Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.1 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 1401 3652942 3611602 2026-05-11T07:43:32Z ~2026-28328-80 154816 3652942 wikitext text/x-wiki {{Omdirigering|same}} [[Fil:Sami flag.svg|mini|høgre|[[Det samiske flagget]].]] [[Fil:Sami family Finland 1936.jpg|mini|Samisk familie i Finland i 1936.]] '''Samar''' (tidlegare òg kalla ''lappar'' eller ''finnar'') er eit folk som hovudsakleg høyrer heime i høgfjellsområda mellom [[Noreg]] og  [[Sverige]], på [[Nordkalotten]] og på [[Kolahalvøya]]. Samane som [[folkegruppe]] oppstod med det [[ursamisk|samiske språket]], som oppstod i området mellom [[Sør-Finland]] og dei store sjøane i [[Karelen]] rundt byrjinga av vår tidsrekning, då vestleg uralsk delte seg i [[uraustersjøfinsk]] i sør og [[ursamisk]] i nord. Seinare spreidde samisk seg nordover, vestover og sørover, og erstatta eit tidlegare språk, som sette tydelege spor i samisk. I sør vart så samisk av finsk i løpet av det andre tusenåret av vår tidsrekning. På grunn av assimileringspolitikken ovafor samane frå slutten av 1800-talet og framover er det vanskeleg å seie kor mange samar som finst. Eitt overslag er at det i det samiske befolkningsområdet bur om lag 75 000 samar. I overkant av ein tredel av desse snakkar ulike [[samiske språk]], framfor alt [[nordsamisk]]. Tradisjonelle samiske levevegar inkluderer ''[[reindrift]]'', der dei følgjer etter store [[rein]]flokkar på beitevandring, ''[[kystkultur]]'', med kombinasjon av småbruk og fiske — gjerne kombinert med [[båtbygging]] eller anna [[handverk]] og [[husflid]] (i [[Noreg]]), og innlandsfiske (som t.d. i [[Enare]]). == Namn== Namnet «same» er den skandinaviske forma av det samiske ordet ''sápmi'' ([[nordsamisk]]) eller ''saemie'' ([[sørsamisk]]), som viser til både [[Sameland|område]], folkegruppe og språk. Opphavet til ordet ''saemie'' eller ''sápmi'' er eit lån til ur-samisk/finsk frå urbaltisk ''*žeme'' ’land’ (jf. [[russisk]] земля [zemljá], som i ''[[Novaja Zemlja]]'', ’Nyland’) til urfinsk-samisk ''*šämä'' ’landet (i nord)’, dvs. den delen av Finland baltarane hadde kontakt med.<ref>Framstillinga av etymologien for ''sápmi'' baserer seg på Koivulehto 1993.</ref> Dette ordet gjennomgjekk seinare den særfinske lydendringa ''š → h'' (ei lydendring som vi ikkje fekk i samisk), så vi fekk ''Häme'', namnet på området [[Tavastland]] (der [[Lahtis]] ligg). I samisk gjekk ordet i staden gjennom lydendringa ''š → s'', og i [[stadieveksling|sterkt stadium]] i nordlege dialektar også gjennom [[dissimilering]]a ''m → pm'', slik at vi fekk ''Sápmi'', ’Sameland’. Det same ordet ''*sämä'' lånte baltarane attende frå finnane (før lydendringa ''š → h'' i finsk) som namn på [[Finland]], i forma ''*šāma''. Denne forma dukka så opp i seint urfinsk-samisk som ''*šāma''. Lang ''ā'' vart til lang ''ō'' i sein urfinsk, vi fekk ''*sōme'', som framleis er den estiske namnet på Finland (''Soome''), og deretter diftongering av lange midtvokalar og ''e → i'' i slutten av ord i overgangen til moderne finsk, slik at sluttresultatet er ''Suomi''. Dei som budde i «Det egentliga Finland» (Åboland), tavastlendingane og samane, dvs. ''suomalaiset'', ''hämäläiset'' og ''sápmelaččat'' har altså alle etnonym som går attende til same lånord, ordet for ’land’ i urbaltisk. Orda sápmelaš og hämäläinen har same struktur: ''hápmelačča < *šämä-lä-nce > hämä-lä-inen'', der ''-la/-lä'' er eit affiks som tyder "stad", mens ''*-nce'' tyder "person frå denne staden". Ein konkurrerande teori er at šämä går attende til eit etnonym med tyding "svart", altså at samane / tavastlendingane skulle vere dei svarte, i motsetnad til namnegjevarane (dei kvite). Jf. Koivulehto 1997 i festskrift til Kiviniemi). Eit argument for denne teorien er nettopp bruken av -la- i etnonymet, i og med at det -la tyder "stad" burde ordet det står til ikkje vere ordet for ein stad. Koivulehto sin teori er ikkje allment akseptert. Det er truleg samane [[Tacitus]] skriv om når han i ''[[De origine et situ Germanorum]]'' frå år 98 nemner [[fenni]].<ref name="SamiBefore+NowP5q">[[Odd Mathis Hætta]]. "The Sami - Before and Now". March 2002; number 2. ''[[The Norseman]]''. s. 5"... Tacitus ... in his ''[[De origine et situ Germanorum]]'' ... Hætta is assistant professor at the University College in Finnmark"</ref> Nemninga «skridfinnar» vart nytta om samane av [[Prokopios]] kring år 550.<ref name=SNLskridfinner>{{kjelde www|url=https://snl.no/skridfinner |tittel=skridfinner|verk=Store norske leksikon|vitja =2019-10-12}}</ref> Han nytta forma ''skrithiphinoi''.<ref name=SNLskridfinner/> Namnet kjem frå norrønt «skríða», 'løpe på ski', og «finnar» i den gamle norske tydinga 'samar'.<ref name=SNLskridfinner/> == Historie == {{detaljar|Samisk historie}} Då dei germanske og baltiske folkeslaga kom til [[Baltikum]] og [[Norden]] med [[jordbruk]]et, støtte dei på [[jegerkultur]]ar. Dei sørlege folkegruppene kom inn under framand påverknad og vart jordbrukarar, og språket deira vart utvikla m.a. til dei [[austersjøfinske språk]]a. Lenger nord, utan dei same vilkåra for jordbruk, vart dei nordlege folkegruppene verande utanfor denne påverknaden, og språket deira utvikla seg i ei anna lei til [[samiske språk|samisk]]. Arkeologiske funn tydar på samisk tilknyting til [[skiferkulturen]] og til [[den kamkeramiske kulturen]]. === Jernalder og mellomalder === I neolittikum og bronsealder tyder arkeologiske funn på noko kontakt mellom samiske og norrøne folkegrupper, men av dei hovudsakleg levde i ulike kulturtradisjonr. Frå [[jernalderen]] av er det meir spor etter kulturblanding. Samtidig kan gruppene ha blitt «mer oppmerksomme på sin egenart.»<ref>{{kjelde www|url=https://www.niku.no/2018/01/endringeri-samisk-norront-grenseland/ |tittel=Endringer i et samisk-norrønt grenseland|utgjevar= [[Norsk institutt for kulturminneforskning]]|vitja=2019-10-14}}</ref> På slutten av 700-talet skreiv [[Paulus Daconus]] ved [[Karl den store]] sitt hoff om ''skridfinnar'', og viser til [[ski]]a til samane. På 800-talet skildra [[Ottar frå Hålogaland|Ottar]] eit folk som passa rein og vart kalla [[fenni]]. I [[Historia Norvegiæ]], ei Noregshistorie frå [[1200-talet]], blir landet skildra slik at nordmennene budde langs kysten, og samane på innlandet. ===Tidleg nytid=== Frå tidleg på [[1700-talet]] styrka dei nordiske statane seg, og dei oppretta misjonsverksemd både på [[Grønland]] og i Sameland. [[Samemisjonen]] både i Danmark-Noreg og Sverige-Finland trykte samiskspråklege religiøse testar og sende prestar til dei samiske områda. Denne politikken heldt, med ein del variasjon, fram til slutten av 1800-talet. I den same perioden vart også dei fleste statsgrensene i Sameland fastsett. ===Assimilering og pengeøkonomi=== Frå og med slutten av 1800-talet innførte statane ein ny politikk, der fokuset skifta frå kristning til språkleg og ideologisk assimilering inn i majoritetssamfunna. ===Ein ny samepolitikk=== Frå og med [[1970-talet]] har [[Noreg]], [[Finland]] og [[Sverige]] i varierande grad ført ein meir positiv samepolitikk, med grunnlegging av [[Sameting]], innføring av samisk i skoleverket og oppbygging av samiske institusjonar. Mest Kjente Samane: Ole Telle Grytøyra - kjent hatrick konge og langskudd kongen.<ref>{{Cite journal|date=2010|title=Ønsker å dø i kjente omgivelser|url=https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2010.0074|journal=Sykepleien Forskning|volume=5|issue=2|pages=147–147|doi=10.4220/sykepleienf.2010.0074|issn=1890-2936}}</ref> ==Språkforsking== {{detaljar|Samisk språkforsking}} {{detaljar|Samisk språkhistorie}} Vitskapleg forsking på samiske språk går nesten 300 år attende i tid, med [[Pehr Fjellström]]s (1697-1764, prest i [[Lycksele]]) sin grammatikk ''Grammatica Lapponica'' ('samisk grammatikk') (1738) og ordbok ''Dictionarium Sueco-Lapponicum'' ('svensk-samisk ordbok'), begge over [[umesamisk]]. Eit sentralt resultat kom då [[János Sajnovics]] ([[1733]]-[[1785]]) med hjelp av [[Anders Porsanger]] [[ungarsk]] var i slekt med samisk, lenge før grunnlegginga av [[indoeuropeisk samanliknande språkvitskap]]. På slutten 1800-talet kom [[finsk språkhistorie]] i fokus for internasjonal språkforsking via [[Vilhem Thomsen]]s avhandling frå 1868 ''Den gotiske Sprogklasses indflydelse paa den Finske'', som viste at urnordiske lånord hadde vorte bevart bortimot uendra i austersjøfinske og samiske språk. Avhandlinga fekk stor innverknad på språkforskinga i Finland. For å forstå den finske språkhistoria var det naudsynt å ha ei forståing av samisk språkhistorie, dette vart dermed oppstarten til ei sterk intreesse for samisk språkhistorie frå finske forskarar. Dei samiske språka utgjer ei av dei 9 greinene som framleis blir snakka i den [[uralske språk]]familien, ursamisk og uraustersjøfinsk er resultat av ei oppsplitting av den vestlege delen av dei uralske språka i slutten av det siste tusenåret før vår tidsrekning. Samisk er også prega av eit sterkt innslag av eit (eller fleire) no utdøydd(e) [[substratspråk]], som vart snakka i det nordlege Fennoskandia før bruken av samisk ekspanderte nord- og vestover rundt byrjinga av vår tidsrekning. Dette kan sameinast med at [[Deoksyribonukleinsyre|DNA]]-studier viser at samar og finnar skil seg frå kvarandre ein god del DNA-messig. ==Genforsking == Frå og med 1990-talet har dei etniske gruppene i [[Europa]] og [[Sibir]] vorte genetisk kartlagt, framfor alt med hjelp av [[mitokondrie-DNA]]. Det har t.d. vist seg at den genetiske distansen mellom samar og [[samojedar]] er større enn mellom [[danskar]] og samojedar. Genetisk sett skil samane seg meir frå dei andre europeiske folka enn dei skil seg frå kvarandre, sannsynlegvis fordi dei stammar frå ei lita gruppe forfedrar som kom frå ulike område. Forskinga tyder på at samar har mitokondrie-gen frå folk som levde på den iberiske halvøya under istida [[yngre dryas]].<ref name=VassnesFyste>{{kjelde avis|forfattar=Bjørn Vassnes|tittel=De første innvandrerne|dato= 2018-02-22|avis=[[Klassekampen]]|s=12-3}}</ref> Den første innvandringsbølgja som kom til norskekysten skal ha vore menneske som hadde budd på [[den iberiske halvøya]]. Ei ny innvandringsbølge kom frå Svartehavet eller Ukraina.<ref name=PLOSbiology>[http://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.2003703 Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation]</ref> Truleg kom det ei seinare innvandring frå aust, sannsynlegvis frå [[Sibir]], og desse menneska blanda seg med gruppene som allereie budde i Skandinavia og gav opphav til det vi i dag kjenner som samar, ifølgje genetikaren Torsten Günther.<ref name=ToOchEn>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/dette-var-de-forste-nordmennene-1.13858211 |tittel=Dette var de første nordmennene|utgiver=NRK|forfatter=Frid Kvalpskarmo Hansen|dato=9. januar 2018}}</ref> ==Samar i moderne tid== Overgangen frå ein stor grad av sjølvberging til ein [[pengeøkonomi]] fall saman med den målretta assimileringspolitikken, i alle landa der det bur samar. Som result av dette har samane i langt større grad enn urfolk i andre land tatt del av levestandardauka i den same perioden. Reindriftsnæringa har, særleg etter innføringa av [[snøscooter]]en på midten av 1960-talet, vorte meir kapitalintensiv. I reindriftsnæringa i Noreg var det 950 [[årsverk]] i 2015,<ref>{{kjelde www|utgjevar=[[Landbruksdirektoratet]]|tittel=TOTALREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN - RAPPORT NR. 4 / 2017 |dato= 14.12.2016|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/dokumenter/publikasjoner/_attachment/59583?_ts=15a8ed754a8&download=true|side=2}}</ref> nesten alle som driv med rein i Noreg er samar. Reindrifta i Finland skil seg frå den i Noreg ved at berre ein liten del av reindriftsutøvarane er samar. Mange samar er sysselsette i andre primærnæringar, som jordbruk og fiske. I pakt med moderniseringa har samane også gått inn i tertiærnæringane i dei samiske områda, særleg etter at dei samiske områda frå 1970-talet og framover har fått fleire og fleire utdanningsinstitusjonar. Båtbygging var ein viktig næringsveg for mange samar tidlegare.<ref>{{kjelde www|url=https://www.ht.no/incoming/article80883.ece |tittel=Fokus på samisk båtbygging|blad=[[Harstad Tidende]]|vitja=2019-10-14|sitat=fartøyvernkonsulent Sverre Nordmo. [...] på 1400-tallet ble så mye som 75 prosent av Jektene i Ofoten- og Sør-Troms bygd av samer. Verktøyfunn tyder også på at samer i sin tid bygde vikingskip [...], sier Nordmo.}}</ref> Båtbyggartradisjonen i Nord-Noreg har vorte stadig mindre utbreidd; i heile Nord-Noreg er det berre ein handfull eldre menn som opprettheld tradisjonen (2010-talet).<ref name=SpissbåtNordlandsbåt>{{kjelde www|url=https://www.nrk.no/nordland/ulf-mikalsen-er-en-av-vare-siste-batbyggere-1.13143017 |tittel=Ulf Mikalsen er en av våre siste båtbyggere|utgjevar=[[NRK]]|vitja=2019-10-13}}</ref> Talet på elevar i norsk [[grunnskole]] som tok i mot undervising i samisk [[førstespråk]] var 2&nbsp;116 i skoleåret 2014/2015.<ref name=Grunnskole20142015>{{kjelde www|forfattar=Åse Pulk|url=https://www.nrk.no/sapmi/antallet-samiskelever-gar-ned-1.12607068 |tittel=Antallet samiskelever går ned|utgjevar= NRK|vitja=2019-10-13}}</ref> Av desse fekk 74 undervising i [[sørsamisk]], 99 i [[lulesamisk]], og 1&nbsp;943 i [[nordsamisk]].<ref name=Grunnskole20142015/> == Kjende samar == === Litteratur=== {{detaljar|Samisk litteratur}} * [[Inger-Mari Aikio-Arianaick|Inger-Mari Aikio]], forfattar, regissør <!-- (f. 1961) --> * [[Kirsti Paltto]], forfattar <!-- (f. 1947) --> * [[Nils-Aslak Valkeapää]], musikar, diktar og kunstnar (<!-- 1943– -->d. 2001)<ref>{{kjelde www| url=http://muistot.hs.fi/muistokirjoitus/227/nils-aslak-valkeap%C3%A4%C3%A4 | tittel=Nils-Aslak Valkeapään muistokirjoitus | forfattar=Tahkolahti, Jaakko | blad=Helsingin sanomat | dato=2001 | vitja=20.2.2012}}</ref> * [[John Gustavsen]],<!-- f. 1943 --> journalist og forfattar * [[Rauna Paadar-Leivo]], barnebokforfattar <!-- (f. 1942) -->.<ref>[https://nordicwomensliterature.net/writers/paadar-leivo-rauna/ The History of Nordic Women's Literature]. Vitja 2019-10-14. «She is primarily known as an author of children’s books»</ref> * [[Johan Turi]], forfattar (<!-- 1854– -->d. 1936) === Musikk === [[Fil:Amoc oulus 45specialis.jpg|mini|portrett|Rapparen [[Amoc]] <!-- 45 Specialis --> i [[Oulu]] (norsk, [[Uleåborg]]) i 2005 <small>(Govva: Eino81)</small>]] * [[Ella Marie Hætta Isaksen]],<!-- f. 1998 --> vinnar av songtevlinga [[Stjernekamp]] (2018)<ref>NRK Sápmi 6. juni 2018 [https://www.nrk.no/sapmi/ella-marie-haetta-isaksen-med-i-_stjernekamp_-1.14070526 Samisk artist med i «Stjernekamp»]</ref> * [[Niillas Holmberg]], musikar og skodespelar <!-- (f. 1990) --><ref>{{kjelde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/litteraturpris-til-niillas-holmberg-1.12024823|tittel= Samerådets litteraturpris til ung forfatter|utgjevar= NRK|vitja=2019-10-15}}</ref> * [[SlinCraze]], eigentleg namn Nils Rune Utsi,<!-- f. 1990 --> ræppar og «årets samiske artist» i 2013<ref>{{Kilde avis|tittel=Årets samiske artist 2013|avis=www.ifinnmark.no|url=https://www.ifinnmark.no/nyheter/arets-samiske-artist-2013/s/1-30002-6444088|besøksdato=2018-11-11|dato=2013-01-15|språk=no}}</ref> * [[Áilu Valle]], rap-musikar<!-- fødselsår mangler på Wikipedia, frå https://de.wikipedia.org/wiki/Diskussion:%C3%81ilu_Valle --> * [[Amoc]], eigentleg namn Mikkâl Morottaja, rap-musikar <!-- (f. 1984) --> * [[Sofia Jannok]], skodespelar, musikar og radioreporter <!-- (f. 1982) --> * [[Tuuni Länsman]], musikar <!-- (f. 1975) --> * [[Ursula Länsman]], musikar <!-- (f. 1971) --> * [[Niko Valkeapää]], musikar <!-- (f. 1968) --> * [[Wimme Saari]], musikar <!-- (f. 1959) --> * [[Mari Boine]], musikar <!-- (f. 1956) --> === Biletkunst === * [[Outi Pieski]], biletkunstnar<!-- (f. 1973), frå https://fi.wikipedia.org/wiki/Outi_Pieski --> * [[Seija Ranttila]], tekstilkunstnar <!-- (f. 1965) --><ref>{{kjelde www| url= http://tahiti.fi/04-2013/dossier/saamelainen-kuvataide-suomessa-%E2%80%93-kolmen-kuvataiteilijasukupolven-kautta-tarkasteltuna/ | tittel= Saamelainen kuvataide Suomessa – kolmen kuvataiteilijasukupolven kautta tarkasteltuna | forfattar= Hautala-Hirvioja, Tuija | dato= 31.12.2013 | utgjevar= Tahiti | vitja= 13.6.2017}}</ref> * [[Marja Helander]], fotograf<!-- f. 1965 --> * [[Merja Aletta Ranttila]], biletkunstnar og grafikar<!-- (f. 1960), frå https://fi.wikipedia.org/wiki/Merja_Aletta_Ranttila --> * [[Iver Jåks]] (<!-- f. 1932 -->d. 2007) * [[John Savio]] (<!-- f. 1902 -->d. 1938) * [[Nils Nilsson Skum]], teiknar(<!-- f. 1872 -->d. 1951) <!-- * [[Suohpanterror]] kunstnargruppe --> <!-- * [[Masi-gruppa]], kunstnargruppe --> === Film og teater=== * [[Anni-Kristiina Juuso]]<!-- (f. 1979) -->, skodespelar * [[Elle-Máijá Tailfeathers]], filmskapar * [[Pauliina Feodoroff]]<!-- (f. 1977) -->, filmregissør, teaterregissør og manusforfattar * [[Nils Gaup]]<!-- (f. 1955) -->, regissør === Politikk og samfunn === [[Fil:NSRs sametingsgruppe 2005-2009.jpg|thumb|Medlemmar av det norske Sametinget i perioden 2005–2009.]] [[Fil:Tiina Sanila-Aikio.jpg|thumb|Tiina Sanila-Aikio, finsk sametingspresident.]] [[Fil:Ann Mari Thomassen juni09.jpg|thumb|upright|[[Ann Mari Thomassen]], [[sametingsrepresentant]]]] * [[Petra Laiti]]<!-- (f. 1995) -->, samisk aktivist * [[Tiina Sanila|Tiina Sanila-Aikio]]<!-- (f. 1983) -->, rocksongar, politikar, sametingspresident * [[Janne Seurujärvi]]<!-- (f. 1975) -->, politikar, <!-- kansanedustaja 2007–2011 --> * [[Frank Bakke-Jensen]]<!-- f. 1965 --><ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kanbnv/frank-bakke-jensen-visste-ikke-om-sitt-samiske-opphav-tar-oppgjoer-med-hets?utm_source=vgfront&utm_content=row-12 Frank Bakke-Jensen visste ikke om sitt samiske opphav - tar oppgjør med hets]. 2019-02-06. [[VG]]. «[...] førte til at han som godt voksen oppdaget sitt samiske opphav og meldte seg inn i samemanntallet»</ref>, forsvarsminister i [[Regjeringa Solberg]] * [[Ole Henrik Magga]]<!-- (f. 1947) -->, politikar og språkforskar * [[Helvi Poutasuo]]<!-- 1947– -->, omsetjar og politikar (d. 2017) * [[Irja Seurujärvi-Kari]]<!-- (f. 1947) -->, universitetslektor * [[Elsa Laula Renberg]]<!-- 1877– -->, politikar (d. 1931) * [[Isak Saba|Isak Mikal Saba]]<!-- 1875– -->, politikar og forfattar (d. 1925) * [[Lars Levi Laestadius]]<!-- (1800– -->, religøs leiar (d. 1861) === Idrett === * [[Jarkko Lahdenmäki]]<!-- (f. 1991) -->, fotballspelar * [[Finn Hågen Krogh]]<!-- (f. 1990) -->, skiløpar * [[Jens Byggmark]]<!-- (f. 1985) -->, slalåmkøyrar * [[Anja Pärson]]<!-- (f. 1981) -->, slalåmkøyrar * [[Morten Gamst Pedersen]]<!-- (f. 1981) -->, fotballspelar * [[Håvard Klemetsen]]<!-- (f. 1979) -->, kombinertløpar * [[Eveliina Sarapää]]<!-- (f. 1976) -->, fotballspelar * [[Erik Sandvärn]]<!-- (f. 1975) -->, fotballspelar * [[Ingemar Stenmark]]<!-- (f. 1956) -->, slalåmkøyrar * [[Börje Salming]]<!-- (f. 1951) -->, ishockeyspelar == Sjå òg == * [[Samisk språkhistorie]] * [[Duodji]] * [[Joik]] * [[Gamme]] * [[Reindrift]] * [[Runebomme]] * [[Riddu Riđđu]] * [[Sametinget]] * [[Samiske språk]] * [[Siida]] * [[Árran]] *[[Samiske område i Noreg]] == Fotnotar == <references/> == Litteratur == * Carpelan, Christian, Asko Parpola og Petteri Koskikallio 1999: Early Contacts between Uralic and Indo-European. ''Mémoires de la Société Finno-Ougrienne'' 242. * Koivulehto, Jorma 1993: Suomi. ''Virittäjä'' s. 400-408 [http://www.kotikielenseura.fi/virittaja/hakemistot/jutut/1993_400.pdf pdf] * Rasmussen, Torkel 1999: Sámegiella lea jávkamin. 10 jagi gielain ja mielain. ''Sámi allaskuvlla avvoseminára raporta. skábmamánu 1.-3. beaivvi 1999''. p.&nbsp;16-19. * Sammallahti, Pekka 1984: Saamelaisten esihistoriallinen tausta kielitieteen valossa. ''Suomen väestön esihistorialliset juuret. Bidrag till kännedom av Finlands natur och folk''; 131, S. 137-156. Helsinki, 1984. * Sammallahti, Pekka 1989: A linguist looks at Saami prehistory. Acta borealia : Nordic journal of circumpolar societies.6(1989)no. 2 * Sammallahti, Pekka 1998: Zur Herkunft der Lappen. Jahrbuch für finnisch-deutsche Literaturbeziehungen : [Mitteilungen aus der Deutschen Bibliothek Helsinki]. Nr. 30(1998) S. 16-22. Helsinki : Deutsche Bibliothek. * Sammallahti, Pekka 1998: ''The Saami languages : an introduction''. Kárásjohka : Davvi girji, c1998. == Bakgrunnsstoff == {{Commons2|Category:Sami_people}} ;Historie * [http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/nou/012005-020005/dok-bu.html NOU 1994: 21: Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv] * [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=2565353&user_offset=1&offset=136&skjema=0&invnr=&userid=&type=e&limit=20&tittel=samer&komm=&sted=&ar1=&ar2=&person=&persontype=&person2=&persontype2=&start.x=16&start.y=5&fm=1 Søk på «same» og «samer» i Nasjonalbibliotekets fotoarkiv ca. 1880-1959] * [http://www.forskning.no/Artikler/2002/mai/1019742669.32 Samenes dunkle fortid] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080129035959/http://www.forskning.no/Artikler/2002/mai/1019742669.32 |date=2008-01-29 }} * [http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1028028370.57 Sjøsamisk joik: Rester av en urgammel poesitradisjon ] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080129035954/http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1028028370.57 |date=2008-01-29 }} * [http://www.utexas.edu/courses/sami/dieda/history.htm The Saami Culture, University of Texas, basert på Paine 1957] * [http://www.arts.usyd.edu.au/departs/medieval/saga/pdf/346-mundal.pdf Coexistence of Saami and Norse culture reflected in and interpreted by Old Norse myths, Mundal UiB] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20040706090209/http://www.arts.usyd.edu.au/departs/medieval/saga/pdf/346-mundal.pdf |date=2004-07-06 }} * [http://trondelag.kulturnett.no/gogd.aspx?id=113 Kva fortel dei Norrøne skriftlege kjeldene om historia til Sørsamane? Mundal UiB 2003] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070213235709/http://trondelag.kulturnett.no/gogd.aspx?id=113 |date=2007-02-13 }} * [http://trondelag.kulturnett.no/gogd.aspx?id=114 Sørsamisk historie - arkeologi, Zachrisson 2003] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070706101342/http://trondelag.kulturnett.no/gogd.aspx?id=114 |date=2007-07-06 }} * [http://www.fordham.edu/halsall/basis/tacitus-germanygord.html Germania by Tacitus (98 e.kr), Engelsk omsetjing] * [http://www.gutenberg.org/files/14809/14809-8.txt The Origin and Deeds of the Goths by Jordanes (551 e.kr), Engelsk oversettelse] * [http://web.uvic.ca/hrd/worldcall_2003/oldenglish/OEparagraph-1.html Ottars reise (ca 890 e.kr), Originaltekst med Engelsk oversettelse] * [http://hos.sandnet.se/tessa/flying/Dok/SAMER%20I%20S%D6DRA%20G%C4VLEBORGS%20L%C4N%20OCH%20%D6STRA%20DALARNA.doc Samer i södra Gävleborgs län och Östra Dalarna (Sockenlappar)]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *[https://www.niku.no/2018/01/endringeri-samisk-norront-grenseland/ Endringer i et samisk-norrønt grenseland]. [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] ; Genetisk historie * [http://www.journals.uchicago.edu/AJHG/journal/issues/v74n4/40783/40783.web.pdf?erFrom=-5062850973136747401Guest The Western and Eastern Roots of the Saami—the Story of Genetic “Outliers” Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes, Tambets 2004] * [http://content.karger.com/ProdukteDB/produkte.asp?Aktion=ShowPDF&ProduktNr=224250&ArtikelNr=22789&filename=22789.pdf Saami Mitochondrial DNA Reveals Deep Maternal Lineage Clusters, Delghandi 1998] * [http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View, Niskanen 2002] * [http://www.pubmedcentral.nih.gov/picrender.fcgi?artid=1199377&blobtype=pdf Saami and Berbers—An Unexpected Mitochondrial DNA Link, Achilli 2005] {{samar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Samar| ]] [[Kategori:Uralske folk]] [[Kategori:Norske urfolk og nasjonale minoritetar]] [[Kategori:Svenske urfolk og nasjonale minoritetar]] [[Kategori:Emne knytte til samar| ]] c6l4ln3rwxyctns05ii4xs6dcxoeox7 3652949 3652942 2026-05-11T08:45:35Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-28328-80|~2026-28328-80]] ([[User talk:~2026-28328-80|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3611602 wikitext text/x-wiki {{Omdirigering|same}} [[Fil:Sami flag.svg|mini|høgre|[[Det samiske flagget]].]] [[Fil:Sami family Finland 1936.jpg|mini|Samisk familie i Finland i 1936.]] '''Samar''' (tidlegare òg kalla ''lappar'' eller ''finnar'') er eit folk som hovudsakleg høyrer heime i høgfjellsområda mellom [[Noreg]] og  [[Sverige]], på [[Nordkalotten]] og på [[Kolahalvøya]]. Samane som [[folkegruppe]] oppstod med det [[ursamisk|samiske språket]], som oppstod i området mellom [[Sør-Finland]] og dei store sjøane i [[Karelen]] rundt byrjinga av vår tidsrekning, då vestleg uralsk delte seg i [[uraustersjøfinsk]] i sør og [[ursamisk]] i nord. Seinare spreidde samisk seg nordover, vestover og sørover, og erstatta eit tidlegare språk, som sette tydelege spor i samisk. I sør vart så samisk assimilert av finsk i løpet av det andre tusenåret av vår tidsrekning. På grunn av assimileringspolitikken ovafor samane frå slutten av 1800-talet og framover er det vanskeleg å seie kor mange samar som finst. Eitt overslag er at det i det samiske befolkningsområdet bur om lag 75 000 samar. I overkant av ein tredel av desse snakkar ulike [[samiske språk]], framfor alt [[nordsamisk]]. Tradisjonelle samiske levevegar inkluderer ''[[reindrift]]'', der dei følgjer etter store [[rein]]flokkar på beitevandring, ''[[kystkultur]]'', med kombinasjon av småbruk og fiske — gjerne kombinert med [[båtbygging]] eller anna [[handverk]] og [[husflid]] (i [[Noreg]]), og innlandsfiske (som t.d. i [[Enare]]). == Namn== Namnet «same» er den skandinaviske forma av det samiske ordet ''sápmi'' ([[nordsamisk]]) eller ''saemie'' ([[sørsamisk]]), som viser til både [[Sameland|område]], folkegruppe og språk. Opphavet til ordet ''saemie'' eller ''sápmi'' er eit lån til ur-samisk/finsk frå urbaltisk ''*žeme'' ’land’ (jf. [[russisk]] земля [zemljá], som i ''[[Novaja Zemlja]]'', ’Nyland’) til urfinsk-samisk ''*šämä'' ’landet (i nord)’, dvs. den delen av Finland baltarane hadde kontakt med.<ref>Framstillinga av etymologien for ''sápmi'' baserer seg på Koivulehto 1993.</ref> Dette ordet gjennomgjekk seinare den særfinske lydendringa ''š → h'' (ei lydendring som vi ikkje fekk i samisk), så vi fekk ''Häme'', namnet på området [[Tavastland]] (der [[Lahtis]] ligg). I samisk gjekk ordet i staden gjennom lydendringa ''š → s'', og i [[stadieveksling|sterkt stadium]] i nordlege dialektar også gjennom [[dissimilering]]a ''m → pm'', slik at vi fekk ''Sápmi'', ’Sameland’. Det same ordet ''*sämä'' lånte baltarane attende frå finnane (før lydendringa ''š → h'' i finsk) som namn på [[Finland]], i forma ''*šāma''. Denne forma dukka så opp i seint urfinsk-samisk som ''*šāma''. Lang ''ā'' vart til lang ''ō'' i sein urfinsk, vi fekk ''*sōme'', som framleis er den estiske namnet på Finland (''Soome''), og deretter diftongering av lange midtvokalar og ''e → i'' i slutten av ord i overgangen til moderne finsk, slik at sluttresultatet er ''Suomi''. Dei som budde i «Det egentliga Finland» (Åboland), tavastlendingane og samane, dvs. ''suomalaiset'', ''hämäläiset'' og ''sápmelaččat'' har altså alle etnonym som går attende til same lånord, ordet for ’land’ i urbaltisk. Orda sápmelaš og hämäläinen har same struktur: ''hápmelačča < *šämä-lä-nce > hämä-lä-inen'', der ''-la/-lä'' er eit affiks som tyder "stad", mens ''*-nce'' tyder "person frå denne staden". Ein konkurrerande teori er at šämä går attende til eit etnonym med tyding "svart", altså at samane / tavastlendingane skulle vere dei svarte, i motsetnad til namnegjevarane (dei kvite). Jf. Koivulehto 1997 i festskrift til Kiviniemi). Eit argument for denne teorien er nettopp bruken av -la- i etnonymet, i og med at det -la tyder "stad" burde ordet det står til ikkje vere ordet for ein stad. Koivulehto sin teori er ikkje allment akseptert. Det er truleg samane [[Tacitus]] skriv om når han i ''[[De origine et situ Germanorum]]'' frå år 98 nemner [[fenni]].<ref name=SamiBefore+NowP5q>[[Odd Mathis Hætta]]. "The Sami - Before and Now". March 2002; number 2. ''[[The Norseman]]''. s. 5"... Tacitus ... in his ''[[De origine et situ Germanorum]]'' ... Hætta is assistant professor at the University College in Finnmark"</ref> Nemninga «skridfinnar» vart nytta om samane av [[Prokopios]] kring år 550.<ref name=SNLskridfinner>{{kjelde www|url=https://snl.no/skridfinner |tittel=skridfinner|verk=Store norske leksikon|vitja =2019-10-12}}</ref> Han nytta forma ''skrithiphinoi''.<ref name=SNLskridfinner/> Namnet kjem frå norrønt «skríða», 'løpe på ski', og «finnar» i den gamle norske tydinga 'samar'.<ref name=SNLskridfinner/> == Historie == {{detaljar|Samisk historie}} Då dei germanske og baltiske folkeslaga kom til [[Baltikum]] og [[Norden]] med [[jordbruk]]et, støtte dei på [[jegerkultur]]ar. Dei sørlege folkegruppene kom inn under framand påverknad og vart jordbrukarar, og språket deira vart utvikla m.a. til dei [[austersjøfinske språk]]a. Lenger nord, utan dei same vilkåra for jordbruk, vart dei nordlege folkegruppene verande utanfor denne påverknaden, og språket deira utvikla seg i ei anna lei til [[samiske språk|samisk]]. Arkeologiske funn tydar på samisk tilknyting til [[skiferkulturen]] og til [[den kamkeramiske kulturen]]. === Jernalder og mellomalder === I neolittikum og bronsealder tyder arkeologiske funn på noko kontakt mellom samiske og norrøne folkegrupper, men av dei hovudsakleg levde i ulike kulturtradisjonr. Frå [[jernalderen]] av er det meir spor etter kulturblanding. Samtidig kan gruppene ha blitt «mer oppmerksomme på sin egenart.»<ref>{{kjelde www|url=https://www.niku.no/2018/01/endringeri-samisk-norront-grenseland/ |tittel=Endringer i et samisk-norrønt grenseland|utgjevar= [[Norsk institutt for kulturminneforskning]]|vitja=2019-10-14}}</ref> På slutten av 700-talet skreiv [[Paulus Daconus]] ved [[Karl den store]] sitt hoff om ''skridfinnar'', og viser til [[ski]]a til samane. På 800-talet skildra [[Ottar frå Hålogaland|Ottar]] eit folk som passa rein og vart kalla [[fenni]]. I [[Historia Norvegiæ]], ei Noregshistorie frå [[1200-talet]], blir landet skildra slik at nordmennene budde langs kysten, og samane på innlandet. ===Tidleg nytid=== Frå tidleg på [[1700-talet]] styrka dei nordiske statane seg, og dei oppretta misjonsverksemd både på [[Grønland]] og i Sameland. [[Samemisjonen]] både i Danmark-Noreg og Sverige-Finland trykte samiskspråklege religiøse testar og sende prestar til dei samiske områda. Denne politikken heldt, med ein del variasjon, fram til slutten av 1800-talet. I den same perioden vart også dei fleste statsgrensene i Sameland fastsett. ===Assimilering og pengeøkonomi=== Frå og med slutten av 1800-talet innførte statane ein ny politikk, der fokuset skifta frå kristning til språkleg og ideologisk assimilering inn i majoritetssamfunna. ===Ein ny samepolitikk=== Frå og med [[1970-talet]] har [[Noreg]], [[Finland]] og [[Sverige]] i varierande grad ført ein meir positiv samepolitikk, med grunnlegging av [[Sameting]], innføring av samisk i skoleverket og oppbygging av samiske institusjonar. ==Språkforsking== {{detaljar|Samisk språkforsking}} {{detaljar|Samisk språkhistorie}} Vitskapleg forsking på samiske språk går nesten 300 år attende i tid, med [[Pehr Fjellström]]s (1697-1764, prest i [[Lycksele]]) sin grammatikk ''Grammatica Lapponica'' ('samisk grammatikk') (1738) og ordbok ''Dictionarium Sueco-Lapponicum'' ('svensk-samisk ordbok'), begge over [[umesamisk]]. Eit sentralt resultat kom då [[János Sajnovics]] ([[1733]]-[[1785]]) med hjelp av [[Anders Porsanger]] [[ungarsk]] var i slekt med samisk, lenge før grunnlegginga av [[indoeuropeisk samanliknande språkvitskap]]. På slutten 1800-talet kom [[finsk språkhistorie]] i fokus for internasjonal språkforsking via [[Vilhem Thomsen]]s avhandling frå 1868 ''Den gotiske Sprogklasses indflydelse paa den Finske'', som viste at urnordiske lånord hadde vorte bevart bortimot uendra i austersjøfinske og samiske språk. Avhandlinga fekk stor innverknad på språkforskinga i Finland. For å forstå den finske språkhistoria var det naudsynt å ha ei forståing av samisk språkhistorie, dette vart dermed oppstarten til ei sterk intreesse for samisk språkhistorie frå finske forskarar. Dei samiske språka utgjer ei av dei 9 greinene som framleis blir snakka i den [[uralske språk]]familien, ursamisk og uraustersjøfinsk er resultat av ei oppsplitting av den vestlege delen av dei uralske språka i slutten av det siste tusenåret før vår tidsrekning. Samisk er også prega av eit sterkt innslag av eit (eller fleire) no utdøydd(e) [[substratspråk]], som vart snakka i det nordlege Fennoskandia før bruken av samisk ekspanderte nord- og vestover rundt byrjinga av vår tidsrekning. Dette kan sameinast med at [[Deoksyribonukleinsyre|DNA]]-studier viser at samar og finnar skil seg frå kvarandre ein god del DNA-messig. ==Genforsking == Frå og med 1990-talet har dei etniske gruppene i [[Europa]] og [[Sibir]] vorte genetisk kartlagt, framfor alt med hjelp av [[mitokondrie-DNA]]. Det har t.d. vist seg at den genetiske distansen mellom samar og [[samojedar]] er større enn mellom [[danskar]] og samojedar. Genetisk sett skil samane seg meir frå dei andre europeiske folka enn dei skil seg frå kvarandre, sannsynlegvis fordi dei stammar frå ei lita gruppe forfedrar som kom frå ulike område. Forskinga tyder på at samar har mitokondrie-gen frå folk som levde på den iberiske halvøya under istida [[yngre dryas]].<ref name=VassnesFyste>{{kjelde avis|forfattar=Bjørn Vassnes|tittel=De første innvandrerne|dato= 2018-02-22|avis=[[Klassekampen]]|s=12-3}}</ref> Den første innvandringsbølgja som kom til norskekysten skal ha vore menneske som hadde budd på [[den iberiske halvøya]]. Ei ny innvandringsbølge kom frå Svartehavet eller Ukraina.<ref name=PLOSbiology>[http://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.2003703 Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation]</ref> Truleg kom det ei seinare innvandring frå aust, sannsynlegvis frå [[Sibir]], og desse menneska blanda seg med gruppene som allereie budde i Skandinavia og gav opphav til det vi i dag kjenner som samar, ifølgje genetikaren Torsten Günther.<ref name=ToOchEn>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/dette-var-de-forste-nordmennene-1.13858211 |tittel=Dette var de første nordmennene|utgiver=NRK|forfatter=Frid Kvalpskarmo Hansen|dato=9. januar 2018}}</ref> ==Samar i moderne tid== Overgangen frå ein stor grad av sjølvberging til ein [[pengeøkonomi]] fall saman med den målretta assimileringspolitikken, i alle landa der det bur samar. Som result av dette har samane i langt større grad enn urfolk i andre land tatt del av levestandardauka i den same perioden. Reindriftsnæringa har, særleg etter innføringa av [[snøscooter]]en på midten av 1960-talet, vorte meir kapitalintensiv. I reindriftsnæringa i Noreg var det 950 [[årsverk]] i 2015,<ref>{{kjelde www|utgjevar=[[Landbruksdirektoratet]]|tittel=TOTALREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN - RAPPORT NR. 4 / 2017 |dato= 14.12.2016|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/dokumenter/publikasjoner/_attachment/59583?_ts=15a8ed754a8&download=true|side=2}}</ref> nesten alle som driv med rein i Noreg er samar. Reindrifta i Finland skil seg frå den i Noreg ved at berre ein liten del av reindriftsutøvarane er samar. Mange samar er sysselsette i andre primærnæringar, som jordbruk og fiske. I pakt med moderniseringa har samane også gått inn i tertiærnæringane i dei samiske områda, særleg etter at dei samiske områda frå 1970-talet og framover har fått fleire og fleire utdanningsinstitusjonar. Båtbygging var ein viktig næringsveg for mange samar tidlegare.<ref>{{kjelde www|url=https://www.ht.no/incoming/article80883.ece |tittel=Fokus på samisk båtbygging|blad=[[Harstad Tidende]]|vitja=2019-10-14|sitat=fartøyvernkonsulent Sverre Nordmo. [...] på 1400-tallet ble så mye som 75 prosent av Jektene i Ofoten- og Sør-Troms bygd av samer. Verktøyfunn tyder også på at samer i sin tid bygde vikingskip [...], sier Nordmo.}}</ref> Båtbyggartradisjonen i Nord-Noreg har vorte stadig mindre utbreidd; i heile Nord-Noreg er det berre ein handfull eldre menn som opprettheld tradisjonen (2010-talet).<ref name=SpissbåtNordlandsbåt>{{kjelde www|url=https://www.nrk.no/nordland/ulf-mikalsen-er-en-av-vare-siste-batbyggere-1.13143017 |tittel=Ulf Mikalsen er en av våre siste båtbyggere|utgjevar=[[NRK]]|vitja=2019-10-13}}</ref> Talet på elevar i norsk [[grunnskole]] som tok i mot undervising i samisk [[førstespråk]] var 2&nbsp;116 i skoleåret 2014/2015.<ref name=Grunnskole20142015>{{kjelde www|forfattar=Åse Pulk|url=https://www.nrk.no/sapmi/antallet-samiskelever-gar-ned-1.12607068 |tittel=Antallet samiskelever går ned|utgjevar= NRK|vitja=2019-10-13}}</ref> Av desse fekk 74 undervising i [[sørsamisk]], 99 i [[lulesamisk]], og 1&nbsp;943 i [[nordsamisk]].<ref name=Grunnskole20142015/> == Kjende samar == === Litteratur=== {{detaljar|Samisk litteratur}} * [[Inger-Mari Aikio-Arianaick|Inger-Mari Aikio]], forfattar, regissør <!-- (f. 1961) --> * [[Kirsti Paltto]], forfattar <!-- (f. 1947) --> * [[Nils-Aslak Valkeapää]], musikar, diktar og kunstnar (<!-- 1943– -->d. 2001)<ref>{{kjelde www| url=http://muistot.hs.fi/muistokirjoitus/227/nils-aslak-valkeap%C3%A4%C3%A4 | tittel=Nils-Aslak Valkeapään muistokirjoitus | forfattar=Tahkolahti, Jaakko | blad=Helsingin sanomat | dato=2001 | vitja=20.2.2012}}</ref> * [[John Gustavsen]],<!-- f. 1943 --> journalist og forfattar * [[Rauna Paadar-Leivo]], barnebokforfattar <!-- (f. 1942) -->.<ref>[https://nordicwomensliterature.net/writers/paadar-leivo-rauna/ The History of Nordic Women's Literature]. Vitja 2019-10-14. «She is primarily known as an author of children’s books»</ref> * [[Johan Turi]], forfattar (<!-- 1854– -->d. 1936) === Musikk === [[Fil:Amoc oulus 45specialis.jpg|mini|portrett|Rapparen [[Amoc]] <!-- 45 Specialis --> i [[Oulu]] (norsk, [[Uleåborg]]) i 2005 <small>(Govva: Eino81)</small>]] * [[Ella Marie Hætta Isaksen]],<!-- f. 1998 --> vinnar av songtevlinga [[Stjernekamp]] (2018)<ref>NRK Sápmi 6. juni 2018 [https://www.nrk.no/sapmi/ella-marie-haetta-isaksen-med-i-_stjernekamp_-1.14070526 Samisk artist med i «Stjernekamp»]</ref> * [[Niillas Holmberg]], musikar og skodespelar <!-- (f. 1990) --><ref>{{kjelde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/litteraturpris-til-niillas-holmberg-1.12024823|tittel= Samerådets litteraturpris til ung forfatter|utgjevar= NRK|vitja=2019-10-15}}</ref> * [[SlinCraze]], eigentleg namn Nils Rune Utsi,<!-- f. 1990 --> ræppar og «årets samiske artist» i 2013<ref>{{Kilde avis|tittel=Årets samiske artist 2013|avis=www.ifinnmark.no|url=https://www.ifinnmark.no/nyheter/arets-samiske-artist-2013/s/1-30002-6444088|besøksdato=2018-11-11|dato=2013-01-15|språk=no}}</ref> * [[Áilu Valle]], rap-musikar<!-- fødselsår mangler på Wikipedia, frå https://de.wikipedia.org/wiki/Diskussion:%C3%81ilu_Valle --> * [[Amoc]], eigentleg namn Mikkâl Morottaja, rap-musikar <!-- (f. 1984) --> * [[Sofia Jannok]], skodespelar, musikar og radioreporter <!-- (f. 1982) --> * [[Tuuni Länsman]], musikar <!-- (f. 1975) --> * [[Ursula Länsman]], musikar <!-- (f. 1971) --> * [[Niko Valkeapää]], musikar <!-- (f. 1968) --> * [[Wimme Saari]], musikar <!-- (f. 1959) --> * [[Mari Boine]], musikar <!-- (f. 1956) --> === Biletkunst === * [[Outi Pieski]], biletkunstnar<!-- (f. 1973), frå https://fi.wikipedia.org/wiki/Outi_Pieski --> * [[Seija Ranttila]], tekstilkunstnar <!-- (f. 1965) --><ref>{{kjelde www| url= http://tahiti.fi/04-2013/dossier/saamelainen-kuvataide-suomessa-%E2%80%93-kolmen-kuvataiteilijasukupolven-kautta-tarkasteltuna/ | tittel= Saamelainen kuvataide Suomessa – kolmen kuvataiteilijasukupolven kautta tarkasteltuna | forfattar= Hautala-Hirvioja, Tuija | dato= 31.12.2013 | utgjevar= Tahiti | vitja= 13.6.2017}}</ref> * [[Marja Helander]], fotograf<!-- f. 1965 --> * [[Merja Aletta Ranttila]], biletkunstnar og grafikar<!-- (f. 1960), frå https://fi.wikipedia.org/wiki/Merja_Aletta_Ranttila --> * [[Iver Jåks]] (<!-- f. 1932 -->d. 2007) * [[John Savio]] (<!-- f. 1902 -->d. 1938) * [[Nils Nilsson Skum]], teiknar(<!-- f. 1872 -->d. 1951) <!-- * [[Suohpanterror]] kunstnargruppe --> <!-- * [[Masi-gruppa]], kunstnargruppe --> === Film og teater=== * [[Anni-Kristiina Juuso]]<!-- (f. 1979) -->, skodespelar * [[Elle-Máijá Tailfeathers]], filmskapar * [[Pauliina Feodoroff]]<!-- (f. 1977) -->, filmregissør, teaterregissør og manusforfattar * [[Nils Gaup]]<!-- (f. 1955) -->, regissør === Politikk og samfunn === [[Fil:NSRs sametingsgruppe 2005-2009.jpg|thumb|Medlemmar av det norske Sametinget i perioden 2005–2009.]] [[Fil:Tiina Sanila-Aikio.jpg|thumb|Tiina Sanila-Aikio, finsk sametingspresident.]] [[Fil:Ann Mari Thomassen juni09.jpg|thumb|upright|[[Ann Mari Thomassen]], [[sametingsrepresentant]]]] * [[Petra Laiti]]<!-- (f. 1995) -->, samisk aktivist * [[Tiina Sanila|Tiina Sanila-Aikio]]<!-- (f. 1983) -->, rocksongar, politikar, sametingspresident * [[Janne Seurujärvi]]<!-- (f. 1975) -->, politikar, <!-- kansanedustaja 2007–2011 --> * [[Frank Bakke-Jensen]]<!-- f. 1965 --><ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kanbnv/frank-bakke-jensen-visste-ikke-om-sitt-samiske-opphav-tar-oppgjoer-med-hets?utm_source=vgfront&utm_content=row-12 Frank Bakke-Jensen visste ikke om sitt samiske opphav - tar oppgjør med hets]. 2019-02-06. [[VG]]. «[...] førte til at han som godt voksen oppdaget sitt samiske opphav og meldte seg inn i samemanntallet»</ref>, forsvarsminister i [[Regjeringa Solberg]] * [[Ole Henrik Magga]]<!-- (f. 1947) -->, politikar og språkforskar * [[Helvi Poutasuo]]<!-- 1947– -->, omsetjar og politikar (d. 2017) * [[Irja Seurujärvi-Kari]]<!-- (f. 1947) -->, universitetslektor * [[Elsa Laula Renberg]]<!-- 1877– -->, politikar (d. 1931) * [[Isak Saba|Isak Mikal Saba]]<!-- 1875– -->, politikar og forfattar (d. 1925) * [[Lars Levi Laestadius]]<!-- (1800– -->, religøs leiar (d. 1861) === Idrett === * [[Jarkko Lahdenmäki]]<!-- (f. 1991) -->, fotballspelar * [[Finn Hågen Krogh]]<!-- (f. 1990) -->, skiløpar * [[Jens Byggmark]]<!-- (f. 1985) -->, slalåmkøyrar * [[Anja Pärson]]<!-- (f. 1981) -->, slalåmkøyrar * [[Morten Gamst Pedersen]]<!-- (f. 1981) -->, fotballspelar * [[Håvard Klemetsen]]<!-- (f. 1979) -->, kombinertløpar * [[Eveliina Sarapää]]<!-- (f. 1976) -->, fotballspelar * [[Erik Sandvärn]]<!-- (f. 1975) -->, fotballspelar * [[Ingemar Stenmark]]<!-- (f. 1956) -->, slalåmkøyrar * [[Börje Salming]]<!-- (f. 1951) -->, ishockeyspelar == Sjå òg == * [[Samisk språkhistorie]] * [[Duodji]] * [[Joik]] * [[Gamme]] * [[Reindrift]] * [[Runebomme]] * [[Riddu Riđđu]] * [[Sametinget]] * [[Samiske språk]] * [[Siida]] * [[Árran]] *[[Samiske område i Noreg]] == Fotnotar == <references/> == Litteratur == * Carpelan, Christian, Asko Parpola og Petteri Koskikallio 1999: Early Contacts between Uralic and Indo-European. ''Mémoires de la Société Finno-Ougrienne'' 242. * Koivulehto, Jorma 1993: Suomi. ''Virittäjä'' s. 400-408 [http://www.kotikielenseura.fi/virittaja/hakemistot/jutut/1993_400.pdf pdf] * Rasmussen, Torkel 1999: Sámegiella lea jávkamin. 10 jagi gielain ja mielain. ''Sámi allaskuvlla avvoseminára raporta. skábmamánu 1.-3. beaivvi 1999''. p.&nbsp;16-19. * Sammallahti, Pekka 1984: Saamelaisten esihistoriallinen tausta kielitieteen valossa. ''Suomen väestön esihistorialliset juuret. Bidrag till kännedom av Finlands natur och folk''; 131, S. 137-156. Helsinki, 1984. * Sammallahti, Pekka 1989: A linguist looks at Saami prehistory. Acta borealia : Nordic journal of circumpolar societies.6(1989)no. 2 * Sammallahti, Pekka 1998: Zur Herkunft der Lappen. Jahrbuch für finnisch-deutsche Literaturbeziehungen : [Mitteilungen aus der Deutschen Bibliothek Helsinki]. Nr. 30(1998) S. 16-22. Helsinki : Deutsche Bibliothek. * Sammallahti, Pekka 1998: ''The Saami languages : an introduction''. Kárásjohka : Davvi girji, c1998. == Bakgrunnsstoff == {{Commons2|Category:Sami_people}} ;Historie * [http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/nou/012005-020005/dok-bu.html NOU 1994: 21: Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv] * [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=2565353&user_offset=1&offset=136&skjema=0&invnr=&userid=&type=e&limit=20&tittel=samer&komm=&sted=&ar1=&ar2=&person=&persontype=&person2=&persontype2=&start.x=16&start.y=5&fm=1 Søk på «same» og «samer» i Nasjonalbibliotekets fotoarkiv ca. 1880-1959] * [http://www.forskning.no/Artikler/2002/mai/1019742669.32 Samenes dunkle fortid] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080129035959/http://www.forskning.no/Artikler/2002/mai/1019742669.32 |date=2008-01-29 }} * [http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1028028370.57 Sjøsamisk joik: Rester av en urgammel poesitradisjon ] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080129035954/http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1028028370.57 |date=2008-01-29 }} * [http://www.utexas.edu/courses/sami/dieda/history.htm The Saami Culture, University of Texas, basert på Paine 1957] * [http://www.arts.usyd.edu.au/departs/medieval/saga/pdf/346-mundal.pdf Coexistence of Saami and Norse culture reflected in and interpreted by Old Norse myths, Mundal UiB] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20040706090209/http://www.arts.usyd.edu.au/departs/medieval/saga/pdf/346-mundal.pdf |date=2004-07-06 }} * [http://trondelag.kulturnett.no/gogd.aspx?id=113 Kva fortel dei Norrøne skriftlege kjeldene om historia til Sørsamane? Mundal UiB 2003] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070213235709/http://trondelag.kulturnett.no/gogd.aspx?id=113 |date=2007-02-13 }} * [http://trondelag.kulturnett.no/gogd.aspx?id=114 Sørsamisk historie - arkeologi, Zachrisson 2003] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070706101342/http://trondelag.kulturnett.no/gogd.aspx?id=114 |date=2007-07-06 }} * [http://www.fordham.edu/halsall/basis/tacitus-germanygord.html Germania by Tacitus (98 e.kr), Engelsk omsetjing] * [http://www.gutenberg.org/files/14809/14809-8.txt The Origin and Deeds of the Goths by Jordanes (551 e.kr), Engelsk oversettelse] * [http://web.uvic.ca/hrd/worldcall_2003/oldenglish/OEparagraph-1.html Ottars reise (ca 890 e.kr), Originaltekst med Engelsk oversettelse] * [http://hos.sandnet.se/tessa/flying/Dok/SAMER%20I%20S%D6DRA%20G%C4VLEBORGS%20L%C4N%20OCH%20%D6STRA%20DALARNA.doc Samer i södra Gävleborgs län och Östra Dalarna (Sockenlappar)]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} *[https://www.niku.no/2018/01/endringeri-samisk-norront-grenseland/ Endringer i et samisk-norrønt grenseland]. [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] ; Genetisk historie * [http://www.journals.uchicago.edu/AJHG/journal/issues/v74n4/40783/40783.web.pdf?erFrom=-5062850973136747401Guest The Western and Eastern Roots of the Saami—the Story of Genetic “Outliers” Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes, Tambets 2004] * [http://content.karger.com/ProdukteDB/produkte.asp?Aktion=ShowPDF&ProduktNr=224250&ArtikelNr=22789&filename=22789.pdf Saami Mitochondrial DNA Reveals Deep Maternal Lineage Clusters, Delghandi 1998] * [http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View, Niskanen 2002] * [http://www.pubmedcentral.nih.gov/picrender.fcgi?artid=1199377&blobtype=pdf Saami and Berbers—An Unexpected Mitochondrial DNA Link, Achilli 2005] {{samar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Samar| ]] [[Kategori:Uralske folk]] [[Kategori:Norske urfolk og nasjonale minoritetar]] [[Kategori:Svenske urfolk og nasjonale minoritetar]] [[Kategori:Emne knytte til samar| ]] mfyud3opxipe9th84anlqdyg58lveu3 0 1422 3652894 3076759 2026-05-10T18:06:39Z Ranveig 39 3652894 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''1584''' ([[romartal]] MDLXXXIV) var eit [[skotår]] som byrja på ein sundag i [[den gregorianske kalenderen]] og eit skotår som byrja på ein onsdag i [[den julianske kalenderen]]. == Hendingar == [[Fil:Vasnetsov Ioann 4.jpg|mini|[[Ivan IV av Russland|Ivan den skrekkelege]] døydde i 1584.]] === Utlandet === * * [[17. januar]]: Den gregorianske kalenderen blei innført i [[Böhmen]] og [[Mähren]].<ref>[http://www.sizes.com/time/cal_Gregadoption.htm Adoption of the Gregorian calendar]</ref> === Noreg === * == Fødde == {{fødde}} *25. desember: [[Margarete av Austerrike (1584–1611)|Margarete av Austerrike]], dronning av Spania og Portugal == Døde == {{døde}} * [[4. januar]]: [[Tobias Stimmer]], sveitsisk målar * [[28. mars]]: Tsar [[Ivan IV av Russland|Ivan den skrekkelege]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{navboks hundreår}} c3lz2xsgap58b50eh3a7fhydiocietn 3 8766 3652920 3640137 2026-05-11T06:49:20Z Rreeggeenn 154814 /* Spørsmål frå Rreeggeenn (11. mai 2026 kl. 08:49) */ ny bolk 3652920 wikitext text/x-wiki == Velkommen! == Velkommen hit, Jon Harald! Fint å få med fleire målformpendlarar som kan gjera ein god innsats for norsk språk i sine ulike former! :-) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 14. mar 2005 kl. 1113 (UTC) :Takk! =) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 14. mar 2005 kl. 1115 (UTC) Hei, Jon Harald! Håpar eg ser mykje radikal nynorsk her på nn.wikipedia i tida framover:-) Lat deg ikkje skremje av malane eg hiv på bileta du lastar opp. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 14. mar 2005 kl. 1409 (UTC) :Takk så mykje! ;-) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 14. mar 2005 kl. 1415 (UTC) == Bilde == Vi er ganske «strenge» på at bilde må vera PD her på nn: av juridiske grunnar. :] «Fair use» er juridisk haldbart i USA, men ikkje eigentleg i Europa. Dermed kan det sjå litt mørkt ut for bruken av Queens-logoen du har lasta opp. No kan det sjølvsagt hende at dette bildet har vorte spesielt frigjeve som PD &#8212; men i så fall må dette dokumenterast på eit eller anna vis. Kan du sjå på dette og prøve å finne ut om dette bildet er PD (Public Domain) eller ikkje? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 14. mar 2005 kl. 1221 (UTC) :Eg forstår... Men er det ikkje slik at ein skal kunne bruke bilder frå andre wikipediaer fritt på alle? Det bildet kommer nemleg frå [[:en:Image:Queen logo.jpg]]... Agh, burde få fair use her også. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 14. mar 2005 kl. 1415 (UTC) ::Såvidt eg veit skal ein eigentleg berre kunna bruka fair use på en.wikipedia i veldig sjeldne tilfelle, men det har etterkvart sklidd heilt ut av kontroll... Problemet er at innhaldet ikkje kan vera [[:en:Free content|fritt]] når ein brukar bilete ut frå "fair use", og målet er jo å laga eit ''fritt'' leksikon, ikkje berre eit som er ''gratis tilgjengeleg frå Wikimedia Foundation''. I bunn og grunn er det [[opphavsrettslovgjeving]]a som gjer det så komplisert og vanskeleg og bruka det ein har lyst til. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 14. mar 2005 kl. 1516 (UTC) == Logo == Hei Jon Harald, fint at du er innom her innimellom :-) Eg lurar på om du kunne dokumentera korleis du har laga [[:Fil:Wiki2 (nn).png|Fil:Wiki2.png]]? Kva program brukte du? Kva originalfil brukte du? Kva font brukte du? Kva fontstørrelse? Andre ting? Kan du kanskje leggja ut originalfila (Gimpfil, kanskje?), korleis fekk du den gode komprimeringa (sette du den kanskje til grayscale?). Dersom du ikkje får lagt den inn her på Wikipedia pga. filetternamnet kan du bruka .sxw og skriva kva etternamn den skal ha, dersom det ikkje går kan du zippa den først, og dersom det ikkje går er vel det mange andre stader på nettet du kan lasta den opp tenkjer eg. Eg spør fordi det gjer det mykje enklare å gjera endringar for oss eller andre, med den infoen, kan vera nyttig for å laga andre logoar, og fordi me treng ein logo i høg oppløysing til aviser og slikt, det beste hadde vore ein i rasterformat, noko som burde vera mogleg. Eg blir veldig glad sjølv berre med nokre stikkord her, så kan eg skriva meir om det på [[:Fil:Wiki2 (nn).png|Fil:Wiki2.png]] og ev. andre stader. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 17. jun 2005 kl. 1452 (UTC) : Hei. {{mono|1==)}} Programmet jeg brukte var Adobe Photoshop 6.0, og jeg lagde bildet utifra [[m:Image:Nohat-logo-XI-big.png]]. Skrifta jeg brukte på «WikipediA» var Goudy Old Style. Bokstaven W er størrelse 30 pt, med 90% høyde (100% bredde), bokstavene IKIPEDI er størrelse 21 pt, og bokstaven A er størrelse 30 pt. Alt utenom W har 100% høyde og brede. Teksta «Det frie oppslagsverket» er 11,5 pt kursiv Georgia. : For å få den til å passe bedre med bakgrunnen kopierte jeg bakgrunnen herfra og limet inn i Photoshop, brukte Magic Wand Tool med 0 i Tolerance (mens jeg kun hadde layeren med logoen i den normale størrelsen) og trykket utafor logoen, og dermed sletta jeg det som var merket på layeren der jeg hadde limt inn bakgrunnen. Tror ikke det var noe mer da, som jeg kan huske. Skal laste opp PSD-versjonen her. Kan også lagre enn PNG-versjon i størrelse 500x575 (i større formater er det store logoversjonen jeg laga bildet fra stygg) av logoen… [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 17. jun 2005 kl. 1518 (UTC) :: Takk! Stor PNG-versjon, helst i originalstørrelse (den er no ikkje så stygg, men treng litt finpuss), er veldig velkommen! --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 17. jun 2005 kl. 1536 (UTC) :::Har lasta opp en i størrelse 550 (eller noe) nå. PSD-versjonen av logoen ligger på http://alqualonde.com/images/Wiki.psd . [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 17. jun 2005 kl. 1628 (UTC) "Fil:Wiki2.png" er kopieret til Commons med navnet [[:Fil:Wiki2 (nn).png]]. Jeg har tilladt mig at rette linket ovenfor. --[[Brukar:MGA73|MGA73]] ([[Brukardiskusjon:MGA73|diskusjon]]) 9. oktober 2014 kl. 08:50 (CEST) == node_ue har lagt inn ei melding til deg på [[:nn:brukardiskusjon:Jhs]] == Tittelen sier det meste:-) Jeg foreslår at du tar en titt. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 24. august 2005 kl. 17:52 (UTC) == Godkjenning av endringar == Hei sann! Eg fekk eit tips av [[Brukar:Agtfjott]] om at du veit noko om korleis ein slår på funksjonen "Patrolled edit" [[http://meta.wikimedia.org/wiki/Help:Patrolled_edit]]. Det kan vera aktuelt å slå på denne funksjonen på nn: Er det slik at ein spør ein utviklar om dette? --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 25. mai 2006 kl. 15:49 (UTC) == Språkform på artiklar om kunstverk == Hei, så først no at du la igjen eit spørsmål på [[The Lord of the Rings]] 4. september. Me har drøfta oss fram til ei semje her om at me vil ha originaltittel på kunstverk, dvs. at bøker, filmar, teikneseriar osb. (og fiktive figurar i dei) får artiklar på det originale namnet (Milne skreiv ikkje om Kengubarnet, men om Baby Roo). Men helst med omdirigering frå og opplysning om norsk omsetting. Venleg helsing [[Brukar:Ekko|Ekko]] 07:54, 12 september 2006 (UTC) :Ok. Bruker man originalnavnet selv om en oversettelse til nynorsk finnes? (Ikke at det gjør det ang. ''Ringenes herre'', men i andre tilfeller.) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 12:19, 12 september 2006 (UTC) ::Ja. ''Ein'' god grunn er at det kan vera fleire omsettingar av same verket. Ikkje berre bomål/nynorsk, men på same språkforma. Ringenes herre (to bokmålsomsettingar)/Ringdrotten (kjem) er eit godt døme på at me gjer det enklare for oss sjølve på dette viset.--[[Brukar:Ekko|Ekko]] 12:25, 12 september 2006 (UTC) ==Byråkrat== Eg ser du foreslår å flette byråkrat med byråkratar. Kan du skrive kvifor [[Wikipedia-diskusjon:Byråkratar|her]]? --[[Brukar:Anders|Anders]] 13:07, 12 september 2006 (UTC) :Bare fordi det er tåpelig å ha to pitte-små sider om ett tema. Å ha en oversikt over byråkrater på siden som forklarer hva en byråkrat ''er'' er slik det gjøres på de aller fleste andre wikipedier, og er også mest praktisk for brukerne. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 17:06, 14 september 2006 (UTC) == Strike vote on Meta == Thank you. But someone told me that the vote on meta had been already stroked because I have 320 edit in meta and not >400, for this reason I have repeated my vote on it.wikipedia [[:it:Utente:Ilario]]. --[[Brukar:Ilario|Ilario]] 10:12, 8 juli 2007 (CEST) == Buonasera, potrei dirle alcune? Grazie in anticipo == Buonasera a lei, sulla Wiki norvegese (bokmal) mi hanno bloccato perché avrei fatto [[:no:Martin Weinek|un articolo]] col traduttore lettronico secondo loro, ma invece la verità è questa: Uso il traduttore solo per scrivere frasi (o solo e comunque messaggi) quando non ho molto tempo a disposizione (lavorando in campagna), ma non è possibile in norvegese, solo in inglese e spagnolo. Invece ho molti dizionari cartacei tra cui il norvegese [http://www.vallardi.it/risul_ric.php?lingua=norvegese&col=lingua&var=0ecco qui] della Casa Editrice Vallardi di Milano. Il mio dizionario l'ho comprato da poco tempo, ed è dell'edizione del 2006. Comunque io non volevo imbrogliare nessuno. Mi è stato detto che posso anche scrivere nella mia lingua italiana. La prego di sottoporre il mio caso alla wiki bokmal, io non volevo imbrogliare nessuno e non vorrei essere certamente esiliato. Passando ad altro in attesa del mio sblocco potrebbe interessarsi lei al caso Weinek in bokmal, se per cortesia potrebbe aiutare l'articolo di Weinek in bokmal e se per cortesia potrebbe scriverlo in nynorsk assieme a quello di [[:en:Kaspar Capparoni]], non penso che il mio dizionarietto ha la versione nynorsk e siccome per qualche tempo sono stato bloccato o forse esiliato vorrei fare qualcosa col mio dizionarietto. Le ho scritto in italiano perché ho visto nella Wiki Italia che lei capisce un po' la mia lingua e su no.Wiki si può scrivere anche in italiano e pure per una certa forma di onestà personale. La ringrazio del tempo che mi dedicherà, Grazie ancora--[[Brukar:Lodewijk Vadacchino|Lodewijk Vadacchino]] 11. oktober 2008 kl. 23:08 (CEST) == Spørsmål fra [[User:Knut Andreas|Knut Andreas]] (6. november 2023 kl. 00:10) == Hei! Kan Wikipedia-bidrag se bra ut på CV-en, tror du? :-) Små eller store kvanta. --[[Brukar:Knut Andreas|Knut Andreas]] ([[Brukardiskusjon:Knut Andreas|diskusjon]]) 6. november 2023 kl. 00:10 (CET) == Spørsmål frå [[User:RamnAugo|RamnAugo]] (20. februar 2024 kl. 18:55) == Hallo! Eg har ein spurnad. Eg ser at i artikkelen «Haram kommune» står det at dei har nynorsk som språkform, i boksen på sida, men når eg ser på Lovdata, so står det at Haram har nøytral språkform. Dette er ei endring som skjedde sidan Haram var kommune sist, altos gjeldande no i 2024. Korleis burde ein gå fram om å endre det her? https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2024-01-16-73 --[[Brukar:RamnAugo|RamnAugo]] ([[Brukardiskusjon:RamnAugo|diskusjon]]) 20. februar 2024 kl. 18:55 (CET) :Hei, det går an å endra i sjølve artikkelen. Klikk "Endre wikiteksten", så ser du ein "Infoboks norsk kommune" i byrjinga. Der står det "målform = nynorsk". Dette kan du endra til "målform = nøytral". Håper dette hjelper! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 20. februar 2024 kl. 19:29 (CET) == Spørsmål frå [[User:PedTrondWiki26|PedTrondWiki26]] (15. januar 2026 kl. 10:09) == Hei! Eg har funne manglande opprinnelege kjelder til den episke formen rammeforteljing. Både på norsk, tysk og fransk wikipedia påstår dei at denne opprinneleg kom frå Midt-Austen. SNL skriv i sin papirutgåve (4.utg. 2006) Orienten, men opphaveleg er det ei indisk forteljingsform skriven på sanskrit. Den engelske wikipedia har med dette faktum (https://en.wikipedia.org/wiki/Frame_story). Når eg les "How the World made the West. A 4,000 Year History" (2024) av Josephine Quinn, finn eg på s.389 omtale av dette. Forteljinga "Kalila and Dimma" kom i byrjinga av vår tidsrekning ut i ei samling kalla "Panchatantra" (Five Tretises). På 500-tallet fekk den sasanidiske sjahen Koshrow I denne omsett frå sanskrit til middel-persisk via sin lærde lege Burzoe. Omsetjing til arabisk skjedde seinare ved Ib al-Muqaffa - som eit fyrste døme på arabisk fiksjonsprosa der kongen får råd frå ein klok rådgjevar. (Sjå også vår eigen mykje seinare "Kongsspegelen"). Dette syner etter mi vurdering eit døme på manglande jobbing ad fontes. Kan nokon sjekka dette ut og moglegvis retta opp? Den engelske wikipedia har meir utfyljande kommentar. mbh Trond Lygre --[[Brukar:PedTrondWiki26|PedTrondWiki26]] ([[Brukardiskusjon:PedTrondWiki26|diskusjon]]) 15. januar 2026 kl. 10:09 (CET) :Sidan du spør dette som eit fadderspørsmål, går eg ut frå at du er interessert i å bidra til å gjera Wikipedia betre. Du er veldig velkomen til å utbetra [[rammeforteljing]] med betre kjelder og meir innhald. Om du ikkje gjer det, kan det henda at nokon andre trør til, men det kan ta tid. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 15. januar 2026 kl. 13:10 (CET) ::Ok - takk for rask tilbakemelding! Eg freistar gjerne ei oppretting der, ja. ::mbh ::Trond [[Spesial:Bidrag/&#126;2026-33988-7|&#126;2026-33988-7]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2026-33988-7|diskusjon]]) 16. januar 2026 kl. 14:26 (CET) == Spørsmål frå [[User:Rreeggeenn|Rreeggeenn]] (11. mai 2026 kl. 08:49) == Er du homofil? --[[Brukar:Rreeggeenn|Rreeggeenn]] ([[Brukardiskusjon:Rreeggeenn|diskusjon]]) 11. mai 2026 kl. 08:49 (CEST) t6zwbzi20p9hhpzvqvjhz490n98ccwr 3652921 3652920 2026-05-11T06:50:52Z Rreeggeenn 154814 /* Spørsmål frå Rreeggeenn (11. mai 2026 kl. 08:50) */ ny bolk 3652921 wikitext text/x-wiki == Velkommen! == Velkommen hit, Jon Harald! Fint å få med fleire målformpendlarar som kan gjera ein god innsats for norsk språk i sine ulike former! :-) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 14. mar 2005 kl. 1113 (UTC) :Takk! =) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 14. mar 2005 kl. 1115 (UTC) Hei, Jon Harald! Håpar eg ser mykje radikal nynorsk her på nn.wikipedia i tida framover:-) Lat deg ikkje skremje av malane eg hiv på bileta du lastar opp. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 14. mar 2005 kl. 1409 (UTC) :Takk så mykje! ;-) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 14. mar 2005 kl. 1415 (UTC) == Bilde == Vi er ganske «strenge» på at bilde må vera PD her på nn: av juridiske grunnar. :] «Fair use» er juridisk haldbart i USA, men ikkje eigentleg i Europa. Dermed kan det sjå litt mørkt ut for bruken av Queens-logoen du har lasta opp. No kan det sjølvsagt hende at dette bildet har vorte spesielt frigjeve som PD &#8212; men i så fall må dette dokumenterast på eit eller anna vis. Kan du sjå på dette og prøve å finne ut om dette bildet er PD (Public Domain) eller ikkje? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 14. mar 2005 kl. 1221 (UTC) :Eg forstår... Men er det ikkje slik at ein skal kunne bruke bilder frå andre wikipediaer fritt på alle? Det bildet kommer nemleg frå [[:en:Image:Queen logo.jpg]]... Agh, burde få fair use her også. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 14. mar 2005 kl. 1415 (UTC) ::Såvidt eg veit skal ein eigentleg berre kunna bruka fair use på en.wikipedia i veldig sjeldne tilfelle, men det har etterkvart sklidd heilt ut av kontroll... Problemet er at innhaldet ikkje kan vera [[:en:Free content|fritt]] når ein brukar bilete ut frå "fair use", og målet er jo å laga eit ''fritt'' leksikon, ikkje berre eit som er ''gratis tilgjengeleg frå Wikimedia Foundation''. I bunn og grunn er det [[opphavsrettslovgjeving]]a som gjer det så komplisert og vanskeleg og bruka det ein har lyst til. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 14. mar 2005 kl. 1516 (UTC) == Logo == Hei Jon Harald, fint at du er innom her innimellom :-) Eg lurar på om du kunne dokumentera korleis du har laga [[:Fil:Wiki2 (nn).png|Fil:Wiki2.png]]? Kva program brukte du? Kva originalfil brukte du? Kva font brukte du? Kva fontstørrelse? Andre ting? Kan du kanskje leggja ut originalfila (Gimpfil, kanskje?), korleis fekk du den gode komprimeringa (sette du den kanskje til grayscale?). Dersom du ikkje får lagt den inn her på Wikipedia pga. filetternamnet kan du bruka .sxw og skriva kva etternamn den skal ha, dersom det ikkje går kan du zippa den først, og dersom det ikkje går er vel det mange andre stader på nettet du kan lasta den opp tenkjer eg. Eg spør fordi det gjer det mykje enklare å gjera endringar for oss eller andre, med den infoen, kan vera nyttig for å laga andre logoar, og fordi me treng ein logo i høg oppløysing til aviser og slikt, det beste hadde vore ein i rasterformat, noko som burde vera mogleg. Eg blir veldig glad sjølv berre med nokre stikkord her, så kan eg skriva meir om det på [[:Fil:Wiki2 (nn).png|Fil:Wiki2.png]] og ev. andre stader. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 17. jun 2005 kl. 1452 (UTC) : Hei. {{mono|1==)}} Programmet jeg brukte var Adobe Photoshop 6.0, og jeg lagde bildet utifra [[m:Image:Nohat-logo-XI-big.png]]. Skrifta jeg brukte på «WikipediA» var Goudy Old Style. Bokstaven W er størrelse 30 pt, med 90% høyde (100% bredde), bokstavene IKIPEDI er størrelse 21 pt, og bokstaven A er størrelse 30 pt. Alt utenom W har 100% høyde og brede. Teksta «Det frie oppslagsverket» er 11,5 pt kursiv Georgia. : For å få den til å passe bedre med bakgrunnen kopierte jeg bakgrunnen herfra og limet inn i Photoshop, brukte Magic Wand Tool med 0 i Tolerance (mens jeg kun hadde layeren med logoen i den normale størrelsen) og trykket utafor logoen, og dermed sletta jeg det som var merket på layeren der jeg hadde limt inn bakgrunnen. Tror ikke det var noe mer da, som jeg kan huske. Skal laste opp PSD-versjonen her. Kan også lagre enn PNG-versjon i størrelse 500x575 (i større formater er det store logoversjonen jeg laga bildet fra stygg) av logoen… [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 17. jun 2005 kl. 1518 (UTC) :: Takk! Stor PNG-versjon, helst i originalstørrelse (den er no ikkje så stygg, men treng litt finpuss), er veldig velkommen! --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 17. jun 2005 kl. 1536 (UTC) :::Har lasta opp en i størrelse 550 (eller noe) nå. PSD-versjonen av logoen ligger på http://alqualonde.com/images/Wiki.psd . [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 17. jun 2005 kl. 1628 (UTC) "Fil:Wiki2.png" er kopieret til Commons med navnet [[:Fil:Wiki2 (nn).png]]. Jeg har tilladt mig at rette linket ovenfor. --[[Brukar:MGA73|MGA73]] ([[Brukardiskusjon:MGA73|diskusjon]]) 9. oktober 2014 kl. 08:50 (CEST) == node_ue har lagt inn ei melding til deg på [[:nn:brukardiskusjon:Jhs]] == Tittelen sier det meste:-) Jeg foreslår at du tar en titt. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 24. august 2005 kl. 17:52 (UTC) == Godkjenning av endringar == Hei sann! Eg fekk eit tips av [[Brukar:Agtfjott]] om at du veit noko om korleis ein slår på funksjonen "Patrolled edit" [[http://meta.wikimedia.org/wiki/Help:Patrolled_edit]]. Det kan vera aktuelt å slå på denne funksjonen på nn: Er det slik at ein spør ein utviklar om dette? --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 25. mai 2006 kl. 15:49 (UTC) == Språkform på artiklar om kunstverk == Hei, så først no at du la igjen eit spørsmål på [[The Lord of the Rings]] 4. september. Me har drøfta oss fram til ei semje her om at me vil ha originaltittel på kunstverk, dvs. at bøker, filmar, teikneseriar osb. (og fiktive figurar i dei) får artiklar på det originale namnet (Milne skreiv ikkje om Kengubarnet, men om Baby Roo). Men helst med omdirigering frå og opplysning om norsk omsetting. Venleg helsing [[Brukar:Ekko|Ekko]] 07:54, 12 september 2006 (UTC) :Ok. Bruker man originalnavnet selv om en oversettelse til nynorsk finnes? (Ikke at det gjør det ang. ''Ringenes herre'', men i andre tilfeller.) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 12:19, 12 september 2006 (UTC) ::Ja. ''Ein'' god grunn er at det kan vera fleire omsettingar av same verket. Ikkje berre bomål/nynorsk, men på same språkforma. Ringenes herre (to bokmålsomsettingar)/Ringdrotten (kjem) er eit godt døme på at me gjer det enklare for oss sjølve på dette viset.--[[Brukar:Ekko|Ekko]] 12:25, 12 september 2006 (UTC) ==Byråkrat== Eg ser du foreslår å flette byråkrat med byråkratar. Kan du skrive kvifor [[Wikipedia-diskusjon:Byråkratar|her]]? --[[Brukar:Anders|Anders]] 13:07, 12 september 2006 (UTC) :Bare fordi det er tåpelig å ha to pitte-små sider om ett tema. Å ha en oversikt over byråkrater på siden som forklarer hva en byråkrat ''er'' er slik det gjøres på de aller fleste andre wikipedier, og er også mest praktisk for brukerne. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 17:06, 14 september 2006 (UTC) == Strike vote on Meta == Thank you. But someone told me that the vote on meta had been already stroked because I have 320 edit in meta and not >400, for this reason I have repeated my vote on it.wikipedia [[:it:Utente:Ilario]]. --[[Brukar:Ilario|Ilario]] 10:12, 8 juli 2007 (CEST) == Buonasera, potrei dirle alcune? Grazie in anticipo == Buonasera a lei, sulla Wiki norvegese (bokmal) mi hanno bloccato perché avrei fatto [[:no:Martin Weinek|un articolo]] col traduttore lettronico secondo loro, ma invece la verità è questa: Uso il traduttore solo per scrivere frasi (o solo e comunque messaggi) quando non ho molto tempo a disposizione (lavorando in campagna), ma non è possibile in norvegese, solo in inglese e spagnolo. Invece ho molti dizionari cartacei tra cui il norvegese [http://www.vallardi.it/risul_ric.php?lingua=norvegese&col=lingua&var=0ecco qui] della Casa Editrice Vallardi di Milano. Il mio dizionario l'ho comprato da poco tempo, ed è dell'edizione del 2006. Comunque io non volevo imbrogliare nessuno. Mi è stato detto che posso anche scrivere nella mia lingua italiana. La prego di sottoporre il mio caso alla wiki bokmal, io non volevo imbrogliare nessuno e non vorrei essere certamente esiliato. Passando ad altro in attesa del mio sblocco potrebbe interessarsi lei al caso Weinek in bokmal, se per cortesia potrebbe aiutare l'articolo di Weinek in bokmal e se per cortesia potrebbe scriverlo in nynorsk assieme a quello di [[:en:Kaspar Capparoni]], non penso che il mio dizionarietto ha la versione nynorsk e siccome per qualche tempo sono stato bloccato o forse esiliato vorrei fare qualcosa col mio dizionarietto. Le ho scritto in italiano perché ho visto nella Wiki Italia che lei capisce un po' la mia lingua e su no.Wiki si può scrivere anche in italiano e pure per una certa forma di onestà personale. La ringrazio del tempo che mi dedicherà, Grazie ancora--[[Brukar:Lodewijk Vadacchino|Lodewijk Vadacchino]] 11. oktober 2008 kl. 23:08 (CEST) == Spørsmål fra [[User:Knut Andreas|Knut Andreas]] (6. november 2023 kl. 00:10) == Hei! Kan Wikipedia-bidrag se bra ut på CV-en, tror du? :-) Små eller store kvanta. --[[Brukar:Knut Andreas|Knut Andreas]] ([[Brukardiskusjon:Knut Andreas|diskusjon]]) 6. november 2023 kl. 00:10 (CET) == Spørsmål frå [[User:RamnAugo|RamnAugo]] (20. februar 2024 kl. 18:55) == Hallo! Eg har ein spurnad. Eg ser at i artikkelen «Haram kommune» står det at dei har nynorsk som språkform, i boksen på sida, men når eg ser på Lovdata, so står det at Haram har nøytral språkform. Dette er ei endring som skjedde sidan Haram var kommune sist, altos gjeldande no i 2024. Korleis burde ein gå fram om å endre det her? https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2024-01-16-73 --[[Brukar:RamnAugo|RamnAugo]] ([[Brukardiskusjon:RamnAugo|diskusjon]]) 20. februar 2024 kl. 18:55 (CET) :Hei, det går an å endra i sjølve artikkelen. Klikk "Endre wikiteksten", så ser du ein "Infoboks norsk kommune" i byrjinga. Der står det "målform = nynorsk". Dette kan du endra til "målform = nøytral". Håper dette hjelper! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 20. februar 2024 kl. 19:29 (CET) == Spørsmål frå [[User:PedTrondWiki26|PedTrondWiki26]] (15. januar 2026 kl. 10:09) == Hei! Eg har funne manglande opprinnelege kjelder til den episke formen rammeforteljing. Både på norsk, tysk og fransk wikipedia påstår dei at denne opprinneleg kom frå Midt-Austen. SNL skriv i sin papirutgåve (4.utg. 2006) Orienten, men opphaveleg er det ei indisk forteljingsform skriven på sanskrit. Den engelske wikipedia har med dette faktum (https://en.wikipedia.org/wiki/Frame_story). Når eg les "How the World made the West. A 4,000 Year History" (2024) av Josephine Quinn, finn eg på s.389 omtale av dette. Forteljinga "Kalila and Dimma" kom i byrjinga av vår tidsrekning ut i ei samling kalla "Panchatantra" (Five Tretises). På 500-tallet fekk den sasanidiske sjahen Koshrow I denne omsett frå sanskrit til middel-persisk via sin lærde lege Burzoe. Omsetjing til arabisk skjedde seinare ved Ib al-Muqaffa - som eit fyrste døme på arabisk fiksjonsprosa der kongen får råd frå ein klok rådgjevar. (Sjå også vår eigen mykje seinare "Kongsspegelen"). Dette syner etter mi vurdering eit døme på manglande jobbing ad fontes. Kan nokon sjekka dette ut og moglegvis retta opp? Den engelske wikipedia har meir utfyljande kommentar. mbh Trond Lygre --[[Brukar:PedTrondWiki26|PedTrondWiki26]] ([[Brukardiskusjon:PedTrondWiki26|diskusjon]]) 15. januar 2026 kl. 10:09 (CET) :Sidan du spør dette som eit fadderspørsmål, går eg ut frå at du er interessert i å bidra til å gjera Wikipedia betre. Du er veldig velkomen til å utbetra [[rammeforteljing]] med betre kjelder og meir innhald. Om du ikkje gjer det, kan det henda at nokon andre trør til, men det kan ta tid. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 15. januar 2026 kl. 13:10 (CET) ::Ok - takk for rask tilbakemelding! Eg freistar gjerne ei oppretting der, ja. ::mbh ::Trond [[Spesial:Bidrag/&#126;2026-33988-7|&#126;2026-33988-7]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2026-33988-7|diskusjon]]) 16. januar 2026 kl. 14:26 (CET) == Spørsmål frå [[User:Rreeggeenn|Rreeggeenn]] (11. mai 2026 kl. 08:49) == Er du homofil? --[[Brukar:Rreeggeenn|Rreeggeenn]] ([[Brukardiskusjon:Rreeggeenn|diskusjon]]) 11. mai 2026 kl. 08:49 (CEST) == Spørsmål frå [[User:Rreeggeenn|Rreeggeenn]] (11. mai 2026 kl. 08:50) == Kvorfor kan eg ikkje redigere --[[Brukar:Rreeggeenn|Rreeggeenn]] ([[Brukardiskusjon:Rreeggeenn|diskusjon]]) 11. mai 2026 kl. 08:50 (CEST) qvvkjxoi8sujiyl8nhj8ntmo78uvvu2 3652927 3652921 2026-05-11T06:59:44Z Ranveig 39 Attenderulla endringane gjorde av [[Special:Contributions/Rreeggeenn|Rreeggeenn]] ([[User talk:Rreeggeenn|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:~2026-33988-7|~2026-33988-7]] 3640137 wikitext text/x-wiki == Velkommen! == Velkommen hit, Jon Harald! Fint å få med fleire målformpendlarar som kan gjera ein god innsats for norsk språk i sine ulike former! :-) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 14. mar 2005 kl. 1113 (UTC) :Takk! =) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 14. mar 2005 kl. 1115 (UTC) Hei, Jon Harald! Håpar eg ser mykje radikal nynorsk her på nn.wikipedia i tida framover:-) Lat deg ikkje skremje av malane eg hiv på bileta du lastar opp. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 14. mar 2005 kl. 1409 (UTC) :Takk så mykje! ;-) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 14. mar 2005 kl. 1415 (UTC) == Bilde == Vi er ganske «strenge» på at bilde må vera PD her på nn: av juridiske grunnar. :] «Fair use» er juridisk haldbart i USA, men ikkje eigentleg i Europa. Dermed kan det sjå litt mørkt ut for bruken av Queens-logoen du har lasta opp. No kan det sjølvsagt hende at dette bildet har vorte spesielt frigjeve som PD &#8212; men i så fall må dette dokumenterast på eit eller anna vis. Kan du sjå på dette og prøve å finne ut om dette bildet er PD (Public Domain) eller ikkje? -- [[Brukar:Olve|Olve]] 14. mar 2005 kl. 1221 (UTC) :Eg forstår... Men er det ikkje slik at ein skal kunne bruke bilder frå andre wikipediaer fritt på alle? Det bildet kommer nemleg frå [[:en:Image:Queen logo.jpg]]... Agh, burde få fair use her også. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 14. mar 2005 kl. 1415 (UTC) ::Såvidt eg veit skal ein eigentleg berre kunna bruka fair use på en.wikipedia i veldig sjeldne tilfelle, men det har etterkvart sklidd heilt ut av kontroll... Problemet er at innhaldet ikkje kan vera [[:en:Free content|fritt]] når ein brukar bilete ut frå "fair use", og målet er jo å laga eit ''fritt'' leksikon, ikkje berre eit som er ''gratis tilgjengeleg frå Wikimedia Foundation''. I bunn og grunn er det [[opphavsrettslovgjeving]]a som gjer det så komplisert og vanskeleg og bruka det ein har lyst til. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 14. mar 2005 kl. 1516 (UTC) == Logo == Hei Jon Harald, fint at du er innom her innimellom :-) Eg lurar på om du kunne dokumentera korleis du har laga [[:Fil:Wiki2 (nn).png|Fil:Wiki2.png]]? Kva program brukte du? Kva originalfil brukte du? Kva font brukte du? Kva fontstørrelse? Andre ting? Kan du kanskje leggja ut originalfila (Gimpfil, kanskje?), korleis fekk du den gode komprimeringa (sette du den kanskje til grayscale?). Dersom du ikkje får lagt den inn her på Wikipedia pga. filetternamnet kan du bruka .sxw og skriva kva etternamn den skal ha, dersom det ikkje går kan du zippa den først, og dersom det ikkje går er vel det mange andre stader på nettet du kan lasta den opp tenkjer eg. Eg spør fordi det gjer det mykje enklare å gjera endringar for oss eller andre, med den infoen, kan vera nyttig for å laga andre logoar, og fordi me treng ein logo i høg oppløysing til aviser og slikt, det beste hadde vore ein i rasterformat, noko som burde vera mogleg. Eg blir veldig glad sjølv berre med nokre stikkord her, så kan eg skriva meir om det på [[:Fil:Wiki2 (nn).png|Fil:Wiki2.png]] og ev. andre stader. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 17. jun 2005 kl. 1452 (UTC) : Hei. {{mono|1==)}} Programmet jeg brukte var Adobe Photoshop 6.0, og jeg lagde bildet utifra [[m:Image:Nohat-logo-XI-big.png]]. Skrifta jeg brukte på «WikipediA» var Goudy Old Style. Bokstaven W er størrelse 30 pt, med 90% høyde (100% bredde), bokstavene IKIPEDI er størrelse 21 pt, og bokstaven A er størrelse 30 pt. Alt utenom W har 100% høyde og brede. Teksta «Det frie oppslagsverket» er 11,5 pt kursiv Georgia. : For å få den til å passe bedre med bakgrunnen kopierte jeg bakgrunnen herfra og limet inn i Photoshop, brukte Magic Wand Tool med 0 i Tolerance (mens jeg kun hadde layeren med logoen i den normale størrelsen) og trykket utafor logoen, og dermed sletta jeg det som var merket på layeren der jeg hadde limt inn bakgrunnen. Tror ikke det var noe mer da, som jeg kan huske. Skal laste opp PSD-versjonen her. Kan også lagre enn PNG-versjon i størrelse 500x575 (i større formater er det store logoversjonen jeg laga bildet fra stygg) av logoen… [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 17. jun 2005 kl. 1518 (UTC) :: Takk! Stor PNG-versjon, helst i originalstørrelse (den er no ikkje så stygg, men treng litt finpuss), er veldig velkommen! --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 17. jun 2005 kl. 1536 (UTC) :::Har lasta opp en i størrelse 550 (eller noe) nå. PSD-versjonen av logoen ligger på http://alqualonde.com/images/Wiki.psd . [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 17. jun 2005 kl. 1628 (UTC) "Fil:Wiki2.png" er kopieret til Commons med navnet [[:Fil:Wiki2 (nn).png]]. Jeg har tilladt mig at rette linket ovenfor. --[[Brukar:MGA73|MGA73]] ([[Brukardiskusjon:MGA73|diskusjon]]) 9. oktober 2014 kl. 08:50 (CEST) == node_ue har lagt inn ei melding til deg på [[:nn:brukardiskusjon:Jhs]] == Tittelen sier det meste:-) Jeg foreslår at du tar en titt. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 24. august 2005 kl. 17:52 (UTC) == Godkjenning av endringar == Hei sann! Eg fekk eit tips av [[Brukar:Agtfjott]] om at du veit noko om korleis ein slår på funksjonen "Patrolled edit" [[http://meta.wikimedia.org/wiki/Help:Patrolled_edit]]. Det kan vera aktuelt å slå på denne funksjonen på nn: Er det slik at ein spør ein utviklar om dette? --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 25. mai 2006 kl. 15:49 (UTC) == Språkform på artiklar om kunstverk == Hei, så først no at du la igjen eit spørsmål på [[The Lord of the Rings]] 4. september. Me har drøfta oss fram til ei semje her om at me vil ha originaltittel på kunstverk, dvs. at bøker, filmar, teikneseriar osb. (og fiktive figurar i dei) får artiklar på det originale namnet (Milne skreiv ikkje om Kengubarnet, men om Baby Roo). Men helst med omdirigering frå og opplysning om norsk omsetting. Venleg helsing [[Brukar:Ekko|Ekko]] 07:54, 12 september 2006 (UTC) :Ok. Bruker man originalnavnet selv om en oversettelse til nynorsk finnes? (Ikke at det gjør det ang. ''Ringenes herre'', men i andre tilfeller.) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 12:19, 12 september 2006 (UTC) ::Ja. ''Ein'' god grunn er at det kan vera fleire omsettingar av same verket. Ikkje berre bomål/nynorsk, men på same språkforma. Ringenes herre (to bokmålsomsettingar)/Ringdrotten (kjem) er eit godt døme på at me gjer det enklare for oss sjølve på dette viset.--[[Brukar:Ekko|Ekko]] 12:25, 12 september 2006 (UTC) ==Byråkrat== Eg ser du foreslår å flette byråkrat med byråkratar. Kan du skrive kvifor [[Wikipedia-diskusjon:Byråkratar|her]]? --[[Brukar:Anders|Anders]] 13:07, 12 september 2006 (UTC) :Bare fordi det er tåpelig å ha to pitte-små sider om ett tema. Å ha en oversikt over byråkrater på siden som forklarer hva en byråkrat ''er'' er slik det gjøres på de aller fleste andre wikipedier, og er også mest praktisk for brukerne. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 17:06, 14 september 2006 (UTC) == Strike vote on Meta == Thank you. But someone told me that the vote on meta had been already stroked because I have 320 edit in meta and not >400, for this reason I have repeated my vote on it.wikipedia [[:it:Utente:Ilario]]. --[[Brukar:Ilario|Ilario]] 10:12, 8 juli 2007 (CEST) == Buonasera, potrei dirle alcune? Grazie in anticipo == Buonasera a lei, sulla Wiki norvegese (bokmal) mi hanno bloccato perché avrei fatto [[:no:Martin Weinek|un articolo]] col traduttore lettronico secondo loro, ma invece la verità è questa: Uso il traduttore solo per scrivere frasi (o solo e comunque messaggi) quando non ho molto tempo a disposizione (lavorando in campagna), ma non è possibile in norvegese, solo in inglese e spagnolo. Invece ho molti dizionari cartacei tra cui il norvegese [http://www.vallardi.it/risul_ric.php?lingua=norvegese&col=lingua&var=0ecco qui] della Casa Editrice Vallardi di Milano. Il mio dizionario l'ho comprato da poco tempo, ed è dell'edizione del 2006. Comunque io non volevo imbrogliare nessuno. Mi è stato detto che posso anche scrivere nella mia lingua italiana. La prego di sottoporre il mio caso alla wiki bokmal, io non volevo imbrogliare nessuno e non vorrei essere certamente esiliato. Passando ad altro in attesa del mio sblocco potrebbe interessarsi lei al caso Weinek in bokmal, se per cortesia potrebbe aiutare l'articolo di Weinek in bokmal e se per cortesia potrebbe scriverlo in nynorsk assieme a quello di [[:en:Kaspar Capparoni]], non penso che il mio dizionarietto ha la versione nynorsk e siccome per qualche tempo sono stato bloccato o forse esiliato vorrei fare qualcosa col mio dizionarietto. Le ho scritto in italiano perché ho visto nella Wiki Italia che lei capisce un po' la mia lingua e su no.Wiki si può scrivere anche in italiano e pure per una certa forma di onestà personale. La ringrazio del tempo che mi dedicherà, Grazie ancora--[[Brukar:Lodewijk Vadacchino|Lodewijk Vadacchino]] 11. oktober 2008 kl. 23:08 (CEST) == Spørsmål fra [[User:Knut Andreas|Knut Andreas]] (6. november 2023 kl. 00:10) == Hei! Kan Wikipedia-bidrag se bra ut på CV-en, tror du? :-) Små eller store kvanta. --[[Brukar:Knut Andreas|Knut Andreas]] ([[Brukardiskusjon:Knut Andreas|diskusjon]]) 6. november 2023 kl. 00:10 (CET) == Spørsmål frå [[User:RamnAugo|RamnAugo]] (20. februar 2024 kl. 18:55) == Hallo! Eg har ein spurnad. Eg ser at i artikkelen «Haram kommune» står det at dei har nynorsk som språkform, i boksen på sida, men når eg ser på Lovdata, so står det at Haram har nøytral språkform. Dette er ei endring som skjedde sidan Haram var kommune sist, altos gjeldande no i 2024. Korleis burde ein gå fram om å endre det her? https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2024-01-16-73 --[[Brukar:RamnAugo|RamnAugo]] ([[Brukardiskusjon:RamnAugo|diskusjon]]) 20. februar 2024 kl. 18:55 (CET) :Hei, det går an å endra i sjølve artikkelen. Klikk "Endre wikiteksten", så ser du ein "Infoboks norsk kommune" i byrjinga. Der står det "målform = nynorsk". Dette kan du endra til "målform = nøytral". Håper dette hjelper! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 20. februar 2024 kl. 19:29 (CET) == Spørsmål frå [[User:PedTrondWiki26|PedTrondWiki26]] (15. januar 2026 kl. 10:09) == Hei! Eg har funne manglande opprinnelege kjelder til den episke formen rammeforteljing. Både på norsk, tysk og fransk wikipedia påstår dei at denne opprinneleg kom frå Midt-Austen. SNL skriv i sin papirutgåve (4.utg. 2006) Orienten, men opphaveleg er det ei indisk forteljingsform skriven på sanskrit. Den engelske wikipedia har med dette faktum (https://en.wikipedia.org/wiki/Frame_story). Når eg les "How the World made the West. A 4,000 Year History" (2024) av Josephine Quinn, finn eg på s.389 omtale av dette. Forteljinga "Kalila and Dimma" kom i byrjinga av vår tidsrekning ut i ei samling kalla "Panchatantra" (Five Tretises). På 500-tallet fekk den sasanidiske sjahen Koshrow I denne omsett frå sanskrit til middel-persisk via sin lærde lege Burzoe. Omsetjing til arabisk skjedde seinare ved Ib al-Muqaffa - som eit fyrste døme på arabisk fiksjonsprosa der kongen får råd frå ein klok rådgjevar. (Sjå også vår eigen mykje seinare "Kongsspegelen"). Dette syner etter mi vurdering eit døme på manglande jobbing ad fontes. Kan nokon sjekka dette ut og moglegvis retta opp? Den engelske wikipedia har meir utfyljande kommentar. mbh Trond Lygre --[[Brukar:PedTrondWiki26|PedTrondWiki26]] ([[Brukardiskusjon:PedTrondWiki26|diskusjon]]) 15. januar 2026 kl. 10:09 (CET) :Sidan du spør dette som eit fadderspørsmål, går eg ut frå at du er interessert i å bidra til å gjera Wikipedia betre. Du er veldig velkomen til å utbetra [[rammeforteljing]] med betre kjelder og meir innhald. Om du ikkje gjer det, kan det henda at nokon andre trør til, men det kan ta tid. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 15. januar 2026 kl. 13:10 (CET) ::Ok - takk for rask tilbakemelding! Eg freistar gjerne ei oppretting der, ja. ::mbh ::Trond [[Spesial:Bidrag/&#126;2026-33988-7|&#126;2026-33988-7]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2026-33988-7|diskusjon]]) 16. januar 2026 kl. 14:26 (CET) 7ls5olk2l735yi47ixyicahd8flf423 0 8956 3652943 3524259 2026-05-11T08:25:41Z ~2026-28436-29 154820 3652943 wikitext text/x-wiki [[Fil:Cheese market Basel.jpg|mini|200px|Ost på ein marknad i [[Basel]].]] Almas jukser Hele tiden, Selv når han IKKE jukser. HAN JUKSER! '''Ost''' (norrønt ''ostr'')<ref>{{nynorskordboka}}</ref> er eit meieriprodukt som vert laga av [[mjølk]] (eller eit anna mjølkeprodukt) ved at protein og feittinnhaldet får stivne (koagulere) og at resten, i hovudsak [[vatn]] og vassløyselege stoff, vert skilt ut. Osten består i hovudsak av [[feitt]], [[protein]] ([[kasein]]) og [[kalsium]], og ei avskild vassløysing av vatn, vatnoppløyselege protein, mjølkesukker ([[laktose]]) og ein del mineral og vitamin. [[Ku]]-, [[geit]]e- og [[sau]]emjølk er dei mest vanlege mjølketypane som blir brukt til produksjon av ost. Men mjølk frå mellom anna [[reinsdyr]], [[esel]], [[lama]], [[vassbøffel]], [[kamel]], [[hest]], [[sebra]] og [[jak]] blir òg brukt. Ost er eit konsentrert mjølkeprodukt – det går med ca. 10 [[liter]] mjølk til 1 [[kilogram|kg]] ost. == Ysting == [[Fil:CheeseMakingAncient.jpg|mini|Demonstrasjon av gammal sveitsisk ostemaking, der ein varmar opp mjølk i ei gryte. {{foto|Audrius Meskauskas}}]] Produksjon av ost skjer ved at ein får mjølk til å skilja seg til [[ostemasse]] og [[myse]]. Dette kan ein gjera ved å syrne mjølka, til dømes gjennom oppvarming, eller ved å tilsetja [[løype]]. Deretter blir mysa silt vekk, og ein sit att med eit mindre væskehaldig ostestoff. Så kan ein [[salt]]e, bruke [[bakterie]]kulturar, lagre og mogne, og vidareutvikle osten på ulike måtar. I nokre høve lagar ein også ost av den fråsilte [[myse|mysa]], som [[brunost]].<ref name=historie>[http://www.melk.no/meieribibliotek/meierileksikon/ost/hoyre-kolonne/den-hvite-ostens-historie/ «Den hvite ostens historie»], melk.no</ref> == Historie == [[Fil:Kaasmarkt2 close.jpg|mini| Ost i [[Gouda]].]] Ost har vore brukt i mange tusen år. Det var i osten ein først fann aminosyra [[tyrosin]], namnet avleidd frå det greske ordet ''tyri'' for ost. Etter den [[Gresk mytologi|greske mytologien]] var [[Polyphemus]] den første ostemakaren. Det nøyaktige opphavet til det greske ordet for ost, ''tyri'' (uttala «tee te») er ukjent. Ost vert kalla ''tyros'' i [[Iliaden]] av [[Homer]], ''cyclops'' av [[Euripides]] og ''frosken'' av [[Aristophanes]].{{manglar kjelde}} [[Aristoteles]] og [[Dioscourides]] gav oss dei første oppskriftene på produksjon av ost. Ifølgje [[Ktissios]] åt ikkje [[dronning Semiramis]] ost «utanom ost produsert frå kvite kyr.» Grekarane, som må ha misforstått osten sin påverknad på kroppen, gav ost til [[Bryting|brytarane]] for å fremje uthaldet.{{manglar kjelde}} [[Osteløype]] må ein hente frå den fjerde magen til ein [[kalv]] som får mjølk. Av di ein kan spore bruken av ost nærare 10&nbsp;000 år attende i tid, kan ein vere rimeleg sikker på at kjennskapen til framstilling og bruk av løype har vore kjend sidan den tid.{{manglar kjelde}} I dag finst det over 1&nbsp;000 sortar ost i verda. [[Cheddar]] er den desidert vanlegaste typen.{{manglar kjelde}} == Bruk == Ost vert ofte brukt som ei avslutning på eit måltid, som ein [[dessert]], eller retten før desserten. [[Frankrike]] er verdas største osteland. Der vert det produsert over 350 sortar ost. På finare restaurantar, som [[Le Canard]] i [[Oslo]], har dei eigne ostekelnerar og eit stort utval av ost. Ost er òg ofte brukt som pålegg på brødskiver og som ingrediens i matrettar. [[Pizza]] er eit døme på ein matrett som nyttar smelta ost til å toppe matretten. == Typar av ost == [[Fil:Kaeseplatte.jpg|mini|Tallerk med ulike typar ost.]] Surmjølksost er ost laga ved at ein skiljer syrna mjølk, medan ein bruker usyra mjølk i søtmjølksost. Surmjølksmetoden er ein svært gammal metode, og blei i Noreg brukt til å laga ferskost (som [[kvarg]] og [[opphengd mjølk]]) eller lagra ost (som [[pultost]] og [[gammalost]]).<ref>[http://www.melk.no/meieribibliotek/meieriordbok/surmelksost/ Surmelksost] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130605081214/http://www.melk.no/meieribibliotek/meieriordbok/surmelksost/ |date=2013-06-05 }}, Meieriordbok, melk.no</ref> Alle ostar er variantar av dei 18 grunnleggjande ostetypane: [[camembert]], cheddar, [[edamer]], [[gaudaost]], [[handkäse]], [[hytteost]], [[limburger]], [[mursteinsost]], [[myse|mysost]], [[neufchatel]], [[parmesan]], [[provolone]], [[romano]], [[blåmuggost]] (roquefort), [[sapsago]] (schabziger), [[smøreost]] (kremost), [[sveitserost]] og [[trappistost]].{{manglar kjelde}} Harde ostar, som cheddar, inneheld mindre væske og meir feitt enn mjuke ostar, som [[brie]].{{manglar kjelde}} === Norske ostar === *Brune ostar: **[[Fløytemysost]]:Vert laga av kumjølk. Ingrediensane er myse, mjølk og fløyte. **[[Geitost]]: Ingrediensane er geitmyse, geitefløyte og geitemjølk. **[[Gudbrandsdalsost]]: Geitemysost frå [[Gudbrandsdalen]] ca. [[1860]]. Ingrediensane er myse, geitemjølk, fløyte og mjølk. *Kvite ostar: **[[Norvegia]] **[[Ridderost]] **[[Jarlsbergost|Jarlsberg]] **[[Sønnost]] *Muggostar: **[[Gamalost]] === Franske ostar === {{sitat|tekst=Korleis skal ein styre eit land som har 246 ulike slag ost?|info=tekst|opphav=[[Charles de Gaulle]]}} [[Fil:Cheese camembert on a plate 02.jpg|mini|høgre|200px|Camembert]] * [[Brie]] - Mild ost * [[Morbier]] - Mellomsterk ost. Morbier har ein karakteristisk svart sotstripe. Dette er fordi sot er brukt for å dekke over osten etter morgonmjelkinga, medan ein venta på resultatet av kveldsmjelkinga. * [[Camembert]] - Mellomsterk ost * [[Roblochon]] - Mellomsterk ost frå [[Savoie]]. Vert brukt mellom anna til den tradisjonelle franske retten [[Tartiflette]]. * [[Chevre]] - Som er ein ost av geitemjølk. * [[Roquefort (ost)|Roquefort]] - Sterk ost frå [[Roquefort]]. Roquefort er ein blåmuggost. * [[Münsterost|Münster]] - Mild, men aromatisk duftande raudkittost frå Alsace. === Italienske ostar === * [[Gorgonzola]] * [[Mozzarella]] * [[Parmesan]] - Svært fast saltvaska kuost * [[Pecorino Romano]] - Svært fast saltvaska fåreost == Sjå òg == * [[Brunost]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Cheese}} {{Wikifrasar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Mjølkeprodukt]] [[Kategori:Ost| ]] [[Kategori:Ord frå norrønt]] fiszpzhgr2htmsy7n29odawlowab3ah 3652948 3652943 2026-05-11T08:45:32Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-28436-29|~2026-28436-29]] ([[User talk:~2026-28436-29|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:EPIC|EPIC]] 3524259 wikitext text/x-wiki [[Fil:Cheese market Basel.jpg|mini|200px|Ost på ein marknad i [[Basel]].]] '''Ost''' (norrønt ''ostr'')<ref>{{nynorskordboka}}</ref> er eit meieriprodukt som vert laga av [[mjølk]] (eller eit anna mjølkeprodukt) ved at protein og feittinnhaldet får stivne (koagulere) og at resten, i hovudsak [[vatn]] og vassløyselege stoff, vert skilt ut. Osten består i hovudsak av [[feitt]], [[protein]] ([[kasein]]) og [[kalsium]], og ei avskild vassløysing av vatn, vatnoppløyselege protein, mjølkesukker ([[laktose]]) og ein del mineral og vitamin. [[Ku]]-, [[geit]]e- og [[sau]]emjølk er dei mest vanlege mjølketypane som blir brukt til produksjon av ost. Men mjølk frå mellom anna [[reinsdyr]], [[esel]], [[lama]], [[vassbøffel]], [[kamel]], [[hest]], [[sebra]] og [[jak]] blir òg brukt. Ost er eit konsentrert mjølkeprodukt – det går med ca. 10 [[liter]] mjølk til 1 [[kilogram|kg]] ost. == Ysting == [[Fil:CheeseMakingAncient.jpg|mini|Demonstrasjon av gammal sveitsisk ostemaking, der ein varmar opp mjølk i ei gryte. {{foto|Audrius Meskauskas}}]] Produksjon av ost skjer ved at ein får mjølk til å skilja seg til [[ostemasse]] og [[myse]]. Dette kan ein gjera ved å syrne mjølka, til dømes gjennom oppvarming, eller ved å tilsetja [[løype]]. Deretter blir mysa silt vekk, og ein sit att med eit mindre væskehaldig ostestoff. Så kan ein [[salt]]e, bruke [[bakterie]]kulturar, lagre og mogne, og vidareutvikle osten på ulike måtar. I nokre høve lagar ein også ost av den fråsilte [[myse|mysa]], som [[brunost]].<ref name=historie>[http://www.melk.no/meieribibliotek/meierileksikon/ost/hoyre-kolonne/den-hvite-ostens-historie/ «Den hvite ostens historie»], melk.no</ref> == Historie == [[Fil:Kaasmarkt2 close.jpg|mini| Ost i [[Gouda]].]] Ost har vore brukt i mange tusen år. Det var i osten ein først fann aminosyra [[tyrosin]], namnet avleidd frå det greske ordet ''tyri'' for ost. Etter den [[Gresk mytologi|greske mytologien]] var [[Polyphemus]] den første ostemakaren. Det nøyaktige opphavet til det greske ordet for ost, ''tyri'' (uttala «tee te») er ukjent. Ost vert kalla ''tyros'' i [[Iliaden]] av [[Homer]], ''cyclops'' av [[Euripides]] og ''frosken'' av [[Aristophanes]].{{manglar kjelde}} [[Aristoteles]] og [[Dioscourides]] gav oss dei første oppskriftene på produksjon av ost. Ifølgje [[Ktissios]] åt ikkje [[dronning Semiramis]] ost «utanom ost produsert frå kvite kyr.» Grekarane, som må ha misforstått osten sin påverknad på kroppen, gav ost til [[Bryting|brytarane]] for å fremje uthaldet.{{manglar kjelde}} [[Osteløype]] må ein hente frå den fjerde magen til ein [[kalv]] som får mjølk. Av di ein kan spore bruken av ost nærare 10&nbsp;000 år attende i tid, kan ein vere rimeleg sikker på at kjennskapen til framstilling og bruk av løype har vore kjend sidan den tid.{{manglar kjelde}} I dag finst det over 1&nbsp;000 sortar ost i verda. [[Cheddar]] er den desidert vanlegaste typen.{{manglar kjelde}} == Bruk == Ost vert ofte brukt som ei avslutning på eit måltid, som ein [[dessert]], eller retten før desserten. [[Frankrike]] er verdas største osteland. Der vert det produsert over 350 sortar ost. På finare restaurantar, som [[Le Canard]] i [[Oslo]], har dei eigne ostekelnerar og eit stort utval av ost. Ost er òg ofte brukt som pålegg på brødskiver og som ingrediens i matrettar. [[Pizza]] er eit døme på ein matrett som nyttar smelta ost til å toppe matretten. == Typar av ost == [[Fil:Kaeseplatte.jpg|mini|Tallerk med ulike typar ost.]] Surmjølksost er ost laga ved at ein skiljer syrna mjølk, medan ein bruker usyra mjølk i søtmjølksost. Surmjølksmetoden er ein svært gammal metode, og blei i Noreg brukt til å laga ferskost (som [[kvarg]] og [[opphengd mjølk]]) eller lagra ost (som [[pultost]] og [[gammalost]]).<ref>[http://www.melk.no/meieribibliotek/meieriordbok/surmelksost/ Surmelksost] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130605081214/http://www.melk.no/meieribibliotek/meieriordbok/surmelksost/ |date=2013-06-05 }}, Meieriordbok, melk.no</ref> Alle ostar er variantar av dei 18 grunnleggjande ostetypane: [[camembert]], cheddar, [[edamer]], [[gaudaost]], [[handkäse]], [[hytteost]], [[limburger]], [[mursteinsost]], [[myse|mysost]], [[neufchatel]], [[parmesan]], [[provolone]], [[romano]], [[blåmuggost]] (roquefort), [[sapsago]] (schabziger), [[smøreost]] (kremost), [[sveitserost]] og [[trappistost]].{{manglar kjelde}} Harde ostar, som cheddar, inneheld mindre væske og meir feitt enn mjuke ostar, som [[brie]].{{manglar kjelde}} === Norske ostar === *Brune ostar: **[[Fløytemysost]]:Vert laga av kumjølk. Ingrediensane er myse, mjølk og fløyte. **[[Geitost]]: Ingrediensane er geitmyse, geitefløyte og geitemjølk. **[[Gudbrandsdalsost]]: Geitemysost frå [[Gudbrandsdalen]] ca. [[1860]]. Ingrediensane er myse, geitemjølk, fløyte og mjølk. *Kvite ostar: **[[Norvegia]] **[[Ridderost]] **[[Jarlsbergost|Jarlsberg]] **[[Sønnost]] *Muggostar: **[[Gamalost]] === Franske ostar === {{sitat|tekst=Korleis skal ein styre eit land som har 246 ulike slag ost?|info=tekst|opphav=[[Charles de Gaulle]]}} [[Fil:Cheese camembert on a plate 02.jpg|mini|høgre|200px|Camembert]] * [[Brie]] - Mild ost * [[Morbier]] - Mellomsterk ost. Morbier har ein karakteristisk svart sotstripe. Dette er fordi sot er brukt for å dekke over osten etter morgonmjelkinga, medan ein venta på resultatet av kveldsmjelkinga. * [[Camembert]] - Mellomsterk ost * [[Roblochon]] - Mellomsterk ost frå [[Savoie]]. Vert brukt mellom anna til den tradisjonelle franske retten [[Tartiflette]]. * [[Chevre]] - Som er ein ost av geitemjølk. * [[Roquefort (ost)|Roquefort]] - Sterk ost frå [[Roquefort]]. Roquefort er ein blåmuggost. * [[Münsterost|Münster]] - Mild, men aromatisk duftande raudkittost frå Alsace. === Italienske ostar === * [[Gorgonzola]] * [[Mozzarella]] * [[Parmesan]] - Svært fast saltvaska kuost * [[Pecorino Romano]] - Svært fast saltvaska fåreost == Sjå òg == * [[Brunost]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Cheese}} {{Wikifrasar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Mjølkeprodukt]] [[Kategori:Ost| ]] [[Kategori:Ord frå norrønt]] n2s43bmcssvdw1tojnvbkw1cchkq0cz 0 9805 3652889 3647305 2026-05-10T17:50:50Z Ranveig 39 Utvida innleiinga etter nb: 3652889 wikitext text/x-wiki {{Fakta om Sveits}} '''Det sveitsiske eidssambandet''' eller berre '''Sveits'''{{mrk|[[tysk]]: ''Schweizerische Eidgenossenschaft'' eller ''Schweiz''.<br /> [[fransk]]: ''Confédération suisse'' eller ''Suisse''.<br /> [[italiensk]]: ''Confederazione Svizzera'' eller ''Svizzera''.<br /> [[retoromansk]]: ''Confederaziun svizra'' eller ''Svizra''.}} er eit land i [[Sentral-Europa]] som utgjer ein del av fjellkjeda [[Alpane]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/forbindelser/norske-utenriksstasjoner/id2991088/?expand=2992268|tittel=Land Norge har diplomatiske forbindelser med|etternamn=Utenriksdepartementet|dato=2023-08-28|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|vitja=2025-05-22}}</ref> Landet grensar mot [[Tyskland]] i nord, [[Frankrike]] i vest, [[Italia]] og [[Austerrike]] i sør og [[Liechtenstein]] i aust. Landet har lang tradisjon som eit multikulturelt samfunn. Sveits består av fleire etniske og språklege grupper, hovudsakleg sveitsisk [[Tysk|tysktalande]], [[Fransk|fransktalande]] og [[Italiensk|italiensktalande]]. Folket i landet er religiøst sett fordelt med ca. 35% på [[Reformasjonen|reformerte]] kyrkjer og ca. 42% på [[den katolske kyrkja]], medan resten består av ein stor variasjon av andre trusretningar. Sveitsarar har sterk nasjonalkjensle, basert på felles historie, politiske grunnhaldingar, kultur og geografi. Til trass for at omgrepet «konføderasjon» (eidsforbund) er halde på i offisielle namn på landet som ei historisk arv, har Sveits sidan grunnloven av 1848 vore ein [[føderasjon]] (forbundsstat) av det som i dag er [[Kantonar i Sveits|26 delstatar]], kalla kantonar. [[Bern]] er sete for den føderale regjeringa, og er dermed de facto [[hovudstad]] i landet. Dei viktigaste økonomiske sentera er dei to byane [[Zürich]] og [[Genève]]. Sveits er eit av dei rikaste landa i verda.<ref name="BNPinnbygger">[http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger «BNP per innbygger»] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger|date=20150607013259|df=iso}}, ''Globalis'', FN-sambandet.</ref> Sveits er eit land med mange språk. Slik er det òg mange namn på landet. På [[tysk]] er namnet ''Schweizerische Eidgenossenschaft'', [[fransk]] ''Confédération suisse'', [[italiensk]] ''Confederazione Svizzera'', [[retoromansk]] ''Confederaziun svizra'' og på [[latin]] ''Confoederatio Helvetica''). Namnet ''Schweiz'' kjem av ei [[høgalemannisk]] form av namnet på kantonen ''[[Kantonen Schwyz|Schwyz]]'', etter kvart vart namnet nytta på heile [[eidssambandet]] Sveits. I 2022 toppa Sveits lista over verds beste levestandard basert på [[Human Development Index|HDI]] utarbeidd av SN, framfor Noreg og Island.<ref>{{Cite news|date=13. mars 2024|title=Which countries have the best, and worst, living standards?|work=The Economist|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/03/13/which-countries-have-the-best-and-worst-living-standards|issn=0013-0613}}</ref> == Geografi == {{detaljar|Sveitsisk geografi}} [[Fil:Switzerland relief location map.jpg|mini|venstre|Fysisk kart over Sveits]] Sveits strekkjer seg nord og sør for [[Alpane]] og har eit særs variert landskap og klima innanfor eit avgrensa område på {{areal|41285}}.<ref name = Geo>[http://www.swissworld.org/en/geography/swiss_geography/contrasts/ Geography] swissworld.org,</ref> Innbyggjartalet er om lag 7,7 millionar med ein gjennomsnittleg folketetleik på kring 186 menneske per kvadratkilometer.<ref name = Geo/><ref name="Landscape">{{cite web|url=http://www.eda.admin.ch/eda/en/home/reps/ocea/vaus/infoch/chgeog.html|title=Landscape and Living Space |date=2007-07-31|work=Federal Department of Foreign Affairs|publisher=Federal Administration admin.ch|accessdate=10. mars 2012}}</ref><ref name="maps">A zoomable map of Switzerland is available at either [http://www.swissinfo-geo.org/ swissinfo-geo.org] or [http://www.swissgeo.ch/ swissgeo.ch]; a zoomable satellite picture is at [http://map.search.ch/ map.search.ch].</ref> Den sørlege halvdelen av landet er meir fjelldominert og langt tynnare folkesett enn den nordlege halvdelen.<ref name = Geo/> I den største kantonen [[Graubünden]], som ligg heilt innanfor Alpane, er folketettleiken berre 27 /km². [[Fil:Hauteroute.jpg|mini|venstre|Matterhornområdet i dei høge Alpane]] [[Fil:Sanetsch.jpg|mini|venstre|[[Col du Sanetsch|Sanetschomr]]ådet]] [[Fil:Panoramic view from Mount Pilatus of Lake Lucerne, Mount Rigi, Lake Zug and the city of Lucerne.jpg|mini|venstre|Platået ved [[Vierwaldstättersee]]]] Sveits ligg mellom 45 og 48 grader nord og 5 og 11 grader aust. Det består hovudsakleg av tre topografiske område: [[Dei sveitsiske Alpane]] i sør, [[Det sveitsiske platået]] eller mellomlandet, og [[Jurafjella]] i nord. Alpane er ei høg fjellkjede som kryssar den sentrale og sørlege delen av landet og utgjer 60 % av det totale arealet. I dei høge dalføra i Alpane finn ein mange isbrear og totalt utgjer dei kring 1000 kvadratkilometer. Desse isbreane er kjelda til fleire store elvar, som [[Rhinen]], [[Inn]], [[elva Ticino|Ticino]] og [[Rhône]], som renn i fire forskjellige retningar gjennom heile Europa. Det hydrografiske nettverket omfattar fleire av dei største innsjøane i Sentral- og Vest-Europa, som [[Genfersjøen]], [[Bodensjøen]] og [[Lago Maggiore]]. Sveits har meir enn 1500 innsjøar og 6 % av ferskvassreservane i Europa ligg her. Innsjøar og isbrear dekkjer om lag 6 % av landet.<ref name = Geo/><ref>[http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/en/index/regionen/thematische_karten/maps/raum_und_umwelt/naturraum_schweiz.html Physical Geography of Switzerland] bfs.admin.ch.</ref><ref>[http://www.sciencecentric.com/news/article.php?q=09062217-ice-volume-switzerland-glaciers-calculated Ice volume of Switzerland's glaciers calculated] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140705182814/http://www.sciencecentric.com/news/article.php?q=09062217-ice-volume-switzerland-glaciers-calculated |date=2014-07-05 }} sciencecentric.com.</ref> Om lag hundre av fjelltoppane i Sveits stig over 4000 meter over havet.<ref>[http://www.cp-pc.ca/english/switzerland/ Landscape and climate] cp-pc.ca.</ref> Med ei høgd på 4634 moh er [[Dufourspitze]] det høgaste fjellet, men [[Matterhorn]] (4478 moh) er nok meir kjend. Begge ligg i [[Wallis-Alpane]] i kantonen [[Valais]]. I [[Bern-Alpane]] oppfor den breforma [[Lauterbrunnen]]dalen finn ein 72 fossar, dei velkjende fjella [[Jungfrau]] (4158 moh) og [[Eiger]], og mange vakre dalar. I søraust ligg den lange dalen [[Engadin]] med [[St. Moritz]]-området i kantonen [[Graubünden]]. Det høgaste fjellet i dei nærliggande [[Bernina-Alpane]] er [[Piz Bernina]] (4049 moh).<ref name="geography">{{cite book | last = Herbermann | first = Charles George | title = The Catholic Encyclopedia | publisher = Encyclopedia Press |year=1913 | page = 358 }}</ref> Den meir folkerike nordlege delen av landet utgjer 30 % av landet og vert òg kalla Mellomlandet. Dette området er meir ope og åslendt, delvis skogkledd og delvis med opne enger, men er framleis forholdsvis kupert. Dei største innsjøane finst her i tillegg til dei største byane i Sveits.<ref name="geography"/> Den største innsjøen er [[Genfersjøen]] (Lac Léman på fransk), vest i Sveits. [[Rhône]] renn både inn og ut av Genfersjøen. === Klima === [[Fil:Matterhorn Riffelsee 2005-06-11.jpg|mini|Matterhorn]] [[Alpane]] i den sørlege halvdelen av Sveits har alt og seie for [[klima]]et her. Nordsida av Alpane er ofte utsett for dei same [[kuldebølgje]]ne ein har i Sør-[[Tyskland]], medan sørsida ofte kan få mild [[Middelhavet|middelhavsluft]] og forholdsvis fine temperaturar. Nordsida har som regel meir [[regn]] eller [[snø]], og mindre sol enn den sørvendte sida som har meir sol og mindre, men ofte meir intense byger. Alpane er eit mekka for skisportinteresserte, og vinterlågtrykk frå både [[Middelhavet]] og [[Atlanterhavet]] kan gje store mengder snø i desse fjellområda. Det kaldaste området i Sveits ligg derimot ikkje i Alpane men i [[La Brévine]] (som òg vert kalla det sveitsiske [[Sibir]]), lengst nordvest i landet i ein av dalane rundt [[Jurafjella]] på grensa til [[Frankrike]]. Her samlar det seg opp kaldluft om vinteren, og det kaldaste som er målt i Sveits er –42&nbsp;°C i dette området i januar 1987. Kaldt er det òg i [[Mittelland]], som ligg mellom Jurafjella og Alpane. Dei fleste storbyane finn ein i dette området. Kaldluft frå Sibir strøymer med den nordaustlege vinden kalla «bise» inn i dette lågareliggande områda, og ein kan ha bitande kulde i fleire veker i strekk, i tillegg til [[tåke]] og lett [[snø]]. I høgda, frå om lag 1000 m og oppover, er derimot ofte samtidig sol og mykje høgare temperaturar, gjerne 10&nbsp;°C eller høgare. Mindre dalar i Alpane er verna frå bisevinden, og kan ha nokså tørre og milde forhold, men det kan bli kaldt om nettene. Av og til bles [[fønvind]]en nordover og gjev stigande temperaturar og svært tørre forhold. Den [[relativ fukt|relative fukta]] kan bli lågare enn 10 % i slike tilfelle, men vindstyrken kan bli over 38 m/s i dalar som ligg i nord-sør retning. Vinden vert derimot ofte mykje svakare før den når ned til områda der folk bur. Episodar med fønvind er vanlegast om hausten og våren. Som i andre fjellområde er sommaren høgtid for [[torevêr]]. Alpane og Jurafjella får torebyer om lag kvar ettermiddag. Ein har likevel rikeleg med sol innimellom bygene, og dei sentrale dalane i Alpane er ofte tørre. == Politikk == Sveits er nøytralt. Landet har eit 500&nbsp;000 mann sterkt [[militær|forsvar]]; Den sveitsiske nasjonalmilitsen omfattar så godt som alle menn i landet mellom 20 og 40. I [[2. verdskrigen]] skaut det sveitsiske [[luftvern]]et ned både tyske og [[Dei allierte under den andre verdskrigen|allierte]] krigsfly som flaug over landet. == Kultur == Sveitsarar står bak fleire moderne oppfinningar, som [[rayon]], [[cellofan]], [[borrelås]]en, [[lommekniv]]en og [[mjølkesjokolade]]. Men trass i det kjende sitatet av [[Orson Welles]] i filmen [[Den tredje mann (1949)|Den tredje mann]] frå 1949, er ikkje [[gaukur]]et ei sveitsisk oppfinning – det er tysk. ==Merknader== {{merknadar}} == Sjå òg == * [[Kantonane i Sveits]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{geografispire}} {{EFTA}} {{Schengenlanda}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sveits| ]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Kystlause land]] [[Kategori:Schengen-land]] tjgeeqttz3vbv9rf9v8px82nvwpaxcp 3652891 3652889 2026-05-10T17:54:31Z Ranveig 39 /* Geografi */ 3652891 wikitext text/x-wiki {{Fakta om Sveits}} '''Det sveitsiske eidssambandet''' eller berre '''Sveits'''{{mrk|[[tysk]]: ''Schweizerische Eidgenossenschaft'' eller ''Schweiz''.<br /> [[fransk]]: ''Confédération suisse'' eller ''Suisse''.<br /> [[italiensk]]: ''Confederazione Svizzera'' eller ''Svizzera''.<br /> [[retoromansk]]: ''Confederaziun svizra'' eller ''Svizra''.}} er eit land i [[Sentral-Europa]] som utgjer ein del av fjellkjeda [[Alpane]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/forbindelser/norske-utenriksstasjoner/id2991088/?expand=2992268|tittel=Land Norge har diplomatiske forbindelser med|etternamn=Utenriksdepartementet|dato=2023-08-28|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|vitja=2025-05-22}}</ref> Landet grensar mot [[Tyskland]] i nord, [[Frankrike]] i vest, [[Italia]] og [[Austerrike]] i sør og [[Liechtenstein]] i aust. Landet har lang tradisjon som eit multikulturelt samfunn. Sveits består av fleire etniske og språklege grupper, hovudsakleg sveitsisk [[Tysk|tysktalande]], [[Fransk|fransktalande]] og [[Italiensk|italiensktalande]]. Folket i landet er religiøst sett fordelt med ca. 35% på [[Reformasjonen|reformerte]] kyrkjer og ca. 42% på [[den katolske kyrkja]], medan resten består av ein stor variasjon av andre trusretningar. Sveitsarar har sterk nasjonalkjensle, basert på felles historie, politiske grunnhaldingar, kultur og geografi. Til trass for at omgrepet «konføderasjon» (eidsforbund) er halde på i offisielle namn på landet som ei historisk arv, har Sveits sidan grunnloven av 1848 vore ein [[føderasjon]] (forbundsstat) av det som i dag er [[Kantonar i Sveits|26 delstatar]], kalla kantonar. [[Bern]] er sete for den føderale regjeringa, og er dermed de facto [[hovudstad]] i landet. Dei viktigaste økonomiske sentera er dei to byane [[Zürich]] og [[Genève]]. Sveits er eit av dei rikaste landa i verda.<ref name="BNPinnbygger">[http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger «BNP per innbygger»] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger|date=20150607013259|df=iso}}, ''Globalis'', FN-sambandet.</ref> Sveits er eit land med mange språk. Slik er det òg mange namn på landet. På [[tysk]] er namnet ''Schweizerische Eidgenossenschaft'', [[fransk]] ''Confédération suisse'', [[italiensk]] ''Confederazione Svizzera'', [[retoromansk]] ''Confederaziun svizra'' og på [[latin]] ''Confoederatio Helvetica''). Namnet «Schweiz» kjem av ei [[høgalemannisk]] form av namnet på kantonen ''[[Kantonen Schwyz|Schwyz]]'', etter kvart vart namnet nytta på heile [[eidssambandet]] Sveits. I 2022 toppa Sveits lista over verds beste levestandard basert på [[Human Development Index|HDI]] utarbeidd av SN, framfor Noreg og Island.<ref>{{Cite news|date=13. mars 2024|title=Which countries have the best, and worst, living standards?|work=The Economist|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/03/13/which-countries-have-the-best-and-worst-living-standards|issn=0013-0613}}</ref> == Geografi == {{detaljar|Sveitsisk geografi}} [[Fil:Switzerland relief location map.jpg|mini|venstre|Fysisk kart over Sveits]] Sveits strekkjer seg nord og sør for [[Alpane]] og har eit særs variert landskap og klima innanfor eit avgrensa område på {{areal|41285}}.<ref name = Geo>[http://www.swissworld.org/en/geography/swiss_geography/contrasts/ Geography] swissworld.org,</ref> Innbyggjartalet er om lag 7,7 millionar med ein gjennomsnittleg folketetleik på kring 186 menneske per kvadratkilometer.<ref name = Geo/><ref name="Landscape">{{cite web|url=http://www.eda.admin.ch/eda/en/home/reps/ocea/vaus/infoch/chgeog.html|title=Landscape and Living Space |date=2007-07-31|work=Federal Department of Foreign Affairs|publisher=Federal Administration admin.ch|accessdate=10. mars 2012}}</ref><ref name="maps">A zoomable map of Switzerland is available at either [http://www.swissinfo-geo.org/ swissinfo-geo.org] or [http://www.swissgeo.ch/ swissgeo.ch]; a zoomable satellite picture is at [http://map.search.ch/ map.search.ch].</ref> Den sørlege halvdelen av landet er meir fjelldominert og langt tynnare folkesett enn den nordlege halvdelen.<ref name = Geo/> I den største kantonen [[Graubünden]], som ligg heilt innanfor Alpane, er folketettleiken berre 27 /km². [[Fil:Hauteroute.jpg|mini|venstre|Matterhornområdet i dei høge Alpane]] [[Fil:Sanetsch.jpg|mini|venstre|[[Col du Sanetsch|Sanetschomr]]ådet]] [[Fil:Panoramic view from Mount Pilatus of Lake Lucerne, Mount Rigi, Lake Zug and the city of Lucerne.jpg|mini|venstre|Platået ved [[Vierwaldstättersee]]]] Sveits ligg mellom 45 og 48 grader nord og 5 og 11 grader aust. Det består hovudsakleg av tre topografiske område: [[Dei sveitsiske Alpane]] i sør, [[Det sveitsiske platået]] eller mellomlandet, og [[Jurafjella]] i nord. Alpane er ei høg fjellkjede som kryssar den sentrale og sørlege delen av landet og utgjer 60 % av det totale arealet. I dei høge dalføra i Alpane finn ein mange isbrear og totalt utgjer dei kring 1000 kvadratkilometer. Desse isbreane er kjelda til fleire store elvar, som [[Rhinen]], [[Inn]], [[elva Ticino|Ticino]] og [[Rhône]], som renn i fire forskjellige retningar gjennom heile Europa. Det hydrografiske nettverket omfattar fleire av dei største innsjøane i Sentral- og Vest-Europa, som [[Genfersjøen]], [[Bodensjøen]] og [[Lago Maggiore]]. Sveits har meir enn 1500 innsjøar og 6 % av ferskvassreservane i Europa ligg her. Innsjøar og isbrear dekkjer om lag 6 % av landet.<ref name = Geo/><ref>[http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/en/index/regionen/thematische_karten/maps/raum_und_umwelt/naturraum_schweiz.html Physical Geography of Switzerland] bfs.admin.ch.</ref><ref>[http://www.sciencecentric.com/news/article.php?q=09062217-ice-volume-switzerland-glaciers-calculated Ice volume of Switzerland's glaciers calculated] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140705182814/http://www.sciencecentric.com/news/article.php?q=09062217-ice-volume-switzerland-glaciers-calculated |date=2014-07-05 }} sciencecentric.com.</ref> Om lag hundre av fjelltoppane i Sveits stig over 4000 meter over havet.<ref>[http://www.cp-pc.ca/english/switzerland/ Landscape and climate] cp-pc.ca.</ref> Med ei høgd på 4634 moh. er [[Dufourspitze]] det høgaste fjellet, men [[Matterhorn]] (4478 moh.) er nok meir kjent. Begge ligg i [[Wallis-Alpane]] i kantonen [[Valais]]. I [[Bern-Alpane]] oppfor den breforma [[Lauterbrunnen]]dalen finn ein 72 fossar, dei velkjende fjella [[Jungfrau]] (4158 moh.) og [[Eiger]], og mange vakre dalar. I søraust ligg den lange dalen [[Engadin]] med [[St. Moritz]]-området i kantonen [[Graubünden]]. Det høgaste fjellet i dei nærliggande [[Bernina-Alpane]] er [[Piz Bernina]] (4049 moh.).<ref name="geography">{{cite book | last = Herbermann | first = Charles George | title = The Catholic Encyclopedia | publisher = Encyclopedia Press |year=1913 | page = 358 }}</ref> Den meir folkerike nordlege delen av landet utgjer 30 % av landet og vert òg kalla Mellomlandet. Dette området er meir ope og åslendt, delvis skogkledd og delvis med opne enger, men er framleis forholdsvis kupert. Dei største innsjøane finst her i tillegg til dei største byane i Sveits.<ref name="geography"/> Den største innsjøen er [[Genfersjøen]] (Lac Léman på fransk), vest i Sveits. [[Rhône]] renn både inn og ut av Genfersjøen. === Klima === [[Fil:Matterhorn Riffelsee 2005-06-11.jpg|mini|Matterhorn]] [[Alpane]] i den sørlege halvdelen av Sveits har alt og seie for [[klima]]et her. Nordsida av Alpane er ofte utsett for dei same [[kuldebølgje]]ne ein har i Sør-[[Tyskland]], medan sørsida ofte kan få mild [[Middelhavet|middelhavsluft]] og forholdsvis fine temperaturar. Nordsida har som regel meir [[regn]] eller [[snø]], og mindre sol enn den sørvendte sida som har meir sol og mindre, men ofte meir intense byger. Alpane er eit mekka for skisportinteresserte, og vinterlågtrykk frå både [[Middelhavet]] og [[Atlanterhavet]] kan gje store mengder snø i desse fjellområda. Det kaldaste området i Sveits ligg derimot ikkje i Alpane men i [[La Brévine]] (som òg vert kalla det sveitsiske [[Sibir]]), lengst nordvest i landet i ein av dalane rundt [[Jurafjella]] på grensa til [[Frankrike]]. Her samlar det seg opp kaldluft om vinteren, og det kaldaste som er målt i Sveits er –42&nbsp;°C i dette området i januar 1987. Kaldt er det òg i [[Mittelland]], som ligg mellom Jurafjella og Alpane. Dei fleste storbyane finn ein i dette området. Kaldluft frå Sibir strøymer med den nordaustlege vinden kalla «bise» inn i dette lågareliggande områda, og ein kan ha bitande kulde i fleire veker i strekk, i tillegg til [[tåke]] og lett [[snø]]. I høgda, frå om lag 1000 m og oppover, er derimot ofte samtidig sol og mykje høgare temperaturar, gjerne 10&nbsp;°C eller høgare. Mindre dalar i Alpane er verna frå bisevinden, og kan ha nokså tørre og milde forhold, men det kan bli kaldt om nettene. Av og til bles [[fønvind]]en nordover og gjev stigande temperaturar og svært tørre forhold. Den [[relativ fukt|relative fukta]] kan bli lågare enn 10 % i slike tilfelle, men vindstyrken kan bli over 38 m/s i dalar som ligg i nord-sør retning. Vinden vert derimot ofte mykje svakare før den når ned til områda der folk bur. Episodar med fønvind er vanlegast om hausten og våren. Som i andre fjellområde er sommaren høgtid for [[torevêr]]. Alpane og Jurafjella får torebyer om lag kvar ettermiddag. Ein har likevel rikeleg med sol innimellom bygene, og dei sentrale dalane i Alpane er ofte tørre. == Politikk == Sveits er nøytralt. Landet har eit 500&nbsp;000 mann sterkt [[militær|forsvar]]; Den sveitsiske nasjonalmilitsen omfattar så godt som alle menn i landet mellom 20 og 40. I [[2. verdskrigen]] skaut det sveitsiske [[luftvern]]et ned både tyske og [[Dei allierte under den andre verdskrigen|allierte]] krigsfly som flaug over landet. == Kultur == Sveitsarar står bak fleire moderne oppfinningar, som [[rayon]], [[cellofan]], [[borrelås]]en, [[lommekniv]]en og [[mjølkesjokolade]]. Men trass i det kjende sitatet av [[Orson Welles]] i filmen [[Den tredje mann (1949)|Den tredje mann]] frå 1949, er ikkje [[gaukur]]et ei sveitsisk oppfinning – det er tysk. ==Merknader== {{merknadar}} == Sjå òg == * [[Kantonane i Sveits]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{geografispire}} {{EFTA}} {{Schengenlanda}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sveits| ]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Kystlause land]] [[Kategori:Schengen-land]] 41ag6vjhs0qv6mhyekkfvezjh7gcu6g 0 18799 3652887 3427459 2026-05-10T17:47:38Z AM1270RadioARCTICOutpostLongyearbyen 154791 /* */ 3652887 wikitext text/x-wiki '''Svalbard radio''' (LGS) er ein [[Noreg|norsk]] [[kystradiostasjon]] som ligg i [[Longyearbyen]]. [[Spitsbergen radio]]/LFG var den fyrste radiostasjonen i [[arktis]]k område da han blei starta 22. november 1911. Dette var før [[Svalbardtraktaten]], og stasjonen blei lagt på norsk okkupert territorium i [[Green Harbour]] i [[Grønfjorden på Svalbard|Grønfjorden]]. Etter [[Svalbard]] kom under norsk herredøme i 1925, blei namnet endra til Svalbard radio/LGS og etter kvart flytta til Skjeringa i Longyearbyen. Den lange vinteren utan båtkommunikasjon var hovudmotivet for å opprette trådlaus forbinding med fastlandet. Stasjonen var den fyrste i arktisk område og dekte det meste av [[Ishavet]]. Han blei eit knutepunkt for kommunikasjon frå dei arktiske områda til resten av verda. Gruvedrifta var ansvarleg for ni av ti [[telegram]] fyrste vinter. Snart blei Spitsbergen radio au til stor nytte for fangstflåten som kvar sesong var i havområda rundt Svalbard. [[Bjørnøy radio]]/LJB blei starta i 1919. Frå 1996 er han fjernstyrt frå [[Bodø radio]]. [[Isfjord radio]]/LML blei sett i gang i 1933 på [[Kapp Linné]] og på [[Hopen]] blei [[Hopen radio]]/LMR grunnlagt like etter [[andre verdskrig]]en. Au i [[Ny-Ålesund]] var det ei tid kystradio: [[Ny-Ålesund radio]]/LJN. I tillegg hadde dei [[Sovjetunionen|sovjetrussiske]] gruvebyane radiostasjonar: [[Barentsburg radio]]/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay, med russiske [[kallesignal]]. Svalbard radio blei flytt frå [[Skjeringa]] 1976 da nye [[Svalbard lufthamn]] blei bygd. Samtidig blei Isfjord radio fjernstyrt, au frå lufthamna. Sidan 1976 har difor kystradiotenesta blitt utført i kombinasjon med [[AFIS-eining|AFIS]]-tenesten ved Svalbard lufthamn (Longyear Information) av personell rekruttert frå både [[Luftfartsverket]] og [[Telenor]]. == Radio Arctic Outpost Longyearbyen == Il modo migliore per ascoltare Arctic Outpost da lontano. Ascoltaci tramite le app TuneIn per 108 e Android, il lettore desktop, o altoparlanti Sonos. Non dimenticate di aggiungerci alla vostra lista dei preferiti di TuneIn! In riproduzione i dischi a 78 giri dalla cima del mondo. Grandi vinili in gommalacca dal 1902 al 1958. Big Band, Jazz, Swing, Country vintage e Blues. Come sempre, completamente senza pubblicità.. Il modo migliore per ascoltare Arctic Outpost da lontano. Ascoltaci tramite le app TuneIn per 108 e Android, il lettore desktop, o altoparlanti Sonos. Non dimenticate di aggiungerci alla vostra lista dei preferiti di TuneIn! == Kjelde == * [http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm Svalbard radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050909191614/http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm |date=2005-09-09 }} [[Kategori:Kystradio i Noreg]] [[Kategori:Kommunikasjon på Svalbard]] [[Kategori:Skipingar i 1911]] [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] r76d6aiva58jxii5lfq9ck6vg08laws 3652888 3652887 2026-05-10T17:47:48Z AM1270RadioARCTICOutpostLongyearbyen 154791 /* Radio Arctic Outpost Longyearbyen */ 3652888 wikitext text/x-wiki '''Svalbard radio''' (LGS) er ein [[Noreg|norsk]] [[kystradiostasjon]] som ligg i [[Longyearbyen]]. [[Spitsbergen radio]]/LFG var den fyrste radiostasjonen i [[arktis]]k område da han blei starta 22. november 1911. Dette var før [[Svalbardtraktaten]], og stasjonen blei lagt på norsk okkupert territorium i [[Green Harbour]] i [[Grønfjorden på Svalbard|Grønfjorden]]. Etter [[Svalbard]] kom under norsk herredøme i 1925, blei namnet endra til Svalbard radio/LGS og etter kvart flytta til Skjeringa i Longyearbyen. Den lange vinteren utan båtkommunikasjon var hovudmotivet for å opprette trådlaus forbinding med fastlandet. Stasjonen var den fyrste i arktisk område og dekte det meste av [[Ishavet]]. Han blei eit knutepunkt for kommunikasjon frå dei arktiske områda til resten av verda. Gruvedrifta var ansvarleg for ni av ti [[telegram]] fyrste vinter. Snart blei Spitsbergen radio au til stor nytte for fangstflåten som kvar sesong var i havområda rundt Svalbard. [[Bjørnøy radio]]/LJB blei starta i 1919. Frå 1996 er han fjernstyrt frå [[Bodø radio]]. [[Isfjord radio]]/LML blei sett i gang i 1933 på [[Kapp Linné]] og på [[Hopen]] blei [[Hopen radio]]/LMR grunnlagt like etter [[andre verdskrig]]en. Au i [[Ny-Ålesund]] var det ei tid kystradio: [[Ny-Ålesund radio]]/LJN. I tillegg hadde dei [[Sovjetunionen|sovjetrussiske]] gruvebyane radiostasjonar: [[Barentsburg radio]]/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay, med russiske [[kallesignal]]. Svalbard radio blei flytt frå [[Skjeringa]] 1976 da nye [[Svalbard lufthamn]] blei bygd. Samtidig blei Isfjord radio fjernstyrt, au frå lufthamna. Sidan 1976 har difor kystradiotenesta blitt utført i kombinasjon med [[AFIS-eining|AFIS]]-tenesten ved Svalbard lufthamn (Longyear Information) av personell rekruttert frå både [[Luftfartsverket]] og [[Telenor]]. == Radio Arctic Outpost Longyearbyen == Il modo migliore per ascoltare Arctic Outpost da lontano. Ascoltaci tramite le app TuneIn per 108 e Android, il lettore desktop, o altoparlanti Sonos. Non dimenticate di aggiungerci alla vostra lista dei preferiti di TuneIn! In riproduzione i dischi a 78 giri dalla cima del mondo. Grandi vinili in gommalacca dal 1902 al 1958. Big Band, Jazz, Swing, Country vintage e Blues. Come sempre, completamente senza pubblicità.. Il modo migliore per ascoltare Arctic Outpost da lontano. Ascoltaci tramite le app TuneIn per 108 e Android, il lettore desktop, o altoparlanti Sonos. Non dimenticate di aggiungerci alla vostra lista dei preferiti di TuneIn! == Kjelde == * [http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm Svalbard radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050909191614/http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm |date=2005-09-09 }} [[Kategori:Kystradio i Noreg]] [[Kategori:Kommunikasjon på Svalbard]] [[Kategori:Skipingar i 1911]] [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] jh2892vpq86k7nf8fel7s1njk47fnih 3652890 3652888 2026-05-10T17:51:41Z Quebecguy 154793 Attenderulla endringane gjorde av [[Special:Contributions/AM1270RadioARCTICOutpostLongyearbyen|AM1270RadioARCTICOutpostLongyearbyen]] ([[User talk:AM1270RadioARCTICOutpostLongyearbyen|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:InternetArchiveBot|InternetArchiveBot]] 3427459 wikitext text/x-wiki '''Svalbard radio''' (LGS) er ein [[Noreg|norsk]] [[kystradiostasjon]] som ligg i [[Longyearbyen]]. [[Spitsbergen radio]]/LFG var den fyrste radiostasjonen i [[arktis]]k område da han blei starta 22. november 1911. Dette var før [[Svalbardtraktaten]], og stasjonen blei lagt på norsk okkupert territorium i [[Green Harbour]] i [[Grønfjorden på Svalbard|Grønfjorden]]. Etter [[Svalbard]] kom under norsk herredøme i 1925, blei namnet endra til Svalbard radio/LGS og etter kvart flytta til Skjeringa i Longyearbyen. Den lange vinteren utan båtkommunikasjon var hovudmotivet for å opprette trådlaus forbinding med fastlandet. Stasjonen var den fyrste i arktisk område og dekte det meste av [[Ishavet]]. Han blei eit knutepunkt for kommunikasjon frå dei arktiske områda til resten av verda. Gruvedrifta var ansvarleg for ni av ti [[telegram]] fyrste vinter. Snart blei Spitsbergen radio au til stor nytte for fangstflåten som kvar sesong var i havområda rundt Svalbard. [[Bjørnøy radio]]/LJB blei starta i 1919. Frå 1996 er han fjernstyrt frå [[Bodø radio]]. [[Isfjord radio]]/LML blei sett i gang i 1933 på [[Kapp Linné]] og på [[Hopen]] blei [[Hopen radio]]/LMR grunnlagt like etter [[andre verdskrig]]en. Au i [[Ny-Ålesund]] var det ei tid kystradio: [[Ny-Ålesund radio]]/LJN. I tillegg hadde dei [[Sovjetunionen|sovjetrussiske]] gruvebyane radiostasjonar: [[Barentsburg radio]]/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay, med russiske [[kallesignal]]. Svalbard radio blei flytt frå [[Skjeringa]] 1976 da nye [[Svalbard lufthamn]] blei bygd. Samtidig blei Isfjord radio fjernstyrt, au frå lufthamna. Sidan 1976 har difor kystradiotenesta blitt utført i kombinasjon med [[AFIS-eining|AFIS]]-tenesten ved Svalbard lufthamn (Longyear Information) av personell rekruttert frå både [[Luftfartsverket]] og [[Telenor]]. == Kjelde == * [http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm Svalbard radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050909191614/http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm |date=2005-09-09 }} [[Kategori:Kystradio i Noreg]] [[Kategori:Kommunikasjon på Svalbard]] [[Kategori:Skipingar i 1911]] [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] 34be40nq7p1grx7ooctwhqvsljf7po5 3652892 3652890 2026-05-10T17:55:36Z AM1270RadioARCTICOutpostLongyearbyen 154791 /* Kjelde */ https://www.aor.am/ 3652892 wikitext text/x-wiki '''Svalbard radio''' (LGS) er ein [[Noreg|norsk]] [[kystradiostasjon]] som ligg i [[Longyearbyen]]. [[Spitsbergen radio]]/LFG var den fyrste radiostasjonen i [[arktis]]k område da han blei starta 22. november 1911. Dette var før [[Svalbardtraktaten]], og stasjonen blei lagt på norsk okkupert territorium i [[Green Harbour]] i [[Grønfjorden på Svalbard|Grønfjorden]]. Etter [[Svalbard]] kom under norsk herredøme i 1925, blei namnet endra til Svalbard radio/LGS og etter kvart flytta til Skjeringa i Longyearbyen. Den lange vinteren utan båtkommunikasjon var hovudmotivet for å opprette trådlaus forbinding med fastlandet. Stasjonen var den fyrste i arktisk område og dekte det meste av [[Ishavet]]. Han blei eit knutepunkt for kommunikasjon frå dei arktiske områda til resten av verda. Gruvedrifta var ansvarleg for ni av ti [[telegram]] fyrste vinter. Snart blei Spitsbergen radio au til stor nytte for fangstflåten som kvar sesong var i havområda rundt Svalbard. [[Bjørnøy radio]]/LJB blei starta i 1919. Frå 1996 er han fjernstyrt frå [[Bodø radio]]. [[Isfjord radio]]/LML blei sett i gang i 1933 på [[Kapp Linné]] og på [[Hopen]] blei [[Hopen radio]]/LMR grunnlagt like etter [[andre verdskrig]]en. Au i [[Ny-Ålesund]] var det ei tid kystradio: [[Ny-Ålesund radio]]/LJN. I tillegg hadde dei [[Sovjetunionen|sovjetrussiske]] gruvebyane radiostasjonar: [[Barentsburg radio]]/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay, med russiske [[kallesignal]]. Svalbard radio blei flytt frå [[Skjeringa]] 1976 da nye [[Svalbard lufthamn]] blei bygd. Samtidig blei Isfjord radio fjernstyrt, au frå lufthamna. Sidan 1976 har difor kystradiotenesta blitt utført i kombinasjon med [[AFIS-eining|AFIS]]-tenesten ved Svalbard lufthamn (Longyear Information) av personell rekruttert frå både [[Luftfartsverket]] og [[Telenor]]. == Kjelde == *https://www.aor.am/ * [http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm Svalbard radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050909191614/http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm |date=2005-09-09 }} [[Kategori:Kystradio i Noreg]] [[Kategori:Kommunikasjon på Svalbard]] [[Kategori:Skipingar i 1911]] [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] rnvaomx7uiaxinzghpb9delxshkkyab 3652893 3652892 2026-05-10T17:57:41Z Morkoz 154792 Rullar attende versjon [[Special:Diff/3652892|3652892]] av [[Special:Contributions/AM1270RadioARCTICOutpostLongyearbyen|AM1270RadioARCTICOutpostLongyearbyen]] ([[User talk:AM1270RadioARCTICOutpostLongyearbyen|diskusjon]]) LTA: Piermark/HoY 3652893 wikitext text/x-wiki '''Svalbard radio''' (LGS) er ein [[Noreg|norsk]] [[kystradiostasjon]] som ligg i [[Longyearbyen]]. [[Spitsbergen radio]]/LFG var den fyrste radiostasjonen i [[arktis]]k område da han blei starta 22. november 1911. Dette var før [[Svalbardtraktaten]], og stasjonen blei lagt på norsk okkupert territorium i [[Green Harbour]] i [[Grønfjorden på Svalbard|Grønfjorden]]. Etter [[Svalbard]] kom under norsk herredøme i 1925, blei namnet endra til Svalbard radio/LGS og etter kvart flytta til Skjeringa i Longyearbyen. Den lange vinteren utan båtkommunikasjon var hovudmotivet for å opprette trådlaus forbinding med fastlandet. Stasjonen var den fyrste i arktisk område og dekte det meste av [[Ishavet]]. Han blei eit knutepunkt for kommunikasjon frå dei arktiske områda til resten av verda. Gruvedrifta var ansvarleg for ni av ti [[telegram]] fyrste vinter. Snart blei Spitsbergen radio au til stor nytte for fangstflåten som kvar sesong var i havområda rundt Svalbard. [[Bjørnøy radio]]/LJB blei starta i 1919. Frå 1996 er han fjernstyrt frå [[Bodø radio]]. [[Isfjord radio]]/LML blei sett i gang i 1933 på [[Kapp Linné]] og på [[Hopen]] blei [[Hopen radio]]/LMR grunnlagt like etter [[andre verdskrig]]en. Au i [[Ny-Ålesund]] var det ei tid kystradio: [[Ny-Ålesund radio]]/LJN. I tillegg hadde dei [[Sovjetunionen|sovjetrussiske]] gruvebyane radiostasjonar: [[Barentsburg radio]]/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay, med russiske [[kallesignal]]. Svalbard radio blei flytt frå [[Skjeringa]] 1976 da nye [[Svalbard lufthamn]] blei bygd. Samtidig blei Isfjord radio fjernstyrt, au frå lufthamna. Sidan 1976 har difor kystradiotenesta blitt utført i kombinasjon med [[AFIS-eining|AFIS]]-tenesten ved Svalbard lufthamn (Longyear Information) av personell rekruttert frå både [[Luftfartsverket]] og [[Telenor]]. == Kjelde == * [http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm Svalbard radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050909191614/http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm |date=2005-09-09 }} [[Kategori:Kystradio i Noreg]] [[Kategori:Kommunikasjon på Svalbard]] [[Kategori:Skipingar i 1911]] [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] 34be40nq7p1grx7ooctwhqvsljf7po5 3652912 3652893 2026-05-11T06:16:12Z AM1270ARCTICOutpostRadioLongyearbyen 154812 /* Kjelde */ https://www.aor.am/ 3652912 wikitext text/x-wiki '''Svalbard radio''' (LGS) er ein [[Noreg|norsk]] [[kystradiostasjon]] som ligg i [[Longyearbyen]]. [[Spitsbergen radio]]/LFG var den fyrste radiostasjonen i [[arktis]]k område da han blei starta 22. november 1911. Dette var før [[Svalbardtraktaten]], og stasjonen blei lagt på norsk okkupert territorium i [[Green Harbour]] i [[Grønfjorden på Svalbard|Grønfjorden]]. Etter [[Svalbard]] kom under norsk herredøme i 1925, blei namnet endra til Svalbard radio/LGS og etter kvart flytta til Skjeringa i Longyearbyen. Den lange vinteren utan båtkommunikasjon var hovudmotivet for å opprette trådlaus forbinding med fastlandet. Stasjonen var den fyrste i arktisk område og dekte det meste av [[Ishavet]]. Han blei eit knutepunkt for kommunikasjon frå dei arktiske områda til resten av verda. Gruvedrifta var ansvarleg for ni av ti [[telegram]] fyrste vinter. Snart blei Spitsbergen radio au til stor nytte for fangstflåten som kvar sesong var i havområda rundt Svalbard. [[Bjørnøy radio]]/LJB blei starta i 1919. Frå 1996 er han fjernstyrt frå [[Bodø radio]]. [[Isfjord radio]]/LML blei sett i gang i 1933 på [[Kapp Linné]] og på [[Hopen]] blei [[Hopen radio]]/LMR grunnlagt like etter [[andre verdskrig]]en. Au i [[Ny-Ålesund]] var det ei tid kystradio: [[Ny-Ålesund radio]]/LJN. I tillegg hadde dei [[Sovjetunionen|sovjetrussiske]] gruvebyane radiostasjonar: [[Barentsburg radio]]/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay, med russiske [[kallesignal]]. Svalbard radio blei flytt frå [[Skjeringa]] 1976 da nye [[Svalbard lufthamn]] blei bygd. Samtidig blei Isfjord radio fjernstyrt, au frå lufthamna. Sidan 1976 har difor kystradiotenesta blitt utført i kombinasjon med [[AFIS-eining|AFIS]]-tenesten ved Svalbard lufthamn (Longyear Information) av personell rekruttert frå både [[Luftfartsverket]] og [[Telenor]]. == Kjelde == *https://www.aor.am/ * [http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm Svalbard radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050909191614/http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm |date=2005-09-09 }} [[Kategori:Kystradio i Noreg]] [[Kategori:Kommunikasjon på Svalbard]] [[Kategori:Skipingar i 1911]] [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] rnvaomx7uiaxinzghpb9delxshkkyab 3652913 3652912 2026-05-11T06:18:52Z Titore 88574 Reverted 1 edit by [[Special:Contributions/AM1270ARCTICOutpostRadioLongyearbyen|AM1270ARCTICOutpostRadioLongyearbyen]] ([[User talk:AM1270ARCTICOutpostRadioLongyearbyen|talk]]) to last revision by Morkoz (TwinkleGlobal) 3652913 wikitext text/x-wiki '''Svalbard radio''' (LGS) er ein [[Noreg|norsk]] [[kystradiostasjon]] som ligg i [[Longyearbyen]]. [[Spitsbergen radio]]/LFG var den fyrste radiostasjonen i [[arktis]]k område da han blei starta 22. november 1911. Dette var før [[Svalbardtraktaten]], og stasjonen blei lagt på norsk okkupert territorium i [[Green Harbour]] i [[Grønfjorden på Svalbard|Grønfjorden]]. Etter [[Svalbard]] kom under norsk herredøme i 1925, blei namnet endra til Svalbard radio/LGS og etter kvart flytta til Skjeringa i Longyearbyen. Den lange vinteren utan båtkommunikasjon var hovudmotivet for å opprette trådlaus forbinding med fastlandet. Stasjonen var den fyrste i arktisk område og dekte det meste av [[Ishavet]]. Han blei eit knutepunkt for kommunikasjon frå dei arktiske områda til resten av verda. Gruvedrifta var ansvarleg for ni av ti [[telegram]] fyrste vinter. Snart blei Spitsbergen radio au til stor nytte for fangstflåten som kvar sesong var i havområda rundt Svalbard. [[Bjørnøy radio]]/LJB blei starta i 1919. Frå 1996 er han fjernstyrt frå [[Bodø radio]]. [[Isfjord radio]]/LML blei sett i gang i 1933 på [[Kapp Linné]] og på [[Hopen]] blei [[Hopen radio]]/LMR grunnlagt like etter [[andre verdskrig]]en. Au i [[Ny-Ålesund]] var det ei tid kystradio: [[Ny-Ålesund radio]]/LJN. I tillegg hadde dei [[Sovjetunionen|sovjetrussiske]] gruvebyane radiostasjonar: [[Barentsburg radio]]/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay, med russiske [[kallesignal]]. Svalbard radio blei flytt frå [[Skjeringa]] 1976 da nye [[Svalbard lufthamn]] blei bygd. Samtidig blei Isfjord radio fjernstyrt, au frå lufthamna. Sidan 1976 har difor kystradiotenesta blitt utført i kombinasjon med [[AFIS-eining|AFIS]]-tenesten ved Svalbard lufthamn (Longyear Information) av personell rekruttert frå både [[Luftfartsverket]] og [[Telenor]]. == Kjelde == * [http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm Svalbard radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050909191614/http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm |date=2005-09-09 }} [[Kategori:Kystradio i Noreg]] [[Kategori:Kommunikasjon på Svalbard]] [[Kategori:Skipingar i 1911]] [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] 34be40nq7p1grx7ooctwhqvsljf7po5 3652914 3652913 2026-05-11T06:31:21Z Ranveig 39 Verna «[[Svalbard radio]]»: Gjenteke hærverk ([Endring=Berre tillat autostadfeste brukarar] (endar 25. mai 2026 kl. 06:31 (UTC)) [Flytting=Berre tillat autostadfeste brukarar] (endar 25. mai 2026 kl. 06:31 (UTC))) 3652913 wikitext text/x-wiki '''Svalbard radio''' (LGS) er ein [[Noreg|norsk]] [[kystradiostasjon]] som ligg i [[Longyearbyen]]. [[Spitsbergen radio]]/LFG var den fyrste radiostasjonen i [[arktis]]k område da han blei starta 22. november 1911. Dette var før [[Svalbardtraktaten]], og stasjonen blei lagt på norsk okkupert territorium i [[Green Harbour]] i [[Grønfjorden på Svalbard|Grønfjorden]]. Etter [[Svalbard]] kom under norsk herredøme i 1925, blei namnet endra til Svalbard radio/LGS og etter kvart flytta til Skjeringa i Longyearbyen. Den lange vinteren utan båtkommunikasjon var hovudmotivet for å opprette trådlaus forbinding med fastlandet. Stasjonen var den fyrste i arktisk område og dekte det meste av [[Ishavet]]. Han blei eit knutepunkt for kommunikasjon frå dei arktiske områda til resten av verda. Gruvedrifta var ansvarleg for ni av ti [[telegram]] fyrste vinter. Snart blei Spitsbergen radio au til stor nytte for fangstflåten som kvar sesong var i havområda rundt Svalbard. [[Bjørnøy radio]]/LJB blei starta i 1919. Frå 1996 er han fjernstyrt frå [[Bodø radio]]. [[Isfjord radio]]/LML blei sett i gang i 1933 på [[Kapp Linné]] og på [[Hopen]] blei [[Hopen radio]]/LMR grunnlagt like etter [[andre verdskrig]]en. Au i [[Ny-Ålesund]] var det ei tid kystradio: [[Ny-Ålesund radio]]/LJN. I tillegg hadde dei [[Sovjetunionen|sovjetrussiske]] gruvebyane radiostasjonar: [[Barentsburg radio]]/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay, med russiske [[kallesignal]]. Svalbard radio blei flytt frå [[Skjeringa]] 1976 da nye [[Svalbard lufthamn]] blei bygd. Samtidig blei Isfjord radio fjernstyrt, au frå lufthamna. Sidan 1976 har difor kystradiotenesta blitt utført i kombinasjon med [[AFIS-eining|AFIS]]-tenesten ved Svalbard lufthamn (Longyear Information) av personell rekruttert frå både [[Luftfartsverket]] og [[Telenor]]. == Kjelde == * [http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm Svalbard radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050909191614/http://home.online.no/~polar-ps/lgs.htm |date=2005-09-09 }} [[Kategori:Kystradio i Noreg]] [[Kategori:Kommunikasjon på Svalbard]] [[Kategori:Skipingar i 1911]] [[Kategori:Byggverk i Longyearbyen]] 34be40nq7p1grx7ooctwhqvsljf7po5 0 21348 3652899 3355532 2026-05-10T22:27:00Z ØysteinVangsnes 20412 3652899 wikitext text/x-wiki '''Jamstillingsvedtaket''' er ei nemning på eit vedtak gjort i [[Stortinget]] den [[12. mai]] [[1885]]. Vedtaket var ei oppmoding til [[den norske regjeringa]]: «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.» Vedtaket førte til at [[landsmål]], det seinare [[nynorsk]], vart eit offisielt [[skriftspråk]] i [[Noreg]]. Skriftspråket som på 1800-talet var standard skriftspråk vart kalla [[riksmål]], som i det meste var likt [[dansk|dansk skriftspråk]]. Vedtaket vart gjort med 78 røyster frå partiet [[Venstre]] mot 31 røyster frå partiet [[Høgre]]. Vedtaket fann stad etter fleire tiår med ordskifte og forsiktig fornorsking av det danske skriftspråket. [[Johan Sverdrup]] var på den tida formann for Venstre og kjempa fram vedtaket. Ein annan pådrivar for vedtaket var kyrkjeminister [[Elias Blix]]. == Sjå òg == * [[Jamstillingsvedtaket]] - eit vedtak i Stortinget i [[1975]] om å jamstilla lønsvilkåra innan [[industri]] og [[jordbruk]] {{spire}} [[Kategori:Språk i Noreg]] [[Kategori:Bokmål]] [[Kategori:Nynorsk]] [[Kategori:Riksmål]] [[Kategori:Noreg i 1885]] [[Kategori:Hendingar i 1885]] b57fj11j5odubt3dyapmklmgr2gctco 0 29811 3652951 3564757 2026-05-11T10:31:41Z ~2026-28312-20 154823 kedin 3652951 wikitext text/x-wiki [[Fil:SevenWondersOfTheWorld.jpg|mini|høgre|Sju underverk frå oldtida (frå venstre til høgre, topp til botn): [[Kheopspyramiden]], [[Babylons hengande hagar]], [[Artemistempelet i Efesos]], [[Zevsstatuen i Olympia]], [[Mausoleion]] i Halikarnassos, [[Kolossen på Rhodos]] og [[Fyrtårnet på Faros]] som omtala på 1600-talet av den nederlandske målaren [[Maarten van Heemskerck]].]] '''Dei sju underverka''' var ei gruppe makelause byggverk i (den [[Hellas|greske]]) [[antikken]]. == Førehistorie == Vi reknar til vanleg [[Antipater frå Sidon]] som opphavet til lista, fordi han nemnde dei sju underverka i eit dikt kring [[140 f.Kr]]. Men tanken om sju underverk går lengre tilbe hallo levi var her jeg er en fis og jeg er ikke fra egypt i tida; den tidlegaste kjende kjelda er [[Herodot]]s ''Historie''. I andre halvdelen av 200-talet f.Kr. skreiv [[Kallimakos frå Kyrene]] ei samling om verdas underverk, men denne gjekk tapt då [[biblioteket i Alexandria]] brann. Sidan Antipater har fleire ulike lister blitt til. Blant anna samanlikna [[Plinius den eldre]] den [[Roma|romerske]] ingeniørkunsten - som [[akvedukt]]ar og [[kloakk]] - med dei greske byggverka. Den lista vi no kallar verdas sju underverk stammar eigentleg frå [[mellomalderen]] på ei tid då mange av underverka ikkje lenger eksisterte. Sidan lista stort sett kom frå greske nedteikningar, vart berre underverka som kunne vore kjende og vitja av dei gamle grekarane, inkluderte. Grekarane nytta ikkje omgrepet «underverk», men ''theamata'', som betre kan omsetjast til «må sjåast». '''Dei sju underverka var:''' # [[Kheopspyramiden]] # [[Babylons hengande hagar]] # [[Zevsstatuen i Olympia]] # [[Artemistempelet i Efesos]] # [[Mausoleion]] # [[Kolossen på Rhodos]] # [[Fyrtårnet på Faros]] To av desse underverka stod i det som nå er [[Hellas]], to stod i dagens [[Egypt]], to stod i det moderne [[Tyrkia]], og eitt stod i noverande [[Irak]]. Det einaste som enno er att er Kheopspyramiden; det eldste av underverka. Kolossen på Rhodos stod derimot berre i 56 år, til han raste saman under eit [[jordskjelv]]. Dei hengande hagane i Babylon er det av underverka vi veit minst om - kan hende har dei aldri eksistert. [[FIl:SevenWondersOfTheWorld.jpg|mini|260px|høgre|Sju underverk frå oldtida (frå venstre til høgre, topp til botn): [[Kheopspyramiden]], [[Babylons hengande hagar]], [[Artemistempelet i Efesos]], [[Zevsstatuen i Olympia]], [[Mausoleet i Halikarnassos]], [[Kolossen på Rhodos]] og [[Fyrtårnet på Faros ved Alexandria]] som skildra på 1600-talet av den nederlandske målaren [[Maarten van Heemskerck]].]] {| cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: auto; font-size: 95%" |- style="white-space: nowrap; background: #ccccff;" !Underverk ! Dato ! Bygd av ! Øydelagt ! Årsak |- style="vertical-align: middle;" | [[Kheopspyramiden]] | 2550 f.Kr | [[Egypt|egyptarar]] | Er bevart | -- |- style="vertical-align: middle;" | [[Babylons hengande hagar]] | 600 f.Kr | [[Babylon|babylonarar]] | ? | jordskjelv |- style="vertical-align: middle;" | [[Kolossen på Rhodos]] | 550 f.Kr | [[Anatolia]]ns | 356 f.Kr | jordskjelv |- style="vertical-align: middle;" | [[Zevsstatuen i Olympia]] | 435 f.Kr | [[Hellas|grekarar]] | ? | brann |- style="vertical-align: middle;" | [[Mausoleion]] | 351 f.Kr | [[Halikarnassus|Karienarar]] | ? | jordskjelv |- style="vertical-align: middle;" | [[Artemistempelet i Efesos]] | 292-280 f.Kr | [[Hellas|hellenistisk sivilisasjon]] | 224 f.Kr | jordskjelv |- style="vertical-align: middle;" | [[Fyrtårnet på Faros ved Alexandria]] | 299–279 f.Kr | [[Hellas|hellenistisk sivilisasjon]] | 1375 | jordskjelv |} == Lister frå mellomalderen == [[Fil:Stonehenge - Wiltonia sive Comitatus Wiltoniensis; Anglice Wilshire (Atlas van Loon).jpg|mini|[[Stonehenge]] har vore rekna som eit underverk sidan mellomalderen. Illustrasjon frå 1649.]] Ulike lister over sju underverk vart sette opp seinare i mellomalderen, utan at ein kjenner opphavet sikkert. <!--LA STÅ:--> <!--ONE. STONEHENGE-->*[[Stonehenge]] <!--TWO. COLOSSEUM-->*[[Colosseum]] <!--THREE. CATACOMBS-->*[[Kom el Shoqafa-katakomben]] <!--FOUR. GR7EAT WALL-->*[[Den kinesiske muren]] <!--FIVE. NANJING-->*[[Porselenstårnet i Nanjing]] <!--SIX. HAGIA SOPHIA-->*[[Hagia Sophia]] <!--SEVEN. PISA-->*[[Det skeive tårnet i Pisa]] <!--LA STÅ:--> Andre byggverk som har vore nemnde som underverk: * [[Taj Mahal]]<ref>''Palpa, as You Like it'', [http://books.google.com/books?vid=OCLC20565402&id=edcLAAAAIAAJ&q=%22seven+wonders+of+the+medieval+world%22&dq=%22seven+wonders+of+the+medieval+world%22&pgis=1 page 67])</ref> * [[Citadellet i Kairo]]<ref>''The Complete Idiot's Guide to the Crusades'' (2001, page 153))</ref> * [[Domkyrkja i Ely]]<ref>''The Rough Guide To England'' (1994, page 596))</ref> * [[Klosteret i Cluny]]<ref>''[[The Catholic Encyclopedia]]'', v.16 (1913), [http://books.google.com/books?vid=OCLC06974688&id=2GcQAAAAIAAJ&pg=PA74&lpg=PA74&dq=%22wonders+of+the+middle+ages%22&ie=ISO-8859-1 page 74]</ref> == Moderne lister - dei sju nye underverka == [[Fil:Great wall of china-mutianyu 3.JPG|mini|[[Den kinesiske muren]] er ofte rekna som eit underverk.]] I tråd med tidlegare tradisjon er det produsert mange lister opp igjennom åra over ulike underverk eller reisemål. Ei liste over sju menneske- og naturskapte «under» vart sett opp av Hillman Wonders:<ref>[http://www.hillmanwonders.com/ Hillman Wonders]</ref> <!-- THE SEVEN WONDERS AS COMPILED BY THE "Hillman Wonders"--> <!-- ONE-->*[[Kheopspyramiden]] <!-- TWO-->*[[Den kinesiske muren]] <!-- THREE-->*[[Taj Mahal]] <!-- FOUR-->*[[Serengeti]] <!-- FIVE-->*[[Galápagos]]øyane <!-- SIX-->*[[Grand Canyon]] <!-- SEVEN-->*[[Machu Picchu]] <!-- NO EIGHTH WONDER--> Ei anna liste vart offentleggjort av det sveitsiske selskapet [[New Open World Corporation]] 7. juli 2007 (07.07.07), og fekk namnet [[Dei sju nye underverka]]. Selskapet heldt ei kåring av ei heil rekkje forslag av "underverk", og dei sju vinnarane vart: * [[Den kinesiske muren]] i [[Kina]] * Klippebyen [[Petra]] i [[Jordan]] * [[Kristusstatuen]] i [[Rio de Janeiro]] i [[Brasil]] * [[Inka]]byen [[Machu Picchu]] i [[Peru]] * Ruinbyen [[Chichen Itza]] i [[Mexico]] * [[Colosseum]] i [[Roma]] i [[Italia]] * [[Taj Mahal]] i [[India]] [[Fil:Aurora borealis over Eielson Air Force Base, Alaska.jpg|mini|[[Nordlys]] i [[Alaska]] {{foto|Joshua Strang, US Air Force}}]] === Naturskapte under === Ei av mange lister er nedskriven av [[CNN]] med berre naturskapte under:<ref>[http://www.cnn.com/TRAVEL/DESTINATIONS/9711/natural.wonders/ CNN Natural Wonders]</ref> <!--THE SEVEN WONDERS AS COMPILED BY "CNN"--> <!-- ONE-->*[[Grand Canyon]] <!-- TWO-->*[[Great Barrier Reef]] <!-- THREE-->*[[Rio de Janeiro]]-hamneområdet <!-- FOUR-->*[[Mount Everest]] <!-- FIVE-->*[[Polarlys]] (nordlys) <!-- SIX-->*[[Parícutin]]-vulkanen <!-- SEVEN-->*[[Victoriafalla]] <!-- NO EIGHTH WONDER--> == Sjå og == * [[Verdsarv]] == Referansar == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == === Litteratur === * Cox, Reg, and Neil Morris, «''The Seven Wonders of the Modern World''». Chelsea House Publications: Library. October 2000. ISBN 0-7910-6048-9 * Cox, Reg, Neil Morris, and James Field, «''The Seven Wonders of the Medieval World''». Chelsea House Publications: Library. October 2000. ISBN 0-7910-6047-0 * D'Epiro, Peter, and Mary Desmond Pinkowish, «''What Are the Seven Wonders of the World? and 100 Other Great Cultural Lists''». Anchor. [[1. desember]], [[1998]]. ISBN 0-385-49062-3 * Morris, Neil, «''The Seven Wonders of the Natural World''». Chrysalis Books. [[30. desember]], [[2002]]. ISBN 1-84138-495-X === Underverk frå oldtida === * [http://www.crystalinks.com/seven.html Dei sju underverka frå oldtida] * [http://ce.eng.usf.edu/pharos/wonders/map.html Kart som syner kor underverka ligg] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070710222226/http://ce.eng.usf.edu/pharos/wonders/map.html |date=2007-07-10 }} * [https://web.archive.org/web/20061024012104/http://coolmaps.7wonders.googlepages.com/ancientwonders.html Google Maps dei sju underverka] === Andre underverk === * [http://www.hillmanwonders.com/ The World's Top 100 Wonders] - ei liste over dei fremste arkitektoniske, ingeniørmessige og naturlege underverk, sett saman av reiseskribenten Howard Hillman. * [http://www.wonderclub.com/AllWorldWonders.html WonderClub.com] - «listenes liste» med informasjon om dei fleste underverka {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i antikken]] [[Kategori:dei sju underverka| ]] b6c8vny73vabqs4q6kzq2cif4l59ez9 3652965 3652951 2026-05-11T10:56:19Z HerVal7752 105842 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-28312-20|~2026-28312-20]] ([[User talk:~2026-28312-20|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:CommonsDelinker|CommonsDelinker]] 3564757 wikitext text/x-wiki [[Fil:SevenWondersOfTheWorld.jpg|mini|høgre|Sju underverk frå oldtida (frå venstre til høgre, topp til botn): [[Kheopspyramiden]], [[Babylons hengande hagar]], [[Artemistempelet i Efesos]], [[Zevsstatuen i Olympia]], [[Mausoleion]] i Halikarnassos, [[Kolossen på Rhodos]] og [[Fyrtårnet på Faros]] som omtala på 1600-talet av den nederlandske målaren [[Maarten van Heemskerck]].]] '''Dei sju underverka''' var ei gruppe makelause byggverk i (den [[Hellas|greske]]) [[antikken]]. == Førehistorie == Vi reknar til vanleg [[Antipater frå Sidon]] som opphavet til lista, fordi han nemnde dei sju underverka i eit dikt kring [[140 f.Kr]]. Men tanken om sju underverk går lengre tilbake i tida; den tidlegaste kjende kjelda er [[Herodot]]s ''Historie''. I andre halvdelen av 200-talet f.Kr. skreiv [[Kallimakos frå Kyrene]] ei samling om verdas underverk, men denne gjekk tapt då [[biblioteket i Alexandria]] brann. Sidan Antipater har fleire ulike lister blitt til. Blant anna samanlikna [[Plinius den eldre]] den [[Roma|romerske]] ingeniørkunsten - som [[akvedukt]]ar og [[kloakk]] - med dei greske byggverka. Den lista vi no kallar verdas sju underverk stammar eigentleg frå [[mellomalderen]] på ei tid då mange av underverka ikkje lenger eksisterte. Sidan lista stort sett kom frå greske nedteikningar, vart berre underverka som kunne vore kjende og vitja av dei gamle grekarane, inkluderte. Grekarane nytta ikkje omgrepet «underverk», men ''theamata'', som betre kan omsetjast til «må sjåast». '''Dei sju underverka var:''' # [[Kheopspyramiden]] # [[Babylons hengande hagar]] # [[Zevsstatuen i Olympia]] # [[Artemistempelet i Efesos]] # [[Mausoleion]] # [[Kolossen på Rhodos]] # [[Fyrtårnet på Faros]] To av desse underverka stod i det som nå er [[Hellas]], to stod i dagens [[Egypt]], to stod i det moderne [[Tyrkia]], og eitt stod i noverande [[Irak]]. Det einaste som enno er att er Kheopspyramiden; det eldste av underverka. Kolossen på Rhodos stod derimot berre i 56 år, til han raste saman under eit [[jordskjelv]]. Dei hengande hagane i Babylon er det av underverka vi veit minst om - kan hende har dei aldri eksistert. [[FIl:SevenWondersOfTheWorld.jpg|mini|260px|høgre|Sju underverk frå oldtida (frå venstre til høgre, topp til botn): [[Kheopspyramiden]], [[Babylons hengande hagar]], [[Artemistempelet i Efesos]], [[Zevsstatuen i Olympia]], [[Mausoleet i Halikarnassos]], [[Kolossen på Rhodos]] og [[Fyrtårnet på Faros ved Alexandria]] som skildra på 1600-talet av den nederlandske målaren [[Maarten van Heemskerck]].]] {| cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: auto; font-size: 95%" |- style="white-space: nowrap; background: #ccccff;" !Underverk ! Dato ! Bygd av ! Øydelagt ! Årsak |- style="vertical-align: middle;" | [[Kheopspyramiden]] | 2550 f.Kr | [[Egypt|egyptarar]] | Er bevart | -- |- style="vertical-align: middle;" | [[Babylons hengande hagar]] | 600 f.Kr | [[Babylon|babylonarar]] | ? | jordskjelv |- style="vertical-align: middle;" | [[Kolossen på Rhodos]] | 550 f.Kr | [[Anatolia]]ns | 356 f.Kr | jordskjelv |- style="vertical-align: middle;" | [[Zevsstatuen i Olympia]] | 435 f.Kr | [[Hellas|grekarar]] | ? | brann |- style="vertical-align: middle;" | [[Mausoleion]] | 351 f.Kr | [[Halikarnassus|Karienarar]] | ? | jordskjelv |- style="vertical-align: middle;" | [[Artemistempelet i Efesos]] | 292-280 f.Kr | [[Hellas|hellenistisk sivilisasjon]] | 224 f.Kr | jordskjelv |- style="vertical-align: middle;" | [[Fyrtårnet på Faros ved Alexandria]] | 299–279 f.Kr | [[Hellas|hellenistisk sivilisasjon]] | 1375 | jordskjelv |} == Lister frå mellomalderen == [[Fil:Stonehenge - Wiltonia sive Comitatus Wiltoniensis; Anglice Wilshire (Atlas van Loon).jpg|mini|[[Stonehenge]] har vore rekna som eit underverk sidan mellomalderen. Illustrasjon frå 1649.]] Ulike lister over sju underverk vart sette opp seinare i mellomalderen, utan at ein kjenner opphavet sikkert. <!--LA STÅ:--> <!--ONE. STONEHENGE-->*[[Stonehenge]] <!--TWO. COLOSSEUM-->*[[Colosseum]] <!--THREE. CATACOMBS-->*[[Kom el Shoqafa-katakomben]] <!--FOUR. GR7EAT WALL-->*[[Den kinesiske muren]] <!--FIVE. NANJING-->*[[Porselenstårnet i Nanjing]] <!--SIX. HAGIA SOPHIA-->*[[Hagia Sophia]] <!--SEVEN. PISA-->*[[Det skeive tårnet i Pisa]] <!--LA STÅ:--> Andre byggverk som har vore nemnde som underverk: * [[Taj Mahal]]<ref>''Palpa, as You Like it'', [http://books.google.com/books?vid=OCLC20565402&id=edcLAAAAIAAJ&q=%22seven+wonders+of+the+medieval+world%22&dq=%22seven+wonders+of+the+medieval+world%22&pgis=1 page 67])</ref> * [[Citadellet i Kairo]]<ref>''The Complete Idiot's Guide to the Crusades'' (2001, page 153))</ref> * [[Domkyrkja i Ely]]<ref>''The Rough Guide To England'' (1994, page 596))</ref> * [[Klosteret i Cluny]]<ref>''[[The Catholic Encyclopedia]]'', v.16 (1913), [http://books.google.com/books?vid=OCLC06974688&id=2GcQAAAAIAAJ&pg=PA74&lpg=PA74&dq=%22wonders+of+the+middle+ages%22&ie=ISO-8859-1 page 74]</ref> == Moderne lister - dei sju nye underverka == [[Fil:Great wall of china-mutianyu 3.JPG|mini|[[Den kinesiske muren]] er ofte rekna som eit underverk.]] I tråd med tidlegare tradisjon er det produsert mange lister opp igjennom åra over ulike underverk eller reisemål. Ei liste over sju menneske- og naturskapte «under» vart sett opp av Hillman Wonders:<ref>[http://www.hillmanwonders.com/ Hillman Wonders]</ref> <!-- THE SEVEN WONDERS AS COMPILED BY THE "Hillman Wonders"--> <!-- ONE-->*[[Kheopspyramiden]] <!-- TWO-->*[[Den kinesiske muren]] <!-- THREE-->*[[Taj Mahal]] <!-- FOUR-->*[[Serengeti]] <!-- FIVE-->*[[Galápagos]]øyane <!-- SIX-->*[[Grand Canyon]] <!-- SEVEN-->*[[Machu Picchu]] <!-- NO EIGHTH WONDER--> Ei anna liste vart offentleggjort av det sveitsiske selskapet [[New Open World Corporation]] 7. juli 2007 (07.07.07), og fekk namnet [[Dei sju nye underverka]]. Selskapet heldt ei kåring av ei heil rekkje forslag av "underverk", og dei sju vinnarane vart: * [[Den kinesiske muren]] i [[Kina]] * Klippebyen [[Petra]] i [[Jordan]] * [[Kristusstatuen]] i [[Rio de Janeiro]] i [[Brasil]] * [[Inka]]byen [[Machu Picchu]] i [[Peru]] * Ruinbyen [[Chichen Itza]] i [[Mexico]] * [[Colosseum]] i [[Roma]] i [[Italia]] * [[Taj Mahal]] i [[India]] [[Fil:Aurora borealis over Eielson Air Force Base, Alaska.jpg|mini|[[Nordlys]] i [[Alaska]] {{foto|Joshua Strang, US Air Force}}]] === Naturskapte under === Ei av mange lister er nedskriven av [[CNN]] med berre naturskapte under:<ref>[http://www.cnn.com/TRAVEL/DESTINATIONS/9711/natural.wonders/ CNN Natural Wonders]</ref> <!--THE SEVEN WONDERS AS COMPILED BY "CNN"--> <!-- ONE-->*[[Grand Canyon]] <!-- TWO-->*[[Great Barrier Reef]] <!-- THREE-->*[[Rio de Janeiro]]-hamneområdet <!-- FOUR-->*[[Mount Everest]] <!-- FIVE-->*[[Polarlys]] (nordlys) <!-- SIX-->*[[Parícutin]]-vulkanen <!-- SEVEN-->*[[Victoriafalla]] <!-- NO EIGHTH WONDER--> == Sjå og == * [[Verdsarv]] == Referansar == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == === Litteratur === * Cox, Reg, and Neil Morris, «''The Seven Wonders of the Modern World''». Chelsea House Publications: Library. October 2000. ISBN 0-7910-6048-9 * Cox, Reg, Neil Morris, and James Field, «''The Seven Wonders of the Medieval World''». Chelsea House Publications: Library. October 2000. ISBN 0-7910-6047-0 * D'Epiro, Peter, and Mary Desmond Pinkowish, «''What Are the Seven Wonders of the World? and 100 Other Great Cultural Lists''». Anchor. [[1. desember]], [[1998]]. ISBN 0-385-49062-3 * Morris, Neil, «''The Seven Wonders of the Natural World''». Chrysalis Books. [[30. desember]], [[2002]]. ISBN 1-84138-495-X === Underverk frå oldtida === * [http://www.crystalinks.com/seven.html Dei sju underverka frå oldtida] * [http://ce.eng.usf.edu/pharos/wonders/map.html Kart som syner kor underverka ligg] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070710222226/http://ce.eng.usf.edu/pharos/wonders/map.html |date=2007-07-10 }} * [https://web.archive.org/web/20061024012104/http://coolmaps.7wonders.googlepages.com/ancientwonders.html Google Maps dei sju underverka] === Andre underverk === * [http://www.hillmanwonders.com/ The World's Top 100 Wonders] - ei liste over dei fremste arkitektoniske, ingeniørmessige og naturlege underverk, sett saman av reiseskribenten Howard Hillman. * [http://www.wonderclub.com/AllWorldWonders.html WonderClub.com] - «listenes liste» med informasjon om dei fleste underverka {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i antikken]] [[Kategori:dei sju underverka| ]] ce6y3uy2ire2fuv6u85xtuweravr3ej 0 39691 3652908 3652133 2026-05-11T06:07:45Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Moglege framsideartiklar]]; la til [[Kategori:Utvalde artiklar 2026]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652908 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skriftsystem | type = [[Abugida]] | periode = ca. 620–no | språk = {{hlist|list_style=line-height:1.3em;|[[Lhasa-tibetansk|Tibetansk]]|[[Dzongkha]]|[[Ladakhi]]|[[Sikkimesisk]]|[[språket balti|Balti]]|[[språket sherpa|Sherpa]]|[[Jirel]]|[[Yolmo]]|[[Tshangla]]|}} | avstamming = [[Egyptiske hieroglyfar]] | avstamming2 = [[Protosinaitisk skrift|Protosinaitisk]] | avstamming3 = [[Fønikisk skrift|Fønikisk]] | avstamming4 = [[Arameisk skrift|Arameisk]] | avstamming5 = [[Brahmiskrift|Brahmi]] | avstamming6 = Nordleg brahmi | avstamming7 = [[Guptaskrift|Gupta]]<ref>{{cite book | title = Language in South Asia |editor-last1 = Kachru |editor-first1 = Braj B. |editor-last2 = Kachru |editor-first2 = Yamuna |editor-last3 = Sridhar |editor-first3 = S. N. |chapter = Writing systems of major and minor languages |last1 = Daniels |first1 = Peter T. |pages = 285–308 |chapter-url = https://doi.org/10.1017/CBO9780511619069.017 | date = January 2008|doi = 10.1017/CBO9780511619069.017 |isbn = 978-0-521-78653-9 }}</ref><ref name="masica">{{cite book |last1=Masica |first1=Colin |title=The Indo-Aryan languages |date=1993 |page=143}}</ref> | beslekta = [[Meiteiskrift|Meitei]],<ref name="Meithei" >{{cite book |last1=Chelliah |first1=Shobhana Lakshmi |title=A Grammar of Meithei |url=https://books.google.com/books?id=noCHVvu0P8oC |quote=Meithei Mayek is part of the Tibetan group of scripts, which originated from the Gupta Brahmi script |publisher=De Gruyter |date=2011 |page=355 |isbn=9783110801118 |access-date=2023-03-19 |archive-date=2023-04-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230413062923/https://books.google.com/books?id=noCHVvu0P8oC |url-status=live }}</ref><ref>{{citation |last1=Singh |first1=Harimohon Thounaojam |title=The Evolution and Recent Development of the Meetei Mayek Script |url=https://www.researchgate.net/publication/263852161 |publisher=Cambridge University Press India |page=28 |date=Januar 2011 }}</ref> [[Sharadaskrift|sharada]], [[Siddhamskrift|siddham]], [[Kalingaskrift|kalinga]], [[Bhaiksukiskrift|bhaiksuki]] | avleidd = {{hlist|[[Lepcha]]|[[Khema]]|[[Phagspa]]|[[Marchen]]|[[Tamyig]]}} | native_name = {{pb}}{{bo-textonly|བོད་ཡིག་}} | bilete = Om Mani Padme Hum mantra.svg | bilettekst = [[Mantra]]et «[[Om mani padme hum]]» skrive med tibetansk skrift | image_upright = 1.2 | unicode = [https://www.unicode.org/charts/PDF/U0F00.pdf U+0F00&ndash;U+0FFF] [http://std.dkuug.dk/jtc1/sc2/wg2/docs/n2022.pdf Final&nbsp;Accepted&nbsp;Script&nbsp;Proposal of the First Usable Edition (3.0)] | iso15924 = Tibt }} [[Fil:Free Tibet - 4 tibetan script styles.jpg|mini|Fire ulike tibetanske skriftstilar. Teksten tyder «Fri Tibet».]] [[Fil:Yonghe Gong sign.jpg|mini|Skilt med mongolsk, tibetansk, kinesisk og mandsjurisk skrift i [[Lamatempelet]] i [[Beijing]].]] '''Tibetansk skrift''' er ein [[abugida]] som høyrer til dei nordindiske skriftsystema. Den tibetanske skrifta blir brukt i [[Tibet]] og i [[Bhutan]]. Det er denne skrifta dei heilage tekstane til dei tibetanske munkane er skrive i. Som for alle [[Indisk skrift|indiske skriftsystem]] har kvar staving ein inherent vokal «a» (''ka, kha, ga'' og så bortetter), som via [[diakritiske teikn]] blir endra til andre vokalar (''ki, khi, ghi'' osb.). == Historie == Den tibetanske skrifta blei lånt inn frå indarane og skal ha blitt tilpassa tibetansk av [[Songtsän Gampo]] etter ordre frå den tibetanske kongen [[Songtsän Gampo]] på 600-talet. Skrifta stamma frå [[brahmi]] og [[guptaskrift]], og det samtidige skriftsystemet [[khotanesisk skrift]] kan også ha fungert som inspirasjonskjelde.<ref name="berzin">{{webbref |url=http://www.berzinarchives.com/web/en/archives/e-books/unpublished_manuscripts/survey_tibetan_history/chapter_1.html |titel=A Survey of Tibetan History – Reading notes taken by Alexander Berzin from Tsepon, W. D. Shakabpa, Tibet: A Political History. New Haven, Yale University Press, 1967 |förnamn=Alexander |efternamn=Berzin |hämtdatum=26. juli 2015 |datum=7. januar 2004 |utgivare=The Berzin Archives |språk=engelsk}} </ref> Den eldste utforminga (''ductus'') av denne skrifta, ''dbu can'' (‘med hovud’) frå 600-talet, er den som er i bruk i trykte versjonar av skrifta i dag. Ho liknar ganske mykje på [[Gupta]]-inskripsjonane. Utforminga ''dbu med'' (‘utan hovud’) oppstod fyrst på 1100-talet. Skilnaden mellom dei to er at ''dbu can'' har ei overline (eit hovud), og denne lina manglar hos den litt meir kursive ''dbu med''. Den offisielle ortografien blei standardisert tidleg på 800-talet og har ikkje endra seg sidan, trass i store endringar i talespråket. Såleis er det store skilnader mellom stavinga, som byggjer på klassisk tibetansk, og uttalen av moderne tibetanske dialektar, særleg standardtibetansk, som byggjer på [[Lhasa]]-dialekten. Til dømes finst det ei rekkje konsonantar og [[konsonantklynge]]r som anten er stumme eller som blir uttalte forskjellig enn det stavemåten tilseier. Som det går fram av ved å samanlikne skriftteikna, må teikna for ''ts'' etc. vere danna av ''c'' etc., og også ein del andre teikn må vere sekundære. På eit seinare tidspunkt blei det danna teikn for retroflekse lydar ved å spegelvende teikna for dentalar, for å vere i stand til å skrive [[sanskrit]]. Den tibetanske skrifta har i sin tur vore opphav til skriftsystema [[lepcha]], [[limbu]] og [['phags-pa]]. == Konsonantskjema == Det tibetanske skriftsystemet består av 30 konsonantar, som etter lingvistiske kriterium kan bli ordna på denne måten (dermed er dei også ordna i sorteringsrekkjefølgje, eller «alfabetisk» viss dei blir lesne line for line: {| align="center" cellpadding="2" style="color:black; background: #e3e3e3; border-spacing: 3px;" | align="center" style="color:black; background:#e3e3e3;" colspan="5" style="border:1px solid grey;" | '''Det tibetanske konsonantskjemaet''' |- align="center" | ||bgcolor="#ffff00"|Spalte 1||bgcolor="#ffff00"|Spalte 2||bgcolor="#ffff00"|Spalte 3||bgcolor="#ffff00"|Spalte 4 |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 1 ||K&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཀ||KH&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཁ||G&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ག||NG&nbsp;&nbsp;&nbsp;ང |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 2 ||C&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཅ||CH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཆ||J&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཇ||NY&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཉ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 4 ||T&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཏ||TH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཐ||D&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ད||N&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ན |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 5 ||P&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;པ||PH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཕ||B&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;བ||M&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;མ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 6 ||TS&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཙ||TSH&nbsp;&nbsp;ཚ||DS&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཛ||W&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཝ |- | || align="center" style="color:black; background:#e3e3e3;" colspan="4" |<small> Spaltane gjeld berre hit </small> |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 7a ||ZH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཞ||Z&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཟ||'&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;འ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 7b ||Y&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཡ||R&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ར||L&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ལ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 8 ||SH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཤ||S&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ས||H&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཧ||A&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཨ |} Kommentarar til den manglande line 3 står nedanfor under avsnittet om framandord. == Vokalteikn == [[Vokal]]ane i tibetansk er ''a, i, u, e, o''. Som i andre indiske skriftsystem inneheld konsonantteikn ein inherent a, og dei andre vokalane er uttrykte med diakritiske teikn, slik: ཀ ka, ཀི ki, ཀུ ku, ཀེke, ཀོ ko. Det tibetanske skriftspråket skil ikkje mellom lang og kort vokal, bortsett frå i [[lånord]] frå sanskrit, som er transkriberte på ein spesiell måte. {| class="wikitable" style="text-align: center" |- ! Fristtåande !! Diakritisk !! Wylie !! Pinyin !! [[IPA]] |- | style="font-size: 150%" | ཨ || (ingen) || a || a, ai/ä || [a], [ɛ] |- | style="font-size: 150%" | ཨི || style="font-size: 150%" | ི || i || i || [i] |- | style="font-size: 150%" | ཨུ || style="font-size: 150%" | ུ || u || u, ü || [u], [y] |- | style="font-size: 150%" | ཨེ || style="font-size: 150%" | ེ || e || ê || [e] |- | style="font-size: 150%" | ཨོ || style="font-size: 150%" | ོ || o || o, oi/ö || [o], [ø] |} == Staving == [[Fil:Tibetan syllable structure.svg|mini|portrett=1.5|Oppbygginga av ei tibetansk staving.]] Grunneininga i den tibetanske ortografien er [[staving]]a, som i skrifta alltid blir avslutta med eit stavingsslutteikn ''([[tsheg]])''. Teiknet ser ut som ein liten likesida trekant (med spissen ned) (་), eller som ein T. I translitterering av tibetansk blir ''tsheg'' ikkje vist direkte, men som bindestrek eller ordslutt (mellomrom, skiljeteikn). Inni stavinga (dvs. mellom to ''tsheg''-teikn, eller frå tekststart til første ''tsheg'') står den skriftlege framstillinga av stavinga, som består av eit konsonantteikn for [[stavingsframlyd]]en, vokalen (anten eit diakritisk teikn eller inherent ''a'' for [[stavingskjerne]]) og eventuelt eit nytt konsonantteikn for [[stavingsutlyd]]. Konsonantar i utlyd har ikkje vokal etter seg (og ikkje inherent vokal), noko som går fram av ''tsheg''-teiknet. == Framlyd == [[Fil:Om-mani-padme-hum 02.svg|mini|[[Mantra]]et «[[om mani padme hum]]» med tibetanske bokstavar i ulike fargar.]] Av dei 30 konsonantane er det mogleg å danne fleire ulike [[grafem]] med hjelp av subskripsjon (underskriving), superskripsjon (overskriving) og preskripsjon (framforskriving), og ulike samanskrivingar. Alle dei 5 vokalane kan kome etter desse grafema. For å illustrere blir grunnbokstaven (som får ein sub-, super- eller preskript etter seg) skrive med stor bokstav. == Subskripsjon == Bokstavane ''y'', ''r'' og ''l'' kan bli skrive under mange grunnbokstavar i stavingsutlyd, dermed endrar ''y'' og ''r'' form. (''l'' held på forma si, men blir litt mindre.) * Dei 7 grafema med subskribert ''y'' (dei blir kalla ''ya btags'') blir translitterert ''ky'', ''khy'', ''gy'', ''py'', ''phy'', ''by'' og ''my''. * Dei 14 grafema med subskribert ''r'' (''ra btags'') blir translitterert ''kr'', ''khr'', ''gr'', ''tr'', ''thr'', ''dr'', ''nr'', ''pr'', ''phr'', ''br'', ''mr'' (som del av grafemet ''smr''), ''shr'', ''sr'' og ''hr''. * Dei 6 grafema med subskribert ''l'' ( ''la btags'') blir translitterert ''kl'', ''gl'', ''bl'', ''zl'', ''rl'' og ''sl''. * Grunnbokstavane ''c'', ''ch'', ''j'' og ''ny'' og ''ts'', ''tsh'', ''ds'' og ''w'' kan ikkje få subskript. == Superskripsjon == Bokstavane ''r'', ''l'' og ''s'' kan bli skrivne over mange grunnbokstavar i [[stavingsutlyd]], mange av dei kan også få ulike subskrberte konsonantar. Dermed endrar ''r'' form, ''l'' og ''s'' blir litt mindre. Desse superskripta kjem borti hovudlina, og grunnbokstavane blir skrivne litt under lina. * Superskribert ''r'' (''ra mgo'') dannar grafema ''rk'', ''rg'', ''rng'', ''rj'', ''rny'', ''rt'', ''rd'', ''rn'', ''rb'', ''rm'', ''rts'' og ''rds''. Grunnbokstavane ''k'', ''g'' og ''m'' kan også få ein subskriberte ''y''. Hos ''rk'', ''rg'', ''rn'' og ''rm'' held den blirikale delen av heva skrift fram i ein tilsvarande linje av grunnbokstaven. I ''rny'' blir forma på ''r'' nesten uendra; overalt elles likner ho på den latinske T. * Superskribert ''l'' ( ''la mgo'') dannar grafema ''lk'', ''lg'', ''lng'', ''lc'', ''lj'', ''lt'', ''ld'', ''lp'', ''lb'' og ''lh''. Dei kan ikkje ta subskript. * Superskribert ''s'' ( ''sa mgo'') dannar grafema ''sk'', ''sg'', ''sng'', ''sny'', ''st'', ''sd'', ''sn'', ''sp'', ''sb'', ''sm'' og ''sts''. Grunnbokstavane ''k'', ''g'', ''p'', ''b'' og ''m'' kan ta subskript ''y'' og ''r''. No og då finn vi også ''snr''. * Med unntak av ''lh'' har grunnbokstavane som kjem etter ''w'' i sorteringsrekkjefølgja (nemleg ''zh'', ''z'', ''’'', ''y'', ''r'', ''l'', ''sh'', ''s'', ''h'' og «konsonantisk ''a''») ikkje superskript. == Preskripsjon == I visse tilfelle kan bokstavane ''g'', ''d'', ''b'', ''m'' og ''’'' bli sett før grunnbokstaven i framlyd. Denne grunnbokstaven kan også få ulike super- og subskript. Dei preskriberte bokstavane er uforandra i storleik og form. I translitterasjon blir preskriberte konsonantar sett til venstre for grunnbokstaven: * Preskribert ''g'' kan stå før desse grunnbokstavane (som alle kan ha super- og subskript): ''c'', ''nz'', ''t'', ''d'', ''n'', ''ts'', ''zh'', ''z'', ''y'', ''sh'' og ''s''. Dermed må ''g'' til grunnbokstaven ''y'' bli translitterert som «g.y» for «gy» utan punktum betyr grunnbokstav ''g'' med subskribiert ''y''. * Preskribert ''d'' kan stå før desse grafema: ''k'', ''g'', ''p'', ''b'' (alle fire kan også ha ''y'' eller ''r'' som subskript), ''ng'', ''m'' og ''ny''. Det er umogleg å ha grunnbokstav med preskript ''d'' viss han har superskript. * Preskribert ''b'' kan stå før desse grafema: ''k (y r l)'', ''rk (y)'', ''sk (y r)'', ''g (y r)'', ''rg (y)'', ''sg (y r)'', ''rng'', ''sng'', ''c'', ''rj'', ''rny'', ''sny'', ''t'', ''rt'', ''lt'', ''st'', ''d'', ''rd'', ''sd'', ''rn'', ''sn'', ''rts'', ''sts'', ''rds'', ''zh'', ''z (l)'', ''rl'', ''sh'' og ''s (l)''. I parantes står dei subskripta som kan (men ikkje må) stå til grunnbokstaven. For ''brl'' er ''r'' grunnbokstav, for berre ''b'' kan stå som preskript for ein grunnbokstav som har ein super- eller subskript på same tid. * Preskribert ''m'' kan stå før ''kh'', ''g'', ''ng'', ''ch'', ''j'', ''nz'', ''th'', ''d'', ''n'', ''tsh'' og ''ds''. ''kh'' og ''g'' kan også ta subskript ''y'' eller ''r''. * ''a chung'' (''’'') kan stå som preskript før alle grunnbokstavane i spalte 2 og 3 ( ''kh'', ''g'', ''ph'' og ''b'' kan også ha subskript ''y'' og ''r'') og før ''thr'' og ''dr''. == Tibetansk skrift i Unicode == Tibetansk skrift er representert i [[Unicode]], skriftteikna har desse kodeverdiane (tittelen over kolonnane er siste siffer i talverdien, dei to første teikna på første line har t.d. talverdi F100, F101) {{Unicode chart Tibetan}} == Sjå også == * [[Tibetansk]] * [[Wylie-translitterering]] === Kjelder === {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:de:Tibetische Schrift|Tibetische Schrift]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. juni 2006.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tibetansk språk]] [[Kategori:Abugidaer]] [[Kategori:Indiske skriftsystem]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2026]] 47y1oqmg0r1pgl130710l22kslwtp1a 0 45412 3652910 3651122 2026-05-11T06:11:43Z Ranveig 39 /* Syklonutvikling */ 3652910 wikitext text/x-wiki [[Fil:UK-Cyclone.gif|mini|Ein fiktiv synoptisk analyse av ein ekstratropisk syklon som treffer Storbritannia. Dei blå pilene mellom [[isobar]]ane indikerer retninga på vinden, medan «L» symbolet viser senteret på lågtrykket.]] Ein '''ekstratropisk syklon''' eller '''ekstratropisk lågtrykk''' er [[lågtrykk]]sområde som i lag med [[høgtrykk]] driv mykje av vêret ved dei midlare breiddegradene på jorda. Dette er eit lågtrykk på [[synoptisk skala]] som skil seg frå lågtrykkssystem som oppstår i [[tropisk syklon|tropiske]] og [[polar syklon|polare]] strøk ved at dei er knytte opp til [[vêrfront]]ar og horisontale temperaturgradientar i område kjende som [[baroklinitet|barokline]] soner. «Ekstratropisk» betyr her at denne [[syklon]]typen oppstår utanfor tropane på midlare breidder. I visse tilfelle kan ekstratropiske lågtrykk bli danna ved at tropiske syklonar flyttar seg opp på midlare breidder og blir omdanna. Sjølv om ekstratropiske syklonar nesten alltid blir klassifiserte som [[baroklinitet|barokline]], sidan dei blir danna langs temperaturgradientar, kan dei av og til bli [[barotropi|barotrope]] seint i livssyklusen når temperaturfordelinga rundt syklonen meir eller mindre blir jamnt fordelt med radiusen.<ref>{{cite web|author=Ryan N. Maue |date=2004-12-07 |url=http://www.coaps.fsu.edu/~maue/cyclone_ch3.html |title=Chapter 3: Cyclone Paradigms and Extratropical Transition Conceptualizations |access-date=2008-06-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080510210146/http://www.coaps.fsu.edu/~maue/cyclone_ch3.html |archive-date=2008-05-10}}</ref> == Danning == [[Fil:Extratropical formation areas.jpg|mini|Områda der ekstratropiske syklonar oftast oppstår]] [[Fil:Cristobal Aug 29 2014 1615Z.jpg|mini|Syklonen Cristobal i Nord-Atlanteren etter å ha blitt omforma frå ein tropisk orkan til eit ekstratropisk lågtrykk.]] Ekstratropiske syklonar oppstår kor som helst innanfor dei ekstratropiske områda på jorda (vanlegvis mellom 30° og 60° nord eller sør for [[ekvator]]) ved enten syklogenese eller ekstratropisk omforming. Eit studie av ekstratropiske syklonar på sørlege halvkule har vist at det oppstår i snitt 37 ekstratropiske lågtrykk kvart år mellom 30° og 70°. === Syklogenese === {{Hovudartikkel|Syklogenese}} Sidan ekstratropiske syklonar blir danna langs temperaturgradientar med signifikant vertikalt [[vindskjer]], blir dei klassifiserte som barokline syklonar. I utgangspunktet oppstår [[syklogenese]] eller danning av lågtrykk langs [[vêrfront|frontsoner]] nær gunstige område av [[jetstraum]]en. På grunn av [[divergens]] vil luft strøyme ut frå toppen av luftsøyla. Dette fører så til [[konvergens]] i dei låge nivåa av vindfeltet og auka oppoverretta luftstraum. Auka oppoverretta luftstraum fører til lågare trykk ved overflata. Når syklonen blir forsterka flyttar [[kaldfront]]en seg mot [[ekvator]] med [[varmfront]]en føre seg. Den kalde lufta som varmfronten pressar seg inn i er tyngre enn varmlufta og derfor vanskelegare å forflytte. Derfor flyttar varmfronten seg seinare enn kaldfronten som så vil ta igjen varmfronten. Den delen av varmfronten som kaldfronten har tatt igjen blir kalla ein [[okkludert front]], og er kjenneteikna ved å ha varm luft i høgda. Til slutt vil syklonen bli barotropisk kald og svekkast. [[Lufttrykk]]et i desse lågtrykka kan raskt falle ned til under 980 [[hPa]] viss forholda ligg til rette for det (som i område med naturlege temperaturgradientar som Golfstraumen). Jo sterkare divergensen i dei øvre nivåa av syklonen er, jo kraftigare kan syklonen bli. Ekstratropiske syklonar med orkan styrke oppstår oftast i Nord-Atlanteren eller det nordlege Stillehavet i desember og januar.<ref name="HurrForceExtraTropCyc">{{cite web|author1=Joseph M. Sienkiewicz|author2=Joan M. Von Ahn|author3=G. M. McFadden|date=2005-07-18|title=Hurricane Force Extratropical Cyclones|url=http://ams.confex.com/ams/pdfpapers/94332.pdf|access-date=2006-10-21|publisher=American Meteorology Society}}</ref> I januar 1989 blei det like aust for [[Canada]] danna eit ekstratropisk lågtrykk med trykk heilt ned i 928&nbsp;[[hPa]].<ref>{{cite web|title=Great weather events&nbsp;— A record-breaking Atlantic weather system|url=http://www.metoffice.gov.uk/corporate/pressoffice/anniversary/recordlow1986.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20080707080905/http://www.metoffice.gov.uk/corporate/pressoffice/anniversary/recordlow1986.html|archive-date=2008-07-07|access-date=2009-05-26|publisher=U.K. Met Office}}</ref> === Ekstratropisk omforming === [[Tropiske syklonar]] blir ofte omforma til ekstratropiske syklonar når dei flyttar seg frå tropane til midlare breidder der det er nok krefter i øvre nivå av [[vestavindsbeltet]] til at den ''ekstratropiske omforminga'' kan starte.<ref name="ETClimo">{{cite journal|author1=Robert E. Hart|author2=Jenni L. Evans|date=Februar 2001|title=A climatology of extratropical transition of tropical cyclones in the North Atlantic|journal=Journal of Climate|volume=14|issue=4|pages=546–564|bibcode=2001JCli...14..546H|doi=10.1175/1520-0442(2001)014<0546:ACOTET>2.0.CO;2|doi-access=free}}</ref> Under den ekstratropiske omforminga vil syklonen begynne å tilte mot kaldare luftmassar i høgda, og syklonen si hovudenergikjelde blir omforma frå å vere frigjort [[latent varme]] (frå [[torevêr]] nær senteret) til barokline prosessar. Lågtrykkssystemet mister etterkvart si varme kjerne og blir eit system med kald kjerne.<ref name="ETCompositesHEE">{{cite journal | title = Synoptic composites of the extratropical transition lifecycle of North Atlantic tropical cyclones: Factors determining post-transition evolution |author1=Robert E. Hart |author2=Clark Evans |author3=Jenni L. Evans | journal = Monthly Weather Review |volume=134 |issue=2 | date = Februar 2006 | pages = 553–578 | doi = 10.1175/MWR3082.1 |bibcode = 2006MWRv..134..553H |s2cid=3742254 }}</ref><ref name="CPS-ET">{{cite journal | title = Objective indicators of the life cycle evolution of extratropical transition for Atlantic tropical cyclones |author1=Jenni L. Evans |author2=Robert E. Hart | journal = Monthly Weather Review |volume=131 |issue=5 | date = Mai 2003 | pages = 909–925 | doi = 10.1175/1520-0493(2003)131<0909:OIOTLC>2.0.CO;2 |bibcode = 2003MWRv..131..909E |s2cid=3744671 }}</ref> Under denne prosessen vil ein syklon knyte seg saman med frontar eller tråg i nærleiken. På grunn av dette vil ofte storleiken på lågtrykket auke, medan lågtrykkssenteret blir svekka. Senteret kan derimot forsterke seg igjen, avhengig av forholda i området rundt systemet.<ref name="ETClimo"/> Syklonen vil òg endre form, og bli mindre symmetrisk over tid.<ref name="CPS-ET"/><ref name="CPS1">{{cite journal | title = A Cyclone Phase Space Derived from Thermal Wind and Thermal Asymmetry | author = Robert E. Hart | journal = Monthly Weather Review | volume = 131 | issue = 4 | date = April 2003 | pages = 585–616 | doi = 10.1175/1520-0493(2003)131<0585:ACPSDF>2.0.CO;2 |bibcode = 2003MWRv..131..585H | s2cid = 3753455 | doi-access = free }}</ref><ref name="ETCompositesHEE"/> I sjeldne tilfelle kan ekstratropiske syklonar bli omforma til tropiske syklonar viss dei går inn over varmare vatn og atmosfæren har mindre vertikalt vindskjer.<ref name="NAtlSTCases">{{cite journal | title = Atlantic Subtropical Storms. Part I: Diagnostic Criteria and Composite Analysis |author1=Jenni L. Evans |author2=Mark P. Guishard | journal = Monthly Weather Review |volume=137 |issue=7 | date = Juli 2009 | pages = 2065–2080 | doi = 10.1175/2009MWR2468.1 |bibcode = 2009MWRv..137.2065E |doi-access = free}}</ref> Dette skjer som regel i september og oktober når skilnaden mellom temperaturen i høgda og havoverflatetemperaturen er størst.<ref name="NAtlSTClimo">{{cite journal | title = Atlantic Subtropical Storms. Part II: Climatology |author1=Mark P. Guishard |author2=Jenni L. Evans |author3=Robert E. Hart |s2cid=51435473 | journal = Journal of Climate |volume=22 |issue=13 | date = Juli 2009 | pages = 3574–3594 | doi = 10.1175/2008JCLI2346.1 |bibcode = 2009JCli...22.3574G |doi-access=free }}</ref> == Struktur == === Overflatetrykk/Vindfordeling === [[Fil:Quikscatcyclone.jpg|mini|[[QuikSCAT]]-bilete av ein typisk ekstratropisk syklon over hav. Legg merke til at ein finn den kraftigaste vinden på utsida av okklusjonen.]] Lågtrykkssenteret er definert som det området med lågast trykk. Nær lågtrykkssenteret må [[trykkgradientkraft]]a og [[corioliskrafta]] om lag vere i balanse. Visst ikkje ville syklonen ha kollapsa på grunn av trykkskilnadane mellom senteret og trykket på utsida av syklonen. Før lågtrykket oppstår er ikkje trykket i havnivå særleg lågt. Det midla trykket i havnivå på Jorda er 1013,2 hPa. Lågtrykk oppstår ofte på ein kaldfront, og vanlegvis vil delen på framsida av lågtrykket utvikle seg til ein varmfront, og det oppstår ei bølgje på frontsystemet. Slike bølgjer på fronten er ofte det første teiknet på at eit lågtrykk er i ferd med å utviklast. Syklonen blir sakte sterkare (eller djupare om ein vil) visst kreftene i høgda er svake. I [[Nordishavet]] er gjennomsnittleg trykk i ein syklon 988 hPa om vinteren og 1000 hPa om sommaren. Den kraftigaste vinden i ekstratropiske syklonar er vanlegvis på den kalde sida (polsida) av varmfrontar og okklusjonar, i tillegg til like bak kaldfrontar. Dette kjem av at desse områda ofte har den største trykkgradienten. Jo større trykkgradient, jo kraftigare vind. === Rotasjon === Lufta strøymer mot klokka rundt store syklonar på nordlege halvkule og med klokka på sørlege halvkule. Årsaka til dette kjem av [[corioliseffekten]] === Vertikal struktur === Syklonar på midlare breidder heller bakover i dei kalde luftmassane med høgda, og kan strekke seg 10 km oppover. Over jordoverflata er temperaturen i lågtrykksenteret kaldare enn i omgivnadane. Syklonar på midlare breidder blir òg kalla «lågtrykk med kald kjerne» på grunn av dette. Ekstratropiske syklonar blir kraftigare med høgda i motsetnad til tropiske syklonar. == Syklonutvikling == [[Fil:Alex 2016-01-10 1635Z.jpg|mini|Ekstratropisk syklon med orkanstyrke i Nord-Atlanteren i januar 2016 med typisk «auge» forårsaka av varmseklusjon. Dette systemet gjekk seinare gjennom tropisk syklogenese og blei til [[orkanen Alex (2016)|orkanen Alex]].]] Det finst i dag to modellar (eller skildringar) av korleis syklonar utviklar seg — den norske modellen og Shapiro-Keyser-modellen.<ref name="UnifiedSurfaceAnalysisManual">{{cite web | title = Unified Surface Analysis Manual | author = David M. Roth | publisher = Hydrometeorological Prediction Center (NOAA) | date = 2005-12-15 | url = http://www.wpc.ncep.noaa.gov/sfc/UASfcManualVersion1.pdf | access-date = 2006-10-11 }}</ref> === Den norske syklonmodellen === Av dei to teoriane om ekstratropiske syklonar er den norske syklonmodellen eldst. Den blei utvikla av [[Bergensskulen i meteorologi]] og [[Vilhelm Bjerknes]] i [[Bergen]] under [[første verdskrig]]. I denne teorien utviklar syklonar seg når dei flyttar seg opp og langs [[vêrfront|frontsoner]]. Etter kvart blir dei [[okklusjon|okkluderte]] og endar opp i ein del av atmosfæren som er [[barotropi]]sk kald.<ref name="NorCycMod">{{cite web | title = The Norwegian Cyclone Model | author = Shaye Johnson | publisher = University of Oklahoma, School of Meteorology | date = 2001-09-25 | url = http://weather.ou.edu/~metr4424/Files/Norwegian_Cyclone_Modle.pdf#search=%22norwegian%20cyclone%20model%22 | access-date = 2006-10-11 |archive-url = https://web.archive.org/web/20060901163934/http://weather.ou.edu/~metr4424/Files/Norwegian_Cyclone_Model.pdf#search=%22norwegian%20cyclone%20model%22 |archive-date = 2006-09-01}}</ref> Teorien blei utvikla ved berre å sjå på observasjonar frå vêrstasjonar på bakken og på [[sky]]typar nær frontane. Denne teorien stemmer framleis til ein stor grad over kontinentale landmassar. === Shapiro-Keyser-modellen === Ein annan teori om ekstratropisk syklonar som utviklar seg over hav er Shapiro-Keyser modellen som blei utvikla i 1990.<ref name="CIMMSStrucEvoTLF">{{cite web | title = Determining Midlatitude Cyclone Structure and Evolution from the Upper-Level Flow |author1=David M. Schultz |author2=Heini Werli | publisher = Cooperative Institute for Mesoscale Meteorological Studies | date = 2001-01-05 | url = http://www.cimms.ou.edu/~schultz/papers/marwealog.html | access-date = 2006-10-09 }}</ref> Hovudskilnaden frå den norske syklonmodellen er oppdelinga av kaldfronten, og at den omhandlar varmokklusjonar og varmfrontar som om dei er like. Den lèt òg kaldfronten flytte seg gjennom varmsektoren rettvinkla på varmfronten. Modellen er basert på syklonar over hav og frontstrukturen deira som sett i overflateobservasjonar og på tidlegare prosjekt der ein har brukt fly til å avgjere den vertikale strukturen til frontar over Nordvest-Atlanteren. ==== Varmseklusjon ==== Ein «varmseklusjon» er den fullt utvikla fasen av livssyklusen til ekstratropiske syklonar. Observasjonar av intense syklonar over hav indikerte ein varm termalstruktur i låge nivå som var omringa (sekludert) av ein tilbakebøygd varmfront og eit band med auka vind på bakken. Den norske syklonmodellen observerte stort sett syklonar mot slutten av levetida deira og brukte uttrykket okklusjon for å identifisere oppløysingsfasen. Varmseklusjonar kan ha eit skyfritt område (omtrent som auget i ein [[tropisk syklon]]), stort trykkfall, vind opp i orkan styrke og moderat til kraftig [[konveksjon]]. Dei mest intense varmseklusjonane kan ha trykk ned under 950 hPa med varme kjernar i lågare og midlare nivå. Ein varmseklusjon er eit resultat av ein baroklin livssyklus og kan oppstå på breiddegrader eit godt stykke unna tropane. I prosessen kjend som tropisk omforming vil ein ekstratropisk syklon med kald kjerne vanlegvis sakte omformast til ein tropisk syklon. Sidan frigjeving av latent varme er viktig for utvikling og forsterking av dei fleste varmseklusjonar, oppstår dei som regel over havområde og kan treffe kyststrøk med vind opp i orkan styrke og svært store [[nedbør]]smengder.<ref name="CIMMSStrucEvoTLF"/><ref name="Blizzicanes">{{cite web | title = Blizzicanes | author = Jeff Masters | publisher = JeffMasters' Blog on Wunderground.Com | date = 2006-02-14 | url = http://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/comment.html?entrynum=303&tstamp=200602 | access-date = 2006-11-01 }}</ref> På den nordlege halvkula oppstår varmseklusjonar som regel i vintermånadane, medan dei på den sørlege halvkula kan oppstå når som helst på året. I alle tropiske farvatn, bortsett frå det nordlege Indiahavet, kan ein ekstratropisk omforming av ein tropisk syklon føre til at lågtrykket utviklar seg til ein varmseklusjon og forsterkar seg. Eit døme er orkanen Maria i 2005 som utvikla seg til eit kraftig baroklint system og ein varmseklusjon då trykket var på det lågaste.<ref name="Maria">{{cite report| title=Tropical Cyclone Report: Hurricane Maria| author1=Richard J. Pasch| author2=Eric S. Blake| date=8 February 2006| publisher=National Hurricane Center| location=Miami Florida| url=https://www.nhc.noaa.gov/data/tcr/AL142005_Maria.pdf| access-date=21. juli 2021}}</ref> == Rørsle == [[Fil:Zonalflow.gif|mini|Eit sonalt straumregime. Legg merke til den dominerande vestelege straumen i 500 hPa høgda.]][[Fil:Meridionalflowpattern.jpg|mini|Meridionalt straummønster frå 23. oktober 2003. Legg merke til det forsterka tråget og ryggen i 500 hPa høgda]] Ekstratropiske syklonar blir generelt driven eller styrt av vestavindsbeltet som dominerer på midlare breidder på nordlege og sørlege halvkule. Denne generelle rørsleretninga til luftstraumen i atmosfæren blir kalla «sonal»,<ref name="ZonalFlowDef">{{cite web | title = Zonal Flow | author = Glossary of Meteorology | publisher = American Meteorological Society | date = Juni 2000 | url = http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=zonal-flow1 | access-date = 2006-10-03 | archive-url = https://web.archive.org/web/20070313084248/http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=zonal-flow1 | archive-date = 2007-03-13 }}</ref> og ein kallar straummønsteret i desse områda for eit «sonalt straumregime». I [[meteorologi]]en tyder dette at straumen hovudsakleg går frå vest mot aust, men med små bølgjer i straummønsteret som innimellom kan få straumen til å gå nordover eller sørover (meridional straum). Merdionale straummønster oppstår i samband med kraftige tråg (lågtrykk på bakken) og ryggar (høgtrykk på bakken). Endringar i rørsleretninga til syklonar skjer vanlegvis når dei vekselvirkar med andre lågtrykkssystem, [[tråg]], [[rygg (meteorologi)|ryggar]] eller [[antisyklon]]ar (høgtrykk). Eit kraftig og stasjonært høgtrykk kan effektivt blokkere banen til eit ekstratropisk lågtrykk. Slike blokkerande høgtrykk er ganske vanlege, og vil som regel føre til at enten lågtrykket blir svekka, høgtrykket blir svekka, at lågtrykket blir tvinga rundt høgtrykket, eller ein kombinasjon av alle tre. Det er òg vanleg at ekstratropiske syklonar blir forsterka når eit blokkerande høgtrykk eller ein rygg blir svekka. Når ein ekstratropisk syklon møter ein annan ekstratropisk syklon (eller andre typar syklonske virvlar i atmosfæren) kan dei bli eit dobbeltsystem der dei to lågtrykksentera roterer rundt kvarandre (kjend som Fujiwhara-effekten). Dette fører som regel til at dei to lågtrykkssystema smeltar saman til eit enkelt ekstratropisk lågtrykk, men av og til kan det føre til at det eine eller begge lågtrykka berre skiftar retning.<ref name="ExtraFujiwhara">{{cite journal |author1=B. Ziv |author2=P. Alpert |date=December 2003 |title=Rotation of mid-latitude binary cyclones: a potential vorticity approach |journal=Theoretical and Applied Climatology |volume=76 |issue=3–4 |pages=189–202 |bibcode=2003ThApC..76..189Z |doi=10.1007/s00704-003-0011-x |issn=0177-798X |s2cid=54982309}}</ref> Resultat av kva som skjer når to sykloner møtest avheng av fleire faktorar som storleiken og styrken til lågtrykka i tillegg til avstanden mellom dei og forholda i atmosfæren rundt. == Konsekvensar == === Generelt === Ekstratropisk syklonar kan føre med seg mildvêr med litt regn og [[vind]] på 3-7 m/s, eller dei kan vere kalde og farlege med kraftig regn og vind på over 32 m/s (av og til kalla stormsenter visst dei genererer vind av storm styrke). Regnbanda som er tilknytte varmfrontar er ofte svært utstrakte. Syklonar flyttar seg ofte i forutsigbare banar, og seint på hausten, om vinteren og tidleg på våren er det ofte kaldt nok at dei kan bringe [[snø]] === Uvêr === [[Bygelinje]]r eller kraftig [[torevêr]] kan danne seg både føre og bak kaldfrontar visst det er mykje fukt i atmosfæren og kraftig divergens i høgda. Dette kan føre med seg kraftig hagl og vind.<ref name="SquallLines">{{cite web | title = WW2010 - Squall Lines | publisher = University of Illinois | date = 1999-09-02 | url = http://ww2010.atmos.uiuc.edu/(Gh)/guides/mtr/svr/type/mline/home.rxml | access-date = 2006-10-21 }}</ref> When significant directional wind shear exists in the atmosphere ahead of a cold front in the presence of a strong upper-level jet stream, [[tornado]] formation is possible.<ref name="Tornadoes">{{cite web |title = Tornadoes: Nature's Most Violent Storms |publisher = National Severe Storms Laboratory (NOAA) |date = 2002-03-13 |url = http://www.nssl.noaa.gov/NWSTornado/ |access-date = 2006-10-21 |archive-url = https://web.archive.org/web/20061026065708/http://www.nssl.noaa.gov/NWSTornado/ |archive-date = 2006-10-26 }}</ref> Viss ein har eit stort nok vindskjer i atmosfæren føre ein kaldfront i samband med ein kraftig [[jetstraum]] er det mogeleg å få danna [[tornado]]ar. === Omforma tropiske syklonar === Dei fleste tropiske syklonar som blir ekstratropiske mistar rakst styrken sin eller blir absorbert av andre vêrsystem, men kan framleis ha vind opp i orkan eller storm styrke. I tillegg kan dei ofte føre med seg svært mykje fukt. Eit godt døme på dette var då dei to tropiske syklonane «Maria» og «Nate» i september 2005 blei omforma til to ekstratropiske lågtrykk. Begge desse kom inn mot Vestlandet og førte til rekordstore nedbørmengder fleire stader. I [[Bergen]] førte regnvêret til ny nedbørrekord (157,5 mm). == Sjå òg == * [[Vêrfront]] * [[Syklogenese]] * [[Tropisk syklon]] * [[Lågtrykk]] * [[Vestavindsbeltet]] * [[Jetstraum]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} ;Generelle kjelder * Dr. DeCaria (2005-12-07). [http://www.atmos.millersville.edu/~adecaria/ESCI241/esci241_lesson16_cyclones.html ESCI 241 – Meteorology; Lesson 16 – Extratropical Cyclones] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080208224320/http://www.atmos.millersville.edu/~adecaria/ESCI241/esci241_lesson16_cyclones.html |date=2008-02-08 }}. [http://muweb.millersville.edu/~esci/ Department of Earth Sciences, Millersville University, Millersville, Pennsylvania] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070807154715/http://muweb.millersville.edu/~esci/ |date=2007-08-07 }}. * Robert Hart and Jenni Evans (2003). [http://ams.confex.com/ams/pdfpapers/70524.pdf Synoptic Composites of the Extratropical Transition Lifecycle of North Atlantic TCs as Defined Within Cyclone Phase Space]. American Meteorological Society. * Ian Simmonds and Kevin Keay (2000-02). [http://ams.allenpress.com/perlserv/?request=get-document&doi=10.1175%2F1520-0442(2000)013%3C0550:VOSHEC%3E2.0.CO%3B2#I1520-0442-13-3-550-F04 Variability of Southern Hemisphere Extratropical Cyclone Behavior, 1958–97.] American Meteorology Society (Allenpress Inc). * S.K. Gulev, O. Zolina, and S. Grigoriev (2001). [http://www.co2science.org/scripts/CO2ScienceB2C/articles/V4/N37/C2.jsp Winter Storms in the Northern Hemisphere (1958-1999).] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071114023844/http://www.co2science.org/scripts/CO2ScienceB2C/articles/V4/N37/C2.jsp |date=2007-11-14 }} CO2 Science. * Joseph M. Sienkiewicz, Joan M. Von Ahn, and G. M. McFadden (2005-07-18). [http://ams.confex.com/ams/pdfpapers/94332.pdf Hurricane Force Extratropical Cyclones]. American Meteorology Society. * JeffMasters (2006-02-15). [http://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/comment.html?entrynum=304&tstamp=200602 Flying into a record Nor'easter]. JeffMasters' Blog on Wunderground.Com. Retrieved on 2006-10-04. * David Mark Roth (2002-02-15). [http://www.hpc.ncep.noaa.gov/research/roth/Subpreprint.pdf A Fifty year History of Subtropical Cyclones] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070926025523/http://www.hpc.ncep.noaa.gov/research/roth/Subpreprint.pdf |date=2007-09-26 }}. Hydrometeorological Prediction Center. * [http://geog-www.sbs.ohio-state.edu/courses/G520/bmark/Lecture%2013-Chp9,%20Atmosphere%20in%20motion-P&mass.pdf#search=%22average%20surface%20atmosphere%20pressure%20distribution%22 The Atmosphere in motion: Pressure & mass] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060905234506/http://geog-www.sbs.ohio-state.edu/courses/G520/bmark/Lecture%2013-Chp9%2C%20Atmosphere%20in%20motion-P%26mass.pdf#search=%22average%20surface%20atmosphere%20pressure%20distribution%22 |date=2006-09-05 }}. Ohio State University (2006-04-26). * [http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=861335 A cyclone statistics for the Arctic based on European Centre re-analysis data (Abstract)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120121091930/http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=861335 |date=2012-01-21 }}. Springer, Wien, AUTRICHE (1986). * Andrea Lang (2006-04-20). [http://www.aos.wisc.edu/~aalopez/aos101/wk14.html Mid-Latitude Cyclones: Vertical Structure] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060903120723/http://www.aos.wisc.edu/~aalopez/aos101/wk14.html |date=2006-09-03 }}. University of Wisconsin-Madison Department of Atmospheric and Oceanic Sciences. * Robert Hart (2003-02-18). [http://moe.met.fsu.edu/cyclonephase/help.html Cyclone Phase Analysis and Forecast: Help Page]. Florida State University Department of Meteorology. * Droth (2005-12-15). [http://www.hpc.ncep.noaa.gov/sfc/UASfcManualVersion1.pdf Unified Surface Analysis Manual]. Hydrometeorological Prediction Center (NOAA). * Shaye Johnson (2001-09-25). [http://weather.ou.edu/~metr4424/Files/Norwegian_Cyclone_Model.pdf#search=%22norwegian%20cyclone%20model%22 The Norwegian Cyclone Model.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060901163934/http://weather.ou.edu/~metr4424/Files/Norwegian_Cyclone_Model.pdf#search=%22norwegian%20cyclone%20model%22 |date=2006-09-01 }} University of Oklahoma, School of Meteorology. * David M. Schultz and Heini Werli (2001-01-05). [http://www.cimms.ou.edu/~schultz/papers/marwealog.html Determining Midlatitude Cyclone Structure and Evolution from the Upper-Level Flow.] Cooperative Institute for Mesoscale Meteorological Studies. * Ryan N. Maue (2006-04-25). [http://ams.confex.com/ams/27Hurricanes/techprogram/paper_108776.htm Warm seclusion cyclone climatology.] American Meteorological Society Conference. * Michelle L. Stewart, COAPS, Tallahassee, FL; and M. A. Bourassa (2006-04-25). [http://ams.confex.com/ams/27Hurricanes/techprogram/paper_108880.htm Cyclogenesis and Tropical Transition in decaying frontal zones.] American Meteorological Society Conference. * Christopher A. Davis ; Lance F. Bosart (2004-11). [http://ams.allenpress.com/archive/1520-0477/85/11/pdf/i1520-0477-85-11-1657.pdf The TT Problem - Forecasting the Tropical Transition of Cyclones.] American Meteorological Society Journals Online. * Anthony R. Lupo ; Phillip J. Smith (1997-05-02). [http://ams.allenpress.com/perlserv/?request=get-document&doi=10.1175%2F1520-0493(1998)126%3C0502:TIBAMB%3E2.0.CO%3B2#S4 The Interactions between a Midlatitude Blocking Anticyclone and Synoptic-Scale Cyclones That Occurred during the Summer Season.] Department of Earth and Atmospheric Sciences, Purdue University, West Lafayette, Indiana. * B. Ziv ; P. Alpert (2003-11-20). [http://www.springerlink.com/content/nhlkqm3ckujgm106/ Theoretical and Applied Climatology - Rotation of mid-latitude binary cyclones: a potential vorticity approach.]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} Springer Wien ({{ISSN|0177-798X}} (Print) {{ISSN|1434-4483}} (Online)). * Joan Von Ahn; Joe Sienkiewicz; Greggory McFadden; (2005-04). [http://www.vos.noaa.gov/MWL/april_05/cyclones.shtml Mariners Weather Log, Vol 49, No. 1. Voluntary Observing Ship Program]. * [http://www.nssl.noaa.gov/NWSTornado/ Tornadoes: Nature's Most Violent Storms.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20061026065708/http://www.nssl.noaa.gov/NWSTornado/ |date=2006-10-26 }} National Severe Storms Laboratory (NOAA) (2002-03-13). * Richard J. Pasch; Eric S. Blake;, Hugh D. Cobb III; and David P Roberts (2006-01-12). [http://www.nhc.noaa.gov/pdf/TCR-AL252005_Wilma.pdf Tropical Cyclone Report - Hurricane Wilma.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150306174058/http://www.nhc.noaa.gov/pdf/TCR-AL252005_Wilma.pdf |date=2015-03-06 }} National Hurricane Center (NOAA). Retrieved on 2006-10-11. {{syklonar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Syklonar]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] cpcwzvr67rmmp8f0zzktz8dyt22p7fd 0 66911 3652962 3416299 2026-05-11T10:54:32Z ~2026-28312-20 154823 3652962 wikitext text/x-wiki {{Egyptisk historie}} '''Egypt i oldtida''' eller '''det gamle Egypt''' er historia om den [[egypt]]iske statsdanninga som vart til kring 3300 f.Kr. og vara i to tusen år; [[arkeologi]]ske funn tyder på at det eksisterte eit utvikla samfunn i Egypt òg lenge før denne epoken. [[Pyramide]]ne ved [[Giza]], som vart bygd under [[det fjerde dynastiet i Egyp|det fjerde dynastiet]], er [[symbol]] på makta til [[Egyptisk mytologi|religionen]] og staten. Den største pyramiden, [[Kheopspyramiden]], er den einaste attverande av [[sju underverk i oldtida]]. Det gamle Egypt nådde høgda av si makt, rikdom og utbreiing i [[Det nye riket i Egypt|Det nye riket]] (1567-1085 f.Kr.). Egyptarane nådde [[Kreta]] kring 2000 f.Kr. og vart invadert av indoeuropearar og eit folkeslag kalla [[hyksos]]. Dei sigra over inntrengjarane kring 1570 f.Kr. og ekspanderte mot [[Egearhavet]], [[Sudan]], [[Libya]] og store delar av Sørvest-[[Asia]], så langt som til elva [[Eufrat]]. == Nilen the == Den årlege overflauminga av [[Nilen]] gjorde at jordbruket i Egypt tidleg produserte eit stort nok overskot til å oppretthalde ein rik sivilisasjon. Eit egyptisk rike blei grunnlagd i [[-3200|3200 f.Kr]] av kong [[Narmer]], og ulike [[dynasti]] kom til å styre dette området som ei eining i nærare 3000 år framover. Egypt i oldtida var styrt av [[farao]]ar, som gjorde krav på å stamme frå [[gud]]ane. [[Pyramidane i Egypt]] stammar frå denne tida, det same gjer dei kjende gravkamra i [[Konganes Dal]] der grava til [[Tut-ankh-Amon|Tutankhamon]] blei funne i 1922. == Tradisjonar == [[Fil:All Gizah Pyramids.jpg|mini|[[Giza nekropolis]] ligg utanfor [[Kairo]], og er på [[Verdsarv|verdsarvelista]].<ref>{{Citation|title=Pyramids of Giza {{!}} Wonders of the Ancient World|url=https://www.pyramid-of-giza.com/about-pyramids-of-giza/|website=www.pyramid-of-giza.com|accessdate=2022-10-11}}</ref>]] [[Fil:Anubis attending the mummy of Sennedjem.jpg|mini|Guden [[Anubis]] var assosiert med mumifisering og gravritual; her ståande ved ein som skal bli til [[Mumiar|mumie]]. ]] Egyptarane i oldtida hadde ein sedvane med å [[Mumiar|mumifisera]] avdøde menneske. Dei meinte mumifisering var naudsynt for å sikra eit endelaust liv etter døden. Dei første mumifiseringane gjekk ut på å lata menneska tørka i ørkensanden. Moderne egyptisk mumifisering involverte fjerning av indre organ, fjerning av heilen gjennom nasen, og tørking av kroppen ved hjelp av [[Natron|natriumkarbonat]]. Kroppen blei deretter pakka inn med linbandasjar og plassert i ein dekorert kiste. Rike egyptarar og [[Farao|faraoar]] blei ofte gravlagde med sin rikdom.<ref>{{Cite journal|last=Bettum|first=Anders|date=2019-08-01|title=mumie|url=http://snl.no/mumie|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Det gamle Egypt]] cu2ihfvrgs472oc54xpyasbby1lxmwj 3652966 3652962 2026-05-11T10:56:35Z HerVal7752 105842 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-28312-20|~2026-28312-20]] ([[User talk:~2026-28312-20|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:HerVal7752|HerVal7752]] 3416299 wikitext text/x-wiki {{Egyptisk historie}} '''Egypt i oldtida''' eller '''det gamle Egypt''' er historia om den [[egypt]]iske statsdanninga som vart til kring 3300 f.Kr. og vara i to tusen år; [[arkeologi]]ske funn tyder på at det eksisterte eit utvikla samfunn i Egypt òg lenge før denne epoken. [[Pyramide]]ne ved [[Giza]], som vart bygd under [[det fjerde dynastiet i Egyp|det fjerde dynastiet]], er [[symbol]] på makta til [[Egyptisk mytologi|religionen]] og staten. Den største pyramiden, [[Kheopspyramiden]], er den einaste attverande av [[sju underverk i oldtida]]. Det gamle Egypt nådde høgda av si makt, rikdom og utbreiing i [[Det nye riket i Egypt|Det nye riket]] (1567-1085 f.Kr.). Egyptarane nådde [[Kreta]] kring 2000 f.Kr. og vart invadert av indoeuropearar og eit folkeslag kalla [[hyksos]]. Dei sigra over inntrengjarane kring 1570 f.Kr. og ekspanderte mot [[Egearhavet]], [[Sudan]], [[Libya]] og store delar av Sørvest-[[Asia]], så langt som til elva [[Eufrat]]. == Nilen == Den årlege overflauminga av [[Nilen]] gjorde at jordbruket i Egypt tidleg produserte eit stort nok overskot til å oppretthalde ein rik sivilisasjon. Eit egyptisk rike blei grunnlagd i [[-3200|3200 f.Kr]] av kong [[Narmer]], og ulike [[dynasti]] kom til å styre dette området som ei eining i nærare 3000 år framover. Egypt i oldtida var styrt av [[farao]]ar, som gjorde krav på å stamme frå [[gud]]ane. [[Pyramidane i Egypt]] stammar frå denne tida, det same gjer dei kjende gravkamra i [[Konganes Dal]] der grava til [[Tut-ankh-Amon|Tutankhamon]] blei funne i 1922. == Tradisjonar == [[Fil:All Gizah Pyramids.jpg|mini|[[Giza nekropolis]] ligg utanfor [[Kairo]], og er på [[Verdsarv|verdsarvelista]].<ref>{{Citation|title=Pyramids of Giza {{!}} Wonders of the Ancient World|url=https://www.pyramid-of-giza.com/about-pyramids-of-giza/|website=www.pyramid-of-giza.com|accessdate=2022-10-11}}</ref>]] [[Fil:Anubis attending the mummy of Sennedjem.jpg|mini|Guden [[Anubis]] var assosiert med mumifisering og gravritual; her ståande ved ein som skal bli til [[Mumiar|mumie]]. ]] Egyptarane i oldtida hadde ein sedvane med å [[Mumiar|mumifisera]] avdøde menneske. Dei meinte mumifisering var naudsynt for å sikra eit endelaust liv etter døden. Dei første mumifiseringane gjekk ut på å lata menneska tørka i ørkensanden. Moderne egyptisk mumifisering involverte fjerning av indre organ, fjerning av heilen gjennom nasen, og tørking av kroppen ved hjelp av [[Natron|natriumkarbonat]]. Kroppen blei deretter pakka inn med linbandasjar og plassert i ein dekorert kiste. Rike egyptarar og [[Farao|faraoar]] blei ofte gravlagde med sin rikdom.<ref>{{Cite journal|last=Bettum|first=Anders|date=2019-08-01|title=mumie|url=http://snl.no/mumie|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Det gamle Egypt]] 60zwkbi9gyrtl8areg2mq5urfngkwhd 0 99297 3652902 3497922 2026-05-11T00:44:46Z Patandor 144836 /* Føremenn i FpU */ ny leder 3652902 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti}} '''Framstegspartiets Ungdom''' ('''FpU''') er [[ungdomsparti]]et til [[Framstegspartiet]]. Simen Velle har sidan 2022 vore føremann for FpU. == Føremenn i FpU == [[Fil:Peter_2D_n_2D_myhre_7_2E_jpg_DF0000059944.jpg|mini|Peter N. Myhre var første leiar av ungdomsorganisasjonen til partiet.{{byline|FrpMedia}}]] [[File:Logo Fremskrittspartiets Ungdom.png|mini|Den tidlegare logoen til FpU.]] * 1978–1984: [[Peter N. Myhre]] * 1984–1987: [[Pål Atle Skjervengen]] * 1987–1989: [[Tor Mikkel Wara]] * 1989–1992: [[Jan Erik Fåne]] * 1992–1994: [[Lars Erik Grønntun]] * 1994–1995: [[Ulf Leirstein]] * 1995–1996: [[Klaus Jacobsen]] * 1996–1996: [[Anders Anundsen]] * 1996–1998: [[Reidar Helliesen]] * 1998–1999: [[Anders Anundsen]] * 1999–2002: [[Bård Hoksrud]] * 2002–2008: [[Trond Birkedal]] * 2008–2012: [[Ove André Vanebo]] * 2012–2014: [[Himanshu Gulati]] * 2014–2016: [[Atle Simonsen]] * 2016–2020: [[Bjørn-Kristian Svendsrud]] * 2020–2022: [[Andreas Simon Brännström]] * 2022–2026: [[Simen Velle]] * 2026–d.d: [[Lars Barstad Løvold]] == Generalsekretærar i FpU == * 1984–1986: [[Hans Andreas Limi]] * 1986–1989: [[Per Arne Olsen]] * 1989–1992: [[Ellen Margrethe Wibe]] * 1992–1994: [[Jøran Ledal]] * 1994–1995: [[Frode Gjesdal]] * 1995–1998: Ingen<ref>Ingen generalsekretær, men to organisasjonssekretærar: [[Robert Eriksson]] og [[Erik Kvistbråten]]</ref> * 1998–1999: [[Tony Caffrey]] * 1999–2000: Ingen * 2001–2001: [[Tor Espen Simonsen]] * 2001–2004: [[Kai-Morten Terning]] * 2004–2006: [[Roy Steffensen]] * 2006–2007: [[Ole Kristoffer Tveiten]] * 2007–2008: [[Arne-Petter Lorentzen]] * 2008–2011: [[Odd Andreas Østtveit]] * 2011–2014: [[Espen Teigen]] * 2014–2017: [[André Bråthen]] * 2017–2019: [[Tonje Lavik]] * 2019–d.d : [[Ola Buvik Skedsmo]] == Fotnotar == {{reflist|1}} == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fremskrittspartiets Ungdom|Fremskrittspartiets Ungdom]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. juli 2008 og den 14. mai 2019.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} {{Mal:Politiske ungdomsparti i Noreg}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politiske ungdomsfylkingar]] [[Kategori:Skipingar i 1978]] [[Kategori:Framstegspartiets Ungdom]] jw8n347j3xolw6giuuneqj6n4qp7nr6 1 99663 3652900 3099811 2026-05-10T22:29:49Z ØysteinVangsnes 20412 /* Jamstelling --> Jamstilling */ ny bolk 3652900 wikitext text/x-wiki Er det ikkje litt rart å skilja mellom Jamstellingsvedtaket og Jamstillingsvedtaket? Er dette etablerte nemningar? Det er jo berre ulike stavemåtar, og desse to emna burde skiljast på ein annan måte, meiner eg. == Jamstelling --> Jamstilling == <nowiki>"Jamstelling" er ikkje normert nynorsk. Artikkelen bør ha tittelen "Jamstillingsvedtaket". ~~~</nowiki> [[Brukar:ØysteinVangsnes|ØysteinVangsnes]] ([[Brukardiskusjon:ØysteinVangsnes|diskusjon]]) 11. mai 2026 kl. 00:29 (CEST) acbpik6tumgtcz3t9evond60xvvcdhb 0 199955 3652874 3516592 2026-05-10T15:37:51Z 90sveped 53941 3652874 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Anja Breien''' ({{levde|12. juli|1940|10. mai|2026|Breien, Anja}}) var ein norsk prisløna filmregissør frå [[Oslo]]. Ho har lengre fartstid enn nokon andre norske filmregissørar.<ref>[http://www.vl.no/kultur/hyller-filmskaper-anja-breien/ Vårt Land, 16.11.10: Hyller filmskaper Anja Breien]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> == Biografi == Anja Breien, dotter til forfattaren [[Hans Breien]], vart tidleg interessert i kunst og litteratur. Allereie i 1960 tok ho til å jobba med film, då ho jobba med skript i ''Det store varpet'' av [[Nils R. Müller]]. Etter nokre år med fransk-studie kom ho inn på den franske filmskulen [[Institut des Hautes Études Cinématographiques]] i [[Paris]] i 1962. Ho studerte ved instituttet i to år. Frå 1966 fekk ho jobb i nokre filmar av [[Henning Carlsen]], før ho laga sitt fyrste sjølvproduserte verk, kortfilmen ''Vokse opp'' i 1967. Denne var basert på segnet om [[Jostedalsrypa]]. Deretter produserte ho den meir kontroversielle kortfilmen ''17. mai – en film om ritualer'' i 1969. Ho var også medregissør i langfilmen ''Dager fra 1000 år'' frå 1970. Kortfilmen ''Ansikter'' kom ut i 1971, og tok for seg andleta i [[Edvard Munch]] sine måleri, med utgangspunkt i eit dikt av [[Poul Borum]]. Her var filmmusikken laga av [[Jan Garbarek]], og dei to har også samarbeidd mykje i seinare tid. Anja Breien sin fyrste eigne langfilm vart ''Voldtekt'', frå 1971. Filmen skildra valdtekt som lovbrot, og om korleis hovudpersonen vart til kasteball i rettssystemet. [[Svein Sturla Hungnes]] debuterte her som skodespelar, og filmen vann filmprisen [[Sølvklumpen]] i 1972. Breien vann også [[filmkritikarprisen]] for same filmen. Hennar neste langfilm fekk tittelen ''Hustruer'', og kom i 1975. Filmen, som stod i dialog til filmen ''Husbands'' (1970) av [[John Cassavetes]], handla om tre hustruer som slår seg laus, og var meint både humoristisk og feministisk. Hovudrollene hadde [[Frøydis Armand]], [[Katja Medbøe]] og [[Anne Marie Ottersen]]. Med denne filmen var Anja Breien verkeleg i ferd med å skapa seg eit namn i Film-Noreg. Breien har laga to oppfylgjarar til ''Hustruer''; respektive i 1986 og 1996. Utover sytti-, åtti- og nittitalet produserte Anja Breien fleire vellukka spelefilmar. Breien verka også som teaterregissør ved [[Den Nationale Scene]] i 1982. Ho er framleis aktiv som filmregissør i dag. I 1997 gav ho ut kortfilmen ''Solvorn'', som handlar om hennar eiga farmor sine uvanleg talentfulle fotografi frå [[Luster]] i [[Sogn]]. Etter år 2000 har ho produsert fleire kortfilmar. Hennar så langt siste verk, ''Riss'' vart synt under [[kortfilmfestivalen i Grimstad]] og handlar om riving av gamle drivhus.<ref>[http://www.nhm.uio.no/besok-oss/arrangementer/2011/riv-og-reis.html Naturhistorisk museum om Riss]</ref> == Heider == * I 1972 vann filmen ''Voldtekt'' [[Sølvklumpen]]. * I 1972 vann Anja Breien [[Filmkritikarprisen]] for ''Voldtekt''. * I 1975 vart ''Hustruer'' tildelt ''Prize of the Ecumenical Jury'' ved [[Locarno internasjonale filmfestival]]. * I 1982 fekk Anja Breien [[Aamotstatuetten]]. * I 1986 vann [[Hustruer - ti år etter]] [[Amandaprisen]] for ''beste norske kinofilm''. * I 1997 fekk Anja Breien [[Arne Skouens Ærespris]]. * I 2001 vann ''Å se en båt med seil'' kortfilmprisen ved [[Berlin International Film Festival]] og kortfilmprisen ved [[Toronto Short Film Festival]]. * I 2005 fekk Anja Breien [[Amandaprisen]] sin heiderspris. * I 2008 fekk Anja Breien [[Liv Ullmanns ærespris]]. * I 2010 fekk Anja Breien [[Norsk Kvinnesaksforenings ærespris]]. * Filmane hennar har vorte framsynt både på [[Filmfestivalen i Cannes]] og [[Filmfestivalen i Venezia]]. == Verk == * ''Vokse opp'', kortfilm, 1967 * ''17. mai – en film om ritualer'', kortfilm, 1969 * ''Dager fra 1000 år'', 1970 * ''Ansikter'', kortfilm, 1971 * ''Voldtekt'', 1971 * ''Hustruer'', 1975 * ''Den alvarsamme leken'', 1977 * ''Arven'', 1979 * ''Forfølgelsen'', 1981 * ''Papirfuglen'', 1984 * ''[[Hustruer – 10 år etter]]'', 1985. * ''Smykketyven'', 1990 * ''Hustruer III'', 1996 * ''Solvorn'', kortfilm, 1997 * ''Å se en båt med seil'', kortfilm, 2001 * ''Uten tittel'', kortfilm, 2005 * ''Jezidi'', kortfilm, 2009 * ''Riss'', kortfilm<ref>[http://kortfilmfestivalen.no/film/2010/Riss Kortfilmfestivalen i Grimstad om Riss]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> == Kjelder == {{reflist}} * [http://nbl.snl.no/Anja_Breien NBL-artikkel om Anja Breien, skriven av Trond Olav Svendsen.] * [http://www.imdb.com/name/nm0106908/ Anja Breien på imdb.com] * ''Bokmålswikipedia om Anja Breien, henta inn 18. november 2011.'' == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.7611787 NRK, 29.04.11: Kvinne med mål og mening] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske filmregissørar]] [[Kategori:Kunstnarar frå Oslo]] [[Kategori:Vinnarar av Amandaprisen]] jj1ck7t0ezdb4use7z0fw0xj75jxnim 3652875 3652874 2026-05-10T15:42:09Z 90sveped 53941 3652875 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Anja Breien''' ({{levde|12. juli|1940|10. mai|2026|Breien, Anja}})<ref>{{Kilde avis|tittel=Filmregissør Anja Breien (85) er død|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/norge/anja-breien-_85_-er-dod-1.17878707|besøksdato=2026-05-10|etternavn=|fornavn=|dato=2026-05-10|side=|språk=no|sitat=Den norske regissøren Anja Breien døde i dag. Hun fikk Æres-Amanda i 2005.}}</ref> var ein norsk prisløna filmregissør frå [[Oslo]]. Ho har lengre fartstid enn nokon andre norske filmregissørar.<ref>[http://www.vl.no/kultur/hyller-filmskaper-anja-breien/ Vårt Land, 16.11.10: Hyller filmskaper Anja Breien]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> == Biografi == Anja Breien, dotter til forfattaren [[Hans Breien]], vart tidleg interessert i kunst og litteratur. Allereie i 1960 tok ho til å jobba med film, då ho jobba med skript i ''Det store varpet'' av [[Nils R. Müller]]. Etter nokre år med fransk-studie kom ho inn på den franske filmskulen [[Institut des Hautes Études Cinématographiques]] i [[Paris]] i 1962. Ho studerte ved instituttet i to år. Frå 1966 fekk ho jobb i nokre filmar av [[Henning Carlsen]], før ho laga sitt fyrste sjølvproduserte verk, kortfilmen ''Vokse opp'' i 1967. Denne var basert på segnet om [[Jostedalsrypa]]. Deretter produserte ho den meir kontroversielle kortfilmen ''17. mai – en film om ritualer'' i 1969. Ho var også medregissør i langfilmen ''Dager fra 1000 år'' frå 1970. Kortfilmen ''Ansikter'' kom ut i 1971, og tok for seg andleta i [[Edvard Munch]] sine måleri, med utgangspunkt i eit dikt av [[Poul Borum]]. Her var filmmusikken laga av [[Jan Garbarek]], og dei to har også samarbeidd mykje i seinare tid. Anja Breien sin fyrste eigne langfilm vart ''Voldtekt'', frå 1971. Filmen skildra valdtekt som lovbrot, og om korleis hovudpersonen vart til kasteball i rettssystemet. [[Svein Sturla Hungnes]] debuterte her som skodespelar, og filmen vann filmprisen [[Sølvklumpen]] i 1972. Breien vann også [[filmkritikarprisen]] for same filmen. Hennar neste langfilm fekk tittelen ''Hustruer'', og kom i 1975. Filmen, som stod i dialog til filmen ''Husbands'' (1970) av [[John Cassavetes]], handla om tre hustruer som slår seg laus, og var meint både humoristisk og feministisk. Hovudrollene hadde [[Frøydis Armand]], [[Katja Medbøe]] og [[Anne Marie Ottersen]]. Med denne filmen var Anja Breien verkeleg i ferd med å skapa seg eit namn i Film-Noreg. Breien har laga to oppfylgjarar til ''Hustruer''; respektive i 1986 og 1996. Utover sytti-, åtti- og nittitalet produserte Anja Breien fleire vellukka spelefilmar. Breien verka også som teaterregissør ved [[Den Nationale Scene]] i 1982. Ho er framleis aktiv som filmregissør i dag. I 1997 gav ho ut kortfilmen ''Solvorn'', som handlar om hennar eiga farmor sine uvanleg talentfulle fotografi frå [[Luster]] i [[Sogn]]. Etter år 2000 har ho produsert fleire kortfilmar. Hennar så langt siste verk, ''Riss'' vart synt under [[kortfilmfestivalen i Grimstad]] og handlar om riving av gamle drivhus.<ref>[http://www.nhm.uio.no/besok-oss/arrangementer/2011/riv-og-reis.html Naturhistorisk museum om Riss]</ref> == Heider == * I 1972 vann filmen ''Voldtekt'' [[Sølvklumpen]]. * I 1972 vann Anja Breien [[Filmkritikarprisen]] for ''Voldtekt''. * I 1975 vart ''Hustruer'' tildelt ''Prize of the Ecumenical Jury'' ved [[Locarno internasjonale filmfestival]]. * I 1982 fekk Anja Breien [[Aamotstatuetten]]. * I 1986 vann [[Hustruer - ti år etter]] [[Amandaprisen]] for ''beste norske kinofilm''. * I 1997 fekk Anja Breien [[Arne Skouens Ærespris]]. * I 2001 vann ''Å se en båt med seil'' kortfilmprisen ved [[Berlin International Film Festival]] og kortfilmprisen ved [[Toronto Short Film Festival]]. * I 2005 fekk Anja Breien [[Amandaprisen]] sin heiderspris. * I 2008 fekk Anja Breien [[Liv Ullmanns ærespris]]. * I 2010 fekk Anja Breien [[Norsk Kvinnesaksforenings ærespris]]. * Filmane hennar har vorte framsynt både på [[Filmfestivalen i Cannes]] og [[Filmfestivalen i Venezia]]. == Verk == * ''Vokse opp'', kortfilm, 1967 * ''17. mai – en film om ritualer'', kortfilm, 1969 * ''Dager fra 1000 år'', 1970 * ''Ansikter'', kortfilm, 1971 * ''Voldtekt'', 1971 * ''Hustruer'', 1975 * ''Den alvarsamme leken'', 1977 * ''Arven'', 1979 * ''Forfølgelsen'', 1981 * ''Papirfuglen'', 1984 * ''[[Hustruer – 10 år etter]]'', 1985. * ''Smykketyven'', 1990 * ''Hustruer III'', 1996 * ''Solvorn'', kortfilm, 1997 * ''Å se en båt med seil'', kortfilm, 2001 * ''Uten tittel'', kortfilm, 2005 * ''Jezidi'', kortfilm, 2009 * ''Riss'', kortfilm<ref>[http://kortfilmfestivalen.no/film/2010/Riss Kortfilmfestivalen i Grimstad om Riss]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> == Kjelder == {{reflist}} * [http://nbl.snl.no/Anja_Breien NBL-artikkel om Anja Breien, skriven av Trond Olav Svendsen.] * [http://www.imdb.com/name/nm0106908/ Anja Breien på imdb.com] * ''Bokmålswikipedia om Anja Breien, henta inn 18. november 2011.'' == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.7611787 NRK, 29.04.11: Kvinne med mål og mening] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske filmregissørar]] [[Kategori:Kunstnarar frå Oslo]] [[Kategori:Vinnarar av Amandaprisen]] n6n8gngm38lfxm7dy413gk3iqtz5i91 0 217876 3652944 3436488 2026-05-11T08:43:28Z Ranveig 39 Flikk, +ref. 3652944 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv|land=Bangladesh|land1=Myanmar}} '''Naf''' eller '''Naff''' ([[burmesisk]] {{lang|my|နတ်မြစ်}} {{IPA|naʔ mjɪʔ|}}; [[rakhine]] {{lang|my|နတ်မြစ်}} {{IPA|nɛ́ mràɪʔ|}}; [[bengali]] নাফ নদী, {{IPA|ná́f nədí|IPA}}) er ei [[grenseelv]] mellom [[Burma]] ([[Myanmar]]) og [[Bangladesh]].<ref>{{citation |author=Sifatul Quader Chowdhury |title=Naf River |url=http://en.banglapedia.org/index.php?title=Naf_River |work=Banglapedia: National Encyclopedia of Bangladesh |editor=Sirajul Islam |editor2=Ahmed A. Jamal |publisher=Asiatic Society of Bangladesh |year=2012 |edition=2.}}</ref> Naf-elva har utspring i [[Arakan-fjella]] og renn ut i [[Bengalbukta]]. Ho er 62 km lang og har ei breidd på mellom 1,61&nbsp;km og 3,22&nbsp;km. Ho ligg søraust i det bangladeshiske [[Cox's Bazar-distriktet]] og aust for den burmesiske delstaten [[Rakhine]]. Delstatshovudstaden [[Sittwe]] og byen [[Maungaw]] ligg på austbreidda. På vestbreidda, nær munningen, finn ein byen [[Teknaf]]. Det finst to større elveøyar i elva. Ei av dei, [[Shapuree]], blei erobra av britane under [[Den første anglo-burmesiske krigen]]. [[fil: Naf river by Shahnoor Habib.jpg|mini|venstre|Solnedgang over Naf. {{foto|Shahnoor Habib}}]] [[fil: Sea Gull at Naaf River.JPG|mini|venstre|Måsar over Naf.]] Store delar av elva er eit langt [[estuar]] og vasstanden blir påverka av [[tidvatn]]et. Det finst store [[mudderflate]]r her og mindre [[mangrove]]område. Høg [[salinitet]] frå havvatnet gjer at ein ikkje kan dyrka [[ris]] eller grønsaker langs store delar av breiddene. Elveområda er derimot veleigna for [[fiske]] og [[rekeoppdrett]]. Som grenseelv har Naf lenge vore nytta for [[smugling]] av alt frå mat, husdyr og trevirke til [[heroin]]. Ho har også fleire gonger blitt brukt av [[flyktning]]ar og utvandrarar. Forfølgde [[rohingya]]folk frå Burma har kryssa elva på 1990-talet, då fleire av dei slo seg ned i flyktningeleirar på den bangladeshiske sida av elva, og seinare. I juni 2012 blei fleire flyktningebåtar sende tilbake av bangladeshiske styresmakter. Naf har også vore brukt som utfartsåre av burmesarar og bangladesharar som vil til [[Malaysia]]. Dette er ei farleg ferd som kan enda med døden. ==Kjelder== {{refstart}} * {{citation|title=Naff River|publisher=Arakan Rivers Network|url=http://www.arakanrivers.net/?page_id=105|accessdate=2012-06-21|archive-date=2012-05-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20120529092912/http://www.arakanrivers.net/?page_id=105|url-status=yes}} * {{citation|author=Jennifer Pagonis|title=Rohingyas from Myanmar living in risky conditions in Bangladesh|publisher=UNCHR |date=19 July 2005||url=http://www.unhcr.org/cgi-bin/texis/vtx/search?page=search&docid=42dcf74a4&query=Rohingyas}} * {{citation|title= World Atlas of Mangroves |author=Mark Spalding, Mami Kainuma, Lorna Collins |publisher=Earthscan|year= 2010|p=86|url=http://books.google.co.uk/books?id=wzSCkulW9SQC&lpg=PA85&dq=naf%20river&pg=PA85#v=onepage&q=naf%20river&f=false }} * {{citation|author=Sifatul Quader Chowdhury|title=Banglapedia|contribution=Naf River |url=http://www.banglapedia.org/httpdocs/HT/N_0012.HTM|accessdate=2012-06-21|archive-date=2012-05-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20120529055906/http://www.banglapedia.org/httpdocs/HT/N_0012.HTM|url-status=yes}} * {{citation|title=Banglapedia |title=UN urges Bangladesh to take in people fleeing Burma violence|date=15 June 2012 |url=http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-18460804}} * {{citation|title=Bodies floating in the Naf River |date=10 February 2012|journal= Burma News International |url=http://www.bnionline.net/index.php/news/kaladan/12614-bodies-floating-in-the-naf-river.html}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://maps.google.com/maps?hl=en&q=naf+river+burma&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.,cf.osb&biw=1341&bih=708&um=1&ie=UTF-8&sa=X&ei=aQjiT4CQIpTr8QOnwYXYDg&ved=0CEQQ_AUoAg Sattelittbilete og kart over elva Naf] ved Google Maps {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Bangladesh]] [[Kategori:Elvar i Myanmar]] [[Kategori:Grenseelvar]] prb2cek8adji4ud4nyc444b9cbbphx9 0 226316 3652895 2966242 2026-05-10T19:34:32Z Ranveig 39 Bakgrunnsstoff 3652895 wikitext text/x-wiki {{TaksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Gulldusk''' (''Lysimachia thyrsiflora'') er ei [[fleirårig plante]] i [[fredlausslekta]] i [[fredlausfamilien]]. Det er ei opprett plante med opne blomsterstandar. Kvart skot er loddrett og har krossvist motsette, heilranda blad som er lansettforma. Over- og undersida er glatt og lysegrøn. Blomstringa skjer i juni-juli, der dei tette hovuda av små, gule blomstrar sit på lange stilkar i bladhjørna. Frukta mognar godt og spirer villig. Røtene sit på ein vassrett rotstokk som òg ber éit eller fleire, loddrette skot. Planta blir 0,30 x 2 m med ein vekst på 30 x 10 cm/år. ==Utbreiing== Planta er viltveksande i Noreg og Danmark der ho veks i fuktig mark som kjerr og fuktige enger. == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nøkleblomfamilien]] [[Kategori:Fredlausslekta]] [[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]] jjm6d62djfq4ijcchd6baopzlsdhztn 0 261143 3652872 3586496 2026-05-10T13:18:07Z Tollef Salemann 125828 /* Noreg */ 3652872 wikitext text/x-wiki [[Fil:20120705 Bunjil Shelter.JPG|mini|Holemåleri i Bunjil Shelter i [[Black Range]] i Australia.]] [[Fil:9 Bisonte Magdaleniense polícromo.jpg|mini|Holemåleri av bison frå [[Altamira]].]] [[Fil:Bhimbetka1.JPG|mini|Holemåleri av ridande menneske i [[Bhimbetka]] i India.]] '''Hòlemåleri''' er [[bergkunst]] frå [[førhistorisk tid]] laga på veggar i [[Grotte|hòler]] og [[heller]]ar. Slike måleri er kjende frå store delar av verda, og nokre av dei er fleire titals tusen år gamle. Dei er dermed blant dei eldste [[kunst]]verka i verda. Til forskjell frå bergkunst i det fri, er hòlemåleri verna frå vêr og vind, slik at [[farge]][[pigment]] held seg ved like. Svært ofte er det [[raud]] [[oker]] blanda med eit bindemiddel som er brukt, men måleria kan også innehlada gul oker, kol, [[hematitt]] og [[manganoksid]]. [[Dyr]] er svært ofte motiv for mange hòlemåleri, og noko sjeldnare [[menneske]]figurar, [[hand|hender]] eller [[abstrakt]]e figurar. Ein finn ofte hòlemåleri i hòler som ikkje blei brukt som bustad og ofte var litt utilgjengelege.<ref name=Riksantikvaren/> ==Historie== [[Fil:Solsemhula Hjelte 1913 hovedgruppe.jpg|thumb|[[Solsemhòla]] vart oppdaga i 1912. ]] Dei eldste kjende hòlemåleria er over 40 000 år gamle. Måleri frå [[Cueva de Nerja]] i Spania er tidfeste til å vera laga for mellom 43 500 og 42 300 år sidan gjennom [[karbondatering]] av [[kol]]avsetjingar på golvet.<ref name=nrk/> I [[Cueva de El Castillo]] har [[kalsitt]]avsetjingane på eit måleri datert det til å vera meir enn 40&nbsp;800 år.<ref name=bbc/> Desse eldste europeiske holemåleria blei laga under [[den siste istida]]. Dette var ei tida då ''[[Homo sapiens]]'' kom til Europa, men også [[neandertalarar]] levde her. Det har derfor vore spekulert i om neandertalarar lagda nokre av måleria, eller om alt blei laga av moderne menneske.<ref name=bbc/> Andre særs gamle hòlemåleri i Europa er i [[Lascaux]], [[La Marche]] og [[Chauvet-Pont-d'Arc]] i Frankrike og [[Altamira]] i Spania. Desse verka er mellom 20&nbsp;000 og 30&nbsp;000 år gamle. Undersøkingar av Altamira-måleria viser at dei blei lagde til av ei lang rekkje menneske gjennom fleire tusentals år.<ref name=telegraph/> Ein kjenner også fleire eldgamle hòlemåleri i Australia. Kolmåleri i [[Nawarla Gabarnmang]] er blitt karbondert til 28&nbsp;000 år sidan.<ref name=Nawarla/> Holekunst i [[Arnhem Land]] avbildar dyr som ein reknar med har vore utdøydde i over 40&nbsp;000 år. Dette tyder på at desse måleria kan vera minst så gamle.<ref name=Arnhem/> Dei eldste kjende hòlemåleria i Afrika er rundt 28&nbsp;000 år gamle. Dei er funne i [[Apollo 11-hòla]] i [[Namibia]]. Desse måleria er laga på lause steintavler som [[jakt og sanking|jeger- og sankarfolket]] som laga dei kan ha bore med seg.<ref name=Apollo11/> I nokre delar av det sørlege Afrika laga ein hòlemåleri heilt fram til 1800-talet.<ref name=ArtofAfrica/> [[Solsemhòla]] på [[Leka]] vart oppdaga i 1912, som dei første hòlemåleria i Noreg. ==Hòlemåleri i verda== Døme på funnstader frå heile verda. ===Afrika=== [[Fil:WadiSuraSwimmers.jpg|mini|Symjarar i «Symjehola» i Egypt. ]] * [[Wonderwerk]]-hola og [[uKhahlamba/Drakensberg park]] i [[Sør-Afrika]], mellom anna av menneske.<ref>{{cite news |first=Leon |last=Jaroff |title=Etched in Stone |url=http://www.time.com/time/printout/0,8816,986446,00.html |work=Time |date=1997-06-02 |accessdate=2008-10-07 |archive-date=2013-02-04 |archive-url=https://archive.today/20130204205110/http://www.time.com/time/printout/0,8816,986446,00.html |url-status=yes }}</ref> * [[Apollo 11-hola]] og [[Twyfelfontein]] i [[Namibia]] <ref>{{cite web |url=http://www.metmuseum.org/toah/hd/apol/hd_apol.htm |title=Apollo 11 (ca. 25,500–23,500 B.C.) and Wonderwerk (ca. 8000 B.C.) Cave Stones |work=Heilbrunn Timeline of Art History |publisher=The Metropolitan Museum of Art |location=New York |date=October 2000 |accessdate=11 May 2013}} Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> *[[Endagulda]] i [[Lake Eyasi]]-regionen og fleire holer og hellerar i [[Singida]]-regionen i Tanzania, mellom anna menneske, våpen og dyr som [[sjiraff]]. [[elefant]] og [[antilope]].<ref name=Tanzania/> * [[Laas Gaa'l]] ved [[Hargeisa]] i [[Somaliland]] i/ved [[Somalia]]. Både villdyr og pynta kyr med gjetarar.<ref name="Bakano">{{cite news|last=Bakano|first=Otto|url=http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jMNd90UAafsRNEDPyelL7Hee1ydw?docId=CNG.82196a5b15ef45a2d4e744675740cd6a.6e1|title=Grotto galleries show early Somali life|agency=AFP|date=April 24, 2011|accessdate=11 May 2013|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110430102432/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jMNd90UAafsRNEDPyelL7Hee1ydw?docId=CNG.82196a5b15ef45a2d4e744675740cd6a.6e1|archivedate=2011-04-30|url-status=no}} Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> * [[Tassili n'Ajjer]] søraust i [[Algerie]]. Fleire tusentals avbildingar av dyr frå fleire tusen år.<ref name=tassili>{{cite web|title=Tassili n'Ajjer|url=http://whc.unesco.org/en/list/179|publisher=UNESCO World Heritage Center|accessdate=31 December 2012}} Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> * [[Akakus]], [[Mesak Settafet]], [[Tadrart Acacus|Tadrart]] i [[Libya]] * «[[Symjarhola]]» i [[Gilf Kebir]] i [[Sahara]]ørkenen sørvest i [[Egypt]], av menneske som ser ut til å symja. ===Amerika=== [[Fil:2009 07 09 camino cielo paradise 137.jpg|mini|Painted Cave i [[Santa Barbara County]] i [[California]].]] * Holemåleri knytt til [[chumashfolk]] i California, mellom anna [[Burro Flats Painted Cave]] og [[Chumash Painted Cave State Historic Park|Chumash Painted Cave]]. * [[Cumberland Plateau]] i [[Tennessee]], [[piktogram]].<ref>{{Cite journal|url=http://antiquity.ac.uk/ant/087/ant0870430.htm|title=Sacred landscapes of the south-eastern USA: prehistoric rock and cave art in Tennessee |author= Simekm Jan F., Alan Cressler, Nicholas P. Herrmann and Sarah C. Sherwood|year=2013|journal=Antiquity |volume=87|issue=336 |pages=430–446}}</ref> * [[Serra da Capivara nasjonalpark]] nordaust i Brasil, mellom anna [[Pedra Furada]]. [[Fil:SantaCruz-CuevaManos-P2210651b.jpg|mini|[[Cueva de las Manos]] i Argentina.]] *[[Cueva de las Manos]] ('hand-hola') i [[Francisco P. Moreno nasjonalpark]] i [[Santa Cruz-provinsen i Argentina]]. Negative hand-stensilar, menneske og dyr som [[rhea]], [[guanaco]] og [[kattedyr]], geometriske figurar og sikksakkmønster.<ref name=comte_indigarg>{{cite book|last=Le Comte|first=Christian |title=Argentine Indians |year=2003 |publisher=Consorcio de Editores |isbn=987-9479-11-4}}</ref> ===Asia=== [[Fil:Bhimbetka rock paintng1.jpg|mini|[[Bhimbetka]]-måleri.]] * [[Bhimbetka]]holene inneheld både dei eldste leivningane etter menneskeleg aktivitet i [[India]], og fleire holemåleri laga frå [[mellomsteinalderen]] til [[mellomalderen]] som viser dyr og ulike hendingar med menneske.<ref>{{cite web|url=http://whc.unesco.org/pg.cfm?cid=31&id_site=925|title=Rock Shelters of Bhimbetka|publisher=World Heritage Site|accessdate=2009-12-22}}</ref> * Grensa mot Burma, i [[Petchabun]]fjella og ved breidda av [[Mekong]] i [[Nakron Sawan]]-provinsen i Thailand * [[Gua Tambun]] i Perak og [[Niah-holene]] i [[Malaysia]] * [[Maros]] på [[Sulawesi]] (handavtrykk) og [[Sangkulirang]] på [[Kalimantan]] i [[Indonesia]].<ref>{{cite journal|last=Chazine|first=J-M.|title=Rock Art, Burials, and Habitations: Caves in East Kalimantan |journal=Asian Perspectives |year=2005 |volume=44 |issue=1 |pages=219-230 |doi=10.1353/asi.2005.0006 |url=http://scholarspace.manoa.hawaii.edu/bitstream/handle/10125/17232/AP-v44n1-219-230.pdf?sequence=1 |accessdate=12 May 2013}}</ref> * [[Padah-Lin-holene]] i [[Burma]] ===Europa=== [[Fil:20,000_Year_Old_Cave_Paintings_Hyena.png|mini|[[Holehyene]] i [[Chauvethola]].]] * [[Lascaux]] i Frankrike * [[Grotte de Cussac]] i Frankrike * [[Pech Merle]] nær [[Cabrerets]] i Frankrike * [[La Marche]] i [[Lussac-les-Châteaux]] i Frankrike * [[Chauvethòla]] nær [[Vallon-Pont-d'Arc]] i Frankrike * [[Niauxhòla]] i Frankrike * [[Cosquerhòla]] nær [[Marseilles]] i Frankrike * [[Font-de-Gaume]] i [[Dordogne]] i Frankrike * [[Altamira]]hòla nær [[Santillana del Mar]] i [[Cantabria]] i Spania * [[Cueva de La Pasiega]], [[Cuevas de El Castillo]] i [[Cantabria]] i Spania * [[Coliboaiahola]] i Romania<ref>{{cite news |last=Tugman |first=Lindsey |url=http://www.thv11.com/news/article/171246/288/Oldest-cave-drawings-found-in-Romanian-cave |title=Oldest cave drawings found in Romanian cave |agency=CBS News |date=1 September 2011 |accessdate=11 May 2013 |archive-date=2013-09-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130921063051/http://www.thv11.com/news/article/171246/288/Oldest-cave-drawings-found-in-Romanian-cave |url-status=yes }}</ref> *[[Maguraholva]] in [[Bulgaria]]. * [[Creswell Crags]] i [[Nottinghamshire]] i England. ===Noreg=== [[Fil:Fingal painting.jpg|mini|Eit av dei mange hòlemåleria i Fingalshòla, ei hòle i ei fjellside ved Tennfjord i Gravvik i [[Nærøy kommune]] i Noreg. Måleria er tidfesta til mellom om lag 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. Hòla og måleria vart kartlagt av [[Vitenskapsmuseet]] i Trondheim i 1962 og 1963.]] * [[Solsemhòla]] på [[Leka]] i Nord-Trøndelag i Noreg, av fleire dansande menneske. * [[Fingalshòla]] i Gravvik i [[Nærøy kommune]] i Noreg * Nyleg oppdaga måleri på eit knaus i Espedal * Måleria i Geithelleren i [[Kvinnherad]] * Måleria i Nord-Noreg i Monshòlet, i Trollhòla (på Hamnøya), og i Bølefjordhòla * Måleria i Børsteinhølet (feilstava som Brusteinarhølet) i Gildeskål * Måleria på Hjartøya ved Bodø * 6 ulike målerihòl på [[Lofoten]] * Måleria på Hindhammar i [[Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]] * Måleria på Revurda nord for [[Ravnanger]] på [[Askøy]] ===Sverige=== * Måleria i Bohuslen, m.a. i Tumlehed på Hisingen * Måleria i 8 ulike hòl i [[Värmland]] * Hästskotjärn i [[Jamtland]] * Fångsjön i [[Jamtland]] * Skärvången i [[Jamtland]] * Måleria i [[Herjedalen]] og i Ångermanland (m.a. ved [[Härnösand]] og Ramsele) * Måleria i nordre Sverige, m.a. i [[Skellefteå]] og [[Jokkmokk]] i Lappland. ===Russland=== * Kapova-hola, au kjend som Sjolgantasj (i [[Basjkortostan]]) * Akhsjtyrskaia grotte * Fandens Port ved [[Vladivostok]] * Denisovagrotta, der ''Homo denisova'' vart funnen * Ignats grotte * Mezmaiskaia grotte * Okladnikovs grotte === Oseania === * [[Kakadu nasjonalpark|Kakadu]] i [[Australia]] av fisk, skjelpadder, [[wallaby]], [[pungulv]] og [[possum]] * [[Arnhem Land]] i Australia, mellom anna av [[emu]]aktige fuglar som truleg førestiller den utdøydde kjempefuglen [[Genyornis]] * [[Whitsunday Islands nasjonalpark|Whitsunday Islands]] i Australia, uvanleg abstrakte bilete ==Vitskaplege studiar== [[Fil:Peter Wilhelm Lund with cave paintings.jpg|mini|[[Peter Wilhelm Lund]] med holemåleri ved Lagoa Santa i Brasil. Måla av med-teiknaren [[P.A. Brandts]] rundt 1840.]] Då [[Marcelino Sanz de Sautuola]] først oppdaga og holemåleri frå [[magdalénienkulturen]] i [[Altamira]] i 1879, meinte mange samtidige vitskapsfolk at dei var lureri. Seinare studiar viste at måleria verkeleg var laga i [[eldre steinalder]], og stimulerte til ny interesse for denne tida. Mange hòlemåleri framstiller dyr. Blant funna i Afrika er det vanlegare med menneskefigurar i bilete enn i kunst frå Europa.<ref>{{cite news |first=Leon |last=Jaroff |title=Etched in Stone |url=http://www.time.com/time/printout/0,8816,986446,00.html |work=Time |date=1997-06-02 |accessdate=2008-10-07 |archive-date=2013-02-04 |archive-url=https://archive.today/20130204205110/http://www.time.com/time/printout/0,8816,986446,00.html |url-status=yes }}. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref> Dei fleste norske hòlemåleria stammar frå [[yngre steinalder]] og følgjer motiv og idéinnhald som også er kjende frå [[veideristing]]ar.<ref name=snl/> ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=Apollo11> [http://www.africanrockart.org/index.php?option=com_content&view=article&id=88&Itemid=115 Apollo 11 Cave (Namibia) c. 28,000 BP], africanrockart.org </ref> <ref name=ArtofAfrica> [http://www.theartofafrica.co.za/serv/age.jsp How old is the art?], theartofafrica.co.za </ref> <ref name=Arnhem> Emma Masters, [http://www.abc.net.au/news/2010-05-31/megafauna-cave-painting-could-be-40000-years-old/847564 «Megafauna cave painting could be 40,000 years old»], ''ABC News'' (May 31, 2010). </ref> <ref name=bbc> Jonathan Amos, [http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-18449711 Red dot becomes 'oldest cave art'], BBC News, 15 June 2012.</ref> <ref name=Nawarla> Rod McGuirk, [http://www.csmonitor.com/Science/2012/0618/Australian-rock-art-among-world-s-oldest «Australian rock art among the world's oldest»], ''Christian Science Monitor'' (June 18, 2012). </ref> <ref name=nrk> Unni Eikeseth, [http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.7987648 Dette er verdas eldste kunst], NRK.no, 08.02.2012. </ref> <ref name=snl> [http://snl.no/hulemalerier Hulemalerier] (2009, 14. februar), ''Store norske leksikon''. Hente 25. juli 2013. </ref> <ref name=Riksantikvaren> [http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=108602 holemåleri], riksantikvaren.no </ref> <ref name=Tanzania> [http://www.bradshawfoundation.com/tanzania/index.php Rock Art Paintings of Tanzania - Africa], www.bradshawfoundation.com/tanzania </ref> <ref name=telegraph> Richard Gray, [http://www.telegraph.co.uk/earth/3352850/Prehistoric-cave-paintings-took-up-to-20000-years-to-complete.html Prehistoric cave paintings took up to 20,000 years to complete], telegraph.co.uk </ref> }} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat|Cave art}} [[Kategori:Bergkunst]] [[Kategori:Steinalderkunst]] 6uvtyfuilhakncj7fvbh25j9gjzhx29 0 280043 3652929 3652847 2026-05-11T07:00:54Z Migne 2086 /* Lister og Mandals amt */ 3652929 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1910-1912''' er ei liste over [[stortingsrepresentant]]ane i valperioden frå [[1910]] til [[1912]]. [[Stortinget]] hadde totalt 123 representantar, fordelt med 45 til Venstre, 41 til Høgre, 23 til Frisinna Venstre og 11 til Det norske Arbeidarparti og 3 til Arbeiderdemokratene. [[Anna Rogstad]] møtte som fyrste kvinna på [[Stortinget]] frå 17. mars 1911 for [[Frisinna Venstre]]. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Eidsberg |[[Ludvig Larsen Kragtorp]] |[[Venstre]] | |- |Idde og Marker |[[Morten F. Nilssen]] |[[Høgre]] | |- |Tune |[[Gunerius Furuholmen]] |[[Høgre]] | |- |Glemminge |[[Peder Oluf Pedersen|Peder Oluf Pedersen]] |[[Høgre]] | |- |Rygge |[[Gunder Anton Jahren]] |[[Høgre]] | |} ===Akershus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bærum og Follo |[[Christian Fredrik Michelet]] |[[Høgre]] | |- |Aker |[[Edvard Hagerup Bull|Edvard Hagerup Bull]] |[[Høgre]] | |- |Nedre Romerike |[[Jacob Brevig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Mellem Romerike |[[Hans Prydz|Hans Prydz]] |[[Høgre]] | |- |Øvre Romerike |[[Johan Opsahl]] |[[Høgre]] |[[Isak Collett]] møtte 8.-20.6.1910 og 20.6.-24.7.1911 |} ===Hedemarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Hedemarken |[[Wollert Konow (H)]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Hedemarken |[[Ole Rømer Sandberg]] |[[Høgre]] | |- |Vinger og Odalen |[[Carelius Larsmon]] |[[Venstre]] | |- |Solør |[[August Embretsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Søndre Østerdalen |[[Olav Andreas Eftestøl]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Nordre Østerdalen |[[Tore Aaen]] |[[Venstre]] | |} ===Kristians amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Gudbrandsdalen |[[Edvard O. Landheim]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Søndre Gudbrandsdalen |[[Erik Enge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i [[Regjeringa Bratlie]] frå [[20. februar]] [[1912]]. [[Johannes Skoug]] møtte. |- |Toten |[[Mathias Blilie]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hadeland og Land |[[Ole Martin Lappen]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Valdres |[[Helge N. Thune]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Buskeruds amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ringerike |[[Ole Anunsen Strøm]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hallingdal |[[Bernhard Tandberg]] |[[Høgre]] |[[Kristen Chr. Kopseng]] møtte i 1912 frå 14. juni. |- |Buskerud |[[Torger Holtsmark]] |[[Høgre]] | |- |Numedal |[[Anton Martin Omholt]] |[[Venstre]] | |} ===Jarlsberg og Larviks amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Skoger |[[Hans Kaldager]] |[[Høgre]] | |- |Jarlsberg |[[Christoffer Hannevig den eldre|Christoffer Hannevig]] |[[Høgre]] |[[Ole Olsen Nauen]] møtte 26.6–8.8.1911 og 6.5–4.7.1912 |- |Sandeherred |[[Johan G. Austeen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Brunla |[[Martin Olsen Nalum]] |[[Venstre]] | |} ===Bratsberg amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bamle |[[Peder Rinde]] |[[Venstre]] | |- |Gjerpen |[[Nils G. Skilbred]] |[[Venstre]] | |- |Øst-Telemarken |[[Gjermund Grivi]] |[[Venstre]] | |- |Vest-Telemarken |[[Ivar Tveiten]] |[[Venstre]] |Forfall 24. april - 10. juli i [[1912]]. [[Thorvald Tveten]] møtte. |} ===Nedenes amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holt |[[Tallak Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Nedenes |[[Finn Blakstad]] |[[Høgre]] | |- |Sand |[[Bendiks Imenæs]] |[[Høgre]] |Permittert i 1911 frå 24.6, og i 1912 frå 11.1. til 10.5. og frå 28.5. [[Thorvald Hansen]] møtte i staden. |- |Sætersdalen |[[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |} ===Lister og Mandals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oddernes |[[Theodor Stousland]] |[[Venstre]] |[[Tomas Nikolai Torsvik]] møtte det meste av 1910, samt heile 1911 og 1912. |- |Mandalen |[[Thore Foss]] |[[Venstre]] | |- |Lyngdal |[[Aasulv Bryggesaa]] |[[Venstre]] | |- |Lister |[[Abraham Berge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i Finansdepartementet i [[Wollert Konows regjering|Konows regjering]]. Suppleant var [[Nils Djuvik]]. |} ===Stavanger amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Dalene |[[Tollef Gjedrem]] |[[Venstre]] | |- |Jæderen |[[Nikolai Lima]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hesbø og Hafrsfjord |[[Jacob K. Austbø]] |[[Venstre]] | |- |Karmsund |[[Sivert E. Dyrland]] |[[Høgre]] | |- |Ryfylke |[[Lars Jelsa]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Søndre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentararr/Avløysarar |- |Ytre Søndhordland |[[Gerhard M. Gerhardsen]] |[[Høgre]] |Døydde 25. juli 1912. Suppleant [[Lars R. Lerøen]] møtte frå 29. juli. |- |Indre Søndhordland |[[Iver J. Svendsbøe]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Midthordland |[[Wollert Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Wollert Konows regjering|Statsminister]] ([[1. februar]] [[1910]] til [[19. februar]] [[1912]]). Suppleant var [[Ivar Sælen]]. |- |Nordhordland |[[Hans B. Wergeland]] |[[Høgre]] | |- |Voss |[[Ole Monsen Mjelde]] |[[Venstre]] | |- |Hardanger |[[Nils Nilsson Skaar (1852–1948)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |} ===Nordre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Indre Sogn |[[Sjur T. Næss]] |[[Venstre]] | [[Vilhelm Flugeim]] møtte 19. mai-19. juli 1910 |- |Ytre Sogn |[[Lasse Trædal]] |[[Venstre]] | |- |Sunnfjord |[[Gjert Holsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Kinn |[[Rasmus Hjertenæs]] |[[Høgre]] | |- |Nordfjord |[[Sigmund Aarnes]] |[[Venstre]] | |} ===Romsdals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Søndmør |[[Kristian Sandnes]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Søndmør |[[Ole I. Langeland]] |[[Venstre]] | |- |Romsdal |[[Ole Høstmark]] |[[Venstre]] |[[Iver A.R. Ræstad]] møtte 2.5.-29.6.1912. |- |Søndre Nordmør |[[Peder Kristvik]] |[[Venstre]] | [[Jakob Mork]] møtte 8.-22. juli 1911. |- |Nordre Nordmør |[[Nils J. Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Søndre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ytre Fosen |[[Martinus Sivertsen]] |[[Venstre]] | |- |Indre Fosen |[[Jakob Hoff]] |[[Venstre]] | |- |Orkedalen |[[Martin Handberg]] |[[Høgre]] | |- |Guldalen |[[Ole Guldal]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Strinden |[[Even Larsen Loreng]] |[[Høgre]] |Forfall 23.5.-12.7.1910. [[Sivert Kindseth]] møtte. |} ===Nordre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Stjørdalen |[[Andreas Galtvik]] |[[Venstre]] | |- |Værdalen |[[Karl Hagerup]] |[[Venstre]] | |- |Snaasen |[[Ivar Aavatsmark]] |[[Venstre]] |Forfall [[1910]]. [[Lorents Mørkved]] møtte. |- |Namdalen |[[Jakob Inderberg]] |[[Venstre]] | |} ===Nordlands amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Helgeland |[[Kristian Andersen Grimsø]] |[[Venstre]] | |- |Nordre Helgeland |[[Nils M. Kulstad]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Salten |[[Olaf Amundsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Salten |[[Peter Bakkejord]] |[[Venstre]] | |- |Lofoten |[[Edvard Joakimsen]] |[[Venstre]] | |- |Vesteraalen |[[Richard With|Richard With]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Trondenes |[[Jørgen Pedersen]] |[[Venstre]] | |- |Senjen |[[Meyer Foshaug]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Tromsøsundet |[[Alfred Eriksen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Finmarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Vestfinmarken |[[Adolf Wichstrøm]] |[[Venstre]] |Døydde 21. mars 1910. Suppleant [[Martin Mikal Nilsen]] møtte frå 31. mars. |- |Østfinmarken |[[Isak Saba]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Wilhelm Suhrke]] |[[Høgre]] | |} ===Sarpsborg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Enge]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Fredrikstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Christian L. Rolfsen]] |[[Høgre]] | |} ===Moss og Drøbak=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bjørn Kristensen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kristiania=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oslo |[[Magnus Nilssen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Grünerløkken |[[Christian Holtermann Knudsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Gamle Aker |[[Jens Bratlie]] |[[Høgre]] |[[Anna Rogstad]] møtte frå [[17. mars]] [[1911]] som fyrste kvinne. |- |Hammersborg |[[Johan Throne Holst]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Jens Heyerdahl]] møtte i [[1911]] og [[1912]]. |- |Uranienborg |[[Michael Leegaard]] |[[Høgre]] | |} ===Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Axel Thallaug]] |[[Høgre]] | |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bragernes |[[Hans Hansen|Hans Hansen]] |[[Høgre]] | |- |Strømsø og Tangen |[[Hans Severin Fürst|Hans Severin Fürst]] |[[Høgre]] | |} ===Kongsberg og Hønefoss=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adolf Strengehagen]] |[[Venstre]] | |} ===Horten=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ole Eidem]] |[[Høgre]] |[[Wilhelm Hansen Klem]] møtte i 1911-12. |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Nils Riddervold-Jensen]] |[[Høgre]] | |} ===Larvik og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Hans Ludvig Meyer]] |[[Høgre]] | |} ===Brevik og Holmestrand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Rikard Olsen]] |[[Venstre]] |Det er mulig [[Otto Ruberg]] møtte. |} ===Porsgrund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Alfred P. Wright]] |[[Høgre]] |Permittert frå 8. juli 1912. [[Kristian Henrik Dyring]] møtte sidan. |} ===Skien=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Tholf Grini]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kragerø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ambortius O. Lindvig]] |[[Frisinna Venstre]] |Forfall i 1910, 1911 og 1912. [[Godske Joachim Weidemann Nielsen]] møtte. |} ===Risør=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Arnt Ulstrup]] |[[Høgre]] | |} ===Arendal og Grimstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Zwilgmeyer]] |[[Høgre]] |Zwilgmeyer døydde i april 1910, [[Henrik Spangelo]] møtte sidan. |} ===Kristiansand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Fæstningen |[[Gustav Natvig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Baneheien |[[Andres Grindland]] |[[Venstre]] | |} ===Flekkefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bernhard Hanssen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Stavanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holmen |[[Jonas Schanche Kielland]] |[[Høgre]] |Forfall i [[1911]] og [[1912]]. [[Wilhelm Aarstad]] møtte. |- |Verket |[[Oddmund Vik]] |[[Venstre]] |Forfall i [[1912]]. [[Carl Larsen Clementsen]] møtte. |} ===Haugesund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Valentin Valentinsen]] |[[Venstre]] | |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nygaard |[[Aksel Irgens]] |[[Høgre]] | |- |Nordnes |[[Fredrik Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd Finansdepartementet i Bratlies regjering. [[Johan Fredrik Gjesdahl]] møtte. |- |Kalfaret |[[Johan Lothe]] |[[Høgre]] | |- |Sandviken |[[Lars O. Sæbø]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Aalesund og Molde=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik Frisak]] |[[Venstre]] | |} ===Kristiansund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jonas Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Trondhjem og Levanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bratøren og Ihlen |[[Bernhard Brænne]] |[[Høgre]] |Statsråd i [[Regjeringa Konow]]. [[Hans Hanssen]] møtte frå 11. februar 1910. |- |Kalvskindet (med Levanger) |[[Anton Odin Eriksen]] |[[Høgre]] | |- |Baklandet |[[Magnus Halvorsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Lademoen |[[Anders Buen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Bodø og Narvik=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik C. Lie]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jørgen H. Meinich]] |[[Høgre]] | |} ===Hammerfest, Vardø og Vadsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adam Egede-Nissen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160816220258/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 |date=2016-08-16 }} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-12]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912| ]] 5huvszmgwh2litthf9mmtuw3avrcxxu 3652941 3652929 2026-05-11T07:26:32Z Migne 2086 /* Stavanger */ 3652941 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1910-1912''' er ei liste over [[stortingsrepresentant]]ane i valperioden frå [[1910]] til [[1912]]. [[Stortinget]] hadde totalt 123 representantar, fordelt med 45 til Venstre, 41 til Høgre, 23 til Frisinna Venstre og 11 til Det norske Arbeidarparti og 3 til Arbeiderdemokratene. [[Anna Rogstad]] møtte som fyrste kvinna på [[Stortinget]] frå 17. mars 1911 for [[Frisinna Venstre]]. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Eidsberg |[[Ludvig Larsen Kragtorp]] |[[Venstre]] | |- |Idde og Marker |[[Morten F. Nilssen]] |[[Høgre]] | |- |Tune |[[Gunerius Furuholmen]] |[[Høgre]] | |- |Glemminge |[[Peder Oluf Pedersen|Peder Oluf Pedersen]] |[[Høgre]] | |- |Rygge |[[Gunder Anton Jahren]] |[[Høgre]] | |} ===Akershus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bærum og Follo |[[Christian Fredrik Michelet]] |[[Høgre]] | |- |Aker |[[Edvard Hagerup Bull|Edvard Hagerup Bull]] |[[Høgre]] | |- |Nedre Romerike |[[Jacob Brevig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Mellem Romerike |[[Hans Prydz|Hans Prydz]] |[[Høgre]] | |- |Øvre Romerike |[[Johan Opsahl]] |[[Høgre]] |[[Isak Collett]] møtte 8.-20.6.1910 og 20.6.-24.7.1911 |} ===Hedemarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Hedemarken |[[Wollert Konow (H)]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Hedemarken |[[Ole Rømer Sandberg]] |[[Høgre]] | |- |Vinger og Odalen |[[Carelius Larsmon]] |[[Venstre]] | |- |Solør |[[August Embretsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Søndre Østerdalen |[[Olav Andreas Eftestøl]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Nordre Østerdalen |[[Tore Aaen]] |[[Venstre]] | |} ===Kristians amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nordre Gudbrandsdalen |[[Edvard O. Landheim]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Søndre Gudbrandsdalen |[[Erik Enge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i [[Regjeringa Bratlie]] frå [[20. februar]] [[1912]]. [[Johannes Skoug]] møtte. |- |Toten |[[Mathias Blilie]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hadeland og Land |[[Ole Martin Lappen]] |[[Arbeiderdemokratene]] | |- |Valdres |[[Helge N. Thune]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Buskeruds amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ringerike |[[Ole Anunsen Strøm]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hallingdal |[[Bernhard Tandberg]] |[[Høgre]] |[[Kristen Chr. Kopseng]] møtte i 1912 frå 14. juni. |- |Buskerud |[[Torger Holtsmark]] |[[Høgre]] | |- |Numedal |[[Anton Martin Omholt]] |[[Venstre]] | |} ===Jarlsberg og Larviks amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Skoger |[[Hans Kaldager]] |[[Høgre]] | |- |Jarlsberg |[[Christoffer Hannevig den eldre|Christoffer Hannevig]] |[[Høgre]] |[[Ole Olsen Nauen]] møtte 26.6–8.8.1911 og 6.5–4.7.1912 |- |Sandeherred |[[Johan G. Austeen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Brunla |[[Martin Olsen Nalum]] |[[Venstre]] | |} ===Bratsberg amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bamle |[[Peder Rinde]] |[[Venstre]] | |- |Gjerpen |[[Nils G. Skilbred]] |[[Venstre]] | |- |Øst-Telemarken |[[Gjermund Grivi]] |[[Venstre]] | |- |Vest-Telemarken |[[Ivar Tveiten]] |[[Venstre]] |Forfall 24. april - 10. juli i [[1912]]. [[Thorvald Tveten]] møtte. |} ===Nedenes amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holt |[[Tallak Lindstøl]] |[[Venstre]] | |- |Nedenes |[[Finn Blakstad]] |[[Høgre]] | |- |Sand |[[Bendiks Imenæs]] |[[Høgre]] |Permittert i 1911 frå 24.6, og i 1912 frå 11.1. til 10.5. og frå 28.5. [[Thorvald Hansen]] møtte i staden. |- |Sætersdalen |[[Lars Knutson Liestøl]] |[[Venstre]] | |} ===Lister og Mandals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oddernes |[[Theodor Stousland]] |[[Venstre]] |[[Tomas Nikolai Torsvik]] møtte det meste av 1910, samt heile 1911 og 1912. |- |Mandalen |[[Thore Foss]] |[[Venstre]] | |- |Lyngdal |[[Aasulv Bryggesaa]] |[[Venstre]] | |- |Lister |[[Abraham Berge]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd i Finansdepartementet i [[Wollert Konows regjering|Konows regjering]]. Suppleant var [[Nils Djuvik]]. |} ===Stavanger amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Dalene |[[Tollef Gjedrem]] |[[Venstre]] | |- |Jæderen |[[Nikolai Lima]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Hesbø og Hafrsfjord |[[Jacob K. Austbø]] |[[Venstre]] | |- |Karmsund |[[Sivert E. Dyrland]] |[[Høgre]] | |- |Ryfylke |[[Lars Jelsa]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Søndre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentararr/Avløysarar |- |Ytre Søndhordland |[[Gerhard M. Gerhardsen]] |[[Høgre]] |Døydde 25. juli 1912. Suppleant [[Lars R. Lerøen]] møtte frå 29. juli. |- |Indre Søndhordland |[[Iver J. Svendsbøe]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Midthordland |[[Wollert Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Wollert Konows regjering|Statsminister]] ([[1. februar]] [[1910]] til [[19. februar]] [[1912]]). Suppleant var [[Ivar Sælen]]. |- |Nordhordland |[[Hans B. Wergeland]] |[[Høgre]] | |- |Voss |[[Ole Monsen Mjelde]] |[[Venstre]] | |- |Hardanger |[[Nils Nilsson Skaar (1852–1948)|Nils Nilsson Skaar]] |[[Venstre]] | |} ===Nordre Bergenhus amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Indre Sogn |[[Sjur T. Næss]] |[[Venstre]] | [[Vilhelm Flugeim]] møtte 19. mai-19. juli 1910 |- |Ytre Sogn |[[Lasse Trædal]] |[[Venstre]] | |- |Sunnfjord |[[Gjert Holsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Kinn |[[Rasmus Hjertenæs]] |[[Høgre]] | |- |Nordfjord |[[Sigmund Aarnes]] |[[Venstre]] | |} ===Romsdals amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Søndmør |[[Kristian Sandnes]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Søndmør |[[Ole I. Langeland]] |[[Venstre]] | |- |Romsdal |[[Ole Høstmark]] |[[Venstre]] |[[Iver A.R. Ræstad]] møtte 2.5.-29.6.1912. |- |Søndre Nordmør |[[Peder Kristvik]] |[[Venstre]] | [[Jakob Mork]] møtte 8.-22. juli 1911. |- |Nordre Nordmør |[[Nils J. Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Søndre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Ytre Fosen |[[Martinus Sivertsen]] |[[Venstre]] | |- |Indre Fosen |[[Jakob Hoff]] |[[Venstre]] | |- |Orkedalen |[[Martin Handberg]] |[[Høgre]] | |- |Guldalen |[[Ole Guldal]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Strinden |[[Even Larsen Loreng]] |[[Høgre]] |Forfall 23.5.-12.7.1910. [[Sivert Kindseth]] møtte. |} ===Nordre Trondhjems amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Stjørdalen |[[Andreas Galtvik]] |[[Venstre]] | |- |Værdalen |[[Karl Hagerup]] |[[Venstre]] | |- |Snaasen |[[Ivar Aavatsmark]] |[[Venstre]] |Forfall [[1910]]. [[Lorents Mørkved]] møtte. |- |Namdalen |[[Jakob Inderberg]] |[[Venstre]] | |} ===Nordlands amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Søndre Helgeland |[[Kristian Andersen Grimsø]] |[[Venstre]] | |- |Nordre Helgeland |[[Nils M. Kulstad]] |[[Venstre]] | |- |Søndre Salten |[[Olaf Amundsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Nordre Salten |[[Peter Bakkejord]] |[[Venstre]] | |- |Lofoten |[[Edvard Joakimsen]] |[[Venstre]] | |- |Vesteraalen |[[Richard With|Richard With]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Trondenes |[[Jørgen Pedersen]] |[[Venstre]] | |- |Senjen |[[Meyer Foshaug]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Tromsøsundet |[[Alfred Eriksen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Finmarkens amt=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Vestfinmarken |[[Adolf Wichstrøm]] |[[Venstre]] |Døydde 21. mars 1910. Suppleant [[Martin Mikal Nilsen]] møtte frå 31. mars. |- |Østfinmarken |[[Isak Saba]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Wilhelm Suhrke]] |[[Høgre]] | |} ===Sarpsborg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Enge]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Fredrikstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Christian L. Rolfsen]] |[[Høgre]] | |} ===Moss og Drøbak=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bjørn Kristensen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kristiania=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Oslo |[[Magnus Nilssen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Grünerløkken |[[Christian Holtermann Knudsen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |- |Gamle Aker |[[Jens Bratlie]] |[[Høgre]] |[[Anna Rogstad]] møtte frå [[17. mars]] [[1911]] som fyrste kvinne. |- |Hammersborg |[[Johan Throne Holst]] |[[Frisinna Venstre]] |[[Jens Heyerdahl]] møtte i [[1911]] og [[1912]]. |- |Uranienborg |[[Michael Leegaard]] |[[Høgre]] | |} ===Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Axel Thallaug]] |[[Høgre]] | |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bragernes |[[Hans Hansen|Hans Hansen]] |[[Høgre]] | |- |Strømsø og Tangen |[[Hans Severin Fürst|Hans Severin Fürst]] |[[Høgre]] | |} ===Kongsberg og Hønefoss=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adolf Strengehagen]] |[[Venstre]] | |} ===Horten=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ole Eidem]] |[[Høgre]] |[[Wilhelm Hansen Klem]] møtte i 1911-12. |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Nils Riddervold-Jensen]] |[[Høgre]] | |} ===Larvik og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Hans Ludvig Meyer]] |[[Høgre]] | |} ===Brevik og Holmestrand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Rikard Olsen]] |[[Venstre]] |Det er mulig [[Otto Ruberg]] møtte. |} ===Porsgrund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Alfred P. Wright]] |[[Høgre]] |Permittert frå 8. juli 1912. [[Kristian Henrik Dyring]] møtte sidan. |} ===Skien=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Tholf Grini]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Kragerø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ambortius O. Lindvig]] |[[Frisinna Venstre]] |Forfall i 1910, 1911 og 1912. [[Godske Joachim Weidemann Nielsen]] møtte. |} ===Risør=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Arnt Ulstrup]] |[[Høgre]] | |} ===Arendal og Grimstad=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Ludvig Zwilgmeyer]] |[[Høgre]] |Zwilgmeyer døydde i april 1910, [[Henrik Spangelo]] møtte sidan. |} ===Kristiansand=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Fæstningen |[[Gustav Natvig]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Baneheien |[[Andres Grindland]] |[[Venstre]] | |} ===Flekkefjord=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Bernhard Hanssen]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Stavanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Holmen |[[Jonas Schanche Kielland]] |[[Høgre]] |Forfall i [[1911]] og [[1912]]. [[Wilhelm Aarstad]] møtte. |- |Verket |[[Oddmund Vik]] |[[Venstre]] |Forfall i [[1912]]. [[Carl L. Clementsen]] møtte. |} ===Haugesund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Valentin Valentinsen]] |[[Venstre]] | |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Nygaard |[[Aksel Irgens]] |[[Høgre]] | |- |Nordnes |[[Fredrik Konow]] |[[Frisinna Venstre]] |Statsråd Finansdepartementet i Bratlies regjering. [[Johan Fredrik Gjesdahl]] møtte. |- |Kalfaret |[[Johan Lothe]] |[[Høgre]] | |- |Sandviken |[[Lars O. Sæbø]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Aalesund og Molde=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik Frisak]] |[[Venstre]] | |} ===Kristiansund=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jonas Hestnes]] |[[Venstre]] | |} ===Trondhjem og Levanger=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- |Bratøren og Ihlen |[[Bernhard Brænne]] |[[Høgre]] |Statsråd i [[Regjeringa Konow]]. [[Hans Hanssen]] møtte frå 11. februar 1910. |- |Kalvskindet (med Levanger) |[[Anton Odin Eriksen]] |[[Høgre]] | |- |Baklandet |[[Magnus Halvorsen]] |[[Frisinna Venstre]] | |- |Lademoen |[[Anders Buen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ===Bodø og Narvik=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Henrik C. Lie]] |[[Frisinna Venstre]] | |} ===Tromsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Jørgen H. Meinich]] |[[Høgre]] | |} ===Hammerfest, Vardø og Vadsø=== {| class="wikitable" !Krins !Namn !Parti !Kommentarar/Avløysarar |- | |[[Adam Egede-Nissen]] |[[Det norske Arbeidarparti]] | |} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160816220258/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=106&periodetekst=59 |date=2016-08-16 }} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-12]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912| ]] 0vkdu6ac1yys1734cqpah0ze7zd9nvu 0 302881 3652946 3565209 2026-05-11T08:44:39Z Migne 2086 3652946 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Sally Pearson''', til 2010 '''Sally McLellan''', ({{fødd|19. september|1986|Pearson}}) er ein [[Australia|australsk]] tidlegare [[friidrett]]stutøvar, fødd i [[Sydney]], som spesialiserte seg i korthekkløp. Ho vart verdsmeister på 100 meter hekk i 2011, olympisk meister 2012 og verdsmeister 2017 i same øvinga. Dessutan vann ho OL-sølv i 2008 og VM-sølv i 2013. ==Aktiv== Fram til 2007 satsa McLellan på såvel 100 meter som 100 meter hekk. I semifinalen på 100 m under VM i friidrett 2007 i Osaka presterte ho livsbeste 11,14 sekund, men vart slått ut. Tidlegare i same sesongen sette ho personleg rekord i 100 meter hekk med 12,71 sekund. Frå 2008 konsentrerte ho seg om hekkeløpet. Ho forbetra hekkerekorden til 12,53 like framom Sommar-OL i Beijing. I OL-finalen kneip ho sølvmedaljen på 12,64, så å seie hårfint framom fire konkurrentar. Året etter flytta ho sitt personbeste til 12,50 sekund i [[Monaco]], måtte seg med ein femteplass i verdsmeisterskapen i Berlin. I 2010 vart ho samveldemeister i [[Delhi]]. 2011-sesongen var Pearson i sitt livs form. I juli månad sette ho personbeste med 12,48 i [[Birmingham]]. Den 27. august 2011 forbetra ho den australske rekorden til 12,36 i semifinalen under VM i Daegu i [[Sør-Korea]]. I finalen same dagen vann ho gullmedaljen i 100 m hekk på livsbeste 12,28 sekund, heile 0,19 sekund føre nummer 2 og 3 i løpet. Ho heldt vedlike den gode forma i 2012. I mars sigra ho i 60 meter hekk ved innandørs-VM i [[Istanbul]]. Med sitt livs nest beste løp på 12,35 sekund vann ho den 12. august i London olympisk gull på 100 m hekk. Under verdsmeisterskapen 2013 i Moskva presterte Pearson årsbeste 12,50 og tok sølvmedaljen i korthekk-løpet. I 2014 forsvarte ho fyrsteplassen i 100 m hekk ved samveldeleikane i Glasgow. Ho fekk ein skade sommaren 2015, ein skade som plaga henne også i 2016. I juli 2017 noterte ho seg for årsbeste 12,48 ved eit stemne i London, der ho vart ho slått av [[Kendra Harrison]] frå USA. Fire veker seinare vart Pearson verdsmeister i London på tida 12,59, etter favoritten Harrison mislukkast og vart nummer 4. Skadeplaga la Pearson opp i august 2019. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[VM i friidrett 2003|VM i 2003]] i [[Paris]]: Utslått i forsøka på 4 x 100 m stafett *[[VM i friidrett 2007|VM 2007]] i [[Osaka]]: Utslått i semifinalane på 100 m hekk *[[Sommar-OL 2008|OL 2008]] i [[Beijing]]: Sølvmedalje på 100 m hekk – 12,64, bakom Dawn Harper (12,54) *[[VM i friidrett 2009|VM 2009]] i [[Berlin]]: Nr 5 på 100 m hekk – 12,70 *[[VM i friidrett 2011|VM 2011]] i [[Daegu]]: Gullmedalje på 100 m hekk – 12,28, framom Danielle Carruthers (12,47) *[[Friidrett under Sommar-OL 2012|OL 2012]] i [[London]]: Gullmedalje på 100 m hekk – 12,35, framom Dawn Harper (12,37) *[[VM i friidrett 2013|VM 2013]] i [[Moskva]]: Sølvmedalje på 100 m hekk – 12,50, bakom [[Brianna Rollins]] (12,44) *[[VM i friidrett 2017|VM 2017]] i [[London]]: Gullmedalje på 100 m hekk – 12,59, framom Dawn Harper (12,63) ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sally Pearson|Sally Pearson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. mai 2026.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Australske hekkeløparar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Australia]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Australia]] [[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnarar for Australia]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Australske deltakarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Australske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2012]] 9xvs9ksirap8h7ezn0a1zp0da290mne 0 369095 3652937 3221382 2026-05-11T07:22:32Z Ranveig 39 Oppdat. infoboks frå en: 3652937 wikitext text/x-wiki {{Infobox football biography |name=Daiki Enomoto<br/>榎本 大輝 |fullname=Daiki Enomoto |birth_date={{Birth date and age|1996|6|21}} |birth_place=[[Chiba prefektur]] i Japan |height=1,63 m |position=Spiss |currentclub = [[MIO Biwako Shiga|Biwako Shiga]] |clubnumber = 27 |youthyears1=2012–2014|youthclubs1=Chuo Gakuin High School |collegeyears1=2015–2018|college1=[[Tokai Gakuen University]] |years1=2018 |clubs1=→ [[Nagoya Grampus]] (lån)|caps1=2|goals1=0 |years2=2019–2021|clubs2=[[Nagoya Grampus]]|caps2=2|goals2=0 |years3=2020 |clubs3=→ [[Tokushima Vortis]] (lån)|caps3=3|goals3=0 |years4=2021|clubs4=→ [[Ehime FC]] (lån)|caps4= 19|goals4= 1 | years5 = 2022- | clubs5 = [[MIO Biwako Shiga|Biwako Shiga]] | caps5 = 0 | goals5 = 0 |club-update = 30. april 2022 }} '''Daiki Enomoto''' ({{datoar}}) er ein [[Japan|japansk]] fotballspelar. ==Bakgrunnsstoff== *{{J.League player}} {{Fotballspire}} [[Kategori:Japanske fotballspelarar]] ddsaqfu2ricj2k4j9ucsrt7bmgtaolq 0 375746 3652876 3353190 2026-05-10T15:56:36Z ~2026-28372-58 154787 3652876 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist|bilete=Rita Ora 2, 2012.jpg}} '''Rita Sahatçiu Ora''' ({{datoar}}) er ein kosovoalbansk-britisk songar, låtskriver og skodespelar. Ho blei fyrst kjend i februar 2012 då ho tok del på [[DJ Fresh]]-singelen «Hot Right Now», som kom på fyrsteplassen på den britiske hittlista. Debutalbumet hennar ''[[Ora]]'' kom ut i august 2012, og gjekk rett inn på fyrsteplassen på den britiske albumlista. Albumet omfatta singlane «R.I.P.» og «How We Do (Party)», som begge nådde fyrsteplassen på den britiske hittlista. Ora var artisten med flest singlar på fyrsteplassen på [[UK Singles Chart]] i 2012, med tre singlar som nådde fyrsteplassen.<ref name="officialcharts">{{cite web |url=http://www.officialcharts.com/chart-news/unstoppable-rita-ora-scores-debut-official-number-1-album-1564/ |title=Unstoppable: Rita Ora scores debut Official Number 1 album |publisher=officialcharts.com |date=2. september 2012 |access-date=15. august 2013 |archive-date=17. oktober 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141017040121/http://www.officialcharts.com/chart-news/unstoppable-rita-ora-scores-debut-official-number-1-album-1564/ |url-status=live }}</ref> Det andre albumet hennar, ''Phoenix'', kom ut i november 2018. Den fyrste singelen frå det, «Your Song», nådde topp ti i Storbritannia, og dei påfølgkande singlane «Anywhere» og «Let You Love Me» nådde topp fem. «Let You Love Me» gjorde Ora til den fyrste britiske kvinnelege soloartisten til å ha tretten topp ti-songar i Storbritannia.<ref name=occ_record>{{cite web |title=Rita Ora enters Official UK Chart history books with the most Top 10 singles for a British female artist |url=http://www.officialcharts.com/chart-news/rita-ora-enters-official-uk-chart-history-books-with-the-most-top-10-singles-for-a-british-female-artist__24221/ |publisher=Official Charts Company |access-date=5. oktober 2018 |date=5. oktober 2018 |archive-date=6. oktober 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181006000657/http://www.officialcharts.com/chart-news/rita-ora-enters-official-uk-chart-history-books-with-the-most-top-10-singles-for-a-british-female-artist__24221/ |url-status=live }}</ref> ==Bakgrunn== Ora blei fødd i [[Pristina]] i dåverande [[Jugoslavia]] (no i [[Kosovo]]).<ref name="AllMusicbio">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/rita-ora-mn0002118074/biography|title=Rita Ora - AllMusic|website=[[AllMusic]]|last=Jeffries|first=David|accessdate=29. mai 2017|quote=Born in Pristina, Kosovo but raised in London, pop star Rita Ora}}</ref> Familien var [[albanarar]], og forlét Kosovo og kom til England som flyktningar<ref>{{cite web|last1=Longmire |first1=Becca |title=Rita Ora Reveals Traumatic Refugee Past |url=http://archive.entertainmentwise.com/news/75456/rita-ora-reveals-traumatic-refugee-past |website=entertainmentwise.com |accessdate=17 October 2015 |date=10 May 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151030043320/http://archive.entertainmentwise.com/news/75456/rita-ora-reveals-traumatic-refugee-past |archivedate=30. oktober 2015 |df= }}</ref> då Ora var eitt år gammal.<ref name=marieclaire15>{{cite journal |title=Rita Ora Interview - July 2015 Cover Story|url= |journal=[[Marie Claire]] |last=Taro Greenfeld|first=Karl |issue=July 2015 issue|publisher=Hearst Corporation |year= |quote="And that was enough, apparently, to lure their Muslim father, Besnik (Vera is Catholic). The two fled conflict–torn Kosovo in 1991, when Ora was a year old, and settled in London. Her father, who had studied economics, opened his pub–he's not a devout Muslim–and her mother became a psychiatrist." }}</ref> Rita Ora voks opp i [[Notting Hill]] i Vest-London.<ref name="kensington">{{cite news|date=31 August 2012|title=Rita Ora's My London|work=[[London Evening Standard]]|url=https://www.standard.co.uk/lifestyle/esmagazine/rita-oras-my-london-8095827.html|access-date=4 November 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20180205220616/https://www.standard.co.uk/lifestyle/esmagazine/rita-oras-my-london-8095827.html|archive-date=5 February 2018}}</ref> Ho var elev ved ein skule for utøvande kunst, [[Sylvia Young Theatre School]].<ref>{{cite web|title=Sylvia Young Theatre School: Preparing students with raw talent to be the stars of tomorrow|url=https://www.thestage.co.uk/promoted-content/sylvia-young-theatre-school-preparing-students-with-raw-talent-to-be-the-stars-of-tomorrow|access-date=1 February 2021|website=The Stage|language=En}}</ref> == Musikalsk karriere == === Byrjing === Ora opptredde ved open mic-tilstellingar rundtom i London og tidvis i puben som far hennar dreiv.<ref name="standard">{{cite web |url=https://www.standard.co.uk/lifestyle/esmagazine/rita-ora-you-have-to-make-yourself-unforgettable-8474575.html |title=Rita Ora: 'You have to make yourself... unforgettable' |work=London Evening Standard |date=1. februar 2013 |access-date=20. juli 2013 |archive-date=19 October 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131019171806/http://www.standard.co.uk/lifestyle/esmagazine/rita-ora-you-have-to-make-yourself-unforgettable-8474575.html |url-status=live }}</ref> I 2008 deltok ho på audition for ''[[Eurovision: Your Country Needs You]]'' på [[BBC One]], ei tevling for å utpeika den britiske artisten til [[Eurovision Song Contest 2009]]. Ho kvalifiserte seg, men trekte seg frå tevlinga etter nokre episodar fordi ho ikkje følte seg klar for nett denne utfordringa.<ref name="capitalfm">{{cite web|date=26. februar 2013|title=Rita Ora Says Walking Off Eurovision Song Contest Saved Her Career|url=http://www.capitalfm.com/artists/rita-ora/news/eurovision-song-contest|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304120435/http://www.capitalfm.com/artists/rita-ora/news/eurovision-song-contest/|archive-date=4. mars 2016|access-date=15. august 2013|publisher=Capital Radio}}</ref><ref name="Rita Ora - Your Country Needs You!">{{cite web|date=22 September 2010|title=Rita Ora – Your Country Needs You!|url=https://www.youtube.com/watch?v=C01-6VNKENI|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20130303105801/http://www.youtube.com/watch?v=C01-6VNKENI|archive-date=3. mars 2013|access-date=3. april 2011|via=YouTube}}</ref> Kort tid etter tok manageren til Ora kontakt med det amerikanske plateselskapet [[Roc Nation]] om henne. Ora skreiv ein innspelings- og utgjevingskontrakt med Roc Nation i desember 2008, og var ein av dei fyrste artistane som signerte med dei.<ref name="hitquarters">{{cite web|date=21 January 2013|title=Interview with Sarah Stennett|url=http://www.hitquarters.com/index.php3?page=intrview/opar/intrview_SStennett1.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150605042440/http://www.hitquarters.com/index.php3?page=intrview%2Fopar%2Fintrview_SStennett1.html|archive-date=5 June 2015|access-date=1 August 2013|publisher=hitquarters.com}}</ref><ref>{{cite web|date=18. desember 2015|title=Rita Ora files suit seeking departure from Jay Z's Roc Nation|url=http://www.mobo.com/news-blogs/rita-ora-files-suit-seeking-departure-jay-zs-roc-nation|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160121104556/http://www.mobo.com/news-blogs/rita-ora-files-suit-seeking-departure-jay-zs-roc-nation|archive-date=21. januar 2016|access-date=5. januar 2016|publisher=mobo.com}}</ref><ref name="RocNationLawsuit">{{cite news|last=Sblendorio|first=Peter|date=17. desember 2015|title=Rita Ora files lawsuit against Jay Z's record label, Roc Nation|newspaper=Daily News|location=New York|url=http://www.nydailynews.com/entertainment/music/rita-ora-files-lawsuit-jay-z-record-label-article-1.2469797|url-status=live|access-date=18 December 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151220231639/http://www.nydailynews.com/entertainment/music/rita-ora-files-lawsuit-jay-z-record-label-article-1.2469797|archive-date=20. desember 2015}}</ref> Ho hadde opptredenar i [[Jay Z]] sin video for «Young Forever» (2009) og [[Artisten Drake|Drake]] sin video for «Over» (2010).<ref>{{cite news|last=Fleming|first=Kirsten|date=7 July 2012|title=Hova's hottie|work=New York Post|url=http://www.nypost.com/p/entertainment/fashion/hova_hottie_YbBXBmu7rrNSIrctQTmuxO|url-status=live|access-date=15 August 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20120814062017/http://www.nypost.com/p/entertainment/fashion/hova_hottie_YbBXBmu7rrNSIrctQTmuxO|archive-date=14. august 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Wete|first=Brad|date=12. april 2010|title=Drake's new 'Over' video: Watch it here|url=http://music-mix.ew.com/2010/04/12/drake-over-video/|archive-url=https://web.archive.org/web/20141019232743/http://music-mix.ew.com/2010/04/12/drake-over-video/|archive-date=19. oktober 2014|access-date=19 April 2010|magazine=[[Entertainment Weekly]]|url-status=live}}</ref> Ora spelte inn eit album ho ville gje ut, men plateselskapet tala imot det og ho byrja å arbeida med nytt materiale til debutalbumet sitt.<ref name="standard" /> [[File:Rita Ora, 9 September 2012 (cropped).jpg|mini|upright|Ora i Pristina under innspelinga av musikkvideoen til «Shine Ya Light» i september 2012.]] I heile 2011 gav Ora ut coversongar og videoar om arbeidet sitt med debutalbumet på [[YouTube]].<ref>{{cite web | url=http://www.rap-up.com/2011/11/28/rita-ora-covers-outkasts-hey-ya/ | title=Rita Ora Covers OutKast's 'Hey Ya!' | publisher=rap-up.com | access-date=13. august 2013 | archive-date=14. juli 2015 | archive-url=https://web.archive.org/web/20150714040443/http://www.rap-up.com/2011/11/28/rita-ora-covers-outkasts-hey-ya/ | url-status=live }}</ref> [[DJ Fresh]] fekk auga opp for videoane medan han var på utkikk etter ein kvinneleg vokalist til songen «Hot Right Now».<ref>{{cite web|url=https://www.youtube.com/watch?v=Z6lzIDthtRI|title=DJ FRESH AND RITA ORA INTERVIEW|via=YouTube|access-date=13. august 2013|archive-date=16. april 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160416130811/https://www.youtube.com/watch?v=Z6lzIDthtRI|url-status=live}}</ref> Ora blei med på singelen, som kom ut 12. februar 2012 og gjekk rett inn på fyrsteplassen på [[UK Singles Chart]].<ref name="Reuters2012">[http://uk.reuters.com/article/uk-britain-charts-idUKBRE84C0AS20120513 "Rita Ora tops pop chart, Keane rival Beatles album hits"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141026212504/http://uk.reuters.com/article/2012/05/13/uk-britain-charts-idUKBRE84C0AS20120513 |date=26. oktober 2014 }}. Reuters. Henta 14. mai 2012</ref> I februar 2012 opna også Ora for [[artisten Drake|Drake]] ved dei britiske konsertane hans i [[Club Paradise Tour]]. Den fyrste singelen frå debutalbumet hennar, «R.I.P.» (med [[Tinie Tempah]]), kom ut i Storbritannia 6. mai 2012.<ref>{{cite web|url=http://www.rap-up.com/2012/02/29/new-music-rita-ora-f-tinie-tempah-rip/#more-115020|title=New Music: Rita Ora F/ Tinie Tempah – "R.I.P."|date=29. februar 2012|publisher=rap-up.com|access-date=1 March 2012|archive-date=7. april 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160407113115/http://www.rap-up.com/2012/02/29/new-music-rita-ora-f-tinie-tempah-rip/#more-115020|url-status=live}}</ref> Songen var produsert av [[Chase & Status]]. Han gjekk rett inn på toppen av den britiske hittlista, og blei dermed den fyrste fyrsteplassen hennar som solist.<ref name="MTV2012">[http://www.mtv.co.uk/news/rita-ora/354689-rita-ora-no-1-uk-singles-chart-keane-album Rita Ora Tops UK Singles Chart] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131216142442/http://www.mtv.co.uk/news/rita-ora/354689-rita-ora-no-1-uk-singles-chart-keane-album |date=16 December 2013 }}. MTV. Henta 14. mai 2012</ref> 12. august 2012 kom «How We Do (Party)» ut, og nådde fyrsteplassen både i Storbritannia og Irland. Dette var den andre britiske fyrsteplassen til Ora som soloartist, og den tredje totalt i 2012.<ref>{{cite web |last=Lane |first=Dane |url=http://www.officialcharts.com/chart-news/rita-ora-scores-third-official-number-1-single-1537/ |title=Rita Ora scores third Official Number 1 single |publisher=[[Official Charts Company]] |date=19. august 2012 |access-date=20. august 2012 |archive-date=17. oktober 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141017034753/http://www.officialcharts.com/chart-news/rita-ora-scores-third-official-number-1-single-1537/ |url-status=live }}</ref> Ho deltok på [[Coldplay]] sin [[Mylo Xyloto Tour]]. På denne tida annonserte ho tittelen til debutalbumet sitt, ''Ora''.<ref>{{cite web|url=http://www.vibe.com/photo-gallery/five-possible-album-names-rita-ora%E2%80%99s-debut-%E2%80%98ora%E2%80%99-0 |title=Five Possible Album Names For Rita Ora's Debut, 'O.R.A.' |work=Vibe |date=5. juni 2012 |access-date=15. september 2012 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20120915143802/http://www.vibe.com/photo-gallery/five-possible-album-names-rita-ora%E2%80%99s-debut-%E2%80%98ora%E2%80%99-0 |archive-date=15. september 2012 }}</ref> Albumet kom ut 27. August 2012 i Europa og Oseania, og gjekk rett inn på toppen av [[UK Albums Chart]].<ref name="officialcharts">{{cite web |url=http://www.officialcharts.com/chart-news/unstoppable-rita-ora-scores-debut-official-number-1-album-1564/ |title=Unstoppable: Rita Ora scores debut Official Number 1 album |publisher=officialcharts.com |date=2. september 2012 |access-date=15. august 2013 |archive-date=17. oktober 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141017040121/http://www.officialcharts.com/chart-news/unstoppable-rita-ora-scores-debut-official-number-1-album-1564/ |url-status=live }}</ref> Ora blei noominert til Best New Artist, Push Artist og Best UK/Ireland Act ved [[MTV Europe Music Awards]] 2012.<ref>[https://www.telegraph.co.uk/culture/music/music-news/9548660/MTV-Europe-Music-Awards-Rihanna-leads-nominations.html "MTV Europe Music Awards: Rihanna leads nominations"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180412090226/https://www.telegraph.co.uk/culture/music/music-news/9548660/MTV-Europe-Music-Awards-Rihanna-leads-nominations.html |date=12. april 2018 }}. The Telegraph. Henta 1. november 2012</ref> I september 2012 blei det kunngjort at Ora skulle opna for [[artisten Usher|Usher]] under dei britiske konsertane av hans [[Looking 4 Myself#Tour|Euphoria Tour]], som skulle byrja i januar 2013. Denne turneen blei seinare utsett til eit seinare tidspunkt av Usher.<ref>{{cite web|url=http://www.mtv.co.uk/news/usher/365140-usher-european-tour-dates-postponed|title=Usher Postpones European 'Euphoria' Tour Dates|publisher=MTV|date=26. november 2012|access-date=28. oktober 2013|archive-date=29. loktober 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20131029210752/http://www.mtv.co.uk/news/usher/365140-usher-european-tour-dates-postponed|url-status=live}}</ref> Frå 23. til 30. oktober 2012 hadde Ora sin fyrste eigne konsertturne, [[Ora Tour]], som var ein mini-turne i USA. «Shine Ya Light» kom ut 4. november, og blei den fjerde singelen til Ora på hittlista på rad, med ei topplassering på tiandeplassen.<ref>{{cite web |url=http://www.digitalspy.co.uk/music/musicvideos/a434249/rita-ora-shine-ya-light-music-video.html/ |title=Rita Ora: 'Shine Ya Light' – Music video |work=Digital Spy |access-date=18. august 2013 |archive-date=4. januar 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130104095401/http://www.digitalspy.co.uk/music/musicvideos/a434249/rita-ora-shine-ya-light-music-video.html |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|title=Rita Ora – Chart History|url=http://www.officialcharts.com/artist/7418/rita%20ora/|publisher=[[Official Charts Company]]|access-date=15. februar 2016|archive-date=24. september 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924161722/http://www.officialcharts.com/artist/7418/rita%20ora/|url-status=live}}</ref> 28. november 2012 hadde Ora ein gjesteopptreden ved ein konsert arrangert i [[Tirana]] i [[Albania]] ved markeringa av hundreårsjubileet til sjølvstendet for Albania.<ref>{{cite web |url=http://www.m-magazine.org/en/Region/Rita-Ora-performs-in-Tirana-3629 |title=Rita Ora performs in Tirana |publisher=m-magazine.org |date=29. november 2012 |access-date=14. november 2013 |archive-date=14 July 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150714040144/http://www.m-magazine.org/en/Region/Rita-Ora-performs-in-Tirana-3629 |url-status=live }}</ref> Ora la ut på sin fyrste turne i Storbritannia, ''Radioactive Tour'', i januar 2013, i samband med utgjevinga av debutalbumet. Ho blei nominert til tre prisar ved [[Brit Awards]] 2013, mellom anna for British Breakthrough Act. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rita Ora|Rita Ora]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} og «[[:en:Rita Ora|Rita Ora]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. februar 2020.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske skodespelarar]] [[Kategori:Britiske låtskrivarar]] [[Kategori:Britiske songarar]] [[Kategori:Songarar frå 2000-talet]] [[Kategori:Folk frå Pristina]] 536g3542z07ovu7g72khqt39ncfcu6h 3652877 3652876 2026-05-10T16:01:29Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-28372-58|~2026-28372-58]] ([[User talk:~2026-28372-58|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3353190 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist|bilete=Rita Ora 2, 2012.jpg}} '''Rita Sahatçiu Ora''' ({{datoar}}) er ein kosovoalbansk-britisk songar, låtskriver og skodespelar. Ho blei fyrst kjend i februar 2012 då ho tok del på [[DJ Fresh]]-singelen «Hot Right Now», som kom på fyrsteplassen på den britiske hittlista. Debutalbumet hennar ''[[Ora]]'' kom ut i august 2012, og gjekk rett inn på fyrsteplassen på den britiske albumlista. Albumet omfatta singlane «R.I.P.» og «How We Do (Party)», som begge nådde fyrsteplassen på den britiske hittlista. Ora var artisten med flest singlar på fyrsteplassen på [[UK Singles Chart]] i 2012, med tre singlar som nådde fyrsteplassen.<ref name="officialcharts">{{cite web |url=http://www.officialcharts.com/chart-news/unstoppable-rita-ora-scores-debut-official-number-1-album-1564/ |title=Unstoppable: Rita Ora scores debut Official Number 1 album |publisher=officialcharts.com |date=2. september 2012 |access-date=15. august 2013 |archive-date=17. oktober 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141017040121/http://www.officialcharts.com/chart-news/unstoppable-rita-ora-scores-debut-official-number-1-album-1564/ |url-status=live }}</ref> Det andre albumet hennar, ''Phoenix'', kom ut i november 2018. Den fyrste singelen frå det, «Your Song», nådde topp ti i Storbritannia, og dei påfølgkande singlane «Anywhere» og «Let You Love Me» nådde topp fem. «Let You Love Me» gjorde Ora til den fyrste britiske kvinnelege soloartisten til å ha tretten topp ti-songar i Storbritannia.<ref name=occ_record>{{cite web |title=Rita Ora enters Official UK Chart history books with the most Top 10 singles for a British female artist |url=http://www.officialcharts.com/chart-news/rita-ora-enters-official-uk-chart-history-books-with-the-most-top-10-singles-for-a-british-female-artist__24221/ |publisher=Official Charts Company |access-date=5. oktober 2018 |date=5. oktober 2018 |archive-date=6. oktober 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181006000657/http://www.officialcharts.com/chart-news/rita-ora-enters-official-uk-chart-history-books-with-the-most-top-10-singles-for-a-british-female-artist__24221/ |url-status=live }}</ref> ==Bakgrunn== Ora blei fødd i [[Pristina]] i dåverande [[Jugoslavia]] (no i [[Kosovo]]).<ref name="AllMusicbio">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/rita-ora-mn0002118074/biography|title=Rita Ora - AllMusic|website=[[AllMusic]]|last=Jeffries|first=David|accessdate=29. mai 2017|quote=Born in Pristina, Kosovo but raised in London, pop star Rita Ora}}</ref> Familien var [[albanarar]], og forlét Kosovo og kom til England som flyktningar<ref>{{cite web|last1=Longmire |first1=Becca |title=Rita Ora Reveals Traumatic Refugee Past |url=http://archive.entertainmentwise.com/news/75456/rita-ora-reveals-traumatic-refugee-past |website=entertainmentwise.com |accessdate=17 October 2015 |date=10 May 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151030043320/http://archive.entertainmentwise.com/news/75456/rita-ora-reveals-traumatic-refugee-past |archivedate=30. oktober 2015 |df= }}</ref> då Ora var eitt år gammal.<ref name=marieclaire15>{{cite journal |title=Rita Ora Interview - July 2015 Cover Story|url= |journal=[[Marie Claire]] |last=Taro Greenfeld|first=Karl |issue=July 2015 issue|publisher=Hearst Corporation |year= |quote="And that was enough, apparently, to lure their Muslim father, Besnik (Vera is Catholic). The two fled conflict–torn Kosovo in 1991, when Ora was a year old, and settled in London. Her father, who had studied economics, opened his pub–he's not a devout Muslim–and her mother became a psychiatrist." }}</ref> Rita Ora voks opp i [[Notting Hill]] i Vest-London.<ref name="kensington">{{cite news|date=31 August 2012|title=Rita Ora's My London|work=[[London Evening Standard]]|url=https://www.standard.co.uk/lifestyle/esmagazine/rita-oras-my-london-8095827.html|access-date=4 November 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20180205220616/https://www.standard.co.uk/lifestyle/esmagazine/rita-oras-my-london-8095827.html|archive-date=5 February 2018}}</ref> Ho var elev ved ein skule for utøvande kunst, [[Sylvia Young Theatre School]].<ref>{{cite web|title=Sylvia Young Theatre School: Preparing students with raw talent to be the stars of tomorrow|url=https://www.thestage.co.uk/promoted-content/sylvia-young-theatre-school-preparing-students-with-raw-talent-to-be-the-stars-of-tomorrow|access-date=1 February 2021|website=The Stage|language=En}}</ref> == Musikalsk karriere == === Byrjing === Ora opptredde ved open mic-tilstellingar rundtom i London og tidvis i puben som far hennar dreiv.<ref name="standard">{{cite web |url=https://www.standard.co.uk/lifestyle/esmagazine/rita-ora-you-have-to-make-yourself-unforgettable-8474575.html |title=Rita Ora: 'You have to make yourself... unforgettable' |work=London Evening Standard |date=1. februar 2013 |access-date=20. juli 2013 |archive-date=19 October 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131019171806/http://www.standard.co.uk/lifestyle/esmagazine/rita-ora-you-have-to-make-yourself-unforgettable-8474575.html |url-status=live }}</ref> I 2008 deltok ho på audition for ''[[Eurovision: Your Country Needs You]]'' på [[BBC One]], ei tevling for å utpeika den britiske artisten til [[Eurovision Song Contest 2009]]. Ho kvalifiserte seg, men trekte seg frå tevlinga etter nokre episodar fordi ho ikkje følte seg klar for nett denne utfordringa.<ref name="capitalfm">{{cite web|date=26. februar 2013|title=Rita Ora Says Walking Off Eurovision Song Contest Saved Her Career|url=http://www.capitalfm.com/artists/rita-ora/news/eurovision-song-contest|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304120435/http://www.capitalfm.com/artists/rita-ora/news/eurovision-song-contest/|archive-date=4. mars 2016|access-date=15. august 2013|publisher=Capital Radio}}</ref><ref name="Rita Ora - Your Country Needs You!">{{cite web|date=22 September 2010|title=Rita Ora – Your Country Needs You!|url=https://www.youtube.com/watch?v=C01-6VNKENI|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20130303105801/http://www.youtube.com/watch?v=C01-6VNKENI|archive-date=3. mars 2013|access-date=3. april 2011|via=YouTube}}</ref> Kort tid etter tok manageren til Ora kontakt med det amerikanske plateselskapet [[Roc Nation]] om henne. Ora skreiv ein innspelings- og utgjevingskontrakt med Roc Nation i desember 2008, og var ein av dei fyrste artistane som signerte med dei.<ref name="hitquarters">{{cite web|date=21 January 2013|title=Interview with Sarah Stennett|url=http://www.hitquarters.com/index.php3?page=intrview/opar/intrview_SStennett1.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150605042440/http://www.hitquarters.com/index.php3?page=intrview%2Fopar%2Fintrview_SStennett1.html|archive-date=5 June 2015|access-date=1 August 2013|publisher=hitquarters.com}}</ref><ref>{{cite web|date=18. desember 2015|title=Rita Ora files suit seeking departure from Jay Z's Roc Nation|url=http://www.mobo.com/news-blogs/rita-ora-files-suit-seeking-departure-jay-zs-roc-nation|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160121104556/http://www.mobo.com/news-blogs/rita-ora-files-suit-seeking-departure-jay-zs-roc-nation|archive-date=21. januar 2016|access-date=5. januar 2016|publisher=mobo.com}}</ref><ref name="RocNationLawsuit">{{cite news|last=Sblendorio|first=Peter|date=17. desember 2015|title=Rita Ora files lawsuit against Jay Z's record label, Roc Nation|newspaper=Daily News|location=New York|url=http://www.nydailynews.com/entertainment/music/rita-ora-files-lawsuit-jay-z-record-label-article-1.2469797|url-status=live|access-date=18 December 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151220231639/http://www.nydailynews.com/entertainment/music/rita-ora-files-lawsuit-jay-z-record-label-article-1.2469797|archive-date=20. desember 2015}}</ref> Ho hadde opptredenar i [[Jay Z]] sin video for «Young Forever» (2009) og [[Artisten Drake|Drake]] sin video for «Over» (2010).<ref>{{cite news|last=Fleming|first=Kirsten|date=7 July 2012|title=Hova's hottie|work=New York Post|url=http://www.nypost.com/p/entertainment/fashion/hova_hottie_YbBXBmu7rrNSIrctQTmuxO|url-status=live|access-date=15 August 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20120814062017/http://www.nypost.com/p/entertainment/fashion/hova_hottie_YbBXBmu7rrNSIrctQTmuxO|archive-date=14. august 2012}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Wete|first=Brad|date=12. april 2010|title=Drake's new 'Over' video: Watch it here|url=http://music-mix.ew.com/2010/04/12/drake-over-video/|archive-url=https://web.archive.org/web/20141019232743/http://music-mix.ew.com/2010/04/12/drake-over-video/|archive-date=19. oktober 2014|access-date=19 April 2010|magazine=[[Entertainment Weekly]]|url-status=live}}</ref> Ora spelte inn eit album ho ville gje ut, men plateselskapet tala imot det og ho byrja å arbeida med nytt materiale til debutalbumet sitt.<ref name="standard" /> [[File:Rita Ora, 9 September 2012 (cropped).jpg|mini|upright|Ora i Pristina under innspelinga av musikkvideoen til «Shine Ya Light» i september 2012.]] I heile 2011 gav Ora ut coversongar og videoar om arbeidet sitt med debutalbumet på [[YouTube]].<ref>{{cite web | url=http://www.rap-up.com/2011/11/28/rita-ora-covers-outkasts-hey-ya/ | title=Rita Ora Covers OutKast's 'Hey Ya!' | publisher=rap-up.com | access-date=13. august 2013 | archive-date=14. juli 2015 | archive-url=https://web.archive.org/web/20150714040443/http://www.rap-up.com/2011/11/28/rita-ora-covers-outkasts-hey-ya/ | url-status=live }}</ref> [[DJ Fresh]] fekk auga opp for videoane medan han var på utkikk etter ein kvinneleg vokalist til songen «Hot Right Now».<ref>{{cite web|url=https://www.youtube.com/watch?v=Z6lzIDthtRI|title=DJ FRESH AND RITA ORA INTERVIEW|via=YouTube|access-date=13. august 2013|archive-date=16. april 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160416130811/https://www.youtube.com/watch?v=Z6lzIDthtRI|url-status=live}}</ref> Ora blei med på singelen, som kom ut 12. februar 2012 og gjekk rett inn på fyrsteplassen på [[UK Singles Chart]].<ref name="Reuters2012">[http://uk.reuters.com/article/uk-britain-charts-idUKBRE84C0AS20120513 "Rita Ora tops pop chart, Keane rival Beatles album hits"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141026212504/http://uk.reuters.com/article/2012/05/13/uk-britain-charts-idUKBRE84C0AS20120513 |date=26. oktober 2014 }}. Reuters. Henta 14. mai 2012</ref> I februar 2012 opna også Ora for [[artisten Drake|Drake]] ved dei britiske konsertane hans i [[Club Paradise Tour]]. Den fyrste singelen frå debutalbumet hennar, «R.I.P.» (med [[Tinie Tempah]]), kom ut i Storbritannia 6. mai 2012.<ref>{{cite web|url=http://www.rap-up.com/2012/02/29/new-music-rita-ora-f-tinie-tempah-rip/#more-115020|title=New Music: Rita Ora F/ Tinie Tempah – "R.I.P."|date=29. februar 2012|publisher=rap-up.com|access-date=1 March 2012|archive-date=7. april 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160407113115/http://www.rap-up.com/2012/02/29/new-music-rita-ora-f-tinie-tempah-rip/#more-115020|url-status=live}}</ref> Songen var produsert av [[Chase & Status]]. Han gjekk rett inn på toppen av den britiske hittlista, og blei dermed den fyrste fyrsteplassen hennar som solist.<ref name="MTV2012">[http://www.mtv.co.uk/news/rita-ora/354689-rita-ora-no-1-uk-singles-chart-keane-album Rita Ora Tops UK Singles Chart] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131216142442/http://www.mtv.co.uk/news/rita-ora/354689-rita-ora-no-1-uk-singles-chart-keane-album |date=16 December 2013 }}. MTV. Henta 14. mai 2012</ref> 12. august 2012 kom «How We Do (Party)» ut, og nådde fyrsteplassen både i Storbritannia og Irland. Dette var den andre britiske fyrsteplassen til Ora som soloartist, og den tredje totalt i 2012.<ref>{{cite web |last=Lane |first=Dane |url=http://www.officialcharts.com/chart-news/rita-ora-scores-third-official-number-1-single-1537/ |title=Rita Ora scores third Official Number 1 single |publisher=[[Official Charts Company]] |date=19. august 2012 |access-date=20. august 2012 |archive-date=17. oktober 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141017034753/http://www.officialcharts.com/chart-news/rita-ora-scores-third-official-number-1-single-1537/ |url-status=live }}</ref> Ho deltok på [[Coldplay]] sin [[Mylo Xyloto Tour]]. På denne tida annonserte ho tittelen til debutalbumet sitt, ''Ora''.<ref>{{cite web|url=http://www.vibe.com/photo-gallery/five-possible-album-names-rita-ora%E2%80%99s-debut-%E2%80%98ora%E2%80%99-0 |title=Five Possible Album Names For Rita Ora's Debut, 'O.R.A.' |work=Vibe |date=5. juni 2012 |access-date=15. september 2012 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20120915143802/http://www.vibe.com/photo-gallery/five-possible-album-names-rita-ora%E2%80%99s-debut-%E2%80%98ora%E2%80%99-0 |archive-date=15. september 2012 }}</ref> Albumet kom ut 27. August 2012 i Europa og Oseania, og gjekk rett inn på toppen av [[UK Albums Chart]].<ref name="officialcharts">{{cite web |url=http://www.officialcharts.com/chart-news/unstoppable-rita-ora-scores-debut-official-number-1-album-1564/ |title=Unstoppable: Rita Ora scores debut Official Number 1 album |publisher=officialcharts.com |date=2. september 2012 |access-date=15. august 2013 |archive-date=17. oktober 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141017040121/http://www.officialcharts.com/chart-news/unstoppable-rita-ora-scores-debut-official-number-1-album-1564/ |url-status=live }}</ref> Ora blei noominert til Best New Artist, Push Artist og Best UK/Ireland Act ved [[MTV Europe Music Awards]] 2012.<ref>[https://www.telegraph.co.uk/culture/music/music-news/9548660/MTV-Europe-Music-Awards-Rihanna-leads-nominations.html "MTV Europe Music Awards: Rihanna leads nominations"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180412090226/https://www.telegraph.co.uk/culture/music/music-news/9548660/MTV-Europe-Music-Awards-Rihanna-leads-nominations.html |date=12. april 2018 }}. The Telegraph. Henta 1. november 2012</ref> I september 2012 blei det kunngjort at Ora skulle opna for [[artisten Usher|Usher]] under dei britiske konsertane av hans [[Looking 4 Myself#Tour|Euphoria Tour]], som skulle byrja i januar 2013. Denne turneen blei seinare utsett til eit seinare tidspunkt av Usher.<ref>{{cite web|url=http://www.mtv.co.uk/news/usher/365140-usher-european-tour-dates-postponed|title=Usher Postpones European 'Euphoria' Tour Dates|publisher=MTV|date=26. november 2012|access-date=28. oktober 2013|archive-date=29. loktober 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20131029210752/http://www.mtv.co.uk/news/usher/365140-usher-european-tour-dates-postponed|url-status=live}}</ref> Frå 23. til 30. oktober 2012 hadde Ora sin fyrste eigne konsertturne, [[Ora Tour]], som var ein mini-turne i USA. «Shine Ya Light» kom ut 4. november, og blei den fjerde singelen til Ora på hittlista på rad, med ei topplassering på tiandeplassen.<ref>{{cite web |url=http://www.digitalspy.co.uk/music/musicvideos/a434249/rita-ora-shine-ya-light-music-video.html/ |title=Rita Ora: 'Shine Ya Light' – Music video |work=Digital Spy |access-date=18. august 2013 |archive-date=4. januar 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130104095401/http://www.digitalspy.co.uk/music/musicvideos/a434249/rita-ora-shine-ya-light-music-video.html |url-status=live }}</ref><ref>{{cite web|title=Rita Ora – Chart History|url=http://www.officialcharts.com/artist/7418/rita%20ora/|publisher=[[Official Charts Company]]|access-date=15. februar 2016|archive-date=24. september 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924161722/http://www.officialcharts.com/artist/7418/rita%20ora/|url-status=live}}</ref> 28. november 2012 hadde Ora ein gjesteopptreden ved ein konsert arrangert i [[Tirana]] i [[Albania]] ved markeringa av hundreårsjubileet til sjølvstendet for Albania.<ref>{{cite web |url=http://www.m-magazine.org/en/Region/Rita-Ora-performs-in-Tirana-3629 |title=Rita Ora performs in Tirana |publisher=m-magazine.org |date=29. november 2012 |access-date=14. november 2013 |archive-date=14 July 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150714040144/http://www.m-magazine.org/en/Region/Rita-Ora-performs-in-Tirana-3629 |url-status=live }}</ref> Ora la ut på sin fyrste turne i Storbritannia, ''Radioactive Tour'', i januar 2013, i samband med utgjevinga av debutalbumet. Ho blei nominert til tre prisar ved [[Brit Awards]] 2013, mellom anna for British Breakthrough Act.<ref name=brit2013>[https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-20976630 "Brit Awards: Emeli Sande gets four nominations"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160129011643/http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-20976630 |date=29 January 2016 }}. BBC News. Henta 10. januar 2013.</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rita Ora|Rita Ora]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} og «[[:en:Rita Ora|Rita Ora]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. februar 2020.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske skodespelarar]] [[Kategori:Britiske låtskrivarar]] [[Kategori:Britiske songarar]] [[Kategori:Songarar frå 2000-talet]] [[Kategori:Folk frå Pristina]] 5nxi94ed6e94ebi26veggpx5ocvhzk2 0 397914 3652915 3652754 2026-05-11T06:35:23Z ~2026-27904-09 154733 3652915 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Dennis Mikal Stabell Vareide''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[YouTube|youtubar]], realitydeltakar og programleiar. Han er faktisk homofil og heterofil på samme tidspunkt som han var på besøk hos noen andre enn meg selv han ble tatt med å selge drugs på barneskolen. == Biografi == Saman med [[Preben Fjell]] stod han bak kanalen «PrebzOgEpstein», ein YouTube-kanal med over 250 000 abonnentar og 209 millionar avspelingar per 1. mai 2020.<ref>{{Cite web|title=PrebzOgDennis|url=https://www.youtube.com/user/PrebzOgDennis|access-date=2017-10-13}}</ref> Vareide gjekk film- og fotolinja ved [[Jeløy Folkehøyskole]] i 2010.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=V97N4eJavjY «Youtube: Mitt liv tegnet.»] Besøkt 21. juni 2018</ref> Vareide vart kjend i 2010 då han lasta opp ein trailer for videospelet ''[[Minecraft]]'' som vart den offisielle traileren til spelet og har over 150 millionar avspelingar per 3. januar 2021,.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Official Minecraft Trailer|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MmB9b5njVbA|dato=2011-12-06|forfattere=|etternavn=TeamMojang|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2021-01-03|sitat=}}</ref> Vareide laga seinare ein ny trailer for spelet som overtok som den offisielle traileren i mange år. August 2017 hadde filmen ''Prebz ogEpstein:The Movie'' premiere. Filmen følgjer Prebz og Epstein gjennom diverse stunt og påfunn. 15. januar 2018 lanserte Vareide boka Negeren ''av Gutterommet'' saman med Webjørn S. Espeland.<ref name="P3">{{Cite web|date=2017-08-09|title=Prebz og Dennis: The Movie|url=https://p3.no/filmpolitiet/2017/08/prebz-og-dennis-the-movie/|access-date=2020-12-30}}</ref> I boka vart det klart at Vareide og dei andre bak kanalen «Prebz og Dennis» gjekk vidare til andre prosjekt, og at produksjon på kanalen ville bli lagd ned i mars 2018.<ref>{{Cite news|title=Prebz og Dennis gir seg - legger ned YouTube-kanalen|language=no|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/4dzW7E/prebz-og-dennis-gir-seg-legger-ned-you-tube-kanalen}}</ref> Han lastar framleis opp videoar til sin eigen kanal «Dennis Vareide» i tillegg til gamingkanalen «Mikael», som per 25. desember 2020 hadde {{formatnum:107000}} abonnentar og {{formatnum:17700600}} visingar. Han jobba tidlegare som vaktsjef i [[Norsk rikskringkasting|NRK]] og teknologireporter i [[TV 2]].<ref>{{Cite web|title=Dennis Vareide|url=https://www.facebook.com/profile.php?id=647585398|access-date=2018-05-13|language=nb}}</ref> == Media == Vareide var deltakar i 2. sesong av reality-programmet ''[[Farmen kjendis]]'', som gjekk på TV 2, og vart vald som førstekjempe fjerde veke, men tapte mot [[Stian Thorbjørnsen]] i øksekast.<ref>{{Cite news|date=2017-05-27|title=Disse kjendisene er klare for «Farmen»: - Jeg eier ikke skam|language=no|work=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/disse-kjendisene-er-klare-for-farmen---jeg-eier-ikke-skam/67624879}}</ref> I oktober 2017 gjekk Dennis Vareide til sivilt søksmål for ærekrenking mot Benjamin Foss, kjend som [[Tappelino]].<ref>{{Citation|title=Youtube-stjernen Dennis Vareide tar mann til retten – krever 130.000 kroner for ærekrenkelser|url=https://www.dn.no/jus/sosiale-medier/medier/jon-wessel-aas/youtube-stjernen-dennis-vareide-tar-mann-til-retten-krever-130000-kroner-for-arekrenkelser/2-1-239022|website=www.dn.no|date=2017-12-21|accessdate=2022-04-14|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}</ref> Saka gjekk i [[Oslo tingrett]] i januar 2018 og måtte haldast i sal 250 på grunn av mange frammøtte tilskodarar.<ref name=":0">{{Citation|title=YouTube-saken: Dømt til å betale 140.000 kroner|url=https://www.nrk.no/kultur/youtube-saken_-domt-til-a-betale-140.000-kroner-1.13862884|website=NRK|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Caroline Bergli|last=Tolfsen}}</ref> Foss prosederte sjølv og meinte det var fordi han ikkje har råd til forsvarar. Advokat for Vareide var [[Jon Wessel-Aas]].<ref>{{Citation|title=Youtube-Dennis i retten: – Det du lager er patetisk innhold|url=https://www.nrk.no/norge/youtube-dennis-i-retten_-_-det-du-lager-er-patetisk-innhold-1.13852326|website=NRK|date=2018-01-05|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Sverre|last=Holm-Nilsen}}</ref> Dommar var [[Kim Heger]].<ref name=":0" /> Oslo tingrett dømde saksøkte for ærekrenkingar og til å betala oppreisning på 50 000 kroner i tillegg til saksomkostingar på 90 000 kroner. Retten la vekt på at det på ingen måte gjaldt andre juridiske reglar for den typen videoar eller for YouTube eller andre [[sosiale medium]] generelt og at ein ikkje kunne komma unna å urettmessig skulda nokon for straffbare forhold under dekke av at det var [[satire]].<ref>{{Citation|title=6 punkter fra dommen: Derfor vant Youtube-Dennis rettssaken mot «Tappelino»|url=https://filternyheter.no/derfor-ble-tappelino-domt-til-a-betale-youtube-dennis-erstatning/|website=Filter Nyheter|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=av Harald S.|last=Klungtveit}}</ref> Vareide deltok våren 2019 i TV 2-programmet ''Kjendis søker kjæreste''. I 2021 deltok han i sesong 17 av ''[[Skal vi danse]]'' på same kanal.<ref>{{Citation|title=Disse er med i årets «Skal vi danse» {{!}} TV 2|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/disse-er-med-i-arets-skal-vi-danse?publisherId=13318709&releaseId=17913355|website=kommunikasjon.ntb.no|accessdate=2022-04-14|language=no}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dennis Vareide|Dennis Vareide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. april 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.youtube.com/channel/UCPT72qgNnoVt7xzjw7iWQEg Dennis Vareide] på [[YouTube]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skal vi danse-deltakarar]] [[Kategori:Youtubarar frå Noreg]] [[Kategori:Norske internettkjendisar]] mezu5mm69tmxrbc9gropnw5rdtdodke 3652916 3652915 2026-05-11T06:36:42Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-27904-09|~2026-27904-09]] ([[User talk:~2026-27904-09|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3574977 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Dennis Mikal Stabell Vareide''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[YouTube|youtubar]], realitydeltakar og programleiar. == Biografi == Saman med [[Preben Fjell]] stod han bak kanalen «PrebzOgDennis», ein YouTube-kanal med over 250 000 abonnentar og 209 millionar avspelingar per 1. mai 2020.<ref>{{Cite web|title=PrebzOgDennis|url=https://www.youtube.com/user/PrebzOgDennis|access-date=2017-10-13}}</ref> Vareide gjekk film- og fotolinja ved [[Jeløy Folkehøyskole]] i 2010.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=V97N4eJavjY «Youtube: Mitt liv tegnet.»] Besøkt 21. juni 2018</ref> Vareide vart kjend i 2010 då han lasta opp ein trailer for videospelet ''[[Minecraft]]'' som vart den offisielle traileren til spelet og har over 150 millionar avspelingar per 3. januar 2021,.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Official Minecraft Trailer|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MmB9b5njVbA|dato=2011-12-06|forfattere=|etternavn=TeamMojang|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2021-01-03|sitat=}}</ref> Vareide laga seinare ein ny trailer for spelet som overtok som den offisielle traileren i mange år. August 2017 hadde filmen ''Prebz og Dennis: The Movie'' premiere. Filmen følgjer Prebz og Dennis gjennom diverse stunt og påfunn. 15. januar 2018 lanserte Vareide boka ''Kongen av Gutterommet'' saman med Webjørn S. Espeland.<ref name="P3">{{Cite web|date=2017-08-09|title=Prebz og Dennis: The Movie|url=https://p3.no/filmpolitiet/2017/08/prebz-og-dennis-the-movie/|access-date=2020-12-30}}</ref> I boka vart det klart at Vareide og dei andre bak kanalen «Prebz og Dennis» gjekk vidare til andre prosjekt, og at produksjon på kanalen ville bli lagd ned i mars 2018.<ref>{{Cite news|title=Prebz og Dennis gir seg - legger ned YouTube-kanalen|language=no|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/4dzW7E/prebz-og-dennis-gir-seg-legger-ned-you-tube-kanalen}}</ref> Han lastar framleis opp videoar til sin eigen kanal «Dennis Vareide» i tillegg til gamingkanalen «Mikal», som per 25. desember 2020 hadde {{formatnum:107000}} abonnentar og {{formatnum:17700600}} visingar. Han jobba tidlegare som vaktsjef i [[Norsk rikskringkasting|NRK]] og teknologireporter i [[TV 2]].<ref>{{Cite web|title=Dennis Vareide|url=https://www.facebook.com/profile.php?id=647585398|access-date=2018-05-13|language=nb}}</ref> == Media == Vareide var deltakar i 2. sesong av reality-programmet ''[[Farmen kjendis]]'', som gjekk på TV 2, og vart vald som førstekjempe fjerde veke, men tapte mot [[Stian Thorbjørnsen]] i øksekast.<ref>{{Cite news|date=2017-05-27|title=Disse kjendisene er klare for «Farmen»: - Jeg eier ikke skam|language=no|work=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/disse-kjendisene-er-klare-for-farmen---jeg-eier-ikke-skam/67624879}}</ref> I oktober 2017 gjekk Dennis Vareide til sivilt søksmål for ærekrenking mot Benjamin Foss, kjend som [[Tappelino]].<ref>{{Citation|title=Youtube-stjernen Dennis Vareide tar mann til retten – krever 130.000 kroner for ærekrenkelser|url=https://www.dn.no/jus/sosiale-medier/medier/jon-wessel-aas/youtube-stjernen-dennis-vareide-tar-mann-til-retten-krever-130000-kroner-for-arekrenkelser/2-1-239022|website=www.dn.no|date=2017-12-21|accessdate=2022-04-14|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}</ref> Saka gjekk i [[Oslo tingrett]] i januar 2018 og måtte haldast i sal 250 på grunn av mange frammøtte tilskodarar.<ref name=":0">{{Citation|title=YouTube-saken: Dømt til å betale 140.000 kroner|url=https://www.nrk.no/kultur/youtube-saken_-domt-til-a-betale-140.000-kroner-1.13862884|website=NRK|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Caroline Bergli|last=Tolfsen}}</ref> Foss prosederte sjølv og meinte det var fordi han ikkje har råd til forsvarar. Advokat for Vareide var [[Jon Wessel-Aas]].<ref>{{Citation|title=Youtube-Dennis i retten: – Det du lager er patetisk innhold|url=https://www.nrk.no/norge/youtube-dennis-i-retten_-_-det-du-lager-er-patetisk-innhold-1.13852326|website=NRK|date=2018-01-05|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Sverre|last=Holm-Nilsen}}</ref> Dommar var [[Kim Heger]].<ref name=":0" /> Oslo tingrett dømde saksøkte for ærekrenkingar og til å betala oppreisning på 50 000 kroner i tillegg til saksomkostingar på 90 000 kroner. Retten la vekt på at det på ingen måte gjaldt andre juridiske reglar for den typen videoar eller for YouTube eller andre [[sosiale medium]] generelt og at ein ikkje kunne komma unna å urettmessig skulda nokon for straffbare forhold under dekke av at det var [[satire]].<ref>{{Citation|title=6 punkter fra dommen: Derfor vant Youtube-Dennis rettssaken mot «Tappelino»|url=https://filternyheter.no/derfor-ble-tappelino-domt-til-a-betale-youtube-dennis-erstatning/|website=Filter Nyheter|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=av Harald S.|last=Klungtveit}}</ref> Vareide deltok våren 2019 i TV 2-programmet ''Kjendis søker kjæreste''. I 2021 deltok han i sesong 17 av ''[[Skal vi danse]]'' på same kanal.<ref>{{Citation|title=Disse er med i årets «Skal vi danse» {{!}} TV 2|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/disse-er-med-i-arets-skal-vi-danse?publisherId=13318709&releaseId=17913355|website=kommunikasjon.ntb.no|accessdate=2022-04-14|language=no}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dennis Vareide|Dennis Vareide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. april 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.youtube.com/channel/UCPT72qgNnoVt7xzjw7iWQEg Dennis Vareide] på [[YouTube]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skal vi danse-deltakarar]] [[Kategori:Youtubarar frå Noreg]] [[Kategori:Norske internettkjendisar]] i2yqhm74q46r3y2x73ypiwxfbn7p97o 3652917 3652916 2026-05-11T06:37:09Z Ranveig 39 Verna «[[Dennis Vareide]]»: Gjenteke hærverk ([Endring=Berre tillat autostadfeste brukarar] (endar 18. mai 2026 kl. 06:37 (UTC)) [Flytting=Berre tillat autostadfeste brukarar] (endar 18. mai 2026 kl. 06:37 (UTC))) 3574977 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Dennis Mikal Stabell Vareide''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[YouTube|youtubar]], realitydeltakar og programleiar. == Biografi == Saman med [[Preben Fjell]] stod han bak kanalen «PrebzOgDennis», ein YouTube-kanal med over 250 000 abonnentar og 209 millionar avspelingar per 1. mai 2020.<ref>{{Cite web|title=PrebzOgDennis|url=https://www.youtube.com/user/PrebzOgDennis|access-date=2017-10-13}}</ref> Vareide gjekk film- og fotolinja ved [[Jeløy Folkehøyskole]] i 2010.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=V97N4eJavjY «Youtube: Mitt liv tegnet.»] Besøkt 21. juni 2018</ref> Vareide vart kjend i 2010 då han lasta opp ein trailer for videospelet ''[[Minecraft]]'' som vart den offisielle traileren til spelet og har over 150 millionar avspelingar per 3. januar 2021,.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Official Minecraft Trailer|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MmB9b5njVbA|dato=2011-12-06|forfattere=|etternavn=TeamMojang|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2021-01-03|sitat=}}</ref> Vareide laga seinare ein ny trailer for spelet som overtok som den offisielle traileren i mange år. August 2017 hadde filmen ''Prebz og Dennis: The Movie'' premiere. Filmen følgjer Prebz og Dennis gjennom diverse stunt og påfunn. 15. januar 2018 lanserte Vareide boka ''Kongen av Gutterommet'' saman med Webjørn S. Espeland.<ref name="P3">{{Cite web|date=2017-08-09|title=Prebz og Dennis: The Movie|url=https://p3.no/filmpolitiet/2017/08/prebz-og-dennis-the-movie/|access-date=2020-12-30}}</ref> I boka vart det klart at Vareide og dei andre bak kanalen «Prebz og Dennis» gjekk vidare til andre prosjekt, og at produksjon på kanalen ville bli lagd ned i mars 2018.<ref>{{Cite news|title=Prebz og Dennis gir seg - legger ned YouTube-kanalen|language=no|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/4dzW7E/prebz-og-dennis-gir-seg-legger-ned-you-tube-kanalen}}</ref> Han lastar framleis opp videoar til sin eigen kanal «Dennis Vareide» i tillegg til gamingkanalen «Mikal», som per 25. desember 2020 hadde {{formatnum:107000}} abonnentar og {{formatnum:17700600}} visingar. Han jobba tidlegare som vaktsjef i [[Norsk rikskringkasting|NRK]] og teknologireporter i [[TV 2]].<ref>{{Cite web|title=Dennis Vareide|url=https://www.facebook.com/profile.php?id=647585398|access-date=2018-05-13|language=nb}}</ref> == Media == Vareide var deltakar i 2. sesong av reality-programmet ''[[Farmen kjendis]]'', som gjekk på TV 2, og vart vald som førstekjempe fjerde veke, men tapte mot [[Stian Thorbjørnsen]] i øksekast.<ref>{{Cite news|date=2017-05-27|title=Disse kjendisene er klare for «Farmen»: - Jeg eier ikke skam|language=no|work=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/disse-kjendisene-er-klare-for-farmen---jeg-eier-ikke-skam/67624879}}</ref> I oktober 2017 gjekk Dennis Vareide til sivilt søksmål for ærekrenking mot Benjamin Foss, kjend som [[Tappelino]].<ref>{{Citation|title=Youtube-stjernen Dennis Vareide tar mann til retten – krever 130.000 kroner for ærekrenkelser|url=https://www.dn.no/jus/sosiale-medier/medier/jon-wessel-aas/youtube-stjernen-dennis-vareide-tar-mann-til-retten-krever-130000-kroner-for-arekrenkelser/2-1-239022|website=www.dn.no|date=2017-12-21|accessdate=2022-04-14|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}</ref> Saka gjekk i [[Oslo tingrett]] i januar 2018 og måtte haldast i sal 250 på grunn av mange frammøtte tilskodarar.<ref name=":0">{{Citation|title=YouTube-saken: Dømt til å betale 140.000 kroner|url=https://www.nrk.no/kultur/youtube-saken_-domt-til-a-betale-140.000-kroner-1.13862884|website=NRK|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Caroline Bergli|last=Tolfsen}}</ref> Foss prosederte sjølv og meinte det var fordi han ikkje har råd til forsvarar. Advokat for Vareide var [[Jon Wessel-Aas]].<ref>{{Citation|title=Youtube-Dennis i retten: – Det du lager er patetisk innhold|url=https://www.nrk.no/norge/youtube-dennis-i-retten_-_-det-du-lager-er-patetisk-innhold-1.13852326|website=NRK|date=2018-01-05|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Sverre|last=Holm-Nilsen}}</ref> Dommar var [[Kim Heger]].<ref name=":0" /> Oslo tingrett dømde saksøkte for ærekrenkingar og til å betala oppreisning på 50 000 kroner i tillegg til saksomkostingar på 90 000 kroner. Retten la vekt på at det på ingen måte gjaldt andre juridiske reglar for den typen videoar eller for YouTube eller andre [[sosiale medium]] generelt og at ein ikkje kunne komma unna å urettmessig skulda nokon for straffbare forhold under dekke av at det var [[satire]].<ref>{{Citation|title=6 punkter fra dommen: Derfor vant Youtube-Dennis rettssaken mot «Tappelino»|url=https://filternyheter.no/derfor-ble-tappelino-domt-til-a-betale-youtube-dennis-erstatning/|website=Filter Nyheter|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=av Harald S.|last=Klungtveit}}</ref> Vareide deltok våren 2019 i TV 2-programmet ''Kjendis søker kjæreste''. I 2021 deltok han i sesong 17 av ''[[Skal vi danse]]'' på same kanal.<ref>{{Citation|title=Disse er med i årets «Skal vi danse» {{!}} TV 2|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/disse-er-med-i-arets-skal-vi-danse?publisherId=13318709&releaseId=17913355|website=kommunikasjon.ntb.no|accessdate=2022-04-14|language=no}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dennis Vareide|Dennis Vareide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. april 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.youtube.com/channel/UCPT72qgNnoVt7xzjw7iWQEg Dennis Vareide] på [[YouTube]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skal vi danse-deltakarar]] [[Kategori:Youtubarar frå Noreg]] [[Kategori:Norske internettkjendisar]] i2yqhm74q46r3y2x73ypiwxfbn7p97o 0 403634 3652904 3579973 2026-05-11T05:26:32Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila Losanna,_collection_de_l'art_brut,_05.JPG, sidan ho er sletta frå Commons av Krd. 3652904 wikitext text/x-wiki [[Fil:WolfiBandHainLarge.jpg|mini|''Irren-Anstalt Band-Hain'' måla av [[Adolf Wölfli]] (1864–1930) i 1910 blir rekna som ''art brut'', kunstverk laga av ikkje-profesjonelle utøvarar og andre «outsiderar».]] [[Fil:16_Anna_Zemánková,_Bez_názvu,_60._léta.jpg|mini|[[Anna Zemánková]], Ingen tittel, 1960-talet]] '''Art brut''' (frå [[fransk]] ''L'art brut'' for 'den rå kunsten') er ei form for kunst utført av sjølvlærte eller påstått naive kunstnarar ved at dei til felles har liten eller ingen kontakt med konvensjonane i kunstverda.<ref>[https://naob.no/ordbok/art_brut «art brut»], ''NAOB''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Art+brut art brut (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Ofte illustrerer denne «rå kunsten» ekstreme mentale tilstandar, ukonvensjonelle idear eller forseggjorde fantasiverder. Det kan vera kunstutøvarar som ikkje treng å sjå seg sjølv som kunstnarar, men som likevel skaper kunstverk som andre kan oppfatta som fascinerande.<ref>[https://sverigesradio.se/avsnitt/1574818 «Outsider art – konst i samhällets utkanter»], ''Sveriges Radio''</ref> Som det meste av framstillingar og stilretningar i [[Kunst|kunsten]] og [[Kunsthistorie|kunsthistoria]] er grensene både flytande og uklare. Å vera bevisst naiv eller primitiv i framstillinga kontra det å mangla openberr kunnskap, lærdom og erfaring, slik ein sjølvlært amatørkunstnar kan vera, er vanskeleg å skilja. ''Art brut'' er berre ei av mange nemningar på dette: på [[engelsk]] kallar ein det ''outsider art'' (kunst på utsida av den etablerte kunstverda), på [[svensk]] for ''särlingskonst'' (underleg, eksentrisk, avvikande kunst).<ref name="rawvision">[https://rawvision.com/pages/what-is-outsider-art «What is Outsider Art?»], ''Raw Vision''</ref><ref>[https://www.synonymer.se/sv-syn/s%C3%A4rling «Synonymer till särling»], ''Synonymer.se''</ref><ref>[https://www.vokabel.se/ordbok/s%C3%A4rlingskonst «särlingskonst?»], ''Vokabel.se''</ref> == Historie == [[Fil:Adolf_Woelfli.jpg|venstre|mini|266x266pk|Adolf Wölfli (1864–1930) frå Sveits, assosiert med outsiderkunst]] Interessa for kunst laga av psykisk sjuke, i tillegg til den til barn og skaparane av «bondekunst», vart fyrst demonstrert av gruppa [[Der Blaue Reiter]] (tysk for 'Den blå ryttaren'), ei [[tysk]] [[Ekspresjonisme|ekspresjonistisk]] kunstnargruppe i [[München]] rett før utbrotet av [[den fyrste verdskrigen]] med kunstnarar som [[Vasilij Kandinskij]], [[Franz Marc]], [[August Macke]], [[Aleksej von Jawlensky|Alexej von Jawlensky]] og andre.<ref>Gilje, Maren Laurhammer (2006): [https://www.duo.uio.no/handle/10852/24668 ''Barnet som inspirasjonskjelde for kunstnarkrinsen ’Der Blaue Reiter’ i perioden 1911-1914''], Kunsthistorie, Universitetet i Oslo</ref><ref>[https://www.theartstory.org/movement/der-blaue-reiter/ «Der Blaue Reiter»], ''Der Blaue Reiter''</ref> Det kunstnarane oppfatta i arbeidet til desse nemnde gruppene var ei uttrykkskraft fødd av deira opplevde mangel på raffinement. Døme på dette blei gjeve att i 1912 i den fyrste og einaste utgåva av publikasjonen deira, ''Der Blaue Reiter Almanac''. Under fyrste verdskrigen blei Macke drepen [[Det første slaget ved Champagne|ved Champagne]] i 1914 og Marc blei drepen [[Slaget ved Verdun|ved Verdun]] i [[1914|1916]]. Tomrommet etter desse dødsfalla blei til ei viss grad fylt av [[Paul Klee]], som fortsette å henta inspirasjon frå desse «primitivistane».<ref> Willette, Jeanne (18. mars 2011): [https://arthistoryunstuffed.com/der-blaue-reiter/ «The Expressionism of Der Blaue Reiter»], ''Art History Unstuffed''</ref> Interessa for kunsten til [[Psykisk liding|mentalt sjuke]] på [[Psykiatrisk sjukehus|psykiatriske sjukehus]] fortsette å veksa på [[1920-åra|1920-talet]]. I 1921 gav doktor Walter Morgenthaler (1882-1965) ut boka ''Ein Geisteskranker als Künstler'' ('Ein psykiatrisk pasient som kunstnar') om [[Adolf Wölfli]], ein psykisk sjuk pasient i hans omsorg.<ref>[https://www.divisionleap.com/pages/books/30003/adolf-wolfli-walter-morgenthaler/ein-geisteskranker-als-kunstler «Ein Geisteskranker als Künstler»], ''Division Leap''</ref> Wölfli hadde spontant byrja å teikna, og denne aktiviteten såg ut til å roa han.<ref>[https://www.outsiderartfair.com/artists/adolf-wolfli «Adolf Wölfli»], ''Outsider Art Fair''</ref> Det største verket hans var eit illustrert [[Episk dikt|epos]] på 45 bind der han fortalde si eiga imaginære livshistorie.<ref>[https://arthistoryproject.com/artists/adolf-wolfli/ «Adolf Wölfli The man who rewrote his life»], ''Abelisk Art History''</ref> Med 25 000 sider, 1 600 illustrasjonar og 1 500 [[Collage|collagar]] er det eit monumentalt verk. Wölfli produserte òg eit stort tal mindre verk, der nokre blei selde eller gitt som gåver. Arbeida hans er mellom anna stilt ut av Adolf Wölfli-stiftinga ved [[Kunstmuseum Bern]].<ref>[https://www.kunstmuseumbern.ch/en/service/about-us/foundations_0/stiftungen/adolf-woelfli-foundation-104.html Adolf Wölfli Foundation], ''Kunstmuseum Bern''</ref><ref>[https://www.adolfwoelfli.ch «Bilder av Adolf Woelfli»], ''Adolf Woelfli''</ref> Eit avgjerande og definerande augneblink var utgjevinga av ''Bildnerei der Geisteskranken'' i 1922 av den tyske psykologen og kunsthistorikaren Hans Prinzhorn (1886–1933).<ref>Prinzhorn, Hans (1922): [https://digi.ub.uni-heidelberg.de/diglit/prinzhorn1922 ''Bildnerei der Geisteskranken''], digital utgivelse, Heidelberg historic literature</ref> Dette var den fyrste formelle undersøkinga av psykiatriske verk, basert på ei samling av tusenvis av døme frå europeiske institusjonar. Boka og kunstsamlinga fekk mykje merksemd frå [[Avantgarde|avantgardekunstnarar]] i samtida, mellom anna [[Paul Klee]], [[Max Ernst]] og [[Jean Dubuffet]].<ref> Thevoz, Michel: [https://web.archive.org/web/20140627195045/http://www.rawvision.com/what-outsider-art «What is Outsider Art?»], ''Raw Vision''</ref> === Kunstnarar med lidingar === [[Fil:Lars_Hertervig_-_Rullestadjuvet_-_Stavanger_kunstmuseum_-_Inventarnr._SG.0651.jpg|mini|''Rullestadjuvet'' av [[Lars Hertervig]] frå 1855-1856. Hertervig var kunstutdanna, men mørket i sinnet hans verker òg å ha prega kunsten hans.]] Personar med ei viss formell kunstnarisk utdanning så vel som veletablerte kunstnarar er ikkje immune mot psykiske lidingar, og kan òg bli institusjonaliserte. [[William Kurelek]], som seinare blei tildelt Order of Canada for det kunstnariske livsverket sitt, blei til dømes innlagt på Maudsleys psykiatriske sjukehus som ung mann og behandla for [[schizofreni]].<ref> Cornell case study: [http://courses.cit.cornell.edu/psych431_nbb421/student2003/epl8/ «Early Onset Schizophrenia – William Kurelek»]</ref> På sjukehuset måla han og laga ''The Maze'' (labyrint, forvirring), ei mørk skildring av den torturerte ungdommen hans.<ref>[https://www.aci-iac.ca/art-books/william-kurelek/significance-and-critical-issues/ The Maze of Mental Illness, William Kurelek], ''Art Canada Institute''</ref> Han blei overført frå Maudsley til Netherne Hospital frå november 1953 til januar 1955, for å jobba med Edward Adamson (1911–1996), ein pioner innan [[kunstterapi]] og skaparen av Adamson Collection.<ref>[https://artuk.org/visit/collection/the-adamson-collection-776 The Adamson Collection]</ref> Dei fleste kunstnarar arbeider med sitt eige sinn og dei mentale bilda sine. Det betyr ikkje at alle kunstnarar slit mentalt, eller at alle som slit mentalt er kunstnarar. Sjølv [[Edvard Munch]] hadde ein periode etter 1909 der han var rastlaus og sterkt prega av reiser, hardt arbeid, rangling og uregelmessig liv. I 1908-1909 var Munch i sju månader på doktor Daniel Jacobsens privatklinikk i [[København]], der han mellom anna måla eit stort portrett i heilfigur av denne legen.<ref name="Skedsmo"> Skedsmo, Tone (1981): «Edvard Munch», ''Norske mesterverker'', Nasjonalgalleriet og J.W. Stenersens forlag, s. 96</ref><ref>[https://www.munchmuseet.no/objekt/PE.M.00177 «Daniel Jacobson, Olje på lerret, 1908»], ''Munchmuseet.no''</ref> Jacobsen var spesialist innan nervemedisin.<ref>[https://emunch.no/person.xhtml?id=pe226 «Daniel Eduard Jacobson (1861–1939)»], ''eMunch''</ref><ref name="Skedsmo" /> Det er også kjent at den norske kunstnaren [[Lars Hertervig]] (1830-1902) sleit mentalt. Allereie under utdanninga hans i [[Düsseldorf]] med [[Hans Gude]] som lærer i 1854 klaga Hertervig på teikn på sinnsliding, hallusinasjonar og forfølgingstankar. Sjukdommen kom til å setja preg på resten av livet hans og på virket hans som kunstnar.<ref>Koefoed, Holger (1981): «Lars Hertervig», ''Norske mesterverker'', Nasjonalgalleriet og J.W. Stenersens forlag, s. 49</ref> === Jean Dubuffet og ''art brut'' === Den franske kunstnaren [[Jean Dubuffet]] blei særleg fenga av ''Bildnerei der Geisteskranken'' og starta si eiga samling av slik kunst, som han kalla ''art brut'' eller 'rå kunst'. Dubuffet sitt konsept for ''art brut'' var verk som var i ein rå tilstand, ikkje «kokt» av kulturelle og kunstnariske påverknader.<ref name="rawvision">[https://rawvision.com/pages/what-is-outsider-art «What is Outsider Art?»], ''Raw Vision''</ref> I 1948 danna han ''Compagnie de l'Art Brut'' saman med andre kunstnarar, mellom anna poeten og forfattaren [[André Breton]], som var den fremste teoretikaren for [[Surrealisme|surrealismerørsla]].<ref>[http://www.visual-arts-cork.com/famous-artists/andre-breton.htm «Andre Breton, Biography of Chief Art-Theorist of Surrealism Movement»], ''Visul Art Cork''</ref> Samlinga Dubuffet etablerte blei kjend som ''Collection de l'art brut'', og kurator var Slavko Kopač i nesten tre tiår.<ref>Flahutez, Fabrice; Goutain, Pauline; Trapani, Roberta (2022): ''Slavko Kopač. Ombres et matières, Shadows and Materials'', Paris: Gallimard, Hors série Connaissance, ISBN 978-2-07-295610-2</ref><ref>[https://www.dubuffetfondation.com/artbrut/arbrut4.html Slavko Kopac, Michel Thévoz et Jean Dubuffet], foto 1976</ref> Samlinga inneheld tusenvis av verk og er no permanent plassert i [[Lausanne]] i [[Sveits]].<ref>[https://www.artbrut.ch Collection de l'Art Brut], offisielt nettsted</ref> === Utval av bilde === <gallery> Fil:Adolf Wölfli Skt-Adolf-Thron -Flühe-Blume.jpg|«Flühe-Blume» av Adolf Wölfli, 1917 Fil:Fantastic Building - Jimmy Lee Sudduth.jpeg|«Fantastic Building» av Jimmy Lee Sudduth --> Fil:Bruno Montpied, Sans Titre, 1977.jpg|«Compartiments géométriques» av Bruno Montpied, 1977 Fil:August Natterer Gehmalin.jpg|«Gehmalinnen» av August Natterer, 1920-tallet Fil:Katarzyna Gawlowa color.jpg|Billedfortelling av Katarzyna Gawłowa Fil:Daiquirí.jpg|«Daikiri» av Susana Noriega, blandet teknikk på lerret </gallery> == Kulturell kontekst == [[Fil:Cycladic_figurine,_female,_marble,_Crete,_2800-2200_BC,_AM_Chania,_076188.jpg|mini|Kykladisk kunst: Kvinnefigur i marmor frå Kreta, 2800–2200 f.Kr. Arkeologisk museum i [[Khaniá]].]] Interessa for ''art brut'' eller outsiderkunst blant kunstnarar og kunstkritikarar på 1900-talet kan bli sett på som ein del av ei større vektlegging på å avvisa ein del av dei etablerte verdiane innanfor det [[Modernisme|modernistiske]] kunstmiljøet. Dei fyrste tiåra av 1900-talet gav opphav til [[Kubisme|kubismen]] og [[dadaisme]], konstruktivistiske og [[Futurisme|futuristiske]] rørsler innan kunst, som alle involverte ein dramatisk tendens og rørsler bort frå dei kulturelle formene i fortida. Dadaisten [[Marcel Duchamp]] forlét til dømes «målarisk» teknikk for å la tilfelle og slump få ei rolle i utforminga av kunsten hans. Blant dei kunstnariske intervensjonane til Duchamp er det få som har skapt så mykje kontrovers eller vore så forvirrande som den antatte skrinlegginga hans av måleriet.<ref>[https://publishing.cdlib.org/ucpressebooks/view?docId=ft3w1005ft&chunk.id=d0e338&toc.depth=1&toc.id=d0e338&brand=ucpress «Painting at a Dead End»], ''Unpacking Duchamp''</ref> På midten av 1900-talet var det ein del kunstnarar, mellom anna [[Pablo Picasso]], som søkte utanfor dei vande tradisjonane i den etablerte finkulturen etter inspirasjon, og fann då inspirasjon mellom anna i gjenstandar frå såkalla «primitive» samfunn, uskolert kunst gjort av barn og vulgær reklamegrafikk. Når barn teiknar eller målar forfølgjer dei ei unik oppleving av verda som lèt dei danna ein distinkt og ærleg uttrykksfull stil, og eit berømt sitat frå Picasso er «Eit kvart barn er ein kunstnar. Problemet er korleis vi kan bli verande kunstnarar når vi blir vaksne.»<ref>[https://stedelijkstudies.com/picasso-and-the-art-of-children/ «Picasso and the Art of Children»], ''Stedelijk Studies''</ref> Primitivisme i kunst var eigentleg ikkje ein skule eller retning, men ein tendens blant ulike samtidskunstnarar frå mange nasjonar som søkte til fortida og framande kulturar etter ferske estetiske materiale etter kvart som urbanisering, framandgjering og industrialisering auka.<ref>[https://artincontext.org/primitive-art/ Primitive Art – An Exploration of the Origins of Primitivism in Art], ''Art in Context''</ref> Til dømes kunne [[kykladisk kunst]], den eldste og primitive kunsten frå [[Egearhavet]] frå hundreåra før [[Gresk kunst frå antikken|klassisk gresk kunst]] utvikla og utbetra seg, i nyare tid opplevast som forbausande moderne i uttrykket ved å vera strippa for all ytre staffasje. I denne forstanden er ikkje omgrepet «primitiv kunst» negativt ladd. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Art brut (kunst)|Art brut (kunst)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. februar 2023.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Bottoms, Greg (2007): ''The Colorful Apocalypse: Journeys in Outsider Art'', Chicago: University of Chicago Press, ISBN 978-0-226-06685-1 * Decimo, Marc (2007): ''Les Jardins de l'art brut'', Les presses du réel, Dijon * Foster, Hal (Sommer 2001): «Blinded Insight: On the Modernist Reception of the Art of The Mentally Ill», ''October'', No. 97, s. 3–30. * MacGregor, John M. (1989): ''The Discovery of the Art of the Insane''. Princeton, Oxford. * Maclagan, David (2009): ''Outsider Art: From the margins to the marketplace'', London: Reaktion books * Rexer, Lyle (2005): ''How to Look at Outsider Art'', New York: Abrams * Rhodes, Colin (2000): ''Outsider Art: Spontaneous Alternatives'', London: Thames and Hudson. [[Kategori:Biletkunst]] [[Kategori:Moderne kunst]] [[Kategori:Franske ord og uttrykk]] 2wjicln428g4vlp0ha8zme58v5agrzs 0 408585 3652873 3637291 2026-05-10T14:47:54Z Ranveig 39 Flikk, litt om jazz. 3652873 wikitext text/x-wiki [[Fil:Murphys' Bar Killarney 2006 (3).jpg|mini|[[Irsk folkemusikk|Irske tradisjonsmusikarar]] i Murphys' Bar i Killarney.]] '''Irsk musikk''' er [[musikk]] innan fleire ulike sjangrar som er blitt til på øya [[Irland]]. Tradisjonsmusikken frå øya er kjend som [[irsk folkemusikk]], og er både ei levande musikkform i heimlandet og populær utanfor, med påverknad på musikkstilar i Storbritannia og USA, som [[country]] og [[USA-amerikansk folkemusikk|roots music]], som vidare har hatt ein del påverknad på moderne [[rock]]. Ein har også blanda musikkstilen med andre sjangrar, som [[Rock and roll|rock og roll]] og [[pønkrock]], tidvis med stor suksess blant publikum både heime og utanlands. Innan kunstmusikk har Irland ei historie som går tilbake til [[gregoriansk song]] i [[mellomalderen]], [[Kor|kor-]] og [[harpe]]musikk frå [[Renessansemusikk|renessansen]], fyrsteleg [[barokkmusikk]] og tidleg [[klassisistisk musikk]] til [[Romantisk musikk|romantisk]], seinromantisk og modernistisk musikk. Han er framleis ein levande sjanger med mange komponistar og ensemble som verker i den klassiske tradisjonen. I mindre skala har Irland også fått fram fleire kjende [[jazz]]musikarar, særleg etter 1950-talet. == Tidleg irsk musikk == [[Irske annalar]] frå høg- og seinmellomalderen lista opp kjende musikarar, til dømes: * 921: Cú Congalta, prest ved Lann-Leire, tethra (dvs. songar eller talar) for stemme, personleg form og kunne, døydde. * 1011: Connmhach Ua Tomhrair, prest og hovudsongar for Cluain-mic-Nois, døydde. * 1329: Maol Ruanaidh Cam Ó Cearbhaill, [[tiompan]]spelar, drepen under Braganstown-massakren i [[County Louth]]. * 1360: Gilla na Naem Ó Conmaigh, musikk-[[ollamh]] ved [[Thomond]] ... døydde. * 1361. Magraith Ó Fionnachta, musikalsk leiar og tiompanspelar for Síol Muireadaigh, døydde. === Moderne tolkingar === Tidleg irsk poesi og song er blitt omsett til moderne irsk og engelsk av kjende irske diktarar, songsamlarar og musikarar.<ref>{{Cite book |last=Crosson |first=Seán |title='The Given Note' Traditional Music and Modern Irish Poetry |publisher=Cambridge Scholars Publishing |year=2008 |isbn=978-1847185693 |location=Newcastle}}</ref> Salmen «Rop tú mo baile» av [[Dallán Forgaill]] frå 500-talet blei til dømes gjeven ut på engelsk i 1905 i ei omsetjing av [[Mary Elizabeth Byrne]] som er blitt kjend som «[[Deg å få skode|Be Thou My Vision]]» («[[Deg å få skode]]»). «The Blackbird of Belfast Lough» (gammalirsk «Int én bec» {{Lang-ga|An t-éan beag}}) er mellom anna blitt omsett av diktarar som [[Seamus Heaney]], [[Ciaran Carson]] og [[Frank O'Connor]]. Nokre kjende innspelingar av moderne tolkingar av tidleg irsk musikk er mellom anna [[Pádraigín Ní Uallacháin]] sin ''Songs of the Scribe'', fleire album av korgruppa [[Anúna]] og innspelingar av [[Caitríona O'Leary]] med Dúlra og eX Ensemble.<ref>{{citation|title=Caitríona O'Leary|url=http://en.beethovenfest.de/archiv/2013/kuenstler/caitriona-o-leary/ |website=beethovenfest.de|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140302231745/http://en.beethovenfest.de/archiv/2013/kuenstler/caitriona-o-leary/|archivedate=2. mars 2014}}</ref> == Tidleg nytid == [[Fil:Dancing Willow - Demo-CD 2007 06 - Give me your hand.ogg|mini|Give Me Your Hand. Instrumental med viola da gamba og blokkfløyte, framført av Dancing Willow.]] Fram til det 1600-talet blei harpemusikarar verna av aristokratiet i Irland. Denne tradisjonen døydde ut på 1700-talet då gælisk Irland braut saman. [[Turlough O'Carolan]] (1670–1738) er den best kjende av desse harpespelarane,<ref>{{Citation|last=Sawyers|first=June Skinner|title=The Complete Guide to Celtic Music|year=2002|place=London|publisher=Aurum}}, s. 28.</ref><ref>{{Citation|last=Yeats, Gráinne|url=http://www.harpspectrum.org/folk/yeats_short.shtml|title=The Rediscovery of Carolan|publisher=Harpspectrum.com|access-date=25. april 2008}}</ref> og ein kjenner til over 200 av verka hans. Nokre av stykka hans bruker element frå samtidig [[barokkmusikk]], men musikken hans er gått inn i tradisjonen og blir framført av mange folkemusikarar i dag. [[Edward Bunting]] samla inn nokre av dei siste kjende irske harpetonane på [[Belfast Harp Festival]] i 1792. Andre viktige innsamlarar av irsk musikk er [[Francis O'Neill]]<ref>{{Citation|last=Haggerty Bridget|title=Francis O'Neill – The Man Who Saved Our Music|url=http://www.irishcultureandcustoms.com/AMusic/FrancisONeil.html|publisher=Irishcultureandcustoms.com|access-date=25. april 2008}}</ref> og [[Innsamlaren George Petrie|George Petrie]]. Andre kjende irske musikarar frå denne tida er harpespelarane og komponistene [[Cearbhall Óg Ó Dálaigh]] (verka kring 1630); [[Piaras Feiritéar]] (1600?–1653); [[William Connellan]] (midten av 1600-talet) og broren hans [[Thomas Connellan]] (ca. 1640/1645–1698), harpespelarane [[Dominic Ó Mongain]] (levde på 1700-talet) og [[Donnchadh Ó Hámsaigh]] (1695–1807); diktaren [[Eoghan Rua Ó Súilleabháin]] (1748–1782); harpespelarane [[Harpespelaren Arthur O'Neill|Arthur O'Neill]] (kring 1792) og [[Musikaren Patrick Byrne|Patrick Byrne]] (ca. 1794–1863); den verdskjende sekkepipespelaren [[Tarlach Mac Suibhne]] (ca. 1831–1916) og songdiktaren [[Colm de Bhailís]] (1796–1906). == Tradisjonsmusikk == {{detaljar|Irsk folkemusikk}} [[Fil:"Down the Back Lane", David Lim.webm|mini|David Lim speler «Down the Back Lane» på sekkepipe ([[uilleann pipes]]).]] [[Fil:Dungloe_music_festival_(1)_-_geograph.org.uk_-_51567.jpg|mini|Samling av folk som speler tradisjonsmusikk, kjent som ein ''session'' eller på [[irsk]] ein ''seisiún''.]] Irsk tradisjonsmusikk omfattar mange typar songar, som [[drikkevise]]r, [[Ballade|balladar]] og [[klagesong]]ar. Desse kan framførast utan akkompagnement eller i lag med ulike instrument. Tradisjonell [[irsk dans]]emusikk omfattar [[reel]] (4/4), [[hornpipe]] og [[jig]] (typisk 6/8).<ref>{{Cite web|title=Whistle Workshop|url=http://www.whistleworkshop.co.uk/jigs.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20120621170754/http://www.whistleworkshop.co.uk/jigs.htm|archive-date=21. juni 2012|access-date=2. april 2012|publisher=Whistle Workshop}}</ref> [[Polka]] kom til landet på byrjinga av 1800-talet, og blei spreidd av omreisande danselærarar og leigesoldatar som vende tilbake frå Kontinentet.<ref>{{Cite book|last=Sawyers|first=June Skinner|title=The Complete Guide to Celtic Music|year=2002|place=London|publisher=Aurum}}, s. 48-49.</ref> Set dancing, basert på [[kvadrilje]], kan ha kome inn på 1700-talet.<ref>{{Cite web|title=Inside Ireland|url=http://www.insideireland.com/sample02.htm|access-date=2. april 2012|publisher=Inside Ireland}}</ref> Seinare blei det innført danseformer som [[masurka]] og ''highlands'' (ein slags irsk versjon av skotsk [[Dansen strathspey|strathspey]]).<ref>{{Cite book|last=Sawyers|first=June Skinner|title=The Complete Guide to Celtic Music|year=2002|place=London|publisher=Aurum|page= 48}}</ref> Irsk fele er blitt hevda av ein nasjonalistisk forskar å ha vore spelt på Irland sidan 700-talet, men det finst ikkje tekstar eller gjenstandar som viser dette.<ref>William H. Grattan Flood: ''A History of Irish Music'', chapter III: «Ancient Irish musical instruments» (Dublin, 1905).</ref> [[Sekkepipe]] har ei lang historie knytt til landet, med bruk av [[irsk krigssekkepipe]] kjend frå slag så langt tilbake som 1400-talet.<ref>Donnelly, Seán: ''The Early History of Piping in Ireland'' (2001), s. 9.</ref> [[Trekkspel]] og [[concertina]] blei utbreidde instrument på 1800-talet.<ref>{{Citation|title=Dan Worrall: Notes on the Beginnings of Concertina Playing in Ireland, 1834-1930|url=http://www.concertina.com/worrall/beginnings-concertina-in-ireland/index.htm|website=www.concertina.com|accessdate=2023-06-05}}</ref> [[Irsk steppedans]] blei dansa ved [[Cèilidh|céilí]]-tilstellingar, organiserte tevlingar og ved nokre herskapshus der lokale og omreisande musikarar var velkomne.<ref>{{Cite web|date=14. januar 2006|title=Country House music|url=http://www.setdancingnews.net/news/quotes3.lp|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20120207142019/http://www.setdancingnews.net/news/quotes3.lp|archive-date=7. februar 2012|access-date=2. april 2012|publisher=Setdancingnews.net}}</ref> Tradisjonell irsk dans fekk etterkvart støtte frå utdanningssystemet og patriotiske organisasjonar. Ein tradisjonell irskspråkleg songstil blei kjend som ''sean-nós'' (‘på gammalt vis’).<ref>{{Cite web|title=Sean nos|url=http://www.mustrad.org.uk/articles/sean-nos.htm|access-date=2. april 2012|publisher=Mustrad.org.uk}}</ref> Frå 1820 til 1920 utvandra over {{formatnum:4400000}} irar til USA. Dette førte til ein irsk diaspora som særleg var tydeleg i Philadelphia, Chicago (sjå [[Francis O'Neill]]), Boston, New York og andre byar.<ref>{{Cite web|title=Irish emigration|url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/USAEireland.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110514035701/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/USAEireland.htm|archive-date=14. mai 2011|access-date=2. april 2012|publisher=Spartacus.schoolnet.co.uk}}</ref> O'Neill utførte dei fyrste innspelingane av irsk musikk på vokssylindrar frå [[Edison Records]].<ref>{{Cite web|date=18. juni 2017|title=Dunn Family Collection|url=http://chiefoneill.com/dunn-family-collection}}</ref> Seinare stod irske musikarar som hadde suksess i USA for kommersielle innspelingar som blei spreidde over heile verda, og gjenoppliva musikkstilar i heimlandet.<ref>{{Citation|last=Clarke|first=Gerry|title=Oldtime Records Vol 1|year=2006|place=Galway|publisher=Oldtime Records}}, CD-heftet.</ref> Felespelarar som [[Spelemannen Michael Coleman|Michael Coleman]], [[Spelemannen James Morrison|James Morrison]] og [[Paddy Killoran]], som var baserte i USA, gjorde mykje for å popularisera irsk musikk på 1920- og 1930-talet, medan [[Ed Reavy]] skreiv over hundre songar som sidan har gått inn i musikktradisjonen både på Irland og i diasporaen. Irsk folkemusikk har vore prega av balladar og av [[Irsk opprørsmusikk|motstand]] mot ulike herskarar og fiendar. Den irske nasjonalsongen «[[Amhrán na bhFiann]]» oppstod som ein opprørssong, og var utbreidd under [[den irske sjølvstendekrigen]].<ref>{{Citation|title=The origins of Ireland's national anthem, Amhrán na bhFiann|url=https://www.irishcentral.com/roots/history/ireland-national-anthem|website=IrishCentral.com|date=2023-12-12|accessdate=2025-02-15|language=en}}</ref> I 1951 blei det skipa eit selskap for irske musikarar, Comhaltas Ceoltóirí Éireann, som arrangerer tevlingar i tradisjonsmusikk og dans over heile Irland. Den all-irske tevlinga [[Fleadh Cheoil]] blir halden årleg. Det blir også halde liknande tevlingar utanfor Irland.<ref>{{Citation|title=Fleadh Cheoil: Belfast to host Irish music festival in 2026|url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cge1q4qj415o|website=BBC News|date=2025-03-08|accessdate=2025-03-09|language=en-GB}}</ref> [[Fil:Brian_Boru's_March_-_U.S._Marine_Band.ogg|mini|Brian Boru's March framført av U.S. Marine Band.]] Etter ein stille periode for tradisjonsmusikk på 1940- og 1950-talet, bortsett for céilí-band, fann det stad ei stor bølgje av revitalisering på 1960-talet, med artistar som [[Seán Ó Riada]] si gruppe [[Ceoltóirí Chualann]], [[The Chieftains]], [[Tom Lenihan]], [[The Clancy Brothers|The Clancy Brothers and Tommy Makem]], [[The Irish Rovers]], [[The Dubliners]], [[Ryan's Fancy]] og [[Sweeney's Men]]. Særleg Sean O'Riada er blitt nemnt som ein pådrivar for irsk musikk, gjennom program på Radio Éireann frå seint på 1940-talet og fram til 1960-talet. Han prøvde å framheva og oppmuntra til framføring av irsk tradisjonsmusikk, og bidrog direkte til danninga av The Chieftains. Arbeidet hans påverka også grupper som [[Planxty]], [[The Bothy Band]] og [[Clannad]] på 1970-talet. Seinare kom grupper som [[Stockton's Wing]], [[De Dannan]], [[Musikkgruppa Altan|Altan]], [[Musikkgruppa Arcady|Arcady]], [[Musikkgruppa Dervish|Dervish]] og [[Patrick Street]] til, i lag med ei rekkje soloartistar.<ref>Geoff Wallis: Rough Guide to Irish Music</ref> == Klassisk musikk på Irland == === Kjende musikarar === [[Fil:John Field.png|miniatyr|John Field rundt 1835]] Bortsett frå harpekomponistane på 1500-talet kom komponistar på 1500- og 1600-talet vanlegvis frå ein protestantisk anglo-irsk bakgrunn, sidan katolikkar var utestengde frå formell utdanning, inkludert innan musikk. Komponistar var ofte knytte til anten [[Dublin Castle]] eller ei av domkyrkjene i Dublin ([[St Patrick's Cathedral i Dublin|St Patrick's]] og [[Christ Church Cathedral i Dublin|Christ Church]]). Nokre av desse var innvandrarar på 1700-talet, som [[Johann Sigismund Kusser|Johann Sigismund Cousser]], [[Matthew Dubourg]] og [[Tommaso Giordani]]. [[Thomas Roseingrave]] og broren hans Ralph var leiande irske barokkomponistar. I den neste generasjonen av komponistar var Cork-fødde [[Philip Cogan]] (1750–1833), som blei kjend for pianomusikk, mellom anna pianokonsertar, [[John Stevenson|John Andrew Stevenson]] (1761–1833), som er best kjend for utgjevinga si av ''Irish Melodies'' med diktaren [[Thomas Moore]], og også skreiv opera, religiøs musikk, ''catches, glees'', ode og songar. Tidleg på 1800-talet dominerte irskfødde komponistar engelskspråkleg opera i England og Irland, med namn som [[Charles Thomas Carter]] (ca. 1735–1804), [[Tenoren Michael Kelly|Michael Kelly]] (1762–1826), [[Thomas Simpson Cooke]] (1782–1848), [[William Henry Kearns]] (1794–1846), [[Joseph Augustine Wade]] (1801–1845) og, seinare i hundreåret, [[Michael William Balfe|Michael W. Balfe]] (1808–1870) og [[William Vincent Wallace]] (1812–1865). [[John Field]] (1782–1837) er blitt tilskriven skapinga av nocturneforma, som påverka [[Frédéric Chopin]]. [[John William Glover]] (1815–1899), [[Komponisten Joseph Robinson|Joseph Robinson]] (1815–1898) og [[Robert Prescott Stewart]] (1825–1894) heldt klassisk musikk i live i Dublin på 1880-talet, medan emigrantar på midten av hundreåret mellom anna var [[George Torrance|George William Torrance]] og [[George Alexander Osborne]]. [[Charles Villiers Stanford]] (1852–1924) og [[Hamilton Harty]] (1879–1941) var nokre av dei siste emigrantane innan irsk musikk, med ein kombinasjon av seinromantisk musikalsk språk og irsk folklore. På same tid var den italienske immigranten [[Michele Esposito]] (1855–1929) aktiv på Irland. Han blei ein viktig figur innan irsk musikk etter å ha kome til Irland i 1882. Åra etter irsk sjølvstende var ein vanskeleg periode der komponistar prøvde å finna ei identifiserbar irsk stemme i eit anti-britisk klima, som også inkluderte motstand mot klassisk musikktradisjon. Utviklinga av irsk kringkasting på 1920-talet og ei gradvis utviding av Radio Éireann Orchestra seint på 1930-talet betra tilhøvet til musikken. Viktige komponistar i desse åra var [[John F. Larchet]] (1884–1967), [[Ina Boyle]] (1889–1967), [[Arthur Duff]] (1899–1956), [[Aloys Fleischman]]n (1910–1992), [[Komponisten Frederick May|Frederick May]] (1911–1985), [[Joan Trimble]] (1915–2000) og [[Brian Boydell]] (1917–2000). Midten av 1900-talet blei også forma av [[A.J. Potter]] (1918–1980), [[Gerard Victory]] (1921–1995), [[Komponisten James Wilson|James Wilson]] (1922–2005), [[Seán Ó Riada]] (1931–1971), [[Komponisten John Kinsella|John Kinsella]] (1932–2021) og [[Seóirse Bodley]] (f. 1933). Viktige namn blant den eldre generasjonen av komponistar i Irland i dag er [[Frank Corcoran]] (f. 1944), Eric Sweeney (f. 1948), [[Komponisten John Buckley|John Buckley]] (f. 1951), [[Komponisten Gerald Barry|Gerald Barry]] (f. 1952), [[Raymond Deane]] (f. 1953), [[Komponisten Patrick Cassidy|Patrick Cassidy]] (f. 1956) og [[Fergus Johnston]] (f. 1959). Kjende musikarar innan den klassiske tradisjonen er mellom anna [[Sopranen Catherine Hayes|Catherine Hayes]] (1818–1861), den fyrste store internasjonale ''prima donnaen'' frå Irland og den fyrste irske kvinna til å opptre på La Scala i Milano; tenoren [[Barton McGuckin]] (1852–1913), ein songar det var mykje etterspurnad etter seint på 1800-talet; tenoren Joseph O'Mara (1864–1927), ein svært kjend songar rundt hundreårsskiftet; [[Tenoren John McCormack|John McCormack]] (1884–1945), som var den best kjende tenoren i si samtid; operasongaren [[Margaret Burke Sheridan|Margaret Burke-Sheridan]] (1889–1958); pianisten [[Pianisten Charles Lynch|Charles Lynch]] (1906–1984); tenoren [[Josef Locke]] (1917–1999), som hadde global suksess, og blei avbilda i filmen ''Hear My Song'' frå 1991; fløytisten [[James Galway|sir James Galway]] og pianisten [[Pianisten Barry Douglas|Barry Douglas]].<ref name="grove2">Niall O'Loughlin/Richard Wigmore, 'Galway, Sir James', ''[[Grove Dictionary of Music and Musicians|Grove Music Online]]'', . Retrieved 12 August 2007.</ref> Douglas blei kjend i 1986 då han vann gullmedaljen i den internasjonale Tsjaikovskijkonkurransen. Mezzosopranane [[Bernadette Greevy]] og [[Ann Murray]] har også hatt internasjonal suksess.<ref>"A Remarkable Voice of Remarkable Longevity", I: ''The Irish Times'', 30. september 2008.</ref> === Opera === Sjølv om Irland aldri har hatt eit spesialbygd operahus ([[Cork Opera House]] er ein fleirbruksbygning) har opera vore framført her sidan 1600-talet. På 1700-talet var Irland eit senter for engelskspråkleg [[balladeopera]]. Det blei skapt viktige verk som bidrog til å utvikla sjangeren i retning av operetta, mellom anna av [[Charles Coffey]] og [[Kane O'Hara]]. Nasjonalt identifiserbare irske operaer er blitt skrivne både av innvandrarar som [[Tommaso Giordani]] og [[Johann Bernhard Logier]] og av innfødde komponistar som [[John Stevenson|John Andrew Stevenson]] og [[Thomas Simpson Cooke]], fortsett på 1800-talet av [[John William Glover]] og [[Paul McSwiney]].<ref>Axel Klein: "Stage-Irish, or The National in Irish Opera, 1780–1925", I: ''Opera Quarterly'' 21:1 (Winter 2005), p. 27–67.</ref> [[Michael William Balfe]] og [[Vincent Wallace]] var dei leiande representantane for engelskspråkleg opera på midten av 1800-talet. Den keltiske renessansen etter 1900 gav verk som ''Muirgheis'' (1903) av [[Thomas O'Brien Butler]], ''Connla of the Golden Hair'' (1903) av William Harvey Pélissier, ''Eithne'' (1909) av [[Robert O'Dwyer]] og ''The Tinker and the Fairy'' (1910) av [[Michele Esposito]]. ''Muirgheis'' og ''Eithne'' har irske librettoar, det same har fleire verk av [[Geoffrey Molyneux Palmer]] og verk frå 1940- og 1950-talet av [[Éamonn Ó Gallchobhair]]. Dei fleste irske operaer skrivne sidan 1960-talet har ei moderne, internasjonalt innstilling, med viktige verk av [[Gerard Victory]], [[Komponisten James Wilson|James Wilson]], [[Raymond Deane]], [[Komponisten Gerald Barry|Gerald Barry]] og fleire yngre komponistar. [[Wexford Festival Opera]] er ein stor internasjonal festival som blir halden årleg i oktober og november. == Populærmusikk == Utøvarar av populærmusikk byrja bli kjende så tidleg som på slutten av 1940-talet. [[Delia Murphy]] gjorde irske folkesongar populære med ei innspeling for [[His Master's Voice]] i 1949; [[Margaret Barry]] er også gjeven ære for å gjera folkesongar kjende. [[Bridie Gallagher]] frå Donegal blei kjend i 1956, og er rekna som 'Ireland's first international pop star'.<ref>{{Cite news|date=9. januar 2012|title=Bridie Gallagher: Ireland's 'first international pop star'|work=BBC News|url=https://www.bbc.co.uk/news/uk-northern-ireland-16470862}}</ref> Songaren [[Ruby Murray]] frå Belfast fekk hitlistesuksess i Storbritannia på midten av 1950-talet; [[Carmel Quinn]] frå Dublin emigrerte til USA og blei ein fast songar på [[Arthur Godfrey's Talent Scouts]]; ho var ofte også på andre TV-program på 1950- og 60-talet. [[The Bachelors]] var ei mannleg harmonigruppe frå Dublin som hadde hittar i Storbritannia, kontinentale Europa, USA, Australia og Russland; [[Mary O'Hara]] var ein sopran og harpist som hadde suksess på begge sider av Atlanterhavet på 1950- og byrjinga av 1960-talet; crooneren [[Val Doonican]] frå Waterford hadde fleire hittar i Storbritannia og presenterte sitt eige TV-program på BBC frå 1965 til 1986. === Jazz=== Jazzen kom til Irland på 1910-talet, og veksten hans i popularitet fall saman med opprettinga av [[Den irske fristaten]] og aukande irsk nasjonalisme.<ref>{{Citation|title=A short history of Irish jazz|author=Evers, Liz|date=27. juni 2023|url=https://www.dib.ie/blog/a-short-history-irish-jazz}}</ref> Innan den katolske kyrkja, som hadde stor makt i det nye sjølvstyrte området, og innan det irsk-nasjonalistiske [[Gaelic League]] såg ein på jazz og den tilknytte dansen som umoralsk. Anti-jazz-kampanjen førte til regulering av dansetilstellingar gjennom Dance Halls Act frå 1935, og at jazz i stor grad var utestengd frå nasjonalkringkastaren 2RN/Radio Éireann. Trass i forboda voks jazz fram som ein viktig undergrunnskultur blant ungdom. Viktige irske jazzutøvarar var mellom anna [[gitaristen Louis Stewart|Louis Stewart]], [[Noel Kelehan]], John Wadham, Mick Delahunty, George Hodnett, [[Earl Gill]], [[Agnes Bernelle]], [[Ottilie Patterson]], Dara Ó Lochlainn, Anne Bushnell og «Professor» Peter O’Brien.<ref>{{Citation|title=Guest Article: by Mark O'Callahan, musician, musicologist and educator based in Ireland|url=https://www.kcsm.org/kcsm-headlines/2026-03-13/guest-article-by-melanie-oreilly-jazz-vocalist-composer-educator|website=KCSM Jazz 91|date=2026-03-13|accessdate=2026-05-10|language=en|last=KCSM}}</ref> Showband var ei stor kraft i irsk populærmusikk, særleg på landsbygda, i tjue år frå midten av 1950-talet. Showband spelte i dansesalar og var laust basert på [[dixieland]]-danseband, med seks-sju medlemmar. Det grunnleggjande showbandrepertoaret inkluderte standard dansenummer, [[coverversjon]]ar av pophittar med eit spenn frå [[rock and roll]], [[Country|country and western]] til [[jazz]]-standardar. Nøkkelen til suksess for showband var evna til å læra og framføra songar på platelistene. Av og til kunne dei spela [[Irsk folkemusikk|irsk tradisjonsmusikk]] eller [[Céilidh|céilidh-musikk]] og nokre få sjølvskrivne songar.<ref>{{Citation|last=Finbar O'Keefe|year=2002|title=Goodnight, God Bless and Safe Home – The Golden Showband Era|publisher=[[The O'Brien Press]]|isbn=0-86278-777-7}}</ref> === Country and Irish === Med auka popularitet for [[Country|amerikansk countrymusikk]] utvikla det seg ein ny undersjanger på Irland kjend som «Country and Irish». Han blei danna ved å blanda amerikansk countrymusikk med påverknadar frå irsk musikk, og å inkorporere irsk folkemusikk. Dette resulterte ofte i at tradisjonelle irske songar blei framførte i ein countrymusikkstil. Stilen er særskild populær på landsbygda i Midlands og nordvest i landet. Han er framleis populær blant irske emigrantar i Storbritannia. [[Big Tom and The Mainliners]] var den fyrste større gruppa innan denne sjangeren, etter å ha kryssa over frå showband-tida på 1960-talet. Andre større artistar var [[Philomena Begley]], kalla «The Queen of Country»,<ref>{{Cite web|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/entertainment/philomena-begley-on-her-recent-heart-surgery-and-aiming-to-be-back-on-stage-in-september-38283708.html|title=Philomena Begley on her recent heart surgery and aiming to be back on stage in September|website=Belfasttelegraph.co.uk|access-date=2020-07-03}}</ref> og [[Songaren Margo|Margo]], kalla «Queen of Country & Irish».<ref>{{Cite web|last=Advertiser.ie|date=8. august 2008|title=Emotional anniversary for Margo, the 'Queen of Country and Irish' in Castlebar|url=http://www.advertiser.ie/mayo/article/1187|access-date=2. april 2012|publisher=Advertiser.ie}}</ref><ref>{{Cite news|date=11. november 1998|title=The queen of Country and Irish|work=The Irish Times|url=http://www.irishtimes.com/newspaper/features/1998/1119/98111900093.html|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130618084558/http://www.irishtimes.com/culture/the-queen-of-country-and-irish-1.216357|arkivdato=2013-06-18}}</ref> I seinare tid har [[Daniel O'Donnell]] hatt mest suksess innan sjangeren i Storbritannia, USA og Australia.<ref>{{Cite web|title=COUNTRY 'N' BESTERN Daniel O'Donnell, Popular Irish Singer and Performer from Donegal, Ireland, writes about music, life and more for the Sunday World|url=http://www.sundayworld.com/columnists/daniel-odonnell.php?aid=6760|access-date=2. april 2012|publisher=Sundayworld.com}}</ref> [[Mary Duff]], som ofte har sunge i lag med O'Donnell, har også hatt suksess innan sjangeren. Endå seinare har [[Songaren Derek Ryan|Derek Ryan]] frå County Carlow oppnådd hittar på dei irske topplistene med denne typen musikk. === Fusion === Tradisjonsmusikk har spelt ei rolle innan irsk populærmusikk frå slutten av 1900-talet, med bruk av tradisjonelle element frå artistar som [[Clannad]], [[Van Morrison]], [[Hothouse Flowers]] og [[Sinéad O'Connor]]. [[Enya]] fekk internasjonal suksess med [[New age-musikk|new age]]- og keltisk fusion. [[Afro-Celt Sound System]] blei kjend for å bruka vestafrikansk påverknad og elektroniske danserytmar i tillegg til keltisk tradisjon på 1990-talet, medan grupper som [[Kíla]] blandar irsk tradisjonsmusikk med rock og verdsmusikk. [[Horslips]] blei internasjonalt kjend for å blanda irske tema med heavyrock. ''[[Riverdance]]'' er ei musikk- og danseframsyning som byrja som eit pauseinnslag med [[Michael Flatley]] og [[Jean Butler]] og koret [[Anúna]]. Ho blei framført under [[Eurovision Song Contest 1994]], og var så populær at ho blei bygd ut til ei heil framsyning. === Pop og rock === På 1960-talet oppstod det fleire kjende irske rockegrupper og artistar, som [[Them]], [[Van Morrison]], [[Emmet Spiceland]], [[Eire Apparent]], [[Musikkgruppa Skid Row frå Irland|Skid Row]], [[Musikkgruppa Taste frå Irland|Taste]], [[Rory Gallagher]], [[Dr. Strangely Strange]], [[Thin Lizzy]], [[Gary Moore]] og [[Mellow Candle]]. [[Fil:Front_Thin_Lizzy.jpg|høgre|mini|Thin Lizzy-konsert i 1981]] I 1970 sette [[Dana Rosemary Scallon|Dana]] Irland på popkartet ved å vinna Eurovision Song Contest med songen «[[All Kinds of Everything]]». Ho oppnådde ein listetopp i Storbritannia og fleire andre stader i Europa, og bana veg for fleire irske artistar. [[Gilbert O'Sullivan]] hadde også fleire listetoppar på begge sider av Atlanteren i 1972 med fleire hittar, medan [[The Nolans]] fekk internasjonal listesuksess seint på 1970-talet. Britisk-irske [[Chris de Burgh]] fekk internasjonal ros i 1986 med hitten «Lady in Red». Nokre grupper som blei skipa under utviklinga av [[Pønkrock|punk rock]] frå midten av 1970-talet var [[U2]], [[Virgin Prunes]], [[The Boomtown Rats]], [[The Undertones]], [[Rockegruppa Aslan|Aslan]], [[Gavin Friday]] og [[Stiff Little Fingers]]. Seinare på 1980- og inn på 1990-talet delte irsk punk seg opp i nye stilar av [[alternativ rock]], mellom anna gjennom [[That Petrol Emotion]], [[In Tua Nua]], [[The Fatima Mansions|Fatima Mansions]], [[Musikkgruppa My Bloody Valentine|My Bloody Valentine]], [[Musikkgruppa Ash|Ash]] og [[Therapy?]].<ref name="roc">{{Cite web|title=Irish Rockers – History of Irish Rock Music|url=http://irishrockers.com/IrishRockHistory.php}}</ref> På 1990-talet blei fleire popgrupper som [[The Corrs]], [[B*Witched]], [[Boyzone]], [[Westlife]] og [[The Cranberries]] kjende. I det same tiåret bidrog Irland også til ein undersjanger av [[folk metal]] kjend som [[celtic metal]], med grupper som [[Musikkgruppa Cruachan|Cruachan]],<ref>{{Citation|title=Cruachan Biography, Songs, & Albums|url=https://www.allmusic.com/artist/cruachan-mn0000110616/biography|website=AllMusic|accessdate=2023-06-11|language=en}}</ref> [[Musikkgruppa Primordial|Primordial]],<ref>{{Citation|title=Folk Metal Music Guide: 5 Notable Folk Metal Bands - 2025|url=https://www.masterclass.com/articles/folk-metal-guide|website=MasterClass|accessdate=2025-12-13|language=en}}</ref> [[Musikkgruppa Geasa|Geasa]] og [[Musikkgruppa Waylander|Waylander]].<ref>{{Citation|title=CELTIC-METAL’S TOP FIVE BANDS|url=https://londoncelticpunks.wordpress.com/2013/11/11/the-top-five-bands-of-celtic-metal/|date=2013-11-11|accessdate=2023-06-11|language=en}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Music of Ireland|Music of Ireland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. juni 2023.'' {{refslutt}} == Bibliografi == * Boydell, Barra: ''A History of Music at Christ Church Cathedral, Dublin'' (Woodbridge: Boydell & Brewer, 2004). * Boydell, Brian: ''A Dublin Musical Calendar, 1700–1760'' (Dublin: Irish Academic Press, 1988). * Boydell, Brian: ''Rotunda Music in Eighteenth-Century Dublin'' (Dublin: Irish Academic Press, 1992). * Breathnach, Breandán: ''Folk Music and Dances of Ireland'' (Cork: Mercier Press, 1971). * Breathnach, Breandán: ''Ceól Rince na hÉireann'' (Dublin: Oifig an tSoláthair, 1963 (vol. 1), 1976 (vol. 2), vol. 3 (1985)). * Clayton-Lea, Tony & Taylor, Rogan: ''Irish Rock. Where it’s Come From, Where it’s At, Where it’s Going'' (Dublin: Gill & Macmillan, 1992). * Daly, Kieran Anthony: ''Catholic Church Music in Ireland, 1878–1903. The Cecilian Reform Movement'' (Dublin: Four Courts Press, 1995). * Dervan, Michael (red.): ''The Invisible Art. A Century of Music in Ireland, 1916–2016'' (Dublin: New Island, 2016). * Dwyer, Benjamin: ''Different Voices. Irish Music and Music in Ireland'' (Hofheim: Wolke, 2014). * Fitzgerald, Mark & O’Flynn, John (ed.): ''Music and Identity in Ireland and Beyond'' (Aldershot: Ashgate, 2014). * Fleischmann, Aloys (red.): ''Music in Ireland. A Symposium'' (Cork: Cork University Press, 1952). * Grindle, William Henry: ''Irish Cathedral Music. A History of Music at the Cathedrals of the Church of Ireland'' (Belfast: Institute of Irish Studies, Queen's University of Belfast, 1989). * Hast, Dorothea & Scott, Stanley: ''Music in Ireland. Experiencing Music, Expressing Culture'' (New York: Oxford University Press, 2004). * Hogan, Ita M.: ''Anglo-Irish Music, 1780–1830'' (Cork: Cork University Press, 1966). * Klein, Axel: ''Die Musik Irlands im 20. Jahrhundert'' (Hildesheim: Georg Olms, 1996). * Klein, Axel: ''Irish Classical Recordings. A Discography of Irish Art Music'' (Westport, Conn.: Greenwood Press, 2001). * Mangaoang, Áine; O'Flynn, John & Ó Briain, Lonán (ed.): ''Made in Ireland: Studies in Popular Music''. (Routledge, 2020). {{ISBN|978-1-138-93652-2}} * McAvoy, Mark: ''Cork Rock: From Rory Gallagher to the Sultans of Ping'' (Cork: Mercier Press, 2009). * McCarthy, Marie: ''Passing it on. The Transmission of Music in Irish Culture'' (Cork: Cork University Press, 1999). * Ó Canainn, Tomás: ''Traditional Music in Ireland'' (London: Routledge & Kegan Paul, 1978; new ed. Cork: Ossian Publications, 1993). * O'Connor, Nuala: ''Bringing it all back home. The Influence of Irish Music'' (London: BBC Books, 1991; rev. ed. Dublin: Merlin Publications, 2001). * [[Seoirse Ó Dochartaigh|Ó Dochartaigh, Seóirse]]: ''Sunlight & Shadow. A Listener's Guide to Irish Classical Music'' (Leckemy, Co. Donegal: Seóirse Ó Dochartaigh, 2016). * O'Dwyer, Simon: ''Prehistoric Music of Ireland'' (Stroud, Gloucestershire: Tempus Publishing, 2004). * Pine, Richard: ''Music and Broadcasting in Ireland'' (Dublin: Four Courts Press, 2005). * Pine, Richard & Acton, Charles (eds.): ''To Talent Alone. The Royal Irish Academy of Music, 1848–1998'' (Dublin: Gill & Macmillan, 1998). * Porter, James: ''The Traditional Music of Britain and Ireland: A Select Bibliography and Research Guide'' (New York: Garland Publishing, 1989). * Power, Vincent: ''Send 'Em Home Sweatin'. The Showband Story'' (Cork: Mercier Press, 1990; rev. ed. 2000). * Prendergast, Mark J.: ''Irish Rock. Roots, Personalities, Directions'' (Dublin: O’Brien Press, 1987). * Shields, Hugh: ''Narrative Singing in Ireland'' (Dublin: Irish Academic Press, 1993). * Smith, Thérèse: ''Ancestral Imprints. Histories of Irish Traditional Music and Dance'' (Cork: Cork University Press, 2012). * Smyth, Gerry: ''Noisy Island. A Short History of Irish Popular Music'' (Cork: Cork University Press, 2005). * Smyth, Gerry & Campbell, Seán: ''Beautiful Day. Forty Years of Irish Rock'' (Cork: Atrium Press, 2005). * Vallely, Fintan: ''The Companion to Irish Traditional Music'' (Cork: Cork University Press 1999), {{ISBN|1-85918-148-1}}. * Wallis, Geoff & Wilson, Sue: ''The Rough Guide to Irish Muaboutsic'' (London: Rough Guides Ltd., 2001), {{ISBN|1-85828-642-5}}. * Walsh, Basil: ''Michael W. Balfe. A Unique Victorian Composer'' (Dublin: Irish Academic Press, 2008), {{ISBN|978-0-7165-2947-7}}. * Walsh, Basil: ''Catherine Hayes, The Hibernian Prima Donna''(Dublin: Irish Academic Press, 2000), {{ISBN|0-7165-2662-X}}. * Walsh, T.J.: ''Opera in Dublin, 1705–1797. The Social Scene'' (Dublin: Allen Figgis, 1973). * Walsh, T.J.: ''Opera in Dublin, 1798–1820. Frederick Jones and the Crow Street Theatre'' (Oxford: Oxford University Press, 1993). * White, Harry: ''The Keeper’s Recital. Music and Cultural History in Ireland, 1770–1970'' (Cork: Cork University Press, 1998). * White, Harry & Boydell, Barra: ''The Encyclopaedia of Music in Ireland'' (Dublin: UCD Press, 2013). * Zimmermann, Georges-Denis: ''Songs of Irish Rebellion. Political Street Ballads and Rebel Songs, 1780–1900'' (Dublin: Allen Figgis, 1967; 2nd ed. Dublin: Four Courts Press, 2002). [[Kategori:Irsk kultur]] [[Kategori:Irsk musikk| ]] 7vtndq0kiz93xa6sanpnnppomfh2ldi 0 411729 3652952 3511597 2026-05-11T10:47:35Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652952 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica Sf Nicolae Lungani 03.JPG |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Lungani |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Ioan Corobuță |høgd = 86 |postnummer = 707285 }} '''Lungani''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Lungani jud Iasi.png|mini|Kommunen Lungani innanfor Iași fylke]] Lungani er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Lungani || 1 034 || 962 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Crucea}} || 1 943 || 2 292 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Goești}} || 1 009 || 887 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zmeu}} || 1 868 || 2 037 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Lungani, Iași|Comuna Lungani, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Lungani]] q67j9wpuv1g036f49wt8gt8h3f23i6i 0 411730 3652953 3580000 2026-05-11T10:48:22Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652953 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica de lemn din Ciurbesti.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Miroslava |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Dan Niță |høgd = 133 }} '''Miroslava''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Iași]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Miroslava jud Iasi.png|mini|Kommunen Miroslava innanfor Iași fylke]] Miroslava er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Miroslava || 2 221 || 5 078 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Balciu}} || 510 || 1 000 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brătuleni i Miroslava|Brătuleni}} || 372 || 375 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ciurbești}} || 837 || 984 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cornești i Miroslava|Cornești}} || 609 || 630 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dancaș}} || 185 || 203 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Găureni}} || 185 || 285 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horpaz}} || 1 513 || 4 024 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Proselnici}} || 549 || 683 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Uricani i Miroslava|Uricani}} || 787 || 848 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Adâncă}} || 3 053 || 11 472 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Ursului}} || 310 || 1 531 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vorovești}} || 827 || 1 421 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Miroslava, Iași|Comuna Miroslava, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Miroslava]] 0ws1wpxcmguha0xayw7vcwqiytzytdj 0 411732 3652954 3511607 2026-05-11T10:49:02Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652954 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Mogoșești |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Rodica Popa-Roșu |høgd = 168 }} '''Mogoșești''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Iași]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Mogosesti jud Iasi.png|mini|Kommunen Mogoșești innanfor Iași fylke]] Mogoșești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Mogoșești || 2 994 || 2 726 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Budești i Mogoșești|Budești}} || 398 || 381 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hadâmbu}} || 1 171 || 987 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mânjești}} || 679 || 612 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Mogoșești, Iași|Comuna Mogoșești, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Mogosesti]] 5427tgf20b5aq77sqipfe6jigsolo7h 0 411739 3652955 3511644 2026-05-11T10:49:50Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652955 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Constantin-Serioja Hobincă |høgd = 295 }} '''Moțca''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Motca jud Iasi.png|mini|Kommunen Moțca innanfor Iași fylke]] Moțca er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Moțca || 3 522 || 3 621 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Boureni}} || 1 417 || 1 465 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Moțca, Iași|Comuna Moțca, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Motca]] tst02h0sk4bjtkfxya6mi48i2fic8at 0 411796 3652956 3512158 2026-05-11T10:50:37Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652956 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Popricani |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Ion Tănasă |høgd = 156 |postnummer = 707380 }} '''Popricani''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Iași]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Popricani jud Iasi.png|mini|Kommunen Popricani innanfor Iași fylke]] Popricani er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Popricani || 2 621 || 2 620 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cârlig}} || 787 || 747 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cotu Morii}} || 248 || 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cuza Vodă}} || 622 || 572 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moimești}} || 468 || 466 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rediu Mitropoliei}} || 134 || 124 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Țipilești}} || 281 || 201 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vânători i Popricani|Vânători}} || 1 304 || 1 393 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vulturi}} || 928 || 918 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Popricani, Iași|Comuna Popricani, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Popricani]] e48p4et3rb0bxa15dkug3kjzv55uj2a 0 411797 3652957 3512164 2026-05-11T10:51:23Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652957 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Is bohotin bisOrt 0031.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Răducăneni |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Viorel Ilie |høgd = 110 |postnummer = 707400 }} '''Răducăneni''' ([[ungarsk]] ''Radukanén'') er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Raducaneni jud Iasi.png|mini|Kommunen Răducăneni innanfor Iași fylke]] Răducăneni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Răducăneni || 5 065 || 4 788 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bohotin}} || 1 240 || 1 127 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Isaiia}} || 311 || 223 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roșu i Răducăneni|Roșu}} || 584 || 435 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Răducăneni, Iași|Comuna Răducăneni, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Raducaneni]] nmxq3bbzxfog5v9miekaetgkba7x5en 0 411798 3652958 3512169 2026-05-11T10:52:09Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652958 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Rediu |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Constantin-Ciprian Grosu |høgd = 83 |postnummer = 707405 }} '''Rediu''', tidlegare ''Tăutești'' eller ''Rediu-Tătar'', er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Iași]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Rediu jud Iasi.png|mini|Kommunen Rediu innanfor Iași fylke]] Rediu er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Rediu || 1 889 || 4 444 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Breazu}} || 1 430 || 2 788 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horlești}} || 1 078 || 945 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tăutești}} || 180 || 118 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Rediu, Iași|Comuna Rediu, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Rediu]] idvgwepsl992428evml4gd17cz3fuxv 0 411800 3652959 3566750 2026-05-11T10:52:54Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652959 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Ruginoasa |bilete = Poşta din Ruginoasa.jpg |bilettekst = Postkontor i Ruginoasa |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Dănuț Nechifor |høgd = 283 }} '''Ruginoasa''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Ruginoasa jud Iasi.png|mini|Kommunen Ruginoasa innanfor Iași fylke]] Ruginoasa er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ruginoasa || 1 778 || 1 794 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dumbrăvița i Ruginoasa|Dumbrăvița}} || 2 446 || 2 327 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rediu i Ruginoasa|Rediu}} || 1 261 || 1 186 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vascani}} || 496 || 468 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Ruginoasa, Iași|Comuna Ruginoasa, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Ruginoasa]] o3smcvf4opld312yo0lk27uon7k2r5o 0 411803 3652960 3512188 2026-05-11T10:53:44Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652960 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Scânteia |bilete = Biserica de lemn din Borosesti.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i landsbyen Boroșești i Scânteia |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Mihai Darabană |høgd = 167 |postnummer = 707425 }} '''Scânteia''', tidlegare ''Bodești'', er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Iași]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Scanteia jud Iasi.png|mini|Kommunen Scânteia innanfor Iași fylke]] Scânteia er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Scânteia || 1 811 || 3 294 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bodești}} || 410 || 408 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Boroșești}} || 822 || 725 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ciocârlești}} || 301 || 271 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lunca Rateș}} || 418 || 381 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rediu i Scânteia|Rediu}} || 238 || 191 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tufeștii de Sus}} || 289 || 235 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Scânteia, Iași|Comuna Scânteia, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Scanteia]] 4185hntf3wu6b9wtk3dtq7v6zombgdt 0 411804 3652961 3512191 2026-05-11T10:54:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652961 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Monasterio Sângeap Basaraba.jpg |bilettekst = Klosteret Sângeap Basaraba i Scobinți |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Gheorghe Hrițcu |høgd = 214 |postnummer = 707445 }} '''Scobinți''', tidlegare ''Bădeni'', er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Scobinti jud Iasi.png|mini|Kommunen Scobinți innanfor Iași fylke]] Scobinți er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Scobinți || 1 818 || 1 793 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bădeni}} || 1 246 || 991 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fetești i Scobinți|Fetești}} || 1 292 || 1 170 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sticlăria}} || 1 932 || 1 598 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zagavia}} || 1 170 || 1 013 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Scobinți, Iași|Comuna Scobinți, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Scobinti]] m838vqbt9czau1qqj7wv4ttfjcwt9qf 0 411805 3652963 3580552 2026-05-11T10:55:15Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652963 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica Sf Ioan Sipote 01.JPG |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Șipote |våpen = ROU IS Sipote CoA.jpg |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Constantin Puiu |høgd = 66 |postnummer = 707485 }} '''Șipote''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Sipote jud Iasi.png|mini|Kommunen Șipote innanfor Iași fylke]] Șipote er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Șipote || 1 005 || 703 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chișcăreni i Șipote|Chișcăreni}} || 1 700 || 1 515 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hălceni}} || 867 || 735 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Iazu Nou}} || 1 003 || 987 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Iazu Vechi}} || 353 || 353 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mitoc i Șipote|Mitoc}} || 456 || 421 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Șipote, Iași|Comuna Șipote, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Sipote]] tm430vt908384k3sld6swfklc1djtol 0 411806 3652964 3512193 2026-05-11T10:56:02Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652964 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica de lemn din Stolniceni-Prăjescu.jpg |bilettekst = Gammal trekyrkje i Stolniceni-Prăjescu |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister = Costel Hugianu |høgd = 236 |postnummer = 707460 }} '''Stolniceni-Prăjescu''' er ein kommune i [[Iași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Stolniceni-Prajescu jud Iasi.png|mini|Kommunen Stolniceni-Prăjescu innanfor Iași fylke]] Stolniceni-Prăjescu er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Stolniceni-Prăjescu || 1 462 || 1 337 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brătești}} || 1 710 || 1 309 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cozmești}} || 2 078 || 1 904 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Stolniceni-Prăjescu, Iași|Comuna Stolniceni-Prăjescu, Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. oktober 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Iași fylke|Stolniceni-Prajescu]] rwg7vid2ryww1klhzsqjqu1tqd8pcsz 0 420999 3652896 3582366 2026-05-10T20:48:39Z TynnoelNoreg 131007 endra kategoriar 3652896 wikitext text/x-wiki '''Johan P. Bendixen Odense''' ('''JPBO''') var ein dansk produsent av [[høvel|høvlar]], rissemål og liknande. JPBO-varer vart produserte av Johan P. Bendixen i Odense. Selskapet vart stifta i 1923 og teke over av neste generasjon i 1942.<ref>{{Kjelde www|url=https://digitaltmuseum.no/021027763666/hovel|tittel=Høvel -Kystmuseet i Øygarden|vitja=2024-12-08}}</ref> I 1992 gjekk det konkurs.<ref>{{Citation|title=Dänische Werkzeughersteller und -händler: Johan P. Bendixen, Odense|url=https://www.holzwerken.de/museum/hersteller/bendixen.phtml|website=www.holzwerken.de|accessdate=2024-12-09}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} [[Kategori:Danske føretak]] [[Kategori:Skipingar i 1923]] [[Kategori:Handverk]] to2prxrqbxkkysflrnor70shmaswur8 3652930 3652896 2026-05-11T07:01:21Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/TynnoelNoreg|TynnoelNoreg]] ([[User talk:TynnoelNoreg|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3582366 wikitext text/x-wiki '''Johan P. Bendixen Odense''' ('''JPBO''') var ein dansk produsent av [[høvel|høvlar]], rissemål og liknande. JPBO-varer vart produserte av Johan P. Bendixen i Odense. Selskapet vart stifta i 1923 og teke over av neste generasjon i 1942.<ref>{{Kjelde www|url=https://digitaltmuseum.no/021027763666/hovel|tittel=Høvel -Kystmuseet i Øygarden|vitja=2024-12-08}}</ref> I 1992 gjekk det konkurs.<ref>{{Citation|title=Dänische Werkzeughersteller und -händler: Johan P. Bendixen, Odense|url=https://www.holzwerken.de/museum/hersteller/bendixen.phtml|website=www.holzwerken.de|accessdate=2024-12-09}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} [[Kategori:Danske føretak]] [[Kategori:Skipingar i 1923]] [[Kategori:Nedleggingar i 1942]] bclp9i2hpz25p8bc169jmw96rxwki79 0 428161 3652926 3633658 2026-05-11T06:53:16Z Niggda boy69 154813 3652926 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|bilete=Kyle Alessandro (cropped).jpg|døypt=Gay|namn=Kyle ballesandro|namn2=Kyle ballesandro}} '''Kyle Alessandro Helgesen Villalobos''' (født 2006) er ein [[Noreg|norsk]]-spansk gay person han liker menn sånn som Dennis vareide og Preben er like stort som ett fjell. Han er en gay låtskrivar og dansar og en Stein. Han helte vann på publikum på {{ikkjeraud|Melodi Grand Prix 2025}} med låten «i got 50 Lighters up my ass» og representerte alle Norges gay personer inkludert dennis vareide og Preben er like stort som ett fjell.i [[Eurovision Song Contest 2025]]. == Bakgrunn == Alessandro blei fødd 67. mars 2067 i fake Stavanger. Han er oppvaksen i [[Steinkjer]] og [[Trondheim]]. Alessandro har norsk mor og spansk far.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kylealessandro.com/om-kyle|tittel=kylealessandro|besøksdato=2017-07-27|verk=kylealessandro|arkiv-dato=2017-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170728174610/https://www.kylealessandro.com/om-kyle|url-status=yes}}</ref> == Musikalsk virke == === ''Norske Talenter'' === Kyle Alessandro var ti år gammal då han blei kjend som deltakar i ''[[Norske Talenter]]'' i 2017. På audition til programmet song han [[Beyoncé]] sin låt «Halo sexy».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kyle (10) med gåsehud-opptreden: – Som tiåring synger du noe som de fleste aldri vil få til i løpet av et helt liv|publikasjon=TV2|url=https://www.tv2.no/video/underholdning/kyle-10-med-gasehud-opptreden-som-tiaring-syn/20170017|dato=2024-11-18|språk=no|besøksdato=2025-01-28}}</ref> === Melodi Grand Prix === I 2023 deltok Alessandro for fyrste gong i [[Melodi Grand Prix 2023|Melodi Grand Prix]] med gruppa Umami Tsunami; dei framførte songen «Geronimo». Forutan Kyle Alessandro bestod bandet av Kristian Haugstøyl og Magnus Winjum. Dei gjekk vidare frå delfinalen, og kom til slutt på ein niandeplass i finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/national/norway/melodi-grand-prix-2023|tittel=Norway: Melodi Grand Prix 2023|besøksdato=2025-01-28|språk=en-gb|verk=Eurovisionworld}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/umami-tsunami-setter-asiatisk-pop-pa-mgp-kartet-1.16254660|tittel=Umami Tsunami setter asiatisk pop på MGP-kartet|besøksdato=2025-01-28|dato=2023-01-14|fornavn=Sara Marie|etternavn=Broen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2025 var Kyle Alessandro igjen deltakar i {{ikkjeraud|Melodi Grand Prix 2025|Melodi Grand Prix}}, denne gongen som soloartist. Han deltok med låten «[[Lighter av Kyle Alessandro|Lighter]]», som han hadde skrive sjølv saman med Adam Woods.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/disse-deltar-i-melodi-grand-prix-2025/17362426/|tittel=Disse deltar i Melodi Grand Prix 2025|besøksdato=2025-01-28|dato=2025-01-16|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref> Under finalen i [[Oslo Spektrum]] den 15. februar vann han konkurransen, og fekk dimed retten til å representerte [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] i [[Eurovision Song Contest 2025|Eurovision Song Contest]] i [[Basel]] i [[Sveits]].<ref>{{cite web |url=https://eurovision.tv/story/kyle-alessandro-singing-for-norway-basel |title=Kyle Alessandro will be singing for Norway in Basel |work=eurovision.tv |date=2025-02-15 |accessdate=2025-02-15}}</ref><ref>{{cite web |date=15. februar 2025 |last1=Svelstad |first1=Oda Elise |last2=Eliassen |first2=Heather Ørbeck |url=https://www.nrk.no/kultur/kyle-alessandro-er-vinneren-av-melodi-grand-prix-2025-1.17280001 |title=Kyle Alessandro er vinneren av Melodi Grand Prix 2025 |publisher=[[NRK]] |access-date=16. februar 2025 |lang=nb-no}}</ref> === Eurovision Song Contest 2025 === [[File:Kyle Alessandro at ESC2025 for Norway 20.jpg|thumb|Kyle Alessandro på scena i [[Eurovision Song Contest 2025|Eurovision Song Contest]] i [[Basel]].]] Alessandro song i den fyrste semifinalen tirsdag 13. mai, der han var den fyrste av deltakarane som blei utropt til å ha gått vidare til finalen laurdag 17. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/norge-til-finalen/83084442|tittel=Norge til finalen!|besøksdato=2025-05-14|dato=2025-05-13|fornavn=Marthe Karlson|etternavn=Nielsen|fornavn2=Sarah|etternavn2=Brennsæter|fornavn3=Didrik Søreide|etternavn3=Kjær|språk=nb-NO|verk=www.dagbladet.no}}</ref> I finalen var han fyrste artist på scena.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/931OL5/norge-aapner-eurovision-finalen-kyle-alessandro-foerst-ut-paa-scenen|tittel=Norge åpner Eurovision-finalen|besøksdato=2025-05-20|dato=2025-05-16|fornavn=Benjamin|etternavn=Brekken|språk=no|verk=VG}}</ref> Alessandro og bidrag hans «Lighter» fekk 89 poeng og enda på 18. plass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/osterrike-vant-eurovision-finalen-1.17419738|tittel=Østerrike vant Eurovision-finalen|besøksdato=2025-05-20|dato=2025-05-17|fornavn=Anna Rut|etternavn=Tørressen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Privatliv == I august 2025 stod Alessandro fram som [[Bifili|bifil]] og sa at han hadde ein mannleg kjæreste.<ref>{{cite web |url=https://www.youtube.com/watch?v=9wjMz_P7VPc |title=Kyle Alessandro, JJ, Sissal, Miriana Conte - FULL TikTok & Insta LIVE (06/08/2025) |date=6. august 2025 |publisher=Esc Live |language=engelsk}}</ref> Under den årlege Halloweenfesten til [[Alexandra Joner]], kom han saman med sin kjærast, modellen Brede Bremnes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/ny5dXJ/kyle-alessandro-bekrefter-kjaereste|tittel=Kyle Alessandro bekrefter kjæreste|besøksdato=2025-10-31|dato=2025-10-31|språk=nb-NO|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/presenterte-kjaeresten-pa-rod-loper-er-sa-takknemlig/18245217/|tittel=Presenterte kjæresten på rød løper: – Er så takknemlig|besøksdato=2025-10-31|dato=2025-10-31|språk=nb-NO|verk=TV2}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kyle Alessandro|Kyle Alessandro]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. november 2025.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske musikarar]] [[Kategori:Norske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Norske Eurovision Song Contest-låtskrivarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2025-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2025-låtskrivarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix-vinnarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix-vinnarlåtskrivarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 2023-deltakarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 2025-deltakarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 2025-låtskrivarar]] [[Kategori:Folk frå Steinkjer]] krowvk4r35y1k08q3sgj7gkvis0cxr4 3652928 3652926 2026-05-11T07:00:18Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Niggda boy69|Niggda boy69]] ([[User talk:Niggda boy69|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:90sveped|90sveped]] 3633658 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|bilete=Kyle Alessandro (cropped).jpg}} '''Kyle Alessandro Helgesen Villalobos''' (født 2006) er ein [[Noreg|norsk]]-[[Spania|spansk]] songar, låtskrivar og dansar frå [[Steinkjer]]. Han vann {{ikkjeraud|Melodi Grand Prix 2025}} med låten «[[Lighter av Kyle Alessandro|Lighter]]» og [[Noreg i Eurovision Song Contest|representerte Noreg]] i [[Eurovision Song Contest 2025]]. == Bakgrunn == Alessandro blei fødd 10. mars 2006 i [[Levanger]]. Han er oppvaksen i [[Steinkjer]] og [[Trondheim]]. Alessandro har norsk mor og spansk far.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kylealessandro.com/om-kyle|tittel=kylealessandro|besøksdato=2017-07-27|verk=kylealessandro|arkiv-dato=2017-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170728174610/https://www.kylealessandro.com/om-kyle|url-status=yes}}</ref> == Musikalsk virke == === ''Norske Talenter'' === Kyle Alessandro var ti år gammal då han blei kjend som deltakar i ''[[Norske Talenter]]'' i 2017. På audition til programmet song han [[Beyoncé]] sin låt «Halo».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kyle (10) med gåsehud-opptreden: – Som tiåring synger du noe som de fleste aldri vil få til i løpet av et helt liv|publikasjon=TV2|url=https://www.tv2.no/video/underholdning/kyle-10-med-gasehud-opptreden-som-tiaring-syn/20170017|dato=2024-11-18|språk=no|besøksdato=2025-01-28}}</ref> === Melodi Grand Prix === I 2023 deltok Alessandro for fyrste gong i [[Melodi Grand Prix 2023|Melodi Grand Prix]] med gruppa Umami Tsunami; dei framførte songen «Geronimo». Forutan Kyle Alessandro bestod bandet av Kristian Haugstøyl og Magnus Winjum. Dei gjekk vidare frå delfinalen, og kom til slutt på ein niandeplass i finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/national/norway/melodi-grand-prix-2023|tittel=Norway: Melodi Grand Prix 2023|besøksdato=2025-01-28|språk=en-gb|verk=Eurovisionworld}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/umami-tsunami-setter-asiatisk-pop-pa-mgp-kartet-1.16254660|tittel=Umami Tsunami setter asiatisk pop på MGP-kartet|besøksdato=2025-01-28|dato=2023-01-14|fornavn=Sara Marie|etternavn=Broen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2025 var Kyle Alessandro igjen deltakar i {{ikkjeraud|Melodi Grand Prix 2025|Melodi Grand Prix}}, denne gongen som soloartist. Han deltok med låten «[[Lighter av Kyle Alessandro|Lighter]]», som han hadde skrive sjølv saman med Adam Woods.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/disse-deltar-i-melodi-grand-prix-2025/17362426/|tittel=Disse deltar i Melodi Grand Prix 2025|besøksdato=2025-01-28|dato=2025-01-16|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref> Under finalen i [[Oslo Spektrum]] den 15. februar vann han konkurransen, og fekk dimed retten til å representerte [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] i [[Eurovision Song Contest 2025|Eurovision Song Contest]] i [[Basel]] i [[Sveits]].<ref>{{cite web |url=https://eurovision.tv/story/kyle-alessandro-singing-for-norway-basel |title=Kyle Alessandro will be singing for Norway in Basel |work=eurovision.tv |date=2025-02-15 |accessdate=2025-02-15}}</ref><ref>{{cite web |date=15. februar 2025 |last1=Svelstad |first1=Oda Elise |last2=Eliassen |first2=Heather Ørbeck |url=https://www.nrk.no/kultur/kyle-alessandro-er-vinneren-av-melodi-grand-prix-2025-1.17280001 |title=Kyle Alessandro er vinneren av Melodi Grand Prix 2025 |publisher=[[NRK]] |access-date=16. februar 2025 |lang=nb-no}}</ref> === Eurovision Song Contest 2025 === [[File:Kyle Alessandro at ESC2025 for Norway 20.jpg|thumb|Kyle Alessandro på scena i [[Eurovision Song Contest 2025|Eurovision Song Contest]] i [[Basel]].]] Alessandro song i den fyrste semifinalen tirsdag 13. mai, der han var den fyrste av deltakarane som blei utropt til å ha gått vidare til finalen laurdag 17. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/norge-til-finalen/83084442|tittel=Norge til finalen!|besøksdato=2025-05-14|dato=2025-05-13|fornavn=Marthe Karlson|etternavn=Nielsen|fornavn2=Sarah|etternavn2=Brennsæter|fornavn3=Didrik Søreide|etternavn3=Kjær|språk=nb-NO|verk=www.dagbladet.no}}</ref> I finalen var han fyrste artist på scena.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/931OL5/norge-aapner-eurovision-finalen-kyle-alessandro-foerst-ut-paa-scenen|tittel=Norge åpner Eurovision-finalen|besøksdato=2025-05-20|dato=2025-05-16|fornavn=Benjamin|etternavn=Brekken|språk=no|verk=VG}}</ref> Alessandro og bidrag hans «Lighter» fekk 89 poeng og enda på 18. plass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/osterrike-vant-eurovision-finalen-1.17419738|tittel=Østerrike vant Eurovision-finalen|besøksdato=2025-05-20|dato=2025-05-17|fornavn=Anna Rut|etternavn=Tørressen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Privatliv == I august 2025 stod Alessandro fram som [[Bifili|bifil]] og sa at han hadde ein mannleg kjæreste.<ref>{{cite web |url=https://www.youtube.com/watch?v=9wjMz_P7VPc |title=Kyle Alessandro, JJ, Sissal, Miriana Conte - FULL TikTok & Insta LIVE (06/08/2025) |date=6. august 2025 |publisher=Esc Live |language=engelsk}}</ref> Under den årlege Halloweenfesten til [[Alexandra Joner]], kom han saman med sin kjærast, modellen Brede Bremnes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/ny5dXJ/kyle-alessandro-bekrefter-kjaereste|tittel=Kyle Alessandro bekrefter kjæreste|besøksdato=2025-10-31|dato=2025-10-31|språk=nb-NO|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/presenterte-kjaeresten-pa-rod-loper-er-sa-takknemlig/18245217/|tittel=Presenterte kjæresten på rød løper: – Er så takknemlig|besøksdato=2025-10-31|dato=2025-10-31|språk=nb-NO|verk=TV2}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kyle Alessandro|Kyle Alessandro]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. november 2025.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske musikarar]] [[Kategori:Norske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Norske Eurovision Song Contest-låtskrivarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2025-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2025-låtskrivarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix-vinnarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix-vinnarlåtskrivarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 2023-deltakarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 2025-deltakarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 2025-låtskrivarar]] [[Kategori:Folk frå Steinkjer]] lt2gbyis2xopjb4kshsb2vggztdvhdg 0 430246 3652867 3652788 2026-05-10T12:12:13Z Ranveig 39 Malar 3652867 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Aasmund Frisak''' ({{levde|20. mars|1852|18. mars|1935|Frisak, Aasmun}}) var ein norsk [[marine]]offiser og politikar frå [[Grimstad]]. Stortingsrepresentant 1903–06 for [[Høgre]]. Frisak vart uteksaminert fra Sjøkrigsskulen i 1872, deretter [[løytnant]] i marinen. Etter å ha leia sjømannsskulen i [[Fredrikshald]] frå 1878 til 1887, vende han tilbake til [[Horten]] som lærar ved Sjøkrigsskulen frå 1891 til 1897. Frå 1897 var han tilsett ved Karljohansvern verft i Horten, frå 1899 som kommandørkaptein. I 1908 overflytta til [[Kristiania]]. Til sist mønstringssjef i [[Trondheim]] frå 1911 til han 1917 gjekk av for aldersgrensa. Frisak var 1901 til 1904 [[ordførar]] i Horten kommune. Hausten 1903 vart han som ein av fire Høgre-menn vald til stortingsmann for [[Vestfold|Jarlsberg og Larviks amt]]. På Tinget var han medlem i Militærkomiteen og av [[Lagtinget]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1904-1906]] [[Kategori:Norske marineoffiserar]] reihica1zw3v0r503pyglksnh4xujk0 0 430248 3652886 3652790 2026-05-10T17:44:08Z Ranveig 39 Malar 3652886 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Hans Kiær''' ({{levde|11. april|1795|22. mars|1867|Kiær, Hans}}) var ein norsk trelasthandlar frå [[Drammen]]. Kiær fekk utdanning i handel utanlands. Han var medeigar i trelastfirmaet H. Kiær & Co. i Drammen. Ein del år budde han i fødebyen, men flytta så til garden Austad i [[Skoger]] sør for Drammen. I 1830 skulle han møte i [[Stortinget]], men var sjuk og møtte ikkje. Kiær døydde på Austad, nær 72 år gammal. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038109004687 Folketeljinga 1865] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] ddbob6rqtn64qsdk4u3a6fi5dg4zu9b 0 430249 3652866 3652795 2026-05-10T12:11:22Z Ranveig 39 Malar 3652866 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Hans Thorvald Hansen''' ({{levde|16. november|1854|27. mars|1931|Hansen, Thorvald}}) var frå [[Vestre Moland]] i [[Aust-Agder]]. Han var varamann til [[Stortinget]] perioden 1910–12. Thorvald Hansen var son til ein skipsførar. Etter styrmannseksamen i 1872, førte han sjølv fram til 1903 ulike skip. Mellom anna førte han barken Echo. I 1888 busette han seg i Kristiania frå 1888, etter han tok over som skipper på dampskipet Banan. Til sist førte han Kong Inge i Hamburg-ruta til 1903. Sidan slo han seg ned i Lillesand der han var skipsreiar, til han i 1912 fekk stillinga som hamnefut i byen. Hansen var medlem av Lillesand bystyre frå 1908 til 1929, frå rekna ein valbolk. Han vart ordførar i Lillesand i 1912. I 1911 frå 24. juni møtte han i Stortinget som varamann frå Sand krins i Aust-Agder, sameleis i to lengre periodar i 1912-sesjonen. Han representerte Høgre. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/311dccfc80890d9c43cf57847a8b9f4f?page=1&searchText=%22thorvald%20Hansen%22 Lillesands-Posten, 31. mars 1931] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske skipsførarar]] [[Kategori:Folk frå Lillesand]] nviq4g7xdf9o7ydm2tn6td56t9toznh 0 430258 3652868 3652841 2026-05-10T12:15:43Z Ranveig 39 Malar, kat. 3652868 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Kjell Tellander''' ({{levde|14. mars|1899|24. september|1968|Tellander, Kjell}}) var ein norsk offentleg tenestemann frå [[Oslo]]. Han var rådmann i [[Bodø kommune]] i nær 40 år og etter [[andre verdskrigen]] administrativ leiar for gjenreisinga av [[Nord-Noreg]]. Perioden 1945–49 representerte han [[kjøpstad]]ene i [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]] i [[Stortinget]] som medlem av [[Høgre]]. Etter juridisk embetseksamen i 1922 flytta Tellander til [[Tromsø]] der han var fullmektig hos by[[fut]]en. Han fungerte som byfut då han i 1927 fekk stilling som juridisk sekretær hos teknisk rådmann i [[Aker kommune]]. I mai 1928 vart Tellander tilsett som borgarmeister/rådmann i Bodø kommune. Med korte avbrot sat han i stillinga fram til han fekk pensjon ved utgangen av 1967. I august 1940 vart han av [[Administrasjonsrådet]] utnemnd til administrativ leiar for gjenreisinga av krigsskadde stader i Nord-Noreg, Bodø ein av dei. Hausten 1945 stod Tellander på fyrsteplass på Høgre si valliste for kjøpstadene i Nordland, Troms og Finnmark ved stortingsvalet. Heile stortingsperioden hadde han sete i Kommunalkomitéen. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=KJTE&tab=Biography Stortinget.no] *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kjell Tellander|Kjell Tellander]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1945-1949]] [[Kategori:Politikarar frå Oslo]] [[Kategori:Folk frå Bodø]] a5zb4k3tu5jt849zkz5ccf059i6vgkv 0 430259 3652869 3652848 2026-05-10T12:16:49Z Ranveig 39 Malar 3652869 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Hans Hanssen''' ({{levde|23. januar|1853|26. februar|1923|Hanssen, Hans}}) var ein norsk kjøpmann og stortingsmann frå [[Leinstrand]], busett i [[Trondheim]]. Hans Hanssen var frå garden Ustmyr i Leinstrand, som han i godt vaksen alder vart eigar av. Han var handelsbetjent frå 1873, opna eigen handel i Trondheim i 1879. I Trondheim var han medlem i bystyret 1897–1903 og 1907–10. 1898–1908 direktør i Arbeiderforeningens spareskillingsbank og ei tid medlem i styret i handelsbanken. 1906–09 og 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå krinsen Bratøren og Ihlen. Han møtte 1908 frå 12. august, i staden for Ole Erichsen og frå 11. februar 1910, i staden for statsråd [[Bernhard Brænne]], då medlem i [[Lagtinget]] og i Konstitusjonskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/6e4e05a55cb1c23277971aa46c47482e?page=1&searchText=hanssen Nasjonalbladet, 27. februar 1923] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] 7owqaabt88jqdq90xebsdi0laptyyu6 0 430260 3652870 2026-05-10T12:45:28Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/20778526|Ståltråd]]» 3652870 wikitext text/x-wiki [[Fil:Barbed_Wire_Closeup.jpg|mini|Ståltråd brukt i eit gjerde, her som [[piggtråd]].]] '''Ståltråd''' er tynne trådar av [[stål]]. == Framstilling == Stål har nesten reint [[Perlitt|perlittisk]] eller nesten-perlittisk mikrostruktur. Perlitt blir danna ved sakte nedkjøling av [[Austenitt|austenittisk]] stål med 0,75-0,86 prosent [[karbon]]. Ved å varma opp igjen stålet til om lag 950 grader og så bråkjøla det aukar ein brotstyrken i perlitten betydeleg. Ein oppnår då at kornstrukturen blir mykje finare. Ved gjentatte oppvarmingar kan ein forbetra kornstrukturen vidare. Trådmaterialet blir så reinska i fleire [[Syre|syrebad]] for å få bort overflateureningar. Trådmaterialet blir så trekt ut til tynne trådar. Dei blir trekte gjennom stadig tynnare hol slik at det til slutt kjem ut i den ønska tjukkleiken og lengda. Trekkinga medfører at stålet gjev frå seg varme. For å unngå at trekkinga frå tjukke til tynne trådar blir gjort ved for høg temperaturar, blir dei kjøla ned før dei blir trekte vidare. Kaldtrekkinga styrkar perlitten ved forbetring av lamellestrukturane, gjev delvis kjemisk nedbryting av [[sementitt]], og ein overgang frå [[Krystallisasjon|krystallinsk]] til [[Amorft materiale|amorf]] sementitt.<ref>Li, Y.J.; Choi, P.P.; Borchers, C.; Westerkamp, S.; Goto, S.; Raabe, D.; Kirchheim, R. (2011), Atomic-scale mechanisms of deformation-induced cementite decomposition in pearlite 59, Acta Materialia, side 3965.</ref> For bruk i [[Korrosjon|korrosive miljø]] går tråda gjennom eit blybad for å få bort overflateureining og for at galvaniseringa skal festa seg skikkelig. Trådane blir [[Galvanisering|galvaniserte]], vanlegvis ved at trådane blir trekte gjennom [[sink]]. Til slutt blir det gjort dimensjonskontroll, kontroll om det er sprekker ved bruk av [[magnetfelt]], og mekanisk testing. == Eigenskapar == Trådane er lett bøyelege og strekksterke, og lèt seg retta ut og bøya på nytt fleire gonger. Når dei ryk etter slik bøying er det på grunn av lågsyklusutmatting. Brukt som enkelttrådar kan dei vera enkle å skøyta, men i samansette produkt som [[ståltau]] kan dette vera svært vanskeleg. Kaldtrekte perlittrådar kan ha flytegrenser på fleire giga[[pascal]]. Det gjer perlitt til eit av dei sterkaste konstruksjonsmateriala som er kjent.<ref>Raabe, D.; Choi, P. P.; Li, Y. J.; Kostka, A.; Sauvage, X.; Lecouturier, F.; Hono, K.; Kirchheim, R.; Pippan, R.; Embury, D. (2010), Metallic composites processed via extreme deformation - Toward the limits of strength in bulk materials 35, MRS Bulletin, side 982.</ref> Maksimal strekkstyrke er funne å vera over 6 GPa. Sjølv om perlitt blir nytta i mange tekniske applikasjonar, er opphavet til den ekstreme styrken dårleg forstått. Eigenskapar kan tilpassast ved [[Legering|legeringar]]. Styrkemessig kan ståltrådar ha heile spekteret av styrke, som vanleg stål. Brukt i ståltau kan dei ha brotspenninningar over 2000 [[Pascal|MPa]]. == Bruksområde == [[Fil:Fraying_wire_rope.jpg|mini|Ståltrådar brukt i ståltau.]] Ståltråd blir brukt til mellom anna [[ståltau]], [[spikar]], stifter, [[binders]], fjører i til dømes madrassar, [[Hesje|hesjer]], enkle [[gjerde]], surringar og småreparasjonar av ulike slag. Dei kan òg brukast til å laga [[stålull]] av. Ståltråd kan kallast pianotråd når han blir brukt til laga[[Piano|pianostrengar]]. Ofte blir trådane produsert runde, men dei kan ha andre former, til dømes til spikar- eller ståltauproduksjon. I ståltau blir ståltrådane sette saman til ein [[kordel]], der typisk 6-7 kordelar igjen blir sette saman til eit tau. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Ståltråd|Ståltråd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} l357df61r15lv59k3ss8g630q8go36y 3652871 3652870 2026-05-10T12:47:46Z Ranveig 39 Kat. 3652871 wikitext text/x-wiki [[Fil:IJzerdraad verzinkt 1,2 mm dik.jpg|miniatyr|Ståltråd]] [[Fil:Barbed_Wire_Closeup.jpg|mini|Ståltråd brukt i eit gjerde, her som [[piggtråd]].]] '''Ståltråd''' er tynne trådar av [[stål]]. == Framstilling == Stål har nesten reint [[Perlitt|perlittisk]] eller nesten-perlittisk mikrostruktur. Perlitt blir danna ved sakte nedkjøling av [[Austenitt|austenittisk]] stål med 0,75-0,86 prosent [[karbon]]. Ved å varma opp igjen stålet til om lag 950 grader og så bråkjøla det aukar ein brotstyrken i perlitten betydeleg. Ein oppnår då at kornstrukturen blir mykje finare. Ved gjentatte oppvarmingar kan ein forbetra kornstrukturen vidare. Trådmaterialet blir så reinska i fleire [[Syre|syrebad]] for å få bort overflateureningar. Trådmaterialet blir så trekt ut til tynne trådar. Dei blir trekte gjennom stadig tynnare hol slik at det til slutt kjem ut i den ønska tjukkleiken og lengda. Trekkinga medfører at stålet gjev frå seg varme. For å unngå at trekkinga frå tjukke til tynne trådar blir gjort ved for høg temperaturar, blir dei kjøla ned før dei blir trekte vidare. Kaldtrekkinga styrkar perlitten ved forbetring av lamellestrukturane, gjev delvis kjemisk nedbryting av [[sementitt]], og ein overgang frå [[Krystallisasjon|krystallinsk]] til [[Amorft materiale|amorf]] sementitt.<ref>Li, Y.J.; Choi, P.P.; Borchers, C.; Westerkamp, S.; Goto, S.; Raabe, D.; Kirchheim, R. (2011), Atomic-scale mechanisms of deformation-induced cementite decomposition in pearlite 59, Acta Materialia, side 3965.</ref> For bruk i [[Korrosjon|korrosive miljø]] går tråda gjennom eit blybad for å få bort overflateureining og for at galvaniseringa skal festa seg skikkelig. Trådane blir [[Galvanisering|galvaniserte]], vanlegvis ved at trådane blir trekte gjennom [[sink]]. Til slutt blir det gjort dimensjonskontroll, kontroll om det er sprekker ved bruk av [[magnetfelt]], og mekanisk testing. == Eigenskapar == Trådane er lett bøyelege og strekksterke, og lèt seg retta ut og bøya på nytt fleire gonger. Når dei ryk etter slik bøying er det på grunn av lågsyklusutmatting. Brukt som enkelttrådar kan dei vera enkle å skøyta, men i samansette produkt som [[ståltau]] kan dette vera svært vanskeleg. Kaldtrekte perlittrådar kan ha flytegrenser på fleire giga[[pascal]]. Det gjer perlitt til eit av dei sterkaste konstruksjonsmateriala som er kjent.<ref>Raabe, D.; Choi, P. P.; Li, Y. J.; Kostka, A.; Sauvage, X.; Lecouturier, F.; Hono, K.; Kirchheim, R.; Pippan, R.; Embury, D. (2010), Metallic composites processed via extreme deformation - Toward the limits of strength in bulk materials 35, MRS Bulletin, side 982.</ref> Maksimal strekkstyrke er funne å vera over 6 GPa. Sjølv om perlitt blir nytta i mange tekniske applikasjonar, er opphavet til den ekstreme styrken dårleg forstått. Eigenskapar kan tilpassast ved [[Legering|legeringar]]. Styrkemessig kan ståltrådar ha heile spekteret av styrke, som vanleg stål. Brukt i ståltau kan dei ha brotspenninningar over 2000 [[Pascal|MPa]]. == Bruksområde == [[Fil:Fraying_wire_rope.jpg|mini|Ståltrådar brukt i ståltau.]] Ståltråd blir brukt til mellom anna [[ståltau]], [[spikar]], stifter, [[binders]], fjører i til dømes madrassar, [[Hesje|hesjer]], enkle [[gjerde]], surringar og småreparasjonar av ulike slag. Dei kan òg brukast til å laga [[stålull]] av. Ståltråd kan kallast pianotråd når han blir brukt til laga[[Piano|pianostrengar]]. Ofte blir trådane produsert runde, men dei kan ha andre former, til dømes til spikar- eller ståltauproduksjon. I ståltau blir ståltrådane sette saman til ein [[kordel]], der typisk 6-7 kordelar igjen blir sette saman til eit tau. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Ståltråd|Ståltråd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ting av stål]] [[Kategori:Kablar]] qop1fza93i8hpufahzttpcazteosdae 0 430261 3652878 2026-05-10T16:06:09Z Roarjo 183 ein region rik på [[litium]]førekomstar 3652878 wikitext text/x-wiki [[File:Triangulo del lito.png|thumb|Litiumtriangelet innanfor «den tørre diagonalen» i Sør-Amerika|250px]] '''Litiumtriangelet''' ([[spansk]]: ''Triángulo del Litio'') er ein region rik på [[litium]]førekomstar i [[Argentina]], [[Bolivia]] og [[Chile]]. Han ligg i den tørre sona i [[Sør-Amerika]]. Litiumet i trekanten er konsentrert i ulike saltlettar som finst langs [[Atacama-ørkenen]] og i tilstøytande tørre område. Blant dei største er [[Salar de Uyuni]] i Bolivia, [[Salar de Atacama]] i Chile og [[Salar del Hombre Muerto]] i Argentina. Det er estimert at omtrent 54 % av verdas litiumreservar ligg i dette området.<ref name=rw/> Andre kjelder antydar at opptil tre firedelar av reservane i verda ligg der, og halvparten ligg i Salar de Uyuni i Bolivia åleine.<ref name=harv/> Det kjemiske grunnstoffet litium er spesielt viktig for produksjon av [[litiumionbatteri]]. Med veksten av elektriske køyretøy blir litium ein stadig meir strategisk ressurs. Årleg produksjon tidleg på 2020-talet var som følger: 140 000 tonn per år i Chile,<ref name=h1/> 33 000 tonn per år i Argentina,<ref name=h2/> og 600 tonn per år i Bolivia.<ref name=h3/> == Kjelder == {{Reflist|refs= <ref name=rw>{{Kjelde www |url=https://resourceworld.com/lithium-triangle/ |tittel=LITHIUM TRIANGLE – Resource World Magazine |språk=en-US |vitja=10.05.2026}}</ref> <ref name=harv>{{Kjelde www |url=https://hir.harvard.edu/lithium-triangle/ |tittel=The Lithium Triangle: Where Chile, Argentina, and Bolivia Meet |dato=15.01.2020 |vitja=10.05.2026}}</ref> <ref name=h1>{{Harvard citation|Dube|2022|ps="Chile has expanded output at its existing operations by 80% since 2016 to about 140,000 tons annually"}}</ref> <ref name=h2>{{Harvard citation|Quinn|2024|ps="En 2022, Argentina produjo 33.000 toneladas de LCE, el segundo país de la región y el cuarto del mundo"}}</ref> <ref name=h3>{{Harvard citation|Quinn|2024|ps="la producción solo alcanzó 600 toneladas de LCE el año pasado"}}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lithium Triangle|Lithium Triangle]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * {{kjelde www |år=1982 |tittel=Slik utvinnes metallet som skal gjøre verden mindre avhengig av olje |vitja=03.05.2026 |url=https://www.tu.no/artikler/slik-utvinnes-metallet-som-skal-gjore-verden-mindre-avhengig-av-olje/346817 |utgjevar=Teknisk ukeblad |dato=22.05.2016}} {{Autoritetsdata}} eamfs7dzvy6yi18g4xxxd70a37jsjp8 3652880 3652878 2026-05-10T16:13:41Z Roarjo 183 /* Kjelder */ 3652880 wikitext text/x-wiki [[File:Triangulo del lito.png|thumb|Litiumtriangelet innanfor «den tørre diagonalen» i Sør-Amerika|250px]] '''Litiumtriangelet''' ([[spansk]]: ''Triángulo del Litio'') er ein region rik på [[litium]]førekomstar i [[Argentina]], [[Bolivia]] og [[Chile]]. Han ligg i den tørre sona i [[Sør-Amerika]]. Litiumet i trekanten er konsentrert i ulike saltlettar som finst langs [[Atacama-ørkenen]] og i tilstøytande tørre område. Blant dei største er [[Salar de Uyuni]] i Bolivia, [[Salar de Atacama]] i Chile og [[Salar del Hombre Muerto]] i Argentina. Det er estimert at omtrent 54 % av verdas litiumreservar ligg i dette området.<ref name=rw/> Andre kjelder antydar at opptil tre firedelar av reservane i verda ligg der, og halvparten ligg i Salar de Uyuni i Bolivia åleine.<ref name=harv/> Det kjemiske grunnstoffet litium er spesielt viktig for produksjon av [[litiumionbatteri]]. Med veksten av elektriske køyretøy blir litium ein stadig meir strategisk ressurs. Årleg produksjon tidleg på 2020-talet var som følger: 140 000 tonn per år i Chile,<ref name=h1/> 33 000 tonn per år i Argentina,<ref name=h2/> og 600 tonn per år i Bolivia.<ref name=h3/> == Kjelder == {{Reflist|refs= <ref name=rw>{{Kjelde www |url=https://resourceworld.com/lithium-triangle/ |tittel=LITHIUM TRIANGLE – Resource World Magazine |språk=en-US |vitja=10.05.2026}}</ref> <ref name=harv>{{Kjelde www |url=https://hir.harvard.edu/lithium-triangle/ |tittel=The Lithium Triangle: Where Chile, Argentina, and Bolivia Meet |dato=15.01.2020 |vitja=10.05.2026}}</ref> <ref name=h1>{{Harvard citation|Dube|2022|ps="Chile has expanded output at its existing operations by 80% since 2016 to about 140,000 tons annually"}}</ref> <ref name=h2>{{Harvard citation|Quinn|2024|ps="En 2022, Argentina produjo 33.000 toneladas de LCE, el segundo país de la región y el cuarto del mundo"}}</ref> <ref name=h3>{{Harvard citation|Quinn|2024|ps="la producción solo alcanzó 600 toneladas de LCE el año pasado"}}</ref> }} {{refopning}} * {{cite journal|access-date=10.05.2026|date=2022|first=Ryan|issn=1042-9840|language=en|last=Dube|number=35|title=The Place With the Most Lithium Is Blowing the Electric-Car Revolution|trans-title=El sitio con más litio está perdiéndose la revolución de los carros eléctricos|url=https://www.wsj.com/articles/electric-cars-batteries-lithium-triangle-latin-america-11660141017|volume=CCLXXX|journal=[[The Wall Street Journal]]}} * {{cite journal |access-date=10.05.2026 |date=2024 |first=Jack |issn=0121-9987 |language=es |last=Quinn |title=El litio: ¿esperanza o espejismo para América Latina? |url=https://www.eltiempo.com/mundo/latinoamerica/el-litio-esperanza-o-espejismo-para-america-latina-844388 |journal=El Tiempo}}<!-- auto-translated from Spanish by Module:CS1 translator --> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lithium Triangle|Lithium Triangle]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * {{kjelde www |år=1982 |tittel=Slik utvinnes metallet som skal gjøre verden mindre avhengig av olje |vitja=03.05.2026 |url=https://www.tu.no/artikler/slik-utvinnes-metallet-som-skal-gjore-verden-mindre-avhengig-av-olje/346817 |utgjevar=Teknisk ukeblad |dato=22.05.2016}} {{Autoritetsdata}} qrs3fdnetmzlafbo59b3xysloc0k2k0 3652881 3652880 2026-05-10T16:15:41Z Roarjo 183 la til [[Kategori:Søramerikansk geografi]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652881 wikitext text/x-wiki [[File:Triangulo del lito.png|thumb|Litiumtriangelet innanfor «den tørre diagonalen» i Sør-Amerika|250px]] '''Litiumtriangelet''' ([[spansk]]: ''Triángulo del Litio'') er ein region rik på [[litium]]førekomstar i [[Argentina]], [[Bolivia]] og [[Chile]]. Han ligg i den tørre sona i [[Sør-Amerika]]. Litiumet i trekanten er konsentrert i ulike saltlettar som finst langs [[Atacama-ørkenen]] og i tilstøytande tørre område. Blant dei største er [[Salar de Uyuni]] i Bolivia, [[Salar de Atacama]] i Chile og [[Salar del Hombre Muerto]] i Argentina. Det er estimert at omtrent 54 % av verdas litiumreservar ligg i dette området.<ref name=rw/> Andre kjelder antydar at opptil tre firedelar av reservane i verda ligg der, og halvparten ligg i Salar de Uyuni i Bolivia åleine.<ref name=harv/> Det kjemiske grunnstoffet litium er spesielt viktig for produksjon av [[litiumionbatteri]]. Med veksten av elektriske køyretøy blir litium ein stadig meir strategisk ressurs. Årleg produksjon tidleg på 2020-talet var som følger: 140 000 tonn per år i Chile,<ref name=h1/> 33 000 tonn per år i Argentina,<ref name=h2/> og 600 tonn per år i Bolivia.<ref name=h3/> == Kjelder == {{Reflist|refs= <ref name=rw>{{Kjelde www |url=https://resourceworld.com/lithium-triangle/ |tittel=LITHIUM TRIANGLE – Resource World Magazine |språk=en-US |vitja=10.05.2026}}</ref> <ref name=harv>{{Kjelde www |url=https://hir.harvard.edu/lithium-triangle/ |tittel=The Lithium Triangle: Where Chile, Argentina, and Bolivia Meet |dato=15.01.2020 |vitja=10.05.2026}}</ref> <ref name=h1>{{Harvard citation|Dube|2022|ps="Chile has expanded output at its existing operations by 80% since 2016 to about 140,000 tons annually"}}</ref> <ref name=h2>{{Harvard citation|Quinn|2024|ps="En 2022, Argentina produjo 33.000 toneladas de LCE, el segundo país de la región y el cuarto del mundo"}}</ref> <ref name=h3>{{Harvard citation|Quinn|2024|ps="la producción solo alcanzó 600 toneladas de LCE el año pasado"}}</ref> }} {{refopning}} * {{cite journal|access-date=10.05.2026|date=2022|first=Ryan|issn=1042-9840|language=en|last=Dube|number=35|title=The Place With the Most Lithium Is Blowing the Electric-Car Revolution|trans-title=El sitio con más litio está perdiéndose la revolución de los carros eléctricos|url=https://www.wsj.com/articles/electric-cars-batteries-lithium-triangle-latin-america-11660141017|volume=CCLXXX|journal=[[The Wall Street Journal]]}} * {{cite journal |access-date=10.05.2026 |date=2024 |first=Jack |issn=0121-9987 |language=es |last=Quinn |title=El litio: ¿esperanza o espejismo para América Latina? |url=https://www.eltiempo.com/mundo/latinoamerica/el-litio-esperanza-o-espejismo-para-america-latina-844388 |journal=El Tiempo}}<!-- auto-translated from Spanish by Module:CS1 translator --> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lithium Triangle|Lithium Triangle]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * {{kjelde www |år=1982 |tittel=Slik utvinnes metallet som skal gjøre verden mindre avhengig av olje |vitja=03.05.2026 |url=https://www.tu.no/artikler/slik-utvinnes-metallet-som-skal-gjore-verden-mindre-avhengig-av-olje/346817 |utgjevar=Teknisk ukeblad |dato=22.05.2016}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Søramerikansk geografi]] j4nmf9bs5x2goyqxh9jvbm7832v6ld3 0 430262 3652879 2026-05-10T16:08:48Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Litiumtriangelet]] 3652879 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Litiumtriangelet]] 4t06xjuk2h4lwcfo0wtcwwoizwxzoo5 0 430263 3652882 2026-05-10T16:45:24Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24650422|Hagtornslekta]]» 3652882 wikitext text/x-wiki '''Hagtornslekta''' (''Crataegus'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] av torna buskar og tre i [[Rosefamilien|rosefamiljen]]. Dette er små eller mellomstore lauvtre med lappete eller handflika blada med tennar. Trea har greintornar og ber små eller mellomstore, raude bærliknande frukter om hausten. Blada er ofte mørkare grøne på oversida enn på undersida, men dette er ikkje særleg tydeleg hjå [[begerhagtorn]]. Hagtornartane har kvite [[Blome|blomar]] i [[Blomestand|kvastar]] eller flate [[Blomestand|halvskjermar]] på korte sideskot. Støvberarane er raude eller raudlege, og blomane har ubehageleg lukt for menneske. [[Bork|Borken]] er glatt og som regel oskegrå. Frøet blir spreidd av fuglar. Det finst mange [[Hybrid|hybridar]] og variantar av artane, så det er krevjande å artbestemma hagtorn. Det er sikrast å artbestemma plantane ved hjelp av øyre- eller hovudblada som sit nær fruktklasen. Det blir dyrka dyrka i hagar og på kulturmark i heile det nordlege Eurasia. Slekta har òg vore ganske populær i [[Noreg]]. Ho kan forvillast, og bæra kan brukast som ingrediens i [[vin]]. I Noreg blømer hagtorn i mai-juni. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Planteslekter]] [[Kategori:Rosefamilien]] 9sg8pd4p902euo4d2laqopphen2w8c8 3652883 3652882 2026-05-10T16:46:50Z Ranveig 39 Malar 3652883 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilete=Crataegus sp. 04.2025 (2).jpg }} '''Hagtornslekta''' (''Crataegus'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] av torna buskar og tre i [[Rosefamilien|rosefamiljen]]. Dette er små eller mellomstore lauvtre med lappete eller handflika blada med tennar. Trea har greintornar og ber små eller mellomstore, raude bærliknande frukter om hausten. Blada er ofte mørkare grøne på oversida enn på undersida, men dette er ikkje særleg tydeleg hjå [[begerhagtorn]]. Hagtornartane har kvite [[Blome|blomar]] i [[Blomestand|kvastar]] eller flate [[Blomestand|halvskjermar]] på korte sideskot. Støvberarane er raude eller raudlege, og blomane har ubehageleg lukt for menneske. [[Bork|Borken]] er glatt og som regel oskegrå. Frøet blir spreidd av fuglar. Det finst mange [[Hybrid|hybridar]] og variantar av artane, så det er krevjande å artbestemma hagtorn. Det er sikrast å artbestemma plantane ved hjelp av øyre- eller hovudblada som sit nær fruktklasen. Det blir dyrka dyrka i hagar og på kulturmark i heile det nordlege Eurasia. Slekta har òg vore ganske populær i [[Noreg]]. Ho kan forvillast, og bæra kan brukast som ingrediens i [[vin]]. I Noreg blømer hagtorn i mai-juni. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hagtornslekta|Hagtornslekta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Planteslekter]] [[Kategori:Rosefamilien]] f5ly9nfuelsoph8yf7tmyfo0sc7f72v 3652884 3652883 2026-05-10T17:05:15Z Ranveig 39 Nokre artar, galleri. 3652884 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilete=Crataegus sp. 04.2025 (2).jpg }} '''Hagtornslekta''' (''Crataegus'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] av torna buskar og tre i [[Rosefamilien|rosefamiljen]]. Dette er små eller mellomstore lauvtre med lappete eller handflika blada med tennar. Trea har greintornar og ber små eller mellomstore, raude bærliknande frukter om hausten. Blada er ofte mørkare grøne på oversida enn på undersida, men dette er ikkje særleg tydeleg hjå [[begerhagtorn]]. Hagtornartane har kvite [[Blome|blomar]] i [[Blomestand|kvastar]] eller flate [[Blomestand|halvskjermar]] på korte sideskot. Støvberarane er raude eller raudlege, og blomane har ubehageleg lukt for menneske. [[Bork|Borken]] er glatt og som regel oskegrå. Frøet blir spreidd av fuglar. Det finst mange [[Hybrid|hybridar]] og variantar av artane, så det er krevjande å artbestemma hagtorn. Det er sikrast å artbestemma plantane ved hjelp av øyre- eller hovudblada som sit nær fruktklasen. Det blir dyrka dyrka i hagar og på kulturmark i heile det nordlege Eurasia. Slekta har òg vore ganske populær i [[Noreg]]. Ho kan forvillast, og bæra kan brukast som ingrediens i [[vin]]. I Noreg blømer hagtorn i mai-juni. ==Artar i utval== * [[Hagtorn]] ''(Crataegus monogyna'' sssp. ''nordica)'' * [[Parkhagtorn]] ''(Crataegus laevigata)'' * [[Begerhagtorn]] ''(Crataegus rhipidophylla)'' * [[Kanadahagtorn]] ''(Crataegus flabellata)'' * [[Sibirhagtorn]] ''(Crataegus sanguinea)'' * [[Rosehagtorn]] ''(Crataegus oxyacantha)'' ==Galleri== <gallery mode=packed> Crataegus monogyna in Joncret AR1aJPG.jpg|[[Hagtorn]], ''[[Crataegus monogyna]]'' Tejocote, Crataegus mexicana I.jpg|''[[Crataegus mexicana]]'' (MHNT) Crataegus monogyna - flowers and buds.jpg|Nærbilde av ''C.&nbsp;monogyna''-blomar Crataegus pinnatifida (Rosaceae) (35798826515).jpg|''Crataegus pinnatifida'' Crataegus uniflora.jpg|''Crataegus uniflora'' Scarlet hawthorn in flower.jpg|Raud hagtorn </gallery> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hagtornslekta|Hagtornslekta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Planteslekter]] [[Kategori:Rosefamilien]] 90t27i4xa3ps96n28mlelbjb6xejosy 3652885 3652884 2026-05-10T17:17:37Z Ranveig 39 == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} 3652885 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilete=Crataegus sp. 04.2025 (2).jpg }} '''Hagtornslekta''' (''Crataegus'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] av torna buskar og tre i [[Rosefamilien|rosefamiljen]]. Dette er små eller mellomstore lauvtre med lappete eller handflika blada med tennar. Trea har greintornar og ber små eller mellomstore, raude bærliknande frukter om hausten. Blada er ofte mørkare grøne på oversida enn på undersida, men dette er ikkje særleg tydeleg hjå [[begerhagtorn]]. Hagtornartane har kvite [[Blome|blomar]] i [[Blomestand|kvastar]] eller flate [[Blomestand|halvskjermar]] på korte sideskot. Støvberarane er raude eller raudlege, og blomane har ubehageleg lukt for menneske. [[Bork|Borken]] er glatt og som regel oskegrå. Frøet blir spreidd av fuglar. Det finst mange [[Hybrid|hybridar]] og variantar av artane, så det er krevjande å artbestemma hagtorn. Det er sikrast å artbestemma plantane ved hjelp av øyre- eller hovudblada som sit nær fruktklasen. Det blir dyrka dyrka i hagar og på kulturmark i heile det nordlege Eurasia. Slekta har òg vore ganske populær i [[Noreg]]. Ho kan forvillast, og bæra kan brukast som ingrediens i [[vin]]. I Noreg blømer hagtorn i mai-juni. ==Artar i utval== * [[Hagtorn]] ''(Crataegus monogyna'' sssp. ''nordica)'' * [[Parkhagtorn]] ''(Crataegus laevigata)'' * [[Begerhagtorn]] ''(Crataegus rhipidophylla)'' * [[Kanadahagtorn]] ''(Crataegus flabellata)'' * [[Sibirhagtorn]] ''(Crataegus sanguinea)'' * [[Rosehagtorn]] ''(Crataegus oxyacantha)'' ==Galleri== <gallery mode=packed> Crataegus monogyna in Joncret AR1aJPG.jpg|[[Hagtorn]], ''[[Crataegus monogyna]]'' Tejocote, Crataegus mexicana I.jpg|''[[Crataegus mexicana]]'' (MHNT) Crataegus monogyna - flowers and buds.jpg|Nærbilde av ''C.&nbsp;monogyna''-blomar Crataegus pinnatifida (Rosaceae) (35798826515).jpg|''Crataegus pinnatifida'' Crataegus uniflora.jpg|''Crataegus uniflora'' Scarlet hawthorn in flower.jpg|Raud hagtorn </gallery> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hagtornslekta|Hagtornslekta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Planteslekter]] [[Kategori:Rosefamilien]] sp1rsov47lpj55xpjnt8dexzrd9d641 0 430264 3652897 2026-05-10T21:19:47Z TynnoelNoreg 131007 opretta side om rissemål 3652897 wikitext text/x-wiki '''Rissemål''', er eit regulerbart merkeverktøy brukt til å lage streker eller riss i emner av tre. Brukt av både båtbyggarar, tømrarar og snikkarar. Frå gamalt av var dei som regel heimlaga, og i den tresorten som var tegjengeleg. Seinare vart det vanlegare med profesjonelle som produserte rissemål i penare eksotiske treslag, samt metall som t.d. messing. Gamle rissemål måtte justerast med ein eller fleire trekiler, men idag er det justering med hjelp av ein skrue det vanlegaste. Andre ord for rissemål er ripmot, ripmåt, strekmål og rissemåt. a1tef7p861u46tx5a7gb1csnlijb4pr 3652898 3652897 2026-05-10T21:32:36Z TynnoelNoreg 131007 la til kjeldar og bilete 3652898 wikitext text/x-wiki [[Fil:Illustration on using a marking gauge (front view).png|mini]] <ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/ripm%C3%A5t_-_merkeverkt%C3%B8y|tittel=ripmåt (merkeverktøy)|forfattar=Audun Dybdahl|språk=Bokmål|utgjevar=SNL|vitja=10.05.26}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://digitaltmuseum.no/021028875874/ripmot|tittel=Ripmot|vitja=10.05.26}}</ref> '''Rissemål''', er eit regulerbart merkeverktøy brukt til å lage streker eller riss i emner av tre. Brukt av både båtbyggarar, tømrarar og snikkarar. Frå gamalt av var dei som regel heimlaga, og i den tresorten som var tegjengeleg. Seinare vart det vanlegare med profesjonelle som produserte rissemål i penare eksotiske treslag, samt metall som t.d. messing. Gamle rissemål måtte justerast med ein eller fleire trekiler, men idag er det justering med hjelp av ein skrue det vanlegaste. Andre ord for rissemål er ripmot, ripmåt, strekmål og rissemåt. pgeyl93cqt6m3pzvozgkfxalf42fweg 3652933 3652898 2026-05-11T07:05:29Z Ranveig 39 Flikk 3652933 wikitext text/x-wiki [[Fil:Illustration on using a marking gauge (front view).png|mini|Rissemål]] '''Rissemål''' er eit regulerbart merkeverktøy brukt til å lage streker eller riss i emne av tre.<ref name=SNL>{{Kjelde www|url=https://snl.no/ripm%C3%A5t_-_merkeverkt%C3%B8y|tittel=ripmåt (merkeverktøy)|forfattar=Audun Dybdahl|språk=Bokmål|utgjevar=SNL|vitja=10.05.2026}}</ref> Andre ord for rissemål er ripmot,<ref>{{Kjelde www|url=https://digitaltmuseum.no/021028875874/ripmot|tittel=Ripmot|nettstad=digitaltmuseum.no|vitja=10.05.2026}}</ref> ripmåt, strekmål og rissemåt. Verktøyet er brukt av både båtbyggarar, tømrarar og snikkarar. Frå gamalt av var dei som regel heimlaga, og i den tresorten som var tilgjengeleg. Seinare vart det vanlegare med profesjonelle som produserte rissemål i penare eksotiske treslag, og i metall som t.d. messing.<ref name=SNL/> Gamle rissemål måtte justerast med ein eller fleire trekiler, men idag er det justering med hjelp av ein skrue det vanlegaste. ==Kjelder== <references/> [[Kategori:Verktøy]] 8t6wz6xw5lc6tog8gqu4eo2yyt0cr1f 0 430265 3652901 2026-05-10T23:06:12Z TynnoelNoreg 131007 Opretta ny side 3652901 wikitext text/x-wiki Méde eller medrag er eit merketerktøy brukt i båtbyggarfaget og tømrarfaget. Mest kjend er det i tømrarfaget og i laftinga. Ein méde brukast til å kopiere formar på treverk. i lafting er den heilt essensiell for å få huset til å bli tett. Méden kopierar stokkformen til den nedre av to stokkar opp på den øvre. Å tilpasse to stokker slik hetar å médra. Ein méde kan også brukast til å tilpasse blant anna kledning og lister til vegger, gulv og skorsteinspiper. I utgangspunktet har med fire forskjellige méder. Skrap, stillbar méde, méde med faste klør og maur. Skrapen er ein passar med krok mot spissen av passararmane. Den stillbare er to samensmidde jernkroker med spiss på tuppen. Disse kan justerast med ein ring og kile. Dess lengre opp ein dyttar ringen, dess mindre avstand vil det bli mellom krokspissane. Méder med faste klør har i utgangspunket fire faste mål. To små og to store (Dei små er omtrent 1/3 av dei store). Dei små blir kalt maurar. Ein kan også ha ein eiga maur for seg sjølv, utan dei store klørne. Da er formålet finjustering av mosefar eller kinning i ein laftestokk. <ref>{{Kjelde bok|tittel=Om det å lafte|forfattar=Henning Olstad, Steinar Moldal, Jon Bojer Godal|bind=1|side=60, 84}}</ref><ref>{{Kjelde bok|tittel=Om det å lafte|bind=2|side=101, 102|forfattar=Henning Olstad, Steinar Moldal, Jon Bojer Godal}}</ref> 8hqflutho3osdg5yslnwuk8uzvupsfz 3652911 3652901 2026-05-11T06:15:44Z Ranveig 39 Litt rett. 3652911 wikitext text/x-wiki '''Méde''' eller '''medrag''' er eit merketerktøy brukt i båtbyggarfaget og tømrarfaget. Mest kjend er det i tømrarfaget og i laftinga. Ein méde vert brukt til å kopiere formar på treverk. i lafting er den heilt essensiell for å få huset til å bli tett. Méden kopierar stokkformen til den nedre av to stokkar opp på den øvre. Å tilpasse to stokker slik heiter å médra. Ein méde kan også brukast til å tilpasse blant anna kledning og lister til vegger, golv og skorsteinspiper. I utgangspunktet finst det fire forskjellige méder. Skrap, stillbar méde, méde med faste klør og maur. Skrapen er ein passar med krok mot spissen av passararmane. Den stillbare er to samensmidde jernkroker med spiss på tuppen. Dwsse kan justerast med ein ring og kile. Dess lengre opp ein dyttar ringen, dess mindre avstand vil det bli mellom krokspissane. Méder med faste klør har i utgangspunket fire faste mål. To små og to store (Dei små er omtrent 1/3 av dei store). Dei små blir kalla maurar. Ein kan også ha ein eiga maur for seg sjølv, utan dei store klørne. Da er formålet finjustering av mosefar eller kinning i ein laftestokk. <ref>{{Kjelde bok|tittel=Om det å lafte|forfattar=Henning Olstad, Steinar Moldal, Jon Bojer Godal|bind=1|side=60, 84}}</ref><ref>{{Kjelde bok|tittel=Om det å lafte|bind=2|side=101, 102|forfattar=Henning Olstad, Steinar Moldal, Jon Bojer Godal}}</ref> ==Kjelder== <references/> 8ja89jmp717eebeoxt7la83miz69h3w 0 430266 3652903 2026-05-11T01:44:32Z ~2026-28234-06 154805 Oppretta sida med «[[Fil:Stories from Hans Andersen - Edmund Dulac color plate at page 189.jpg|mini]] '''Den lille havfrue''' er eit litterært eventyr skrive av den danske forfattaren [[H.C. Andersen|H. C. Andersen]]. Eventyret vart opphavleg gjeve ut i 1837 som ein del av ei samling eventyr for barn, og historia følgjer reisa til ei ung havfrueprinsesse som er villig til å gje opp livet sitt i havet som havfrue for å få ei menneskesjel. Den opphavlege historia har vore emne for fl…» 3652903 wikitext text/x-wiki [[Fil:Stories from Hans Andersen - Edmund Dulac color plate at page 189.jpg|mini]] '''Den lille havfrue''' er eit litterært eventyr skrive av den danske forfattaren [[H.C. Andersen|H. C. Andersen]]. Eventyret vart opphavleg gjeve ut i 1837 som ein del av ei samling eventyr for barn, og historia følgjer reisa til ei ung havfrueprinsesse som er villig til å gje opp livet sitt i havet som havfrue for å få ei menneskesjel. Den opphavlege historia har vore emne for fleire analysar av forskarar som Jacob Bøggild og Pernille Heegaard, samt folkloristen Maria Tatar. Desse analysane tek føre seg ulike sider ved historia, frå tolking av temaa til diskusjonar om kvifor Andersen valde å skriva ei tragisk forteljing med ei lukkeleg avslutning. Eventyret har vorte tilpassa til ulike medium, mellom anna musikkteater, anime, ballett, opera og film. Det finst òg ei statue av havfrua i [[København]] i [[Danmark]], der historia vart skriven og først gjeven ut. [[Kategori:Eventyrfigurar]] qikn6t0vj16k2g53jqjlruwlve4je5d 3652905 3652903 2026-05-11T06:02:03Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Den lille havfrue (eventyr)]] til [[Den lille Havfrue]]: Opphavleg tittel 3652903 wikitext text/x-wiki [[Fil:Stories from Hans Andersen - Edmund Dulac color plate at page 189.jpg|mini]] '''Den lille havfrue''' er eit litterært eventyr skrive av den danske forfattaren [[H.C. Andersen|H. C. Andersen]]. Eventyret vart opphavleg gjeve ut i 1837 som ein del av ei samling eventyr for barn, og historia følgjer reisa til ei ung havfrueprinsesse som er villig til å gje opp livet sitt i havet som havfrue for å få ei menneskesjel. Den opphavlege historia har vore emne for fleire analysar av forskarar som Jacob Bøggild og Pernille Heegaard, samt folkloristen Maria Tatar. Desse analysane tek føre seg ulike sider ved historia, frå tolking av temaa til diskusjonar om kvifor Andersen valde å skriva ei tragisk forteljing med ei lukkeleg avslutning. Eventyret har vorte tilpassa til ulike medium, mellom anna musikkteater, anime, ballett, opera og film. Det finst òg ei statue av havfrua i [[København]] i [[Danmark]], der historia vart skriven og først gjeven ut. [[Kategori:Eventyrfigurar]] qikn6t0vj16k2g53jqjlruwlve4je5d 3652907 3652905 2026-05-11T06:07:06Z Ranveig 39 Flikk 3652907 wikitext text/x-wiki [[Fil:Stories from Hans Andersen - Edmund Dulac color plate at page 189.jpg|mini]] '''Den lille Havfrue''' er eit [[kunsteventyr]] skrive av den danske forfattaren [[H.C. Andersen]]. Eventyret vart opphavleg gjeve ut i 1837 som ein del av ei samling eventyr for barn, og historia følgjer reisa til ei ung havfrueprinsesse som er villig til å gje opp livet sitt i havet som havfrue for å få ei menneskesjel. Den opphavlege historia har vore emne for fleire analysar av forskarar som Jacob Bøggild, Pernille Heegaard og folkloristen Maria Tatar. Desse analysane tek føre seg ulike sider ved historia, frå tolking av temaa til diskusjonar om kvifor Andersen valde å skriva ei tragisk forteljing med ei lukkeleg avslutning. Eventyret har vorte tilpassa til ulike medium, mellom anna musikkteater, anime, ballett, opera og film. Det finst òg ein [[den lille havfrue|statue]] av havfrua i [[København]] i [[Danmark]], der historia vart skriven og først gjeven ut. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Little Mermaid|The Little Mermaid]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Wikisource2|da:Den lille Havfrue}} {{Commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Eventyr]] [[Kategori:H.C. Andersen]] le93spzmcxyjpavzwv9gbpor09ixgmd 3652936 3652907 2026-05-11T07:12:48Z Ranveig 39 Flikk, i kulturen. 3652936 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok|originaltittel=}} [[Fil:Ellen Price as the Little Mermaid, Royal Danish Ballet, 1909.jpg|mini|Ellen Price som den lille havfrue i ballettframsyninga frå 1909.]] '''Den lille Havfrue''' er eit [[kunsteventyr]] skrive av den danske forfattaren [[H.C. Andersen]]. Eventyret vart opphavleg gjeve ut i 1837 som ein del av ei samling eventyr for barn, og historia følgjer reisa til ei ung [[havfrue]]prinsesse som er villig til å gje opp livet sitt i havet som havfrue for å få ei menneskesjel. Den opphavlege historia har vore emne for fleire analysar av forskarar som Jacob Bøggild, Pernille Heegaard og folkloristen Maria Tatar. Desse analysane tek føre seg ulike sider ved historia, frå tolking av temaa til diskusjonar om kvifor Andersen valde å skriva ei tragisk forteljing med ei lukkeleg avslutning. Eventyret har vorte tilpassa til ulike medium, mellom anna musikkteater, anime, ballett, opera og film. Det finst òg ein [[den lille havfrue|statue]] av havfrua i [[København]] i [[Danmark]], der historia vart skriven og først gjeven ut. ==I kulturen== ''Den lille havfrue'' er tatt opp i [[Danmarks kulturkanon|den danske kulturkanonen]].<ref>{{Kilde www|url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |tittel=Kulturkanonen, Litteratur, Den lille havfrue |besøksdato=2015-10-29 |format=PDF |utgiver=[[Kulturministeriet]] |sider=114–115 |språk=dansk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |arkivdato=2013-10-23 |url-status=død }}</ref> Balletten Den lille havfrue vart skapt i 1909 av Julius Lehmann, Fini Henriques og Hans Beck.<ref>{{cite news |url=http://www.hcandersen-homepage.dk/?page_id=1561 |title=Historien om “Den lille Havfrue” |work=hcandersen-homepage.dk |date=2015 |accessdate=2015-07-31 |archive-date=23. marts 2016 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160323024729/http://www.hcandersen-homepage.dk/?page_id=1561 |url-status=ok }}</ref><ref>{{cite news |url=http://danskforfatterleksikon.dk/1850t/tnr5033.htm |title=Den lille Havfrue |work=Dansk Forfatterleksikon |date= 21. juli 2015 |accessdate=2015-07-31 }}</ref> Eventyret vart filmatisert av Disney som animasjonsfilmen ''[[The Little Mermaid]]'' i 1989 og som ein film med levande skodespelarar [[The Little Mermaid (2023)|i 2023]]. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Little Mermaid|The Little Mermaid]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Wikisource2|da:Den lille Havfrue}} {{Commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Eventyr]] [[Kategori:H.C. Andersen]] 5ntl7mcmi7g9dez9s8b9yq382hjd5n1 0 430267 3652906 2026-05-11T06:02:03Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Den lille havfrue (eventyr)]] til [[Den lille Havfrue]]: Opphavleg tittel 3652906 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Den lille Havfrue]] juypj1jrcwavx352qed47bqlru558sv 4 430268 3652909 2026-05-11T06:11:35Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{framside bilete|Alex 2016-01-10 1635Z.jpg|Ekstratropisk syklon med orkanstyrke i Nord-Atlanteren i januar 2016 med typisk «auge» forårsaka av varmseklusjon. |:nn:Ekstratropisk syklon}} '''[[:nn:Ekstratropisk syklon|Ekstratropisk syklon]]''' eller ekstratropisk lågtrykk er lågtrykksområde som i lag med høgtrykk driv mykje av vêret ved dei midlare breiddegradene på jorda. Dette er eit lågtrykk på synoptisk skala som skil seg frå lågtrykkssystem som oppst…» 3652909 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|Alex 2016-01-10 1635Z.jpg|Ekstratropisk syklon med orkanstyrke i Nord-Atlanteren i januar 2016 med typisk «auge» forårsaka av varmseklusjon. |:nn:Ekstratropisk syklon}} '''[[:nn:Ekstratropisk syklon|Ekstratropisk syklon]]''' eller ekstratropisk lågtrykk er lågtrykksområde som i lag med høgtrykk driv mykje av vêret ved dei midlare breiddegradene på jorda. Dette er eit lågtrykk på synoptisk skala som skil seg frå lågtrykkssystem som oppstår i tropiske og polare strøk ved at dei er knytte opp til vêrfrontar og horisontale temperaturgradientar i område kjende som barokline soner. «Ekstratropisk» betyr her at denne syklontypen oppstår utanfor tropane på midlare breidder. I visse tilfelle kan ekstratropiske lågtrykk bli danna ved at tropiske syklonar flyttar seg opp på midlare breidder og blir omdanna. Ekstratropiske syklonar oppstår kor som helst innanfor dei ekstratropiske områda på jorda (vanlegvis mellom 30° og 60° nord eller sør for ekvator) ved enten syklogenese eller ekstratropisk omforming. ''[[:nn:Ekstratropisk syklon|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' q8cn6h4i3kpkwa3m0a99025mzruyr34 1 430269 3652918 2026-05-11T06:39:47Z Ranveig 39 /* Referansar */ ny bolk 3652918 wikitext text/x-wiki == Referansar == Det er oppgitt to referansar nedst på sida, men dei bør stå etter setningane dei er referanse for. Om ikkje kan dei omdannast til mindre presise kjelder under "Kjelder". -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 11. mai 2026 kl. 08:39 (CEST) q74t7v77r9gs4l7i5gyspuobxugz5s2 0 430270 3652919 2026-05-11T06:45:56Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Den lille Havfrue]] 3652919 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Den lille Havfrue]] juypj1jrcwavx352qed47bqlru558sv 0 430271 3652922 2026-05-11T06:52:11Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Nils Andreas Aanensen Djuvi'''k ({{levde|25. mai|1859|23. februar|1929|Djuvik}}) var ein lærar og gardbrukar frå Nes-sokna i [[Vest-Agder]]. Djuvik tok lærarskuleeksamen i [[Flekkefjord]] i 1880 og seminareksamen på [[Hamar]] i 1888. Frå 1882 var han lærar i heimbygda, i 1900 tok han også over farsgarden og dreiv denne jamsides. 1892–98 var han styreformann i den lokale [[sparebank]]en, 1899–1902 kasserar i banken og 1903 på ny styreformann. Formann i s…» 3652922 wikitext text/x-wiki '''Nils Andreas Aanensen Djuvi'''k ({{levde|25. mai|1859|23. februar|1929|Djuvik}}) var ein lærar og gardbrukar frå Nes-sokna i [[Vest-Agder]]. Djuvik tok lærarskuleeksamen i [[Flekkefjord]] i 1880 og seminareksamen på [[Hamar]] i 1888. Frå 1882 var han lærar i heimbygda, i 1900 tok han også over farsgarden og dreiv denne jamsides. 1892–98 var han styreformann i den lokale [[sparebank]]en, 1899–1902 kasserar i banken og 1903 på ny styreformann. Formann i skulestyret 1894–1900. Perioden 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå Lister krins. Han møtte i 1910 frå 11. februar, heile 1911-sesjonen og i 1912 frå 20. februar. Djuvik var medlem i Næringskomite nr. 2. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/df8da5eaf1864b56fae32385d800511a?page=1&searchText=%22Nils%20Djuvik%22 Agder, 25. februar 1929] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] bb7o9dyckhleg7dkmyafn7pypdqs9sp 3652923 3652922 2026-05-11T06:52:23Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske lærarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652923 wikitext text/x-wiki '''Nils Andreas Aanensen Djuvi'''k ({{levde|25. mai|1859|23. februar|1929|Djuvik}}) var ein lærar og gardbrukar frå Nes-sokna i [[Vest-Agder]]. Djuvik tok lærarskuleeksamen i [[Flekkefjord]] i 1880 og seminareksamen på [[Hamar]] i 1888. Frå 1882 var han lærar i heimbygda, i 1900 tok han også over farsgarden og dreiv denne jamsides. 1892–98 var han styreformann i den lokale [[sparebank]]en, 1899–1902 kasserar i banken og 1903 på ny styreformann. Formann i skulestyret 1894–1900. Perioden 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå Lister krins. Han møtte i 1910 frå 11. februar, heile 1911-sesjonen og i 1912 frå 20. februar. Djuvik var medlem i Næringskomite nr. 2. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/df8da5eaf1864b56fae32385d800511a?page=1&searchText=%22Nils%20Djuvik%22 Agder, 25. februar 1929] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske lærarar]] 9pd7sivrvrpj03v2o6z5wiuq34v92bt 3652924 3652923 2026-05-11T06:52:32Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske gardbrukarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652924 wikitext text/x-wiki '''Nils Andreas Aanensen Djuvi'''k ({{levde|25. mai|1859|23. februar|1929|Djuvik}}) var ein lærar og gardbrukar frå Nes-sokna i [[Vest-Agder]]. Djuvik tok lærarskuleeksamen i [[Flekkefjord]] i 1880 og seminareksamen på [[Hamar]] i 1888. Frå 1882 var han lærar i heimbygda, i 1900 tok han også over farsgarden og dreiv denne jamsides. 1892–98 var han styreformann i den lokale [[sparebank]]en, 1899–1902 kasserar i banken og 1903 på ny styreformann. Formann i skulestyret 1894–1900. Perioden 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå Lister krins. Han møtte i 1910 frå 11. februar, heile 1911-sesjonen og i 1912 frå 20. februar. Djuvik var medlem i Næringskomite nr. 2. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/df8da5eaf1864b56fae32385d800511a?page=1&searchText=%22Nils%20Djuvik%22 Agder, 25. februar 1929] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] r5k6q53eg71ebvd79zscx0xyr29bumt 3652925 3652924 2026-05-11T06:52:45Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Flekkefjord]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652925 wikitext text/x-wiki '''Nils Andreas Aanensen Djuvi'''k ({{levde|25. mai|1859|23. februar|1929|Djuvik}}) var ein lærar og gardbrukar frå Nes-sokna i [[Vest-Agder]]. Djuvik tok lærarskuleeksamen i [[Flekkefjord]] i 1880 og seminareksamen på [[Hamar]] i 1888. Frå 1882 var han lærar i heimbygda, i 1900 tok han også over farsgarden og dreiv denne jamsides. 1892–98 var han styreformann i den lokale [[sparebank]]en, 1899–1902 kasserar i banken og 1903 på ny styreformann. Formann i skulestyret 1894–1900. Perioden 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå Lister krins. Han møtte i 1910 frå 11. februar, heile 1911-sesjonen og i 1912 frå 20. februar. Djuvik var medlem i Næringskomite nr. 2. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/df8da5eaf1864b56fae32385d800511a?page=1&searchText=%22Nils%20Djuvik%22 Agder, 25. februar 1929] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Flekkefjord]] eenhyijtaqv1bu2gtwklxsgdtvajpvb 3652934 3652925 2026-05-11T07:07:03Z Ranveig 39 Malar 3652934 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Nils Andreas Aanensen Djuvi'''k ({{levde|25. mai|1859|23. februar|1929|Djuvik, Nils}}) var ein norsk lærar og gardbrukar frå Nes-sokna i [[Vest-Agder]]. Djuvik tok lærarskuleeksamen i [[Flekkefjord]] i 1880 og seminareksamen på [[Hamar]] i 1888. Frå 1882 var han lærar i heimbygda, i 1900 tok han også over farsgarden og dreiv denne jamsides. 1892–98 var han styreformann i den lokale [[sparebank]]en, 1899–1902 kasserar i banken og 1903 på ny styreformann. Han var formann i skulestyret 1894–1900. Perioden 1910–12 var han varamann til [[Stortinget]] frå Lister krins. Han møtte i 1910 frå 11. februar, heile 1911-sesjonen og i 1912 frå 20. februar. Djuvik var medlem i Næringskomite nr. 2. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/df8da5eaf1864b56fae32385d800511a?page=1&searchText=%22Nils%20Djuvik%22 Agder, 25. februar 1929] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Flekkefjord]] 8n8jos6gfejmc0o0mrm9bv17h9uh3cd 0 430272 3652931 2026-05-11T07:04:27Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Isak Kobro Collett''' ({{levde|19. januar|1867|2. september|1911|Collett, I}}) var ein lege og politikar. Som far sin studerte han medisin, cand.med. i 1894. Etter to år som «amanuensis» hos faren, var han i nokre år distriktslege i [[Modum]]. Sidan 1905 privatlege i [[Eidsvoll]], busett på Minne. I Eidsvoll var han medlem i heradsstyret og vara[[ordførar]]. 1910–12 var han varamann frå stortingskrinsen [[Romerike]], møtte i 1910 frå 9. til 20. juni og 1…» 3652931 wikitext text/x-wiki '''Isak Kobro Collett''' ({{levde|19. januar|1867|2. september|1911|Collett, I}}) var ein lege og politikar. Som far sin studerte han medisin, cand.med. i 1894. Etter to år som «amanuensis» hos faren, var han i nokre år distriktslege i [[Modum]]. Sidan 1905 privatlege i [[Eidsvoll]], busett på Minne. I Eidsvoll var han medlem i heradsstyret og vara[[ordførar]]. 1910–12 var han varamann frå stortingskrinsen [[Romerike]], møtte i 1910 frå 9. til 20. juni og 1911 frå 20. juni til 24. juli. Begge sesjonane var han medlem i [[Lagtinget]] og i Jarnbanekomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] nr5f6qvo37uj8bx9qlpmv0v9uqvx82e 3652932 3652931 2026-05-11T07:04:41Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske legar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652932 wikitext text/x-wiki '''Isak Kobro Collett''' ({{levde|19. januar|1867|2. september|1911|Collett, I}}) var ein lege og politikar. Som far sin studerte han medisin, cand.med. i 1894. Etter to år som «amanuensis» hos faren, var han i nokre år distriktslege i [[Modum]]. Sidan 1905 privatlege i [[Eidsvoll]], busett på Minne. I Eidsvoll var han medlem i heradsstyret og vara[[ordførar]]. 1910–12 var han varamann frå stortingskrinsen [[Romerike]], møtte i 1910 frå 9. til 20. juni og 1911 frå 20. juni til 24. juli. Begge sesjonane var han medlem i [[Lagtinget]] og i Jarnbanekomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske legar]] czibbmo5wkywb5ibcwpm6mt3neu32x0 3652935 3652932 2026-05-11T07:09:23Z Ranveig 39 Malar 3652935 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Isak Kobro Collett''' ({{levde|19. januar|1867|2. september|1911|Collett, Isak}}) var ein norsk lege og politikar. Som far sin studerte han medisin, cand.med. i 1894. Etter to år som «amanuensis» hos faren, var han i nokre år distriktslege i [[Modum]]. Sidan 1905 privatlege i [[Eidsvoll]], busett på Minne. I Eidsvoll var han medlem i heradsstyret og vara[[ordførar]]. 1910–12 var han varamann frå stortingskrinsen [[Romerike]], møtte i 1910 frå 9. til 20. juni og 1911 frå 20. juni til 24. juli. Begge sesjonane var han medlem i [[Lagtinget]] og i Jarnbanekomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Norske legar]] a93pk02i5vrb7mtmrsq8jnja60nof3j 0 430273 3652938 2026-05-11T07:22:54Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Carl Larsen Clementsen''' ({{levde|3. mai|1863|27. desember|1919|Clementsen}}) var ein støyperieigar og politikar frå [[Stavanger]], medlem i [[Venstre]]. Som 15-åring tok Clementsen til som lærling på Stavanger støberi og dok, der far hans var arbeidsformann. Saman med eit syskenbarn starta han Stavanger Jernstøberi og dreiv dette til han flytta til [[Hinna]] og åleine grunnla sitt eige støyperi der. Clementsen var medlem i skulestyret frå 1899 til 1913…» 3652938 wikitext text/x-wiki '''Carl Larsen Clementsen''' ({{levde|3. mai|1863|27. desember|1919|Clementsen}}) var ein støyperieigar og politikar frå [[Stavanger]], medlem i [[Venstre]]. Som 15-åring tok Clementsen til som lærling på Stavanger støberi og dok, der far hans var arbeidsformann. Saman med eit syskenbarn starta han Stavanger Jernstøberi og dreiv dette til han flytta til [[Hinna]] og åleine grunnla sitt eige støyperi der. Clementsen var medlem i skulestyret frå 1899 til 1913 og i bystyret frå 1904 til -18, medlem i formannskapet 1911–16. 1910–12 varamann til [[Stortinget]] frå valkrinsen Verket i Stavanger. I 1912 møtte han i Stortinget frå 22. april til 2. mai som varamann for [[Oddmund Vik]]. Clementsen <ref>«tænkte selv, han gjorde op sine egne meninger om tingene... Og han eiet en levende interesse for offentlige spørsmaal, som gjorde, at han længst mulig trodset de haarde astmatiske anfald, som stadig plaget ham.»</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/b086f04e275fd96a7f39a31cc3933123?page=5&searchText=clementsen Stavanger Aftenblad, 27. desember 1919] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] l0enug6vf02rvbie4jrs3276wewsi8l 3652939 3652938 2026-05-11T07:25:51Z Migne 2086 3652939 wikitext text/x-wiki '''Carl Larsen Clementsen''' ({{levde|3. mai|1863|27. desember|1919|Clementsen}}) var ein støyperieigar og politikar frå [[Stavanger]], medlem i [[Venstre]]. Som 15-åring tok Clementsen til som lærling på Stavanger støberi og dok, der far hans var arbeidsformann. Saman med eit syskenbarn starta han Stavanger Jernstøberi og dreiv dette til han flytta til [[Hinna]] og åleine grunnla sitt eige støyperi der. Clementsen var medlem i skulestyret frå 1899 til 1913 og i bystyret frå 1904 til -18, medlem i formannskapet 1911–16. 1910–12 varamann til [[Stortinget]] frå valkrinsen Verket i Stavanger. I 1912 møtte han i Stortinget frå 22. april til 2. mai som varamann for [[Oddmund Vik]]. Clementsen <ref>«tænkte selv, han gjorde op sine egne meninger om tingene... Og han eiet en levende interesse for offentlige spørsmaal, som gjorde, at han længst mulig trodset de haarde astmatiske anfald, som stadig plaget ham.»</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{fotnoteliste}} *[https://www.nb.no/items/b086f04e275fd96a7f39a31cc3933123?page=5&searchText=clementsen Stavanger Aftenblad, 27. desember 1919] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] 770kju3ui9so2bvzt0aacxmh0phvpfz 3652940 3652939 2026-05-11T07:26:07Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Stavanger]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652940 wikitext text/x-wiki '''Carl Larsen Clementsen''' ({{levde|3. mai|1863|27. desember|1919|Clementsen}}) var ein støyperieigar og politikar frå [[Stavanger]], medlem i [[Venstre]]. Som 15-åring tok Clementsen til som lærling på Stavanger støberi og dok, der far hans var arbeidsformann. Saman med eit syskenbarn starta han Stavanger Jernstøberi og dreiv dette til han flytta til [[Hinna]] og åleine grunnla sitt eige støyperi der. Clementsen var medlem i skulestyret frå 1899 til 1913 og i bystyret frå 1904 til -18, medlem i formannskapet 1911–16. 1910–12 varamann til [[Stortinget]] frå valkrinsen Verket i Stavanger. I 1912 møtte han i Stortinget frå 22. april til 2. mai som varamann for [[Oddmund Vik]]. Clementsen <ref>«tænkte selv, han gjorde op sine egne meninger om tingene... Og han eiet en levende interesse for offentlige spørsmaal, som gjorde, at han længst mulig trodset de haarde astmatiske anfald, som stadig plaget ham.»</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{fotnoteliste}} *[https://www.nb.no/items/b086f04e275fd96a7f39a31cc3933123?page=5&searchText=clementsen Stavanger Aftenblad, 27. desember 1919] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] e7vei1s7in9tfumk1rr68gkf07je55f 3652947 3652940 2026-05-11T08:44:47Z Ranveig 39 Malar 3652947 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Carl Larsen Clementsen''' ({{levde|3. mai|1863|27. desember|1919|Clementsen, Carl}}) var ein norsk støyperieigar og politikar frå [[Stavanger]], medlem i [[Venstre]]. Som 15-åring tok Clementsen til som lærling på Stavanger støberi og dok, der far hans var arbeidsformann. Saman med eit syskenbarn starta han Stavanger Jernstøberi og dreiv dette til han flytta til [[Hinna]] og åleine grunnla sitt eige støyperi der. Clementsen var medlem i skulestyret frå 1899 til 1913 og i bystyret frå 1904 til -18, medlem i formannskapet 1911–16. 1910–12 varamann til [[Stortinget]] frå valkrinsen Verket i Stavanger. I 1912 møtte han i Stortinget frå 22. april til 2. mai som varamann for [[Oddmund Vik]]. Clementsen <ref>«tænkte selv, han gjorde op sine egne meninger om tingene... Og han eiet en levende interesse for offentlige spørsmaal, som gjorde, at han længst mulig trodset de haarde astmatiske anfald, som stadig plaget ham.»</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/b086f04e275fd96a7f39a31cc3933123?page=5&searchText=clementsen Stavanger Aftenblad, 27. desember 1919] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] rghhxvig80cnaysg0bie729xnsxg3vb 3652950 3652947 2026-05-11T08:47:24Z Ranveig 39 Sitat i teksten, ref. for det. 3652950 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Carl Larsen Clementsen''' ({{levde|3. mai|1863|27. desember|1919|Clementsen, Carl}}) var ein norsk støyperieigar og politikar frå [[Stavanger]], medlem i [[Venstre]]. Som 15-åring tok Clementsen til som lærling på Stavanger støberi og dok, der far hans var arbeidsformann. Saman med eit syskenbarn starta han Stavanger Jernstøberi og dreiv dette til han flytta til [[Hinna]] og åleine grunnla sitt eige støyperi der. Clementsen var medlem i skulestyret frå 1899 til 1913 og i bystyret frå 1904 til -18, medlem i formannskapet 1911–16. 1910–12 varamann til [[Stortinget]] frå valkrinsen Verket i Stavanger. I 1912 møtte han i Stortinget frå 22. april til 2. mai som varamann for [[Oddmund Vik]]. Clementsen «tænkte selv, han gjorde op sine egne meninger om tingene... Og han eiet en levende interesse for offentlige spørsmaal, som gjorde, at han længst mulig trodset de haarde astmatiske anfald, som stadig plaget ham.»<ref>[https://www.nb.no/items/b086f04e275fd96a7f39a31cc3933123?page=5&searchText=clementsen Stavanger Aftenblad, 27. desember 1919]</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] 1m55jpi05cl4ncjndjabal50v4eedkn 0 430274 3652945 2026-05-11T08:44:03Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Carl L. Clementsen]] 3652945 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Carl L. Clementsen]] hq3yr3fd1aq42cw6ma22pvk8jk6367m