Wikipedia
nnwiki
https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside
MediaWiki 1.39.0-wmf.26
first-letter
Filpeikar
Spesial
Diskusjon
Brukar
Brukardiskusjon
Wikipedia
Wikipedia-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Tema
Temadiskusjon
TimedText
TimedText talk
Modul
Moduldiskusjon
Gadget
Gadget talk
Gadget definition
Gadget definition talk
Den store nordiske krigen
0
7721
3400402
3395056
2022-08-27T12:04:51Z
Ranveig
39
-sup
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks militære konfliktar
|konflikt=Den store nordiske krigen
|del av=[[russisk-svenske krigar]], [[polsk-svenske krigar]] og [[dansk-svenske krigar]]
|bilete=Суриков Осударева дорога.jpg
|bilettekst=Folka til [[Peter den store]] dreg utstyr mot [[Sjlisselburg|Nöteborg (Sjlisselburg)]]. Måleri av [[Vasilij Surikov]] frå 1872.
|dato=Februar 1700–1721
|stad=[[Europa]]
|årsak=[[Tsardømet Russland]] og [[Det svenske imperiet|Sverige]] kjempa om hegemoniet i Aust-Europa.
|landområde=Russland tok dei tre svenske områda [[Estland]], [[Livland]], [[Ingermanland]] og delar av [[Kexholm]] og [[Provinsen Vyborg|Viborg]]. Preussen fekk delar av [[Svensk Pommern]]. Hannover fekk [[Bremen-Verden]]. Det danske kongehuset fekk kontroll over [[Schleswig-Holstein]] som eit hertugdøme under kongen.
|resultat=Koalisjonssiger
Tsardømet Russland markerte seg som ei ny stormakt i Europa. Polen-Litauen vart mindre viktig.
|part1={{flaggikon|Sverige|1562}} [[Det svenske imperiet]]<br />[[Fil:Wappen Herzogtum Holstein 1703.gif|20px]] [[Holstein-Gottorp]]<br />{{flaggbilete|Chorągiew_królewska_króla_Zygmunta_III_Wazy.svg}} [[Det polsk-litauiske samveldet|Polen-Litauen]] (1704–09)<br />{{flagg|Det osmanske riket|1453}} (1710–14)<br />[[Fil:Flag of the Cossack Hetmanat.svg|25px]] [[Det kosakkiske hetmanatet]] (1708–1709)<br />{{flagg|Storbritannia}} (1700, 1719–)
|part2={{flaggikon|Russland}} [[Tsardømet Russland]]<br />{{flaggikon|Danmark}} [[Danmark–Noreg]]<br />(1700, 1709–)<br />{{flagg|Kurfyrstedømet Sachsen|kurfyrstedøme}}<br />(1700–06, 1709–)<br />{{flaggbilete|Chorągiew_królewska_króla_Zygmunta_III_Wazy.svg}} [[Det polsk-litauiske samveldet|Polen-Litauen]]<br />(1700–04, 1709–)<br />[[Fil:Flag of the Cossack Hetmanat.svg|25px]] [[Det kosakkiske hetmanatet]] (1700–1708)<br />{{flagg|Preussen|1701}} (1715–)<br />{{flaggikon|Hannover|1692}} [[Kurfyrstedømet Hannover|Hannover]] (1715–)<br />{{flagg|Storbritannia}} (1717–1719)
|kommandant1={{flaggikon|Sverige|1562}} [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] {{KIA}}<br />{{flaggikon|Sverige|1562}} [[Carl Gustav Rehnskiöld|Rehnskiöld]]<br />{{flaggikon|Sverige|1562}} [[Magnus Stenbock|Stenbock]]<br />{{flaggikon|Sverige|1562}} [[Adam Ludwig Lewenhaupt|Lewenhaupt]]<br />[[Fil:Wappen Herzogtum Holstein 1703.gif|20px]] [[Fredrik IV av Holstein-Gottorp|Fredrik IV]] {{KIA}}<br />{{flaggbilete|Chorągiew_królewska_króla_Zygmunta_III_Wazy.svg}} [[Stanisław Leszczyński]]<br />{{flaggikon|Det osmanske riket|1453}} [[Ahmed III]]<br />[[Fil:Flag of the Cossack Hetmanat.svg|25px]] [[Ivan Masepa]]
|kommandant2={{flaggikon|Russland}} [[Peter I av Russland|Peter den store]]<br />{{flaggikon|Russland}} [[Aleksandr Danilovitsj Mensjikov|Aleksandr Mensjikov]]<br />{{flaggikon|Russland}} [[Boris Sjeremetev|Sjeremetev]]<br />{{flaggikon|Danmark}} [[Fredrik IV av Danmark|Fredrik IV]]<br /><table style="background:none"><tr><td>{{flaggikon|Kurfyrstedømet Sachsen}}<br />{{flaggbilete|Chorągiew_królewska_króla_Zygmunta_III_Wazy.svg}}</td><td>[[August den sterke]]<br /><sup>(personalunion)</sup></td></tr></table>{{flaggikon|Preussen|1701}} [[Fredrik Wilhelm I av Preussen|Fredrik Wilhelm I]]<br /><table style="background:none"><tr><td>{{flaggikon|Hannover|1692}}<br />{{flaggikon|Storbritannia}}</td><td>[[Georg I av Storbritannia|Georg I]]<br /><sup>(personalunion)</sup></td></tr></table>
|styrke1=77 000–393 400<br />77 000–135 000 svenske soldatar over heile landet, inkludert garnisonar og milits<br />(respektive 1700 og 1707)<br />100 000–200 000 osmanarar (deltok berre i eitt slag og var passive resten av krigen)<br />8 000–40 000 kosakkar<br />16 000 polakkar (1708)
|styrke2=Minst 360 000<br />170 000 russarar (mot svenskane, garnisonar er ikkje medrekna)<br />+40 000 danskar/nordmenn<br />+100 000 polakkar og saksarar (på det meste)<br />rundt 50 000 (42 regiment) prøyssarar<br />ukjende mengder frå Hannover<ref>{{Cite web|url=http://www.tacitus.nu/karoliner/armeer/preussen.htm |title=Den preussiska arméns fälttåg 1702-1715 |publisher=Tacitus.nu |accessdate=13. november 2010}}</ref>
|tap1=Om lag 25 000 svenskar mista livet i kamp, estimert 175 000 mista livet i svolt, sjukdom og utmatting.<ref>Ericson, Lars, Svenska knektar (2004) Lund: Historiska media</ref>
|tap2=Ukjend.<br />Minst 75 000 russarar, 14 000–20 000 polakkar og saksarar, 8 000 danskar drepne i dei store slaga, 60 000 danskar totalt mellom 1709–1719.<ref>Lindegren, Jan, Det danska och svenska resurssystemet i komparation (1995) Umeå : Björkås : Mitthögsk</ref>
|slag vunne1=21
|slag vunne2=5
}}
{{Den store nordiske krigen}}
{{Dansk-svenske krigar}}
{{Polsk-svenske krigar}}
{{Russisk-svenske krigar}}
{{Russisk-osmanske krigar}}
'''Den store nordiske krigen''' ([[1700]]–[[1721]]) var ein storkrig der ein koalisjon av mange statar klarte å stå imot [[Det svenske imperiet|den svenske overmakta]] nord i [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Aust-Europa]]. I starten bestod alliansen mot Sverige av [[Peter den store]] frå [[Tsardømet Russland|Russland]], [[Fredrik IV av Danmark-Noreg|Fredrik IV]] frå [[Danmark-Noreg]] og [[August den sterke]] frå [[Kurfyrstedømet Sachsen|Sachsen]]-[[Det polsk-litauiske samveldet|Polen-Litauen]]. Fredrik IV og August den sterke vart tvungne ut av alliansen i respektive 1700 og 1706, men kom inn att i 1709. [[Georg I av Storbritannia|Georg I]] av [[Braunschweig-Lüneburg]] (Hannover) slo seg saman med koalisjonen i 1714 for Hannover og 1717 for Storbritannia og [[Fredrik Wilhelm I av Preussen|Fredrik Wilhelm I]] frå [[Brandenburg-Preussen]] i 1715. På den svenske sida var [[Holstein-Gottorp]], mellom 1704 og 1710 fleire polske og litauiske magnatar under [[Stanisław Leszczyński]] og mellom 1708 og 1710 [[kosakk]]ar under [[Ivan Masepa]]. [[Det osmanske riket]] støtta ei kort stund [[Karl XII av Sverige]] og gjekk til kamp mot Peter den store.
Krigen starta med eit tredobbelt åtak der Danmark-Noreg gjekk inn i Holstein-Gottorp, Sachsen-Polen-Litauen tok [[Svensk Livland]] og Russland tok svenske [[Ingermanland]]. Sverige kom seg unna det dansk-norske og russiske åtaket ved [[Freden i Travendal|Travendal]] og [[Slaget ved Narva i 1700|Narva]] og med ein motoffensiv pressa dei styrkane til August den sterke gjennom Litauen og Polen til Sachsen, og kasta August av trona på vegen og tvinga han til å godta nederlaget i [[Altranstädt-traktaten|Altranstädt]]. Peter den store hadde samstundes kome seg på fote att og vann terreng i dei svenske provinsane i [[Baltikum]], der han styrkte tilkomsten Russland fekk til [[Austersjøen]] med å grunnleggje [[St. Petersburg]]. Karl XII flytta frå Sachsen [[Karl XII-invasjonen av Russland|og gjekk inn i Russland]] for å møte Peter, men felttoget enda med at den svenske hovudarmeen vart utsletta i [[Slaget ved Poltava|Poltava]] og Karl XII hamna i eksil i osmanske [[Bender]]. Russarane følgde etter han, men vart [[Pruth-feltoget|stogga ved Pruth]] av den osmanske armeen.
Etter Poltava, vart den opphavlege koalisjonen mot Sverige gjenoppretta og med seg fekk dei Hannover og Preussen. Dei gjenverande svenske styrkane sør og aust for Austersjøen vart driven ut frå dei [[svenske maktområde|svenske maktområda]], som dei alliere delte seg i mellom. Sjølve Sverige vart invadert av Danmark-Noreg frå vest og Russland frå aust. Sjølv om dei danske åtaka vart [[Slaget ved Helsingborg i 1710|slått attende]], klarte Russland å [[Den store ufreden|okkupere Finland]] og påførte den svenske marinen og kystforta deira store tap. Karl XII [[Den store nordiske krigen og Noreg|starta ein front mot Noreg]], men vart drepen i [[Fredriksten]] i 1718.
Krigen enda med nederlag for Sverige, og Russland vart den nye stormakta i Austersjøen og ei viktig brikke i europeisk politikk. Den formelle avsluttinga på krigen vart markert med den svensk-hannoveranske og svensk-prøyssiske [[Stockholm-traktaten i 1719|Stockholm-traktaten]] (1719), den dansk-svenske [[Fredriksborg-traktaten]] (1720) og den russisk-svenske [[Nystad-traktaten]] (1721). Her avstod Sverige fritakinga frå [[Öresundtollen]], alle maktområda deira bortsett frå nordlege delar av [[Svensk Pommern]] og braut banda med Holstein-Gottorp. Hannover fekk [[Bremen-Verden]], Brandenburg-Preussen fekk [[Oder]]-estuaret, Russland sikra seg provinsane i [[Baltikum]] og Danmark fekk [[Schleswig-Holstein]]. I Sverige hadde [[eineveldet]] kome til ein slutt då Karl XII døydde og [[fridomstida]] starta.
== Bakgrunn ==
Mellom 1560 og 1658 skapte [[Sverige]] eit [[Baltikum|baltisk]] rike rundt [[Finskebukta]] som bestod av provinsane [[Karelen]], [[Ingermanland]], [[Estland]] og [[Livland]]. Under [[trettiårskrigen]] fekk Sverige òg område i [[Tyskland]], mellom anna det vestlege [[Pommern]], [[Wismar]], [[Hertugdømet Bremen]] og [[Verden i Tyskland|Verden]]. I same periode erobra Sverige dei dansk-norske [[Skåne|provinsane]] nord for [[Øresund]] (1645; 1658). Desse sigrane kan tilskrivast den gode armeen til Sverige, som sjølv om han var langt mindre enn dei kontinentale armeane, var langt meir profesjonelle og betre trent. Særleg klarte dei å avfyre skota sine raskare enn fienden på grunn av dyktig [[eksersis]].
Dei svenske styresmaktene klarte ikkje å støtte og oppretthalde armeen sin i den lange krigen. Felttoga på kontinentet vart sett i gang på grunnlag av at armeen kunne vere sjølvforsørgande gjennom plyndring og skattlegging av dei nyvunne områda. Prisen for krigføringa viste seg derimot å vere langt høgare enn det dei okkuperte landa kunne klare å betale og dei svenske pengeskrina gjekk tomme.
Sverige blanda seg inn i Russland under [[den store urotida]] og fekk gevinst i [[Stolbovo-traktaten]] (1617), som gjorde at Russland ikkje lenger hadde direkte tilkomst til Austersjøen. Dette gjorde igjen at Russland ikkje var i stand til å utfordre det svenske [[hegemoni]]et i regionen. Lukka til russarane snudde seg på andre halvdel av 1600-talet, først og fremst då [[Peter I av Russland|Peter den store]] kom til makta. Han ønskte å vinne attende områda russarane tidlegare hadde tapt og ønskte å få tilkomst til Austersjøen att. Seint i 1690-åra klarte eventyraren [[Johann Patkul]] å alliere Russland med Danmark og Sachsen via [[Preobrazjenskoje-traktaten]] og i 1700 gjekk dei tre statane til åtak.
== Stridande partar ==
=== Svenskane ===
[[Karl XII av Sverige]]<ref group=nb name=cousins>[[Karl XII av Sverige]], [[Fredrik IV av Holstein-Gottorp]], [[August den sterke]] og [[Fredrik IV av Danmark-Noreg]] var alle barnebarn av [[Fredrik III av Danmark-Noreg]]</ref> etterfølgde [[Karl XI av Sverige]] i 1697, 14 år gammal. Frå føregangaren overtok han Det svenske imperiet som ein einveldig monark. Karl XI hadde prøvd å halde imperiet borte frå krigar og konsentrerte seg om reformer innariks som [[svenske reduksjonar|reduksjon]] og [[svenske inndelingsverket|inndelingsverket]], som hadde styrkt statusen til monarken og den militære dugleiken til imperiet. Karl XII såg på seg sjølv i same tradisjon som riddarane i mellomalderen og var kjend for å vere rettferdig og mislike den [[barokken|barokke]] levemåten, som alle former for luksus, [[alkohol]] og bruk av [[fransk språk]].{{kjelde manglar}} I staden føretrekte han å leve som ein vanleg soldat på hesteryggen borte frå dei vanlege barokke hoffmiljøa. På uaktsamt vis strevde han etter å ha avsette motstandarane sine. Han såg på desse som uverdige for tronene sine fordi dei hadde brote lovnader dei i mellom, og han avslo fleire tilbod om å gjere fred med dei. Denne haldninga vart rekna som stor av somme, og galskap av andre. Det er usikkert kva retning kula som tok livet av han i 1718 kom frå. Under krigen var den viktigaste svenske kommandanten ved sidan av kongen den nære venen [[Carl Gustav Rehnskiöld]], samt [[Magnus Stenbock]] og [[Adam Ludwig Lewenhaupt]].
[[Fredrik IV av Holstein-Gottorp]] og søskenbarn av Karl XII,<ref group=nb name=cousins/> var gift med [[Hedvig Sophia av Sverige|Hedvig Sophia]], dotter til Karl XI av Sverige, i 1698. Sonen hans og etterfølgjaren frå 1702, [[Karl Fredrik av Holstein-Gottorp|Karl Fredrik]] gjorde krav på den svenske trona då Karl XII døydde, men måtte avstå kravet til [[Ulrika Eleonora av Sverige|Ulrika Eleonora]]. Han var gift med dotter til Peter den store, [[Anna Petrovna]].
[[Ivan Masepa]] var ein [[kosakk]]isk hetman som kjempa side om side med Peter den store, men i 1708 hoppa han over til Karl XII. Han døydde i 1710 medan han var i eksil i Det osmanske riket.
=== Dei allierte ===
[[Fil:Karl XII 1706.jpg|mini|Karl XII av Sverige]]
[[Fil:Peter der-Grosse 1838.jpg|mini|[[Peter den store]] av [[Tsardømet Russland|Russland]]]]
[[Peter den store]] etterfølgde [[Ivan V av Russland]] i 1696 og etter ei [[danningsreise]] til [[Vest-Europa]] heldt han fram reformene som føregangarane hans hadde starta med å omforme [[Tsardømet Russland|Det russiske tsardømet]] til [[Det russiske imperiet|eit moderne imperium]] som var tre gonger så stort. Han klarte å gje landet tilgang til [[Austersjøen]], [[Svartehavet]] og [[Kaspihavet]]. Tilnamnet hans kjem av desse bragdene. Dei viktigaste russiske kommandantane utanom Peter var [[Aleksandr Danilovitsj Mensjikov]] og [[Boris Sjeremetev]].
[[August den sterke]], [[Kurfyrstedømet Sachsen|kurfyrste av Sachsen]] og eit anna syskenbarn av Karl XII,<ref group=nb name=cousins/> fekk den polske krona etter at [[Jan Sobieski]] døydde i 1696. Han levde eit liv på barokk vis, omgjorde hovudstaden hans [[Dresden]] til ein verdskjend barokkby og hadde godt over hundre barn. Han hadde ambisjonar om å omgjere [[Det polsk-litauiske samveldet]] til eit eineveldig monarki, men mislukkast. Møtet med Peter den store i [[Rava-Ruska|Rava]] i september 1698, der dei la planar om å angripe Sverige, var så dekadent at det vart legendarisk. Han fekk tilnamnet sitt fordi han var så fysisk sterk.
[[Fil:August II of Poland and Friedrich Wilhelm I of Prussia.PNG|mini|venstre|200px|[[August den sterke]] (venstre) og [[Fredrik Wilhelm I av Preussen]] (høgre)]]
[[Fredrik IV av Danmark-Noreg]], eit anna syskenbarn av Karl XII,<ref group=nb name=cousins/> etterfølgde [[Kristian V av Danmark-Noreg|Kristian V]] i 1699 og førte vidare den antisvenske linja. Etter tilbakeslaga i 1700, fokuserte han på å omforme staten sin, eit eineveldig monarki, på liknande måte som Karl XI av Sverige hadde gjort. Han klarte ikkje hovudmålet sitt om å ta attende dei tidlegare austlege danske provinsane som svenskane hadde teke på 1600-talet, og klarte heller ikkje å sikre seg det nordlege Svenske Pommern, som var dansk frå 1715 til 1720. Likevel enda han den svenske trugselen sør for Danmark og klarte å gjere slutt på at Sverige ikkje skulle betale [[Øresundtollen]].
[[Fredrik Wilhelm I av Preussen|Fredrik Wilhelm I]] gjekk inn i krigen som [[Kurfyrstedømet Brandenburg|kurfyrste av Brandenburg]] og [[Kongedømet Preussen|konge i Preussen]] - kongetittelen hadde han fått i 1701. Han var bestemt på å ta [[Oder]]-estuaret for å få direkte tilkomst til [[Austersjøen]] for kjerneområda i Brandenburg. Dette hadde vore målet til Brandenburg [[striden mellom Brandenburg og Pommern|i fleire hundreår]]. [[Georg I av Storbritannia|Georg I]] frå [[Huset Hannover]], kurfyrste av [[Braunschweig-Lüneburg]] og etter 1714 konge av [[Storbritannia]] og [[Irland]], nytta høvet til å knyte det kystlause tyske kurfyrstedømet sitt til [[Nordsjøen]].
=== Armeane ===
[[Fil:Frederik den 4.jpg|mini|150px|[[Fredrik IV av Danmark-Noreg]]]]
I 1700 hadde Karl XII ein [[ståande hær]] som trente årleg. Hæren bestod av 77 000 mann, men i 1707 hadde talet stige til minst 120 000 trass tap.
Russland klarte å mobilisere ein langt større arme, men klarte ikkje å sette alle av dei ut i krigen samstundes. I tillegg var det russiske mobiliseringssystemet ineffektivt og no når nasjonen vart utvida i alle retningar, måtte det forsvarast overalt. Garnisonane trong støtte og krigen måtte betalast for. Ei stor mobilisering som dekte dei enorme områda til Russland ville vore urealistisk. Peter den store prøvde å få moralen i hæren sin opp til svenske nivå.
Danmark-Noreg medverka med 20 000 mann i invasjonen deira av Holstein-Gottorp og fleire hadde dei i andre frontar. Polen og Sachsen klarte i lag å mobilisere minst 100 000 mann.
== 1700: Danmark, Riga og Narva ==
{{detaljar|omleiringa av Tönning|freden i Travendal|slaget ved Narva i 1700}}
[[Fredrik IV av Danmark|Fredrik IV]] av [[Danmark-Noreg]] regisserte det første åtaket mot den svenske allierte [[Holstein-Gottorp]] sør for riket sitt. Alt i 1697 hadde dei danske styrkane jamna fleire av festningane til Gottorp med jorda og i mars 1700 kom igjen ein dansk arme inn i området og [[omleiringa av Tönning|kringsette Tönning]].<ref>Frost (2000), s. 227-228</ref> Samstundes rykte styrkane til [[August den sterke]] fram gjennom [[Svensk Livland]], erobra [[Dünamünde]] og kringsette [[Riga]]. Dei første forsøka på å storme Riga vart gjort alt i desember 1699.<ref>Frost (2000), s. 228-229</ref>
[[Fil:Narva (Gustaf Cederström) - Nationalmuseum - 18638.tif|mini|venstre|[[Slaget ved Narva i 1700|Narva (1700)]]]]
[[Karl XII av Sverige]] fokuserte først på det danske åtaket. Den svenske marinen klarte å utmanøvrere den danske blokaden av [[Øresund]] og sette ein arme i stilling nær den danske hovudstaden [[København]]. Dette overraskande trekket og trykket frå [[dei maritime maktene]] tvinga Danmark-Noreg til å trekke seg frå krigen i august 1700 med [[freden i Travendal]].<ref name=Frost229>Frost (2000), s. 229</ref>
Karl XII kunne no raskt flytte armeen sin til austkysten av [[Austersjøen]] og møte dei gjenverande fiendane sine, som utanom armeen til August den sterke i Livland, var armeen til [[Tsardømet Russland|den russiske tsaren]] [[Peter den store]], som alt var på veg til å invadere det svenske [[Ingermanland]],<ref name=Frost229/> dei dei kringsette [[Narva]] i oktober. I november møttest dei russiske og svenske armeane og Russland leid eit stort nederlag i [[Slaget ved Narva i 1700|det første slaget ved Narva]].<ref name=Frost230>Frost (2000), s. 230</ref>
Etter at den første koalisjonen vart oppløyst gjennom [[freden i Travendal]] og etter sigeren ved Narva, rekna den svenske kanslaren [[Benedict Oxenstjerna]] at dette var så gunstig for Sverige at no når [[Frankrike]] og dei maritime maktene var på randen av [[den spanske arvefølgjekrigen]], så hadde Sverige eit gyllent høve til å ende krigen og gjere Karl til meklar for Europa.
== 1701–1706: Sachsen-Polen-Litauen ==
[[Fil:Mányoki Stanislaus Leszczyński.png|[[Stanisław Leszczyński]]|venstre|mini]]
[[Fil:August II the Strong.PNG|[[August den sterke]]|mini]]
{{detaljar|kryssinga av Düna|slaget ved Kliszów|slaget ved Fraustadt|Narva-traktaten|Warszawa-traktaten i 1705|Altranstädt-traktaten}}
Karl XII vendte seg så sørover for å møte den siste motstandaren som enno ikkje hadde lidd nederlag, [[August den sterke]], [[Kurfyrstedømet Sachsen|kurfyrste av Sachsen]], [[Kongedømet Polen|konge av Polen]] og [[storhertugdømet Litauen|storhertug av Litauen]]. Karl [[kryssinga av Düna|kryssa inn i]] [[Det polsk-litauiske samveldet]] og slo den saksisk-polske styrken i det avgjerande [[slaget ved Kliszów]] i 1702, slik at han kunne kaste August den sterke av trona og erstatte han med ein av hans eigne favorittkandidatar, [[Stanisław Leszczyński]], i 1704. August den sterke gjorde motstand, men vart igjen slått i [[slaget ved Fraustadt]] i 1706. Dette tvinga han til [[Altranstädt-traktaten i 1706|Altranstädt-traktaten]] same året.<ref>Frost (2000), s. 230, 263ff</ref>
== 1702–1710: Russland og dei baltiske provinsane ==
[[Fil:Storm of Noteburg 1702.jpg|mini|venstre|[[Peter den store]] tar [[Nöteborg]] (kalla ''Sjlisselburg''=«nøkkelborg»)]]
[[Fil:Peter the Greate in Battle of Poltava.jpg|mini|venstre|Den russiske [[Slaget ved Poltava|sigeren ved Poltava]]]]
{{detaljar|slaget ved Erastfer|invasjonen til Karl XII av Russland|slaget ved Lesnaja|slaget ved Poltava|kapituleringa til Estland og Livland}}
[[Slaget ved Narva i 1700|Slaget ved Narva]] var eit stort tilbakeslag for [[Peter den store]], men då armeen til Karl XII vendte seg mot Sachsen-Polen-Litauen gav det han høvet til å kome seg på fotet att og vinne terreng i dei baltiske provinsane. Dei russiske sigrane i [[slaget ved Erastfer|Erastfer]] og [[Sjlisselburg|Nöteborg (Sjlisselburg)]] gav dei tilgang til [[Ingermanland]] i 1703, der Peter bygde den nye hovudstaden sin [[St. Petersburg]].<ref name=Frost230/> Han starta å byggje ein [[marine]] og ein moderne arme, der infanteriet vart drilla i bruk av skytevåpen.
I 1707 tilbydde Peter I å gje attende alt utanom St. Petersburg og linja langs [[Neva]], men Karl XII avslo. I staden drog han frå Sachsen [[invasjonen til Karl XII av Russland|for å invadere Russland]]. Målet hans var [[Moskva]], men styrken hans vart underminert av det kalde vêret og [[brente jords taktikk]]en til Peter. Då hovudarmeen vendte sørover for å ta seg inn att i [[Ukraina]], vart den andre armeen med forsyningar og forsterkingar avskoren og utsletta i [[Slaget ved Lesnaja|Lesnaja]]. Det same vart forsyningane og forsterkingane til den svenske allierte [[Ivan Masepa]] i [[Baturyn]]. Karl vart slått stort av ein større russisk styrke under Peter I i [[slaget ved Poltava]] og flykta til [[Det osmanske riket]] der restane av armeen hans [[overgjevinga i Perevolotsjna|overgav seg i Perevolotsjna]].<ref>Frost (200), s. 231, 286ff</ref>
Dette rystande nederlaget enda ikkje krigen, men vart avgjerande. Danmark og Sachsen gjekk igjen inn i krigen og August den sterke, med dei listige planane til [[Boris Kurakin]], tok igjen over den polske trona. Peter heldt fram felttoga sine i Baltikum og bygde etter kvart opp ein mektig marine. I 1710 tok dei russiske styrkane [[Riga]] og [[Tallinn]]. Dei baltiske provinsane vart innlemma i Det russiske imperiet med [[kapituleringa til Estland og Livland]].
== Den nye alliansen mot Sverige ==
Etter Poltava, allierte Peter den store og August den sterke seg igjen med [[Thorn-traktaten i 1709]], Fredrik IV av Danmark-Noreg med August den sterke i [[Dresden-traktaten i 1709]] og Russland med Danmark-Noreg i [[København-traktaten i 1709|København-traktaten]]. Med [[Hannover-traktaten i 1710]] vart [[Braunschweig-Lüneburg]] ([[Huset Hannover|Hannover]]) alliert med Russland. Kurfyrsten her hadde vorte [[Georg I av Storbritannia]]. I 1713 vart [[Brandenburg-Preussen]] alliert med Russland med [[Schwedt-traktaten]]. Samstundes gjekk kongen av Storbritannia, Georg I av Hannover inn i tre alliansar i 1715: [[Berlin-traktaten i 1715|Berlin-traktaten]] med Danmark-Noreg, [[Stettin-traktaten i 1715|Stettin-traktaten]] med Brandenburg-Preussen og [[Greifswald-traktaten]] med Russland.
== 1709–1714: Det osmanske riket ==
{{detaljar|Pruth-felttoget|trefninga i Bender}}
Då armeen hans overgav seg, rømde Karl XII av Sverige og nokre få soldatar til [[Det osmanske riket|osmanske område]] og grunnla ein koloni føre [[Bender]] i [[Moldova]]. Peter den store kravde at Karl XII skulle kastast ut og då sultanen nekta, [[Pruth-felttoget|invaderte Peter Det osmanske riket]]. Armeen hans vart derimot fanga av ein stor osmansk arme ved elva [[Pruth]]. Peter den store klarte å forhandle fram ei tilbaketrekking ved å lage nokre få områdekonsesjonar og love å trekke styrkane sine ut av [[Det tysk-romerske riket]], i tillegg til å la Karl XII dra tilbake til Sverige. Vilkåra var ein del av [[Adrianopel-traktaten i 1713]]. Karl XII viste derimot ingen interesse i å dra tilbake og oppretta eit provisorisk hoff i kolonien sin og prøvde å overtale osmanarane til å delta i eit samla åtak mot Russland i lag med Sverige. Sultanen avslo forslaget, og det vart slutt på gjestfridomen. [[trefninga i Bender|Sultanen fekk kongen arrestert]] i det som vart kalla ein «kalabalik» i 1713. Karl XII vart så innesperra i Timurtash-borga og [[Didymótikho|Demotika (i dag Didymótikho)]], før han gav opp håpet om ein osmansk front og reiste attende til Sverige, ein ridetur som tok fjorten dagar.<ref>Petersen (2007), s.268-272, 275; Bengtsson (1960), s. 393ff, 409ff, 420-445</ref>
== 1710–1716: Nord-Tyskland ==
[[Fil:Altona.brand.1713.jpg|mini|Danske [[Altona i Hamburg|Altona]] brende ned under felttoget til [[Magnus Stenbock|Stenbock]] (1713). Russiske styrkar tok hemn med å setje svenske [[Wolgast]] i brann same år.]]
{{detaljar|omleiringa av Stralsund (1711–1715)|slaget ved Gadebusch|omleiringa av Tönning}}
I 1710 hadde den svenske armeen i Polen trekt seg attende til [[Svensk Pommern]] og var forfølgd av koalisjonen. I 1711 [[omleiringa av Stralsund (1711–1715)|vart Stralsund kringsett]]. Byen vart ikkje erobra fordi svenskane sendte forsterkningar, som sikra den pommerske lomma før han snudde vestover og slo den allierte armeen i [[slaget ved Gadebusch]]. Den svenske armen vart forfølgd av dei allierte og overgav seg under [[omleiringa av Tönning]].<ref>Wilson (1998), s.140</ref>
I 1714 reiste Karl attende frå Det osmanske riket, og kom til [[Stralsund]] i november. I nærleiken av [[Greifswald]], som alt var tapt til Sverige, hadde den russiske tsaren [[Peter den store]] og den britiske kongen [[Georg I av Storbritannia|Georg I]], i stillinga som [[Kurfyrstedømet Braunschweig-Lüneburg|kurfyrste av Hannover]], nettopp gått inn ein allianse den 17. oktober.<ref>Torke (2005), s.165</ref> [[Brandenburg-Preussen]] hadde vore involvert i felttoga i Pommern som ein formelt nøytral stat, men gjekk no opent inn i koalisjonen med å erklære krig mot Sverige sommaren 1715.<ref>Meier (2008), s.23</ref> Karl var då i krig med heile Nord-Europa og Stralsund var dømd til nederlag. Karl vart verande der fram til desember 1715, og [[Slaget ved Stralsund i 1715|rømde berre dagar før Stralsund fall]]. Då [[Wismar]] overgav seg i 1716, hadde Sverige mista alle områda sine i Baltikum og Tyskland.<ref>North (2008), s.53</ref>
== 1716–1718: Noreg ==
[[Fil:Fredriksten4159.JPG|mini|[[Karl XII av Sverige]] vart skoten under omleiringa av [[Fredriksten festning]] i 1718.]]
{{detaljar|den store nordiske krigen og Noreg|Fredriksten festning|den karolinske dødsmarsjen}}
Etter at Karl XII kom attende frå Det osmanske riket og tok personleg kontroll over krigen, sette han i gang to [[Den store nordiske krigen og Noreg|norske felttog]], eitt i februar 1716 for å tvinge Danmark-Noreg til ein separat fredsavtale. I tillegg prøvde han å hindre [[Storbritannia]], der kong [[Georg I av Storbritannia|Georg I]] alt var i krig med Sverige som [[Braunschweig-Lüneburg|hertug av Hannover]], tilkomst til Austersjøen. Karl XII leita etter allierte og forhandla med dei britiske [[jakobittopprøret|jakobittane]]. Dette førte til at Storbritannia erklærte krig mot Sverige i 1717.
I Noreg førte denne krigen til oppstand fleire stader, av di utgiftene til krigen vart store, og skattane urimelege som følgje av dette. Bøndene sette seg imot, av di dei både vart tvangsutskrivne til den dansk-norske hæren, og laut huse soldatar i heimane sine, noko dei ikkje hadde hug til. Attåt finn ein at svenske troppar herja over austlandsbygdene og i [[Trøndelag]].
I Hallingdal førte skattlegginga under krigen til oppstand i [[1713]], ført av bygdehovdingen [[Elling Nilsson Villand]], og i [[Telemark]] sette bøndene seg imot tvangsutskriving og hard framferd frå framande offiserar. Her vart oppstanden ført av [[Olav Hovdejord]]. Mykje av årsaka til dette, kan ein finne i at nordmennene på mange vis ikkje kjende at dette var deira krig, men snarare eit oppgjer mellom Danmark og Sverige.
Eit kompani svenske soldatar vart stogga på [[Norderhov]] i [[1716]] ([[Anna Kolbjørnsdotter]]).
Krigshandlingane i Noreg gjekk for det meste føre seg aust i landet. Svenskehæren gjekk mellom anna til åtak på [[Halden]] fleire gonger, og byen vart brend av borgarane der, leia av [[Peder Kolbjørnsen]]. Det norske felttoget stoppa opp og [[den karolinske dødsmarsjen|armeen trekt tilbake]] då Karl XII vart skoten og døydde under omleiringa av [[Fredriksten festning]] den 30. november 1718. Han vart etterfølgd av syster si [[Ulrika Eleonora av Sverige|Ulrika Eleonora]].<ref name=Frost295296>Frost (2000), s. 295-296</ref>
Eit kompani [[karolinarane|karolinske]] soldatar sette livet til på fjellovergangen ved [[Tydal]] i [[Trøndelag]] vinteren [[1716]]. Desse hendingane var med på å svekke tiltrua til den svenske hærleiinga.
== 1713–1721: Finland ==
[[Fil:Battle of Gangut-Bakua.jpg|mini|venstre|[[Slaget ved Hangöudd]] (Hangö)<ref>''Den russiske sigeren ved [[Slaget ved Hangöudd|Hangöudd]] (Hangö), 1714'' av [[Maurice Baquoi]], etsa i 1724</ref>]]
{{detaljar|slaget ved Hangöudd|den store ufreden|slaget ved Ledsund}}
I 1714 klarte gallionane til Peter å erobre ein liten avdeling av den svenske marinen i [[Slaget ved Hangöudd|den første russiske marinesigeren]] nær [[Hangö]]udd. Den russiske armeen okkuperte [[Finland]] i 1713-1714, [[Viborg]] hadde alt vorte erobra i 1710. Den siste motstanden til dei finske soldatane var i [[slaget ved Storkyro|slaget ved Napue]] tidleg i 1714 i [[Isokyrö]] i [[Österbotten]]. Okkupasjonstida i Finland frå 1714 til 1721 vert kalla [[den store ufreden]] (finsk ''isoviha'').
== 1719-1721: Sverige ==
Etter at Karl XII døydde nekta Sverige framleis å gjere fred med Russland på Peter sine vilkår. I 1719 plyndra den russiske gallionsflåten den svenske austkysten. Fleire byar vart angripne og nesten alle bygningane på øyane kring Stockholm vart brende. Ein mindre russisk styrke rykte fram mot den svenske hovudstaden, men vart stogga i [[slaget ved Stäket]] den 13. august. Russarane kom attende i 1720 og 1721, men nærværet til den britiske marinen avgrensa raida deira. Etter at Storbritannia gjorde fred med Sverige i 1719, hadde britane vist ei antirussisk haldning i Austersjøen.
== Fred ==
{{detaljar|freden i Frederiksborg|freden i Stockholm|freden i Nystad}}
[[Fil:Great Northern War Part1.png|mini|Felttog og endringar i landområda i 1700-1709]]
[[Fil:Great Northern War Part2.png|mini|Felttog og endringar i landområda i 1709-1721]]
Då [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] døydde vart dei allierte mot Sverige i aukande grad usamde om korleis dei skulle dele områda som svenskane hadde etterlate seg. Georg I og Fredrik IV ønskte begge hegemoni i Nord-Tyskland, medan August den sterke var uroa over Fredrik Wilhelm I sine ønske om område på søraustkysten av Austersjøen. Peter den store, som hadde styrkar spreidd over heile Austersjøen, ønskte hegemoni i det austlege Sentral-Europa og prøvde å opprette marinebasar så langt vest som [[Mecklenburg]]. I januar 1719 underteikna Georg I, August den sterke og keisar [[Karl VI av Det tysk-romerske riket|Karl VI]] ein [[Wien-traktaten i 1719|avtale i Wien]] med mål om å redusere grensene til Russland til slik dei hadde vore før krigen.<ref name=Frost295296/>
Hannover-Storbritannia og Brandenburg-Preussen forhandla fram separate fredsavtalar med Sverige, med [[Stockholm-traktaten i Den store nordiske krigen|avtalar i Stockholm]] i 1719 og tidleg i 1720, som delte dei svenske områda i Nord-Tyskland mellom dei to statane. [[Frankrike|Franske]] diplomatar var meklarar under forhandlingane. Dei prøvde å hindre at stillingane til Sverige på sørsida av Austersjøen kollapsa heilt og klarte å få Sverige til å behalde [[Wismar]] og nordlege område av [[Svensk Pommern]]. Hannover fekk svenske [[Bremen-Verden]], Brandenburg-Preussen [[Provinsen Pommern (1653-1815)|innlemma]] sørlege område av Svensk Pommern.<ref name=Frost296>Frost (2000), s. 296</ref>
I tillegg til rivaliseringa i koalisjonen, var det rivalisering internt i Sverige mellom [[Karl Fredrik av Holstein-Gottorp]] og [[Fredrik I av Sverige|Fredrik I av Hessen-Kassel]] om den svenske trona. Gottorp-selskapet kasta inn handkledet og Ulrika Eleonora gav makta til ektemannen, Fredrik I, i mai 1720. Då freden vart underteikna med Danmark, hadde den antisvenske koalisjonen alt falle saman og Danmark var ikkje i ei militær stilling til å forhandle tilbake dei tidlegare områda dei hadde hatt på austsida av [[Østersund]]. Fredrik I var derimot villig til å avstå den svenske støtta til Holstein-Gottorp, som kom under dansk kontroll og dei nordlege områda vart annektert. I tillegg vart ikkje svenskane lenger unntatt [[Øresundtollen]]. Alt dette kom saman i [[Fredriksborg-traktaten]] i juni 1720.<ref name=Frost296/>
Då Sverige slutta fred med Hannover, Storbritannia, Brandenburg-Preussen og Danmark-Noreg, var håpet at den antirussiske stemninga hos dei som skreiv under Wien-avtalen og hos Frankrike, skulle enda med at dei fekk attende dei austlege områda russarane hadde teke. Dette skjedde derimot ikkje, hovudsakleg på grunn av indre stridar i Storbritannia og Frankrike. Dermed vart krigen endeleg over med [[freden i Nystad]] mellom Russland og Sverige i [[Nystad]] den 30. august 1721. Finland vart gjeven attende til Sverige, medan svenske [[Estland]], [[Svensk Livland|Livland]], [[Ingermanland]], [[Kexholm]] og det meste av [[Karelia]] vart avstått til Russland. Sverige var misnøgd med resultatet og gjorde fleire forsøk på å ta attende dei tapte områda sine det neste hundreåret, slik som [[den russisk-svenske krigen 1741-1743]] og [[den russisk-svenske krigen 1788-1790]].<ref name=Frost296/>
Sachsen-Polen-Litauen og Sverige skreiv ikkje under ein formell fredsavtale, men fornya i staden [[freden i Oliva]] som hadde enda [[Karl Gustav-krigane]] i 1660.<ref>Donnert (1997), s. 510</ref>
Sverige hadde mista det mest av sine «oversjøiske» område dei hadde fått på 1600-talet og var ikkje lenger ei stormakt. Russland hadde fått dei baltiske områda og vart den sterkaste makta i [[Aust-Europa]].
== Fotnotar ==
<references group=nb />
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Great Northern War|Great Northern War]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. november 2010.''
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
** Baskakov, Benjamin I. (1890) (russisk). [http://new.runivers.ru/lib/book3168/10095/ The Northern War of 1700-1721. Campaign from Grodno to Poltava 1706-1709] på [[Runivers.ru]] i [[DjVu]]- og [[PDF]]-format
** {{Cite book|last=Bengtsson|first=Frans Gunnar|title=The sword does not jest. The heroic life of King Karl XII of Sweden|publisher=St. Martin's Press|year=1960}}
** {{Cite book|last=Donnert|first=Erich|title=Europa in der Frühen Neuzeit: Festschrift für Günter Mühlpfordt|publisher=Böhlau|year=1997|series=Aufbruch zur Moderne|volume=3|isbn=3412006971|language=tysk}}
** {{Cite book|title=The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721|first=Robert I|last=Frost|publisher=Longman|year=2000|isbn=978-0-582-06429-4}}
** {{Cite book|last=Meier|first=Martin |title=Vorpommern nördlich der Peene unter dänischer Verwaltung 1715 bis 1721. Aufbau einer Verwaltung und Herrschaftssicherung in einem eroberten Gebiet|volume=65|series=Beiträge zur Militär- und Kriegsgeschichte|publisher=Oldenbourg Wissenschaftsverlag|location=Munich|year=2008|isbn=3486582852|language=tysk}}
** {{Cite book|last=North|first=Michael|title=Geschichte Mecklenburg-Vorpommerns|publisher=CH Beck|year=2008|series=Beck Wissen|volume=2608|isbn=3406577679|language=tysk}}
** {{Cite book|last=Peterson|first=Gary Dean|title=Warrior kings of Sweden. The rise of an empire in the sixteenth and seventeenth centuries|publisher=McFarland|year=2007|isbn=0786428732}}
** {{Cite book|last=Torke|first=Hans-Joachim|title=Die russischen Zaren 1547-1917|publisher=C.H.Beck|year=2005|edition=3|isbn=3406421059| language=tysk}}
** {{Cite book|last=Wilson|first=Peter Hamish|title=German armies. War and German politics, 1648-1806 |publisher=Routledge|year=1998|series=Warfare og history|isbn=1857281063}}
** {{1911|Great Nordic War}}
** ''Sweden and the Baltic, 1523 – 1721'', av Andrina Stiles, Hodder & Stoughton, 1992 ISBN 0-340-54644-1
** ''The Struggle for Supremacy in the Baltic: 1600-1725'' av Jill Lisk; Funk & Wagnalls, New York, 1967
** ''Norges festninger'' av Guthorm Kavli; Universitetsforlaget; 1987; ISBN 82-00-18430-7
** ''Admiral Thunderbolt'' av Hans Christian Adamson, Chilton Company, 1958
** ''East Norway and its Frontier'' av Frank Noel Stagg, George Allen & Unwin, Ltd. 1956
{{refslutt}}
{{Fotnoteliste}}
== Sjå òg ==
* [[Karl XII av Sverige]]
* [[August II av Polen|August II den sterke av Polen]]
* [[Peter I av Russland|Peter I den store av Russland]]
* [[Freden i Nystad]]
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons|Great Northern War}}
* [http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]
* [http://home.student.uu.se/o/orma1967/teman/krig/stora_nordiska_kriget.htm Stora nordiska kriget]
* [http://members.tripod.com/Bengt_Nilsson/Marinhistoria/stora.htm Det stora nordiska kriget (1700-1721)]
* [http://www.timelines.info/history/conflict_and_war/18th_&_19th_century_conflicts/great_northern_war/ Great Northern War Timeline]
* [http://www.smb.nu/index.php/svenskakrig Svenskt Militärhistoriskt Biblioteks summering av Stora Nordiska Kriget]
{{Avtalar i den store nordiske krigen}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Den store nordiske krigen| ]]
[[Kategori:Konfliktar i 1700-åra]]
[[Kategori:Danske krigar]]
[[Kategori:Polske krigar]]
[[Kategori:Prøyssiske krigar]]
[[Kategori:Osmanske krigar]]
[[Kategori:Russiske krigar]]
[[Kategori:Saksiske krigar]]
[[Kategori:Svenske krigar]]
[[Kategori:Norske krigar]]
[[Kategori:Konfliktar i 1710-åra]]
[[Kategori:Konfliktar i 1720-åra]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2013]]
[[Kategori:1700-åra i Europa]]
[[Kategori:1710-åra i Europa]]
[[Kategori:1720-åra i Europa]]
goutengari6pemd4dp98gh250uylr6b
Nasjonal Samling
0
7855
3400427
3084312
2022-08-27T20:37:52Z
94.191.153.60
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Ns-oernemerke.png|mini|NS-merket med ørn og [[solkross]].]]
'''Nasjonal Samling''' ('''NS''') var eit norsk politisk parti stifta [[13. mai]] [[1933]] av leiaren [[Vidkun Quisling]]. Ved stortingsvala i [[stortingsvalet 1933|1933]] og [[stortingsvalet 1936|1936]] fekk NS om lag 2 % av stemmene.
Ideologien vart etter [[1934]] orientert mot [[nazisme]] og [[fascisme]]. Den militære organisasjonen vart kalla [[hirden]]. Quisling etablerte ei [[Vidkun Quisling si fyrste regjering|kuppregjering]] då tyskarane invaderte [[9. april]] [[1940]], men ho varte berre i tre dagar før [[Administrasjonsrådet]] tok over [[15. april]]. Seinare under den tyske okkupasjonen vart Quisling frå 1. februar 1942 [[ministerpresident]] i ei nesten rein [[Vidkun Quisling si andre regjering|NS-regjering]] som styrte på tyskarane sin nåde. Likevel hadde partiet 44 000 medlemmer i 1943.
Partiet slutta å eksistere ved freden [[8. mai]] [[1945]]. Etterpå blei mange tidlegare medlemmer straffa i [[det norske landssvikoppgjeret]], mellom anna fordi medlemskap i partiet var blitt gjort straffbart av den norske eksilregjeringa. Partileiaren [[Vidkun Quisling|Quisling]] og andre framståande partimedlemmer blei avretta. Andre medlemmer måtte sona [[fengsel]]sstraffer.
Ofte opplevde også dei og familiane deira å bli frosne ut eller uformelt straffa på andre vis av nærmiljøet.
{{Tidlegare politiske parti i Noreg}}
{{spire|historie|politikk|Noreg}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidlegare norske politiske parti]]
[[Kategori:Noreg under andre verdskrigen]]
[[Kategori:Nasjonal Samling| *]]
[[Kategori:Politiske parti skipa i 1933]]
[[Kategori:Politiske parti nedlagde i 1945]]
3c8lapdv3vckvxqlwzojcobv8j698md
Mal:Fakta om Thailand
10
15345
3400429
3025387
2022-08-28T05:54:57Z
89.8.160.193
wikitext
text/x-wiki
<div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Thailand}}</div>
{{Infoboks_land|
lokalt_namn = ราชอาณาจักรไทย<br /> Ratcha Anachak Thai|
norsk_namn = Thailand|
adjektiv = thailandsk|
bilete_riksvåpen =Emblem of Thailand.svg|
bilete_flagg = Flag of Thailand.svg|
bilete_kart = LocationThailand.png|
nasjonale_motto = |
nasjonaldag = [[5. desember]]|
nasjonalsong = [[Phleng Chat]]|
hovudstad = [[Bangkok]]|
offisielle_språk = [[Thai]]|
styresett = [[Monarki]]|
leiar_titlar = [[Konge]] <br /> [[Statsminister]]|
leiar_namn = [[Vajiralongkorn]] (Rama X) <br /> [[Prayut Chan-o-cha]] <br> {{small|(suspendert,<ref>https://www.bangkokpost.com/thailand/politics/2378385/no-dissolution-and-no-reshuffle-insists-govt. [[Bangkok Post]]. Vitja 28. august 2022</ref> men framleis regjeringsmedlem per august 2022)}} <br> [[Prawit Wongsuwan]] <br> {{small|(fungerande)}}|
sjølvstende_type = Etablert|
sjølvstende_hendingar = |
sjølvstende_datoar = [[1238]]|
flatevidd_andel_vatn = 0,4 %|
folketal_tettleik_rangering = 59|
valuta = [[Baht]]|
tidssone = [[UTC]] +7|
internasjonal_telefonkode = 66|
nasjonale_toppdomene = .th|
fotnotar =|
}}<noinclude>
[[Kategori:Geografiske infoboksar etter land|Thailand]]
</noinclude>
25oc14lced39o4r13qi2lhz8qcsk6j1
3400430
3400429
2022-08-28T06:41:22Z
Ranveig
39
Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/89.8.160.193|89.8.160.193]] ([[User talk:89.8.160.193|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]]
wikitext
text/x-wiki
<div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Thailand}}</div>
{{Infoboks_land|
lokalt_namn = ราชอาณาจักรไทย<br /> Ratcha Anachak Thai|
norsk_namn = Thailand|
adjektiv = thailandsk|
bilete_riksvåpen =Emblem of Thailand.svg|
bilete_flagg = Flag of Thailand.svg|
bilete_kart = LocationThailand.png|
nasjonale_motto = |
nasjonaldag = [[5. desember]]|
nasjonalsong = [[Phleng Chat]]|
hovudstad = [[Bangkok]]|
offisielle_språk = [[Thai]]|
styresett = [[Monarki]]|
leiar_titlar = [[Konge]] <br /> [[Statsminister]]|
leiar_namn = [[Vajiralongkorn]] (Rama X) <br /> [[Prayut Chan-o-cha]]|
sjølvstende_type = Etablert|
sjølvstende_hendingar = |
sjølvstende_datoar = [[1238]]|
flatevidd_andel_vatn = 0,4 %|
folketal_tettleik_rangering = 59|
valuta = [[Baht]]|
tidssone = [[UTC]] +7|
internasjonal_telefonkode = 66|
nasjonale_toppdomene = .th|
fotnotar =|
}}<noinclude>
[[Kategori:Geografiske infoboksar etter land|Thailand]]
</noinclude>
hcl1mlpb7u43k3yhkt2lfz4habz9svw
3400431
3400430
2022-08-28T06:53:51Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
<div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Thailand}}</div>
{{Infoboks_land|
lokalt_namn = ราชอาณาจักรไทย<br /> Ratcha Anachak Thai|
norsk_namn = Thailand|
adjektiv = thailandsk|
bilete_riksvåpen =Emblem of Thailand.svg|
bilete_flagg = Flag of Thailand.svg|
bilete_kart = LocationThailand.png|
nasjonale_motto = |
nasjonaldag = [[5. desember]]|
nasjonalsong = [[Phleng Chat]]|
hovudstad = [[Bangkok]]|
offisielle_språk = [[Thai]]|
styresett = [[Monarki]]|
leiar_titlar = [[Konge]] <br /> [[Statsminister]]|
leiar_namn = [[Vajiralongkorn]] (Rama X) <br /> [[Prawit Wongsuwan]] (mellombels)|
sjølvstende_type = Etablert|
sjølvstende_hendingar = |
sjølvstende_datoar = [[1238]]|
flatevidd_andel_vatn = 0,4 %|
folketal_tettleik_rangering = 59|
valuta = [[Baht]]|
tidssone = [[UTC]] +7|
internasjonal_telefonkode = 66|
nasjonale_toppdomene = .th|
fotnotar =|
}}<noinclude>
[[Kategori:Geografiske infoboksar etter land|Thailand]]
</noinclude>
8js0hfxuw1x1i0uwf794azq9f0dmcvk
Brukar:Sigmundg
2
35078
3400404
3396598
2022-08-27T12:05:51Z
Sigmundg
835
wikitext
text/x-wiki
<table style="float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px">
<tr><td>{{Wikipedantar opphaveleg frå Aure}}
<tr><td>{{Linux-wikipedantar}}</tr></td>
<tr><td>{{Kubuntu-wikipedantar}}</tr></td>
<tr><th>[[Wikipedia:Babel]]</th></tr>
<tr><td>{{Brukar nn}}</td></tr>
<tr><td>{{Brukar is-1}}</td></tr>
<tr><td>{{Brukar sv-3}}</td></tr>
<tr><td>{{Brukar da-3}}</td></tr>
<tr><td>{{Brukar en-4}}</td></tr>
<tr><td>{{Brukar fr-3}}</td></tr>
<tr><td>{{Brukar de-2}}</td></tr>
<!-- <tr><td>{{Brukar nds-1}}</td></tr> -->
<tr><td>{{Brukar bk-0}}</td></tr>
</table>
<!--[[fil:DynElement.PNG|250px|venstre]] -->
Brukar
[[Fil:Runic letter sowilo variant.svg|10px]] | [[Fil:Runic letter gebo.svg|10px]] [[Fil:Runic letter mannaz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter uruz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter naudiz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter dagaz.svg|10px]] [[Fil:Runic letter gebo.svg|10px]]
([[Fil:2D59.png|25px]][[Fil:2D49.png|25px]][[Fil:2D33.png|25px]][[Fil:2D4E.png|25px]][[Fil:2D53.png|25px]][[Fil:2D4F.png|25px]][[Fil:2D37.png|25px]][[Fil:2D33.png|25px]]):</br>
* er interessert i [[teknologi]]
* er medlem av [[The Audio Engineering Society|AES]], [[Institute of Electrical and Electronics Engineers|IEEE]], [[Noregs mållag]], [[Astronomer mot orddeling|AMO]] og [[allmugen]]
* er tilhengar av [[Open standard|opne standardar]]
* nyttar for det meste [[fri programvare]]
* går inn for at [[Noreg]] skal verta [[republikk]]
* går inn for at [[Noreg]] skal verta medlem av [[Den europeiske unionen]]
* likar [[Middelhavsklima|finver]] betre enn [[skodde]] og [[regn]]
* har vore på toppen av [[Istinden]], men ikkje på [[månen]]
* meiner at gamle [[Stempelmotorar med innvendig forbrenning|motorar]] er ein del av [[kulturarv]]en
* er for gamal til å finna hugnad i [[SMS-språk]], men for ung til å ha vore men i [[krimkrigen]]
<br /><br />
[[fil:Foldfjorden.jpg|500px|venstre]]
[[da:Bruger:Sigmundg]]
[[de:Benutzer:Sigmundg]]
[[en:User:Sigmundg]]
[[es:Usuario:Sigmundg]]
[[fo:Brúkari:Sigmundg]]
[[fr:Utilisateur:Sigmundg]]
[[is:Notandi:Sigmundg]]
[[it:Utente:Sigmundg]]
[[la:Usor:Sigmundg]]
[[nds:Bruker:Sigmundg]]
[[nl:Gebruiker:Sigmundg]]
[[no:Bruker:Sigmundg]]
[[ru:Участник:Сигмундг]]
[[sv:Användare:Sigmundg]]
[[Kategori:Wikipedantar frå Møre og Romsdal|Sigmundg]]
8o9529kmsxacp1fogvabc0g29gz9ahg
Düsseldorf
0
47333
3400406
3060421
2022-08-27T12:07:58Z
Ranveig
39
Mal:Omsett
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Tyskland
|offisielt_namn = Düsseldorf
|bilet_horisont = Duesseldorf riverside by night 01.jpg
|bilet_byvåpen = Wappen der Landeshauptstadt Duesseldorf.svg
|delstat = Nordrhein-Westfalen
|region = [[Regionen Düsseldorf|Düsseldorf]]
|landkreis = [[Kreisfri by]]
|etablert_tittel = Først nemnd i <br /> Byrettar
|etablert_dato = [[1135]] <br /> [[1288]]
|areal_kjelder =
|totalareal = 217
|innbyggjarar_i_år = 2007
|innbyggjarar_kjelder = [http://www.duesseldorf.de/statistik/d_ueberblick/gesamt.shtml]
|innbyggjarar_totalt = 581 858
|folketettleik = 2 681
|innbyggjarar_omegn =
|innbyggjarar_urbant =
|latd=51 |latm=14 |lats=0
|longd=6 |longm=47 |longs=0
|høgd = 38
|postnummer =40000-40629
|retningsnummer =0211
|bilnummer =D
|nettside = [http://www.duesseldorf.de/ www.duesseldorf.de]
}}
'''Düsseldorf''' er ein by i [[Tyskland]] og hovudstad i [[delstatar i Tyskland|delstaten]] [[Nordrhein-Westfalen]] og i lag med [[Köln]] og [[Ruhr-området]] det økonomiske senteret i [[Vest-Tyskland]]. Düsseldorf ligg ved elva [[Rhinen]] og er eit av dei største sentera i tett folkesette [[Rhinen-Rhur]]-området
== Historie ==
Då [[Romarriket]] styrkte posisjonane sine gjennom Europa, heldt eit par [[germanske stammer]] ut i dei myraktige områda på austsida av Rhinen. På 600- og 700-talet oppstod det små jordbruks- og fiskelandsbyar i området der den vesle elva [[Düssel]] munnar ut i Rhinen. Det var frå desse små busetnadane at byen Düsseldorf voks fram.
Dei første skrivne kjeldene om byen går tilbake til [[1135]] (då kalla ''Düsseldorp''). Det vart sagt at under [[Fredrik I av Det tysk-romerske riket|Keisar Fredrik Barbarossa]] vart det bygd festningsverk i den litle byen [[Kaiserswerth]] nord for Düsseldorf for å halde vakt over kvar ei rørsle på Rhinen. Kaiserswerth vart i 1929 ein forstad til Düsseldorf.
[[Fil:Duesseldorf-Kupferstich-Merian.png|mini|venstre|Düsseldorf i 1647]]
[[Fil:Duesseldorf_1900.jpg|mini|venstre|Düsseldorf i 1900]]
[[Fil:DusseldorfWorringenSkull.JPG|mini|venstre|Delar av eit monument som viser det brutale slaget ved Worringen]]
I [[1186]] kom Düsseldorf under styret til [[Jarledømet Berg|Berg]] Grevane av Berg flytta setet til byen i [[1280]]. [[14. august]] [[1288]] fekk Düsseldorf byrettar av Grev Adolf V av Berg.
Før byrettane vart tildelt var det ein blodig kamp om makta mellom erkebiskopen av [[Köln]] og greven av Berg, som kulminerte med [[slaget ved Worringen]]. Erkebiskopen av Köln sine styrkar vart viska ut og det la grunnlaget til Düsseldorf sin bystatus. Eit monument på Burgplatz står til minne om hendinga. Det er sagt at frå denne dagen og til den dag i dag er det ein viss fiendskap mellom innbyggjarane i Köln og Düsseldorf. Dette er derimot historisk feil sidan innbyggjarane i Köln og Düsseldorf kjempa side om side med kvarandre. Rivaliseringa mellom dei to byane oppstod på 1800-talet då Düsseldorf voks svært raskt som følgje av industrialiseringa. I dag kan ein stort sett sjå dette i humoristisk form, særleg under karnivalet i Rheinland, og i idrett.
Ein markedsplass oppstod ved breidda av Rhinen og vart verna av bymurar i alle fire retningar. I [[1380]] vart Düsseldorf regionshovudstad i Hertugdømet Berg. Dei neste hundreåra vart fleire kjende landemerke bygd, inkludert Universitetskyrkja St. Lambertus. I [[1609]] døydde hertuglinja
[[Hertugen av Jülich|Jülich]]-Berg-[[Hertugen av Cleves|Cleves]] ut, og etter ein bitter strid fall Jülich og Berg til [[Wittelsbach]]grevane av [[Pfalz-Neuburg]], som gjorde Düsseldorf til sin heimstad, sjølv etter dei arva [[Pfalz]] i [[1685]] og vart [[kurfyrste|kurfyrstar]].
Düsseldorf voks enno meir under leiarskapet til [[Johann Vilhelm II av Pfalz|Johann Vilhelm II]] (r. 1690-1716) på 1700-talet, òg kjend som Jan Wellem for folket sitt. Påverka av kona si [[Anna Maria Luisa de' Medici]] bygde han eit stort kunstgalleri med eit stort utval av måleri og skulpturar i ''Stadtschloss'' (byslottet).
Jan Wellem hadde ingen born då han døydde, og den blømande byen gjekk inn i ei vanskelegare tid, særleg etter at Kurfyrste [[Karl Teodor av Bayern|Karl Teodor]] arva [[Bayern]] og flytta hoffet til [[München]]. Han tok med seg kunstsamlinga, som vart ein del av det som i dag er [[Alte Pinakothek]] i München. Øydelegging og fattigdom ramma Düsseldorf etter [[napoleonskrigane]].
På midten av 1800-talet blømde Düsseldorf igjen som følgje av [[den industrielle revolusjonen]], og byen voks til over 100 000 innbyggjarar i 1882. [[Den første verdskrigen|Den første]] og [[den andre verdskrigen]] førte derimot Düsseldorf ut i depresjon. Under den andre verdskrigen vart byen nesten totalt ruinert av flyåtak frå dei allierte.
I 1946 vart Düsseldorf gjort til hovudstad i den nye delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen vart bygd opp att i eit rasande tempo og økonomiomforminga gjorde at Düsseldorf igjen voks seg til ein rik handelsby, slik som ein kjenner han i dag.
== Geografi ==
[[Fil:2003-09 Düsseldorf Medienhafen (3).jpg|mini|Meinhafen i Düsseldorf]]
Düsseldorf ligg sentralt i den lågare delen av [[Rhinen]], der elva [[Düssel]] munnar ut i Rhinen. Det meste av byen ligg på austsida av elva, bortsett frå bydel 4. På andre sida av Rhinen vart [[Neuss]] bygd ved munningen til elva [[Erft]]. Düsseldorf ligg sørvest for [[Ruhr-området]] og midt i storbyområdet [[Rhinen-Ruhr]]. Det høgaste punktet i byen er Sandberg heilt aust med ei høgd på 165 m. Det lågaste punktet ligg lengst nord i [[Wittlaer]] der Schwarzbach renn ut i Rhinen med ei høgd på 28 meter.
== Kunstakademiet ==
Byen har spela ein viktig rolle i norsk kunsthistorie. Kunstakademiet i Düsseldorf og den såkalla [[Düsseldorfskulen]] i perioden 1830-1870 var særs viktig i framvoksteren av norsk [[nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] målarkunst. Fleire kunstnarar budde i byen i periodar: [[Adolph Tidemand]], [[Hans Gude]], [[August Cappelen]], [[Peter Nicolai Arbo]], [[Lars Hertervig]], [[Johan Martin Nielssen]].
== Eurovision Song Contest 2011 ==
[[Eurovision Song Contest 2011]] blei arrangert i Düsseldorf i mai.
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:|en:]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. juni 2007.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons2|Düsseldorf}}
* [http://www.panorama-cities.net/duesseldorf/duesseldorf.html Bypanoramaer]
* [http://www.eutropia.com/fotos/fotos-8.html Fotografiar av Düsseldorf]
* [http://www.wikidus.de WikiDus] - Wiki for Düsseldorf
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Tyskland]]
[[Kategori:Byar i Nordrhein-Westfalen]]
[[Kategori:Delstatshovudstader i Tyskland]]
[[Kategori:Byar ved Rhinen]]
[[Kategori:Düsseldorf]]
trnl7sg4reronr9connkfm6fkoth3rq
3400407
3400406
2022-08-27T12:08:19Z
Ranveig
39
/* Kjelder */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Tyskland
|offisielt_namn = Düsseldorf
|bilet_horisont = Duesseldorf riverside by night 01.jpg
|bilet_byvåpen = Wappen der Landeshauptstadt Duesseldorf.svg
|delstat = Nordrhein-Westfalen
|region = [[Regionen Düsseldorf|Düsseldorf]]
|landkreis = [[Kreisfri by]]
|etablert_tittel = Først nemnd i <br /> Byrettar
|etablert_dato = [[1135]] <br /> [[1288]]
|areal_kjelder =
|totalareal = 217
|innbyggjarar_i_år = 2007
|innbyggjarar_kjelder = [http://www.duesseldorf.de/statistik/d_ueberblick/gesamt.shtml]
|innbyggjarar_totalt = 581 858
|folketettleik = 2 681
|innbyggjarar_omegn =
|innbyggjarar_urbant =
|latd=51 |latm=14 |lats=0
|longd=6 |longm=47 |longs=0
|høgd = 38
|postnummer =40000-40629
|retningsnummer =0211
|bilnummer =D
|nettside = [http://www.duesseldorf.de/ www.duesseldorf.de]
}}
'''Düsseldorf''' er ein by i [[Tyskland]] og hovudstad i [[delstatar i Tyskland|delstaten]] [[Nordrhein-Westfalen]] og i lag med [[Köln]] og [[Ruhr-området]] det økonomiske senteret i [[Vest-Tyskland]]. Düsseldorf ligg ved elva [[Rhinen]] og er eit av dei største sentera i tett folkesette [[Rhinen-Rhur]]-området
== Historie ==
Då [[Romarriket]] styrkte posisjonane sine gjennom Europa, heldt eit par [[germanske stammer]] ut i dei myraktige områda på austsida av Rhinen. På 600- og 700-talet oppstod det små jordbruks- og fiskelandsbyar i området der den vesle elva [[Düssel]] munnar ut i Rhinen. Det var frå desse små busetnadane at byen Düsseldorf voks fram.
Dei første skrivne kjeldene om byen går tilbake til [[1135]] (då kalla ''Düsseldorp''). Det vart sagt at under [[Fredrik I av Det tysk-romerske riket|Keisar Fredrik Barbarossa]] vart det bygd festningsverk i den litle byen [[Kaiserswerth]] nord for Düsseldorf for å halde vakt over kvar ei rørsle på Rhinen. Kaiserswerth vart i 1929 ein forstad til Düsseldorf.
[[Fil:Duesseldorf-Kupferstich-Merian.png|mini|venstre|Düsseldorf i 1647]]
[[Fil:Duesseldorf_1900.jpg|mini|venstre|Düsseldorf i 1900]]
[[Fil:DusseldorfWorringenSkull.JPG|mini|venstre|Delar av eit monument som viser det brutale slaget ved Worringen]]
I [[1186]] kom Düsseldorf under styret til [[Jarledømet Berg|Berg]] Grevane av Berg flytta setet til byen i [[1280]]. [[14. august]] [[1288]] fekk Düsseldorf byrettar av Grev Adolf V av Berg.
Før byrettane vart tildelt var det ein blodig kamp om makta mellom erkebiskopen av [[Köln]] og greven av Berg, som kulminerte med [[slaget ved Worringen]]. Erkebiskopen av Köln sine styrkar vart viska ut og det la grunnlaget til Düsseldorf sin bystatus. Eit monument på Burgplatz står til minne om hendinga. Det er sagt at frå denne dagen og til den dag i dag er det ein viss fiendskap mellom innbyggjarane i Köln og Düsseldorf. Dette er derimot historisk feil sidan innbyggjarane i Köln og Düsseldorf kjempa side om side med kvarandre. Rivaliseringa mellom dei to byane oppstod på 1800-talet då Düsseldorf voks svært raskt som følgje av industrialiseringa. I dag kan ein stort sett sjå dette i humoristisk form, særleg under karnivalet i Rheinland, og i idrett.
Ein markedsplass oppstod ved breidda av Rhinen og vart verna av bymurar i alle fire retningar. I [[1380]] vart Düsseldorf regionshovudstad i Hertugdømet Berg. Dei neste hundreåra vart fleire kjende landemerke bygd, inkludert Universitetskyrkja St. Lambertus. I [[1609]] døydde hertuglinja
[[Hertugen av Jülich|Jülich]]-Berg-[[Hertugen av Cleves|Cleves]] ut, og etter ein bitter strid fall Jülich og Berg til [[Wittelsbach]]grevane av [[Pfalz-Neuburg]], som gjorde Düsseldorf til sin heimstad, sjølv etter dei arva [[Pfalz]] i [[1685]] og vart [[kurfyrste|kurfyrstar]].
Düsseldorf voks enno meir under leiarskapet til [[Johann Vilhelm II av Pfalz|Johann Vilhelm II]] (r. 1690-1716) på 1700-talet, òg kjend som Jan Wellem for folket sitt. Påverka av kona si [[Anna Maria Luisa de' Medici]] bygde han eit stort kunstgalleri med eit stort utval av måleri og skulpturar i ''Stadtschloss'' (byslottet).
Jan Wellem hadde ingen born då han døydde, og den blømande byen gjekk inn i ei vanskelegare tid, særleg etter at Kurfyrste [[Karl Teodor av Bayern|Karl Teodor]] arva [[Bayern]] og flytta hoffet til [[München]]. Han tok med seg kunstsamlinga, som vart ein del av det som i dag er [[Alte Pinakothek]] i München. Øydelegging og fattigdom ramma Düsseldorf etter [[napoleonskrigane]].
På midten av 1800-talet blømde Düsseldorf igjen som følgje av [[den industrielle revolusjonen]], og byen voks til over 100 000 innbyggjarar i 1882. [[Den første verdskrigen|Den første]] og [[den andre verdskrigen]] førte derimot Düsseldorf ut i depresjon. Under den andre verdskrigen vart byen nesten totalt ruinert av flyåtak frå dei allierte.
I 1946 vart Düsseldorf gjort til hovudstad i den nye delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen vart bygd opp att i eit rasande tempo og økonomiomforminga gjorde at Düsseldorf igjen voks seg til ein rik handelsby, slik som ein kjenner han i dag.
== Geografi ==
[[Fil:2003-09 Düsseldorf Medienhafen (3).jpg|mini|Meinhafen i Düsseldorf]]
Düsseldorf ligg sentralt i den lågare delen av [[Rhinen]], der elva [[Düssel]] munnar ut i Rhinen. Det meste av byen ligg på austsida av elva, bortsett frå bydel 4. På andre sida av Rhinen vart [[Neuss]] bygd ved munningen til elva [[Erft]]. Düsseldorf ligg sørvest for [[Ruhr-området]] og midt i storbyområdet [[Rhinen-Ruhr]]. Det høgaste punktet i byen er Sandberg heilt aust med ei høgd på 165 m. Det lågaste punktet ligg lengst nord i [[Wittlaer]] der Schwarzbach renn ut i Rhinen med ei høgd på 28 meter.
== Kunstakademiet ==
Byen har spela ein viktig rolle i norsk kunsthistorie. Kunstakademiet i Düsseldorf og den såkalla [[Düsseldorfskulen]] i perioden 1830-1870 var særs viktig i framvoksteren av norsk [[nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] målarkunst. Fleire kunstnarar budde i byen i periodar: [[Adolph Tidemand]], [[Hans Gude]], [[August Cappelen]], [[Peter Nicolai Arbo]], [[Lars Hertervig]], [[Johan Martin Nielssen]].
== Eurovision Song Contest 2011 ==
[[Eurovision Song Contest 2011]] blei arrangert i Düsseldorf i mai.
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Düsseldorf|en:Düsseldorf ]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. juni 2007.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons2|Düsseldorf}}
* [http://www.panorama-cities.net/duesseldorf/duesseldorf.html Bypanoramaer]
* [http://www.eutropia.com/fotos/fotos-8.html Fotografiar av Düsseldorf]
* [http://www.wikidus.de WikiDus] - Wiki for Düsseldorf
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Tyskland]]
[[Kategori:Byar i Nordrhein-Westfalen]]
[[Kategori:Delstatshovudstader i Tyskland]]
[[Kategori:Byar ved Rhinen]]
[[Kategori:Düsseldorf]]
jvvble1j9fim6gbmh71ymr3lbp7royh
3400409
3400407
2022-08-27T12:08:33Z
Ranveig
39
/* Kjelder */
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Tyskland
|offisielt_namn = Düsseldorf
|bilet_horisont = Duesseldorf riverside by night 01.jpg
|bilet_byvåpen = Wappen der Landeshauptstadt Duesseldorf.svg
|delstat = Nordrhein-Westfalen
|region = [[Regionen Düsseldorf|Düsseldorf]]
|landkreis = [[Kreisfri by]]
|etablert_tittel = Først nemnd i <br /> Byrettar
|etablert_dato = [[1135]] <br /> [[1288]]
|areal_kjelder =
|totalareal = 217
|innbyggjarar_i_år = 2007
|innbyggjarar_kjelder = [http://www.duesseldorf.de/statistik/d_ueberblick/gesamt.shtml]
|innbyggjarar_totalt = 581 858
|folketettleik = 2 681
|innbyggjarar_omegn =
|innbyggjarar_urbant =
|latd=51 |latm=14 |lats=0
|longd=6 |longm=47 |longs=0
|høgd = 38
|postnummer =40000-40629
|retningsnummer =0211
|bilnummer =D
|nettside = [http://www.duesseldorf.de/ www.duesseldorf.de]
}}
'''Düsseldorf''' er ein by i [[Tyskland]] og hovudstad i [[delstatar i Tyskland|delstaten]] [[Nordrhein-Westfalen]] og i lag med [[Köln]] og [[Ruhr-området]] det økonomiske senteret i [[Vest-Tyskland]]. Düsseldorf ligg ved elva [[Rhinen]] og er eit av dei største sentera i tett folkesette [[Rhinen-Rhur]]-området
== Historie ==
Då [[Romarriket]] styrkte posisjonane sine gjennom Europa, heldt eit par [[germanske stammer]] ut i dei myraktige områda på austsida av Rhinen. På 600- og 700-talet oppstod det små jordbruks- og fiskelandsbyar i området der den vesle elva [[Düssel]] munnar ut i Rhinen. Det var frå desse små busetnadane at byen Düsseldorf voks fram.
Dei første skrivne kjeldene om byen går tilbake til [[1135]] (då kalla ''Düsseldorp''). Det vart sagt at under [[Fredrik I av Det tysk-romerske riket|Keisar Fredrik Barbarossa]] vart det bygd festningsverk i den litle byen [[Kaiserswerth]] nord for Düsseldorf for å halde vakt over kvar ei rørsle på Rhinen. Kaiserswerth vart i 1929 ein forstad til Düsseldorf.
[[Fil:Duesseldorf-Kupferstich-Merian.png|mini|venstre|Düsseldorf i 1647]]
[[Fil:Duesseldorf_1900.jpg|mini|venstre|Düsseldorf i 1900]]
[[Fil:DusseldorfWorringenSkull.JPG|mini|venstre|Delar av eit monument som viser det brutale slaget ved Worringen]]
I [[1186]] kom Düsseldorf under styret til [[Jarledømet Berg|Berg]] Grevane av Berg flytta setet til byen i [[1280]]. [[14. august]] [[1288]] fekk Düsseldorf byrettar av Grev Adolf V av Berg.
Før byrettane vart tildelt var det ein blodig kamp om makta mellom erkebiskopen av [[Köln]] og greven av Berg, som kulminerte med [[slaget ved Worringen]]. Erkebiskopen av Köln sine styrkar vart viska ut og det la grunnlaget til Düsseldorf sin bystatus. Eit monument på Burgplatz står til minne om hendinga. Det er sagt at frå denne dagen og til den dag i dag er det ein viss fiendskap mellom innbyggjarane i Köln og Düsseldorf. Dette er derimot historisk feil sidan innbyggjarane i Köln og Düsseldorf kjempa side om side med kvarandre. Rivaliseringa mellom dei to byane oppstod på 1800-talet då Düsseldorf voks svært raskt som følgje av industrialiseringa. I dag kan ein stort sett sjå dette i humoristisk form, særleg under karnivalet i Rheinland, og i idrett.
Ein markedsplass oppstod ved breidda av Rhinen og vart verna av bymurar i alle fire retningar. I [[1380]] vart Düsseldorf regionshovudstad i Hertugdømet Berg. Dei neste hundreåra vart fleire kjende landemerke bygd, inkludert Universitetskyrkja St. Lambertus. I [[1609]] døydde hertuglinja
[[Hertugen av Jülich|Jülich]]-Berg-[[Hertugen av Cleves|Cleves]] ut, og etter ein bitter strid fall Jülich og Berg til [[Wittelsbach]]grevane av [[Pfalz-Neuburg]], som gjorde Düsseldorf til sin heimstad, sjølv etter dei arva [[Pfalz]] i [[1685]] og vart [[kurfyrste|kurfyrstar]].
Düsseldorf voks enno meir under leiarskapet til [[Johann Vilhelm II av Pfalz|Johann Vilhelm II]] (r. 1690-1716) på 1700-talet, òg kjend som Jan Wellem for folket sitt. Påverka av kona si [[Anna Maria Luisa de' Medici]] bygde han eit stort kunstgalleri med eit stort utval av måleri og skulpturar i ''Stadtschloss'' (byslottet).
Jan Wellem hadde ingen born då han døydde, og den blømande byen gjekk inn i ei vanskelegare tid, særleg etter at Kurfyrste [[Karl Teodor av Bayern|Karl Teodor]] arva [[Bayern]] og flytta hoffet til [[München]]. Han tok med seg kunstsamlinga, som vart ein del av det som i dag er [[Alte Pinakothek]] i München. Øydelegging og fattigdom ramma Düsseldorf etter [[napoleonskrigane]].
På midten av 1800-talet blømde Düsseldorf igjen som følgje av [[den industrielle revolusjonen]], og byen voks til over 100 000 innbyggjarar i 1882. [[Den første verdskrigen|Den første]] og [[den andre verdskrigen]] førte derimot Düsseldorf ut i depresjon. Under den andre verdskrigen vart byen nesten totalt ruinert av flyåtak frå dei allierte.
I 1946 vart Düsseldorf gjort til hovudstad i den nye delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen vart bygd opp att i eit rasande tempo og økonomiomforminga gjorde at Düsseldorf igjen voks seg til ein rik handelsby, slik som ein kjenner han i dag.
== Geografi ==
[[Fil:2003-09 Düsseldorf Medienhafen (3).jpg|mini|Meinhafen i Düsseldorf]]
Düsseldorf ligg sentralt i den lågare delen av [[Rhinen]], der elva [[Düssel]] munnar ut i Rhinen. Det meste av byen ligg på austsida av elva, bortsett frå bydel 4. På andre sida av Rhinen vart [[Neuss]] bygd ved munningen til elva [[Erft]]. Düsseldorf ligg sørvest for [[Ruhr-området]] og midt i storbyområdet [[Rhinen-Ruhr]]. Det høgaste punktet i byen er Sandberg heilt aust med ei høgd på 165 m. Det lågaste punktet ligg lengst nord i [[Wittlaer]] der Schwarzbach renn ut i Rhinen med ei høgd på 28 meter.
== Kunstakademiet ==
Byen har spela ein viktig rolle i norsk kunsthistorie. Kunstakademiet i Düsseldorf og den såkalla [[Düsseldorfskulen]] i perioden 1830-1870 var særs viktig i framvoksteren av norsk [[nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] målarkunst. Fleire kunstnarar budde i byen i periodar: [[Adolph Tidemand]], [[Hans Gude]], [[August Cappelen]], [[Peter Nicolai Arbo]], [[Lars Hertervig]], [[Johan Martin Nielssen]].
== Eurovision Song Contest 2011 ==
[[Eurovision Song Contest 2011]] blei arrangert i Düsseldorf i mai.
== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Düsseldorf|Düsseldorf ]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. juni 2007.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons2|Düsseldorf}}
* [http://www.panorama-cities.net/duesseldorf/duesseldorf.html Bypanoramaer]
* [http://www.eutropia.com/fotos/fotos-8.html Fotografiar av Düsseldorf]
* [http://www.wikidus.de WikiDus] - Wiki for Düsseldorf
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Tyskland]]
[[Kategori:Byar i Nordrhein-Westfalen]]
[[Kategori:Delstatshovudstader i Tyskland]]
[[Kategori:Byar ved Rhinen]]
[[Kategori:Düsseldorf]]
3d79pb7lpxqrj7du6z4atsc80foia1s
Alke
0
47587
3400452
3400355
2022-08-28T10:01:25Z
Roarjo
183
wikitext
text/x-wiki
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Razorbill (Alca torda) Skomer.jpg
| bilete2 = Razorbill (Alca torda) (W1CDR0001424 BD7).ogg
| bilettekst2= Læte
| status_noreg = VU
| status_noreg_kjelde = <ref name=rliste21/>
}}
'''Alke''' (''Alca torda'') er ein [[sjøfugl]] i [[alkefamilien]] og den einaste eksisterande medlemmen av slekta ''Alca''. Arten er den næraste levande slektningen til den utdøydde [[geirfugl]] (''Pinguinis impennis'').<ref name=Moum/> Leveområdet for alker er det [[subarktisk]]e [[Atlanterhavet]].
Alker er primært svarte med ei kvit underside. Hannen og hoa er identiske i [[fjørdrakt]], men hannar skil seg ut som noko større enn hoer. Denne smidige fuglen har stort sett eit akvatisk levesett og kjem berre til land for å hekke. Dei lever monogamt, formeirar seg med same partnar for livet. Hoene legg eitt egg per år. Alker hekkar langs kystklippene i lukka eller lett synlege sprekkar. Foreldra deler rugetida likt, og når ungen er klekt, byter dei på å bringe føde til ungen.
<!--
For tida står denne arten overfor store trugsmål, inkludert ................. -->
== Taksonomi ==
Slekta ''Alca'' vart introdusert i 1758 av [[Carl von Linné]] i den tiande utgåva av hans ''[[Systema Naturae]]''.<ref name=l/> Slektsnavnet ''Alca'' er frå det norske «alke», og ''torda'' er frå «törd», eit gotlandsk dialektord. Begge omgrepa refererer til denne arten.<ref name=job/> Før 1758 var omgrepet ''Alka'' brukt for alke av andre opphavsmenn for artsnamn i 1605<ref name=clusius/> og i 1676.<ref name=willughby/>
Alka (Alca torda) er no den einaste arten i slekta Alca.<ref name=ioc/> Den nære slektningen, [[geirfugl]] (''Pinguinus impennis''), vart utrydda på midten av 1800-talet. Alke og geirfugl er ein del av [[Biologisk tribus|stammen]] Alcini av alkefuglar i Nord-Atlanteren, som også inkluderer [[lomvi]] (''Uria aalge''), [[polarlomvi]] (''Uria lomvia'') og [[alkekonge]] (''Alle alle'').<ref name=Friesen/>
Det er skildra to underartar av alke som er godtatte av ''[[International Ornithologists' Union]]''. ''Alca torda torda'', finst i [[Austersjøen]] og [[Kvitehavet]], [[Noreg]], [[Island]], ved [[Bjørnøya]], [[Grønland]] og det austlege Nord-Amerika. ''Alca torda islandica'', hekkar rundt heile [[Irland]], [[Storbritannia]] og nordvestlige [[Frankrike]]. Dei to underartane er litt forskjellige i nebblengde.
== Skildring ==
Alka har ei basis fjørdrakt og ei hekkedrakt som avviker litt. I hekkesesongen er hovud, hals, overside og føter svarte. Ei tynn kvit [[tyglelinje]] strekker seg òg frå auga til enden av nebbet. Hovudet er mørkare enn hos lomvien. Nebbet er svart, flattrykt frå sidene, det har fleire vertikale riller eller furar nær den butte, bua enden, ein av dei er utsmykka med ei kvit, broten vertikal linje.
Utanom hekkesesongen blir strupen og kinnet til bak auget kvitt, og den kvite linja i ansiktet og nebbet blir mindre framtredande. Nebbet blir tynnare og spora er mindre markerte i ikkje-hekkesesongen.
Det er ein stor og kraftig bygd alkefugl, den gjennomsnittlege vekta varierer frå 505 til 890 gram. Kroppslengda er 37–39 cm. Kjønna av vaksne individ er veldig like, har berre små skilnadar i storleik, slik at hannfuglar har 1-5 % større lengdemål. Alka har ein utprega lang og avsmalande hale som ikkje er vanleg for ein alkefugl. Under flyging stikk ikkje føtene bak halen.
Eit alkepar lever monogamt for livet. Dei hekkar i opne eller skjulte sprekkar mellom klipper og svaberg. Dei lever på havet og kjem berre på land for å hekke. Den årlege overlevingsrata for alka er mellom 88 og 92 %. Ei alke ringmerkt i Storbritannia i 1968 blei minst 41 år - ein rekord for arten,<ref name=bow/> men generasjonslengda er rekna til 16 år.<ref name=rliste21/> Overlevingsrate frå flygeferdig fugl til første hekking er rekna til 16-33 %.<ref name=bow/>
=== Utbreiing og habitat ===
Alka er spreidd over Nord-Atlanteren. Om lag 40 % av all hekking i [[Europa]] føregår på Island, og Europa har meir enn 90 % av verdas alkepopulasjon på mellom 1,3 og 2,5 millionar individ.<ref name=bli/>
Alka trivst ved overflatetemperaturar under 15 °C. Dei sest ofte saman med andre alkefuglar som polarlomvi og lomvi. Likevel, i motsetning til andre alkefuglar, rører dei seg vanlegvis nærare farvatn med lågare saltinnhald for å beite, slik som ved større elvemunningar. Alker er spreidde over [[subarktisk]]e og [[boreal]]e vatn i Atlanterhavet. Hekkehabitat er øyar, steinete kystar og klipper på nordlege atlanterhavskysten, i det austlege Nord-Amerika så langt sør som Maine, og i Vest-Europa frå nordvest-Russland til Nord-Frankrike. Etter hekketida dreg alkene langt vekk frå hekkestadene. Nordamerikanske fuglar [[Fugletrekk|trekker]] sørover til havs, frå [[Labradorhavet]] sørover til hava utanfor nordaustlegaste USA. Eurasiske fuglar overvintrar òg til havs, med fleire populasjonar som samlar seg i Nordsjøen og nokon rører seg sørover så langt som til det vestlege [[Middelhavet]].
Norskhekkande alker ser ut til å halde seg ved sørlege [[Vestlandet]] om vinteren, og i [[Skagerrak]] og [[Nordsjøen]], men somme vintrar er store flokkar observerte i fjordar i [[Nord-Noreg]].
<gallery widths="220px" heights="150px" >
Alca torda MHNT Île Rouzic.jpg|Framsyning av eit alkeegg på ''Muséum de Toulouse'' i Frankrike
Tordalke01.jpg|mini|venstre|Alke og [[lomvi]] på fugleøya [[Runde]]
</gallery>
=== Hekking ===
Alka er ein kolonihekkar som [[hekking|hekkar]] spreidd langs vestkysten av Nord-Atlanteren sør til [[Maine]], på [[Grønland]], [[Island]], [[Jan Mayen]] og [[Bjørnøya]]. Langs austkysten av [[Atlanterhavet]] hekkar alke frå det nordlege [[Frankrike]] i sør og nordaustover til [[Kolahalvøya]]. I [[Noreg]] hekkar fuglen i [[fuglefjell]]a frå Møre og nordover.<ref name=adb/> Koloniane kan variere i storleik frå få par til titals tusen par.
Ei alke vert vanlegvis kjønnsmoden og startar hekking i ein alder på fire eller fem år. Det monogame paret hekkar årleg med eit kull på berre eit egg, somme år kan eit par late vere å hekke.<ref name=bow/> Fuglane kjem til hekkekolonien nokre veker før egglegging og alkeflokkar held seg på havet den første tida med sosialt samvær i «vass-seremoniar». Store grupper sym då i kjedeformasjonar med koordinerte rørsler.<ref name=haftorn/> Paret utfører ritual for vedlikehald av parbandet gjennom heile hekketida. Egglegginga skjer i mai og juni, rugetida er i gjennomsnitt ca. 35 dagar, og foreldra matar ungen på reirplassen i 18-20 dager fram til dei flyttar seg ut på havet.<ref name=bow/>
=== Føde og beiting ===
Alker er i stand til å dukke til meir enn 100 meters djupne, meir typisk finn dei føde mellom fem og ti meter under overflata. Menyen er sett saman av både fisk og krepsdyr, ofte [[lodde]], men òg [[sild]] og sandlanser (''Hypoptychus'').<ref name=bow/>
<!--
== Status og trugsmål ==
BLI, Europa: Increasing min,max,best: 519000-1070000,763000, Modne individ, NT(2015) -> LC(2021) mer enn 90 % av verdspopulasjonen
BLI, global: 1,257,000-2,490,000 individ inkludert juvenile
Artsdatabanken: <110 000 ind (2014) -->
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen inneheld omsett tekst frå «[[:en:Razorbill|Razorbill]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. august 2022''
{{refslutt}}
;Referansar
{{reflist|2|refs=
<ref name=adb>{{Kjelde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3599
|tittel = Artsdatabankens artsopplysningar
|henta = 2022-03-12
|utgjevar = Artsdatabanken
|dato = 2022-03-12
}}</ref>
<ref name=Moum>{{cite journal |last=Moum |first=Truls |author2=Arnason, Ulfur |author3=Árnason, Einar |title=Mitochondrial DNA sequence evolution and phylogeny of the Atlantic Alcidae, including the extinct Great Auk (''Pinguinus impennis'') |journal=Molecular Biology and Evolution |volume=19 |issue=9 |pages=1434–1439 |year=2002 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford |pmid=12200471 |doi=10.1093/oxfordjournals.molbev.a004206}}</ref>
<ref name=l>{{cite book | last=Linnaeus | first=Carl | author-link=Carl Linnaeus | year=1758 | title= Systema Naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis | volume=1 | edition=10th | page=130 | publisher=Laurentii Salvii | location=Holmiae (Stockholm) | language=Latin | url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/727035 }}</ref>
<ref name=job>{{cite book |last=Jobling |first=James A |year=2010 |title=The Helm Dictionary of Scientific Bird Names |url=https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling |publisher=Christopher Helm |location=London |isbn=978-1-4081-2501-4 |pages=[https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling/page/n39 39], 388}}</ref>
<ref name=clusius>{{ cite book | last=Clusius | first=Carolus | date=1605 | title=Exoticorum libri decem | location=Lugdunum Batavorum [Leiden] | publisher=Ex Officinâ Plantinianâ Raphelengii | page=367 | url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/8066435 }}</ref> and [[Francis Willughby]]
<ref name=willughby>{{ cite book | last=Willughby | first=Francis | year=1676 | title=Ornithologiae libri tres | language=Latin | location=London | publisher=John Martyn | page=243 | url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/56923623 }}</ref>
<ref name=ioc>{{cite web| editor1-last=Gill | editor1-first=Frank | editor2-last=Donsker | editor2-first=David | editor3-last=Rasmussen | editor3-first=Pamela | date=July 2021 | title=Noddies, gulls, terns, skimmers, skuas, auks | work=IOC World Bird List Version 12.1 | url=https://www.worldbirdnames.org/bow/gulls/ | publisher=International Ornithologists' Union | accessdate=21. august 2022 }}</ref>
<ref name=Friesen>{{cite journal |last1=Friesen |first1=V.L. |last2=Baker |first2=A.J. |last3=Piatt |first3=J.F. |title=Phylogenetic relationships within the Alcidae (Charadriiformes: Aves) inferred using total molecular evidence |journal=Molecular Biology and Evolution |volume=13 |pages=359–367 |year=1996 |issue=2 |doi=10.1093/oxfordjournals.molbev.a025595 |pmid=8587501|doi-access=free }}</ref>
<ref name=rliste21>Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28792 Fugler: Vurdering av alke Alca torda for Norge]''. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken</ref>
<ref name=bow>Lavers, J., J. M. Hipfner, og G. Chapdelaine (2020). ''[https://doi.org/10.2173/bow.razorb.01 Razorbill (Alca torda)]'', version 1.0. I Birds of the World (S. M. Billerman, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.razorb.01</ref>
<ref name=bli>BirdLife International (2022) ''[http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/razorbill-alca-torda/text Species factsheet: Alca torda ]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 21. august 2022 </ref>
<ref name=haftorn>{{Kjelde bok | forfattar = Haftorn, Svein | utgjeve år = 1971 | tittel = Norges fugler | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208197 | side = 381}} </ref>
}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Alca torda}}
{{wikispecies|Alca torda}}
* Barret, R, [https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=1 Alke, ''Alca torda''.] s. 254 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. 1994 Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
{{Infoboks namn på andre språk
| vidd = 242px
| norrønt = Alka
| nordsamisk =Leahttospálfu
| nordsamisk lenke =Leahttospálfu
| svensk = Tordmule
| svensk lenke =Tordmule
| dansk = Alk
| dansk lenke =Alk
| engelsk =Razorbill
| engelsk lenke =Razorbill
| tysk = Tordalk
| tysk lenke = Tordalk
| fransk =Petit Pingouin
| fransk lenke =Petit Pingouin
| spansk =Alca, alca común
| spansk lenke =Alca torda
| russisk = Gagarka (Гагарка)
| russisk lenke = Гагарка
}}
[[Kategori:Alkefamilien]]
[[Kategori:Fuglar i Noreg]]
qmmkp4b3op3ygsxpapvtfr2hfbxh01c
Burgassjøen
0
54823
3400410
3073058
2022-08-27T12:10:15Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks innsjø
|namn = Burgassjøen
|bilete = Lake-burgas-dinev.jpg
|bilettekst = Burgassjøen
|land = Bulgaria
|koordinatar = {{coor d|42.503|N|27.396|E}}
|lengd = 9.6
|breidd = 2.5–5
|areal = 27.60
|største_djupn = 1.3
|byar = [[Burgas]]
}}
'''Burgassjøen''' (Бургаско езеро) eller '''Vajasjøen''' (езеро Вая) er ein innsjø nær [[Svartehavet]] like vest for byen [[Burgas]], og den største naturlege innsjøen i [[Bulgaria]] med eit areal på 27,60 [[km²]], ei lengd på 9,6 km og ei breidd på 2,5 til 5 km. Han er opp til 1,3 m djup.
Innsjøen inneheld relativt lite salt samanlikna med enkelte andre av [[Burgassjøane]] (om lag 4-11 %), og har eit stort mangfald av dyreartar, inkludert 60 fiskeartar, 60 typar [[virvellause dyr]] og 254 fugleartar (der 61 av dei er utryddingstrua i Bulgaria)
Tidlegare var innsjøen eit viktig fiskeområde, men etter at ein oppretta eit petrokjemisk anlegg i nærleiken forsvann mykje av fisken. Dei siste åra har derimot forureinga vorte mindre og dyrelivet har teke seg opp att.
[[Fil:Neftochim-vaya-dinev.jpg|mini|venstre|300px|[[Neftochim]]rafineriet sett frå andre sida av innsjøen]]
== Kjelder ==
* Michev, Nikolay; Tsvetko Mihaylov, Ivan Vaptsarov, Svetlin Kiradzhiev (1980). ''Geographical dictionary of Bulgaria''. Sofia: Nauka i izkustvo.
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lake Burgas|Lake Burgas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. februar 2007.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Burgassjøane]]
rnfnvlmo807lvt28tylau28ccwxat0p
Granada
0
59476
3400443
3400367
2022-08-28T08:18:49Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Spania
|offisielt_namn = Granada
|kallenamn = Solbyen
|bilet_horisont = Vue Panoramique de Grenade.JPG
|bilettekst = Granada
|bilet_flagg = Bandera de Granada2.svg
|bilet_byvåpen = Escudo de Granada (Granada).svg
|region = Andalucía
|provins = Provinsen Granada{{!}}Granada
|totalareal = 88
|innbyggjarar_i_år = 2007
|innbyggjarar_totalt = 237929
|latd=37|latm=10|lats=
|longd=3|longm=36|longs=|longEW=W
|høgd = 738
|retningsnummer = 968
|postnummer = 18000
|nettside = www.ayto-murcia.es
}}
'''Granada''' er ein [[by]] i [[Andalucía]], sør i [[Spania]]. Byen ligg ved foten av fjellrekkja [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]], ved samløpet til fire elvar: Darro, Genil, Monachil og Beiro. Han er provinshovudstad i [[provinsen Granada]]. [[Granateple]] (spansk ''granada'') er det [[heraldikk|heraldiske]] symbolet til Granada.
Byen har kring 240 000 innbyggjarar; kring 60 000 av desse er [[student]]ar. [[Universitetet i Granada]] vart grunnlagt i 1531 av kong [[Karl V av Det tysk-romerske riket|Karl I av Spania]], med røter i ein eldre maurisk madrassa, og er rekna som eit av dei mest presisjefylte universiteta i landet.
Staden vart folkesett i oldtida av [[iberarar]], [[Romarriket|romarar]] og [[visigotar]]. Busetnaden vart ein større by i [[Al-Andalus]] på 1000-talet under [[Taifaen Granada]].<ref name=":05222">{{Cite book |last=García-Arenal |first=Mercedes |title=Encyclopaedia of Islam, Three |publisher=Brill |year=2014 |editor-last=Fleet |editor-first=Kate |location= |pages= |chapter=Granada |issn=1873-9830 |editor-last2=Krämer |editor-first2=Gudrun |editor-last3=Matringe |editor-first3=Denis |editor-last4=Nawas |editor-first4=John |editor-last5=Rowson |editor-first5=Everett}}</ref> På 1200-talet vart han hovudstad for [[Emiratet Granada]] under [[Nasridedynastiet]], den siste staten styrt av [[muslimar]] på [[Den iberiske halvøya]]. Granada vart [[Granadakrigen|erobra]] i 1492 av [[dei katolske monarkane]] og omforma til ein kristen by i løpet av 1500-talet.{{Sfn|Coleman|2013}}
[[Alhambra]], eit [[citadell]] og palass frå Nasridedynastiet, ligg i Granada. Det er eit av dei best kjende døme på [[muslimsk arkitektur]],{{Sfn|Bloom|2020|p=151}} og eit av dei mest vitja turistmåla i Spania.<ref>{{Cite web|title=The Alhambra|url=https://travel.usnews.com/Granada_Spain/Things_To_Do/The_Alhambra_63420/|url-status=live|access-date=14. november 2021|website=US News – Travel}}</ref><ref>{{Cite web|date=2015-01-12|title=Alhambra visitor numbers hit record high|url=https://www.thelocal.es/20150112/alhambra-visitor-numbers-hit-record-high/|access-date=2021-11-14|website=The Local Spain|language=en-US}}</ref> Påverknad frå muslimsk tid og [[maurararkitektur]] er også framleis til stades i [[Albaicín]]-delen av byen og i andre byggverk frå mellomalderen.<ref name=":24">{{Cite book|last=|first=|title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture|publisher=Oxford University Press|year=2009|isbn=9780195309911|editor-last=M. Bloom|editor-first=Jonathan|location=|pages=|chapter=Granada|editor-last2=S. Blair|editor-first2=Sheila}}</ref> På 1500-talet bløma også [[mudéjarkunst|mudéjar-]] og [[renessansearkitektur]] her,{{Sfn|Coleman|2013|p=70, 89}} seinare følgd av [[Barokkarkitektur|barokke]] og [[churriguerastil]]ar.<ref>{{Cite book|last=Carsten|first=F. L.|url=https://books.google.com/books?id=FzQ9AAAAIAAJ&dq=baroque+architecture+granada&pg=PA174|title=The New Cambridge Modern History: Volume 5, The Ascendancy of France, 1648-88|publisher=CUP Archive|year=1961|isbn=978-0-521-04544-5|pages=174|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Baroque Architecture in Granada|url=https://www.whatgranada.com/baroque-granada.html|access-date=2021-11-14|website=www.whatgranada.com}}</ref>
== Geografi ==
[[Fil:(Granada) Greenhouses of Almería, Spain (cropped).jpg|mini|venstre|Satellittbilde av Granada som syner Sierra Nevada i aust og resten av Vega of Granada, med fleire kommunar som dannar det større byområdet rundt Granada, i vest.]]
Granada ligg i [[Vega de Granada]], ei senking eller slette i fjellsystemet [[Cordilleras Béticas]], som fortset i vest med Archidona og [[Hoya of Antequera|Antequera]] og i aust med [[Hoya of Guadix|Guadix]], [[Hoya of Baza|Baza]] og Huéscar.<ref>{{Cite journal|last=Menor Toribio|title=Transformaciones recientes en la organización territorial de la Vega de Granada: del espacio agrario tradicional a la aglomeración urbana actual|journal=Estudios Regionales|issue=48|year=1997|issn=0213-7585|pages=190–191}}</ref>
Den fruktbare jorda i Vega er veleigna for jordbruk, og vert vatna av elver frå [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]] og andre mindre fjellkjeder. Alle utgjer nedslagsfeltet til [[Genilelva]],{{Sfn|Menor Toribio|1997|p=192}} som renn gjennom bysentrum i ein aust-vest-retning. [[Monachilelva|Monachil]], som renn inn i Genil frå venstre, renn også gjennom byen og renn saman med Genil vest for det.
===Klima===
Granada har a [[middelhavsklima]] med varme somrar (''Csa'') som nærmer seg kaldt [[steppeklima]] (''BSk''). Somrane er varme og tørre med daglege gjennomsnittstemperaturar på 34 °C i den varmaste månaden (juli). Temperaturar på over 40 °C er ikkje uvanlege om sommaren. Vintrane er kjølige og fuktige, og det meste av nedbøren finn stad frå november til januar. Den kaldaste månaden er januar, med temperaturar om dagen rundt 13 °C som går ned til rundt 1 °C om natta. Frost er vanlege ettersom temperaturar ofte går under frysepunktet tidleg om morgonen. Snø er uvanleg, men opptrer nokre år. Vår og haust er ustadige, med milde til varme temperaturar. Tidleg på sommaren i 2017 opplevde byen to store heitebølgjer som slo gamle, langvarige varmerekordar med ei ny maksimumstemperatur for juni på 40,6 °C den 13. juni (den tidlegare rekorden var 40,0), som så vart slått tre gonger i løpet av fire dagar med 40,9 °C den 14. juni, 41,3 (15. juni) og til slutt 41,5 (17. juni). Rundt ein månad seinare kom ei ny bølgje med ekstreme temperaturar. Det vart sett ny varmerekord for juli med 45,7 den 12. og 45,3 °C den 13. juli, nesten 3 grader meir enn den føre rekorden for denne månaden.
{{Weather box
|location = Granada <small>(Granada Base Aérea, 687 moh.)</small>
|metric first = yes
|single line = yes
|width=60%
|Jan record high C = 23.4
|Feb record high C = 27.6
|Mar record high C = 29.1
|Apr record high C = 31.9
|May record high C = 38.6
|Jun record high C = 40.2
|Jul record high C = 43.5
|Aug record high C = 42.0
|Sep record high C = 40.6
|Oct record high C = 35.2
|Nov record high C = 27.6
|Dec record high C = 24.8
|year record high C = 43.5
|Jan high C = 12.6
|Feb high C = 14.6
|Mar high C = 18.0
|Apr high C = 19.5
|May high C = 24.0
|Jun high C = 30.2
|Jul high C = 34.2
|Aug high C = 33.5
|Sep high C = 28.7
|Oct high C = 22.6
|Nov high C = 16.5
|Dec high C = 13.1
|year high C = 22.3
|Jan mean C = 6.9
|Feb mean C = 8.5
|Mar mean C = 11.4
|Apr mean C = 13.1
|May mean C = 17.1
|Jun mean C = 22.5
|Jul mean C = 26.0
|Aug mean C = 25.5
|Sep mean C = 21.6
|Oct mean C = 16.3
|Nov mean C = 10.9
|Dec mean C = 7.9
|year mean C = 15.7
|Jan low C = 1.2
|Feb low C = 2.4
|Mar low C = 4.8
|Apr low C = 6.8
|May low C = 10.2
|Jun low C = 14.7
|Jul low C = 17.7
|Aug low C = 17.6
|Sep low C = 14.4
|Oct low C = 10.1
|Nov low C = 5.3
|Dec low C = 2.7
|year low C = 9.0
|Jan record low C = -12.6
|Feb record low C = -13.4
|Mar record low C = -6.4
|Apr record low C = -1.9
|May record low C = 0.6
|Jun record low C = 5.6
|Jul record low C = 9.0
|Aug record low C = 8.2
|Sep record low C = 1.2
|Oct record low C = -0.5
|Nov record low C = -4.5
|Dec record low C = -8.6
|year record low C= -13.4
|Jan precipitation mm = 41
|Feb precipitation mm = 33
|Mar precipitation mm = 35
|Apr precipitation mm = 37
|May precipitation mm = 30
|Jun precipitation mm = 11
|Jul precipitation mm = 2
|Aug precipitation mm = 3
|Sep precipitation mm = 23
|Oct precipitation mm = 38
|Nov precipitation mm = 50
|Dec precipitation mm = 50
|year precipitation mm =
|Jan precipitation days = 5.8
|Feb precipitation days = 5.6
|Mar precipitation days = 5.1
|Apr precipitation days = 6.3
|May precipitation days = 4.7
|Jun precipitation days = 1.7
|Jul precipitation days = 0.3
|Aug precipitation days = 0.6
|Sep precipitation days = 2.7
|Oct precipitation days = 5.1
|Nov precipitation days = 6.7
|Dec precipitation days = 7.2
|year precipitation days =
|Jan snow days= 0.7
|Feb snow days= 0.5
|Mar snow days= 0.2
|Apr snow days= 0.1
|May snow days= 0
|Jun snow days= 0
|Jul snow days= 0
|Aug snow days= 0
|Sep snow days= 0
|Oct snow days= 0
|Nov snow days= 0.1
|Dec snow days= 0.3
|year snow days= 2
|Jan sun = 170
|Feb sun = 172
|Mar sun = 219
|Apr sun = 234
|May sun = 280
|Jun sun = 331
|Jul sun = 362
|Aug sun = 330
|Sep sun = 254
|Oct sun = 211
|Nov sun = 164
|Dec sun = 148
|year sun = 2881
|Jan humidity = 72
|Feb humidity = 68
|Mar humidity = 60
|Apr humidity = 57
|May humidity = 51
|Jun humidity = 43
|Jul humidity = 37
|Aug humidity = 41
|Sep humidity = 51
|Oct humidity = 62
|Nov humidity = 71
|Dec humidity = 75
|year humidity = 57
|source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web
|url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5514&k=and
|title=Valores climatológicos normales. Granada Base Aérea}} (in Spanish)</ref><ref>{{cite web
|url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5514&datos=det
|title=Valores extremos. Granada Base Aérea
|access-date= 8 August 2017}}</ref>
|date=August 2017}}
{{Weather box
|location = Granada <small>([[Federico García Lorca lufthamn|Granada lufthamn]], 567 moh.)</small>
|width=60%
|metric first = yes
|single line = yes
|collapsed = yes
|Jan record high C = 24.6
|Feb record high C = 26.2
|Mar record high C = 31.2
|Apr record high C = 32.7
|May record high C = 39.5
|Jun record high C = 42.6
|Jul record high C = 45.7
|Aug record high C = 43.0
|Sep record high C = 43.1
|Oct record high C = 33.5
|Nov record high C = 27.4
|Dec record high C = 24.5
|year record high C = 45.7
|Jan high C = 13.0
|Feb high C = 15.4
|Mar high C = 19.0
|Apr high C = 20.6
|May high C = 25.0
|Jun high C = 31.0
|Jul high C = 34.8
|Aug high C = 34.2
|Sep high C = 29.4
|Oct high C = 23.2
|Nov high C = 17.0
|Dec high C = 13.4
|year high C = 23.0
|Jan mean C = 6.6
|Feb mean C = 8.5
|Mar mean C = 11.4
|Apr mean C = 13.3
|May mean C = 17.2
|Jun mean C = 22.3
|Jul mean C = 25.3
|Aug mean C = 24.8
|Sep mean C = 21.1
|Oct mean C = 16.0
|Nov mean C = 10.6
|Dec mean C = 7.6
|year mean C = 15.4
|Jan low C = 0.3
|Feb low C = 1.6
|Mar low C = 3.8
|Apr low C = 6.0
|May low C = 9.4
|Jun low C = 13.6
|Jul low C = 15.7
|Aug low C = 15.5
|Sep low C = 12.8
|Oct low C = 8.7
|Nov low C = 4.2
|Dec low C = 1.7
|year low C = 7.8
|Jan record low C = -14.2
|Feb record low C = -10.0
|Mar record low C = -7.6
|Apr record low C = -3.2
|May record low C = -0.2
|Jun record low C = 5.0
|Jul record low C = 6.4
|Aug record low C = 6.6
|Sep record low C = 3.6
|Oct record low C = -2.6
|Nov record low C = -6.4
|Dec record low C = -9.2
|year record low C= -14.2
|Jan precipitation mm = 42
|Feb precipitation mm = 38
|Mar precipitation mm = 32
|Apr precipitation mm = 36
|May precipitation mm = 28
|Jun precipitation mm = 11
|Jul precipitation mm = 2
|Aug precipitation mm = 4
|Sep precipitation mm = 19
|Oct precipitation mm = 40
|Nov precipitation mm = 54
|Dec precipitation mm = 56
|year precipitation mm = 365
|Jan precipitation days = 5.6
|Feb precipitation days = 5.9
|Mar precipitation days = 4.9
|Apr precipitation days = 6.2
|May precipitation days = 4.2
|Jun precipitation days = 1.7
|Jul precipitation days = 0.3
|Aug precipitation days = 0.6
|Sep precipitation days = 2.8
|Oct precipitation days = 5.0
|Nov precipitation days = 6.8
|Dec precipitation days = 7.4
|year precipitation days = 52.1
|Jan sun = 165
|Feb sun = 172
|Mar sun = 225
|Apr sun = 231
|May sun = 293
|Jun sun = 336
|Jul sun = 373
|Aug sun = 344
|Sep sun = 262
|Oct sun = 215
|Nov sun = 170
|Dec sun = 149
|year sun = 2935
|source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web
|url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5530E&k=and
|title=Valores climatológicos normales. Granada Aeropuerto}}</ref><ref>{{cite web
|url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5530E&datos=det
|title=Valores extremos. Granada Aeropuerto
|access-date= 8. august 2017}}</ref>
|date=August 2017}}
== Historie ==
=== Eldre tider ===
Byen har vore busett sidan starten på historisk tid. Det fanst ein [[keltiberarar|keltiberisk]] busetnad her, som fekk kontakt med [[fønikarane]], [[Kartago|kartagenarane]] og dei gamle [[Hellas i antikken|grekarane]]. På 400-talet fvt. oppretta grekarane ein koloni dei kalla ''Elibyrge'' eller ''Elybirge'' (gresk skrift Ἐλιβύργη) på staden. Under [[Romarriket|romersk]] styre dei siste hundreåra f.Kr., hadde namnet vorte ''Illiberis''. Som Illiberis fekk byen prege sine eigne [[mynt]]ar. [[Vestgotarane]] opprettheldt byen som eit viktig senter for både kyrkja og borgarleg forvalting, og forsterka forsvarverket i byen. Byen låg òg under [[Austromarriket]] i 60 år.
[[Fil:Vista de la Alhambra.jpg|mini|venstre|Alhambra]]
Eit [[jødar|jødisk]] samfunn vart oppretta som ein forstad til byen og fekk namnet ''Gárnata'' eller ''Gárnata al-yahud'' («Granadaen til jødane»). Det var med hjelp av dette samfunnet at dei [[maurarane|mauriske]] styrkane først tok byen i [[711]], sjølv om han ikkje var fullstendig sikra før i [[713]]. Dei kalla byen det iberiske namnet ''Ilbira'', medan den resterande kristne busetnaden kalla han ''Elvira'' og han vart hovudstad i ein provins i [[Cordoba-kalifatet]]. Borgarkrigar som øydela kalifatet tidleg på 1000-talet førte til at byen vart øydelagd i [[1010]]. Under gjenoppbygginga vart forstaden Gárnata ([[arabisk skrift]] غرناطة) innlemma i byen og det moderne namnet kjem frå denne forstaden. Då [[Zirid]]-dynastiet tok over byen i 1013 vart Granada ein del av det sjølvstendige [[emirat]]et [[Taifaen Granada]]. Mot slutten av 1000-talet hadde byen spreidd seg over [[Darro]] og nådd staden der Alhambra ligg i dag.
=== Nasrideemiratet Granada ===
I [[1228]], då Almohad-prinsen Idris forlet Iberia for å ta over som leiar av Almohad, tok den ambisøse Ibn al-Ahmar over og oppretta det mest langvarige [[muslim]]ske dynastiet på [[Den iberiske halvøya]] - [[Nasrid-dynastiet|nasridane]]. Då [[Reconquista]] kom i full sving etter erobringa av [[Cordoba]] i [[1236]], stilte nasridane seg på side med [[Ferdinand III av Castilla]], og vart offisielt ein vasallstat i 1228. Staten vart offisielt «Emiratet Granada» i 1238.
Granada var verande ein vasall under Castilla i fleire tiår og gav dei høve til handel med den muslimske verda, særleg gullhandel frå områda like sør for [[Sahara]]. Nasridane gav òg Castilla soldatar, og leigesoldatar frå Nord-Afrika.
2. januar [[1492]] overgav den siste muslimske sultanen i Iberia, [[Muhammad XII av Granada|Muhammad XII]], kjend som Boabdil for spanjolane, seg og gav frå seg Granada til [[Ferdinand V av Spania|Ferdinand]] og [[Isabella I av Spania|Isabella]], ''[[Los Reyes Católicos]]'' («dei katolske monarkane»), etter å ha omleira byen.
Dei viktigaste nasrideherskarane i Granada var:
* [[Mohammed I ibn Nasr]] (døydde i 1273), grunnla dynastiet
* [[Yusuf I]] (1334–1354)
* [[Muhammed V]] (1354–1391), bygde kongepalasset i Alhambra
* [[Muhammad XII av Granada]], den siste i dynastiet, overgav seg i 1492. Han fekk styre over Alpujarras-fjella aust for Granada, men reiste til [[Tlemsen]] i Marokko.
[[Slaget ved Granada|Fallet til Granada]] markerte slutten på den åttehundre år lange periode med [[Al-Andalus|islamsk styre]] på [[Den iberiske halvøya]].
=== Granada etter 1492 ===
[[Fil:La Rendición de Granada - Pradilla.jpg|mini|venstre|''Kapituleringa til Granada'' av F. Padilla: Muhammad XII føre Ferdinand og Isabella.]]
Erobringa av det muslimske Granada av styrkane til Ferdinand og Isabella er ei av dei viktigaste hendingane i historia til Granada. Fredsavtalen gjorde at dei muslimske innbyggjarane i byen skulle få halde fram å bu fritt i byen og få halde både trua og skikkane sine. Dei muslimske innbyggjarane vart kjende som [[mudéjar]], eit omgrep som kan tolkast som 'underkasta' eller 'temja'. Dei jødiske innbyggjarane måtte etter planen konvertera til kristendommen eller eller forlata byen innan tre år,{{Sfn|Harvey|1990|p=321}} men denne ordninga vart raskt erstatta av Alhambra-decketet frå 31. mars 1492, som tvinga alle jødar i Spania til å konvertera eller verta utviste innan fire månader.{{Sfn|Coleman|2013|p=38}}<ref>{{Cite book|last=O'Callaghan|first=Joseph F.|title=The Last Crusade in the West: Castile and the Conquest of Granada|publisher=University of Pennsylvania Press|year=2014|isbn=9780812245875|pages=244}}</ref> Konverterte jødar vart kalla ''conversos''. Nokre av dei heldt fram med å praktisera trua si i løyndom som såkalla kryptojødar eller [[marrano]]ar.
I 1499 vart kardinal [[Francisco Jiménez de Cisneros]] frustrert av den første erkebiskopen i Granada [[Fernando de Talavera]], som han meinte var for treg med å prøve å vende om muslimane. Han innførte derfor eit ein plan for å få døypt dei med tvang. Planen til Cisneros var eit brot på fredsavtalen og dette provoserte eit væpna opprør i [[Alpujarras]], ein landleg region sørvest for byen. Som svar på opprøret, i 1501, oppheva den kastiljanske krona avtalen og kravde at muslimane i Granada anten skulle konvertere eller flytte ut. Mange valde å flytte til Nord-Afrika, særleg blant den muslimske eliten, men dei fleste muslimane i byen valde å vera verande og konverterte til kristendommen, sjølv om nokre av dei heldt fram å dyrke islam i løyndom. Dei katolske etterkomaranae av maurarane vart kalla [[morisco]]ar.
[[Fil:Braun Granada HAAB.jpg|mini|Byen avbilda på 1500-talet i ''Civitates orbis terrarum'']]
I løpet av 1500-talet fekk Granda eit gradvis meir kristent og kastiljansk preg då folk frå andre delar av Den iberiske halvøya flytta hit..{{Sfn|Coleman|2013|p=15}}
Då byen overgav seg i 1492 hadde han {{formatnum:50000}} innbyggjarar, nokre få av dei kristne som hovudsakleg var fangar. I 1561 (året den fyrste kongelege folketeljinga vart halden) husua byen {{formatnum:30000}} kristne tilflyttarar og rundt {{formatnum:15000}} moriscoar.{{Sfn|Coleman|2013|p=15}}
Moskeane i byen vart omdanna kyrkjer.{{Efn|Eit tidleg døme er Almoravidmoskeen (''Masjid al-Murabitun''), som vart gjort om til San José-kyrkja i 1494. [[Minaret]]en vart omforma til klokketårn for kyrkja, som ein framleis kan sjå.<ref name=":6">{{Cite book|last1=Dickie|first1=James|chapter-url=https://books.google.com/books?id=cbfORLWv1HkC&dq=albaicin%20mosque%20church%20san%20salvador%20granada&pg=PA101|title=The Legacy of Muslim Spain|last2=Marín|first2=Manuela|publisher=Brill|year=1992|isbn=978-90-04-09599-1|pages=101|language=en|editor-last=Jayyushi|editor-first=Salma Khadra|chapter=Granada: A Case Study of Arab Urbanism in Muslim Spain}}</ref>}}{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}}
Frå 1520-talet av byrja ein byggja nye kyrkjer i staden for å konvertera moskear.{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Nye bygg som katedralen og Chancilleríaen omdanna det urbane landskapet.
I 1531 skipa Karl I (V) [[Universitetet i Granada]] på staden der den tidlegare madrasaen bygd av Yusuf I hadde stått.<ref name=":5">{{Cite book |last=Drayson |first=Elizabeth |url=https://books.google.com/books?id=6DvtDwAAQBAJ&dq=ilturir+granada&pg=PT58 |title=Lost Paradise: The Story of Granada |publisher=Head of Zeus Ltd |year=2021 |isbn=978-1-78854-744-4 |language=en}}</ref>
I desember 1568, under ei tid med fornya forfølging av moriscoar, braut det ut eit opprør i Alpujarras kjent som [[opprøret i Alpujarras i 1568–1571|det andre moriscoopprøret]].{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} Sjølv om morisco-innvbyggjarane i byen hadde lite å gjera med opprøret, gav kong [[Filip II av Spania|Filip II]] ordre om å utvisa den store fleirdelen av dei frå kongeriket Granada, med unntak for handverkarar og profesjonelle som vart rekna som essensielle for økonomien. Dei utviste folka vart busette spreidd i byar i heile Castilla. Den siste [[forvisinga av moriscoane]] frå Castilla og Aragon fann stad mellom 1609 og 1614.{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}}
=== Seinare historie fram til i dag ===
[[Fil:Plataforma de Vico grabada por Francisco Heylan unida.jpg|mini|Kart over Granada frå tidleg 1600-tal]]
På 1600-talet stagnerte innbyggjartalet i byen på rundt {{formatnum:55000}}, trass i betydeleg innvandring<ref>{{Cite journal|title=El reino de Granada en el siglo XVII. Repoblación e inmigración|first=Juan|last=García Latorre|journal=Chronica Nova: Revista de Historia Moderna de la Universidad de Granada|issn=0210-9611|issue=19|year=1991|page=154|url=https://revistaseug.ugr.es/index.php/cnova/article/view/2761/2879}}</ref> og ein folkeauke elles i landlege delar av [[Kongeriket Granada under krona av Castilla|Kongeriket Granada]],<ref>{{Cite journal|url=http://www.cepedrosuarez.es/docs/boletines/B19_2006_02_GARRIDO.pdf|page=61|title=Evolución sociodemográfica del Reino de Granada en el siglo XVII: el caso de la parroquia de Santa Ana de Guadix|first=Carlos Javier|last=Garrido García|journal=Boletín del Centro de Estudios Pedro Suárez: Estudios Sobre las Comarcas de Guadix, Baza y Huéscar|issn=1887-1747|issue=19|year=2006}}</ref> som var blitt sterkare avfolka gjennom utvisinga av moriscoane i det føre hundreåret. Den demografiske stagnasjonen i byen på 1600-talet og den jamne folkeveksten i riket elles likna den demografiske katastrofen ein såg i heile Castilla-riket i dette hundreåret.{{Sfn|Garrido García|2006|pp=60–61}} Granada vart forbigått i tyding av andre byar som [[Sevilla]] og hovudstaden [[Madrid]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}}
Mellom 1810 og 1812 var Granada okkupert av styrkane til [[Napoleon]] under [[Den spanske sjølvstendekrigen]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Dei franske styrkane nytta Alhambra som festningsverk, og forårsaka betydeleg skade på bygningen. Då dei trekte seg ut frå byen prøvde dei å sprenga heile komplekset, og klarte øydelegga åtte tårn før den spanske soldaten José Garcia klarte å kopla frå dei gjenverande luntene og slik redda resten av bygget.{{Sfn|López|2011|p=301}} Den amerikanske forfattaren [[Washington Irving]] heldt til i Granada i 1830 og skreiv ''[[Tales of the Alhambra]]'', noko som vekte noko internasjonal interesse for Sør-Spania og den muslimske arkitekturen der.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}}
På 1930-talet var spenningane som til slutt delte Spania i borgarkrig tydelege i Granada, med hyppige opptøyar og friksjon mellom grunneigarar og bønder. Då [[den spanske borgarkrigen]] braut ut i 1936, var Granada ein av byane som slutta seg til dei nasjonalistiske opprørarane.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298-299}}<ref>{{Cite web|title=Spanish Civil War {{!}} Definition, Causes, Summary, & Facts {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Spanish-Civil-War|access-date=2021-11-14|website=www.britannica.com|language=en}}</ref> Det var lokal motstand mot nasjonalistane, særleg frå arbeidarklassefolka i Albaicín, som vart slått ned med vald.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1950- og 1960-talet, under [[Spania under Franco|Franco-styret]], var provinsen Granada eit av dei fattigaste områda i Spania.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} I seinare tiår har turisme vorte ein viktig næringsveg i byen.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}}
== Verdt å sjå ==
På 1200- og 1300-talet vart slotts- og borgområdet [[Alhambra]] bygd på Sabika-åsen, eit utspring frå Sierra Nevada med utsyn over Granada. Citadellet med hagar og bygningar er eit av dei best kjende døma på [[muslimsk arkitektur]] og eit av dei best bevarte palassa frå den historiske muslimske verda, i tillegg til å innehalda særmerkte døme på spansk renessansearkitektur.<ref name="UNESCO">{{cite web |title=Alhambra, Generalife and Albayzín, Granada |url=https://whc.unesco.org/en/list/314 |access-date=13. januar 2013 |work=World Heritage List |publisher=UNESCO}}</ref>{{Sfn|Bloom|2020|p=151}}{{Sfn|Arnold|2017|p=234}} Det er ein av dei fremste turistattraksjonane i Spania, og vart teke med på [[UNESCO]] si liste over [[verdsarv]] i 1984, saman med Generalife og gamlebyen [[Albaicín]].<ref name="UNESCO" />
[[Fil:Granada-Day2-33_(48004306883).jpg|mini|Generalife-palasset]]
[[Generalife]] er ein landstad eller sommarpalass frå Nasridedynastiet som ligg like aust for Alhambra, i ein skråning over det. Han vart fyrst utvikla av [[Muhammad II av Granada|Muhammad II]] og [[Muhammad III av Granada|Muhammad III]] seint på 1200- og tidleg på 1300-talet.{{Sfn|Ruggles|2000|pp=155–156}}{{Sfn|Arnold|2017|p=257}} Palasset omfattar fleire rektangelforma hagetun med dekorative paviljongar på kvar side. Det var opphavleg knytt til Alhambra av ein korridor med murar som gjekk gjennom dalen mellom dei. Palasset vart omforma og omdekorert av fleire seinare nasrideherskarar.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} Det vart også mykje omforma av spanske kristne byggherrar seint på 1500-talet, som la til renessanseelement.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}}
[[Fil:Spain Andalusia Granada BW 2015-10-25 13-20-43.jpg|mini|Sørportalen til domkyrkja i Granada.]]
Domkyrkja i Granada er bygd over den store nasridemoskeen i sentrum av byen. Bygginga byrja under [[den spanske renessansen]] tidleg på 1500-talet, kort tid etter den katolske erobringa av Granada. Dei katolske monarkane tilsette [[Juan Gil de Hontañón]] og Enrique Egas for å gjennomføra arbeidet. Det vart bygt fleire storslåtte bygningar under Karl I/[[Karl V av Det tysk-romerske riket]], så domkyrkja er samtidig med [[Palasset til Karl V]], [[Universitetet i Granada|universitetsbygningen]] og Real Chancillería (høgsteretten).
Dei katolske monarkane [[Isabella I av Castilla|Isabella]] og [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]], dottera deira [[Johanna av Castilla]] og ektemamnnen hennar [[Filip I av Castilla]] er gravlagde i det rikt dekorerte kongelege kapellet i domkyrkja. Kapellet inneheld kunst frå flamske, italienske og spanske kunstnarar.<ref>{{cite web |url=http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |title=Royal Chapel of Granada. Five hundred years of history |publisher=Capillarealgranada.com |access-date=2011-03-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110708114845/http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |archive-date=2011-07-08 |url-status=dead }}</ref>
<gallery>
File:Hans Memling 031.jpg|Diptykon av [[Hans Memling]] frå ca. 1475
File:Juan de Flandes Nativity Granada 012.jpg|Kristi fødsel måla av [[Juan de Flandes]], 1435-1438
File:OrazioneOrtoBotticelli.jpg|Bøna i hagen av [[Sandro Botticelli]], 1498-1500
</gallery>
==Kjende folk frå Granada==
*[[Judah ben Saul ibn Tibbon]] (1120-1190), medisinar og omsetjar
*[[Al-Zuhri]] (1100-talet), geograf
*[[Ibn Sa'id al-Maghribi]] (1213-1286), geograf, historikar og diktar
* [[Álvaro de Bazán]] (1526-1588), admiral
* [[Alonso Cano]] (1601-1667), målar, bilethoggar og arkitekt
* [[Pedro de Mena]] (1628-1688), bilethoggar
* [[José de Mora]] (1642-1724), bilethoggar
* [[Francisco Martínez de la Rosa]] (1787–1862), statsmann og diktar
* [[Ángel Ganivet]] (1865–1898), forfattar
* [[Mariana de Pineda Muñoz|Mariana Pineda]] (1804–1831), liberalisthelt
* [[Eugenia de Montijo]] (1826–1920), den siste keisarinna i Frankrike
*[[Emilio Herrera Linares]] (1879-1967), militæringeniør og fysikar
* [[Melchor Fernández Almagro]] (1893–1966), kritikar, historikar og journalist
* [[Federico García Lorca]] (1898–1936), forfattar
* [[Francisco Ayala]] (1906-2009), forfattar og kritikar
*[[José Tamayo]] (1920-2003), regissør
* [[Manuel Jiménez de Parga]] (f. 1929), diplomat, jurist, og politikar
* [[Miguel Ríos]] (f. 1944), rockemusikar
*[[Manuel Orantes]] (f. 1949), tennisspelar
*[[María José Rienda|María José Rienda Contreras]] (f. 1975), skiløpar
==Merknadar==
{{Merknadar}}
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
* ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Granada|Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2009 og 26. juli 2022.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
;Kjeldeliste
*{{Cite book|last=Arnold|first=Felix|url=https://books.google.com/books?id=bXjXDQAAQBAJ&dq=Islamic+Palace+Architecture+in+the+Western+Mediterranean&pg=PP1|title=Islamic Palace Architecture in the Western Mediterranean: A History|publisher=Oxford University Press|year=2017|isbn=9780190624552|ref=harv}}
*{{Cite book|last=Bloom|first=Jonathan M.|url=https://books.google.com/books?id=IRHbDwAAQBAJ&dq=Architecture+of+the+Islamic+West%3A+North+Africa+and+the+Iberian+Peninsula%2C+700-1800&pg=PP1|title=Architecture of the Islamic West: North Africa and the Iberian Peninsula, 700–1800|publisher=Yale University Press|year=2020|isbn=9780300218701|ref=harv}}
*{{Cite book|last=Coleman|first=David|url=https://books.google.com/books?id=bbV2DwAAQBAJ&pg=PP1|title=Creating Christian Granada: Society and Religious Culture in an Old-World Frontier City, 1492–1600|publisher=Cornell University Press|year=2013|orig-year=2003|isbn=9780801468766|ref=harv}}
*{{cite book
|last=Dale
|first=Alfred
|title=The Synod of Elvira
|url=https://archive.org/stream/synodofelvirachr00dale/synodofelvirachr00dale_djvu.txt
|access-date=25 October 2014
|year=1882
|publisher=MacMillan and Co
|ref=harv
}}
*{{cite book
|last=El Hareir
|first=Idris
|title=The spread of Islam throughout the world
|url=https://books.google.com/books?id=qVYT4Kraym0C
|access-date=25 October 2014
|year=2011
|publisher=UNESCO
|isbn=978-92-3-104153-2
|ref=harv
}}
*{{Cite book|last=Harvey|first=L.P.|title=Islamic Spain, 1250 to 1500|publisher=University of Chigaco Press|year=1990|isbn=0226319628}}
*{{cite book
|editor-first=Colum
|editor-last=Hourihane
|title=Grove Encyclopedia of Medieval Art and Architecture
|year= 2012
|publisher=Oxford University Press
|isbn=978-0-19-539536-5
|chapter=Granada
|chapter-url= https://books.google.com/books?id=FtlMAgAAQBAJ&pg=RA2-PA215
|access-date=5. november 2014
|ref=harv
}}
*{{Cite book|last=Kennedy|first=Hugh|title=Muslim Spain and Portugal: A Political History of al-Andalus|publisher=Routledge|year=1996|isbn=9781317870418|ref=harv}}
*{{Cite book|last=López|first=Jesús Bermúdez|title=The Alhambra and the Generalife: Official Guide|publisher=TF Editores|year=2011|isbn=9788492441129|ref=harv}}
*{{Cite book |last=Rėklaitytė |first=Ieva |url=https://books.google.com/books?id=tBhREAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false |title=A Companion to Islamic Granada |publisher=Brill |year=2021 |isbn=978-90-04-42581-1 |editor-last=Boloix-Gallardo |editor-first=Bárbara |pages=441-462 |language=en |chapter=The Rumor of Water: A Key Element of Moorish Granada|ref=harv}}
*{{cite book
|last1=Ring
|first1=Trudy
|last2=Salkin
|first2=Robert M
|last3=La Boda
|first3=Sharon
|title=International Dictionary of Historic Places: Southern Europe
|url=https://books.google.com/books?id=74JI2UlcU8AC
|access-date=24. oktober 2014
|year=1995
|publisher=Fitzroy Dearborn
|isbn=1-884964-04-4
|ref=harv
}}
* {{Cite book |last1=Rodgers |first1=Helen |title=City of Illusions: A History of Granada |last2=Cavendish |first2=Stephen |publisher=Oxford University Press |year=2021 |isbn=9780197619414 |language=en}}
*{{cite book
|last=Room
|first=Adrian
|title=Placenames of the World: Origins And Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features And Historic Sites
|url=https://books.google.com/books?id=M1JIPAN-eJ4C
|access-date=27 December 2012
|year=2006
|publisher=McFarland
|isbn=978-0-7864-2248-7
|page=149
|ref=harv
}}
*{{Cite book|last=Ruggles|first=D. Fairchild|url=https://books.google.com/books?id=JgQxkcLBzaEC&pg=PP1|title=Gardens, Landscape, and Vision in the Palaces of Islamic Spain|publisher=Pennsylvania State University Press|year=2000|isbn=9780271018515|ref=harv}}
* Cortés Peña, Antonio Luis and Bernard Vincent. ''Historia de Granada''. 4 vols. Granada: Editorial Don Quijote, 1983.
* ''Historia del reino de Granada''. 3 vols. Granada: Universidad de Granada, Legado Andalusí, 2000.
*{{SmithDGRG}}
{{refslutt}}
[[File:(Granada) 2017-01-04 Sierra Nevada y Granada desde Sierra Elvira (33432961810) (cropped).jpg|upright=4|Panoramabilde av Granada frå april 2017|thumb|center]]
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons|Granada}}
*{{offisiell nettstad}}
* [https://www.granada.org/ Ayuntamiento de Granada]
* [http://www.granadatur.com/en Offisiell turistside]
* [http://musique09.free.fr/espagne_new2/thumbnails.php?album=80&lang=english_gb Bilete frå Granada]
* [http://granada-webcam.com/en_index.php Webkamera frå Granada/Alhambra]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Verdsarv i Spania]]
[[Kategori:Byar i Granada| ]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
1jqvy3ify4wxwf51d7nxh7ke0xu15pe
Elikónas
0
68378
3400396
3400040
2022-08-27T11:59:39Z
Ranveig
39
Typ.
wikitext
text/x-wiki
:''Sjå òg musikkinstrumentet [[helikon]]''
{{Infoboks fjell
| namn = Elikónas<br /> Ελικών
| høgd = 1749
| land = Hellas
| område = Viotía
| koordinatar ={{koord|38|20|N|22|50|E|vising=pålinje,tittel|type:mountain}}
}}
'''Elikónas''' ([[gresk]] Ελικώνας) eller '''Helicon''' er eit fjell i regionen [[Thespiés]] i [[Viotía]] i [[Hellas]] med ei høgd på 1 749 moh. Det ligg like i nærleiken av [[Korintbukta]].
Fjellet er kjend frå [[gresk mytologi]] på grunn av to kjelder som var heilaga for [[musene]]: [[Aganippe]] og [[Hippokrene]]. Hippokrenekjelda vart danna då hesten [[Pegasus]] trødde så hardt på ein stein på fjellet at det sprang ut ei kjelde frå staden. Elikónas var òg staden der [[Narkissos]] vart inspirert av sin vakre utsjånad i ei anna kjelde<ref>Grant, Michael and Hazel, John. ''Who's Who in Classical Mythology'' Oxford University Press, USA; Reprint edition 1993</ref>. Elikónas var ein heilag stad som ein meinte vart nytta av gudane og gudinnene. Elikónas var særleg assosiert med musene, som delte emnene sine med kunstnarar. Det vart bygd eit tempel på Elikónas til ære for musene, og tempelet inneheldt statuar av dei.<ref>Grimal, Pierre. ''The Dictionary of Classical Mythology'' Blackwell Publishing Limited 1996</ref>
Hippokrenekjelda vart rekna for å vere kjelda for poetisk inspirasjon. Seint på 600-talet fvt. song diktaren [[Hesiod]] om korleis han i ungdomen hadde gjeta sauer i fjellsida på Elikónas. Der skal musene ha inspirert han til å byrje med song om opphavet til gudane. Dermed vart Elikónas eit symbol på poetisk inspirasjon.
{{sitat|tekst=Till Helicons Bierge fra [[Helgeland]]s schiær<br />
''It Svelgende dyb derimellem mon vær'', <br />
:''Moratzer og megen U-føre.
|opphav=[[Petter Dass]] i ''Giensvar paa Ole Nysteds Skrifvelse'' [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=dass&id=pd1035&frames=Nei&offset=1113&lengde=8#sted]}}
== Fotnotar ==
{{fotnoteliste}}
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mount Helicon|Mount Helicon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. august 2007.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Viotía|Elikon]]
[[Kategori:Fjell i Hellas|Elikon]]
[[Kategori:Verdsarv i Hellas|Elikon]]
cikib143y5ioafeznnnxv0i1v3z63su
3400397
3400396
2022-08-27T12:00:13Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
:''Sjå òg musikkinstrumentet [[helikon]]''
{{Infoboks fjell
| namn = Elikónas<br /> Ελικών
| høgd = 1749
| land = Hellas
| område = Viotía
| koordinatar ={{koord|38|20|N|22|50|E|vising=pålinje,tittel|type:mountain}}
}}
'''Elikónas''' ([[gresk]] Ελικώνας) eller '''Helicon''' er eit fjell i regionen [[Thespiés]] i [[Viotía]] i [[Hellas]] med ei høgd på 1 749 moh. Det ligg like i nærleiken av [[Korintbukta]].
Fjellet er kjend frå [[gresk mytologi]] på grunn av to kjelder som var heilaga for [[musene]]: [[Aganippe]] og [[Hippokrene]]. Hippokrenekjelda vart danna då hesten [[Pegasus]] trødde så hardt på ein stein på fjellet at det sprang ut ei kjelde frå staden. Elikónas var òg staden der [[Narkissos]] vart inspirert av sin vakre utsjånad i ei anna kjelde<ref>Grant, Michael and Hazel, John. ''Who's Who in Classical Mythology'' Oxford University Press, USA; Reprint edition 1993</ref>. Elikónas var ein heilag stad som ein meinte vart nytta av gudane og gudinnene. Elikónas var særleg assosiert med musene, som delte emnene sine med kunstnarar. Det vart bygd eit tempel på Elikónas til ære for musene, og tempelet inneheldt statuar av dei.<ref>Grimal, Pierre. ''The Dictionary of Classical Mythology'' Blackwell Publishing Limited 1996</ref>
Hippokrenekjelda vart rekna for å vere kjelda for poetisk inspirasjon. Seint på 600-talet fvt. song diktaren [[Hesiod]] om korleis han i ungdomen hadde gjeta sauer i fjellsida på Elikónas. Der skal musene ha inspirert han til å byrje med song om opphavet til gudane. Dermed vart Elikónas eit symbol på poetisk inspirasjon.
{{sitat|tekst=Till Helicons Bierge fra [[Helgeland]]s schiær<br />
''It Svelgende dyb derimellem mon vær,''<br />
:''Moratzer og megen U-føre.''
|opphav=[[Petter Dass]] i ''Giensvar paa Ole Nysteds Skrifvelse'' [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=dass&id=pd1035&frames=Nei&offset=1113&lengde=8#sted]}}
== Fotnotar ==
{{fotnoteliste}}
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mount Helicon|Mount Helicon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. august 2007.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Viotía|Elikon]]
[[Kategori:Fjell i Hellas|Elikon]]
[[Kategori:Verdsarv i Hellas|Elikon]]
93l35wrstkes3as08u6duf9843a9pn4
Suleiman I av Det osmanske riket
0
99381
3400455
3399767
2022-08-28T10:18:37Z
Ranveig
39
/* Tidlege år */ Lenkjer
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks monark
|namn =Suleiman den store
|tittel = [[Sultan]] av [[Det osmanske riket]]
|regjeringstid =1520–1566 (46 år)
|kroning =1520
|andre titlar =[[Osmansk kalifat|Kalif]]<br /> Sultan av Sultanar<br /> Skuggen til Gud på jorda ([[Kalif]]),<br /> Cæsar av alle landområda til Roma
|fullt namn =Sultan Suleiman Khan
|føregangar =[[Selim I]]
|etterfølgjar =[[Selim II]]
|etterfølgjar type= Kronarving
|dronning =[[Roxelana|Hurrem Sultan]] (Roxelana)
|ektefelle2 =[[Gülbahar Sultan]]
|dynasti =[[Huset Osman]]
|far =[[Selim I]]
|mor = Hafsa Hatun
|fødd =[[6. november]] [[1494]]
|fødestad =[[Trabzon]]
|død =[[5. september|5.]]/[[6. september]], [[1566]] (71 år gammal)
|dødsstad =[[Szigetvár]] i [[Ungarn]]
|gravstad =[[Süleyman-moskeen]] i [[Istanbul]]
|}}
'''Suleiman I den store'''{{mrk|[[tyrkisk|Moderne tyrkisk]] ''Süleyman'', [[arabisk]] سليمان ''Sulaymān''}} (fødd [[6. november]] [[1494]] i [[Trabzon|Trapezunt]], fall i kamp [[5. september|5.]] eller [[6. september]] [[1566]] ved Szigetvár i [[Ungarn]]) var [[sultan]] over [[Det osmanske riket]] frå 1520 til han døydde. Under leiarskapet hans starta Det osmanske riket stordomstida si og vart ei verdsmakt. Suleiman vart rekna som ein av de fremste herskarane i Europa på [[1500-talet]], eit fullverdig motstykke til [[Karl V av Det tysk-romerske riket]], [[Frans I av Frankrike]], [[Henrik VIII av England]] og [[Sigismund II av Polen]].
Han leidde personleg dei osmanske hærane i erobringa av [[Beograd]], [[Rhodos]] og nesten heile [[Ungarn]], kringsette [[Wien]] og la under seg store territorium i [[Nord-Afrika]] så langt vest som [[Marokko]] og nesten heile [[Midtausten]]. For ei kort stund fekk osmanane herredømet til sjøs i [[Middelhavet]], [[Raudehavet]] og [[Persiabukta]]. Riket heldt fram å ekspandere i eit hundreår etter han døydde.
Innanfor riket var Suleiman kjend som ein rettvis herskar og motstandar av korrupsjon. Han verna [[kunst]]narar og [[filosof]]ar og vart rekna som ein av dei største [[islam]]ske poetane i tillegg til at han var ein dyktig [[gullsmed]]. I vesten er han kjend som den store og i den muslimske verda som ''lovgjevaren'',{{mrk|tyrkisk ''kanuni'', arabisk القانونى, ''al-Qānūnī''}} eit kallenamn som stamma frå den fullstendige rekonstruksjonen han gjorde av det osmanske rettsystemet.<ref>{{cite encyclopedia |title=Suleyman the Magnificent |encyclopedia=Oxford Dictionary of Islam |date=2004 |publisher=Oxford University Press}}</ref>
I regjeringstida hans vart den kjende brua i [[Mostar]], [[Stari Most]], bygd.
== Tidlege år ==
Suleiman vart fødd i [[Trabzon]] i dagens [[Tyrkia]], ved sørskysten av [[Svartehavet]], truleg den 6. november 1494, men datoen er ikkje nøyaktig dokumentert.<ref>{{cite book |first= Heath |last= Lowry |chapter=Süleymân's Formative Years in the City of Trabzon: Their Impact on the Future Sultan and the City |page=21 |editor1-last=İnalcık |editor1-first=Halil |editor2=Cemal Kafadar |title=Süleyman the Second [i.e. the First] and His Time |place=Istanbul |publisher=The Isis Press |date=1993 |isbn=975-428-052-5}}</ref>
Far hans var Şehzade Selim, seinare sultan [[Selim I av Det osmanske riket|Selim I]]. Mor hans var [[Hafsa Sultan]], ein konvertitt til islam av ukjent opphav, som døydde i 1534.<ref name= life-and-family>{{cite book| first= Alan |last= Fisher|editor-last1=İnalcık|editor-first1= Halil| editor-first2= Cemal |editor-last2= Kafadar| title= Süleymân The Second [i.e. the First] and His Time |publisher= Isis Press|place=Istanbul|year=1993|chapter=The Life and Family of Süleymân I| isbn= 9754280525}}</ref>{{rp|9}}
Sju år gamal vart han send for å studere [[vitskap]], [[historie]], [[litteratur]], [[teologi]] og militære teknikkar ved skulane i slottet i [[Istanbul]] og som ung mann heldt han på eit nært venskap med [[Damat Ibrahim Pasha]], ein slave som skulle verte ein av dei mest trufaste rådgjevararane hans, men som enda livet avretta på ordre frå Suleiman.<ref>http://www.ccds.charlotte.nc.us/History/MidEast/save/hope/hope.html</ref><ref>{{cite book |first= Noel |last= Barber |title= The Sultans|location=New York|publisher=[[Simon & Schuster]] |year= 1973 |page= 36 |isbn=0-7861-0682-4}}</ref>
Suleiman si tidlege røynsle i å styre var som guvernør av fleire provinsar. Sytten år gammal vart han guvernør for [[Feodosia|Kaffa]] (Feodosia) på [[Krimhalvøya]], deretter [[Manisa]] og ei kort tid [[Edirne]].
Under styret til far hans, Selim I, øydela Det osmanske riket det rivaliserande [[mamelukk-sultanatet]], noko som førte til at [[Syria]], [[Palestina]] og [[Egypt]] vart innlema og heilage byar som [[Mekka]] og [[Medina]] vart tekne av riket. Selim kravde tittelen ''Khadim ul Haremeyn'', 'tenaren av dei to heilage templa' ([[Masjid al Haram|den store moskéen]] i Mekka og [[Masjid al-Nabawi|profeten sin moské]] i Medina, dei heilagste stadene i [[islam]]) og hevda òg å vere [[kalif]]en, «vaktaren av islam» som vart rekna som øvste statsleiar og religiøse leiar i islam, både i [[sunniislam|sunni]]- og [[sjiaislam|sjia]]-retningane. Selim la òg [[iran|Persia]] under seg, der leiaren [[Ismail I|Sjah Ismail I]] òg hevda å vere kalifen. Han hærtok Egypt saman med [[Al-Mutawakkil III]], den siste kalifen i [[abbasidar|abbaside-dynastiet]], noko som gjorde at Selim kunne skaffe seg emblema til kalifen, eit sverd og profeten [[Muhammed]] si kappe.
Difor var Suleiman, i ein alder av 26 då Selim I døydde, herskar over eit langt mektigare rike og sultanat som han ville halde fram med å ekspandere til han døydde 46 år seinare.
== Militære erobringar ==
=== Erobringa av Beograd ===
[[Fil:1522-Sultan Suleiman during the Siege of Rhodes-Suleymanname-DetailBottomRight.jpg|mini|Suleiman under kringsetjinga av Rhodos i 1522]]
Etter at han tok over etter far sin, innleia Suleiman ei rekkje militære erobringar. Først, i 1521, slo han ned eit opprør leia av guvernøren i [[Damaskus]] som var utnemnd av osmanane. I august 1521 hadde Suleiman fullført erobringa av byen [[Beograd]] og hadde erobra [[Serbia]] og rykt djupt inn i hjarta av [[Sentral-Europa]].
=== Gjenoppbygginga av murane rundt Jerusalem ===
I 1517 hadde det islamske Osmanske riket under [[Selim I]] teke [[Palestina]] frå egyptiske [[mamelukkar]]. Suleiman var så bergteken av byen [[Jerusalem]] og forfallet her etter å ha vorte vanrøkt i hundreår då mamelukkane styrte, at han gav ordre om å byggje ein storslagen festningsmur som framleis står rundt gamlebyen.
=== Rodós ===
Selim I hadde planlagt å gå til åtak på den [[kristendom|kristne]] festninga på [[Rhodos]] før han døydde. I [[1522]] fullførte Suleiman far sin sitt mål då 400 skip førte 200 000 mann til øya. Mot denne styrken hadde [[Maltesarordenen]] rundt 7000 soldatar og murane kring byen. Kringsetjinga varte i seks månader og etter at ho var slutt lét Suleiman dei overlevande dra frå øya og trekkje seg tilbake til [[kongedømet Sicilia]]. I byte for dette lova riddarane å la Suleiman sine område vere i fred, ein lovnad dei snart braut.
=== Ungarn ===
[[Fil:Location-Kingdom-of-Hungary.png|mini|venstre|Plasseringa til Kongeriket Ungarn]]
Den 29. august 1526 sigra Suleiman over [[Ludvig II av Ungarn]] i [[slaget ved Mohács]] og osmanske styrkar okkuperte nesten heile [[Ungarn]]. Ludvig II vart drepen, og då Suleiman kom over den livlause kroppen av den femten år gamle kongen skal han ha sagt at «eg kom med våpen mot han, men det var ikkje ynsket mitt at han skulle kuttast ned medan han knapt har smakt på det søte livet og kongemakta.»<ref>http://www.ccds.charlotte.nc.us/History/MidEast/04/embree/embree.htm Suleiman finn Ludvig II</ref>
Under det osmanske åtaket braut den politiske ordenen saman og ein maktkamp fylgde då nokre ungarske adelsmenn føreslo at [[Ferdinand I av Det tysk-romerske riket|Ferdinand av Habsburg]], som var herskar av nabolandet [[Austerrike]] og knytt til Ludvig sin familie gjennom ekteskap, skulle verte konge av Ungarn og viste til tidlegare avtaler om at [[habsburgarane]] skulle ta over den ungarske trona dersom Ludvig døydde utan arvingar. Men andre adelsmenn vende seg til adelsmannen [[Johannes Zápolya]] som hadde støtte hjå Suleiman og som vart utan respekt hjå dei kristne maktene i Europa. Ein tresidig konflikt fylgde då Ferdinand starta å tryggje styret sitt over så mykje av det ungarske kongedømet som han kunne klare. Dette førte til ei tredeling av landet innan [[1541]]. Suleiman kravde nesten heile dagens Ungarn, kjend som [[Stor-Alföld]], til Det osmanske riket og sette inn familien til Zápolya som herskarar over den sjølvstendige delen [[Transilvania]], ein [[vasallstat]] av imperiet. Ferdinand I kravde «[[kongelege Ungarn]]», inkludert dagens [[Slovakia]], vestlege [[Kroatia]] og områda rundt. Dette vart mellombels grensa mellom habsburgarane og osmanane.
Under [[Karl V av Det tysk-romerske riket]] og bror hans [[Ferdinand I av Det tysk-romerske riket|Ferdinand]], erkehertug av Austerrike, tok habsburgarane tilbake Ungarn. Suleiman invaderte på nytt to gonger, men vart slått tilbake etter [[omleiringa av Wien]] i 1529 og 1532. I 1533 vart ei avtale med Ferdinand underskriven. Ho delte Ungarn mellom habsburgarane og Zapolya, men då Zapolya døydde, var Ferdinand utan dei ungarske områda, noko som førte til ein ny kamp for å annektere Ungarn og fleire fredsavtaler som gjenoppretta status quo.
=== Persia ===
[[Fil:LocationSafavid.PNG|venstre|mini|Safavidane sitt imperium med grensene i 1512]]
Då konflikten raste ved grensetaktene til Suleiman sine europeiske område, heldt framgangen fram på ein annan front mot det rivaliserande [[shiaislam|shiittiske]] [[safavidane|safavide-riket]] som herska over [[Det persiske riket|Persia]] (som òg omfatta store delar av dagens [[Irak]]). Suleiman førte tre felttog mot safavidane. I det første fall den historisk viktige byen [[Bagdad]] til Suleiman sine styrkar i [[1534]].
Det andre felttoget (1548–1549) resulterte i mellombels framgang i [[Tabriz]] og [[Aserbajdsjan]] og eit vedvarande nærvær i provinsen [[Van]] og nokre fort i [[Georgia]].<ref>http://www.bartleby.com/67/794.html</ref>
Under det tredje åtaket i 1555 klarte ikkje styrkane til Suleiman å sjalte ut hæren til [[sjah]]en som trekte seg tilbake inn i fjella i [[provinsen Luristan|Luristan]]. Dei skreiv under ei avtale ved [[Amasya]] der sjahen anerkjende dei eksisterande grensene og lovde å stoppe tokta sine inn i landet til osmanane.<ref>[http://www.bartleby.com/67/795.html#c4p01959 Avtale mellom osmanarane og safavidane]</ref>
=== Nord-Afrika og Midtausten ===
Store område i [[Nord-Afrika]] vest til [[Marokko]] vart òg innlema i riket til osmanane. [[Berbarstatane]] [[Tripolitania]], [[Tunisia]], [[Algerie]] og [[Marokko]] vart autonome provinsar i riket og tente ei leiande rolle i konflikten til Suleiman med Karl V som mislukkast i eit forsøk på å drive ut tyrkarane i 1541. [[Pirat]]verksemda som vart drive etter dette av [[berbarpiratane]] i Nord-Afrika vart ein del av krigane med [[Spania]] og den osmanske ekspansjonen førte til herredøme til sjøs i ein kort periode i [[Middelhavet]].
Den osmanske flåten kontrollerte òg [[Raudehavet]] og heldt [[Persiabukta]] til 1554 då skipa deira tapte mot den [[Portugal|portugisiske]] flåten. Portugisarane ville halde fram å utfordre styrkane til Suleiman om kontrollen over [[Aden]].
=== Tunis ===
I 1533 vart [[Khair ad Din]], kjend for europearane som ''Barbarossa'' (raudskjegg), gjort til øvste admiral i den osmanske flåten som aktivt kjempa mot [[den spanske marinen]]. I 1535 vann den tysk-romerske keisaren Karl V (Karl I av Spania) ein viktig siger mot osmanane ved [[Tunis]], men i 1536 allierte [[Frans I av Frankrike]] seg med Suleiman mot Karl. Flåten til Karl tapte i 1538 i [[slaget ved Preveza]] mot Khair ad Din som dimed sikra det austlege Middelhavet for tyrkarane dei neste 33 åra.
Frans vart overtald til å underskrive ei fredsavtale med Karl V same året, men han allierte seg igjen med Suleiman i 1542. Året etter allierte Karl seg med [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] og tvinga Frans til å signere [[våpenkvila i Crepy-en-Laonnois]]. Karl inngjekk ei avtale med Suleiman for å skaffe seg noko kompensasjon for den kostbare krigen.
Då [[Spania]] erklærte krig mot [[Frankrike]] i 1544, bad Frans om hjelp frå Suleiman. Han sende så ein flåte leia av Khair ad Din som sigra over spanjolane og klarte å ta tilbake [[Napoli]] frå dei. Suleiman gav han tittelen ''baylar bey'' (generalkommandant). Eit resultat av alliansen var den harde sjøduellen mellom [[Dragut]] og [[Andrea Doria]] som enda med at det nordlege Middelhavet vart verande under europeisk herredøme, medan det sørlege Middelhavet var i muslimske hender.<ref>[http://www.saudiaramcoworld.com/issue/196402/.suleiman.the.lawgiver..htm Maktbalanse i Middelhavet]</ref>
== Malta, eit vendepunkt ==
[[Fil:LocationMalta.png|Malta|mini|venstre]]
Da Johannittarordenen vart reetablert som [[Maltesarordenen]] i 1530 førte åtaka deira mot muslimske sjøstyrkar snøgt til at dei kom i konflikt med marinen til osmanarane, som samla ein veldig styrke for å fjerne riddarane frå Malta. I 1565 invaderte dei og starta på [[omleiringa av Malta i 1565|den store omleiringa av Malta]] som byrja den 18. mai og varte til den 8. september (og som er gjeve att i [[Matteo Perez d'Aleccio]] sine freskar i [[St. Michael- og St. George-hallen]]). I byrjinga såg slaget ut til å verte ein repetisjon av slaget ved Rhodos der nesten alle byene vart øydelagde og rundt halvparten av riddarane miste livet i kamp, men ein forsterkingsstyrke frå [[Spania]] gjekk inn i slaget, noko som førte til tapet av 30 000 osmanske soldatar .
Etter dette vende han augo mot [[Ungarn]] igjen. Han fall under [[slaget ved Szigetvár]] i Szigetvár, Ungarn, den 5. eller 6. september 1566.
== Lovgjevar ==
[[Fil:Golden Horn Istanbul.JPG|mini|Suleimaniyemoskéen ruvar over Istanbul.]]
[[Fil:Melchior Lorck Sultan Suleiman.jpg|mini|Portrett av Sultan Suleiman den Store frå 1559 av [[Melchior Lorck]]. Koparstikk 406 x 287 mm tilhøyrer [[Statens Museum for Kunst]] i København]]
Osmanarane kalla Suleiman ''Kanuni'' eller «lovgjevaren». Inskripsjonen på [[Suleymanie-moskéen]] i [[Istanbul]], som vart bygd for han, omtalar han som ''Nashiru kawanin al-Sultaniyye'' ('spreiaren av dei sultanske lovene'). Det vert sikta til Suleiman si revidering og innføring av sultaniske «[[kanun]]»-lover brukt i situasjonar som ikkje direkte var dekte under islamsk [[sharia]]: «I islamsk tradisjon, dersom ei sak gjekk utanfor retningslinjene som ligg i sharia, kunne domen i saka verte teken frå liknande saker som var dekte av sharia... ein metode i justistenking...akseptert av dei mest liberale sharia-retningane, [[hanifisme]]» som «dominerte osmansk lov.»<ref>[http://www.wsu.edu:8080/~dee/OTTOMAN/SULEYMAN.HTM Innføring av sultaniske lover]</ref> Etter Suleiman fekk kanun-lovene si endeleg form og lovene vart kjende som ''kanun-i osmani'', dei «osmanske lovene».
=== Rettferd og likskap ===
Suleiman var kjend for å vere ein rettferd herskar som valde sine underorda etter meritter føre sosial status eller popularitet. Den austerrikske ambassadøren, Ghiselain de Busbecq, skreiv om han: «Når han gjer sine utnemningar, bryr sultanen seg ikkje om velstand eller grad, han dømer heller ikkje anbefalingar eller popularitet. Han vurderer kvar sak på sine eigne merittar og undersøker nøye karakteren, emna og meiningane til mannen som det er snakk om.»<ref>[http://www.saudiaramcoworld.com/issue/196402/.suleiman.the.lawgiver..htm Ghiselain de Busbecq om Suleiman]</ref>
== Kulturell tyding ==
Under Suleiman sitt styre vart hundrevis av sultanverna kunstneriske samfunn (kalla ''Ehl-i Hiref'', «dei evnerike samfunna») administrert ved hovudsetet i riket i [[Topkapi-palasset]] i Istanbul.
Etter ei tid som lærlingar kunne kunstnarar og handverkarar rykke opp i gradene innan sitt felt og vart betalt løn kvar tredje månad. Lønningsregister som har overlevd viser breidda av Suleiman si omsut for kunsten: «Dei tidlegaste dokumenta, trekt opp i 1526, viser 40 samfunn med over 600 medlemmer. Innan 1600-talet hadde talet samfunn auka og medlemskapet deira hadde stige til rundt 2000. I tillegg til kunstnarane som var tilsett i de imperielle samfunna, hadde Istanbul, som alle viktige senter i riket, forskjellige [[laug]] av kunstnarar som tok seg av behov både i landet og i utlandet.»<ref>[http://www.saudiaramcoworld.com/issue/198704/the.golden.age.of.ottoman.art.htm Kunstnarar under Suleiman I]</ref>
=== Diktaren ===
Den britiske historikaren E.J.W. Gibb skreiv at «aldri, sjølv ikkje i Tyrkia, vart det gjeve større oppmuntring til poesi enn under styret til denne sultanen.»<ref>[http://www.byegm.gov.tr/yayinlarimiz/NEWSPOT/1999/JulyAug/N6.htm E.J.W. Gibb om poesi i Det osmanske riket]</ref>
Nokre av Suleiman sine vers, skrive under [[psevdonym]]et ''«Muhibbi»'', har vorte tyrkiske ordspråk, inkludert dei velkjende «alle siktar mot den same meininga, men mange er utgåvene av soga» og «i denne verda er ei tilstand av god helse den beste tilstand».<ref>[http://www.byegm.gov.tr/yayinlarimiz/NEWSPOT/1999/JulyAug/N6.htm Tyrkiske ordspråk]</ref> Han skreiv på tyrkisk, persisk og arabisk.
=== Islamsk kalligrafi ===
[[Diwani]] er ein [[islamsk kalligrafi|kalligrafi]]-variant av den [[arabisk]]e skrifta, ein [[kursiv]]-stil utvikla av [[Housam Roumi]] som var mest populær under Suleiman sitt styre. Det vart brukt i den osmanske [[divan]] til å skrive alle kongelege resolusjonar, utskrivingar og overføringar og var ei av av løyndomane i palasset til sultanen. Reglene for denne skriftforma var ikkje kjende for alle, men avgrensa seg til herrane som nytta ho og nokre få utvalde studentar.
=== Religiøs toleranse ===
Nokre kristne slavar i Det osmanske riket under Suleiman fekk viktige posisjonar. [[Damat Ibrahim Pasha|Ibrahim Pasha]] vart [[storvesir]] i tretten år.
Suleiman heldt fram politikken med religiøs toleranse ovanfor [[jødar]] som vart sett i gang av [[Bayezid II]], som hadde teke imot jødar som vart utviste frå [[Spania]] i 1492.
I eit brev til [[pave Paul IV]] i 1556, bad Suleiman om umiddelbar lauslating av [[marranoar]] i [[Ancona]], som stod ovanfor forfølgingar etter at dei kom under paveleg autoritet. Suleiman erklærte dei osmanske borgarar. Paven hadde ikkje noko anna val enn å frigjere dei.<ref>[http://turizmforumu.sitemynet.com/eng/articles/turkishjewish.htm Marranoar i Ancona]</ref> Suleiman tilsette òg ein jødisk [[lege]], rabbinaren [[Moshe Hamon]].<ref>[http://www.chabad.org/library/article.asp?AID=111925 Jødar i Det osmanske riket]</ref>
I byen Jerusalem førte styret til Suleiman og dei etterfølgjande osmanske sultanane til ein periode med religiøs fred. Jødar, kristne og muslimar nøyt den religiøse fridomen som osmanarane gav dei og det var mogeleg å finne ein synagoge, ei kyrkje og ein moské i same gate. Byen var open for alle religionar.
==Merknadar==
{{Merknadar}}
== Kjelder ==
{{refstart}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Suleiman I den store|Suleiman I den store]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. juli 2008.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Suleiman I}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Osmanske sultanar]]
[[Kategori:Tyrkiske herskarar]]
[[Kategori:Fødde i 1494]]
[[Kategori:Døde i 1566]]
[[Kategori:Det osmanske dynastiet]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
9f81ljsqwoloottxj2yfxfg20plmcrp
3400456
3400455
2022-08-28T10:19:08Z
Ranveig
39
/* Gjenoppbygginga av murane rundt Jerusalem */
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks monark
|namn =Suleiman den store
|tittel = [[Sultan]] av [[Det osmanske riket]]
|regjeringstid =1520–1566 (46 år)
|kroning =1520
|andre titlar =[[Osmansk kalifat|Kalif]]<br /> Sultan av Sultanar<br /> Skuggen til Gud på jorda ([[Kalif]]),<br /> Cæsar av alle landområda til Roma
|fullt namn =Sultan Suleiman Khan
|føregangar =[[Selim I]]
|etterfølgjar =[[Selim II]]
|etterfølgjar type= Kronarving
|dronning =[[Roxelana|Hurrem Sultan]] (Roxelana)
|ektefelle2 =[[Gülbahar Sultan]]
|dynasti =[[Huset Osman]]
|far =[[Selim I]]
|mor = Hafsa Hatun
|fødd =[[6. november]] [[1494]]
|fødestad =[[Trabzon]]
|død =[[5. september|5.]]/[[6. september]], [[1566]] (71 år gammal)
|dødsstad =[[Szigetvár]] i [[Ungarn]]
|gravstad =[[Süleyman-moskeen]] i [[Istanbul]]
|}}
'''Suleiman I den store'''{{mrk|[[tyrkisk|Moderne tyrkisk]] ''Süleyman'', [[arabisk]] سليمان ''Sulaymān''}} (fødd [[6. november]] [[1494]] i [[Trabzon|Trapezunt]], fall i kamp [[5. september|5.]] eller [[6. september]] [[1566]] ved Szigetvár i [[Ungarn]]) var [[sultan]] over [[Det osmanske riket]] frå 1520 til han døydde. Under leiarskapet hans starta Det osmanske riket stordomstida si og vart ei verdsmakt. Suleiman vart rekna som ein av de fremste herskarane i Europa på [[1500-talet]], eit fullverdig motstykke til [[Karl V av Det tysk-romerske riket]], [[Frans I av Frankrike]], [[Henrik VIII av England]] og [[Sigismund II av Polen]].
Han leidde personleg dei osmanske hærane i erobringa av [[Beograd]], [[Rhodos]] og nesten heile [[Ungarn]], kringsette [[Wien]] og la under seg store territorium i [[Nord-Afrika]] så langt vest som [[Marokko]] og nesten heile [[Midtausten]]. For ei kort stund fekk osmanane herredømet til sjøs i [[Middelhavet]], [[Raudehavet]] og [[Persiabukta]]. Riket heldt fram å ekspandere i eit hundreår etter han døydde.
Innanfor riket var Suleiman kjend som ein rettvis herskar og motstandar av korrupsjon. Han verna [[kunst]]narar og [[filosof]]ar og vart rekna som ein av dei største [[islam]]ske poetane i tillegg til at han var ein dyktig [[gullsmed]]. I vesten er han kjend som den store og i den muslimske verda som ''lovgjevaren'',{{mrk|tyrkisk ''kanuni'', arabisk القانونى, ''al-Qānūnī''}} eit kallenamn som stamma frå den fullstendige rekonstruksjonen han gjorde av det osmanske rettsystemet.<ref>{{cite encyclopedia |title=Suleyman the Magnificent |encyclopedia=Oxford Dictionary of Islam |date=2004 |publisher=Oxford University Press}}</ref>
I regjeringstida hans vart den kjende brua i [[Mostar]], [[Stari Most]], bygd.
== Tidlege år ==
Suleiman vart fødd i [[Trabzon]] i dagens [[Tyrkia]], ved sørskysten av [[Svartehavet]], truleg den 6. november 1494, men datoen er ikkje nøyaktig dokumentert.<ref>{{cite book |first= Heath |last= Lowry |chapter=Süleymân's Formative Years in the City of Trabzon: Their Impact on the Future Sultan and the City |page=21 |editor1-last=İnalcık |editor1-first=Halil |editor2=Cemal Kafadar |title=Süleyman the Second [i.e. the First] and His Time |place=Istanbul |publisher=The Isis Press |date=1993 |isbn=975-428-052-5}}</ref>
Far hans var Şehzade Selim, seinare sultan [[Selim I av Det osmanske riket|Selim I]]. Mor hans var [[Hafsa Sultan]], ein konvertitt til islam av ukjent opphav, som døydde i 1534.<ref name= life-and-family>{{cite book| first= Alan |last= Fisher|editor-last1=İnalcık|editor-first1= Halil| editor-first2= Cemal |editor-last2= Kafadar| title= Süleymân The Second [i.e. the First] and His Time |publisher= Isis Press|place=Istanbul|year=1993|chapter=The Life and Family of Süleymân I| isbn= 9754280525}}</ref>{{rp|9}}
Sju år gamal vart han send for å studere [[vitskap]], [[historie]], [[litteratur]], [[teologi]] og militære teknikkar ved skulane i slottet i [[Istanbul]] og som ung mann heldt han på eit nært venskap med [[Damat Ibrahim Pasha]], ein slave som skulle verte ein av dei mest trufaste rådgjevararane hans, men som enda livet avretta på ordre frå Suleiman.<ref>http://www.ccds.charlotte.nc.us/History/MidEast/save/hope/hope.html</ref><ref>{{cite book |first= Noel |last= Barber |title= The Sultans|location=New York|publisher=[[Simon & Schuster]] |year= 1973 |page= 36 |isbn=0-7861-0682-4}}</ref>
Suleiman si tidlege røynsle i å styre var som guvernør av fleire provinsar. Sytten år gammal vart han guvernør for [[Feodosia|Kaffa]] (Feodosia) på [[Krimhalvøya]], deretter [[Manisa]] og ei kort tid [[Edirne]].
Under styret til far hans, Selim I, øydela Det osmanske riket det rivaliserande [[mamelukk-sultanatet]], noko som førte til at [[Syria]], [[Palestina]] og [[Egypt]] vart innlema og heilage byar som [[Mekka]] og [[Medina]] vart tekne av riket. Selim kravde tittelen ''Khadim ul Haremeyn'', 'tenaren av dei to heilage templa' ([[Masjid al Haram|den store moskéen]] i Mekka og [[Masjid al-Nabawi|profeten sin moské]] i Medina, dei heilagste stadene i [[islam]]) og hevda òg å vere [[kalif]]en, «vaktaren av islam» som vart rekna som øvste statsleiar og religiøse leiar i islam, både i [[sunniislam|sunni]]- og [[sjiaislam|sjia]]-retningane. Selim la òg [[iran|Persia]] under seg, der leiaren [[Ismail I|Sjah Ismail I]] òg hevda å vere kalifen. Han hærtok Egypt saman med [[Al-Mutawakkil III]], den siste kalifen i [[abbasidar|abbaside-dynastiet]], noko som gjorde at Selim kunne skaffe seg emblema til kalifen, eit sverd og profeten [[Muhammed]] si kappe.
Difor var Suleiman, i ein alder av 26 då Selim I døydde, herskar over eit langt mektigare rike og sultanat som han ville halde fram med å ekspandere til han døydde 46 år seinare.
== Militære erobringar ==
=== Erobringa av Beograd ===
[[Fil:1522-Sultan Suleiman during the Siege of Rhodes-Suleymanname-DetailBottomRight.jpg|mini|Suleiman under kringsetjinga av Rhodos i 1522]]
Etter at han tok over etter far sin, innleia Suleiman ei rekkje militære erobringar. Først, i 1521, slo han ned eit opprør leia av guvernøren i [[Damaskus]] som var utnemnd av osmanane. I august 1521 hadde Suleiman fullført erobringa av byen [[Beograd]] og hadde erobra [[Serbia]] og rykt djupt inn i hjarta av [[Sentral-Europa]].
=== Gjenoppbygginga av murane rundt Jerusalem ===
I 1517 hadde det islamske Osmanske riket under Selim I teke [[Palestina]] frå egyptiske mamelukkar. Suleiman var så bergteken av byen [[Jerusalem]] og forfallet her etter å ha vorte vanrøkt i hundreår då mamelukkane styrte, at han gav ordre om å byggje ein storslagen festningsmur som framleis står rundt gamlebyen.
=== Rodós ===
Selim I hadde planlagt å gå til åtak på den [[kristendom|kristne]] festninga på [[Rhodos]] før han døydde. I [[1522]] fullførte Suleiman far sin sitt mål då 400 skip førte 200 000 mann til øya. Mot denne styrken hadde [[Maltesarordenen]] rundt 7000 soldatar og murane kring byen. Kringsetjinga varte i seks månader og etter at ho var slutt lét Suleiman dei overlevande dra frå øya og trekkje seg tilbake til [[kongedømet Sicilia]]. I byte for dette lova riddarane å la Suleiman sine område vere i fred, ein lovnad dei snart braut.
=== Ungarn ===
[[Fil:Location-Kingdom-of-Hungary.png|mini|venstre|Plasseringa til Kongeriket Ungarn]]
Den 29. august 1526 sigra Suleiman over [[Ludvig II av Ungarn]] i [[slaget ved Mohács]] og osmanske styrkar okkuperte nesten heile [[Ungarn]]. Ludvig II vart drepen, og då Suleiman kom over den livlause kroppen av den femten år gamle kongen skal han ha sagt at «eg kom med våpen mot han, men det var ikkje ynsket mitt at han skulle kuttast ned medan han knapt har smakt på det søte livet og kongemakta.»<ref>http://www.ccds.charlotte.nc.us/History/MidEast/04/embree/embree.htm Suleiman finn Ludvig II</ref>
Under det osmanske åtaket braut den politiske ordenen saman og ein maktkamp fylgde då nokre ungarske adelsmenn føreslo at [[Ferdinand I av Det tysk-romerske riket|Ferdinand av Habsburg]], som var herskar av nabolandet [[Austerrike]] og knytt til Ludvig sin familie gjennom ekteskap, skulle verte konge av Ungarn og viste til tidlegare avtaler om at [[habsburgarane]] skulle ta over den ungarske trona dersom Ludvig døydde utan arvingar. Men andre adelsmenn vende seg til adelsmannen [[Johannes Zápolya]] som hadde støtte hjå Suleiman og som vart utan respekt hjå dei kristne maktene i Europa. Ein tresidig konflikt fylgde då Ferdinand starta å tryggje styret sitt over så mykje av det ungarske kongedømet som han kunne klare. Dette førte til ei tredeling av landet innan [[1541]]. Suleiman kravde nesten heile dagens Ungarn, kjend som [[Stor-Alföld]], til Det osmanske riket og sette inn familien til Zápolya som herskarar over den sjølvstendige delen [[Transilvania]], ein [[vasallstat]] av imperiet. Ferdinand I kravde «[[kongelege Ungarn]]», inkludert dagens [[Slovakia]], vestlege [[Kroatia]] og områda rundt. Dette vart mellombels grensa mellom habsburgarane og osmanane.
Under [[Karl V av Det tysk-romerske riket]] og bror hans [[Ferdinand I av Det tysk-romerske riket|Ferdinand]], erkehertug av Austerrike, tok habsburgarane tilbake Ungarn. Suleiman invaderte på nytt to gonger, men vart slått tilbake etter [[omleiringa av Wien]] i 1529 og 1532. I 1533 vart ei avtale med Ferdinand underskriven. Ho delte Ungarn mellom habsburgarane og Zapolya, men då Zapolya døydde, var Ferdinand utan dei ungarske områda, noko som førte til ein ny kamp for å annektere Ungarn og fleire fredsavtaler som gjenoppretta status quo.
=== Persia ===
[[Fil:LocationSafavid.PNG|venstre|mini|Safavidane sitt imperium med grensene i 1512]]
Då konflikten raste ved grensetaktene til Suleiman sine europeiske område, heldt framgangen fram på ein annan front mot det rivaliserande [[shiaislam|shiittiske]] [[safavidane|safavide-riket]] som herska over [[Det persiske riket|Persia]] (som òg omfatta store delar av dagens [[Irak]]). Suleiman førte tre felttog mot safavidane. I det første fall den historisk viktige byen [[Bagdad]] til Suleiman sine styrkar i [[1534]].
Det andre felttoget (1548–1549) resulterte i mellombels framgang i [[Tabriz]] og [[Aserbajdsjan]] og eit vedvarande nærvær i provinsen [[Van]] og nokre fort i [[Georgia]].<ref>http://www.bartleby.com/67/794.html</ref>
Under det tredje åtaket i 1555 klarte ikkje styrkane til Suleiman å sjalte ut hæren til [[sjah]]en som trekte seg tilbake inn i fjella i [[provinsen Luristan|Luristan]]. Dei skreiv under ei avtale ved [[Amasya]] der sjahen anerkjende dei eksisterande grensene og lovde å stoppe tokta sine inn i landet til osmanane.<ref>[http://www.bartleby.com/67/795.html#c4p01959 Avtale mellom osmanarane og safavidane]</ref>
=== Nord-Afrika og Midtausten ===
Store område i [[Nord-Afrika]] vest til [[Marokko]] vart òg innlema i riket til osmanane. [[Berbarstatane]] [[Tripolitania]], [[Tunisia]], [[Algerie]] og [[Marokko]] vart autonome provinsar i riket og tente ei leiande rolle i konflikten til Suleiman med Karl V som mislukkast i eit forsøk på å drive ut tyrkarane i 1541. [[Pirat]]verksemda som vart drive etter dette av [[berbarpiratane]] i Nord-Afrika vart ein del av krigane med [[Spania]] og den osmanske ekspansjonen førte til herredøme til sjøs i ein kort periode i [[Middelhavet]].
Den osmanske flåten kontrollerte òg [[Raudehavet]] og heldt [[Persiabukta]] til 1554 då skipa deira tapte mot den [[Portugal|portugisiske]] flåten. Portugisarane ville halde fram å utfordre styrkane til Suleiman om kontrollen over [[Aden]].
=== Tunis ===
I 1533 vart [[Khair ad Din]], kjend for europearane som ''Barbarossa'' (raudskjegg), gjort til øvste admiral i den osmanske flåten som aktivt kjempa mot [[den spanske marinen]]. I 1535 vann den tysk-romerske keisaren Karl V (Karl I av Spania) ein viktig siger mot osmanane ved [[Tunis]], men i 1536 allierte [[Frans I av Frankrike]] seg med Suleiman mot Karl. Flåten til Karl tapte i 1538 i [[slaget ved Preveza]] mot Khair ad Din som dimed sikra det austlege Middelhavet for tyrkarane dei neste 33 åra.
Frans vart overtald til å underskrive ei fredsavtale med Karl V same året, men han allierte seg igjen med Suleiman i 1542. Året etter allierte Karl seg med [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] og tvinga Frans til å signere [[våpenkvila i Crepy-en-Laonnois]]. Karl inngjekk ei avtale med Suleiman for å skaffe seg noko kompensasjon for den kostbare krigen.
Då [[Spania]] erklærte krig mot [[Frankrike]] i 1544, bad Frans om hjelp frå Suleiman. Han sende så ein flåte leia av Khair ad Din som sigra over spanjolane og klarte å ta tilbake [[Napoli]] frå dei. Suleiman gav han tittelen ''baylar bey'' (generalkommandant). Eit resultat av alliansen var den harde sjøduellen mellom [[Dragut]] og [[Andrea Doria]] som enda med at det nordlege Middelhavet vart verande under europeisk herredøme, medan det sørlege Middelhavet var i muslimske hender.<ref>[http://www.saudiaramcoworld.com/issue/196402/.suleiman.the.lawgiver..htm Maktbalanse i Middelhavet]</ref>
== Malta, eit vendepunkt ==
[[Fil:LocationMalta.png|Malta|mini|venstre]]
Da Johannittarordenen vart reetablert som [[Maltesarordenen]] i 1530 førte åtaka deira mot muslimske sjøstyrkar snøgt til at dei kom i konflikt med marinen til osmanarane, som samla ein veldig styrke for å fjerne riddarane frå Malta. I 1565 invaderte dei og starta på [[omleiringa av Malta i 1565|den store omleiringa av Malta]] som byrja den 18. mai og varte til den 8. september (og som er gjeve att i [[Matteo Perez d'Aleccio]] sine freskar i [[St. Michael- og St. George-hallen]]). I byrjinga såg slaget ut til å verte ein repetisjon av slaget ved Rhodos der nesten alle byene vart øydelagde og rundt halvparten av riddarane miste livet i kamp, men ein forsterkingsstyrke frå [[Spania]] gjekk inn i slaget, noko som førte til tapet av 30 000 osmanske soldatar .
Etter dette vende han augo mot [[Ungarn]] igjen. Han fall under [[slaget ved Szigetvár]] i Szigetvár, Ungarn, den 5. eller 6. september 1566.
== Lovgjevar ==
[[Fil:Golden Horn Istanbul.JPG|mini|Suleimaniyemoskéen ruvar over Istanbul.]]
[[Fil:Melchior Lorck Sultan Suleiman.jpg|mini|Portrett av Sultan Suleiman den Store frå 1559 av [[Melchior Lorck]]. Koparstikk 406 x 287 mm tilhøyrer [[Statens Museum for Kunst]] i København]]
Osmanarane kalla Suleiman ''Kanuni'' eller «lovgjevaren». Inskripsjonen på [[Suleymanie-moskéen]] i [[Istanbul]], som vart bygd for han, omtalar han som ''Nashiru kawanin al-Sultaniyye'' ('spreiaren av dei sultanske lovene'). Det vert sikta til Suleiman si revidering og innføring av sultaniske «[[kanun]]»-lover brukt i situasjonar som ikkje direkte var dekte under islamsk [[sharia]]: «I islamsk tradisjon, dersom ei sak gjekk utanfor retningslinjene som ligg i sharia, kunne domen i saka verte teken frå liknande saker som var dekte av sharia... ein metode i justistenking...akseptert av dei mest liberale sharia-retningane, [[hanifisme]]» som «dominerte osmansk lov.»<ref>[http://www.wsu.edu:8080/~dee/OTTOMAN/SULEYMAN.HTM Innføring av sultaniske lover]</ref> Etter Suleiman fekk kanun-lovene si endeleg form og lovene vart kjende som ''kanun-i osmani'', dei «osmanske lovene».
=== Rettferd og likskap ===
Suleiman var kjend for å vere ein rettferd herskar som valde sine underorda etter meritter føre sosial status eller popularitet. Den austerrikske ambassadøren, Ghiselain de Busbecq, skreiv om han: «Når han gjer sine utnemningar, bryr sultanen seg ikkje om velstand eller grad, han dømer heller ikkje anbefalingar eller popularitet. Han vurderer kvar sak på sine eigne merittar og undersøker nøye karakteren, emna og meiningane til mannen som det er snakk om.»<ref>[http://www.saudiaramcoworld.com/issue/196402/.suleiman.the.lawgiver..htm Ghiselain de Busbecq om Suleiman]</ref>
== Kulturell tyding ==
Under Suleiman sitt styre vart hundrevis av sultanverna kunstneriske samfunn (kalla ''Ehl-i Hiref'', «dei evnerike samfunna») administrert ved hovudsetet i riket i [[Topkapi-palasset]] i Istanbul.
Etter ei tid som lærlingar kunne kunstnarar og handverkarar rykke opp i gradene innan sitt felt og vart betalt løn kvar tredje månad. Lønningsregister som har overlevd viser breidda av Suleiman si omsut for kunsten: «Dei tidlegaste dokumenta, trekt opp i 1526, viser 40 samfunn med over 600 medlemmer. Innan 1600-talet hadde talet samfunn auka og medlemskapet deira hadde stige til rundt 2000. I tillegg til kunstnarane som var tilsett i de imperielle samfunna, hadde Istanbul, som alle viktige senter i riket, forskjellige [[laug]] av kunstnarar som tok seg av behov både i landet og i utlandet.»<ref>[http://www.saudiaramcoworld.com/issue/198704/the.golden.age.of.ottoman.art.htm Kunstnarar under Suleiman I]</ref>
=== Diktaren ===
Den britiske historikaren E.J.W. Gibb skreiv at «aldri, sjølv ikkje i Tyrkia, vart det gjeve større oppmuntring til poesi enn under styret til denne sultanen.»<ref>[http://www.byegm.gov.tr/yayinlarimiz/NEWSPOT/1999/JulyAug/N6.htm E.J.W. Gibb om poesi i Det osmanske riket]</ref>
Nokre av Suleiman sine vers, skrive under [[psevdonym]]et ''«Muhibbi»'', har vorte tyrkiske ordspråk, inkludert dei velkjende «alle siktar mot den same meininga, men mange er utgåvene av soga» og «i denne verda er ei tilstand av god helse den beste tilstand».<ref>[http://www.byegm.gov.tr/yayinlarimiz/NEWSPOT/1999/JulyAug/N6.htm Tyrkiske ordspråk]</ref> Han skreiv på tyrkisk, persisk og arabisk.
=== Islamsk kalligrafi ===
[[Diwani]] er ein [[islamsk kalligrafi|kalligrafi]]-variant av den [[arabisk]]e skrifta, ein [[kursiv]]-stil utvikla av [[Housam Roumi]] som var mest populær under Suleiman sitt styre. Det vart brukt i den osmanske [[divan]] til å skrive alle kongelege resolusjonar, utskrivingar og overføringar og var ei av av løyndomane i palasset til sultanen. Reglene for denne skriftforma var ikkje kjende for alle, men avgrensa seg til herrane som nytta ho og nokre få utvalde studentar.
=== Religiøs toleranse ===
Nokre kristne slavar i Det osmanske riket under Suleiman fekk viktige posisjonar. [[Damat Ibrahim Pasha|Ibrahim Pasha]] vart [[storvesir]] i tretten år.
Suleiman heldt fram politikken med religiøs toleranse ovanfor [[jødar]] som vart sett i gang av [[Bayezid II]], som hadde teke imot jødar som vart utviste frå [[Spania]] i 1492.
I eit brev til [[pave Paul IV]] i 1556, bad Suleiman om umiddelbar lauslating av [[marranoar]] i [[Ancona]], som stod ovanfor forfølgingar etter at dei kom under paveleg autoritet. Suleiman erklærte dei osmanske borgarar. Paven hadde ikkje noko anna val enn å frigjere dei.<ref>[http://turizmforumu.sitemynet.com/eng/articles/turkishjewish.htm Marranoar i Ancona]</ref> Suleiman tilsette òg ein jødisk [[lege]], rabbinaren [[Moshe Hamon]].<ref>[http://www.chabad.org/library/article.asp?AID=111925 Jødar i Det osmanske riket]</ref>
I byen Jerusalem førte styret til Suleiman og dei etterfølgjande osmanske sultanane til ein periode med religiøs fred. Jødar, kristne og muslimar nøyt den religiøse fridomen som osmanarane gav dei og det var mogeleg å finne ein synagoge, ei kyrkje og ein moské i same gate. Byen var open for alle religionar.
==Merknadar==
{{Merknadar}}
== Kjelder ==
{{refstart}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Suleiman I den store|Suleiman I den store]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. juli 2008.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Suleiman I}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Osmanske sultanar]]
[[Kategori:Tyrkiske herskarar]]
[[Kategori:Fødde i 1494]]
[[Kategori:Døde i 1566]]
[[Kategori:Det osmanske dynastiet]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
gufl3aqprm0jsr8nvfid1905hn3hlxd
Guadaíra
0
131519
3400434
3072337
2022-08-28T07:36:22Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks elv
|namn = Guadaíra
|bilete = Guadaira1.JPG
|munning = [[Guadalquivir]]
|land = Spania
|lengd = 110
}}
'''Guadaíra''' er ei elv i [[provinsen Sevilla]] i [[Andalucia]], sør i [[Spania]] og er ei av sideelvane til [[Guadalquivir]]. Namnet har den same rota ''guad'' som den større elva Guadalquivir og kjem frå det [[arabisk|arabiske]] ordet ''wadi'', som tyder «elvedal».
Elva renn gjennom byen [[Alcala de Guadaira|Alcala de Guadaíra]] i storbyområdet til [[Sevilla]]. Den øvre delen av nedslagsfeltet hennar ligg aust og søraust for byen. Ho renn gjennom byen og munnar ut i Guadalquivir sør for Sevilla. Elva har i mange år vore forureinina av biprodukt under handsaming av [[oliven]] og anna avfall som vert ført direkte ut i elva.
[[Fil:Molino1.jpg|mini|Ei mølle ved Guadaíra]]
Store mengder skum og dårleg lukt er vanleg ved elva om vinteren. Trass i dette lever det mykje dyreliv langs breidda av elva, som ofte er dekt av tre og vegetasjon.
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Guadaíra|Guadaíra]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. mai 2009.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elvar i Andalusia]]
em612hpo4jvybc3ok8bzkx5usyykzy3
Intermission: the Greatest Hits
0
132862
3400438
3398003
2022-08-28T07:55:52Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkalbum|
|tittel=Intermission: the Greatest Hits
|format=Studioalbum
|gruppe=[[dc Talk]]
|utgjeve=[[21. november]] [[2000]]
|innspeling=2000
|sjanger=[[Pop]], [[rock]]
|lengd=79:51
|selskap= [[Forefront Records]], [[Virgin Records]]
|kronologi=ja
|førre=''[[Albumet Supernatural|Supernatural]]''<br />(1998)
|neste=''[[Solo av Dc Talk|Solo]]''<br />(2001)
}}
'''Intermission: the Greatest Hits''' er [[dc Talk]] si sjuande cd-utgjeving, gjeven ut på både [[Forefront Records]] og [[Virgin Records]]. Han kom ut i 2000 som den fyrste samle-cd-en til gruppa. Mange av songane her er remixa for å passa betre til gruppa sin nye stil i pop-landskapet. «Say the Words (Now)» vart utgjeven som singel.
== Sporliste ==
# «Say the Words (Now)»
# «[[Colored People]]»
# «Jesus is Just Alright»"
# «[[Between You and Me]]»"
# «Mind's Eye»
# «[[Consume Me]]»
# «My Will»
# «[[In the Light av dc Talk|In the Light]]»"
# «Mr. Morgan (Act 1)»
# «Socially Acceptable»
# «Luv Is a Verb»
# «Supernatural»
# «[[Songen Jesus Freak|Jesus Freak]]»
# «The Hardway»
# «[[What if I Stumble?]]»
# «I Wish We'd All Been Ready»
# «Chance»
# «Sugar Coat It»
# «Mrs. Morgan (Act 2)»
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Intermission: the Greatest Hits|Intermission: the Greatest Hits]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juni 2009.''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 2000]]
[[Kategori:Dc Talk-album]]
mmpetbylrwwlkyccwkvn76g6vilgxev
Machair
0
150911
3400413
3141162
2022-08-27T12:13:04Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Berneray Machair (hazelisles).jpg|mini|Machair på [[Berneray ved North Uist|Berneray]] i [[Ytre Hebridane]].]]
'''Machair''' eller '''machar''' er eit [[gælisk]] ord for ei frodig, lågtliggande [[grasslette]] på nordvestkysten av [[Irland]] og [[Skottland]], særleg i [[Ytre Hebridane]]. Det finst to forskjellige typar.
* Ei slags [[eng]] av [[sanddyne]]r som vert dyrka og som dominerer i våte og vindfulle område.
* Landområdet mellom ei [[strand]] og eit område der sand trenger inn i eit [[myr]]område lenger inne i landet.
[[Fil:Berneray Machair.jpg|mini|Machair på Berneray]]
==Geologi==
I begge tilfelle er ein machair ei tidlegare [[strand]] som er løfta opp forbi stranda etter at havnivået har senka seg. Machairar er frodige fordi sanden er rik på [[skjel]], stundom så mykje som 90 % skjel. Denne sanden bles innover land og nøytraliserer [[syre]]nivået i myrene og fører til frodige grassletter.
==Økologi==
Machairar har ofte eit unikt [[økosystem]]. Dei kan huse sjeldne blomar som [[hønsegras]], [[orkidear]] og [[engkall]],<ref>[http://www.wildlifehebrides.com/environment/machair/ Machair Profile]</ref> av mange fuglartar som [[åkerrikse]], [[bergirisk]], [[strandvipe]], [[raudstilk]] og [[sandlo]] og av fleire sjeldne insekt som ein spesiell [[bie]]art. Nokre machairar er truga av erosjon på grunn av stigande havnivå, og av at strendene i nærleiken vert nytta av menneske.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Machair|Machair]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. februar 2010.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ''
** Angus, S. (1997). ''The Outer Hebrides: the Shaping of the Islands". The White Horse Press. ISBN 1-874267-33-2
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Strender i Skottland]]
[[Kategori:Strender i Irland]]
[[Kategori:Kystgeografi]]
[[Kategori:Kyst- og havlandformer]]
[[Kategori:Irske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Gæliske ord og uttrykk]]
la1n5bbce9xo8x50uwfgdoojlawhuqi
3400422
3400413
2022-08-27T12:43:59Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Berneray Machair (hazelisles).jpg|mini|Machair på [[Berneray ved North Uist|Berneray]] i [[Ytre Hebridane]].]]
'''Machair''' eller '''machar''' er eit [[gælisk]] ord for ei frodig, lågtliggande [[grasslette]] på nordvestkysten av [[Irland]] og [[Skottland]], særleg i [[Ytre Hebridane]]. Det finst to forskjellige typar.
* Ei slags [[eng]] av [[sanddyne]]r som vert dyrka og som dominerer i våte og vindfulle område.
* Landområdet mellom ei [[strand]] og eit område der sand trenger inn i eit [[myr]]område lenger inne i landet.
[[Fil:Berneray Machair.jpg|mini|Machair på Berneray]]
==Geologi==
I begge tilfelle er ein machair ei tidlegare [[strand]] som er løfta opp forbi stranda etter at havnivået har senka seg. Machairar er frodige fordi sanden er rik på [[skjel]], stundom så mykje som 90 % skjel. Denne sanden bles innover land og nøytraliserer [[syre]]nivået i myrene og fører til frodige grassletter.
==Økologi==
Machairar har ofte eit unikt [[økosystem]]. Dei kan huse sjeldne blomar som [[hønsegras]], [[orkidear]] og [[engkall]],<ref>[http://www.wildlifehebrides.com/environment/machair/ Machair Profile]</ref> av mange fuglartar som [[åkerrikse]], [[bergirisk]], [[strandvipe]], [[raudstilk]] og [[sandlo]] og av fleire sjeldne insekt som ein spesiell [[bie]]art. Nokre machairar er truga av erosjon på grunn av stigande havnivå, og av at strendene i nærleiken vert nytta av menneske.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Machair|Machair]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. februar 2010.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ''
** Angus, S. (1997). ''The Outer Hebrides: the Shaping of the Islands''. The White Horse Press. ISBN 1-874267-33-2
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Strender i Skottland]]
[[Kategori:Strender i Irland]]
[[Kategori:Kystgeografi]]
[[Kategori:Kyst- og havlandformer]]
[[Kategori:Irske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Gæliske ord og uttrykk]]
l61b4yj0iyssjymn53qwz76zehslqxk
Stalybridge
0
190873
3400401
3056411
2022-08-27T12:03:38Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks by Storbritannia
| bilet_horisont = Stalybridge towards Manchester.jpg
| land = England
| region = Stor-Manchester
| distrikt =[[Tameside]]
| innbyggjarar_i_år = folketeljinga 2011<ref name=Census>{{cite web|url=http://www.ukcensusdata.com/stalybridge-north-e05000817#sthash.gOjZURGw.dpbs|title=2011 census for Stalybridge North|accessdate= 4. februar 2015}}</ref><ref name=Census2>{{cite web|url=http://www.ukcensusdata.com/stalybridge-south-e05000818#sthash.0zLwtlWE.dpbs|title= 2011 census for Stalybridge South|accessdate=4. februar 2015}}</ref>
| innbyggjarar = 23731
| latd= 53 |latm= 29 |lats=
| longd= 2 |longm= 2 |longs= |longEW= W
| postnummer = SK15
| retningsnummer = 0 0161 / 01457
}}
''' Stalybridge ''' er ein by i grevskapet [[Stor-Manchester ]] i [[England]]. Han har kring 24 000 innbyggjarar.<ref name=Census/> Byen ligg 15 km aust for sentrum av [[Manchester]] og 10 km nordvest for [[Glossop]]. Historisk høyrde han til grevskapet [[Cheshire]].
Då det vart bygd ein bomullsfabrikk på staden i 1776 vart Stalybridge eit av dei første sentera for tekstilproduksjon under [[den industrielle revolusjonen]].<ref name="Ref_">http://encyclopedia.farlex.com/Stalybridge</ref> Stalybridge blei tidlegare kalla Staley, men fekk namnet Stalybridge etter at det blei bygde ei bru over elva Tame i 1707.<ref name="Dodgson 316-317">Dodgson (1970a), s. 316–317.</ref>
Ein kanal, [[Huddersfield Narrow Canal]], blei bygd her i 1811 og går framleis gjennom byen.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Stalybridge|Stalybridge]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. juli 2011.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
;Bibliografi
*{{cite book |last=Dodgson|first=J. McN.|year=1970a|title=The place-names of Cheshire. Part one: County name, regional- & forest names, river-names, road-names, the place-names of Macclesfield Hundred |publisher=Cambridge University Press|location=Cambridge|isbn=0-521-07703-6}}
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Byar i Stor-Manchester ]]
f5g102eg2l4tnhvfu1vow5sjx610lqv
Alhambra
0
200727
3400424
2874978
2022-08-27T13:17:17Z
Ranveig
39
Infoboks
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks bygning}}
'''Alhambra''' ([[arabisk]] الحمراء, transkribert ''al-Ḥamrā'') er eit stort palass og festningsverk bygd av [[maurarane]] på 1300-talet i byen [[Granada]] i [[Andalucía]] i [[Spania]]. Det arabiske namnet tyder bokstaveleg tala «Den raude». Alhambra er full av [[arabesk]]ar og [[mosaikk]]ar og står i dag på [[UNESCO si verdsarvliste]]. Festninga er ein av dei største turistattraksjonane i [[Spania]], og vert rekna som det beste dømet på maurisk kunst i den europeiske tidsalderen.
[[Fil:Spain Andalusia Granada BW 2015-10-25 17-22-07.jpg|mini|upright|venstre|Gardsplass i Alhambra.]]
[[Fil:116 Tafel 6 Grenada Alhambra - Plano del Palacio Arabe.jpg|mini|venstre|Plan over Palacio Arabe frå 1889]]
Dei kristne erobra [[Granada]] i 1492, og einskilde delar av Alhambra vart deretter ombygd i [[renessanse]]stil. Alhambra har seinare vorte skadd, mellom anna av krig, og av eit jordskjelv i 1821. Etter dette vart Alhambra restaurert av spanske arkitektar.
Alhambra ligg på eit platå i utkanten av [[Granada]]. Herifrå er det god utsikt over heile byen og slettene som omgjev han i vest og nord. I bakgrunnen ligg [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]] mot sør og aust. Rett ved palasset ligg den like gamle hagen [[Generalife]]. Saman med Alhambra og Generalife utgjer den mauriskbygde, historiske bydelen i Granada, [[Albaicín]] all [[UNESCO si verdsarvliste|UNESCO si verdsarv]] i [[Granada]].
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Alhambra|Alhambra]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 1. desember 2011.''
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{official website}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Verdsarv i Spania]]
[[Kategori:Andalucía]]
[[Kategori:Historiske byggverk]]
[[Kategori:Islamsk arkitektur]]
[[Kategori:Byggverk i Spania]]
klg6ba5bgbxkfph42yzad4c7h7ful67
Don Giovanni
0
208942
3400418
2863909
2022-08-27T12:17:16Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks klassisk verk|
|tittel=Don Giovanni
|nummer=K. 527
|format=[[Opera]]
|komponist=Wolfgang Amadeus Mozart
|sjanger = Opera
|periode =[[Wienerklassisismen]]
|komponeringsdato=1787
|første framføring=29. oktober 1787
|publiseringsdato=
|lengd=152:13
|satsar=27 (2 akter)
|libretto = [[Lorenzo Da Ponte]]
}}
'''''Don Giovanni''''' ([[Köchelkatalogen|K. 527]]; komplett tittel: ''Il dissoluto punito, ossia il Don Giovanni'' (''Uthalaraen straffa eller [[Don Juan|Don Giovanni]]'') er ein [[opera]] i to akter med musikk av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] og ein [[italiensk]] [[libretto]] av [[Lorenzo Da Ponte]]. Han hadde premiere i [[Praha]] i Teatro di Praga (i dag [[Estates Teater]]) den 29. oktober 1787. Librettoen til Da Ponte vart som mange på denne tida merka som ''[[dramma giocoso]]'', eit uttrykk som syner til ei blanding av seriøs og komisk handlingn. Mozart skreiv verket inn i katalogen sin som ein «[[opera buffa]]».
Operaen er ein viktig del av standardrepertoaret i opera og er i følgje [[Operabase]] den sjuande mest framførte operaen verda over.<ref>{{cite web |title= Opera Statistics |url= http://operabase.com/top.cgi?lang=en#opera |publisher= Operabase |accessdate=2. mars 2012}}</ref> Operaen har òg vore eit tema for forfattarar og filosofar.
== Komposisjon og premiere ==
Verket var ferdig den 28. oktober etter at Da Ponte vart kalla attende til Wien for å arbeide på ein annan opera. Overturen til operaen vart skriven ferdig dagen før premieren. Instrumenteringa nyttar doble treblåseinstrument, horn og trompetar, paukar, [[basso continuo]] for resitativa, og dei vanlege strykarane. Mozart nytta òg tidvis spesielle musikalske effektar. For ballsalscenen mot slutten av førte akt nyttar Mozart ikkje mindre enn tre ensemble på scenne samstundes for å spele forskjellige dansemusikk synkronisert, kvar i sine respektive taktar. I akt to spela Giovanni mandolin.
Operaen hadde først premiere 29. oktober i Praha og fekk særs god mottaking. Mozart oversåg òg premieren i Wien, som fann stad den 7. mai 1788. For denne produksjonen skreiv han to nye ariar med tilhøyrande resitativ.
== Roller ==
{| class="wikitable"
!Rolle
!Stemme
!Premierebesetning, 29. oktober 1787<ref>Premiere cast from Casaglia (2005)</ref><br />Dirigent: [[Wolfgang Amadeus Mozart]]
!Premierebesetning i Wien, 7. mai 1788<ref>Deutsch 1965, 313</ref><br />Dirigent: Wolfgang Amadeus Mozart
|-
| [[Don Juan|Don Giovanni]], ''ein ung, ekstremt tøyleslaus adelsmann''
|[[baryton]]
|[[Luigi Bassi]]
|Francesco Albertarelli
|-
| Leporello, ''tenaren til Don Giovanni''
|bass
|Felice Ponziani
|Francesco Benucci<ref>Benucci var den første Figaro i ''[[Figaros bryllup|Le nozze di Figaro]]'.</ref>
|-
| Il Commendatore (Don Pedro)
|[[Basstemme|bass]]
|Giuseppe Lolli
|Francesco Bussani
|-
| Donna Anna, '' dottera hans, trulova med Don Ottavio''
|[[sopran]]
|[[Teresa Saporiti]]
|[[Aloysia Weber]]<ref>Weber, var svigerinna til Mozart og song ofte i verka hans.</ref>
|-
| Don Ottavio
|[[tenor]]
|Antonio Baglioni
|Francesco Morella
|-
| Donna Elvira, ''ei dame frå Burgos som vart forlaten av Don Giovanni''
|sopran
|Katherina Micelli
|[[Caterina Cavalieri]]
|-
| Masetto, ''ein bonde''
|bass
|Giuseppe Lolli
|Francesco Bussani
|-
| Zerlina, ''Masetto sin trulova''
|sopran
|Caterina Bondini<ref>[http://books.google.com.au/books?id=l6I6BwTMJ3sC&pg=RA1-PA1021&lpg=RA1-PA1021&dq=teresa+bondini+saporiti&source=bl&ots=POjCNN4FJG&sig=Dnm3GUSWZ0_qq1BgIkNfVAem6OQ&hl=en&ei=4-AQSpzZGKbs6gP05fXvDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1 Abert, Spencer, Eisen: ''W. A. Mozart'']</ref>
|Luisa Mombelli
|-
| colspan="4"|'' Kor: bønder, tenarar, unge damer, musikarar og demonar''
|}
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Don Giovanni|Don Giovanni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. mars 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* Allanbrook, W. J. (1983). ''Rhythmic Gesture in Mozart: Le nozze di Figaro and Don Giovanni'' Chicago. (reviewed in Platoff, John. "Untitled." ''The Journal of Musicology'', Vol . 4, No. 4 (1986). s. 535–538).
*Casaglia, Gherardo (2005). [http://www.amadeusonline.net/almanacco.php?Start=0&Giorno=29&Mese=10&Anno=1787&Giornata=&Testo=&Parola=Stringa "29 Ottobre 1787"]. Almanacco Amadeus, 2005. Vitja 24. mars 2011 {{it}}.
* [[Otto Erich Deutsch|Deutsch, Otto Erich]] (1965), ''Mozart: A Documentary Biography''. Stanford: Stanford University Press. ISBN 978-0-8047-0233-1.
* Goehr, Lydia (2006); Herwitz, Daniel A. ''The Don Giovanni Moment: Essays on the Legacy of an Opera''. Columbia Press University, New York.
* Kaminsky, Peter 1996). ''How to Do things with Words and Music: Towards an Analysis of Selected ensembles in Mozart's Don Giovanni.'' Theory and Practice
* Melitz, Leo (1921): ''The Opera Goer's Complete Guide''
*{{cite book |author=McClatchy, J.D. |title=Seven Mozart Librettos |publisher=W.W. Norton & Company |location=New York|year=2010|isbn=0 393 06609 6}}
* Noske, F. R. "''Don Giovanni'': Musical Affinities and Dramatic Structure." ''SMH'', xii (1970), 167–203; repr. in Theatre Research viii (1973), 60–74 and in Noske, 1977, 39–75
* [[Lorenzo Da Ponte|Ponte, Lorenzo da]]. ''Mozart's Don Giovanni''. Dover Publications, New York, 1985. (reviewed in G.S. "Untitled." ''Music and Letters'' Vol 19. No. 2 (April 1938). s. 216–218)
* Rushton, Julian G. (1981). ''W.A. Mozart: Don Giovanni'' Cambridge. (reviewed in Sternfeld, F. W. "Untitled." ''Music and Letters'', Vol. 65, No. 4 (Oct. 1984) s. 377–378)
* Schünemann, Georg and Soldan, Kurt (translated by Stanley Appelbaum) ''Don Giovanni: Complete orkesterl and vokal score'' Dover 1974
* Tyson, A. 'Some Features of the Autograph Score of Don Giovanni', ''Israel Studies in Musicology'' (1990), 7–26
{{refslutt}}
{{Fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{wikiquote|språk=en}}
* {{NMA|68|1|69|15}}
* {{IMSLP2|id=Don Giovanni, K.527 (Mozart, Wolfgang Amadeus)|cname=''Don Giovanni''}}
* [http://www.opera-guide.ch/opera.php?id=251&uilang=en Opera Guide] samandrag (fire språk), libretto (German, English, Italian), highlights
* [http://www.kernkonzepte.ch/nutmoz.htm Opera in a nutshell] lydfiler (MIDI)
* [http://www.dlib.indiana.edu/varietions/scores/bhq9391/index.html Piano og vokalnotar for ''Don Giovanni''] frå [[Indiana University Bloomington]]
* [http://www.uctv.tv/search-details.asp?showID=4313 San Diego OperaTalk! med Nick Reveles: ''Don Giovanni'']
* [http://www.naxos.com/education/opera_libretti.asp?pn=&char=all&låtskrivar=Mozart&opera=Don_Giovanni&libretto_file=00_Synopsis.htm Libretto] frå [[Naxos Records]]
* [http://www.kultur-fibel.de/oper,don_giovanni,musik,mozart.htm Don Giovanni opera]
{{Operaer av Mozart}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Operaer av Wolfgang Amadeus Mozart]]
[[Kategori:Italienskspråklege operaer]]
[[Kategori:Musikk i 1787]]
jkdw4afjt7q9ayehtpxlhdq5v4utkny
3400419
3400418
2022-08-27T12:37:04Z
Ranveig
39
Lyd, bilde
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks klassisk verk|
|tittel=Don Giovanni
|nummer=K. 527
|format=[[Opera]]
|komponist=Wolfgang Amadeus Mozart
|sjanger = Opera
|periode =[[Wienerklassisismen]]
|komponeringsdato=1787
|første framføring=29. oktober 1787
|publiseringsdato=
|lengd=152:13
|satsar=27 (2 akter)
|libretto = [[Lorenzo Da Ponte]]
}}
'''''Don Giovanni''''' ([[Köchelkatalogen|K. 527]]; komplett tittel: ''Il dissoluto punito, ossia il Don Giovanni'' (''Uthalaraen straffa eller [[Don Juan|Don Giovanni]]'') er ein [[opera]] i to akter med musikk av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] og ein [[italiensk]] [[libretto]] av [[Lorenzo Da Ponte]]. Han hadde premiere i [[Praha]] i Teatro di Praga (i dag [[Estates Teater]]) den 29. oktober 1787. Librettoen til Da Ponte vart som mange på denne tida merka som ''[[dramma giocoso]]'', eit uttrykk som syner til ei blanding av seriøs og komisk handlingn. Mozart skreiv verket inn i katalogen sin som ein «[[opera buffa]]».
Operaen er ein viktig del av standardrepertoaret i opera og er i følgje [[Operabase]] den sjuande mest framførte operaen verda over.<ref>{{cite web |title= Opera Statistics |url= http://operabase.com/top.cgi?lang=en#opera |publisher= Operabase |accessdate=2. mars 2012}}</ref> Operaen har òg vore eit tema for forfattarar og filosofar.
== Komposisjon og premiere ==
[[Fil:Wolfgang Amadeus Mozart - Don Giovanni - Overtüre.ogg|mini|Ouverturen til ''Don Giovanni'' framført av Fulda symfoniorkester]]
Verket var ferdig den 28. oktober etter at Da Ponte vart kalla attende til Wien for å arbeide på ein annan opera. Overturen til operaen vart skriven ferdig dagen før premieren. Instrumenteringa nyttar doble treblåseinstrument, horn og trompetar, paukar, [[basso continuo]] for resitativa, og dei vanlege strykarane. Mozart nytta òg tidvis spesielle musikalske effektar. For ballsalscenen mot slutten av førte akt nyttar Mozart ikkje mindre enn tre ensemble på scenne samstundes for å spele forskjellige dansemusikk synkronisert, kvar i sine respektive taktar. I akt to spela Giovanni mandolin.
Operaen hadde først premiere 29. oktober i Praha og fekk særs god mottaking. Mozart oversåg òg premieren i Wien, som fann stad den 7. mai 1788. For denne produksjonen skreiv han to nye ariar med tilhøyrande resitativ.
== Roller ==
[[Fil:Don Giovanni, figurino di artista ignoto per Don Giovanni d'Austria (1879) - Archivio Storico Ricordi ICON007410.jpg|mini|Skisse av Don Giovanni frå 1879]]
[[Fil:Florida Grand Opera - Flickr - Knight Foundation (8).jpg|mini|Framføring av ''Don Giovanni'' ved Florida Grand Opera]]
{| class="wikitable"
!Rolle
!Stemme
!Premierebesetning, 29. oktober 1787<ref>Premiere cast from Casaglia (2005)</ref><br />Dirigent: [[Wolfgang Amadeus Mozart]]
!Premierebesetning i Wien, 7. mai 1788<ref>Deutsch 1965, 313</ref><br />Dirigent: Wolfgang Amadeus Mozart
|-
| [[Don Juan|Don Giovanni]], ''ein ung, ekstremt tøyleslaus adelsmann''
|[[baryton]]
|[[Luigi Bassi]]
|Francesco Albertarelli
|-
| Leporello, ''tenaren til Don Giovanni''
|bass
|Felice Ponziani
|Francesco Benucci<ref>Benucci var den første Figaro i ''[[Figaros bryllup|Le nozze di Figaro]]'.</ref>
|-
| Il Commendatore (Don Pedro)
|[[Basstemme|bass]]
|Giuseppe Lolli
|Francesco Bussani
|-
| Donna Anna, '' dottera hans, trulova med Don Ottavio''
|[[sopran]]
|[[Teresa Saporiti]]
|[[Aloysia Weber]]<ref>Weber, var svigerinna til Mozart og song ofte i verka hans.</ref>
|-
| Don Ottavio
|[[tenor]]
|Antonio Baglioni
|Francesco Morella
|-
| Donna Elvira, ''ei dame frå Burgos som vart forlaten av Don Giovanni''
|sopran
|Katherina Micelli
|[[Caterina Cavalieri]]
|-
| Masetto, ''ein bonde''
|bass
|Giuseppe Lolli
|Francesco Bussani
|-
| Zerlina, ''Masetto sin trulova''
|sopran
|Caterina Bondini<ref>[http://books.google.com.au/books?id=l6I6BwTMJ3sC&pg=RA1-PA1021&lpg=RA1-PA1021&dq=teresa+bondini+saporiti&source=bl&ots=POjCNN4FJG&sig=Dnm3GUSWZ0_qq1BgIkNfVAem6OQ&hl=en&ei=4-AQSpzZGKbs6gP05fXvDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1 Abert, Spencer, Eisen: ''W. A. Mozart'']</ref>
|Luisa Mombelli
|-
| colspan="4"|'' Kor: bønder, tenarar, unge damer, musikarar og demonar''
|}
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Don Giovanni|Don Giovanni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. mars 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* Allanbrook, W. J. (1983). ''Rhythmic Gesture in Mozart: Le nozze di Figaro and Don Giovanni'' Chicago. (reviewed in Platoff, John. "Untitled." ''The Journal of Musicology'', Vol . 4, No. 4 (1986). s. 535–538).
*Casaglia, Gherardo (2005). [http://www.amadeusonline.net/almanacco.php?Start=0&Giorno=29&Mese=10&Anno=1787&Giornata=&Testo=&Parola=Stringa "29 Ottobre 1787"]. Almanacco Amadeus, 2005. Vitja 24. mars 2011.
* [[Otto Erich Deutsch|Deutsch, Otto Erich]] (1965), ''Mozart: A Documentary Biography''. Stanford: Stanford University Press. ISBN 978-0-8047-0233-1.
* Goehr, Lydia (2006); Herwitz, Daniel A. ''The Don Giovanni Moment: Essays on the Legacy of an Opera''. Columbia Press University, New York.
* Kaminsky, Peter 1996). ''How to Do things with Words and Music: Towards an Analysis of Selected ensembles in Mozart's Don Giovanni.'' Theory and Practice
* Melitz, Leo (1921): ''The Opera Goer's Complete Guide''
*{{cite book |author=McClatchy, J.D. |title=Seven Mozart Librettos |publisher=W.W. Norton & Company |location=New York|year=2010|isbn=0 393 06609 6}}
* Noske, F. R. "''Don Giovanni'': Musical Affinities and Dramatic Structure." ''SMH'', xii (1970), 167–203; repr. in Theatre Research viii (1973), 60–74 and in Noske, 1977, 39–75
* [[Lorenzo Da Ponte|Ponte, Lorenzo da]]. ''Mozart's Don Giovanni''. Dover Publications, New York, 1985. (reviewed in G.S. "Untitled." ''Music and Letters'' Vol 19. No. 2 (April 1938). s. 216–218)
* Rushton, Julian G. (1981). ''W.A. Mozart: Don Giovanni'' Cambridge. (reviewed in Sternfeld, F. W. "Untitled." ''Music and Letters'', Vol. 65, No. 4 (Oct. 1984) s. 377–378)
* Schünemann, Georg and Soldan, Kurt (translated by Stanley Appelbaum) ''Don Giovanni: Complete orchestral and vocal score'' Dover 1974
* Tyson, A. 'Some Features of the Autograph Score of Don Giovanni', ''Israel Studies in Musicology'' (1990), 7–26
{{refslutt}}
{{Fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{wikiquote|språk=en}}
* {{NMA|68|1|69|15}}
* {{IMSLP2|id=Don Giovanni, K.527 (Mozart, Wolfgang Amadeus)|cname=''Don Giovanni''}}
* [http://www.opera-guide.ch/opera.php?id=251&uilang=en Opera Guide] samandrag (fire språk), libretto (German, English, Italian), highlights
* [http://www.kernkonzepte.ch/nutmoz.htm Opera in a nutshell] lydfiler (MIDI)
* [http://www.dlib.indiana.edu/varietions/scores/bhq9391/index.html Piano og vokalnotar for ''Don Giovanni''] frå [[Indiana University Bloomington]]
* [http://www.uctv.tv/search-details.asp?showID=4313 San Diego OperaTalk! med Nick Reveles: ''Don Giovanni'']
* [http://www.naxos.com/education/opera_libretti.asp?pn=&char=all&låtskrivar=Mozart&opera=Don_Giovanni&libretto_file=00_Synopsis.htm Libretto] frå [[Naxos Records]]
* [http://www.kultur-fibel.de/oper,don_giovanni,musik,mozart.htm Don Giovanni opera]
{{Operaer av Mozart}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Operaer av Wolfgang Amadeus Mozart]]
[[Kategori:Italienskspråklege operaer]]
[[Kategori:Musikk i 1787]]
279gmpz4f6j977lwgscqs9bu3ca3sd9
3400421
3400419
2022-08-27T12:43:06Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks klassisk verk|
|tittel=Don Giovanni
|nummer=K. 527
|format=[[Opera]]
|komponist=Wolfgang Amadeus Mozart
|sjanger = Opera
|periode =[[Wienerklassisismen]]
|komponeringsdato=1787
|første framføring=29. oktober 1787
|publiseringsdato=
|lengd=152:13
|satsar=27 (2 akter)
|libretto = [[Lorenzo Da Ponte]]
}}
'''''Don Giovanni''''' ([[Köchelkatalogen|K. 527]]; komplett tittel: ''Il dissoluto punito, ossia il Don Giovanni'' (''Uthalaraen straffa eller [[Don Juan|Don Giovanni]]'') er ein [[opera]] i to akter med musikk av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] og ein [[italiensk]] [[libretto]] av [[Lorenzo Da Ponte]]. Han hadde premiere i [[Praha]] i Teatro di Praga (i dag [[Estates Teater]]) den 29. oktober 1787. Librettoen til Da Ponte vart som mange på denne tida merka som ''[[dramma giocoso]]'', eit uttrykk som syner til ei blanding av seriøs og komisk handlingn. Mozart skreiv verket inn i katalogen sin som ein «[[opera buffa]]».
Operaen er ein viktig del av standardrepertoaret i opera og er i følgje [[Operabase]] den sjuande mest framførte operaen verda over.<ref>{{cite web |title= Opera Statistics |url= http://operabase.com/top.cgi?lang=en#opera |publisher= Operabase |accessdate=2. mars 2012}}</ref> Operaen har òg vore eit tema for forfattarar og filosofar.
== Komposisjon og premiere ==
[[Fil:Wolfgang Amadeus Mozart - Don Giovanni - Overtüre.ogg|mini|Ouverturen til ''Don Giovanni'' framført av Fulda symfoniorkester]]
Verket var ferdig den 28. oktober etter at Da Ponte vart kalla attende til Wien for å arbeide på ein annan opera. Overturen til operaen vart skriven ferdig dagen før premieren. Instrumenteringa nyttar doble treblåseinstrument, horn og trompetar, paukar, [[basso continuo]] for resitativa, og dei vanlege strykarane. Mozart nytta òg tidvis spesielle musikalske effektar. For ballsalscenen mot slutten av førte akt nyttar Mozart ikkje mindre enn tre ensemble på scenne samstundes for å spele forskjellige dansemusikk synkronisert, kvar i sine respektive taktar. I akt to spela Giovanni mandolin.
Operaen hadde først premiere 29. oktober i Praha og fekk særs god mottaking. Mozart oversåg òg premieren i Wien, som fann stad den 7. mai 1788. For denne produksjonen skreiv han to nye ariar med tilhøyrande resitativ.
== Roller ==
[[Fil:Don Giovanni, figurino di artista ignoto per Don Giovanni d'Austria (1879) - Archivio Storico Ricordi ICON007410.jpg|mini|Skisse av Don Giovanni frå 1879]]
[[Fil:Florida Grand Opera - Flickr - Knight Foundation (8).jpg|mini|Framføring av ''Don Giovanni'' ved Florida Grand Opera]]
{| class="wikitable"
!Rolle
!Stemme
!Premierebesetning, 29. oktober 1787<ref>Premiere cast from Casaglia (2005)</ref><br />Dirigent: [[Wolfgang Amadeus Mozart]]
!Premierebesetning i Wien, 7. mai 1788<ref>Deutsch 1965, 313</ref><br />Dirigent: Wolfgang Amadeus Mozart
|-
| [[Don Juan|Don Giovanni]], ''ein ung, ekstremt tøyleslaus adelsmann''
|[[baryton]]
|[[Luigi Bassi]]
|Francesco Albertarelli
|-
| Leporello, ''tenaren til Don Giovanni''
|bass
|Felice Ponziani
|Francesco Benucci<ref>Benucci var den første Figaro i ''[[Figaros bryllup|Le nozze di Figaro]]''.</ref>
|-
| Il Commendatore (Don Pedro)
|[[Basstemme|bass]]
|Giuseppe Lolli
|Francesco Bussani
|-
| Donna Anna, '' dottera hans, trulova med Don Ottavio''
|[[sopran]]
|[[Teresa Saporiti]]
|[[Aloysia Weber]]<ref>Weber, var svigerinna til Mozart og song ofte i verka hans.</ref>
|-
| Don Ottavio
|[[tenor]]
|Antonio Baglioni
|Francesco Morella
|-
| Donna Elvira, ''ei dame frå Burgos som vart forlaten av Don Giovanni''
|sopran
|Katherina Micelli
|[[Caterina Cavalieri]]
|-
| Masetto, ''ein bonde''
|bass
|Giuseppe Lolli
|Francesco Bussani
|-
| Zerlina, ''Masetto sin trulova''
|sopran
|Caterina Bondini<ref>[http://books.google.com.au/books?id=l6I6BwTMJ3sC&pg=RA1-PA1021&lpg=RA1-PA1021&dq=teresa+bondini+saporiti&source=bl&ots=POjCNN4FJG&sig=Dnm3GUSWZ0_qq1BgIkNfVAem6OQ&hl=en&ei=4-AQSpzZGKbs6gP05fXvDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1 Abert, Spencer, Eisen: ''W. A. Mozart'']</ref>
|Luisa Mombelli
|-
| colspan="4"|'' Kor: bønder, tenarar, unge damer, musikarar og demonar''
|}
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Don Giovanni|Don Giovanni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. mars 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* Allanbrook, W. J. (1983). ''Rhythmic Gesture in Mozart: Le nozze di Figaro and Don Giovanni'' Chicago. (reviewed in Platoff, John. "Untitled." ''The Journal of Musicology'', Vol . 4, No. 4 (1986). s. 535–538).
*Casaglia, Gherardo (2005). [http://www.amadeusonline.net/almanacco.php?Start=0&Giorno=29&Mese=10&Anno=1787&Giornata=&Testo=&Parola=Stringa "29 Ottobre 1787"]. Almanacco Amadeus, 2005. Vitja 24. mars 2011.
* [[Otto Erich Deutsch|Deutsch, Otto Erich]] (1965), ''Mozart: A Documentary Biography''. Stanford: Stanford University Press. ISBN 978-0-8047-0233-1.
* Goehr, Lydia (2006); Herwitz, Daniel A. ''The Don Giovanni Moment: Essays on the Legacy of an Opera''. Columbia Press University, New York.
* Kaminsky, Peter 1996). ''How to Do things with Words and Music: Towards an Analysis of Selected ensembles in Mozart's Don Giovanni.'' Theory and Practice
* Melitz, Leo (1921): ''The Opera Goer's Complete Guide''
*{{cite book |author=McClatchy, J.D. |title=Seven Mozart Librettos |publisher=W.W. Norton & Company |location=New York|year=2010|isbn=0 393 06609 6}}
* Noske, F. R. "''Don Giovanni'': Musical Affinities and Dramatic Structure." ''SMH'', xii (1970), 167–203; repr. in Theatre Research viii (1973), 60–74 and in Noske, 1977, 39–75
* [[Lorenzo Da Ponte|Ponte, Lorenzo da]]. ''Mozart's Don Giovanni''. Dover Publications, New York, 1985. (reviewed in G.S. "Untitled." ''Music and Letters'' Vol 19. No. 2 (April 1938). s. 216–218)
* Rushton, Julian G. (1981). ''W.A. Mozart: Don Giovanni'' Cambridge. (reviewed in Sternfeld, F. W. "Untitled." ''Music and Letters'', Vol. 65, No. 4 (Oct. 1984) s. 377–378)
* Schünemann, Georg and Soldan, Kurt (translated by Stanley Appelbaum) ''Don Giovanni: Complete orchestral and vocal score'' Dover 1974
* Tyson, A. 'Some Features of the Autograph Score of Don Giovanni', ''Israel Studies in Musicology'' (1990), 7–26
{{refslutt}}
{{Fotnoteliste}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{wikiquote|språk=en}}
* {{NMA|68|1|69|15}}
* {{IMSLP2|id=Don Giovanni, K.527 (Mozart, Wolfgang Amadeus)|cname=''Don Giovanni''}}
* [http://www.opera-guide.ch/opera.php?id=251&uilang=en Opera Guide] samandrag (fire språk), libretto (German, English, Italian), highlights
* [http://www.kernkonzepte.ch/nutmoz.htm Opera in a nutshell] lydfiler (MIDI)
* [http://www.dlib.indiana.edu/varietions/scores/bhq9391/index.html Piano og vokalnotar for ''Don Giovanni''] frå [[Indiana University Bloomington]]
* [http://www.uctv.tv/search-details.asp?showID=4313 San Diego OperaTalk! med Nick Reveles: ''Don Giovanni'']
* [http://www.naxos.com/education/opera_libretti.asp?pn=&char=all&låtskrivar=Mozart&opera=Don_Giovanni&libretto_file=00_Synopsis.htm Libretto] frå [[Naxos Records]]
* [http://www.kultur-fibel.de/oper,don_giovanni,musik,mozart.htm Don Giovanni opera]
{{Operaer av Mozart}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Operaer av Wolfgang Amadeus Mozart]]
[[Kategori:Italienskspråklege operaer]]
[[Kategori:Musikk i 1787]]
q6yfg9dogc28ri3vxe4ealovcwyul5p
Colored People
0
222078
3400439
3176408
2022-08-28T07:57:09Z
Ranveig
39
Fmt.
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| tittel = «Colored People»
| gruppe = [[dc Talk]]
| album = [[Jesus Freak]]
| utgjeve = [[1996]]
| format = Singel
| innspeling = [[1995]]
| sjanger = [[Pop]], [[rock]]
| lengd = 4:26
| låtskrivar = [[Toby McKeehan]], George Cocchini
| selskap = [[ForeFront Records]], [[Virgin Records]]
| produsent = [[Toby McKeehan]], [[Mark Heimermann]], John Mark Painter
| førre = «Like It, Love It, Need It» (1996)
| kronologi = ja
| neste = «[[In the Light av dc Talk|In the Light]]»<br/> (1996)
}}
'''«Colored People»''' er ein song av det [[USA]]-amerikanske bandet [[dc Talk]]. «Colored People» var med på plata [[Jesus Freak]] frå 1995 og kom ut på singel i 1996.
== Musikk og tekst ==
«Colored People» er ein pop-rocksong som startar med eit elektrisk gitarriff. El-gitaren går meir i bakgrunnen når songen tek til, og songen blir basert på akustisk gitar med innslag av strykarar innimellom. [[Kevin Max Smith]] syng versa, medan alle tre medlemmene syng refrenget saman, med [[Michael Tait]] på melodistemma. Etter to vers og to refreng kjem ein bridge, og etter det, ein kort rap av [[Toby McKeehan]] før refrenget blir gjenteke endå ein gong.
Teksten handlar om å setja pris på variasjon av alle slags hudfargar og å fremja einskap og likskap. Det menneskelege samfunnet blir samanlikna med eit [[kaleidoskop]] med hudfargar i andre verset. Refrenget understrekar at det ikkje berre er "dei farga" som er farga, men at vi alle er farga menneske - "colored people", som alle må dela på denne jorda og alle er avhengige av ein heilag nåde. <ref> [http://www.lyricsfreak.com/d/dc+talk/colored+people_20037729.html Teksten til Colored People på Lyricsfreak.com] </ref>
[[dc Talk]], som var ein trio med to kvite og ein afro-amerikanar, tok ofte for seg antirasistiske bodskapar i songane sine.
== Respons ==
Då singelen kom ut i 1996 fekk han positiv omtale frå musikkritikarane. Redaktøren i [[Entertainment Weekly]], Laura Jamison skreiv at [[Jesus Freak]] «kombinerer røff vokal, aggressivt gitarspel og solid tekstforfattarskap, særleg på «Colored People» og på [[songen Jesus Freak|det hese, rustne tittelsporet]].»<ref> [http://www.ew.com/ew/article/0,,300048,00.html Omtale av Jesus Freak av Laura Jamison frå 22.12.1995. (Engelsk)] </ref> ''Magasinet Billboard'' rekna «Colored People», «[[Between You and Me]]» og «[[songen Jesus Freak|Jesus Freak]]» som avgjerande for å skubba [[dc Talk]] ut i mainstream-musikken i USA.<ref> [http://books.google.no/books?id=aQ0EAAAAMBAJ&pg=PA38&dq=dc+talk+Between+You+and+Me+Billboard&hl=en&ei=ojdHTL7FH4eonQem-9D2Aw&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=dc%20talk%20Between%20You%20and%20Me%20Billboard&f=false Jars and Butterflies: The Joys of Mainstreaming. Billboard, 25.04.1998] </ref>
== Andre versjonar ==
På [[Welcome to the Freak Show]] tok [[dc Talk]] med ein live-versjon av «Colored People». Songen er også med på samleplata [[Intermission: the Greatest Hits]] og på fleire seinare plater.
I 2006 vart det gjeve ut eit tributtalbum til [[dc Talk]] med tittelen ''Freaked!''. Her syng [[Ayiesha Woods]], [[The Gotee Brothers]] og [[John Reuben]] ein coverversjon av «Colored People».
== Kjelder ==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Colored People (song)|Colored People (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. juli 2012.''
</div>
===Fotnotar ===
{{fotnoteliste}}
[[Kategori:Dc Talk-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1996]]
g33v6zhhzkg2ye7orvc3ar11vmyw175
3400440
3400439
2022-08-28T07:58:07Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkalbum
| tittel = «Colored People»
| gruppe = [[dc Talk]]
| album = [[Jesus Freak]]
| utgjeve = [[1996]]
| format = Singel
| innspeling = [[1995]]
| sjanger = [[Pop]], [[rock]]
| lengd = 4:26
| låtskrivar = [[Toby McKeehan]], George Cocchini
| selskap = [[ForeFront Records]], [[Virgin Records]]
| produsent = [[Toby McKeehan]], [[Mark Heimermann]], John Mark Painter
| førre = «Like It, Love It, Need It» (1996)
| kronologi = ja
| neste = «[[In the Light av dc Talk|In the Light]]»<br/> (1996)
}}
'''«Colored People»''' er ein song av det [[USA]]-amerikanske bandet [[dc Talk]]. «Colored People» var med på plata [[Jesus Freak]] frå 1995 og kom ut på singel i 1996.
== Musikk og tekst ==
«Colored People» er ein pop-rocksong som startar med eit elektrisk gitarriff. El-gitaren går meir i bakgrunnen når songen tek til, og songen blir basert på akustisk gitar med innslag av strykarar innimellom. [[Kevin Max Smith]] syng versa, medan alle tre medlemmene syng refrenget saman, med [[Michael Tait]] på melodistemma. Etter to vers og to refreng kjem ein bridge, og etter det, ein kort rap av [[Toby McKeehan]] før refrenget blir gjenteke endå ein gong.
Teksten handlar om å setja pris på variasjon av alle slags hudfargar og å fremja einskap og likskap. Det menneskelege samfunnet blir samanlikna med eit [[kaleidoskop]] med hudfargar i andre verset. Refrenget understrekar at det ikkje berre er "dei farga" som er farga, men at vi alle er farga menneske - «colored people», som alle må dela på denne jorda og alle er avhengige av ein heilag nåde.<ref> [http://www.lyricsfreak.com/d/dc+talk/colored+people_20037729.html Teksten til Colored People på Lyricsfreak.com] </ref>
dc Talk, som var ein trio med to kvite og ein afro-amerikanar, tok ofte for seg antirasistiske bodskapar i songane sine.
== Respons ==
Då singelen kom ut i 1996 fekk han positiv omtale frå musikkritikarane. Redaktøren i [[Entertainment Weekly]], Laura Jamison skreiv at [[Jesus Freak]] «kombinerer røff vokal, aggressivt gitarspel og solid tekstforfattarskap, særleg på «Colored People» og på [[songen Jesus Freak|det hese, rustne tittelsporet]].»<ref> [http://www.ew.com/ew/article/0,,300048,00.html Omtale av Jesus Freak av Laura Jamison frå 22.12.1995. (Engelsk)] </ref> ''Magasinet Billboard'' rekna «Colored People», «[[Between You and Me]]» og «[[songen Jesus Freak|Jesus Freak]]» som avgjerande for å skubba [[dc Talk]] ut i mainstream-musikken i USA.<ref> [http://books.google.no/books?id=aQ0EAAAAMBAJ&pg=PA38&dq=dc+talk+Between+You+and+Me+Billboard&hl=en&ei=ojdHTL7FH4eonQem-9D2Aw&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=dc%20talk%20Between%20You%20and%20Me%20Billboard&f=false Jars and Butterflies: The Joys of Mainstreaming. Billboard, 25.04.1998] </ref>
== Andre versjonar ==
På [[Welcome to the Freak Show]] tok dc Talk med ein live-versjon av «Colored People». Songen er også med på samleplata [[Intermission: the Greatest Hits|''Intermission: the Greatest Hits'']] og på fleire seinare plater.
I 2006 vart det gjeve ut eit tributtalbum til dc Talk med tittelen ''Freaked!''. Her syng [[Ayiesha Woods]], [[The Gotee Brothers]] og [[John Reuben]] ein coverversjon av «Colored People».
== Kjelder ==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Colored People (song)|Colored People (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. juli 2012.''
</div>
===Fotnotar ===
{{fotnoteliste}}
[[Kategori:Dc Talk-songar]]
[[Kategori:Singlar frå 1996]]
fsjkb597sq0lr4i6j8p033hybxmq8h4
Stádio Jórgos Karaïskákis
0
222785
3400426
2819630
2022-08-27T15:04:46Z
CommonsDelinker
1379
Fjernar fila KARAISKAKIS_STADIUM.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Jameslwoodward.
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks arena
| namn = Stádio Jórgos Karaïskákis
| bilete =
| offisielt namn = Stádio Jórgos Karaïskákis<br>gresk ''Στάδιο Γεώργιος Καραϊσκάκης''
| kallenamn =
| stad = [[Pireus]] i [[Hellas]]
| adresse =
| eigar =
| drift =
| brukarar = [[Olymbiakós Sýudosmos Filáthou Peiraiós]]
| underlag = Naturgras
| banestorleik =
| kapasitet =
| arkitekt =
| pris =
| kart =
| tidlegare namn = Podilatodrómio Néou Falírou<br>gresk ''Ποδηλατοδρόμιο Νέου Φαλήρου''
| påbegynt = 1895
| opna = 1896
| stengt =
| hendingar = * [[Sommar-OL 1896]]
* [[Sommar-OL 2004]]
}}
'''Stádio Jórgos Karaïskákis''' (gresk ''Στάδιο Γεώργιος Καραϊσκάκης''), tidlegare '''Podilatodrómio Néou Falírou''' (gresk ''Ποδηλατοδρόμιο Νέου Φαλήρου''), er eit fotballstadion i [[Pireus]], sørvest for [[Aten]], i [[Hellas]]. Stadionet stod ferdig i 1895 og vart høgtidleg opna i 1896 som ein [[velodrom]] og sportsarena under namnet Podilatodrómio Néou Falírou. Arenaen vart renovert på 1960-talet og på 14 månader i 2003 og 2004 vart han riven og bygd opp att. Han er heimebane for [[Olymbiakós Sýudosmos Filáthou Peiraiós]].
Velodromen var arena for [[sommar-OL 1896]] og det nye stadionet vart akkurat klart til [[sommar-OL 2004]].
==Kjelder==
{{en|Karaiskakis Stadium}}
{{el|Θερινοί Ολυμπιακοί Αγώνες 1896#Αθλητικές εγκαταστάσεις}}
{{manglar kjelder}}
{{Arenaer under sommar-OL 1896}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Skipingar i 1896]]
[[Kategori:Fotballstadion i Hellas]]
[[Kategori:Arenaer under sommar-OL 1896]]
[[Kategori:Arenaer under sommar-OL 2004]]
[[Kategori:Olympiske sykkelarenaer]]
[[Kategori:Olympiske fotballarenaer]]
5sot9lte9uastlj0tyyuqohygvs9sip
Zed Islands
0
235481
3400416
2851277
2022-08-27T12:15:43Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|øy
| bilete = Zed-Islands.jpg
| bilettekst = Zed Islands (i bakgrunnen) frå [[Miziya Peak]] på Livingston Island.
| kartlokasjon = Antarktis
| stad = [[Antarktis]]
| lat_d = 62 | lat_m = 26 | lat_s = 0 | lat_NS = S
| long_d = 60 | long_m = 9 | long_s = 15 | long_EW = W
| regiontype = Øygruppe | region = [[Sør-Shetlandsøyane]]
| høgdenivå = 290
| folketal = 0
| land = Antarktis
| fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]]
}}
'''Zed Islands''' er ei lita øygruppe som ligg utanfor nordaustenden av [[Livingston Island]] i [[Sør-Shetlandsøyane]] i [[Antarktis]] som består av fire øyar: [[Esperanto Island]], [[Phanagoria Island]], [[Lesidren Island]] og [[Koshava Island]]. Gruppa er skild frå [[Williams Point]] på [[Varna Peninsula]] på [[Livingston Island]] i sør av det kilometerbreie sundet [[Iglika Passage]].
[[Fil:Livingston-Island-Map-2010.jpg|mini|venstre|Topografisk kart over Livingston, Greenwich, Robert, Snow og Smith-øyane.]]
Namnet vart truleg gjeve av mannskapet på [[Discovery Investigations]] ombord på RSS «Discovery II» som kartla øyane i 1935.
== Sjå òg ==
* [[Composite Antarctic Gazetteer]]
* [[Antarktiske og subantarktiske øyar]]
* [[Antarktiske og subantarktiske øyar#Antarktiske øyar sør for 60 °S|Antarktiske øyar sør for 60 °S]]
* [[Scientific Committee on Antarctic Research|SCAR]]
* [[kravområde i Antarktis]]
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zed Islands|Zed Islands]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. november 2012.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
{{usgs-gazetteer}}
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://data.aad.gov.au/aadc/gaz/scar/ SCAR Composite Antarctic Gazetteer].
{{Sør-Shetlandsøyane}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Øyar i Sør-Shetlandsøyane]]
m9fuiovj0exv9ypw913047oc9jwer2f
Christian Ødegaard
0
240283
3400414
3238555
2022-08-27T12:14:03Z
Aarp65
37861
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks biografi}}
'''Christian Halvorsen Ødegaard''' ({{levde|21. januar|1849|15. desember|1917|Ødegaard, Christian}}) var ein norsk [[jarnbane]]mann, [[gardbrukar]] og [[Stortinget|storting]]smann frå [[Løten]]. Han var medlem av [[Venstre]].
Ødegaard var son til ein gardbrukar. Sjølv var han frå 1868 jarnbanearbeidar, åra 1871-73 i [[USA]]. Etter han kom heim til Noreg var han dels kontraktør av arbeid ved jarnbanen, og dels oppsynsmann under jarnbanearbeid. Seinare kjøpte han ein gard i [[Askim]] og slo seg ned der, i tillegg var han banemeister ved jarnbanen.
Ødegaard var 1900-03 [[Smaalenenes amt]] sin 3. representant på [[Stortinget]], der han representerte [[Venstre]] og var medlem av [[toll]]komiteen. Han var medlem av [[herad]]sstyret i Askim i tjue år, ordførar 1905-07.
== Kjelder ==
* [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1901-1903]]
[[Kategori:Folk frå Løten]]
givsh09mrcqmphcg1u25w5d913agdtd
3400420
3400414
2022-08-27T12:39:32Z
Ranveig
39
Flikk
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks politikar}}
'''Christian Halvorsen Ødegaard''' ({{levde|21. januar|1849|15. desember|1917|Ødegaard, Christian}}) var ein norsk [[jarnbane]]mann, [[gardbrukar]] og [[Stortinget|storting]]smann frå [[Løten]]. Han var medlem av [[Venstre]].
Ødegaard var son til ein gardbrukar. Sjølv var han frå 1868 jarnbanearbeidar, åra 1871-73 i [[USA]]. Etter han kom heim til Noreg var han dels kontraktør av arbeid ved jarnbanen, og dels oppsynsmann under jarnbanearbeid. Seinare kjøpte han ein gard i [[Askim]] og slo seg ned der, i tillegg var han banemeister ved jarnbanen.
Ødegaard var 1900-03 [[Smaalenenes amt]] sin 3. representant på [[Stortinget]], der han representerte [[Venstre]] og var medlem av [[toll]]komiteen. Han var medlem av [[herad]]sstyret i Askim i tjue år, og ordførar i perioden 1905-07.
== Kjelder ==
* [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1901-1903]]
[[Kategori:Folk frå Løten]]
7jekfxykfpuudwyq6yp8nuuqgnd8p85
Mount Dedo
0
246678
3400403
2849216
2022-08-27T12:05:34Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|fjell
| land = Antarktis
| stad = [[Graham Land]]
| høgdenivå = 695
| kartlokasjon = Antarktis
|fritype=Administrert under|fri=[[Antarktistraktaten]]
|lat_d=64|lat_m=39|lat_NS=S
|long_d=62|long_m=33|long_EW=W
}}
'''Mount Dedo''' er ein kjenneleg tind på 695 moh. i Antarktis. Dedo ligg sør for [[Orne Harbour]] på vestkysten av [[Graham Land]]. Fjellet vart kartlagd av [[Belgica-ekspedisjonen]] under [[Gerlache]] i 1897–99. Namnet finst på eit argentinsk kart frå 1954 og er skildrande - ''dedo'' tyder 'finger' på spansk.<ref name=gnis>{{cite gnis | type = antarid | id = 3658| name = Dedo, Mount | accessdate = 18. oktober 2012}}</ref>
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mount Dedo|Mount Dedo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. mars 2013.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste}}
----
{{usgs-gazetteer|id=3658|name=Dedo, Mount}}
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Dedo, Mount}}
[[Kategori:Fjell i Graham Land]]
[[Kategori:Danco Coast]]
7zrb2bxzm8bob6fap1plc7pm6le2664
Strengen
0
253300
3400400
2973744
2022-08-27T12:03:03Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks fjell
| namn = Strengen
| bilete =Strengen Surnadal.JPG
| bilettekst =Strengen sett frå nord{{foto|Banangraut}}
| høgd = 890<ref name="Norgeskart">{{Kjelde www |url= http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=11&lat=6993082.08&lon=173058.13|tittel= Norgeskart.no: Strengen|vitja= 17. mai 2017|utgjevar= Kartverket}}</ref>
| land = Noreg
| område = [[Surnadal kommune|Surnadal]] ([[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]])
| primærfaktor = 747<ref name="peakbook">{{Kjelde www |url= https://peakbook.org/peakbook-element/2731/Strengen.html|tittel= Strengen - 890m|vitja= 17. mai 2017|utgjevar= peakbook.org}}</ref>
| sekundærfaktor =
| koordinatar ={{koord|62|55|33.49|N|8|33|3.31|E|vising=pålinje,tittel|type:mountain}}
}}
'''Strengen''' er eit 890 m høgt fjell i [[Surnadal kommune]] i [[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]].
== Kjelder ==
{{refstart}}
----
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Strengen|Strengen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. april 2013.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Geografi i Surnadal]]
[[Kategori:Fjell i Møre og Romsdal]]
hmb72fqz0c3omfr378wj9e2c6cfk0sd
Color Me Badd
0
285391
3400399
3383752
2022-08-27T12:02:40Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks musikkartist
| namn = Color Me Badd
| bakgrunn = gruppe
| alias = C.M.B.
| opphav = [[Oklahoma City i Oklahoma]] i [[USA]]
| sjanger = [[Contemporary R&B|R&B]]
| aktive år = 1987-2000, 2011 til i dag
| selskap = [[Epic Records|Epic]], [[Giant Records (Warner)|Giant]]
| nettstad = http://www.colormebaddmusikk.com
| noverande medlemmar = {{plainlist|
*Mark Calderon
*Kevin «K.T.» Thornton
*Martin Kember<ref name="official">{{cite web|url=http://colormebaddmusikk.com/about-cmb|title=About CMB - Color Me Badd Official|accessdate=June 26, 2014}}</ref>
}}
| tidlegare medlemmar = {{plainlist|
*Bryan Abrams
*[[Sam Watters]]
}}
}}
'''Color Me Badd''' er ei [[Contemporary R&B|R&B]]-vokalgruppe som vart danna i [[Oklahoma City]] i [[Oklahoma]] i [[USA]]. Dei originale medlemmane i gruppa var Bryan Abrams, Mark Calderon, [[Sam Watters]] og Kevin Thornton. Gruppa selde 12 millionar plater i USA.
Vokalkvartetten vart danna då medlemmane gjekk på high school i Oklahoma City, før dei flytta til New York. Dei skreiv både danselåtar og oppriktige balladar. Gruppa fekk kontrakt med [[Giant Records]], og braut gjennom i 1991 med «[[I Wanna Sex You Up]]» på soundtracket til ''[[New Jack City]]''. Songen vart gjeven ut som singel og nådde toppen av R&B-lista i USA og topp 5 på poplista, medan plata selde til dobbel [[platinaplate]]. Dei følgde opp med hitten «[[I Adore Mi Amor]]», som nådde toppen av både pop- og R&B-lista i USA. Debutalbumet deira, ''[[C.M.B.]]'', følgde, og selde over tre millionar plater og gav enno ein hitsingel, «[[All 4 Love]]», og topp 20-singlane «[[Thinkin' Back]]» og «Slow Motion».
Den neste singelen til Color Me Badd var ein annan filmsong, «Forever Love» frå ''[[Mo' Money]]'', den sjette singelen deira på rad som nådde topp 20 i USA. I 1992 vart dei berre bak [[Boyz II Men]] når det kom til popsinglar det året. Gruppa gav ut remixsamlinga ''[[Young, Gifted and Badd - The Remixes]]'' medan dei spelte inn eit nytt album. Albumet ''[[Time and Chance]]'' i november 1993. Det inneheld to singlar som nådde topp 20, tittelsporet og «Choose», men albumet selde elles skuffande etter den enorme suksessen til debutalbumet.
''[[Now & Forever]]'' kom i 1996 og gav Color Me Badd den siste topp 20-singelen deira med «The Earth, the Sun, the Rain», men albumet selde dårleg. Det siste albumet til bandet, ''Awakening'', vart spelt inn for Sony Records, men etter dårleg sal vart gruppa oppløyst.
Bandet har hatt nokre gjenforeiningar i seinare år.
==Diskografi==
===Studio albums===
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
! rowspan="2"| År
! rowspan="2"| Album
! colspan="10"| Plassering
! rowspan="2"| Salstrofé
|- style="font-size:smaller;"
! width="30"| [[Billboard 200|US]]
<ref name="allmusic">{{cite web|url={{Allmusic|class=artist|id=p3943|pure_url=yes}}|title=US Charts > Color Me Badd|publisher=''[[magasinet Billboard|Billboard]]''|accessdate=2013-08-24}}</ref>
! width="30"| [[Top R&B/Hip-Hop Albums|US
R&B]]
<ref name="allmusic"/>
! width="30"| [[ARIA Charts|AUS]]
<ref name="aus">{{cite web|url=http://australian-charts.com/showinterpret.asp?interpret=Color+Me+Badd|title=AUS Charts > Color Me Badd|publisher=[[ARIA Charts]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
! width="30"| [[Ö3 Austria Top 40|AUT]]
<ref name="aut">{{cite web|url=http://austriancharts.at/showinterpret.asp?interpret=Color+Me+Badd|title=AUT Charts > Color Me Badd|publisher=[[Ö3 Austria Top 40]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
! width="30"| [[magasinet RPM|CAN]]
<ref name="can">{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-110.01-e.php?PHPSESSID=knrrbigbagashlbv80h0p39qh3&q1=Color+Me+Badd&q2=&interval=20|title=CAN Charts > Color Me Badd|publisher=''[[magasinet RPM|RPM]]''|accessdate=2013-08-24}}</ref>
! width="30"| [[Media Control Charts|GER]]
<ref name=ger>{{cite web|url=http://www.officialcharts.de/suche.asp?search=Color+Me+Badd&x=11&y=7&country=de|title=GER Charts > Color Me Badd|publisher=[[Media Control Charts]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
! width="30"| [[MegaCharts|NLD]]
<ref name="nld">{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/showinterpret.asp?interpret=Color+Me+Badd|title=NLD Charts > Color Me Badd|publisher=[[MegaCharts]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
! width="30"| [[Recording Industry Association of New Zealand|NZ]] <br /><ref name="nz">{{cite web|url=http://charts.org.nz/showinterpret.asp?interpret=Color+Me+Badd|title=NZ Charts > Color Me Badd|publisher=[[Recording Industry Association of New Zealand]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
! width="30"| [[Sverigetopplistan|SWE]]
<ref name="swe">{{cite web|url=http://swedishcharts.com/showinterpret.asp?interpret=Color+Me+Badd|title=SWE Charts > Color Me Badd|publisher=[[Sverigetopplistan]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
! width="30"| [[UK Albums Chart|UK]]
<ref name="uk">{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/artist/_/color%20me%20badd/|title=UK Charts > Color Me Badd|publisher=[[Official Charts Company]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
|-
| 1991
| align="left"| '''''[[C.M.B.]]'''''
* Release date: July 23, 1991
* Label: [[Giant Records (Warner)|Giant]]
| 3
| 10
| 17
| 32
| 6
| 23
| 9
| 15
| 30
| 3
| align=left|
* [[Recording Industry Association of America|US]]: 5× platina<ref name="riaa">{{cite web|url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=SEARCH_RESULTS&artist=%22Color%20Me%20Badd%22|title=US Certifications > Color Me Badd|publisher=[[Recording Industry Association of America]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
* [[Music Canada|CAN]]: 2× platina<ref name="mc">{{cite web|url=http://www.musikkcanada.com/GPSearchResult.aspx?st=&ica=False&sa=Color%20Me%20Badd&sl=&smt=0&sat=-1&ssb=Artist|title=CAN Certifications > Color Me Badd|publisher=[[Music Canada]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
* [[British Phonographic Industry|UK]]: Gold<ref name="bpi">{{cite web|url=http://www.bpi.co.uk/certified-awards.aspx|title=UK Certified Awards Search > Color Me Badd|publisher=[[British Phonographic Industry]]|accessdate=2013-08-24}}</ref>
|-
| 1993
| align="left"| '''''[[Time and Chance av Color Me Badd|Time and Chance]]'''''
* Release date: November 16, 1993
* Label: Giant
| 56
| 20
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align=left|
* US: platina<ref name="riaa"/>
|-
| 1996
| align="left"| '''''[[Now & Forever av Color Me Badd|Now & Forever]]'''''
* Release date: May 14, 1996
* Label: Giant
| 113
| 39
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align=left|
|-
| 1998
| align="left"| '''''[[Awakening av Color Me Badd|Awakening]]'''''
* Release date: July 28, 1998
* Label: [[Epic Records|Epic]]
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align=left|
|-
| colspan="15» style="font-size:90%» | «—» syner til at albumet ikkje gjekk inn på lista
|}
===Singlar===
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
! rowspan="2"| År
! rowspan="2"| Singel
! colspan="10"| Plassering
! rowspan="2"| Salstrofé
! rowspan="2"| Album
|- style="font-size:smaller;"
! width="30"| [[Billboard Hot 100|US]]
<ref name="allmusic"/>
! width="30"| [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|US
R&B]]
<ref name="allmusic"/>
! width="30"| [[ARIA Charts|AUS]]
<ref name="aus"/>
! width="30"| [[Ö3 Austria Top 40|AUT]]
<ref name="aut"/>
! width="30"| [[magasinet RPM|CAN]]
<ref name="can"/>
! width="30"| [[Media Control Charts|GER]]
<ref name=ger/>
! width="30"| [[MegaCharts|NLD]]
<ref name="nld"/>
! width="30"| [[Recording Industry Association of New Zealand|NZ]]
<ref name="nz"/>
! width="30"| [[Sverigetopplistan|SWE]]
<ref name="swe"/>
! width="30"| [[UK Singles Chart|UK]]
<ref name="uk"/>
|-
| rowspan="4"| 1991
| align="left"| «[[I Wanna Sex You Up]]»
| 2
| 1
| 4
| 11
| 18
| 4
| 2
| 1
| 5
| 1
| align="left"|
* [[Recording Industry Association of America|US]]: 2× platina<ref name="riaa"/>
* [[Australian Recording Industry Association|AUS]]: Gold<ref name="aria">{{cite web |url=http://australianfuncountdowns.blogspot.com/|title=AUS Certifications > Color Me Badd|publisher=[[Australian Recording Industry Association]]|accessdate=2013-08-02}}</ref>
* [[British Phonographic Industry|UK]]: Silver<ref name="bpi"/>
| align="left» rowspan="7"| ''C.M.B.''
|-
| align="left"| «[[I Adore Mi Amor]]»
| 1
| 1
| 27
| —
| 8
| 44
| 11
| 8
| —
| 44
| align="left"|
* US: Gold<ref name="riaa"/>
|-
| align="left"| «[[All 4 Love]]»
| 1
| —
| 9
| —
| 8
| 23
| 3
| 1
| 25
| 5
| align="left"|
* US: Gold<ref name="riaa"/>
* AUS: Gold<ref name="aria"/>
|-
| align="left"| «Color Me Badd»
| —
| 56
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left"|
|-
| rowspan="4"| 1992
| align="left"| «Thinkin' Back»
| 13
| 2
| —
| —
| 35
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left"|
|-
| align="left"| «Heartbreaker»
| 57
| 32
| —
| —
| —
| —
| 61
| 32
| —
| 58
| align="left"|
|-
| align="left"| «Slow Motion»
| 15
| 10
| —
| —
| 40
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left"|
|-
| align="left"| «[[Forever Love av Color Me Badd|Forever Love]]»
| 15
| 23
| —
| —
| 41
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left"|
| align="left» rowspan="1"| ''Young, Gifted & Badd: The Remixes''
|-
| rowspan="1"| 1993
| align="left"| «Time and Chance»
| 21
|3
| —
| —
| 58
| —
| —
| —
| —
| 62
| align="left"|
| align="left» rowspan="5"| ''Time and Chance''
|-
| rowspan="4"| 1994
| align="left"| «Choose»
| 23
| 5
| —
| —
| 31
| —
| —
| 45
| —
| 65
| align="left"|
|-
| align="left"| «In the Sunshine»
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left"|
|-
| align="left"| «[[The Bells av The Originals|The Bells]]»
| —
| 73
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left"|
|-
| align="left"| «Let's Start with Forever»
| 115
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left"|
|-
| rowspan="2"| 1996
| align="left"| «The Earth, The Sun, The Rain»
| 19
| 25
| —
| —
| 12
| 69
| —
| 30
| —
| —
| align="left"|
| align="left» rowspan="2"| ''Now & Forever''
|-
| align="left"| «Sexual Capacity»
| 48
| 20
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left"|
|-
| rowspan="1"| 1998
| align="left"| «Remember When»
| 48
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left"|
| align="left» rowspan="1"| ''Awakening''
|-
| colspan="15» style="font-size:90%» | «—» syner til at singelen ikkje gjekk inn på salslista
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Color Me Badd|Color Me Badd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. september 2014.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.colormebaddmusikk.com Offisiell nettstad]
* {{Allmusic|class=artist|id=p3943|label=Color Me Badd}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske hiphop-grupper]]
[[Kategori:USA-amerikanske R&B-grupper]]
[[Kategori:USA-amerikanske gutegrupper]]
[[Kategori:New jack swing-grupper]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1987]]
[[Kategori:Musikkgrupper oppløyste i 2000]]
r2y0ykz10fjdgx9w5b9qt7gbwat4ioe
Gammalkatolikkar
0
299491
3400451
2708538
2022-08-28T09:57:03Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Sint-Gertrudiskathedraal.JPG|mini|Domkyrkja i [[Utrecht]]. Erkebiskopen i Utrecht leiar den gammalkatolske kyrkjekongressen.]]
'''Gammalkatolikkar''' er ei religiøs gruppering som oppstod på 1700-talet grunna strid mellom ulike [[kyrkjesamfunn]] og [[pave]]n. Dei godtek doktrinane frå dei sju [[økumenisk konsil|kyrkjekonsila]] frå før [[det store skismet]] i 1054, og legg elles vekt på [[Vincent av Lérins]] si utsegn om å tru på «det alle, alle stader, alltid har trudd».<ref>«quod ubique, quod semper, quod ab omnibus creditum est». Bowker, John. «[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780192800947.001.0001/acref-9780192800947-e-7813 Vincentian Canon]». ''The Concise Oxford Dictionary of World Religions''. Oxford University Press, 2000; {{cite web|url=http://www.ancient-future.net/vcanon.html |title=The Vincentian Canon of St. Vincent of Lerins |publisher=Ancient-future.net |date= |accessdate=2010-04-25}}</ref>
Den [[jansenismen|jansenistiske]] Utrecht-kyrkja braut banda med Roma då ho blei ekskommunisert i 1724. [[Det første Vatikankonsilet]] i 1870 førte til meir usemje, der kyrkjer som mellom anna ikkje godtok trua på paven som ufeilbarleg, også blei ekskommuniserte. I 1889 gjekk nederlandske og tyske kyrkjer saman i Utrecht-unionen. Sidan har [[erkebiskopen av Utrecht]] vore leiaren for den internasjonale gammalkatolikk-kongressen.
Dei gammalkatolske kyrkjene er nært knytte til [[den anglikanske kyrkja]], som dei er i [[kommunion av kyrkjer|kommunion]] med.<ref>{{cite web|url=http://www.europe.anglican.org/partners/partners_incommunion.htm |title=Churches in Communion with the Church of England |publisher=Europe.anglican.org |date=2009-04-08 |accessdate=2010-04-25}}</ref> Dei er også medlem av [[Kyrkjenes verdsråd]].<ref>{{cite web|url=http://www.oikoumene.org/en/member-churches/regions/europe/netherlands/old-catholic-church-in-the-netherlands.html |title=Old-Catholic Church in the Netherlands |publisher=Oikoumene.org |date= |accessdate=2010-04-25}}</ref>
==Kjelder==
{{refstart}}
*[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199571123.001.0001/m_en_gb0577250 «Old Catholic»]. ''Oxford Dictionary of English''. Red. Stevenson, Angus. Oxford University Press, 2010.
*[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199546091.001.0001/acref-9780199546091-e-8399 «Old Catholics»]. ''World Encyclopedia'', Philip's.
{{refslutt}}
[[kategori:kristne samfunn]]
[[kategori:religion på 1700-talet]]
[[kategori:religion på 1800-talet]]
[[kategori:religion i Nederland]]
[[kategori:katolisisme]]
65et56ihamb6dv14x40lz6eirghrznc
Zemer
0
301697
3400417
2841328
2022-08-27T12:16:37Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|kommune|land=Israel
|namn=Zemer
|bilete=Marjaa.jpg
|bilettekst=
|andre namn1={{hebraisk|זמר}}
|andre namn=زيمر
|etymologi=Khurbet Ibthan; som tyder «Hageruinar» eller «blaut jord»<ref>Palmer, 1881, s. [http://archive.org/stream/surveyofwesternp00conduoft#page/185/mode/1up 185]</ref>
|grunnlagd=1988 (samanslåing)
|kategori= [[lokal kommune i Israel|lokal kommune]]
|grunnlagd1type = Bystatus | grunnlagd1=1988
|distrikttype = [[Distrikt i Israel|Distrikt]] | distrikt =[[Det sentrale distriktet i Israel|Sentral]]
|folketal=5700
|folketal merknad=<ref name="cbs populations" />
|folketal_i_år=2009
|folketettleik = auto | areal =8.203
|kartposisjon = Israel | kart = {{posisjonskart|Israel}}
|lat_d=32 |lat_m=22 |lat_s = 1.28 | lat_NS = N
|long_d=35 |long_m=2 |long_s=7.05 | long_EW = E
}}
'''Zemer''' ([[hebraisk skrift]] זמר; [[arabisk]] زيمر) er ein [[arabiske borgarar i Israel|arabisk]] [[kommunar i Israel|lokal kommune]] i [[Det sentrale distriktet i Israel|Sentral-Israel]] i [[Israel]]. Han ligg i [[Triangelet i Israel|det arabiske triangelet]] mellom [[Baqa-Jatt]] og [[Bat Hefer]]. Zemer vart danna då fire landsbyar - Yama, Bir as-Sika, Ibtan og Marja - vart slått saman i 1988.
==Historie==
Yama og Ibtan stod oppført i [[Det osmanske riket|osmanske]] skattelister i 1596 i høvesvis Qaqun ''[[nahiya]]'' og Jabal Sami nahiya i [[Nablus sanjak|Nablus]] ''[[liwa]]''. Yama hadde eit folketal på 18 muslimske hushaldningar og 5 ungkarar, medan Ibtan stod oppført som folketom, sjølv om det vart betalt skatt.<ref name="wolf-dieter" />
I 1882 omtalte [[Palestine Exploration Fund]] i ''Survey of Western Palestine'' berre ''Khurbet Ibthan'', med «spor av ruinar og ein brunn».<ref name=SWP196>Conder og Kitchener, 1882, s. [http://www.archive.org/stream/surveyofwesternp02conduoft#page/196/mode/1up 196]</ref>
Før 1948 vart dei fire landsbyane styrt av den [[Dei palestinske territoria|palestinske]] byen [[Deir al-Ghusun]].<ref name="Hadawi" />
Folketalet i Zemer var mot slutten av 2009 5 700,<ref name="cbs populations" /> over eit område på 8 203 mål.<ref name="profile" />
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zemer|Zemer]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. juli 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{fotnoteliste|refs=
<ref name="cbs populations">{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf|publisher=[[Israelsk statistisk sentralbyrå]]|title=Table 3 - Population of Localities Numbering Above 2 000 Residents and Other Rural Population|date=30. september 2014|accessdate=2011-05-30}}</ref>
<ref name="wolf-dieter">{{cite book | author = Wolf-Dieter Hütteroth and Kamal Abdulfattah | title = Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century | year = 1977 | publisher = Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft | page = 127 138}}</ref>
<ref name="Hadawi">[http://palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20I/Tulkarm/Page-074.jpg Tulkarm distrikt Stats] from [http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine] (1970) Hadawi, Sami. The Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral</ref>
<ref name="profile">{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/publications/local_styresmaktene2005/pdf/422_1290.pdf|title=Local Authorities i Israel 2005, Publication #1295 - Municipality Profiles - Zemer|publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå|accessdate=2008-06-09}} {{språkikon|he}}</ref>
}}
*Abu Fana, Mohammed (2006): [http://www.hadashot-esi.org.il/report_detail_eng.asp?id=302&mag_id=111 Ibthan Final Report] ''Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys in Israel'', No. 118.
*{{Cite book|last1=Conder|first1=Claude Reignier|last2=Kitchener|first2=Herbert H.|år=1882|url=http://archive.org/details/surveyofwesternp02conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology|location=London|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]|volume=2}}
*Toueg, Ron (2010): [http://www.hadashot-esi.org.il/report_detail_eng.aspx?id=1478&mag_id=117 Ibthan Final Report] ''Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys in Israel'', No. 122.
*Masarwa, Durar (2011): [http://www.hadashot-esi.org.il/report_detail_eng.aspx?id=1742&mag_id=118 Ibthan (North) Final Report] ''Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys in Israel'', No. 123.
*Masarwa, Durar (2011): [http://www.hadashot-esi.org.il/report_detail_eng.aspx?id=1794&mag_id=118 Ibthan (North) Final Report] ''Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys in Israel'', No. 123.
*Masarwa, Durar (2011): [http://www.hadashot-esi.org.il/report_detail_eng.aspx?id=1865&mag_id=118&previewit=TrUe Ibthan Final Report] ''Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys in Israel'', No. 123.
*Masarwa, Durar (2012): [http://www.hadashot-esi.org.il/report_detail_eng.aspx?id=2141&mag_id=119 Ibthan Final Report] ''Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys in Israel'', No. 124.
*{{cite book|last=Palmer|first=E. H.|authorlink=Edward Henry Palmer|år=1881|url=http://www.archive.org/details/surveyofwesternp00conduoft|title=The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer|publisher=[[Palestine Exploration Fund|Committee of the Palestine Exploration Fund]]}}
{{refslutt}}
{{Det sentrale distriktet i Israel}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Arabiske stader i Israel]]
[[Kategori:Kommunar i Israel]]
[[Kategori:Triangelet i Israel]]
[[Kategori:Kommunar i Det sentrale distriktet i Israel]]
t37ut8s0plrc0jxn8wspe1yrv4x7o7o
Kategori:Jazztrekkspelarar etter nasjonalitet
14
307494
3400425
2753293
2022-08-27T15:01:04Z
Elkost
19138
wikitext
text/x-wiki
[[Kategori:Jazzmusikarar etter instrument og nasjonalitet|Trekkspel]]
[[Kategori:Trekkspelspelarar etter nasjonalitet|*]]
[[Kategori:Jazztrekkspelarar]]
asdx1hzvq2cyyc4wbvf1dozbw6fc609
Musikkgruppa Jade
0
307615
3400398
3380917
2022-08-27T12:01:50Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{infoboks musikkartist
|namn = Jade
|bakgrunn = gruppe
|land = [[Chicago]] i [[Illinois]] i [[United States]]
|sjanger = [[New jack swing]], [[soul]], [[hip hop soul]]
|aktive år = 1991–1997, 2014 til i dag
|selskap = [[Giant Records (Warner Bros. subsidiary label)|Giant]]/[[Reprise Records|Reprise]]/[[Warner Bros. Records]]
|medlemmer = Joi Marshall<br/>
Tonya Kelly<br/>
Myracle Holloway<br/>
|tidlegare medlemmer = Di Reed
}}
'''Jade''' er eit USA-amerikansk hiphop-soul-band som var aktiv i 1990-åra. Gruppa består av Tonya Kelly, Joi Marshall og Di Reed. I løpet av den korte karrieren gav dei ut to [[studioalbum]] og eit [[konsertalbum]], og ei rekkje populære R&B-singlar.
[[Di Reed]] er i dag kjend som vokalist for [[Rod Stewart]] og har spelt med mange kjende artistar, som [[Stevie Wonder]], [[Smokey Robinson]], [[Christina Aguilera]], [[Elton John]], [[Gwen Stefani]], og mange andre.
Tonya Kelly og Joi Marshall har i nyare tid henta inn vokalisten Myracle Holloway og syng framleis med Jade.
==Diskografi==
===Studioalbum===
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
! rowspan="2"| År
! rowspan="2"| Albumdetaljar
! colspan="5"| Listeplassering
! rowspan="2"| [[Salstrofé i musikkindustrien|Salstrofé]]<br /><small>([[List of music recording sales certifications|sales thresholds]])</small>
|- style="font-size:smaller;"
! width="35"| [[Billboard 200|US]]
<ref name="allmusic">{{cite web|url={{Allmusic|class=artist|id=p26113|pure_url=yes}}|title=US Charts > Jade|publisher=[[Billboard (magazine)|''Billbaord'']]|accessdate=17. oktober 2015}}</ref>
! width="35"| [[Top R&B/Hip-Hop Album|US R&B]]
<ref name="allmusic"/>
! width="35"| [[Media Control Charts|GER]]
<ref name="ger">{{cite web|url=http://www.officialcharts.de/suche.asp?search=Jade&x=8&y=4&country=de|title=GER Charts > Jade|publisher=[[Media Control Charts]]|accessdate=17. oktober 2015}}</ref>
! width="35"| [[MegaCharts|NLD]]
<ref name="nld">{{cite web|url=http://dutchcharts.nl/showinterpret.asp?interpret=Jade|title=NLD Charts > Jade|publisher=[[MegaCharts]]|accessdate=17. oktober 2015}}</ref>
! width="35"| [[UK Singles Chart|UK]]
<ref name=uk>{{cite web|url=http://www.theofficialcharts.com/artist/_/jade/|title=UK Charts > Jade|publisher=[[Official Charts Company]]|accessdate=17. oktober 2015}}</ref>
|-
| 1992
| align="left"| '''''[[Jade to the Max]]'''''
* Utgjeve: 17. november 1992
* Selskap: [[Giant Records (Warner)|Giant]]
| 56
| 19
| 82
| 48
| 43
| align=venstre|
* US: Platina <ref name="riaa">{{cite web|url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=SEARCH_RESULTS&artist=%22Jade%22|title=US Salstrofé > Jade|publisher=[[Recording Industry Association of America]]|accessdate=17. oktober 2015}}</ref>
|-
| 1994
| align="left"| '''''[[Mind, Body & Song]]'''''
* Utgjeve: 27. september 1994
* Selskap: Giant
| 80
| 16
| —
| —
| —
| align=venstre|
* US: Gold <ref name="riaa"/>
|-
| TBA
| align="left"| '''''CONTINUUM'''''
* Utgjeve: TBA
* Selskap:
| —
| —
| —
| —
| —
| align=venstre|
* US:
|-
| colspan="15" style="font-size:90%» | «—» denotes a recording that did not chart or was not released in that territory.
|}
===Konsertalbum===
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
! rowspan="2"| År
! rowspan="2"| Albumdetaljar
! colspan="1"| Plassering
|- style="font-size:smaller;"
! width="35"| [[Top R&B/Hip-Hop Album|US
R&B]]
<ref name="allmusic"/>
|-
| 1993
| style="text-align:left;"| '''''[[BET's Listening Party]]'''''
* Utgjeve: 31. august 1993
* Selskap: [[Giant Records (Warner)|Giant]]
| 67
|-
|}
===Singlar===
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
! rowspan="2"| År
! rowspan="2"| Tittel
! colspan="9"| Listeplassering
! rowspan="2"| Album
|- style="font-size:smaller;"
! width="35"| [[Billboard Hot 100|US]]
<ref name="allmusic"/>
! width="35"| [[Billboard R&B chart|US R&B]]
<ref name="allmusic"/>
! width="35"| [[Ö3 Austerrike Top 40|AUT]]
<ref name="aut">{{cite web|url=http://austriancharts.at/showinterpret.asp?interpret=Jade|title=AUT Charts > Jade|publisher=[[Ö3 Austerrike Top 40]]|accessdate=17. oktober 2015}}</ref>
! width="35"| [[magasinet RPM|CAN]]
<ref name="can">{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-110.01-e.php?PHPSESSID=9s7bdedgspf6k69nk8spigp4u4&q1=Jade&q2=Top+Singlar&interval=20|title=CAN Charts > Jade|publisher=''[[magasinet RPM|RPM]]''|accessdate=17. oktober 2015}}</ref>
! width="35"| [[Media Control Charts|GER]]
<ref name="ger"/>
! width="35"| [[Dutch Top 40|NLD]]
<ref name="nld"/>
<ref name="nz">{{cite web|url=http://charts.org.nz/showinterpret.asp?interpret=Jade|title=NZ Charts > Jade|publisher=[[Recording Industry Association of New Zealand]]|accessdate=17. oktober 2015}}</ref>
! width="35"| [[Sverigetopplistan|SWE]]
<ref name="swe">{{cite web|url=http://swedishcharts.com/showinterpret.asp?interpret=Jade|title=SWE Charts > Jade|publisher=[[Sverigetopplistan]]|accessdate=17. oktober 2015}}</ref>
! width="35"| [[UK Singles Chart|UK]]
<ref name="uk"/>
|-
| rowspan="2"| 1992
| align="left"| «[[I Wanna Love You av Jade|I Wanna Love You]]»
| 16
| 7
| —
| 69
| —
| —
| 24
| —
| 13
| align="left" rowspan="4"| ''Jade to the Max''
|-
| align="left"| «[[Don't Walk Away (Jade song)|Don't Walk Away]]»
| 4
| 2
| 25
| 65
| 26
| 9
| 28
| 23
| 7
|-
| rowspan="2"| 1993
| align="left"| «[[One Woman]]»
| 22
| 16
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| 22
|-
| align="left"| «Looking for Mr. Do Right»
| 69
| 16
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
|-
| rowspan="2"| 1994
| align="left"| «5-4-3-2 (Yo! Time Is Up)»
| 72
| 13
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left" rowspan="2"| ''Mind, Body & Song''
|-
| align="left"| «[[Every Day of the Week]]»
| 20
| 15
| —
| 85
| 79
| —
| —
| —
| 19
|-
| rowspan="1"| 1997
| align="left"| «Keep on Risin'» <small>(featuring Lil' Rachett & Vaz)</small>
| —
| 50
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left" rowspan="1"| ''[[The 6th Man (soundspor)|The 6th Man]]''
|-
| rowspan="1"| 2014
| align="left"| «Baby Luv»
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| —
| align="left" rowspan="1"| ''CONTINUUM''
|-
|-
| colspan="15" style="font-size:90%» | «—» syner at innspelinga ikkje gjekk inn på lista.
|}
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jade (American group)|Jade (American group)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. oktober 2015.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
==Bakgrunnsstoff==
* {{Allmusic|class=artist|id=p26113}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:USA-amerikanske jentegrupper|Jade]]
2v6ei8bgjnavqep6od0thstpj0gl17a
Olav Bolland
0
340100
3400415
3231184
2022-08-27T12:14:25Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks vitskapsfolk
|nasjonalitet=[[Norge|norsk]]|yrke=Instituttleder ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] – NTNU. <br >[[Professor]] i energi- og prosessteknikk.}}
'''Olav Bolland''' ({{fødd-lua|17. januar 1962}}) er ein norsk [[professor]] i energi- og prosessteknikk, med spesialisering innan termisk kraftproduksjon, [[karbonfangst og -lagring]], partikkelteknikk og tørking. Bolland var ein av dei første forskarane i Noreg som byrja å forska på CO2-fangst frå gasskraftverk.<ref>{{citation|title = Flere snuser på miljøvennlig CO2-lagring|journal = Gemini|url = http://gemini.no/2006/07/flere-snuser-pa-miljovennlig-co2-lagring/|date = 4. juli 2006}}</ref>
Bolland har sidan 1989 forska på, undervist om og skrive ei rekkje innlegg om gasskraftverk i Noreg og CO<sub>2</sub>.<ref>[http://tux1.aftenposten.no/nyheter/okonomi/d39306.htm Overdreven tro på Hydro-planer] (Aftenposten 2.5.1998)</ref><ref>[http://folk.ntnu.no/obolland/co2gasskraft.htm En vei til "CO2-fri" gasskraft] (Kronikk i Adresseavisen, 21.02.2000)</ref><ref>[http://www.tu.no/kraft/2009/02/03/-enorme-kostnader-kan-stoppe-co2-fangst Enorme kostnader kan stoppe CO2-fangst] (Teknisk Ukeblad 3.2.2009)</ref><ref>{{citation|title = Karbonfangst på Europa-kartet|journal= Dagens Næringsliv|url = http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/05/07/2152/Industri/karbonfangst-p-europakartet|date = 7. mai 2015|page= 3}}</ref>
Han har vore ein aktiv idrettsutøvar i heile sit liv, hovudsakleg innanfor løping og langrenn.
== Karriere ==
Bolland fullførte både mastergraden og doktorgraden i maskinteknikk ved [[Noregs tekniske høgskole|Noregs tekniske høgskule]] (NTH), ein av forløperne til [[Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|NTNU]]. Frå 1990 var han førsteamanuensis ved NTNU til han vart oppnemnd som professor i 2002 ved Institutt for energi- og prosessteknikk.
Han vart instituttleiar ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved [[Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet]] – NTNU i 2009.
I perioden 2003-2005 bidrog han i [[Dei sameinte nasjonane]] sitt klimapanel, som mottok Nobels fredspris i 2007.<ref>[http://gamle.universitetsavisa.no/dok_4715c93feb8927.70076482.html NTNUs fredsprisvinner (Universitetsavisa 16.10.2007)]</ref> Bolland var hovudforfattar for klimapanelet sin spesialrapport om karbonfangst og -lagring.<ref name=ipcc-wg3.co2capture>[http://www.ipcc-wg3.de/special-reports/special-report-on-carbon-dioxide-capture-and-storage The IPCC Special report]</ref>
Han var direktør ved Gassteknisk senter NTNU-SINTEF frå 2008 til 2009. Han var nestredaktør i ''International Journal of Greenhouse Gas Control'' i perioden 2006 til 2013.
Olav Bolland er medlem i [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi|Noregs Tekniske Vitskapsakademi]].<ref>[http://www.ntva.no/category/medlemmer/medlemmer-bosatt-i-norge/?ap=B Liste over medlemmer i Norges Tekniske Vitenskapsakademi som bor i Norge] {{Wayback|url=http://www.ntva.no/category/medlemmer/medlemmer-bosatt-i-norge/?ap=B |date=20141208013521 }}</ref>
1. august 2017 tiltredde han som dekan ved [[Fakultet for ingeniørvitenskap|Fakultet for ingeniørvitskap]] ved NTNU.
== Prisar og utmerkingar ==
I 2011 mottok Bolland [[Statoil]] sin ''Annual Award for Outstanding Research'' for arbeidet sitt for å utvida kunnskap om karbonfangst og prosessar for å redusera utslepp.
NTNU sin arbeidsmiljøpris 2014 gjekk til Olav Bolland, for at han har «vist stort engasjement for sit helsa til institutt, miljø og tryggleiksarbeid».<ref>[http://www.ntnu.no/aktuelt/prisdryss-pa-ntnu-festen Prisdryss på NTNU-festen] (NTNU.no/aktuelt 22.11.2013)</ref>
== Publikasjonar ==
* Liste over publikasjonar i CRIstin<ref name=cristin.bolland>Liste over publikasjonar i CRIstin[http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?action=sok&etternavn=bolland&fornavn=Olav&visParametre=1&sort=ar&bs=30]</ref>
* Liste over publikasjonar i Google Scholar<ref name=google.scholar.X6TvxO0AAAAJ>Liste over publikasjonar i Google Scholar[http://scholar.google.no/citations?user=X6TvxO0AAAAJ&hl=en]</ref>
== Referansar ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Olav Bolland|Olav Bolland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. juni 2017.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.ntnu.no/ansatte/olav.bolland Informasjon om Bolland ved NTNU]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Medlemmar av Norges Tekniske Vitenskapsakademi]]
[[Kategori:Norske vitskapsfolk]]
[[Kategori:Folk frå Melhus]]
[[Kategori:Professorar ved NTNU]]
4zrmd2en6ptpnf5me5ut8fvqs3j7y3u
Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 24, 2018
4
352523
3400458
3047187
2022-08-28T10:29:41Z
CommonsDelinker
1379
[[:commons:User:Orgullobot/commands|Bot]]: Erstattar Football_iu_1996.jpg med Football_in_Bloomington,_Indiana,_1996.jpg
wikitext
text/x-wiki
{{forsidebilde|Football in Bloomington, Indiana, 1996.jpg|En fotballspiller forsøker å skåre mål.|:no:fotball}}
'''[[:no:Fotball|Fotball]]''' er en ballidrett mellom to lag, hvert bestående av elleve spillere, hvor formålet er å få ballen inn i motstanderlagets mål. Fotball spilles på en rektangulær bane med ett mål i hver kortende, og det laget som har skåret flest mål når spilletiden er ute, vinner kampen. Spilletiden er normalt nitti minutter. Hvis begge lag har skåret like mange mål ved kampens slutt, erklæres kampen for uavgjort eller avgjøres ved ekstraomganger eller straffesparkkonkurranse.
Av spillerne er det bare målvakten som har lov til å berøre ballen med hendene, og da bare innenfor eget straffefelt. De øvrige spillerne bruker hovedsakelig føttene og bena til å føre ballen, men kan også benytte hodet og overkroppen. Spillets regler ble første gang nedtegnet i England av The Football Association i 1863. Fotball reguleres i Norge av Norges Fotballforbund (NFF) og internasjonalt av det overnasjonale fotballforbundet FIFA (fransk: ''Fédération Internationale de Football Association''). FIFA arrangerer [[:no:Verdensmesterskapet i fotball for menn|VM for menn]] og [[:no:VM i fotball for kvinner|VM for kvinner]] hvert fjerde år. ''[[:no:Fotball|Les mer …]]''
mbccgjye04pe2xmxi3lhshlmfrgvlw0
Vivo cantando
0
395862
3400412
3351025
2022-08-27T12:11:50Z
Ranveig
39
Ref-flikk
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks song
| tittel = «Vivo cantando»
| artist = [[Salomé]]
| land = [[Spania]]
| språk = [[Spansk]]
| utgjeven = [[1969]]
| sjanger = [[Pop]], slager
| lengd = 02:10
| selskap = Belter<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/Salomé-Vivo-Cantando-Amigos-Amigos/release/3652412|besøksdato=9. februar 2017|tittel=Salomé – Vivo Cantando (1969, Vinyl) - Discogs|utgiver=discogs.com}}</ref>
| produsent = Augusto Algueró
| låtskrivar = María José de Cerato og Aniano Alcalde
}}
'''«Vivo cantando»''' ('eg lever syngande') er ein spansk popsong som vann [[Eurovision Song Contest 1969]] for [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]]. Songen vert framført av [[Salomé]] og var skriven av Maria José de Cerato og Aniano Alcalde. Dette var den andre sigeren til Spania i Eurovision Song Contest, men «Vivo cantando» delte sigeren med tre andre bidrag, sidan det ikkje var nokon reglar som hindra ei deling av sigeren.<ref>{{Cite web|date=|title=Eurovision Song Contest 1969|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=286|access-date=9. februar 2017|publisher=eurovision.tv}}</ref> Per 2021 er dette framleis den siste sigeren til Spania i Eurovision Song Contest.
== Eurovision Song Contest ==
Salomé var handplukka av den spanske kringkastaren til å representere Spania på heimebane i Eurovision Song Contest 1969. I den nasjonale finalen på [[Mallorca]] vann «Vivo cantando» ein overlegen siger og vart det spanske bidraget til Eurovision Song Contest. Songen er eit sprudlande uptempo-nummer, og Salomé framførte han saman med tre mannlege [[Støttevokal|støttevokalistar]].
I Eurovision Song Contest i [[Madrid]] 29. mars var «Vivo cantando» det tredje bidraget ut på scena av til saman 16 bidrag. I avrøystinga fekk songen 18 poeng – like mange som «[[Boom Bang-a-Bang]]» med [[Artisten Lulu|Lulu]] frå [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]], «[[De troubadour]]» med Lenny Kuhr frå [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og «Un jour, un enfant» med Frida Boccara frå [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]]. Men det var ingen reglar som sa at det berre skulle vere éin vinnar. Dimed vart alle fire bidraga erklærte som vinnarar, for fyrste og einaste gong i historia. Året etter vart reglane endra, slik at det berre kan vere eitt bidrag som vinn Eurovision Song Contest. «Vivo cantando» fekk eitt av ti moglege poeng frå [[Noreg i Eurovision Song Contest|den norske juryen]], noko som tyder at éin av dei ti norske dommarane hadde songen som sin favoritt.<ref>{{Cite web|date=|title=Eurovision Song Contest 1969 – Scoreboard|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=286#Scoreboard|access-date=9. februar 2017|publisher=eurovision.tv}}</ref>
Sigeren var den andre for Spania, og den andre sigeren på rad. Dette er òg den førebels siste sigeren til Spania i [[Eurovision Song Contest]].
== Songen ==
«Vivo cantando» er ein kvikk og lystig poplåt, der songaren fortel sin kjære om alle dei positive endringane han har ført inn i livet hennar. Blant anna lever ho no livet sitt syngande.<ref>{{Cite web|date=|title=Vivo cantando – lyrics|url=http://www.diggiloo.net/?1969es|access-date=9. februar 2017|publisher=The Diggiloo Thrush}}</ref>
I Eurovision Song Contest hadde Salomé med seg tre mannlege støttevokalistar, og ho stilte i ein ikonisk [[turkis]] buksedress, kreert av den spanske moteskaparen Manuel Pertegaz.<ref>{{Cite news|date=30. august 2014|title=Las obras maestras de Manuel Pertegaz: desde el diseño de Salomé al vestido de novia de Doña Letizia|language=spansk|page=|work=mujerhoy.com|url=http://www.mujerhoy.com/moda/moda-vip/vestidos-manuel-pertegaz-826973082014.html|quote=}}</ref> Antrekket var dekt av [[Porselen|porselensliknande]] perler som rørte på seg når Salomé dansa.<ref>{{Cite web|date=29. mars 1969|title=Vivo cantando – opptak av framførelsen i Eurovision Song Contest 1969|url=https://www.youtube.com/watch?v=vf18U2cRrYo|access-date=9. februar 2017|publisher=TVE/EBU via YouTube}}</ref> Dansinga hennar vart òg lagd merke til, sidan dette braut med tradisjonane i Eurovision Song Contest om at artisten helst skulle stå stille og framføre melodien. Fleire andre artistar, blant anna britiske [[Artisten Lulu|Lulu]] og irske [[Muriel Day]], braut òg dansetradisjonen dette året, utan at det fekk nokre konsekvensar.
== Andre innspelingar ==
Salomé spelte inn songen på seks språk: [[spansk]], [[katalansk]] («Canto i vull viure»), [[baskisk]] («Kantari bizi naiz»), [[engelsk]] («The Feeling of Love»), [[fransk]] («Alors je chante») og [[italiensk]] («Vivo cantando»).
«Vivo cantando» vart etterfølgd av Julio Iglesias med «[[Gwendolyne]]» i [[Eurovision Song Contest 1970]].
== Listeplasseringar ==
{| class="wikitable"
!Liste (1969)
!Høgaste
plassering
!Veker på lista
!Debutdato
|-
|{{Flagg|Spania|lenke}} ([[Cadena SER|SER]])<ref name=":0">{{Cite web|last=|first=|date=|title=Spansk singelliste for 1969|url=http://listadesuperventas.blogspot.no/2010/02/1969.html|access-date=26. februar 2017|publisher=}}</ref>
| align="center" |1
| align="center" |11
| align="center" |26. mars 1969
|}
== Referansar ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Vivo cantando|Vivo cantando]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. desember 2021.''
{{refslutt}}
{{Vinnarsongar i Eurovision Song Contest}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarsongar]]
[[Kategori:Spanske Eurovision Song Contest-songar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 1969-songar]]
[[Kategori:Spanskspråklege Eurovision Song Contest-songar]]
oxj4n65ismv2flirwa16hl8jz301sfm
Brukar:Aarp65
2
398402
3400408
3367936
2022-08-27T12:08:22Z
Aarp65
37861
wikitext
text/x-wiki
Mine artikler: [[Ødegaard]], [[Due]]
h9mjz58n5l5p0josaflto3ggyjlxnmq
3400411
3400408
2022-08-27T12:10:55Z
Aarp65
37861
wikitext
text/x-wiki
Mine artikler: [[Ødegaard]], [[Namnet Due]]
eovquzdiq0nysbgkc96tlith3usx9lm
Ødegaard
0
400343
3400405
2022-08-27T12:07:41Z
Aarp65
37861
Oppretta sida med «'''Ødegaard''' er eit [[etternamn]]. ==Kjende namneberarar== * [[Alexander Ødegaard]] (fødd 1980), norsk fotballspelar * [[Christian Ødegaard]] (1849–1917), norsk jarnbanemann, gardbrukar og stortingsmann frå [[Løten]] * [[Hans Ødegaard]] (1876–1943), norsk kunstmålar og grafikar frå [[Ringerike kommune|Ringerike]] * [[Jon Ødegaard]] (1937–2002), norsk motorsyklist * [[Knut Jørgen Røed Ødegaard]] (fødd 1966), norsk astrofysikar og formidlar av popul…»
wikitext
text/x-wiki
'''Ødegaard''' er eit [[etternamn]].
==Kjende namneberarar==
* [[Alexander Ødegaard]] (fødd 1980), norsk fotballspelar
* [[Christian Ødegaard]] (1849–1917), norsk jarnbanemann, gardbrukar og stortingsmann frå [[Løten]]
* [[Hans Ødegaard]] (1876–1943), norsk kunstmålar og grafikar frå [[Ringerike kommune|Ringerike]]
* [[Jon Ødegaard]] (1937–2002), norsk motorsyklist
* [[Knut Jørgen Røed Ødegaard]] (fødd 1966), norsk astrofysikar og formidlar av populærvitskap
* [[Martin Ødegaard]] (fødd 1998), norsk fotballspelar
* [[Niels Ødegaard]] (1892–1976), norsk avisredaktør og politikar
* [[Ole Ødegaard]] (1847–1932), norsk lærar, gardbrukar, lensmann, ordførar, lokalhistorikar og stortingsrepresentant
{{uomsett|bokmål}}
{{SORTERINGSNYKEL:Ødegaard}}
[[kategori:norske slektsnamn]]
g9ei923afjmntuxq6l6x10oea5bu37z
3400423
3400405
2022-08-27T12:50:15Z
Ranveig
39
Art. er ikkje på bokmål
wikitext
text/x-wiki
'''Ødegaard''' er eit [[etternamn]].
==Kjende namneberarar==
* [[Alexander Ødegaard]] (fødd 1980), norsk fotballspelar
* [[Christian Ødegaard]] (1849–1917), norsk jarnbanemann, gardbrukar og stortingsmann frå [[Løten]]
* [[Hans Ødegaard]] (1876–1943), norsk kunstmålar og grafikar frå [[Ringerike kommune|Ringerike]]
* [[Jon Ødegaard]] (1937–2002), norsk motorsyklist
* [[Knut Jørgen Røed Ødegaard]] (fødd 1966), norsk astrofysikar og formidlar av populærvitskap
* [[Martin Ødegaard]] (fødd 1998), norsk fotballspelar
* [[Niels Ødegaard]] (1892–1976), norsk avisredaktør og politikar
* [[Ole Ødegaard]] (1847–1932), norsk lærar, gardbrukar, lensmann, ordførar, lokalhistorikar og stortingsrepresentant
[[kategori:norske slektsnamn]]
2u8dymepvdqbmqudzlk879glogit3we
Brukar:Torbjørn Ekholm
2
400344
3400428
2022-08-27T22:53:45Z
Torbjørn Ekholm
77288
Presentasjon av Torbjørn Ekholm.
wikitext
text/x-wiki
Hei, eg heitter Torbjørn Ekholm. Bur og oppvaksen i Kristiansund på Nordmøre, i Møre og Romsdal. Er født i 1967. Utdanning, grunnskule: 1974-1983. Handel og kontor (3 år), inkludert første år allmennfag: 1983-1987. Transportfag: 2000-2001. Fyrstegongsteneste i Forsvaret: 1987-1988. Kurs innan EDB: 1989. Kurs innan salsteknikk: 1990. Yrkeskarriere, bygningsbransjen: 1983-1991. Mekanisk bransje: 1991-2000. Transportbransjen: 2001-2011. Pensjonist sidan 2013. Eg er autodidakt innan følgande fagfelt: geografi, historie, humor, litteratur, film, musikk (bluesrock, hardrock, heavyrock og heavy-metal) og fotball (historie og statistikk). Takk for merksemda.
03c7iewy500d5lucudgkvwq2kqab0af
Taifa
0
400345
3400432
2022-08-28T07:20:57Z
Ranveig
39
Frå no:
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Kart iberia 1031.png|mini|Rike på Den iberiske halvøya i 1031]]
'''Taifa''' er ei nemning brukt om dei ulike småkongedøma som herska i [[al-Andalus]] ([[muslimar|muslimsk]] [[Iberia]]) på 1000-talet frå [[Córdoba-kalifatet]] braut saman til [[almoravidane]] erobra området. Splitting og kaos i denne perioden gav den muslimske posisjonen på halvøya ein varig knekk, og var ein av hovudfaktorane til at den [[kristne]] gjenerobringa, [[reconquista]], lukkast.
Taifaene heldt same kulturelle nivå som Córdoba-kalifatet, men var militært svake. Dei var ofte nøydde til å betala tributt til dei kristne kongane, eller betala dei til å angripe rivalar.
==Dei viktigaste taifaene==
*[[Taifaen Badajoz|Badajoz]] ([[1012]]–[[1094]]), erobra av almoravidane
*[[Taifaen Córdoba|Córdoba]] ([[1031]]–[[1069]]), erobra av Sevilla
*[[Taifaen Granada|Granada]] ([[1013]]–[[1090]]), erobra av almoravidane
*[[Taifaen Málaga|Málaga]] ([[1026]]−[[1239]]), erobra av Granada-emiratet
*[[Taifaen Sevilla|Sevilla]] ([[1023]]–[[1091]]), erobra av almoravidane
*[[Taifaen Toledo|Toledo]] (1012–[[1085]]), erobra av [[Castilla]]
*[[Taifaen Valencia|Valencia]] ([[1010]]−1238), erobra av [[Kongedømmet Aragón|Aragón]]
*[[Taifaen Zaragoza|Zaragoza]] (1010–[[1110]]), erobra av almoravidane
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Taifa|Taifa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Spansk historie]]
[[Kategori:Al-Anadalus]]
0wkvryah8rk6cirt615afe0kphml41x
3400433
3400432
2022-08-28T07:33:19Z
Ranveig
39
Litt meir frå en:
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Taifas2.gif|mini|Taifaer (grønfarga) i 1031]]
[[Fil:Kart iberia 1031.png|mini|Rike på Den iberiske halvøya i 1031]]
'''Taifa''' (frå {{lang-ar|طائفة}} ''ṭā'ifa'', fleirtal طوائف ''ṭawā'if'', 'gruppe') er ei nemning brukt om dei ulike småkongedøma som herska i [[al-Andalus]] ([[muslimar|muslimsk]] [[Iberia]]) på 1000-talet frå [[Córdoba-kalifatet]] braut saman til [[almoravidane]] erobra området seint på 1000-talet. Då Almoravidedynastiet braut saman gjenoppstod mange av taifaene, før dei blei gjenopptekne i [[Almohad-kalifatet]]. Dei bløma att då dette kalifatet fall, trass i konstant krigføring med [[kristne]] kongerike.<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=BZh9AwAAQBAJ&dq=taifas.flourished&pg=PA40|title = The Companion to Hispanic Studies|isbn = 9781444118810|last1 = Davies|first1 = Catherine|date = May 2014}}</ref> Splitting og kaos i denne perioden gav den muslimske posisjonen på halvøya ein varig knekk, og var ein av hovudfaktorane til at den kristne gjenerobringa, [[reconquista]], lukkast.
Taifaene heldt same kulturelle nivå som Córdoba-kalifatet, med hoff der diktarar, vitskapsfolk og andr lærde kunne verka.<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=AeAcBQAAQBAJ&dq=taifas+flourished&pg=PA89|title = A History of Spain|isbn = 9781137013477|last1 = Barton|first1 = Simon|date = 30. juni 2009}}</ref> Derimot var dei militært svake. Dei var ofte nøydde til å betala tributt til dei kristne kongane, eller betala dei til å angripe rivalar.
==Dei viktigaste taifaene==
*[[Taifaen Badajoz|Badajoz]] ([[1012]]–[[1094]]), erobra av almoravidane
*[[Taifaen Córdoba|Córdoba]] ([[1031]]–[[1069]]), erobra av Sevilla
*[[Taifaen Granada|Granada]] ([[1013]]–[[1090]]), erobra av almoravidane
*[[Taifaen Málaga|Málaga]] ([[1026]]−[[1239]]), erobra av Granada-emiratet
*[[Taifaen Sevilla|Sevilla]] ([[1023]]–[[1091]]), erobra av almoravidane
*[[Taifaen Toledo|Toledo]] (1012–[[1085]]), erobra av [[Castilla]]
*[[Taifaen Valencia|Valencia]] ([[1010]]−1238), erobra av [[Kongedømmet Aragón|Aragón]]
*[[Taifaen Zaragoza|Zaragoza]] (1010–[[1110]]), erobra av almoravidane
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Taifa|Taifa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} og «[[:en:Taifa|Taifa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Spansk historie]]
[[Kategori:Al-Anadalus]]
[[Kategori:Arabiske ord og uttrykk]]
hmry8yxqu228e6dxjeis3iw2rkcv21n
Vega de Granada
0
400346
3400435
2022-08-28T07:37:02Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1065308517|Vega de Granada]]»
wikitext
text/x-wiki
'''Vega de Granada''' er eit ''comarca'' (fylke, men utan noka administrativ rolle) i [[provinsen Granada]] sørauste i [[Spania]]. Ifølgje folketeljinga frå 2007 hadde comarcaen eit folketal på 500 121, noko som utgjorde over halvparten av folketalet i provinsen.
== Kommunar ==
* Albolote
* Alfacar
* Alhendín
* Armilla
* Atarfe
* Beas de Granada
* Cájar
* Calicasas
* Cenes de la Vega
* Chauchina
* Churriana de la Vega
* Cijuela
* Cogollos Vega
* Cúllar Vega
* Dílar
* Dúdar
* Fuente Vaqueros
* Las Gabias
* Gójar
* [[Granada]]
* Güéjar Sierra
* Güevéjar
* Huétor Santillán
* Huétor Vega
* Jun
* Láchar
* Maracena
* Monachil
* Nívar
* Ogíjares
* Peligros
* Pinos Genil
* Pinos Puente
* Pulianas
* Quéntar
* Santa Fe
* Valderrubio
* Vegas del Genil
* Villa de Otura
* Víznar
* La Zubia
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.lavegadegranada.es/ Vega de Granada tourism]
* [http://www.alfanevada.info/ Northeast of the Vega de Granada]
6h38qdmtjaac92muvnc8z88jwnx8cb6
3400436
3400435
2022-08-28T07:43:08Z
Ranveig
39
Geoboks
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|bilete=Churriana de la Vega (Granada).jpg|bilettekst=Churriana de la Vega}}
'''Vega de Granada''' er eit ''comarca'' (fylke, men utan noka administrativ rolle) i [[provinsen Granada]] sørauste i [[Spania]]. Ifølgje folketeljinga frå 2007 hadde comarcaen eit folketal på 500 121, noko som utgjorde over halvparten av folketalet i provinsen.
== Kommunar ==
* [[Albolote]]
* [[Alfacar]]
* [[Alhendín]]
* [[Armilla i Granada|Armilla]]
* [[Atarfe]]
* [[Beas de Granada]]
* [[Cájar]]
* [[Calicasas]]
* [[Cenes de la Vega]]
* [[Chauchina]]
* [[Churriana de la Vega]]
* [[Cijuela]]
* [[Cogollos Vega]]
* [[Cúllar Vega]]
* [[Dílar]]
* [[Dúdar]]
* [[Fuente Vaqueros]]
* [[Las Gabias]]
* [[Gójar]]
* [[Granada]]
* [[Güéjar Sierra]]
* [[Güevéjar]]
* [[Huétor Santillán]]
* [[Huétor Vega]]
* [[Jun i Granada|Jun]]
* [[Láchar]]
* [[Maracena]]
* [[Monachil]]
* [[Nívar]]
* [[Ogíjares]]
* [[Peligros]]
* [[Pinos Genil]]
* [[Pinos Puente]]
* [[Pulianas]]
* [[Quéntar]]
* [[Santa Fe i Granada|Santa Fe]]
* [[Valderrubio]]
* [[Vegas del Genil]]
* [[Villa de Otura]]
* [[Víznar]]
* [[La Zubia]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vega de Granada|Vega de Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.lavegadegranada.es/ Vega de Granada tourism]
* [http://www.alfanevada.info/ Northeast of the Vega de Granada]
[[Kategori:Provinsen Granada]]
g3ca4s52sahbs37vai65oy39c969n8p
3400437
3400436
2022-08-28T07:43:33Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{geoboks|bilete=Churriana de la Vega (Granada).jpg|bilettekst=Churriana de la Vega}}
'''Vega de Granada''' er eit ''comarca'' (fylke, men utan noka administrativ rolle) i [[provinsen Granada]] søraust i [[Spania]]. Ifølgje folketeljinga frå 2007 hadde comarcaen eit folketal på 500 121, noko som utgjorde over halvparten av folketalet i provinsen.
== Kommunar ==
* [[Albolote]]
* [[Alfacar]]
* [[Alhendín]]
* [[Armilla i Granada|Armilla]]
* [[Atarfe]]
* [[Beas de Granada]]
* [[Cájar]]
* [[Calicasas]]
* [[Cenes de la Vega]]
* [[Chauchina]]
* [[Churriana de la Vega]]
* [[Cijuela]]
* [[Cogollos Vega]]
* [[Cúllar Vega]]
* [[Dílar]]
* [[Dúdar]]
* [[Fuente Vaqueros]]
* [[Las Gabias]]
* [[Gójar]]
* [[Granada]]
* [[Güéjar Sierra]]
* [[Güevéjar]]
* [[Huétor Santillán]]
* [[Huétor Vega]]
* [[Jun i Granada|Jun]]
* [[Láchar]]
* [[Maracena]]
* [[Monachil]]
* [[Nívar]]
* [[Ogíjares]]
* [[Peligros]]
* [[Pinos Genil]]
* [[Pinos Puente]]
* [[Pulianas]]
* [[Quéntar]]
* [[Santa Fe i Granada|Santa Fe]]
* [[Valderrubio]]
* [[Vegas del Genil]]
* [[Villa de Otura]]
* [[Víznar]]
* [[La Zubia]]
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vega de Granada|Vega de Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.lavegadegranada.es/ Vega de Granada tourism]
* [http://www.alfanevada.info/ Northeast of the Vega de Granada]
[[Kategori:Provinsen Granada]]
kgiq1ty1yodhtl0l7t4xhbe2o08wy94
Churriguerastil
0
400347
3400441
2022-08-28T08:16:40Z
Ranveig
39
Frå sv:
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:El Transparente.jpg|miniatyr|Døme på churriguerastil: Altardekorasjonen ''El Transparente'' (fullført 1732) av [[Narciso Tomé]] i [[Toledo domkyrkje]].]]
'''Churriguerastil''' eller '''churrigueresco''' er ein spansk [[arkitektur]]- og interiørstil under den spanske [[seinbarokk]]en som er prega av innvikla og uttrykksfulle detaljar. Churriguerastilen voks fram som ei form for [[stukkatur|stukkornamentering]] i [[Spania]] på slutten av 1600-talet, og blei nytta fram til cirka 1750. Ein finn han typisk over hovudinngangen på [[fasade]]n til ein bygning.
Stilen har namn etter familien [[Churriguera]] frå [[Salamanca]]. Opphavet kan sporast til arkitekten og bilethoggaren [[Alonso Cano]] som teikna fasaden til domkyrkja i [[Granada]] i 1667.
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Churriguerastil|Churriguerastil]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 28. august 2022.''
**''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:''
*{{bokref
|redaktör=Toman, Rolf
|titel=Barock: arkitektur, skulptur, måleri
|år=1999
|utgivare=[[Könemann]]
|utgivningsort=Köln
|isbn=3–8290–3127–0
|libris=8319982
|sid=100–105
}}
{{refslutt}}
[[Kategori:Spansk arkitektur]]
[[Kategori:Spansk kunst]]
[[Kategori:Barokkarkitektur]]
2px13i6ksiy54lg5kyqemye94wpkle6
Churrigueresco
0
400348
3400442
2022-08-28T08:18:05Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Churriguerastil]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Churriguerastil]]
rp5cg23w3nv99z8jpywyurhax6hf492
Sigismund II August av Polen
0
400349
3400444
2022-08-28T08:38:34Z
Ranveig
39
Frå no:
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks monark|
navn=Sigismund II August|
navn2=Zygmunt II August|
tittel=Storfyrste av Litauen og konge av Polen|
bilde=Zygmunt II August.jpg |
periode=[[1569]]–[[1572]]|
|førgegangar=[[Sigismund I av Polen]]
|etterfylgjar=[[Henrik III av Frankrike]]
}}
'''Sigismund II August''' ([[polsk]] ''Zygmunt II August'', [[litauisk]] ''Žygimantas Augustas'', {{datoar|sortering=Sigismund 2}}) var storfyrste av [[Litauen]] frå [[1530]] og konge av [[Polen]] frå [[1548]]. Han sameinte Polen og Litauen gjennom [[Lublinunionen]] den [[1. juli]] [[1569]] til [[Det polsk-litauiske samveldet]].
Sigismund II August var son av [[Sigismund I av Polen|Sigismund I]] og [[Bona Sforza av Milano]]. Han var bror av Katarina Jagellonerinnen og svoger av [[Johan III av Sverige]].
Gjennom forsøket sitt på å balansere mellom [[katolisisme]]n og [[protestantisme]]n utan heilt å ta stilling, og gjennom det andre ekteskapet sitt med [[kalvinisme|kalvinisten]] Barbara Radziwiłł, fekk Sigismund II August erfara ein maktkamp med [[szlachta]]en i landet og mellom dei religiøse fraksjonane.
Han fikk ingen legitime arvingar, og var den siste polske monarken frå [[Huset Jagiełło]]. Han blei etterfølgd av eleksjonskongen [[Henrik III av Frankrike|Henrik III]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Sigismund II August av Polen|Sigismund II August av Polen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Polske monarkar]]
[[Kategori:Storfyrstar av Litauen]]
[[Kategori:Huset Jagello]]
[[Kategori:Folk frå Kraków]]
0aco2kbo1zz342b5rvrpsm5u6irnuaa
Sigismund II av Polen
0
400350
3400445
2022-08-28T08:39:15Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Sigismund II August av Polen]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Sigismund II August av Polen]]
j2ol0yxn3sfi31cwsxqi44xg06t8lly
Zygmunt II August
0
400351
3400446
2022-08-28T08:43:20Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Sigismund II August av Polen]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Sigismund II August av Polen]]
j2ol0yxn3sfi31cwsxqi44xg06t8lly
Granadakrigen
0
400352
3400447
2022-08-28T09:22:45Z
Ranveig
39
To avsnitt frå en:
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks militærkonflikt
|bilete=La Rendición de Granada - Pradilla.jpg
|del av= [[Reconquista]]
|bilettekst='Kapitulasjonen til Granada' av F. Pradilla: Muhammad XII (Boabdil) overgjev seg til Ferdinand og Isabella.
|konflikt=Granadakrigen
|dato= Februar 1482–2. januar 1492
|stad=Søraust-Iberia
|resultat=Granada annektert av Castilla<br/>Slutten på [[Reconquista]]
|part1= [[Fil:Pendon de los Reyes Catolicos.png|22px]] Unionen av [[Kongemakta Castilla]] og [[Kongemakta Aragon]]
|part2= [[Fil:Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg|24px]] [[Emiratet Granada]]
|kommandant1= [[Fil:Royal Banner of Arag%C3%B3n.svg|22px]] [[Ferdinand II av Aragon]]<br />[[File:Banner of arms crown of Castille Habsbourg style.svg|22px|border]] [[Isabella I av Castilla]]
|kommandant2= [[Fil:Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg|24px]] [[Abu'l-Hasan Ali of Granada|Abu'l-Hasan Ali]]{{KIA}}<br />[[File:Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg|24px]] [[Muhammad XIII av Granada|Muhammed XIII]]{{KIA}}<br />[[File:Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg|24px]] [[Muhammad XII av Granada|Muhammad XII]]
|tap1 = Ukjend
|tap2 = 100 000 døde eller teken som slavar<ref>Kamen, Henry. "Spain 1469–1714 A Society of Conflict." 3. utg. s. 37–38</ref>
}}
'''Granadakrigen''' ({{lang|es|Guerra de Granada}}) var ei rekkje militære kampanja mellom 1482 og 1491 ført av [[dei katolske monarkane]], [[Isabella I av Castilla]] og [[Ferdinand II av Aragon]], mot [[Emiratet Granada]] under [[Nasridedynastiet]]. Han enda med at Granada blei overvunne og annektert av Castilla, noko som markerte enden på [[al-Andalus|muslimske rike]] på [[den iberiske halvøya]].
Slutten av krigen markerte også slutten på sameksistensen mellom ulike religionar på Den iberiske halvøya: Jødar [[Alhambra-dekretet|blei tvinga]] til å konvertera til kristendommen eller dra i eksil i 1492, og i 1501 var alle muslimane i Granada blitt tvinga til å konvertera til kristendommen, bli slavar, eller dra i eksil. I 1526 hadde denne ordninga blitt spreidd til heile Spania. «Nye kristne» (''[[conversos]]'') kom seinare til å bli skulda for [[krypto-islam]] og [[krypto-jødedom]].<ref>{{cite book |last=Harvey |first=L. P. |year=2005 |title=Muslims in Spain, 1500 to 1614 |publisher=University Of Chicago Press |isbn=978-0-226-31963-6 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/muslimsinspain1500lple }}</ref> Spania skipa seg ein identitet som vaktar over kristendommen og katolisismen. Fallet til [[Alhambra]] blir framleis feira kvart år i Granada, og Granadakrigen er i tradisjonell spansk historiografi rekna som den siste krigen i [[Reconquista]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Granada War|Granada War]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
==Bibliografi==
* Benito Ruano, Eloy. "Un cruzado inglés en la Guerra de Granada", ''Anuario de estudios medievales'', 9 (1974/1979), 585–593.
* Cristobal Torrez Delgado. ''El Reino Nazari de Granada, 1482–92'' (1982).
* {{cite book|last=De Miguel Mora|first=Carlos|title=La Toma de Baza|url=http://www2.dlc.ua.pt/classicos/Baza.pdf}}
* {{cite book|last=García de Gabiola|first=Javier|title=La Guerra que puso fin al Medievo: Granada (1482–92)|series=Revista Medieval nº 55. 2015. Ed. Gram Nexo|url=http://www.editorialgram.com/medieval/2015/11/revista-medieval-54-2/|access-date=2016-03-11|archive-date=2018-08-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20180825060339/http://www.editorialgram.com/medieval/2015/11/revista-medieval-54-2/|url-status=dead}}
* {{cite book|last=García de Gabiola|first=Javier|title=La Genesis del estado moderno: Granada (1482–92)|series=Medievalia nº 45. 2015. Universidad Nacional Autónoma de México|url=https://revistas-filologicas.unam.mx/medievalia/index.php/mv/article/view/305/331}}
* {{cite book|last=García de Gabiola|first=Javier|title=Todo empezó en Granada|series=Historia de Iberia Vieja. nº 116|url=https://www.facebook.com/historiadeiberiavieja/photos/a.140183162481.110989.140181572481/10153020982607482/?type=3&theater}}
* {{cite book |title=The Spanish Kingdoms: 1250–1516. Volume II: 1410–1516, Castilian Hegemony |last=Hillgarth |first=J. N. |year=1978 |publisher=Clarendon Press, Oxford University Press |location=Oxford |isbn=0-1982-2531-8 |pages=367–393 |ref=Hil }}
* {{cite book |title=Conquest of Granada From the Manuscript of Fray Antonio Agapida |last=Irving |first=Washington |year=1829 |publisher= [[A. L. Burt]] |location=New York |ref=Irv }} (Republished in 2002 by Simon Publications, {{ISBN|1-9315-4180-9}})
* Ladero Quesada, Miguel Ángel. La Guerra de Granada. Granada Dip. 2001.
* Ladero Quesada, Miguel Ángel. La Hermandad de Castilla. Real Academia de la Historia. 2005.
* {{cite book |title=The Art of War in Spain: The Conquest of Granada, 1481–1492 |last=Prescott |first=William H. |author-link=William H. Prescott |editor=Albert D. McJoynt |year=1995 |publisher=Greenhill Books |location=London |isbn=1-8536-7193-2 |ref=Pre }} (An extract from Prescott's 1838 book ''[https://books.google.com/books?id=jplFAAAAIAAJ History of the Reign of Ferdinand and Isabella the Catholic]'', updated with modern scholarship and commentary.
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Reconquista]]
[[Kategori:Al-Andalus]]
[[Kategori:Konfliktar på 1400-talet]]
[[Kategori:Spania på 1400-talet]]
[[Kategori:Spansk militærhistorie]]
94y58kymi6m7m5m0oih945hx1px72aq
3400448
3400447
2022-08-28T09:23:31Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
{{Infoboks militærkonflikt
|bilete=La Rendición de Granada - Pradilla.jpg
|del av= [[Reconquista]]
|bilettekst='Kapitulasjonen til Granada' av F. Pradilla: Muhammad XII (Boabdil) overgjev seg til Ferdinand og Isabella.
|konflikt=Granadakrigen
|dato= Februar 1482–2. januar 1492
|stad=Søraust-Iberia
|resultat=Granada annektert av Castilla<br/>Slutten på [[Reconquista]]
|part1= [[Fil:Pendon de los Reyes Catolicos.png|22px]] Unionen av [[Kongemakta Castilla]] og [[Kongemakta Aragon]]
|part2= [[Fil:Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg|24px]] [[Emiratet Granada]]
|kommandant1= [[Fil:Royal Banner of Arag%C3%B3n.svg|22px]] [[Ferdinand II av Aragon]]<br />[[File:Banner of arms crown of Castille Habsbourg style.svg|22px|border]] [[Isabella I av Castilla]]
|kommandant2= [[Fil:Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg|24px]] [[Abu'l-Hasan Ali av Granada|Abu'l-Hasan Ali]]{{KIA}}<br />[[File:Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg|24px]] [[Muhammad XIII av Granada|Muhammed XIII]]{{KIA}}<br />[[File:Royal Standard of Nasrid Dynasty Kingdom of Grenade.svg|24px]] [[Muhammad XII av Granada|Muhammad XII]]
|tap1 = Ukjend
|tap2 = 100 000 døde eller teken som slavar<ref>Kamen, Henry. "Spain 1469–1714 A Society of Conflict." 3. utg. s. 37–38</ref>
}}
'''Granadakrigen''' ({{lang|es|Guerra de Granada}}) var ei rekkje militære kampanja mellom 1482 og 1491 ført av [[dei katolske monarkane]], [[Isabella I av Castilla]] og [[Ferdinand II av Aragon]], mot [[Emiratet Granada]] under [[Nasridedynastiet]]. Han enda med at Granada blei overvunne og annektert av Castilla, noko som markerte enden på [[al-Andalus|muslimske rike]] på [[den iberiske halvøya]].
Slutten av krigen markerte også slutten på sameksistensen mellom ulike religionar på Den iberiske halvøya: Jødar [[Alhambra-dekretet|blei tvinga]] til å konvertera til kristendommen eller dra i eksil i 1492, og i 1501 var alle muslimane i Granada blitt tvinga til å konvertera til kristendommen, bli slavar, eller dra i eksil. I 1526 hadde denne ordninga blitt spreidd til heile Spania. «Nye kristne» (''[[conversos]]'') kom seinare til å bli skulda for [[krypto-islam]] og [[krypto-jødedom]].<ref>{{cite book |last=Harvey |first=L. P. |year=2005 |title=Muslims in Spain, 1500 to 1614 |publisher=University Of Chicago Press |isbn=978-0-226-31963-6 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/muslimsinspain1500lple }}</ref> Spania skipa seg ein identitet som vaktar over kristendommen og katolisismen. Fallet til [[Alhambra]] blir framleis feira kvart år i Granada, og Granadakrigen er i tradisjonell spansk historiografi rekna som den siste krigen i [[Reconquista]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Granada War|Granada War]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
==Bibliografi==
* Benito Ruano, Eloy. "Un cruzado inglés en la Guerra de Granada", ''Anuario de estudios medievales'', 9 (1974/1979), 585–593.
* Cristobal Torrez Delgado. ''El Reino Nazari de Granada, 1482–92'' (1982).
* {{cite book|last=De Miguel Mora|first=Carlos|title=La Toma de Baza|url=http://www2.dlc.ua.pt/classicos/Baza.pdf}}
* {{cite book|last=García de Gabiola|first=Javier|title=La Guerra que puso fin al Medievo: Granada (1482–92)|series=Revista Medieval nº 55. 2015. Ed. Gram Nexo|url=http://www.editorialgram.com/medieval/2015/11/revista-medieval-54-2/|access-date=2016-03-11|archive-date=2018-08-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20180825060339/http://www.editorialgram.com/medieval/2015/11/revista-medieval-54-2/|url-status=dead}}
* {{cite book|last=García de Gabiola|first=Javier|title=La Genesis del estado moderno: Granada (1482–92)|series=Medievalia nº 45. 2015. Universidad Nacional Autónoma de México|url=https://revistas-filologicas.unam.mx/medievalia/index.php/mv/article/view/305/331}}
* {{cite book|last=García de Gabiola|first=Javier|title=Todo empezó en Granada|series=Historia de Iberia Vieja. nº 116|url=https://www.facebook.com/historiadeiberiavieja/photos/a.140183162481.110989.140181572481/10153020982607482/?type=3&theater}}
* {{cite book |title=The Spanish Kingdoms: 1250–1516. Volume II: 1410–1516, Castilian Hegemony |last=Hillgarth |first=J. N. |year=1978 |publisher=Clarendon Press, Oxford University Press |location=Oxford |isbn=0-1982-2531-8 |pages=367–393 |ref=Hil }}
* {{cite book |title=Conquest of Granada From the Manuscript of Fray Antonio Agapida |last=Irving |first=Washington |year=1829 |publisher= [[A. L. Burt]] |location=New York |ref=Irv }} (Republished in 2002 by Simon Publications, {{ISBN|1-9315-4180-9}})
* Ladero Quesada, Miguel Ángel. La Guerra de Granada. Granada Dip. 2001.
* Ladero Quesada, Miguel Ángel. La Hermandad de Castilla. Real Academia de la Historia. 2005.
* {{cite book |title=The Art of War in Spain: The Conquest of Granada, 1481–1492 |last=Prescott |first=William H. |author-link=William H. Prescott |editor=Albert D. McJoynt |year=1995 |publisher=Greenhill Books |location=London |isbn=1-8536-7193-2 |ref=Pre }} (An extract from Prescott's 1838 book ''[https://books.google.com/books?id=jplFAAAAIAAJ History of the Reign of Ferdinand and Isabella the Catholic]'', updated with modern scholarship and commentary.
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Reconquista]]
[[Kategori:Al-Andalus]]
[[Kategori:Konfliktar på 1400-talet]]
[[Kategori:Spania på 1400-talet]]
[[Kategori:Spansk militærhistorie]]
7frnekl03pyjw2j31kkn4t1g8s6ec6h
Dei katolske monarkane
0
400353
3400449
2022-08-28T09:51:22Z
Ranveig
39
Frå no:
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:IsabellaofCastile05.jpg|mini|«Dei katolske monarkane», Ferdinand til venstre og Isabella til høgre, og den katolske kyrkja i midten. Inskripsjonen over identifiserer dei som «Herr Ferdinand og fru Isabella, konge av Aragón og av Castilla».]]
'''Dei katolske monarkane''' ([[spansk]] ''Reyes Católicos'') eller ''dei katolske majestetane'' var ein tittel som blei gjeven [[Isabella I av Castilla]] og [[Ferdinand II av Aragón]] då dei sameinte dei to kongerika sine gjennom ekteskapet sitt ([[personalunion]]). [[Pave Alexander VI]] gav dei denne tittelen som kompensasjon for å allereie ha gitt tittelen «den mest kristne» til kongen av Frankrike.
[[Fil: Reinos Antiguo Régimen.svg|mini|venstre|Spania under dei katolske monarkane]]
Ved ekteskapet blei det også gjeve paveleg dispensasjon for blodsslektskapen deira ved [[pave Sixtus IV]]. Begge var av slekta [[Huset Trastámara|Trastámara]] og var [[tremenning]]ar, ettersom dei stamma frå [[Johan I av Castilla]].
Paret blei gift den 19. oktober [[1469]] i [[Valladolid]]. Isabella var då 18 år gammal og Ferdinand eitt år yngre. Ekteskapet var politisk, ettersome det sameinte kronene deira i éin familie, og historikarar har tradisjonelt rekna at sameininga av [[Spania]] vesentleg kan sporast tilbake til dette ekteskapet.
Nyare historieforsking har peikt på at under deira styre var Spania framleis eit samansett og kombinert monarki. Det bestod av Castilla og Aragón, som i stor grad blei verande skilde einingar i fleire tiår.
Tittelen «katolske majestetar» ble gitt til dei av [[pave Alexander VI]] i [[1496]], og var ikkje berre ei heidersneming, men også ei forplikting ved at dei skulle forsvare [[katolisisme|den katolske trua]] og [[dogme]] i rika sine.
Under regjeringstida deira og i den katolske tros navn blei det oppretta ein domstol, [[den spanske inkvisisjonen|''inkvisisjonen'']], som hadde som oppdrag å forfølgja og straffa alle han fann var falske kristne, [[Kjetteri|kjettarar]], [[jødar]] og [[muslimar]].
== Litteratur ==
* Elliott, J.H. (1963): ''Imperial Spain, 1469-1716'' (Pelican 1970)
* Edwards, John (2005): ''Ferdinand and Isabella: Profiles in Power''. Pearson Education. New York, New York.
* Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs''. Blackwell Publishers. Massachusetts.
* Kamen, Henry (1991): ''Spain: 1469-1714 A Society of Conflict''. Longman. New York, New York.
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dei katolske monarkane|Dei katolske monarkane]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Spansk historie]]
[[Kategori:Inkvisisjonen]]
[[Kategori:Katolisisme|Monarkane]]
l5xxvb2nh7pv3r71b3yirn4hbvhbe43
3400450
3400449
2022-08-28T09:52:14Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:IsabellaofCastile05.jpg|mini|«Dei katolske monarkane», Ferdinand til venstre og Isabella til høgre, og den katolske kyrkja i midten. Inskripsjonen over identifiserer dei som «Herr Ferdinand og fru Isabella, konge av Aragón og av Castilla».]]
'''Dei katolske monarkane''' ([[spansk]] ''Reyes Católicos'') eller ''dei katolske majestetane'' var ein tittel som blei gjeven [[Isabella I av Castilla]] og [[Ferdinand II av Aragón]] då dei sameinte dei to kongerika sine gjennom ekteskapet sitt ([[personalunion]]). [[Pave Alexander VI]] gav dei denne tittelen som kompensasjon for å allereie ha gitt tittelen «den mest kristne» til kongen av Frankrike.
[[Fil: Reinos Antiguo Régimen.svg|mini|venstre|Spania under dei katolske monarkane]]
Ved ekteskapet blei det også gjeve paveleg dispensasjon for blodsslektskapen deira ved [[pave Sixtus IV]]. Begge var av slekta [[Huset Trastámara|Trastámara]] og var [[tremenning]]ar, ettersom dei stamma frå [[Johan I av Castilla]].
Paret blei gift den 19. oktober [[1469]] i [[Valladolid]]. Isabella var då 18 år gammal og Ferdinand eitt år yngre. Ekteskapet var politisk, ettersome det sameinte kronene deira i éin familie, og historikarar har tradisjonelt rekna at sameininga av [[Spania]] vesentleg kan sporast tilbake til dette ekteskapet.
Nyare historieforsking har peikt på at under deira styre var Spania framleis eit samansett og kombinert monarki. Det bestod av Castilla og Aragón, som i stor grad blei verande skilde einingar i fleire tiår.
Tittelen «katolske majestetar» ble gitt til dei av [[pave Alexander VI]] i [[1496]], og var ikkje berre ei heidersneming, men også ei forplikting ved at dei skulle forsvare [[katolisisme|den katolske trua]] og [[dogme]] i rika sine.
Under regjeringstida deira og i den katolske tros navn blei det oppretta ein domstol, [[den spanske inkvisisjonen|''inkvisisjonen'']], som hadde som oppdrag å forfølgja og straffa alle han fann var falske kristne, [[Kjetteri|kjettarar]], [[jødar]] og [[muslimar]].
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:De katolske monarker|De katolske monarker]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
== Litteratur ==
* Elliott, J.H. (1963): ''Imperial Spain, 1469-1716'' (Pelican 1970)
* Edwards, John (2005): ''Ferdinand and Isabella: Profiles in Power''. Pearson Education. New York, New York.
* Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs''. Blackwell Publishers. Massachusetts.
* Kamen, Henry (1991): ''Spain: 1469-1714 A Society of Conflict''. Longman. New York, New York.
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Spansk historie]]
[[Kategori:Inkvisisjonen]]
[[Kategori:Katolisisme|Monarkane]]
sz5j25kqjwlwx59j1jia5v1rjno6znf
Barokkarkitektur
0
400354
3400453
2022-08-28T10:05:51Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/49756729|Barockarkitektur]]»
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Il-gesu.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/Il-gesu.jpg/190px-Il-gesu.jpg|mini|Fasaden til kyrkja [[Il Gesù]] (1571-1575) i [[Roma]]. Dei fleste arkitekturhistorikkarar reknar henne som fødestaden til [[barokken]].]]
[[Fil:Madonna_dei_Monti_01.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Madonna_dei_Monti_01.jpg/190px-Madonna_dei_Monti_01.jpg|mini|Kyrkja [[Madonna dei Monti]] i Roma — ein av dei fyrste barokkfasadane (1580)]]
'''Barokkarkitekturen''' var sterkt påverka av [[Arkitektur|arkitekturen]] frå [[antikken]]. Viktige kjenneteikn for barokken var at det skulle vera dramatisk, rørslefullt, tungt, flott og med mange kontrastar. Byggverk skulle vera overveldande og teatralske.
I denne epoken ville ein typisk laga store, imponerande byggverk for å visa makta si og oppnå respekt. Husfasadar var ofte bølgjande for å forsterka kontrasten mellom lys og skugge, og nesten alltid hadde ein
[[Pilar|pilarar]] og [[Søyle|kolonnar]] i fasaden og interiøra. Svulstige, buktande ovalar symboliserer òg [[barokken]].
== Barokkarkitektar (utval) ==
* [[Italia]]
** [[Giacomo Della Porta|Giacomo della Porta]]
** [[Giacomo Barozzi da Vignola]]
** [[Domenico Fontana]]
** [[Carlo Maderno]]
** [[Giovanni Lorenzo Bernini]]
** [[Francesco Borromini]]
** [[Pietro da Cortona]]
** [[Girolamo Rainaldi]]
** [[Carlo Rainaldi]]
** [[Giovanni Antonio De Rossi|Giovanni Antonio de Rossi]]
** [[Antonio Gherardi]]
** [[Carlo Fontana]]
** [[Giovan Battista Contini|Giovanni Battista Contini]]
** [[Francesco Maria Richini]]
* [[Frankrike]]
** [[Claude Perrault]]
** [[Charles Le Brun]]
** [[François Mansart|Francois Mannsart]]
** [[Jules Hardouin-Mansart|Jules Hardouin-Mannsart]]
** [[André Le Nôtre]]
* [[Austerrike]]
** [[Johann Bernhard Fischer von Erlach]]
** [[Johann Lukas von Hildebrandt]]
** [[Jakob Prandtauer]]
* [[Storbritannia]]
** [[Christopher Wren]]
** [[Nicholas Hawksmoor]]
** [[James Gibbs]]
* [[Sverige]]
** [[Nicodemus Tessin den yngre|Nicodemus Tessin d.y.]]
** [[Nicodemus Tessin den eldre|Nicodemus Tessin d.e.]]
* [[Tyskland]]
** [[Balthasar Neumann]]
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Barockarkitektur|Barockarkitektur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
* Wölfflin, Heinrich, ''Renaissance and Baroque''. London: Fontana/Collins 1971.
opil5k4bommbdssdo8urlc23nwotl4o
3400454
3400453
2022-08-28T10:09:40Z
Ranveig
39
Bytta bilde
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Chiesa gesu facade.jpg|mini|Fasaden til kyrkja [[Il Gesù]] (1571-1575) i [[Roma]]. Dei fleste arkitekturhistorikkarar reknar henne som fødestaden til [[barokken]].]]
[[Fil:Roma, chiesa di Santa Maria ai Monti - Esterno.jpg|mini|Kyrkja [[Madonna dei Monti]] i Roma — ein av dei fyrste barokkfasadane (1580)]]
'''Barokkarkitekturen''' var sterkt påverka av [[Arkitektur|arkitekturen]] frå [[antikken]]. Viktige kjenneteikn for barokken var at det skulle vera dramatisk, rørslefullt, tungt, flott og med mange kontrastar. Byggverk skulle vera overveldande og teatralske.
I denne epoken ville ein typisk laga store, imponerande byggverk for å visa makta si og oppnå respekt. Husfasadar var ofte bølgjande for å forsterka kontrasten mellom lys og skugge, og nesten alltid hadde ein [[pilar]]ar og [[søyle]]r i fasaden og interiøra. Svulstige, buktande ovalar symboliserer òg [[barokken]].
== Barokkarkitektar (utval) ==
* [[Italia]]
** [[Giacomo Della Porta|Giacomo della Porta]]
** [[Giacomo Barozzi da Vignola]]
** [[Domenico Fontana]]
** [[Carlo Maderno]]
** [[Giovanni Lorenzo Bernini]]
** [[Francesco Borromini]]
** [[Pietro da Cortona]]
** [[Girolamo Rainaldi]]
** [[Carlo Rainaldi]]
** [[Giovanni Antonio De Rossi|Giovanni Antonio de Rossi]]
** [[Antonio Gherardi]]
** [[Carlo Fontana]]
** [[Giovan Battista Contini|Giovanni Battista Contini]]
** [[Francesco Maria Richini]]
* [[Frankrike]]
** [[Claude Perrault]]
** [[Charles Le Brun]]
** [[François Mansart|Francois Mannsart]]
** [[Jules Hardouin-Mansart|Jules Hardouin-Mannsart]]
** [[André Le Nôtre]]
* [[Austerrike]]
** [[Johann Bernhard Fischer von Erlach]]
** [[Johann Lukas von Hildebrandt]]
** [[Jakob Prandtauer]]
* [[Storbritannia]]
** [[Christopher Wren]]
** [[Nicholas Hawksmoor]]
** [[James Gibbs]]
* [[Sverige]]
** [[Nicodemus Tessin den yngre|Nicodemus Tessin d.y.]]
** [[Nicodemus Tessin den eldre|Nicodemus Tessin d.e.]]
* [[Tyskland]]
** [[Balthasar Neumann]]
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Barockarkitektur|Barockarkitektur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 28. august 2022.''
* Wölfflin, Heinrich, ''Renaissance and Baroque''. London: Fontana/Collins 1971.
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Barokken|Arkitektur]]
[[Kategori:Arkitektoniske periodar]]
r02xrljh5gzo4mj3bnf0uwnng3j55f5
Los Reyes Católicos
0
400355
3400457
2022-08-28T10:22:02Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Dei katolske monarkane]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[dei katolske monarkane]]
c9ro5nj34lc8vub394fg3urkitul46p
Isabella I av Spania
0
400356
3400459
2022-08-28T10:40:52Z
Ranveig
39
Omdirigerer til [[Isabella av Castilla]]
wikitext
text/x-wiki
#OMDIRIGER [[Isabella av Castilla]]
lh9eyq707vjl9vgjxl4se51xe73fsuq
Renessansearkitektur
0
400357
3400460
2022-08-28T10:48:53Z
Ranveig
39
Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/49756721|Renässansens arkitektur]]»
wikitext
text/x-wiki
'''Renessansearkitektur''' stammar frå perioden mellom byrjinga av [[1400-talet|1400-]] og tidleg [[1600-talet|1600-tal]] i ulike delar av [[Europa]]. Han omfatta ei medviten innhenting og vidareutvikling av visse delar av [[Hellas i antikken|gresk]] og [[Romarriket|romersk]] tenking og materiell kultur. Som stilperiode følgde renessansearkitekturen etter den [[Gotisk arkitektur|gotiske arkitekturen]] og blei etterfølgd av [[Barokkarkitektur|barokkarkitekturen]].
== Kjenneteikn ==
Renessansestilen legg vekt på [[symmetri]], [[geometri]] og regelbundne delar, slik som dei framståår i antikk arkitekturen, særleg [[romersk arkitektur]], som det finst mange døme igjen av. Regelbundne arrangement av [[Søyle|søyler]], [[Pilaster|pilastrar]] og vindaugebjelkar, bruk av halvsirkelforma bogar, halvrunde [[Kuppel|kuppelkvelv]] og nisjar ertatta dei meir komplekse proporsjonelle systema og uregelmessige profilane som var blitt nytta i dei mellomalderske [[Gotisk arkitektur|gotiske]] bygga.
Renessansearkitekturen blir fyrst utvikla i [[Firenze]], med [[Filippo Brunelleschi]] som ein av innovatørane. Renessansestilen spreidde seg sidan raskt til andre italienske byar og sidan til [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[England]], [[Russland]] og andre land.
== I Norden ==
I Sverige finn ein i dag særleg [[Slott|slottsbygg]] i renessansestil, og då særøeg slott som blei bygde eller ombygde av den då herskande [[Vasaætta]], som [[Kalmar slott]], [[Vadstena slott]] og [[Gripsholms slott]]. Det finst òg att adelege som [[Ekenäs slott]]. Det blei reist eit fåtal svesnke kyrkjebygg i denne stilen, eit døme er Mariestad domkyrkje.
[[Malmöhus]] eller Malmöhus slott er eit slott med mellomaldersk opphav som ligg i [[Malmö]]. Det blei oppført mellom 1526 og 1539, og er dermed det eldste bevarte renessanseslottet i Norden.
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Petersdom von Engelsburg gesehen.jpg|Peterskyrkja, Bramante og Michelangelo
Fil:Tempietto05.jpg|Tempelet San Pietro i Montorio i Roma frå 1502, av Bramante.
Fil:Piazza del Campidoglio.jpg|[[Piazza del Campidoglio]] i Roma, prosjektert av [[Michelangelo]], påbyrja i 1536.
Fil:VillaCapra 2007 07 18 3.jpg|[[Villa Rotonda]] i [[Vicenza]] i Italien, teikna av [[Andrea Palladio]] og påbyrja i 1566.
Fil:Vadstena.slottet.jpg|[[Vadstena slott]], påbyrja i 1545, eit døme på nordeuropeisk renessanse.
</gallery>
* [[Renessansen]]
* [[Klassisisme]]
* [[Palladianisme]]
* [[Nyrenessanse]]
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Renässansens arkitektur|Renässansens arkitektur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonscat|Renaissance architecture}}
ka2wybmac5vroh9ftzryy45e7dv4oy6
3400461
3400460
2022-08-28T11:03:06Z
Ranveig
39
wikitext
text/x-wiki
[[Fil:Chambord Castle Northwest facade.jpg|mini|upright=2|Renessanseslottet [[Château de Chambord]] i Frankrike.]]
'''Renessansearkitektur''' stammar frå perioden mellom byrjinga av [[1400-talet|1400-]] og tidleg [[1600-talet|1600-tal]] i ulike delar av [[Europa]]. Han omfatta ei medviten innhenting og vidareutvikling av visse delar av [[Hellas i antikken|gresk]] og [[Romarriket|romersk]] tenking og materiell kultur. Som stilperiode følgde renessansearkitekturen etter den [[Gotisk arkitektur|gotiske arkitekturen]] og blei etterfølgd av [[Barokkarkitektur|barokkarkitekturen]].
== Kjenneteikn ==
[[Fil:Basilica di San Lorenzo, looking toward the altar.jpg|mini|Frå Basilica di San Lorenzo i Firenze, som var teikna av Filippo Brunelleschi.]]
Renessansestilen legg vekt på [[symmetri]], [[geometri]] og regelbundne delar, slik som dei framståår i antikk arkitekturen, særleg [[romersk arkitektur]], som det finst mange døme igjen av. Regelbundne arrangement av [[Søyle|søyler]], [[Pilaster|pilastrar]] og vindaugebjelkar, bruk av halvsirkelforma bogar, halvrunde [[Kuppel|kuppelkvelv]] og nisjar ertatta dei meir komplekse proporsjonelle systema og uregelmessige profilane som var blitt nytta i dei mellomalderske [[Gotisk arkitektur|gotiske]] bygga.
Renessansearkitekturen blir fyrst utvikla i [[Firenze]], med [[Filippo Brunelleschi]] som ein av innovatørane. Renessansestilen spreidde seg sidan raskt til andre italienske byar og sidan til [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[England]], [[Russland]] og andre land.
== I Norden ==
I Sverige finn ein i dag særleg [[Slott|slottsbygg]] i renessansestil, og då særleg slott som blei bygde eller ombygde av den då herskande [[Vasaætta]], som [[Kalmar slott]], [[Vadstena slott]] og [[Gripsholms slott]]. Det finst òg att adelege som [[Ekenäs slott]]. Det blei reist eit fåtal svesnke kyrkjebygg i denne stilen, eit døme er Mariestad domkyrkje. I Noreg er [[Rosenkrantztårnet]] i Bergen og Austrått i Ørland viktige renessansebygg. Elles er det att mange kirkjeinventar i renessansestil.<ref>{{Cite journal|last=Storsletten|first=Ola|last2=Gunnarsjaa|first2=Arne|date=2022-02-28|title=renessansen – arkitektur|url=http://snl.no/renessansen_-_arkitektur|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref>
[[Malmöhus]] eller Malmöhus slott er eit slott med mellomaldersk opphav som ligg i [[Malmö]]. Det blei oppført mellom 1526 og 1539, og er dermed det eldste bevarte renessanseslottet i Norden.
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Petersdom von Engelsburg gesehen.jpg|Peterskyrkja, Bramante og Michelangelo
Fil:Tempietto05.jpg|Tempelet San Pietro i Montorio i Roma frå 1502, av Bramante.
Fil:Piazza del Campidoglio.jpg|[[Piazza del Campidoglio]] i Roma, prosjektert av [[Michelangelo]], påbyrja i 1536.
Fil:VillaCapra 2007 07 18 3.jpg|[[Villa Rotonda]] i [[Vicenza]] i Italien, teikna av [[Andrea Palladio]] og påbyrja i 1566.
Fil:Vadstena.slottet.jpg|[[Vadstena slott]], påbyrja i 1545, eit døme på nordeuropeisk renessanse.
Rosenkrantz-Turm in Festung Bergenhus.jpg|Rosenkrantztårnet i Bergen
</gallery>
==Sjå òg==
* [[Renessansen]]
* [[Klassisisme]]
* [[Palladianisme]]
* [[Nyrenessanse]]
== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Renässansens arkitektur|Renässansens arkitektur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 28. august 2022.''
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonscat|Renaissance architecture}}
cw4w0y5qsesik1ysaly6fvxp00m6esk