Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.1 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 2251 3652825 3554690 2026-05-09T14:07:26Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar TamilNadu_Logo.svg med Seal_of_Tamil_Nadu.svg 3652825 wikitext text/x-wiki {{geoboks|delstat |bilete=Thiruvannamalai, Arunachalesvara Temple, Annamalaiyar Temple, India.jpg |bilettekst=Annamalaiyar-tempelet i [[Thiruvannamalai]] |kart = IN-TN.svg |våpen = Seal of Tamil Nadu.svg |språk = tamil |grunnlagd = 1. november 1956 |hovudstad = Chennai |forkorting = IN-TN }} '''Tamil Nadu''' ([[tamil]] தமிழ் நாடு ''tamiḷ nāḍu'', ‘tamillandet’) er ein [[indiske delstatar|delstat]] lengst sør i [[India]]. Som namnet viser var delstaten laga for å bli heimlandet til alle [[tamilar]] i India. Som andre indiske delstatar har Tamil Nadu sitt eige [[parlament]] og ein stor grad av sjølvstyre over indre politikk. == Historie == {{Sjå|Tamilar}} [[Fil:Kapalisvar temple festival in mayilai circa 1940.jpg|mini|venstre|Eit religiøst opptog i Tamil Nadu rundt 1940.]] Dei [[tamil]]talande områda var ikkje ein del av dei store indiske rika det meste av tida. Dei blei første inkluderte i India i den britiske tida, då alle britiske eigedommar i sør-India blei samla i ein delstat i [[Britisk India]]. Delstaten vart kalla Madras-presidensi etter Madras (moderne namn [[Chennai]]) som var hovudbyen. Madras-presidensiet inkludert nesten alle av dei tradisjonelle tamilske områda i India, men også delar av moderne [[Andhra Pradesh]], [[Karnataka]], og [[Kerala]]. Tamil Nadu blei danna etter det indiske [[sjølvstende]]t av dei [[tamiltamiltalande]] delane av Madras-presidensi. Delstaten heitte 'Madras' inntil 1968, då namnet vart endra til Tamil Nadu. På tamil er det vanlegare å bruka det tradisjonelle namnet «Tamilakam» som tyder ‘tamilheim’. Det er også vanleg å kalla den lokale staten «Tamil arasu» (‘den tamilske staten’) i staden for det offisielle «Tamil natu arasu» (‘staten til Tamil Nadu’). == Politikk == Tamilparlamentet har 234 medlemmer, som er valde for ein 4-årsperiode med [[majoritetsrøysting]]. I tråd med [[Westminister-modellen]] blir staten styrt av ein sjefminister, som er regjeringssjefen, og andre ministrar, som alle må vera medlemmer av tamilparlamentet. Tamil Nadu sender også 39 medlemmer til det indiske parlamentet, som også blir valde med direkte [[majoritetsrøysting]] i 39 [[valkrinsar]]. [[Tamilar]] er veldig stolte av språket og kulturen sin, og tamilpolitikk har veldig mykje å gjera med språk- og kulturpolitikk. Tamil Nadu har som følgje av dette sine eigne politiske parti som dominerer over tamilpolitikk, medan [[indiske politiske parti]] nesten ikkje har spelt nokon rolle sidan 1967. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Indiske delstatar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tamil Nadu]] [[Kategori:Tamilar]] gfza8c110zewj3ro9nb1t1kif04bvfj 0 8755 3652835 3652569 2026-05-10T05:45:07Z Austmanna 154637 3652835 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar|fødd=25. november 1952|språk=Nynorsk|yrke=Forfattar}} '''Jørgen Norheim''' ({{fødd|25. november|1952|Norheim, Jørgen}} i [[Sollia]] i [[Østerdalen]]) er ein norsk [[forfattar]], busett i Berlin. Jørgen Norheim voks opp i [[Vestre Slidre]]. Han er utdanna cand. philol. med hovudfag i historie frå [[Universitetet i Oslo]] i 1986. Frå 1987-96 var han redaksjonssekretær i tidsskriftet [[Syn og Segn]]. Forfattardebuten kom med romanen ''Liten svein i bærskog ut'' i 1994. I 2003 vart han nominert til [[Nordisk Råds litteraturpris]] for romanen ''Ingen er så trygg i fare.'' I 2008 vart han nominert til Brageprisen for boka ''Adjutanten.'' Romanen er omsett til tysk; ''Der Adjutant,'' Osburg Verlag 2010. Ved sida av virket som forfattar arbeidde Norheim meir enn 30 år, fram til pensjonsalderen, deltid som T-baneførar i Oslo Sporveier. Norheim brukar samtidshistoria som ramme for å diskutere politiske og etiske spørsmål om ansvar, og kva for spelerom enkeltmennesket har innanfor ulike politiske system. ''Aldri redd for mørkets makt'' er ein roman om stalinismen og om tankegods som nådde heilt inn på norske studenthybler på syttitalet. I glimt ser vi også ei norsk familiehistorie over fire generasjonar. Kvar på sin måte stiller romanpersonane seg det store spørsmålet: Kvifor valde eg som eg gjorde? ''Olga Bjoners plass'' er ein kontrafaktisk historisk roman om korleis Noreg kunne ha sett ut dersom Nazi-Tyskland hadde vunne andre verdskrigen. Hovudpersonen er Vidkun Quislings høgre hand med tittel parti- og statsminister. Året er 1967. Tysklands nye førar Albert Speer er på veg til Noreg for å opne Polarjernbanen Trondheim - Kirkenes, realhistorisk eit høgt prioritert prosjekt av Hitler. Under ei tilsynelatande roleg overflate ulmar det i Oslo. Dette er ein roman med satiriske trekk om sanning, løgn og lojalitet – og prisen for å seia sanninga. == Verk == * 1994 ''Liten svein i bærskog ut'', roman ([[Det Norske Samlaget|Samlaget]], Oslo) * 1998 ''Mars'', roman (Samlaget, Oslo) * 2002 ''Ingen er så trygg i fare'', roman (Samlaget, Oslo) * 2008 ''Adjutanten'', roman (Samlaget, Oslo) * 2016 ''Aldri redd for mørkets makt,'' roman (Samlaget, Oslo) * 2019 ''Norwegerstraße'', Reiseessays: medforfattar Alexander Haüsser, Hamburg (Samlaget, Oslo) * 2025 ''Olga Bjoners plass'', roman (Samlaget, Oslo) == Prisar og utmerkingar == * 2012: [[Samlagsprisen]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar|Norheim, Jørgen]] [[Kategori:Fødde i 1952|Norheim, Jørgen]] [[Kategori:Folk frå Vestre Slidre|Norheim, Jørgen]] [[Kategori:Norske redaktørar|Norheim, Jørgen]] [[Kategori:Vinnarar av Samlagsprisen]] 0y6g6lvhfgq8x7duscafyzz6vz6itdj 10 10725 3652823 3538292 2026-05-09T14:03:34Z HerVal7752 105842 Ny statsminister 3652823 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Ungarn}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = Magyar Köztársaság| norsk_namn = Ungarn| adjektiv = ungarsk| bilete_riksvåpen = Coat_of_arms_of_Hungary.svg| bilete_flagg = Flag of Hungary.svg| bilete_kart = LocationHungary.png| nasjonale_motto = Ukjent| nasjonaldag = [[20. august]]| nasjonalsong = [[Isten áldd meg a magyart]]| hovudstad = [[Budapest]]| offisielle_språk = [[ungarsk språk|ungarsk]]| styresett = [[Republikk]]| leiar_titlar = [[President]] <br /> [[Statsminister]]| leiar_namn = [[Tamás Sulyok]] <br /> [[Péter Magyar]]| sjølvstende_type = Sjølvstende| sjølvstende_hendingar = &nbsp; - Dato| sjølvstende_datoar = Frå [[Austerrike-Ungarn]] <br /> [[31. oktober]] [[1918]]| flatevidd_andel_vatn = 0,74&nbsp;%| folketal_tettleik_rangering = 69| valuta = [[Forint]]| tidssone = [[UTC]] +1| internasjonal_telefonkode = 36| nasjonale_toppdomene = .hu| fotnotar =| }}<noinclude> [[Kategori:Geografiske infoboksar etter land|Ungarn]] [[Kategori:Ungarske malar]] </noinclude> apl8ckx6gbigyb5k76r6tz21s67q5jn 0 31647 3652828 3630383 2026-05-09T15:45:59Z 90sveped 53941 3652828 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |føregangar=[[Janet Jagan]] |verv=President i [[Guyana]] |periode=1999-2011 |etterfylgjar=[[Donald Ramotar]] }} '''Bharrat Jagdeo''' ({{datoar}}) er ein [[Guyana|guyansk]] politikar som blei visepresident i Guyana i 2020, for president [[Irfaan Ali]].<ref name="2020vice">{{Cite web|url=https://www.stabroeknews.com/2020/08/02/news/guyana/lowenfield-submits-report-with-recount-result/|title=Irfaan Ali sworn in as President|date=2. august 2020|access-date=2. august 2020|archive-date=6. august 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200806010241/https://www.stabroeknews.com/2020/08/02/news/guyana/lowenfield-submits-report-with-recount-result/|url-status=live}}</ref> Jagdeo var sjølv presidenten i Guyana frå [[11. august]] [[1999]] til 3. desember 2011. Han hadde tidlegare vore medlem i [[Janet Jagan]] si regjering, og vart president etter at Jagan pensjonerte seg grunna dårleg helse.<ref>{{citation|title=Guyanese president resigns for health reasons|publisher=Associated Press|date= 9. august 1999}}</ref> Jagdeo blei då det yngste statsoverhovudet i [[Caricom]]-landa. ==Kjelder== <references/> {{samfunnsspire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Guyanske politikarar]] [[Kategori:Guyanske presidentar]] ps0aabq6k04jgacg928w6sm86dxjl9t 0 41301 3652829 3525895 2026-05-09T16:23:23Z Johshh 122989 3652829 wikitext text/x-wiki [[Fil:Genesis-gersom-ben-mose-soncin.jpg|mini|Tittelbladet frå fyrste mosebok i den hebraiske Bibelen av Geršom ben Moše Soncin (1494)]] '''Første Mosebok''', også kallla '''Genesis''' ([[hebraisk]] בראשית ''Bereshit'' 'I byrjinga', [[gresk]] Γένεσις ''Génesis'', 'Byrjing') er den første [[bok]]a i [[Bibelen]], både den [[jødedommen|jødiske]] [[Tanakh]] og det [[kristendommen|kristne]] [[Det gamle Testamentet|gamle testamentet]]. Ho utgjer første del av [[Pentateuken]] – samlinga av dei fem [[mosebøkene]]. Innan [[jødedomen]] kjem boka først i [[Torá]], og dermed i [[Tanákh]]. Boka består av urhistoria, med skapingsskildringa og Israelsfolket si tidlege historie, fedrehistoria, med slektshistoria frå Adam og Eva, gjennom Noah og Abraham og fram til Josef og Israelsfolket sitt eksil i Egypt. Første Mosebok sluttar med Josef sin død i Egypt. [[Alexander Seippel]] omsette boka til [[norsk]] i 1905.<ref>{{Citation|title=Indeks:Fyrste Mose-bok, eller Upphavsboki.djvu – Wikikilden|url=https://no.wikisource.org/wiki/Indeks:Fyrste_Mose-bok,_eller_Upphavsboki.djvu|website=no.wikisource.org|accessdate=2026-05-09|language=nb}}</ref> == 1. Mosebok sin struktur == # 1-5 [[Skapingskildringa]], [[Adam]] og [[Eva]], [[Kain]], [[Abel]] og slektslina fram til [[Noah]] # 6-11 Forteljinga om storflaumen, [[Noahs ark]] og slektslina fram til [[patriarken Abraham|Abraham]] # 12-26 Abraham, hans historie og slekt, [[matriarken Sara|Sara]] og [[patriarken Isak|Isak]] # 27-37 Forteljinga om [[patriarken Jakob|Jakob]] (Israel) og hans slekt # 38-51 Forteljinga om [[patriarken Josef|Josef]], israelfolket fer til Egypt {{GT}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Det gamle testamentet|Mosebok1]] [[Kategori:Tanákh|Mosebok1]] [[Kategori:Torá|Mosebok1]] [[Kategori:Første Mosebok| ]] 7j6ii6yzauwvsisntu5746mhftlrhr6 3652830 3652829 2026-05-09T16:23:58Z Johshh 122989 3652830 wikitext text/x-wiki [[Fil:Genesis-gersom-ben-mose-soncin.jpg|mini|Tittelbladet frå fyrste mosebok i den hebraiske Bibelen av Geršom ben Moše Soncin (1494)]] '''Første Mosebok''', også kallla '''Genesis''' ([[hebraisk]] בראשית ''Bereshit'' 'I byrjinga', [[gresk]] Γένεσις ''Génesis'', 'Byrjing') er den første [[bok]]a i [[Bibelen]], både den [[jødedommen|jødiske]] [[Tanakh]] og det [[kristendommen|kristne]] [[Det gamle Testamentet|gamle testamentet]]. Ho utgjer første del av [[Pentateuken]] – samlinga av dei fem [[mosebøkene]]. Innan [[jødedomen]] kjem boka først i [[Torá]], og dermed i [[Tanákh]]. Boka består av urhistoria, med skapingsskildringa og Israelsfolket si tidlege historie, fedrehistoria, med slektshistoria frå Adam og Eva, gjennom Noah og Abraham og fram til Josef og Israelsfolket sitt eksil i Egypt. Første Mosebok sluttar med Josef sin død i Egypt. [[Alexander Seippel]] omsette boka til [[norsk]] i 1905.<ref>{{Citation|title=Indeks:Fyrste Mose-bok, eller Upphavsboki.djvu – Wikikilden|url=https://no.wikisource.org/wiki/Indeks:Fyrste_Mose-bok,_eller_Upphavsboki.djvu|website=no.wikisource.org|accessdate=2026-05-09|language=nb}}</ref> == 1. Mosebok sin struktur == # 1-5 [[Skapingskildringa]], [[Adam]] og [[Eva]], [[Kain]], [[Abel]] og slektslina fram til [[Noah]] # 6-11 Forteljinga om storflaumen, [[Noahs ark]] og slektslina fram til [[patriarken Abraham|Abraham]] # 12-26 Abraham, hans historie og slekt, [[matriarken Sara|Sara]] og [[patriarken Isak|Isak]] # 27-37 Forteljinga om [[patriarken Jakob|Jakob]] (Israel) og hans slekt # 38-51 Forteljinga om [[patriarken Josef|Josef]], israelfolket fer til Egypt ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{GT}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Det gamle testamentet|Mosebok1]] [[Kategori:Tanákh|Mosebok1]] [[Kategori:Torá|Mosebok1]] [[Kategori:Første Mosebok| ]] q7tc922q4qy449qyk9j26uho4dozlsh 0 123301 3652832 3511922 2026-05-09T22:06:18Z Niegodzisie 95777 /* Album */ 3652832 wikitext text/x-wiki [[Fil:Rolling_Stones_-_Metamorphosis_-_Vinyl.JPG|mini|Vinylplata Rolling Stones - Metamorphosis.]] '''Diskografien''' til [[The Rolling Stones]] omfattar både studioalbum, konsertalbum, singlar og samleplater. The Rolling Stones har gjeve ut 22 studioalbum i [[Storbritannia]] (24 i [[USA]]), åtte konsertalbum og mange samlingar. Totalt har dei seld over 200 millionar plater over heile verda.<ref>[http://www.abo.fi/~jbacklun/moneymen.htm «Everything is turning to gold», Platesalet til The Rolling Stones.]</ref> Det siste albumet deira, ''[[A Bigger Bang]]'', kom i 2005. Ni av albuma nådde toppen av albumlista i [[USA]] og i [[Storbritannia]]. Fem av albuma toppa [[VG-lista]]. Dei første albuma til Stones frå 1964 til 1967 vart opphavleg gjeve ut på [[Decca Records]] i [[Storbritannia]] og [[London Records]] i [[USA]], og hadde ofte forskjellig innhald. Det siste studioalbumet deira, ''[[Hackney Diamonds]]'', kom i oktober 2023. == Studioalbum == Det var vanleg i musikkindustrien før 1967 at britiske plater hadde eit anna innhald då dei kom ut på den amerikanske marknaden. I somme tilfelle hadde dei amerikanske utgåvene forskjellig innhald, men stundom kunne òg tittelen på plata vere forskjellig. Dei første fem Rolling Stones-albuma vart omgjort til åtte LP-ar for den amerikanske marknaden ved at singlar som ikkje kom på albuma i Europa vart tekne med. Etter at [[The Beatles]] insisterte på at deira [[magnum opus]], ''[[Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band]]'', skulle vere identisk over heile verda, endra denne praksisen seg raskt. Rolling Stones-plata ''[[Their Satanic Majesties Request]]'' frå [[1967]] vart den første som vart nett lik på begge sider av Atlanteren og frå den tid vart det slik med alle platene deira. === Album === {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- ! rowspan="2"| År ! rowspan="2"| Album ! colspan="3"| Høgaste plassering |- style="font-size:smaller;" ! width="50"| [[Storbritannia|GBR]] ! width="50"| [[Billboardlista|USA]] ! width="50"| [[VG-lista|NOR]] |- | rowspan="2"| 1964 | align="left"| '''''[[The Rolling Stones av The Rolling Stones|The Rolling Stones]]''''' * Utgjeven: 16. april [[1964]] * Selskap: [[Decca Records]] | 1 | 11 | — |- | align="left"| '''''[[12 X 5]]''''' * Utgjeven: 17. oktober [[1964]] * Selskap: London Records | — | 3 | — |- | rowspan="4"| 1965 | align="left"| '''''[[The Rolling Stones No. 2]]''''' * Utgjeven: 15. januar, [[1965]] * Selskap: Decca Records | 1 | — | — |- | align="left"| '''''[[The Rolling Stones, Now!]]''''' * Utgjeven: 13. februar [[1965]] * Selskap: London Records | — | 5 | — |- | align="left"| '''''[[Out of Our Heads]]''''' * Utgjeven: 24. september [[1965]] * Selskap: Decca Records | 2 | 1 | — |- | align="left"| '''''[[December’s Children (And Everybody’s)]]''''' * Utgjeven: 4. desember [[1965]] * Selskap: London Records | — | 4 | — |- | 1966 | align="left"| '''''[[Aftermath]]''''' * Utgjeven: 15. april [[1966]] * Selskap: Decca Records | 1 | 2 | — |- | rowspan="3"| 1967 | align="left"| '''''[[Between the Buttons]]''''' * Utgjeven: 20. januar [[1967]] * Selskap: Decca Records | 3 | 2 | 2 |- | align="left"| '''''[[Flowers]]''''' * Utgjeven: 26. juni [[1967]] * Selskap: London Records | — | 3 | 3 |- | align="left"| '''''[[Their Satanic Majesties Request]]''''' * Utgjeven: 8. desember [[1967]] * Selskap: Decca Records | 3 | 2 | 2 |- | 1968 | align="left"| '''''[[Beggars Banquet]]''''' * Utgjeven: 6. desember [[1968]] * Selskap: Decca Records | 3 | 5 | 2 |- | 1969 | align="left"| '''''[[Let It Bleed]]''''' * Utgjeven: 5. desember [[1969]] * Selskap: Decca Records | 1 | 3 | 2 |- | 1971 | align="left"| '''''[[Sticky Fingers]]''''' * Utgjeven: 23. april [[1971]] * Selskap: [[Rolling Stones Records]] | 1 | 1 | 1 |- | 1972 | align="left"| '''''[[Exile on Main St.]]''''' * Utgjeven: 12. mai [[1972]] * Selskap: Rolling Stones Records | 1 | 1 | 1 |- | 1973 | align="left"| '''''[[Goats Head Soup]]''''' * Utgjeven: 31. august [[1973]] * Selskap: Rolling Stones Records | 1 | 1 | 1 |- | 1974 | align="left"| '''''[[It’s Only Rock ’n’ Roll]]''''' * Utgjeven: 18. oktober [[1974]] * Selskap: Rolling Stones Records | 2 | 1 | 3 |- | 1976 | align="left"| '''''[[Black and Blue]]''''' * Utgjeven: 23. april [[1976]] * Selskap: Rolling Stones Records | 2 | 1 | 2 |- | 1978 | align="left"| '''''[[Some Girls]]''''' * Utgjeven: 9. juni [[1978]] * Selskap: Rolling Stones Records | 2 | 1 | 3 |- | 1980 | align="left"| '''''[[Emotional Rescue]]''''' * Utgjeven: 20. juni [[1980]] * Selskap: Rolling Stones Records | 1 | 1 | 4 |- | 1981 | align="left"| '''''[[Tattoo You]]''''' * Utgjeven: 24. august [[1981]] * Selskap: Rolling Stones Records | 2 | 1 | 3 |- | 1983 | align="left"| '''''[[Undercover]]''''' * Utgjeven: 7. november [[1983]] * Selskap: Rolling Stones Records | 3 | 4 | 3 |- | 1986 | align="left"| '''''[[Dirty Work]]''''' * Utgjeven: 24. mars [[1986]] * Selskap: Rolling Stones Records | 4 | 4 | 3 |- | 1989 | align="left"| '''''[[Steel Wheels]]''''' * Utgjeven: 29. august [[1989]] * Selskap: Rolling Stones Records | 2 | 3 | 1 |- | 1994 | align="left"| '''''[[Voodoo Lounge]]''''' * Utgjeven: 11. juli [[1994]] * Selskap: [[Virgin Records]] | 1 | 2 | 3 |- | 1997 | align="left"| '''''[[Bridges to Babylon]]''''' * Utgjeven: 29. september [[1997]] * Selskap: Virgin Records | 6 | 3 | 1 |- | 2005 | align="left"| '''''[[A Bigger Bang]]''''' * Utgjeven: 5. september [[2005]] * Selskap: Virgin Records | 2 | 3 | 2 |- | 2016 | align="left"| '''''[[Blue & Lonesome av The Rolling Stones|Blue & Lonesome]]''''' * Utgjeven: 2. desember [[2016]] * Selskap: [[Polydor Records]] | 1 | 4 | 1 |- | 2023 | align="left"| '''''[[Hackney Diamonds]]''''' * Utgjeven: 20. oktober [[2023]] * Selskap: Polydor Records | — | — | — |- |2026 | align="left" |'''''[[Foreign Tongues]]''''' | | | |- |} == Samlingar == {| class="wikitable" style="font-size:95%" |- !Tittel !Utgjeve !Selskap !<small>[[Britisk albumlista|GBR]]</small> !<small>[[Billboard 200|USA]]</small> !<small>[[VG-lista|NOR]]</small> |- | align=left |''Big Hits (High Tide and Green Grass)'' – amerikansk utgåve | align=left |2. april [[1966]] | align=left |London Records | align=center|- | align=center|3 | align=center|- |- | align=left |''Big Hits (High Tide and Green Grass)'' – britisk utgåve | align=left |4. november [[1966]] | align=left |Decca Records | align=center|4 | align=center|- | align=center|5 |- | align=left |''Through the Past, Darkly'' | align=left | 12. september [[1969]] | align=left |Decca Records | align=center|2 | align=center|2 | align=center|10 |- | align=left |''Stone Age'' | align=left |6. mars [[1971]] | align=left |Decca Records | align=center|4 | align=center|- | align=center|15 |- | align=left |''Gimme Shelter'' | align=left |10. september [[1971]] | align=left |Decca Records | align=center|19 | align=center|- | align=center|- |- | align=left |''Hot Rocks 1964-1971'' | align=left |20. desember [[1971]] | align=left |[[ABKCO Records]] | align=center|- | align=center|4 | align=center|- |- | align=left |''Milestones'' | align=left |18. februar [[1972]] | align=left |Decca Records | align=center|14 | align=center|- | align=center|20 |- | align=left |''Rock’n’Rolling Stones'' | align=left |13. oktober [[1972]] | align=left |Decca Records | align=center|41 | align=center|- | align=center|- |- | align=left |''More Hot Rocks (Big Hits & Fazed Cookies)'' | align=left |11. desember [[1972]] | align=left |ABKCO Records | align=center|- | align=center|9 | align=center|- |- | align=left |''No Stone Unturned'' | align=left |5. oktober [[1973]] | align=left |Decca Records | align=center|- | align=center|- | align=center|- |- | align=left |''Metamorphosis'' | align=left |6. juni [[1975]] | align=left |ABKCO Records | align=center|45 | align=center|8 | align=center|- |- | align=left |''Made in the Shade'' | align=left |13. juni [[1975]] | align=left |Rolling Stones Records | align=center|14 | align=center|6 | align=center|- |- | align=left |''Rolled Gold: The Very Best of Rolling Stones'' | align=left |6. november [[1975]] | align=left |Decca Records | align=center|7 | align=center|- | align=center|- |- | align=left |''Time Waits For No One'' | align=left |29. mai [[1979]] | align=left |Rolling Stones Records | align=center|- | align=center|- | align=center|- |- | align=left |''Sucking in the Seventies'' | align=left |9. mars [[1981]] | align=left |Rolling Stones Records | align=center|- | align=center|15 | align=center|34 |- | align=left |''Solid Rock'' | align=left |28. oktober [[1980]] | align=left |Decca Records | align=center|- | align=center|- | align=center|- |- | align=left |''In Concert'' | align=left |21. juli [[1982]] | align=left |Decca Records | align=center|94 | align=center|- | align=left |- |- | align=left |''Story Of The Stones'' | align=left |1. desember [[1982]] | align=left |Decca Records | align=center|24 | align=center|- | align=center|- |- | align=left |''Rewind (1971-1984)'' | align=left |29. juni [[1984]] | align=left |Rolling Stones Records | align=center|23 | align=center|86 | align=center|- |- | align=left |''Singles Collection: The London Years'' | align=left |15. august [[1989]] | align=left |Rolling Stones Records | align=center|- | align=center|91 | align=center|- |- | align=left |''Hot Rocks 1964-1971'' | align=left |25. juni [[1990]] | align=left |Decca Records | align=center|3 | align=center|- | align=center|- |- | align=left |''Jump Back: The Best of The Rolling Stones'' | align=left |22. november [[1993]] | align=left |[[Virgin Records]] | align=center|16 | align=center|- | align=center|15 |- | align=left |''Forty Licks'' | align=left |30. september [[2002]] | align=left |Virgin/ABKCO/Decca | align=center|2 | align=center|2 | align=center|2 |- | align=left |''Jump Back: The Best of The Rolling Stones'' | align=left |24. august [[2004]] | align=left |Virgin Records | align=center|- | align=center|30 | align=center|- |- | align=left |''Rarities 1971-2003'' | align=left |22. november [[2005]] | align=left |Virgin Records | align=center|- | align=center|76 | align=center|- |- | align=left |''Rolled Gold+: The Very Best of the Rolling Stones'' | align=left |12. november [[2007]] | align=left |UMTV | align=center|26 | align=center|- | align=center|30 |- |} == Konsertalbum == {| class="wikitable" style="font-size:95%" |- !Tittel !Utgjeve !Selskap !<small>[[Britisk albumliste|GBR]]</small> !<small>[[Billboard 200|USA]]</small> !<small>[[VG-lista|NOR]]</small> |- | align=left |''[[Got Live if You Want It!]]'' (berre USA) | align=left |10. desember [[1966]] | align=left |London Records | align=center|- | align=center|6 | align=center|- |- | align=left |''[[Get Yer Ya-Ya’s Out! The Rolling Stones in Concert]]'' | align=left |4. september [[1970]] | align=left |Decca Records | align=center|1 | align=center|6 | align=center|3 |- | align=left |''[[Love You Live]]'' | align=left | 23. september [[1977]] | align=left |Rolling Stones Records | align=center|3 | align=center|5 | align=center|10 |- | align=left |''[[Still Life (American Concert 1981)]]'' | align=left |1. juni [[1982]] | align=left |Rolling Stones Records | align=center|4 | align=center|5 | align=center|3 |- | align=left |''[[Flashpoint]]'' | align=left |2. april [[1991]] | align=left |Rolling Stones Records | align=center|6 | align=center|16 | align=center|11 |- | align=left |''[[Stripped]]'' | align=left |13. november [[1995]] | align=left |Virgin Records | align=center|9 | align=center|9 | align=center|1 |- | align=left |''[[The Rolling Stones Rock and Roll Circus]]'' | align=left |14. oktober [[1996]] | align=left |Decca Records | align=center|12 | align=center|92 | align=center|17 |- | align=left |''[[No Security]]'' | align=left |2. november [[1998]] | align=left |Virgin Records | align=center|67 | align=center|34 | align=center|19 |- | align=left |''[[Live Licks]]'' | align=left |1. november [[2004]] | align=left |Virgin Records | align=center|38 | align=center|50 | align=center|38 |- | align=left |''[[albumet Shine a Light|Shine a Light]]'' | align=left |1. april [[2008]] | align=left |Polydor Records | align=center|2 | align=center|11 | align=center|10 |} == Singlar == * I somme tilfelle gjekk [[B-side|B-sida]] inn på salslistene samstundes med A-sida === 1960-talet === {| class="wikitable" style="font-size:95%" |- !width="100"| Utgjeven !A-side !B-side !width="50"|<small>[[Britisk singelliste|GBR]]</small> !width="50"|<small>[[Billboard Hot 100|USA]]</small> !width="50"|<small>[[VG-lista|NOR]]</small> |- | 7. juni [[1963]] | «[[Come On av Chuck Berry|Come On]]» <small>([[Chuck Berry]])</small> | «I Want to Be Loved» <small>([[Willie Dixon]])</small> | 21 | - | - |- | 1. november [[1963]] | «[[I Wanna Be Your Man]]» <small>([[John Lennon]]/[[Paul McCartney]])</small> | «[[Stoned]]» <small>([[Nanker Phelge]])</small> | 12 | - | - |- | 21. februar [[1964]] | «[[Not Fade Away]]» <small>([[Norman Petty]]/[[Buddy Holly]])</small> | «[[Little by Little]]» <small>(Nanker Phelge/[[Phil Spector]])</small> [UK] <br /> «[[I Wanna Be Your Man]]» <small>(Lennon/McCartney)</small> [US] | 3 | 48 | - |- | 26. juni [[1964]] | «[[It’s All Over Now]]» <small>([[Bobby Womack]]/Shirley Womack)</small> | «Good Times, Bad Times» <small>([[Jagger/Richards]])</small> | 1 | 26 | 5 |- | august 1964 | «[[Tell Me (You’re Coming Back)]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[I Just Want to Make Love to You]]» <small>(Dixon)</small> | - | 24 | - |- | 26. september [[1964]] | «[[Time Is on My Side]]» <small>([[Jerry Ragovoy|Norman Meade]])</small> | «Congratulations» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 6 | - |- | 13. november [[1964]] | «[[Little Red Rooster]]» <small>(Dixon)</small> | «Off the Hook» <small>(Jagger/Richards)</small> | 1 | - | 6 |- | 19. desember [[1964]] | «[[Heart of Stone]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «What a Shame» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 19 | - |- | januar 1965 | «What a Shame» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[Heart of Stone]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 124 | - |- | 26. februar [[1965]] | «[[The Last Time]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Play With Fire» <small>(Jagger/Richards)</small> | 1 | 9 | 1 |- | mai 1965 | «[[Play With Fire]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[The Last Time]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 96 | - |- | 27. mai [[1965]] | «[[(I Can’t Get No) Satisfaction]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «The Under-Assistant West Coast Promotion Man» <small>(Phelge)</small> [US]<br />«The Spider and the Fly» <small>(Jagger/Richards)</small> [UK] | 1 | 1 | 1 |- | 25. mai 1965 | «[[Get Off of My Cloud]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «I'm Free» <small>(Jagger/Richards)</small> [US]<br />«The Singer Not The Song» [UK] | 1 | 1 | 2 |- | 18. desember 1965 | «[[As Tears Go By]]» <small>(Jagger/Richards/[[Andrew Loog Oldham|Oldham]])</small> | «Gotta Get Away» (Jagger/Richards) | - | 6 |- | 4. februar [[1966]] | «[[19th Nervous Breakdown]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[As Tears Go By]]» <small>(Jagger/Richards/Oldham)</small> [UK]<br />«Sad Day» <small>(Jagger/Richards)</small> [US] | 2 | 2 | 2 |- | 7. mai 1966 | «[[Paint It, Black]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[Stupid Girl av The Rolling Stones|Stupid Girl]]» <small>(Jagger/Richards)</small> [US]<br />«Long Long While» <small>(Jagger/Richards)</small> [UK] | 1 | 1 | 2 |- | 20. juni 1966 | «[[Mother's Little Helper]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[Lady Jane]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 8 |- | 20. juni 1966 | «[[Lady Jane]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[Mother's Little Helper]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 24 | - |- | 23. september 1966 | «[[Have You Seen Your Mother, Baby, Standing in the Shadow?|Have You Seen Your Mother, Baby?]]» <br /><small>(Jagger/Richards)</small> | «Who's Driving Your Plane?» <small>(Jagger/Richards)</small> | 5 | 9 | 6 |- | 13. januar [[1967]] | «[[Let's Spend the Night Together]]» <br /><small>(Jagger/Richards)</small> (dobbel A-side) | «[[Ruby Tuesday]]» <small>(Jagger/Richards)</small> (dobbel A-side) | 3 | 55 | 2 |- | 14. januar [[1967]] | «[[Ruby Tuesday]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[Let's Spend the Night Together]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 1 |- | 18. august [[1967]] | «[[We Love You]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Dandelion» <small>(Jagger/Richards)</small> | 8 | 50 | 9 |- | 2. september [[1967]] | «Dandelion» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[We Love You]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 14 | - |- | 2. desember [[1967]] | «[[In Another Land]]» <small>([[Bill Wyman]])</small> | «The Lantern» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 87 | - |- | desember 1967 | «[[She's a Rainbow]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «2000 Light Years from Home» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 25 | - |- | 24. mai [[1968]] | «[[Jumpin' Jack Flash]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Child of the Moon» <small>(Jagger/Richards)</small> | 1 | 3 | 3 |- | 31. august [[1968]] | «[[Street Fighting Man]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[No Expectations]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 48 | - |- | 4. juli [[1969]] | «[[Honky Tonk Women]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[You Can't Always Get What You Want]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | 1 | 1 | 2 |- |} === 1970-åra === {|class="wikitable" style="text-align:center;" |- !width="100"| Utgjeven !A-side !B-side !width="50"|<small>[[Britisk singelliste|GBR]]</small> !width="50"|<small>[[Billboard Hot 100|USA]]</small> !width="50"|<small>[[VG-lista|NOR]]</small> |- | 16. april [[1971]] | «[[Brown Sugar]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Bitch» <small>(Jagger/Richards)</small> | 2 | 1 | 4 |- | 12. juni [[1971]] | «[[Wild Horses]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Sway» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 28 | - |- | juni 1971 | «[[Street Fighting Man]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Surprise, Surprise» <small>(Jagger/Richards)</small> | 21 | - | - |- | 15. april [[1972]] | «[[Tumbling Dice]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Sweet Black Angel» <small>(Jagger/Richards)</small> | 5 | 7 | 6 |- | 14. juli [[1972]] | «[[Happy]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «All Down the Line» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 22 | - |- | april 1973 | «[[You Can't Always Get What You Want]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Sad Day» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 42 | - |- | 17. august [[1973]] | «[[Angie av The Rolling Stones|Angie]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Silver Train» <small>(Jagger/Richards)</small> | 5 | 1 | 1 |- | desember 1973 | «[[Doo Doo Doo Doo Doo (Heartbreaker)]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Dancing With Mr. D» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 15 | - |- | 26. juli [[1974]] | «[[It's Only Rock'n Roll (But I Like It)|It's Only Rock 'n' Roll]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Through the Lonely Nights» <small>(Jagger/Richards)</small> | 10 | 16 | 8 |- | 25. oktober [[1974]] | «[[Ain't Too Proud to Beg]]» <small>([[Norman Whitfield]]/[[Eddie Holland]])</small> | «Dance Little Sister» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 17 | - |- | 23. mai [[1975]] | «I Don't Know Why» <br /><small>([[Stevie Wonder]]/Paul Riser/Don Hunter/Lula Hardaway)</small> | «Try A Little Harder» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 42 | - |- | august 1975 | «Out Of Time» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Jiving Sister Fanny» <small>(Jagger/Richards)</small> | 45 | 81 | - |- | 20. april [[1976]] | «[[Fool to Cry]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Crazy Mama» <small>(Jagger/Richards)</small> | 6 | 10 | 8 |- | juni 1976 | «[[Hot Stuff]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «[[Fool to Cry]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 49 | - |- | 19. mai [[1978]] | «[[Miss You]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Far Away Eyes» <small>(Jagger/Richards)</small> | 3 | 1 | 11 |- | 9. september [[1978]] | «[[Beast of Burden]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «When the Whip Comes Down» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 8 | - |- | 15. september [[1978]] | «[[Respectable]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «When the Whip Comes Down» <small>(Jagger/Richards)</small> | 23 | - | - |- | 29. november [[1978]] | «[[Shattered]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Everything Is Turning to Gold» <small>(Jagger/Richards/[[Ronnie Wood]])</small> | - | 31 | - |- |} === 1980-åra === {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- !width="100"| Utgjeven !A-side !B-side !width="50"|<small>[[Britisk singelliste|GBR]]</small> !width="50"|<small>[[Billboard Hot 100|USA]]</small> !width="50"|<small>[[VG-lista|NOR]]</small> |- | 20. juni [[1980]] | «[[songen Emotional Rescue|Emotional Rescue]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Down in the Hole» <small>(Jagger/Richards)</small> | 9 | 3 | - |- | 19. september [[1980]] | «[[She's So Cold]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Send It to Me» <small>(Jagger/Richards)</small> | 33 | 26 | - |- | 14. august [[1981]] | «[[Start Me Up]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «No Use In Crying» <small>(Jagger/Richards/Wood)</small> | 7 | 2 | 8 |- | 30. november [[1981]] | «[[Waiting On A Friend]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Little T&A» <small>(Jagger/Richards)</small> | 50 | 13 | - |- | februar 1982 | «[[Hang Fire]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Neighbours» <small>(Jagger/Richards)</small> | - | 20 | - |- | 1. juni [[1982]] | «[[Going To A Go-Go]] (live)» <br /><small>([[Smokey Robinson]]/Marv Tarplin/[[Pete Moore]]/[[Bobby Rogers]])</small> | «[[Beast Of Burden]]» (live) <small>(Jagger/Richards)</small> | 26 | 25 | 5 |- | 13. september [[1982]] | «[[Time Is on My Side]] (live)» <small>(Ragavoy)</small> | «Twenty Flight Rock (live)» <small>(Ned Fairchild/[[Eddie Cochran]])</small> | 62 | - | - |- | 1. november [[1983]] | «[[Undercover of the Night]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «All the Way Down» <small>(Jagger/Richards)</small> | 11 | 9 | 8 |- | 30. januar [[1984]] | «[[She Was Hot]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Think I'm Going Mad» <small>(Jagger/Richards)</small> | 42 | 44 | - |- | 26. februar [[1986]] | «[[Harlem Shuffle]]» <small>(Bob Relf/Earl Nelson)</small> | «Had It With You» <small>(Jagger/Richards/Wood)</small> | 13 | 5 | 6 |- | 20. mai [[1986]] | «[[One Hit (to the Body)]]» <small>(Jagger/Richards/Wood)</small> | «Fight» <small>(Jagger/Richards/Wood)</small> | 80 | 28 | - |- | 21. august [[1989]] | «[[Mixed Emotions]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Fancy Man Blues» <small>(Jagger/Richards)</small> | 36 | 5 | 9 |- | 13. november [[1989]] | «[[Rock and a Hard Place]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Cook Cook Blues» <small>(Jagger/Richards)</small> | 63 | 23 | - |- |} === 1990-åra === {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- !width="100"| Utgjeven !A-side !B-side !width="50"|<small>[[Britisk singelliste|GBR]]</small> !width="50"|<small>[[Billboard Hot 100|USA]]</small> !width="50"|<small>[[VG-lista|NOR]]</small> |- | 23. januar [[1990]] | «[[Almost Hear You Sigh]]» <br /><small>(Jagger/Richards/Steve Jordan)</small> | «Break the Spell» (Jagger/Richards) USA<br />«Wish I'd Never Met You» <small>(Jagger/Richards) [UK]</small> | 31 | 50 | - |- | 11. august [[1990]] | «Terrifying» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Wish I'd Never Met You» <small>(Jagger/Richards)</small> | 82 | - | - |- | 4. mars [[1991]] | «[[Highwire]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «2000 Light Years from Home (Live)» <small>(Jagger/Richards)</small> | 29 | 57 | 4 |- | 4. juli [[1994]] | «[[Love Is Strong]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «The Storm» <small>(Jagger/Richards)</small><br />«So Young» <small>(Jagger/Richards)</small> [UK] | 14 | 91 | 3 |- | 26. september [[1994]] | «[[You Got Me Rocking]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Jump On Top of Me» <small>(Jagger/Richards)</small> | 23 | 113 | - |- | 28. november [[1994]] | «[[Out of Tears]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «I'm Gonna Drive» <small>(Jagger/Richards)</small><br />«So Young» [US] <small>(Jagger/Richards)</small> [US]<br />«Sparks Will Fly» <small>(Jagger/Richards)</small> [UK] | 36 | 60 | - |- | 30. oktober [[1995]] | «[[Like a Rolling Stone]]» <small>([[Bob Dylan]])</small> | «Black Limousine» <small>(Jagger/Richards/Wood)</small><br />«All Down the Line» <small>(Jagger/Richards)</small> | 12 | 109 | 3 |- | 22. september 1997 | «[[Anybody Seen My Baby?]]» <br /><small>(Jagger/Richards/[[k.d. lang]]/[[Ben Mink]])</small> | (remiksar) | 22 | - | 14 |- | 26. januar 1998 | «[[Saint of Me]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Gimme Shelter» <small>(Jagger/Richards)</small><br />«Anyway You Look At It» (Jagger/Richards) | 26 | 94 | - |- |} === 2000-åra === {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- !width="100"| Utgjeven !A-side !B-side !width="50"|<small>[[Britisk singellista|GBR]]</small> !width="50"|<small>[[Billboard Hot 100|USA]]</small> !width="50"|<small>[[VG-lista|NOR]]</small> |- | 16. desember [[2002]] | «[[Don't Stop av The Rolling Stones|Don't Stop]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Miss You (remix)» <small>(Jagger/Richards)</small> | 36 | - | - |- | 6. september [[2003]] | «[[Sympathy for the Devil|Sympathy for the Devil (remix)]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | (remiksar) | 14 | 97 | 15 |- | 22. august [[2005]] | «[[Streets of Love]]» <small>(Jagger/Richards)</small> | «Rough Justice» <small>(Jagger/Richards)</small> | 15 | - | 14 |- | 21. august [[2006]] | «[[Biggest Mistake]]»<small>(Jagger/Richards)</small> | «Dance Pt.1» (live) <small>(Jagger/Richards/Wood)</small> <br />«Before They Make Me Run» (live) <small>(Jagger/Richards)</small> | 51 | - | - |} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nzentgraf.de/books/tcw/works1.htm The Complete Works of the Rolling Stones 1962-2008] * [http://www.stones7.com Stones7] == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Rolling Stones discography|The Rolling Stones discography]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. februar 2009.'' </div> <references/> {{The Rolling Stones}} [[Kategori:The Rolling Stones|Diskografi]] [[Kategori:Diskografiar|Rolling Stones]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2011]] otkbgh4rgvctbio54arp4w4wbgayb6q 10 129866 3652833 3511824 2026-05-09T22:34:39Z Niegodzisie 95777 3652833 wikitext text/x-wiki {{navboks musikkartist |namn = The Rolling Stones |tittel= [[The Rolling Stones]] |bakgrunn = gruppe |over = '''[[Mick Jagger]]{{•}} [[Keith Richards]]{{•}} [[Charlie Watts]]{{•}} [[Ronnie Wood]]''' <br /> [[Brian Jones]]{{•}} [[Ian Stewart]]{{•}} [[Dick Taylor]]{{•}} [[Mick Taylor]]{{•}} [[Bill Wyman]] |gruppe1= Britiske studioalbum <br /> 1964–1967 |liste1 = {{nowrap begin}} ''[[The Rolling Stones av The Rolling Stones|The Rolling Stones]]'' (1964){{•w}} ''[[The Rolling Stones No. 2]]'' (1965){{•w}} ''[[Out of Our Heads]]'' (1965){{•w}} ''[[Aftermath]]'' (1966){{•w}} ''[[Between the Buttons]]'' (1967) {{nowrap end}} |gruppe2= Amerikanske studioalbum <br /> 1964–1967 |liste2 = {{nowrap begin}} ''[[The Rolling Stones av The Rolling Stones|The Rolling Stones (England's Newest Hitmakers)]]'' (1964){{•w}} ''[[12 X 5]]'' (1964){{•w}} ''[[The Rolling Stones, Now!]]'' (1965){{•w}} ''[[Out of Our Heads]]'' (1965){{•w}} ''[[December's Children (And Everybody's)]]'' (1965){{•w}} ''[[Aftermath]]'' (1966){{•w}} ''[[Between the Buttons]]'' (1967) {{nowrap end}} |gruppe3= Studioalbum <br /> 1967–til i dag |liste3 = {{nowrap begin}} ''[[Their Satanic Majesties Request]]'' (1967){{•w}} ''[[Beggars Banquet]]'' (1968){{•w}} ''[[Let It Bleed]]'' (1969){{•w}} ''[[Sticky Fingers]]'' (1971){{•w}} ''[[Exile on Main St.]]'' (1972){{•w}} ''[[Goats Head Soup]]'' (1973){{•w}} ''[[It's Only Rock 'n' Roll]]'' (1974){{•w}} ''[[Black and Blue]]'' (1976){{•w}} ''[[Some Girls]]'' (1978){{•w}} ''[[Emotional Rescue]]'' (1980){{•w}} ''[[Tattoo You]]'' (1981){{•w}} ''[[Undercover]]'' (1983){{•w}} ''[[Dirty Work]]'' (1986){{•w}} ''[[Steel Wheels]]'' (1989){{•w}} ''[[Voodoo Lounge]]'' (1994){{•w}} ''[[Bridges to Babylon]]'' (1997){{•w}} ''[[A Bigger Bang]]'' (2005) {{•w}} ''[[Blue & Lonesome av The Rolling Stones|Blue & Lonesome]]'' (2016) {{•w}} ''[[Hackney Diamonds]]'' (2023){{•w}} ''[[Foreign Tongues]]'' (2026){{nowrap end}} |gruppe4= Konsertalbum |liste4 = {{nowrap begin}} ''[[Got Live if You Want It!]]'' (1966){{•w}} ''[[Get Yer Ya-Ya's Out! The Rolling Stones in Concert]]'' (1970){{•w}} ''[[Love You Live]]'' (1977){{•w}} ''[["Still Life" (American Concert 1981)]]'' (1982){{•w}} ''[[Flashpoint]]'' (1991){{•w}} ''[[Stripped]]'' (1995){{•w}} ''[[No Security]]'' (1998){{•w}} ''[[Live Licks]]'' (2004){{•w}} ''[[albumet Shine a Light|Shine a Light]]'' (2008) {{nowrap end}} |gruppe5=Tilknytte artiklar |liste5 =[[Andrew Loog Oldham]]{{•}} [[Diskografien til The Rolling Stones|Diskografi]]{{•}} [[Jagger/Richards]]{{•}} [[Nanker Phelge]] }} tsuxgk2dzo276qrgdj8l2acc1ooo0zg 0 147762 3652834 3642579 2026-05-10T05:35:29Z Famberhorst 51250 /* Galleri */ 3652834 wikitext text/x-wiki {{TaksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Spisslønn''' '' (Acer platanoides)'' er ein art i [[lønnslekta]] med naturleg utbreiing i Europa aust til [[Kaukasus]]. ==Utbreiing== I Noreg veks han naturleg på Austlandet nord til [[Alvdal kommune]] og [[Fåberg]], på Sørlandet vest til [[Kvinesdal kommune]]. I [[Voss kommune]] og [[Luster kommune]] er det usikkert om han veks naturleg eller [[naturalisering|naturalisert]]. Lønnen er mykje brukt som [[park]]- og [[hage]]tre. Som kulturplante veks han nord til Troms. Spisslønnen veks i tørr skog og på rasmark. ==Utsjånad== Spisslønnen blomstrar på berr kvist med blomstrar i opprette halvskjermar. Spisslønnen har høg, kuppelforma krone, i Noreg vert treet opp til 20 m høgt. Kvistar og blad er snaue. Blada har fem lappar spisse tenner, flikane mellom lappane er buttare enn hos [[platanlønn]]en. Spisslønn har karakteristiske frø med to venger som lett spreier seg med vinden. Vinkelen mellom frøvengene er butt. Veden til spisslønn minner mykje om veden til [[bjørk]] og er verdifull som snikkarmaterial. ==Galleri== <gallery widths="150px" heights="150px" > Acer platanoides 1JPG.JPG|Acer platanoides 20140204Acer platanoides1.jpg|Vintergrein Helicopter leaves.jpg|Frø Acer-platanoides-blade.JPG|Lauv Acer Platanoides 'schwedleri' leaf.jpg|Acer Platanoides 'Schwedleri' 2014-10-30 09 32 43 Norway Maple foliage during autumn in Ewing, New Jersey.JPG|Haust File:Knop van een esdoorn (Acer platanoides). 03-04-2023 (d.j.b.).jpg|Bladknopp. Uitlopende knoppen van een esdoorn (Acer platanoides). 12-04-2026 (d.j.b.).jpg|Rødtippede knopper av en Acer platanoides. </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * Alan Michell: ''Trær i skog og hage''. Oslo 1977. ISBN 82-10-01282-7 * Johannes Lid: ''Norsk flora''. Oslo 2004 ISBN 82-521-6029-8 *[[Knut Fægri]]: ''Norges Planter''. Oslo 1958 *[[Knut Skinnemoen]]: ''Skogskjøtsel''. Oslo 1968 {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Lauvtre]] [[Kategori:Lønnefamilien]] pmfu45srafl9mxwvofhx8g7i2o8e2z2 3652836 3652834 2026-05-10T07:27:58Z Ranveig 39 Flikk 3652836 wikitext text/x-wiki {{TaksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Spisslønn''' '' (Acer platanoides)'' er ein art i [[lønnslekta]] med naturleg utbreiing i Europa aust til [[Kaukasus]]. ==Utbreiing== I Noreg veks arten naturleg på Austlandet nord til [[Alvdal kommune]] og [[Fåberg]], på Sørlandet vest til [[Kvinesdal kommune]]. I [[Voss kommune]] og [[Luster kommune]] er det usikkert om han veks naturleg eller [[naturalisering|naturalisert]]. Lønnen er mykje brukt som [[park]]- og [[hage]]tre. Som kulturplante veks han nord til Troms. Spisslønnen veks i tørr skog og på rasmark. ==Utsjånad== Spisslønnen blomstrar på berr kvist med blomstrar i opprette halvskjermar. Spisslønnen har høg, kuppelforma krone, i Noreg vert treet opp til 20 m høgt. Kvistar og blad er snaue. Blada har fem lappar spisse tenner, flikane mellom lappane er buttare enn hos [[platanlønn]]en. Spisslønn har karakteristiske frø med to venger som lett spreier seg med vinden. Vinkelen mellom frøvengene er butt. Veden til spisslønn minner mykje om veden til [[bjørk]] og er verdifull som snikkarmaterial. ==Galleri== <gallery widths="150px" heights="150px" > Acer platanoides 1JPG.JPG|Stammen til ei spisslønn. 20140204Acer platanoides1.jpg|Vintergrein Helicopter leaves.jpg|Frø Acer-platanoides-blade.JPG|Lauv Acer Platanoides 'schwedleri' leaf.jpg|''Acer platanoides'' 'Schwedleri' 2014-10-30 09 32 43 Norway Maple foliage during autumn in Ewing, New Jersey.JPG|Haust File:Knop van een esdoorn (Acer platanoides). 03-04-2023 (d.j.b.).jpg|Bladknopp. Uitlopende knoppen van een esdoorn (Acer platanoides). 12-04-2026 (d.j.b.).jpg|Bladknoppar </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * Alan Michell: ''Trær i skog og hage''. Oslo 1977. ISBN 82-10-01282-7 * Johannes Lid: ''Norsk flora''. Oslo 2004 ISBN 82-521-6029-8 *[[Knut Fægri]]: ''Norges Planter''. Oslo 1958 *[[Knut Skinnemoen]]: ''Skogskjøtsel''. Oslo 1968 {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Lauvtre]] [[Kategori:Lønnefamilien]] 67hgqlb5b069vw0mqbvu7iu6d5fi97u 0 212502 3652831 3243750 2026-05-09T17:26:59Z SpinnerLaserzthe2nd 107566 ([[c:GR|GR]]) [[File:CHE Zell (Luzern) COA.png]] → [[File:CHE Zell LU COA.svg]] 3652831 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kommune Sveits | namn= Zell | bilete= Zell LU 187.jpg | bilete= Zell LU 187.jpg | kommunevåpen= CHE Zell LU COA.svg | språk= tysk | kanton= kantonen Luzern | isokode = CH-LU | distrikt= [[distriktet Willisau|Willisau]] | latd=47|latm=8|longd=7|longm=56 | postnummer= 6144,6152 | kommunenummer= 1150 | areal= 13.87 | høgd= 589 | innbyggjarar= {{Sveitsisk folketal NC|CH-LU|1150}} | innbyggjarar_i_år = {{Sveitsisk folketal YM|CH-LU}} |popofyear = {{Sveitsisk folketal Y|CH-LU}} | nettside= www.zell.ch |}} '''Zell''' er ein [[kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[distriktet Willisau|Willisau]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[kantonen Luzern|Luzern]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-LU|1150 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-LU| 1150}}) og eit areal på {{areal|14}}. Kommunesenteret ligg 589 meter over havet. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zell, Lucerne|Zell, Lucerne]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. mars 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Luzern]] 38tbtyllec1u8hy39u41bnysgxbwm7x 0 213516 3652839 2808544 2026-05-10T07:58:23Z Ranveig 39 Geoboks 3652839 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt|kategori=byprefektur |bilete=大雄宝殿 20230803.jpg|bilettekst=Bayi gamle tempel i Zhongshan. |kart=Zhongshan map2005.jpg|karttekst=Plasseringa av Zhongshan (gul) i Guangdong.}} [[Fil:Former residence sunyatsen.JPG|mini|Sun Yat-sen-museet i Zhongshan.]] '''Zhongshan''' ([[kinesisk]]: 中山; [[pinyin]]: ''Zhōngshān'') er eit [[byprefektur]] i dei midtre delane av provinsen [[Guangdong]] ved [[Folkerepublikken Kina|Kina]]s kyst mot [[Sørkinahavet]]. Prefekturet har eit areal 1&nbsp;800 km² og 3&nbsp;120&nbsp;884 innbyggjarar (2010). Byprefekturet Zhongshan er ikkje delt opp i fylkesnivå, men består i staden av seks nabolagsdistrikt og 18 storkommunar. ==Soge== Zhongshan heitte tidlegare '''Xiangshan''' (香山; ''Xiāngshān'', ‘velduftande fjell’). Xiangshan vart oppretta som eit fylke under [[Song-dynastiet]], og omfatta då eit vesentleg større område enn i dag. Namnet vart endra i [[1925]] for å heidre Sun Zhongshan, historisk kjend som [[Sun Yat-sen]], som her vart fødd i 1866 i landsbyen Cuiheng i storkommunen [[Nanlang]]. Fødestaden er i dag ein turistattraksjon, med eit eige Sun Yat-sen-museum i minneparken Sunwen. ==Næringsliv== Primærnæringane spelar ei stor rolle i Zhangshen, med produksjon av [[ris]], [[litchi]], [[banan]]ar og [[sukkerrøyr]]. Her er stor blomsterdyrking; byen [[Xiaolan]] er velkjend for sine [[krysantemum]]blomar. Ei rad industriar i byprefekturet er i sterk vekst. ==Samferdsle== Snøggbana Guangzhou–[[Zhuhai]] har stoppestad i byen Zhongshan. Kinas riksveg 105 går gjennom prefekturet. Denne viktige trafikkåra tek til i [[Beijing]], går sørover og endar ved kysten i [[Zhuhai]] sør for Zhongshan. Vegen er innom storbyar som [[Tianjin]], [[Dezhou]], [[Jining i Shandong|Jining]], [[Shangqiu]], [[Jiujiang]], [[Nanchang]] og [[Guangzhou]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Zhongshan|Zhongshan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. april 2012.'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zhongshan|Zhongshan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. april 2012.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Guangdong]] [[Kategori:Byprefektur i Guangdong]] ghuenx6w7djcvnw7jua5ehcjvz73gpi 0 280043 3652846 3652792 2026-05-10T08:23:51Z Migne 2086 /* Trondhjem og Levanger */ 3652846 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1910-1912''' er ei liste over [[stortingsrepresentant]]ane i valperioden frå [[1910]] til [[1912]]. [[Stortinget]] hadde totalt 123 representantar, fordelt med 45 til Venstre, 41 til Høgre, 23 til Frisinna Venstre og 11 til Det norske Arbeidarparti og 3 til Arbeiderdemokratene. [[Anna Rogstad]] møtte som fyrste kvinna på [[Stortinget]] frå 17. mars 1911 for [[Frisinna Venstre]]. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Eidsberg |[[Ludvig Larsen Kragtorp]] |[[Venstre]] | |- |Idde og Marker |[[Morten F. Nilssen]] |[[Høgre]] | |- |Tune |[[Gunerius Furuholmen]] |[[Høgre]] | |- |Glemminge |[[Peder Oluf Pedersen|Peder Oluf Pedersen]] |[[Høgre]] | |- |Rygge |[[Gunder Anton Jahren]] |[[Høgre]] | |} ===Akershus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bærum og Follo |[[Christian Fredrik Michelet]] |[[Høgre]] | |- |Aker |[[Edvard Hagerup Bull|Edvard Hagerup Bull]] |[[Høgre]] | |- |Nedre Romerike |[[Jacob Brevig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Mellem Romerike |[[Hans Prydz|Hans Prydz]] |[[Høgre]] | |- |Øvre Romerike |[[Johan Opsahl]] |[[Høgre]] |[[Isak Collett]] møtte 8.-20.6.1910 og 20.6.-24.7.1911 |} ===Hedemarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Hedemarken |[[Wollert Konow (H)]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Hedemarken |[[Ole Rømer Sandberg]] |[[Høgre]] | |- |Vinger og Odalen |[[Carelius Larsmon]] |[[Venstre]] | |- |Solør |[[August Embretsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Søndre Østerdalen |[[Olav Andreas Eftestøl]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Nordre Østerdalen |[[Tore Aaen]] |[[Venstre]] | |} ===Kristians amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Gudbrandsdalen |[[Edvard O. Landheim]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Søndre Gudbrandsdalen |[[Erik Enge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i [[Regjeringa Bratlie]] frå [[20. februar]] [[1912]]. [[Johannes Skoug]] møtte. |- |Toten |[[Mathias Blilie]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hadeland og Land |[[Ole Martin Lappen]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Valdres |[[Helge N. Thune]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Buskeruds amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ringerike |[[Ole Anunsen Strøm]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hallingdal |[[Bernhard Tandberg]] |[[Høgre]] |[[Kristen Chr. Kopseng]] møtte i 1912 frå 14. juni. |- |Buskerud |[[Torger Holtsmark]] |[[Høgre]] | |- |Numedal |[[Anton Martin Omholt]] |[[Venstre]] | |} ===Jarlsberg og Larviks amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Skoger |[[Hans Kaldager]] |[[Høgre]] | |- |Jarlsberg |[[Christoffer Hannevig den eldre|Christoffer Hannevig]] |[[Høgre]] |[[Ole Olsen Nauen]] møtte 26.6–8.8.1911 og 6.5–4.7.1912 |- |Sandeherred |[[Johan G. Austeen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Brunla |[[Martin Olsen Nalum]] |[[Venstre]] | |} ===Bratsberg amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bamle |[[Peder Rinde]] |[[Venstre]] | |- |Gjerpen |[[Nils G. Skilbred]] |[[Venstre]] | |- |Øst-Telemarken |[[Gjermund Grivi]] |[[Venstre]] | |- |Vest-Telemarken |[[Ivar Tveiten]] |[[Venstre]] |Forfall 24. april - 10. juli i [[1912]]. [[Thorvald Tveten]] møtte. |} ===Nedenes amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holt |[[Tallak Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Nedenes |[[Finn Blakstad]] |[[Høgre]] | |- |Sand |[[Bendiks Imenæs]] |[[Høgre]] |Permittert i 1911 frå 24.6, og i 1912 frå 11.1. til 10.5. og frå 28.5. [[Thorvald Hansen]] møtte i staden. |- |Sætersdalen |[[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |} ===Lister og Mandals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oddernes |[[Theodor Stousland]] |[[Venstre]] |[[Tomas Nikolai Torsvik]] møtte det meste av 1910, samt heile 1911 og 1912. |- |Mandalen |[[Thore Foss]] |[[Venstre]] | |- |Lyngdal |[[Aasulv Bryggesaa]] |[[Venstre]] | |- |Lister |[[Abraham Berge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i Finansdepartementet i [[Wollert Konows regjering|Konows regjering]]. Suppleant var [[Nils Andreas Aanensen Djuvik]]. |} ===Stavanger amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Dalene |[[Tollef Gjedrem]] |[[Venstre]] | |- |Jæderen |[[Nikolai Lima]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hesbø og Hafrsfjord |[[Jacob K. Austbø]] |[[Venstre]] | |- |Karmsund |[[Sivert E. Dyrland]] |[[Høgre]] | |- |Ryfylke |[[Lars Jelsa]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Søndre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentararr/Avløysarar |- |Ytre Søndhordland |[[Gerhard M. Gerhardsen]] |[[Høgre]] |Døydde 25. juli 1912. Suppleant [[Lars R. Lerøen]] møtte frå 29. juli. |- |Indre Søndhordland |[[Iver J. Svendsbøe]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Midthordland |[[Wollert Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Wollert Konows regjering|Statsminister]] ([[1. februar]] [[1910]] til [[19. februar]] [[1912]]). Suppleant var [[Ivar Sælen]]. |- |Nordhordland |[[Hans B. Wergeland]] |[[Høgre]] | |- |Voss |[[Ole Monsen Mjelde]] |[[Venstre]] | |- |Hardanger |[[Nils Nilsson Skaar (1852–1948)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |} ===Nordre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Indre Sogn |[[Sjur T. Næss]] |[[Venstre]] | [[Vilhelm Flugeim]] møtte 19. mai-19. juli 1910 |- |Ytre Sogn |[[Lasse Trædal]] |[[Venstre]] | |- |Sunnfjord |[[Gjert Holsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Kinn |[[Rasmus Hjertenæs]] |[[Høgre]] | |- |Nordfjord |[[Sigmund Aarnes]] |[[Venstre]] | |} ===Romsdals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Søndmør |[[Kristian Sandnes]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Søndmør |[[Ole I. Langeland]] |[[Venstre]] | |- |Romsdal |[[Ole Høstmark]] |[[Venstre]] |[[Iver A.R. Ræstad]] møtte 2.5.-29.6.1912. |- |Søndre Nordmør |[[Peder Kristvik]] |[[Venstre]] | [[Jakob Mork]] møtte 8.-22. juli 1911. |- |Nordre Nordmør |[[Nils J. Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Søndre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ytre Fosen |[[Martinus Sivertsen]] |[[Venstre]] | |- |Indre Fosen |[[Jakob Hoff]] |[[Venstre]] | |- |Orkedalen |[[Martin Handberg]] |[[Høgre]] | |- |Guldalen |[[Ole Guldal]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Strinden |[[Even Larsen Loreng]] |[[Høgre]] |Forfall 23.5.-12.7.1910. [[Sivert Kindseth]] møtte. |} ===Nordre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Stjørdalen |[[Andreas Galtvik]] |[[Venstre]] | |- |Værdalen |[[Karl Hagerup]] |[[Venstre]] | |- |Snaasen |[[Ivar Aavatsmark]] |[[Venstre]] |Forfall [[1910]]. [[Lorents Mørkved]] møtte. |- |Namdalen |[[Jakob Inderberg]] |[[Venstre]] | |} ===Nordlands amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Helgeland |[[Kristian Andersen Grimsø]] |[[Venstre]] | |- |Nordre Helgeland |[[Nils M. Kulstad]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Salten |[[Olaf Amundsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Salten |[[Peter Bakkejord]] |[[Venstre]] | |- |Lofoten |[[Edvard Joakimsen]] |[[Venstre]] | |- |Vesteraalen |[[Richard With|Richard With]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Trondenes |[[Jørgen Pedersen]] |[[Venstre]] | |- |Senjen |[[Meyer Foshaug]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Tromsøsundet |[[Alfred Eriksen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Finmarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Vestfinmarken |[[Adolf Wichstrøm]] |[[Venstre]] |Døydde 21. mars 1910. Suppleant [[Martin Mikal Nilsen]] møtte frå 31. mars. |- |Østfinmarken |[[Isak Saba]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Wilhelm Suhrke]] |[[Høgre]] | |} ===Sarpsborg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Enge]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Fredrikstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Christian L. Rolfsen]] |[[Høgre]] | |} ===Moss og Drøbak=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bjørn Kristensen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kristiania=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oslo |[[Magnus Nilssen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Grünerløkken |[[Christian Holtermann Knudsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Gamle Aker |[[Jens Bratlie]] |[[Høgre]] |[[Anna Rogstad]] møtte frå [[17. mars]] [[1911]] som fyrste kvinne. |- |Hammersborg |[[Johan Throne Holst]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Jens Heyerdahl]] møtte i [[1911]] og [[1912]]. |- |Uranienborg |[[Michael Leegaard]] |[[Høgre]] | |} ===Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Axel Thallaug]] |[[Høgre]] | |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bragernes |[[Hans Hansen|Hans Hansen]] |[[Høgre]] | |- |Strømsø og Tangen |[[Hans Severin Fürst|Hans Severin Fürst]] |[[Høgre]] | |} ===Kongsberg og Hønefoss=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adolf Strengehagen]] |[[Venstre]] | |} ===Horten=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ole Eidem]] |[[Høgre]] |[[Wilhelm Hansen Klem]] møtte i 1911-12. |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Nils Riddervold-Jensen]] |[[Høgre]] | |} ===Larvik og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Hans Ludvig Meyer]] |[[Høgre]] | |} ===Brevik og Holmestrand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Rikard Olsen]] |[[Venstre]] |Det er mulig [[Otto Ruberg]] møtte. |} ===Porsgrund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Alfred P. Wright]] |[[Høgre]] |Permittert frå 8. juli 1912. [[Kristian Henrik Dyring]] møtte sidan. |} ===Skien=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Tholf Grini]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kragerø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ambortius O. Lindvig]] |[[Frisinna Venstre]] |Forfall i 1910, 1911 og 1912. [[Godske Joachim Weidemann Nielsen]] møtte. |} ===Risør=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Arnt Ulstrup]] |[[Høgre]] | |} ===Arendal og Grimstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Zwilgmeyer]] |[[Høgre]] |Zwilgmeyer døydde i april 1910, [[Henrik Spangelo]] møtte sidan. |} ===Kristiansand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Fæstningen |[[Gustav Natvig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Baneheien |[[Andres Grindland]] |[[Venstre]] | |} ===Flekkefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bernhard Hanssen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Stavanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holmen |[[Jonas Schanche Kielland]] |[[Høgre]] |Forfall i [[1911]] og [[1912]]. [[Wilhelm Aarstad]] møtte. |- |Verket |[[Oddmund Vik]] |[[Venstre]] |Forfall i [[1912]]. [[Carl Larsen Clementsen]] møtte. |} ===Haugesund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Valentin Valentinsen]] |[[Venstre]] | |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nygaard |[[Aksel Irgens]] |[[Høgre]] | |- |Nordnes |[[Fredrik Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd Finansdepartementet i Bratlies regjering. [[Johan Fredrik Gjesdahl]] møtte. |- |Kalfaret |[[Johan Lothe]] |[[Høgre]] | |- |Sandviken |[[Lars O. Sæbø]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Aalesund og Molde=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik Frisak]] |[[Venstre]] | |} ===Kristiansund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jonas Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Trondhjem og Levanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bratøren og Ihlen |[[Bernhard Brænne]] |[[Høgre]] |Statsråd Arbeidsdepartementet i Konow (S. B.)s regjering. [[Hans Hanssen]] møtte frå 11. februar. |- |Kalvskindet (med Levanger) |[[Anton Odin Eriksen]] |[[Høgre]] | |- |Baklandet |[[Magnus Halvorsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Lademoen |[[Anders Buen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Bodø og Narvik=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik C. Lie]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jørgen H. Meinich]] |[[Høgre]] | |} ===Hammerfest, Vardø og Vadsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adam Egede-Nissen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160816220258/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 |date=2016-08-16 }} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-12]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912| ]] 64t2ntwleupnfa5d6x76a1rv01dppj8 3652847 3652846 2026-05-10T08:26:23Z Migne 2086 /* Trondhjem og Levanger */ 3652847 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1910-1912''' er ei liste over [[stortingsrepresentant]]ane i valperioden frå [[1910]] til [[1912]]. [[Stortinget]] hadde totalt 123 representantar, fordelt med 45 til Venstre, 41 til Høgre, 23 til Frisinna Venstre og 11 til Det norske Arbeidarparti og 3 til Arbeiderdemokratene. [[Anna Rogstad]] møtte som fyrste kvinna på [[Stortinget]] frå 17. mars 1911 for [[Frisinna Venstre]]. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Eidsberg |[[Ludvig Larsen Kragtorp]] |[[Venstre]] | |- |Idde og Marker |[[Morten F. Nilssen]] |[[Høgre]] | |- |Tune |[[Gunerius Furuholmen]] |[[Høgre]] | |- |Glemminge |[[Peder Oluf Pedersen|Peder Oluf Pedersen]] |[[Høgre]] | |- |Rygge |[[Gunder Anton Jahren]] |[[Høgre]] | |} ===Akershus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bærum og Follo |[[Christian Fredrik Michelet]] |[[Høgre]] | |- |Aker |[[Edvard Hagerup Bull|Edvard Hagerup Bull]] |[[Høgre]] | |- |Nedre Romerike |[[Jacob Brevig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Mellem Romerike |[[Hans Prydz|Hans Prydz]] |[[Høgre]] | |- |Øvre Romerike |[[Johan Opsahl]] |[[Høgre]] |[[Isak Collett]] møtte 8.-20.6.1910 og 20.6.-24.7.1911 |} ===Hedemarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Hedemarken |[[Wollert Konow (H)]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Hedemarken |[[Ole Rømer Sandberg]] |[[Høgre]] | |- |Vinger og Odalen |[[Carelius Larsmon]] |[[Venstre]] | |- |Solør |[[August Embretsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Søndre Østerdalen |[[Olav Andreas Eftestøl]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Nordre Østerdalen |[[Tore Aaen]] |[[Venstre]] | |} ===Kristians amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Gudbrandsdalen |[[Edvard O. Landheim]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Søndre Gudbrandsdalen |[[Erik Enge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i [[Regjeringa Bratlie]] frå [[20. februar]] [[1912]]. [[Johannes Skoug]] møtte. |- |Toten |[[Mathias Blilie]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hadeland og Land |[[Ole Martin Lappen]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Valdres |[[Helge N. Thune]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Buskeruds amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ringerike |[[Ole Anunsen Strøm]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hallingdal |[[Bernhard Tandberg]] |[[Høgre]] |[[Kristen Chr. Kopseng]] møtte i 1912 frå 14. juni. |- |Buskerud |[[Torger Holtsmark]] |[[Høgre]] | |- |Numedal |[[Anton Martin Omholt]] |[[Venstre]] | |} ===Jarlsberg og Larviks amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Skoger |[[Hans Kaldager]] |[[Høgre]] | |- |Jarlsberg |[[Christoffer Hannevig den eldre|Christoffer Hannevig]] |[[Høgre]] |[[Ole Olsen Nauen]] møtte 26.6–8.8.1911 og 6.5–4.7.1912 |- |Sandeherred |[[Johan G. Austeen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Brunla |[[Martin Olsen Nalum]] |[[Venstre]] | |} ===Bratsberg amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bamle |[[Peder Rinde]] |[[Venstre]] | |- |Gjerpen |[[Nils G. Skilbred]] |[[Venstre]] | |- |Øst-Telemarken |[[Gjermund Grivi]] |[[Venstre]] | |- |Vest-Telemarken |[[Ivar Tveiten]] |[[Venstre]] |Forfall 24. april - 10. juli i [[1912]]. [[Thorvald Tveten]] møtte. |} ===Nedenes amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holt |[[Tallak Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Nedenes |[[Finn Blakstad]] |[[Høgre]] | |- |Sand |[[Bendiks Imenæs]] |[[Høgre]] |Permittert i 1911 frå 24.6, og i 1912 frå 11.1. til 10.5. og frå 28.5. [[Thorvald Hansen]] møtte i staden. |- |Sætersdalen |[[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |} ===Lister og Mandals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oddernes |[[Theodor Stousland]] |[[Venstre]] |[[Tomas Nikolai Torsvik]] møtte det meste av 1910, samt heile 1911 og 1912. |- |Mandalen |[[Thore Foss]] |[[Venstre]] | |- |Lyngdal |[[Aasulv Bryggesaa]] |[[Venstre]] | |- |Lister |[[Abraham Berge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i Finansdepartementet i [[Wollert Konows regjering|Konows regjering]]. Suppleant var [[Nils Andreas Aanensen Djuvik]]. |} ===Stavanger amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Dalene |[[Tollef Gjedrem]] |[[Venstre]] | |- |Jæderen |[[Nikolai Lima]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hesbø og Hafrsfjord |[[Jacob K. Austbø]] |[[Venstre]] | |- |Karmsund |[[Sivert E. Dyrland]] |[[Høgre]] | |- |Ryfylke |[[Lars Jelsa]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Søndre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentararr/Avløysarar |- |Ytre Søndhordland |[[Gerhard M. Gerhardsen]] |[[Høgre]] |Døydde 25. juli 1912. Suppleant [[Lars R. Lerøen]] møtte frå 29. juli. |- |Indre Søndhordland |[[Iver J. Svendsbøe]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Midthordland |[[Wollert Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Wollert Konows regjering|Statsminister]] ([[1. februar]] [[1910]] til [[19. februar]] [[1912]]). Suppleant var [[Ivar Sælen]]. |- |Nordhordland |[[Hans B. Wergeland]] |[[Høgre]] | |- |Voss |[[Ole Monsen Mjelde]] |[[Venstre]] | |- |Hardanger |[[Nils Nilsson Skaar (1852–1948)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |} ===Nordre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Indre Sogn |[[Sjur T. Næss]] |[[Venstre]] | [[Vilhelm Flugeim]] møtte 19. mai-19. juli 1910 |- |Ytre Sogn |[[Lasse Trædal]] |[[Venstre]] | |- |Sunnfjord |[[Gjert Holsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Kinn |[[Rasmus Hjertenæs]] |[[Høgre]] | |- |Nordfjord |[[Sigmund Aarnes]] |[[Venstre]] | |} ===Romsdals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Søndmør |[[Kristian Sandnes]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Søndmør |[[Ole I. Langeland]] |[[Venstre]] | |- |Romsdal |[[Ole Høstmark]] |[[Venstre]] |[[Iver A.R. Ræstad]] møtte 2.5.-29.6.1912. |- |Søndre Nordmør |[[Peder Kristvik]] |[[Venstre]] | [[Jakob Mork]] møtte 8.-22. juli 1911. |- |Nordre Nordmør |[[Nils J. Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Søndre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ytre Fosen |[[Martinus Sivertsen]] |[[Venstre]] | |- |Indre Fosen |[[Jakob Hoff]] |[[Venstre]] | |- |Orkedalen |[[Martin Handberg]] |[[Høgre]] | |- |Guldalen |[[Ole Guldal]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Strinden |[[Even Larsen Loreng]] |[[Høgre]] |Forfall 23.5.-12.7.1910. [[Sivert Kindseth]] møtte. |} ===Nordre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Stjørdalen |[[Andreas Galtvik]] |[[Venstre]] | |- |Værdalen |[[Karl Hagerup]] |[[Venstre]] | |- |Snaasen |[[Ivar Aavatsmark]] |[[Venstre]] |Forfall [[1910]]. [[Lorents Mørkved]] møtte. |- |Namdalen |[[Jakob Inderberg]] |[[Venstre]] | |} ===Nordlands amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Helgeland |[[Kristian Andersen Grimsø]] |[[Venstre]] | |- |Nordre Helgeland |[[Nils M. Kulstad]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Salten |[[Olaf Amundsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Salten |[[Peter Bakkejord]] |[[Venstre]] | |- |Lofoten |[[Edvard Joakimsen]] |[[Venstre]] | |- |Vesteraalen |[[Richard With|Richard With]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Trondenes |[[Jørgen Pedersen]] |[[Venstre]] | |- |Senjen |[[Meyer Foshaug]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Tromsøsundet |[[Alfred Eriksen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Finmarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Vestfinmarken |[[Adolf Wichstrøm]] |[[Venstre]] |Døydde 21. mars 1910. Suppleant [[Martin Mikal Nilsen]] møtte frå 31. mars. |- |Østfinmarken |[[Isak Saba]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Wilhelm Suhrke]] |[[Høgre]] | |} ===Sarpsborg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Enge]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Fredrikstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Christian L. Rolfsen]] |[[Høgre]] | |} ===Moss og Drøbak=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bjørn Kristensen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kristiania=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oslo |[[Magnus Nilssen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Grünerløkken |[[Christian Holtermann Knudsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Gamle Aker |[[Jens Bratlie]] |[[Høgre]] |[[Anna Rogstad]] møtte frå [[17. mars]] [[1911]] som fyrste kvinne. |- |Hammersborg |[[Johan Throne Holst]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Jens Heyerdahl]] møtte i [[1911]] og [[1912]]. |- |Uranienborg |[[Michael Leegaard]] |[[Høgre]] | |} ===Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Axel Thallaug]] |[[Høgre]] | |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bragernes |[[Hans Hansen|Hans Hansen]] |[[Høgre]] | |- |Strømsø og Tangen |[[Hans Severin Fürst|Hans Severin Fürst]] |[[Høgre]] | |} ===Kongsberg og Hønefoss=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adolf Strengehagen]] |[[Venstre]] | |} ===Horten=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ole Eidem]] |[[Høgre]] |[[Wilhelm Hansen Klem]] møtte i 1911-12. |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Nils Riddervold-Jensen]] |[[Høgre]] | |} ===Larvik og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Hans Ludvig Meyer]] |[[Høgre]] | |} ===Brevik og Holmestrand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Rikard Olsen]] |[[Venstre]] |Det er mulig [[Otto Ruberg]] møtte. |} ===Porsgrund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Alfred P. Wright]] |[[Høgre]] |Permittert frå 8. juli 1912. [[Kristian Henrik Dyring]] møtte sidan. |} ===Skien=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Tholf Grini]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kragerø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ambortius O. Lindvig]] |[[Frisinna Venstre]] |Forfall i 1910, 1911 og 1912. [[Godske Joachim Weidemann Nielsen]] møtte. |} ===Risør=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Arnt Ulstrup]] |[[Høgre]] | |} ===Arendal og Grimstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Zwilgmeyer]] |[[Høgre]] |Zwilgmeyer døydde i april 1910, [[Henrik Spangelo]] møtte sidan. |} ===Kristiansand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Fæstningen |[[Gustav Natvig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Baneheien |[[Andres Grindland]] |[[Venstre]] | |} ===Flekkefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bernhard Hanssen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Stavanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holmen |[[Jonas Schanche Kielland]] |[[Høgre]] |Forfall i [[1911]] og [[1912]]. [[Wilhelm Aarstad]] møtte. |- |Verket |[[Oddmund Vik]] |[[Venstre]] |Forfall i [[1912]]. [[Carl Larsen Clementsen]] møtte. |} ===Haugesund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Valentin Valentinsen]] |[[Venstre]] | |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nygaard |[[Aksel Irgens]] |[[Høgre]] | |- |Nordnes |[[Fredrik Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd Finansdepartementet i Bratlies regjering. [[Johan Fredrik Gjesdahl]] møtte. |- |Kalfaret |[[Johan Lothe]] |[[Høgre]] | |- |Sandviken |[[Lars O. Sæbø]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Aalesund og Molde=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik Frisak]] |[[Venstre]] | |} ===Kristiansund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jonas Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Trondhjem og Levanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bratøren og Ihlen |[[Bernhard Brænne]] |[[Høgre]] |Statsråd i [[Regjeringa Konow]]. [[Hans Hanssen]] møtte frå 11. februar 1910. |- |Kalvskindet (med Levanger) |[[Anton Odin Eriksen]] |[[Høgre]] | |- |Baklandet |[[Magnus Halvorsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Lademoen |[[Anders Buen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Bodø og Narvik=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik C. Lie]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jørgen H. Meinich]] |[[Høgre]] | |} ===Hammerfest, Vardø og Vadsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adam Egede-Nissen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160816220258/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 |date=2016-08-16 }} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-12]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912| ]] 8hgp7yvhzorxsl3i1ymy2dgrggvthn7 0 280215 3652845 3605206 2026-05-10T08:22:47Z Migne 2086 /* Trondhjem og Levanger */ 3652845 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1907-1909''' er ei liste over stortingsrepresentantane i valperioden frå 1907 til 1909. [[Stortinget]] hadde totalt 123 representantar, fordelt med 72 til [[Venstre]], 37 til [[Samlingspartiet]], 10 til [[Det norske Arbeidarparti]] og 4 til [[Arbeiderdemokratene]]. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Eidsberg |Læge [[Ludvig Larsen Kragtorp]] |[[Venstre]] |[[Fredrik Maseng]] møtte 25.8-13.9.1909 |- |Ide og Marker |Gaardbruger [[Hans Theodor Hansen Bøen]] |[[Venstre]] | |- |Tune |Lensmand [[Martin Larsen]] |[[Venstre]] | |- |Glemminge |Filer [[Peder Oluf Pedersen]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Rygge |Gaardbruker [[Gunder Anton Jahren]] |[[Samlingspartiet]] | |} ===Akershus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bærum og Follo |Landbrugsskolebestyrer [[Bernt Holtsmark]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Aker |Professor [[Waldemar Christofer Brøgger]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Nedre Romerike |Gaardbruker [[Jacob Brevig]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Mellem Romerike |Ingeniør, verkseier [[Nils Claus Ihlen]] |[[Venstre]] |Statsråd frå 1908. [[Martin Løken]] møtte i staden. |- |Øvre Romerike |Lensmand [[Albert Bøhn]] |[[Samlingspartiet]] | |} ===Hedemarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Hedemarken |Gaardbruker, Cand.jur. [[Wollert Konow (H)]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Hedemarken |Gaardbruger, lærer [[Thore Myrvang]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Vinger og Odalen |Gaardbruker [[Monthei Eriksen Haug]] |[[Venstre]] | |- |Solør |Læge [[Peder Sjursen]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Østerdalen |Skolebestyrer [[Olav Andreas Eftestøl]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Nordre Østerdalen |Gaardbruger, lærer [[Tore Aaen]] |[[Venstre]] | |} ===Kristians amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Gudbrandsdalen |Statsadvokat [[Johan Castberg]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Søndre Gudbrandsdalen |Kirkesanger [[Sjur Fedje]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Toten |Gaardbruker [[Mathias Blilie]] |[[Venstre]] | |- |Hadeland og Land |Gaardbruger, bankbestyrer [[Halvor Jacobsen]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Valdres |Gaardbruker [[Elling Wold]] |[[Venstre]] | |} ===Buskeruds amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ringerike |Brukseier [[Ole Røsholm]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Hallingdal |Overretssagfører [[Jørgen Jorde]] |[[Venstre]] | |- |Buskerud |[[Johan Hyggen]] |[[Venstre]] | |- |Numedal |Gaardbruker [[Hans Pedersen Rustand]] |[[Samlingspartiet]] | |} ===Jarlsberg og Larviks amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Skoger |Gaardbruker [[Sven Aarrestad]] |[[Venstre]] | |- |Jarlsberg |Kaptein i marinen [[Ole Eidem]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Sandeherred |Landbruksskolebetyrer [[Johan G. Austeen]] |[[Venstre]] | |- |Brunla |Lærer og bankbestyrer [[Martin Olsen Nalum]] |[[Venstre]] | |} ===Bratsberg amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bamle |Hypotekbankdirektør [[Peder Rinde]] |[[Venstre]] | |- |Gjerpen |Fhv. Statsraad, ingeniør [[Gunnar Knudsen]] |[[Venstre]] |Statsminister frå 20. mars 1908. [[Nils G. Skilbred]] møtte då resten av valbolken. |- |Øst-Telemarken |Overretssagfører [[Gjermund Grivi]] |[[Venstre]] | |- |Vest-Telemarken |Gaardbruger [[Ivar Tveiten]] |[[Venstre]] | |} ===Nedenes amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holt |Gaardbruker [[Peder T. Aas]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Nedenes |Gaardbruker [[Finn Blakstad]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Sand |Skolebestyrer, adjunkt [[Noan Gauslaa]] |[[Venstre]] | |- |Sætersdalen |Fhv. Statsraad [[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |} ===Lister og Mandals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oddernes |Gaardbruker, Statsrevisor [[Theodor Stousland]] |[[Venstre]] | |- |Mandalen |Gaardbruger [[Thore Foss]] |[[Venstre]] | |- |Lyngdal |Gaardbruger [[Aasulv Bryggesaa]] |[[Venstre]] | |- |Lister |Lensmand [[Abraham Berge]] |[[Venstre]] | |} ===Stavanger amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Dalene |Lensmand [[Tollef Gjedrem]] |[[Venstre]] | |- |Jæderen |Gaardbruger [[Eivind Hognestad]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Hesbø og Hafrsfjord |Gaardbruker [[Eilert Schanche]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Karmsund |Gaardbruker [[Sivert E. Dyrland]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Ryfylke |Landhandler [[Lars Rasmussen]] |[[Venstre]] | |} ===Søndre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ytre Søndhordland |Lensmand [[Gerhard M. Gerhardsen]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Indre Søndhordland |Lensmand [[Iver J. Svendsbøe]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Midthordland |Utskiftningsformand [[Hallvard Kloster]] |[[Venstre]] | |- |Nordhordland |[[Hans B. Wergeland]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Voss |Sorenskriver [[Lars Abrahamsen]] |[[Venstre]] | |- |Hardanger |Lensmand [[Hans Saakvitne]] |[[Venstre]] | |} ===Nordre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Indre Sogn |Gaardbruker [[Sjur T. Næss]] |[[Venstre]] | |- |Ytre Sogn |Fhv. Postmester [[Edvard Liljedahl]] |[[Venstre]] | |- |Søndfjord |Gaardbruger [[Gjert Holsen]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Kinn |Kirkesanger [[Rasmus Hjertenæs]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Nordfjord |Gaardbruker [[Sigmund Aarnes]] |[[Venstre]] | |} ===Romsdals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Søndmør |Gaardbruger [[Paul Aklestad]] |[[Venstre]] | |- |Nordre Søndmør |Gaardbruger [[Ole I. Langeland]] |[[Venstre]] | |- |Romsdal |Kaptein [[Ole Høstmark]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Nordmør |Lensmand [[Hans Meisingset]] |[[Venstre]] | |- |Nordre Nordmør |Gaardbruger [[Nils J. Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Søndre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ytre Fosen |Handelsmand [[Martinus Sivertsen]] |[[Venstre]] | |- |Indre Fosen |Gaardbruker [[Lars Eide]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Orkedalen |Gaardbruger, sergeant [[John I. Wolden]] |[[Venstre]] | |- |Guldalen |Gaardbruger, Lærer [[Anders Bergan]] |[[Venstre]] | |- |Strinden |Gaardbruker [[Paul Fjermstad]] |[[Venstre]] | |} ===Nordre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Stjørdalen |Brukseier [[Bernhard Øverland|Bernhard Martinus Øverland]] |[[Venstre]] | |- |Værdalen |Landbrukslærer [[Karl Hagerup]] |[[Venstre]] | |- |Snaasen |Kaptein [[Ivar Aavatsmark]] |[[Venstre]] | |- |Namdalen |Lensmand [[Kasper Sund|Kasper Oluf Olsen Sund]] |[[Venstre]] |Døde i 1907. [[Ole Aavatsmark]] møtte. |} ===Nordlands amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Helgeland |Gaardbruger og fisker [[Kristian Andersen Grimsø]] |[[Venstre]] | |- |Nordre Helgeland |Lærer [[Anton Mikal Bjørnaali|Anton Mikal Jakobsen Bjørnaali]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Salten |Gaardbruker [[Christian P. Storjord]] |[[Venstre]] | |- |Nordre Salten |Gaardbruker [[Peter Bakkejord]] |[[Venstre]] | |- |Lofoten |Sorenskriver [[Fredrik Havig]] |[[Venstre]] | |- |Vesteraalen |Handelsmand [[Carl Ellingsen]] |[[Venstre]] | |} ===Tromsø amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Trondenes |Gaardbruger og fisker [[John Lind-Johansen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Senjen |Gaardbruger [[Meyer Foshaug]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Tromsøsundet |Dr. philos , sogneprest [[Alfred Eriksen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Finmarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Vestfinmarken |Fisker [[Jakob Andersen]] |[[Venstre]] | |- |Østfinmarken |Kirkesanger [[Isak Saba]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Fanejunker [[Ole Christian Sand]] |[[Venstre]] | |} ===Sarpsborg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Stempletpapirforvalter [[Carl Christian Berner]] |[[Venstre]] | |} ===Fredrikstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Disponent [[Zacharias Backer]] |[[Samlingspartiet]] | |} ===Moss og Drøbak=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Redaktør [[Bjørn Kristensen]] |[[Venstre]] | |} === Kristiania=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oslo |Guldsmed [[Magnus Nilssen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Grünerløkken |Bogtrykker [[Christian Holtermann Knudsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Gamle Aker |Generalkrigskommissær [[Jens Bratlie]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Hammersborg |Dr. med. [[Ole Olsen Malm]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Uranienborg |Professor [[Fredrik Stang d.y.]] |[[Samlingspartiet]] | |} ===Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Overretssagfører [[Axel Thallaug]] |[[Samlingspartiet]] | |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bragernes |Kjøbmand [[Hans Hansen|Hans Hansen]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Strømsø og Tangen |Redaktør [[Torgeir Vraa]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Kongsberg og Hønefoss=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Stiger [[Adolf Strengehagen]] |[[Venstre]] | |} ===Holmestrand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Malermester [[Rikard Olsen]] |[[Venstre]] | |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Redaktør [[Johan Albert Hoff]] |[[Venstre]] | |} ===Larvik og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Grosserer, bankbestyrer [[Michael Velo]] |[[Samlingspartiet]] | |} ===Brevik=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Handelsborger [[Otto Ruberg]] |[[Venstre]] | |} ===Porsgrund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Direktør [[Kristian Dick]] |[[Venstre]] | |} ===Skien=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Kjøbmand, bankbestyrer [[Carl Stousland]] |[[Venstre]] | |} ===Kragerø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Skibsreder [[Ambortius O. Lindvig]] |[[Venstre]] | |} ===Østerrisør=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Redaktør [[Andreas Hansson]] |[[Venstre]] | |} ===Arendal og Grimstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Trælasthandler [[Terje A. Mørland]] |[[Samlingspartiet]] | [[Henrik Spangelo]] møtte 26. mai - 31. august 1909 |} ===Kristiansand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Fæstningen |Postmester [[Peter Valeur]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Baneheien |Overlærer [[Johannes Hougen|Knut Johannes Hougen]] |[[Venstre]] | |} ===Flekkefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Direktør, skibsreder [[Bernhard Hanssen]] |[[Venstre]] | |} ===Stavanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holmen |Skibsreder, konsul [[Sigval Bergesen d.e.]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Verket |Overretssagfører [[Stortingsmann Adolf Pedersen|Adolf Pedersen]] |[[Samlingspartiet]] | |} ===Haugesund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Visekonsul, skibsreder [[Hakon Magne Wrangell]] |[[Samlingspartiet]] | |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nygaard |Kjøbmand [[Johan Rogge]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Nordnes |Skibsmægler, konsul [[Joachim Grieg]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Kalfaret |Skibsreder [[Johan Ludwig Mowinckel]] |[[Venstre]] | |- |Sandviken |Skomakermester [[Lars O. Sæbø]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Aalesund og Molde=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Overretssagfører [[Kristian Friis Petersen]] |[[Venstre]] | |} ===Kristiansund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Sorenskriver [[Thomas Fasting]] |[[Venstre]] | |} ===Trondhjem og Levanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bratøren og Ilen |Konditor og fabrukeier [[Ole Erichsen]] |[[Samlingspartiet]] | [[Hans Hanssen]] møtte frå 12. august. |- |Kalvskindet og Levanger |Høiesteretsadvokat [[Odd S. Klingenberg]] |[[Samlingspartiet]] | |- |Baklandet |Kjøbmand, bankbestyrer [[Magnus Halvorsen]] |[[Venstre]] | |- | Lademoen |Redaktør [[Anders Buen|Anders Johnsen Buen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Bodø og Narvik=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Rektor [[Bertrand Gundersen]] |[[Venstre]] | |} ===Tromsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Rektor [[Hans Jakob Horst]] |[[Venstre]] | |} ===Hammerfest, Vardø og Vadsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |Postmester [[Adam Egede-Nissen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=62 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120606225139/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=62 |date=2012-06-06 }} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1907-09]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909| ]] lbuec8qrwv9s5fik76hyb0jptgfqhjp 0 291875 3652824 3609506 2026-05-09T14:05:46Z HerVal7752 105842 Statsminister: 2010–2026 3652824 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar | verv = [[Statsminister i Ungarn]] | periode = 1998–2002 | føregjengar = [[Gyula Horn]] | etterfylgjar = [[Péter Medgyessy]] | verv2 = Statsminister i Ungarn | periode2 = 2010–2026 | føregjengar2 = [[Gordon Bajnai]] | etterfylgjar2 = [[Péter Magyar]] }} '''Viktor Orbán''' ({{datoar}}) er ein [[Ungarn|ungarsk]] politikar for [[Fidesz]]. Han var [[statsmininister i Ungarn]] frå 1998 til 2002 og igjen frå 2010 til 2026.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/biography/Viktor-Orban|tittel=Viktor Orbán|språk=en|utgjevar=Encyclopedia Britannica|vitja=2023-11-22}}</ref> Orbán er gift med juristen Anikó Lévai. Dei har fem barn. ==Liv og virke== ===Bakgrunn=== Orbán blei fødd i [[Székesfehérvár]], der familien hans busette seg i 1977. Han fullførte gymnaset i 1981 og avtente militærtenesta mellom 1981 og 1982. Deretter studerte han jus ved [[Eötvös Loránd-universitetet]] i [[Budapest]]. Han tok juridisk embetseksamen i 1987. Dei neste to åra budde Orbán i [[Szolnok]], men pendla til Budapest der han arbeidde i landbruks- og fødevareministeriet. ===Politisk karriere=== Orbán var ein av grunnleggjarane av [[Fidesz]] (unionen av unge demokratar), som blei skipa 30. mars 1988. Den 16. juni 1989 talte Orbán på Heltanes gate då [[Imre Nagy]] og andre nasjonale martyrar frå [[den ungarske oppstanden|oppstanden]] mot dei sovjetiske okkupantene i 1956 blei minna. Han kravde frie val og at sovjetiske troppar blei trekte ut av landet. Talen blei møtt med stor nasjonal begeistring. Sommaren 1989 deltok Orbán i opposisjonen sine forhandlingar i samand med ei demokratisk maktovertaing. I 1990 blei han medlem av [[det ungarske parlamentet]] og frå 1993<ref>[http://www.orbanviktor.hu/in_english_cv_of_viktor_orban/ «CV of Viktor Orbán»], orbanviktor.hu</ref> leiar av Fidesz. Partiet blei omforma frå ein radikal studentorganisasjon til eit sterkt høgreorientert politisk parti under hans leiing. I 1995 endra partiet namn til Fidesz-MPP (unionen av unge demokratar/Det ungarske borgarpartiet). Partiet vann parlamentsvala i 1998 og Orbán blei statsminister. Han blei med dette den yngste statsministeren i [[ungarsk historie]]. I mars 1999 skreiv han under på avtalen som gjorde Ungarn til medlem av [[NATO]]. Etter at Orbán blei vald til statsminister igjen i 2010 er han blitt kritisert for å gå i ei meir autoritær retning.<ref>{{snl|Viktor_Orbán|Viktor Orbán|ref=ja}}</ref><ref>Horvath, Dorte Rozalia: [https://denstoredanske.lex.dk/Viktor_Orb%C3%A1n Viktor Orbán] i Den Store Danske på lex.dk. Henta 22. november 2023.</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2022/04/val-i-ungarntoppakademikar-trur-victor-orban-vil-v.html|tittel=Val i Ungarn:Toppakademikarar trur Victor Orbán vil vinna på nytt|forfattar=Martin Toft|utgjevar=UniForum – Nettavis for Universitetet i Oslo|vitja=2023-11-22}}</ref> Han har stilt seg meir kritisk til EU, homofile, immigrantar og fri journalistikk, og har gjord innskrenkingar på desse områda.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.euronews.com/2023/09/01/budapest-pride-challenges-hungarian-lgbt-propaganda-law-in-court|tittel=Budapest Pride challenges Hungarian ‘LGBT propaganda’ law in court|forfattar=Una Hajdari|språk=en|utgjevar=Euronews|vitja=2023-11-22}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-62925460|tittel=Viktor Orban: Hungary 'autocracy' verdict from EU correct, say activists|forfattar=Matt Murphy|språk=en|utgjevar=BBC news|vitja=2023-11-22}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://rsf.org/en/country/hungary|tittel=Hungary|språk=en|utgjevar=Reporters Without Borders (RSF)|vitja=2023-11-22}}</ref> ==Prisar og utmerkingar== Han har fått ''Freedom Award'' av [[American Enterprise Institute]] og [[New Atlantic Initiative]] (2001), storkrossen av den nasjonale fortenstorden i Ungarn (2001), ''Förderpreis Soziale Marktwirtschaft'' (2002) og ''Mérite Européen''-prisen (2004). ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Viktor Orbán|Viktor Orbán]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. desember 2014.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Statsministrar i Ungarn]] [[Kategori:Ungarske juristar]] [[Kategori:Folk frå Fejér]] rf6aglhhg5oxi3b4coflogbrba7s4cd 0 302945 3652850 3465835 2026-05-10T08:55:53Z Migne 2086 3652850 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Li Yanfeng''' ({{fødd|15. mai|1979|Li Yanfeng}}) er ein [[Kina|kinesisk]] diskoskastar frå [[Heilongjiang]]-provinsen. I 2011 vart ho verdsmeister i øvinga, som den aller fyrste frå Kina. Året etter fekk ho sølvmedaljen i diskoskasting under [[Friidrett under Sommar-OL 2012|Sommar-OL 2012]] i London, etter at den opphavlege sølvvinnaren var diskvalifisert. Li sin personlege rekord frå 2011 måler 67,52 meter. ==Aktiv== Li vart asiameister i 2002 med eit kast på 60,06 meter. Året etter sigra ho ved asialeikane 2003 i Manila med eit bestekast på 61,87 m. Ho sette personleg rekord med 64,34 m i 2004, men måtte vente i fem år før ho makta forbetre sitt personbeste. Etter 8. og 7. plass i dei olympiske sommarleikane 2004 og 2008, nådde ho i oktober 66,40 m i [[Jinan]]-leikane heime i [[Kina]]. I desember 2009 gjekk ho til topps i austasialeikane i [[Hong Kong]] med 64,66 m. 5. juni 2011 presterte ho livsbeste 67,98 m i tyske [[Schönebeck]]. Den 28. august slengde ho diskosen 66,52 m i VM-finalen i [[Daegu]] og vart verdsmeister. 12. mai 2012 vart Li målt til 67,84 m i tyske [[Wiesbaden]]. I den olympiske diskosfinalen i London 3. august 2012 kom Li på tredjeplass med sine 67,22 meter, ei plassering som året etter vart omgjort til sølvmedalje, ettersom andreplasserte [[Darja Pisjtsjalnikova]] vart dømd for dopingbruk. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[VM i friidrett 1999|VM 1999]] i [[Sevilla]]: Utslått i kvalifiseringa (59,47 m- nr 19) *[[Friidrett under Sommar-OL 2004|OL 2004]] i [[Aten]]: Nr 8 – 61,05 m *[[Friidrett under Sommar-OL 2008|OL 2008]] i [[Beijing]]: Nr 7 – 60,58 m *[[VM i friidrett 2011|VM 2011]] i [[Daegu]]: Gullmedalje – 66,52 m, framom [[Nadine Müller]] (65,97 m) *[[Friidrett under Sommar-OL 2012|OL 2012]] i [[London]]: Sølvmedalje – 67,22 m, bakom [[Sandra Perković]] (69,11 m) ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Li Yanfeng|Li Yanfeng]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. august 2015.'' </div> *[https://worldathletics.org/athletes/-/14265931 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kinesiske diskoskastarar]] [[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnarar for Kina]] [[Kategori:Kinesiske deltakarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Kinesiske deltakarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Kinesiske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2012]] tbwvu6ie4mq1pw8vs7mj9i065dcw4pt 3652851 3652850 2026-05-10T08:56:10Z Migne 2086 la til [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652851 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Li Yanfeng''' ({{fødd|15. mai|1979|Li Yanfeng}}) er ein [[Kina|kinesisk]] diskoskastar frå [[Heilongjiang]]-provinsen. I 2011 vart ho verdsmeister i øvinga, som den aller fyrste frå Kina. Året etter fekk ho sølvmedaljen i diskoskasting under [[Friidrett under Sommar-OL 2012|Sommar-OL 2012]] i London, etter at den opphavlege sølvvinnaren var diskvalifisert. Li sin personlege rekord frå 2011 måler 67,52 meter. ==Aktiv== Li vart asiameister i 2002 med eit kast på 60,06 meter. Året etter sigra ho ved asialeikane 2003 i Manila med eit bestekast på 61,87 m. Ho sette personleg rekord med 64,34 m i 2004, men måtte vente i fem år før ho makta forbetre sitt personbeste. Etter 8. og 7. plass i dei olympiske sommarleikane 2004 og 2008, nådde ho i oktober 66,40 m i [[Jinan]]-leikane heime i [[Kina]]. I desember 2009 gjekk ho til topps i austasialeikane i [[Hong Kong]] med 64,66 m. 5. juni 2011 presterte ho livsbeste 67,98 m i tyske [[Schönebeck]]. Den 28. august slengde ho diskosen 66,52 m i VM-finalen i [[Daegu]] og vart verdsmeister. 12. mai 2012 vart Li målt til 67,84 m i tyske [[Wiesbaden]]. I den olympiske diskosfinalen i London 3. august 2012 kom Li på tredjeplass med sine 67,22 meter, ei plassering som året etter vart omgjort til sølvmedalje, ettersom andreplasserte [[Darja Pisjtsjalnikova]] vart dømd for dopingbruk. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[VM i friidrett 1999|VM 1999]] i [[Sevilla]]: Utslått i kvalifiseringa (59,47 m- nr 19) *[[Friidrett under Sommar-OL 2004|OL 2004]] i [[Aten]]: Nr 8 – 61,05 m *[[Friidrett under Sommar-OL 2008|OL 2008]] i [[Beijing]]: Nr 7 – 60,58 m *[[VM i friidrett 2011|VM 2011]] i [[Daegu]]: Gullmedalje – 66,52 m, framom [[Nadine Müller]] (65,97 m) *[[Friidrett under Sommar-OL 2012|OL 2012]] i [[London]]: Sølvmedalje – 67,22 m, bakom [[Sandra Perković]] (69,11 m) ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Li Yanfeng|Li Yanfeng]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. august 2015.'' </div> *[https://worldathletics.org/athletes/-/14265931 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kinesiske diskoskastarar]] [[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnarar for Kina]] [[Kategori:Kinesiske deltakarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Kinesiske deltakarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Kinesiske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett]] csov4mv1y8015v1njlsbzijcxicwh20 3652852 3652851 2026-05-10T08:56:29Z Migne 2086 la til [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Kina]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652852 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Li Yanfeng''' ({{fødd|15. mai|1979|Li Yanfeng}}) er ein [[Kina|kinesisk]] diskoskastar frå [[Heilongjiang]]-provinsen. I 2011 vart ho verdsmeister i øvinga, som den aller fyrste frå Kina. Året etter fekk ho sølvmedaljen i diskoskasting under [[Friidrett under Sommar-OL 2012|Sommar-OL 2012]] i London, etter at den opphavlege sølvvinnaren var diskvalifisert. Li sin personlege rekord frå 2011 måler 67,52 meter. ==Aktiv== Li vart asiameister i 2002 med eit kast på 60,06 meter. Året etter sigra ho ved asialeikane 2003 i Manila med eit bestekast på 61,87 m. Ho sette personleg rekord med 64,34 m i 2004, men måtte vente i fem år før ho makta forbetre sitt personbeste. Etter 8. og 7. plass i dei olympiske sommarleikane 2004 og 2008, nådde ho i oktober 66,40 m i [[Jinan]]-leikane heime i [[Kina]]. I desember 2009 gjekk ho til topps i austasialeikane i [[Hong Kong]] med 64,66 m. 5. juni 2011 presterte ho livsbeste 67,98 m i tyske [[Schönebeck]]. Den 28. august slengde ho diskosen 66,52 m i VM-finalen i [[Daegu]] og vart verdsmeister. 12. mai 2012 vart Li målt til 67,84 m i tyske [[Wiesbaden]]. I den olympiske diskosfinalen i London 3. august 2012 kom Li på tredjeplass med sine 67,22 meter, ei plassering som året etter vart omgjort til sølvmedalje, ettersom andreplasserte [[Darja Pisjtsjalnikova]] vart dømd for dopingbruk. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[VM i friidrett 1999|VM 1999]] i [[Sevilla]]: Utslått i kvalifiseringa (59,47 m- nr 19) *[[Friidrett under Sommar-OL 2004|OL 2004]] i [[Aten]]: Nr 8 – 61,05 m *[[Friidrett under Sommar-OL 2008|OL 2008]] i [[Beijing]]: Nr 7 – 60,58 m *[[VM i friidrett 2011|VM 2011]] i [[Daegu]]: Gullmedalje – 66,52 m, framom [[Nadine Müller]] (65,97 m) *[[Friidrett under Sommar-OL 2012|OL 2012]] i [[London]]: Sølvmedalje – 67,22 m, bakom [[Sandra Perković]] (69,11 m) ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Li Yanfeng|Li Yanfeng]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. august 2015.'' </div> *[https://worldathletics.org/athletes/-/14265931 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kinesiske diskoskastarar]] [[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnarar for Kina]] [[Kategori:Kinesiske deltakarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Kinesiske deltakarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Kinesiske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Kina]] mqjxuaiijmcj8y0jso84g5it8z8y4g7 0 351866 3652853 3542489 2026-05-10T09:28:01Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila SI_Potret_0001_(4to3_portrait,_closeup).jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Túrelio. 3652853 wikitext text/x-wiki [[Fil:National Museum KL 2008 (119).JPG|mini|Yang di-Pertuan Agong ber dette hovudplagget som symbol på stillinga si.]] '''Yang di-Pertuan Agong''' er den [[malayisk]]e tittelen til [[statssjef]]en i [[valmonarki]]et [[Malaysia]], vanlegvis omsett til [[konge]].<ref>Tittelen ''Yang di-Pertuan Agong'' kan også omsetjast som «han som er blitt herre», jf. [http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3554309.ece «På tur for norsk næringsliv»], ''Aftenposten'', 8. mars 2010, oppdatert 12. oktober 2011.</ref> Tittelen blei innført då [[Malaya-føderasjonen]] blei sjølvstendig i 1957 og ein ny grunnlov gjorde landet til eit [[konstitusjonelt monarki]] med ein vald konge som tenestegjer i ein periode på fem år. Ordninga blei halden ved like då den utvida forbundsstaten Malaysia blei til i 1963. Grunnloven av 1957 nedfeller funksjonen og fullmaktene til Yang di-Pertuan Agong i del 4, kapittel 1.<ref>[http://www.commonlii.org/my/legis/const/1957/4.html ''Constitution of Malaysia 1957''], Commonwealth Legal Information Institute.</ref> Kongen blir vald av og blant herskarane i dei [[delstatar og føderale territorium i Malaysia|delstatane]] i Malaysia som er monarki, det vil seia [[sultan]]atene [[Johor]], [[Kedah]], [[Kelantan]], [[Pahang]], [[Perak]], [[Selangor]] og [[Terengganu]], [[raja]]dømet [[Perlis]] og [[Negeri Sembilan]], der herskaren har tittelen [[Yang di-Pertuan Besar]]. Herskarane i desse statane utgjer, såen med delstatsoverhovuda ([[Yang di-Pertua Negeri]]) i dei fire andre statane, [[Herskarkonferansen]] (Majlis Raja-Raja). Herskarkonferansen utfører valet av Yang di-Pertuan Agong, men utan deltaking frå Yang di-Pertua Negeri.<ref>''The Rulers of Malaysia'', bd. 16 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2011, s. 169.</ref> ==Liste over monarkar av Malaysia== Lista omfattar monarkar som har vore monark i Malaysia frå landet blei sjølvstendig i 1957.<ref>[http://rulers.org/rulm1.html#malaysia Malaysia] hos rulers.org</ref> ===Yang di-Pertuan Agong=== The following rulers have served as the Yang di-Pertuan Agong:<ref>{{cite web|url=https://www.parlimen.gov.my/yda-senarai-yang-di-pertuan-agong.html?uweb=yg&lang=en|title=List of His Majesty the Yang Di-Pertuan Agong|website=www.parlimen.gov.my}}</ref> {| class="sortable wikitable" style="text-align:center; |- style="background:#cccccc" !|# !|Bilde !|Namn !|Stat !|Regjeringstid !|Tid som konge i år !|Fødd !|Død |- ! 1 |[[File:HRH Tuanku Abdul Rahman Ibni Al-Marhum Tuanku Muhammad. The Tuanku Ja'afar Royal Gallery, Seremban.jpg|100px]] || [[Abdul Rahman av Negeri Sembilan|Tuanku Abdul Rahman]] || Negeri Sembilan || 31. august 1957–1. april 1960|| {{alder|1957|8|31|1960|4|1|df=y|duration=on}} || {{fødselsdato utan alder|1895|8|24|df=yes}} || {{dødsdato og alder|1960|4|1|1895|8|24|df=yes}} |- ! 2 |[[File:Almarhum Sultan Hisamuddin Alam Shah.jpg|100px]] || [[Hisamuddin av Selangor|Sultan Hisamuddin Alam Shah]] || Selangor|pre-1965}} || 14. april 1960–1. september 1960 || {{alder|1960|4|14|1960|9|1|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1898|5|13|df=yes}} || {{dødsdato og alder|1960|9|1|1898|5|13|df=yes}} |- ! 3 |[[File:Agong3-222x300.jpg|100px]] || [[Putra av Perlis|Tuanku Syed Putra]] || Perlis || 21. september 1960–20. september 1965 || {{alder|1960|9|21|1965|9|20|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1920|11|25|df=yes}} || {{dødsdato og alder|2000|4|16|1920|11|25|df=yes}} |- ! 4 |[[File:YDP Agong 4.jpg|100px]] || [[Ismail Nasiruddin of Terengganu|Sultan Ismail Nasiruddin Shah]] || Terengganu || 21. september 1965–20. september 1970 || {{alder|1965|9|21|1970|9|20|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1907|1|24|df=yes}} || {{dødsdato og alder|1979|9|20|1907|1|24|df=yes}} |- ! 5 |[[File:Tunku Abdul Halim and Tunku Bahiyah in henna ceremony (cropped).jpg|100px]] || [[Abdul Halim of Kedah|Sultan Abdul Halim Mu'adzam Shah]]<br /> ^{1. gong} || Kedah || 21. september 1970–20. september 1975 || {{alder|1970|9|21|1975|9|20|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1927|11|28|df=yes}} || {{dødsdato og alder|2017|9|11|1927|11|28|df=yes}} |- ! 6 |[[File:Yahya Petra of Kelantan.jpg|100px]]|| [[Yahya Petra of Kelantan|Sultan Yahya Petra]] || Kelantan || 21. september 1975–29. mars 1979 || {{alder|1975|9|21|1979|3|29|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1917|12|10|df=yes}} || {{dødsdato og alder|1979|3|29|1917|12|10|df=yes}} |- ! 7 |[[File:Sultan Ahmad Shah Al-Musta’in Billah ibni Sultan Abu Bakar Ri’ayatuddin Al-Mu’azzam Shah pada 1994.jpg|100px]] || [[Ahmad Shah av Pahang|Sultan Ahmad Shah]] || Pahang || 26. april 1979–25. april 1984 || {{alder|1979|4|26|1984|4|25|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1930|10|24|df=yes}} || {{dødsdato og alder|2019|5|22|1930|10|24|df=yes}} |- ! 8 | || [[Iskandar av Johor|Sultan Iskandar]] || Johor || 26. april 1984–25. april 1989 || {{alder|1984|4|26|1989|4|25|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1932|4|8|df=yes}} || {{dødsdato og alder|2010|1|22|1932|4|8|df=yes}} |- ! 9 |[[File:SultanAzlanShah (cropped).JPG|100px]] || [[Azlan Shah av Perak|Sultan Azlan Muhibbuddin Shah]] || Perak || 26. april 1989–25. april 1994 || {{alder|1989|4|26|1994|4|25|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1928|4|19|df=yes}} || {{dødsdato og alder|2014|5|28|1928|4|19|df=yes}} |- ! 10 |[[File:HRH Tuanku Ja'afar Yang di-Pertuan Agong of Malaysia.jpg|100px]] || [[Ja'afar av Negeri Sembilan|Tuanku Ja'afar]] || Negeri Sembilan || 26. april 1994–25. april 1999 || {{alder|1994|4|26|1999|4|25|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1922|7|19|df=yes}} || {{dødsdato og alder|2008|12|27|1922|7|19|df=yes}} |- ! 11 |[[File:President Gloria Macapagal-Arroyo walks with His Majesty, the Yang Di-Pertuan Agong of Malaysia cropped.jpg|100px]] || [[Salahuddin of Selangor|Sultan Salahuddin Abdul Aziz Shah]] || Selangor || 26. april 1999–21. november 2001 || {{alder|1999|4|26|2001|11|21|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1926|3|8|df=yes}} || {{dødsdato og alder|2001|11|21|1926|3|8|df=yes}} |- ! 12 |[[File:Sirajuddin of Perlis in 2018.jpg|100px]] || [[Sirajuddin av Perlis|Tuanku Syed Sirajuddin]] || Perlis || 13. desember 2001–12. desember 2006 || {{alder|2001|12|13|2006|12|12|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato og alder|1943|5|17|df=yes}} || |- ! 13 |[[File:Tuanku Mizan 2011.jpg|100px]] || [[Mizan Zainal Abidin av Terengganu|Sultan Mizan Zainal Abidin]] || Terengganu || 13. desember 2006–12. desember 2011 || {{alder|2006|12|13|2011|12|12|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato og alder|1962|1|22|df=yes}} || |- ! 14 |[[File:Abdul Halim of Kedah.jpg|100px]] || [[Abdul Halim av Kedah|Sultan Abdul Halim Mu'adzam Shah]]<br /> ^{2. gong} || Kedah || 13. desember 2011–12. desember 2016 || {{alder|2011|12|13|2016|12|12|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato utan alder|1927|11|28|df=yes}} || {{dødsdato og alder|2017|9|11|1927|11|28|df=yes}} |- ! 15 |[[File:Sultan Muhammad V 2017.jpg|100px]] || [[Muhammad V av Kelantan|Sultan Muhammad V]] || Kelantan || 13. desember 2016–6. januar 2019 || {{alder|2016|12|13|2019|1|6|df=y|duration=on}}||{{fødselsdato og alder|1969|10|6|df=yes}} || |- ! 16 |[[File:Abdullah of Pahang in 2019.jpg|100px]] || [[Abdullah of Pahang|Al-Sultan Abdullah]] || Pahang || 31. januar 2019–30. januar 2024 || {{alder|2019|1|31|2024|1|30|df=y|duration=on}}|| {{fødselsdato og alder|1959|7|30|df=yes}} || |- ! 17 |[[File:Sultan_Ibrahim_Ismail_(48400998097)_(cropped).jpg|100px]] || [[Ibrahim Iskandar av Johor|Sultan Ibrahim Iskandar]] || Johor || 31. januar 2024– || {{alder|2024|1|31|df=y|duration=on}} || {{fødselsdato og alder|1958|11|22|df=yes}} || |- |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Yang di-Pertuan Agong|Yang di-Pertuan Agong]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:nb:Liste over Malaysias monarker|Liste over Malaysias monarker]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} den 12. mai 2018.'' </div> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:King of Malaysia|King of Malaysia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. april 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{Offisiell nettstad}} * [http://www.malaysianmonarchy.org.my/menuen.html Offisiell nettstad for ''Yang di-Pertuan Agong''] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Malaysia]] [[Kategori:Titlar]] [[Kategori:Statsleiarar]] brtnike8uyeibjet2mv906u68g1mcfs 0 364471 3652812 3221446 2026-05-09T12:10:32Z Ranveig 39 Infoboks frå en: 3652812 wikitext text/x-wiki {{Infobox football biography | name = Darío Figueroa | fullname = Darío Damián Figueroa | birth_date = {{birth date and age|df=yes|1978|2|13}} | birth_place = [[San Rafael, Mendoza|San Rafael]], [[Argentina]] | height = 1,79 m | position = Midtbanespelar | youthyears1 = 1991–1995 | youthclubs1 = [[CA River Plate|River Plate]] | years1 = 1996 | clubs1 = [[Yokohama F. Marinos|Yokohama Marinos]] | caps1 = 1 | goals1 = 0 | years2 = 1997–1998 | clubs2 = [[CA River Plate|River Plate]] | caps2 = 5 | goals2 = 1 | years3 = 1998–1999 | clubs3 = [[Quilmes Atlético Club|Quilmes]] | caps3 = 16 | goals3 = 2 | years4 = 1999–2000 | clubs4 = [[Club Atlético Aldosivi|Aldosivi]] | caps4 = 8 | goals4 = 0 | years5 = 2002 | clubs5 = [[Ferro Carril Oeste]] | caps5 = 5 | goals5 = 0 | years6 = 2003–2008 | clubs6 = [[UA Maracaibo|Maracaibo]] | caps6 = 154 | goals6 = 26 | years7 = 2004 | clubs7 = → [[Deportes Quindío|Quindío]] (lån) | caps7 = 16 | goals7 = 4 | years8 = 2009–2010 | clubs8 = [[Caracas FC|Caracas]] | caps8 = 40 | goals8 = 10 | years9 = 2010–2011 | clubs9 = [[Deportivo La Guaira]] | caps9 = 17 | goals9 = 5 | years10 = 2011–2013 | clubs10 = [[Zamora FC|Zamora]] | caps10 = 54 | goals10 = 8 | nationalyears1 = 1997 | nationalteam1 = Argentina U20 | nationalcaps1 = 1 | nationalgoals1 = 0 | pcupdate = 16. september 2015 | ntupdate = 16. september 2015 }} '''Darío Figueroa''' ({{datoar}}) er ein tidlegare [[Argentina|argentinsk]] fotballspelar. ==Bakgrunnsstoff== *{{J.League player}} {{Fotballspire}} [[Kategori:Argentinske fotballspelarar]] tduyprpf2xysgss3qs7iwwaxcppdt6k 10 366403 3652809 3612970 2026-05-09T12:07:28Z HerVal7752 105842 Hindrar mellomrom ved bruk av mal 3652809 wikitext text/x-wiki {{Navboks |namn=Regionar i Albania |tittel=[[Regionar i Albania]] |tittelstil = background:#CEDEFE; color:black; |status=autocollapse |liste1=[[Regionen Berat|Berat]]&nbsp;• [[Regionen Dibër|Dibër]]&nbsp;• [[Regionen Durrës|Durrës]]&nbsp;• [[Regionen Elbasan|Elbasan]]&nbsp;• [[Regionen Fier|Fier]]&nbsp;• [[Regionen Gjirokastër|Gjirokastër]]&nbsp;• [[Regionen Korçë|Korçë]]&nbsp;• [[Regionen Kukës|Kukës]]&nbsp;• [[Regionen Lezhë|Lezhë]]&nbsp;• [[Regionen Shkodër|Shkodër]]&nbsp;• [[Regionen Tirana|Tirana]]&nbsp;• [[Regionen Vlorë|Vlorë]] }}<includeonly> [[Kategori:Regionar i Albania]] </includeonly><noinclude> [[Kategori:Albanske navigasjonsmalar]] </noinclude> pb67l9xiao90qlxh9z7crt2a833dzmk 0 397639 3652849 3538735 2026-05-10T08:34:54Z Ranveig 39 Litt utvida etter nyare en-artikkel. 3652849 wikitext text/x-wiki [[Fil:Euromaidan 2014 in Kyiv. Kozatska Zaloga (Cossack outpost).jpg|mini|Mann med [[kosakk]]hatt pynta med fargane til [[det ukrainske flagget]], [[UPA|den ukrainske opprørshæren]] og [[EU]]-symbol under Euromaidan 2014.]] '''Ukrainsk kultur''' er den materielle og andelege overleveringa til [[ukrainarar]] som er blitt danna i løpet av [[ukrainsk historie]]. Kulturen er prega av Ukraina si stilling som eit grenseland mellom Russland i aust og Europa i vest. Ukrainarar fører gjerne historia og kulturen sin tilbake til [[Kyivriket]] som oppstod på 800-talet.<ref name="Conv_Kyiv">{{Cite web|title=Ukraine as a ‘borderland’|url=https://theconversation.com/ukraine-as-a-borderland-a-brief-history-of-ukraines-place-between-europe-and-russia-178168|access-date=7. mars 2022|website=The Conversation}}</ref> Sjølv om landet ofte har kjempa for å verna om sjølvstendet sitt,<ref name="Brit_Ukraine">{{Cite web|title=Ukraine|url=https://www.britannica.com/place/Ukraine|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> har folket halde på dei kulturelle overleveringane sine og er stolte av den betydelege kulturelle arva si. Talrike forfattarar har bidratt til litteraturhistoria i landet, som [[Taras Sjevtsjenko]]<ref name="EoU_Shevchenko">{{Cite web|title=Shevchenko, Taras|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CS%5CH%5CShevchenkoTaras.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20180108142329/http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CS%5CH%5CShevchenkoTaras.htm|archive-date=8. januar 2018|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> og [[Ivan Franko]].<ref name="EoU_Franko">{{Cite web|title=Franko, Ivan|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/pages/F/R/FrankoIvan.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Den ukrainske kulturen har opplevd ein betydeleg gjenvokster<ref name="Brit_KyivanRus">{{Cite web|title=Kyivan Rus|url=https://www.britannica.com/topic/Kyivan-Rus|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> sidan landet fekk sjølvstende i 1991. Tradisjonell husflid, broderi og bygdearkitektur er avgjerande for ukrainsk kultur. Elementa i desse verka har ofte blitt fastlagde av ressursane som var tilgjengelege på den tida. Den sterke tradisjonen i landet for folkekunst og broderi har fortsett til i dag, og [[ukrainsk broderi]] blir ofte sett på som ei kunstform i seg sjølv. Ukrainske skikkar er sterkt påverka av [[ortodoks kristendom]]<ref name="ARDA_Orth">{{Cite web|title=Orthodox Christians|url=https://www.thearda.com/internationalData/countries/Country_231_2.asp|access-date=7. mars 2022|website=ARDA}}</ref> og av tradisjonane frå slavisk folketru.<ref name="Brit_SlavRel">{{Cite web|title=Britannica|url=https://www.britannica.com/topic/Slavic-religion|access-date=7. mars 2022|website=Slavic religion}}</ref> Ukrainsk kultur har hatt stor innverknad frå andre austslaviske kulturar som [[Russisk kultur|russisk]] og [[kviterussisk kultur]]. [[Sovjetunionen|Sovjettida]] sameinte kulturane til mange ubeslekta nasjonar med eit felles språk og førte til at mange av dei sosialistiske republikkane tileigna seg ein felles kultur og identitet.<ref name="Conv_RusUk">{{Cite web|title=How Russian is Ukraine?|url=https://theconversation.com/how-russian-is-ukraine-clue-not-as-much-as-vladimir-putin-insists-173758|access-date=7. mars 2022|website=The Conversation}}</ref> [[Fil:March of Ukraine's Defenders on Independence Day in Kyiv, 2019 157.jpg|mini|Menn og kvinner med [[vysjyvanka]] og ukrainske flagg under den ukrainske sjølvstendedagen i Kyiv i 2019.]] Den ukrainske kulturen har måtta overvinna ei rekkje hindringar for å overleva og halda på originaliteten sin, sidan utanlandske makter og rike som har styrt over landet og folket der ofte implementerte politikk retta mot å assimilera den ukrainske befolkninga i si eiga befolkning, i tillegg til å prøva å utrydda og reinska element av kulturen. Til dømes utgjorde russifiseringspolitikken som fyrst byrja på 1700-talet betydelege hindringar for utviklinga av kulturen.<ref name="Conv_RusUk"/> Medan Ukraina har omfamna moderniteten, har det òg blitt verande eit svært tradisjonelt land, der det å halda på visse skikkar spelar ei sentral rolle i kulturen til landet. Mange viktige ukrainske høgtider og hendingar er baserte på den gamle julianske kalenderen og skil seg derfor frå dei gregorianske motstykka sine.<ref name="EMP_Julian">{{Cite web|title=Christmas on January 7|url=https://euromaidanpress.com/2016/12/25/why-does-ukraine-celebrate-christmas-on-january-7-not-december-25/|access-date=7. mars 2022|website=Euromaidan Press}}</ref> Desse omfattar jul og nyttår, som begge har stor tyding i ukrainsk kultur.<ref>{{Cite web|last=Sibirtseva|first=Maria|date=17. juli 2018|title=11 Things You Should Know About Ukrainian Culture|url=https://theculturetrip.com/europe/ukraine/articles/11-things-you-should-know-about-ukrainian-culture/|access-date=2019-02-28|website=Culture Trip}}</ref> ==Nasjonalsymbol== [[Ukrainske nasjonalsymbol]] omfattar [[det ukrainske flagget]] med to vassrette striper i nasjonalfargane gult og blått, [[Det ukrainske riksvåpenet|riksvåpenet]] med eit tretakka spyd og nasjonalsongen «[[Sjtsje ne vmerla Ukrainy]]». Flagget blei teke i bruk av revolusjonære i 1848 som ønskte å lausriva vestdelen av landet frå [[Austerrike-Ungarn]]. Spydet var eit gammalt symbol for Kyivriket som blei teke i bruk som nasjonalsymbol då Ukraina erklærte sjølvstende i 1918.<ref>{{Citation|title=flag of Ukraine {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/topic/flag-of-Ukraine|website=www.britannica.com|accessdate=2022-04-03|language=en}}</ref> Nasjonalsongen blei utvikla på 1800-talet, og blei offiselt teken i bruk som nasjonalsong i 1992.<ref> {{cite book |last=Bristow |first=Michael Jamieson |title=National Anthems of the World |date=2006 |publisher=Weidenfeld & Nicolson |location=London |edition=11. |isbn=978-0-304-36826-6 |page=570}}</ref> == Historie == [[Fil:Pektoral111.JPG|alt=Gold ornament of the Scythian era discovered at Tovsta Mohyla|mini|Gullsmykke frå Tovsta Mohyla (4. hundreåret f.Kr.)]] [[Fil:Оранта_Софії_Київської.jpg|mini|Interiør frå Heilage Sofia-domkyrkja i Kyiv.]] Ukrainsk kultur omfattar dei materielle og åndelege verdiane som har utvikla seg på ukrainsk territorium gjennom tusenåra. Ho byggjer på eit lagdelt historisk underlag - frå førhistoriske [[Yngre steinalder|neolittiske]] og [[Den eurasiatiske steppa|steppe]]-tradisjonar gjennom det mellomalderlege [[Kyivriket]], som med [[Kyiv|Kiyv]] som sentrum blei ein formativ stad for lesekunne, liturgi og kyrkjearkitektur.<ref>{{Kjelde www|url=https://courier.unesco.org/en/articles/kiev-1500-years-culture|tittel=Kiev: 1,500 years of culture|verk=UNESCO Courier}}</ref> Kulturen har kontinuerleg blitt omforma av lokal folkeleg praksis og utveksling med andre kulturar.<ref>{{Kjelde www|url=https://united24media.com/latest-news/ukraine-moldova-and-romania-seek-unesco-world-heritage-status-for-trypillia-culture-11771|tittel=Ukraine, Moldova, and Romania Seek UNESCO World Heritage Status for Trypillia Culture|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20251212044952/https://united24media.com/latest-news/ukraine-moldova-and-romania-seek-unesco-world-heritage-status-for-trypillia-culture-11771|arkivdato=2025-12-12|språk=en|verk=UNITED24 Media|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/527/|tittel=Kyiv&#x3a; Saint-Sophia Cathedral and Related Monastic Buildings, Kyiv-Pechersk Lavra|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210512015925/http://whc.unesco.org/en/list/527/|arkivdato=2021-05-12|forfattar=Centre|førenamn=UNESCO World Heritage|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Kiosak|first=Dmytro|last2=Bodean|first2=Sergiu|last3=Kotova|first3=Nadiia|last4=Szidat|first4=Sönke|last5=Tinner|first5=Willy|date=August 2024|title=The chronology of the Early Trypillian expansion|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0033822224000882/type/journal_article|journal=Radiocarbon|language=en|volume=66|issue=4|pages=650–663|doi=10.1017/RDC.2024.88|issn=0033-8222|doi-access=free}}</ref><ref>{{Cite news|title=Trypillya culture {{!}} Neolithic, Ukraine, Eneolithic {{!}} Britannica|language=en|work=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/topic/Trypillya-culture|url-status=live|access-date=2026-02-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20250802180533/https://www.britannica.com/topic/Trypillya-culture|archive-date=2025-08-02}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Nikitin|first=Alexey G.|last2=Potekhina|first2=Inna|last3=Rohland|first3=Nadin|last4=Mallick|first4=Swapan|last5=Reich|first5=David|last6=Lillie|first6=Malcolm|date=2017-02-24|editor-last=Capelli|editor-first=Cristian|title=Mitochondrial DNA analysis of eneolithic trypillians from Ukraine reveals neolithic farming genetic roots|url=https://dx.plos.org/10.1371/journal.pone.0172952|journal=PLOS ONE|language=en|volume=12|issue=2|doi=10.1371/journal.pone.0172952|issn=1932-6203|pmc=5325568|pmid=28235025|doi-access=free}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://ukraineworld.org/en/articles/basics/ukraine-baroque-vision|tittel=A Unique Blend: How Ukraine Shaped Its Own Baroque Vision|språk=en|verk=ukraineworld.org|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Arrignon|first=Jean-Pierre|date=2014-04-03|title=Christian Raffensperger, Reimagining Europe, Kievan Rus' in the Medieval World , Cambridge (Mass.), Londres, Harvard University Press, 2012, 330 p.|journal=Revue historique|volume=670|issue=2|pages=385e–395e|doi=10.3917/rhis.142.0385e|issn=0035-3264}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Worth|first=Dean S.|date=1995|title=The Hagiography of Kievan Rus'. Trans. Paul Hollingsworth. Harvard Library of Early Ukrainian Literature, vol. 2. Cambridge: Harvard University Press, 1992. xcvi, 267 pp. $25.00, hard bound; $17.00, paper.|journal=Slavic Review|volume=54|issue=2|pages=529–531|doi=10.2307/2501707|issn=0037-6779}}</ref> Familien og det religiøse livet er framleis viktige sosiale søyler;<ref>{{Cite journal|last=Potvorszki|first=Gábor|date=2018-12-15|title=State Aid in the Visegrad Countries: Similarities and Differences|journal=Theory, Methodology, Practice|volume=14|issue=2|pages=57–70|doi=10.18096/tmp.2018.02.05|issn=2415-9883|doi-access=free}}</ref> tradisjonelle uttrykksformer som [[Vysjyvanka|broderte klede (vyshyvanka)]], [[Slavisk eggdekorasjon|rituelle egg (pysanky)]], folkesong, dans og munnleg forteljing (''kazka'') er integrert i felles identitet og seremoniar. Folklore har inspirert litterær, musikalsk og visuel kunst, og held fram som levande praksis og museumsmateriale. Han informerer både regionale skikkar og landsomfattande kulturelle gjenoppbyggingsrørsler.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CK%5CY%5CKyivanRushDA.htm#:~:text=Varangian%20%20mercenaries%20and%20killed,and%20cultural%20cohesion%20of%20Rus%E2%80%99|tittel=Kyivan Rus'|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230528165919/https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CK%5CY%5CKyivanRushDA.htm#:~:text=Varangian%20%20mercenaries%20and%20killed,and%20cultural%20cohesion%20of%20Rus%E2%80%99|arkivdato=2023-05-28|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CA%5CR%5CArt.htm#:~:text=in%20the%20Neolithic%20Period%20,,produced%20gold%20jewelry|tittel=Art|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref> Dei eldste kulturartefaktane i området som no er Ukraina kan sporast til dekorerte [[Mammut|mammutstøyttenter]] frå [[Neandertalarar|neandertalartida]].{{Sfn|Kurkov|2022|p=24}} Seinare produserte nomadiske stammar sør i landet på 400-talet f.Kr., som [[Skytarar|skytarane]], fint tilverka gullornament som brystsmykke funne i [[Tovsta Mohyla]]-hola.{{Sfn|Kurkov|2022|p=25}} Moderne ukrainsk kultur blir rekna som ein etterfølgjar av det gamle [[Kyivriket]], med sentrum i [[Kyiv]], og av [[Kongeriket Galicia–Volhynia]]. Ukrainarar reknar begge som sine historiske forløparar.<ref name="Brit_Galicia">{{Cite web|title=Galicia|url=https://www.britannica.com/place/Galicia-historical-region-Eastern-Europe|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref><ref name="Brit_Volhynia">{{Cite web|title=Volhynia|url=https://www.britannica.com/place/Volhynia|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> Den ukrainske historikeren Mykhailo Hrushevsky refererte til Ukraina som ''Ukraina-Russland,'' og understreker at Ukraina har eit historisk krav på det gamle Kyivriket.<ref>{{Kjelde www|url=http://hrushevsky.nbuv.gov.ua/item/0001716|tittel=Hrushevsky, Mykhailo. History of Ukraine-Rus': vols. 1–10 (in 12 books)|verk=hrushevsky.nbuv.gov.ua|vitja=2020-05-16}}</ref> Gjennom hundreåra har ukrainsk kultur teke til seg og omforma påverknadar frå konkurrerande statsdanningar og rike medan han har halde på distinkte regionelle tradisjonar. Kontakt med [[det polsk-litauiske samveldet]],<ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CP%5CO%5CPoland.htm#:~:text=times,%20also%20had%20an%20impact,Polish%20culture%20left%20its%20mark|tittel=Poland|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20260202071757/https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CP%5CO%5CPoland.htm#:~:text=times,%20also%20had%20an%20impact,Polish%20culture%20left%20its%20mark|arkivdato=2026-02-02|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref> [[Austerrike-Ungarn]],<ref name=":02">{{Kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/865/|tittel=L&#x27;viv &ndash; the Ensemble of the Historic Centre|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210516173840/https://whc.unesco.org/en/list/865/|arkivdato=2021-05-16|forfattar=Centre|førenamn=UNESCO World Heritage|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1330/|tittel=Residence of Bukovinian and Dalmatian Metropolitans|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210519121113/https://whc.unesco.org/en/list/1330|arkivdato=2021-05-19|forfattar=Centre|førenamn=UNESCO World Heritage|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|vitja=2026-02-28}}</ref> [[Det russiske imperiet]] og seinare [[Sovjetunionen]] forma politiske institusjonar, utdanning, religiøst liv og kunstnariske uttrykk. På same tid verka større bysenter som [[Lviv]], [[Odesa]] og [[Kharkiv]] som sentrum for handel, publisering, lærdom og kunst.<ref name=":02" /><ref>{{Kjelde www|url=https://imagejournal.org/article/on-the-border-of-east/|tittel=On the Border of East and West: Searching for Icons in Lviv|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200715171751/https://imagejournal.org/article/on-the-border-of-east/|arkivdato=2020-07-15|språk=en-US|verk=Image Journal|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1703/|tittel=The Historic Centre of Odesa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230125231606/https://whc.unesco.org/en/list/1703/|arkivdato=2023-01-25|forfattar=Centre|førenamn=UNESCO World Heritage|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CH%5CR%5CHromadas.htm|tittel=Hromadas|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20151227030724/http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CH%5CR%5CHromadas.htm|arkivdato=2015-12-27|språk=en|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite news|title=Kharkiv {{!}} History, Map, & Population {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/place/Kharkiv-Ukraine|access-date=2026-02-28|language=en|work=Encyclopedia Britannica|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20260130134002/https://www.britannica.com/place/Kharkiv-Ukraine|archive-date=2026-01-30}}</ref> Denne lagdelte historiske erfaringa bidrog til ei vidtrangerande kulturell arv som har stått bak viktige figurar innan litteratur, filosofi, kunst, musikk, vitskap og film. Nokre av desse er diktaren [[Taras Sjevtsjenko]], som skapte det moderne ukrainske litterære språket og eit nasjonalt medvit,<ref>{{Kjelde www|url=https://knu.ua/ua/geninf/osobystosti/shevchenko/|tittel=ГАЛЕРЕЯ ВИДАТНИХ ОСОБИСТОСТЕЙ|verk=knu.ua|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite book |last=Zaitsev|first=Pavlo|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctvfp65bv|title=Taras Shevchenko: A Life|date=1988|publisher=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-7328-7|doi=10.3138/j.ctvfp65bv|access-date=2026-02-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20190521013038/https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctvfp65bv|archive-date=2019-05-21|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Franko|first=Ivan|date=1924|title=Taras Shevchenko|url=https://www.jstor.org/stable/4201823|journal=The Slavonic Review|volume=3|issue=7|pages=110–116|issn=1471-7816}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.husj.harvard.edu/articles/a-note-on-a-note-in-taras-shevchenkos-haidamaky|tittel=A Note on a Note in Taras Shevchenko's Haidamaky|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250630162139/https://www.husj.harvard.edu/articles/a-note-on-a-note-in-taras-shevchenkos-haidamaky|arkivdato=2025-06-30|språk=en|verk=Harvard Ukrainian Studies|vitja=2026-02-28}}</ref> forfattaren og tenkjaren [[Ivan Franko]]; diktaren og dramatikaren [[Lesia Ukrajinka]]; filosofen [[Hryhorii Skovoroda]]<ref>{{Kjelde www|url=https://www.artsrn.ualberta.ca/skovoroda/aboutSkovoroda.php|tittel=About Hryhorii Skovoroda - Skovoroda Online Concordance|verk=www.artsrn.ualberta.ca|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://ui.org.ua/en/postcard/hryhorii-skovoroda-museum-en/|tittel=Hryhorii Skovoroda Museum|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230504173642/https://ui.org.ua/en/postcard/hryhorii-skovoroda-museum-en/|arkivdato=2023-05-04|språk=en-GB|verk=Ukrainian Institute|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://artsandculture.google.com/story/hryhorii-skovoroda/AQVhfeSID1u7HA|tittel=Hryhorii Skovoroda|språk=en|verk=Google Arts & Culture|vitja=2026-02-28}}</ref>; [[Avantgarde|avant-garde]]-kunstnarar som [[Kasimir Malevitsj]]<ref>{{Kjelde www|url=https://www.huri.harvard.edu/news/2025/04/ukrainian-sky-dark-nowhere-russia-malevichs-artistic-expression-ukrainianness|tittel=The Ukrainian Sky is Dark Like Nowhere in Russia: Malevich's Artistic Expression of Ukrainianness {{!}} Ukrainian Research Institute|språk=en|verk=www.huri.harvard.edu|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite book |last=Shkandrij|first=Myroslav|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1zjg820|title=Avant-Garde Art in Ukraine, 1910–1930: Contested Memory|date=2018|publisher=Academic Studies Press|isbn=978-1-61811-975-9}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://www.artnet.com/artists/kazimir-malevich-2/|tittel=Kazimir Malevich {{!}} Artnet|verk=Artnet|vitja=2026-02-28}}</ref><ref name="auto1">{{Kjelde www|url=https://ukraineworld.org/en/articles/infowatch/ukrainian-avant-garde|tittel=Key Things to Know about Ukrainian Avant-Garde Art of the Early 20th Century|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250212143330/https://www.ukraineworld.org/en/articles/infowatch/ukrainian-avant-garde|arkivdato=2025-02-12|språk=en|verk=ukraineworld.org|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://monoskop.org/Kazimir_Malevich|tittel=Kazimir Malevich - Monoskop|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20260310114315/https://monoskop.org/Kazimir_Malevich|arkivdato=2026-03-10|språk=en|verk=monoskop.org|vitja=2026-02-28}}</ref> og [[Aleksandra Ekster|Oleksandra Ekster]]<ref name="auto1" /><ref>{{Kjelde www|url=https://kontur.media/ekster/|tittel=Георгій Коваленко. «Олександра Екстер» - Kontur|språk=uk|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://artsandculture.google.com/story/oleksandra-ekster/ZAVhUK4-GonbvQ|tittel=Oleksandra Ekster|språk=en|verk=Google Arts & Culture|vitja=2026-02-28}}</ref><ref name="auto2">{{Kjelde www|url=https://eclecticlight.co/2023/06/20/ukrainian-painters-oleksandra-ekster/|tittel=Ukrainian Painters: Oleksandra Ekster|språk=en|verk=The Eclectic Light Company|vitja=2026-02-28}}</ref><ref name="auto2" />; filmregissøren [[Aleksandr Dovsjenko]]<ref>{{Cite journal|last=Liber|first=George O.|date=2001|title=Adapting to the Stalinist Order: Alexander Dovzhenko's Psychological Journey, 1933-1953|url=https://www.jstor.org/stable/826408|journal=Europe-Asia Studies|volume=53|issue=7|pages=1097–1116|issn=0966-8136|archive-url=https://web.archive.org/web/20200325234825/https://www.jstor.org/stable/826408|archive-date=2020-03-25|access-date=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite journal|title=Review of ALEXANDER DOVZHENKO: A LIFE IN SOVIET FILM|url=https://www.jstor.org/stable/41036895|last=Chernetsky|first=Vitaly|date=2004|journal=Harvard Ukrainian Studies|volume=27|issue=1/4|pages=416–418|issn=0363-5570}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.husj.harvard.edu/articles/subversions-in-dovzhenkos-earth|tittel=Subversions in Dovzhenko's Earth|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250701090418/https://www.husj.harvard.edu/articles/subversions-in-dovzhenkos-earth|arkivdato=2025-07-01|språk=en|verk=Harvard Ukrainian Studies|vitja=2026-02-28}}</ref> og vitskapsfolk og oppfinnarar med internasjonal tyding som [[Vladimir Vernadskij|Volodymyr Vernadskij]],<ref>{{Cite journal|last=Levit|first=Georgy S.|last2=Protasov|first2=Alexander A.|date=2023|title=Vladimir Vernadsky's "Copernican Turn"|url=https://univerlag.uni-goettingen.de/handle/3/eissn-2512-5923_annals27.3|journal=Göttingen University Press|language=en|doi=10.17875/gup2023-2484|doi-access=free}}</ref><ref>{{Citation|title=Vernadsky, vladimir ivanovich (1863-1945)|journal=SpringerReference|url=https://doi.org/10.1007/springerreference_29779|access-date=2026-02-28|place=Berlin/Heidelberg|publisher=Springer-Verlag}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Vernadsky, V. I.|date=1990|title=Украинский вопрос и русское общество|journal=Дружба народов|publisher=Archive of the USSR Academy of Sciences (f. 518, op. 1, d. 220Б).}}</ref> [[Igor Sikorsky]]<ref>{{Cite encyclopedia |title=Igor Sikorsky|encyclopedia=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/biography/Igor-Sikorsky|access-date=2026-02-28|language=en|archive-url=https://web.archive.org/web/20260218014920/https://www.britannica.com/biography/Igor-Sikorsky|archive-date=2026-02-18}}</ref> og [[Sergej Koroljov]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.bulvar.com.ua/arch/2006/15/443bcc9e1eab4/|tittel=Газета «Бульвар Гордона» {{!}} Дочь знаменитого Генерального конструктора Сергея Королева Наталия: "Я не могла понять, как отец променял мою умную, красивую маму на другую женщину"|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140116114242/http://www.bulvar.com.ua/arch/2006/15/443bcc9e1eab4/|arkivdato=2014-01-16|verk=www.bulvar.com.ua|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.voanews.com/a/fact-check-moscow-tries-to-diminish-a-soviet-space-hero-because-hes-from-ukraine/6924071.html|tittel=Moscow Tries to Diminish a Soviet Space Hero – Because He's From Ukraine|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250328205737/https://www.voanews.com/a/fact-check-moscow-tries-to-diminish-a-soviet-space-hero-because-hes-from-ukraine/6924071.html|arkivdato=2025-03-28|språk=en|verk=Voice of America|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://kpi.ua/en/about-korolyov|tittel=Sergei Pavlovich Korolev {{!}} Igor Sikorsky Kyiv Polytechnic Institute|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20251215015836/https://kpi.ua/en/about-korolyov|arkivdato=2025-12-15|verk=kpi.ua|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Prasad|first=M. Y. S.|last2=Murthy|first2=K. R. Sridhara|date=1999|title='Soviet rockets must conquer space' – Contributions of S. P. Korolev to the Soviet space research|journal=Current Science|volume=76|issue=1|pages=99–102|issn=0011-3891|jstor=24101342}}</ref> Sjølv om Ukraina ofte har stridd for å halda på sjølvstendet sitt,<ref name="Brit_Ukraine2">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Ukraine|tittel=Ukraine|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150613155706/https://www.britannica.com/place/Ukraine|arkivdato=13 June 2015|verk=Britannica|vitja=7 March 2022}}</ref> har folket halde på og vore stolte av kulturarva si. Ukraina gjekk særleg gjennom ei kulturell gjenoppvekking etter at landet fekk sjølvstende i 1991. == Språk == Hovudspråket til ukrainarar er [[ukrainsk]]. Mange ukrainarar snakkar også russisk, og rundt 30 % har det som morsmål.<ref>{{Cite web|title=Language data for Ukraine|url=https://translatorswithoutborders.org/language-data-for-ukraine|access-date=7. mars 2022|website=Translators Without Borders}}</ref><ref name="EoU_lang">{{Cite web|title=Ukrainian language|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CU%5CK%5CUkrainianlanguage.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Ukrainsk utvikla seg frå [[gammalaustslavisk]] som blei tala i Kyivriket, og tidlege former av det var kjende som [[rutensk]]. Det blei fyrst utvikla ei litterær form av språket på slutten av 1700-talet.<ref>{{cite encyclopedia|url=http://www.britannica.com/topic/Ukrainian-language|title=Ukrainian language|encyclopedia=[[Encyclopædia Britannica]]|access-date=3. april 2022}}</ref> == Religion == [[Fil:Feast_of_Transfiguration_in_Spas_village_12.jpg|mini|Ukrainsk gresk-katolsk prosesjon]] Ukrainske stammar følgde heidenske skikkar fram til kristendommen blei innført mot slutten av det fyrste tusenåret. Omvendinga til kristendommen er knytt til helgenen [[Olga av Kyiv|prinsesse Olga]], som blei døypt i Konstantinopel på 950-talet. Barnebarnet hennar [[Vladimir den store]] døypte seinare folket sitt i Dnjepr. [[Ortodoks kristendom|Ortodoks]], [[Orientalske katolske kyrker|orientalsk katolsk]] og [[Den katolske kyrkja|romersk-katolsk kristendom]] er dei tre viktigaste formene. [[Den ukrainske ortodokse kyrkja]]<ref>{{Cite web|title=CIA World Factbook|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ukraine/|access-date=16. mars 2012}}</ref> er det største kyrkjesamfunnet i landet.<ref name="autogenerated12">[http://www.ukraine-travel-advisor.com/ukraine-culture.html Ukraine Culture. Ukraine People. Education. Religion]</ref> [[Den ukrainske gresk-katolske kyrkja]] er den nest største, og følgjer bysantinske ritar, men er ei særkyrkje innan den katolske kyrkja.<ref name="Atlas_Rel">{{Cite web|title=Largest Religions in Ukraine|url=https://www.worldatlas.com/articles/largest-religions-in-the-ukraine.html|access-date=7. mars 2022|website=WorldAtlas}}</ref> I tillegg finst det etniske minoritetar som har andre religionar, som muslimske [[krimtatarar]] og [[jødar]] som følgjer ulike tradisjonar, mellom anna [[karaisme]]. Etter at Sovjetunionen fall har det vore ein auke i protestantiske kyrkjelydar blant ukrainarar. [[Slavic Native Faith|Rodnovery]], ein nyheidensk slavisk religion, har også vokse.<ref>Adrian Ivakhiv. ''[http://www.uvm.edu/~aivakhiv/Insearch.pdf In Search of Deeper Identities: Neopaganism and Native Faith in Contemporary Ukraine]''. [[Nova Religio]], 2005.</ref> == Folklore == Ukrainsk folklore omfattar tradisjonell tru, skikkar, forteljande sjangrar, musikk og dans som utvikla seg i Ukraina og blant etniske ukrainarar. Opphava til folkloren inkluderer eit tidleg pan-slavisk lag av mytologi og ritual som eksisterte saman med seinare, regionalt spesifikke kulturelle utviklingar. Folklore har spelt ei sentrale rolle i kulturell identifisering og kontinuitet, særleg der eksterne politiske eller kulturelle trykk trugar lokal praksis.<ref>{{Kjelde www|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761573617_3____18/Ukraine.html#s18|tittel=Ukraine - MSN Encarta|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090809144215/http://encarta.msn.com/encyclopedia_761573617_3____18/Ukraine.html#s18|arkivdato=2009-08-09|verk=encarta.msn.com|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkPath=pages%5CF%5CO%5CFolkcustomsconnectedwithbirth.htm|tittel=Folk customs connected with birth|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250716173456/https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkPath=pages%5CF%5CO%5CFolkcustomsconnectedwithbirth.htm|arkivdato=2025-07-16|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkPath=pages%5CF%5CO%5CFolkcustomsandrites.htm|tittel=Folk customs and rites|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20251007045312/https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CF%5CO%5CFolkcustomsandrites.htm|arkivdato=2025-10-07|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref> === Lag og regional variasjon === Folkloren i Ukraina blir ofte skildra som stratifisert eller lagdelt. Det eldste laget er eit pan-slavisk substrat som er delt med andre slaviske folkeslag; over dette ligg tradisjonar som er felles for austslavarane; og over desse er former og vanar som er karakteristiske for Ukraina. Lokale og regionale grupper - som eksempel bojkos, hutsul, lemkos, podoliane, dei historiske [[Kosakkar|kosakkane]] og [[Rutenarar|rutenarane]] - bidrar med karakteristiske motiv, repertoar og rituelle former.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CR%5CE%5CRegionsofUkraine.htm|tittel=Regions of Ukraine|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref> === Skikkar og riter === Tradisjonelle skikkar er organisert rundt to hovudrytmar: Jordbrukskalendaren og livssyklusen til menneske. Sesongmessige og fruktbarheitsritar har samband med planting, gjeting, hausting og årstidsfeiringar. Ritar knytte til livssyklusen er knytte til fødsel, ekteskap og gravferdsseremoniar. Mange skikkar omfattar songar, dansar, messing og prosesjons- eller dramatiske element. Gjennom historia har før-kristne ritual og kristne tradisjonar kome saman og danna hybride skikkar. Under det sovjetiske styret blei nokre folkeskikkar motarbeidde eller omforma. Etter sovjettida har mange slike ritar gått gjennom ei gjenoppliving.<ref>{{Kjelde www|url=https://artsandculture.google.com/story/ukrainian-seasonal-traditions/AQXx-F-HXG2nsQ|tittel=Ukrainian Seasonal Traditions|språk=en|verk=Google Arts & Culture|vitja=2026-02-28}}</ref> ==== Høgtider og feiringar ==== [[Fil:Shepherds_Bow_-_Google_Art_Project.jpg|mini|Juleikon av hyrdingane ved krybba. Frå samlinga til Ivan Hontsjar Museum. Ukjend kunstnar, ca. 1670.]] Sosiale samkome som vetsjornytsi har ei lang historie i ukrainsk kultur, og det same gjer tradisjonelle høgtidar som [[Ivan Kupala-dagen]], [[maslenitsa]], [[koljaduvannja]] og [[malanka]], der folk samlar seg i store grupper. ===== Bryllaup ===== Tradisjonelle ukrainske bryllaupsfeiringar har mange ritual som involverer musikk og dans, drikking og eting, og samlingar av folk. Bryllaupet består av tre separate delar som kan vara i dagar eller til og med veker. Først er det ei truloving, deretter ein vigselsseremoni, og så følgjer ei stor feiring. Trulovinga inneber at brudgommen går til brura sine foreldre for å forhandla om «løysepengar» eller ein [[brurepris]] han vil betala for bruda og for å be om signinga deira. Det finst mange soger i ukrainsk folkeminne om ei brur som blir stolen utan at brudgommen betaler løysepengar. Ofte er den stolne brura ein villig deltakar, og paret stikk av utan løyvet til foreldra. Eventuelt kan brura avslå eit tilbod om ekteskap, i så fall er det vanleg at foreldra møter brudgommen ved døra med eit [[graskar]] for å formidla bodskapen. Etter at dei har komme til semje, finn det offisielle bryllaupet stad i ei kyrkje, ofte i ein gruppeseremoni med andre par. Deretter følgjer ei feiring heime med heile samfunnet som deltar.<ref>{{Cite web|title=Weddings at Soyuzivka|url=http://www.weddingsatsoyuzivka.com/traditions.html|access-date=7. mars 2022|website=Ukrainian Wedding Traditions}}</ref> === Musikk og dans === Musikk og dans er kjernekomponentar av ukrainsk folkloreuttrykk. Songtypar er rituelle songar (som [[Carol|carolar]] og [[Kupala|kupalasongar]]), innhaustings- og bryllaupssongar, historiske og narrative songar og lyriske songar som tek for seg familie, sosiale roller og kjærleik. Songtekstane inneheld ofte symbolske bilde : Fuglar, særskilde tre og planter har ofte ei spesiell tilknytt tyding. Dansetradisjonane er stort sett felles og er ofte ringforma; nokre koreografiar utvikla seg til iscenesette virtuose dansar utførte av profesjonelle ensemble. Folketonar og -dansar påverka nasjonale komponistar og arrangørar på slutten av 1800- og byrjinga av 1900-talet, inkludert [[Mykola Lysenko]], [[Mykola Leontovytsj]] og [[Kyrylo Stetsenko]]; dei blei òg samla saman og tilverka av vitjande komponistar som [[Pjotr Tsjajkovskij|Peter Tsjaikovskij]], [[Nikolaj Rimskij-Korsakov]] og [[Sergej Rakhmaninov]] er blant dei som nytta ukrainsk tonemateriale.<ref>{{Cite news|title=Ukraine - Folk, Choral, Instrumental {{!}} Britannica|language=en|work=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/place/Ukraine/Music|url-status=live|access-date=2026-02-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20251027203033/https://www.britannica.com/place/Ukraine/Music|archive-date=2025-10-27}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://apnews.com/article/ukraine-midsummer-festival-war-3d56f875d4cbc3365532152de0f72e68|tittel=Ukrainians celebrate midsummer traditions with song, dance and fire|språk=en|verk=AP News|vitja=2026-02-28}}</ref> === Folkesoger === Ukrainske eventyr (казка, ''kazka'') og andre former for fortelljng inkluderer dyrehistorier, moralske liknelsar og episodar som speglar landbruks- og heimelivet. Dei felles motiva er avleidde frå pan-slaviske forteljingstradisjonar og har særskilde regionale element. Forteljingane er blitt overførte munnleg og gjennom seinare trykte og illustrerte utgjevingar, og dei er blitt brukte som kjeldemateriale for animasjon og barnelitteratur.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.ualberta.ca/en/museums/museum-collections/ukrainian-folklore-archives.html?|tittel=Ukrainian Folklore Archives {{!}} University of Alberta Museums|verk=www.ualberta.ca|vitja=2026-02-28}}</ref> == Litteratur == Ukrainsk litteratur har hatt ei vanskeleg utvikling. På grunn av konstant utanlandsk dominans over ukrainske territorium var det ofte ein betydeleg forskjell mellom tale- og skriftspråk. Nokre gongar var det tilmed delvis forbode å trykka noko på ukrainsk. Ei rad utanlandske styre frå [[Litauen]], [[Polen]], [[Romania]], [[Russland]], [[Austerrike-Ungarn]] og [[Det osmanske riket]] berika på den andre sida òg ukrainsk ved å tilføra nye ord til språket.<ref name="Brit_lang">{{Cite web|title=Ukrainian language|url=https://www.britannica.com/topic/Ukrainian-language|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> Trass i undertrykking under tsar- og sovjetstyret har ukrainske forfattarar klart å danna ein rik litteraturarv.<ref name="Brit_lit">{{Cite web|title=Ukrainian literature|url=https://www.britannica.com/art/Ukrainian-literature|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> Mange ukrainarar har òg bidrege til den nærskylde [[Russisk litteratur|russiskspråklege litteraturen]].<ref name="UIL_lit">{{Cite web|title=Ukraine’s distinctive Russian-language culture|url=https://ukrainianinstitute.org.uk/ukraines-distinctive-russian-language-culture-an-evening-with-andrey-kurkov/|access-date=7. mars 2022|website=Ukrainian Institute London}}</ref> ==== Russisk bokforbod ==== Etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 vedtok det ukrainske parlamentet (Verkhovna Rada) den 19. juni 2022 ein lov som forbaud import av bøker frå Russland og Belarus, og frå med ukrainske territorium under russisk okkupasjon.<ref>{{Kjelde www|url=https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/Card/39764|tittel=Картка законопроекту - Законотворчість|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20260315235201/https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/Card/39764|arkivdato=2026-03-15|verk=itd.rada.gov.ua|vitja=2026-03-23}}</ref> I tillegg måtte alle importerte russiskspråkige publikasjonar frå tredjeland (det vil seia, hovudsakleg andre post-sovjetiske statar) fyrst bli gjennomgått for anti-ukrainsk innhald før det blei tillate for distribusjon og sal i Ukraina.<ref>{{Kjelde www|url=https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/pubFile/1345573|tittel=Проект Закону (13.06.2022).pdf - Законотворчість|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230706022354/https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/pubFile/1345573|arkivdato=2023-07-06|verk=itd.rada.gov.ua|vitja=2026-03-23}}</ref> President Zelenskyy underteikna lova den 22. juni 2023.<ref>{{Cite news|date=22 June 2023|title=Ukraine's Zelensky signs law banning import of books from Russia|work=Jerusalem Post|url=https://www.jpost.com/international/article-747286}}</ref> Ein annan lov, som tredde i kraft 1. januar 2023, seier at det i Ukraina berre er tillate å gje ut bøker på ukrainsk, språka til ukrainske innfødde folkegrupper<ref>{{Kjelde www|url=https://zakon.rada.gov.ua/go/1616-20|tittel=Про корінні народи України|verk=Офіційний вебпортал парламенту України}}</ref> (det vil seia [[Krimtatarisk|krimtatarar]], karaimar og krymtsjakar), saman med dei [[Språk i Den europeiske unionen|offisielle EU-språka]].<ref>{{Kjelde www|url=https://ukranews.com/ua/news/863869-rada-zaboronyla-vvezennya-knyg-iz-rosiyi-ta-vydavaty-rosijskyh-avtoriv-v-ukrayini|tittel=Рада заборонила ввезення книг із Росії та видавати російських авторів в Україні &#124; Українські Новини|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230629070723/https://ukranews.com/ua/news/863869-rada-zaboronyla-vvezennya-knyg-iz-rosiyi-ta-vydavaty-rosijskyh-avtoriv-v-ukrayini|arkivdato=June 29, 2023|verk=ukranews.com|vitja=February 28, 2026}}</ref> I tillegg vedtok parlamentet ein lov som forbaud import, oppsetjing og kringkasting av russisk og russiskspråkleg musikk i Ukraina.<ref>{{Kjelde www|url=https://ukranews.com/ua/news/863868-rada-zaboronyla-rosijsku-muzyku-v-ukrayini-de-yiyi-zaboronyat-sluhaty|tittel=Рада заборонила російську музику в Україні. Де її заборонять слухати &#124; Українські Новини|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20260203214424/https://ukranews.com/ua/news/863868-rada-zaboronyla-rosijsku-muzyku-v-ukrayini-de-yiyi-zaboronyat-sluhaty|arkivdato=February 3, 2026|verk=ukranews.com|vitja=February 28, 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/Card/39702|tittel=Картка законопроекту - Законотворчість|verk=itd.rada.gov.ua}}</ref> Før 2022 gav mange ukrainske forlag ut bøker på russisk.<ref>{{Kjelde www|url=https://litvek.com/izdatelstvo/12419-izdatelstvo-klub-semeynogo-dosuga|tittel=Литвек - Издательство: Клуб семейного досуга (718 книг) [Главная страница]|språk=ru|verk=Электронная библиотека Литвек|vitja=2026-02-28}}</ref> Nokre av dei gjev òg ut bøker på engelsk i tillegg til ukrainske, inkludert Folio-forlaget.<ref>{{Kjelde www|url=https://folio.com.ua/categories/knizhki-inozemnimi-movami|tittel=Книги іноземними мовами – замовити літературу різними мовами {{!}} Видавництво Фоліо|verk=folio.com.ua|vitja=2026-02-28}}</ref> == Mat == [[Fil:Borscht_served.jpg|mini|Ukrainsk borsj med smetana]] [[Ukrainsk mat|Mat]] er ein viktig del av ukrainsk kultur. Det finst særskilde mattypar ein har til [[jul]] og [[påske]]. Til jul kan ein til dømes laga ''[[kutja]]'', ein blanding av semulegryn, [[valmuefrø]], [[honning]], og ulike søte brød. Eit typisk ukrainsk kosthald kan omfatta [[Matfisk|fisk]], [[ost]] og ulike [[Pølse|pølser]]. Sylte er også nokså utbreidd, og det same er pølsa ''kolbasa'' ({{Lang-uk|Ковбаса́}}, {{Lang|uk-latn|Kovbasa}}). [[Brød]] er ein viktig del av nesten kvart måltid, og blir rekna som nødvendig for at eit måltid skal vera «fullstendig».<ref name="EoU_Foods">{{Cite web|title=Traditional foods|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CT%5CR%5CTraditionalfoods.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Til jul er det tradisjon å servera [[julemåltid med tolv rettar]]. Til påske lagar ein kjende [[pysanky]], ei form for [[slavisk eggdekorasjon]] med farga og mønstra egg. Desse egga blir pynta i ein lang prosess, og blir brukte til pynt på bordet i staden for å etast.<ref name="UA_Pysanka">{{Cite web|title=Pysanka|url=http://www.artsrn.ualberta.ca/ukisite/ukisite/pysanka/pysanka.htm|access-date=7. mars 2022|website=University of Alberta}}</ref> Ukrainarar kan ofte skåla for god helse og ha lange måltid med livlege samtalar. Ofte drikk dei [[te]] (''chai''), [[vin]] eller [[kaffi]] etterpå med ein enkel dessert, som bakverk med frukt. Populære matretter er [[Matretten salo|salo]], [[borsj]],<ref name="autogenerated14">[http://www.ukraine-travel-advisor.com/ukraine-culture.html Ukraine Culture. Ukraine People. Education. Religion]</ref> [[Kiyv-kylling]],<ref name="autogenerated13">[http://www.ukraine-travel-advisor.com/ukraine-culture.html Ukraine Culture. Ukraine People. Education. Religion]</ref> [[Pierogu|pierogi]] og [[Pilaff|pilaf]]. == Kunst == === Arkitektur === [[Fil:Monasterio_de_San_Miguel_de_las_Cúpulas_Doradas_(8396944185).jpg|mini|Barokkarkitektur med gullkuppel ved St. Mikaelklosteret.]] Ukrainsk arkitektur speglar distinkte trekk ved den tilknytte staden og tidsperioden. Design og arkitektur er blitt påverka av det politiske og økonomiske klimaet i samtida. ==== Folkearkitektur ==== [[Fil:WLE - 2018 - НПП "Синевир" - музей-скансен "Старе село".jpg|mini|Bygdearkitektur i Stare Selo friluftsmuseum]] Ulike regionar i Ukraina har sine særeigne former for folkeleg arkitektur som byggjer på lokale tradisjonar og kunnskap overlevert gjennom generasjonar.<ref name="EoU_Arch">{{Cite web|title=Folk architecture|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CF%5CO%5CFolkarchitecture.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Museet for folkearkitektur og levesett i sentrale [[Naddnipryansjtsjyna]] ligg i [[Perejaslav]]. Friluftsmuseet omfattar 13 ulike særmuseum, 122 døme på nasjonal arkitektur og har over 30 000 historiske kulturelle gjenstandar.<ref name="KI_FolkMuseum">{{Cite web|title=Museum of Folk Architecture and Rural Life|url=https://www.kiev.info/culture/folk_architecture.htm|access-date=7. mars 2022|website=Kiev.info}}</ref> Museet for dekorative verk er eit av desse, og syner dekorativt handverk i samband med ukrainsk arkitektur. Dekoren bruker gamle tradisjonelle designmønster.<ref name="EoU_DecArt">{{Cite web|title=National Museum of Ukrainian Decorative Folk Art|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CN%5CA%5CNationalMuseumofUkrainianDecorativeFolkArt.htm|access-date=7 March 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> === Ornamentikk og biletkunst === [[Fil:Hnizdovsky_Rizdvo2.gif|mini|Julekort av [[Jacques Hnizdovsky]]]] Ved spesielle høve blir alle aspekt av det vanlege livet forvandla til dekorativ kunstform for kunstnarisk uttrykk. Ornament- og designmotiv er gjennomsyra av symbolisme, religiøse [[ritual]] og tyding.<ref name="EoU_Orn">{{Cite web|title=Ornament|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CO%5CR%5COrnament.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Frå illuminerte manuskript som [[Peresopnytske-evangelia]]<ref name="EoU_Gospel">{{Cite web|title=Peresopnytsia Gospel|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CP%5CE%5CPeresopnytsiaGospel.htm|access-date=7 March 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> til dekorerte [[Pysanka|pysanky]] og [[vytynanky]] kan ein finna intrikate detaljar med gammal tyding. Mykje munnleg historie gjekk tapt i løpet av dei 300 åra då russifiseringa av Ukraina fann stad, og ukrainsk kultur og språk var forbodne.<ref>{{Cite web|title=Executed Renaissance: The Erasure of Ukrainian Cultural Heritage in the Times of the Soviet Union|url=https://retrospectjournal.com/2020/11/22/executed-renaissance-the-erasure-of-ukrainian-cultural-heritage-in-the-times-of-the-soviet-union/|access-date=7 March 2022|website=Retrospect Journal}}</ref> Organisasjonar som Ivan Honchar Museum, Pysanka Museum og Det ukrainske museet er skipa for å ta vare på historia. Ulike delar av Ukraina har sine eigne ornamentikktradisjonar med sine eigne variasjonar av stil og tyding. Ein kan finna døme i [[Petrykivsky-måling|Petrykivka- måling]], ornamental arkitektur, ukrainsk broderi og tekstilmotiv frå ulike historiske ukrainske regionar. Nokre av desse verka er tekne med på [[UNESCO]] si liste over [[immateriell kulturarv]]. [[Fil:Carpatho-Rusyn_sub-groups_-_Transcarpathian_Rusyns_in_original_goral_folk-costumes_from_Maramureş_..jpg|mini|Ukrainarar i nasjonaldrakt]] ==== Tradisjonelle klede ==== Den kjende broderte skjorta eller blusen [[vysjyvanka]]<ref>{{Cite web|title=Ukrainian Vyshyvanka (embroidered shirt)|url=http://unknownukraine.com/ukrainian-vyshyvanka/|access-date=7. mars 2022|website=Unknown Ukraine}}</ref> er den best kjende delen av ukrainsk [[nasjonaldrakt]], og har tilmed sin eigen feiringsdag i mai.<ref name="Unian_Vysh">{{Cite web|title=Ukrainians celebrating Vyshyvanka Day on May 20|url=https://www.unian.info/society/vyshyvanka-day-ukrainians-worldwide-praise-one-of-national-symbols-on-may-20-11426332.html|access-date=7. mars 2022|website=Unian}}</ref> Tradisjonell drakt for menn inkluderer òg kozjukh, kontusz, żupan og sjarovary. Tradisjonell drakt for kvinner omfattar kozjusjanka, otsjipok for gifte kvinner og ukrainsk krans for ugifte jenter. Plagga blir laga med forseggjord strukturell design, kompliserte veveteknikkar, omfattande broderi og holbroderi. ==== Veving og broderi ==== [[Tekstilkunst|Tekstikunst]] har ei viktig rolle i ukrainsk kultur,<ref>{{Cite web|date=13 July 2010|title=Ukrainian folk dress. Traditional clothes of Ukraine|url=http://ua-travelling.com/en/article/Ukrainian-clothes|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20130725153343/http://ua-travelling.com/en/article/ukrainian-clothes|archive-date=25 July 2013|access-date=30 December 2010|publisher=Ua-travelling.com}}</ref> særleg i ukrainske bryllaupstradisjonar, ukrainsk broderi, [[veving]] og [[Blonde|blondemaking]] blir brukte i tradisjonelle folkedrakta og feiringar.<ref name="UAPOST_Embr">{{Cite web|title=Types and symbols of Ukrainian embroidery ornaments|url=https://uapost.us/en/blog/types-and-symbols-of-ukrainian-embroidery-ornaments/|access-date=7. mars 2022|website=UAPOST.US}}</ref> Broderistilen varierer etter opphavsregionen,<ref>''"Podvyzhnytsi narodnoho mystetstva", Kyiv 2003 and 2005, by Yevheniya Shudra, Welcome to Ukraine Magazine''</ref> og designa har lange historier når det gjeld motiv, komposisjons, fargeval og stingtypar.<ref name="museum2">{{Citation |title=Ukrainian Museum Archives. Online exhibit on loan from the D.Dmytrykiw Ukrainian Ethnographic Research Collection, Library & Archives of Westlake, Ohio |url=http://www.umacleveland.org/embroidery.htm |accessdate=2022-03-28 |archive-date=2009-03-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090324034224/http://www.umacleveland.org/embroidery.htm |url-status=yes }}</ref> Bruk av farge er særs viktig, og har røter i ukrainsk folkeminne. Broderimotiv frå ulike delar av Ukraina er tekne vare på i [[Rusjnik]]-museet i Perejaslav. Nasjonaldrakter er vovne og rikt dekorerte. [[Veving]] med handlaga vevstolar blir framleis praktisert i landsbyen Krupove i [[Rivne oblast]]. Denne landsbyen er fødestaden til to personar som er kjende nasjonalt og internasjonalt innan tekstilhandverk, Nina Myhailivna<ref>{{Cite web|title=Рівненська обласна державна адміністрація – Обласний центр народної творчості|url=http://www.rv.gov.ua/sitenew/main/ua/1160.htm|access-date=2010-12-30|publisher=Rv.gov.ua|archive-date=2011-01-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20110126042547/http://www.rv.gov.ua/sitenew/main/ua/1160.htm|url-status=yes}}</ref> og Uliana Petrivna.<ref>{{Cite web|title=ПІСНІ ТА ВИШИВКИ УЛЯНИ КОТ – Мистецька сторінка|url=http://storinka-m.kiev.ua/article.php?id=478|access-date=2010-12-30|publisher=Storinka-m.kiev.ua}}</ref> === Utøvande kunst === ==== Musikk ==== [[Fil:Театр_оперы_и_балета._Зал.jpg|mini|[[Odessa Opera and Ballet Theater|Odessa Opera House]]]] Ukrainarar har ein sterk musikktradisjon der vandrande skaldar var viktige gjennom fleire hundreår. Desse kunne spelar [[kobza]], [[bandura]] eller [[lira]], og kunne spela for [[kosakkar]] under krigstokta deira. Andre var vandrande spelemenn. Styresmaktene i Tsar-Russland og Sovjetunionen såg på dei som oppviglarar, og innførte forbod og forfølgdingar mot dei.<ref>{{cite web|year=2001|title=Ukrainian Wandering Bards: Kobzars, Bandurysts, and Lirnyks|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/Culture.asp#Topic_3|access-date=2022-04-06|publisher=Canadian Institute of Ukrainian Studies|quote=The artistic tradition of Ukrainian wandering bards, the kobzars (kobza players), bandurysts (bandura players), and lirnyks (lira players) is one of the most distinctive elements of Ukraine's cultural heritage.}}</ref> Fleire kjende musikarar og komponistar var fødde i Ukraina, som [[Dmitrij Bortnjanskij]], [[Sergej Prokofjev]] og [[Myroslav Skoryk]]. Ukraina var også eit kjerneområde for musikk i Tsar-Russland, og husa det fyrste profesjonelle musikkonservatoriet i landet som opna på midten av 1700-talet og utdanna talrike musikarar og komponistar.<ref>{{cite web|year=2012|title=Ukraine is the rarely acknowledged musical heartland of the former Russian Empire|url=http://worldmusic.nationalgeographic.com/view/page.basic/country/content.country/ukraine/en_US|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110515005555/http://worldmusic.nationalgeographic.com/view/page.basic/country/content.country/ukraine/en_US|archive-date=15. mai 2011|work=National Geographic Society}}</ref> ==== Dans ==== [[Fil:Rapid_Trident_2014_06.jpg|høgre|mini|Hopak blir ofte kalla den ukrainske nasjonaldansen]] Tradisjonelle dansar er populære i Ukraina. Mange av dei kjem frå [[Kosakkar|kossaklandsbyar]] på landet.<ref name="ukraine12">[http://www.ukraine.com/culture/ Culture in Ukraine | By Ukraine Channel]</ref> Ein ukrainsk dansestil heiter ''kalyna''. Både menn og kvinner tek del i denne typen dans.<ref name="Kalyna">{{Cite web|title=Chervona Kalyna|url=https://kalyna.org/|access-date=7. mars 2022|website=Kalyna}}</ref> * Kvinnene bruker fargerike drakter, nokre gongar med ein einsfarga (vanlegvis blå, grøn, raud eller svart) tunika og matchande forklede, under det eit ope skjørt, og under dette igjen eit kvitt skjørt med ein brodert kant som skal nå ein tomme eller så over kneet. Viss dei har på seg ein tunika, ber dei ei langerma, rikt brodert kvit skjorte under. Tradisjonelt bruker kvinner ein type raude skinnstøvlar til å dansa i. Dei har òg på seg eit blomehovudstykke (vinok), det vil seia eit panneband dekt med blomar og lange flytande band nedover ryggen som flyt når dei dansar, og raude korallhalsband.<ref name="UNF_Kalyna">{{Cite web|title=Kalyna Performing Arts Company|url=https://unfcanada.ca/programs/kalyna/|access-date=7. mars 2022|website=UNF Canada}}</ref> * Mennene har på seg lause bukser (vanlegvis blå, kvite, svarte eller raude) og ei skjorte (vanlegvis kvit, men nokre gonger svart) som er brodert i halsen og nedover brystet. Over skjorta kan dei nokre gonger ha ein rikt brodert [[Klesplagget vest|vest]]. Rundt livet har dei ei vidt band med frynsete endar. Som kvinnene bruker dei støvlar, men desse kan vera svarte eller kvite i tillegg til raude.<ref name="UNF_Kalyna" /> * Kalyna er ein dans med ein partner. Dansen ''pryvitannya'' er ein helsingsdans som er sakte og respektfull, der kvinnene bukkar for publikum og tilbyr dei [[brød og salt]] på eit klede og blomar. Ein annan dans kalla hopak er mykje livlegare, med mange raske rørsler. Denne dansen er avleidd frå hopak-kampkunsten til [[Kosakkar|kossakane]].<ref name="Brit_Hopak">{{Cite web|title=Hopak|url=https://www.britannica.com/art/hopak|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> [[Fil:Міський_музей_Київ_1911.jpg|mini|Det nasjonale kunstmuseet i Ukraina, skipa i 1898.]] === Museum og bibliotek === Det finst oppimot 5 000 ulike museum i Ukraina,<ref>[http://culture.unian.net/ukr/detail/188753 УНIАН - Культура - Україна – музейна Країна]</ref> mellom anna Det ukrainske nasjonalgalleriet, Det nasjonale historiske museet, Museet for vestleg og orientalsk kunst, det nasjonale Tsjernobyl-museet i Kyiv, Lviv nasjonale kunstgalleri, Poltava kunstmuseum, Simferopol kunstmuseum, og mange andre innan kunst, historie, tradisjonar eller vigde til ulike tema. Mange av desse musea er i faresona på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina i 2022.<ref>{{Cite news|last=Akinsha|first=Konstantin|date=25. mars 2022|title=Culture in the crossfire: Ukraine's key monuments and museums at risk of destruction in the war|work=[[The Art Newspaper]]|url=https://www.theartnewspaper.com/2022/03/25/ukraine-culture-in-peril|access-date=26. mars 2022}}</ref> Det finst 14 bibliotek av statleg tyding (Vernadsky nasjonalbibliotek, Det nasjonale parlamentsbiblioteket, Det nasjonale historiske biblioteket, Korolenko statlege vitskaplege biblioteket i Kharkiv og andre), og 45 000 offentlege bibliotek over heile landet. Til saman eig desse institusjonane 700 millionar bøker.<ref>[http://www.nbuv.gov.ua/portal/libukr.html Бібліотеки та науково-інформаційні центри України]</ref> == Sport == [[Fil:Andriy_Yarmolenko_-_Martin_Olsson_20120611.jpg|mini|Det ukrainske fotballandslaget under [[EM i fotball 2012]].]] Ukraina hadde stor nytte av den sovjetiske vektlegginga av [[kroppsøving]], som gjorde at landet fekk hundrevis av stadion, symjehallar, idrettshallar og andre idrettsanlegg.<ref name="Top_sport">{{Cite web|title=Sport in Ukraine|url=https://www.topendsports.com/world/countries/ukraine.htm|access-date=7. mars 2022|website=Topend Sports}}</ref> [[Fotball]] er den mest populære idretten i Ukraina. Den leiande profesjonelle ligaen er [[Premjer-Liha]].<ref name="Bets_Vyscha">{{Cite web|title=Ukraine Vyscha Liga|url=https://betsapi.com/l/151/Ukraine-Vyscha-Liga|access-date=7. mars 2022|website=BetsAPI}}</ref> Dei to laga som har hatt mest suksess i denne ligaen er rivalane [[Dynamo Kiev|Dynamo Kyiv]] og [[Sjakhtar Donetsk]]. Dei ukrainske brørne Vitaliy Klytsjko og Volodymyr Klytsjko har begge vore tittelhaldarar i [[boksing]].<ref name="KM_Klitschko">{{Cite web|title=Klitschko Museum|url=https://klitschkomuseum.com/en/about|access-date=7. mars 2022|website=Klitschko Museum}}</ref> Ukraina debuterte ved OL under [[Vinter-OL 1994]] .<ref name="Top_Olymp">{{Cite web|title=Ukraine at the Winter Olympics|url=https://www.topendsports.com/events/winter/countries/ukraine.htm|access-date=7. mars 2022|website=Topend Sports}}</ref> Andre populære idrettar i Ukraina er [[handball]], [[tennis]], rugby, [[Korgball|basketball]], [[gymnastikk]] og [[ishockey]].<ref name="Top_sport"/> == Turisme == Ukraina får meir enn 20 millionar turistar årleg i eit typisk år.<ref name="ukrstat2">[http://www.ukrstat.gov.ua/operativ/operativ2007/tyr/tyr_u/potoki2006_u.htm Туристичні потоки], State Statistics Committee of Ukraine</ref> [[Dei sju naturlege underverka i Ukraina]]<ref name="CT_7NatWonders">{{Cite web|title=The 7 Natural Wonders of Ukraine|url=https://theculturetrip.com/europe/ukraine/articles/the-7-natural-wonders-of-ukraine/|access-date=7. mars 2022|website=Culture Trip}}</ref> og [[Dei sju underverka i Ukraina]]<ref name="WA_7wonders">{{Cite web|title=The Seven Wonders Of Ukraine|url=https://www.worldatlas.com/articles/the-seven-wonders-of-ukraine.html|access-date=7. mars 2022|website=World Atlas}}</ref> er populære reisemål i lag med byar,<ref name="UES_cities">{{Cite web|title=Cities of Ukraine|url=https://uesukraine.com/cities-of-ukraine/|access-date=7. mars 2022|website=UES Ukraine}}</ref> festivalar,<ref name="iE_fest">{{Cite web|title=Ukraine Holidays and Festivals|url=https://www.iexplore.com/articles/travel-guides/europe/ukraine/festivals-and-events|access-date=7. mars 2022|website=iExplore}}</ref> [[økoturisme]]<ref name="VU_eco">{{Cite web|title=Ecotourism in Ukraine|url=https://visittoukraine.com/ecotourism-in-ukraine/|access-date=7. mars 2022|website=Visit to Ukraine}}</ref> og [[helseturisme]].<ref name="HT_Med">{{Cite web|title=Medical Tourism to Ukraine|url=https://www.health-tourism.com/medical-tourism-ukraine/|access-date=7. mars 2022|website=Health Tourism}}</ref> [[Verdsarvstadene i Ukraina|Sju stader i Ukraina]] er innskrivne på UNESCO si liste over [[verdsarv]].<ref name="Ukraine">{{cite web |url=https://whc.unesco.org/en/statesparties/ua/ |title=Ukraine |publisher=UNESCO World Heritage Centre |accessdate=28. mars 2022 |archive-date=12. mai 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210512075159/https://whc.unesco.org/en/statesparties/ua/ |url-status=live }}</ref> == Utdanning == [[Fil:Cernauti_Residentia_04.jpg|høgre|mini|Tsjernivtsi universitet]] Høgare utdanning i Ukraina kan førast tilbake til Ostrozka kollegium, som blei skipa i [[Ostroh]] i 1576 som den fyrste høgare utdanningsinstitusjonen i austslaviske område.<ref name=":0">{{cite web |url=http://unesdoc.unesco.org/images/0014/001465/146552e.pdf |title=Higher education in Ukraine; Monographs on higher education; 2006 |access-date=3. april 2022}}</ref> [[Lviv universitet]] er det eldste univeristetet i Ukraina, skipa i 1661 som eit jesuittkollegium og gjenoppretta som universitet i 1784.<ref>{{Citation|title=Lviv National University|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CL%5CV%5CLvivNationalUniversity.htm|website=www.encyclopediaofukraine.com|accessdate=2022-04-03}}</ref> Det blei sett opp fleire høgare utdanningsinstitusjonar på 1800-talet, som universiteta i [[Kharkiv universitet|Kharkiv]] (1805), [[Taras Sjevtsjenko nasjonale universitet i Kyiv|Kyiv]] (1834), [[Odesa universitet|Odesa]] (1865) og [[Tsjernivtsi universitet|Tsjernivtsi]] (1875).<ref name=":0" /> ==Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ukrainian culture|Ukrainian culture]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. mars 2022.'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ukrainians|Ukrainians]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. april 2022 og 10. mai 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ukrainsk kultur| ]] [[Kategori:Europeisk kultur]] [[Kategori:Slavisk kultur]] 1tybojob3w305antxmpedzpcz4yvwuh 0 411480 3652810 3584909 2026-05-09T12:09:04Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652810 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO HD Serel church 2.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Pui |våpen = ROU HD Pui CoA.PNG |fylke = [[Hunedoara fylke|Hunedoara]] |borgarmeister = Victor-Tiberiu Stoica |postnummer = 337345 }} '''Pui'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Urikány'' eller ''Hobicaurikány''}} er ein kommune i [[Hunedoara fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Pui jud Hunedoara.svg|mini|Kommunen Pui innanfor Hunedoara fylke]] Pui er ein ''[[comună]]'' (landbykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Pui || 670 || 696 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Băiești}} || 239 || 213 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Federi}} || 267 || 200 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fizești}} || 327 || 244 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Galați i Piu|Galați}} || 461 || 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hobița}} || 186 || 183 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ohaba-Ponor}} || 289 || 227 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ponor}} || 425 || 388 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Râu Bărbat}} || 180 || 172 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rușor}} || 319 || 301 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șerel}} || 469 || 380 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Uric}} || 290 || 260 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Pui, Hunedoara|Comuna Pui, Hunedoara]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 4. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Hunedoara fylke|Pui]] s9ikdnaux5s8m8e7zmija3v1unxpt8h 0 411501 3652811 3583372 2026-05-09T12:09:57Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652811 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|by |bilete = Fetesti Central park 01.jpg |bilettekst = Sentralparken i Fetești |våpen = ROU IL Fetesti CoA.png |fylke = [[Ialomița fylke|Ialomița]] |borgarmeister = Laurențiu Georgică Șonchereche |høgd = 20 }} '''Fetești''' er ein by i [[Ialomița fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Fetești in the Ialomița County.svg|mini|Kommunen Fetești innanfor Ialomița fylke]] Fetești er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Fetești || 7 650|| 6 705 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Buliga}} || 1 009 || 935 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fetești-Gară}} || 19 395 || 17 904 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlașca}} || 2 163 || 1 921 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Fetești|Fetești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 5. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Ialomița fylke|Fetesti]] 27vqgdzkt0kaczsjzdlbgdyboekumne 0 411502 3652813 3583370 2026-05-09T12:10:51Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652813 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Urziceni BO.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Urziceni |våpen = ROU IL Urziceni CoA.jpg |fylke = [[Ialomița fylke|Ialomița]] |borgarmeister = Constantin Sava |høgd = 60 |postnummer = 925300 }} '''Urziceni''' er ein by i [[Ialomița fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Urziceni in the Ialomița County.svg|mini|Kommunen Urziceni innanfor Ialomița fylke]] Urziceni er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Urziceni || 15 308 || 13 380 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Urziceni|Urziceni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 5. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Ialomița fylke|Urziceni]] gav2kudum8y4mtugijjqhhe2swz53dd 0 411503 3652814 3567517 2026-05-09T12:11:53Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652814 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Amara |bilete = Amara01.JPG |bilettekst = Torg sentralt i Amara |flagg = ROU IL Amara Flag.jpg |våpen = ROU IL Amara CoA.jpg |fylke = [[Ialomița fylke|Ialomița]] |borgarmeister = Alin-Sorin Sandu |høgd = 30 }} '''Amara''' er ein by i [[Ialomița fylke]] i [[Romania]]. Amara vart oppretta som bykommune (''oraș'') i 2004.<ref name="bystatus"/> == Busetnader == [[Fil:Amara in the Ialomița County.svg|mini|Kommunen Amara innanfor Ialomița fylke]] Amara er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Amara || 7 338 || 6 603 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Amara Nouă}} || 7 || – |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="bystatus">{{Kjelde www |url=https://legislatie.just.ro/Public/DetaliiDocumentAfis/51035 |tittel=LEGE nr. 83 din 5 aprilie 2004 |utgjevar=Portal legislativ |vitja=8. september 2024 |språk = ro }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Amara|Amara]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 5. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Ialomița fylke|Amara]] qhub8d2xp9r5sd999n0xelefem03cs7 0 411505 3652815 3581246 2026-05-09T12:13:09Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652815 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Căzănești |våpen = ROU IL Cazanesti CoA1.jpg |fylke = [[Ialomița fylke|Ialomița]] |borgarmeister = Traian Stelian |høgd = 40 |postnummer = 927020 }} '''Căzănești''' er ein by i [[Ialomița fylke]] i [[Romania]]. Căzănești vart oppretta som bykommune (''oraș'') i 2004.<ref name="bystatus"/> == Busetnader == [[Fil:Căzănești in the Ialomița County.svg|mini|Kommunen Căzănești innanfor Ialomița fylke]] Căzănești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Căzănești || 3 271 || 2 938 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="bystatus">{{Kjelde www |url=https://legislatie.just.ro/Public/DetaliiDocumentAfis/51511 |tittel=LEGE nr. 134 din 26 aprilie 2004 |utgjevar=Portal legislativ |vitja=9. september 2024 |språk = ro }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Căzănești|Căzănești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 5. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Ialomița fylke|Cazanesti]] bdl8szewds0hg5vaqydv8wu083mwb8n 0 411506 3652816 3567518 2026-05-09T12:14:05Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652816 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Fierbinți train station.02.jpg |bilettekst = Jernbanestasjon i Fierbinți |fylke = [[Ialomița fylke|Ialomița]] |borgarmeister = Iuksel Iusein }} '''Fierbinți-Târg''' er ein by i [[Ialomița fylke]] i [[Romania]]. Fierbinți-Târg vart oppretta som bykommune (''oraș'') i 2004.<ref name="bystatus"/> == Busetnader == [[Fil:Fierbinți-Târg in the Ialomița County.svg|mini|Kommunen Fierbinți-Târg innanfor Ialomița fylke]] Fierbinți-Târg er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Fierbinți-Târg || 1 311 || 1 275 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fierbinții de Jos}} || 1 214 || 1 125 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fierbinții de Sus}} || 2 059 || 1 814 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Grecii de Jos}} || 385 || 406 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="bystatus">{{Kjelde www |url=https://legislatie.just.ro/Public/DetaliiDocumentAfis/51035 |tittel=LEGE nr. 83 din 5 aprilie 2004 |utgjevar=Portal legislativ |vitja=8. september 2024 |språk = ro }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Fierbinți-Târg|Fierbinți-Târg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 5. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Ialomița fylke|Fierbinti-Targ]] kpjy1e40wghjo8r1fg1n9ccqhz9m2a3 0 411507 3652817 3556367 2026-05-09T12:15:02Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652817 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = RO IL Tandarei town hall.jpg |bilettekst = Rådhuset i Țăndărei |våpen = ROU IL Tandarei CoA.png |fylke = [[Ialomița fylke|Ialomița]] |borgarmeister = George Cristian Roman |postnummer = 925200 }} '''Țăndărei''' er ein by i [[Ialomița fylke]] i [[Romania]]. == Țăndărei == [[Fil:Amara in the Ialomița County.svg|mini|Kommunen Țăndărei innanfor Ialomița fylke]] Țăndărei er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Țăndărei || 13 219 || 12 761 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Țăndărei|Țăndărei]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 5. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Ialomița fylke|Tandarei]] pg4tpju1mg03i99s90gqykquzl0obg8 0 411508 3652818 3584217 2026-05-09T12:15:47Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652818 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |fylke = [[Ialomița fylke|Ialomița]] |borgarmeister = Vasile Liță |postnummer = 927031 }} '''Bărbulești''' er ein by i [[Ialomița fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Bărbulești in the Ialomița County.svg|mini|Kommunen Bărbulești innanfor Ialomița fylke]] Bărbulești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bărbulești || 5 902 || 7 878 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Bărbulești, Ialomița|Bărbulești, Ialomița]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 5. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Ialomița fylke|Barbulesti]] dg7ury86z2uxsx8enalgzn0stgk3ci8 0 411509 3652819 3584911 2026-05-09T12:16:37Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652819 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Conacul Aurelian Bentoiu.tif |bilettekst = Historisk herskapshus i Făcăeni |fylke = [[Ialomița fylke|Ialomița]] |borgarmeister = Nuți Roșu |postnummer = 927110 }} '''Făcăeni''' er ein by i [[Ialomița fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Făcăeni in the Ialomița County.svg|mini|Kommunen Făcăeni innanfor Ialomița fylke]] Făcăeni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Făcăeni || 4 795 || 4 356 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Progresu}} || 643 || 543 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Făcăeni, Ialomița|Comuna Făcăeni, Ialomița]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 5. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Ialomița fylke|Facaeni]] g3gdv5t0ncmo3zz9sw6bsdx00gro0zu 0 411702 3652820 3576818 2026-05-09T12:17:30Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652820 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|by |bilete = RO IS Pascani centru de pe scari.jpeg |bilettekst = Frå sentrum av Pașcani |våpen = ROU IS Pascani CoA.png |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Marius-Nicolae Pintilie |høgd=230 |postnummer =705200 }} '''Pașcani''' er ein by i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Pascani jud Iasi.png|mini|Kommunen Pașcani innanfor Iași fylke]] Pașcani er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Pașcani || 25 231 || 23 989 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blăgești i Pașcani|Blăgești}} || 1 275 || 880 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Boșteni}} || 1 386 || 1 270 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Gâștești}} || 2 472 || 2 057 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lunca}} || 2 333 || 1 855 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sodomeni}} || 1 048 || 715 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Pașcani|Pașcani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Iași fylke|Pascani]] 400mmdm7z5jcicndyg7dsd7nwr81t25 0 411704 3652821 3511471 2026-05-09T12:18:17Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652821 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Biserica Sf. Gheorghe din Harlau.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Hârlău |våpen = ROU IS Harlau CoA.gif |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Gheorghiță Curcă |postnummer =705100 }} '''Hârlău''' er ein by i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Harlau jud Iasi.png|mini|Kommunen Hârlău innanfor Iași fylke]] Hârlău er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Hârlău || 7 298 || 7 082 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pârcovaci}} || 3 607 || 3 267 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Hârlău|Hârlău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Iași fylke|Harlau]] ono1fwnqahj155znr307pz6rn20w3b6 0 411706 3652822 3581319 2026-05-09T12:19:21Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652822 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Gara Podu Iloaiei.jpg |bilettekst = Jernbanestasjonen i Podu Iloaiei |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Ioan Alexa |høgd = 83 |postnummer = 707365 }} '''Podu Iloaiei''' er ein by i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Podu Iloaiei vart oppretta som bykommune (''oraș'') i 2005.<ref name="bystatus"/> == Busetnader == [[Fil:Podu Iloaiei jud Iasi.png|mini|Kommunen Podu Iloaiei innanfor Iași fylke]] Podu Iloaiei er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Podu Iloaiei || 6 992 || 6 759 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Budăi i Podu Iloaiei|Budăi}} || 832 || 773 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cosițeni}} || 366 || 300 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Holm i Podu Iloaiei|Holm}} || 289 || 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Scobâlțeni}} || 1 094 || 954 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="bystatus">{{Kjelde www |url=https://legislatie.just.ro/Public/DetaliiDocumentAfis/67080 |tittel=LEGE nr. 385 din 16 decembrie 2005 |utgjevar=Portal legislativ |vitja=9. september 2024 |språk = ro }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Podu Iloaiei|Podu Iloaiei]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Iași fylke|Podu Iloaiei]] ahu6e3a6yz9mry04ob3akz14rya4mra 0 411707 3652854 3511474 2026-05-10T11:11:39Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652854 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = The'ESPLANADE'Tg.Frumos.ROMANIA.JPG |bilettekst = Forgjengarområde sentralt i Târgu Frumos |våpen = ROU IS Targu Frumos CoA.png |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Ionel Vatamanu |postnummer =705300 }} '''Târgu Frumos''' er ein by i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Targu Frumos jud Iasi.png|mini|Kommunen Târgu Frumos innanfor Iași fylke]] Târgu Frumos er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Târgu Frumos || 10 475 || 9 597 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Târgu Frumos|Târgu Frumos]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Iași fylke|Targu Frumos]] bvuc67mul3yc4qjnwc3ch05bdh01l64 0 411709 3652855 3511520 2026-05-10T11:12:34Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652855 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Conacul lui Ion Inculeţ din Bârnova10.jpg |bilettekst = Herskapshus i Bârnova |våpen = ROU IS Barnova CoA.png |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Mihai Balan |høgd = 130 |postnummer = 707035 }} '''Bârnova''', tidlegare ''Bucium'', er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Iași]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Barnova jud Iasi.png|mini|Kommunen Bârnova innanfor Iași fylke]] Bârnova er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bârnova || 1 468 || 1 519 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cercu}} || 571 || 756 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Păun}} || 1 276 || 1 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pietrăria}} || 763 || 1 215 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Todirel}} || 593 || 516 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vișan}} || 1 111 || 2 494 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Bârnova, Iași|Comuna Bârnova, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Barnova]] 1in0czj8duzld1qv5xewse1nufjfpg1 0 411712 3652856 3567139 2026-05-10T11:13:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652856 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO IS Munteni landscape.jpg |bilettekst = Landsbyen [[Munteni i Belcești|Munteni]] i Belcești |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Dumitru Tanasă |høgd = 90 |postnummer = 707045 }} '''Belcești''' ([[ungarsk]] ''Belcsest'' eller ''Belcsfalva'') er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Belcesti jud Iasi.png|mini|Kommunen Belcești innanfor Iași fylke]] Belcești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Belcești || 4 462 || 2 132 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liteni i Iași|Liteni}} || 1 394 || 3 674 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Munteni i Iași|Munteni}} || 1 055 || 883 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Satu Nou}} || 1 889 || 1 877 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tansa}} || 1 070 || 1 062 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ulmi i Belcești|Ulmi}} || 685 || 603 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Belcești, Iași|Comuna Belcești, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Belcesti]] nicje2qtwqbjexrct14xjsa44ylgy7f 0 411717 3652857 3575313 2026-05-10T11:14:19Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652857 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Ciurea brick factory Iasi county RO.jpg |bilettekst = Keramisk fabrikk i Ciurea |våpen = ROU IS Ciurea CoA.jpg |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Cătălin Lupu |høgd = 93 }} '''Ciurea''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Iași]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Ciurea jud Iasi.png|mini|Kommunen Ciurea innanfor Iași fylke]] Ciurea er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ciurea || 2 403 || 2 595 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Curături}} || 266 || 306 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dumbrava i Ciurea|Dumbrava}} || 1 269 || 1 370 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hlincea}} || 443 || 1 513 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lunca Cetățuii}} || 6 227 || 10 606 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Picioru Lupului}} || 556 || 484 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Slobozia i Ciurea|Slobozia}} || 476 || 380 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Ciurea, Iași|Comuna Ciurea, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Ciurea]] tchhzqpmslfii7xvvhs0xknqo3hy75e 0 411718 3652858 3511518 2026-05-10T11:15:03Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652858 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica Cuvioasa Parascheva din Cotnari1.jpg |bilettekst = Kyrkje i Cotnari |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Vasile Crețu |høgd = 145 |postnummer = 707120 }} '''Cotnari''' ([[ungarsk]] Kotnár) er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Cotnari jud Iasi.png|mini|Kommunen Cotnari innanfor Iași fylke]] Cotnari er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Cotnari || 1 545 || 1 386 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bahluiu}} || 355 || 282 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cârjoaia}} || 1 666 || 1 139 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cireșeni}} || 289 || 223 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Făgăt}} || 235 || 222 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hodora}} || 1 453 || 1 131 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horodiștea}} || 542 || 637 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Iosupeni}} || 164 || 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lupăria}} || 375 || 274 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Racului}} || 347 || 265 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbereni}} || 277 || 175 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Cotnari, Iași|Comuna Cotnari, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Cotnari]] 5h7bfk38cvnkux3zdf2zgxmnwg1w2ed 0 411720 3652859 3511511 2026-05-10T11:15:53Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652859 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Deleni |bilete = Biserica Adormirea Maicii Domnului din Deleni.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Deleni |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Dumitru Prigoreanu |høgd = 296 |postnummer = 707165 }} '''Deleni''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Deleni jud Iasi.png|mini|Kommunen Deleni innanfor Iași fylke]] Deleni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Deleni || 4 369 || 4 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Feredeni}} || 907 || 716 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Leahu-Nacu}} || 67 || 37 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Maxut}} || 2 284 || 1 982 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poiana}} || 1 136 || 1 054 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Slobozia i Deleni|Slobozia}} || 1 206 || 994 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Deleni, Iași|Comuna Deleni, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Deleni]] 6y6z2r8ws2om8pe7eq2oa4qyn9lghoj 0 411721 3652860 3511519 2026-05-10T11:16:45Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652860 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica Sf Imparati Erbiceni 02.JPG |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Erbiceni |våpen = ROU IS Erbiceni CoA.jpg |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Ionel Lungu |høgd = 73 }} '''Erbiceni''', tidlegare ''Bârlești'', er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Erbiceni jud Iasi.png|mini|Kommunen Erbiceni innanfor Iași fylke]] Erbiceni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Erbiceni || 2 509 || 2 083 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bârlești}} || 643 || 1 009 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Spinoasa}} || 306 || 239 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sprânceana}} || 364 || 280 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Totoești}} || 1 635 || 1 543 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Erbiceni, Iași|Comuna Erbiceni, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Erbiceni]] k8vdv95dar6hkvdkw2z8d9d0bq1re6v 0 411722 3652861 3511521 2026-05-10T11:17:35Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652861 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Hălăucești |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Petru Burbulea |høgd = 252 }} '''Hălăucești''' ([[ungarsk]] ''Halasfalva'') er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Halaucesti jud Iasi.png|mini|Kommunen Hălăucești innanfor Iași fylke]] Hălăucești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Hălăucești || 4 661 || 3 417 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Luncași}} || 880 || 636 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Hălăucești, Iași|Comuna Hălăucești, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Halaucesti]] cxarwi5fjg7mngrp156105toc64pn91 0 411723 3652862 3513382 2026-05-10T11:18:22Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652862 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Holboca, Romania - panoramio.jpg |bilettekst = Utsyn over Holboca |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Neculai-Aurel Pamfil |høgd = 52 }} '''Holboca''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Iași]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Holboca jud Iasi.png|mini|Kommunen Holboca innanfor Iași fylke]] Holboca er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Holboca || 2 737 || 3 633 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cristești i Holboca|Cristești}} || 681 || 674 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dancu}} || 6 444 || 7 437 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Orzeni}} || 689 || 607 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rusenii Noi}} || 378 || 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rusenii Vechi}} || 651 || 593 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Lungă}} || 391 || 326 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Holboca, Iași|Comuna Holboca, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Holboca]] ma024vls36gedeyr2w3mmpgyldvxp02 0 411724 3652863 3511523 2026-05-10T11:19:18Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652863 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Ion Neculce |bilete = Biserica „Sf. Treime” - sat Buznea, comuna Ion Neculce, jud. Iasi.JPG |bilettekst = Kyrkje i landsbyen [[Buznea]] |våpen = ROU IS Ion Neculce CoA.jpg |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Gheorghe Văleanu |høgd = 100 }} '''Ion Neculce''', tidlegare ''Târgu Frumos'', er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Ion Neculce jud Iasi.png|mini|Kommunen Ion Neculce innanfor Iași fylke]] Ion Neculce er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Buznea}} || 1 706 || 1 699 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dădești}} || 261 || 248 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Gănești}} || 791 || 726 |- | style=text-align:left; | Ion Neculce || 203 || 200 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Prigoreni}} || 642 || 633 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Războieni}} || 1 842 || 1 997 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Ion Neculce, Iași|Comuna Ion Neculce, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Ion Neculce]] eyad0024wt4e34qotwv244zsaho01bo 0 411727 3652864 3575314 2026-05-10T11:20:05Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652864 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Lespezi |bilete = Gara Lespezi.jpg |bilettekst = Den gamle stasjonsbygningen i i Lespezi |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Ioan Lazăr |høgd = 245 |postnummer = 707270 }} '''Lespezi''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Lespezi jud Iasi.png|mini|Kommunen Lespezi innanfor Iași fylke]] Lespezi er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Lespezi || 762 || 798 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Buda i Lespezi|Buda}} || 1 001 || 921 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bursuc-Deal}} || 603 || 519 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bursuc-Vale}} || 158 || 123 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dumbrava i Lespezi|Dumbrava}} || 747 || 663 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Heci}} || 1 979 || 1 677 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Lespezi, Iași|Comuna Lespezi, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Lespezi]] 2ooiotigcicahyf9vwiac6qkuf3x47v 0 411728 3652865 3511596 2026-05-10T11:20:53Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652865 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica Sfantu spiridon Cogeasca 02.JPG |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Lețcani |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Stelian Turcu |høgd = 81 |postnummer = 707280 }} '''Lețcani''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Iași]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Letcani jud Iasi.png|mini|Kommunen Lețcani innanfor Iași fylke]] Lețcani er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Lețcani || 3 552 || 3 884 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bogonos}} || 766 || 877 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cogeasca}} || 1 690 || 1 648 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cucuteni}} || 489 || 436 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Lețcani, Iași|Comuna Lețcani, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Letcani]] 9v7759jgqubyedsn69c05cgw2s9gfpx 0 430250 3652803 2026-05-09T12:03:00Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/22918381|Litchi]]» 3652803 wikitext text/x-wiki [[Fil:Lychee_fruits_and_seed.jpg|mini|Litchi]] '''Litchi''' ('''''Litchi chinensis''''', også stava lychee eller laichi), er det einaste medlemmen av slekta ''Litchi'' i [[Såpebær|såpebærfamilien]] [[Sapindaceae]]. Det er eit tropisk [[frukttre]], som finst i [[Sør-Kina]], India, nord i [[Vietnam]], [[Indonesia]], Filippinane og Sør-Pakistan. I Kina er planten kjend som 荔枝, kantonesisk jyutping: lai6 zi1, [[pinyin]]: ''lìzhī''; andre lokale namn er chi eller ''[[alupag]]'' ([[Filippinane]]), ''lin jee'' ([[Thailand]]), ''raichi'' ([[Japan]]) og leechee ([[India]]). Litchi er eit mellomstort [[Eviggrøn|eviggrønt]] tre som blir opp til 15-20 meter høgt, med [[Bladstilling|skruestilte]] finna blad. Eit blad er ca. 15-25 cm lang med 2-8 sidestilte småblad som er 5-10 cm lange, endesmåbladet manglar. Nye blad har ein lys koparraud farge til å byrja med, og blir så grøne etter kvart som dei veks til full storleik. Blomane er små, grønkvite eller gullvite, og kjem i raklar på opp til 30 cm.&nbsp;&nbsp;&nbsp; Frukta er ei [[steinfrukt]] på storleik med ei [[valnøtt]], 3–4 cm lang og 3 cm i diameter. <ref>[http://www.bama.no/frukt/litchi/ Litchi] Bama</ref> Utsida er dekt av ei rosa-raud, ru hinne som er etande, men også lett lèt seg fjerna. Innsida består av eit lag søtt, halvgjennomsiktig kvitt fruktkjøt som er rikt på [[C-vitamin|vitamin C]],<ref>[http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/litchi/ Litchi] {{Wayback|url=http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/litchi/|date=20150804102340}} Opplysningskontoret for frukt og grønt</ref> med ein tekstur som liknar litt på den til [[Drue|druer]]. Det etande fruktkjøttet omgir frøet. Kjernen består av eit enkelt blankt nøtteliknande frø som er brunt og ca. 2 cm langt med ein diameter på 1-1,5 cm. Det blir hevda at frøet er svakt giftig og ikkje bør etast, men kjernen blir brukt i [[Tradisjonell kinesisk medisin|kinesisk medisin]] mellom anna mot hudplager. Frukta mognar i perioden [[juli]] til [[oktober]], ca. 100 dagar etter bløming. Det finst to underarter: * ''Litchi ''chinensis'''' underart ''chinensis''. Kina, Indokina (Vietnam, [[Laos]], [[Kambodsja]]). Bladgreiner med 4 til 8 (sjeldnare 2) blad. * ''Litchi chinensis'' underart ''philippinensis''. [[Filippinane]], [[Indonesia]]. Bladgreiner med 2-4 (sjeldnare 6) blad. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Litchi|Litchi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 9. mai 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]] [[Kategori:Frukt]] [[Kategori:Lønnefamilien]] rthqoxd6hci6tnja21p1stnkgzg8gbm 3652807 3652803 2026-05-09T12:05:29Z Ranveig 39 Malar 3652807 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Litchi''' ('''''Litchi chinensis''''', også stava lychee eller laichi), er det einaste medlemmen av slekta ''Litchi'' i [[Såpebær|såpebærfamilien]] [[Sapindaceae]]. Det er eit tropisk [[frukttre]], som finst i [[Sør-Kina]], India, nord i [[Vietnam]], [[Indonesia]], Filippinane og Sør-Pakistan. I Kina er planten kjend som 荔枝, kantonesisk jyutping: lai6 zi1, [[pinyin]]: ''lìzhī''; andre lokale namn er chi eller ''[[alupag]]'' ([[Filippinane]]), ''lin jee'' ([[Thailand]]), ''raichi'' ([[Japan]]) og leechee ([[India]]). Litchi er eit mellomstort [[Eviggrøn|eviggrønt]] tre som blir opp til 15-20 meter høgt, med [[Bladstilling|skruestilte]] finna blad. Eit blad er ca. 15-25 cm lang med 2-8 sidestilte småblad som er 5-10 cm lange, endesmåbladet manglar. Nye blad har ein lys koparraud farge til å byrja med, og blir så grøne etter kvart som dei veks til full storleik. Blomane er små, grønkvite eller gullvite, og kjem i raklar på opp til 30 cm.&nbsp;&nbsp;&nbsp; [[Fil:Lychee_fruits_and_seed.jpg|mini|venstre|Litchifrukt]] Frukta er ei [[steinfrukt]] på storleik med ei [[valnøtt]], 3–4 cm lang og 3 cm i diameter.<ref>[http://www.bama.no/frukt/litchi/ Litchi] Bama</ref> Utsida er dekt av ei rosa-raud, ru hinne som er etande, men også lett lèt seg fjerna. Innsida består av eit lag søtt, halvgjennomsiktig kvitt fruktkjøt som er rikt på [[C-vitamin|vitamin C]],<ref>[http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/litchi/ Litchi] {{Wayback|url=http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/litchi/|date=20150804102340}} Opplysningskontoret for frukt og grønt</ref> med ein tekstur som liknar litt på den til [[Drue|druer]]. Det etande fruktkjøttet omgir frøet. Kjernen består av eit enkelt blankt nøtteliknande frø som er brunt og ca. 2 cm langt med ein diameter på 1-1,5 cm. Det blir hevda at frøet er svakt giftig og ikkje bør etast, men kjernen blir brukt i [[Tradisjonell kinesisk medisin|kinesisk medisin]] mellom anna mot hudplager. Frukta mognar i perioden [[juli]] til [[oktober]], ca. 100 dagar etter bløming. Det finst to underarter: * ''Litchi ''chinensis'''' underart ''chinensis''. Kina, Indokina (Vietnam, [[Laos]], [[Kambodsja]]). Bladgreiner med 4 til 8 (sjeldnare 2) blad. * ''Litchi chinensis'' underart ''philippinensis''. [[Filippinane]], [[Indonesia]]. Bladgreiner med 2-4 (sjeldnare 6) blad. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Litchi|Litchi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 9. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]] [[Kategori:Frukt]] [[Kategori:Lønnefamilien]] jjth64w1kgcls9p52huflo0mw5jysgt 3652808 3652807 2026-05-09T12:06:48Z Ranveig 39 3652808 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Litchi''' ('''''Litchi chinensis''''', også stava lychee eller laichi), er det einaste medlemmen av slekta ''Litchi'' i [[Såpebær|såpebærfamilien]] [[Sapindaceae]]. Det er eit tropisk [[frukttre]], som finst i [[Sør-Kina]], India, nord i [[Vietnam]], [[Indonesia]], Filippinane og Sør-Pakistan. I Kina er planten kjend som 荔枝, kantonesisk jyutping: lai6 zi1, [[pinyin]]: ''lìzhī''; andre lokale namn er chi eller ''[[alupag]]'' ([[Filippinane]]), ''lin jee'' ([[Thailand]]), ''raichi'' ([[Japan]]) og leechee ([[India]]). Litchi er eit mellomstort [[Eviggrøn|eviggrønt]] tre som blir opp til 15-20 meter høgt, med [[Bladstilling|skruestilte]] finna blad. Eit blad er ca. 15-25 cm lang med 2-8 sidestilte småblad som er 5-10 cm lange, endesmåbladet manglar. Nye blad har ein lys koparraud farge til å byrja med, og blir så grøne etter kvart som dei veks til full storleik. Blomane er små, grønkvite eller gullvite, og kjem i raklar på opp til 30 cm.&nbsp;&nbsp;&nbsp; [[Fil:Lychee_fruits_and_seed.jpg|mini|venstre|Litchifrukt]] Frukta er ei [[steinfrukt]] på storleik med ei [[valnøtt]], 3–4 cm lang og 3 cm i diameter.<ref>[http://www.bama.no/frukt/litchi/ Litchi] Bama</ref> Utsida er dekt av ei rosa-raud, ru hinne som er etande, men også lett lèt seg fjerna. Innsida består av eit lag søtt, halvgjennomsiktig kvitt fruktkjøt som er rikt på [[C-vitamin|vitamin C]],<ref>[http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/litchi/ Litchi] {{Wayback|url=http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/litchi/|date=20150804102340}} Opplysningskontoret for frukt og grønt</ref> med ein tekstur som liknar litt på den til [[Drue|druer]]. Det etande fruktkjøttet omgir frøet. Kjernen består av eit enkelt blankt nøtteliknande frø som er brunt og ca. 2 cm langt med ein diameter på 1-1,5 cm. Det blir hevda at frøet er svakt giftig og ikkje bør etast, men kjernen blir brukt i [[Tradisjonell kinesisk medisin|kinesisk medisin]] mellom anna mot hudplager. Frukta mognar i perioden [[juli]] til [[oktober]], ca. 100 dagar etter bløming. Det finst to underarter: * ''Litchi ''chinensis'' underart ''chinensis''. Kina, Indokina (Vietnam, [[Laos]], [[Kambodsja]]). Bladgreiner med 4 til 8 (sjeldnare 2) blad. * ''Litchi chinensis'' underart ''philippinensis''. [[Filippinane]], [[Indonesia]]. Bladgreiner med 2-4 (sjeldnare 6) blad. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Litchi|Litchi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 9. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]] [[Kategori:Frukt]] [[Kategori:Lønnefamilien]] 0nq1ttkg45xhjt03ozxqezn43v7yo9r 0 430251 3652804 2026-05-09T12:03:23Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Litchi]] 3652804 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Litchi]] fm8xe350546358i7q280ryahc0us6jo 0 430252 3652805 2026-05-09T12:03:35Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Litchi]] 3652805 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Litchi]] fm8xe350546358i7q280ryahc0us6jo 0 430253 3652806 2026-05-09T12:03:55Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Litchi]] 3652806 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Litchi]] fm8xe350546358i7q280ryahc0us6jo 14 430254 3652826 2026-05-09T15:42:49Z 90sveped 53941 Oppretta sida med «[[Kategori:Presidentar|Guyana]] [[Kategori:Guyanske politikarar]] [[Kategori:Guyanske statsoverhovud|Presidentar]]» 3652826 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Presidentar|Guyana]] [[Kategori:Guyanske politikarar]] [[Kategori:Guyanske statsoverhovud|Presidentar]] n68f2potjfzkafstt3gurpkhvfmhi94 14 430255 3652827 2026-05-09T15:43:33Z 90sveped 53941 Oppretta sida med «{{Commonskat|Politicians of Guyana}} [[Kategori:Guyanarar|Politikarar]] [[Kategori:Politikarar etter nasjonalitet]] [[Kategori:Guyansk politikk]]» 3652827 wikitext text/x-wiki {{Commonskat|Politicians of Guyana}} [[Kategori:Guyanarar|Politikarar]] [[Kategori:Politikarar etter nasjonalitet]] [[Kategori:Guyansk politikk]] j48afmv1bjjd7bd8xs4xmp7992foupy 0 430256 3652837 2026-05-10T07:39:53Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/20742470|Thomas Moore]]» 3652837 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Thomas Moore''' (fødd [[28. mai]] [[1779]], død [[25. februar]] [[1852]]) var ein [[Irland|irsk]] poet, songar, låtskrivar og underhaldar som i dag særleg er kjend for songtekstane til «The Minstrel Boy» og «Last Rose of Summer». Han var ein svært produktiv forfattar, med eit omfattande forfattarskap, og utanfor dikt og songtekster sine, skreiv han òg romanar, biografiar og eit verk i fire bind over historia i Irland. Saman med [[John Murray]] var han ansvarleg for å brenna memoarane til [[George Gordon Byron|lord Byron]] etter at denne var død. Medan han levde blei han ofte referert til som ''Anacreon Moore''. == Bakgrunn == Thomas Moore blei fødd over kolonialhandelen til far sin på eit gatehjørne i [[Dublin]] i [[1779]].<ref>[http://www.wnet.org/ihas/composer/moore.html I Hear America Singing] {{Wayback|url=http://www.wnet.org/ihas/composer/moore.html|date=20080520112734}}</ref> Far hans var ein irsktalar frå [[Gaeltacht]] i [[County Kerry|Kerry]] i sørlege Irland, og mor hans, Anastasia Codd, var frå [[Wexford]]. Han hadde to yngre systrer, Kate og Ellen. Frå relativ ung alder viste Moore interesse for [[musikk]] og anna framføring. Han opptredde tidvis i skodespel saman med vennene sine, som i stykket ''The Poor Soldier'' av [[John O'Keeffe (forfatter)|John O’Keeffe]], og ei tid hadde han ambisjonar om å bli [[Drama|skodespelar]].<ref>Kelly, Ronan (2009), s. 25</ref> Moore gjekk på fleire skular i Dublin, mellom anna Samuel Whyte’s English Grammar School i Grafton Street der han lærte å snakka med engelsk aksent som han sidan hadde resten av livet.<ref>Kelly, s. 21-24</ref> Frå 1795 studerte han på [[Trinity College i Dublin|Trinity College]] som då nyleg hadde byrja å akseptera [[Den katolske kyrkja|katolske]] studentar. Dette var eit forsøk på å oppfylla mora sin draum om at hans skulle bli advokat. Moore var innleiingsvis ein god student, men etter kvart arbeidde han mindre energisk med studiane sine. Tida hans på Trinity kom samtidig med dei pågåande opprøret som følgde [[den franske revolusjonen]]. Nokre av medstudentane hans, som [[Robert Emmett]], var tilhengjarar av [[United Irishmen]], ei politisk foreining som blei grunnlagd på Irland i 1791. Dei søkte støtte frå den franske regjeringa for å kunna fremja ein revolusjon på Irland. I [[1795|1798]] braut det ut eit opprør, følgt av ein fransk invasjon, men begge delar blei slått ned av britiske styrkar. == Fyrste suksess == Moore studerte jus ved [[Middle Temple]] i [[London]], men det var som poet, omsetjar, visediktar og songar at han blei kjend. Verka hans blei snart svært populære, og omfatta «The Harp That Once Through Tara’s Halls», «Believe Me, if All Those Endearing Young Charms», «The Meeting of the Waters» og mange andre. [[Ballade|Balladane]] hans blei gjevne ut som ''Moore's Irish Melodies'' (vanlegvis kalla for ''Moore's Melodies'') i 1846 og 1852.<ref>[https://www.amazon.com/dp/048641101X Moore's ''Irish Melodies: The Illustrated 1846 Edition'' (Dover Pictorial Archive Series)]</ref><ref>Captain Fiddle Music Ryan J Thomson: [http://www.captainfiddle.com/mooresbook.html ''Moores Irish Melodies book'']</ref> Medan Thomas Moore heldt på å fullføra mange songane sine møtte han ei jente som heiter Lena Angese som oppmuntra han i arbeidet. Ho hjelpte han òg med seinare komposisjonar, og dei vart svært nær. Ein dag forsvann ho brått. Då han leita etter henne fann Moore ut at ho hadde døydd berre nokre dagar før. Moore var meir enn ein ballademakar. Han hadde betydeleg suksess som sositetsfigur i London, møtte prinsen av Wales, den framtida [[Georg IV av Storbritannia]]. ved fleire høve, og fekk særleg vern frå den irske aristokraten [[Francis Rawdon-Hastings, 1. marki av Hastings|lord Moira]]. Moore oppheldt seg fleire gonger i huset til Moira i Donnington Park i [[Leicestershire]], der han òg kunne dra nytte av det omfattande biblioteket. Han samarbeidde med [[Michael Kelly (tenor)|Michael Kelly]] om å setja opp den komiske [[Opera|operaen]] ''The Gypsy Prince'' i 1801. Han såg ikkje på det som ein suksess sjølv, men musikken blei populær. I kjølvatnet av dette feilskjæret valde han ikkje å skriva for teateret det neste tiåret. == Nord-Amerika == I 1803 blei Moore utnemnd tilprotokollførar for admiralitetet på [[Bermuda]]. Han var bortimot 3 månader på øya, men fann arbeidet svært lett og lite inspirerande. Det var fleire andre tinghus i nærleiken og svært få erobra skip som vart ført til Bermuda, og han hadde difor lite å gjera. Sjølv om han fann inspirasjon på Bermuda syntest han at samfunnet var avgrensa, og reiste snart tilbake til [[Norfolk i Virginia]].<ref>Kelly, s. 106-107</ref> Likevel, på trass av det korte opphaldet, er han tidvis blitt rekna som ein uoffisiell hoffdiktar av Bermuda.<ref>Kelly, s. 105</ref> Frå Norfolk reiste han vidare til [[USA]] og [[Canada]] på ei danningsreise. I løpet av denne turen utvikla Moore eit djupt kritisk syn på USA. Han mislikte særleg det regjerande [[Det demokratisk-republikanske partiet|republikanske partiet]] og president [[Thomas Jefferson]]. Medan han var seg i [[Washington]], budde han hjå den britiske ambassadøren der, og møtte Jefferson kortvarig. Han drog deretter gjennom ulike amerikanske byar, og var mest tilfreds med tida si i [[Philadelphia]], der han allereie hadde opparbeidd seg eit omdømme. Han drog så nordover til britiskkontrollerte Canada, stoppa ved [[Niagarafalla|Niagara Falls]], og segla så attende til Storbritannia frå [[Nova Scotia]] ombord på eit britisk marineskip som nådde heimlandet i november 1804.<ref>Kelly, s. 105</ref> == Duell og ekteskap == [[Fil:Francis_Jeffrey,_Lord_Jeffrey_by_Andrew_Geddes.jpg|høgre|mini|[[Francis Jeffrey, lord Jeffrey|Lord Jeffrey]], som Moore nær nedkjempa i ein duell i 1806 etter å ha fått dårleg omtale av boka si. Omstenda ved den avbrotne duellen førte til at Moore blei latterleggjort.]] Det var etter denne reisa at han gav ut boka ''Epistles, Odes, and Other Poems'' som blant anna hadde festhymnen til den historiske fossen Cohoes Falls, kalla «Lines Written at the Cohos, or Falls of the Mohawk River». Eit gjengtakande tema i verka hans om USA var tankane hans kring [[Slaveri|slaverispørsmålet]]. Moore sin spottande kritikk av USA førte til raseri i landet, som særleg var imot at slaveriet vart kritisert, og førte til fleire motsvar.<ref>Kelly, s. 148-149</ref> I Storbritannia førte ei kritisk melding av verket hans til at han utfordra redaktøren [[Francis Jeffrey, lord Jeffrey|Francis Jeffrey]] til [[duell]]. Dei møtte kvarandre ved Chalk Farm nord i London, men duellen blei avbroten då politiet kom til staden og begge blei arresterte. Det blei sagt at motstandaren til Moore var blitt gjeven ein uladd pistol, og hendinga førte til at Moore blei vidare latterleggjort.<ref>Kelly, s. 139-147</ref> [[George Gordon Byron|Lord Byron]] dreiv gjøn med Moore sin «blyfrie pistol» og skreiv «ved undersøking blei kulene til pistolane, som motet til dei stridande, funne å ha fordampa.»<ref>Kelly, s. 182-183</ref> Moore blei rasande over dette og sende eit brev til Byron som gav beskjed at om ikkje kommentarane blei oppklarte var Moore villig til å slost med Byron. På denne tida hadde Byron reist frå Storbritannia for å reise i utlandet, og brevet nådde han ikkje. Då dei to mennene til sist møtte kvarandre blei striden lagt til side, og dei blei snart nære venar.<ref>Kelly, s. 184 & s. 204-209</ref> Mellom 1808 og 1810 opptredde Moore kvart år med Kilkenny Players i ei rekkje framføringar for gode formål i [[Kilkenny]] i Irland, saman med ein blanding av den irske eliten og profesjonelle skodespelarar. Moore opptredde ofte i komiske roller i stykke som ''Rivalane'' av [[Richard Brinsley Sheridan]] og ''Andalusias festning'' av [[John O'Keeffe (forfatter)|John O'Keeffe]].<ref>Kelly, s. 170-175</ref> Moore gifta seg med skodespelaren Elizabeth Bessy Dyke i 1811. Han hadde møtt henne saman med skodespelarane i Kilkenny der ho opptredde saman med systrene sine. Ho var dotter av ein funksjonær i [[Det britiske austindiske kompaniet]], men var blitt oppdregen saman med systrene av mor si åleine. Moore kunne ikkje fortelja foreldra sine om ekteskapet, truleg delvis fordi ho var ein engelsk [[Protestantisme|protestant]], og delvis fordi ho var ei kvinne utan medgift. Moore hadde kostbar smak, og til trass for dei store summane han tente på forfattarskapen sin, hamna han i gjeld. Situasjonen blei forverra av at mannen han hadde tilsett for å vikariera for seg i Bermuda gjorde underslag. Moore blei ansvarleg for 6000 pund som var blitt ulovleg tekne av agenten hans i Bermuda, og tapte ei avgjersle i admiralitetet i denne saken. == «Irish Melodies» == [[Fil:Those_Evening_Bells.JPEG|mini|Noteblad til «Those Evening Bells».]] Tidleg i karrieren hans var arbeidet til Moore i stor grad generelt, og om han hadde døydd på dette tidspunktet ville han ikkje blitt rekna som ein irsk poet.<ref>Kelly, s. 151</ref> Frå 1806-1807 endra han dramatisk skrivestilen og fokuset sitt. Som følgje av ein førespurnad frå ein utgjevar skreiv han tekstar til irske songar i samarbeid med [[John Stevenson (komponist)|John Stevenson]], og desse blei gjevne ut i fleire bind. Moore blei best kjend for desse irske melodiane som blei enormt populære og inneheld songar som «The Minstrel Boy», «The Last Rose of Summer» og «Oft, in the Stilly Night». I 1811 skreiv Moore ''[[M.P. (skuespill)|M.P.]]'', ein komisk opera, i samarbeid med [[Samuel James Arnold|Samuel Arnold]]. Sjølv om dei fekk fleire positive meldingar hadde Moore ingen stor glede av å skriva for teateret, og bestemte seg for å ikkje skriva fleire teaterstykke igjen, sjølv om han blei oppmuntra til å gjera det.<ref>Kelly, s. 200</ref> Gjennom heile 1810-talet skreiv han fleire politiske [[Satire|satirar]]. Etter å ha vore ein tilhengar av prinsen av Wales snudde han i 1811 då prinsen vart prinsregent og byrja å omfamna [[Torypartiet|Tory-regjeringa]] til trass for den tidlegare tilknytinga si til opposisjonen, [[Whigpartiet|whiggane]]. Eit anna betydeleg mål for satiren hans var utanriksministeren [[Robert Stewart, vicomte Castlereagh|lord Castlereagh]], som fleire gonger blei referert til i Moore sin verk som til dømes ''Tom Crib's Memorial to Congress'', som var ein parodi på [[Kongressen i Aachen|kongressen i Aachen (1818)]] mellom Storbritannia og dei allierte. Han blei portrettert som [[Boksing|boksekamp]].<ref>Kelly, s. 322-327</ref> I 1818 skreiv Moore ''The Fudge Family in Paris'', ei forteljing der ein britisk familie reiser for å oppleva sjåverdige stader i Paris og fekk seinare ein oppfølgjar, ''The Fudge Family in England'' frå 1835. På rundt same tid byrja Moore òg å arbeida på ein biografi over dramatikaren og politikaren [[Richard Brinsley Sheridan]] som han møtte fleire gonger, men delvis på grunn av juridiske grunner blei ikkje boka utgjeven før i 1825.<ref>Kelly, s. 315-325</ref> == Frankrike == Til trass for ei gjeld på 6 000 pund avviste Moore i 1819 fleire tilbod om finansiell støtte frå venene og beundrarane sine, og måtte forlata Storbritannia for å ikkje hamna i [[gjeldsfengsel]]. I selskap med [[John Russell|lord John Russell]] reiste han til Kontinentet og etter ein grand tour, eller danningsreise, gjennom [[Frankrike]], [[Sveits]] og [[Italia]], budde han i [[Paris]] fram til 1822, mest kjent saman med familien til [[Martin de Villamil]]. Til slutt var gjelda hans blitt betalt ned takka vera støtte frå den seinaste vernaren hans, [[Henry Petty-Fitzmaurice, 3. marki av Lansdowne|lord Lansdowne]], og eit forskot gjeve til han av utgjevaren hans Longman. I løpet av reisa sine over Europa var han ei del tid med [[George Gordon Byron|lord Byron]] i [[Venezia]] i det som kom til å vera det siste møtet deira. Byron gav Moore memoara sine med instruksjonar om å gje dei ut etter at han var død som den litterære testamentfullbyrdaren hans. Moore blei mykje kritisert seinare for å la seg overtale til å øydeleggja sjølvbiografen på vegner av Byron sin familie ettersom verket blei sett på som altfor ærleg. Moore kom likevel til å redigera og gje ut ''Letters and Journals of Lord Byron, with Notices of his Life'' i 1830, seks år etter at diktaren døydde i [[Hellas]] i 1824. Etter å ha kome tilbake til Storbritannia gav Moore ut ny poesi, men til trass for gode meldingar og gode sal, var han blitt desillusjonert over å skriva poesi. Han byrja å skriva [[Roman|romanar]], ein litterær sjanger som var blitt svært populær på grunn av suksessen til [[Walter Scott]] sine historiske forteljingar. I oktober 1825 blei biografien ''Life of Richard Brinsley Sheridan'' endeleg gjeven ut etter ni års arbeid, av og på. Boka blei svært populær, og blei raskt gjeven ut i ei rekkje nye opplag. Ho bidrog til å gje Moore eit meir seriøst omdøme blant dei litterære folka i samtida hans. == Seinare liv == [[Fil:Thomas_Moore_2.jpg|mini|Thomas Moore avbilda med skrivebrettet sitt.]] Moore busette seg til sist i Sloperton Cottage ved [[Bromham (Wiltshire)|Bromham]] i Wiltshire i England, og byrja å skriva romanar og biografiar i tillegg til å vera ein suksessfull poet. Ved innføringa av Reformloven, som utvida stemmeretten i riket, blei han invitert til å stilla til val for parlamentet. Han vurderte moglegheita, men det blei ikkje noko av det.<ref>Kelly, s. 476-477</ref> I 1829 blei han måla av [[Thomas Lawrence]], eit av dei siste fullførte verka av målaren før han døydde.<ref>Kelly, s. 477-478</ref> I 1830 song Moore for den framtidige dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] i ein duett saman med mor hennar, og seinare komponerte han den monarkitru songen «Sovereign Woman» til hennar ære.<ref>Kelly, s. 478</ref> Moore var i mange år ein sterk motstandar mot katolsk undertrykking, noko han meinte var kjelda for alle problem i Irland, og den einaste kjelda bak opprøret i 1798, eit poeng han nemnd i biografien ''Life and Death of Lord Edward Fitzgerald'' (1831).<ref>Kelly, s. 484-485</ref> Han hadde eit vanskeleg samband med leiaren av den katolske politiske foreininga [[Catholic Association]], [[Daniel O'Connell]], som han betrakta som ein [[Demagogi|demagog]].<ref>Kelly, s. 504</ref> Etter ''Catholic Relief Act'' i 1829 gjekk gjennom meinte Moore at innblandinga hans i politikken var komen til ende. Han blei likevel trekt tilbake ved ei rekkje [[Folkestyre|demokratiske]] opprør over heile Europa i [[Belgia]], [[Frankrike]] og [[Polen]].<ref>Kelly, s. 477</ref> Moore sympatiserte òg med grekarane i [[Den greske sjølvstendekrigen|sjølvstendighetskrigen]] deira, ein lidenskap han delte med venen Byron. Han fekk pensjon av staten, men det personlege livet hans var plaga av tragedie. Alle dei fem borna hans døydde medan han sjølv levde, og sjølv fekk han slag seinare i livet. Dette hindra han frå å opptre, aktiviteten han var mest berømt for. Leivingane hans er i kvelvet ved St. Nicholas-kyrkja i Bromham. == Ettermæle == [[Fil:TommyMoore5016w.jpg|mini|Byste av Thomas Moore ved Meeting of the Waters.]] Moore er betrakta som irsk nasjonalskald, og har same stilling for Irland som [[Robert Burns]] har for [[Skottland]]. Han er minna fleire stadar; ved eit plakett på huset der han bleifødd, ein byste ved ''The Meetings'' i [[County Wicklow|Wicklow]] og ein i [[Central Park]] i [[New York by|New York]], og med ein stor bronsestatue i nærleiken av [[Trinity College i Cambridge|Trinity College]] i Dublin. Mange komponistar har sett musikk til Moore sine dikt. Nokre av desse er [[Gaspare Spontini]], [[Robert Schumann]], [[Hector Berlioz]], [[Charles Ives]], [[William Bolcom]], [[Lori Laitman]], [[Benjamin Britten]] og [[Henri Duparc (komponist)|Henri Duparc]]. Songen «Believe Me If All Those Endearing Young Charms» er ofte nytta som ein berømt vits i fleire teiknefilmar frå [[Warner Bros.|Warner Brothers]], vanlegvis ved å involvera eit piano eller xylofon som er sett opp for å eksplodera når ein viss note blir spelt. Helten, vanlegvis Snurre Sprett, prøver å spela songen, men feilar alltid på å treffa den bestemde noten; C over middel C. Skurken eller rivalen blir til sist irritert, dyttar helten til side og speler songen sjølv, treffer den rette noten og blæs seg sjølv til himmels. Fleire av songane til Thomas Moore er refererte til i verka til [[James Joyce]], til dømes «Silent, O Moyle!» i ''Two Gallants'' (''Dublinere'')<ref>Bauerle, Ruth (1982): ''The James Joyce Songbook'', Garland Publishing Inc., New York – London, ss. 158-160</ref> eller «The Last Rose of Summer» i ''Ulysses''. == Bibliografi == {{Col-begin}} {{Col-2}} * ''Odes of Anacreon'' (1800) * ''Poetical Works of the Late Thomas Little'', Esq. (1801) * ''The Gypsy Prince'' (en lett opera; sammen med Michael Kelly, 1801) * ''Epistles, Odes and Other Poems'' (1806) * ''A Selection of Irish Melodies'', 1 & 2 (April 1808) * ''Corruption and Intolerance, Two Poems'' (1808) * ''The Sceptic: A Philosophical Satire'' (1809) * ''A Selection of Irish Melodies'', 3 (Januar 1810) * ''A Letter to the Roman Catholics of Dublin'' (1810) * ''A Melologue upon National Music'' (1811) * ''M.P. (play): or, The Blue-Stocking'' (en komisk opera satt opp på Lyceum, 9. september 1811) * ''A Selection of Irish Melodies'', 4 (November 1811) * ''Parody of a Celebrated Letter'' (Trykket og spredt privat, februar 1812, ''Examiner'', 8. mars 1812) * ''To a Plumassier'' (''Morning Chronicle'', 16. mars 1812) * ''Extracts from the Diary of a Fashionable Politician'' (''Morning Chronicle'', 30. mars 1812) * ''The Insurrection of the Papers'' (''Morning Chronicle'', 23. april 1812) * ''Lines on the Death of Mr. P[e]rc[e]v[a]l'' (Mai 1812) * ''The Sale of the Tools'' (''Morning Chronicle'', 21. desember 1812) * ''Correspondence Between a Lady and a Gentleman'' (''Morning Chronicle'', 6. januar 1813) * ''Intercepted Letters, or the Two-Penny Post-Bag'' (Mars 1813) * ''Reinforcements for Lord Wellington'' (''Morning Chronicle'', 27. august 1813) * ''A Selection of Irish Melodies'', 5 (Desember 1813) * ''A Collection of the Vocal Music of Thomas Moore'' (1814) * ''A Selection of Irish Melodies'', 6 (Mars 1815) * ''Sacred Songs'', 1 (Juni 1816) * ''Lines on the Death of Sheridan'' (''Morning Chronicle'', juni 1816) * ''Lalla-Rookh, an Oriental Romance'' (Mai 1817) * ''The Fudge Family in Paris'' (20. april 1818) * ''National Airs'', 1 (23. april 1818) * ''To the Ship in which Lord C[A]ST[LE]R[EA]GH Sailed for the Continent'' (''Morning Chronicle'', 22. september 1818) * ''Lines on the Death of Joseph Atkinson'', Esq. of Dublin (25. september 1818) * ''Go, Brothers in Wisdom'' (''Morning Chronicle'', 18. august 1818) * ''To Sir Hudson Lowe'' (''Examiner'', 4. oktober 1818) * ''A Selection of Irish Melodies'', 7 (October 1818) * ''The Works of Thomas Moore'' (6 bind) (1819) * ''Tom Crib's Memorial to Congress'' (Januar 1819) * ''National Airs'', 2 (1820) * ''Irish Melodies, with a Melologue upon National Music'' (1820) * ''A Selection of Irish Melodies'', 8 (1821) * ''Irish Melodies'' (1821) * ''National Airs'', 3 (Juni 1822) * ''National Airs'', 4 (1822) * ''The Loves of the Angels, a Poem'' (23. desember 1822) * ''The Loves of the Angels, an Eastern Romance'' (5. red. av ''Loves of the Angels'') (1823) * ''Fables for the Holy Alliance, Rhymes on the Road'', &c. &c. (7. mai 1823) * ''Sacred Songs'', 2 (1824) * ''A Selection of Irish Melodies'', 9 (1. november 1824) * ''Memoirs of Captain Rock'' (9. april 1824) * ''Memoirs of the Life of Richard Brinsley Sheridan'' (2 bind) (1825) * ''National Airs'', 5 (1826) * ''Evenings in Greece'', 1 (1826) * ''A Dream of Turtle'' (''The Times'', 28. september 1826) * ''The Epicurean, a Tale'' (1827) {{Col-2}} * ''National Airs'', 6 (1827) * ''A Set of Glees'' (1827) * ''Odes upon Cash, Corn, Catholics, and other Matters'' (1828) * ''Letters & Journals of Lord Byron, with Notices of his Life'' (bind 1) (15. januar 1830) * ''Legendary Ballads'' (1830) * ''Letters & Journals of Lord Byron, with Notices of his Life'' (bind 2) (Januar 1831) * ''The Life and Death of Lord Edward FitzGerald'' (2 bind) (1831) * ''The Summer Fete'' (1831) * ''Evenings in Greece'', 2 (1832) * ''Irish Antiquities'' (''The Times'', 5. mars 1832) * ''From the Hon. Henry ---, to Lady Emma ---'' (''The Times'', 9. april 1832) * ''To Caroline, Viscountess Valletort'' (''The Metropolitan Magazine'', juni 1832) * ''Ali's Bride...'' (''The Metropolitan Magazine'', August 1832) * ''Verses to the Poet Crabbe's Inkstand'' (''The Metropolitan Magazine'', august 1832) * ''Tory Pledges'' (''The Times'', 30. august 1832) * ''Song to the Departing Spirit of Tithe'' (''The Metropolitan Magazine'', september 1832) * ''The Duke is the Lad'' (''The Times'', 2. oktober 1832) * ''St. Jerome on Earth, First Visit'' (''The Times'', 29. oktober 1832) * ''St. Jerome on Earth, Second Visit'' (''The Times'', 12. november 1832) * ''Travels of an Irish Gentleman in Search of a Religion'' (2 bind) (1833) * ''To the Rev. Charles Overton'' (''The Times'', 6. november 1833) * ''Irish Melodies'', 10 (1834) * ''Vocal Miscellany'', 1 (1834) * ''The Numbering of the Clergy'' (''Examiner'', 5. oktober 1834) * ''Vocal Miscellany'', 2 (1835) * ''The poetical works of Thomas Moore'', fullstendig i to bind, Paris, Baudry's European library (rue du Coq, near the Louvre), 1835 * ''The Fudge Family in England'' (1835) * ''The History of Ireland'' (bind 1) (1835) * ''The History of Ireland'' (bind 2) (1837) * ''The Song of the Box'' (''Morning Chronicle'', 19. februar 1838) * ''Sketch of the First Act of a New Romantic Drama'' (''Morning Chronicle'', 22. mars 1838) * ''Thoughts on Patrons, Puffs, and Other Matters'' (Bentley's Miscellany, 1839) * ''Alciphron, a Poem'' (1839) * ''The History of Ireland'' (bind 3) (1840) * ''The Poetical Works of Thomas Moore, collected by himself'' (10 bind) (1840–1841) * ''Thoughts on Mischief'' (''Morning Chronicle'', 2. mai 1840) * ''Religion and Trade'' (''Morning Chronicle'', 1. juni 1840) * ''An Account of an Extraordinary Dream'' (''Morning Chronicle'', 15. juni 1840) * ''The Retreat of the Scorpion'' (''Morning Chronicle'', 16. juli 1840) * ''Musings, suggested by the Late Promotion of Mrs. Nethercoat'' (''Morning Chronicle'', 27. august 1840) * ''The Triumphs of Farce'' (1840) * ''Latest Accounts from Olympus'' (1840) * ''A Threnody on the Approaching Demise of Old Mother Corn-Law'' (''Morning Chronicle'', 23. februar 1842) * ''The Homeless' Guide to Love'' (bind 1) (1846) * ''Sayings and Doings of Ancient Nicholas'' (''Morning Chronicle'', 7. april 1842) * ''More Sayings and Doings of Ancient Nicholas'' (''Morning Chronicle'', 12. may 1842) * ''The History of Ireland'' (bind 4) (1846) {{Col-2}} {{Col-end}} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Thomas Moore|Thomas Moore]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Kelly, Ronan (2009): ''Bard of Erin: The Life of Thomas Moore'' * Kelly, Linda (2007): ''Ireland's Minstrel: A Life of Tom Moore: Poet, Patriot and Byron's Friend'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Irske historikarar]] [[Kategori:Irske komponistar]] [[Kategori:Irske forfattarar]] [[Kategori:Irske lyrikarar]] [[Kategori:Folk frå Dublin]] [[Kategori:Folk frå County Dublin]] 3xv916qtbfc90eo24i5ekwbpf59xsk3 3652838 3652837 2026-05-10T07:41:10Z Ranveig 39 3652838 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar}} '''Thomas Moore''' ({{datoar}}) var ein [[Irland|irsk]] diktar, songar, låtskrivar og underhaldar som i dag særleg er kjend for songtekstane til «The Minstrel Boy» og «Last Rose of Summer». Han var ein svært produktiv forfattar, med ein omfattande forfattarskap. I tillegg til dikta og songtekstane sine skreiv han òg romanar, biografiar og eit verk i fire bind om [[irsk historie]]. Saman med [[John Murray]] var han ansvarleg for å brenna memoarane til [[George Gordon Byron|lord Byron]] etter at denne var død. Medan han levde blei han ofte referert til som ''Anacreon Moore''. == Bakgrunn == Thomas Moore blei fødd over kolonialhandelen til far sin på eit gatehjørne i [[Dublin]] i [[1779]].<ref>[http://www.wnet.org/ihas/composer/moore.html I Hear America Singing] {{Wayback|url=http://www.wnet.org/ihas/composer/moore.html|date=20080520112734}}</ref> Far hans var ein irsktalar frå [[Gaeltacht]] i [[County Kerry|Kerry]] i sørlege Irland, og mor hans, Anastasia Codd, var frå [[Wexford]]. Han hadde to yngre systrer, Kate og Ellen. Frå relativ ung alder viste Moore interesse for [[musikk]] og anna framføring. Han opptredde tidvis i skodespel saman med vennene sine, som i stykket ''The Poor Soldier'' av [[John O'Keeffe (forfatter)|John O’Keeffe]], og ei tid hadde han ambisjonar om å bli [[Drama|skodespelar]].<ref>Kelly, Ronan (2009), s. 25</ref> Moore gjekk på fleire skular i Dublin, mellom anna Samuel Whyte’s English Grammar School i Grafton Street der han lærte å snakka med engelsk aksent som han sidan hadde resten av livet.<ref>Kelly, s. 21-24</ref> Frå 1795 studerte han på [[Trinity College i Dublin|Trinity College]] som då nyleg hadde byrja å akseptera [[Den katolske kyrkja|katolske]] studentar. Dette var eit forsøk på å oppfylla mora sin draum om at hans skulle bli advokat. Moore var innleiingsvis ein god student, men etter kvart arbeidde han mindre energisk med studiane sine. Tida hans på Trinity kom samtidig med dei pågåande opprøret som følgde [[den franske revolusjonen]]. Nokre av medstudentane hans, som [[Robert Emmett]], var tilhengjarar av [[United Irishmen]], ei politisk foreining som blei grunnlagd på Irland i 1791. Dei søkte støtte frå den franske regjeringa for å kunna fremja ein revolusjon på Irland. I [[1795|1798]] braut det ut eit opprør, følgt av ein fransk invasjon, men begge delar blei slått ned av britiske styrkar. == Fyrste suksess == Moore studerte jus ved [[Middle Temple]] i [[London]], men det var som poet, omsetjar, visediktar og songar at han blei kjend. Verka hans blei snart svært populære, og omfatta «The Harp That Once Through Tara’s Halls», «Believe Me, if All Those Endearing Young Charms», «The Meeting of the Waters» og mange andre. [[Ballade|Balladane]] hans blei gjevne ut som ''Moore's Irish Melodies'' (vanlegvis kalla for ''Moore's Melodies'') i 1846 og 1852.<ref>[https://www.amazon.com/dp/048641101X Moore's ''Irish Melodies: The Illustrated 1846 Edition'' (Dover Pictorial Archive Series)]</ref><ref>Captain Fiddle Music Ryan J Thomson: [http://www.captainfiddle.com/mooresbook.html ''Moores Irish Melodies book'']</ref> Medan Thomas Moore heldt på å fullføra mange songane sine møtte han ei jente som heiter Lena Angese som oppmuntra han i arbeidet. Ho hjelpte han òg med seinare komposisjonar, og dei vart svært nær. Ein dag forsvann ho brått. Då han leita etter henne fann Moore ut at ho hadde døydd berre nokre dagar før. Moore var meir enn ein ballademakar. Han hadde betydeleg suksess som sositetsfigur i London, møtte prinsen av Wales, den framtida [[Georg IV av Storbritannia]]. ved fleire høve, og fekk særleg vern frå den irske aristokraten [[Francis Rawdon-Hastings, 1. marki av Hastings|lord Moira]]. Moore oppheldt seg fleire gonger i huset til Moira i Donnington Park i [[Leicestershire]], der han òg kunne dra nytte av det omfattande biblioteket. Han samarbeidde med [[Michael Kelly (tenor)|Michael Kelly]] om å setja opp den komiske [[Opera|operaen]] ''The Gypsy Prince'' i 1801. Han såg ikkje på det som ein suksess sjølv, men musikken blei populær. I kjølvatnet av dette feilskjæret valde han ikkje å skriva for teateret det neste tiåret. == Nord-Amerika == I 1803 blei Moore utnemnd tilprotokollførar for admiralitetet på [[Bermuda]]. Han var bortimot 3 månader på øya, men fann arbeidet svært lett og lite inspirerande. Det var fleire andre tinghus i nærleiken og svært få erobra skip som vart ført til Bermuda, og han hadde difor lite å gjera. Sjølv om han fann inspirasjon på Bermuda syntest han at samfunnet var avgrensa, og reiste snart tilbake til [[Norfolk i Virginia]].<ref>Kelly, s. 106-107</ref> Likevel, på trass av det korte opphaldet, er han tidvis blitt rekna som ein uoffisiell hoffdiktar av Bermuda.<ref>Kelly, s. 105</ref> Frå Norfolk reiste han vidare til [[USA]] og [[Canada]] på ei danningsreise. I løpet av denne turen utvikla Moore eit djupt kritisk syn på USA. Han mislikte særleg det regjerande [[Det demokratisk-republikanske partiet|republikanske partiet]] og president [[Thomas Jefferson]]. Medan han var seg i [[Washington]], budde han hjå den britiske ambassadøren der, og møtte Jefferson kortvarig. Han drog deretter gjennom ulike amerikanske byar, og var mest tilfreds med tida si i [[Philadelphia]], der han allereie hadde opparbeidd seg eit omdømme. Han drog så nordover til britiskkontrollerte Canada, stoppa ved [[Niagarafalla|Niagara Falls]], og segla så attende til Storbritannia frå [[Nova Scotia]] ombord på eit britisk marineskip som nådde heimlandet i november 1804.<ref>Kelly, s. 105</ref> == Duell og ekteskap == [[Fil:Francis_Jeffrey,_Lord_Jeffrey_by_Andrew_Geddes.jpg|høgre|mini|[[Francis Jeffrey, lord Jeffrey|Lord Jeffrey]], som Moore nær nedkjempa i ein duell i 1806 etter å ha fått dårleg omtale av boka si. Omstenda ved den avbrotne duellen førte til at Moore blei latterleggjort.]] Det var etter denne reisa at han gav ut boka ''Epistles, Odes, and Other Poems'' som blant anna hadde festhymnen til den historiske fossen Cohoes Falls, kalla «Lines Written at the Cohos, or Falls of the Mohawk River». Eit gjengtakande tema i verka hans om USA var tankane hans kring [[Slaveri|slaverispørsmålet]]. Moore sin spottande kritikk av USA førte til raseri i landet, som særleg var imot at slaveriet vart kritisert, og førte til fleire motsvar.<ref>Kelly, s. 148-149</ref> I Storbritannia førte ei kritisk melding av verket hans til at han utfordra redaktøren [[Francis Jeffrey, lord Jeffrey|Francis Jeffrey]] til [[duell]]. Dei møtte kvarandre ved Chalk Farm nord i London, men duellen blei avbroten då politiet kom til staden og begge blei arresterte. Det blei sagt at motstandaren til Moore var blitt gjeven ein uladd pistol, og hendinga førte til at Moore blei vidare latterleggjort.<ref>Kelly, s. 139-147</ref> [[George Gordon Byron|Lord Byron]] dreiv gjøn med Moore sin «blyfrie pistol» og skreiv «ved undersøking blei kulene til pistolane, som motet til dei stridande, funne å ha fordampa.»<ref>Kelly, s. 182-183</ref> Moore blei rasande over dette og sende eit brev til Byron som gav beskjed at om ikkje kommentarane blei oppklarte var Moore villig til å slost med Byron. På denne tida hadde Byron reist frå Storbritannia for å reise i utlandet, og brevet nådde han ikkje. Då dei to mennene til sist møtte kvarandre blei striden lagt til side, og dei blei snart nære venar.<ref>Kelly, s. 184 & s. 204-209</ref> Mellom 1808 og 1810 opptredde Moore kvart år med Kilkenny Players i ei rekkje framføringar for gode formål i [[Kilkenny]] i Irland, saman med ein blanding av den irske eliten og profesjonelle skodespelarar. Moore opptredde ofte i komiske roller i stykke som ''Rivalane'' av [[Richard Brinsley Sheridan]] og ''Andalusias festning'' av [[John O'Keeffe (forfatter)|John O'Keeffe]].<ref>Kelly, s. 170-175</ref> Moore gifta seg med skodespelaren Elizabeth Bessy Dyke i 1811. Han hadde møtt henne saman med skodespelarane i Kilkenny der ho opptredde saman med systrene sine. Ho var dotter av ein funksjonær i [[Det britiske austindiske kompaniet]], men var blitt oppdregen saman med systrene av mor si åleine. Moore kunne ikkje fortelja foreldra sine om ekteskapet, truleg delvis fordi ho var ein engelsk [[Protestantisme|protestant]], og delvis fordi ho var ei kvinne utan medgift. Moore hadde kostbar smak, og til trass for dei store summane han tente på forfattarskapen sin, hamna han i gjeld. Situasjonen blei forverra av at mannen han hadde tilsett for å vikariera for seg i Bermuda gjorde underslag. Moore blei ansvarleg for 6000 pund som var blitt ulovleg tekne av agenten hans i Bermuda, og tapte ei avgjersle i admiralitetet i denne saken. == «Irish Melodies» == [[Fil:Those_Evening_Bells.JPEG|mini|Noteblad til «Those Evening Bells».]] Tidleg i karrieren hans var arbeidet til Moore i stor grad generelt, og om han hadde døydd på dette tidspunktet ville han ikkje blitt rekna som ein irsk poet.<ref>Kelly, s. 151</ref> Frå 1806-1807 endra han dramatisk skrivestilen og fokuset sitt. Som følgje av ein førespurnad frå ein utgjevar skreiv han tekstar til irske songar i samarbeid med [[John Stevenson (komponist)|John Stevenson]], og desse blei gjevne ut i fleire bind. Moore blei best kjend for desse irske melodiane som blei enormt populære og inneheld songar som «The Minstrel Boy», «The Last Rose of Summer» og «Oft, in the Stilly Night». I 1811 skreiv Moore ''[[M.P. (skuespill)|M.P.]]'', ein komisk opera, i samarbeid med [[Samuel James Arnold|Samuel Arnold]]. Sjølv om dei fekk fleire positive meldingar hadde Moore ingen stor glede av å skriva for teateret, og bestemte seg for å ikkje skriva fleire teaterstykke igjen, sjølv om han blei oppmuntra til å gjera det.<ref>Kelly, s. 200</ref> Gjennom heile 1810-talet skreiv han fleire politiske [[Satire|satirar]]. Etter å ha vore ein tilhengar av prinsen av Wales snudde han i 1811 då prinsen vart prinsregent og byrja å omfamna [[Torypartiet|Tory-regjeringa]] til trass for den tidlegare tilknytinga si til opposisjonen, [[Whigpartiet|whiggane]]. Eit anna betydeleg mål for satiren hans var utanriksministeren [[Robert Stewart, vicomte Castlereagh|lord Castlereagh]], som fleire gonger blei referert til i Moore sin verk som til dømes ''Tom Crib's Memorial to Congress'', som var ein parodi på [[Kongressen i Aachen|kongressen i Aachen (1818)]] mellom Storbritannia og dei allierte. Han blei portrettert som [[Boksing|boksekamp]].<ref>Kelly, s. 322-327</ref> I 1818 skreiv Moore ''The Fudge Family in Paris'', ei forteljing der ein britisk familie reiser for å oppleva sjåverdige stader i Paris og fekk seinare ein oppfølgjar, ''The Fudge Family in England'' frå 1835. På rundt same tid byrja Moore òg å arbeida på ein biografi over dramatikaren og politikaren [[Richard Brinsley Sheridan]] som han møtte fleire gonger, men delvis på grunn av juridiske grunner blei ikkje boka utgjeven før i 1825.<ref>Kelly, s. 315-325</ref> == Frankrike == Til trass for ei gjeld på 6 000 pund avviste Moore i 1819 fleire tilbod om finansiell støtte frå venene og beundrarane sine, og måtte forlata Storbritannia for å ikkje hamna i [[gjeldsfengsel]]. I selskap med [[John Russell|lord John Russell]] reiste han til Kontinentet og etter ein grand tour, eller danningsreise, gjennom [[Frankrike]], [[Sveits]] og [[Italia]], budde han i [[Paris]] fram til 1822, mest kjent saman med familien til [[Martin de Villamil]]. Til slutt var gjelda hans blitt betalt ned takka vera støtte frå den seinaste vernaren hans, [[Henry Petty-Fitzmaurice, 3. marki av Lansdowne|lord Lansdowne]], og eit forskot gjeve til han av utgjevaren hans Longman. I løpet av reisa sine over Europa var han ei del tid med [[George Gordon Byron|lord Byron]] i [[Venezia]] i det som kom til å vera det siste møtet deira. Byron gav Moore memoara sine med instruksjonar om å gje dei ut etter at han var død som den litterære testamentfullbyrdaren hans. Moore blei mykje kritisert seinare for å la seg overtale til å øydeleggja sjølvbiografen på vegner av Byron sin familie ettersom verket blei sett på som altfor ærleg. Moore kom likevel til å redigera og gje ut ''Letters and Journals of Lord Byron, with Notices of his Life'' i 1830, seks år etter at diktaren døydde i [[Hellas]] i 1824. Etter å ha kome tilbake til Storbritannia gav Moore ut ny poesi, men til trass for gode meldingar og gode sal, var han blitt desillusjonert over å skriva poesi. Han byrja å skriva [[Roman|romanar]], ein litterær sjanger som var blitt svært populær på grunn av suksessen til [[Walter Scott]] sine historiske forteljingar. I oktober 1825 blei biografien ''Life of Richard Brinsley Sheridan'' endeleg gjeven ut etter ni års arbeid, av og på. Boka blei svært populær, og blei raskt gjeven ut i ei rekkje nye opplag. Ho bidrog til å gje Moore eit meir seriøst omdøme blant dei litterære folka i samtida hans. == Seinare liv == [[Fil:Thomas_Moore_2.jpg|mini|Thomas Moore avbilda med skrivebrettet sitt.]] Moore busette seg til sist i Sloperton Cottage ved [[Bromham (Wiltshire)|Bromham]] i Wiltshire i England, og byrja å skriva romanar og biografiar i tillegg til å vera ein suksessfull poet. Ved innføringa av Reformloven, som utvida stemmeretten i riket, blei han invitert til å stilla til val for parlamentet. Han vurderte moglegheita, men det blei ikkje noko av det.<ref>Kelly, s. 476-477</ref> I 1829 blei han måla av [[Thomas Lawrence]], eit av dei siste fullførte verka av målaren før han døydde.<ref>Kelly, s. 477-478</ref> I 1830 song Moore for den framtidige dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] i ein duett saman med mor hennar, og seinare komponerte han den monarkitru songen «Sovereign Woman» til hennar ære.<ref>Kelly, s. 478</ref> Moore var i mange år ein sterk motstandar mot katolsk undertrykking, noko han meinte var kjelda for alle problem i Irland, og den einaste kjelda bak opprøret i 1798, eit poeng han nemnd i biografien ''Life and Death of Lord Edward Fitzgerald'' (1831).<ref>Kelly, s. 484-485</ref> Han hadde eit vanskeleg samband med leiaren av den katolske politiske foreininga [[Catholic Association]], [[Daniel O'Connell]], som han betrakta som ein [[Demagogi|demagog]].<ref>Kelly, s. 504</ref> Etter ''Catholic Relief Act'' i 1829 gjekk gjennom meinte Moore at innblandinga hans i politikken var komen til ende. Han blei likevel trekt tilbake ved ei rekkje [[Folkestyre|demokratiske]] opprør over heile Europa i [[Belgia]], [[Frankrike]] og [[Polen]].<ref>Kelly, s. 477</ref> Moore sympatiserte òg med grekarane i [[Den greske sjølvstendekrigen|sjølvstendighetskrigen]] deira, ein lidenskap han delte med venen Byron. Han fekk pensjon av staten, men det personlege livet hans var plaga av tragedie. Alle dei fem borna hans døydde medan han sjølv levde, og sjølv fekk han slag seinare i livet. Dette hindra han frå å opptre, aktiviteten han var mest berømt for. Leivingane hans er i kvelvet ved St. Nicholas-kyrkja i Bromham. == Ettermæle == [[Fil:TommyMoore5016w.jpg|mini|Byste av Thomas Moore ved Meeting of the Waters.]] Moore er betrakta som irsk nasjonalskald, og har same stilling for Irland som [[Robert Burns]] har for [[Skottland]]. Han er minna fleire stadar; ved eit plakett på huset der han bleifødd, ein byste ved ''The Meetings'' i [[County Wicklow|Wicklow]] og ein i [[Central Park]] i [[New York by|New York]], og med ein stor bronsestatue i nærleiken av [[Trinity College i Cambridge|Trinity College]] i Dublin. Mange komponistar har sett musikk til Moore sine dikt. Nokre av desse er [[Gaspare Spontini]], [[Robert Schumann]], [[Hector Berlioz]], [[Charles Ives]], [[William Bolcom]], [[Lori Laitman]], [[Benjamin Britten]] og [[Henri Duparc (komponist)|Henri Duparc]]. Songen «Believe Me If All Those Endearing Young Charms» er ofte nytta som ein berømt vits i fleire teiknefilmar frå [[Warner Bros.|Warner Brothers]], vanlegvis ved å involvera eit piano eller xylofon som er sett opp for å eksplodera når ein viss note blir spelt. Helten, vanlegvis Snurre Sprett, prøver å spela songen, men feilar alltid på å treffa den bestemde noten; C over middel C. Skurken eller rivalen blir til sist irritert, dyttar helten til side og speler songen sjølv, treffer den rette noten og blæs seg sjølv til himmels. Fleire av songane til Thomas Moore er refererte til i verka til [[James Joyce]], til dømes «Silent, O Moyle!» i ''Two Gallants'' (''Dublinere'')<ref>Bauerle, Ruth (1982): ''The James Joyce Songbook'', Garland Publishing Inc., New York – London, ss. 158-160</ref> eller «The Last Rose of Summer» i ''Ulysses''. == Bibliografi == {{Col-begin}} {{Col-2}} * ''Odes of Anacreon'' (1800) * ''Poetical Works of the Late Thomas Little'', Esq. (1801) * ''The Gypsy Prince'' (en lett opera; sammen med Michael Kelly, 1801) * ''Epistles, Odes and Other Poems'' (1806) * ''A Selection of Irish Melodies'', 1 & 2 (April 1808) * ''Corruption and Intolerance, Two Poems'' (1808) * ''The Sceptic: A Philosophical Satire'' (1809) * ''A Selection of Irish Melodies'', 3 (Januar 1810) * ''A Letter to the Roman Catholics of Dublin'' (1810) * ''A Melologue upon National Music'' (1811) * ''M.P. (play): or, The Blue-Stocking'' (en komisk opera satt opp på Lyceum, 9. september 1811) * ''A Selection of Irish Melodies'', 4 (November 1811) * ''Parody of a Celebrated Letter'' (Trykket og spredt privat, februar 1812, ''Examiner'', 8. mars 1812) * ''To a Plumassier'' (''Morning Chronicle'', 16. mars 1812) * ''Extracts from the Diary of a Fashionable Politician'' (''Morning Chronicle'', 30. mars 1812) * ''The Insurrection of the Papers'' (''Morning Chronicle'', 23. april 1812) * ''Lines on the Death of Mr. P[e]rc[e]v[a]l'' (Mai 1812) * ''The Sale of the Tools'' (''Morning Chronicle'', 21. desember 1812) * ''Correspondence Between a Lady and a Gentleman'' (''Morning Chronicle'', 6. januar 1813) * ''Intercepted Letters, or the Two-Penny Post-Bag'' (Mars 1813) * ''Reinforcements for Lord Wellington'' (''Morning Chronicle'', 27. august 1813) * ''A Selection of Irish Melodies'', 5 (Desember 1813) * ''A Collection of the Vocal Music of Thomas Moore'' (1814) * ''A Selection of Irish Melodies'', 6 (Mars 1815) * ''Sacred Songs'', 1 (Juni 1816) * ''Lines on the Death of Sheridan'' (''Morning Chronicle'', juni 1816) * ''Lalla-Rookh, an Oriental Romance'' (Mai 1817) * ''The Fudge Family in Paris'' (20. april 1818) * ''National Airs'', 1 (23. april 1818) * ''To the Ship in which Lord C[A]ST[LE]R[EA]GH Sailed for the Continent'' (''Morning Chronicle'', 22. september 1818) * ''Lines on the Death of Joseph Atkinson'', Esq. of Dublin (25. september 1818) * ''Go, Brothers in Wisdom'' (''Morning Chronicle'', 18. august 1818) * ''To Sir Hudson Lowe'' (''Examiner'', 4. oktober 1818) * ''A Selection of Irish Melodies'', 7 (October 1818) * ''The Works of Thomas Moore'' (6 bind) (1819) * ''Tom Crib's Memorial to Congress'' (Januar 1819) * ''National Airs'', 2 (1820) * ''Irish Melodies, with a Melologue upon National Music'' (1820) * ''A Selection of Irish Melodies'', 8 (1821) * ''Irish Melodies'' (1821) * ''National Airs'', 3 (Juni 1822) * ''National Airs'', 4 (1822) * ''The Loves of the Angels, a Poem'' (23. desember 1822) * ''The Loves of the Angels, an Eastern Romance'' (5. red. av ''Loves of the Angels'') (1823) * ''Fables for the Holy Alliance, Rhymes on the Road'', &c. &c. (7. mai 1823) * ''Sacred Songs'', 2 (1824) * ''A Selection of Irish Melodies'', 9 (1. november 1824) * ''Memoirs of Captain Rock'' (9. april 1824) * ''Memoirs of the Life of Richard Brinsley Sheridan'' (2 bind) (1825) * ''National Airs'', 5 (1826) * ''Evenings in Greece'', 1 (1826) * ''A Dream of Turtle'' (''The Times'', 28. september 1826) * ''The Epicurean, a Tale'' (1827) {{Col-2}} * ''National Airs'', 6 (1827) * ''A Set of Glees'' (1827) * ''Odes upon Cash, Corn, Catholics, and other Matters'' (1828) * ''Letters & Journals of Lord Byron, with Notices of his Life'' (bind 1) (15. januar 1830) * ''Legendary Ballads'' (1830) * ''Letters & Journals of Lord Byron, with Notices of his Life'' (bind 2) (Januar 1831) * ''The Life and Death of Lord Edward FitzGerald'' (2 bind) (1831) * ''The Summer Fete'' (1831) * ''Evenings in Greece'', 2 (1832) * ''Irish Antiquities'' (''The Times'', 5. mars 1832) * ''From the Hon. Henry ---, to Lady Emma ---'' (''The Times'', 9. april 1832) * ''To Caroline, Viscountess Valletort'' (''The Metropolitan Magazine'', juni 1832) * ''Ali's Bride...'' (''The Metropolitan Magazine'', August 1832) * ''Verses to the Poet Crabbe's Inkstand'' (''The Metropolitan Magazine'', august 1832) * ''Tory Pledges'' (''The Times'', 30. august 1832) * ''Song to the Departing Spirit of Tithe'' (''The Metropolitan Magazine'', september 1832) * ''The Duke is the Lad'' (''The Times'', 2. oktober 1832) * ''St. Jerome on Earth, First Visit'' (''The Times'', 29. oktober 1832) * ''St. Jerome on Earth, Second Visit'' (''The Times'', 12. november 1832) * ''Travels of an Irish Gentleman in Search of a Religion'' (2 bind) (1833) * ''To the Rev. Charles Overton'' (''The Times'', 6. november 1833) * ''Irish Melodies'', 10 (1834) * ''Vocal Miscellany'', 1 (1834) * ''The Numbering of the Clergy'' (''Examiner'', 5. oktober 1834) * ''Vocal Miscellany'', 2 (1835) * ''The poetical works of Thomas Moore'', fullstendig i to bind, Paris, Baudry's European library (rue du Coq, near the Louvre), 1835 * ''The Fudge Family in England'' (1835) * ''The History of Ireland'' (bind 1) (1835) * ''The History of Ireland'' (bind 2) (1837) * ''The Song of the Box'' (''Morning Chronicle'', 19. februar 1838) * ''Sketch of the First Act of a New Romantic Drama'' (''Morning Chronicle'', 22. mars 1838) * ''Thoughts on Patrons, Puffs, and Other Matters'' (Bentley's Miscellany, 1839) * ''Alciphron, a Poem'' (1839) * ''The History of Ireland'' (bind 3) (1840) * ''The Poetical Works of Thomas Moore, collected by himself'' (10 bind) (1840–1841) * ''Thoughts on Mischief'' (''Morning Chronicle'', 2. mai 1840) * ''Religion and Trade'' (''Morning Chronicle'', 1. juni 1840) * ''An Account of an Extraordinary Dream'' (''Morning Chronicle'', 15. juni 1840) * ''The Retreat of the Scorpion'' (''Morning Chronicle'', 16. juli 1840) * ''Musings, suggested by the Late Promotion of Mrs. Nethercoat'' (''Morning Chronicle'', 27. august 1840) * ''The Triumphs of Farce'' (1840) * ''Latest Accounts from Olympus'' (1840) * ''A Threnody on the Approaching Demise of Old Mother Corn-Law'' (''Morning Chronicle'', 23. februar 1842) * ''The Homeless' Guide to Love'' (bind 1) (1846) * ''Sayings and Doings of Ancient Nicholas'' (''Morning Chronicle'', 7. april 1842) * ''More Sayings and Doings of Ancient Nicholas'' (''Morning Chronicle'', 12. may 1842) * ''The History of Ireland'' (bind 4) (1846) {{Col-2}} {{Col-end}} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Thomas Moore|Thomas Moore]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Kelly, Ronan (2009): ''Bard of Erin: The Life of Thomas Moore'' * Kelly, Linda (2007): ''Ireland's Minstrel: A Life of Tom Moore: Poet, Patriot and Byron's Friend'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Irske historikarar]] [[Kategori:Irske komponistar]] [[Kategori:Irske forfattarar]] [[Kategori:Irske lyrikarar]] [[Kategori:Folk frå Dublin]] [[Kategori:Folk frå County Dublin]] bao1xjcqg2v5ysjzyqg18w806hnbck5 2 430257 3652840 2026-05-10T08:00:52Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1347770024|Culture of Ukraine]]» 3652840 wikitext text/x-wiki '''Ukrainsk kultur''' omfattar dei materielle og åndelege verdiane som har utvikla seg på ukrainsk territorium gjennom tusenåra. Ho byggjer på eit lagdelt historisk underlag - frå førhistoriske [[Yngre steinalder|neolittiske]] og [[Den eurasiatiske steppa|steppe]]-tradisjonar gjennom det mellomalderlege [[Kyivriket]], som med [[Kyiv|Kiyv]] som sentrum blei ein formativ stad for lesekunne, liturgi og kyrkjearkitektur.<ref>{{Kjelde www|url=https://courier.unesco.org/en/articles/kiev-1500-years-culture|tittel=Kiev: 1,500 years of culture|verk=UNESCO Courier}}</ref> Kulturen har kontinuerleg blitt omforma av lokal folkeleg praksis og utveksling med andre kulturar.<ref>{{Kjelde www|url=https://united24media.com/latest-news/ukraine-moldova-and-romania-seek-unesco-world-heritage-status-for-trypillia-culture-11771|tittel=Ukraine, Moldova, and Romania Seek UNESCO World Heritage Status for Trypillia Culture|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20251212044952/https://united24media.com/latest-news/ukraine-moldova-and-romania-seek-unesco-world-heritage-status-for-trypillia-culture-11771|arkivdato=2025-12-12|språk=en|verk=UNITED24 Media|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/527/|tittel=Kyiv&#x3a; Saint-Sophia Cathedral and Related Monastic Buildings, Kyiv-Pechersk Lavra|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210512015925/http://whc.unesco.org/en/list/527/|arkivdato=2021-05-12|forfattar=Centre|førenamn=UNESCO World Heritage|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Kiosak|first=Dmytro|last2=Bodean|first2=Sergiu|last3=Kotova|first3=Nadiia|last4=Szidat|first4=Sönke|last5=Tinner|first5=Willy|date=August 2024|title=The chronology of the Early Trypillian expansion|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0033822224000882/type/journal_article|journal=Radiocarbon|language=en|volume=66|issue=4|pages=650–663|doi=10.1017/RDC.2024.88|issn=0033-8222|doi-access=free}}</ref><ref>{{Cite news|title=Trypillya culture {{!}} Neolithic, Ukraine, Eneolithic {{!}} Britannica|language=en|work=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/topic/Trypillya-culture|url-status=live|access-date=2026-02-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20250802180533/https://www.britannica.com/topic/Trypillya-culture|archive-date=2025-08-02}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Nikitin|first=Alexey G.|last2=Potekhina|first2=Inna|last3=Rohland|first3=Nadin|last4=Mallick|first4=Swapan|last5=Reich|first5=David|last6=Lillie|first6=Malcolm|date=2017-02-24|editor-last=Capelli|editor-first=Cristian|title=Mitochondrial DNA analysis of eneolithic trypillians from Ukraine reveals neolithic farming genetic roots|url=https://dx.plos.org/10.1371/journal.pone.0172952|journal=PLOS ONE|language=en|volume=12|issue=2|doi=10.1371/journal.pone.0172952|issn=1932-6203|pmc=5325568|pmid=28235025|doi-access=free}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://ukraineworld.org/en/articles/basics/ukraine-baroque-vision|tittel=A Unique Blend: How Ukraine Shaped Its Own Baroque Vision|språk=en|verk=ukraineworld.org|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Arrignon|first=Jean-Pierre|date=2014-04-03|title=Christian Raffensperger, Reimagining Europe, Kievan Rus' in the Medieval World , Cambridge (Mass.), Londres, Harvard University Press, 2012, 330 p.|journal=Revue historique|volume=670|issue=2|pages=385e–395e|doi=10.3917/rhis.142.0385e|issn=0035-3264}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Worth|first=Dean S.|date=1995|title=The Hagiography of Kievan Rus'. Trans. Paul Hollingsworth. Harvard Library of Early Ukrainian Literature, vol. 2. Cambridge: Harvard University Press, 1992. xcvi, 267 pp. $25.00, hard bound; $17.00, paper.|journal=Slavic Review|volume=54|issue=2|pages=529–531|doi=10.2307/2501707|issn=0037-6779}}</ref> Familien og det religiøse livet er framleis viktige sosiale søyler;<ref>{{Cite journal|last=Potvorszki|first=Gábor|date=2018-12-15|title=State Aid in the Visegrad Countries: Similarities and Differences|journal=Theory, Methodology, Practice|volume=14|issue=2|pages=57–70|doi=10.18096/tmp.2018.02.05|issn=2415-9883|doi-access=free}}</ref> tradisjonelle uttrykksformer som [[Vysjyvanka|broderte klede (vyshyvanka)]] , [[Slavisk eggdekorasjon|rituelle egg (pysanky)]], folkesong, dans og munnleg forteljing (''kazka'') er integrert i felles identitet og seremoniar. Folklore har inspirert litterær, musikalsk og visuel kunst, og held fram som levande praksis og museumsmateriale. Han informerer både regionale skikkar og landsomfattande kulturelle gjenoppbyggingsrørsler.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CK%5CY%5CKyivanRushDA.htm#:~:text=Varangian%20%20mercenaries%20and%20killed,and%20cultural%20cohesion%20of%20Rus%E2%80%99|tittel=Kyivan Rus'|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230528165919/https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CK%5CY%5CKyivanRushDA.htm#:~:text=Varangian%20%20mercenaries%20and%20killed,and%20cultural%20cohesion%20of%20Rus%E2%80%99|arkivdato=2023-05-28|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CA%5CR%5CArt.htm#:~:text=in%20the%20Neolithic%20Period%20,,produced%20gold%20jewelry|tittel=Art|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref> Gjennom hundreåra har ukrainsk kultur teke til seg og omforma påverknadar frå konkurrerande statsdanningar og rike medan han har halde på distinkte regionelle tradisjonar. Kontakt med [[det polsk-litauiske samveldet]],<ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CP%5CO%5CPoland.htm#:~:text=times,%20also%20had%20an%20impact,Polish%20culture%20left%20its%20mark|tittel=Poland|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20260202071757/https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CP%5CO%5CPoland.htm#:~:text=times,%20also%20had%20an%20impact,Polish%20culture%20left%20its%20mark|arkivdato=2026-02-02|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref> [[Austerrike-Ungarn]],<ref name=":0">{{Kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/865/|tittel=L&#x27;viv &ndash; the Ensemble of the Historic Centre|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210516173840/https://whc.unesco.org/en/list/865/|arkivdato=2021-05-16|forfattar=Centre|førenamn=UNESCO World Heritage|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1330/|tittel=Residence of Bukovinian and Dalmatian Metropolitans|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210519121113/https://whc.unesco.org/en/list/1330|arkivdato=2021-05-19|forfattar=Centre|førenamn=UNESCO World Heritage|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|vitja=2026-02-28}}</ref>, [[Det russiske imperiet]] og seinare [[Sovjetunionen]] forma politiske institusjonar, utdanning, religiøst liv og kunstnariske uttrykk. På same tid verka større bysenter som [[Lviv]], [[Odesa]] og [[Kharkiv]] som sentrum for handel, publisering, lærdom og kunst.<ref name=":0" /><ref>{{Kjelde www|url=https://imagejournal.org/article/on-the-border-of-east/|tittel=On the Border of East and West: Searching for Icons in Lviv|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200715171751/https://imagejournal.org/article/on-the-border-of-east/|arkivdato=2020-07-15|språk=en-US|verk=Image Journal|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1703/|tittel=The Historic Centre of Odesa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230125231606/https://whc.unesco.org/en/list/1703/|arkivdato=2023-01-25|forfattar=Centre|førenamn=UNESCO World Heritage|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CH%5CR%5CHromadas.htm|tittel=Hromadas|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20151227030724/http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CH%5CR%5CHromadas.htm|arkivdato=2015-12-27|språk=en|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite news|title=Kharkiv {{!}} History, Map, & Population {{!}} Britannica|language=en|work=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/place/Kharkiv-Ukraine|url-status=live|access-date=2026-02-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20260130134002/https://www.britannica.com/place/Kharkiv-Ukraine|archive-date=2026-01-30}}</ref> Denne lagdelte historiske erfaringa bidrog til ei vidtrangerande kulturell arv som har stått bak viktige figurar innan litteratur, filosofi, kunst, musikk, vitskap og film. Nokre av desse er diktaren [[Taras Sjevtsjenko]], som skapte det moderne ukrainske litterære språket og eit nasjonalt medvit,<ref>{{Kjelde www|url=https://knu.ua/ua/geninf/osobystosti/shevchenko/|tittel=ГАЛЕРЕЯ ВИДАТНИХ ОСОБИСТОСТЕЙ|verk=knu.ua|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite book |last=Zaitsev |first=Pavlo |url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctvfp65bv |title=Taras Shevchenko: A Life |date=1988 |publisher=University of Toronto Press |isbn=978-1-4875-7328-7 |doi=10.3138/j.ctvfp65bv |access-date=2026-02-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190521013038/https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctvfp65bv |archive-date=2019-05-21 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Franko|first=Ivan|date=1924|title=Taras Shevchenko|url=https://www.jstor.org/stable/4201823|journal=The Slavonic Review|volume=3|issue=7|pages=110–116|issn=1471-7816}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.husj.harvard.edu/articles/a-note-on-a-note-in-taras-shevchenkos-haidamaky|tittel=A Note on a Note in Taras Shevchenko's Haidamaky|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250630162139/https://www.husj.harvard.edu/articles/a-note-on-a-note-in-taras-shevchenkos-haidamaky|arkivdato=2025-06-30|språk=en|verk=Harvard Ukrainian Studies|vitja=2026-02-28}}</ref> forfattaren og tenkjaren [[Ivan Franko]]; diktaren og dramatikaren [[Lesia Ukrajinka]]; filosofen [[Hryhorii Skovoroda]]<ref>{{Kjelde www|url=https://www.artsrn.ualberta.ca/skovoroda/aboutSkovoroda.php|tittel=About Hryhorii Skovoroda - Skovoroda Online Concordance|verk=www.artsrn.ualberta.ca|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://ui.org.ua/en/postcard/hryhorii-skovoroda-museum-en/|tittel=Hryhorii Skovoroda Museum|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230504173642/https://ui.org.ua/en/postcard/hryhorii-skovoroda-museum-en/|arkivdato=2023-05-04|språk=en-GB|verk=Ukrainian Institute|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://artsandculture.google.com/story/hryhorii-skovoroda/AQVhfeSID1u7HA|tittel=Hryhorii Skovoroda|språk=en|verk=Google Arts & Culture|vitja=2026-02-28}}</ref>; [[Avantgarde|avant-garde]]-kunstnarar som [[Kasimir Malevitsj]]<ref>{{Kjelde www|url=https://www.huri.harvard.edu/news/2025/04/ukrainian-sky-dark-nowhere-russia-malevichs-artistic-expression-ukrainianness|tittel=The Ukrainian Sky is Dark Like Nowhere in Russia: Malevich's Artistic Expression of Ukrainianness {{!}} Ukrainian Research Institute|språk=en|verk=www.huri.harvard.edu|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite book |last=Shkandrij |first=Myroslav |url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1zjg820 |title=Avant-Garde Art in Ukraine, 1910–1930: Contested Memory |date=2018 |publisher=Academic Studies Press |isbn=978-1-61811-975-9}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://www.artnet.com/artists/kazimir-malevich-2/|tittel=Kazimir Malevich {{!}} Artnet|verk=Artnet|vitja=2026-02-28}}</ref><ref name="auto1">{{Kjelde www|url=https://ukraineworld.org/en/articles/infowatch/ukrainian-avant-garde|tittel=Key Things to Know about Ukrainian Avant-Garde Art of the Early 20th Century|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250212143330/https://www.ukraineworld.org/en/articles/infowatch/ukrainian-avant-garde|arkivdato=2025-02-12|språk=en|verk=ukraineworld.org|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://monoskop.org/Kazimir_Malevich|tittel=Kazimir Malevich - Monoskop|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20260310114315/https://monoskop.org/Kazimir_Malevich|arkivdato=2026-03-10|språk=en|verk=monoskop.org|vitja=2026-02-28}}</ref> og [[Aleksandra Ekster|Oleksandra Ekster]]<ref name="auto1" /><ref>{{Kjelde www|url=https://kontur.media/ekster/|tittel=Георгій Коваленко. «Олександра Екстер» - Kontur|språk=uk|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://artsandculture.google.com/story/oleksandra-ekster/ZAVhUK4-GonbvQ|tittel=Oleksandra Ekster|språk=en|verk=Google Arts & Culture|vitja=2026-02-28}}</ref><ref name="auto2">{{Kjelde www|url=https://eclecticlight.co/2023/06/20/ukrainian-painters-oleksandra-ekster/|tittel=Ukrainian Painters: Oleksandra Ekster|språk=en|verk=The Eclectic Light Company|vitja=2026-02-28}}</ref><ref name="auto2" />; filmregissøren [[Aleksandr Dovsjenko]]<ref>{{Cite journal|last=Liber|first=George O.|date=2001|title=Adapting to the Stalinist Order: Alexander Dovzhenko's Psychological Journey, 1933-1953|url=https://www.jstor.org/stable/826408|journal=Europe-Asia Studies|volume=53|issue=7|pages=1097–1116|issn=0966-8136|archive-url=https://web.archive.org/web/20200325234825/https://www.jstor.org/stable/826408|archive-date=2020-03-25|access-date=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Chernetsky|first=Vitaly|date=2004|title=Review of ALEXANDER DOVZHENKO: A LIFE IN SOVIET FILM|url=https://www.jstor.org/stable/41036895|journal=Harvard Ukrainian Studies|volume=27|issue=1/4|pages=416–418|issn=0363-5570}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.husj.harvard.edu/articles/subversions-in-dovzhenkos-earth|tittel=Subversions in Dovzhenko's Earth|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250701090418/https://www.husj.harvard.edu/articles/subversions-in-dovzhenkos-earth|arkivdato=2025-07-01|språk=en|verk=Harvard Ukrainian Studies|vitja=2026-02-28}}</ref> og vitskapsfolk og oppfinnarar med internasjonal tyding som [[Vladimir Vernadskij|Volodymyr Vernadskij]]<ref>{{Cite journal|last=Levit|first=Georgy S.|last2=Protasov|first2=Alexander A.|date=2023|title=Vladimir Vernadsky's "Copernican Turn"|url=https://univerlag.uni-goettingen.de/handle/3/eissn-2512-5923_annals27.3|journal=Göttingen University Press|language=en|doi=10.17875/gup2023-2484|doi-access=free}}</ref><ref>{{Citation|title=Vernadsky, vladimir ivanovich (1863-1945)|journal=SpringerReference|url=https://doi.org/10.1007/springerreference_29779|access-date=2026-02-28|place=Berlin/Heidelberg|publisher=Springer-Verlag}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Vernadsky, V. I.|date=1990|title=Украинский вопрос и русское общество|journal=Дружба народов|publisher=Archive of the USSR Academy of Sciences (f. 518, op. 1, d. 220Б).}}</ref>, [[Igor Sikorsky]]<ref>{{Cite encyclopedia |title=Igor Sikorsky |encyclopedia=Encyclopedia Britannica |url=https://www.britannica.com/biography/Igor-Sikorsky |access-date=2026-02-28 |language=en |archive-url=https://web.archive.org/web/20260218014920/https://www.britannica.com/biography/Igor-Sikorsky |archive-date=2026-02-18}}</ref> og [[Sergej Koroljov]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.bulvar.com.ua/arch/2006/15/443bcc9e1eab4/|tittel=Газета «Бульвар Гордона» {{!}} Дочь знаменитого Генерального конструктора Сергея Королева Наталия: "Я не могла понять, как отец променял мою умную, красивую маму на другую женщину"|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140116114242/http://www.bulvar.com.ua/arch/2006/15/443bcc9e1eab4/|arkivdato=2014-01-16|verk=www.bulvar.com.ua|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.voanews.com/a/fact-check-moscow-tries-to-diminish-a-soviet-space-hero-because-hes-from-ukraine/6924071.html|tittel=Moscow Tries to Diminish a Soviet Space Hero – Because He's From Ukraine|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250328205737/https://www.voanews.com/a/fact-check-moscow-tries-to-diminish-a-soviet-space-hero-because-hes-from-ukraine/6924071.html|arkivdato=2025-03-28|språk=en|verk=Voice of America|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://kpi.ua/en/about-korolyov|tittel=Sergei Pavlovich Korolev {{!}} Igor Sikorsky Kyiv Polytechnic Institute|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20251215015836/https://kpi.ua/en/about-korolyov|arkivdato=2025-12-15|verk=kpi.ua|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Prasad|first=M. Y. S.|last2=Murthy|first2=K. R. Sridhara|date=1999|title='Soviet rockets must conquer space' – Contributions of S. P. Korolev to the Soviet space research|journal=Current Science|volume=76|issue=1|pages=99–102|issn=0011-3891|jstor=24101342}}</ref> [[Fil:Pektoral111.JPG|alt=Gold ornament of the Scythian era discovered at Tovsta Mohyla|mini|Gullsmykke frå Tovsta Mohyla (4. hundreåret f.Kr.) ]] [[Fil:Оранта_Софії_Київської.jpg|mini|Interiør frå Heilage Sofia-domkyrkja i Kyiv.]] Sjølv om Ukraina ofte har stridd for å halda på sjølvstendet sitt,<ref name="Brit_Ukraine">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Ukraine|tittel=Ukraine|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150613155706/https://www.britannica.com/place/Ukraine|arkivdato=13 June 2015|verk=Britannica|vitja=7 March 2022}}</ref> har folket halde på og vore stolte av kulturarva si. Ukraina gjekk særleg gjennom ei kulturell gjenoppvekking etter at landet fekk sjølvstende i 1991. Det eldste kulturartefaktane i området som no er Ukraina kan sporast til dekorerte [[Mammut|mammutstøyttenter]] frå [[Neandertalarar|neandertalartida]].{{Sfn|Kurkov|2022|p=24}} Seinare produserte nomadiske stammar sør i landet på 400-talet f.Kr., som [[Skytarar|skytarane]], fint tilverka gullornament som brystsmykke funne i [[Tovsta Mohyla]]-hola.{{Sfn|Kurkov|2022|p=25}} Den moderne ukrainske kulturen blei truleg danna som ein etterfølgjar av det gamle Kyiv-riket, som var sentrert kring Kyiv, og [[Kongeriket Galicia-Volhynia]].<ref name="Brit_Galicia">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Galicia-historical-region-Eastern-Europe|tittel=Galicia|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150717054914/https://www.britannica.com/place/Galicia-historical-region-Eastern-Europe|arkivdato=17 July 2015|verk=Britannica|vitja=7 March 2022}}</ref><ref name="Brit_Volhynia">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Volhynia|tittel=Volhynia|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150906064457/https://www.britannica.com/place/Volhynia|arkivdato=6 September 2015|verk=Britannica|vitja=7 March 2022}}</ref> Den ukrainske historikeren Mykhailo Hrushevsky refererte til Ukraina som ''Ukraina-Russland,'' og understreker at Ukraina har ein historisk krav på den gamle staten [[Kyivriket|Kievan Rus']].<ref>{{Kjelde www|url=http://hrushevsky.nbuv.gov.ua/item/0001716|tittel=Hrushevsky, Mykhailo. History of Ukraine-Rus': vols. 1–10 (in 12 books)|verk=hrushevsky.nbuv.gov.ua|vitja=2020-05-16}}</ref>  == Folklore == Ukrainsk folklore omfattar tradisjonell tru, skikkar, forteljande sjangrar, musikk og dans som utvikla seg i Ukraina og blant etniske ukrainarar. Opphava til folkloren inkluderer eit tidleg pan-slavisk lag av mytologi og ritual som eksisterte saman med seinare, regionalt spesifikke kulturelle utviklingar. Folklore har spelt ei sentrale rolle i kulturell identifisering og kontinuitet, særleg der eksterne politiske eller kulturelle trykk trugar lokal praksis.<ref>{{Kjelde www|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761573617_3____18/Ukraine.html#s18|tittel=Ukraine - MSN Encarta|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090809144215/http://encarta.msn.com/encyclopedia_761573617_3____18/Ukraine.html#s18|arkivdato=2009-08-09|verk=encarta.msn.com|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkPath=pages%5CF%5CO%5CFolkcustomsconnectedwithbirth.htm|tittel=Folk customs connected with birth|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250716173456/https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkPath=pages%5CF%5CO%5CFolkcustomsconnectedwithbirth.htm|arkivdato=2025-07-16|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkPath=pages%5CF%5CO%5CFolkcustomsandrites.htm|tittel=Folk customs and rites|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20251007045312/https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CF%5CO%5CFolkcustomsandrites.htm|arkivdato=2025-10-07|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref> === Lag og regional variasjon === Folkloren i Ukraina blir ofte skildra som stratifisert eller lagdelt. Det eldste laget er eit pan-slavisk substrat som er delt med andre slaviske folkeslag; over dette ligg tradisjonar som er felles for austslavarane; og over desse er former og vanar som er karakteristiske for Ukraina. Lokale og regionale grupper - som eksempel bojkos, hutsul, lemkos, podoliane, dei historiske [[Kosakkar|kosakkane]] og [[Rutenarar|rutenarane]] - bidrar med karakteristiske motiv, repertoar og rituelle former.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CR%5CE%5CRegionsofUkraine.htm|tittel=Regions of Ukraine|verk=www.encyclopediaofukraine.com|vitja=2026-02-28}}</ref> === Skikkar og riter === Tradisjonelle skikkar er organisert rundt to hovudrytmar: Jordbrukskalendaren og livssyklusen til menneske. Sesongmessige og fruktbarheitsritar har samband med planting, gjeting, hausting og årstidsfeiringar. Ritar knytte til livssyklusen er knytte til fødsel, ekteskap og gravferdsseremoniar. Mange skikkar omfattar songar, dansar, messing og prosesjons- eller dramatiske element. Gjennom historia har før-kristne ritual og kristne tradisjonar kome saman og danna hybride skikkar. Under det sovjetiske styret blei nokre folkeskikkar motarbeidde eller omforma. Etter sovjettida har mange slike ritar gått gjennom ei gjenoppliving.<ref>{{Kjelde www|url=https://artsandculture.google.com/story/ukrainian-seasonal-traditions/AQXx-F-HXG2nsQ|tittel=Ukrainian Seasonal Traditions|språk=en|verk=Google Arts & Culture|vitja=2026-02-28}}</ref> === Musikk og dans === Musikk og dans er kjernekomponentar av ukrainsk folkloreuttrykk. Songtypar er rituelle songar (som [[Carol|carolar]] og [[Kupala|kupalasongar]]), innhaustings- og bryllaupssongar, historiske og narrative songar og lyriske songar som tek for seg familie, sosiale roller og kjærleik. Songtekstane inneheld ofte symbolske bilde : Fuglar, særskilde tre og planter har ofte ei spesiell tilknytt tyding. Dansetradisjonane er stort sett felles og er ofte ringforma; nokre koreografiar utvikla seg til iscenesette virtuose dansar utførte av profesjonelle ensemble. Folketonar og -dansar påverka nasjonale komponistar og arrangørar på slutten av 1800- og byrjinga av 1900-talet, inkludert [[Mykola Lysenko]], [[Mykola Leontovytsj]] og [[Kyrylo Stetsenko]]; dei blei òg samla saman og tilverka av vitjande komponistar som [[Pjotr Tsjajkovskij|Peter Tsjaikovskij]], [[Nikolaj Rimskij-Korsakov]] og [[Sergej Rakhmaninov]] er blant dei som nytta ukrainsk tonemateriale.<ref>{{Cite news|title=Ukraine - Folk, Choral, Instrumental {{!}} Britannica|language=en|work=Encyclopedia Britannica|url=https://www.britannica.com/place/Ukraine/Music|url-status=live|access-date=2026-02-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20251027203033/https://www.britannica.com/place/Ukraine/Music|archive-date=2025-10-27}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://apnews.com/article/ukraine-midsummer-festival-war-3d56f875d4cbc3365532152de0f72e68|tittel=Ukrainians celebrate midsummer traditions with song, dance and fire|språk=en|verk=AP News|vitja=2026-02-28}}</ref> === Folkesoger === Ukrainske eventyr (казка, ''kazka'') og andre former for fortelljng inkluderer dyrehistorier, moralske liknelsar og episodar som speglar landbruks- og heimelivet. Dei felles motiva er avleidde frå pan-slaviske forteljingstradisjonar og har særskilde regionale element. Forteljingane er blitt overførte munnleg og gjennom seinare trykte og illustrerte utgjevingar, og dei er blitt brukte som kjeldemateriale for animasjon og barnelitteratur.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.ualberta.ca/en/museums/museum-collections/ukrainian-folklore-archives.html?|tittel=Ukrainian Folklore Archives {{!}} University of Alberta Museums|verk=www.ualberta.ca|vitja=2026-02-28}}</ref> === Litteratur === Ukrainsk litteratur har hatt ei vanskeleg utvikling på grunn av konstant utanlandsk styre over ukrainske territorium ofte var ein signifikant skilnad mellom det tala og det skrivne språket. Nokre gonger var det til og med delvis forbode å trykka det ukrainske språket. Men utlendingsstyre frå [[Litauen]], [[Polen]], [[Romania]], [[Russland]], [[Austerrike-Ungarn]] og [[Den osmanske riket]] let også etter seg nye ord som berika ukrainsk.<ref name="Brit_lang">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/topic/Ukrainian-language|tittel=Ukrainian language|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150715033910/https://www.britannica.com/topic/Ukrainian-language|arkivdato=15 July 2015|verk=Britannica|vitja=7 March 2022}}</ref> Trass i tsaristisk og sovjetisk undertrykking kunne ukrainske forfattarar skapa ei rik litterær arv.<ref name="Brit_lit">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/art/Ukrainian-literature|tittel=Ukrainian literature|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191005014115/https://www.britannica.com/art/Ukrainian-literature|arkivdato=5 October 2019|verk=Britannica|vitja=7 March 2022}}</ref> ==== Russisk bokforbud i Ukraina ==== Etter den russike invasjonen av Ukraina i 2022 vedtok det ukrainske parlamentet (Verkhovna Rada) den 19. juni 2022 ein lov som forbaud import av bøker frå Russland og Belarus, og frå med ukrainske territorium under russisk okkupasjon.<ref>{{Kjelde www|url=https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/Card/39764|tittel=Картка законопроекту - Законотворчість|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20260315235201/https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/Card/39764|arkivdato=2026-03-15|verk=itd.rada.gov.ua|vitja=2026-03-23}}</ref> I tillegg måtte alle importerte russiskspråkige publikasjonar frå tredjeland (det vil seia, hovudsakleg andre post-sovjetiske statar) fyrst bli gjennomgått for anti-ukrainsk innhald før det blei tillate for distribusjon og sal i Ukraina.<ref>{{Kjelde www|url=https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/pubFile/1345573|tittel=Проект Закону (13.06.2022).pdf - Законотворчість|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230706022354/https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/pubFile/1345573|arkivdato=2023-07-06|verk=itd.rada.gov.ua|vitja=2026-03-23}}</ref> President Zelenskyy underteikna lova den 22. juni 2023.<ref>{{Cite news|date=22 June 2023|title=Ukraine's Zelensky signs law banning import of books from Russia|work=Jerusalem Post|url=https://www.jpost.com/international/article-747286}}</ref> Ein annan lov, som tredde i kraft 1. januar 2023, seier at det i Ukraina berre er tillate å gje ut bøker på ukrainsk, språka til ukrainske innfødde folkegrupper<ref>{{Kjelde www|url=https://zakon.rada.gov.ua/go/1616-20|tittel=Про корінні народи України|verk=Офіційний вебпортал парламенту України}}</ref> (det vil seia [[Krimtatarisk|krimtatarar]], karaimar og krymtsjakar), saman med dei [[Språk i Den europeiske unionen|offisielle EU-språka]].<ref>{{Kjelde www|url=https://ukranews.com/ua/news/863869-rada-zaboronyla-vvezennya-knyg-iz-rosiyi-ta-vydavaty-rosijskyh-avtoriv-v-ukrayini|tittel=Рада заборонила ввезення книг із Росії та видавати російських авторів в Україні &#124; Українські Новини|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230629070723/https://ukranews.com/ua/news/863869-rada-zaboronyla-vvezennya-knyg-iz-rosiyi-ta-vydavaty-rosijskyh-avtoriv-v-ukrayini|arkivdato=June 29, 2023|verk=ukranews.com|vitja=February 28, 2026}}</ref> I tillegg vedtok parlamentet ein lov som forbaud import, oppsetjing og kringkasting av russisk og russiskspråkleg musikk i Ukraina.<ref>{{Kjelde www|url=https://ukranews.com/ua/news/863868-rada-zaboronyla-rosijsku-muzyku-v-ukrayini-de-yiyi-zaboronyat-sluhaty|tittel=Рада заборонила російську музику в Україні. Де її заборонять слухати &#124; Українські Новини|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20260203214424/https://ukranews.com/ua/news/863868-rada-zaboronyla-rosijsku-muzyku-v-ukrayini-de-yiyi-zaboronyat-sluhaty|arkivdato=February 3, 2026|verk=ukranews.com|vitja=February 28, 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://itd.rada.gov.ua/billinfo/Bills/Card/39702|tittel=Картка законопроекту - Законотворчість|verk=itd.rada.gov.ua}}</ref> Før 2022 gav mange ukrainske forlag ut bøker på russisk.<ref>{{Kjelde www|url=https://litvek.com/izdatelstvo/12419-izdatelstvo-klub-semeynogo-dosuga|tittel=Литвек - Издательство: Клуб семейного досуга (718 книг) [Главная страница]|språk=ru|verk=Электронная библиотека Литвек|vitja=2026-02-28}}</ref> Nokre av dei gjev òg ut bøker på engelsk i tillegg til ukrainske, inkludert Folio-forlaget.<ref>{{Kjelde www|url=https://folio.com.ua/categories/knizhki-inozemnimi-movami|tittel=Книги іноземними мовами – замовити літературу різними мовами {{!}} Видавництво Фоліо|verk=folio.com.ua|vitja=2026-02-28}}</ref> ==== Arkitektur ==== Ulike regionar i Ukraina har sine eigne karakteristiske stilar av folkearkitektur, basert på lokale tradisjonar og kunnskap som er overført gjennom generasjonar.<ref name="EoU_Arch">{{Kjelde www|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CF%5CO%5CFolkarchitecture.htm|tittel=Folk architecture|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180511134052/http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CF%5CO%5CFolkarchitecture.htm|arkivdato=11 May 2018|verk=Encyclopedia of Ukraine|vitja=7 March 2022}}</ref> Museum for folkarkitektur og livsstil i sentrale Naddniprjansjtsjyna ligg i [[Perejaslav]]. Friluftsmuseet omfattar 13 temamuseum, 122 døme på nasjonal arkitektur og over 30 000 historiske kulturgjenstandar.<ref name="KI_FolkMuseum">{{Kjelde www|url=https://www.kiev.info/culture/folk_architecture.htm|tittel=Museum of Folk Architecture and Rural Life|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20040629103241/https://www.kiev.info/culture/folk_architecture.htm|arkivdato=29 June 2004|verk=Kiev.info|vitja=7 March 2022}}</ref> Dekormuseet er eit av dei utvalde musea som tek vare på dekorative handverk med arkitektoniske applikasjonar innan ukrainsk arkitektur. Dekoren brukar gamle tradisjonelle designmønster.<ref name="EoU_DecArt">{{Kjelde www|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CN%5CA%5CNationalMuseumofUkrainianDecorativeFolkArt.htm|tittel=National Museum of Ukrainian Decorative Folk Art|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170911231137/http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CN%5CA%5CNationalMuseumofUkrainianDecorativeFolkArt.htm|arkivdato=11 September 2017|verk=Encyclopedia of Ukraine|vitja=7 March 2022}}</ref> <nowiki> [[Kategori:Europeisk kultur]] [[Kategori:Slavisk kultur]] [[Kategori:Ukrainsk kultur]]</nowiki> 9iti28rfocqbxmxx8nqstdoz67ca2mt 0 430258 3652841 2026-05-10T08:01:06Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Kjell Tellander''' ({{levde|14. mars|1899|24. september|1968|Tellander}}) var ein norsk offentleg tenestemann frå [[Oslo]]. Han var rådmann i [[Bodø kommune]] i nær 40 år og etter [[andre verdskrigen]] administrativ leiar for gjenreisinga av [[Nord-Noreg]]. Perioden 1945–49 representerte han [[kjøpstad]]ene i [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]] i [[Stortinget]] som medlem av [[Høgre]]. Etter juridisk embetseksamen i 1922 flytta Tellander til Tromsø…» 3652841 wikitext text/x-wiki '''Kjell Tellander''' ({{levde|14. mars|1899|24. september|1968|Tellander}}) var ein norsk offentleg tenestemann frå [[Oslo]]. Han var rådmann i [[Bodø kommune]] i nær 40 år og etter [[andre verdskrigen]] administrativ leiar for gjenreisinga av [[Nord-Noreg]]. Perioden 1945–49 representerte han [[kjøpstad]]ene i [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]] i [[Stortinget]] som medlem av [[Høgre]]. Etter juridisk embetseksamen i 1922 flytta Tellander til [[Tromsø]] der han var fullmektig hos by[[fut]]en. Han fungerte som byfut då han i 1927 fekk stilling som juridisk sekretær hos teknisk rådmann i [[Aker kommune]]. I mai 1928 vart Tellander tilsett som borgarmeister/rådmann i Bodø kommune. Med korte avbrot sat han i stillinga fram til han fekk pensjon ved utgangen av 1967. I august 1940 vart han av [[Administrasjonsrådet]] utnemnd til administrativ leiar for gjenreisinga av krigsskadde stader i Nord-Noreg, Bodø ein av dei. Hausten 1945 stod Tellander på fyrsteplass på Høgre si valliste for kjøpstadene i Nordland, Troms og Finnmark ved stortingsvalet. Heile stortingsperioden hadde han sete i Kommunalkomitéen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kjell Tellander|Kjell Tellander]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=KJTE&tab=Biography Stortinget.no] sqpli2lhkkx3647opbu4ijym2f1vepx 0 430259 3652842 2026-05-10T08:21:08Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Hans Hanssen''' ({{levde|23. januar|1853|26. februar|1923|Hanssen, Hans}}) var ein kjøpmann og stortingsmann frå [[Leinstrand]], busett i [[Trondheim]]. Hans Hanssen var frå garden Ustmyr i Leinstrand, som han i godt vaksen alder vart eigar av. Han var handelsbetjent frå 1873, opna eigen handel i Trondheim i 1879. I Trondheim var han medlem i bystyret 1897–1903 og 1907–10. 1898–1908 direktør i Arbeiderforeningens spareskillingsbank og ei tid medlem i sty…» 3652842 wikitext text/x-wiki '''Hans Hanssen''' ({{levde|23. januar|1853|26. februar|1923|Hanssen, Hans}}) var ein kjøpmann og stortingsmann frå [[Leinstrand]], busett i [[Trondheim]]. Hans Hanssen var frå garden Ustmyr i Leinstrand, som han i godt vaksen alder vart eigar av. Han var handelsbetjent frå 1873, opna eigen handel i Trondheim i 1879. I Trondheim var han medlem i bystyret 1897–1903 og 1907–10. 1898–1908 direktør i Arbeiderforeningens spareskillingsbank og ei tid medlem i styret i handelsbanken. 1906–09 og 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå krinsen Bratøren og Ihlen. Han møtte 1908 frå 12. august og i 1910 frå 11. februar, då medlem i [[Lagtinget]] og i Konstitusjonskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/6e4e05a55cb1c23277971aa46c47482e?page=1&searchText=hanssen Nasjonalbladet, 27. februar 1923] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] ngwki9smhmszk7b68sqrfonr90shn0w 3652843 3652842 2026-05-10T08:21:39Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske kjøpmenn]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652843 wikitext text/x-wiki '''Hans Hanssen''' ({{levde|23. januar|1853|26. februar|1923|Hanssen, Hans}}) var ein kjøpmann og stortingsmann frå [[Leinstrand]], busett i [[Trondheim]]. Hans Hanssen var frå garden Ustmyr i Leinstrand, som han i godt vaksen alder vart eigar av. Han var handelsbetjent frå 1873, opna eigen handel i Trondheim i 1879. I Trondheim var han medlem i bystyret 1897–1903 og 1907–10. 1898–1908 direktør i Arbeiderforeningens spareskillingsbank og ei tid medlem i styret i handelsbanken. 1906–09 og 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå krinsen Bratøren og Ihlen. Han møtte 1908 frå 12. august og i 1910 frå 11. februar, då medlem i [[Lagtinget]] og i Konstitusjonskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/6e4e05a55cb1c23277971aa46c47482e?page=1&searchText=hanssen Nasjonalbladet, 27. februar 1923] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] 8sfpb4jopmuwix4blhcdi0c7am5bv6a 3652844 3652843 2026-05-10T08:21:52Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Trondheim]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652844 wikitext text/x-wiki '''Hans Hanssen''' ({{levde|23. januar|1853|26. februar|1923|Hanssen, Hans}}) var ein kjøpmann og stortingsmann frå [[Leinstrand]], busett i [[Trondheim]]. Hans Hanssen var frå garden Ustmyr i Leinstrand, som han i godt vaksen alder vart eigar av. Han var handelsbetjent frå 1873, opna eigen handel i Trondheim i 1879. I Trondheim var han medlem i bystyret 1897–1903 og 1907–10. 1898–1908 direktør i Arbeiderforeningens spareskillingsbank og ei tid medlem i styret i handelsbanken. 1906–09 og 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå krinsen Bratøren og Ihlen. Han møtte 1908 frå 12. august og i 1910 frå 11. februar, då medlem i [[Lagtinget]] og i Konstitusjonskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/6e4e05a55cb1c23277971aa46c47482e?page=1&searchText=hanssen Nasjonalbladet, 27. februar 1923] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] 7bd9vvm0j8228wcf0qfwmmiqkl9qijh 3652848 3652844 2026-05-10T08:28:13Z Migne 2086 3652848 wikitext text/x-wiki '''Hans Hanssen''' ({{levde|23. januar|1853|26. februar|1923|Hanssen, Hans}}) var ein kjøpmann og stortingsmann frå [[Leinstrand]], busett i [[Trondheim]]. Hans Hanssen var frå garden Ustmyr i Leinstrand, som han i godt vaksen alder vart eigar av. Han var handelsbetjent frå 1873, opna eigen handel i Trondheim i 1879. I Trondheim var han medlem i bystyret 1897–1903 og 1907–10. 1898–1908 direktør i Arbeiderforeningens spareskillingsbank og ei tid medlem i styret i handelsbanken. 1906–09 og 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå krinsen Bratøren og Ihlen. Han møtte 1908 frå 12. august, i staden for Ole Erichsen og frå 11. februar 1910, i staden for statsråd [[Bernhard Brænne]], då medlem i [[Lagtinget]] og i Konstitusjonskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/6e4e05a55cb1c23277971aa46c47482e?page=1&searchText=hanssen Nasjonalbladet, 27. februar 1923] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] g4jtzfoo47geopyt6a1juwkxmgo0up0