Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.1 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 32 3652756 3628991 2026-05-08T11:45:18Z ~2026-27762-00 154734 fiksa noe 3652756 wikitext text/x-wiki {{Høgnorsk|høgnorsksida=Norskt mål}} {{Infoboks_språk|namn=Norsk|heimnamn=norsk |familycolor=indoeuropeisk |land= {{flagg|Noreg|lenke}}<br />{{flagg|USA|lenke}} (lokalt)<br />{{flagg|Sverige|lenke}} (delvis i [[Jämtland|Jemtland]], [[Härjedalen|Herjedalen]] og [[Båhuslen]])|abc=[[Det latinske alfabetet|Latinsk]] ([[det norske alfabetet|norsk variant]]) |distrikt= [[Norden]] |brukarnamn=[[nordmenn]] |talarar=5 millionar|utbreiing=''Ikkje topp-100'' |slekt=[[Indo-europeiske språk|Indo-europeisk]] |slekt2=[[Germanske språk|Germansk]] |slekt3=[[Nordgermanske språk|Nordisk]] |slekt4=Vestnordisk |nasjon= {{flagg|Noreg|lenke}} |byrå=[http://www.sprakrad.no Norsk språkråd] |iso1=no (norsk)<br />nn (nynorsk)<br />nb (bokmål) |iso2=nor (norsk)<br />nno (nynorsk)<br />nob (bokmål) |iso3=nor (norsk)<br />nno (nynorsk)<br />nob (bokmål)}} '''Norsk''' er eit [[germansk språk]] som høyrer til den [[Nordgermanske språk|nordiske]], eller nordgermanske, greina. Norsk blir for det meste snakka i [[Noreg]], men òg i norske utvandrarsamfunn, som blant [[norsk-amerikanarar]] i [[USA]]. I dei gamle norske provinsane i [[Sverige]] — [[Jämtland|Jemtland]], [[Härjedalen|Herjedalen]] og [[Båhuslen]] — har dialektane mange likskapar med norsk, særleg nord i området.<ref>{{kilde www|tittel=Om Bohusläns dialekter |verk=Språknytt |nummer=1|år=1999 |forfatter=Birgit Falck-Kjällquist |url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1999/Spraaknytt_1999_1/Om_Bohuslans_dialekter/ }}</ref> Wallah brur jeg hater norsk man. Brur vi bare skiver shit om Glaubedobbebæsjen. Jeg heter Mirza Hindic og jeg er homofil. == Dialektar == {{detaljar|Norske dialektar}} Dei norske dialektane blir tradisjonelt delte inn i to grupper, austnorsk og vestnorsk (inkludert nordnorsk), der austnorsk er dialektane med [[jamvekt]] og [[tjukk l]] for [[gamalnorsk]] ''rð'' og (i visse posisjonar) ''l''. Den mest iøyrefallande skilnaden er likevel skilnaden i realiseringa av [[tonelag]], slik at austnorske dialektar har ''lågtone'', mens vest- og nordnorske har ''høgtone'', dvs. at eit ord som t.d. ''Bergen'' har initial låg tone i aust, men høg (eller fallande) i vest og nord. == Fonologi == {{detaljar|Norsk fonologi}} Lydsystemet i norsk varierer ein del frå dialekt til dialekt. Dei fleste dialektane har system med ni [[vokal]]ar (''i, y, ʉ, u, e, ø, o, æ, a''), tre opphavleg norske [[diftong]]ar (''æi øy ɑʉ''), og tre diftongar som berre finst i lånord (''ɑi ɔy ʉi''). Blant konsonantane er det større variasjon dialektane i mellom. [[Fonologisk trykk|Trykket]] i norsk fell på den siste tunge stavinga i rota av ordet. Som regel er dette første staving. Norsk er eit [[tonelag]]sspråk, dvs. at tonelag (eller tonem) er meiningsskiljande. Dialektane rundt Bergen og aust for Tromsø har ikkje tonelag. == Morfologi == * ''For meir om dette emnet, sjå [[Norsk morfologi]] og [[Ordklassar i norsk]].'' === Substantiv === Norske [[substantiv]] blir bøygd i [[bestemtheit]] og [[numerus]]. Som i dei fleste andre [[indoeuropeiske språk]]a er substantiva i norsk delt inn i [[bøyingsklasse]]r, dvs. ord som har stamme med elles lik struktur blir bøygd ulikt (t.d. ''ting, ring'' men ''tinga, ringane'' og ''bekk, sekk'', men ''bekkene, sekkane''. === Adjektiv === Norske [[adjektiv]] blir bøygd i [[grad i grammatikk|grad]] (''fin – finare – finast'') og [[genus]]. Med unntak av ''liten'' (''lita, lite'') er opposisjonen mellom [[maskulinum]] og [[femininum]] nøytralisert, og berre [[nøytrum]]sforma er avvikande. Dette gjeld berre for adjektiv i positiv ubestemt eintal, gradbøygde adjektiv, og adjektiv i fleirtal og/eller bestemt form (''finare, finast, finaste, fine'') har ikkje genusbøying. Adjektiva blir bøygd i [[bestemtheit]] og [[numerus]], som substantiv. Dei skil seg likevel frå kvarandre ved at dei ved substantiva er [[inherente kategoriar]], der adjektiva rettar seg etter substantivet. Eksponentane for dei ulike trekka i kvar kategori er også heilt ulike dei eksponentane vi finn innanfor substantivbøyinga. Fleirtal blir uttrykt med ''-e'' for adjektiva men med m.a. ''-ar/er'' for substantiva (''gul'''e''' bil'''ar'''''). === Verb === Regelmessige norske [[verb]] har sju [[bøying]]sformer, med verbet ''leve'' som døme er det desse formene: fire [[finittheit|finitte former]]: ''lever'' ([[presens]]), ''levde'' ([[preteritum]]), ''leve'' ([[optativ]]), ''lev'' ([[imperativ]]) og tre [[infinitte former]]: ''leve'' ([[infinitiv]]), ''levande'' ([[imperfektiv partisipp]]) og ''levd'' ([[perfektiv partisipp]]). Optativ er identisk med infinitiv. I skolegrammatikken blir den imperfektive partisippen kalla «presens partisipp». Verb kan delast i ulike bøyingstypar, i ''svake'' og ''sterke'', etter om dei dannar preteritum med suffiks eller ikkje. Svake verb dannar preteritum med suffiksa ''-a'' eller ''-te/-(d)de'', fordelinga dei i mellom er avhengig av fonologiske eigenskapar ved stammen. Einstava stammar (''å nå'') har suffikset ''-dde'', stammar med trykk på siste staving og [[tonelag]] 1 (''å reparere'') har suffikset ''-te'', det same har stammar med visse fonologiske strukturar. Alle andre svake verb dannar preteritum med ''-a''. Sterke verb dannar preteritum med vokalveksling i stammen, såkalla [[avlyd]]. Norske verb kan også delast inn i [[hovudverb]] og [[hjelpeverb]]. Hjelpeverba er ei lukka klasse av verb som blir brukt dels til å lage samansette tidsformer som i tabellen ovanfor (''skulle'' og ''ha'' er hjelpeverba der), og dels til å markere talaren si innstilling til innhaldet i setninga (''Vi må gå no''). Syntaktisk skil hjelpeverba seg frå andre verb ved at dei tar [[infinitiv]]ar kom komplement utan [[infinitivsmerke]], jf. ''Vi prøver '''å''' gå no'', der ''prøver'', til skilnad frå ''må'', ikkje er eit hjelpeverb. === Lukka ordklasser === Norsk har sju lukka ordklasser, dvs. ordklasser som har grammatisk funksjon, og som har ei endeleg mengd medlemer. Artiklane [[adverb]], [[determinativ]], [[interjeksjon]], [[konjunksjon]], [[preposisjon]], [[pronomen]], [[subjunksjon]] inneheld drøftingar av desse ordklassene i norsk. == Ordtilfang == === Indoeuropeiske arveord === === Lånord i norsk === {{detaljar|Lånord i norsk}} Språksamfunn lånar ord frå meir prestisjefylte språksamfunn, via tospråklege talarar. Studium av lånordslag i norsk speglar dermed samfunnsmessige tilhøve i [[Europa]] opp gjennom hundreåra. Med innføringa av [[kristendommen]] kom det ein god del lånord inn i norrønt. Av lånorda i [[Fritzner]]s Gammelnorsk Ordbog er ca. 61 % frå latin, 25 % frå gammal- og mellomhøgtysk, 7 % frå gammalfransk og under 5 % frå gammalengelsk. Dei fleste latinske lånorda er knytt til kristendommen, mange tyske ord til handel, og mange franske ord til hoffliv. Hovudtyngda av lånorda i mellomnorsk kom frå [[lågtysk]]. Moderne lånord kjem framfor alt frå [[svensk]] og [[engelsk]]. I dei siste åra har ungdomsspråket i delar av [[Noreg]], særleg i [[Oslo]] og andre større byar, gjennomgått store endringar. Dette heng saman med auken i talet ungdommar med framandspråkleg bakgrunn. Nye ord som er tekne i bruk i denne [[sjargong]]en inkluderer «kabe» (fin jente), «loco» (galen, tullete) og «schpa» (pen eller kul). === Norske lånord i andre språk === I vikingtida var det mange lånord frå norrønt til gammalengelsk og til irsk, som resultat av dei nordiske invasjonane på dei britiske øyane. Det er mange lånord i [[samisk]], både lånord som går attende til tida før synkopetida, og seinare lånord{{Treng kjelde}}. === Genustilordning === Norske substantiv er delt inn i tre [[genus|genera]], [[maskulinum]], [[femininum]] eller [[nøytrum]], etter eit sett av [[genustilordningsregel|genustilordningsreglar]]. Nokre av dei mest sentrale reglane er: * Alle ord er maskuline, viss ingen reglar seier noko anna * Der norsk har ulike ord for han- og hokjønn, følgjer genus det biologiske kjønnet. Frå dette utgangspunktet får vi ei semantisk utviding, slik at ord for fruktbar og våt jord er feminine (''jord, myr, mold''), mens ord for stein og mineral er maskuline (''stein, grus''). Ord for terrengtoppar er maskuline (''nut, kamp, topp, knatt''), mens ord for terrengfordjupingar er feminine (''grop, dolp, deld, grav, kløft''). * Substantiv danna av verb ved hjelp av [[konversjon]] (avleiing utan bruk av morfologiske prosessar) er nøytra (''kast, hopp, stikk''), mens substantiv danna av verb med suffikset ''-ing'' er feminina (''kasting, hopping, stikking''). Substantiv danna av adjektiv med suffikset ''-ing'' er maskulina (''kviting, svarting, sværing'') * Ord på trykksvak ''-e'' er feminina, men viss dei viser til personar (''kunde, fiende, granne'') eller til avlange gjenstandar (''pinne, stolpe, stubbe''), eller plantar (''borre, bregne, karve'') er dei maskulina. * Ord for heimlege tre er feminina (''bjørk, furu, lønn, rogn''), og ord for plantar er maskulina. Ord for blomar følgjer vanlege reglar, og er feminina når dei sluttar på ''-e'' (''lilje, symre, sildre''), og maskulina elles (''blåveis, pors, tulipan''). == Skriftsystem == Norsk har frå og med 1000-talet vorte skrive med [[det latinske alfabetet]], med tillegg av bokstavane '''[[ð]]''' og '''[[þ]]''', og i moderne norsk '''[[æ]], [[ø]]''' og '''[[å]]'''. I tillegg blir desse bokstavane brukt: ''à, á, ê, é, ò, ô, ó''. Norsk vart og skrive med [[runer|runealfabetet]] til inn i høgmellomalderen. == Indre språkhistorie == {{detaljar|Norsk indre språkhistorie}} Perioden då [[urnordisk]] var eitt språk slutta omtrent 500, med [[synkopetida]], då urnordisk vart delt i ei austleg og ei vestleg grein, i vest [[gammalnorsk]] og i aust [[gammaldansk]] og [[gammalsvensk]]. Vi reknar at den gammalnorske perioden varte til omtrent [[1350]], eller omtrent til [[Svartedauen]], sjølv om fleire av dei språklege endringane starta tidlegare. Perioden fram til ca. [[1525]]-[[1550]] blir kalla for [[mellomnorsk]], dette er ei tid prega av språkendring. Frå og med [[1550]] er vi inne i den [[nynorsk]]e perioden, språket frå midten av 1500-talet er forståeleg for moderne talarar. Ei anna inndeling avgrensar eldre [[gamalnorsk]] til perioden fram til om lag [[1250]], yngre [[gamalnorsk]] til perioden 1250 - [[1500]], og [[nynorsk]] til perioden etter 1500. Målt opp imot kvarandre er likevel endringane rundt 1350-1400 større enn dei som oppstod i hundreåret før. == Ytre språkhistorie == {{detaljar|Norsk ytre språkhistorie}} Dei første skriftlege kjeldene for [[urnordisk]], [[runer|runeinnskrifter]] er frå 200-talet. Innføringa av [[kristendommen]] førte til at [[norrønt]] vart skrive med [[det latinske alfabetet]], men bruken av runer i uformell bruk, slikt som vi i dag ville ha kalla [[grafitti]] eller hugseliste til butikken, heldt seg til inn i seinmellomalderen. Mange av skribentane som skreiv med det latinske alfabetet kunne også latin, og det er ein del latinske lånord i tekstane, særleg dei som omhandlar religiøse emne. Dokument som omhandla tilhøvet til andre land og til kyrkja vart skrive på latin, andre på norrønt. Med unionen med Danmark frå [[1389]] og med [[Kalmarunionen]] kom det svenske og danske skribentar inn i riksstyringa, og gradvis vart dansk meir og meir brukt som administrasjonsspråk. Norsk heldt seg best i dei såkalla [[bondebrev]]a, som i hovudsak var saksdokument frå rettsvesenet, her finn vi norsk til innpå [[1600-talet]]. [[Reformasjonen]] innebar at [[dansk språk|dansk]] tok fullstendig over som skriftspråk i Noreg. Etter [[1814]] måtte Noreg velje mellom å halde fram med den tidlegare kolonimakta sitt språk, eller ta i bruk sitt eige. Då norsk (landsmål/nynorsk) vart eit reelt alternativ frå 1870-talet valde dansktilhengarane dels å gje konsesjonar til dialektane, men ikkje til det norske skriftspråket (eit samrøystes stortingsvedtak i [[1879]] opna for bruk av dialekt i skolen), og dels å gjere dansk meir norsk, gjennom ein rad såkalla [[rettskrivingsreform]]er av dansk (seinare [[bokmål]]). Etter [[andre verdskrigen]] hadde okkupasjonsmakta samla nasjonen, og dei nasjonale argumenta for (ny-)norsk var ikkje lenger gangbare. Det førte òg til at politikken for å sameine dei to språka (samnorskpolitikken) etter kvart vart oppgjeven. == Litteratur == {{detaljar|Norsk litteratur}} Allereie frå norrøn tid har munnleg tradisjon hatt ei sterk stilling i norsk litteratur. Før moderne norsk fekk eit eige skriftspråk levde folkediktinga gjennom [[stev]], [[folkevise]]r, [[ordtak]], [[segn]]er og [[eventyr]]. På 1800-talet inspirerte innsamling og utgjeving av desse til utviklinga av ein eigen norsk litteratur og skriftspråk. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen]] var mellom anna viktige i å skapa norsk teater og scenespråk. [[A.O. Vinje]] tok i bruk det nye landsmålet i journalistikk og dikting. Seinare vann prosaforfattarane [[Sigrid Undset]] og [[Knut Hamsun]] [[Nobelprisen i litteratur|nobelprisar i litteratur]] for sine romanar. I nyare tid har dramatikarar som [[Cecilie Løveid]] og [[Jon Fosse]], krimforfattarar som [[Anne Holt]], [[Karin Fossum]] og [[Jo Nesbø]] og røyndomsnære forfattarar som [[Karl Ove Knausgård]] og [[Åsne Seierstad]] gjort seg merkte, også internasjonalt. == Sjå òg == * [[Bokmål]] * [[Riksmål]] * [[Nynorsk]] * [[Høgnorsk]] * [[Samnorsk]] * [[Rodi]] * [[Romani rakripa|Romani]] ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == ;Nettstader * [http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek_nynorsk.html Bokmåls- og nynorskordboka] * [http://decentius.hit.uib.no/cl/cgp/test.html Automatisk grammatisk analyse av norsk tekst] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060925153901/http://decentius.hit.uib.no/cl/cgp/test.html |date=2006-09-25 }} * [http://www.nm.no/ Noregs Mållag] * [http://www.nynorsk.no/nmu Norsk Målungdom] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20051130233200/http://www.nynorsk.no/nmu/ |date=2005-11-30 }} * [http://www.riksmalsforbundet.no Riksmålsforbundet] ;Litteratur * {{kjelde bok|forfattar = Faarlund, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo|tittel = Norsk referansegrammatikk | utgjeve = 1997 | stad = Oslo | url = http://www.nb.no/nbsok/nb/3edb3d931ecb29750772b864a9c3bdb0?index=2#0 }} * {{kjelde bok|forfattar=Kristoffersen, Gjert |tittel=The Phonology of Norwegian|utgjeve=2000|stad=Oxford|utgjevar = Oxford university press}} * {{kjelde bok|forfattar = Sandøy, Helge| tittel = Norsk dialektkunnskap|utgjeve = 1985|stad = Oslo|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/a5211b1bea100ee1f8e78c22ac126d03?index=25#0}} {{Germanske språk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noreg]] [[Kategori:Norsk språk|*]] [[Kategori:Nordgermanske språk]] [[Kategori:Tonelagsspråk]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2011]] [[Kategori:Einskildspråk]] 3tnnm75xk6pknr8x8hf9g8qns69lblc 0 1423 3652704 2677938 2026-05-07T18:46:31Z Ranveig 39 Litt meir frå sv: og en: 3652704 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''1583''' ([[romartal]] MDLXXXIII) var eit [[normalår]] som byrja på ein laurdag i [[den gregorianske kalenderen]] og eit normalår som byrja på ein tysdag i [[den julianske kalenderen]]. == Hendingar == === Utlandet === * * [[1. januar]]: Den gregorianske kalenderen blei innført i [[Savoie]] og dei katolske kantonane i Sveits.<ref name="sizes1">{{Webbref |url = http://www.sizes.com/time/cal_Gregadoption.htm|titel = Adoption of the Gregorian calendar|utgivare = Sizes.com|datum = |hämtdatum = 4. juli 2011}}</ref> * [[12. januar]]: Den gregorianske kalenderen blei innført i [[Dei sameinte Nederlanda]].<ref name="sizes1"/> * [[16. oktober]]: Den gregorianske kalenderen blei innført i [[Brixen]], [[Salzburg]] og [[Tyrol]].<ref name="sizes1"/> * [[25. desember]]: Den gregorianske kalenderen blei innført i [[Kärnten]] og [[Steiermark]].<ref name="sizes1"/> == Fødde == * [[10. april]]: [[Hugo Grotius]], nederlandsk filosof, jurist og teolog * [[16. juni]]: [[Axel Oxenstierna]], svensk statsmann og greve == Døde == {{døde}} * [[18. mars]]: [[Magnus av Øsel]], dansk-estisk fyrste * [[7. desember]]: [[Nurbanu Sultan]], politisk aktiv osmansk sultanmor {{1500-talet}} {{årstalsspire}} [[Kategori:1583| ]] 5ikw3kxcmgi48xlewabycltuqz6ysek 3652705 3652704 2026-05-07T18:51:46Z Ranveig 39 3652705 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''1583''' ([[romartal]] MDLXXXIII) var eit [[normalår]] som byrja på ein laurdag i [[den gregorianske kalenderen]] og eit normalår som byrja på ein tysdag i [[den julianske kalenderen]]. == Hendingar == === Utlandet === * * [[1. januar]]: Den gregorianske kalenderen blei innført i [[Savoie]] og dei katolske kantonane i Sveits.<ref name="sizes1">{{Webbref |url = http://www.sizes.com/time/cal_Gregadoption.htm|titel = Adoption of the Gregorian calendar|utgivare = Sizes.com|datum = |hämtdatum = 4. juli 2011}}</ref> * [[12. januar]]: Den gregorianske kalenderen blei innført i [[Dei sameinte Nederlanda]].<ref name="sizes1"/> * [[16. oktober]]: Den gregorianske kalenderen blei innført i [[Brixen]], [[Salzburg]] og [[Tyrol]].<ref name="sizes1"/> * [[25. desember]]: Den gregorianske kalenderen blei innført i [[Kärnten]] og [[Steiermark]].<ref name="sizes1"/> == Fødde == * [[10. april]]: [[Hugo Grotius]], nederlandsk filosof, jurist og teolog * [[16. juni]]: [[Axel Oxenstierna]], svensk statsmann og greve == Døde == {{døde}} * [[18. mars]]: [[Magnus av Øsel]], dansk-estisk fyrste * [[7. desember]]: [[Nurbanu Sultan]], politisk aktiv osmansk sultanmor ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{navboks hundreår}} i4tpz14vuqh5qpbhtqtjw622uogc840 0 1424 3652701 3083328 2026-05-07T17:36:29Z Ranveig 39 Litt meir frå sv: og en: 3652701 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''1582''' ([[romartal]] MDLXXXII) var eit [[normalår]] som byrja på ein måndag i [[den julianske kalenderen]]. I [[den gregorianske kalenderen]], som blei innført dette året, følgde slutten av året mønsteret for normalår som byrjar på ein fredag. == Hendingar == === Utlandet === [[Fil:Ricci_Guangqi_2.jpg|mini|Framstilling av Matteo Ricci i Kina.]] * [[15. januar]]: [[Russland]] overlet [[Estland]] og [[Livland]] til [[Polen]]. * [[24. februar]]: [[Pave Gregor XIII]] innførte [[den gregorianske kalenderen]]. [[Italia]], [[Polen]], [[Portugal]] og [[Spania]] innførte kalenderen ved å hoppa direkte frå [[4. oktober]] til [[10. oktober]]. * [[4. april]]: [[Francis Drake]] fullførte ei jordomsegling og blei seinare slått til ridder av [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]]. * Jesuitten [[Matteo Ricci]] blei sloppen inn i [[Kina]]. * [[Akbar den store]] tok [[Kabul]] frå den opprørake bror sin, Hakim Mirza. Han utnemnd systera [[Bakht-un-Nissa Begum]] til guvernør i staden. === Noreg === * [[19. juni]]: Ei forordning innført av [[Frederik II av Danmark]] slo mellom anna fast at den einaste gyldige form for [[ekteskap]] var [[vigsel]] i [[kyrkja]]. == Fødde == *26. januar: [[Giovanni Lanfranco]], italiensk målar *17. oktober: [[Johann Gerhard]], tysk luthersk teolog * [[Dronning Nzinga]] av [[Angola]] * [[Elizabeth Jane Weston]], engelsk diktar (eller 1581) == Døde == {{døde}} *5. mai: [[Charlotte de Bourbon-Montpensier]], fyrstinne av Oranien *21. juni: [[Oda Nobunaga]], japansk krigsherre *4. oktober: [[Teresa av Ávila]], spansk nonne, mystikar og helgen {{1500-talet}} rs2ek4rv924npf5sk10zyyg4p8gr5ii 0 1425 3652700 3121055 2026-05-07T17:26:21Z Ranveig 39 +Innleiing 3652700 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''1581''' ([[romartal]] MDLXXXI) var eit [[normalår]] som byrja på ein sundag i [[den julianske kalenderen]]. [[Fil:Francis Drake, por un artista anónimo.jpg|mini|Portrett av [[Francis Drake]] frå om lag 1581.]] == Hendingar == === Utlandet === * [[16. januar]]: [[Katolisisme i Storbritannia]]. [[Det engelske parlamentet]] gjorde det ulovleg å vera [[katolikk]] i England. * [[14. april]]: [[Francis Drake]] blei slått til ridder av [[Elisabeth I av England|dronning Elizabeth]] etter å ha fullført ei [[jordomsegling]]. * [[26. juli]]: Dei nordlege [[Nederlanda]] sa seg sjølvstendige frå [[Spania]] og erklærte seg som ein [[republikk]]. * [[1. september]]: [[Guru Ardjan Dev]] Dji blei innsett som den femte [[dei ti sikh-guruane|sikh-guruen]]. * [[Russland]] innleia koloniseringa av [[Sibir]]. * [[Finland]] blei eit [[storhertugdøme]]. == Fødde == {{fødde}} * [[16. mars]]: [[Pieter Corneliszoon Hooft]], nederlandsk historikar * [[9. oktober]]: [[Claude Gaspard Bachet de Méziriac]], fransk matematikar * [[21. oktober]]: [[Domenico Zampieri]], italiensk målar * [[Juan Ruiz de Alarcón]], meksikansk forfattar * [[Gasparo Aselli]], italiensk lege * [[Sisto Badalocchio]], italiensk kunstnar * [[Edmund Gunter]], engelsk matematikar == Døde == {{døde}} * [[2. juni]]: [[James Douglas, fjerde earl av Morton]], regent av Skottland * [[11. juli]]: [[Peder Skram]], dansk politikar og marineoffiser * [[1. september]]: [[Guru Ram Das]], den fjerde av [[dei ti sikh-guruane]]. * [[30. september]]: [[Hubert Languet]], fransk diplomat * [[23. oktober]]: [[Michael Neander]], tysk matematikar og astronom * [[Christopher Bathory]], prins av [[Transylvania]] * [[Bernal Díaz del Castillo]], spansk conquistador * [[Guillaume Postel]], fransk språkforskar {{1500-talet}} [[Kategori:1581| ]] kh9zvm5s35ebbwgc1scffwnafu3924r 0 6466 3652707 3420880 2026-05-07T21:28:16Z ~2026-27729-47 154720 Barn, tikken 3652707 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} :''Sjå òg filmen '''[[filmen Max Manus|Max Manus]]''' '' '''Max Manus''' ({{levde|9. desember|1914|20. september|1996|Manus, Max}}) var ein [[Noreg|norsk]] motstandsmann under [[andre verdskrigen]]. Han var mellom anna løytnant og fenrik i [[Kompani Linge]]. For bøkene som han gav ut etter krigen vart han vidgjeten som ein av dei beste norske sabotørane under den andre verdskrigen. Etter krigen arbeidde han som forretningsmann i sitt sjølvstifta firma [[Max Manus A/S]]. Manus har vore formann i [[Oslo Forsvarsforening]] og områdesjef for [[Heimevernet]] i [[Asker kommune]]. == Biografi == === Tidleg liv === Max Manus vart fødd i [[Bergen]] som son av Johan Magnussen (Juan Manus) og danske Gerda Kjørup. Etter at foreldra skildest, flytta Max saman med faren og systera Pia til [[Oslo]]. Her voks han opp på [[Ljan]]. Under oppveksten på [[Ljan]] trefte han [[Kolbein Lauring]], som sidan skulle vere med han gjennom motstandskampen og Vinterkrigen. I barndommen deira på Ljan brukte dei å leike krig i Ljanskogen. Max var leiar for ein liten gutegjeng, medan framtidige forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]], som også kom ifrå Ljan, var leiar for ein annan gjeng. 13 år gamal tok faren Max og systera med til [[Cuba]], der Max sin onkel dreiv skipshandel. Max blei verande i Cuba ein periode som sjømann. Sidan drog han rundt om i fleire spansktalande land i [[Latin-Amerika]]. Før utbrotet av [[andre verdskrigen]] deltok han som frivillig under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]]. Han var òg ein av dei få som kom heilt fram til Salla-fronten. === Andre verdskrigen === Då tyskarane gjorde åtak på Noreg den [[9. april]] [[1940]] drog han til [[Kongsvinger]], der han tok del i angrepet på Noreg mot ein tysk bataljon. Etter dette gjekk han inn i motstandsarbeidet og jobba med illegale aviser. 16. januar 1941 vart han overraska av Statspolitiet, som hadde kome seg inn i husværet hans i ''Vidars gate'' i Oslo. Han klarte å hoppe ut igjennom vindauget og vart brakt til [[Ullevål sjukehus]]. Etter eit kort opphald klarte han å rømme ifrå sjukehuset. Sidan tok han seg til Forrest Lodge i [[Skottland]]. Turen tok til saman 7 månader. I Skottland blei han med i [[Kompani Linge]], fekk trening og kom attande til Noreg som sabotør i [[1943]] saman med motstandsmannen [[Gregers Gram]]. Det fyrste sabotasjeoppdraget deira var ''[[Operasjon Mardonius]]'', som fann stad om natta den 27. april same året. Frå 1944 var han med i [[Oslogjengen]], som var under leiing av [[Gunnar Sønsteby]]. Han tok også del i operasjonane [[Operasjon Derby|Derby]] og [[Operasjon Bundle|Bundle]]. I 1944 tok Manus også del i aksjonen mot Arbeidstenesta sine lokale i Oslo. Denne aksjonen var sett i verk for å hindre tyskarane i å rekruttere unge norske gutar til tysk krigsteneste på Austfronten. Saman med [[Roy Nielsen]] utførte han sabotasjen på troppeskipet [[DS «Donau»]] den 16. januar 1945. Juni 1944 hadde Max Manus òg gjort det same på [[MS «Monte Rosa»]] saman med Gregers Gram, men skipet vart berre lettare skadd. I frigjeringsdagane hadde [[Oslogjengen]] ansvaret for tryggleiken til kongefamilien. Max Manus var både livvakt for [[Kong Olav V|kronprins Olav]] og [[kong Haakon VII]] då dei kom heim frå England. For denne tenesta vart han, med fleire, påskjønna med [[H.M. Kongens Erindringsmedalje]]. === Etter krigen === Etter krigen gav han ut to bøker om opplevingane sine. Den fyrste, ''Det vil helst gå godt'' kom ut i 1945 og tok for seg perioden 1940 til 1943. Den andre, ''Det blir alvor'' kom ut i 1946 og tok føre seg dei siste åra av krigen. Bøkene hans selde om lag 300 000 eksemplar. Med overskotet starta han kontormaskinfirmaet ''Max Manus A/S'', som framleis eksisterer. Her arbeidde han blant anna saman med venen Kolbein Lauring. Max Manus tilsette òg tidlegare NS-medlemer i bedrifta si, til dømes [[Walter Fyrst]]. Max meinte at det var viktig å setje strek for NS-medlemmene etter at dei hadde sona dommen for landssvik. Denne tilrådinga gjorde han svært godt likt i frontkjemparmiljøet. Den 22. mars 1947 gifta han seg med [[Tikken Manus|Ida Nikoline Lie Lindebrække (Tikken)]]. Saman fekk dei to barn. Dei busette seg på [[Landøya]] i [[Asker kommune]]. Max Manus sleit sidan med både nerve - og alkoholproblem. Trass dette levde Tikken og han eit godt liv saman. I 1995 gav han ut boka ''Mitt liv''. Dei siste åra var han og Tikken mykje på [[Kanariøyane]]. Etter eit stygt fall i trappa heime på Landøya i september 1996 vart han frakta til [[Bærum sjukehus]], der han døydde 20. september - 81 år gamal. == Film == I 2008 kom [[filmen Max Manus]] ut. Filmen vart basert på Max sine bøker ''«Det vil helst gå godt»'' og ''«Det blir alvor»'', og Manus sjølv vart spelt av skodespelaren [[Aksel Hennie]]. Filmen vart ein stor suksess og vann sju [[Amandaprisen|Amandaprisar]] under utdelinga den 21. august 2009. Sjå òg: [[Norsk motstandrørsle under den andre verdskrigen]] == Dekorasjonar og utmerkingar == For innsatsen sin under andre verdskrigen vart Max Manus påskjønna med følgjande utmerkingar: {| class="wikitable" ! Land !! Orden, medalje !! Merknad |- |{{flagg|Noreg}} || '''[[Krigskrossen]]''' || med to sverd |- |{{flagg|Noreg}} || '''[[Deltakarmedaljen]]''' || |- |{{flagg|Noreg}} || '''[[H.M. Kongens Erindringsmedalje]]''' || med spenne "1940-1945" |- |{{flagg|Noreg}} || '''[[Haakon VIIs 70 års medalje]]''' || |- |{{flagg|Storbritannia}}|| '''[[Ordenen for framifrå tenester]]''' ''«Distinguished Service Order»'' || |- |{{flagg|Storbritannia}}|| '''[[Militærkrossen (Storbritannia)|Militærkrossen]]''' ''«Military Cross»'' || med spenne «& Bar» |- |{{flagg|USA}} || '''[[Presidentens fridomsmedalje]]''' ''«Presidential Medal of Freedom»'' || med sølvpalme «with Silver Palm» |- |} == Utgjevingar == * ''Det vil helst gå godt'' &ndash; Sjølvbiografisk, (1945) * ''Det blir alvor'' &ndash; Sjølvbiografisk, (1946) * ''Sally Olsen : Fangenes engel i Puerto Rico'' &ndash; Dokumentar (1975) * ''Mitt liv'' &ndash; Sjølvbiografisk (1995) == Bakgrunnsstoff == * [http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/439410 Max Manus - mannen og myten] * [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6324326 NRK Gull - samleside om Max Manus] * [http://www.poeten.no/?pid=55&auID=3335 Poeten.no - Om Max Manus] * [http://rikstelegrafen.wordpress.com/2009/01/01/max-manus-ansatte-ns-folk-etter-krigen/ Max Manus ansatte NS-folk etter krigen]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} * [http://www.dagbladet.no/2009/02/01/magasinet/portrettet/andre_verdenskrig/max_manus/4612765/ Han var storforlangende og utålmodig - Dagbladet] * [http://www.oslogjengen.no/index.php/medlemmene/max-manus Max Manus - oslogjengen.no] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske offiserar]] [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:H.M. Kongens Erindringsmedalje]] [[Kategori:Folk frå Bergen]] [[Kategori:Nordmenn frå andre verdskrigen]] [[Kategori:Medlemmar av Kompani Linge]] 2yn5nr4w6r9y7tso7r4lquupxu9ci1h 0 10067 3652711 3519781 2026-05-08T06:27:13Z Ranveig 39 /* Dikting */ 3652711 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar|bilete=(H. C. Andersen portrait) (3446741581).jpg}} '''Hans Christian Andersen''' ({{levde|2. april|1805|4. august|1875|Andersen, Hans|fødestad=i [[Odense]]|dødsstad=i [[København]]}}) var ein dansk diktar og forfattar som særleg er kjend for [[eventyr]]a sine. Nest etter Bibelen er eventyra dei mest omsette tekstane i verda.<ref>Dag og Tid 21.januar 2013 s.31</ref> == Liv == [[Fil:Denmark-odense-hans christian andersen-childhood home.jpg|mini|venstre|Barndomsheimen til Andersen i [[Odense]].]] [[Fil:C.A. Jensen 1836 - HC Andersen.jpg|mini|venstre|H.C. Andersen måla av C.A. Jensen i 1836]] Andersen blei fødd i [[Odense]] den [[2. april]] [[1805]] til vaskekona [[Anne]] [[Marie]] [[Anders]]datter og [[skomakar]]svennen [[Hans]] [[Andersen]]. Faren døydde då sonen var elleve år gammal. I 1819, som fjortenåring, drog H.C. Andersen til [[København]] for å prøva lykka ved [[Det Kongelige Teater i København|Det Kongelige Teater]]. I tre år prøvde han utan hell å vinna innpass ved [[teater]]et som [[songar]], [[dans]]ar og [[skodespelar]]. Ungguten levde eit hardt og fattig liv, men fekk hjelp frå innflytelsesrike vennar til å ta [[utdanning]]. I 1822 tok H.C. Andersen fatt på [[latinskole]]n, først i [[Slagelse]] og frå 1826 i [[Helsingør]]. Her opplevde han å bli [[mobbing|mobba]] av både elevar og lærarar. Mens han var elev skreiv Andersen [[dikt]]et «Det døende Barn», i 1827. Året etter tok han studenteksamen og i 1829 igjen ''[[Anden Eksamen]]''. Den første eigentlege diktsamlinga hans kom ut i 1831. Same året drog han for første gong til utlandet, til [[Tyskland]], der han mellom anna møtte diktaren [[Chamisso]]. Den amerikanske globetrottaren J. Ross Browne vitja på eige initiativ H.C. Andersen i 1862 og skildrar møtet slik<ref>Browne, J. Ross (1969): Med hest og karjol. Gjennom Norge og Island for 100 år siden. Cappelens forlag, Oslo (utgitt første gong 1867 i New York), s.87.</ref>: {{sitat| Foran meg sto en høy, skinnmager mann, litt over sin beste alder, men ennu ikke gammel, med et par spillende grå øyne i et smalt ansikt, kryende fullt av furer og rynker og muskler. Et lang ansikt med en sterkt fremspringende, stor og litt skjev nese flankert av et par veldige kinnben med store fordypninger under. Utallige furer og rynker strakte seg halvsirkelformig nedover rundt vikene på en diger munn, en bred revne tvers over ansiktet, som man feilaktig kunne ha tatt for gapet på et barneslukende troll, om det ikke hadde vært for de solstreif av hjertens godhet som lå på lur rundt lebene, og den milde menneskelighet som som glimtet frem fra alle krinker og kroker.|opphav=J. Ross Browne|kjelde=Med hest og karjol. Gjennom Norge og Island for 100 år siden (Cappelens forlag 1969).|kommentar=J. Ross Browne vitja på eige initiativ H.C. Andersen i 1862.|hermeteikn=ja}} == Dikting == [[Fil:Calineczka VP ubt.jpeg|mini|Eventyrfiguren [[Tommelise]], teikna av [[Vilhelm Pedersen]].]] I [[1835]] gav Andersen ut sin første roman, ''Improvisatoren'', og dei første to eventyrsamlingane sine. I åra som følgde skreiv han ei rekke skodespel og to romanar, ''O. T.'' og ''Kun en Spillemand''. Ei reise i 1840-41) til mellom anna [[Italia]], [[Malta]], [[Hellas]] og [[Tyrkia]] førte til reiseskildringa ''En Digters Bazar'' i 1842. H.C. Andersen vitja den engelske forfatteren [[Charles Dickens]] under ei englandsreise det same året, og i 1862-63 drog han til mellom anna [[Spania]] og [[Marokko]], noko han skildra i ''I Spanien''. Det var med eventyra sine at H.C. Andersen blei mest kjend og lesen. Dei er omsette til over hundre språk. Desse forteljingane kan vera vakre, sørgmodige og avslørande. Nokre av dei er inspirerte av danske [[folkeeventyr]], andre av forfattaren sitt eige [[liv]]. Blant dei mest kjende er «Den lille Pige med Svovlstikkerne», «[[Keiserens nye klær]]», «[[Prinsessen på erten]]», «[[Den stygge andungen]]» og «[[Den lille Havfrue|Den lille havfrue]]». == Kulturkanonen == ''Den lille havfrue'' er teken opp i [[Danmarks kulturkanon|den danske kulturkanonen]].<ref>[http://kulturkanon.kum.dk/Litteratur/den_lille_havfrue/ Om Den lille havfrue hos Kulturkanonen]</ref><ref>{{Citation |title=Begrunnelse - Kulturkanonen |url=http://kulturkanon.kum.dk/Litteratur/den_lille_havfrue/Begrundelse_Den_lille_havfrue/ |accessdate=2012-05-25 |archive-date=2011-11-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111120193643/http://kulturkanon.kum.dk/Litteratur/den_lille_havfrue/Begrundelse_Den_lille_havfrue/ |url-status=yes }}</ref> == Referansar == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Hans Christian Andersen}} * H.C. Andersen information. http://www.hcandersen-homepage.dk/ Om H.C. Andersens liv, færden og værker i tekst og billeder. * http://www.andersen.sdu.dk - biografi, tidstavle, verkregister, artiklar, m.m. på H.C. Andersen-senteret sin nettstad * http://www.odmus.dk/db2/main.asp?kap=616 {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050401091150/http://www.odmus.dk/db2/main.asp?kap=616 |date=2005-04-01 }} - biografiske og historiske artiklar, HCA sine teikningar, papirklypp, biletdbøker, manuskript m.m. i H.C. Andersens Hus * http://www.kb.dk/elib/mss/hca/index.htm - Samling i Det Kongelige Bibliotek * http://www.hca2005.dk/ - H.C. Andersen 2005-nettstaden; Nyhedende og undervisingsopplegg * [http://www.odmus.dk/andersen/rejser/index.aspx?lang=dk H.C. Andersens rejser] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050405221450/http://www.odmus.dk/andersen/rejser/index.aspx?lang=dk |date=2005-04-05 }} - Reiserute for 30 utanlandsreiser (Odense Bys Museer) * http://dr.dk/hca - Danmarks Radio sin nettstad H.C. Andersen * [https://runeberg.org/dbl/1/0246.html Hans Christian Andersen] i ''[[Dansk biografisk leksikon]]'', 1887 * [https://runeberg.org/salmonsen/2/1/0760.html Hans Christian Andersen] i ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]'', 1915 * [https://runeberg.org/ildalihi/3/0310.html Hans Christian Andersen] i P. Hansen, ''Illustreret dansk Litteraturhistorie'', 1902 * [https://runeberg.org/dandig19/0456.html Hans Christian Andersen] i Vilhelm Østergaard, ''Danske Digtere i det 19de Aarhundrede'', 1907 * [http://www.omsd.dk/hc%20andersen/hc_andersen_main.htm Ordenshistorisk Selskab] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050404194911/http://www.omsd.dk/hc%20andersen/hc_andersen_main.htm |date=2005-04-04 }} - Bilete og skildringar av H. C. Andersens sine utmerkingar. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:H.C. Andersen| ]] [[Kategori:Danske forfattarar]] [[Kategori:Eventyrforfattarar]] [[Kategori:Den danske gullalderen]] [[Kategori:Dannebrogordenen]] [[Kategori:Personar med verk i den danske kulturkanonen]] [[Kategori:Folk frå Odense]] pazwq1o5wa9gr2rp7s081qr45uxoaae 0 40442 3652687 3652673 2026-05-07T13:58:09Z Ranveig 39 Tok ut alt nytt ukjent stoff og gammalt, utkommentert stoff. Fmt. 3652687 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rune Solheim''' ({{fødd|13. juni|1976|Solheim, Rune}}), eller '''Rune Mink Kaizer''' som han blir kalla i [[Kaizers Orchestra]], er ein norsk [[tromme]]spelar. Han er kjend for å bruka ein del spesielle trommer, mellom anna ei raud bøtte for brannfarleg avfall. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske musikarar]] [[Kategori:Kaizers Orchestra]] ked3uavznbqu39j5xsalhrih5soefjc 0 73670 3652752 3642714 2026-05-08T10:58:03Z Ranveig 39 Ordsoge, ref. 3652752 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |andre namn = Loch Garman |motto = Per Aqua et Ignem – «Gjennom vatn og eld» |grunnlagd = 800 |provins = Leinster |distrikttype = Grevskap |distrikt = County Wexford }} '''Wexford''' ([[irsk]] ''Loch Garman'') er ein by i [[Republikken Irland]]. Han er det administrative senteret i [[County Wexford]] og ligg nær søraustspissen av [[Irland]]. Namnet er sett saman av gammalirsk ''escir'' og norrønt ''fjǫrthr'', og tyder ‘fjorden ved veisene/mudderslettene’. Det irske namnet ''Loch Garman'' tyder ‘innsjøen til (elva) Garma’.<ref>{{citation|author=Mills, A.D.|title=Wexford|work=A Dictionary of British Place Names|place=Oxford University Press|year=2011|url=https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199609086.001.0001/acref-9780199609086-e-13836}}</ref> Byen ligg på sørsida av [[Wexford Harbour]], ved ein fjord danna av elva [[Slaney]]. Han vart grunnlagd av [[vikingar]] omkring år 800. På grunn av dei vanskelege forholda med stadige endringar i sandbankane har hamna ikkje hatt stor kommersiell suksess. Derfor vart det på byrjinga av 1900-talet laga til ei ny hamn om lag 20 km lenger sør. Opphavleg heitte denne Rosslare Harbour, men i dag har ho namnet [[Rosslare Europort]]. Ho er ei djupvasshamn, som ikkje vert påverka av [[tidvatn]] og straumar. Alle store skip nyttar denne hamna, medan Wexford hamn berre vert nytta av fiskebåtar og andre mindre fartøy. Byen følgjer hamna langs fjorden og elva, med ei hovudgate som går meir eller mindre parallelt med vasskanten. Hovudgata er om lag halvannan kilometer lang, og har fleire namn i løpet av denne strekninga. Nesten alle butikkar i sentrum av byen ligg langs denne gata. Wexford er forbunde til [[Dublin]] via [[jernbane]] og hovudvegen [[N11]] (E1). Ei stor bru, ei av dei lengste i Irland, går frå Wexford by til den andre sida av fjorden. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Wexford|Wexford]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. oktober 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Republikken Irland]] [[Kategori:Wexford| ]] [[Kategori:Stader frå norrøn tid]] 198xfdw8l80rjzoex1ex4pr44xpsdkn 0 97692 3652713 3427261 2026-05-08T07:03:03Z Ranveig 39 Flikk 3652713 wikitext text/x-wiki [[Fil:Weibliche Tätigkeiten Bügeln.jpg|mini|Stryking på 1800-talet.]] '''Stryking''' og glatting av [[klede]] vert utført for å få kleda glatte etter [[klesvask|vask]], og under og etter [[sying]]. Prosessen vert utført med eller utan [[varme|oppvarming]]. Glatting utan varme er særleg effektiv på [[lin]]. Dei stive fibrane vert pressa saman og gir tekstilet ein ettertrakta glans. Det finst mange måtar å glatte klede på, frå mekanisk banking eller stryking med kalde glattereiskapar, rulling eller pressing mellom to harde flatar, til stryking med oppvarma metall. == Banking == [[Fil:Korean women-ironing with sticks-1910s.jpg|mini|Glattbanking av klede i Korea i 1910-åra.]] I [[Korea]] vart klede banka glatte. Det vart bretta fint saman og lagt på ein spesiallaga taburett som gjerne var av stein. Så sat to personar på kvar si side av taburetten. Med ei klubbe i kvar hand banka dei på tøyet til det vart flatt.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.usc.edu/libraries/archives/arc/libraries/eastasian/korea/resources/taylor_images/box21num21.jpg |accessdate=2008-06-01 |archive-date=2008-05-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080525082109/http://www.usc.edu/libraries/archives/arc/libraries/eastasian/korea/resources/taylor_images/box21num21.jpg |url-status=yes }}</ref> Andre stader, som i Japan og Senegal, vart det brukt ei [[klubbe]].<ref>http://www.internationalfolkart.org/exhibitions/past/moonweb/section3/075.htm</ref><ref>http://www.meb.u-bordeaux2.fr/afrique/89911.jpg</ref> == Glatting == Dei eldste glattereiskapane ein kjenner til i [[Norden]] er [[glattestein]]ar. Slike er det funne mange av frå [[viking]]tida. Det ser ut som dei vart brukte saman med [[glattebrett]] av [[kval]]bein.<ref>{{Citation|title=Viking Textile Tools: Whalebone Smoothing Board|url=https://stringpage.com//viking/board.html|website=Phiala's String Page|accessdate=2026-05-08|language=en}}</ref> Ein annan gamal reiskap var [[slikjekjake]]n. Han vart laga av kjevebeinet til dyr, og brukt til å glatte ut linklede, skjorter og anna kvitsaum. Til å glatte detaljar på klede kunne brukast ei grisetann. Likeeins vart [[hornskei]]er brukte til å glatte tøy med. == Rulling == [[Fil:Magiel.na.korbe.jpg|mini|Tidleg klesrulle der tøyet er rulla rundt mellomste rullen og pressa mot dei to andre.]] Den enklaste rulla var [[mangletre]]et. Då vart kledet som skulle glattast rulla kring ein glattestokk. Så vart mangletreet pressa hardt ned mot kledet på stokken og rulla fram og tilbake på underlaget. Denne måten å rulle klede på vart vidareutvikla ved steinrulla. Då hadde ein klede rundt fleire stokkar. Desse la ein under ei kasse eller ei ramme som vart nedtyngd med stein. Så vart kassa ført att og fram medan stokkane vart rulla og kledet pressa. Det kunne vere montert ei sveiv på kassa slik at ein ved hjelp av reimar kunne føre henne. Kleda kunne og ligge glatte under rullane. === Klesrulla === Ei vidareføring av denne innretninga vart at rullane vart plasserte på eit opprøyst stativ. Rullane vert drivne rundt ved hjelp av ei handsveiv eller ein elektrisk motor. Når rullane går rundt vert kledet ført gjennom opninga mellom rullane og pressa. Avstanden mellom rullane kan regulerast. Det gjer ein etter kor tjukke tekstilane er, og kor sterkt press ein vil ha. Rulling er særleg eigna for tekstilar av [[lin]]. Men har vorte bruk på dei fleste tekstilar av naturfiber. Prosessen vert mest effektiv om kledet vert oppvarma under rullinga. == Pressing == Ein annan måte å få tøy glatt på er å presse det. I den enklaste forma vert det utført ved at ein legg noko tungt på samanlagde klede. Av mekaniske innretningar etter dette prinsippet kjenner vi ''linpressa''. Ho er opphavleg ei hollandsk oppfinning. I Holland har ho vore i bruk opp mot våre dagar. Linpressa er ei skrupresse.<ref>http://www.cotswold.gov.uk/media/museum/Victorian/VK1.jpg{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Tøyet som skal pressast vert lagt på ei underplate. Over legg ein ei plate som vet pressa ned mot tøyet ved ein stor skrue. Damaskdukar vart gjerne glatta på denne måten. Ein kunne legge figursjablongar mellom tekstillaga. Då kunne ein få dekorative relieffmønster i duken. Den som ikkje hadde slik presse, og kanskje ikkje klesrulle heller, kunne legge tekstilane som skulle glattast mellom madrassen og sengebotnen, og så vart dei pressa når nokon låg i senga. == Strekking == == Stryking == I dag er det vanleg å stryka klede glatte med eit varmt jarn. Dei første ein kjenner til som brukte [[varme]] til å glatte klede var kinesarane. For meir enn 2000 år sidan hadde dei glødande kol i jarnpanner som dei strauk over tøyet.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.pitt.edu/~asian/week-10/TangFigure.jpg |accessdate=2008-06-01 |archive-date=2011-08-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110805211755/http://www.pitt.edu/~asian/week-10/TangFigure.jpg |url-status=yes }}</ref> I [[Egypt]] har dei brukt strykejarn som vert ført og pressa med eine foten medan ein styrer det med handa. Desse jarna vert varma på ei varm plate, og så påsett ein treklamp når dei skal brukast.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=0SBA-wTKwhY&feature=related The ironing man]</ref> Her vert og det ein skal stryke dynka med vatn spruta frå munnen, slik ein og har nedteikningar om frå [[Sverige]].<ref>Ewa Kewenter: LIN & LINNE Seder och bruk, Prisma Bokförlag, 1999.</ref> [[Berbarar|Berbarane]] i [[Algerie]] brukte ovale jarn med lange skaft. Desse kom i bruk i Frankrike og var der kalla ''fers kabyles'', 'kabylske jarn'. <ref>[http://www.oldandinteresting.com/antique-irons-smoothers-mangles.aspx History of Ironing]</ref> [[Fil:Flat irons dsc05527.jpg|mini]] [[Fil:GammaldagsStrykjärn.jpg|mini|Ein varm jarnklump vart plassert inne i strykejarnet for å varme det opp]] [[Fil:Flat-iron-stove 2.jpg|mini|Omn for å halde mange strykejarn varme]] === Strykejarn === Dei første, enkle strykejarna dukka opp seint i [[mellomalderen]]. Dette var tynne jarn som vart varma opp på ein omn eller rett i elden. Metallhandtaka vart svært varme under oppvarming, og måtte intullast i ein isolerande klut. Dei første strykereiskapa som kunne varmast opp vart stundom laga av [[kleberstein]], steintøy, eller [[terrakotta]]. Etter kvart vart det påsett trehandtak som ikkje var så varme, og kring 1870 vart det teke patent på strykejarn der handtaket kunne takast av under oppvarminga. Når det vart brukt strykejarn som måtte varmast på omnen, var det vanleg å ha to eller fleire jarn. Slik at ein alltid hadde eit som var passeleg varmt. Der det var vanleg at fleire strauk samtidig kunne dei ha spesialomnar der fleire strykejarn vart oppvarma samtidig. Det vart laga mange typar strykejarn som vart oppvarma innanfrå. Nokre vart fylte med glødande trekol. Dei hadde skorstein for å gi trekk og for å få røyklukta vekk frå kleda.I [[Kerala]] i India vart det brukt brennande [[kokosnøtt]]skal inne i slike strykejarn. Andre hadde opning slik at varme metallstykke kunn settast inn og gi varme. På denne måten var det enklare å halde ein høveleg temperatur. Metallstykka vart utbytte når dei kolna. [[Pipejarn]] som vart brukte til å stryke [[pipekragar]] var oppvarma på liknande måte.Det vart og laga strykejarn der det brann meir flyktig brensel. Det kunne vere [[alkohol]], [[parafin]], [[naturgass]], [[asetylen]] (karbid gass) eller [[bensin]]. Desse kunne vere brannfarlege i bruk. Før dei elektriske jarna vart innførte, var det eit varmt og krevjande arbeid å stryke. Strykejarna hadde lett for å verte ureine. Dei vart pussa og polerte. For å hindre at det vart merke på stiva klede, vart dei behandla med [[bie|bivoks]]. Erfaring var god hjelp når ein skulle finne ut om jarnet var høveleg varmt. === Elektriske strykejarn === Kring 1880 vart det arbeidd med å bruke elektrisitet til å varme opp strykejarn. Amerikanaren Henry W. Seely tok patent på det første i 1882. Dei første jarna hadde varme element som kunne koplast til straumnettet. Han var og med på å ta patent på eit jarn som vart oppvarma av ei elektrisk varmeplate. I Frankrike vart det introdusert strykejarn som vart oppvarma ved hjelp av ein elektrisk lysboge mellom to [[karbon]]stiftar.<ref>{{Citation |title=Early electric iron, c 1880. |url=http://www.sciencemuseum.org.uk/images/I059/10325625.aspx |accessdate=2008-06-01 |archive-date=2007-10-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071009233058/http://www.sciencemuseum.org.uk/images/I059/10325625.aspx |url-status=yes }}</ref> Desse jarna viste seg å vere for farlege til å kome i vanleg bruk. I 1920-åra vart det laga elektriske strykejarn med regulerbar varme. Jarna var no lettare, dei vart laga av rustfritt stål og etter kvart og lettmetal. Straumledninga var festa til strykejarnet med ein plugg slik at det var enkelt å kople frå straumtilførselen.som grei å drage ut I 1927 vart det første strykejarnet med regulerbar termostat produsert i USA. Kring midten av 1930-talet var dei første til sals i Eupopa. På slutten av 1930-talet hadde strykejarna varmeisolerand bakelitt handtak. Dei fekk los som indikerte at straumen var påkopla. Etter kvart som ein såg at strykeresultatet vart bra sjølv om ikkje vekta på strykejarna var så stor, vart dei stadig lettare. Før 1939 vog eit srykejarn gjerne 2,5&nbsp;kg. På slutten av 1950-talet var vekta den halve. Til stryking med strykejarn vert det ofte brukt eit [[strykebrett]]. === Strykemaskin === På 1940-talet kom strykemaskinar i bruk, også i heimane. Ein strykemaskin har visse fellestrekk med klesrulla. Han har ein valse som vert driven rundt av ein elektrmotor. Ein strykesole, som kan oppvarmast, vert pressa mot valsen, og når denne går rundt, vert tekstilen glatta mellom solen og valsen. Varmen kan regulerast etter kva som er best for tøyet. Ein strykemaskin har eigen vassbehaldar, og kan føre [[damp]] til klede under strykinga. Brukar ein ikkje damp bør klede vere dynka. Strykemaskinar er laga slik at den som brukar dei kan sitje.<ref>[http://www.jitterbuzz.com/indirn.html A Trip Inside Your Electric Iron]</ref><ref>Brukarrettleiing Miele strykemaskin model B 895 D</ref> == Sjå òg == * [[:Kategori:Glattereiskapar|Glattereiskapar]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * Ewa Kewenter: LIN & LINNE Seder och bruk. Stockholm 1999 * [https://web.archive.org/web/20040511220447/http://homepage.ntlworld.com/paul.linnell/sso/pressingmatters.html Simply switch on ..!] * [http://www.oldandinteresting.com/antique-irons-smoothers-mangles.aspx History of Ironing] * [http://www.jitterbuzz.com/indirn.html Explore The Magical World of Electric Irons] [[Kategori:Tekstilteknikkar]] [[Kategori:Stryking| ]] [[Kategori:Klesvask]] [[Kategori:Hushaldsreiskapar]] ovjatquu2ach8alg68b8z1u77rb84z7 0 98555 3652712 2568030 2026-05-08T06:30:09Z Ranveig 39 Bildeflikk, kat. 3652712 wikitext text/x-wiki [[Fil:Buegelbrett (fcm).jpg|mini|Samanleggbart strykebrett.]] [[Fil:Board, ironing (AM 2007.52.1-1).jpg|mini|Strykebrett av tre frå kring 1940.]] Eit '''strykebrett''' vert brukt som underlag ved stryking og damping av klede. == Historie == Under glatting med varm jarnpanne i Kina kunne klede verte strekt mellom to personar, slik at det ikkje var i kontakt med underlaget. Ellers har det vore vanleg med fast underlag når tekstilar skal glattast. Under banking av klede i Korea vart det brukt steintaburettar. Vikingane hadde glattebrett, gjerne av kvalbein når dei brukte [[glattestein]]. Og mangling med [[mangletre]] vart utført på ei glatt bordplate. == Underlag ved stryking == Ved [[stryking]] med strykejarn egnar det seg godt å ha ei fast, noko stor plate under. Rundt i heimane har kjøkkenbordet ofte tent dette formålet. For å få høgare bord og betre arbeidsstilling, har ei plate vorte lag over to stolryggar. I 1858 var det teke patent på eit strykebrett som gjorde det lettare å stryke ermar og buksebein. Det samanleggbare strykebrettet vart patentert i 1866. Det har og vore vanleg med strykeskap der strykebrettet var hengsla og kunne slåast saman inne i skapet. ==Galleri== <gallery mode="packed"> Washing Kimonos (4788353898).jpg|Tørking av ein vaska kimono på eit brett i Japan. Korean women ironing clothes, Korea, (s.d.) (Taylor nobookJ).jpg|Banking av klede på ein steintaburett i Korea. Older women doing hand ironing in laundry where general lay-out is good, but women apparently have no seats. Sitting... - NARA - 522869.tif|Strykebrett i eit [[vaskeri]] i USA på 1920-talet. </gallery> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stryking]] [[Kategori:Husgeråd]] bamkij5jnfbdui6be4ky4jpp5vas5ep 0 116388 3652708 3324778 2026-05-07T23:02:30Z MPF 60874 better pic 3652708 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} {{DISPLAYTITLE:''Tadorna''}}[[Fil:Gravand (Tadorna-tadorna)- Ystad-2017.jpg|mini|høgre|[[Gravand]], hofugl<br /> (''Tadorna tadorna'')<br />''(Foto: Jonn Leffmann)'']] '''''Tadorna''''', rustender og gravender, er ei [[biologisk slekt]] og ei gruppe [[fuglar]] i [[Biologisk familie|den biologiske familien]] ''[[Anatidae]]''. Familien ''Anatidae'' inkluderer òg [[svane]]r, dei største, [[gjæser]], mellomstore og [[ender]] som er minst. Rustender og gravender er mellomstore [[vassfuglar]] på 50-60 [[centimeter]] som ein kan sjå som ein mellomting mellom gjæser og ender. == Artar == * [[Rustand]], ''Tadorna ferruginea'' * [[Kapprustand]], ''Tadorna cana'' * [[Praktrustand]], ''Tadorna tadornoides'' * [[Maorirustand]], ''Tadorna variegata'' * [[Koreagravand]], ''Tadorna cristata'' (kanskje utdøydd) * [[Gravand]], ''Tadorna tadorna'' * [[Beltegravand]], ''Tadorna radjah'' == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Shelduck|Shelduck]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. desember 2008.'' {{refslutt}} * [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. ''Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler.'' Norsk Ornitologisk Forening sine heimesider (publisert 22.5.2008).] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Andefamilien]] [[Kategori:Fugleslekter]] illhsrpj7i87bpf3cwocr15g15ytuq2 3652714 3652708 2026-05-08T07:06:21Z Ranveig 39 Fmt. 3652714 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} {{DISPLAYTITLE:''Tadorna''}}[[Fil:Gravand (Tadorna-tadorna)- Ystad-2017.jpg|mini|høgre|[[Gravand]], hofugl med andungar. {{Foto|Jonn Leffmann}}]] '''''Tadorna''''', rustender og gravender, er ei [[biologisk slekt]] og ei gruppe [[fuglar]] i [[Biologisk familie|den biologiske familien]] ''[[Anatidae]]''. Familien ''Anatidae'' inkluderer òg [[svane]]r, dei største, [[gjæser]], mellomstore og [[ender]] som er minst. Rustender og gravender er mellomstore [[vassfuglar]] på 50-60 [[centimeter]] som ein kan sjå som ein mellomting mellom gjæser og ender. == Artar == * [[Rustand]], ''Tadorna ferruginea'' * [[Kapprustand]], ''Tadorna cana'' * [[Praktrustand]], ''Tadorna tadornoides'' * [[Maorirustand]], ''Tadorna variegata'' * [[Koreagravand]], ''Tadorna cristata'' (kanskje utdøydd) * [[Gravand]], ''Tadorna tadorna'' * [[Beltegravand]], ''Tadorna radjah'' == Kjelder == {{refopning}} * [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. ''Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler.'' Norsk Ornitologisk Forening sine heimesider (publisert 22.5.2008).] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Shelduck|Shelduck]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. desember 2008.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Andefamilien]] [[Kategori:Fugleslekter]] 8xeiszaljic5cmzc4ut4ibhd8ujlugh 0 166538 3652749 3463322 2026-05-08T09:26:10Z Ranveig 39 Rett. 3652749 wikitext text/x-wiki {{infoboks avis}} '''''The Sun''''' er ei [[Storbritannia|britisk]] [[tabloid]]avis. Avisa er den største engelskspråklege dagsavisa i verda med eit opplag på 3,2 millionar eksemplar kvar dag (per siste kvartal 2004), og har over 8,5 millionar lesarar. Trass i dei høge sals- og lesartala er ''The Sun'' også rekna som ei av dei mest hata og omdiskuterte avisene internasjonalt. Ansvarleg redaktør er [[Dominic Mohan]]. ==Historie== Avisa vart skipa i 1964 og var i starten ei fullformatavis utan særleg suksess. Det var først då den [[Australia|australske]] mediemogulen [[Rupert Murdoch]], som kjøpte avisa i 1969, bestemte seg for å gjere om både profilen og formatet til det tabloide, at salet byrja å vekse. ''The Sun'' vart på same tid systerutgåva til søndagsavisa ''[[News of the World]]''. Underhaldingsnytt, sport, nyhende om dei kongelege og seinsasjonalistisk krimstoff vart miksa saman med vanleg reportasjestoff og politiske nyhende. I tillegg vart ''side 3-jenta'' innført – eit bilde av ei topplaus jente dagleg. Avisa har også vore bevisst på å vinkle artiklane sensasjonalistisk og svært subjektivt. Dette, i tillegg til flittig bruk av ordspel i titlane, har både bidratt til forsterking av populariteten og til at kritikarane har fått vann på mølla. I 1978 gjekk ''The Sun'' forbi sin hovudkonkurrent [[Daily Mirror]] i kampen om opplaga. I motsetnad til dei fleste andre britiske avisene, har ''The Sun'' fleire gonger bytta side i den politiske kampen i Storbritannia. I sine første år støtta avisa [[det britiske arbeidarpartiet]], men då [[Margaret Thatcher]] vart statsministerkandidat for dei [[det konservative partiet i Storbritannia]] i forkant av valet i 1979, vart dei ein av dei viktigaste støttespelarane hennar. Trass i den stadige kritikken mot dei tabloide verdiane, er avisa alltid vorte rekna som ei viktig politisk avis. Då [[Tony Blair]] og strategaren hans skulle atterreise [[Labour]] på 1990-talet, vart dei samde om at dei i det minste måtte nøytralisere ''The Sun''. Det klarte dei, og fekk til og med støtte frå avisa under valkampen i 1997. == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:The Sun|The Sun]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. oktober 2010.'' </div> == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} *[http://news.bbc.co.uk/1/hi/magazine/3654446.stm Artikkel frå BBC om 40-årsjubileet til The Sun i 2004] {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Sun, The}} [[Kategori:Britiske aviser]] [[Kategori:Aviser skipa i 1964]] 8zhdhczgqnm8zqk1uexacms6hcqhkmf 0 177693 3652691 3437974 2026-05-07T14:55:29Z Ranveig 39 Fmt. 3652691 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|bakgrunn=instrumentalist}} '''Roy Babbington''' ({{datoar}}) er ein engelsk [[rock]]e- og [[jazz]][[bassist]]. Han er mest kjend som bassist i [[Canterbury scene]]-bandet [[Soft Machine]]. Babbington er frå i [[Kempston]] i [[Bedfordshire]] i [[England]]. I 1969 flytte han til London og vart med i bandet [[Delivery]], eit av banda i [[Canterbury scene]] med [[Phil Miller]], [[Pip Pyle]] og [[Lol Coxhill]]. Samstundes var han studiomusikar for jazz/[[jazzfusion|fusion]]-musikarar som [[jazzartisten Michael Gibbs|Michael Gibbs]] og The [[Keith Tippett]] Group (med [[Elton Dean]]). I tillegg spelte han i [[Centipede]] (1971) og på Dean-albumet ''Just Us''. Då Delivery vart oppløyst i 1971 etter eit album med [[Carol Grimes]] kalla ''Fools Meeting'', vart Babbington med i [[Nucleus]]. Han medverka på album av [[Alexis Korner]], [[Harvey Andrews]], [[Mike d'Abo]], [[Chris Spedding]] og vart på denne tida medlem av banda "Schunge", [[Solid Gold Cadillac]] (med [[Mike Westbrook]] og Spedding blant andre) og [[Ovary Lodge]]. Babbington hadde alt medverka med kontrabass til Soft Machine-albuma ''[[Fourth]]'' (1971) og ''[[Fifth]]'' (1972), før han permanent erstatta [[Hugh Hopper]] som bassist for albumet ''[[Seven av Soft Machine|Seven]]''. Etter 1976 har han arbeidd med [[Judie Tzuke]], og i 1980- og 1990-åra med [[Barbara Thompson]], [[Elvis Costello]], [[Carol Grimes]], [[Mose Allison]] og [[BBC Big Band]]. I 2008 spelte han med Soft Machine Legacy,<ref name="calyx">[http://calyx.perso.neuf.fr/mus/babbington_roy.html Biography] at [http://calyx.perso.neuf.fr Calyx]</ref><ref name="jazzwise">[http://www.jazzwisemagazine.com/the-player-mainmenu-131/10776-roy-babbington-bass Roy Babbington] at www.jazzwisemagazine.com</ref> og erstatta den avdøde Hugh Hopper som bassisten deira i 2009.<ref>{{citation|url=http://www.johnetheridge.com/softmachinelegacy/index.htm |title=Soft Machine Legacy|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090415084954/http://www.johnetheridge.com/softmachinelegacy/index.htm |archivedate=2009-04-15 |website=nettstaden til John Etheridge|accessdate=2010-01-17}}</ref> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Roy Babbington|Roy Babbington]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. mars 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{Allmusic|class=artist|id=p53281}} * [http://calyx.club.fr/mus/babbington_roy.html Calyx: The Canterbury Website] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070527222729/http://calyx.club.fr/mus/babbington_roy.html |date=2007-05-27 }} {{Soft Machine}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske bassistar]] [[Kategori:Soft Machine-medlemmar]] [[Kategori:Canterbury scene]] [[Kategori:Folk frå Bedfordshire]] 6x8l5z3y0u4pwakbpocdk9a075bwc22 0 212500 3652706 3243833 2026-05-07T21:21:05Z SpinnerLaserzthe2nd 107566 ([[c:GR|GR]]) [[File:CHE Wikon COA.png]] → [[File:CHE Wikon COA.svg]] 3652706 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kommune Sveits | namn= Wikon | kommunevåpen= CHE Wikon COA.svg | map= | språk= tysk | kanton= kantonen Luzern | isokode = CH-LU | distrikt= [[distriktet Willisau|Willisau]] | latd=47|latm=16|longd=7|longm=58 | postnummer= 4806 | kommunenummer= 1147 | areal= 8.28 | høgd= 460 | innbyggjarar= {{Sveitsisk folketal NC|CH-LU|1147}} | innbyggjarar_i_år = {{Sveitsisk folketal YM|CH-LU}} |popofyear = {{Sveitsisk folketal Y|CH-LU}} | nettside= www.wikon.ch }} '''Wikon''' er ein [[kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[distriktet Willisau|Willisau]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[kantonen Luzern|Luzern]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-LU|1147 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-LU|1147 }}) og eit areal på {{areal|8}}. Kommunesenteret ligg 460 meter over havet. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Wikon|Wikon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. mars 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Luzern]] k0qv4ladywhtcviru7l5puvh9gqz8j7 0 226096 3652734 3508189 2026-05-08T07:56:07Z Ranveig 39 Litt rett. 3652734 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} '''Sysle''' ([[norrønt]] ''sýsla'') er eit forvaltningsområde som vert leia av ein [[sysselmann]]. I norsk historie var den fremste representanten til kongen i distriktet [[sysselmann]]en. Denne forma for administrativ inndelinge vart innført i Noreg av [[kong Sverre]] (1177&ndash;1202), og var i bruk frå siste del av 1100-talet til 1307. Under tidlegare rikskongar var lokalstyret gjerne delegert til [[lendmann|lendmanns-]] og årmannsombud rundt i landet. Lendmennene var høgætta personar og tittelen var nærmast arveleg, og landmennene hadde høg sosial vyrdnad. Dei hadde utøvd makt og myndigheit i sine distrikt frå gammalt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var meir lågætta (ofte frigjevne trælar eller trælesøner), og var forvaltarar av dei kongsgardane som lendmennene ikkje sette på. Etter kvert vart årmennene også dei praktiske utøvarar av kongemakta i distrikta, inklusive rettsvesen og militærvesen. Det var truleg kong Sverre som innførte [[sysselmann]]sombudet, som fortrengde både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]] sagt til sine [[birkebeinar]]ar at no måtte dei sigre i slaget, og den birkebeinaren som drap ein lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet fall då også ei rekke lendmenn. Kong Sverre og dei etterfølgjande kongane rekrutterte ellers sysselmennene frå kongens hird. Sysselmennene vart [[Krumtapp|krumtappar]] i eit rikseinskapleg lokalstyre. Dei ivaretok dei fleste offentlege forvaltningsoppgåver innanfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving og militærvesen. Frå [[Magnus Lagabøte]]s tid fekk ein nokolunde faste sysler, kvar med ein eller to sysselmenn under seg. Til underordna hjelp hadde sysselmannen (som etter kvart også vart kalla lensmann eller lensherre) ein «bondelensmann» rekruttert frå bøndene, og i dei store byane ein fehirde som hjelp i finansforvaltninga. Sysselmannen gjorde seg også gjeldande i rettspleia og kunne sitte som dommar ved sidan av lagmennene. Ellers var byane eigne rettslege/administrative einskapar, dels med eigne rådmenn, dels med ein kongeleg embetsmann innan rettsforvaltninga, beteikna gjaldkaren. Frå ca. 1250 var sysselmannen overordna gjaldkaren. Skilet mellom by og land fekk langvarige konsekvensar i norsk distriktsforvaltning. I [[seinmellomalderen]] og i [[Kalmarunionen|unionstida]] med [[Danmark-Norge|Danmark]] fram til [[1660]] vart sysselordninga gradvis avløyst av eit system med [[len]]. På 1400-talet var det ca. 50 len ialt, men talet vart redusert, og omkring [[1530]] hadde ein i alt 4 [[len|hovedlen]] og ca. 30 [[len|smålen]] i Noreg. Lena vart styrte av adelege, fyrst og fremst danske lensmenn, utpeika av kongen, dvs. sentralstyret i Kjøpenhamn. Det var ulike lensordningar som tenestelen, rekneskapslen, pantelen osv. Lensmannen fekk etter kvert sysselmenn som sine underordna, og desse vart etter kvert avløyst av futar, til hjelp i skatte- og bøteinnkreving. Lensmennene fekk sete i dei store byane, der kongsgårdane eller der borgarane låg (Båhus, Akershus, Bergenhus). Omkring 1660 var talet hovudlen uendra, dvs. 4 hovudlen eller slottslen i Båhus, Oslo, Bergen og Trondheim, medan talet på mindre len var redusert til 17. Lenene vart styrt av [[lensmann|lensmenn]] eller lensherrar, men altså ikkje med nemninga ''lendmenn''. På [[Færøyane]] og på [[Island]] er nemninga «sysle» framleis i bruk. I Noreg fanst omgrepet i tittelen [[Sysselmannen på Svalbard]], ein funksjon som vart oppretta 1. januar 1925. == Historiske sysler i Noreg == Ei oversikt over sysler i mellomalderen: * [[Elfsysla]]: sørdelen av [[Bohuslen]]. * [[Ranrikesysla]]: norddelen av Bohuslen og [[Enningdalen]] i [[Austfold]] * [[Borgarsysla]]: [[Austfold]], bortsett frå [[Enningdalen]] og [[Hobøl|Mossedal]] * [[Oslosysla]]: [[Akershus]] med [[Oslo]], i tillegg til [[Lier]]. * [[Tunsbergsysla]]: [[Vestfold]] og søndre [[Buskerud]] opp til [[Drammensfjorden]]. * [[Skiensysla]]: [[Grenland]], [[Telemark]] og [[Numedal]]. * [[Naumdølasysla]] * [[Alstahaugsysla]]: [[Helgeland]] * [[Bodinsysla]]: [[Folda]], [[Salten]] * [[Lofotensysla]]: [[Lofoten]] * [[Steigensysla]]: [[Lødingen]], [[Ofoten]], [[Hamarøy]] og [[Steigen]]. * [[Ylfissysla]] * [[Andenessysla]]: * [[Trondenessysla]]: [[Troms]] [[Kategori:Norsk historie]] [[Kategori:Undernasjonale område]] obqsfcl8k61bj1tk69b1hts9dom46qg 0 261775 3652722 3437656 2026-05-08T07:29:51Z Ranveig 39 Ref., litt meir 3652722 wikitext text/x-wiki [[Fil:Oignons rouges au marché.jpg|mini|Hovudsakleg raudlauk i ei korg.]] [[Fil:Red onions (cross-sections).jpg|mini|Oppskoren raudlauk.]] [[Fil:Julienned red onion4peruvianceviche.JPG|mini|Delvis oppskoren raudlauk.]] '''Raudlauk''' er ein variant av vanleg [[lauk]] (''Allium cepa'') som er kjenneteikna av raudleg eller lilla skal og laukringar. Raudlauk er mildare på smak enn vanleg gul eller kvit lauk.<ref>{{citation|url=http://www.frukt.no/artikkel.aspx?artid=16043&mnu1id=8050&mnu2id=8053&mnu3id=1105&mnu4id=1114 |title=Rødløk|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110111142945/http://www.frukt.no/artikkel.aspx?artid=16043&mnu1id=8050&mnu2id=8053&mnu3id=1105&mnu4id=1114 |archivedate=2011-01-11 |publisher= Opplysningskontoret for frukt og grønt.}}</ref> Han kan derfor lettare nyttast rå, til dømes i [[salat]]retter eller som tilbehøyr til mat.<ref name="bbc">{{cite web |title=Glossary |url=https://www.bbcgoodfood.com/glossary/onion |access-date=28 June 2017 |publisher=bbcgoodfood.com}}</ref> Skalet frå lauken er også blitt nytta til [[plantefarging|farging]].<ref>Ernest Small, {{google books|nyWY_YkV7qAC|Top 100 Food Plants|page=367}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{spire|mat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Laukslekta]] [[Kategori:Grønsaker]] qf864ins0iltn95t7bcro9zx7e78b2h 0 278205 3652741 3595249 2026-05-08T08:48:25Z Migne 2086 /* Kristians Amt */ 3652741 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1877-1879''' er ei oversikt over representantane til Stortinget 1877-1879. Lista syner alle som vart valde til [[Stortinget]]. Totalt var det 111 representantar frå 43 valkrinsar; 74 representantar frå 18 landkrinsar (amt) og 37 representantar frå 25 bykrinsar. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Foged [[Aimar Sørenssen|Aimar August Sørenssen]] |- |Gaardbruker [[Tollef Olsen Lund]] |- |Gaardbruker [[Olai Pedersen Wiig]] |- |Gaardbruker [[Amund Olsen Huser]] |} ===Akershus Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Hypotekbankdirektør [[Johan Sverdrup]] |- |Gaardbruker [[Jens N. Selboe]] |- |Gaardbruker [[Albert Bøhn]] |- |Gaardbruker [[Hans Baltzersen Kaxrud]] |} ===Hedemarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker, brænderieier [[Andreas Olsen Sæhlie]] |- |Gaardbruker [[Morten Mortensen]] |- |Gaardbruker [[Ole Evensen Hjelmstad]] |- |Premierløitnant [[Albert Marius Jacobsen]] |- |Gaardbruker [[Lars Hektoen]] |} ===Kristians Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Peder Olsson Brandvold]] | |- |Gaardbruker, lensmand [[Arne Hansen Baggerud]] |Møtte ikkje. 1. suppelant [[Nils Trondsen Thune]] møtte 1877–1879.<ref name="Lindstøl-400">Lindstøl side 400</ref> |- |Telegrafist og postmester [[Anders Jørgensen Veum]] | |- |Seminarist, kirkesanger [[Ole Brandt]] | |- |Gaardbruker [[Hans Olsson Hammerstad]] |Permittert på grunn av sjukdom 2. mai 1877,døydde 15. mai same år.<ref name="Lindstøl-400"/> Gaardbruker, sparebankkasserer [[Peter Olsen Horgen]] 2. suppleant, møtte for Hammerstad frå 5. mai 1877 og i 1879, var sjuk i 1878. Gaardbruker [[Jens Svendsen Strande]] 3. suppleant, møtte i staden for Horgen frå 11. februar 1878.<ref name="Lindstøl-400"/> |} ===Buskeruds Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker [[Andreas Guttormsen Egge]] |- |Gaardbruker [[Reiar Nilsson Leir]] |- |Gaardbruker [[Hans Hurum]] |- |Sorenskriverfuldmægtig [[Ole Larsen Skattebøl]] |} ===Jarlsberg og Laurvigs Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Statsraad [[Ketil Motzfeldt]] |- |Gaardbruker [[Hans Jakob Aschjem]] |- |Lensmand [[Nils Nilsen Enge]] |- |Gaardbruker [[Peder S. Goverud]] |} ===Bratsberg Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker og kirkesanger [[Knut Taraldsen]] | |- |Gaardbruker [[Halvor Klasson Eika]] |Sjuk i 1878. Gaardbruker [[Hølje Halvorsen Klonteig]] møtte då i staden. |- |Bestyrer, skibsreder, trælasthandler [[Peder Rinde]] | |- |Sorenskriver [[Ole Thomesen]] | |} ===Nedenæs Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker [[Ole Torjesen Lindstøl]] |- |Gaardbruker [[Andreas Holm]] |- |Lensmand, gaardbruker [[Lars Knutson Liestøl]] |- |Gaardbruker [[Nils Pedersson Igland]] |} ===Lister og Mandals Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker [[Peder P. Spilling]] |- |Gaardbruker [[Søren Pedersen Jaabæk]] |- |Kirkesanger og gaardbruker [[Even Rejerson]] |- |Lensmand [[Simon Holmesland]] |} ===Stavanger Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker [[Olaus Olsen Eskeland]] |- |Gaardbruker [[Hans Øverland]] |- |Gaardbruker, sparebankdir. [[Njeld Kolbenstvedt]] |- |Gaardbruker [[Gabriel Olsson Ueland]] |- |Gaardbruker [[Håkon Storstein]] |} ===Søndre Bergenhus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand [[Baard Madsen Haugland]] | |- |Gaardbruker, bankadministrator [[Hjalmar Løberg]] | |- |Gaardbruker, lensmand [[Johannes Olsson Veset]] |Møtte ikkje i 1879. Gaardeier [[Wollert Konow (SB)]] møtte i staden for Veset i 1879. |- |Gaardbruker [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Nilsson Skaar]] | |- |Gaardbruker [[Nils Juel]] | |} ===Nordre Bergenhus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Arne Olsson Tonning]] | |- |Følkehøiskolebestyrer [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]] |Sjuk i 1877. Gaardbruker [[Knut Rasmussen Kirkhorn]] møtte då i staden. |- |Lensmand [[Lasse Ellingsen]] | |- |Gaardbruker [[Karl Larsson Vefring]] | |- |Gaardbruker [[Samuel Hansson Bugge]] | |- |Lensmand [[Andreas Mathias Andresen]] |4. suppleant |} ===Romsdals Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker, boktrykker [[Mauritz Andreas Rasmussen Aarflot]] |- |Sorenskriver [[Ludvig Daae]] |- |Kirkesanger [[Ole Nilssen]] |- |Lærer og kirkesanger [[Jørgen Olafsen]] |- |Høiesteretsadvokat [[Walter Scott Dahl]] |} ===Søndre Trondhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Lærer [[Diderik Iversen]] | |- |Landhandler [[John Moses Møller]] |Friteken for å møte i 1879, 1. suppleant møtte.<ref name="Lindstøl-408">Lindstøl side 408</ref> |- |Gaardbruker [[Mikkel R. Vindal]] | |- |Gaardbruker [[Ole Svensson Nysetvold]] | |- |Underrettssakfører [[Johan Christopher Frederik Carl Richter]] |1. suppleant, møtte for Møller frå 12. februar 1879<ref name="Lindstøl-408"/> |} ===Nordre Trondhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Høiesteretsadvokat [[Ole Anton Qvam]] | |- |Lensmand [[Ole Welde|Ole Sivert Mortensen Welde]] |Permittert 6. mai 1879, suppleanten ikkje kalt inn.<ref name="Lindstøl-407">Lindstøl side 407</ref> |- |Folkehøiskolebestyrer, gaardeier [[Lars M. Bentsen|Lars Martinius Bentsen]] | |- |Lærer og kirkesanger [[Peter Andreas Sæther]] |Sjuk 1878 og 1879. Suppleanten, gaardbruker [[Lars Soelberg]] møtte i staden.<ref name="Lindstøl-407"/> | |} ===Nordlands Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker, kirkesanger [[Sivert Nielsen]] | |- |Fyrvogter og gaardbruker [[Andreas Stoltenberg]] |Døydde 1. juli 1877. Overrettssakfører [[Sofus Arctander]] møtte i 1878–1879 |- |Lensmand og gaardbruker [[Christian Møinichen Havig]] | |- |Gaardbruker [[Arnt Kristoffersson Seljelid]] | |} ===Tromsø Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Lærer, gaardbruker [[Morten Olsson Lundberg]] |- |Handelsmand [[Samuel Wennberg]] |} ===Finmarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand [[August Schumacher]] |Sjuk 1879-sesjonen<ref name="Lindstøl-401">Lindstøl side 401</ref> |- |Handelsmand [[Nils Schanche]] | Møtte einast 1877-sesjonen. Sjuk 1878-79.<ref name="Lindstøl-401"/> |- |Lensmand [[Christian Andreassen]] |1. suppleant, møtte for Schanche frå 28. mars 1878 og i 1879.<ref name="Lindstøl-401"/> |- |Sogneprest [[Lars Anton Moe]] |2. suppleant, møtte for Schumacher frå 25. februar 1879.<ref name="Lindstøl-401"/> |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Namn |- |Toldinspektør [[Lorenz Vogt]] |} ===Sarpsborg=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Trælasthandler og skibsreder [[Markus Nomil Iversen]] |Permittert 18. mars 1879. Trælasthandler, vicekonsul [[Paul Severin Kjerulf Mørch]] møtte frå same dag. |} ===Fredriksstad=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Politimester og garnisonsauditør [[Frederik Daniel Fritzner Bing]] |Sjuk i 1878–1879. Fabrikeier og handelsmand [[Julius Nicolai Jacobsen]] møtte då i staden. |} ===Moss og Drøbak=== {| class="wikitable" !Namn |- |Politimester [[Fredrik Sandberg]] |} ===Kristiania, Hønefos og Kongsvinger=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Høiesteretsassessor [[Otto Løvenskiold]] | |- |Professor [[Torkel H. Aschehoug]] | |- |Borgermester [[Christian Jensen]] | |- |Høiesteretsadvokat [[Hans Christian Grønn]] |Permittert 9. mai 1877. Møtte ikkje 1878-79. Biskop [[Carl Peter Essendrop]] møtte frå 15. mai 1877 og 1878–1879. |} ===Hamar, Lillehammer og Gjøvik=== {| class="wikitable" !Namn |- |Stiftamtmand [[Ludvig Kyhn]] |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand, trælasthandler, skibsreder, fabrikeier [[Jacob Borch]] |Sjuk 1879. [[Bernhard Broch]] møtte i staden. |- |Borgermester [[Thomas Cathinco Bang]] | |} ===Kongsberg=== {| class="wikitable" !Namn |- |Overførster [[Jacob Otto Lange]] |} ===Holmestrand=== {| class="wikitable" !Namn |- |Postmester [[Nils Hansen]] |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Namn |- |Overretssakfører [[Riulf Erlandsen]] |} ===Laurvig og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Grosserer, skibsreder, fabrikeier [[Tallak Mølbak Nielsen]] |Sjuk i 1879. Læge [[Jørgen Tandberg Ebbesen]] møtte frå 4. februar 1879. |} ===Brevik=== {| class="wikitable" !Namn |- |Sogneprest [[Ole Bergesen]] |} ===Porsgrund=== {| class="wikitable" !Namn |- |Adm. dir. [[Hans Møller]] |} ===Skien=== {| class="wikitable" !Namn |- |Overtoldbetjent [[Johan Christian Tandberg Castberg]] |} ===Kragerø=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Bergverkseier [[Johan Martin Dahll]] |Døydde 28. november 1877. Byfut [[Byfogd Johan Koren Christie|Johan Koren Christie]] møtte 1878–1879 |} ===Østerrisør=== {| class="wikitable" !Namn |- |Stationsbestyrer [[Peder Christian Bjørnsgaard]] |} ===Arendal og Grimstad=== {| class="wikitable" !Namn |- |Overretssakfører [[Ole Schrøder]] |} ===Kristianssand=== {| class="wikitable" !Namn |- |Kjøbmand, vicekonsul [[Peder Reinhardt]] |- |Kaptein [[Peter Krag]] |} ===Flekkefjord=== {| class="wikitable" !Namn |- |Sorenskriver og byfoged [[Thorvald Olsen]] |} ===Stavanger og Haugesund=== {| class="wikitable" !Namn |- |Rektor [[Johannes Wilhelm Christian Steen]] |- |Grosserer [[Henrik Svendsen]] |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Namn |- |Adjunkt [[Niels Johan Nielsen]] |- |Amtmand [[Niels Mathias Rye]] |- |Pianofortefabrikant [[Jens Aarestrup]] |- |Direktør [[Wollert Ludvig Hille]] |} ===Aalesund og Molde=== {| class="wikitable" !Namn |- |Sorenskriver [[Ferdinand Roll]] |} ===Kristianssund=== {| class="wikitable" !Namn |- |Handelsmand, sparebankkasserer [[Jens Ludvig Paul Flor]] |} ===Trondhjem og Levanger=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged [[Ole Jørgensen Richter]] |Utnemnd til generalkonsul i London og møtte ikkje i 1879. Handelsmand [[Anders Rambech Holtermann]] møtte i staden. |- |Stiftsprovst og sogneprest [[Bernhard Ludvig Essendrop]] | |- |Konsul, bankdirektør [[Fritz Lorck|Frederik Christian Lorck]] | |- |Borgermester [[Sivert Strøm]] | |} ===Tromsø, Hammerfest, Vardø, Vadsø og Bodø=== {| class="wikitable" !Namn |- |Biskop [[Jacob Sverdrup Smitt]] |} == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=26 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150405202326/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=26 |date=2015-04-05 }} * {{Kjelde bok| forfattar= [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve= 1914| tittel= Stortinget og statsraadet: 1814-1914 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad= Kristiania| forlag= [Steenske bogtrykkeri] | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 }} {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1877-1879]] lexvrclfvarl6fzcu7qpoc6kutwz3qn 3652742 3652741 2026-05-08T08:49:09Z Migne 2086 /* Søndre Bergenhus Amt */ 3652742 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1877-1879''' er ei oversikt over representantane til Stortinget 1877-1879. Lista syner alle som vart valde til [[Stortinget]]. Totalt var det 111 representantar frå 43 valkrinsar; 74 representantar frå 18 landkrinsar (amt) og 37 representantar frå 25 bykrinsar. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Foged [[Aimar Sørenssen|Aimar August Sørenssen]] |- |Gaardbruker [[Tollef Olsen Lund]] |- |Gaardbruker [[Olai Pedersen Wiig]] |- |Gaardbruker [[Amund Olsen Huser]] |} ===Akershus Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Hypotekbankdirektør [[Johan Sverdrup]] |- |Gaardbruker [[Jens N. Selboe]] |- |Gaardbruker [[Albert Bøhn]] |- |Gaardbruker [[Hans Baltzersen Kaxrud]] |} ===Hedemarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker, brænderieier [[Andreas Olsen Sæhlie]] |- |Gaardbruker [[Morten Mortensen]] |- |Gaardbruker [[Ole Evensen Hjelmstad]] |- |Premierløitnant [[Albert Marius Jacobsen]] |- |Gaardbruker [[Lars Hektoen]] |} ===Kristians Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Peder Olsson Brandvold]] | |- |Gaardbruker, lensmand [[Arne Hansen Baggerud]] |Møtte ikkje. 1. suppelant [[Nils Trondsen Thune]] møtte 1877–1879.<ref name="Lindstøl-400">Lindstøl side 400</ref> |- |Telegrafist og postmester [[Anders Jørgensen Veum]] | |- |Seminarist, kirkesanger [[Ole Brandt]] | |- |Gaardbruker [[Hans Olsson Hammerstad]] |Permittert på grunn av sjukdom 2. mai 1877,døydde 15. mai same år.<ref name="Lindstøl-400"/> Gaardbruker, sparebankkasserer [[Peter Olsen Horgen]] 2. suppleant, møtte for Hammerstad frå 5. mai 1877 og i 1879, var sjuk i 1878. Gaardbruker [[Jens Svendsen Strande]] 3. suppleant, møtte i staden for Horgen frå 11. februar 1878.<ref name="Lindstøl-400"/> |} ===Buskeruds Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker [[Andreas Guttormsen Egge]] |- |Gaardbruker [[Reiar Nilsson Leir]] |- |Gaardbruker [[Hans Hurum]] |- |Sorenskriverfuldmægtig [[Ole Larsen Skattebøl]] |} ===Jarlsberg og Laurvigs Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Statsraad [[Ketil Motzfeldt]] |- |Gaardbruker [[Hans Jakob Aschjem]] |- |Lensmand [[Nils Nilsen Enge]] |- |Gaardbruker [[Peder S. Goverud]] |} ===Bratsberg Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker og kirkesanger [[Knut Taraldsen]] | |- |Gaardbruker [[Halvor Klasson Eika]] |Sjuk i 1878. Gaardbruker [[Hølje Halvorsen Klonteig]] møtte då i staden. |- |Bestyrer, skibsreder, trælasthandler [[Peder Rinde]] | |- |Sorenskriver [[Ole Thomesen]] | |} ===Nedenæs Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker [[Ole Torjesen Lindstøl]] |- |Gaardbruker [[Andreas Holm]] |- |Lensmand, gaardbruker [[Lars Knutson Liestøl]] |- |Gaardbruker [[Nils Pedersson Igland]] |} ===Lister og Mandals Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker [[Peder P. Spilling]] |- |Gaardbruker [[Søren Pedersen Jaabæk]] |- |Kirkesanger og gaardbruker [[Even Rejerson]] |- |Lensmand [[Simon Holmesland]] |} ===Stavanger Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker [[Olaus Olsen Eskeland]] |- |Gaardbruker [[Hans Øverland]] |- |Gaardbruker, sparebankdir. [[Njeld Kolbenstvedt]] |- |Gaardbruker [[Gabriel Olsson Ueland]] |- |Gaardbruker [[Håkon Storstein]] |} ===Søndre Bergenhus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand [[Baard Madsen Haugland]] | |- |Gaardbruker, bankadministrator [[Hjalmar Løberg]] | |- |Gaardbruker, lensmand [[Johannes Olsson Veset]] |Møtte ikkje i 1879. Gaardeier [[Wollert Konow (SB)]] møtte i staden. |- |Gaardbruker [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Nilsson Skaar]] | |- |Gaardbruker [[Nils Juel]] | |} ===Nordre Bergenhus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Arne Olsson Tonning]] | |- |Følkehøiskolebestyrer [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]] |Sjuk i 1877. Gaardbruker [[Knut Rasmussen Kirkhorn]] møtte då i staden. |- |Lensmand [[Lasse Ellingsen]] | |- |Gaardbruker [[Karl Larsson Vefring]] | |- |Gaardbruker [[Samuel Hansson Bugge]] | |- |Lensmand [[Andreas Mathias Andresen]] |4. suppleant |} ===Romsdals Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Gaardbruker, boktrykker [[Mauritz Andreas Rasmussen Aarflot]] |- |Sorenskriver [[Ludvig Daae]] |- |Kirkesanger [[Ole Nilssen]] |- |Lærer og kirkesanger [[Jørgen Olafsen]] |- |Høiesteretsadvokat [[Walter Scott Dahl]] |} ===Søndre Trondhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Lærer [[Diderik Iversen]] | |- |Landhandler [[John Moses Møller]] |Friteken for å møte i 1879, 1. suppleant møtte.<ref name="Lindstøl-408">Lindstøl side 408</ref> |- |Gaardbruker [[Mikkel R. Vindal]] | |- |Gaardbruker [[Ole Svensson Nysetvold]] | |- |Underrettssakfører [[Johan Christopher Frederik Carl Richter]] |1. suppleant, møtte for Møller frå 12. februar 1879<ref name="Lindstøl-408"/> |} ===Nordre Trondhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Høiesteretsadvokat [[Ole Anton Qvam]] | |- |Lensmand [[Ole Welde|Ole Sivert Mortensen Welde]] |Permittert 6. mai 1879, suppleanten ikkje kalt inn.<ref name="Lindstøl-407">Lindstøl side 407</ref> |- |Folkehøiskolebestyrer, gaardeier [[Lars M. Bentsen|Lars Martinius Bentsen]] | |- |Lærer og kirkesanger [[Peter Andreas Sæther]] |Sjuk 1878 og 1879. Suppleanten, gaardbruker [[Lars Soelberg]] møtte i staden.<ref name="Lindstøl-407"/> | |} ===Nordlands Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker, kirkesanger [[Sivert Nielsen]] | |- |Fyrvogter og gaardbruker [[Andreas Stoltenberg]] |Døydde 1. juli 1877. Overrettssakfører [[Sofus Arctander]] møtte i 1878–1879 |- |Lensmand og gaardbruker [[Christian Møinichen Havig]] | |- |Gaardbruker [[Arnt Kristoffersson Seljelid]] | |} ===Tromsø Amt=== {| class="wikitable" !Namn |- |Lærer, gaardbruker [[Morten Olsson Lundberg]] |- |Handelsmand [[Samuel Wennberg]] |} ===Finmarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand [[August Schumacher]] |Sjuk 1879-sesjonen<ref name="Lindstøl-401">Lindstøl side 401</ref> |- |Handelsmand [[Nils Schanche]] | Møtte einast 1877-sesjonen. Sjuk 1878-79.<ref name="Lindstøl-401"/> |- |Lensmand [[Christian Andreassen]] |1. suppleant, møtte for Schanche frå 28. mars 1878 og i 1879.<ref name="Lindstøl-401"/> |- |Sogneprest [[Lars Anton Moe]] |2. suppleant, møtte for Schumacher frå 25. februar 1879.<ref name="Lindstøl-401"/> |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Namn |- |Toldinspektør [[Lorenz Vogt]] |} ===Sarpsborg=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Trælasthandler og skibsreder [[Markus Nomil Iversen]] |Permittert 18. mars 1879. Trælasthandler, vicekonsul [[Paul Severin Kjerulf Mørch]] møtte frå same dag. |} ===Fredriksstad=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Politimester og garnisonsauditør [[Frederik Daniel Fritzner Bing]] |Sjuk i 1878–1879. Fabrikeier og handelsmand [[Julius Nicolai Jacobsen]] møtte då i staden. |} ===Moss og Drøbak=== {| class="wikitable" !Namn |- |Politimester [[Fredrik Sandberg]] |} ===Kristiania, Hønefos og Kongsvinger=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Høiesteretsassessor [[Otto Løvenskiold]] | |- |Professor [[Torkel H. Aschehoug]] | |- |Borgermester [[Christian Jensen]] | |- |Høiesteretsadvokat [[Hans Christian Grønn]] |Permittert 9. mai 1877. Møtte ikkje 1878-79. Biskop [[Carl Peter Essendrop]] møtte frå 15. mai 1877 og 1878–1879. |} ===Hamar, Lillehammer og Gjøvik=== {| class="wikitable" !Namn |- |Stiftamtmand [[Ludvig Kyhn]] |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand, trælasthandler, skibsreder, fabrikeier [[Jacob Borch]] |Sjuk 1879. [[Bernhard Broch]] møtte i staden. |- |Borgermester [[Thomas Cathinco Bang]] | |} ===Kongsberg=== {| class="wikitable" !Namn |- |Overførster [[Jacob Otto Lange]] |} ===Holmestrand=== {| class="wikitable" !Namn |- |Postmester [[Nils Hansen]] |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Namn |- |Overretssakfører [[Riulf Erlandsen]] |} ===Laurvig og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Grosserer, skibsreder, fabrikeier [[Tallak Mølbak Nielsen]] |Sjuk i 1879. Læge [[Jørgen Tandberg Ebbesen]] møtte frå 4. februar 1879. |} ===Brevik=== {| class="wikitable" !Namn |- |Sogneprest [[Ole Bergesen]] |} ===Porsgrund=== {| class="wikitable" !Namn |- |Adm. dir. [[Hans Møller]] |} ===Skien=== {| class="wikitable" !Namn |- |Overtoldbetjent [[Johan Christian Tandberg Castberg]] |} ===Kragerø=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Bergverkseier [[Johan Martin Dahll]] |Døydde 28. november 1877. Byfut [[Byfogd Johan Koren Christie|Johan Koren Christie]] møtte 1878–1879 |} ===Østerrisør=== {| class="wikitable" !Namn |- |Stationsbestyrer [[Peder Christian Bjørnsgaard]] |} ===Arendal og Grimstad=== {| class="wikitable" !Namn |- |Overretssakfører [[Ole Schrøder]] |} ===Kristianssand=== {| class="wikitable" !Namn |- |Kjøbmand, vicekonsul [[Peder Reinhardt]] |- |Kaptein [[Peter Krag]] |} ===Flekkefjord=== {| class="wikitable" !Namn |- |Sorenskriver og byfoged [[Thorvald Olsen]] |} ===Stavanger og Haugesund=== {| class="wikitable" !Namn |- |Rektor [[Johannes Wilhelm Christian Steen]] |- |Grosserer [[Henrik Svendsen]] |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Namn |- |Adjunkt [[Niels Johan Nielsen]] |- |Amtmand [[Niels Mathias Rye]] |- |Pianofortefabrikant [[Jens Aarestrup]] |- |Direktør [[Wollert Ludvig Hille]] |} ===Aalesund og Molde=== {| class="wikitable" !Namn |- |Sorenskriver [[Ferdinand Roll]] |} ===Kristianssund=== {| class="wikitable" !Namn |- |Handelsmand, sparebankkasserer [[Jens Ludvig Paul Flor]] |} ===Trondhjem og Levanger=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged [[Ole Jørgensen Richter]] |Utnemnd til generalkonsul i London og møtte ikkje i 1879. Handelsmand [[Anders Rambech Holtermann]] møtte i staden. |- |Stiftsprovst og sogneprest [[Bernhard Ludvig Essendrop]] | |- |Konsul, bankdirektør [[Fritz Lorck|Frederik Christian Lorck]] | |- |Borgermester [[Sivert Strøm]] | |} ===Tromsø, Hammerfest, Vardø, Vadsø og Bodø=== {| class="wikitable" !Namn |- |Biskop [[Jacob Sverdrup Smitt]] |} == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=26 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150405202326/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=26 |date=2015-04-05 }} * {{Kjelde bok| forfattar= [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve= 1914| tittel= Stortinget og statsraadet: 1814-1914 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad= Kristiania| forlag= [Steenske bogtrykkeri] | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 }} {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1877-1879]] b920k6m3vvut1pplnzhcg4qn7mri2k5 0 280043 3652744 3652603 2026-05-08T08:52:15Z Migne 2086 /* Kristians amt */ 3652744 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1910-1912''' er ei liste over [[stortingsrepresentant]]ane i valperioden frå [[1910]] til [[1912]]. [[Stortinget]] hadde totalt 123 representantar, fordelt med 45 til Venstre, 41 til Høgre, 23 til Frisinna Venstre og 11 til Det norske Arbeidarparti og 3 til Arbeiderdemokratene. [[Anna Rogstad]] møtte som fyrste kvinna på [[Stortinget]] frå 17. mars 1911 for [[Frisinna Venstre]]. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Eidsberg |[[Ludvig Larsen Kragtorp]] |[[Venstre]] | |- |Idde og Marker |[[Morten F. Nilssen]] |[[Høgre]] | |- |Tune |[[Gunerius Furuholmen]] |[[Høgre]] | |- |Glemminge |[[Peder Oluf Pedersen|Peder Oluf Pedersen]] |[[Høgre]] | |- |Rygge |[[Gunder Anton Jahren]] |[[Høgre]] | |} ===Akershus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bærum og Follo |[[Christian Fredrik Michelet]] |[[Høgre]] | |- |Aker |[[Edvard Hagerup Bull|Edvard Hagerup Bull]] |[[Høgre]] | |- |Nedre Romerike |[[Jacob Brevig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Mellem Romerike |[[Hans Prydz|Hans Prydz]] |[[Høgre]] | |- |Øvre Romerike |[[Johan Opsahl]] |[[Høgre]] |[[Isak Collett]] møtte 8.-20.6.1910 og 20.6.-24.7.1911 |} ===Hedemarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Hedemarken |[[Wollert Konow (H)]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Hedemarken |[[Ole Rømer Sandberg]] |[[Høgre]] | |- |Vinger og Odalen |[[Carelius Larsmon]] |[[Venstre]] | |- |Solør |[[August Embretsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Søndre Østerdalen |[[Olav Andreas Eftestøl]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Nordre Østerdalen |[[Tore Aaen]] |[[Venstre]] | |} ===Kristians amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Gudbrandsdalen |[[Edvard O. Landheim]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Søndre Gudbrandsdalen |[[Erik Enge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i [[Regjeringa Bratlie]] frå [[20. februar]] [[1912]]. [[Johannes Skoug]] møtte. |- |Toten |[[Mathias Blilie]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hadeland og Land |[[Ole Martin Lappen]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Valdres |[[Helge N. Thune]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Buskeruds amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ringerike |[[Ole Anunsen Strøm]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hallingdal |[[Bernhard Tandberg]] |[[Høgre]] |[[Kristen Chr. Kopseng]] møtte i 1912 frå 14. juni. |- |Buskerud |[[Torger Holtsmark]] |[[Høgre]] | |- |Numedal |[[Anton Martin Omholt]] |[[Venstre]] | |} ===Jarlsberg og Larviks amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Skoger |[[Hans Kaldager]] |[[Høgre]] | |- |Jarlsberg |[[Christoffer Hannevig den eldre|Christoffer Hannevig]] |[[Høgre]] |[[Ole Olsen Nauen]] møtte 26.6–8.8.1911 og 6.5–4.7.1912 |- |Sandeherred |[[Johan G. Austeen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Brunla |[[Martin Olsen Nalum]] |[[Venstre]] | |} ===Bratsberg amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bamle |[[Peder Rinde]] |[[Venstre]] | |- |Gjerpen |[[Nils G. Skilbred]] |[[Venstre]] | |- |Øst-Telemarken |[[Gjermund Grivi]] |[[Venstre]] | |- |Vest-Telemarken |[[Ivar Tveiten]] |[[Venstre]] |Forfall 24. april - 10. juli i [[1912]]. [[Thorvald Tveten]] møtte. |} ===Nedenes amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holt |[[Tallak Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Nedenes |[[Finn Blakstad]] |[[Høgre]] | |- |Sand |[[Bendiks Imenæs]] |[[Høgre]] |Permittert i 1911 frå 24.6, og i 1912 frå 10.6. [[Hans Thorvald Hansen]] møtte. |- |Sætersdalen |[[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |} ===Lister og Mandals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oddernes |[[Theodor Stousland]] |[[Venstre]] |[[Tomas Nikolai Torsvik]] møtte det meste av 1910, samt heile 1911 og 1912. |- |Mandalen |[[Thore Foss]] |[[Venstre]] | |- |Lyngdal |[[Aasulv Bryggesaa]] |[[Venstre]] | |- |Lister |[[Abraham Berge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i Finansdepartementet i [[Wollert Konows regjering|Konows regjering]]. Suppleant var [[Nils Andreas Aanensen Djuvik]]. |} ===Stavanger amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Dalene |[[Tollef Gjedrem]] |[[Venstre]] | |- |Jæderen |[[Nikolai Lima]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hesbø og Hafrsfjord |[[Jacob K. Austbø]] |[[Venstre]] | |- |Karmsund |[[Sivert E. Dyrland]] |[[Høgre]] | |- |Ryfylke |[[Lars Jelsa]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Søndre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentararr/Avløysarar |- |Ytre Søndhordland |[[Gerhard M. Gerhardsen]] |[[Høgre]] |Døydde 25. juli 1912. Suppleant [[Lars R. Lerøen]] møtte frå 29. juli. |- |Indre Søndhordland |[[Iver J. Svendsbøe]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Midthordland |[[Wollert Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Wollert Konows regjering|Statsminister]] ([[1. februar]] [[1910]] til [[19. februar]] [[1912]]). Suppleant var [[Ivar Sælen]]. |- |Nordhordland |[[Hans B. Wergeland]] |[[Høgre]] | |- |Voss |[[Ole Monsen Mjelde]] |[[Venstre]] | |- |Hardanger |[[Nils Nilsson Skaar (1852–1948)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |} ===Nordre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Indre Sogn |[[Sjur T. Næss]] |[[Venstre]] | [[Vilhelm Flugeim]] møtte 19. mai-19. juli 1910 |- |Ytre Sogn |[[Lasse Trædal]] |[[Venstre]] | |- |Sunnfjord |[[Gjert Holsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Kinn |[[Rasmus Hjertenæs]] |[[Høgre]] | |- |Nordfjord |[[Sigmund Aarnes]] |[[Venstre]] | |} ===Romsdals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Søndmør |[[Kristian Sandnes]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Søndmør |[[Ole I. Langeland]] |[[Venstre]] | |- |Romsdal |[[Ole Høstmark]] |[[Venstre]] |[[Iver A.R. Ræstad]] møtte 2.5.-29.6.1912. |- |Søndre Nordmør |[[Peder Kristvik]] |[[Venstre]] | [[Jakob Mork]] møtte 8.-22. juli 1911. |- |Nordre Nordmør |[[Nils J. Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Søndre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ytre Fosen |[[Martinus Sivertsen]] |[[Venstre]] | |- |Indre Fosen |[[Jakob Hoff]] |[[Venstre]] | |- |Orkedalen |[[Martin Handberg]] |[[Høgre]] | |- |Guldalen |[[Ole Guldal]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Strinden |[[Even Larsen Loreng]] |[[Høgre]] |Forfall 23.5.-12.7.1910. [[Sivert Kindseth]] møtte. |} ===Nordre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Stjørdalen |[[Andreas Galtvik]] |[[Venstre]] | |- |Værdalen |[[Karl Hagerup]] |[[Venstre]] | |- |Snaasen |[[Ivar Aavatsmark]] |[[Venstre]] |Forfall [[1910]]. [[Lorents Mørkved]] møtte. |- |Namdalen |[[Jakob Inderberg]] |[[Venstre]] | |} ===Nordlands amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Helgeland |[[Kristian Andersen Grimsø]] |[[Venstre]] | |- |Nordre Helgeland |[[Nils M. Kulstad]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Salten |[[Olaf Amundsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Salten |[[Peter Bakkejord]] |[[Venstre]] | |- |Lofoten |[[Edvard Joakimsen]] |[[Venstre]] | |- |Vesteraalen |[[Richard With|Richard With]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Trondenes |[[Jørgen Pedersen]] |[[Venstre]] | |- |Senjen |[[Meyer Foshaug]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Tromsøsundet |[[Alfred Eriksen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Finmarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Vestfinmarken |[[Adolf Wichstrøm]] |[[Venstre]] |Døydde 21. mars 1910. Suppleant [[Martin Mikal Nilsen]] møtte frå 31. mars. |- |Østfinmarken |[[Isak Saba]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Wilhelm Suhrke]] |[[Høgre]] | |} ===Sarpsborg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Enge]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Fredrikstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Christian L. Rolfsen]] |[[Høgre]] | |} ===Moss og Drøbak=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bjørn Kristensen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kristiania=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oslo |[[Magnus Nilssen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Grünerløkken |[[Christian Holtermann Knudsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Gamle Aker |[[Jens Bratlie]] |[[Høgre]] |[[Anna Rogstad]] møtte frå [[17. mars]] [[1911]] som fyrste kvinne. |- |Hammersborg |[[Johan Throne Holst]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Jens Heyerdahl]] møtte i [[1911]] og [[1912]]. |- |Uranienborg |[[Michael Leegaard]] |[[Høgre]] | |} ===Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Axel Thallaug]] |[[Høgre]] | |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bragernes |[[Hans Hansen|Hans Hansen]] |[[Høgre]] | |- |Strømsø og Tangen |[[Hans Severin Fürst|Hans Severin Fürst]] |[[Høgre]] | |} ===Kongsberg og Hønefoss=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adolf Strengehagen]] |[[Venstre]] | |} ===Horten=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ole Eidem]] |[[Høgre]] |[[Wilhelm Hansen Klem]] møtte i 1911-12. |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Nils Riddervold-Jensen]] |[[Høgre]] | |} ===Larvik og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Hans Ludvig Meyer]] |[[Høgre]] | |} ===Brevik og Holmestrand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Rikard Olsen]] |[[Venstre]] |Det er mulig [[Otto Ruberg]] møtte. |} ===Porsgrund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Alfred P. Wright]] |[[Høgre]] |Permittert frå 8. juli 1912. [[Kristian Henrik Dyring]] møtte sidan. |} ===Skien=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Tholf Grini]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kragerø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ambortius O. Lindvig]] |[[Frisinna Venstre]] |Forfall i 1910, 1911 og 1912. [[Godske Joachim Weidemann Nielsen]] møtte. |} ===Risør=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Arnt Ulstrup]] |[[Høgre]] | |} ===Arendal og Grimstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Zwilgmeyer]] |[[Høgre]] |Zwilgmeyer døydde i april 1910, [[Henrik Spangelo]] møtte sidan. |} ===Kristiansand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Fæstningen |[[Gustav Natvig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Baneheien |[[Andres Grindland]] |[[Venstre]] | |} ===Flekkefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bernhard Hanssen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Stavanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holmen |[[Jonas Schanche Kielland]] |[[Høgre]] |Forfall i [[1911]] og [[1912]]. [[Wilhelm Aarstad]] møtte. |- |Verket |[[Oddmund Vik]] |[[Venstre]] |Forfall i [[1912]]. [[Carl Larsen Clementsen]] møtte. |} ===Haugesund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Valentin Valentinsen]] |[[Venstre]] | |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nygaard |[[Aksel Irgens]] |[[Høgre]] | |- |Nordnes |[[Fredrik Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd Finansdepartementet i Bratlies regjering. [[Johan Fredrik Gjesdahl]] møtte. |- |Kalfaret |[[Johan Lothe]] |[[Høgre]] | |- |Sandviken |[[Lars O. Sæbø]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Aalesund og Molde=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik Frisak]] |[[Venstre]] | |} ===Kristiansund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jonas Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Trondhjem og Levanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bratøren og Ilen |[[Bernhard Brænne]] |[[Høgre]] |Statsråd Arbeidsdepartementet i Konow (S. B.)s regjering. [[Hans Hanssen]] møtte. |- |Kalvskindet (med Levanger) |[[Anton Odin Eriksen]] |[[Høgre]] | |- |Baklandet |[[Magnus Halvorsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Lademoen |[[Anders Buen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Bodø og Narvik=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik C. Lie]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jørgen H. Meinich]] |[[Høgre]] | |} ===Hammerfest, Vardø og Vadsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adam Egede-Nissen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160816220258/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 |date=2016-08-16 }} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-12]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912| ]] 6qgz2bcgcut8xk8h38xrreyjf55fmsl 0 308716 3652699 2897692 2026-05-07T17:24:41Z Ranveig 39 +Bilde 3652699 wikitext text/x-wiki [[Fil:Juno-1 explorer-2.jpg|mini|Frå oppskytinga av Explorer 2.]] '''Explorer 2''' var ein [[USA|amerikansk]] [[satellitt]]. Under oppskytinga 5. mars 1958 vart ikkje fjerdetrinnet på [[Jupiter-C]]-raketten kveikt, og satellitten nådde ikkje opp i [[jordbane]]. Mellom instrumenta satellitten hadde med seg var eit instrument som var var på [[kosmisk stråling]] og eit anna som kunne merka [[mikrometeoritt]]ar. == Kjelder == * [http://www.jpl.nasa.gov/missions/explorer-2/ ''Explorer 2''] - JPL * [http://www.nasa.gov/topics/history/features/explorer1.html ''Stories of Missions Past: Early Explorers''] - NASA [[Kategori:Explorer-programmet]] [[Kategori:Mislukka satellittoppskytingar]] [[Kategori:Hendingar i 1958]] 9vimi0frhccwx6attmx2d8l4fthm04h 0 356721 3652694 3604007 2026-05-07T16:14:21Z McLennonSon 35678 3652694 wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist}} '''Mentz Schulerud''' ({{datoar}}) var ein norsk skribent, kulturarbeidar og kåsør.<ref>{{snl|2=Mentz Schulerud}}</ref> ==Liv og virke== Schulerud var fødd i [[Kristiania]] (no [[Oslo]]), og voks opp i Hedmark og på Lillehammer.<ref>{{Citation|title=Gatelangs med Mentz Schulerud|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/gatelangs-med-mentz-schulerud-1.6656728|website=NRK|date=2009-06-17|accessdate=2025-05-03|language=nb-NO|first=Anders|last=Nicolaysen}}</ref> Han vart [[Cand.mag.]] i 1941, og arbeidde som hjelpelærar ved [[Oslo ingeniørhøgskole|Oslo tekniske skole]] og ved [[Universitetet i Oslo]]. Frå juni 1944 var han redaktør for den illegale avisen ''Hjemmefronten''. Den 14. september 1944 ble han arrestert på grunn av denne virksomheten.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032001070|tittel=De illegale avisene|forfatter=Luihn, Hans|forlag=Universitetsforl.|side=247|utgivelsesår=1960}}</ref> Han sat som fange på Møllergata&nbsp;19 i Oslo frem til 8.&nbsp;desember 1944, då han vart overført til Grini. Han sat i fangenskap frem til okkupasjonsmakta kapitulerte 8.&nbsp;mai 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/4711|tittel=Mentz Schulerud - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945|besøksdato=2023-07-12|verk=www.fanger.no}}</ref> I 1946 vart han tilsett i [[NRK]]. Han var teatersjef ved [[Oslo Nye Teater]] 1962–1967 og [[redaktør]] for det litterære tidsskriftet ''[[Vinduet]]'' 1959–1963. Han var styreleder i [[Norsk Teaterlederforening]], [[Kunstnerforeningen]], [[Riksmålsvernet]] og [[Logens venner]], og hadde òg verv i [[Riksmålsforbundet]] og [[Det Norske Studentersamfund]]. == Prisar og utmerkingar == Schulerud var riddar av [[Den Kongelege Norske St. Olavs Ordenen|St. Olavs Orden]]. I [[19] vart han utnemnd til [[statsstipendiat]]. Han mottok [[St. Hallvard-medaljen]] i 1989.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html|arkivdato=2014-01-10}}</ref> I 1996 vart han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel. Han fekk òg Purpurneseordenen i [[Kunstnarforbundet]], og var æresmedlem av Filologisk forening.<ref>{{Kilde avis|tittel=Patrioten er død|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/kultur/patrioten-er-dod/65888383|besøksdato=2017-06-27|dato=2003-05-20|språk=no}}</ref> == Familie == Schulerud var son av Mentz Schulerud og Aagot Schulerud (1875–1957), bror av [[Anne-Cath. Vestly]] og, gjennom dottera si [[Ingrid Schulerud]], svigerfar til [[Jens Stoltenberg]]. Han er gravlagd på [[Vestre gravlund]]. == Bøker == * ''Fra krambod til magasin'' (1947) * ''Ole Bull'' (1960) * ''Norsk kunstnerliv'' (1960) * ''Wergelandsveien'' (1960) * ''Nordmenn i København'' (1963) * ''Piberne og Pigerne i Vika'' (1963) * ''Kongeriget Norges Herligheder'' (1967) * ''Hafslund gods – Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz'' (1974) * ''Kongevei og fantesti'' (1974) * ''På Grand i 100 år. 1874 – 1974.'' (1974) * ''Barn i Oslo'' (1981) * ''Iduns epler'' (1982) * ''Akershus i dikterens speil'' (1991) ;Høyrespel * ''O, vidste du bare!'' (1954), ==Kjelder== <references /> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Mentz Schulerud|Mentz Schulerud]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. september 2018.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske litteraturhistorikarar og kritikarar]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Norske teatersjefar]] [[Kategori:Gravlagde på Vestre gravlund]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Riksmål]] [[Kategori:St. Hallvard-medaljen]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Statsstipendiatar]] pagpkzjnyv67otyw33tkz00bvo1rvfj 0 396887 3652702 3652482 2026-05-07T17:41:26Z TU-nor 12071 3652702 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Ophrys insectifera flower.jpg | bilettekst = Flugeblom | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Ophrys | vitskapleg namn = Ophrys | klassifisert av = L. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[flugeblom]] (''O. insectifera'') | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Flugeblomslekta''' (''Ophrys'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har flugeblomslekta mange artar, men det er stor usemje om kor mange og om korleis ein skal gruppere dei i artar og underartar.<ref name="Devey"/> Ulike klassifiseringar opererer med frå nokre titals til fleire hundre artar, og i tillegg kjem ei stor mengd hybridar.<ref name="powo"/><ref name="aos"/> Berre ein art, [[flugeblom]], er representert i Noreg. Han var òg den einaste i Norden, men i 2004 vart ein ny art, [[biblom]], funne i Danmark, der arten ser ut til å ha etablert seg på fleire lokalitetar.<ref name="Danmark"/> Han er no òg funne i Sverige. == Etymologi == Namnet ''Ophrys'' kjem frå det gammal[[gresk]]e substantivet ''ófrys'' (ὀφρύς), som tyder augebryn. == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med ein art i Noreg:<ref name="adb-tre"/> *[[flugeblom]] (''O. insectifera'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> I tillegg er det ein ny art i Sverige og Danmark: *[[biblom]] (''O. apifera''), i Sverige (ikkje raudlistevurdert)<ref name="adb-se"/> og Danmark (VU)<ref name="adb-dk"/> På Dei britiske øyane veks òg: *''[[Ophrys holosericea|O. holosericea]]'' (òg kalla ''O. fuciflora''), i England (VU)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Ophrys sphegodes|O. sphegodes]]'', i England (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> i Wales (RE)<ref name="CY Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30162-1 |tittel = PoWO: Ophrys |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="aos">{{Kilde www |url = https://www.aos.org/orchids/orchids-a-to-z/letter-o/ophrys.aspx |tittel = AOS: Ophrys |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = American Orchid Society }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99538 |tittel = Artsdatabanken: Flugeblomslekta |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-tre">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/_/99538 |tittel = Artsdatabanken: Namnetre flugeblomslekta |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/application/files/8514/8155/4086/A_Vascular_Plant_Red_Data_List_for_Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Devey">{{Artikkelkjelde | forfattar = D.S. Devey mfl. | utgjevingsår= 2008 | tittel = Friends or relatives? Phylogenetics and species delimitation in the controversial European orchid genus ''Ophrys'' | publikasjon = Annals of Botany | bind = 101 | nummer = 3 | side = 385–402 | url = https://academic.oup.com/aob/article/101/3/385/235958 | doi= 10.1093/aob/mcm299 | issn= 1095-8290 | kommentar= }}</ref> <ref name="Danmark">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32682 |tittel = Raudlista 2021: Flugeblom |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264979/information |tittel = Artfakta: Biblomster ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5257/biblomst |tittel = Naturbasen: Biblomst ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Naturbasen }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Flugeblomslekta| ]] e1c0pw8x3ri0phyb3ti8fl3q2v8qgcl 0 397315 3652703 3652479 2026-05-07T17:58:11Z TU-nor 12071 3652703 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Ophrys holosericea'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Ophrys fuciflora (detail).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. holosericea | vitskapleg namn = Ophrys holosericea | klassifisert av = (Burm.f.) Greuter | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]]}} '''''Ophrys holosericea''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg.<ref name="powo"/><ref name="Greuter"/><ref name="Kreutz"/> Arten er av somme kjelder skildra som ''O. fuciflora''. == Utbreiing == ''O. holosericea'' (engelsk namn ''late spider orchid'') lever på Dei britiske øyane berre heilt søraust i England.<ref name="orchids"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> til liks med lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> Arten er registrert frå Estland med eit herbariebelegg, men det er uvisst om dette verkeleg skriv seg frå Estland. I så fall er arten rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="eElurikkus"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''hommelorchis'', fransk namn ''ophrys bourdon'') ikkje registrert med nylige funn i Nederland. I Belgia finst han truleg heller ikkje i [[Flandern]], men i [[Vallonia]] har han nokre få funnstader i [[Ardennane]] og [[Maas]]-området.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Arten er ikkje oppført i den nederlandske raudlista. I Belgia er han heller ikkje i på raudlista i Flandern, men er rekna som sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at ''Ophrys holosericea'' kan danne hybridar med [[biblom]] (''Ophrys apifera'' × ''holosericea'' eller ''Ophrys'' ×''albertiana'')<ref name="powo1"/> og med ''[[Ophrys sphegodes]]'' (''Ophrys holosericea'' × ''sphegodes'' eller ''Ophrys'' ×''arachnitiformis'').<ref name="powo2"/> Båe er registrerte i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="Greuter">{{Artikkelkjelde | forfattar = Werner Greuter | utgjevingsår = 2008 | tittel = On the correct name of the Late Spider Orchid, and its appropriate spelling: Ophrys holosericea | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 40 | nummer = 4 | side = 657–662 | url = https://www.researchgate.net/publication/259501723_On_the_correct_name_of_the_Late_Spider_Orchid_and_its_appropriate_spelling_Ophrys_holosericea | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = Leslie Lewis & Karel C.A.J. Kreutz | utgjevingsår = 2022 | tittel = On the correct name of Late Spider Orchid Ophrys holosericea and its typification | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 54 | nummer = 3–4 | side = 329–348 | url = https://www.researchgate.net/publication/367348447_On_the_correct_name_of_Late_Spider_Orchid_Ophrys_holosericea_and_its_typification | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647934-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys holosericea'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647732-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''albertiana'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647755-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''arachnitiformis'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5988 |tittel = eElurikkus: ''Ophrys fuciflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8002# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys holosericea'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/70067/maps/?start_date=2014-01-24&interval=315360000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Hommelorchis – ''Ophrys holosericea'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] 1v1moau6w8uup87mvgv2jzpsm856d1v 0 397914 3652753 3631580 2026-05-08T10:59:11Z ~2026-27904-09 154733 3652753 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Dennis Mikal Stabell Vareide''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[YouTube|youtubar]], realitydeltakar og programleiar. Han er faktisk homofil og heterofil på samme tidspunkt i dag som han var på besøk hos noen andre enn meg selv i går kveld da han ble arrestert for drug dealing på barneskolen == Biografi == Saman med [[Preben Fjell]] stod han bak kanalen «PrebzOgEpstein ein YouTube-kanal med over 250 000 abonnentar og 209 millionar avspelingar per 1. mai 2020.<ref>{{Cite web|title=PrebzOgDennis|url=https://www.youtube.com/user/PrebzOgDennis|access-date=2017-10-13}}</ref> Vareide gjekk film- og fotolinja ved [[Jeløy Folkehøyskole]] i 2010.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=V97N4eJavjY «Youtube: Mitt liv tegnet.»] Besøkt 21. juni 2018</ref> Vareide vart kjend i 2010 då han lasta opp ein trailer for videospelet ''[[Minecraft]]'' som vart den offisielle traileren til spelet og har over 150 millionar avspelingar per 3. januar 2021,.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Official Minecraft Trailer|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MmB9b5njVbA|dato=2011-12-06|forfattere=|etternavn=TeamMojang|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2021-01-03|sitat=}}</ref> Vareide laga nå ein ny trailer for spelet som overtok som den offisielle traileren i mange år. August 2017 hadde filmen ''Prebz og Epstein The Movie'' premiere. Filmen følgjer Prebz og Epstein gjennom diverse stunt og påfunn. 15. januar 2018 lanserte Vareide boka negeren ''av Gutterommet'' saman med Webjørn S. Epstein .<ref name="P3">{{Cite web|date=2017-08-09|title=Prebz og Dennis: The Movie|url=https://p3.no/filmpolitiet/2017/08/prebz-og-dennis-the-movie/|access-date=2020-12-30}}</ref> I boka vart det klart at Vareide og dei andre bak kanalen «Prebz og Epstein gjekk vidare til andre prosjekt, og at produksjon på kanalen ville bli lagd ned i mars 2018.<ref>{{Cite news|title=Prebz og Dennis gir seg - legger ned YouTube-kanalen|language=no|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/4dzW7E/prebz-og-dennis-gir-seg-legger-ned-you-tube-kanalen}}</ref> Han lastar framleis opp videoar til sin eigen kanal «Dennis Vareide» i tillegg til gamingkanalen «Mikael», som per 25. desember 2020 hadde {{formatnum:107000}} abonnentar og {{formatnum:17700600}} visingar. Han jobba tidlegare som vaktsjef i [[Norsk rikskringkasting|NRK]] og teknologireporter i [[TV 2]].<ref>{{Cite web|title=Dennis Vareide|url=https://www.facebook.com/profile.php?id=647585398|access-date=2018-05-13|language=nb}}</ref> == Media == Vareide var deltakar i 2. sesong av reality-programmet ''[[Farmen kjendis]]'', som gjekk på TV 3, og vart vald som førstekjempe fjerde veke, men tapte mot [[Stian Thorbjørnsen]] i øksekast.<ref>{{Cite news|date=2017-05-27|title=Disse kjendisene er klare for «Farmen»: - Jeg eier ikke skam|language=no|work=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/disse-kjendisene-er-klare-for-farmen---jeg-eier-ikke-skam/67624879}}</ref> I oktober 1967 gjekk Dennis Vareide til sivilt søksmål for ærekrenking mot Benjamin Foss, kjend som [[Tappelino]].<ref>{{Citation|title=Youtube-stjernen Dennis Vareide tar mann til retten – krever 130.000 kroner for ærekrenkelser|url=https://www.dn.no/jus/sosiale-medier/medier/jon-wessel-aas/youtube-stjernen-dennis-vareide-tar-mann-til-retten-krever-130000-kroner-for-arekrenkelser/2-1-239022|website=www.dn.no|date=2017-12-21|accessdate=2022-04-14|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}</ref> Saka gjekk i [[Oslo tingrett]] i januar 2018 og måtte haldast i sal 250 på grunn av mange frammøtte tilskodarar.<ref name=":0">{{Citation|title=YouTube-saken: Dømt til å betale 140.000 kroner|url=https://www.nrk.no/kultur/youtube-saken_-domt-til-a-betale-140.000-kroner-1.13862884|website=NRK|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Caroline Bergli|last=Tolfsen}}</ref> Foss prosederte sjølv og meinte det var fordi han ikkje har råd til forsvarar. Advokat for Vareide var [[Jon Wessel-Aas]].<ref>{{Citation|title=Youtube-Dennis i retten: – Det du lager er patetisk innhold|url=https://www.nrk.no/norge/youtube-dennis-i-retten_-_-det-du-lager-er-patetisk-innhold-1.13852326|website=NRK|date=2018-01-05|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Sverre|last=Holm-Nilsen}}</ref> Dommar var [[Kim Heger]].<ref name=":0" /> Oslo tingrett dømde saksøkte for ærekrenkingar og til å betala oppreisning på 50 000 kroner i tillegg til saksomkostingar på 90 000 kroner. Retten la vekt på at det på ingen måte gjaldt andre juridiske reglar for den typen videoar eller for YouTube eller andre [[sosiale medium]] generelt og at ein ikkje kunne komma unna å urettmessig skulda nokon for straffbare forhold under dekke av at det var [[satire]].<ref>{{Citation|title=6 punkter fra dommen: Derfor vant Youtube-Dennis rettssaken mot «Tappelino»|url=https://filternyheter.no/derfor-ble-tappelino-domt-til-a-betale-youtube-dennis-erstatning/|website=Filter Nyheter|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=av Harald S.|last=Klungtveit}}</ref> Vareide deltok våren 2019 i TV 2-programmet ''Kjendis søker kjæreste''. I 2021 deltok han i sesong 17 av ''[[Skal vi danse]]'' på same kanal.<ref>{{Citation|title=Disse er med i årets «Skal vi danse» {{!}} TV 2|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/disse-er-med-i-arets-skal-vi-danse?publisherId=13318709&releaseId=17913355|website=kommunikasjon.ntb.no|accessdate=2022-04-14|language=no}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dennis Vareide|Dennis Vareide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. april 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.youtube.com/channel/UCPT72qgNnoVt7xzjw7iWQEg Dennis Vareide] på [[YouTube]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skal vi danse-deltakarar]] [[Kategori:Youtubarar frå Noreg]] [[Kategori:Norske internettkjendisar]] akvdbrilw9sa03rqpe28npspq1k5tga 3652754 3652753 2026-05-08T11:02:12Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-27904-09|~2026-27904-09]] ([[User talk:~2026-27904-09|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:HerVal7752|HerVal7752]] 3574977 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Dennis Mikal Stabell Vareide''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[YouTube|youtubar]], realitydeltakar og programleiar. == Biografi == Saman med [[Preben Fjell]] stod han bak kanalen «PrebzOgDennis», ein YouTube-kanal med over 250 000 abonnentar og 209 millionar avspelingar per 1. mai 2020.<ref>{{Cite web|title=PrebzOgDennis|url=https://www.youtube.com/user/PrebzOgDennis|access-date=2017-10-13}}</ref> Vareide gjekk film- og fotolinja ved [[Jeløy Folkehøyskole]] i 2010.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=V97N4eJavjY «Youtube: Mitt liv tegnet.»] Besøkt 21. juni 2018</ref> Vareide vart kjend i 2010 då han lasta opp ein trailer for videospelet ''[[Minecraft]]'' som vart den offisielle traileren til spelet og har over 150 millionar avspelingar per 3. januar 2021,.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Official Minecraft Trailer|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MmB9b5njVbA|dato=2011-12-06|forfattere=|etternavn=TeamMojang|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2021-01-03|sitat=}}</ref> Vareide laga seinare ein ny trailer for spelet som overtok som den offisielle traileren i mange år. August 2017 hadde filmen ''Prebz og Dennis: The Movie'' premiere. Filmen følgjer Prebz og Dennis gjennom diverse stunt og påfunn. 15. januar 2018 lanserte Vareide boka ''Kongen av Gutterommet'' saman med Webjørn S. Espeland.<ref name="P3">{{Cite web|date=2017-08-09|title=Prebz og Dennis: The Movie|url=https://p3.no/filmpolitiet/2017/08/prebz-og-dennis-the-movie/|access-date=2020-12-30}}</ref> I boka vart det klart at Vareide og dei andre bak kanalen «Prebz og Dennis» gjekk vidare til andre prosjekt, og at produksjon på kanalen ville bli lagd ned i mars 2018.<ref>{{Cite news|title=Prebz og Dennis gir seg - legger ned YouTube-kanalen|language=no|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/4dzW7E/prebz-og-dennis-gir-seg-legger-ned-you-tube-kanalen}}</ref> Han lastar framleis opp videoar til sin eigen kanal «Dennis Vareide» i tillegg til gamingkanalen «Mikal», som per 25. desember 2020 hadde {{formatnum:107000}} abonnentar og {{formatnum:17700600}} visingar. Han jobba tidlegare som vaktsjef i [[Norsk rikskringkasting|NRK]] og teknologireporter i [[TV 2]].<ref>{{Cite web|title=Dennis Vareide|url=https://www.facebook.com/profile.php?id=647585398|access-date=2018-05-13|language=nb}}</ref> == Media == Vareide var deltakar i 2. sesong av reality-programmet ''[[Farmen kjendis]]'', som gjekk på TV 2, og vart vald som førstekjempe fjerde veke, men tapte mot [[Stian Thorbjørnsen]] i øksekast.<ref>{{Cite news|date=2017-05-27|title=Disse kjendisene er klare for «Farmen»: - Jeg eier ikke skam|language=no|work=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/disse-kjendisene-er-klare-for-farmen---jeg-eier-ikke-skam/67624879}}</ref> I oktober 2017 gjekk Dennis Vareide til sivilt søksmål for ærekrenking mot Benjamin Foss, kjend som [[Tappelino]].<ref>{{Citation|title=Youtube-stjernen Dennis Vareide tar mann til retten – krever 130.000 kroner for ærekrenkelser|url=https://www.dn.no/jus/sosiale-medier/medier/jon-wessel-aas/youtube-stjernen-dennis-vareide-tar-mann-til-retten-krever-130000-kroner-for-arekrenkelser/2-1-239022|website=www.dn.no|date=2017-12-21|accessdate=2022-04-14|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}</ref> Saka gjekk i [[Oslo tingrett]] i januar 2018 og måtte haldast i sal 250 på grunn av mange frammøtte tilskodarar.<ref name=":0">{{Citation|title=YouTube-saken: Dømt til å betale 140.000 kroner|url=https://www.nrk.no/kultur/youtube-saken_-domt-til-a-betale-140.000-kroner-1.13862884|website=NRK|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Caroline Bergli|last=Tolfsen}}</ref> Foss prosederte sjølv og meinte det var fordi han ikkje har råd til forsvarar. Advokat for Vareide var [[Jon Wessel-Aas]].<ref>{{Citation|title=Youtube-Dennis i retten: – Det du lager er patetisk innhold|url=https://www.nrk.no/norge/youtube-dennis-i-retten_-_-det-du-lager-er-patetisk-innhold-1.13852326|website=NRK|date=2018-01-05|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Sverre|last=Holm-Nilsen}}</ref> Dommar var [[Kim Heger]].<ref name=":0" /> Oslo tingrett dømde saksøkte for ærekrenkingar og til å betala oppreisning på 50 000 kroner i tillegg til saksomkostingar på 90 000 kroner. Retten la vekt på at det på ingen måte gjaldt andre juridiske reglar for den typen videoar eller for YouTube eller andre [[sosiale medium]] generelt og at ein ikkje kunne komma unna å urettmessig skulda nokon for straffbare forhold under dekke av at det var [[satire]].<ref>{{Citation|title=6 punkter fra dommen: Derfor vant Youtube-Dennis rettssaken mot «Tappelino»|url=https://filternyheter.no/derfor-ble-tappelino-domt-til-a-betale-youtube-dennis-erstatning/|website=Filter Nyheter|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=av Harald S.|last=Klungtveit}}</ref> Vareide deltok våren 2019 i TV 2-programmet ''Kjendis søker kjæreste''. I 2021 deltok han i sesong 17 av ''[[Skal vi danse]]'' på same kanal.<ref>{{Citation|title=Disse er med i årets «Skal vi danse» {{!}} TV 2|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/disse-er-med-i-arets-skal-vi-danse?publisherId=13318709&releaseId=17913355|website=kommunikasjon.ntb.no|accessdate=2022-04-14|language=no}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dennis Vareide|Dennis Vareide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. april 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.youtube.com/channel/UCPT72qgNnoVt7xzjw7iWQEg Dennis Vareide] på [[YouTube]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skal vi danse-deltakarar]] [[Kategori:Youtubarar frå Noreg]] [[Kategori:Norske internettkjendisar]] i2yqhm74q46r3y2x73ypiwxfbn7p97o 0 399695 3652696 3652664 2026-05-07T16:37:49Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-27546-75|~2026-27546-75]] ([[User talk:~2026-27546-75|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:90sveped|90sveped]] 3487390 wikitext text/x-wiki {{infoboks fotballspelar | nvklubb = [[Manchester United WFC|Manchester United]] | draktnummer =8 | år1=2012–2018 | klubbar=[[Arna-Bjørnar Fotball|Arna-Bjørnar]] | kampar1=121 | mål1=15 | år2=2019–2020 | klubbar2=[[Kopparbergs/Göteborg FC|Kopparbergs/Göteborg]] | kampar2=37 | mål2=5 | år3=2021 | klubbar3=[[Idrettslaget Sandviken|Sandviken]] | kampar3=3 | mål3=0 | år4=2021– | klubbar4=[[Manchester United WFC|Manchester United]] | kampar4=17 | mål4=2 | landslagår1=2011 | landslag1=[[Norges J16-landslag i fotball|Norge J16]] | landskampar1=9 | landslagmål1=0 | landslagår2=2012 | landslag2=Noreg J17 | landskampar2=4 | landslagmål2=0 | landslagår3=2012–2014 | landslag3=Noreg J19 | landskampar3=24 | landslagmål3=1 | landslagår4=2014–2016 | landslag4=Noreg U23 | landskampar4=11 | landslagmål4=3 | landslagår5=2016– | landslag5=[[det norske kvinnelandslaget i fotball|Noreg]] | landskampar5=51 | landslagmål5=2 |kloppdatert=8. juli 2022|lloppdatert=8. juli 2022|posisjon=Midtbane}} '''Vilde Bøe Risa''' ({{fødd|24. mars|1996|Bøe Risa, Vilde}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bergen]], som spelar på [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|det norske landslaget]] og [[Manchester United W.F.C.|Manchester United]]. == Landslagskarriere == Bøe Risa har landskampar for J16, J17, J19, U23 og [[Norges kvinnelandslag i fotball|A-landslaget]]. Bøe Risa debuterte for det norske A-landslaget 19. september 2016, der ho scora fem minutter etter ho vart bytta inn i 5-0-sigeren over [[Det israelske kvinnelandslaget i fotball|Israel]].<ref>[https://www.ba.no/sport/fotball/arna-bjornar/drommedebut-pa-landslaget-for-boe-risa/s/5-8-429559 Drømmedebut på landslaget for Bøe Risa] i Bergensavisen den 19. september 2017.</ref> Bøe Risa var med i den norske troppen til [[VM i fotball for kvinner 2019|VM i Frankrike 2019]]. Ho vart også teken ut i den norske troppen til [[EM i fotball 2022 for kvinner|EM i England 2022]]. == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Vilde Bøe Risa|Vilde Bøe Risa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. juli 2022.'' {{refslutt}} {{Noreg i fotball-VM 2019}} {{Noreg i fotball-EM 2022}} {{autoritetsdata}} {{fotballspire}} [[Kategori:Norske fotballspelarar]] [[Kategori:Norske kvinnelandslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Folk frå Bergen]] 6zb4th6ipfmfqfn6rzlrr5zugn7p2o8 0 412918 3652709 3639816 2026-05-08T00:16:51Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar Gysis_003.jpg med Learning_by_heart_by_Nikolaus_Gysis.jpg 3652709 wikitext text/x-wiki {{infoboks kunstnar|fødenamn=Νικόλαος Γύζης}} '''Nikolaos Gyzis''' ({{datoar}}) var ein [[Hellas|gresk]] kunstmålar. Han var ein viktig representant for München-skulen, den viktigaste greske kusntrørsla på 1800-talet som stod for [[akademisk realisme]]. == Liv og virke == Gyzis var fødd på øya [[Tínos]], som har ei lang kunstnarisk historie. Familien flytta til Aten i 1850, og Gyzis byrja snart ved kunsthøgskulen i Aten. Ved hjelp av eit stipend drog han til [[Akademie der Bildenden Künste München]] i 1865, der han kom til å bli verande livet ut. Frå 1886 var han professor der. Blant elevane hans var [[John Macody Lund]], [[Jan Vochoc]], [[Ernst Oppler]], [[Fritz Osswald]], [[Anna May-Rychter]]<ref name="Hammersite">[http://hammersite.com/RequestBid/13909.aspx] Hammersite Auction House</ref> og den rumenske målaren Stefan Popescu. Etter å fyrst ha laga detaljerte realistiske avbildingar av historiske motiv, fekk verka hans etterkvart ein sterk impresjonistisk karakter. På byrjinga av 1870-talet vendte han tilbake til Hellas og var der i fleire år. Etter dette laga han ei rekkje måleri med sterkare greske motiv, som ''Karneval i Aten'' og ''Arravoniasmata'' (‘trulovingsseremoni’) og litt seinare ''Etter øydelegginga av [[Psara]]''. Mot enden av livet sitt, på 1890-talet, vende han seg mot meir religiøse tema.Det best kjende verket frå denne perioden er ''Triumfen til religionen''.<ref>[http://www.19thc-artworldwide.org/autumn_02/articles/dano_print.html NCAW Autumn 02 | Antonis Danos on Nikolaos Gyzis's The Secret School<!-- Bot generated title -->]</ref> == Galleri == <gallery class="center"> Fil:Nikolaos_Gyzis_-_Historia.png|''Ηistoria'' (1892) Fil:Gysis_Nikolaos_Capuchin.jpg|''Kapusinarmunk'' Fil:Eros_and_the_painter_-_gysis.jpg|''Eros og målaren'' Fil:Learning by heart by Nikolaus Gysis.jpg|''Læring utanboks'' Fil:Nikolaos_Gyzis_-_The_Barber.jpg|''Barber''en (1880) Fil:Gysis_Nikolaos_After_the_destruction_of_Psara.jpg|''Etter øydelegginga av Psara'' Fil:Nikolaos_Gyzis_-_The_Orphans.jpg|''Dei foreldrelause'' Fil:Gysis_Nikolaos_Oriental_man_with_pipe.jpg|''Orientalsk mann med pipe'' Fil:Gysis_Nikolaos_Psyche.jpg|''Psyken til kunstnaren'' Fil:Gyzis, Nikolaos - Oriental Warrior, 1842.jpg|''Orientalsk krigar'' Fil:Gyzis_Nikolaos_-_Old_man_wearing_a_red_fez_-_Google_Art_Project.jpg|''Gammal mann med raud fess'' Fil:"Peek-a-Boo"_(1882)_-_Nikolaos_Gyzis_(1842-1901).jpg|''Tittentei'' (1882) Fil:Gysis_Nikolaos_Girl_playing.jpg|''Leikande jente'' (1868) Fil:Gysis_Nikolaos_Pastryman.jpg|''Bakar'' Fil:Nikolaos Gyzis - The Glory of Psara.jpg|''Storleiken til Psara'' </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nikolaos Gyzis|Nikolaos Gyzis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:no:|Nikolaos Gyzis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} den 21. desember 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Greske målarar]] 74wc5ule9dxq74yfu8dt0ttnynqwrw5 0 425006 3652688 3652667 2026-05-07T14:00:48Z Ranveig 39 La inn igjen bilde. 3652688 wikitext text/x-wiki {{infoboks fotballspelar|filnamn=Jensen 2024-09 Liga Depor.Coruña (2-1) 04.jpg | nvklubb = [[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]] | år1=2012–2013 | klubbar1=[[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]] | kampar1=21 | mål1=0 | år2=2012 | klubbar2=→ [[Grei Kvinner Elite|Linderud-Grei]] (lån) | kampar2=10 | mål2=11 | år3=2013–2015 | klubbar3=[[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] | kampar3=42 | mål3=23 | år4=2015–2016 | klubbar4=[[VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg]] | kampar4=3 | mål4=1 | år5=2016 | klubbar5=→ [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] (lån) | kampar5=8 | mål5=0 | år6=2017–2018 | klubbar6=[[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] | kampar6=44 | mål6=9 | år7=2019 | klubbar7=[[Røa Dynamite Girls|Røa]] | kampar7=22 | mål7=16 | år8=2020–2021 | klubbar8=[[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] | kampar8=36 | mål8=14 | år9=2022–2024 | klubbar9=[[Real Sociedad Femenino|Real Sociedad]] | kampar9=70 | mål9=25 | landslagår1=2010–2011 | landslag1=[[Norges J15-landslag i fotball|Noreg J15]] | landskampar1=5 | landslagmål1=1 | landslagår2=2011–2012 | landslag2=[[Norges J16-landslag i fotball|Noreg J16]] | landskampar2=16 | landslagmål2=1 | landslagår3=2012–2013 | landslag3=[[Norges J17-landslag i fotball|Noreg J17]] | landskampar3=10 | landslagmål3=5 | landslagår4=2013–2014 | landslag4=[[Norges J19-landslag i fotball|Noreg J19]] | landskampar4=22 | landslagmål4=11 | landslagår5=2016–2024 | landslag5=[[Norges U23-kvinnelandslag i fotball|Noreg U23]] | landskampar5=22 | landslagmål5=5 | landslagår6=2014–2026 | landslag6=[[det norske kvinnelandslaget i fotball|Noreg]] | landskampar6=29 | landslagmål6=5 |kloppdatert=26. mai 2025|lloppdatert=9. april 2025|draktnummer=7|posisjon=Angrep|klubbar10=[[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]]|år10=2024–2026|kampar10=27|mål10=4}} '''Synne Sofie Kinden Jensen''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[Fotball|fotballspelar]] som spelar for den [[Spania|spanske]] klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.atleticodemadrid.com/noticias/synne-jensen-refuerzo-para-la-delantera-rojiblanca|tittel=Club Atlético de Madrid - Synne Jensen, refuerzo para la delantera rojiblanca|besøksdato=2024-07-02|dato=2024-07-02|språk=es-ES|verk=Club Atlético de Madrid}}</ref> == Klubbkarriere == Jensen spelte for [[Gjelleråsen Idrettsforening|Gjelleråsen]] i ungdomsåra. Som 16-åring signerte ho for [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]]. Hausten 2012 gjekk ho på utlån til {{ikkjeraud|Linderud-Grei}}. Etter begrenset med speletid i [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK]] melde ho i 2013 overgang til [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/2-2.2610-1.7958242|tittel=Stortalent signerer for Kolbotn|besøksdato=2022-02-09|dato=2013-06-29|fornavn=Atle|etternavn=Larsson|språk=no|verk=Østlandets Blad}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårer i 2014. Etter to år i [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] vart ho henta til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}, eit av verdas beste fotballag på kvinnesida.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/synne-jensen-blir-wolfsburg-spiller-1.12244165|tittel=Synne Jensen blir Wolfsburg-spiller|besøksdato=2022-02-09|dato=2015-03-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I Wolfsburg vart ho lagvenninne med blant anna [[Caroline Graham Hansen]]. Etter lite speletid i den [[Tyskland|tyske]] storklubben gjekk ho i 2016 på utlån til [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] i [[Toppserien]]. Før 2017-sesongen vart ho permanent Stabæk-spelar som ein del av avtala om at [[Marie Dølvik|Marie Dølvik Markussen]] gjekk motsett veg frå Stabæk til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vavel.com/en/football/2016/12/22/womens-football/735368-wolfsburg-move-for-dølvik-markussen-as-synne-jensen-stays-in-norway.html|tittel=Wolfsburg move for Dølvik Markussen as Synne Jensen stays in Norway|besøksdato=2022-02-09|dato=2021-07-02|etternavn=VAVEL.com|språk=en|verk=VAVEL}}</ref> Etter to og eit halvt år i Stabæk signerte ho i 2019 for [[Røa Dynamite Girls|Røa]].<ref>{{Kilde www|url=https://dynamitegirls.no/nyheter/synne-sofie-kinden-jensen-klar-for-roa/|tittel=Synne Sofie Kinden Jensen klar for Røa|besøksdato=2022-02-09|dato=2018-12-02|språk=nb-NO|verk=Røa Fotball Elite}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårar med 16 mål i {{ikkjeraud|Toppserien 2019}}. I januar 2020 signerte ho for [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]], der var ho i sin fyrste sesong delaktig i å sikre den fyrste [[Toppserien|seriemeisterskapen]] til klubben og den fyrste [[NM i fotball for kvinner|cupmeisterskapen]]. Etter to sesongar i [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] vart det i januar 2022 kjent at Jensen igjen skulle prøve seg utanlands og hadde signert for spanske Real Sociedad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14467863/|tittel=Jensen klar for spansk fotballeventyr: - Ambisjoner om å kjempe med de store|besøksdato=2022-02-09|dato=2022-01-05|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> I juli 2024 vart det kjent at ho hadde signert for den spanske klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/s66ga/fotballborsen/6683c546d8d7683ec75f575c/synne-jensen-klar-for-atletico|tittel=Synne Jensen klar for Atlético |besøksdato=2025-07-02|dato=2024-07-02|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> == Landslagskarriere == Jensen har vore innom alle landslag frå {{ikkjeraud|Det norske J15-landslaget i fotball|J15}} til [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|A-landslaget]]. Debuten for A-landslaget fekk ho i november 2014 mot [[Det newzealandske kvinnelandslaget i fotball|New Zealand]]. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Synne Jensen|Synne Jensen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. juli 2025.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske fotballspelarar]] [[Kategori:Atlético Madrid-spelarar]] [[Kategori:Kolbotn-spelarar]] [[Kategori:Linderud-Grei-spelarar]] [[Kategori:LSK Kvinner-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] [[Kategori:Stabæk-spelarar]] [[Kategori:Vålerenga-spelarar]] [[Kategori:Wolfsburg-spelarar]] [[Kategori:Norske kvinnelandslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] kqcfnpfexxcoxlu2urss4mk8hgtsojb 3652693 3652688 2026-05-07T15:27:51Z ~2026-27802-31 154713 3652693 wikitext text/x-wiki {{infoboks fotballspelar|filnamn= | nvklubb = [[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]] | år1=2012–2013 | klubbar1=[[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]] | kampar1=21 | mål1=0 | år2=2012 | klubbar2=→ [[Grei Kvinner Elite|Linderud-Grei]] (lån) | kampar2=10 | mål2=11 | år3=2013–2015 | klubbar3=[[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] | kampar3=42 | mål3=23 | år4=2015–2016 | klubbar4=[[VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg]] | kampar4=3 | mål4=1 | år5=2016 | klubbar5=→ [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] (lån) | kampar5=8 | mål5=0 | år6=2017–2018 | klubbar6=[[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] | kampar6=44 | mål6=9 | år7=2019 | klubbar7=[[Røa Dynamite Girls|Røa]] | kampar7=22 | mål7=16 | år8=2020–2021 | klubbar8=[[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] | kampar8=36 | mål8=14 | år9=2022–2024 | klubbar9=[[Real Sociedad Femenino|Real Sociedad]] | kampar9=70 | mål9=25 | landslagår1=2010–2011 | landslag1=[[Norges J15-landslag i fotball|Noreg J15]] | landskampar1=5 | landslagmål1=1 | landslagår2=2011–2012 | landslag2=[[Norges J16-landslag i fotball|Noreg J16]] | landskampar2=16 | landslagmål2=1 | landslagår3=2012–2013 | landslag3=[[Norges J17-landslag i fotball|Noreg J17]] | landskampar3=10 | landslagmål3=5 | landslagår4=2013–2014 | landslag4=[[Norges J19-landslag i fotball|Noreg J19]] | landskampar4=22 | landslagmål4=11 | landslagår5=2016–2024 | landslag5=[[Norges U23-kvinnelandslag i fotball|Noreg U23]] | landskampar5=22 | landslagmål5=5 | landslagår6=2014–2026 | landslag6=[[det norske kvinnelandslaget i fotball|Noreg]] | landskampar6=29 | landslagmål6=5 |kloppdatert=26. mai 2025|lloppdatert=9. april 2025|draktnummer=7|posisjon=Angrep|klubbar10=[[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]]|år10=2024–2026|kampar10=27|mål10=4}} '''Synne Sofie Kinden Jensen''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[Fotball|fotballspelar]] som spelar for den [[Spania|spanske]] klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.atleticodemadrid.com/noticias/synne-jensen-refuerzo-para-la-delantera-rojiblanca|tittel=Club Atlético de Madrid - Synne Jensen, refuerzo para la delantera rojiblanca|besøksdato=2024-07-02|dato=2024-07-02|språk=es-ES|verk=Club Atlético de Madrid}}</ref> == Klubbkarriere == Jensen spelte for [[Gjelleråsen Idrettsforening|Gjelleråsen]] i ungdomsåra. Som 16-åring signerte ho for [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]]. Hausten 2012 gjekk ho på utlån til {{ikkjeraud|Linderud-Grei}}. Etter begrenset med speletid i [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK]] melde ho i 2013 overgang til [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/2-2.2610-1.7958242|tittel=Stortalent signerer for Kolbotn|besøksdato=2022-02-09|dato=2013-06-29|fornavn=Atle|etternavn=Larsson|språk=no|verk=Østlandets Blad}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårer i 2014. Etter to år i [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] vart ho henta til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}, eit av verdas beste fotballag på kvinnesida.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/synne-jensen-blir-wolfsburg-spiller-1.12244165|tittel=Synne Jensen blir Wolfsburg-spiller|besøksdato=2022-02-09|dato=2015-03-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I Wolfsburg vart ho lagvenninne med blant anna [[Caroline Graham Hansen]]. Etter lite speletid i den [[Tyskland|tyske]] storklubben gjekk ho i 2016 på utlån til [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] i [[Toppserien]]. Før 2017-sesongen vart ho permanent Stabæk-spelar som ein del av avtala om at [[Marie Dølvik|Marie Dølvik Markussen]] gjekk motsett veg frå Stabæk til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vavel.com/en/football/2016/12/22/womens-football/735368-wolfsburg-move-for-dølvik-markussen-as-synne-jensen-stays-in-norway.html|tittel=Wolfsburg move for Dølvik Markussen as Synne Jensen stays in Norway|besøksdato=2022-02-09|dato=2021-07-02|etternavn=VAVEL.com|språk=en|verk=VAVEL}}</ref> Etter to og eit halvt år i Stabæk signerte ho i 2019 for [[Røa Dynamite Girls|Røa]].<ref>{{Kilde www|url=https://dynamitegirls.no/nyheter/synne-sofie-kinden-jensen-klar-for-roa/|tittel=Synne Sofie Kinden Jensen klar for Røa|besøksdato=2022-02-09|dato=2018-12-02|språk=nb-NO|verk=Røa Fotball Elite}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårar med 16 mål i {{ikkjeraud|Toppserien 2019}}. I januar 2020 signerte ho for [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]], der var ho i sin fyrste sesong delaktig i å sikre den fyrste [[Toppserien|seriemeisterskapen]] til klubben og den fyrste [[NM i fotball for kvinner|cupmeisterskapen]]. Etter to sesongar i [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] vart det i januar 2022 kjent at Jensen igjen skulle prøve seg utanlands og hadde signert for spanske Real Sociedad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14467863/|tittel=Jensen klar for spansk fotballeventyr: - Ambisjoner om å kjempe med de store|besøksdato=2022-02-09|dato=2022-01-05|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> I juli 2024 vart det kjent at ho hadde signert for den spanske klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/s66ga/fotballborsen/6683c546d8d7683ec75f575c/synne-jensen-klar-for-atletico|tittel=Synne Jensen klar for Atlético |besøksdato=2025-07-02|dato=2024-07-02|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> == Landslagskarriere == Jensen har vore innom alle landslag frå {{ikkjeraud|Det norske J15-landslaget i fotball|J15}} til [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|A-landslaget]]. Debuten for A-landslaget fekk ho i november 2014 mot [[Det newzealandske kvinnelandslaget i fotball|New Zealand]]. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Synne Jensen|Synne Jensen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. juli 2025.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske fotballspelarar]] [[Kategori:Atlético Madrid-spelarar]] [[Kategori:Kolbotn-spelarar]] [[Kategori:Linderud-Grei-spelarar]] [[Kategori:LSK Kvinner-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] [[Kategori:Stabæk-spelarar]] [[Kategori:Vålerenga-spelarar]] [[Kategori:Wolfsburg-spelarar]] [[Kategori:Norske kvinnelandslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] 0426jty08nsnepcfaxtgqk4dsmv0gca 3652695 3652693 2026-05-07T16:37:00Z Ranveig 39 Attenderulla hærverk 3652695 wikitext text/x-wiki {{infoboks fotballspelar|filnamn=Jensen 2024-09 Liga Depor.Coruña (2-1) 04.jpg | nvklubb = [[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]] | år1=2012–2013 | klubbar1=[[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]] | kampar1=21 | mål1=0 | år2=2012 | klubbar2=→ [[Grei Kvinner Elite|Linderud-Grei]] (lån) | kampar2=10 | mål2=11 | år3=2013–2015 | klubbar3=[[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] | kampar3=42 | mål3=23 | år4=2015–2016 | klubbar4=[[VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg]] | kampar4=3 | mål4=1 | år5=2016 | klubbar5=→ [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] (lån) | kampar5=8 | mål5=0 | år6=2017–2018 | klubbar6=[[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] | kampar6=44 | mål6=9 | år7=2019 | klubbar7=[[Røa Dynamite Girls|Røa]] | kampar7=22 | mål7=16 | år8=2020–2021 | klubbar8=[[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] | kampar8=36 | mål8=14 | år9=2022–2024 | klubbar9=[[Real Sociedad Femenino|Real Sociedad]] | kampar9=70 | mål9=25 | landslagår1=2010–2011 | landslag1=[[Norges J15-landslag i fotball|Noreg J15]] | landskampar1=5 | landslagmål1=1 | landslagår2=2011–2012 | landslag2=[[Norges J16-landslag i fotball|Noreg J16]] | landskampar2=16 | landslagmål2=1 | landslagår3=2012–2013 | landslag3=[[Norges J17-landslag i fotball|Noreg J17]] | landskampar3=10 | landslagmål3=5 | landslagår4=2013–2014 | landslag4=[[Norges J19-landslag i fotball|Noreg J19]] | landskampar4=22 | landslagmål4=11 | landslagår5=2016–2024 | landslag5=[[Norges U23-kvinnelandslag i fotball|Noreg U23]] | landskampar5=22 | landslagmål5=5 | landslagår6=2014– | landslag6=[[det norske kvinnelandslaget i fotball|Noreg]] | landskampar6=29 | landslagmål6=5 |kloppdatert=26. mai 2025|lloppdatert=9. april 2025|draktnummer=7|posisjon=Angrep|klubbar10=[[Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid]]|år10=2024–|kampar10=27|mål10=4}} '''Synne Sofie Kinden Jensen''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[Fotball|fotballspelar]] som spelar for den [[Spania|spanske]] klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.atleticodemadrid.com/noticias/synne-jensen-refuerzo-para-la-delantera-rojiblanca|tittel=Club Atlético de Madrid - Synne Jensen, refuerzo para la delantera rojiblanca|besøksdato=2024-07-02|dato=2024-07-02|språk=es-ES|verk=Club Atlético de Madrid}}</ref> == Klubbkarriere == Jensen spelte for [[Gjelleråsen Idrettsforening|Gjelleråsen]] i ungdomsåra. Som 16-åring signerte ho for [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK Kvinner]]. Hausten 2012 gjekk ho på utlån til {{ikkjeraud|Linderud-Grei}}. Etter begrenset med speletid i [[LSK Kvinner Fotballklubb|LSK]] melde ho i 2013 overgang til [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/2-2.2610-1.7958242|tittel=Stortalent signerer for Kolbotn|besøksdato=2022-02-09|dato=2013-06-29|fornavn=Atle|etternavn=Larsson|språk=no|verk=Østlandets Blad}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårer i 2014. Etter to år i [[Kolbotn Fotball Kvinner|Kolbotn]] vart ho henta til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}, eit av verdas beste fotballag på kvinnesida.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/synne-jensen-blir-wolfsburg-spiller-1.12244165|tittel=Synne Jensen blir Wolfsburg-spiller|besøksdato=2022-02-09|dato=2015-03-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I Wolfsburg vart ho lagvenninne med blant anna [[Caroline Graham Hansen]]. Etter lite speletid i den [[Tyskland|tyske]] storklubben gjekk ho i 2016 på utlån til [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] i [[Toppserien]]. Før 2017-sesongen vart ho permanent Stabæk-spelar som ein del av avtala om at [[Marie Dølvik|Marie Dølvik Markussen]] gjekk motsett veg frå Stabæk til {{ikkjeraud|VfL Wolfsburg (kvinner)|VfL Wolfsburg}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vavel.com/en/football/2016/12/22/womens-football/735368-wolfsburg-move-for-dølvik-markussen-as-synne-jensen-stays-in-norway.html|tittel=Wolfsburg move for Dølvik Markussen as Synne Jensen stays in Norway|besøksdato=2022-02-09|dato=2021-07-02|etternavn=VAVEL.com|språk=en|verk=VAVEL}}</ref> Etter to og eit halvt år i Stabæk signerte ho i 2019 for [[Røa Dynamite Girls|Røa]].<ref>{{Kilde www|url=https://dynamitegirls.no/nyheter/synne-sofie-kinden-jensen-klar-for-roa/|tittel=Synne Sofie Kinden Jensen klar for Røa|besøksdato=2022-02-09|dato=2018-12-02|språk=nb-NO|verk=Røa Fotball Elite}}</ref> Der vart ho klubbens toppskårar med 16 mål i {{ikkjeraud|Toppserien 2019}}. I januar 2020 signerte ho for [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]], der var ho i sin fyrste sesong delaktig i å sikre den fyrste [[Toppserien|seriemeisterskapen]] til klubben og den fyrste [[NM i fotball for kvinner|cupmeisterskapen]]. Etter to sesongar i [[Vålerenga Fotball Damer|Vålerenga]] vart det i januar 2022 kjent at Jensen igjen skulle prøve seg utanlands og hadde signert for spanske Real Sociedad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14467863/|tittel=Jensen klar for spansk fotballeventyr: - Ambisjoner om å kjempe med de store|besøksdato=2022-02-09|dato=2022-01-05|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> I juli 2024 vart det kjent at ho hadde signert for den spanske klubben {{ikkjeraud|Atlético Madrid Femenino|Atlético Madrid}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/s66ga/fotballborsen/6683c546d8d7683ec75f575c/synne-jensen-klar-for-atletico|tittel=Synne Jensen klar for Atlético |besøksdato=2025-07-02|dato=2024-07-02|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> == Landslagskarriere == Jensen har vore innom alle landslag frå {{ikkjeraud|Det norske J15-landslaget i fotball|J15}} til [[Det norske kvinnelandslaget i fotball|A-landslaget]]. Debuten for A-landslaget fekk ho i november 2014 mot [[Det newzealandske kvinnelandslaget i fotball|New Zealand]]. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Synne Jensen|Synne Jensen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. juli 2025.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske fotballspelarar]] [[Kategori:Atlético Madrid-spelarar]] [[Kategori:Kolbotn-spelarar]] [[Kategori:Linderud-Grei-spelarar]] [[Kategori:LSK Kvinner-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] [[Kategori:Stabæk-spelarar]] [[Kategori:Vålerenga-spelarar]] [[Kategori:Wolfsburg-spelarar]] [[Kategori:Norske kvinnelandslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] ra3nhxgul2tqr7f7l79ltejvoetd86c 10 425900 3652698 3633525 2026-05-07T16:40:27Z HerVal7752 105842 Rett lenkning: Jon Helgheim 3652698 wikitext text/x-wiki {{navboks | namn = Stortingsrep 2025-2029 | tittel = <small>[[Stortingsrepresentantar 2021-2025|før]]</small> ←&nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Stortingsrepresentantar 2025-2029|Stortingsrepresentantar 2025–2029]] | status = collapsed | tittelstil=background:#E5E4E2; color:black; | gruppestil = background:#E5E4E2; color:black; | stil=font-size: 85%;line-height: 1.7;font-weight:normal | bodyclass=hlist | gruppe1 = Akershus | liste1 = * [[Tonje Brenna|Brenna]] * [[Åsmund Aukrust|Aukrust]] * [[Tuva Moflag|Moflag]] * [[Sverre Myrli|Myrli]] * [[Mani Hussaini|Hussaini]] * [[Ragnhild Synnøve Bergheim|Bergheim]] * [[Kirsti Bergstø|Bergstø]] * [[Marie Sneve Martinussen|Martinussen]] * [[Ida Lindtveit Røse|Røse]] * [[Une Bastholm|Bastholm]] * [[Abid Raja|Raja]] * [[Henrik Asheim|Asheim]] * [[Tone Wilhelmsen Trøen|Trøen]] * [[Anne Kristine Linnestad|Linnestad]] * [[Kari Sofie Bjørnsen|Bjørnsen]] * [[Hans Andreas Limi|Limi]] * [[Himanshu Gulati|Gulati]] * [[Liv Thon Gustavsen|Gustavsen]] * [[Anette Carnarius Elseth|Elseth]] * [[Tom Staahle|Staahle]] | gruppe2 = Aust-Agder | liste2 = * [[Tellef Inge Mørland|Mørland]] * [[Jørgen Haugland Kristiansen|Kristiansen]] * [[Haagen Severin Nilson Poppe|Poppe]] * [[Marius Nilsen|Nilsen]] | gruppe3 = Buskerud | liste3 = * [[Masud Gharahkhani|Gharahkhani]] * [[Solveig Vestenfor|Vestenfor]] * [[Even A. Røed|Røed]] * [[Kathy Lie|Lie]] * [[Trond Helleland|Helleland]] * [[Jon Helgheim|Engen-Helgheim]] * [[Morten Wold|Wold]] * [[Morgan Engebretsen Langfeldt|Langfeldt]] | gruppe4 = Finnmark | liste4 = * [[Marianne Sivertsen Næss|Næss]] * [[Sigurd Kvammen Rafaelsen|Rafaelsen]] * [[Siren Julianne Jensen|Jensen]] * [[Bengt Rune Strifeldt|Strifeldt]] | gruppe5 = Hedmark | liste5 = * [[Nils Kristen Sandtrøen|Sandtrøen]] * [[Lise Selnes|Selnes]] * [[Even Eriksen|Eriksen]] * [[Trygve Slagsvold Vedum|Slagsvold Vedum]] * [[Anna Molberg|Molberg]] * [[Tor André Johnsen|Johnsen]] * [[Morten Kolbjørnsen|Kolbjørnsen]] | gruppe6 = Hordaland | liste6 = * [[Lubna Jaffery|Jaffery]] * [[Rune Bakervik|Bakervik]] * [[Linda Monsen Merkesdal|Merkesdal]] * [[Benjamin Jakobsen|Jakobsen]] * [[Marthe Hammer|Hammer]] * [[Sofie Marhaug|Marhaug]] * [[Kjersti Toppe|Toppe]] * [[Joel Ystebø|Ystebø]] * [[Frøya Sjursæther|Sjursæther]] * [[Erna Solberg|Solberg]] * [[Ove Trellevik|Trellevik]] * [[Peter Christian Frølich|Frølich]] * [[Helge André Njåstad|Njåstad]] * [[Silje Hjemdal|Hjemdal]] * [[Martin Virkesdal Jonsterhaug|Jonsterhaug]] * [[Stig Atle Abrahamsen|Abrahamsen]] | gruppe7 = Møre og Romsdal | liste7 = * [[Per Vidar Kjølmoen|Kjølmoen]] * [[Åse Kristin Bakke|Bakke]] * [[Geir Inge Lien|Lien]] * [[Harry Valderhaug|Valderhaug]] * [[Monica Molvær|Molvær]] * [[Sylvi Listhaug|Listhaug]] * [[Frank Sve|Sve]] * [[Joakim Myklebost Tangen|Tangen]] | gruppe8 = Nord-Trøndelag | liste8 = * [[Bente Estil|Estil]] * [[Vebjørn Gorseth|Gorseth]] * [[Bjørn Arild Gram|Gram]] * [[Oda Indgaard|Indgaard]] * [[Mats Henriksen|Henriksen]] | gruppe9 = Nordland | liste9 = * [[Bjørnar Skjæran|Skjæran]] * [[Mona Nilsen|Nilsen]] * [[Øystein Mathisen|Mathisen]] * [[Geir-Asbjørn Jørgensen|Jørgensen]] * [[Bent-Joacim Bentzen|Bentzen]] * [[Bård Ludvig Thorheim|Thorheim]] * [[Dagfinn Olsen|Olsen]] * [[Bjørn Larsen|Larsen]] * [[Hilde Grande|Grande]] | gruppe10 = Oppland | liste10 = * [[Rune Støstad|Støstad]] * [[Anne Hagenborg|Hagenborg]] * [[Anne Lise Fredlund|Fredlund]] * [[Bengt Fasteraune|Fasteraune]] * [[Lars Terje Høiendahl Rem|Høiendahl Rem]] * [[Finn Krokeide|Krokeide]] | gruppe11 = Oslo | liste11 = * [[Jonas Gahr Støre|Støre]] (Vara: [[Trine Lise Sundnes|Sundnes]]) * [[Kamzy Gunaratnam|Gunaratnam]] * [[Jan Christian Vestre|Vestre]] (Vara: [[Farukh Qureshi|Qureshi]]) * [[Agnes Nærland Viljugrein|Viljugrein]] * [[Politikaren Frode Jacobsen|Jacobsen]] * [[Marian Hussein|Hussein]] * [[Sunniva Holmås Eidsvoll|Eidsvoll]] * [[Seher Aydar|Aydar]] * [[Bjørnar Moxnes|Moxnes]] * [[Arild Hermstad|Hermstad]] * [[Ingrid Liland|Liland]] * [[Guri Melby|Melby]] * [[Grunde Kreken Almeland|Almeland]] * [[Ine Eriksen Søreide|Søreide]] * [[Nikolai E. Astrup|Astrup]] * [[Mudassar Hussain Kapur|Kapur]] * [[Mathilde Tybring-Gjedde|Tybring-Gjedde]] * [[Tor Mikkel Wara|Wara]] * [[Simen Velle|Velle]] * [[Aina Stenersen|Stenersen]] | gruppe12 = Rogaland | liste12 = * [[Andreas Bjelland Eriksen|Bjelland Eriksen]] (Vara: [[Solveig Vik|Vik]]) * [[Ruth Mariann Hop|Hop]] * [[Julia Eikeland|Eikeland]] * [[Morten Sandanger|Sandanger]] * [[Ingrid Fiskaa|Fiskaa]] * [[Mímir Kristjánsson|Kristjánsson]] * [[Geir Pollestad|Pollestad]] * [[Jonas Andersen Sayed|Sayed]] * [[Margret Hagerup|Hagerup]] * [[Aleksander Stokkebø|Stokkebø]] * [[Kristoffer Sivertsen|Sivertsen]] * [[Pål Morten Borgli|Borgli]] * [[May Helen Hetland Ervik|Hetland Ervik]] * [[Rune Midtun|Midtun]] | gruppe13 = Sogn og Fjordane | liste13 = * [[Torbjørn Vereide|Vereide]] * [[Erling Sande|Sande]] * [[Marius Langballe Dalin|Dalin]] * [[Stig Even Søvik Lillestøl|Lillestøl]] | gruppe14 = Sør-Trøndelag | liste14 = * [[Trond Giske|Giske]] * [[Anniken Refseth|Refseth]] * [[Isak Veierud Busch|Busch]] * [[Kristine L. Solli|Solli]] * [[Lars Haltbrekken|Haltbrekken]] * [[Hege Bae Nyholt|Nyholt]] * [[Maren Grøthe|Grøthe]] * [[Mari Holm Lønseth|Lønseth]] * [[Lill Harriet Sandaune|Sandaune]] * [[Rikard Spets|Spets]] | gruppe15 = Telemark | liste15 = * [[Terje Lien Aasland|Aasland]] * [[Lene Vågslid|Vågslid]] * [[Hans Edvard Askjer|Askjer]] * [[Mahmoud Farahmand|Farahmand]] * [[Bård Hoksrud|Hoksrud]] * [[Line Marlene Haugen|Haugen]] | gruppe16 = Troms | liste16 = * [[Cecilie Myrseth|Myrseth]] * [[Nils-Ole Foshaug|Foshaug]] * [[Hanne Beate Stenvaag|Stenvaag]] * [[Erlend Svardal Bøe|Bøe]] * [[Per-Willy Amundsen|Amundsen]] * [[Kristian August Eilertsen|Eilertsen]] | gruppe17 = Vest-Agder | liste17 = * [[Kai Steffen Østensen|Østensen]] * [[Mirell Høyer-Berntsen|Høyer-Berntsen]] * [[Jorunn Gleditsch Lossius|Gleditsch Lossius]] * [[Amalie Gunnufsen|Gunnufsen]] * [[Alf Erik Andersen|Andersen]] * [[Stian Storbukås|Storbukås]] | gruppe18 = Vestfold | liste18 = * [[Truls Vasvik|Vasvik]] * [[Maria-Karine Aasen-Svensrud|Aasen-Svensrud]] * [[Julie Estdahl Stuestøl|Stuestøl]] * [[Erlend Larsen|Larsen]] * [[Morten Stordalen|Stordalen]] * [[Bjørn-Kristian Svendsrud|Svendsrud]] * [[Anne Grethe Hauan|Hauan]] | gruppe19 = Østfold | liste19 = * [[Jon-Ivar Nygård|Nygård]] * [[Elise Waagen|Waagen]] * [[Hashim Abdi|Abdi]] * [[Solveig Vitanza|Vitanza]] * [[Remi Alexander Sølvberg|Sølvberg]] * [[Tage Pettersen|Pettersen]] * [[Erlend Wiborg|Wiborg]] * [[Bjørnar Laabak|Laabak]] * [[Julia Brännström Nordtug|Nordtug]] }}<noinclude> [[Kategori:Navigasjonsmalar norsk politikk]] </noinclude> hwz0osj7dg3va8gdyq3zyp4e7x13y8s 0 429280 3652715 3645516 2026-05-08T07:08:51Z Ranveig 39 +Bilde 3652715 wikitext text/x-wiki [[Fil:Dog-ear.jpg|mini|Ei bokside med eseløyre.]] '''Eseløyre''' er eit nedbretta hjørne av ei [[Bok|bokside]].<ref>{{Nynorskordboka}}</ref><ref>{{NAOB|eseløre}}</ref> Eit eseløyre kan fungera som [[bokmerke]], eller brukast for å markera eit avsnitt eller ein [[setning]] i ei bok som ein finn viktig eller av personleg tyding. ==Ordsoge== Ordet er attestert på tysk av [[Grimm-brørne]] i 1838 som {{lang|de|Eselsohr}}.<ref>{{Citation|title=The history of the 'dog ear' bookmark|url=https://www.dw.com/en/world-book-day-history-of-the-dog-ear-bookmark/a-57311160|website=dw.com|accessdate=2026-02-28|language=en}}</ref> [[Fil:A book mark would be better! LCCN2011645389.jpg|mini|Amerikansk plakat frå 1930-talet som oppfordrar til bruk av bokmerke i staden for å laga eseløyre.]] På engelsk nyttar ein uttrykket hundeøyre ({{lang|en|dog ear}}), med dokumentert bruk tilbake til 1600-talet:  {{Quote|For one whole yeere thou must smooth out the dogs eares of all thy fellowes bookes.||kjelde=William Hawkins, ''Apollo Shroving'', 1627, s. 93. (etter Oxford English Dictionary.)<ref>{{Cite OED|dog's ear, n.|id=273384}}</ref>}} ==Syn på eseløyrebruk== Praksisen blir vanlegvis uglesett av dei som vil halda bøker i mest mogleg opphavleg stand.<ref>{{Cite book |last=Games |first=Alex |url=https://books.google.com/books?id=JjrrjKnLrxIC&dq=dog+ear+bookmark+history&pg=PA96 |title=Balderdash & Piffle: One Sandwich Short of a Dog's Dinner |date=2010-12-15 |publisher=Random House |isbn=978-1-4464-1508-5 |pages=95–96 |language=en}}</ref><ref>{{Cite news|last=readers|first=Guardian|last2=Bausells|first2=Marta|date=2015-09-24|title=Bookmarks versus dog ears: how you keep track of your reading – in pictures|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/books/booksblog/2015/sep/24/bookmarks-versus-dog-ears-how-you-keep-track-of-your-reading-in-pictures|access-date=2020-12-02|issn=0261-3077}}</ref> Metoden blir av og til òg brukt til å halda [[Papir|papirark]] saman i staden for med stift eller [[binders]]. Argument til fordel for eseløyre er at ein ikkje treng ha med seg bokmerke heile tida.<ref>{{Cite news|last=Bausells|first=Marta|date=2015-09-16|title=Bookmarks, Post-its, cracked spines: show us how you keep track of your reading|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/books/booksblog/2015/sep/16/show-us-how-you-keep-track-of-your-reading|access-date=2020-12-02|issn=0261-3077}}</ref> Andre skildrar praksisen som bevis på oppmerksam eller djup lesing og kjærleg merksemd mot ein tekst.<ref>{{Cite journal|last=Ferguson|first=Chloe|date=2012|title=The Farther Shore: Collection, Memory, and the East Asian Literary Tradition|url=https://www.jstor.org/stable/10.25290/prinunivlibrchro.73.3.0415|journal=The Princeton University Library Chronicle|volume=73|issue=3|pages=415–420|doi=10.25290/prinunivlibrchro.73.3.0415|issn=0032-8456|jstor=10.25290/prinunivlibrchro.73.3.0415|url-access=subscription}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dog ears|Dog ears]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. februar 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Kjelde www|url=https://www.dw.com/en/world-book-day-history-of-the-dog-ear-bookmark/a-57311160|tittel=Celebrating the history of the 'dog ear' bookmark on World Book Day|forfattar=Landsberg|førenamn=Torsten|verk=DW}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Lesing]] an1dwy5z5bm27fap0p1fr67ocz4nusy 0 430231 3652690 3652651 2026-05-07T14:51:39Z Ranveig 39 3652690 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon|type=Avdeling i samvirkeføretaket [[Nortura]]|int=|produkt=MatPrat.no|fokus=Egg og kjøtt|metode=[[Marknadsføring]] og [[reklame]]|inntekt=[[Omsetningsavgift]]|url=[https://www.matprat.no/om-oss/ matprat.no]}} '''Opplysningskontoret for egg og kjøtt''', forkorta OEK, er eit norsk marknadsføringsorgan som driv produsentfinansiert informasjons- og [[Reklame|reklameverksemd]] for produkt av [[Hønseegg|egg]], [[Kyllingkjøt|kylling]], [[kalkun]], [[storfe]], [[Svinekjøt|svin]], [[lam]] og [[rein]]. OEK fungerer også som eit verktøy i marknadsreguleringa av norske landbruksprodukt ved å skapa balanse mellom tilbod og etterspurnad av råvarene til bøndene. Det vil seia at OEK marknadsfører dei råvarene som bøndene til ei kvar tid leverer overskot på. == Bakgrunn == Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) blei danna då Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) blei slått saman til eitt kontor frå og med 1. januar 2010.<ref>https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961 {{Wayback|url=https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961|date=20140714201353}} Statens landbruksforvaltning (SLF), Årsmelding Omsetningsrådet 2010, side 20.</ref> Etter at marknadsregulatorane ''Gilde Norsk Kjøtt BA'' (kjøtt) og ''Prior Noreg BA'' (fjørfe) i 2006 fusjonerte til selskapet ''Nortura BA'' fekk dette rolla som marknadsregulator for både kjøt- og eggsektoren.<ref>https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391 {{Wayback|url=https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391|date=20140714185139}} Statens landbruksforvaltning (SLF), Årsmelding Omsetningsrådet 2006, side 5.</ref> Dei to opplysningskontora, som verkemiddel i marknadsreguleringa, låg følgjeleg begge under Nortura i perioden 2006-2009. Opplysningskontoret for kjøtt blei etablert i 1973, då det blei skilt ut frå Landbrukets sentralforbund.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011501046 Norske organisasjoner]. Side 26. Redigert av Abraham Hallenstvedt. Fabritius forlag, 1993. ISBN 8207009691</ref> Drifta blir finansiert av ei [[omsetnadsavgift]] som bøndene blir trekte i oppgjeret kvar gong dei leverer slakt eller egg. Denne avgifta er heimla i ''Lov til å framja umsetnaden av jordbruksvaror'' av 1936 og ''Forskrift om innkreving av omsetnadsavgift og overproduksjonsavgift'' frå 1996. Det er [[Omsetningsrådet]] som administrerer og fordeler midlar til mellom anna informasjons- og reklameverksemda på vegner av bøndene. [[Landbruksdirektoratet]] er sekretariat for rådet. Opplysningskontoret for kjøtt og egg får mest av dei opplysningskontora som får midlar av Omsetningsfondet. Det er i tråd med matvareproduksjonen i Noreg. [[Helsedirektoratet]] ønskjer at midla skal spegla dei offentlege kosthaldstilrådingane. Dette vil seia at fordelinga blir endra i favør av frukt og grønt.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.vl.no/helg/propaganda-mot-kostholdsrad-1.71188|tittel=Og du tror opplysningskontorene gir deg nøytral informasjon?|språk=no|verk=Vårt Land|vitja=2017-10-22}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet|tittel=Kostråd fra Helsedirektoratet|språk=nb-NO|verk=Helsedirektoratet.no}}</ref> == Organisering == Opplysningskontoret er organisatorisk ei eining i [[Nortura]]. Matprat er namnet Opplysingskontoret for egg og kjøtt nyttar i kommunikasjon mot forbrukarar. Nettstaden Matprat.no er kommunikasjonsplattformen til opplysningskontoret.<ref>[https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften.] {{Wayback|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017|date=20200201232623}} Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften. Rapport fra arbeidsgruppe C til Omsetningsrådet avgitt 28. februar 2019 Side 14. Sitat: (i tabell) "Navn mot forbruker" "Matprat"(grafisk varemerke 201501040) (i tekst:) "Opplysningskontoret er organisatorisk en enhet i Nortura" "Matprat.no er opplysningskontorets kommunikasjonsplattform."</ref><ref>[https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/ MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt] {{Wayback|url=https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/|date=20200201232632}} Proff.no "Juridisk navn: NORTURA SA AVD TOTALMARKED Org nr: 938 752 648 Bedr nr: 921 521 200"</ref> Dag Henning Reksnes er direktør for eininga.<ref>[https://medlem.nortura.no/nortura-i-bondebladet/nortura-i-bondebladet-uke-19-2015-article37491-11859.html Reksnes ny direktør i Matprat]{{Død lenke|dato=april 2019|bot=InternetArchiveBot}} medlem.nortura.no - Nortura i Bondebladet uke 19/2015</ref> == Virke == Gjennom kommunikasjonskanalen MatPrat promoterer OEK mat med egg, kylling, kalkun, svin, storfe, lam og rein. Dei viktigaste verkemidla OEK nyttar er marknadsføring, teknologiske løysingar, presseaktivitetar, samarbeid med handelen og innverknad mot skule og utdanning. Læreboka ''Matopedia'' retta mot barne- og ungdomstrinnet har over tid blitt erstatta av digital formidling via nettsida matopedia.no.<ref>[https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften.] {{Wayback|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017|date=20200201232623}} Rapport fra arbeidsgruppe C til Omsetningsrådet avgitt 28. februar 2019. Side 24. Sitat: "Opplysningskontoret for egg og kjøtt har også utgitt et læreverk om mat for barne - og ungdomsskolen, Matopedia"</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Opplysningskontoret for egg og kjøtt|Opplysningskontoret for egg og kjøtt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 7. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjøt]] [[Kategori:Skipingar i 1973]] [[Kategori:Skipingar i 2010]] [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] sr7g20c7zk0qey15wu00aoct3x7s6ec 3652692 3652690 2026-05-07T14:56:16Z Ranveig 39 Matopedia fortid. 3652692 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon|type=Avdeling i samvirkeføretaket [[Nortura]]|int=|produkt=MatPrat.no|fokus=Egg og kjøtt|metode=[[Marknadsføring]] og [[reklame]]|inntekt=[[Omsetningsavgift]]|url=[https://www.matprat.no/om-oss/ matprat.no]}} '''Opplysningskontoret for egg og kjøtt''', forkorta OEK, er eit norsk marknadsføringsorgan som driv produsentfinansiert informasjons- og [[Reklame|reklameverksemd]] for produkt av [[Hønseegg|egg]], [[Kyllingkjøt|kylling]], [[kalkun]], [[storfe]], [[Svinekjøt|svin]], [[lam]] og [[rein]]. OEK fungerer også som eit verktøy i marknadsreguleringa av norske landbruksprodukt ved å skapa balanse mellom tilbod og etterspurnad av råvarene til bøndene. Det vil seia at OEK marknadsfører dei råvarene som bøndene til ei kvar tid leverer overskot på. == Bakgrunn == Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) blei danna då Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) blei slått saman til eitt kontor frå og med 1. januar 2010.<ref>https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961 {{Wayback|url=https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961|date=20140714201353}} Statens landbruksforvaltning (SLF), Årsmelding Omsetningsrådet 2010, side 20.</ref> Etter at marknadsregulatorane ''Gilde Norsk Kjøtt BA'' (kjøtt) og ''Prior Noreg BA'' (fjørfe) i 2006 fusjonerte til selskapet ''Nortura BA'' fekk dette rolla som marknadsregulator for både kjøt- og eggsektoren.<ref>https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391 {{Wayback|url=https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391|date=20140714185139}} Statens landbruksforvaltning (SLF), Årsmelding Omsetningsrådet 2006, side 5.</ref> Dei to opplysningskontora, som verkemiddel i marknadsreguleringa, låg følgjeleg begge under Nortura i perioden 2006-2009. Opplysningskontoret for kjøtt blei etablert i 1973, då det blei skilt ut frå Landbrukets sentralforbund.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011501046 Norske organisasjoner]. Side 26. Redigert av Abraham Hallenstvedt. Fabritius forlag, 1993. ISBN 8207009691</ref> Drifta blir finansiert av ei [[omsetnadsavgift]] som bøndene blir trekte i oppgjeret kvar gong dei leverer slakt eller egg. Denne avgifta er heimla i ''Lov til å framja umsetnaden av jordbruksvaror'' av 1936 og ''Forskrift om innkreving av omsetnadsavgift og overproduksjonsavgift'' frå 1996. Det er [[Omsetningsrådet]] som administrerer og fordeler midlar til mellom anna informasjons- og reklameverksemda på vegner av bøndene. [[Landbruksdirektoratet]] er sekretariat for rådet. Opplysningskontoret for kjøtt og egg får mest av dei opplysningskontora som får midlar av Omsetningsfondet. Det er i tråd med matvareproduksjonen i Noreg. [[Helsedirektoratet]] ønskjer at midla skal spegla dei offentlege kosthaldstilrådingane. Dette vil seia at fordelinga blir endra i favør av frukt og grønt.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.vl.no/helg/propaganda-mot-kostholdsrad-1.71188|tittel=Og du tror opplysningskontorene gir deg nøytral informasjon?|språk=no|verk=Vårt Land|vitja=2017-10-22}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet|tittel=Kostråd fra Helsedirektoratet|språk=nb-NO|verk=Helsedirektoratet.no}}</ref> == Organisering == Opplysningskontoret er organisatorisk ei eining i [[Nortura]]. Matprat er namnet Opplysingskontoret for egg og kjøtt nyttar i kommunikasjon mot forbrukarar. Nettstaden Matprat.no er kommunikasjonsplattformen til opplysningskontoret.<ref>[https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften.] {{Wayback|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017|date=20200201232623}} Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften. Rapport fra arbeidsgruppe C til Omsetningsrådet avgitt 28. februar 2019 Side 14. Sitat: (i tabell) "Navn mot forbruker" "Matprat"(grafisk varemerke 201501040) (i tekst:) "Opplysningskontoret er organisatorisk en enhet i Nortura" "Matprat.no er opplysningskontorets kommunikasjonsplattform."</ref><ref>[https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/ MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt] {{Wayback|url=https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/|date=20200201232632}} Proff.no "Juridisk navn: NORTURA SA AVD TOTALMARKED Org nr: 938 752 648 Bedr nr: 921 521 200"</ref> Dag Henning Reksnes er direktør for eininga.<ref>[https://medlem.nortura.no/nortura-i-bondebladet/nortura-i-bondebladet-uke-19-2015-article37491-11859.html Reksnes ny direktør i Matprat]{{Død lenke|dato=april 2019|bot=InternetArchiveBot}} medlem.nortura.no - Nortura i Bondebladet uke 19/2015</ref> == Virke == Gjennom kommunikasjonskanalen MatPrat promoterer OEK mat med egg, kylling, kalkun, svin, storfe, lam og rein. Dei viktigaste verkemidla OEK nyttar er marknadsføring, teknologiske løysingar, presseaktivitetar, samarbeid med handelen og innverknad mot skule og utdanning. Det gav ut læreboka ''Matopedia'' retta mot barne- og ungdomstrinnet, som ei tid blei erstatta av digital formidling via nettsida matopedia.no.<ref>[https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 Vurdering av opplysnings-virksomheten finansiert av midler fra omsetningsavgiften.] {{Wayback|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017|date=20200201232623}} Rapport fra arbeidsgruppe C til Omsetningsrådet avgitt 28. februar 2019. Side 24. Sitat: "Opplysningskontoret for egg og kjøtt har også utgitt et læreverk om mat for barne - og ungdomsskolen, Matopedia"</ref><ref>{{Citation|title=Siden er stengt|url=https://www.matopedia.no/stengt/|website=www.matopedia.no|accessdate=2026-05-07}}</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Opplysningskontoret for egg og kjøtt|Opplysningskontoret for egg og kjøtt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 7. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjøt]] [[Kategori:Skipingar i 1973]] [[Kategori:Skipingar i 2010]] [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] 6opc93r9x0obyr1m5f89ey29yt802t4 0 430232 3652689 3652663 2026-05-07T14:04:50Z Ranveig 39 Malar 3652689 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jon Engen-Helgheim''' ({{fødd|21. august|1981|Helgheim, Jon}}) er ein norsk gartnar og politikar frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Han representerte Buskerud og [[Framstegspartiet]] i [[Stortinget]] 2017–21 og frå 2025. Helgheim arbeidde 1998-2003 som anleggsgartnar. Sidan var han i 14 år tilsett i firmaet Accept Servicepartner AS som har hovudkontor i [[Lier kommune]]. Han var i seks år seljar, deretter driftssjef. Helgheim engasjerte seg for Framstegspartiet i 2007. Frå 2011 til –17 var han medlem i [[Drammen]] bystyre. Eter fire år i [[formannskap]]et, leia han frå 2015 bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i Drammen kommune. Deretter mellombels varaordførar i Drammen frå mai til oktober 2017. Ved stortingsvalet 2017 var han Framstegspartiet sin andrekandidat i Buskerud og fekk sete i Stortinget. Perioden 2017–21 var han partiet sin talsmann i innvandrings- og integreringspolitiske saker, medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Stortingsvalet 2021 var Helgheim andrekandidat i Oslo for Framstegspartiet. Partiet fekk då færre røyster enn ved førre stortingsval, så Helgheim vart varamann til Stortinget. Ved stortingsvalet 2025 stod han øvst på Buskerud Framstegsparti si valliste. Etter attval vart han vald til leiar av Justiskomitéen. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=JOEH&tab=Biography stortinget.no] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]] [[Kategori:Folk frå Nedre Eiker]] [[Kategori:Folk frå Drammen]] 70q1q20kdbwix971ppi1kttyv514uga 3652697 3652689 2026-05-07T16:39:09Z HerVal7752 105842 Malar 3652697 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jon Engen-Helgheim''' ({{fødd|21. august|1981|Helgheim, Jon}}) er ein norsk gartnar og politikar frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]].<ref>{{snl||Jon Helgheim}}</ref> Han representerte Buskerud og [[Framstegspartiet]] på [[Stortinget]] 2017–2021 og frå 2025. ==Karriere== Helgheim arbeidde 1998–2003 som anleggsgartnar. Sidan var han i 14 år tilsett i firmaet Accept Servicepartner AS som har hovudkontor i [[Lier kommune]]. Han var i seks år seljar, deretter driftssjef. ===Politikar=== Helgheim engasjerte seg for Framstegspartiet i 2007. Frå 2011 til 2017 var han medlem i [[Drammen]] bystyre. Eter fire år i [[formannskap]]et, leia han frå 2015 bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i Drammen kommune. Deretter mellombels varaordførar i Drammen frå mai til oktober 2017. Ved stortingsvalet 2017 var han Framstegspartiet sin andrekandidat i Buskerud og fekk sete i Stortinget. Perioden mellom 2017 og 2021 var han partiet sin talsmann i innvandrings- og integreringspolitiske saker, medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Stortingsvalet 2021 var Helgheim andrekandidat i Oslo for Framstegspartiet. Partiet fekk då færre røyster enn ved førre stortingsval, så Helgheim vart varamann til Stortinget. Ved stortingsvalet 2025 stod han øvst på Buskerud Framstegsparti si valliste. Etter attval vart han vald til leiar av Justiskomitéen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{stortingetbio|JOEH}} {{refslutt}} {{stortingsrep 2017-2021}} {{stortingsrep 2025-2029}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]] [[Kategori:Folk frå Nedre Eiker]] [[Kategori:Folk frå Drammen]] f6bexy839owd4lk28apgn72ibvjs2ef 0 430234 3652716 2026-05-08T07:13:26Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/20955394|Opplysningskontoret for brød og korn]]» 3652716 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd|selskapsform=[[Aksjeselskap]]|etablert=[[20. juni]] [[2007]]|morselskap=|bransje=|produkt=|admdir=[[Torunn Nordbø]]|resultat=}}'''Opplysningskontoret for brød og korn AS''' er eit [[Noreg|norsk]] [[aksjeselskap]] som har til formål å arbeida for auka kunnskap og interesse for å nytta [[korn]]- og [[Brød|brødvarer]].<ref>[http://www.brodogkorn.no/presse/om-oss/ Om oss]</ref> Dei vedtektsfesta måla til selskapet er å auka kunnskapen om, tillit til og konsumet av norske brød- og kornprodukt ved å drive produktinformasjon, synleggjera verdien av brød og kornprodukt i eit samansett og sunt kosthald, auka kunnskapen om slike produkt hjå lærarar og elever, og innhenta aktuell statistikk om omsetninga av korn, [[mjøl]] og brød i Noreg.<ref>[http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=991193103 Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret]</ref> Selskapet blei stifta 20. juni 2007 og har hovudkontor i [[Oslo]]. Bak selskapet står [[Norske Felleskjøp BA]], [[Norkorn]], [[Baker- og Konditorbransjens Landsforening]], Goman Bakeriene Holding AS og Norgesmøllene AS. Lantmannen Cerealia AS og Idun Industri AS bidrar med driftstilskot. == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 2007]] [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] [[Kategori:Norske næringsmiddelføretak]] 2cbi9dchythnffnov7h4oh3wujmdbr6 3652717 3652716 2026-05-08T07:14:08Z Ranveig 39 3652717 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Opplysningskontoret for brød og korn AS''' er eit [[Noreg|norsk]] [[aksjeselskap]] som har til formål å arbeida for auka kunnskap og interesse for å nytta [[korn]]- og [[Brød|brødvarer]].<ref>[http://www.brodogkorn.no/presse/om-oss/ Om oss]</ref> Dei vedtektsfesta måla til selskapet er å auka kunnskapen om, tillit til og konsumet av norske brød- og kornprodukt ved å drive produktinformasjon, synleggjera verdien av brød og kornprodukt i eit samansett og sunt kosthald, auka kunnskapen om slike produkt hjå lærarar og elever, og innhenta aktuell statistikk om omsetninga av korn, [[mjøl]] og brød i Noreg.<ref>[http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=991193103 Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret]</ref> Selskapet blei stifta 20. juni 2007 og har hovudkontor i [[Oslo]]. Bak selskapet står [[Norske Felleskjøp BA]], [[Norkorn]], [[Baker- og Konditorbransjens Landsforening]], Goman Bakeriene Holding AS og Norgesmøllene AS. Lantmannen Cerealia AS og Idun Industri AS bidrar med driftstilskot. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Opplysningskontoret for brød og korn|Opplysningskontoret for brød og korn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 2007]] [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] [[Kategori:Norske næringsmiddelføretak]] pncsebv6c81qfoz4tepdrfpmu666kdc 0 430235 3652718 2026-05-08T07:25:59Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Andrä Heinrich Fogowitz''' ({{levde|21. juni|1858|?|?|Fogowitz}}) var ein [[Austerrike|austerriksk]] forfattar frå [[Wien]]. Han skreiv ei rekke ungdomsbøker og eventyrbøker. Fogowitz publiserte også under fleire ulike psevdonym. Fogowitz var særs produktiv som forfattar. Han skreiv mange kortare historier, eventyrlege soger og tilpassa kjende verk for ungdom. I tillegg redigerte han bøker om eventyr, legender og om jenter. I tida frå ca 1890 til 1904 kom…» 3652718 wikitext text/x-wiki '''Andrä Heinrich Fogowitz''' ({{levde|21. juni|1858|?|?|Fogowitz}}) var ein [[Austerrike|austerriksk]] forfattar frå [[Wien]]. Han skreiv ei rekke ungdomsbøker og eventyrbøker. Fogowitz publiserte også under fleire ulike psevdonym. Fogowitz var særs produktiv som forfattar. Han skreiv mange kortare historier, eventyrlege soger og tilpassa kjende verk for ungdom. I tillegg redigerte han bøker om eventyr, legender og om jenter. I tida frå ca 1890 til 1904 kom eit titals av hans forteljingar ut på norsk, dei fleste lokaliserte til «det ville vesten» i [[Nord-Amerika]]. Mange av desse kom i ein serie ''Fortællinger fra fjerne Lande''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Andrä Heinrich Fogowitz|Andrä Heinrich Fogowitz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} lvs2vurkqvztpsv0s9o6nign8qz4p9k 3652719 3652718 2026-05-08T07:26:13Z Migne 2086 la til [[Kategori:Austerrikske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652719 wikitext text/x-wiki '''Andrä Heinrich Fogowitz''' ({{levde|21. juni|1858|?|?|Fogowitz}}) var ein [[Austerrike|austerriksk]] forfattar frå [[Wien]]. Han skreiv ei rekke ungdomsbøker og eventyrbøker. Fogowitz publiserte også under fleire ulike psevdonym. Fogowitz var særs produktiv som forfattar. Han skreiv mange kortare historier, eventyrlege soger og tilpassa kjende verk for ungdom. I tillegg redigerte han bøker om eventyr, legender og om jenter. I tida frå ca 1890 til 1904 kom eit titals av hans forteljingar ut på norsk, dei fleste lokaliserte til «det ville vesten» i [[Nord-Amerika]]. Mange av desse kom i ein serie ''Fortællinger fra fjerne Lande''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Andrä Heinrich Fogowitz|Andrä Heinrich Fogowitz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Austerrikske forfattarar]] qppm5j0x6hl7955rt1u7rumpsr2u8b2 3652732 3652719 2026-05-08T07:49:19Z Ranveig 39 Malar 3652732 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Andrä Heinrich Fogowitz''' ({{datoar}}) var ein [[Austerrike|austerriksk]] forfattar frå [[Wien]]. Han skreiv ei rekke ungdomsbøker og eventyrbøker. Fogowitz publiserte også under fleire ulike psevdonym. Fogowitz var særs produktiv som forfattar. Han skreiv mange kortare historier, eventyrlege soger og tilpassa kjende verk for ungdom. I tillegg redigerte han bøker om eventyr, legender og om jenter. I tida frå ca 1890 til 1904 kom eit titals av hans forteljingar ut på norsk, dei fleste lokaliserte til «det ville vesten» i [[Nord-Amerika]]. Mange av desse kom i ein serie ''Fortællinger fra fjerne Lande''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Andrä Heinrich Fogowitz|Andrä Heinrich Fogowitz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Austerrikske forfattarar]] rc8ot986t91xh9yhz99dyx29gm41xfv 0 430236 3652720 2026-05-08T07:29:27Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Margarete Lenk''' ({{levde|29. august|1841|31. oktober|1917|Lenk}}) var ein tysk forfattar. Etter lærareksamen i 1863 dreiv ho ein privat-skule fram til 1868. Same året gifta ho seg med predikanten Emil Lenk. I 1873 reiste paret til [[USA]] og budde der i 16 år, for det meste i delstaten [[Illinois]]. Emil Lenk var sidan prest i Niederplanitz, og frå 1891 i landsbyen Grün nær Lengerfeld. Enkja Margarete Lenk budde i [[Dresden]] frå 1907. Margarete L…» 3652720 wikitext text/x-wiki '''Margarete Lenk''' ({{levde|29. august|1841|31. oktober|1917|Lenk}}) var ein tysk forfattar. Etter lærareksamen i 1863 dreiv ho ein privat-skule fram til 1868. Same året gifta ho seg med predikanten Emil Lenk. I 1873 reiste paret til [[USA]] og budde der i 16 år, for det meste i delstaten [[Illinois]]. Emil Lenk var sidan prest i Niederplanitz, og frå 1891 i landsbyen Grün nær Lengerfeld. Enkja Margarete Lenk budde i [[Dresden]] frå 1907. Margarete Lenk forfatta ei rekke soger for barn og unge. Sjølv om ho i utgangspunktet bearbeidde erfaringar fra tida i [[Nord-Amerika]] i sine verk, skreiv ho seinare historiske forteljingar prega av dyp fromhet, ofte lagt til [[Reformasjonen|reformasjonstida]] og til [[trettiårskrigen]], 1618–48. Ein kjenner til 21 utgåver på norsk av Lenk sine skrifter. Desse vart tilgjengelege for eit norsk publikum på 1910- og 1920-talet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Margarete Lenk|Margarete Lenk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} fzhvhh0zmz04fwh350j0043byflxo2z 3652721 3652720 2026-05-08T07:29:39Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652721 wikitext text/x-wiki '''Margarete Lenk''' ({{levde|29. august|1841|31. oktober|1917|Lenk}}) var ein tysk forfattar. Etter lærareksamen i 1863 dreiv ho ein privat-skule fram til 1868. Same året gifta ho seg med predikanten Emil Lenk. I 1873 reiste paret til [[USA]] og budde der i 16 år, for det meste i delstaten [[Illinois]]. Emil Lenk var sidan prest i Niederplanitz, og frå 1891 i landsbyen Grün nær Lengerfeld. Enkja Margarete Lenk budde i [[Dresden]] frå 1907. Margarete Lenk forfatta ei rekke soger for barn og unge. Sjølv om ho i utgangspunktet bearbeidde erfaringar fra tida i [[Nord-Amerika]] i sine verk, skreiv ho seinare historiske forteljingar prega av dyp fromhet, ofte lagt til [[Reformasjonen|reformasjonstida]] og til [[trettiårskrigen]], 1618–48. Ein kjenner til 21 utgåver på norsk av Lenk sine skrifter. Desse vart tilgjengelege for eit norsk publikum på 1910- og 1920-talet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Margarete Lenk|Margarete Lenk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] hueaku07qvmnyfmpezce5gonk1pewe8 3652731 3652721 2026-05-08T07:48:21Z Ranveig 39 Malar 3652731 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Margarete Lenk''' ({{levde|29. august|1841|31. oktober|1917|Lenk, Margarete}}) var ein tysk forfattar. Etter lærareksamen i 1863 dreiv ho ein privat-skule fram til 1868. Same året gifta ho seg med predikanten Emil Lenk. I 1873 reiste paret til [[USA]] og budde der i 16 år, for det meste i delstaten [[Illinois]]. Emil Lenk var sidan prest i Niederplanitz, og frå 1891 i landsbyen Grün nær Lengerfeld. Enkja Margarete Lenk budde i [[Dresden]] frå 1907. Margarete Lenk forfatta ei rekke soger for barn og unge. Sjølv om ho i utgangspunktet bearbeidde erfaringar fra tida i [[Nord-Amerika]] i sine verk, skreiv ho seinare historiske forteljingar prega av djup fromheit, ofte lagt til [[Reformasjonen|reformasjonstida]] og til [[trettiårskrigen]], 1618–48. Ein kjenner til 21 utgåver på norsk av Lenk sine skrifter. Desse vart tilgjengelege for eit norsk publikum på 1910- og 1920-talet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Margarete Lenk|Margarete Lenk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] 11baqritry33yccq74eoosaajl03nhi 0 430237 3652723 2026-05-08T07:38:35Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/23059055|Opplysningskontoret for Meieriprodukter]]» 3652723 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}}'''Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK)''' er eit bransjeeigd askjeselskap som driv marknadsovervaking og -påverknad på vegner av [[Meieri|meieribransjen]] i [[Noreg]]. Selskapet blei skipa i 2003, og kontoret blei offisielt opna i april 2004. Selskapet driv [[Informasjonsarbeid|PR-]] og [[Reklame|reklameaktivitetar]] på vegner av aktørane i meieribransjen. [[Tine BA|TINE]] og [[Q-Meieriene]] har vore med sidan byrjinga, og i 2008 kom òg [[Synnøve Finden AS]] med på eigarsida. [[Fil:Meny_Supermarket_at_Bergen_Storsenter,_Norway_milk_yoghurt_milk_products_Tine_Q_glass_door_refrigerator_chiller_showcase_(melk_i_kjøleskap_med_glassdør)_2017-10-03_c.jpg|mini|[[Kremfløyte|Fløyte]], [[mjølk]], [[yoghurt]] og andre [[Meieri|mjølkeprodukt]] til sals i ein norsk supermarknad i 2017.]] == Organisering og finansiering == Verksemda og aktivitetane til Opplysningskontoret for Meieriprodukter er finansierte via ei omsetnadsavgift frå mjølkeprodusentane i Noreg, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket. Omsetningsavgifta blir forvalta av [[Omsetningsrådet]] og er administrert av [[Landbruksdirektoratet]]. Kontoret har 11 tilsette og ei årleg omsetnad på vel 24 millionar kroner. Det er eigd av TINE 50 %, Synnøve Finden 25 % og Q-meieriene 25 % (per 2011).<ref>{{Kjelde www|url=http://www.proff.no/selskap/opplysningskontoret-for-meieriprodukter-melk.no/oslo/-/Z0I3KCEG/|tittel=Arkivert kopi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140714112641/http://www.proff.no/selskap/opplysningskontoret-for-meieriprodukter-melk.no/oslo/-/Z0I3KCEG/|arkivdato=2014-07-14|vitja=2013-04-20}} Proff.no, et søk på opplysningskontoret-for-meieriprodukter</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Opplysningskontoret for Meieriprodukter|Opplysningskontoret for Meieriprodukter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://web.archive.org/web/20111119023328/http://www.melk.no/om-oss/opplysningskontoret-for-meieriprodukter-_melk_no/ - Infoside på nettsteddet] * [http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=985591326 Brønnøysundregistrane - Nøkkelopplysingar frå Enhetsregisteret. søk på org nr 985591326] [[Kategori:Mjølkeprodukt]] [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] [[Kategori:Norske næringsmiddelføretak]] 6azk04hg5pxongmle5mp9zudnimiwlp 3652724 3652723 2026-05-08T07:40:04Z Ranveig 39 3652724 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK)''' er eit bransjeeigd askjeselskap som driv marknadsovervaking og -påverknad på vegner av [[Meieri|meieribransjen]] i [[Noreg]]. Selskapet blei skipa i 2003, og kontoret blei offisielt opna i april 2004. Selskapet driv [[Informasjonsarbeid|PR-]] og [[Reklame|reklameaktivitetar]] på vegner av aktørane i meieribransjen. [[Tine BA|TINE]] og [[Q-Meieriene]] har vore med sidan byrjinga, og i 2008 kom òg [[Synnøve Finden AS]] med på eigarsida. [[Fil:Meny_Supermarket_at_Bergen_Storsenter,_Norway_milk_yoghurt_milk_products_Tine_Q_glass_door_refrigerator_chiller_showcase_(melk_i_kjøleskap_med_glassdør)_2017-10-03_c.jpg|mini|[[Kremfløyte|Fløyte]], [[mjølk]], [[yoghurt]] og andre [[Meieri|mjølkeprodukt]] til sals i ein norsk supermarknad i 2017.]] == Organisering og finansiering == Verksemda og aktivitetane til Opplysningskontoret for Meieriprodukter er finansierte via ei omsetnadsavgift frå mjølkeprodusentane i Noreg, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket. Omsetningsavgifta blir forvalta av [[Omsetningsrådet]] og er administrert av [[Landbruksdirektoratet]]. Kontoret har 11 tilsette og ei årleg omsetnad på vel 24 millionar kroner. Det er eigd av TINE 50 %, Synnøve Finden 25 % og Q-meieriene 25 % (per 2011).<ref>{{Kjelde www|url=http://www.proff.no/selskap/opplysningskontoret-for-meieriprodukter-melk.no/oslo/-/Z0I3KCEG/|tittel=Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140714112641/http://www.proff.no/selskap/opplysningskontoret-for-meieriprodukter-melk.no/oslo/-/Z0I3KCEG/|arkivdato=2014-07-14|vitja=2013-04-20}} Proff.no, et søk på opplysningskontoret-for-meieriprodukter</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Opplysningskontoret for Meieriprodukter|Opplysningskontoret for Meieriprodukter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} * [http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=985591326 Brønnøysundregistrane - Nøkkelopplysingar frå Enhetsregisteret. søk på org nr 985591326] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Mjølkeprodukt]] [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] [[Kategori:Norske næringsmiddelføretak]] mmbp5t2fdrx9kvz3slszp7qjhhe3hb6 3652725 3652724 2026-05-08T07:40:13Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Opplysningskontoret for Meieriprodukter]] til [[Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK)]]: Off. namn 3652724 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK)''' er eit bransjeeigd askjeselskap som driv marknadsovervaking og -påverknad på vegner av [[Meieri|meieribransjen]] i [[Noreg]]. Selskapet blei skipa i 2003, og kontoret blei offisielt opna i april 2004. Selskapet driv [[Informasjonsarbeid|PR-]] og [[Reklame|reklameaktivitetar]] på vegner av aktørane i meieribransjen. [[Tine BA|TINE]] og [[Q-Meieriene]] har vore med sidan byrjinga, og i 2008 kom òg [[Synnøve Finden AS]] med på eigarsida. [[Fil:Meny_Supermarket_at_Bergen_Storsenter,_Norway_milk_yoghurt_milk_products_Tine_Q_glass_door_refrigerator_chiller_showcase_(melk_i_kjøleskap_med_glassdør)_2017-10-03_c.jpg|mini|[[Kremfløyte|Fløyte]], [[mjølk]], [[yoghurt]] og andre [[Meieri|mjølkeprodukt]] til sals i ein norsk supermarknad i 2017.]] == Organisering og finansiering == Verksemda og aktivitetane til Opplysningskontoret for Meieriprodukter er finansierte via ei omsetnadsavgift frå mjølkeprodusentane i Noreg, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket. Omsetningsavgifta blir forvalta av [[Omsetningsrådet]] og er administrert av [[Landbruksdirektoratet]]. Kontoret har 11 tilsette og ei årleg omsetnad på vel 24 millionar kroner. Det er eigd av TINE 50 %, Synnøve Finden 25 % og Q-meieriene 25 % (per 2011).<ref>{{Kjelde www|url=http://www.proff.no/selskap/opplysningskontoret-for-meieriprodukter-melk.no/oslo/-/Z0I3KCEG/|tittel=Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140714112641/http://www.proff.no/selskap/opplysningskontoret-for-meieriprodukter-melk.no/oslo/-/Z0I3KCEG/|arkivdato=2014-07-14|vitja=2013-04-20}} Proff.no, et søk på opplysningskontoret-for-meieriprodukter</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Opplysningskontoret for Meieriprodukter|Opplysningskontoret for Meieriprodukter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} * [http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=985591326 Brønnøysundregistrane - Nøkkelopplysingar frå Enhetsregisteret. søk på org nr 985591326] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Mjølkeprodukt]] [[Kategori:Mat og drikke i Noreg]] [[Kategori:Norske næringsmiddelføretak]] mmbp5t2fdrx9kvz3slszp7qjhhe3hb6 0 430238 3652726 2026-05-08T07:40:14Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Opplysningskontoret for Meieriprodukter]] til [[Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK)]]: Off. namn 3652726 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK)]] 7ibwjjq2om2nbtlmsw2c1huwqyocy11 0 430239 3652727 2026-05-08T07:41:21Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Buchdenkmal-marktplatz-bonn-kaus.jpg|mini|Minneplate i Bonn over bokbål]] '''Gina Kaus''', fødd '''Regina Wiener''', ({{levde|21. oktober|1893|23. desember|1985|Kaus}}) var ein [[Austerrike|austerriksk]] forfattar, fødd i [[Wien]] og død i [[San Francisco]]. Jødiske Kaus gav frå 1928 ut fleire romanar som i 1933 hamna på [[Nazisme|nazistiske]] bokbål. På norsk kom i 1933 og 1934 tre romanar og eitt historisk-biografisk verk. Det gjaldt ''Luksus-Damper…» 3652727 wikitext text/x-wiki [[Fil:Buchdenkmal-marktplatz-bonn-kaus.jpg|mini|Minneplate i Bonn over bokbål]] '''Gina Kaus''', fødd '''Regina Wiener''', ({{levde|21. oktober|1893|23. desember|1985|Kaus}}) var ein [[Austerrike|austerriksk]] forfattar, fødd i [[Wien]] og død i [[San Francisco]]. Jødiske Kaus gav frå 1928 ut fleire romanar som i 1933 hamna på [[Nazisme|nazistiske]] bokbål. På norsk kom i 1933 og 1934 tre romanar og eitt historisk-biografisk verk. Det gjaldt ''Luksus-Damperen'' (''Die Überfahrt''), ''Imorgen tidlig klokken ni'' (''Morgen um neun''),''Søstrene'' (''Die Schwestern Kleh'') og den omfangsrike biografien ''Katarina den store'' (''Katharina die Grosse''). Etter [[Anschluss]] i mars 1938 flykta ho frå Austerrike og enda halvtanna år seinare opp i [[USA]], der ho levde som omsetjar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Gina Kaus|Gina Kaus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} llbkl4setko7onjw4etudkcnxm4s5i7 3652728 3652727 2026-05-08T07:41:31Z Migne 2086 la til [[Kategori:Austerrikske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652728 wikitext text/x-wiki [[Fil:Buchdenkmal-marktplatz-bonn-kaus.jpg|mini|Minneplate i Bonn over bokbål]] '''Gina Kaus''', fødd '''Regina Wiener''', ({{levde|21. oktober|1893|23. desember|1985|Kaus}}) var ein [[Austerrike|austerriksk]] forfattar, fødd i [[Wien]] og død i [[San Francisco]]. Jødiske Kaus gav frå 1928 ut fleire romanar som i 1933 hamna på [[Nazisme|nazistiske]] bokbål. På norsk kom i 1933 og 1934 tre romanar og eitt historisk-biografisk verk. Det gjaldt ''Luksus-Damperen'' (''Die Überfahrt''), ''Imorgen tidlig klokken ni'' (''Morgen um neun''),''Søstrene'' (''Die Schwestern Kleh'') og den omfangsrike biografien ''Katarina den store'' (''Katharina die Grosse''). Etter [[Anschluss]] i mars 1938 flykta ho frå Austerrike og enda halvtanna år seinare opp i [[USA]], der ho levde som omsetjar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Gina Kaus|Gina Kaus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Austerrikske forfattarar]] 1wzxjloiwecdw9izegvssemcr9kasql 3652733 3652728 2026-05-08T07:50:24Z Ranveig 39 Malar 3652733 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} [[Fil:Buchdenkmal-marktplatz-bonn-kaus.jpg|mini|Minneplate i Bonn over bokbål]] '''Gina Kaus''', fødd '''Regina Wiener''', ({{levde|21. oktober|1893|23. desember|1985|Kaus, Gina}}) var ein [[Austerrike|austerriksk]] forfattar, fødd i [[Wien]] og død i [[San Francisco]]. Jødiske Kaus gav frå 1928 ut fleire romanar som i 1933 hamna på [[Nazisme|nazistiske]] bokbål. På norsk kom i 1933 og 1934 tre romanar og eitt historisk-biografisk verk. Det gjaldt ''Luksus-Damperen'' (''Die Überfahrt''), ''Imorgen tidlig klokken ni'' (''Morgen um neun''),''Søstrene'' (''Die Schwestern Kleh'') og den omfangsrike biografien ''Katarina den store'' (''Katharina die Grosse''). Etter [[Anschluss]] i mars 1938 flykta ho frå Austerrike og enda halvtanna år seinare opp i [[USA]], der ho levde som omsetjar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Gina Kaus|Gina Kaus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Austerrikske forfattarar]] 15icpl2m3us2ylprb2zkal2d5isukx0 0 430240 3652729 2026-05-08T07:45:08Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25596515|Kneecap]]» 3652729 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist|sjanger=Hiphop, rap|medlemmer=Mo Chara (Liam Óg Ó hAnnaidh), Móglaí Bap (Naoise Ó Cairealláin), DJ Próvaí (JJ Ó Dochartaigh).}} '''Knecap''' er ei [[Hiphop|hiphop-]]<nowiki/>gruppe frå [[Belfast]] i [[Nord-Irland]]. Ho er sett saman av Mo Chara, Móglaí Bap og DJ Próvaí,<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dailyedge.ie/who-are-kneecap-everything-you-need-to-know-about-the-irish-rappers-who-got-in-trouble-on-bbc-news-4523426-Mar2019/|tittel=Who are KNEECAP? Everything you need to know about the Irish rappers in trouble with both BBC and RTÉ|etternamn=Earley|førenamn=Kelly|vitja=7. september 2020}}</ref><ref name="Mullally2024">{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=16. mars 2024|title=A Celtic Revival, in Hip-Hop and More|work=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2022/03/16/arts/music/kneecap-irish-rap-celtic-revival.html}}</ref> artistnamna til høvesvis Liam Óg Ó hAnnaidh, Naoise Ó Cairealláin og J.J.Ó Dochartaigh.{{Sfn|Kula|2024}} Kneecap rappar på ei blanding av [[engelsk]] og [[irsk]]. Den fyrste singelen til gruppa, ''CEARTA'' ([[irsk]] for «rettar»), kom ut i 2017. Han blei følgd av debutalbumet ''3cag'' i 2018. I 2024 gav gruppa ut det andre studioalbumet sitt, ''Fine Art'', og ein biografisk film, ''Kneecap''.<ref>{{Cite news|date=6. juni 2024|title=Kneecap movie trailer released ahead of UK premiere in London|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/film-tv/kneecap-movie-trailer-released-ahead-of-uk-premiere-in-london/a1231706384.html}}</ref> Kneecap har vore kjelda til offentleg debatt om ytringsfridom og tilhøvet mellom Irland og Storbritannia.<ref name="irishexaminer">{{Cite news|date=22. mai 2025|title=Kneecap: Terror charge is 'carnival of distraction' and 'political policing'|work=Irish Examiner|url=https://www.irishexaminer.com/news/arid-41636953.html}}</ref> Tekstane til gruppa omhandlar irsk republikanisme, irske språkrettar og ungdomskulturen i arbeidarklassen i Belfast. Gruppa har òg offentleg uttrykt støtte til palestinsk nasjonalisme og fordømming av folkemordet i Gaza. [[Fil:WideAwakeBrockP230525_(161_of_185).jpg|mini|Móglaí Bap (venstre) og Mo Chara (høyre) i 2025.]] == Namn og image == Namnet Kneecap er eit ordspel. Det er ein referanse til praksisen kjend som ''kneecapping'' (på norsk ‘kneskåling’). Kneecapping blei nytta av nord-irske republikanske paramilitære grupper som straffeangrep mot personar dei meinte stod bak «politiske» såvel som «vanlege» brotsverk som ei form for [[sjølvtekt]]. Dessutan høyrest den irske frasen «ní cheapaim» ut som «kneecap him» (på norsk ‘kneskål han’). Frasen betyr ‘eg trur ikkje det’.<ref>{{Cite news|last=Lynskey|first=Dorian|date=1. mai 2025|title=Listen closely to the Kneecap furore. You'll hear hypocrisy from all sides|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2025/may/01/kneecap-band-furore-hypocrisy-cancel-culture-free-speech|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.culturematters.org.uk/kneecap-an-electrifying-ode-to-language-identity-and-modern-belfast/|tittel=Kneecap – an Electrifying Ode to Language, Identity, and Modern Belfast}}</ref> Ifølgje Móglaí Bap er namnet Kneecap ironisk meint, sidan gruppa syng «om ting som ville gjort at me blei kneskåla» (på engelsk: "about things that would get us kneecapped").<ref name="hotpress">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=9. desember 2023}}</ref> Logoen til Kneecap er basert på [[Finlandshette|balaklavaene]] nytta av paramilitære under konflikten i Nord-Irland. DJ Próvaí pleier å ha på ein balaklava med [[Det irske flagget|irske fargar]] til konsertar.<ref name="Guardian. august 2024">{{Cite news|last=Carroll|first=Rory|date=14. august 2024|title=How Northern Irish rap trio Kneecap rose to fame by subverting the Troubles|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/article/2024/aug/18/kneecap-how-northern-irish-rap-trio-rose-to-fame-by-subverting-the-troubles}}</ref><ref name="Indo. juni 2024">{{Cite news|last=Whitington|first=Paul|date=6. juni 2024|title=Kneecap review: An honest and irreverent insight into Belfast rappers' free-living republicanism|work=[[The Irish Independent]]|url=https://www.independent.ie/entertainment/movies/movie-news/kneecap-review-an-honest-and-irreverent-insight-into-belfast-rappers-free-living-republicanism/a737184157.html}} </ref><ref>{{Cite news|last=Ainsworth|first=Paul|date=31. juli 2024|title=Balaclava 'emoji' in Irish flag colours added to X platform for posts related to Kneecap|work=[[Irish News]]|publisher=|url=https://www.irishnews.com/news/northern-ireland/balaclava-emoji-in-irish-flag-colours-added-to-x-platform-for-posts-related-to-kneecap-S47LYKIERBB53JAVWQMMDATU64/}}</ref> Kunstnarnamnet Mo Chara betyr «min venn» på irsk. Namnet Móglaí Bap er ein referanse til rapparen sin [[bollesveis]] som barn, som gjorde at han likna karakteren Mowgli i ''[[1967-filmen The Jungle Book|Jungelboken]]''.<ref name="flood2024">{{Cite news|last=Appleford|first=Steve|date=25. juni 2024|title=Kneecap: Between Hip-Hop and Folklore|work=Flood|url=https://floodmagazine.com/166125/kneecap-fine-art-feature/}}</ref> Namnet til DJ Próvaí stammar frå [[Den provisoriske IRA|det provisoriske IRA]].<ref name="ut2024">{{Cite news|last=Trought|first=Erin|date=5. oktober 2024|title=From West Belfast to the World Stage: Kneecap's rise to fame|work=The University Times|url=https://universitytimes.ie/2024/10/from-west-belfast-to-the-world-stage-kneecaps-rise-to-fame/}}</ref> == Historie == Den fyrste singelen til gruppa, «CEARTA», er laust basert på Móglaí Bap sine eigne opplevingar. Dagen før eit opptog til støtte for ''The Identity and Language (Northern Ireland) Act 2022'', ein lov som anerkjenner irsk som offisielt språk i Nord-Irland, spraymåla Móglaí Bap saman med ein venn det irske ordet for ‘rettar’, «Cearta», på eit busstopp i Belfast. Vennen til Móglaí blei pågripen for tagginga, og var ei natt på ein politistasjon. Han nekta å forklara seg på engelsk, og insisterte på å snakka irsk til politiet.<ref>{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=12. april 2019|title=Kneecap: 'Low-life scum' of west Belfast rap whose day has come|work=[[The Irish Times]]|url=https://www.irishtimes.com/culture/music/kneecap-low-life-scum-of-west-belfast-rap-whose-day-has-come-1.3854738}}</ref> «CEARTA» blei utestengt frå den irske radiostasjonen {{Lang|ga|[[RTÉ Raidió na Gaeltachta]]}} (RnaG) grunna «referansar til narkotika og banning».<ref name="auto2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|besøksdato=4. september 2020|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> Fans av Kneecap starta ein underskriftskampanje for å få songen på lufta. Kampanjen nådde kring 700 underskrifter. Kneecap forsvarte songen som «ein karikatur av livet i Vest-Belfast» og «eit satirisk innblikk i livet til ungdommar, særleg ungdommar i Vest-Belfast».<ref name="auto">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=4. september 2020}}</ref><ref>{{Cite news|title=Belfast Irish language rappers Kneecap banned by radio station|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/news/belfast-irish-language-rappers-kneecap-banned-by-radio-station-36448252.html}}</ref> Det fyrste albumet til gruppa, ''3CAG'', kom ut i 2018. Tittelen refererer til [[MDMA]]: ''3CAG'' er ein forkorting av ''{{Lang|ga|trí chonsan agus guta}}'' - irsk for ‘tre konsonantar og ein vokal’'';'' eit slangomgrep for stoffet.<ref name="hotpress2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|besøksdato=9. desember 2023|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> ''3CAG'' er skildra i ''The Skinny'' som «ei uimotståeleg samling av støyande hiphop som smelta irsk og engelsk språk saman med svart humor», og i ''[[The Guardian]]'' som «i same grad sjølvbevisste og skrytande, samtidig som det vekslar mellom kveldar på byen og kvardagsrealiteten av å veksa opp i Nord-Irland etter konflikten der».<ref>{{Cite news|last=Sneddon|first=Chris|date=12. juni 2024|title=KNEECAP – Fine Art album review: The Skinny|work=[[The Skinny (magazine)|The Skinny]]|url=https://www.theskinny.co.uk/music/reviews/albums/kneecap-fine-art}}</ref><ref>{{Cite news|last=Coney|first=Brian|date=19. august 2022|title='We're not an army – we're three boys from Belfast': rap crew Kneecap laugh off their week of controversy|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/2022/aug/19/rap-kneecap-belfast-interview}}</ref> I februar 2019 blei Kneecap fordømt av Christopher Stalford, eit parlamentsmedlem for [[Democratic Unionist Party]] (DUP), etter at videoar som viste gruppa ropa «Brits Out» på ein konsert i Empire Music Hall i Belfast blei lagt ut på nettet. Konserten fann stad dagen etter at den daverande [[Prins William, hertug av Cambridge|hertugen av Cambridge]] og [[Catherine av Wales|hertuginna av Cambridge]] hadde vitja konsertsalen.<ref>{{Cite news|last=O'Dornan|first=David|title=Belfast rappers chant 'Brits out' at Empire following Royal visit|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/sunday-life/watch-belfast-rappers-chant-brits-out-at-empire-following-royal-visit-37871955.html}}</ref> Trioen gav ut singelen «MAM» i 2021 som ei hyllest til mødrene sine. Songen blei rekna som eit skifte bort frå den vanlege stilen deira. Mo Chara uttalte i eit intervju at gruppa ønskte å visa at «Me ønskte å gjera noko litt sentimentalt, me vil ikkje berre pakka oss inn i maskulinitet heile tida».<ref>{{Kjelde www|url=https://newsoundgeneration.co.uk/an-interview-with-kneecap/|tittel=An Interview with KNEECAP|etternamn=Allen|førenamn=Owen|vitja=4. august 2022}}</ref> Trioen avslørte også på [[Instagram]] at mora til Móglaí Bap hadde teke sitt eige liv før songen var klar for utgjeving, og at alle inntektene frå songen ville gå til The Samaritans, ei velgjerande gruppe som hjelper suicidale og pårørande til sjølvmordsoffer.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.joe.ie/music/kneecap-release-gorgeous-song-to-pay-tribute-to-their-mams-710669|tittel=Kneecap release gorgeous song to pay tribute to their mams|vitja=4. august 2022}}</ref> == Kjelder == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2017]] [[Kategori:Nordirske musikkgrupper]] qzbzl6usu9gf5mie4m2qrjihoj2it9j 3652730 3652729 2026-05-08T07:45:54Z Ranveig 39 3652730 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist|sjanger=Hiphop, rap|medlemmer=Mo Chara (Liam Óg Ó hAnnaidh), Móglaí Bap (Naoise Ó Cairealláin), DJ Próvaí (JJ Ó Dochartaigh).}} '''Knecap''' er ei [[Hiphop|hiphop-]]<nowiki/>gruppe frå [[Belfast]] i [[Nord-Irland]]. Ho er sett saman av Mo Chara, Móglaí Bap og DJ Próvaí,<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dailyedge.ie/who-are-kneecap-everything-you-need-to-know-about-the-irish-rappers-who-got-in-trouble-on-bbc-news-4523426-Mar2019/|tittel=Who are KNEECAP? Everything you need to know about the Irish rappers in trouble with both BBC and RTÉ|etternamn=Earley|førenamn=Kelly|vitja=7. september 2020}}</ref><ref name="Mullally2024">{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=16. mars 2024|title=A Celtic Revival, in Hip-Hop and More|work=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2022/03/16/arts/music/kneecap-irish-rap-celtic-revival.html}}</ref> artistnamna til høvesvis Liam Óg Ó hAnnaidh, Naoise Ó Cairealláin og J.J.Ó Dochartaigh.{{Sfn|Kula|2024}} Kneecap rappar på ei blanding av [[engelsk]] og [[irsk]]. Den fyrste singelen til gruppa, ''CEARTA'' ([[irsk]] for «rettar»), kom ut i 2017. Han blei følgd av debutalbumet ''3cag'' i 2018. I 2024 gav gruppa ut det andre studioalbumet sitt, ''Fine Art'', og ein biografisk film, ''Kneecap''.<ref>{{Cite news|date=6. juni 2024|title=Kneecap movie trailer released ahead of UK premiere in London|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/film-tv/kneecap-movie-trailer-released-ahead-of-uk-premiere-in-london/a1231706384.html}}</ref> Kneecap har vore kjelda til offentleg debatt om ytringsfridom og tilhøvet mellom Irland og Storbritannia.<ref name="irishexaminer">{{Cite news|date=22. mai 2025|title=Kneecap: Terror charge is 'carnival of distraction' and 'political policing'|work=Irish Examiner|url=https://www.irishexaminer.com/news/arid-41636953.html}}</ref> Tekstane til gruppa omhandlar irsk republikanisme, irske språkrettar og ungdomskulturen i arbeidarklassen i Belfast. Gruppa har òg offentleg uttrykt støtte til palestinsk nasjonalisme og fordømming av folkemordet i Gaza. [[Fil:WideAwakeBrockP230525_(161_of_185).jpg|mini|Móglaí Bap (venstre) og Mo Chara (høgre) i 2025.]] == Namn og image == Namnet Kneecap er eit ordspel. Det er ein referanse til praksisen kjend som ''kneecapping'' (på norsk ‘kneskåling’). Kneecapping blei nytta av nord-irske republikanske paramilitære grupper som straffeangrep mot personar dei meinte stod bak «politiske» såvel som «vanlege» brotsverk som ei form for [[sjølvtekt]]. Dessutan høyrest den irske frasen «ní cheapaim» ut som «kneecap him» (på norsk ‘kneskål han’). Frasen betyr ‘eg trur ikkje det’.<ref>{{Cite news|last=Lynskey|first=Dorian|date=1. mai 2025|title=Listen closely to the Kneecap furore. You'll hear hypocrisy from all sides|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2025/may/01/kneecap-band-furore-hypocrisy-cancel-culture-free-speech|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.culturematters.org.uk/kneecap-an-electrifying-ode-to-language-identity-and-modern-belfast/|tittel=Kneecap – an Electrifying Ode to Language, Identity, and Modern Belfast}}</ref> Ifølgje Móglaí Bap er namnet Kneecap ironisk meint, sidan gruppa syng «om ting som ville gjort at me blei kneskåla» (på engelsk: "about things that would get us kneecapped").<ref name="hotpress">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=9. desember 2023}}</ref> Logoen til Kneecap er basert på [[Finlandshette|balaklavaene]] nytta av paramilitære under konflikten i Nord-Irland. DJ Próvaí pleier å ha på ein balaklava med [[Det irske flagget|irske fargar]] til konsertar.<ref name="Guardian. august 2024">{{Cite news|last=Carroll|first=Rory|date=14. august 2024|title=How Northern Irish rap trio Kneecap rose to fame by subverting the Troubles|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/article/2024/aug/18/kneecap-how-northern-irish-rap-trio-rose-to-fame-by-subverting-the-troubles}}</ref><ref name="Indo. juni 2024">{{Cite news|last=Whitington|first=Paul|date=6. juni 2024|title=Kneecap review: An honest and irreverent insight into Belfast rappers' free-living republicanism|work=[[The Irish Independent]]|url=https://www.independent.ie/entertainment/movies/movie-news/kneecap-review-an-honest-and-irreverent-insight-into-belfast-rappers-free-living-republicanism/a737184157.html}} </ref><ref>{{Cite news|last=Ainsworth|first=Paul|date=31. juli 2024|title=Balaclava 'emoji' in Irish flag colours added to X platform for posts related to Kneecap|work=[[Irish News]]|publisher=|url=https://www.irishnews.com/news/northern-ireland/balaclava-emoji-in-irish-flag-colours-added-to-x-platform-for-posts-related-to-kneecap-S47LYKIERBB53JAVWQMMDATU64/}}</ref> Kunstnarnamnet Mo Chara betyr «min venn» på irsk. Namnet Móglaí Bap er ein referanse til rapparen sin [[bollesveis]] som barn, som gjorde at han likna karakteren Mowgli i ''[[1967-filmen The Jungle Book|Jungelboken]]''.<ref name="flood2024">{{Cite news|last=Appleford|first=Steve|date=25. juni 2024|title=Kneecap: Between Hip-Hop and Folklore|work=Flood|url=https://floodmagazine.com/166125/kneecap-fine-art-feature/}}</ref> Namnet til DJ Próvaí stammar frå [[Den provisoriske IRA|det provisoriske IRA]].<ref name="ut2024">{{Cite news|last=Trought|first=Erin|date=5. oktober 2024|title=From West Belfast to the World Stage: Kneecap's rise to fame|work=The University Times|url=https://universitytimes.ie/2024/10/from-west-belfast-to-the-world-stage-kneecaps-rise-to-fame/}}</ref> == Historie == Den fyrste singelen til gruppa, «CEARTA», er laust basert på Móglaí Bap sine eigne opplevingar. Dagen før eit opptog til støtte for ''The Identity and Language (Northern Ireland) Act 2022'', ein lov som anerkjenner irsk som offisielt språk i Nord-Irland, spraymåla Móglaí Bap saman med ein venn det irske ordet for ‘rettar’, «Cearta», på eit busstopp i Belfast. Vennen til Móglaí blei pågripen for tagginga, og var ei natt på ein politistasjon. Han nekta å forklara seg på engelsk, og insisterte på å snakka irsk til politiet.<ref>{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=12. april 2019|title=Kneecap: 'Low-life scum' of west Belfast rap whose day has come|work=[[The Irish Times]]|url=https://www.irishtimes.com/culture/music/kneecap-low-life-scum-of-west-belfast-rap-whose-day-has-come-1.3854738}}</ref> «CEARTA» blei utestengt frå den irske radiostasjonen {{Lang|ga|[[RTÉ Raidió na Gaeltachta]]}} (RnaG) grunna «referansar til narkotika og banning».<ref name="auto2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|besøksdato=4. september 2020|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> Fans av Kneecap starta ein underskriftskampanje for å få songen på lufta. Kampanjen nådde kring 700 underskrifter. Kneecap forsvarte songen som «ein karikatur av livet i Vest-Belfast» og «eit satirisk innblikk i livet til ungdommar, særleg ungdommar i Vest-Belfast».<ref name="auto">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=4. september 2020}}</ref><ref>{{Cite news|title=Belfast Irish language rappers Kneecap banned by radio station|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/news/belfast-irish-language-rappers-kneecap-banned-by-radio-station-36448252.html}}</ref> Det fyrste albumet til gruppa, ''3CAG'', kom ut i 2018. Tittelen refererer til [[MDMA]]: ''3CAG'' er ein forkorting av ''{{Lang|ga|trí chonsan agus guta}}'' - irsk for ‘tre konsonantar og ein vokal’'';'' eit slangomgrep for stoffet.<ref name="hotpress2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|besøksdato=9. desember 2023|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> ''3CAG'' er skildra i ''The Skinny'' som «ei uimotståeleg samling av støyande hiphop som smelta irsk og engelsk språk saman med svart humor», og i ''[[The Guardian]]'' som «i same grad sjølvbevisste og skrytande, samtidig som det vekslar mellom kveldar på byen og kvardagsrealiteten av å veksa opp i Nord-Irland etter konflikten der».<ref>{{Cite news|last=Sneddon|first=Chris|date=12. juni 2024|title=KNEECAP – Fine Art album review: The Skinny|work=[[The Skinny (magazine)|The Skinny]]|url=https://www.theskinny.co.uk/music/reviews/albums/kneecap-fine-art}}</ref><ref>{{Cite news|last=Coney|first=Brian|date=19. august 2022|title='We're not an army – we're three boys from Belfast': rap crew Kneecap laugh off their week of controversy|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/2022/aug/19/rap-kneecap-belfast-interview}}</ref> I februar 2019 blei Kneecap fordømt av Christopher Stalford, eit parlamentsmedlem for [[Democratic Unionist Party]] (DUP), etter at videoar som viste gruppa ropa «Brits Out» på ein konsert i Empire Music Hall i Belfast blei lagt ut på nettet. Konserten fann stad dagen etter at den daverande [[Prins William, hertug av Cambridge|hertugen av Cambridge]] og [[Catherine av Wales|hertuginna av Cambridge]] hadde vitja konsertsalen.<ref>{{Cite news|last=O'Dornan|first=David|title=Belfast rappers chant 'Brits out' at Empire following Royal visit|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/sunday-life/watch-belfast-rappers-chant-brits-out-at-empire-following-royal-visit-37871955.html}}</ref> Trioen gav ut singelen «MAM» i 2021 som ei hyllest til mødrene sine. Songen blei rekna som eit skifte bort frå den vanlege stilen deira. Mo Chara uttalte i eit intervju at gruppa ønskte å visa at «Me ønskte å gjera noko litt sentimentalt, me vil ikkje berre pakka oss inn i maskulinitet heile tida».<ref>{{Kjelde www|url=https://newsoundgeneration.co.uk/an-interview-with-kneecap/|tittel=An Interview with KNEECAP|etternamn=Allen|førenamn=Owen|vitja=4. august 2022}}</ref> Trioen avslørte også på [[Instagram]] at mora til Móglaí Bap hadde teke sitt eige liv før songen var klar for utgjeving, og at alle inntektene frå songen ville gå til The Samaritans, ei velgjerande gruppe som hjelper suicidale og pårørande til sjølvmordsoffer.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.joe.ie/music/kneecap-release-gorgeous-song-to-pay-tribute-to-their-mams-710669|tittel=Kneecap release gorgeous song to pay tribute to their mams|vitja=4. august 2022}}</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Kneecap|Kneecap]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2017]] [[Kategori:Nordirske musikkgrupper]] tl4xv0fuvu94awmlch4c2qft4x6l2kb 3652748 3652730 2026-05-08T09:23:00Z Ranveig 39 Litt meir frå en: 3652748 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist|sjanger=Hiphop, rap|medlemmer=Mo Chara (Liam Óg Ó hAnnaidh), Móglaí Bap (Naoise Ó Cairealláin), DJ Próvaí (JJ Ó Dochartaigh).}} '''Knecap''' er ei [[Hiphop|hiphop-]]<nowiki/>gruppe frå [[Belfast]] i [[Nord-Irland]]. Ho er sett saman av Mo Chara, Móglaí Bap og DJ Próvaí,<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dailyedge.ie/who-are-kneecap-everything-you-need-to-know-about-the-irish-rappers-who-got-in-trouble-on-bbc-news-4523426-Mar2019/|tittel=Who are KNEECAP? Everything you need to know about the Irish rappers in trouble with both BBC and RTÉ|etternamn=Earley|førenamn=Kelly|vitja=7. september 2020}}</ref><ref name="Mullally2024">{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=16. mars 2024|title=A Celtic Revival, in Hip-Hop and More|work=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2022/03/16/arts/music/kneecap-irish-rap-celtic-revival.html}}</ref> artistnamna til høvesvis Liam Óg Ó hAnnaidh, Naoise Ó Cairealláin og J.J.Ó Dochartaigh.{{Sfn|Kula|2024}} Kneecap rappar på ei blanding av [[engelsk]] og [[irsk]]. Den fyrste singelen til gruppa, ''CEARTA'' ([[irsk]] for «rettar»), kom ut i 2017. Han blei følgd av debutalbumet ''3cag'' i 2018. I 2024 gav gruppa ut det andre studioalbumet sitt, ''Fine Art'', og ein biografisk film, ''Kneecap''.<ref>{{Cite news|date=6. juni 2024|title=Kneecap movie trailer released ahead of UK premiere in London|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/film-tv/kneecap-movie-trailer-released-ahead-of-uk-premiere-in-london/a1231706384.html}}</ref> Kneecap har vore kjelda til offentleg debatt om ytringsfridom og tilhøvet mellom Irland og Storbritannia.<ref name="irishexaminer">{{Cite news|date=22. mai 2025|title=Kneecap: Terror charge is 'carnival of distraction' and 'political policing'|work=Irish Examiner|url=https://www.irishexaminer.com/news/arid-41636953.html}}</ref> Tekstane til gruppa omhandlar irsk republikanisme, irske språkrettar og ungdomskulturen i arbeidarklassen i Belfast. Gruppa har òg offentleg uttrykt støtte til palestinsk nasjonalisme og fordømming av folkemordet i Gaza. [[Fil:WideAwakeBrockP230525_(161_of_185).jpg|mini|Móglaí Bap (venstre) og Mo Chara (høgre) i 2025.]] == Namn og image == Namnet Kneecap er eit ordspel. Det er ein referanse til praksisen kjend som ''kneecapping'' (på norsk ‘kneskåling’). Kneecapping blei nytta av nord-irske republikanske paramilitære grupper som straffeangrep mot personar dei meinte stod bak «politiske» såvel som «vanlege» brotsverk som ei form for [[sjølvtekt]]. Dessutan høyrest den irske frasen «ní cheapaim» ut som «kneecap him» (på norsk ‘kneskål han’). Frasen betyr ‘eg trur ikkje det’.<ref>{{Cite news|last=Lynskey|first=Dorian|date=1. mai 2025|title=Listen closely to the Kneecap furore. You'll hear hypocrisy from all sides|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2025/may/01/kneecap-band-furore-hypocrisy-cancel-culture-free-speech|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.culturematters.org.uk/kneecap-an-electrifying-ode-to-language-identity-and-modern-belfast/|tittel=Kneecap – an Electrifying Ode to Language, Identity, and Modern Belfast}}</ref> Ifølgje Móglaí Bap er namnet Kneecap ironisk meint, sidan gruppa syng «om ting som ville gjort at me blei kneskåla» (på engelsk: "about things that would get us kneecapped").<ref name="hotpress">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=9. desember 2023}}</ref> Logoen til Kneecap er basert på [[Finlandshette|balaklavaene]] nytta av paramilitære under konflikten i Nord-Irland. DJ Próvaí pleier å ha på ein balaklava med [[Det irske flagget|irske fargar]] til konsertar.<ref name="Guardian. august 2024">{{Cite news|last=Carroll|first=Rory|date=14. august 2024|title=How Northern Irish rap trio Kneecap rose to fame by subverting the Troubles|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/article/2024/aug/18/kneecap-how-northern-irish-rap-trio-rose-to-fame-by-subverting-the-troubles}}</ref><ref name="Indo. juni 2024">{{Cite news|last=Whitington|first=Paul|date=6. juni 2024|title=Kneecap review: An honest and irreverent insight into Belfast rappers' free-living republicanism|work=[[The Irish Independent]]|url=https://www.independent.ie/entertainment/movies/movie-news/kneecap-review-an-honest-and-irreverent-insight-into-belfast-rappers-free-living-republicanism/a737184157.html}} </ref><ref>{{Cite news|last=Ainsworth|first=Paul|date=31. juli 2024|title=Balaclava 'emoji' in Irish flag colours added to X platform for posts related to Kneecap|work=[[Irish News]]|publisher=|url=https://www.irishnews.com/news/northern-ireland/balaclava-emoji-in-irish-flag-colours-added-to-x-platform-for-posts-related-to-kneecap-S47LYKIERBB53JAVWQMMDATU64/}}</ref> Kunstnarnamnet Mo Chara betyr «min venn» på irsk. Namnet Móglaí Bap er ein referanse til rapparen sin [[bollesveis]] som barn, som gjorde at han likna karakteren Mowgli i ''[[1967-filmen The Jungle Book|Jungelboken]]''.<ref name="flood2024">{{Cite news|last=Appleford|first=Steve|date=25. juni 2024|title=Kneecap: Between Hip-Hop and Folklore|work=Flood|url=https://floodmagazine.com/166125/kneecap-fine-art-feature/}}</ref> Namnet til DJ Próvaí stammar frå [[Den provisoriske IRA|det provisoriske IRA]].<ref name="ut2024">{{Cite news|last=Trought|first=Erin|date=5. oktober 2024|title=From West Belfast to the World Stage: Kneecap's rise to fame|work=The University Times|url=https://universitytimes.ie/2024/10/from-west-belfast-to-the-world-stage-kneecaps-rise-to-fame/}}</ref> == Historie == Mo Chara og Móglaí Bap er frå Vest-Belfast, medan DJ Próvaí er frå [[Derry]].<ref name="Garrett2024">{{cite news |last=Hargan |first=Garrett |title=Youth group thanks Kneecap for donation after UK Government's High Court settlement |url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/news/northern-ireland/youth-group-thanks-kneecap-for-donation-after-uk-governments-high-court-settlement/a2053860665.html |access-date=29. april 2025 |work=Belfast Telegraph |date=29. november 2024 |issn=0307-1235}}</ref> Den fyrste singelen til gruppa, «CEARTA», er laust basert på Móglaí Bap sine eigne opplevingar. Dagen før eit opptog til støtte for ''The Identity and Language (Northern Ireland) Act 2022'', ein lov som anerkjenner irsk som offisielt språk i Nord-Irland, spraymåla Móglaí Bap saman med ein venn det irske ordet for ‘rettar’, «Cearta», på eit busstopp i Belfast. Vennen til Móglaí blei pågripen for tagginga, og var ei natt på ein politistasjon. Han nekta å forklara seg på engelsk, og insisterte på å snakka irsk til politiet.<ref>{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=12. april 2019|title=Kneecap: 'Low-life scum' of west Belfast rap whose day has come|work=[[The Irish Times]]|url=https://www.irishtimes.com/culture/music/kneecap-low-life-scum-of-west-belfast-rap-whose-day-has-come-1.3854738}}</ref> «CEARTA» blei utestengt frå den irske radiostasjonen {{Lang|ga|[[RTÉ Raidió na Gaeltachta]]}} (RnaG) grunna «referansar til narkotika og banning».<ref name="auto2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|besøksdato=4. september 2020|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> Fans av Kneecap starta ein underskriftskampanje for å få songen på lufta. Kampanjen nådde kring 700 underskrifter. Kneecap forsvarte songen som «ein karikatur av livet i Vest-Belfast» og «eit satirisk innblikk i livet til ungdommar, særleg ungdommar i Vest-Belfast».<ref name="auto">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=4. september 2020}}</ref><ref>{{Cite news|title=Belfast Irish language rappers Kneecap banned by radio station|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/news/belfast-irish-language-rappers-kneecap-banned-by-radio-station-36448252.html}}</ref> Det fyrste albumet til gruppa, ''3CAG'', kom ut i 2018. Tittelen refererer til [[MDMA]]: ''3CAG'' er ein forkorting av ''{{Lang|ga|trí chonsan agus guta}}'' - irsk for ‘tre konsonantar og ein vokal’'';'' eit slangomgrep for stoffet.<ref name="hotpress2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|besøksdato=9. desember 2023|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> ''3CAG'' er skildra i ''The Skinny'' som «ei uimotståeleg samling av støyande hiphop som smelta irsk og engelsk språk saman med svart humor», og i ''[[The Guardian]]'' som «i same grad sjølvbevisste og skrytande, samtidig som det vekslar mellom kveldar på byen og kvardagsrealiteten av å veksa opp i Nord-Irland etter konflikten der».<ref>{{Cite news|last=Sneddon|first=Chris|date=12. juni 2024|title=KNEECAP – Fine Art album review: The Skinny|work=[[The Skinny (magazine)|The Skinny]]|url=https://www.theskinny.co.uk/music/reviews/albums/kneecap-fine-art}}</ref><ref>{{Cite news|last=Coney|first=Brian|date=19. august 2022|title='We're not an army – we're three boys from Belfast': rap crew Kneecap laugh off their week of controversy|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/2022/aug/19/rap-kneecap-belfast-interview}}</ref> I februar 2019 blei Kneecap fordømt av Christopher Stalford, eit parlamentsmedlem for [[Democratic Unionist Party]] (DUP), etter at videoar som viste gruppa ropa «Brits Out» på ein konsert i Empire Music Hall i Belfast blei lagt ut på nettet. Konserten fann stad dagen etter at den daverande [[Prins William, hertug av Cambridge|hertugen av Cambridge]] og [[Catherine av Wales|hertuginna av Cambridge]] hadde vitja konsertsalen.<ref>{{Cite news|last=O'Dornan|first=David|title=Belfast rappers chant 'Brits out' at Empire following Royal visit|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/sunday-life/watch-belfast-rappers-chant-brits-out-at-empire-following-royal-visit-37871955.html}}</ref> Trioen gav ut singelen «MAM» i 2021 som ei hyllest til mødrene sine. Songen blei rekna som eit skifte bort frå den vanlege stilen deira. Mo Chara uttalte i eit intervju at gruppa ønskte å visa at «Me ønskte å gjera noko litt sentimentalt, me vil ikkje berre pakka oss inn i maskulinitet heile tida».<ref>{{Kjelde www|url=https://newsoundgeneration.co.uk/an-interview-with-kneecap/|tittel=An Interview with KNEECAP|etternamn=Allen|førenamn=Owen|vitja=4. august 2022}}</ref> Trioen avslørte også på [[Instagram]] at mora til Móglaí Bap hadde teke sitt eige liv før songen var klar for utgjeving, og at alle inntektene frå songen ville gå til The Samaritans, ei velgjerande gruppe som hjelper suicidale og pårørande til sjølvmordsoffer.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.joe.ie/music/kneecap-release-gorgeous-song-to-pay-tribute-to-their-mams-710669|tittel=Kneecap release gorgeous song to pay tribute to their mams|vitja=4. august 2022}}</ref> I 2023 byrja gruppa innspeling av ein fiksjonalisert film om utviklinga si, regissert av [[Rich Peppiatt]]. ''Kneecap'' kom ut i august 2024 med [[Michael Fassbender]] i ei birolle.<ref>{{Cite web |title=Kneecap's Irish Language Film is Heading to Cannes |url=https://districtmagazine.ie/news/kneecap-are-hitting-the-big-screen/ |access-date=2. juni 2023 |website=District Magazine |date=10 May 2023 |language=en-US}}</ref><ref>{{cite web|title='Kneecap,' 'Dìdi' to Bookend Sundance London|website=Variety|first=Naman|last=Ramachandran|date=4 April 2024|access-date=4 April 2024|url=https://variety.com/2024/film/global/kneecap-didi-sundance-london-1235960195/}}</ref> I februar 2024 blei Kneecap tildelt eit stipend på 14&nbsp;250 pund frå [[British Phonographic Industry|Music Export Growth Scheme]]. Tildelinga blei blokkert av [[Department for Business and Trade]].<ref>{{Cite news |date=9. februar 2024 |title=Kneecap: Belfast rap group take legal action after UK blocks grant |url=https://www.bbc.com/news/uk-northern-ireland-68248799 |website=www.bbc.com |access-date=17. desember 2024 |language=en-GB}}</ref> Den ansvarlege ministeren [[Kemi Badenoch]] sa at stipendet ikkje skulle tildelast til personar som var imot Det sameinte kongeriket Storbritannia.<ref>{{Cite web |last1=Morrison |first1=Catherine |last2=Mandeville |first2=Adam |date=29 November 2024 |title=Kneecap: Kemi Badenoch blames 'cowardly' Labour for settlement |url=https://www.bbc.com/news/articles/cd7n1gy94evo |access-date=17. desember 2024 |website=BBC |language=en-GB}}</ref> Gruppa saksøkte staten for diskrimering, vann saka og blei tildelt heile stipendet i november 2024.<ref>{{Cite news |last1=Snapes |first1=Laura |last2=O'Carroll |first2=Lisa |date=29. november 2024 |title=Kneecap: UK government acted illegally in withholding funding from Irish rap trio |url=https://www.theguardian.com/music/2024/nov/29/kneecap-uk-government-acted-illegally-in-withholding-funding-from-irish-rap-trio |access-date=17. desember 2024 |work=The Guardian |language=en-GB |issn=0261-3077}}</ref> Dei delte summen mellom to ungdomsorganisasjonar som arbeidde med protestantiske og katolske grupper i Nord-Irland.<ref name="Garrett2024"/> I mai 2025 blei Mo Chara tiltalt under [[Terrorism Act 2006]] for å ha halde opp eit flagg for den ulovlege organisasjonen [[Hezbollah]] i november 2024.<ref>{{Cite web |date=21. mai 2025 |title=UK police charge Kneecap's 'Mo Chara' with terrorism offence |url=https://www.rte.ie/news/2025/0521/1514213-kneecap/ |website=RTÉ}}</ref><ref>{{Cite web |date=21. mai 2025 |title=Kneecap member charged with terror offence |url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cx2qq2n3800o |website=BBC News}}</ref> Han stod framfor Westminster Magistrates' Court 18. juni 2025 og blei lauslaten mot kausjon før han vende tilbake 20. august 2025.<ref>{{cite news |last=Martin |first=Amy-Clare |date=18. juni 2025 |title=Kneecap wear 'Free Mo Chara' t-shirts as band member in court on terrorism charge over Hezbollah flag |url=https://www.independent.co.uk/news/uk/crime/kneecap-mo-chara-court-westminster-terror-offence-hezbollah-flag-b2772167.html |work=The Independent}}</ref> 26. september 2025 avgjorde retten at saka ikkje kunne halda fram. Dommen sa mellom anna at «Proceedings against the defendant were instituted unlawfully and are null.»<ref>{{cite news |last=Bonner |first=Kelly |last2=O'Connor |first2=Barry |date=26. september 2025 |title=Kneecap rapper's terror case thrown out |url=https://www.bbc.co.uk/news/uk-northern-ireland-66935999 |access-date=26. september 2025 |work=BBC News NI |publisher=BBC}}</ref><ref>{{cite news |last=Minelle |first=Bethany |date=26. september 2025 |title=Terror charges against Kneecap rapper cannot continue, court says |url=https://news.sky.com/story/terror-charges-against-kneecap-rapper-cannot-continue-court-says-13438090 |access-date=26. september 2025 |work=Sky News}}</ref> Påtalestyresmakta [[Crown Prosecution Service]] anka avgjerda, men ho blei avvist av retten i mars 2026.<ref>{{Cite journal|last=Weaver|first=Matthew|date=2026-03-11|title=Kneecap rapper will not face terrorism trial after high court rejects CPS appeal|url=https://www.theguardian.com/music/2026/mar/11/kneecap-rapper-terrorism-trial-high-court-throws-out-cps-appeal|journal=The Guardian|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> I samband med rettsakene uttalt statsminister [[Keir Starmer]] at den planlagde konserten til gruppa ved [[Glastonburyfestivalen]] ikkje var passande. Gruppa svarte: «You know what's 'not appropriate' Keir? Arming a fucking genocide. Fuck ''[[The Sun]]'' and solidarity with [[Palestine Action]].»<ref>{{cite news |last=Nugent |first=Annabel |date=22 June 2025 |title=Keir Starmer says Kneecap Glastonbury performance is not 'appropriate' |url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/news/keir-starmer-kneecap-glastonbury-b2774614.html |access-date=22 June 2025 |work=The Independent}}</ref><ref>{{cite web |last1=Spindler |first1=Emily |title=Kneecap to Kier Starmer After Glastonbury Backlash: "You Know What's 'Not Appropriate' Keir? Arming a Fucking Genocide" |url=https://bluntmag.com.au/music/kneecap-to-kier-starmer-after-glastonbury-backlash-you-know-whats-not-appropriate-arming-a-fucking-genocide/ |website=Blunt Magazine |access-date=23 June 2025 |language=en-AU |date=23 June 2025}}</ref> Gruppa spelte ved Glastonbury 28. juni 2025 for eit stort publikum, og opna med ein video som tok opp granskinga frå media.<ref name="Peplow2025">{{cite news|last=Peplow|first=Gemma|date=28 June 2025|title=Kneecap rapper Mo Chara says he's a 'free man' as band draw huge Glastonbury crowd|work=Sky News|url=https://news.sky.com/story/kneecap-rapper-mo-chara-says-hes-a-free-man-as-band-draw-huge-glastonbury-crowd-13389645|access-date=29 June 2025}}</ref> Under konserten leidde gruppa publikum i rop som «Free Mo Chara» og «fuck Keir Starmer», og takka organisatorane for å ikkje gje etter mot presset om å avlysa konserten.<ref>{{cite web|last1=Reid|first1=Kurtis|last2=Cooper-Fiske|first2=Casey|last3=Roberts|first3=Hannah|date=28 June 2025|title=Kneecap's Glastonbury performance 'being assessed by police' after x-rated blast at PM and 'riot' joke|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/music/kneecaps-glastonbury-performance-being-assessed-by-police-after-x-rated-blast-at-pm-and-riot-joke/a1392864596.html|url-status=dead|archive-url=https://archive.today/20250628194904/https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/music/kneecaps-glastonbury-performance-being-assessed-by-police-after-x-rated-blast-at-pm-and-riot-joke/a1392864596.html|archive-date=28 June 2025|access-date=30 June 2025|website=[[Belfast Telegraph]]}}</ref> BBC valde å ikkje strøyma konserten live, men gav han seinare ut på [[BBC iPlayer]] etter ein redaksjonell gjennomgang.<ref name="Peplow2025" /><ref name="NME20252">{{cite news|last=Trendell|first=Andrew|date=28 June 2025|title=Kneecap hit out at Keir Starmer and debut new track at defiant Glastonbury 2025 set|work=NME|url=https://www.nme.com/news/music/kneecap-glastonbury-2025-rod-stewart-keir-starmer-palestine-glastonbury-2025-3873839|access-date=29 June 2025}}</ref><ref>{{cite news|last1=Cooper-Fiske|first1=Casey|last2=Roberts|first2=Hannah|date=28 June 2025|title=Kneecap at Glastonbury: BBC won't stream rap group's set live but agree to upload it later tonight|work=Belfast Telegraph|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/music/kneecap-at-glastonbury-bbc-wont-stream-rap-groups-set-live-but-agree-to-upload-it-later-tonight/a914068995.html|access-date=18 July 2025}}</ref> I staden strøyme ein walisisk sjølvstendeaktivist konserten på [[TikTok]], der han fekk over 1,8 millionar «likes».<ref>{{Cite news|date=29 June 2025|title='Helen from Wales' hailed 'hero of free speech' after live stream of Kneecap reaches 2 million|language=en-GB|work=BelfastTelegraph.co.uk|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/news/northern-ireland/helen-from-wales-hailed-hero-of-free-speech-after-live-stream-of-kneecap-reaches-2-million/a322661459.html|access-date=30 June 2025|issn=0307-1235}}</ref> Etter konserten kunngjer [[Avon and Somerset Police]] at dei granska video frå hendinga for å avgjerda om det hadde funne stad brotsverk..<ref>{{cite web|last1=Gooch|first1=Bryony|date=28 June 2025|title=Kneecap and Bob Vylan comments at Glastonbury investigated by police|url=https://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/kneecap-bob-vylan-chants-glastonbury-keir-starmer-idf-b2778890.html|access-date=30 June 2025|website=The Independent}}</ref> 18. juli 2025 kunngjorde styrken at det ikkje var funne nok bevis til å støtta nokon tiltale.<ref>{{cite news|last1=McKee|first1=Ross|last2=Eggert|first2=Nalina|date=18 July 2025|title=Kneecap: No further action over Glastonbury chants|work=BBC News|url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cly290dk226o|access-date=18 July 2025}}</ref> == Diskograpfi == === Album === {| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;" |+ List of studio albums, with selected chart positions ! scope="col" rowspan="2"| Tittel ! scope="col" rowspan="2"| Detaljar ! scope="col" colspan="5"| Topplasseringar |- ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[Irish Albums Chart|IRE]]<br/><ref name="Isles">{{cite web|url=https://www.officialcharts.com/artist/kneecap/|title=Kneecap songs and albums {{!}} full Official chart history|publisher=[[Official Charts Company]]|access-date=16 February 2025}}</ref> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[ARIA Charts|AUS]]<br /><ref>{{cite web|url=https://www.aria.com.au/charts/albums-chart/2026-05-11|title=ARIA Top 50 Albums Chart|publisher=[[Australian Recording Industry Association]]|date=11 May 2026|access-date=8 May 2026}}</ref> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[Official Aotearoa Music Charts|NZ]]<br /><ref>{{cite web|url=https://aotearoamusiccharts.co.nz/archive/albums/2026-05-08|title=Official Top 40 Albums|publisher=[[Recorded Music NZ]]|date=8 May 2026|access-date=8 May 2026}}</ref> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[Scottish Singles and Albums Charts|SCO]]<br/><ref name="Isles"/> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[UK Albums Chart|UK]]<br/><ref name="Isles"/> |- ! scope="row" | ''3CAG'' | * Utgjeve: 25. juni2018 * Selskap: [[Heavenly Recordings|Heavenly]] * Format: digital nedlasting, strøyming | — || — || — || — || — |- ! scope="row" | ''Fine Art'' | * Utgjeve: 14. juni 2024 * Selskap: Heavenly * Formats: [[LP]], [[CD]], digital nedlasting, strøyming | 2 || — || — || 3 || 43 |- ! scope="row" | ''[[Fenian (album)|Fenian]]'' | * Utgjeve: 1. mai 2026 * Selskap: Heavenly * Format: LP, CD, digital nedlasting, strøyming | — || 7 || 27 || — || — |- | colspan="7" style="font-size:85%;"| "—" denotes album was not released or did not chart in that territory. |} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Kneecap|Kneecap]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} og «[[:en:Kneecap (band)|Kneecap (band)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2017]] [[Kategori:Nordirske musikkgrupper]] 9jp6xwnldh8x8x8l01hyicgmq24zaon 3652750 3652748 2026-05-08T09:26:33Z Ranveig 39 /* Album */ 3652750 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist|sjanger=Hiphop, rap|medlemmer=Mo Chara (Liam Óg Ó hAnnaidh), Móglaí Bap (Naoise Ó Cairealláin), DJ Próvaí (JJ Ó Dochartaigh).}} '''Knecap''' er ei [[Hiphop|hiphop-]]<nowiki/>gruppe frå [[Belfast]] i [[Nord-Irland]]. Ho er sett saman av Mo Chara, Móglaí Bap og DJ Próvaí,<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dailyedge.ie/who-are-kneecap-everything-you-need-to-know-about-the-irish-rappers-who-got-in-trouble-on-bbc-news-4523426-Mar2019/|tittel=Who are KNEECAP? Everything you need to know about the Irish rappers in trouble with both BBC and RTÉ|etternamn=Earley|førenamn=Kelly|vitja=7. september 2020}}</ref><ref name="Mullally2024">{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=16. mars 2024|title=A Celtic Revival, in Hip-Hop and More|work=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2022/03/16/arts/music/kneecap-irish-rap-celtic-revival.html}}</ref> artistnamna til høvesvis Liam Óg Ó hAnnaidh, Naoise Ó Cairealláin og J.J.Ó Dochartaigh.{{Sfn|Kula|2024}} Kneecap rappar på ei blanding av [[engelsk]] og [[irsk]]. Den fyrste singelen til gruppa, ''CEARTA'' ([[irsk]] for «rettar»), kom ut i 2017. Han blei følgd av debutalbumet ''3cag'' i 2018. I 2024 gav gruppa ut det andre studioalbumet sitt, ''Fine Art'', og ein biografisk film, ''Kneecap''.<ref>{{Cite news|date=6. juni 2024|title=Kneecap movie trailer released ahead of UK premiere in London|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/film-tv/kneecap-movie-trailer-released-ahead-of-uk-premiere-in-london/a1231706384.html}}</ref> Kneecap har vore kjelda til offentleg debatt om ytringsfridom og tilhøvet mellom Irland og Storbritannia.<ref name="irishexaminer">{{Cite news|date=22. mai 2025|title=Kneecap: Terror charge is 'carnival of distraction' and 'political policing'|work=Irish Examiner|url=https://www.irishexaminer.com/news/arid-41636953.html}}</ref> Tekstane til gruppa omhandlar irsk republikanisme, irske språkrettar og ungdomskulturen i arbeidarklassen i Belfast. Gruppa har òg offentleg uttrykt støtte til palestinsk nasjonalisme og fordømming av folkemordet i Gaza. [[Fil:WideAwakeBrockP230525_(161_of_185).jpg|mini|Móglaí Bap (venstre) og Mo Chara (høgre) i 2025.]] == Namn og image == Namnet Kneecap er eit ordspel. Det er ein referanse til praksisen kjend som ''kneecapping'' (på norsk ‘kneskåling’). Kneecapping blei nytta av nord-irske republikanske paramilitære grupper som straffeangrep mot personar dei meinte stod bak «politiske» såvel som «vanlege» brotsverk som ei form for [[sjølvtekt]]. Dessutan høyrest den irske frasen «ní cheapaim» ut som «kneecap him» (på norsk ‘kneskål han’). Frasen betyr ‘eg trur ikkje det’.<ref>{{Cite news|last=Lynskey|first=Dorian|date=1. mai 2025|title=Listen closely to the Kneecap furore. You'll hear hypocrisy from all sides|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2025/may/01/kneecap-band-furore-hypocrisy-cancel-culture-free-speech|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.culturematters.org.uk/kneecap-an-electrifying-ode-to-language-identity-and-modern-belfast/|tittel=Kneecap – an Electrifying Ode to Language, Identity, and Modern Belfast}}</ref> Ifølgje Móglaí Bap er namnet Kneecap ironisk meint, sidan gruppa syng «om ting som ville gjort at me blei kneskåla» (på engelsk: "about things that would get us kneecapped").<ref name="hotpress">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=9. desember 2023}}</ref> Logoen til Kneecap er basert på [[Finlandshette|balaklavaene]] nytta av paramilitære under konflikten i Nord-Irland. DJ Próvaí pleier å ha på ein balaklava med [[Det irske flagget|irske fargar]] til konsertar.<ref name="Guardian. august 2024">{{Cite news|last=Carroll|first=Rory|date=14. august 2024|title=How Northern Irish rap trio Kneecap rose to fame by subverting the Troubles|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/article/2024/aug/18/kneecap-how-northern-irish-rap-trio-rose-to-fame-by-subverting-the-troubles}}</ref><ref name="Indo. juni 2024">{{Cite news|last=Whitington|first=Paul|date=6. juni 2024|title=Kneecap review: An honest and irreverent insight into Belfast rappers' free-living republicanism|work=[[The Irish Independent]]|url=https://www.independent.ie/entertainment/movies/movie-news/kneecap-review-an-honest-and-irreverent-insight-into-belfast-rappers-free-living-republicanism/a737184157.html}} </ref><ref>{{Cite news|last=Ainsworth|first=Paul|date=31. juli 2024|title=Balaclava 'emoji' in Irish flag colours added to X platform for posts related to Kneecap|work=[[Irish News]]|publisher=|url=https://www.irishnews.com/news/northern-ireland/balaclava-emoji-in-irish-flag-colours-added-to-x-platform-for-posts-related-to-kneecap-S47LYKIERBB53JAVWQMMDATU64/}}</ref> Kunstnarnamnet Mo Chara betyr «min venn» på irsk. Namnet Móglaí Bap er ein referanse til rapparen sin [[bollesveis]] som barn, som gjorde at han likna karakteren Mowgli i ''[[1967-filmen The Jungle Book|Jungelboken]]''.<ref name="flood2024">{{Cite news|last=Appleford|first=Steve|date=25. juni 2024|title=Kneecap: Between Hip-Hop and Folklore|work=Flood|url=https://floodmagazine.com/166125/kneecap-fine-art-feature/}}</ref> Namnet til DJ Próvaí stammar frå [[Den provisoriske IRA|det provisoriske IRA]].<ref name="ut2024">{{Cite news|last=Trought|first=Erin|date=5. oktober 2024|title=From West Belfast to the World Stage: Kneecap's rise to fame|work=The University Times|url=https://universitytimes.ie/2024/10/from-west-belfast-to-the-world-stage-kneecaps-rise-to-fame/}}</ref> == Historie == Mo Chara og Móglaí Bap er frå Vest-Belfast, medan DJ Próvaí er frå [[Derry]].<ref name="Garrett2024">{{cite news |last=Hargan |first=Garrett |title=Youth group thanks Kneecap for donation after UK Government's High Court settlement |url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/news/northern-ireland/youth-group-thanks-kneecap-for-donation-after-uk-governments-high-court-settlement/a2053860665.html |access-date=29. april 2025 |work=Belfast Telegraph |date=29. november 2024 |issn=0307-1235}}</ref> Den fyrste singelen til gruppa, «CEARTA», er laust basert på Móglaí Bap sine eigne opplevingar. Dagen før eit opptog til støtte for ''The Identity and Language (Northern Ireland) Act 2022'', ein lov som anerkjenner irsk som offisielt språk i Nord-Irland, spraymåla Móglaí Bap saman med ein venn det irske ordet for ‘rettar’, «Cearta», på eit busstopp i Belfast. Vennen til Móglaí blei pågripen for tagginga, og var ei natt på ein politistasjon. Han nekta å forklara seg på engelsk, og insisterte på å snakka irsk til politiet.<ref>{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=12. april 2019|title=Kneecap: 'Low-life scum' of west Belfast rap whose day has come|work=[[The Irish Times]]|url=https://www.irishtimes.com/culture/music/kneecap-low-life-scum-of-west-belfast-rap-whose-day-has-come-1.3854738}}</ref> «CEARTA» blei utestengt frå den irske radiostasjonen {{Lang|ga|[[RTÉ Raidió na Gaeltachta]]}} (RnaG) grunna «referansar til narkotika og banning».<ref name="auto2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|besøksdato=4. september 2020|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> Fans av Kneecap starta ein underskriftskampanje for å få songen på lufta. Kampanjen nådde kring 700 underskrifter. Kneecap forsvarte songen som «ein karikatur av livet i Vest-Belfast» og «eit satirisk innblikk i livet til ungdommar, særleg ungdommar i Vest-Belfast».<ref name="auto">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=4. september 2020}}</ref><ref>{{Cite news|title=Belfast Irish language rappers Kneecap banned by radio station|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/news/belfast-irish-language-rappers-kneecap-banned-by-radio-station-36448252.html}}</ref> Det fyrste albumet til gruppa, ''3CAG'', kom ut i 2018. Tittelen refererer til [[MDMA]]: ''3CAG'' er ein forkorting av ''{{Lang|ga|trí chonsan agus guta}}'' - irsk for ‘tre konsonantar og ein vokal’'';'' eit slangomgrep for stoffet.<ref name="hotpress2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|besøksdato=9. desember 2023|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> ''3CAG'' er skildra i ''The Skinny'' som «ei uimotståeleg samling av støyande hiphop som smelta irsk og engelsk språk saman med svart humor», og i ''[[The Guardian]]'' som «i same grad sjølvbevisste og skrytande, samtidig som det vekslar mellom kveldar på byen og kvardagsrealiteten av å veksa opp i Nord-Irland etter konflikten der».<ref>{{Cite news|last=Sneddon|first=Chris|date=12. juni 2024|title=KNEECAP – Fine Art album review: The Skinny|work=[[The Skinny (magazine)|The Skinny]]|url=https://www.theskinny.co.uk/music/reviews/albums/kneecap-fine-art}}</ref><ref>{{Cite news|last=Coney|first=Brian|date=19. august 2022|title='We're not an army – we're three boys from Belfast': rap crew Kneecap laugh off their week of controversy|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/2022/aug/19/rap-kneecap-belfast-interview}}</ref> I februar 2019 blei Kneecap fordømt av Christopher Stalford, eit parlamentsmedlem for [[Democratic Unionist Party]] (DUP), etter at videoar som viste gruppa ropa «Brits Out» på ein konsert i Empire Music Hall i Belfast blei lagt ut på nettet. Konserten fann stad dagen etter at den daverande [[Prins William, hertug av Cambridge|hertugen av Cambridge]] og [[Catherine av Wales|hertuginna av Cambridge]] hadde vitja konsertsalen.<ref>{{Cite news|last=O'Dornan|first=David|title=Belfast rappers chant 'Brits out' at Empire following Royal visit|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/sunday-life/watch-belfast-rappers-chant-brits-out-at-empire-following-royal-visit-37871955.html}}</ref> Trioen gav ut singelen «MAM» i 2021 som ei hyllest til mødrene sine. Songen blei rekna som eit skifte bort frå den vanlege stilen deira. Mo Chara uttalte i eit intervju at gruppa ønskte å visa at «Me ønskte å gjera noko litt sentimentalt, me vil ikkje berre pakka oss inn i maskulinitet heile tida».<ref>{{Kjelde www|url=https://newsoundgeneration.co.uk/an-interview-with-kneecap/|tittel=An Interview with KNEECAP|etternamn=Allen|førenamn=Owen|vitja=4. august 2022}}</ref> Trioen avslørte også på [[Instagram]] at mora til Móglaí Bap hadde teke sitt eige liv før songen var klar for utgjeving, og at alle inntektene frå songen ville gå til The Samaritans, ei velgjerande gruppe som hjelper suicidale og pårørande til sjølvmordsoffer.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.joe.ie/music/kneecap-release-gorgeous-song-to-pay-tribute-to-their-mams-710669|tittel=Kneecap release gorgeous song to pay tribute to their mams|vitja=4. august 2022}}</ref> I 2023 byrja gruppa innspeling av ein fiksjonalisert film om utviklinga si, regissert av [[Rich Peppiatt]]. ''Kneecap'' kom ut i august 2024 med [[Michael Fassbender]] i ei birolle.<ref>{{Cite web |title=Kneecap's Irish Language Film is Heading to Cannes |url=https://districtmagazine.ie/news/kneecap-are-hitting-the-big-screen/ |access-date=2. juni 2023 |website=District Magazine |date=10 May 2023 |language=en-US}}</ref><ref>{{cite web|title='Kneecap,' 'Dìdi' to Bookend Sundance London|website=Variety|first=Naman|last=Ramachandran|date=4 April 2024|access-date=4 April 2024|url=https://variety.com/2024/film/global/kneecap-didi-sundance-london-1235960195/}}</ref> I februar 2024 blei Kneecap tildelt eit stipend på 14&nbsp;250 pund frå [[British Phonographic Industry|Music Export Growth Scheme]]. Tildelinga blei blokkert av [[Department for Business and Trade]].<ref>{{Cite news |date=9. februar 2024 |title=Kneecap: Belfast rap group take legal action after UK blocks grant |url=https://www.bbc.com/news/uk-northern-ireland-68248799 |website=www.bbc.com |access-date=17. desember 2024 |language=en-GB}}</ref> Den ansvarlege ministeren [[Kemi Badenoch]] sa at stipendet ikkje skulle tildelast til personar som var imot Det sameinte kongeriket Storbritannia.<ref>{{Cite web |last1=Morrison |first1=Catherine |last2=Mandeville |first2=Adam |date=29 November 2024 |title=Kneecap: Kemi Badenoch blames 'cowardly' Labour for settlement |url=https://www.bbc.com/news/articles/cd7n1gy94evo |access-date=17. desember 2024 |website=BBC |language=en-GB}}</ref> Gruppa saksøkte staten for diskrimering, vann saka og blei tildelt heile stipendet i november 2024.<ref>{{Cite news |last1=Snapes |first1=Laura |last2=O'Carroll |first2=Lisa |date=29. november 2024 |title=Kneecap: UK government acted illegally in withholding funding from Irish rap trio |url=https://www.theguardian.com/music/2024/nov/29/kneecap-uk-government-acted-illegally-in-withholding-funding-from-irish-rap-trio |access-date=17. desember 2024 |work=The Guardian |language=en-GB |issn=0261-3077}}</ref> Dei delte summen mellom to ungdomsorganisasjonar som arbeidde med protestantiske og katolske grupper i Nord-Irland.<ref name="Garrett2024"/> I mai 2025 blei Mo Chara tiltalt under [[Terrorism Act 2006]] for å ha halde opp eit flagg for den ulovlege organisasjonen [[Hezbollah]] i november 2024.<ref>{{Cite web |date=21. mai 2025 |title=UK police charge Kneecap's 'Mo Chara' with terrorism offence |url=https://www.rte.ie/news/2025/0521/1514213-kneecap/ |website=RTÉ}}</ref><ref>{{Cite web |date=21. mai 2025 |title=Kneecap member charged with terror offence |url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cx2qq2n3800o |website=BBC News}}</ref> Han stod framfor Westminster Magistrates' Court 18. juni 2025 og blei lauslaten mot kausjon før han vende tilbake 20. august 2025.<ref>{{cite news |last=Martin |first=Amy-Clare |date=18. juni 2025 |title=Kneecap wear 'Free Mo Chara' t-shirts as band member in court on terrorism charge over Hezbollah flag |url=https://www.independent.co.uk/news/uk/crime/kneecap-mo-chara-court-westminster-terror-offence-hezbollah-flag-b2772167.html |work=The Independent}}</ref> 26. september 2025 avgjorde retten at saka ikkje kunne halda fram. Dommen sa mellom anna at «Proceedings against the defendant were instituted unlawfully and are null.»<ref>{{cite news |last=Bonner |first=Kelly |last2=O'Connor |first2=Barry |date=26. september 2025 |title=Kneecap rapper's terror case thrown out |url=https://www.bbc.co.uk/news/uk-northern-ireland-66935999 |access-date=26. september 2025 |work=BBC News NI |publisher=BBC}}</ref><ref>{{cite news |last=Minelle |first=Bethany |date=26. september 2025 |title=Terror charges against Kneecap rapper cannot continue, court says |url=https://news.sky.com/story/terror-charges-against-kneecap-rapper-cannot-continue-court-says-13438090 |access-date=26. september 2025 |work=Sky News}}</ref> Påtalestyresmakta [[Crown Prosecution Service]] anka avgjerda, men ho blei avvist av retten i mars 2026.<ref>{{Cite journal|last=Weaver|first=Matthew|date=2026-03-11|title=Kneecap rapper will not face terrorism trial after high court rejects CPS appeal|url=https://www.theguardian.com/music/2026/mar/11/kneecap-rapper-terrorism-trial-high-court-throws-out-cps-appeal|journal=The Guardian|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> I samband med rettsakene uttalt statsminister [[Keir Starmer]] at den planlagde konserten til gruppa ved [[Glastonburyfestivalen]] ikkje var passande. Gruppa svarte: «You know what's 'not appropriate' Keir? Arming a fucking genocide. Fuck ''[[The Sun]]'' and solidarity with [[Palestine Action]].»<ref>{{cite news |last=Nugent |first=Annabel |date=22 June 2025 |title=Keir Starmer says Kneecap Glastonbury performance is not 'appropriate' |url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/news/keir-starmer-kneecap-glastonbury-b2774614.html |access-date=22 June 2025 |work=The Independent}}</ref><ref>{{cite web |last1=Spindler |first1=Emily |title=Kneecap to Kier Starmer After Glastonbury Backlash: "You Know What's 'Not Appropriate' Keir? Arming a Fucking Genocide" |url=https://bluntmag.com.au/music/kneecap-to-kier-starmer-after-glastonbury-backlash-you-know-whats-not-appropriate-arming-a-fucking-genocide/ |website=Blunt Magazine |access-date=23 June 2025 |language=en-AU |date=23 June 2025}}</ref> Gruppa spelte ved Glastonbury 28. juni 2025 for eit stort publikum, og opna med ein video som tok opp granskinga frå media.<ref name="Peplow2025">{{cite news|last=Peplow|first=Gemma|date=28 June 2025|title=Kneecap rapper Mo Chara says he's a 'free man' as band draw huge Glastonbury crowd|work=Sky News|url=https://news.sky.com/story/kneecap-rapper-mo-chara-says-hes-a-free-man-as-band-draw-huge-glastonbury-crowd-13389645|access-date=29 June 2025}}</ref> Under konserten leidde gruppa publikum i rop som «Free Mo Chara» og «fuck Keir Starmer», og takka organisatorane for å ikkje gje etter mot presset om å avlysa konserten.<ref>{{cite web|last1=Reid|first1=Kurtis|last2=Cooper-Fiske|first2=Casey|last3=Roberts|first3=Hannah|date=28 June 2025|title=Kneecap's Glastonbury performance 'being assessed by police' after x-rated blast at PM and 'riot' joke|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/music/kneecaps-glastonbury-performance-being-assessed-by-police-after-x-rated-blast-at-pm-and-riot-joke/a1392864596.html|url-status=dead|archive-url=https://archive.today/20250628194904/https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/music/kneecaps-glastonbury-performance-being-assessed-by-police-after-x-rated-blast-at-pm-and-riot-joke/a1392864596.html|archive-date=28 June 2025|access-date=30 June 2025|website=[[Belfast Telegraph]]}}</ref> BBC valde å ikkje strøyma konserten live, men gav han seinare ut på [[BBC iPlayer]] etter ein redaksjonell gjennomgang.<ref name="Peplow2025" /><ref name="NME20252">{{cite news|last=Trendell|first=Andrew|date=28 June 2025|title=Kneecap hit out at Keir Starmer and debut new track at defiant Glastonbury 2025 set|work=NME|url=https://www.nme.com/news/music/kneecap-glastonbury-2025-rod-stewart-keir-starmer-palestine-glastonbury-2025-3873839|access-date=29 June 2025}}</ref><ref>{{cite news|last1=Cooper-Fiske|first1=Casey|last2=Roberts|first2=Hannah|date=28 June 2025|title=Kneecap at Glastonbury: BBC won't stream rap group's set live but agree to upload it later tonight|work=Belfast Telegraph|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/music/kneecap-at-glastonbury-bbc-wont-stream-rap-groups-set-live-but-agree-to-upload-it-later-tonight/a914068995.html|access-date=18 July 2025}}</ref> I staden strøyme ein walisisk sjølvstendeaktivist konserten på [[TikTok]], der han fekk over 1,8 millionar «likes».<ref>{{Cite news|date=29 June 2025|title='Helen from Wales' hailed 'hero of free speech' after live stream of Kneecap reaches 2 million|language=en-GB|work=BelfastTelegraph.co.uk|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/news/northern-ireland/helen-from-wales-hailed-hero-of-free-speech-after-live-stream-of-kneecap-reaches-2-million/a322661459.html|access-date=30 June 2025|issn=0307-1235}}</ref> Etter konserten kunngjer [[Avon and Somerset Police]] at dei granska video frå hendinga for å avgjerda om det hadde funne stad brotsverk..<ref>{{cite web|last1=Gooch|first1=Bryony|date=28 June 2025|title=Kneecap and Bob Vylan comments at Glastonbury investigated by police|url=https://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/kneecap-bob-vylan-chants-glastonbury-keir-starmer-idf-b2778890.html|access-date=30 June 2025|website=The Independent}}</ref> 18. juli 2025 kunngjorde styrken at det ikkje var funne nok bevis til å støtta nokon tiltale.<ref>{{cite news|last1=McKee|first1=Ross|last2=Eggert|first2=Nalina|date=18 July 2025|title=Kneecap: No further action over Glastonbury chants|work=BBC News|url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cly290dk226o|access-date=18 July 2025}}</ref> == Diskograpfi == === Album === {| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;" |- ! scope="col" rowspan="2"| Tittel ! scope="col" rowspan="2"| Detaljar ! scope="col" colspan="5"| Topplasseringar |- ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[Irish Albums Chart|IRE]]<br/><ref name="Isles">{{cite web|url=https://www.officialcharts.com/artist/kneecap/|title=Kneecap songs and albums {{!}} full Official chart history|publisher=[[Official Charts Company]]|access-date=16 February 2025}}</ref> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[ARIA Charts|AUS]]<br /><ref>{{cite web|url=https://www.aria.com.au/charts/albums-chart/2026-05-11|title=ARIA Top 50 Albums Chart|publisher=[[Australian Recording Industry Association]]|date=11 May 2026|access-date=8 May 2026}}</ref> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[Official Aotearoa Music Charts|NZ]]<br /><ref>{{cite web|url=https://aotearoamusiccharts.co.nz/archive/albums/2026-05-08|title=Official Top 40 Albums|publisher=[[Recorded Music NZ]]|date=8 May 2026|access-date=8 May 2026}}</ref> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[Scottish Singles and Albums Charts|SCO]]<br/><ref name="Isles"/> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[UK Albums Chart|UK]]<br/><ref name="Isles"/> |- ! scope="row" | ''3CAG'' | * Utgjeve: 25. juni2018 * Selskap: [[Heavenly Recordings|Heavenly]] * Format: digital nedlasting, strøyming | — || — || — || — || — |- ! scope="row" | ''Fine Art'' | * Utgjeve: 14. juni 2024 * Selskap: Heavenly * Formats: [[LP]], [[CD]], digital nedlasting, strøyming | 2 || — || — || 3 || 43 |- ! scope="row" | ''[[Fenian (album)|Fenian]]'' | * Utgjeve: 1. mai 2026 * Selskap: Heavenly * Format: LP, CD, digital nedlasting, strøyming | — || 7 || 27 || — || — |- | colspan="7" style="font-size:85%;"| "—" denotes album was not released or did not chart in that territory. |} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Kneecap|Kneecap]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} og «[[:en:Kneecap (band)|Kneecap (band)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2017]] [[Kategori:Nordirske musikkgrupper]] kdrfcbrbunfpftmwyspeus094z3jykf 3652751 3652750 2026-05-08T09:27:08Z Ranveig 39 /* Album */ Oms. 3652751 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist|sjanger=Hiphop, rap|medlemmer=Mo Chara (Liam Óg Ó hAnnaidh), Móglaí Bap (Naoise Ó Cairealláin), DJ Próvaí (JJ Ó Dochartaigh).}} '''Knecap''' er ei [[Hiphop|hiphop-]]<nowiki/>gruppe frå [[Belfast]] i [[Nord-Irland]]. Ho er sett saman av Mo Chara, Móglaí Bap og DJ Próvaí,<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dailyedge.ie/who-are-kneecap-everything-you-need-to-know-about-the-irish-rappers-who-got-in-trouble-on-bbc-news-4523426-Mar2019/|tittel=Who are KNEECAP? Everything you need to know about the Irish rappers in trouble with both BBC and RTÉ|etternamn=Earley|førenamn=Kelly|vitja=7. september 2020}}</ref><ref name="Mullally2024">{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=16. mars 2024|title=A Celtic Revival, in Hip-Hop and More|work=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2022/03/16/arts/music/kneecap-irish-rap-celtic-revival.html}}</ref> artistnamna til høvesvis Liam Óg Ó hAnnaidh, Naoise Ó Cairealláin og J.J.Ó Dochartaigh.{{Sfn|Kula|2024}} Kneecap rappar på ei blanding av [[engelsk]] og [[irsk]]. Den fyrste singelen til gruppa, ''CEARTA'' ([[irsk]] for «rettar»), kom ut i 2017. Han blei følgd av debutalbumet ''3cag'' i 2018. I 2024 gav gruppa ut det andre studioalbumet sitt, ''Fine Art'', og ein biografisk film, ''Kneecap''.<ref>{{Cite news|date=6. juni 2024|title=Kneecap movie trailer released ahead of UK premiere in London|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/film-tv/kneecap-movie-trailer-released-ahead-of-uk-premiere-in-london/a1231706384.html}}</ref> Kneecap har vore kjelda til offentleg debatt om ytringsfridom og tilhøvet mellom Irland og Storbritannia.<ref name="irishexaminer">{{Cite news|date=22. mai 2025|title=Kneecap: Terror charge is 'carnival of distraction' and 'political policing'|work=Irish Examiner|url=https://www.irishexaminer.com/news/arid-41636953.html}}</ref> Tekstane til gruppa omhandlar irsk republikanisme, irske språkrettar og ungdomskulturen i arbeidarklassen i Belfast. Gruppa har òg offentleg uttrykt støtte til palestinsk nasjonalisme og fordømming av folkemordet i Gaza. [[Fil:WideAwakeBrockP230525_(161_of_185).jpg|mini|Móglaí Bap (venstre) og Mo Chara (høgre) i 2025.]] == Namn og image == Namnet Kneecap er eit ordspel. Det er ein referanse til praksisen kjend som ''kneecapping'' (på norsk ‘kneskåling’). Kneecapping blei nytta av nord-irske republikanske paramilitære grupper som straffeangrep mot personar dei meinte stod bak «politiske» såvel som «vanlege» brotsverk som ei form for [[sjølvtekt]]. Dessutan høyrest den irske frasen «ní cheapaim» ut som «kneecap him» (på norsk ‘kneskål han’). Frasen betyr ‘eg trur ikkje det’.<ref>{{Cite news|last=Lynskey|first=Dorian|date=1. mai 2025|title=Listen closely to the Kneecap furore. You'll hear hypocrisy from all sides|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2025/may/01/kneecap-band-furore-hypocrisy-cancel-culture-free-speech|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.culturematters.org.uk/kneecap-an-electrifying-ode-to-language-identity-and-modern-belfast/|tittel=Kneecap – an Electrifying Ode to Language, Identity, and Modern Belfast}}</ref> Ifølgje Móglaí Bap er namnet Kneecap ironisk meint, sidan gruppa syng «om ting som ville gjort at me blei kneskåla» (på engelsk: "about things that would get us kneecapped").<ref name="hotpress">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=9. desember 2023}}</ref> Logoen til Kneecap er basert på [[Finlandshette|balaklavaene]] nytta av paramilitære under konflikten i Nord-Irland. DJ Próvaí pleier å ha på ein balaklava med [[Det irske flagget|irske fargar]] til konsertar.<ref name="Guardian. august 2024">{{Cite news|last=Carroll|first=Rory|date=14. august 2024|title=How Northern Irish rap trio Kneecap rose to fame by subverting the Troubles|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/article/2024/aug/18/kneecap-how-northern-irish-rap-trio-rose-to-fame-by-subverting-the-troubles}}</ref><ref name="Indo. juni 2024">{{Cite news|last=Whitington|first=Paul|date=6. juni 2024|title=Kneecap review: An honest and irreverent insight into Belfast rappers' free-living republicanism|work=[[The Irish Independent]]|url=https://www.independent.ie/entertainment/movies/movie-news/kneecap-review-an-honest-and-irreverent-insight-into-belfast-rappers-free-living-republicanism/a737184157.html}} </ref><ref>{{Cite news|last=Ainsworth|first=Paul|date=31. juli 2024|title=Balaclava 'emoji' in Irish flag colours added to X platform for posts related to Kneecap|work=[[Irish News]]|publisher=|url=https://www.irishnews.com/news/northern-ireland/balaclava-emoji-in-irish-flag-colours-added-to-x-platform-for-posts-related-to-kneecap-S47LYKIERBB53JAVWQMMDATU64/}}</ref> Kunstnarnamnet Mo Chara betyr «min venn» på irsk. Namnet Móglaí Bap er ein referanse til rapparen sin [[bollesveis]] som barn, som gjorde at han likna karakteren Mowgli i ''[[1967-filmen The Jungle Book|Jungelboken]]''.<ref name="flood2024">{{Cite news|last=Appleford|first=Steve|date=25. juni 2024|title=Kneecap: Between Hip-Hop and Folklore|work=Flood|url=https://floodmagazine.com/166125/kneecap-fine-art-feature/}}</ref> Namnet til DJ Próvaí stammar frå [[Den provisoriske IRA|det provisoriske IRA]].<ref name="ut2024">{{Cite news|last=Trought|first=Erin|date=5. oktober 2024|title=From West Belfast to the World Stage: Kneecap's rise to fame|work=The University Times|url=https://universitytimes.ie/2024/10/from-west-belfast-to-the-world-stage-kneecaps-rise-to-fame/}}</ref> == Historie == Mo Chara og Móglaí Bap er frå Vest-Belfast, medan DJ Próvaí er frå [[Derry]].<ref name="Garrett2024">{{cite news |last=Hargan |first=Garrett |title=Youth group thanks Kneecap for donation after UK Government's High Court settlement |url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/news/northern-ireland/youth-group-thanks-kneecap-for-donation-after-uk-governments-high-court-settlement/a2053860665.html |access-date=29. april 2025 |work=Belfast Telegraph |date=29. november 2024 |issn=0307-1235}}</ref> Den fyrste singelen til gruppa, «CEARTA», er laust basert på Móglaí Bap sine eigne opplevingar. Dagen før eit opptog til støtte for ''The Identity and Language (Northern Ireland) Act 2022'', ein lov som anerkjenner irsk som offisielt språk i Nord-Irland, spraymåla Móglaí Bap saman med ein venn det irske ordet for ‘rettar’, «Cearta», på eit busstopp i Belfast. Vennen til Móglaí blei pågripen for tagginga, og var ei natt på ein politistasjon. Han nekta å forklara seg på engelsk, og insisterte på å snakka irsk til politiet.<ref>{{Cite news|last=Mullally|first=Una|date=12. april 2019|title=Kneecap: 'Low-life scum' of west Belfast rap whose day has come|work=[[The Irish Times]]|url=https://www.irishtimes.com/culture/music/kneecap-low-life-scum-of-west-belfast-rap-whose-day-has-come-1.3854738}}</ref> «CEARTA» blei utestengt frå den irske radiostasjonen {{Lang|ga|[[RTÉ Raidió na Gaeltachta]]}} (RnaG) grunna «referansar til narkotika og banning».<ref name="auto2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|besøksdato=4. september 2020|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> Fans av Kneecap starta ein underskriftskampanje for å få songen på lufta. Kampanjen nådde kring 700 underskrifter. Kneecap forsvarte songen som «ein karikatur av livet i Vest-Belfast» og «eit satirisk innblikk i livet til ungdommar, særleg ungdommar i Vest-Belfast».<ref name="auto">{{Kjelde www|url=https://www.hotpress.com/music/kneecap-spark-controversy-belfast-brits-chant-22768104|tittel=Kneecap spark controversy in Belfast with 'Brits Out' chant|etternamn=O'Toole|førenamn=Lucy|vitja=4. september 2020}}</ref><ref>{{Cite news|title=Belfast Irish language rappers Kneecap banned by radio station|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/news/belfast-irish-language-rappers-kneecap-banned-by-radio-station-36448252.html}}</ref> Det fyrste albumet til gruppa, ''3CAG'', kom ut i 2018. Tittelen refererer til [[MDMA]]: ''3CAG'' er ein forkorting av ''{{Lang|ga|trí chonsan agus guta}}'' - irsk for ‘tre konsonantar og ein vokal’'';'' eit slangomgrep for stoffet.<ref name="hotpress2">{{Kilde www|url=https://www.hotpress.com/music/12-interviews-of-xmas-kneecap-on-controversies-misconceptions-mental-health-and-generational-trauma-22944334|tittel=12 Interviews of Xmas: Kneecap on Controversies, Misconceptions, Mental Health and Generational Trauma|besøksdato=9. desember 2023|fornavn=Lucy|etternavn=O'Toole}}</ref> ''3CAG'' er skildra i ''The Skinny'' som «ei uimotståeleg samling av støyande hiphop som smelta irsk og engelsk språk saman med svart humor», og i ''[[The Guardian]]'' som «i same grad sjølvbevisste og skrytande, samtidig som det vekslar mellom kveldar på byen og kvardagsrealiteten av å veksa opp i Nord-Irland etter konflikten der».<ref>{{Cite news|last=Sneddon|first=Chris|date=12. juni 2024|title=KNEECAP – Fine Art album review: The Skinny|work=[[The Skinny (magazine)|The Skinny]]|url=https://www.theskinny.co.uk/music/reviews/albums/kneecap-fine-art}}</ref><ref>{{Cite news|last=Coney|first=Brian|date=19. august 2022|title='We're not an army – we're three boys from Belfast': rap crew Kneecap laugh off their week of controversy|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/2022/aug/19/rap-kneecap-belfast-interview}}</ref> I februar 2019 blei Kneecap fordømt av Christopher Stalford, eit parlamentsmedlem for [[Democratic Unionist Party]] (DUP), etter at videoar som viste gruppa ropa «Brits Out» på ein konsert i Empire Music Hall i Belfast blei lagt ut på nettet. Konserten fann stad dagen etter at den daverande [[Prins William, hertug av Cambridge|hertugen av Cambridge]] og [[Catherine av Wales|hertuginna av Cambridge]] hadde vitja konsertsalen.<ref>{{Cite news|last=O'Dornan|first=David|title=Belfast rappers chant 'Brits out' at Empire following Royal visit|language=en-GB|work=[[Belfast Telegraph]]|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/sunday-life/watch-belfast-rappers-chant-brits-out-at-empire-following-royal-visit-37871955.html}}</ref> Trioen gav ut singelen «MAM» i 2021 som ei hyllest til mødrene sine. Songen blei rekna som eit skifte bort frå den vanlege stilen deira. Mo Chara uttalte i eit intervju at gruppa ønskte å visa at «Me ønskte å gjera noko litt sentimentalt, me vil ikkje berre pakka oss inn i maskulinitet heile tida».<ref>{{Kjelde www|url=https://newsoundgeneration.co.uk/an-interview-with-kneecap/|tittel=An Interview with KNEECAP|etternamn=Allen|førenamn=Owen|vitja=4. august 2022}}</ref> Trioen avslørte også på [[Instagram]] at mora til Móglaí Bap hadde teke sitt eige liv før songen var klar for utgjeving, og at alle inntektene frå songen ville gå til The Samaritans, ei velgjerande gruppe som hjelper suicidale og pårørande til sjølvmordsoffer.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.joe.ie/music/kneecap-release-gorgeous-song-to-pay-tribute-to-their-mams-710669|tittel=Kneecap release gorgeous song to pay tribute to their mams|vitja=4. august 2022}}</ref> I 2023 byrja gruppa innspeling av ein fiksjonalisert film om utviklinga si, regissert av [[Rich Peppiatt]]. ''Kneecap'' kom ut i august 2024 med [[Michael Fassbender]] i ei birolle.<ref>{{Cite web |title=Kneecap's Irish Language Film is Heading to Cannes |url=https://districtmagazine.ie/news/kneecap-are-hitting-the-big-screen/ |access-date=2. juni 2023 |website=District Magazine |date=10 May 2023 |language=en-US}}</ref><ref>{{cite web|title='Kneecap,' 'Dìdi' to Bookend Sundance London|website=Variety|first=Naman|last=Ramachandran|date=4 April 2024|access-date=4 April 2024|url=https://variety.com/2024/film/global/kneecap-didi-sundance-london-1235960195/}}</ref> I februar 2024 blei Kneecap tildelt eit stipend på 14&nbsp;250 pund frå [[British Phonographic Industry|Music Export Growth Scheme]]. Tildelinga blei blokkert av [[Department for Business and Trade]].<ref>{{Cite news |date=9. februar 2024 |title=Kneecap: Belfast rap group take legal action after UK blocks grant |url=https://www.bbc.com/news/uk-northern-ireland-68248799 |website=www.bbc.com |access-date=17. desember 2024 |language=en-GB}}</ref> Den ansvarlege ministeren [[Kemi Badenoch]] sa at stipendet ikkje skulle tildelast til personar som var imot Det sameinte kongeriket Storbritannia.<ref>{{Cite web |last1=Morrison |first1=Catherine |last2=Mandeville |first2=Adam |date=29 November 2024 |title=Kneecap: Kemi Badenoch blames 'cowardly' Labour for settlement |url=https://www.bbc.com/news/articles/cd7n1gy94evo |access-date=17. desember 2024 |website=BBC |language=en-GB}}</ref> Gruppa saksøkte staten for diskrimering, vann saka og blei tildelt heile stipendet i november 2024.<ref>{{Cite news |last1=Snapes |first1=Laura |last2=O'Carroll |first2=Lisa |date=29. november 2024 |title=Kneecap: UK government acted illegally in withholding funding from Irish rap trio |url=https://www.theguardian.com/music/2024/nov/29/kneecap-uk-government-acted-illegally-in-withholding-funding-from-irish-rap-trio |access-date=17. desember 2024 |work=The Guardian |language=en-GB |issn=0261-3077}}</ref> Dei delte summen mellom to ungdomsorganisasjonar som arbeidde med protestantiske og katolske grupper i Nord-Irland.<ref name="Garrett2024"/> I mai 2025 blei Mo Chara tiltalt under [[Terrorism Act 2006]] for å ha halde opp eit flagg for den ulovlege organisasjonen [[Hezbollah]] i november 2024.<ref>{{Cite web |date=21. mai 2025 |title=UK police charge Kneecap's 'Mo Chara' with terrorism offence |url=https://www.rte.ie/news/2025/0521/1514213-kneecap/ |website=RTÉ}}</ref><ref>{{Cite web |date=21. mai 2025 |title=Kneecap member charged with terror offence |url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cx2qq2n3800o |website=BBC News}}</ref> Han stod framfor Westminster Magistrates' Court 18. juni 2025 og blei lauslaten mot kausjon før han vende tilbake 20. august 2025.<ref>{{cite news |last=Martin |first=Amy-Clare |date=18. juni 2025 |title=Kneecap wear 'Free Mo Chara' t-shirts as band member in court on terrorism charge over Hezbollah flag |url=https://www.independent.co.uk/news/uk/crime/kneecap-mo-chara-court-westminster-terror-offence-hezbollah-flag-b2772167.html |work=The Independent}}</ref> 26. september 2025 avgjorde retten at saka ikkje kunne halda fram. Dommen sa mellom anna at «Proceedings against the defendant were instituted unlawfully and are null.»<ref>{{cite news |last=Bonner |first=Kelly |last2=O'Connor |first2=Barry |date=26. september 2025 |title=Kneecap rapper's terror case thrown out |url=https://www.bbc.co.uk/news/uk-northern-ireland-66935999 |access-date=26. september 2025 |work=BBC News NI |publisher=BBC}}</ref><ref>{{cite news |last=Minelle |first=Bethany |date=26. september 2025 |title=Terror charges against Kneecap rapper cannot continue, court says |url=https://news.sky.com/story/terror-charges-against-kneecap-rapper-cannot-continue-court-says-13438090 |access-date=26. september 2025 |work=Sky News}}</ref> Påtalestyresmakta [[Crown Prosecution Service]] anka avgjerda, men ho blei avvist av retten i mars 2026.<ref>{{Cite journal|last=Weaver|first=Matthew|date=2026-03-11|title=Kneecap rapper will not face terrorism trial after high court rejects CPS appeal|url=https://www.theguardian.com/music/2026/mar/11/kneecap-rapper-terrorism-trial-high-court-throws-out-cps-appeal|journal=The Guardian|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> I samband med rettsakene uttalt statsminister [[Keir Starmer]] at den planlagde konserten til gruppa ved [[Glastonburyfestivalen]] ikkje var passande. Gruppa svarte: «You know what's 'not appropriate' Keir? Arming a fucking genocide. Fuck ''[[The Sun]]'' and solidarity with [[Palestine Action]].»<ref>{{cite news |last=Nugent |first=Annabel |date=22 June 2025 |title=Keir Starmer says Kneecap Glastonbury performance is not 'appropriate' |url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/news/keir-starmer-kneecap-glastonbury-b2774614.html |access-date=22 June 2025 |work=The Independent}}</ref><ref>{{cite web |last1=Spindler |first1=Emily |title=Kneecap to Kier Starmer After Glastonbury Backlash: "You Know What's 'Not Appropriate' Keir? Arming a Fucking Genocide" |url=https://bluntmag.com.au/music/kneecap-to-kier-starmer-after-glastonbury-backlash-you-know-whats-not-appropriate-arming-a-fucking-genocide/ |website=Blunt Magazine |access-date=23 June 2025 |language=en-AU |date=23 June 2025}}</ref> Gruppa spelte ved Glastonbury 28. juni 2025 for eit stort publikum, og opna med ein video som tok opp granskinga frå media.<ref name="Peplow2025">{{cite news|last=Peplow|first=Gemma|date=28 June 2025|title=Kneecap rapper Mo Chara says he's a 'free man' as band draw huge Glastonbury crowd|work=Sky News|url=https://news.sky.com/story/kneecap-rapper-mo-chara-says-hes-a-free-man-as-band-draw-huge-glastonbury-crowd-13389645|access-date=29 June 2025}}</ref> Under konserten leidde gruppa publikum i rop som «Free Mo Chara» og «fuck Keir Starmer», og takka organisatorane for å ikkje gje etter mot presset om å avlysa konserten.<ref>{{cite web|last1=Reid|first1=Kurtis|last2=Cooper-Fiske|first2=Casey|last3=Roberts|first3=Hannah|date=28 June 2025|title=Kneecap's Glastonbury performance 'being assessed by police' after x-rated blast at PM and 'riot' joke|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/music/kneecaps-glastonbury-performance-being-assessed-by-police-after-x-rated-blast-at-pm-and-riot-joke/a1392864596.html|url-status=dead|archive-url=https://archive.today/20250628194904/https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/music/kneecaps-glastonbury-performance-being-assessed-by-police-after-x-rated-blast-at-pm-and-riot-joke/a1392864596.html|archive-date=28 June 2025|access-date=30 June 2025|website=[[Belfast Telegraph]]}}</ref> BBC valde å ikkje strøyma konserten live, men gav han seinare ut på [[BBC iPlayer]] etter ein redaksjonell gjennomgang.<ref name="Peplow2025" /><ref name="NME20252">{{cite news|last=Trendell|first=Andrew|date=28 June 2025|title=Kneecap hit out at Keir Starmer and debut new track at defiant Glastonbury 2025 set|work=NME|url=https://www.nme.com/news/music/kneecap-glastonbury-2025-rod-stewart-keir-starmer-palestine-glastonbury-2025-3873839|access-date=29 June 2025}}</ref><ref>{{cite news|last1=Cooper-Fiske|first1=Casey|last2=Roberts|first2=Hannah|date=28 June 2025|title=Kneecap at Glastonbury: BBC won't stream rap group's set live but agree to upload it later tonight|work=Belfast Telegraph|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/music/kneecap-at-glastonbury-bbc-wont-stream-rap-groups-set-live-but-agree-to-upload-it-later-tonight/a914068995.html|access-date=18 July 2025}}</ref> I staden strøyme ein walisisk sjølvstendeaktivist konserten på [[TikTok]], der han fekk over 1,8 millionar «likes».<ref>{{Cite news|date=29 June 2025|title='Helen from Wales' hailed 'hero of free speech' after live stream of Kneecap reaches 2 million|language=en-GB|work=BelfastTelegraph.co.uk|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/news/northern-ireland/helen-from-wales-hailed-hero-of-free-speech-after-live-stream-of-kneecap-reaches-2-million/a322661459.html|access-date=30 June 2025|issn=0307-1235}}</ref> Etter konserten kunngjer [[Avon and Somerset Police]] at dei granska video frå hendinga for å avgjerda om det hadde funne stad brotsverk..<ref>{{cite web|last1=Gooch|first1=Bryony|date=28 June 2025|title=Kneecap and Bob Vylan comments at Glastonbury investigated by police|url=https://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/kneecap-bob-vylan-chants-glastonbury-keir-starmer-idf-b2778890.html|access-date=30 June 2025|website=The Independent}}</ref> 18. juli 2025 kunngjorde styrken at det ikkje var funne nok bevis til å støtta nokon tiltale.<ref>{{cite news|last1=McKee|first1=Ross|last2=Eggert|first2=Nalina|date=18 July 2025|title=Kneecap: No further action over Glastonbury chants|work=BBC News|url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cly290dk226o|access-date=18 July 2025}}</ref> == Diskograpfi == === Album === {| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;" |- ! scope="col" rowspan="2"| Tittel ! scope="col" rowspan="2"| Detaljar ! scope="col" colspan="5"| Topplasseringar |- ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[Irish Albums Chart|IRE]]<br/><ref name="Isles">{{cite web|url=https://www.officialcharts.com/artist/kneecap/|title=Kneecap songs and albums {{!}} full Official chart history|publisher=[[Official Charts Company]]|access-date=16 February 2025}}</ref> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[ARIA Charts|AUS]]<br /><ref>{{cite web|url=https://www.aria.com.au/charts/albums-chart/2026-05-11|title=ARIA Top 50 Albums Chart|publisher=[[Australian Recording Industry Association]]|date=11 May 2026|access-date=8 May 2026}}</ref> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[Official Aotearoa Music Charts|NZ]]<br /><ref>{{cite web|url=https://aotearoamusiccharts.co.nz/archive/albums/2026-05-08|title=Official Top 40 Albums|publisher=[[Recorded Music NZ]]|date=8 May 2026|access-date=8 May 2026}}</ref> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[Scottish Singles and Albums Charts|SCO]]<br/><ref name="Isles"/> ! scope="col" style="width:2.5em;font-size:90%;"| [[UK Albums Chart|UK]]<br/><ref name="Isles"/> |- ! scope="row" | ''3CAG'' | * Utgjeve: 25. juni2018 * Selskap: [[Heavenly Recordings|Heavenly]] * Format: digital nedlasting, strøyming | — || — || — || — || — |- ! scope="row" | ''Fine Art'' | * Utgjeve: 14. juni 2024 * Selskap: Heavenly * Formats: [[LP]], [[CD]], digital nedlasting, strøyming | 2 || — || — || 3 || 43 |- ! scope="row" | ''[[Fenian (album)|Fenian]]'' | * Utgjeve: 1. mai 2026 * Selskap: Heavenly * Format: LP, CD, digital nedlasting, strøyming | — || 7 || 27 || — || — |- | colspan="7" style="font-size:85%;"| "—" visert at albumet ikkje blei gjeve ut eller ikkje fekk ei plassering i dette områet. |} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Kneecap|Kneecap]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} og «[[:en:Kneecap (band)|Kneecap (band)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2017]] [[Kategori:Nordirske musikkgrupper]] jsynb7u5c41ij0s5qpj0uwn6fs010o3 0 430241 3652735 2026-05-08T08:44:11Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Jens Svennsson Strande''' ({{levde|5. november|1821|19. juli|1893|Strande}}) var ein gardbrukar frå [[Østre Gausdal]], busett i [[Ringebu]]. [[Jon Svennsson Vålen]] var ein eldre bror. Jens Svennsson kjøpte i 1849 garden Gjefsen i Ringebu, flytta i 1856 til garden Tokse i [[Nord-Fron]]. Etter det vart reist odelssak, måtte han i 1863 reise derifrå. Han vende tilbake til Gjefsen, før han i 1866 kjøpte garden Søre Strande i Ringebu og budde der resten av liv…» 3652735 wikitext text/x-wiki '''Jens Svennsson Strande''' ({{levde|5. november|1821|19. juli|1893|Strande}}) var ein gardbrukar frå [[Østre Gausdal]], busett i [[Ringebu]]. [[Jon Svennsson Vålen]] var ein eldre bror. Jens Svennsson kjøpte i 1849 garden Gjefsen i Ringebu, flytta i 1856 til garden Tokse i [[Nord-Fron]]. Etter det vart reist odelssak, måtte han i 1863 reise derifrå. Han vende tilbake til Gjefsen, før han i 1866 kjøpte garden Søre Strande i Ringebu og budde der resten av livet. I Ringebu var han i mange år medlem i heradsstyret. 1877–79 var han 3. varamann til [[Stortinget]], møtte 1879-sesjonen i staden for [[Peter Olsen Horgen]]. Han var då medlem i Jarnbanekomiteen. Jens Strande var «en anset og dygtig mand, strengt religiøs».<ref>[https://www.nb.no/items/db56dba1e8e88a13d5582c86c5a07460?page=121&searchText=%22jens%20strande%22 ''Slegten Stenersen fra Vaalen i Gausdal samt andre slegtgrene fra Vaalen: personalhistoriske og genealogiske oplysninger''. 1924].</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{fotnoteliste}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] s1q4cn0hzmdbnyws51n4rebw5nrzn9y 3652736 3652735 2026-05-08T08:44:21Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652736 wikitext text/x-wiki '''Jens Svennsson Strande''' ({{levde|5. november|1821|19. juli|1893|Strande}}) var ein gardbrukar frå [[Østre Gausdal]], busett i [[Ringebu]]. [[Jon Svennsson Vålen]] var ein eldre bror. Jens Svennsson kjøpte i 1849 garden Gjefsen i Ringebu, flytta i 1856 til garden Tokse i [[Nord-Fron]]. Etter det vart reist odelssak, måtte han i 1863 reise derifrå. Han vende tilbake til Gjefsen, før han i 1866 kjøpte garden Søre Strande i Ringebu og budde der resten av livet. I Ringebu var han i mange år medlem i heradsstyret. 1877–79 var han 3. varamann til [[Stortinget]], møtte 1879-sesjonen i staden for [[Peter Olsen Horgen]]. Han var då medlem i Jarnbanekomiteen. Jens Strande var «en anset og dygtig mand, strengt religiøs».<ref>[https://www.nb.no/items/db56dba1e8e88a13d5582c86c5a07460?page=121&searchText=%22jens%20strande%22 ''Slegten Stenersen fra Vaalen i Gausdal samt andre slegtgrene fra Vaalen: personalhistoriske og genealogiske oplysninger''. 1924].</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{fotnoteliste}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] b4h7lb7xqmb1fj2htmxcsypu91ei20v 3652737 3652736 2026-05-08T08:44:37Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Ringebu]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652737 wikitext text/x-wiki '''Jens Svennsson Strande''' ({{levde|5. november|1821|19. juli|1893|Strande}}) var ein gardbrukar frå [[Østre Gausdal]], busett i [[Ringebu]]. [[Jon Svennsson Vålen]] var ein eldre bror. Jens Svennsson kjøpte i 1849 garden Gjefsen i Ringebu, flytta i 1856 til garden Tokse i [[Nord-Fron]]. Etter det vart reist odelssak, måtte han i 1863 reise derifrå. Han vende tilbake til Gjefsen, før han i 1866 kjøpte garden Søre Strande i Ringebu og budde der resten av livet. I Ringebu var han i mange år medlem i heradsstyret. 1877–79 var han 3. varamann til [[Stortinget]], møtte 1879-sesjonen i staden for [[Peter Olsen Horgen]]. Han var då medlem i Jarnbanekomiteen. Jens Strande var «en anset og dygtig mand, strengt religiøs».<ref>[https://www.nb.no/items/db56dba1e8e88a13d5582c86c5a07460?page=121&searchText=%22jens%20strande%22 ''Slegten Stenersen fra Vaalen i Gausdal samt andre slegtgrene fra Vaalen: personalhistoriske og genealogiske oplysninger''. 1924].</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{fotnoteliste}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Ringebu]] mf35i6ouehzyo9tkmv1phe9puylrop7 3652738 3652737 2026-05-08T08:44:53Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Gausdal]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652738 wikitext text/x-wiki '''Jens Svennsson Strande''' ({{levde|5. november|1821|19. juli|1893|Strande}}) var ein gardbrukar frå [[Østre Gausdal]], busett i [[Ringebu]]. [[Jon Svennsson Vålen]] var ein eldre bror. Jens Svennsson kjøpte i 1849 garden Gjefsen i Ringebu, flytta i 1856 til garden Tokse i [[Nord-Fron]]. Etter det vart reist odelssak, måtte han i 1863 reise derifrå. Han vende tilbake til Gjefsen, før han i 1866 kjøpte garden Søre Strande i Ringebu og budde der resten av livet. I Ringebu var han i mange år medlem i heradsstyret. 1877–79 var han 3. varamann til [[Stortinget]], møtte 1879-sesjonen i staden for [[Peter Olsen Horgen]]. Han var då medlem i Jarnbanekomiteen. Jens Strande var «en anset og dygtig mand, strengt religiøs».<ref>[https://www.nb.no/items/db56dba1e8e88a13d5582c86c5a07460?page=121&searchText=%22jens%20strande%22 ''Slegten Stenersen fra Vaalen i Gausdal samt andre slegtgrene fra Vaalen: personalhistoriske og genealogiske oplysninger''. 1924].</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{fotnoteliste}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Ringebu]] [[Kategori:Folk frå Gausdal]] 26qsk1dycdl5e4bw2a41j1bnt4k51rg 3652739 3652738 2026-05-08T08:45:11Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Jens Svendsen Strande]] til [[Jens Svennsson Strande]] 3652738 wikitext text/x-wiki '''Jens Svennsson Strande''' ({{levde|5. november|1821|19. juli|1893|Strande}}) var ein gardbrukar frå [[Østre Gausdal]], busett i [[Ringebu]]. [[Jon Svennsson Vålen]] var ein eldre bror. Jens Svennsson kjøpte i 1849 garden Gjefsen i Ringebu, flytta i 1856 til garden Tokse i [[Nord-Fron]]. Etter det vart reist odelssak, måtte han i 1863 reise derifrå. Han vende tilbake til Gjefsen, før han i 1866 kjøpte garden Søre Strande i Ringebu og budde der resten av livet. I Ringebu var han i mange år medlem i heradsstyret. 1877–79 var han 3. varamann til [[Stortinget]], møtte 1879-sesjonen i staden for [[Peter Olsen Horgen]]. Han var då medlem i Jarnbanekomiteen. Jens Strande var «en anset og dygtig mand, strengt religiøs».<ref>[https://www.nb.no/items/db56dba1e8e88a13d5582c86c5a07460?page=121&searchText=%22jens%20strande%22 ''Slegten Stenersen fra Vaalen i Gausdal samt andre slegtgrene fra Vaalen: personalhistoriske og genealogiske oplysninger''. 1924].</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{fotnoteliste}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Ringebu]] [[Kategori:Folk frå Gausdal]] 26qsk1dycdl5e4bw2a41j1bnt4k51rg 3652743 3652739 2026-05-08T08:49:29Z Ranveig 39 Malar 3652743 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jens Svennsson Strande''' ({{levde|5. november|1821|19. juli|1893|Strande, Jens}}) var ein norsk gardbrukar frå [[Østre Gausdal]], busett i [[Ringebu]]. [[Jon Svennsson Vålen]] var ein eldre bror. Jens Svennsson kjøpte i 1849 garden Gjefsen i Ringebu, flytta i 1856 til garden Tokse i [[Nord-Fron]]. Etter det vart reist odelssak, måtte han i 1863 reise derifrå. Han vende tilbake til Gjefsen, før han i 1866 kjøpte garden Søre Strande i Ringebu og budde der resten av livet. I Ringebu var han i mange år medlem i heradsstyret. 1877–79 var han 3. varamann til [[Stortinget]], møtte 1879-sesjonen i staden for [[Peter Olsen Horgen]]. Han var då medlem i Jarnbanekomiteen. Jens Strande var «en anset og dygtig mand, strengt religiøs».<ref>[https://www.nb.no/items/db56dba1e8e88a13d5582c86c5a07460?page=121&searchText=%22jens%20strande%22 ''Slegten Stenersen fra Vaalen i Gausdal samt andre slegtgrene fra Vaalen: personalhistoriske og genealogiske oplysninger''. 1924].</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Ringebu]] [[Kategori:Folk frå Gausdal]] tnoc4x7lbttwxhtuvp2ytlnlpdiyaho 0 430242 3652740 2026-05-08T08:45:11Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Jens Svendsen Strande]] til [[Jens Svennsson Strande]] 3652740 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Jens Svennsson Strande]] ktz4aplo1mr11cnstts4x1bbu8q3790 0 430243 3652745 2026-05-08T08:52:36Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Johannes Jenssen Skoug''' ({{levde|24. mars|1867|5. mai|1926|Skoug, J}}) var ein gardbrukar og politikar frå [[Ringsaker]], busett i [[Fåberg]]. Skoug kjøpte i 1894 garden Hindkleiv i Fåberg herad i [[Oppland]], ein gard han dreiv til han døydde. I 1899 tok han eksamen ved den høgre avdeling på [[landbruk]]sskulen på [[Ås i Akershus]]. Frå 1901 til 1925 var han medlem i heradsstyret i Fåberg, [[ordførar]] 1908–10. Tingbolken 1910–12 var han varamann…» 3652745 wikitext text/x-wiki '''Johannes Jenssen Skoug''' ({{levde|24. mars|1867|5. mai|1926|Skoug, J}}) var ein gardbrukar og politikar frå [[Ringsaker]], busett i [[Fåberg]]. Skoug kjøpte i 1894 garden Hindkleiv i Fåberg herad i [[Oppland]], ein gard han dreiv til han døydde. I 1899 tok han eksamen ved den høgre avdeling på [[landbruk]]sskulen på [[Ås i Akershus]]. Frå 1901 til 1925 var han medlem i heradsstyret i Fåberg, [[ordførar]] 1908–10. Tingbolken 1910–12 var han varamann for Søndre [[Gudbrandsdalen]] krins til [[Stortinget]], møtte i 1912 frå 21. februar. Han hadde då sete i [[Lagtinget]] og var medlem i Landbrukskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] gpje96utmme7ky0sosmidnmoz8j9z9z 3652746 3652745 2026-05-08T08:52:54Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske gardbrukarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652746 wikitext text/x-wiki '''Johannes Jenssen Skoug''' ({{levde|24. mars|1867|5. mai|1926|Skoug, J}}) var ein gardbrukar og politikar frå [[Ringsaker]], busett i [[Fåberg]]. Skoug kjøpte i 1894 garden Hindkleiv i Fåberg herad i [[Oppland]], ein gard han dreiv til han døydde. I 1899 tok han eksamen ved den høgre avdeling på [[landbruk]]sskulen på [[Ås i Akershus]]. Frå 1901 til 1925 var han medlem i heradsstyret i Fåberg, [[ordførar]] 1908–10. Tingbolken 1910–12 var han varamann for Søndre [[Gudbrandsdalen]] krins til [[Stortinget]], møtte i 1912 frå 21. februar. Han hadde då sete i [[Lagtinget]] og var medlem i Landbrukskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] fm3bvl1069ezwazrvqce46votv13d08 3652747 3652746 2026-05-08T08:53:07Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Lillehammer]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652747 wikitext text/x-wiki '''Johannes Jenssen Skoug''' ({{levde|24. mars|1867|5. mai|1926|Skoug, J}}) var ein gardbrukar og politikar frå [[Ringsaker]], busett i [[Fåberg]]. Skoug kjøpte i 1894 garden Hindkleiv i Fåberg herad i [[Oppland]], ein gard han dreiv til han døydde. I 1899 tok han eksamen ved den høgre avdeling på [[landbruk]]sskulen på [[Ås i Akershus]]. Frå 1901 til 1925 var han medlem i heradsstyret i Fåberg, [[ordførar]] 1908–10. Tingbolken 1910–12 var han varamann for Søndre [[Gudbrandsdalen]] krins til [[Stortinget]], møtte i 1912 frå 21. februar. Han hadde då sete i [[Lagtinget]] og var medlem i Landbrukskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Lillehammer]] 19w9qfeqwucey1fip6lxje7uw6eih48 0 430244 3652755 2026-05-08T11:02:58Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks biografi}} '''Peder Berge''' ({{datoar}}) var prest og målmann. Han omsette [[Fyrebilsbibelen|Bibelen til norsk]].<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = Bondevik, Jarle | utgjeve år = 1988 | tittel = Nynorske bibelomsetjingar | isbn = 8254102627 | stad = Oslo | forlag = Det Norske bibelselskap | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102208075 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]]» 3652755 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Peder Berge''' ({{datoar}}) var prest og målmann. Han omsette [[Fyrebilsbibelen|Bibelen til norsk]].<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = Bondevik, Jarle | utgjeve år = 1988 | tittel = Nynorske bibelomsetjingar | isbn = 8254102627 | stad = Oslo | forlag = Det Norske bibelselskap | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102208075 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] h609gi2xnvuf8ynfsecn88ftteornxc