
Nelson sin versjon gav han tre Grammyprisar i februar 1983, for årets song, årets beste countrysong og beste mannlege countryvokal.
Versjonen vann òg [[Country Music Association]]-prisar to år på rad som årets song både i 1982 og 1983, årets singel i 1982 for Nelson. I tillegg vann Nelson prisen for årets album i 1982.
[[Willie Nelson]] framførte songen med [[Johnny Cash]] i 1998 på ''[[VH1 Storytellers: Johnny Cash & Willie Nelson]]''.
Singelen selde til platina i USA for over to millionar selde eksemplar. I 2008 vart songen innlemma i Grammy Hall of Fame.
===Salslister===
{|class="wikitable sortable"
|-
!align="left"|Vekeslister 1982
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|Australian Kent Music Report<ref name="Kent">{{cite book |last=Kent |first=David |authorlink=David Kent (historian) |title=Australian Chart Book 1970–1992 |year=1993 |publisher=Australian Chart Book |isbn=0-646-11917-6}}</ref>
| style="text-align:center;"|39
|-
|Belgisk Topp 40 (Flandern)<ref>{{cite web|url=http://www.ultratop.be/nl/weekchart.asp;year=1984&date=19840721&cat=s |title=Ultratop Belgian Charts |publisher=ultratop.be |date=1984-07-21 |accessdate=21. juni 2017}}</ref>
| style="text-align:center;"|31
|-
|Canada ''RPM'' Country Tracks
| style="text-align:center;"|1
|-
|Canada ''RPM'' Adult Contemporary Tracks
| style="text-align:center;"|4
|-
|Canada ''RPM'' Top Singles
| style="text-align:center;"|10
|-
|Den nederlandske singellista
| style="text-align:center;"|17
|-
|Irish Singles Chart
| style="text-align:center;"|8
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot Country Singles
| style="text-align:center;"|1
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot Adult Contemporary Tracks
| style="text-align:center;"|2
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot 100<ref>{{cite web|url=http://www.billboard.com/artist/431428/willie+nelson/chart |title=Willie Nelson – Chart history |publisher=Billboard |date= |accessdate=21. juni 2017}}</ref>
| style="text-align:center;"|5
|-
|Den britiske singellista
| style="text-align:center;"|49
|}
{|class="wikitable sortable"
! Årslister 1982
!Plassering
|-
|align="left"|Canada ''RPM'' Top Singles
| style="text-align:center;"|70
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot 100<ref name="Billboard">{{cite web|author=|url=http://www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp;f=The+Billboard+200&g=Year-end+Albums&year=1982#/archive/read;id=YyQEAAAAMBAJ&pg=T2&query=year+end+1982&date=1982-12-25 |title=Willie Nelson – Always on My Mind |publisher=billboard.com |date= |accessdate=2012-04-10}}</ref>
| style="text-align:center;"|22
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot Adult Contemporary Tracks<ref name="Billboard"/>
| style="text-align:center;"|8
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot Country Singles<ref name="Billboard"/>
| style="text-align:center;"|1
|-
|align="left"|U.S. ''Cashbox'' Top 100<ref>{{cite web|url=http://www.cashboxcountdowns.com/archives/80s_files/1982YESP.html |title=Cash Box YE Pop Singles – 1982 |publisher=Cashboxcountdowns.com |date=1982-12-25 |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|31
|}
==Pet Shop Boys-versjonen==
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Always on My Mind
| album = [[Introspective]]
| artist = [[Pet Shop Boys]]
| B-side = «Do I Have to»
| utgjeve = 30. november 1987
| format = Singel
| sjanger = [[Synthpop]], [[Euro disco]]
| lengd = 3:56
| selskap = [[Parlophone]] – <small>6171</small>
| låtskrivar = [[Mark James]], Johnny Christopher, [[Wayne Carson Thompson]]
| produsent = [[Julian Mendelsohn]], [[Pet Shop Boys]]
| førre = «[[Rent av Pet Shop Boys|Rent]]»<br />(1987)
| kronologi = ja
| neste = «[[Heart av Pet Shop Boys|Heart]]»<br />(1988)
}}
I 1987 framførte [[Pet Shop Boys]] ein [[synthpop]]versjon av «Always on My Mind» på ''Love Me Tender'', eit fjernsynsprogram på [[ITV]] i Storbritannia. Dette var til minne om at det var ti år sidan Presley døydde. Pet Shop Boys-utgåva vart så godt motteken at duoen valde å spele inn songen og gje han ut på singel.
Denne versjonen vart songen som toppa salslista i juleveka det året. Han låg fire veker på toppen og i USA nådde han fjerdeplassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]].<ref name="UK Chart"/><ref name="allmusic5135"/>
Pet Shop Boys-versjonen nyttar ein harmonisk variasjon som ikkje finst i originalen.
I november 2004 sette ''[[The Daily Telegraph]]'' versjonen på andreplassen på ei liste over dei femti beste coverversjonane gjennom tidene.<ref>{{cite news| url=http://www.telegraph.co.uk/music/what-to-listen-to/the-50-best-covers/ | work=The Daily Telegraph | location=London | title=They did it their way | date=November 20, 2004 | accessdate=2. juni 2012}}</ref> I oktober 2014 hadde [[BBC]] ei undersøking der songen vart kåra til den beste coverversjonen gjennom tidene.<ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-29791820|title=Pet Shop Boys' Always On My Mind tops cover version vote|publisher=[[BBC News]]|date=22. juni 2017|accessdate=22. juni 2017}}</ref>
I musikkvideoen (eit utdrag frå den surrealistiske musikkfilmen deira ''[[It Couldn't Happen Here]]''), sit [[Neil Tennant]] og [[Chris Lowe]] i framsetet på ein taxi, når ein rar passasjer kjem inn, spelt av den britiske skodespelaren [[Joss Ackland]]. På slutten av songen går han ut av bilen, som køyrer avstad. Ståande aleine seier han: «You went away. It should make me feel better. But I don't know how I'm going to get through», som er ein del av teksten til ein annan Pet Shop Boys-song, «[[What Have I Done to Deserve This]]», som kom ut tidlegare på året.
I 1988 vart ein remiksa versjon av songen gjeven ut på det tredje albumet deira, ''[[Introspective]]'', der han vart kombinert med ein acid-house-song kalla «In My House».
===Salslister===
{| class="wikitable sortable"
|-
!Lister (1987/1988)
!Plassering
|-
|align="left"|Australian Singles Chart<ref>{{cite book
|last=Kent
|first=David
|title=Australian Chart Book 1970–1992
|year=1993
|publisher=Australian Chart Book
|location=St Ives, NSW, Australia
|isbn=0-646-11917-6
|page=232}}</ref>
| style="text-align:center;"|10
|-
|align="left"|Austerrike<ref>{{cite web|author=Steffen Hung |url=http://austriancharts.at/showitem.asp;interpret=Pet+Shop+Boys&titel=Always+On+My+Mind&cat=s |title=Pet Shop Boys – Always on My Mind |publisher=austriancharts.at |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|2
|-
|align="left"|Den belgiske singellista (Vl)<ref>{{cite web|url=http://www.ultratop.be/nl/song/6bb/Pet-Shop-Boys-Always-On-My-Mind|title=PET SHOP BOYS - ALWAYS ON MY MIND (SONG)|accessdate=29 June 2016}}</ref>
| style="text-align:center;"|2
|-
|align="left"|Canada Singles Chart<ref>{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-110.01-e.php;PHPSESSID=11jq1uuicfbth860997u8p11q4&q1=pet+shop+boys+always+mind&q2=&interval=50 |title=Results – RPM – Library and Archives Canada |publisher=Collectionscanada.gc.ca |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|1
|-
|align="left"|Den nederlandske singellista<ref>{{cite web|author=Steffen Hung |url=http://dutchcharts.nl/showitem.asp;interpret=Pet+Shop+Boys&titel=Always+On+My+Mind&cat=s |title=Pet Shop Boys – Always on My Mind |publisher=dutchcharts.nl |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|5
|-
|align="left"|Europalista
| style="text-align:center;"|1
|-
|align="left"|Finland ([[Suomen virallinen-lista]])<ref name="FIN">{{cite book|first= Timo |last= Pennanen |year= 2006 |title= Sisältää hitin – levyt ja esittäjät Suomen musiikkilistoilla vuodesta 1972 |language= fi |edition= 1st |publisher= Tammi |isbn= 978-951-1-21053-5 |location= Helsinki}}</ref>
|align="center"|1
|-
|align="left"|Den franske singellista<ref>{{cite web|author=Steffen Hung |url=http://lescharts.com/showitem.asp;interpret=Pet+Shop+Boys&titel=Always+On+My+Mind&cat=s |title=Pet Shop Boys – Always on My Mind |publisher=lescharts.com |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|22
|-
|align="left"|Den tyske singellista<ref>{{cite web|url=http://www.officialcharts.de/song.asp;artist=Pet+Shop+Boys&title=Always+On+My+Mind&cat=s&country=de |title=charts.de |publisher=charts.de |date=2006-11-14 |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|1
|-
|align="left"|Irish Singles Chart<ref>{{cite web|author=Jaclyn Ward – Fireball Media Group|url=http://www.irishcharts.ie/search/placement |title=The Irish Charts – All there is to know |publisher=Irishcharts.ie |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|2
|-
|align="left"|Den italienske singellista<ref>{{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/indici/per_interprete/ap.htm |title=Hit Parade Italia – Indice per Interprete: P |publisher=Hitparadeitalia.it |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|9
|-
|align="left"|Den newzealandske singellista<ref>{{cite web|author=Steffen Hung |url=http://charts.org.nz/showitem.asp;interpret=Pet+Shop+Boys&titel=Always+On+My+Mind&cat=s |title=Pet Shop Boys – Always on My Mind |publisher=charts.org.nz |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|8
|-
|align="left"|VG-lista i Noreg<ref>{{cite web|author=Steffen Hung |url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp;interpret=Pet+Shop+Boys&titel=Always+On+My+Mind&cat=s |title=Pet Shop Boys – Always on My Mind |publisher=norwegiancharts.com |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|3
|-
|align="left"|Den polske singellista<ref>[http://lp3.pl//alpt.phtml;m=11&u=1464]</ref>
| style="text-align:center;"|1
|-
|align="left"|Den sørafrikanske singellista<ref>{{cite web|author=Brian Currin |url=http://www.rock.co.za/files/springbok_top_20_%28P%29.html |title=South African Rock Lists Website – SA Charts 1969 – 1989 Acts (P) |publisher=Rock.co.za |date=2003-05-25 |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|3
|-
|Spania ([[Productores de Música de España|AFYVE]])<ref>{{cite book|title=Sólo éxitos: año a año, 1959–2002|last=Salaverri|first=Fernando|date=September 2005|publisher=Fundación Autor-SGAE|isbn=84-8048-639-2|edition=1st|location=Spania}}<!--|accessdate=2011-01-26--></ref>
| style="text-align:center;"|1
|-
|align="left"|Den svenske singellista<ref>{{cite web|author=Steffen Hung |url=http://swedishcharts.com/showitem.asp;interpret=Pet+Shop+Boys&titel=Always+On+My+Mind&cat=s |title=Pet Shop Boys – Always on My Mind |publisher=swedishcharts.com |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|1
|-
|align="left"|Den sveitsiske singellista<ref>{{cite web|author=Steffen Hung |url=http://hitparade.ch/showitem.asp;interpret=Pet+Shop+Boys&titel=Always+On+My+Mind&cat=s |title=Pet Shop Boys – Always on My Mind |publisher=hitparade.ch |date= |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|1
|-
|align="left"|UK Singles Chart<ref name="UK Chart">{{cite web|url=http://www.chartstats.com/release.php;release=14694 |title=ChartArchive – Pet Shop Boys – Always on My Mind |publisher=Chartstats.com |date=2009-02-28 |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|1
|-
|align="left"|U.S. ''Billboard'' Hot 100<ref name="allmusic5135">{{cite web|author=Pet Shop Boys |url=http://www.allmusic.com/artist/pet-shop-boys-p5135/charts-awards/billboard-singles |title=Pet Shop Boys – Awards |publisher=AllMusic |date=2009-12-21 |accessdate=2012-06-23}}</ref>
| style="text-align:center;"|4
|-
|align="left"|U.S. ''Billboard'' Dance/Club Play Songs Chart<ref name="allmusic5135"/>
| style="text-align:center;"|8
|-
|align="left"|U.S. ''Billboard'' Hot Dance Music/Maxi-Singles Sales Chart<ref name="allmusic5135"/>
| style="text-align:center;"|12
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Always on My Mind|Always on My Mind]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. juni 2017.''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|brenda-lee|always-on-my-mind}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Elvis Presley-singlar}}
{{DEFAULTSORT:Always On My Mind}}
[[Kategori:Singlar frå 1972]]
[[Kategori:Singlar frå 1973]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1987]]
[[Kategori:Singlar frå 1988]]
[[Kategori:Songar frå 1972]]
[[Kategori:Countryballadar]]
[[Kategori:Årets song i USA]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot Country Songs-lista]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Tyskland]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Sverige]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Sveits]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Storbritannia]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Canada]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Polen]]
[[Kategori:Songar skrivne av Mark James]]
[[Kategori:Songar skrivne av Wayne Carson]]
[[Kategori:Songar produserte av Chips Moman]]
[[Kategori:Songar produserte av Felton Jarvis]]
[[Kategori:Songar produserte av Bob Montgomery]]
[[Kategori:Songar produserte av Julian Mendelsohn]]
[[Kategori:Pet Shop Boys-songar]]
[[Kategori:Willie Nelson-songar]]
[[Kategori:Amanda Lear-songar]]
[[Kategori:Elvis Presley-songar]]
[[Kategori:John Wesley Ryles-songar]]
[[Kategori:Brenda Lee-songar]]
[[Kategori:MCA Records-singlar]]
[[Kategori:Columbia Records-singlar]]
[[Kategori:RCA Records-singlar]]
[[Kategori:Parlophone-singlar]]
8lzj1g3bgy6inwskxa29e7ea97k2oeg
Ubåtklassen Borej
0
349940
3400288
3395927
2022-08-26T12:45:37Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Borey_class_SSBN.svg|mini|Teikning av ein ubåt frå ubåtklassen Borej]]
[[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|mini|Ein ubåt frå ubåtklassen Borej]]
'''Borej''' (russisk Борей), eller '''Prosjekt 955''', med [[NATO-nemning]]a '''Borei''' og '''Borej'''<!-- '''Dolgorukiy''' -->, er ein russisk [[ubåt]]klasse. Meininga er at ''Borej''-klassen skal erstatte ubåtane i dei eldre klassene [[Delta-klasse ubåt|Kalmar]] og [[Akula-klasse ubåt|Akula]], som vart bygde i [[Sovjetsamveldet|sovjettida]]. Ubåtane er atomdrivne og kan skyte ut [[atomrakett]]ar når fartøyet er neddykka.<ref name="DagbladetBulava">{{Citation|title=Russland har prøveavfyrt en salve av ballistiske atomraketter|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/russland-har-proveavfyrt-en-salve-av-ballistiske-atomraketter/69831429|website=dagbladet.no|date=2018-05-23|accessdate=2022-02-22|language=no|first=Thomas|last=Nilsen}}</ref> Klassen har namn etter vindguden [[Boreas]].
==Fartøy==
===«Jurij Dolgorukij»===
Den strategiske SSBN-ubåten (K-535) «Jurij Dolgorukij» av Borei-klasse, ein koloss på 170 meter og toppfart på 25 knop. Ubåten vert driven av atomkraft og er i tillegg bestykka med 16 RSM-56 Bulava-missiler, som kvar kan inneholde opptil 10 stridshovud, sjølv om kvart missil normalt er utstyrt med færre. «Jurij Dolgorukij» har eit mannskap på 102 personar.<ref>{{Citation|title=Intens ubåtjakt før russiske missiltester|url=https://www.aldrimer.no/intens-alliert-ubatjakt-for-russiske-missiltester/|website=Aldrimer.no|accessdate=2022-02-22|language=nb-NO}}</ref>
==Hovudvåpen==
Dei ballistiske missila [[RSM-56 Bulava]], 16 stykke, er hovudvåpen.<ref name=Bulava>
{{kjelde www|tittel=Россия спустила на воду атомную подлодку |dato=15. april 2007|utgjevar=BBC Russian.com|url=http://news.bbc.co.uk/hi/russian/russia/newsid_6558000/6558315.stm}}</ref> Missila er i kategorien [[SLBM]].
==Sjå òg==
*[[Liste over atomubåtar i teneste]]
*[[Ubåtklassar i teneste]]
*[[Liste over atomubåtar]]
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Borej}}
[[Kategori:Russiske ubåtar]]
[[Kategori:Ubåtklassar]]
[[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]]
88ypqq6mi8f15axas23jj475p6suav4
Ubåtklassen Kilo
0
350873
3400291
3396272
2022-08-26T13:26:03Z
Ranveig
39
Språkflikk, tok ut setn. med utgått rein URL-ref.
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks skip
| namn =Prosjekt 877 ''Paltus''
| klassenamn = Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/>
''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]])
| klasse etter = [[ubåtklassen Lada|Lada]]
}}
'''Kilo''' er [[NATO-kallenamn]] for ein diesel-elektrisk klasse av angrepsubåt nytta av [[Russland]]. Den russiske nemninga er '''Prosjekt 877 Paltus'''. ''Paltus'' tyder '[[kveite]]'.
Det finst òg ein meir avansert versjon av klassen, av NATO kalla den forbetra Kilo-klassen (''Improved Kilo Class'') og '''Prosjekt 636 Varsjavjanka''' i Russland.
Vidareutviklinga av Kilo-klassen har også ført fram til St. Petersburg-klassen, eller [[ubåtklassen Lada]].[[Fil:Kilo_Submarine_DN-SC-96-00528.jpg|mini|Ein russisk, Kilo-klasse dieseldriven angrepsubåt i overflatestilling]]
== Rolle ==
Desse angrepsubåtane er i hovudsak rekna for anti-skip og anti-ubåtoperasjonar på relativt grunt vatn. Det opphavlege Prosjekt 877 er utstyrt med Rubikon MGK-400 sonarsystem (med NATO-rapporteringsnamn ''Shark Gill'').
Ekkofrie flisar er monterte på foringsrøyr og finnane til å absorbera lydbølgjer frå aktiv [[sonar]], noko som resulterer i ein reduksjon og forvrenging av retursignalet. Desse brikkene kan òg bidra til å dempa lydar som kjem ut frå ubåten, og dermed redusera omfanget på rekkjevidda der han kan oppdagast ved passiv sonar.<ref>{{cite web |url=http://www.russiafile.com/kilo.htm |title=Kilo-class Submarines |website=Russiafile.com |access-date=29. oktober 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150924092844/http://www.russiafile.com/kilo.htm |archive-date=24. september 2015 |url-status=dead}}</ref>
== Spesifikasjonar ==
[[Fil:Kilo_class_SS.svg|mini|[[Skjematisk teikning]] av ein Kilo-klasse ubåt]]
Det er fleire variantar av Kilo-klassa. Informasjonen nedanfor oppgjev det minste og største talet ut frå tilgjengeleg informasjon for alle tre variantar av skipet.<ref name="fas.org">{{cite web |url=https://fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm |title=Project 877 / 636 Kilo class diesel-electric torpedo submarine |website=FAS.org |access-date=28. september 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111027003329/http://www.fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm |archive-date=27 October 2011 |url-status=dead}}</ref>
* [[Deplasement]]:
** 2300–2350 tonn i overflatestilling
** 3000–4000 tonn, nedsenka
* Dimensjonar:
** Lengd: 70-74 meter
** Breidd: 9,9 meter
* Maksimal fart
** 10-12 knop i overflatestilling (18-22 km/h)
** 17-25 knop neddykka (31-46 km/h)
* Framdrift: Diesel-elektrisk 5 900 hk
* Maksimal djupn: 300 meter (240-250 meter operativ)
* Uthaldenheit
** 400 nautiske mil (700 <span>km</span>) på 3 knop (6 km/t) nedsenka
** 6 000 nautiske mil
** 45 dagar til sjøs
* Våpen
** Luftforsvar: 8 Strela-3 eller 8 [[9K38 Igla|Igla-1]], men etter sjøprøve vart det avvist av marinen.
** Seks 533 mm torpedorøyr med 18 53-65 ASuW eller TEST 71/76 ASW [[Torpedo|torpedoar]] eller [[VA-111 Sjkval|VA-111 Shkval]] superkavitasjonstorpedoar, eller 24 DM-1 gruver,
* Mannskap: 52
==Sjå òg==
*[[Atomubåtar i teneste]]
*[[Ubåtklassar i teneste]]
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]
== Referansar ==
{{Reflist|2}}
{{SORTERINGSNYKEL:Kilo}}
[[Kategori:Russiske ubåtar]]
[[Kategori:Ubåtklassar]]
m42ddg4dw3vudzr6n4unnrrx350zdsf
Don't Forget to Dance
0
350924
3400287
3164732
2022-08-26T12:36:46Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Don't Forget to Dance
| format =Singel
| artist = [[The Kinks]]
| album = [[State of Confusion]]
| B-side = «Bernadette»
| utgjeve = 1. august 1983 (USA)<br /> 30. september 1983 (Storbritannia)
| innspeling = September/oktober 1982
| studio = Grand Slam Studios i East Orange i New Jersey & Konk Studios i London
| sjanger = [[pop]]
| lengd = 4:39
| selskap = [[Arista Records|Arista]]
| låtskrivar = [[Ray Davies]]
| produsent = [[Ray Davies]]
| førre = «[[Come Dancing]]»<br />(1982)
| kronologi = ja
| neste = «[[State of Confusion av The Kinks|State of Confusion]]»<br />(Europa 1983)<br />---<br />«[[Good Day av The Kinks|Good Day]]»<br />(UK, 1984)<br />---<br />«[[Do It Again av The Kinks|Do It Again]]»<br />(US, 1984)
}}
«'''Don't Forget to Dance'''» er ein song frå 1983 av den engelske rockegruppa [[The Kinks]], gjeven ut som singel det året og på albumet ''[[State of Confusion]]''.
==Produksjon==
«Don't Forget to Dance» vart først spelt inn i Grand Slam Studios i New Jersey og Konk Studios i London i september og oktober 1982. Miksinga og redigeringa forsette ut året og inn i tidleg 1983.<ref name=hinman/> Sjølv om songen etter kvart vart gjeven ut som oppfølgjaren til «[[Come Dancing]]», som òg kom frå ''State of Confusion'', ønskte selskapet til The Kinks, [[Arista Records]], at denne songen skulle vere den første singelen frå albumet. [[Ray Davies]] overtydde Arista om å gje ut «Come Dancing» først, og denne vart ein stor hit. «Don't Forget to Dance» kom ut på singel i august 1983 i USA og månaden etter i Storbritannia.
==Mottaking==
Songen nådde 58. plassen i Storbritannia og vart den siste singelen deira som nådde Topp 40 på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] i USA, der han nådde 29. plassen.<ref name=hinman>{{cite book|title=The Kinks: All Day and All of the Night: Day by Day Concerts, Recordings, and Broadcasts, 1961-1996|author=Hinman, D.|pages=5, 22, 254–260|year=2004|publisher=Backbeat Books|isbn=978-0-87930-765-3}}</ref><ref name=chart/> I USA nådde han òg 16. plassen på Billboard Mainstream Rock-lista og 23. plassen på Billboard Adult Contemporary-lista.<ref name=chart>{{cite web|title=The Kinks Billboard Singles|url={{Allmusic|class=artist|id=p4690/charts-awards/billboard-singles|pure_url=yes}}|publisher=[[allmusic]]|accessdate=27. april 2018}}</ref> Songen nådde òg 20. plassen i Canada og 38. plassen i New Zealand.
==Teksten==
Teksten er bittersøt og observerer ei einsam, vaksen kvinne.<ref name=complete>{{cite book|title=The complete guide to the music of the Kinks|author=Rogan, J.|pages=137–138|publisher=Omnibus Press|year=1998|isbn= 978-0-7119-6314-6}}</ref> Venen hennar har alle anten «gifta seg, forsvunne, eller forlate ho» og ho sit att med eit «knust hjarte».<ref>{{cite web|title=State of Confusion|url={{Allmusic|class=album|id=r11031|pure_url=yes}}|publisher=[[allmusic]]|accessdate=27. april 2018}}</ref> Kritikaren Don McLeese i ''[[Chicago Sun Times]]'' skreiv at «'Don't Forget to Dance' har ein grasiøs melodi i same stemning som '[[Waterloo Sunset]]'.»<ref name=hinman/>
==Video==
Musikkvideoen til «Don't Forget to Dance» var produsert av [[Michael Hamlyn]] og regissert av [[Julien Temple]], som òg hadde laga videoen til «Come Dancing». Videoen vart filma i juli 1983 og først send i Tyskland 1. august. I USA vart han vist første gongen den 3. september på [[MTV]] og i Storbritannia først i november. Videoen repeterer somme element frå videoen til «Come Dancing», inkludert at Kinks spelar sjølv i ein ballsal, og Ray Davies prøver å få ei jente.<ref name=hinman/> Videoen inneheld òg ein draumesekvens basert på den tidlege perioden til bandet og inkluderer eit kostymeball i eit herskapshus.<ref name=hinman/>
==Andre versjonar==
I 1985 spelte den austerrikske musikaren [[Sigi Maron]] «Don't Forget to Dance» med [[wienertysk]] tekst som «Geh no net furt» på albumet sitt ''Unterm Regenbogen''.<ref>{{cite web |url= http://derstandard.at/1308186205422/Tanz-den-Karl-Marx |title=Tanz den Karl Marx |publisher=Der Standard |date=16. juni 2011 |website=DerStandard.at |language=de |access-date=26. april 2015}}</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Don't Forget to Dance|Don't Forget to Dance]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. april 2018.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|kinks|dont-forget-to-dance}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{The Kinks-singlar}}
[[Kategori:Singlar frå 1983]]
[[Kategori:The Kinks-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Ray Davies]]
[[Kategori:Songar produserte av Ray Davies]]
[[Kategori:Arista Records-singlar]]
[[Kategori:Musikkvideoar regisserte av Julien Temple]]
[[Kategori:Songar frå 1983]]
[[Kategori:Songar om dansing]]
[[Kategori:Songar om einsemd]]
mwkas3xnbe6pse6vh0aeb69wt5lgs9p
Ubåtklassen Sierra
0
351050
3400289
3395924
2022-08-26T12:47:06Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Sierra I class SSN.svg|mini|Prosjekt 945, Sierra I ]]
[[Fil:Sierra II class SSN.svg|mini|Prosjekt 945A, Sierra II ]]
[[Fil:Sierra III class SSN.svg|mini|Prosjekt 945AB, Sierra III]]
'''Sierra''' er [[NATO-nemning]]a for ein serie [[ubåt|angrepsubåtar]] konstruerte for [[Den russiske marinen]].
==Versjonar==
* '''Sierra I-klasse'''. På russisk kallar dei denne klassen for '''Prosjekt 945''' (''Barrakuda'')
* '''Sierra II-klasse'''. På russisk kallar dei denne klassen for '''Prosjekt 945A''' (''Kondor'')<ref>{{cite web|url=http://www.newsmax.com/US/Russian-nuclear-submarine-US/2012/11/05/id/462908 |title=Report: Russian Nuclear Attack Submarine Detected Near US |publisher=Newsmax.com |date=2012-11-05 |accessdate=2013-03-09}}</ref>
* '''Sierra III-klasse'''. På russisk kallar dei denne klassen for '''Prosjekt 945AB''' (''Mars'')<ref name="CWs">{{cite book|last1=Polmar|first1=Norman|last2=Moore|first2=Kenneth J.|title=Cold War submarines : the design and construction of U.S. and Soviet submarines|date=2004|publisher=Brassey's|location=Washington, DC|isbn=9781574885941|page=283|url=https://books.google.co.in/books?id=U86giz-cluoC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q=sierra%20II%20&f=false|accessdate=28. august 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=https://lenta.ru/news/2015/03/19/sierra/|title=В России приостановили модернизацию титановых субмарин-истребителей|publisher=|accessdate=28. august 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=http://svpressa.ru/war21/article/114524/|title="Карп" второй свежести|date=3. mars 2015|publisher=|accessdate=28. august 2016}}</ref>
==Sjå òg==
*[[Liste over atomubåtar i teneste]]
*[[Liste over ubåtklassar i teneste]]
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]
*[[Liste over atomubåtar]]
*[[Tapte russiske eller sovjetiske ubåtar]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{SORTERINGSNYKEL:Sierra}}
[[Kategori:Ubåtklassar]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy]]
[[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]]
9twb1d0eosnjqdxjhlzl5z7bzhnfdkm
3400290
3400289
2022-08-26T12:47:56Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Sierra I class SSN.svg|mini|Prosjekt 945, Sierra I ]]
[[Fil:Sierra II class SSN.svg|mini|Prosjekt 945A, Sierra II ]]
[[Fil:Sierra III class SSN.svg|mini|Prosjekt 945AB, Sierra III]]
'''Sierra''' er [[NATO-nemning]]a for ein serie [[ubåt|angrepsubåtar]] konstruerte for [[Den russiske marinen]].
==Versjonar==
* '''Sierra I-klassen'''. På russisk kallar ein denne klassen for '''Prosjekt 945''' (''Barrakuda'')
* '''Sierra II-klassen'''. På russisk kallar ein denne klassen for '''Prosjekt 945A''' (''Kondor'')<ref>{{cite web|url=http://www.newsmax.com/US/Russian-nuclear-submarine-US/2012/11/05/id/462908 |title=Report: Russian Nuclear Attack Submarine Detected Near US |publisher=Newsmax.com |date=2012-11-05 |accessdate=2013-03-09}}</ref>
* '''Sierra III-klassen'''. På russisk kallar ein denne klassen for '''Prosjekt 945AB''' (''Mars'')<ref name="CWs">{{cite book|last1=Polmar|first1=Norman|last2=Moore|first2=Kenneth J.|title=Cold War submarines : the design and construction of U.S. and Soviet submarines|date=2004|publisher=Brassey's|location=Washington, DC|isbn=9781574885941|page=283|url=https://books.google.co.in/books?id=U86giz-cluoC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q=sierra%20II%20&f=false|accessdate=28. august 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=https://lenta.ru/news/2015/03/19/sierra/|title=В России приостановили модернизацию титановых субмарин-истребителей|accessdate=28. august 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=http://svpressa.ru/war21/article/114524/|title="Карп" второй свежести|date=3. mars 2015|accessdate=28. august 2016}}</ref>
==Sjå òg==
*[[Liste over atomubåtar i teneste]]
*[[Liste over ubåtklassar i teneste]]
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]
*[[Liste over atomubåtar]]
*[[Tapte russiske eller sovjetiske ubåtar]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{SORTERINGSNYKEL:Sierra}}
[[Kategori:Ubåtklassar]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy]]
[[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]]
osk4ywqxb7e1onkg6r1dxldtbefvlf7
The Girl Is Mine
0
352190
3400268
3045678
2022-08-26T12:27:16Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = The Girl Is Mine
| artist = [[Michael Jackson]] og [[Paul McCartney]]
| album = [[Thriller av Michael Jackson|Thriller]]
| B-side = «Can't Get Outta the Rain»
| utgjeve = 18. oktober 1982
| format = Singel
| innspeling = 14. til 16. april 1982
| studio = Westlake Studios i Los Angeles
| sjanger = [[Softrock]]<ref name="bb-duets">{{cite web|title=The 40 Biggest Duets of All Time|work=Billboard |publisher=Prometheus Global Media |url=http://www.billboard.com/articles/list/473075/the-40-biggest-duets-of-all-time|accessdate=22. mai 2018}}</ref>
| lengd = 3:42
| selskap = {{flat list|
*[[Epic Records|Epic]]
*[[Columbia Records|CBS]]}}
| låtskrivar = Michael Jackson
| produsent = {{flat list|
*[[Quincy Jones]]
*Michael Jackson}}
| artist kronologi = [[Michael Jackson]]
| førre = «[[One Day in Your Life av Michael Jackson|One Day in Your Life]]»<br />(1981)
| neste = «[[Billie Jean]]»<br />(1983)
| artist kronologi2 = [[Paul McCartney]]
| førre2 = «[[songen Tug of War|Tug of War]]»<br />(1982)
| neste2 = «[[Say Say Say]]»<br />(1983)
}}
«'''The Girl Is Mine'''» er ein song av [[Michael Jackson]] og [[Paul McCartney]]. Songen vart skriven av Jackson og produsert av Jackson og [[Quincy Jones]]. Han vart gjeven ut som den første singelen frå det sjette soloalbumet til Jackson, ''[[Thriller av Michael Jackson|Thriller]]'' (1982). Songen vart spelt inn i [[Westlake Recording Studios|Westlake Studios]] i [[Los Angeles]] frå 14. til 16. april 1982. Året før hadde Jackson og McCartney spelt inn «[[Say Say Say]]» og «The Man» for McCartney-albumet ''[[Pipes of Peace]]'' (1983). Sjølv om han vart gjeven ut på singel, song Jackson aldri songen på konsertane sine.
«The Girl Is Mine» vart ein suksess og nådde toppen av R&B-lista i USA. Singelen nådde andreplassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] og åttandeplassen i Storbritannia. Innan 1985 hadde han seld 1,3 millionar eksemplar og fekk etter kvart platinaplate i USA.
==Innspeling==
«The Girl Is Mine» vart skriven ferdig av Jackson medan han såg på teiknefilmar i lag med Paul McCartney.<ref name="tara 223">Taraborrelli, s. 223</ref> Produsenten [[Quincy Jones]] hadde først bede Jackson om å skrive ein song om to menn som kranglar om ei jente. Jackson var inspirert og vakna ei natt og song songen inn på kassett. Han sa seinare, «Eg song nøyaktig det eg høyrde i hovudet, starta med melodien og klaver og strykarar og alt. Så eg berre song alt inn på lydbandet». Jones bad òg Jackson om å leggje til eit rap-vers.<ref name="Jet 1984">{{cite journal |first=|last=|url=https://books.google.com/books?id=57MDAAAAMBAJ&pg=PA56&dq=jackson+%22the+girl+is+mine%22&lr=&num=100&as_brr=3&as_pt=ALLTYPES#PPA55,M1|title=Michael Jackson didn't steal song, court rules|publisher=''[[Jet (magazine)|Jet]]''|date=31. desember 1984|accessdate=22. mai 2018}}</ref> Songen vart så spelt inn av Jackson og McCartney i [[Westlake Recording Studios|Westlake Studios]] i Los Angeles frå 14. til 16. april 1982. Året før hadde duoen spelt inn «[[Say Say Say]]» og «The Man» for det femte soloalbumet til McCartney, ''[[Pipes of Peace]]'' (1983).<ref name="halstead 119">Halstead, s. 119</ref>
Jackson sa at innspelinga av «The Girl Is Mine» var ein av dei kjekkaste stundene han hadde hatt i studio. Han sa «Ein av favorittsongane mine som soloartist er truleg 'The Girl is Mine', fordi det var verkeleg spanande å arbeide med Paul McCartney og me hadde det rett og slett gøy. Det var mykje tull og tøys, og kaste ting rundt og spøkje med kvarandre. Me spelte faktisk inn instrumentspora og vokalen på direkten samstundes, og det vart filma, men har aldri blitt vist. Kanskje me ein gong viser det til dykk».<ref name="halstead 119"/> Filmklippa vart seinare viste under The Paul McCartney World Tour.<ref name="halstead 119"/>
Mange medlemmar frå [[Toto]] deltok på innspelinga med [[David Paich]] (piano), [[Jeff Porcaro]] (trommer), [[Steve Lukather]] (gitar) og [[Steve Porcaro]] (synthesizerprogrammering).
==Utgjeving==
Trass i innspelinga av «Say Say Say» og «The Man» året før, var «The Girl Is Mine» den første songen duoen gav ut og den første singelen frå ''[[Thriller av Michael Jackson|Thriller]]''. «The Girl Is Mine» kom ut på singel 18. oktober 1982. Biletet på singelen vart teke av kona til McCartney, [[Linda McCartney|Linda]].<ref name="halstead 119"/> Lyttarane var ikkje imponerte av «The Girl Is Mine», og tenkte at ''Thriller'' kom til å bli skuffande. Fansen følte at produsenten Quincy Jones og Jackson hadde laga ein song for eit kvitt publikum.<ref name="tara 223"/> Trass i uroa vart «The Girl Is Mine» ein suksess på singellistene. Han toppa R&B-lista til Billboard i USA og nådde andreplassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] (bak «[[Maneater av Hall & Oates|Maneater]]» av [[Hall & Oates]] og «[[Down Under av Men at Work|Down Under]]» av [[Men at Work]]) og på den norske [[VG-lista]].<ref name="halstead 119"/><ref name="dutch"/> «The Girl Is Mine» gjekk òg til topps på [[Hot Adult Contemporary Tracks]]-lista.<ref name="George 38">George, s. 38</ref> Songen nådde åttandeplassen i Storbritannia og Topp 20 i New Zealand.<ref name="halstead 119"/><ref name="dutch"/> I 1985 hadde singelen selt 1,3 millionar eksemplar.<ref name="Jet 1984"/> Singelen hadde seinare selt til platinaplate i USA for minst ein million selde eksemplar.<ref name="Record certifications">{{cite web|first=Mary |last=Campbell|url=http://digitalnewspapers.libraries.psu.edu/Default/Skins/BasicArch/Client.asp?Skin=BasicArch&&AppName=2&enter=true&BaseHref=DCG/1983/07/28&EntityId=Ar00800|title=Record certifications|publisher=''[[The Daily Collegian (Penn State)|The Daily Collegian]]''|date=24. november 1990|accessdate=22. mai 2018}}</ref>
==Salslister==
{| class="wikitable sortable"
|-
!Liste (1982-1983)
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|align="left"| [[Sporlisteen|Den nederlandske singellista]]<ref name="dutch">{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=Michael+Jackson+%26+Paul+McCartney&titel=The+Girl+Is+Mine&cat=s|title=Den nederlandske singellista Archives|accessdate=22. mai 2018|publisher=dutchcharts.nl}}</ref>
| style="text-align:center;"| 16
|-
|align="left"| [[Irish Singles Chart]]<ref>{{cite web|url=http://www.irishcharts.ie/search/placement?page%3D13 |title=Archived copy |accessdate=22. mai 2018 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150402153525/http://www.irishcharts.ie/search/placement?page=13 |archivedate=2015-04-02 |df= }}</ref>
| style="text-align:center;"| 4
|-
|align="left"| [[VG-lista|Den norske VG-lista]]<ref name="norway">{{cite web|url=http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Michael+Jackson+%26+Paul+McCartney&titel=The+Girl+Is+Mine&cat=s|title=Norwegian Singles Chart Archives|accessdate=22. mai 2018|publisher=norwegiancharts.com}}</ref>
| style="text-align:center;"| 2
|-
|align="left"| [[UK Singles Chart]]<ref name="halstead 119"/>
| style="text-align:center;"| 8
|-
|align="left"| US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name="halstead 119"/>
| style="text-align:center;"| 2
|-
|align="left"| US [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|R&B Singles Chart]]<ref name="halstead 119"/>
| style="text-align:center;"| 1
|-
|align="left"| US [[Adult Contemporary Chart]]<ref name="halstead 119"/>
| style="text-align:center;"| 1
|}
==Medverkande==
* [[Rhodes piano|Rhodes elektrisk piano]]: [[Greg Phillinganes]]
* [[Akustisk piano]]: [[David Paich]]
* [[Synthesizer]]: [[David Foster]]
* Synthesizerprogrammering: [[Steve Porcaro]]
* [[Gitar]]: [[Dean Parks]] og [[Steve Lukather]]
* [[Bassgitar]]: [[Louis Johnson]]
* [[Trommer]]: [[Jeff Porcaro]]
* Vokal: Paul McCartney og Michael Jackson
* Vokalarrangement av Michael Jackson og Quincy Jones
* Rytmearrangement av Quincy Jones og David Paich
* Synthesizerarrangement av David Foster
* [[strykeinstrument|Strykarar]] arrangerte og dirigerte av [[Jerry Hey]]
* [[Konsertmeister]]: Jerry Vinci
==The Girl Is Mine 2008==
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = The Girl Is Mine 2008
| artist = [[Michael Jackson]] featuring [[will.i.am]]
| album = [[Thriller 25]]
| utgjeve = 14. januar 2008 <small>(Digital download)</small><br>25. januar 2008 <small>(Europe CD)</small><br>4. februar 2008 <small>(UK CD)</small>
| format = Singel
| innspeling = November 2007
| sjanger = {{hlist|[[pop]]|[[Contemporary R&B|R&B]]|[[hip hop]]}}
| lengd = 3:11
| selskap = {{hlist|[[Epic Records|Epic]]|[[Legacy Recordings]]}}
| låtskrivar = {{hlist|[[Michael Jackson]]|[[will.i.am|William Adams]]|Keith Harris}}
| produsent = {{hlist|Michael Jackson|[[will.i.am]]}}
| artist kronologi = [[Michael Jackson]]
| førre = «[[One More Chance av Michael Jackson|One More Chance]]»<br>(2003)
| neste = «[[Wanna Be Startin' Somethin' 2008]]»<br>(2008)
| artist kronologi2 = [[will.i.am]]
| førre2 = «[[I Want You av Common|I Want You]]»<br>(2007)
| neste2 = «[[Heartbreaker av will.i.am|Heartbreaker]]»<br>(2008)
}}
For ''[[Thriller 25]]'', eit album som feira 25-årsjubileet til ''Thriller'' miksa [[The Black Eyed Peas|Black Eyed Peas]]-songaren [[will.i.am]] «The Girl Is Mine» på ny.<ref name="RS T25">{{cite web|first=Daniel|last=Kreps|url=https://www.rollingstone.com/rockdaily/index.php/2007/11/30/kanye-akon-remix-jacko-on-thriller-reissue-ghostface-talks-wu-tang-beef-billy-joel-revisits-allentown/|title=Kanye, Akon remix Jacko on Thriller reissue|publisher=''Rolling Stone''|date=30. november 2007|accessdate=22. mai 2018}}</ref> Med namnet «The Girl Is Mine 2008» nytta miksen den originale demoversjonen til Jackson, utan McCartney. will.i.am la til sin eigen vokal og eit nytt vers. Då songen kom ut i 2008 nådde han 12. plassen i New Zealand, 22. plassen i Frankrike og gjekk inn på singellistene i Danmark, Sverige og Sveits.<ref name="austria"/>
===Salslister===
{| class="wikitable sortable"
|-
!Liste (2008)
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|align="left"|[[Ö3 Austria Top 40|Den austerrikske singellista]]<ref name="austria">{{cite web|url=http://austriancharts.at/showitem.asp?interpret=Michael+Jackson+with+will%2Ei%2Eam&titel=The+Girl+Is+Mine+2008&cat=s|title=Den austerrikske singellista Archives|accessdate=22. mai 2018|publisher=Hung Medien |work=Austriancharts.at}}</ref>
| style="text-align:center;"| 51
|-
|align="left"|[[Tracklisten|Den danske singellista]]<ref name="danish">{{cite web|url=http://danishcharts.com/showitem.asp?interpret=Michael+Jackson+with+will%2Ei%2Eam&titel=The+Girl+Is+Mine+2008&cat=s|title=Danish Singles Chart Archives|accessdate=22. mai 2018|work=Danishcharts.com |publisher=Hung Medien}}</ref>
| style="text-align:center;"| 31
|-
|align="left"|[[MegaCharts|Den nederlandske singellista]]<ref name="dutch 2">{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=Michael+Jackson+with+will%2Ei%2Eam&titel=The+Girl+Is+Mine+2008&cat=s|title=Den nederlandske singellista Archives|accessdate=22. mai 2018|work=Dutchcharts.nl|publisher=Hung Medien}}</ref>
| style="text-align:center;"| 12
|-
|align="left"|[[Syndicat National de l'Édition Phonographique|Den franske singellista]]<ref name="france">{{cite web|url=http://lescharts.com/showitem.asp?interpret=Michael+Jackson+with+will%2Ei%2Eam&titel=The+Girl+Is+Mine+2008&cat=s|title=Den franske singellista Archives|accessdate=22. mai 2018|work=Lescharts.com |publisher=Hung Medien}}</ref>
| style="text-align:center;"| 22
|-
|align="left"|[[Sverigetopplistan|Den svenske singellista]]<ref name="sweden">{{cite web|url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Michael+Jackson+with+will%2Ei%2Eam&titel=The+Girl+Is+Mine+2008&cat=s|title=Den svenske singellista Archives|accessdate=22. mai 2018|work=Swedishcharts.com |publisher=Hung Medien}}</ref>
| style="text-align:center;"| 41
|-
|align="left"|[[Den sveitsiske singellista]]<ref name="switzerland">{{cite web|url=http://hitparade.ch/showitem.asp?interpret=Michael+Jackson+with+will%2Ei%2Eam&titel=The+Girl+Is+Mine+2008&cat=s|title=Den sveitsiske singellista Archives|accessdate=22. mai 2018|work=Hitparade.ch |publisher=Hung Medien}}</ref>
| style="text-align:center;"| 47
|-
|align="left"|[[UK Singles Chart]]<ref>{{cite web |url=http://www.chartstats.com/songinfo.php?id=33641 |title=UK Singles Chart |work=Chartstats.com |publisher=[[The Official Charts Company]] |accessdate=2010-04-04}}</ref>
| style="text-align:center;"| 32
|}
===Innhald===
* '''CD-singel'''
# «The Girl Is Mine 2008 with will.i.am» – 3:10
# «The Girl Is Mine 2008 Club Mix with will.i.am» - 3:25
# «The Girl Is Mine» Original Demo Recording - 3:13
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Girl Is Mine|The Girl Is Mine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. mai 2018.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book|last=Campbell|first=Lisa|title=Michael Jackson: The King of Pop's Darkest Hour|publisher=Branden|year=1995|isbn=0-8283-2003-9}}
*{{cite book|last=Davis|first=Sheila|title=The Craft of Lyric Writing|publisher=Writer's Digest Books|date=1985|isbn=0-89879-149-9}}
*[[Nelson George|George, Nelson]] (2004). ''[[Michael Jackson: The Ultimate Collection]]'' booklet. [[Sony BMG]].
*{{cite book |last=Halstead |first=Craig |title=Michael Jackson: For the Record |year=2007 |publisher=Authors OnLine |isbn=978-0-7552-0267-6 }}
*{{cite book |last=Taraborrelli |first=J. Randy |authorlink=J. Randy Taraborrelli |title=The Magic and the Madness |year=2004 |publisher=Headline |location=Terra Alta, WV |isbn=0-330-42005-4}}
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|michael-jackson|the-girl-is-mine}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Paul McCartney-singlar}}
{{DEFAULTSORT:Girl Is Mine, The}}
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Michael Jackson-songar]]
[[Kategori:Paul McCartney-songar]]
[[Kategori:Songduettar]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard Adult Contemporary-lista]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot R&B/Hip-Hop Songs-lista]]
[[Kategori:Songar skrivne av Michael Jackson]]
[[Kategori:Epic Records-singlar]]
[[Kategori:Songar produserte av Quincy Jones]]
[[Kategori:Popballadar]]
[[Kategori:Songar frå 1982]]
j3qkefhv4qydqd92ti4t55qlblvx5mc
No More Lonely Nights
0
352199
3400321
3379556
2022-08-27T07:26:54Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = No More Lonely Nights
| format = Singel
| artist = [[Paul McCartney]]
| album = [[Give My Regards to Broad Street]]
| B-side = {{ubl|
* «No More Lonely Nights»<br>(Playout Version, originalutgåve)
* «No More Lonely Nights»<br>(Special Dance Mix, seinare utgåve)}}
| utgjeve = 24. september 1984
| innspeling = 1984
| Studio = [[Abbey Road Studios|Abbey Road]]
| lengd = 4:42
| selskap ={{ubl|
* [[Parlophone]]<small>R6080 (stereo)</small>
* [[Columbia Records|Columbia]] (US & Canada)}}
| låtskrivar = Paul McCartney<ref name="Written Proof">{{cite web|url=https://www.ascap.com/Home/ace-title-search/index.aspx |title=No More Lonely Nights – Ascap Work Work ID: 440155431 |publisher=Ascap |accessdate=16. januar 2015 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130306032310/https://www.ascap.com/Home/ace-title-search/index.aspx |archivedate=6. mars 2013 }}</ref>
| produsent = [[George Martin]]
| førre = «[[songen Pipes of Peace|Pipes of Peace]]»<br />(1983)
| neste = «[[We All Stand Together]]»<br />(1984)
}}
«'''No More Lonely Nights'''» er ein song skriven og framført av [[Paul McCartney]],<ref name="Written Proof"/> først gjeven ut 24. september 1984 på filmmusikkalbumet ''[[Give My Regards to Broad Street]]'' (1984).
==Utgjeving==
Det vart gjeve ut to versjonar av singelen på både 7-tommar og 12-tommar, i tillegg til ei 12" biletplate i både Storbritannia og USA. Den første 7-tommaren hadde «Playout version» av songen som B-side. Den andre hadde «Arthur Baker Dance Mix» som B-side.
Singelen nådde sjetteplassen på singellista i USA og andreplassen i Storbritannia.<ref name=BB_HOT100/><ref name=UK/>
==Innhald==
'''7" – UK, 1984'''
# «No More Lonely Nights»
# «No More Lonely Nights» (playout version)
'''7"'''
# «No More Lonely Nights»
# «No More Lonely Nights» (special dance mix)
'''12" – UK, 1984'''
# «No More Lonely Nights» (extended version)
# «Silly Love Songs» (remake)
# «No More Lonely Nights» (ballad)
'''12"'''
# «No More Lonely Nights» (special dance mix by Arthur Baker)
# «No More Lonely Nights» (special dance edit)
==Salslister og salstrofé==
{{col-begin}}
{{col-2}}
===Vekeslister===
{|class="wikitable sortable"
|-
!style="width: 200pt;"|Liste (1984)
!style="width: 40pt;"|Plassering
|-
|align="left"|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{Cite book|title=[[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970–1992]]|last=Kent|first=David|authorlink=David Kent (historian)|publisher=Australian Chart Book|location=[[St Ives, New South Wales|St Ives, NSW]]|year=1984|isbn=0-646-11917-6 }}</ref>
|align="center"|9
|-
{{singlechart|Austria|15|artist=Paul McCartney|song=No More Lonely Nights|accessdate=22. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Flandern|28|artist=Paul McCartney|song=No More Lonely Nights|accessdate=22. mai 2018}}
|-
|Belgia ([[Top 30|VRT Top 30]] Flandern)<ref>{{cite web|url=http://www.radio2.be/top-30/1984/11/24|title=Radio 2 Top 30|website=[[Top 30]]|accessdate=22. mai 2018|language=nl|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160328140542/http://www.radio2.be/top-30/1984/11/24|archivedate=28. mars 2016|df=}}</ref>
|align="center"|17
|-
{{singlechart|Canadatopsingles|11|chartid=9566|accessdate=22. mai 2018|refname=CA_Top_Weekly}}
|-
|Canada ([[CHUM Chart|''CHUM'']])<ref>{{cite web |url=http://www.1050chum.com/index_chumcharts.aspx?chart=1456 |title=CHART NUMBER 1456 – Saturday, 24. november 1984 |accessdate=2016-10-03 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061107193825/http://www.1050chum.com/index_chumcharts.aspx?chart=1456 |archivedate=7. november 2006 |df= }}. [[CHUM (AM)|CHUM]].</ref>
|align="center"|13
|-
{{singlechart|Tyskland2|30|artist=Paul McCartney|song=No More Lonely Nights|id=23903|accessdate=22. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Ireland2|2|artist=Paul Mc Cartney|song=No More Lonely Nights|accessdate=22. mai 2018}}
|-
|Italia ([[Federazione Industria Musicale Italiana|FIMI]])<ref>{{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/indici/per_interprete/am.htm|title=Hit Parade Italia|website=HitParadeItalia|accessdate=22. mai 2018|language=it}}</ref>
|align="center"|17
|-
{{singlechart|Dutch40|37|artist=Paul McCartney|song=No More Lonely Nights|year=1984|week=42|accessdate=22. mai 2018}}
|-
{{singlechart|Dutch100|33|artist=Paul McCartney|song=No More Lonely Nights|accessdate=22. mai 2018}}
|-
{{singlechart|New Zealand|19|artist=Paul McCartney|song=No More Lonely Nights|accessdate=22. mai 2018}}
|-
|Polen ([[Lista Przebojów Programu Trzeciego|LP3]])<ref>{{cite web|url=http://lp3.polskieradio.pl/notowania/?numer=134|title=Lista Przebojów Programu 3|publisher=[[Lista Przebojów Programu Trzeciego|LP3]]|accessdate=22. mai 2018}}</ref>
|align="center"|21
|-
|Sør-Afrika ([[Springbok Radio]])<ref>{{cite web|title=South African Rock Lists Website SA Charts 1965 – 1989 Acts M|website=The South African Rock Encyclopedia|url=http://www.rock.co.za/files/springbok_top_20_(M).html|accessdate=22. mai 2018}}</ref>
|align="center"|29
|-
{{singlechart|Sweden|7|artist=Paul McCartney|song=No More Lonely Nights|accessdate=22. mai 2018}}
|-
{{singlechart|UK|2|date=1984-10-27|artist=Paul McCartney|song=No More Lonely Nights|accessdate=22. mai 2018|refname=UK}}
|-
{{singlechart|Billboardhot100|6|artist=Paul McCartney|accessdate=22. mai 2018|refname=BB_HOT100}}
|-
{{singlechart|Billboardadultcontemporary|2|artist=Paul McCartney|accessdate=22. mai 2018}}
|-
|US [[magasinet Cashbox|''Cash Box'']] Top 100<ref name=CASHBOX>{{cite web |url=http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/19841201.html |title=CASH BOX Top 100 Singles – Week ending DECEMBER 1, 1984 |work=[[magasinet Cashbox|''Cash Box'' magazine]]|accessdate=2016-10-03 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120930235116/http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/19841201.html |archivedate=30. september 2012 |df= }}</ref>
|align="center"|10
|}
{|class="wikitable sortable"
|-
!style="width: 200pt;"|Liste (1985)
!style="width: 40pt;"|Plassering
|-
{{singlechart|Canadaadultcontemporary|3|chartid=9674|accessdate=22. mai 2018}}
|}
{{col-2}}
===Årslister===
{|class="wikitable sortable"
!style="width: 200pt;"|Liste (1984)
!style="width: 40pt;"|Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite web|title=Forum – ARIA Charts: Special Occasion Charts – Top 100 End of Year AMR Charts - 1980s|website=Australian-charts.com. Hung Medien|url=http://www.australian-charts.com/forum.asp?todo=viewthread&id=40275&pages=|accessdate=22. mai 2018}}</ref>
|align="center"|84
|-
{{singlechart|Canadatopsingles|98|chartid=9638|accessdate=22. mai 2018|refname=CA_YE}}
|-
|Italia ([[FIMI]])<ref>{{cite web|url=http://www.hitparadeitalia.it/hp_yends/hpe1984.htm|title=Hit Parade Italia - I singoli più venduti del 1984|accessdate=22. mai 2018|website=[[FIMI]]|language=it}}</ref>
|align="center"|57
|-
|UK Singles ([[UK Singles Charts|Official Single Charts]])<ref>[[1984 in British music#Best-selling-singlar]]</ref>
|align="center"|22
|-
|US [[magasinet Cashbox|''Cash Box'']] Top 100<ref>{{cite web |url=http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/1984YESP.html |title=The CASH BOX Year-End Charts: 1984 |accessdate=2012-09-11 |work=[[magasinet Cashbox|''Cash Box'' magazine]] |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120930234839/http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/1984YESP.html |archivedate=30. september 2012 |df= }}</ref>
|align="center"|74
|}
{|class="wikitable sortable"
!style="width: 200pt;"|Liste (1985)
!style="width: 40pt;"|Plassering
|-
|US [[magasinet Billboard|''Billboard'']] [[Billboard Hot 100|Hot 100]]
|align="center"|72
|-
|US [[Adult Contemporary-lista|Adult Contemporary]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')
|align="center"|32
|}
===Salstrofé===
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|title=No More Lonely Nights|artist=PaulMc Cartney|type=single|award=Sølv|relyear=1984|accessdate=22. mai 2018}}
{{Certification Table Bottom|nosales=true|nounspecified=true}}
{{col-end}}
==Medverkande==
* [[Paul McCartney]] – solovokal, piano
* [[Linda McCartney]] – korvokal, klaverinstrument
* [[Eric Stewart]] – korvokal
* [[David Gilmour]] – gitarsolo
* [[Herbie Flowers]] – bass
* [[Anne Dudley]] – synthesizer
* [[Stuart Elliott]] – trommer
==Andre versjonar==
* Den filipinske songaren Nyoy Volante spelte inn songen i 2008 på albumet hans, ''Heartstrings''.
* The Airborne Toxic Event spelte inn songen i 2014 på hyllestalbumet ''[[The Art of McCartney]]''.
* [[John Pizzarelli]] spelte inn songen in 2015 på albumet sitt ''[[Midnight McCartney]]''.
* [[Chuck Wicks]] spelte inn songen in 2011 på albumet ''[[Let Us In Nashville]]''.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:No More Lonely Nights|No More Lonely Nights]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. mai 2018.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|paul-mccartney|no-more-lonely-nights}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Paul McCartney}}
[[Kategori:Singlar frå 1984]]
[[Kategori:Paul McCartney-songar]]
[[Kategori:Parlophone-singlar]]
[[Kategori:Songar produserte av George Martin]]
[[Kategori:Songar skrivne av Paul McCartney]]
[[Kategori:Columbia Records-singlar]]
[[Kategori:Songar frå 1984]]
[[Kategori:Songar om einsemd]]
tot6966zhf12695gfowfxcjr4wbrf7d
TV Dinners
0
356929
3400318
3380025
2022-08-27T07:25:46Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum |
| tittel = TV Dinners
| artist = [[ZZ Top]]
| album = [[Eliminator]]
| B-side = «[[Cheap Sunglasses]]»
| utgjeve = 1983
| format = Singel
| innspeling = 1982
| sjanger = [[Rock]]
| lengd = 3:50
| selskap = [[Warner Bros.]]
| låtskrivar = [[Billy Gibbons]], [[Dusty Hill]], [[Frank Beard]]
| produsent = [[Bill Ham]]
| førre = «[[Sharp Dressed Man]]»<br/>(1983)
| neste = «[[Legs]]»<br/>(1984)
}}
«'''TV Dinners'''» er ein song av det amerikanske bandet [[ZZ Top]] from their 1983 album ''[[Eliminator]]''. It was produced by band manager [[Bill Ham]], og spelt inn og miksa av [[Terry Manning]]. Songen er ein enkel, rytmedriven melodie med tekst om ferdigmiddagarar. Songen kom ut på singel og nådde 38. plassen på ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' Top Rock Tracks-lista. [[Robert Palmer]] spelte inn «TV Dinners» for studioalbumet sitt ''[[Drive av Robert Palmer|Drive]]'' frå 1983.
==Medverkande==
*[[Billy Gibbons]] – [[gitar]], [[vokal]]
*[[Dusty Hill]] – [[klaverinstrument]]
*[[Frank Beard]] – [[trommer]]
*Linden Hudson – førproduksjon<ref>{{cite book|last=Blayney |first=David |year=1994 |title=Sharp Dressed Men |location=New York |publisher=Hyperion |pages=196–203 |isbn=0-7868-8005-8}}</ref><ref>{{cite book|first=Deborah |last=Frost |year=1985 |title=ZZ Top: Bad And Worldwide |location=New York |publisher=Rolling Stone Press |isbn=0020029500}}</ref><ref>{{cite book|title=Tres Hombres: The Story of ZZ Top |first=David |last=Sinclair |publisher=Virgin Books |year=1986 |isbn=0-86369-167-6}}</ref>
*Terry Manning – lydteknikar
==Salslister==
{| class="wikitable sortable"
!Liste (1983)
!Plassering
|-
|[[UK Singles Chart]]
|align="center"|67
|-
|U.S. ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks|Top Tracks]]
|align="center"|38
|}
==Musikkvideo==
Marios Pinzer regisserte musikkvideoen til songen, som brukte både levande bilete og animasjonar med leirfigurar.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:TV Dinners (song)|TV Dinners (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. oktober 2018.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{ZZ Top}}
[[Kategori:ZZ Top-songar]]
[[Kategori:Songar frå 1983]]
[[Kategori:Singlar frå 1983]]
[[Kategori:Songar skrivne av Frank Beard]]
[[Kategori:Songar skrivne av Dusty Hill]]
[[Kategori:Songar skrivne av Billy Gibbons]]
[[Kategori:Warner Bros. Records-singlar]]
[[Kategori:Robert Palmer-songar]]
fd913psho28m5pyhk1ytfck45z5rolg
Wake of the Flood
0
368026
3400342
3384230
2022-08-27T07:45:36Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Wake of the Flood
| format = Studioalbum
| artist = [[Grateful Dead]]
| utgjeve = 15. oktober 1973
| innspelt = 4. til 15. august 1973
| studio = [[The Record Plant]] i [[Sausalito]]<ref name=DeadDisc>{{cite web|url=http://www.deaddisc.com/disc/Wake_Of_The_Flood.htm|title=Grateful Dead Family Discography|work=DeadDisc.com}}</ref>
| sjanger = {{hlist|[[Jazzfusion]]|[[psykedelisk folk]]}}
| lengd = 45:34
| selskap = [[Grateful Dead Records|Grateful Dead]]
| produsent = [[Grateful Dead]]
| førre = ''[[History of the Grateful Dead, Volume One (Bear's Choice)]]''
| førre år = 1973
| neste = ''[[Skeletons from the Closet: The Best of Grateful Dead]]''
| neste år = 1974
}}
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|4|5}}<ref name=AllPlan>{{cite web |first=Lindsay |last=Planer |url=https://www.allmusic.com/album/wake-of-the-flood-mw0000192587 |title=Wake of the Flood |website=AllMusic |access-date=3. juni 2019}}</ref>
|kritikk2 = ''[[Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies|Christgau's Record Guide]]''
|kritikk2karakter = B–<ref>{{cite book|last=Christgau|first=Robert|authorlink=Robert Christgau|year=1981|title=[[Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies]]|publisher=[[Ticknor & Fields]]|isbn=089919026X|chapter=Consumer Guide '70s: G|chapter-url=https://www.robertchristgau.com/get_chap.php?k=G&bk=70|accessdate=2. juni 2019|via=robertchristgau.com}}</ref>
| kritikk3 = ''[[Rolling Stone]]''
| kritikk3karakter =<ref>Miller, Jim (3. januar 1974). [https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/wake-of-the-flood-19740103 ''Wake of the Flood''], ''[[Rolling Stone]]''</ref>
}}
'''''Wake of the Flood''''' er det sjette [[studioalbum]]et av rockebandet [[Grateful Dead]]. Det kom ut 15. oktober 1973 og var det første albumet på deira eige [[plateselskap]], [[Grateful Dead Records]]. Det var det første studioalbumet deira på nesten tre år og det første utan det grunnleggjande medlemmet [[Ron «Pigpen» McKernan]], som nettopp var død. At han forsvann og klaverspelaren [[Keith Godchaux]] sin hang for [[bebop]] og [[modal jazz]] (i staden for McKernan sine tendensar mot [[blues]] og [[soul]]) bidrog til den musikalske utviklinga til bandet. Kona til Godchaux, korvokalisten [[Donna Jean Godchaux]], vart òg med i gruppa og syng på dette albumet.<ref>{{cite web |url=http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=7020520&style=music&fulldesc=T|title=Wake of the Flood – Product Information|work=cduniverse.com}}</ref>
Albumet gjorde det betre på albumlista i USA enn det førre studioalbumet deira (''[[American Beauty av Grateful Dead|American Beauty]]'' i 1970), og nådde 18. plassen.<ref>{{cite web |url=http://www.billboard.com/artist/303090/grateful-dead/chart?mobile_redirection=false|title=Billboard Charts|work=billboard.com}}</ref>
==Innspeling==
Etter tre konsertalbum på rad ønskte Grateful Dead å spele inn studioverjonar av songar dei hadde skrive etter Keith Godchaux hadde blitt med i bandet. Då innspelinga vart gjort hadde fem av songane på albumet (og delar av ein sjette) blitt spelt på konsertane deira i opp til eitt og eit halvt år før, så arrangementa var testa ut og endelege. [[Phil Lesh]] forklarte «Me lærte oss å spele songane på konsertane våre, i staden for å øve på dei eller spele dei i studio for store summar.»<ref name=search>{{cite book |last=Lesh |first=Phil |date=2005 |title=Searching for the Sound |publisher=Little, Brown & Co., New York, NY. Chapter 16 |isbn=978-0-316-00998-0}}</ref>
Dei nye komposisjonane henta trekk frå mange av inspirasjonskjeldene til bandet og blanda sjangrar frå [[country folk]] og [[Rhythm and blues|R&B]] til [[ragtime]] og [[jazzrock]], og sistnemnde var meir markant enn tidlegare.<ref name=AllPlan /><ref>{{cite web|url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/wake-of-the-flood-19740103|title=Rolling Stones Review|work=rollingstones.com|author=Jim Miller}}</ref> Som vanleg var det [[Robert Hunter]] og [[Jerry Garcia]] som skreiv dei fleste songane, medan [[Bob Weir]] bidrog med den episke «Weather Report Suite». «Prelude»-delen av dette stykket var blitt utvikla på scenen, men «Part 1» og «Part 2 (Let it Grow)» vart først spelt etter albumet kom ut. «Let Me Sing Your Blues Away» er den einaste singer-songwriter-songen frå Keith Godchaux. Han vart berre framført på konsertane deira seks gonger, i september 1973 mellom innspelinga og utgjevinga av albumet.
Bandet valde å spele inn plata i det nybygde [[Record Plant#Sausalito|Record Plant]] mellom 4. og 15. august 1973. Det var i [[Sausalito i California|Sausalito]], nær heimen deira i [[San Rafael i California|San Rafael]], og hadde blitt brukt av kollegaene [[New Riders of the Purple Sage]] for det suksessrike albumet deira ''[[The Adventures of Panama Red]]'' (som hadde bidrag frå Hunter og Donna Godchaux).<ref name=DeadDisc /> Den faste lydteknikaren der, Tom Flye, assisterande lydteknikar Tom Anderson og den faste lydmannen til Dead, [[Dan Healy]] gjorde opptaka og miksa plata på [[fleirsporsopptakar|24-spor]].<ref>Wake of the Flood; Rhino/GDR, 2004. Liner Notes: Tom Anderson</ref>
==Utgjeving==
Etter å ha fullført kontrakten deira med [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]], var the Dead no utan plateselskap. Dei valde då å skipe sitt eige sjølvstendige plateselskap for å ha full kontroll over innspelingane sine og slik at dei kunne gjere sideprosjekt. Lesh forklarte «Me eigde alt vårt eige lydsystem. Me hadde eigne folk som tok seg av booking og reiseplanlegginga. Det verka som å ha sitt eige plateselskap var verdt å prøve. Ingen kunne sjå nokre bakdelar med det.»<ref name=search /> Medan trykkinga av eigne plater gjekk greitt, var det å setje opp eit distribusjonsnettverk og konkurrere med eksisterande kanalar nær umogeleg og det varte ikkje lenge. Til slutt enda dei opp med ein meir tradisjonell modell der dei finansierte og produserte innspelingane sine sjølv, og [[United Artists|United Artists Records]] trykte og distribuerte dei.<ref name=search/>
Det vart gjeve ut to singlar frå albumet: «Let Me Sing Your Blues Away» ([[A- og B-side|med]] «Here Comes Sunshine») etterfølgd av «Eyes of the World» (med «Weather Report Part I»). Ingen av dei gjekk inn på listene. Det tidlegare selskapet til bandet svarte med å gje ut samleplater og arkivplater og byrja med ''[[Skeletons from the Closet: The Best of Grateful Dead|Skeletons from the Closet]]'', berre månader etter utgjevinga av ''Wake of the Flood''.
Alle songane utanom «Let Me Sing Your Blues Away» og dei første delane av «Weather Report Suite» vart verande på setlista så lenge bandet eksisterte (men «Here Comes Sunshine» vart ikkje spelt frå 1975 til 1991).
Då selskapet til bandet kollapsa i 1976, var det ikkje mogeleg å få tak i ''Wake of the Flood'' i mange år. United Artists gav ut eit mindre opplag av plata på etiketten Liberty i 1979. Albumet vart tilgjengeleg att då det kom på CD i 1988. I 2004 vart det ommastra og utvida med bonusspor for plateboksen ''[[Beyond Description (1973–1989)|Beyond Description]]'' i oktober 2004. Den utvida versjonen vart gjeven ut som ei separat plate i 2006.<ref>{{cite web |url=http://www.discogs.com/Grateful-Dead-Wake-Of-The-Flood/master/18545|title=Discography – Wake of the Flood|work=discogs.com}}</ref>
==Innhald==
Alle songane er skrivne av [[Jerry Garcia]] og [[Robert Hunter]] og all solovokal av Jerry Garcia, utanom der andre er nemnde.
{{Sporliste
| overskrift = Side ein
| ekstra kolonne = Solosongar
| tittel1 = Mississippi Half-Step Uptown Toodeloo
| lengd1 = 5:42
| tittel2 = Let Me Sing Your Blues Away
| merknad2 = [[Keith Godchaux]] og Hunter
| lengd2 = 3:15
| ekstra2 = Keith Godchaux
| tittel3 = Row Jimmy
| lengd3 = 7:11
| tittel4 = Stella Blue
| lengd4 = 6:22
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side to
| ekstra kolonne = Solosongar
| tittel5 = Here Comes Sunshine
| lengd5 = 4:37
| tittel6 = Eyes of the World
| lengd6 = 5:16
| tittel7 = Weather Report Suite»
*«Prelude» {{small|([[Bob Weir]])}}
*«Part I» {{small|([[Eric Andersen]], Weir)}}
*«Part II (Let it Grow)» {{small|([[John Perry Barlow]], Weir)}}
| lengd7 = 12:41
| ekstra7 = Bob Weir
}}
{{Sporliste
| overskrift = Bonusspor på 2004- og 2006-utgåva
| tittel8 = Eyes of the World
| merknad8 = konsertopptak frå 7. september 1973 i [[Nassau Veterans Memorial Coliseum|Nassau Coliseum]] i Uniondale
| lengd8 = 17:02
| tittel9 = Weather Report Suite
| merknad9 = akustisk demo
| lengd9 = 12:36
| låtskrivar9 = Weir, Andersen, Barlow
| ekstra9 =
| tittel10 = China Doll
| merknad10 = unytta opptak
| lengd10 = 4:02
}}
==Medverkande==
'''Grateful Dead'''
*[[Jerry Garcia]] – [[gitar]], [[pedalsteelgitar]], vokal
*[[Donna Jean Godchaux]] – vokal
*[[Keith Godchaux]] – [[klaverinstrument]], vokal
*[[Phil Lesh]] – [[bassgitar]]
*[[Bill Kreutzmann]] – [[trommer]]
*[[Bob Weir]] – gitar, vokal
'''Andre medverkande'''
*[[Bill Atwood]] – trompet
*[[Vassar Clements]] – fiolin
*Joe Ellis – trompet
*[[Martín Fierro]] – saksofon (alt, tenor)
*Sarah Fulcher – vokal
*[[Matthew Kelly]] – munnspel
*Frank Morin – saksofon (tenor)
*Pat O'Hara – trombone
*[[Doug Sahm]] – [[bajo sexto]]
*Benny Velarde – [[timbales]]
==Salslister==
''[[magasinet Billboard|Billboard]]''
{| class="wikitable"
!align="left"|År
!align="left"|Liste
!align="left"|Plassering
|-
|align="left"|1973
|align="left"|Pop Albums
|align="left"|18<ref name="Strong2002">{{cite book|last=Strong|first=Martin Charles|title=The Great Rock Discography|url=https://books.google.com/books?id=DE9qW3YfHG4C&pg=PT445|accessdate=2. desember 2014|year=2002|publisher=Canongate|isbn=9781841953120|page=445}}</ref>
|-
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Wake of the Flood|Wake of the Flood]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. juni 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{GratefulDead}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1973]]
[[Kategori:Album produserte av Bill Kreutzmann]]
[[Kategori:Album produserte av Bob Weir]]
[[Kategori:Album produserte av Donna Jean Godchaux]]
[[Kategori:Album produserte av Jerry Garcia]]
[[Kategori:Album produserte av Keith Godchaux]]
[[Kategori:Album produserte av Phil Lesh]]
[[Kategori:Arista Records-album]]
[[Kategori:Grateful Dead-album]]
[[Kategori:Grateful Dead Records-album]]
[[Kategori:Rhino Records-album]]
[[Kategori:Plateomslag av Rick Griffin]]
p36oiagp8hgmn4gcwr321534hzj5u8q
Shogo Yoshikawa
0
368162
3400300
3395372
2022-08-26T19:39:56Z
Makenzis
82836
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballspelar
|namn=Shogo Yoshikawa
|posisjon=Midtbane
|år=2014-2015<br/>2016-<br>2019<br>2020-
|klubbar={{JPN}} [[Zweigen Kanazawa]]<br/>{{JPN}} [[Vanraure Hachinohe]]<br/>{{MNG}} [[Ercjim FC]]<br />{{LTU}} [[FK Banga Gargždai|FK Banga]]
|kampar(mål)= {{0}}? (?)<br>{{0}}? (?)<br>{{0}}? (?)<br>74 (8)
}}
'''Shogo Yoshikawa''' ({{fødd|8. april|1995|Yoshikawa}}) er ein [[Japan|japansk]] [[fotball]]spelar. Han har spela for klubbane [[Zweigen Kanazawa]], [[Vanraure Hachinohe]], [[Ercjim FC]] og litauiske [[FK Banga Gargždai|Banga]].<ref>https://alyga.lt/zaidejas/shogo-yoshikawa</ref>
==Bakgrunnsstoff==
*{{J.League player}}
{{Fotballspire}}
[[Kategori:Japanske fotballspelarar]]
k26rs3hbyg0w32tkk8pz6doh6sxrpgy
K-278 «Komsomolets»
0
370138
3400292
3154069
2022-08-26T13:28:15Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:DN-SN-87-07042-Mike class submarine-1 Jan 1986.JPEG|mini|K-278 1. januar 1986]]
'''K-278 «Komsomolets»''' var ein sovjetisk ubåt som sokk i 1989, 180 km sørvest for [[Bjørnøya]].<ref name="TU">{{Citation|title=20 år siden Komsomolets|url=https://www.tu.no/artikler/20-ar-siden-komsomolets/256270|website=Tu.no|date=2009-04-07|accessdate=2019-07-12|language=no}}</ref> 42 av mannskapet på 69 personar døydde.<ref>{{Citation|title=Dødsmaskinen som ble en dødsfelle|url=https://www.nrk.no/finnmark/xl/dodsmaskinen-som-ble-en-dodsfelle-1.14489813|website=NRK|date=2019-04-07|accessdate=2019-07-08|language=nb-NO|first=Jan Harald|last=Tomassen}}</ref> [[Atomreaktor]]en og atomvåpen sokk også.<ref name=TUsitatVåpenReaktor>[https://www.tu.no/artikler/20-ar-siden-komsomolets/256270 20 år siden Komsomolets]. «Reaktoren i Komsomolets inneholder flere radioaktive stoffer. Atomstridshodene består av en blanding av uran og plutonium. I 1999 ble mindre utslipp fra reaktoren registrert nær vraket. Reaktoren er konstruert for å tåle korrosjon i 2000 år, mens stridshodene ikke er beskyttet mot sjøvann og vil korrodere tidligere»</ref>
==Sjå òg==
*[[Atomubåtar som har gått ned]]
*[[Tapte russiske eller sovjetiske ubåtar]]
*[[Liste over atomubåtar]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{spire|historie|Sovjetunionen}}
[[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]]
[[Kategori:Sovjetiske ubåtar]]
[[Kategori:Skip frå 1983]]
[[Kategori:Hendingar i 1989]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1989]]
[[Kategori:Forliste skip]]
0cbyxj8ragohbercu724yzqz5yq471r
Russiske marinefartøy i aktiv teneste
0
370933
3400265
3398315
2022-08-26T12:13:17Z
Ranveig
39
Rett.
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]]
[[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]]
Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022.
==Inndeling av flåten==
[[Den russiske marinen]] er delt inn i
*[[Nordflåten]]
*[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]]
*[[Svartehavsflåten]]
*[[Austersjøflåten]]
*[[Den kaspiske flotiljen]]
==Fartøy i teneste==
;Oversyn
{{Div col|colwidth=22em}}
* 1 [[hangarskip]]
* 2 [[slagkryssar]]ar
* 2 [[kryssar]]ar
* 10 [[jagar]]ar
* 11 [[fregatt]]ar
* 81 [[korvett]]ar
* 20 amfibiekrigsskip
* 40 [[landgangsfartøy]]
* 18 etterretningsskip og andre spesialskip
* 4 patruljesskip
* 56 [[patruljebåt]]ar
* 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar
* 11 ubåtar med ballistiske missil
* 10 ubåtar med styrte missil
* 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar
{{div col end}}
===Hangarskip===
*Kuznetsov-klassen
:*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref>
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) -->
</gallery>
===Slagkryssarar===
*Kirov-klassen
:*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref>
:*«Pjotr Velikij» '[[Peter den store]]'
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen
</gallery>
===Kryssarar===
*Slava-klassen
:*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]].
:*«Varjag»
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen
</gallery>
===Jagarar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br/>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad. Ein annan jagar har ukjend status. ''Udaloy-klasse'' er ei NATO-nemning
|-
| [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status.
|}
===Fregattar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] ||
|-
| [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref>
|-
| [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] ||
|-
| [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] ||
|}
===Korvettar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] ||
|-
| [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning.
|-
| [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] ||
|-
| [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klasse'' er ei NATO-nemning.
|-
| [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] ||
|-
| [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] ||
|-
| [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] ||
|-
| [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status
|-
| [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] ||
|-
| [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] ||
|}
===Amfibiekrigsskip===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:Saratov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Skipa har port i hekken. Skipa kan gjere strandhogg. [[Djupgang]]en er 4,5 meter. Eit av skipa har ukjend status.
|-
| [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status.
|-
| [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || I 2018 var eit av fartøya framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref>
|}
===Landgangsfartøy===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] ||
|-
| [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] ||
|-
| [[Dyugon-klassen]] (russisk Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] ||
|-
| [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] ||
|-
| [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || ||
|-
| [[BK-18]] || 2 || ||
|}
===Etterretningsskip og andre spesialskip===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Moma-klassen]] || 2 || [[Fil:SSV-416_"Jupiter"_1.jpg|200px]] ||
|}
*Alpinist-klassen, 2 fartøy
*[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning
:*«Fedor Golovin»
:*«Kurily» (russisk Курилы)
:*«Tavrija» (russisk Таврия)
:*«Karelija»
:*«Priazovje» (russisk Приазовье)
:*«Viktor Leonov»
:*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator»
*[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]]
:*«Belomore»
*[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]]
:*«Jurij Ivanov»
:*«Ivan Khurs» (russisk Иван Хурс)
*Baklan-klassen
:*KSV-2168
*Marskalk Nedelin-klassen
:*«Marskalk Krylov»
*Prosjekt 22010-klassen
:*«Jantar» (russisk Янтарь)
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen
File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen
File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen
File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen
</gallery>
===Patruljeskip===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] ||
|}
===Patruljebåtar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] ||
|-
| [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] ||
|-
| [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] ||
|-
| [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle'
|}
*[[Dockstavarvet IC16M-klassen]], dei 12 fartøya er av IC16MII-typen. Biletet under viser ein annan type frå same klasse, IC16MIII-typen, i teneste for Polen:
<gallery>
File:SG-213 border patrol boat, Gdynia, 20090705.jpg
</gallery>
===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge ===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Natya-klassen]] (NATO-nemning)<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> || 7 || [[File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|200px]] ||
|}
*Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 23 i teneste.
*Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 2 i teneste.
*minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref>
:*Om lag 9 i teneste.
*Alexandrit-klassen
:*2 i teneste.
<gallery class="center" heights="150px" widths="200px">
File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen
File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida
File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen
</gallery>
===Ubåtar med ballistiske missil===
Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar.
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] ||
|-
| [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad.
|-
| [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021.
|}
===Ubåtar med styrte missil===
Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Dei er kjernekraftdrivne.
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Endå ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025.
|-
| [[Severodvinsk-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning.
|}
===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar===
====Kjernekraftdrivne====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Sierra II-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]]) || 2 || [[File:Sierra_class_SSN.jpg|200px]] ||
|-
| [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status.
|-
| [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera han frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''.
|}
====Dieseldrivne (også kalla ''konvensjonelle ubåtar'')====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] || 11 || [[File:Submarine Kilo class.jpg|200px]] || Fire ubåtar har ukjend status.
|-
| [[Ubåtklassen Kilo|forbetra Kilo-klasse]] || 9 || [[File:«Ростов-на-Дону».jpg|200px]] ||<ref name="russianships1">{{cite web |url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm |title=Large submarines - Project 877, 636 |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm |archive-date=2018-12-02 |url-status=live}}</ref>
Endå ein ubåt vart sjøsett i 2021.
|-
| [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] || 1 || [[File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|200px]] || Endå ein ubåt har komme frå skipsverftet. Testing pågjekk i desember 2021 før han skulle i teneste.<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22. januar 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23. februar 2014 |url-status=live}}</ref>
|}
===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar===
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| Bygt om frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] || 1 || [[File:Delta Stretch class SSN.svg|200px]] || Ubåten er [[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]].
|-
| Bygt om frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 1 || [[File:Delta IV Stretch class SSN.svg|200px]] || Ubåten er [[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]]
|-
| [[Sarov-klassen]] || 1 || [[File:Sarov class SS.svg|200px]] || Ubåten er [[«Sarov», B-90]]. Lengda er 98 m.
|-
| [[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen, ei NATO-nemning) || 2 || [[File:Uniform_pr1910_color.svg|200px]] || Ubåtane vart omtalt som aktive, så seint som 2016.<ref>{{cite web |url=http://www.hisutton.com/Project%201910%20UNIFORM%20Class.html |title=Project 1910 Uniform class |first=H.I.|last=Sutton |date=14 July 2016 |website=Covert Shores}}</ref>
|}
*[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]], 2 ubåtar i teneste
*[[Konsul-klasse djupvassfartøy|Konsul-klasse djupvassfartøy]], 2 fartøy i teneste
===Hjelpefartøy===
====Forsyningsfartøy====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Vytegrales-klassen]] (engelsk transkripsjon) || 1 || [[File:Yamal on collision.jpg|200px]] || <ref>{{cite web |url=http://russianships.info/razvedka/596.htm |title=Поисково-спасательные корабли прокта 596П |trans-title=Search and rescue ships of Project 596P |website=Russianships.info |language=ru |access-date=2019-10-07}}</ref>
[[Logistikk]]-fartøy.
|-
| [[Muna-klassen]] (NATO-nemning) || 6 || [[File:«Перея́слав» A512.jpg|200px]] || Har i oppgåve frakte ammunisjon langs kyststrekningar. Biletet viser eit fartøy i ukrainsk teneste. Då det var i sovjetisk teneste var fartøyet i Muna-klassen.
|-
| [[AMGA/Daugava]] || 1 || [[File:Транспорт вооружений Даугава.jpg|200px]] || Lastefartøy for ballistiske missil
|-
| [[Dubnyak-klassen]] || 2 || [[File:«ВТР-79».jpg|200px]] || Lastefartøy for ammunisjon
|-
| [[Prosjekt 20180]] || 1 || [[File:Supply ship Academic Kovalev goes to sea trials 03.jpg|200px]] || Lastefartøy for ammunisjon.<ref>{{Cite web |url=https://www.offshore-energy.biz/zvezdochka-shipyard-to-start-construction-of-russian-navy-new-transport-ship/ |title=Zvezdochka Shipyard to Start Construction of Russian Navy New Transport Ship |date=2011-11-18 |website=Offshore Energy |language=en-US |access-date=2020-04-16}}</ref> Namn på fartøy: «Akademik Kovalyov», engelsk transkripsjon («Академик Ковалёв»)
|-
| [[Elbrus-klassen]] || 2 || [[Fil:Logistic_support_vessel_Vsevolod_Bobrov.jpg|200px]] || [[Longvinik-klassen]] er eit anna namn.
Det andre skipet kom i teneste i 2021.<ref>{{Cite web|url=https://tass.ru/armiya-i-opk/12076339|title=Судостроительный завод "Северная верфь" передал ВМФ судно "Всеволод Бобров"|website=ТАСС}}</ref>
|}
*Luza-klassen, 3 tankfartøy for brennstoff for missil
*Vala-klassen, 2 tankfartøy for spesialavfall
*Amguema-klassen, 1 logistikk-fartøy for polare strøk
*Yuniy Partizan-klassen (NATO-nemning), 1 logistikk-fartøy
*[[Prosjekt 1807]], eitt fartøy for frakt av våpen
====Redningsfartøy/hjelpefartøy for undervassfartøy====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| einskild-fartøy || 1 || [[File:Kommuna_rescue_ship_2008_G2.jpg|200px]] || Bergingsfartøyet er «Kommuna».
|-
| [[Kashtan-klassen]] (NATO-nemning) || 1 || [[File:KIL-158 2012 G2.jpg|200px]] ||
|}
*«[[23040-prosjektet]]», 24 fartøy
*[[05360-prosjektet]], 4 fartøy
*[[El'brus-klassen]], 1 fartøy
====Tenderar====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Pelym-klassen]] (NATO-nemning) || 17 || [[File:Корабли - panoramio (18).jpg|200px]] || Desse [[tender]]ane (ein type hjelpefartøy) driv med avmagnetisering (''degaussing/deperming'') av andre fartøy.
|}
*[[Malina-klassen]], 3 fartøy
*[[Oskol-klassen]], 2 fartøy
*«[[304-prosjektet]]», 19 fartøy
====Taubåtar====
*527-prosjektet, 1 fartøy
*fartøyklassen Okhtenskiy/Goliat, 3 fartøy
*fartøyklassen Pamir/Ingul, 3 fartøy
*5757-prosjektet, 2 fartøy<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*745-prosjektet,<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> 16 fartøy
*745 MB-prosjektet, 1 fartøy
*745 MBS-prosjektet, 1 fartøy
*563-prosjektet, 4 fartøy
*[[Neftegaz-klassen]], 1 fartøy, 1 fartøy
*714-prosjektet,<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> 7 fartøy
*[[Sliva-klassen]], 3 fartøy, også kalla 712-prosjektet<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref><ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref>
*22870-prosjektet,<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> 5 fartøy
*02980-prosjektet, 4 fartøy
*90600-prosjektet,<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="flotprom.ru"/><ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> 12 fartøy
*16609-prosjektet,<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref><ref name="rusnavy1"/><ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> 15 fartøy
*23470-prosjektet, 2 fartøy
*[[Katun I-klassen]], 6 fartøy, også kalla «prosjekt 1893 Plamya»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*Gryn-klassen
:*8 fartøy er i teneste
*Vikhr-klassen
:*4 fartøy er i teneste
*Sorum-klassen
:*14 fartøy er i teneste
==== Forsyningsskip som leverer fossilt drivstoff====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Boris Tsjilikin-klassen]] || 3 || [[File:Large_ocean_tanker_"Dnestr"_in_1993.JPEG|200px]] || Havgåande tankar som kan losse drivstoff mens fartøyet framleis siglar. Fartøyklassen vert også kalla «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» eller ''Boris Chilikin Class''. Det første fartøyet var «Борис Чиликин».
|-
| [[Uda-klassen]] || 2 || [[File:A starboard bow view of the Russian Uda-class replenishment oiler SHEKSNA.jpg|200px]] || Havgåande tankar
|-
| [[Altay-klassen]] || 4 || [[File:Tanker ALTAI (russ.) (Kiel 54.712).jpg|200px]] ||
|-
| [[Dubna-klassen]] || 3 || [[File:Medium ocean tanker "Pechenga" in 1994.JPEG|200px]] || Fartøya er «Dubna», «Petsjenga» (russisk Печенга) og «Irkut».
|-
| [[Kaliningradneft-klassen]] || 3 || [[File:Soviet replenishment tanker Argun, 1990.JPEG|200px]] ||
|}
*fartøyklassen «prosjekt 6404», eitt fartøy<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref>
*[[Dora-klassen]], eitt fartøy
====Støttefartøy for test-fase ====
*[[11982-prosjektet]], 3 fartøy inkludert «Seliger»
====Sjømålingsfartøy====
*860-prosjektet, 1 fartøy
*861-prosjektet,<ref name="autogenerated2">{{cite web |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551 |title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии |trans-title=Russian ship "Smetlivy" left the coast of Syria |date=21 May 2012 |website=Flot.com |language=ru |access-date=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551 |archive-date=2014-02-21 |url-status=live}}</ref> 13 fartøy
*852-prosjektet, 1 fartøy
*862-prosjektet, <ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> 12 fartøy
*865-prosjektet, 2 fartøy
*872-prosjektet, 21 hydrografi-skip
*872E-prosjektet, 1 skip<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>
*V19910-prosjektet, 1 skip<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref>
*[[23370Г-prosjektet]], 3 båtar, skrog har [[katamaran]]-form
*[[20180-prosjektet]], fartøyet er «Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка | MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (engelsk transkripsjon) og taubåten/redningsfartøyet brukast under testinga av [[Undervassfartøyet Poseidon|Poseidon]] (ei «undervass-drone»).
*[[20183-prosjektet]], 1 fartøy
*[[02670-prosjektet]], 1 fartøy
*[[19910-prosjektet]], 1 fartøy
*[[19920-prosjektet]], 10 fartøy
*[[23040G-prosjektet]], 5 fartøy
====Isbrytarar====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[97-prosjektet]] || 4 || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] || [[Isbrytar]]ar, diesel-elektriske
|-
| [[21180-prosjektet]] || 1 || [[File:«Илья_Муромец».jpg|200px]] || Isbrytaren «Ilya Muromets» (engelsk transkripsjon) er dieselelektrisk
|}
====Hospitalskip====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Ob-klassen]] || 3 || [[File:2012-09-14 Севастополь. Плавучий госпиталь "Енисей" (3).jpg|200px]] || [[Hospitalskip]]a er [[«Yenisey»]] (engelsk transkripsjon), [[«Svir»]] og [[«Irtysh»]] (engelsk transkripsjon).
|}
====Treningsskip====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:15%;"| Klasse
! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[Smolnyy-klassen]] (engelsk transkripsjon, russisk Смольный) || 2 || [[File:Russian Navy 310 Perekop MOD 45164814.jpg|200px]] || Også kalla 887-prosjektet
|}
====Museumsskip====
{|class="wikitable" style="width:90%;"
|-
! style="width:20%;"| Bilete
! style="width:20%;"| Detaljar
|-
| [[File:Cruiser_Aurora.jpg|200px]] || Kryssaren «[[kryssaren Aurora frå 1903|Aurora]]» er frå 1903.
|}
==Sjå også==
*[[Russiske marinefartøy etter prosjektnummer]]
==Referansar==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Den russiske marinen]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]
57wqw3h14mm1tnlcxdrhrzmbuzah4qj
Twilight Zone av Golden Earring
0
373956
3400273
3385271
2022-08-26T12:30:24Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| namn = Twilight Zone
| format = Singel
| artist = [[Golden Earring]]
| album = [[Cut av Golden Earring|Cut]]
| B-side = King Dark
| utgjeve = November 1982 (USA)<br>10. juli 1982 (internasjonalt)
| innspelt = 1982
| sjanger = [[Rock]], [[new wave]], [[hardrock]]
| lengd = 7:58 <small>(album)<br />4:49 <small>(singel)</small>
| selskap = 21/[[Polygram Records|Polygram]]
| låtskrivar = [[George Kooymans]]
| produsent = [[Schell Schellekens]]
}}
«'''Twilight Zone'''» er ein song frå 1982 av det [[nederland]]ske bandet [[Golden Earring]]. Han vart skriven av gitaristen i bandet, [[George Kooymans]], som vart inspirert etter å ha lese ei bok av [[Robert Ludlum]], ''[[romaen The Bourne Identity|The Bourne Identity]]''. «Twilight Zone» kom ut i 1982 på albumet deira ''[[Cut av Golden Earring|Cut]]'' og hyllar fjernsynsserien frå 60-talet ''[[TV-serien The Twilight Zone (1959)|The Twilight Zone]]''. Han låg meir enn eit halvt år (27 veker) inne på den amerikanske poplista og vart den einaste songen deira som nådde topp 10 på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] (songen nådde 16. plassen på [[magasinet Cashbox|Cashbox]]-lista) og gjekk til topps på ''Billboard'' [[Hot Mainstream Rock Tracks|Top Album Tracks]], den einaste førsteplassen deira i Amerika.<ref>[[Joel Whitburn|Whitburn, Joel]] (2010). ''The Billboard Book of Top 40 Hits',' 9th Edition (Billboard Publications), page 259.</ref>
Dei talte linjene i starten av songen og korvokalen på refrenget vert utført av [[Barry Hay]]. Hay syng òg solo på andre halvdel av versa. Kooymans syng solo på førte halvdel av versa og refrenget.
Musikkvideoen vart regissert av [[Dick Maas]] og syner songaren Barry Hay som spion.
==Innhald==
;7" single
{{sporliste
| overskrift = Side A
| tittel1 = Twilight Zone
| merknad1 = videoutgåve
| lengd1 = 4:49
}}
{{sporliste
| overskrift = Side B
| tittel1 = King Dark
| lengd1 = 3:35
}}
;12"-singel
{{sporliste
| overskrift = Side A
| tittel1 = Twilight Zone
| merknad1 = albumversjon
| lengd1 = 7:58
}}
{{sporliste
| overskrift = Side B
| tittel1 = King Dark
| lengd1 = 3:35
}}
== Salslister ==
{{col-begin}}
{{col-2}}
=== Vekeslister ===
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1982–83)
!Plassering
|-
|Belgia
| style="text-align:center;"|5
|-
|Canada [[magasinet RPM|''RPM'']] Top Singles
| style="text-align:center;"|12
|-
|Nederland ([[Nederlandsk Topp 40]])<ref>{{cite web |url=http://www.radio538.nl/web/show/id=44685/chartid=6388 |title=De Nederlandse Top 40, week 37, 1982 |accessdate=2008-02-18}}</ref>
| style="text-align:center;"|1
|-
|Nederland ([[Single Top 100]])<ref name="translate.google.com">https://translate.google.com/translate?hl=en&sl=nl&tl=en&u=https%3A%2F%2Fdutchcharts.nl%2Fjaaroverzichten.asp%3Fyear%3D1972%26cat%3Ds&sandbox=1</ref>
| style="text-align:center;"|2
|-
|US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref name="Allmusic Charts">[{{Allmusic|class=artist|id=p4379/charts-awards/billboard-singles|pure_url=yes}} Golden Earring ''Billboard'' Singles Charts Performance] at [[AllMusic]]</ref>
| style="text-align:center;"|10
|-
|US [[magasinet Billboard|''Billboard'']] [[Hot Mainstream Rock Tracks|Mainstream Rock]]<ref name="Allmusic Charts" />
| style="text-align:center;"|1
|-
|US [[magasinet Cashbox|''Cash Box'']] Top 100<ref>{{cite web |url=http://cashboxmagazine.com/archivess/80_files/19830409.html |title=CASH BOX Top 100 Singles – Week ending 9. april 1983 |accessdate=2017-12-23 |url-status=bot: unknown |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120913113203/http://cashboxmagazine.com/archives/80s_files/19830409.html |archivedate=13. september 2012 }}[[magasinet Cashbox|''Cash Box'' magazine]].</ref>
|align="center"|16
|}
{{col-2}}
=== Årslister ===
{| class="wikitable sortable"
|-
!align="left"|Liste (1983)
! style="text-align:center;"|Plassering
|-
|Canada<ref>{{cite web|title=Top Singles - Volume 39, nr. 17, Desember 24 1983|website=Collectionscanada.gc.ca|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.6699&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062}}</ref>
| style="text-align:center;"|93
|-
|Nederland (Nederlandsk Topp 40)<ref>{{cite web |url=http://www.radio538.nl/web/show/id=44685/chartid=6388 |title=De Nederlandse Top 40, week 37, 1982 |accessdate=2008-02-18}}</ref>
| style="text-align:center;"|13
|-
|Nederland (Single Top 100)<ref name="translate.google.com"/>
| style="text-align:center;"|20
|-
|U.S. ''Billboard'' Hot 100<ref>[http://www.musicoutfitters.com/topsongs/1983.htm Musicoutfitters.com]</ref>
| style="text-align:center;"|19
|-
|}
{{col-end}}
== Andre versjonar==
[[William Shatner]] spelte inn songen i 2011 på albumet hans, ''[[Seeking Major Tom]]''.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Twilight Zone (Golden Earring song)|Twilight Zone (Golden Earring song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. november 2019.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
* {{MetroLyrics song|golden-earring|twilight-zone}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Golden Earring}}
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:Songar på toppen av Billboard Mainstream Rock-lista]]
[[Kategori:Nederlandske new wave-songar]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Nederland]]
[[Kategori:Golden Earring-songar]]
[[Kategori:PolyGram-singlar]]
[[Kategori:Songar skrivne av George Kooymans]]
0o1n0cgk7bp3uyn6rfj2907rej4syu6
Mastodonsaurus
0
374471
3400387
3400257
2022-08-27T11:50:20Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
}}
'''Mastodonsaurus''' er ei utdøydd [[amfibium|amfibieslekt]] i ordenen [[Temnospondyli]] i underklassen [[panserpadder]]. Kraniet var omtrent ein meter langt frå snute til nakke, og er til no den største, kjende amfibia. Utforminga av kroppsskjelettet og sanselinjene på kraniet tyder på at dei levde i vatn. Dei er kjende frå [[mellomtrias]] i Europa.
==Artar==
* {{utdøydd}}''M. jaegeri''
* {{utdøydd}}''M. cappelensis''
* {{utdøydd}}''M. giganteus''
* {{utdøydd}}''M. torvus''
==Galleri==
<gallery>
Mastodonsaurus_DB.jpg|''Mastodonsaurus''
Mastodonsaurus giganteus 2.JPG
Mastodonsaurus3.jpg|''Mastodonsaurus torvus''
Mastodonsaurus giganteus.JPG|Skjelett av ''Mastodonsaurus giganteus'' i [[Staatliches Museum für Naturkunde Stuttgart]]
</gallery>
==Kjelder==
{{refstart}}
*{{citation|title=Mastodonsaurus. | date = 14. februar 2009 | work= Store norske leksikon| accessdate=23. desember 2019 | url = https://snl.no/Mastodonsaurus
}}
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Amfibium frå trias]]
qbxfog0c8uw74dh6fos0re6lsiwrgjw
FK Riteriai
0
375909
3400310
3395377
2022-08-27T00:22:56Z
Makenzis
82836
/* Spelarstall i 2022-sesongen */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fotballag |
lag = FK Riteriai |
fulltnamn = Futbolo klubas Riteriai |
kallenamn = riteriai |
grunnlagt = 2005 |
heimebane = LFF stadionas, <br /> Vilnius |
kapasitet = 5 400 |
styreleiar = {{LTU}} Jan Nevoina |
trenar = {{ESP}} Pablo Villar |
liga = A lyga |
sesong = 2021 |
plassering = 6. plass i [[A lyga]] |
mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=|
venstrearm1=ffff00|kropp1=ffff00|høgrearm1=ffff00|shorts1=ffff00|sokkar1=ffff00|
mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=|
venstrearm2=282146|kropp2=282146|høgrearm2=282146|shorts2=282146|sokkar2=282146|
}}
'''Futbolo klubas Riteriai''' er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[A lyga]]. Han spelar heimekampane sine på [[LFF stadionas]] i [[Vilnius]].
== Historie ==
Futbolo klubas FK Riteriai blei stifta i 2005 i [[Trakai]]. Den gongen blei han kalla FK Trakai.
== Namnehistorie ==
* FK Trakai (2005–2018);
* FK Riteriai (2019–...)
== Merittar ==
* Beste ligaresultat: Nr. 2 i [[A lyga]] i 2015, 2016.
== Sesongar ==
=== FK Trakai (til 28. januar 2019) ===
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2010'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.'''
| bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]'''
| bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://almis.sritis.lt/ltu10lyga2s.html</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2011'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2011.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2012'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2012.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2013'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.'''
| bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#1lyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2014'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2015'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2016'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2017'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2018'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#alyga</ref>
|}
=== FK Riteriai (frå 28. januar 2019) ===
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!Sesong
!Nivå
!Liga
!Plass
!Referansar
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2019'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2020'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref>
|-
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2022'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.'''
| bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]'''
| bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''.'''
| <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2022.html#alyga</ref>
|-
|}
== Spelarstall i 2022-sesongen ==
Per 13. juli 2022.
{{fs start}}
{{fs player|no=88|name=[[Armantas Vitkauskas]]|nat=LTU|pos=GK}}
{{fs player|no=91|name=[[Tomas Čepulis]]|nat=LTU|pos=GK}}
|-----
! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" |
|----- bgcolor="#DFEDFD"
{{fs player|no= 8|name=[[Mindaugas Grigaravičius]]|nat=LTU|pos=MF}}
{{fs player|no=16|name=[[Matas Ramanauskas]]|nat=LTU|pos=MF}}
{{fs player|no=17|name=Povilas Malinauskas|nat=LTU|pos=DF}}
{{fs player|no=19|name=Mantas Leonavičius|nat=LTU|pos=DF}}
{{fs player|no=20|pos=DF|nat=LTU|name=Aleksandras Levšinas}}
{{fs player|no=33|name=Valdemar Borovskij|nat=LTU|pos=DF}}
{{fs player|no=28|name=Rokas Filipavičius|nat=LTU|pos=MF}}
{{fs player|no=39|name=[[Ebuka Onah]]|nat=Nigeria|pos=FW}}
{{fs player|no=|nat=BRA|pos=DF| name=[[João William]]}}
{{fs end}}
== Kjende spelarar ==
* {{LTU}} [[Deividas Česnauskis]] (2014–2018)
* {{RUS}} [[Dinijar Biljaletdinow]] (2017–2018)
== Managerar ==
* {{LTU}} Edgaras Jankauskas (2014)
* {{LTU}} Virmantas Lemežis (2014)
* {{LTU}} Valdas Urbonas (2015 – 2016)
* {{BLR}} Albert Ribak (2016)
* {{UKR}} Serhij Kovaljec (2016 – 2017)
* {{RUS}} Oleg Vasiljenko (2017 – 2018)
* {{LTU}} Virmantas Lemežis (2018)
* {{ESP}} José Antonio Vicuna (2018)
* {{BLR}} Albert Ribak (2018)
* {{LTU}} [[Aurelijus Skarbalius]] (2018 – 2019)<ref>http://www.fkt.lt/7373-2/</ref><ref>http://fkriteriai.lt/2019/07/a-skarbalius-traukiasi-is-riteriu/</ref>
* {{BLR}} Albert Ribak (2019)
* {{LTU}} Mindaugas Čepas (2020)<ref>http://fkriteriai.lt/2020/01/riterius-treniruos-m-cepas/</ref>
* {{POL}} Janusz Niedzviedz (2020)
* {{POR}} Miguel Moreira (2021)<ref>https://alyga.lt/naujiena/issiskyre-riteriu-ir-m-moreiros-keliai/7407</ref>
* {{SVE}} [[Glenn Ståhl]] (januar 2022 mai 2022)<ref>https://alyga.lt/naujiena/riterius-paliko-vyr-treneris-g-stahlis/7654</ref>
== Kjelder ==
<references />
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://fkriteriai.lt/ Offisiell nettstad]
* [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/trak-fk/17673/ FK Riteriai] på Soccerway
{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Riteriai}}
[[Kategori:Litauiske fotballag]]
[[Kategori:Vilnius]]
[[Kategori:Skipingar i 2005]]
2yll1mz74wnbqta9ckd4px1jp9m0xkk
Ultravox
0
381640
3400347
3373633
2022-08-27T07:50:02Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Ultravox
| bilete = Ultravox Brilliant Tour London 2012.jpg
| bilettekst = Ultravox i 2012 på ein konsert i [[Hammersmith Apollo]] i London under «Brill!ant»-turneen.
| bakgrunn = gruppe
| alias = {{hlist|Tiger Lily <small>(1974–1975)</small>|ymse andre namn <small>(1975–1976)</small>|Ultravox! <small>(1976–1978)</small>}}
| opphav = London i England
| sjanger = {{hlist|[[Synthpop]]|[[new wave]]|{{nowrap|[[post-punk]]}} {{small|(tidleg)}}}}
| aktive år = {{hlist|1974–1988|1992–1996|2008–2017}}
| selskap = {{hlist|[[Island Records|Island]]|[[Chrysalis Records|Chrysalis]]|[[EMI Records|EMI]]|[[PolyGram]]}}
| tilknytta artistar = [[Visage]]
| nettstad = www.ultravox.org.uk
| tidlegare medlemmer = [[Chris Cross]]<br>[[John Foxx]]<br>[[Stevie Shears]]<br>[[Warren Cann]]<br>[[Billy Currie]]<br>[[Robin Simon]]<br>[[Midge Ure]]<br>[[Mark Brzezicki]]<br>[[Tony Fenelle]]<br>Gerry Laffy<br>Neal Wilkinson<br>Jackie Williams<br>[[Sam Blue]]<br>[[Vinny Burns]]<br>Tony Holmes<br>Gary Williams
}}
'''Ultravox''' (tidlegare skrive '''Ultravox!''') var eit britisk [[new wave]]-band, skipa i London i april 1974 som '''Tiger Lily'''. Mellom 1980 og 1986 gav dei ut sju topp 10-album og sytten topp 40-singlar i Storbritannia. Den mest suksessrike av desse var «[[songen Vienna|Vienna]]» i 1980.
Frå 1974 til 1979 var songaren [[John Foxx]] frontmann og den drivande krafta bak Ultravox. Foxx slutta i mars 1979 for å satse på ein solokarriere og [[Midge Ure]] tok over som frontmann, songar og gitarist i oktober 1979, etter at han og klaverspelaren [[Billy Currie]] hadde arbeidd i lag på studioprosjektet [[Visage]]. Ure revitaliserte bandet og styrte dei mot kommersiell suksess fram til 1988, då gruppa vart oppløyst.
Ei ny besetning, leia av Currie, vart skipa i 1992, men fekk avgrensa suksess med to album som missa salslista og ein veldedig singel som nådde 90. plassen på den britiske singellista.
Den best kjende besetninga med Currie, Ure, bassisten Chris Cross og trommeslagaren Warren Cann kom saman att i 2008 og spelte ei rekkje konsertar i 2009 og 2010, før dei gav ut eit nytt studioalbum, ''[[Brilliant av Ultravox|Brill!ant]]'', i mai 2012. Dette nådde 21. plassen på den britiske albumlista. I november 2013 var Ultravox gjester på fire konsertar i Storbritannia under [[Simple Minds]]-turné. Desse konsertane vart truleg dei siste Ultravox gjorde sidan både Currie og Ure i 2017 indikerte at Ultravox ikkje kom til å kome saman att.
== Historie ==
=== Tidlege år – Tiger Lily: 1974–1976 ===
Bandet vart skipa i april 1974 etter initiativ frå vokalisten og låtskrivaren [[John Foxx|Dennis Leigh]], som då var student ved [[Royal College of Art]], og vart opphavleg kalla [[Tiger Lily frå Storbritannia|Tiger Lily]]. Ei første, ukomplett besetning bestod av Leigh, [[Chris Cross|Chris Allen]], som då kalla seg Chris St. John (bassgitar) og [[Stevie Shears]] (gitar),<ref>{{cite journal |date=September 2006 |title=John Foxx and Ultravox! |magazine=[[magasinet Mojo|Mojo]] |url=http://www.astradyne.org/e/ultravox_music_magazine.htm |accessdate=30. august 2020 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141015100826/http://www.astradyne.org/e/ultravox_music_magazine.htm |archivedate=15. oktober 2014 |df=dmy-all }}</ref> med [[Warren Cann]] (trommer) og [[Billy Currie]] (fiolin) inn i bandet i høvesvis mai og oktober 1974.<ref name="Discog">{{cite web |url=http://www.discog.info/ultravox-interview.html |title=Warren Cann/Ultravox Interview |date=10. desember 1997 |website=Discog.info |accessdate=30. august 2020}}</ref> Gruppa gav ut ein singel i 1975, «[[Ain't Misbehavin'#Tiger Lily-versjonen|Ain't Misbehavin']]», ein versjon av [[Fats Waller]]-songen som vart nytta i ein mjukpornofilm. Seinare endra bandet namn fleire gonger, som The Zips, Fire of London, London Soundtrack, og The Damned, eit namn dei hadde i nokre veker før dei oppdaga at [[The Damned|eit anna band]] alt hadde dette namnet.<ref name="Discog"/>
=== Eksperimentelle år: 1976–1979 ===
==== Ultravox! ====
Bandet fekk rykte på seg som eit godt konsertband, og fekk kontrakt med [[Island Records]] i 1976. Gruppa hadde enno ikkje landa på eit bandnamn, og ønskte å kome med eit endeleg namn. I juli 1976, medan dei arbeidde på det siste stadiet av debutalbumet, kom bandet opp med namnet Ultravox! (utropsteiknet var ein referanse til det tyske [[krautrock]]bandet [[Neu!]], produsert av [[Conny Plank]], som seinare produserte tre Ultravox-album). Samstundes valde Leigh namnet [[John Foxx]] og Allen tok namnet [[Chris Cross]] som scenenamna sine.<ref name="Discog"/> I februar 1977 gav Island ut det sjølvoppkalla debutalbumet deira, ''[[Ultravox! av Ultravox!|Ultravox!]]''.
Som mange andre band som vart skipa i [[Punkrock|punk]] og [[new wave]]-rørslene i Storbritannia, henta Ultravox! inspirasjon frå kunstskulesida av [[glamrock]]en. Musikalsk var Ultravox kraftig inspirert av [[Roxy Music]], [[New York Dolls]], [[David Bowie]] og [[Kraftwerk]].<ref>{{cite web |url=http://www.allmusic.com/artist/ultravox-mn0000809266 |title=Ultravox <nowiki>| Music Biography, Streaming Radio and Discography |</nowiki> AllMusic |last=Ankeny |first=Jason |website=[[AllMusic]] |accessdate=30. august 2020}}</ref> Debutplata deira vart samprodusert av [[Steve Lillywhite]] og [[Brian Eno]]. ''[[Ultravox! av Ultravox!|Ultravox!]]'' selde skuffande og verken albumet eller singelen, «Dangerous Rhythm», gjekk inn på dei britiske listene. Forholda i bandet var stundom tøffe på denne tida, sidan Foxx hadde bestemt seg for å leve utan kjensler, noko han skreiv om på ein song på debutplata, «I Want to Be a Machine».
Ultravox kom saman att i 1977 med den meir punk-prega ''[[Ha!-Ha!-Ha!]]''. Både albumet og den første singelen, «[[ROckWrok]]», selde dårleg, og ingen av dei gjekk inn på salslista. «ROckWrok» hadde ein pønkete tekst i refrenget med orda «Come on, let's tangle in the dark/Fuck like a dog, bite like a shark». Trass i dette vart han spelt på [[BBC Radio 1]]. Sjølv om ''Ha!-Ha!-Ha!'' var dominert av gitar og [[elektrisk fiolin]] var det siste sporet, «Hiroshima Mon Amour», ein prototypisk [[synthpop]]song. Det var ein av dei første songane av eit britisk band med ein trommemaskin (ein [[Roland Rhythm 77]] med førehandsinnstilte rytmar) og ein [[tenorsaksofon]]solo spelt av «cc» i bandet [[Gloria Mundi]]. «Hiroshima Mon Amour» signaliserte ei ny retning for Ultravox. Energien, sinnet og populariteten til punken byrja å dale i 1978,<ref>{{cite book |last=Reynolds |first=Simon |authorlink=Simon Reynolds |date=2004 |title=[[Rip It Up and Start Again: Postpunk 1978–1984]]}}</ref> og den meir kreative britiske pønkarane søkte nye retningar. Dei kalla seg [[new wave|den nye bølgja i Storbritannia]], eller the new wave, i staden for [[punkrock]]-artistar. «Hiroshima Mon Amour» er ein favoritt hos både kritikarar og fansen frå den tidlege perioden til gruppa. Ultravox! framførte òg seinare songen på ''[[The Old Grey Whistle Test]]'' i 1978.
==== Ultravox ====
Tidleg i mars 1978 fekk Stevie Shears, som dei meinte var for avgrensa på gitar, sparken frå bandet etter ein turné i England<ref>{{cite web |url=http://www.discog.info/ultravox-interview2.html |title=Warren Cann/Ultravox Interview |last=Wårstad |first=Jonas |date=27. november 1998 |website=Discog.info |accessdate=30. august 2020}}</ref> og han vart med i [[Cowboys International]] i 1980. Han vart erstatta av [[Robin Simon|Robert Simon]] (tidlegare medlem i [[Ian North]]-bandet [[Neo frå Storbritannia|Neo]]), som i løpet av dei første dagane i bandet endra artistnamnet sitt til Robin Simon.<ref>{{cite web |url=http://www.punk77.co.uk/groups/neo.htm |title=Neo – A Punk History with Pictures. |website=Punk77.co.uk |accessdate=30. august 2020}}</ref> Ei stund inn i 1978 droppa gruppa òg utropsteiknet i bandnamnet og vart berre «Ultravox». Den nye besetninga spelte på [[Reading and Leeds Festivals|Reading-festivalen]] i lag med [[Radio Stars]], [[Penetration]], [[Sham 69]], The Pirates og [[The Jam]], og spelte tidlege versjonar av «Slow Motion» og «Quiet Men» den 27. august 1978.<ref>{{cite web |url=http://www.ukrockfestivals.com/reading-78.html |title=Reading Rock Festival.Reading 1978 |website=Ukrockfestivals.com |accessdate=30. august 2020}}</ref>
Det tredje albumet deira, ''[[Systems of Romance]]'' i 1978, vart spelt inn med produsenten [[Conny Plank]] (produsenten for det tyske electronicabandet [[Kraftwerk]]) og lydteknikaren Dave Hutchins i studioet til Plank på landsbygda i Tyskland. Musikalsk vart albumet markant forskjellig frå dei tidlegare albuma til Ultravox, med synthesizerar som det dominerande instrumentet. Trass i ros frå somme kritikarar, selde albumet dårleg. Sidan ingen av albuma deira hadde hatt suksess vart det stadig meir krangling i bandet, særskild mellom Currie og Foxx.
Island droppa bandet 31. desember 1978 etter eit mislykka forsøk på å marknadsføre albumet i USA. Dette verka å vere spikaren i kista, men Ultravox finansierte på eiga hand ein turné i USA tidleg i 1979. Dei gav seg etter den siste konserten nær San Francisco i mars 1979 då Foxx erklærte at han ønskte å gå solo. Simon vart verande att i USA og vart ei kort stund med i The Futants, eit amerikansk punkband frå New York. Han drog seinare attende til England og slo seg saman med [[Howard Devoto]] for å erstatte gitaristen [[John McGeoch]] i bandet [[Magazine]]. Dei attverande medlemmane reiste attende til Storbritannia. [[Island Records|Island]] droppa dei tre Ultravox-albuma i katalogen sin og gav ut eit samlealbum med høgdepunkt frå desse i 1980, kalla ''[[Three into One]]''.
Foxx signerte kontrakt med Virgin Records og gav ut albumet ''[[Metamatic]]'' i januar 1980. På denne tida hadde Billy Currie henta inn av den gryande stjerna [[Gary Numan]] i 1979 for å spele på ''Old Grey Whistle Test'' med bandet sitt [[Tubeway Army]]. Numan var fan av Ultravox og Currie vart spurt om å spele på det første soloalbumet til Numan, ''[[The Pleasure Principle av Gary Numan|The Pleasure Principle]]'', og den påfølgjande turneen. Warren Cann arbeidde for [[Zaine Griff]], medan Chris Cross spelte nokre konsertar med [[James Honeyman-Scott]] (i [[The Pretenders]]) og Barrie Masters (frå [[Eddie and the Hot Rods]]).
=== Midge Ure-åra: 1979–1988 ===
Bandet såg ut til å vere over, men Ultravox vart så revitalisert av [[Midge Ure]], som kom inn i bandet som vokalist, gitarist og klaverspelar. Han hadde alt hatt litt suksess med det halvvegs glam-aktige bandet [[Slik]] og [[Glen Matlock]] sitt [[The Rich Kids]], og i 1979 spelte han ei kort stund med hardrockbandet [[Thin Lizzy]]. Ure og Billy Currie hadde møtt då dei samarbeidde i [[Visage]], eit studiobasert band front av [[New Romantic]]-ikonet [[Steve Strange]].
Etter forslag frå Visage-trommeslagaren og den felles venen [[Rusty Egan]], spurte Currie Ure om å bli med i Ultravox. Ure fylte både rollene til John Foxx og Robin Simon på det neste albumet til Ultravox, ''[[Vienna av Ultravox|Vienna]]'', der dei tok ei ny musikalsk retning og vart det mest suksessrike albumet deira til då. Som med ''Systems of Romance'', vart det produsert i Tyskland av Conny Plank. Ure kjende til dei tidlegare platene til Ultravox, og likte ''Systems'' så godt at det nye fire mann store bandet spelte songar frå albumet på turnear med Ure. Albumet kom ut på [[Chrysalis Records]] i juni 1980 og gav bandet den første topp 40-hitten deira i Storbritannia med «[[Sleepwalk av Ultravox|Sleepwalk]]» som nådde 29. plassen, medan sjølve albumet nådde 14. plassen. Den andre singelen frå albumet, «[[Passing Strangers]]», nådde berre 57. plassen, men den tredje singelen vart ein stor hitt for dei, [[songen Vienna|tittelsporet]] på albumet (inspirert av [[Carol Reed]]-filmen ''[[The Third Man]]'' frå 1949). I lag med ein nyskapande video, vart singelen den største hitten til Ultravox då han kom ut i januar 1981. Han nådde andreplassen på den britiske singellista, berre bak [[John Lennon]]-songen «Woman» og så [[Joe Dolce]]-songen «[[Shaddap You Face]]»). Med den sterke singelen, gjekk albumet inn att på lista og nådde tredjeplassen tidleg i 1981. Ein fjerde singel frå albumet, «[[All Stood Still]]», nådde åttandeplassen i 1981, og «[[Systems of Romance|Slow Motion]]» frå ''Systems of Romance'' kom ut på ny og nådde 33. plassen same året.
Dette vart raskt etterfølgd av ''[[Rage in Eden]]'' (1981) der bandet igjen drog attende til studioet til Conny Plank for det som kom til å bli ei vanskeleg innspeling. Medan songane på ''Vienna'' hadde blitt framført ein heil del på konsertane før plata vart spelt inn på tre veker, vart ''Rage in Eden'' spelt inn på over tre månadar. Albumet hadde ein lang song i tre delar på den andre sida. Albumet nådde fjerdeplassen på albumlista i Storbritannia, medan dei to singlane frå albumet, «[[The Thin Wall]]» og «[[The Voice av Ultravox|The Voice]]», begge nådde topp 20, og nådde høvesvis 14. og 16. plassen.
Ultravox slo seg saman med produsenten [[George Martin]] for ''[[Quartet av Ultravox|Quartet]]'' i 1982, og denne nådde sjetteplassen i Storbritannia med fire topp 20-singlar: «[[Reap the Wild Wind av Ultravox|Reap the Wild Wind]]» nådde 12. plassen og «[[Hymn av Ultravox|Hymn]]» 11. plassen, begge i 1982. I 1983 nådde «[[Visions in Blue]]» 15. plassen og «[[We Came to Dance]]» 18. plassen. Det var òg det mest suksessrike albumet deira i USA, der det nådde 61. plassen.
Bandet la ut på ein stor verdsturné, kalla Monument Tour, og opptak frå denne kom ut på [[Monument av Ultravox|LP og video]] i 1983, og denne nådde òg topp 10 i Storbritannia.
I 1984 kom ''[[Lament av Ultravox|Lament]]'' som fortsette rekkja av topp 10-album og produserte tre topp 40-hittar, inkludert den internasjonale hitten «[[Dancing with Tears in My Eyes]]» (3. plass i Storbritannia), «[[Lament av Ultravox|Lament]]» (22. plassen) og «[[One Small Day]]» (27. plassen).
Mot slutten av 1984 kom ei samleplate med dei største hittane deira frå 1980-åra ut på ''[[The Collection av Ultravox|The Collection]]''. Før dette albumet kom ein ny singel, «[[Love's Great Adventure]]», som vart mykje spelt på radio denne hausten og til slutt nådde 12. plassen i Storbritannia, i lag med ein populær, [[Indiana Jones]]-aktig video. ''The Collection'' selde til tredobbel platinaplate og nådde andreplassen på den britiske albumlista. Dette var den høgaste plasseringa bandet klarte.
På denne tida var Ure òg medlåtskrivar og medprodusent på [[Band Aid]]-singelen «[[Do They Know It's Christmas?]]» i 1984. Gruppa spelte òg på [[Live Aid]] året etter og spelte fire av hitsinglane sine («Vienna», «Reap the Wild Wind», «Dancing with Tears in My Eyes» og «[[One Small Day]]»). Seinare i 1985 fekk Ure ein solohitt som gjekk heilt til topps på singellista med «If I Was», medan soloalbumet hans ''The Gift'' nådde andreplassen i Storbritannia.
Ultravox kom saman att i 1986, men [[Warren Cann]] fekk sparken frå bandet i byrjinga av innspelinga av ''[[U-Vox]]''. Cann flytta til USA og trekte seg attende frå musikkindustrien for å bli skodespelar i staden. [[Mark Brzezicki]] frå [[Big Country]] vart erstattaren hans. ''U-Vox'' vart sidan skildra av Currie og Ure som «ufokusert». Sjølv om dei fortsette rekkja med topp 10-album i Storbritannia, vart ikkje singlane like populære, noko som til slutt fekk både Ure og Cross til å slutte i bandet. «[[Same Old Story]]» nådde 31. plassen på lista, medan «All Fall Down» nådde 30. plassen i 1986, og «[[All in One Day]]» nådde 88. plassen i 1987. I 1987 valde Ultravox å gje seg etter turneen deira var over, og i 1988 vart bandet oppløyst.<ref>{{cite AV media notes|title=Sinews of the Soul |last=Currie |first=Billy |authorlink=Billy Currie |url=http://www.billycurrie.com/linernotes.html |accessdate=30. august 2020 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061201211827/http://www.billycurrie.com/linernotes.html |archivedate=1. desember 2006 }}</ref> Ure konsentrerte seg så om solokarrieren med varierande suksess, og Cross trekte seg heilt attende frå musikkindustrien og fokusere på ein karriere som psykoterapeut i staden. Billy Currie og Robin Simon kom saman att i 1989 i det kortvarige bandet Humania. Dei spelte nokre konertar, men gav ikkje ut noko album før i 2006, då ''Sinews of the Soul'' kom ut.
Sidan 1979 hadde Ure og Currie òg vore ein del av [[Visage]] på deltid, samstundes med Ultravox. I denne tida hadde Visage gjeve ut to suksessrike album og fått fleire hitsinglar (mellom anna «[[Fade to Grey av Visage|Fade to Grey]]»), men Ure valde å slutte i 1982 for å konsentrere seg om Ultravox. Currie var med Visage fram til 1984.
[[Fil:Midge April84.JPG|mini|Ultravox-vokalisten Midge Ure på scenen i april 1984]]
=== Etter-Midge Ure: 1992–1996 ===
Utan nokre av dei andre originale medlemmane, starta Currie Ultravox opp att i 1992 med vokalisten [[Tony Fenelle]] for å spele inn ''[[Revelation av Ultravox|Revelation]]'', og seinare erstatta [[Sam Blue]] Fenelle i eit nytt fem mann stort Ultravox. Denne utgåva spelte inn albumet ''[[Ingenuity]]'' (1994). Desse utgåvene hadde ikkje mykje kommersiell suksess og bandet vart oppløyst att i 1996.
=== Sameining: 2008–2017 ===
Warren Cann, Chris Cross, Billy Currie og Midge Ure kom saman att i Ultravox i 2008 for ein britisk turné i april 2009 kalla «Return to Eden».<ref>{{cite web |url=http://www.ultravox.org.uk/cgi-bin/dada/mail.cgi/archive/evnews/20081106200935/ |title=Ultravox.org.uk – News |website=Ultravox.org.uk |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081225215018/http://www.ultravox.org.uk/cgi-bin/dada/mail.cgi/archive/evnews/20081106200935/ |archivedate=25. desember 2008 |accessdate=30. august 2020}}</ref> Dette var første gongen den klassiske besetninga spelte i lag sidan [[Live Aid]] i 1985. Turneen føregjekk i Storbritannia, og vart seinare utvida til Tyskland og Belgia.
I september 2008 kom både ''Vienna'' og ''Rage in Eden'' ut som doble album der den andre plata inneheld materiale som ikkje var gjevne ut før. ''Quartet'' og ''Monument'' kom ut i februar 2009.
I 2011 vart det annonsert at Ultravox arbeidde med eit nytt studioalbum. ''[[Brilliant av Ultravox|Brill!ant]]'' kom ut 28. mai 2012.<ref>{{cite web |url=http://www.digitalspy.co.uk/music/news/a384644/ultravox-release-first-new-album-with-midge-ure-in-26-years.html#~oZPUoXWQR4qllB |title=Ultravox Release First New Album with Midge Ure in 26 Years – Music News – Digital Spy |last=Eames |first=Tom |date=31. mai 2012 |website=[[Digital Spy]] |accessdate=30. august 2020}}</ref> Bandet la ut på turné etter albumet med konsertar i Storbritannia og Europa seint i 2012. I november 2013 spelte Ultravox dei siste konertane sine til no, som gjesteartistar på fire konsertar i Storbritannia med [[Simple Minds]].
4. januar 2017 annonserte Billy Currie på den offisielle nettsida si at han ikkje kom til å spele med Ultravox igjen.<ref>{{cite web|url=http://www.billycurrie.com/#b|title=Home|website=Billycurrie.com|accessdate=30. august 2020}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.gforcesoftware.com/artists/interviews/billy-currie|title=Billy Currie - GFORCE SOFTWARE|website=Gforcesoftware.com|accessdate=30. august 2020}}</ref> I desember 2017 sa Midge Ure i eit intervju at det var lite truleg at bandet nokon gong kom saman att.<ref>{{cite web|url=https://www.express.co.uk/entertainment/music/891307/Midge-Ure-new-album-Orchestrated-Ultravox-reunion|title=Midge Ure SPEAKS OUT on Ultravox’s future and new album Orchestrated (EXCLUSIVE)|first=George|last=Simpson|date=12. desember 2017|website=Express.co.uk|accessdate=30. august 2020}}</ref>
=== Ettermæle ===
I lag med artistar som [[Visage]] og [[Gary Numan]], var Ultravox ein av dei tidlege inspirasjonskjeldene på [[techno]]. I boka si ''Energy Flash'' siterer [[Simon Reynolds]] Adam Lee Miller frå [[musikkgruppa Adult|Adult]]: «Eg blir alltid irritert når folk seier at den første 'techno'-plata var [[Cybotron frå USA|Cybotron]]-albumet 'Alleys of Your Mind'... For meg var det berre ei [[new wave]]-plata. Det høyrest meir ut som 'Mr X' av Ultravox.»<ref>{{cite book |last=Reynolds |first=Simon |year=2011 |title=Energy Flash |publisher=Picador |page=481}}</ref>
==Diskografi==
{{detaljar|diskografien til Ultravox}}
===Studioalbum===
* ''[[Ultravox! av Ultravox!|Ultravox!]]'' (1977)
* ''[[Ha!-Ha!-Ha!]]'' (1977)
* ''[[Systems of Romance]]'' (1978)
* ''[[Vienna av Ultravox|Vienna]]'' (1980)
* ''[[Rage in Eden]]'' (1981)
* ''[[Quartet av Ultravox|Quartet]]'' (1982)
* ''[[Lament av Ultravox|Lament]]'' (1984)
* ''[[U-Vox]]'' (1986)
* ''[[Revelation av Ultravox|Revelation]]'' (1993)
* ''[[Ingenuity]]'' (1994)
* ''[[Brilliant av Ultravox|Brill!ant]]'' (2012)
== Bandmedlemmar ==
{{col-begin}}
{{col-2}}
; Klassisk besetning
* [[Chris Cross]] – bass, synthesiser, korvokal <small>(1974–1988, 2008–2017)</small>
* [[Warren Cann]] – trommer, elektronisk perkusjon, korvokal, stundom solovokal <small>(1974–1986, 2008–2017)</small>
* [[Billy Currie]] –synthesiser, klaverinstrument, fiolin, bratsj <small>(1974–1988, 1992–1996, 2008–2017)</small>
* [[Midge Ure]] – solovokal, gitar, synthesiser <small>(1979–1988, 2008–2017)</small>
{{col-2}}
; Tidlegare medlemmar
* [[John Foxx]] – solovokal <small>(1974–1979)</small>
* [[Stevie Shears]] – gitar <small>(1974–1978)</small>
* [[Robin Simon]] – gitar, korvokal <small>(1978–1979)</small>
* [[Mark Brzezicki]] – trommer, perkusjon <small>(1986–1988)</small>
* [[Tony Fenelle]] – solovokal, gitar <small>(1992–1994)</small>
* Gerry Laffy – gitar <small>(1992–1994)</small>
* Neal Wilkinson – trommer, perkusjon <small>(1992–1994)</small>
* Jackie Williams – korvokal <small>(1992–1994)</small>
* [[Sam Blue]] – solovokal <small>(1994–1996)</small>
* [[Vinny Burns]] – gitar <small>(1994–1996)</small>
* Tony Holmes – trommer, perkusjon <small>(1994–1996)</small>
* Gary Williams – bass <small>(1994–1996)</small>
{{col-end}}
=== Besetningar ===
{| class="toccolours" border=1 cellpadding=2 cellspacing=0 style="float: width: 375px; margin: 0 0 1em 1em; border-collapse: collapse; border: 1px solid #E2E2E2;" width=99%
|-
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1974
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1975–1978
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1978–1979
|-
| valign=top |
* '''Chris Cross''' – bass, korvokal
* '''John Foxx''' – solovokal
* '''Stevie Shears''' – gitar
* '''[[Warren Cann]]''' – trommer, korvokal
* '''[[Billy Currie]]''' – fiolin
| valign=top |
* '''Chris Cross''' – bass, korvokal
* '''John Foxx''' – solovokal
* '''Stevie Shears''' – gitar
* '''[[Warren Cann]]''' – trommer, elektronisk perkusjon, korvokal
* '''[[Billy Currie]]''' – fiolin, klaverinstrument, synthesiser
| valign=top |
* '''Chris Cross''' – bass, synthesiser, korvokal
* '''John Foxx''' – solovokal
* '''[[Warren Cann]]''' – trommer, elektronisk perkusjon, korvokal
* '''[[Billy Currie]]''' – klaverinstrument, fiolin
* '''[[Robin Simon]]''' – gitar, korvokal
|-
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1979–1986<br>Klassisk besetning
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1986–1988
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1988–1992
|-
| valign=top |
* '''Chris Cross''' – bass, synthesiser, korvokal
* '''[[Warren Cann]]''' – trommer, elektronisk perkusjon, korvokal
* '''[[Billy Currie]]''' – synthesiser, piano, fiolin, bratsj
* '''[[Midge Ure]]''' – solovokal, gitar, synthesiser
| valign=top |
* '''Chris Cross''' – bass, synthesiser, korvokal
* '''[[Billy Currie]]''' – klaverinstrument, fiolin, bratsj
* '''Midge Ure''' – solovokal, gitar, synthesiser
* '''[[Mark Brzezicki]]''' – trommer, perkusjon
| valign=top |
'''Oppløyst'''
|-
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1992–1994
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1994–1996
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 1996–2008
! bgcolor="#E7EBEE" valign=top width=25% | 2008–2017
|-
| valign=top |
* '''[[Billy Currie]]''' – klaverinstrument, fiolin, bratsj
* '''[[Tony Fenelle]]''' – solovokal, gitar
* '''Gerry Laffy''' – gitar
* '''Neal Wilkinson''' – trommer, perkusjon
* '''Jackie Williams''' – korvokal
| valign=top |
* '''[[Billy Currie]]''' – klaverinstrument, fiolin, bratsj
* '''[[Sam Blue]]''' – solovokal
* '''Vinny Burns''' – gitar
* '''Tony Holmes''' – trommer, perkusjon
* '''Gary Williams''' – bass
| valign=top |
'''Disbanded'''
| valign=top |
* '''[[Billy Currie]]''' – klaverinstrument, fiolin, bratsj
* '''[[Warren Cann]]''' – trommer, elektronisk perkusjon, korvokal
* '''Chris Cross''' – bass, synthesiser, korvokal
* '''Midge Ure''' – solovokal, gitar, synthesiser
|}
=== Tidslinje ===
<div class="left" >
<timeline>
ImageSize = width:1000 height:400
PlotArea = left:116 bottom:90 top:06 right:10
Alignbars = justify
DateFormat = dd/mm/yyyy
Period = from:01/01/1974 till:31/12/2017
TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy
Colors =
id:vokal value:red legend:Solovokal
id:guitar value:green legend:Gitar
id:klaverinstrument value:purple legend:Klaverinstrument
id:bass value:blue legend:Bass
id:trommer value:orange legend:Trommer
id:bvokal value:pink legend:Korvokal
id:lines value:black legend:Studioalbum
Legend = orientation:vertical position:bottom columns:3
ScaleMajor = increment:2 start:1974
ScaleMinor = increment:1 start:1974
LineData =
at:25/02/1977 color:black layer:back
at:14/10/1977 color:black layer:back
at:08/09/1978 color:black layer:back
at:11/07/1980 color:black layer:back
at:11/09/1981 color:black layer:back
at:15/10/1982 color:black layer:back
at:06/04/1984 color:black layer:back
at:01/10/1986 color:black layer:back
at:17/06/1993 color:black layer:back
at:10/11/1994 color:black layer:back
at:28/05/2012 color:black layer:back
BarData =
bar:foxx text:"John Foxx"
bar:ure text:"Midge Ure"
bar:fenelle text:"Tony Fenelle"
bar:blue text:"Sam Blue"
bar:shears text:"Stevie Shears"
bar:simon text:"Robin Simon"
bar:laffy text:"Gerry Laffy"
bar:burns text:"Vinny Burns"
bar:currie text:"Billy Currie"
bar:cross text:"Chris Cross"
bar:gwilliams text:"Gary Williams"
bar:cann text:"Warren Cann"
bar:brzezicki text:"Mark Brzezicki"
bar:wilkinson text:"Neal Wilkinson"
bar:holmes text:"Tony Holmes"
bar:jwilliams text:"Jackie Williams"
PlotData=
width:11 textcolor:black align:left anchor:from shift:(10,-4)
bar:foxx from:01/04/1974 till:01/01/1979 color:vokal
bar:ure from:01/01/1979 till:31/12/1988 color:vokal
bar:ure from:01/01/1979 till:31/12/1988 color:guitar width:3
bar:ure from:01/01/2008 till:end color:vokal
bar:ure from:01/01/2008 till:end color:guitar width:3
bar:fenelle from:01/01/1992 till:01/07/1994 color:vokal
bar:fenelle from:01/01/1992 till:01/07/1994 color:guitar width:7
bar:fenelle from:01/01/1992 till:01/07/1994 color:bass width:3
bar:blue from:01/07/1994 till:31/12/1996 color:vokal
bar:shears from:01/04/1974 till:01/01/1978 color:guitar
bar:simon from:01/01/1978 till:01/01/1979 color:guitar
bar:laffy from:01/01/1992 till:01/07/1994 color:guitar
bar:laffy from:01/01/1992 till:01/07/1994 color:bass width:3
bar:burns from:01/07/1994 till:31/12/1996 color:guitar
bar:currie from:01/10/1974 till:31/12/1988 color:klaverinstrument
bar:currie from:01/01/1992 till:31/12/1996 color:klaverinstrument
bar:currie from:01/01/2008 till:04/01/2017 color:klaverinstrument
bar:cross from:01/04/1974 till:31/12/1988 color:bass
bar:cross from:01/01/2008 till:end color:bass
bar:gwilliams from:01/07/1994 till:31/12/1996 color:bass
bar:cann from:01/05/1974 till:01/01/1986 color:trommer
bar:cann from:01/01/2008 till:end color:trommer
bar:brzezicki from:01/01/1986 till:31/12/1988 color:trommer
bar:wilkinson from:01/01/1992 till:01/07/1994 color:trommer
bar:holmes from:01/07/1994 till:31/12/1996 color:trommer
bar:jwilliams from:01/01/1992 till:01/07/1994 color:bvokal
</timeline>
</div>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ultravox|Ultravox]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. august 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonscat}}
* {{offisiell nettstad|http://www.ultravox.org.uk/}}
{{Ultravox}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ultravox| ]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1973]]
[[Kategori:Musikkgrupper oppløyste i 1988]]
[[Kategori:Musikkgrupper oppløyste i 1996]]
[[Kategori:Engelske kunstrockgrupper]]
[[Kategori:Engelske elektroniske musikkgrupper]]
[[Kategori:Engelske new wave-grupper]]
[[Kategori:Musikkgrupper frå London]]
[[Kategori:Britiske synthpop-grupper]]
pgkxhz6u3whdb7ih8q6ums7jjf187gd
We Came to Dance
0
381893
3400274
3385283
2022-08-26T12:30:52Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = We Came to Dance
| format = Singel
| artist = [[Ultravox]]
| album = [[Quartet av Ultravox|Quartet]]
| B-side = {{ubl|«Overlook»|«Break Your Back»}}
| utgjeve = 18. april 1983
| innspelt = 1982
| studio =[[Associated Independent Recording|AIR Studios]] i London
| sjanger = [[Synthpop]], [[new wave]]
| lengd = 4:05<br />7:35 (lengre versjon)
| selskap = [[Chrysalis Records|Chrysalis]]
| låtskrivar = [[Warren Cann]], [[Chris Cross]], [[Billy Currie]], [[Midge Ure]]
| produsent = [[George Martin]]
| førre = «[[Visions in Blue]]»
| førre år = 1983
| neste = «[[One Small Day]]»
| neste år = 1984
}}
«'''We Came to Dance'''» er ein song av [[Ultravox]] og den fjerde og siste singelen frå studioalbumet ''[[Quartet av Ultravox|Quartet]]'', gjeve ut på [[Chrysalis Records]] den 18. april 1983. Singelen nådde 18. plassen på den britiske singellista den 18. juni.<ref>Betts, Graham (2006). ''Complete UK Hit Singles 1952-2006'', HarperCollins. {{ISBN|0-00-720077-3}}</ref><ref>{{cite web |url=https://www.officialcharts.com/search/singles/Party%20Time |title=The Official Charts Company - Ultravox - We Came to Dance|accessdate=5. september 2020}}</ref><ref name=Kruglov>{{cite web |url=http://discogs.h17.ru/discographies/ultravox_solo.htm |title=Ultravox discography, Vladimir Kruglov |accessdate=5. september 2020}}</ref> Dette var den siste av sju topp 20-singlar på rad for bandet.<ref>{{cite web |url=https://www.officialcharts.com/artists/ |title=The Official Charts Company - Ultravox|accessdate=5. september 2020}}</ref>
==Innhald==
===7"-versjon===
# «We Came to Dance» – 4:05
# «Overlook» – 4:04
* <small>Ein alternativ versjon av 7"-singelen har «Break Your Back» som B-side..</small>
===12"-versjon – britisk utgåve<ref>https://www.discogs.com/Ultravox-We-Came-To-Dance/release/371001</ref>===
# «We Came to Dance» (lengre versjon) – 7:35
# «Overlook» – 4:04
===12"-versjon – tysk utgåve/britisk promo<ref>https://www.discogs.com/Ultravox-We-Came-To-Dance/release/556721</ref><ref>https://www.discogs.com/Ultravox-We-Came-To-Dance/release/4539904</ref>===
# «We Came to Dance» – 7:57
# «Reap the Wild Wind» (konsertopptak) – 3:53
# «Break Your Back» – 3:25
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:We Came to Dance|We Came to Dance]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. september 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|ultravox|we-came-to-dance}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{Ultravox}}
[[Kategori:Songar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1983]]
[[Kategori:Ultravox-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Midge Ure]]
[[Kategori:Songar skrivne av Chris Cross]]
[[Kategori:Songar skrivne av Billy Currie]]
[[Kategori:Songar skrivne av Warren Cann]]
[[Kategori:Songar produserte av George Martin]]
[[Kategori:Chrysalis Records-singlar]]
[[Kategori:Songar om dansing]]
4vrzponueq4hrhj9w7026qo9tm9y78m
Nasjonaldrikk
0
383702
3400363
3277480
2022-08-27T08:31:52Z
CommonsDelinker
1379
[[:commons:User:Orgullobot/commands|Bot]]: Erstattar 15-09-26-RalfR-WLC-0098.jpg med Coca-Cola_glass_bottle_(Germany).jpg
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Classic bubble tea.jpg|mini|Boba eller boblete, ein taiwansk nasjonaldrikk.]]
Ein '''nasjonaldrikk''' er ein [[drikk]] som er sterkt knytt til eit særskild [[land]], og kan vera del av [[nasjon]]al [[identitet]] og sjølvbilde. Ein kan dela inn nasjonaldrikkar i alkoholdrikkar og leskedrikkar. Ein alkoholhaldig nasjonaldrikk kan vera eit nasjonalt brennevin som ein kan drikka ublanda (som med [[whiskey]] i Irland), men er som regel ein blanda drikk eller [[cocktail]] (som [[caipirinha]] i Brasil), eller øl eller vin. Nokre nasjonaldrikkar utan alkohol kan vera [[te]] for Kina, [[coca-cola]] for USA, [[lassi]] for India, [[maté]] for Uruguay og [[kompot]] for austeuropeiske land.
Ein drikk kan reknast som nasjonaldrikk av ulike grunnar:
* Han er ein utbreidd drikk, laga av utvalde lokale råder som ein kan tilreia på ein særskild måte, som mango-lassi som nyttar ''dahi'', ein tradisjonell [[jogurt]] frå [[Sør-Asia]], og mango.<ref name="Caballero Finglas Toldra 2015">{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=O-t9BAAAQBAJ&pg=RA1-PA345|title=Encyclopedia of Food and Health|last1=Caballero|first1=B.|last2=Finglas|first2=P.|last3=Toldra|first3=F.|publisher=Elsevier Science|year=2015|isbn=978-0-12-384953-3|pages=345–351|access-date=6. desember 2017}}</ref>
* Han inneheld ein særskild «eksotisk» ingrediens som blir laga lokalt.
* Han blir servert som del av ei feiring eller høgtid som er del av [[kulturarv]]a, som [[eggnog]] i USA i juletida.
*Han er blitt promotert som ein nasjonaldrikk i eller av landet sjølv.
Nokre gonger kan fleire land ha same drikk som nasjonaldrikk, som [[pisco sour]] i [[Peru]] og [[Chile]].
Europa kan delast inn i «alkoholbelte» der øl er tradisjonell drikk i land som Tyskland, Storbritannia og Irland, medan vin er vanleg i [[middelhavsland]] som Spania, Italia og Hellas. Fleire drikkar er felles for fleire slaviske land. [[Vodka]] er ein klar alkoholdrikk laga ved å destillera væska frå fermentert korn og potet. Land der vodka blir rekna som nasjonaldrikk er blitt kalla «vodkabeltet». [[Fruktbrennevin]] er utbreidd på [[Balkan]], medan [[akevitt]] og [[brännvin]] er utbreidde i Skandinavia. Elles er [[kvass]] ein vanleg fermentert leskedrikk laga av rugrbød og drukken i mange slaviske og baltiske land. [[Kompot]] er ein annan drikk som tradisjonelt er blitt laga i same regionen ved å koka saman ulike typar frukt og bær og kan serverast varm eller kald, avhengig av årstid.
Lista over land og nasjonaldrikkar er kategorisert etter geopolitiske regionar tilpassa frå SN sine fem «regionale grupper».<ref name="Members">{{cite web|url=http://www.un.org/depts/DGACM/RegionalGroups.shtml|title=United Nations Regional Groups of Member States|website=Department for General Assembly and Conference Management|publisher=United Nations|access-date=5. mars 2019}}</ref>
==Amerika==
===Nord-Amerika===
[[Fil:Caipirinha picture.jpg|mini|[[Caipirinha]], den brasilianske nasjonaldrikken, er laga av cachaça, lime og sukker.]]
*'''{{flagg|Canada}}:''' [[Caesar-cocktail|Caesar]] er ein [[cocktail]] som oppstod i [[Calgary]], og er utbreidd i heile Canada. Han minnar om ein [[bloody Mary]] og inneheld vodka, tomatjus, skjelbuljong, chilisaus og worcestershiresaus, og blir servert med is i eit glas med sellerisalt på toppen, typisk pynta med ein selleristilk og ein limebåt.<!-- What distinguishes the two is that only Caesar contains clam broth. Calgary officially celebrated an anniversary of its creation and launched a national petition to recognized as the official cocktail of Canada.--><ref>{{Cite news|url=https://www.winnipegfreepress.com/canada/we-stand-on-guard----for-our-favourite-cocktail-44970142.html|title=We stand on guard – for our favourite cocktail|last=Graveland|first=Bill|date=2009-05-14|work=Winnipeg Free Press|access-date=2019-06-27}}</ref>
*'''{{flagg|USA}}:''' [[Coca-Cola]] er ein brus som opphavleg blei seld som [[patentmedisin]]. Namnet på drikken viser til to av dei opphavlege ingrediensane: [[koka]]blad og [[kolanøtt]]er.<ref>{{Cite web|url=https://www.cnn.com/travel/article/most-delicious-drinks-world/index.html|title=World's 50 most delicious drinks|first=Tim |last=Cheung|date=2017-07-12|website=CNN Travel|language=en|access-date=2019-05-17}}</ref>
*'''{{flagg|Mexico}}:''' [[Tequila]] er eit brennevin laga av [[Agave tequilana|blå agave]], hovudsakleg i området rundt byen [[Tequila i Jalisco|Tequila]] i den sentrale meksikanske delstaten [[Jalisco]]. I 2018 gjekk dei meksikanske styresmaktene inn for eit forslag om å markera den tredje laurdagen i mars som nasjonal tequiladag.<ref>{{Cite web|url=https://theculturetrip.com/north-america/mexico/articles/mexicos-senate-just-declared-a-new-national-tequila-day/|title=Mexico's Senate Just Declared a New National Tequila Day|last=Woodman|first=Stephen|website=Culture Trip|access-date=2019-06-28}}</ref><!-- [[Aguas frescas|Agua frescas]] are also quite popular, two notable ones being [[Hibiscus tea|Jamaica]] and [[horchata]].-->
===Latin-Amerika===
<!--
*'''{{flagg|Antigua and Barbuda}}:'''-->
*'''{{flagg|Argentina}}:''' [[Maté]] blir laga ved å tekka tørka [[yerba mate]]-blad i varmt vatn og servert med eit sugerøyr av metall i ein [[kalebass]].<!-- This is served and shared in the round, making it an integral part of society. Its origin is shared with Uruguay and Paraguay.-->
<!--*'''{{flagg|Bahamas}}:'''
*'''{{flagg|Barbados}}:'''
*'''{{flagg|Belize}}:'''-->
*'''{{flagg|Bermuda}}:''' [[Rum swizzle]]<ref>{{cite web|url=https://www.smithsonianmag.com/travel/story-behind-bermudas-rum-swizzle-cocktail-180971701/|title=The Story Behind Bermuda's Rum Swizzle (Recipe)|first=Jennifer|last=Nalewicki|date=March 15, 2019|work=[[Smithsonian (magazine)|Smithsonian]]|accessdate=11 June 2019}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.floridatoday.com/story/entertainment/dining/2017/10/25/heres-how-swizzle-national-cocktail-bermuda/799505001/|title=Cheers! Here's how to swizzle the national cocktail of Bermuda|first=Christina | last=Jordan | date=October 25, 2017 | work=[[Florida Today]]|accessdate=11. juni 2019 | quote= The Rum Swizzle is probably the most well known swizzled cocktail. It’s the national drink of Bermuda and uses Bermuda Rum. }}</ref>
<!--*'''{{flagg|Bolivia |name=Bolivia (Plurinational State of)}}:'''-->
*'''{{flagg|Brasil}}:''' [[Caipirinha]] er ein kjend cocktail laga av cachaça.<ref name=":2"/><ref name=":1"/><ref name=":0"/> Guaraná er ein brus laga av frukt frå Amazonia.
*'''{{flagg|Curaçao}}:''' [[likøren curaçao|Curaçao]] er ein likør som tradisjonelt blir laga av det tørka skalet til laraha, ein bitterappelsin frå Curaçao.<ref>{{Cite web|url=http://www.curacaoliqueur.com/home|title=Genuine Curaçao Liqueur and Premium Blue Curaçao {{!}} Senior Curaçao Liqueur|website=www.curacaoliqueur.com|language=en|access-date=2019-07-01}}</ref><!-- It is distilled along with sweet fragrant oils, derived from the dried Laraha peels. Following distillation blue or orange colors are added for an exotic appearance.<ref>{{cite web|url=http://www.kiraso.cz/en/Curacao_liqueur |title=Webpage about Curacao Liqueur and Triple secs |accessdate=2012-01-01 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130529133844/http://www.kiraso.cz/en/Curacao_liqueur |archivedate=May 29, 2013 }}</ref>-->
*'''{{flagg|Chile}}:'''[[Pisco sour]]
*'''{{flagg|Colombia}}:''' [[Aguardiente]], [[kaffi]]
*'''{{flagg|Costa Rica}}:''' [[ølslaget Imperial|Imperial]]
*'''{{flagg|Cuba}}:''' [[Cuba libre]], [[mojito]], [[daiquiri]]
<!--*'''{{flagg|Dominica}}:'''
*'''{{flagg|Dominican Republic}}:'''-->
*'''{{flagg|Ecuador}}:'''[[Chicha]]
<!--*'''{{flagg|El Salvador}}:'''
*'''{{flagg|Grenada}}:'''
*'''{{flagg|Guatemala}}:'''
*'''{{flagg|Guyana}}:'''-->
*'''{{flagg|Haiti}}:''' Barbancourt er ein [[Rhum agricole|romtype]] som blir laga på [[Haiti]] av Société du Rhum Barbancourt, eit av dei eldste føretaka på Haiti.<ref>{{Cite news|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2010-feb-09-la-fg-haiti-rum9-2010feb09-story.html|title=In Haiti, a rum everyone can agree on|date=2010-02-09|work=Los Angeles Times|access-date=2019-07-03|language=en-US|issn=0458-3035}}</ref>
<!--*'''{{flagg|Honduras}}:'''
*'''{{flagg|Jamaica}}:'''
*'''{{flagg|Nicaragua}}:'''
*'''{{flagg|Panama}}:'''-->
*'''{{flagg|Paraguay}}:''' [[Maté]].
*'''{{flagg|Peru}}:''' [[Pisco sour]]<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> har truleg namn etter [[Pisco i Peru]], og er bland saman av brennevinet ''[[pisco]]'' og ein cocktail-''[[sour]]''.
<!--*'''{{flagg|Saint Kitts and Nevis}}:'''
*'''{{flagg|Saint Lucia}}:'''
*'''{{flagg|Saint Vincent and the Grenadines}}:'''
*'''{{flagg|Suriname}}:'''
*'''{{flagg|Trinidad and Tobago}}:'''-->
*'''{{flagg|Uruguay}}:''' [[Maté]]
<!--*'''{{flagg|Venezuela |name=Venezuela (Bolivarian Republic of)}}:'''
-->
==Europa==
[[File:Vodka with pickled cucumber.jpg|mini|Klar [[vodka]] servert med sylta agurk, ein vanleg serveringsmåte i det slaviske «vodkabeltet».]]
[[File:Glencairn Whisky Glass.jpg|mini|[[Glencairn whisky]]-glas. ]]
<!--*'''{{flagg|Albania}}:'''
*'''{{flagg|Andorra}}:'''
*'''{{flagg|Austria}}:'''-->
*'''{{flagg|Belgia}}:''' Belgia høyrer til det europeiske «ølbeltet», og er kjend for å ha mange ølslag og bryggeri. Det finst over {{formatnum:1400}} belgiske øltypar, og drikken har stor kulturell tyding.
*'''{{flagg|Bosnia og Herzegovina}}:'''
*'''{{flagg|Bulgaria}}:''' [[Rakia]] er rekna som nasjonaldrikk i Bulgaria, og skal også ha oppstått her. Brennevinet kan lagast av frukt som plomme og aprikos.<ref>{{Cite web|url=https://www.novinite.com/articles/170063/Bulgarian+Archaeologists+Discover+11th+Century+Rakia+Distillation+Vessel|title=Bulgarian Archaeologists Discover 11th Century Rakia Distillation Vessel – Novinite.com – Sofia News Agency|website=www.novinite.com|access-date=2019-06-16}}</ref>
<!--*'''{{flagg|Croatia}}:'''-->
<!--*'''{{flagg|Danmark}}:'''
*'''{{flagg|Estonia}}:'''-->
*'''{{flagg|Finland}}: [[Lonkero]]'''<ref>{{Cite web|url=https://scandasia.com/finnish-hartwall-original-long-drink-now-in-hong-kong/|title=Finnish Hartwall Original Long Drink now in Hong Kong|website=ScandAsia|author=Joakim Persson |date=November 6, 2016|access-date=August 21, 2020}}</ref>
*'''{{flagg|Frankrike}}:''' [[Raudvin]] er eit [[vin]]slag laga av mørke [[vindrue]]r.<ref name="auto1">{{Cite web|url=https://www.foodandwine.com/fwx/drink/32-officialish-drinks-every-country-playing-world-cup|title=32 Official(ish) Drinks for Every Country Playing in the World Cup|website=Food & Wine|language=en|access-date=2019-05-19}}</ref><ref name="auto2">{{Cite web|url=https://www.thedailymeal.com/drink/signature-drink-every-country-world-cup-gallery|title=The Signature Drink of Every Country in the World Cup Gallery|last=Rose|first=Jeremy|date=2018-06-14|website=The Daily Meal|language=en|access-date=2019-05-19}}</ref> [[Champagne]] er ein typisk fransk kvitvin.
*'''{{flagg|Tyskland}}:''' [[Lagerøl]] er ein øltype som er lagra ved låg temperatur.<ref name="auto2"/><ref name="auto1"/> [[Fanta]] er rekna som nasjonal leskedrikk.<ref name="auto3">{{Cite web|url=https://www.cnn.com/travel/article/most-delicious-drinks-world/index.html|title=World's 50 most delicious drinks|first=Tim |last=Cheung|date=2017-07-12|website=CNN Travel|language=en|access-date=2019-05-20}}</ref>
*'''{{flagg|Hellas}}:''' [[Ouzo]] er ein tørr [[anis]]-smakande [[aperitif]] som er utbreidd i Hellas og på [[Kypros]].<ref name="auto4">{{Cite web|url=https://www.businessinsider.com/most-popular-drink-in-80-world-countries-2013-12|title=The Most Iconic Beverage In 80 Countries Around The World|last=Willett|first=Megan|website=Business Insider|access-date=2019-05-19}}</ref><ref name="auto1"/><ref name="auto2"/>
*'''{{flagg|Island}}:''' [[Brennivín]], [[appelsín]]
*'''{{flagg|Irland}}:''' [[Guinness]] er ein mørk øl eller [[stout]].<ref>{{Cite web|url=https://www.prnewswire.com/news-releases/famous-brewer-expands-with-national-launch-of-guinness-black-lager-128316313.html|title=Famous Brewer Expands with National Launch of GUINNESS® Black Lager|last=GUINNESS®|website=www.prnewswire.com|language=en|access-date=2019-05-19}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2014/03/16/why-guinness-is-less-irish-than-you-think|title=Why Guinness is less Irish than you think|date=2014-03-16|work=The Economist|access-date=2019-05-19|issn=0013-0613}}</ref>
*'''{{flagg|Italia}}:''' [[Chinotto]], ein leskedrikk laga av sitrusfrukta ''Citrus myrtifolia''; [[vin]]; [[grappa]]; [[espresso]]; [[cappuccino]]
*'''{{flagg|Kviterussland}}:''' [[Byarozavik]] er ein tradisjonell drikk laga av bjørkesevje som blei populær i Sovjetunionen og seinare også har hatt ein auke i popularitet.
*'''{{flagg|Kypros}}:''' [[Zivania]]<!--
*'''{{flagg|Latvia}}:'''
*'''{{flagg|Liechtenstein}}:'''-->
*'''{{flagg|Litauen}}:''': [[Midus]], [[gira]]
<!--*'''{{flagg|Luxembourg}}:'''-->
*'''{{flagg|Malta}}:''' [[Kinnie]]<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=WmKKCwAAQBAJ&q=kinnie+malta&pg=PA66|title = Malta and Gozo|isbn = 9781784770259|last1 = Rix|first1 = Juliet|date = 3. desember 2015}}</ref>
<!--*'''{{flagg|Moldova}}:'''
*'''{{flagg|Monaco}}:'''
*'''{{flagg|Montenegro}}:'''-->
*'''{{flagg|Nederland}}:''' Jenever
<!--*'''{{flagg|Nord-Makedonia}}:'''-->
*'''{{flagg|Noreg}}:''' [[Akevitt]]
*'''{{flagg|Polen}}''': Som i fleire andre austeuropeiske land er [[vodka]] rekna som ein nasjonaldrikk. I tillegg til å laga brennevinet av korn kan ein også bruka potet. Som Russland reknar Polen seg som opphavslandet til vodka, oppfinninga skal ha skejdd på 1400-talet.<ref name="KRPS">{{cite web|url=http://krps.pl/index.php?option=com_content&task=view&id=17&Itemid=27|title=History of vodka production, at the official page of Polish Spirit Industry Association (KRPS), 2007|language=polsk|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070930131416/http://krps.pl/index.php?option=com_content&task=view&id=17&Itemid=27|archivedate=30. september 2007}}</ref> Ein annan populær drikk er [[krupnik]], ein tradisjonell søt alkoholdrikk av vodka og honning.
*'''{{flagg|Portugal}}:''' [[Portvin]] er ein søt [[sterkvin]] laga med druebrennevin i [[Douro]]dalen nord i Portugal og ofte servert som [[dessertvin]].<ref>{{Cite web|url=https://portugal.com/portugal-blogs/porto-wine|title=Porto wine – Made in Portugal|website=Portugal.com|language=en-US|access-date=2019-06-21}}</ref> Det blir også laga særskilde typar [[portugisisk vin]] i dei ulike regionane.<ref>{{Cite web|url=https://www.forbes.com/sites/courtneyschiessl/2019/02/28/portuguese-wines-for-every-palate/|title=Portuguese Wines For Every Palate|last=Schiessl|first=Courtney|website=Forbes|language=en|access-date=2019-06-21}}</ref>
*'''{{flagg|Romania}}:''' [[Țuică]] er eit plommebrennevin som blir destillert i eit destillasjonsapparat av koppar over eld frå tre eller kol. Ein drikk tradisjonelt tuică før måltid og ved feiringar.<ref>{{Cite journal|last=Stein|first=Max|date=6. desember 2012|title=Tuica – Romania's White Lightning|url=https://www.thedrinksbusiness.com/2012/12/tuica-romanias-white-lightning/|journal=The Drinks Business}}</ref>
*'''{{flagg|Russland}}:''' [[Kvass]] er ein tradisjonell fermentert leskedrikk vanlegvis laga av [[rugbrød]]. Medan kvass er rekna som nasjonal leskedrikk, er [[vodka]] den alkoholhaldrikke drikken dei fleste russarar vil rekna som nasjonaldrikk.<ref name="Ermochkine 2003">Ermochkine, Nicholas and Iglikowski, Peter (2003). ''40 degrees east: an anatomy of vodka'', Nova Publishers, p. 65, {{ISBN|1-59033-594-5}}.</ref> Som i Polen reknar russarar landet sitt som opphavsstaden til vodka.<ref name="pohlebkin_history">{{Cite book|title=The history of vodka / История водки|author=[[Pokhlebkin|Pokhlebkin V. V.]] / Похлёбкин В. В.|publisher=Tsentrpoligraph / Центрполиграф|year=2007|isbn=978-5-9524-1895-0|place=Moscow|page=272|ref=http://vkus.narod.ru/vodka/vodka_00.htm}}</ref>
<!--
*'''{{flagg|San Marino}}:'''-->
*'''{{flagg|Serbia}}:''' [[Rakia]].
*'''{{flagg|Slovakia}}:''' [[Borovička]]
<!---*'''{{flagg|Slovenia}}:'''-->
*'''{{flagg|Spania}}:''' [[Sangria]], tradisjonelt laga av [[raudvin]] og hakka frukt, ofte med andre ingrediensar som [[appelsinjus]] eller [[brandy]].<ref name=":1" /><ref name=":0" />
*'''{{flagg|Sverige}}:''' [[Brännvin]], [[punsch]]<ref>{{Cite web|url=http://www.aperitifklubben.se/fakta_punsch1.htm|title=Populär punch|website=www.aperitifklubben.se|access-date=2019-12-26}}</ref>, [[akevitt]]
*'''{{flagg|Sveits}}:''' [[Rivella]].
*'''{{flagg|Tsjekkia}}:''' [[Pilsner]] er eit lyst lagerøl som kjem frå [[Plzeň]].
<!--
*'''{{flagg|Ukraine}}:''' -->
*'''{{flagg|Ungarn}}:''' [[Pálinka]]
*'''{{flagg|Storbritannia}}:''' [[Te]]
**'''{{flagg|Skottland}}''' Skotsk [[whisky]], etter loven ein whisky som må ha vore lagra i eiketønner i minst tre år.<ref>{{Cite web|url=http://www.legislation.gov.uk/uksi/2009/2890/contents/made/data.htm|title=The Scotch Whisky Regulations 2009|website=www.legislation.gov.uk|access-date=2019-06-12}}</ref> [[Irn-Bru]] (uttalt som ''Iron Brew'') er ein søt appelsinbrus som er blitt kalla «den andre nasjonaldrikken» til Skottland<ref>{{Cite news|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2007/may/30/scotlandsothernationaldrink|title=Scotland's other national drink|last=Brooks|first=Libby|date=2007-05-30|work=The Guardian|access-date=2019-06-12|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>
== Afrika ==
[[Fil:ET Amhara asv2018-02 img077 Lake Tana at Bahir Dar.jpg|mini|''Berele''-glas med tej, ein mjød eller honningvin frå Etiopia.]]
<!--*'''{{flagg|Algeria}}:'''
*'''{{flagg|Angola}}:'''
*'''{{flagg|Benin}}:'''
*'''{{flagg|Botswana}}:'''
*'''{{flagg|Burkina Faso}}:'''
*'''{{flagg|Burundi}}:'''
*'''{{flagg|Cabo Verde}}:'''
*'''{{flagg|Cameroon}}:'''
*'''{{flagg|Central African Republic}}:'''
*'''{{flagg|Chad}}:'''
*'''{{flagg|Comoros}}:'''
*'''{{flagg|Congo}}:'''
*'''{{flagg|Côte d'Ivoire}}:'''
*'''{{flagg|Democratic Republic of the Congo}}:'''
*'''{{flagg|Djibouti}}:'''-->
*'''{{flagg|Egypt}}:''' Te
<!--*'''{{flagg|Equatorial Guinea}}:'''
*'''{{flagg|Eritrea}}:'''-->
*'''{{flagg|Etiopia}}:''' [[Tej]]<ref name=":2">{{Cite web|url=https://www.businessinsider.com/most-popular-drink-in-80-world-countries-2013-12|title=The Most Iconic Beverage In 80 Countries Around The World|last=Willett|first=Megan|website=Business Insider|access-date=2019-05-20}}</ref><ref name="auto">{{Cite web|url=http://matadornetwork.com/nights/59-national-drinks-from-59-awesome-countries/|title=59 national drinks from 59 awesome countries|website=Matador Network|language=en-US|access-date=2019-05-20}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.thrillist.com/drink/nation/the-national-drinks-of-42-countries-italian-grappa-french-champagne-thrillist-nation|title=World booze guide: The best things to drink in 43 countries|last=Alexander|first=Kevin|date=2014-03-15|website=Thrillist|access-date=2019-05-20}}</ref>
<!--
*'''{{flagg|Eswatini}}:'''
*'''{{flagg|Gabon}}:'''
*'''{{flagg|Gambia|name=Gambia (Republic of The)}}:'''
*'''{{flagg|Ghana}}:'''
*'''{{flagg|Guinea}}:'''
*'''{{flagg|Guinea-Bissau}}:'''
*'''{{flagg|Kenya}}:'''
*'''{{flagg|Lesotho}}:'''
*'''{{flagg|Liberia}}:'''
*'''{{flagg|Libya}}:'''
*'''{{flagg|Madagascar}}:'''
*'''{{flagg|Malawi}}:'''
*'''{{flagg|Mali}}:'''
*'''{{flagg|Mauritania}}:'''
*'''{{flagg|Mauritius}}:'''-->
*'''{{flagg|Marokko}}:''' [[Maghrebisk myntete|Myntete (atai)]]<ref>{{Cite web|url=https://www.organicauthority.com/eco-chic-table/the-art-of-moroccan-mint-tea-and-how-to-brew-it|title=The Art of Moroccan Mint Tea and How to Brew It|last=Urban|first=Shilo|website=Organic Authority|language=en-us|access-date=2019-07-31}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.thespruceeats.com/how-to-make-moroccan-mint-tea-2394995|title=How to Make the Perfect Pot of Moroccan Mint Tea|website=The Spruce Eats|language=en|access-date=2019-07-31}}</ref> er ein [[grøn te]] laga med [[grønmynte]]blad og sukker.<!--
*'''{{flagg|Mozambique}}:'''
*'''{{flagg|Namibia}}:'''
*'''{{flagg|Niger}}:'''
*'''{{flagg|Nigeria}}:'''
*'''{{flagg|Rwanda}}:'''
*'''{{flagg|São Tomé and Príncipe}}:'''
*'''{{flagg|Senegal}}:'''
*'''{{flagg|Seychelles}}:'''
*'''{{flagg|Sierra Leone}}:'''
*'''{{flagg|Somalia}}:'''-->
*'''{{flagg|Sør-Afrika}}:'''[[Brandy]]<!--
*'''{{flagg|Sør-Sudan}}:'''
*'''{{flagg|Sudan}}:'''
*'''{{flagg|Togo}}:'''-->
*'''{{flagg|Tunisia}}:''' [[Arabisk te|Te]]<ref>{{cite web|url=http://www.atlasobscura.com/articles/tea-in-tunisia|title=In 1930s Tunisia, French Doctors Feared a 'Tea Craze' Would Destroy Society|first=Nina|last=Studer|date=27. februar 2019|website=Atlas Obscura|accessdate=11. juni 2019}}</ref>
<!--*'''{{flagg|Uganda}}:'''
*'''{{flagg|United Republic of Tanzania}}:'''
*'''{{flagg|Zambia}}:'''-->
*'''{{flagg|Zimbabwe}}:''' [[Chibuku Shake Shake|Chibuku]]<ref name=":2"/><ref name="auto"/>
==Stillehavs-Asia==
===Aust-Asia===
[[Fil:Chinese tea set and three gaiwan.jpg|mini|Klassisk kinesisk teservise og tre [[gaiwan]]]]
<!--[[File:Chu Yeh Ching Chiew in glass bottle (20191118165928).jpg|mini|Flasker med Zhuyeqing (Chu Yeh Ching) [[baijiu]] laga i [[Shanxi]] i Kina]] -->
*'''{{flagg|Kina}}:''' [[Te]] har vore ein viktig del av kinesisk kultur i tusenvis av år. Den eldste kjende omtalen av te er funne i Kina, med moglege kjelder frå 900-talet f.Kr.<ref>{{cite encyclopedia|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761563182/Tea.html|title=Tea|encyclopedia=[[Encarta]]|accessdate=2008-07-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080308234307/http://encarta.msn.com/encyclopedia_761563182/Tea.html|archivedate=2008-03-08}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.encyclopedia.com/topic/tea.aspx|title=Tea|publisher=The [[Columbia Encyclopedia]] Sixth Edition. 2001–07|accessdate=2008-07-23}}</ref><!-- Depending on different traditional methods in processing the tea leaves, Chinese tea can be classified into at least six distinct categories, namely [[white tea]], [[yellow tea]], [[green tea]], [[oolong tea]], [[black tea]] and [[post-fermented tea]] (dark tea).<br />-->
:Det kinesiske nasjonalbrennevinet [[baijiu]] ({{zh|s=白酒|p=báijiǔ|l=white (clear) liquor}}) er destillert frå fleire ulike kornslag, mellom anna [[ris]], [[klistrete ris]], [[kveite]], [[bygg]], [[sorghum]] og liknande.<ref>Zheng, Xiao‐Wei, et al. "Daqu—A traditional Chinese liquor fermentation starter." Journal of the Institute of Brewing 117.1 (2011): 82–90.</ref><ref>Rong and Fa, Grandiose Survey of Chinese Alcoholic Drinks and Beverages, 2013, {{cite web|url=http://www.jiangnan.edu.cn/zhgjiu/umain.htm |title=Archived copy |accessdate=2015-05-29 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140729200500/http://www.jiangnan.edu.cn/zhgjiu/umain.htm |archivedate=2014-07-29 }}</ref><!-- It was first made 5,000 years ago. Baijiu can be broken down into five main aroma categories: strong, light, sauce (soy, specifically), rice and mixed.-->
*'''{{flagg|Hong Kong}}''': [[Hongkong-mjølkete]]<ref name="Pantyhose">{{cite news|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2006-mar-05-adfg-panty5-story.html|title='Pantyhose Tea' Has Leg Up in Hong Kong|last=Hui|first=Sylvia|date=March 5, 2006|website=The LA Times|language=en|access-date=28. august 2020}}</ref>
*'''{{flagg|Macao}}:''' Kaffi (typisk servert med kondensert mjølk) og te<ref name="Macao">{{cite news|url=https://macaudailytimes.com.mo/made-macao-coffee-tea.html|title=MADE IN MACAO: COFFEE, TEA OR BOTH?|last=Lao-Phillips|first=Jenny|date=22. juni 2017|website=Macau Daily Times|language=en|access-date=28. august 2020}}</ref>
*'''{{flagg|Taiwan}}:''' [[Boblete]]<ref>{{cite web|url=http://www.taipeitimes.com/News/feat/archives/2018/11/13/2003704115|title=Who invented bubble tea? – Taipei Times|first=Edward|last=Jones|date=2018-11-13|website=[[Taipei Times]]|accessdate=11 June 2019 | quote=Surprisingly little is known for sure about the origin of Taiwan’s national drink }}</ref><ref>{{cite web|url=https://chinalivesf.com/bubble-tea/|title=Bubble Tea|first=Gloria | last=Tai | date=|website=[[China Live]]|accessdate=11 June 2019 | quote=It can almost be considered a national drink in Taiwan where it originated and took by storm in the 1980’s }}</ref> (også kjend som ''pearl milk tea, bubble milk tea'' og ''boba'') er ein tebasert drikk som blei funnen opp på 1980-talet.<ref name="Martin 2007 2192">{{cite book|title=Tea: The drink that changed the world|last=Martin|first=Laura C.|publisher=Tuttle Publishing|year=2007|isbn=9780804837248|location=Rutland|page=219}}</ref>
*'''{{flagg|Japan}}:''' [[Ocha]] eller grøn te.<ref>{{Cite web|url=http://jccabulletin-geppo.ca/ocha-japans-national-drink/|title=OCHA: JAPAN'S NATIONAL DRINK|last=Kita|first=Satoye|date=12. januar 2009|website=The Bulletin|language=en|access-date=27. august 2020}}</ref><!-- Tea consumption became popular among the gentry during the 12th century, after the publication of Eisai's Kissa Yōjōki. Uji, with its strategic location near the capital at Kyoto, became Japan's first major tea-producing region during this period. Beginning in the 13th and 14th centuries, Japanese tea culture developed the distinctive features for which it is known today, and the [[Japanese tea ceremony]] emerged as a key component of that culture. -->
:[[Sake]], eller [[risvin]], blir laga ved å fermentera polert [[ris]].<ref name=":2"/><ref name=":1">{{Cite web|url=https://www.foodandwine.com/fwx/drink/32-officialish-drinks-every-country-playing-world-cup|title=32 Official(ish) Drinks for Every Country Playing in the World Cup|website=Food & Wine|language=en|access-date=2019-05-20}}</ref><ref name=":0">{{Cite web|url=https://www.thedailymeal.com/drink/signature-drink-every-country-world-cup-gallery|title=The Signature Drink of Every Country in the World Cup Gallery|last=Rose|first=Jeremy|date=2018-06-14|website=The Daily Meal|language=en|access-date=2019-05-20}}</ref>
*'''{{flagg|Mongolia}}:''' ''Airag'',({{lang|mn|айраг}} {{IPA|ˈai̯rəɡ|}})<ref>{{cite web|url=http://www.mongolfood.info/en/recipes/ayrag.html|title=Airag – Fermented Mare's Milk – Mongolian Beverage|publisher=}}</ref> i nokre område kalla ''tsegee'', er eit [[fermentert mjølkeprodukt]] som tradisjonelt er laga av [[hestemjølk]].<!-- The drink remains important to the peoples of the [[Central Asia]]n [[steppe]]s, of Huno-Bulgar, [[Turkic peoples|Turkic]] and Mongol origin: [[Kazakhs]], [[Bashkirs]], [[Kalmyks]], [[Kyrgyz people|Kyrgyz]], [[Mongol]]s, and [[Yakuts]].--><ref name="Zeder">{{cite book | author=Zeder, Melinda A. ed. | title= Documenting Domestication: New Genetic and Archaeological Paradigms | publisher=University of California Press | year=2006 | isbn=0-520-24638-1 | pages=264}}</ref> {{sfnb|Anderson|1988| p= [https://books.google.com/books?id=BAcknxN_S8QC&pg=PA80&dq=yogurt+fish+wei&hl=en&sa=X&ei=ylUrVMKRBMSnyATJjIHQBQ&ved=0CCsQ6wEwATgU#v=onepage&q=yogurt%20fish%20wei&f=false 80]}}
*'''{{flagg|Nord-Korea}}:''' 18. juni 2019 utnemnde den nordkoreanske leiaren [[Kim Jong-un]] alkoholdrikken [[Pyongyang-soju]] som nasjonaldrikk.<ref>{{Cite news|url=https://www.upi.com/Top_News/World-News/2019/06/18/Pyongyang-Soju-selected-national-beverage-of-North-Korea/9641560869943/|title=Pyongyang Soju selected national beverage of North Korea|last=Shim|first=Elizabeth|date=2019-06-18|work=UPI|access-date=2019-07-30|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> [[Soju]] er eit klart koreansk brennevin.<ref>{{Cite news|url=https://www.theguardian.com/lifeandstyle/wordofmouth/2013/dec/02/soju-popular-booze-world-south-korea|title=Soju: the most popular booze in the world|last=Miller|first=Norman|date=2013-12-02|work=The Guardian|access-date=2019-05-20|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>
*'''{{flagg|Sør-Korea}}:''' [[Soju]]<ref name="ODE">{{Cite web|url=https://en.oxforddictionaries.com/definition/soju|title=soju|website=[[Oxford Dictionary of English]]|publisher=[[Oxford University Press]]|access-date=14. april 2017}}</ref><ref name="MW">{{Cite web|url=https://www.merriam-webster.com/dictionary/soju|title=soju|website=[[Merriam-Webster Dictionary]]|publisher=[[Encyclopædia Britannica, Inc.|Encyclopædia Britannica]]|access-date=22. november 2014}}</ref><ref name="Miller">{{Cite news|url=https://www.theguardian.com/lifeandstyle/wordofmouth/2013/dec/02/soju-popular-booze-world-south-korea|title=Soju: the most popular booze in the world|last=Miller|first=Norman|date=2. desember 2013|work=[[The Guardian]]|access-date=13. april 2017}}</ref> Det blir vanlegvis drukke ublanda, og har eit alkoholinnhald på mellom 16,8 % og 53 %.<ref name="Park">{{Cite web|url=http://koreajoongangdaily.joins.com/news/article/article.aspx?aid=2997481|title=Koreans looking for weaker soju|last=Park|first=Eun-jee|date=19. november 2014|website=[[Korea JoongAng Daily]]|access-date=14 April 2017}}</ref><ref name="Hall">{{Cite news|url=https://blogs.wsj.com/korearealtime/2014/10/17/soju-makers-aim-to-turn-fire-water-into-liquid-gold/|title=Soju Makers Aim to Turn Fire Water Into Liquid Gold|last=Hall|first=Joshua|date=17. oktober 2014|work=[[The Wall Street Journal]]|access-date=24 December 2014}}</ref> Dei fleste sojutypar blir laga i Sør-Korea. Drikken blir tradisjonelt laga av [[ris]], [[kveite]] eller [[bygg]], men moderne produsentar kan ofte nytta stive frå [[potet]], [[søtpotet]] eller [[tapioka]] i staden for ris.<ref name="Archibald">{{Cite news|url=http://www.liquor.com/articles/korean-soju/|title=Why You Should Be Drinking Korean Soju Right Now|last=Archibald|first=Anna|date=27. august 2015|work=Liquor.com|access-date=14. desember 2015}}</ref>
===Søraust-Asia===
[[Fil:JOH 5217 - Lotus of Siam.jpg|mini|Iste er ein populær drikk i Thailand og fleire andre delar av verda.]]
<!--*'''{{flagg|Brunei}}:'''-->
*'''{{flagg|Kambodsja}}:''' [[Sombai]]<ref>{{cite news| url=http://matadornetwork.com/nights/59-national-drinks-from-59-awesome-countries/ | work=[[Matadornetwork]] | title=59 NATIONAL DRINKS FROM 59 AWESOME COUNTRIES | date=2013-08-22}}</ref><!--(''Sraa Tram'' / infused [[rice wine]] with the [[krama]], Cambodian national cloth, on the bottle neck)-->
*'''{{flagg|Indonesia}}''': [[Es teler]], ein søt isdrikk skapt av Murniati Widjaja, vann ei tevling om å bli nasjonaldrikk for Indonesia i 1982.<ref>[http://www.theage.com.au/news/reviews/es-teler/2005/07/18/1121538895219.html Es teler ]</ref><ref>{{cite web| url=https://theweek.com/articles/773132/indonesias-delicious-twist-avocados |date=27. mai 2018|author=Pat Tanumihardja| title=Indonesia's delicious twist on avocados| publisher=The Week|access-date=21. august 2020}}</ref>
*'''{{flagg|Malaysia}}:''' ''[[Teh tarik]]'', varm mjølkete som er utbreidd drikk på serveringsstader, buer og [[kopi tiam]] i Malaysia.<ref name=dispute>{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2070.html |title=Disputes – International |publisher=CIA |accessdate=4 January 2011}}</ref> Han er laga av sterk vart te blanda med [[kondensert mjølk]].<ref>{{cite web|url=http://www.newsabahtimes.com.my/nstweb/fullstory/61905|title=Lipton urges Malaysians to take pride in teh tarik, our national beverage|publisher=[[New Sabah Times]]|date=7. september 2012|accessdate=6 November 2013|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140702212542/http://www.newsabahtimes.com.my/nstweb/fullstory/61905|archivedate=2. juli 2014|url-status=dead}}</ref>
*'''{{flagg|Laos}}:''' ''[[Lao-lao]]'' ({{Lang|lo|ເຫລົ້າລາວ}}) is a [[Lao people|Laotian]] rice whisky produced in [[Laos]].<ref name="Everett2016">{{cite book|author=Sally Everett|title=Food and Drink Tourism: Principles and Practice|url=https://books.google.com/books?id=YALMCwAAQBAJ&pg=PA301|date=12 April 2016|publisher=SAGE Publications|isbn=978-1-4739-6597-3|page=301}}</ref><ref name="POT">{{cite web|url=https://www.priceoftravel.com/676/the-cheapest-alcohol-in-the-world-laos-rice-whiskey|title=The cheapest alcohol in the world: Lao-Lao, Laos rice whiskey|website=www.priceoftravel.com|accessdate=17. juli 2017}}</ref><!-- Along with [[Beerlao]], lao-Lao is a staple drink in Laos. The name ''lao-Lao'' is not the same word repeated twice, but two different words pronounced with different tones: the first, [[wikt:ເຫລົ້າ|ເຫລົ້າ]], means "alcohol" and is pronounced with a low-falling tone in the standard dialect, while the second, [[wikt:ລາວ|ລາວ]], means Laotian ("Lao") and is pronounced with a high(-rising) tone.-->
*'''{{flagg|Myanmar}}''': [[Lahpet|Lahpet yay]] blir laga med fermentert eller sylta te og søta kondensert eller evaporatert mjølk. Han blir tradisjonelt servert i burmesiske tehus.<ref>{{Cite web|url=https://www.vice.com/en_us/article/d759am/taking-the-machismo-and-msg-out-of-myanmars-tea-shops|title=Taking the Machismo and MSG Out of Myanmar's Tea Shops|last=Gora|first=Sasha|date=2015-03-27|website=Vice|language=en|access-date=2019-10-20}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.vice.com/en_us/article/pgx9kz/the-underage-tea-boys-of-myanmar|title=The Underage Tea Boys of Myanmar|last=Crane|first=Brent|date=2019-10-20|website=Vice|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20191020004303/https://www.vice.com/en_us/article/pgx9kz/the-underage-tea-boys-of-myanmar|archive-date=2019-10-20|access-date=2019-10-20}}</ref>
*'''{{flagg|Filippinane}}:''' [[San Miguel-ø]].<ref>{{Cite web|url=https://edition.cnn.com/travel/article/philippines-cocktails-manila/index.html#:~:text=(CNN)%20%E2%80%94%20San%20Miguel%20may,used%20in%20craft%20cocktail%20concoctions.|title=Revolution and rum: 18 drinks inspired by the Philippines|last=Tiu|first=Cheryl|date= 9. juli 2014|website=CNN|language=en|access-date= 21. august 2020}}</ref>
*'''{{flagg|Singapore}}:''' [[drikken kopi|Kopi]] er ein tradisjonell type svart, sterk kaffi som kan serverast med [[mjølk]] og/eller [[sukker]].<!-- This drink originates from [[Peninsular Malaysia]], with [[Hainanese]] roots. It is also otherwise known as [[Nanyang (region)|Nanyang]] coffee. Nanyang means ‘South Sea’ in Mandarin, and usually references to [[Southeast Asia]].--><ref>{{Cite web|title=Traditional Breakfast of Kaya and Kopi|url=http://roots.sg/learn/resources/ich/traditional-breakfast-of-kaya-and-kopi|website=www.roots.sg|language=en|access-date=2020-05-19}}</ref> The Singapore coffee is recognized to be culturally significant<ref name=":14">{{Cite journal|last=Aljunied|first=Khairudin|<!--s2cid=154985319|-->date=2014|title=Coffee-shops in Colonial Singapore: Domains of Contentious Publics|doi=10.1093/hwj/dbt011|journal=History Workshop Journal|volume=77|pages=65–85|via=Oxford Academic}}</ref> Han er ein del av dagleglivet til mange [[singaporarar]].<ref name="Kopi">{{Cite web|url=https://drinks.seriouseats.com/2012/08/snapshots-from-singapore-a-guide-to-singaporean-coffee-kop-how-to-order-how-its-made.html|title=Snapshots from Singapore: A Guide to Singaporean Coffee
|date=7. august 2012|author=Max Falkowitz|publisher=Seriouseats.com|language=en|access-date=August 21, 2020}}</ref>
:[[Singapore Sling]] er ein gin-basert [[sling-cocktail]] som stammar frå Singapore. Han blei skapt før 1915 av kinesiskfødde Ngiam Tong Boon ({{zh|s=严崇文|p=Yán Chóng-Wén}}) ved Long Bar i [[Raffles Hotel]], og er rekna som nasjonalcocktailen til Singapore.
*'''{{flagg|Thailand}}:''' Thai-te er ein drikk laga av te, mjølk og sukker, og kan serverast varm eller kald. Han er populær i [[Søraust-Asia]], og blir servert i mange restaurantar som tilbyr [[thaimat]].<ref>{{cite web|url=https://www.academia.edu/424778|title=History of Tea in Thailand}}</ref> Ein annan svært populær drikk er [[Krating Daeng]], ein energidrikk som først blei introdusert i 1976. På thai tyder ''daeng'' raud medan ''[[Gaur|krating]]'' er eit stort vilt oksedyr frå Sør-Asia. Krating Daeng inspirerte den vestlege drikken [[Red Bull]].
<!--*'''{{flagg|Timor-Leste}}:'''
*'''{{flagg|Vietnam}}:'''
-->
===Oseania===
*'''{{flagg|Australia}}:''' ''[[Lemon, lime and bitters]]'' blei omtalt som australsk nasjonaldrikk i ein artikkel frå [[ABC News i Australia|ABC News]] i 2018.<ref name="ABCLLB" /> ''Lemon, lime and bitters'' ('''LLB''') er ein blanda drikk laga av [[limonade]], [[lime]]-[[saft]] og [[Angostura]]. Lemonaden kan erstattast med [[sodavatn]]<ref name = ABCLLB/> eller [[Australsk Solo|sitronbrus]]. Han blei servert som eit alkoholfritt alternativ til [[pink gin]] (gin med Angostura).<ref name = ABCLLB>{{cite news |last1=Kriewaldt |first1=Kit |title=We drink more than 100 million a year and it's all ours |url=https://www.abc.net.au/news/2018-12-08/lemon-lime-and-bitters-australias-national-drink/10591442 |accessdate=8 December 2018 |work=ABC News |date=8 December 2018 |language=en-AU}}</ref>
<!--*'''{{flagg|Cook Islands}}:'''
*'''{{flagg|Easter Island}}:'''-->
*'''{{flagg|Fiji}}:''' [[Kava]] er ofte rekna som uoffisiell nasjonaldrikk. På [[Fiji]] blri kava (også kalla ''grog'' og ''yaqona'') drukken til alle tider på dagen, både i offentlege og private samanhengar. Kavadrikking er ein måte å ønska personar velkommen på, og er del av viktige sosiale og politiske høve. Begge kjønn drikk kava. Kava blir drukken for den avslappande verknaden sin i heile [[Polynesia]], mellom anna [[Hawaii]], [[Vanuatu]], [[Melanesia]] og delar av [[Mikronesia]].
<!--*'''{{flagg|French Polynesia}}:'''
* '''{{flagg|Guam}}''':
*'''{{flagg|Hawaii}}:'''-->
*'''{{flagg|Kiribati}}:''' [[Karewe]] er ein palmevin laga av toddy (sevje frå [[toddypalme]]n) på Kiribati.<!-- It is said that "Every male child in Kiribati is expected to learn climbing and toddy cutting from very early age just as a female child is expected to learn cooking and weaving from very early age".--><ref>{{Cite news|url=https://imperor.net/en/aristocracy/toddy-the-national-drink-of-kiribati/|title=Toddy: The national drink of Kiribati|last=Imperor|first=Rex|date=2013-12-02|work=Imperor, All about the monarchy|access-date=2019-07-30|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref name=":1"/><ref name=":0"/><!-- It is known by various names in different regions and is common in various parts of [[Asia]], [[Africa]], the [[Caribbean]], [[South America]], and [[Micronesia]]. Karewe production by smallholders and individual farmers may promote conservation as palm trees become a source of regular household income that may economically be worth more than the value of timber sold.<ref>Confirel:[http://www.confirel.com/?mid=3&lang= Sugar Palm Tree – Conservation of natural heritage] retrieved on 15 April 2012</ref>--><!--
*'''{{flagg|Marshall Islands}}''':
*'''{{flagg|Federated States of Micronesia|name=Micronesia}}''':
*'''{{flagg|Nauru}};'''
*'''{{flagg|New Caledonia}}''':-->
*'''{{flagg|New Zealand}}:''' [[Lemon & Paeroa|L&P]]<!--
*'''{{flagg|Niue}}:'''
*'''{{flagg|Northern Mariana Islands}}:'''
*'''{{flagg|Palau}}:'''
*'''{{flagg|Papua New Guinea}}:'''
*'''{{flagg|Pitcairn Islands}}:'''
*'''{{flagg|Samoa}}:'''(Including {{flagg|Amerikansk Samoa}})
*'''{{flagg|Solomonøyane}}'''
*'''{{flagg|Tokelau}}:'''-->
*'''{{flagg|Tonga}}:''' [[Kava]] er ein viktig drikk på Tonga, og kan kallast ein uoffisiell nasjonaldrikk. På Tonga er kava rekna på lik linje som alkohol og blir drukken om kvelden på ein ''kalapu'' ([[tongansk]] for 'klubb'), som også blir kalla ein ''faikava'' ('å gjera kava'). Berre menn har lov til å drikka kava, men kvinner som serverer drikken kan vera til stades.<!-- The female server is usually an unmarried, young woman called the "tou{{okina}}a." In the past, this was a position reserved for women being courted by an unmarried male, and much respect was shown. These days, it is imperative that the ''tou{{okina}}a'' not be related to anyone in the ''kalapu'', and if someone is found to be a relative of the ''tou{{okina}}a'', he (not the ''tou{{okina}}a'') will leave the club for that night; otherwise the brother-sister taboo would make it impossible to talk openly, especially about courtship. Foreign girls, especially volunteer workers from overseas are often invited to be a ''tou{{okina}}a'' for a night. If no female ''tou{{okina}}a'' can be found, or it is such a small, very informal gathering, one of the men will do the job of serving the kava root; this is called ''fakatangata'' ("all-man"). [[Tongan Kava Ceremony-Taumafa Kava|See Tongan Kava Ceremony for more information]].--><!--
*'''{{flagg|Tuvalu}}'''
*'''{{flagg|Vanuatu}}:'''
*'''{{flagg|Wake Island}}:'''
*'''{{flagg|Wallis and Futuna|local}}:'''
-->
===Sør-Asia===
[[Fil:Mango Smoothie.JPG|thumb|Den populære indiske drikken [[mango]]-[[lassi]].]]
*'''{{flagg|Bangladesh}}:''' Te ({{lang|bn|চা|cha}}) er rekna som bangladeshisk nasjonaldrikk, og landet har offentlege organ som [[Bangladesh Tea Board]] og [[Bangladesh Tea Research Institute]] som støtter produksjon, sertifisering og eksport av te.<ref>Bangladesh Tea Research Institute, ''[[Banglapedia]]''</ref> Ein ny måte å servera te på, [[sjufarga te]] eller [[sjulagste]] (''Seven Color Tea'', ''seven-layer tea'' eller {{lang|bn|সাত রং চা|Shat Rong Cha}}) oppstod i [[Sylhet divisjon]].<ref name="prothomalo12">{{cite web|url=https://prothomalo.news/archives/1954|title=সিলেটের সাতরঙা চা এর রহস্য ভেদ, জানুন তৈরির নিয়ম|publisher=The Daily Prothom Alo|language=Bengali|accessdate=November 4, 2017|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170504214809/http://prothomalo.news/archives/1954|archivedate=4. mai 2017}}</ref><ref name="theguardian2">{{cite web|url=https://www.theguardian.com/travel/2016/aug/28/sylhet-bangladesh-seven-layer-tea-nikantha-tea-cabins|title=Making rainbows in a glass – seven-layer tea in Bangladesh|publisher=The Guardian|accessdate=November 2, 2017}}</ref><!-- Romesh Ram Gour invented the seven-layer tea after discovering that different tea leaves have different densities.<ref name="wsj2">{{cite web|url=https://blogs.wsj.com/scene/2011/06/07/the-secret-of-the-seven-layer-tea/|title=One Glass, Seven Layers of Tea – Scene Asia|publisher=Wall Street Journal Blog|accessdate=7. november 2017}}</ref><ref name="theguardian2" /> Each layer contrasts in color and taste, ranging from syrupy sweet to spicy clove. The result is an alternating dark/light band pattern throughout the drink, giving the tea its name. -->
*'''{{flagg|Bhutan}}:''' ''Ara'' eler ''arag'' ([[tibetansk]] og [[dzongkha]]: ཨ་རག་; [[Wylie-transliterasjon|Wylie]]: ''a-rag''; 'alkohol, brennevin') er ein tradisjonell alkoholdrikk laga av lokale høgfjellsvariantar av [[bygg]], [[ris]], [[mais]], [[sorghum]] eller [[kveite]], og kan anten vera fermentert eller destillert. Drikken er vanlegvis klar, kvit- eller kremfarga.<ref>{{cite web|url=http://www.windhorsetours.com/countrypages/meraksakteng.php |title=Merak and Sakteng – The Land of Brokpas |publisher=Wind Horse Tours online |accessdate=2011-07-27 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110927045148/http://www.windhorsetours.com/countrypages/meraksakteng.php |archivedate=2011-09-27 }}</ref>
*'''{{flagg|India}}:''' [[Lassi]] er ein forfriskande jogurtdrikk som kan vera salt eller søt. Ein kan også blanda inn krydder og eventuelt frukt, som [[mango]].<ref>{{Cite web|url=https://www.britannica.com/topic/lassi|title=Lassi {{!}} beverage|website=Encyclopedia Britannica|language=en|access-date=2019-06-15}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://food.ndtv.com/food-drinks/5-best-lassi-recipes-the-creamy-summer-cooler-from-punjab-1402630|title=5 Best Lassi Recipes: The Ultimate Summer Cooler from Punjab|website=NDTV Food|access-date=2019-06-15}}</ref> [[Masala chai]] er ein varm, søt te som er populær i heile Sør-Asia og er laga av svart te, aromatiske krydder og urter, mjølk og sukker.<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=-l9GbAemUAEC&pg=PA40|title=The New Tea Book: A Guide to Black, Green, Herbal and Chai Teas|last=Perry|first=Sara|date=August 2001|publisher=Chronicle Books|isbn=9780811830539|location=|pages=|language=en}}</ref> I [[Sør-India]] er den typiske drikken [[indisk filterkaffi]] eller ''kaapi'', som ein lagar ved å blanda skummande, kokt mjølk med kaffi brygga med eit metallfilter.<ref>{{Cite news|url=https://www.thehindu.com/life-and-style/food/Make-fantastic-filter-kaapi/article11211260.ece/photo/1/|title=Make fantastic filter kaapi|last=Harish|first=Chef|date=2014-08-22|work=The Hindu|access-date=2019-06-15|language=en-IN|issn=0971-751X}}</ref>
*'''{{flagg|Maldivane}}:''' Sai eller te er utbreidd på Maldivane. Ein drikk også raa, palmevin som kan fermentera og bli litt alkoholhaldig.
*'''{{flagg|Nepal}}:''' ''[[Raksi]]''<ref>Ethnic Fermented Foods and Alcoholic Beverages of Asia, Front Cover By Jyoti Prakash Tamang, Springer, 5 Aug 2016 – Technology & Engineering – 409 pages, P.107</ref> er ein sterk, klar alkoholdrikk som vanlegvis blir laga av ''kodo''-[[sorghum]] eller ris; ulike korntypar gjev ulike smakar.<ref>{{cite web|url=http://www.globalgourmet.com/destinations/nepal/nepalliq.html|title=Nepal: Liquor|publisher=|accessdate=|website = The Global Gourmet|archiveurl= https://web.archive.org/web/20160309001559/http://www.globalgourmet.com/destinations/nepal/nepalliq.html |archivedate = 9. mars 2016}}</ref><!-- The [[Limbu people|Limbus]], for whom it is a traditional beverage,<ref>P.67 Land and Social Change in East Nepal: A Study of Hindu-Tribal Relations By Professor Lionel Caplan, Lionel Caplan</ref> drink an enormous amount of [[Tongba]] and raksi served with pieces of Pork, Water buffalo or Goat meat [[Sekuwa]].<ref>p.34 Kinship and Marriage Among the Limbu of Eastern Nepal: A Study By Rex Lee Jones – 1973</ref> For the Newars, [[Aila (liquor)|aylaa]] is indispensable during festivals and various religious rituals as [[libation]], ''[[prasad]]'' or [[Sagan (ceremony) |''sagan'']].-->
*'''{{flagg|Pakistan}}:''' [[Sukkerøyr]]jus.<ref>{{cite web|url=https://www.hindustantimes.com/world-news/sugarcane-juice-declared-national-drink-of-pakistan/story-k63H3ElU6Nm2aBEub2hpCO.html#:~:text=The%20Pakistan%20government%20on%20Friday,national%20drink%E2%80%9D%20of%20the%20country.&text=According%20to%20the%20poll%2C%207%2C616,4%20per%20cent%20chose%20carrot.|title=Sugarcane juice declared 'national drink' of Pakistan after Twitter poll
| date=January 25, 2019 | work=[[Hindustan Times]] | accessdate=21. august 2020}}</ref>
<!--*'''{{flagg|Sri Lanka}}:'''-->
==Sentral- og Vest-Asia==
===Sentral-Asia===
<!--
*'''{{flagg|Afghanistan}}:'''
*'''{{flagg|Kazakhstan}}:'''-->
*'''{{flagg|Kirgisistan}}:''' Maksym<ref>{{Cite news|url=https://www.theguardian.com/world/2015/jun/22/kyrgyzstan-fermented-drink-shoro-national-drink|title=Kyrgyzstan's fermented drink: a strong, salty national treasure|last=Bakirova|first=Elita|date=2015-06-22|work=The Guardian|access-date=2020-01-14|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> eller [[drikken jarma|jarma]], laga av bygg.
<!--*'''{{flagg|Tajikistan}}:'''
*'''{{flagg|Turkmenistan}}:'''
*'''{{flagg|Uzbekistan}}:'''
-->
===Vest-Asia===
*'''{{flagg|Armenia}}:''' Armensk brennevin<!--
*'''{{flagg|Azerbaijan}}:'''
*'''{{flagg|Bahrain}}:'''
*'''{{flagg|Egypt}}:'''
*'''{{flagg|Georgia}}:'''
*'''{{flagg|Iraq}}:'''-->
*'''{{flagg|Iran}}:''' [[Doogh]], ein jogurtdrikk
*'''{{flagg|Israel}}:''' [[ølslaget Goldstar|Goldstar]]
*'''{{flagg|Jordan}}:''' Arabisk kaffi, in small shots, non-sweetened and [[arak (drink)]]
<!--*'''{{flagg|Kuwait}}:'''-->
*'''{{flagg|Libanon}}:'''[[Arak]]
<!--*'''{{flagg|Oman}}:'''-->
*'''{{flagg|Palestina}}:'''[[Arak]]
<!--*'''{{flagg|Qatar}}:'''
*'''{{flagg|Saudi Arabia}}:'''
*'''{{flagg|Syria}}:'''-->
*'''{{flagg|Tyrkia}}:''' ''[[Rakı|raki]]'';<ref>{{cite web|url=https://www.fodors.com/?post_type=slideshow&p=153835|title=15 Things to Eat and Drink in Turkey|first=Katie|last=Nadworny|date=6. juni 2019|website=[[Fodor's|Fodors Travel Guide]] |accessdate=11. juni 2019 | quote= Turkey’s national drink isn’t just a beverage—it’s an experience. A clear anise liquor that turns milky white with water and ice (sometimes referred to as “lion’s milk”) }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.cnn.com/travel/article/turkey-signature-drink-raki/index.html|title=How to drink raki, Turkey's signature drink|first=Talya |last=Arditi | work=[[CNN Travel]] | date=29. desember 2015 | accessdate=11. juni 2019 | quote=Meet raki – otherwise known as Lion's Milk – the Turkish national drink made of twice-distilled grapes and aniseed.}}</ref> [[te]], ''[[Doogh|ayran]]'' (utropt av statsminister [[Tayyip Erdogan]] i 2013), ein jogurtdrikk utan alkohol<ref>{{cite web|url=https://in.reuters.com/article/turkey-alcohol-idINDEE93Q02C20130427|title=Turkey's leader hits a nerve over country's "national drink"|agency=[[Reuters]] | first=Jonathon | last=Burch | date=27. april 2013|accessdate=11. juni 2019 | quote=That is what Turkey’s often divisive prime minister did late on Friday when he pronounced that the national drink was not beer, nor the aniseed spirit raki – choice tipple of Turkey’s founding father – but the non-alcoholic yoghurt drink ayran.}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.dailysabah.com/feature/2014/05/22/ayran-turkeys-favorite-summer-drink|title=Ayran, Turkey's favorite summer drink|first=Onur|last=Kanan | date=22. mai 2014 | work=[[Daily Sabah]] | accessdate=11. juni 2019 | quote= Ayran, which is also known as the non-alcoholic national drink of Turkey, is made of yogurt, water and salt. }}</ref>
==Galleri==
<gallery>
File:Coca-Cola glass bottle (Germany).jpg|[[Coca-Cola]] er ofte rekna som eit symbol på [[USA]].
File:Guinness.jpg|[[Guinness]] er eit ølslag som er sterkt knyutt til [[Irland]].
File:Filter kaapi.JPG|[[Indisk filterkaffi|Kaapi]], indisk filterkaffi.
File:Faikava.jpg|Ein typisk uformell ''faikava'' på Tonga der ein ''tou{{okina}}a'' serverer mennene.
File:Peach kompot.JPG|Fersken-[[kompot]], ein tradisjonell drikk frå austeuropeiske land som [[Bulgaria]].
File:2017 Likier miodowy Krupnik.jpg|[[Krupnik]], ein nasjonaldrikk i [[Polen]].
File:HBH Juozo Gira (9617424290).jpg|[[Kvass]] er utbreidd i baltiske og slaviske land.
File:Thai red bull.jpg|[[Krating Daeng]] er ein energidrikk frå [[Thailand]].
File:Lemon, Lime and Bitters.jpg|[[Lemon, lime and bitters]] er utbreidd i Australia og New Zealand.
File:10 layer tea,Srimongol.jpg|[[Sjufarga te]] frå Bangladesh.
File:Chai In Sakora.jpg|Indian [[Masala chai]] servert i raud leirekopp.
File:Pisco sour 20100613b.JPG|[[Pisco sour]] er rekna som nasjonaldrikk i [[Peru]] og [[Chile]]
</gallery>
==Kjelder==
{{Reflist
|colwidth=30em
}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of national drinks|List of national drinks]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2020.''
{{refslutt}}
{{Nasjonalsymbol}}
[[Kategori:Nasjonaldrikkar| ]]
[[Kategori:Drikkar]]
[[Kategori:Nasjonalsymbol|Drikkar]]
onmzzu1a2vjguo54j3t0jqnpbaoyvrf
Long Train Runnin'
0
384057
3400282
3386190
2022-08-26T12:34:31Z
Ranveig
39
/* Bananarama-versjonen */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Long Train Runnin'
| format = Singel
| artist = [[The Doobie Brothers]]
| Album = [[The Captain and Me]]
| B-side = Without You
| utgjeve = 1973
| studio = [[Warner Bros.|Warner Bros. Studios]] i [[Nord-Hollywood]] i California<ref>{{Cite AV media notes|title= The Captain and Me |others= The Doobie Brothers |year= 1994 |url= https://www.discogs.com/release/2297992-The-Captain-And-Me/images |accessdate= 3. november 2020 |type= liner notes |publisher= [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]}}</ref>
| sjanger = [[Countryrock]]<ref>{{cite web|first= Chelsey |last= Stuyt |title= The Doobie Brothers' 'Southbound' a Jukebox of Greatest Hits |work= Vancouver Weekly |date= 17. november 2014 |accessdate= 3. november 2020 |url= https://vancouverweekly.com/doobie-brothers-southbound-jukebox-greatest-hits/}}</ref>
| lengd = 3:25
| selskap = [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]
| låtskrivar = [[Tom Johnston]]
| produsent = [[Ted Templeman]]
| førre = «[[Jesus Is Just Alright#Versjonen til The Doobie Brothers|Jesus Is Just Alright]]»
| førre år = 1972
| neste = «[[China Grove]]»
| neste år = 1973
}}
«'''Long Train Runnin''''» (eller «'''Long Train Running'''») er ein song av [[The Doobie Brothers]], skriven av [[Tom Johnston]]. Han kom ut i 1973 på albumet ''[[The Captain and Me]]'' og på singel. Singelen nådde åttandeplassen på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]-lista.
Songen vart òg spelt inn av det italienske bandet Traks i 1982 og så av den engelske [[jentegruppe|jentegruppa]] [[Bananarama]] i 1991. I 1993 vart Doobie Brothers-versjonen remiksa og nådde salslistene i fleire land, mellom andre ein sjuandeplass i [[UK Singles Chart|Storbritannia]].
==Salslister==
;Originalutgåva
{{col-begin}}
{{col-break}}
===Vekeslister===
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1973)
!Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book|first= David |last= Kent |authorlink= David Kent (historian) |title= Australian Chart Book 1970-1992 |publisher= Australian Chart Book |location= [[St Ives, New South Wales|St Ives, N.S.W.]] |year= 1993 |page= 92 |isbn= 0-646-11917-6}}</ref>
|align="center"|58
|-
{{singlechart|Canadaadultcontemporary|20|chartid=4849|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Canadatopsingles|8|chartid=4840|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Tyskland2|64|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin'|songid=233289|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Dutch40|12|artist=The Doobie Brothers - Long Train Runnin'|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Dutch100|10|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin'|accessdate=3. november 2020}}
|-
|New Zealand (''[[New Zealand Listener|Listener]]'')<ref>{{cite web|title= flavour of new zealand – search listener |website= Flavour of New Zealand |accessdate= 12. juni 2018 |url= http://www.flavourofnz.co.nz/index.php?qpageID=search%20listener&qartistid=868#n_view_location}}</ref>
|align="center"|15
|-
|Sør-Afrika ([[Springbok Radio]])<ref>{{cite web|url= http://www.rock.co.za/files/springbok_top_20_(D).html |title= South African Rock Lists Website SA Charts 1969 - 1989 Acts (D) |publisher= Rock.co.za |accessdate= 3. november 2020}}</ref>
|align="center"|11
|-
|US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref>{{cite web|title= The Captain and Me – Awards |publisher= [[AllMusic]]. [[All Media Network]] |url= http://www.allmusic.com/album/the-captain-and-me-mw0000650086/awards |accessdate= 5. juni 2013}}</ref>
|align="center"|8
|}
===Årslister===
{|class="wikitable"
!Liste (1973)
!Plassering
|-
|Canada Top Singles (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref>{{cite magazine|title= Top 100 Singles of '73 |volume= 20 |issue= 20 |date= 29. desember 1973 |magazine= [[magasinet RPM|RPM]] |publisher= [[Library and Archives Canada]] |accessdate= 12. juni 2018 |url= http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/films-videos-sound-recordings/rpm/Pages/image.aspx?Image=nlc008388.100214&URLjpg=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f4/nlc008388.100214.gif&Ecopy=nlc008388.100214}}</ref>
|align="center"|85
|}
{{col-break}}
===Remiksar===
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1993–1994)
!Plassering
|-
|Australia ([[ARIA Charts]])<ref>{{cite web|title= The ARIA Australian Top 100 Singles Chart – Week Ending 17 Apr 1994 |publisher= [[Imgur]] |accessdate= 3. mars 2016 |url= http://i.imgur.com/1AHOGh3.jpg}}</ref><ref>{{cite book|first= Gavin |last= Ryan |title= Australia's Music Charts 1988–2010 |year= 2011 |publisher= Moonlight Publishing |location= Mt. Martha, VIC, Australia}}</ref>
|align="center"|67
|-
{{singlechart|Flandern|32|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin' (Locomotive Remixes '93)|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Ireland2|14|song=Long Train|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|UK|7|date=1993-12-04|accessdate=3. november 2020}}
|}
{{col-break}}
===Andre utgjevingar===
{|class="wikitable"
!Liste (2011)
!Plassering
|-
{{singlechart|France|91|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin'|accessdate=3. november 2020}}
|}
{|class="wikitable"
!Liste (2013)
!Plassering
|-
{{singlechart|France|104|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin'|accessdate=3. november 2020}}
|}
{{col-end}}
==Salstrofé==
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=single|artist=Doobie Brothers|title=Long Train Runnin|award=Sølv|relyear=2007|certyear=2019|accessdate=11. oktober 2019}}
{{Certification Table Bottom|nosales=true|noshipments=true|streaming=true}}
===Bananarama-versjonen===
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Long Train Running
| format = Singel
| artist = [[Bananarama]]
| Album = [[Pop Life av Bananarama|Pop Life]]
| B-side = Outta Sight
| utgjeve = 1991
| sjanger = [[Dance-pop]]<ref name="AM">{{cite web|first= Stewart |last= Mason |title= Bananarama – Pop Life |publisher= [[AllMusic]]. [[All Media Network]] |url= http://www.allmusic.com/album/pop-life-mw0000267230 |accessdate= 3. november 2020}}</ref>
| lengd = 3:31
| selskap = [[London Records|London]]
| låtskrivar = [[Tom Johnston]]
| produsent = Youth
| førre = «[[Preacher Man]]»
| førre år = 1990
| neste = «[[Tripping on Your Love]]»
| neste år = 1991
}}
Bananarama-utgåva kom ut på det femte studioalbumet deira, ''[[Pop Life av Bananarama|Pop Life]]'' i 1991<ref name="AM"/> og kom ut som den tredje singelen frå albumet i Storbritannia. Gruppa spelte inn songen etter å ha leita gjennom platesamlinga til [[Martin Glover|Youth]], produsenten på ''Pop Life''. Dei trengde ein song til for å fullføre albumet og valde å gå for ein coverversjon. Utgåva deira nådde tiandeplassen i Portugal, 18. plassen i Irland og 30. plassen i Storbritannia.
====Vekeslister====
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1991)
!Plassering
|-
|Australia ([[ARIA Charts|ARIA]])<ref>{{cite web|title= Re: ARIA Charts Peak |url= http://i.imgur.com/9AQCjII.jpg |date= 17. juni 2014 |publisher= [[Imgur]] |accessdate= 19. september 2015 |url-status= dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141129020821/http://i.imgur.com/9AQCjII.jpg |archivedate= 29. november 2014}}</ref>
|align="center"|179
|-
{{singlechart|Flandern|47|artist=Bananarama|song=Long Train Running|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Tyskland2|45|artist=Bananarama|song=Long Train Running|songid=52009|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Ireland2|18|song=Long Train|accessdate=3. november 2020}}
|-
|Portugal ([[Associação Fonográfica Portuguesa|AFP]])<ref>{{cite magazine|title= Top 10 Sales in Europe |magazine= [[Music & Media]] |volume= 8 |issue= 28 |date= 13. juli 1991 |page= 26 |accessdate= 22. mars 2018 |url= http://americanradiohistory.com/Archive-Music-and-Media/90s/1991/MM-1991-07-13.pdf}}</ref>
|align="center"|10
|-
{{singlechart|Storbritannia|30|date=19910427|accessdate=3. november 2020}}
|-
|UK ''[[Music Week]]'' Dance Singles<ref>{{cite magazine|title= Top 60 Dance Singles |magazine= [[Music Week]] |page= 24 |date= 27. april 1991 |accessdate= 27. september 2020 |url= https://worldradiohistory.com/UK/Music-Week/1991/MW-1991-04-27.pdf}}</ref>
|align="center"|57
|}
====Remixar====
; Britisk CD-singel NANCD 24'''
#«Long Train Running» (radio version) – 3:31
#:<small>Remixed by Mark 'Spike' Stent</small>
#«Long Train Running» (Alma De Noche Mix) – 6:40
#:<small>Remixed by Mark 'Spike' Stent</small>
#«Long Train Running» (Flamenco CD Mix) – 4:57
#«Outta Sight» – 4:30
; CD-promosingel'''
#«Long Train Running» (Alma De Noche Mix) – 6:40
#:<small>Remixed by Mark 'Spike' Stent</small>
#«Long Train Running» (The Romany Dance Mix) – 5:13
#:<small>Remixed by Mark 'Spike' Stent</small>
#«Outta Sight» – 4:30
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Long Train Runnin'|Long Train Runnin']]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. november 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
*{{MetroLyrics song|bananarama|long-train-running}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{The Doobie Brothers}}
[[Kategori:Songar frå 1973]]
[[Kategori:Singlar frå 1973]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1991]]
[[Kategori:The Doobie Brothers-songar]]
[[Kategori:London Records-singlar]]
[[Kategori:Polydor Records-singlar]]
[[Kategori:Songar produserte av Ted Templeman]]
[[Kategori:Bananarama-songar]]
[[Kategori:Songar om tog]]
[[Kategori:Songar skrivne av Tom Johnston]]
[[Kategori:Warner Bros. Records-singlar]]
fkp1oqts767bilzr72rgnazq0jlmesn
3400386
3400282
2022-08-27T11:49:40Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Long Train Runnin'
| format = Singel
| artist = [[The Doobie Brothers]]
| Album = [[The Captain and Me]]
| B-side = Without You
| utgjeve = 1973
| studio = [[Warner Bros.|Warner Bros. Studios]] i [[Nord-Hollywood]] i California<ref>{{Cite AV media notes|title= The Captain and Me |others= The Doobie Brothers |year= 1994 |url= https://www.discogs.com/release/2297992-The-Captain-And-Me/images |accessdate= 3. november 2020 |type= liner notes |publisher= [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]}}</ref>
| sjanger = [[Countryrock]]<ref>{{cite web|first= Chelsey |last= Stuyt |title= The Doobie Brothers' 'Southbound' a Jukebox of Greatest Hits |work= Vancouver Weekly |date= 17. november 2014 |accessdate= 3. november 2020 |url= https://vancouverweekly.com/doobie-brothers-southbound-jukebox-greatest-hits/}}</ref>
| lengd = 3:25
| selskap = [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]]
| låtskrivar = [[Tom Johnston]]
| produsent = [[Ted Templeman]]
| førre = «[[Jesus Is Just Alright#Versjonen til The Doobie Brothers|Jesus Is Just Alright]]»
| førre år = 1972
| neste = «[[China Grove]]»
| neste år = 1973
}}
«'''Long Train Runnin''''» (eller «'''Long Train Running'''») er ein song av [[The Doobie Brothers]], skriven av [[Tom Johnston]]. Han kom ut i 1973 på albumet ''[[The Captain and Me]]'' og på singel. Singelen nådde åttandeplassen på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]-lista.
Songen vart òg spelt inn av det italienske bandet Traks i 1982 og så av den engelske [[jentegruppe|jentegruppa]] [[Bananarama]] i 1991. I 1993 vart Doobie Brothers-versjonen remiksa og nådde salslistene i fleire land, mellom andre ein sjuandeplass i [[UK Singles Chart|Storbritannia]].
==Salslister==
;Originalutgåva
{{col-begin}}
{{col-break}}
===Vekeslister===
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1973)
!Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book|first= David |last= Kent |authorlink= David Kent (historian) |title= Australian Chart Book 1970-1992 |publisher= Australian Chart Book |location= [[St Ives, New South Wales|St Ives, N.S.W.]] |year= 1993 |page= 92 |isbn= 0-646-11917-6}}</ref>
|align="center"|58
|-
{{singlechart|Canadaadultcontemporary|20|chartid=4849|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Canadatopsingles|8|chartid=4840|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Tyskland2|64|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin'|songid=233289|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Dutch40|12|artist=The Doobie Brothers - Long Train Runnin'|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Dutch100|10|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin'|accessdate=3. november 2020}}
|-
|New Zealand (''[[New Zealand Listener|Listener]]'')<ref>{{cite web|title= flavour of new zealand – search listener |website= Flavour of New Zealand |accessdate= 12. juni 2018 |url= http://www.flavourofnz.co.nz/index.php?qpageID=search%20listener&qartistid=868#n_view_location}}</ref>
|align="center"|15
|-
|Sør-Afrika ([[Springbok Radio]])<ref>{{cite web|url= http://www.rock.co.za/files/springbok_top_20_(D).html |title= South African Rock Lists Website SA Charts 1969 - 1989 Acts (D) |publisher= Rock.co.za |accessdate= 3. november 2020}}</ref>
|align="center"|11
|-
|US [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]<ref>{{cite web|title= The Captain and Me – Awards |publisher= [[AllMusic]]. [[All Media Network]] |url= http://www.allmusic.com/album/the-captain-and-me-mw0000650086/awards |accessdate= 5. juni 2013}}</ref>
|align="center"|8
|}
===Årslister===
{|class="wikitable"
!Liste (1973)
!Plassering
|-
|Canada Top Singles (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref>{{cite magazine|title= Top 100 Singles of '73 |volume= 20 |issue= 20 |date= 29. desember 1973 |magazine= [[magasinet RPM|RPM]] |publisher= [[Library and Archives Canada]] |accessdate= 12. juni 2018 |url= http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/films-videos-sound-recordings/rpm/Pages/image.aspx?Image=nlc008388.100214&URLjpg=http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/028020/f4/nlc008388.100214.gif&Ecopy=nlc008388.100214}}</ref>
|align="center"|85
|}
{{col-break}}
===Remiksar===
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1993–1994)
!Plassering
|-
|Australia ([[ARIA Charts]])<ref>{{cite web|title= The ARIA Australian Top 100 Singles Chart – Week Ending 17 Apr 1994 |publisher= [[Imgur]] |accessdate= 3. mars 2016 |url= http://i.imgur.com/1AHOGh3.jpg}}</ref><ref>{{cite book|first= Gavin |last= Ryan |title= Australia's Music Charts 1988–2010 |year= 2011 |publisher= Moonlight Publishing |location= Mt. Martha, VIC, Australia}}</ref>
|align="center"|67
|-
{{singlechart|Flandern|32|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin' (Locomotive Remixes '93)|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Ireland2|14|song=Long Train|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|UK|7|date=1993-12-04|accessdate=3. november 2020}}
|}
{{col-break}}
===Andre utgjevingar===
{|class="wikitable"
!Liste (2011)
!Plassering
|-
{{singlechart|France|91|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin'|accessdate=3. november 2020}}
|}
{|class="wikitable"
!Liste (2013)
!Plassering
|-
{{singlechart|France|104|artist=The Doobie Brothers|song=Long Train Runnin'|accessdate=3. november 2020}}
|}
{{col-end}}
==Salstrofé==
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=single|artist=Doobie Brothers|title=Long Train Runnin|award=Sølv|relyear=2007|certyear=2019|accessdate=11. oktober 2019}}
{{Certification Table Bottom|nosales=true|noshipments=true|streaming=true}}
===Bananarama-versjonen===
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = Long Train Running
| format = Singel
| artist = [[Bananarama]]
| Album = [[Pop Life av Bananarama|Pop Life]]
| B-side = Outta Sight
| utgjeve = 1991
| sjanger = [[Dance-pop]]<ref name="AM">{{cite web|first= Stewart |last= Mason |title= Bananarama – Pop Life |publisher= [[AllMusic]]. [[All Media Network]] |url= http://www.allmusic.com/album/pop-life-mw0000267230 |accessdate= 3. november 2020}}</ref>
| lengd = 3:31
| selskap = [[London Records|London]]
| låtskrivar = [[Tom Johnston]]
| produsent = Youth
| førre = «[[Preacher Man]]»
| førre år = 1990
| neste = «[[Tripping on Your Love]]»
| neste år = 1991
}}
Bananarama-utgåva kom ut på det femte studioalbumet deira, ''[[Pop Life av Bananarama|Pop Life]]'' i 1991<ref name="AM"/> og kom ut som den tredje singelen frå albumet i Storbritannia. Gruppa spelte inn songen etter å ha leita gjennom platesamlinga til [[Martin Glover|Youth]], produsenten på ''Pop Life''. Dei trengde ein song til for å fullføre albumet og valde å gå for ein coverversjon. Utgåva deira nådde tiandeplassen i Portugal, 18. plassen i Irland og 30. plassen i Storbritannia.
====Vekeslister====
{|class="wikitable sortable"
!Liste (1991)
!Plassering
|-
|Australia ([[ARIA Charts|ARIA]])<ref>{{cite web|title= Re: ARIA Charts Peak |url= http://i.imgur.com/9AQCjII.jpg |date= 17. juni 2014 |publisher= [[Imgur]] |accessdate= 19. september 2015 |url-status= dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141129020821/http://i.imgur.com/9AQCjII.jpg |archivedate= 29. november 2014}}</ref>
|align="center"|179
|-
{{singlechart|Flandern|47|artist=Bananarama|song=Long Train Running|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Tyskland2|45|artist=Bananarama|song=Long Train Running|songid=52009|accessdate=3. november 2020}}
|-
{{singlechart|Ireland2|18|song=Long Train|accessdate=3. november 2020}}
|-
|Portugal ([[Associação Fonográfica Portuguesa|AFP]])<ref>{{cite magazine|title= Top 10 Sales in Europe |magazine= [[Music & Media]] |volume= 8 |issue= 28 |date= 13. juli 1991 |page= 26 |accessdate= 22. mars 2018 |url= http://americanradiohistory.com/Archive-Music-and-Media/90s/1991/MM-1991-07-13.pdf}}</ref>
|align="center"|10
|-
{{singlechart|Storbritannia|30|date=19910427|accessdate=3. november 2020}}
|-
|UK ''[[Music Week]]'' Dance Singles<ref>{{cite magazine|title= Top 60 Dance Singles |magazine= [[Music Week]] |page= 24 |date= 27. april 1991 |accessdate= 27. september 2020 |url= https://worldradiohistory.com/UK/Music-Week/1991/MW-1991-04-27.pdf}}</ref>
|align="center"|57
|}
====Remixar====
; Britisk CD-singel NANCD 24
#«Long Train Running» (radio version) – 3:31
#:<small>Remixed by Mark 'Spike' Stent</small>
#«Long Train Running» (Alma De Noche Mix) – 6:40
#:<small>Remixed by Mark 'Spike' Stent</small>
#«Long Train Running» (Flamenco CD Mix) – 4:57
#«Outta Sight» – 4:30
; CD-promosingel
#«Long Train Running» (Alma De Noche Mix) – 6:40
#:<small>Remixed by Mark 'Spike' Stent</small>
#«Long Train Running» (The Romany Dance Mix) – 5:13
#:<small>Remixed by Mark 'Spike' Stent</small>
#«Outta Sight» – 4:30
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Long Train Runnin'|Long Train Runnin']]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. november 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
*{{MetroLyrics song|bananarama|long-train-running}}<!-- Licensed lyrics provider -->
{{The Doobie Brothers}}
[[Kategori:Songar frå 1973]]
[[Kategori:Singlar frå 1973]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Singlar frå 1991]]
[[Kategori:The Doobie Brothers-songar]]
[[Kategori:London Records-singlar]]
[[Kategori:Polydor Records-singlar]]
[[Kategori:Songar produserte av Ted Templeman]]
[[Kategori:Bananarama-songar]]
[[Kategori:Songar om tog]]
[[Kategori:Songar skrivne av Tom Johnston]]
[[Kategori:Warner Bros. Records-singlar]]
5f3lrvt05uqe12yk6ui3biz048f3cnf
Blake Shelton
0
384238
3400313
3399323
2022-08-27T06:53:04Z
89.8.159.251
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
| namn = Blake Shelton
| bilete = Blake Shelton July 2017 (cropped).jpg
| bilettekst = Shelton i July 2017
| verkeleg namn = Blake Tollison Shelton
| fødd = {{fødselsdato og alder|1976|6|18}}
| fødestad = [[Ada i Oklahoma]] i USA
| yrke = {{hlist|Songar|fjernsynsprogramleiar}}
| aktive år = Sidan 2001
| bakgrunn = soloartist
| sjanger = [[Country]]
| selskap = {{hlist|[[Giant Records (Warner)|Giant]]|[[Warner Bros. Records|Warner Bros. Nashville]]|[[Reprise Records|Reprise Nashville]]}}
| nettstad = https://blakeshelton.com
}}
'''Blake Tollison Shelton''' ({{datoar}})<ref name="allmusic"/> er ein USA-amerikansk [[country]]songar og fjernsynskjendis. I 2001 debuterte han med singelen «[[Austin av Blake Shelton|Austin]]». Singelen, som kom frå [[Blake Shelton av Blake Shelton|det sjølvoppkalla debutalbumet]] hans, låg fem veker på toppen av ''Billboard'' [[Hot Country Songs]]-lista. Albumet selde til platinastatus i USA.<ref name="allmusic">{{cite web |url={{Allmusic |class=artist |id=p480679|pure_url=yes}} |title=Blake Shelton biography |accessdate=8. november 2020 |last=Cohoon |first=Rick |website=AllMusic}}</ref>
''[[The Dreamer av Blake Shelton|The Dreamer]]'' frå 2003 og ''[[Blake Shelton's Barn & Grill]]'' frå 2004 selde til høvesvis gull- og platinaplate.<ref name="allmusic"/>
Fram til mai 2020 har Shelton hatt 40 singlar inne på Country-lista i USA, inkludert 27 på toppen av lista,<ref>{{cite web|url=http://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/7850318/blake-shelton-country-airplay-every-time-hear-that-song|title=Now 'Hear' This: Blake Shelton Scores 24th Airplay No. 1|accessdate= 5. juli 2017}}</ref> der 17 av dei var på rad. Den 11. førsteplassen hans («Doin' What She Likes») slo rekorden for talet på førsteplassar på rad på Country Airplay-lista.<ref name="pro quest3">{{cite periodical |title= Shelton Sets Record |last=Jessen |first=Wade |publisher=Prometheus Global Media}}</ref> Han har blitt nominert til [[Grammyprisen]] ni gonger.<ref>{{cite web|url=https://www.grammy.com/grammys/artists/blake-shelton|title=Blake Shelton|publisher=Recording Academy|accessdate=8. november 2020}}</ref>
Shelton har òg vore dommar i songkonkurransen ''[[Nashville Star]]'', ''[[Clash of the Choirs]]'' og mentor på NBC-serien ''[[The Voice frå USA|The Voice]]''.
==Diskografi==
;Studioalbum
* ''[[Blake Shelton av Blake Shelton|Blake Shelton]]'' (2001)
* ''[[The Dreamer av Blake Shelton|The Dreamer]]'' (2003)
* ''[[Blake Shelton's Barn & Grill]]'' (2004)
* ''[[Pure BS]]'' (2007)
* ''[[Startin' Fires]]'' (2008)
* ''[[Red River Blue]]'' (2011)
* ''[[Cheers, It's Christmas]]'' (2012)
* ''[[Based on a True Story...]]'' (2013)
* ''[[Bringing Back the Sunshine]]'' (2014)
* ''[[If I'm Honest]]'' (2016)
* ''[[Texoma Shore]]'' (2017)
;Singlar
(utval)
*«Boys 'Round Here» (2013, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])
*«Sangria» (2015, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])<ref name="US Country Airplay">{{cite magazine |title=Blake Shelton Chart History (Country Airplay) |url=https://www.billboard.com/artist/blake-shelton/chart-history/csa/ |access-date=November 23, 2021 |magazine=Billboard}}</ref>
*«Minimum Wage» (2021)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Blake Shelton|Blake Shelton]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. november 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonscat|Blake Shelton}}
* {{offisiell nettstad|http://www.blakeshelton.com/}}
* {{Imdb namn|1627901|Blake Shelton}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:Countrymusikarar frå Oklahoma]]
[[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]]
[[Kategori:Folk frå Ada i Oklahoma]]
gz1hj1b9x7vqxg9jfjpyypp5r9snt4x
3400314
3400313
2022-08-27T06:57:16Z
89.8.159.251
«Boys 'Round Here», [[Pistol Annies]] (og uspesifiserte gjestar), gjestar
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
| namn = Blake Shelton
| bilete = Blake Shelton July 2017 (cropped).jpg
| bilettekst = Shelton i July 2017
| verkeleg namn = Blake Tollison Shelton
| fødd = {{fødselsdato og alder|1976|6|18}}
| fødestad = [[Ada i Oklahoma]] i USA
| yrke = {{hlist|Songar|fjernsynsprogramleiar}}
| aktive år = Sidan 2001
| bakgrunn = soloartist
| sjanger = [[Country]]
| selskap = {{hlist|[[Giant Records (Warner)|Giant]]|[[Warner Bros. Records|Warner Bros. Nashville]]|[[Reprise Records|Reprise Nashville]]}}
| nettstad = https://blakeshelton.com
}}
'''Blake Tollison Shelton''' ({{datoar}})<ref name="allmusic"/> er ein USA-amerikansk [[country]]songar og fjernsynskjendis. I 2001 debuterte han med singelen «[[Austin av Blake Shelton|Austin]]». Singelen, som kom frå [[Blake Shelton av Blake Shelton|det sjølvoppkalla debutalbumet]] hans, låg fem veker på toppen av ''Billboard'' [[Hot Country Songs]]-lista. Albumet selde til platinastatus i USA.<ref name="allmusic">{{cite web |url={{Allmusic |class=artist |id=p480679|pure_url=yes}} |title=Blake Shelton biography |accessdate=8. november 2020 |last=Cohoon |first=Rick |website=AllMusic}}</ref>
''[[The Dreamer av Blake Shelton|The Dreamer]]'' frå 2003 og ''[[Blake Shelton's Barn & Grill]]'' frå 2004 selde til høvesvis gull- og platinaplate.<ref name="allmusic"/>
Fram til mai 2020 har Shelton hatt 40 singlar inne på Country-lista i USA, inkludert 27 på toppen av lista,<ref>{{cite web|url=http://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/7850318/blake-shelton-country-airplay-every-time-hear-that-song|title=Now 'Hear' This: Blake Shelton Scores 24th Airplay No. 1|accessdate= 5. juli 2017}}</ref> der 17 av dei var på rad. Den 11. førsteplassen hans («Doin' What She Likes») slo rekorden for talet på førsteplassar på rad på Country Airplay-lista.<ref name="pro quest3">{{cite periodical |title= Shelton Sets Record |last=Jessen |first=Wade |publisher=Prometheus Global Media}}</ref> Han har blitt nominert til [[Grammyprisen]] ni gonger.<ref>{{cite web|url=https://www.grammy.com/grammys/artists/blake-shelton|title=Blake Shelton|publisher=Recording Academy|accessdate=8. november 2020}}</ref>
Shelton har òg vore dommar i songkonkurransen ''[[Nashville Star]]'', ''[[Clash of the Choirs]]'' og mentor på NBC-serien ''[[The Voice frå USA|The Voice]]''.
==Diskografi==
;Studioalbum
* ''[[Blake Shelton av Blake Shelton|Blake Shelton]]'' (2001)
* ''[[The Dreamer av Blake Shelton|The Dreamer]]'' (2003)
* ''[[Blake Shelton's Barn & Grill]]'' (2004)
* ''[[Pure BS]]'' (2007)
* ''[[Startin' Fires]]'' (2008)
* ''[[Red River Blue]]'' (2011)
* ''[[Cheers, It's Christmas]]'' (2012)
* ''[[Based on a True Story...]]'' (2013)
* ''[[Bringing Back the Sunshine]]'' (2014)
* ''[[If I'm Honest]]'' (2016)
* ''[[Texoma Shore]]'' (2017)
;Singlar
(utval)
*«Boys 'Round Here», [[Pistol Annies]] gjestar (2013, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])
*«Sangria» (2015, førsteplass på Country Airplay)<ref name="US Country Airplay">{{cite magazine |title=Blake Shelton Chart History (Country Airplay) |url=https://www.billboard.com/artist/blake-shelton/chart-history/csa/ |access-date=November 23, 2021 |magazine=Billboard}}</ref>
*«Minimum Wage» (2021)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Blake Shelton|Blake Shelton]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. november 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonscat|Blake Shelton}}
* {{offisiell nettstad|http://www.blakeshelton.com/}}
* {{Imdb namn|1627901|Blake Shelton}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:Countrymusikarar frå Oklahoma]]
[[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]]
[[Kategori:Folk frå Ada i Oklahoma]]
6ltd3uch2ya0kho5eptxwkxu9oauhma
3400315
3400314
2022-08-27T07:07:05Z
89.8.159.251
Notid/nåtid > fortid
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
| namn = Blake Shelton
| bilete = Blake Shelton July 2017 (cropped).jpg
| bilettekst = Shelton i July 2017
| verkeleg namn = Blake Tollison Shelton
| fødd = {{fødselsdato og alder|1976|6|18}}
| fødestad = [[Ada i Oklahoma]] i USA
| yrke = {{hlist|Songar|fjernsynsprogramleiar}}
| aktive år = Sidan 2001
| bakgrunn = soloartist
| sjanger = [[Country]]
| selskap = {{hlist|[[Giant Records (Warner)|Giant]]|[[Warner Bros. Records|Warner Bros. Nashville]]|[[Reprise Records|Reprise Nashville]]}}
| nettstad = https://blakeshelton.com
}}
'''Blake Tollison Shelton''' ({{datoar}})<ref name="allmusic"/> er ein USA-amerikansk [[country]]songar og fjernsynskjendis. I 2001 debuterte han med singelen «[[Austin av Blake Shelton|Austin]]». Singelen, som kom frå [[Blake Shelton av Blake Shelton|det sjølvoppkalla debutalbumet]] hans, låg fem veker på toppen av ''Billboard'' [[Hot Country Songs]]-lista. Albumet selde til platinastatus i USA.<ref name="allmusic">{{cite web |url={{Allmusic |class=artist |id=p480679|pure_url=yes}} |title=Blake Shelton biography |accessdate=8. november 2020 |last=Cohoon |first=Rick |website=AllMusic}}</ref>
''[[The Dreamer av Blake Shelton|The Dreamer]]'' frå 2003 og ''[[Blake Shelton's Barn & Grill]]'' frå 2004 selde til høvesvis gull- og platinaplate.<ref name="allmusic"/>
Fram til mai 2020 har Shelton hatt 40 singlar inne på Country-lista i USA, inkludert 27 på toppen av lista,<ref>{{cite web|url=http://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/7850318/blake-shelton-country-airplay-every-time-hear-that-song|title=Now 'Hear' This: Blake Shelton Scores 24th Airplay No. 1|accessdate= 5. juli 2017}}</ref> der 17 av dei var på rad. Den 11. førsteplassen hans («Doin' What She Likes») slo rekorden for talet på førsteplassar på rad på Country Airplay-lista.<ref name="pro quest3">{{cite periodical |title= Shelton Sets Record |last=Jessen |first=Wade |publisher=Prometheus Global Media}}</ref> Han har blitt nominert til [[Grammyprisen]] ni gonger.<ref>{{cite web|url=https://www.grammy.com/grammys/artists/blake-shelton|title=Blake Shelton|publisher=Recording Academy|accessdate=8. november 2020}}</ref>
Shelton har òg vore dommar i songkonkurransen ''[[Nashville Star]]'', ''[[Clash of the Choirs]]'' og mentor på NBC-serien ''[[The Voice frå USA|The Voice]]''.
==Diskografi==
;Studioalbum
* ''[[Blake Shelton av Blake Shelton|Blake Shelton]]'' (2001)
* ''[[The Dreamer av Blake Shelton|The Dreamer]]'' (2003)
* ''[[Blake Shelton's Barn & Grill]]'' (2004)
* ''[[Pure BS]]'' (2007)
* ''[[Startin' Fires]]'' (2008)
* ''[[Red River Blue]]'' (2011)
* ''[[Cheers, It's Christmas]]'' (2012)
* ''[[Based on a True Story...]]'' (2013)
* ''[[Bringing Back the Sunshine]]'' (2014)
* ''[[If I'm Honest]]'' (2016)
* ''[[Texoma Shore]]'' (2017)
;Singlar
(utval)
*«Boys 'Round Here», [[Pistol Annies]] gjesta (2013, førsteplass på [[Country Airplay-lista]])
*«Sangria» (2015, førsteplass på Country Airplay)<ref name="US Country Airplay">{{cite magazine |title=Blake Shelton Chart History (Country Airplay) |url=https://www.billboard.com/artist/blake-shelton/chart-history/csa/ |access-date=November 23, 2021 |magazine=Billboard}}</ref>
*«Minimum Wage» (2021)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Blake Shelton|Blake Shelton]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. november 2020.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonscat|Blake Shelton}}
* {{offisiell nettstad|http://www.blakeshelton.com/}}
* {{Imdb namn|1627901|Blake Shelton}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske countrysongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:Countrymusikarar frå Oklahoma]]
[[Kategori:Grand Ole Opry-medlemmar]]
[[Kategori:Folk frå Ada i Oklahoma]]
9ubajx3hodq9mksf0nrpdi8xktfdgqf
You Turn Me On, I'm a Radio
0
387144
3400285
3385301
2022-08-26T12:36:15Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You Turn Me On, I'm a Radio
| format = Singel
| artist = [[Joni Mitchell]]
| album = [[For the Roses]]
| B-side = «Urge for Going»<ref>{{cite web|title=«You Turn Me On, I'm a Radio»/«Urge for Going» by Joni Mitchell|url=http://rateyourmusic.com/release/single/joni_mitchell/you_turn_me_on__im_a_radio___urge_for_going_f4/|publisher=[[Rate Your Music]]|accessdate=24. januar 2021}}</ref><br><small>(ikkje på album)</small>
| utgjeve = November 1972
| innspelt = 1972
| studio = Hollywood, California<ref name="Joni Mitchell">{{cite web|title=Words and Music: ''For the Roses''|url=http://jonimitchell.com/music/album.cfm?id=6|publisher=Joni Mitchell|accessdate=24. januar 2021}}</ref>
| sjanger = [[Folkemusikk|Folk]]
| lengd = 2:39
| selskap = [[Asylum Records|Asylum]]
| låtskrivar = Joni Mitchell
| produsent = Joni Mitchell
| førre = «[[California av Joni Mitchell|California]]»
| førre år = 1971
| neste = «Cold Blue Steel and Sweet Fire»
| neste år = 1973
}}
«'''You Turn Me On, I'm a Radio'''» er ein song skriven og først spelt inn av den kanadiske visesongaren [[Joni Mitchell]]. Han kom ut på det femte studioalbumet hennar, ''[[For the Roses]]'' i 1972, og kom òg ut på singel.
== Joni Mitchell-utgåva ==
Joni Mitchell skreiv opphavleg songen som eit svar på at plateselskapet bad ho om ein hitsingel. Mitchell syner kva ho meinte om dette i linjer som «And I'm sending you out this signal here, I hope you can pick it up loud and clear»<ref name=trivia>{{cite web|title=Joni Mitchell -- Fun Facts and Information|url=http://www.funtrivia.com/en/Music/Mitchell-Joni-8629.html|publisher=Fun Trivia|accessdate=24. januar 2021}}</ref> Ho meinte at om ho la songen til eit radiotema, så kom radiostasjonar til å bli overtydd om å spele songen.<ref name="song facts">{{cite web|title=«You Turn Me On, I'm a Radio» by Joni Mitchell|url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=3419|publisher=Song Facts|accessdate=24. januar 2021}}</ref> Songen vart spelt inn i [[Hollywood]] i A&M Studios.<ref name="Joni Mitchell"/> Sjølv om [[Graham Nash]], [[David Crosby]] og [[Neil Young]] alle bidrog til innspelinga, er det berre [[munnspel]]et spelt av Nash som kom med på den endelege utgåva.<ref name="song facts"/>
«You Turn Me On, I'm a Radio» kom ut på singel i november 1972 på [[Asylum Records]]. Songen vart den første topp 10-hitten til Mitchell i Canada, og nådde tiandeplassen der på ''[[magasinet RPM|RPM]]'' Top Singles-lista.<ref name="canadiansingles">{{cite magazine|title=Search results for «Joni Mitchell» under «Top Singles»|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-110.01-e.php?PHPSESSID=gmrhouli7kvfvaeu848ka389j0&q1=Joni+Mitchell&q2=Top+Singles&interval=20|magazine=RPM}}</ref> I tillegg vart singelen ein topp 40-hit i USA, og nådde 25. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]].<ref name="americansingles">{{cite web|title=Billboard chart positions > singles|url={{Allmusic|class=artist|id=p4930|pure_url=yes}}|website=Allmusic}}</ref> Outside North America, «You Turn Me On, I'm a Radio» peaked within the top-forty on the Australske [[Kent Music Report]] chart.<ref name="AUS">{{cite book | tittel = Australian Chart Book 1970 - 1992 | author = David Kent | isbn = 0-646-11917-6 | year = 1993 | publisher = Australian Chart Book, St Ives, N.S.W.}}</ref>
=== Salslister ===
{|class="wikitable sortable"
!align="left"|Liste (1972-1973)
!align="center"|Plassering
|-
|align="left"|Canada Top Singles (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref name="canadiansingles"/>
|align="center"|10
|-
|align="left"|Canada Adult Contemporary Songs (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref>{{cite magazine|title=Search results for «Joni Mitchell» under «AC»|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-110.01-e.php?PHPSESSID=gmrhouli7kvfvaeu848ka389j0&q1=Joni+Mitchell&q2=Adult+Contemporary&interval=20|magazine=RPM}}</ref>
|align="center"|3
|-
|align="left"|US [[Billboard Hot 100|Hot 100]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref name="americansingles"/>
|align="center"|25
|-
|align="left"|US [[Adult Contemporary-lista|Hot Adult Contemporary Tracks]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref name="americansingles"/>
|align="center"|13
|-
|align="left"|Australia Top 100 Singles (''[[Kent Music Report]]'')<ref name="AUS"/>
|align="center"|37
|}
== Gail Davies-versjonen ==
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = You Turn Me On, I'm a Radio
| format = Singel
| artist = [[Gail Davies]]
| album = Givin' Herself Away
| B-side = «All the Fire Is Gone»<ref name=praguefrank>{{cite web|title=Praguefrank's Country Music Discographies: Gail Davies|url=http://countrydiscography.blogspot.com/2011/08/gail-davies.html|publisher=Praguefrank's Country Discographies|accessdate=31. mai 2014}}</ref>
| utgjeve = June 1982
| innspelt = July 1981
| studio = Hollywood, California<ref name="praguefrank"/>
| sjanger = [[Country]]
| lengd = 4:49
| selskap = [[Warner Bros. Records|Warner Bros. Nashville]]
| låtskrivar = Joni Mitchell
| produsent = Gail Davies
| førre = «[[Round the Clock Lovin']]»
| førre år = 1982
| neste = «Hold On»
| neste år = 1982
}}
Blant dei mange coverversjonane av songen vart versjonen til countryartisten [[Gail Davies]] ein hit då ho gav ut sin versjon på singel i 1982. Davis vart ven av Mitchell tidleg i 1970-åra då ho var studiomusikar for [[A&M Records]] i [[California]].<ref>{{cite web|last1=Walker|first1=Bruce|title=Gail Davies Biography|url=http://www.musicianguide.com/biographies/1608003338/Gail-Davies.html|publisher=Musikar Guide|accessdate=24. januar 2021}}</ref> Som ein hyllest til Mitchell, spelte Davies inn songen. Etter at singelen kom ut på radio, valde Davies å gratulere både Mitchell og [[Henry Lewy]]. Lewy var ansvarleg for å syne Davies korleis ho kunne produsere sine eigne innspelingar.<ref>{{cite web|title=Gail Davies -- ''Givin' Herself Away''|url=http://gaildavies.com/album.htm/givinherselfaway_1982.htm|publisher=Gail Davies|accessdate=24. januar 2021}}</ref> Songen vart spelt inn i «Producer's Workshop» i [[Hollywood]] i juli 1982 for albumet ''Givin' Herself Away''.<ref name="praguefrank"/>
«You Turn Me On, I'm a Radio» kom ut på singel på [[Warner Bros. Records]] i juni 1982. Songen nådde så 17. plassen på ''[[Billboard Magazine|Billboard]]'' [[Hot Country Singles]]-lista i 1982. Det vart den sjuande hitten ho fekk på topp 20 på countrylista og den andre frå dette albumet.<ref name="Whitburn">{{cite book |title= The Billboard Book Of Top 40 Country Hits: 1944-2006, Second edition|last=Whitburn |first=Joel |authorlink=Joel Whitburn |year=2004 |publisher=Record Research}}</ref> I tillegg nådde songen sjuandeplassen på den kanadiske ''[[magasinet RPM|RPM]]'' Country Singles-lista.<ref name="Canadian Country Songs">{{cite magazine|title=Search results for «Gail Davies» under Country Singles|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-110.01-e.php?PHPSESSID=vnvhtcprart7bdmg48d18h1k62&q1=gail+davies&q2=Country+Singles&interval=20|magazine=[[magasinet RPM|RPM]]|accessdate=24. januar 2021}}</ref>
=== Salslister ===
{|class="wikitable sortable"
!align="left"|Liste (1982)
!align="center"|Plassering
|-
|align="left"|Canada Country Songs (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref name="Canadian Country Songs"/>
|align="center"|7
|-
|align="left"|US [[Hot Country Songs|Hot Country Singles]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref name="Whitburn"/>
|align="center"|17
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:You Turn Me On, I'm a Radio|You Turn Me On, I'm a Radio]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. januar 2021.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Joni Mitchell}}
{{Gail Davies}}
[[Kategori:Songar frå 1972]]
[[Kategori:Singlar frå 1972]]
[[Kategori:Singlar frå 1982]]
[[Kategori:Joni Mitchell-songar]]
[[Kategori:Gail Davies-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Joni Mitchell]]
[[Kategori:Songar produserte av Joni Mitchell]]
[[Kategori:Songar produserte av Gail Davies]]
[[Kategori:Asylum Records-singlar]]
[[Kategori:Warner Bros. Records-singlar]]
[[Kategori:Songar om radio]]
[[Kategori:Wynonna Judd-songar]]
23pof3l6yxi7see0fjtw0s1cafdprtc
Alternativkostnad
0
395476
3400350
3348490
2022-08-27T07:51:15Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
I [[mikroøkonomi]]en, er '''alternativkostnaden''' ved bruk av ein ressurs det tapet av verdi eller føremoner som ein heller kunne brukt på noko anna.
I grunnleggjande likningsform kan alternativkostnaden definerast som:
:Alternativkostnad = (avkasting på det beste alternativet ein vel bort) – (avkastning på det valde alternativet)
Direkte eller indirekte ligg alternativkostnaden til grunn for dei fleste daglige økonomiske avgjerdene som ein tek i samfunnet. Til dømes er alternativkostnaden ved å klippa sin eigen grasplen for ein lege eller ein advokat (som elles kan tene 1000 kroner i timen dersom han eller ho heller vel å arbeida overtid i løpet av denne tida) ville vera høgare enn for ein tilsett på minsteløn (som kan tene 100 kroner i timen), noko som ville gjere det meir sannsynleg for førstnemnde å tilsetja nokon andre til å klippa plenen for dei.
== Kjelder ==
* {{Snl|alternativkostnad|alternativkostnad}}
[[Kategori:Mikroøkonomi]]
f3g74oythn754j26a7y8rm27r2lf510
Doug Yule
0
397590
3400351
3386778
2022-08-27T07:51:35Z
Ranveig
39
/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Doug Yule
| bilete = Doug_Yule.jpg
| bilettekst = Yule i 2009
| verkeleg namn = Douglas Alan Yule
| fødd = {{fødselsdato og alder|1947|2|25}}
| fødestad = [[Mineola i New York]] i USA
| sjanger = {{hlist|[[Rock]]|[[kunstrock]]|[[folkrock]]}}
| yrke = {{hlist|Musikar|låtskrivar}}
| instrument = {{hlist|bassgitar|vokal|klaverinstrument|guitar}}
| aktive år = {{hlist|1965–1977|sidan 1997}}
| tilknytta artistar = {{hlist|The Grass Menagerie|[[The Velvet Underground]]|[[Lou Reed]]|[[American Flyer]]|RedDog}}
}}
'''Douglas Alan Yule''' ({{datoar}}) er ein USA-amerikansk [[musikar]] og [[synging|songar]], mest kjend som medlem av [[The Velvet Underground]] frå 1968 til 1973.
Då [[John Cale]] fekk sparken i The Velvet Underground av [[Lou Reed]] i 1968, kom Yule inn i bandet. Broren til Yule, [[Billy Yule|Billy]], var òg med i bandet ei stund då den faste trommisen Maureen Tucker vart gravid. Lou Reed slutta i The Velvet Underground i august 1970, og Yule valde å halde fram i lag med resten av bandet. Han tok då over på solovokal. Seint i 1972 slutta resten av bandet og Yule vart det einaste medlemmet som var att. Han fekk med seg studiomusikarar og spelte inn albumet ''[[Squeeze av The Velvet Underground|Squeeze]]'' seint i 1972. Det kom ut i 1973 og var i røynda eit soloalbum av Yule. Bandet vart oppløyst kort tid etter.
I 1974 spelte Yule med Reed att, då han spelte bass på soloalbumet ''[[Sally Can't Dance]]'' (1974). og ''[[Coney Island Baby]]'' i 1975.
Yule spelte òg med [[Elliott Murphy]], og vart med i bandet [[American Flyer]] som trommeslagar og korsongar.
==Diskografi==
===Med The Velvet Underground===
* ''[[The Velvet Underground av The Velvet Underground|The Velvet Underground]]'' (1969)
* ''[[Loaded av The Velvet Underground|Loaded]]'' (1970)
* ''[[Live at Max's Kansas City]]'' (1972)
* ''[[Squeeze (Velvet Underground album)|Squeeze]]'' (1973)
* ''[[1969: The Velvet Underground Live]]'' (1974)
* ''[[VU av The Velvet Underground|VU]]'' (outtakes compilation, 1985 [1968–1969])
* ''[[Another View]]'' (outtakes compilation, 1986 [1967–1969])
* ''[[Chronicles (Velvet Underground album)|Chronicles]]'' (compilation, 1991)
* ''[[Peel Slowly and See]]'' (box set, 1995 [1965–1970])
* ''[[Final V.U. 1971-1973]]'' (live box set, 2001 [1971–1973])
* ''[[Bootleg Series Volume 1: The Quine Tapes]]'' (live, 2001 [1969])
* ''[[The Very Best of the Velvet Underground]]'' (best of, 2003 [1966–1970])
* ''[[The Complete Matrix Tapes]]'' (live, 2015 [1969])
===Med Lou Reed===
* ''[[Sally Can't Dance]]'' (1974)
* ''[[Coney Island Baby|Coney Island Baby: 30th Anniversary Edition]]'' (1975, 2005)
* ''[[Between Thought and Expression: The Lou Reed Anthology]]'' (1992)
===Med American Flyer===
* ''[[American Flyer av American Flyer|American Flyer]]'' (1976)
* ''[[Spirit of a Woman]]'' (1977)
===Solo===
* ''[[Live in Seattle av Doug Yule|Live in Seattle]]'' (2002)
===Med RedDog===
* ''Hard Times'' (2009)
* ''Nine-Tail Cat'' (2011)
===Andre===
* [[Elliott Murphy]]: ''[[Night Lights (Elliott Murphy album)|Night Lights]]'' (1976)
* [[Maureen Tucker]]: ''[[Moe Rocks Terrastock]]'' (2002)
* [[The Loves]]: ''...Love You'' (2010)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Doug Yule|Doug Yule]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. mars 2022.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.dougyule.com/ Doug Yule] – fiolinside
*[http://www.reddogseattle.com/ RedDog] – RedDog heimeside
{{The Velvet Underground}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå Great Neck i New York]]
[[Kategori:USA-amerikanske rockebassistar]]
[[Kategori:USA-amerikanske rockeklaverspelarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske organistar]]
[[Kategori:USA-amerikanske rockesongarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske multiinstrumentalistar]]
[[Kategori:USA-amerikanske rockegitaristar]]
[[Kategori:USA-amerikanske gitaristar]]
[[Kategori:The Velvet Underground-medlemmar]]
[[Kategori:American Flyers-medlemmar]]
[[Kategori:Protopunk-musikarar]]
g1v7x72u9aebfikcqyvu2ug7r77napj
With All My Might av Sparks
0
398387
3400322
3385295
2022-08-27T07:27:41Z
Ranveig
39
rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum
| tittel = With All My Might
| format = Singel
| artist = [[Sparks]]
| album = [[Pulling Rabbits Out of a Hat]]
| B-side = Sparks in the Dark
| utgjeve = 1984
| lengd = 3:40
| selskap = [[Atlantic Records|Atlantic]].
| låtskrivar = {{ubl|
* [[Ron Mael]]
* [[Russell Mael]]}}
| produsent = Ian Little
| førre = «Please Baby, Please»
| førre år = 1983
| neste = «Progress»
| neste år = 1984
}}
«'''With All My Might'''» er ein song av den amerikanske rockeduoen [[Sparks]], som kom ut i 1984 som den første singelen frå det trettande studioalbumet deira, ''[[Pulling Rabbits Out of a Hat]]''. Songen vart skriven av [[Ron Mael]] og [[Russell Mael]], og produsert av Ian Little. «With All My Might» klarte ikkje å nå ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|Hot 100]], men nådde 104. plassen (eller fjerdeplassen) på [[Bubbling Under Hot 100|Bubbling Under the Hot 100]]-lista.<ref name="Billboard">{{cite magazine|date=28. juli 1984|title=Bubbling Under the Hot 100|magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]]|page=65|url=https://worldradiohistory.com/Archive-All-Music/Billboard/80s/1984/BB-1984-07-28.pdf|via=World Radio History|access-date=27. april 2022}}</ref>
==Bakgrunn==
«With All My Might» var eit forsøk frå Sparks om å skrive ein radiovenleg song som mange kom til å like. I eit intervju i 1990 med ''[[Trouser Press|Ira Robbins]]'', sa Russell Mael om songen «Me tenkte at denne kunne selje verkeleg godt, men av ein eller annan grunn vart han ikkje mykje spelt. SJølv stasjonar som brukte å støtte oss tenkte at han var for lett. Denne eine gongen i karrieren vår prøvde Ron å gjere ein song akseptabel for den amerikanske marknaden – å vera altfor smarte og prøva å gjera han verkeleg velsmakande.» Ron Mael la til: «Me ønskte å laga ein song som fjerna all ironien og berre var ein song. Eg liker det veldig godt, men folk ser etter motivet bak det og då kan me ikkje bli aksepterte. Folk ventar på poenget, og det er ingen.»<ref name="Trouser Press">{{cite web|url=https://trouserpress.com/sparks-1975/|title=Sparks, 1975 + 1990|last=Robins|first=Ira|website=[[Trouser Press]]|access-date=27. april 2022}}</ref>
==Musikkvideo==
Musikkvideoen til songen vart regissert av [[Graeme Whifler]] og syner Sparks som cowboyar. Før «With All My Might» vart vald ut som den første singelen på albumet, hadde Mael-brørne alt bestemd seg for at den neste videoen deira skulle ha med hesteriding, uansett kva song de var. Whifler sa til ''[[The Los Angeles Times]]'' i 1984 om filminga: «Me filma karane på hestar, fuglar som fauk forbi og blåscenen føre ein blåskjerm og så filma me dei målte kulissane seinare, så det er i røynda to filmar redigert saman.» Han sa «Me brukte òg ei snorkellense, som funksjonerte som eit periskop, som gjer at du kan føre kameraet heilt ned til til miniatyrsettet du vil filme frå.»<ref>{{cite news|last=Goldstein|first=Patrick|date=12. august 1984|title=Pop Eye - Videorgy|newspaper=[[The Los Angeles Times]]|page=71}}</ref> I 1990 sa Russell Mael «Det var ein verkeleg fin video, ein fantasy-western der me rockar på to verkeleg falske hestar. Det var ein motvekt til det seriøse i songen.»<ref name="Trouser Press"/>
==Mottaking==
Då singelen kom ut skildra ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' songen som «desidert loopy midtempopop».<ref>{{cite magazine|date=14. juli 1984|title=Billboard Singles Reviews|magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]]|page=60|url=https://worldradiohistory.com/Archive-All-Music/Billboard/80s/1984/BB-1984-07-14.pdf|via=World Radio History|access-date=27. april 2022}}</ref> ''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'' skreiv «Med karakteristisk Sparks-intensitet, smører brørne det melodiske på 'With All My Might,' og blandar ein flytande harmonivokal med ein tung perkusjon. Den atonalt, kvasse vokalen til Russell Mael er i toppform og ladar denne melodien med livlegheit.»<ref>{{cite magazine|url=https://worldradiohistory.com/Archive-All-Music/Cash-Box/80s/1984/CB-1984-07-28.pdf|title=Reviews - Singles|magazine=[[magasinet Cashbox|Cash Box]]|volume=47|issue=8|page=7|date=28. juli 1984|via=World Radio History|access-date=27. april 2022}}</ref>
==Innhald==
;7–tommar singel<ref name="US sleeve">{{cite AV media notes|title=With All My Might|others=[[Sparks]]|year=1984|type=US 7-inch single sleeve|publisher=[[Atlantic Records]]|id=7-89645}}</ref>
#«With All My Might» – 3:41
#«Sparks in the Dark» – 3:52
;7–tommar singel (US promo)<ref>{{cite AV media notes|title=With All My Might|others=[[Sparks]]|year=1984|type=US 7-inch promo single|publisher=[[Atlantic Records]]|id=7-89645}}</ref>
#«With All My Might» – 3:41
#«With All My Might» – 3:41
;12–tommar singel (US promo)<ref>{{cite AV media notes|title=With All My Might|others=[[Sparks]]|year=1984|type=US 12-inch promo single|publisher=[[Atlantic Records]]|id=PR 617}}</ref>
#«With All My Might» – 3:41
#«With All My Might» – 3:41
==Medverkande==
'''Sparks'''<ref name="US sleeve"/><ref>{{cite AV media notes|title=Pulling Rabbits Out of a Hat|others=[[Sparks]]|year=1984|type=US vinyl LP liner notes|publisher=[[Atlantic Records]]|id=7 80160-1, 80160-1}}</ref>
* [[Russell Mael]] – vokal
* [[Ron Mael]] – synthesizer
'''Andre medverkande'''
* Bob Haag – gitar
* [[Leslie Bohem]] – bass
* [[David Kendrick]] – trommer
'''Produksjon'''
* Ian Little – produsent
* Steve Bates – lydteknikar
'''Andre'''
* Jim Shea – fotografi
* Larry Vigon – design
==Salslister==
{|class="wikitable sortable"
|-
!Liste (1984)
!Plassering
|-
|align="left"|US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Bubbling Under Hot 100|Bubbling Under the Hot 100]]<ref name="Billboard"/>
| style="text-align:center;"|4
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:With All My Might av Sparks|With All My Might av Sparks]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. april 2022.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Sparks}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Songar frå 1984]]
[[Kategori:Singlar frå 1984]]
[[Kategori:Sparks-songar]]
[[Kategori:Atlantic Records-singlar]]
[[Kategori:Songar skrivne av Ron Mael]]
[[Kategori:Songar skrivne av Russell Mael]]
m6er7jn7h7dkhg6dl1wtjzmhdmvdozu
VM i friidrett 2022
0
400267
3400369
3399815
2022-08-27T10:43:04Z
Migne
2086
wikitext
text/x-wiki
'''Verdsmeisterskapen i friidrett 2022''', den 18. i rekka, vart avvikla på Hayward Field i [[Eugene i Oregon]] i [[USA]] i tida frå 15. til 24. juli 2022. Gjennom meisterskapen vart det tevla i 49 øvingar, fordelt på 24 for menn og like mange kvinner. Frå 192 deltakarland var påmeldt 1 900 utøvarar.
[[Russland]] og [[Belarus]] var stengt ute frå å delta grunna invasjonen av grannelandet [[Ukraina]].
===Rekordar===
[[Sydney McLaughlin]] frå USA forbetra sin eigen verdsrekord på 400 meter hekk med 0,73 sekund til 50,68 sekund. I semifinalen på 100 meter hekk sette nigerianske [[Tobi Amusan]] ny verdsrekord med tida 12,12 sekund, i finalen sprang ho på 12,06 i for sterk medvind. Same dagen flytta Sveriges [[Armand Duplantis]] sin eigen verdsrekord i stavhopp med ein centimeter til 6,21 meter.
===Norske prestasjonar===
[[Jakob Ingebrigtsen]] vann gullmedaljen på 5 000-meteren, etter å ha teke sølvmedaljen på 1500 m. [[Eivind Henriksen]] vart bronsemedaljør i sleggjekasting og [[Karsten Warholm]] sjuandemann på 400 meter hekk. [[Karoline Grøvdal]] kom på åttandeplass på 5 000 meter, medan stavhopparane [[Pål Lillefosse]] og [[Sondre Guttormsen]] enda som nummer 9 og 10 i øvinga. Også kulestøytaren [[Marcus Thomsen]] vart nummer 10.
== Menn ==
=== 100 meter ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Fred Kerley
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 9,86
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Marvin Bracy
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 9,88
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Trayvon Bromell
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 9,88
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Oblique Seville
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 9,97
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Akani Simbine
| align="left"| {{flagg|Sør-Afrika|lenke}}
| align=right| 10,01
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| [[Christian Coleman]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 10,01
|}
Finale: 16. juli
<br style="clear:both;">
=== 200 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Noah Lyles]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 19,31
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kenneth Bednarek
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 19,77
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Erryon Knighton
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 19,80
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Joseph Fahnbulleh
| align="left"| {{flagg|Liberia|lenke}}
| align=right| 19,84
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Alexander Ogando
| {{flagg|Den dominikanske republikken|lenke}}
| align=right| 19,93
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Jereem Richards
| align="left"| {{flagg|Trinidad og Tobago|lenke}}
| align=right| 20,08
|}
Finale: 21. juli
=== 400 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Michael Norman
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 44,29
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Kirani James]]
| align="left"| {{flagg|Grenada|lenke}}
| align=right| 44,48
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left"| [[Matthew Hudson-Smith]]
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 44,66
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Champion Allison
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 44,77
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Wayde van Niekerk]]
| align="left"| {{flagg|Sør-Afrika|lenke}}
| align=right| 44,97
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Bayapo Ndori
| align="left"| {{flagg|Botswana|lenke}}
| align=right| 45,29
|}
Finale: 22. juli
=== 800 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:38%" | Land
! style="width:12%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Emmanuel Korir
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 1.43,71
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Djamel Sedjati
| align="left" | {{flagg|Algerie|lenke}}
| align=right| 1.44,14
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Marco Arop
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 1.44,28
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Emmanuel Wanyonyi
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 1.44,54
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Slimane Moula
| align="left" | {{flagg|Algerie|lenke}}
| align=right| 1.44,85
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Gabriel Tual
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 1.45,49
|}
Finale: 18. juli
<br style="clear:both;">
=== 1500 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jake Wightman
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 3.29,23
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Jakob Ingebrigtsen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 3.29,47
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Mohamed Katir
| align="left"| {{flagg|Spania|lenke}}
| align=right| 3.29,90
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Mario García
| align="left"| {{flagg|Spania|lenke}}
| align=right| 3.30,20
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Josh Kerr
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 3.30,60
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| [[Timothy Cheruiyot]]
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 3.30,59
|}
Finale: 19. juli
=== 5 000 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Jakob Ingebrigtsen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 13.09,24
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Jacob Krop
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 13.09,98
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Oscar Chelimo
| align="left"| {{flagg|Uganda|lenke}}
| align=right| 13.10,20
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Luis Grijalva
| align="left"| {{flagg|Guatemala|lenke}}
| align=right| 13.10,44
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Mohammed Ahmed
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 13.10,46
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Grant Fisher
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 13.11,65
|}
Finale: 18. juli
<br style="clear:left" />
=== 10 000 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Joshua Cheptegei]]
| align="left"| {{flagg|Uganda|lenke}}
| align=right| 27.27,43
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Stanley Mburu
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 27.27,90
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Jacob Kiplimo
| align="left"| {{flagg|Uganda|lenke}}
| align=right| 27.27,97
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Grant Fisher
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 27.28,14
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Selemon Barega
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 27.28,39
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Mohammed Ahmed
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 27.30,27
|}
17. juli
=== Maraton ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Tamirat Tola
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 2.05.36
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Mosinet Geremew
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 2.06.44
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Bashir Abdi
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=right| 2.06.48
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Cameron Levins
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 2.07.09
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Geoffrey K. Kamworor
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 2.07.14
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Seifu Tura
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 2.07.17
|-
|}
17. juli
=== 110 meter hekk ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Grant Holloway]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 13,03
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Trey Cunningham
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 13,08
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Asier Martínez
| align="left"| {{flagg|Spania|lenke}}
| align=right| 13,17
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Damian Czykier
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 13,32
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Joshua Zeller
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 13,33
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Devon Allen
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right|
|}
Finale: 17. juli
=== 400 m hekk ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:13%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Alison dos Santos
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 46,29
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Rai Benjamin
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 46,89
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Trevor Bassett
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 47,39
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Wilfried Happio
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 47,41
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Khallifah Rosser
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 47,88
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Jaheel Hyde
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 48,03
|-
| style="text-align:center" | '''7'''
| align=left| [[Karsten Warholm]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 48,42
|}
Finale: 19. juli
<br style="clear:left" />
=== 3 000 meter hinder ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Soufiane el-Bakkali]]
| align="left"| {{flagg|Marokko|lenke}}
| align=right| 8.25,1
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Lamecha Girma
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 8.26,0
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Conseslus Kipruto]]
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 8.27,9
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Getnet Wale
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 8.28,6
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Abraham Kibiwot
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 8.28,9
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| [[Evan Jager]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 8.29,0
|}
Finale: 18. juli
=== 4 × 100 meter stafett ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:30%" | Land
! style="width:40%" | Utøvarar
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=left| <small> Aaron Brown <br /> Jerome Blake <br /> Brendon Rodney <br /> [[Andre De Grasse]] </small>
| align=right| 37,48
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=left| <small> [[Christian Coleman]]<br /> [[Noah Lyles]]<br /> Elijah Hall<br /> Marvin Bracy </small>
| align=right| 37,55
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=left| <small> Jona Efoloko<br />Zharnel Hughes<br />Nethaneel Mitchell-Blake<br />Reece Prescod </small>
| align=right| 37,83
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=left| <small> Ackeem Blake <br /> Yohan Blake <br /> Oblique Seville <br /> Jelani Walker </small>
| align=right| 38,06
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align="left"| {{flagg|Ghana|lenke}}
| align=left| <small> Sean Safo-Antwi<br />Benjamin Azamati<br />Joseph Manu<br />Joseph Amoah</small>
| align=right| 38,07
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left"| {{flagg|Sør-Afrika|lenke}}
| align=left| <small> Emile Erasmus<br />Tlotliso Leotlela<br />Clarence Munyai<br />Akani Simbine</small>
| align=right| 38,10
|}
Finale: 23. juli
=== 4 × 400 m stafett ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:30%" | Land
! style="width:40%" | Utøvarar
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=left| <small>| Elija Goowin <br />Michael Norman<br /> Bryce Deadmon<br /> Champion Allison</small>
| align=right| 2.56,17
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=left| <small>| Akeem Bloomfield<br />Nathon Allen<br />Jevaughn Powell<br />Christopher Taylorl </small>
| align=right| 2.58,58
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=left| <small> Dylan Borlée<br />Julien Watrin<br />Alexander Doom<br /> Kevin Borlée </small>
| align=right| 2.58,72
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=left| <small> Fuga Sato <br />Kaitō Kawabata]]<br />Julian Walsh<br /> Yuki Nakajima</small>
| align=right| 2.59.51
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align="left"| {{flagg|Trinidad og Tobago|lenke}}
| align=left| <small> Dwight St. Hillaire<br />Jereem Richards<br />Shakeem Mc Kay<br />Asa Guevara </small>
| align=right| 3.00,03
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left"| {{flagg|Botswana|lenke}}
| align=left| <small> Zibane Ngozi <br /> Leungo Scotch<br /> Isaac Makwala<br /> Bayapo Ndori </small>
| align=right| 3.00,14
|}
Finale: 24. juli
=== 20 km kappgang ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Toshikazu Yamanishi]]
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 1.19.07
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Koki Ikeda
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 1.19.14
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| [[Perseus Karlström]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 1.19.18
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Samuel Gathimba
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 1.19.25
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Brian Pintado
| align="left"| {{flagg|Ecuador|lenke}}
| align=right| 1.19.34
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Caio Bonfim
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 1.19.51
|}
15. juli
=== 35 km kappgang ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Massimo Stano
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 2.23.14
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Masatora Kawano
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 2.23.15
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| [[Perseus Karlström]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 2.23.44
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Brian Pintado
| align="left"| {{flagg|Ecuador|lenke}}
| align=right| 2.24.37
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| He Xianghong
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 2.24.45
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Evan Dunfee
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 2.25.02
|}
24. juli
=== Høgdehopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Mutaz Essa Barshim]]
| align="left"| {{flagg|Qatar|lenke}}
| align=right| 2,37
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Woo Sang-hyeok
| align="left"| {{flagg|Sør-Korea|lenke}}
| align=right| 2,35
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Andrij Protsenko
| align="left" | {{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=right| 2,33
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| [[Gianmarco Tamberi]]
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 2,33
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Shelby McEwen
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 2,30
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Django Lovett
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
|-
| style="text-align:center" |
| Luis Enrique Zayas
| align="left" | {{flagg|Cuba|lenke}}
| align=right| 2,27
|}
Finale: 18. juli
=== Stavhopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Armand Duplantis]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 6,21
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Christopher Nilsen
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 5,94
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Ernest Obiena
| align="left"| {{flagg|Filippinane|lenke}}
| align=right| 5,94
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| [[Thiago Braz]]
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 5,87
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Renaud Lavillenie]]
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right|
|-
| style="text-align:center" |
| align=left| Oleg Zernikel
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 5,87
|}
Finale: 24. juli
=== Lengdehopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Wang Jianan
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 8,36
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| [[Miltiadis Tentoglou]]
| align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}}
| align=right| 8,32
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Simon Ehammer
| align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}}
| align=right| 8,16
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Maykel Massó
| align="left" | {{flagg|Cuba|lenke}}
| align=right| 8,15
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Steffin McCarter
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 8,04
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Marquis Dendy
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 8,02
|}
Finale: 16. juli
=== Tresteghopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Pedro Pablo Pichardo]]
| align="left"| {{flagg|Portugal|lenke}}
| align=right| 17,95
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Hugues Fabrice Zango
| align="left" | {{flagg|Burundi|lenke}}
| align=right| 17,55
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Zhu Yaming
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 17,31
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Andrea Dallavalle
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 17,25
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Emmanuel Ihameje
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 17,17
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Donald Scott
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 17,14
|}
Finale: 23. juli
=== Kulestøyt ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Ryan Crouser]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,94
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Joe Kovacs]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,89
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Josh Awotunde
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,29
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| [[Tomas Walsh]]
| align="left"| {{flagg|New Zealand|lenke}}
| align=right| 22,08
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Darlan Romani
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 21,92
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Filip Mihaljević
| align="left"| {{flagg|Kroatia|lenke}}
| align=right| 21,82
|}
Finale: 17. juli
=== Diskoskast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Kristjan Čeh
| align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}}
| align=right| 71,13
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Mykolas Alekna
| align="left"| {{flagg|Litauen|lenke}}
| align=right| 69,27
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left"| [[Andrius Gudžius]]
| align="left"| {{flagg|Litauen|lenke}}
| align=right| 67,55
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| [[Daniel Ståhl]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 67,10
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Simon Pettersson
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 67,00
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Matthew Denny
| align="left"| {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 66,47
|}
Finale: 19. juli
<br style="clear:left" />
=== Sleggjekast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Paweł Fajdek]]
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 81,98
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Wojciech Nowicki]]
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 81,03
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Eivind Henriksen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 80,87
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Quentin Bigot
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 80,24
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Bence Halász
| align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}}
| align=right| 80,15
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Rudy Winkler
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 78,99
|}
Finale: 16. juli
=== Spydkast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Anderson Peters]]
| align="left"| {{flagg|Grenada|lenke}}
| align=right| 90,54
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Neeraj Chopra
| align="left"| {{flagg|India|lenke}}
| align=right| 88,13
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| Jakub Vadlejch
| align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}}
| align=right| 88,09
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Julian Weber
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 86,86
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Arshad Nadeem
| align="left"| {{flagg|Pakistan|lenke}}
| align=right| 86,16
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Lassi Etelätalo
| align="left"| {{flagg|Finland|lenke}}
| align=right| 82,70
|}
Finale: 23. juli
=== Tikamp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Poeng
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Kévin Mayer]]
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 8 816
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Pierce Lepage
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 8 701
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Zach Ziemek
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 8 676
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Ayden Owens-Delerme
| align="left" | {{flagg|Puerto Rico|lenke}}
| align=right| 8 532
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Lindon Victor
| align="left"| {{flagg|Grenada|lenke}}
| align=right| 8 474
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| [[Niklas Kaul]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 8 434
|}
23. og 24. juli
== Kvinner ==
=== 100 meter ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Shelly-Ann Fraser-Pryce]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| <small>MR</small>10,67
|-
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Shericka Jackson]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 10,73
|-
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Elaine Thompson]]-Herah
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 10,81
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| [[Dina Asher-Smith]]
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 10,83
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Mujinga Kambundji]]
| align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}}
| align=right| 10,91
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Aleia Hobbs
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 10,92
|}
Finale: 17. juli
<br style="clear:left" />
=== 200 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Shericka Jackson]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 21,45
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Shelly-Ann Fraser-Pryce]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 21,81
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Dina Asher-Smith]]
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 22,02
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Aminatou Seyni
| align="left"| {{flagg|Nigeria|lenke}}
| align=right| 22,12
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Abby Steiner
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,26
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Tamara Clark
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,32
|-
| style="text-align:center" | '''7'''
| align=left| [[Elaine Thompson]]-Herah
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 22,39
|-
| style="text-align:center" | '''8'''
| align=left| [[Mujinga Kambundji]]
| align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}}
| align=right| 22,55
|}
Finale: 21. juli
<br style="clear:both;">
=== 400 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Shaunae Miller]]-Uibo
| align="left"| {{flagg|Bahamas|lenke}}
| align=right| 49,11
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Marileidy Paulino
| align="left"| {{flagg|Den dominikanske republikken|lenke}}
| align=right| 49,60
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Sada Williams
| align="left"| {{flagg|Barbados|lenke}}
| align=right| 49,75
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Lieke Klaver
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 50,33
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Stephenie Ann McPherson
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 50,36
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Fiordaliza Cofil
| align="left"| {{flagg|Den dominikanske republikken|lenke}}
| align=right| 50,57
|}
Finale: 22. juli
<br style="clear:both;">
=== 800 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Althing Mu
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 1.56,30
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Keely Hodgkinson
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 1.56,38
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Mary Moraa
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 1.56,71
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Diribe Welteji
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 1.57,02
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Natoya Goule
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 1.57,90
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Raevyn Rogers
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 1.58,26
|}
Finale: 24. juli
<br style="clear:both;">
=== 1500 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Faith Kipyegon]]
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 3.52,96
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Gudaf Tsegay
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 3.54,52
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Laura Muir]]
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 3.55,28
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Freweyni Haili
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 4.01,28
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Sofia Ennaoui
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 4.01,43
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Sinclair Johnson
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 4.01,63
|}
Finale: 18. juli
<br style="clear:both;">
=== 5 000 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Gudaf Tsegay
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 14.46,2
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Beatrice Chebet
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 14.46,7
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Dawit Seyaum
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 14.47,3
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Margaret Kipkemboi
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 14.47,7
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Letesenbet Gidey
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 14.47,9
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left"| [[Sifan Hassan]]
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 14.48,1
|}
Finale: 23. juli
<br style="clear:both;">
=== 10 000 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Letesenbet Gidey
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 30.09,94
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Hellen Obiri]]
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 30,10,02
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Margaret Kipkemboi
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 30,10,07
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| [[Sifan Hassan]]
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 30,10,56
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Rahel Daniel
| align="left"| {{flagg|Eritrea|lenke}}
| align=right| 30.12,15
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Ejgayehu Taye
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 30.12,45
|}
7. august
<br style="clear:left" />>
=== Maraton ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Gotytom Gebreslase
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 2.18.11
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Judith Korir
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 2.18.20
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | [[Lonah Chemtai Salpeter]]
| align="left"| {{flagg|Israel|lenke}}
| align=right| 2.20.18
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Nazret Weldu
| align="left"| {{flagg|Eritrea|lenke}}
| align=right| 2.20.29
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Sara Hall
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 2.22.10
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Angela Tanui
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 2.22.15
|}
7. august
<br style="clear:left" />>
=== 100 meter hekk ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Tobi Amusan
| align="left"| {{flagg|Nigeria|lenke}}
| align=right| <small>VR</small> 12,06
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Britany Anderson
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 12,23
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Jasmine Camacho-Quinn
| align=left| {{Flagg|Puerto Rico}}
| align=right| 12,23
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Alia Armstrong
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 12,31
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Cindy Sember
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 12,38
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Danielle Williams
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 12,44
|}
Finale: 24. juli
<br style="clear:both;">
=== 400 m hekk ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Sydney McLaughlin]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| <small>VR</small> 50,68
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Femke Bol
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 52,27
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Dalilah Muhammad]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 53,13
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Shamier Little
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 53,76
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Britton Wilson
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 54,02
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Rushell Clayton
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 54,36
|}
Finale: 22. juli
<br style="clear:both;">
=== 3 000 meter hinder ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Norah Jeruto
| align="left"| {{flagg|Kasakhstan|lenke}}
| align=right| 8.53,0
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Workua Getachew
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 8.54,6
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Mekides Abebe
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 8.56,0
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Winfred Mutile Yavi
| align="left"| {{flagg|Bahrain|lenke}}
| align=right| 9.01,3
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Luiza Gega
| align="left"| {{flagg|Albania|lenke}}
| align=right| 9.10,0
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Courtney Frerichs
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 9.10,5
|}
Finale: 20. juli
<br style="clear:both;">
=== 4 × 100 meter stafett ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:35%" | Land
! style="width:40%" | Utøvarar
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left" | {{flagg|USA|lenke}}
| align=left| <small> Melissa Jefferson <br /> Abby Steiner <br /> Jenna Prandini<br /> Twanisha Terry</small>
| align=right| 41,14
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=left| <small> Kemba Nelson <br /> [[Elaine Thompson-Herah]] <br />[[Shelly-Ann Fraser-Pryce]] <br />[[Shericka Jackson]]</small>
| align=right| 41,18
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=left| <small> Tatjana Pinto <br /> Alexandra Burghardt <br />Gina Lückenkemper <br /> Rebekka Haase</small>
| align=right| 42,03
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| {{flagg|Nigeria|lenke}}
| align=left| <small> Joy Udo-Gabriel<br />Favour Ofili<br />Rosemary Chukwuma<br />Nzubechi Nwokocha</small>
| align=right| 42,22
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align="left"| {{flagg|Spania|lenke}}
| align=left| <small>Sonia Molina-Prados<br />Jaël Bestué<br />Paula Sevilla<br />María Isabel Pérez</small>
| align=right| 42,58
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=left| <small> Asha Philip <br />Imani Lansiquot <br /> [[Dina Asher-Smith]]<br /> Daryll Neita</small>
| align=right| 42,75
|}
Finale: 23. juli
<br style="clear:both;">
=== 4 × 400 m stafett ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:35%" | Land
! style="width:40%" | Utøvarar
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left" | {{flagg|USA|lenke}}
| align=left| <small>Talitha Diggs<br />Abby Steiner<br />Britton Wilson<br />[[Sydney McLaughlin]]</small>
| align=right| 3.17,79
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=left| <small> Candice McLeod<br />Janieve Russell<br />Stephenie McPherson<br />Charokee Young</small>
| align=right| 3.20,74
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=left| <small>Victoria Ohuruogu<br />Nicole Yeargin<br />Jessie Knight<br />Laviai Nielsen</small>
| align=right| 3.22,64
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=left| <small> Natassha McDonald<br />Aiyanna Stiverne<br />Zoe Sherar<br />Kyra Constantine</small>
| align=right| 3.25,18
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=left| <small>Sokhna Lacoste<br />Shana Grebo<br />Sounkamba Sylla<br />Amandine Brossier</small>
| align=right| 3.25,81
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=left| <small> Helena Ponette<br />Imke Vervaet<br />Paulien Couckuyt<br />Camille Laus</small>
| align=right| 3.26,29
|}
Finale: 24. juli
<br style="clear:both;">
=== 20 km kappgang ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Kimberly García León
| align="left"| {{flagg|Peru|lenke}}
| align=right| 1.26.58
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Katarzyna Zdziebło
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 1.27.31
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| Qieyang Shenjie
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 1.27.56
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Jemima Montag
| align="left" | {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 1.28.17
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Liu Hong|Liu Hong]]
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 1.29.00
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Nanako Fujii
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 1.29.01
|}
Finale: 6. august
<br style="clear:left" />>
=== Høgdehopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Høgde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Eleanor Patterson
| align="left" | {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 2,02
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jaroslava Mahutsjikh
| align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=right| 2,02
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Elena Vallortigara
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 2,00
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Iryna Herasjtsjenko
| align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=right| 2,00
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Nicola Olyslagers
| align="left" | {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 1,96
|-
| style="text-align:center" |
| align=left| Safina Sadullajeva
| align="left"| {{flagg|Usbekistan|lenke}}
| align=right| 1,96
|}
Finale: 19. juli
<br style="clear:both;">
=== Stavhopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Høgde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Katie Nageotte
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 4,85
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Sandi Morris]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 4,85
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Nina Kennedy
| align="left" | {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 4,80
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Tina Šutej
| align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}}
| align=right| 4,70
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Ekateríni Stefanídi]]
| align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}}
| align=right| 4,70
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Wilma Murto
| align="left"| {{flagg|Finland|lenke}}
| align=right|
|-
| style="text-align:center" |
| align=left| Li Ling
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 4,60
|}
Finale: 17. juli
<br style="clear:both;">
=== Lengdehopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Malaika Mihambo]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 7,12
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Ese Brume
| align="left"| {{flagg|Nigeria|lenke}}
| align=right| 7,02
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Leticia Melo
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 6,89
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Quanesha Burks
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 6,88
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| | Brooke Stratton
| align="left"| {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 6,87
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Khaddi Sagnia
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 6,87
|}
Finale: 24. juli
<br style="clear:both;">
=== Tresteghopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Yulimar Rojas]]
| align="left"| {{flagg|Venezuela|lenke}}
| align=right| 15,47
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Shanieka Ricketts
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 14,89
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Tori Franklin
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 14,72
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Leyanis Pérez
| align="left" | {{flagg|Cuba|lenke}}
| align=right| 14,70
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Thea Lafond
| align="left"| {{flagg|DMA|lenke}}
| align=right| 14,56
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Keturah Orji
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 14,49
|}
Finale: 18. juli
<br style="clear:both;">
=== Kulestøyt ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Chase Ealey
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 20,49
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Gong Lijiao]]
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 20,39
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Jessica Schilder
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 19,77
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Sarah Mitton
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 19,77
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Auriol Dongmo
| align="left"| {{flagg|Portugal|lenke}}
| align=right| 19,62
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Song Jiayuan
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 19,57
|}
Finale: 16. juli
<br style="clear:both;">
=== Diskoskast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Feng Bin
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 69,12
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Sandra Perković]]
| align="left"| {{flagg|Kroatia|lenke}}
| align=right| 68,45
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Valarie Allman
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 68,30
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Jorinde van Klinken
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 64,97
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Claudine Vita
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 64,24
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Liliana Cá
| align="left"| {{flagg|Portugal|lenke}}
| align=right| 63,99
|}
Finale: 20. juli
<br style="clear:both;">
=== Sleggjekast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Brooke Anderson
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 78,96
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Camryn Rogers
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 75,52
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Janee Kassanavoid
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 74,86
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Sara Fantini
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 73,18
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Jillian Weir
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 72,41
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Bianca Ghelber
| align="left"| {{flagg|Romania|lenke}}
| align=right| 72,36
|}
Finale: 17. juli
<br style="clear:both;">
=== Spydkast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Kelsey-Lee Barber]]
| align="left"| {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 66,91
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Kara Winger
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 64,05
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Haruka Kitaguchi
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 63,27
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Liu Shiying
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 63,25
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Mackenzie Little
| align="left"| {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 63,22
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Līna Mūze
| align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}}
| align=right| 61,26
|}
Finale: 22. juli
<br style="clear:both;">
=== Sjukamp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Poeng
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Nafissatou Thiam]]
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=right| 6 947
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Anouk Vetter]]
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 6 867
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Anna Hall
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 6 755
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Adrianna Sułek
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 6 672
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Noor Vidts
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=right| 6 559
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Annik Kälin
| align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}}
| align=right| 6 464
|}
17. og 18. juli
<br style="clear:both;">
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Leichtathletik-Weltmeisterschaften 2022|Leichtathletik-Weltmeisterschaften 2022]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 22. august 2022.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Verdsmeisterskapar i friidrett]]
[[Kategori:Oregon]]
[[Kategori:Sport i 2022]]
8mkd2u8174hw3m3s990og6x9htyp5il
3400370
3400369
2022-08-27T10:46:23Z
Migne
2086
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:1500 meter men's final 2022 World Athletics Championship.jpg|mini|Hayward Field-stadion under verdsmeisterskapen]]
'''Verdsmeisterskapen i friidrett 2022''', den 18. i rekka, vart avvikla på Hayward Field i [[Eugene i Oregon]] i [[USA]] i tida frå 15. til 24. juli 2022. Gjennom meisterskapen vart det tevla i 49 øvingar, fordelt på 24 for menn og like mange kvinner. Frå 192 deltakarland var påmeldt 1 900 utøvarar.
[[Russland]] og [[Belarus]] var stengt ute frå å delta grunna invasjonen av grannelandet [[Ukraina]].
===Rekordar===
[[Sydney McLaughlin]] frå USA forbetra sin eigen verdsrekord på 400 meter hekk med 0,73 sekund til 50,68 sekund. I semifinalen på 100 meter hekk sette nigerianske [[Tobi Amusan]] ny verdsrekord med tida 12,12 sekund, i finalen sprang ho på 12,06 i for sterk medvind. Same dagen flytta Sveriges [[Armand Duplantis]] sin eigen verdsrekord i stavhopp med ein centimeter til 6,21 meter.
===Norske prestasjonar===
[[Jakob Ingebrigtsen]] vann gullmedaljen på 5 000-meteren, etter å ha teke sølvmedaljen på 1500 m. [[Eivind Henriksen]] vart bronsemedaljør i sleggjekasting og [[Karsten Warholm]] sjuandemann på 400 meter hekk. [[Karoline Grøvdal]] kom på åttandeplass på 5 000 meter, medan stavhopparane [[Pål Lillefosse]] og [[Sondre Guttormsen]] enda som nummer 9 og 10 i øvinga. Også kulestøytaren [[Marcus Thomsen]] vart nummer 10.
== Menn ==
=== 100 meter ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Fred Kerley
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 9,86
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Marvin Bracy
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 9,88
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Trayvon Bromell
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 9,88
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Oblique Seville
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 9,97
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Akani Simbine
| align="left"| {{flagg|Sør-Afrika|lenke}}
| align=right| 10,01
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| [[Christian Coleman]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 10,01
|}
Finale: 16. juli
<br style="clear:both;">
=== 200 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Noah Lyles]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 19,31
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Kenneth Bednarek
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 19,77
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Erryon Knighton
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 19,80
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Joseph Fahnbulleh
| align="left"| {{flagg|Liberia|lenke}}
| align=right| 19,84
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Alexander Ogando
| {{flagg|Den dominikanske republikken|lenke}}
| align=right| 19,93
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Jereem Richards
| align="left"| {{flagg|Trinidad og Tobago|lenke}}
| align=right| 20,08
|}
Finale: 21. juli
=== 400 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Michael Norman
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 44,29
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Kirani James]]
| align="left"| {{flagg|Grenada|lenke}}
| align=right| 44,48
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left"| [[Matthew Hudson-Smith]]
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 44,66
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Champion Allison
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 44,77
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Wayde van Niekerk]]
| align="left"| {{flagg|Sør-Afrika|lenke}}
| align=right| 44,97
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Bayapo Ndori
| align="left"| {{flagg|Botswana|lenke}}
| align=right| 45,29
|}
Finale: 22. juli
=== 800 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:38%" | Land
! style="width:12%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Emmanuel Korir
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 1.43,71
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Djamel Sedjati
| align="left" | {{flagg|Algerie|lenke}}
| align=right| 1.44,14
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Marco Arop
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 1.44,28
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Emmanuel Wanyonyi
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 1.44,54
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Slimane Moula
| align="left" | {{flagg|Algerie|lenke}}
| align=right| 1.44,85
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Gabriel Tual
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 1.45,49
|}
Finale: 18. juli
<br style="clear:both;">
=== 1500 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Jake Wightman
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 3.29,23
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Jakob Ingebrigtsen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 3.29,47
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Mohamed Katir
| align="left"| {{flagg|Spania|lenke}}
| align=right| 3.29,90
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Mario García
| align="left"| {{flagg|Spania|lenke}}
| align=right| 3.30,20
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Josh Kerr
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 3.30,60
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| [[Timothy Cheruiyot]]
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 3.30,59
|}
Finale: 19. juli
=== 5 000 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Jakob Ingebrigtsen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 13.09,24
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Jacob Krop
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 13.09,98
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Oscar Chelimo
| align="left"| {{flagg|Uganda|lenke}}
| align=right| 13.10,20
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Luis Grijalva
| align="left"| {{flagg|Guatemala|lenke}}
| align=right| 13.10,44
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Mohammed Ahmed
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 13.10,46
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Grant Fisher
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 13.11,65
|}
Finale: 18. juli
<br style="clear:left" />
=== 10 000 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Joshua Cheptegei]]
| align="left"| {{flagg|Uganda|lenke}}
| align=right| 27.27,43
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Stanley Mburu
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 27.27,90
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Jacob Kiplimo
| align="left"| {{flagg|Uganda|lenke}}
| align=right| 27.27,97
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Grant Fisher
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 27.28,14
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Selemon Barega
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 27.28,39
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Mohammed Ahmed
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 27.30,27
|}
17. juli
=== Maraton ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Tamirat Tola
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 2.05.36
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Mosinet Geremew
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 2.06.44
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Bashir Abdi
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=right| 2.06.48
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Cameron Levins
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 2.07.09
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Geoffrey K. Kamworor
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 2.07.14
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Seifu Tura
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 2.07.17
|-
|}
17. juli
=== 110 meter hekk ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Grant Holloway]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 13,03
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Trey Cunningham
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 13,08
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Asier Martínez
| align="left"| {{flagg|Spania|lenke}}
| align=right| 13,17
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Damian Czykier
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 13,32
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Joshua Zeller
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 13,33
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Devon Allen
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right|
|}
Finale: 17. juli
=== 400 m hekk ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:13%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Alison dos Santos
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 46,29
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Rai Benjamin
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 46,89
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Trevor Bassett
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 47,39
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Wilfried Happio
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 47,41
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Khallifah Rosser
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 47,88
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Jaheel Hyde
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 48,03
|-
| style="text-align:center" | '''7'''
| align=left| [[Karsten Warholm]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 48,42
|}
Finale: 19. juli
<br style="clear:left" />
=== 3 000 meter hinder ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Soufiane el-Bakkali]]
| align="left"| {{flagg|Marokko|lenke}}
| align=right| 8.25,1
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Lamecha Girma
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 8.26,0
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Conseslus Kipruto]]
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 8.27,9
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Getnet Wale
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 8.28,6
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Abraham Kibiwot
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 8.28,9
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| [[Evan Jager]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 8.29,0
|}
Finale: 18. juli
=== 4 × 100 meter stafett ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:30%" | Land
! style="width:40%" | Utøvarar
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=left| <small> Aaron Brown <br /> Jerome Blake <br /> Brendon Rodney <br /> [[Andre De Grasse]] </small>
| align=right| 37,48
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=left| <small> [[Christian Coleman]]<br /> [[Noah Lyles]]<br /> Elijah Hall<br /> Marvin Bracy </small>
| align=right| 37,55
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=left| <small> Jona Efoloko<br />Zharnel Hughes<br />Nethaneel Mitchell-Blake<br />Reece Prescod </small>
| align=right| 37,83
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=left| <small> Ackeem Blake <br /> Yohan Blake <br /> Oblique Seville <br /> Jelani Walker </small>
| align=right| 38,06
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align="left"| {{flagg|Ghana|lenke}}
| align=left| <small> Sean Safo-Antwi<br />Benjamin Azamati<br />Joseph Manu<br />Joseph Amoah</small>
| align=right| 38,07
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left"| {{flagg|Sør-Afrika|lenke}}
| align=left| <small> Emile Erasmus<br />Tlotliso Leotlela<br />Clarence Munyai<br />Akani Simbine</small>
| align=right| 38,10
|}
Finale: 23. juli
=== 4 × 400 m stafett ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:30%" | Land
! style="width:40%" | Utøvarar
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=left| <small>| Elija Goowin <br />Michael Norman<br /> Bryce Deadmon<br /> Champion Allison</small>
| align=right| 2.56,17
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=left| <small>| Akeem Bloomfield<br />Nathon Allen<br />Jevaughn Powell<br />Christopher Taylorl </small>
| align=right| 2.58,58
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=left| <small> Dylan Borlée<br />Julien Watrin<br />Alexander Doom<br /> Kevin Borlée </small>
| align=right| 2.58,72
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=left| <small> Fuga Sato <br />Kaitō Kawabata]]<br />Julian Walsh<br /> Yuki Nakajima</small>
| align=right| 2.59.51
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align="left"| {{flagg|Trinidad og Tobago|lenke}}
| align=left| <small> Dwight St. Hillaire<br />Jereem Richards<br />Shakeem Mc Kay<br />Asa Guevara </small>
| align=right| 3.00,03
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left"| {{flagg|Botswana|lenke}}
| align=left| <small> Zibane Ngozi <br /> Leungo Scotch<br /> Isaac Makwala<br /> Bayapo Ndori </small>
| align=right| 3.00,14
|}
Finale: 24. juli
=== 20 km kappgang ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Toshikazu Yamanishi]]
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 1.19.07
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Koki Ikeda
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 1.19.14
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| [[Perseus Karlström]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 1.19.18
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Samuel Gathimba
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 1.19.25
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Brian Pintado
| align="left"| {{flagg|Ecuador|lenke}}
| align=right| 1.19.34
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Caio Bonfim
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 1.19.51
|}
15. juli
=== 35 km kappgang ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Massimo Stano
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 2.23.14
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Masatora Kawano
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 2.23.15
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| [[Perseus Karlström]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 2.23.44
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Brian Pintado
| align="left"| {{flagg|Ecuador|lenke}}
| align=right| 2.24.37
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| He Xianghong
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 2.24.45
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Evan Dunfee
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 2.25.02
|}
24. juli
=== Høgdehopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Mutaz Essa Barshim]]
| align="left"| {{flagg|Qatar|lenke}}
| align=right| 2,37
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Woo Sang-hyeok
| align="left"| {{flagg|Sør-Korea|lenke}}
| align=right| 2,35
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Andrij Protsenko
| align="left" | {{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=right| 2,33
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| [[Gianmarco Tamberi]]
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 2,33
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Shelby McEwen
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 2,30
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Django Lovett
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
|-
| style="text-align:center" |
| Luis Enrique Zayas
| align="left" | {{flagg|Cuba|lenke}}
| align=right| 2,27
|}
Finale: 18. juli
=== Stavhopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Høgde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Armand Duplantis]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 6,21
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Christopher Nilsen
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 5,94
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Ernest Obiena
| align="left"| {{flagg|Filippinane|lenke}}
| align=right| 5,94
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| [[Thiago Braz]]
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 5,87
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Renaud Lavillenie]]
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right|
|-
| style="text-align:center" |
| align=left| Oleg Zernikel
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 5,87
|}
Finale: 24. juli
=== Lengdehopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Wang Jianan
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 8,36
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| [[Miltiadis Tentoglou]]
| align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}}
| align=right| 8,32
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Simon Ehammer
| align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}}
| align=right| 8,16
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Maykel Massó
| align="left" | {{flagg|Cuba|lenke}}
| align=right| 8,15
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Steffin McCarter
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 8,04
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Marquis Dendy
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 8,02
|}
Finale: 16. juli
=== Tresteghopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Pedro Pablo Pichardo]]
| align="left"| {{flagg|Portugal|lenke}}
| align=right| 17,95
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Hugues Fabrice Zango
| align="left" | {{flagg|Burundi|lenke}}
| align=right| 17,55
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Zhu Yaming
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 17,31
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Andrea Dallavalle
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 17,25
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Emmanuel Ihameje
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 17,17
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Donald Scott
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 17,14
|}
Finale: 23. juli
=== Kulestøyt ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Ryan Crouser]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,94
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Joe Kovacs]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,89
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Josh Awotunde
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,29
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| [[Tomas Walsh]]
| align="left"| {{flagg|New Zealand|lenke}}
| align=right| 22,08
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Darlan Romani
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 21,92
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Filip Mihaljević
| align="left"| {{flagg|Kroatia|lenke}}
| align=right| 21,82
|}
Finale: 17. juli
=== Diskoskast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Kristjan Čeh
| align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}}
| align=right| 71,13
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Mykolas Alekna
| align="left"| {{flagg|Litauen|lenke}}
| align=right| 69,27
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left"| [[Andrius Gudžius]]
| align="left"| {{flagg|Litauen|lenke}}
| align=right| 67,55
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| [[Daniel Ståhl]]
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 67,10
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Simon Pettersson
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 67,00
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Matthew Denny
| align="left"| {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 66,47
|}
Finale: 19. juli
<br style="clear:left" />
=== Sleggjekast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Paweł Fajdek]]
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 81,98
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Wojciech Nowicki]]
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 81,03
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Eivind Henriksen]]
| align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}}
| align=right| 80,87
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Quentin Bigot
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 80,24
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Bence Halász
| align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}}
| align=right| 80,15
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Rudy Winkler
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 78,99
|}
Finale: 16. juli
=== Spydkast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Anderson Peters]]
| align="left"| {{flagg|Grenada|lenke}}
| align=right| 90,54
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Neeraj Chopra
| align="left"| {{flagg|India|lenke}}
| align=right| 88,13
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| Jakub Vadlejch
| align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}}
| align=right| 88,09
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Julian Weber
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 86,86
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Arshad Nadeem
| align="left"| {{flagg|Pakistan|lenke}}
| align=right| 86,16
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Lassi Etelätalo
| align="left"| {{flagg|Finland|lenke}}
| align=right| 82,70
|}
Finale: 23. juli
=== Tikamp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Poeng
|- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Kévin Mayer]]
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=right| 8 816
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Pierce Lepage
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 8 701
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Zach Ziemek
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 8 676
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Ayden Owens-Delerme
| align="left" | {{flagg|Puerto Rico|lenke}}
| align=right| 8 532
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Lindon Victor
| align="left"| {{flagg|Grenada|lenke}}
| align=right| 8 474
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| [[Niklas Kaul]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 8 434
|}
23. og 24. juli
== Kvinner ==
=== 100 meter ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Shelly-Ann Fraser-Pryce]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| <small>MR</small>10,67
|-
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Shericka Jackson]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 10,73
|-
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Elaine Thompson]]-Herah
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 10,81
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| [[Dina Asher-Smith]]
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 10,83
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Mujinga Kambundji]]
| align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}}
| align=right| 10,91
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Aleia Hobbs
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 10,92
|}
Finale: 17. juli
<br style="clear:left" />
=== 200 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Shericka Jackson]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 21,45
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Shelly-Ann Fraser-Pryce]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 21,81
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Dina Asher-Smith]]
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 22,02
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Aminatou Seyni
| align="left"| {{flagg|Nigeria|lenke}}
| align=right| 22,12
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Abby Steiner
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,26
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Tamara Clark
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 22,32
|-
| style="text-align:center" | '''7'''
| align=left| [[Elaine Thompson]]-Herah
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 22,39
|-
| style="text-align:center" | '''8'''
| align=left| [[Mujinga Kambundji]]
| align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}}
| align=right| 22,55
|}
Finale: 21. juli
<br style="clear:both;">
=== 400 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Shaunae Miller]]-Uibo
| align="left"| {{flagg|Bahamas|lenke}}
| align=right| 49,11
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Marileidy Paulino
| align="left"| {{flagg|Den dominikanske republikken|lenke}}
| align=right| 49,60
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Sada Williams
| align="left"| {{flagg|Barbados|lenke}}
| align=right| 49,75
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Lieke Klaver
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 50,33
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Stephenie Ann McPherson
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 50,36
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Fiordaliza Cofil
| align="left"| {{flagg|Den dominikanske republikken|lenke}}
| align=right| 50,57
|}
Finale: 22. juli
<br style="clear:both;">
=== 800 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Althing Mu
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 1.56,30
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Keely Hodgkinson
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 1.56,38
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Mary Moraa
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 1.56,71
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Diribe Welteji
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 1.57,02
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| Natoya Goule
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 1.57,90
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Raevyn Rogers
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 1.58,26
|}
Finale: 24. juli
<br style="clear:both;">
=== 1500 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Faith Kipyegon]]
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 3.52,96
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Gudaf Tsegay
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 3.54,52
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Laura Muir]]
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 3.55,28
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Freweyni Haili
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 4.01,28
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Sofia Ennaoui
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 4.01,43
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Sinclair Johnson
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 4.01,63
|}
Finale: 18. juli
<br style="clear:both;">
=== 5 000 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Gudaf Tsegay
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 14.46,2
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Beatrice Chebet
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 14.46,7
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Dawit Seyaum
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 14.47,3
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Margaret Kipkemboi
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 14.47,7
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Letesenbet Gidey
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 14.47,9
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left"| [[Sifan Hassan]]
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 14.48,1
|}
Finale: 23. juli
<br style="clear:both;">
=== 10 000 m ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Letesenbet Gidey
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 30.09,94
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Hellen Obiri]]
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 30,10,02
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Margaret Kipkemboi
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 30,10,07
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| [[Sifan Hassan]]
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 30,10,56
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Rahel Daniel
| align="left"| {{flagg|Eritrea|lenke}}
| align=right| 30.12,15
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Ejgayehu Taye
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 30.12,45
|}
7. august
<br style="clear:left" />>
=== Maraton ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Gotytom Gebreslase
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 2.18.11
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Judith Korir
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 2.18.20
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | [[Lonah Chemtai Salpeter]]
| align="left"| {{flagg|Israel|lenke}}
| align=right| 2.20.18
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Nazret Weldu
| align="left"| {{flagg|Eritrea|lenke}}
| align=right| 2.20.29
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Sara Hall
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 2.22.10
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Angela Tanui
| align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}}
| align=right| 2.22.15
|}
7. august
<br style="clear:left" />>
=== 100 meter hekk ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Tobi Amusan
| align="left"| {{flagg|Nigeria|lenke}}
| align=right| <small>VR</small> 12,06
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Britany Anderson
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 12,23
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Jasmine Camacho-Quinn
| align=left| {{Flagg|Puerto Rico}}
| align=right| 12,23
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Alia Armstrong
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 12,31
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Cindy Sember
| align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=right| 12,38
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Danielle Williams
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 12,44
|}
Finale: 24. juli
<br style="clear:both;">
=== 400 m hekk ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Sydney McLaughlin]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| <small>VR</small> 50,68
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Femke Bol
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 52,27
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| [[Dalilah Muhammad]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 53,13
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Shamier Little
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 53,76
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Britton Wilson
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 54,02
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| Rushell Clayton
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 54,36
|}
Finale: 22. juli
<br style="clear:both;">
=== 3 000 meter hinder ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Norah Jeruto
| align="left"| {{flagg|Kasakhstan|lenke}}
| align=right| 8.53,0
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Workua Getachew
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 8.54,6
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Mekides Abebe
| align="left"| {{flagg|Etiopia|lenke}}
| align=right| 8.56,0
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| Winfred Mutile Yavi
| align="left"| {{flagg|Bahrain|lenke}}
| align=right| 9.01,3
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Luiza Gega
| align="left"| {{flagg|Albania|lenke}}
| align=right| 9.10,0
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Courtney Frerichs
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 9.10,5
|}
Finale: 20. juli
<br style="clear:both;">
=== 4 × 100 meter stafett ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:35%" | Land
! style="width:40%" | Utøvarar
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left" | {{flagg|USA|lenke}}
| align=left| <small> Melissa Jefferson <br /> Abby Steiner <br /> Jenna Prandini<br /> Twanisha Terry</small>
| align=right| 41,14
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=left| <small> Kemba Nelson <br /> [[Elaine Thompson-Herah]] <br />[[Shelly-Ann Fraser-Pryce]] <br />[[Shericka Jackson]]</small>
| align=right| 41,18
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=left| <small> Tatjana Pinto <br /> Alexandra Burghardt <br />Gina Lückenkemper <br /> Rebekka Haase</small>
| align=right| 42,03
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| {{flagg|Nigeria|lenke}}
| align=left| <small> Joy Udo-Gabriel<br />Favour Ofili<br />Rosemary Chukwuma<br />Nzubechi Nwokocha</small>
| align=right| 42,22
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align="left"| {{flagg|Spania|lenke}}
| align=left| <small>Sonia Molina-Prados<br />Jaël Bestué<br />Paula Sevilla<br />María Isabel Pérez</small>
| align=right| 42,58
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=left| <small> Asha Philip <br />Imani Lansiquot <br /> [[Dina Asher-Smith]]<br /> Daryll Neita</small>
| align=right| 42,75
|}
Finale: 23. juli
<br style="clear:both;">
=== 4 × 400 m stafett ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:35%" | Land
! style="width:40%" | Utøvarar
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align="left" | {{flagg|USA|lenke}}
| align=left| <small>Talitha Diggs<br />Abby Steiner<br />Britton Wilson<br />[[Sydney McLaughlin]]</small>
| align=right| 3.17,79
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=left| <small> Candice McLeod<br />Janieve Russell<br />Stephenie McPherson<br />Charokee Young</small>
| align=right| 3.20,74
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}}
| align=left| <small>Victoria Ohuruogu<br />Nicole Yeargin<br />Jessie Knight<br />Laviai Nielsen</small>
| align=right| 3.22,64
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=left| <small> Natassha McDonald<br />Aiyanna Stiverne<br />Zoe Sherar<br />Kyra Constantine</small>
| align=right| 3.25,18
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}}
| align=left| <small>Sokhna Lacoste<br />Shana Grebo<br />Sounkamba Sylla<br />Amandine Brossier</small>
| align=right| 3.25,81
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=left| <small> Helena Ponette<br />Imke Vervaet<br />Paulien Couckuyt<br />Camille Laus</small>
| align=right| 3.26,29
|}
Finale: 24. juli
<br style="clear:both;">
=== 20 km kappgang ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Tid
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Kimberly García León
| align="left"| {{flagg|Peru|lenke}}
| align=right| 1.26.58
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Katarzyna Zdziebło
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 1.27.31
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| Qieyang Shenjie
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 1.27.56
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Jemima Montag
| align="left" | {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 1.28.17
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Liu Hong|Liu Hong]]
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 1.29.00
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Nanako Fujii
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 1.29.01
|}
Finale: 6. august
<br style="clear:left" />>
=== Høgdehopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Høgde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Eleanor Patterson
| align="left" | {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 2,02
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Jaroslava Mahutsjikh
| align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=right| 2,02
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Elena Vallortigara
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 2,00
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Iryna Herasjtsjenko
| align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}}
| align=right| 2,00
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Nicola Olyslagers
| align="left" | {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 1,96
|-
| style="text-align:center" |
| align=left| Safina Sadullajeva
| align="left"| {{flagg|Usbekistan|lenke}}
| align=right| 1,96
|}
Finale: 19. juli
<br style="clear:both;">
=== Stavhopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Høgde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Katie Nageotte
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 4,85
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Sandi Morris]]
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 4,85
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Nina Kennedy
| align="left" | {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 4,80
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Tina Šutej
| align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}}
| align=right| 4,70
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| [[Ekateríni Stefanídi]]
| align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}}
| align=right| 4,70
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Wilma Murto
| align="left"| {{flagg|Finland|lenke}}
| align=right|
|-
| style="text-align:center" |
| align=left| Li Ling
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 4,60
|}
Finale: 17. juli
<br style="clear:both;">
=== Lengdehopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Malaika Mihambo]]
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 7,12
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Ese Brume
| align="left"| {{flagg|Nigeria|lenke}}
| align=right| 7,02
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Leticia Melo
| align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}}
| align=right| 6,89
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Quanesha Burks
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 6,88
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| | Brooke Stratton
| align="left"| {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 6,87
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Khaddi Sagnia
| align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}}
| align=right| 6,87
|}
Finale: 24. juli
<br style="clear:both;">
=== Tresteghopp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Yulimar Rojas]]
| align="left"| {{flagg|Venezuela|lenke}}
| align=right| 15,47
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Shanieka Ricketts
| align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}}
| align=right| 14,89
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Tori Franklin
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 14,72
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Leyanis Pérez
| align="left" | {{flagg|Cuba|lenke}}
| align=right| 14,70
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Thea Lafond
| align="left"| {{flagg|DMA|lenke}}
| align=right| 14,56
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Keturah Orji
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 14,49
|}
Finale: 18. juli
<br style="clear:both;">
=== Kulestøyt ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Chase Ealey
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 20,49
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Gong Lijiao]]
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 20,39
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Jessica Schilder
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 19,77
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Sarah Mitton
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 19,77
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Auriol Dongmo
| align="left"| {{flagg|Portugal|lenke}}
| align=right| 19,62
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Song Jiayuan
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 19,57
|}
Finale: 16. juli
<br style="clear:both;">
=== Diskoskast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Feng Bin
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 69,12
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Sandra Perković]]
| align="left"| {{flagg|Kroatia|lenke}}
| align=right| 68,45
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Valarie Allman
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 68,30
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Jorinde van Klinken
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 64,97
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Claudine Vita
| align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}}
| align=right| 64,24
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Liliana Cá
| align="left"| {{flagg|Portugal|lenke}}
| align=right| 63,99
|}
Finale: 20. juli
<br style="clear:both;">
=== Sleggjekast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| Brooke Anderson
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 78,96
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| Camryn Rogers
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 75,52
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Janee Kassanavoid
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 74,86
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Sara Fantini
| align="left"| {{flagg|Italia|lenke}}
| align=right| 73,18
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Jillian Weir
| align="left"| {{flagg|Canada|lenke}}
| align=right| 72,41
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Bianca Ghelber
| align="left"| {{flagg|Romania|lenke}}
| align=right| 72,36
|}
Finale: 17. juli
<br style="clear:both;">
=== Spydkast ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Lengde
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Kelsey-Lee Barber]]
| align="left"| {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 66,91
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| Kara Winger
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 64,05
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Haruka Kitaguchi
| align="left"| {{flagg|Japan|lenke}}
| align=right| 63,27
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Liu Shiying
| align="left"| {{flagg|Kina|lenke}}
| align=right| 63,25
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Mackenzie Little
| align="left"| {{flagg|Australia|lenke}}
| align=right| 63,22
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Līna Mūze
| align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}}
| align=right| 61,26
|}
Finale: 22. juli
<br style="clear:both;">
=== Sjukamp ===
{| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:450px"
! style="width:10%" | Plass
! style="width:40%" | Utøvar
! style="width:35%" | Land
! style="width:15%" | Poeng
|- style="background-color:#F7F6A8"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]]
| align=left| [[Nafissatou Thiam]]
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=right| 6 947
|- style="background-color:#DCE5E5"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]]
| align=left| [[Anouk Vetter]]
| align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}}
| align=right| 6 867
|- style="background-color:#FFDAB9"
! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]]
| align=left| Anna Hall
| align="left"| {{flagg|USA|lenke}}
| align=right| 6 755
|-
| style="text-align:center" | '''4'''
| align=left| Adrianna Sułek
| align="left"| {{flagg|Polen|lenke}}
| align=right| 6 672
|-
| style="text-align:center" | '''5'''
| align=left| Noor Vidts
| align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}}
| align=right| 6 559
|-
| style="text-align:center" | '''6'''
| align=left| Annik Kälin
| align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}}
| align=right| 6 464
|}
17. og 18. juli
<br style="clear:both;">
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Leichtathletik-Weltmeisterschaften 2022|Leichtathletik-Weltmeisterschaften 2022]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 22. august 2022.''
{{refslutt}}
[[Kategori:Verdsmeisterskapar i friidrett]]
[[Kategori:Oregon]]
[[Kategori:Sport i 2022]]
mejblej4wbaq2vak78fhviv364n8x9l
Filmar med transkjønna rollefigurar
0
400305
3400293
3400235
2022-08-26T14:46:01Z
89.8.147.209
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''filmar med transkjønna rollefigurar.'''
<!--Titles in A–Z alphabetical order by year of release.-->
{| class="wikitable sortable" style="width: 100%"
|-
! style="width:20%;"| Tittel
! style="width:4%;"| År
! style="width:13%;"| Rollefigur
! style="width:7%;"| Identitet
! style="width:13%;"| Skodespelar
! style="width:30%;"| Detaljar
! style="width:9%;"| Land
! style="width:4%;" class="unsortable"| Referansar
|-
| ''[[Filmen Orlando|Orlando]]''
| 1992
| Orlando
| Transkvinne
| [[Tilda Swinton]]
| [[Sally Potter]] [[regissør|regisserte]] filmen.
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Before Night Falls]]''
| 2000
| Bon Bon
| Transkvinne
| [[Johnny Depp]]
| [[Julian Schnabel]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |title=Before Night Falls |website=[[RogerEbert.com]] |date=February 2, 2001 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220226064741/https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |archive-date=February 26, 2022 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|title=Mar 30 José Lezama Lima|website=Making Queer History|date=October 2, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211002023222/https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|archive-date=October 2, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls#synopsis|title=Before Night Falls--Synopsis|website=[[Turner Classic Movies]]|access-date=March 17, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20210519062842/https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls/#synopsis|archive-date=May 19, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woman on Top]]''
| 2000
| Monica Jones
| Transkvinne
| [[Harold Perrineau Jr.]]
| [[Fina Torres]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Nesselson |first1=Lisa |title=Woman on Top |url=https://variety.com/2000/film/reviews/woman-on-top-1200463269/ |magazine=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=July 26, 2000}}</ref><ref>{{cite web|title="Woman On Top" (2000) |url=http://www.newnownext.com/woman-on-top-2000/ |website=[[NewNowNext]] |date=January 31, 2012}}</ref>
|-
| ''[[By Hook or by Crook]]''
| 2001
| Shy
| Transmann
| [[Silas Howard]]
| [[Harry Dodge]] og Silas Howard regisserte.
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |title=Transparent's First Trans Director, Silas Howard, Explains How the Game Has Changed |last=McDonnell |first=Evelyn |date=October 5, 2016 |website=[[LA Weekly]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200206080212/https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |archive-date=February 6, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Hedwig and the Angry Inch]]''
| 2001
| Hedwig Robinson/Hansel
| Transkvinne
| [[John Cameron Mitchell]]
| John Cameron Mitchell regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Zacharek |first1=Stephanie |title=Hedwig and the Angry Inch: She Sings the Body Electric |url=https://www.criterion.com/current/posts/6466-hedwig-and-the-angry-inch-she-sings-the-body-electric |website=[[The Criterion Collection]] |date=June 24, 2019}}</ref><ref>{{Cite book|last=Riley|first=Samantha Michele|url=https://cdr.lib.unc.edu/concern/dissertations/6m311q02z|title=Becoming the Wig: Mis/identifications and Citationality in Queer Rock Musicals|date=January 1, 2008|website=ProQuest|publisher=|isbn=9781243434272|location=|pages=|language=en}}</ref><ref>{{Cite book|title=Hedwig and the Angry Inch: Complete Text & Lyrics to the Smash Rock Musical - Broadway Edition|last1=Mitchell|first1=John Cameron|author-link1=John Cameron Mitchell|last2=Trask|first2=Stephen|author-link2=Stephen Trask|publisher=Overlook Duckworth|orig-year=1998|year= 2014|isbn=978-1-4683-1002-3|location=New York City|pages=47}}</ref>
|-
| ''[[Beautiful Boxer]]''
| 2003
| Nong Toom er eit anna namn på [[Parinya Charoenphon]]<ref>[[RTGS-transkripsjon]] ([[Royal Thai General System of Transcription]], thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน)</ref>
| Transkvinne
| Asanee Suwan
| [[Ekachai Uekrongtham]] regisserte. Rollefiguren tar del i [[thaiboksing]].
| Thailand
| <ref>{{cite web |last1=Bitel |first1=Anton |title=Beautiful Boxer |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/beautiful-boxer-film-review-by-anton-bitel |website=Eye For Film |date=21 October 2005}}</ref><ref>{{cite web|last=John|first=Andrew L.|url=https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|title=Boxer Patricio Manuel becomes first transgender male to debut as a professional|date=December 8, 2018|website=[[The Desert Sun|Desert Sun]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129201748/https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|archive-date=November 29, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Mighty Wind]]''
| 2003
| Mark Shubb
| Transkvinne
| [[Harry Shearer]]
| [[Christopher Guest]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Johnson |first1=J Paul |title=A Mighty Wind's A-Blowin' Heartfelt Emotion |url=https://25yearslatersite.com/2021/12/13/a-mighty-winds-a-blowin-heartfelt-emotion/ |website=25YearsLater |date=December 13, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Normal|Normal]]''
| 2003
| Ruth Applewood
| Transkvinne
| [[Tom Wilkinson]]
| [[Jane Anderson]] regisserte.
| USA
| <ref name="aquino">{{cite web |last1=Aquino |first1=Tara |title=A History of Transgender Visibility in American Pop Culture |url=http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/ |website=VH1 |date=February 26, 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20210205160630/http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/|archive-date=February 5, 2021|url-status=live|access-date=February 5, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Party Monster]]''
| 2003
| Christina
| Transkvinne
| [[Marilyn Manson]]
| Regissert av Fenton Bailey og Randy Barbato
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Eber |first1=Roger |title=Party Monster |url=https://www.rogerebert.com/reviews/party-monster-2003 |website=[[RogerEbert.com]] |date=5 September 2003}}</ref>
|-
| ''[[Soldier's Girl]]''
| 2003
| Calpernia
| Transkvinne
| [[Lee Pace]]
|
| USA
| <ref>{{Cite journal |title=An Interview with Jane Fonda on Gender |url=http://www.gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |last=Rowe |first=Michael |editor-last=Cummings |editor-first=Katherine |date=June 2003 |journal=Polare |issue=52 |publisher=The Gender Centre |archive-url=https://web.archive.org/web/20160320054658/http://gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |archive-date=March 30, 2016}}</ref>
|-
| ''[[Bad Education]]''
| 2004
| Zahara
| Transkjønna
| [[Gael García Bernal]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/bad-education-2004 |title='Bad Education' lets us wander on sexual edge |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 21, 2004}}</ref>
|-
| ''[[20 centímetros]]''
| 2005
| Marieta
| Transkvinne
| Mónica Cervera
| [[Ramón Salazar]] regisserte.
| Spania
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Breakfast on Pluto]]''
| 2005
| Patrick «Kitten» Braden
| Transkvinne
| [[Cillian Murphy]]
| [[Neil Jordan]] regisserte.
| Irland
|<ref>{{cite web|author=Chris |title=Breakfast On Pluto |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/breakfast-on-pluto-film-review-by-chris/ |website=Eye For Film |date=18 January 2006}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|title=Trans actress drops out of Breakfast on Pluto amid trans casting row|date=March 11, 2020|website=[[BBC News]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200311174718/https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|archive-date=March 11, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strange Circus]]''
| 2005
| Yuji
| Transmann
| [[Issei Ishida]]
|
| Japan
| <ref>{{Cite web |url=https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |title=Strange Circus [Review] |last1=Edwards |first1=Russell |date=October 21, 2005 |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180421094636/https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |archive-date=April 21, 2018 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tom-Yum-Goong]]''
| 2005
| fru Rose (''Madam Rose'')
| Transkvinne
| [[Jin Xing]]
|
| Thailand
| <ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=21. oktober 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=5. november 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Transamerica]]''
| 2005
| Sabrina «Bree» Osbourne
| Transkvinne
| [[Felicity Huffman]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Clarke |first1=Dominic |title=Trans In The Mainstream: The State of Trans Representation and Why 'Transamerica' Remains So Important |url=https://www.indiewire.com/2014/07/trans-in-the-mainstream-the-state-of-trans-representation-and-why-transamerica-remains-so-important-213847/ |website=[[IndieWire]] |date=July 22, 2014 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Ebert|first=Roger|url=https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|title=The woman is father to the boy|date=January 19, 2006|website=Roger Ebert's Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126160519/https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|archive-date=January 26, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[En Soap]]''
| 2006
| Veronica
| Transkvinne
| [[David Dencik]]
|
| Danmark
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grilled]]''
| 2006
| Loridonna
| Transkvinne
| [[Sofía Vergara]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|author=|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|title=14 Cisgender Actors in Transgender Roles|date=May 5, 2017|website=[[The Hollywood Reporter]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20171022013431/http://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|archive-date=October 22, 2017|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Itty Bitty Titty Committee]]''
| 2007
| Aggie
| Transmann
| [[Lauren Mollica]]
|
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=McDonagh |first=Maitland |date=2007 |website=[[TV Guide]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190406192956/https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |archive-date=April 6, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |title=Feminist Flix: You And Your Girl Gang Will Love 'Itty Bitty Titty Committee' |last=Blossom |first=Pris |date=March 16, 2017 |website=Website of Pris Blossom |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200117041222/https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |archive-date=January 17, 2020 |url-status=live}}</ref> <ref>{{Cite web |url=http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm#itty |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=Cline |first=Rich |date=March 21, 2007 |website=Shadows on the Wall |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200119123917/http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm |archive-date=January 19, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strella]]''
| 2009
| Strella
| Transkvinne
| [[Mina Orfanou]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Grivas|first=Alex|url=https://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|title=Dogtooth, Strella dominate Hellenic Film Academy's new awards|date=May 4, 2010|website=Screen Daily|archive-url=https://web.archive.org/web/20160311165922/http://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|archive-date=March 11, 2016|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Ticked-Off Trannies with Knives]]''
| 2010
| Bubbles Cliquot
| Transkvinne
| Krystal Summers
| [[Israel Luna]] regisserte.
| USA
|<ref>{{cite web|url=http://www.glaad.org/page.aspx?pid=1364 |title=Call to Action: Demand That Ticked-Off Trannies with Knives Be Pulled from Tribeca Film Festival Line-up |publisher=[[GLAAD]] |date=March 26, 2020 |access-date=July 4, 2011}}</ref><ref>{{cite news|last=Itzkoff |first=Dave |url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2010/03/26/ticked-off-trannies-actor-responds-to-controversy/ |title='Ticked-Off Trannies' Actor Responds to Controversy |work=The New York Times |date=2010-03-26 |access-date=2011-07-04}}</ref>
|-
|''[[Albert Nobbs]]''
| 2011
| Albert Nobbs
| Transmann
| [[Glenn Close]]
|
| Storbritannia
|<ref>{{cite web|last1=Westby |first1=Kiri |url=https://www.huffpost.com/entry/albert-nobbs_b_1292338/amp |title=Glenn Close's ''Albert Nobbs'' Brings Transgender Identity to the Red Carpet |website=[[HuffPost]] |date=February 23, 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last1=O'Neil |first1=Shannon Leigh |url=http://gomag.com/article/janet_mcteer_plays_gender/ |title=Janet McTeer Plays Genderqueer in Oscar-Nominated Albert Nobbs |magazine=[[GO (American magazine)|Go]] |date=January 25, 2012}}</ref><ref>{{cite web|last=Romano|first=Tricia|url=https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|title=The Transgender Revolution, From Albert Nobbs to 'Work It'|date=September 29, 2019|website=[[The Daily Beast]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201216220402/https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|archive-date=December 16, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism''
| 2011
| Austin Richey
| Transmann
| Austin Richey
|
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Silva |first1=Laura |url=https://blogs.chapman.edu/wilkinson/2013/04/01/austin-unbound-a-deaf-journey-of-transgender-heroism-film-screening/#:~:text=Austin%20Unbound%20is%20a%20film,views%20him%20as%20a%20pioneer. |title="Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism" film screening |website=[[Chapman University]] |date=April 1, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Gun Hill Road]]''
| 2011
| Vanessa
| Transkvinne
| [[Harmony Santana]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Casalena|first=Em|url=https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|title=16 Best LGBTQ Characters In Movies, Ranked|date=June 19, 2017|website=[[Screen Rant]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190825030431/https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|archive-date=August 25, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Romeos]]''
| 2011
| Lukas
| Transmann
| Rick Okon
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Asheden|first=Ash|url=https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|title=Eight sensational transgender movies you really need to see, from Paris is Burning to Tangerine|date=September 29, 2019|website=[[PinkNews]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200214233539/https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|archive-date=February 14, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Hangover Part II]]''
| 2011
| Kimmy
| Transkvinne
| [[Yasmin Lee]]
| Ein annan rollefigur seier at transkvinna er «[[ladyboy]]»
| USA
| <ref>{{cite thesis |last=Poltecha |first=Saranphon |date=July 31, 2018 |title=Stereotypical Depiction of Thai Women in Hollywood Films |type=M.A. Thesis |chapter=Data Presentation & Discussion |publisher=[[Thammasat University]] |docket= |oclc= |chapter-url=http://ethesisarchive.library.tu.ac.th/thesis/2017/TU_2017_5406040245_8895_7102.pdf |access-date=February 8, 2021 |pages=53-55, 57-58}}</ref><ref>{{cite web|last=Musto|first=Michael|url=https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|title=Is The Hangover Part II Too Gross?|website=[[Village Voice]]|date=June 2, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20180912031714/https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|archive-date=September 12, 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Busis|first=Hillary|url=https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|title=The Hangover Part II Movie Math|magazine=[[Entertainment Weekly|EW]]|date=May 27, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20151121142504/https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|archive-date=November 21, 2015|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tomboy]]''
| 2011
| Mikäel
| Transmann
| Zoé Héran
|
| Frankrike
|<ref name="pop">{{Cite web |url=https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |title=What's Real and What's Not: Interview with Director Céline Sciamma |last=Fuchs |first=Ellise |date=15 November 2011 |website=[[PopMatters]] |language=en |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190802044541/https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |archive-date=August 2, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |title=Delicate touch given to gender-bending tale 'Tomboy' another gender-bending tale |last=Phillips |first=Michael |website=[[Chicago Tribune]] |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610224820/https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |archive-date=June 10, 2020 |url-status=live}}</ref><ref name="psu">{{Cite web |url=https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |title=Tomboy |last=Johnson |first=Janie Lynn |website=Queer Culture Collection (Penn State) |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190727033054/https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |archive-date=July 27, 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="bbc">{{Cite web |url=http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |title=15 Films Featuring Transgender Roles |last=Brown |first=Brigid |website=BBC America |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200220131804/http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |archive-date=February 20, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3, 2, 1... Frankie Go Boom]]''
| 2012
| Phyllis
| Transkvinne
| [[Ron Perlman]]
| Phyllis er ein [[hackar]]. Regissør: [[Jordan Roberts]]
| USA
| <ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |title=Ron Perlman To Play Ugly Transsexual In 'Frankie Goes Boom' |website=Star Pulse |date=2 December 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120519185348/http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |archive-date=May 19, 2012 |url-status=dead}}</ref>
|-
| ''[[Laurence Anyways]]''
| 2012
| Laurence Alia
| Transkvinne
| [[Melvil Poupaud]]
| [[Xavier Dolan]] regisserte.
| Canada
| <ref>{{cite web|last1=Charlotte |first1=Racine|title=Who Represents? On "Laurence Anyways" and Trans Characters in Film |url=https://www.rogerebert.com/features/who-represents-on-laurence-anyways-and-trans-characters |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 13, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Dallas Buyers Club]]''
| 2013
| Rayon
| Transkvinne
| [[Jared Leto]]
| [[Jean-Marc Vallée]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last=Anderson-Minshall|first=Diane|title=Jared Leto Says Trans Kids Inspired His Role in Dallas Buyers Club|url=http://www.advocate.com/arts-entertainment/film/2013/11/01/jared-leto-says-trans-kids-inspired-his-role-dallas-buyers-club|magazine=[[The Advocate (LGBT magazine)|The Advocate]]|access-date=February 13, 2014|date=November 1, 2013}}</ref><ref>{{cite web|last=Nicholas|first=James|url=https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|title=Jared Leto Talks Playing A Transgender Woman In 'Dallas Buyers Club'|date=February 2, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209012315/https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|archive-date=February 8, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boy Meets Girl]]''
| 2014
| Ricky
| Transkvinne
| [[Michelle Hendley]]
| [[Eric Schaeffer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Caspani|first=Maria|url=https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|title='Boy Meets Girl' Star Michelle Hendley On Her Journey From YouTube To The Movies|date=June 15, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209011922/https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|archive-date=February 9, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Carmin Tropical|Carmín Tropical]]''
| 2014
| Mabel
| Transkvinne
| José Pecina
| Rigoberto Pérezcano regisserte.
| Mexico
| <ref>{{cite web |last=Guilhem |first=Rafael |url=http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |title=Lo mecánico y lo orgánico: Carmín Tropical (2014) de Rigoberto Perezcano |date=January 8, 2018 |website=Correspondenciascine.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20180416002607/http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |archive-date=April 16, 2018 |access-date=April 30, 2021 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Pierrot Lunaire]]''
| 2014
| Pierrot
| Transmann
| [[Susanne Sachsse]]
| Regissør: [[Bruce LaBruce]]
| USA
|
<ref>{{Cite web |url=https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html#tab=filmStills |title=Pierrot Lunaire |date=February 2014 |website=Internationale Filmfestspiele Berlin |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201015193533/https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html |archive-date=October 15, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Predestination]]''
| 2014
| Jane/John
| Transkjønna
| [[Sarah Snook]]
| Regissørane: [[Spierig-brørne]]
| Australia
| <ref>{{Cite magazine|last1=Jun |first1=Christine |title=10 things you need to know about aussie actress sarah snook |url=https://i-d.vice.com/amp/en_uk/article/a3gjzb/10-things-you-need-to-know-about-sarah-snook-us-translation |magazine=[[i-D]]|date=14 April 2015 |access-date=22 April 2022|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3 Generations]]''
| 2015
| Ray
| Transmann
| [[Elle Fanning]]
| Regissør: [[Gaby Dellal]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Siegel |first1=Tatiana |last2=Kit |first2=Borys |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/afm-naomi-watts-elle-fanning-744861 |title=AFM: Naomi Watts, Elle Fanning, Susan Sarandon Board 'Three Generations' (Exclusive) |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=October 30, 2014}}</ref><ref>{{Cite news |last=Zuckerman |first=Esther |date=August 17, 2015 |url=http://www.refinery29.com/2015/08/92441/about-ray-elle-fanning-poster |title=Why About Ray's Director Cast Elle Fanning as a Trans Teen — Exclusive Poster |publisher=[[Refinery29]] |access-date=October 11, 2015|archive-url=https://archive.today/NpQuO|archive-date=October 15, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|author=Mey|date=August 19, 2015|url=http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|title="About Ray"'s Director Doesn't Seem To Understand That Trans Boys Aren't Girls|work=[[Autostraddle]]|access-date=January 25, 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20200414221459/http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|archive-date=April 14, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Simon|first=Rachel|date=April 24, 2017|url=https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|title='3 Generations' Director Gaby Dellal Stands By Casting Elle Fanning As A Trans Boy|work=[[Bustle (magazine)|Bustle]]|access-date=April 25, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20200515200221/https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|archive-date=May 15, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Danish Girl]]''
| 2015
| [[Lili Elbe]]
| Transkvinne
| [[Eddie Redmayne]]
| Regissør: [[Tom Hooper]]
| Storbritannia
|<ref>{{cite magazine|last1=Wakeman |first1=Gregory |url=https://www.cinemablend.com/new/Hollywood-Director-Who-Really-Helped-Eddie-Redmayne-Prepare-Danish-Girl-95437.html|title=The Hollywood Director Who Really Helped Eddie Redmayne Prepare For The Danish Girl |magazine=[[CinemaBlend]] |date=23 November 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Miller|first=Mike|url=https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|title=Transgender in the 1920s: The Amazing Story of the Real-Life Danish Girl|date=December 22, 2015|website=[[People (magazine)|People]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201228073026/https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|archive-date=December 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grandma]]''
| 2015
| Deathy
| Transkjønna
| [[Laverne Cox]]
| Regissør: [[Paul Weitz]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Rooney |first1=David |title='Grandma': Film Review |url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/lily-tomlin-grandma-film-review-767349/ |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=January 26, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last1=Edelstein |first1=David |title=Grandma Is Bleak, But Brings Plenty of Delights |url=https://www.vulture.com/2015/08/grandma-review-bleak-but-with-plenty-of-upside.html |website=[[New York (magazine)#Vulture|Vulture]] |date=August 21, 2015}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Tangerine|Tangerine]]''
| 2015
| Alexandra
| Transkvinne
| [[Mya Taylor]]
| Regissør: [[Sean Baker]]
| USA
| <ref>{{Cite news|last1=Godfrey |first1=Alex |title=Tangerine trans drama: 'I don't care if you accept me, but you need to respect me' |url=https://amp.theguardian.com/film/2015/nov/03/sean-baker-trans-film-tangerine |work=[[The Guardian]]|date= 3 November 2015|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Jacobs |first1=Matthew|title='Tangerine' May Have Had A Tiny Budget, But The Film's Heart Is Bigger Because Of It|url=https://www.huffingtonpost.com/entry/tangerine-movie-transgender_us_559bc990e4b05d7587e22881 |newspaper=[[HuffPost]]|date=July 9, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Johnson|first=Katherine|url=https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|title= Tangerine: the film that takes trans issues mainstream, on an iPhone|date=November 12, 2015|website=[[The Conversation (website)|The Conversation]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201204214350/https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|archive-date=December 4, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''Spidarlings''
| 2016
| The Diva
| Transkvinne
| [[Jeff Kristian]]
|
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last1=Isaac|first1=Tim|title=Spidarlings (VoD Review) – Anyone for a punk, LGBT, musical, body horror, comedy, indie film?|url=https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|website=Big Gay Picture Show|date=7 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170708233037/https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|archive-date=8 July 2017|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Fantastic Woman]]''
| 2017
| Marina Vidal
| Transkvinne
| [[Daniela Vega]]
| Regissør: [[Sebastián Lelio]]
| Chile
| <ref>{{cite news|last1=Mineo|first1=Liz|title='A Fantastic Woman' had a role that went beyond the big screen|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/a-fantastic-woman-had-a-role-that-went-beyond-the-big-screen/|work=[[The Harvard Gazette]]|date=8 December 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Wong|first=Curtis M.|url=https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|title=Chile's 'A Fantastic Woman' Just Made Transgender Oscars History|date=March 6, 2018|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201109011030/https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|archive-date=November 9, 2020|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Assassination Nation]]''
| 2018
| Bex
| Transkvinne
| [[Hari Nef]]
| Regissør: [[Sam Levinson]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Marine|first=Brooke|url=https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young/|title=A Complete Guide To the Cast of Assassination Nation|date=September 22, 2018|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190816035649/https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young|archive-date=August 16, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[For Nonna Anna]]''
| 2018
| Chris
| Transkvinne
| Maya Henry
| Regissør: [[Luis De Filippis]]
| Canada
| <ref>Peter Knegt, [https://www.cbc.ca/arts/this-filmmaker-is-pushing-beyond-sensational-trans-narratives-with-a-love-letter-to-their-nonna-1.4490276 "This filmmaker is pushing beyond 'sensational' trans narratives with a love letter to their nonna"]. [[CBC Arts]], January 16, 2018.</ref>
|-
| ''[[Girl]]''
| 2018
| Lara Verhaegen
| Transkvinne
| [[Victor Polster]]
| Regissør: [[Lukas Dhont]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Vognar|first=Chris|url=https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|title='Girl' Review: A Transgender Portrait of Uncommon Depth|date=March 15, 2019|website=[[New York Times]]|access-date=February 8, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201107234131/https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|archive-date=November 7, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Just Charlie]]''
| 2018
| Charlie
| Transkvinne
| [[Harry Gilby]]
| Regissør: Rebekah Fortune
| USA
| <ref>{{cite web|last=McIntosh|first=Carmen|url=https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|title=Just Charlie and the Issue of Identity|date=October 21, 2019|website=Positive Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201124125427/https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|archive-date=November 24, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tracey]]''
| 2018
| Travis Tung og «Tracey»
| Transkvinne
| [[Philip Keung]]
| Regissør: Jun Li
| Hong Kong
| <ref>{{cite web|last1=Hsia |first1=Heidi |url=https://sg.style.yahoo.com/philip-keung-plays-transgender-movie-074200510.html |title=Philip Keung plays transgender in new movie "Tracy" |website=[[Yahoo!]] |date=6 December 2017 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Alice Júnior]]''
| 2019
| Alice Júnior
| Transkvinne
| Anna Celestino Mota
| Regissør: Gil Baroni
| Brasil
| <ref name="au">{{Cite web|date=2020-10-23|title="Alice Júnior" Review: The Trans Girl Coming-of-Age Romcom of My Dreams|url=https://www.autostraddle.com/alice-junior-review-the-trans-girl-coming-of-age-romcom-of-my-dreams/|access-date=November 23, 2020|website=[[Autostraddle]]|language=en-US}}</ref>
|-
| [[Filmen Bit|Bit]]
| 2019
| Laurel
| Transkvinne
| [[Nicole Maines]]
| Regissør: Brad Michael Elmore
| USA
|<ref>{{Cite web|title=5 New Queer Horror Movies to Get Excited About (And 5 You Should Already Know)|url=https://the-line-up.com/queer-horror-movies |access-date=November 23, 2020|website=[[The Lineup]]|date=June 17, 2022|language=en-US}}</ref>
|-
| ''[[Port Authority]]''
| 2019
| Waye
| Transkvinne
| [[Leyna Bloom]]
| Ho er deltakar i eit [[selskapsdans]]-miljø i [[New York by]]. Regissør: [[Danielle Lessovitz]]
| USA
| <ref>{{cite web|author=Sasa|url=https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|title=Transgender love story shines in Cannes|date=October 21, 2019|website=The Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20190520231555/https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|archive-date=May 20, 2019|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[A Good Man]]''
| 2020
| Benjamin
| Transmann
| [[Noémie Merlant]]
| Regissør: Marie-Castille Mention-Schaar
| USA
| <ref>{{cite web|url=https://www.out.com/film/2020/9/15/good-man-trans-film-cis-star-sparks-backlash-tiff|title=A Good Man, a Trans Film With a Cis Star, Sparks Controversy at TIFF |last=Reynolds |first=Daniel |website=[[Out (magazine)|Out]] |date=September 15, 2020 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Filmen West Side Story|West Side Story]]''
| 2021
| Anybodys
| Transmann
| Iris Menas
| Regissør: [[Steven Spielberg]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Butler |first1=Isaac |title=How West Side Story's Anybodys Went From Tomboy to Trans Character |url=https://slate.com/culture/2021/12/west-side-story-anybodys-2021-movie-trans.html |magazine=[[Slate (magazine)|Slate]]|date=26 February 2021}}</ref>
|-
| ''[[Anything's Possible]]''
| 2022
| Kelsea
| Transkvinne
| Eva Reign
| Regissør: [[Billy Porter]]
| USA
| <ref>{{Cite web|date=June 2, 2022|access-date=June 5, 2022|author=Matt Grobar|title="'Anything's Possible' Trailer: First Look At Billy Porter's Feature Directorial Debut"|url=https://deadline.com/video/anythings-possible-trailer-billy-porters-feature-directorial-debut/}}</ref>
|-
| ''[[Joyland]]''
| 2022
| Biba
| Transkvinne
| [[Alina Khan]]
| Regissør: [[Saim Sadiq]]
| Pakistan
| <ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/joyland-pakistan-transgender-cannes-1235273919/ |title=Cannes Title 'Joyland' Celebrates Pakistan's Transgender Culture |last=Ramachandran |first=Naman |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=May 21, 2022 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
[[Kategori:Filmar]]
1fge68427qbiyjtpdi59feomw5sm8rr
3400295
3400293
2022-08-26T17:13:40Z
89.8.147.209
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''filmar med transkjønna rollefigurar.'''
<!--Titles in A–Z alphabetical order by year of release.-->
{| class="wikitable sortable" style="width: 100%"
|-
! style="width:20%;"| Tittel
! style="width:4%;"| År
! style="width:13%;"| Rollefigur
! style="width:7%;"| Identitet
! style="width:13%;"| Skodespelar
! style="width:30%;"| Detaljar
! style="width:9%;"| Land
! style="width:4%;" class="unsortable"| Referansar
|-
| ''[[Filmen Orlando|Orlando]]''
| 1992
| Orlando
| Transkvinne
| [[Tilda Swinton]]
| [[Sally Potter]] [[regissør|regisserte]] filmen.
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Wild Zero]]''
| 1999
| Tobio
| Transkvinne
| Kwancharu Shitichai
| [[Tetsuro Takeuchi]] ([https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%AB%B9%E5%86%85%E9%89%84%E9%83%8E japansk-wikipedia]) regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Griffin|first=Dominic|url=https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|title= WILD ZERO: An Absurd Trash Odyssey With A Curious Heart|date=April 14, 2016|website=Birth. Movies. Death.|archive-url=https://web.archive.org/web/20210116211431/https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|archive-date=January 16, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Before Night Falls]]''
| 2000
| Bon Bon
| Transkvinne
| [[Johnny Depp]]
| [[Julian Schnabel]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |title=Before Night Falls |website=[[RogerEbert.com]] |date=February 2, 2001 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220226064741/https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |archive-date=February 26, 2022 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|title=Mar 30 José Lezama Lima|website=Making Queer History|date=October 2, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211002023222/https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|archive-date=October 2, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls#synopsis|title=Before Night Falls--Synopsis|website=[[Turner Classic Movies]]|access-date=March 17, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20210519062842/https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls/#synopsis|archive-date=May 19, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woman on Top]]''
| 2000
| Monica Jones
| Transkvinne
| [[Harold Perrineau Jr.]]
| [[Fina Torres]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Nesselson |first1=Lisa |title=Woman on Top |url=https://variety.com/2000/film/reviews/woman-on-top-1200463269/ |magazine=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=July 26, 2000}}</ref><ref>{{cite web|title="Woman On Top" (2000) |url=http://www.newnownext.com/woman-on-top-2000/ |website=[[NewNowNext]] |date=January 31, 2012}}</ref>
|-
| ''[[By Hook or by Crook]]''
| 2001
| Shy
| Transmann
| [[Silas Howard]]
| [[Harry Dodge]] og Silas Howard regisserte.
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |title=Transparent's First Trans Director, Silas Howard, Explains How the Game Has Changed |last=McDonnell |first=Evelyn |date=October 5, 2016 |website=[[LA Weekly]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200206080212/https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |archive-date=February 6, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Hedwig and the Angry Inch]]''
| 2001
| Hedwig Robinson/Hansel
| Transkvinne
| [[John Cameron Mitchell]]
| John Cameron Mitchell regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Zacharek |first1=Stephanie |title=Hedwig and the Angry Inch: She Sings the Body Electric |url=https://www.criterion.com/current/posts/6466-hedwig-and-the-angry-inch-she-sings-the-body-electric |website=[[The Criterion Collection]] |date=June 24, 2019}}</ref><ref>{{Cite book|last=Riley|first=Samantha Michele|url=https://cdr.lib.unc.edu/concern/dissertations/6m311q02z|title=Becoming the Wig: Mis/identifications and Citationality in Queer Rock Musicals|date=January 1, 2008|website=ProQuest|publisher=|isbn=9781243434272|location=|pages=|language=en}}</ref><ref>{{Cite book|title=Hedwig and the Angry Inch: Complete Text & Lyrics to the Smash Rock Musical - Broadway Edition|last1=Mitchell|first1=John Cameron|author-link1=John Cameron Mitchell|last2=Trask|first2=Stephen|author-link2=Stephen Trask|publisher=Overlook Duckworth|orig-year=1998|year= 2014|isbn=978-1-4683-1002-3|location=New York City|pages=47}}</ref>
|-
| ''[[Beautiful Boxer]]''
| 2003
| Nong Toom er eit anna namn på [[Parinya Charoenphon]]<ref>[[RTGS-transkripsjon]] ([[Royal Thai General System of Transcription]], thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน)</ref>
| Transkvinne
| Asanee Suwan
| [[Ekachai Uekrongtham]] regisserte. Rollefiguren tar del i [[thaiboksing]].
| Thailand
| <ref>{{cite web |last1=Bitel |first1=Anton |title=Beautiful Boxer |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/beautiful-boxer-film-review-by-anton-bitel |website=Eye For Film |date=21 October 2005}}</ref><ref>{{cite web|last=John|first=Andrew L.|url=https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|title=Boxer Patricio Manuel becomes first transgender male to debut as a professional|date=December 8, 2018|website=[[The Desert Sun|Desert Sun]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129201748/https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|archive-date=November 29, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Mighty Wind]]''
| 2003
| Mark Shubb
| Transkvinne
| [[Harry Shearer]]
| [[Christopher Guest]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Johnson |first1=J Paul |title=A Mighty Wind's A-Blowin' Heartfelt Emotion |url=https://25yearslatersite.com/2021/12/13/a-mighty-winds-a-blowin-heartfelt-emotion/ |website=25YearsLater |date=December 13, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Normal|Normal]]''
| 2003
| Ruth Applewood
| Transkvinne
| [[Tom Wilkinson]]
| [[Jane Anderson]] regisserte.
| USA
| <ref name="aquino">{{cite web |last1=Aquino |first1=Tara |title=A History of Transgender Visibility in American Pop Culture |url=http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/ |website=VH1 |date=February 26, 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20210205160630/http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/|archive-date=February 5, 2021|url-status=live|access-date=February 5, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Party Monster]]''
| 2003
| Christina
| Transkvinne
| [[Marilyn Manson]]
| Regissert av Fenton Bailey og Randy Barbato
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Eber |first1=Roger |title=Party Monster |url=https://www.rogerebert.com/reviews/party-monster-2003 |website=[[RogerEbert.com]] |date=5 September 2003}}</ref>
|-
| ''[[Soldier's Girl]]''
| 2003
| Calpernia
| Transkvinne
| [[Lee Pace]]
|
| USA
| <ref>{{Cite journal |title=An Interview with Jane Fonda on Gender |url=http://www.gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |last=Rowe |first=Michael |editor-last=Cummings |editor-first=Katherine |date=June 2003 |journal=Polare |issue=52 |publisher=The Gender Centre |archive-url=https://web.archive.org/web/20160320054658/http://gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |archive-date=March 30, 2016}}</ref>
|-
| ''[[Bad Education]]''
| 2004
| Zahara
| Transkjønna
| [[Gael García Bernal]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/bad-education-2004 |title='Bad Education' lets us wander on sexual edge |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 21, 2004}}</ref>
|-
| ''[[20 centímetros]]''
| 2005
| Marieta
| Transkvinne
| Mónica Cervera
| [[Ramón Salazar]] regisserte.
| Spania
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Breakfast on Pluto]]''
| 2005
| Patrick «Kitten» Braden
| Transkvinne
| [[Cillian Murphy]]
| [[Neil Jordan]] regisserte.
| Irland
|<ref>{{cite web|author=Chris |title=Breakfast On Pluto |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/breakfast-on-pluto-film-review-by-chris/ |website=Eye For Film |date=18 January 2006}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|title=Trans actress drops out of Breakfast on Pluto amid trans casting row|date=March 11, 2020|website=[[BBC News]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200311174718/https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|archive-date=March 11, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strange Circus]]''
| 2005
| Yuji
| Transmann
| [[Issei Ishida]]
|
| Japan
| <ref>{{Cite web |url=https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |title=Strange Circus [Review] |last1=Edwards |first1=Russell |date=October 21, 2005 |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180421094636/https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |archive-date=April 21, 2018 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tom-Yum-Goong]]''
| 2005
| fru Rose (''Madam Rose'')
| Transkvinne
| [[Jin Xing]]
|
| Thailand
| <ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=21. oktober 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=5. november 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Transamerica]]''
| 2005
| Sabrina «Bree» Osbourne
| Transkvinne
| [[Felicity Huffman]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Clarke |first1=Dominic |title=Trans In The Mainstream: The State of Trans Representation and Why 'Transamerica' Remains So Important |url=https://www.indiewire.com/2014/07/trans-in-the-mainstream-the-state-of-trans-representation-and-why-transamerica-remains-so-important-213847/ |website=[[IndieWire]] |date=July 22, 2014 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Ebert|first=Roger|url=https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|title=The woman is father to the boy|date=January 19, 2006|website=Roger Ebert's Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126160519/https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|archive-date=January 26, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[En Soap]]''
| 2006
| Veronica
| Transkvinne
| [[David Dencik]]
|
| Danmark
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grilled]]''
| 2006
| Loridonna
| Transkvinne
| [[Sofía Vergara]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|author=|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|title=14 Cisgender Actors in Transgender Roles|date=May 5, 2017|website=[[The Hollywood Reporter]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20171022013431/http://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|archive-date=October 22, 2017|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Itty Bitty Titty Committee]]''
| 2007
| Aggie
| Transmann
| [[Lauren Mollica]]
|
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=McDonagh |first=Maitland |date=2007 |website=[[TV Guide]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190406192956/https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |archive-date=April 6, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |title=Feminist Flix: You And Your Girl Gang Will Love 'Itty Bitty Titty Committee' |last=Blossom |first=Pris |date=March 16, 2017 |website=Website of Pris Blossom |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200117041222/https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |archive-date=January 17, 2020 |url-status=live}}</ref> <ref>{{Cite web |url=http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm#itty |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=Cline |first=Rich |date=March 21, 2007 |website=Shadows on the Wall |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200119123917/http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm |archive-date=January 19, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strella]]''
| 2009
| Strella
| Transkvinne
| [[Mina Orfanou]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Grivas|first=Alex|url=https://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|title=Dogtooth, Strella dominate Hellenic Film Academy's new awards|date=May 4, 2010|website=Screen Daily|archive-url=https://web.archive.org/web/20160311165922/http://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|archive-date=March 11, 2016|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Ticked-Off Trannies with Knives]]''
| 2010
| Bubbles Cliquot
| Transkvinne
| Krystal Summers
| [[Israel Luna]] regisserte.
| USA
|<ref>{{cite web|url=http://www.glaad.org/page.aspx?pid=1364 |title=Call to Action: Demand That Ticked-Off Trannies with Knives Be Pulled from Tribeca Film Festival Line-up |publisher=[[GLAAD]] |date=March 26, 2020 |access-date=July 4, 2011}}</ref><ref>{{cite news|last=Itzkoff |first=Dave |url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2010/03/26/ticked-off-trannies-actor-responds-to-controversy/ |title='Ticked-Off Trannies' Actor Responds to Controversy |work=The New York Times |date=2010-03-26 |access-date=2011-07-04}}</ref>
|-
|''[[Albert Nobbs]]''
| 2011
| Albert Nobbs
| Transmann
| [[Glenn Close]]
|
| Storbritannia
|<ref>{{cite web|last1=Westby |first1=Kiri |url=https://www.huffpost.com/entry/albert-nobbs_b_1292338/amp |title=Glenn Close's ''Albert Nobbs'' Brings Transgender Identity to the Red Carpet |website=[[HuffPost]] |date=February 23, 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last1=O'Neil |first1=Shannon Leigh |url=http://gomag.com/article/janet_mcteer_plays_gender/ |title=Janet McTeer Plays Genderqueer in Oscar-Nominated Albert Nobbs |magazine=[[GO (American magazine)|Go]] |date=January 25, 2012}}</ref><ref>{{cite web|last=Romano|first=Tricia|url=https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|title=The Transgender Revolution, From Albert Nobbs to 'Work It'|date=September 29, 2019|website=[[The Daily Beast]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201216220402/https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|archive-date=December 16, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism''
| 2011
| Austin Richey
| Transmann
| Austin Richey
|
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Silva |first1=Laura |url=https://blogs.chapman.edu/wilkinson/2013/04/01/austin-unbound-a-deaf-journey-of-transgender-heroism-film-screening/#:~:text=Austin%20Unbound%20is%20a%20film,views%20him%20as%20a%20pioneer. |title="Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism" film screening |website=[[Chapman University]] |date=April 1, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Gun Hill Road]]''
| 2011
| Vanessa
| Transkvinne
| [[Harmony Santana]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Casalena|first=Em|url=https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|title=16 Best LGBTQ Characters In Movies, Ranked|date=June 19, 2017|website=[[Screen Rant]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190825030431/https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|archive-date=August 25, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Romeos]]''
| 2011
| Lukas
| Transmann
| Rick Okon
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Asheden|first=Ash|url=https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|title=Eight sensational transgender movies you really need to see, from Paris is Burning to Tangerine|date=September 29, 2019|website=[[PinkNews]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200214233539/https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|archive-date=February 14, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Hangover Part II]]''
| 2011
| Kimmy
| Transkvinne
| [[Yasmin Lee]]
| Ein annan rollefigur seier at transkvinna er «[[ladyboy]]»
| USA
| <ref>{{cite thesis |last=Poltecha |first=Saranphon |date=July 31, 2018 |title=Stereotypical Depiction of Thai Women in Hollywood Films |type=M.A. Thesis |chapter=Data Presentation & Discussion |publisher=[[Thammasat University]] |docket= |oclc= |chapter-url=http://ethesisarchive.library.tu.ac.th/thesis/2017/TU_2017_5406040245_8895_7102.pdf |access-date=February 8, 2021 |pages=53-55, 57-58}}</ref><ref>{{cite web|last=Musto|first=Michael|url=https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|title=Is The Hangover Part II Too Gross?|website=[[Village Voice]]|date=June 2, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20180912031714/https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|archive-date=September 12, 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Busis|first=Hillary|url=https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|title=The Hangover Part II Movie Math|magazine=[[Entertainment Weekly|EW]]|date=May 27, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20151121142504/https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|archive-date=November 21, 2015|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tomboy]]''
| 2011
| Mikäel
| Transmann
| Zoé Héran
|
| Frankrike
|<ref name="pop">{{Cite web |url=https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |title=What's Real and What's Not: Interview with Director Céline Sciamma |last=Fuchs |first=Ellise |date=15 November 2011 |website=[[PopMatters]] |language=en |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190802044541/https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |archive-date=August 2, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |title=Delicate touch given to gender-bending tale 'Tomboy' another gender-bending tale |last=Phillips |first=Michael |website=[[Chicago Tribune]] |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610224820/https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |archive-date=June 10, 2020 |url-status=live}}</ref><ref name="psu">{{Cite web |url=https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |title=Tomboy |last=Johnson |first=Janie Lynn |website=Queer Culture Collection (Penn State) |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190727033054/https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |archive-date=July 27, 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="bbc">{{Cite web |url=http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |title=15 Films Featuring Transgender Roles |last=Brown |first=Brigid |website=BBC America |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200220131804/http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |archive-date=February 20, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3, 2, 1... Frankie Go Boom]]''
| 2012
| Phyllis
| Transkvinne
| [[Ron Perlman]]
| Phyllis er ein [[hackar]]. Regissør: [[Jordan Roberts]]
| USA
| <ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |title=Ron Perlman To Play Ugly Transsexual In 'Frankie Goes Boom' |website=Star Pulse |date=2 December 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120519185348/http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |archive-date=May 19, 2012 |url-status=dead}}</ref>
|-
| ''[[Laurence Anyways]]''
| 2012
| Laurence Alia
| Transkvinne
| [[Melvil Poupaud]]
| [[Xavier Dolan]] regisserte.
| Canada
| <ref>{{cite web|last1=Charlotte |first1=Racine|title=Who Represents? On "Laurence Anyways" and Trans Characters in Film |url=https://www.rogerebert.com/features/who-represents-on-laurence-anyways-and-trans-characters |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 13, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Dallas Buyers Club]]''
| 2013
| Rayon
| Transkvinne
| [[Jared Leto]]
| [[Jean-Marc Vallée]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last=Anderson-Minshall|first=Diane|title=Jared Leto Says Trans Kids Inspired His Role in Dallas Buyers Club|url=http://www.advocate.com/arts-entertainment/film/2013/11/01/jared-leto-says-trans-kids-inspired-his-role-dallas-buyers-club|magazine=[[The Advocate (LGBT magazine)|The Advocate]]|access-date=February 13, 2014|date=November 1, 2013}}</ref><ref>{{cite web|last=Nicholas|first=James|url=https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|title=Jared Leto Talks Playing A Transgender Woman In 'Dallas Buyers Club'|date=February 2, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209012315/https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|archive-date=February 8, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boy Meets Girl]]''
| 2014
| Ricky
| Transkvinne
| [[Michelle Hendley]]
| [[Eric Schaeffer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Caspani|first=Maria|url=https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|title='Boy Meets Girl' Star Michelle Hendley On Her Journey From YouTube To The Movies|date=June 15, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209011922/https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|archive-date=February 9, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Carmin Tropical|Carmín Tropical]]''
| 2014
| Mabel
| Transkvinne
| José Pecina
| Rigoberto Pérezcano regisserte.
| Mexico
| <ref>{{cite web |last=Guilhem |first=Rafael |url=http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |title=Lo mecánico y lo orgánico: Carmín Tropical (2014) de Rigoberto Perezcano |date=January 8, 2018 |website=Correspondenciascine.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20180416002607/http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |archive-date=April 16, 2018 |access-date=April 30, 2021 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Pierrot Lunaire]]''
| 2014
| Pierrot
| Transmann
| [[Susanne Sachsse]]
| Regissør: [[Bruce LaBruce]]
| USA
|
<ref>{{Cite web |url=https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html#tab=filmStills |title=Pierrot Lunaire |date=February 2014 |website=Internationale Filmfestspiele Berlin |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201015193533/https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html |archive-date=October 15, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Predestination]]''
| 2014
| Jane/John
| Transkjønna
| [[Sarah Snook]]
| Regissørane: [[Spierig-brørne]]
| Australia
| <ref>{{Cite magazine|last1=Jun |first1=Christine |title=10 things you need to know about aussie actress sarah snook |url=https://i-d.vice.com/amp/en_uk/article/a3gjzb/10-things-you-need-to-know-about-sarah-snook-us-translation |magazine=[[i-D]]|date=14 April 2015 |access-date=22 April 2022|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3 Generations]]''
| 2015
| Ray
| Transmann
| [[Elle Fanning]]
| Regissør: [[Gaby Dellal]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Siegel |first1=Tatiana |last2=Kit |first2=Borys |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/afm-naomi-watts-elle-fanning-744861 |title=AFM: Naomi Watts, Elle Fanning, Susan Sarandon Board 'Three Generations' (Exclusive) |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=October 30, 2014}}</ref><ref>{{Cite news |last=Zuckerman |first=Esther |date=August 17, 2015 |url=http://www.refinery29.com/2015/08/92441/about-ray-elle-fanning-poster |title=Why About Ray's Director Cast Elle Fanning as a Trans Teen — Exclusive Poster |publisher=[[Refinery29]] |access-date=October 11, 2015|archive-url=https://archive.today/NpQuO|archive-date=October 15, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|author=Mey|date=August 19, 2015|url=http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|title="About Ray"'s Director Doesn't Seem To Understand That Trans Boys Aren't Girls|work=[[Autostraddle]]|access-date=January 25, 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20200414221459/http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|archive-date=April 14, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Simon|first=Rachel|date=April 24, 2017|url=https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|title='3 Generations' Director Gaby Dellal Stands By Casting Elle Fanning As A Trans Boy|work=[[Bustle (magazine)|Bustle]]|access-date=April 25, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20200515200221/https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|archive-date=May 15, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Danish Girl]]''
| 2015
| [[Lili Elbe]]
| Transkvinne
| [[Eddie Redmayne]]
| Regissør: [[Tom Hooper]]
| Storbritannia
|<ref>{{cite magazine|last1=Wakeman |first1=Gregory |url=https://www.cinemablend.com/new/Hollywood-Director-Who-Really-Helped-Eddie-Redmayne-Prepare-Danish-Girl-95437.html|title=The Hollywood Director Who Really Helped Eddie Redmayne Prepare For The Danish Girl |magazine=[[CinemaBlend]] |date=23 November 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Miller|first=Mike|url=https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|title=Transgender in the 1920s: The Amazing Story of the Real-Life Danish Girl|date=December 22, 2015|website=[[People (magazine)|People]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201228073026/https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|archive-date=December 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grandma]]''
| 2015
| Deathy
| Transkjønna
| [[Laverne Cox]]
| Regissør: [[Paul Weitz]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Rooney |first1=David |title='Grandma': Film Review |url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/lily-tomlin-grandma-film-review-767349/ |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=January 26, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last1=Edelstein |first1=David |title=Grandma Is Bleak, But Brings Plenty of Delights |url=https://www.vulture.com/2015/08/grandma-review-bleak-but-with-plenty-of-upside.html |website=[[New York (magazine)#Vulture|Vulture]] |date=August 21, 2015}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Tangerine|Tangerine]]''
| 2015
| Alexandra
| Transkvinne
| [[Mya Taylor]]
| Regissør: [[Sean Baker]]
| USA
| <ref>{{Cite news|last1=Godfrey |first1=Alex |title=Tangerine trans drama: 'I don't care if you accept me, but you need to respect me' |url=https://amp.theguardian.com/film/2015/nov/03/sean-baker-trans-film-tangerine |work=[[The Guardian]]|date= 3 November 2015|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Jacobs |first1=Matthew|title='Tangerine' May Have Had A Tiny Budget, But The Film's Heart Is Bigger Because Of It|url=https://www.huffingtonpost.com/entry/tangerine-movie-transgender_us_559bc990e4b05d7587e22881 |newspaper=[[HuffPost]]|date=July 9, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Johnson|first=Katherine|url=https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|title= Tangerine: the film that takes trans issues mainstream, on an iPhone|date=November 12, 2015|website=[[The Conversation (website)|The Conversation]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201204214350/https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|archive-date=December 4, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''Spidarlings''
| 2016
| The Diva
| Transkvinne
| [[Jeff Kristian]]
|
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last1=Isaac|first1=Tim|title=Spidarlings (VoD Review) – Anyone for a punk, LGBT, musical, body horror, comedy, indie film?|url=https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|website=Big Gay Picture Show|date=7 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170708233037/https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|archive-date=8 July 2017|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Fantastic Woman]]''
| 2017
| Marina Vidal
| Transkvinne
| [[Daniela Vega]]
| Regissør: [[Sebastián Lelio]]
| Chile
| <ref>{{cite news|last1=Mineo|first1=Liz|title='A Fantastic Woman' had a role that went beyond the big screen|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/a-fantastic-woman-had-a-role-that-went-beyond-the-big-screen/|work=[[The Harvard Gazette]]|date=8 December 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Wong|first=Curtis M.|url=https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|title=Chile's 'A Fantastic Woman' Just Made Transgender Oscars History|date=March 6, 2018|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201109011030/https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|archive-date=November 9, 2020|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Assassination Nation]]''
| 2018
| Bex
| Transkvinne
| [[Hari Nef]]
| Regissør: [[Sam Levinson]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Marine|first=Brooke|url=https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young/|title=A Complete Guide To the Cast of Assassination Nation|date=September 22, 2018|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190816035649/https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young|archive-date=August 16, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[For Nonna Anna]]''
| 2018
| Chris
| Transkvinne
| Maya Henry
| Regissør: [[Luis De Filippis]]
| Canada
| <ref>Peter Knegt, [https://www.cbc.ca/arts/this-filmmaker-is-pushing-beyond-sensational-trans-narratives-with-a-love-letter-to-their-nonna-1.4490276 "This filmmaker is pushing beyond 'sensational' trans narratives with a love letter to their nonna"]. [[CBC Arts]], January 16, 2018.</ref>
|-
| ''[[Girl]]''
| 2018
| Lara Verhaegen
| Transkvinne
| [[Victor Polster]]
| Regissør: [[Lukas Dhont]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Vognar|first=Chris|url=https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|title='Girl' Review: A Transgender Portrait of Uncommon Depth|date=March 15, 2019|website=[[New York Times]]|access-date=February 8, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201107234131/https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|archive-date=November 7, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Just Charlie]]''
| 2018
| Charlie
| Transkvinne
| [[Harry Gilby]]
| Regissør: Rebekah Fortune
| USA
| <ref>{{cite web|last=McIntosh|first=Carmen|url=https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|title=Just Charlie and the Issue of Identity|date=October 21, 2019|website=Positive Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201124125427/https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|archive-date=November 24, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tracey]]''
| 2018
| Travis Tung og «Tracey»
| Transkvinne
| [[Philip Keung]]
| Regissør: Jun Li
| Hong Kong
| <ref>{{cite web|last1=Hsia |first1=Heidi |url=https://sg.style.yahoo.com/philip-keung-plays-transgender-movie-074200510.html |title=Philip Keung plays transgender in new movie "Tracy" |website=[[Yahoo!]] |date=6 December 2017 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Alice Júnior]]''
| 2019
| Alice Júnior
| Transkvinne
| Anna Celestino Mota
| Regissør: Gil Baroni
| Brasil
| <ref name="au">{{Cite web|date=2020-10-23|title="Alice Júnior" Review: The Trans Girl Coming-of-Age Romcom of My Dreams|url=https://www.autostraddle.com/alice-junior-review-the-trans-girl-coming-of-age-romcom-of-my-dreams/|access-date=November 23, 2020|website=[[Autostraddle]]|language=en-US}}</ref>
|-
| [[Filmen Bit|Bit]]
| 2019
| Laurel
| Transkvinne
| [[Nicole Maines]]
| Regissør: Brad Michael Elmore
| USA
|<ref>{{Cite web|title=5 New Queer Horror Movies to Get Excited About (And 5 You Should Already Know)|url=https://the-line-up.com/queer-horror-movies |access-date=November 23, 2020|website=[[The Lineup]]|date=June 17, 2022|language=en-US}}</ref>
|-
| ''[[Port Authority]]''
| 2019
| Waye
| Transkvinne
| [[Leyna Bloom]]
| Ho er deltakar i eit [[selskapsdans]]-miljø i [[New York by]]. Regissør: [[Danielle Lessovitz]]
| USA
| <ref>{{cite web|author=Sasa|url=https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|title=Transgender love story shines in Cannes|date=October 21, 2019|website=The Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20190520231555/https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|archive-date=May 20, 2019|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[A Good Man]]''
| 2020
| Benjamin
| Transmann
| [[Noémie Merlant]]
| Regissør: Marie-Castille Mention-Schaar
| USA
| <ref>{{cite web|url=https://www.out.com/film/2020/9/15/good-man-trans-film-cis-star-sparks-backlash-tiff|title=A Good Man, a Trans Film With a Cis Star, Sparks Controversy at TIFF |last=Reynolds |first=Daniel |website=[[Out (magazine)|Out]] |date=September 15, 2020 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Filmen West Side Story|West Side Story]]''
| 2021
| Anybodys
| Transmann
| Iris Menas
| Regissør: [[Steven Spielberg]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Butler |first1=Isaac |title=How West Side Story's Anybodys Went From Tomboy to Trans Character |url=https://slate.com/culture/2021/12/west-side-story-anybodys-2021-movie-trans.html |magazine=[[Slate (magazine)|Slate]]|date=26 February 2021}}</ref>
|-
| ''[[Anything's Possible]]''
| 2022
| Kelsea
| Transkvinne
| Eva Reign
| Regissør: [[Billy Porter]]
| USA
| <ref>{{Cite web|date=June 2, 2022|access-date=June 5, 2022|author=Matt Grobar|title="'Anything's Possible' Trailer: First Look At Billy Porter's Feature Directorial Debut"|url=https://deadline.com/video/anythings-possible-trailer-billy-porters-feature-directorial-debut/}}</ref>
|-
| ''[[Joyland]]''
| 2022
| Biba
| Transkvinne
| [[Alina Khan]]
| Regissør: [[Saim Sadiq]]
| Pakistan
| <ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/joyland-pakistan-transgender-cannes-1235273919/ |title=Cannes Title 'Joyland' Celebrates Pakistan's Transgender Culture |last=Ramachandran |first=Naman |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=May 21, 2022 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
[[Kategori:Filmar]]
buohchkkuq8oqiz907qrjvvmdvfljvw
3400296
3400295
2022-08-26T17:17:42Z
89.8.147.209
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''filmar med transkjønna rollefigurar.'''
<!--Titles in A–Z alphabetical order by year of release.-->
{| class="wikitable sortable" style="width: 100%"
|-
! style="width:20%;"| Tittel
! style="width:4%;"| År
! style="width:13%;"| Rollefigur
! style="width:7%;"| Identitet
! style="width:13%;"| Skodespelar
! style="width:30%;"| Detaljar
! style="width:9%;"| Land
! style="width:4%;" class="unsortable"| Referansar
|-
| 1999
| ''[[Flawless]]''
| Rusty Zimmerman
| Transkjønna
| [[Philip Seymour Hoffman]]
| [[Joel Schumacher]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Koslofsky |first1=Jonah |title=P.S.H. I Love You: "Flawless" is anything but |url=https://thespool.net/features/columns/p-s-h-i-love-you-flawless-philip-seymour-hoffman/ |website=[[The Spool]] |date=February 1, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Orlando|Orlando]]''
| 1992
| Orlando
| Transkvinne
| [[Tilda Swinton]]
| [[Sally Potter]] [[regissør|regisserte]] filmen.
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Wild Zero]]''
| 1999
| Tobio
| Transkvinne
| Kwancharu Shitichai
| [[Tetsuro Takeuchi]] ([https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%AB%B9%E5%86%85%E9%89%84%E9%83%8E japansk-wikipedia]) regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Griffin|first=Dominic|url=https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|title= WILD ZERO: An Absurd Trash Odyssey With A Curious Heart|date=April 14, 2016|website=Birth. Movies. Death.|archive-url=https://web.archive.org/web/20210116211431/https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|archive-date=January 16, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Before Night Falls]]''
| 2000
| Bon Bon
| Transkvinne
| [[Johnny Depp]]
| [[Julian Schnabel]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |title=Before Night Falls |website=[[RogerEbert.com]] |date=February 2, 2001 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220226064741/https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |archive-date=February 26, 2022 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|title=Mar 30 José Lezama Lima|website=Making Queer History|date=October 2, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211002023222/https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|archive-date=October 2, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls#synopsis|title=Before Night Falls--Synopsis|website=[[Turner Classic Movies]]|access-date=March 17, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20210519062842/https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls/#synopsis|archive-date=May 19, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woman on Top]]''
| 2000
| Monica Jones
| Transkvinne
| [[Harold Perrineau Jr.]]
| [[Fina Torres]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Nesselson |first1=Lisa |title=Woman on Top |url=https://variety.com/2000/film/reviews/woman-on-top-1200463269/ |magazine=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=July 26, 2000}}</ref><ref>{{cite web|title="Woman On Top" (2000) |url=http://www.newnownext.com/woman-on-top-2000/ |website=[[NewNowNext]] |date=January 31, 2012}}</ref>
|-
| ''[[By Hook or by Crook]]''
| 2001
| Shy
| Transmann
| [[Silas Howard]]
| [[Harry Dodge]] og Silas Howard regisserte.
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |title=Transparent's First Trans Director, Silas Howard, Explains How the Game Has Changed |last=McDonnell |first=Evelyn |date=October 5, 2016 |website=[[LA Weekly]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200206080212/https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |archive-date=February 6, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Hedwig and the Angry Inch]]''
| 2001
| Hedwig Robinson/Hansel
| Transkvinne
| [[John Cameron Mitchell]]
| John Cameron Mitchell regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Zacharek |first1=Stephanie |title=Hedwig and the Angry Inch: She Sings the Body Electric |url=https://www.criterion.com/current/posts/6466-hedwig-and-the-angry-inch-she-sings-the-body-electric |website=[[The Criterion Collection]] |date=June 24, 2019}}</ref><ref>{{Cite book|last=Riley|first=Samantha Michele|url=https://cdr.lib.unc.edu/concern/dissertations/6m311q02z|title=Becoming the Wig: Mis/identifications and Citationality in Queer Rock Musicals|date=January 1, 2008|website=ProQuest|publisher=|isbn=9781243434272|location=|pages=|language=en}}</ref><ref>{{Cite book|title=Hedwig and the Angry Inch: Complete Text & Lyrics to the Smash Rock Musical - Broadway Edition|last1=Mitchell|first1=John Cameron|author-link1=John Cameron Mitchell|last2=Trask|first2=Stephen|author-link2=Stephen Trask|publisher=Overlook Duckworth|orig-year=1998|year= 2014|isbn=978-1-4683-1002-3|location=New York City|pages=47}}</ref>
|-
| ''[[Beautiful Boxer]]''
| 2003
| Nong Toom er eit anna namn på [[Parinya Charoenphon]]<ref>[[RTGS-transkripsjon]] ([[Royal Thai General System of Transcription]], thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน)</ref>
| Transkvinne
| Asanee Suwan
| [[Ekachai Uekrongtham]] regisserte. Rollefiguren tar del i [[thaiboksing]].
| Thailand
| <ref>{{cite web |last1=Bitel |first1=Anton |title=Beautiful Boxer |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/beautiful-boxer-film-review-by-anton-bitel |website=Eye For Film |date=21 October 2005}}</ref><ref>{{cite web|last=John|first=Andrew L.|url=https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|title=Boxer Patricio Manuel becomes first transgender male to debut as a professional|date=December 8, 2018|website=[[The Desert Sun|Desert Sun]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129201748/https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|archive-date=November 29, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Mighty Wind]]''
| 2003
| Mark Shubb
| Transkvinne
| [[Harry Shearer]]
| [[Christopher Guest]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Johnson |first1=J Paul |title=A Mighty Wind's A-Blowin' Heartfelt Emotion |url=https://25yearslatersite.com/2021/12/13/a-mighty-winds-a-blowin-heartfelt-emotion/ |website=25YearsLater |date=December 13, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Normal|Normal]]''
| 2003
| Ruth Applewood
| Transkvinne
| [[Tom Wilkinson]]
| [[Jane Anderson]] regisserte.
| USA
| <ref name="aquino">{{cite web |last1=Aquino |first1=Tara |title=A History of Transgender Visibility in American Pop Culture |url=http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/ |website=VH1 |date=February 26, 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20210205160630/http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/|archive-date=February 5, 2021|url-status=live|access-date=February 5, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Party Monster]]''
| 2003
| Christina
| Transkvinne
| [[Marilyn Manson]]
| Regissert av Fenton Bailey og Randy Barbato
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Eber |first1=Roger |title=Party Monster |url=https://www.rogerebert.com/reviews/party-monster-2003 |website=[[RogerEbert.com]] |date=5 September 2003}}</ref>
|-
| ''[[Soldier's Girl]]''
| 2003
| Calpernia
| Transkvinne
| [[Lee Pace]]
|
| USA
| <ref>{{Cite journal |title=An Interview with Jane Fonda on Gender |url=http://www.gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |last=Rowe |first=Michael |editor-last=Cummings |editor-first=Katherine |date=June 2003 |journal=Polare |issue=52 |publisher=The Gender Centre |archive-url=https://web.archive.org/web/20160320054658/http://gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |archive-date=March 30, 2016}}</ref>
|-
| ''[[Bad Education]]''
| 2004
| Zahara
| Transkjønna
| [[Gael García Bernal]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/bad-education-2004 |title='Bad Education' lets us wander on sexual edge |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 21, 2004}}</ref>
|-
| ''[[20 centímetros]]''
| 2005
| Marieta
| Transkvinne
| Mónica Cervera
| [[Ramón Salazar]] regisserte.
| Spania
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Breakfast on Pluto]]''
| 2005
| Patrick «Kitten» Braden
| Transkvinne
| [[Cillian Murphy]]
| [[Neil Jordan]] regisserte.
| Irland
|<ref>{{cite web|author=Chris |title=Breakfast On Pluto |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/breakfast-on-pluto-film-review-by-chris/ |website=Eye For Film |date=18 January 2006}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|title=Trans actress drops out of Breakfast on Pluto amid trans casting row|date=March 11, 2020|website=[[BBC News]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200311174718/https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|archive-date=March 11, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strange Circus]]''
| 2005
| Yuji
| Transmann
| [[Issei Ishida]]
|
| Japan
| <ref>{{Cite web |url=https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |title=Strange Circus [Review] |last1=Edwards |first1=Russell |date=October 21, 2005 |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180421094636/https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |archive-date=April 21, 2018 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tom-Yum-Goong]]''
| 2005
| fru Rose (''Madam Rose'')
| Transkvinne
| [[Jin Xing]]
|
| Thailand
| <ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=21. oktober 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=5. november 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Transamerica]]''
| 2005
| Sabrina «Bree» Osbourne
| Transkvinne
| [[Felicity Huffman]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Clarke |first1=Dominic |title=Trans In The Mainstream: The State of Trans Representation and Why 'Transamerica' Remains So Important |url=https://www.indiewire.com/2014/07/trans-in-the-mainstream-the-state-of-trans-representation-and-why-transamerica-remains-so-important-213847/ |website=[[IndieWire]] |date=July 22, 2014 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Ebert|first=Roger|url=https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|title=The woman is father to the boy|date=January 19, 2006|website=Roger Ebert's Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126160519/https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|archive-date=January 26, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[En Soap]]''
| 2006
| Veronica
| Transkvinne
| [[David Dencik]]
|
| Danmark
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grilled]]''
| 2006
| Loridonna
| Transkvinne
| [[Sofía Vergara]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|author=|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|title=14 Cisgender Actors in Transgender Roles|date=May 5, 2017|website=[[The Hollywood Reporter]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20171022013431/http://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|archive-date=October 22, 2017|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Itty Bitty Titty Committee]]''
| 2007
| Aggie
| Transmann
| [[Lauren Mollica]]
|
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=McDonagh |first=Maitland |date=2007 |website=[[TV Guide]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190406192956/https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |archive-date=April 6, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |title=Feminist Flix: You And Your Girl Gang Will Love 'Itty Bitty Titty Committee' |last=Blossom |first=Pris |date=March 16, 2017 |website=Website of Pris Blossom |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200117041222/https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |archive-date=January 17, 2020 |url-status=live}}</ref> <ref>{{Cite web |url=http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm#itty |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=Cline |first=Rich |date=March 21, 2007 |website=Shadows on the Wall |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200119123917/http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm |archive-date=January 19, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strella]]''
| 2009
| Strella
| Transkvinne
| [[Mina Orfanou]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Grivas|first=Alex|url=https://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|title=Dogtooth, Strella dominate Hellenic Film Academy's new awards|date=May 4, 2010|website=Screen Daily|archive-url=https://web.archive.org/web/20160311165922/http://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|archive-date=March 11, 2016|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Ticked-Off Trannies with Knives]]''
| 2010
| Bubbles Cliquot
| Transkvinne
| Krystal Summers
| [[Israel Luna]] regisserte.
| USA
|<ref>{{cite web|url=http://www.glaad.org/page.aspx?pid=1364 |title=Call to Action: Demand That Ticked-Off Trannies with Knives Be Pulled from Tribeca Film Festival Line-up |publisher=[[GLAAD]] |date=March 26, 2020 |access-date=July 4, 2011}}</ref><ref>{{cite news|last=Itzkoff |first=Dave |url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2010/03/26/ticked-off-trannies-actor-responds-to-controversy/ |title='Ticked-Off Trannies' Actor Responds to Controversy |work=The New York Times |date=2010-03-26 |access-date=2011-07-04}}</ref>
|-
|''[[Albert Nobbs]]''
| 2011
| Albert Nobbs
| Transmann
| [[Glenn Close]]
|
| Storbritannia
|<ref>{{cite web|last1=Westby |first1=Kiri |url=https://www.huffpost.com/entry/albert-nobbs_b_1292338/amp |title=Glenn Close's ''Albert Nobbs'' Brings Transgender Identity to the Red Carpet |website=[[HuffPost]] |date=February 23, 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last1=O'Neil |first1=Shannon Leigh |url=http://gomag.com/article/janet_mcteer_plays_gender/ |title=Janet McTeer Plays Genderqueer in Oscar-Nominated Albert Nobbs |magazine=[[GO (American magazine)|Go]] |date=January 25, 2012}}</ref><ref>{{cite web|last=Romano|first=Tricia|url=https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|title=The Transgender Revolution, From Albert Nobbs to 'Work It'|date=September 29, 2019|website=[[The Daily Beast]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201216220402/https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|archive-date=December 16, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism''
| 2011
| Austin Richey
| Transmann
| Austin Richey
|
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Silva |first1=Laura |url=https://blogs.chapman.edu/wilkinson/2013/04/01/austin-unbound-a-deaf-journey-of-transgender-heroism-film-screening/#:~:text=Austin%20Unbound%20is%20a%20film,views%20him%20as%20a%20pioneer. |title="Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism" film screening |website=[[Chapman University]] |date=April 1, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Gun Hill Road]]''
| 2011
| Vanessa
| Transkvinne
| [[Harmony Santana]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Casalena|first=Em|url=https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|title=16 Best LGBTQ Characters In Movies, Ranked|date=June 19, 2017|website=[[Screen Rant]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190825030431/https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|archive-date=August 25, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Romeos]]''
| 2011
| Lukas
| Transmann
| Rick Okon
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Asheden|first=Ash|url=https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|title=Eight sensational transgender movies you really need to see, from Paris is Burning to Tangerine|date=September 29, 2019|website=[[PinkNews]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200214233539/https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|archive-date=February 14, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Hangover Part II]]''
| 2011
| Kimmy
| Transkvinne
| [[Yasmin Lee]]
| Ein annan rollefigur seier at transkvinna er «[[ladyboy]]»
| USA
| <ref>{{cite thesis |last=Poltecha |first=Saranphon |date=July 31, 2018 |title=Stereotypical Depiction of Thai Women in Hollywood Films |type=M.A. Thesis |chapter=Data Presentation & Discussion |publisher=[[Thammasat University]] |docket= |oclc= |chapter-url=http://ethesisarchive.library.tu.ac.th/thesis/2017/TU_2017_5406040245_8895_7102.pdf |access-date=February 8, 2021 |pages=53-55, 57-58}}</ref><ref>{{cite web|last=Musto|first=Michael|url=https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|title=Is The Hangover Part II Too Gross?|website=[[Village Voice]]|date=June 2, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20180912031714/https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|archive-date=September 12, 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Busis|first=Hillary|url=https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|title=The Hangover Part II Movie Math|magazine=[[Entertainment Weekly|EW]]|date=May 27, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20151121142504/https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|archive-date=November 21, 2015|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tomboy]]''
| 2011
| Mikäel
| Transmann
| Zoé Héran
|
| Frankrike
|<ref name="pop">{{Cite web |url=https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |title=What's Real and What's Not: Interview with Director Céline Sciamma |last=Fuchs |first=Ellise |date=15 November 2011 |website=[[PopMatters]] |language=en |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190802044541/https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |archive-date=August 2, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |title=Delicate touch given to gender-bending tale 'Tomboy' another gender-bending tale |last=Phillips |first=Michael |website=[[Chicago Tribune]] |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610224820/https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |archive-date=June 10, 2020 |url-status=live}}</ref><ref name="psu">{{Cite web |url=https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |title=Tomboy |last=Johnson |first=Janie Lynn |website=Queer Culture Collection (Penn State) |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190727033054/https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |archive-date=July 27, 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="bbc">{{Cite web |url=http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |title=15 Films Featuring Transgender Roles |last=Brown |first=Brigid |website=BBC America |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200220131804/http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |archive-date=February 20, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3, 2, 1... Frankie Go Boom]]''
| 2012
| Phyllis
| Transkvinne
| [[Ron Perlman]]
| Phyllis er ein [[hackar]]. Regissør: [[Jordan Roberts]]
| USA
| <ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |title=Ron Perlman To Play Ugly Transsexual In 'Frankie Goes Boom' |website=Star Pulse |date=2 December 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120519185348/http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |archive-date=May 19, 2012 |url-status=dead}}</ref>
|-
| ''[[Laurence Anyways]]''
| 2012
| Laurence Alia
| Transkvinne
| [[Melvil Poupaud]]
| [[Xavier Dolan]] regisserte.
| Canada
| <ref>{{cite web|last1=Charlotte |first1=Racine|title=Who Represents? On "Laurence Anyways" and Trans Characters in Film |url=https://www.rogerebert.com/features/who-represents-on-laurence-anyways-and-trans-characters |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 13, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Dallas Buyers Club]]''
| 2013
| Rayon
| Transkvinne
| [[Jared Leto]]
| [[Jean-Marc Vallée]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last=Anderson-Minshall|first=Diane|title=Jared Leto Says Trans Kids Inspired His Role in Dallas Buyers Club|url=http://www.advocate.com/arts-entertainment/film/2013/11/01/jared-leto-says-trans-kids-inspired-his-role-dallas-buyers-club|magazine=[[The Advocate (LGBT magazine)|The Advocate]]|access-date=February 13, 2014|date=November 1, 2013}}</ref><ref>{{cite web|last=Nicholas|first=James|url=https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|title=Jared Leto Talks Playing A Transgender Woman In 'Dallas Buyers Club'|date=February 2, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209012315/https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|archive-date=February 8, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boy Meets Girl]]''
| 2014
| Ricky
| Transkvinne
| [[Michelle Hendley]]
| [[Eric Schaeffer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Caspani|first=Maria|url=https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|title='Boy Meets Girl' Star Michelle Hendley On Her Journey From YouTube To The Movies|date=June 15, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209011922/https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|archive-date=February 9, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Carmin Tropical|Carmín Tropical]]''
| 2014
| Mabel
| Transkvinne
| José Pecina
| Rigoberto Pérezcano regisserte.
| Mexico
| <ref>{{cite web |last=Guilhem |first=Rafael |url=http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |title=Lo mecánico y lo orgánico: Carmín Tropical (2014) de Rigoberto Perezcano |date=January 8, 2018 |website=Correspondenciascine.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20180416002607/http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |archive-date=April 16, 2018 |access-date=April 30, 2021 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Pierrot Lunaire]]''
| 2014
| Pierrot
| Transmann
| [[Susanne Sachsse]]
| Regissør: [[Bruce LaBruce]]
| USA
|
<ref>{{Cite web |url=https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html#tab=filmStills |title=Pierrot Lunaire |date=February 2014 |website=Internationale Filmfestspiele Berlin |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201015193533/https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html |archive-date=October 15, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Predestination]]''
| 2014
| Jane/John
| Transkjønna
| [[Sarah Snook]]
| Regissørane: [[Spierig-brørne]]
| Australia
| <ref>{{Cite magazine|last1=Jun |first1=Christine |title=10 things you need to know about aussie actress sarah snook |url=https://i-d.vice.com/amp/en_uk/article/a3gjzb/10-things-you-need-to-know-about-sarah-snook-us-translation |magazine=[[i-D]]|date=14 April 2015 |access-date=22 April 2022|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3 Generations]]''
| 2015
| Ray
| Transmann
| [[Elle Fanning]]
| Regissør: [[Gaby Dellal]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Siegel |first1=Tatiana |last2=Kit |first2=Borys |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/afm-naomi-watts-elle-fanning-744861 |title=AFM: Naomi Watts, Elle Fanning, Susan Sarandon Board 'Three Generations' (Exclusive) |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=October 30, 2014}}</ref><ref>{{Cite news |last=Zuckerman |first=Esther |date=August 17, 2015 |url=http://www.refinery29.com/2015/08/92441/about-ray-elle-fanning-poster |title=Why About Ray's Director Cast Elle Fanning as a Trans Teen — Exclusive Poster |publisher=[[Refinery29]] |access-date=October 11, 2015|archive-url=https://archive.today/NpQuO|archive-date=October 15, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|author=Mey|date=August 19, 2015|url=http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|title="About Ray"'s Director Doesn't Seem To Understand That Trans Boys Aren't Girls|work=[[Autostraddle]]|access-date=January 25, 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20200414221459/http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|archive-date=April 14, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Simon|first=Rachel|date=April 24, 2017|url=https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|title='3 Generations' Director Gaby Dellal Stands By Casting Elle Fanning As A Trans Boy|work=[[Bustle (magazine)|Bustle]]|access-date=April 25, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20200515200221/https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|archive-date=May 15, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Danish Girl]]''
| 2015
| [[Lili Elbe]]
| Transkvinne
| [[Eddie Redmayne]]
| Regissør: [[Tom Hooper]]
| Storbritannia
|<ref>{{cite magazine|last1=Wakeman |first1=Gregory |url=https://www.cinemablend.com/new/Hollywood-Director-Who-Really-Helped-Eddie-Redmayne-Prepare-Danish-Girl-95437.html|title=The Hollywood Director Who Really Helped Eddie Redmayne Prepare For The Danish Girl |magazine=[[CinemaBlend]] |date=23 November 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Miller|first=Mike|url=https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|title=Transgender in the 1920s: The Amazing Story of the Real-Life Danish Girl|date=December 22, 2015|website=[[People (magazine)|People]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201228073026/https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|archive-date=December 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grandma]]''
| 2015
| Deathy
| Transkjønna
| [[Laverne Cox]]
| Regissør: [[Paul Weitz]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Rooney |first1=David |title='Grandma': Film Review |url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/lily-tomlin-grandma-film-review-767349/ |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=January 26, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last1=Edelstein |first1=David |title=Grandma Is Bleak, But Brings Plenty of Delights |url=https://www.vulture.com/2015/08/grandma-review-bleak-but-with-plenty-of-upside.html |website=[[New York (magazine)#Vulture|Vulture]] |date=August 21, 2015}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Tangerine|Tangerine]]''
| 2015
| Alexandra
| Transkvinne
| [[Mya Taylor]]
| Regissør: [[Sean Baker]]
| USA
| <ref>{{Cite news|last1=Godfrey |first1=Alex |title=Tangerine trans drama: 'I don't care if you accept me, but you need to respect me' |url=https://amp.theguardian.com/film/2015/nov/03/sean-baker-trans-film-tangerine |work=[[The Guardian]]|date= 3 November 2015|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Jacobs |first1=Matthew|title='Tangerine' May Have Had A Tiny Budget, But The Film's Heart Is Bigger Because Of It|url=https://www.huffingtonpost.com/entry/tangerine-movie-transgender_us_559bc990e4b05d7587e22881 |newspaper=[[HuffPost]]|date=July 9, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Johnson|first=Katherine|url=https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|title= Tangerine: the film that takes trans issues mainstream, on an iPhone|date=November 12, 2015|website=[[The Conversation (website)|The Conversation]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201204214350/https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|archive-date=December 4, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''Spidarlings''
| 2016
| The Diva
| Transkvinne
| [[Jeff Kristian]]
|
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last1=Isaac|first1=Tim|title=Spidarlings (VoD Review) – Anyone for a punk, LGBT, musical, body horror, comedy, indie film?|url=https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|website=Big Gay Picture Show|date=7 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170708233037/https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|archive-date=8 July 2017|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Fantastic Woman]]''
| 2017
| Marina Vidal
| Transkvinne
| [[Daniela Vega]]
| Regissør: [[Sebastián Lelio]]
| Chile
| <ref>{{cite news|last1=Mineo|first1=Liz|title='A Fantastic Woman' had a role that went beyond the big screen|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/a-fantastic-woman-had-a-role-that-went-beyond-the-big-screen/|work=[[The Harvard Gazette]]|date=8 December 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Wong|first=Curtis M.|url=https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|title=Chile's 'A Fantastic Woman' Just Made Transgender Oscars History|date=March 6, 2018|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201109011030/https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|archive-date=November 9, 2020|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Assassination Nation]]''
| 2018
| Bex
| Transkvinne
| [[Hari Nef]]
| Regissør: [[Sam Levinson]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Marine|first=Brooke|url=https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young/|title=A Complete Guide To the Cast of Assassination Nation|date=September 22, 2018|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190816035649/https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young|archive-date=August 16, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[For Nonna Anna]]''
| 2018
| Chris
| Transkvinne
| Maya Henry
| Regissør: [[Luis De Filippis]]
| Canada
| <ref>Peter Knegt, [https://www.cbc.ca/arts/this-filmmaker-is-pushing-beyond-sensational-trans-narratives-with-a-love-letter-to-their-nonna-1.4490276 "This filmmaker is pushing beyond 'sensational' trans narratives with a love letter to their nonna"]. [[CBC Arts]], January 16, 2018.</ref>
|-
| ''[[Girl]]''
| 2018
| Lara Verhaegen
| Transkvinne
| [[Victor Polster]]
| Regissør: [[Lukas Dhont]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Vognar|first=Chris|url=https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|title='Girl' Review: A Transgender Portrait of Uncommon Depth|date=March 15, 2019|website=[[New York Times]]|access-date=February 8, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201107234131/https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|archive-date=November 7, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Just Charlie]]''
| 2018
| Charlie
| Transkvinne
| [[Harry Gilby]]
| Regissør: Rebekah Fortune
| USA
| <ref>{{cite web|last=McIntosh|first=Carmen|url=https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|title=Just Charlie and the Issue of Identity|date=October 21, 2019|website=Positive Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201124125427/https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|archive-date=November 24, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tracey]]''
| 2018
| Travis Tung og «Tracey»
| Transkvinne
| [[Philip Keung]]
| Regissør: Jun Li
| Hong Kong
| <ref>{{cite web|last1=Hsia |first1=Heidi |url=https://sg.style.yahoo.com/philip-keung-plays-transgender-movie-074200510.html |title=Philip Keung plays transgender in new movie "Tracy" |website=[[Yahoo!]] |date=6 December 2017 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Alice Júnior]]''
| 2019
| Alice Júnior
| Transkvinne
| Anna Celestino Mota
| Regissør: Gil Baroni
| Brasil
| <ref name="au">{{Cite web|date=2020-10-23|title="Alice Júnior" Review: The Trans Girl Coming-of-Age Romcom of My Dreams|url=https://www.autostraddle.com/alice-junior-review-the-trans-girl-coming-of-age-romcom-of-my-dreams/|access-date=November 23, 2020|website=[[Autostraddle]]|language=en-US}}</ref>
|-
| [[Filmen Bit|Bit]]
| 2019
| Laurel
| Transkvinne
| [[Nicole Maines]]
| Regissør: Brad Michael Elmore
| USA
|<ref>{{Cite web|title=5 New Queer Horror Movies to Get Excited About (And 5 You Should Already Know)|url=https://the-line-up.com/queer-horror-movies |access-date=November 23, 2020|website=[[The Lineup]]|date=June 17, 2022|language=en-US}}</ref>
|-
| ''[[Port Authority]]''
| 2019
| Waye
| Transkvinne
| [[Leyna Bloom]]
| Ho er deltakar i eit [[selskapsdans]]-miljø i [[New York by]]. Regissør: [[Danielle Lessovitz]]
| USA
| <ref>{{cite web|author=Sasa|url=https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|title=Transgender love story shines in Cannes|date=October 21, 2019|website=The Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20190520231555/https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|archive-date=May 20, 2019|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[A Good Man]]''
| 2020
| Benjamin
| Transmann
| [[Noémie Merlant]]
| Regissør: Marie-Castille Mention-Schaar
| USA
| <ref>{{cite web|url=https://www.out.com/film/2020/9/15/good-man-trans-film-cis-star-sparks-backlash-tiff|title=A Good Man, a Trans Film With a Cis Star, Sparks Controversy at TIFF |last=Reynolds |first=Daniel |website=[[Out (magazine)|Out]] |date=September 15, 2020 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Filmen West Side Story|West Side Story]]''
| 2021
| Anybodys
| Transmann
| Iris Menas
| Regissør: [[Steven Spielberg]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Butler |first1=Isaac |title=How West Side Story's Anybodys Went From Tomboy to Trans Character |url=https://slate.com/culture/2021/12/west-side-story-anybodys-2021-movie-trans.html |magazine=[[Slate (magazine)|Slate]]|date=26 February 2021}}</ref>
|-
| ''[[Anything's Possible]]''
| 2022
| Kelsea
| Transkvinne
| Eva Reign
| Regissør: [[Billy Porter]]
| USA
| <ref>{{Cite web|date=June 2, 2022|access-date=June 5, 2022|author=Matt Grobar|title="'Anything's Possible' Trailer: First Look At Billy Porter's Feature Directorial Debut"|url=https://deadline.com/video/anythings-possible-trailer-billy-porters-feature-directorial-debut/}}</ref>
|-
| ''[[Joyland]]''
| 2022
| Biba
| Transkvinne
| [[Alina Khan]]
| Regissør: [[Saim Sadiq]]
| Pakistan
| <ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/joyland-pakistan-transgender-cannes-1235273919/ |title=Cannes Title 'Joyland' Celebrates Pakistan's Transgender Culture |last=Ramachandran |first=Naman |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=May 21, 2022 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
[[Kategori:Filmar]]
muzr4q61z2hjyh12u8dkc9u72dtlyd6
3400297
3400296
2022-08-26T17:20:55Z
89.8.147.209
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''filmar med transkjønna rollefigurar.'''
<!--Titles in A–Z alphabetical order by year of release.-->
{| class="wikitable sortable" style="width: 100%"
|-
! style="width:20%;"| Tittel
! style="width:4%;"| År
! style="width:13%;"| Rollefigur
! style="width:7%;"| Identitet
! style="width:13%;"| Skodespelar
! style="width:30%;"| Detaljar
! style="width:9%;"| Land
! style="width:4%;" class="unsortable"| Referansar
|-
| ''[[Boys Don't Cry]]''
| 1999
| [[Brandon Teena]]
| Transmann
| [[Hilary Swank]]
| [[Kimberly Peirce]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Travers |first1=Peter |title=Boys Don't Cry |url=https://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |magazine=[[Rolling Stone]] |date=October 23, 1999 |access-date=February 22, 2022 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20141009182039/http://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |archive-date=October 9, 2014}}</ref><ref name="teague2" /><ref>{{cite magazine|last1=Steinberg|first1=David|title=To Be A Man: "Boys Don't Cry" and the Story of Brandon Teena|url=https://archive.org/details/transgendertapes9020unse/page/48/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2000|issue=90|pages=48–50|access-date=February 26, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=October 21, 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=November 5, 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Flawless]]''
| 1999
| Rusty Zimmerman
| Transkjønna
| [[Philip Seymour Hoffman]]
| [[Joel Schumacher]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Koslofsky |first1=Jonah |title=P.S.H. I Love You: "Flawless" is anything but |url=https://thespool.net/features/columns/p-s-h-i-love-you-flawless-philip-seymour-hoffman/ |website=[[The Spool]] |date=February 1, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Orlando|Orlando]]''
| 1992
| Orlando
| Transkvinne
| [[Tilda Swinton]]
| [[Sally Potter]] [[regissør|regisserte]] filmen.
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Wild Zero]]''
| 1999
| Tobio
| Transkvinne
| Kwancharu Shitichai
| [[Tetsuro Takeuchi]] ([https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%AB%B9%E5%86%85%E9%89%84%E9%83%8E japansk-wikipedia]) regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Griffin|first=Dominic|url=https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|title= WILD ZERO: An Absurd Trash Odyssey With A Curious Heart|date=April 14, 2016|website=Birth. Movies. Death.|archive-url=https://web.archive.org/web/20210116211431/https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|archive-date=January 16, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Before Night Falls]]''
| 2000
| Bon Bon
| Transkvinne
| [[Johnny Depp]]
| [[Julian Schnabel]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |title=Before Night Falls |website=[[RogerEbert.com]] |date=February 2, 2001 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220226064741/https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |archive-date=February 26, 2022 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|title=Mar 30 José Lezama Lima|website=Making Queer History|date=October 2, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211002023222/https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|archive-date=October 2, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls#synopsis|title=Before Night Falls--Synopsis|website=[[Turner Classic Movies]]|access-date=March 17, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20210519062842/https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls/#synopsis|archive-date=May 19, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woman on Top]]''
| 2000
| Monica Jones
| Transkvinne
| [[Harold Perrineau Jr.]]
| [[Fina Torres]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Nesselson |first1=Lisa |title=Woman on Top |url=https://variety.com/2000/film/reviews/woman-on-top-1200463269/ |magazine=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=July 26, 2000}}</ref><ref>{{cite web|title="Woman On Top" (2000) |url=http://www.newnownext.com/woman-on-top-2000/ |website=[[NewNowNext]] |date=January 31, 2012}}</ref>
|-
| ''[[By Hook or by Crook]]''
| 2001
| Shy
| Transmann
| [[Silas Howard]]
| [[Harry Dodge]] og Silas Howard regisserte.
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |title=Transparent's First Trans Director, Silas Howard, Explains How the Game Has Changed |last=McDonnell |first=Evelyn |date=October 5, 2016 |website=[[LA Weekly]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200206080212/https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |archive-date=February 6, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Hedwig and the Angry Inch]]''
| 2001
| Hedwig Robinson/Hansel
| Transkvinne
| [[John Cameron Mitchell]]
| John Cameron Mitchell regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Zacharek |first1=Stephanie |title=Hedwig and the Angry Inch: She Sings the Body Electric |url=https://www.criterion.com/current/posts/6466-hedwig-and-the-angry-inch-she-sings-the-body-electric |website=[[The Criterion Collection]] |date=June 24, 2019}}</ref><ref>{{Cite book|last=Riley|first=Samantha Michele|url=https://cdr.lib.unc.edu/concern/dissertations/6m311q02z|title=Becoming the Wig: Mis/identifications and Citationality in Queer Rock Musicals|date=January 1, 2008|website=ProQuest|publisher=|isbn=9781243434272|location=|pages=|language=en}}</ref><ref>{{Cite book|title=Hedwig and the Angry Inch: Complete Text & Lyrics to the Smash Rock Musical - Broadway Edition|last1=Mitchell|first1=John Cameron|author-link1=John Cameron Mitchell|last2=Trask|first2=Stephen|author-link2=Stephen Trask|publisher=Overlook Duckworth|orig-year=1998|year= 2014|isbn=978-1-4683-1002-3|location=New York City|pages=47}}</ref>
|-
| ''[[Beautiful Boxer]]''
| 2003
| Nong Toom er eit anna namn på [[Parinya Charoenphon]]<ref>[[RTGS-transkripsjon]] ([[Royal Thai General System of Transcription]], thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน)</ref>
| Transkvinne
| Asanee Suwan
| [[Ekachai Uekrongtham]] regisserte. Rollefiguren tar del i [[thaiboksing]].
| Thailand
| <ref>{{cite web |last1=Bitel |first1=Anton |title=Beautiful Boxer |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/beautiful-boxer-film-review-by-anton-bitel |website=Eye For Film |date=21 October 2005}}</ref><ref>{{cite web|last=John|first=Andrew L.|url=https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|title=Boxer Patricio Manuel becomes first transgender male to debut as a professional|date=December 8, 2018|website=[[The Desert Sun|Desert Sun]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129201748/https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|archive-date=November 29, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Mighty Wind]]''
| 2003
| Mark Shubb
| Transkvinne
| [[Harry Shearer]]
| [[Christopher Guest]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Johnson |first1=J Paul |title=A Mighty Wind's A-Blowin' Heartfelt Emotion |url=https://25yearslatersite.com/2021/12/13/a-mighty-winds-a-blowin-heartfelt-emotion/ |website=25YearsLater |date=December 13, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Normal|Normal]]''
| 2003
| Ruth Applewood
| Transkvinne
| [[Tom Wilkinson]]
| [[Jane Anderson]] regisserte.
| USA
| <ref name="aquino">{{cite web |last1=Aquino |first1=Tara |title=A History of Transgender Visibility in American Pop Culture |url=http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/ |website=VH1 |date=February 26, 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20210205160630/http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/|archive-date=February 5, 2021|url-status=live|access-date=February 5, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Party Monster]]''
| 2003
| Christina
| Transkvinne
| [[Marilyn Manson]]
| Regissert av Fenton Bailey og Randy Barbato
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Eber |first1=Roger |title=Party Monster |url=https://www.rogerebert.com/reviews/party-monster-2003 |website=[[RogerEbert.com]] |date=5 September 2003}}</ref>
|-
| ''[[Soldier's Girl]]''
| 2003
| Calpernia
| Transkvinne
| [[Lee Pace]]
|
| USA
| <ref>{{Cite journal |title=An Interview with Jane Fonda on Gender |url=http://www.gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |last=Rowe |first=Michael |editor-last=Cummings |editor-first=Katherine |date=June 2003 |journal=Polare |issue=52 |publisher=The Gender Centre |archive-url=https://web.archive.org/web/20160320054658/http://gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |archive-date=March 30, 2016}}</ref>
|-
| ''[[Bad Education]]''
| 2004
| Zahara
| Transkjønna
| [[Gael García Bernal]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/bad-education-2004 |title='Bad Education' lets us wander on sexual edge |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 21, 2004}}</ref>
|-
| ''[[20 centímetros]]''
| 2005
| Marieta
| Transkvinne
| Mónica Cervera
| [[Ramón Salazar]] regisserte.
| Spania
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Breakfast on Pluto]]''
| 2005
| Patrick «Kitten» Braden
| Transkvinne
| [[Cillian Murphy]]
| [[Neil Jordan]] regisserte.
| Irland
|<ref>{{cite web|author=Chris |title=Breakfast On Pluto |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/breakfast-on-pluto-film-review-by-chris/ |website=Eye For Film |date=18 January 2006}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|title=Trans actress drops out of Breakfast on Pluto amid trans casting row|date=March 11, 2020|website=[[BBC News]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200311174718/https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|archive-date=March 11, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strange Circus]]''
| 2005
| Yuji
| Transmann
| [[Issei Ishida]]
|
| Japan
| <ref>{{Cite web |url=https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |title=Strange Circus [Review] |last1=Edwards |first1=Russell |date=October 21, 2005 |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180421094636/https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |archive-date=April 21, 2018 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tom-Yum-Goong]]''
| 2005
| fru Rose (''Madam Rose'')
| Transkvinne
| [[Jin Xing]]
|
| Thailand
| <ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=21. oktober 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=5. november 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Transamerica]]''
| 2005
| Sabrina «Bree» Osbourne
| Transkvinne
| [[Felicity Huffman]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Clarke |first1=Dominic |title=Trans In The Mainstream: The State of Trans Representation and Why 'Transamerica' Remains So Important |url=https://www.indiewire.com/2014/07/trans-in-the-mainstream-the-state-of-trans-representation-and-why-transamerica-remains-so-important-213847/ |website=[[IndieWire]] |date=July 22, 2014 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Ebert|first=Roger|url=https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|title=The woman is father to the boy|date=January 19, 2006|website=Roger Ebert's Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126160519/https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|archive-date=January 26, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[En Soap]]''
| 2006
| Veronica
| Transkvinne
| [[David Dencik]]
|
| Danmark
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grilled]]''
| 2006
| Loridonna
| Transkvinne
| [[Sofía Vergara]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|author=|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|title=14 Cisgender Actors in Transgender Roles|date=May 5, 2017|website=[[The Hollywood Reporter]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20171022013431/http://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|archive-date=October 22, 2017|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Itty Bitty Titty Committee]]''
| 2007
| Aggie
| Transmann
| [[Lauren Mollica]]
|
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=McDonagh |first=Maitland |date=2007 |website=[[TV Guide]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190406192956/https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |archive-date=April 6, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |title=Feminist Flix: You And Your Girl Gang Will Love 'Itty Bitty Titty Committee' |last=Blossom |first=Pris |date=March 16, 2017 |website=Website of Pris Blossom |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200117041222/https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |archive-date=January 17, 2020 |url-status=live}}</ref> <ref>{{Cite web |url=http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm#itty |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=Cline |first=Rich |date=March 21, 2007 |website=Shadows on the Wall |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200119123917/http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm |archive-date=January 19, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strella]]''
| 2009
| Strella
| Transkvinne
| [[Mina Orfanou]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Grivas|first=Alex|url=https://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|title=Dogtooth, Strella dominate Hellenic Film Academy's new awards|date=May 4, 2010|website=Screen Daily|archive-url=https://web.archive.org/web/20160311165922/http://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|archive-date=March 11, 2016|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Ticked-Off Trannies with Knives]]''
| 2010
| Bubbles Cliquot
| Transkvinne
| Krystal Summers
| [[Israel Luna]] regisserte.
| USA
|<ref>{{cite web|url=http://www.glaad.org/page.aspx?pid=1364 |title=Call to Action: Demand That Ticked-Off Trannies with Knives Be Pulled from Tribeca Film Festival Line-up |publisher=[[GLAAD]] |date=March 26, 2020 |access-date=July 4, 2011}}</ref><ref>{{cite news|last=Itzkoff |first=Dave |url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2010/03/26/ticked-off-trannies-actor-responds-to-controversy/ |title='Ticked-Off Trannies' Actor Responds to Controversy |work=The New York Times |date=2010-03-26 |access-date=2011-07-04}}</ref>
|-
|''[[Albert Nobbs]]''
| 2011
| Albert Nobbs
| Transmann
| [[Glenn Close]]
|
| Storbritannia
|<ref>{{cite web|last1=Westby |first1=Kiri |url=https://www.huffpost.com/entry/albert-nobbs_b_1292338/amp |title=Glenn Close's ''Albert Nobbs'' Brings Transgender Identity to the Red Carpet |website=[[HuffPost]] |date=February 23, 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last1=O'Neil |first1=Shannon Leigh |url=http://gomag.com/article/janet_mcteer_plays_gender/ |title=Janet McTeer Plays Genderqueer in Oscar-Nominated Albert Nobbs |magazine=[[GO (American magazine)|Go]] |date=January 25, 2012}}</ref><ref>{{cite web|last=Romano|first=Tricia|url=https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|title=The Transgender Revolution, From Albert Nobbs to 'Work It'|date=September 29, 2019|website=[[The Daily Beast]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201216220402/https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|archive-date=December 16, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism''
| 2011
| Austin Richey
| Transmann
| Austin Richey
|
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Silva |first1=Laura |url=https://blogs.chapman.edu/wilkinson/2013/04/01/austin-unbound-a-deaf-journey-of-transgender-heroism-film-screening/#:~:text=Austin%20Unbound%20is%20a%20film,views%20him%20as%20a%20pioneer. |title="Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism" film screening |website=[[Chapman University]] |date=April 1, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Gun Hill Road]]''
| 2011
| Vanessa
| Transkvinne
| [[Harmony Santana]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Casalena|first=Em|url=https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|title=16 Best LGBTQ Characters In Movies, Ranked|date=June 19, 2017|website=[[Screen Rant]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190825030431/https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|archive-date=August 25, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Romeos]]''
| 2011
| Lukas
| Transmann
| Rick Okon
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Asheden|first=Ash|url=https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|title=Eight sensational transgender movies you really need to see, from Paris is Burning to Tangerine|date=September 29, 2019|website=[[PinkNews]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200214233539/https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|archive-date=February 14, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Hangover Part II]]''
| 2011
| Kimmy
| Transkvinne
| [[Yasmin Lee]]
| Ein annan rollefigur seier at transkvinna er «[[ladyboy]]»
| USA
| <ref>{{cite thesis |last=Poltecha |first=Saranphon |date=July 31, 2018 |title=Stereotypical Depiction of Thai Women in Hollywood Films |type=M.A. Thesis |chapter=Data Presentation & Discussion |publisher=[[Thammasat University]] |docket= |oclc= |chapter-url=http://ethesisarchive.library.tu.ac.th/thesis/2017/TU_2017_5406040245_8895_7102.pdf |access-date=February 8, 2021 |pages=53-55, 57-58}}</ref><ref>{{cite web|last=Musto|first=Michael|url=https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|title=Is The Hangover Part II Too Gross?|website=[[Village Voice]]|date=June 2, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20180912031714/https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|archive-date=September 12, 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Busis|first=Hillary|url=https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|title=The Hangover Part II Movie Math|magazine=[[Entertainment Weekly|EW]]|date=May 27, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20151121142504/https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|archive-date=November 21, 2015|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tomboy]]''
| 2011
| Mikäel
| Transmann
| Zoé Héran
|
| Frankrike
|<ref name="pop">{{Cite web |url=https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |title=What's Real and What's Not: Interview with Director Céline Sciamma |last=Fuchs |first=Ellise |date=15 November 2011 |website=[[PopMatters]] |language=en |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190802044541/https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |archive-date=August 2, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |title=Delicate touch given to gender-bending tale 'Tomboy' another gender-bending tale |last=Phillips |first=Michael |website=[[Chicago Tribune]] |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610224820/https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |archive-date=June 10, 2020 |url-status=live}}</ref><ref name="psu">{{Cite web |url=https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |title=Tomboy |last=Johnson |first=Janie Lynn |website=Queer Culture Collection (Penn State) |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190727033054/https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |archive-date=July 27, 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="bbc">{{Cite web |url=http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |title=15 Films Featuring Transgender Roles |last=Brown |first=Brigid |website=BBC America |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200220131804/http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |archive-date=February 20, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3, 2, 1... Frankie Go Boom]]''
| 2012
| Phyllis
| Transkvinne
| [[Ron Perlman]]
| Phyllis er ein [[hackar]]. Regissør: [[Jordan Roberts]]
| USA
| <ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |title=Ron Perlman To Play Ugly Transsexual In 'Frankie Goes Boom' |website=Star Pulse |date=2 December 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120519185348/http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |archive-date=May 19, 2012 |url-status=dead}}</ref>
|-
| ''[[Laurence Anyways]]''
| 2012
| Laurence Alia
| Transkvinne
| [[Melvil Poupaud]]
| [[Xavier Dolan]] regisserte.
| Canada
| <ref>{{cite web|last1=Charlotte |first1=Racine|title=Who Represents? On "Laurence Anyways" and Trans Characters in Film |url=https://www.rogerebert.com/features/who-represents-on-laurence-anyways-and-trans-characters |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 13, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Dallas Buyers Club]]''
| 2013
| Rayon
| Transkvinne
| [[Jared Leto]]
| [[Jean-Marc Vallée]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last=Anderson-Minshall|first=Diane|title=Jared Leto Says Trans Kids Inspired His Role in Dallas Buyers Club|url=http://www.advocate.com/arts-entertainment/film/2013/11/01/jared-leto-says-trans-kids-inspired-his-role-dallas-buyers-club|magazine=[[The Advocate (LGBT magazine)|The Advocate]]|access-date=February 13, 2014|date=November 1, 2013}}</ref><ref>{{cite web|last=Nicholas|first=James|url=https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|title=Jared Leto Talks Playing A Transgender Woman In 'Dallas Buyers Club'|date=February 2, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209012315/https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|archive-date=February 8, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boy Meets Girl]]''
| 2014
| Ricky
| Transkvinne
| [[Michelle Hendley]]
| [[Eric Schaeffer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Caspani|first=Maria|url=https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|title='Boy Meets Girl' Star Michelle Hendley On Her Journey From YouTube To The Movies|date=June 15, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209011922/https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|archive-date=February 9, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Carmin Tropical|Carmín Tropical]]''
| 2014
| Mabel
| Transkvinne
| José Pecina
| Rigoberto Pérezcano regisserte.
| Mexico
| <ref>{{cite web |last=Guilhem |first=Rafael |url=http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |title=Lo mecánico y lo orgánico: Carmín Tropical (2014) de Rigoberto Perezcano |date=January 8, 2018 |website=Correspondenciascine.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20180416002607/http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |archive-date=April 16, 2018 |access-date=April 30, 2021 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Pierrot Lunaire]]''
| 2014
| Pierrot
| Transmann
| [[Susanne Sachsse]]
| Regissør: [[Bruce LaBruce]]
| USA
|
<ref>{{Cite web |url=https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html#tab=filmStills |title=Pierrot Lunaire |date=February 2014 |website=Internationale Filmfestspiele Berlin |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201015193533/https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html |archive-date=October 15, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Predestination]]''
| 2014
| Jane/John
| Transkjønna
| [[Sarah Snook]]
| Regissørane: [[Spierig-brørne]]
| Australia
| <ref>{{Cite magazine|last1=Jun |first1=Christine |title=10 things you need to know about aussie actress sarah snook |url=https://i-d.vice.com/amp/en_uk/article/a3gjzb/10-things-you-need-to-know-about-sarah-snook-us-translation |magazine=[[i-D]]|date=14 April 2015 |access-date=22 April 2022|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3 Generations]]''
| 2015
| Ray
| Transmann
| [[Elle Fanning]]
| Regissør: [[Gaby Dellal]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Siegel |first1=Tatiana |last2=Kit |first2=Borys |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/afm-naomi-watts-elle-fanning-744861 |title=AFM: Naomi Watts, Elle Fanning, Susan Sarandon Board 'Three Generations' (Exclusive) |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=October 30, 2014}}</ref><ref>{{Cite news |last=Zuckerman |first=Esther |date=August 17, 2015 |url=http://www.refinery29.com/2015/08/92441/about-ray-elle-fanning-poster |title=Why About Ray's Director Cast Elle Fanning as a Trans Teen — Exclusive Poster |publisher=[[Refinery29]] |access-date=October 11, 2015|archive-url=https://archive.today/NpQuO|archive-date=October 15, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|author=Mey|date=August 19, 2015|url=http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|title="About Ray"'s Director Doesn't Seem To Understand That Trans Boys Aren't Girls|work=[[Autostraddle]]|access-date=January 25, 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20200414221459/http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|archive-date=April 14, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Simon|first=Rachel|date=April 24, 2017|url=https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|title='3 Generations' Director Gaby Dellal Stands By Casting Elle Fanning As A Trans Boy|work=[[Bustle (magazine)|Bustle]]|access-date=April 25, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20200515200221/https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|archive-date=May 15, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Danish Girl]]''
| 2015
| [[Lili Elbe]]
| Transkvinne
| [[Eddie Redmayne]]
| Regissør: [[Tom Hooper]]
| Storbritannia
|<ref>{{cite magazine|last1=Wakeman |first1=Gregory |url=https://www.cinemablend.com/new/Hollywood-Director-Who-Really-Helped-Eddie-Redmayne-Prepare-Danish-Girl-95437.html|title=The Hollywood Director Who Really Helped Eddie Redmayne Prepare For The Danish Girl |magazine=[[CinemaBlend]] |date=23 November 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Miller|first=Mike|url=https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|title=Transgender in the 1920s: The Amazing Story of the Real-Life Danish Girl|date=December 22, 2015|website=[[People (magazine)|People]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201228073026/https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|archive-date=December 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grandma]]''
| 2015
| Deathy
| Transkjønna
| [[Laverne Cox]]
| Regissør: [[Paul Weitz]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Rooney |first1=David |title='Grandma': Film Review |url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/lily-tomlin-grandma-film-review-767349/ |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=January 26, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last1=Edelstein |first1=David |title=Grandma Is Bleak, But Brings Plenty of Delights |url=https://www.vulture.com/2015/08/grandma-review-bleak-but-with-plenty-of-upside.html |website=[[New York (magazine)#Vulture|Vulture]] |date=August 21, 2015}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Tangerine|Tangerine]]''
| 2015
| Alexandra
| Transkvinne
| [[Mya Taylor]]
| Regissør: [[Sean Baker]]
| USA
| <ref>{{Cite news|last1=Godfrey |first1=Alex |title=Tangerine trans drama: 'I don't care if you accept me, but you need to respect me' |url=https://amp.theguardian.com/film/2015/nov/03/sean-baker-trans-film-tangerine |work=[[The Guardian]]|date= 3 November 2015|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Jacobs |first1=Matthew|title='Tangerine' May Have Had A Tiny Budget, But The Film's Heart Is Bigger Because Of It|url=https://www.huffingtonpost.com/entry/tangerine-movie-transgender_us_559bc990e4b05d7587e22881 |newspaper=[[HuffPost]]|date=July 9, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Johnson|first=Katherine|url=https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|title= Tangerine: the film that takes trans issues mainstream, on an iPhone|date=November 12, 2015|website=[[The Conversation (website)|The Conversation]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201204214350/https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|archive-date=December 4, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''Spidarlings''
| 2016
| The Diva
| Transkvinne
| [[Jeff Kristian]]
|
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last1=Isaac|first1=Tim|title=Spidarlings (VoD Review) – Anyone for a punk, LGBT, musical, body horror, comedy, indie film?|url=https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|website=Big Gay Picture Show|date=7 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170708233037/https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|archive-date=8 July 2017|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Fantastic Woman]]''
| 2017
| Marina Vidal
| Transkvinne
| [[Daniela Vega]]
| Regissør: [[Sebastián Lelio]]
| Chile
| <ref>{{cite news|last1=Mineo|first1=Liz|title='A Fantastic Woman' had a role that went beyond the big screen|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/a-fantastic-woman-had-a-role-that-went-beyond-the-big-screen/|work=[[The Harvard Gazette]]|date=8 December 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Wong|first=Curtis M.|url=https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|title=Chile's 'A Fantastic Woman' Just Made Transgender Oscars History|date=March 6, 2018|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201109011030/https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|archive-date=November 9, 2020|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Assassination Nation]]''
| 2018
| Bex
| Transkvinne
| [[Hari Nef]]
| Regissør: [[Sam Levinson]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Marine|first=Brooke|url=https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young/|title=A Complete Guide To the Cast of Assassination Nation|date=September 22, 2018|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190816035649/https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young|archive-date=August 16, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[For Nonna Anna]]''
| 2018
| Chris
| Transkvinne
| Maya Henry
| Regissør: [[Luis De Filippis]]
| Canada
| <ref>Peter Knegt, [https://www.cbc.ca/arts/this-filmmaker-is-pushing-beyond-sensational-trans-narratives-with-a-love-letter-to-their-nonna-1.4490276 "This filmmaker is pushing beyond 'sensational' trans narratives with a love letter to their nonna"]. [[CBC Arts]], January 16, 2018.</ref>
|-
| ''[[Girl]]''
| 2018
| Lara Verhaegen
| Transkvinne
| [[Victor Polster]]
| Regissør: [[Lukas Dhont]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Vognar|first=Chris|url=https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|title='Girl' Review: A Transgender Portrait of Uncommon Depth|date=March 15, 2019|website=[[New York Times]]|access-date=February 8, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201107234131/https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|archive-date=November 7, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Just Charlie]]''
| 2018
| Charlie
| Transkvinne
| [[Harry Gilby]]
| Regissør: Rebekah Fortune
| USA
| <ref>{{cite web|last=McIntosh|first=Carmen|url=https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|title=Just Charlie and the Issue of Identity|date=October 21, 2019|website=Positive Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201124125427/https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|archive-date=November 24, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tracey]]''
| 2018
| Travis Tung og «Tracey»
| Transkvinne
| [[Philip Keung]]
| Regissør: Jun Li
| Hong Kong
| <ref>{{cite web|last1=Hsia |first1=Heidi |url=https://sg.style.yahoo.com/philip-keung-plays-transgender-movie-074200510.html |title=Philip Keung plays transgender in new movie "Tracy" |website=[[Yahoo!]] |date=6 December 2017 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Alice Júnior]]''
| 2019
| Alice Júnior
| Transkvinne
| Anna Celestino Mota
| Regissør: Gil Baroni
| Brasil
| <ref name="au">{{Cite web|date=2020-10-23|title="Alice Júnior" Review: The Trans Girl Coming-of-Age Romcom of My Dreams|url=https://www.autostraddle.com/alice-junior-review-the-trans-girl-coming-of-age-romcom-of-my-dreams/|access-date=November 23, 2020|website=[[Autostraddle]]|language=en-US}}</ref>
|-
| [[Filmen Bit|Bit]]
| 2019
| Laurel
| Transkvinne
| [[Nicole Maines]]
| Regissør: Brad Michael Elmore
| USA
|<ref>{{Cite web|title=5 New Queer Horror Movies to Get Excited About (And 5 You Should Already Know)|url=https://the-line-up.com/queer-horror-movies |access-date=November 23, 2020|website=[[The Lineup]]|date=June 17, 2022|language=en-US}}</ref>
|-
| ''[[Port Authority]]''
| 2019
| Waye
| Transkvinne
| [[Leyna Bloom]]
| Ho er deltakar i eit [[selskapsdans]]-miljø i [[New York by]]. Regissør: [[Danielle Lessovitz]]
| USA
| <ref>{{cite web|author=Sasa|url=https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|title=Transgender love story shines in Cannes|date=October 21, 2019|website=The Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20190520231555/https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|archive-date=May 20, 2019|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[A Good Man]]''
| 2020
| Benjamin
| Transmann
| [[Noémie Merlant]]
| Regissør: Marie-Castille Mention-Schaar
| USA
| <ref>{{cite web|url=https://www.out.com/film/2020/9/15/good-man-trans-film-cis-star-sparks-backlash-tiff|title=A Good Man, a Trans Film With a Cis Star, Sparks Controversy at TIFF |last=Reynolds |first=Daniel |website=[[Out (magazine)|Out]] |date=September 15, 2020 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Filmen West Side Story|West Side Story]]''
| 2021
| Anybodys
| Transmann
| Iris Menas
| Regissør: [[Steven Spielberg]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Butler |first1=Isaac |title=How West Side Story's Anybodys Went From Tomboy to Trans Character |url=https://slate.com/culture/2021/12/west-side-story-anybodys-2021-movie-trans.html |magazine=[[Slate (magazine)|Slate]]|date=26 February 2021}}</ref>
|-
| ''[[Anything's Possible]]''
| 2022
| Kelsea
| Transkvinne
| Eva Reign
| Regissør: [[Billy Porter]]
| USA
| <ref>{{Cite web|date=June 2, 2022|access-date=June 5, 2022|author=Matt Grobar|title="'Anything's Possible' Trailer: First Look At Billy Porter's Feature Directorial Debut"|url=https://deadline.com/video/anythings-possible-trailer-billy-porters-feature-directorial-debut/}}</ref>
|-
| ''[[Joyland]]''
| 2022
| Biba
| Transkvinne
| [[Alina Khan]]
| Regissør: [[Saim Sadiq]]
| Pakistan
| <ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/joyland-pakistan-transgender-cannes-1235273919/ |title=Cannes Title 'Joyland' Celebrates Pakistan's Transgender Culture |last=Ramachandran |first=Naman |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=May 21, 2022 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
[[Kategori:Filmar]]
has9qai4qew3jkldsr47y34njegk34g
3400298
3400297
2022-08-26T17:24:55Z
89.8.147.209
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''filmar med transkjønna rollefigurar.'''
<!--Titles in A–Z alphabetical order by year of release.-->
{| class="wikitable sortable" style="width: 100%"
|-
! style="width:20%;"| Tittel
! style="width:4%;"| År
! style="width:13%;"| Rollefigur
! style="width:7%;"| Identitet
! style="width:13%;"| Skodespelar
! style="width:30%;"| Detaljar
! style="width:9%;"| Land
! style="width:4%;" class="unsortable"| Referansar
|-
| ''[[Better Than Chocolate]]''
| 1999
| Judy
| Transkvinne.
| [[Peter Outerbridge]]
| [[Anne Wheeler]] regisserte.
| Canada
| <ref name="teague2">{{cite magazine|last1=Teague|first1=Gypsy|title=The Increase of Transgender Characters in Movies and Television|url=https://archive.org/details/transgendertapes1022unse/page/32/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2003|issue=102|page=31|access-date=February 25, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref>{{cite web|last=Werder|first=Corinne|url=http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|title=A Queer Millennial Girl Reviews 90s Lesbian Film "Better Than Chocolate"|date=October 16, 2017|website=Go Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201128015002/http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|archive-date=November 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boys Don't Cry]]''
| 1999
| [[Brandon Teena]]
| Transmann
| [[Hilary Swank]]
| [[Kimberly Peirce]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Travers |first1=Peter |title=Boys Don't Cry |url=https://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |magazine=[[Rolling Stone]] |date=October 23, 1999 |access-date=February 22, 2022 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20141009182039/http://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |archive-date=October 9, 2014}}</ref><ref name="teague2" /><ref>{{cite magazine|last1=Steinberg|first1=David|title=To Be A Man: "Boys Don't Cry" and the Story of Brandon Teena|url=https://archive.org/details/transgendertapes9020unse/page/48/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2000|issue=90|pages=48–50|access-date=February 26, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=October 21, 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=November 5, 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Flawless]]''
| 1999
| Rusty Zimmerman
| Transkjønna
| [[Philip Seymour Hoffman]]
| [[Joel Schumacher]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Koslofsky |first1=Jonah |title=P.S.H. I Love You: "Flawless" is anything but |url=https://thespool.net/features/columns/p-s-h-i-love-you-flawless-philip-seymour-hoffman/ |website=[[The Spool]] |date=February 1, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Orlando|Orlando]]''
| 1992
| Orlando
| Transkvinne
| [[Tilda Swinton]]
| [[Sally Potter]] [[regissør|regisserte]] filmen.
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Wild Zero]]''
| 1999
| Tobio
| Transkvinne
| Kwancharu Shitichai
| [[Tetsuro Takeuchi]] ([https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%AB%B9%E5%86%85%E9%89%84%E9%83%8E japansk-wikipedia]) regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Griffin|first=Dominic|url=https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|title= WILD ZERO: An Absurd Trash Odyssey With A Curious Heart|date=April 14, 2016|website=Birth. Movies. Death.|archive-url=https://web.archive.org/web/20210116211431/https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|archive-date=January 16, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Before Night Falls]]''
| 2000
| Bon Bon
| Transkvinne
| [[Johnny Depp]]
| [[Julian Schnabel]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |title=Before Night Falls |website=[[RogerEbert.com]] |date=February 2, 2001 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220226064741/https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |archive-date=February 26, 2022 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|title=Mar 30 José Lezama Lima|website=Making Queer History|date=October 2, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211002023222/https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|archive-date=October 2, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls#synopsis|title=Before Night Falls--Synopsis|website=[[Turner Classic Movies]]|access-date=March 17, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20210519062842/https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls/#synopsis|archive-date=May 19, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woman on Top]]''
| 2000
| Monica Jones
| Transkvinne
| [[Harold Perrineau Jr.]]
| [[Fina Torres]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Nesselson |first1=Lisa |title=Woman on Top |url=https://variety.com/2000/film/reviews/woman-on-top-1200463269/ |magazine=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=July 26, 2000}}</ref><ref>{{cite web|title="Woman On Top" (2000) |url=http://www.newnownext.com/woman-on-top-2000/ |website=[[NewNowNext]] |date=January 31, 2012}}</ref>
|-
| ''[[By Hook or by Crook]]''
| 2001
| Shy
| Transmann
| [[Silas Howard]]
| [[Harry Dodge]] og Silas Howard regisserte.
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |title=Transparent's First Trans Director, Silas Howard, Explains How the Game Has Changed |last=McDonnell |first=Evelyn |date=October 5, 2016 |website=[[LA Weekly]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200206080212/https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |archive-date=February 6, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Hedwig and the Angry Inch]]''
| 2001
| Hedwig Robinson/Hansel
| Transkvinne
| [[John Cameron Mitchell]]
| John Cameron Mitchell regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Zacharek |first1=Stephanie |title=Hedwig and the Angry Inch: She Sings the Body Electric |url=https://www.criterion.com/current/posts/6466-hedwig-and-the-angry-inch-she-sings-the-body-electric |website=[[The Criterion Collection]] |date=June 24, 2019}}</ref><ref>{{Cite book|last=Riley|first=Samantha Michele|url=https://cdr.lib.unc.edu/concern/dissertations/6m311q02z|title=Becoming the Wig: Mis/identifications and Citationality in Queer Rock Musicals|date=January 1, 2008|website=ProQuest|publisher=|isbn=9781243434272|location=|pages=|language=en}}</ref><ref>{{Cite book|title=Hedwig and the Angry Inch: Complete Text & Lyrics to the Smash Rock Musical - Broadway Edition|last1=Mitchell|first1=John Cameron|author-link1=John Cameron Mitchell|last2=Trask|first2=Stephen|author-link2=Stephen Trask|publisher=Overlook Duckworth|orig-year=1998|year= 2014|isbn=978-1-4683-1002-3|location=New York City|pages=47}}</ref>
|-
| ''[[Beautiful Boxer]]''
| 2003
| Nong Toom er eit anna namn på [[Parinya Charoenphon]]<ref>[[RTGS-transkripsjon]] ([[Royal Thai General System of Transcription]], thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน)</ref>
| Transkvinne
| Asanee Suwan
| [[Ekachai Uekrongtham]] regisserte. Rollefiguren tar del i [[thaiboksing]].
| Thailand
| <ref>{{cite web |last1=Bitel |first1=Anton |title=Beautiful Boxer |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/beautiful-boxer-film-review-by-anton-bitel |website=Eye For Film |date=21 October 2005}}</ref><ref>{{cite web|last=John|first=Andrew L.|url=https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|title=Boxer Patricio Manuel becomes first transgender male to debut as a professional|date=December 8, 2018|website=[[The Desert Sun|Desert Sun]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129201748/https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|archive-date=November 29, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Mighty Wind]]''
| 2003
| Mark Shubb
| Transkvinne
| [[Harry Shearer]]
| [[Christopher Guest]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Johnson |first1=J Paul |title=A Mighty Wind's A-Blowin' Heartfelt Emotion |url=https://25yearslatersite.com/2021/12/13/a-mighty-winds-a-blowin-heartfelt-emotion/ |website=25YearsLater |date=December 13, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Normal|Normal]]''
| 2003
| Ruth Applewood
| Transkvinne
| [[Tom Wilkinson]]
| [[Jane Anderson]] regisserte.
| USA
| <ref name="aquino">{{cite web |last1=Aquino |first1=Tara |title=A History of Transgender Visibility in American Pop Culture |url=http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/ |website=VH1 |date=February 26, 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20210205160630/http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/|archive-date=February 5, 2021|url-status=live|access-date=February 5, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Party Monster]]''
| 2003
| Christina
| Transkvinne
| [[Marilyn Manson]]
| Regissert av Fenton Bailey og Randy Barbato
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Eber |first1=Roger |title=Party Monster |url=https://www.rogerebert.com/reviews/party-monster-2003 |website=[[RogerEbert.com]] |date=5 September 2003}}</ref>
|-
| ''[[Soldier's Girl]]''
| 2003
| Calpernia
| Transkvinne
| [[Lee Pace]]
|
| USA
| <ref>{{Cite journal |title=An Interview with Jane Fonda on Gender |url=http://www.gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |last=Rowe |first=Michael |editor-last=Cummings |editor-first=Katherine |date=June 2003 |journal=Polare |issue=52 |publisher=The Gender Centre |archive-url=https://web.archive.org/web/20160320054658/http://gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |archive-date=March 30, 2016}}</ref>
|-
| ''[[Bad Education]]''
| 2004
| Zahara
| Transkjønna
| [[Gael García Bernal]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/bad-education-2004 |title='Bad Education' lets us wander on sexual edge |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 21, 2004}}</ref>
|-
| ''[[20 centímetros]]''
| 2005
| Marieta
| Transkvinne
| Mónica Cervera
| [[Ramón Salazar]] regisserte.
| Spania
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Breakfast on Pluto]]''
| 2005
| Patrick «Kitten» Braden
| Transkvinne
| [[Cillian Murphy]]
| [[Neil Jordan]] regisserte.
| Irland
|<ref>{{cite web|author=Chris |title=Breakfast On Pluto |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/breakfast-on-pluto-film-review-by-chris/ |website=Eye For Film |date=18 January 2006}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|title=Trans actress drops out of Breakfast on Pluto amid trans casting row|date=March 11, 2020|website=[[BBC News]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200311174718/https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|archive-date=March 11, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strange Circus]]''
| 2005
| Yuji
| Transmann
| [[Issei Ishida]]
|
| Japan
| <ref>{{Cite web |url=https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |title=Strange Circus [Review] |last1=Edwards |first1=Russell |date=October 21, 2005 |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180421094636/https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |archive-date=April 21, 2018 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tom-Yum-Goong]]''
| 2005
| fru Rose (''Madam Rose'')
| Transkvinne
| [[Jin Xing]]
|
| Thailand
| <ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=21. oktober 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=5. november 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Transamerica]]''
| 2005
| Sabrina «Bree» Osbourne
| Transkvinne
| [[Felicity Huffman]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Clarke |first1=Dominic |title=Trans In The Mainstream: The State of Trans Representation and Why 'Transamerica' Remains So Important |url=https://www.indiewire.com/2014/07/trans-in-the-mainstream-the-state-of-trans-representation-and-why-transamerica-remains-so-important-213847/ |website=[[IndieWire]] |date=July 22, 2014 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Ebert|first=Roger|url=https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|title=The woman is father to the boy|date=January 19, 2006|website=Roger Ebert's Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126160519/https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|archive-date=January 26, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[En Soap]]''
| 2006
| Veronica
| Transkvinne
| [[David Dencik]]
|
| Danmark
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grilled]]''
| 2006
| Loridonna
| Transkvinne
| [[Sofía Vergara]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|author=|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|title=14 Cisgender Actors in Transgender Roles|date=May 5, 2017|website=[[The Hollywood Reporter]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20171022013431/http://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|archive-date=October 22, 2017|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Itty Bitty Titty Committee]]''
| 2007
| Aggie
| Transmann
| [[Lauren Mollica]]
|
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=McDonagh |first=Maitland |date=2007 |website=[[TV Guide]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190406192956/https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |archive-date=April 6, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |title=Feminist Flix: You And Your Girl Gang Will Love 'Itty Bitty Titty Committee' |last=Blossom |first=Pris |date=March 16, 2017 |website=Website of Pris Blossom |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200117041222/https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |archive-date=January 17, 2020 |url-status=live}}</ref> <ref>{{Cite web |url=http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm#itty |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=Cline |first=Rich |date=March 21, 2007 |website=Shadows on the Wall |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200119123917/http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm |archive-date=January 19, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strella]]''
| 2009
| Strella
| Transkvinne
| [[Mina Orfanou]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Grivas|first=Alex|url=https://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|title=Dogtooth, Strella dominate Hellenic Film Academy's new awards|date=May 4, 2010|website=Screen Daily|archive-url=https://web.archive.org/web/20160311165922/http://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|archive-date=March 11, 2016|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Ticked-Off Trannies with Knives]]''
| 2010
| Bubbles Cliquot
| Transkvinne
| Krystal Summers
| [[Israel Luna]] regisserte.
| USA
|<ref>{{cite web|url=http://www.glaad.org/page.aspx?pid=1364 |title=Call to Action: Demand That Ticked-Off Trannies with Knives Be Pulled from Tribeca Film Festival Line-up |publisher=[[GLAAD]] |date=March 26, 2020 |access-date=July 4, 2011}}</ref><ref>{{cite news|last=Itzkoff |first=Dave |url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2010/03/26/ticked-off-trannies-actor-responds-to-controversy/ |title='Ticked-Off Trannies' Actor Responds to Controversy |work=The New York Times |date=2010-03-26 |access-date=2011-07-04}}</ref>
|-
|''[[Albert Nobbs]]''
| 2011
| Albert Nobbs
| Transmann
| [[Glenn Close]]
|
| Storbritannia
|<ref>{{cite web|last1=Westby |first1=Kiri |url=https://www.huffpost.com/entry/albert-nobbs_b_1292338/amp |title=Glenn Close's ''Albert Nobbs'' Brings Transgender Identity to the Red Carpet |website=[[HuffPost]] |date=February 23, 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last1=O'Neil |first1=Shannon Leigh |url=http://gomag.com/article/janet_mcteer_plays_gender/ |title=Janet McTeer Plays Genderqueer in Oscar-Nominated Albert Nobbs |magazine=[[GO (American magazine)|Go]] |date=January 25, 2012}}</ref><ref>{{cite web|last=Romano|first=Tricia|url=https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|title=The Transgender Revolution, From Albert Nobbs to 'Work It'|date=September 29, 2019|website=[[The Daily Beast]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201216220402/https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|archive-date=December 16, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism''
| 2011
| Austin Richey
| Transmann
| Austin Richey
|
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Silva |first1=Laura |url=https://blogs.chapman.edu/wilkinson/2013/04/01/austin-unbound-a-deaf-journey-of-transgender-heroism-film-screening/#:~:text=Austin%20Unbound%20is%20a%20film,views%20him%20as%20a%20pioneer. |title="Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism" film screening |website=[[Chapman University]] |date=April 1, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Gun Hill Road]]''
| 2011
| Vanessa
| Transkvinne
| [[Harmony Santana]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Casalena|first=Em|url=https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|title=16 Best LGBTQ Characters In Movies, Ranked|date=June 19, 2017|website=[[Screen Rant]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190825030431/https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|archive-date=August 25, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Romeos]]''
| 2011
| Lukas
| Transmann
| Rick Okon
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Asheden|first=Ash|url=https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|title=Eight sensational transgender movies you really need to see, from Paris is Burning to Tangerine|date=September 29, 2019|website=[[PinkNews]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200214233539/https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|archive-date=February 14, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Hangover Part II]]''
| 2011
| Kimmy
| Transkvinne
| [[Yasmin Lee]]
| Ein annan rollefigur seier at transkvinna er «[[ladyboy]]»
| USA
| <ref>{{cite thesis |last=Poltecha |first=Saranphon |date=July 31, 2018 |title=Stereotypical Depiction of Thai Women in Hollywood Films |type=M.A. Thesis |chapter=Data Presentation & Discussion |publisher=[[Thammasat University]] |docket= |oclc= |chapter-url=http://ethesisarchive.library.tu.ac.th/thesis/2017/TU_2017_5406040245_8895_7102.pdf |access-date=February 8, 2021 |pages=53-55, 57-58}}</ref><ref>{{cite web|last=Musto|first=Michael|url=https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|title=Is The Hangover Part II Too Gross?|website=[[Village Voice]]|date=June 2, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20180912031714/https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|archive-date=September 12, 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Busis|first=Hillary|url=https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|title=The Hangover Part II Movie Math|magazine=[[Entertainment Weekly|EW]]|date=May 27, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20151121142504/https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|archive-date=November 21, 2015|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tomboy]]''
| 2011
| Mikäel
| Transmann
| Zoé Héran
|
| Frankrike
|<ref name="pop">{{Cite web |url=https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |title=What's Real and What's Not: Interview with Director Céline Sciamma |last=Fuchs |first=Ellise |date=15 November 2011 |website=[[PopMatters]] |language=en |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190802044541/https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |archive-date=August 2, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |title=Delicate touch given to gender-bending tale 'Tomboy' another gender-bending tale |last=Phillips |first=Michael |website=[[Chicago Tribune]] |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610224820/https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |archive-date=June 10, 2020 |url-status=live}}</ref><ref name="psu">{{Cite web |url=https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |title=Tomboy |last=Johnson |first=Janie Lynn |website=Queer Culture Collection (Penn State) |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190727033054/https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |archive-date=July 27, 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="bbc">{{Cite web |url=http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |title=15 Films Featuring Transgender Roles |last=Brown |first=Brigid |website=BBC America |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200220131804/http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |archive-date=February 20, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3, 2, 1... Frankie Go Boom]]''
| 2012
| Phyllis
| Transkvinne
| [[Ron Perlman]]
| Phyllis er ein [[hackar]]. Regissør: [[Jordan Roberts]]
| USA
| <ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |title=Ron Perlman To Play Ugly Transsexual In 'Frankie Goes Boom' |website=Star Pulse |date=2 December 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120519185348/http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |archive-date=May 19, 2012 |url-status=dead}}</ref>
|-
| ''[[Laurence Anyways]]''
| 2012
| Laurence Alia
| Transkvinne
| [[Melvil Poupaud]]
| [[Xavier Dolan]] regisserte.
| Canada
| <ref>{{cite web|last1=Charlotte |first1=Racine|title=Who Represents? On "Laurence Anyways" and Trans Characters in Film |url=https://www.rogerebert.com/features/who-represents-on-laurence-anyways-and-trans-characters |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 13, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Dallas Buyers Club]]''
| 2013
| Rayon
| Transkvinne
| [[Jared Leto]]
| [[Jean-Marc Vallée]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last=Anderson-Minshall|first=Diane|title=Jared Leto Says Trans Kids Inspired His Role in Dallas Buyers Club|url=http://www.advocate.com/arts-entertainment/film/2013/11/01/jared-leto-says-trans-kids-inspired-his-role-dallas-buyers-club|magazine=[[The Advocate (LGBT magazine)|The Advocate]]|access-date=February 13, 2014|date=November 1, 2013}}</ref><ref>{{cite web|last=Nicholas|first=James|url=https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|title=Jared Leto Talks Playing A Transgender Woman In 'Dallas Buyers Club'|date=February 2, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209012315/https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|archive-date=February 8, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boy Meets Girl]]''
| 2014
| Ricky
| Transkvinne
| [[Michelle Hendley]]
| [[Eric Schaeffer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Caspani|first=Maria|url=https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|title='Boy Meets Girl' Star Michelle Hendley On Her Journey From YouTube To The Movies|date=June 15, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209011922/https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|archive-date=February 9, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Carmin Tropical|Carmín Tropical]]''
| 2014
| Mabel
| Transkvinne
| José Pecina
| Rigoberto Pérezcano regisserte.
| Mexico
| <ref>{{cite web |last=Guilhem |first=Rafael |url=http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |title=Lo mecánico y lo orgánico: Carmín Tropical (2014) de Rigoberto Perezcano |date=January 8, 2018 |website=Correspondenciascine.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20180416002607/http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |archive-date=April 16, 2018 |access-date=April 30, 2021 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Pierrot Lunaire]]''
| 2014
| Pierrot
| Transmann
| [[Susanne Sachsse]]
| Regissør: [[Bruce LaBruce]]
| USA
|
<ref>{{Cite web |url=https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html#tab=filmStills |title=Pierrot Lunaire |date=February 2014 |website=Internationale Filmfestspiele Berlin |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201015193533/https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html |archive-date=October 15, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Predestination]]''
| 2014
| Jane/John
| Transkjønna
| [[Sarah Snook]]
| Regissørane: [[Spierig-brørne]]
| Australia
| <ref>{{Cite magazine|last1=Jun |first1=Christine |title=10 things you need to know about aussie actress sarah snook |url=https://i-d.vice.com/amp/en_uk/article/a3gjzb/10-things-you-need-to-know-about-sarah-snook-us-translation |magazine=[[i-D]]|date=14 April 2015 |access-date=22 April 2022|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3 Generations]]''
| 2015
| Ray
| Transmann
| [[Elle Fanning]]
| Regissør: [[Gaby Dellal]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Siegel |first1=Tatiana |last2=Kit |first2=Borys |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/afm-naomi-watts-elle-fanning-744861 |title=AFM: Naomi Watts, Elle Fanning, Susan Sarandon Board 'Three Generations' (Exclusive) |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=October 30, 2014}}</ref><ref>{{Cite news |last=Zuckerman |first=Esther |date=August 17, 2015 |url=http://www.refinery29.com/2015/08/92441/about-ray-elle-fanning-poster |title=Why About Ray's Director Cast Elle Fanning as a Trans Teen — Exclusive Poster |publisher=[[Refinery29]] |access-date=October 11, 2015|archive-url=https://archive.today/NpQuO|archive-date=October 15, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|author=Mey|date=August 19, 2015|url=http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|title="About Ray"'s Director Doesn't Seem To Understand That Trans Boys Aren't Girls|work=[[Autostraddle]]|access-date=January 25, 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20200414221459/http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|archive-date=April 14, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Simon|first=Rachel|date=April 24, 2017|url=https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|title='3 Generations' Director Gaby Dellal Stands By Casting Elle Fanning As A Trans Boy|work=[[Bustle (magazine)|Bustle]]|access-date=April 25, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20200515200221/https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|archive-date=May 15, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Danish Girl]]''
| 2015
| [[Lili Elbe]]
| Transkvinne
| [[Eddie Redmayne]]
| Regissør: [[Tom Hooper]]
| Storbritannia
|<ref>{{cite magazine|last1=Wakeman |first1=Gregory |url=https://www.cinemablend.com/new/Hollywood-Director-Who-Really-Helped-Eddie-Redmayne-Prepare-Danish-Girl-95437.html|title=The Hollywood Director Who Really Helped Eddie Redmayne Prepare For The Danish Girl |magazine=[[CinemaBlend]] |date=23 November 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Miller|first=Mike|url=https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|title=Transgender in the 1920s: The Amazing Story of the Real-Life Danish Girl|date=December 22, 2015|website=[[People (magazine)|People]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201228073026/https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|archive-date=December 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grandma]]''
| 2015
| Deathy
| Transkjønna
| [[Laverne Cox]]
| Regissør: [[Paul Weitz]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Rooney |first1=David |title='Grandma': Film Review |url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/lily-tomlin-grandma-film-review-767349/ |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=January 26, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last1=Edelstein |first1=David |title=Grandma Is Bleak, But Brings Plenty of Delights |url=https://www.vulture.com/2015/08/grandma-review-bleak-but-with-plenty-of-upside.html |website=[[New York (magazine)#Vulture|Vulture]] |date=August 21, 2015}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Tangerine|Tangerine]]''
| 2015
| Alexandra
| Transkvinne
| [[Mya Taylor]]
| Regissør: [[Sean Baker]]
| USA
| <ref>{{Cite news|last1=Godfrey |first1=Alex |title=Tangerine trans drama: 'I don't care if you accept me, but you need to respect me' |url=https://amp.theguardian.com/film/2015/nov/03/sean-baker-trans-film-tangerine |work=[[The Guardian]]|date= 3 November 2015|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Jacobs |first1=Matthew|title='Tangerine' May Have Had A Tiny Budget, But The Film's Heart Is Bigger Because Of It|url=https://www.huffingtonpost.com/entry/tangerine-movie-transgender_us_559bc990e4b05d7587e22881 |newspaper=[[HuffPost]]|date=July 9, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Johnson|first=Katherine|url=https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|title= Tangerine: the film that takes trans issues mainstream, on an iPhone|date=November 12, 2015|website=[[The Conversation (website)|The Conversation]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201204214350/https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|archive-date=December 4, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''Spidarlings''
| 2016
| The Diva
| Transkvinne
| [[Jeff Kristian]]
|
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last1=Isaac|first1=Tim|title=Spidarlings (VoD Review) – Anyone for a punk, LGBT, musical, body horror, comedy, indie film?|url=https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|website=Big Gay Picture Show|date=7 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170708233037/https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|archive-date=8 July 2017|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Fantastic Woman]]''
| 2017
| Marina Vidal
| Transkvinne
| [[Daniela Vega]]
| Regissør: [[Sebastián Lelio]]
| Chile
| <ref>{{cite news|last1=Mineo|first1=Liz|title='A Fantastic Woman' had a role that went beyond the big screen|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/a-fantastic-woman-had-a-role-that-went-beyond-the-big-screen/|work=[[The Harvard Gazette]]|date=8 December 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Wong|first=Curtis M.|url=https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|title=Chile's 'A Fantastic Woman' Just Made Transgender Oscars History|date=March 6, 2018|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201109011030/https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|archive-date=November 9, 2020|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Assassination Nation]]''
| 2018
| Bex
| Transkvinne
| [[Hari Nef]]
| Regissør: [[Sam Levinson]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Marine|first=Brooke|url=https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young/|title=A Complete Guide To the Cast of Assassination Nation|date=September 22, 2018|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190816035649/https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young|archive-date=August 16, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[For Nonna Anna]]''
| 2018
| Chris
| Transkvinne
| Maya Henry
| Regissør: [[Luis De Filippis]]
| Canada
| <ref>Peter Knegt, [https://www.cbc.ca/arts/this-filmmaker-is-pushing-beyond-sensational-trans-narratives-with-a-love-letter-to-their-nonna-1.4490276 "This filmmaker is pushing beyond 'sensational' trans narratives with a love letter to their nonna"]. [[CBC Arts]], January 16, 2018.</ref>
|-
| ''[[Girl]]''
| 2018
| Lara Verhaegen
| Transkvinne
| [[Victor Polster]]
| Regissør: [[Lukas Dhont]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Vognar|first=Chris|url=https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|title='Girl' Review: A Transgender Portrait of Uncommon Depth|date=March 15, 2019|website=[[New York Times]]|access-date=February 8, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201107234131/https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|archive-date=November 7, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Just Charlie]]''
| 2018
| Charlie
| Transkvinne
| [[Harry Gilby]]
| Regissør: Rebekah Fortune
| USA
| <ref>{{cite web|last=McIntosh|first=Carmen|url=https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|title=Just Charlie and the Issue of Identity|date=October 21, 2019|website=Positive Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201124125427/https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|archive-date=November 24, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tracey]]''
| 2018
| Travis Tung og «Tracey»
| Transkvinne
| [[Philip Keung]]
| Regissør: Jun Li
| Hong Kong
| <ref>{{cite web|last1=Hsia |first1=Heidi |url=https://sg.style.yahoo.com/philip-keung-plays-transgender-movie-074200510.html |title=Philip Keung plays transgender in new movie "Tracy" |website=[[Yahoo!]] |date=6 December 2017 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Alice Júnior]]''
| 2019
| Alice Júnior
| Transkvinne
| Anna Celestino Mota
| Regissør: Gil Baroni
| Brasil
| <ref name="au">{{Cite web|date=2020-10-23|title="Alice Júnior" Review: The Trans Girl Coming-of-Age Romcom of My Dreams|url=https://www.autostraddle.com/alice-junior-review-the-trans-girl-coming-of-age-romcom-of-my-dreams/|access-date=November 23, 2020|website=[[Autostraddle]]|language=en-US}}</ref>
|-
| [[Filmen Bit|Bit]]
| 2019
| Laurel
| Transkvinne
| [[Nicole Maines]]
| Regissør: Brad Michael Elmore
| USA
|<ref>{{Cite web|title=5 New Queer Horror Movies to Get Excited About (And 5 You Should Already Know)|url=https://the-line-up.com/queer-horror-movies |access-date=November 23, 2020|website=[[The Lineup]]|date=June 17, 2022|language=en-US}}</ref>
|-
| ''[[Port Authority]]''
| 2019
| Waye
| Transkvinne
| [[Leyna Bloom]]
| Ho er deltakar i eit [[selskapsdans]]-miljø i [[New York by]]. Regissør: [[Danielle Lessovitz]]
| USA
| <ref>{{cite web|author=Sasa|url=https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|title=Transgender love story shines in Cannes|date=October 21, 2019|website=The Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20190520231555/https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|archive-date=May 20, 2019|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[A Good Man]]''
| 2020
| Benjamin
| Transmann
| [[Noémie Merlant]]
| Regissør: Marie-Castille Mention-Schaar
| USA
| <ref>{{cite web|url=https://www.out.com/film/2020/9/15/good-man-trans-film-cis-star-sparks-backlash-tiff|title=A Good Man, a Trans Film With a Cis Star, Sparks Controversy at TIFF |last=Reynolds |first=Daniel |website=[[Out (magazine)|Out]] |date=September 15, 2020 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Filmen West Side Story|West Side Story]]''
| 2021
| Anybodys
| Transmann
| Iris Menas
| Regissør: [[Steven Spielberg]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Butler |first1=Isaac |title=How West Side Story's Anybodys Went From Tomboy to Trans Character |url=https://slate.com/culture/2021/12/west-side-story-anybodys-2021-movie-trans.html |magazine=[[Slate (magazine)|Slate]]|date=26 February 2021}}</ref>
|-
| ''[[Anything's Possible]]''
| 2022
| Kelsea
| Transkvinne
| Eva Reign
| Regissør: [[Billy Porter]]
| USA
| <ref>{{Cite web|date=June 2, 2022|access-date=June 5, 2022|author=Matt Grobar|title="'Anything's Possible' Trailer: First Look At Billy Porter's Feature Directorial Debut"|url=https://deadline.com/video/anythings-possible-trailer-billy-porters-feature-directorial-debut/}}</ref>
|-
| ''[[Joyland]]''
| 2022
| Biba
| Transkvinne
| [[Alina Khan]]
| Regissør: [[Saim Sadiq]]
| Pakistan
| <ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/joyland-pakistan-transgender-cannes-1235273919/ |title=Cannes Title 'Joyland' Celebrates Pakistan's Transgender Culture |last=Ramachandran |first=Naman |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=May 21, 2022 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
[[Kategori:Filmar]]
m6u9fs691oc63d0c3b7ui5talyycfew
3400299
3400298
2022-08-26T18:26:36Z
89.8.147.209
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''filmar med transkjønna rollefigurar.'''
<!--Titles in A–Z alphabetical order by year of release.-->
{| class="wikitable sortable" style="width: 100%"
|-
! style="width:20%;"| Tittel
! style="width:4%;"| År
! style="width:13%;"| Rollefigur
! style="width:7%;"| Identitet
! style="width:13%;"| Skodespelar
! style="width:30%;"| Detaljar
! style="width:9%;"| Land
! style="width:4%;" class="unsortable"| Referansar
|-
|''[[Alt om min mor]]'' (spansk: Todo sobre mi madre)
| 1999
| Agrado
| Transkvinne
| [[Antonia San Juan]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
|<ref>{{cite web|last=Bodenheimer|first=Rebecca|url=https://www.rogerebert.com/features/an-ode-to-pedro-almodovars-all-my-mother-on-its-20th-anniversary|title=An Ode to Pedro Almodovar's All About My Mother on Its 20th Anniversary|date=March 6, 2020|website=Roger Ebert's official website|archive-url=https://web.archive.org/web/20200730114754/https://www.rogerebert.com/features/an-ode-to-pedro-almodovars-all-my-mother-on-its-20th-anniversary|archive-date=July 30, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Better Than Chocolate]]''
| 1999
| Judy
| Transkvinne.
| [[Peter Outerbridge]]
| [[Anne Wheeler]] regisserte.
| Canada
| <ref name="teague2">{{cite magazine|last1=Teague|first1=Gypsy|title=The Increase of Transgender Characters in Movies and Television|url=https://archive.org/details/transgendertapes1022unse/page/32/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2003|issue=102|page=31|access-date=February 25, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref>{{cite web|last=Werder|first=Corinne|url=http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|title=A Queer Millennial Girl Reviews 90s Lesbian Film "Better Than Chocolate"|date=October 16, 2017|website=Go Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201128015002/http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|archive-date=November 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boys Don't Cry]]''
| 1999
| [[Brandon Teena]]
| Transmann
| [[Hilary Swank]]
| [[Kimberly Peirce]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Travers |first1=Peter |title=Boys Don't Cry |url=https://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |magazine=[[Rolling Stone]] |date=October 23, 1999 |access-date=February 22, 2022 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20141009182039/http://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |archive-date=October 9, 2014}}</ref><ref name="teague2" /><ref>{{cite magazine|last1=Steinberg|first1=David|title=To Be A Man: "Boys Don't Cry" and the Story of Brandon Teena|url=https://archive.org/details/transgendertapes9020unse/page/48/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2000|issue=90|pages=48–50|access-date=February 26, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=October 21, 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=November 5, 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Flawless]]''
| 1999
| Rusty Zimmerman
| Transkjønna
| [[Philip Seymour Hoffman]]
| [[Joel Schumacher]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Koslofsky |first1=Jonah |title=P.S.H. I Love You: "Flawless" is anything but |url=https://thespool.net/features/columns/p-s-h-i-love-you-flawless-philip-seymour-hoffman/ |website=[[The Spool]] |date=February 1, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Orlando|Orlando]]''
| 1992
| Orlando
| Transkvinne
| [[Tilda Swinton]]
| [[Sally Potter]] [[regissør|regisserte]] filmen.
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Wild Zero]]''
| 1999
| Tobio
| Transkvinne
| Kwancharu Shitichai
| [[Tetsuro Takeuchi]] ([https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%AB%B9%E5%86%85%E9%89%84%E9%83%8E japansk-wikipedia]) regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Griffin|first=Dominic|url=https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|title= WILD ZERO: An Absurd Trash Odyssey With A Curious Heart|date=April 14, 2016|website=Birth. Movies. Death.|archive-url=https://web.archive.org/web/20210116211431/https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|archive-date=January 16, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Before Night Falls]]''
| 2000
| Bon Bon
| Transkvinne
| [[Johnny Depp]]
| [[Julian Schnabel]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |title=Before Night Falls |website=[[RogerEbert.com]] |date=February 2, 2001 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220226064741/https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |archive-date=February 26, 2022 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|title=Mar 30 José Lezama Lima|website=Making Queer History|date=October 2, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211002023222/https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|archive-date=October 2, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls#synopsis|title=Before Night Falls--Synopsis|website=[[Turner Classic Movies]]|access-date=March 17, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20210519062842/https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls/#synopsis|archive-date=May 19, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woman on Top]]''
| 2000
| Monica Jones
| Transkvinne
| [[Harold Perrineau Jr.]]
| [[Fina Torres]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Nesselson |first1=Lisa |title=Woman on Top |url=https://variety.com/2000/film/reviews/woman-on-top-1200463269/ |magazine=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=July 26, 2000}}</ref><ref>{{cite web|title="Woman On Top" (2000) |url=http://www.newnownext.com/woman-on-top-2000/ |website=[[NewNowNext]] |date=January 31, 2012}}</ref>
|-
| ''[[By Hook or by Crook]]''
| 2001
| Shy
| Transmann
| [[Silas Howard]]
| [[Harry Dodge]] og Silas Howard regisserte.
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |title=Transparent's First Trans Director, Silas Howard, Explains How the Game Has Changed |last=McDonnell |first=Evelyn |date=October 5, 2016 |website=[[LA Weekly]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200206080212/https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |archive-date=February 6, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Hedwig and the Angry Inch]]''
| 2001
| Hedwig Robinson/Hansel
| Transkvinne
| [[John Cameron Mitchell]]
| John Cameron Mitchell regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Zacharek |first1=Stephanie |title=Hedwig and the Angry Inch: She Sings the Body Electric |url=https://www.criterion.com/current/posts/6466-hedwig-and-the-angry-inch-she-sings-the-body-electric |website=[[The Criterion Collection]] |date=June 24, 2019}}</ref><ref>{{Cite book|last=Riley|first=Samantha Michele|url=https://cdr.lib.unc.edu/concern/dissertations/6m311q02z|title=Becoming the Wig: Mis/identifications and Citationality in Queer Rock Musicals|date=January 1, 2008|website=ProQuest|publisher=|isbn=9781243434272|location=|pages=|language=en}}</ref><ref>{{Cite book|title=Hedwig and the Angry Inch: Complete Text & Lyrics to the Smash Rock Musical - Broadway Edition|last1=Mitchell|first1=John Cameron|author-link1=John Cameron Mitchell|last2=Trask|first2=Stephen|author-link2=Stephen Trask|publisher=Overlook Duckworth|orig-year=1998|year= 2014|isbn=978-1-4683-1002-3|location=New York City|pages=47}}</ref>
|-
| ''[[Beautiful Boxer]]''
| 2003
| Nong Toom er eit anna namn på [[Parinya Charoenphon]]<ref>[[RTGS-transkripsjon]] ([[Royal Thai General System of Transcription]], thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน)</ref>
| Transkvinne
| Asanee Suwan
| [[Ekachai Uekrongtham]] regisserte. Rollefiguren tar del i [[thaiboksing]].
| Thailand
| <ref>{{cite web |last1=Bitel |first1=Anton |title=Beautiful Boxer |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/beautiful-boxer-film-review-by-anton-bitel |website=Eye For Film |date=21 October 2005}}</ref><ref>{{cite web|last=John|first=Andrew L.|url=https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|title=Boxer Patricio Manuel becomes first transgender male to debut as a professional|date=December 8, 2018|website=[[The Desert Sun|Desert Sun]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129201748/https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|archive-date=November 29, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Mighty Wind]]''
| 2003
| Mark Shubb
| Transkvinne
| [[Harry Shearer]]
| [[Christopher Guest]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Johnson |first1=J Paul |title=A Mighty Wind's A-Blowin' Heartfelt Emotion |url=https://25yearslatersite.com/2021/12/13/a-mighty-winds-a-blowin-heartfelt-emotion/ |website=25YearsLater |date=December 13, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Normal|Normal]]''
| 2003
| Ruth Applewood
| Transkvinne
| [[Tom Wilkinson]]
| [[Jane Anderson]] regisserte.
| USA
| <ref name="aquino">{{cite web |last1=Aquino |first1=Tara |title=A History of Transgender Visibility in American Pop Culture |url=http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/ |website=VH1 |date=February 26, 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20210205160630/http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/|archive-date=February 5, 2021|url-status=live|access-date=February 5, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Party Monster]]''
| 2003
| Christina
| Transkvinne
| [[Marilyn Manson]]
| Regissert av Fenton Bailey og Randy Barbato
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Eber |first1=Roger |title=Party Monster |url=https://www.rogerebert.com/reviews/party-monster-2003 |website=[[RogerEbert.com]] |date=5 September 2003}}</ref>
|-
| ''[[Soldier's Girl]]''
| 2003
| Calpernia
| Transkvinne
| [[Lee Pace]]
|
| USA
| <ref>{{Cite journal |title=An Interview with Jane Fonda on Gender |url=http://www.gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |last=Rowe |first=Michael |editor-last=Cummings |editor-first=Katherine |date=June 2003 |journal=Polare |issue=52 |publisher=The Gender Centre |archive-url=https://web.archive.org/web/20160320054658/http://gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |archive-date=March 30, 2016}}</ref>
|-
| ''[[Bad Education]]''
| 2004
| Zahara
| Transkjønna
| [[Gael García Bernal]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/bad-education-2004 |title='Bad Education' lets us wander on sexual edge |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 21, 2004}}</ref>
|-
| ''[[20 centímetros]]''
| 2005
| Marieta
| Transkvinne
| Mónica Cervera
| [[Ramón Salazar]] regisserte.
| Spania
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Breakfast on Pluto]]''
| 2005
| Patrick «Kitten» Braden
| Transkvinne
| [[Cillian Murphy]]
| [[Neil Jordan]] regisserte.
| Irland
|<ref>{{cite web|author=Chris |title=Breakfast On Pluto |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/breakfast-on-pluto-film-review-by-chris/ |website=Eye For Film |date=18 January 2006}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|title=Trans actress drops out of Breakfast on Pluto amid trans casting row|date=March 11, 2020|website=[[BBC News]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200311174718/https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|archive-date=March 11, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strange Circus]]''
| 2005
| Yuji
| Transmann
| [[Issei Ishida]]
|
| Japan
| <ref>{{Cite web |url=https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |title=Strange Circus [Review] |last1=Edwards |first1=Russell |date=October 21, 2005 |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180421094636/https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |archive-date=April 21, 2018 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tom-Yum-Goong]]''
| 2005
| fru Rose (''Madam Rose'')
| Transkvinne
| [[Jin Xing]]
|
| Thailand
| <ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=21. oktober 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=5. november 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Transamerica]]''
| 2005
| Sabrina «Bree» Osbourne
| Transkvinne
| [[Felicity Huffman]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Clarke |first1=Dominic |title=Trans In The Mainstream: The State of Trans Representation and Why 'Transamerica' Remains So Important |url=https://www.indiewire.com/2014/07/trans-in-the-mainstream-the-state-of-trans-representation-and-why-transamerica-remains-so-important-213847/ |website=[[IndieWire]] |date=July 22, 2014 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Ebert|first=Roger|url=https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|title=The woman is father to the boy|date=January 19, 2006|website=Roger Ebert's Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126160519/https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|archive-date=January 26, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[En Soap]]''
| 2006
| Veronica
| Transkvinne
| [[David Dencik]]
|
| Danmark
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grilled]]''
| 2006
| Loridonna
| Transkvinne
| [[Sofía Vergara]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|author=|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|title=14 Cisgender Actors in Transgender Roles|date=May 5, 2017|website=[[The Hollywood Reporter]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20171022013431/http://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|archive-date=October 22, 2017|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Itty Bitty Titty Committee]]''
| 2007
| Aggie
| Transmann
| [[Lauren Mollica]]
|
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=McDonagh |first=Maitland |date=2007 |website=[[TV Guide]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190406192956/https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |archive-date=April 6, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |title=Feminist Flix: You And Your Girl Gang Will Love 'Itty Bitty Titty Committee' |last=Blossom |first=Pris |date=March 16, 2017 |website=Website of Pris Blossom |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200117041222/https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |archive-date=January 17, 2020 |url-status=live}}</ref> <ref>{{Cite web |url=http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm#itty |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=Cline |first=Rich |date=March 21, 2007 |website=Shadows on the Wall |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200119123917/http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm |archive-date=January 19, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strella]]''
| 2009
| Strella
| Transkvinne
| [[Mina Orfanou]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Grivas|first=Alex|url=https://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|title=Dogtooth, Strella dominate Hellenic Film Academy's new awards|date=May 4, 2010|website=Screen Daily|archive-url=https://web.archive.org/web/20160311165922/http://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|archive-date=March 11, 2016|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Ticked-Off Trannies with Knives]]''
| 2010
| Bubbles Cliquot
| Transkvinne
| Krystal Summers
| [[Israel Luna]] regisserte.
| USA
|<ref>{{cite web|url=http://www.glaad.org/page.aspx?pid=1364 |title=Call to Action: Demand That Ticked-Off Trannies with Knives Be Pulled from Tribeca Film Festival Line-up |publisher=[[GLAAD]] |date=March 26, 2020 |access-date=July 4, 2011}}</ref><ref>{{cite news|last=Itzkoff |first=Dave |url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2010/03/26/ticked-off-trannies-actor-responds-to-controversy/ |title='Ticked-Off Trannies' Actor Responds to Controversy |work=The New York Times |date=2010-03-26 |access-date=2011-07-04}}</ref>
|-
|''[[Albert Nobbs]]''
| 2011
| Albert Nobbs
| Transmann
| [[Glenn Close]]
|
| Storbritannia
|<ref>{{cite web|last1=Westby |first1=Kiri |url=https://www.huffpost.com/entry/albert-nobbs_b_1292338/amp |title=Glenn Close's ''Albert Nobbs'' Brings Transgender Identity to the Red Carpet |website=[[HuffPost]] |date=February 23, 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last1=O'Neil |first1=Shannon Leigh |url=http://gomag.com/article/janet_mcteer_plays_gender/ |title=Janet McTeer Plays Genderqueer in Oscar-Nominated Albert Nobbs |magazine=[[GO (American magazine)|Go]] |date=January 25, 2012}}</ref><ref>{{cite web|last=Romano|first=Tricia|url=https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|title=The Transgender Revolution, From Albert Nobbs to 'Work It'|date=September 29, 2019|website=[[The Daily Beast]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201216220402/https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|archive-date=December 16, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism''
| 2011
| Austin Richey
| Transmann
| Austin Richey
|
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Silva |first1=Laura |url=https://blogs.chapman.edu/wilkinson/2013/04/01/austin-unbound-a-deaf-journey-of-transgender-heroism-film-screening/#:~:text=Austin%20Unbound%20is%20a%20film,views%20him%20as%20a%20pioneer. |title="Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism" film screening |website=[[Chapman University]] |date=April 1, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Gun Hill Road]]''
| 2011
| Vanessa
| Transkvinne
| [[Harmony Santana]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Casalena|first=Em|url=https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|title=16 Best LGBTQ Characters In Movies, Ranked|date=June 19, 2017|website=[[Screen Rant]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190825030431/https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|archive-date=August 25, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Romeos]]''
| 2011
| Lukas
| Transmann
| Rick Okon
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Asheden|first=Ash|url=https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|title=Eight sensational transgender movies you really need to see, from Paris is Burning to Tangerine|date=September 29, 2019|website=[[PinkNews]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200214233539/https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|archive-date=February 14, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Hangover Part II]]''
| 2011
| Kimmy
| Transkvinne
| [[Yasmin Lee]]
| Ein annan rollefigur seier at transkvinna er «[[ladyboy]]»
| USA
| <ref>{{cite thesis |last=Poltecha |first=Saranphon |date=July 31, 2018 |title=Stereotypical Depiction of Thai Women in Hollywood Films |type=M.A. Thesis |chapter=Data Presentation & Discussion |publisher=[[Thammasat University]] |docket= |oclc= |chapter-url=http://ethesisarchive.library.tu.ac.th/thesis/2017/TU_2017_5406040245_8895_7102.pdf |access-date=February 8, 2021 |pages=53-55, 57-58}}</ref><ref>{{cite web|last=Musto|first=Michael|url=https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|title=Is The Hangover Part II Too Gross?|website=[[Village Voice]]|date=June 2, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20180912031714/https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|archive-date=September 12, 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Busis|first=Hillary|url=https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|title=The Hangover Part II Movie Math|magazine=[[Entertainment Weekly|EW]]|date=May 27, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20151121142504/https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|archive-date=November 21, 2015|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tomboy]]''
| 2011
| Mikäel
| Transmann
| Zoé Héran
|
| Frankrike
|<ref name="pop">{{Cite web |url=https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |title=What's Real and What's Not: Interview with Director Céline Sciamma |last=Fuchs |first=Ellise |date=15 November 2011 |website=[[PopMatters]] |language=en |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190802044541/https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |archive-date=August 2, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |title=Delicate touch given to gender-bending tale 'Tomboy' another gender-bending tale |last=Phillips |first=Michael |website=[[Chicago Tribune]] |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610224820/https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |archive-date=June 10, 2020 |url-status=live}}</ref><ref name="psu">{{Cite web |url=https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |title=Tomboy |last=Johnson |first=Janie Lynn |website=Queer Culture Collection (Penn State) |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190727033054/https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |archive-date=July 27, 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="bbc">{{Cite web |url=http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |title=15 Films Featuring Transgender Roles |last=Brown |first=Brigid |website=BBC America |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200220131804/http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |archive-date=February 20, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3, 2, 1... Frankie Go Boom]]''
| 2012
| Phyllis
| Transkvinne
| [[Ron Perlman]]
| Phyllis er ein [[hackar]]. Regissør: [[Jordan Roberts]]
| USA
| <ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |title=Ron Perlman To Play Ugly Transsexual In 'Frankie Goes Boom' |website=Star Pulse |date=2 December 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120519185348/http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |archive-date=May 19, 2012 |url-status=dead}}</ref>
|-
| ''[[Laurence Anyways]]''
| 2012
| Laurence Alia
| Transkvinne
| [[Melvil Poupaud]]
| [[Xavier Dolan]] regisserte.
| Canada
| <ref>{{cite web|last1=Charlotte |first1=Racine|title=Who Represents? On "Laurence Anyways" and Trans Characters in Film |url=https://www.rogerebert.com/features/who-represents-on-laurence-anyways-and-trans-characters |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 13, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Dallas Buyers Club]]''
| 2013
| Rayon
| Transkvinne
| [[Jared Leto]]
| [[Jean-Marc Vallée]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last=Anderson-Minshall|first=Diane|title=Jared Leto Says Trans Kids Inspired His Role in Dallas Buyers Club|url=http://www.advocate.com/arts-entertainment/film/2013/11/01/jared-leto-says-trans-kids-inspired-his-role-dallas-buyers-club|magazine=[[The Advocate (LGBT magazine)|The Advocate]]|access-date=February 13, 2014|date=November 1, 2013}}</ref><ref>{{cite web|last=Nicholas|first=James|url=https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|title=Jared Leto Talks Playing A Transgender Woman In 'Dallas Buyers Club'|date=February 2, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209012315/https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|archive-date=February 8, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boy Meets Girl]]''
| 2014
| Ricky
| Transkvinne
| [[Michelle Hendley]]
| [[Eric Schaeffer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Caspani|first=Maria|url=https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|title='Boy Meets Girl' Star Michelle Hendley On Her Journey From YouTube To The Movies|date=June 15, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209011922/https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|archive-date=February 9, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Carmin Tropical|Carmín Tropical]]''
| 2014
| Mabel
| Transkvinne
| José Pecina
| Rigoberto Pérezcano regisserte.
| Mexico
| <ref>{{cite web |last=Guilhem |first=Rafael |url=http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |title=Lo mecánico y lo orgánico: Carmín Tropical (2014) de Rigoberto Perezcano |date=January 8, 2018 |website=Correspondenciascine.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20180416002607/http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |archive-date=April 16, 2018 |access-date=April 30, 2021 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Pierrot Lunaire]]''
| 2014
| Pierrot
| Transmann
| [[Susanne Sachsse]]
| Regissør: [[Bruce LaBruce]]
| USA
|
<ref>{{Cite web |url=https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html#tab=filmStills |title=Pierrot Lunaire |date=February 2014 |website=Internationale Filmfestspiele Berlin |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201015193533/https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html |archive-date=October 15, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Predestination]]''
| 2014
| Jane/John
| Transkjønna
| [[Sarah Snook]]
| Regissørane: [[Spierig-brørne]]
| Australia
| <ref>{{Cite magazine|last1=Jun |first1=Christine |title=10 things you need to know about aussie actress sarah snook |url=https://i-d.vice.com/amp/en_uk/article/a3gjzb/10-things-you-need-to-know-about-sarah-snook-us-translation |magazine=[[i-D]]|date=14 April 2015 |access-date=22 April 2022|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3 Generations]]''
| 2015
| Ray
| Transmann
| [[Elle Fanning]]
| Regissør: [[Gaby Dellal]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Siegel |first1=Tatiana |last2=Kit |first2=Borys |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/afm-naomi-watts-elle-fanning-744861 |title=AFM: Naomi Watts, Elle Fanning, Susan Sarandon Board 'Three Generations' (Exclusive) |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=October 30, 2014}}</ref><ref>{{Cite news |last=Zuckerman |first=Esther |date=August 17, 2015 |url=http://www.refinery29.com/2015/08/92441/about-ray-elle-fanning-poster |title=Why About Ray's Director Cast Elle Fanning as a Trans Teen — Exclusive Poster |publisher=[[Refinery29]] |access-date=October 11, 2015|archive-url=https://archive.today/NpQuO|archive-date=October 15, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|author=Mey|date=August 19, 2015|url=http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|title="About Ray"'s Director Doesn't Seem To Understand That Trans Boys Aren't Girls|work=[[Autostraddle]]|access-date=January 25, 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20200414221459/http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|archive-date=April 14, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Simon|first=Rachel|date=April 24, 2017|url=https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|title='3 Generations' Director Gaby Dellal Stands By Casting Elle Fanning As A Trans Boy|work=[[Bustle (magazine)|Bustle]]|access-date=April 25, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20200515200221/https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|archive-date=May 15, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Danish Girl]]''
| 2015
| [[Lili Elbe]]
| Transkvinne
| [[Eddie Redmayne]]
| Regissør: [[Tom Hooper]]
| Storbritannia
|<ref>{{cite magazine|last1=Wakeman |first1=Gregory |url=https://www.cinemablend.com/new/Hollywood-Director-Who-Really-Helped-Eddie-Redmayne-Prepare-Danish-Girl-95437.html|title=The Hollywood Director Who Really Helped Eddie Redmayne Prepare For The Danish Girl |magazine=[[CinemaBlend]] |date=23 November 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Miller|first=Mike|url=https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|title=Transgender in the 1920s: The Amazing Story of the Real-Life Danish Girl|date=December 22, 2015|website=[[People (magazine)|People]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201228073026/https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|archive-date=December 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grandma]]''
| 2015
| Deathy
| Transkjønna
| [[Laverne Cox]]
| Regissør: [[Paul Weitz]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Rooney |first1=David |title='Grandma': Film Review |url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/lily-tomlin-grandma-film-review-767349/ |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=January 26, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last1=Edelstein |first1=David |title=Grandma Is Bleak, But Brings Plenty of Delights |url=https://www.vulture.com/2015/08/grandma-review-bleak-but-with-plenty-of-upside.html |website=[[New York (magazine)#Vulture|Vulture]] |date=August 21, 2015}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Tangerine|Tangerine]]''
| 2015
| Alexandra
| Transkvinne
| [[Mya Taylor]]
| Regissør: [[Sean Baker]]
| USA
| <ref>{{Cite news|last1=Godfrey |first1=Alex |title=Tangerine trans drama: 'I don't care if you accept me, but you need to respect me' |url=https://amp.theguardian.com/film/2015/nov/03/sean-baker-trans-film-tangerine |work=[[The Guardian]]|date= 3 November 2015|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Jacobs |first1=Matthew|title='Tangerine' May Have Had A Tiny Budget, But The Film's Heart Is Bigger Because Of It|url=https://www.huffingtonpost.com/entry/tangerine-movie-transgender_us_559bc990e4b05d7587e22881 |newspaper=[[HuffPost]]|date=July 9, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Johnson|first=Katherine|url=https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|title= Tangerine: the film that takes trans issues mainstream, on an iPhone|date=November 12, 2015|website=[[The Conversation (website)|The Conversation]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201204214350/https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|archive-date=December 4, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''Spidarlings''
| 2016
| The Diva
| Transkvinne
| [[Jeff Kristian]]
|
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last1=Isaac|first1=Tim|title=Spidarlings (VoD Review) – Anyone for a punk, LGBT, musical, body horror, comedy, indie film?|url=https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|website=Big Gay Picture Show|date=7 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170708233037/https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|archive-date=8 July 2017|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Fantastic Woman]]''
| 2017
| Marina Vidal
| Transkvinne
| [[Daniela Vega]]
| Regissør: [[Sebastián Lelio]]
| Chile
| <ref>{{cite news|last1=Mineo|first1=Liz|title='A Fantastic Woman' had a role that went beyond the big screen|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/a-fantastic-woman-had-a-role-that-went-beyond-the-big-screen/|work=[[The Harvard Gazette]]|date=8 December 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Wong|first=Curtis M.|url=https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|title=Chile's 'A Fantastic Woman' Just Made Transgender Oscars History|date=March 6, 2018|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201109011030/https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|archive-date=November 9, 2020|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Assassination Nation]]''
| 2018
| Bex
| Transkvinne
| [[Hari Nef]]
| Regissør: [[Sam Levinson]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Marine|first=Brooke|url=https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young/|title=A Complete Guide To the Cast of Assassination Nation|date=September 22, 2018|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190816035649/https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young|archive-date=August 16, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[For Nonna Anna]]''
| 2018
| Chris
| Transkvinne
| Maya Henry
| Regissør: [[Luis De Filippis]]
| Canada
| <ref>Peter Knegt, [https://www.cbc.ca/arts/this-filmmaker-is-pushing-beyond-sensational-trans-narratives-with-a-love-letter-to-their-nonna-1.4490276 "This filmmaker is pushing beyond 'sensational' trans narratives with a love letter to their nonna"]. [[CBC Arts]], January 16, 2018.</ref>
|-
| ''[[Girl]]''
| 2018
| Lara Verhaegen
| Transkvinne
| [[Victor Polster]]
| Regissør: [[Lukas Dhont]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Vognar|first=Chris|url=https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|title='Girl' Review: A Transgender Portrait of Uncommon Depth|date=March 15, 2019|website=[[New York Times]]|access-date=February 8, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201107234131/https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|archive-date=November 7, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Just Charlie]]''
| 2018
| Charlie
| Transkvinne
| [[Harry Gilby]]
| Regissør: Rebekah Fortune
| USA
| <ref>{{cite web|last=McIntosh|first=Carmen|url=https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|title=Just Charlie and the Issue of Identity|date=October 21, 2019|website=Positive Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201124125427/https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|archive-date=November 24, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tracey]]''
| 2018
| Travis Tung og «Tracey»
| Transkvinne
| [[Philip Keung]]
| Regissør: Jun Li
| Hong Kong
| <ref>{{cite web|last1=Hsia |first1=Heidi |url=https://sg.style.yahoo.com/philip-keung-plays-transgender-movie-074200510.html |title=Philip Keung plays transgender in new movie "Tracy" |website=[[Yahoo!]] |date=6 December 2017 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Alice Júnior]]''
| 2019
| Alice Júnior
| Transkvinne
| Anna Celestino Mota
| Regissør: Gil Baroni
| Brasil
| <ref name="au">{{Cite web|date=2020-10-23|title="Alice Júnior" Review: The Trans Girl Coming-of-Age Romcom of My Dreams|url=https://www.autostraddle.com/alice-junior-review-the-trans-girl-coming-of-age-romcom-of-my-dreams/|access-date=November 23, 2020|website=[[Autostraddle]]|language=en-US}}</ref>
|-
| [[Filmen Bit|Bit]]
| 2019
| Laurel
| Transkvinne
| [[Nicole Maines]]
| Regissør: Brad Michael Elmore
| USA
|<ref>{{Cite web|title=5 New Queer Horror Movies to Get Excited About (And 5 You Should Already Know)|url=https://the-line-up.com/queer-horror-movies |access-date=November 23, 2020|website=[[The Lineup]]|date=June 17, 2022|language=en-US}}</ref>
|-
| ''[[Port Authority]]''
| 2019
| Waye
| Transkvinne
| [[Leyna Bloom]]
| Ho er deltakar i eit [[selskapsdans]]-miljø i [[New York by]]. Regissør: [[Danielle Lessovitz]]
| USA
| <ref>{{cite web|author=Sasa|url=https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|title=Transgender love story shines in Cannes|date=October 21, 2019|website=The Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20190520231555/https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|archive-date=May 20, 2019|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[A Good Man]]''
| 2020
| Benjamin
| Transmann
| [[Noémie Merlant]]
| Regissør: Marie-Castille Mention-Schaar
| USA
| <ref>{{cite web|url=https://www.out.com/film/2020/9/15/good-man-trans-film-cis-star-sparks-backlash-tiff|title=A Good Man, a Trans Film With a Cis Star, Sparks Controversy at TIFF |last=Reynolds |first=Daniel |website=[[Out (magazine)|Out]] |date=September 15, 2020 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Filmen West Side Story|West Side Story]]''
| 2021
| Anybodys
| Transmann
| Iris Menas
| Regissør: [[Steven Spielberg]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Butler |first1=Isaac |title=How West Side Story's Anybodys Went From Tomboy to Trans Character |url=https://slate.com/culture/2021/12/west-side-story-anybodys-2021-movie-trans.html |magazine=[[Slate (magazine)|Slate]]|date=26 February 2021}}</ref>
|-
| ''[[Anything's Possible]]''
| 2022
| Kelsea
| Transkvinne
| Eva Reign
| Regissør: [[Billy Porter]]
| USA
| <ref>{{Cite web|date=June 2, 2022|access-date=June 5, 2022|author=Matt Grobar|title="'Anything's Possible' Trailer: First Look At Billy Porter's Feature Directorial Debut"|url=https://deadline.com/video/anythings-possible-trailer-billy-porters-feature-directorial-debut/}}</ref>
|-
| ''[[Joyland]]''
| 2022
| Biba
| Transkvinne
| [[Alina Khan]]
| Regissør: [[Saim Sadiq]]
| Pakistan
| <ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/joyland-pakistan-transgender-cannes-1235273919/ |title=Cannes Title 'Joyland' Celebrates Pakistan's Transgender Culture |last=Ramachandran |first=Naman |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=May 21, 2022 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
[[Kategori:Filmar]]
r4biglmmwr8fzfjol9atbha3g6u475h
3400304
3400299
2022-08-26T21:38:43Z
89.8.147.209
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''filmar med transkjønna rollefigurar.'''
<!--Titles in A–Z alphabetical order by year of release.-->
{| class="wikitable sortable" style="width: 100%"
|-
! style="width:20%;"| Tittel
! style="width:4%;"| År
! style="width:13%;"| Rollefigur
! style="width:7%;"| Identitet
! style="width:13%;"| Skodespelar
! style="width:30%;"| Detaljar
! style="width:9%;"| Land
! style="width:4%;" class="unsortable"| Referansar
|-
| ''[[Woo]]''
|1998
| Celestrial
| Transkjønna
| [[Girlina]]
| [[Daisy V.S. Mayer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|title=Woo|url=http://www.screenit.com/movies/1998/woo.html|website=Screen It!|date=5 May 1998|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Alt om min mor]]'' (spansk: Todo sobre mi madre)
| 1999
| Agrado
| Transkvinne
| [[Antonia San Juan]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
|<ref>{{cite web|last=Bodenheimer|first=Rebecca|url=https://www.rogerebert.com/features/an-ode-to-pedro-almodovars-all-my-mother-on-its-20th-anniversary|title=An Ode to Pedro Almodovar's All About My Mother on Its 20th Anniversary|date=March 6, 2020|website=Roger Ebert's official website|archive-url=https://web.archive.org/web/20200730114754/https://www.rogerebert.com/features/an-ode-to-pedro-almodovars-all-my-mother-on-its-20th-anniversary|archive-date=July 30, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Better Than Chocolate]]''
| 1999
| Judy
| Transkvinne.
| [[Peter Outerbridge]]
| [[Anne Wheeler]] regisserte.
| Canada
| <ref name="teague2">{{cite magazine|last1=Teague|first1=Gypsy|title=The Increase of Transgender Characters in Movies and Television|url=https://archive.org/details/transgendertapes1022unse/page/32/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2003|issue=102|page=31|access-date=February 25, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref>{{cite web|last=Werder|first=Corinne|url=http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|title=A Queer Millennial Girl Reviews 90s Lesbian Film "Better Than Chocolate"|date=October 16, 2017|website=Go Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201128015002/http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|archive-date=November 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boys Don't Cry]]''
| 1999
| [[Brandon Teena]]
| Transmann
| [[Hilary Swank]]
| [[Kimberly Peirce]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Travers |first1=Peter |title=Boys Don't Cry |url=https://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |magazine=[[Rolling Stone]] |date=October 23, 1999 |access-date=February 22, 2022 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20141009182039/http://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |archive-date=October 9, 2014}}</ref><ref name="teague2" /><ref>{{cite magazine|last1=Steinberg|first1=David|title=To Be A Man: "Boys Don't Cry" and the Story of Brandon Teena|url=https://archive.org/details/transgendertapes9020unse/page/48/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2000|issue=90|pages=48–50|access-date=February 26, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=October 21, 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=November 5, 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Flawless]]''
| 1999
| Rusty Zimmerman
| Transkjønna
| [[Philip Seymour Hoffman]]
| [[Joel Schumacher]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Koslofsky |first1=Jonah |title=P.S.H. I Love You: "Flawless" is anything but |url=https://thespool.net/features/columns/p-s-h-i-love-you-flawless-philip-seymour-hoffman/ |website=[[The Spool]] |date=February 1, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Orlando|Orlando]]''
| 1992
| Orlando
| Transkvinne
| [[Tilda Swinton]]
| [[Sally Potter]] [[regissør|regisserte]] filmen.
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Wild Zero]]''
| 1999
| Tobio
| Transkvinne
| Kwancharu Shitichai
| [[Tetsuro Takeuchi]] ([https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%AB%B9%E5%86%85%E9%89%84%E9%83%8E japansk-wikipedia]) regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Griffin|first=Dominic|url=https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|title= WILD ZERO: An Absurd Trash Odyssey With A Curious Heart|date=April 14, 2016|website=Birth. Movies. Death.|archive-url=https://web.archive.org/web/20210116211431/https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|archive-date=January 16, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Before Night Falls]]''
| 2000
| Bon Bon
| Transkvinne
| [[Johnny Depp]]
| [[Julian Schnabel]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |title=Before Night Falls |website=[[RogerEbert.com]] |date=February 2, 2001 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220226064741/https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |archive-date=February 26, 2022 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|title=Mar 30 José Lezama Lima|website=Making Queer History|date=October 2, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211002023222/https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|archive-date=October 2, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls#synopsis|title=Before Night Falls--Synopsis|website=[[Turner Classic Movies]]|access-date=March 17, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20210519062842/https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls/#synopsis|archive-date=May 19, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woman on Top]]''
| 2000
| Monica Jones
| Transkvinne
| [[Harold Perrineau Jr.]]
| [[Fina Torres]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Nesselson |first1=Lisa |title=Woman on Top |url=https://variety.com/2000/film/reviews/woman-on-top-1200463269/ |magazine=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=July 26, 2000}}</ref><ref>{{cite web|title="Woman On Top" (2000) |url=http://www.newnownext.com/woman-on-top-2000/ |website=[[NewNowNext]] |date=January 31, 2012}}</ref>
|-
| ''[[By Hook or by Crook]]''
| 2001
| Shy
| Transmann
| [[Silas Howard]]
| [[Harry Dodge]] og Silas Howard regisserte.
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |title=Transparent's First Trans Director, Silas Howard, Explains How the Game Has Changed |last=McDonnell |first=Evelyn |date=October 5, 2016 |website=[[LA Weekly]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200206080212/https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |archive-date=February 6, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Hedwig and the Angry Inch]]''
| 2001
| Hedwig Robinson/Hansel
| Transkvinne
| [[John Cameron Mitchell]]
| John Cameron Mitchell regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Zacharek |first1=Stephanie |title=Hedwig and the Angry Inch: She Sings the Body Electric |url=https://www.criterion.com/current/posts/6466-hedwig-and-the-angry-inch-she-sings-the-body-electric |website=[[The Criterion Collection]] |date=June 24, 2019}}</ref><ref>{{Cite book|last=Riley|first=Samantha Michele|url=https://cdr.lib.unc.edu/concern/dissertations/6m311q02z|title=Becoming the Wig: Mis/identifications and Citationality in Queer Rock Musicals|date=January 1, 2008|website=ProQuest|publisher=|isbn=9781243434272|location=|pages=|language=en}}</ref><ref>{{Cite book|title=Hedwig and the Angry Inch: Complete Text & Lyrics to the Smash Rock Musical - Broadway Edition|last1=Mitchell|first1=John Cameron|author-link1=John Cameron Mitchell|last2=Trask|first2=Stephen|author-link2=Stephen Trask|publisher=Overlook Duckworth|orig-year=1998|year= 2014|isbn=978-1-4683-1002-3|location=New York City|pages=47}}</ref>
|-
| ''[[Beautiful Boxer]]''
| 2003
| Nong Toom er eit anna namn på [[Parinya Charoenphon]]<ref>[[RTGS-transkripsjon]] ([[Royal Thai General System of Transcription]], thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน)</ref>
| Transkvinne
| Asanee Suwan
| [[Ekachai Uekrongtham]] regisserte. Rollefiguren tar del i [[thaiboksing]].
| Thailand
| <ref>{{cite web |last1=Bitel |first1=Anton |title=Beautiful Boxer |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/beautiful-boxer-film-review-by-anton-bitel |website=Eye For Film |date=21 October 2005}}</ref><ref>{{cite web|last=John|first=Andrew L.|url=https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|title=Boxer Patricio Manuel becomes first transgender male to debut as a professional|date=December 8, 2018|website=[[The Desert Sun|Desert Sun]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129201748/https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|archive-date=November 29, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Mighty Wind]]''
| 2003
| Mark Shubb
| Transkvinne
| [[Harry Shearer]]
| [[Christopher Guest]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Johnson |first1=J Paul |title=A Mighty Wind's A-Blowin' Heartfelt Emotion |url=https://25yearslatersite.com/2021/12/13/a-mighty-winds-a-blowin-heartfelt-emotion/ |website=25YearsLater |date=December 13, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Normal|Normal]]''
| 2003
| Ruth Applewood
| Transkvinne
| [[Tom Wilkinson]]
| [[Jane Anderson]] regisserte.
| USA
| <ref name="aquino">{{cite web |last1=Aquino |first1=Tara |title=A History of Transgender Visibility in American Pop Culture |url=http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/ |website=VH1 |date=February 26, 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20210205160630/http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/|archive-date=February 5, 2021|url-status=live|access-date=February 5, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Party Monster]]''
| 2003
| Christina
| Transkvinne
| [[Marilyn Manson]]
| Regissert av Fenton Bailey og Randy Barbato
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Eber |first1=Roger |title=Party Monster |url=https://www.rogerebert.com/reviews/party-monster-2003 |website=[[RogerEbert.com]] |date=5 September 2003}}</ref>
|-
| ''[[Soldier's Girl]]''
| 2003
| Calpernia
| Transkvinne
| [[Lee Pace]]
|
| USA
| <ref>{{Cite journal |title=An Interview with Jane Fonda on Gender |url=http://www.gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |last=Rowe |first=Michael |editor-last=Cummings |editor-first=Katherine |date=June 2003 |journal=Polare |issue=52 |publisher=The Gender Centre |archive-url=https://web.archive.org/web/20160320054658/http://gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |archive-date=March 30, 2016}}</ref>
|-
| ''[[Bad Education]]''
| 2004
| Zahara
| Transkjønna
| [[Gael García Bernal]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/bad-education-2004 |title='Bad Education' lets us wander on sexual edge |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 21, 2004}}</ref>
|-
| ''[[20 centímetros]]''
| 2005
| Marieta
| Transkvinne
| Mónica Cervera
| [[Ramón Salazar]] regisserte.
| Spania
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Breakfast on Pluto]]''
| 2005
| Patrick «Kitten» Braden
| Transkvinne
| [[Cillian Murphy]]
| [[Neil Jordan]] regisserte.
| Irland
|<ref>{{cite web|author=Chris |title=Breakfast On Pluto |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/breakfast-on-pluto-film-review-by-chris/ |website=Eye For Film |date=18 January 2006}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|title=Trans actress drops out of Breakfast on Pluto amid trans casting row|date=March 11, 2020|website=[[BBC News]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200311174718/https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|archive-date=March 11, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strange Circus]]''
| 2005
| Yuji
| Transmann
| [[Issei Ishida]]
|
| Japan
| <ref>{{Cite web |url=https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |title=Strange Circus [Review] |last1=Edwards |first1=Russell |date=October 21, 2005 |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180421094636/https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |archive-date=April 21, 2018 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tom-Yum-Goong]]''
| 2005
| fru Rose (''Madam Rose'')
| Transkvinne
| [[Jin Xing]]
|
| Thailand
| <ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=21. oktober 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=5. november 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Transamerica]]''
| 2005
| Sabrina «Bree» Osbourne
| Transkvinne
| [[Felicity Huffman]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Clarke |first1=Dominic |title=Trans In The Mainstream: The State of Trans Representation and Why 'Transamerica' Remains So Important |url=https://www.indiewire.com/2014/07/trans-in-the-mainstream-the-state-of-trans-representation-and-why-transamerica-remains-so-important-213847/ |website=[[IndieWire]] |date=July 22, 2014 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Ebert|first=Roger|url=https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|title=The woman is father to the boy|date=January 19, 2006|website=Roger Ebert's Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126160519/https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|archive-date=January 26, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[En Soap]]''
| 2006
| Veronica
| Transkvinne
| [[David Dencik]]
|
| Danmark
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grilled]]''
| 2006
| Loridonna
| Transkvinne
| [[Sofía Vergara]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|author=|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|title=14 Cisgender Actors in Transgender Roles|date=May 5, 2017|website=[[The Hollywood Reporter]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20171022013431/http://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|archive-date=October 22, 2017|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Itty Bitty Titty Committee]]''
| 2007
| Aggie
| Transmann
| [[Lauren Mollica]]
|
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=McDonagh |first=Maitland |date=2007 |website=[[TV Guide]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190406192956/https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |archive-date=April 6, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |title=Feminist Flix: You And Your Girl Gang Will Love 'Itty Bitty Titty Committee' |last=Blossom |first=Pris |date=March 16, 2017 |website=Website of Pris Blossom |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200117041222/https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |archive-date=January 17, 2020 |url-status=live}}</ref> <ref>{{Cite web |url=http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm#itty |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=Cline |first=Rich |date=March 21, 2007 |website=Shadows on the Wall |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200119123917/http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm |archive-date=January 19, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strella]]''
| 2009
| Strella
| Transkvinne
| [[Mina Orfanou]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Grivas|first=Alex|url=https://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|title=Dogtooth, Strella dominate Hellenic Film Academy's new awards|date=May 4, 2010|website=Screen Daily|archive-url=https://web.archive.org/web/20160311165922/http://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|archive-date=March 11, 2016|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Ticked-Off Trannies with Knives]]''
| 2010
| Bubbles Cliquot
| Transkvinne
| Krystal Summers
| [[Israel Luna]] regisserte.
| USA
|<ref>{{cite web|url=http://www.glaad.org/page.aspx?pid=1364 |title=Call to Action: Demand That Ticked-Off Trannies with Knives Be Pulled from Tribeca Film Festival Line-up |publisher=[[GLAAD]] |date=March 26, 2020 |access-date=July 4, 2011}}</ref><ref>{{cite news|last=Itzkoff |first=Dave |url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2010/03/26/ticked-off-trannies-actor-responds-to-controversy/ |title='Ticked-Off Trannies' Actor Responds to Controversy |work=The New York Times |date=2010-03-26 |access-date=2011-07-04}}</ref>
|-
|''[[Albert Nobbs]]''
| 2011
| Albert Nobbs
| Transmann
| [[Glenn Close]]
|
| Storbritannia
|<ref>{{cite web|last1=Westby |first1=Kiri |url=https://www.huffpost.com/entry/albert-nobbs_b_1292338/amp |title=Glenn Close's ''Albert Nobbs'' Brings Transgender Identity to the Red Carpet |website=[[HuffPost]] |date=February 23, 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last1=O'Neil |first1=Shannon Leigh |url=http://gomag.com/article/janet_mcteer_plays_gender/ |title=Janet McTeer Plays Genderqueer in Oscar-Nominated Albert Nobbs |magazine=[[GO (American magazine)|Go]] |date=January 25, 2012}}</ref><ref>{{cite web|last=Romano|first=Tricia|url=https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|title=The Transgender Revolution, From Albert Nobbs to 'Work It'|date=September 29, 2019|website=[[The Daily Beast]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201216220402/https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|archive-date=December 16, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism''
| 2011
| Austin Richey
| Transmann
| Austin Richey
|
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Silva |first1=Laura |url=https://blogs.chapman.edu/wilkinson/2013/04/01/austin-unbound-a-deaf-journey-of-transgender-heroism-film-screening/#:~:text=Austin%20Unbound%20is%20a%20film,views%20him%20as%20a%20pioneer. |title="Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism" film screening |website=[[Chapman University]] |date=April 1, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Gun Hill Road]]''
| 2011
| Vanessa
| Transkvinne
| [[Harmony Santana]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Casalena|first=Em|url=https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|title=16 Best LGBTQ Characters In Movies, Ranked|date=June 19, 2017|website=[[Screen Rant]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190825030431/https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|archive-date=August 25, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Romeos]]''
| 2011
| Lukas
| Transmann
| Rick Okon
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Asheden|first=Ash|url=https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|title=Eight sensational transgender movies you really need to see, from Paris is Burning to Tangerine|date=September 29, 2019|website=[[PinkNews]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200214233539/https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|archive-date=February 14, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Hangover Part II]]''
| 2011
| Kimmy
| Transkvinne
| [[Yasmin Lee]]
| Ein annan rollefigur seier at transkvinna er «[[ladyboy]]»
| USA
| <ref>{{cite thesis |last=Poltecha |first=Saranphon |date=July 31, 2018 |title=Stereotypical Depiction of Thai Women in Hollywood Films |type=M.A. Thesis |chapter=Data Presentation & Discussion |publisher=[[Thammasat University]] |docket= |oclc= |chapter-url=http://ethesisarchive.library.tu.ac.th/thesis/2017/TU_2017_5406040245_8895_7102.pdf |access-date=February 8, 2021 |pages=53-55, 57-58}}</ref><ref>{{cite web|last=Musto|first=Michael|url=https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|title=Is The Hangover Part II Too Gross?|website=[[Village Voice]]|date=June 2, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20180912031714/https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|archive-date=September 12, 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Busis|first=Hillary|url=https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|title=The Hangover Part II Movie Math|magazine=[[Entertainment Weekly|EW]]|date=May 27, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20151121142504/https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|archive-date=November 21, 2015|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tomboy]]''
| 2011
| Mikäel
| Transmann
| Zoé Héran
|
| Frankrike
|<ref name="pop">{{Cite web |url=https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |title=What's Real and What's Not: Interview with Director Céline Sciamma |last=Fuchs |first=Ellise |date=15 November 2011 |website=[[PopMatters]] |language=en |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190802044541/https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |archive-date=August 2, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |title=Delicate touch given to gender-bending tale 'Tomboy' another gender-bending tale |last=Phillips |first=Michael |website=[[Chicago Tribune]] |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610224820/https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |archive-date=June 10, 2020 |url-status=live}}</ref><ref name="psu">{{Cite web |url=https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |title=Tomboy |last=Johnson |first=Janie Lynn |website=Queer Culture Collection (Penn State) |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190727033054/https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |archive-date=July 27, 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="bbc">{{Cite web |url=http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |title=15 Films Featuring Transgender Roles |last=Brown |first=Brigid |website=BBC America |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200220131804/http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |archive-date=February 20, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3, 2, 1... Frankie Go Boom]]''
| 2012
| Phyllis
| Transkvinne
| [[Ron Perlman]]
| Phyllis er ein [[hackar]]. Regissør: [[Jordan Roberts]]
| USA
| <ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |title=Ron Perlman To Play Ugly Transsexual In 'Frankie Goes Boom' |website=Star Pulse |date=2 December 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120519185348/http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |archive-date=May 19, 2012 |url-status=dead}}</ref>
|-
| ''[[Laurence Anyways]]''
| 2012
| Laurence Alia
| Transkvinne
| [[Melvil Poupaud]]
| [[Xavier Dolan]] regisserte.
| Canada
| <ref>{{cite web|last1=Charlotte |first1=Racine|title=Who Represents? On "Laurence Anyways" and Trans Characters in Film |url=https://www.rogerebert.com/features/who-represents-on-laurence-anyways-and-trans-characters |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 13, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Dallas Buyers Club]]''
| 2013
| Rayon
| Transkvinne
| [[Jared Leto]]
| [[Jean-Marc Vallée]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last=Anderson-Minshall|first=Diane|title=Jared Leto Says Trans Kids Inspired His Role in Dallas Buyers Club|url=http://www.advocate.com/arts-entertainment/film/2013/11/01/jared-leto-says-trans-kids-inspired-his-role-dallas-buyers-club|magazine=[[The Advocate (LGBT magazine)|The Advocate]]|access-date=February 13, 2014|date=November 1, 2013}}</ref><ref>{{cite web|last=Nicholas|first=James|url=https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|title=Jared Leto Talks Playing A Transgender Woman In 'Dallas Buyers Club'|date=February 2, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209012315/https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|archive-date=February 8, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boy Meets Girl]]''
| 2014
| Ricky
| Transkvinne
| [[Michelle Hendley]]
| [[Eric Schaeffer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Caspani|first=Maria|url=https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|title='Boy Meets Girl' Star Michelle Hendley On Her Journey From YouTube To The Movies|date=June 15, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209011922/https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|archive-date=February 9, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Carmin Tropical|Carmín Tropical]]''
| 2014
| Mabel
| Transkvinne
| José Pecina
| Rigoberto Pérezcano regisserte.
| Mexico
| <ref>{{cite web |last=Guilhem |first=Rafael |url=http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |title=Lo mecánico y lo orgánico: Carmín Tropical (2014) de Rigoberto Perezcano |date=January 8, 2018 |website=Correspondenciascine.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20180416002607/http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |archive-date=April 16, 2018 |access-date=April 30, 2021 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Pierrot Lunaire]]''
| 2014
| Pierrot
| Transmann
| [[Susanne Sachsse]]
| Regissør: [[Bruce LaBruce]]
| USA
|
<ref>{{Cite web |url=https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html#tab=filmStills |title=Pierrot Lunaire |date=February 2014 |website=Internationale Filmfestspiele Berlin |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201015193533/https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html |archive-date=October 15, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Predestination]]''
| 2014
| Jane/John
| Transkjønna
| [[Sarah Snook]]
| Regissørane: [[Spierig-brørne]]
| Australia
| <ref>{{Cite magazine|last1=Jun |first1=Christine |title=10 things you need to know about aussie actress sarah snook |url=https://i-d.vice.com/amp/en_uk/article/a3gjzb/10-things-you-need-to-know-about-sarah-snook-us-translation |magazine=[[i-D]]|date=14 April 2015 |access-date=22 April 2022|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3 Generations]]''
| 2015
| Ray
| Transmann
| [[Elle Fanning]]
| Regissør: [[Gaby Dellal]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Siegel |first1=Tatiana |last2=Kit |first2=Borys |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/afm-naomi-watts-elle-fanning-744861 |title=AFM: Naomi Watts, Elle Fanning, Susan Sarandon Board 'Three Generations' (Exclusive) |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=October 30, 2014}}</ref><ref>{{Cite news |last=Zuckerman |first=Esther |date=August 17, 2015 |url=http://www.refinery29.com/2015/08/92441/about-ray-elle-fanning-poster |title=Why About Ray's Director Cast Elle Fanning as a Trans Teen — Exclusive Poster |publisher=[[Refinery29]] |access-date=October 11, 2015|archive-url=https://archive.today/NpQuO|archive-date=October 15, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|author=Mey|date=August 19, 2015|url=http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|title="About Ray"'s Director Doesn't Seem To Understand That Trans Boys Aren't Girls|work=[[Autostraddle]]|access-date=January 25, 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20200414221459/http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|archive-date=April 14, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Simon|first=Rachel|date=April 24, 2017|url=https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|title='3 Generations' Director Gaby Dellal Stands By Casting Elle Fanning As A Trans Boy|work=[[Bustle (magazine)|Bustle]]|access-date=April 25, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20200515200221/https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|archive-date=May 15, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Danish Girl]]''
| 2015
| [[Lili Elbe]]
| Transkvinne
| [[Eddie Redmayne]]
| Regissør: [[Tom Hooper]]
| Storbritannia
|<ref>{{cite magazine|last1=Wakeman |first1=Gregory |url=https://www.cinemablend.com/new/Hollywood-Director-Who-Really-Helped-Eddie-Redmayne-Prepare-Danish-Girl-95437.html|title=The Hollywood Director Who Really Helped Eddie Redmayne Prepare For The Danish Girl |magazine=[[CinemaBlend]] |date=23 November 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Miller|first=Mike|url=https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|title=Transgender in the 1920s: The Amazing Story of the Real-Life Danish Girl|date=December 22, 2015|website=[[People (magazine)|People]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201228073026/https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|archive-date=December 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grandma]]''
| 2015
| Deathy
| Transkjønna
| [[Laverne Cox]]
| Regissør: [[Paul Weitz]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Rooney |first1=David |title='Grandma': Film Review |url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/lily-tomlin-grandma-film-review-767349/ |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=January 26, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last1=Edelstein |first1=David |title=Grandma Is Bleak, But Brings Plenty of Delights |url=https://www.vulture.com/2015/08/grandma-review-bleak-but-with-plenty-of-upside.html |website=[[New York (magazine)#Vulture|Vulture]] |date=August 21, 2015}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Tangerine|Tangerine]]''
| 2015
| Alexandra
| Transkvinne
| [[Mya Taylor]]
| Regissør: [[Sean Baker]]
| USA
| <ref>{{Cite news|last1=Godfrey |first1=Alex |title=Tangerine trans drama: 'I don't care if you accept me, but you need to respect me' |url=https://amp.theguardian.com/film/2015/nov/03/sean-baker-trans-film-tangerine |work=[[The Guardian]]|date= 3 November 2015|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Jacobs |first1=Matthew|title='Tangerine' May Have Had A Tiny Budget, But The Film's Heart Is Bigger Because Of It|url=https://www.huffingtonpost.com/entry/tangerine-movie-transgender_us_559bc990e4b05d7587e22881 |newspaper=[[HuffPost]]|date=July 9, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Johnson|first=Katherine|url=https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|title= Tangerine: the film that takes trans issues mainstream, on an iPhone|date=November 12, 2015|website=[[The Conversation (website)|The Conversation]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201204214350/https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|archive-date=December 4, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''Spidarlings''
| 2016
| The Diva
| Transkvinne
| [[Jeff Kristian]]
|
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last1=Isaac|first1=Tim|title=Spidarlings (VoD Review) – Anyone for a punk, LGBT, musical, body horror, comedy, indie film?|url=https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|website=Big Gay Picture Show|date=7 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170708233037/https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|archive-date=8 July 2017|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Fantastic Woman]]''
| 2017
| Marina Vidal
| Transkvinne
| [[Daniela Vega]]
| Regissør: [[Sebastián Lelio]]
| Chile
| <ref>{{cite news|last1=Mineo|first1=Liz|title='A Fantastic Woman' had a role that went beyond the big screen|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/a-fantastic-woman-had-a-role-that-went-beyond-the-big-screen/|work=[[The Harvard Gazette]]|date=8 December 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Wong|first=Curtis M.|url=https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|title=Chile's 'A Fantastic Woman' Just Made Transgender Oscars History|date=March 6, 2018|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201109011030/https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|archive-date=November 9, 2020|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Assassination Nation]]''
| 2018
| Bex
| Transkvinne
| [[Hari Nef]]
| Regissør: [[Sam Levinson]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Marine|first=Brooke|url=https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young/|title=A Complete Guide To the Cast of Assassination Nation|date=September 22, 2018|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190816035649/https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young|archive-date=August 16, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[For Nonna Anna]]''
| 2018
| Chris
| Transkvinne
| Maya Henry
| Regissør: [[Luis De Filippis]]
| Canada
| <ref>Peter Knegt, [https://www.cbc.ca/arts/this-filmmaker-is-pushing-beyond-sensational-trans-narratives-with-a-love-letter-to-their-nonna-1.4490276 "This filmmaker is pushing beyond 'sensational' trans narratives with a love letter to their nonna"]. [[CBC Arts]], January 16, 2018.</ref>
|-
| ''[[Girl]]''
| 2018
| Lara Verhaegen
| Transkvinne
| [[Victor Polster]]
| Regissør: [[Lukas Dhont]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Vognar|first=Chris|url=https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|title='Girl' Review: A Transgender Portrait of Uncommon Depth|date=March 15, 2019|website=[[New York Times]]|access-date=February 8, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201107234131/https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|archive-date=November 7, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Just Charlie]]''
| 2018
| Charlie
| Transkvinne
| [[Harry Gilby]]
| Regissør: Rebekah Fortune
| USA
| <ref>{{cite web|last=McIntosh|first=Carmen|url=https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|title=Just Charlie and the Issue of Identity|date=October 21, 2019|website=Positive Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201124125427/https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|archive-date=November 24, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tracey]]''
| 2018
| Travis Tung og «Tracey»
| Transkvinne
| [[Philip Keung]]
| Regissør: Jun Li
| Hong Kong
| <ref>{{cite web|last1=Hsia |first1=Heidi |url=https://sg.style.yahoo.com/philip-keung-plays-transgender-movie-074200510.html |title=Philip Keung plays transgender in new movie "Tracy" |website=[[Yahoo!]] |date=6 December 2017 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Alice Júnior]]''
| 2019
| Alice Júnior
| Transkvinne
| Anna Celestino Mota
| Regissør: Gil Baroni
| Brasil
| <ref name="au">{{Cite web|date=2020-10-23|title="Alice Júnior" Review: The Trans Girl Coming-of-Age Romcom of My Dreams|url=https://www.autostraddle.com/alice-junior-review-the-trans-girl-coming-of-age-romcom-of-my-dreams/|access-date=November 23, 2020|website=[[Autostraddle]]|language=en-US}}</ref>
|-
| [[Filmen Bit|Bit]]
| 2019
| Laurel
| Transkvinne
| [[Nicole Maines]]
| Regissør: Brad Michael Elmore
| USA
|<ref>{{Cite web|title=5 New Queer Horror Movies to Get Excited About (And 5 You Should Already Know)|url=https://the-line-up.com/queer-horror-movies |access-date=November 23, 2020|website=[[The Lineup]]|date=June 17, 2022|language=en-US}}</ref>
|-
| ''[[Port Authority]]''
| 2019
| Waye
| Transkvinne
| [[Leyna Bloom]]
| Ho er deltakar i eit [[selskapsdans]]-miljø i [[New York by]]. Regissør: [[Danielle Lessovitz]]
| USA
| <ref>{{cite web|author=Sasa|url=https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|title=Transgender love story shines in Cannes|date=October 21, 2019|website=The Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20190520231555/https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|archive-date=May 20, 2019|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[A Good Man]]''
| 2020
| Benjamin
| Transmann
| [[Noémie Merlant]]
| Regissør: Marie-Castille Mention-Schaar
| USA
| <ref>{{cite web|url=https://www.out.com/film/2020/9/15/good-man-trans-film-cis-star-sparks-backlash-tiff|title=A Good Man, a Trans Film With a Cis Star, Sparks Controversy at TIFF |last=Reynolds |first=Daniel |website=[[Out (magazine)|Out]] |date=September 15, 2020 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Filmen West Side Story|West Side Story]]''
| 2021
| Anybodys
| Transmann
| Iris Menas
| Regissør: [[Steven Spielberg]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Butler |first1=Isaac |title=How West Side Story's Anybodys Went From Tomboy to Trans Character |url=https://slate.com/culture/2021/12/west-side-story-anybodys-2021-movie-trans.html |magazine=[[Slate (magazine)|Slate]]|date=26 February 2021}}</ref>
|-
| ''[[Anything's Possible]]''
| 2022
| Kelsea
| Transkvinne
| Eva Reign
| Regissør: [[Billy Porter]]
| USA
| <ref>{{Cite web|date=June 2, 2022|access-date=June 5, 2022|author=Matt Grobar|title="'Anything's Possible' Trailer: First Look At Billy Porter's Feature Directorial Debut"|url=https://deadline.com/video/anythings-possible-trailer-billy-porters-feature-directorial-debut/}}</ref>
|-
| ''[[Joyland]]''
| 2022
| Biba
| Transkvinne
| [[Alina Khan]]
| Regissør: [[Saim Sadiq]]
| Pakistan
| <ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/joyland-pakistan-transgender-cannes-1235273919/ |title=Cannes Title 'Joyland' Celebrates Pakistan's Transgender Culture |last=Ramachandran |first=Naman |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=May 21, 2022 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
[[Kategori:Filmar]]
cbt7hvw8ajc16i1anhqwoovdi4trxs3
3400305
3400304
2022-08-26T21:42:24Z
89.8.147.209
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''filmar med transkjønna rollefigurar.'''
<!--Titles in A–Z alphabetical order by year of release.-->
{| class="wikitable sortable" style="width: 100%"
|-
! style="width:20%;"| Tittel
! style="width:4%;"| År
! style="width:13%;"| Rollefigur
! style="width:7%;"| Identitet
! style="width:13%;"| Skodespelar
! style="width:30%;"| Detaljar
! style="width:9%;"| Land
! style="width:4%;" class="unsortable"| Referansar
|-
| ''[[The Velocity of Gary]]''
| 1998
| Kid Joey
| Transkjønna
| [[Chad Lindberg]]
| [[Dan Ireland]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert|first1=Roger|title=The Velocity Of Gary|url=https://www.rogerebert.com/reviews/the-velocity-of-gary-1998|website=[[RogerEbert.com]]|date=30 July 1999|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woo]]''
|1998
| Celestrial
| Transkjønna
| [[Girlina]]
| [[Daisy V.S. Mayer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|title=Woo|url=http://www.screenit.com/movies/1998/woo.html|website=Screen It!|date=5 May 1998|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Alt om min mor]]'' (spansk: Todo sobre mi madre)
| 1999
| Agrado
| Transkvinne
| [[Antonia San Juan]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
|<ref>{{cite web|last=Bodenheimer|first=Rebecca|url=https://www.rogerebert.com/features/an-ode-to-pedro-almodovars-all-my-mother-on-its-20th-anniversary|title=An Ode to Pedro Almodovar's All About My Mother on Its 20th Anniversary|date=March 6, 2020|website=Roger Ebert's official website|archive-url=https://web.archive.org/web/20200730114754/https://www.rogerebert.com/features/an-ode-to-pedro-almodovars-all-my-mother-on-its-20th-anniversary|archive-date=July 30, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Better Than Chocolate]]''
| 1999
| Judy
| Transkvinne.
| [[Peter Outerbridge]]
| [[Anne Wheeler]] regisserte.
| Canada
| <ref name="teague2">{{cite magazine|last1=Teague|first1=Gypsy|title=The Increase of Transgender Characters in Movies and Television|url=https://archive.org/details/transgendertapes1022unse/page/32/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2003|issue=102|page=31|access-date=February 25, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref>{{cite web|last=Werder|first=Corinne|url=http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|title=A Queer Millennial Girl Reviews 90s Lesbian Film "Better Than Chocolate"|date=October 16, 2017|website=Go Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201128015002/http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|archive-date=November 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boys Don't Cry]]''
| 1999
| [[Brandon Teena]]
| Transmann
| [[Hilary Swank]]
| [[Kimberly Peirce]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Travers |first1=Peter |title=Boys Don't Cry |url=https://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |magazine=[[Rolling Stone]] |date=October 23, 1999 |access-date=February 22, 2022 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20141009182039/http://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |archive-date=October 9, 2014}}</ref><ref name="teague2" /><ref>{{cite magazine|last1=Steinberg|first1=David|title=To Be A Man: "Boys Don't Cry" and the Story of Brandon Teena|url=https://archive.org/details/transgendertapes9020unse/page/48/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2000|issue=90|pages=48–50|access-date=February 26, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=October 21, 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=November 5, 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Flawless]]''
| 1999
| Rusty Zimmerman
| Transkjønna
| [[Philip Seymour Hoffman]]
| [[Joel Schumacher]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Koslofsky |first1=Jonah |title=P.S.H. I Love You: "Flawless" is anything but |url=https://thespool.net/features/columns/p-s-h-i-love-you-flawless-philip-seymour-hoffman/ |website=[[The Spool]] |date=February 1, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Orlando|Orlando]]''
| 1992
| Orlando
| Transkvinne
| [[Tilda Swinton]]
| [[Sally Potter]] [[regissør|regisserte]] filmen.
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Wild Zero]]''
| 1999
| Tobio
| Transkvinne
| Kwancharu Shitichai
| [[Tetsuro Takeuchi]] ([https://ja.wikipedia.org/wiki/%E7%AB%B9%E5%86%85%E9%89%84%E9%83%8E japansk-wikipedia]) regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Griffin|first=Dominic|url=https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|title= WILD ZERO: An Absurd Trash Odyssey With A Curious Heart|date=April 14, 2016|website=Birth. Movies. Death.|archive-url=https://web.archive.org/web/20210116211431/https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|archive-date=January 16, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Before Night Falls]]''
| 2000
| Bon Bon
| Transkvinne
| [[Johnny Depp]]
| [[Julian Schnabel]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |title=Before Night Falls |website=[[RogerEbert.com]] |date=February 2, 2001 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220226064741/https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |archive-date=February 26, 2022 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|title=Mar 30 José Lezama Lima|website=Making Queer History|date=October 2, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211002023222/https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|archive-date=October 2, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls#synopsis|title=Before Night Falls--Synopsis|website=[[Turner Classic Movies]]|access-date=March 17, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20210519062842/https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls/#synopsis|archive-date=May 19, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woman on Top]]''
| 2000
| Monica Jones
| Transkvinne
| [[Harold Perrineau Jr.]]
| [[Fina Torres]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Nesselson |first1=Lisa |title=Woman on Top |url=https://variety.com/2000/film/reviews/woman-on-top-1200463269/ |magazine=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=July 26, 2000}}</ref><ref>{{cite web|title="Woman On Top" (2000) |url=http://www.newnownext.com/woman-on-top-2000/ |website=[[NewNowNext]] |date=January 31, 2012}}</ref>
|-
| ''[[By Hook or by Crook]]''
| 2001
| Shy
| Transmann
| [[Silas Howard]]
| [[Harry Dodge]] og Silas Howard regisserte.
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |title=Transparent's First Trans Director, Silas Howard, Explains How the Game Has Changed |last=McDonnell |first=Evelyn |date=October 5, 2016 |website=[[LA Weekly]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200206080212/https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |archive-date=February 6, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Hedwig and the Angry Inch]]''
| 2001
| Hedwig Robinson/Hansel
| Transkvinne
| [[John Cameron Mitchell]]
| John Cameron Mitchell regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Zacharek |first1=Stephanie |title=Hedwig and the Angry Inch: She Sings the Body Electric |url=https://www.criterion.com/current/posts/6466-hedwig-and-the-angry-inch-she-sings-the-body-electric |website=[[The Criterion Collection]] |date=June 24, 2019}}</ref><ref>{{Cite book|last=Riley|first=Samantha Michele|url=https://cdr.lib.unc.edu/concern/dissertations/6m311q02z|title=Becoming the Wig: Mis/identifications and Citationality in Queer Rock Musicals|date=January 1, 2008|website=ProQuest|publisher=|isbn=9781243434272|location=|pages=|language=en}}</ref><ref>{{Cite book|title=Hedwig and the Angry Inch: Complete Text & Lyrics to the Smash Rock Musical - Broadway Edition|last1=Mitchell|first1=John Cameron|author-link1=John Cameron Mitchell|last2=Trask|first2=Stephen|author-link2=Stephen Trask|publisher=Overlook Duckworth|orig-year=1998|year= 2014|isbn=978-1-4683-1002-3|location=New York City|pages=47}}</ref>
|-
| ''[[Beautiful Boxer]]''
| 2003
| Nong Toom er eit anna namn på [[Parinya Charoenphon]]<ref>[[RTGS-transkripsjon]] ([[Royal Thai General System of Transcription]], thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน)</ref>
| Transkvinne
| Asanee Suwan
| [[Ekachai Uekrongtham]] regisserte. Rollefiguren tar del i [[thaiboksing]].
| Thailand
| <ref>{{cite web |last1=Bitel |first1=Anton |title=Beautiful Boxer |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/beautiful-boxer-film-review-by-anton-bitel |website=Eye For Film |date=21 October 2005}}</ref><ref>{{cite web|last=John|first=Andrew L.|url=https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|title=Boxer Patricio Manuel becomes first transgender male to debut as a professional|date=December 8, 2018|website=[[The Desert Sun|Desert Sun]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129201748/https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|archive-date=November 29, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Mighty Wind]]''
| 2003
| Mark Shubb
| Transkvinne
| [[Harry Shearer]]
| [[Christopher Guest]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Johnson |first1=J Paul |title=A Mighty Wind's A-Blowin' Heartfelt Emotion |url=https://25yearslatersite.com/2021/12/13/a-mighty-winds-a-blowin-heartfelt-emotion/ |website=25YearsLater |date=December 13, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Normal|Normal]]''
| 2003
| Ruth Applewood
| Transkvinne
| [[Tom Wilkinson]]
| [[Jane Anderson]] regisserte.
| USA
| <ref name="aquino">{{cite web |last1=Aquino |first1=Tara |title=A History of Transgender Visibility in American Pop Culture |url=http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/ |website=VH1 |date=February 26, 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20210205160630/http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/|archive-date=February 5, 2021|url-status=live|access-date=February 5, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Party Monster]]''
| 2003
| Christina
| Transkvinne
| [[Marilyn Manson]]
| Regissert av Fenton Bailey og Randy Barbato
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Eber |first1=Roger |title=Party Monster |url=https://www.rogerebert.com/reviews/party-monster-2003 |website=[[RogerEbert.com]] |date=5 September 2003}}</ref>
|-
| ''[[Soldier's Girl]]''
| 2003
| Calpernia
| Transkvinne
| [[Lee Pace]]
|
| USA
| <ref>{{Cite journal |title=An Interview with Jane Fonda on Gender |url=http://www.gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |last=Rowe |first=Michael |editor-last=Cummings |editor-first=Katherine |date=June 2003 |journal=Polare |issue=52 |publisher=The Gender Centre |archive-url=https://web.archive.org/web/20160320054658/http://gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |archive-date=March 30, 2016}}</ref>
|-
| ''[[Bad Education]]''
| 2004
| Zahara
| Transkjønna
| [[Gael García Bernal]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/bad-education-2004 |title='Bad Education' lets us wander on sexual edge |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 21, 2004}}</ref>
|-
| ''[[20 centímetros]]''
| 2005
| Marieta
| Transkvinne
| Mónica Cervera
| [[Ramón Salazar]] regisserte.
| Spania
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Breakfast on Pluto]]''
| 2005
| Patrick «Kitten» Braden
| Transkvinne
| [[Cillian Murphy]]
| [[Neil Jordan]] regisserte.
| Irland
|<ref>{{cite web|author=Chris |title=Breakfast On Pluto |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/breakfast-on-pluto-film-review-by-chris/ |website=Eye For Film |date=18 January 2006}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|title=Trans actress drops out of Breakfast on Pluto amid trans casting row|date=March 11, 2020|website=[[BBC News]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200311174718/https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|archive-date=March 11, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strange Circus]]''
| 2005
| Yuji
| Transmann
| [[Issei Ishida]]
|
| Japan
| <ref>{{Cite web |url=https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |title=Strange Circus [Review] |last1=Edwards |first1=Russell |date=October 21, 2005 |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180421094636/https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |archive-date=April 21, 2018 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tom-Yum-Goong]]''
| 2005
| fru Rose (''Madam Rose'')
| Transkvinne
| [[Jin Xing]]
|
| Thailand
| <ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=21. oktober 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=5. november 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Transamerica]]''
| 2005
| Sabrina «Bree» Osbourne
| Transkvinne
| [[Felicity Huffman]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Clarke |first1=Dominic |title=Trans In The Mainstream: The State of Trans Representation and Why 'Transamerica' Remains So Important |url=https://www.indiewire.com/2014/07/trans-in-the-mainstream-the-state-of-trans-representation-and-why-transamerica-remains-so-important-213847/ |website=[[IndieWire]] |date=July 22, 2014 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Ebert|first=Roger|url=https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|title=The woman is father to the boy|date=January 19, 2006|website=Roger Ebert's Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126160519/https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|archive-date=January 26, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[En Soap]]''
| 2006
| Veronica
| Transkvinne
| [[David Dencik]]
|
| Danmark
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grilled]]''
| 2006
| Loridonna
| Transkvinne
| [[Sofía Vergara]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|author=|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|title=14 Cisgender Actors in Transgender Roles|date=May 5, 2017|website=[[The Hollywood Reporter]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20171022013431/http://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|archive-date=October 22, 2017|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Itty Bitty Titty Committee]]''
| 2007
| Aggie
| Transmann
| [[Lauren Mollica]]
|
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=McDonagh |first=Maitland |date=2007 |website=[[TV Guide]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190406192956/https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |archive-date=April 6, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |title=Feminist Flix: You And Your Girl Gang Will Love 'Itty Bitty Titty Committee' |last=Blossom |first=Pris |date=March 16, 2017 |website=Website of Pris Blossom |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200117041222/https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |archive-date=January 17, 2020 |url-status=live}}</ref> <ref>{{Cite web |url=http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm#itty |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=Cline |first=Rich |date=March 21, 2007 |website=Shadows on the Wall |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200119123917/http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm |archive-date=January 19, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strella]]''
| 2009
| Strella
| Transkvinne
| [[Mina Orfanou]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Grivas|first=Alex|url=https://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|title=Dogtooth, Strella dominate Hellenic Film Academy's new awards|date=May 4, 2010|website=Screen Daily|archive-url=https://web.archive.org/web/20160311165922/http://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|archive-date=March 11, 2016|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Ticked-Off Trannies with Knives]]''
| 2010
| Bubbles Cliquot
| Transkvinne
| Krystal Summers
| [[Israel Luna]] regisserte.
| USA
|<ref>{{cite web|url=http://www.glaad.org/page.aspx?pid=1364 |title=Call to Action: Demand That Ticked-Off Trannies with Knives Be Pulled from Tribeca Film Festival Line-up |publisher=[[GLAAD]] |date=March 26, 2020 |access-date=July 4, 2011}}</ref><ref>{{cite news|last=Itzkoff |first=Dave |url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2010/03/26/ticked-off-trannies-actor-responds-to-controversy/ |title='Ticked-Off Trannies' Actor Responds to Controversy |work=The New York Times |date=2010-03-26 |access-date=2011-07-04}}</ref>
|-
|''[[Albert Nobbs]]''
| 2011
| Albert Nobbs
| Transmann
| [[Glenn Close]]
|
| Storbritannia
|<ref>{{cite web|last1=Westby |first1=Kiri |url=https://www.huffpost.com/entry/albert-nobbs_b_1292338/amp |title=Glenn Close's ''Albert Nobbs'' Brings Transgender Identity to the Red Carpet |website=[[HuffPost]] |date=February 23, 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last1=O'Neil |first1=Shannon Leigh |url=http://gomag.com/article/janet_mcteer_plays_gender/ |title=Janet McTeer Plays Genderqueer in Oscar-Nominated Albert Nobbs |magazine=[[GO (American magazine)|Go]] |date=January 25, 2012}}</ref><ref>{{cite web|last=Romano|first=Tricia|url=https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|title=The Transgender Revolution, From Albert Nobbs to 'Work It'|date=September 29, 2019|website=[[The Daily Beast]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201216220402/https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|archive-date=December 16, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism''
| 2011
| Austin Richey
| Transmann
| Austin Richey
|
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Silva |first1=Laura |url=https://blogs.chapman.edu/wilkinson/2013/04/01/austin-unbound-a-deaf-journey-of-transgender-heroism-film-screening/#:~:text=Austin%20Unbound%20is%20a%20film,views%20him%20as%20a%20pioneer. |title="Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism" film screening |website=[[Chapman University]] |date=April 1, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Gun Hill Road]]''
| 2011
| Vanessa
| Transkvinne
| [[Harmony Santana]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Casalena|first=Em|url=https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|title=16 Best LGBTQ Characters In Movies, Ranked|date=June 19, 2017|website=[[Screen Rant]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190825030431/https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|archive-date=August 25, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Romeos]]''
| 2011
| Lukas
| Transmann
| Rick Okon
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Asheden|first=Ash|url=https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|title=Eight sensational transgender movies you really need to see, from Paris is Burning to Tangerine|date=September 29, 2019|website=[[PinkNews]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200214233539/https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|archive-date=February 14, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Hangover Part II]]''
| 2011
| Kimmy
| Transkvinne
| [[Yasmin Lee]]
| Ein annan rollefigur seier at transkvinna er «[[ladyboy]]»
| USA
| <ref>{{cite thesis |last=Poltecha |first=Saranphon |date=July 31, 2018 |title=Stereotypical Depiction of Thai Women in Hollywood Films |type=M.A. Thesis |chapter=Data Presentation & Discussion |publisher=[[Thammasat University]] |docket= |oclc= |chapter-url=http://ethesisarchive.library.tu.ac.th/thesis/2017/TU_2017_5406040245_8895_7102.pdf |access-date=February 8, 2021 |pages=53-55, 57-58}}</ref><ref>{{cite web|last=Musto|first=Michael|url=https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|title=Is The Hangover Part II Too Gross?|website=[[Village Voice]]|date=June 2, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20180912031714/https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|archive-date=September 12, 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Busis|first=Hillary|url=https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|title=The Hangover Part II Movie Math|magazine=[[Entertainment Weekly|EW]]|date=May 27, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20151121142504/https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|archive-date=November 21, 2015|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tomboy]]''
| 2011
| Mikäel
| Transmann
| Zoé Héran
|
| Frankrike
|<ref name="pop">{{Cite web |url=https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |title=What's Real and What's Not: Interview with Director Céline Sciamma |last=Fuchs |first=Ellise |date=15 November 2011 |website=[[PopMatters]] |language=en |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190802044541/https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |archive-date=August 2, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |title=Delicate touch given to gender-bending tale 'Tomboy' another gender-bending tale |last=Phillips |first=Michael |website=[[Chicago Tribune]] |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610224820/https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |archive-date=June 10, 2020 |url-status=live}}</ref><ref name="psu">{{Cite web |url=https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |title=Tomboy |last=Johnson |first=Janie Lynn |website=Queer Culture Collection (Penn State) |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190727033054/https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |archive-date=July 27, 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="bbc">{{Cite web |url=http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |title=15 Films Featuring Transgender Roles |last=Brown |first=Brigid |website=BBC America |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200220131804/http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |archive-date=February 20, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3, 2, 1... Frankie Go Boom]]''
| 2012
| Phyllis
| Transkvinne
| [[Ron Perlman]]
| Phyllis er ein [[hackar]]. Regissør: [[Jordan Roberts]]
| USA
| <ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |title=Ron Perlman To Play Ugly Transsexual In 'Frankie Goes Boom' |website=Star Pulse |date=2 December 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120519185348/http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |archive-date=May 19, 2012 |url-status=dead}}</ref>
|-
| ''[[Laurence Anyways]]''
| 2012
| Laurence Alia
| Transkvinne
| [[Melvil Poupaud]]
| [[Xavier Dolan]] regisserte.
| Canada
| <ref>{{cite web|last1=Charlotte |first1=Racine|title=Who Represents? On "Laurence Anyways" and Trans Characters in Film |url=https://www.rogerebert.com/features/who-represents-on-laurence-anyways-and-trans-characters |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 13, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Dallas Buyers Club]]''
| 2013
| Rayon
| Transkvinne
| [[Jared Leto]]
| [[Jean-Marc Vallée]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last=Anderson-Minshall|first=Diane|title=Jared Leto Says Trans Kids Inspired His Role in Dallas Buyers Club|url=http://www.advocate.com/arts-entertainment/film/2013/11/01/jared-leto-says-trans-kids-inspired-his-role-dallas-buyers-club|magazine=[[The Advocate (LGBT magazine)|The Advocate]]|access-date=February 13, 2014|date=November 1, 2013}}</ref><ref>{{cite web|last=Nicholas|first=James|url=https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|title=Jared Leto Talks Playing A Transgender Woman In 'Dallas Buyers Club'|date=February 2, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209012315/https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|archive-date=February 8, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boy Meets Girl]]''
| 2014
| Ricky
| Transkvinne
| [[Michelle Hendley]]
| [[Eric Schaeffer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Caspani|first=Maria|url=https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|title='Boy Meets Girl' Star Michelle Hendley On Her Journey From YouTube To The Movies|date=June 15, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209011922/https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|archive-date=February 9, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Carmin Tropical|Carmín Tropical]]''
| 2014
| Mabel
| Transkvinne
| José Pecina
| Rigoberto Pérezcano regisserte.
| Mexico
| <ref>{{cite web |last=Guilhem |first=Rafael |url=http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |title=Lo mecánico y lo orgánico: Carmín Tropical (2014) de Rigoberto Perezcano |date=January 8, 2018 |website=Correspondenciascine.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20180416002607/http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |archive-date=April 16, 2018 |access-date=April 30, 2021 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Pierrot Lunaire]]''
| 2014
| Pierrot
| Transmann
| [[Susanne Sachsse]]
| Regissør: [[Bruce LaBruce]]
| USA
|
<ref>{{Cite web |url=https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html#tab=filmStills |title=Pierrot Lunaire |date=February 2014 |website=Internationale Filmfestspiele Berlin |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201015193533/https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html |archive-date=October 15, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Predestination]]''
| 2014
| Jane/John
| Transkjønna
| [[Sarah Snook]]
| Regissørane: [[Spierig-brørne]]
| Australia
| <ref>{{Cite magazine|last1=Jun |first1=Christine |title=10 things you need to know about aussie actress sarah snook |url=https://i-d.vice.com/amp/en_uk/article/a3gjzb/10-things-you-need-to-know-about-sarah-snook-us-translation |magazine=[[i-D]]|date=14 April 2015 |access-date=22 April 2022|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3 Generations]]''
| 2015
| Ray
| Transmann
| [[Elle Fanning]]
| Regissør: [[Gaby Dellal]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Siegel |first1=Tatiana |last2=Kit |first2=Borys |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/afm-naomi-watts-elle-fanning-744861 |title=AFM: Naomi Watts, Elle Fanning, Susan Sarandon Board 'Three Generations' (Exclusive) |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=October 30, 2014}}</ref><ref>{{Cite news |last=Zuckerman |first=Esther |date=August 17, 2015 |url=http://www.refinery29.com/2015/08/92441/about-ray-elle-fanning-poster |title=Why About Ray's Director Cast Elle Fanning as a Trans Teen — Exclusive Poster |publisher=[[Refinery29]] |access-date=October 11, 2015|archive-url=https://archive.today/NpQuO|archive-date=October 15, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|author=Mey|date=August 19, 2015|url=http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|title="About Ray"'s Director Doesn't Seem To Understand That Trans Boys Aren't Girls|work=[[Autostraddle]]|access-date=January 25, 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20200414221459/http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|archive-date=April 14, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Simon|first=Rachel|date=April 24, 2017|url=https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|title='3 Generations' Director Gaby Dellal Stands By Casting Elle Fanning As A Trans Boy|work=[[Bustle (magazine)|Bustle]]|access-date=April 25, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20200515200221/https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|archive-date=May 15, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Danish Girl]]''
| 2015
| [[Lili Elbe]]
| Transkvinne
| [[Eddie Redmayne]]
| Regissør: [[Tom Hooper]]
| Storbritannia
|<ref>{{cite magazine|last1=Wakeman |first1=Gregory |url=https://www.cinemablend.com/new/Hollywood-Director-Who-Really-Helped-Eddie-Redmayne-Prepare-Danish-Girl-95437.html|title=The Hollywood Director Who Really Helped Eddie Redmayne Prepare For The Danish Girl |magazine=[[CinemaBlend]] |date=23 November 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Miller|first=Mike|url=https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|title=Transgender in the 1920s: The Amazing Story of the Real-Life Danish Girl|date=December 22, 2015|website=[[People (magazine)|People]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201228073026/https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|archive-date=December 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grandma]]''
| 2015
| Deathy
| Transkjønna
| [[Laverne Cox]]
| Regissør: [[Paul Weitz]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Rooney |first1=David |title='Grandma': Film Review |url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/lily-tomlin-grandma-film-review-767349/ |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=January 26, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last1=Edelstein |first1=David |title=Grandma Is Bleak, But Brings Plenty of Delights |url=https://www.vulture.com/2015/08/grandma-review-bleak-but-with-plenty-of-upside.html |website=[[New York (magazine)#Vulture|Vulture]] |date=August 21, 2015}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Tangerine|Tangerine]]''
| 2015
| Alexandra
| Transkvinne
| [[Mya Taylor]]
| Regissør: [[Sean Baker]]
| USA
| <ref>{{Cite news|last1=Godfrey |first1=Alex |title=Tangerine trans drama: 'I don't care if you accept me, but you need to respect me' |url=https://amp.theguardian.com/film/2015/nov/03/sean-baker-trans-film-tangerine |work=[[The Guardian]]|date= 3 November 2015|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Jacobs |first1=Matthew|title='Tangerine' May Have Had A Tiny Budget, But The Film's Heart Is Bigger Because Of It|url=https://www.huffingtonpost.com/entry/tangerine-movie-transgender_us_559bc990e4b05d7587e22881 |newspaper=[[HuffPost]]|date=July 9, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Johnson|first=Katherine|url=https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|title= Tangerine: the film that takes trans issues mainstream, on an iPhone|date=November 12, 2015|website=[[The Conversation (website)|The Conversation]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201204214350/https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|archive-date=December 4, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''Spidarlings''
| 2016
| The Diva
| Transkvinne
| [[Jeff Kristian]]
|
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last1=Isaac|first1=Tim|title=Spidarlings (VoD Review) – Anyone for a punk, LGBT, musical, body horror, comedy, indie film?|url=https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|website=Big Gay Picture Show|date=7 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170708233037/https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|archive-date=8 July 2017|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Fantastic Woman]]''
| 2017
| Marina Vidal
| Transkvinne
| [[Daniela Vega]]
| Regissør: [[Sebastián Lelio]]
| Chile
| <ref>{{cite news|last1=Mineo|first1=Liz|title='A Fantastic Woman' had a role that went beyond the big screen|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/a-fantastic-woman-had-a-role-that-went-beyond-the-big-screen/|work=[[The Harvard Gazette]]|date=8 December 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Wong|first=Curtis M.|url=https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|title=Chile's 'A Fantastic Woman' Just Made Transgender Oscars History|date=March 6, 2018|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201109011030/https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|archive-date=November 9, 2020|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Assassination Nation]]''
| 2018
| Bex
| Transkvinne
| [[Hari Nef]]
| Regissør: [[Sam Levinson]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Marine|first=Brooke|url=https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young/|title=A Complete Guide To the Cast of Assassination Nation|date=September 22, 2018|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190816035649/https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young|archive-date=August 16, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[For Nonna Anna]]''
| 2018
| Chris
| Transkvinne
| Maya Henry
| Regissør: [[Luis De Filippis]]
| Canada
| <ref>Peter Knegt, [https://www.cbc.ca/arts/this-filmmaker-is-pushing-beyond-sensational-trans-narratives-with-a-love-letter-to-their-nonna-1.4490276 "This filmmaker is pushing beyond 'sensational' trans narratives with a love letter to their nonna"]. [[CBC Arts]], January 16, 2018.</ref>
|-
| ''[[Girl]]''
| 2018
| Lara Verhaegen
| Transkvinne
| [[Victor Polster]]
| Regissør: [[Lukas Dhont]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Vognar|first=Chris|url=https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|title='Girl' Review: A Transgender Portrait of Uncommon Depth|date=March 15, 2019|website=[[New York Times]]|access-date=February 8, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201107234131/https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|archive-date=November 7, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Just Charlie]]''
| 2018
| Charlie
| Transkvinne
| [[Harry Gilby]]
| Regissør: Rebekah Fortune
| USA
| <ref>{{cite web|last=McIntosh|first=Carmen|url=https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|title=Just Charlie and the Issue of Identity|date=October 21, 2019|website=Positive Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201124125427/https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|archive-date=November 24, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tracey]]''
| 2018
| Travis Tung og «Tracey»
| Transkvinne
| [[Philip Keung]]
| Regissør: Jun Li
| Hong Kong
| <ref>{{cite web|last1=Hsia |first1=Heidi |url=https://sg.style.yahoo.com/philip-keung-plays-transgender-movie-074200510.html |title=Philip Keung plays transgender in new movie "Tracy" |website=[[Yahoo!]] |date=6 December 2017 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Alice Júnior]]''
| 2019
| Alice Júnior
| Transkvinne
| Anna Celestino Mota
| Regissør: Gil Baroni
| Brasil
| <ref name="au">{{Cite web|date=2020-10-23|title="Alice Júnior" Review: The Trans Girl Coming-of-Age Romcom of My Dreams|url=https://www.autostraddle.com/alice-junior-review-the-trans-girl-coming-of-age-romcom-of-my-dreams/|access-date=November 23, 2020|website=[[Autostraddle]]|language=en-US}}</ref>
|-
| [[Filmen Bit|Bit]]
| 2019
| Laurel
| Transkvinne
| [[Nicole Maines]]
| Regissør: Brad Michael Elmore
| USA
|<ref>{{Cite web|title=5 New Queer Horror Movies to Get Excited About (And 5 You Should Already Know)|url=https://the-line-up.com/queer-horror-movies |access-date=November 23, 2020|website=[[The Lineup]]|date=June 17, 2022|language=en-US}}</ref>
|-
| ''[[Port Authority]]''
| 2019
| Waye
| Transkvinne
| [[Leyna Bloom]]
| Ho er deltakar i eit [[selskapsdans]]-miljø i [[New York by]]. Regissør: [[Danielle Lessovitz]]
| USA
| <ref>{{cite web|author=Sasa|url=https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|title=Transgender love story shines in Cannes|date=October 21, 2019|website=The Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20190520231555/https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|archive-date=May 20, 2019|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[A Good Man]]''
| 2020
| Benjamin
| Transmann
| [[Noémie Merlant]]
| Regissør: Marie-Castille Mention-Schaar
| USA
| <ref>{{cite web|url=https://www.out.com/film/2020/9/15/good-man-trans-film-cis-star-sparks-backlash-tiff|title=A Good Man, a Trans Film With a Cis Star, Sparks Controversy at TIFF |last=Reynolds |first=Daniel |website=[[Out (magazine)|Out]] |date=September 15, 2020 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Filmen West Side Story|West Side Story]]''
| 2021
| Anybodys
| Transmann
| Iris Menas
| Regissør: [[Steven Spielberg]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Butler |first1=Isaac |title=How West Side Story's Anybodys Went From Tomboy to Trans Character |url=https://slate.com/culture/2021/12/west-side-story-anybodys-2021-movie-trans.html |magazine=[[Slate (magazine)|Slate]]|date=26 February 2021}}</ref>
|-
| ''[[Anything's Possible]]''
| 2022
| Kelsea
| Transkvinne
| Eva Reign
| Regissør: [[Billy Porter]]
| USA
| <ref>{{Cite web|date=June 2, 2022|access-date=June 5, 2022|author=Matt Grobar|title="'Anything's Possible' Trailer: First Look At Billy Porter's Feature Directorial Debut"|url=https://deadline.com/video/anythings-possible-trailer-billy-porters-feature-directorial-debut/}}</ref>
|-
| ''[[Joyland]]''
| 2022
| Biba
| Transkvinne
| [[Alina Khan]]
| Regissør: [[Saim Sadiq]]
| Pakistan
| <ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/joyland-pakistan-transgender-cannes-1235273919/ |title=Cannes Title 'Joyland' Celebrates Pakistan's Transgender Culture |last=Ramachandran |first=Naman |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=May 21, 2022 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
[[Kategori:Filmar]]
b3myxxtrvh2lx6smpghg0g47vzb5559
3400317
3400305
2022-08-27T07:24:28Z
Ranveig
39
Rett.
wikitext
text/x-wiki
Dette er ei liste over '''filmar med transkjønna rollefigurar.'''
<!--Titles in A–Z alphabetical order by year of release.-->
{| class="wikitable sortable" style="width: 100%"
|-
! style="width:20%;"| Tittel
! style="width:4%;"| År
! style="width:13%;"| Rollefigur
! style="width:7%;"| Identitet
! style="width:13%;"| Skodespelar
! style="width:30%;"| Detaljar
! style="width:9%;"| Land
! style="width:4%;" class="unsortable"| Referansar
|-
| ''[[The Velocity of Gary]]''
| 1998
| Kid Joey
| Transkjønna
| [[Chad Lindberg]]
| [[Dan Ireland]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert|first1=Roger|title=The Velocity Of Gary|url=https://www.rogerebert.com/reviews/the-velocity-of-gary-1998|website=[[RogerEbert.com]]|date=30 July 1999|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woo]]''
|1998
| Celestrial
| Transkjønna
| [[Girlina]]
| [[Daisy V.S. Mayer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|title=Woo|url=http://www.screenit.com/movies/1998/woo.html|website=Screen It!|date=5 May 1998|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Alt om min mor]]'' (spansk: Todo sobre mi madre)
| 1999
| Agrado
| Transkvinne
| [[Antonia San Juan]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
|<ref>{{cite web|last=Bodenheimer|first=Rebecca|url=https://www.rogerebert.com/features/an-ode-to-pedro-almodovars-all-my-mother-on-its-20th-anniversary|title=An Ode to Pedro Almodovar's All About My Mother on Its 20th Anniversary|date=March 6, 2020|website=Roger Ebert's official website|archive-url=https://web.archive.org/web/20200730114754/https://www.rogerebert.com/features/an-ode-to-pedro-almodovars-all-my-mother-on-its-20th-anniversary|archive-date=July 30, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Better Than Chocolate]]''
| 1999
| Judy
| Transkvinne.
| [[Peter Outerbridge]]
| [[Anne Wheeler]] regisserte.
| Canada
| <ref name="teague2">{{cite magazine|last1=Teague|first1=Gypsy|title=The Increase of Transgender Characters in Movies and Television|url=https://archive.org/details/transgendertapes1022unse/page/32/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2003|issue=102|page=31|access-date=February 25, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref>{{cite web|last=Werder|first=Corinne|url=http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|title=A Queer Millennial Girl Reviews 90s Lesbian Film "Better Than Chocolate"|date=October 16, 2017|website=Go Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201128015002/http://gomag.com/article/a-queer-millennial-girl-reviews-90s-lesbian-film-better-than-chocolate/|archive-date=November 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boys Don't Cry]]''
| 1999
| [[Brandon Teena]]
| Transmann
| [[Hilary Swank]]
| [[Kimberly Peirce]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Travers |first1=Peter |title=Boys Don't Cry |url=https://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |magazine=[[Rolling Stone]] |date=October 23, 1999 |access-date=February 22, 2022 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20141009182039/http://www.rollingstone.com/movies/reviews/boys-dont-cry-19991022 |archive-date=October 9, 2014}}</ref><ref name="teague2" /><ref>{{cite magazine|last1=Steinberg|first1=David|title=To Be A Man: "Boys Don't Cry" and the Story of Brandon Teena|url=https://archive.org/details/transgendertapes9020unse/page/48/mode/2up|magazine=[[International Foundation for Gender Education#Major Publications|Transgender Tapestry]]|date=2000|issue=90|pages=48–50|access-date=February 26, 2022 |via=[[Internet Archive]]}}</ref><ref name="McCabe"/>
|-
| ''[[Flawless]]''
| 1999
| Rusty Zimmerman
| Transkjønna
| [[Philip Seymour Hoffman]]
| [[Joel Schumacher]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Koslofsky |first1=Jonah |title=P.S.H. I Love You: "Flawless" is anything but |url=https://thespool.net/features/columns/p-s-h-i-love-you-flawless-philip-seymour-hoffman/ |website=[[The Spool]] |date=February 1, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Orlando|Orlando]]''
| 1992
| Orlando
| Transkvinne
| [[Tilda Swinton]]
| [[Sally Potter]] [[regissør|regisserte]] filmen.
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Wild Zero]]''
| 1999
| Tobio
| Transkvinne
| Kwancharu Shitichai
| [[Tetsuro Takeuchi]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Griffin|first=Dominic|url=https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|title= WILD ZERO: An Absurd Trash Odyssey With A Curious Heart|date=April 14, 2016|website=Birth. Movies. Death.|archive-url=https://web.archive.org/web/20210116211431/https://birthmoviesdeath.com/2016/04/14/wild-zero-an-absurd-trash-odyssey-with-a-curious-heart|archive-date=January 16, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Before Night Falls]]''
| 2000
| Bon Bon
| Transkvinne
| [[Johnny Depp]]
| [[Julian Schnabel]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |title=Before Night Falls |website=[[RogerEbert.com]] |date=February 2, 2001 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220226064741/https://www.rogerebert.com/reviews/before-night-falls-2001 |archive-date=February 26, 2022 |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|title=Mar 30 José Lezama Lima|website=Making Queer History|date=October 2, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211002023222/https://www.makingqueerhistory.com/articles/2020/3/30/jos-lezama-lima|archive-date=October 2, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls#synopsis|title=Before Night Falls--Synopsis|website=[[Turner Classic Movies]]|access-date=March 17, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20210519062842/https://www.tcm.com/tcmdb/title/442746/before-night-falls/#synopsis|archive-date=May 19, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Woman on Top]]''
| 2000
| Monica Jones
| Transkvinne
| [[Harold Perrineau Jr.]]
| [[Fina Torres]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Nesselson |first1=Lisa |title=Woman on Top |url=https://variety.com/2000/film/reviews/woman-on-top-1200463269/ |magazine=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=July 26, 2000}}</ref><ref>{{cite web|title="Woman On Top" (2000) |url=http://www.newnownext.com/woman-on-top-2000/ |website=[[NewNowNext]] |date=January 31, 2012}}</ref>
|-
| ''[[By Hook or by Crook]]''
| 2001
| Shy
| Transmann
| [[Silas Howard]]
| [[Harry Dodge]] og Silas Howard regisserte.
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |title=Transparent's First Trans Director, Silas Howard, Explains How the Game Has Changed |last=McDonnell |first=Evelyn |date=October 5, 2016 |website=[[LA Weekly]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200206080212/https://www.laweekly.com/transparents-first-trans-director-silas-howard-explains-how-the-game-has-changed/ |archive-date=February 6, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Hedwig and the Angry Inch]]''
| 2001
| Hedwig Robinson/Hansel
| Transkvinne
| [[John Cameron Mitchell]]
| John Cameron Mitchell regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Zacharek |first1=Stephanie |title=Hedwig and the Angry Inch: She Sings the Body Electric |url=https://www.criterion.com/current/posts/6466-hedwig-and-the-angry-inch-she-sings-the-body-electric |website=[[The Criterion Collection]] |date=June 24, 2019}}</ref><ref>{{Cite book|last=Riley|first=Samantha Michele|url=https://cdr.lib.unc.edu/concern/dissertations/6m311q02z|title=Becoming the Wig: Mis/identifications and Citationality in Queer Rock Musicals|date=January 1, 2008|website=ProQuest|publisher=|isbn=9781243434272|location=|pages=|language=en}}</ref><ref>{{Cite book|title=Hedwig and the Angry Inch: Complete Text & Lyrics to the Smash Rock Musical - Broadway Edition|last1=Mitchell|first1=John Cameron|author-link1=John Cameron Mitchell|last2=Trask|first2=Stephen|author-link2=Stephen Trask|publisher=Overlook Duckworth|orig-year=1998|year= 2014|isbn=978-1-4683-1002-3|location=New York City|pages=47}}</ref>
|-
| ''[[Beautiful Boxer]]''
| 2003
| Nong Toom er eit anna namn på [[Parinya Charoenphon]]<ref>[[RTGS-transkripsjon]] ([[Royal Thai General System of Transcription]], thai: การถอดอักษรไทยเป็นอักษรโรมันแบบถ่ายเสียงของราชบัณฑิตยสถาน)</ref>
| Transkvinne
| Asanee Suwan
| [[Ekachai Uekrongtham]] regisserte. Rollefiguren tar del i [[thaiboksing]].
| Thailand
| <ref>{{cite web |last1=Bitel |first1=Anton |title=Beautiful Boxer |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/beautiful-boxer-film-review-by-anton-bitel |website=Eye For Film |date=21 October 2005}}</ref><ref>{{cite web|last=John|first=Andrew L.|url=https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|title=Boxer Patricio Manuel becomes first transgender male to debut as a professional|date=December 8, 2018|website=[[The Desert Sun|Desert Sun]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129201748/https://www.desertsun.com/story/sports/boxing/2018/12/08/boxer-becomes-first-transgender-male-debut-professional/2245181002/|archive-date=November 29, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Mighty Wind]]''
| 2003
| Mark Shubb
| Transkvinne
| [[Harry Shearer]]
| [[Christopher Guest]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Johnson |first1=J Paul |title=A Mighty Wind's A-Blowin' Heartfelt Emotion |url=https://25yearslatersite.com/2021/12/13/a-mighty-winds-a-blowin-heartfelt-emotion/ |website=25YearsLater |date=December 13, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Normal|Normal]]''
| 2003
| Ruth Applewood
| Transkvinne
| [[Tom Wilkinson]]
| [[Jane Anderson]] regisserte.
| USA
| <ref name="aquino">{{cite web |last1=Aquino |first1=Tara |title=A History of Transgender Visibility in American Pop Culture |url=http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/ |website=VH1 |date=February 26, 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20210205160630/http://www.vh1.com/news/6991/a-history-of-transgender-visibility-in-american-pop-culture/|archive-date=February 5, 2021|url-status=live|access-date=February 5, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Party Monster]]''
| 2003
| Christina
| Transkvinne
| [[Marilyn Manson]]
| Regissert av Fenton Bailey og Randy Barbato
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Eber |first1=Roger |title=Party Monster |url=https://www.rogerebert.com/reviews/party-monster-2003 |website=[[RogerEbert.com]] |date=5 September 2003}}</ref>
|-
| ''[[Soldier's Girl]]''
| 2003
| Calpernia
| Transkvinne
| [[Lee Pace]]
|
| USA
| <ref>{{Cite journal |title=An Interview with Jane Fonda on Gender |url=http://www.gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |last=Rowe |first=Michael |editor-last=Cummings |editor-first=Katherine |date=June 2003 |journal=Polare |issue=52 |publisher=The Gender Centre |archive-url=https://web.archive.org/web/20160320054658/http://gendercentre.org.au/resources/polare-archive/archived-articles/an-interview-with-jane-fonda-on-gender.htm |archive-date=March 30, 2016}}</ref>
|-
| ''[[Bad Education]]''
| 2004
| Zahara
| Transkjønna
| [[Gael García Bernal]]
| [[Pedro Almodóvar]] regisserte.
| Spania
| <ref>{{cite web|last1=Ebert |first1=Roger |author-link=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/bad-education-2004 |title='Bad Education' lets us wander on sexual edge |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 21, 2004}}</ref>
|-
| ''[[20 centímetros]]''
| 2005
| Marieta
| Transkvinne
| Mónica Cervera
| [[Ramón Salazar]] regisserte.
| Spania
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Breakfast on Pluto]]''
| 2005
| Patrick «Kitten» Braden
| Transkvinne
| [[Cillian Murphy]]
| [[Neil Jordan]] regisserte.
| Irland
|<ref>{{cite web|author=Chris |title=Breakfast On Pluto |url=https://www.eyeforfilm.co.uk/review/breakfast-on-pluto-film-review-by-chris/ |website=Eye For Film |date=18 January 2006}}</ref><ref>{{cite web|author=|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|title=Trans actress drops out of Breakfast on Pluto amid trans casting row|date=March 11, 2020|website=[[BBC News]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200311174718/https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-51817383|archive-date=March 11, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strange Circus]]''
| 2005
| Yuji
| Transmann
| [[Issei Ishida]]
|
| Japan
| <ref>{{Cite web |url=https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |title=Strange Circus [Review] |last1=Edwards |first1=Russell |date=October 21, 2005 |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180421094636/https://variety.com/2005/film/markets-festivals/strange-circus-1200520843/ |archive-date=April 21, 2018 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tom-Yum-Goong]]''
| 2005
| fru Rose (''Madam Rose'')
| Transkvinne
| [[Jin Xing]]
|
| Thailand
| <ref name="McCabe">{{cite web|last=McCabe|first=Allyson|url=https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|title=20 Years Later, 'Boys Don't Cry' Still Inspires Admiration And Debate|date=21. oktober 2019|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191105083637/https://www.npr.org/2019/10/21/771451650/20-years-later-boys-don-t-cry-still-inspires-admiration-and-debate|archive-date=5. november 2019|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Transamerica]]''
| 2005
| Sabrina «Bree» Osbourne
| Transkvinne
| [[Felicity Huffman]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last1=Clarke |first1=Dominic |title=Trans In The Mainstream: The State of Trans Representation and Why 'Transamerica' Remains So Important |url=https://www.indiewire.com/2014/07/trans-in-the-mainstream-the-state-of-trans-representation-and-why-transamerica-remains-so-important-213847/ |website=[[IndieWire]] |date=July 22, 2014 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Ebert|first=Roger|url=https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|title=The woman is father to the boy|date=January 19, 2006|website=Roger Ebert's Official Website|archive-url=https://web.archive.org/web/20210126160519/https://www.rogerebert.com/reviews/transamerica-2006|archive-date=January 26, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[En Soap]]''
| 2006
| Veronica
| Transkvinne
| [[David Dencik]]
|
| Danmark
| <ref name="15most">{{cite web|author=|url=https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/#!|title=The 15 Most Memorable Trans Characters in Indie Film|date=July 10, 2015|website=[[IndieWire]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200925112409/https://www.indiewire.com/2015/07/the-15-most-memorable-trans-characters-in-indie-film-247896/|archive-date=September 25, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grilled]]''
| 2006
| Loridonna
| Transkvinne
| [[Sofía Vergara]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|author=|url=https://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|title=14 Cisgender Actors in Transgender Roles|date=May 5, 2017|website=[[The Hollywood Reporter]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20171022013431/http://www.hollywoodreporter.com/lists/cisgender-actors-transgender-roles-elle-fanning-eddie-redmayne-more-998984/item/cis-actors-chloe-sevigny-hit-miss-1000244|archive-date=October 22, 2017|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Itty Bitty Titty Committee]]''
| 2007
| Aggie
| Transmann
| [[Lauren Mollica]]
|
| USA
| <ref>{{Cite web |url=https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=McDonagh |first=Maitland |date=2007 |website=[[TV Guide]] |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190406192956/https://www.tvguide.com/movies/itty-bitty-titty/review/289327/ |archive-date=April 6, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |title=Feminist Flix: You And Your Girl Gang Will Love 'Itty Bitty Titty Committee' |last=Blossom |first=Pris |date=March 16, 2017 |website=Website of Pris Blossom |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200117041222/https://www.prisblossom.com/feminist-flix-girl-gang-will-love-itty-bitty-titty-committee/ |archive-date=January 17, 2020 |url-status=live}}</ref> <ref>{{Cite web |url=http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm#itty |title=Itty Bitty Titty Committee [Review] |last=Cline |first=Rich |date=March 21, 2007 |website=Shadows on the Wall |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200119123917/http://www.shadowsonthewall.co.uk/07/i-a.htm |archive-date=January 19, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Strella]]''
| 2009
| Strella
| Transkvinne
| [[Mina Orfanou]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Grivas|first=Alex|url=https://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|title=Dogtooth, Strella dominate Hellenic Film Academy's new awards|date=May 4, 2010|website=Screen Daily|archive-url=https://web.archive.org/web/20160311165922/http://www.screendaily.com/dogtooth-strella-dominate-hellenic-film-academys-new-awards/5013384.article|archive-date=March 11, 2016|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Ticked-Off Trannies with Knives]]''
| 2010
| Bubbles Cliquot
| Transkvinne
| Krystal Summers
| [[Israel Luna]] regisserte.
| USA
|<ref>{{cite web|url=http://www.glaad.org/page.aspx?pid=1364 |title=Call to Action: Demand That Ticked-Off Trannies with Knives Be Pulled from Tribeca Film Festival Line-up |publisher=[[GLAAD]] |date=March 26, 2020 |access-date=July 4, 2011}}</ref><ref>{{cite news|last=Itzkoff |first=Dave |url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2010/03/26/ticked-off-trannies-actor-responds-to-controversy/ |title='Ticked-Off Trannies' Actor Responds to Controversy |work=The New York Times |date=2010-03-26 |access-date=2011-07-04}}</ref>
|-
|''[[Albert Nobbs]]''
| 2011
| Albert Nobbs
| Transmann
| [[Glenn Close]]
|
| Storbritannia
|<ref>{{cite web|last1=Westby |first1=Kiri |url=https://www.huffpost.com/entry/albert-nobbs_b_1292338/amp |title=Glenn Close's ''Albert Nobbs'' Brings Transgender Identity to the Red Carpet |website=[[HuffPost]] |date=February 23, 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last1=O'Neil |first1=Shannon Leigh |url=http://gomag.com/article/janet_mcteer_plays_gender/ |title=Janet McTeer Plays Genderqueer in Oscar-Nominated Albert Nobbs |magazine=[[GO (American magazine)|Go]] |date=January 25, 2012}}</ref><ref>{{cite web|last=Romano|first=Tricia|url=https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|title=The Transgender Revolution, From Albert Nobbs to 'Work It'|date=September 29, 2019|website=[[The Daily Beast]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201216220402/https://www.thedailybeast.com/the-transgender-revolution-from-albert-nobbs-to-work-it|archive-date=December 16, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism''
| 2011
| Austin Richey
| Transmann
| Austin Richey
|
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Silva |first1=Laura |url=https://blogs.chapman.edu/wilkinson/2013/04/01/austin-unbound-a-deaf-journey-of-transgender-heroism-film-screening/#:~:text=Austin%20Unbound%20is%20a%20film,views%20him%20as%20a%20pioneer. |title="Austin Unbound: A Deaf Journey of Transgender Heroism" film screening |website=[[Chapman University]] |date=April 1, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Gun Hill Road]]''
| 2011
| Vanessa
| Transkvinne
| [[Harmony Santana]]
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Casalena|first=Em|url=https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|title=16 Best LGBTQ Characters In Movies, Ranked|date=June 19, 2017|website=[[Screen Rant]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190825030431/https://screenrant.com/best-lgbtq-characters-movies-ranked/|archive-date=August 25, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Romeos]]''
| 2011
| Lukas
| Transmann
| Rick Okon
|
| USA
| <ref>{{cite web|last=Asheden|first=Ash|url=https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|title=Eight sensational transgender movies you really need to see, from Paris is Burning to Tangerine|date=September 29, 2019|website=[[PinkNews]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200214233539/https://www.pinknews.co.uk/2019/09/29/best-transgender-movies-to-watch-on-netflix-amazon-prime-youtube/|archive-date=February 14, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Hangover Part II]]''
| 2011
| Kimmy
| Transkvinne
| [[Yasmin Lee]]
| Ein annan rollefigur seier at transkvinna er «[[ladyboy]]»
| USA
| <ref>{{cite thesis |last=Poltecha |first=Saranphon |date=July 31, 2018 |title=Stereotypical Depiction of Thai Women in Hollywood Films |type=M.A. Thesis |chapter=Data Presentation & Discussion |publisher=[[Thammasat University]] |docket= |oclc= |chapter-url=http://ethesisarchive.library.tu.ac.th/thesis/2017/TU_2017_5406040245_8895_7102.pdf |access-date=February 8, 2021 |pages=53-55, 57-58}}</ref><ref>{{cite web|last=Musto|first=Michael|url=https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|title=Is The Hangover Part II Too Gross?|website=[[Village Voice]]|date=June 2, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20180912031714/https://www.villagevoice.com/2011/06/02/is-the-hangover-part-ii-too-gross/|archive-date=September 12, 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Busis|first=Hillary|url=https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|title=The Hangover Part II Movie Math|magazine=[[Entertainment Weekly|EW]]|date=May 27, 2011|access-date=February 24, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20151121142504/https://ew.com/article/2011/05/27/the-hangover-part-2-movie-math/|archive-date=November 21, 2015|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tomboy]]''
| 2011
| Mikäel
| Transmann
| Zoé Héran
|
| Frankrike
|<ref name="pop">{{Cite web |url=https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |title=What's Real and What's Not: Interview with Director Céline Sciamma |last=Fuchs |first=Ellise |date=15 November 2011 |website=[[PopMatters]] |language=en |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190802044541/https://www.popmatters.com/151281-interview-with-celine-sciamma-director-of-tomboy-2495918127.html |archive-date=August 2, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |title=Delicate touch given to gender-bending tale 'Tomboy' another gender-bending tale |last=Phillips |first=Michael |website=[[Chicago Tribune]] |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610224820/https://www.chicagotribune.com/entertainment/ct-xpm-2012-01-27-ct-mov-0127-premier-attraction-20120127-story.html |archive-date=June 10, 2020 |url-status=live}}</ref><ref name="psu">{{Cite web |url=https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |title=Tomboy |last=Johnson |first=Janie Lynn |website=Queer Culture Collection (Penn State) |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190727033054/https://sites.psu.edu/245spring2015/2015/02/27/tomboy/ |archive-date=July 27, 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="bbc">{{Cite web |url=http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |title=15 Films Featuring Transgender Roles |last=Brown |first=Brigid |website=BBC America |language=en-US |access-date=2019-08-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200220131804/http://www.bbcamerica.com/anglophenia/2015/12/15-films-featuring-transgender-roles |archive-date=February 20, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3, 2, 1... Frankie Go Boom]]''
| 2012
| Phyllis
| Transkvinne
| [[Ron Perlman]]
| Phyllis er ein [[hackar]]. Regissør: [[Jordan Roberts]]
| USA
| <ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |title=Ron Perlman To Play Ugly Transsexual In 'Frankie Goes Boom' |website=Star Pulse |date=2 December 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120519185348/http://www.starpulse.com/news/index.php/2010/12/02/ron_perlman_to_play_ugly_transsexual_i |archive-date=May 19, 2012 |url-status=dead}}</ref>
|-
| ''[[Laurence Anyways]]''
| 2012
| Laurence Alia
| Transkvinne
| [[Melvil Poupaud]]
| [[Xavier Dolan]] regisserte.
| Canada
| <ref>{{cite web|last1=Charlotte |first1=Racine|title=Who Represents? On "Laurence Anyways" and Trans Characters in Film |url=https://www.rogerebert.com/features/who-represents-on-laurence-anyways-and-trans-characters |website=[[RogerEbert.com]] |date=December 13, 2013}}</ref>
|-
| ''[[Dallas Buyers Club]]''
| 2013
| Rayon
| Transkvinne
| [[Jared Leto]]
| [[Jean-Marc Vallée]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite magazine|last=Anderson-Minshall|first=Diane|title=Jared Leto Says Trans Kids Inspired His Role in Dallas Buyers Club|url=http://www.advocate.com/arts-entertainment/film/2013/11/01/jared-leto-says-trans-kids-inspired-his-role-dallas-buyers-club|magazine=[[The Advocate (LGBT magazine)|The Advocate]]|access-date=February 13, 2014|date=November 1, 2013}}</ref><ref>{{cite web|last=Nicholas|first=James|url=https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|title=Jared Leto Talks Playing A Transgender Woman In 'Dallas Buyers Club'|date=February 2, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209012315/https://www.huffpost.com/entry/jared-leto-transgender-role_n_4460986|archive-date=February 8, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Boy Meets Girl]]''
| 2014
| Ricky
| Transkvinne
| [[Michelle Hendley]]
| [[Eric Schaeffer]] regisserte.
| USA
| <ref>{{cite web|last=Caspani|first=Maria|url=https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|title='Boy Meets Girl' Star Michelle Hendley On Her Journey From YouTube To The Movies|date=June 15, 2016|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210209011922/https://www.huffpost.com/entry/michelle-hendley-transgender-actress-_n_7587458|archive-date=February 9, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Carmin Tropical|Carmín Tropical]]''
| 2014
| Mabel
| Transkvinne
| José Pecina
| Rigoberto Pérezcano regisserte.
| Mexico
| <ref>{{cite web |last=Guilhem |first=Rafael |url=http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |title=Lo mecánico y lo orgánico: Carmín Tropical (2014) de Rigoberto Perezcano |date=January 8, 2018 |website=Correspondenciascine.com |archive-url=https://web.archive.org/web/20180416002607/http://correspondenciascine.com/2018/01/carmin-tropical-de-rigoberto-perezcano/ |archive-date=April 16, 2018 |access-date=April 30, 2021 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Pierrot Lunaire]]''
| 2014
| Pierrot
| Transmann
| [[Susanne Sachsse]]
| Regissør: [[Bruce LaBruce]]
| USA
|
<ref>{{Cite web |url=https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html#tab=filmStills |title=Pierrot Lunaire |date=February 2014 |website=Internationale Filmfestspiele Berlin |language=en |access-date=October 15, 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201015193533/https://www.berlinale.de/en/archive/jahresarchive/2014/02_programm_2014/02_filmdatenblatt_2014_20141402.html |archive-date=October 15, 2020 |url-status=live}}</ref>
|-
|''[[Predestination]]''
| 2014
| Jane/John
| Transkjønna
| [[Sarah Snook]]
| Regissørane: [[Spierig-brørne]]
| Australia
| <ref>{{Cite magazine|last1=Jun |first1=Christine |title=10 things you need to know about aussie actress sarah snook |url=https://i-d.vice.com/amp/en_uk/article/a3gjzb/10-things-you-need-to-know-about-sarah-snook-us-translation |magazine=[[i-D]]|date=14 April 2015 |access-date=22 April 2022|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[3 Generations]]''
| 2015
| Ray
| Transmann
| [[Elle Fanning]]
| Regissør: [[Gaby Dellal]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Siegel |first1=Tatiana |last2=Kit |first2=Borys |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/afm-naomi-watts-elle-fanning-744861 |title=AFM: Naomi Watts, Elle Fanning, Susan Sarandon Board 'Three Generations' (Exclusive) |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=October 30, 2014}}</ref><ref>{{Cite news |last=Zuckerman |first=Esther |date=August 17, 2015 |url=http://www.refinery29.com/2015/08/92441/about-ray-elle-fanning-poster |title=Why About Ray's Director Cast Elle Fanning as a Trans Teen — Exclusive Poster |publisher=[[Refinery29]] |access-date=October 11, 2015|archive-url=https://archive.today/NpQuO|archive-date=October 15, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|author=Mey|date=August 19, 2015|url=http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|title="About Ray"'s Director Doesn't Seem To Understand That Trans Boys Aren't Girls|work=[[Autostraddle]]|access-date=January 25, 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20200414221459/http://www.autostraddle.com/about-rays-director-doesnt-seem-to-understand-that-trans-boys-arent-girls-303716/|archive-date=April 14, 2020|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Simon|first=Rachel|date=April 24, 2017|url=https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|title='3 Generations' Director Gaby Dellal Stands By Casting Elle Fanning As A Trans Boy|work=[[Bustle (magazine)|Bustle]]|access-date=April 25, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20200515200221/https://www.bustle.com/p/3-generations-director-gaby-dellal-stands-by-casting-elle-fanning-as-a-trans-boy-51795|archive-date=May 15, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[The Danish Girl]]''
| 2015
| [[Lili Elbe]]
| Transkvinne
| [[Eddie Redmayne]]
| Regissør: [[Tom Hooper]]
| Storbritannia
|<ref>{{cite magazine|last1=Wakeman |first1=Gregory |url=https://www.cinemablend.com/new/Hollywood-Director-Who-Really-Helped-Eddie-Redmayne-Prepare-Danish-Girl-95437.html|title=The Hollywood Director Who Really Helped Eddie Redmayne Prepare For The Danish Girl |magazine=[[CinemaBlend]] |date=23 November 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Miller|first=Mike|url=https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|title=Transgender in the 1920s: The Amazing Story of the Real-Life Danish Girl|date=December 22, 2015|website=[[People (magazine)|People]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201228073026/https://people.com/movies/the-real-life-danish-girl-the-story-of-1920s-transgender-artist-lili-elbe/|archive-date=December 28, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Grandma]]''
| 2015
| Deathy
| Transkjønna
| [[Laverne Cox]]
| Regissør: [[Paul Weitz]]
| USA
| <ref>{{cite news|last1=Rooney |first1=David |title='Grandma': Film Review |url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/lily-tomlin-grandma-film-review-767349/ |work=[[The Hollywood Reporter]] |date=January 26, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last1=Edelstein |first1=David |title=Grandma Is Bleak, But Brings Plenty of Delights |url=https://www.vulture.com/2015/08/grandma-review-bleak-but-with-plenty-of-upside.html |website=[[New York (magazine)#Vulture|Vulture]] |date=August 21, 2015}}</ref>
|-
| ''[[Filmen Tangerine|Tangerine]]''
| 2015
| Alexandra
| Transkvinne
| [[Mya Taylor]]
| Regissør: [[Sean Baker]]
| USA
| <ref>{{Cite news|last1=Godfrey |first1=Alex |title=Tangerine trans drama: 'I don't care if you accept me, but you need to respect me' |url=https://amp.theguardian.com/film/2015/nov/03/sean-baker-trans-film-tangerine |work=[[The Guardian]]|date= 3 November 2015|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Jacobs |first1=Matthew|title='Tangerine' May Have Had A Tiny Budget, But The Film's Heart Is Bigger Because Of It|url=https://www.huffingtonpost.com/entry/tangerine-movie-transgender_us_559bc990e4b05d7587e22881 |newspaper=[[HuffPost]]|date=July 9, 2015}}</ref><ref>{{cite web|last=Johnson|first=Katherine|url=https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|title= Tangerine: the film that takes trans issues mainstream, on an iPhone|date=November 12, 2015|website=[[The Conversation (website)|The Conversation]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201204214350/https://theconversation.com/tangerine-the-film-that-takes-trans-issues-mainstream-on-an-iphone-50427|archive-date=December 4, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Winterson|first=Jeanette|url=https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|title='Different sex. Same person': how Woolf's Orlando became a trans triumph|date=October 21, 2019|website=[[The Guardian]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20210101022052/https://www.theguardian.com/books/2018/sep/03/different-sex-same-person-how-woolfs-orlando-became-a-trans-triumph|archive-date=January 1, 2021|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news |title=On This Gay Day: Virginia Woolf's 'Orlando' is published |url=https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/ |work=[[OutInPerth]] |date=October 11, 2021 |url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20220228162204/https://www.outinperth.com/on-this-gay-day-virginia-woolfs-orlando-is-published/|archive-date=February 28, 2022}}</ref>
|-
| ''Spidarlings''
| 2016
| The Diva
| Transkvinne
| [[Jeff Kristian]]
|
| Storbritannia
| <ref>{{cite web|last1=Isaac|first1=Tim|title=Spidarlings (VoD Review) – Anyone for a punk, LGBT, musical, body horror, comedy, indie film?|url=https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|website=Big Gay Picture Show|date=7 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170708233037/https://www.biggaypictureshow.com/bgps/2017/07/spidarlings-vod-review-anyone-punk-lgbt-musical-body-horror-comedy-indie-film/|archive-date=8 July 2017|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[A Fantastic Woman]]''
| 2017
| Marina Vidal
| Transkvinne
| [[Daniela Vega]]
| Regissør: [[Sebastián Lelio]]
| Chile
| <ref>{{cite news|last1=Mineo|first1=Liz|title='A Fantastic Woman' had a role that went beyond the big screen|url=https://news.harvard.edu/gazette/story/2021/12/a-fantastic-woman-had-a-role-that-went-beyond-the-big-screen/|work=[[The Harvard Gazette]]|date=8 December 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last=Wong|first=Curtis M.|url=https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|title=Chile's 'A Fantastic Woman' Just Made Transgender Oscars History|date=March 6, 2018|website=[[HuffPost]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20201109011030/https://www.huffpost.com/entry/fantastic-woman-transgender-oscars-history_n_5a9cb418e4b0479c02540b51|archive-date=November 9, 2020|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[Assassination Nation]]''
| 2018
| Bex
| Transkvinne
| [[Hari Nef]]
| Regissør: [[Sam Levinson]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Marine|first=Brooke|url=https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young/|title=A Complete Guide To the Cast of Assassination Nation|date=September 22, 2018|website=[[NPR]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20190816035649/https://www.wmagazine.com/story/assassination-nation-cast-explainer-odessa-young|archive-date=August 16, 2019|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[For Nonna Anna]]''
| 2018
| Chris
| Transkvinne
| Maya Henry
| Regissør: [[Luis De Filippis]]
| Canada
| <ref>Peter Knegt, [https://www.cbc.ca/arts/this-filmmaker-is-pushing-beyond-sensational-trans-narratives-with-a-love-letter-to-their-nonna-1.4490276 "This filmmaker is pushing beyond 'sensational' trans narratives with a love letter to their nonna"]. [[CBC Arts]], January 16, 2018.</ref>
|-
| ''[[Girl]]''
| 2018
| Lara Verhaegen
| Transkvinne
| [[Victor Polster]]
| Regissør: [[Lukas Dhont]]
| USA
| <ref>{{cite web|last=Vognar|first=Chris|url=https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|title='Girl' Review: A Transgender Portrait of Uncommon Depth|date=March 15, 2019|website=[[New York Times]]|access-date=February 8, 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201107234131/https://www.nytimes.com/2019/03/15/movies/girl-review.html|archive-date=November 7, 2020|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Just Charlie]]''
| 2018
| Charlie
| Transkvinne
| [[Harry Gilby]]
| Regissør: Rebekah Fortune
| USA
| <ref>{{cite web|last=McIntosh|first=Carmen|url=https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|title=Just Charlie and the Issue of Identity|date=October 21, 2019|website=Positive Magazine|archive-url=https://web.archive.org/web/20201124125427/https://www.positive-magazine.com/just-charlie/|archive-date=November 24, 2020|access-date=February 8, 2021|url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Tracey]]''
| 2018
| Travis Tung og «Tracey»
| Transkvinne
| [[Philip Keung]]
| Regissør: Jun Li
| Hong Kong
| <ref>{{cite web|last1=Hsia |first1=Heidi |url=https://sg.style.yahoo.com/philip-keung-plays-transgender-movie-074200510.html |title=Philip Keung plays transgender in new movie "Tracy" |website=[[Yahoo!]] |date=6 December 2017 |url-status=live}}</ref>
|-
| ''[[Alice Júnior]]''
| 2019
| Alice Júnior
| Transkvinne
| Anna Celestino Mota
| Regissør: Gil Baroni
| Brasil
| <ref name="au">{{Cite web|date=2020-10-23|title="Alice Júnior" Review: The Trans Girl Coming-of-Age Romcom of My Dreams|url=https://www.autostraddle.com/alice-junior-review-the-trans-girl-coming-of-age-romcom-of-my-dreams/|access-date=November 23, 2020|website=[[Autostraddle]]|language=en-US}}</ref>
|-
| [[Filmen Bit|Bit]]
| 2019
| Laurel
| Transkvinne
| [[Nicole Maines]]
| Regissør: Brad Michael Elmore
| USA
|<ref>{{Cite web|title=5 New Queer Horror Movies to Get Excited About (And 5 You Should Already Know)|url=https://the-line-up.com/queer-horror-movies |access-date=November 23, 2020|website=[[The Lineup]]|date=June 17, 2022|language=en-US}}</ref>
|-
| ''[[Port Authority]]''
| 2019
| Waye
| Transkvinne
| [[Leyna Bloom]]
| Ho er deltakar i eit [[selskapsdans]]-miljø i [[New York by]]. Regissør: [[Danielle Lessovitz]]
| USA
| <ref>{{cite web|author=Sasa|url=https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|title=Transgender love story shines in Cannes|date=October 21, 2019|website=The Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20190520231555/https://www.the-star.co.ke/sasa/2019-05-20-transgender-love-story-shines-in-cannes/|archive-date=May 20, 2019|url-status=live|access-date=February 8, 2021}}</ref>
|-
| ''[[A Good Man]]''
| 2020
| Benjamin
| Transmann
| [[Noémie Merlant]]
| Regissør: Marie-Castille Mention-Schaar
| USA
| <ref>{{cite web|url=https://www.out.com/film/2020/9/15/good-man-trans-film-cis-star-sparks-backlash-tiff|title=A Good Man, a Trans Film With a Cis Star, Sparks Controversy at TIFF |last=Reynolds |first=Daniel |website=[[Out (magazine)|Out]] |date=September 15, 2020 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|-
| ''[[Filmen West Side Story|West Side Story]]''
| 2021
| Anybodys
| Transmann
| Iris Menas
| Regissør: [[Steven Spielberg]]
| USA
| <ref>{{cite magazine|last1=Butler |first1=Isaac |title=How West Side Story's Anybodys Went From Tomboy to Trans Character |url=https://slate.com/culture/2021/12/west-side-story-anybodys-2021-movie-trans.html |magazine=[[Slate (magazine)|Slate]]|date=26 February 2021}}</ref>
|-
| ''[[Anything's Possible]]''
| 2022
| Kelsea
| Transkvinne
| Eva Reign
| Regissør: [[Billy Porter]]
| USA
| <ref>{{Cite web|date=June 2, 2022|access-date=June 5, 2022|author=Matt Grobar|title="'Anything's Possible' Trailer: First Look At Billy Porter's Feature Directorial Debut"|url=https://deadline.com/video/anythings-possible-trailer-billy-porters-feature-directorial-debut/}}</ref>
|-
| ''[[Joyland]]''
| 2022
| Biba
| Transkvinne
| [[Alina Khan]]
| Regissør: [[Saim Sadiq]]
| Pakistan
| <ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/joyland-pakistan-transgender-cannes-1235273919/ |title=Cannes Title 'Joyland' Celebrates Pakistan's Transgender Culture |last=Ramachandran |first=Naman |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |date=May 21, 2022 |access-date=May 25, 2022}}</ref>
|}
==Kjelder==
{{reflist}}
[[Kategori:Filmar]]
dsmk1l38jih2o4pufm1oj3ian3eptty
Kategori:Artiklar med tekst på bulgarsk
14
400331
3400264
2022-08-26T12:06:31Z
Ranveig
39
Oppretta sida med «__LØYNDKAT__ [[Kategori:Artiklar med tekst på andre språk|Bulgarsk]]»
wikitext
text/x-wiki
__LØYNDKAT__
[[Kategori:Artiklar med tekst på andre språk|Bulgarsk]]
noq66fcjkxa0pz21dh5dtspo9bweesz
Azúcar Moreno
0
400332
3400346
2022-08-27T07:48:30Z
89.8.159.251
Oppretta sida med «'''Azúcar Moreno''' er ein spansk [[duo]]. ==Diskografi== ;Album * ''Con La Miel En Los Labios'', 1984 * ''Estimúlame'' 1986 * ''Carne De Melocotòn'' 1988 * ''Mix In Spain'' 1989 * ''Bandido'' 1990 * ''The Sugar Mix Album'' 1990 * ''Mambo'' 1991 * ''Ojos Negros'' 1992 * ''El Amor'' 1994 * ''Brillantes'' (samlingsalbum) 1995 * ''Esclava De Tu Piel'' 1996 * ''Mucho Azucar - Grandes Exitos'' {{STANDARDSORTERING:Azucar Moreno}}<!-- ingen accent --> Kategori:Spans…»
wikitext
text/x-wiki
'''Azúcar Moreno''' er ein spansk [[duo]].
==Diskografi==
;Album
* ''Con La Miel En Los Labios'', 1984
* ''Estimúlame'' 1986
* ''Carne De Melocotòn'' 1988
* ''Mix In Spain'' 1989
* ''Bandido'' 1990
* ''The Sugar Mix Album'' 1990
* ''Mambo'' 1991
* ''Ojos Negros'' 1992
* ''El Amor'' 1994
* ''Brillantes'' (samlingsalbum) 1995
* ''Esclava De Tu Piel'' 1996
* ''Mucho Azucar - Grandes Exitos''
{{STANDARDSORTERING:Azucar Moreno}}<!-- ingen accent -->
[[Kategori:Spansk kultur]]
gq2va1h42lcnk68v5r28s30ru9wp3qh
3400353
3400346
2022-08-27T07:52:53Z
89.8.159.251
wikitext
text/x-wiki
'''Azúcar Moreno''' er ein spansk [[duo]]. Den har vore deltakar i [[Eurovision Song Contest]].<ref>O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest - The Official History. Carlton Books, UK. 2007 {{ISBN|978-1-84442-994-3}}</ref>
==Diskografi==
;Album
* ''Con La Miel En Los Labios'', 1984
* ''Estimúlame'' 1986
* ''Carne De Melocotòn'' 1988
* ''Mix In Spain'' 1989
* ''Bandido'' 1990
* ''The Sugar Mix Album'' 1990
* ''Mambo'' 1991
* ''Ojos Negros'' 1992
* ''El Amor'' 1994
* ''Brillantes'' (samlingsalbum) 1995
* ''Esclava De Tu Piel'' 1996
* ''Mucho Azucar - Grandes Exitos''
==Referansar==
{{reflist}}
{{spire}}
{{STANDARDSORTERING:Azucar Moreno}}<!-- ingen accent -->
[[Kategori:Spansk kultur]]
8ose17pkgcgvjhdvl30g6hpugztwr3w
3400358
3400353
2022-08-27T08:08:51Z
Ranveig
39
Flikk
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkgruppe}}
'''Azúcar Moreno''' er ein spansk [[duo]] danna av systraene Toñi og Encarna Salazar i 1984. Duoen var deltakar i [[Eurovision Song Contest]] i 1990.<ref>O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest - The Official History. Carlton Books, UK. 2007 {{ISBN|978-1-84442-994-3}}</ref>
==Diskografi==
;Album
* ''Con La Miel En Los Labios'', 1984
* ''Estimúlame'' 1986
* ''Carne De Melocotòn'' 1988
* ''Mix In Spain'' 1989
* ''Bandido'' 1990
* ''The Sugar Mix Album'' 1990
* ''Mambo'' 1991
* ''Ojos Negros'' 1992
* ''El Amor'' 1994
* ''Brillantes'' (samlingsalbum) 1995
* ''Esclava De Tu Piel'' 1996
* ''Mucho Azucar - Grandes Exitos''
==Referansar==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Azúcar Moreno|Azúcar Moreno]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 27. august 2022.''
{{refslutt}}
{{spire}}
{{STANDARDSORTERING:Azucar Moreno}}
[[Kategori:Spanske musikkgrupper]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1984]]
[[Kategori:Syskenduoar]]
abawd7vrv3ttllw0siyckhgx4lltt96
Muslimsk arkitektur
0
400333
3400360
2022-08-27T08:27:03Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/22563272|Islamsk arkitektur]]»
wikitext
text/x-wiki
'''Muslimsk arkitektur''' har tradisjonelt vore orientert mot det [[Abstrakt kunst|abstrakte]] og [[Geometri|geometriske]], på same måte som [[muslimsk kunst]] generelt.
Muslimsk kultur har ei kontinuerleg historie på kring 1 300 år, og geografisk utbreiing frå [[Spania]] til [[Indonesia]], frå [[Sentral-Afrika]] til sør i [[Russland]]. Han omfattar på den måten mange ulike tradisjonar, anten ein ser det frå sosiale, kulturelle, politiske eller frå religiøse synsvinklar. Alle desse innfallsvinklane har gjennom skiftande epokar sett preget sitt på den felles muslimske kulturtradisjonen. Arkitekturen har fleire fellestrekk med kunsten innan det muslimske kulturområdet: først det [[Nonfigurativ|nonfigurative]], elles òg trekk som [[symmetri]], heildekkande geometriske mønster på ytterveggene, [[Arabesk|arabeskar]], [[Kalligrafi|kalligrafiske]] [[ornament]] og klare fargar.
Arkitektoniske trekk ein finn i heile den arabiske verda er [[Hypostyl|hypostylar]], gardsplassar med [[Fontene|fontener]] og omkransande [[Kvelv i arkitekturen|kvelva]] nisjar, ''[[iwan]]'' (ein portaltype), [[Kuppel|kuppelen]] som er omkransa av [[Minaret|minaretar]], og ikkje minst ''[[mihrab]]'', den rikt dekorerte [[Nisje|nisjen]] i [[Moské|moskeen]], som viser bønneretninga mot [[Mekka]].
== Historie ==
=== Førhistorie ===
Den arabiske ekspansjonen innebar at heile [[Sasanidane|Sasanide-dynastiet]] og ein stor del av [[Austromarriket]] blei erobra av [[Arabarar|arabarane]]. Til å byrja med tok den arabiske arkitekturen form som ei blanding av stilelement frå begge desse mektige rika, blanda med element frå ein eldre arabisk tradisjon. Frå [[bysantinsk arkitektur]] henta ein [[Kuppel|kuppelen]] på [[Pendentiv|pendentivet]] og [[Mosaikk|mosaikkane]]. Via Bysants fekk ein òg impulsar frå steinarkitekturen i [[Hellas i antikken|det antikke Hellas]], med [[Søyle|søyler]] og urban kultur. Frå [[Persarriket]] henta ein tradisjonen med å kle konstruksjonar i tegl og steinfliser med [[mørtel]], vidare kuplar, [[Iwan|iwanar]] og tempelutforminga frå [[Parsisme|zoroastiske]] eldtempel.
Etter kvart blanda ein òg inn element frå oldtidsriket [[Saba]] i den arabiske estetikken.
=== Omajadedynastiet (644–750) ===
{| align="left"
|[[Fil:CrossPatheeDome.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/CrossPatheeDome.jpg/250px-CrossPatheeDome.jpg|venstre|mini|Plan av Klippemoskeen]]
|-
|[[Fil:DomeOfTheRock.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/DomeOfTheRock.jpg/250px-DomeOfTheRock.jpg|venstre|mini|Klippemoskeen]]
|}
[[Omajjadedynastiet|Omajadedynastiet]] flytta hovudstaden for [[Kalif|kalifatet]] sitt til [[Damaskus]]. Det førte til den første kulturelle oppgangstida, og til ei tilnærming til dei store tradisjonelle kulturområda. På denne måten blei den [[Klassisk arkitektur|klassiske arkitekturen]] utgangspunkt for den muslimske kulturen, omtrent på same måte som han òg blei det i Europa i mellomalderen.
Den klassiske arven er svært tydeleg i dei to omajadiske byggverka som framleis finst i nokolunde opphavleg tilstand: [[Klippedomen|Klippemoskeen]] i [[Jerusalem]] (691-692) og [[Omajademoskeen]] i Damaskus (705-715). Klippemoskeen består av ein kuppel på ein [[Oktogon|oktogonal]] base, omgitt av ein [[omgang]], ei grunnteikning som også finst i mange [[Oldkyrkja|oldkyrkjelege]] kapell. På same måte som i vesten blir desse heilagdommane reist på stader der det tidlegare stod hellig-bygg. I Damaskus lét ein moskeen ta opp i seg murar og tårn frå det romerske [[Guden Jupiter|Jupitertempelet]], som også var brukt i ei bysantinsk kyrkje, og moskeen som [[Al-Walid I|Walid]] lét bygga, inneheld fleire bevarte klassiske element og unike dekorative [[Mosaikk|mosaikkar]] med plante- og landskapsmotiv.
{| align="right"
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg/250px-Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg|høgre|mini|Omajademoskeen i Damaskus.]]
|-
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg/250px-Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg|høgre|mini|Omajademoskeen, mosaikk frå vestsida.]]
|}
Tradisjonane frå [[Sasanidane|Sasanidedynastiet]] og Bysants blei supplerte med unikt muslimske trekk. Ein forlét den figurative biletkunsten til fordel for geometrisk dekor og kalligrafisk ornamentikk. Då ein introduserte tanken om ei autorisert bønneretning, ''[[qibla]]'', introduserte ein samtidig ''[[mihrab]]'', nisjen som viste retninga, og [[Minaret|minareten]] som kalla dei truande til bønn.
Med romerske [[Castra|castrum]] som modell blei det bygd mange ''residensar'' rundt Damaskus. Desse slotta må ha fungert som ein kombinasjon av befesta handelsstasjonar og idylliske slott som kunne gje tilflukt frå livet i byane. Dei var utsmykka med [[Freskomåleri|freskar]] og mosaikkar i den same klassiske stilen som framleis var rikeleg til stades i [[Konstantinopel]], og med relieff og skulpturar i stein og [[Stukk|stukkatur]] i ein teknikk som var importert frå sasanidisk Persia. Medan den religiøse arkitekturen var prega av biletforbodet i islam, fanst det ikkje noko tilsvarande biletforbod i profane bygg, og palassa er derfor fulle av biletsuiter.
Kalif [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hisham]] lét oppføra [[Khirbat al-Mafjar]] i [[Jordan|Jordandalen]] som det private palasset sitt 724-743. Etterfølgjaren hans [[Al-Walid I|Walid]] lét vegger, golv og tak dekke med stukkatur, [[Mosaikk|mosaikkar]], [[Freskomåleri|freskar]] og steinrelieff. Palasset kom ut av bruk kort tid etter at Walid døydde. I dag utgjer det eit utstillingsvindauge for kva kulturar som hadde innverknad på den tidlege muslimske arkitekturen og kunsten. Den [[Bysantinsk arkitektur|bysantinske arkitekturen]] var eit viktig forbilde for dei kvelva romma og [[Apsis|apsisane]] i fasaden, med impulsar frå det [[Koptisk|koptiske]] [[Egypt]]. Mosaikkane tilhøyrde ein [[Syria|syrisk]] tradisjon, medan stukkaturen er teikn på den veksande innverknaden frå det [[Sasanidane|sasanidiske]] [[Iran]]. Walid fylte romma med realistiske skulpturar i naturleg skala, måla i naturalistiske fargar. Desse skulpturane var av sentralasiatisk opphav og fanst i den muslimske kunsten, både i palassa og i det offentlege rommet, fram til byrjinga av 1200-talet.
Leivningane etter den bysantinske og sassanidiske innverknaden kan ein framleis sjå i det som står att av desse palassa. I ruinane etter begge palassa i [[Qasr al-Hayr]] mellom Damaskus og [[Palmyra]] ligg framleis bysantinske søyler, og i [[al-Mshatta]] utanfor [[Amman]] finst fire sassanidiske iwanar, medan dei rike fasadedekorasjonane til palasset i dag er i [[Berlin]].
=== Abbasidane (749-1258) ===
[[Abbasidekalifatet|Abbasidane]] gjorde opprør mot omajadane i 750 og flytta hovudstaden til [[Bagdad]] 750. Kalif [[Abu Jafar al-Mansur|Al-Mansur]] (754–775) anla byen med ein rund byplan, med ein radius på 2 kilometer. Byen voks raskt ut over denne ramma, og blei ein av dei største byane verda hadde sett til då. 500 år seinare blei likevel heile byen jamna med jorda av [[Det mongolske riket|mongolane]]. Indre splid førte til at [[al-Ma'mun]] (813-833) oppretta ein livgarde av tyrkiske [[Mamelukk|mamelukkar]]. Dette styrkte stillinga hans på kort sikt, men var òg byrjinga på slutten for Abbaside-dynastiet. Etterfølgjaren hans [[al-Mu'tasim]] (833–842) flytta hovudstaden i riket til [[Samarra]] nord for Bagdad. Dei abbasidiske kalifane budde der der frå 836 til 892.
Den store byggherren [[al-Mutawakkil]] (847-861) gjorde på kort tid Samarra til ein av dei største byane i verda, og oppførte om lag tjue palass og den største moskéen i verda til då, [[Al-Mutawakkil-moskéen]]. Moskeen hadde ein 55 meter høg spiralforma minaret, og var tydeleg påverka av [[Mesopotamia|mesopotamiske]] forbilde. Den store [[Hypostyl|hypostylen]] i moskeen blei eit stilideal for moskear over heile verda. Også bruken av [[Kuppel|kuplar]] med trompar stammar frå denne perioden. Al-Mutawakkil lét òg bygga [[al-Ja'fariyya-moskéen]] (859-861), som representerte eit nytt grep: ein moské med T-plan.
Al-Mutawakkil sitt palass [[Balkuwara]] (849-59) omfatta tre store gardsrom, ni søylehallar og fleire moskear. Det var omslutta av ein kvadratisk mur som var over ein kilometer lang. Palasset er dominert av ein sentralakse mellom hovudentreen med kjempesøyler og den høgt plasserte tronsalen. Langs aksen låg ein sentralhall omgjeven av fire audienshallar, eit arrangement med persisk forbilde. Palasset var bygt i tegl med portalar av tre, kvelva tak og med mange rikt dekorerte nisjar: freskar, stukkatur og vindauge med farga glas.
I Samarra lét Al-Mutawakkil sin etterfølgjar [[Al-Muntasir]] (861–862) oppføra det første monumentale islamske [[Mausoleum|mausoleet]]: [[Qubbat al-Sulaibiyya]] (862).
Både omajadane og abbasidane lét bygga fleire palass i [[Ar-Raqqah|ar-Raqqa]] i Syria. Stilforskjellane mellom palassa til dei to dynastia er tydeleg i ar-Raqqa. [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hisham]] (724-743) sine palass er sentrerte rundt eit stort gardsrom, og omslutta av ein tjukk mur med fire runde tårn i hjørna. [[Harun al-Rashid]] (786-809) lét oppføra eit 10 km² stort palass i tegl nord for byen med ein sentral gardsplass omgitt på alle fire sider av iwanar. Rykta om prakta ved hoffet i ar-Raqqah spreidde seg langt utanfor den islamske verda.
I dag er det nesten berre fragment og ruinar att av [[Den abbasidiske arkitektur|den abbasidiske arkitekturen]].
=== Nord-Afrika ===
Hærføraren [[Uqba ibn Nafi]] innleidde dei muslimske erobringane i [[Nord-Afrika]] i 670 og grunnla byen [[Sousse]] i dagens [[Tunisia]]. Dette skulle bli den fjerde heilagste byen i islam, og var i lange periodar eit administrativt, økonomisk og kulturelt senter i Nord-Afrika. Byen blei eit viktig reisemål for mange pilegrimar, og var utstyrt med fleire moskear, der den største og viktigaste var [[Sid Okba-moskéen|Sid Okba-moskeen]], eit byggverk som introduserte T-planen i [[Maghreb]]. Den om lag 30 meter høge minareten blei bygd 724-28, og er den eldste som framleis står. Det store gardsrommet er omgjeve av ein [[peristyl]] med spissa boger som blir haldne oppe av slanke, parvise kolonnar. Kolonnane består på same måte som basen til minareten av delar av betydeleg eldre romerske og bysantinske byggverk.
* [[Medinaen i Sousse]]
* [[Ibn-Tulun-moskéen|Ibn-Tulun-moskeen]] i [[Kairo]]
* [[Kairouan]] i [[Tunisia]]
=== Andalusisk ===
[[Fil:Spain_Andalusia_Granada_BW_2015-10-25_17-24-14.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Spain_Andalusia_Granada_BW_2015-10-25_17-24-14.jpg/250px-Spain_Andalusia_Granada_BW_2015-10-25_17-24-14.jpg|mini|Løvegarden i Alhambra]]
[[Fil:Spain_Andalusia_Cordoba_BW_2015-10-27_14-33-43.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f9/Spain_Andalusia_Cordoba_BW_2015-10-27_14-33-43.jpg/250px-Spain_Andalusia_Cordoba_BW_2015-10-27_14-33-43.jpg|mini|Frå La Mezquita i Cordoba]]
Bygginga av den store moskeen i Córdoba i 785 var innleiinga på ein muslimsk arkitekturtradisjon i Spania og Nord-Afrika. Moskéen er framfor alt kjend for dobbelkvelva sine. Den [[Maurarar|mauriske]] arkitekturen nådde eit høgdepunkt med oppføringa av [[Alhambra|al-Hambra]], det storslåtte, befesta slottet i [[Granada]], som er kjend for rommelege, opne gardsrom med ornament i raudt, blått og gull. Keramikkflisene på veggane er dekorerte med stilisert lauvverk, arabisk kalligrafi og arabeskar.
=== Persisk ===
[[Persarriket|Det persiske riket]] var eit av dei fyrste territoria som kom i kontakt med islam. Persarriket hadde på 600-talet sentrum på austbreidda av [[Eufrat]] og [[Tigris]]. Det er truleg rettare å seia at den muslimske arkitekturen ''arva'' stiltrekk frå [[sasanidane]], enn at dei lånte dei. Då [[al-Mansur]] grunnla [[Bagdad]], blei det gjort med inspirasjon frå persiske forbilde som [[Firouzabad]], og utført av arkitektar som verka i ein persisk tradisjon: [[Naubakht]], ein [[Parsisme|zoroastrisk]] persar, og [[Mashallah]], ein jøde frå [[Khorasan]] i det noverande Iran.
Minareten i moskeen i [[Samarra]] er nærast ein kopi av spiraltårnet i den tidlegare sasanidiske hovudstaden Firouzabad, og han kom til å danna eit ideal og forbilde for muslimske minaretar over heile verda. I moskeen finst òg ein brei hypostyl med rader av kolonnar som ber spiraltårnet.
=== Timuridisk ===
Den [[Timuridedynastiet|timuridiske]] arkitekturen er den fremste islamske kunsten i [[Sentral-Asia]] med dei monumentale byggverka som [[Timur Lenk]] og hans etterfølgande lét oppføra i [[Samarkand]] og i [[Herat]]. Den timuridiske arkitekturen byrja med Ahmed Yasawi-mausoleet i dagens [[Kasakhstan]], og kulminerte med Timur sitt mausoleum [[Gur-e Amir]] i Samarkand.
Karakteristiske for denne delen av islamsk arkitektur er akse-bruken i verk som [[Shah-e Zendah]] i Samarkand og moskeen [[Goharshadmoskéen|Gowhar Shad]] i [[Mashhad]]. Dei doble kuplane med dei varierande formene sine er dekorert utvendig med keramikkplater i klare fargar. Den timuridiske arkitekturen hadde stor innverknad i India og førte til framveksten av [[mogularkitektur]].
=== Mogulriket ===
[[Fil:Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg/250px-Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg|mini|[[Badsjahimoskeen|Badshahimoskéen]] i [[Lahore]] i Pakistan]]
Mogularkitekturen i [[India]] på 1500-talet var ei blanding av [[Hinduismen|hinduiske]] og muslimske stilelement. Keisar [[Akbar den store]] oppførte den mislykka hovudstaden sin [[Fatehpur Sikri]] ca. 40 km nord for dagens [[Agra]] på slutten av 1500-talet.
Det best kjende byggverket frå perioden er utan tvil det vakre mausoleet [[Taj Mahal]], som stod ferdig i 1648. Det blei bygd av [[Shah Jahan]] til minne om kona hans, som døydde etter å ha fødd det fjortande barnet deira. Byggverket er utført i marmor og edelsteinar, og følgjer den strenge symmetrien som mogulane arva frå timuridene, med eitt unntak: Grava til Shah Jahan var plassert asymmetrisk under golvet av krypta. Symmetrien var tenkt ført vidare til ein nærliggande moské i raud sandstein og derfrå heilt bort til [[Mekka]].
=== Osmansk ===
Den [[Det osmanske riket|osmanske]] arkitekturen er først og fremst eksponert gjennom dei såkalla [[Sultanmoské|sultanmoskeane]] i [[Istanbul]], og i særleg grad arbeida til arkitekten [[Mimar Sinan|Sinan]] på midten av 1500-talet. Dei osmanske moskéane og palassa utgjer, paradoksalt nok, høgdepunkt i grunnformene til den føregåande bysantinske arkitekturen, sidan [[Mehmet II av Det osmanske riket|Mehmet II]] var påpasseleg med å inkorporera det tusenårige formspråket til den bysantinske kulturen, ein stilart som byrja med [[Hagia Sofia]] tidleg på 600-talet.
== Viktige bygg innan muslimsk arkitektur ==
* [[Kaba]] i [[Mekka]] i [[Saudi-Arabia]]
* [[Masjid al-Nabawi|Moskeen til profeten]] i [[Medina]] i Saudi-Arabia
* [[Saïd Naum-moskéen]] i [[Jakarta]] i [[Indonesia]]
* [[Den blå moskéen|Den blå moskeen]], [[Topkapipalasset]], [[Süleymaniyemoskéen|Süleymaniyemoskeen]] og [[Dolmabahçepalasset]] i [[Istanbul]] i [[Tyrkia]]
* [[La Mezquita]] i [[Córdoba i Spania|Córdoba]] i [[Spania]]
* [[Bijela dzamija]] (''Den kvite moskeen'') i [[Visoko]] i [[Bosnia-Hercegovina]]
* [[Taj Mahal]] i [[Agra]] i [[India]]
* [[Masjid-i-Jami]] (''Fredagsmoskeen'') i [[Isfahan]] i Iran
* [[Alhambra]] i [[Granada]] i Spania
== Litteratur ==
* ''Islams fremmarsj, 600-800 e. Kr.'', Gyldendal, 1989 (Historiens folk og riker). ISBN 82-05-17709-0
* Nooraddin, Hoshiar. ''Tradisjonell islamsk arkitektur og byform''. Institutt for by- og regionplanlegging, Fakultet for arkitektur, plan og kunst, NTNU , [1996] ISBN 82-7259-095-6
* Stierlin, Henri. ''Islamsk arkitektur''. Alhambra Förlag , 1995. ISBN 91-87680-83-1
[[Kategori:Islamsk arkitektur]]
8fvnoxxccwky1j5m5kgk44nf4ujs9u4
3400361
3400360
2022-08-27T08:27:35Z
Ranveig
39
Ranveig flytte sida [[Islamsk arkitektur]] til [[Muslimsk arkitektur]]
wikitext
text/x-wiki
'''Muslimsk arkitektur''' har tradisjonelt vore orientert mot det [[Abstrakt kunst|abstrakte]] og [[Geometri|geometriske]], på same måte som [[muslimsk kunst]] generelt.
Muslimsk kultur har ei kontinuerleg historie på kring 1 300 år, og geografisk utbreiing frå [[Spania]] til [[Indonesia]], frå [[Sentral-Afrika]] til sør i [[Russland]]. Han omfattar på den måten mange ulike tradisjonar, anten ein ser det frå sosiale, kulturelle, politiske eller frå religiøse synsvinklar. Alle desse innfallsvinklane har gjennom skiftande epokar sett preget sitt på den felles muslimske kulturtradisjonen. Arkitekturen har fleire fellestrekk med kunsten innan det muslimske kulturområdet: først det [[Nonfigurativ|nonfigurative]], elles òg trekk som [[symmetri]], heildekkande geometriske mønster på ytterveggene, [[Arabesk|arabeskar]], [[Kalligrafi|kalligrafiske]] [[ornament]] og klare fargar.
Arkitektoniske trekk ein finn i heile den arabiske verda er [[Hypostyl|hypostylar]], gardsplassar med [[Fontene|fontener]] og omkransande [[Kvelv i arkitekturen|kvelva]] nisjar, ''[[iwan]]'' (ein portaltype), [[Kuppel|kuppelen]] som er omkransa av [[Minaret|minaretar]], og ikkje minst ''[[mihrab]]'', den rikt dekorerte [[Nisje|nisjen]] i [[Moské|moskeen]], som viser bønneretninga mot [[Mekka]].
== Historie ==
=== Førhistorie ===
Den arabiske ekspansjonen innebar at heile [[Sasanidane|Sasanide-dynastiet]] og ein stor del av [[Austromarriket]] blei erobra av [[Arabarar|arabarane]]. Til å byrja med tok den arabiske arkitekturen form som ei blanding av stilelement frå begge desse mektige rika, blanda med element frå ein eldre arabisk tradisjon. Frå [[bysantinsk arkitektur]] henta ein [[Kuppel|kuppelen]] på [[Pendentiv|pendentivet]] og [[Mosaikk|mosaikkane]]. Via Bysants fekk ein òg impulsar frå steinarkitekturen i [[Hellas i antikken|det antikke Hellas]], med [[Søyle|søyler]] og urban kultur. Frå [[Persarriket]] henta ein tradisjonen med å kle konstruksjonar i tegl og steinfliser med [[mørtel]], vidare kuplar, [[Iwan|iwanar]] og tempelutforminga frå [[Parsisme|zoroastiske]] eldtempel.
Etter kvart blanda ein òg inn element frå oldtidsriket [[Saba]] i den arabiske estetikken.
=== Omajadedynastiet (644–750) ===
{| align="left"
|[[Fil:CrossPatheeDome.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/CrossPatheeDome.jpg/250px-CrossPatheeDome.jpg|venstre|mini|Plan av Klippemoskeen]]
|-
|[[Fil:DomeOfTheRock.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/DomeOfTheRock.jpg/250px-DomeOfTheRock.jpg|venstre|mini|Klippemoskeen]]
|}
[[Omajjadedynastiet|Omajadedynastiet]] flytta hovudstaden for [[Kalif|kalifatet]] sitt til [[Damaskus]]. Det førte til den første kulturelle oppgangstida, og til ei tilnærming til dei store tradisjonelle kulturområda. På denne måten blei den [[Klassisk arkitektur|klassiske arkitekturen]] utgangspunkt for den muslimske kulturen, omtrent på same måte som han òg blei det i Europa i mellomalderen.
Den klassiske arven er svært tydeleg i dei to omajadiske byggverka som framleis finst i nokolunde opphavleg tilstand: [[Klippedomen|Klippemoskeen]] i [[Jerusalem]] (691-692) og [[Omajademoskeen]] i Damaskus (705-715). Klippemoskeen består av ein kuppel på ein [[Oktogon|oktogonal]] base, omgitt av ein [[omgang]], ei grunnteikning som også finst i mange [[Oldkyrkja|oldkyrkjelege]] kapell. På same måte som i vesten blir desse heilagdommane reist på stader der det tidlegare stod hellig-bygg. I Damaskus lét ein moskeen ta opp i seg murar og tårn frå det romerske [[Guden Jupiter|Jupitertempelet]], som også var brukt i ei bysantinsk kyrkje, og moskeen som [[Al-Walid I|Walid]] lét bygga, inneheld fleire bevarte klassiske element og unike dekorative [[Mosaikk|mosaikkar]] med plante- og landskapsmotiv.
{| align="right"
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg/250px-Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg|høgre|mini|Omajademoskeen i Damaskus.]]
|-
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg/250px-Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg|høgre|mini|Omajademoskeen, mosaikk frå vestsida.]]
|}
Tradisjonane frå [[Sasanidane|Sasanidedynastiet]] og Bysants blei supplerte med unikt muslimske trekk. Ein forlét den figurative biletkunsten til fordel for geometrisk dekor og kalligrafisk ornamentikk. Då ein introduserte tanken om ei autorisert bønneretning, ''[[qibla]]'', introduserte ein samtidig ''[[mihrab]]'', nisjen som viste retninga, og [[Minaret|minareten]] som kalla dei truande til bønn.
Med romerske [[Castra|castrum]] som modell blei det bygd mange ''residensar'' rundt Damaskus. Desse slotta må ha fungert som ein kombinasjon av befesta handelsstasjonar og idylliske slott som kunne gje tilflukt frå livet i byane. Dei var utsmykka med [[Freskomåleri|freskar]] og mosaikkar i den same klassiske stilen som framleis var rikeleg til stades i [[Konstantinopel]], og med relieff og skulpturar i stein og [[Stukk|stukkatur]] i ein teknikk som var importert frå sasanidisk Persia. Medan den religiøse arkitekturen var prega av biletforbodet i islam, fanst det ikkje noko tilsvarande biletforbod i profane bygg, og palassa er derfor fulle av biletsuiter.
Kalif [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hisham]] lét oppføra [[Khirbat al-Mafjar]] i [[Jordan|Jordandalen]] som det private palasset sitt 724-743. Etterfølgjaren hans [[Al-Walid I|Walid]] lét vegger, golv og tak dekke med stukkatur, [[Mosaikk|mosaikkar]], [[Freskomåleri|freskar]] og steinrelieff. Palasset kom ut av bruk kort tid etter at Walid døydde. I dag utgjer det eit utstillingsvindauge for kva kulturar som hadde innverknad på den tidlege muslimske arkitekturen og kunsten. Den [[Bysantinsk arkitektur|bysantinske arkitekturen]] var eit viktig forbilde for dei kvelva romma og [[Apsis|apsisane]] i fasaden, med impulsar frå det [[Koptisk|koptiske]] [[Egypt]]. Mosaikkane tilhøyrde ein [[Syria|syrisk]] tradisjon, medan stukkaturen er teikn på den veksande innverknaden frå det [[Sasanidane|sasanidiske]] [[Iran]]. Walid fylte romma med realistiske skulpturar i naturleg skala, måla i naturalistiske fargar. Desse skulpturane var av sentralasiatisk opphav og fanst i den muslimske kunsten, både i palassa og i det offentlege rommet, fram til byrjinga av 1200-talet.
Leivningane etter den bysantinske og sassanidiske innverknaden kan ein framleis sjå i det som står att av desse palassa. I ruinane etter begge palassa i [[Qasr al-Hayr]] mellom Damaskus og [[Palmyra]] ligg framleis bysantinske søyler, og i [[al-Mshatta]] utanfor [[Amman]] finst fire sassanidiske iwanar, medan dei rike fasadedekorasjonane til palasset i dag er i [[Berlin]].
=== Abbasidane (749-1258) ===
[[Abbasidekalifatet|Abbasidane]] gjorde opprør mot omajadane i 750 og flytta hovudstaden til [[Bagdad]] 750. Kalif [[Abu Jafar al-Mansur|Al-Mansur]] (754–775) anla byen med ein rund byplan, med ein radius på 2 kilometer. Byen voks raskt ut over denne ramma, og blei ein av dei største byane verda hadde sett til då. 500 år seinare blei likevel heile byen jamna med jorda av [[Det mongolske riket|mongolane]]. Indre splid førte til at [[al-Ma'mun]] (813-833) oppretta ein livgarde av tyrkiske [[Mamelukk|mamelukkar]]. Dette styrkte stillinga hans på kort sikt, men var òg byrjinga på slutten for Abbaside-dynastiet. Etterfølgjaren hans [[al-Mu'tasim]] (833–842) flytta hovudstaden i riket til [[Samarra]] nord for Bagdad. Dei abbasidiske kalifane budde der der frå 836 til 892.
Den store byggherren [[al-Mutawakkil]] (847-861) gjorde på kort tid Samarra til ein av dei største byane i verda, og oppførte om lag tjue palass og den største moskéen i verda til då, [[Al-Mutawakkil-moskéen]]. Moskeen hadde ein 55 meter høg spiralforma minaret, og var tydeleg påverka av [[Mesopotamia|mesopotamiske]] forbilde. Den store [[Hypostyl|hypostylen]] i moskeen blei eit stilideal for moskear over heile verda. Også bruken av [[Kuppel|kuplar]] med trompar stammar frå denne perioden. Al-Mutawakkil lét òg bygga [[al-Ja'fariyya-moskéen]] (859-861), som representerte eit nytt grep: ein moské med T-plan.
Al-Mutawakkil sitt palass [[Balkuwara]] (849-59) omfatta tre store gardsrom, ni søylehallar og fleire moskear. Det var omslutta av ein kvadratisk mur som var over ein kilometer lang. Palasset er dominert av ein sentralakse mellom hovudentreen med kjempesøyler og den høgt plasserte tronsalen. Langs aksen låg ein sentralhall omgjeven av fire audienshallar, eit arrangement med persisk forbilde. Palasset var bygt i tegl med portalar av tre, kvelva tak og med mange rikt dekorerte nisjar: freskar, stukkatur og vindauge med farga glas.
I Samarra lét Al-Mutawakkil sin etterfølgjar [[Al-Muntasir]] (861–862) oppføra det første monumentale islamske [[Mausoleum|mausoleet]]: [[Qubbat al-Sulaibiyya]] (862).
Både omajadane og abbasidane lét bygga fleire palass i [[Ar-Raqqah|ar-Raqqa]] i Syria. Stilforskjellane mellom palassa til dei to dynastia er tydeleg i ar-Raqqa. [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hisham]] (724-743) sine palass er sentrerte rundt eit stort gardsrom, og omslutta av ein tjukk mur med fire runde tårn i hjørna. [[Harun al-Rashid]] (786-809) lét oppføra eit 10 km² stort palass i tegl nord for byen med ein sentral gardsplass omgitt på alle fire sider av iwanar. Rykta om prakta ved hoffet i ar-Raqqah spreidde seg langt utanfor den islamske verda.
I dag er det nesten berre fragment og ruinar att av [[Den abbasidiske arkitektur|den abbasidiske arkitekturen]].
=== Nord-Afrika ===
Hærføraren [[Uqba ibn Nafi]] innleidde dei muslimske erobringane i [[Nord-Afrika]] i 670 og grunnla byen [[Sousse]] i dagens [[Tunisia]]. Dette skulle bli den fjerde heilagste byen i islam, og var i lange periodar eit administrativt, økonomisk og kulturelt senter i Nord-Afrika. Byen blei eit viktig reisemål for mange pilegrimar, og var utstyrt med fleire moskear, der den største og viktigaste var [[Sid Okba-moskéen|Sid Okba-moskeen]], eit byggverk som introduserte T-planen i [[Maghreb]]. Den om lag 30 meter høge minareten blei bygd 724-28, og er den eldste som framleis står. Det store gardsrommet er omgjeve av ein [[peristyl]] med spissa boger som blir haldne oppe av slanke, parvise kolonnar. Kolonnane består på same måte som basen til minareten av delar av betydeleg eldre romerske og bysantinske byggverk.
* [[Medinaen i Sousse]]
* [[Ibn-Tulun-moskéen|Ibn-Tulun-moskeen]] i [[Kairo]]
* [[Kairouan]] i [[Tunisia]]
=== Andalusisk ===
[[Fil:Spain_Andalusia_Granada_BW_2015-10-25_17-24-14.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Spain_Andalusia_Granada_BW_2015-10-25_17-24-14.jpg/250px-Spain_Andalusia_Granada_BW_2015-10-25_17-24-14.jpg|mini|Løvegarden i Alhambra]]
[[Fil:Spain_Andalusia_Cordoba_BW_2015-10-27_14-33-43.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f9/Spain_Andalusia_Cordoba_BW_2015-10-27_14-33-43.jpg/250px-Spain_Andalusia_Cordoba_BW_2015-10-27_14-33-43.jpg|mini|Frå La Mezquita i Cordoba]]
Bygginga av den store moskeen i Córdoba i 785 var innleiinga på ein muslimsk arkitekturtradisjon i Spania og Nord-Afrika. Moskéen er framfor alt kjend for dobbelkvelva sine. Den [[Maurarar|mauriske]] arkitekturen nådde eit høgdepunkt med oppføringa av [[Alhambra|al-Hambra]], det storslåtte, befesta slottet i [[Granada]], som er kjend for rommelege, opne gardsrom med ornament i raudt, blått og gull. Keramikkflisene på veggane er dekorerte med stilisert lauvverk, arabisk kalligrafi og arabeskar.
=== Persisk ===
[[Persarriket|Det persiske riket]] var eit av dei fyrste territoria som kom i kontakt med islam. Persarriket hadde på 600-talet sentrum på austbreidda av [[Eufrat]] og [[Tigris]]. Det er truleg rettare å seia at den muslimske arkitekturen ''arva'' stiltrekk frå [[sasanidane]], enn at dei lånte dei. Då [[al-Mansur]] grunnla [[Bagdad]], blei det gjort med inspirasjon frå persiske forbilde som [[Firouzabad]], og utført av arkitektar som verka i ein persisk tradisjon: [[Naubakht]], ein [[Parsisme|zoroastrisk]] persar, og [[Mashallah]], ein jøde frå [[Khorasan]] i det noverande Iran.
Minareten i moskeen i [[Samarra]] er nærast ein kopi av spiraltårnet i den tidlegare sasanidiske hovudstaden Firouzabad, og han kom til å danna eit ideal og forbilde for muslimske minaretar over heile verda. I moskeen finst òg ein brei hypostyl med rader av kolonnar som ber spiraltårnet.
=== Timuridisk ===
Den [[Timuridedynastiet|timuridiske]] arkitekturen er den fremste islamske kunsten i [[Sentral-Asia]] med dei monumentale byggverka som [[Timur Lenk]] og hans etterfølgande lét oppføra i [[Samarkand]] og i [[Herat]]. Den timuridiske arkitekturen byrja med Ahmed Yasawi-mausoleet i dagens [[Kasakhstan]], og kulminerte med Timur sitt mausoleum [[Gur-e Amir]] i Samarkand.
Karakteristiske for denne delen av islamsk arkitektur er akse-bruken i verk som [[Shah-e Zendah]] i Samarkand og moskeen [[Goharshadmoskéen|Gowhar Shad]] i [[Mashhad]]. Dei doble kuplane med dei varierande formene sine er dekorert utvendig med keramikkplater i klare fargar. Den timuridiske arkitekturen hadde stor innverknad i India og førte til framveksten av [[mogularkitektur]].
=== Mogulriket ===
[[Fil:Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg/250px-Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg|mini|[[Badsjahimoskeen|Badshahimoskéen]] i [[Lahore]] i Pakistan]]
Mogularkitekturen i [[India]] på 1500-talet var ei blanding av [[Hinduismen|hinduiske]] og muslimske stilelement. Keisar [[Akbar den store]] oppførte den mislykka hovudstaden sin [[Fatehpur Sikri]] ca. 40 km nord for dagens [[Agra]] på slutten av 1500-talet.
Det best kjende byggverket frå perioden er utan tvil det vakre mausoleet [[Taj Mahal]], som stod ferdig i 1648. Det blei bygd av [[Shah Jahan]] til minne om kona hans, som døydde etter å ha fødd det fjortande barnet deira. Byggverket er utført i marmor og edelsteinar, og følgjer den strenge symmetrien som mogulane arva frå timuridene, med eitt unntak: Grava til Shah Jahan var plassert asymmetrisk under golvet av krypta. Symmetrien var tenkt ført vidare til ein nærliggande moské i raud sandstein og derfrå heilt bort til [[Mekka]].
=== Osmansk ===
Den [[Det osmanske riket|osmanske]] arkitekturen er først og fremst eksponert gjennom dei såkalla [[Sultanmoské|sultanmoskeane]] i [[Istanbul]], og i særleg grad arbeida til arkitekten [[Mimar Sinan|Sinan]] på midten av 1500-talet. Dei osmanske moskéane og palassa utgjer, paradoksalt nok, høgdepunkt i grunnformene til den føregåande bysantinske arkitekturen, sidan [[Mehmet II av Det osmanske riket|Mehmet II]] var påpasseleg med å inkorporera det tusenårige formspråket til den bysantinske kulturen, ein stilart som byrja med [[Hagia Sofia]] tidleg på 600-talet.
== Viktige bygg innan muslimsk arkitektur ==
* [[Kaba]] i [[Mekka]] i [[Saudi-Arabia]]
* [[Masjid al-Nabawi|Moskeen til profeten]] i [[Medina]] i Saudi-Arabia
* [[Saïd Naum-moskéen]] i [[Jakarta]] i [[Indonesia]]
* [[Den blå moskéen|Den blå moskeen]], [[Topkapipalasset]], [[Süleymaniyemoskéen|Süleymaniyemoskeen]] og [[Dolmabahçepalasset]] i [[Istanbul]] i [[Tyrkia]]
* [[La Mezquita]] i [[Córdoba i Spania|Córdoba]] i [[Spania]]
* [[Bijela dzamija]] (''Den kvite moskeen'') i [[Visoko]] i [[Bosnia-Hercegovina]]
* [[Taj Mahal]] i [[Agra]] i [[India]]
* [[Masjid-i-Jami]] (''Fredagsmoskeen'') i [[Isfahan]] i Iran
* [[Alhambra]] i [[Granada]] i Spania
== Litteratur ==
* ''Islams fremmarsj, 600-800 e. Kr.'', Gyldendal, 1989 (Historiens folk og riker). ISBN 82-05-17709-0
* Nooraddin, Hoshiar. ''Tradisjonell islamsk arkitektur og byform''. Institutt for by- og regionplanlegging, Fakultet for arkitektur, plan og kunst, NTNU , [1996] ISBN 82-7259-095-6
* Stierlin, Henri. ''Islamsk arkitektur''. Alhambra Förlag , 1995. ISBN 91-87680-83-1
[[Kategori:Islamsk arkitektur]]
8fvnoxxccwky1j5m5kgk44nf4ujs9u4
3400364
3400361
2022-08-27T08:32:49Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
'''Muslimsk arkitektur''' har tradisjonelt vore orientert mot det [[Abstrakt kunst|abstrakte]] og [[Geometri|geometriske]], på same måte som [[muslimsk kunst]] generelt.
Muslimsk kultur har ei kontinuerleg historie på kring 1 300 år, og geografisk utbreiing frå [[Spania]] til [[Indonesia]], frå [[Sentral-Afrika]] til sør i [[Russland]]. Han omfattar på den måten mange ulike tradisjonar, anten ein ser det frå sosiale, kulturelle, politiske eller frå religiøse synsvinklar. Alle desse innfallsvinklane har gjennom skiftande epokar sett preget sitt på den felles muslimske kulturtradisjonen. Arkitekturen har fleire fellestrekk med kunsten innan det muslimske kulturområdet: først det [[Nonfigurativ|nonfigurative]], elles òg trekk som [[symmetri]], heildekkande geometriske mønster på ytterveggene, [[Arabesk|arabeskar]], [[Kalligrafi|kalligrafiske]] [[ornament]] og klare fargar.
Arkitektoniske trekk ein finn i heile den arabiske verda er [[Hypostyl|hypostylar]], gardsplassar med [[Fontene|fontener]] og omkransande [[Kvelv i arkitekturen|kvelva]] nisjar, ''[[iwan]]'' (ein portaltype), [[Kuppel|kuppelen]] som er omkransa av [[Minaret|minaretar]], og ikkje minst ''[[mihrab]]'', den rikt dekorerte [[Nisje|nisjen]] i [[Moské|moskeen]], som viser bønneretninga mot [[Mekka]].
== Historie ==
=== Førhistorie ===
Den arabiske ekspansjonen innebar at heile [[Sasanidane|Sasanide-dynastiet]] og ein stor del av [[Austromarriket]] blei erobra av [[Arabarar|arabarane]]. Til å byrja med tok den arabiske arkitekturen form som ei blanding av stilelement frå begge desse mektige rika, blanda med element frå ein eldre arabisk tradisjon. Frå [[bysantinsk arkitektur]] henta ein [[Kuppel|kuppelen]] på [[Pendentiv|pendentivet]] og [[Mosaikk|mosaikkane]]. Via Bysants fekk ein òg impulsar frå steinarkitekturen i [[Hellas i antikken|det antikke Hellas]], med [[Søyle|søyler]] og urban kultur. Frå [[Persarriket]] henta ein tradisjonen med å kle konstruksjonar i tegl og steinfliser med [[mørtel]], vidare kuplar, [[Iwan|iwanar]] og tempelutforminga frå [[Parsisme|zoroastiske]] eldtempel.
Etter kvart blanda ein òg inn element frå oldtidsriket [[Saba]] i den arabiske estetikken.
=== Omajadedynastiet (644–750) ===
{| align="left"
|[[Fil:CrossPatheeDome.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/CrossPatheeDome.jpg/250px-CrossPatheeDome.jpg|venstre|mini|Plan av Klippemoskeen]]
|-
|[[Fil:DomeOfTheRock.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/27/DomeOfTheRock.jpg/250px-DomeOfTheRock.jpg|venstre|mini|Klippemoskeen]]
|}
[[Omajjadedynastiet|Omajadedynastiet]] flytta hovudstaden for [[Kalif|kalifatet]] sitt til [[Damaskus]]. Det førte til den første kulturelle oppgangstida, og til ei tilnærming til dei store tradisjonelle kulturområda. På denne måten blei den [[Klassisk arkitektur|klassiske arkitekturen]] utgangspunkt for den muslimske kulturen, omtrent på same måte som han òg blei det i Europa i mellomalderen.
Den klassiske arven er svært tydeleg i dei to omajadiske byggverka som framleis finst i nokolunde opphavleg tilstand: [[Klippedomen|Klippemoskeen]] i [[Jerusalem]] (691-692) og [[Omajademoskeen]] i Damaskus (705-715). Klippemoskeen består av ein kuppel på ein [[Oktogon|oktogonal]] base, omgitt av ein [[omgang]], ei grunnteikning som også finst i mange [[Oldkyrkja|oldkyrkjelege]] kapell. På same måte som i vesten blir desse heilagdommane reist på stader der det tidlegare stod hellig-bygg. I Damaskus lét ein moskeen ta opp i seg murar og tårn frå det romerske [[Guden Jupiter|Jupitertempelet]], som også var brukt i ei bysantinsk kyrkje, og moskeen som [[Al-Walid I|Walid]] lét bygga, inneheld fleire bevarte klassiske element og unike dekorative [[Mosaikk|mosaikkar]] med plante- og landskapsmotiv.
{| align="right"
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/39/Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg/250px-Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg|høgre|mini|Omajademoskeen i Damaskus.]]
|-
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg/250px-Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg|høgre|mini|Omajademoskeen, mosaikk frå vestsida.]]
|}
Tradisjonane frå [[Sasanidane|Sasanidedynastiet]] og Bysants blei supplerte med unikt muslimske trekk. Ein forlét den figurative biletkunsten til fordel for geometrisk dekor og kalligrafisk ornamentikk. Då ein introduserte tanken om ei autorisert bønneretning, ''[[qibla]]'', introduserte ein samtidig ''[[mihrab]]'', nisjen som viste retninga, og [[Minaret|minareten]] som kalla dei truande til bønn.
Med romerske [[Castra|castrum]] som modell blei det bygd mange ''residensar'' rundt Damaskus. Desse slotta må ha fungert som ein kombinasjon av befesta handelsstasjonar og idylliske slott som kunne gje tilflukt frå livet i byane. Dei var utsmykka med [[Freskomåleri|freskar]] og mosaikkar i den same klassiske stilen som framleis var rikeleg til stades i [[Konstantinopel]], og med relieff og skulpturar i stein og [[Stukk|stukkatur]] i ein teknikk som var importert frå sasanidisk Persia. Medan den religiøse arkitekturen var prega av biletforbodet i islam, fanst det ikkje noko tilsvarande biletforbod i profane bygg, og palassa er derfor fulle av biletsuiter.
Kalif [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hisham]] lét oppføra [[Khirbat al-Mafjar]] i [[Jordan|Jordandalen]] som det private palasset sitt 724-743. Etterfølgjaren hans [[Al-Walid I|Walid]] lét vegger, golv og tak dekke med stukkatur, [[Mosaikk|mosaikkar]], [[Freskomåleri|freskar]] og steinrelieff. Palasset kom ut av bruk kort tid etter at Walid døydde. I dag utgjer det eit utstillingsvindauge for kva kulturar som hadde innverknad på den tidlege muslimske arkitekturen og kunsten. Den [[Bysantinsk arkitektur|bysantinske arkitekturen]] var eit viktig forbilde for dei kvelva romma og [[Apsis|apsisane]] i fasaden, med impulsar frå det [[Koptisk|koptiske]] [[Egypt]]. Mosaikkane tilhøyrde ein [[Syria|syrisk]] tradisjon, medan stukkaturen er teikn på den veksande innverknaden frå det [[Sasanidane|sasanidiske]] [[Iran]]. Walid fylte romma med realistiske skulpturar i naturleg skala, måla i naturalistiske fargar. Desse skulpturane var av sentralasiatisk opphav og fanst i den muslimske kunsten, både i palassa og i det offentlege rommet, fram til byrjinga av 1200-talet.
Leivningane etter den bysantinske og sassanidiske innverknaden kan ein framleis sjå i det som står att av desse palassa. I ruinane etter begge palassa i [[Qasr al-Hayr]] mellom Damaskus og [[Palmyra]] ligg framleis bysantinske søyler, og i [[al-Mshatta]] utanfor [[Amman]] finst fire sassanidiske iwanar, medan dei rike fasadedekorasjonane til palasset i dag er i [[Berlin]].
=== Abbasidane (749-1258) ===
[[Abbasidekalifatet|Abbasidane]] gjorde opprør mot omajadane i 750 og flytta hovudstaden til [[Bagdad]] 750. Kalif [[Abu Jafar al-Mansur|Al-Mansur]] (754–775) anla byen med ein rund byplan, med ein radius på 2 kilometer. Byen voks raskt ut over denne ramma, og blei ein av dei største byane verda hadde sett til då. 500 år seinare blei likevel heile byen jamna med jorda av [[Det mongolske riket|mongolane]]. Indre splid førte til at [[al-Ma'mun]] (813-833) oppretta ein livgarde av tyrkiske [[Mamelukk|mamelukkar]]. Dette styrkte stillinga hans på kort sikt, men var òg byrjinga på slutten for Abbaside-dynastiet. Etterfølgjaren hans [[al-Mu'tasim]] (833–842) flytta hovudstaden i riket til [[Samarra]] nord for Bagdad. Dei abbasidiske kalifane budde der der frå 836 til 892.
Den store byggherren [[al-Mutawakkil]] (847-861) gjorde på kort tid Samarra til ein av dei største byane i verda, og oppførte om lag tjue palass og den største moskéen i verda til då, [[Al-Mutawakkil-moskéen]]. Moskeen hadde ein 55 meter høg spiralforma minaret, og var tydeleg påverka av [[Mesopotamia|mesopotamiske]] forbilde. Den store [[Hypostyl|hypostylen]] i moskeen blei eit stilideal for moskear over heile verda. Også bruken av [[Kuppel|kuplar]] med trompar stammar frå denne perioden. Al-Mutawakkil lét òg bygga [[al-Ja'fariyya-moskéen]] (859-861), som representerte eit nytt grep: ein moské med T-plan.
Al-Mutawakkil sitt palass [[Balkuwara]] (849-59) omfatta tre store gardsrom, ni søylehallar og fleire moskear. Det var omslutta av ein kvadratisk mur som var over ein kilometer lang. Palasset er dominert av ein sentralakse mellom hovudentreen med kjempesøyler og den høgt plasserte tronsalen. Langs aksen låg ein sentralhall omgjeven av fire audienshallar, eit arrangement med persisk forbilde. Palasset var bygt i tegl med portalar av tre, kvelva tak og med mange rikt dekorerte nisjar: freskar, stukkatur og vindauge med farga glas.
I Samarra lét Al-Mutawakkil sin etterfølgjar [[Al-Muntasir]] (861–862) oppføra det første monumentale islamske [[Mausoleum|mausoleet]]: [[Qubbat al-Sulaibiyya]] (862).
Både omajadane og abbasidane lét bygga fleire palass i [[Ar-Raqqah|ar-Raqqa]] i Syria. Stilforskjellane mellom palassa til dei to dynastia er tydeleg i ar-Raqqa. [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hisham]] (724-743) sine palass er sentrerte rundt eit stort gardsrom, og omslutta av ein tjukk mur med fire runde tårn i hjørna. [[Harun al-Rashid]] (786-809) lét oppføra eit 10 km² stort palass i tegl nord for byen med ein sentral gardsplass omgitt på alle fire sider av iwanar. Rykta om prakta ved hoffet i ar-Raqqah spreidde seg langt utanfor den islamske verda.
I dag er det nesten berre fragment og ruinar att av [[Den abbasidiske arkitektur|den abbasidiske arkitekturen]].
=== Nord-Afrika ===
Hærføraren [[Uqba ibn Nafi]] innleidde dei muslimske erobringane i [[Nord-Afrika]] i 670 og grunnla byen [[Sousse]] i dagens [[Tunisia]]. Dette skulle bli den fjerde heilagste byen i islam, og var i lange periodar eit administrativt, økonomisk og kulturelt senter i Nord-Afrika. Byen blei eit viktig reisemål for mange pilegrimar, og var utstyrt med fleire moskear, der den største og viktigaste var [[Sid Okba-moskéen|Sid Okba-moskeen]], eit byggverk som introduserte T-planen i [[Maghreb]]. Den om lag 30 meter høge minareten blei bygd 724-28, og er den eldste som framleis står. Det store gardsrommet er omgjeve av ein [[peristyl]] med spissa boger som blir haldne oppe av slanke, parvise kolonnar. Kolonnane består på same måte som basen til minareten av delar av betydeleg eldre romerske og bysantinske byggverk.
* [[Medinaen i Sousse]]
* [[Ibn-Tulun-moskéen|Ibn-Tulun-moskeen]] i [[Kairo]]
* [[Kairouan]] i [[Tunisia]]
=== Andalusisk ===
[[Fil:Spain_Andalusia_Granada_BW_2015-10-25_17-24-14.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/ce/Spain_Andalusia_Granada_BW_2015-10-25_17-24-14.jpg/250px-Spain_Andalusia_Granada_BW_2015-10-25_17-24-14.jpg|mini|Løvegarden i Alhambra]]
[[Fil:Spain_Andalusia_Cordoba_BW_2015-10-27_14-33-43.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f9/Spain_Andalusia_Cordoba_BW_2015-10-27_14-33-43.jpg/250px-Spain_Andalusia_Cordoba_BW_2015-10-27_14-33-43.jpg|mini|Frå La Mezquita i Cordoba]]
Bygginga av den store moskeen i Córdoba i 785 var innleiinga på ein muslimsk arkitekturtradisjon i Spania og Nord-Afrika. Moskéen er framfor alt kjend for dobbelkvelva sine. Den [[Maurarar|mauriske]] arkitekturen nådde eit høgdepunkt med oppføringa av [[Alhambra|al-Hambra]], det storslåtte, befesta slottet i [[Granada]], som er kjend for rommelege, opne gardsrom med ornament i raudt, blått og gull. Keramikkflisene på veggane er dekorerte med stilisert lauvverk, arabisk kalligrafi og arabeskar.
=== Persisk ===
[[Persarriket|Det persiske riket]] var eit av dei fyrste territoria som kom i kontakt med islam. Persarriket hadde på 600-talet sentrum på austbreidda av [[Eufrat]] og [[Tigris]]. Det er truleg rettare å seia at den muslimske arkitekturen ''arva'' stiltrekk frå [[sasanidane]], enn at dei lånte dei. Då [[al-Mansur]] grunnla [[Bagdad]], blei det gjort med inspirasjon frå persiske forbilde som [[Firouzabad]], og utført av arkitektar som verka i ein persisk tradisjon: [[Naubakht]], ein [[Parsisme|zoroastrisk]] persar, og [[Mashallah]], ein jøde frå [[Khorasan]] i det noverande Iran.
Minareten i moskeen i [[Samarra]] er nærast ein kopi av spiraltårnet i den tidlegare sasanidiske hovudstaden Firouzabad, og han kom til å danna eit ideal og forbilde for muslimske minaretar over heile verda. I moskeen finst òg ein brei hypostyl med rader av kolonnar som ber spiraltårnet.
=== Timuridisk ===
Den [[Timuridedynastiet|timuridiske]] arkitekturen er den fremste islamske kunsten i [[Sentral-Asia]] med dei monumentale byggverka som [[Timur Lenk]] og hans etterfølgande lét oppføra i [[Samarkand]] og i [[Herat]]. Den timuridiske arkitekturen byrja med Ahmed Yasawi-mausoleet i dagens [[Kasakhstan]], og kulminerte med Timur sitt mausoleum [[Gur-e Amir]] i Samarkand.
Karakteristiske for denne delen av islamsk arkitektur er akse-bruken i verk som [[Shah-e Zendah]] i Samarkand og moskeen [[Goharshadmoskéen|Gowhar Shad]] i [[Mashhad]]. Dei doble kuplane med dei varierande formene sine er dekorert utvendig med keramikkplater i klare fargar. Den timuridiske arkitekturen hadde stor innverknad i India og førte til framveksten av [[mogularkitektur]].
=== Mogulriket ===
[[Fil:Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg/250px-Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg|mini|[[Badsjahimoskeen|Badshahimoskéen]] i [[Lahore]] i Pakistan]]
Mogularkitekturen i [[India]] på 1500-talet var ei blanding av [[Hinduismen|hinduiske]] og muslimske stilelement. Keisar [[Akbar den store]] oppførte den mislykka hovudstaden sin [[Fatehpur Sikri]] ca. 40 km nord for dagens [[Agra]] på slutten av 1500-talet.
Det best kjende byggverket frå perioden er utan tvil det vakre mausoleet [[Taj Mahal]], som stod ferdig i 1648. Det blei bygd av [[Shah Jahan]] til minne om kona hans, som døydde etter å ha fødd det fjortande barnet deira. Byggverket er utført i marmor og edelsteinar, og følgjer den strenge symmetrien som mogulane arva frå timuridene, med eitt unntak: Grava til Shah Jahan var plassert asymmetrisk under golvet av krypta. Symmetrien var tenkt ført vidare til ein nærliggande moské i raud sandstein og derfrå heilt bort til [[Mekka]].
=== Osmansk ===
Den [[Det osmanske riket|osmanske]] arkitekturen er først og fremst eksponert gjennom dei såkalla [[Sultanmoské|sultanmoskeane]] i [[Istanbul]], og i særleg grad arbeida til arkitekten [[Mimar Sinan|Sinan]] på midten av 1500-talet. Dei osmanske moskéane og palassa utgjer, paradoksalt nok, høgdepunkt i grunnformene til den føregåande bysantinske arkitekturen, sidan [[Mehmet II av Det osmanske riket|Mehmet II]] var påpasseleg med å inkorporera det tusenårige formspråket til den bysantinske kulturen, ein stilart som byrja med [[Hagia Sofia]] tidleg på 600-talet.
== Viktige bygg innan muslimsk arkitektur ==
* [[Kaba]] i [[Mekka]] i [[Saudi-Arabia]]
* [[Masjid al-Nabawi|Moskeen til profeten]] i [[Medina]] i Saudi-Arabia
* [[Saïd Naum-moskéen]] i [[Jakarta]] i [[Indonesia]]
* [[Den blå moskéen|Den blå moskeen]], [[Topkapipalasset]], [[Süleymaniyemoskéen|Süleymaniyemoskeen]] og [[Dolmabahçepalasset]] i [[Istanbul]] i [[Tyrkia]]
* [[La Mezquita]] i [[Córdoba i Spania|Córdoba]] i [[Spania]]
* [[Bijela dzamija]] (''Den kvite moskeen'') i [[Visoko]] i [[Bosnia-Hercegovina]]
* [[Taj Mahal]] i [[Agra]] i [[India]]
* [[Masjid-i-Jami]] (''Fredagsmoskeen'') i [[Isfahan]] i Iran
* [[Alhambra]] i [[Granada]] i Spania
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Islamsk arkitektur|Islamsk arkitektur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. august 2022.''
{{refslutt}}
== Litteratur ==
* ''Islams fremmarsj, 600-800 e. Kr.'', Gyldendal, 1989 (Historiens folk og riker). ISBN 82-05-17709-0
* Nooraddin, Hoshiar. ''Tradisjonell islamsk arkitektur og byform''. Institutt for by- og regionplanlegging, Fakultet for arkitektur, plan og kunst, NTNU , [1996] ISBN 82-7259-095-6
* Stierlin, Henri. ''Islamsk arkitektur''. Alhambra Förlag , 1995. ISBN 91-87680-83-1
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Islamsk arkitektur| ]]
7gk7wdizzo1rmeba0a5ci1l1mhndyrf
Islamsk arkitektur
0
400334
3400362
2022-08-27T08:27:35Z
Ranveig
39
Ranveig flytte sida [[Islamsk arkitektur]] til [[Muslimsk arkitektur]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Muslimsk arkitektur]]
kgk3w1zfzyyxyk37u1q6cq2tl8pu08e
Taifaen Granada
0
400335
3400366
2022-08-27T08:43:18Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/20788551|Taifaen Granada]]»
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks tidlegare land|kontinent=Europa|styreform=Monarki|år start=1013|år slutt=1145|hending start=Undergangen til Córdoba-kalifatet|f1=Córdoba-kalifatet|flagg f1=|e2=Almohadene|flagg e2=Flag of Morocco (1147-1269).svg|kart=Location map Taifa of Granada.svg|karttekst=Taifa-kongedømmet Granada, ca. 1037.|språk=[[Arabisk]], [[berbiske språk]], [[mozarabisk]], [[hebraisk]]|religion=[[Islam]], [[Den katolske kirke|romersk-katolsk]], [[jødedom]]|valuta=[[Dirham]] og [[Islamsk gulldinar|dinar]]}}'''Taifaen''' '''Granada''' (arabisk ''طائفة غرناطة'' , ''Ta'ifa Garnata'') var eit [[Maurarar|maurisk]] kongedøme ([[taifa]]) i [[Al-Andalus]], innan dagens provins [[Provinsen Granada|Granada]] i det sørlege [[Spania]]. Kongedømet oppstod i 1013 og varte til 1091
== Vestgotarar ==
"Garnata" eller "Garnata al-Yahud" var ein busetnad ved sida av byen som dei kristne kalla "Elvira", etter det tidlegare [[Iberiske språk|iberiske]] namn "Ilbira".
== Maurarar ==
Den nærliggande iberiske byen Elvira var hovudstad i provinsen Al-Andalus i [[Córdoba-kalifatet]]. Sivile konfliktar som herja kalifatet på det tidlege 1000-talet leidde til øydelegginga av byen i 1010. [[Zawi bein Ziri|Zawi ben Ziri]], Zirid, var leiar av ein av hærane som tok delar av kalifatet i ein borgarkrig som øydela [[Medina Azahara]] i [[Córdoba i Spania|Córdoba]], og seinare øydela Medina Elvira. Under leiinga hans forlét borgarane av Elvira provinshovudstaden og etablerte seg i den jødiske busetjinga Gharnata al-Yahud, og grunnla dermed byen [[Granada]]. Han grunnla det fyrste taifa-kongedømet Granada, og flytta hovudstaden frå Elvira til Garnata al-Yahud.
[[Zirid]] var ein familie frå [[Nord-Afrika]] med medlemmer som blei herskarar og kongar i mange andre islamske regionar, som i [[Ifriqiya]].
Taifaen Granada enda etter å ha blitt erobra av [[Almoravidane]] i 1091, som tok over territoriet og sameina det med dei andre i dynastiet.
== Liste over emirar ==
=== Zirid-dynastiet ===
* Zawi: 1013-1019/20
* Habbus al-Muzaffar: 1019/20-1038
* Badis bein Habus: 1038-1073
* Abdallah ibn Buluggin: 1073-1090
** Til Almoravidene: 1090-1145
=== Adhaid-dynastiet ===
* Ibn Adha: 1145
=== Huddid-dynastiet ===
* Abu Dja'far Ahmad "Zafadola" (òg Cord., Jaen): 1145
** Til Almohadane: 1145-1237
[[Kategori:Andalucía]]
[[Kategori:Al-Andalus]]
[[Kategori:Tidlegare monarki i Europa]]
h7f3a8nhoxtud4n97uhy8gzhrf9jgh0
3400368
3400366
2022-08-27T08:48:24Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks tidlegare land
|tradisjonelt langt namn =Taifaen Granada
|hovudstad=Granada
|kontinent=Europa|styreform=Monarki|år start=1013|år slutt=1145|hending start=Undergangen til Córdoba-kalifatet|f1=Córdoba-kalifatet|flagg f1=|e2=Almohadene|flagg e2=Flag of Morocco (1147-1269).svg|kart=Location map Taifa of Granada.svg|karttekst=Taifa-kongedømmet Granada, ca. 1037.|språk=[[Arabisk]], [[berbiske språk]], [[mozarabisk]], [[hebraisk]]|religion=[[Islam]], [[Den katolske kyrkja|katolsk]], [[jødedom]]|valuta=[[Dirham]] og [[Islamsk gulldinar|dinar]]}}
'''Taifaen Granada''' (arabisk ''طائفة غرناطة'' , ''Ta'ifa Garnata'') var eit [[Maurarar|maurisk]] kongedøme ([[taifa]]) i [[Al-Andalus]], innan dagens provins [[Provinsen Granada|Granada]] i det sørlege [[Spania]]. Kongedømet oppstod i 1013 og varte til 1091
== Vestgotarar ==
«Garnata» eller «Garnata al-Yahud» var ein busetnad ved sida av byen som dei kristne kalla «Elvira», etter det tidlegare [[Iberiske språk|iberiske]] namn «Ilbira».
== Maurarar ==
Den nærliggande iberiske byen Elvira var hovudstad i provinsen Al-Andalus i [[Córdoba-kalifatet]]. Sivile konfliktar som herja kalifatet på det tidlege 1000-talet leidde til øydelegginga av byen i 1010. [[Zawi bein Ziri|Zawi ben Ziri]], Zirid, var leiar av ein av hærane som tok delar av kalifatet i ein borgarkrig som øydela [[Medina Azahara]] i [[Córdoba i Spania|Córdoba]], og seinare øydela Medina Elvira. Under leiinga hans forlét borgarane av Elvira provinshovudstaden og etablerte seg i den jødiske busetjinga Gharnata al-Yahud, og grunnla dermed byen [[Granada]]. Han grunnla det fyrste taifa-kongedømet Granada, og flytta hovudstaden frå Elvira til Garnata al-Yahud.
[[Zirid]] var ein familie frå [[Nord-Afrika]] med medlemmer som blei herskarar og kongar i mange andre islamske regionar, som i [[Ifriqiya]].
Taifaen Granada enda etter å ha blitt erobra av [[Almoravidane]] i 1091, som tok over territoriet og sameina det med dei andre i dynastiet.
== Liste over emirar ==
=== Zirid-dynastiet ===
* Zawi: 1013-1019/20
* Habbus al-Muzaffar: 1019/20-1038
* Badis bein Habus: 1038-1073
* Abdallah ibn Buluggin: 1073-1090
** Til Almoravidene: 1090-1145
=== Adhaid-dynastiet ===
* Ibn Adha: 1145
=== Huddid-dynastiet ===
* Abu Dja'far Ahmad «Zafadola» (òg Cord., Jaen): 1145
** Til Almohadane: 1145-1237
[[Kategori:Andalucía]]
[[Kategori:Al-Andalus]]
[[Kategori:Tidlegare monarki i Europa]]
ivegwlao4ocozwxubladcuuiyirbwf3
3400376
3400368
2022-08-27T11:13:28Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks tidlegare land
|tradisjonelt langt namn =Taifaen Granada
|hovudstad=Granada
|kontinent=Europa|styreform=Monarki|år start=1013|år slutt=1145|hending start=Undergangen til Córdoba-kalifatet|f1=Córdoba-kalifatet|flagg f1=|e2=Almohadane|flagg e2=Flag of Morocco (1147-1269).svg|kart=Location map Taifa of Granada.svg|karttekst=Taifa-kongedømet Granada, ca. 1037.|språk=[[Arabisk]], [[berbiske språk]], [[mozarabisk]], [[hebraisk]]|religion=[[Islam]], [[Den katolske kyrkja|katolsk]], [[jødedom]]|valuta=[[Dirham]] og [[Islamsk gulldinar|dinar]]}}
'''Taifaen Granada''' (arabisk ''طائفة غرناطة'' , ''Ta'ifa Garnata'') var eit [[Maurarar|maurisk]] kongedøme ([[taifa]]) i [[Al-Andalus]], innan dagens provins [[Provinsen Granada|Granada]] i det sørlege [[Spania]]. Kongedømet oppstod i 1013 og varte til 1091
== Vestgotarar ==
«Garnata» eller «Garnata al-Yahud» var ein busetnad ved sida av byen som dei kristne kalla «Elvira», etter det tidlegare [[Iberiske språk|iberiske]] namn «Ilbira».
== Maurarar ==
Den nærliggande iberiske byen Elvira var hovudstad i provinsen Al-Andalus i [[Córdoba-kalifatet]]. Sivile konfliktar som herja kalifatet på det tidlege 1000-talet leidde til øydelegginga av byen i 1010. [[Zawi bein Ziri|Zawi ben Ziri]], Zirid, var leiar av ein av hærane som tok delar av kalifatet i ein borgarkrig som øydela [[Medina Azahara]] i [[Córdoba i Spania|Córdoba]], og seinare øydela Medina Elvira. Under leiinga hans forlét borgarane av Elvira provinshovudstaden og etablerte seg i den jødiske busetjinga Gharnata al-Yahud, og grunnla dermed byen [[Granada]]. Han grunnla det fyrste taifa-kongedømet Granada, og flytta hovudstaden frå Elvira til Garnata al-Yahud.
[[Zirid]] var ein familie frå [[Nord-Afrika]] med medlemmer som blei herskarar og kongar i mange andre islamske regionar, som i [[Ifriqiya]].
Taifaen Granada enda etter å ha blitt erobra av [[Almoravidane]] i 1091, som tok over territoriet og sameina det med dei andre i dynastiet.
== Liste over emirar ==
=== Zirid-dynastiet ===
* Zawi: 1013-1019/20
* Habbus al-Muzaffar: 1019/20-1038
* Badis bein Habus: 1038-1073
* Abdallah ibn Buluggin: 1073-1090
** Til Almoravidene: 1090-1145
=== Adhaid-dynastiet ===
* Ibn Adha: 1145
=== Huddid-dynastiet ===
* Abu Dja'far Ahmad «Zafadola» (òg Cord., Jaen): 1145
** Til Almohadane: 1145-1237
[[Kategori:Andalucía]]
[[Kategori:Al-Andalus]]
[[Kategori:Tidlegare monarki i Europa]]
goru86oi3adfekr5k6mb685hvo2b48b
Iberarar
0
400336
3400372
2022-08-27T10:58:58Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/21771692|Iberere]]»
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Iberia_300BC-en.svg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Iberia_300BC-en.svg/300px-Iberia_300BC-en.svg.png|høgre|mini|300x300pk|Etnologi på Den iberiske halvøya ca. 200 f.Kr., basert på kart av den portugisiske arkeologen Luís Fraga.]]
'''Iberarar''' ([[latin]] ''hibērī'', frå gresk Ιβηρία) var ei rekke folkeslag som [[Gresk|greske]] og romerske kjelder, mellom anna [[Hekataios av Milet|Hekataios av Miletos]], [[Avienus]], [[Herodot]] og [[Strabon]], identifiserte med dette namnet for dei austlege og sørlege kystane av [[Pyrenéhalvøya|Den iberiske halvøya]], i det minste frå 500-talet f.Kr. Dei romerske kjeldene nytta òg nemninga ''hispani'' for å visa til iberarane.
Nemninga iberarar, som nytta av antikke forfattarar, hadde to særskilde tydingar. Den eine, meir generelt, refererte til alle folk og bebuarar på Den iberiske halvøya utan omsyn til [[Etnisitet|etnisk]] tilhøyre ([[Urindoeuropeisk|urindoeuropearar]], [[keltarar]] og ikkje-keltiske [[indoeuropearar]], som eksempelvis lusitanarar). Den andre, meir avgrensa i etnisk tyding, viste til folka som budde ved dei austlege og sørlege kystane av Den iberiske halvøya og som på 500-talet f.Kr. var blitt prega av kulturell innverknad frå fyrst [[Fønikia|fønikarar]] og deretter av [[Hellas i antikken|grekarar]].<ref>Harrison, Richard J. (1988): ''Spain at the Dawn of History: Iberians, Phoenicians and Greeks'', Thames & Hudson.</ref> Desse ikkje-europeiske kulturfolka snakka eit no utdøydd [[Iberiske språk|iberisk språk]] som er dokumentert frå rundt 600- til 100-talet e.Kr. Andre nærskylde folk som blei omtalt som iberarar var turdetanarar, etterkommarar av [[Tartessos|Tartessoskultur]] frå [[bronsealderen]]; vaskonarar og dei indoeuropeiske lusitanarane. Resten av halvøya verker å ha vore folkesett av [[Keltarar|keltiske]] eller [[Keltiberarar|keltiberiske]] folk.
== Opphav ==
[[Fil:Dama_d'Elx.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f1/Dama_d%27Elx.jpg/250px-Dama_d%27Elx.jpg|høgre|mini|Frua av Elx, 300-talet f.Kr., polykrom steinbyste frå L'Alcúdia i [[Alicante]].]]
Det er ikkje klart kva som er opphavet til iberarane, men ein går ut frå at dei kom til [[Spania]] i [[Yngre steinalder|den neolittiske perioden]] (bondesteinalderen), kanskje ein gong så tidleg som 4000 f.Kr. Stadnamn tyder på at det blei tala eit [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeisk språk]] i regionen ''før'' iberarane, slik at iberisk språk synest å ha kome ein gong etter [[Koparsteinalderen|koparalderen]] og kanskje samtidig med den [[Argarisk kultur|argariske kulturen]] (med nam etter den arkeologiske staden [[El Argar]]).<ref name="Manco183">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 183</ref> Denne kulturen var ein tidleg bronsealderkultur med teknologi til å omarbeida ei rekke metall, var hierarkisk organisert, hadde [[Slaveri|slavar]] og skapte framifrå keramikk som var einsarta over ei rekke busetjingar.<ref>[http://murciatoday.com/history-of-cartagena-part-1-prehistory-to-the-argaric-culture_5849-a.html ''History of Cartagena'', Part 1 Prehistory to the Argaric culture]</ref> Den argariske kulturen forsvann ein gong rundt 1600 f.Kr. Oldtids-DNA frå El Puig de la Naud og andre iberiske stader i [[Valencia]], [[Castellon]] og [[Catalonia]] har gitt ei rekke av [[mitokondrielt DNA|mtDNA]]-[[Haplogruppe|haplogrupper]] som er for vidtrekkande til at ein kan dra klare konklusjonar, og kan ha kome nær kvar som helst frå etter neolittisk tid, men også langt aust i [[Middelhavet]], som frå [[Midtausten]].<ref>[http://exarc.net/venues/poblet-iberic-del-puig-de-la-nau-cat Poblet Iberic del Puig de la Nau (CAT)] {{Wayback|url=http://exarc.net/venues/poblet-iberic-del-puig-de-la-nau-cat|date=20151121083351}}, EXARC</ref><ref>Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 184</ref> Dagens [[Gen|geninformasjon]] er overveldande middelhavs, men det genetiske landskapet på halvøya har endra seg svært mykje i løpet av dei siste 5000 åra. Det kan ikkje avvisast at nordafrikanske [[Jakt og sanking|jegerar og samlarar]] kryssa [[Gibraltarsundet]] i båtar og busette seg frå sør medan nord- og sentraleuropeiske sankarar spreidde seg inn i nordlege Spania. Sjølv neolittiske bønder synest å ha komme frå to ulike kjelder. Frå svært tidleg av verker Spania å vera delt genetisk mellom nord og sør, og vest og aust, og blei fyrst genetisk sameint ved ''[[Reconquista]]''.<ref>[http://www.eupedia.com/genetics/spain_portugal_dna.shtml «Genetic history of the Spaniards and the Portuguese»], ''Eupedia''</ref>
== Historie ==
=== Iberiske samfunn ===
[[Fil:Iberia_218-217BC-es.svg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/82/Iberia_218-217BC-es.svg/250px-Iberia_218-217BC-es.svg.png|høgre|mini|Iberia under andre punarkrigen, kartagiske (gul) og romerske (raud) område, og allierte.]]
Iberarane budde i landsbyar og <nowiki><i id="mwUw">oppida</i></nowiki> (befesta busetnader), og samfunna deira var basert på organisering i stammar. Iberarane i Catalonia, den spanske Levanten (den spanske austkysten) og i den store elvedalen Baetis (dagens [[Guadalquivir]]) var meir urbaniserte enn naboane sine i sentrale og nordvestlege regionar på Den iberiske halvøya. Folka i dei sentrale og nordvestlege regionane var hovudsakleg keltiske, delvis pastorale og budde i spreidde landsbyar, men hadde òg nokre få befesta byar som Numantia.<ref>Richardson, J. S. (2004): ''Hispaniae; Spain and the Development of Roman Imperialism, 218-82 BC'', Cambridge University Press, s. 16.</ref>
Dei hadde kunnskap om skriftsystem, metallarbeid, inkludert bronse, og jordbruk. I hundreåra før erobringa til kartagarane og romarane voks dei iberiske busetjingane i samfunnsmessig kompleksitet, noko som er påvist ved samfunnsmessige lagdeling or urbanisering. Denne prosessen var truleg påskynda av handelskontaktar med fønikarar, grekarar og kartagarar. Greske busetjingar gjorde dei fyrste historiske referansane til iberarar på 500-talet f.Kr. Dei definerte iberarane som ikkje-keltiske folk sør for elva [[Ebro]]. Grekarane omtalte òg eit anna folk som iberarar, eit folk i regionen [[Kaukasia]], no kjend som [[Kongedømmet Iberia|kaukasiske iberarar]]. Det er ikkje kjent om desse folka hadde noko som helst samband med kvarandre.
[[Fil:Estatuillas_votivas_del_templo_de_Hércules_Gaditano.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Estatuillas_votivas_del_templo_de_H%C3%A9rcules_Gaditano.jpg/190px-Estatuillas_votivas_del_templo_de_H%C3%A9rcules_Gaditano.jpg|venstre|mini|Fønikisk votivstatue av Melqart-Herakles frå Gadir ([[Cádiz]]).]]
Iberarane hadde omfattande handel med andre middelhavskulturar. Iberisk keramikk og metallarbeid blei spreidd til Frankrike, Italia og nordlege Afrika. Dei hadde omfattande kontakt med greske busetjingane i Spania: Emporion, Rhode, Zakynthos og Hemeroskopeion. Iberarane kan ha teke til seg ein del greske kunstnariske teknikkar. Statuar som Frua av Baza og Frua av Elx går ein ut frå blei framstilte av iberarar som var godt kjende med gresk kunst. Den greske hærføraren og historikaren [[Thukydides]] uttalte at ein av tre opphavlege stammar på [[Sicilia]], sikanarane, var av iberisk opphav. Det er mogleg at grekarane nytta «iberisk» i svært brei tyding og at det òg omfatta [[Gallia|gallarar]].<ref>[http://www.bestofsicily.com/mag/art141.htm «Sicilian Peoples: The Sicanians»]. ''Best of Sicily''. 7. oktober 2007.</ref>
Iberarane hadde òg kontakt med [[Fønikia|fønikarane]], som grunnla handelspostar framfor koloniar i sørlege Andalucía. Fønikarane blei tiltrekte av metallførekomstar, særleg av [[sølv]]. Den første busetjinga deira blei oppretta så tidleg som 800 f.Kr. og blei opphavleg kalla for Gadir. Seinare forvanska romarane dette namnet til Gades, og det spanske namnet i dag er [[Cádiz]]. Andre fønikiske handelsstasjonar i sørlege Iberia var Malaka ([[Málaga]]), Sexi og Abdera.
Fønikarane oppretta Gadir på ei øy rett utanfor kysten. Ei forklaring av grunnlegginga er gjeven i [[Strabon|Strabons]] ''Geografika'', der eit orakel hadde dirigert skip frå byen [[Tyr i Libanon|Tyr]] i [[Fønikia]] til å oppretta ein stasjon ved [[Herkulessøylene]]. Fyrst ved tredje forsøk segla fønikarane gjennom [[Gibraltarsundet]] og oppretta ei busetjing på øya Erytheia ved utløpet av elva [[Guadalete]], der det var lett å forsvara seg. Strabon antydar at valet for ein stad var eit resultat av fleire forsøk, noko som kan tyda på fleire tiår, kanskje eit hundreår med undersøkingar og utforsking. Sidan busetjinga ikkje gjorde territoriale krav på innlandet var fønikarane ikkje ein trussel mot lokalbefolkninga, iberarane. Det var òg eit godt val for handel med fastlandet med tilgang til elvane Guadalete og [[Guadalquivir]].<ref>Cunliffe, Barry (2011): ''Europe Between the Oceans. 9000 BC-AD 1000'', Yale University Press, s. 289-291</ref>
Iberarane fekk ei bløming frå handelen med fønikarane. I området som i [[antikken]] var kjent som Contestania, mellom elvane Júcar og [[Segura]], blei leiarane rike gjennom å kontrollera handelen med fønikarane og seinare grekarane. Rikdom førte til at ein elite, eit [[aristokrati]], danna seg, samfunnet blei lagdelt, og som bygde befesta maktsenter som kontrollerte landsbruksområda rundt. Innanfor murane kunne handelsmenn og handverkarar driva verksemda si i tryggleik. Blant handverksindustrien var produksjon av keramiske vasar ved hjelp av keramikkhjul.<ref name="manco182">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 182</ref>
=== Andre punarkrig og romersk erobring ===
[[Fil:Map_of_Rome_and_Carthage_at_the_start_of_the_Second_Punic_War.svg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Map_of_Rome_and_Carthage_at_the_start_of_the_Second_Punic_War.svg/350px-Map_of_Rome_and_Carthage_at_the_start_of_the_Second_Punic_War.svg.png|mini|350x350pk|Grensene mellom Roma og Kartago, før krigsutbrotet i 218 f.Kr.]]
Etter [[Den første punarkrigen|den fyrste punarkrigen]] førte den enorme krigsgjelda som [[Kartago]] hadde skaffa til at dei freista å utvida kontrollen sin over Den iberiske halvøya. [[Hamilcar Barca]] byrja den kartagiske erobringa frå basen sin ved Gadir ved å erobra heile regionen [[Tartessos]] og elvedalen kring Guadalquivir, som var rik på sølv. Etter at han døydde fortsette sonen hans [[Hasdrubal Barca]] erobringskrigen inn i Iberia og oppretta kolonien Qart Hadasht (dagens [[Cartagena i Spania|Cartagena]]). Han utvida kontrollen sin over heile strekninga langs den sørlege breidda av elva Ebro. Etter at han blei drepen i 221 f.Kr. overtok broren hans [[Hannibal]] kommandoen over dei kartagiske styrkane, og brukte to år på å fullføra erobringa av iberarane sør for Ebro.<ref>Dodge, Theodore Ayrault (2012): ''Hannibal: A History of the Art of War Among the Carthaginians and Romans Down to the Battle of Pydna, 168 B.C.'', Tales End Press, [https://books.google.com/books?vid=ISBN0306813629&id=Z8nOkDyOwnUC&pg=PA143&lpg=PA143&ots=cWeIfM9HD3&dq=hannibal,+two+years,+ebro&sig=7GjeNn45CNSF19-t84lYIor7Mp4 s. 143] {{Wayback|url=https://books.google.com/books?vid=ISBN0306813629&id=Z8nOkDyOwnUC&pg=PA143&lpg=PA143&ots=cWeIfM9HD3&dq=hannibal,+two+years,+ebro&sig=7GjeNn45CNSF19-t84lYIor7Mp4|date=20160611021729}}</ref> I det første angrepet hans overvann Hannibal iberiske stammar som olkadane, vakkaiarane og karpetanarane, og utvida kontrollen til kartagarane over regionen langs elva Tagus (dagens [[Tajo]]).<ref>Hoyos, D. (2003): ''Hannibal's Dynasty: Power and Politics in the Western Mediterranean, 247-183 BC'', s. 89-91</ref> Hannibal omleira deretter den romerske allierte byen [[Sagunto|Saguntum]] (dagens Sagunt). Dette var ei krigserklæring som førte til utbrotet av [[den andre punarkrigen]]. Den iberiske halvøya blei krigsskodeplass for denne krigen, og mange iberiske og keltiberiske krigarar kjempa både for Roma og for Kartago. Dei fleste stadeigne stammane skal likevel ha alliert seg med kartagarane.
Roma sende [[Gnaeus Cornelius Scipio Calvus|Gnaeus]] og [[Publius Cornelius Scipio]] for å erobra Iberia frå Kartago. Nord for Ebro overvann Gnaeus den iberiske stammen ilergetane, som var alliert med Kartago, erobra den iberiske [[Oppidum|oppidumen]] Tarraco og overvann den kartagiske flåten. Etter at Publius Scipio kom til landet blei Tarraco befesta. I 211 f.Kr. blei brørne overfalne av kartagiske og allierte styrkar sør for Ebro. Under dette angrepet blei Publius Scipio drepen, og Gnaeus døydde under tilbaketrekkinga. Krigen endra seg då [[Scipio Africanus]] kom til i 210 f.Kr. Han angreip og erobra Kartago Nova ([[Cartagena i Spania|Cartagena]]) og overvann hæren til Hasdrubal Barca i [[slaget ved Baecula]] i 208 f.Kr. Krigen trekte ut då Kartago sende forsterkingar fram til [[slaget ved Ilipa]] i 206 f.Kr., der romarane vann ein avgjerande siger. Kartagarane trekte seg tilbake til Gadir og Scipio Africanus skaffa seg kontroll over det meste av den sørlege delen av Iberia. Etter denne romerske sigeren gjorde ilergetarane og andre iberiske stammar opprør, og det var berre etter at opprøret var slått ned at romarane kunne erobra resten av dei kartagiske områda i sør.
Etter den romerske erobringa blei Iberia delt i to store provinsar, [[Hispania Ulterior]] og [[Hispania Citerior]]. I 197 f.Kr. gjekk dei iberiske stammane til opprør igjen i Hispania Citerior. Etter å ha knust opprøret og sikra regionen, invaderte romarane og erobra [[Lusitania]] og [[Keltiberere|Keltiberia]]. Romarane kjempa ein lang krig for å erobra Lusitania. Krig og militære kampanjar heldt fram i dei nordlege regionane av Den iberiske halvøya fram til 16 f.Kr., då dei siste opprøra i [[dei kantabrianske krigane]] (''Bellum Cantabricum'') blei avslutta.<ref>[http://www.guerrascantabras.es/ ''Guerras Cantabras''], spansk nettsted dedikert de kantabrianske krigene</ref>
== Iberisk kultur ==
[[Fil:Serreta-cer-jinetes.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Serreta-cer-jinetes.jpg/250px-Serreta-cer-jinetes.jpg|høgre|mini|Ryttar avbilda på iberisk keramikk, [[Alicante]].]]
Det iberiske samfunnet var delt inn i ulike samfunnsklassar, med kongar eller høvdingar (latin ''regulus''), adelege, prestar, kunsthandverkarar og slavar. Det iberiske aristokratiet, som ofte blei kalla for «senatet» av antikke kjelder, kom saman i eit eige råd. Kongane eller høvdingane heldt hærane sine av krigarar gjennom eit system av forpliktingar som romarane kalla for ''fides''.<ref name="Martinez">Martinez, Rafael Treviño (1992): ''Rome's Enemies (4) : Spanish Armies 218-19 BC'', bokserien Men at Arms, Osprey Publishing, s. 180</ref> Medan kulturen deira på austkysten av Iberia var påverka av fønikarar og grekarar frå 600-talet f.Kr., var dei innfødde i dei nordlege områda ([[Aragón]] og [[Castilla]]) kantiberarar som også var prega av keltisk innverknad frå nord i [[Gallia]].
Dei [[Vin|vindrikkende]] grekarane som møtte iberarane merka seg den måtehaldne vassdrikkinga deira, men kontakten med grekarane gav iberarane snart smaken for vin, og det verker som om det var fønikarane som førte med seg vinkulturen som gjorde dei i stand til å produsera sin eigen vin. I tillegg fekk dei [[oliven]]. I romersk tid blei det eksportert både vin og oliven frå Iberia.<ref>Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 183-184</ref> Som for adelen i det antikke Hellas var hesteavl viktig for det iberiske aristokratiet. Gruvedrift blei viktig for økonomien etter at fønikarane grunnla handelspostane sine på den sørlege delen av halvøya. Både grekarane og fønikarane var tiltrekte av førekomstane på metall, særleg [[Grunnstoffet tinn|tinn]] og [[sølv]], men også [[kopar]], [[jern]] og [[gull]].<ref name="manco182">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 182</ref> Dei produserte òg sjølv metallarbeid og jernvåpen av høg kvalitet, som eit sverd av typen [[falcata]].
== Kunst og religion ==
[[Fil:Lord_of_the_Horses_-_Old_Iberian_god_-_Villaricos_(Almeria)_-_Museu_d'Arqueologia_de_Catalunya_-_Barcelona_2014.JPG|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Lord_of_the_Horses_-_Old_Iberian_god_-_Villaricos_%28Almeria%29_-_Museu_d%27Arqueologia_de_Catalunya_-_Barcelona_2014.JPG/250px-Lord_of_the_Horses_-_Old_Iberian_god_-_Villaricos_%28Almeria%29_-_Museu_d%27Arqueologia_de_Catalunya_-_Barcelona_2014.JPG|høgre|mini|Herren av hestane, Villaricos (Almeria), ved Museu d'Arqueologia de Catalunya i [[Barcelona]].]]
Iberarane framstilte skulptur i stein og [[bronse]]. Det meste av desse viste tydeleg påverknad frå grekarane og fønikarane. Iberiske skulpturstilar er inndelt geografisk i austlege, sentrale, sørlege og vestlege grupper. Særleg den austlege, hovudområdet til iberarane, viser hovudsakleg gresk innverknad. Iberisk keramikk og måleri var òg særmerkt og utstrekt over heile regionen.
Iberisk religion var [[Polyteisme|polyteistisk]] (ei tru på fleire gudar), og var påverka av den religiøse praksisen til fønikarane og grekarane, noko ein òg ser i skulpturkunsten deira. Menneskeoksen Bicha frå Balazote, kanskje ein fruktbarheitsguddom, og ulike avbildingar av [[Sfinks|sfinksar]] og løver har likskapar med [[Mytologi|mytologiske]] vesen frå den austlege delen av [[Middelhavet]]. Frua frå Elche og Frua frå Guardamar viser ein tydeleg gresk påverknad. Fønikiske guddommar som [[Tanit]], [[Baal]], [[Melqart]] og greske guddommar som [[Artemis]], [[Demeter]] og [[Asklepios]] var kjende i regionen og blei dyrka på lik linje med eigne guddommar. Ein kjenner til få stadeigne guddommar, men ein heilande orakelguddom, Betatun, er kjend frå ein latinsk inskripsjon ved [[Fuertes del Rey]].<ref name="Lisbeth">Christensen, Lisbeth Bredholt et al. (2014): ''The Handbook of Religions in Ancient Europe'', Routledge ([http://www.academia.edu/5060986/The_Handbook_of_Religions_in_Ancient_Europe PDF])</ref> Det verker å ha vore ein viktig kvinneleg guddom knytt til jorda og gjenføding som avbilda i Frua av Baza, og knytt til fuglar, blomar og kveite.<ref name="Lisbeth" /> Hestar var òg viktige religiøse figurar, og ein viktig heilagdom vigd [[Hest|hestar]] er blitt funnen ved Mula ([[Murcia]]). Det er mange avbildingar av ein «hestetemmande gud» eller «herren av hestane» (''despotes hippon''). Gudinna Ataegina er òg omfattande vist til i inskripsjonar.
[[Fil:Guerrero_ibero_del_siglo_III_a._C_(2).jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Guerrero_ibero_del_siglo_III_a._C_%282%29.jpg/250px-Guerrero_ibero_del_siglo_III_a._C_%282%29.jpg|høgre|mini|Moderne rekonstruksjon av ein iberisk krigar med falcata.]]
Iberarar utførte rituala sine under open himmel, men hadde òg heilagdommar ved særskilde stader som skoglundar, vasskjelder og [[Grotte|grotter]].<ref>[http://www.artehistoria.com/v2/contextos/5758.htm La religiosidad entre los iberos]</ref> Arkeologiske funn tydar på at det eksisterte ein eigen presteklasse, og [[Silius Italicus]], ein romersk advokat, politikar og poet, nemner prestar i regionen Tartessos ved eit tempel for Melqart. Leivningar frå potteskår og keramikk avslører ein del informasjon om iberiske [[Myte|mytar]] og ritual. Vanlege tema er høgtidelege danseritual, noko Strabon òg har omtalt. Dei er viste i eit relieff frå Fuerte del Rey kjent som «Bastetania-dansen», og konfrontasjonen mellom ein avdød og ein[[Ulv|ulvefigur]].<ref>Strabon, 3.3.7.</ref><ref name="Lisbeth">Christensen, Lisbeth Bredholt et al. (2014): ''The Handbook of Religions in Ancient Europe'', Routledge ([http://www.academia.edu/5060986/The_Handbook_of_Religions_in_Ancient_Europe PDF])</ref> Rituelle ofringar var vanlege og kjeldene, som [[Titus Livius]], nemner òg tilfelle av menneskeofringar blant lusitanarar, sjølv om ein går ut frå at dette var uvanleg.<ref>Simón, Francisco Marco (2005): [https://www4.uwm.edu/celtic/ekeltoi/volumes/vol6/6_6/marco_simon_6_6.html Religion and Religious Practices of the Ancient Celts of the Iberian Peninsula] {{Wayback|url=https://www4.uwm.edu/celtic/ekeltoi/volumes/vol6/6_6/marco_simon_6_6.html|date=20151113165337}}, e-Keltoi 6, s. 287-345</ref><ref>Wheeler, Douglas L.; Opello, Walter C. (2010): [https://books.google.no/books?id=e-3kxBySncsC&pg=PA176&lpg=PA176&dq=human+sacrifice+%2B+Lusitanians&source=bl&ots=hPq5JGBzb8&sig=o5bTYX6Lvg7Ona_Irp4FvHCWIoQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjr1q_UvJ_JAhVJhSwKHfO6A2wQ6AEIIzAD#v=onepage&q=human%20sacrifice%20%2B%20Lusitanians&f=false ''Historical Dictionary of Portugal''], Scarecrow Press, s. 176</ref>
Iberarane dreiv [[likbrenning]] av dei avdøde og plasserte oska i seremonielle urner. Desse blei sette i steingraver.
== Krigføring ==
Iberiske krigarar lét seg i stor grad hyra av både Kartago og Roma som [[Leigesoldat|leigesoldatar]] og hjelpetroppar. Ein stor del av dei kartagiske styrkane under [[punarkrigane]] bestod av iberiske og keltiberiske krigarar. Iberarane si eiga krigføring var basert på angrep og plyndring mellom stammane. I direkte kamp var iberarane kjende for å angripa og så trekka seg tilbake medan dei kasta spyd medan dei ropte og skreik mot fiendane sine, men utan å faktisk gå i direkte konfrontasjon. Denne forma for krigføring, å hasta fram og så tilbake, omtalte romarane som ''concursare''.<ref name="Martinez">Martinez, Rafael Treviño (1992): ''Rome's Enemies (4) : Spanish Armies 218-19 BC'', bokserien Men at Arms, Osprey Publishing, s. 180</ref><ref>[[wiktionary:concursare|concursare]], Wiktionary</ref> Iberarane var elles særskilt dyktige i raske overfall og [[Gerilja|geriljataktikk]]. I dei iberiske opprøra som følgde den romerske erobringa av Iberia påførte iberarane stadige skadar på romerske soldatar gjennom dei mange overfalla sine.
Dei antikke kjeldene nemner to typar iberisk [[infanteri]], ''scutati'' og ''caetrati''. Førstnemnde var tungt pansra og bar store skjold av keltisk type. Den andre typen, ''caetrati'', bar caetra, ein lite, rundt iberisk skjold.<ref name="Martinez">Martinez, Rafael Treviño (1992): ''Rome's Enemies (4) : Spanish Armies 218-19 BC'', bokserien Men at Arms, Osprey Publishing, s. 180</ref> Væpninga deira bestod av det berømte ''gladius hispaniensis'', ein type iberisk langsverd som romarane tok til seg frå 200-talet f.Kr., eit kurva sverd kalla for ''falcata'', spyd til å stikka med, kastespyd og jernspyd som dei kalla for ''saunion'', men som var meir kjende under det latinske namnet ''soliferrum''. Iberiske [[kavaleri]] var eit viktig element i dei iberiske styrkane på same måte som i dei kartagiske. Iberia hadde overflod av ville hestar av høg kvalitet, og iberiske ryttarar hadde godt omdømme langs Middelhavet.
== Iberisk språk ==
* ''Sjå hovudartikkel, [[Iberiske språk|iberisk]]''
[[Fil:Mapa_llengües_paleohispàniques-ang.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Mapa_lleng%C3%BCes_paleohisp%C3%A0niques-ang.jpg/250px-Mapa_lleng%C3%BCes_paleohisp%C3%A0niques-ang.jpg|mini|Paleohispaniske språk ifølgje inskripsjonar (unntatt [[aquitansk]]).]]
Iberisk døydde som resten av [[Paleohispaniske språk|dei paleohispaniske språka]] ut ein gong rundt 100-talet, etter å ha blitt gradvis erstatta av [[latin]]. Iberisk verker å ha vore ei form for ubestemt ikkje-indoeuropeisk språk. Ei undersøking frå 1978 hevda at det var fleire likskapar mellom iberisk og [[messapisk]] (eit innfødt språk snakka i sørlege Italia).<ref>Anderson, James M. (januar 1978): [http://link.springer.com/article/10.1007%2FBF01514311 «On the decipherment of ancient Iberian»] i: ''Neophilologus'' '''62''' (1), s. 80-85</ref> Iberisk deler òg ein del element med [[baskisk]], som også er eit ikkje-indoeuropeisk språk.<ref>Hualde, José Ignacio; Lakarra, Joseba A. (1996): ''Towards a History of the Basque Language'', John Benjamins Publishing Company, s. 55.</ref> Det er mogleg at det var ein fjern slektning, men ikkje nært nok til at baskisk kan nyttast som hjelp i omsetjingar av iberisk. Alternativt kan likskapane ha skjedd grunna kontakt mellom folka.<ref name="Manco183">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 183</ref> Ein studie av J. Alonso Garcia (1996) fremma teorien om at iberisk og baskisk er nærskylde språk og at [[tartessisk]] og iberisk var eitt språk som kan kallast for «iberisk-tartessisk».<ref>Alonso-García, J. et al. (2000): [http://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-1-4615-4231-5_7 «Deciphering the Iberian-Tartesian Language»] (sammendrag) i: [https://books.google.no/books?id=MJWcSRSz9wEC&dq=J.+Alonso-Garc%C3%ADa,+Deciphering+the+Iberian-Tartesian+Language.&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''Prehistoric Iberia''], Springer Science & Business Media, ISBN 978-1-4613-6900-4, s. 165-195</ref>
== Iberisk skrift ==
[[Fil:Bronce_ibero.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Bronce_ibero.jpg/250px-Bronce_ibero.jpg|mini|Blyplate frå den historiske landsbyen Ullastret med det nordaustlege dualistiske skriftsystemet.]]
Iberarane kjende til skriftsystem for å skriva og lesa iberisk, og dei eldste iberiske inskripsjonane er daterte til 300-talet f.Kr., eller kanskje heilt tilbake til 400-talet f.Kr.. Skrifta blei nytta fram til språket døydde ut på byrjinga av 100-talet e.Kr. Det var to hovudgrafiske som geografiske variantar av skriftsystemet: eit nordaustleg iberisk alfabet og eit søraustleg iberisk alfabet. Førstnemnde kan delast inni to: ein dualistisk variant (ca. mellom 300- og 200-talet f.Kr.), og ein ikkje-dualistisk variant (100-talet f.Kr. og 100-talet e.Kr.). I tillegg lånte iberarane frå gresk skrift som dei gjorde til sitt eige i eit tredje skriftsystem kalla for [[Gresk-iberisk skrift|gresk-iberisk]] [[Gresk-iberisk skrift|skrift]]. Det var ei direkte tilpassing av den joniske varianten av [[det greske alfabetet]]. Som eit alfabet mangla såleis dei særskilde trekka til resten av dei paleohispaniske skriftsystema som hadde teikn med syllabiske verdiar.<ref>[http://ancientscripts.com/iberian.html Ancient Scripts – Iberia] {{Wayback|url=http://ancientscripts.com/iberian.html|date=20041209033118}}</ref>
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Iberere|Iberere]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. august 2022.''
{{refslutt}}
<references />
== Litteratur ==
* Beltrán, Miguel (1996): ''Los iberos ein Aragón'', Zaragoza.
* Ruiz, Arturo; Molinos, Manuel (1993): ''Los iberos'', Barcelona.
* Sanmartí, Joan; Santacana, Joan (2005): ''Els ibers del nord'', Barcelona.
* Sanmartí, Joan (2005): «La conformación del mundo ibérico septentrional» i: Palaeohispanica 5, s. 333–358.
[[Kategori:Katalansk historie]]
glewqljlvurz9qzk753jtb4w8f9nq18
3400373
3400372
2022-08-27T11:00:03Z
Ranveig
39
/* Iberiske samfunn */
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Iberia_300BC-en.svg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Iberia_300BC-en.svg/300px-Iberia_300BC-en.svg.png|høgre|mini|300x300pk|Etnologi på Den iberiske halvøya ca. 200 f.Kr., basert på kart av den portugisiske arkeologen Luís Fraga.]]
'''Iberarar''' ([[latin]] ''hibērī'', frå gresk Ιβηρία) var ei rekke folkeslag som [[Gresk|greske]] og romerske kjelder, mellom anna [[Hekataios av Milet|Hekataios av Miletos]], [[Avienus]], [[Herodot]] og [[Strabon]], identifiserte med dette namnet for dei austlege og sørlege kystane av [[Pyrenéhalvøya|Den iberiske halvøya]], i det minste frå 500-talet f.Kr. Dei romerske kjeldene nytta òg nemninga ''hispani'' for å visa til iberarane.
Nemninga iberarar, som nytta av antikke forfattarar, hadde to særskilde tydingar. Den eine, meir generelt, refererte til alle folk og bebuarar på Den iberiske halvøya utan omsyn til [[Etnisitet|etnisk]] tilhøyre ([[Urindoeuropeisk|urindoeuropearar]], [[keltarar]] og ikkje-keltiske [[indoeuropearar]], som eksempelvis lusitanarar). Den andre, meir avgrensa i etnisk tyding, viste til folka som budde ved dei austlege og sørlege kystane av Den iberiske halvøya og som på 500-talet f.Kr. var blitt prega av kulturell innverknad frå fyrst [[Fønikia|fønikarar]] og deretter av [[Hellas i antikken|grekarar]].<ref>Harrison, Richard J. (1988): ''Spain at the Dawn of History: Iberians, Phoenicians and Greeks'', Thames & Hudson.</ref> Desse ikkje-europeiske kulturfolka snakka eit no utdøydd [[Iberiske språk|iberisk språk]] som er dokumentert frå rundt 600- til 100-talet e.Kr. Andre nærskylde folk som blei omtalt som iberarar var turdetanarar, etterkommarar av [[Tartessos|Tartessoskultur]] frå [[bronsealderen]]; vaskonarar og dei indoeuropeiske lusitanarane. Resten av halvøya verker å ha vore folkesett av [[Keltarar|keltiske]] eller [[Keltiberarar|keltiberiske]] folk.
== Opphav ==
[[Fil:Dama_d'Elx.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f1/Dama_d%27Elx.jpg/250px-Dama_d%27Elx.jpg|høgre|mini|Frua av Elx, 300-talet f.Kr., polykrom steinbyste frå L'Alcúdia i [[Alicante]].]]
Det er ikkje klart kva som er opphavet til iberarane, men ein går ut frå at dei kom til [[Spania]] i [[Yngre steinalder|den neolittiske perioden]] (bondesteinalderen), kanskje ein gong så tidleg som 4000 f.Kr. Stadnamn tyder på at det blei tala eit [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeisk språk]] i regionen ''før'' iberarane, slik at iberisk språk synest å ha kome ein gong etter [[Koparsteinalderen|koparalderen]] og kanskje samtidig med den [[Argarisk kultur|argariske kulturen]] (med nam etter den arkeologiske staden [[El Argar]]).<ref name="Manco183">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 183</ref> Denne kulturen var ein tidleg bronsealderkultur med teknologi til å omarbeida ei rekke metall, var hierarkisk organisert, hadde [[Slaveri|slavar]] og skapte framifrå keramikk som var einsarta over ei rekke busetjingar.<ref>[http://murciatoday.com/history-of-cartagena-part-1-prehistory-to-the-argaric-culture_5849-a.html ''History of Cartagena'', Part 1 Prehistory to the Argaric culture]</ref> Den argariske kulturen forsvann ein gong rundt 1600 f.Kr. Oldtids-DNA frå El Puig de la Naud og andre iberiske stader i [[Valencia]], [[Castellon]] og [[Catalonia]] har gitt ei rekke av [[mitokondrielt DNA|mtDNA]]-[[Haplogruppe|haplogrupper]] som er for vidtrekkande til at ein kan dra klare konklusjonar, og kan ha kome nær kvar som helst frå etter neolittisk tid, men også langt aust i [[Middelhavet]], som frå [[Midtausten]].<ref>[http://exarc.net/venues/poblet-iberic-del-puig-de-la-nau-cat Poblet Iberic del Puig de la Nau (CAT)] {{Wayback|url=http://exarc.net/venues/poblet-iberic-del-puig-de-la-nau-cat|date=20151121083351}}, EXARC</ref><ref>Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 184</ref> Dagens [[Gen|geninformasjon]] er overveldande middelhavs, men det genetiske landskapet på halvøya har endra seg svært mykje i løpet av dei siste 5000 åra. Det kan ikkje avvisast at nordafrikanske [[Jakt og sanking|jegerar og samlarar]] kryssa [[Gibraltarsundet]] i båtar og busette seg frå sør medan nord- og sentraleuropeiske sankarar spreidde seg inn i nordlege Spania. Sjølv neolittiske bønder synest å ha komme frå to ulike kjelder. Frå svært tidleg av verker Spania å vera delt genetisk mellom nord og sør, og vest og aust, og blei fyrst genetisk sameint ved ''[[Reconquista]]''.<ref>[http://www.eupedia.com/genetics/spain_portugal_dna.shtml «Genetic history of the Spaniards and the Portuguese»], ''Eupedia''</ref>
== Historie ==
=== Iberiske samfunn ===
[[Fil:Iberia_218-217BC-es.svg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/82/Iberia_218-217BC-es.svg/250px-Iberia_218-217BC-es.svg.png|høgre|mini|Iberia under andre punarkrigen, kartagiske (gul) og romerske (raud) område, og allierte.]]
Iberarane budde i landsbyar og ''oppida'' (befesta busetnader), og samfunna deira var basert på organisering i stammar. Iberarane i Catalonia, den spanske Levanten (den spanske austkysten) og i den store elvedalen Baetis (dagens [[Guadalquivir]]) var meir urbaniserte enn naboane sine i sentrale og nordvestlege regionar på Den iberiske halvøya. Folka i dei sentrale og nordvestlege regionane var hovudsakleg keltiske, delvis pastorale og budde i spreidde landsbyar, men hadde òg nokre få befesta byar som Numantia.<ref>Richardson, J. S. (2004): ''Hispaniae; Spain and the Development of Roman Imperialism, 218-82 BC'', Cambridge University Press, s. 16.</ref>
Dei hadde kunnskap om skriftsystem, metallarbeid, inkludert bronse, og jordbruk. I hundreåra før erobringa til kartagarane og romarane voks dei iberiske busetjingane i samfunnsmessig kompleksitet, noko som er påvist ved samfunnsmessige lagdeling or urbanisering. Denne prosessen var truleg påskynda av handelskontaktar med fønikarar, grekarar og kartagarar. Greske busetjingar gjorde dei fyrste historiske referansane til iberarar på 500-talet f.Kr. Dei definerte iberarane som ikkje-keltiske folk sør for elva [[Ebro]]. Grekarane omtalte òg eit anna folk som iberarar, eit folk i regionen [[Kaukasia]], no kjend som [[Kongedømmet Iberia|kaukasiske iberarar]]. Det er ikkje kjent om desse folka hadde noko som helst samband med kvarandre.
[[Fil:Estatuillas_votivas_del_templo_de_Hércules_Gaditano.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/17/Estatuillas_votivas_del_templo_de_H%C3%A9rcules_Gaditano.jpg/190px-Estatuillas_votivas_del_templo_de_H%C3%A9rcules_Gaditano.jpg|venstre|mini|Fønikisk votivstatue av Melqart-Herakles frå Gadir ([[Cádiz]]).]]
Iberarane hadde omfattande handel med andre middelhavskulturar. Iberisk keramikk og metallarbeid blei spreidd til Frankrike, Italia og nordlege Afrika. Dei hadde omfattande kontakt med greske busetjingane i Spania: Emporion, Rhode, Zakynthos og Hemeroskopeion. Iberarane kan ha teke til seg ein del greske kunstnariske teknikkar. Statuar som Frua av Baza og Frua av Elx går ein ut frå blei framstilte av iberarar som var godt kjende med gresk kunst. Den greske hærføraren og historikaren [[Thukydides]] uttalte at ein av tre opphavlege stammar på [[Sicilia]], sikanarane, var av iberisk opphav. Det er mogleg at grekarane nytta «iberisk» i svært brei tyding og at det òg omfatta [[Gallia|gallarar]].<ref>[http://www.bestofsicily.com/mag/art141.htm «Sicilian Peoples: The Sicanians»]. ''Best of Sicily''. 7. oktober 2007.</ref>
Iberarane hadde òg kontakt med [[Fønikia|fønikarane]], som grunnla handelspostar framfor koloniar i sørlege Andalucía. Fønikarane blei tiltrekte av metallførekomstar, særleg av [[sølv]]. Den første busetjinga deira blei oppretta så tidleg som 800 f.Kr. og blei opphavleg kalla for Gadir. Seinare forvanska romarane dette namnet til Gades, og det spanske namnet i dag er [[Cádiz]]. Andre fønikiske handelsstasjonar i sørlege Iberia var Malaka ([[Málaga]]), Sexi og Abdera.
Fønikarane oppretta Gadir på ei øy rett utanfor kysten. Ei forklaring av grunnlegginga er gjeven i [[Strabon|Strabons]] ''Geografika'', der eit orakel hadde dirigert skip frå byen [[Tyr i Libanon|Tyr]] i [[Fønikia]] til å oppretta ein stasjon ved [[Herkulessøylene]]. Fyrst ved tredje forsøk segla fønikarane gjennom [[Gibraltarsundet]] og oppretta ei busetjing på øya Erytheia ved utløpet av elva [[Guadalete]], der det var lett å forsvara seg. Strabon antydar at valet for ein stad var eit resultat av fleire forsøk, noko som kan tyda på fleire tiår, kanskje eit hundreår med undersøkingar og utforsking. Sidan busetjinga ikkje gjorde territoriale krav på innlandet var fønikarane ikkje ein trussel mot lokalbefolkninga, iberarane. Det var òg eit godt val for handel med fastlandet med tilgang til elvane Guadalete og [[Guadalquivir]].<ref>Cunliffe, Barry (2011): ''Europe Between the Oceans. 9000 BC-AD 1000'', Yale University Press, s. 289-291</ref>
Iberarane fekk ei bløming frå handelen med fønikarane. I området som i [[antikken]] var kjent som Contestania, mellom elvane Júcar og [[Segura]], blei leiarane rike gjennom å kontrollera handelen med fønikarane og seinare grekarane. Rikdom førte til at ein elite, eit [[aristokrati]], danna seg, samfunnet blei lagdelt, og som bygde befesta maktsenter som kontrollerte landsbruksområda rundt. Innanfor murane kunne handelsmenn og handverkarar driva verksemda si i tryggleik. Blant handverksindustrien var produksjon av keramiske vasar ved hjelp av keramikkhjul.<ref name="manco182">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 182</ref>
=== Andre punarkrig og romersk erobring ===
[[Fil:Map_of_Rome_and_Carthage_at_the_start_of_the_Second_Punic_War.svg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Map_of_Rome_and_Carthage_at_the_start_of_the_Second_Punic_War.svg/350px-Map_of_Rome_and_Carthage_at_the_start_of_the_Second_Punic_War.svg.png|mini|350x350pk|Grensene mellom Roma og Kartago, før krigsutbrotet i 218 f.Kr.]]
Etter [[Den første punarkrigen|den fyrste punarkrigen]] førte den enorme krigsgjelda som [[Kartago]] hadde skaffa til at dei freista å utvida kontrollen sin over Den iberiske halvøya. [[Hamilcar Barca]] byrja den kartagiske erobringa frå basen sin ved Gadir ved å erobra heile regionen [[Tartessos]] og elvedalen kring Guadalquivir, som var rik på sølv. Etter at han døydde fortsette sonen hans [[Hasdrubal Barca]] erobringskrigen inn i Iberia og oppretta kolonien Qart Hadasht (dagens [[Cartagena i Spania|Cartagena]]). Han utvida kontrollen sin over heile strekninga langs den sørlege breidda av elva Ebro. Etter at han blei drepen i 221 f.Kr. overtok broren hans [[Hannibal]] kommandoen over dei kartagiske styrkane, og brukte to år på å fullføra erobringa av iberarane sør for Ebro.<ref>Dodge, Theodore Ayrault (2012): ''Hannibal: A History of the Art of War Among the Carthaginians and Romans Down to the Battle of Pydna, 168 B.C.'', Tales End Press, [https://books.google.com/books?vid=ISBN0306813629&id=Z8nOkDyOwnUC&pg=PA143&lpg=PA143&ots=cWeIfM9HD3&dq=hannibal,+two+years,+ebro&sig=7GjeNn45CNSF19-t84lYIor7Mp4 s. 143] {{Wayback|url=https://books.google.com/books?vid=ISBN0306813629&id=Z8nOkDyOwnUC&pg=PA143&lpg=PA143&ots=cWeIfM9HD3&dq=hannibal,+two+years,+ebro&sig=7GjeNn45CNSF19-t84lYIor7Mp4|date=20160611021729}}</ref> I det første angrepet hans overvann Hannibal iberiske stammar som olkadane, vakkaiarane og karpetanarane, og utvida kontrollen til kartagarane over regionen langs elva Tagus (dagens [[Tajo]]).<ref>Hoyos, D. (2003): ''Hannibal's Dynasty: Power and Politics in the Western Mediterranean, 247-183 BC'', s. 89-91</ref> Hannibal omleira deretter den romerske allierte byen [[Sagunto|Saguntum]] (dagens Sagunt). Dette var ei krigserklæring som førte til utbrotet av [[den andre punarkrigen]]. Den iberiske halvøya blei krigsskodeplass for denne krigen, og mange iberiske og keltiberiske krigarar kjempa både for Roma og for Kartago. Dei fleste stadeigne stammane skal likevel ha alliert seg med kartagarane.
Roma sende [[Gnaeus Cornelius Scipio Calvus|Gnaeus]] og [[Publius Cornelius Scipio]] for å erobra Iberia frå Kartago. Nord for Ebro overvann Gnaeus den iberiske stammen ilergetane, som var alliert med Kartago, erobra den iberiske [[Oppidum|oppidumen]] Tarraco og overvann den kartagiske flåten. Etter at Publius Scipio kom til landet blei Tarraco befesta. I 211 f.Kr. blei brørne overfalne av kartagiske og allierte styrkar sør for Ebro. Under dette angrepet blei Publius Scipio drepen, og Gnaeus døydde under tilbaketrekkinga. Krigen endra seg då [[Scipio Africanus]] kom til i 210 f.Kr. Han angreip og erobra Kartago Nova ([[Cartagena i Spania|Cartagena]]) og overvann hæren til Hasdrubal Barca i [[slaget ved Baecula]] i 208 f.Kr. Krigen trekte ut då Kartago sende forsterkingar fram til [[slaget ved Ilipa]] i 206 f.Kr., der romarane vann ein avgjerande siger. Kartagarane trekte seg tilbake til Gadir og Scipio Africanus skaffa seg kontroll over det meste av den sørlege delen av Iberia. Etter denne romerske sigeren gjorde ilergetarane og andre iberiske stammar opprør, og det var berre etter at opprøret var slått ned at romarane kunne erobra resten av dei kartagiske områda i sør.
Etter den romerske erobringa blei Iberia delt i to store provinsar, [[Hispania Ulterior]] og [[Hispania Citerior]]. I 197 f.Kr. gjekk dei iberiske stammane til opprør igjen i Hispania Citerior. Etter å ha knust opprøret og sikra regionen, invaderte romarane og erobra [[Lusitania]] og [[Keltiberere|Keltiberia]]. Romarane kjempa ein lang krig for å erobra Lusitania. Krig og militære kampanjar heldt fram i dei nordlege regionane av Den iberiske halvøya fram til 16 f.Kr., då dei siste opprøra i [[dei kantabrianske krigane]] (''Bellum Cantabricum'') blei avslutta.<ref>[http://www.guerrascantabras.es/ ''Guerras Cantabras''], spansk nettsted dedikert de kantabrianske krigene</ref>
== Iberisk kultur ==
[[Fil:Serreta-cer-jinetes.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Serreta-cer-jinetes.jpg/250px-Serreta-cer-jinetes.jpg|høgre|mini|Ryttar avbilda på iberisk keramikk, [[Alicante]].]]
Det iberiske samfunnet var delt inn i ulike samfunnsklassar, med kongar eller høvdingar (latin ''regulus''), adelege, prestar, kunsthandverkarar og slavar. Det iberiske aristokratiet, som ofte blei kalla for «senatet» av antikke kjelder, kom saman i eit eige råd. Kongane eller høvdingane heldt hærane sine av krigarar gjennom eit system av forpliktingar som romarane kalla for ''fides''.<ref name="Martinez">Martinez, Rafael Treviño (1992): ''Rome's Enemies (4) : Spanish Armies 218-19 BC'', bokserien Men at Arms, Osprey Publishing, s. 180</ref> Medan kulturen deira på austkysten av Iberia var påverka av fønikarar og grekarar frå 600-talet f.Kr., var dei innfødde i dei nordlege områda ([[Aragón]] og [[Castilla]]) kantiberarar som også var prega av keltisk innverknad frå nord i [[Gallia]].
Dei [[Vin|vindrikkende]] grekarane som møtte iberarane merka seg den måtehaldne vassdrikkinga deira, men kontakten med grekarane gav iberarane snart smaken for vin, og det verker som om det var fønikarane som førte med seg vinkulturen som gjorde dei i stand til å produsera sin eigen vin. I tillegg fekk dei [[oliven]]. I romersk tid blei det eksportert både vin og oliven frå Iberia.<ref>Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 183-184</ref> Som for adelen i det antikke Hellas var hesteavl viktig for det iberiske aristokratiet. Gruvedrift blei viktig for økonomien etter at fønikarane grunnla handelspostane sine på den sørlege delen av halvøya. Både grekarane og fønikarane var tiltrekte av førekomstane på metall, særleg [[Grunnstoffet tinn|tinn]] og [[sølv]], men også [[kopar]], [[jern]] og [[gull]].<ref name="manco182">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 182</ref> Dei produserte òg sjølv metallarbeid og jernvåpen av høg kvalitet, som eit sverd av typen [[falcata]].
== Kunst og religion ==
[[Fil:Lord_of_the_Horses_-_Old_Iberian_god_-_Villaricos_(Almeria)_-_Museu_d'Arqueologia_de_Catalunya_-_Barcelona_2014.JPG|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/Lord_of_the_Horses_-_Old_Iberian_god_-_Villaricos_%28Almeria%29_-_Museu_d%27Arqueologia_de_Catalunya_-_Barcelona_2014.JPG/250px-Lord_of_the_Horses_-_Old_Iberian_god_-_Villaricos_%28Almeria%29_-_Museu_d%27Arqueologia_de_Catalunya_-_Barcelona_2014.JPG|høgre|mini|Herren av hestane, Villaricos (Almeria), ved Museu d'Arqueologia de Catalunya i [[Barcelona]].]]
Iberarane framstilte skulptur i stein og [[bronse]]. Det meste av desse viste tydeleg påverknad frå grekarane og fønikarane. Iberiske skulpturstilar er inndelt geografisk i austlege, sentrale, sørlege og vestlege grupper. Særleg den austlege, hovudområdet til iberarane, viser hovudsakleg gresk innverknad. Iberisk keramikk og måleri var òg særmerkt og utstrekt over heile regionen.
Iberisk religion var [[Polyteisme|polyteistisk]] (ei tru på fleire gudar), og var påverka av den religiøse praksisen til fønikarane og grekarane, noko ein òg ser i skulpturkunsten deira. Menneskeoksen Bicha frå Balazote, kanskje ein fruktbarheitsguddom, og ulike avbildingar av [[Sfinks|sfinksar]] og løver har likskapar med [[Mytologi|mytologiske]] vesen frå den austlege delen av [[Middelhavet]]. Frua frå Elche og Frua frå Guardamar viser ein tydeleg gresk påverknad. Fønikiske guddommar som [[Tanit]], [[Baal]], [[Melqart]] og greske guddommar som [[Artemis]], [[Demeter]] og [[Asklepios]] var kjende i regionen og blei dyrka på lik linje med eigne guddommar. Ein kjenner til få stadeigne guddommar, men ein heilande orakelguddom, Betatun, er kjend frå ein latinsk inskripsjon ved [[Fuertes del Rey]].<ref name="Lisbeth">Christensen, Lisbeth Bredholt et al. (2014): ''The Handbook of Religions in Ancient Europe'', Routledge ([http://www.academia.edu/5060986/The_Handbook_of_Religions_in_Ancient_Europe PDF])</ref> Det verker å ha vore ein viktig kvinneleg guddom knytt til jorda og gjenføding som avbilda i Frua av Baza, og knytt til fuglar, blomar og kveite.<ref name="Lisbeth" /> Hestar var òg viktige religiøse figurar, og ein viktig heilagdom vigd [[Hest|hestar]] er blitt funnen ved Mula ([[Murcia]]). Det er mange avbildingar av ein «hestetemmande gud» eller «herren av hestane» (''despotes hippon''). Gudinna Ataegina er òg omfattande vist til i inskripsjonar.
[[Fil:Guerrero_ibero_del_siglo_III_a._C_(2).jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Guerrero_ibero_del_siglo_III_a._C_%282%29.jpg/250px-Guerrero_ibero_del_siglo_III_a._C_%282%29.jpg|høgre|mini|Moderne rekonstruksjon av ein iberisk krigar med falcata.]]
Iberarar utførte rituala sine under open himmel, men hadde òg heilagdommar ved særskilde stader som skoglundar, vasskjelder og [[Grotte|grotter]].<ref>[http://www.artehistoria.com/v2/contextos/5758.htm La religiosidad entre los iberos]</ref> Arkeologiske funn tydar på at det eksisterte ein eigen presteklasse, og [[Silius Italicus]], ein romersk advokat, politikar og poet, nemner prestar i regionen Tartessos ved eit tempel for Melqart. Leivningar frå potteskår og keramikk avslører ein del informasjon om iberiske [[Myte|mytar]] og ritual. Vanlege tema er høgtidelege danseritual, noko Strabon òg har omtalt. Dei er viste i eit relieff frå Fuerte del Rey kjent som «Bastetania-dansen», og konfrontasjonen mellom ein avdød og ein[[Ulv|ulvefigur]].<ref>Strabon, 3.3.7.</ref><ref name="Lisbeth">Christensen, Lisbeth Bredholt et al. (2014): ''The Handbook of Religions in Ancient Europe'', Routledge ([http://www.academia.edu/5060986/The_Handbook_of_Religions_in_Ancient_Europe PDF])</ref> Rituelle ofringar var vanlege og kjeldene, som [[Titus Livius]], nemner òg tilfelle av menneskeofringar blant lusitanarar, sjølv om ein går ut frå at dette var uvanleg.<ref>Simón, Francisco Marco (2005): [https://www4.uwm.edu/celtic/ekeltoi/volumes/vol6/6_6/marco_simon_6_6.html Religion and Religious Practices of the Ancient Celts of the Iberian Peninsula] {{Wayback|url=https://www4.uwm.edu/celtic/ekeltoi/volumes/vol6/6_6/marco_simon_6_6.html|date=20151113165337}}, e-Keltoi 6, s. 287-345</ref><ref>Wheeler, Douglas L.; Opello, Walter C. (2010): [https://books.google.no/books?id=e-3kxBySncsC&pg=PA176&lpg=PA176&dq=human+sacrifice+%2B+Lusitanians&source=bl&ots=hPq5JGBzb8&sig=o5bTYX6Lvg7Ona_Irp4FvHCWIoQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjr1q_UvJ_JAhVJhSwKHfO6A2wQ6AEIIzAD#v=onepage&q=human%20sacrifice%20%2B%20Lusitanians&f=false ''Historical Dictionary of Portugal''], Scarecrow Press, s. 176</ref>
Iberarane dreiv [[likbrenning]] av dei avdøde og plasserte oska i seremonielle urner. Desse blei sette i steingraver.
== Krigføring ==
Iberiske krigarar lét seg i stor grad hyra av både Kartago og Roma som [[Leigesoldat|leigesoldatar]] og hjelpetroppar. Ein stor del av dei kartagiske styrkane under [[punarkrigane]] bestod av iberiske og keltiberiske krigarar. Iberarane si eiga krigføring var basert på angrep og plyndring mellom stammane. I direkte kamp var iberarane kjende for å angripa og så trekka seg tilbake medan dei kasta spyd medan dei ropte og skreik mot fiendane sine, men utan å faktisk gå i direkte konfrontasjon. Denne forma for krigføring, å hasta fram og så tilbake, omtalte romarane som ''concursare''.<ref name="Martinez">Martinez, Rafael Treviño (1992): ''Rome's Enemies (4) : Spanish Armies 218-19 BC'', bokserien Men at Arms, Osprey Publishing, s. 180</ref><ref>[[wiktionary:concursare|concursare]], Wiktionary</ref> Iberarane var elles særskilt dyktige i raske overfall og [[Gerilja|geriljataktikk]]. I dei iberiske opprøra som følgde den romerske erobringa av Iberia påførte iberarane stadige skadar på romerske soldatar gjennom dei mange overfalla sine.
Dei antikke kjeldene nemner to typar iberisk [[infanteri]], ''scutati'' og ''caetrati''. Førstnemnde var tungt pansra og bar store skjold av keltisk type. Den andre typen, ''caetrati'', bar caetra, ein lite, rundt iberisk skjold.<ref name="Martinez">Martinez, Rafael Treviño (1992): ''Rome's Enemies (4) : Spanish Armies 218-19 BC'', bokserien Men at Arms, Osprey Publishing, s. 180</ref> Væpninga deira bestod av det berømte ''gladius hispaniensis'', ein type iberisk langsverd som romarane tok til seg frå 200-talet f.Kr., eit kurva sverd kalla for ''falcata'', spyd til å stikka med, kastespyd og jernspyd som dei kalla for ''saunion'', men som var meir kjende under det latinske namnet ''soliferrum''. Iberiske [[kavaleri]] var eit viktig element i dei iberiske styrkane på same måte som i dei kartagiske. Iberia hadde overflod av ville hestar av høg kvalitet, og iberiske ryttarar hadde godt omdømme langs Middelhavet.
== Iberisk språk ==
* ''Sjå hovudartikkel, [[Iberiske språk|iberisk]]''
[[Fil:Mapa_llengües_paleohispàniques-ang.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Mapa_lleng%C3%BCes_paleohisp%C3%A0niques-ang.jpg/250px-Mapa_lleng%C3%BCes_paleohisp%C3%A0niques-ang.jpg|mini|Paleohispaniske språk ifølgje inskripsjonar (unntatt [[aquitansk]]).]]
Iberisk døydde som resten av [[Paleohispaniske språk|dei paleohispaniske språka]] ut ein gong rundt 100-talet, etter å ha blitt gradvis erstatta av [[latin]]. Iberisk verker å ha vore ei form for ubestemt ikkje-indoeuropeisk språk. Ei undersøking frå 1978 hevda at det var fleire likskapar mellom iberisk og [[messapisk]] (eit innfødt språk snakka i sørlege Italia).<ref>Anderson, James M. (januar 1978): [http://link.springer.com/article/10.1007%2FBF01514311 «On the decipherment of ancient Iberian»] i: ''Neophilologus'' '''62''' (1), s. 80-85</ref> Iberisk deler òg ein del element med [[baskisk]], som også er eit ikkje-indoeuropeisk språk.<ref>Hualde, José Ignacio; Lakarra, Joseba A. (1996): ''Towards a History of the Basque Language'', John Benjamins Publishing Company, s. 55.</ref> Det er mogleg at det var ein fjern slektning, men ikkje nært nok til at baskisk kan nyttast som hjelp i omsetjingar av iberisk. Alternativt kan likskapane ha skjedd grunna kontakt mellom folka.<ref name="Manco183">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 183</ref> Ein studie av J. Alonso Garcia (1996) fremma teorien om at iberisk og baskisk er nærskylde språk og at [[tartessisk]] og iberisk var eitt språk som kan kallast for «iberisk-tartessisk».<ref>Alonso-García, J. et al. (2000): [http://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-1-4615-4231-5_7 «Deciphering the Iberian-Tartesian Language»] (sammendrag) i: [https://books.google.no/books?id=MJWcSRSz9wEC&dq=J.+Alonso-Garc%C3%ADa,+Deciphering+the+Iberian-Tartesian+Language.&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''Prehistoric Iberia''], Springer Science & Business Media, ISBN 978-1-4613-6900-4, s. 165-195</ref>
== Iberisk skrift ==
[[Fil:Bronce_ibero.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Bronce_ibero.jpg/250px-Bronce_ibero.jpg|mini|Blyplate frå den historiske landsbyen Ullastret med det nordaustlege dualistiske skriftsystemet.]]
Iberarane kjende til skriftsystem for å skriva og lesa iberisk, og dei eldste iberiske inskripsjonane er daterte til 300-talet f.Kr., eller kanskje heilt tilbake til 400-talet f.Kr.. Skrifta blei nytta fram til språket døydde ut på byrjinga av 100-talet e.Kr. Det var to hovudgrafiske som geografiske variantar av skriftsystemet: eit nordaustleg iberisk alfabet og eit søraustleg iberisk alfabet. Førstnemnde kan delast inni to: ein dualistisk variant (ca. mellom 300- og 200-talet f.Kr.), og ein ikkje-dualistisk variant (100-talet f.Kr. og 100-talet e.Kr.). I tillegg lånte iberarane frå gresk skrift som dei gjorde til sitt eige i eit tredje skriftsystem kalla for [[Gresk-iberisk skrift|gresk-iberisk]] [[Gresk-iberisk skrift|skrift]]. Det var ei direkte tilpassing av den joniske varianten av [[det greske alfabetet]]. Som eit alfabet mangla såleis dei særskilde trekka til resten av dei paleohispaniske skriftsystema som hadde teikn med syllabiske verdiar.<ref>[http://ancientscripts.com/iberian.html Ancient Scripts – Iberia] {{Wayback|url=http://ancientscripts.com/iberian.html|date=20041209033118}}</ref>
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Iberere|Iberere]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. august 2022.''
{{refslutt}}
<references />
== Litteratur ==
* Beltrán, Miguel (1996): ''Los iberos ein Aragón'', Zaragoza.
* Ruiz, Arturo; Molinos, Manuel (1993): ''Los iberos'', Barcelona.
* Sanmartí, Joan; Santacana, Joan (2005): ''Els ibers del nord'', Barcelona.
* Sanmartí, Joan (2005): «La conformación del mundo ibérico septentrional» i: Palaeohispanica 5, s. 333–358.
[[Kategori:Katalansk historie]]
24p0u6g2zq8pcga53xmrcjtgwmu3wsp
Emiratet Granada
0
400337
3400374
2022-08-27T11:09:50Z
Ranveig
39
Frå sv:
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks tidlegare land
|tradisjonelt langt namn=Emiratet Granada
|lokalt_namn= إمارة غرﻧﺎﻃﺔ
|lokalt_språk= Arabisk
|från= [[1230]]
|till= [[1492]]
|flagg= Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg
|våpen= Coat of Arms of the Emirate of Granada (1013-1492).svg
|kart=Reino de Granada.svg
|språk= [[Arabisk]]
|styreform=emirat
|hovudstad=Granada
|år start=1230
|år slutt=1492}}
'''Emiratet Granada''' (arabisk إمارة غرﻧﺎﻃﺔ, ''Imārat Ġarnāṭah''), også kjent som Nasridkongeriket av Granada ([[spansk]] ''Reino Nazarí de Granada''), blei skipa i 1238 av [[Muhammad ibn al-Ahmar]], grunnleggjaren av det siste muslimske dynastiet på [[Den iberiske halvøya]], [[nasridane]]. Under deira tid blei Granada eit verdssenter for kunst, kultur og vitskap, og palassområdet [[Alhambra]] blei vidare utbygt. Emiratet var det siste området på Den iberiske halvøya som blei styrt av [[maurarar]]. Det motsvara omtrent dei novarande spanske provinsane [[provinsen Granada|Granada]], [[Almería]] og [[Málaga]]. Størsteparten av innbyggjarane hadde [[Andalusia|andalusisk]] arabisk som morsmål.
Stadig innbyrdes strid førte til at emiratet blei svekka og minska i utbreiing, og mot slutten av eksistensen sin omfatta det berre hovudstaden Granada og nokre område rundt. I 1246 måtte Granada til slutt erkjenna overmakta til [[Castilla]], og måtte deretter betala ein årleg skatt. I 1481 betalte ikkje emiren skatten, og dette førte til ein lang krig som enda med at Granada blei erobrra 2. januar 1492. Den siste nasrideherskaren [[Boabdil]] flykta, og drog etterkvart i eksil til [[Marokko]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Emiratet Granada|Emiratet Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 27. august 2022.''
**''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:''
* {{runeberg.org|nfbj|0073.html Granada}}
*[https://snl.no/Granada Store norske leksikon/ Granada]
{{refslutt}}
[[Kategori:Al-Andalus]]
m8gavmn8jcqc7ob50x4u8o68akhab5m
3400375
3400374
2022-08-27T11:12:59Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks tidlegare land
|tradisjonelt langt namn=Emiratet Granada
| lokalt namn = {{lang|ar|إمارة غرﻧﺎﻃﺔ}}<br />''Imarat Gharnāṭah''
| f1 = Almohad-kalifatet
| e1 = Kongedømet Granada (Krona av Castilla)
|kontinent=Europa
|flagg= Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg
|våpen= Coat of Arms of the Emirate of Granada (1013-1492).svg
|kart=Reino de Granada.svg
|språk= [[Arabisk]]
|styreform=emirat
|hovudstad=Granada
|år start=1230
|år slutt=1492}}
'''Emiratet Granada''', også kjent som Nasridkongeriket av Granada ([[spansk]] ''Reino Nazarí de Granada''), blei skipa i 1238 av [[Muhammad ibn al-Ahmar]], grunnleggjaren av det siste muslimske dynastiet på [[Den iberiske halvøya]], [[nasridane]]. Under deira tid blei Granada eit verdssenter for kunst, kultur og vitskap, og palassområdet [[Alhambra]] blei vidare utbygt. Emiratet var det siste området på Den iberiske halvøya som blei styrt av [[maurarar]]. Det motsvara omtrent dei novarande spanske provinsane [[provinsen Granada|Granada]], [[Almería]] og [[Málaga]]. Størsteparten av innbyggjarane hadde [[Andalusia|andalusisk]] arabisk som morsmål.
Stadig innbyrdes strid førte til at emiratet blei svekka og minska i utbreiing, og mot slutten av eksistensen sin omfatta det berre hovudstaden Granada og nokre område rundt. I 1246 måtte Granada til slutt erkjenna overmakta til [[Castilla]], og måtte deretter betala ein årleg skatt. I 1481 betalte ikkje emiren skatten, og dette førte til ein lang krig som enda med at Granada blei erobrra 2. januar 1492. Den siste nasrideherskaren [[Boabdil]] flykta, og drog etterkvart i eksil til [[Marokko]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Emiratet Granada|Emiratet Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 27. august 2022.''
**''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:''
* {{runeberg.org|nfbj|0073.html Granada}}
*[https://snl.no/Granada Store norske leksikon/ Granada]
{{refslutt}}
[[Kategori:Al-Andalus]]
h5eaxf2qc35fqp4zck00vi8681omsa1
3400377
3400375
2022-08-27T11:18:52Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks tidlegare land
|tradisjonelt langt namn=Emiratet Granada
| lokalt namn = {{lang|ar|إمارة غرﻧﺎﻃﺔ}}<br />''Imarat Gharnāṭah''
| f1 = Almohad-kalifatet
| e1 = Kongemakta Castilla
|kontinent=Europa
|flagg= Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg
|våpen= Coat of Arms of the Emirate of Granada (1013-1492).svg
|kart=Reino de Granada.svg
|språk= [[Arabisk]]
|styreform=emirat
|hovudstad=Granada
|år start=1230
|år slutt=1492}}
'''Emiratet Granada''', også kjent som Nasridkongeriket av Granada ([[spansk]] ''Reino Nazarí de Granada''), blei skipa i 1238 av [[Muhammad ibn al-Ahmar]], grunnleggjaren av det siste muslimske dynastiet på [[Den iberiske halvøya]], [[nasridane]]. Under deira tid blei Granada eit verdssenter for kunst, kultur og vitskap, og palassområdet [[Alhambra]] blei vidare utbygt. Emiratet var det siste området på Den iberiske halvøya som blei styrt av [[maurarar]]. Det motsvara omtrent dei novarande spanske provinsane [[provinsen Granada|Granada]], [[Almería]] og [[Málaga]]. Størsteparten av innbyggjarane hadde [[Andalusia|andalusisk]] arabisk som morsmål.
Stadig innbyrdes strid førte til at emiratet blei svekka og minska i utbreiing, og mot slutten av eksistensen sin omfatta det berre hovudstaden Granada og nokre område rundt. I 1246 måtte Granada til slutt erkjenna overmakta til [[Castilla]], og måtte deretter betala ein årleg skatt. I 1481 betalte ikkje emiren skatten, og dette førte til ein lang krig som enda med at Granada blei erobrra 2. januar 1492. Den siste nasrideherskaren [[Muhammad XII av Granada|Muhammad XII]] eller [[Boabdil]] flykta, og drog etterkvart i eksil til [[Marokko]].
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Emiratet Granada|Emiratet Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 27. august 2022.''
**''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:''
* {{runeberg.org|nfbj|0073.html Granada}}
*[https://snl.no/Granada Store norske leksikon/ Granada]
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Al-Andalus]]
f6ktx691q4gbxu4ojmspd79jeyhlz7y
Nasridedynastiet
0
400338
3400378
2022-08-27T11:37:36Z
Ranveig
39
Oppretta sida med «[[Fil:Armoiries Nasrides.jpg|mini|Våpenmerket til nasridane med [[valspråk]]et ''Wa lā gāliba illā-llāh'' ('Berre Gud sigrar'). Her på ein arkitektonisk detalj i [[Alhambra]] i [[Granada]] i [[Spania]].]] '''Nasridedynastiet''' var det siste [[muslimar|muslimske]] dynastiet i [[Spania]]. Det blei grunnlagt av Muhammed ibn Nasr i [[1238]] og tilhøyrde slekta al-Ahmar. Medlem av slekta blei difor kalla alahmarar. I blømingstida til dynastiet oppførte ein mellom…»
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Armoiries Nasrides.jpg|mini|Våpenmerket til nasridane med [[valspråk]]et ''Wa lā gāliba illā-llāh'' ('Berre Gud sigrar'). Her på ein arkitektonisk detalj i [[Alhambra]] i [[Granada]] i [[Spania]].]]
'''Nasridedynastiet''' var det siste [[muslimar|muslimske]] dynastiet i [[Spania]]. Det blei grunnlagt av Muhammed ibn Nasr i [[1238]] og tilhøyrde slekta al-Ahmar. Medlem av slekta blei difor kalla alahmarar. I blømingstida til dynastiet oppførte ein mellom anna det kjende palasset [[Alhambra]] i [[Granada]], der nasridene hadde hovudstad. I [[1492]] blei den regjerande sultanen, Muhammad XII eller [[Boabdil]], overvunnen av det kristne spanske kongeriket under [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]] og [[Isabella I av Castilla|Isabella]].
==Liste over nasrideherskarar==
*[[Muhammed I ibn Nasr, Sultan av Granada|Muhammed I ibn Nasr]] (1238–1272)
*[[Muhammed II al-Faqih, Sultan av Granada|Muhammed II al-Faqih]] (1273–1302)
*[[Muhammed III, Sultan av Granada|Muhammed III]] (1302–1309)
*[[Nasr, Sultan av Granada|Nasr]] (1309–1314)
*[[Ismail I, Sultan av Granada|Ismail I]] (1314–1325)
*[[Muhammed IV, Sultan av Granada|Muhammed IV]] (1325–1333)
*[[Yusuf I, Sultan av Granada|Yusuf I]] (1333–1354)
*[[Muhammed V, Sultan av Granada|Muhammed V]] (1354-1359, 1362-1391)
*[[Ismail II, Sultan av Granada|Ismail II]] (1359–1360)
*[[Muhammed VI, Sultan av Granada|Muhammed VI]] (1360–1362)
*[[Yusuf II, Sultan av Granada|Yusuf II]] (1391–1392)
*[[Muhammed VII, Sultan av Granada|Muhammed VII]] (1392–1408)
*[[Yusuf III, Sultan av Granada|Yusuf III]] (1408–1417)
*[[Muhammed VIII, Sultan av Granada|Muhammed VIII]] (1417-1419, 1427-1429)
*[[Muhammed IX, Sultan av Granada|Muhammed IX]] (1419-1427, 1430-1431, 1432-1445, 1448-1453)
*[[Yusuf IV, Sultan av Granada|Yusuf IV]] (1432)
*[[Yusuf V, Sultan av Granada|Yusuf V]] (1445-1446, 1462)
*[[Muhammed X, Sultan av Granada|Muhammed X]] (1446–1448)
*[[Muhammed XI, Sultan av Granada|Muhammed XI]] (1453–1454)
*[[Said, Sultan av Granada|Said]] (1454–1464)
*[[Abu l-Hasan Ali, Sultan av Granada|Abu l-Hasan Ali]], kjent som Muley Hacén (1464-1482, 1483-1485)
*[[Muhammad XII av Granada|Abu 'abd Allah Muhammed XII]], kjent som Boabdil (1482-1483, 1486-1492)
*[[Muhammed XIII, Sultan av Granada|Abū `Abd Allāh Muhammed XIII]], kjent som El Zagal (1485–1486)
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Nasrider|Nasrider]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. august 2022.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Arabiske dynasti]]
[[Kategori:Nasridedynastiet|Nasridedynastiet]]
[[Kategori:Granada]]
[[Kategori:Spansk historie]]
ccixo79mwpmpe367a0l4pinscyivt8m
Nasride-dynastiet
0
400339
3400379
2022-08-27T11:38:24Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Nasridedynastiet]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Nasridedynastiet]]
1yqk8wyoqrwcqkt2fmapz86xlmn71gk
Nasrid-dynastiet
0
400340
3400380
2022-08-27T11:39:07Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Nasridedynastiet]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Nasridedynastiet]]
1yqk8wyoqrwcqkt2fmapz86xlmn71gk
Nasridane
0
400341
3400381
2022-08-27T11:39:40Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Nasridedynastiet]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Nasridedynastiet]]
1yqk8wyoqrwcqkt2fmapz86xlmn71gk
Nasridar
0
400342
3400382
2022-08-27T11:39:52Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Nasridedynastiet]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Nasridedynastiet]]
1yqk8wyoqrwcqkt2fmapz86xlmn71gk