Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.1 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 8706 3652635 3639645 2026-05-06T16:07:32Z Johshh 122989 /* Kjelder */ 3652635 wikitext text/x-wiki {{Infoboks grafem |namn=S |bokstav=S s |bilete = Latin_letter_S.svg |skrift=[[Latinsk skrift]] |type=[[Alfabet]] |språk=[[Latin]] |fonem={{flex list|{{IPAslink|s}}|{{IPAslink|z}}|{{IPAslink|ʃ}}|{{IPAslink|θ}}|{{IPAslink|ts}}|{{IPAslink|ʒ}}|{{IPAc-en|ɛ|s}}}} | unicode = U+0053, U+0073 | alphanumber = 19 | fam1 = <hiero>Aa32</hiero><hiero>M40</hiero> | fam2 = [[File:Shamash.svg|class=skin-invert-image|20px|Proto-Sinaitic Shin]] | fam3 = [[File:Proto-semiticS-01.svg|class=skin-invert-image|20px|Proto-Sinaitic Shin]] | fam4 = [[File:Proto-canaaniteŠ01.svg|class=skin-invert-image|15px|Proto-Caanite Shin]] | fam5 = [[File:Phoenician_sin.svg|class=skin-invert-image|20px|Phoenician Sin]] | fam6 = [[Sigma|Σ]] | fam7 = [[𐌔]] |periode=ca. 700 f.Kr. til no |etterkomarar={{flex list|[[long s|ſ]]|[[ß]]|[[Ƨ]]|[[Ꞅ]]|[[$]]|[[₷]]|[[§]]|[[℠]]|[[ᛋ]]|[[∫]]}} |slektningar={{flex list|[[Dze|Ѕ]] [[Dze|ѕ]]|[[С]] [[с]]|[[Ш]] [[ш]]|[[Щ]] [[щ]]|[[Ҫ]] [[ҫ]]|[[Ԍ]] [[ԍ]]|[[Shin (letter)|ש]]|[[Shin (letter)|ش]]|[[Shin (letter)|ܫ]]|[[س]]|[[ࠔ]]|[[𐎘]]|[[𐡔]]|[[ሠ]]|[[ㅅ]] (disputed)|[[Ս]] [[ս]]|[[श]]|[[स]]|[[શ]]|[[સ]]}} |tilknytte=s(x), sh, [[sz]] |retning=Venstre til høgre }} '''S''' er den 19. bokstaven i [[det latinske alfabetet]] og den 18. bokstaven i [[det greske alfabetet]] (Σ, σ, i slutten av ord ς). Bokstaven stammer frå [[det fønikiske alfabetet]], og det [[semittisk]]e namnet var ''samek''. Grekarane kalla han [[sigma]], i slekt med ordet ''sigmos'', 'hvesing'. På [[latin]] heitte bokstaven ''es''. Det fønikiske alfabetet hadde enno to teikn for spesielle s-lydar. Det eine, med det [[hebraisk]]e namnet ''shin'', som tyder «tann», vart ikkje nytta av grekarane. Det andre teiknet, med det hebraiske namnet ''tsade'', tok enkelte greske stader med [[dorisk dialekt]] opp i skrifta si i forma M. I [[runealfabetet]] er s den åttande runen i andre ætt. Minuskelen ser i dag slik ut: ''s''. Fram til byrjinga av [[1900-talet]] såg han slik ut: ''ſ'' («ſ», «lang s»), unntatt i slutten av ord og etter bokstaven [[Lang s|ſ]], når han såg ut som han gjer no. På grunn av likskapen med bokstaven ''[[f]]'' gjekk ''ſ'' ut av bruk. ==Tydingar av S== * '''S''' er [[kjemisk symbol]] for [[svovel]]. * '''S''' er ei forkorting for [[sør]]. * '''s''' er symbol for [[sekund]], [[SI-eining]]a for [[tid]]. * '''S''' er symbol for [[siemens]], [[SI-eining]]a for [[konduktans]]. * stundom nytta som forkorting for [[sankt]]. * i grammatikk forkorting for for singular ([[eintal]]), [[substantiv]] eller [[subjekt]]. * i musikk forkorting for ''segno'' («teikn»), ''sinistra'' («venstre»), ''subito'' («brått») og subdominant. * på [[resept]]ar ei forkorting for latin ''signa'' eller ''signetur'', som tyder «signér», det vil seil at namnet på legemiddelet eller samansetnaden skal skrivast på etiketten. * nasjonalitetsmerke for motorkjøretøy frå [[Sverige]]. ==Kjelder== *{{snl|S_-_bokstav|S – bokstaven}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat}} {{det latinske alfabetet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Det latinske alfabetet]] k02gqchlol2tubdsdlgk816zh31yn6s 0 25449 3652653 3595266 2026-05-07T07:31:48Z Migne 2086 /* Nordlands Amt */ 3652653 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1883-1885''' er ei liste over alle [[Stortinget|stortingsrepresentantar]] som vart valde i Stortingsvalet i [[1883]] for perioden [[1883]] til [[1885]]. Det var totalt 114 representantar, fordelt med 83 til [[Venstre]], 31 til [[Høgre]]. {{TOC right}} == Landkretsar == === Smaalenenes Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Statsrevisor, fhv. Oberstløitnant [[Anton Hjorth|Anton David Svendsen Hjorth]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Johs. C. Lien|Johannes Einar Christensen Lien]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Amund Olsen Huser]] |[[Venstre]] |- |Overretssagfører [[Nicolai Julius Sørensen]] |[[Venstre]] |} === Akershus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Statsrevisor [[Hagbart Emanuel Berner]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Baltzersen Kaxrud]] |[[Venstre]] | |- |Hypothekbankdirektør, Statsrevisor og Overretssakfører [[Johan Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsminister 26. juni 1884. [[Karender O. Dieseth]] møtte i hans stad frå 27. juni 1884 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 434">Lindstøl, side 434</ref> |- |Gaardbruker [[Gunder Paulsen Frilseth]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Furulund|Hans Christian Amundsen Furulund]] |[[Venstre]] | |} === Hedemarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Sparebankkasserer [[Lars Hektoen|Lars Pedersen Hektoen]] |[[Venstre]] |- |Statsrevisor, fhv. Kaptein [[Albert Marius Jacobsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Morten Mortensen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Even Glestad|Even Larsen Glestad]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ole Evensen Hjelmstad]] |[[Venstre]] |} === Kristians amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Iver L. Hvamstad|Iver Larsen Hvamstad]] |[[Venstre]] |Permittert frå 30. april 1883, møtte 1884-1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Gaardbruker [[Thomas Jørstad|Thomas Hansen Jørstad]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 21. april, i 1885 frå 12. mai og frå 30. mai<br> i resten av sesjonen.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- |Gaardbruker [[Lars Blilie|Lars Kristian Blilie]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Landhandler [[Sigurd Blekastad|Sigurd Ivarsen Blekastad]] |[[Venstre]] | |- |Overretssagfører [[Kristian Mustad|Kristian Mauritz Mustad]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Knutsen Ødegaard]] |[[Venstre]] |1. suppleant, kalt inn i staden for Hvamstad og møtte frå 30. april 1883.<br> Møtte for Jørstad frå 3. juni 1885.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- | Gaardbruker [[Christan Antonsen Horne]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Jørstad frå 7. mai 1883.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |} === Buskerud Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker [[Reiar Nilsson Leir|Reiar Nilsen Leer]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Jakob Sørum|Ole Jacob Hansen Sørum]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Andreas Guttormsen Egge]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Anderssen Sønju]] |[[Venstre]] |} === Jarlsberg og Larviks amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Fhv. Statsraad [[Ketil Motzfeldt|Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Horgen|Hans Christensen Horgen]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Hanssen-Fossnæs|Hans Christian Hanssen-Fossnæs]] |[[Høgre]] |- |Kaptein i Marinen [[Christian Wisbech|Christian Wilhelm Wisbech]] |[[Høgre]] |} === Bratsberg Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører og Bankadministrator [[Halvor Bentsen|Halvor Andreas Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Rinde|Peder (Eilertsen) Rinde]] |[[Venstre]] |- |Sorenskriver [[Ole Thomesen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Olav Sveinsson|Olaf Sveinsson]] |[[Venstre]] |} === Nedenes amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Ole Torjeson Lindstøl|Ole Torjesen Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Lensmand [[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Andreas Holm|Andreas Theodor Holm]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 29. mars og i 1885 frå 14. mars. [[Ivar Guttormsen Fløistad]] møtte i hans stad frå 2. april 1883 og 17. mars 1885.<ref name="Lindstøl, side 442">Lindstøl, side 442</ref> |- |Handelsborger [[Ole Lilleholt|Ole Reiersen Lilleholt]] |[[Venstre]] | |} === Lister og Mandal amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Udskiftningsformand[[Johan Holmesland|Peder Johan Pedersen Holmesland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Even Rejerson]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skibsreder [[Julius Olsen|Johan Julius Olsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Søren Pedersen Jaabæk]] |[[Venstre]] |} === Stavanger amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Jonas Ueland|Jonas Mikal Olsen Ueland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Olaus Eskeland|Olaus Olsen Eskeland]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Njeld Kolbenstvedt|Njeld Larsen Kolbenstvedt]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Hans Øverland|Hans Andreas Ormsen Øverland]] |[[Venstre]] |- |Udskiftningsformand [[Ole Osmundsson Berge|Ole Osmundsen Berge]] |[[Venstre]] |} === Søndre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Nils Juel]] |[[Venstre]] |Møtte ikkje i 1883, møtte 1884 og 1885.<ref name="Lindstøl, side 436">Lindstøl, side 436</ref> |- |Bankadministrator og Landhandler [[Baard Haugland|Baard Madsen Haugland]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884 |- |Gaardbruker [[Hans Saakvitne|Hans Larsen Saakvitne]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |- |Brugseier [[Wollert Konow (SB)]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og bankadministrator<br>[[Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Nils Juel i 1883 og for<br> Baard Madsen Haugland frå 2. juli 1884 og i 1885.<br> Permittert frå 13. april 1885, 2. suppleant Johannes<br> Olsen Helleland møtte frå 22. april.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |- | Folkehøiskolebestyrer [[Johannes Olsen Helleland]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg<br> frå 22. april 1885.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |} === Nordre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruger [[Arne Olsson Tonning|Arne Olsen Tonning]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Jakob Sverdrup|Jakob Liv Rosted Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884, Melvær møtte i hans stad i 1885.<ref name="Lindstøl, side 435">Lindstøl, side 435</ref> |- |Kirkesanger [[Edvard Apolloniussen Liljedahl]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Knut Kirkhorn|Knut Rasmussen Kirkhorn]] |[[Venstre]] |Permittert 2. mars 1885, døydde 3. mars.<ref name="Lindstøl, side 435"/> Dahl møtte i hans stad. |- |Overretssakfører [[Otto Albert Blehr]] |[[Venstre]] | |- |Amtsskolelærer [[Elias Abrahamsen Melvær]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Sverdrup i 1885. |- | Folkehøiskolebestyrer, fh. Pastor [[Henrik Mohn Dahl]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Kirkhorn frå 10. mars 1885. |} === Romsdals Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Bogtrykker [[Mauritz Andreas Rasmussen Aarflot]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Ole Nilssen]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Jørgen Olafsen]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Peter Bjering]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Sæmund Halvorsen Vik]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 3. mars og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443">Lindstøl, side 443</ref> |- | Høiesteretsadvokat [[Walter Scott Dahl]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Vik frå 12. mars 1883 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443"/> |} === Søndre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Diderik Iversen|Diderik Iversen (Tønseth)]] |[[Venstre]] |Permittert i 1884 frå 31. mai.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Gaardbruker [[Nils Jensen Melhus]] |[[Venstre]] | |- |Bygselmand og Folkehøiskolelærer [[Daniel Knudsen Sæter]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[John Jørgensen Reitan]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Paul Andreas Olsen Fjermstad]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Iversen frå 5. juni 1884,<br> permittert frå 26. juni. |- | Gaardbruker og konstitueret Lensmand [[Ole Evensen Stav]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Fjermstad frå<br> 30. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 446"/> |} === Nordre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Ole Anton Qvam]] |[[Venstre]] |- |Sognepræst [[Vilhelm Andreas Wexelsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Lars M. Bentsen|Lars Martinius Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Hans Konrad Foosnæs|Hans Konrad Henriksen Foosnæs]] |[[Venstre]] |} === Nordlands Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Lensmand [[Christian Møinichen Havig]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Sofus Anton Birger Arctander]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 442-3">Lindstøl, side 442-443</ref> |- |Postexpeditør [[Sivert Nielsen|Sivert Andreas Nielsen]] |[[Venstre]] | |- |Handelsmand [[Jens Dahl|Jens Olsen Dahl]] |[[Venstre]] |Permittert 16. mai 1883 i nokre dagar og 30. mai for resten av sesjonen. Fråverande frå 16. april 1884. Møtte i 1885, permisjon frå 22. mai.<ref name="Lindstøl, side 442-3"/> Gaardbruker [[Ivar Mehus]], 2. suppleant, møtte frå 13. mai 1884 og i 1885 frå 30. mai. |- |Kirkesanger [[Ole Anderssen|Ole Andreas Syrenus Anderssen]] |[[Venstre]] | |- |Skolelærer [[Otto Steen Olsen Holm]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Dahl i 1883 frå 11. juni. Møtte også i 1885 i staden for Arctander. |- |} === Tromsø Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Samuel Wennberg|Samuel Georg Simeon Wennberg]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ludvig Drevland|Ludvig Bernhoff Drevland]] |[[Venstre]] |} === Finmarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Konstiueret Foged og Sorenskriver [[Gustav Flor|Gustav Julius Flor]] |[[Høgre]] |- |Foged og Sorenskriver [[Carl Rynning|Carl Ingwart Theodor Rynning]] |[[Høgre]] |} == Bykretsar == === Fredrikshald === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Johan Dahl|Johan Jakob Dahl]] |[[Høgre]] |} === Sarpsborg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sognepræst [[Fredrik Schiørn|Fredrik Sigismund Schiørn]] |[[Høgre]] |} === Fredrikstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Axel Bech]] |[[Høgre]] |} === Moss og Drøbak === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer [[Johan Henrik Paasche Thorne]] |[[Høgre]] |} === Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Emil Stang]] |[[Høgre]] |- |Rigsarkivar [[Michael Birkeland]] |[[Høgre]] |- |Høiesteretsadvokat [[Jacob Ihlen|Jacob Thurmann Ihlen]] |[[Høgre]] |- |Professor [[Wilhelm Bugge|Frederik Wilhelm Bugge]] |[[Høgre]] |} === Lillehammer, Hamar og Gjøvik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Seminariebestyrer [[Oluf Saxe|Oluf Andreas Laurentius Saxe]] |[[Høgre]] |} === Drammen === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Borgermester [[Thomas Cathinco Bang]] |[[Høgre]] |Utnemnd til statsråd 16. april 1884. Møtte i 1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Overretssagfører [[Ole Roald Rynning]] |[[Høgre]] | |- | Byfoged [[Ole Ambrosius Rolfsen]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Bang i 1884 frå 17. april. |} === Kongsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overførster [[Jacob Lange (1833-1902)|Jacob Otto Lange]] |[[Venstre]] |} === Holmestrand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Postmester [[Nils Hansen|Nils Christian Ihlen Hansen]] |[[Høgre]] |} === Tønsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Johannes Harbitz|Johannes Vinding Harbitz]] |[[Høgre]] |} === Larvik og Sandefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Adjunkt [[Nils Arctander|Nils Peter Martin Arctander]] |[[Venstre]] |} === Brevik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Byfoged [[Livius Smitt]] |[[Høgre]] |} === Porsgrund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Jørgen Knudsen|Jørgen Christian Knudsen]] |[[Høgre]] |} === Skien === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer, Bankadministrator [[Didrik Cappelen]] |[[Høgre]] |} === Kragerø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overtoldbetjent [[Peter Debes|Peter Olaf Debes]] |[[Høgre]] |} === Østerrisør === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Apotheker [[Søren Hille|Søren Hess Lem Hille]] |[[Høgre]] |} === Arendal og Grimstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Ole Schrøder]] |[[Høgre]] |} === Kristiansand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Snedkermester [[Laurentz Johansen]] |[[Venstre]] |- |Bankadministrator, Kjøbmand [[Peter Moe|Peter Johan Moe]] |[[Venstre]] |} === Flekkefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger [[Elias Didrichsen]] |[[Venstre]] |} === Stavanger og Haugesund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Rektor [[Johannes Wilhelm Christian Steen]] |[[Venstre]] |- |Residerende Kapellan [[Lars Oftedahl]] |[[Venstre]] |} === Bergen === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Gerhard Krogh|Gerhard Christopher Krogh]] |[[Venstre]] |- |Stadsfysikus [[Ole Jacob Sparre|Ole Jacob Louis Sparre]] |[[Venstre]] |- |Konsul [[Fredrik G. Gade|Fredrik Georg Gade]] |[[Venstre]] |- |Agent [[John Lund|John Theodor Lund]] |[[Venstre]] |} === Aalesund og Molde === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sorenskriver [[Ferdinand Roll|Ferdinand Nicolai Roll]] |[[Høgre]] |} === Kristiansund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger og Bankbestyrer [[Ole Jullun|Ole Olsen Jullun]] |[[Venstre]] |} === Trondhjem og Levanger === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Direktør ved den tekniske Skole [[Arnulf Schøyen|Arnulf Bernhard Schøyen]] |[[Høgre]] | |- |Bankdirektør, fhv.Konsul [[Frederik Lorck|Frederik Christian Lorck]] |[[Høgre]] |Permittert frå 15. mai 1885.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Skoledirektør [[Jacob Aall Bonnevie]] |[[Høgre]] | |- |Høiesteretsadvokat [[Karl Bugge|Karl Ludvig Tørrisen Bugge]] |[[Høgre]] | |- | Adjunkt [[Karl Ditlev Rygh]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Lorck frå 15. mai 1885. |} === Tromsø og Bodø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Klasselærer [[Torkild Fosse|Torkild Olsen Fosse]] |[[Venstre]] |} === Hammerfest, Vardø og Vadsø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Amtmand [[Johan Blackstad]] |[[Høgre]] |} == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150405130905/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 |date=2015-04-05 }} * {{Kjelde bok| forfattar= [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve= 1914| tittel= Stortinget og statsraadet: 1814-1914 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad= Kristiania| forlag= [Steenske bogtrykkeri] | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}} {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode| Stortingsrepresentantar 1883-1885]] gyeeo9umsxhqji0e3q8il6l6424mrg0 3652654 3652653 2026-05-07T07:34:17Z Migne 2086 /* Nordlands Amt */ 3652654 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1883-1885''' er ei liste over alle [[Stortinget|stortingsrepresentantar]] som vart valde i Stortingsvalet i [[1883]] for perioden [[1883]] til [[1885]]. Det var totalt 114 representantar, fordelt med 83 til [[Venstre]], 31 til [[Høgre]]. {{TOC right}} == Landkretsar == === Smaalenenes Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Statsrevisor, fhv. Oberstløitnant [[Anton Hjorth|Anton David Svendsen Hjorth]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Johs. C. Lien|Johannes Einar Christensen Lien]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Amund Olsen Huser]] |[[Venstre]] |- |Overretssagfører [[Nicolai Julius Sørensen]] |[[Venstre]] |} === Akershus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Statsrevisor [[Hagbart Emanuel Berner]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Baltzersen Kaxrud]] |[[Venstre]] | |- |Hypothekbankdirektør, Statsrevisor og Overretssakfører [[Johan Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsminister 26. juni 1884. [[Karender O. Dieseth]] møtte i hans stad frå 27. juni 1884 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 434">Lindstøl, side 434</ref> |- |Gaardbruker [[Gunder Paulsen Frilseth]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Furulund|Hans Christian Amundsen Furulund]] |[[Venstre]] | |} === Hedemarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Sparebankkasserer [[Lars Hektoen|Lars Pedersen Hektoen]] |[[Venstre]] |- |Statsrevisor, fhv. Kaptein [[Albert Marius Jacobsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Morten Mortensen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Even Glestad|Even Larsen Glestad]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ole Evensen Hjelmstad]] |[[Venstre]] |} === Kristians amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Iver L. Hvamstad|Iver Larsen Hvamstad]] |[[Venstre]] |Permittert frå 30. april 1883, møtte 1884-1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Gaardbruker [[Thomas Jørstad|Thomas Hansen Jørstad]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 21. april, i 1885 frå 12. mai og frå 30. mai<br> i resten av sesjonen.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- |Gaardbruker [[Lars Blilie|Lars Kristian Blilie]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Landhandler [[Sigurd Blekastad|Sigurd Ivarsen Blekastad]] |[[Venstre]] | |- |Overretssagfører [[Kristian Mustad|Kristian Mauritz Mustad]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Knutsen Ødegaard]] |[[Venstre]] |1. suppleant, kalt inn i staden for Hvamstad og møtte frå 30. april 1883.<br> Møtte for Jørstad frå 3. juni 1885.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- | Gaardbruker [[Christan Antonsen Horne]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Jørstad frå 7. mai 1883.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |} === Buskerud Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker [[Reiar Nilsson Leir|Reiar Nilsen Leer]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Jakob Sørum|Ole Jacob Hansen Sørum]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Andreas Guttormsen Egge]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Anderssen Sønju]] |[[Venstre]] |} === Jarlsberg og Larviks amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Fhv. Statsraad [[Ketil Motzfeldt|Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Horgen|Hans Christensen Horgen]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Hanssen-Fossnæs|Hans Christian Hanssen-Fossnæs]] |[[Høgre]] |- |Kaptein i Marinen [[Christian Wisbech|Christian Wilhelm Wisbech]] |[[Høgre]] |} === Bratsberg Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører og Bankadministrator [[Halvor Bentsen|Halvor Andreas Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Rinde|Peder (Eilertsen) Rinde]] |[[Venstre]] |- |Sorenskriver [[Ole Thomesen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Olav Sveinsson|Olaf Sveinsson]] |[[Venstre]] |} === Nedenes amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Ole Torjeson Lindstøl|Ole Torjesen Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Lensmand [[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Andreas Holm|Andreas Theodor Holm]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 29. mars og i 1885 frå 14. mars. [[Ivar Guttormsen Fløistad]] møtte i hans stad frå 2. april 1883 og 17. mars 1885.<ref name="Lindstøl, side 442">Lindstøl, side 442</ref> |- |Handelsborger [[Ole Lilleholt|Ole Reiersen Lilleholt]] |[[Venstre]] | |} === Lister og Mandal amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Udskiftningsformand[[Johan Holmesland|Peder Johan Pedersen Holmesland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Even Rejerson]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skibsreder [[Julius Olsen|Johan Julius Olsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Søren Pedersen Jaabæk]] |[[Venstre]] |} === Stavanger amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Jonas Ueland|Jonas Mikal Olsen Ueland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Olaus Eskeland|Olaus Olsen Eskeland]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Njeld Kolbenstvedt|Njeld Larsen Kolbenstvedt]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Hans Øverland|Hans Andreas Ormsen Øverland]] |[[Venstre]] |- |Udskiftningsformand [[Ole Osmundsson Berge|Ole Osmundsen Berge]] |[[Venstre]] |} === Søndre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Nils Juel]] |[[Venstre]] |Møtte ikkje i 1883, møtte 1884 og 1885.<ref name="Lindstøl, side 436">Lindstøl, side 436</ref> |- |Bankadministrator og Landhandler [[Baard Haugland|Baard Madsen Haugland]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884 |- |Gaardbruker [[Hans Saakvitne|Hans Larsen Saakvitne]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |- |Brugseier [[Wollert Konow (SB)]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og bankadministrator<br>[[Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Nils Juel i 1883 og for<br> Baard Madsen Haugland frå 2. juli 1884 og i 1885.<br> Permittert frå 13. april 1885, 2. suppleant Johannes<br> Olsen Helleland møtte frå 22. april.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |- | Folkehøiskolebestyrer [[Johannes Olsen Helleland]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg<br> frå 22. april 1885.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |} === Nordre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruger [[Arne Olsson Tonning|Arne Olsen Tonning]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Jakob Sverdrup|Jakob Liv Rosted Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884, Melvær møtte i hans stad i 1885.<ref name="Lindstøl, side 435">Lindstøl, side 435</ref> |- |Kirkesanger [[Edvard Apolloniussen Liljedahl]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Knut Kirkhorn|Knut Rasmussen Kirkhorn]] |[[Venstre]] |Permittert 2. mars 1885, døydde 3. mars.<ref name="Lindstøl, side 435"/> Dahl møtte i hans stad. |- |Overretssakfører [[Otto Albert Blehr]] |[[Venstre]] | |- |Amtsskolelærer [[Elias Abrahamsen Melvær]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Sverdrup i 1885. |- | Folkehøiskolebestyrer, fh. Pastor [[Henrik Mohn Dahl]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Kirkhorn frå 10. mars 1885. |} === Romsdals Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Bogtrykker [[Mauritz Andreas Rasmussen Aarflot]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Ole Nilssen]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Jørgen Olafsen]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Peter Bjering]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Sæmund Halvorsen Vik]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 3. mars og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443">Lindstøl, side 443</ref> |- | Høiesteretsadvokat [[Walter Scott Dahl]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Vik frå 12. mars 1883 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443"/> |} === Søndre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Diderik Iversen|Diderik Iversen (Tønseth)]] |[[Venstre]] |Permittert i 1884 frå 31. mai.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Gaardbruker [[Nils Jensen Melhus]] |[[Venstre]] | |- |Bygselmand og Folkehøiskolelærer [[Daniel Knudsen Sæter]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[John Jørgensen Reitan]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Paul Andreas Olsen Fjermstad]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Iversen frå 5. juni 1884,<br> permittert frå 26. juni. |- | Gaardbruker og konstitueret Lensmand [[Ole Evensen Stav]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Fjermstad frå<br> 30. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 446"/> |} === Nordre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Ole Anton Qvam]] |[[Venstre]] |- |Sognepræst [[Vilhelm Andreas Wexelsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Lars M. Bentsen|Lars Martinius Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Hans Konrad Foosnæs|Hans Konrad Henriksen Foosnæs]] |[[Venstre]] |} === Nordlands Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Lensmand [[Christian Møinichen Havig]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Sofus Anton Birger Arctander]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 442-3">Lindstøl, side 442-443</ref> Skolelærer [[Otto Holm]], 1. suppleant, møtte for Dahl i 1883 frå 11. juni. Møtte i 1885 i staden for Arctander. |- |Postexpeditør [[Sivert Nielsen|Sivert Andreas Nielsen]] |[[Venstre]] | |- |Handelsmand [[Jens Dahl|Jens Olsen Dahl]] |[[Venstre]] |Permittert 16. mai 1883 i nokre dagar og 30. mai for resten av sesjonen. Fråverande frå 16. april 1884. Møtte i 1885, permisjon frå 22. mai.<ref name="Lindstøl, side 442-3"/> Gaardbruker [[Ivar Mehus]], 2. suppleant, møtte frå 13. mai 1884 og i 1885 frå 30. mai. |- |Kirkesanger [[Ole Anderssen|Ole Andreas Syrenus Anderssen]] |[[Venstre]] | |- |} === Tromsø Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Samuel Wennberg|Samuel Georg Simeon Wennberg]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ludvig Drevland|Ludvig Bernhoff Drevland]] |[[Venstre]] |} === Finmarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Konstiueret Foged og Sorenskriver [[Gustav Flor|Gustav Julius Flor]] |[[Høgre]] |- |Foged og Sorenskriver [[Carl Rynning|Carl Ingwart Theodor Rynning]] |[[Høgre]] |} == Bykretsar == === Fredrikshald === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Johan Dahl|Johan Jakob Dahl]] |[[Høgre]] |} === Sarpsborg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sognepræst [[Fredrik Schiørn|Fredrik Sigismund Schiørn]] |[[Høgre]] |} === Fredrikstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Axel Bech]] |[[Høgre]] |} === Moss og Drøbak === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer [[Johan Henrik Paasche Thorne]] |[[Høgre]] |} === Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Emil Stang]] |[[Høgre]] |- |Rigsarkivar [[Michael Birkeland]] |[[Høgre]] |- |Høiesteretsadvokat [[Jacob Ihlen|Jacob Thurmann Ihlen]] |[[Høgre]] |- |Professor [[Wilhelm Bugge|Frederik Wilhelm Bugge]] |[[Høgre]] |} === Lillehammer, Hamar og Gjøvik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Seminariebestyrer [[Oluf Saxe|Oluf Andreas Laurentius Saxe]] |[[Høgre]] |} === Drammen === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Borgermester [[Thomas Cathinco Bang]] |[[Høgre]] |Utnemnd til statsråd 16. april 1884. Møtte i 1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Overretssagfører [[Ole Roald Rynning]] |[[Høgre]] | |- | Byfoged [[Ole Ambrosius Rolfsen]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Bang i 1884 frå 17. april. |} === Kongsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overførster [[Jacob Lange (1833-1902)|Jacob Otto Lange]] |[[Venstre]] |} === Holmestrand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Postmester [[Nils Hansen|Nils Christian Ihlen Hansen]] |[[Høgre]] |} === Tønsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Johannes Harbitz|Johannes Vinding Harbitz]] |[[Høgre]] |} === Larvik og Sandefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Adjunkt [[Nils Arctander|Nils Peter Martin Arctander]] |[[Venstre]] |} === Brevik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Byfoged [[Livius Smitt]] |[[Høgre]] |} === Porsgrund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Jørgen Knudsen|Jørgen Christian Knudsen]] |[[Høgre]] |} === Skien === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer, Bankadministrator [[Didrik Cappelen]] |[[Høgre]] |} === Kragerø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overtoldbetjent [[Peter Debes|Peter Olaf Debes]] |[[Høgre]] |} === Østerrisør === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Apotheker [[Søren Hille|Søren Hess Lem Hille]] |[[Høgre]] |} === Arendal og Grimstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Ole Schrøder]] |[[Høgre]] |} === Kristiansand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Snedkermester [[Laurentz Johansen]] |[[Venstre]] |- |Bankadministrator, Kjøbmand [[Peter Moe|Peter Johan Moe]] |[[Venstre]] |} === Flekkefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger [[Elias Didrichsen]] |[[Venstre]] |} === Stavanger og Haugesund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Rektor [[Johannes Wilhelm Christian Steen]] |[[Venstre]] |- |Residerende Kapellan [[Lars Oftedahl]] |[[Venstre]] |} === Bergen === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Gerhard Krogh|Gerhard Christopher Krogh]] |[[Venstre]] |- |Stadsfysikus [[Ole Jacob Sparre|Ole Jacob Louis Sparre]] |[[Venstre]] |- |Konsul [[Fredrik G. Gade|Fredrik Georg Gade]] |[[Venstre]] |- |Agent [[John Lund|John Theodor Lund]] |[[Venstre]] |} === Aalesund og Molde === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sorenskriver [[Ferdinand Roll|Ferdinand Nicolai Roll]] |[[Høgre]] |} === Kristiansund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger og Bankbestyrer [[Ole Jullun|Ole Olsen Jullun]] |[[Venstre]] |} === Trondhjem og Levanger === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Direktør ved den tekniske Skole [[Arnulf Schøyen|Arnulf Bernhard Schøyen]] |[[Høgre]] | |- |Bankdirektør, fhv.Konsul [[Frederik Lorck|Frederik Christian Lorck]] |[[Høgre]] |Permittert frå 15. mai 1885.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Skoledirektør [[Jacob Aall Bonnevie]] |[[Høgre]] | |- |Høiesteretsadvokat [[Karl Bugge|Karl Ludvig Tørrisen Bugge]] |[[Høgre]] | |- | Adjunkt [[Karl Ditlev Rygh]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Lorck frå 15. mai 1885. |} === Tromsø og Bodø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Klasselærer [[Torkild Fosse|Torkild Olsen Fosse]] |[[Venstre]] |} === Hammerfest, Vardø og Vadsø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Amtmand [[Johan Blackstad]] |[[Høgre]] |} == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150405130905/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 |date=2015-04-05 }} * {{Kjelde bok| forfattar= [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve= 1914| tittel= Stortinget og statsraadet: 1814-1914 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad= Kristiania| forlag= [Steenske bogtrykkeri] | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}} {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode| Stortingsrepresentantar 1883-1885]] lt5yvqip6lml6qf0ngtydz2b55c53ws 3652655 3652654 2026-05-07T07:38:20Z Migne 2086 /* Nordre Bergenhus Amt */ 3652655 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1883-1885''' er ei liste over alle [[Stortinget|stortingsrepresentantar]] som vart valde i Stortingsvalet i [[1883]] for perioden [[1883]] til [[1885]]. Det var totalt 114 representantar, fordelt med 83 til [[Venstre]], 31 til [[Høgre]]. {{TOC right}} == Landkretsar == === Smaalenenes Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Statsrevisor, fhv. Oberstløitnant [[Anton Hjorth|Anton David Svendsen Hjorth]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Johs. C. Lien|Johannes Einar Christensen Lien]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Amund Olsen Huser]] |[[Venstre]] |- |Overretssagfører [[Nicolai Julius Sørensen]] |[[Venstre]] |} === Akershus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Statsrevisor [[Hagbart Emanuel Berner]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Baltzersen Kaxrud]] |[[Venstre]] | |- |Hypothekbankdirektør, Statsrevisor og Overretssakfører [[Johan Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsminister 26. juni 1884. [[Karender O. Dieseth]] møtte i hans stad frå 27. juni 1884 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 434">Lindstøl, side 434</ref> |- |Gaardbruker [[Gunder Paulsen Frilseth]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Furulund|Hans Christian Amundsen Furulund]] |[[Venstre]] | |} === Hedemarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Sparebankkasserer [[Lars Hektoen|Lars Pedersen Hektoen]] |[[Venstre]] |- |Statsrevisor, fhv. Kaptein [[Albert Marius Jacobsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Morten Mortensen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Even Glestad|Even Larsen Glestad]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ole Evensen Hjelmstad]] |[[Venstre]] |} === Kristians amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Iver L. Hvamstad|Iver Larsen Hvamstad]] |[[Venstre]] |Permittert frå 30. april 1883, møtte 1884-1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Gaardbruker [[Thomas Jørstad|Thomas Hansen Jørstad]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 21. april, i 1885 frå 12. mai og frå 30. mai<br> i resten av sesjonen.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- |Gaardbruker [[Lars Blilie|Lars Kristian Blilie]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Landhandler [[Sigurd Blekastad|Sigurd Ivarsen Blekastad]] |[[Venstre]] | |- |Overretssagfører [[Kristian Mustad|Kristian Mauritz Mustad]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Knutsen Ødegaard]] |[[Venstre]] |1. suppleant, kalt inn i staden for Hvamstad og møtte frå 30. april 1883.<br> Møtte for Jørstad frå 3. juni 1885.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- | Gaardbruker [[Christan Antonsen Horne]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Jørstad frå 7. mai 1883.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |} === Buskerud Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker [[Reiar Nilsson Leir|Reiar Nilsen Leer]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Jakob Sørum|Ole Jacob Hansen Sørum]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Andreas Guttormsen Egge]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Anderssen Sønju]] |[[Venstre]] |} === Jarlsberg og Larviks amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Fhv. Statsraad [[Ketil Motzfeldt|Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Horgen|Hans Christensen Horgen]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Hanssen-Fossnæs|Hans Christian Hanssen-Fossnæs]] |[[Høgre]] |- |Kaptein i Marinen [[Christian Wisbech|Christian Wilhelm Wisbech]] |[[Høgre]] |} === Bratsberg Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører og Bankadministrator [[Halvor Bentsen|Halvor Andreas Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Rinde|Peder (Eilertsen) Rinde]] |[[Venstre]] |- |Sorenskriver [[Ole Thomesen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Olav Sveinsson|Olaf Sveinsson]] |[[Venstre]] |} === Nedenes amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Ole Torjeson Lindstøl|Ole Torjesen Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Lensmand [[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Andreas Holm|Andreas Theodor Holm]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 29. mars og i 1885 frå 14. mars. [[Ivar Guttormsen Fløistad]] møtte i hans stad frå 2. april 1883 og 17. mars 1885.<ref name="Lindstøl, side 442">Lindstøl, side 442</ref> |- |Handelsborger [[Ole Lilleholt|Ole Reiersen Lilleholt]] |[[Venstre]] | |} === Lister og Mandal amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Udskiftningsformand[[Johan Holmesland|Peder Johan Pedersen Holmesland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Even Rejerson]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skibsreder [[Julius Olsen|Johan Julius Olsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Søren Pedersen Jaabæk]] |[[Venstre]] |} === Stavanger amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Jonas Ueland|Jonas Mikal Olsen Ueland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Olaus Eskeland|Olaus Olsen Eskeland]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Njeld Kolbenstvedt|Njeld Larsen Kolbenstvedt]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Hans Øverland|Hans Andreas Ormsen Øverland]] |[[Venstre]] |- |Udskiftningsformand [[Ole Osmundsson Berge|Ole Osmundsen Berge]] |[[Venstre]] |} === Søndre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Nils Juel]] |[[Venstre]] |Møtte ikkje i 1883, møtte 1884 og 1885.<ref name="Lindstøl, side 436">Lindstøl, side 436</ref> |- |Bankadministrator og Landhandler [[Baard Haugland|Baard Madsen Haugland]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884 |- |Gaardbruker [[Hans Saakvitne|Hans Larsen Saakvitne]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |- |Brugseier [[Wollert Konow (SB)]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og bankadministrator<br>[[Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Nils Juel i 1883 og for<br> Baard Madsen Haugland frå 2. juli 1884 og i 1885.<br> Permittert frå 13. april 1885, 2. suppleant Johannes<br> Olsen Helleland møtte frå 22. april.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |- | Folkehøiskolebestyrer [[Johannes Olsen Helleland]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg<br> frå 22. april 1885.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |} === Nordre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruger [[Arne Olsson Tonning|Arne Olsen Tonning]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Jakob Sverdrup|Jakob Liv Rosted Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884, Melvær møtte i hans stad i 1885.<ref name="Lindstøl, side 435">Lindstøl, side 435</ref> |- |Kirkesanger [[Edvard Apolloniussen Liljedahl]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Knut Kirkhorn|Knut Rasmussen Kirkhorn]] |[[Venstre]] |Permittert 2. mars 1885, døydde 3. mars.<ref name="Lindstøl, side 435"/> Dahl møtte i hans stad. |- |Overretssakfører [[Otto Albert Blehr]] |[[Venstre]] | |- |Amtsskolelærer [[Elias Melvær]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Sverdrup i 1885. |- | Folkehøiskolebestyrer, fh. Pastor [[Henrik Mohn Dahl]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Kirkhorn frå 10. mars 1885. |} === Romsdals Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Bogtrykker [[Mauritz Andreas Rasmussen Aarflot]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Ole Nilssen]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Jørgen Olafsen]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Peter Bjering]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Sæmund Halvorsen Vik]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 3. mars og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443">Lindstøl, side 443</ref> |- | Høiesteretsadvokat [[Walter Scott Dahl]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Vik frå 12. mars 1883 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443"/> |} === Søndre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Diderik Iversen|Diderik Iversen (Tønseth)]] |[[Venstre]] |Permittert i 1884 frå 31. mai.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Gaardbruker [[Nils Jensen Melhus]] |[[Venstre]] | |- |Bygselmand og Folkehøiskolelærer [[Daniel Knudsen Sæter]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[John Jørgensen Reitan]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Paul Andreas Olsen Fjermstad]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Iversen frå 5. juni 1884,<br> permittert frå 26. juni. |- | Gaardbruker og konstitueret Lensmand [[Ole Evensen Stav]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Fjermstad frå<br> 30. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 446"/> |} === Nordre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Ole Anton Qvam]] |[[Venstre]] |- |Sognepræst [[Vilhelm Andreas Wexelsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Lars M. Bentsen|Lars Martinius Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Hans Konrad Foosnæs|Hans Konrad Henriksen Foosnæs]] |[[Venstre]] |} === Nordlands Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Lensmand [[Christian Møinichen Havig]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Sofus Anton Birger Arctander]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 442-3">Lindstøl, side 442-443</ref> Skolelærer [[Otto Holm]], 1. suppleant, møtte for Dahl i 1883 frå 11. juni. Møtte i 1885 i staden for Arctander. |- |Postexpeditør [[Sivert Nielsen|Sivert Andreas Nielsen]] |[[Venstre]] | |- |Handelsmand [[Jens Dahl|Jens Olsen Dahl]] |[[Venstre]] |Permittert 16. mai 1883 i nokre dagar og 30. mai for resten av sesjonen. Fråverande frå 16. april 1884. Møtte i 1885, permisjon frå 22. mai.<ref name="Lindstøl, side 442-3"/> Gaardbruker [[Ivar Mehus]], 2. suppleant, møtte frå 13. mai 1884 og i 1885 frå 30. mai. |- |Kirkesanger [[Ole Anderssen|Ole Andreas Syrenus Anderssen]] |[[Venstre]] | |- |} === Tromsø Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Samuel Wennberg|Samuel Georg Simeon Wennberg]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ludvig Drevland|Ludvig Bernhoff Drevland]] |[[Venstre]] |} === Finmarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Konstiueret Foged og Sorenskriver [[Gustav Flor|Gustav Julius Flor]] |[[Høgre]] |- |Foged og Sorenskriver [[Carl Rynning|Carl Ingwart Theodor Rynning]] |[[Høgre]] |} == Bykretsar == === Fredrikshald === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Johan Dahl|Johan Jakob Dahl]] |[[Høgre]] |} === Sarpsborg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sognepræst [[Fredrik Schiørn|Fredrik Sigismund Schiørn]] |[[Høgre]] |} === Fredrikstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Axel Bech]] |[[Høgre]] |} === Moss og Drøbak === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer [[Johan Henrik Paasche Thorne]] |[[Høgre]] |} === Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Emil Stang]] |[[Høgre]] |- |Rigsarkivar [[Michael Birkeland]] |[[Høgre]] |- |Høiesteretsadvokat [[Jacob Ihlen|Jacob Thurmann Ihlen]] |[[Høgre]] |- |Professor [[Wilhelm Bugge|Frederik Wilhelm Bugge]] |[[Høgre]] |} === Lillehammer, Hamar og Gjøvik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Seminariebestyrer [[Oluf Saxe|Oluf Andreas Laurentius Saxe]] |[[Høgre]] |} === Drammen === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Borgermester [[Thomas Cathinco Bang]] |[[Høgre]] |Utnemnd til statsråd 16. april 1884. Møtte i 1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Overretssagfører [[Ole Roald Rynning]] |[[Høgre]] | |- | Byfoged [[Ole Ambrosius Rolfsen]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Bang i 1884 frå 17. april. |} === Kongsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overførster [[Jacob Lange (1833-1902)|Jacob Otto Lange]] |[[Venstre]] |} === Holmestrand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Postmester [[Nils Hansen|Nils Christian Ihlen Hansen]] |[[Høgre]] |} === Tønsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Johannes Harbitz|Johannes Vinding Harbitz]] |[[Høgre]] |} === Larvik og Sandefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Adjunkt [[Nils Arctander|Nils Peter Martin Arctander]] |[[Venstre]] |} === Brevik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Byfoged [[Livius Smitt]] |[[Høgre]] |} === Porsgrund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Jørgen Knudsen|Jørgen Christian Knudsen]] |[[Høgre]] |} === Skien === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer, Bankadministrator [[Didrik Cappelen]] |[[Høgre]] |} === Kragerø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overtoldbetjent [[Peter Debes|Peter Olaf Debes]] |[[Høgre]] |} === Østerrisør === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Apotheker [[Søren Hille|Søren Hess Lem Hille]] |[[Høgre]] |} === Arendal og Grimstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Ole Schrøder]] |[[Høgre]] |} === Kristiansand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Snedkermester [[Laurentz Johansen]] |[[Venstre]] |- |Bankadministrator, Kjøbmand [[Peter Moe|Peter Johan Moe]] |[[Venstre]] |} === Flekkefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger [[Elias Didrichsen]] |[[Venstre]] |} === Stavanger og Haugesund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Rektor [[Johannes Wilhelm Christian Steen]] |[[Venstre]] |- |Residerende Kapellan [[Lars Oftedahl]] |[[Venstre]] |} === Bergen === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Gerhard Krogh|Gerhard Christopher Krogh]] |[[Venstre]] |- |Stadsfysikus [[Ole Jacob Sparre|Ole Jacob Louis Sparre]] |[[Venstre]] |- |Konsul [[Fredrik G. Gade|Fredrik Georg Gade]] |[[Venstre]] |- |Agent [[John Lund|John Theodor Lund]] |[[Venstre]] |} === Aalesund og Molde === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sorenskriver [[Ferdinand Roll|Ferdinand Nicolai Roll]] |[[Høgre]] |} === Kristiansund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger og Bankbestyrer [[Ole Jullun|Ole Olsen Jullun]] |[[Venstre]] |} === Trondhjem og Levanger === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Direktør ved den tekniske Skole [[Arnulf Schøyen|Arnulf Bernhard Schøyen]] |[[Høgre]] | |- |Bankdirektør, fhv.Konsul [[Frederik Lorck|Frederik Christian Lorck]] |[[Høgre]] |Permittert frå 15. mai 1885.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Skoledirektør [[Jacob Aall Bonnevie]] |[[Høgre]] | |- |Høiesteretsadvokat [[Karl Bugge|Karl Ludvig Tørrisen Bugge]] |[[Høgre]] | |- | Adjunkt [[Karl Ditlev Rygh]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Lorck frå 15. mai 1885. |} === Tromsø og Bodø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Klasselærer [[Torkild Fosse|Torkild Olsen Fosse]] |[[Venstre]] |} === Hammerfest, Vardø og Vadsø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Amtmand [[Johan Blackstad]] |[[Høgre]] |} == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150405130905/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 |date=2015-04-05 }} * {{Kjelde bok| forfattar= [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve= 1914| tittel= Stortinget og statsraadet: 1814-1914 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad= Kristiania| forlag= [Steenske bogtrykkeri] | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}} {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode| Stortingsrepresentantar 1883-1885]] edhlz1eae7717h3jo9m496hkj3uggh1 3652656 3652655 2026-05-07T07:38:40Z Migne 2086 /* Søndre Trondhjems Amt */ 3652656 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1883-1885''' er ei liste over alle [[Stortinget|stortingsrepresentantar]] som vart valde i Stortingsvalet i [[1883]] for perioden [[1883]] til [[1885]]. Det var totalt 114 representantar, fordelt med 83 til [[Venstre]], 31 til [[Høgre]]. {{TOC right}} == Landkretsar == === Smaalenenes Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Statsrevisor, fhv. Oberstløitnant [[Anton Hjorth|Anton David Svendsen Hjorth]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Johs. C. Lien|Johannes Einar Christensen Lien]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Amund Olsen Huser]] |[[Venstre]] |- |Overretssagfører [[Nicolai Julius Sørensen]] |[[Venstre]] |} === Akershus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Statsrevisor [[Hagbart Emanuel Berner]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Baltzersen Kaxrud]] |[[Venstre]] | |- |Hypothekbankdirektør, Statsrevisor og Overretssakfører [[Johan Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsminister 26. juni 1884. [[Karender O. Dieseth]] møtte i hans stad frå 27. juni 1884 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 434">Lindstøl, side 434</ref> |- |Gaardbruker [[Gunder Paulsen Frilseth]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Furulund|Hans Christian Amundsen Furulund]] |[[Venstre]] | |} === Hedemarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Sparebankkasserer [[Lars Hektoen|Lars Pedersen Hektoen]] |[[Venstre]] |- |Statsrevisor, fhv. Kaptein [[Albert Marius Jacobsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Morten Mortensen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Even Glestad|Even Larsen Glestad]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ole Evensen Hjelmstad]] |[[Venstre]] |} === Kristians amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Iver L. Hvamstad|Iver Larsen Hvamstad]] |[[Venstre]] |Permittert frå 30. april 1883, møtte 1884-1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Gaardbruker [[Thomas Jørstad|Thomas Hansen Jørstad]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 21. april, i 1885 frå 12. mai og frå 30. mai<br> i resten av sesjonen.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- |Gaardbruker [[Lars Blilie|Lars Kristian Blilie]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Landhandler [[Sigurd Blekastad|Sigurd Ivarsen Blekastad]] |[[Venstre]] | |- |Overretssagfører [[Kristian Mustad|Kristian Mauritz Mustad]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Knutsen Ødegaard]] |[[Venstre]] |1. suppleant, kalt inn i staden for Hvamstad og møtte frå 30. april 1883.<br> Møtte for Jørstad frå 3. juni 1885.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- | Gaardbruker [[Christan Antonsen Horne]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Jørstad frå 7. mai 1883.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |} === Buskerud Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker [[Reiar Nilsson Leir|Reiar Nilsen Leer]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Jakob Sørum|Ole Jacob Hansen Sørum]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Andreas Guttormsen Egge]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Anderssen Sønju]] |[[Venstre]] |} === Jarlsberg og Larviks amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Fhv. Statsraad [[Ketil Motzfeldt|Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Horgen|Hans Christensen Horgen]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Hanssen-Fossnæs|Hans Christian Hanssen-Fossnæs]] |[[Høgre]] |- |Kaptein i Marinen [[Christian Wisbech|Christian Wilhelm Wisbech]] |[[Høgre]] |} === Bratsberg Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører og Bankadministrator [[Halvor Bentsen|Halvor Andreas Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Rinde|Peder (Eilertsen) Rinde]] |[[Venstre]] |- |Sorenskriver [[Ole Thomesen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Olav Sveinsson|Olaf Sveinsson]] |[[Venstre]] |} === Nedenes amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Ole Torjeson Lindstøl|Ole Torjesen Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Lensmand [[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Andreas Holm|Andreas Theodor Holm]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 29. mars og i 1885 frå 14. mars. [[Ivar Guttormsen Fløistad]] møtte i hans stad frå 2. april 1883 og 17. mars 1885.<ref name="Lindstøl, side 442">Lindstøl, side 442</ref> |- |Handelsborger [[Ole Lilleholt|Ole Reiersen Lilleholt]] |[[Venstre]] | |} === Lister og Mandal amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Udskiftningsformand[[Johan Holmesland|Peder Johan Pedersen Holmesland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Even Rejerson]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skibsreder [[Julius Olsen|Johan Julius Olsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Søren Pedersen Jaabæk]] |[[Venstre]] |} === Stavanger amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Jonas Ueland|Jonas Mikal Olsen Ueland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Olaus Eskeland|Olaus Olsen Eskeland]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Njeld Kolbenstvedt|Njeld Larsen Kolbenstvedt]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Hans Øverland|Hans Andreas Ormsen Øverland]] |[[Venstre]] |- |Udskiftningsformand [[Ole Osmundsson Berge|Ole Osmundsen Berge]] |[[Venstre]] |} === Søndre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Nils Juel]] |[[Venstre]] |Møtte ikkje i 1883, møtte 1884 og 1885.<ref name="Lindstøl, side 436">Lindstøl, side 436</ref> |- |Bankadministrator og Landhandler [[Baard Haugland|Baard Madsen Haugland]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884 |- |Gaardbruker [[Hans Saakvitne|Hans Larsen Saakvitne]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |- |Brugseier [[Wollert Konow (SB)]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og bankadministrator<br>[[Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Nils Juel i 1883 og for<br> Baard Madsen Haugland frå 2. juli 1884 og i 1885.<br> Permittert frå 13. april 1885, 2. suppleant Johannes<br> Olsen Helleland møtte frå 22. april.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |- | Folkehøiskolebestyrer [[Johannes Olsen Helleland]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg<br> frå 22. april 1885.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |} === Nordre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruger [[Arne Olsson Tonning|Arne Olsen Tonning]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Jakob Sverdrup|Jakob Liv Rosted Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884, Melvær møtte i hans stad i 1885.<ref name="Lindstøl, side 435">Lindstøl, side 435</ref> |- |Kirkesanger [[Edvard Apolloniussen Liljedahl]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Knut Kirkhorn|Knut Rasmussen Kirkhorn]] |[[Venstre]] |Permittert 2. mars 1885, døydde 3. mars.<ref name="Lindstøl, side 435"/> Dahl møtte i hans stad. |- |Overretssakfører [[Otto Albert Blehr]] |[[Venstre]] | |- |Amtsskolelærer [[Elias Melvær]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Sverdrup i 1885. |- | Folkehøiskolebestyrer, fh. Pastor [[Henrik Mohn Dahl]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Kirkhorn frå 10. mars 1885. |} === Romsdals Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Bogtrykker [[Mauritz Andreas Rasmussen Aarflot]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Ole Nilssen]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Jørgen Olafsen]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Peter Bjering]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Sæmund Halvorsen Vik]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 3. mars og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443">Lindstøl, side 443</ref> |- | Høiesteretsadvokat [[Walter Scott Dahl]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Vik frå 12. mars 1883 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443"/> |} === Søndre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Diderik Iversen|Diderik Iversen (Tønseth)]] |[[Venstre]] |Permittert i 1884 frå 31. mai.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Gaardbruker [[Nils Jensen Melhus]] |[[Venstre]] | |- |Bygselmand og Folkehøiskolelærer [[Daniel Knudsen Sæter]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[John Jørgensen Reitan]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Paul Fjermstad]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Iversen frå 5. juni 1884,<br> permittert frå 26. juni. |- | Gaardbruker og konstitueret Lensmand [[Ole Evensen Stav]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Fjermstad frå<br> 30. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 446"/> |} === Nordre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Ole Anton Qvam]] |[[Venstre]] |- |Sognepræst [[Vilhelm Andreas Wexelsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Lars M. Bentsen|Lars Martinius Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Hans Konrad Foosnæs|Hans Konrad Henriksen Foosnæs]] |[[Venstre]] |} === Nordlands Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Lensmand [[Christian Møinichen Havig]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Sofus Anton Birger Arctander]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 442-3">Lindstøl, side 442-443</ref> Skolelærer [[Otto Holm]], 1. suppleant, møtte for Dahl i 1883 frå 11. juni. Møtte i 1885 i staden for Arctander. |- |Postexpeditør [[Sivert Nielsen|Sivert Andreas Nielsen]] |[[Venstre]] | |- |Handelsmand [[Jens Dahl|Jens Olsen Dahl]] |[[Venstre]] |Permittert 16. mai 1883 i nokre dagar og 30. mai for resten av sesjonen. Fråverande frå 16. april 1884. Møtte i 1885, permisjon frå 22. mai.<ref name="Lindstøl, side 442-3"/> Gaardbruker [[Ivar Mehus]], 2. suppleant, møtte frå 13. mai 1884 og i 1885 frå 30. mai. |- |Kirkesanger [[Ole Anderssen|Ole Andreas Syrenus Anderssen]] |[[Venstre]] | |- |} === Tromsø Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Samuel Wennberg|Samuel Georg Simeon Wennberg]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ludvig Drevland|Ludvig Bernhoff Drevland]] |[[Venstre]] |} === Finmarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Konstiueret Foged og Sorenskriver [[Gustav Flor|Gustav Julius Flor]] |[[Høgre]] |- |Foged og Sorenskriver [[Carl Rynning|Carl Ingwart Theodor Rynning]] |[[Høgre]] |} == Bykretsar == === Fredrikshald === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Johan Dahl|Johan Jakob Dahl]] |[[Høgre]] |} === Sarpsborg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sognepræst [[Fredrik Schiørn|Fredrik Sigismund Schiørn]] |[[Høgre]] |} === Fredrikstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Axel Bech]] |[[Høgre]] |} === Moss og Drøbak === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer [[Johan Henrik Paasche Thorne]] |[[Høgre]] |} === Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Emil Stang]] |[[Høgre]] |- |Rigsarkivar [[Michael Birkeland]] |[[Høgre]] |- |Høiesteretsadvokat [[Jacob Ihlen|Jacob Thurmann Ihlen]] |[[Høgre]] |- |Professor [[Wilhelm Bugge|Frederik Wilhelm Bugge]] |[[Høgre]] |} === Lillehammer, Hamar og Gjøvik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Seminariebestyrer [[Oluf Saxe|Oluf Andreas Laurentius Saxe]] |[[Høgre]] |} === Drammen === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Borgermester [[Thomas Cathinco Bang]] |[[Høgre]] |Utnemnd til statsråd 16. april 1884. Møtte i 1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Overretssagfører [[Ole Roald Rynning]] |[[Høgre]] | |- | Byfoged [[Ole Ambrosius Rolfsen]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Bang i 1884 frå 17. april. |} === Kongsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overførster [[Jacob Lange (1833-1902)|Jacob Otto Lange]] |[[Venstre]] |} === Holmestrand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Postmester [[Nils Hansen|Nils Christian Ihlen Hansen]] |[[Høgre]] |} === Tønsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Johannes Harbitz|Johannes Vinding Harbitz]] |[[Høgre]] |} === Larvik og Sandefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Adjunkt [[Nils Arctander|Nils Peter Martin Arctander]] |[[Venstre]] |} === Brevik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Byfoged [[Livius Smitt]] |[[Høgre]] |} === Porsgrund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Jørgen Knudsen|Jørgen Christian Knudsen]] |[[Høgre]] |} === Skien === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer, Bankadministrator [[Didrik Cappelen]] |[[Høgre]] |} === Kragerø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overtoldbetjent [[Peter Debes|Peter Olaf Debes]] |[[Høgre]] |} === Østerrisør === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Apotheker [[Søren Hille|Søren Hess Lem Hille]] |[[Høgre]] |} === Arendal og Grimstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Ole Schrøder]] |[[Høgre]] |} === Kristiansand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Snedkermester [[Laurentz Johansen]] |[[Venstre]] |- |Bankadministrator, Kjøbmand [[Peter Moe|Peter Johan Moe]] |[[Venstre]] |} === Flekkefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger [[Elias Didrichsen]] |[[Venstre]] |} === Stavanger og Haugesund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Rektor [[Johannes Wilhelm Christian Steen]] |[[Venstre]] |- |Residerende Kapellan [[Lars Oftedahl]] |[[Venstre]] |} === Bergen === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Gerhard Krogh|Gerhard Christopher Krogh]] |[[Venstre]] |- |Stadsfysikus [[Ole Jacob Sparre|Ole Jacob Louis Sparre]] |[[Venstre]] |- |Konsul [[Fredrik G. Gade|Fredrik Georg Gade]] |[[Venstre]] |- |Agent [[John Lund|John Theodor Lund]] |[[Venstre]] |} === Aalesund og Molde === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sorenskriver [[Ferdinand Roll|Ferdinand Nicolai Roll]] |[[Høgre]] |} === Kristiansund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger og Bankbestyrer [[Ole Jullun|Ole Olsen Jullun]] |[[Venstre]] |} === Trondhjem og Levanger === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Direktør ved den tekniske Skole [[Arnulf Schøyen|Arnulf Bernhard Schøyen]] |[[Høgre]] | |- |Bankdirektør, fhv.Konsul [[Frederik Lorck|Frederik Christian Lorck]] |[[Høgre]] |Permittert frå 15. mai 1885.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Skoledirektør [[Jacob Aall Bonnevie]] |[[Høgre]] | |- |Høiesteretsadvokat [[Karl Bugge|Karl Ludvig Tørrisen Bugge]] |[[Høgre]] | |- | Adjunkt [[Karl Ditlev Rygh]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Lorck frå 15. mai 1885. |} === Tromsø og Bodø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Klasselærer [[Torkild Fosse|Torkild Olsen Fosse]] |[[Venstre]] |} === Hammerfest, Vardø og Vadsø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Amtmand [[Johan Blackstad]] |[[Høgre]] |} == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150405130905/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 |date=2015-04-05 }} * {{Kjelde bok| forfattar= [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve= 1914| tittel= Stortinget og statsraadet: 1814-1914 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad= Kristiania| forlag= [Steenske bogtrykkeri] | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}} {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode| Stortingsrepresentantar 1883-1885]] 5wp64vdqpvk2thhtxtqgabgcmqd2k2i 3652658 3652656 2026-05-07T07:43:19Z Migne 2086 /* Søndre Trondhjems Amt */ 3652658 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1883-1885''' er ei liste over alle [[Stortinget|stortingsrepresentantar]] som vart valde i Stortingsvalet i [[1883]] for perioden [[1883]] til [[1885]]. Det var totalt 114 representantar, fordelt med 83 til [[Venstre]], 31 til [[Høgre]]. {{TOC right}} == Landkretsar == === Smaalenenes Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Statsrevisor, fhv. Oberstløitnant [[Anton Hjorth|Anton David Svendsen Hjorth]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Johs. C. Lien|Johannes Einar Christensen Lien]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Amund Olsen Huser]] |[[Venstre]] |- |Overretssagfører [[Nicolai Julius Sørensen]] |[[Venstre]] |} === Akershus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Statsrevisor [[Hagbart Emanuel Berner]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Baltzersen Kaxrud]] |[[Venstre]] | |- |Hypothekbankdirektør, Statsrevisor og Overretssakfører [[Johan Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsminister 26. juni 1884. [[Karender O. Dieseth]] møtte i hans stad frå 27. juni 1884 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 434">Lindstøl, side 434</ref> |- |Gaardbruker [[Gunder Paulsen Frilseth]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Furulund|Hans Christian Amundsen Furulund]] |[[Venstre]] | |} === Hedemarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Sparebankkasserer [[Lars Hektoen|Lars Pedersen Hektoen]] |[[Venstre]] |- |Statsrevisor, fhv. Kaptein [[Albert Marius Jacobsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Morten Mortensen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Even Glestad|Even Larsen Glestad]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ole Evensen Hjelmstad]] |[[Venstre]] |} === Kristians amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Iver L. Hvamstad|Iver Larsen Hvamstad]] |[[Venstre]] |Permittert frå 30. april 1883, møtte 1884-1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Gaardbruker [[Thomas Jørstad|Thomas Hansen Jørstad]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 21. april, i 1885 frå 12. mai og frå 30. mai<br> i resten av sesjonen.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- |Gaardbruker [[Lars Blilie|Lars Kristian Blilie]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Landhandler [[Sigurd Blekastad|Sigurd Ivarsen Blekastad]] |[[Venstre]] | |- |Overretssagfører [[Kristian Mustad|Kristian Mauritz Mustad]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Knutsen Ødegaard]] |[[Venstre]] |1. suppleant, kalt inn i staden for Hvamstad og møtte frå 30. april 1883.<br> Møtte for Jørstad frå 3. juni 1885.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- | Gaardbruker [[Christan Antonsen Horne]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Jørstad frå 7. mai 1883.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |} === Buskerud Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker [[Reiar Nilsson Leir|Reiar Nilsen Leer]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Jakob Sørum|Ole Jacob Hansen Sørum]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Andreas Guttormsen Egge]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Anderssen Sønju]] |[[Venstre]] |} === Jarlsberg og Larviks amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Fhv. Statsraad [[Ketil Motzfeldt|Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Horgen|Hans Christensen Horgen]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Hanssen-Fossnæs|Hans Christian Hanssen-Fossnæs]] |[[Høgre]] |- |Kaptein i Marinen [[Christian Wisbech|Christian Wilhelm Wisbech]] |[[Høgre]] |} === Bratsberg Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører og Bankadministrator [[Halvor Bentsen|Halvor Andreas Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Rinde|Peder (Eilertsen) Rinde]] |[[Venstre]] |- |Sorenskriver [[Ole Thomesen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Olav Sveinsson|Olaf Sveinsson]] |[[Venstre]] |} === Nedenes amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Ole Torjeson Lindstøl|Ole Torjesen Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Lensmand [[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Andreas Holm|Andreas Theodor Holm]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 29. mars og i 1885 frå 14. mars. [[Ivar Guttormsen Fløistad]] møtte i hans stad frå 2. april 1883 og 17. mars 1885.<ref name="Lindstøl, side 442">Lindstøl, side 442</ref> |- |Handelsborger [[Ole Lilleholt|Ole Reiersen Lilleholt]] |[[Venstre]] | |} === Lister og Mandal amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Udskiftningsformand[[Johan Holmesland|Peder Johan Pedersen Holmesland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Even Rejerson]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skibsreder [[Julius Olsen|Johan Julius Olsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Søren Pedersen Jaabæk]] |[[Venstre]] |} === Stavanger amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Jonas Ueland|Jonas Mikal Olsen Ueland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Olaus Eskeland|Olaus Olsen Eskeland]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Njeld Kolbenstvedt|Njeld Larsen Kolbenstvedt]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Hans Øverland|Hans Andreas Ormsen Øverland]] |[[Venstre]] |- |Udskiftningsformand [[Ole Osmundsson Berge|Ole Osmundsen Berge]] |[[Venstre]] |} === Søndre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Nils Juel]] |[[Venstre]] |Møtte ikkje i 1883, møtte 1884 og 1885.<ref name="Lindstøl, side 436">Lindstøl, side 436</ref> |- |Bankadministrator og Landhandler [[Baard Haugland|Baard Madsen Haugland]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884 |- |Gaardbruker [[Hans Saakvitne|Hans Larsen Saakvitne]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |- |Brugseier [[Wollert Konow (SB)]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og bankadministrator<br>[[Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Nils Juel i 1883 og for<br> Baard Madsen Haugland frå 2. juli 1884 og i 1885.<br> Permittert frå 13. april 1885, 2. suppleant Johannes<br> Olsen Helleland møtte frå 22. april.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |- | Folkehøiskolebestyrer [[Johannes Olsen Helleland]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg<br> frå 22. april 1885.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |} === Nordre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruger [[Arne Olsson Tonning|Arne Olsen Tonning]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Jakob Sverdrup|Jakob Liv Rosted Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884, Melvær møtte i hans stad i 1885.<ref name="Lindstøl, side 435">Lindstøl, side 435</ref> |- |Kirkesanger [[Edvard Apolloniussen Liljedahl]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Knut Kirkhorn|Knut Rasmussen Kirkhorn]] |[[Venstre]] |Permittert 2. mars 1885, døydde 3. mars.<ref name="Lindstøl, side 435"/> Dahl møtte i hans stad. |- |Overretssakfører [[Otto Albert Blehr]] |[[Venstre]] | |- |Amtsskolelærer [[Elias Melvær]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Sverdrup i 1885. |- | Folkehøiskolebestyrer, fh. Pastor [[Henrik Mohn Dahl]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Kirkhorn frå 10. mars 1885. |} === Romsdals Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Bogtrykker [[Mauritz Andreas Rasmussen Aarflot]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Ole Nilssen]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Jørgen Olafsen]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Peter Bjering]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Sæmund Halvorsen Vik]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 3. mars og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443">Lindstøl, side 443</ref> |- | Høiesteretsadvokat [[Walter Scott Dahl]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Vik frå 12. mars 1883 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443"/> |} === Søndre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Diderik Iversen|Diderik Iversen (Tønseth)]] |[[Venstre]] |Permittert i 1884 frå 31. mai.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> Gaardbruker [[Paul Fjermstad]], 1. suppleant, møtte for Iversen frå 5. juni 1884, permittert frå 26. juni. Gaardbruker og konstitueret Lensmand [[Ole Evensen Stav]], 2. suppleant, møtte i staden for Fjermstad frå 30. juni 1884. |- |Gaardbruker [[Nils Jensen Melhus]] |[[Venstre]] | |- |Bygselmand og Folkehøiskolelærer [[Daniel Knudsen Sæter]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[John Jørgensen Reitan]] |[[Venstre]] | |- |} === Nordre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Ole Anton Qvam]] |[[Venstre]] |- |Sognepræst [[Vilhelm Andreas Wexelsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Lars M. Bentsen|Lars Martinius Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Hans Konrad Foosnæs|Hans Konrad Henriksen Foosnæs]] |[[Venstre]] |} === Nordlands Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Lensmand [[Christian Møinichen Havig]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Sofus Anton Birger Arctander]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 442-3">Lindstøl, side 442-443</ref> Skolelærer [[Otto Holm]], 1. suppleant, møtte for Dahl i 1883 frå 11. juni. Møtte i 1885 i staden for Arctander. |- |Postexpeditør [[Sivert Nielsen|Sivert Andreas Nielsen]] |[[Venstre]] | |- |Handelsmand [[Jens Dahl|Jens Olsen Dahl]] |[[Venstre]] |Permittert 16. mai 1883 i nokre dagar og 30. mai for resten av sesjonen. Fråverande frå 16. april 1884. Møtte i 1885, permisjon frå 22. mai.<ref name="Lindstøl, side 442-3"/> Gaardbruker [[Ivar Mehus]], 2. suppleant, møtte frå 13. mai 1884 og i 1885 frå 30. mai. |- |Kirkesanger [[Ole Anderssen|Ole Andreas Syrenus Anderssen]] |[[Venstre]] | |- |} === Tromsø Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Samuel Wennberg|Samuel Georg Simeon Wennberg]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ludvig Drevland|Ludvig Bernhoff Drevland]] |[[Venstre]] |} === Finmarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Konstiueret Foged og Sorenskriver [[Gustav Flor|Gustav Julius Flor]] |[[Høgre]] |- |Foged og Sorenskriver [[Carl Rynning|Carl Ingwart Theodor Rynning]] |[[Høgre]] |} == Bykretsar == === Fredrikshald === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Johan Dahl|Johan Jakob Dahl]] |[[Høgre]] |} === Sarpsborg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sognepræst [[Fredrik Schiørn|Fredrik Sigismund Schiørn]] |[[Høgre]] |} === Fredrikstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Axel Bech]] |[[Høgre]] |} === Moss og Drøbak === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer [[Johan Henrik Paasche Thorne]] |[[Høgre]] |} === Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Emil Stang]] |[[Høgre]] |- |Rigsarkivar [[Michael Birkeland]] |[[Høgre]] |- |Høiesteretsadvokat [[Jacob Ihlen|Jacob Thurmann Ihlen]] |[[Høgre]] |- |Professor [[Wilhelm Bugge|Frederik Wilhelm Bugge]] |[[Høgre]] |} === Lillehammer, Hamar og Gjøvik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Seminariebestyrer [[Oluf Saxe|Oluf Andreas Laurentius Saxe]] |[[Høgre]] |} === Drammen === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Borgermester [[Thomas Cathinco Bang]] |[[Høgre]] |Utnemnd til statsråd 16. april 1884. Møtte i 1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Overretssagfører [[Ole Roald Rynning]] |[[Høgre]] | |- | Byfoged [[Ole Ambrosius Rolfsen]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Bang i 1884 frå 17. april. |} === Kongsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overførster [[Jacob Lange (1833-1902)|Jacob Otto Lange]] |[[Venstre]] |} === Holmestrand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Postmester [[Nils Hansen|Nils Christian Ihlen Hansen]] |[[Høgre]] |} === Tønsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Johannes Harbitz|Johannes Vinding Harbitz]] |[[Høgre]] |} === Larvik og Sandefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Adjunkt [[Nils Arctander|Nils Peter Martin Arctander]] |[[Venstre]] |} === Brevik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Byfoged [[Livius Smitt]] |[[Høgre]] |} === Porsgrund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Jørgen Knudsen|Jørgen Christian Knudsen]] |[[Høgre]] |} === Skien === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer, Bankadministrator [[Didrik Cappelen]] |[[Høgre]] |} === Kragerø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overtoldbetjent [[Peter Debes|Peter Olaf Debes]] |[[Høgre]] |} === Østerrisør === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Apotheker [[Søren Hille|Søren Hess Lem Hille]] |[[Høgre]] |} === Arendal og Grimstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Ole Schrøder]] |[[Høgre]] |} === Kristiansand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Snedkermester [[Laurentz Johansen]] |[[Venstre]] |- |Bankadministrator, Kjøbmand [[Peter Moe|Peter Johan Moe]] |[[Venstre]] |} === Flekkefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger [[Elias Didrichsen]] |[[Venstre]] |} === Stavanger og Haugesund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Rektor [[Johannes Wilhelm Christian Steen]] |[[Venstre]] |- |Residerende Kapellan [[Lars Oftedahl]] |[[Venstre]] |} === Bergen === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Gerhard Krogh|Gerhard Christopher Krogh]] |[[Venstre]] |- |Stadsfysikus [[Ole Jacob Sparre|Ole Jacob Louis Sparre]] |[[Venstre]] |- |Konsul [[Fredrik G. Gade|Fredrik Georg Gade]] |[[Venstre]] |- |Agent [[John Lund|John Theodor Lund]] |[[Venstre]] |} === Aalesund og Molde === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sorenskriver [[Ferdinand Roll|Ferdinand Nicolai Roll]] |[[Høgre]] |} === Kristiansund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger og Bankbestyrer [[Ole Jullun|Ole Olsen Jullun]] |[[Venstre]] |} === Trondhjem og Levanger === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Direktør ved den tekniske Skole [[Arnulf Schøyen|Arnulf Bernhard Schøyen]] |[[Høgre]] | |- |Bankdirektør, fhv.Konsul [[Frederik Lorck|Frederik Christian Lorck]] |[[Høgre]] |Permittert frå 15. mai 1885.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Skoledirektør [[Jacob Aall Bonnevie]] |[[Høgre]] | |- |Høiesteretsadvokat [[Karl Bugge|Karl Ludvig Tørrisen Bugge]] |[[Høgre]] | |- | Adjunkt [[Karl Ditlev Rygh]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Lorck frå 15. mai 1885. |} === Tromsø og Bodø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Klasselærer [[Torkild Fosse|Torkild Olsen Fosse]] |[[Venstre]] |} === Hammerfest, Vardø og Vadsø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Amtmand [[Johan Blackstad]] |[[Høgre]] |} == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150405130905/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 |date=2015-04-05 }} * {{Kjelde bok| forfattar= [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve= 1914| tittel= Stortinget og statsraadet: 1814-1914 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad= Kristiania| forlag= [Steenske bogtrykkeri] | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}} {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode| Stortingsrepresentantar 1883-1885]] t6clygedktt9g9pc5qhp5582wzfdafb 3652659 3652658 2026-05-07T07:46:35Z Migne 2086 /* Søndre Trondhjems Amt */ 3652659 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1883-1885''' er ei liste over alle [[Stortinget|stortingsrepresentantar]] som vart valde i Stortingsvalet i [[1883]] for perioden [[1883]] til [[1885]]. Det var totalt 114 representantar, fordelt med 83 til [[Venstre]], 31 til [[Høgre]]. {{TOC right}} == Landkretsar == === Smaalenenes Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Statsrevisor, fhv. Oberstløitnant [[Anton Hjorth|Anton David Svendsen Hjorth]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Johs. C. Lien|Johannes Einar Christensen Lien]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Amund Olsen Huser]] |[[Venstre]] |- |Overretssagfører [[Nicolai Julius Sørensen]] |[[Venstre]] |} === Akershus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Statsrevisor [[Hagbart Emanuel Berner]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Baltzersen Kaxrud]] |[[Venstre]] | |- |Hypothekbankdirektør, Statsrevisor og Overretssakfører [[Johan Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsminister 26. juni 1884. [[Karender O. Dieseth]] møtte i hans stad frå 27. juni 1884 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 434">Lindstøl, side 434</ref> |- |Gaardbruker [[Gunder Paulsen Frilseth]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Furulund|Hans Christian Amundsen Furulund]] |[[Venstre]] | |} === Hedemarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Sparebankkasserer [[Lars Hektoen|Lars Pedersen Hektoen]] |[[Venstre]] |- |Statsrevisor, fhv. Kaptein [[Albert Marius Jacobsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Morten Mortensen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Even Glestad|Even Larsen Glestad]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ole Evensen Hjelmstad]] |[[Venstre]] |} === Kristians amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Iver L. Hvamstad|Iver Larsen Hvamstad]] |[[Venstre]] |Permittert frå 30. april 1883, møtte 1884-1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Gaardbruker [[Thomas Jørstad|Thomas Hansen Jørstad]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 21. april, i 1885 frå 12. mai og frå 30. mai<br> i resten av sesjonen.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- |Gaardbruker [[Lars Blilie|Lars Kristian Blilie]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Landhandler [[Sigurd Blekastad|Sigurd Ivarsen Blekastad]] |[[Venstre]] | |- |Overretssagfører [[Kristian Mustad|Kristian Mauritz Mustad]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Knutsen Ødegaard]] |[[Venstre]] |1. suppleant, kalt inn i staden for Hvamstad og møtte frå 30. april 1883.<br> Møtte for Jørstad frå 3. juni 1885.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |- | Gaardbruker [[Christan Antonsen Horne]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte i staden for Jørstad frå 7. mai 1883.<ref name="Lindstøl, side 438"/> |} === Buskerud Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker [[Reiar Nilsson Leir|Reiar Nilsen Leer]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Ole Jakob Sørum|Ole Jacob Hansen Sørum]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Andreas Guttormsen Egge]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Anderssen Sønju]] |[[Venstre]] |} === Jarlsberg og Larviks amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Fhv. Statsraad [[Ketil Motzfeldt|Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Horgen|Hans Christensen Horgen]] |[[Høgre]] |- |Gaardbruker [[Hans Hanssen-Fossnæs|Hans Christian Hanssen-Fossnæs]] |[[Høgre]] |- |Kaptein i Marinen [[Christian Wisbech|Christian Wilhelm Wisbech]] |[[Høgre]] |} === Bratsberg Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører og Bankadministrator [[Halvor Bentsen|Halvor Andreas Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Peder Rinde|Peder (Eilertsen) Rinde]] |[[Venstre]] |- |Sorenskriver [[Ole Thomesen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Olav Sveinsson|Olaf Sveinsson]] |[[Venstre]] |} === Nedenes amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Ole Torjeson Lindstøl|Ole Torjesen Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Lensmand [[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Andreas Holm|Andreas Theodor Holm]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 29. mars og i 1885 frå 14. mars. [[Ivar Guttormsen Fløistad]] møtte i hans stad frå 2. april 1883 og 17. mars 1885.<ref name="Lindstøl, side 442">Lindstøl, side 442</ref> |- |Handelsborger [[Ole Lilleholt|Ole Reiersen Lilleholt]] |[[Venstre]] | |} === Lister og Mandal amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Gaardbruker og Udskiftningsformand[[Johan Holmesland|Peder Johan Pedersen Holmesland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Kirkesanger [[Even Rejerson]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Skibsreder [[Julius Olsen|Johan Julius Olsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Søren Pedersen Jaabæk]] |[[Venstre]] |} === Stavanger amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Jonas Ueland|Jonas Mikal Olsen Ueland]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Olaus Eskeland|Olaus Olsen Eskeland]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Njeld Kolbenstvedt|Njeld Larsen Kolbenstvedt]] |[[Venstre]] |- |Lensmand [[Hans Øverland|Hans Andreas Ormsen Øverland]] |[[Venstre]] |- |Udskiftningsformand [[Ole Osmundsson Berge|Ole Osmundsen Berge]] |[[Venstre]] |} === Søndre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Nils Juel]] |[[Venstre]] |Møtte ikkje i 1883, møtte 1884 og 1885.<ref name="Lindstøl, side 436">Lindstøl, side 436</ref> |- |Bankadministrator og Landhandler [[Baard Haugland|Baard Madsen Haugland]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884 |- |Gaardbruker [[Hans Saakvitne|Hans Larsen Saakvitne]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |- |Brugseier [[Wollert Konow (SB)]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og bankadministrator<br>[[Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Nils Juel i 1883 og for<br> Baard Madsen Haugland frå 2. juli 1884 og i 1885.<br> Permittert frå 13. april 1885, 2. suppleant Johannes<br> Olsen Helleland møtte frå 22. april.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |- | Folkehøiskolebestyrer [[Johannes Olsen Helleland]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg<br> frå 22. april 1885.<ref name="Lindstøl, side 436"/> |} === Nordre Bergenhus Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruger [[Arne Olsson Tonning|Arne Olsen Tonning]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Jakob Sverdrup|Jakob Liv Rosted Sverdrup]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884, Melvær møtte i hans stad i 1885.<ref name="Lindstøl, side 435">Lindstøl, side 435</ref> |- |Kirkesanger [[Edvard Apolloniussen Liljedahl]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Knut Kirkhorn|Knut Rasmussen Kirkhorn]] |[[Venstre]] |Permittert 2. mars 1885, døydde 3. mars.<ref name="Lindstøl, side 435"/> Dahl møtte i hans stad. |- |Overretssakfører [[Otto Albert Blehr]] |[[Venstre]] | |- |Amtsskolelærer [[Elias Melvær]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Sverdrup i 1885. |- | Folkehøiskolebestyrer, fh. Pastor [[Henrik Mohn Dahl]] |[[Venstre]] |2. suppleant, møtte for Kirkhorn frå 10. mars 1885. |} === Romsdals Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Bogtrykker [[Mauritz Andreas Rasmussen Aarflot]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Ole Nilssen]] |[[Venstre]] | |- |Kirkesanger [[Jørgen Olafsen]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker [[Hans Peter Bjering]] |[[Venstre]] | |- |Sognepræst [[Sæmund Halvorsen Vik]] |[[Venstre]] |Permittert i 1883 frå 3. mars og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443">Lindstøl, side 443</ref> |- | Høiesteretsadvokat [[Walter Scott Dahl]] |[[Venstre]] |1. suppleant, møtte for Vik frå 12. mars 1883 og i 1885.<ref name="Lindstøl, side 443"/> |} === Søndre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og Skolelærer [[Diderik Iversen|Diderik Iversen (Tønseth)]] |[[Venstre]] |Permittert i 1884 frå 31. mai.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> Gaardbruker [[Paul Fjermstad]], 1. suppleant, møtte for Iversen frå 5. juni 1884, permittert frå 26. juni. Gaardbruker og konstitueret Lensmand [[Ole E. Stav]], 2. suppleant, møtte i staden for Fjermstad frå 30. juni 1884. |- |Gaardbruker [[Nils Jensen Melhus]] |[[Venstre]] | |- |Bygselmand og Folkehøiskolelærer [[Daniel Knudsen Sæter]] |[[Venstre]] | |- |Gaardbruker og Skolelærer [[John Jørgensen Reitan]] |[[Venstre]] | |- |} === Nordre Trondhjems Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Ole Anton Qvam]] |[[Venstre]] |- |Sognepræst [[Vilhelm Andreas Wexelsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Lars M. Bentsen|Lars Martinius Bentsen]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker og Folkehøiskolelærer [[Hans Konrad Foosnæs|Hans Konrad Henriksen Foosnæs]] |[[Venstre]] |} === Nordlands Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Lensmand [[Christian Møinichen Havig]] |[[Venstre]] | |- |Lensmand [[Sofus Anton Birger Arctander]] |[[Venstre]] |Utnemnd til statsråd 26. juni 1884.<ref name="Lindstøl, side 442-3">Lindstøl, side 442-443</ref> Skolelærer [[Otto Holm]], 1. suppleant, møtte for Dahl i 1883 frå 11. juni. Møtte i 1885 i staden for Arctander. |- |Postexpeditør [[Sivert Nielsen|Sivert Andreas Nielsen]] |[[Venstre]] | |- |Handelsmand [[Jens Dahl|Jens Olsen Dahl]] |[[Venstre]] |Permittert 16. mai 1883 i nokre dagar og 30. mai for resten av sesjonen. Fråverande frå 16. april 1884. Møtte i 1885, permisjon frå 22. mai.<ref name="Lindstøl, side 442-3"/> Gaardbruker [[Ivar Mehus]], 2. suppleant, møtte frå 13. mai 1884 og i 1885 frå 30. mai. |- |Kirkesanger [[Ole Anderssen|Ole Andreas Syrenus Anderssen]] |[[Venstre]] | |- |} === Tromsø Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Lensmand [[Samuel Wennberg|Samuel Georg Simeon Wennberg]] |[[Venstre]] |- |Gaardbruker [[Ludvig Drevland|Ludvig Bernhoff Drevland]] |[[Venstre]] |} === Finmarkens Amt === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Konstiueret Foged og Sorenskriver [[Gustav Flor|Gustav Julius Flor]] |[[Høgre]] |- |Foged og Sorenskriver [[Carl Rynning|Carl Ingwart Theodor Rynning]] |[[Høgre]] |} == Bykretsar == === Fredrikshald === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Johan Dahl|Johan Jakob Dahl]] |[[Høgre]] |} === Sarpsborg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sognepræst [[Fredrik Schiørn|Fredrik Sigismund Schiørn]] |[[Høgre]] |} === Fredrikstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Axel Bech]] |[[Høgre]] |} === Moss og Drøbak === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer [[Johan Henrik Paasche Thorne]] |[[Høgre]] |} === Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Høiesteretsadvokat [[Emil Stang]] |[[Høgre]] |- |Rigsarkivar [[Michael Birkeland]] |[[Høgre]] |- |Høiesteretsadvokat [[Jacob Ihlen|Jacob Thurmann Ihlen]] |[[Høgre]] |- |Professor [[Wilhelm Bugge|Frederik Wilhelm Bugge]] |[[Høgre]] |} === Lillehammer, Hamar og Gjøvik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Seminariebestyrer [[Oluf Saxe|Oluf Andreas Laurentius Saxe]] |[[Høgre]] |} === Drammen === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Borgermester [[Thomas Cathinco Bang]] |[[Høgre]] |Utnemnd til statsråd 16. april 1884. Møtte i 1885.<ref name="Lindstøl, side 438">Lindstøl, side 438</ref> |- |Overretssagfører [[Ole Roald Rynning]] |[[Høgre]] | |- | Byfoged [[Ole Ambrosius Rolfsen]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Bang i 1884 frå 17. april. |} === Kongsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overførster [[Jacob Lange (1833-1902)|Jacob Otto Lange]] |[[Venstre]] |} === Holmestrand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Postmester [[Nils Hansen|Nils Christian Ihlen Hansen]] |[[Høgre]] |} === Tønsberg === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Johannes Harbitz|Johannes Vinding Harbitz]] |[[Høgre]] |} === Larvik og Sandefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Adjunkt [[Nils Arctander|Nils Peter Martin Arctander]] |[[Venstre]] |} === Brevik === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Byfoged [[Livius Smitt]] |[[Høgre]] |} === Porsgrund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Skibsreder [[Jørgen Knudsen|Jørgen Christian Knudsen]] |[[Høgre]] |} === Skien === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Grosserer, Bankadministrator [[Didrik Cappelen]] |[[Høgre]] |} === Kragerø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overtoldbetjent [[Peter Debes|Peter Olaf Debes]] |[[Høgre]] |} === Østerrisør === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Apotheker [[Søren Hille|Søren Hess Lem Hille]] |[[Høgre]] |} === Arendal og Grimstad === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Overretssagfører [[Ole Schrøder]] |[[Høgre]] |} === Kristiansand === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Snedkermester [[Laurentz Johansen]] |[[Venstre]] |- |Bankadministrator, Kjøbmand [[Peter Moe|Peter Johan Moe]] |[[Venstre]] |} === Flekkefjord === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger [[Elias Didrichsen]] |[[Venstre]] |} === Stavanger og Haugesund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Rektor [[Johannes Wilhelm Christian Steen]] |[[Venstre]] |- |Residerende Kapellan [[Lars Oftedahl]] |[[Venstre]] |} === Bergen === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Kaptein [[Gerhard Krogh|Gerhard Christopher Krogh]] |[[Venstre]] |- |Stadsfysikus [[Ole Jacob Sparre|Ole Jacob Louis Sparre]] |[[Venstre]] |- |Konsul [[Fredrik G. Gade|Fredrik Georg Gade]] |[[Venstre]] |- |Agent [[John Lund|John Theodor Lund]] |[[Venstre]] |} === Aalesund og Molde === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Sorenskriver [[Ferdinand Roll|Ferdinand Nicolai Roll]] |[[Høgre]] |} === Kristiansund === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Handelsborger og Bankbestyrer [[Ole Jullun|Ole Olsen Jullun]] |[[Venstre]] |} === Trondhjem og Levanger === {| class="wikitable" !Namn !Parti !Kommentarar/Suppleantar |- |Direktør ved den tekniske Skole [[Arnulf Schøyen|Arnulf Bernhard Schøyen]] |[[Høgre]] | |- |Bankdirektør, fhv.Konsul [[Frederik Lorck|Frederik Christian Lorck]] |[[Høgre]] |Permittert frå 15. mai 1885.<ref name="Lindstøl, side 446">Lindstøl, side 446</ref> |- |Skoledirektør [[Jacob Aall Bonnevie]] |[[Høgre]] | |- |Høiesteretsadvokat [[Karl Bugge|Karl Ludvig Tørrisen Bugge]] |[[Høgre]] | |- | Adjunkt [[Karl Ditlev Rygh]] |[[Høgre]] |1. suppleant, møtte for Lorck frå 15. mai 1885. |} === Tromsø og Bodø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Klasselærer [[Torkild Fosse|Torkild Olsen Fosse]] |[[Venstre]] |} === Hammerfest, Vardø og Vadsø === {| class="wikitable" !Namn !Parti |- |Amtmand [[Johan Blackstad]] |[[Høgre]] |} == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150405130905/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=32 |date=2015-04-05 }} * {{Kjelde bok| forfattar= [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve= 1914| tittel= Stortinget og statsraadet: 1814-1914 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad= Kristiania| forlag= [Steenske bogtrykkeri] | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}} {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode| Stortingsrepresentantar 1883-1885]] dwyujchc4rjq59kqvmz2q48of1dqg8e 0 33196 3652632 3412153 2026-05-06T13:28:53Z ~2026-27332-70 154674 3652632 wikitext text/x-wiki {{Infoboks romfartøy | namn2 = Engelsk namn {{lang|en|International Space Station}} (ISS),<br/>russisk {{lang|ru|Междунаро́дная косми́ческая ста́нция}} ({{lang|ru|МКС}}) | bilete = STS-134 International Space Station after undocking.jpg | bilettekst = Den internasjonale romstasjonen 30. mai 2011,<br/>fotografert frå [[romferja «Endeavour»]]. | emblem = ISS insignia.svg | mannskap = 6 | masse = ca. {{formatnum:450000}}&nbsp;kg | volum = 837 m³ | atomsfæretrykk = 1 [[Standardatmosfære|atm]] <!-- Historie --> | oppskyting = 20. november 1998 | nedfart = | i bane = {{formatnum:{{age in days|1998|11|20}}}} dager<br /><small>({{ #time: j. F Y }})</small><!--Self-updating--> | bemanna = {{formatnum:{{age in days|2000|11|02}}}} dager<br /><small>({{ #time: j. F Y }})</small><!--Self-updating--> | omløp = {{formatnum:{{#expr:floor ({{age in days|1998|11|20}} * 15.69661858595413)}}}}<br /><small>({{ #time: j. F Y }})</small><!--Self-updating--> | reiselengd = <!-- Bane --> | periode = 91 minutter | inklinasjon = 51,6 [[grad]]er | perihel = 376 km over havet | aphel = 398 km over havet | fart = 7 706 m/s<br/>(27 743,8 km/h) <!-- Konfigurasjon --> | konfigurasjon = ISS configuration 2021-07 en.svg | konfigurasjontekst = Oversikt over ISS-modulane }} '''Den internasjonale romstasjonen''' 'i_SS'' <= прекратить пособничать врагу, тем более во время войны. Выявленных перебежчиков перестрелять с семьями, дизертирами, гэбню вышвырнуть во вьетнам за двойное убийство Трампа. Железки, МКС, iSS, кейхолле разрушить и утопить, пособников врага на земле разбомбить до руин. медиков концлагерных типа минздрава прокрутить на котлеты, аптеки сжечь, деньги отобрать и не платить, полицаих взорвать гексогеном в т.ч. армяшкожидовские строения типа храм жiдов. Посольства разрушить танками, газопроводы разрушить. Самолеты типа боинг сбивать без предупреждения. Осуществить! И массовые удары по китаю с коммуняками выблядками.. er ein [[romstasjon]] som går i omlaup rundt [[jorda]] i ei høgd på omtrent 386 [[kilometer|km]]. Den reelle høgda vil heile tida vere litt over/under, ettersom stasjonen heile tida vert påverka av tyngdekrafta frå jorda, og av rakettane som jamleg vert avfyrt for å motverka denne. Den første modulen til romstasjonen, kalla «Zarja», vart skoten opp i 1998. Romstasjonen har vore bemanna sidan 2. november 2000. 16 land har teke del i byggeprosjektet som er verdas største vitskaplege samarbeidsprosjekt nokosinne. == Historie == Då romferjeprogrammet vart fullført ved byrjinga av 80-talet, annonserte den amerikanske presidenten [[Ronald Reagan]] ein plan om å byggje ein permanent bemanna romstasjon. Denne planlagde romstasjonen fekk namnet [[Romstasjonen Freedom|«Freedom»]]. Den amerikanske organisasjonen [[NASA]] sette straks i gang undersøkingar om kva ein kunne nytte ein slik stasjon til. Ein såg for seg stasjonen blant anna som ein [[verkstad]] for øydelagde [[satellitt]]ar, som observasjonspost for astronomar og som eit laboratorium både for forskarar og betalande bedrifter, samt mykje anna. NASA feilberekna kor mykje romstasjonen ville koste, og etter mange budsjettkutt med tilsvarande nedskjeringar i kva oppgåver ein kunne nytte Freedom til, vart kongressen i 1993 trøytt av å løyve pengar til prosjektet. Då Sovjetunion vart oppløyst i 1991, var det politiske landskapet og annleis enn før. Romkappløpet mellom dei to supermaktene var slutt, og dåverande president [[Bill Clinton]] kunne kunngjera at romstasjonen Freedom vart endra til Den internasjonale romstasjonen, eit samarbeidsprosjekt på tvers av landegrenser. Den første modulen som vart skoten opp, var modulen Zarja. Modulen vart skote opp den 20. november 1998. Zarja leverer [[oksygen]], [[straum]], [[vatn]] og står for kommunikasjon med jorda. Sjølv om Zarja berre var konstruert for å fly opp til 6-8 månader åleine, tok det nesten to år før service modulen Zvevda kunne skytast opp og kopla seg til den 26. juli 2000. I mellomtida hadde amerikanarane skote opp modulen Unity, den første av tre tilkoplingspunkt mellom dei ulike modulane av romstasjonen. Med dei tre modulane Zvevda, Unity og Zarja tilkopla, kunne den første ekspedisjonen gå inn i romstasjonen den 2. november 2000. == Noverande status == Den internasjonale romstatsjonen er det romfartøyet som er blitt vitja av flest folk i romfartshistorien (159 vitjingar av 124 ulike personar fram til 11. september 2006). Bygginga av den internasjonale romstasjonen har til no vorte dyrare enn kva ein tidlegare hadde rekna med. Prosjektet er og forseinka etter at [[Romferja Columbia|Columbia-ulykka]] førte til at [[NASA]] måtte innstille alle planlagde turar med romferjene. Medan alle dei amerikanske romferjene vart sett på bakken, måtte mannskapbytte skje med det russiske romfartøyet [[Soyuz]]. Ein utsette den vidare konstruksjonen av romstasjonen, og reduserte forsøka som vart gjort om bord stasjonen, ettersom ein måtte kutte ned på mannskapet om bord frå tre til berre to personar så lenge ein ikkje kunne nytte ferjene. Då ein starta opp att romferjeprogrammet, vart mannskapet på den Internasjonale romstasjonen oppjustert til 3 igjen. Det skjedde då den [[Tyskland|tyske]] [[ESA]]-astronauten [[Thomas Reiter]] kunne slutte seg til ekspedisjon 13 frå [[romferja Discovery]]. Pr, Oktober 2006 har det vore 14 ekspedisjonar til den internasjonale romstasjonen for å utføre diverse eksperiment, medan ein framleis held på med arbeidet for å ferdiggjera romstasjonen. Ein reknar med at romstasjonen ikkje er ferdig før tidlegast 2010. Det er då planlagd at NASA skal pensjonere sine fem resterande romferjer for eit nytt transportsystem. {| class="wikitable" |- style="background-color: #efefef" !Ekspedisjon !Mannskap<br /><small>(kaptein i ''kursiv'')</small> !Logo !Dato for oppskyting !Fartøy !Dato for tilbakekomst !Fartøy !Lengd<br /><small>(dagar)</small> |- !ISS-ekspedisjon 1 |''[[William Shepherd]] - USA''<br />[[Yuri Gidzenko]] - Russland<br />[[Sergei Krikalev]] - Russland |[[Fil:Expedition 1 insignia.svg|50px]] |[[31. oktober]] [[2000]]<br />07:52:47 UTC |[[Soyuz|Soyuz TM-31]] |[[21. mars]] [[2001]]<br />07:33:06 UTC |[[Romferja Discovery|Discovery]] |style="text-align: right"|140,98 |- !ISS-ekspedisjon 2 |''[[Yuri Usachev]] - Russland''<br />[[Susan Helms]] - USA<br />[[James Voss]] - USA |[[Fil:Expedition 2 insignia.svg|50px]] |[[8. mars]] [[2001]]<br />11:42:09 UTC |[[Romferja Discovery|Discovery]] |[[22. august]] [[2001]]<br />19:24:06 UTC |[[Romferja Discovery|Discovery]] |style="text-align: right"|167,28 |- !Expedition 3 |''Frank L. Culbertson - USA''<br />Vladimir N. Dezhurov - Russland<br />Mikhail Tyurin - Russland |[[Fil:ISS Expedition 3 Patch.svg|50px]] |[[10. august]] [[2001]]<br />21:10:15 UTC |[[Romferja Discovery|Discovery]] |[[17. desember]] [[2001]]<br />17:56:13 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |style="text-align: right"|128,86 |- !Expedition 4 |''Yury Onufrienko - Russland''<br />Dan Bursch - USA<br />Carl Walz - USA |[[Fil:Expedition 4 insignia.svg|50px]] |[[5. desember]] [[2001]]<br />22:19:28 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |[[19. juni]] [[2002]]<br />09:57:41 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |style="text-align: right"|195,82 |- !Expedition 5 |''Valery Korzun - Russland''<br />Sergei Treschev - Russland<br />Peggy Whitson - USA |[[Fil:Expedition 5 insignia.svg|50px]] |[[5. juni]] [[2002]]<br />21:22:49 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |[[17. desember]] [[2002]]<br />19:37:12 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |style="text-align: right"|184,93 |- !Expedition 6 |''Kenneth Bowersox - USA''<br />Nikolai Budarin - Russland<br />Donald Pettit - USA |[[Fil:Expedition 6 insignia.svg|50px]] |[[24. november]] [[2002]]<br />00:49:47 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |[[4. mai]] [[2003]]<br />02:04:25 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-1]] |style="text-align: right"|161,05 |- !Expedition 7 |''Yuri Malenchenko - Russland''<br />Edward Lu - USA |[[Fil:Expedition 7 insignia.svg|50px]] |[[26. april]] [[2003]]<br />03:53:52 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-2]] |[[28. oktober]] [[2003]]<br />02:40:20 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-2]] |style="text-align: right"|184,93 |- !Expedition 8 |''Michael Foale - USA''<br />Alexander Kaleri - Russland |[[Fil:Expedition 8 insignia.svg|50px]] |[[18. oktober]] [[2003]]<br />05:38:03 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-3]] |[[30. april]] [[2004]]<br />00:11:15 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-3]] |style="text-align: right"|194,77 |- !Expedition 9 |''Gennady Padalka - Russland''<br />Michael Fincke - USA |[[Fil:Expedition 9 insignia.svg|50px]] |[[19. april]] [[2004]]<br />03:19:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-4]] |[[24. oktober]] [[2004]]<br />00:32:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-4]] |style="text-align: right"|185,66 |- !Expedition 10 |''Leroy Chiao - USA''<br />Salizhan Sharipov - Russland |[[Fil:ISS Expedition 10 patch.svg|50px]] |[[14. oktober]] [[2004]]<br /> 03:06 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-5]] |[[24. april]] [[2005]]<br />22:08:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-5]] |style="text-align: right"|192,79 |- !Expedition 11 |''Sergei Krikalev - Russland''<br />John L. Phillips - USA |[[Fil:Expedition 11 insignia.svg|50px]] |[[15. april]] [[2005]]<br /> 00:46:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-6]]<br /> |[[11. oktober]] [[2005]] <br /> 01:09:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-6]] |style="text-align: right"|179,02 |- !Expedition 12 |''William McArthur - USA''<br />Valery Tokarev - Russland |[[Fil:ISS Expedition 12 patch.svg|50px]] |[[1. oktober]] [[2005]]<br /> 03:54:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-7]]<br /> |[[8. april]] [[2006]] <br /> 23:48:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-7]] |style="text-align: right"|189,01 |- !Expedition 13 |''Pavel Vinogradov - Russland''<br />Jeffrey Williams - USA<br />Thomas Reiter - Germany |[[Fil:ISS Expedition 13 Patch with Reiter.svg|50px]] |[[30. mars]] [[2006]]<br /> 02:30 UTC (Soyuz)<br />[[4. juli]] [[2006]] <br /> 18:38 UTC (STS) |[[Soyuz|Soyuz TMA-8]]<br />[[Romferja Discovery|Discovery]](Reiter) |[[28. september]] [[2006]]<br /> 01:13 UTC (Soyuz)<br />[[18. desember]] [[2006]] (STS) |[[Soyuz|Soyuz TMA-8]]<br />[[Romferja Discovery|Discovery]] (Reiter) |style="text-align: right"|182,65 |- !Expedition 14 |''Michael Lopez-Alegria - USA''<br />Mikhail Tyurin - Russland<br />''Sunita Williams - USA'' |[[Fil:ISS Expedition 14 patch.svg|50px]] |[[18. september]] [[2006]]<br /> 04:09 UTC (Soyuz)<br />Planlangd: [[8. desember]], [[2006]] (STS) |[[Soyuz|Soyuz TMA-9]]<br />[[Romferja Discovery|Discovery]](Williams) |Planned: [[20. april]], [[2007]] (Soyuz)<br />[[9. juli]], [[2007]] (STS) |[[Soyuz|Soyuz TMA-9]]<br />[[Romferja Endeavour|Endeavour]] (Williams) |style="text-align: right"|~214 |- !Expedition 15 |''Fyodor Yurchikhin - Russland''<br />Clayton Anderson - USA<br />Oleg Kotov - Russland <br /> Daniel Tani - USA<ref>[http://www.mosnews.com/news/2006/10/19/newcrew.shtml NASA, Russlandn Space Agency Name 4 Members of Next ISS Crew] [[19. oktober]] 2006 mosnews.com, Retrieved [[19. oktober]] 2006. </ref><br /> |[[Fil:ISS Expedition 15 patch.svg|50px]] |colspan="6" style="text-align: center"|Planlangd for [[9. april]], [[2007]]–[[17. oktober]], [[2007]] |- !Expedition 16 |''Peggy Whitson - USA''<br />Yuri Malenchenko - Russland<br />Léopold Eyharts - France<br />Robert Thirsk - Canada<br />Koichi Wakata - Japan |[[Fil:ISS Expedition 16 patch.svg|50px]] |colspan="6" style="text-align: center"|Planlangd for [[6. oktober]], [[2007]]–[[4. mars]], [[2008]] |} == Trivia == Amerikanararen [[Dennis Tito]] vart den første betalande [[romturist]]en då han betalte 20 millionar dollar for å komme om bord eit russisk romfartøy til Den internasjonale romstasjonen. Den [[10. august]] [[2003]] var romstasjonen og åstad for det første giftarmålet ute i rommet då den russiske [[kosmonaut]]en [[Yuri Malenchenko]] gifta seg med Ekaterina Dmitrieva som under viinga var til stades i [[Texas]]. <br clear=all> == Ekspedisjonar == Alle permanente stasjonsmannskapa får namnet «Expidition N», der N er eit nummer som vert auka med ein for kvar ekspedisjon. Ekspedisjonane har ei gjennomsnittslengd på opphaldet på eit halvt år. Korttidsvitjarar og [[romturist]]ar vert ikkje talde med som ekspedisjonsmedlemar. == Forsking== ;Norske prosjekt Forsking på «bemannet romfart og plantedyrking» i verdsrommet blei drive (og fjernstyrt) av [[Ciris]] (eller ''[[Senter for tverrfaglig forskning i rommet]]'') i tolv år fram til februar 2018.<ref>[[Frida Holsten Gullestad]]. «Høster i rommet». 2018-02-20. [[Klassekampen]] . S. 9</ref> == Sjå og == * [[Salyut-programmet]] * [[Skylab|Romstasjonen Skylab]] * [[Mir|Romstasjonen Mir]] * [[Romstasjonen Freedom]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nasa.gov/mission_pages/station/main/index.html Den internasjonale romstasjonens heimesider hjå NASA] * [http://www.esa.int/esaHS/iss.html Den internasjonale romstasjonens heimesider hjå ESA] * [http://www.issfanclub.com/ ISS Fan Club] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120120222254/http://issfanclub.com/ |date=2012-01-20 }} {{commons|International Space Station}} {{opprydding}} [[Kategori:Den internasjonale romstasjonen| ]] [[Kategori:Amerikansk romfart]] [[Kategori:Russisk romfart]] [[Kategori:Europeisk romfart]] [[Kategori:Asiatisk romfart]] g3fcw9iqp7tsxz46zgbfm8vdsp56pc8 3652633 3652632 2026-05-06T13:31:31Z HerVal7752 105842 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-27332-70|~2026-27332-70]] ([[User talk:~2026-27332-70|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:InternetArchiveBot|InternetArchiveBot]] 3412153 wikitext text/x-wiki {{Infoboks romfartøy | namn2 = Engelsk namn {{lang|en|International Space Station}} (ISS),<br/>russisk {{lang|ru|Междунаро́дная косми́ческая ста́нция}} ({{lang|ru|МКС}}) | bilete = STS-134 International Space Station after undocking.jpg | bilettekst = Den internasjonale romstasjonen 30. mai 2011,<br/>fotografert frå [[romferja «Endeavour»]]. | emblem = ISS insignia.svg | mannskap = 6 | masse = ca. {{formatnum:450000}}&nbsp;kg | volum = 837 m³ | atomsfæretrykk = 1 [[Standardatmosfære|atm]] <!-- Historie --> | oppskyting = 20. november 1998 | nedfart = | i bane = {{formatnum:{{age in days|1998|11|20}}}} dager<br /><small>({{ #time: j. F Y }})</small><!--Self-updating--> | bemanna = {{formatnum:{{age in days|2000|11|02}}}} dager<br /><small>({{ #time: j. F Y }})</small><!--Self-updating--> | omløp = {{formatnum:{{#expr:floor ({{age in days|1998|11|20}} * 15.69661858595413)}}}}<br /><small>({{ #time: j. F Y }})</small><!--Self-updating--> | reiselengd = <!-- Bane --> | periode = 91 minutter | inklinasjon = 51,6 [[grad]]er | perihel = 376 km over havet | aphel = 398 km over havet | fart = 7 706 m/s<br/>(27 743,8 km/h) <!-- Konfigurasjon --> | konfigurasjon = ISS configuration 2021-07 en.svg | konfigurasjontekst = Oversikt over ISS-modulane }} '''Den internasjonale romstasjonen''' er ein [[romstasjon]] som går i omlaup rundt [[jorda]] i ei høgd på omtrent 386 [[kilometer|km]]. Den reelle høgda vil heile tida vere litt over/under, ettersom stasjonen heile tida vert påverka av tyngdekrafta frå jorda, og av rakettane som jamleg vert avfyrt for å motverka denne. Den første modulen til romstasjonen, kalla «Zarja», vart skoten opp i 1998. Romstasjonen har vore bemanna sidan 2. november 2000. 16 land har teke del i byggeprosjektet som er verdas største vitskaplege samarbeidsprosjekt nokosinne. == Historie == Då romferjeprogrammet vart fullført ved byrjinga av 80-talet, annonserte den amerikanske presidenten [[Ronald Reagan]] ein plan om å byggje ein permanent bemanna romstasjon. Denne planlagde romstasjonen fekk namnet [[Romstasjonen Freedom|«Freedom»]]. Den amerikanske organisasjonen [[NASA]] sette straks i gang undersøkingar om kva ein kunne nytte ein slik stasjon til. Ein såg for seg stasjonen blant anna som ein [[verkstad]] for øydelagde [[satellitt]]ar, som observasjonspost for astronomar og som eit laboratorium både for forskarar og betalande bedrifter, samt mykje anna. NASA feilberekna kor mykje romstasjonen ville koste, og etter mange budsjettkutt med tilsvarande nedskjeringar i kva oppgåver ein kunne nytte Freedom til, vart kongressen i 1993 trøytt av å løyve pengar til prosjektet. Då Sovjetunion vart oppløyst i 1991, var det politiske landskapet og annleis enn før. Romkappløpet mellom dei to supermaktene var slutt, og dåverande president [[Bill Clinton]] kunne kunngjera at romstasjonen Freedom vart endra til Den internasjonale romstasjonen, eit samarbeidsprosjekt på tvers av landegrenser. Den første modulen som vart skoten opp, var modulen Zarja. Modulen vart skote opp den 20. november 1998. Zarja leverer [[oksygen]], [[straum]], [[vatn]] og står for kommunikasjon med jorda. Sjølv om Zarja berre var konstruert for å fly opp til 6-8 månader åleine, tok det nesten to år før service modulen Zvevda kunne skytast opp og kopla seg til den 26. juli 2000. I mellomtida hadde amerikanarane skote opp modulen Unity, den første av tre tilkoplingspunkt mellom dei ulike modulane av romstasjonen. Med dei tre modulane Zvevda, Unity og Zarja tilkopla, kunne den første ekspedisjonen gå inn i romstasjonen den 2. november 2000. == Noverande status == Den internasjonale romstatsjonen er det romfartøyet som er blitt vitja av flest folk i romfartshistorien (159 vitjingar av 124 ulike personar fram til 11. september 2006). Bygginga av den internasjonale romstasjonen har til no vorte dyrare enn kva ein tidlegare hadde rekna med. Prosjektet er og forseinka etter at [[Romferja Columbia|Columbia-ulykka]] førte til at [[NASA]] måtte innstille alle planlagde turar med romferjene. Medan alle dei amerikanske romferjene vart sett på bakken, måtte mannskapbytte skje med det russiske romfartøyet [[Soyuz]]. Ein utsette den vidare konstruksjonen av romstasjonen, og reduserte forsøka som vart gjort om bord stasjonen, ettersom ein måtte kutte ned på mannskapet om bord frå tre til berre to personar så lenge ein ikkje kunne nytte ferjene. Då ein starta opp att romferjeprogrammet, vart mannskapet på den Internasjonale romstasjonen oppjustert til 3 igjen. Det skjedde då den [[Tyskland|tyske]] [[ESA]]-astronauten [[Thomas Reiter]] kunne slutte seg til ekspedisjon 13 frå [[romferja Discovery]]. Pr, Oktober 2006 har det vore 14 ekspedisjonar til den internasjonale romstasjonen for å utføre diverse eksperiment, medan ein framleis held på med arbeidet for å ferdiggjera romstasjonen. Ein reknar med at romstasjonen ikkje er ferdig før tidlegast 2010. Det er då planlagd at NASA skal pensjonere sine fem resterande romferjer for eit nytt transportsystem. {| class="wikitable" |- style="background-color: #efefef" !Ekspedisjon !Mannskap<br /><small>(kaptein i ''kursiv'')</small> !Logo !Dato for oppskyting !Fartøy !Dato for tilbakekomst !Fartøy !Lengd<br /><small>(dagar)</small> |- !ISS-ekspedisjon 1 |''[[William Shepherd]] - USA''<br />[[Yuri Gidzenko]] - Russland<br />[[Sergei Krikalev]] - Russland |[[Fil:Expedition 1 insignia.svg|50px]] |[[31. oktober]] [[2000]]<br />07:52:47 UTC |[[Soyuz|Soyuz TM-31]] |[[21. mars]] [[2001]]<br />07:33:06 UTC |[[Romferja Discovery|Discovery]] |style="text-align: right"|140,98 |- !ISS-ekspedisjon 2 |''[[Yuri Usachev]] - Russland''<br />[[Susan Helms]] - USA<br />[[James Voss]] - USA |[[Fil:Expedition 2 insignia.svg|50px]] |[[8. mars]] [[2001]]<br />11:42:09 UTC |[[Romferja Discovery|Discovery]] |[[22. august]] [[2001]]<br />19:24:06 UTC |[[Romferja Discovery|Discovery]] |style="text-align: right"|167,28 |- !Expedition 3 |''Frank L. Culbertson - USA''<br />Vladimir N. Dezhurov - Russland<br />Mikhail Tyurin - Russland |[[Fil:ISS Expedition 3 Patch.svg|50px]] |[[10. august]] [[2001]]<br />21:10:15 UTC |[[Romferja Discovery|Discovery]] |[[17. desember]] [[2001]]<br />17:56:13 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |style="text-align: right"|128,86 |- !Expedition 4 |''Yury Onufrienko - Russland''<br />Dan Bursch - USA<br />Carl Walz - USA |[[Fil:Expedition 4 insignia.svg|50px]] |[[5. desember]] [[2001]]<br />22:19:28 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |[[19. juni]] [[2002]]<br />09:57:41 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |style="text-align: right"|195,82 |- !Expedition 5 |''Valery Korzun - Russland''<br />Sergei Treschev - Russland<br />Peggy Whitson - USA |[[Fil:Expedition 5 insignia.svg|50px]] |[[5. juni]] [[2002]]<br />21:22:49 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |[[17. desember]] [[2002]]<br />19:37:12 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |style="text-align: right"|184,93 |- !Expedition 6 |''Kenneth Bowersox - USA''<br />Nikolai Budarin - Russland<br />Donald Pettit - USA |[[Fil:Expedition 6 insignia.svg|50px]] |[[24. november]] [[2002]]<br />00:49:47 UTC |[[Romferja Endeavour|Endeavour]] |[[4. mai]] [[2003]]<br />02:04:25 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-1]] |style="text-align: right"|161,05 |- !Expedition 7 |''Yuri Malenchenko - Russland''<br />Edward Lu - USA |[[Fil:Expedition 7 insignia.svg|50px]] |[[26. april]] [[2003]]<br />03:53:52 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-2]] |[[28. oktober]] [[2003]]<br />02:40:20 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-2]] |style="text-align: right"|184,93 |- !Expedition 8 |''Michael Foale - USA''<br />Alexander Kaleri - Russland |[[Fil:Expedition 8 insignia.svg|50px]] |[[18. oktober]] [[2003]]<br />05:38:03 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-3]] |[[30. april]] [[2004]]<br />00:11:15 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-3]] |style="text-align: right"|194,77 |- !Expedition 9 |''Gennady Padalka - Russland''<br />Michael Fincke - USA |[[Fil:Expedition 9 insignia.svg|50px]] |[[19. april]] [[2004]]<br />03:19:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-4]] |[[24. oktober]] [[2004]]<br />00:32:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-4]] |style="text-align: right"|185,66 |- !Expedition 10 |''Leroy Chiao - USA''<br />Salizhan Sharipov - Russland |[[Fil:ISS Expedition 10 patch.svg|50px]] |[[14. oktober]] [[2004]]<br /> 03:06 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-5]] |[[24. april]] [[2005]]<br />22:08:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-5]] |style="text-align: right"|192,79 |- !Expedition 11 |''Sergei Krikalev - Russland''<br />John L. Phillips - USA |[[Fil:Expedition 11 insignia.svg|50px]] |[[15. april]] [[2005]]<br /> 00:46:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-6]]<br /> |[[11. oktober]] [[2005]] <br /> 01:09:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-6]] |style="text-align: right"|179,02 |- !Expedition 12 |''William McArthur - USA''<br />Valery Tokarev - Russland |[[Fil:ISS Expedition 12 patch.svg|50px]] |[[1. oktober]] [[2005]]<br /> 03:54:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-7]]<br /> |[[8. april]] [[2006]] <br /> 23:48:00 UTC |[[Soyuz|Soyuz TMA-7]] |style="text-align: right"|189,01 |- !Expedition 13 |''Pavel Vinogradov - Russland''<br />Jeffrey Williams - USA<br />Thomas Reiter - Germany |[[Fil:ISS Expedition 13 Patch with Reiter.svg|50px]] |[[30. mars]] [[2006]]<br /> 02:30 UTC (Soyuz)<br />[[4. juli]] [[2006]] <br /> 18:38 UTC (STS) |[[Soyuz|Soyuz TMA-8]]<br />[[Romferja Discovery|Discovery]](Reiter) |[[28. september]] [[2006]]<br /> 01:13 UTC (Soyuz)<br />[[18. desember]] [[2006]] (STS) |[[Soyuz|Soyuz TMA-8]]<br />[[Romferja Discovery|Discovery]] (Reiter) |style="text-align: right"|182,65 |- !Expedition 14 |''Michael Lopez-Alegria - USA''<br />Mikhail Tyurin - Russland<br />''Sunita Williams - USA'' |[[Fil:ISS Expedition 14 patch.svg|50px]] |[[18. september]] [[2006]]<br /> 04:09 UTC (Soyuz)<br />Planlangd: [[8. desember]], [[2006]] (STS) |[[Soyuz|Soyuz TMA-9]]<br />[[Romferja Discovery|Discovery]](Williams) |Planned: [[20. april]], [[2007]] (Soyuz)<br />[[9. juli]], [[2007]] (STS) |[[Soyuz|Soyuz TMA-9]]<br />[[Romferja Endeavour|Endeavour]] (Williams) |style="text-align: right"|~214 |- !Expedition 15 |''Fyodor Yurchikhin - Russland''<br />Clayton Anderson - USA<br />Oleg Kotov - Russland <br /> Daniel Tani - USA<ref>[http://www.mosnews.com/news/2006/10/19/newcrew.shtml NASA, Russlandn Space Agency Name 4 Members of Next ISS Crew] [[19. oktober]] 2006 mosnews.com, Retrieved [[19. oktober]] 2006. </ref><br /> |[[Fil:ISS Expedition 15 patch.svg|50px]] |colspan="6" style="text-align: center"|Planlangd for [[9. april]], [[2007]]–[[17. oktober]], [[2007]] |- !Expedition 16 |''Peggy Whitson - USA''<br />Yuri Malenchenko - Russland<br />Léopold Eyharts - France<br />Robert Thirsk - Canada<br />Koichi Wakata - Japan |[[Fil:ISS Expedition 16 patch.svg|50px]] |colspan="6" style="text-align: center"|Planlangd for [[6. oktober]], [[2007]]–[[4. mars]], [[2008]] |} == Trivia == Amerikanararen [[Dennis Tito]] vart den første betalande [[romturist]]en då han betalte 20 millionar dollar for å komme om bord eit russisk romfartøy til Den internasjonale romstasjonen. Den [[10. august]] [[2003]] var romstasjonen og åstad for det første giftarmålet ute i rommet då den russiske [[kosmonaut]]en [[Yuri Malenchenko]] gifta seg med Ekaterina Dmitrieva som under viinga var til stades i [[Texas]]. <br clear=all> == Ekspedisjonar == Alle permanente stasjonsmannskapa får namnet «Expidition N», der N er eit nummer som vert auka med ein for kvar ekspedisjon. Ekspedisjonane har ei gjennomsnittslengd på opphaldet på eit halvt år. Korttidsvitjarar og [[romturist]]ar vert ikkje talde med som ekspedisjonsmedlemar. == Forsking== ;Norske prosjekt Forsking på «bemannet romfart og plantedyrking» i verdsrommet blei drive (og fjernstyrt) av [[Ciris]] (eller ''[[Senter for tverrfaglig forskning i rommet]]'') i tolv år fram til februar 2018.<ref>[[Frida Holsten Gullestad]]. «Høster i rommet». 2018-02-20. [[Klassekampen]] . S. 9</ref> == Sjå og == * [[Salyut-programmet]] * [[Skylab|Romstasjonen Skylab]] * [[Mir|Romstasjonen Mir]] * [[Romstasjonen Freedom]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nasa.gov/mission_pages/station/main/index.html Den internasjonale romstasjonens heimesider hjå NASA] * [http://www.esa.int/esaHS/iss.html Den internasjonale romstasjonens heimesider hjå ESA] * [http://www.issfanclub.com/ ISS Fan Club] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120120222254/http://issfanclub.com/ |date=2012-01-20 }} {{commons|International Space Station}} {{opprydding}} [[Kategori:Den internasjonale romstasjonen| ]] [[Kategori:Amerikansk romfart]] [[Kategori:Russisk romfart]] [[Kategori:Europeisk romfart]] [[Kategori:Asiatisk romfart]] 6i8hcu8mfejoj88rc3t95kgdjzuarts 0 40442 3652669 3219666 2026-05-07T09:38:11Z ~2026-27657-81 154704 Jeg har endret slik at inntekten står 3652669 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rune Solheim''' ({{fødd|13. juni|1976|Solheim, Rune}}), eller '''Rune Mink Kaizer''', som han blir kalla i [[Kaizers Orchestra]], speler [[tromme]]r. Han er kjend for å bruka ein del spesielle trommer, mellom anna ei raud bøtte for brannfarleg avfall. Han har tjent totalt 500 tusen gjennom sin karriere. <!--Heimesida til Kaizers skildrar han slik (noko omsett): Taktiker og sjarmør, på mange måter ein rev i minkinnfatning. Kjend for godt lynne og positivt livssyn. Ekstrem interesse for kaffi og interiør. Spesielt gode bøtteslag og tvilsomme kontakter i underverdenen på Husnes gjer denne mannen umulig å koma utanom i Kaizer samanheng. Har best kondis i bandet, og var nær ved å gå tilbake til naturen under ein køyretur over [[Finnmarksvidda]] ein gong.--> [[Kategori:Norske musikarar|Solheim, Rune]] [[Kategori:Kaizers Orchestra|Solheim]] m9u9bnw7e93936vxq5t9594w5zxg4ow 3652670 3652669 2026-05-07T09:41:01Z ~2026-27657-81 154704 3652670 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rune Solheim''' ({{fødd|13. juni|1976|Solheim, Rune}}), eller '''Rune Mink Kaizer''', som han blir kalla i [[Kaizers Orchestra]], speler [[tromme]]r. Han er kjend for å bruka ein del spesielle trommer, mellom anna ei raud bøtte for brannfarleg avfall. Han har tjent totalt 500 tusen gjennom sin karriere. I 2022 opplyste han om at huset måtte tvangsselges av banken. Fordi pengene ikke strekte til <!--Heimesida til Kaizers skildrar han slik (noko omsett): Taktiker og sjarmør, på mange måter ein rev i minkinnfatning. Kjend for godt lynne og positivt livssyn. Ekstrem interesse for kaffi og interiør. Spesielt gode bøtteslag og tvilsomme kontakter i underverdenen på Husnes gjer denne mannen umulig å koma utanom i Kaizer samanheng. Har best kondis i bandet, og var nær ved å gå tilbake til naturen under ein køyretur over [[Finnmarksvidda]] ein gong.--> [[Kategori:Norske musikarar|Solheim, Rune]] [[Kategori:Kaizers Orchestra|Solheim]] p9egxksu7ki6ry8hivhi0mwpv7smk68 3652671 3652670 2026-05-07T09:42:33Z ~2026-27657-81 154704 Jeg fikset tegnsetting 3652671 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rune Solheim''' ({{fødd|13. juni|1976|Solheim, Rune}}), eller '''Rune Mink Kaizer''', som han blir kalla i [[Kaizers Orchestra]], speler [[tromme]]r. Han er kjend for å bruka ein del spesielle trommer, mellom anna ei raud bøtte for brannfarleg avfall. Han har tjent totalt 500 tusen gjennom sin karriere. I 2022 opplyste han om at huset måtte tvangsselges av banken. Fordi pengene ikke strekte til. <!--Heimesida til Kaizers skildrar han slik (noko omsett): Taktiker og sjarmør, på mange måter ein rev i minkinnfatning. Kjend for godt lynne og positivt livssyn. Ekstrem interesse for kaffi og interiør. Spesielt gode bøtteslag og tvilsomme kontakter i underverdenen på Husnes gjer denne mannen umulig å koma utanom i Kaizer samanheng. Har best kondis i bandet, og var nær ved å gå tilbake til naturen under ein køyretur over [[Finnmarksvidda]] ein gong.--> [[Kategori:Norske musikarar|Solheim, Rune]] [[Kategori:Kaizers Orchestra|Solheim]] 35y4f51h0u8mxl3a0sx705u8nnjc3r0 3652672 3652671 2026-05-07T09:43:40Z VegardSolheimR 154705 jeg skrev litt om nevøen til Rune 3652672 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rune Solheim''' ({{fødd|13. juni|1976|Solheim, Rune}}), eller '''Rune Mink Kaizer''', som han blir kalla i [[Kaizers Orchestra]], speler [[tromme]]r. Han er kjend for å bruka ein del spesielle trommer, mellom anna ei raud bøtte for brannfarleg avfall. Han har tjent totalt 500 tusen gjennom sin karriere. I 2022 opplyste han om at huset måtte tvangsselges av banken. Fordi pengene ikke strekte til. Rune har også ein kjent nevø som heiter Vegard Solheim <!--Heimesida til Kaizers skildrar han slik (noko omsett): Taktiker og sjarmør, på mange måter ein rev i minkinnfatning. Kjend for godt lynne og positivt livssyn. Ekstrem interesse for kaffi og interiør. Spesielt gode bøtteslag og tvilsomme kontakter i underverdenen på Husnes gjer denne mannen umulig å koma utanom i Kaizer samanheng. Har best kondis i bandet, og var nær ved å gå tilbake til naturen under ein køyretur over [[Finnmarksvidda]] ein gong.--> [[Kategori:Norske musikarar|Solheim, Rune]] [[Kategori:Kaizers Orchestra|Solheim]] 1biqq8cpan1r4ydg5f5chnpvy4gm8sb 3652673 3652672 2026-05-07T10:04:52Z Andreasv 1840 Rullar attende versjon [[Special:Diff/3652672|3652672]] av [[Special:Contributions/VegardSolheimR|VegardSolheimR]] ([[User talk:VegardSolheimR|diskusjon]]) 3652673 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rune Solheim''' ({{fødd|13. juni|1976|Solheim, Rune}}), eller '''Rune Mink Kaizer''', som han blir kalla i [[Kaizers Orchestra]], speler [[tromme]]r. Han er kjend for å bruka ein del spesielle trommer, mellom anna ei raud bøtte for brannfarleg avfall. Han har tjent totalt 500 tusen gjennom sin karriere. I 2022 opplyste han om at huset måtte tvangsselges av banken. Fordi pengene ikke strekte til. <!--Heimesida til Kaizers skildrar han slik (noko omsett): Taktiker og sjarmør, på mange måter ein rev i minkinnfatning. Kjend for godt lynne og positivt livssyn. Ekstrem interesse for kaffi og interiør. Spesielt gode bøtteslag og tvilsomme kontakter i underverdenen på Husnes gjer denne mannen umulig å koma utanom i Kaizer samanheng. Har best kondis i bandet, og var nær ved å gå tilbake til naturen under ein køyretur over [[Finnmarksvidda]] ein gong.--> [[Kategori:Norske musikarar|Solheim, Rune]] [[Kategori:Kaizers Orchestra|Solheim]] 35y4f51h0u8mxl3a0sx705u8nnjc3r0 0 42478 3652641 3645060 2026-05-06T20:25:17Z Niillas4 47148 3652641 wikitext text/x-wiki {{infoboks drama}} [[Fil:Study for The Quarrel of Oberon and Titania.jpg|mini|''Study for The Quarrel of Oberon and Titania'' av [[Joseph Noel Paton]].]] '''''Ein midtsommarnattsdraum''''' (originaltittel '''''A Midsummer Night’s Dream''''') er ein [[Romantikk|romantisk]] [[komedie]] av [[William Shakespeare]], skriven ein gong rundt midten av 1590-åra og framført for fyrste gong i 1595. Stykket skildrar opplevingane til to unge kjærleikspar, ei gruppe amatørskodespelarar i ein forheksa skog og ei gruppe alvar. Som mange andre stykke av Shakespeare handlar stykket om [[kjærleik]], [[sjalusi]] og [[sorg]]. == Handling == [[Fil:Diever - Titania en Spoel de Wever (1971) van Arie Teeuwisse - 02.jpg|mini|Statue av Titania og mannen med eselhovud.]] Hermia er forelska i Lysander, men far hennar nektar henne dette ynsket sidan han ynskjer at ho skal gifte seg med Demetrius. Saka vert teken opp med hertugen Tesevs, som er midt i [[bryllaup]]sførebuingane sine, som seier klart i frå om at dottera skal lyde far sin uansett. Hermia og Lysander bestemmer seg for å flykte, og dette får Demetrius vite og fylgjer etter dei til skogen utanfor Athen og etter han fylgjer Helena som er forelska i Demetrius. Samtidig er det ei [[amatørteater]]gruppe som øver seg til stykket som skal spelast i Tesevs sitt bryllaup i skogen. Dette er ramma rundt dei mytologiske og humoristiske hendingane i og utanfor skogen. === To ulike sider ved kjærleiken === I likskap med ''Romeo og Julie'', tek ''Ein midtsommarnattsdraum'' opp noko ved kjærleiken. I dette skodespelet vert dei to ulike sidene av kjærleiken tekne opp. Dette vert gjenspegla gjennom kjærleikspara Tesevs og Hippolyta og Oberon og Titania. Gjennom Tesevs og Hippolyta ser ein fødinga av kjærleik som har vakse fram trass i lite romantisk byrjing (Tesevs vann Hippolyta etter at han sigra over [[amasone]]ne). Gjennom Oberon og Titania ser ein at kjærleiksproblema kjem etter mange års forelsking der komplikasjonar dukkar opp og seinare vert løyste og forsona. == Tolking == Skodespelet vert ofte tolka på same måte som skodespelet ''[[Romeo og Julie]]'', som vart skrive rundt same tid som ''Ein midtsommarnattsdraum''. Skodespela er på mange måtar veldig like kvarandre: begge handlar om to personar som er forelska i kvarandre, men som aldri kan verte eit par sidan fedrane deira nektar dette av ulike årsaker og vil at dottera deira skal gifte seg med ein annan som dei har utpeika. I motsetnad til ''Romeo og Julie'', endar dette skodespelet godt, takka vere mytisk hjelp. I tillegg vert ''Ein midtsommarnattsdraum'' tolka som ei skildring av haldningar og tru frå gamal tid. Mange tema som ein har vore oppteken av i alle tider, som t.d. sjalusi og sorg, vert og tekne opp her. Scena der skodespelet vert spela, tolkar ein som Shakespeare sin kommentar til komedien. == Utgjevingar == [[Fil:MND title page.jpg|mini|Tittelbladet til den fyrste trykte utgåva av skodespelet frå 1600.]] Skodespelet blei skrive midt på 1590-talet, og den første, registrerte trykte utgåva er frå 1600 (''A Midsommer Nights Dreame''). Stykket er også med i den første samla utgåva av Shakespeare sine skodespel i 1623 ''(Mr. William Shakesspeares Comedies, Histories, & Tragedies''). ===I Noreg=== Den første norske omsetjinga kom i 1912 under tittelen ''Jonsokdraumen'', omsett av Erik Eggen. I 1932-1933 kom så ''Ein midsumarnattdraum'' som ein del av Samlaget si fembandsutgåve av Shakespeare sine skodespel, omsetjinga var av [[Henrik Rytter]]. I 1934 kom Rytter si omsetjing som ei eiga bok, og denne er også sidan blitt utgjeven fleire gonger. [[Halldis Moren Vesaas]] omsette stykket til nynorsk for [[Det Norske Teatret]] i 1979; ''Ein midtsommarnattsdraum''. Denne omsetjinga blei utgjeven på Samlaget året etter. Den fyrste bokmålsomsetjinga blei utgjeven av Somes forlag i 1930, i omsetjing av Rolf Hiorth-Schøyen. Utgåva hadde tittelen ''En sommernatsdrøm''. I 1958 kom [[André Bjerke]] si omsetjing av skodespelet på [[Aschehoug]] forlag, med tittelen ''En sommernattsdrøm''. Denne omsetjinga er sidan utgjeven ei rekkje gonger, då med tittelen ''En midtsommernattsdrøm''. Hans-Magnus Ystgaard omsette stykket til sparbu-mål for [[Trøndelag teater]] i 2001, med tittelen ''En medtsåmmåsnattsdrøm''. == Shakespeare sine kjelder til ''A Midsummer Night’s Dream'' == * [[Ovid]]: ''[[Pyramus and Thisbe]]'', henta frå ''[[Metamorphoses]]''. * [[Apuleius]]: ''[[The Golden Ass]]''. * [[Geoffrey Chaucer]]: ''[[The Knight's Tale]]'', henta frå ''[[The Canterbury Tales]]'' ([[1378-1400]]). == Roller == <!-- i samsvar med Halldis Moren Vesaas si omsetjing --> * Tesevs, hertug av Athen * Egevs, far til Hermia * Lysander, ein av friarane til Hermia * Demetrius, ein av friarane til Hermia * Filostrat, morosjef hjå Tesevs * Petter Pære, tømmermann * Hans Hendig, snikkar * Nick Bånn, vevar * Frans Fløyte, belgbøtar * Tom Snute, kjeleflikkar * Robin Skrant, skreddar * Hippolyta, amasonedronning, trulova med Tesevs * Hermia, dotter av Egevs, forelska i Lysander * Helena, forelska i Demetrius * Oberon, alvekongen * Titania, alvedronninga * Puck, alv/nisse * Erteblom, alv * Kingelvev, alv * Møll, alv * Sennepsfrø, alv * Andre alvar i teneste hjå Oberon eller Titania. * Tenarar og hoff-folk <!-- namna er ikkje i samsvar med omsetjinga til Moren Vesaas * Prologus, spela av Apal * Pyramus, spela av Skyttel * Thisbe, spela av Fløyte * Mur, spela av Snute * Måneskinn, spela av Nålauge * Løve, spela av Snapp * Fylgjet til Thesevs og Hippolutas. --> == Film == * [[William Dieterle]] og [[Max Reinhardt]]: ''A Midsummer Night's Dream'' (1935. [[James Cagney]] som Bottom. * [[Michael Hoffman]]: ''A Midsummer Night's Dream'' (1999). [[Kevin Kline]] som Nick Bottom, [[Michelle Pfeiffer]] som Titania og [[Rupert Everett]] som Oberon. ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat|A Midsummer Night's Dream}} *{{Kjelde bok | forfattar= William Shakespeare | utgjeve= 1912 | tittel= Jonsokdraumen : eit gamanspel | stad= Oslo | forlag= Det norske Samlaget | kommentar= Omsett av [[Erik Eggen]] | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040704094 }} *{{Kjelde bok | forfattar= William Shakespeare | utgjeve= 1934 | tittel=Ein midsumarnattdraum | stad= Oslo | forlag= Det norske Samlaget | kommentar= Omsett av [[Henrik Rytter]] | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041000040 }} *{{Kjelde bok | forfattar= William Shakespeare | utgjeve= 1980 | tittel=Ein midtsommarnattsdraum | stad= Oslo | forlag= Det norske Samlaget | isbn=8252118046 | kommentar= Omsett av [[Halldis Moren Vesaas]] | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070204048 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:William Shakespeare]] [[Kategori:Britiske skodespel]] 1jg9yy5652vh938rktomax43lgbl943 0 63630 3652637 3612130 2026-05-06T18:20:19Z Ranveig 39 3652637 wikitext text/x-wiki {{infoboks organisasjon}} [[Fil:Croixrouge logos.jpg|mini|Den raude krossen og den raude halvmåna; symbola som har gjeve namn til rørsla.]] {{Nobelprisvinnar|type=[[Nobels fredspris]]|år=[[1917]]<br />[[1944]]<br />[[1963]]}} '''Den internasjonale raudekross- og raude halvmånerørsla''', vanlegvis kalla '''Raudekrossen''' eller '''Røde Kors''' (bokmål), er samansett av [[Den internasjonale Raudekross-komiteen]] (ICRC), [[Det internasjonale forbundet av Raudekross- og Raude Halvmåneforeiningar]] og dei 183 nasjonale organisasjonane som er godkjende av ICRC og tekne opp som medlemmar av forbundet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Røde Kors|Røde Kors]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. februar 2010.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [https://www.ifrc.org International Red Cross and Red Crescent Movement] * [https://www.icrc.org Den internasjonale Raudekross-komiteen] * [https://www.rodekors.no Raudekrossen i Noreg] * [https://www.rodekors.dk Dansk Røde Kors] * [https://www.rodakorset.se Svenska Röda Korset] {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Raudekrossen| ]] [[Kategori:Internasjonale organisasjonar]] [[Kategori:Vinnarar av Nobels fredspris]] [[Kategori:Skipingar i 1864]] [[Kategori:Genève]] kjhjal58ep4rrrxpp2k8s2ut2uj2hlp 0 98020 3652647 3448664 2026-05-07T07:07:04Z Ranveig 39 Fmt. 3652647 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje | namn = Kirkenes kyrkje | bilete = Kirkenes Kirche Winter.jpg | land = Noreg | fylke = Finnmark | kommune = Sør-Varanger | kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja | bispedøme = [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]] | prosti = [[Varanger prosti|Varanger]] | fellesråd = [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]] | sokn = [[Sør-Varanger sokn|Sør-Varanger]] | innvigd = 1959 | arkitekt = [[Sofus Hougen]] | teknikk = | materiale = [[Betong]] og tre | sitjeplassar = 275 }} '''Kirkenes kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] som står i [[Kirkenes]] i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark fylke|Finnmark]]. Kyrkja er frå 1959 og er bygd i betong med sitjeplassar til 275 personar. Arkitekt for bygget var [[Sofus Hougen]]. Inventaret i kyrkja er frå byggeåret eller seinare. Altertavla er laga av [[Kristoffer Leirdal]] og viser barnet i krubba under stjerna og Kristus på krossen. Leirdal har òg laga døypefonten, medan preikestolen er laga av [[Sivert Donali]]. [[Fil:Kirkenes gamle kyrkje Wilse.jpeg|mini|venstre|Gamlekyrkja fotografert i 1928. Bygget brann ned under andre verdskrigen. {{foto|[[Anders Beer Wilse]]}}]] Kirkenes kyrkje er [[soknekyrkje]] i [[Sør-Varanger sokn]] i [[Varanger prosti]]. Den fyrste kyrkja på staden vart innvigd i 1862, og staden fekk namnet Kirkenes på grunn av kyrkja. Dette var ei åttekanta trekyrkje som var teikna av [[Christian Heinrich Grosch]].<ref>{{Citation |title=«Chr. H. Grosch 1801-1865, bygninger i Norge» på nettstaden til Nasjonalmuseet |url=http://nasjonalmuseet.ksys.no/resources/259/Groschgeografi.pdf |accessdate=2009-05-02 |archive-date=2013-12-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131212065938/http://nasjonalmuseet.ksys.no/resources/259/Groschgeografi.pdf |url-status=yes }}</ref> Gamlekyrkja stod til 1944 då ho, som nær alt anna i byen, vart øydelagd under den massive bombinga før frigjeringa. Kyrkja brann då heilt ned til grunnen. Etterpå vart kyrkjespiret attfunne i ruinane og teke vare på og det er no i den noverande kyrkja. == Kjelder == * Redaktør: Alf Henry Rasmussen &ndash; ''Våre kirker : norsk kirkeleksikon''. Vanebo Forlag, Kirkenær 1993. ISBN 82-7527-022-7 - «Kirkenes kirke», s. 87 * [http://www.kirkenes.kirken.no/index.cfm?id=228336 «Kirker og kapell» på nettstaden til Sør-Varanger kyrkjelyd] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160429233813/http://kirkenes.kirken.no/index.cfm?id=228336 |date=2016-04-29 }} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.kyrkja.no/?event=showSokn&pSoknId=s11080201 Om Sør-Varanger sokn på nettstaden til Den norske kyrkja] * [http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=556 Om Kirkenes kyrkje i Arkitekturguide Nord-Norge] * [http://www.kyrkjesøk.no/kirker/Kirkenes-kirke-Soer-Varanger «Kirkens kirke, Sør-Varanger» i Kyrkjesøk, kyrkjebyggdatabasen]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} * [http://digitalarkivet.uib.no/geistleg/kart1d.htm Kart frå 1979 som viser kyrkjestader og soknegrenser, på nettstaden til Universitetet i Bergen] * [http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/medier/mikrofilm/mikrokort/kb-finmark.html#vadso «Kirkebøker, Finnmark» på nettstaden til Arkivverket] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090505210409/http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/medier/mikrofilm/mikrokort/kb-finmark.html#vadso |date=2009-05-05 }} * [http://www.kirkenes.kirken.no/index.cfm?tmpl=thumbnail_list&v_kat=3725 Fotografi av kyrkjene i Sør-Varanger sokn] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160304185519/http://www.kirkenes.kirken.no/index.cfm?tmpl=thumbnail_list&v_kat=3725 |date=2016-03-04 }} * {{kulturminne|84779}} {{Kyrkjer i Varanger prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Sør-Varanger]] [[Kategori:Kyrkjer i Varanger prosti]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1959]] [[Kategori:Kulturminne i Sør-Varanger]] [[Kategori:Langkyrkjer i Nord-Hålogaland bispedømme]] nq7azfguq2693solil9krr3bbsch06e 0 135596 3652630 3417224 2026-05-06T13:09:10Z Ranveig 39 Litt meir. 3652630 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Jan Adolph Budde''' ({{datoar}}) var ein norsk [[agronom]] som i perioden 1846-1876 dreiv landbruksskule på [[Austrått i Sandnes|Austrått]] i [[Høyland]] ved [[Sandnes]] i [[Rogaland]]. Han var ei drivande kraft for det landbruksteknologiske miljøet som var på [[Jæren]] på denne tida. Landbruksskulen var berre ein av fleire aktivitetar Budde dreiv for å fremja landbruksutvikling i Rogaland. Han hadde også tillitsverv i [[Landshushaldningsselskapet]]. ''A. Buddes vei'' på [[Våland]] i [[Stavanger]] ber namnet hans. ==Liv og virke== Budde var son av kapteinløytnant og seinare kommandørkaptein [[Ole Christopher Budde]] og Andrea Frederikke Ottoline Arenfeldt.<ref name="NBL">{{Cite journal|last=Tveite|first=Stein|date=2025-08-12|title=Adolph Budde|url=https://nbl.snl.no/Adolph_Budde|journal=Norsk biografisk leksikon|language=no}}</ref> Han blei [[cand.theol.]] i 1834,<ref name=SNL>{{snl|Jan_Adolph_Budde|Jan Adolph Budde}}</ref> men hadde sterkare interesse for landbruk. Det studerte han hjå Jacob Sverdrup på Sem i Borre og på reiser i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark. Etter å ha vore gardsforvaltar ved Kristiansand i tid blei han tilsett som styrar av Kopervik lærarseminar i 1841.<ref name=NBL/> Jan Budde blei den fyrste styraren av landbruksskulen i [[Stavanger amt]] frå 1846. Han hadde stillinga i 32 år. Han var også ordførar i Høyland 1858–63, medlem av styret i landhushaldsselskapet i Stavanger amt og direktør i Høiland Sparebank i mange år.<ref name=NBL/> Budde gifta seg med Birthe Lindbom (1821–1851) i 1846.<ref name=NBL/> ==Landbruksundervising== Nye reiskapar og utvikling av desse stod sentralt i undervisinga på skulen og i føredrag han reiste rundt med og i artiklar i ymse tidsskrift. Elevane skulle læra både å laga og bruka det vanlegaste landbruksreiskapen som var høveleg for distriktet. Elevane hadde engelske lærebøker og kopierte teikningar av ulik reiskap. I teoriundervisninga blei det gjennomgått konstruksjonsmåtar for ei rekkje reiskapar. På skulen var det både ein eigen snikarverkstad og ei smie. Av reiskapane som blei laga av elevane på skulen kan nemnast: * Doble skotske [[horv]]er * Nepesåmaskinar * Tromler med delt stokk * «Skjæremaskine for Turnips» * «Kornrensingsmaskine» * «Drilkultivartor med 2 Sæt Jern - heelt af jern» * «Kornsækruller» * Kjerrehjul === Kjende elevar === Kjende grunnleggjarar av reiskapsfabrikkar som alle har gått på J.A. Buddes landbruksskule: * [[Andreas Serigstad]] som starta [[Serigstad Maskinverksted|Serigstad]] i [[1864]] og er mest kjend for [[fôrhaustar]]ar. * [[Ole Gabriel Kverneland]] som starta [[Kverneland Group]] i [[1879]], mest kjend for [[plog]]ar. * [[Ole Kyllingstad]] som starta [[Kyllingstad Plogfabrikk]] i [[1883]]. Blei kjøpt opp av Kverneland Group i 1984. ==Utmerkingar== Budde blei utnemnd til riddar av [[St. Olavs Orden]] i 1877.<ref name=NBL/> == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.jaermuseet.no/jaermuseet/media/images/kvia/024_reiskapsprodusksjonen_ved_landbrukskulen_paa_austraatt Reiskapsprodukjon ved landbruksskulen på Austrått - Jærmuseet - Vitenfabrikken Sandnes.]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} * STAVANGER BYLEKSIKON : A. Buddes vei {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.serigstad.no/agri_no/bedrifts-info.htm Serigstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080219231313/http://www.serigstad.no/agri_no/bedrifts-info.htm |date=2008-02-19 }} * [http://www.kvernelandgroup.com/irj/portal/anonymous?NavigationTarget=ROLES://portal_content/KVG/com.kverneland.www/www.group.roles/KVG.com.kverneland.www.www.group.roles.guest/kvg.www.no_enduser_bpfwe&navChange=/Intranet/Internet/no/Om%20Oss/Kort%20om%20Kverneland%20Group/Historie.doc Kverneland Group] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081116135201/http://www.kvernelandgroup.com/irj/portal/anonymous?NavigationTarget=ROLES%3A%2F%2Fportal_content%2FKVG%2Fcom.kverneland.www%2Fwww.group.roles%2FKVG.com.kverneland.www.www.group.roles.guest%2Fkvg.www.no_enduser_bpfwe&navChange=%2FIntranet%2FInternet%2Fno%2FOm%20Oss%2FKort%20om%20Kverneland%20Group%2FHistorie.doc |date=2008-11-16 }} {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske agronomar]] da4lv80nm1dkv3tld850uszwcyl939e 0 168709 3652652 2871709 2026-05-07T07:31:25Z Ranveig 39 3652652 wikitext text/x-wiki [[Fil:Fang cha.jpg|mini|Samanpressa pu-erhteblad med skriftteikn.]] '''Post-fermentert te''' ([[kinesisk]] 黑茶, [[pinyin]] hēichá) er ein type [[te]] som er blitt lagra i friluft, frå nokre månader til mange år. Eksponeringa av teen for mikroorganismane, fukta og oksygenet i lufta fører til vidare [[oksidering]], [[fermentering]] og kan hende noko reaktivering av oksidative [[enzym]] i teblada. Lagringa endrar [[lukt]]a til teen og mildnar typisk smaken. Det gjer at te som tidlegare var skarp og bitter kan gjerast om til eit rikt og fyldig produkt med behageleg munnkjensle og ettersmak. I kinesisk og kinesisk-påverka [[austasia]]tisk kultur blir post-fermentert te kollektivt referert til som ''mørk te'' eller ''svart te'' på grunn av den mørkebrune fargen te brygga på denne typen blad får. I Vesten blir ein annan type te kalla «[[svart te]]»; denne blir på kinesisk omtalt som «raud te». == Typar == Den best kjende av dei post-fermenterte teklassane er ''pu-erh te''; likevel er det fleire andre typar te som høyrer til denne klassen, mellom dei: * ''[[Pu-erh]]'' (雲南普洱茶, yúnnán pǔ'ěr chá) * ''[[Liu'ante]]'' (安徽六安籃茶, ānhùi lìu'ān lán chá) * ''[[Liubaote]]'' (廣西六堡茶, guǎnxī lìubǎo chá) * ''[[Mørk hunante]]'' (湖南黑茶, húnán hēi chá) * ''[[Laobiante]]'' (湖北佬扁茶, húběi lǎobiǎn chá) * ''[[Bian-te]]'' (四川邊茶, sìchuān biān chá) * ''[[Pha-te]]'' (发茶, fā chá) [[Fil:Pu-erh factory.jpg|mini|Produksjon av pu-erh.]] == Produksjon == Mange post-fermenterte tear kjem ikkje på marknaden som ferdige produkt, istaden startar dei ofte som [[grøn te]] eller delvis oksidert [[oolong]]-liknande te som i så blir sakte oksidert og mikrobisk fermentert over mange år og på den måten gjort om til post-fermentert te. Det er også mogleg å framskynda modningsprosessen til å vara nokre månader, det ferdige produktet blir då kalla «modna pu-erh». Denne modninga går gjennom ein kontrollert prosess lik [[kompostering]], der både fukt and temperatur til teen blir nøye overvakt. Produktet frå denne fermenteringa er ferdig post-fermentert te. [[Fil:Pu-erh tea front.JPG|mini|Samanpressa pu-erh.]] Te som skal bli brukt som post-fermentert te er oftest seld som [[samanpressa te]] som kan ha ulik form, til dømes blokker, skiver, bollar eller sopp. Modna pu-erh er modna i laus form før samanpressinga. Post-fermentert te kan aldrast i mange år for å betre smaken. Rå pu-erhte kan lagrast i opptil 30–50 år utan å tape kvalitet og modna pu-erh kan lagrast i opptil 10–15 år. Ekspertar og tilhengarar er usamde om kva som er den beste tida å stoppe aldringsprosessen på. Mange [[tibetanarar]] og [[sentral-asia]]tar nyttar pu-erh eller andre post-fermenterte tear som kaloririk mat, kokt saman med [[jak]]smør, sukker og salt for å lage [[smørte|jaksmørte]]. {{Tear}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Post-fermentert te| ]] [[Kategori:Kinesisk te]] msrpkbmev96wulvu95jzpqa3ft32bjv 0 186059 3652660 3652168 2026-05-07T08:21:57Z ~2026-27460-81 154700 Endret fra Vestland til Rogaland 3652660 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | lengd = 3,7 km | strekning = [[Finnøytunnelen]]–Talgje gamle kai, [[Stavanger]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = [[Rogaland]] }} '''Fylkesveg 4624''' går mellom den tidlegare ferjekaia på [[Talgje]] og Talgje hurtigbåtkai i [[Finnøy kommune]]. Vegen er 3,7 kilometer lang og har namnet Talgjevegen. Vegen møter {{fylkesveg|519}} ved Talgjetunnelen og utgjer hovudvegforbindinga på øya. Fram til 2019 hadde vegen nemninga fylkesveg 606 i Rogaland.<ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref> == Kommunar og knutepunkt == {{VL-kommune|Stavanger|Fv}} {{v-navn|Talgjevegen}} {{v-tunnel|[[Talgjetunnelen]]|1467|komm=kryss i tunnelen|arm= {{v-tunnel|{{fylkesvei|519}} [[Finnøytunnelen]] mot {{riksvei|E39}} Nordbø på [[Rennesøy]], og mot {{ferge}} [[Ferjesambandet Fogn–Judaberg–Nedstrand–Jelsa|Judaberg–Nedstrand–Jelsa og Judaberg–Fogn]]}} }} {{v-kryss|Arm til Talgje fergekai (0,5&nbsp;km)}} {{v-rundkjøring|Østabø|Kv|Østabøvegen|til Østabø kai (0,5&nbsp;km)}} {{v-kirke|[[Talgje kirke]]}} *Endepunkt Talgje gamle kai ==Kjelder== <references/> ==Bakgrunnsstoff== {{Trafikkinformasjon|Fv|606}} {{DEFAULTSORT:Fylkesveg 606}} [[Kategori:Fylkesvegar i Rogaland| 606]] [[Kategori:Vegar i Finnøy]] 30awh4rz5cqvkzrw3yc3vxqk030fztu 3652665 3652660 2026-05-07T08:46:10Z Ranveig 39 kirke > kyrkje 3652665 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk veg | lengd = 3,7 km | strekning = [[Finnøytunnelen]]–Talgje gamle kai i [[Stavanger]] | status = [[fylkesveg]] | fylke = [[Rogaland]] }} '''Fylkesveg 4624''' går mellom den tidlegare ferjekaia på [[Talgje]] og Talgje hurtigbåtkai i [[Finnøy kommune]]. Vegen er 3,7 kilometer lang og har namnet Talgjevegen. Vegen møter {{fylkesveg|519}} ved Talgjetunnelen og utgjer hovudvegforbindinga på øya. Fram til 2019 hadde vegen nemninga fylkesveg 606 i Rogaland.<ref name="ev19">{{vegendringer 2019}}</ref> == Kommunar og knutepunkt == {{VL-kommune|Stavanger|Fv}} {{v-navn|Talgjevegen}} {{v-tunnel|[[Talgjetunnelen]]|1467|komm=kryss i tunnelen|arm= {{v-tunnel|{{fylkesvei|519}} [[Finnøytunnelen]] mot {{riksvei|E39}} Nordbø på [[Rennesøy]], og mot {{ferge}} [[Ferjesambandet Fogn–Judaberg–Nedstrand–Jelsa|Judaberg–Nedstrand–Jelsa og Judaberg–Fogn]]}} }} {{v-kryss|Arm til Talgje fergekai (0,5&nbsp;km)}} {{v-rundkjøring|Østabø|Kv|Østabøvegen|til Østabø kai (0,5&nbsp;km)}} {{v-kirke|[[Talgje kyrkje]]}} *Endepunkt Talgje gamle kai ==Kjelder== <references/> ==Bakgrunnsstoff== {{Trafikkinformasjon|Fv|606}} {{DEFAULTSORT:Fylkesveg 606}} [[Kategori:Fylkesvegar i Rogaland| 606]] [[Kategori:Vegar i Finnøy]] fyofiwv9hr4c2p28oqyillylwjv1hoi 0 199564 3652640 3618049 2026-05-06T19:21:10Z Niegodzisie 95777 /* Diskografi */ 3652640 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Deep Purple | bilete = Deep Purple in 2004.jpg | bilettekst = Deep Purple i 2004. <br> F.v.: Roger Glover, Ian Paice, Ian Gillan, Don Airey og Steve Morse. | opphav = [[Hertford]], [[England]] | sjanger = [[Hardrock]], [[heavy metal]], [[psykedelisk rock]], [[bluesrock]] | aktive år= 1968 - 1976, 1984 til i dag | selskap = [[Tetragrammaton Records|Tetragrammaton]], [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]], [[Polydor]], [[BMG]], [[EMI Records|EMI]], [[Edel Records|Edel]] | tilknytta artistar = The Maze, [[Episode Six]], [[Rainbow]], [[Paice, Ashton & Lord]], [[Whitesnake]], [[Black Sabbath]], Gillan & Glover, [[Hughes Turner Project]], [[Living Loud]] | nettstad = www.deeppurple.com | medlemmer = [[Ian Paice]] (trommer) <br /> [[Roger Glover]] (bass) <br /> [[Ian Gillan]] (vokal) <br /> [[Steve Morse]] (gitar) <br /> [[Don Airey]] (keyboard) | tidlegare medlemmer = [[Jon Lord]] (keyboard) <br />[[Ritchie Blackmore]] (gitar) <br />[[Rod Evans]] (vokal)<br />[[Nick Simper]] (bass) <br />[[David Coverdale]] (vokal) <br /> [[Glenn Hughes]] (bass, vokal) <br /> [[Tommy Bolin]] (gitar) <br /> [[Joe Lynn Turner]] (vokal) <br /> [[Joe Satriani]] (gitar) }} '''Deep Purple''' er eit [[hardrock]]band som vart danna i 1968 i [[Hertford]] i [[England]] i [[Storbritannia]].<ref>''Shades of Deep Purple'' album sleeve notes s. 4–5.</ref> Gruppa har ved sida av [[Black Sabbath]] og [[Led Zeppelin]] vorte rekna som pionerar innan [[hardrock]] og [[heavy metal]], sjølv om somme bandmedlemmar hevdar at ein ikkje kan kategorisere musikken deira til ein enkelt sjanger.<ref>Jeb Wright [http://www.classicrockrevisited.com/interviewIANGILLAN09.htm The Naked Truth: An Exclusive Interview with Deep Purple’s Ian Gillan] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090427152050/http://www.classicrockrevisited.com/interviewIANGILLAN09.htm |date=2009-04-27 }} ''Classic Rock Revisted''</ref><ref name="Wasler">Wasler, Robert (1993). [http://books.google.com/books?id=YKPDF0I5p3kC&pg=PA10&dq=HEAVY+METAL+-++led+zeppelin,+black+sabbath,+deep+purple&hl=en&ei=rDCfTu_fL4iCOvqgkcUJ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CD4Q6AEwAg#v=onepage&q=HEAVY%20METAL%20-%20%20led%20zeppelin%2C%20black%20sabbath%2C%20deep%20purple&f=false Running with the Devil: power, gender, and madness in heavy metal] p.10. Wesleyan University Press, 1993</ref><ref name="Campbell">Michael Campbell, James Brody (2008) [http://books.google.com/books?id=RK-JmVbv4OIC&pg=PA213&dq=led+zeppelin,+deep+purple,+black+sabbath+-+heavy+metal&hl=en&ei=btAOTcTHOMKYhQfkzoi3Dg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CDEQ6AEwAA#v=onepage&q=led%20zeppelin%2C%20deep%20purple%2blues-rock ROCK AND ROLL: AN INTRODUCTION], s.213</ref><ref name="VH1">[http://www.vh1.com/artists/az/deep_purple/bio.jhtml Deep Purple Bio by Jason Ankeny & Greg Prato of Allmusic] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090530130605/http://www.vh1.com/artists/az/deep_purple/bio.jhtml |date=2009-05-30 }} ''[[VH1]]''</ref> Dei var ein gong oppført i ''[[Guinness Rekordbok]]'' som «det mest høglydte bandet i verda»<ref>{{Cite book |last=McWhirter |first=Ross |title=Guinness Book of World Records |year= 1975 |edition=14 |publisher=Sterling Pub. Co. |page= 242 |url= http://books.google.com/books?id=Rv26phaJLUAC&q=Deep+Purple+loudest+intitle:Guinness&dq=Deep+Purple+loudest+intitle:Guinness|isbn= 978-0-8069-0012-4}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.allmusic.com/artist/deep-purple-p4061/biography |title=Deep Purple |author=Jason Ankeny |work=Allmusic |accessdate=28. mai 2012}}</ref> og har seld over 100 millionar album på verdsbasis,<ref>{{cite web |url=http://www.ilikemusic.com/rock/Deep_Purple-1587 |title=Deep Purple – Rapture Of The Deep |accessdate=28. mai 2012 |work=I Like Music article}}</ref><ref>[http://www.emimusicpub.com/worldwide/artist_profile/deep-purple_profile.html Artist Profile – Deep Purple] EMI.</ref><ref>{{cite web |url=http://www.marketwire.com/mw/release.do?id=781817 |title=DEEP PURPLE and Paid, Inc. Launch First VIP Fan Experience Concert Package Sales on www.DeepPurple.org |date=17 oktober 2007 |work=Paid, Inc.}}</ref>, inkludert 7,5 millionar album i USA.<ref>{{cite web |url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=&artist=deep%20purple&format=&debutLP=&category=&sex=&releaseDate=&requestNo=&type=&level=&label=&company=&certificationDate=&awardDescription=&catalogNo=&aSex=&rec_id=&charField=&gold=&platinum=&multiPlat=&level2=&certDate=&album=&id=&after=&before=&startMonth=1&endMonth=1&startYear=1958&endYear=2009&sort=Artist&perPage=25 |title=RIAA Gold & Platinum database |accessdate=28. mai 2012}}</ref> Deep Purple vart rangert på 22. plass på lista til [[VH1]] over dei største hardrock-artistane gjennom tidene.<ref>[http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/62187/episode_wildcard.jhtml?wildcard=/shows/dynamic/includes/wildcards/the_greatest/hardrock_list_full.jhtml&event_id=862768&start=61 The Greatest: 100 Greatest Artists of Hardrock (40–21)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090316194928/http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/62187/episode_wildcard.jhtml?wildcard=%2Fshows%2Fdynamic%2Fincludes%2Fwildcards%2Fthe_greatest%2Fhardrock_list_full.jhtml&event_id=862768&start=61|date=2009-03-16}} at [[VH1.com]].</ref> Bandet har gått gjennom mange endringar og ein åtte år lang pause (1976–84). Besetningane frå 1968 til 1976 vert ofte kalla Mark I, II, III og IV.<ref>[http://www.ram.org/music/reviews/deep_purple.html Deep Purple reviews<!-- Bot generated title -->].</ref><ref>[http://www.rock.co.za/files/marki.html Deep Purple Mark I & Mark II<!-- Bot generated title -->].</ref> Den andre og mest suksessrike besetninga var med [[Ian Gillan]] (vokal), [[Roger Glover]] (bass), [[Jon Lord]] (tangentinstrument), [[Ian Paice]] (trommer) og [[Ritchie Blackmore]] (gitar). Denne besetninga var aktiv frå 1969 til 1973, og igjen frå 1984 til 1989, samt i 1993, før gnissingane mellom Blackmore og dei andre medlemmane vart for store. Den noverande besetninga (med gitarist [[Steve Morse]]) har vore mykje meir stabil, sjølv om Lord forlet bandet i 2002 med Paice som einaste gjenverande originalt medlem. Eitt særdrag ved Deep Purple sin musikk, som skil gruppa frå Led Zeppelin og Black Sabbath, men som går att i seinare hardrock, er påverknaden frå [[barokkmusikk]]en, uttrykt gjennom lange duellar mellom [[gitar]] og [[orgel]]. Tydelege døme på dette høyrer ein i låtane «[[Speed King]]» frå albumet ''[[Deep Purple in Rock]]'', «[[Highway Star]]» frå ''[[Machine Head]]'' og «[[Songen Burn av Deep Purple|Burn]]» frå albumet ''[[Burn av Deep Purple|Burn]]''. Desse sitatteknikkane frå den europeiske [[kunstmusikk]]en, særskilt barokkmusikkken, fanst i Deep Purple sin musikk allereie på det første albumet, ''[[Shades of Deep Purple]]'', frå 1968, til dømes på låten «Mandrake Root». Dette er eit element som knyter gruppa sin musikk til, og viser sambandet med den samtidige [[progressiv rock]]en, aktørar som [[Emerson, Lake & Palmer]], [[musikkgruppa Yes|Yes]] og [[musikkgruppa Genesis|Genesis]]. Låtane «[[Smoke on the Water]]», «[[Highway Star]]», «[[Child In Time]]», «[[Black Night]]», «[[Perfect Strangers]]» og «[[When A Blind Man Cries]]» er mellom dei mest kjende verka til Deep Purple. ==Historie== ===Byrjinga (1967-1968)=== I 1967 kontakta den tidlegare [[The Searchers|Searchers]]-trommisen [[Chris Curtis]] forretningsmannen Tony Edwards i London, i håp om at han kunne setje i saman eit nytt band, som skulle heite '''Roundabout'''. Curtis hadde ein visjon om ei «supergruppe» der bandmedlemmane kom på og gjekk av, som på ein musikalsk karusell (''roundabout'' på engelsk). Edwards likte ideen og gjekk med på å finansiere føretaket i lag med to partnarar: [[John Coletta]] og Ron Hire, alle frå Hire-Edwards-Coletta (HEC) Enterprises.<ref name="Thompson">{{cite book |last=Thompson |first=Dave |year=2004 |url=http://books.google.com/books?id=LzzCw6xs9roC&pg=PA27&dq=Hire-Edwards-Coletta+1967&hl=en&ei=rzM2Tf2nJ8-v4Qar7qz0Cg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCkQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false |title=Smoke on the Water: The Deep Purple Story |accessdate=28. mai 2012}}</ref> Den første dei hyrte inn var klassisk-opplærte [[Hammond orgel|hammondorganisten]] [[Jon Lord]], som før hadde spelt med The Artwoods (leia av [[Art Wood]], bror til den framtidige [[Rolling Stones]]-gitaristen [[Ronnie Wood]], og med [[Keef Hartley]] som eit anna medlem).<ref>Eder, Bruce. [http://www.allmusic.com/artist/p15491/biography The Artwoods] Allmusic.</ref> Han vart etterfølgd av gitarist [[Ritchie Blackmore]], som vart overtydd om å vende attende frå [[Hamburg]] for å prøvespele for den nye gruppa. Blackmore hadde vorte kjend som ein dugande studiogitarist, og hadde tidlegare vore med i [[The Outlaws frå Storbritannia|The Outlaws]], [[Screaming Lord Sutch]] og [[Neil Christian]] & The Crusaders. Curtis oppførte seg eksentrisk og vart raskt tvungen ut av prosjektet, men Lord og Blackmore var lystne på å halde fram, og fortsette å rekruttere fleire medlemmar.<ref name="Curtis">Thompson, Dave. [http://www.allmusic.com/artist/chris-curtis-p67960/biography Chris Curtis Biography] Allmusic. Henta 28. mai 2012</ref> På bassgitar foreslo Lord den gamle venen sin [[Nick Simper]], som han hadde spelt i lag med i eit band kalla [[The Flower Pot Men|The Flower Pot Men and their Garden]] (tidlegare kjend som [[The Ivy League]]) i 1967. I tillegg til å vere med i Deep Purple, var Simper òg kjend for å ha vore med i bandet [[Johnny Kidd and the Pirates|Johnny Kidd and The Pirates]] og sete i bilen som kræsja då Kidd mista livet. Simper hadde kjend Blackmore sidan tidleg i 1960-åra då det første bandet hans, the Renegades, debuterte kring samstundes med eit av dei tidlegare banda til Blackmore, the Dominators.<ref>Thompson, Dave (2004). "Smoke on the Water: The Deep Purple Story" p.5. ECW Press</ref> [[Bobby Woodman]] var førstevalet på trommer, men under prøvespelinga for vokalisten i bandet, kom [[Rod Evans]] frå the Maze i lag med trommeslagaren sin, [[Ian Paice]]. Blackmore hadde sett Paice på turné med the Maze i Tyskland i 1966 og var imponert over den 18 år gamle guten. Medan Woodman gjekk ut for å kjøpe sigarettar, fekk Blackmore Paice til å spele litt, og både Paice og Evans vart hyrt inn i bandet, og besetninga var komplett.<ref name="autogenerated1983">Welch, Chris. "The Story of Deep Purple." In ''Deep Purple: HM Photo Book'', copyright 1983, Omnibus Press.</ref> Bandet starta for alvor i mars 1968 ved Deeves Hall, ein landstad i [[South Mimms]] i [[Hertfordshire]].<ref>Dafydd Rees, Luke Crampton (1999). "Rock stars encyclopedia" p.279. DK Publishing.</ref><ref>Frame, Pete (2000). "[http://books.google.com/books?id=GHPVGbDS0KsC&pg=PT65&dq=DEEP+PURPLE+-+DEEVES+HALL&hl=en&sa=X&ei=tutNT-C3Jq-S0QWK86CfBQ&ved=0CEcQ6AEwBA#v=onepage&q=DEEP%20PURPLE%20-%20DEEVES%20HALL&f=false Pete Frame's Rocking Around Britain]" p.54. Music Sales Group, 2000</ref> Bandet budde, skreiv songar og øvde i Deeves Hall, som var fullt utstyrt med dei nyaste [[Marshall Amplification|Marshall]]-forsterkarane.<ref name="Bloom"/> Etter ein kort turné i Danmark og Sverige i april, der dei framleis vart kalla Roundabout, foreslo Blackmore eit nytt namn: [[songen Deep Purple|Deep Purple]], kalla opp etter favorittsongen til bestemora hans.<ref name="Curtis"/><ref name="Bloom">{{cite book |author=Jerry Bloom |year=2006 |url=http://books.google.com/books?id=FcKcrWE8aWgC&pg=PT163&dq=deep+purple+-+ritchie+blackmore+grandmother&hl=en&ei=iGjlTp7qL8i6hAf989XPAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CDgQ6AEwAA#v=onepage&q=deep%20purple%20-%20ritchie%20blackmore%20grandmother&f=false |title=Black Knight: Ritchie Blackmore |publisher=Omnibus Press 2008 |quote=Blackmore has stated; "It was a song my grandmother used to play on the piano."}}</ref> Dette kom til ved at alle i gruppa måtte foreslå eit namn dei skreiv på ei tavle i øvingslokalet. Nest etter Deep Purple var «Concrete God», som dei tykte vart for valdsamt.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=tOpB23GGxAIC&pg=PA53&dq=Deep+Purple+-+Concrete+God&hl=en&ei=tO26Tfj5Hc-t8QP5xeTABQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CEoQ6AEwAw#v=onepage&q=Deep%20Purple%20-%20Concrete%20God&f=false Rock Formations: Categorical Answers to How Band Names Were Formed] p.53. Cidermill Books. Henta 28. mai 2012</ref><ref>Tyler, Kieron [http://www.deep-purple.net/archive/68-76history/roundabout.htm On The Roundabout With Deep Purple] Henta 28. mai 2012</ref> ===Gjennombrot (1968-1970)=== [[Fil:Deep Purple, John Lord 1970.jpg|mini|[[Jon Lord]] i Hannover i Tyskland i 1970]] I mai 1968 flytta bandet inn i Pye Studios i [[Marble Arch]] i London for å spele inn debutalbumet ''[[Shades of Deep Purple]]'', som kom ut i juli.<ref name="Thompson2004">Thompson, Dave (2004). "Smoke on the Water: The Deep Purple Story" s.41-42. ECW Press. Henta 28. mai 2012</ref> Gruppa hadde suksess i Nord-Amerika med ein versjon av [[Joe South]] sin «[[Hush]]», og i oktober 1968 hadde songen nådd 4. plass på [[Billboard Hot 100]] i USA og 2. plass på den kanadiske [[Magasinet RPM|RPM]]-lista.<ref name="Miles">Miles, Barry (2009) [http://books.google.com/books?id=r8xbaIlrUREC&pg=PA264&dq=deep+purple+hush+-+4+billboard&hl=en&ei=4Mq9TrSuNJSc8gPK3PmOBA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CEkQ6AEwBw#v=onepage&q=deep%20purple%20hush%20-%204%20billboard&f=false The British Invasion: The Music, the Times, the Era] s.264. Sterling Publishing Company, Inc., 2009</ref><ref>[http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.5854&type=1&interval=20&PHPSESSID=9cp51krv5nv1bedge0rfmb88d3 The RPM 100: Deep Purple] Library and Archives Canada. Henta 28. mai 2012</ref> Same månad varma Deep Purple opp for [[Cream]] på ''[[Goodbye av Cream|Goodbye]]''-turneen deira.<ref name="Miles"/> Det andre albumet til bandet, ''[[The Book of Taliesyn]]'' (med ein versjon av [[Neil Diamond]] sin «[[Kentucky Woman]]»), kom ut i Nord-Amerika samstundes med turneen og nådde 38. plass på Billboard-lista og 21. plass på [[Magasinet RPM|RPM]]-lista. Albumet kom ikkje ut i heimlandet før året etter. Tidleg i 1969 spelte Deep Purple inn det tredje albumet sitt, som berre vart heitande ''[[Deep Purple av Deep Purple|Deep Purple]]''. Albumet inneheldt strykarar og blåsarar på eine songen («April»), og syner spor frå føregangarane til Lord som [[Johann Sebastian Bach|Bach]] og [[Nikolai Rimskij-Korsakov|Rimskij-Korsakov]], og fleire andre inspirasjonskjelder, som [[Vanilla Fudge]]. (Lord og Blackmore har til og med hevda at bandet ønskte å vere ein «Vanilla Fudge-klone».)<ref>{{cite web |url=http://www.thehighwaystar.com/interviews/blackmore/rb199102xx.html |title=Ritchie Blackmore, Interviews |publisher=Thehighwaystar.com |date= |accessdate=28. mai 2012}}</ref> Sidan det ikkje var singelmateriale på albumet, spelte bandet òg inn singelen «Emmaretta», kalla opp etter Emmaretta Marks, som då song i musikalen ''[[musikalen Hair|Hair]]'', som Evans prøvde å forføre. Dette vart den siste innspelinga med originalbesetninga.<ref>Thompson, Dave (2004). "Smoke on the Water: The Deep Purple Story" p.324. ECW Press</ref> Det nordamerikanske plateselskapet til Deep Purple, Tetragrammaton, var no nesten konkurs og utsette produksjonen av albumet ''Deep Purple'' til etter den amerikanske turneen i 1969 var ferdig. Dette, i tillegg til dårleg marknadsføring, gjorde at albumet selde dårleg, og nådde aldri Billboard Top 100. Kort tid etter albumet kom ut gjekk Tetragrammaton konkurs og bandet stod utan pengar med ei uviss framtid. Tetragrammaton vart overteken av [[Warner Bros. Records]], som gav ut Deep Purple sine album i USA i 1970-åra. Under den amerikanske turneen i 1969 diskuterte Lord, Blackmore og Paice om å ta bandet i ei tyngre retning. Dei følte at Evans og Simper ikkje ville passe inn med ein tyngre rockestil og begge vart erstatta i løpet av sommaren.<ref>Joel Whitburn (2007). "The Billboard Albums: Includes Every Album That Made the Billboard 200 Liste". p.227. Record Research Inc., 2007</ref> Paice sa «me måtte ha ei endring. Om dei ikkje hadde gått hadde bandet gått i oppløysing.»<ref name="autogenerated1983"/> Bandet leitte etter ein ny vokalist og Blackmore tok kontakt med den 19 år gamle songaren [[Terry Reid]], som året før hadde avslått eit tilbod om å fronte det nydanna [[Led Zeppelin]]. Sjølv om han syns tilbodet var «smigrande», var Reid framleis bunden til den eksklusive platekontrakten sin med produsenten [[Mickie Most]] og meir interessert i ein solokarriere.<ref>{{Cite news |url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/features/interview-singer-and-guitarist-terry-reid-455709.html |work=The Independent |location=London |title=Interview: Singer and guitarist Terry Reid |date=7 mars 2007 |accessdate=28. mai 2012 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080409002343/http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/features/interview-singer-and-guitarist-terry-reid-455709.html |archivedate=2008-04-09 |url-status=no }}</ref> Blackmore måtte sjå seg om andre stader. Bandet fekk tak i songaren [[Ian Gillan]] frå [[Episode Six]], eit band som hadde gjeve ut fleire singlar i Storbritannia utan å slå skikkeleg gjennom. Gillan hadde ein gong vorte kontakta av Nick Simper då Deep Purple først vart starta, men Gillan skal ha sagt til Simper at han ikkje hadde tru på Roundabout-prosjektet, medan han følte Episode Six kom til å gjere det stort.<ref>{{cite web |url=http://www.rockpages.gr/detailspage.aspx?id=4459&type=1&lang=EN |title=Rockpages.gr interview with Nick Simper |last=Anasontzis |first=George |publisher=[[Rockpages]] |accessdate=28. mai 2012 |archive-date=2014-09-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140901130712/http://www.rockpages.gr/detailspage.aspx?id=4459&type=1&lang=EN |url-status=yes }}</ref> Six-trommeslagar [[Mick Underwood]] – ein gamal ven av Blackmore frå Savages-tida - introduserte bandet til Gillan og bassist [[Roger Glover]]. Dette gjorde at Episode Six meir eller mindre vart oppløyst og gav Underwood skuldkjensle det neste tiåret, fram til Gillan tok han med i bandet han starta etter Deep Purple gav seg seint i 1970-åra. Dette skapte Deep Purple Mark II-besetninga, som først gav ut [[Roger Greenaway|Greenaway]]-[[Roger Cook|Cook]]-songen «Hallelujah».<ref name="Hallelujah"/> Trass i at songen vart framført på fjernsyn i Storbritannia, gjorde songen det dårleg.<ref name="Hallelujah"/> Blackmore hadde sagt til ''[[Record Mirror]]'' at dei «trengde ei kommersiell plate i Storbritannia» og skildra songen som ein «noko midt i mellom-sak» mellom det bandet normalt ville spele, men med eit kommersielt motiv.<ref name="Hallelujah">Bloom, Jerry (2008). "Black Knight: Ritchie Blackmore" s.128. Omnibus Press, 2008</ref> Bandet fekk publisiteten dei trong i 1969 med ''[[Concerto for Group and Orchestra]]'', eit tre sats langt episk verk av Lord som eit soloprosjekt og framført av bandet i [[Royal Albert Hall]] med [[Royal Philharmonic Orchestra]], dirigert av [[Malcolm Arnold]].<ref name="Miles"/> I lag med ''[[Five Bridges]]'' av [[The Nice]] var dette eit av dei første samarbeida mellom eit rockeband og eit symfoniorkester. Dette konsertalbumet, ''Concerto for Group and Orchestra'', vart det første albumet deira som nådde albumlista i Storbritannia.<ref>{{cite web |url=http://www.chartstats.com/artistinfo.php?id=680 |title=Deep Purple UK liste stats |publisher=Chartstats.com |accessdate=28. mai 2012 |archiveurl=https://archive.today/20120723041749/http://www.chartstats.com/artistinfo.php?id=680 |archivedate=2012-07-23 |url-status=no }}</ref> Gillan og Blackmore var derimot ikkje særskild nøgd med at bandet no var kjend som «gruppa som spelte med orkester» når dei hadde planar om å skape ein mykje strammare, hardrock-stil. Trass i dette skreiv Lord ''[[Gemini Suite Live|Gemini Suite]]'', eit anna orkester/gruppesamarbeid i same stil, for bandet seint i 1970. Roger Glover har seinare hevda at Jon Lord fungerte som leiaren i bandet i dei tidlege åra.<ref>{{cite web |title=A Highway Star: Deep Purple's Roger Glover Interviewed |work=The Quietus |date=20 januar 2011 |url=http://thequietus.com/articles/05569-deep-purple-interview}}</ref> ===Toppår (1970-1976)=== [[Fil:Deep Purple, Ritchie Blackmore 1970.jpg|mini|[[Ritchie Blackmore]] i Hannover i Tyskland 1970]] Kort tid etter orkesterutgjevinga starta Deep Purple eit hektisk liv med turnear og plateinnspelingar og tok få pausar dei neste tre åra. Det første studioalbumet deira i denne perioden, kom ut halvvegs i 1970 og var ''[[Deep Purple in Rock|In Rock]]'' (eit namn underbygd av det [[Mount Rushmore]]-inspirerte biletet på framsida av plateomslaget), som inneheldt då faste konsertsongar som «[[Speed King]]», «Into The Fire» og «[[Child in Time]]». Bandet gav òg ut singelen «[[Black Night]]» som nådde Topp 10-lista i Storbritannia.<ref name="Roberts">Roberts, David (2006). ''British Hit Singles & Albums''. London: Guinness World Records Limited</ref> Samspelet mellom gitaren til Blackmore og det forvrengde orgelet til Lord, i lag med den hylande vokalen til Gillan og rytmeseksjonen Glover og Paice, fall bandet no på plass og drog mot den tyngre stilen dei ønskte, bort frå dei tidlegare albuma sine. I lag med Zeppelin sitt ''[[Led Zeppelin II]]'' og Sabbath sitt ''[[Paranoid av Black Sabbath|Paranoid]]'' forma ''In Rock'' [[heavy metal]]-sjangeren og korleis denne skulle vere.<ref name="Wasler"/> Eit nytt album, ''[[Fireball]]'', kom ut sommaren 1971. Tittelsporet «[[Songen Fireball|Fireball]]» vart gjeven ut som singel og det same vart «[[Strange Kind of Woman]]», som ikkje kom ut på albumet, men som vart spelt inn under dei same innspelingane. Sistnemnde erstatta rettnok «Demon's Eye» på den amerikanske versjonen av albumet.<ref>[http://www.allmusic.com/album/fireball-r5331/review Deep Purple: Fireball] Allmusic. Henta 28. mai 2012</ref> Berre veker etter ''Fireball'' kom ut spelte bandet alt songar for det planlagde neste albumet. Ein song (som vart «[[Highway Star]]») vart framført under den første konserten på ''Fireball''-turneen og vart skriven på bussen på veg til ein konsert i Portsmouth. Tre månader seinare, i desember 1971, reiste bandet til Sveits for å spele inn ''[[Machine Head]]''. Albumet skulle spelast inn i eit kasino i [[Montreux]] ved hjelp av [[Rolling Stones Mobile Studio]], but men ein brann under ein [[Frank Zappa]] og [[Mothers of Invention]]-konsert, som vart starta då ein mann avfyrte eit signalbluss i taket, gjorde at bygget brann ned. Denne hendinga var inspirasjon for songen «[[Smoke on the Water]]». Albumet vart seinare spelt inn i ein korridor i det nærliggande tomme Grand Hotel.<ref>(DVD) Classic Albums - Deep Purple - Machine Head, Eagle Rock Entertainment, 2002</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/music/sevenages/events/heavy-metal/deep-purple-release-machine-head/ Deep Purple release 'Machine Head'] BBC. Henta 28. mai 2012</ref> ''Machine Head'' heldt fram frå dei to førre albuma og har vorte det mest kjende albumet til bandet. Det nådde førsteplassen i Storbritannia og sjuandeplassen i USA, og inneheld songar som vart konsertklassikarar, som «Highway Star», «[[Space Truckin']]», «[[Lazy]]» og «Smoke on the Water», som Deep Purple er mest kjend for.<ref name="Roberts"/><ref>[http://www.allmusic.com/album/machine-head-r5332/charts-awards Billboard - Machine Head] Allmusic. Henta 28. mai 2012</ref> Deep Purple heldt fram å turnere og spele inn musikk i eit forrykande tempo. Då ''Machine Head'' vart spelt inn hadde gruppa berre vore saman i tre og eit halvt år, men det var likevel det sjuande albumet deira. Samstundes gjorde bandet fire turnear i Nord-Amerika i 1972 og ein turne i Japan som førte til det doble konsertalbumet ''[[Made in Japan]]''. Opphavleg var dette konsertalbumet berre meint for Japan, men vart gjeven ut verda over og vart ein stor hit. Det er framleis eit av dei mest populære og bestseljande konsertopptaka i rockehistoria. [[Fil:Deep Purple, Roger Glover 1970.jpg|mini|venstre|Ian Gillan og [[Roger Glover]] spelar i Hannover i Tyskland i 1970]] Den klassiske Deep Purple Mark II-besetninga heldt fram arbeidet og gav ut albumet ''[[Who Do We Think We Are]]'' (1973), med hitsingelen «Woman from Tokyo». Hardkjøret byrja derimot å gjere seg merkande. På mange måtar hadde bandet vorte offer for sin eigen suksess. Etter suksessen med ''Machine Head'' og ''Made in Japan'', i tillegg til ''Who Do We Think We Are'', var dei eit av dei heitaste banda i 1973 i USA.<ref>"Smoke on the Water: The Deep Purple Story". s.154.</ref><ref>{{cite web |title=RIAA Gold & Platinum database |url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=&artist=deep%20purple&format=&debutLP=&category=&sex=&releaseDate=&requestNo=&type=&level=&label=&company=&certificationDate=&awardDescription=&catalogNo=&aSex=&rec_id=&charField=&gold=&platinum=&multiPlat=&level2=&certDate=&album=&id=&after=&before=&startMonth=1&endMonth=1&startYear=1958&endYear=2009&sort=Artist&perPage=25 |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> Ian Gillan innrømde i 1984 at bandet vart pressa av managementet sitt for å få albumet ut så raskt som mogeleg å dra ut på turne, medan dei i røynda hadde trengt ein pause.<ref>''Deep Purple: The Interview''. Interview picture disc, 1984, Mercury Records.</ref> Dei dårlege kjenslene førte til at Gillan, etterfølgd av Glover, slutta i bandet etter den andre turneen deira i Japan sommaren 1973 på grunn av usemjer med Blackmore.<ref>Peter Buckley (2003). [http://books.google.com/books?id=7ctjc6UWCm4C&pg=PT286&dq=glover+left+deep+purple+1973&hl=en&sa=X&ei=PQ5QT5rKKaew0QW7qqn7Cw&ved=0CDYQ6AEwADgK#v=onepage&q=glover%20left%20deep%20purple%201973&f=false The rough guide to rock] s.279. Rough Guides, Henta 28. mai 2012</ref><ref>Mike Clifford, Pete Frame (1992). «The Harmony illustrated encyclopedia of rock» p.41. Harmony Books. Henta 28. mai 2012</ref><ref>Whitburn, Joel (2008). «Joel Whitburn's top pop singles 1955-2006» p.227. Record Research</ref> Bandet hyrte først inn bassist og vokalist [[Glenn Hughes]], tidlegare i [[Trapeze]]. I følgje Ian Paice hadde Glover fortalt han og Lord at han ønskte å forlate bandet nokre månader før han drog, så dei hadde alt byrja å følgje med på Trapeze-konsertane. Etter dei hadde fått inn Hughes, diskuterte dei om dei skulle halde fram som eit firemannsband, med Hughes på bass og vokal.<ref>Liner notes for the 30th anniversary edition of Burn.</ref><ref name="vanderlee">{{cite web |url=http://www.sputnikmusic.com/album.php?albumid=6690 |title=Van der Lee, Matthijs. '&#39;Burn'&#39; review at |publisher=Sputnikmusic.com |date=15 oktober 2009 |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> I følgje Hughes vart han overtalt til å bli med i bandet fordi dei skulle ta inn [[Paul Rodgers]] frå [[Free]] som medvokalist, men no hadde Rodgers alt starta [[Bad Company]].<ref>{{cite web |url=http://www.vintagerock.com/index.php?option=com_content&id=46 |title=The Glenn Hughes Interview |work=Vintage Rock.com |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> I staden leita dei etter nye vokalistar og tok til slutt inn [[David Coverdale]], ein ukjend songar frå [[Saltburn-by-the-Sea|Saltburn]] i Nordaust-England, hovudsakleg fordi Blackmore likte den maskuline, blues-aktive stemma hans.<ref name="vanderlee" /> [[Fil:Ian Gillan (1972).jpg|mini|[[Ian Gillan]] på scenen i Clemson, Sør-Carolina i USA i 1972]] Denne nye besetninga heldt fram inn i 1974, og våren turnerte dei i USA med konsertar mellom anna i [[Madison Square Garden]] i New York den 13. mars, og [[Nassau Coliseum]] fire dagar seinare.<ref>"Smoke on the Water: The Deep Purple Story". s.158.</ref> Bandet spelte så på den kjende [[California Jam]]-festivalen ved [[Ontario Motor Speedway]] i [[Ontario i California|California]] den 6. april 1974. Med over 250&nbsp;000<ref>{{cite web|url=http://donbranker.com/?q=node/11 |title=About Me |publisher=DonBranker.com |date=6 april 1974 |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> i publikum, spelte òg rockegigantar som [[Black Sabbath]], [[Eagles]], [[Emerson, Lake & Palmer]], [[Earth, Wind & Fire]], [[Seals and Crofts]], [[Rare Earth]] og [[Black Oak Arkansas]] på festivalen. Delar av showet vart sendt på fjernsyn på [[American Broadcasting Company|ABC]] Television i USA og synte bandet for eit breiare publikum. Det første albumet til denne besetninga, ''[[Burn av Deep Purple|Burn]]'', vart ein stor suksess (det andre albumet etter ''Machine Head'', som nådde Topp 10 i USA), og vart etterfølgd av ein ny verdsturné. Tittelsporet «Burn», som opnar albumet, var eit bevisst forsøk av bandet på å slutte seg til progressiv rock-miljøet som var populært på denne tida med band som [[Yes]], [[Emerson, Lake & Palmer|ELP]], [[Bandet Genesis|Genesis]], [[Gentle Giant]], etc. «Burn» var eit komplekst arrangement der alle i bandet fekk vise seg fram på instrumenta sine, særskild Blackmore med gitar inspirert av klassisk musikk. Albumet inneheldt òg vokalharmoniar av Hughes og Coverdale og element av [[funk]] og [[blues]], ein stil som kom enno meir fram seint i 1974 med ''[[Stormbringer av Deep Purple|Stormbringer]]''.<ref name="vanderlee" /> Utanom tittelsporet vart fleire av songane på ''Stormbringer'' spelte på radio, som «Lady Double Dealer», «The Gypsy» og «Soldier of Fortune.» Blackmore mislikte offentleg albumet og dei funky soulelementa, og kalla det til og med «shoeshine music».<ref>"History» track on the «Deep Purple: History and Hits» DVD.</ref><ref>{{cite web |title=Deep Purple - Stormbringer |work=Coffeerooms on Music |url=http://www.coffeerooms.com/onmusic/2009/04/deep-purple-stormbringer.html |date=1 april 2009 |author=Mike Jefferson |access-date=2012-05-27 |archive-date=2021-04-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210411093155/http://www.coffeerooms.com/onmusic/2009/04/deep-purple-stormbringer.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |title=Ritchie Blackmore Interview |work=Gitar International |url=http://gitarinternational.com/2010/09/14/ritchie-blackmore-the-rainbow-interview/ |author=Steven Rosen |year=1975 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Som følgje av dette forlet han bandet 21. juni 1975 og danna sitt eige band med [[Ronnie James Dio]] frå [[bandet Elf|Elf]], kalla Ritchie Blackmore's Rainbow, sidan forkorta til [[Rainbow]] etter det første albumet.<ref>Dafydd Rees, Luke Crampton (1991). «Rock movers & shakers, Volume 1991, Part 2". p.419. ABC-CLIO, 1991</ref> Utan Blackmore måtte Deep Purple fylle ein av dei største ledige stillingane i rockemusikken. Trass i dette nekta resten av bandet å gje seg, og mange vart overraska då dei annonserte ein erstatning for Blackmore: amerikanaren [[Tommy Bolin]]. Det finst minst to versjonar om korleis Bolin kom inn i bandet: Coverdale hevdar at det var han som tok Bolin inn på prøvespeling.<ref>liner notes in the ''Deep Purple'' 4-CD boxed set.</ref> «Han kom inn, tynn som ei rive, med håret farga grønt, gult og blått med fjør i. Med seg hadde han denne særs vakre kvinna frå Hawaii i ein hekla kjole utan noko anna under. Han plugga gitaren i forsterkaren og jobben var hans.» I eit intervju som opphavleg vart publisert i Melody Maker i juni 1975 hevda Bolin sjølv at han kom til ei prøvespeling etter å ha vorte anbefalt av Blackmore.<ref>{{cite web |author=Deep Purple Appreciation Society |url=http://www.deep-purple.net/interviews/tommy-bolin.htm |title=1975 Tommy Bolin interview |publisher=Deep-purple.net |date=28 juni 1975 |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> Bolin hadde vore medlem av fleire band seint i 1960-åra som Denny & The Triumphs, American Standard, og [[Zephyr]], som gav ut tre album frå 1969 til 1972. Før Deep Purple var dei mest kjende innspelingane til Bolin som studiomusikar på [[jazzfusion]]albumet til [[Billy Cobham]] ''[[Spectrum av Billy Cobham|Spectrum]]'' frå 1973, og som erstatning for [[Joe Walsh]] på to [[James Gang]]-album: ''[[Bang av James Gang|Bang]]'' (1973) og ''[[Miami av James Gang|Miami]]'' (1974). Han hadde òg spelt med artistar som [[Dr. John]], [[Albert King]], [[The Good Rats]], Moxy og [[Alphonse Mouzon]], og arbeidde på det første soloalbumet sitt, ''[[Teaser av Tommy Bolin|Teaser]]'', då han vart med i Deep Purple.<ref name="Talevski"/> Det første albumet deira, ''[[Come Taste the Band]]'', kom ut i oktober 1975. Trass i blanda kritikk fekk bandet inn ein ny, ekstrem funky stil i [[hardrock]]en sin.<ref name="bbc">[https://www.bbc.co.uk/music/reviews/g8fd Deep Purple Come Taste the Band: 35th Anniversary Edition Review], – [[BBC Music]]</ref> Bolin hadde stor innverknad, og etter oppfordring frå Hughes og Coverdale, utvikla gitaristen mange av songane. Seinare viste det seg at Bolin hadde store dop-problem, og etter avlyste konsertar og dårlege framføringar var bandet i fare. ===Oppløysing og soloprosjekt (1976–1984)=== Slutten kom på ein turné i England den 15. mars 1976 ved [[Liverpool Empire Theatre]].<ref>Bloom, Jerry (2008) [http://books.google.com/books?id=1f53kihTyRMC&pg=PA198&dq=deep+purple+liverpool+empire&hl=en&ei=XoWjTsXrK8ig8QOeur30BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CEAQ6AEwAQ#v=onepage&q=deep%20purple%20liverpool%20empire&f=false Black Knight: Ritchie Blackmore] p.198. Omnibus Press, Henta 28. mai 2012</ref> Coverdale skal ha gått av scenen i tårer og levert inn avskjeden sin, og vart fortalt at bandet han slutta i ikkje fanst lenger. Avgjersla om å legge Deep Purple ned vart teken ei stund før den siste konserten av Lord og Paice (dei siste gjenverande originale medlemmane), som ikkje hadde fortalt dette til nokon andre. Oppløysinga vart offentleggjort i juli 1976.<ref>[http://books.google.com/books?id=LzzCw6xs9roC&pg=PA191&dq=deep+purple+liverpool+empire&hl=en&ei=XoWjTsXrK8ig8QOeur30BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CDsQ6AEwAA#v=onepage&q=deep%20purple%20liverpool%20empire&f=false Smoke on the Water: The Deep Purple Story] p.191. Henta 28. mai 2012</ref> Seinare var Bolin akkurat ferdig med det andre soloalbumet sitt, ''[[Private Eyes av Tommy Bolin|Private Eyes]]'', då tragedien skjedde den 4. desember 1976.<ref name="Talevski"/> I Miami, under ein turne som oppvarmar for [[Jeff Beck]], vart Bolin funnen medvitslaus av kjærasten. Ho klarte ikkje å vekke han og fekk raskt kontakt med ambulansepersonell, men det var for seint. Den offisielle dødsårsaka var overdose av fleire typar narkotika. Bolin vart berre 25 år gammal.<ref name="Talevski">Nick Talevski (2006). [http://books.google.com/books?id=DykffzkFALoC&pg=PA43&dq=deep+purple+-+bolin+died&hl=en&sa=X&ei=oRBQT-vcIYPL8QPBvtzwBQ&ved=0CD4Q6AEwAQ#v=onepage&q=deep%20purple%20-%20bolin%20died&f=false Knocking on Heaven's Door: Rock Obituaries] s.42-43. Omnibus Press, 2006</ref> Etter oppløysinga fekk dei fleste tidlegare og noverande medlemmane av Deep Purple suksess i fleire andre band, som [[Gillan]], [[Whitesnake]] og [[Rainbow]]. Mange prøvde derimot å få bandet samla att, særleg når hardrocken fekk ein oppsving seint i 1970-åra og tidleg i 1980-åra. I 1980 oppstod ein turnéversjon av bandet med berre Rod Evans som tidlegare medlem av Deep Purple. Dette førte til søksmål frå dei andre medlemmane i bandet om bruken av namnet. Evans tapte saka og måtte betale $672&nbsp;000 for å ha brukt namnet utan løyve.<ref>{{cite web |url=http://tinpan.fortunecity.com/aprilskies/65/dp1980.html |year=1998 |work=Captain Beyond website |title=ROD EVANS: The Dark Side of the Music Industry |author=Hartmut Kreckel |access-date=2012-05-27 |archive-date=2000-01-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20000117032835/http://tinpan.fortunecity.com/aprilskies/65/dp1980.html |url-status=yes }}</ref> ===Gjenforeining (1984-1994)=== [[Fil:Deep Purple (1985).jpg|mini|venstre|Deep Purple i [[Cow Palace]] i San Francisco i California. 31. januar 1985]] I april 1984, åtte år etter at Deep Purple vart oppløyst, vart den «klassiske» besetninga frå tidleg i 1970-åra gjenforeint med Gillan, Lord, Blackmore, Glover og Paice.<ref>Billboard (18 mai 1985). [http://books.google.com/books?id=HCUEAAAAMBAJ&pg=PA219&dq=deep+purple+reunion+1984&hl=en&sa=X&ei=Qs5QT5foFIKp8QObk-XwBQ&ved=0CEcQ6AEwBA#v=onepage&q=deep%20purple%20reunion%201984&f=false Deep Purple: 'Surprise Of The Year'] ''[[magasinet Billboard|Billboard]]''. s.41. Henta 28. mai 2012</ref><ref>Pete Prown, Harvey P. Newquist (1997). [http://books.google.com/books?id=60Jde3l7WNwC&pg=PA65&dq=deep+purple+reunion+1984&hl=en&sa=X&ei=Qs5QT5foFIKp8QObk-XwBQ&ved=0CDcQ6AEwAQ#v=onepage&q=deep%20purple%20reunion%201984&f=false Legends of rock gitar: the essential reference of rock's greatest gitarists] p.65. Hal Leonard Corporation. Henta 28. mai 2012</ref> Bandet signerte ein avtale med [[PolyGram]], der [[Mercury Records]] gav ut albuma deira i USA, og [[Polydor Records]] i Storbritannia og andre land. Albumet ''[[Perfect Strangers]]'' vart spelt inn i [[Vermont]] og kom ut i oktober 1984. Det selde særs godt og nådde 5. plass i Storbritannia<ref name="Roberts"/> og 17. plass på [[Billboard 200]] i USA<ref>[http://www.planetrock.co.uk/Article.asp?id=380382&spid=14154 Deep Purple Essential Collection – Planet Rock].</ref> med singlane og dei faste konsertsongane «Knockin' At Your Back Door» og «[[Songen Perfect Strangers|Perfect Strangers]]».<ref>[http://www.allmusic.com/album/r5343 Deep Purple: Perfect Strangers] Allmusic. Henta 28. mai 2012</ref> Turneen som følgde, starta i Australia, så til Nord-Amerika og så til Europa på sommaren. Turneen vart ein enorm suksess. I USA selde dei meir i 1985 enn nokon annan artist utanom [[Bruce Springsteen]].<ref>{{cite web|url=http://www.thehighwaystar.com/interviews/lord/jl19890100.html |title=Jon Lord Interview at www.thehighwaystar.com |publisher=Thehighwaystar.com |date= |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> I Storbritannia spelte bandet ein [[konsertar i Knebworth House|konsert i Knebworth]] den 22. juni 1985 (med [[Scorpions]] som oppvarmar, i tillegg til [[Bandet UFO|UFO]] og [[Meat Loaf]]). Vêret var dårleg med kraftig regn og djup gjørme føre 80&nbsp;000 tilhengjarar.<ref>[http://www.knebworthhouse.com/rock/rockconcerts.htm Knebworth House - Rock Concerts] KnebworthHouse.com. Henta 28. mai 2012</ref> Konserten vart kalla «Return Of The Knebworth Fayre».<ref>[http://www.deep-purple.net/gallery/knebworth/knebworth-1985.htm Deep Purple - Knebworth 1985] DeepPurple.net. Henta 28. mai 2012</ref> Mark II-besetninga gav så ut ''[[The House of Blue Light]]'' i 1987, som vart etterfølgd av ein ny verdsturne. Bandet måtte ta ein pause då Blackmore knekte fingeren sin på scenen då han kasta gitaren opp i lufta og prøvde å fange han att. Det vart gjeve ut eit konsertalbum frå turneen, ''[[Nobody's Perfect av Deep Purple|Nobody's Perfect]]'' (1988) som vart spelt inn under fleire konsertar. Songane var derimot stort sett basert på den kjende ''Made in Japan''-setlista. I Storbritannia vart ein ny versjon av «Hush» (med Gillan på vokal) gjeven ut for å markere 20-årsjubileet til bandet. I 1989 fekk Gillan sparken då forholdet hans til Blackmore igjen surna og dei musikalske retningane deira vart for forskjellige. Opphavleg hadde bandet tenkt å hente inn frontmann i [[Survivor]], [[Jimi Jamison]], som erstattar for Gillan, men dette mislukkast på grunn av komplikasjonar med [[Scotti Brothers Records|plateselskapet til Jamison]].<ref name="aor.nu">{{cite web |url=http://www.aor.nu/index.php?option=com_content&task=view&id=70&Itemid=108 |title=Interview: Jimi Jamison |publisher=aor.nu |accessdate=28. mai 2012 |archive-date=2011-07-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110724190412/http://www.aor.nu/index.php?option=com_content&task=view&id=70&Itemid=108 |url-status=yes }}</ref><ref name="picturedwithtin.com">{{cite web |url=http://www.picturedwithin.com/interviews/tbro_int.html |title=25 Years of Deep Purple The Battle Rages On...:Interview with Jon Lord |publisher=pictured within.com |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> Til slutt, etter å ha hatt fleire profilerte songarar på prøvespel, som [[Brian Howe]] ([[Bandet White Spirit|White Spirit]], [[Ted Nugent]], [[Bad Company]]), [[Doug Pinnick]] ([[King's X]]), australske [[Jimmy Barnes]] ([[Cold Chisel]]) og [[John Farnham]] ([[Little River Band]]), Terry Brock (Strangeways, [[bandet Giant|Giant]]) og Norman «Kal» Swann ([[Tytan]], [[bandet Lion|Lion]], [[bandet Bad Moon Rising|Bad Moon Rising]]),<ref name="Thompson2004pp259">{{cite book |title=Smoke on the Water: The Deep Purple Story| year=2004| author=Dave Thompson| page=259}}</ref> vart tidlegare Rainbow-vokalist [[Joe Lynn Turner]] rekruttert av bandet. Denne Mark V-besetninga spelte berre inn eitt album, ''[[Slaves & Masters]]'' (1990) og drog på ein turné. Albumet selde heller dårleg og nådde 87. plass i USA,<ref name="AllMusic.com">{{cite web |url={{Allmusic|class=artist|id=p4061/charts-awards|pure_url=yes}} |title=Billboard album listings for Deep Purple |publisher=AllMusic.com}}</ref> og tilhengjarar kritiserte albumet for å ikkje vere noko anna enn eit såkalla «Deep Rainbow»-album. Då turneen var over vart Turner tvungen ut av bandet, då Lord, Paice og Glover (og plateselskapet) ønskte Gillan attende for 25-årsjubileet. Blackmore gav under tvil etter etter å ha bede om og til slutt fått 250&nbsp;000 dollar på kontoen sin.<ref>[http://www.rockpages.gr/detailspage.aspx?id=1453&type=1&lang=EN Ian Gillan Interview on Rockpages.gr] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081022044109/http://www.rockpages.gr/detailspage.aspx?id=1453&type=1&lang=EN |date=2008-10-22 }}.</ref> Den klassiske besetninga spelte inn ''[[The Battle Rages On]]''. Men Gillan omarbeidde mange av dei eksisterande songane på albumet. Blackmore vart rasande på det han kalla ikkje-melodiske element. I løpet av ein elles suksessrik europeisk turné, forlet Blackmore bandet i november 1993, denne gongen for godt.<ref name="BBC Deep Purple">[http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/6400545.stm Deep Purple live album withdrawn] BBC News. Retrieved 2 March 2012</ref> [[Joe Satriani]] vart henta inn for å fullføre konsertane i Japan i desember og vart verande med bandet på sommarturneen i Europa i 1994. Han vart tilbydd permanent plass i bandet, men på grunn av platekontrakten sin kunne han ikkje dette. Bandet valde så einstemmig [[Dixie Dregs]]/[[bandet Kansas|Kansas]]-gitarist [[Steve Morse]] som erstattar for Satriani.<ref>Daniel Bukszpan, Ronnie James Dio (2003).[http://books.google.com/books?id=YaDDsg0H35gC&pg=PT46&dq=steve+morse+1994+deep+purple&hl=en&sa=X&ei=IQxQT7G5EYOl0QWk8tHFCw&ved=0CEIQ6AEwAg#v=onepage&q=steve%20morse%201994%20deep%20purple&f=false The Encyclopedia of Heavy Metal] p.56. Barnes & Noble Publishing. Henta 28. mai 2012</ref> === Nyare tid (2002-2022): ''Bananas'', ''Rapture of the Deep'', ''Now What?!'', ''Infinite'', ''Whoosh!'' og ''Turning to Crime'' === I 2003 gav den nye besetninga ut ''[[Bananas av Deep Purple|Bananas]]'', det første studioalbuma deira på fem år, og byrja å turnera som støtte for dette. [[EMI Records]] nekta å forlengja kontrakten med Deep Purple, kanskje på grunn av lågare sal enn forventa. Faktisk selde ''In Concert with The London Symphony Orchestra'' meir enn '''Bananas''.<ref>{{cite news |url=http://www.rockdetector.com/interviews/artist,2377.sm?id=70 |date=10. november 2005 |author=Garry Sharpe-Young |title=Roger Glover-intervju |work=[[Rockdetector]]. |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20060209140852/http://www.rockdetector.com/interviews/artist%2C2377.sm?id=70 |archive-date=9. februar 2006 |df=dmy-all}}</ref> [[Fil:Roger Glover Steve Morse 2005.jpg|venstre|mini|Roger Glover og Steve Morse speler introen til «[[Highway Star]]» på [[Molson Amphitheatre]] i Toronto, 2005.]] Bandet spelte på [[Live 8]]-konserten i [[Park Place i Ontario|Park Place]] ([[Barrie]] i [[Ontario]]) i juli 2005 og i oktober gav dei ut sitt neste album, ''[[Rapture of the Deep]]'', som vart etterfølgd av [[Rapture of the Deep-turneen]]. Både ''Bananas'' og ''Rapture of the Deep'' vart produsert av [[Michael Bradford]].<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=DBEEAAAAMBAJ&q=deep+purple+michael+bradford&pg=PA12 |date= 15. juni 2002 |title=deep purple michael bradford |page=12 |publisher=Billboard |access-date=1. mars 2012}}</ref> I 2009 sa Ian Gillan «Platesalet har stadig vorte dårlegare, men folk betalar mykje for konsertbilletar.»<ref name="Gillan talks money">{{cite news |url=https://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/4980681/Deep-Purples-Ian-Gillan-talks-money.html |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220110/https://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/4980681/Deep-Purples-Ian-Gillan-talks-money.html |archive-date=10. januar 2022 |url-access=subscription |url-status=live |title=Deep Purple's Ian Gillan talks money |author=Mark Anstead |work=[[The Daily Telegraph]] |date=12. mars 2009}}{{cbignore}}</ref> I tillegg sa Gillan: «Eg trur ikkje lukka kjem med pengar.»<ref name="Gillan talks money"/> Deep Purple heldt konsertar i 48 land i 2011.<ref name="New Studio Album Next Year">{{cite news |title=Deep Purple To Release New Studio Album Next Year |date=22 January 2012 |website=Blabbermouth.net |url=http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=168624 |access-date=5 March 2013 |archive-date=5 November 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121105023733/http://blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=168624 |url-status=dead }}</ref> [[The Songs That Built Rock-turneen]] brukte eit 38 mann stort orkester og inkludert ei framføring på [[The O2 Arena|O₂ Arena]] i London.<ref>[http://www.classicrockmagazine.com/news/gig-of-the-week-deep-purple/ «Gig Of The Week: Deep Purple»]. Classic Rock Magazine. Henta 7. februar 2014</ref> Heilt fram til mai 2011 var bandmedlemmene usamde om dei skulle laga eit nytt studioalbum, fordi det eigentleg ikkje ville tena pengar lenger. Roger Glover uttalte at Deep Purple burde laga eit nytt studioalbum «sjølv om det kostar oss pengar.»<ref>{{cite news |title=Deep Purples Roger Glover Says Band Disagrees on the Importance of Recording New Albums |url=http://ultimateclassicrock.com/deep-purple-new-album-disagreement/ |author=Matt Wardlaw |date=3. juni 2011 |work=[[Contactmusic.com]]}}</ref> Tidleg i 2011 sa David Coverdale og Glenn Hughes til [[VH1]] at dei gjerne ville gjenforeina den tredje besetninga av bandet ved det rette høvet, til dømes ein velgjerdskonsert.<ref>{{cite web |title=Glenn Hughes Up For Deep Purple Mk. III Reunion |date=2. mai 2011 |website=Blabbermouth.net |url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=157546 |access-date=15. desember 2011 |archive-date=8. mai 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110508100037/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=157546 |url-status=dead }}</ref> Etter ei rekkje låtskrivarøkter i Europa,<ref name=TitleAnnounced/> bestemde Deep Purple seg for å spela inn gjennom sommaren 2012, og bandet annonserte at dei ville gi ut det nye studioalbumet sitt i 2013.<ref name="Nytt studioalbum neste år">{{cite news |title=Deep Purple gir ut nytt studioalbum neste år |date=22. januar 2012 |website=Blabbermouth.net |url=http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=168624 |access-date=5. mars 2013 |archive-date=5. november 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121105023733/http://blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=168624 |url-status=dead }}</ref> Steve Morse kunngjorde til det franske magasinet ''Rock Hard'' at det nye studioalbumet ville bli produsert av [[Bob Ezrin]].<ref>{{cite web |title=Album produsent chosen? |work=Darker Than Blue |url=http://darkerthanblue.wordpress.com/2012/04/13/album-produsent-chosen/ |date=13. april 2012 |author=Mathieu Pinard}}</ref> [[Fil:Deep Purple - MN Gredos - 01.jpg|mini|Glover og Morse i 2013 i Spania]]. 16. juli 2012 døydde medgrunnleggjaren og den tidlegare organisten deira, Jon Lord, i London, 71 år gammal.<ref>[https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-18864409 «Jon Lord, founder of Deep Purple, dies aged 71»]. BBC News. Henta 16. juli 2012</ref><ref>[https://www.rollingstone.com/music/news/deep-purple-keyboardist-jon-lord-dead-at-71-20120716 Deep Purple Keyboardist Jon Lord Dead at 71]. {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20171107221816/https://www.rollingstone.com/music/news/deep-purple-keyboardist-jon-lord-dead-at-71-20120716 |date=7. november 2017 }}. Rolling Stone. Henta 16. juli 2012</ref> I desember 2012 uttalte Roger Glover at bandet hadde fullført arbeidet med 14 låtar til eit nytt studioalbum, og at 11 eller 12 låtar skulle vera med på det endelege albumet som skulle givast ut i 2013.<ref>[https://archive.today/20130221061458/http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mod=Article&newsitemID=183331 «Deep Purple: Quality Toulouse Footage Available - Dec. 7, 2012»]. Blabbermouth.net. Henta 24. desember 2012</ref><ref>[http://www.ultimate-guitar.com/news/upcoming_releases/deep_purple_confirm_new_album.html «Deep Purple Confirm New Album»]. Ultimate Guitar.</ref> 26. februar 2013 vart tittelen på det nittande studioalbumet til bandet annonsert som ''[[Now What?!]]'', som vart spelt inn og miksa i [[Nashville]] i Tennessee, og gitt ut 26. april 2013.<ref>[http://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-completes-recording-new-album/ «DEEP PURPLE Completes Recording New Album»]. Blabbermouth. Henta 10. desember 2017</ref> Albumet inneheld sporet «[[Vincent Price av Deep Purple|Vincent Price]]», kalla opp etter [[Vincent Price|skodespelaren]] som hadde jobba med både Gillan og Glover tidlegare i karrieren.<ref>{{cite magazine|url=http://hub.contactmusic.com/deep-purple/news/ian-gillan-new-song-vincent-price-is-just-a-bit-of-fun_3691430|title=Ian Gillan: 'New Song Vincent Price Is Just A Bit Of Fun'|magazine=[[Contactmusic.com]]|access-date=16. april 2017|date=29. mai 2013}}</ref> [[Fil:Deep Purple at Wacken Open Air 2013 26.jpg|mini|venstre|Deep Purple på Wacken Open Air i 2013. Venstre tilhøgre: Ian Paice, Roger Glover, Steve Morse, [[Don Airey]], Ian Gillan.]] Den 25. november 2016 annonserte Deep Purple ''[[Infinite av Deep Purple|Infinite]]'' som tittelen på det tjuande studioalbumet sitt,<ref name=TitleAnnounced>{{cite web |title=Deep Purple: New Album Title Revealed - Feb. 26, 2013 |url=http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=186740 |website=Blabbermouth.net |date=26. februar 2013 |publisher=Roadrunner Records |access-date=26. februar 2013 |archive-date=26. februar 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200226054216/https://www.blabbermyouth.net/news.aspx%3Fmode%3DArticle%26newsitemID%3D186740 |url-status=dead }}</ref> som vart sleppt 7. april 2017.<ref>{{cite news |url=http://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-unveils-infinite-album-artwork-releases-time-for-bedlam-single/ |title=Deep Purple Unveils 'InFinite' Album Artwork, Releases 'Time For Bedlam' Single |work=[[Blabbermouth.net]]. |date=14. desember 2016 |access-date=14. desember 2016}}</ref> Som støtte for albumet starta Deep Purple den 13. mai 2017 i Bucureşti i Romania på [[The Long Goodbye-turneen]]. Då turneen vart annonsert i desember 2016 sa Paice til nettstaden Heavyworlds at det «kan bli den siste store turneen», og la til at bandet «ikkje veit». Han skildra turneen som langvarig og sa: «Me har ikkje lagt nokon faste planar, men det er openbert at ein ikkje kan turnera på same måte som ein gjorde då ein var 21 år. Det blir vanskelegare og vanskelegare. Folk har andre ting i livet, og det tek tid. Men ein skal aldri seia aldri.»<ref>[http://www.blabbermouth.net/news/ian-paice-deep-purple-hasnt-decided-yet-if-long-goodbye-will-be-bands-last-big-tour/ Ian Paice: Deep Purple Hasn't Decided Yet If 'Long Goodbye' Will Be Band's Last Big Tour] - Blabbermouth.net. 20. januar 2017. Henta 22. januar 2017.</ref> Den 3. februar 2017 sleppte Deep Purple ein videoversjon av «Time for Bedlam», det første sporet frå det nye albumet og det første nye Deep Purple-sporet på nesten fire år.<ref>[http://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-unveils-infinite-album-artwork-releases-time-for-bedlam-single/ «DEEP PURPLE Unveils 'InFinite' Album Artwork, Releases 'Time For Bedlam' Single»]. Blabbermouth. Henta 10. desember 2017</ref> Den 29. februar 2020 vart ein ny låt, «Throw My Bones», sleppt på nettet, og det nye albumet ''[[Whoosh!]]'' var planlagt gitt ut i juni.<ref name="ultimateclassicrock Deep Purple 'Whoosh!">{{cite news |title=Deep Purple Announce New Album 'Whoosh! |url=https://ultimateclassicrock.com/deep-purple-whoosh/ |date=29. februar 2020 |website=Ultimate Classic Rock |access-date= 29. februar 2020}}</ref><ref name="loudersound Deep Purple 'Whoosh!">{{cite news |title=Deep Purple annonserer nytt album Whoosh! og Europa-turné |url=https://www.loudersound.com/news/deep-purple-announce-new-album-whoosh-and-european-tour |date=29. februar 2020 |website=Louder Sound |access-date= 11. mars 2020}}</ref> Utgivinga av albumet vart seinare utsett til 7. august 2020 på grunn av [[covid-19-pandemien]].<ref>{{cite news |title=Deep Purple utsetter utgivelsen av det nye albumet Whoosh! |url=https://www.loudersound.com/news/deep-purple-push-back-release-of-new-album-whoosh |access-date=14. april 2020 |work=Louder Sound}}</ref> Ei melding i ''[[NME]]'' meinte at albumet ikkje høyrdest ut som samtidsmusikk anno 2020, men antyda at «kanskje det er bra».<ref name="nme">{{cite web |last1=Cooper |first1=Leonie |title=Deep Purple - 'Whoosh!'-anmeldelse: rockernes 21. plate er dumt morsom og opprørende tåpelig |url=https://www.nme.com/reviews/album/deep-purple-whoosh-album-review-2722807 |access-date=1. oktober 2022 |work=NME |date=6. august 2020}}</ref> Gillan stadfesta i eit intervju 4. august 2020 at han og dei andre medlemmene i Deep Purple ikkje har nokon snarlege planar om å pensjonera seg.<ref>{{cite web|url=https://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-has-no-plans-to-retire-weve-got-a-bit-to-go-yet-says-ian-gillan/|title=DEEP PURPLE Has No Plans To Retire: 'We've Got A Bit To Go Yet,' Says IAN GILLAN|work=Blabbermouth|date=4. august 2020|access-date=4. august 2020}}</ref> Den 6. oktober 2021 annonserte banda tittelen på coveralbumet ''[[Turning to Crime]]'', som vart gitt ut 26. november 2021.<ref>{{cite web |last1=Irwin |first1=Corey |title=Deep Purple Announce 'Turning to Crime' Covers Album |url=https://ultimateclassicrock.com/deep-purple-turning-to-crime-album/ |website=Ultimate Classic Rock |access-date=13. oktober 2021 |language=en |date=6. oktober 2021}}</ref><ref>{{cite web |last1=Henne |first1=Bruce |title=Deep Purple Stream New Album 'Turning To Crime' |url=https://www.antimusic.com/news/2021/November/27Deep_Purple_Stream_New_Album_Turning_To_Crime.shtml |website=antiMusic |access-date=3. desember 2021}}</ref> ===Sidan 2022=== [[Fil:2022 Lieder am See - Deep Purple - by 2eight - 7DS2746.jpg|mini|Den noverande besetninga av Deep Purple på scenen i Tyskland, i juli 2022. Venstre til høgre: Roger Glover, Ian Paice, Ian Gillan, Don Airey, [[Simon McBride]].]] I mars 2022 kunngjorde Morse at han måtte ta ein pause frå bandet etter at kona hans fekk diagnosen kreft. Bandet, som nyleg hadde vendt tilbake til liveopptredenar, heldt fram med å turnera med [[Simon McBride]], tidlegare medlem av [[Sweet Savage]], som vikar for Morse, som på det tidspunktet offisielt vart verande i bandet.<ref>{{cite web|url=https://www.ultimate-guitar.com/news/general_music_news/deep_purples_steve_morse_announces_hiatus_from_the_band_following_wifes_cancer_diagnosis.html |title=Deep Purple's Steve Morse Announces Hiatus From the Band Following Wife's Cancer Diagnosis &#124; Music News @ |publisher=Ultimate-guitar.com |date=2022-03-31 |accessdate=2022-07-14}}</ref> 23. juli 2022 vart det kunngjort at Morse ville forlata bandet permanent for å kunna fokusera på å ta vare på kona si som kjempa mot kreft.<ref>{{cite web|url=https://blabbermouth.net/news/steve-morse-officially-quits-deep-purple-to-care-for-ailing-wife|title=Steve Morse Officially Quits Deep Purple To Care For Ailing Wife |website=[[Blabbermouth.net]]|access-date=23. juli 2022|date=23. juli 2022}}</ref> Seinare i september same år vart McBride offisiell medlem av bandet.<ref>{{cite web|url=https://blabbermouth.net/news/deep-purple-officially-welcomes-gitarist-simon-mcbride-as-permanent-member|title=Deep Purple ønsker offisielt gitarist Simon McBride velkommen som fast medlem |website=[[Blabbermouth.net]]|access-date=16. september 2022|date=16. september 2022}}</ref> [[Fil:2022 Lieder am See - Deep Purple - by 2eight - 9SC7190.jpg|mini|venstre|Glover, Gillan og McBride på scena i 2022]] I 2022 kunngjorde juni Gillan at bandet planlegg å jobba med sitt tjue-tredje studioalbum etter avslutninga av ''Whoosh!''-turneen: «Deep Purple har booka ei skriveøkt i mars 2023, som eg trur er for å komma i gang med å tenkja på vår neste plate.»<ref>{{cite web|url=https://metalstorm.net/events/news_comments.php?news_id=46544|title=Deep Purple - To Start Writing Next Album In 2023|publisher=[[Metal Storm (webzine)|Metal Storm]]|access-date=29. juni 2022|date=29. juni 2022}}</ref> ==Ettermæle== Deep Purple er i lag med [[Led Zeppelin]] og [[Black Sabbath]] rekna som pionerar innan hardrock og heavy metal.<ref name="Wasler"/><ref name="VH1"/> Gruppa har påverka mange andre band, som [[Metallica]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/metallica-p4906 Metallica] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Queen]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/p5205 Queen] Henta 28. mai 2012</ref> [[Aerosmith]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/aerosmith-p3508 Aerosmith] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Van Halen]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/van-halen-p133911 Van Halen] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Alice in Chains]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/alice-in-chains-p3520 Alice in Chains] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Pantera]],<ref>Birchmeier, Jason. [http://www.allmusic.com/artist/pantera-p5099 Pantera] AllMusic. Henta 28. mai 2012 26 februar 2012</ref> [[Bon Jovi]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/bon-jovi-p3734 Bon Jovi] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Rush]],<ref>Ankeny, Jason. [http://www.allmusic.com/artist/rush-p5323 Rush] AllMusic. Henta 28. mai 2012 26 februar 2012</ref> [[Motörhead]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/motrhead-p4965 Motorhead] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> samt mange [[New Wave of British Heavy Metal]]-band som [[Iron Maiden]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/iron-maiden-p4560 Iron Maiden] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Judas Priest]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/judas-priest-p4646 Judas Priest] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Def Leppard]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/def-leppard-p4062 Def Leppard] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> og tidlege [[black metal]]-band som [[Venom]] og [[King Diamond]].<ref>[http://www.covenworldwide.org/bandhistory02.php «The Complete Biography of King Diamond"]. p.2. King Diamond's official website. Henta 28. mai 2012 21 mai 2012</ref> Iron Maiden-bassist og hovudlåtskrivar [[Steve Harris]] har sagt at «tyngda» til Iron Maiden var inspirert av «Black Sabbath og Deep Purple med litt Zeppelin inni der.»<ref>[http://legacy.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=27275 IRON MAIDEN Bassist Talks About His Technique And Influences] Blabbermouth. Henta 28. mai 2012</ref> Vokalist i Def Leppard, [[Joe Elliot]], har sagt, «I 1971 var det berre tre band som gjaldt, Led Zeppelin, Black Sabbath og Deep Purple.»<ref name="Campbell"/> Black metal-pioneren King Diamond nemner Deep Purple som «det største bandet som fanst i 1970-åra».<ref>[http://www.covenworldwide.org/bandhistory03.php «The Complete Biography of King Diamond"]. s.3. King Diamond's official website. Henta 28. mai 2012</ref> I 2000 vart Deep Purple rangert på 22. plass på lista til [[VH1]] over dei 100 største hardrockartistane gjennom tidene.<ref>[http://www.rockonthenet.com/archive/2000/vh1hardrock.htm VH1: '100 Greatest Hardrock Artists': 1-50] Rock On The Net. Henta 28. mai 2012</ref> Deep Purple gjennom Blackmore, Lord, Paice, Gillan og Glover blei tekne inn [[Rock and Roll Hall of Fame]] i 2016.<ref name="2016 RHOF">{{kjelde www| url=https://www.rollingstone.com/music/news/deep-purple-rocks-hall-of-fame-with-hits-filled-set-20160408 |tittel=Deep Purple Rocks Hall of Fame With Hits-Filled Set|blad=Rolling Stone|henta=19. oktober 2016}}</ref> Mangelen på innlemming før dette hadde ført til ulike reaksjonar. [[Toto]]-gitaristen [[Steve Lukather]] har sagt: «Dei har sett inn Patti Smith, men ikkje Deep Purple? Kva er den første songen alle lærer å spele? [«Smoke On The Water»]...Og dei er ikkje i Rock and Roll Hall of Fame? ...Rock and Roll Hall of Fame har mista kulheita si med slike openlyse manglar»<ref>[http://www.futurerocklegends.com/blog_files/Toto_told_Jann_Wenner.html Toto told Jann Wenner to «stick it up his"] Future Rock Legends. Henta 28. mai 2012</ref> Tidlegare [[Guns N' Roses]]-gitarist [[Slash]] uttrykte overrasking og usemje med at Deep Purple ikkje var innlemma: «Lista over folk som ikkje ein gong er nominert er ufatteleg...men mest ufatteleg for meg er Deep Purple. Korleis kan ein la vere å innlemme Deep Purple?».<ref>Jane Stevenson (23. mars 2012). [http://m.torontosun.com/2012/03/23/slash-plays-to-canadian-crowd?noimage=true «Slash plays to Canadian Crowd"]. Toronto Sun. Henta 28. mai 2012</ref><ref>[http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-slash-on-closing-the-book-on-guns-n-roses-at-the-hall-of-fame-20120425 «Slash on Closing the Book on Guns 'N' Roses at the Hall of Fame"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20171024152705/https://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-slash-on-closing-the-book-on-guns-n-roses-at-the-hall-of-fame-20120425 |date=2017-10-24 }}. Rolling Stone. Henta 28. mai 2012</ref> Då Metallica-trommis [[Lars Ulrich]] vart spurt kven han kunne tenke seg å innlemma gjekk han for Deep Purple.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/news/metallica-want-to-avoid-drama-of-a-van-halen-at-rock-and-roll-hall-of-fame-induction-20090115 Metallica Want to Avoid «Drama of a Van Halen» at Rock and Roll Hall of Fame Induction] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20171024152557/https://www.rollingstone.com/music/news/metallica-want-to-avoid-drama-of-a-van-halen-at-rock-and-roll-hall-of-fame-induction-20090115 |date=2017-10-24 }} Rolling Stone. Henta 28. mai 2012</ref> ==Bandmedlemmar== ===Noverande medlemmar=== * [[Ian Paice]] – trommer {{small|(1968–1976, sidan 1984)}} * [[Roger Glover]] – bass {{small|(1969–1973, sidan 1984)}} * [[Ian Gillan]] – solovokal, munnspel, perkusjon {{small|(1969–1973, 1984–1989, sidan 1992)}} * [[Don Airey]] – klaverinstrument {{small|(sidan 2002)}} * [[Simon McBride]] – gitar, korvokal {{small|(sidan 2022)}} ===Tidlegare medlemmar=== * [[Jon Lord]] – klaverinstrument, strykearrangement, korvokal {{small|(1968–1976, 1984–2002; død 2012)}} * [[Ritchie Blackmore]] – gitar {{small|(1968–1975, 1984–1993)}} * [[Nick Simper]] – bass, korvokal {{small|(1968–1969)}} * [[Rod Evans]] – solovokal {{small|(1968–1969)}} * [[Glenn Hughes]] – bass, kor-og solovokal {{small|(1973–1976)}} * [[David Coverdale]] – solo- og korvokal {{small|(1973–1976)}} * [[Tommy Bolin]] – gitar, kor- og stundom solovokal {{small|(1975–1976; død 1976)}} * [[Joe Lynn Turner]] – solovokal {{small|(1989–1992)}} * [[Joe Satriani]] – gitar {{small|(1993–1994)}} * [[Steve Morse]] – gitar {{small|(1994–2022)}} ====Turnémusikarar==== * [[Christopher Cross]] – gitar {{small|(erstattar for Blackmore på ein konsert i 1970)}}<ref>{{Cite interview |last=Cross |first=Christopher |interviewer=Greg Prato |title=Christopher Cross |url=https://www.songfacts.com/blog/interviews/christopher-cross |access-date=2022-06-21 |work=Songfacts |date=2013-10-18}}</ref> * [[Randy California]] – guitar {{small|(erstattar for Blackmore på ein konsert i 1972; død 1997)}} * [[Candice Night]] – korvokal {{small|(1993)}}<ref>{{cite web |author=Gary Hill, Rick Damigella and Larry Toering |date=28. januar 2011 |title=Interview with Candice Night of Blackmore's Night from 2010 |work=Music Street Journal |url=http://www.musicstreetjournal.com/index_interview_display.cfm?id=100483}}</ref> * [[Nick Fyffe]] – bass {{small|(erstattar for Glover på somme konsertar i 2011)}} * [[Jordan Rudess]] – klaverinstrument {{small|(erstattar for Airey på ein konsert 2020)}} ==Diskografi== {{div col|colwidth=40em}} *''[[Shades of Deep Purple]]'' (1968) *''[[The Book of Taliesyn]]'' (1968) *''[[Deep Purple av Deep Purple|Deep Purple]]'' (1969) *''[[Deep Purple in Rock]]'' (1970) *''[[Fireball]]'' (1971) *''[[Machine Head]]'' (1972) *''[[Who Do We Think We Are]]'' (1973) *''[[Burn av Deep Purple|Burn]]'' (1974) *''[[Stormbringer av Deep Purple|Stormbringer]]'' (1974) *''[[Come Taste the Band]]'' (1975) *''[[Perfect Strangers]]'' (1984) *''[[The House of Blue Light]]'' (1987) *''[[Slaves and Masters]]'' (1990) *''[[The Battle Rages On...]]'' (1993) *''[[Purpendicular]]'' (1996) *''[[Abandon]]'' (1998) *''[[Bananas av Deep Purple|Bananas]]'' (2003) *''[[Rapture of the Deep]]'' (2005) *''[[Now What?!]]'' (2013) *''[[Infinite av Deep Purple|Infinite]]'' (2017) *''[[Whoosh!]]'' (2020) *''[[Turning to Crime]]'' (2021)<ref>{{cite web|url=https://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-officially-announces-turning-to-crime-album-shares-7-and-7-is-single/|title=DEEP PURPLE Officially Announces 'Turning To Crime' Album, Shares '7 And 7 Is' Single|date=6 October 2021|website=BLABBERMOUTH.NET}}</ref> *''[[=1]]'' (2024) *''[[SPLAT!]]'' (2026){{div col end}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Deep Purple|Deep Purple]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 12. november 2011 og [[:en:Deep Purple|Deep Purple]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. mai 2012'' {{refslutt}} {{fotnoteliste|3}} ===Engelsk bibliografi=== *''Deep Purple - The Illustrated Biography'', Chris Charlesworth, Omnibus Press, 1983, ISBN 0-7119-0174-0 *''Smoke on the Water: The Deep Purple Story'', Dave Thompson, ECW Press, 2004, ISBN 1-55022-618-5 *''The Complete Deep Purple'', Michael Heatley, Reynolds & Hearn, 2005, ISBN 1-903111-99-4 ==Bakgrunnsstoff== * [https://deeppurple.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.thehighwaystar.com The Highway Star - alt om Deep Purple] *[http://www.jugi3.ch/homepage/deeppurple.htm Classic Deep Purple 1970-1974] {{Deep Purple}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Deep Purple| ]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1968]] [[Kategori:Engelske rockegrupper]] [[Kategori:Engelske hardrockgrupper]] [[Kategori:Engelske heavy metal-band]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2023]] 38u8uw7t9j9r42ggqsgejgcihe5biar 3652644 3652640 2026-05-07T07:01:08Z Ranveig 39 /* Diskografi */ Smalare kolonnar, den tidlegare verdien verka ikkje i min lesar. 3652644 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Deep Purple | bilete = Deep Purple in 2004.jpg | bilettekst = Deep Purple i 2004. <br> F.v.: Roger Glover, Ian Paice, Ian Gillan, Don Airey og Steve Morse. | opphav = [[Hertford]], [[England]] | sjanger = [[Hardrock]], [[heavy metal]], [[psykedelisk rock]], [[bluesrock]] | aktive år= 1968 - 1976, 1984 til i dag | selskap = [[Tetragrammaton Records|Tetragrammaton]], [[Warner Bros. Records|Warner Bros.]], [[Polydor]], [[BMG]], [[EMI Records|EMI]], [[Edel Records|Edel]] | tilknytta artistar = The Maze, [[Episode Six]], [[Rainbow]], [[Paice, Ashton & Lord]], [[Whitesnake]], [[Black Sabbath]], Gillan & Glover, [[Hughes Turner Project]], [[Living Loud]] | nettstad = www.deeppurple.com | medlemmer = [[Ian Paice]] (trommer) <br /> [[Roger Glover]] (bass) <br /> [[Ian Gillan]] (vokal) <br /> [[Steve Morse]] (gitar) <br /> [[Don Airey]] (keyboard) | tidlegare medlemmer = [[Jon Lord]] (keyboard) <br />[[Ritchie Blackmore]] (gitar) <br />[[Rod Evans]] (vokal)<br />[[Nick Simper]] (bass) <br />[[David Coverdale]] (vokal) <br /> [[Glenn Hughes]] (bass, vokal) <br /> [[Tommy Bolin]] (gitar) <br /> [[Joe Lynn Turner]] (vokal) <br /> [[Joe Satriani]] (gitar) }} '''Deep Purple''' er eit [[hardrock]]band som vart danna i 1968 i [[Hertford]] i [[England]] i [[Storbritannia]].<ref>''Shades of Deep Purple'' album sleeve notes s. 4–5.</ref> Gruppa har ved sida av [[Black Sabbath]] og [[Led Zeppelin]] vorte rekna som pionerar innan [[hardrock]] og [[heavy metal]], sjølv om somme bandmedlemmar hevdar at ein ikkje kan kategorisere musikken deira til ein enkelt sjanger.<ref>Jeb Wright [http://www.classicrockrevisited.com/interviewIANGILLAN09.htm The Naked Truth: An Exclusive Interview with Deep Purple’s Ian Gillan] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090427152050/http://www.classicrockrevisited.com/interviewIANGILLAN09.htm |date=2009-04-27 }} ''Classic Rock Revisted''</ref><ref name="Wasler">Wasler, Robert (1993). [http://books.google.com/books?id=YKPDF0I5p3kC&pg=PA10&dq=HEAVY+METAL+-++led+zeppelin,+black+sabbath,+deep+purple&hl=en&ei=rDCfTu_fL4iCOvqgkcUJ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CD4Q6AEwAg#v=onepage&q=HEAVY%20METAL%20-%20%20led%20zeppelin%2C%20black%20sabbath%2C%20deep%20purple&f=false Running with the Devil: power, gender, and madness in heavy metal] p.10. Wesleyan University Press, 1993</ref><ref name="Campbell">Michael Campbell, James Brody (2008) [http://books.google.com/books?id=RK-JmVbv4OIC&pg=PA213&dq=led+zeppelin,+deep+purple,+black+sabbath+-+heavy+metal&hl=en&ei=btAOTcTHOMKYhQfkzoi3Dg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CDEQ6AEwAA#v=onepage&q=led%20zeppelin%2C%20deep%20purple%2blues-rock ROCK AND ROLL: AN INTRODUCTION], s.213</ref><ref name="VH1">[http://www.vh1.com/artists/az/deep_purple/bio.jhtml Deep Purple Bio by Jason Ankeny & Greg Prato of Allmusic] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090530130605/http://www.vh1.com/artists/az/deep_purple/bio.jhtml |date=2009-05-30 }} ''[[VH1]]''</ref> Dei var ein gong oppført i ''[[Guinness Rekordbok]]'' som «det mest høglydte bandet i verda»<ref>{{Cite book |last=McWhirter |first=Ross |title=Guinness Book of World Records |year= 1975 |edition=14 |publisher=Sterling Pub. Co. |page= 242 |url= http://books.google.com/books?id=Rv26phaJLUAC&q=Deep+Purple+loudest+intitle:Guinness&dq=Deep+Purple+loudest+intitle:Guinness|isbn= 978-0-8069-0012-4}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.allmusic.com/artist/deep-purple-p4061/biography |title=Deep Purple |author=Jason Ankeny |work=Allmusic |accessdate=28. mai 2012}}</ref> og har seld over 100 millionar album på verdsbasis,<ref>{{cite web |url=http://www.ilikemusic.com/rock/Deep_Purple-1587 |title=Deep Purple – Rapture Of The Deep |accessdate=28. mai 2012 |work=I Like Music article}}</ref><ref>[http://www.emimusicpub.com/worldwide/artist_profile/deep-purple_profile.html Artist Profile – Deep Purple] EMI.</ref><ref>{{cite web |url=http://www.marketwire.com/mw/release.do?id=781817 |title=DEEP PURPLE and Paid, Inc. Launch First VIP Fan Experience Concert Package Sales on www.DeepPurple.org |date=17 oktober 2007 |work=Paid, Inc.}}</ref>, inkludert 7,5 millionar album i USA.<ref>{{cite web |url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=&artist=deep%20purple&format=&debutLP=&category=&sex=&releaseDate=&requestNo=&type=&level=&label=&company=&certificationDate=&awardDescription=&catalogNo=&aSex=&rec_id=&charField=&gold=&platinum=&multiPlat=&level2=&certDate=&album=&id=&after=&before=&startMonth=1&endMonth=1&startYear=1958&endYear=2009&sort=Artist&perPage=25 |title=RIAA Gold & Platinum database |accessdate=28. mai 2012}}</ref> Deep Purple vart rangert på 22. plass på lista til [[VH1]] over dei største hardrock-artistane gjennom tidene.<ref>[http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/62187/episode_wildcard.jhtml?wildcard=/shows/dynamic/includes/wildcards/the_greatest/hardrock_list_full.jhtml&event_id=862768&start=61 The Greatest: 100 Greatest Artists of Hardrock (40–21)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090316194928/http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/62187/episode_wildcard.jhtml?wildcard=%2Fshows%2Fdynamic%2Fincludes%2Fwildcards%2Fthe_greatest%2Fhardrock_list_full.jhtml&event_id=862768&start=61|date=2009-03-16}} at [[VH1.com]].</ref> Bandet har gått gjennom mange endringar og ein åtte år lang pause (1976–84). Besetningane frå 1968 til 1976 vert ofte kalla Mark I, II, III og IV.<ref>[http://www.ram.org/music/reviews/deep_purple.html Deep Purple reviews<!-- Bot generated title -->].</ref><ref>[http://www.rock.co.za/files/marki.html Deep Purple Mark I & Mark II<!-- Bot generated title -->].</ref> Den andre og mest suksessrike besetninga var med [[Ian Gillan]] (vokal), [[Roger Glover]] (bass), [[Jon Lord]] (tangentinstrument), [[Ian Paice]] (trommer) og [[Ritchie Blackmore]] (gitar). Denne besetninga var aktiv frå 1969 til 1973, og igjen frå 1984 til 1989, samt i 1993, før gnissingane mellom Blackmore og dei andre medlemmane vart for store. Den noverande besetninga (med gitarist [[Steve Morse]]) har vore mykje meir stabil, sjølv om Lord forlet bandet i 2002 med Paice som einaste gjenverande originalt medlem. Eitt særdrag ved Deep Purple sin musikk, som skil gruppa frå Led Zeppelin og Black Sabbath, men som går att i seinare hardrock, er påverknaden frå [[barokkmusikk]]en, uttrykt gjennom lange duellar mellom [[gitar]] og [[orgel]]. Tydelege døme på dette høyrer ein i låtane «[[Speed King]]» frå albumet ''[[Deep Purple in Rock]]'', «[[Highway Star]]» frå ''[[Machine Head]]'' og «[[Songen Burn av Deep Purple|Burn]]» frå albumet ''[[Burn av Deep Purple|Burn]]''. Desse sitatteknikkane frå den europeiske [[kunstmusikk]]en, særskilt barokkmusikkken, fanst i Deep Purple sin musikk allereie på det første albumet, ''[[Shades of Deep Purple]]'', frå 1968, til dømes på låten «Mandrake Root». Dette er eit element som knyter gruppa sin musikk til, og viser sambandet med den samtidige [[progressiv rock]]en, aktørar som [[Emerson, Lake & Palmer]], [[musikkgruppa Yes|Yes]] og [[musikkgruppa Genesis|Genesis]]. Låtane «[[Smoke on the Water]]», «[[Highway Star]]», «[[Child In Time]]», «[[Black Night]]», «[[Perfect Strangers]]» og «[[When A Blind Man Cries]]» er mellom dei mest kjende verka til Deep Purple. ==Historie== ===Byrjinga (1967-1968)=== I 1967 kontakta den tidlegare [[The Searchers|Searchers]]-trommisen [[Chris Curtis]] forretningsmannen Tony Edwards i London, i håp om at han kunne setje i saman eit nytt band, som skulle heite '''Roundabout'''. Curtis hadde ein visjon om ei «supergruppe» der bandmedlemmane kom på og gjekk av, som på ein musikalsk karusell (''roundabout'' på engelsk). Edwards likte ideen og gjekk med på å finansiere føretaket i lag med to partnarar: [[John Coletta]] og Ron Hire, alle frå Hire-Edwards-Coletta (HEC) Enterprises.<ref name="Thompson">{{cite book |last=Thompson |first=Dave |year=2004 |url=http://books.google.com/books?id=LzzCw6xs9roC&pg=PA27&dq=Hire-Edwards-Coletta+1967&hl=en&ei=rzM2Tf2nJ8-v4Qar7qz0Cg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCkQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false |title=Smoke on the Water: The Deep Purple Story |accessdate=28. mai 2012}}</ref> Den første dei hyrte inn var klassisk-opplærte [[Hammond orgel|hammondorganisten]] [[Jon Lord]], som før hadde spelt med The Artwoods (leia av [[Art Wood]], bror til den framtidige [[Rolling Stones]]-gitaristen [[Ronnie Wood]], og med [[Keef Hartley]] som eit anna medlem).<ref>Eder, Bruce. [http://www.allmusic.com/artist/p15491/biography The Artwoods] Allmusic.</ref> Han vart etterfølgd av gitarist [[Ritchie Blackmore]], som vart overtydd om å vende attende frå [[Hamburg]] for å prøvespele for den nye gruppa. Blackmore hadde vorte kjend som ein dugande studiogitarist, og hadde tidlegare vore med i [[The Outlaws frå Storbritannia|The Outlaws]], [[Screaming Lord Sutch]] og [[Neil Christian]] & The Crusaders. Curtis oppførte seg eksentrisk og vart raskt tvungen ut av prosjektet, men Lord og Blackmore var lystne på å halde fram, og fortsette å rekruttere fleire medlemmar.<ref name="Curtis">Thompson, Dave. [http://www.allmusic.com/artist/chris-curtis-p67960/biography Chris Curtis Biography] Allmusic. Henta 28. mai 2012</ref> På bassgitar foreslo Lord den gamle venen sin [[Nick Simper]], som han hadde spelt i lag med i eit band kalla [[The Flower Pot Men|The Flower Pot Men and their Garden]] (tidlegare kjend som [[The Ivy League]]) i 1967. I tillegg til å vere med i Deep Purple, var Simper òg kjend for å ha vore med i bandet [[Johnny Kidd and the Pirates|Johnny Kidd and The Pirates]] og sete i bilen som kræsja då Kidd mista livet. Simper hadde kjend Blackmore sidan tidleg i 1960-åra då det første bandet hans, the Renegades, debuterte kring samstundes med eit av dei tidlegare banda til Blackmore, the Dominators.<ref>Thompson, Dave (2004). "Smoke on the Water: The Deep Purple Story" p.5. ECW Press</ref> [[Bobby Woodman]] var førstevalet på trommer, men under prøvespelinga for vokalisten i bandet, kom [[Rod Evans]] frå the Maze i lag med trommeslagaren sin, [[Ian Paice]]. Blackmore hadde sett Paice på turné med the Maze i Tyskland i 1966 og var imponert over den 18 år gamle guten. Medan Woodman gjekk ut for å kjøpe sigarettar, fekk Blackmore Paice til å spele litt, og både Paice og Evans vart hyrt inn i bandet, og besetninga var komplett.<ref name="autogenerated1983">Welch, Chris. "The Story of Deep Purple." In ''Deep Purple: HM Photo Book'', copyright 1983, Omnibus Press.</ref> Bandet starta for alvor i mars 1968 ved Deeves Hall, ein landstad i [[South Mimms]] i [[Hertfordshire]].<ref>Dafydd Rees, Luke Crampton (1999). "Rock stars encyclopedia" p.279. DK Publishing.</ref><ref>Frame, Pete (2000). "[http://books.google.com/books?id=GHPVGbDS0KsC&pg=PT65&dq=DEEP+PURPLE+-+DEEVES+HALL&hl=en&sa=X&ei=tutNT-C3Jq-S0QWK86CfBQ&ved=0CEcQ6AEwBA#v=onepage&q=DEEP%20PURPLE%20-%20DEEVES%20HALL&f=false Pete Frame's Rocking Around Britain]" p.54. Music Sales Group, 2000</ref> Bandet budde, skreiv songar og øvde i Deeves Hall, som var fullt utstyrt med dei nyaste [[Marshall Amplification|Marshall]]-forsterkarane.<ref name="Bloom"/> Etter ein kort turné i Danmark og Sverige i april, der dei framleis vart kalla Roundabout, foreslo Blackmore eit nytt namn: [[songen Deep Purple|Deep Purple]], kalla opp etter favorittsongen til bestemora hans.<ref name="Curtis"/><ref name="Bloom">{{cite book |author=Jerry Bloom |year=2006 |url=http://books.google.com/books?id=FcKcrWE8aWgC&pg=PT163&dq=deep+purple+-+ritchie+blackmore+grandmother&hl=en&ei=iGjlTp7qL8i6hAf989XPAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CDgQ6AEwAA#v=onepage&q=deep%20purple%20-%20ritchie%20blackmore%20grandmother&f=false |title=Black Knight: Ritchie Blackmore |publisher=Omnibus Press 2008 |quote=Blackmore has stated; "It was a song my grandmother used to play on the piano."}}</ref> Dette kom til ved at alle i gruppa måtte foreslå eit namn dei skreiv på ei tavle i øvingslokalet. Nest etter Deep Purple var «Concrete God», som dei tykte vart for valdsamt.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=tOpB23GGxAIC&pg=PA53&dq=Deep+Purple+-+Concrete+God&hl=en&ei=tO26Tfj5Hc-t8QP5xeTABQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CEoQ6AEwAw#v=onepage&q=Deep%20Purple%20-%20Concrete%20God&f=false Rock Formations: Categorical Answers to How Band Names Were Formed] p.53. Cidermill Books. Henta 28. mai 2012</ref><ref>Tyler, Kieron [http://www.deep-purple.net/archive/68-76history/roundabout.htm On The Roundabout With Deep Purple] Henta 28. mai 2012</ref> ===Gjennombrot (1968-1970)=== [[Fil:Deep Purple, John Lord 1970.jpg|mini|[[Jon Lord]] i Hannover i Tyskland i 1970]] I mai 1968 flytta bandet inn i Pye Studios i [[Marble Arch]] i London for å spele inn debutalbumet ''[[Shades of Deep Purple]]'', som kom ut i juli.<ref name="Thompson2004">Thompson, Dave (2004). "Smoke on the Water: The Deep Purple Story" s.41-42. ECW Press. Henta 28. mai 2012</ref> Gruppa hadde suksess i Nord-Amerika med ein versjon av [[Joe South]] sin «[[Hush]]», og i oktober 1968 hadde songen nådd 4. plass på [[Billboard Hot 100]] i USA og 2. plass på den kanadiske [[Magasinet RPM|RPM]]-lista.<ref name="Miles">Miles, Barry (2009) [http://books.google.com/books?id=r8xbaIlrUREC&pg=PA264&dq=deep+purple+hush+-+4+billboard&hl=en&ei=4Mq9TrSuNJSc8gPK3PmOBA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CEkQ6AEwBw#v=onepage&q=deep%20purple%20hush%20-%204%20billboard&f=false The British Invasion: The Music, the Times, the Era] s.264. Sterling Publishing Company, Inc., 2009</ref><ref>[http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.5854&type=1&interval=20&PHPSESSID=9cp51krv5nv1bedge0rfmb88d3 The RPM 100: Deep Purple] Library and Archives Canada. Henta 28. mai 2012</ref> Same månad varma Deep Purple opp for [[Cream]] på ''[[Goodbye av Cream|Goodbye]]''-turneen deira.<ref name="Miles"/> Det andre albumet til bandet, ''[[The Book of Taliesyn]]'' (med ein versjon av [[Neil Diamond]] sin «[[Kentucky Woman]]»), kom ut i Nord-Amerika samstundes med turneen og nådde 38. plass på Billboard-lista og 21. plass på [[Magasinet RPM|RPM]]-lista. Albumet kom ikkje ut i heimlandet før året etter. Tidleg i 1969 spelte Deep Purple inn det tredje albumet sitt, som berre vart heitande ''[[Deep Purple av Deep Purple|Deep Purple]]''. Albumet inneheldt strykarar og blåsarar på eine songen («April»), og syner spor frå føregangarane til Lord som [[Johann Sebastian Bach|Bach]] og [[Nikolai Rimskij-Korsakov|Rimskij-Korsakov]], og fleire andre inspirasjonskjelder, som [[Vanilla Fudge]]. (Lord og Blackmore har til og med hevda at bandet ønskte å vere ein «Vanilla Fudge-klone».)<ref>{{cite web |url=http://www.thehighwaystar.com/interviews/blackmore/rb199102xx.html |title=Ritchie Blackmore, Interviews |publisher=Thehighwaystar.com |date= |accessdate=28. mai 2012}}</ref> Sidan det ikkje var singelmateriale på albumet, spelte bandet òg inn singelen «Emmaretta», kalla opp etter Emmaretta Marks, som då song i musikalen ''[[musikalen Hair|Hair]]'', som Evans prøvde å forføre. Dette vart den siste innspelinga med originalbesetninga.<ref>Thompson, Dave (2004). "Smoke on the Water: The Deep Purple Story" p.324. ECW Press</ref> Det nordamerikanske plateselskapet til Deep Purple, Tetragrammaton, var no nesten konkurs og utsette produksjonen av albumet ''Deep Purple'' til etter den amerikanske turneen i 1969 var ferdig. Dette, i tillegg til dårleg marknadsføring, gjorde at albumet selde dårleg, og nådde aldri Billboard Top 100. Kort tid etter albumet kom ut gjekk Tetragrammaton konkurs og bandet stod utan pengar med ei uviss framtid. Tetragrammaton vart overteken av [[Warner Bros. Records]], som gav ut Deep Purple sine album i USA i 1970-åra. Under den amerikanske turneen i 1969 diskuterte Lord, Blackmore og Paice om å ta bandet i ei tyngre retning. Dei følte at Evans og Simper ikkje ville passe inn med ein tyngre rockestil og begge vart erstatta i løpet av sommaren.<ref>Joel Whitburn (2007). "The Billboard Albums: Includes Every Album That Made the Billboard 200 Liste". p.227. Record Research Inc., 2007</ref> Paice sa «me måtte ha ei endring. Om dei ikkje hadde gått hadde bandet gått i oppløysing.»<ref name="autogenerated1983"/> Bandet leitte etter ein ny vokalist og Blackmore tok kontakt med den 19 år gamle songaren [[Terry Reid]], som året før hadde avslått eit tilbod om å fronte det nydanna [[Led Zeppelin]]. Sjølv om han syns tilbodet var «smigrande», var Reid framleis bunden til den eksklusive platekontrakten sin med produsenten [[Mickie Most]] og meir interessert i ein solokarriere.<ref>{{Cite news |url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/features/interview-singer-and-guitarist-terry-reid-455709.html |work=The Independent |location=London |title=Interview: Singer and guitarist Terry Reid |date=7 mars 2007 |accessdate=28. mai 2012 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080409002343/http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/features/interview-singer-and-guitarist-terry-reid-455709.html |archivedate=2008-04-09 |url-status=no }}</ref> Blackmore måtte sjå seg om andre stader. Bandet fekk tak i songaren [[Ian Gillan]] frå [[Episode Six]], eit band som hadde gjeve ut fleire singlar i Storbritannia utan å slå skikkeleg gjennom. Gillan hadde ein gong vorte kontakta av Nick Simper då Deep Purple først vart starta, men Gillan skal ha sagt til Simper at han ikkje hadde tru på Roundabout-prosjektet, medan han følte Episode Six kom til å gjere det stort.<ref>{{cite web |url=http://www.rockpages.gr/detailspage.aspx?id=4459&type=1&lang=EN |title=Rockpages.gr interview with Nick Simper |last=Anasontzis |first=George |publisher=[[Rockpages]] |accessdate=28. mai 2012 |archive-date=2014-09-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140901130712/http://www.rockpages.gr/detailspage.aspx?id=4459&type=1&lang=EN |url-status=yes }}</ref> Six-trommeslagar [[Mick Underwood]] – ein gamal ven av Blackmore frå Savages-tida - introduserte bandet til Gillan og bassist [[Roger Glover]]. Dette gjorde at Episode Six meir eller mindre vart oppløyst og gav Underwood skuldkjensle det neste tiåret, fram til Gillan tok han med i bandet han starta etter Deep Purple gav seg seint i 1970-åra. Dette skapte Deep Purple Mark II-besetninga, som først gav ut [[Roger Greenaway|Greenaway]]-[[Roger Cook|Cook]]-songen «Hallelujah».<ref name="Hallelujah"/> Trass i at songen vart framført på fjernsyn i Storbritannia, gjorde songen det dårleg.<ref name="Hallelujah"/> Blackmore hadde sagt til ''[[Record Mirror]]'' at dei «trengde ei kommersiell plate i Storbritannia» og skildra songen som ein «noko midt i mellom-sak» mellom det bandet normalt ville spele, men med eit kommersielt motiv.<ref name="Hallelujah">Bloom, Jerry (2008). "Black Knight: Ritchie Blackmore" s.128. Omnibus Press, 2008</ref> Bandet fekk publisiteten dei trong i 1969 med ''[[Concerto for Group and Orchestra]]'', eit tre sats langt episk verk av Lord som eit soloprosjekt og framført av bandet i [[Royal Albert Hall]] med [[Royal Philharmonic Orchestra]], dirigert av [[Malcolm Arnold]].<ref name="Miles"/> I lag med ''[[Five Bridges]]'' av [[The Nice]] var dette eit av dei første samarbeida mellom eit rockeband og eit symfoniorkester. Dette konsertalbumet, ''Concerto for Group and Orchestra'', vart det første albumet deira som nådde albumlista i Storbritannia.<ref>{{cite web |url=http://www.chartstats.com/artistinfo.php?id=680 |title=Deep Purple UK liste stats |publisher=Chartstats.com |accessdate=28. mai 2012 |archiveurl=https://archive.today/20120723041749/http://www.chartstats.com/artistinfo.php?id=680 |archivedate=2012-07-23 |url-status=no }}</ref> Gillan og Blackmore var derimot ikkje særskild nøgd med at bandet no var kjend som «gruppa som spelte med orkester» når dei hadde planar om å skape ein mykje strammare, hardrock-stil. Trass i dette skreiv Lord ''[[Gemini Suite Live|Gemini Suite]]'', eit anna orkester/gruppesamarbeid i same stil, for bandet seint i 1970. Roger Glover har seinare hevda at Jon Lord fungerte som leiaren i bandet i dei tidlege åra.<ref>{{cite web |title=A Highway Star: Deep Purple's Roger Glover Interviewed |work=The Quietus |date=20 januar 2011 |url=http://thequietus.com/articles/05569-deep-purple-interview}}</ref> ===Toppår (1970-1976)=== [[Fil:Deep Purple, Ritchie Blackmore 1970.jpg|mini|[[Ritchie Blackmore]] i Hannover i Tyskland 1970]] Kort tid etter orkesterutgjevinga starta Deep Purple eit hektisk liv med turnear og plateinnspelingar og tok få pausar dei neste tre åra. Det første studioalbumet deira i denne perioden, kom ut halvvegs i 1970 og var ''[[Deep Purple in Rock|In Rock]]'' (eit namn underbygd av det [[Mount Rushmore]]-inspirerte biletet på framsida av plateomslaget), som inneheldt då faste konsertsongar som «[[Speed King]]», «Into The Fire» og «[[Child in Time]]». Bandet gav òg ut singelen «[[Black Night]]» som nådde Topp 10-lista i Storbritannia.<ref name="Roberts">Roberts, David (2006). ''British Hit Singles & Albums''. London: Guinness World Records Limited</ref> Samspelet mellom gitaren til Blackmore og det forvrengde orgelet til Lord, i lag med den hylande vokalen til Gillan og rytmeseksjonen Glover og Paice, fall bandet no på plass og drog mot den tyngre stilen dei ønskte, bort frå dei tidlegare albuma sine. I lag med Zeppelin sitt ''[[Led Zeppelin II]]'' og Sabbath sitt ''[[Paranoid av Black Sabbath|Paranoid]]'' forma ''In Rock'' [[heavy metal]]-sjangeren og korleis denne skulle vere.<ref name="Wasler"/> Eit nytt album, ''[[Fireball]]'', kom ut sommaren 1971. Tittelsporet «[[Songen Fireball|Fireball]]» vart gjeven ut som singel og det same vart «[[Strange Kind of Woman]]», som ikkje kom ut på albumet, men som vart spelt inn under dei same innspelingane. Sistnemnde erstatta rettnok «Demon's Eye» på den amerikanske versjonen av albumet.<ref>[http://www.allmusic.com/album/fireball-r5331/review Deep Purple: Fireball] Allmusic. Henta 28. mai 2012</ref> Berre veker etter ''Fireball'' kom ut spelte bandet alt songar for det planlagde neste albumet. Ein song (som vart «[[Highway Star]]») vart framført under den første konserten på ''Fireball''-turneen og vart skriven på bussen på veg til ein konsert i Portsmouth. Tre månader seinare, i desember 1971, reiste bandet til Sveits for å spele inn ''[[Machine Head]]''. Albumet skulle spelast inn i eit kasino i [[Montreux]] ved hjelp av [[Rolling Stones Mobile Studio]], but men ein brann under ein [[Frank Zappa]] og [[Mothers of Invention]]-konsert, som vart starta då ein mann avfyrte eit signalbluss i taket, gjorde at bygget brann ned. Denne hendinga var inspirasjon for songen «[[Smoke on the Water]]». Albumet vart seinare spelt inn i ein korridor i det nærliggande tomme Grand Hotel.<ref>(DVD) Classic Albums - Deep Purple - Machine Head, Eagle Rock Entertainment, 2002</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/music/sevenages/events/heavy-metal/deep-purple-release-machine-head/ Deep Purple release 'Machine Head'] BBC. Henta 28. mai 2012</ref> ''Machine Head'' heldt fram frå dei to førre albuma og har vorte det mest kjende albumet til bandet. Det nådde førsteplassen i Storbritannia og sjuandeplassen i USA, og inneheld songar som vart konsertklassikarar, som «Highway Star», «[[Space Truckin']]», «[[Lazy]]» og «Smoke on the Water», som Deep Purple er mest kjend for.<ref name="Roberts"/><ref>[http://www.allmusic.com/album/machine-head-r5332/charts-awards Billboard - Machine Head] Allmusic. Henta 28. mai 2012</ref> Deep Purple heldt fram å turnere og spele inn musikk i eit forrykande tempo. Då ''Machine Head'' vart spelt inn hadde gruppa berre vore saman i tre og eit halvt år, men det var likevel det sjuande albumet deira. Samstundes gjorde bandet fire turnear i Nord-Amerika i 1972 og ein turne i Japan som førte til det doble konsertalbumet ''[[Made in Japan]]''. Opphavleg var dette konsertalbumet berre meint for Japan, men vart gjeven ut verda over og vart ein stor hit. Det er framleis eit av dei mest populære og bestseljande konsertopptaka i rockehistoria. [[Fil:Deep Purple, Roger Glover 1970.jpg|mini|venstre|Ian Gillan og [[Roger Glover]] spelar i Hannover i Tyskland i 1970]] Den klassiske Deep Purple Mark II-besetninga heldt fram arbeidet og gav ut albumet ''[[Who Do We Think We Are]]'' (1973), med hitsingelen «Woman from Tokyo». Hardkjøret byrja derimot å gjere seg merkande. På mange måtar hadde bandet vorte offer for sin eigen suksess. Etter suksessen med ''Machine Head'' og ''Made in Japan'', i tillegg til ''Who Do We Think We Are'', var dei eit av dei heitaste banda i 1973 i USA.<ref>"Smoke on the Water: The Deep Purple Story". s.154.</ref><ref>{{cite web |title=RIAA Gold & Platinum database |url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=&artist=deep%20purple&format=&debutLP=&category=&sex=&releaseDate=&requestNo=&type=&level=&label=&company=&certificationDate=&awardDescription=&catalogNo=&aSex=&rec_id=&charField=&gold=&platinum=&multiPlat=&level2=&certDate=&album=&id=&after=&before=&startMonth=1&endMonth=1&startYear=1958&endYear=2009&sort=Artist&perPage=25 |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> Ian Gillan innrømde i 1984 at bandet vart pressa av managementet sitt for å få albumet ut så raskt som mogeleg å dra ut på turne, medan dei i røynda hadde trengt ein pause.<ref>''Deep Purple: The Interview''. Interview picture disc, 1984, Mercury Records.</ref> Dei dårlege kjenslene førte til at Gillan, etterfølgd av Glover, slutta i bandet etter den andre turneen deira i Japan sommaren 1973 på grunn av usemjer med Blackmore.<ref>Peter Buckley (2003). [http://books.google.com/books?id=7ctjc6UWCm4C&pg=PT286&dq=glover+left+deep+purple+1973&hl=en&sa=X&ei=PQ5QT5rKKaew0QW7qqn7Cw&ved=0CDYQ6AEwADgK#v=onepage&q=glover%20left%20deep%20purple%201973&f=false The rough guide to rock] s.279. Rough Guides, Henta 28. mai 2012</ref><ref>Mike Clifford, Pete Frame (1992). «The Harmony illustrated encyclopedia of rock» p.41. Harmony Books. Henta 28. mai 2012</ref><ref>Whitburn, Joel (2008). «Joel Whitburn's top pop singles 1955-2006» p.227. Record Research</ref> Bandet hyrte først inn bassist og vokalist [[Glenn Hughes]], tidlegare i [[Trapeze]]. I følgje Ian Paice hadde Glover fortalt han og Lord at han ønskte å forlate bandet nokre månader før han drog, så dei hadde alt byrja å følgje med på Trapeze-konsertane. Etter dei hadde fått inn Hughes, diskuterte dei om dei skulle halde fram som eit firemannsband, med Hughes på bass og vokal.<ref>Liner notes for the 30th anniversary edition of Burn.</ref><ref name="vanderlee">{{cite web |url=http://www.sputnikmusic.com/album.php?albumid=6690 |title=Van der Lee, Matthijs. '&#39;Burn'&#39; review at |publisher=Sputnikmusic.com |date=15 oktober 2009 |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> I følgje Hughes vart han overtalt til å bli med i bandet fordi dei skulle ta inn [[Paul Rodgers]] frå [[Free]] som medvokalist, men no hadde Rodgers alt starta [[Bad Company]].<ref>{{cite web |url=http://www.vintagerock.com/index.php?option=com_content&id=46 |title=The Glenn Hughes Interview |work=Vintage Rock.com |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> I staden leita dei etter nye vokalistar og tok til slutt inn [[David Coverdale]], ein ukjend songar frå [[Saltburn-by-the-Sea|Saltburn]] i Nordaust-England, hovudsakleg fordi Blackmore likte den maskuline, blues-aktive stemma hans.<ref name="vanderlee" /> [[Fil:Ian Gillan (1972).jpg|mini|[[Ian Gillan]] på scenen i Clemson, Sør-Carolina i USA i 1972]] Denne nye besetninga heldt fram inn i 1974, og våren turnerte dei i USA med konsertar mellom anna i [[Madison Square Garden]] i New York den 13. mars, og [[Nassau Coliseum]] fire dagar seinare.<ref>"Smoke on the Water: The Deep Purple Story". s.158.</ref> Bandet spelte så på den kjende [[California Jam]]-festivalen ved [[Ontario Motor Speedway]] i [[Ontario i California|California]] den 6. april 1974. Med over 250&nbsp;000<ref>{{cite web|url=http://donbranker.com/?q=node/11 |title=About Me |publisher=DonBranker.com |date=6 april 1974 |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> i publikum, spelte òg rockegigantar som [[Black Sabbath]], [[Eagles]], [[Emerson, Lake & Palmer]], [[Earth, Wind & Fire]], [[Seals and Crofts]], [[Rare Earth]] og [[Black Oak Arkansas]] på festivalen. Delar av showet vart sendt på fjernsyn på [[American Broadcasting Company|ABC]] Television i USA og synte bandet for eit breiare publikum. Det første albumet til denne besetninga, ''[[Burn av Deep Purple|Burn]]'', vart ein stor suksess (det andre albumet etter ''Machine Head'', som nådde Topp 10 i USA), og vart etterfølgd av ein ny verdsturné. Tittelsporet «Burn», som opnar albumet, var eit bevisst forsøk av bandet på å slutte seg til progressiv rock-miljøet som var populært på denne tida med band som [[Yes]], [[Emerson, Lake & Palmer|ELP]], [[Bandet Genesis|Genesis]], [[Gentle Giant]], etc. «Burn» var eit komplekst arrangement der alle i bandet fekk vise seg fram på instrumenta sine, særskild Blackmore med gitar inspirert av klassisk musikk. Albumet inneheldt òg vokalharmoniar av Hughes og Coverdale og element av [[funk]] og [[blues]], ein stil som kom enno meir fram seint i 1974 med ''[[Stormbringer av Deep Purple|Stormbringer]]''.<ref name="vanderlee" /> Utanom tittelsporet vart fleire av songane på ''Stormbringer'' spelte på radio, som «Lady Double Dealer», «The Gypsy» og «Soldier of Fortune.» Blackmore mislikte offentleg albumet og dei funky soulelementa, og kalla det til og med «shoeshine music».<ref>"History» track on the «Deep Purple: History and Hits» DVD.</ref><ref>{{cite web |title=Deep Purple - Stormbringer |work=Coffeerooms on Music |url=http://www.coffeerooms.com/onmusic/2009/04/deep-purple-stormbringer.html |date=1 april 2009 |author=Mike Jefferson |access-date=2012-05-27 |archive-date=2021-04-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210411093155/http://www.coffeerooms.com/onmusic/2009/04/deep-purple-stormbringer.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |title=Ritchie Blackmore Interview |work=Gitar International |url=http://gitarinternational.com/2010/09/14/ritchie-blackmore-the-rainbow-interview/ |author=Steven Rosen |year=1975 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Som følgje av dette forlet han bandet 21. juni 1975 og danna sitt eige band med [[Ronnie James Dio]] frå [[bandet Elf|Elf]], kalla Ritchie Blackmore's Rainbow, sidan forkorta til [[Rainbow]] etter det første albumet.<ref>Dafydd Rees, Luke Crampton (1991). «Rock movers & shakers, Volume 1991, Part 2". p.419. ABC-CLIO, 1991</ref> Utan Blackmore måtte Deep Purple fylle ein av dei største ledige stillingane i rockemusikken. Trass i dette nekta resten av bandet å gje seg, og mange vart overraska då dei annonserte ein erstatning for Blackmore: amerikanaren [[Tommy Bolin]]. Det finst minst to versjonar om korleis Bolin kom inn i bandet: Coverdale hevdar at det var han som tok Bolin inn på prøvespeling.<ref>liner notes in the ''Deep Purple'' 4-CD boxed set.</ref> «Han kom inn, tynn som ei rive, med håret farga grønt, gult og blått med fjør i. Med seg hadde han denne særs vakre kvinna frå Hawaii i ein hekla kjole utan noko anna under. Han plugga gitaren i forsterkaren og jobben var hans.» I eit intervju som opphavleg vart publisert i Melody Maker i juni 1975 hevda Bolin sjølv at han kom til ei prøvespeling etter å ha vorte anbefalt av Blackmore.<ref>{{cite web |author=Deep Purple Appreciation Society |url=http://www.deep-purple.net/interviews/tommy-bolin.htm |title=1975 Tommy Bolin interview |publisher=Deep-purple.net |date=28 juni 1975 |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> Bolin hadde vore medlem av fleire band seint i 1960-åra som Denny & The Triumphs, American Standard, og [[Zephyr]], som gav ut tre album frå 1969 til 1972. Før Deep Purple var dei mest kjende innspelingane til Bolin som studiomusikar på [[jazzfusion]]albumet til [[Billy Cobham]] ''[[Spectrum av Billy Cobham|Spectrum]]'' frå 1973, og som erstatning for [[Joe Walsh]] på to [[James Gang]]-album: ''[[Bang av James Gang|Bang]]'' (1973) og ''[[Miami av James Gang|Miami]]'' (1974). Han hadde òg spelt med artistar som [[Dr. John]], [[Albert King]], [[The Good Rats]], Moxy og [[Alphonse Mouzon]], og arbeidde på det første soloalbumet sitt, ''[[Teaser av Tommy Bolin|Teaser]]'', då han vart med i Deep Purple.<ref name="Talevski"/> Det første albumet deira, ''[[Come Taste the Band]]'', kom ut i oktober 1975. Trass i blanda kritikk fekk bandet inn ein ny, ekstrem funky stil i [[hardrock]]en sin.<ref name="bbc">[https://www.bbc.co.uk/music/reviews/g8fd Deep Purple Come Taste the Band: 35th Anniversary Edition Review], – [[BBC Music]]</ref> Bolin hadde stor innverknad, og etter oppfordring frå Hughes og Coverdale, utvikla gitaristen mange av songane. Seinare viste det seg at Bolin hadde store dop-problem, og etter avlyste konsertar og dårlege framføringar var bandet i fare. ===Oppløysing og soloprosjekt (1976–1984)=== Slutten kom på ein turné i England den 15. mars 1976 ved [[Liverpool Empire Theatre]].<ref>Bloom, Jerry (2008) [http://books.google.com/books?id=1f53kihTyRMC&pg=PA198&dq=deep+purple+liverpool+empire&hl=en&ei=XoWjTsXrK8ig8QOeur30BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CEAQ6AEwAQ#v=onepage&q=deep%20purple%20liverpool%20empire&f=false Black Knight: Ritchie Blackmore] p.198. Omnibus Press, Henta 28. mai 2012</ref> Coverdale skal ha gått av scenen i tårer og levert inn avskjeden sin, og vart fortalt at bandet han slutta i ikkje fanst lenger. Avgjersla om å legge Deep Purple ned vart teken ei stund før den siste konserten av Lord og Paice (dei siste gjenverande originale medlemmane), som ikkje hadde fortalt dette til nokon andre. Oppløysinga vart offentleggjort i juli 1976.<ref>[http://books.google.com/books?id=LzzCw6xs9roC&pg=PA191&dq=deep+purple+liverpool+empire&hl=en&ei=XoWjTsXrK8ig8QOeur30BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CDsQ6AEwAA#v=onepage&q=deep%20purple%20liverpool%20empire&f=false Smoke on the Water: The Deep Purple Story] p.191. Henta 28. mai 2012</ref> Seinare var Bolin akkurat ferdig med det andre soloalbumet sitt, ''[[Private Eyes av Tommy Bolin|Private Eyes]]'', då tragedien skjedde den 4. desember 1976.<ref name="Talevski"/> I Miami, under ein turne som oppvarmar for [[Jeff Beck]], vart Bolin funnen medvitslaus av kjærasten. Ho klarte ikkje å vekke han og fekk raskt kontakt med ambulansepersonell, men det var for seint. Den offisielle dødsårsaka var overdose av fleire typar narkotika. Bolin vart berre 25 år gammal.<ref name="Talevski">Nick Talevski (2006). [http://books.google.com/books?id=DykffzkFALoC&pg=PA43&dq=deep+purple+-+bolin+died&hl=en&sa=X&ei=oRBQT-vcIYPL8QPBvtzwBQ&ved=0CD4Q6AEwAQ#v=onepage&q=deep%20purple%20-%20bolin%20died&f=false Knocking on Heaven's Door: Rock Obituaries] s.42-43. Omnibus Press, 2006</ref> Etter oppløysinga fekk dei fleste tidlegare og noverande medlemmane av Deep Purple suksess i fleire andre band, som [[Gillan]], [[Whitesnake]] og [[Rainbow]]. Mange prøvde derimot å få bandet samla att, særleg når hardrocken fekk ein oppsving seint i 1970-åra og tidleg i 1980-åra. I 1980 oppstod ein turnéversjon av bandet med berre Rod Evans som tidlegare medlem av Deep Purple. Dette førte til søksmål frå dei andre medlemmane i bandet om bruken av namnet. Evans tapte saka og måtte betale $672&nbsp;000 for å ha brukt namnet utan løyve.<ref>{{cite web |url=http://tinpan.fortunecity.com/aprilskies/65/dp1980.html |year=1998 |work=Captain Beyond website |title=ROD EVANS: The Dark Side of the Music Industry |author=Hartmut Kreckel |access-date=2012-05-27 |archive-date=2000-01-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20000117032835/http://tinpan.fortunecity.com/aprilskies/65/dp1980.html |url-status=yes }}</ref> ===Gjenforeining (1984-1994)=== [[Fil:Deep Purple (1985).jpg|mini|venstre|Deep Purple i [[Cow Palace]] i San Francisco i California. 31. januar 1985]] I april 1984, åtte år etter at Deep Purple vart oppløyst, vart den «klassiske» besetninga frå tidleg i 1970-åra gjenforeint med Gillan, Lord, Blackmore, Glover og Paice.<ref>Billboard (18 mai 1985). [http://books.google.com/books?id=HCUEAAAAMBAJ&pg=PA219&dq=deep+purple+reunion+1984&hl=en&sa=X&ei=Qs5QT5foFIKp8QObk-XwBQ&ved=0CEcQ6AEwBA#v=onepage&q=deep%20purple%20reunion%201984&f=false Deep Purple: 'Surprise Of The Year'] ''[[magasinet Billboard|Billboard]]''. s.41. Henta 28. mai 2012</ref><ref>Pete Prown, Harvey P. Newquist (1997). [http://books.google.com/books?id=60Jde3l7WNwC&pg=PA65&dq=deep+purple+reunion+1984&hl=en&sa=X&ei=Qs5QT5foFIKp8QObk-XwBQ&ved=0CDcQ6AEwAQ#v=onepage&q=deep%20purple%20reunion%201984&f=false Legends of rock gitar: the essential reference of rock's greatest gitarists] p.65. Hal Leonard Corporation. Henta 28. mai 2012</ref> Bandet signerte ein avtale med [[PolyGram]], der [[Mercury Records]] gav ut albuma deira i USA, og [[Polydor Records]] i Storbritannia og andre land. Albumet ''[[Perfect Strangers]]'' vart spelt inn i [[Vermont]] og kom ut i oktober 1984. Det selde særs godt og nådde 5. plass i Storbritannia<ref name="Roberts"/> og 17. plass på [[Billboard 200]] i USA<ref>[http://www.planetrock.co.uk/Article.asp?id=380382&spid=14154 Deep Purple Essential Collection – Planet Rock].</ref> med singlane og dei faste konsertsongane «Knockin' At Your Back Door» og «[[Songen Perfect Strangers|Perfect Strangers]]».<ref>[http://www.allmusic.com/album/r5343 Deep Purple: Perfect Strangers] Allmusic. Henta 28. mai 2012</ref> Turneen som følgde, starta i Australia, så til Nord-Amerika og så til Europa på sommaren. Turneen vart ein enorm suksess. I USA selde dei meir i 1985 enn nokon annan artist utanom [[Bruce Springsteen]].<ref>{{cite web|url=http://www.thehighwaystar.com/interviews/lord/jl19890100.html |title=Jon Lord Interview at www.thehighwaystar.com |publisher=Thehighwaystar.com |date= |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> I Storbritannia spelte bandet ein [[konsertar i Knebworth House|konsert i Knebworth]] den 22. juni 1985 (med [[Scorpions]] som oppvarmar, i tillegg til [[Bandet UFO|UFO]] og [[Meat Loaf]]). Vêret var dårleg med kraftig regn og djup gjørme føre 80&nbsp;000 tilhengjarar.<ref>[http://www.knebworthhouse.com/rock/rockconcerts.htm Knebworth House - Rock Concerts] KnebworthHouse.com. Henta 28. mai 2012</ref> Konserten vart kalla «Return Of The Knebworth Fayre».<ref>[http://www.deep-purple.net/gallery/knebworth/knebworth-1985.htm Deep Purple - Knebworth 1985] DeepPurple.net. Henta 28. mai 2012</ref> Mark II-besetninga gav så ut ''[[The House of Blue Light]]'' i 1987, som vart etterfølgd av ein ny verdsturne. Bandet måtte ta ein pause då Blackmore knekte fingeren sin på scenen då han kasta gitaren opp i lufta og prøvde å fange han att. Det vart gjeve ut eit konsertalbum frå turneen, ''[[Nobody's Perfect av Deep Purple|Nobody's Perfect]]'' (1988) som vart spelt inn under fleire konsertar. Songane var derimot stort sett basert på den kjende ''Made in Japan''-setlista. I Storbritannia vart ein ny versjon av «Hush» (med Gillan på vokal) gjeven ut for å markere 20-årsjubileet til bandet. I 1989 fekk Gillan sparken då forholdet hans til Blackmore igjen surna og dei musikalske retningane deira vart for forskjellige. Opphavleg hadde bandet tenkt å hente inn frontmann i [[Survivor]], [[Jimi Jamison]], som erstattar for Gillan, men dette mislukkast på grunn av komplikasjonar med [[Scotti Brothers Records|plateselskapet til Jamison]].<ref name="aor.nu">{{cite web |url=http://www.aor.nu/index.php?option=com_content&task=view&id=70&Itemid=108 |title=Interview: Jimi Jamison |publisher=aor.nu |accessdate=28. mai 2012 |archive-date=2011-07-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110724190412/http://www.aor.nu/index.php?option=com_content&task=view&id=70&Itemid=108 |url-status=yes }}</ref><ref name="picturedwithtin.com">{{cite web |url=http://www.picturedwithin.com/interviews/tbro_int.html |title=25 Years of Deep Purple The Battle Rages On...:Interview with Jon Lord |publisher=pictured within.com |accessdate=28. mai 2012 }}</ref> Til slutt, etter å ha hatt fleire profilerte songarar på prøvespel, som [[Brian Howe]] ([[Bandet White Spirit|White Spirit]], [[Ted Nugent]], [[Bad Company]]), [[Doug Pinnick]] ([[King's X]]), australske [[Jimmy Barnes]] ([[Cold Chisel]]) og [[John Farnham]] ([[Little River Band]]), Terry Brock (Strangeways, [[bandet Giant|Giant]]) og Norman «Kal» Swann ([[Tytan]], [[bandet Lion|Lion]], [[bandet Bad Moon Rising|Bad Moon Rising]]),<ref name="Thompson2004pp259">{{cite book |title=Smoke on the Water: The Deep Purple Story| year=2004| author=Dave Thompson| page=259}}</ref> vart tidlegare Rainbow-vokalist [[Joe Lynn Turner]] rekruttert av bandet. Denne Mark V-besetninga spelte berre inn eitt album, ''[[Slaves & Masters]]'' (1990) og drog på ein turné. Albumet selde heller dårleg og nådde 87. plass i USA,<ref name="AllMusic.com">{{cite web |url={{Allmusic|class=artist|id=p4061/charts-awards|pure_url=yes}} |title=Billboard album listings for Deep Purple |publisher=AllMusic.com}}</ref> og tilhengjarar kritiserte albumet for å ikkje vere noko anna enn eit såkalla «Deep Rainbow»-album. Då turneen var over vart Turner tvungen ut av bandet, då Lord, Paice og Glover (og plateselskapet) ønskte Gillan attende for 25-årsjubileet. Blackmore gav under tvil etter etter å ha bede om og til slutt fått 250&nbsp;000 dollar på kontoen sin.<ref>[http://www.rockpages.gr/detailspage.aspx?id=1453&type=1&lang=EN Ian Gillan Interview on Rockpages.gr] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081022044109/http://www.rockpages.gr/detailspage.aspx?id=1453&type=1&lang=EN |date=2008-10-22 }}.</ref> Den klassiske besetninga spelte inn ''[[The Battle Rages On]]''. Men Gillan omarbeidde mange av dei eksisterande songane på albumet. Blackmore vart rasande på det han kalla ikkje-melodiske element. I løpet av ein elles suksessrik europeisk turné, forlet Blackmore bandet i november 1993, denne gongen for godt.<ref name="BBC Deep Purple">[http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/6400545.stm Deep Purple live album withdrawn] BBC News. Retrieved 2 March 2012</ref> [[Joe Satriani]] vart henta inn for å fullføre konsertane i Japan i desember og vart verande med bandet på sommarturneen i Europa i 1994. Han vart tilbydd permanent plass i bandet, men på grunn av platekontrakten sin kunne han ikkje dette. Bandet valde så einstemmig [[Dixie Dregs]]/[[bandet Kansas|Kansas]]-gitarist [[Steve Morse]] som erstattar for Satriani.<ref>Daniel Bukszpan, Ronnie James Dio (2003).[http://books.google.com/books?id=YaDDsg0H35gC&pg=PT46&dq=steve+morse+1994+deep+purple&hl=en&sa=X&ei=IQxQT7G5EYOl0QWk8tHFCw&ved=0CEIQ6AEwAg#v=onepage&q=steve%20morse%201994%20deep%20purple&f=false The Encyclopedia of Heavy Metal] p.56. Barnes & Noble Publishing. Henta 28. mai 2012</ref> === Nyare tid (2002-2022): ''Bananas'', ''Rapture of the Deep'', ''Now What?!'', ''Infinite'', ''Whoosh!'' og ''Turning to Crime'' === I 2003 gav den nye besetninga ut ''[[Bananas av Deep Purple|Bananas]]'', det første studioalbuma deira på fem år, og byrja å turnera som støtte for dette. [[EMI Records]] nekta å forlengja kontrakten med Deep Purple, kanskje på grunn av lågare sal enn forventa. Faktisk selde ''In Concert with The London Symphony Orchestra'' meir enn '''Bananas''.<ref>{{cite news |url=http://www.rockdetector.com/interviews/artist,2377.sm?id=70 |date=10. november 2005 |author=Garry Sharpe-Young |title=Roger Glover-intervju |work=[[Rockdetector]]. |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20060209140852/http://www.rockdetector.com/interviews/artist%2C2377.sm?id=70 |archive-date=9. februar 2006 |df=dmy-all}}</ref> [[Fil:Roger Glover Steve Morse 2005.jpg|venstre|mini|Roger Glover og Steve Morse speler introen til «[[Highway Star]]» på [[Molson Amphitheatre]] i Toronto, 2005.]] Bandet spelte på [[Live 8]]-konserten i [[Park Place i Ontario|Park Place]] ([[Barrie]] i [[Ontario]]) i juli 2005 og i oktober gav dei ut sitt neste album, ''[[Rapture of the Deep]]'', som vart etterfølgd av [[Rapture of the Deep-turneen]]. Både ''Bananas'' og ''Rapture of the Deep'' vart produsert av [[Michael Bradford]].<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=DBEEAAAAMBAJ&q=deep+purple+michael+bradford&pg=PA12 |date= 15. juni 2002 |title=deep purple michael bradford |page=12 |publisher=Billboard |access-date=1. mars 2012}}</ref> I 2009 sa Ian Gillan «Platesalet har stadig vorte dårlegare, men folk betalar mykje for konsertbilletar.»<ref name="Gillan talks money">{{cite news |url=https://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/4980681/Deep-Purples-Ian-Gillan-talks-money.html |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220110/https://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/4980681/Deep-Purples-Ian-Gillan-talks-money.html |archive-date=10. januar 2022 |url-access=subscription |url-status=live |title=Deep Purple's Ian Gillan talks money |author=Mark Anstead |work=[[The Daily Telegraph]] |date=12. mars 2009}}{{cbignore}}</ref> I tillegg sa Gillan: «Eg trur ikkje lukka kjem med pengar.»<ref name="Gillan talks money"/> Deep Purple heldt konsertar i 48 land i 2011.<ref name="New Studio Album Next Year">{{cite news |title=Deep Purple To Release New Studio Album Next Year |date=22 January 2012 |website=Blabbermouth.net |url=http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=168624 |access-date=5 March 2013 |archive-date=5 November 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121105023733/http://blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=168624 |url-status=dead }}</ref> [[The Songs That Built Rock-turneen]] brukte eit 38 mann stort orkester og inkludert ei framføring på [[The O2 Arena|O₂ Arena]] i London.<ref>[http://www.classicrockmagazine.com/news/gig-of-the-week-deep-purple/ «Gig Of The Week: Deep Purple»]. Classic Rock Magazine. Henta 7. februar 2014</ref> Heilt fram til mai 2011 var bandmedlemmene usamde om dei skulle laga eit nytt studioalbum, fordi det eigentleg ikkje ville tena pengar lenger. Roger Glover uttalte at Deep Purple burde laga eit nytt studioalbum «sjølv om det kostar oss pengar.»<ref>{{cite news |title=Deep Purples Roger Glover Says Band Disagrees on the Importance of Recording New Albums |url=http://ultimateclassicrock.com/deep-purple-new-album-disagreement/ |author=Matt Wardlaw |date=3. juni 2011 |work=[[Contactmusic.com]]}}</ref> Tidleg i 2011 sa David Coverdale og Glenn Hughes til [[VH1]] at dei gjerne ville gjenforeina den tredje besetninga av bandet ved det rette høvet, til dømes ein velgjerdskonsert.<ref>{{cite web |title=Glenn Hughes Up For Deep Purple Mk. III Reunion |date=2. mai 2011 |website=Blabbermouth.net |url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=157546 |access-date=15. desember 2011 |archive-date=8. mai 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110508100037/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=157546 |url-status=dead }}</ref> Etter ei rekkje låtskrivarøkter i Europa,<ref name=TitleAnnounced/> bestemde Deep Purple seg for å spela inn gjennom sommaren 2012, og bandet annonserte at dei ville gi ut det nye studioalbumet sitt i 2013.<ref name="Nytt studioalbum neste år">{{cite news |title=Deep Purple gir ut nytt studioalbum neste år |date=22. januar 2012 |website=Blabbermouth.net |url=http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=168624 |access-date=5. mars 2013 |archive-date=5. november 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121105023733/http://blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=168624 |url-status=dead }}</ref> Steve Morse kunngjorde til det franske magasinet ''Rock Hard'' at det nye studioalbumet ville bli produsert av [[Bob Ezrin]].<ref>{{cite web |title=Album produsent chosen? |work=Darker Than Blue |url=http://darkerthanblue.wordpress.com/2012/04/13/album-produsent-chosen/ |date=13. april 2012 |author=Mathieu Pinard}}</ref> [[Fil:Deep Purple - MN Gredos - 01.jpg|mini|Glover og Morse i 2013 i Spania]]. 16. juli 2012 døydde medgrunnleggjaren og den tidlegare organisten deira, Jon Lord, i London, 71 år gammal.<ref>[https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-18864409 «Jon Lord, founder of Deep Purple, dies aged 71»]. BBC News. Henta 16. juli 2012</ref><ref>[https://www.rollingstone.com/music/news/deep-purple-keyboardist-jon-lord-dead-at-71-20120716 Deep Purple Keyboardist Jon Lord Dead at 71]. {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20171107221816/https://www.rollingstone.com/music/news/deep-purple-keyboardist-jon-lord-dead-at-71-20120716 |date=7. november 2017 }}. Rolling Stone. Henta 16. juli 2012</ref> I desember 2012 uttalte Roger Glover at bandet hadde fullført arbeidet med 14 låtar til eit nytt studioalbum, og at 11 eller 12 låtar skulle vera med på det endelege albumet som skulle givast ut i 2013.<ref>[https://archive.today/20130221061458/http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mod=Article&newsitemID=183331 «Deep Purple: Quality Toulouse Footage Available - Dec. 7, 2012»]. Blabbermouth.net. Henta 24. desember 2012</ref><ref>[http://www.ultimate-guitar.com/news/upcoming_releases/deep_purple_confirm_new_album.html «Deep Purple Confirm New Album»]. Ultimate Guitar.</ref> 26. februar 2013 vart tittelen på det nittande studioalbumet til bandet annonsert som ''[[Now What?!]]'', som vart spelt inn og miksa i [[Nashville]] i Tennessee, og gitt ut 26. april 2013.<ref>[http://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-completes-recording-new-album/ «DEEP PURPLE Completes Recording New Album»]. Blabbermouth. Henta 10. desember 2017</ref> Albumet inneheld sporet «[[Vincent Price av Deep Purple|Vincent Price]]», kalla opp etter [[Vincent Price|skodespelaren]] som hadde jobba med både Gillan og Glover tidlegare i karrieren.<ref>{{cite magazine|url=http://hub.contactmusic.com/deep-purple/news/ian-gillan-new-song-vincent-price-is-just-a-bit-of-fun_3691430|title=Ian Gillan: 'New Song Vincent Price Is Just A Bit Of Fun'|magazine=[[Contactmusic.com]]|access-date=16. april 2017|date=29. mai 2013}}</ref> [[Fil:Deep Purple at Wacken Open Air 2013 26.jpg|mini|venstre|Deep Purple på Wacken Open Air i 2013. Venstre tilhøgre: Ian Paice, Roger Glover, Steve Morse, [[Don Airey]], Ian Gillan.]] Den 25. november 2016 annonserte Deep Purple ''[[Infinite av Deep Purple|Infinite]]'' som tittelen på det tjuande studioalbumet sitt,<ref name=TitleAnnounced>{{cite web |title=Deep Purple: New Album Title Revealed - Feb. 26, 2013 |url=http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=186740 |website=Blabbermouth.net |date=26. februar 2013 |publisher=Roadrunner Records |access-date=26. februar 2013 |archive-date=26. februar 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200226054216/https://www.blabbermyouth.net/news.aspx%3Fmode%3DArticle%26newsitemID%3D186740 |url-status=dead }}</ref> som vart sleppt 7. april 2017.<ref>{{cite news |url=http://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-unveils-infinite-album-artwork-releases-time-for-bedlam-single/ |title=Deep Purple Unveils 'InFinite' Album Artwork, Releases 'Time For Bedlam' Single |work=[[Blabbermouth.net]]. |date=14. desember 2016 |access-date=14. desember 2016}}</ref> Som støtte for albumet starta Deep Purple den 13. mai 2017 i Bucureşti i Romania på [[The Long Goodbye-turneen]]. Då turneen vart annonsert i desember 2016 sa Paice til nettstaden Heavyworlds at det «kan bli den siste store turneen», og la til at bandet «ikkje veit». Han skildra turneen som langvarig og sa: «Me har ikkje lagt nokon faste planar, men det er openbert at ein ikkje kan turnera på same måte som ein gjorde då ein var 21 år. Det blir vanskelegare og vanskelegare. Folk har andre ting i livet, og det tek tid. Men ein skal aldri seia aldri.»<ref>[http://www.blabbermouth.net/news/ian-paice-deep-purple-hasnt-decided-yet-if-long-goodbye-will-be-bands-last-big-tour/ Ian Paice: Deep Purple Hasn't Decided Yet If 'Long Goodbye' Will Be Band's Last Big Tour] - Blabbermouth.net. 20. januar 2017. Henta 22. januar 2017.</ref> Den 3. februar 2017 sleppte Deep Purple ein videoversjon av «Time for Bedlam», det første sporet frå det nye albumet og det første nye Deep Purple-sporet på nesten fire år.<ref>[http://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-unveils-infinite-album-artwork-releases-time-for-bedlam-single/ «DEEP PURPLE Unveils 'InFinite' Album Artwork, Releases 'Time For Bedlam' Single»]. Blabbermouth. Henta 10. desember 2017</ref> Den 29. februar 2020 vart ein ny låt, «Throw My Bones», sleppt på nettet, og det nye albumet ''[[Whoosh!]]'' var planlagt gitt ut i juni.<ref name="ultimateclassicrock Deep Purple 'Whoosh!">{{cite news |title=Deep Purple Announce New Album 'Whoosh! |url=https://ultimateclassicrock.com/deep-purple-whoosh/ |date=29. februar 2020 |website=Ultimate Classic Rock |access-date= 29. februar 2020}}</ref><ref name="loudersound Deep Purple 'Whoosh!">{{cite news |title=Deep Purple annonserer nytt album Whoosh! og Europa-turné |url=https://www.loudersound.com/news/deep-purple-announce-new-album-whoosh-and-european-tour |date=29. februar 2020 |website=Louder Sound |access-date= 11. mars 2020}}</ref> Utgivinga av albumet vart seinare utsett til 7. august 2020 på grunn av [[covid-19-pandemien]].<ref>{{cite news |title=Deep Purple utsetter utgivelsen av det nye albumet Whoosh! |url=https://www.loudersound.com/news/deep-purple-push-back-release-of-new-album-whoosh |access-date=14. april 2020 |work=Louder Sound}}</ref> Ei melding i ''[[NME]]'' meinte at albumet ikkje høyrdest ut som samtidsmusikk anno 2020, men antyda at «kanskje det er bra».<ref name="nme">{{cite web |last1=Cooper |first1=Leonie |title=Deep Purple - 'Whoosh!'-anmeldelse: rockernes 21. plate er dumt morsom og opprørende tåpelig |url=https://www.nme.com/reviews/album/deep-purple-whoosh-album-review-2722807 |access-date=1. oktober 2022 |work=NME |date=6. august 2020}}</ref> Gillan stadfesta i eit intervju 4. august 2020 at han og dei andre medlemmene i Deep Purple ikkje har nokon snarlege planar om å pensjonera seg.<ref>{{cite web|url=https://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-has-no-plans-to-retire-weve-got-a-bit-to-go-yet-says-ian-gillan/|title=DEEP PURPLE Has No Plans To Retire: 'We've Got A Bit To Go Yet,' Says IAN GILLAN|work=Blabbermouth|date=4. august 2020|access-date=4. august 2020}}</ref> Den 6. oktober 2021 annonserte banda tittelen på coveralbumet ''[[Turning to Crime]]'', som vart gitt ut 26. november 2021.<ref>{{cite web |last1=Irwin |first1=Corey |title=Deep Purple Announce 'Turning to Crime' Covers Album |url=https://ultimateclassicrock.com/deep-purple-turning-to-crime-album/ |website=Ultimate Classic Rock |access-date=13. oktober 2021 |language=en |date=6. oktober 2021}}</ref><ref>{{cite web |last1=Henne |first1=Bruce |title=Deep Purple Stream New Album 'Turning To Crime' |url=https://www.antimusic.com/news/2021/November/27Deep_Purple_Stream_New_Album_Turning_To_Crime.shtml |website=antiMusic |access-date=3. desember 2021}}</ref> ===Sidan 2022=== [[Fil:2022 Lieder am See - Deep Purple - by 2eight - 7DS2746.jpg|mini|Den noverande besetninga av Deep Purple på scenen i Tyskland, i juli 2022. Venstre til høgre: Roger Glover, Ian Paice, Ian Gillan, Don Airey, [[Simon McBride]].]] I mars 2022 kunngjorde Morse at han måtte ta ein pause frå bandet etter at kona hans fekk diagnosen kreft. Bandet, som nyleg hadde vendt tilbake til liveopptredenar, heldt fram med å turnera med [[Simon McBride]], tidlegare medlem av [[Sweet Savage]], som vikar for Morse, som på det tidspunktet offisielt vart verande i bandet.<ref>{{cite web|url=https://www.ultimate-guitar.com/news/general_music_news/deep_purples_steve_morse_announces_hiatus_from_the_band_following_wifes_cancer_diagnosis.html |title=Deep Purple's Steve Morse Announces Hiatus From the Band Following Wife's Cancer Diagnosis &#124; Music News @ |publisher=Ultimate-guitar.com |date=2022-03-31 |accessdate=2022-07-14}}</ref> 23. juli 2022 vart det kunngjort at Morse ville forlata bandet permanent for å kunna fokusera på å ta vare på kona si som kjempa mot kreft.<ref>{{cite web|url=https://blabbermouth.net/news/steve-morse-officially-quits-deep-purple-to-care-for-ailing-wife|title=Steve Morse Officially Quits Deep Purple To Care For Ailing Wife |website=[[Blabbermouth.net]]|access-date=23. juli 2022|date=23. juli 2022}}</ref> Seinare i september same år vart McBride offisiell medlem av bandet.<ref>{{cite web|url=https://blabbermouth.net/news/deep-purple-officially-welcomes-gitarist-simon-mcbride-as-permanent-member|title=Deep Purple ønsker offisielt gitarist Simon McBride velkommen som fast medlem |website=[[Blabbermouth.net]]|access-date=16. september 2022|date=16. september 2022}}</ref> [[Fil:2022 Lieder am See - Deep Purple - by 2eight - 9SC7190.jpg|mini|venstre|Glover, Gillan og McBride på scena i 2022]] I 2022 kunngjorde juni Gillan at bandet planlegg å jobba med sitt tjue-tredje studioalbum etter avslutninga av ''Whoosh!''-turneen: «Deep Purple har booka ei skriveøkt i mars 2023, som eg trur er for å komma i gang med å tenkja på vår neste plate.»<ref>{{cite web|url=https://metalstorm.net/events/news_comments.php?news_id=46544|title=Deep Purple - To Start Writing Next Album In 2023|publisher=[[Metal Storm (webzine)|Metal Storm]]|access-date=29. juni 2022|date=29. juni 2022}}</ref> ==Ettermæle== Deep Purple er i lag med [[Led Zeppelin]] og [[Black Sabbath]] rekna som pionerar innan hardrock og heavy metal.<ref name="Wasler"/><ref name="VH1"/> Gruppa har påverka mange andre band, som [[Metallica]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/metallica-p4906 Metallica] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Queen]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/p5205 Queen] Henta 28. mai 2012</ref> [[Aerosmith]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/aerosmith-p3508 Aerosmith] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Van Halen]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/van-halen-p133911 Van Halen] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Alice in Chains]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/alice-in-chains-p3520 Alice in Chains] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Pantera]],<ref>Birchmeier, Jason. [http://www.allmusic.com/artist/pantera-p5099 Pantera] AllMusic. Henta 28. mai 2012 26 februar 2012</ref> [[Bon Jovi]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/bon-jovi-p3734 Bon Jovi] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Rush]],<ref>Ankeny, Jason. [http://www.allmusic.com/artist/rush-p5323 Rush] AllMusic. Henta 28. mai 2012 26 februar 2012</ref> [[Motörhead]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/motrhead-p4965 Motorhead] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> samt mange [[New Wave of British Heavy Metal]]-band som [[Iron Maiden]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/iron-maiden-p4560 Iron Maiden] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Judas Priest]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/judas-priest-p4646 Judas Priest] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> [[Def Leppard]],<ref>Erlewine, Stephen Thomas. [http://www.allmusic.com/artist/def-leppard-p4062 Def Leppard] AllMusic. Henta 28. mai 2012</ref> og tidlege [[black metal]]-band som [[Venom]] og [[King Diamond]].<ref>[http://www.covenworldwide.org/bandhistory02.php «The Complete Biography of King Diamond"]. p.2. King Diamond's official website. Henta 28. mai 2012 21 mai 2012</ref> Iron Maiden-bassist og hovudlåtskrivar [[Steve Harris]] har sagt at «tyngda» til Iron Maiden var inspirert av «Black Sabbath og Deep Purple med litt Zeppelin inni der.»<ref>[http://legacy.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=27275 IRON MAIDEN Bassist Talks About His Technique And Influences] Blabbermouth. Henta 28. mai 2012</ref> Vokalist i Def Leppard, [[Joe Elliot]], har sagt, «I 1971 var det berre tre band som gjaldt, Led Zeppelin, Black Sabbath og Deep Purple.»<ref name="Campbell"/> Black metal-pioneren King Diamond nemner Deep Purple som «det største bandet som fanst i 1970-åra».<ref>[http://www.covenworldwide.org/bandhistory03.php «The Complete Biography of King Diamond"]. s.3. King Diamond's official website. Henta 28. mai 2012</ref> I 2000 vart Deep Purple rangert på 22. plass på lista til [[VH1]] over dei 100 største hardrockartistane gjennom tidene.<ref>[http://www.rockonthenet.com/archive/2000/vh1hardrock.htm VH1: '100 Greatest Hardrock Artists': 1-50] Rock On The Net. Henta 28. mai 2012</ref> Deep Purple gjennom Blackmore, Lord, Paice, Gillan og Glover blei tekne inn [[Rock and Roll Hall of Fame]] i 2016.<ref name="2016 RHOF">{{kjelde www| url=https://www.rollingstone.com/music/news/deep-purple-rocks-hall-of-fame-with-hits-filled-set-20160408 |tittel=Deep Purple Rocks Hall of Fame With Hits-Filled Set|blad=Rolling Stone|henta=19. oktober 2016}}</ref> Mangelen på innlemming før dette hadde ført til ulike reaksjonar. [[Toto]]-gitaristen [[Steve Lukather]] har sagt: «Dei har sett inn Patti Smith, men ikkje Deep Purple? Kva er den første songen alle lærer å spele? [«Smoke On The Water»]...Og dei er ikkje i Rock and Roll Hall of Fame? ...Rock and Roll Hall of Fame har mista kulheita si med slike openlyse manglar»<ref>[http://www.futurerocklegends.com/blog_files/Toto_told_Jann_Wenner.html Toto told Jann Wenner to «stick it up his"] Future Rock Legends. Henta 28. mai 2012</ref> Tidlegare [[Guns N' Roses]]-gitarist [[Slash]] uttrykte overrasking og usemje med at Deep Purple ikkje var innlemma: «Lista over folk som ikkje ein gong er nominert er ufatteleg...men mest ufatteleg for meg er Deep Purple. Korleis kan ein la vere å innlemme Deep Purple?».<ref>Jane Stevenson (23. mars 2012). [http://m.torontosun.com/2012/03/23/slash-plays-to-canadian-crowd?noimage=true «Slash plays to Canadian Crowd"]. Toronto Sun. Henta 28. mai 2012</ref><ref>[http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-slash-on-closing-the-book-on-guns-n-roses-at-the-hall-of-fame-20120425 «Slash on Closing the Book on Guns 'N' Roses at the Hall of Fame"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20171024152705/https://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-slash-on-closing-the-book-on-guns-n-roses-at-the-hall-of-fame-20120425 |date=2017-10-24 }}. Rolling Stone. Henta 28. mai 2012</ref> Då Metallica-trommis [[Lars Ulrich]] vart spurt kven han kunne tenke seg å innlemma gjekk han for Deep Purple.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/news/metallica-want-to-avoid-drama-of-a-van-halen-at-rock-and-roll-hall-of-fame-induction-20090115 Metallica Want to Avoid «Drama of a Van Halen» at Rock and Roll Hall of Fame Induction] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20171024152557/https://www.rollingstone.com/music/news/metallica-want-to-avoid-drama-of-a-van-halen-at-rock-and-roll-hall-of-fame-induction-20090115 |date=2017-10-24 }} Rolling Stone. Henta 28. mai 2012</ref> ==Bandmedlemmar== ===Noverande medlemmar=== * [[Ian Paice]] – trommer {{small|(1968–1976, sidan 1984)}} * [[Roger Glover]] – bass {{small|(1969–1973, sidan 1984)}} * [[Ian Gillan]] – solovokal, munnspel, perkusjon {{small|(1969–1973, 1984–1989, sidan 1992)}} * [[Don Airey]] – klaverinstrument {{small|(sidan 2002)}} * [[Simon McBride]] – gitar, korvokal {{small|(sidan 2022)}} ===Tidlegare medlemmar=== * [[Jon Lord]] – klaverinstrument, strykearrangement, korvokal {{small|(1968–1976, 1984–2002; død 2012)}} * [[Ritchie Blackmore]] – gitar {{small|(1968–1975, 1984–1993)}} * [[Nick Simper]] – bass, korvokal {{small|(1968–1969)}} * [[Rod Evans]] – solovokal {{small|(1968–1969)}} * [[Glenn Hughes]] – bass, kor-og solovokal {{small|(1973–1976)}} * [[David Coverdale]] – solo- og korvokal {{small|(1973–1976)}} * [[Tommy Bolin]] – gitar, kor- og stundom solovokal {{small|(1975–1976; død 1976)}} * [[Joe Lynn Turner]] – solovokal {{small|(1989–1992)}} * [[Joe Satriani]] – gitar {{small|(1993–1994)}} * [[Steve Morse]] – gitar {{small|(1994–2022)}} ====Turnémusikarar==== * [[Christopher Cross]] – gitar {{small|(erstattar for Blackmore på ein konsert i 1970)}}<ref>{{Cite interview |last=Cross |first=Christopher |interviewer=Greg Prato |title=Christopher Cross |url=https://www.songfacts.com/blog/interviews/christopher-cross |access-date=2022-06-21 |work=Songfacts |date=2013-10-18}}</ref> * [[Randy California]] – guitar {{small|(erstattar for Blackmore på ein konsert i 1972; død 1997)}} * [[Candice Night]] – korvokal {{small|(1993)}}<ref>{{cite web |author=Gary Hill, Rick Damigella and Larry Toering |date=28. januar 2011 |title=Interview with Candice Night of Blackmore's Night from 2010 |work=Music Street Journal |url=http://www.musicstreetjournal.com/index_interview_display.cfm?id=100483}}</ref> * [[Nick Fyffe]] – bass {{small|(erstattar for Glover på somme konsertar i 2011)}} * [[Jordan Rudess]] – klaverinstrument {{small|(erstattar for Airey på ein konsert 2020)}} ==Diskografi== {{div col|colwidth=30em}} *''[[Shades of Deep Purple]]'' (1968) *''[[The Book of Taliesyn]]'' (1968) *''[[Deep Purple av Deep Purple|Deep Purple]]'' (1969) *''[[Deep Purple in Rock]]'' (1970) *''[[Fireball]]'' (1971) *''[[Machine Head]]'' (1972) *''[[Who Do We Think We Are]]'' (1973) *''[[Burn av Deep Purple|Burn]]'' (1974) *''[[Stormbringer av Deep Purple|Stormbringer]]'' (1974) *''[[Come Taste the Band]]'' (1975) *''[[Perfect Strangers]]'' (1984) *''[[The House of Blue Light]]'' (1987) *''[[Slaves and Masters]]'' (1990) *''[[The Battle Rages On...]]'' (1993) *''[[Purpendicular]]'' (1996) *''[[Abandon]]'' (1998) *''[[Bananas av Deep Purple|Bananas]]'' (2003) *''[[Rapture of the Deep]]'' (2005) *''[[Now What?!]]'' (2013) *''[[Infinite av Deep Purple|Infinite]]'' (2017) *''[[Whoosh!]]'' (2020) *''[[Turning to Crime]]'' (2021)<ref>{{cite web|url=https://www.blabbermouth.net/news/deep-purple-officially-announces-turning-to-crime-album-shares-7-and-7-is-single/|title=DEEP PURPLE Officially Announces 'Turning To Crime' Album, Shares '7 And 7 Is' Single|date=6 October 2021|website=BLABBERMOUTH.NET}}</ref> *''[[=1]]'' (2024) *''[[SPLAT!]]'' (2026) {{div col end}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Deep Purple|Deep Purple]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 12. november 2011 og [[:en:Deep Purple|Deep Purple]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. mai 2012'' {{refslutt}} {{fotnoteliste|3}} ===Engelsk bibliografi=== *''Deep Purple - The Illustrated Biography'', Chris Charlesworth, Omnibus Press, 1983, ISBN 0-7119-0174-0 *''Smoke on the Water: The Deep Purple Story'', Dave Thompson, ECW Press, 2004, ISBN 1-55022-618-5 *''The Complete Deep Purple'', Michael Heatley, Reynolds & Hearn, 2005, ISBN 1-903111-99-4 ==Bakgrunnsstoff== * [https://deeppurple.com/ Offisiell nettstad] * [http://www.thehighwaystar.com The Highway Star - alt om Deep Purple] *[http://www.jugi3.ch/homepage/deeppurple.htm Classic Deep Purple 1970-1974] {{Deep Purple}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Deep Purple| ]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1968]] [[Kategori:Engelske rockegrupper]] [[Kategori:Engelske hardrockgrupper]] [[Kategori:Engelske heavy metal-band]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2023]] rsxm1adcx8mwbsu8f1ekuxnzsbj2r0z 0 220053 3652638 2836551 2026-05-06T18:50:54Z Ranveig 39 Geoboks 3652638 wikitext text/x-wiki {{geoboks|tettstad}} '''Korsträsk''' er ein [[Sverige|svensk]] [[tettstad]] i [[Älvsbyns kommun]] i [[Norrbottens län]] i [[Landskap i Sverige|landskapet]] [[Norrbotten]]. I 2005 hadde tettstaden 397 [[innbyggjar]]ar. Korsträsk ligg cirka 7 [[kilometer]] vest for [[Älvsbyn]] ved innsjøen [[Båsträsk]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Korsträsk|Korsträsk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. juli 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Älvsbyns kommun]] [[Kategori:tettstader i Norrbottens län]] f82vd9c0dz1egnj0xy5umuz58lwhixw 10 243725 3652668 3251488 2026-05-07T09:27:08Z NordNordWest 4573 updated map 3652668 wikitext text/x-wiki {{#switch:{{{1}}} | namn = Mali | top = 25.5 | bottom = 9.7 | left = -12.6 | right = 4.8 | fil = Mali adm location map 2023.svg | fil1 = Mali relief location map.jpg }}<noinclude> </noinclude> tiqjfu3x9gx1mn190qb6fgt4pkn1jkc 0 284206 3652657 3329312 2026-05-07T07:39:17Z Migne 2086 la til [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652657 wikitext text/x-wiki '''Elias Abrahamsson Melvær''' ({{levde|1. mai|1848|21. september|1924|Melvær}}) var ein lærar og ferdatalar frå [[Askvoll]] i [[Sogn]]. Melvær var son til ein fiskar og bonde og tok i unge år del i arbeidet heime. Sidan tok han eksamen frå [[Stord seminar]] i 1869. Han var lærar fleire stader før han i 1876 tok til på amtsskulen. Der arbeidde han i 24 år. I 1900 slo han seg ned på garden Krokane i [[Kinn]], eit bruk han seinare overlet til sonen Alf. Alt frå unge år deltok Melvær aktivt i fråhalds-, målreisings- og ungdomsarbeid. I 1885 vart han vald til varamann på [[Stortinget]] for [[Venstre]]. Han var ein vide kjend folketalar, og la i mange år ut på talarferder til nær sagt heile landet. ==Kjelder== [[Norsk Allkunnebok]]. VIII. Bandet. 1958 [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Folk frå Askvoll]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885]] i7brtxagj75xu9v0wiji80omtyy10of 0 307799 3652629 3635217 2026-05-06T12:34:36Z ~2026-27570-93 154671 3652629 wikitext text/x-wiki '''Neset Fotballklubb''' er ein fotballklubb frå [[Frosta]] i [[Nord-Trøndelag]], stifta 1. juni 1905. Opphavleg heitte klubben Trygg, namnet Neset Fotballklubb kom i bruk i 1914. Fyrste kampen i vart spelt på heimebana Nordfjæretrøa sommaren 1905. Spelarane på laget hadde ikkje drakter, einast huver i klubbfargane. Største idrettslege prestasjonen stod Neset for i 1940, då laget tok seg til kvartifinalane i fotball-NM, der det vart tap 1-2 mot [[Sarpsborg FK]]. I 1979 gjekk Neset til topps i 3. divisjon Trøndelag, men tapte kampen om plass i neste ¨års 2. divisjon mot vinnaren av Møre-avdelinga, [[Aalesunds FK]]. I 2026 deltek Neset på nivå fem i norsk seriefotball. Klubben spelar i kvite drakter med svarte bukser. ==Kjelder== [http://www.nesetfk.no/ heimeside] [[Kategori:Idrettslag i Trøndelag]] [[Kategori:Frosta kommune]] 9pt8msu322vch4vrnfsbanczww1hjin 0 359771 3652634 3620476 2026-05-06T15:46:57Z Johshh 122989 3652634 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon | grunnleggjar = [[Frederik Stang]] | type = [[Foreining]] | skipa = [[4. november]] [[1865]] | hovudkontor = [[Hausmanns gate o Oslo|Hausmanns gate]]&nbsp;7, [[Oslo]]<ref>{{Citation |title=Norges Røde Kors' hovedkontor |url=http://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/ |accessdate=2019-01-09 |archive-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111228093221/http://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/ |url-status=yes }}</ref> | int = [[Røde Kors]] | leiartittel = President | leiar = [[Robert Mood]] | verkeområde = [[Norge]] }} [[Fil:Norges Rode Kors.jpg|mini|Hovudkontoret til Norges Røde Kors i [[Hausmanns gate i Oslo|Hausmanns gate 7]] i Oslo]] {{koord|59|54|55.87|N|10|45|28.33|E|region:NO|vising=tittel}} '''Norges Røde Kors''' er den norske nasjonalforeininga av [[Raudekrossen]]. Ho blei stifta i 1865.<ref>{{Citation|title=Om Røde Kors-bevegelsen|url=https://www.rodekors.no/om-rode-kors/om-rode-kors-bevegelsen/|language=no|accessdate=2019-01-09|website=Røde Kors}}</ref> Norges Røde Kors har om lag 50 000 frivillige i Noreg, fordelt i ulike lokallag. ==Sjå òg== *[[Røde Kors Ungdom]] == Kjelder== <references /> == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} {{spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1865]] [[Kategori:Raudekrossen]] [[Kategori:Norske humanitære organisasjonar]] hz9uivumz6skh6obhy32airv4348f9k 3652636 3652634 2026-05-06T18:19:49Z Ranveig 39 Nynorsk 3652636 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon | grunnleggjar = [[Frederik Stang]] | type = [[Foreining]] | skipa = [[4. november]] [[1865]] | hovudkontor = [[Hausmanns gate o Oslo|Hausmanns gate]]&nbsp;7, [[Oslo]]<ref>{{Citation |title=Norges Røde Kors' hovedkontor |url=http://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/ |accessdate=2019-01-09 |archive-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111228093221/http://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/ |url-status=yes }}</ref> | int = [[Raudekrossen]] | leiartittel = President | leiar = [[Robert Mood]] | verkeområde = [[Noreg]] }} [[Fil:Norges Rode Kors.jpg|mini|Hovudkontoret til Norges Røde Kors i [[Hausmanns gate i Oslo|Hausmanns gate 7]] i Oslo]] {{koord|59|54|55.87|N|10|45|28.33|E|region:NO|vising=tittel}} '''Norges Røde Kors''' er den norske nasjonalforeininga av [[Raudekrossen]]. Ho blei stifta i 1865.<ref>{{Citation|title=Om Røde Kors-bevegelsen|url=https://www.rodekors.no/om-rode-kors/om-rode-kors-bevegelsen/|language=no|accessdate=2019-01-09|website=Røde Kors}}</ref> Norges Røde Kors har om lag 50 000 frivillige i Noreg, fordelt i ulike lokallag. ==Sjå òg== *[[Røde Kors Ungdom]] == Kjelder== <references /> == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} {{spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1865]] [[Kategori:Raudekrossen]] [[Kategori:Norske humanitære organisasjonar]] 8srr37dn3ix5a275ukyc8b6c6dbvbwt 0 369147 3652646 3219905 2026-05-07T07:06:22Z Ranveig 39 Oppdat. infoboks frå en: 3652646 wikitext text/x-wiki {{Infobox football biography | name = Shunta Nakamura <br> 中村駿太 | fullname = Shunta Nakamura | birth_date = {{Birth date and age|1999|5|10}} | birth_place = [[Chiba prefektur]] i Japan | height = 1,70 meter | position = [[Angrepsspelar i fotball|Angrepsspelar]] | currentclub = | clubnumber = | youthyears1 = | youthclubs1 = [[Kashiwa Reysol]] Youth | youthyears2 = 2015–2017 | youthclubs2 = Aomori Yamada High School | years1 = 2018–2023 | clubs1 = [[Montedio Yamagata]] | caps1 = 2 | goals1 = 0 | years2 = 2019–2020 | clubs2 = → [[Thespa Gunma]] (lå.n) | caps2 = 4 | goals2 = 0 | years3 = 2021–2023 | clubs3 = → [[Kamatamare Sanuki]] (lån) | caps3 = 49 | goals3 = 4 | years4 = 2023 | clubs4 = [[St George FC]] | caps4 = 0 | goals4 = 0 | years5 = 2023 | clubs5 = [[Mount Druitt Town Rangers]] | caps5 = 10 | goals5 = 1 | years6 = 2024 | clubs6 = [[Sydney United 58 FC|Sydney United]] | caps6 = 25 | goals6 = 10 | years7 = 2024 | clubs7 = [[Nusantara United F.C.|Nusantara United]] | caps7 = 6 | goals7 = 0 | medaltemplates = {{Medal|Country|{{Fb|JPN}}}} {{Medal|Competition|[[AFC U-19 Asian Cup]]}} {{Medal|G|2016 Bahrain|}} | pcupdate = 17. februar 2025 }} '''Shunta Nakamura''' ({{fødd|10. mai|1999|Nakamura}}) er ein [[Japan|japansk]] fotballspelar. ==Bakgrunnsstoff== *{{J.League player}} {{Fotballspire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Japanske fotballspelarar]] fn1d43721x8724uk1iheye3iqho10yg 2 378082 3652643 3213007 2026-05-07T06:52:30Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar Gen-commons.jpg med 1954_Geneva_Conference.jpg 3652643 wikitext text/x-wiki [https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Laos_since_1945#Kingdom_of_Laos History_of_Laos_since_1945] <!-- :''Note: this article follows the system for transliterating Lao names used in Martin Stuart-Fox's'' History of Laos''. It may differ from systems used in other articles.'' --> <!--" " ; frå en.wiki --> [[File:Phetsarath Rattanavongsa.jpg|thumb|200px|[[Phetxarāt]] var statsoverhovudet i Laos frå den 12. oktober 1945 - 24. april 1946.<!-- frå infoboksen til http://en.wikipedia.org/wiki/Phetsarath_Ratanavongsa --> Han var [[visekonge]] (laotisk, ''upraja''<!-- frå infoboksen til http://en.wikipedia.org/wiki/Phetsarath_Ratanavongsa -->) og prins. (Fotoet er frå ein medaljong)]] [[File:Souphanouvong1978.jpg|thumb|[[«den raude prinsen»]]<!-- frå en.wiki -->, prins Supʰānuvong var ein leiar for venstresida i Kongeriket Laos. (Foto frå 1978)]] ==forløpet til skipinga av Kongeriket Laos== <!--" " ; frå en.wiki --> Laos, det vil seie [[Protektoratet Laos]]<!-- "Protectorat du_Laos", frå infoboksen, https://fr.wikipedia.org/wiki/Protectorat_fran%C3%A7ais_du_Laos --> høyrde til Frankrike i 1945, men japanske okkupasjonsstyrkar hadde kontroll over noko av Laos. [[Visekonge]]n til Luang Phabang, prins<!-- ikkje kronprins --> [[Phetxarāt]], tok makta over [[Vientiane|Viengchan]] (hovudstaden til protektoratet), frå japanske styresmakter på den 27. august 1945. (Han var statsministeren til [[Luang Prabang|Luang Phabang]], men han hadde ikkje makt utanfor kongeriket.) <!--" On 27 August 1945 Prince [[Phetxarāt]] took charge of [[Viang Chan]] from the [[Japan]]ese, although as [[Prime Minister]] of [[Luang Prabang]] he had no authority outside the Kingdom's borders. " ; frå en.wiki --> Franske styrkar hadde allereie kontrollen over Luang Phabang, og med støtte frå prinsen av [[Kongeriket Champasak|Champāsak]] var Frankrike i ferd med å gjenvinne kontrollen i Sør-Laos. <!--" The French were already in control of Luang Phrabāng, and with the support of the Prince of [[Kingdom of Champasak|Champāsak]] they were also regaining control in the south." ; frå en.wiki --> (When it became clear that the King would not budge from his loyalty to France, Phetxarāt (who had no fondness for the King and the Crown Prince) unilaterally declared the unification of the country, nominally under the crown of Luang Phrabāng, and then declared Lao independence.) <!--" " ; frå en.wiki --> I september ankom kinesiske styrkar, og dei fann at laotar hadde eit slags styre i Viengchan. Kommandøren for dei kinesiske styrkane annerkjende Phetxarāt, og i Luang Phabang vart dei franske styrkane avvæpna av dei kinesiske styrkane. <!--"In September the Chinese Army arrived to find that a Lao government of sorts was in command of Viang Chan. Uncertain what to do, the Chinese commander recognised Phetxarāt, and in Luang Phrabāng the Chinese disarmed the French forces." ; frå en.wiki --> Dei allierte statane nekta å annerkjenne Phetxarāt si regjering. But the Allied governments refused to recognise Phetxarāt's government, and in October [[Charles de Gaulle|de Gaulle]] advised the King by telegram to dismiss him as Prime Minister of Luang Phrabāng. Phetxarāt svarte ved å erklære kongen som avsatt. <!--" " ; frå en.wiki In retaliation, Phetxarāt declared the King deposed.) --> (Phetxarāt put his younger half-brother [[Suphānuvong]] in charge of organising the defence of the new independent Laos with the titles Minister of Defence and Interior. Suphānuvong was married to a Vietnamese and had spent most of the war in [[Vietnam]], where he had become a close supporter and ally of [[Ho Chi Minh]]. On his advice Ho's forces supported Phetxarāt's government, but they could spare few forces from the [[First Indochina War|struggle against the French]] in Vietnam, which was always their first priority.) [[Fil:JFKWHP-AR7382-B (cropped).jpg|mini|Prins [[Suvanna Phuma]]<!-- ein transkripsjon frå tysk-wiki --> leia dei såkalla nøytralistane, og var statsminister i periodane 1951 – 1954 og 1956-58 og i 1960 og tida 1962 – 1975. (Foto frå 1962)]] Prins Suvanna Phuma<!-- ein transkripsjon frå tysk-wiki --> som var broren til Phetxarāt vart ''Minister for Public Works''. (Among those who came from Vietnam with Suphānuvong was [[Kaysone Phomvihane|Kaisôn Phomvihān]], half-Vietnamese and a dedicated communist, who in time became the leader of the Lao communists and Vietnam's principal agent in Laos. Thus by the end of 1945 all the leaders of the next 30 years of political conflict were in place.) But the pretensions of the Lao Issara government were largely illusory. Only the presence of the Chinese army in occupation of the northern half of the country was preventing the French from attacking Viang Chan from their base in the south of the country. [[Thailand]] and the Allies were suspicious of the apparent role of communists in the government, although in reality this was very slight. I 1946 dro dei kinesiske styrkane frå Laos, og dei franske styrkane rykka fram til [[Savannakhēt]].<!--" In March 1946 the Chinese were finally persuaded to stop plundering the country and go home, and this was the signal for the French to advance to [[Savannakhēt]]." ; frå en.wiki --> ( In March ... persuaded to stop plundering ... . ) Styrkane til Suphānuvong tapte mot dei franske styrkane ved staden Thākhaek, og Suphānuvong vart hardt skada. Den [[Lao Issara]]-styrte regjeringa flykta til Thailand, og skipa ei eksil-regjering i [[Bangkok]]. <!--" Suphānuvong led his motley forces to meet the French before they got to Viang Chan, but at Thākhaek they were routed, and Suphānuvong himself badly wounded. The Lao Issara government fled to Thailand and set up a government in exile in [[Bangkok]]." ; frå en.wiki --> Den 24. april inntok dei franske styrkane hovudstaden Viengchan. I midten av mai var dei franske styrkane tilbake i Luang Phabāng. Dei franske styresmaktene utropte ein «Konge over Laos». <!--"On 24 April the French occupied Viang Chan, and in mid May they arrived in Luang Phrabāng to rescue the grateful King. As a reward for his loyalty, in August the French proclaimed him King of Laos." ; frå en.wiki --> The [[Principality of Champāsak]] was abolished, and Prince [[Boun Oum|Bunūm na Champāsak]] compensated with the title Inspector-General of the Kingdom. <!--" " ; frå en.wiki --> === tiltak (French make a late effort to upgrade Laos) === <!--" " ; frå en.wiki --> Landet fikk eit heimevern, og ein politistyrke vart skipa. The French now made a belated effort to give Laos the institutions of a modern state. The Garde Indigène was replaced by a Lao National Guard, and a Lao police force established. Elections for a Constituent Assembly, on the basis of universal male suffrage, were held in December 1946, and in 1947 the Assembly adopted a constitution confirming the status of Laos as a constitutional monarchy and an "autonomous state" within the [[French Union]]. Ein vidaregåande skole vart skipa i Viengchan, og nye skolar vart skipa i [[Pākxē]], Savannakhēt and Luang Phabāng. A senior high school was opened in Viang Chan, and new schools opened in [[Pākxē]], Savannakhēt and Luang Phrabāng. New hospitals and clinics were also established, although there was an acute shortage of qualified staff for them. A crash program to train more Lao civil servants was also instituted. In August 1947 elections were held for the National Assembly, and 35 deputies were elected. A royal relative, Prince [[Souvannarath|Suvannarāt]], became [[Prime Minister of Laos]] at the head of a cabinet composed entirely of members of influential [[Lao-Lum]] families. This was to remain a characteristic of Lao politics. Various transient political parties came and went, but the same 20-odd families alternated in office, feuding with each other over the spoils of office. <!--" " ; frå en.wiki --> ====ikkje==== ikkje inn i teksten endå. Sisavang Vong (26 March 1904 – 27 August 1946) (in the French protectorate) From 12 October 1945 Sisavang Vong was officially King of Laos. ==(frå artikkelen "Kingdom of Laos"<!-- hos en.wiki -->== <!--" " ; frå en.wiki --> The '''Kingdom of Laos''' was a [[constitutional monarchy]] that served [[Laos]] beginning with its independence on 9 November 1953. The monarchy survived until December 1975, when its last king, [[Savang Vatthana]], [[Laotian Civil War|surrendered the throne]] to the [[Pathet Lao]], who abolished the monarchy in favor of a [[Marxist]] state called the [[Lao People's Democratic Republic]], which has controlled Laos since.<ref>{{cite web|url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/laos/la_glos.html|title=About this Collection - Country Studies|author=|date=|website=loc.gov|accessdate=21 March 2018}}</ref> Given self-rule with the new Constitution in 1947 as part of the [[French Union]] and a federation with the rest of [[French Indochina]],<ref name=kingdomoflaos>{{cite web|url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query2/r?frd/cstdy:@field%28DOCID+la0030%29|title=Library of Congress - Laos - The Kingdom of Laos|author=|date=|website=loc.gov|accessdate=21 March 2018}}</ref> the 1953 Franco-Lao Treaty finally established a sovereign, independent Laos, but did not stipulate who would rule the country. In the years that followed, three groups led by the so-called [[Three Princes]], contended for power: the neutralists under Prince [[Souvanna Phouma]], the right-wing party under Prince [[Boun Oum]] of Champassak, and the left-wing, [[North Vietnam]]ese-backed [[Pathet Lao]] under Prince [[Souphanouvong]] and future Prime Minister [[Kaysone Phomvihane]]. === Sjølvstende frå 1950 <!-- Laos gains independence (1950) --> === <!--" " ; frå en.wiki --> In 1949, as the French position in Vietnam worsened and the continuing goodwill of the Lao became more important, further concessions were made. Lao ministers took control of all government functions except foreign affairs and defence, although the almost total dependence of the economy on French aid made this new independence more apparent than real. In February 1950, Laos was formally declared an independent state, and was recognised as such by the [[United States]] and [[United Kingdom|Great Britain]]. Laos applied to join the [[United Nations]], but its application was vetoed by the [[Soviet Union]]. None of these measures disguised the fact that France remained in essential control of the country. Foreign affairs, defence and finance remained under ''de facto'' French control, and justice was only slowly devolved to Lao ministers. Most importantly, the [[French Army]] retained the right to operate freely in Laos, and to issue orders to Lao forces without reference to Lao ministers. Meanwhile, the Lao Issara government-in-exile planned a nationalist revolt against the French and what they saw as their Lao puppets in Viang Chan. For a time the Lao Issara forces, under the command of Suphānuvong, were able to operate from bases in Thailand, and achieved some successes, particularly around Savannakhēt. But in November 1947 a military coup in Bangkok brought Marshall [[Phibun]] back to power. Encouraged by the Americans, he sought to repair Thailand's relations with France, and shut down the Lao Issara bases. The Lao Issara could now only mount operations into Laos from territory controlled by the Vietnamese Communists, but this came at a political price which the non-communist Lao Issara leaders, Phetxarāt and Suvannaphūmā, were not prepared to pay. In January 1949 Lao Communists led by Kaisôn established a new Communist-controlled Lao military force in Vietnam, nominally loyal to the Lao Issara government but in fact answerable to the [[Indochinese Communist Party]]. Suphānuvong sided with the Communists over control of this new force, and this led rapidly to a split in the Lao Issara. In July 1949 the non-communist leaders of the Lao Issara declared the government-in-exile dissolved, and most of its members, led by Suvannaphūmā, returned to Laos under an amnesty. Only Phetxarāt remained in exile, but by now he had lost his previous influence. In August 1951, Suvannaphūmā became Prime Minister for the first time, confirming his status as the new leader of the non-communist Lao. ==Communism in Laos== <!--" " ; frå en.wiki --> The Indochinese Communist Party (ICP) was founded by Ho Chi Minh and others in [[Hong Kong]] in 1930. Its membership was at first entirely Vietnamese, but, as its name indicates, it was given responsibility by the [[Communist International]] in [[Moscow]] for the whole of [[French Indochina]]. During the 1930s it recruited a handful of Lao members, mainly teachers and other middle-ranking civil servants with some western education. In terms of social structure, Laos offered few opportunities for orthodox communist agitation theory. It had few wage labourers apart from some in the tin-mining industry. There was no "agrarian question" in Laos: more than 90 percent of Lao were rice-farmers who owned their own land. There were no landlords as in [[China]] and no landless rural proletariat. The only leadership positions in the Free Laos Front. These included Faidāng Lôbliayao, a leader of the [[Hmong people]] of the north, and Sīthon Kommadam, son of the southern rebel Ong Kommadam and a leader of the southern [[Lao-Thoeng]]. Nevertheless, by the late 1940s the ICP had recruited a core of activists, some of them part-Vietnamese, such as Kaisôn, others married to Vietnamese, such as Nūhak Phumsavan. The discrediting of the French and the failure of the Lao Issara government gave them their opportunity, because after 1949 the struggle against colonial rule could only be carried on from bases in Vietnam and with the support of the Vietnamese communists. In August 1950 the communists established a "front" organisation, the Free Laos Front (Naeo Lao Issara), under the presidency of Suphānuvong. This in turn formed a "Resistance Government of the Lao Homeland." The phrase Pathēt Lao ("Lao Homeland") thus became established as the general name of the Lao communist movement until 1975. The communists shrewdly promoted representatives of the upland ethnic minorities to leadership positions in the Free Laos Front. These included Faidāng Lôbliayao, a leader of the Hmong people of the north, and Sīthon Kommadam, son of the southern rebel Ong Kommadam and a leader of the southern Lao-Thoeng. Since the communist base areas were mainly inhabited by ethnic minority peoples, this helped consolidate support in these areas. But the communist leadership remained firmly in Lao-Lum hands. When in 1955 a separate Lao communist party was created (the [[Lao People's Revolutionary Party]] or Phak Paxāxon Lao), with Kaisôn as General Secretary and Nūhak as his deputy, all the members of the [[Politburo]] were Lao-Lum. The Lao communist party remained under the supervision of the Vietnamese party, and throughout the following twenty years of warfare the Pathēt Lao was dependent on Vietnam for arms, money and training. A large number of Vietnamese forces fought alongside the Pathēt Lao, and Vietnamese "advisers" usually accompanied Pathēt Lao military commanders. The anti-communist Lao government always accused the Pathēt Lao of being Vietnamese puppets, but this was an over-simplification. The Lao and Vietnamese communists were fighting for the same goals - first the eviction of the French, then the establishment of socialism, and the Lao knew they could not achieve either of these objectives on their own. Communist ideology taught that "proletarian internationalism" was a duty of all communists. The Lao communists freely accepted Vietnamese leadership as the quickest and indeed only way to achieve their aims. Even after they had overthrown the government, the Pathēt Lao depended on Vietnamese soldiers and political advisers to keep control of the country. Their government had a relationship with Vietnam similar to that of the Eastern European Communist governments to the Soviet Union. The price they paid for Vietnamese support was the hostility of the majority of the Lao-Lum, who disliked the Vietnamese more than they did the French. It was not until the later 1960s that the Pathēt Lao began to gain support in the Lao-Lum areas. ==Geneva and the first coalition (1954)== [[File:FrenchLaos1953.png|thumb|left|French [[Raoul Salan|General Salan]] and [[Sisavang Vatthana|Prince Sisavang Vatthana]] i Luang Phabang, i mai 1953]] The early 1950s saw continuing instability in the Lao government in Viang Chan. The influx of French forces, accompanied by much French and American aid money, fuelled an [[Boom and bust|economic boom]], accompanied by high inflation, in the towns, but this did little to benefit the peasant majority. The diversion of funds to military purposes retarded development of fields like health and education. The government remained weak and faction-ridden, and also increasingly corrupt as leading politicians found ways for themselves and their relatives to profit from the foreign money pouring into the country. Suvannaphūmā remained the leading non-communist politician and retained the confidence of the King, but right-wingers, led by Bunūm na Champāsak, opposed his policy of coalition and reconciliation with the Pathēt Lao. Nevertheless, Lao independence, at first a facade for continued French rule, gradually became a reality. In 1953 the country obtained full independence from France, but the Pathēt Lao, with Vietnamese aid, had gained control over a large area of territory, albeit thinly populated, in the mountainous areas along the Vietnamese border, and also over some areas in the south, where rule from Viang Chan had never been popular. The decline of French power left the Royal Lao government vulnerable, and Pathēt Lao and Vietnamese forces advanced to within 30&nbsp;km of Luang Phrabāng. As the French became increasingly bogged down in Vietnam, political opposition in France to the Indochina war grew stronger. In May 1954 the French suffered a defeat at [[Dien Bien Phu]] in northern Vietnam which, while of no great consequence militarily, was a political disaster. The French government resigned and [[Pierre Mendès-France]] became Prime Minister on a policy of getting out of Indochina. An international conference on Indochina had already been convened in [[Geneva]], and as it met it was confronted with the new situation following Dien Bien Phu. [[File:1954 Geneva Conference.jpg|thumb|250px|The [[Geneva Conference (1954)|Geneva Conference]] of 1954.]] Laos was a secondary issue at Geneva, and the decisions made about Laos were dictated by the settlement in Vietnam. Foreign Minister [[Phuy Xananikon|Phuy Xananikôn]] represented the Lao government and Nūhak represented the Pathēt Lao (as part of the Vietnamese communist delegation), but they were little more than observers of decisions made by the great powers. It was agreed to make Laos an independent, neutral country with a coalition government representing all parties including the Pathēt Lao. A ceasefire was to be concluded, and this was to be followed by the withdrawal of all foreign forces, the disbanding of the Pathēt Lao army, the formation of a coalition government, and free elections. When news of this agreement reached Laos, there was violent anger among anti-communist politicians, which focused on Phuy for having agreed to these terms. In September a gang funded by right-wing elements attempted to assassinate Phuy. He was slightly wounded, but Defence Minister [[Ku Voravong|Ku Vôravong]] was killed. The resultant crisis forced Suvannaphūmā to resign, and [[Katay Don Sasorith]] formed a new government. === After the Geneva conference === Two months after the Geneva conference, North Vietnam began plotting against the government of Laos. A military organisation was created called Group 100. Its headquarters was established at Ban Namèo. Its purpose was to organise, train, direct and supply the army of the Pathēt Lao. North Vietnam had no particular interest in the [[Geneva Conference (1954)|Geneva Conference]] or in the creating a neutral Laos other than in their use in strengthening their grip on the eastern portions of the country. According to the [[1954 Geneva Conference|Geneva Accords]] in article 13, the cessation of hostile outsiders granted for the withdrawal of the foreign forces - the French and Vietnamese volunteer units - from Laos. This part of the agreement, in accordance with Article 4a were to be completed within 120 days.<ref>{{Cite book|title=Laos: War and Revolution|last=Adams|first=Nina S.|last2=McCoy|first2=Alfred W.|publisher=Harper & Row|year=1970|isbn=|location=New York, Evanston, and London|pages=128}}</ref> Katāy was a much less subtle figure than Suvannaphūmā, and he found the task of implementing the Geneva agreements beyond him. The essential problem was that although the French forces departed on schedule, the Vietnamese forces supporting the Pathēt Lao in their upland base areas did not, and the Lao government had no means of forcing them to do so. Under the agreements, the Pathēt Lao forces were supposed to assemble in [[Houaphan]] and [[Phongsali Province|Phongsālī]] provinces before disbanding. Instead the Pathēt Lao and the Vietnamese continued to treat these provinces as their own "liberated areas," refusing to allow government officials to exercise authority, and also evicting the local Hmong forces which had supported the French and were now loyal to the Lao government. They also maintained their underground forces in the south. After a year of stalemate, the government went ahead with elections in the rest of the country in December 1955. After the elections Katāy's government was defeated in the new National Assembly, and Suvannaphūmā returned to office, still determined to create a neutralist coalition government. Suvannaphūmā always believed that the Lao, if left alone, could settle their own differences, and that he could come to an agreement with his half-brother Suphānuvong. The United States did not ratify the Geneva agreements, and the [[Dwight Eisenhower|Eisenhower]] administration, particularly the militantly anti-communist Secretary of State, [[John Foster Dulles]], shared the views of the right-wing Lao politicians. Under Dulles's influence the US had backed the French war in Vietnam, and now that the French were leaving he was determined that the US would take over France's role of supporting anti-communist forces in Vietnam and preventing Ho Chi Minh's forces taking over southern Vietnam. This, he believed, necessitated maintaining an anti-communist government in Laos and preventing Vietnam using Laos as a transport route to south Vietnam. To get around the prohibitions of the Geneva agreements – which the United States had pledged to honour – the US Department of Defense in December 1955 established a disguised military mission in Vientiane called the Programs Evaluation Office (PEO). The PEO became operational on 13 December 1955 and worked under the cover of the civilian aid mission and was staffed by military personnel and headed by a general officer, all of whom wore civilian clothes and had been removed from Department of Defense rosters of active service personnel. Over the 1955-61 period, the PEO gradually supplanted the French military mission in providing equipment and training to the Royal Lao Army and the anti-communist Hmong Tribe. In this way, the US was footing the entire cost of keeping the Royal Lao Army in the field in the same way that the Soviets and Vietnamese footed the entire cost of the Pathēt Lao, and the [[Central Intelligence Agency]] (CIA) was providing intelligence and political direction. The US therefore strongly opposed Suvannaphūmā's efforts to bring the Pathēt Lao into the government and to make Laos a "neutral" country. What neutrality meant in practice was allowing permanent Vietnamese occupation of the east of the country and allowing the Pathēt Lao to keep their army in the field. Suvannaphūmā's efforts to settle the conflict in Laos always failed due to the refusal of the Vietnamese to leave and the refusal of the Pathēt Lao to disarm. In August 1956 Suvannaphūmā reached an agreement with Suphānuvong. He was helped by his elder brother Prince Phetxarāt, who returned to Laos in 1956 after ten years in exile, and played the role of mediator and elder statesman until his death in 1959. A coalition government was formed in which Suphānuvong became Minister for Planning and Reconstruction, and another Pathēt Lao leader, [[Phoumi Vongvichit|Phūmī Vongvichit]] (1909–94) was Minister for Religion and Fine Arts. The Pathēt Lao agreed to allow the reintegration of Houaphan and Phongsālī provinces, and to integrate the Pathēt Lao army into the Royal Lao Army. Guarantees were given that Laos would be a neutral country and would not allow its territory to be used as a base for aggression against any of its neighbours. The coalition government formally took office in November, and in May 1958 reasonably free elections were held, at which the Pathēt Lao won nine seats in the National Assembly out of 21 contested. Suphānuvong won the Viang Chan seat with the highest vote of any candidate in the country. The 1956 agreement was welcomed by France, Britain, the Soviet Union, China and both Vietnamese governments. The US was muted in its opposition, and did not carry out previous threats to cut off aid if the Pathēt Lao joined the government. But behind the scenes the US embassy continued to encourage anti-communist Lao politicians to question the agreement. The Vietnamese and Lao communists also had no intention of honouring the spirit of the 1956 agreement, which they saw in purely tactical terms. Some Pathēt Lao weapons were handed over, and two battalions of Pathēt Lao troops were nominally designated as units of the Royal Lao Army. The bulk of the Pathēt Lao forces, led by Kaisôn, withdrew to bases on the Vietnamese border to await developments. The Vietnamese also continued to use the mountains of the frontier zone as a safe haven and transport route (later known as the [[Ho Chi Minh trail]]). Suvannaphūmā turned a blind eye to this rather than risk the unity of his government, but the CIA was fully aware of these facts. US aid, directed by the [[United States Agency for International Development|US Agency for International Aid]] (USAID), continued at the rate of US$40 million a year (in a country of 3 million people), but deliberately bypassed Suphānuvong's Ministry for Planning and Reconstruction and was channelled to the Army and friendly politicians. ==North Vietnamese invasion (1958–1959)== {{main|North Vietnamese invasion of Laos}} [[File:HoChiMinhTrial001.jpg|thumb|The Ho Chi Minh trail from the very beginning was using Vietnamese and Laotian people as seen in a captured Vietcong's photo, circa 1959]] In December 1958, North Vietnamese Army units crossed into Laos and took by force several villages in [[Xépôn]] District. As contrasted to their other occupations, in this instance North Vietnam began flying their flag over the territory and officially announced it was part of Vietnam. Though the government was granted extraordinary powers to deal with the crisis by the National Assembly, it did nothing. And in doing nothing, it lost much of its credibility with the patriotic parties. In July 1959, the North Vietnamese army increased its participation in attacks on government forces. The attacks usually took the form of North Vietnamese regulars attacking a defended position, overcoming most of the resistance and then letting their Pathēt Lao allies claim the victory by occupying the position. Two months later, North Vietnam created a new organisation known as Group 959 located inside Laos at Na Kai. Group 959 became in effect the Vietnamese supreme command controlling, organising and equipping the Pathet Lao. The group would continue to exist until 1968 when it was rendered redundant through the takeover by North Vietnam's army of the war inside Laos. Partly as a result of corruption in the distribution of international aid, and partly because of the venal and unreliable character of many Lao politicians, Suvannaphūmā's government soon ran into difficulties. The US and other aid donors insisted on currency reform to stem the runaway inflation which they themselves had caused by pumping money into such an underdeveloped economy. Suvannaphūmā resisted, fearing the effect that devaluation would have on the Lao people. In August 1958 the US suspended aid payments, which the anti-coalition and opportunist forces in the Assembly took as a signal to bring down Suvannaphūmā. Following his resignation Phuy Xananikôn, who now had the support of the US Embassy, again became Prime Minister, and the Pathēt Lao ministers were not re-appointed. The new Defence Minister was [[Phoumi Nosavan|Phūmī Nôsavan]], a right-winger closely aligned with the Americans. Under his command the army once again became an anti-communist force. The two ex-Pathēt Lao battalions immediately reverted to the Pathēt Lao. In December Phuy partly suspended the constitution and began to rule under emergency powers, which he used to purge Pathēt Lao supporters from the civil service, and to arrest Suphānuvong and the other Pathēt Lao leaders in Viang Chan. In July 1959 fighting soon broke out all over the country. At this juncture the elderly King Sīsavāngvong died and was succeeded by his son Savāngvatthanā, who was as pro-American as his father had been pro-French, and well known for his prophecy that he would be the last King of Laos. The occupation by North Vietnamese security forces in December 1958 of several villages in [[Xépôn]] District near the [[Vietnamese Demilitarized Zone|Demilitarised Zone]] (DMZ) between [[North Vietnam]] and [[South Vietnam]] was an ominous development. The Laos Government immediately protested the flying of the North Vietnamese flag on Laotian territory. Hanoi claimed the villages had historically been part of Vietnam. With regard to precedent, this was a decidedly modest claim - nonetheless, it represented a unilateral reinterpretation of the French map used by the Truong Gia Armistice Commission in the summer of 1954 to draw the DMZ, and, backed by force of arms, constituted nothing less than aggression. Phoui received extraordinary powers from the National Assembly to deal with the crisis. But the failure to regain their lost territory rankled the Laotian nationalists, who were hoping for a greater degree of United States . Fighting broke out all along the border with North Vietnam. North Vietnamese regular army units participated in attacks on 28–31 July 1959. These operations established a pattern of North Vietnamese forces leading the attack on a strong point, then falling back and letting the Pathet Lao remain in place once resistance to the advance had been broken. The tactic had the advantage of concealing from view the North Vietnamese presence. Rumors of North Vietnamese in the vicinity often had a terrifying effect, however. Among the men who heard such rumours in the mountains of [[Houaphan]] Province that summer was a young Royal Lao Army captain named [[Kong Le]]. Kong Le had two companies of the Second Paratroop Battalion out on patrol almost on the North Vietnamese border. When they returned to [[Xam Nua]] without encountering the enemy, they found that the garrison had decamped, leaving the town undefended. The Vietnamese party's strategy was by now decided with regard to South Vietnam. At the same time, the party outlined a role for the LPP that was supportive of North Vietnam, in addition to the LPP's role as leader of the revolution in Laos. Hanoi's southern strategy opened the first tracks through the extremely rugged terrain of Xépôn district in mid-1959 of what was to become the [[Ho Chi Minh Trail]]. ==Failure of neutralism (1960-1964)== [[File:LaosTraining.jpg|thumb|The Laotian Armed Forces training Centre at [[Khang Khai, Laos]], March 1960]] [[File:Hmongs.jpg|thumb|300px|Anti-communist Hmong guerrilla troops in 1961.]] Despite its repression of the Pathēt Lao, Phuy's government did not give the right-wingers the sort of power they wanted, and in December Phūmī Nôsavan staged Laos's first military coup. Viang Chan was occupied and Phuy arrested, but Phūmī was forced to back down when the King, at the urging of western ambassadors, refused to appoint him Prime Minister. A compromise was reached whereby a royal relative, Prince Somsanit Vongkotrattana, became nominal Prime Minister while Phūmī remained Defence Minister and became the real power in the government. The new government was at once embarrassed by the dramatic escape of Suphānuvong and the other Pathēt Lao leaders from prison - they had converted their guards, who fled with them to Vietnam. The government was also opposed by elements of the army which continued to support Suvannaphūmā and his neutralist policies. On 9 August 1960, led by Captain [[Kông Lae]], they staged a lightning coup, demanding that the National Assembly meet and reinstate Suvannaphūmā. Faced with an angry mob supporting the coup, the Assembly complied, and Suvannaphūmā formed his third government. The PEO was immediately evacuated by Air America. In an attempt to neutralise right-wing opposition, Suvannaphūmā offered to include Phūmī Nôsavan in the new government, but instead Phūmī went south to join Bunūm na Champāsak in forming an anti-communist "Revolutionary Committee" with US backing. Kông's coup split the army, with some garrisons supporting him and some supporting Phūmī. Since the Americans were paying the army's bills, however, Kông's units could not sustain themselves for long, and had no choice but to seek an alliance with the Pathēt Lao, a move which Suvannaphūmā supported in dramatic fashion by flying to the Pathēt Lao headquarters at [[Xam Neua]] in the mountains to issue a joint appeal with Suphānuvong for Lao unity and neutralism. This was a great propaganda coup for the Pathēt Lao, and led to a renewed Pathēt Lao - Vietnamese advance which soon occupied most of the north and east of the country. For the first time the Pathēt Lao began receiving substantial Soviet military and financial aid, and Soviet advisors appeared in Laos. For the US, this was a signal for all-out war. Massive aid was sent to Phūmī and Bunūm in the south, and in October they advanced towards Viang Chan. A quorum of the National Assembly met at Savnannakhēt and declared Suvannaphūmā deposed and replaced by Bunūm. In December the rightist army reached Viang Chan and after three days heavy fighting, in which about 500 people were killed, took the city. Suvannaphūmā fled to [[Cambodia]], while Kông's forces withdrew to the Pathēt Lao areas, which now took in a large portion of the country. At this point the international political climate changed with the end of the Eisenhower Administration and the inauguration of [[John F. Kennedy]]. The Kennedy Administration took the view that American interests were best served by ending the Lao conflict through the enforcement of the Geneva agreements of 1956, a policy Kennedy agreed on at his summit with [[Nikita Khrushchev]] in [[Vienna]] in June 1961. As a result, the Geneva conference reconvened, but both the Americans and the Soviets had some trouble getting their "puppets" to agree to compromise. Phūmī and Bunūm rightly feared that any agreement would rob them of their military victory and bring the despised Suvannaphūmā back to power. It took serious threats from the US Embassy and the Thai military to force their compliance. The Pathēt Lao believed they were on the verge of conquering the whole country, and late 1961 they began an offensive in [[Luang Namthā]] province which soon routed Phūmī's forces. Communist discipline held and they agreed to a compromise in which they had no real faith. In June Suvannaphūmā, Suphānuvong and Bunūm met in the [[Plain of Jars]] and agreed to a government of eleven neutralists, four rightists and four Pathēt Lao. Bunūm retired from politics, and Suphānuvong and Phūmī became deputy prime ministers in Suvannaphūmā's fourth government, which took office in June 1962 with the support of all the powers. Even before the Second Coalition government took office, however, its principal sponsors in the US were losing faith in its value. As the [[Vietnam War]] began to escalate, the use of the Ho Chi Minh trail as a supply route from North Vietnam to the communist forces in the south increased, and it became obvious that the Vietnamese had no intention of withdrawing their forces from Laos as they had twice agreed at Geneva to do. For North Vietnam, the use of Lao territory was a strategic necessity, and not something on which they would compromise. Agreements meant nothing to them. Further, they had no particular respect for the idea of an independent Laos. By late 1962 it was therefore also becoming a necessity for the US to prevent this. The Soviets and Vietnamese continued to openly aid to the Pathēt Lao, while the US continued to arm and train Hmong irregular forces under [[Vang Pao]] in the Plain of Jars. There was no attempt to reintegrate the Pathēt Lao areas with the rest of Laos, and the Pathēt Lao did not even pretend to disarm their forces. The neutralist forces, commanded by Kông, agreed to accept US aid, which caused a split within the neutralist ranks, with some going over to the Pathēt Lao. By April 1963 fighting had broken out again in the Plain of Jars. By the end of the year fighting was widespread, the Pathēt Lao was again advancing, and the neutralists were being squeezed out as a political and military force. In April 1964 there was another attempt at a rightist coup, led by General Kupasit Athai, commander of the Viang Chan garrison and an ally of Phūmī. Suvannaphūmā was briefly arrested, but when the Americans refused support to the coup it collapsed, but the Pathēt Lao ministers left the capital and did not return, effectively ending the Coalition government. ===Conflict=== The conflict was divided into five military regions: Military Region I at Luang Prabang was dominated by the royal family and the former commander in Chief of the Royal Laos Army, General Oune Rathikul. The region commander was Brigadier General Tiao Say~vong, a half brother of the king. The region was located in northwest Laos and covered four provinces: Phong Saly,Houa Khong, Sayaboury and Luang Prabang. Military Region II, in the northeastern section of Laos, was under Major General Vang P.ao, the Hmong guerilla war hero of Laos. It covered two provinces: Houa Phan (Samneua), and Xieng Khouang. The headquarters was at Long Cheng, northwest of the Plain of Jars. Military Region III in central Laos was headquartered at Savannakhet and covered two provinces; Khammouane(Thakitek) and Savannakhet. This region was commanded by General Bounpon and later by Brigadier General Nouphet Dao Heuang, in July 1971. The real power in this region was the Insixiengmay family led by Minister Leuam Insixiengmay, Vice Premier and Minister of Education.( his wife is elder sister of mother bouanphan who is a wife of Chao Boun oum na champasack) Military Region IV, with headquarters at Pakse, included the six provinces of southern Laos: Saravane, Attopeu, Champassak, Sedone,Khong Sedone, and Sithandone (Khong Island). It was dominated by the Nachampassak family led by Prince Boun Oum Nachampassak. The commander of Military Region IV was Major General Phasouk S. Rassaphak, a member of the Champassak family. He commanded this area for almost a decade and a half until finally replaced by the author, Brigadier General Soutchay Vongsavanh, in July 1971. Military Region V contained Borikhane and Vientiane Provinces, the capital province of Laos, was headquartered at Chinaimo Army Camp and was led by Major General Kouprasith Abhay until he was replaced by Brigadier General Thongligh Chokbeng Boun in July 197l ==Laotian Civil War (1953–75)== {{main|Laotian Civil War|List of military operations of the Laotian Civil War}} Between 1964 and 1968 the conflict in Laos was essentially between the US-supported government forces and the Pathēt Lao, backed by North Vietnam. The Pathēt Lao in these years was not a real threat to the government. The real problem for the government was corruption and warlordism within the national army. Regional army commanders did not co-operate with each other effectively and spent more time on political manoeuvres than on fighting the Pathēt Lao. Suvannaphūmā continued to argue for a neutralised Laos, and both sides paid lip-service to this ideal, but neither was prepared to yield any part of its strategic position to achieve it. In particular, the North Vietnamese had no intention of withdrawing any part of their army from the areas of the country it occupied. Suvannaphūmā remained in office despite frequent threats to resign. The US no longer bothered opposing his neutralist views because, as the paymasters of the Lao army, they could ignore him. The North Vietnamese on the other hand consider Laos an underdeveloped neighbour that needed their guidance and continued in their attempts to topple the government. In 1968 the North Vietnamese army moved the Pathēt Lao forces aside and took over the fighting of the war. In January North Vietnam sent its 316th Division forward toward the Nambac Valley, where seven of the government's best military units were located. The valley was surrounded and pounded with artillery until the base eventually fell. The battle effectively ended the role of the Royal Lao Army for the next several years. While the Pathēt Lao were an ineffective force, the North Vietnamese army with its Soviet-provided field artillery and tanks was beyond anything that the Lao Army could deal with. The government disbanded all its forces greater than the size of a battalion and disengaged from the conflict. Between 1968 and 1973 the war in Laos escalated. It became a battlefield in the war between the United States and North Vietnam. The CIA trained Hmong militias and [[Thai Army]] forces, on the government side, and the [[North Vietnamese Army]] with the assistance of the Pathēt Lao, on the communist side. The country was divided into two zones: one - comprising about two-thirds of Laos but containing only about a quarter of its population - effectively controlled by North Vietnam and its allies, and the other - consisting of little more than the [[Mekong]] Valley but containing most of the Lao population - effectively controlled by the government backed by the US. The Pathēt Lao, for reasons discussed earlier, were willing collaborators in the Vietnamese control of their zone of operations. They knew that the only way they could hope to take power in Laos was via the power of the North Vietnamese. While it is often said that Laos was a vital supply route for North Vietnam, the reality was not quite so tidy. Portions of Southern Laos were useful to North Vietnam, but North Vietnam occupied large sections of the country that had nothing to do with supply routes. === US objectives === The US objective in Laos was to push government control as far eastward as practical. It sought to prevent the North Vietnamese and Pathēt Lao forces holding the Plain of Jars. After 1968, the US accomplished this mainly through Vang Pao's Hmong militia and [[CIA activities in Laos|massive bombing of communist positions]]. The other US objectives were intelligence gathering and interruption of North Vietnam's use of the Ho Chi Minh trail, and for this it relied on air power. During this period Laos was bombed more heavily than any other country ever has been in history: much infrastructure in the Pathēt Lao zone was destroyed and many were made refugees. The North Vietnamese objectives were more complicated. Their primary goal was to keep the Ho Chi Minh trail in the south open, and to prevent the US using Laos as a base for raids into North Vietnam. The war degenerated into the two sides pushing each other into or out of the Plain of Jars. In 1969 [[Richard Nixon]] became President of the US and began the long process of winding down the Vietnam War and finding a political settlement. But this brought no immediate draw-down in Laos. The new administration pursued the same goals by the same means, and in fact during 1969 and 1970 the bombing campaign against the North Vietnamese and Pathet Lao increased in intensity. In the spring of 1969 the North Vietnamese attempted to hold the Plain of Jars through the rainy season. This led to a coordinated campaign that lead to a disastrous defeat of the North Vietnamese. Under constant pressure, their resistance collapsed in the Plain of Jars. They abandoned millions of dollars worth of military equipment and were chased almost to the North Vietnamese border. The success however was short-lived. The North Vietnamese launched a two-division counteroffensive led by a large tank force. All the gains of that year were lost back to the North Vietnamese. In March 1970 the Cambodian government of [[Lon Nol]] ended the policy of ignoring the Vietnamese presence in the country. The port of [[Sihanoukville (city)|Sihanoukville]] in Cambodia, which had effectively been a North Vietnamese Army supply terminal for years, was closed by the government. Cambodia soon collapsed into war. This had the effect of making the supply routes from North Vietnam through Laos even more important to the North Vietnamese. In the spring of 1970 the North Vietnamese Army began advancing westward deeper into Laos than ever before. During the same year, units of the Thai Army entered the conflict. These so-called Unity Battalions were in theory volunteers, but were effectively Thai regulars. In 1971 the Royal Lao Army came back into the conflict. The North Vietnamese advance deep into the country destroyed the status quo and prompted the Army back into action. In July the Thai and irregular forces attempted a repeat of the successful 1969 offensive into the Plain of Jars. But the North Vietnamese had learned from their previous mistakes and withdrew in good order ahead of the offensive. While much territory was captured, no serious damage was done to the North Vietnamese Army. The Thai and irregular forces built a chain of fortifications down the middle of the Plain of Jars. In 1971 the US sponsored an incursion into southern Laos by the South Vietnamese army, with the aim of severing the trail and shoring up the South Vietnamese government as the US withdrew its combat troops. The invasion was bitterly resisted by North Vietnamese and was decisively defeated. The North Vietnamese also retaliated by capturing several provincial capitals which it had previously surrounded but not tried to take. About 50,000 people were killed in Laos in the course of the war, many of them Lao civilians. While the ethnic minorities who mainly populated the mountains of the Pathēt Lao areas suffered terribly as a result of the war, the majority of the Lao-Lum people in the Mekong Valley towns were little effected in a military sense. The influx of US personnel and money (an estimated $US500 million in US aid alone) produced an economic boom in the towns as service industries grew to meet the demands of the war and the large resident American civilian population. Lao generals and politicians, led by Phūmī Nôsavan until his fall from power in 1965, grew rich on corruption, drug dealing, prostitution and smuggling, and large numbers of ordinary Lao moved into the cash economy for the first time, particularly in Viang Chan, which grew rapidly. The war also exposed the Lao to the full force of western popular culture for the first time, with an effect that both the Pathēt Lao and conservative [[Buddhist]]s regarded as deeply corrupting of Lao tradition and culture. During these years the Pathēt Lao sought to project an image of moderation both domestically and internationally. Suphānuvong, as head of the Lao Patriotic Front, was the public face of the Pathēt Lao, while the Communist Party and its leader Kaisôn remained in the background. At its 1968 congress, the Front issued a 12-point program which made no mention of socialism, but called for a Government of National Union and free elections, and promised respect for Buddhism and the monarchy. The fact that Suphānuvong was a royal prince as well as a communist seemed to many Lao a reassurance that the Pathēt Lao in power would pursue a moderate path. In the Pathēt Lao zone, the communists followed conspicuously moderate policies, although there were some attempts at collectivising agriculture where this was possible. The Pathēt Lao were effective providers of basic services, despite the difficulties created by the endless bombing, and also effective at mobilising the upland minorities. Most notably, the Pathēt Lao were largely free from corruption. On the negative side, as most Lao knew, their policies were largely controlled by the North Vietnamese. === Peace agreement (1973) === In January 1973, following Nixon's re-election, a peace agreement was announced between North Vietnam and the US Following the pattern which had been established in Geneva in 1954, a peace settlement in Laos was agreed on as a side issue to the Vietnam question. The two sides in Laos had been in informal discussions since the previous July, and once their respective patrons had consented, they quickly signed a ceasefire and announced an Agreement on the Restoration of Peace and National Reconciliation. The main provisions were the formation of a Third Coalition government, with Suvannaphūmā as prime minister and 12 ministers from each side. The National Assembly, which had long lost its political legitimacy, was to be replaced by a Consultative Council of 42 members - 16 from each side plus ten agreed nominees. This body, to be chaired by Suphānuvong, was given equal status with the government, making Suphānuvong in effect co-ruler of the country. There was no mention of the Pathēt Lao giving up ''de facto'' control of its zone. Its armed forces were to be integrated into the national army in theory, but the timetable was never really certain. While the agreement required the North Vietnamese Army to leave Laos, the Vietnamese never left. The arrangements reflected the vastly strengthened position of the Pathēt Lao since the Second Coalition government. In recognition of this, the rightists attempted a last-gasp ''coup'' in Viang Chan in August, but it quickly collapsed, since by then many Lao recognised that it was only a matter of time before the Pathēt Lao took power. During 1974 and 1975 the balance of power in Laos shifted steadily in favour of the Pathēt Lao as the US disengaged itself from Indochina. Suvannaphūmā was tired and demoralised, and following a [[myocardial infarction|heart attack]] in mid-1974 he spent some months recuperating in France, after which he announced that he would retire from politics following the elections scheduled for early 1976. The anti-communist forces were thus leaderless, and also divided and deeply mired in corruption. Suphānuvong, by contrast, was confident and a master political tactician, and had behind him the disciplined cadres of the communist party and the Pathēt Lao forces and the North Vietnamese army. The end of American aid also meant the mass demobilisation of most of the non-Pathēt Lao military forces in the country. The Pathēt Lao on the other hand continued to be both funded and equipped by North Vietnam. In May 1974 Suphānuvong put forward an 18-point plan for "National Reconstruction," which was unanimously adopted - a sign of his increasing dominance. The plan was mostly uncontroversial, with renewed promises of free elections, democratic rights and respect for religion, as well as constructive economic policies. But press censorship was introduced in the name of "national unity," making it more difficult for non-communist forces to organise politically in response to the creeping Pathēt Lao takeover. In January 1975 all public meetings and demonstrations were banned. Recognising the trend of events, influential business and political figures began to move their assets, and in some cases themselves, to Thailand, France or the US In 1975, the Pathēt Lao forces on the Plain of Jars supported by North Vietnamese heavy artillery and other units began advancing westward. In late April, the Pathēt Lao took the government outpost at Sala Phou Khoum crossroads which opened up Route 13 to a Pathēt Lao advance toward Muang Kassy. For the non-Pathēt Lao elements in the government, compromise seemed better than allowing what had happened in Cambodia and South Vietnam to happen in Laos. A surrender was thought to be better than a change of power by force. ==Communist Laos (1975–1991)== In March 1975, confident that the US no longer had the wherewithal to intervene militarily in Indochina, the North Vietnamese began their final military offensive in South Vietnam, which by the end of April carried them to victory with the [[fall of Saigon]]. A few days earlier the [[Khmer Rouge]] army had [[Fall of Phnom Penh|entered Phnom Penh]]. The Pathēt Lao now knew that victory was within reach, and with the Vietnam war over the North Vietnamese authorized the [[Taking of Vientiane|seizure of power in Laos]]. Demonstrations broke out in Viang Chan, denouncing the rightists and demanding political change. Rightist ministers resigned from the government and fled the country, followed by senior Royal Lao Army commanders. A Pathēt Lao minister took over the defence portfolio, removing any chance of the Army resisting the Pathēt Lao takeover. Suvannaphūmā, dreading further conflict and apparently trusting Suphānuvong's promises of a moderate policy, gave instructions that the Pathēt Lao were not to be resisted, and the US began to withdraw its diplomatic personnel. The Pathēt Lao army entered the major towns of southern Laos during May, and in early June occupied Luang Phrabāng. Panic broke out in Viang Chan as most of the business class and many officials, officers and others who had collaborated with the US scrambled to get their families and property across the Mekong to Thailand. Recognising that the cause was lost, Vang Pao led thousands of his Hmong fighters and their families into exile - eventually about a third of all the Lao Hmong left the country. Pathēt Lao forces entered an almost deserted Viang Chan in August. For a few months the Pathēt Lao appeared to honour their promises of moderation. The shell of the coalition government was preserved, there were no arrests or show-trials, and private property was respected. Diplomatic relations with the US were maintained, despite an immediate cut-off of all US aid. Other western countries continued to offer aid, and Soviet and eastern European technicians began to arrive to replace the departed Americans. === Start of totalitarianism === In December 1975, there was a sharp change in policy. A joint meeting of the government and the Consultative Council was held, at which Suphānuvong demanded immediate change. There was no resistance. On 2 December the King agreed to abdicate, and Suvannaphūmā resigned. The [[Lao People's Democratic Republic]] was proclaimed with Suphānuvong as President. [[Kaisôn Phomvihān]] emerged from the shadows to become [[Prime Minister of Laos|Prime Minister]] and the real ruler of the country. Kaisôn immediately began the process of establishing the new republic as a [[totalitarian]] [[one-party]] [[communist state]].<ref>{{cite journal|doi=10.1080/00472336.2018.1494849 | volume=48 | title=Conceptualising Party-State Governance and Rule in Laos | year=2018 | journal=Journal of Contemporary Asia | pages=693–716 | last1 = Creak | first1 = Simon | last2 = Barney | first2 = Keith| doi-access=free }}</ref> No more was heard of elections or political freedoms: non-communist newspapers were closed, and a large-scale purge of the civil service, army and police was launched. Thousands were dispatched for "re-education" in remote parts of the country, where many died and many more were kept for up to ten years. This prompted a renewed flight from the country. Many of the professional and intellectual class, who had initially been willing to work for the new regime, changed their minds and left - a much easier thing to do from Laos than from either Vietnam or Cambodia. By 1977, 10 percent of the population had left the country, including most of the business and educated classes. The leadership group of the [[Lao People's Revolutionary Party]] had hardly changed since the party's foundation, and did not change significantly during its first decade in power. Real power in the party rested with four men: General Secretary Kaisôn, his trusted deputy and economics chief Nuhak Phumsavan (both from humble origins in Savannakhet), planning minister Sālī Vongkhamxao (who died in 1991) and the Army commander and security chief [[Khamtay Siphandone|Khamtai Siphandôn]]. The party's French-educated intellectuals - President Souphanavong and education and propaganda minister Phumi Vongvichit - were more widely seen in public and were Politburo members, but not part of the inner group. All these leaders were Lao-Lum: while the ethnic minorities had provided most of the troops for the Pathēt Lao army, their leaders were confined to symbolic roles in front organisations rather than admitted to the inner core of party leadership. In 1975 the party had only 30,000 members in a country of 3.5 million people. Of these, a substantial number were members of ethnic minorities from the former Pathēt Lao zone, who had joined the party for pragmatic or patriotic reasons rather than through a real understanding of [[communism]]. The number of committed communists among the Lao-Lum majority of the Lao population was very small. The public policy of the party was to "advance, step by step, to socialism, without going through the stage of [[Capitalism (Marxism)|capitalist development]]." This objective made a virtue of necessity: there was no chance of Laos having a "stage of capitalist development" while 90 percent of its population were subsistence farmers, and no chance of an [[orthodox Marxist]] path to [[Socialism (Marxism)|socialism]] via a working class revolution in a country which had no industrial working class. The party leaders, having fought for 30 years to achieve power, now had to confront the question of what "[[socialism]]" meant in a country such as Laos, and how it was to be achieved in circumstances of poverty and isolation, when most administrative and professional personnel had fled the country. Out of public sight, the policy of the party was generally determined by Vietnam. The policies of Vietnam led to the economic isolation of Laos from all its neighbours which in turn led to its total dependence on Vietnam. === Agricultural collectivisation === For Kaisôn the path to socialism lay in emulating first the Vietnamese and then the Soviet models. "Socialist relations of production" must be introduced, and this, in an agricultural country, meant primarily the [[Collective farming|collectivisation]] of agriculture. All land was declared to be state property, and individual farms were merged into large-scale "co-operatives." The means of production - which in Laos meant buffalo and wooden ploughs - were to be owned collectively. By the end of 1978 most of the lowland Lao rice-growers had been subjected to collectivisation. The program was deeply unpopular. The Pathēt Lao had never had much active support in these areas, and the peasants felt no sense of gratitude to the communists for having freed them from oppressive landlords, since there had been few in Laos. {{Citation needed|date=May 2009}} The peasants engaged in passive resistance, including the slaughter of livestock, and many emigrated to Thailand. The impossibility of controlling the long Lao-Thai border meant that farmers could easily sell their crops on the free market in Thailand. As a result, state food procurements fell sharply, and this, coupled with the cutoff of American aid, postwar cutback of Vietnamese/Soviet aid and the virtual disappearance of imported goods, produced shortages, unemployment and economic hardship in the towns. Matters were made worse in 1979 when the Vietnamese invasion of Cambodia, and subsequent [[Sino-Vietnamese War]], resulted in the Lao government being ordered by Vietnam to break off relations with China, ending another source of foreign assistance and trade. === Economic deterioration === The deteriorating economic situation soon led to active resistance to the communist regime. Incidents of sabotage escalated, particularly in the south, and a shadowy Lao National Revolutionary Front began guerilla operations from bases in Thailand, just as the communists themselves had done in the 1940s. In 1976 the army seized power again in Thailand, and the anti-communist military regime closed off all exports to Laos, making economic conditions even worse, and actively supported the Lao opposition: shortly afterwards a plot to assassinate Kaisôn, engineered by exiles with Thai support, was exposed. As well as economic grievances, the resistance was fuelled by resentment in urban areas over the government's restrictions on freedom of movement, tight censorship and curtailment of "decadent" western cultural activities such as cinema and nightclubs°. The exodus of educated people to Thailand led to a partial collapse of the education system, leaving large numbers of idle young people as a ready source of discontent. The Vietnamese, Soviet and eastern European technicians and advisors had little interest in developing the country other than as a source of resources to be extracted, and infrastructure and plants soon deteriorated. Lack of money and skilled personnel, plus an anti-Chinese political line directed by Vietnam, plus the Thai trade embargo, caused interruptions to vital services such as electricity. Ruptured relations with China and Thailand made Laos totally dependent on Vietnam. In 1977 a 25-year treaty of friendship was signed, providing for large numbers of Vietnamese advisors and for 30,000 Vietnamese troops to stay in the country. The Vietnamese were as unpopular as ever with the majority of the Lao people, despite a barrage of propaganda designed to encourage "solidarity" between the two countries, and the belief that the communists were allowing the Vietnamese to take over Laos fuelled opposition. During 1978 and 1979 the government became increasingly alarmed about the security situation. Both China and Thailand were supporting insurgencies in different parts of the country, and the resistance of the Hmong in central Laos revived with covert assistance from the exiled Hmong leaders in Thailand and the Laotian government reaction was to arrest the elderly [[Savang Vatthana|King]], his [[Khamphoui|Queen]] and [[Vong Savang|the Crown Prince]], and deport them to a remote location near the Vietnamese border, where they died of neglect and lack of medical attention. For many years the fate of the Lao royal family remained unknown, but in the 1990s the truth leaked out and caused wide resentment in Laos. === Pull-back from Marxist orthodoxy === In mid-1979 the government, apparently at the urging of Soviet advisors who feared that the communist regime was on the point of collapse, announced a sudden reversal of policy. Kaisôn, a lifelong communist, showed himself to be a more flexible leader than many had expected. In a major speech in December, he admitted that Laos was not ready for socialism. "This policy cannot be successfully implemented in the economic field, and it is suicidal because any party which tries to implement such a policy will only meet with bankruptcy." Citing [[V.I. Lenin|Lenin]]'s "[[New Economic Policy]]" of the 1920s, he conceded that capitalist relations of production would have to be restored if the economic decline of the country was not to continue and be exploited by "enemies" of the regime. Kaisôn's model was not Lenin, however, but China's [[Deng Xiaoping]], who at this time was starting the free-market reforms that laid the foundation for China's subsequent economic growth. Collectivisation was abandoned, and farmers were told that they were free to leave the "co-operative" farms, which virtually all of them promptly did, and to sell their surplus grain on the free market. Other liberalisations followed. Restrictions on internal movement were lifted, and cultural policy relaxed. As in China, however, there was no relaxation of the party's grip on political power. === Insurgency in Laos === The conflict between [[Hmong people|Hmong]] militias and the Pathet Lao [[Insurgency in Laos|continued]] in isolated pockets following the end of the Civil War. The government of Laos has been accused of committing genocide against the Hmong in collaboration with the [[Vietnam People's Army|Vietnamese army]],<ref>{{cite web| url=http://www.unpo.org/article/5095| author=Unrepresented Nations and Peoples Organization| accessdate=20 April 2011|title=WGIP: Side event on the Hmong Lao, at the United Nations}}</ref><ref>Jane Hamilton-Merritt, ''Tragic Mountains: The Hmong, the Americans, and the Secret Wars for Laos'', 1942–1992 (Indiana University Press, 1999), pp337-460</ref> with up to 100,000 killed out of a population of 400,000.<ref>''Forced Back and Forgotten'' (Lawyers’ Committee for Human Rights, 1989), p8.</ref><ref>[http://www.hawaii.edu/powerkills/SOD.TAB15.1D.GIF Statistics of Democide] Rudolph Rummel</ref> From 1975 to 1996, the United States resettled some 250,000 Lao refugees from Thailand, including 130,000 Hmong.<ref>[https://2009-2017.state.gov/r/pa/ei/bgn/2770.htm Laos (04/09)]. U.S. Department of State.</ref> In 1990, deputy minister of science and technology [[Thongsouk Saysangkhi]] resigned from the Government and Party, calling for political and economic reform. He was arrested and died in captivity in 1998.<ref>{{cite web| url=https://www.amnesty.org/en/library/info/ASA26/007/1998/en| author=Amnesty International| date=29 April 1998| title=Thongsouk Saysangkhi's death}}</ref> ===Relations with Vietnam=== Relations with [[Vietnam]] had secretly set the strategy for the LPRP during the struggle to achieve full power, and the "sudden" opportunity to establish the LPDR in 1975 left no leeway to consider foreign policy alignments other than a continuation of the "special relations" with Vietnam. The relationship cultivated in the revolutionary stage predisposed Laos to Indochinese solidarity in the reconstruction and "socialist construction" phases and all but ensured that relations or alignments with China and Thailand would be wary and potentially unfriendly. Further, the LPRP, unlike the Cambodian communists under Pol Pot, was far too accustomed to accepting Vietnamese advice to consider striking out on its own. The final seizure of power by the hitherto secret LPRP in 1975 brought both a public acknowledgment of the previously hidden North Vietnamese guidance of the party and genuine expressions of gratitude by the LPRP to its Vietnamese partners. The challenge facing the ruling group—the construction of a socialist society—was seen as a natural extension of past collaboration with North Vietnam. The revolution was simply entering a new phase in 1975, and the LPRP leaders congratulated themselves upon ousting the imperialists and looked forward to advice and economic as well as military support, which was not available from any neighbour or counterrevolutionary state. LPRP leaders were accustomed to discussing policies as well as studying doctrine in Hanoi. They formalised governmental contacts with their mentors at biannual meetings of the foreign ministers of Cambodia, Laos, and Vietnam starting in 1980 and through the joint Vietnam-Laos Cooperative Commission, which met annually to review progress of various projects. Other levels of co-operation between Laos and Vietnam existed, for example, party-to-party meetings and province-to-province exchanges, as well as mass organisations for youths and women. Meetings of the commission were held regularly. The primary channels for Vietnam's influence in Laos, however, were the LPRP and the LPA. In the LPRP, long-standing collaboration and consultation at the very top made special committees unnecessary, whereas in the LPA, the Vietnamese advisers, instructors, and troops on station constituted a pervasive, inescapable influence, even though they scrupulously avoided public exposure by sticking to their designated base areas. Cooperation in the military field was probably the most extensive, with logistics, training, and communications largely supplied by Vietnam throughout the 1970s and 1980s (heavy ordnance and aircraft were provided by the Soviet Union). The phrase "special relations" came into general use by both parties after 1976, and in July 1977, the signing of the twentyfive -year Lao-Vietnamese Treaty of Friendship and Cooperation legitimised the stationing of Vietnamese army troops in Laos for its protection against hostile or counterrevolutionary neighbours. Another element of co-operation involved hundreds of Vietnamese advisers who mentored their Laotian counterparts in virtually all the ministries in Vientiane. Hundreds of LPRP stalwarts and technicians studied in institutes of [[Marxism-Leninism]] or technical schools in Hanoi. The resources that Vietnam was able to bestow upon its revolutionary partner, however, were severely limited by the physical destruction of war and the deadening orthodoxy of its economic structures and policies. However, it could put in a good word for its Laotian apprentices with the Soviet Union, which in turn could recommend economic assistance projects to its East European satellite states. Yet, Vietnam's influence on Laos was determined by economic assistance and ideology as well as by geographical and historical proximity. The two nations fit together, as the leaders liked to say, "like lips and teeth." Vietnam provided landlocked Laos a route to the sea, and the mountainous region of eastern Laos provided Vietnam a forward strategic position for challenging Thai hegemony in the [[Mekong Valley]]. Despite the political and military alliance between Vietnam and the Soviet Union, the Vietnamese Communist leadership saw to it that Soviet influence be remain limited in the LPDR. In the mid-1980s, the Vietnamese leaders, unnerved by the efforts of [[Mikhail Gorbachev]] to reach reconciliation with China, decided to reinforce their grip over Laos, even at the expense of their Soviet allies. In May–June 1985, Truong Chinh, Vietnam's head of state, paid his first official visits to Laos and the People's Republic of Kampuchea, during which decisions were made to reduce Laotian imports from Thailand, and further redirect Laotian foreign trade toward the Vietnamese ports of [[Da Nang]] and [[Ho Chi Minh City]]. In late 1985, the Laotian government, probably due to Vietnamese pressure, asked the USSR to withdraw all Soviet civilian advisers from the LPDR, whereas the number of Vietnamese advisers underwent a simultaneous increase.<ref>Balázs Szalontai, From Battlefield into Marketplace: The End of the Cold War in Indochina, 1985-9. In: Artemy Kalinovsky and Sergey Radchenko (eds.), The End of the Cold War in the Third World. New Perspectives on Regional Conflict (London: Routledge, 2011), p. 159.</ref> During the 1980s, Vietnam's regional opponents attributed to it a neocolonial ambition to create an "Indochina Federation." This phrase can be found in early pronouncements of the ICP in its struggle against the French colonial structures in Indochina. The charge, exaggerated as it was, lost its currency once Vietnam withdrew its troops from Cambodia in 1989 and subsequently from Laos. Laos's dependence on Vietnam since 1975 could then be perceived as a natural extension of their collaboration and solidarity in revolution rather than as domination by Vietnam. With the departure of Vietnamese military forces—except for some construction engineers—and the passing of most senior Vietnamese revolutionary partners, the magnetism of the special relationship lost its grip. Further, Vietnam was never able to muster large-scale economic aid programs. It launched only 200 assistance projects between 1975 and 1985, whereas the [[Soviet Union]] generated considerably more in the way of contributions. In 1992 the long-standing Vietnamese ambassador to Laos, a veteran of fourteen years' service, characterised the relationship as composed "d'amitié et de coopération multiforme entre les pays" (of friendship and diverse co-operation between the two countries). This pronouncement was far less compelling than the "objective law of existence and development" formulation sometimes expressed in the past. Although Vietnam's historical record of leadership in the revolution and its military power and proximity will not cease to exist, Laos struck out ahead of Vietnam with its New Economic Mechanism to introduce market mechanisms into its economy. In so doing, Laos has opened the door to rapprochement with Thailand and [[Russia]] at some expense to its special dependence on Vietnam. Laos might have reached the same point of normalisation in following [[Economy of Vietnam|Vietnam's economic]] and diplomatic change, but by moving ahead resolutely and responding to Thai and Russian gestures, Laos has broadened its range of donors, trading partners, and investors independent of Vietnam's attempts to accomplish the same goal. Thus, Vietnam remains in the shadows as a mentor and emergency ally, and the tutelage of Laos has shifted dramatically to development banks and international entrepreneurs. ==Contemporary Laos (1991–present)== The abandonment of [[agricultural collectivization]] and the end of [[totalitarianism]] brought with them new problems, which grew worse the longer the communist party enjoyed a monopoly of power. These included increasing [[Corruption in Laos|corruption]] and [[nepotism]] (a traditional feature of Lao political life), as ideological commitment faded and self-interest arose to replace it as the major motivation for seeking and holding office. The economic benefits of economic liberalisation were also slow to emerge. Unlike China, Laos did not have the potential for rapid economic growth through free market mechanisms in agriculture and the fostering of export-driven low-wage manufacturing. This was partly because Laos was a small, poor, landlocked country while China had the advantage of decades more communist development. As a result, the Lao farmers, most living at little more than subsistence level, could not generate the surpluses, even given economic incentives, that the Chinese peasants could and did after Deng's decollectivisation of agriculture. Cut off from educational opportunities in the west, many young Lao were dispatched for higher education in Vietnam, the Soviet Union or eastern Europe, but even crash education courses took time to produce trained teachers, engineers and doctors. In any case, the standard of training in some cases was not high, and many of the Lao students lacked the language skills to understand what they were being taught. Today many of these Lao regard themselves as a "lost generation" and have had to gain new qualifications at western standards to be able to find employment. In 1985, recognising the disappointing results of the party's first decade in power, Kaisôn introduced the New Economic Mechanism. Although justified with appropriate socialist phraseology, this policy amounted in effect to abandoning state ownership and control of the economy. The state bureaucracy was reduced in size and its role in economic management reduced, subsidies to state industries were abolished, managers were told that they should aim to make their enterprises profitable (which inevitably meant shedding employees), and retail prices were deregulated. While long-term benefits were expected from these reforms, in the short term they produced inflation, unemployment among workers from the loss-making state sector, and served mainly to increase resentment and insecurity among the urban population. The reforms thus did little to bolster the standing of the communist regime, particularly since its concessions to capitalism had cost it much of its ideological legitimacy. Fortunately for the party, the opposition forces were too weak and disorganised to take advantage of the party's vulnerable position. The international position of Laos also remained precarious. Deference to Vietnam had resulted in the political and economic isolation of Laos. Its other borders with China and Thailand were hostile and closed. The policies of the government had left it dependent on Vietnam as its only ally and source of assistance. By the mid-1980s relations with China had begun to thaw as Chinese anger at Lao support for Vietnam in 1979 faded and Vietnamese power within Laos diminished. By 1986 official ties had been restored, although relations remained cool. Ambassadors were exchanged in 1988, the same year the Vietnam officially withdrew its troops from both Laos and Cambodia (in fact some troops remained in Laos). At the same time, Laos made the first steps to repairing relations with the US, co-operating with US efforts to find the remains of American air-crew shot down over Laos during the Indochina war. This restoration of ties was seen as necessary both to enable American aid and investment to resume, and to end covert US support for the low-level anti-communist insurgency which continued to flicker in the south. The government also hoped that the US would use its influence to urge Thailand to ease its economic and political pressure on Laos. In 1984 and again in 1987 there were border clashes between Thai and Lao forces in a disputed territory in Xainyaburī province, and Thai restrictions on trade continued to hurt Laos. The collapse of communism in eastern Europe which began in 1989 and ended with the fall of the Soviet Union in 1991 came a profound shock to the Lao communist leaders. Ideologically, it did not suggest to the Lao leaders that there was anything fundamentally wrong with socialism as an idea, but it confirmed for them the wisdom of the concessions in economic policy they had made since 1979. More practically, the Soviet Union had been the largest contributor of foreign aid to Laos, but in 1989 [[Mikhail Gorbachev]] told Kaisôn that aid would have to be sharply reduced. Aid was cut off completely in 1990, creating a renewed economic crisis. Laos was forced to ask France and Japan for emergency assistance, and also to ask the [[World Bank]] and the [[Asian Development Bank]] for aid. This had further consequences. The international agencies required further economic liberalisation and reform as a precondition for large-scale aid. Laos was also forced to mend its fences with the non-communist countries if it wanted their assistance. Laos was helped in this by the restoration of civilian government in Thailand after 1992, which ended the confrontationist policies of the previous military regimes. Finally, in 1989, Kaisôn visited [[Beijing]] to confirm the restoration of friendly relations, and to secure Chinese aid. In the 1990s the old guard of Lao communism passed from the scene. Suphānuvong retired in 1991 and died in 1995. He was succeeded as President by Kaisôn, while Khamtai Siphandôn became Prime Minister, but Kaisôn in turn died in November 1992, and was succeeded as President by Nuhak Phumsavan and as party leader by Khamtai, who thus emerged as the effective ruler of the country. In 1998 Nuhak retired and Khamtai succeeded him as President, a post he continued to hold until 2006, at 81 the last of the generation of leaders who waged the "thirty-year struggle" for power. General [[Sisavath Keobounphanh]] became Prime Minister in 1998, and was succeeded in 2001 by [[Boungnang Vorachith]]. Since the 1990s the dominant factor in the Lao economy has been the spectacular growth in the South-East Asian region, and particularly in Thailand. In 1994 an [[Thai-Lao Friendship Bridge|Australian-funded bridge]] was opened linking Viang Chan with the Thai city of [[Nong Khai]]: this has become the country's most important piece of [[infrastructure]], because it has linked Laos to the booming [[Economy of Thailand|Thai economy]]. (Since then another bridge has been built crossing the Mekong river at [[Pakxe|Pākxē]] linking the Lao areas west of the Mekong and the Lao-Thai border and [[Ubon Ratchathani]] further west in Thailand. A third bridge, called the [[Second Thai-Lao Friendship Bridge]] has been built connecting [[Savannakhet]] to [[Mukdahan]] in [[Thailand]], opened on 9 January 2007. Also see [[Third Thai-Lao Friendship Bridge]] and [[Fourth Thai-Lao Friendship Bridge]].) To take advantage of this, the Lao government lifted virtually all restrictions on foreign trade and investment, allowing Thai and other foreign firms to set up and trade freely in the country. Lao and Chinese exiles were also encouraged to return to Laos, and to bring their money with them. Many did so - today a member of the former Lao royal family, Princess Manilai, owns a hotel and health resort in Luang Phrabāng, while some of the old Lao elite families, such as the Inthavongs, again operate (if not live) in the country. Of equal benefit to Laos was the rapid expansion of tourism in South-East Asia, in which again Thailand was a leading participant. The Lao government saw the possibilities of income from tourism in the 1990s, but the almost total lack of tourist infrastructure, the poor transport system, the non-convertibility of the Lao currency and fears by some communist officials of political dangers and "cultural pollution" from an influx of foreigners all acted as barriers. The American writer Brett Dakin, who worked as an adviser to the Lao National Tourism Authority, has written an amusing account of the struggles of the Lao bureaucracy to adapt to the demands of the tourism industry. Among his projects was "Visit Laos Year" in 1999–2000, which began the current boom in tourism to Laos. Today Laos is a popular tourist destination, with the cultural and religious glories of Luang Phrabāng (now a [[UNESCO]] [[World Heritage Site]]) being particularly popular. A host of small businesses have grown up to serve the tourist trade, providing welcome employment to thousands of people, while foreign (mainly Thai) airlines, bus companies and hotels have moved in to fill the infrastructure gaps that the Lao government lacks the funds or expertise to provide. Since the reforms of the 1980s, Laos has achieved sustained growth, averaging six percent a year since 1988, except during the [[Asian financial crisis]] of 1997. But subsistence agriculture still accounts for half of GDP and provides 80 percent of total employment. Much of the private sector is controlled by Thai and Chinese companies, and indeed Laos has to some extent become an economic and cultural colony of Thailand, a source of some resentment among Lao. Laos is still heavily dependent on foreign aid, but Thailand's ongoing expansion has increased demand for timber and hydroelectricity, Laos's only major export commodities. Recently Laos has normalised its trade relations with the US, but this has yet to produce any major benefits. The [[European Union]] has provided funds to enable Laos to meet membership requirements for the [[World Trade Organization]]. A major hurdle is the [[Lao kip]], which is still not an officially convertible currency. The communist party retains a monopoly of political power, but leaves the operation of the economy to market forces, and does not interfere in the daily lives of the Lao people provided they do not challenge its rule. Attempts to police the religious, cultural, economic and sexual activities of the people have been largely abandoned, although Christian evangelism is officially discouraged. The media is state controlled, but most Lao have free access to Thai radio and television ([[Thai language|Thai]] and [[Lao language|Lao]] are mutually comprehensible languages), which gives them news from the outside world. Modestly censored Internet access is available in most towns. Lao are also fairly free to travel to Thailand, and indeed illegal Lao immigration to Thailand is a problem for the Thai government. Those who challenge the communist regime, however, receive harsh treatment. [[Amnesty International]] has continued to document illegal detention and torture of political detainees. Various opposition groups operate in Thailand and the US, but there seems little evidence of active opposition inside Laos. For the time being most Lao seem content with the personal freedom and modest prosperity they have enjoyed over the past decade. In March 2006 Khamtai stepped down as Party leader and President, and was succeeded in both posts by [[Choummaly Sayasone]], aged a relatively youthful 70. Like Khamtai, Choummaly had a military background, and was generally seen as unlikely to initiate major reforms. Choummaly was succeeded by [[Bounnhang Vorachith]] in January 2016. ==See also== * [[CIA activities in Laos]] * [[North Vietnamese invasion of Laos]] * [[Laotian Rebellion (1826-1828)]] ==References== <!---{{cite web |url= |title= |author= |date= |work= |publisher= |accessdate=6 January 2011}}---> {{Reflist}} ==Sources== * {{citation|last1=Schanche|first1=Don A.|title=Mister Pop|date=1970|publisher=New York: David McKay|OCLC=68288}} * {{citation|last1=McCoy |first1=Alfred |title=The Politics of Heroin in Southeast Asia |date=1972 |publisher=Harper & Row |isbn=0060129018 |url=http://www.drugtext.org/Table/The-Politics-of-Heroin-in-Southeast-Asia/ |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150216015848/http://www.drugtext.org/Table/The-Politics-of-Heroin-in-Southeast-Asia/ |archivedate=16 February 2015 |df=dmy-all }} (The link is to the complete text of the book.) * {{citation|last1=Thompson|first1=Larry Clinton|title=Refugee workers in the Indochina exodus, 1975-1982|date=2010|publisher=Jefferson, N.C. : McFarland & Co.|isbn=9780786445295}} * {{citation|last1=Warner|first1=Roger|title=Shooting at the moon : the story of America' clandestine war in Laos|date=1996|publisher=South Royalton, Vt. : Steerforth Press|isbn=1883642361}} * Martin Stuart-Fox, ''A History of Laos'', Cambridge University Press 1997 * Kenneth Conboy, ''War in Laos 1954-1975'', Squadron/Signal publications 1994 * Jean Deuve, "Le royaume du Laos, 1949-1965", Paris, L'Harmattan, 2003, 387 p. [[fr:Histoire du Laos]] [[it:Storia del Laos]] [[pt:História do Laos]] [[ru:История Лаоса]] ==Div.== Frå en.wiki "History_of_Laos_since_1945" crjkzo2b0eya7t5855otf52b51y9orl 0 388103 3652625 3652620 2026-05-06T11:59:26Z Ranveig 39 Attenderulla endringane gjorde av [[Special:Contributions/~2026-27521-97|~2026-27521-97]] ([[User talk:~2026-27521-97|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:RamnAugo|RamnAugo]] 3530400 wikitext text/x-wiki [[Fil:Hedrum (14579457902).jpg|mini|Flyfoto av Hedrum på 1960-talet]] '''Hedrum''' er ei bygd og ein tidlegare kommune i [[Vestfold]]. Hedrum ligg i [[Lågendalen]], omkring nedre del av elva [[Numedalslågen]]. Kommunen hadde namn etter hovudsoknet i Hedrum prestegjeld og omfatta også sokna [[Kvelde]] og [[Hvarnes]]. I 1988 vart Hedrum og kommunane [[Tjølling]], [[Brunlanes]], [[Stavern]] og [[Larvik]] slått saman til den nye kommunen Larvik. [[Hedrum kyrkje]] er ei steinkyrkje bygt i [[mellomalderen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hedrum|Hedrum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. mars 2021.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bygder i Vestfold]] [[Kategori:Tidlegare kommunar i Vestfold]] [[Kategori:Historie i Larvik]] [[Kategori:Busetnader i Larvik]] [[Kategori:Norske kommunar skipa i 1838]] [[Kategori:Norske kommunar nedlagde i 1988]] 7bxvrelinub24z0gmjshojal0qrn5py 3652626 3652625 2026-05-06T12:00:05Z Ranveig 39 Infoboks 3652626 wikitext text/x-wiki {{infoboks norsk stad|bilete=Hedrum (14579457902).jpg|bilettekst=Flyfoto av Hedrum på 1960-talet.}} '''Hedrum''' er ei bygd og ein tidlegare kommune i [[Vestfold]]. Hedrum ligg i [[Lågendalen]], omkring nedre del av elva [[Numedalslågen]]. Kommunen hadde namn etter hovudsoknet i Hedrum prestegjeld og omfatta også sokna [[Kvelde]] og [[Hvarnes]]. I 1988 vart Hedrum og kommunane [[Tjølling]], [[Brunlanes]], [[Stavern]] og [[Larvik]] slått saman til den nye kommunen Larvik. [[Hedrum kyrkje]] er ei steinkyrkje bygt i [[mellomalderen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hedrum|Hedrum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. mars 2021.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bygder i Vestfold]] [[Kategori:Tidlegare kommunar i Vestfold]] [[Kategori:Historie i Larvik]] [[Kategori:Busetnader i Larvik]] [[Kategori:Norske kommunar skipa i 1838]] [[Kategori:Norske kommunar nedlagde i 1988]] i1jac5fcnvjekgyebb4sx86hmetc3q4 0 399695 3652664 3487390 2026-05-07T08:43:40Z ~2026-27546-75 154701 3652664 wikitext text/x-wiki {{infoboks fotballspelar | nvklubb = [[Manchester United WFC|Manchester United]] | draktnummer =8 | år1=2012–2018 | klubbar=[[Arna-Bjørnar Fotball|Arna-Bjørnar]] | kampar1=121 | mål1=15 | år2=2019–2020 | klubbar2=[[Kopparbergs/Göteborg FC|Kopparbergs/Göteborg]] | kampar2=37 | mål2=5 | år3=2021 | klubbar3=[[Idrettslaget Sandviken|Sandviken]] | kampar3=3 | mål3=0 | år4=2021–2026 | klubbar4=[[Manchester United WFC|Manchester United]] | kampar4=17 | mål4=2 | landslagår1=2011 | landslag1=[[Norges J16-landslag i fotball|Norge J16]] | landskampar1=9 | landslagmål1=0 | landslagår2=2012 | landslag2=Noreg J17 | landskampar2=4 | landslagmål2=0 | landslagår3=2012–2014 | landslag3=Noreg J19 | landskampar3=24 | landslagmål3=1 | landslagår4=2014–2016 | landslag4=Noreg U23 | landskampar4=11 | landslagmål4=3 | landslagår5=2016–2026 | landslag5=[[det norske kvinnelandslaget i fotball|Noreg]] | landskampar5=51 | landslagmål5=2 |kloppdatert=8. juli 2022|lloppdatert=8. juli 2022|posisjon=Midtbane}} '''Vilde Bøe Risa''' ({{fødd|24. mars|1996|Bøe Risa, Vilde}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bergen]], som spelar på [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|det norske landslaget]] og [[Manchester United W.F.C.|Manchester United]]. == Landslagskarriere == Bøe Risa har landskampar for J16, J17, J19, U23 og [[Norges kvinnelandslag i fotball|A-landslaget]]. Bøe Risa debuterte for det norske A-landslaget 19. september 2016, der ho scora fem minutter etter ho vart bytta inn i 5-0-sigeren over [[Det israelske kvinnelandslaget i fotball|Israel]].<ref>[https://www.ba.no/sport/fotball/arna-bjornar/drommedebut-pa-landslaget-for-boe-risa/s/5-8-429559 Drømmedebut på landslaget for Bøe Risa] i Bergensavisen den 19. september 2017.</ref> Bøe Risa var med i den norske troppen til [[VM i fotball for kvinner 2019|VM i Frankrike 2019]]. Ho vart også teken ut i den norske troppen til [[EM i fotball 2022 for kvinner|EM i England 2022]]. == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Vilde Bøe Risa|Vilde Bøe Risa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. juli 2022.'' {{refslutt}} {{Noreg i fotball-VM 2019}} {{Noreg i fotball-EM 2022}} {{autoritetsdata}} {{fotballspire}} [[Kategori:Norske fotballspelarar]] [[Kategori:Norske kvinnelandslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Folk frå Bergen]] 78p7bak4gxckbndxcu2uubrb3komdea 0 400457 3652639 3445742 2026-05-06T18:59:10Z Ranveig 39 Henrik 3652639 wikitext text/x-wiki {{infoboks monark}} '''Henrik V''' (fødd 9. august eller 16. september 1387, {{død|31. august|1422|Henrik 5}}) var [[konge av England]] frå 21. mars 1413 til han døydde.<ref name=":0" /> Han var son av [[Henrik IV av England|Henrik IV]] og [[Mary de Bohun]], og var fødd i [[Monmouth]] i [[Wales]]; han var derfor kjend som Harry of Monmouth eller Henry of Monmouth før han blei krona. Då Henrik blei fødd, under [[Rikard II av England|Rikard II]] si regjeringstid, var det ei anna linje av den kongelege slekta som hadde sterkare krav på trona. Då han døydde hadde han festa grepet om trona for si slektsgrein, og hadde oppnådd det fleire generasjonar hadde mislykkast med, ved å sameina den [[Frankrike|franske]] og den engelske trona i ein [[personalunion]]. == Tidlege bedrifter == Då far til Harry, Henry Bolingbroke, blei send i eksil i 1398 tok Rikard II seg av den tolv år gamle guten. Året etter styrta Bolingbroke Rikard, og Harry blei [[prins av Wales]]. 10. november 1399 blei tittelen [[hertug av Lancaster]] gjenoppretta for han. Han var då den tredje som hadde hatt tittelen det året. Frå oktober 1400 blei [[Wales]] styrt i hans namn, og mindre enn tre år seinare, i 1403, hadde han kommando over engelske styrkar og kjempa mot [[Henry Percy|Harry Hotspur]] i [[slaget ved Shrewsbury]]. Under slaget var han nær ved å falla då han fekk ei pil i ansiktet. Ein vanleg soldat ville truleg ha blitt liggande og døy etter ein slik skade, men tronarvingen fekk det beste stellet ein kunne gje han. Den kongelege livlegen fekk i løpet av dei neste dagane laga ein spesiell reiskap for å kunna trekka ut pilspissen utan å gjera meir skade. Operasjonen var vellukka, og dei varige arra blei ståande som bevis på krigserfaringane hans. == Maktposisjon og konflikt med Henrik IV == Det walisiske opprøret til [[Owain Glyndŵr]] tok opp det meste av energien til prinsen fram til 1408. Deretter byrja han, på grunn av den sviktande helsa til kongen, å ha ei viktigare rolle i styringa av landet. Frå januar 1410 hadde han, saman med onklane sine [[Henry Beaufort|Henry]] og [[Thomas Beaufort, 1. hertug av Exeter|Thomas Beaufort]], praktisk talt full kontroll over regjeringa. Han var usamd med kongen både når det gjaldt innan- og utanrikspolitikk. I november 1411 sende kongen derfor prinsen ut av det kongelege rådet. Konflikten mellom far og son var av politisk natur, men det er mogleg at det i bakgrunnen føregjekk eit anna spel. Det er sannsynleg at beaufortbrørne diskuterte moglegheitene for at Henrik IV kunne [[Abdikasjon|abdisera]], medan motstandarane deira openlyst freista å bringa prinsen i vanry. Tradisjonen som fortel om det urolege ungdomsåret til prinsen, som seinare blei styrka av [[William Shakespeare]] si framstilling i skodespelet ''[[Kong Henrik V]]'', har kanskje mykje av opphavet sitt i denne politiske konflikten. === Tiltreding === [[Fil:Henry Prince of Wales receiving or presenting a book - detail.jpg|mini|venstre|Miniatyr av Henrik V som gjev eller tek imot ei bok.]] Harry etterfølgde far sin som konge den 20. mars 1413. Han hadde då oppnådd brei erfaring, og hadde ingen farlege rivalar. Dei tre hovudproblema han stod overfor var: * Behovet for å gjenoppretta fred i riket * Gjenforeining i [[Den katolske kyrkja|kyrkja]] etter [[Lollardisme|lollardist-]]<nowiki/>skismaet * Gjenoppretting av engelsk prestisje på kontinentet. === Innanrikspolitikk === Henrik valde å takla alle tre problema under eitt, og brukte dei til å bygga opp ein breiare politikk. Frå byrjinga gjorde han det klart at han ville styra England som overhovud for ein sameina nasjon, og at han ville legga tidlegare problem bak seg. Same året som han blei krona flytta han lekamen til Rikard II til [[Westminster Abbey]] i ein storslagen seremoni. Den unge Edmund Mortimer, 5. jarl av March, blei tatt i nåde, og arvingar etter dei som hadde mista titlar og eigedommar under Henrik IV fekk gradvis tilbake det som var tatt frå dei. I høve til lollardistane var det særleg [[John Oldcastle]] han forhandla med. Han kom ingen veg, og lollardismen var lenge den største indre trusselen i riket. Men i januar 1414 knuste han praktisk talt heile rørsla, med god støtte frå [[Thomas Arundel]], [[Erkebiskop av Canterbury|erkebiskopen av Canterbury]]. Med unntak av eit mislukka komplott i juli [[1415]] til fordel for Edmund Mortimer, som involverte [[Henry Scrope, 3. baron Scrope av Masham|Henry Scrope]] og Richard, jarl av Cambridge, var det ingen seriøse utfordringar mot styret hans. == Utanrikspolitikk == [[Fil:Schlacht von Azincourt.jpg|mini|Miniatyr av slaget ved Agincourt]] [[Fil:Marriage of henry and Catherine.jpg|mini|Bilde av giftarmålet mellom Henrik og Catherine.]] Så snart Henrik hadde kontroll i England kunne han via seg til utanrikspolitikk.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061505041|tittel=Et fjernt speil : det stormfulle 1300-tallet|forfatter=Tuchman, Barbara W.|forlag=ARS|isbn=8257405728|side=592-595|utgivelsesår=1987}}</ref> Unnskyldninga for å starta krigen igjen var kommersielle disputtar og støtta franskmennene hadde gitt til Owain Glyndŵr. Frankrike sleit med store organisatoriske problem, og hadde vanskeleg for å sikra freden. Kong [[Karl VI av Frankrike]] sleit med mentale problem, og den eldste sonen hans viste ikkje teikn til å vera ein lovande tronfølgjar. I 1414 gjorde Henrik V igjen krav på den franske krona for den engelske kongsmakta. Han invaderte Frankrike i august 1415, og i 25. oktober sigra hæren hans i [[slaget ved Agincourt]]. Henrik og dei franske fyrstane [[freden i Troyes|stifta fred]] i mai 1420. I avtalen blei Henrik utropt til fransk tronarving etter [[Karl VI av Frankrike]]. Han fekk også gifta seg med kongsdottera, [[Katarina av Valois]]. Dei fekk ein son saman, den framtidige [[Henrik VI av England]]. Krigen var likevel ikkje over, ettersom den tilsidesette kongssonen Karl nekta å gå med på avtalen. Etter å ha reist tilbake til England, vende Henrik tilbake til Frankrike i 1421, der han var med på omleiringa av [[Meaux]]. Han døydde av ein sjukdom den 31. august 1421 i [[Château de Vincennes]] utanfor Paris.<ref name=":0">{{Cite journal|last=Lunga|first=Peter Sigurdson|date=2021-12-31|title=Henrik 5. – av England|url=http://snl.no/Henrik_5._-_av_England|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Den ni månader gamle sonen etterfølgde han som konge. Den franske kongen Karl VI overlevde han med to månader. [[John Sutton, 1. baron Dudley]] førte liket av kongen tilbake til England.<ref>{{Citation | last = Wilson | first = Derek | year = 2005 | title = The Uncrowned Kings of England: The Black History of the Dudleys and the Tudor Throne | publisher = Carroll & Graf | isbn = 0-7867-1469-7}}.</ref> Henrik V blei gravlagd i Westminster Abbey den 7. november 1422.<ref name="weir">{{cite book |title=Britain's Royal Family |last=Alison |first=Weir |year=2008 |isbn=9780099539735 |page=130}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Henrik V av England|Henrik V av England]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. september 2022.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Henry V of England|Henry V of England]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. september 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fødde i 1387]] [[Kategori:Folk frå Monmoutshire]] [[Kategori:Hertugar av Cornwall]] [[Kategori:Engelske monarkar]] 2l7qr5dlm51wlfdnu6agfuhwbdxy306 0 411426 3652675 3583885 2026-05-07T11:03:04Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652675 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = 057 wiki 6-os forras.jpg |bilettekst = Tradisjonelle bygningar i Borsec |våpen = ROU HR Borsec CoA.jpg |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Jozsef Mik |høgd = 900 }} '''Borsec'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Borszék'', [[tysk]] ''Bad Borseck''}} er ein by i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Borsec jud Harghita.svg|mini|Kommunen Borsec innanfor Harghita fylke]] Borsec er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Băile Tuşnad || 2 585 || 2 391 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Borsec|Borsec]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Harghita fylke|Borsec]] kxsjyqwqz7gidfe94etcq2s8n447s4c 0 411427 3652676 3566128 2026-05-07T11:04:17Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652676 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Cristuru Secuiesc Overview.jpg |bilettekst = Utsyn over i Cristuru Secuiesc |flagg = ROU HR Cristuru Secuiesc Flag1.png |våpen = Coa Romania Town Székelykeresztúr.svg |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Hunor-János Koncz |postnummer = 535400 }} '''Cristuru Secuiesc'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Székelykeresztúr'', [[tysk]] ''Kreuz'', [[transilvansk saksisk]] ''Ängersch-Kretz''}} er ein by i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Cristuru Secuiesc jud Harghita.svg|mini|Kommunen Cristuru Secuiesc innanfor Harghita fylke]] Cristuru Secuiesc er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Cristuru Secuiesc || 7 836 || 7 224 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Betești}} || 711 || 699 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Filiaș}} || 1 103 || 874 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Cristuru Secuiesc|Cristuru Secuiesc]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Harghita fylke|Cristuru Secuiesc]] fr6xbpqvebpyhlb1f5u1e4qxjgj12cq 0 411428 3652677 3566129 2026-05-07T11:06:08Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652677 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Szentegyháza Gyöngye - panoramio.jpg |bilettekst = Frå termalbadet i Vlăhița |land = Romania |våpen = ROU HR Vlahita CoA.jpg |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Csaba Lőrincz |postnummer = 535500 }} '''Vlăhița'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Szentegyháza'', [[tysk]] ''Wlachendorf''}} er ein by i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Vlahita jud Harghita.svg|mini|Kommunen Vlăhița innanfor Harghita fylke]] Vlăhița er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Vlăhița || 6 651|| 6 300 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Băile Homorod}} || 84 || 56 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Minele Lueta}} || 163 || 112 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Vlăhița|Vlăhița]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Harghita fylke|Vlahita]] 5ljuqhfgmhgrtgwnsig8dv4uvjz76rt 0 411429 3652678 3584223 2026-05-07T11:07:13Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652678 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Korond1.jpg |bilettekst = Utsyn over Corund |våpen = ROU HR Corund CoA.jpg |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Mihály Katona |postnummer = 537060 }} '''Corund''' ([[ungarsk]] ''Korond''&#8239;) er ein kommune i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Corund jud Harghita.svg|mini|Kommunen Corund innanfor Harghita fylke]] Corund er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Corund || 5 228 || 5 549 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Atia}} || 222 || 204 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Calonda}} || 25 || 19 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fântâna Brazilor}} || 297 || 293 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea lui Pavel}} || 363 || 329 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Corund, Harghita|Comuna Corund, Harghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Harghita fylke|Corund]] ls6b737jksegip4o9sc016vz2bib2y3 0 411441 3652679 3583373 2026-05-07T11:08:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652679 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO HR Ditrau 23.jpg |bilettekst = Kyrkje i Ditrău |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Elemér Puskás |postnummer = 537090 }} '''Ditrău''' ([[ungarsk]] ''Ditró'' eller ''Gyergyóditró'') er ein kommune i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Ditrau jud Harghita.svg|mini|Kommunen Ditrău innanfor Harghita fylke]] Ditrău er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ditrău || 4 867|| 4 697 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jolotca}} || 616 || 586 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Țengheler}} || – || – |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Ditrău, Harghita|Comuna Ditrău, Harghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Harghita fylke|Ditrau]] t6ouh76o9bbp23su4tovewit768dfz7 0 411442 3652680 3583371 2026-05-07T11:09:51Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652680 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|kommune |bilete = RO HR Biserica romano-catolică din Joseni (3).jpg |bilettekst = Katolsk kyrkje i Joseni |våpen = ROU HR Joseni CoA.png |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Szabolcs Gáll |postnummer = 537130 }} '''Joseni''',{{mrk|[[ungarsk]] ''Gyergyóalfalu'' eller ''Alfalu''}} tidlegare ''Alfalău'', er ein kommune i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Joseni jud Harghita.svg|mini|Kommunen Joseni innanfor Harghita fylke]] Joseni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Joseni || 4 749|| 4 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borzont}} || 772 || 710 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bucin}} || 15 || 131 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Joseni, Harghita|Comuna Joseni, Harghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Harghita fylke|Joseni]] c19d89tt64lon2ax85a9gctsw6kfdx0 0 411445 3652681 3583379 2026-05-07T11:10:56Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652681 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Gyimes Landscape.jpg |bilettekst = Landskap kring Lunca de Jos |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Karoly Gergely |høgd=930 |postnummer = 537145 }} '''Lunca de Jos''' ([[ungarsk]] ''Gyimesközéplok'') er ein kommune i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Lunca de Jos jud Harghita.svg|mini|Kommunen Lunca de Jos innanfor Harghita fylke]] Lunca de Jos er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Lunca de Jos || 1 091 || 1 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Barațcoș}} || 230 || 210 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poiana Fagului}} || 273 || 236 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Puntea Lupului}} || 152 || 85 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Boroș}} || 421 || 423 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Capelei}} || 315 || 305 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Întunecoasă}} || 235 || 191 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea lui Antaloc}} || 271 || 256 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Rece}} || 2 340 || 2 328 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Lunca de Jos, Harghita|Comuna Lunca de Jos, Harghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Harghita fylke|Lunca de Jos]] ges1utr3wircjx15y2wqn1rupcw68gs 0 411446 3652682 3584222 2026-05-07T11:11:59Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652682 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Parajd2.jpg |bilettekst = Utsyn over Praid |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = László Nyágrus |postnummer = 537240 }} '''Praid''' ([[ungarsk]] ''Parajd''&#8239;) er ein kommune i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Praid jud Harghita.svg|mini|Kommunen Praid innanfor Harghita fylke]] Praid er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Praid || 3 448 || 3 569 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Becaș}} || 137 || 110 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bucin}} || 4 || – |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ocna de Jos}} || 1537 || 1408 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ocna de Sus}} || 1376 || 1455 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șașvereș}} || – || – |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Praid, Harghita|Comuna Praid, Harghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Harghita fylke|Praid]] 07zz1a017ik2fv0z3fypv6cl9t1p3vq 0 411450 3652683 3583378 2026-05-07T11:12:54Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652683 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Remetea |bilete = Remeteatejpor.jpg |bilettekst = Historisk farbrikkbygning i Remetea |våpen = ROU HR Remetea CoA.png |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Elemér Laczkó-Albert |postnummer = 537250 }} '''Remetea''' ([[ungarsk]] ''Gyergyóremete'') er ein kommune i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Remetea jud Harghita.svg|mini|Kommunen Remetea innanfor Harghita fylke]] Remetea er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Remetea || 6 078 || 5 927 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Făgețel}} || – || – |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sineu}} || 86 || 25 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Remetea, Harghita|Comuna Remetea, Harghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Harghita fylke|Remetea]] 9g5wz9o0sadd0j09vktfd9jwfli7w8v 0 411451 3652684 3583376 2026-05-07T11:13:51Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652684 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Csíkszentdomokos (Sandominic) from the Garados.jpg |bilettekst = Utsyn over Sândominic |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Róbert Karda |postnummer = 537275 }} '''Sândominic''' ([[ungarsk]] ''Csikszentdomokos'') er ein kommune i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. Som ein enklave inne i kommunen ligg den vesle bykommunen (''oraș'') [[Bălan i Hargitha|Bălan]]. == Busetnader == Sândominic er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Sândominic || 6 110 || 5 667 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Sândominic, Harghita|Comuna Sândominic, Harghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Harghita fylke|Sandominic]] 90l4zq0arisuf4dlkpiuomoin0mc2i0 0 411453 3652685 3583377 2026-05-07T11:14:47Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652685 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Suseni |bilete = RO HR Valea Stramba 3.jpg |bilettekst = Katolsk kyrkje i landsbyen Valea Strâmbă i Suseni |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = József Egyed |postnummer = 537305 }} '''Suseni''' ([[ungarsk]] ''Gyergyóújfalu'') er ein kommune i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Suseni jud Harghita.svg|mini|Kommunen Suseni innanfor Harghita fylke]] Suseni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Suseni || 2 918 || 2 839 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chileni}} || 767 || 725 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liban}} || 59 || 66 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Senetea}} || 11 || 10 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Strâmbă}} || 1 359 || 1 304 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Suseni, Harghita|Comuna Suseni, Harghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Harghita fylke|Suseni]] 2drr1aa6on6t9l498eielz9nhwat0jo 0 411454 3652686 3584225 2026-05-07T11:15:36Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652686 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Zetelaki víztározó - 2013.06.18 (6).JPG |bilettekst = Landskap kring Zetea |fylke = [[Harghita fylke|Harghita]] |borgarmeister = Attila Nagy |postnummer = 537360 }} '''Zetea''' ([[ungarsk]] ''Zeteleka'') er ein kommune i [[Harghita fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Zetea jud Harghita.svg|mini|Kommunen Zetea innanfor Harghita fylke]] Zetea er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Zetea || 4 378 || 4 305 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Desag}} || 7 || 5 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Izvoare i Zetea|Izvoare}} || 372 || 390 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poiana Târnavei}} || 39 || 40 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șicasău}} || 111 || 127 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sub Cetate}} || 736 || 862 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Zetea, Harghita|Comuna Zetea, Harghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 3. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Harghita fylke|Zetea]] jjr31wdfzgu79p3m9udpvdpr7779sit 0 425006 3652666 3612615 2026-05-07T08:59:45Z ~2026-27546-75 154701 3652666 wikitext text/x-wiki {{infoboks fotballspelar|filnamn=Jensen 2024-09 Liga Depor.Coruña (2-1) 04.jpg | nvklubb = [[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]] | år1=2012–2013 | klubbar1=[[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]] | kampar1=21 | mål1=0 | år2=2012 | klubbar2=→ [[Grei Kvinner Elite|Linderud-Grei]] (lån) | kampar2=10 | mål2=11 | år3=2013–2015 | klubbar3=[[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] | kampar3=42 | mål3=23 | år4=2015–2016 | klubbar4=[[VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg]] | kampar4=3 | mål4=1 | år5=2016 | klubbar5=→ [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] (lån) | kampar5=8 | mål5=0 | år6=2017–2018 | klubbar6=[[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] | kampar6=44 | mål6=9 | år7=2019 | klubbar7=[[Røa Dynamite Girls|Røa]] | kampar7=22 | mål7=16 | år8=2020–2021 | klubbar8=[[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] | kampar8=36 | mål8=14 | år9=2022–2024 | klubbar9=[[Real Sociedad Femenino|Real Sociedad]] | kampar9=70 | mål9=25 | landslagår1=2010–2011 | landslag1=[[Norges J15-landslag i fotball|Noreg J15]] | landskampar1=5 | landslagmål1=1 | landslagår2=2011–2012 | landslag2=[[Norges J16-landslag i fotball|Noreg J16]] | landskampar2=16 | landslagmål2=1 | landslagår3=2012–2013 | landslag3=[[Norges J17-landslag i fotball|Noreg J17]] | landskampar3=10 | landslagmål3=5 | landslagår4=2013–2014 | landslag4=[[Norges J19-landslag i fotball|Noreg J19]] | landskampar4=22 | landslagmål4=11 | landslagår5=2016–2024 | landslag5=[[Norges U23-kvinnelandslag i fotball|Noreg U23]] | landskampar5=22 | landslagmål5=5 | landslagår6=2014–2026 | landslag6=[[det norske kvinnelandslaget i fotball|Noreg]] | landskampar6=29 | landslagmål6=5 |kloppdatert=26. mai 2025|lloppdatert=9. april 2025|draktnummer=7|posisjon=Angrep|klubbar10=[[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]]|år10=2024–2026|kampar10=27|mål10=4}} '''Synne Sofie Kinden Jensen''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[Fotball|fotballspelar]] som spelar for den [[Spania|spanske]] klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.atleticodemadrid.com/noticias/synne-jensen-refuerzo-para-la-delantera-rojiblanca|tittel=Club Atlético de Madrid - Synne Jensen, refuerzo para la delantera rojiblanca|besøksdato=2024-07-02|dato=2024-07-02|språk=es-ES|verk=Club Atlético de Madrid}}</ref> == Klubbkarriere == Jensen spelte for [[Gjelleråsen Idrettsforening|Gjelleråsen]] i ungdomsåra. Som 16-åring signerte ho for [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]]. Hausten 2012 gjekk ho på utlån til {{ikkjeraud|Linderud-Grei}}. Etter begrenset med speletid i [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK]] melde ho i 2013 overgang til [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/2-2.2610-1.7958242|tittel=Stortalent signerer for Kolbotn|besøksdato=2022-02-09|dato=2013-06-29|fornavn=Atle|etternavn=Larsson|språk=no|verk=Østlandets Blad}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårer i 2014. Etter to år i [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] vart ho henta til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}, eit av verdas beste fotballag på kvinnesida.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/synne-jensen-blir-wolfsburg-spiller-1.12244165|tittel=Synne Jensen blir Wolfsburg-spiller|besøksdato=2022-02-09|dato=2015-03-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I Wolfsburg vart ho lagvenninne med blant anna [[Caroline Graham Hansen]]. Etter lite speletid i den [[Tyskland|tyske]] storklubben gjekk ho i 2016 på utlån til [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] i [[Toppserien]]. Før 2017-sesongen vart ho permanent Stabæk-spelar som ein del av avtala om at [[Marie Dølvik|Marie Dølvik Markussen]] gjekk motsett veg frå Stabæk til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vavel.com/en/football/2016/12/22/womens-football/735368-wolfsburg-move-for-dølvik-markussen-as-synne-jensen-stays-in-norway.html|tittel=Wolfsburg move for Dølvik Markussen as Synne Jensen stays in Norway|besøksdato=2022-02-09|dato=2021-07-02|etternavn=VAVEL.com|språk=en|verk=VAVEL}}</ref> Etter to og eit halvt år i Stabæk signerte ho i 2019 for [[Røa Dynamite Girls|Røa]].<ref>{{Kilde www|url=https://dynamitegirls.no/nyheter/synne-sofie-kinden-jensen-klar-for-roa/|tittel=Synne Sofie Kinden Jensen klar for Røa|besøksdato=2022-02-09|dato=2018-12-02|språk=nb-NO|verk=Røa Fotball Elite}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårar med 16 mål i {{ikkjeraud|Toppserien 2019}}. I januar 2020 signerte ho for [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]], der var ho i sin fyrste sesong delaktig i å sikre den fyrste [[Toppserien|seriemeisterskapen]] til klubben og den fyrste [[NM i fotball for kvinner|cupmeisterskapen]]. Etter to sesongar i [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] vart det i januar 2022 kjent at Jensen igjen skulle prøve seg utanlands og hadde signert for spanske Real Sociedad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14467863/|tittel=Jensen klar for spansk fotballeventyr: - Ambisjoner om å kjempe med de store|besøksdato=2022-02-09|dato=2022-01-05|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> I juli 2024 vart det kjent at ho hadde signert for den spanske klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/s66ga/fotballborsen/6683c546d8d7683ec75f575c/synne-jensen-klar-for-atletico|tittel=Synne Jensen klar for Atlético |besøksdato=2025-07-02|dato=2024-07-02|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> == Landslagskarriere == Jensen har vore innom alle landslag frå {{ikkjeraud|Det norske J15-landslaget i fotball|J15}} til [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|A-landslaget]]. Debuten for A-landslaget fekk ho i november 2014 mot [[Det newzealandske kvinnelandslaget i fotball|New Zealand]]. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Synne Jensen|Synne Jensen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. juli 2025.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske fotballspelarar]] [[Kategori:Atlético Madrid-spelarar]] [[Kategori:Kolbotn-spelarar]] [[Kategori:Linderud-Grei-spelarar]] [[Kategori:LSK Kvinner-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] [[Kategori:Stabæk-spelarar]] [[Kategori:Vålerenga-spelarar]] [[Kategori:Wolfsburg-spelarar]] [[Kategori:Norske kvinnelandslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] kqcfnpfexxcoxlu2urss4mk8hgtsojb 3652667 3652666 2026-05-07T09:00:43Z ~2026-27546-75 154701 3652667 wikitext text/x-wiki {{infoboks fotballspelar|filnamn= | nvklubb = [[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]] | år1=2012–2013 | klubbar1=[[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]] | kampar1=21 | mål1=0 | år2=2012 | klubbar2=→ [[Grei Kvinner Elite|Linderud-Grei]] (lån) | kampar2=10 | mål2=11 | år3=2013–2015 | klubbar3=[[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] | kampar3=42 | mål3=23 | år4=2015–2016 | klubbar4=[[VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg]] | kampar4=3 | mål4=1 | år5=2016 | klubbar5=→ [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] (lån) | kampar5=8 | mål5=0 | år6=2017–2018 | klubbar6=[[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] | kampar6=44 | mål6=9 | år7=2019 | klubbar7=[[Røa Dynamite Girls|Røa]] | kampar7=22 | mål7=16 | år8=2020–2021 | klubbar8=[[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] | kampar8=36 | mål8=14 | år9=2022–2024 | klubbar9=[[Real Sociedad Femenino|Real Sociedad]] | kampar9=70 | mål9=25 | landslagår1=2010–2011 | landslag1=[[Norges J15-landslag i fotball|Noreg J15]] | landskampar1=5 | landslagmål1=1 | landslagår2=2011–2012 | landslag2=[[Norges J16-landslag i fotball|Noreg J16]] | landskampar2=16 | landslagmål2=1 | landslagår3=2012–2013 | landslag3=[[Norges J17-landslag i fotball|Noreg J17]] | landskampar3=10 | landslagmål3=5 | landslagår4=2013–2014 | landslag4=[[Norges J19-landslag i fotball|Noreg J19]] | landskampar4=22 | landslagmål4=11 | landslagår5=2016–2024 | landslag5=[[Norges U23-kvinnelandslag i fotball|Noreg U23]] | landskampar5=22 | landslagmål5=5 | landslagår6=2014–2026 | landslag6=[[det norske kvinnelandslaget i fotball|Noreg]] | landskampar6=29 | landslagmål6=5 |kloppdatert=26. mai 2025|lloppdatert=9. april 2025|draktnummer=7|posisjon=Angrep|klubbar10=[[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]]|år10=2024–2026|kampar10=27|mål10=4}} '''Synne Sofie Kinden Jensen''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[Fotball|fotballspelar]] som spelar for den [[Spania|spanske]] klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.atleticodemadrid.com/noticias/synne-jensen-refuerzo-para-la-delantera-rojiblanca|tittel=Club Atlético de Madrid - Synne Jensen, refuerzo para la delantera rojiblanca|besøksdato=2024-07-02|dato=2024-07-02|språk=es-ES|verk=Club Atlético de Madrid}}</ref> == Klubbkarriere == Jensen spelte for [[Gjelleråsen Idrettsforening|Gjelleråsen]] i ungdomsåra. Som 16-åring signerte ho for [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]]. Hausten 2012 gjekk ho på utlån til {{ikkjeraud|Linderud-Grei}}. Etter begrenset med speletid i [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK]] melde ho i 2013 overgang til [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/2-2.2610-1.7958242|tittel=Stortalent signerer for Kolbotn|besøksdato=2022-02-09|dato=2013-06-29|fornavn=Atle|etternavn=Larsson|språk=no|verk=Østlandets Blad}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårer i 2014. Etter to år i [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] vart ho henta til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}, eit av verdas beste fotballag på kvinnesida.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/synne-jensen-blir-wolfsburg-spiller-1.12244165|tittel=Synne Jensen blir Wolfsburg-spiller|besøksdato=2022-02-09|dato=2015-03-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I Wolfsburg vart ho lagvenninne med blant anna [[Caroline Graham Hansen]]. Etter lite speletid i den [[Tyskland|tyske]] storklubben gjekk ho i 2016 på utlån til [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] i [[Toppserien]]. Før 2017-sesongen vart ho permanent Stabæk-spelar som ein del av avtala om at [[Marie Dølvik|Marie Dølvik Markussen]] gjekk motsett veg frå Stabæk til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vavel.com/en/football/2016/12/22/womens-football/735368-wolfsburg-move-for-dølvik-markussen-as-synne-jensen-stays-in-norway.html|tittel=Wolfsburg move for Dølvik Markussen as Synne Jensen stays in Norway|besøksdato=2022-02-09|dato=2021-07-02|etternavn=VAVEL.com|språk=en|verk=VAVEL}}</ref> Etter to og eit halvt år i Stabæk signerte ho i 2019 for [[Røa Dynamite Girls|Røa]].<ref>{{Kilde www|url=https://dynamitegirls.no/nyheter/synne-sofie-kinden-jensen-klar-for-roa/|tittel=Synne Sofie Kinden Jensen klar for Røa|besøksdato=2022-02-09|dato=2018-12-02|språk=nb-NO|verk=Røa Fotball Elite}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårar med 16 mål i {{ikkjeraud|Toppserien 2019}}. I januar 2020 signerte ho for [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]], der var ho i sin fyrste sesong delaktig i å sikre den fyrste [[Toppserien|seriemeisterskapen]] til klubben og den fyrste [[NM i fotball for kvinner|cupmeisterskapen]]. Etter to sesongar i [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] vart det i januar 2022 kjent at Jensen igjen skulle prøve seg utanlands og hadde signert for spanske Real Sociedad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14467863/|tittel=Jensen klar for spansk fotballeventyr: - Ambisjoner om å kjempe med de store|besøksdato=2022-02-09|dato=2022-01-05|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> I juli 2024 vart det kjent at ho hadde signert for den spanske klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/s66ga/fotballborsen/6683c546d8d7683ec75f575c/synne-jensen-klar-for-atletico|tittel=Synne Jensen klar for Atlético |besøksdato=2025-07-02|dato=2024-07-02|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> == Landslagskarriere == Jensen har vore innom alle landslag frå {{ikkjeraud|Det norske J15-landslaget i fotball|J15}} til [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|A-landslaget]]. Debuten for A-landslaget fekk ho i november 2014 mot [[Det newzealandske kvinnelandslaget i fotball|New Zealand]]. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Synne Jensen|Synne Jensen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. juli 2025.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske fotballspelarar]] [[Kategori:Atlético Madrid-spelarar]] [[Kategori:Kolbotn-spelarar]] [[Kategori:Linderud-Grei-spelarar]] [[Kategori:LSK Kvinner-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] [[Kategori:Stabæk-spelarar]] [[Kategori:Vålerenga-spelarar]] [[Kategori:Wolfsburg-spelarar]] [[Kategori:Norske kvinnelandslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] 0426jty08nsnepcfaxtgqk4dsmv0gca 0 430227 3652627 2026-05-06T12:08:50Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25624091|Aloha]]» 3652627 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flowers_arranged_to_ALOHA,_Hilo,_Hawaii.JPG|mini|Alohahelsing i blomar på Hawaii.]] '''''Aloha''''' er eit hawaiisk ord som har fleire tydingar. Det er mykje brukt som [[Helsing|helsingsord]] ved møte og avskjedar.<ref>{{Citation|last=Van Valkenburg|first=June A.|year=2012|title=Feeling My Way: Finding Purpose|url=https://books.google.com/books?id=_jIbdlS7YboC&pg=PA69|publisher=BalboaPress|isbn=978-1-4525-5462-4|page=69}}</ref><ref name="r641">{{cite web|date=2025-10-22|title=aloha|url=https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/aloha|access-date=2025-10-26|website=Cambridge Dictionary}}</ref> == Språkleg == ''Aloha'' er eit [[hawaiisk]] ord som kan omsetjast til «kjærleik» eller «omtanke».<ref>[http://wehewehe.org/gsdl2.85/cgi-bin/hdict?e=q-11000-00---off-0hdict--00-1----0-10-0---0---0direct-10-ED--4-------0-1lpm--11-haw-Zz-1---Zz-1-home-Aloha--00-3-1-00-0--4----0-0-11-00-0utfZz-8-00&a=d&d=D1020 «Hawaiian Dictionary»] — Copyright © 2003 av University of Hawaiʻi Press</ref> Sidan midten av 1800-talet har det også kome i bruk på [[Angloamerikansk|amerikansk engelsk]] som eit ord for «hei» eller «ha det».<ref>[https://books.google.no/books?id=6vdbt5bUI78C&pg=PA154&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «Semantics, Culture, and Cognition : Universal Human Concepts in Culture-Specific Configurations: Universal Human Concepts in Culture-Specific Configurations»] — Wierzbicka, Anna (1992), Oxford University Press, ISBN 978-0-19-536091-2, s. 154–</ref> Ordet er svært kjent utanfor [[Hawaii]], og delstaten har valt «The Aloha State» som offisielt motto, og som tekst på bilnummerskilta sine. [[Kategori:Barkar]] [[Kategori:Dampskip]] [[Kategori:U.S. Navy]] [[Kategori:Sjøfart i USA]] [[Kategori:Helsing]] [[Kategori:Hawaii]] [[Kategori:Ord og uttrykk]] mbxci2psf15pqb936grrqlrba9z0u72 3652628 3652627 2026-05-06T12:12:16Z Ranveig 39 3652628 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flowers_arranged_to_ALOHA,_Hilo,_Hawaii.JPG|mini|Alohahelsing i blomar på Hawaii.]] [[Fil:Recueil. Îles Hawaï. III. Types. Documents iconographiques rassemblés par Louis Pierre Vossion, Vue 11.jpg|mini|«Aloha» nytta ved ei gravferd kring 1898/99.]] '''''Aloha''''' er eit hawaiisk ord som har fleire tydingar. Det er mykje brukt som [[Helsing|helsingsord]] ved møte og avskjedar.<ref>{{Citation|last=Van Valkenburg|first=June A.|year=2012|title=Feeling My Way: Finding Purpose|url=https://books.google.com/books?id=_jIbdlS7YboC&pg=PA69|publisher=BalboaPress|isbn=978-1-4525-5462-4|page=69}}</ref><ref name="r641">{{cite web|date=2025-10-22|title=aloha|url=https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/aloha|access-date=2025-10-26|website=Cambridge Dictionary}}</ref> == Språkleg == ''Aloha'' kan omsetjast til «kjærleik» eller «omtanke».<ref>[http://wehewehe.org/gsdl2.85/cgi-bin/hdict?e=q-11000-00---off-0hdict--00-1----0-10-0---0---0direct-10-ED--4-------0-1lpm--11-haw-Zz-1---Zz-1-home-Aloha--00-3-1-00-0--4----0-0-11-00-0utfZz-8-00&a=d&d=D1020 «Hawaiian Dictionary»] — Copyright © 2003 av University of Hawaiʻi Press</ref> Sidan midten av 1800-talet har det også kome i bruk på [[Angloamerikansk|amerikansk engelsk]] som eit ord for «hei» eller «ha det».<ref>[https://books.google.no/books?id=6vdbt5bUI78C&pg=PA154&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «Semantics, Culture, and Cognition : Universal Human Concepts in Culture-Specific Configurations: Universal Human Concepts in Culture-Specific Configurations»] — Wierzbicka, Anna (1992), Oxford University Press, ISBN 978-0-19-536091-2, s. 154–</ref> Ordet er svært kjent utanfor [[Hawaii]], og delstaten har valt «The Aloha State» som offisielt motto, og som tekst på bilnummerskilta sine. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Aloha|Aloha]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 6. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Helsing]] [[Kategori:Hawaiisk kultur]] [[Kategori:Ord frå hawaiisk]] rk3a9828gys32503wv83g7dpujctknv 0 430228 3652631 2026-05-06T13:13:56Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/22786508|Opplysningskontoret for frukt og grønt]]» 3652631 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}}'''Stiftelsen Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no''' er ei [[Noreg|norsk]] stifting med føremål om å auka konsumet av frisk [[frukt]], [[bær]], [[Grønsak|grønsaker]] og [[Potet|potetar]] i Noreg. Stiftinga er ein felles organisasjon for kommersielle aktørar innan grøntbransjen i Noreg, og driv generisk informasjons- og marknadsføringsarbeid mot handelsleddet og forbrukarar for å auka konsumet og totalmarknaden. Interesseorganisasjonar som [[Norges Bondelag]], [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]], [[Norsk Gartnerforbund]], Grøntprodusentenes Samarbeidsråd, Oikos – Økologisk Landslag, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund i lag med [[Bama|BAMA Gruppen]], [[Coop Norge]] og [[ICA|ICA Norge]] har etablert stiftinga. Verksemda blir finansiert av omsetningssavgift på hagebruksprodukt, midlar frå jordbruksavtalen, øyremerka bidrag frå produsentar og andre bidrag. Kontoret er det einaste opplysningskontoret som får statlege midlar direkte frå jordbruksavtalen. Dette er fordi importdelen er så høg at høge avgifter på norskprodusert frukt og grønt ville vore lite hensiktsmessig, og at auka konsum av frukt og grøn er i tråd med kosthaldsråda frå styresmaktene. Kontoret får midlar frå Sosial- og helsedirektoratet til å finansiera Skolefrukt-prosjektet.<ref>http://www.frukt.no/om-oss/vare-prosjekter/skolefrukt-hva-og-hvorfor/{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}} Frukt.no «Skolefrukt, hva og hvorfor»</ref> I 2012 hadde kontoret ei omsetjing på 8,6 millionar kroner.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.vl.no/samfunn/vi-trenger-en-del-kjott-for-a-overleve-i-dette-landet/|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20121116100011/http://www.vl.no/samfunn/vi-trenger-en-del-kjott-for-a-overleve-i-dette-landet/|arkivdato=2012-11-16|vitja=2013-05-13}} Vårt Land vl.no «‘Vi trenger en del kjøtt for å overleve i dette landet’»</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Opplysningskontoret for frukt og grønt|Opplysningskontoret for frukt og grønt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 6. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad|http://www.frukt.no/}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] [[Kategori:Norske stiftingar]] 1llyv4vb4scwm9pc7j8chc86muu4so4 0 430229 3652642 2026-05-07T03:16:01Z 90sveped 53941 Omsett frå norsk bokmål wiki 3652642 wikitext text/x-wiki [[File:Jonestown entrance.jpg|thumb|Innkøyrsla til Jonestown.]] '''Jonestown''' var det uformelle namnet på Peoples Temple sitt landbruksprosjekt, eit lite religiøst samfunn som vart etablert i [[Sør-Amerika|det søramerikanske landet]] [[Guyana]] i 1977. Samfunnet vart danna av Folkets Tempel, ein kult leia av [[Jim Jones]]. Staden og sekta fekk mykje omtale i verdspressa då medlemene hennar utførte kollektivt massesjølvmord ved å drikke [[cyanid|gift]]. Dei som nekta, vart skotne. Massesjølvmordet, som vart tvinga fram av leiaren, vert rekna som ein massakre. Hendinga fann stad 18. november 1978.<ref>{{Kilde avis|tittel=I denne lille landsbyen drakk 900 mennesker gift|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/40-ar-siden-900-mennesker-drakk-gift-i-jonestown-1.14299171|besøksdato=2018-11-24|etternavn=Kolberg|fornavn=Marit|dato=2018-11-18|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> 918 menneske døydde i busetnaden. I tillegg vart fleire drepne på ein nærliggande flyplass og i [[Georgetown i Guyana|Georgetown]], hovudstaden i Guyana. Namnet på busetnaden har vorte synonymt med hendingane på desse stadene. == Massakren == [[File:Jonestown, Guyana bodies.jpg|thumb|Eit flyfoto av lika til offera i Jonestown-tragedien. Personell frå den amerikanske hæren ved Fort Bragg i Nord-Carolina legg levningane i likposar.]] 909 medlemer av Peoples Temple døydde i Jonestown, alle bortsett frå to, etter å ha vorte forgifta med [[cyanid]], i det som vart kalla «revolusjonært sjølvmord» av Jones og nokre av medlemene. Forgiftinga i Jonestown kom som følgje av fem drap utførte av medlemer frå Peoples Temple på ein flyplass nær Port Kaituma. Offeret inkluderte den amerikanske kongressmannen Leo Ryan, det andre medlemmet av [[Kongressen i USA|Kongressen]] som har vorte drepe i teneste i amerikansk historie. Fire andre medlemer av Folkets Tempel døydde i Georgetown på ordre frå Jones. Dersom hendingane i Jonestown vert rekna som massemord, er det den største slike hendinga i moderne tid og førte til det største tapet av sivile amerikanarar i ei ikkje-naturleg katastrofe fram til hendingane [[Terroråtaka 11. september 2001|11. september 2001]].<ref>Rapaport, Richard. [http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2003/11/16/INGEM3070J1.DTL&type=printable "Jonestown and City Hall slayings eerily linked in time and memory."] ''San Francisco Chronicle''. 16. november 2003.</ref> == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jonestown|Jonestown]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. mai 2026.'' {{refslutt}} {{Spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Hendingar i 1978]] [[Kategori:Guyansk historie]] [[Kategori:Massakrar]] 3f7vci3imkt2dkyhb0ptdcut7z68ikk 3652645 3652642 2026-05-07T07:02:56Z Ranveig 39 Geoboks, fmt. 3652645 wikitext text/x-wiki {{geoboks|busetnad}} '''Jonestown''' var det uformelle namnet på Peoples Temple sitt landbruksprosjekt, eit lite religiøst samfunn som vart etablert i [[Sør-Amerika|det søramerikanske landet]] [[Guyana]] i 1977. Samfunnet vart danna av Folkets Tempel, ein kult leia av [[Jim Jones]]. Staden og sekta fekk mykje omtale i verdspressa då medlemene hennar utførte kollektivt massesjølvmord ved å drikke [[cyanid|gift]]. Dei som nekta, vart skotne. Massesjølvmordet, som vart tvinga fram av leiaren, vert rekna som ein massakre. Hendinga fann stad 18. november 1978.<ref>{{Kilde avis|tittel=I denne lille landsbyen drakk 900 mennesker gift|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/40-ar-siden-900-mennesker-drakk-gift-i-jonestown-1.14299171|besøksdato=2018-11-24|etternavn=Kolberg|fornavn=Marit|dato=2018-11-18|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> 918 menneske døydde i busetnaden. I tillegg vart fleire drepne på ein nærliggande flyplass og i [[Georgetown i Guyana|Georgetown]], hovudstaden i Guyana. Namnet på busetnaden har vorte synonymt med hendingane på desse stadene. == Massakren == [[Fil:Jonestown entrance.jpg|mini|venstre|Innkøyrsla til Jonestown.]] [[Fil:Jonestown, Guyana bodies.jpg|mini|Eit flyfoto av lika til offera i Jonestown-tragedien. Personell frå den amerikanske hæren ved Fort Bragg i Nord-Carolina legg leivningane i likposar.]] 909 medlemer av Peoples Temple døydde i Jonestown, alle bortsett frå to, etter å ha vorte forgifta med [[cyanid]], i det som vart kalla «revolusjonært sjølvmord» av Jones og nokre av medlemene. Forgiftinga i Jonestown kom som følgje av fem drap utførte av medlemer frå Peoples Temple på ein flyplass nær Port Kaituma. Offeret inkluderte den amerikanske kongressmannen Leo Ryan, det andre medlemmet av [[Kongressen i USA|Kongressen]] som har vorte drepe i teneste i amerikansk historie. Fire andre medlemer av Folkets Tempel døydde i Georgetown på ordre frå Jones. Dersom hendingane i Jonestown vert rekna som massemord, er det den største slike hendinga i moderne tid og førte til det største tapet av sivile amerikanarar i ei ikkje-naturleg katastrofe fram til hendingane [[Terroråtaka 11. september 2001|11. september 2001]].<ref>Rapaport, Richard. [http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2003/11/16/INGEM3070J1.DTL&type=printable "Jonestown and City Hall slayings eerily linked in time and memory."] ''San Francisco Chronicle''. 16. november 2003.</ref> == Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jonestown|Jonestown]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. mai 2026.'' {{refslutt}} {{Spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Hendingar i 1978]] [[Kategori:Guyansk historie]] [[Kategori:Massakrar]] 56vrfy70gllpdkugiy2tg68qnj7yk02 0 430230 3652648 2026-05-07T07:22:44Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Øystein Langholm Hansen.JPG|mini|]] '''Øystein Langholm Hansen''' ({{fødd|4. august|1957|Hansen, Øystein}}) er ein grafikar, fagforeiningsmann og politikar. Han representerte [[Rogaland]] og [[Arbeidarpartiet]] i [[Stortinget]] 2017–21. Hansen starta si yrkeskarriere som maskinassistent i bedrifta A-trykk. Han tok fagprøva som repromontør i [[Stavanger]] og busette seg på Tau. I ei ti års tid leia han Stavanger Grafiske Fagforening og Sørvestlande…» 3652648 wikitext text/x-wiki [[Fil:Øystein Langholm Hansen.JPG|mini|]] '''Øystein Langholm Hansen''' ({{fødd|4. august|1957|Hansen, Øystein}}) er ein grafikar, fagforeiningsmann og politikar. Han representerte [[Rogaland]] og [[Arbeidarpartiet]] i [[Stortinget]] 2017–21. Hansen starta si yrkeskarriere som maskinassistent i bedrifta A-trykk. Han tok fagprøva som repromontør i [[Stavanger]] og busette seg på Tau. I ei ti års tid leia han Stavanger Grafiske Fagforening og Sørvestlandet Grafiske Fagforening. Samstundes var han medlem av forbundsstyret i Norsk Grafisk Forbund. I 2005 tok han over som distriktssekretær for [[Landsorganisasjonen]] i [[Rogaland]]. Ved stortingsvalet 2013 var Hansen fjerdekandidat for Arbeidarpartiet i Rogaland, valt til vararepresentant og møtte tidvis. Fire år seinare lukkast han få fast plass gjennom stortingsvalet 2017. På Tinget var han medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen. I 2021 vart han ikkje nominert til attval. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=OHA&tab=Biography stortinget.no] j9556dmj8rwlgaafb82bpdnrsv1rqw7 3652649 3652648 2026-05-07T07:23:04Z Migne 2086 la til [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652649 wikitext text/x-wiki [[Fil:Øystein Langholm Hansen.JPG|mini|]] '''Øystein Langholm Hansen''' ({{fødd|4. august|1957|Hansen, Øystein}}) er ein grafikar, fagforeiningsmann og politikar. Han representerte [[Rogaland]] og [[Arbeidarpartiet]] i [[Stortinget]] 2017–21. Hansen starta si yrkeskarriere som maskinassistent i bedrifta A-trykk. Han tok fagprøva som repromontør i [[Stavanger]] og busette seg på Tau. I ei ti års tid leia han Stavanger Grafiske Fagforening og Sørvestlandet Grafiske Fagforening. Samstundes var han medlem av forbundsstyret i Norsk Grafisk Forbund. I 2005 tok han over som distriktssekretær for [[Landsorganisasjonen]] i [[Rogaland]]. Ved stortingsvalet 2013 var Hansen fjerdekandidat for Arbeidarpartiet i Rogaland, valt til vararepresentant og møtte tidvis. Fire år seinare lukkast han få fast plass gjennom stortingsvalet 2017. På Tinget var han medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen. I 2021 vart han ikkje nominert til attval. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=OHA&tab=Biography stortinget.no] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] llag3g50xhodpx74hj24kdxq6bcq1tb 3652674 3652649 2026-05-07T10:14:53Z Andreasv 1840 3652674 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Øystein Langholm Hansen''' ({{fødd|4. august|1957|Hansen, Øystein}}) er ein grafikar, fagforeiningsmann og politikar. Han representerte [[Rogaland]] og [[Arbeidarpartiet]] i [[Stortinget]] 2017–21. Hansen starta si yrkeskarriere som maskinassistent i bedrifta A-trykk. Han tok fagprøva som repromontør i [[Stavanger]] og busette seg på Tau. I ei ti års tid leia han Stavanger Grafiske Fagforening og Sørvestlandet Grafiske Fagforening. Samstundes var han medlem av forbundsstyret i Norsk Grafisk Forbund. I 2005 tok han over som distriktssekretær for [[Landsorganisasjonen]] i [[Rogaland]]. Ved stortingsvalet 2013 var Hansen fjerdekandidat for Arbeidarpartiet i Rogaland, valt til vararepresentant og møtte tidvis. Fire år seinare lukkast han få fast plass gjennom stortingsvalet 2017. På Tinget var han medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen. I 2021 vart han ikkje nominert til attval. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=OHA&tab=Biography stortinget.no] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] 6y4wqrfb0v8p527o61xrkjc710b7d5v 0 430231 3652650 2026-05-07T07:27:13Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/23091226|Opplysningskontoret for egg og kjøtt]]» 3652650 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon|type=Avdeling i samvirkeforetaket [[Nortura]]|int=|produkt=MatPrat.no|fokus=Egg og kjøtt|misjon=|metode=[[Markedsføring]] og reklame|inntekt=[[Omsetningsavgift]]|medlemmer=|undergrupper=|motto=|url=[http://www.matprat.no/om-oss/ matprat.no]}}'''Opplysningskontoret for egg og kjøtt''', forkorta OEK, er eit norsk marknadsføringsorgan som driv produsentfinansiert informasjons- og [[Reklame|reklameverksemd]] for produkt av [[Hønseegg|egg]], [[Kyllingkjøt|kylling]], [[kalkun]], [[storfe]], [[Svinekjøt|svin]], [[lam]] og [[rein]]. OEK fungerer også som eit verktøy i marknadsreguleringa av norske landbruksprodukt ved å skapa balanse mellom tilbod og etterspurnad av råvarene til bøndene. Det vil seia at OEK marknadsfører dei råvarene som bøndene til ei kvar tid leverer overskot på. == Bakgrunn == Drifta blir finansiert av ei [[omsetnadsavgift]] som bøndene blir trekte i oppgjeret kvar gong dei leverer slakt eller egg. Denne avgifta er heimla i ''Lov til å framja umsetnaden av jordbruksvaror'' av 1936 og ''Forskrift om innkreving av omsetnadsavgift og overproduksjonsavgift'' frå 1996. Det er [[Omsetningsrådet]] som administrerer og fordeler midlar til mellom anna informasjons- og reklameverksemda på vegner av bøndene. [[Landbruksdirektoratet]] er sekretariat for rådet. Opplysningskontoret for kjøtt og egg får mest av dei opplysningskontora som får midlar av Omsetningsfondet. Det er i tråd med matvareproduksjonen i Noreg. [[Helsedirektoratet]] ønskjer at midla skal spegla dei offentlege kosthaldstilrådingane. Dette vil seia at fordelinga blir endra i favør av frukt og grønt.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.vl.no/helg/propaganda-mot-kostholdsrad-1.71188|tittel=Og du tror opplysningskontorene gir deg nøytral informasjon?|språk=no|verk=Vårt Land|vitja=2017-10-22}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet|tittel=Kostråd fra Helsedirektoratet|språk=nb-NO|verk=Helsedirektoratet.no}}</ref> == Virke == Gjennom kommunikasjonskanalen MatPrat promoterer OEK mat med egg, kylling, kalkun, svin, storfe, lam og rein. Dei viktigaste verkemidla OEK nyttar er marknadsføring, teknologiske løysingar, presseaktivitetar, samarbeid med handelen og innverknad mot skule og utdanning. Læreboka ''Matopedia'' retta mot barne- og ungdomstrinnet har over tid blitt erstatta av digital formidling via nettsida matopedia.no.<ref>[https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften.] {{Wayback|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017|date=20200201232623}} Rapport fra arbeidsgruppe C til Omsetningsrådet avgitt 28. februar 2019. Side 24. Sitat: "Opplysningskontoret for egg og kjøtt har også utgitt et læreverk om mat for barne - og ungdomsskolen, Matopedia"</ref> == Organisering == Opplysningskontoret er organisatorisk ei eining i [[Nortura]]. Matprat er namnet Opplysingskontoret for egg og kjøtt nyttar i kommunikasjon mot forbrukarar. Nettstaden Matprat.no er kommunikasjonsplattformen til opplysningskontoret.<ref>[https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften.] {{Wayback|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017|date=20200201232623}} Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften. Rapport fra arbeidsgruppe C til Omsetningsrådet avgitt 28. februar 2019 Side 14. Sitat: (i tabell) "Navn mot forbruker" "Matprat"(grafisk varemerke 201501040) (i tekst:) "Opplysningskontoret er organisatorisk en enhet i Nortura" "Matprat.no er opplysningskontorets kommunikasjonsplattform."</ref><ref>[https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/ MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt] {{Wayback|url=https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/|date=20200201232632}} Proff.no "Juridisk navn: NORTURA SA AVD TOTALMARKED Org nr: 938 752 648 Bedr nr: 921 521 200"</ref> Dag Henning Reksnes er direktør for eininga.<ref>[https://medlem.nortura.no/nortura-i-bondebladet/nortura-i-bondebladet-uke-19-2015-article37491-11859.html Reksnes ny direktør i Matprat]{{Død lenke|dato=april 2019|bot=InternetArchiveBot}} medlem.nortura.no - Nortura i Bondebladet uke 19/2015</ref> == Historie == Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) vart resultatet då Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) og Opplysningskontoret for egg og kvitt kjøtt (OEH) blei slått saman til eitt kontor frå og med 1. januar 2010.<ref>https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961 {{Wayback|url=https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961|date=20140714201353}} Statens landbruksforvaltning (SLF), Årsmelding Omsetningsrådet 2010, side 20.</ref> Etter at marknadsregulatorane ''Gilde Norsk Kjøtt BA'' (kjøtt) og ''Prior Noreg BA'' (fjørfe) i 2006 fusjonerte til selskapet ''Nortura BA'' fekk dette rolla som marknadsregulator for både kjøt- og eggsektoren.<ref>https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391 {{Wayback|url=https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391|date=20140714185139}} Statens landbruksforvaltning (SLF), Årsmelding Omsetningsrådet 2006, side 5.</ref> Dei to opplysningskontora, som verkemiddel i marknadsreguleringa, låg følgjeleg begge under Nortura i perioden 2006-2009. Opplysningskontoret for kjøtt blei etablert i 1973, då det vart skilt ut frå Landbrukets sentralforbund.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011501046 Norske organisasjoner]. Side 26. Redigert av Abraham Hallenstvedt. Fabritius forlag, 1993. ISBN 8207009691</ref> == Kjelder == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjøt]] [[Kategori:Skipingar i 1973]] [[Kategori:Skipingar i 2010]] [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] 2m48bfed9d4cdsjnrkucidnma53rzue 3652651 3652650 2026-05-07T07:30:01Z Ranveig 39 3652651 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon|type=Avdeling i samvirkeforetaket [[Nortura]]|int=|produkt=MatPrat.no|fokus=Egg og kjøtt|metode=[[Marknadsføring]] og [[reklame]]|inntekt=[[Omsetningsavgift]]|url=[https://www.matprat.no/om-oss/ matprat.no]}} '''Opplysningskontoret for egg og kjøtt''', forkorta OEK, er eit norsk marknadsføringsorgan som driv produsentfinansiert informasjons- og [[Reklame|reklameverksemd]] for produkt av [[Hønseegg|egg]], [[Kyllingkjøt|kylling]], [[kalkun]], [[storfe]], [[Svinekjøt|svin]], [[lam]] og [[rein]]. OEK fungerer også som eit verktøy i marknadsreguleringa av norske landbruksprodukt ved å skapa balanse mellom tilbod og etterspurnad av råvarene til bøndene. Det vil seia at OEK marknadsfører dei råvarene som bøndene til ei kvar tid leverer overskot på. == Bakgrunn == Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) blei danna då Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) og Opplysningskontoret for egg og kvitt kjøtt (OEH) blei slått saman til eitt kontor frå og med 1. januar 2010.<ref>https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961 {{Wayback|url=https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961|date=20140714201353}} Statens landbruksforvaltning (SLF), Årsmelding Omsetningsrådet 2010, side 20.</ref> Etter at marknadsregulatorane ''Gilde Norsk Kjøtt BA'' (kjøtt) og ''Prior Noreg BA'' (fjørfe) i 2006 fusjonerte til selskapet ''Nortura BA'' fekk dette rolla som marknadsregulator for både kjøt- og eggsektoren.<ref>https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391 {{Wayback|url=https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391|date=20140714185139}} Statens landbruksforvaltning (SLF), Årsmelding Omsetningsrådet 2006, side 5.</ref> Dei to opplysningskontora, som verkemiddel i marknadsreguleringa, låg følgjeleg begge under Nortura i perioden 2006-2009. Opplysningskontoret for kjøtt blei etablert i 1973, då det blei skilt ut frå Landbrukets sentralforbund.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011501046 Norske organisasjoner]. Side 26. Redigert av Abraham Hallenstvedt. Fabritius forlag, 1993. ISBN 8207009691</ref> Drifta blir finansiert av ei [[omsetnadsavgift]] som bøndene blir trekte i oppgjeret kvar gong dei leverer slakt eller egg. Denne avgifta er heimla i ''Lov til å framja umsetnaden av jordbruksvaror'' av 1936 og ''Forskrift om innkreving av omsetnadsavgift og overproduksjonsavgift'' frå 1996. Det er [[Omsetningsrådet]] som administrerer og fordeler midlar til mellom anna informasjons- og reklameverksemda på vegner av bøndene. [[Landbruksdirektoratet]] er sekretariat for rådet. Opplysningskontoret for kjøtt og egg får mest av dei opplysningskontora som får midlar av Omsetningsfondet. Det er i tråd med matvareproduksjonen i Noreg. [[Helsedirektoratet]] ønskjer at midla skal spegla dei offentlege kosthaldstilrådingane. Dette vil seia at fordelinga blir endra i favør av frukt og grønt.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.vl.no/helg/propaganda-mot-kostholdsrad-1.71188|tittel=Og du tror opplysningskontorene gir deg nøytral informasjon?|språk=no|verk=Vårt Land|vitja=2017-10-22}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet|tittel=Kostråd fra Helsedirektoratet|språk=nb-NO|verk=Helsedirektoratet.no}}</ref> == Organisering == Opplysningskontoret er organisatorisk ei eining i [[Nortura]]. Matprat er namnet Opplysingskontoret for egg og kjøtt nyttar i kommunikasjon mot forbrukarar. Nettstaden Matprat.no er kommunikasjonsplattformen til opplysningskontoret.<ref>[https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften.] {{Wayback|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017|date=20200201232623}} Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften. Rapport fra arbeidsgruppe C til Omsetningsrådet avgitt 28. februar 2019 Side 14. Sitat: (i tabell) "Navn mot forbruker" "Matprat"(grafisk varemerke 201501040) (i tekst:) "Opplysningskontoret er organisatorisk en enhet i Nortura" "Matprat.no er opplysningskontorets kommunikasjonsplattform."</ref><ref>[https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/ MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt] {{Wayback|url=https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/|date=20200201232632}} Proff.no "Juridisk navn: NORTURA SA AVD TOTALMARKED Org nr: 938 752 648 Bedr nr: 921 521 200"</ref> Dag Henning Reksnes er direktør for eininga.<ref>[https://medlem.nortura.no/nortura-i-bondebladet/nortura-i-bondebladet-uke-19-2015-article37491-11859.html Reksnes ny direktør i Matprat]{{Død lenke|dato=april 2019|bot=InternetArchiveBot}} medlem.nortura.no - Nortura i Bondebladet uke 19/2015</ref> == Virke == Gjennom kommunikasjonskanalen MatPrat promoterer OEK mat med egg, kylling, kalkun, svin, storfe, lam og rein. Dei viktigaste verkemidla OEK nyttar er marknadsføring, teknologiske løysingar, presseaktivitetar, samarbeid med handelen og innverknad mot skule og utdanning. Læreboka ''Matopedia'' retta mot barne- og ungdomstrinnet har over tid blitt erstatta av digital formidling via nettsida matopedia.no.<ref>[https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften.] {{Wayback|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017|date=20200201232623}} Rapport fra arbeidsgruppe C til Omsetningsrådet avgitt 28. februar 2019. Side 24. Sitat: "Opplysningskontoret for egg og kjøtt har også utgitt et læreverk om mat for barne - og ungdomsskolen, Matopedia"</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Opplysningskontoret for egg og kjøtt|Opplysningskontoret for egg og kjøtt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 7. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjøt]] [[Kategori:Skipingar i 1973]] [[Kategori:Skipingar i 2010]] [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] l44bbivw1syinp1j99mjnfcifwq4crt 0 430232 3652661 2026-05-07T08:22:55Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Jon Engen-Helgheim''' ({{fødd|21. august|1981|Helgheim}}) er ein gartnar og politikar frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Han representerte Buskerud og [[Framstegspartiet]] i [[Stortinget]] 2017–21 og frå 2025. Helgheim arbeidde 1998-2003 som anleggsgartnar. Sidan var han i 14 år tilsett i firmaet Accept Servicepartner AS som har hovudkontor i [[Lier kommune]]. Han var i seks år seljar, deretter driftssjef. Helgheim engasjerte seg for Framstegspartiet i…» 3652661 wikitext text/x-wiki '''Jon Engen-Helgheim''' ({{fødd|21. august|1981|Helgheim}}) er ein gartnar og politikar frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Han representerte Buskerud og [[Framstegspartiet]] i [[Stortinget]] 2017–21 og frå 2025. Helgheim arbeidde 1998-2003 som anleggsgartnar. Sidan var han i 14 år tilsett i firmaet Accept Servicepartner AS som har hovudkontor i [[Lier kommune]]. Han var i seks år seljar, deretter driftssjef. Helgheim engasjerte seg for Framstegspartiet i 2007. Frå 2011 til –17 var han medlem i [[Drammen]] bystyre. Eter fire år i [[formannskap]]et, leia han frå 2015 bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i Drammen kommune. Deretter mellombels varaordførar i Drammen frå mai til oktober 2017. Ved stortingsvalet 2017 var han Framstegspartiet sin andrekandidat i Buskerud og fekk sete i Stortinget. Perioden 2017–21 var han partiet sin talsmann i innvandrings- og integreringspolitiske saker, medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Stortingsvalet 2021 var Helgheim andrekandidat i Oslo for Framstegspartiet. Partiet fekk då færre røyster enn ved førre stortingsval, så Helgheim vart varamann til Stortinget. Ved stortingsvalet 2025 stod han øvst på Buskerud Framstegsparti si valliste. Etter attval vart han vald til leiar av Justiskomitéen. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=JOEH&tab=Biography stortinget.no] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]] 7btp1j6fk2kmnzpp40i8sekrjl0kt16 3652662 3652661 2026-05-07T08:23:09Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Nedre Eiker]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652662 wikitext text/x-wiki '''Jon Engen-Helgheim''' ({{fødd|21. august|1981|Helgheim}}) er ein gartnar og politikar frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Han representerte Buskerud og [[Framstegspartiet]] i [[Stortinget]] 2017–21 og frå 2025. Helgheim arbeidde 1998-2003 som anleggsgartnar. Sidan var han i 14 år tilsett i firmaet Accept Servicepartner AS som har hovudkontor i [[Lier kommune]]. Han var i seks år seljar, deretter driftssjef. Helgheim engasjerte seg for Framstegspartiet i 2007. Frå 2011 til –17 var han medlem i [[Drammen]] bystyre. Eter fire år i [[formannskap]]et, leia han frå 2015 bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i Drammen kommune. Deretter mellombels varaordførar i Drammen frå mai til oktober 2017. Ved stortingsvalet 2017 var han Framstegspartiet sin andrekandidat i Buskerud og fekk sete i Stortinget. Perioden 2017–21 var han partiet sin talsmann i innvandrings- og integreringspolitiske saker, medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Stortingsvalet 2021 var Helgheim andrekandidat i Oslo for Framstegspartiet. Partiet fekk då færre røyster enn ved førre stortingsval, så Helgheim vart varamann til Stortinget. Ved stortingsvalet 2025 stod han øvst på Buskerud Framstegsparti si valliste. Etter attval vart han vald til leiar av Justiskomitéen. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=JOEH&tab=Biography stortinget.no] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]] [[Kategori:Folk frå Nedre Eiker]] ienqxv14hwyoy4gdn0b0kbdjrjr8zvb 3652663 3652662 2026-05-07T08:23:21Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Drammen]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652663 wikitext text/x-wiki '''Jon Engen-Helgheim''' ({{fødd|21. august|1981|Helgheim}}) er ein gartnar og politikar frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Han representerte Buskerud og [[Framstegspartiet]] i [[Stortinget]] 2017–21 og frå 2025. Helgheim arbeidde 1998-2003 som anleggsgartnar. Sidan var han i 14 år tilsett i firmaet Accept Servicepartner AS som har hovudkontor i [[Lier kommune]]. Han var i seks år seljar, deretter driftssjef. Helgheim engasjerte seg for Framstegspartiet i 2007. Frå 2011 til –17 var han medlem i [[Drammen]] bystyre. Eter fire år i [[formannskap]]et, leia han frå 2015 bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i Drammen kommune. Deretter mellombels varaordførar i Drammen frå mai til oktober 2017. Ved stortingsvalet 2017 var han Framstegspartiet sin andrekandidat i Buskerud og fekk sete i Stortinget. Perioden 2017–21 var han partiet sin talsmann i innvandrings- og integreringspolitiske saker, medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Stortingsvalet 2021 var Helgheim andrekandidat i Oslo for Framstegspartiet. Partiet fekk då færre røyster enn ved førre stortingsval, så Helgheim vart varamann til Stortinget. Ved stortingsvalet 2025 stod han øvst på Buskerud Framstegsparti si valliste. Etter attval vart han vald til leiar av Justiskomitéen. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=JOEH&tab=Biography stortinget.no] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]] [[Kategori:Folk frå Nedre Eiker]] [[Kategori:Folk frå Drammen]] r82ln5pc5s7cqo52ee5w0ygctnl16ng